docUtdanning 14 2015
download 
Report Transcription
Utdanning 14 2015
Mitt tips | 20 Bygget med «barnehageblikk» Reportasje | 22 Krevende foreldre Portrettet | 30 Han vil vekke skaldane Gylne øyeblikk | 35 Tok pusten fra læreren 14 4. SEPTEMBER 2015 utdanningsnytt.no Barnehagestyrere sanker bær og velgere Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør [email protected] 14 4. SEPTEMBER 2015 utdanningsnytt.no Innhold Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal M. Svendsen Nettredaktør [email protected] 12 Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Hovedsaken: MED BARNEHAGEN INN I POLITIKKEN Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Går det som Randi Sætre (Ap) og Tove Alstadsæter (H) vil, skifter de fra å være barnehagestyrere til å hekte på seg ordførerkjeder etter valget. Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Marianne Ruud Journalist [email protected] Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected] Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist [email protected] Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser [email protected] Synnøve Maaø Markedssjef [email protected] Gylne øyeblikk Tone Fredheims gylne øyeblikk sto en guttegjeng med 14-15-åringer for. Randi Skaugrud Markedskonsulent [email protected] Hilde Aalborg Markedskonsulent [email protected] Carina Dyreng Markedskonsulent [email protected] Sara Bjølverud Markedskonsulent [email protected] Anita Ruud Markedskonsulent [email protected] Henriette Myklebust Øye Markedskonsulent [email protected] 2 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Innhold Aktuelt Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden Mitt tips Reportasje Intervju Glimt Portrettet Friminutt Gylne øyeblikk 4 10 12 18 19 20 22 24 28 30 34 35 Aktuelle bøker 36 Innspill 38 Debatt 44 Kronikk 50 Stilling/kurs 54 Lov og rett 63 Fra forbundet 64 20 Mitt tips Ansatte må delta når en ny barnehage skal bygges. Det mener de barnehageansatte som deltok hyppig i møter med byggherre og arkitektfirma da Magnor barnehage fikk helt nytt bygg. Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse [email protected] Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2014: 150.241 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette xx 30 Portrett Noko vert ofra når det kjem skarpe brot i kulturen, som ny religion eller finanskrise. Det er det som blir borte forfattar Bergsveinn Birgisson vil skrive om. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 22 Forsidebildet Barnehagestyrer Randi Sætre sanker bær og velgere i skogsbygda Trysil. Hun vil bli ordfører. Foto: Erik M. Sundt Ugreie i trekløveret De tre jentene ble lenge oppfatta som bestevenninner, men så fortalte en av dem, «Mette», læreren at de to andre ikke lenger var så greie. De to klassestyrerne henta da alle tre ut av en time for en samtale. Ifølge foreldrene til «Mette» var det akkurat dét de ikke skulle gjort. Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Mugg, sopp og dårlig luft i norske skoler Nesten 230.000 norske elever går i skoler som ikke er helseverngodkjente. Det fører daglig til hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker for både elever og lærere. – Vi vet at barn er sårbare, og at astma og allergi er et økende helseproblem. Det blir ikke bedre av et skolemiljø som ikke er godt og forsvarlig, sier senioringeniør Conny Bruun i Arbeidstilsynet til NRK. Bruun mener kommunene driver vedlikehold etter skippertaksmetoden og venter til uhellet er ute. NRK har spurt samtlige kommuner i landet om de har grunnskoler som ikke er godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. 57 prosent av kommunene har svart på undersøkelsen, og litt over halvparten sier at deres skoler er godkjent. Tidligere undersøkelser som Arbeidstilsynet har gjort, har vist feil og mangler ved opp til 85 prosent av skolene. Ved den siste nasjonale kartleggingen i 2013 ble seks av ti skoler godkjent. Nå ser det dessverre ut til at det går den gale veien igjen. – Vi ser at standarden på norske skoler ikke er god nok. At det ikke har vært en prioritert sak mange steder, er jeg helt sikker på, sier avdelingsdirektør Jacob Linhave i Helsedirektoratet til NRK. I valgkampen har det hittil handlet mye om lærertetthet, om etter- og videreutdanning av lærere, heldagsskole og kommuneøkonomi. Det er viktige temaer. Vi tror både lærere og folk flest ser sammenhengen mellom god ressursinnsats og kvalitet i skolen. Et godt inneklima er også avgjørende for at elever og lærere skal fungere optimalt. De eksemplene NRK og andre medier viste i forrige uke, var avgjort av den grelle sorten. Det hjelper ikke om lærerne er aldri så kompetente hvis elevene ikke klarer å få med seg det som skjer i klasserommet. Å komme seg ut i frisk luft blir den altoverskyggende tanken for både små og store. I flere tiår er det blitt sagt og skrevet mye om inneklimaet i norske skoler og barnehager. Gang på gang er det blitt slått fast at både barn og voksne lider, og like mange ganger har politikerne sagt at det ikke kan fortsette slik. De viser til at det er blitt satset milliardbeløp på bygging av nye skoler og minst like mye på rehabilitering av gamle skoler. Likevel er nærmere halvparten av skolene fortsatt ikke godkjent. Det er rett og slett en skam. Både for kommunene og fylkeskommunene, for den sittende blåblå regjeringen og den forrige rødgrønne regjeringen. Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Aktuelt Venstre krever halv milliard til større lærerløft KRAV: Regjeringen kan glemme budsjettstøtte fra Venstre dersom det ikke settes av mer penger til etterutdanning av lærere. Partiet krever en halv milliard i statsbudsjettet for neste år. – Økt satsing på læreren blir et hovedkrav i budsjettforhandlingene, sier Venstre-leder Trine Skei Grande til NTB. Organisasjonen Vil ha profesjonsetisk råd Fylkesleder i NordTrøndelag, Bjørn Wiik, er glad for at sentralstyret anbefaler å opprette et profesjonsetisk råd. Her fotografert under fylkesårsmøtet tidligere i år. FOTO OLE MARTIN WOLD Sentralstyret vil anbefale et profesjonsetisk råd for landsmøtet. Flere fylkeslag er skeptiske. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] Under Utdanningsforbundets landsmøte i november skal det avgjøres om organisasjonen skal opprette et profesjonsetisk råd. – Sentralstyret har gitt sin anbefaling. Nå er det opp til landsmøtet å debattere og gjøre vedtak, sier Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet. Vedtaket legges ut på forbundets nettsider for landsmøtet 2015 i uke 36. Under vårens fylkesårsmøter i forbundet konkluderte seks fylkesårsmøter med et nei til etisk råd, seks med ja. Sju fylker har ikke konkludert. 4 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 – Ønsker ikke råd I Rogaland ble det et tydelig nei. Fylkesleder i Utdanningsforbundet Rogaland, Gunn Reidun Tednes-Aaserød, er ikke overrasket over at sentralstyret anbefaler et profesjonsetisk råd. – Det lå litt i kortene under forrige landsmøte. Men medlemmene i Rogaland ønsker ikke et slikt råd, sier TednesAaserød til Utdanning. – Hvorfor er dette så omstridt? – Et råd kan ende med å stå veldig fjernt fra hverdagen ute i barnehager og klasserom. Fylkeslaget mener det ikke er riktig å prioritere menneskelige og økonomiske ressurser for å opprette et slikt råd nå, sier Tednes-Aaserød. Hun håper den debatten ikke vil overskygge andre debatter på landsmøtet. – Jeg håper på et landsmøte der medlemmene kjenner at dette er en organisasjon som har reist seg etter det vi var gjennom i fjor. Jeg håper medlemmene vil kjenne seg trygge på at dette er en organisasjon som jobber for og har kontakt med grasrota, sier Tednes-Aaserød. – Et råd vil gagne profesjonen Leder i Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag, Bjørn Wiik, har kjempet for et etisk råd. Han er glad for sentralstyrets anbefaling. – Jeg håper landsmøtet vil gå inn for det. Jeg tror det vil gagne profesjonen vår, sier Wiik til Utdanning. – Tror du det blir kamp om dette på landsmøtet? – Ut fra diskusjonene i forskjellige fylkeslag kan det ligge an til å bli ganske jevnt om det blir råd eller ikke. Jeg håper folk ser at et slikt råd ikke skal være noen domstol over lærere, men hjelpe oss i yrket og være opinionsskapende, sier Wiik. Etiske råd for pedagoger i andre land Finland Den etiske komité for lærerprofesjonen i Finland er et uavhengig organ som oppfordrer til debatt om etikk. Komiteen gir ut faglitteratur om etikk og uttaler seg offentlig i saker om læreres yrkesetikk. Komiteen har fem medlemmer. Sverige Etisk Råd uttaler seg om etiske dilemmaer som pedagoger havner i. Uttalelsene har generell karakter og kan ikke brukes til å avgjøre saker om enkeltmedlemmer. Rådet, som har fire møter i året og seks medlemmer, arrangerer etikkseminar. Danmark Etisk Råd skal fremme debatten om etikk i det pedagogiske arbeidet. Det skal spre kunnskap om det etiske grunnlaget og skape debatt om etikken både internt og i media. Rådet har åtte medlemmer. Kilde: Temanotat 5/2014, Utdanningsforbundet > Du kan lese mer om etisk råd på landsmøtesidene til Utdanningsforbundet. Ny distribusjon av bladet Setter av ekstra penger til koding som valgfag UTDANNING: Rundt 80 prosent av opplaget til Utdanning skal nå sendes ut med avisbud over det meste av landet gjennom selskapet HeltHjem Mediapost AS. Disse eksemplarene vil ikke lenger ha navn og medlemsnummer på baksiden, siden distributøren bruker elektroniske budbøker. PILOTPROSJEKT: Kunnskapsdepartementet vil velge ut mellom 10 og 20 skoler som ønsker å delta i et pilotprosjekt om dataprogrammering som valgfag. Skoler over hele landet kan søke om å delta i dette prøveprosjektet, opplyser Kunnskapsdepartementet. Valgdebatt Tok til orde for enklere fagplaner og mindre byråkrati Torbjørn Røe Isaksen og Trond Giske måtte til tavla og skrive ned det de anser som sine viktigste verktøy i utdanningspolitikken. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected] Det var fullt på Lærernes Hus i Oslo da Utdanningsforbundet arrangerte valgdebatt mellom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Arbeiderpartiets Trond Giske 24. august. I starten av debatten utfordret debattlederen de to politikerne til å gå til tavla og liste opp sine viktigste verktøy for et bedre Skole-Norge. Røe Isaksen valgte følgende punkter: Gjenreise faglæreren, faglig påfyll og avbyråkratisering. Trond Giske gikk for tidlig innsats, fjerne tidstyver og flere lærere. Giske ga uttrykk for at dagens læreplaner er for mange, for utydelige og i flere tilfeller motstridende. – Det er komplett umulig å styre ut fra læreplanene slik de er i dag, sa han. Røe Isaksen sa at mange av problemene som finnes i norsk skole i dag, stammer fra innføringen av allmennlæreren for flere tiår siden. – Nedbyggingen av faglæreren var en historisk blunder vi nå er i gang med å reversere, sa Røe Isaksen. Både Torbjørn Røe Isaksen (H) og Trond Giske (Ap) talte varmt for å styrke lærernes profesjonsmessige frihet i debatten i Lærernes hus i Oslo. Sier nei til nasjonal kartlegging Giske trakk fram at det er på tide med et bredt politisk forlik for å få ro i skolen, og han høstet støtte for det av Utdanningsforbundets leder. – Vi må ha klare nasjonale rammer for å styrke lærerprofesjonen og for unngå de store forskjellene vi nå ser utvikle seg mellom kommuner, sa Ragnhild Lied i en kommentar. Det er ikke aktuelt å kreve kartlegging av språkferdighetene til alle barnehagebarn, fastslår kunnskapsministeren. Glad for signaler om mer handlefrihet Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, synes debatten ga positive signaler fra begge parter om at politikerne nå ønsker å gi lærerprofesjonen større makt til å ta avgjørelser lokalt. – Det virker som det er en vilje til å flytte makt fra kommunene til skolenivå, sa Handal til Utdanning etter debatten. Han synes de to utdanningspolitikerne hadde lite å melde om barnehagepolitikken. – Men jeg opplever Røe Isaksen som mest nysgjerrig på barnehagepolitiske omdreininger. – På hvilken måte da? – Han virker blant annet å være opptatt av den faglige kompetansen i barnehagene. Det hadde selvsagt vært bra om Høyre hadde endt opp med å være partiet som sørget for nok pedagoger i barnehagene. – At alle barnehagebarn skal kartlegges uansett, mener jeg er dårlig bruk av ressurser. Vi vil ikke foreslå en nasjonal kartlegging av alle barn gjennom et spesielt verktøy, sa Torbjørn Røe Isaksen. Han fulgte opp med å si at han mener det trengs mer systematisk språkarbeid i barnehagene. I tillegg varslet han at regjeringen ønsker at barnehagelærere skal få samme mulighet til faglig påfyll som det lærerne i skolen har fått gjennom videreutdanningssatsingen. Men noen tidsramme for det ville han ikke gi. Giske mener den blåblå regjeringen skyver barnehagespørsmålene foran seg gjennom å lage enda en stortingsmelding om feltet. – Det kom en stortingsmelding om barnehagefeltet i 2013. Nå er det på tide å komme i gang med tiltak, sa Giske. 5 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Aktuelt Elev dømt til seks måneders fengsel for angrep på lærer VOLDSDØMT: En 19 år gammel mann er i Oslo tingrett dømt til seks måneders fengsel for å ha angrepet en lærer, samt truet en rektor, og ansatte ved Oslo Sporveier. Han må også betale cirka 160.000 kroner i oppreisning, erstatning og saksomkostninger. Politikk Sveriges råd om friskoler: – Ikke gjør som oss – Skal jeg gi ett råd til min norske kollega, må det være: Ikke innfør en lignende friskolereform i Norge, sier Sveriges gymnas- og kunnskapsløftminister. TEKST OG FOTO Marianne Ruud | [email protected] Finland har for mange segregerte elever. Sverige har latt friskolereformen gå for langt. Danmark tester ut heldagsskolen. Nordiske skolepolitikere fikk råd av hverandre under Arendalsuka nylig. Advarte mot svensk friskole Aida Hadzialic er gymnas- og kunnskapsløftminister fra sosialdemokratene i Sverige. Hun sa at friskolereformen i Sverige har gått for langt. – Elevene lokkes inn med bærbare pc-er og kreative utdanningstilbud. Så opplever de at skolens økonomi presses for å gi mest mulig eierutbytte. Det har medført at elevene får matkuponger til hurtigmat og rabatt i helsestudio i stedet for lunsj og kroppsøving, sa hun. – Skal jeg gi ett råd til min norske kollega, må 6 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (nr. 3 fra v.) fikk gode råd fra de nordiske utdanningspolitikere Kai Alajoki (til venstre), Annette Lind, Aida Hadzialic og Heikki E. Holmås, og fra Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet. det være: Ikke innfør en lignende friskolereform i Norge, sa Hadzialic. Torbjørn Røe Isaksen (H) svarte: – Jeg kan berolige salen med at jeg befinner meg til venstre for de svenske sosialdemokratene i privatskolepolitikken. Heikki E. Holmås, stortingsrepresentant for SV repliserte: – Det er bra at Torbjørn vil være restriktiv, men hva ny friskolelov fører til, gjenstår å se. For mange segregerte elever i Finland Finland taper terreng i lesing og naturfag, ifølge PISA-testen i 2013, men topper fremdeles Norden i matematikk. – PISA måler ikke alt. Sentralt for at finsk skole lykkes, er at lærerne møtes med respekt og nyter stor autonomi, men vi har for mange segregerte elever, sa Kai Alajoki, president i Ungdommens nordiske råd i Finland. Ifølge Isaksen begynte det å gå galt for norsk skole allerede i 1974; med for mye vekt på trivsel og for lite på fag: – Godt utdannede lærere og høy undervisningsstandard er beste forsvar mot utidig innblanding utenfra. Og de som sier at det å lede skolen og å lede teknisk etat er det samme, burde verken lede skolen eller teknisk etat, sa han. Dansk heldagsskole skal evalueres Danskene tester nå ut en ny reform med heldagsskole, leksehjelp, mer faglig fordypning, skolemat og 45 minutters fysisk aktivitet hver dag. I videregående skole tilbys elevene fagrettet matematikkundervisning og hjelp til å skaffe læreplass. – Trivselsmålinger viser at elever som tidligere grudde seg til å gå på skolen, nå har begynt å glede seg, hevdet Annette Lind, folketingsrepresentant og talsperson i utdanningsspørsmål for sosialdemokratene i Danmark. Hun er også medlem av Nordisk råd. Røe Isaksen har ingen planer om heldagsskole i Norge: – Jeg har mer sans for flere undervisningstimer i fag. Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet, mener Norge har mest å lære av Finland. – Finland har ikke gjennomført en eneste skolereform siden 1970-tallet. De har lærere som er godt utdannet, har høy status og tjener godt. Både Danmark, Sverige og Norge har gjennomført en rekke reformer uten å ha hatt lærerne med seg på laget. Det er sterkt beklagelig. 4,5 milliarder kroner i misligholdt studiegjeld Småjenter er mer selvstendige enn gutter GJELD: 29.000 tidligere studenter har en samlet misligholdt gjeld hos Lånekassen på 4,5 milliarder kroner, skriver Finansavisen. De siste ti årene har 12.000 færre kunder misligholdt studielånsgjelden, men snittbeløpet har økt fra rundt 110.000 kroner til litt over 154.000. (©NTB) BARN: Små jenter er mer selvstendige enn gutter, viser en undersøkelse fra Universitetet i Stavanger. To og et halvt år gamle jenter er dyktigere til både å spise og kle på seg, de deltar mer i barnehagenes samlingsstunder, og klart flere jenter enn gutter på denne alderen har sluttet med bleier, skriver Aftenposten. (©NTB) Realfagsatsing Norske elever på rett vei Torbjørn Røe Isaksen viste til dårlige eksamensresultater i matematikk under lanseringen av en ny strategi for realfag. – Det er ikke grunn til å svartmale, mener prosjektlederen for realfagsundersøkelsen Timss. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hilser på 7.-klassingen Sverre Vestre Sedberg fra Kjelsås skole i forbindelse med presentasjonen av realfagsatsingen. Ny realfagsstrategi «Tett på realfag» er en nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen for perioden 2015–2019. I strategien er det nedfelt fire hovedmål: Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon. Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres. Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad | [email protected] Regjeringens nye realfagsstrategi for perioden 2015–2019 er den fjerde av sitt slag i løpet av de siste 13 årene. Røe Isaksen viser til at realfagsproblemene blant norsk barn og ungdom tiltar. – Lærere forteller at diskusjonene har begynt å gå på lærerværelsene etter eksamensresultatene i vår, da 42 prosent av 10.-klassingene fikk karakteren 1 eller 2 i matematikk. Dette er etter min mening viktigere tall enn PISA-undersøkelsen og mye annet, for dette er karakterer gitt gjennom vårt eget system av våre sensorer. Vi trenger en kritisk diskusjon om vi er fornøyd med status slik den er nå, sier Røe Isaksen til Utdanning. – Du har sagt til NTB at du regner med å se resultater av strategien allerede etter tre–fire år. Er det realistisk? – Jeg sa at hvis vi om fire år fortsatt ser en nedgang eller en stillstand i resultatene i realfag, har vi ikke lyktes med strategien vi nå lanserer. Når det er sagt, tror jeg mange kommuner kan få resultater enda raskere enn 3–4 år. For å få det til er vi helt avhengige av at kommunene og skolene er med på dette, sier Røe Isaksen. – Ikke grunn til å svartmale – I den siste Timss-undersøkelsen så vi framgang for norske elever, og det kan tyde på at vi er på riktig vei. Vi har derfor argumentert for at vi allerede ser positive effekter av realfagssatsinger de siste årene. Det er ingen grunn til å svartmale situasjonen, sier Ole Kristian Bergem, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og prosjektleder for Timss i Norge. Timss er en internasjonal undersøkelse som måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag. Bergem mener undersøkelser som Timss, PISA og nasjonale prøver er bedre egnet til å måle utviklingen enn eksamensresultater. – Eksamensresultater kan variere noe fra år til år ut fra hvordan oppgavene er laget, så jeg er litt tvilende til å la årets eksamensresultater være det avgjørende inntrykket. Våre studier viser ikke samme nedgang i elevenes kompetanse i realfag, sier Bergem. Bergem ledet også en ekspertgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet som var et forarbeid til realfagsstrategien. Gruppen gikk gjennom forskningen på realfag i barnehage og skole, og den leverte sin rapport tidligere i år. – De har tatt hensyn til mange av forslagene vi kom med, så mitt førsteinntrykk av strategien er positivt, sier Bergem. Barnehagelæreres og lærernes kompetanse i realfag skal forbedres. Hvert år vil Kunnskapsdepartementet publisere et Realfagsbarometer som skal beskrive status for tiltakene. – Norske elever viser allerede framgang i realfag, mener Ole Kristian Bergem, prosjektleder for Timss-undersøkelsen. ARKIVFOTO HEGE OLSEN 7 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Aktuelt Regjeringen vil tvinge språksvake til barnehagen SANKSJONER: Regjeringen vil ta i bruk barnevernet dersom innvandrerbarn ikke lærer seg godt nok norsk. Første skritt er obligatorisk barnehage. – Vi ønsker ikke å skremme med barnevernet, men vi gir hjemmel til å pålegge familien tiltak dersom kunnskapene i norsk ikke er gode nok, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) til VG. (NTB) Utdanningsforbundet Tillitsvalgt mener flere burde stilt til ledervervene Hele ledertrioen i Utdanningsforbundet stiller til gjenvalg på landsmøtet. – Jeg synes det er skremmende få som har sagt ja til å utfordre den sittende ledelsen, sier hovedtillitsvalgt Asle Jahren. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] I forbindelse med ledervalget på Utdanningsforbundets landsmøte i begynnelsen av november har valgkomiteen nå spurt alle som er blitt foreslått som kandidater om de ønsker å stille. Leder Ragnhild Lied og de to nestlederne Terje Skyvulstad og Steffen Handal stiller alle til gjenvalg. Ingen har sagt seg villig til å utfordre Ragnhild Lied om ledervervet. Tidligere fylkesleder i Oslo, Terje Vilno, og hovedtillitsvalgt i Akershus, Asle Jahren, er de eneste som står på valgkomiteens liste som utfordrere til nestledervervene. Vilno understreker at han kun har stilt seg til disposisjon hvis det skulle vise seg at noen i den sittende ledelsen ikke tar gjenvalg. – Jeg støtter dagens ledertrio og ønsker at de skal fortsette, sier Vilno til Utdanning. Etterlyser konsekvenser Dermed er Asle Jahren den eneste reelle kandidaten som har sagt ja til å stille. Han mener den sittende ledelsen bommet så kraftig i tariffoppgjøret i fjor, da de anbefalte meklingsforslaget for sine medlemmer, at det bør få konsekvenser. – Det som skjedde, var et svik mot medlemmene. Medlemmer jeg har kontakt med, mener at organisasjonen ikke kan leve med at dette ikke får konsekvenser for ledelsen, sier Jahren. Han understreker imidlertid at han mener lederne gjorde en god jobb etter at resultatet av 8 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied har til nå ingen utfordrere til ledervervet. Terje Skyvulstad, Ragnhild Lied og Steffen Handal stiller alle til gjenvalg på landsmøtet i november. ARKIVFOTO KARI OLIV VEDVIK Asle Jahren stiller som kandidat til toppledelsen i Utdanningsforbundet. FOTO PRIVAT uravstemningen var klart og det ble streik. – Fra KS til staten Han er forberedt på å diskutere Utdanningsforbundets rekruttering av tillitsvalgte på landsmøtet. – Slik systemet er nå, er det nødvendig å bygge allianser over mange år for å komme i posisjoner i organisasjonen. Det kan ha sine fordeler gjennom at man unngår brå omveltninger, men samtidig tror jeg det kan være usunt fordi det blir for stor avstand til grasrota, sier Jahren. – Hvilke saker vil du være særlig opptatt av hvis du skulle komme i posisjon? – Jeg står bak Utdanningsforbundets politikk i det aller meste. Jeg mener imidlertid at man bør gjøre en grundig vurdering av et alternativ til KS som forhandlingsmotpart, og da er staten det mest realistiske alternativet. KS har sviktet hele veien siden 2004 og er ikke en brukbar forhandlingsmotpart, sier Jahren. 25 kandidater til sentralstyret Leder av valgkomiteen i Utdanningsforbundet, Gunn Marit Haugsbø, sier i en pressemelding at komiteen nå avventer nominasjonene fra fylkeslagene, men fortsatt har mulighet til å arbeide med nye aktuelle kandidater. – Vi kommer med vår innstilling innen 2. oktober, sier Haugsbø. Det skal også velges et nytt sentralstyre på 13 representanter, og der har valgkomiteen 25 navn på listen. Sentralstyret er organisasjonens øverste utøvende myndighet og leder den politiske virksomheten i organisasjonen i landsmøteperioden. Se listen over dem som har sagt seg villige til å stille til valg til sentralstyret her: utdanningsnytt. no/lederverv2015 Rekordmange elever kan delta i skolevalget Få Oslo-folk ønsker helprivat barnehageutbygging VALG: 400 videregående skoler med til sammen over 190.000 elever er påmeldt til skolevalget. Det er det høyeste antallet elever som kan delta siden 1989, da skolevalgene ble koordinert på nasjonalt nivå for første gang. Skolevalget arrangeres fra 31. august til 8. september. BARNEHAGE: Bare 2,7 prosent av folk i Oslo støtter byrådets krav om at nye barnehager skal bygges ut kun av private aktører, ifølge en måling Sentio har laget for Klassekampen. 64 prosent vil ha både offentlige og private barnehager. Hver fjerde vil ha bare kommunale barnehager. (NTB) Bemanning Ordfører vil gi grønt lys for 50 prosent pedagoger – Kostnadene ved å øke andelen pedagoger i barnehagene til femti prosent er overkommelige, konstaterer ordfører Ane Mari Braut Nese (H) i Klepp i Rogaland. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] Ordføreren har nettopp fått overrakt regnskapet hun ba Utdanningsforbundet Klepp om å lage. Det viser at utgiftene ved å øke pedagognormen i barnehagene i Klepp vil være mellom 2.388.000 og 2.590.000 kroner, avhengig av ansienniteten til dem som blir ansatt. I kommuneplanen i Klepp kommune er det et mål at halvparten av de ansatte i barnehagene skal være pedagoger. – Tiltaket vil kreve prioritering, men er som sagt overkommelig, sier Ane Mari Braut Nese. – Hvordan vil dere sikre at de private barnehagene følger samme pedagognorm som de kommunale? – Vi kan ikke holde tilbake penger eller bruke andre maktmetoder. Så vi må håpe på at de private barnehagene ser at de ikke har råd til å gi de kommunale det konkurransefortrinnet som flere pedagoger er, sier ordføreren. Samtidig innrømmer hun at forståelsen for at det er viktig med barnehagelærerutdanning ikke er like sterk hos alle. – Jeg hører ofte folk si at det blir folk av ungene, sjøl om de ikke har gått i barnehage med pedagoger, sier hun. – Hva svarer du da? – At det skal være en plan bak det som blir gjort i en barnehage, og bak planen skal det ligge kunnskap. Vi ser tydelig at det er slik barnehagelærere vil jobbe, for når det er mange barnehagelærere i en barnehage, er det lett å få flere. I barnehager med få pedagoger, derimot, forsvinner pedagogene. – Hvor lang tid har dere på å nå målet? – For Klepp Høyre er målet å øke tallet på pedagoger med fem i året. Da skulle vi være i mål om fire år. Det bekrefter hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Klepp, Elin Selland. – Vi trenger å gjøre om 20 stillinger til pedagogstillinger for at halvparten av de ansatte skal være pedagoger. Fem i året er realistisk, sier hun. Om fire år skal halvparten av de ansatte i barnehagene være barnehagelærere, mener ordføreren i Klepp i Rogaland. ILL.FOTO KJERSTI MOSBAKK Kutta i bemanninga rett før valgkampen Elverum kommune vedtok i mai å redusere bemanninga i barnehagene fra 6 barn til 6,5 barn per ansatt. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] – Vi har ikke merket noe til dette i valgkampen så langt, sier Arnfinn Uthus, gruppeleder for Senterpartiet i Elverum kommunestyre til Utdanning. Å redusere bemanninga i barnehagene var en del av en større pakke. Elverum kommune gikk med 27 millioner kroner i minus, og tiltak måtte til. Til slutt fikk Senterpartiets kuttforslag et knepent flertall, mot stemmene til Arbeiderpartiet, SV og De grønne. – I 2020 blir bemanningsnorm i barnehagene lovfesta. Er det lurt å redusere bemanningsnormen nå? – Vi ønsker jo å komme tilbake til den gamle bemanningsnormen så fort som mulig, og vi skal klare det før 2020, sier han. Ida Kristin Hansen har fronta en innsamling av underskrifter mot nedbemanninga for at saken skal behandles på nytt i kommunestyret. – Det gikk i en fei å få de 300 underskriftene som krevdes, sier hun til Utdanning. 9 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Aktuelt navn Med pøblene på den røde løperen Skolen må forberede barn og unge på selve livet, ikke bare neste prøve, mener dokumentarfilmskaper Kari Anne Moe. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] FOTO Fuglene AS og SF Norge Kari Anne Moe (38) Hvem Dokumentarfilmregissør. Hennes forrige film var «Til ungdommen», som handlet om terrorangrepet på Utøya i 2011. Hun er også tidligere leder av Sosialistisk Ungdom (1999–2002). Aktuell Har laget dokumentarfilmen «Pøbler» som hadde premiere 21. august. «Hva du gjør og hvordan du er, har mye mer å si for mennesker rundt deg enn det du tror.» 10 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Dokumentarfilmen «Pøbler» handler om unge mennesker som har falt ut av skolesystemet og deltar i Pøbelprosjektet, hvor målet er å få de unge ut i jobb eller skole. Hvorfor begynte du å jobbe med denne filmen? gjøre små forandringer som betyr mye. Statistikken som viste at mange unge faller ut av skolen, gjorde meg nysgjerrig. Forskere, journalister og politikere har i stor grad hatt ordet i debatten, mens ungdommene selv ikke har kommet til orde. Så fant jeg Pøbelprosjektet og ble berørt av de ungdommene jeg møtte der. Hva liker du best med deg selv? Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Professor Nils Christie. Det spørsmålet får ungdommene i filmen også, og de sliter veldig med å svare på det. Det jeg liker best med meg selv, er at jeg fort blir glad i mennesker. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Filmforbundet, Nei til EU, Statskirken og SV. Hva er det sterkeste inntrykket etter å ha fulgt ungdommene i så lang tid? Når du ikke mestrer, og hele tiden blir omtalt og behandlet som et problem, bygger det seg opp et sinne inne i deg. Å se det sinnet bygge seg opp hos ungdommene er noe av det som sitter sterkest igjen. En annen ting er hvor lite som skal til for å gi håp. En av personene i filmen, Jan Olav, har vist til et godt eksempel fra da han var på ungdomshjem. Han sa at det var bra å bli kjørt på fotballkamp av de voksne, men at det hadde vært fint om de også kunne blitt igjen og sett på. Hvordan kan samfunnet løse problemet med unge som faller ut av skolen? Nå er det ekstremt ensidig fokus på fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag. Elevene testes og prestasjonsmåles innen veldig smale områder. Det er viktig å anerkjenne at mennesker har flere ulike typer ressurser. Vi må forberede barn og unge på selve livet, ikke bare neste prøve. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Jeg har kjøpt «Du ser det ikke før du tror det» av Inga Marte Thorkildsen, men ikke fått lest den ennå. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? He, he. Jeg lar det vel dessverre litt for ofte gå ut over mannen i mitt liv. Hvem er din favorittpolitiker? Karin Andersen i SV er så oppriktig, og det synes jeg er fint. Det verste jeg vet er politikere som bare repeterer setninger pressemedarbeiderne har finslipt. Da får vi et fattig demokrati. Jeg liker også Trine Skei Grande veldig godt. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Et bilde av meg selv sammen med pøblene i filmen på den røde løperen på premieren. Er det noen jeg har lyst til å rulle ut en rød løper for, så er det dem. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? At hva du gjør og hvordan du er, har mye mer å si for mennesker rundt deg enn det du tror. Ikke undervurder din egen mulighet til å Å lage filmer som tar opp store temaer gjennom individuelle historier. Det må være en sammenheng mellom politikk og livet. Politikk må ikke bli fjernt og abstrakt. Det handler om hverdagen vår og de menneskene som er rundt oss. GI BARNA LESELYST MED Donaldiskolen.no er en nettside for alle som er interessert i å bruke tegneserier som supplerende læremiddel: barnehager, skoler, biblioteker, lærere og pedagoger. Formålet med donaldiskolen.no er å tilrettelegge for bruken av godt lesestoff for skolebarn. Med inspirerende og lett tilgjengelig materiale blir jobben lettere for alle som ønsker å jobbe med tegneserier som supplerende læremiddel. Her får du gode tips og kan laste ned gratis lærerveiledninger. Det er også mulig å bestille undervisningsmateriell til sterkt subsidierte priser. NÅ KAN DU BRU K E DO NALD I U N DERVISN IN G EN ! PEDAGOG ISK OG MORSOM T SPESIALPRISER TIL SKOLER! Besøk nettsiden: www.donaldiskolen.no eller ta kontakt med oss på epost: [email protected] SKOLEABONNEMENT PÅ DONALD DUCK JUNIOR! Donald Duck Junior gir et godt grunnlag for lese- og skriveopplæring. Historiene er spennende, språket er godt og det er mange interessante oppgaver. Bladet evner å engasjere både sterke og svake elever i undervisningen. Donald = leseglede! 11 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Hovedsaken Styrere på stemmejakt Å være skråsikker på hvordan barnehagene bør finansieres, er ikke enkelt. I hvert fall ikke om en er både barnehagestyrer og ordførerkandidat. Barnehagestyrer Tove Alstadsæter vil bli ordfører i Sør-Varanger i Finnmark. FOTO BIRGITTE WISUR OLSEN Barnehagestyrer Randi Sætre vil bli ordfører i Trysil i Hedmark. FOTO ERIK M. SUNDT t 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken KOMMUNEVALG For Randi Sætre (Ap) er stemmesanking like viktig som bærsanking nå i høst. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] FOTO Erik M. Sundt Vil bytte barnehage med ordførerkjede Rammefinansiering Fra 1. januar 2011 fikk kommunene tilskudd til barnehagene som en del av rammeoverføringene fra staten. Pengene er ikke lenger øremerka barnehage. De private får tilskudd fra kommunen, basert på utgiftene kommunen har til kommunale barnehager. Samtidig ble kommunens ansvar som barnehagemyndighet gjort mer tydelig enn før. 14 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 – Dette er gull for finmotorikken, stråler Randi Sætre. Hun og Henrik plukker blåbær med pinsettgrep fra bærrisa bak barnehagen. Sætre er styrer i sin sjøleide barnehage, Knerten barnehage i Trysil i Hedmark. Nå er målet å bli Trysils første kvinnelige ordfører. Randi Sætre er listetopp for Trysil Arbeiderparti ved kommunevalget. At kombinasjonen barnehageeier og ordfører kan vise seg krevende, er hun klar over. Likevel kommenterer hun offensivt at flere på Ap-lista er sjølstendig næringsdrivende. – Hvilken sak er viktigst når tryslingen velger stemmeseddel, ulv eller barnehage? – Med dagens regler for forvaltning av ulv har storsamfunnet påført distrikter som Trysil en belastning som storsamfunnet ikke har forstått omfanget av, sier ordførerkandidaten. Vi har avslutta blåbærturen og sitter i en fargerik sofa i barnehagen, der det etter hvert er blitt svært stille. Alle de femten barna er under tre år, og nå er det sovetid. – Når det gjelder barnehage, er tryslingene opptatt av å få barnehageplass når de har behov for det. I Trysil får de det. Det betyr at ikke alle barn starter sitt barnehageliv i august, og at barnehagene må starte barnehageåret med en viss overkapasitet, fortsetter hun. – Men at kommunens ansvar for barnehagene nå er styrka, eller spørsmålet om nasjonal tilskuddssats for private barnehager, det tror jeg ikke interesserer tryslingen ved valget, sier Randi Sætre. Likevel ønsker Utdanning å følge disse spørsmåla med barnehageeieren og ordførerkandidaten. For dette er første kommunevalget etter at rammefinansieringa av barnehagene, som ble innført i 2011, har fungert en hel valgperiode. Barnehagetilskuddet er ikke lenger øremerka for bar- nehagene, men er en del av potten kommunene får fra staten. Med det er kommunens handlingsrom i barnehageutforminga blitt større. Samtidig ble kommunenes ansvar som tilsynsmyndighet skjerpa. – Trysil var tydeligvis ikke godt nok forberedt på det siste. Et tilsyn fra Fylkesmannen i 2012 viste at dere ikke hadde gode nok rutiner for å skille bukken fra havresekken under tilsyn med barnehagene. Hva har dere gjort? – Vi har inngått en avtale med nabokommunene om at vi fører tilsyn med hverandres barnehager. Slik unngår vi problemet med at det er de samme som både godkjenner barnehager og som fører tilsyn med dem. Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at tallet på familiebarnehager er halvert siden 2008. Samtidig går nå 20.000 flere barn i barnehager der barnetallet er hundre eller høyere. 7000 færre barn går i barnehager der barnetallet er under 50 barn. Barnehagebarna går altså i barnehage sammen med stadig flere barn. Denne utviklinga starta før rammefinansieringa, men har fortsatt etter innføringa. – Her i Trysil er familiebarnehagene borte. Vi hadde seks på det meste, sier Randi Sætre. Høring om barnehagetilskudd Etter innføringa av rammetilskudd får nå de private barnehagene tilskudd ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene. Det betyr at tilskuddet varierer fra kommune til kommune. Dette har skapt mye støy. Bør det fortsette å være slik, eller bør vi innføre en nasjonal sats for tilskudda til de private? Da vil tilskuddet til de private barnehagene være uavhengig av hva de offentlige barnehagene i kommunen får. Kunnskapsdepartementet har sendt dette spørsmålet ut på høring. – Nasjonal sats. Da får vi likeverdighet, sier Pri- Stort spenn i pengebruken Hobøl kommune i Østfold brukte 42 kroner på en oppholdstime for ett barn i kommunal barnehage i 2014. Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag brukte 109 kroner. Det viser at Hobøl brukte minst og Røyrvik mest på barnehage per oppholdstime av landets kommuner. Av de store byene brukte Stavanger 64 kroner, Bergen 63 kroner, Trondheim 56 kroner, Tromsø 60 kroner og Oslo 63 kroner. Randi Sætre vil bli ordfører i skogsbygda Trysil. Og hun vil ha nasjonal bemanningsnorm i barnehagene. vate barnehagers landsforbund (PBL). – Behold dagens system. Ellers undergraves hele rammefinansieringa, sier KS, kommunenes interesseorganisasjon. Kunnskapsdepartementet skal konkludere nå i høst. – Hva sier PBL-medlem og kommunepolitiker Sætre? – Rammefinansieringa stimulerer til større enheter. Dessuten har rammefinansieringa vært med på å løfte fram ønsket på borgerlig side om mer privatisering av barnehager, sier hun. – Jeg merker meg økt interesse fra de store kommersielle aktørene til å ta over store, veldrevne barnehager. Men i Trysil bor vi spredt og er for få til å ha store barnehager. Som pedagog meiner jeg dessuten at små enheter er best for de aller yngste barna, sier hun, og fortsetter: – Samtidig er dagens finansieringsform fortvilende lite forutsigelig. Vi private får penger ut fra et overslag over forventa kostnader i de kommunale barnehagene. Stemmer ikke overslaget, må vi betale tilbake, eller vi får en slump til. Hvis prisen for et mer oversiktlig tilskudd hadde vært lavere tilskudd, hadde jeg foretrukket det. – Det er også svært bakvendt at jeg får tilskudd per oppholdstime per barn. Det er antallet arbeidstimer hos de ansatte som er kostnadsdrivende, legger hun til. – Men den store oppmerksomheten om finansieringsformer tar perspektivet bort fra det viktigste, nemlig kvaliteten i barnehagene, fortsetter Randi Sætre. Dette kommer fram av Kostra-statistikken fra Statistisk sentralbyrå. Den gir statistikk om ressursinnsatsen, prioriteringer og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. > 15 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Hovedsaken KOMMUNEVALG Finansiering av private barnehager Utdanningsdirektoratet har sendt ut på høring to modeller for finansiering av private barnehager: En modell som er basert på nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager med mulighet for lokal justering. En modell som tar utgangspunkt i at tilskuddet skal baseres på utgiftene i den enkelte kommune, lik dagens ordning. Planen er at den ordninga som blir valgt, skal gjelde fra 1. januar 2016. 16 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 – Det er helt fortvilt at sentrale politikere vedtok at statlig bemanningsnorm for barnehagene ikke skal iverksettes før i 2020. Det skjedde sist vi hadde statsminister fra Arbeiderpartiet. – 2020 er fem år til! Bransjen sjøl har gjennom erfaring og prøving kommet til at tre små eller seks store barn for hver ansatt på avdelinga er en fornuftig bemanningsnorm. Det kan innføres i morgen og hadde vært et svært viktig tiltak for barnehagekvaliteten, sier hun. I Knerten barnehage deler 7 ansatte på 5,75 stillingshjemler. Av dem er 4 pedagoger. – Det må være nær norgesrekord i pedagogdekning? – Vi er kanskje på andreplass? I Muggoppen barnehage her i Trysil er det tre pedagoger og en barne- og ungdomsarbeider, svarer hun. Å ta desentralisert barnehagelærerutdanning samtidig med at en arbeider i barnehagen, har vært veien til barnehagelærerutdanning for flere av pedagogene i Knerten, styrer og eier inkludert. Randi Sætre starta familiebarnehage i 1991, for å ha et sted til sine egne barn. Dem ble det etter hvert tre av. I 2001 starta hun på desentralisert førskolelærerutdanning. For å konsentrere seg om den gikk hun gikk ut av kommunestyret, der hun hadde sittet siden 1987. Familiebarnehagen hadde vokst til ordinær barnehage. Men ikke barna. Det er fortsatt bare barn opp til tre år hos Randi. – De kommer krabbende inn her og grynter små enstavelsesord. Så cruiser de ut og snakker som en foss. Det skjer så utrolig mye i disse åra. Skal vi henge med i utviklinga til hver og en og gjøre alle stunder så gode som mulig, er det best at vi konsentrerer oss helt og fullt om de små, sier hun. For fire år siden stilte hun til valg igjen og har vært gruppeleder denne perioden. Arbeiderpartiets ordfører i Trysil gjennom 16 år, Ole Martin Norderhaug (Ap), tar ikke gjenvalg. Så nå forlater Randi Sætre en barnehage med sovende barn og drar inn til Innbygda, sentrum i Trysil kommune, for å møte velgerne. Utdanning henger på. Vi får raskt inntrykk av at hun kjenner så godt som alle av de 5600 innbyggerne. Men vi hjelper henne ikke med den røde tandemsykkelen partiet har skaffa seg til valgkampen. Den må hun sykle aleine i dag. – Av politikerne er det utvilsomt hun som sykler mest. På alle måter, gliser Stine Akre. Hun og Anne Karine Særhus sitter på en benk i hovedgata og nyter sola. Samtidig planlegger de det store politiske debattmøtet som skal finne sted på biblioteket seinere i uka. Særhus er arrangør, for hun arbeider ved Trysil bibliotek. Akre er ordstyrer, for hun er munnrapp, forklarer de. – Alle partier utenom ett har bytta toppkandidaten fra sist valg, så dette blir et spennende valg, sier Stine Akre. – Blir du ordfører, Randi? – Ja, det håper jeg, men vi er avhengige av å gjøre et godt valg og inngå valgteknisk samarbeid med andre partier. Vi har ikke hatt flertall aleine siden 1991. Aller helst ønsker vi oss at samarbeidet med Sp og SV kan fortsette. Vi har havna foran rådhuset, og Randi Sætre peiker: Første etasje til høyre, der er ordførerkontoret. – Jeg vil gjerne inn dit. Samtidig er det svært vanskelig å tenke at jeg ikke skal være i barnehagen. Det er jo småbarna jeg brenner for, men så tenker jeg at de små, de fortjener en ordfører som brenner for dem, sier Randi Sætre. «Dagens finansieringsform er fortvilende lite forutsigelig.» Randi Sætre, listetopp for Trysil Arbeiderparti Tryslingene vil ha nok barnehageplasser, konstaterer Randi Sætre, ute på valgkamp. Bjørn og barn er viktig når velgerne i Sør-Varanger velger stemmeseddel, konstaterer Tove Alstadsæter. FOTO BIRGITTE WISUR OLSEN Forbereder opprykk i Sør-Varanger I Sør-Varanger i Finnmark forbereder styreren i Prestefjellet barnehage, Tove Alstadsæter, seg på et hopp. Etter fire år som Høyres varaordfører vil hun bli ordfører. – Sør-Varanger er den kommunen i Norge der bjørnebestanden er tettest. En bjørn ble skutt 1. august. Hva er viktigst for folk når de velger stemmeseddel, bjørnen eller barnehagene? – Begge, tror jeg. I det siste har det vært spesielt mye oppmerksomhet om bjørnen. Men folk er også opptatt av at vi skal ha nok barnehageplasser. Kravet om to barnehageopptak i året har ikke vært sterkt framme ennå, men jeg er sikker på at vi politikere må ta stilling til et slikt krav om ikke lenge. Alstadsæter legger til at Sør-Varanger har barne- hageplasser nok til å kunne tilby barnehage også ut over hovedopptaket. Nå deler hun arbeidstida si likt mellom å være ansatt styrer i den private barnehagen, og å være varaordfører. – Så du har ett bein i hver leir. Hva sier du til spørsmålet om å fortsette med å finansiere de private barnehagene gjennom kommunenes rammefinansiering, slik KS vil, eller å finansiere dem med nasjonale satser, slik PBL vil? – Jeg sier at det er vanskelig å være i den skvisen. Som varaordfører har jeg støtta synspunktet om at vi skal bevare dagens ordning. Samtidig er jeg som barnehagestyrer i privat barnehage svært opptatt av at det skal være likeverdige økonomiske forhold mellom private og kommunale barnehager, sier Tove Alstadsæter. – Det blir stadig flere større barnehager og færre små. Er det en god barnehageutvikling? – Som politiker har jeg støtta bygginga av en stor, seksavdelings kommunal barnehage. En av konsekvensene var at vi måtte legge ned små kommunale barnehager. Samtidig er det områder i kommunen der barnehagene er en del av oppvekstsentret. Der må barnehagedelen av senteret være liten. – I Prestefjellet barnehage, der jeg nå er styrer i halv stilling, er mottoet «liten og trygg». Vi er en liten, enavdelings barnehage. Å være en liten og trygg barnehage er en viktig del av vår kvalitet, sier hun og fortsetter: – Men jeg meiner jo at det er fullt mulig å være et lite og trygt barn i en stor barnehage også. Vi trenger ulike barnehager. At de er ulike, øker valgfriheten, og den er en viktig del av barnehagekvaliteten. – Blir du ordfører? – Jeg skal bli ordfører. Forhåndsprognosene er kanskje noe bedre for Arbeiderpartiet enn for oss, men vi står på i valgkampen og skal vinne, sier Tove Alstadsæter. – Ulempen er naturligvis at jeg ikke kan arbeide i barnehagen og samtidig være ordfører. Jeg har jo egentlig verdens fineste yrke. Men interessen for barns retter og oppvekstvilkår var svært viktig for at jeg engasjerte meg politisk, sier hun. «Som barnehagestyrer i privat barnehage er jeg svært opptatt av at det skal være likeverdige økonomiske forhold mellom private og kommunale barnehager.» Tove Alstadsæter, listetopp for Sør-Varanger Høyre 17 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Kort og godt «Ungdom er som most: Den lar seg ikke stanse, den må gjære og renner over.» Martin Luther, teolog og reformator (1483–1546) Fagskoler Dikt Nordkapp maritime fagskole er en av over 100 fagskoler i landet. Den tilbyr utdanning i nautiske fag. ARKIVFOTO ALF OVE HANSEN ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Isaksen vil likestille fagskolene med universitetene Gode dager Det fineste ved læreryrket? – Ingen dag var lik! Som pensjonist i dag så er det lett å se det slik. Den tredemølla mange har i yrkeslivet sitt, den så jeg heller lite til i lærerkallet mitt. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) foreslår at studenter ved fagskolene bør få samme rettigheter og plikter som studenter ved andre former for høyere utdanning. De første tiltakene i en langsiktig satsing for å styrke fagskolene skal omfatte standardisering av skolenes regelverk for utvisning, sensur og eksamen. Departementet skal opprette en nasjonal klagenemnd for fagskoler, elevene skal få økonomiske rettigheter ved konfliktsaker med utdanningen, og det skal etableres et system for å få godkjent utenlandske fagskoleutdanninger. Norge har i dag mer enn 100 fagskoler med til sammen over 16.000 studenter. (©NTB) Barnehage Nytt nettsted med nøkkelfakta om barnehager Vel var det terping og gjentagelser av ditt og datt. – Men du så moro livet var når «lilleganger’n» satt! Og individets utvikling i friminutt og fag, var noe jeg fikk være med og forme – dag for dag. Nei, tanken på å bytte jobb, – den falt meg aldri inn, så lærer har jeg vært i førti år – i sinn og skinn. Hver dag var like spennende, så jeg har følt meg rik – Slitsomt? – Ja du verden; men – ingen dag var lik! Tore Hestbråten 10. august presenterte Utdanningsdirektoratet nettstedet Barnehagefakta, som skal gi foreldre og andre interesserte lett tilgjengelig informasjon om alle landets barnehager. Her finnes informasjon om blant annet antall barn per ansatt, ansattes utdanningsbakgrunn og oppholdsareal. Basen skal være et tilbud til blant andre foreldre som ønsker å orientere seg i barnehagetilbudet når de skal søke plass. Nettadressen er Barnehagefakta.no 18 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Norskfaget Ufarleggjer nynorsken Korleis elevane tidleg kan bli fortrulege med nynorsk er eit av temaa på Nynorskkonferansen i Bergen 21.–22. oktober. Prosjektet «Tidleg start» er i regi av Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, og målet er å ufarleggjere nynorsk. Elevane kan til dømes få høyre tekstar på nynorsk, dei kan skrive postkort på nynorsk, dei kan gjere enkelte arbeidsoppgåver på nynorsk eller dei kan lage bildebøker på nynorsk. Konferansen er gratis, med påmeldingsfrist 15. september. Ut i verden Sør-Afrika Lærarleiar åtvarar mot kinesisk imperialisme Når regjeringa opprettar undervisningstilbod i mandarin, gjev ho etter for kinesisk imperialisme, seier Mugwena Maluleke, generalsekretær i den største lærarorganisasjonen i Sør-Afrika, SADTU. Frå januar neste år får mandarin, som er det mest utbreidde språket i Kina, status som eitt av ti valfrie framandspråk i barneskulen. Mugwena Maluleke varslar at alle medlemmar i organisasjonen skal få ei tekstmelding der dei vert oppmoda om å avvise faget med «den ringeakten det fortener». - Vi ser på dette som den verste sorten for imperialisme som kan skje i Afrika, seier han til den britiske avisa The Guardian. Undervisninga er komen i stand etter ein bilateral avtale mellom Sør-Afrika og Kina, som mellom anna inneber at Kina bidreg til opplæring av lærarane. Ifølgje avisa meiner kritikarar at Kina har fått altfor stor politisk og økonomisk påverknad på Sør-Afrika. Sidan 2009 har Kina vore Sør-Afrika sin viktigaste handelspartnar. Elija Mhlanga, talsmann for departementet for grunnskulen, seier det er merkeleg at lærarorganisasjonen ikkje er imot undervisning i til dømes fransk, portugisisk eller arabisk. – Kvifor sjekkar de ikkje kor mange sørafrikanarar som reiser til Kina kvar dag? Kva skjer når dei kjem dit? Dei kan ikkje språket, og dei slit. Er det ikkje ei føremon å lære språket til dei du gjer forretningar med? seier han til The Guardian. Mugwena Maluleke, generalsekretær i den sørafrikanske lærarorganisasjonen South African Democratic Teachers’ Union. FOTO SADTU Russland STUDIETURER FOTO TOMSK POLYTEKNISKE UNIVERSITET BARCELONA FRA NOK. 2.578,- SCAN & SE TILBUD HVORFOR ALFA TRAVEL? Hjelpelærar på fire hjul «Mobirobot» er vinnaren av den russiske konkurransen «Modernisering av utdanning ved hjelp av moderne teknologi». Ifølgje firmaet Semantika ved det polytekniske universitetet i byen Tomsk kan roboten undervise i matematikk, fysikk, kjemi og informatikk, i tillegg til at han kan syne praktiske døme innan mellom anna optikk, laserfysikk, mekanikk og termodynamikk. «Hjernen» til roboten kan styrast av læraren ved hjelp av ein smarttelefon, skriv nettavisa Vitskap og teknologi i Russland. Oppfinnarane har no fått stipend til å utvikle roboten vidare. -Dansk ekspert på studieturer og klasseturer til hele verden -Vi tilbyr gruppereiser fra alle avgangssteder i Norge -Lav pris og høy kvalitet - alltid gratis reisetilbud -Stort utvalg av utflukter og faglige besøk -Kontaktperson i Norge og 16 medarbeidere i Danmark -Våre 30.000 årlige danske gjester kan ikke ta feil...! Thomas Hørlyk Kontakt én av våre erfarne medarbeidere for en uforpliktende samtale om din neste studietur eller klassetur. Vi lager alltid et skreddersydd reiseforslag basert på dine ønsker. Ring til oss på +45 80 20 88 70. Lise S. Pedersen Juliane Vad [email protected] · alfatravel.dk · +45 8020 8870 19 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips».. Fargerik og slitesterk Torgeir Kristoffersen Tillitsvalgt for Utdanningsforbundet og barnehagelærer Iréne Albertsson Fungerende styrer Ann-Kristin Grorud Verneombud og barneog ungdomsarbeider Forbedret byggeprosess Magnor barnehage har fått et splitter nytt bygg. De ansatte har deltatt i å utforme og bestemme hvordan den nye barnehagen skal være. ny barnehage på Magnor På den første plantegningen var småbarnsdoen så liten at det ikke var plass til at en voksen kunne stå på siden for å tørke barnet. Det måtte et «barnehageblikk» til for å gjøre rommet litt større. TEKST OG FOTO Wenche Schjønberg | [email protected] De ansatte i barnehagen bidro også til andre forbedringer da Magnor barnehage skulle få en helt ny bygning, bygget på tomta etter det gamle bygget fra 1973, som ble revet. Dermed står den nye barnehagen i Eidskog klar med finesser som rom med skrå vinkler for å begrense støy, dører med glass for å sikre innsyn og grovgarderober på hver avdeling. Barnehagen åpnet 17. august. Etter å ha holdt til i et midlertidig bygg et års tid, gleder de ansatte seg til å bruke det 572 kvadratmeter store bygget, som består av fire avdelinger, gode personalrom og et stort allrom. Vært med hele veien Selv om ledelse og ansatte verken har snekret, malt eller gjort dugnadsarbeid som de altfor ofte har måttet gjøre tidligere, har de ikke blindt overlatt byggeprosessen til arkitekter og byggherre: – Vi har mange spesielle behov som ikke nødvendigvis er helt åpenbare i en byggeprosess. Derfor var det fryktelig viktig at vi deltok på mange av møtene på arkitektkontoret, og at vi har vært med hele veien når barnehagen ble utformet, sier barnehagelærer Torgeir Kristoffersen. Byggherre og arkitekt var likevel slett ikke vanskelige, ifølge barnehagens ansatte. – Ikke sov i timen De som jobber i Magnor barnehage, mener at ansatte må delta når en ny barnehage skal bygges. – Det er vi som vet hva som er viktig, for 20 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 eksempel en skikkelig grovgarderobe hvor vi kan henge opp vått tøy og spyle den verste møkka av ungene før de går inn i garderoben. Slik sparer vi mye tid. Tid vi før har brukt på å vaske gulv og rydde. Denne tiden kan vi bruke til det viktigste i jobben vår; å være sammen med ungene, sier verneombud og barne- og ungdomsarbeider AnnKristin Grorud. Da Magnor barnehage var ferdig i 1973, fremsto den som tidsriktig. Men med hard bruk gjennom årene, og ikke så slitesterke materialer, ble den mer og mer slitt. – Inneklimaet og lufta var dårlig. Elendige garderober og svært dårlig tilbud om pause- og arbeidsrom for de ansatte. Barnehagen var rett og slett veldig tungdrevet. Vi måtte stadig for eksempel tørke over gulvene fordi det lakk vann fra taket; tid vi heller kunne brukt på barna, sier fungerende barnehagebestyrer, Iréne Albertsson. Tidstyver Også Kristoffersen er enig i at det blir lettere å konsentrere seg om kjernevirksomheten nå. – Bygget er tilpasset vår hverdag. For eksempel er barnehagen lagt ytterst på tomta, slik at all utelek skjer på et stort og åpent område foran bygget. Den gamle barnehagen lå midt på tomta. Da brukte vi mye tid på å ha oversikt over hvor alle var, sier han. Han tyr til et ord i tiden: – Tidstyver er nok et ord som kanskje brukes litt for ofte, men det blir færre av dem nå, sier han fornøyd. Takket være en skuff som kan dras ut nederst i kjøkkenbenken, kan barna nå opp til kjøkkenbenken i nye Magnor barnehage. Veggene er skråstilt og fargene spreke. «Byggekomiteen» Torgeir Kristoffersen, Iréne Albertsson og Ann-Kristin Grorud er svært fornøyd med resultatet. Verneombud Grorud skyter inn: – Tenk bare på hvor mye tid vi har brukt på å holde orden i garderobene og på å finne klær og utstyr til ungene. Med gode garderober og grovgarderober på alle avdelinger håper vi på mer orden i klær og utsikt til hver enkelt unge, sier hun. Knallfarger Utdanning får se den nye barnehagen noen dager før barna er på plass. Styreren viser stolt de nye stolene som kan heises opp og ned, slik at både liten og stor sitter riktig. Barnehagen er bygd i både store og små rom, og glasspartier i alle dører sikrer innsyn. Veggene er til dels i sterke farger for å fremme glede og kreativitet. – Arkitektkontoret foreslo fargene, som også går igjen i gulvbelegget. Vi synes det var spennende og friskt, sier Grorud. Nå håper hun og de andre i «byggekomiteen» at et friskt fargevalg og en sprek utforming kan være med på å føre barnehagen litt nærmere målet om at «alle skal glitre». – Vår visjon er at dette skal være en barnehage hvor alle stjerner skal glitre. Og hvor alle skal bli sett, hørt og ivaretatt som det unike individet hvert enkelt barn er, sier Albertsson. Takknemlig arkitekt Arkitekt Ingela Marberg hos Tengbom Arkitekter i Karlstad er takknemlig for de ansattes engasjement: – Mangfoldet i personalgruppa var meget Uteområdet er stort på Magnor. Blant annet er det satt av en liten avskjermet del til de minste, der det også er mulig å sove i barnevogn under tak. Bygget bak er skuret som barnevognene skal stå i når de ikke er i bruk. godt ivaretatt, og de var veldig engasjert. For oss svenske arkitekter var dette ekstra viktig for å forstå forskjellene fra svenske barnehager, som vi har tegnet mange av, skriver hun i en e-post. – For eksempel er uteliv mye viktigere i Norge enn i Sverige, med matlaging og stimulerende uteområder som vi også tegnet. – Gruppen beskrev tydelig ulike deler av virksomheten slik at jeg kunne forvandle det til en optimal planløsning med spennende materialer og farger. – Toalettet som var for lite, er et utmerket eksempel på de ansattes syn på tegningene og hvordan de kunne ta dette opp i tide, slik at det ble endret før byggestart, skriver Marberg. Glasspartier i alle dører er en viktig del av utformingen av Magnor barnehage, slik at det skal være lett å se hva som foregår i et rom, samtidig som barna kan få litt privatliv. Torgeir Kristoffersen sier at barnehagen var opptatt av å få flere små rom og lekekroker, men samtidig sikre innsyn. 21 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Reportasje Sko foreldrene enga 22 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Tre elever hentes ut av klasserommet for samtale om ugrei oppførsel. Dermed starter en lang prosess der foreldre engasjerer advokat og klager skolen inn for Fylkesmannen. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] Foreldrene meiner at skolen, en ungdomsskole i Oslo, med denne samtalen har skapt en uholdbart vanskelig situasjon for deres barn, men at «skolen ikke ønsker å ta ansvar for den situasjonen den selv har skapt», som advokat Karina Ranking skriver i sin klage til Utdanningsetaten i Oslo, på vegne av foreldra til ett av barna. Under møtet var «Mari» og «Mette» blitt konfrontert med at «Kari» ikke alltid syntes de var greie. Lærerne skal også trukket fram at en elevundersøkelse hadde gitt mistanke om at det var spenninger i elevgruppa, og at «Mette» var en del av den problematikken. Avviste samtaler med rådgiver Ugreie i trekløveret Bakgrunnen var at en av elevene, vi kaller henne «Kari», hadde fortalt læreren under en utviklingssamtale at to medelever, «Mari» og «Mette», ikke lenger alltid var greie med henne. De tre jentene hadde i lengre tid blitt oppfatta som bestevenninner. I advokatens klage refereres det til at «Kari» skal ha sagt at de to andre dreiv med «nedsettende bemerkninger, utestenging med mer». De to klassestyrerne for klassen til jentene henta derfor alle tre ut av en time for en samtale. Men det var akkurat det de ikke skulle gjort, ifølge foreldrene til «Mette». Klaget over rykter Skolens ansatte er skyld i at barnet følte seg utestengt og baksnakka, ifølge foreldra. ILLUSTRASJON ANDERS NEDERHOED NTB SCANPIX Et halvt år etter klassestyrernes samtale med de tre barna får Utdanningsetaten i Oslo en seks siders klage på skolen fra foreldrenes advokat. «Saken dreier seg i korte trekk om skolens behandling av en sak vedrørende XXX og udokumenterte og uriktige påstander om at XXX skal ha mobbet en annen elev», skriver advokat Karina Rankin. Av sakspapira fra skole, advokat og foreldre kommer det fram at «Mette» returnerte til klassen tydelig emosjonelt påvirket av det som hadde skjedd. De andre elevene så dette. Dermed begynte, ifølge advokatens klage, rykter å gå blant de andre elevene. «Mette» følte seg utestengt og baksnakka. Dette meiner foreldra skyldtes skolens håndtering av saka. Begge de to avviser at de bevisst har vært ugreie med «Kari». Men «Mari» sier likevel unnskyld fordi «Kari» har oppfatta det slik. «Mette» vil ikke si unnskyld. Argumentet er at den som ikke har gjort noe galt, ikke har noe å unnskylde. Ifølge et brev «Mettes» foreldre sender skolen, er dette kommet ut blant medelevene. «Mette» blir dermed beskyldt av medelever for å ha vært slem uten å ville si unnskyld. Slik får «Mette» sosiale problemer på skolen, ifølge foreldra. Problemene omfatter etter hvert også fritida. Foreldra har dessuten registrert en generell endring i barnets holdning til skolen. Alt dette skyldes skolens håndtering, ifølge foreldrene. Det som framstår som foreldrenes viktigste klage, er at skolen holdt møte med de tre elevene samla, og at elevene ble tatt ut av klassen mens klassekameratene så det. Dessuten skal skolens lærere ha beskyldt «Mette» for å være en mobber, trass i at dette ifølge foreldra strider mot «Mettes» grunnprinsipper. Skolen har tilbudt elevene i konflikten jevnlige samtaler med rådgiver. Det har forelda til «Mette» avvist. Argumentet er at deres barn ikke har gjort noe galt. Derfor skal ikke tiltak handle om barnet. I stedet skal det handle om hvordan skolen retter opp feilene som er begått. Krevende foreldre OVed Snarøya skole i Bærum i Akershus sa hele ledelsen opp i vår. Grunnen var at de måtte bruke kreftene sine på å svare på kritikk fra foreldre isteden for å utføre jobben som skolens ledelse, ifølge Asker og Bærum Budstikke. O- Lærerne mine forteller om svært krevende henvendelser fra foreldre og at antallet slike henvendelser øker merkbart. Det skriver rektor Bjørn Bolstad ved Ringstabekk skole i Bærum i bloggen sin i januar i år. OI en rundspørring på Utdanningsnytt i 2013 sa sju at ti lærere at de hadde opplevd urimelige foreldrekrav. Se utdanningsnytt.no/ foreldrekrav Baksnakking, ifølge advokaten Fire dager etter møtet med klassestyrerne og de tre > len mistenkte plaging – asjerte advokat 23 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Reportasje elevene hadde «Mettes» foreldre sitt første møte med skoleledelsen. Av advokatens klage kommer det fram at de under møtet forutsatte at skolen skulle ta kontakt med foresatte til «Kari», altså barnet som hadde klaga over at de to andre ikke alltid var greie. Skoleledelsen skulle si at de hadde tatt saken videre, men ikke funnet grunn til å tro at den var slik «Kari» hadde framstilt den. Dette har ikke skolen gjort. Ifølge advokaten har det at skolen ikke umiddelbart avkreftet at det forelå mobbing, sammen med skolens øvrige håndtering av saka, ført til at «Mette» er blitt utsatt for rykter og baksnakking. Skolen har hele tida nekta for at noen av skolens ansatte har sett på «Mette» som en mobber. Bytte av klasse «Mette» har fått og akseptert tilbud om å bytte klasse. Men ellers har foreldra avvist alle tiltak som har innbefatta barnet. I dokumentene i saka sier skolen at det derfor har vært vanskelig å komme med tiltak for å bedre situasjonen. Skolen har i løpet av prosessen beklaga at de tre barna ble tatt ut til samtale samla og ikke én og 24 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 én. Rektor har ringt alle jente-foreldra i klassen og sagt at ingen av skolens ansatte ser på «Mette» som en mobber. Skolen har ikke akseptert å endre referatene fra møtene mellom skolen og foreldra slik «Mettes» foreldre vil. Skolen bemerker at innholdet i referatene har lite å si for barnets sosiale forhold på skolen. Men foreldrenes kommentarer legges ved referatene. I sin klage skriver advokat Rankin at «Retting av den skriftlige dokumentasjonen vil for øvrig også ha betydning dersom hendelsene har satt dypere spor og det senere blir aktuelt med erstatningskrav mot skolen». Foreldra får ikke medhold i klagen Utdanningsetaten i Oslo kommune gir ikke støtte til klagen. I avslaget heter det blant annet at påstanden om at det er skolens håndtering som er grunn til utestenging av barnet, «oppleves svært drøy». Dermed går klagen videre til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Saka omfatter nå i alt 17 ulike skriv; dokumenter, vedlegg og bilag. Fylkesmannen slår fast at å ha samtale med alle tre barna sammen, ikke med én og én slik «Mettes» foreldre har klaga på, «viste seg å være uheldig ut fra elevenes subjektive opplevelse på dèt tidspunktet». Det var altså i utgangspunktet ikke opplagt at dette ville falle uheldig ut. Det er nå gått ett år og to måneder siden samtalen. Fylkesmannen uttrykker undring over at «Mette» ikke kan be om unnskyldning. At hun ikke hadde som intensjon å såre vennen, er ikke noen grunn til ikke å si unnskyld når «Kari» likevel er blitt såra. Fylkesmannen viser også til at det tredje barnet i dette trekløveret, «Mari» ba om unnskyldning for å ha såret kameraten ufrivillig. Fylkesmannen viser til at ansatte ved skolen har en plikt til å handle ved mistanke om at noen barn ikke har et godt miljø på skolen. I denne saka var det flere tegn på at et barn ikke hadde det bra. Det var utgangspunktet for at de tre elevene ble henta til samtale. Fylkesmannen minner om at når skole og foreldre er uenige om hva som er barnets beste, kan det ha en naturlig forklaring i at foreldre ikke har samme mulighet som skolen til å observere barnet i samhandling med andre barn og med lærere. Fylkesmannen er undrende til at foreldrene Foreldreutvalget fraråder advokatbruk – Det er flott at foreldre står på for barna sine. Men de må innse at skolen har ansvar for alle barna, ikke bare for deres. Det sier Elisabeth Strengen Gundersen, leder i Foreldreutvalget for grunnutdanninga (Fug). Hun erkjenner at foreldre kan få «tunnelsyn» på sine egne barn og at dialogen med skolen da kan bli vanskelig. – Og god dialog er helt avgjørende for samarbeidet, understreker hun. Når det gjelder denne spesielle saka, deler hun Fylkesmannens undring over at barnet ikke kan si unnskyld for at en medelev er blitt såra, sjøl om det ikke har vært tilsikta å såre. – Å lære seg å forstå og beklage når et budskap blir misoppfattet av mottaker, går inn under vanlig barneoppdragelse, sier hun. – Det jeg kan forstå, er at barna kan ha funnet det utfordrende å ha det første møtet om saka samla. Men hva som er rett i en slik situasjon, er aldri entydig. – Flere foreldre gjør som foreldra i denne saka og engasjerer advokat når det blir konflikt med skolen. Er det lurt? – Å møte skolen med advokat vil gjøre noe med maktbalansen, men jeg kan forstå at enkelte foreldre kan føle behovet. En advokat vil ikke nødvendigvis kunne bidra til bedre dialog. Så generelt sett vil jeg ikke anbefale det, sier Elisabeth Strengen Gundersen. avviser skolens forslag om at rådgiver skal ha samtaler med de tre elevene i konflikten. Dette vanskeliggjør ifølge Fylkesmannen det videre arbeidet med saka. At foreldra insisterer på å kalle det for et møte, det skolen kaller en samtale, sier Fylkesmannen er ordkløveri og ikke grunnlag for å kreve endring i referat. Alt i alt konkluderer Fylkesmannen med at skolen har handla ut fra barnets beste. Skolen har strukket seg langt både gjennom beklagelser og handlinger for at barna skal få det bra. Barnas situasjon er tatt på stort alvor. Foreldra får ikke medhold i klagen. Skolens rektor ønsker ikke å kommentere saka i Utdanning. Utenom klassebytte har foreldra avvist alle skolens forslag om tiltak som omfatter barnet. ILLUSTRASJON ISTOCK «Å lære seg å forstå og beklage når et budskap blir misoppfattet av mottaker, går inn under vanlig barneoppdragelse.» Elisabeth Strengen Gundersen, leder i Foreldreutvalget for grunnutdanninga (Fug) Elisabeth Strengen Gundersen, leder i Foreldreutvalget for grunnutdanninga (Fug) FOTO FUG – Foreldra tar svaret til etterretning Advokat Karina Rankin har ført saka for foreldra til «Mette». – Er dine klienter fornøyd med svaret fra Fylkesmannen? – De tar det til etterretning, men har foreløpig ingen kommentar ut over det. – Fylkesmannen gir klar ros til skolens håndtering av saka og bemerker at det er foreldra som ved sitt nei til foreslåtte tiltak hindrer at mer blir gjort. Har du en kommentar til det? – Ikke ut over at ros til skolens håndtering ikke er i tråd med slik min part opplevde saka. – Veit dere hvordan de andre elevene hadde fått oppfatningen av at barnet til dine klienter «hadde vært slem og ikke ville si unnskyld»? – Det er ett av poengene til foreldra. Det er ikke fornærmede i saka som etter første møte gikk ut med det. Trolig kommer det fra eleven som først starta saka. – Har du hatt flere oppdrag for foreldre der skolen er motpart? – Jeg har ikke hatt slike saker ofte, men kjenner til andre skolesaker der det er engasjert advokat. 25 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Reportasje Knut Ståle Hauge med et fast grep rundt et fektegevær. Det var Nils Hertzberg, en pioner innen kroppsøvingsfaget, som fikk laget geværer til oppstarten av Hamar Stiftssemarium i 1867. Haugevis med pedagogis – Fremad marsj! Iført en blågrå lærerfrakk fra 1960-tallet viser førsteamanuensis Knut Ståle Hauge fram et fordums fektegevær som ble brukt i kroppsøvingstimene ved Hamar Stiftsseminarium fra oppstarten i 1867. er nå gjort tilgjengelig for lærerstudentene. Her kan Hauge og andre lærere demonstrere hvordan fagformidling har foregått i ulike tidsperioder. Samlingen befinner seg i Midtbyen skole, Hamars eldste barneskole. Den er i dag nedlagt og inkludert som en del av Høgskolen i Hedmark, Campus Hamar. Fektegeværet som Hauge demonstrerer, er ikke så farlig som det kan se ut til. Det ble først og fremst brukt som «manual» i kroppsøvingstimene. Med en vekt på 7–8 kilo bidro geværene helt sikkert til å styrke seminaristenes muskler. TEKST OG FOTO Ståle Johnsen | [email protected] Brukes i lærerutdanningene I løpet av sitt over 40 år lange virke ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Hedmark har Knut Ståle Hauge bygd opp en omfattende samling pedagogisk materiale fra ulike skoleslag. Medregnet skolebøker omfatter den flere tusen læremidler og skolerelaterte gjenstander. Samlingen 26 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Fra Hauges kontor, som bærer preg av at han er et samlende menneske, har han tatt oss med til samlingen i første etasje i nabobygningen, Midtbyen skole. Der har han innredet et klasserom til forveksling likt det Utdannings journalist husker fra sin egen skole i 1960-70-årene. Tavla, skole- pultene, pekestokken, svampen, plansjer og kart bringer tankene tilbake til den spennende skolestarten. På tavla står det, med tidsriktig formskrift: «Velkommen, alle barn!». – Har det gått med mye tid på å katalogisere gjenstandene? – Nei! kommer det bestemt fra Hauge.– Det er viktig å huske på at dette ikke er, og heller ikke skal være, noe museum. Dette er en samling med pedagogisk materiale som skal brukes i lærerutdanningene. Forhåpentligvis kan den inspirere studentene og gi dem forståelse for de pedagogiske prinsippene som lå til grunn for utviklingen av hjelpemidlene. Styrke historisk forståelse Dekan ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Morten Ørbeck, tar følge med oss på omvisningen. – Haugesamlingen er en viktig tilvekst til Høg- Klasserommet i kjelleretasjen til Midtbyen skole er hovedsakelig innredet med inventar og gjenstander fra sent på 1800-tallet. Hauge viser adhesjon med to glassplater som fester seg til hverandre når de får litt vann imellom: – Når elevene får prøve selv, husker de det bedre enn om de bare hadde lest det. << Hauge har laget trillevogner med læremidler til bruk for faglærere og studenter – en vogn for hvert fag. < Dekan Morten Ørbeck demonstrerer et tellurium, som blant annet anskuelig-gjør hvordan årstidsvekslingene henger sammen med jordaksens helling i forhold til sola. sk materiale skolen. Skolen er i ferd med å vurdere ulike måter samlingen kan bli brukt på. Interessen er stor, det viser tilbakemeldinger både fra studenter og andre besøkende. I forbindelse med omleggingen til 5-årig lærerutdanning fra høsten 2017 ser vi også på muligheten til å få historisk forståelse av fagene inn som en del av de integrerte masterutdanningene, sier han. Langs den ene veggen står flere trillevogner, en for hvert fag. Her er eksempler på pedagogiske læremidler som faglærerne kan vise frem og demonstrere for studentene i de ulike fagene. – Når lærerstudentene kommer hit, skal de få erfare hvordan materiellet fungerer. Da er det viktig at det virker som det skal, sier Hauge. Og det gjør det – Hauge har selv satt seg inn i virkemåten til de aller fleste instrumentene. finner vi et klasserom med innredning fra sent 1800-tall. Skolepultene er lånt fra Domkirkeodden museum på Hamar. Her finner vi et tråorgel, gamle skoleprotokoller, et Palestina-kart, flanellograf, et utall innretninger for å anskueliggjøre fysiske prinsipper som elektrisitet, adhesjon, gravitasjon osv. På bakrommene befinner det seg flere hundre plansjer, flere skolebøker og annet materiell som det rett og slett ikke er blitt plass til å ha fremme. – Er samlingen ferdig, eller gjenstår det fremdeles noe? – Noe sånt som dette blir aldri ferdig, det ligger i sakens natur. Enkelte fagområder er fremdeles dårlig dekket, jeg har blant annet lite fra skolekjøkken og skolehage, men dette er jeg i ferd med å gjøre noe med. Tråorgel og flanellograf Hauges interesse for konkretiseringsmateriell henger sammen med hans mer grunnleggende tanker Omvisningen går videre, nå til underetasjen, der – Undervisning må appellere til personligheten om hvordan undervisning bør foregå, man må prøve å unngå ensidig vektlegging av det teoretiske: – Undervisning bør appellere til mange sanser og en større del av personligheten enn intellektet. Jeg tenker som så at det å få lærerstudentene til å bruke begeistring, er av det gode. Under innsamlingen har Hauge hatt god kontakt med rektorer ved flere skoler. Mange har tatt kontakt hvis de har gammelt utstyr de ikke lenger har bruk for eller plass til. I årene 2007–2012 skrev Hauge en spalte i Hamar Arbeiderblad, «Fra skoleloftet», som resulterte i ca. 100 artikler. Disse er samlet i bokform, «Skatter fra skoleloftet» ble lansert samtidig med åpningen av Haugesamlingen. Artiklene er nært knyttet til Haugesamlingen slik den fremstår i dag, og inneholder informasjon om gjenstandene og ofte morsomme historier om hvordan de er blitt brukt eller skaffet til veie. 27 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Historie FOTO SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB SCANPIX GLIMT Her har fotografen fanget et øyeblikk vi gjerne vil dele med våre lesere. Én eneste valgplakat Da resten av landet hadde kommunevalg i 1963, hadde ikke flyttsamene tid, siden de driver reinen ned til sommerbeite ved kysten om våren, og tilbake til vidda om høsten, forteller bildeteksten til dette bildet. Valgstemning var det ikke mye av i Kautokeino 16. desember, da flyttsamene gikk til kommunevalg. Bare én plakat prydet Samvirkelagets vegg, den oppfordret til å stemme på Arbeiderpartiet. 28 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Mat.no – skolesiden for deg som underviser i mat- og helsefaget. På mat.no finner du alt du trenger av kvalitetssikret undervisningsmateriell tilpasset kompetansemålene i mat- og helsefaget. Dette kan bidra til å gjøre undervisningen både enklere og morsommere! Det publiseres alt fra videoer, tips, oppskrifter og aktuelle artikler. Det er også mulig å bestille brosjyrer, kokebøker og annet materiell. Alt er tilpasset undervisningen og kan fritt benyttes. Et samarbeid mellom: 29 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Portrettet Han vil vekke skaldane - Vi pyntar slipsa og verksemdene våre med viking-logoar og skryt av kulturarven. Men vi får ikkje lære om denne kulturen når vi skal lære oss å bli menneske. Aristoteles har vunne over Håvamål. TEKST Kirsten Ropeid | [email protected] FOTO Paul Sigve Amundsen Bergsveinn Birgisson sit på bakrommet til eit kampsportstudio i Laksevåg i Bergen og lir av fødselsdepresjon. Han har nettopp sendt frå seg eit nytt manuskript. Den store draumen om å skrive ein saga er blitt verkeleg. – Skreiv du på norsk eller islandsk denne gongen? – På norrønt! Eg må minne meg om at den store, mørke og gråsprengde som stirar dystert over til Nordnes i ein morgon som er velsigna av sommaren, har vore nominert til den svært gjæve Dublin Litterary Award. Likeins til Nordisk Råds Litteraturpris, til den islandske litteraturprisen og til den norske Brageprisen. Han har vunne litteraturprisen til rikmannsklubben Cerle de I’Union Interalliée i Paris og har doktorgrad i norrøn filologi frå Universitetet i Bergen. – Vi pyntar oss med vikingane. Men foreslår eg å bytte ein gresk filosof ut med til dømes Egil Skallagrimsson til førebuande prøver i filosofi, smiler folk berre som om eg skulle vere smårar, seier han morskt. Så bryt smilet gjennom i det dystre fjeset, slik sola nettopp braut gjennom morgonskodda: – I vår reiste eg i seks veker med den kulturelle 30 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 skolesekken til vidaregåande skolar i Rogaland. 2000 unge ville høyre meg; eg rakk berre om lag halvparten. Nokre av elevane hadde skaffa seg boka mi alt før eg kom. Det var mykje meir inspirerande enn å forelese for to studentar på universitetet, slik eg òg har gjort, seier han. Boka Bergsveinn fortalde om, var «Den svarte vikingen», ei bok han skreiv på norsk, og som vart nominert til Brageprisen. Der utviklar han teoriar om livet til rogalendingen Geirmund Heljarskinn, som levde sist på 800-talet og vart landnåmsmann på Island. Han er omtalt i de eldste kjeldene som den gjævaste av alle landnåmsmenn. Likevel er det merkeleg lite informasjon om han. – Men ein ven av foreldra mine kom på besøk og fortalde om Geirmund da eg var ung tenåring. Denne venen budde nordvest på Island, omtrent på garden til Geirmund, seier Bergsveinn. Etter det leita han i årevis, ved sida av ulikt anna arbeid, etter Geirmund. Fragment frå 1200talet fortel litt om mannen, og Bergsveinn lagar etter kvart ein utruleg miks av stadnamntyding og historisk forsking frå dei merkelegaste kjelder. Slik byggjer han opp det han trur er sanninga om Geirmund. Bergsveinn Birgisson (43) Yrke Forfattar. Norrønfilolog Bakgrunn Doktorgrad i norrøn filologi Aktuell Skriv stadig nye bøker på ulike nordiske språk. «Den svarte vikingen», den siste som er trykt, skreiv han på norsk. > 31 | UTDANNING nr. 1/10. januar 2014 Portrettet -Det er meir inspirerande å fortelje elevar i vidaregåande skole om den svarte vikingen Geirmund Heljarskinn enn å forelese for to studentar på universitetet, seier Bergsveinn Birgisson. Men han blir òg sterkt inspirert av 100-tonnskrana i bakgrunnen. Bergsveinn Birgisson, fem år. Klar for ei framtid i fortida. FOTO PRIVAT «På Island startar du forfattarkarrieren med å gi ut dikt Å berre presentere konklusjonane kan føre til at folk spør om Bergsveinn Birgisson er heilt rett i knollen. Han set saman ei fantastisk forteljing som reiser mellom Karmøy, Bjarmeland på austsida av Kvitsjøen, Irland og Nordvest-Island. Men dei mange, ikkje minst dei begeistra kritikarane, som har følgt reisa, dei gir seg lykkelege over i Bergsveinns kunnskapsbaserte fantasi. – Ein av konklusjonane dine er at Geirmund vart rik av fangst og omsetjing av kvalross. Til det trong han svært mange trælar. Passar eit så omfattande trælehald inn i bildet islendingane har av dei staute landnåmsmennene? – Ei av dei få nedskrivne historiene om Geirmund fortel at han hadde ein heil gard med kvinner. Eit slags harem. Dei aller fleste trælane i landnåmstida var frå Irland. Nå viser moderne genealogi at 62,5 prosent av den første generasjonen islendingar hadde mødrer av gælisk opphav. Det er lett å tenkje seg at dei vart fødde på stader som Geirmund sin kvinnegard. Dei som på 1100-talet skreiv historiene om landnåmsmennene i Landnåmaboka, hadde eit klart prosjekt: Dei ville vise at islendingane ikkje stamma frå trælar og dårar, seier han. Men i neste bok blir fantasiane om Geirmund sleppte skikkeleg fri. I sagaen Bergsveinn nettopp har avslutta, diktar han så det fossar om Geirmund. Og som sagt på norrønt, men med mange ordforklaringar slik at i det minste islendingar skal kunne lese utan omsetjing. – Den første boka var grunnlaget for den neste. Skal du fantasere, må du vite kva du fantaserer om, seier han. Og der karakteriserte han seg sjølv svært tref- 32 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 fande. Han skriv fakta med mykje fantasi, og fantasi med mykje fakta. Doktoravhandlinga, «Inn i skaldens sinn», er inkludert i dette. – Han syner korleis eit verdsbilde heilt annleis det kristne blir spegla i dei eldste skaldekvada. Andre har vore inne på det same, men han går meir eksplisitt inn i det, sa professor Else Mundal da Utdanning bad ho plassere Birgisson i forskartradisjonen. – Eg ser berre i glørne av dette verdsbildet, seier Bergsveinn sjølv. - Men kva ser du? – Metaforar! – Eg ser dei mest bisarre, surrealistiske tankebilde. Bilde som er så rare at dei festar seg i minnet. Skaldane hadde eit system for å lage slike minnebilde. Dei måtte det, for dei kunne ikkje skrive. Slik utvikla dei ei ein ordkunst på eit så høgt nivå at ingen nordisk kultur seinare har gjort noko liknande. Bergsveinn finn fram ei bok, legg inn ein snus, og med kul på leppa les han høgt. Han les frå Ynglingatal, eit kvad frå 800-talet om Agni som rota for mykje med damer og måtte temme trehesten. – Trehesten er metafor for galgen. Agni rykker og vrir seg der han heng, som om han rir ein vill hest. Når han døyr, er hesten blitt tam, seier Bergsvein, og held fram: – Verset er på 12 liner, med stort sett to ord i kvar line. Ut frå desse få orda skreiv Snorre eit langt kapittel i Ynglingesagaen. - Men det er jo groteskt! Er det rart vi ikkje vil lese slikt? Bergsveinn ser det ikkje berre slik: – Historiene vi veit er fortalt til Harald Hårfagre, dei gjentek igjen og igjen kor ille det går med kongar som prøver seg mot danskane. Målet er ikkje å underhalde med vald, men å åtvare kongen og verne freden, seier han. Den største suksessen til Bergsveinn Birgisson har likevel rot i nyare tider. I alle fall så nye at helten hans har gummistøvlar. – Han hadde ikkje andre tempelsøylar enn dei støvlane, kommenterer Bergsveinn. Vi snakkar om hovudpersonen i den vesle romanen «Svar på brev frå Helga», ein halvsenil nittiårig sauebonde som skriv brev til ei elskarinne han hadde for ein mannsalder sidan. – Vi trykte boka i 1000 eksemplar. Det er ikkje lite på Island, fortel Gudrun Vilmundardottir, forlagskonsulenten hans på Island. – Til slutt hadde vi seld 8000 i hardback, og enda fleire i paperback. Boka vart dramatisert og gjekk lenge på teater i Reykjavik. Nå veit alle på Island kven Bergsveinn er, seier ho. I tillegg vart altså boka omsett til ei rekkje språk og nominert til fleire gjæve prisar. I Frankrike tok det heilt av. – Kanskje det var tida, seier Bergsveinn og er tilbake på Island midt i finanskrisa. – Pengekulturen kollapsa, og folk såg at han ikkje hadde late etter seg nokon ting. Da vart min gamle bonde, med sine tankar og kjensler, interessant, seier han, og kjem skikkeleg på glid: – Kulturen til ekspansjonsvikingane, som var honnørordet for pengetriksarane på Island før krisa, vart eit drap på humanismen. Noko vert ofra når det kjem skarpe brot i kulturen, som ny religion eller finanskrise. Det er det Bergsveinn ville ha skinnjakke til konfirmasjonen, ikkje dress som dei andre. FOTO PRIVAT Fiske med denne båten gav Bergsveinn pengar til å studere da han var i tjueåra. FOTO PRIVAT på eige forlag. Så går du rundt på barane og sel boka.» som blir borte, eg vil skrive om, seier han. – Kva er det å snakke om været, held Bergsveinn fram. – Er det ein etikk i det som blir borte, er det ordtak og vendingar, er der kroppsspråk, er det haldingar til livet? Den beste måten å skrive om det på, er å vise eit menneske som lever i det, i ein levande kultur, seier han. Og med det har han sagt mykje om sjarkfiskaren i debutromanen, som på norsk fekk tittelen «Soga om vêret». Nå er det som om blikk brenn i nakken min. Dei kjem frå bilda av to gamle menn som prydar kvart sitt gravferdsprogram. Båe heng på korktavla bak sandsekken, i boksestudioet som Bergsveinn kallar kontoret sitt. – Det er bestefar, og det andre ein god ven, seier Bergsveinn og peikar. Båe var store forteljarar. Det er frå dei eg har det meste av historiene i bøkene mine, seier han. Bergsveinn vaks opp i utkanten av Reykjavik, men var mykje på heimstaden til foreldra nordvest på Island. – Bestefar hadde dysleksi og lærte ikkje å lese før han var femti år. Men han kunne utruleg mange historier, forteljingar, ord og ordtak, seier Bergsveinn. Mellom suksessane «Svar på brev frå Helga» og «Den svarte vikingen» gav Bergsveinn Birgisson ut si tredje diktsamling. – Ho selde i 63 eksemplar, seier han nøkternt. – På Island startar du forfattarkarrieren med å gi ut dikt på eige forlag. Så går du rundt på barane og sel boka. I praksis byter du med andre bargjestar som er ute i same ærend. Det er ein fin tradisjon, seier han nøgd. I tillegg er han med i redaksjonen som omset Flatøyrboka, islandsk konge- og ættesoge frå om lag 1390, til norsk. – 114 kalveskinn stappfulle med tekst, seier han. - Har du levd så intenst i gammalt språk og gammalt liv at det ikkje har vore rom til anna? – Eg har hatt ein draum om å vere ballettdansar, svarar den store, grovlemma mannen. – Så har eg vore fiskar på trålar, sesongfiskebåt og sjark. På skolen fekk eg dei beste karakterane mine i realfag. Eg kunne utdanna meg i den leia. Men etter vidaregåande reiste eg eit år i Afrika og Asia. Da fekk eg den avstanden eg trong for å sjå at eg ville arbeide med den nordiske kulturen, seier han. Den avgjersla sende han til Universitetet i Oslo for å studere religionsvitskap. Det vart det aldri noko av. I staden starta hendingar som gjorde han til far til to døtrer. Nå har han budd halve livet i Norge. Han seier han koplar best av med å traske. Gjerne med fiskestong. Men også gjerne blant nedslitte mursteinshus i Laksevåg, der han både bur og arbeider. Det er eit ustrigla byområde med bustadhus og småskala næringsliv. I vinter var han med og arrangerte litteraturfestivalen Laksevåg bok og kran. – Eg er særleg glad i den gule krana der, peikar han. – Krana kan løfte 100 tonn. Draumen er å skrive siste setninga av ei bok høgt der oppe. Da kan eg signere forordet med stadgivinga «100-tonnkrana, Laksevåg». Spørsmålet eg gjerne ville blitt stilt Kva slags forhold har du til draumar? – Det har vore ankerfestet gjennom heile livet. Eg skriv ned draumar, hugsa draumar og tyder draumar. Slik veit eg korleis eg skal løyse problem. Eg konsulterer alltid draumane før eg går gang med ei ny bok. Men du må skrive ned draumen med ein gong, ikkje pisse først. 33 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Friminutt Petit Tilbakeblikk Snurrige greier For 50 år siden Refleksjoner omkring landsmøtet i Bergen Man hadde nok inntrykk av at delegatene fant forhandlingsprogrammet hardt. Kontrasten ble iallfall stor til det omfattende ekskursjons- og hyggeprogram Bergenskollegene hadde lagt opp for ektefeller og andre ikke-delegerte. Den siste ettermiddagen måtte det imidlertid gis pusterom, idet Norsk Lektorlags bankett om kvelden fant sted i den samme imponerende sal hvor man tidligere hadde vært opptatt med alvorlige drøftinger. Ole Foss skribent og lærer ARKIVFOTO: PRIVAT Før i tida gikk det rundt, da. Filmer på store, flaprende ruller viste isbjørner, blomster som åpnet seg eller – om vi gutta var heldige – innfødte damer i Afrika. Det kunne også være travle bygater i Oslo akkompagnert av hastemusikk fra unisone fioliner eller kjekke mennesker i turndrakt på store gressplener. Slik var det før i tida, da allting var i svart-hvitt, men sola skinte. Ingen filmet dårlig vær før, for det hadde man nok av i virkeligheten. Av og til dumper vi tilbake i det forrige århundret. Når vi skal vise film på skjerm. Eller streame, som det jo heter. Verdens nyhetsstrøm og galskap - bare et projektorklikk unna! Hvis kanonen er «sourcet» rett fra PC-en, da. Nei, for svingende…den står på S-VHS, av alle ting. Fjernkontrollen, hvor er den? Fjernet? Der ja… En brikke på størrelse med et bankkort rommer mange knapper og alle minus en er feil, så de prøves først. Elevene lærer seg å vente, en bonuseffekt. Der ja! RGB 2, selvsagt… funksjonstast «input». Hmf… det blafrer blått på skjermen, og beskjeden er «Ikke slå av eller koble fra datamaskinen. Installerer oppdatering 1 av 22…». Tusen takk, Bill Gates og Microsoft! En lærer er alltid raskere enn sin egen ansiktsskygge, og har egen PC bare fire dører og en lang korridor vekk. Et skoleeksempel av en klasse passeres i høy fart, og «det ikke er lov å snike i køen» og i hvert fall ikke løpe i korridoren, mumler Viktig-Petrinene. - Det er forskjell på elever og lærere som må! - Må du på do? «Digitale innretninger skjønner når de skal trøble.» 34 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Svetten pipler allerede idet jeg ankommer den polske riksdagen med ny PC. Aiai, tom for strøm! Digitale innretninger skjønner når de skal trøble. Det sprer seg til elevene, men verken Bill Gates eller jeg bryr oss. For plutselig har vi Windows 7, verdens 7. underverk her! Dessverre bare på PCskjermen, ikke lerretet. Aha! duplikatmodus….noe som gjør verden mye bedre. Dobbelt så god! Jippi! Supernytt fra selveste NRK! Snurr-snurrsnurr….Hva skjer? Ikke noe signal? Trådløst nettverk av, ja. Der sitter den knappen, men det går jo fort, og så er vi i gang. Hysj, nå! Endelig, Tone Rekdal Sperre. I hele 2 minutter, så kommer det snurre-snurre-snurre på skjermen. Og stopp! «Midlertidig utilgjengelig». Jaha…. Hvorfor heter hun Sperre? Hva stopper Supernytt i lufta? Ei kråke? Ok, plan B; DVD-en med «Ulvefamilien», fra den gang de kunne lage naturfilmer. Inn i skuffa på PC-en, kanskje litt mer brutalt enn nødvendig, men data avler vold og ville handlinger! Responsen lar vente på seg, lenge….lenge. Det siste de 24 elevene får se før et tidlig friminutt er; «Ukjent filfomat», og de nærmeste hører dødshylene til en forhistorisk DVD som går spinnvill inne i maskineriet. «Snurr-snurr…». Det er godt ingen andre enn meg sjøl hører at det går veldig rundt, lengst der inne i hodet. ILLUSTRASJON ISTOCK Den Høgre Skolen nr. 13/1965 For 25 år siden Fylkeslag reagerer på Syse Utspillet fra statsminister Jan P. Syse hvor han sår tvil om lærernes produktivitet de siste årene har ført til sterke reaksjoner hos skolefolk. – Det er ikke noen vanlig produksjonsbedrift som skal granskes. En må ta i betraktning de spesielle behov som barn i 90-åras Norge har, understreker Berit Botten, leder i Møre og Romsdal lærerlag. Norsk Skoleblad nr. 26/1990 Gylne øyeblikk I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om noe de har lyktes særlig godt med. Tok pusten fra læreren Som musiker og senere lærer har Tone Fredheim sett og opplevd mye. En guttegjeng på 9. trinn satte henne imidlertid helt ut. TEKST Ylva Törngren | [email protected] FOTO Christina Ryan Øiungen Tone Fredheim (46) Hvem: Lærer i drama, musikk, engelsk og fransk ved Holt ungdomsskole på Kongsvinger Godt å tenke på: At elever har selvtillit nok til å påta seg så krevende oppgaver, og at skolen gir dem lov. Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Send det til [email protected]. Merk e-posten «Gylne øyeblikk». De siste 30 åra har elever og lærere ved Holt ungdomsskole på Kongsvinger stått for små og store forestillinger. Da dramalærer Tone Fredheim overtok som regissør for forestillingene høsten 2006, gikk hun i gang med å få oppgradert utstyret. – Varepaller! Amfiet der publikum satt, var bygget opp av varepaller. Teknikerpodiet vaklet, og lyd- og lysutstyret var temmelig mangelfullt, sier hun til Utdanning. Godt ut på våren 2007 håpet hun å begynne å ordne opp i dette. – Tuller du? I en gjeng på 9. trinn, tre-fire gutter, var det en skikkelig handy-mann, ifølge dramalæreren. Han kom til Tone Fredheim og sa: – Dette kan vi bygge. – Tuller du? spurte hun. – Nei, jeg tuller ikke, sa han. – Det satte meg helt ut! sier hun ærbødig. – Ikke glem at dette var 14-15-åringer. Og at arbeidet jo var veldig, veldig, veldig mye større enn for eksempel å sy en kjole! Amfiet skulle tåle 180 personer. Hun var skeptisk i starten. – Har de erfaring? Kan de regne? Jeg hadde ikke greid å bygge amfi da jeg gikk i niende. Ikke minst dette med helse, miljø og sikkerhet, sier hun med ærefrykt i stemmen. De hadde flaks. Et byggvarefirma i byen hadde kunngjort at de som trengte materialer til et godt formål, fikk dem gratis. – Vi fikk alt vi trengte. Noe greide vi å få transportert, men jeg husker hvordan disse gutta også bar materialer fra butikken som ligger en god spasertur unna. Lange planker! Prøve og feile Arbeidet gikk framover, og læreren fulgte med. – Dette ser veldig riktig ut, tenkte jeg, men jeg hadde jo ikke peiling. Jeg ba sløydlærerne ta en titt. Ok, mente de. – Det gikk på en måned! De var ferdige før ferien. Og amfiet har stått der siden, sier Tone Fredheim. Lys- og lydteknikerne har fått et solid podium et par meter over bakken. – Det som skjedde er i og for seg kjernen i undervisningen min; å gi elevene ansvar og la dem ta det. Det skaper evne til ansvar, kreativitet, samarbeid og gjennomføring, relevant for enhver arbeidsplass. Hennes erfaring er at de veldig ulike elevene som velger sal og scene, lærer å samarbeide. – Glemmer lysteknikeren å slå på en lyskaster, ser publikum ingenting. Og glemmer lydteknikeren sin jobb, da blir det stille da! – Slipper du elevene løs på ledninger og lyskastere? – Stort sett. De får prøve, feile og lære. Det er slett ikke alltid at læreren vet best. Og i februar 2008 ble det hele innviet med den nesten to timer lange forestillingen «Ronja Røverdatter», skapt av et femtitalls elever. Med byggegjengen som lysteknikere. – Sist, men ikke minst, må jeg få tilføye at alle premierer er gylne øyeblikk! avslutter Tone Fredheim. 35 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Mari Andrine Holen, cand.polit. / spesialpedagogikk Innsiktsfullt om å rette opp urett Forfatterne av denne boka viser hvordan gjenoppretting av rettferdighet fungerer bedre enn tradisjonelle sanksjoner når konflikter skal løses. I lys av Djupedal-utvalgets ferske utredning, NOU 2015:2 «Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø», er dette en ny og viktig bok om konkrete tiltak i forebyggende arbeid og konflikthåndtering i skolen. Konfliktarbeid i skolen – med gjenopprettende tilnærming Av Camilla Farstad og Kari Odden Gyldendal Akademisk 2015 336 sider Forfatterne presenterer og definerer begrepene konflikt og mekling, med et tydelig søkelys på konfliktens muligheter og det at partene selv eier konflikten. Ut fra dette følger et ansvar for parter i en konflikt til å håndtere denne på best mulig måte, både for dem selv og omgivelsene. En slik tilnærming beskrives videre som en gjenopprettende prosess, og det er nettopp dette som er kjernen i boka; den gjenopprettende tilnærmingen i konfliktarbeid. Gjenopprettende tilnærming og prosesser er forankret i restorative justice, gjenopprettende rett. En oppstått skade søkes gjenopprettet eller redusert gjennom en prosess mellom partene. Forfatterne viser til eksempler fra justissektoren i Norge, og andre land, der denne tilnærmingen brer om seg. Forskning og erfaringer viser at dette virker. Forfatternes ønske er at skolen også ser det store potensialet som ligger i å bevege seg fra tradisjonelle sanksjonsformer til et gjenopprettende paradigme. De argumenterer også for skolens rolle som samfunnsaktør og kriminalitetsforebygger, noe som faller godt sammen med både den generelle del av læreplanen, og Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (Justis- og beredskapsdepartementet 2013 – 2016). Et samlet storting vedtok også nylig en lovendring som åpner for bruk av gjenopprettende prosess i alle ledd av strafferettspleien. Når elever får trene på samhandling, kommunikasjon og problemløsning, når de får ansvar for selv å være drivkrefter i læringsmiljøarbeidet, når de får rette opp det de har gjort galt, da skaper vi gode samfunnsborgere. Innenfor en slik tilnærming er gjenopprettende konfliktarbeid også fredsarbeid. Bokens tyngde er den grundige presentasjonen av det forebyggende konfliktarbeidet ved hjelp av konkrete verktøy, for å bygge et godt fellesskap og gode relasjoner – mellom elev og lærer, og elevene imellom. 36 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 God læring forutsetter en god relasjon mellom læreren og eleven, og her konkretiseres dette arbeidet med flere ulike hjelpemidler for læreren. Det legges frem beskrivelser av konfliktverksted og dialogsirkel. Her er det gode tips å hente til god læringskultur og god klasseledelse. Dialogsirkel er godt egnet i det daglige relasjonsarbeidet i klasserommet. En sirkel som fysisk utgangspunkt og måten prosessen ledes på, gjør at dialogsirkelen gjenspeiler verdiene i gjenopprettende tilnærming – eierskap, medvirkning, likeverd, relasjonsfokus og det gjensidige ansvaret mellom fellesskapet og individene. Sirkelen er også utgangspunktet i konfliktverkstedet. Faglig og sosial læring henger sammen, og et eget kapittel er viet relasjonsarbeid i fagene. Her vises det til hvordan man kan bruke elementer fra konfliktverksted og dialogsirkel i den ordinære undervisningen. Det gis også en mal for en undervisningstime med relasjonelt fokus, samt et konkret eksempel fra en matematikktime. I siste del av boka finner vi et appendiks med beskrivelser av praktiske verkstedøvelser og mange gode forslag til øvelser og leker. Enkelte elementer fra denne fremstillingen ville vært styrket med flere illustrasjoner. Forfatternes erfaringer og engasjement innenfor gjenopprettende konfliktarbeid bidrar til en grundig fremstilling av temaet konfliktarbeid i skolen med gjenopprettende tilnærming. Det handler om å skape dårlige vilkår for konflikter, krenkelser og lovbrudd, slik det fremsettes som et systemtiltak med stor vekt på forebyggende innsats. Denne boka vil være meget godt egnet for skolers systematiske arbeid for å imøtekomme opplæringslovens krav til skolene om å jobbe helhetlig og systematisk med elevers rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Metodikken styrker elevers sosiale kompetanse, for slik å bidra til å kunne skape inkluderende, trygge læringsmiljø i form av både forebyggende arbeid og gjenoppretting. Boka vil være aktuell i hele utdanningsløpet, fra barnehage til lærerutdanning. Og som forfatterne avslutter med; som voksenperson i skole og utdanning har du en unik mulighet, hver eneste dag, til å bygge det samfunnet vi ønsker å være en del av. Når gjenopprettende konfliktarbeid blant unge også er fredsarbeid, kan bråkmakeren i dag være morgendagens fredsmekler! Jeg vil anbefale alle som jobber med barn og ungdom til å lese og bruke denne boka. Aktuell bok OMTALT AV Ståle Johnsen Kvar lærar – si stemme Anten du sjølv vil veta meir om korleis du kan utvikla ein meir effektiv stemmebruk i undervisninga, eller du treng idear og øvingar til undervisning av elevar i munnleg kommunikasjon, finn du mengder av tips i denne nye «stemmehandboka» av Eldbjørg Lognvik. Forfattaren er logoped med fleire års erfaring som stemmepedagog ved Teaterhøgskolen i Oslo. Her har Lognvik skrive ei grundig og praktisk retta bok om stemma. Frå grunnen beskriv ho kva stemma består av og korleis ho oppstår, frå den augneblinken luftstraumen får stemmebanda til å vibrera til bodskapen når fram til mottakaren. Det er mange faktorar som påverkar kvaliteten på stemma, og mange er det lett å gjera noko med, som kroppshaldning og muskelspenningar. Boka har forslag til øvingar du kan gjera for å sikra god kroppshandling, og øvingar for å slappa av i muskulaturen i til dømes nakke og skuldrar. Lognvik gir råd om korleis profesjonelle stemmebrukarar kan trena stemma og talen til å bli funksjonelle formidlingsverktøy. Eit eige kapittel omhandlar dynamikk, der gjev ho fleire døme på korleis ein kan arbeida med volumvariasjon. Øver ein seg på å snakke med svært lågt volum (pianissimo), kan ein fanga klassens merksemd heilt til bakarste rad utan strev, skriv ho. Variasjon er eit nøkkelord, når det gjeld både volum, tempo og ikkje minst setningsmelodi. Har ein lærar eller ein føredragshaldar svært monoton stemme, kan det vera rett så søvndyssande i lengda, det har mange erfart. Boka inneheld i alt 70 praktiske øvingar, og både øvingane og teoridelane er spekka med forfattaren sine pedagogiske og til dels morosame strekteikningar. Publikum på alle kantar – ei stemmehandbok Av Eldbjørg Lognvik Fagbokforlaget 2015 235 sider Lite jobb God inntjening Ingen risiko NYHET: 5 nye kjekspakninger DUGNAD? Vi leverer kvalitetsprodukter som dere videreselger med høy fortjeneste. Sjekk også ut den nye dugnadsplanleggeren på dugnaden.no, og se hvor raskt dere når målene deres! NYHET: Fem ulike pakker kvalitetskjeks fra kjente merker som alle vil kjøpe: Bixit, Safari, Gjende, Polly, Tom&Jerry med mer. www.dugnaden.no 37 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Innspill Organiseringsdebatten – eit paradoks? Gunhild Nordvik Reite spesialpedagog og høgskulelektor i pedagogikk FOTO PRIVAT Einskapsskulen står sterkt i Noreg, i alle fall som ideal og rettesnor. Dette ber også med seg tanken om ei inkluderande spesialundervisning som tek vare på eleven sitt behov for å vere ein del av fellesskapen. Men har vi i organiseringsdebatten mista det viktigaste av syne? Spesialundervisning er ein rett for elevar som blir vurderte til å ha manglande utbyte av den ordinære undervisninga. Vi snakkar då om ein type tilpassa opplæring som tek særlege omsyn til enkelteleven sine behov. I 2014 fekk 8 prosent av elevane i Noreg slik undervisning. Spesialundervisning er stadig gjenstand for debatt, mellom anna har styresmaktene eit sterkt ønske om å få redusert omfanget. Debatten rundt spesialundervisning har også i stor grad handla om organisering og kontekst. Får eleven spesialundervisning i klassen, i ei mindre gruppe eller i einetimar? Det ser ut til å vere brei semje om at spesialundervisningstilbodet skal gjevast innanfor klassen sine rammer, slik at behovet for tilhøyrsle vert teke vare på. Likevel veit vi at størstedelen av spesialundervisninga vert gjennomført gjennom at eleven aleine, eller saman med nokre andre elevar, er ute av klasserommet. Vi veit også at elevar har stort utbyte av å lære i heterogene elevgrupper, og at læring gjennom fagleg og sosial samhandling er viktig og har effekt. Kva då når elevar i delar av undervisninga ikkje fullt ut får vere ein del av fellesskapen? Er det verkeleg til elevens beste å bli teken ut av klassen, eller er det – slik nokre hevdar – at dette like mykje handlar om å lette situasjonen for læraren og dei andre elevane i klassen? Vi skal samtidig ikkje svartmåle bruken av eine- og gruppeundervisning. Nokre elevar kan ha særskilde utfordringar som best vert arbeidde med utanfor klassen, i alle fall i nokon grad og til enkelte tider. Nokre gonger treng elevar støtte frå ein trygg vaksen ansikt til ansikt og med berre ein 38 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 eller få personar rundt seg. Dette kan igjen styrke eleven si samhandling og læring i klassen. Sjølv om dette er viktige vurderingar, vil eg stille spørsmålet om det sterke søkelyset på organisering kan ha blitt ei avsporing frå det viktigaste spørsmålet av alle – nemleg om kva spesialundervisninga faktisk inneheld, og i kva grad ho når sitt mål. Eit paradoks? Forsking på ordinær undervisning har vist at det ikkje er råd å bevise at nokre undervisningsmetodar i seg sjølv er betre enn andre. Alle metodar kan gjennomførast med ulik innsats og kvalitet. Det er forska lite på kva spesialundervisning inneheld, men det er naturleg å tenke at det same vil gjelde for denne undervisninga. Ut ifrå denne logikken kan god eller dårleg spesialundervisning då skje både inne i klassen, i gruppe eller i einetimar. Ein debatt som kretsar berre kring organisering, kan bli eit einaste paradoks, fordi ein gjerne då snakkar om rett og gale når det gjeld organisering som om det var noko som gjeld generelt for elevar med særskilde behov. Ein omtalar då ei gruppe elevar, som rett nok kan ha nokre fellestrekk, som om dei var utstyrte med same evner, erfaringar, personlegdom og behov. Noko av utgangspunktet for framveksten av omgrepet tilpassa opplæring var opplevinga av at ein gjerne hadde ei undervisning som var lagt opp for den såkalla «gjennomsnittseleven», og som ikkje tok høgde for at elevar er ulike. Har vi ein debatt som på same måte omtalar spesialundervisning som om det var noko som kan organiserast for ein «gjennomsnitts spesialundervisningselev», og som gjennom det gjer same kardinalfeil? Den rette forma? Er det då likegyldig kva organiseringsform ein vel? Sjølv om eg seier at denne organiseringsdebatten ikkje burde vere det sentrale, ville vilkårleg val av form vere å snu dette på hovudet. Pedagogisk kvalitet på spesialundervisning vil også inkludere val av ei form som er det beste for den enkelte eleven. Ein skepsis til eit automatisk likskapsteikn mellom spesialundervisning og eine- og gruppeundervisning er absolutt på sin plass. Samtidig må ein stille seg spørsmålet om dette også kan ha ført til rettferdiggjering av at elevar med særskilde behov har fått spesialundervisning i klassen utan at den har ein god nok kvalitet. Er det å ha ein lærar ekstra i klasserommet nødvendigvis god spesialundervisning? Dette stiller krav til at lærarane jobbar som eit team også inne i klassen, og at dei utnyttar dei moglegheitene som oppstår når to kan undervise saman. Har spesialundervisning i klasserommet kome dit vi skulle ønske når det gjeld innhald? Den gode spesialundervisninga «Er det å ha ein lærar ekstra i klasserommet nødvendigvis god spesialundervisning?» sisteskrik.no Illustrasjon: Berit Sømme Forsking kan til no fortelje oss lite om kva som eigentleg går føre seg i spesialundervisninga, og også lite om kva god spesialundervisning er. Etter mi meining vil det vere den undervisninga som set den enkelte elev sine behov i sentrum – også som del av ein fellesskap – og som blir organisert ut ifrå gjennomgåande kunnskap til grunnleggjande trekk ved god undervisning, og til eleven som menneske. både fagleg, sosialt og emosjonelt. Slik undervisning vert forma ut i samarbeid med foreldre og med eleven sjølv – der kvalitet og fleksibilitet er nøkkelord. Høg pedagogisk kvalitet vil også innebere ei organiseringsform som er til beste for eleven, og der ein har moglegheit for å veksle mellom ulike organiseringsløysingar. Eleven sine behov er ikkje ein stabil storleik, noko spesialundervisninga også må ta konsekvensane av. Så skal vi ta på alvor det at vi menneske lærer og fungerer best i ein sosial setting med tilhøyrsle til ei gruppe, og det er avgjerande at spesialundervisninga tek høgde for dette. Ein bør ikkje sjå på spesialundervisning som berre isolert trening av spesifikke ferdigheiter, eller «reparering» av eleven si tilkortkomenheit. Sjølv om organiseringsdebatten har vore og er viktig, vil eg igjen hevde at det no er på tide å snakke like mykje om innhald som om form. Det er på tide å sjå meir på kva som skjer på dei ulike læringsarenaene spesialundervisninga finn stad på, i kva grad den heng saman med den ordinære undervisninga, og i kva grad ho støttar eleven som heilt menneske. Barnehagelæreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende å gå fra utdanning til yrke. Som nyutdannet har du god nytte av veiledning fra en erfaren kollega med veilederutdanning. Har du ikke allerede fått tilbud om veiledning? Be lederen din om det! Les mer på udir.no/nyutdannede 39 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Innspill Seksuell (ut)dannelse – et ansvar for skolen? Vigdis Moen Høgskolen i Sør-Trøndelag spesialist i sexologisk rådgivning NACS (Nordic Association for Clinical Sexology) FOTO PRIVAT «En kan ikke vente at et ‘ikke-tema’ i utdanningen blir et viktig tema i lærergjerningen.» 40 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Det er ønskelig at seksualitet blir obligatorisk emne i lærerutdanningen. Slik kan seksuell dannelse integreres naturlig i aktuelle fag, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Hvert år under russetiden hører vi nok en gang om voldtekter og annen seksuell trakassering. De senere årene har avdekket en rekke nedslående resultater fra undersøkelser om seksuell trakassering blant elever i videregående opplæring. Dette har resultert i reaksjoner og innspill fra helsesøstertjenesten og elevorganisasjoner om at seksualundervisningen i skolen må styrkes. Tanken er at opplysning og informasjon på sikt kan virke forebyggende og fremme god seksuell helse. I Adresseavisen 5. mai etterlyser «Ane» bedre seksualundervisning i skolen. Hun stiller en rekke relevante og aktuelle spørsmål som dagens unge er opptatt av. Spørsmålet er bare hvordan dette skal gjøres, og hvem som skal gjøre det. Er det et ansvar for skolen? Seksualundervisning i skolen er mer eller mindre fraværende, og er et typisk eksempel på at det heller ikke i skolen alltid er samsvar mellom liv og lære. I Kunnskapsløftet beskrives kompetansemål innen kropp og helse fra 1.–10. trinn i grunnskolen. Kompetansemålene i emnet er underlagt naturfaget og skal blant annet favne menneskets unnfangelse og fødsel, pubertetsutvikling og seksualitet. Det synes som det er svært ulik praksis i hvordan seksualitet formidles i skolen, og at dette avhenger av om den enkelte lærer har lyst eller føler seg kompetent til å undervise i emnet. Ofte legges ansvaret over på helsesøster og medisinstudenter, en praksis som har vart i årevis og som etter min mening på høy tid bør avskaffes. Ikke fordi disse ikke gjør en bra nok jobb, men heller det at seksualiteten blir «noe som er for helseper- sonell» og en «happening». Når kompetansemål ivaretas på en slik måte, kan det neppe være så farlig med læringseffekten? Og hva med bevisstgjøringen eller selvrefleksjonene som vi ønsker at våre barn og unge skal utvikle på alle måter? Så vidt meg bekjent mottar ikke lærerstudenter noen seksualitetsundervisning. På lik linje med andre fag kan en ikke vente at læreren skal føle seg bekvem med å undervise i et emne hun eller han ikke har kompetanse i. En kan heller ikke vente at et «ikke-tema» i utdanningen blir et viktig tema i lærergjerningen. Man høster det man sår. Bevisstløst viderefører vi en tilårskommen og forstokket tradisjon fordi tabubelagte eller kontroversielle tema kan være vanskelig å snakke om. Det paradoksale er at seksuelle overgrep er blitt et obligatorisk emne i lærerutdanningen. Av en eller annen grunn synes det som at det er enklere å snakke om seksualitetens skyggesider enn det positive og livsbejaende som seksualitet handler mest om. Det er også et paradoks at spørsmålet om dannelse har fått nytt liv i skolen. Dette blir blant annet ivaretatt i den generelle delen i Kunnskapløftet, som utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for all opplæring i grunn- og videregående skole. Dannelsen er på ulike måter omtalt i sju menneskelige egenskaper det er ønskelig at barn og unge skal dannes til eller tilegne seg i løpet av skoletiden. I all hovedsak handler dette om at man skal skoleres til god folkeskikk og kunne samarbeide og samhandle med andre, uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn. Seksualitet kan også være en del av dette. Når seksuelle overgrep og seksuell trakassering tas opp og diskuteres, er det ofte fokus på hvordan seksualiteten ikke skal forvaltes. Slik jeg ser det, innebærer dannelse forming av menneskets personlighet, evner, oppførsel og moralsk holdning gjennom oppdragelse, miljø og utdanning. Søkelys på det negative og hva man ikke skal gjøre, kan dermed ses på som det motsatte av dannelse. I Arbeid med ord www.arbeidmedord.no NY STOR SERIE PÅ GANG! Lesestrategier og lesetrening i fagtekster 4 hefter som passer best på 4. og 5. trinn er klare i løpet av aug. 2015. * Tre nivå på tekstene. * Kan også brukes av yngre og eldre elever. * Fin trening før testing. Kr 450,- + mva. pr. stk. (inkl. dig. utg.) BM/NN. Kop.or. Ukenytt! Opplegg om aktuelle nyheter Årsabonnement kr 1080,- + mva Repetert lesing virker skolen skal lærerne gjennom å være gode rollemodeller motivere til sosialt aksepterte holdninger og handlinger. Da må det negative nyanseres med det positive. Det har for øvrig vært nok søkelys på de negative sidene ved seksualiteten, der skyld, skam, overgrep, prostitusjon, kjønnssykdommer, hiv og aids har hengt som spøkelser over en av de beste sidene ved livet. Det er på høy tid å snu denne trenden. Å styrke den seksuelle dannelsen vil ha en forebyggende og helsefremmende effekt. Ikke bare for den enkelte elev, men også i et samfunnsperspektiv. Med dette mener jeg at en seksuell dannelse kan bidra til større forståelse og respekt som på sikt vil redusere kjønnsrelatert mobbing og seksuell trakassering. Det handler om å gjøre barn og unge bevisst og reflektert når det gjelder egen kropp og seksuell autonomi, samt respekt for egne og andres grenser. Informasjon og undervisning om menneskets seksuelle utvikling og seksualitetens lyse sider innebærer at den som underviser bør ha kunnskap om og kjennskap til hva som rører seg i den unges liv. Hva består barns og unges virkelighet av i dag? Hvilken rolle spiller media, sosiale medier og internett for våre unge? Hvilken opplæring får de hjemme? Den som best kjenner elevens faglige nivå, utviklingsnivå og hjemmesituasjon, er læreren. Det er lærerens ansvar å forvalte sin profesjon yrkesetisk forsvarlig. Dette innebærer blant annet å synliggjøre sin faglige, pedagogiske og didaktiske kompetanse. Dette er læreren god til. Det hadde derfor vært ønskelig at seksualitet hadde vært et obligatorisk emne i lærerutdanningen. Slik kan seksuell dannelse bli naturlig integrert i aktuelle fag, både i grunnskolen og i videregående opplæring. Kanskje Torbjørn Røe Isaksen også kan se at dette aspektet kan ha verdi når han snakker om kompetanseutvikling for lærere? Eller er det bare matematikk- og norskkunnskaper som avgjør om man skal bli et «integrert menneske»? Øyer ungdomsskole, 9. trinn: Tekstheftene Artikler 1-6 i serien Oppgavemiks har vært et vidunderredskap for å forbedre leseferdigheten til elever på 9. trinn (Sundby / Andresen). Vi har følgende serier: Oppgavemiks Artikler 1-6 7.-10. trinn, vgs. og voksenopplæringen 72 artikler for repetert lesing Repetert lesing A,B,C,D og E 1. og 2. trinn Repetert lesing 1,2,3 3. og 4. trinn Repetert lesing 4,5,6,7 5.–7. trinn Pris kr 450,- + mva. pr. hefte (inkl. papir- og digital utgave) BM og NYN. Kopieringsoriginaler Helhetslesing A-F NYHET! Passer for 5.–10. trinn, vgs og voksenopplæring Opplegget er utarbeidet for elever med store lese - og skrivevansker på en videregående skole. Det er to nivå i opplegget. Helhetslesing ABC inneholder de enkleste oppgavene. Kun BM. Kopiering er tillatt. Heftene ABC (kun dig. utgivelse) kr 300,- + mva. pr. stk. Se våre Heftene DEF (papir og dig. utgivelse) nettsider: kr 380,- + mva. pr. stk. www.arbeidmedord.no Arbeid med ord Læremidler AS Tlf.: 38033002 - E-post: [email protected] 41 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Innspill Sørlands-politikerne må vedta flere lærlingplasser i 2015 Siri Mathiesen regiondirektør, NHO Agder Fred Skagestad utdanningsrådgiver, NHO Agder BEGGE FOTO MOMENT STUDIO Hver sommer settes søkelyset på ungdom som ennå ikke har skaffet seg lærlingplass. Politikere og media har ofte ulike oppfatninger av hva som er problemer og løsninger. Sørlandet har mange små og store lærebedrifter som gjennom en årrekke har lagt ned et fantastisk godt arbeid for lærlinger og lærekandidater. NHO Agder og våre bransjeforeninger og opplæringskontorer samarbeider med lærebedriftene og jobber kontinuerlig for at flere nye bedrifter skal ta ansvar for lærlinger og lærekandidater. Vi er aktive i media og arrangerer møteplasser for ungdom for å profilere yrkesfag, lærlinger og lærebedrifter. Vi har telefonkontakt, bedriftsbesøk, medlemsmøter og informasjonsmateriell for å få flest mulig kvalifiserte lærlinger ut i næringslivet. Privat sektor i Agder tar ansvar for 78 prosent av lærlingene Ifølge oversikter fra fylkeskommunene i Agder (april 2015) er det totalt 2652 lærlinger og lærekandidater på Sørlandet. Disse fordeler seg slik: privat sektor 2064 (78 prosent), kommuner 444 (17 prosent), statlige virksomheter 73 (3 prosent) og fylkeskommuner 64 (2 prosent). Hvorfor får ikke alle lærlingplass ved første forsøk? En del av forklaringen i år er lavkonjunktur i en del bransjer. Det er her nødvendig å nevne at en del ungdommer, uavhengig av lavkonjunktur eller høykonjunktur, ikke er klare for lærlingplass i arbeidslivet. Det kan være problemer med høyt udokumentert skolefravær, dårlige holdninger, manglende lærelyst, språkvansker og dårlige og/eller manglende karakterer. Vi får mange tilbakemeldinger om læreplasser som blir stående tomme fordi bedriftene oppfatter en del søkere som ikke kvalifiserte. Dette handler ikke bare om flere læreplasser i bedriftene, men også om at skolene og skoleeiere må ta et større ansvar for å få frem flere kandidater som lærebedriftene mener er kvalifiserte. «Antall læreplasser i kommunene i Agder må økes fra 444 til 888 i løpet av få år.» 42 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Lytt til råd fra arbeidslivet NHO Agder er representert i Agder-fylkenes yrkesopplæringsnemnder. Hensikten med dette er å gi råd til fylkespolitikere og administrasjon i spørsmål vedrørende fag- og yrkesopplæringen. Vi har foreslått følgende tiltak: Riktig dimensjonering av skoletilbud NHO Agder har sammen med bransjene i ulike sammenhenger tatt opp nødvendigheten av en riktigere dimensjonering av skoletilbudet i forhold til antall tilgjengelige læreplasser i bedriftene. Eksempelvis mener elektrobransjen at det «overproduseres» årlig 20-25 elever til et trangt marked i Vest-Agder. NHO Agder mener at VestAgder fylkeskommune har en overkapasitet av skoleplasser innen elektrofag. Fylkeskommunene i Agder må doble lærlinginntaket i 2015 Fylkeskommunene i Agder har sammen tatt mål av seg til å være forbilder for andre lærebedrifter. For å kunne matche gode lærebedrifter i kommunene og næringslivet mener vi at målet må være minst 5 prosent lærlinger av antall årsverk. Fylkeskommune må øke antall læreplasser fra dagens 35 til minst 71 lærlinger i Vest-Agder, og fra 29 til minst 53 lærlinger i Aust-Agder. Fylkeskommunene må spesielt vurdere å opprette flere læreplasser innen det nye byggdrifterfaget. Det må også vurderes å ta inn flere lærlinger og lærekandidater i renholdsoperatørfaget, kokke– faget, dataelektronikerfaget, IKT-servicefaget, kontor- og administrasjonsfaget, barne- og ungdomsarbeiderfaget. NHO Agder mener at det årlige inntaket av lærlinger og lærekandidater i Vest-Agder fylkeskommune må økes fra 18 til 36 nye lærlinger, og i Aust-Agder fylkeskommune fra 15 til 27 nye lærlinger i 2015. Kommunene må doble antall læreplasser Ifølge samarbeidsavtaler mellom Vest-Agder fylkeskommune og den enkelte kommune er målet på sikt 3 læreplasser per 1000 innbyggere i kommunen. Det vil si at antall læreplasser i kommunene i Agder må økes fra 444 til 888 i løpet av få år. 88 prosent av læreplassene i kommunene er i helse- og oppvekstfag. Det er et stort potensial for inntak av lærlinger i teknisk sektor, men også behov innen institusjonskokk og merkantile fag. Oversikt over antall læreplasser i den enkelte kommune og hvilken økning som etterlyses finnes på NHO Agders hjemmeside: Kommunene på Sørlandet kan ta inn 100 prosent flere lærlinger. NHO Agder etterlyser opptrappingsplaner som innebærer at lærlingeinntaket i kommunene i Vest-Agder økes fra 130 til 270, og i Aust-Agder fra 90 til 170 nye lærlinger/lærekandidater hvert år. Eksamen treffer ikke målgruppen Grethe Haldorsen Tromsø Voksenopplæring Hilde Binder Kalvik Horten Voksenopplæring Kjerstin Kildahl Moss Voksenopplæring Grete Knudsen Bodø Voksenopplæring Eksamensoppgavene i norsk for grunnskole for voksne er dessverre ikke lenger tilpassa målgruppen. Eksamen i norsk for ordinær grunnskole og grunnskole for voksne har de to siste årene vært den samme for begge skoleslagene. Mange av oss som jobber i voksenopplæringa, ser at oppgavene dessverre ikke lenger er tilpassa vår målgruppe, som i all hovedsak er voksne minoritetsspråklige. De aller, aller fleste har store problemer med å avkode eksamensoppgavene. Det er altfor mye tekst å forholde seg til, og vanskelige formuleringer og et vanskelig ordvalg kompletterer utilgjengeligheten i oppgavetekstene. Eksamensoppgavenes kompetansekrav er utelukkende rettet mot elever med 10 års skolebakgrunn. Det er et enormt sprik mellom eksamensoppgavenes krav og minoritetsspråklige elevers kunnskap, erfaring og ikke minst kulturbakgrunn. Særlig er det siste tydelig i årets norskeksamen. Våre elever har klare rettigheter som er hjemlet både i opplæringsloven og i introduksjonsloven, og de fleste bruker i snitt ett eller to år på å fullføre norsk grunnskole. Det sier seg selv at elever i voksenopplæringa faller helt igjennom når de skal ta eksamen i norsk, for det er tatt liten, eller ingen, høyde for at deres språkkompetanse er annerledes. Resultatet blir at de ikke på noen måte får vist sin skrivekompetanse. I utgangspunktet er de dømt til å mislykkes. Slik kan det ikke fortsette! Intensjonen må jo være å gjøre det mulig for voksne minoritetsspråklige elever å kvalifisere seg til videregående opplæring. Men når språkkravene til våre elever skal tilsvare språkkravene som norske skoleelever tilegner seg i løpet av ti års skolegang, blir det nærmest umulig å lykkes til eksamen. Tidligere har voksenopplæringsfeltet hatt egen læreplan med egne eksamener tilpassa voksne i alle fag. Inntil 2006 var det to norskeksamener, én for ordinære grunnskoleelever og én for elever med norsk som andrespråk. Innføringa av Læreplan for Kunnskapsløftet 2006 (LK 06) medførte blant annet at norsk som andrespråk falt vekk i grunnskolen for voksne. Elever i ordinær grunnskole og grunnskole for voksne fikk samme læreplan i norsk og dermed like kompetansekrav. Til eksamen utarbeidet man etter hvert likt forberedelsesmateriell, men oppgavene var tilpassa målgruppene, både språklig og innholdsmessig. Voksne minoritetsspråklige har naturlig nok andre referanserammer enn norske ungdommer på 15–16 år. I videregående opererer man fortsatt med eksamen i norsk som andrespråk. Der har man en egen midlertidig fastsatt læreplan for minoritetselever med kort botid i Norge. Grunnskole for voksne må også tilpasses målgruppa, enten ved at man utarbeider en egen læreplan eller at de får egen eksamen med tilpassa oppgaver, eller begge deler, som i videregående. Grunnskoleelever i voksenopplæringa er i ferd med å bli en salderingspost i det norske skolesystemet. Det er stadig flere minoritetsspråklige som tar norsk grunnskoleeksamen som voksne. Det vesentlige må være at flest mulig på best mulig måte får vist hva de har tilegnet seg i løpet av opplæringstiden. Det kan man få til ved å tilrettelegge eksamen på en fornuftig måte. Det er viktig å formulere oppgavene slik at oppgavenes intensjon kommer tydelig fram med færrest mulig ord, uten at elevene får en «lettere» eksamen av den grunn. Forskning viser at det tar fem til åtte år å lære et andrespråk så godt at man kan ha utbytte av undervisning på lik linje med dem som har språket som sitt morsmål. Hvordan kan man da mene at våre minoritetsspråklige skal ha samme eksamen som norske elever i ordinær grunnskole? De er ikke språklig inkompetente, bare språklig annerledes. Dette må det tas hensyn til så snart som mulig! Det er virkelig på tide at grunnskole for voksne blir en sak som løftes opp og drøftes på høyeste nivå i utdanningssystemet! &/8%(1*/$1' $.7,9(2*/5(5,.(./$66(785(5 5$%$7735(/(9 3HUIHNWVRPVWDUWHOOHUVOXWWSnNODVVH*UDWLVOHGHUSODVVHU 9 U UDVNW XWH KYLV NODVVHQ YLO UHLVH L MXQL HOOHU RP K¡VWHQ 6FDUERURXJKPHG<RUN %ULJKWRQPHG/RQGRQ 6SHQQHQGHEDGHE\IORWWH VWUHQGHURJIRUQ¡\HOVHVSDUN 6SUnNNXUVHYWOLJDNDPS<RUN PHG9LNLQJ&HQWUH.RPELQpU PHG/RQGRQHOOHU6NRWWODQG (QJODQGVPHVWEHU¡PWH IHULHE\Q U/RQGRQVRPYL EHV¡NHUSnGDJVWXU)DQWDVWLVN UHLVHPnOKYRUGHUHWUHIIHU XQJGRPPHUIUDKHOHYHUGHQ ZZZFOXEHQJODQGQHW LQIR#FOXEHQJODQGQHW 7KHOHDGLQJFODVVWRXUWR(QJODQGIRUDOPRVW\HDUV 43 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Debatt Meiningar på nettet Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Dei fleste vert publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar: Arrogant motstand mot privatskoler Etter 30 års medlemskap i Utdanningsforbundet (og medlem i Arbeiderpartiet) provoserer det meg ennå at begge er så negative til «Privatskoler med en egen pedagogikk, en egen metodikk/didaktikk, for eksempel Montessoriskoler og Steinerskoler!» skriver Alida Harskamp [17.06.] Tvang og makt i skulekvardagen Når barn heilt ned i toårsalderen dagleg blir låste fast og sette opp i ståstativ for å kome i oppreist stilling, er det med på å hindre dei i å utnytte læringspotensialet sitt, skriv Astrid Årdal, cand.polit. [6.8.] Barnehagesektoren i full spagat – på bekostning av kvalitet? Skal jeg ljuge, skal jeg si ingen kommentar, eller skal jeg oppfattes som en illojal sviker som sier at det er store forskjeller mellom barnehagene, skriver Royne K. Berget, daglig leder i Smedhusåsen barnehage i Østfold. [8.7.] Listhaugs belønning skaper mennesker som forventer betaling for det de yter Sylvi Listhaug (Frp) vil belønne ungdom som er flinke til å gjennomføre videregående skole på to år istedenfor tre år, men hva med dem som er vanlige hva evnerikdom angår? spør Bjørn Olsen, pensjonert adjunkt [10.8.] KS og lærarane Den Gud har gitt eit embete, har han også gitt forstand Som tillitsvald i Utdanningsforbundet var det med blanda kjensler eg las Kommunespeilet nr. 2/2015. Eg er stolt over at Førde-skulen, med tillitsvalde, lærarar og rektorar blei trekt fram som førebilde i artikkelen «På same lag». Ifølgje Kommunespeilet snakkar rektor og lærarar same språk. «Det er det de kaller en kollektiv kultur», står det i artikkelen. Som hovudtillitsvald i kommunen kan eg stadfeste dette. Men i leiaren sin viser Gunn Marit Helgesen det eg vil kalle rein vanvørdnad for partssamarbeidet og det store stridstemaet mellom lærarorganisasjonane og KS i 2014; arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. Først vil eg seie at Førde kommune er eit døme på godt partssamarbeid. Her har styreleiaren i KS noko å lære: Kom gjerne til Førde og sjå kva som må liggje til grunn for å utvikle det KS spør etter. Svaret vil kanskje overraske deg. Du må byggje stein på stein. Ingen kan vedta å vere ein god skuleeigar. Det må handling til, og det har Førde kommune skjønt. Vi har ein opprustingsplan for skulebygg, vi har nybygg, kontorarbeidsplassar, kvalitetssikringssystem og ein tildelingsmodell som sikrar likeverdige ressursar til skulane. Alt saman er utvikla innanfor det økonomiske handlingsrommet. Og vi er ingen rik kommune. Det mest utfordrande er likevel at Helgesen og KS i fjor kasta Skule-Noreg ut i ei av dei mest alvorlege arbeidskonfliktane på mange tiår. Heile tariffoppgjeret var ein endelaus provokasjon for lærarorganisasjonane. Når Helgesen då skriv at «De som lurer på hva som menes med å utvikle en kollektiv kultur i skolen, finner svaret i reportasjen fra Førde», byrjar eg å undrast. Det var jo nettopp dette lærarstreiken i 2014 handla om! Kvifor kom ikkje Helgesen til Førde i fjor vår og såg korleis kollektive kulturar kunne utviklast i praksis? Førde-skulen er ikkje skapt etter at streiken var over 1. september i fjor. Vi har arbeidd med dette i mange år, og vi har gjort eit godt stykke arbeid. Kva slags arbeid har KS gjort? Innsenderen meiner KS-leiar Gunn Marit Helgesen (H) burde ha tatt seg ein tur til Førde før tariffoppgjeret i fjor for å lære korleis ein skapar godt samarbeid. ARKIVFOTO JOHNNY SYVERSEN/KS Førde-skulen er tufta på partssamarbeid og utviklingsfokus. Vi har utvikla gode, kollektive kulturar innanfor rammene av eit avtaleverk tilpassa skulen sin eigenart. Dette har vi greidd trass i, og ikkje på grunn av KS. KS er ingen skuleeigar. KS byggjer systematisk ned skulen, mellom anna gjennom svak forståing for skulen sin eigenart. Etter å ha lese Helgesen sin leiar i Kommunespeilet, lurer eg på om ho forstår noko som helst av det som skjedde i 2014. Men det er vel gjerne slik i KS som i det gamle ordspråket: «Den Gud give et embete, give han også forstand.» Stian Jakobsen | hovudtillitsvald i Utdanningsforbundet Førde Les mer debatt på utdanningsnytt.no 44 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Foto: © Norges sjømatråd, Ørjan Bertelsen, Studio Dreyer-Hensley | Design: Tank Design Tromsø Til «Trond Giske vil gi lønnspakke til lærerne» på utdanningsnytt.no Lærerne skal ikke «betale» for lønnspakke Lønnsløft for lærere er en av Trond Giskes planer hvis han får regjeringsmakt i 2017, skriver Utdanning. Kostnaden for lærerne er økt fleksibilitet, og vi må snakke om hvordan lærerne skal få nok tid til å følge opp elevene sine, sier Giske til Utdanning. Nei, Trond Giske, vi skal ikke «betale» på noen måte for å få lønnsøkning. Vi skal få en lønn som rekrutterer teoristerke mennesker til yrket, og sørger for at de blir der. Bente Sparby Dette betyr mindre autonomi og økt binding Vi har over lang tid vært lønnstapere. Arbeiderpartiet har sammen med det gamle Norsk Lærerlag og LO bidratt sterkt til dette. Trond Giske gjennomførte som undervisningsminister et «lønnsløft» som vi selv betalte for gjennom høyere lesebrøk og elendig(e) arbeidstids- avtaler. Når Giske snakker om mer fleksibilitet, er det fordekt ordbruk lik KS som de facto betyr mindre autonomi og mer binding. Av Trond Giske, den gamle Castro-diktaturvennen, ville jeg aldri kjøpt bruktbil. Einar Kr. Steffenak | lektor En slags spøk? Hvordan har Trond Giske i praksis tenkt å gi oss et lønnsløft? Han sier jo ingenting om å ta forhandlingsretten tilbake til staten. Og hva mener han med at «kostnaden for lærerne er økt fleksibilitet»? Fleksibilitet, slik man vanligvis forstår ordet, er jo ingen kostnad. Er setningen en slags spøk? Vi har mer bruk for klar tale. Jeg er ekstremt skeptisk til disse løftene, som Giske alene ikke har mandat til å gi uansett. Mons G. Reinertsen Fiskesprell spanderer råvarene RÅVARESTØTTE Har du lyst til å introdusere elevene for nye og spennende smakskombinasjoner, og la dem eksperimentere med sunne råvarer? Fiskesprell gir skolene tilskudd til innkjøp av sjømatråvarer til bruk i mat og helse-faget. OPPSKRIFTER Usikker på hvor du finner sjømatoppskrifter som elevene liker? Fiskesprell har utarbeidet egne hefter med retter som vi vet vil bli vinnere på skolekjøkkenet. Undervisningsmateriell med oppskrifter og fagstoff får du tilsendt helt gratis. Påmelding og mer informasjon på fiskesprell.no TILBUDET GJELDER MELLOMTRINNET OG UNGDOMSTRINNET Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Næringsog fiskeridepartementet, Norges sjømatråd, Helsedirektoratet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og fiskesalgslagene i Norge. Tiltaket er basert på, og i tråd med Helsedirektoratets kostråd. 45 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Debatt Landsmøteresolusjon Opplæring og utdanning må tas ut av Tisa- og TTIP-forhandlingene Folkehøgskoleforbundet er dypt bekymret over mulige konsekvenser av de to avtalene det også fra norsk side forhandles om: frihandelsavtalen for tjenester (Trade in Services Agreement; Tisa) og Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (The Transatlantic Trade and Investment Partnership; TTIP). Folkehøgskoleforbundet vil understreke at all grunnleggende og høyere opplæring og utdanning er et offentlig gode og ber den norske regjeringen å arbeide for eksplisitt å ekskludere all opplæring og utdanning, inkludert folkehøgskole, fra forhandlingene. Vi erfarer at voksnes læring er del av forhandlingene, og vil uttrykke vår sterke innsigelse mot dette. Europeisk statistikk for voksenopplæring avdekker en reduksjon i voksnes læring, hvilket viser at det allerede er vanskelig å tilrettelegge rimelige tilbud for voksnes læring. Folkehøgskoleforbundet erfarer at det så langt heter at tjenester som ytes av det offentlige, vil ekskluderes fra forhandlingene. Folkehøgskoleforbundet ber om at opplæring og utdanning utelates fra frihandelsavtaler. Her ser vi tusenvis i Madrid demonstrere mot frihandelsavtalen TTIP under slagordet «Menneskene og jorda er ikke handelsvarer». FOTO MARCOS DEL MAZO/DEMOTIX/CORBIS Denne type formuleringer er farlig svake, da de åpner for ulike og til dels motstridende tolkninger. Folkehøgskoleforbundet sier seg enig i argumentene til Europeisk organisasjon for voksenopplæring (European Association for the Education of Adults; EAEA) og European Trade Union Committee for Education (Etuce) om at foreslåtte unntak kun vil gjelde for tilbud som ytes på ikkekommersiell basis og ikke er i kon- kurranse med andre tilbydere. Med andre ord, hvis en del av et lands utdanningssystem gjøres av private tilbydere, på kommersiell basis og eller helt eller delvis er basert på studie-/deltakeravgift, vil opplæring og utdanning ikke nyte godt av en generell eksklusjon. Elementer av studieavgift er vanlig i både Norge og i Europa ellers. Dette betyr at formuleringene om unntak er utilstrekkelige og må formuleres på annet vis. Folkehøgskoleforbundet er også enige med EAEA og Etuce i at kun å nevne områder som ikke omfattes av avtalene (negative list approach) er risikofylt og bør erstattes av identifisering av områder som omfattes av avtalene (a positive listing) som andre handelsavtaler er basert på. Sistnevnte er mye klarere og vil redusere konfliktskapende tolkninger i framtiden. Folkehøgskoleforbundet ber den norske regjeringen helt og formelt å ekskludere all opplæring og utdanning, inkludert folkehøgskole, fra Tisa- og TTIP-forhandlingene. Vi støtter dermed andre europeiske organisasjoner som ber om å ekskludere opplæring/utdanning og andre offentlige tjenester fra disse forhandlingene, og understreker herved at opplæring og utdanning ikke skal gjøres til gjenstand i kommersielle handelsavtaler. Landsmøtet i Folkehøgskoleforbundet Voss folkehøgskole, 3. juni 2015 Til «Mitt tips» i Utdanning 11/2015 Involver foreldrene i videregående skole Til rektor Ann-Mari Henriksen, som er en av kildene i «Mitt tips» i Utdanning 11/2015, side 20-21, må jeg si meg enig i at foreldrene må bli mer involvert blant elevene som går i videregående skole. Jeg har selv hatt et barn som strevde i skolen. Alt gikk bra på barne- og ungdomsskolen, for der ble jeg informert om hva som foregikk. På videregående var det verre. Første året gikk det veldig greit. Ungdommen gikk yrkeslinjen og fikk da prøve seg innen flere praktiske fag. Han likte opplegget og trivdes med lærer og elever. 46 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 2. året skulle det velges ut et spesialiseringsfag. Det ble bygg. Han fikk en kontaktlærer, og jeg trodde at alt var bra. Ved påsketider kontaktet jeg skolen for å spørre om et par dager fri. Nå viste det seg at kontaktlæreren var blitt syk og ingen hadde overtatt hans oppdrag for min sønn. Jeg ble ganske paff. Gutten hadde gått på skolen hver dag, men ikke deltatt i undervisningen. Han hadde bare vært på skolen og pratet med elevene i friminuttene. Dette var lærerne fullt oppmerksomme på, men de hadde ikke foretatt seg noe. Det ble til at gutten sluttet der og ble for- flyttet til en annen videregående skole og fikk delta i et fag det viste seg han likte og trivdes med. Her ble det poengtert at ingen skulle forlate denne klassen før de var plassert i arbeidslivet. Og de holdt mål. Dette ble jeg meget glad og lettet for. I dag er han i fullt arbeid og på en arbeidsplass han selv har valgt, der han har vært i flere år og bare hatt lovlig fravær. Hvem er ansvarlig for elever som faller utenfor på den måten? Ingvild Liv H. Fauske Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected] Landsmøteresolusjon Bærekraftperspektivet skal ligge til grunn for all utdanning Det overordnede målet for alle samfunn må være å bidra til at alle mennesker på kloden kan leve verdige og meningsfulle liv i balanse med jordens muligheter og rammer. All menneskelig aktivitet må være bærekraftig i samtiden og for framtiden, både kulturelt, økonomisk og økologisk. Derfor må bærekraftperspektivet være premiss for all skole og utdanning. FNs nye globale bærekraftige utviklingsmål vedtas høsten 2015. Disse er et globalt uttrykk for hvilke utfordringer vi sammen står overfor og i fellesskap forplikter oss på å løse i de kommende årene. Folkehøgskolen i Norge har som mål å bidra til å utvikle myndige verdensborgere gjennom personlig, faglig og demokratisk danning. I fjor innledet folkehøgskolene i Norge et samarbeid med Framtiden i våre hender og professor Tom Tiller ved Universitetet i Tromsø om prosjektet Aksjonsforskning og bærekraft – folkehøgskolen for framtiden. Prosjektet har en ramme på fire år og er det størst anlagte fellesprosjektet i folkehøgskolen hittil. Prosjektet er eksternt støttet av Bergesenstiftelsen og Sparebankstiftelsen. Med aksjonsforskning som endringsstrategi og overgripende metode er målet å utvikle elevenes kunnskaper, holdninger og ferdigheter i bærekraft, samtidig som skolene gjennom miljøledelse arbeider for å gjøre driften bærekraftig i alle ledd. Landsmøtet i Folkehøgskoleforbundet peker på nødvendigheten av at Stortinget og regjeringen tydeliggjør bærekraftperspektivet som grunnleggende premiss i all opplæring. Landsmøtet vil også peke på den erfaring som utvikles i folkehøgskolen og hos samarbeidspartene i bærekraftprosjektet, en kompetanse som kan bidra til å videreutvikle gode måter å undervise i bærekraft på i annen opplæring, samtidig som aktivitetene bidrar til å nå de nye utviklingsmålene. Folkehøgskoleforbundets landsmøte Voss folkehøgskole 3. juni 2015 MASTER I UTDANNINGSLEDELSE Har du høye ambisjoner på vegne av dine elever? Masterprogrammet i utdanningsledelse ved ILS, Universitetet i Oslo, er et studium som passer for deg som vil være med på å forme framtidens skole. Dette studiet oppnådde meget høy score på studiebarometer i 2013 og 2014. 6WXGLHWIRNXVHUHUSn • Ledelse av endring og innovasjon • Prosess- og resultatstyring • Ledelse på alle nivåer i VNROHQ.RQÀLNWKnQGWHULQJRJWLOOLWVE\JJLQJ3URIHVMRQDOLWHWRJO ULQJSnDUEHLGVSODVVHQ Fagmiljøet i utdanningsledelse ved ILS har gjennom 12 år bygd opp et populært og anerkjent mastergradstilbud og utgjør det tyngste fagmiljøet på dette feltet i Norge. $OWRPV¡NQDGVIULVWRJRSSWDN¿QQHUGXSnKMHPPHVLGHQYnU www.uio.no/studier/program/utdanningsledelse-master/opptak Søknadsfrist: 15.oktober 47 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Debatt Lønn Frihet og samarbeid i skolen trues Under lærerstreiken i fjor forsikret kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen oss om at han ikke ville være «løpende kommentator til forhandlinger som skal være frie» (Adresseavisen 21.06.14). Tvert imot var han og statsminister Erna Solberg stumme og passive som østers, selv om partssamarbeidet åpner for at også en tredje part, nemlig staten, kan gripe inn i prosessen. Selv om konflikten i fjor ikke først og fremst gjaldt lønn, men ny arbeidstidsavtale, er det merkelig at regjeringen nå lanserer et pilotprosjekt med lærerspesialister helt utenfor all folkeskikk i forhandlingssammenheng. En lærerspesialist skal kunne få inntil 48.000 kroner i lønnstillegg og redusert antall undervisningstimer for å være oppdatert, lede forsøk og drive med informasjon innen sitt fagfelt. Statistisk sentralbyrå/Teknisk beregningsutvalg har i mange år dokumentert at lærerne har hatt en mindrelønnsutvikling i forhold til andre med like lang utdanning helt siden tidlig på 1970-tallet. Men i stedet for å gi alle lærerne en solid lønnsøkning, som også ville hjelpe rekrutteringen til yrket, kastes det nå noen slunkne «kjøtt- bein» inn i skolegården, slik at noen få strebere kan slåss om dem. Anne Finborud, leder i Skolenes Landsforbund, sier at «ordningen fratar lærerorganisasjonene forhandlingsretten. Regjeringen sitter ikke med retten til å drive lønnsforhandlinger med lærerne» (Utdanning 19.06.2015). Hva skjer med den kollektive arbeidsgleden, dugnadsinnsatsen og fellesskapsfølelsen blant lærerne hvis denne ordningen etter hvert blir permanent? Er det meningen å lage enda mer splittelse i skolesamfunnet? Når Røe Isaksen ikke vil være en løpende kommentator, regner jeg med at han heller ikke vil være en «snikende manipulator», eller hva? I tillegg har kunnskapsministeren nå oppnevnt et ekspertutvalg, først og fremst av professorer, som «skal bidra til å løse tillitskrisen mellom lærerorganisasjonene og arbeidsgiversiden (KS)». Det er jo blitt vanlig de siste tiårene at lærerne selv og andre med lang praktisk erfaring fra skolen er blitt spilt ut over sidelinjen i slike sammenhenger. Leder av utvalget, Thomas Dahl, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, sier at meningen med utvalget er å «finne en middelvei Hva skjer med den kollektive arbeidsgleden, dugnadsinnsatsen og fellesskapsfølelsen blant lærerne hvis ordningen med lærerspesialister blir permanent, spør innsenderen. FOTO BERIT ROALD, NTB SCANPIX som kan samle partene» (begge sitater fra Utdanningsnytt.no 27.07.2015). Hva er vitsen med dette når lærerne har sagt at på tillitsfronten og i saken om arbeidstid har de ikke noe mer å gi før arbeidsgiver anerkjenner lærernes selvforståelse og læreryrkets egenart? Skal en fjerde part inn i forhandlingene? Roald Killingbergtrø Til: «Ny ledelse i Utdanningsforbundet» i Utdanning 12/2015 Einig i at leiinga bør gå Eg les Olav A. Drevland sitt framlegg «Ny leiing for Utdanningsforbundet» i Utdanning 12/2015, side 47, om at leiinga i Utdanningsforbundet bør gå. Eg har tenkt den same tanken. Leiar og leiarar på fylkesnivå som hadde så liten kontakt med grasrota at dei godtok tilbodet frå KS, bør trekkja seg! Det kan verka som om kontakten 48 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 oppover er betre enn nedover i organisasjonen, og minner om «kameraderi» på toppen. Avtalen som til slutt vart godteken, var utruleg «krøkket». Dersom heile kollegiet var samd, kunne ein gjera det ein ville, før også. Etter ein masse møte og forhandlingar kan ein etter den nye avtalen enda opp med «status quo». Kampviljen var stor nok til å ikkje drøfta meir binding, med mindre lærarstaben ynskte det! Møte kostar tid og pengar; og dei fleste lærarar går vel på nok møte? Steinar I. Bergo | pensjonert lektor Rett på sak Vidaregåande skule Vil kutte 12 millionar Fylkespolitikarane vil kutte 12 millionar kroner direkte av lønnsmidlane til lærarane ved dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane frå hausten 2016. Dette dramatiske kuttet vart lagt inn i økonomiplanen under fylkestinget i juni. Innsparinga vil råke elevane og kvaliteten til skulane i fylket. Dei same politikarane skryt av dei fantastiske resultata til dei vidaregåande skulane i fylket. Så mykje som 5 prosent av undervisingstimane skal nyttast til anna enn fagundervising. Færre lærarar skal gjere same jobben som i dag. Vikartimane skal lønnast dårlegare enn no. Over 20 årsverk skal bort. Elevar og føresette må rope eit varsku, og elevorganisasjonane må engasjere seg. Elevane har krav på eit bestemt timetal undervising. 5 prosent av undervisingstimane skal fyllast opp med aktivitetsdagar, fjellturar, skidagar, teaterframsyningar, skuleavslutning og psykisk helse mellom anna. Opplæringsavdelinga til fylket kallar dette så fint «bortfall av undervisingstimar» og peikar på at dette allereie skjer i dag. Men i dag vert slike aktivitetar alltid ein del av undervisinga fordi lærarane er med. Vi lærarar har også den generelle delen av læreplanen å halde oss til, i tillegg til fagplanane. Vi skal utdanne det «heile mennesket» og gjere gagns menneske. Vedtaket reiser minst tre svært prinsipielle spørsmål: a) Kan politikarane vedta eit endå større prosentvis bortfall av undervisingstimar ved å auke talet på fjellturar og skidagar endå meir? b) Kva er i så fall undervising? c) Skal lærarane arbeide dugnad for 12 millionar kroner, for nokon må vel vere med elevane i slike alternative aktivitetar også i framtida? Fylkestinget er på tynn is. Opplæringsavdelinga til fylket skal sikre både at elevane får si rettmessige undervising og at kvaliteten er god, og må også seie klart ifrå om at eit slikt kutt ikkje er aktuelt. Snart er det val, og det vert spennande å sjå kva for parti som vil satse på skulen denne gongen. Planen skal nemleg til ny handsaming i budsjettarbeidet seinare i haust. Dei nyvalde fylkespolitikarane kan lett sette strek over dette kuttframlegget. Jon Holsvik Sørland | Leiar i Utdanningsforbundet ved Flora vidaregåande skule Resultatlønn Galskap satt i system Gro Reppen lektor FOTO PRIVAT Jeg kan ikke fatte og begripe at noen vil innføre resultatlønn, hvis man tar utgangspunkt i elevens beste. Et politisk Høyre-styrt forsøk igangsettes i Oslo, der lærerlønnen knyttes direkte til resultater elever får på nasjonale prøver. Fra et strategisk overordnet politisk ståsted kan jeg skjønne at et slikt tiltak kan være interessant å gjennomføre. Men syretesten er om dette forsøket er bra for elevene i klasserommet og deres læringsmiljø. Jeg tenker nei. Hvorfor? Fordi jeg har jobbet i en bransje som har praktisert og praktiserer både individuelle bonuser og gruppebonuser i tillegg til fastlønn: bank og finans. En bransje jeg har forlatt av ulike grunner. Én av grunnene er at jeg ikke motiveres av et system som fremhever noen enkeltansatte veldig og gir disse store pengepremier, når faktum er at organisasjonen og medarbeiderne totalt gjør at organisasjonens mål nås. Det er det kollektive limet i organisasjonen som fremmer innsats og samhold i det lange løp, og som sikrer at seirer nås. Om vi ser til idretten og de fantastiske prestasjonene som skijentene har oppnådd, sier gulljentene Marit og Therese, ifølge NRK, tydelig at et godt kollektivt system der mange er med i bredden, er suksessfaktoren for å skape enere i verdensklasse. Hvem kan vite, i barnehagen og i grunnskolen, hvem disse enerne er? Jeg var nylig til stede under de litterære festspillene i Bergen og hørte festspilldikteren Øyvind Rimbereid fortelle fra sin oppvekst. Han fortalte at han ikke var spesielt god til å skrive som barn. Rimbereid, som har mottatt en rekke anerkjente litterære priser, begynte å småskrive som 18-åring. Med systemet i Oslo-skolen er det faktisk mulig at slike som Rimbereid blir tatt ut av klassen under nasjonale prøver i norsk. Fordi lærerne fryktet at han ville trekke klassens resultat ned. Og et dårlig klasseresultat betyr at lærerens individuelle tillegg, les bonus, glipper. Jeg kan ikke fatte og begripe at noen vil ha et slikt system, hvis man tar utgangspunkt i elevens beste. Ifølge Kunnskapssenter for utdanning (en del av Forskningsrådet) finnes det ikke forskningsmessig grunnlag for å si at prestasjonslønn fungerer for lærere. Politikerne bør tenke seg nøye om før de innfører resultatlønn i skolen basert på kriterier som nasjonale prøver. Vi bør også alle lytte til dem som er med elevene hver dag: lærerne. De lærerstemmene som når ut til offentligheten poengterer at de ikke vil ha resultatlønn basert på elevprestasjoner i klassene. Kompetente lærere har ikke lyst å ta en ung Rimbereid ut av norskklassen under de nasjonale prøvene. Majoriteten av lærerne er opptatt av å sikre at alle elever får ta ut sitt potensial når de er klare for det. Enten det er i barneskolen, ungdomsskolen, videregående skole eller senere. Det skal vi foreldre være glade for. Norge er tjent med slike lærere. Med dem unngår vi et system i skolen som kan bidra til en samfunnsmessig galskap vi alle vil merke ringvirkningene av. 49 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Kronikk Den kunnskapsinformerte læreren må ha metodefrihet Kari Smith professor i pedagogikk ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Uten et profesjonelt handlingsrom basert på tillit til profesjonen, tror vi det vil bli uinteressant å bli lærer. FOTO PRIVAT Marit Ulvik førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Bergen FOTO UNIVERSITETET I BERGEN ILLUSTRASJON Tone Lileng | [email protected] Evidensbasert forskning bør gi føringer for hvordan lærerne underviser, hevder Thomas Nordahl i en kronikk i Utdanning nr. 10, 2015. Han argumenterer mot Ragnhild Lied, som har uttalt at lærere må ha frihet til å velge metoder og fremgangsmåter de har tro på. Nordahls argumentasjon gir oss assosiasjoner til 1970-80-årenes USA og England, hvor sentrale føringer var så sterke at læreplanene ble ansett for å være «teacher proof» og for å minimalisere lærernes innflytelse på undervisningen i klasserommene (Macdonald, 2003). Riktignok nyanserer Nordahl sine synspunkt og ser ikke vekk fra det lærere har erfart og tror på, men sier at lærerne ikke må bygge på dette alene. I mye av det han skriver, kan det likevel virke som om Nordahl uttrykker mistillit til lærerne og deres vurderingsevne. Nordahl glemmer å nevne en faktor som vi mener er vesentlig, nemlig at lærere har en solid profesjonsutdanning. Det innebærer at de ikke praktiserer yrket ut fra «common sense», men ut fra det Grimen og Molander (2008) kaller et informert skjønn som bygger på teoretisk og praktisk forskningsinformert kunnskap. På samme måte som andre profesjoner har lærere en verktøykasse de velger metodene fra. Denne verktøykassen må de jevnlig få mulighet til å oppjustere. Profesjonelt skjønn utøves innenfor praksiser som anvender generell kunnskap på enkelttilfeller (ibid.). Det betyr at det både finnes bestemte kunnskaper og et rom for tolkning og usikkerhet. Ikke alle utøver skjønnet på en god måte. Det vil skje innenfor alle profesjoner. Gode diskusjoner i et kollegialt fellesskap kan bidra til å sikre skjønnet. Det er et lederansvar å bidra til at dette skjer. «Nordahl glemmer å nevne en faktor som vi mener er vesentlig, nemlig at lærere har en solid profesjonsutdanning.» 50 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 En profesjons-kunnskapsbase vil stadig utvikles, og ny forskning vil komme til. Forskningsbaserte føringer som lærerne eventuelt vil få i dag, vil ikke ha samme forskningsverdi om noen år. Forskning og kunnskap, også om undervisning, er i en dynamisk og fortløpende utviklingsprosess. Samtidig foretrekker vi å snakke om forsknings- eller evidensinformert praksis heller enn evidensbasert praksis. Evidensbasert fors- kning er ikke et enkelt og entydig begrep som det kan virke som ut fra kronikken, der det blir sagt at evidens handler om det som virker. Krav om evidensbasert praksis kommer fra somatisk medisin, der randomiserte kontrollerte eksperiment rangerer høyest på hier-arkiskalaen (Bøe, 2007). Eksperiment i kontrollerte omgivelser gir imidlertid ikke nødvendigvis svar på utfordringer i komplekse og kompliserte situasjoner som undervisning. Mens kontrollerte forsøk er en vanlig forskningsmetode innenfor naturvitenskap, har en innenfor sosialvitenskapene å gjøre med lokale vilkår som begrenser generalisering og teoribygging. Hver lokale kontekst er forskjellig og krever ulike program. Omfattende teorier og generalisering innenfor utdanning blir derfor ofte mislykkede (Berliner, 2002). Dette er årsaken til at kvalitativ forskning har blitt så viktig innenfor utdanningsforskning. Vi har å gjøre med unik kompleksitet, der det ofte kreves kunnskap om det partikulære, like mye som om hva som virker på tvers av kontekster (ibid.). I USA har en lang erfaring med såkalt evidensbasert praksis knyttet til «No child left behind»-politikken. Politikken bidro til at undervisningen fikk et smalere fokus knyttet til det som ble målt i tester (Barrett, 2009). Bøe (2007) spør om vi kan tenke oss et utvidet evidensbegrep der ulike typer forskning og kunnskap kan trekkes inn. I tillegg til evidens fra forskning trekker han inn evidens fra erfaring. Å dra veksler på ulike typer kunnskap kjenner vi også gjennom de aristoteliske begrepene episteme, techne og phronesis. Enkelt sagt er episteme den generelle kunnskapen, techne de tekniske ferdighetene/ praksisen. De to samspiller og bidrar til å utvikle hverandre. Sentralt står imidlertid phronesis, den praktiske klokskapen. Denne utvikles gjennom erfaring og vil alltid være påvirket av både episteme og techne. Det innebærer at når lærere skal vurdere forskningsbasert kunnskap, vil de dra veksler på praktisk klokskap. Vi er enige med Nordahl i at det er en lang vei fra forskningsbasert kunnskap til pedagogisk praksis. Den forskningsbaserte kunnskapen må modifiseres. Det krever ifølge Nordahl god innsikt i og forståelse av forskningsbasert kunnskap, og, vil vi hevde, av pedagogisk praksis. I forskningslitteraturen problematiseres forholdet mellom forskningsevidens og politiske beslutninger, og det vises til hvor vanskelig koblingen mellom en intervensjon og effekten av den er (Sandersen, 2003). Det er vanskelig å vite hva som virket for hvem under hvilke omstendigheter og hvorfor, og det er lett å legge for stor vekt på årsak-virkning. > Kronikk «Profesjonelle handlinger følger likevel ikke gitte oppskrifter, de forholder seg til konkrete og unike problem der læreren foretar en helhetsvurdering og drar veksler på erfaring og praktisk klokskap.» Den teoretiske kunnskapen må balanseres av den praktiske, særlig innenfor undervisning hvor ikke to klasser er like, men berikes av ulike individ med ulik bakgrunn og ulike behov. I sin praksis må læreren da bruke sin kunnskap om situasjonen og erfaring med klassen. Sanderson ser som en fare med evidensbasert praksis at den kan komme til å ekskludere praktisk visdom og verdistandpunkt. Et viktig spørsmål for lærere er først og fremst hva som er formålstjenlig for disse barna under disse omstendighetene, mer enn hva som er mest effektivt (ibid.). Hellesnes (1992) skriver i sitt klassiske essay «Ein utdana mann og eit dana menneske» om «vitenskapeleg toskeskap og folkeleg visdom». Den som tar i bruk forskningsbasert kunnskap uten å dra veksler på erfaringsbasert kunnskap, kan stå i fare for å fremme nettopp «vitenskapeleg toskeskap». Den tause kunnskapen er blitt usynlig i det moderne teoribegrepet (Dahlin, 1993). Denne var tydelig i phronesis. Med teknologisk rasjonalitet tones følelser ned. Overført til lærerarbeid glemmer en det estetisk-etiske aspektet. Lærerarbeid kan også sammenlignes med utøvende kunst. Ingen vil hevde at kunstnere må bruke de metodene som virker, som er mest effektive. Gode lærere som er nærværende i de aktuelle situasjonene med alle sine sanser, må få et handlingsrom til å utøve yrket på en profesjonell måte etter informert skjønn. Noe annet er å forsøke å kontrollere det som ikke lar seg kontrollere. I denne sammenheng gleder vi oss stort over et forskningsprosjekt som Høgskolen Stord Haugesund har fått midler til fra Forskningsrådet og som er knyttet til å undersøke improvisasjon i undervisning (http://www.hsh.no/fou/fouprogram/ praksis-fou/imte.htm). Undervisning som et etisk anliggende blir nedtonet av Nordahl, som hevder at verdier gir få praktiske føringer, og dessuten er det tverrpolitisk enighet om overordnede mål for utdanningssystemet. «Det vi mangler, er ikke verdier, men kunnskap», skriver Nordahl. Dette står i kontrast til forskningslitteraturen, der det understrekes at både hva lærere gjør og tenker er moralsk ladet (Bullough, 2011). Det vil si at verdisyn påvirker praksis. Selv om det synes som det er politisk enighet om de overordnede målene i norsk skole, finner vi i vår forskning på nyutdannede lærere at de opplever en spenning mellom ulike verdisyn. 52 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Markedstenkningens begreper og logikk synes å ha fått stor plass på bekostning av mål som ikke lar seg måle som produkt. Det betyr ikke at en skal se vekk fra skolens kvalifiserende funksjon, men det finnes også andre mål. En nyutdannet lektor med en sterk faglig identitet sier etter sitt første år i skolen: «Det er ikke bare hva de lærer som er viktig. Det er også viktig hvordan de lærer. Og de lærer jo mye mer enn bare faget. De skal jo ikke bare lære årstall, navn på perioder, forfattere eller grammatikkregler, de skal jo lære om livet og virkeligheten» (Frida i Smith, Ulvik & Helleve, 2013, s. 145). Når det blir argumentert for at noen strategier virker, mener vi at det også må rettes oppmerksomheten mot hva de skal være effektive for. Målet for læring er ikke trivielt. Forskning vil aldri kunne gi svar på hva formålet med utdanning skal være. Metode betyr veien til målet, og det er viktig å ha klart for seg hva målet er. Det er heller ikke alt som virker, som er ønskelig. Og mest sannsynlig finnes flere veier til samme mål. Lærere møter hele tiden ubestemte situasjoner. Nordahl peker på hvor mange avgjørelser lærere må ta. I mange av disse situasjonene finnes verken riktige løsninger eller vaner en kan følge. Da må lærere prøve og feile, de må kunne tenke framover og eksperimentere med ulike muligheter. Forskning kan fortelle oss noe om hva som virker, kan gi oss oversikt over muligheter og kan hjelpe oss å handle mer intelligent. Profesjonelle handlinger følger likevel ikke gitte oppskrifter, de forholder seg til konkrete og unike problem der læreren foretar en helhetsvurdering og drar veksler på erfaring og praktisk klokskap. Vi ønsker at elever skal ha best mulig læringsutbytte, hevder Nordahl. Han ønsker at en skal utvikle standarder og redskaper som skal sette klare rammer for undervisning. Innenfor disse rammene kan lærere velge. Er det ikke slik vi allerede har det? Nordahl viser videre til skoler og kommuner som har oppsiktsvekkende gode resultat, vi leser dette som målbare resultat. Det er fint at elever presterer, men det er også grenser for hvor ambisiøse vi skal være når det gjelder slike resultat. Mange norske elever trives på skolen, men det er i dag et økende press på å prestere og å dokumentere resultat. Lærere rapporterer om stressede elever og press på å være flink. Vi vil minne om hva Hilde Sandvik skrev i BT (2014,18.07): «I det siste har eg tenkt at det er noko tamt, flinkt og tilpassingsdyktig i det samfunnet vi lever i ...Ved å tilpasse seg kan ein gjerne få gode karakterar, men det er aldri tilpassingsdyktigheit som har brakt verda framover. For å bli god kan det til og med vere avgjerande at ein ikkje er så vellukka i alt. Få einarar er det.» Vi ønsker oss lærere som handler ut fra det de tror på. Det de tror på, baserer seg ikke på «common sense» og synsing, men på en metodisk verktøykasse lærere har med seg fra utdanningen og som stadig blir utvidet. Vi ønsker oss lærere som får tilgang til forskningsbasert kunnskap, og vi ønsker et tett samarbeid mellom lærere og universitet og høgskoler til glede for begge parter. Disse får da direkte tilgang til hverandres kunnskaper uten å gå veien om innleide konsulenter uten forskningskompetanse og som betales i dyre dommer for å formidle populariserte versjoner av andres forskning. Ikke minst hviler læreres skjønnsmessige vurderinger på erfaringer og den praktiske kunnskapen yrkesfellesskapet utvikler sammen. Lærerne vi ønsker oss, vurder nye innspill, men lar seg ikke styre av noen som hverken har pedagogisk utdanning eller erfaring fra et klasserom, som tilfellet vil være for mange forskere. Det er når den forskningsbaserte kunnskapen og den erfaringsbaserte kunnskapen spiller sammen at vi kan få gode prosesser i skolen. Vi ønsker oss videre lærere som lar seg styre av verdier, ikke av hva som er effektivt og som kan telles. Hvis lærerne blir fortalt hva de skal gjøre, trengs ikke profesjonsutdanning. Uten et profesjonelt handlingsrom basert på tillit til profesjonen, tror vi det vil bli uinteressant å bli lærer. Lærere finner meningen i jobben når den samsvarer med deres egen læreridentitet (Day, Stobart, Sammons & Kington, 2006). Hva er det som gjør at en stoler på at leger bruker adekvate metoder og ikke lærere? Også i helsevesenet finnes feilbehandling. Vi må ikke være redde for å stille høye inntakskrav for lærerutdanningen. Utdanningen skal være forskningsrettet, men da må vi også stole på lærerne og innvilge dem en stor grad av autonomi. Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland [email protected]. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. Litteratur: Barrett, B. D. (2009): No Child Left Behind and the Assault on Teachers’ Professional Practices and Identities. Teaching and Teacher Education, 25, 1018–1025. Bullough, R.V. (2011): Ethical and Moral Matters in Teaching and Teacher Education. Teaching and Teacher Education, 27(1), 21–28. Bøe, T.B. (2007): Evidensbasert praksis i psykisk helsearbeid. Kan innenfra-perspektivet og brukerkunnskap gis plass i evidensbegrepet. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2, 194–202. Dahlin, B. (1993): Lärarbildningen och den estetiskt-etiska aspekten av lärares yrkeskunskap. I J. Cederstrøm m.fl.: Lærerprofessionalisme. København: Unge pædagoger. Day, C., Stobart, G., Sammons, P. & Kington, A. (2006): Variations in the Work and Lives of Teachers: Relative and Relational Effectiveness. Teacher and Teaching: Theory and Practice, 12 (2), 169–192. Grimen, H., & Molander, A. (2008): Profesjon og skjønn. I A. Molander & L. I Tærum (red.): Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget, 179–196. Hellesnes, J. (1992): Ein utdana mann og eit dana menneske. Framlegg til eit utvida daningsomgrep. I E.L. Dale (red.), Pedagogisk filosofi. Oslo: Gyldendal. Macdonald, D. (2003): Curriculum Change and the Post-modern World: Is the School Curriculumreform Movement an Anachronism? Journal of Curriculum Studies, 35(2), 139–149. Sanderson, I. (2003): Is it ‘What Works’ that Matters? Evaluation and Evidence-based Policy-making. Research Papers in Education, 18(4), 331–345. Sandvik, H. (2014, 18. juli): Ope brev til ein son (13). Bergens Tidende. Smith, K., Ulvik, M., & Helleve, I. (2013): Førstereisen. Lærdom hentet fra nye læreres fortellinger. Oslo: Gyldendal. GJØR EN FORSKJELL I VERDEN BLI MED PÅ SOLSIKKEAKSJONEN 2015! Bli med Karsten og Petra på årets Solsikkeaksjon! Gratis materiell til barnehager Solsikkeaksjonen er en solidaritetsaksjon for barnehager i Norge. Sammen gir vi noen av verdens mest sårbare barn muligheten til å vokse opp i et trygt hjem i Zimbabwe. Alle barnehager som deltar på Solsikkeaksjonen mottar en pakke med YnUWEDUQHKDJHPDWHULHOOKHOWJUDWLV0DWHULHOOHWEHVWnUDY¿OPHU LQVSLUDVMRQVKHIWHU&'PHGVROVLNNHPXVLNNRJP\HPHU Mer enn 700 barnehager bidrar til SOS-barnebyers arbeid. Bli med dere også! Meld på din barnehage på: sos-barnebyer.no/solsikkeaksjonen 53 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Annonser Øst-Norge/Kurs STILLING LEDIG Velkomen til nasjonal konferanse MED MEISTRING SOM BALLAST Clarion Hotel Energy, Stavanger 2. – 3. november 2015 KORLEIS KAN LANDBRUKET OG KONTAKT MED DYR OG NATUR GJE MEISTRING OG HELSEGEVINST? Det blir fokus på utsette born og unge og bruk av alternative opplæringsarenaer. Blant målgruppene for konferansen er: • Leiarar og tilsette innan oppvekst/skulesektor • Aktuelle kompetansemiljø, politikarar m.fl. Meir informasjon og påmelding: www.fylkesmannen.no/Rogaland/Kurs-og-konferansar/ Buskerud fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som videregående opplæring, samferdsel, tannhelsetjenester, regional planlegging, kultur og kulturminnevern. Fylkeskommunen har 2350 ansatte, og er en politisk styrt organisasjon med fylkestinget som øverste folkevalgte organ. LERBERG SKOLE- OG KOMPETANSESENTER UNDERVISNINGSINSPEKTØR OG UNGDOMSSKOLELÆRER Vi ved Lerberg skole- og kompetansesenter i Hokksund søker to nye medarbeidere, en undervisningsinspektør og en ungdomsskolelærer til faste stillinger. Vi jobber med grunnskoleopplæring i statlige helseinstitusjoner og barneverninstitusjoner, og våre elever kommer fra hele grunnskolen med hovedtyngde på ungdomstrinnet. Søknadsfrist 25.09.2015 For utfyllende stillingsutlysning og elektronisk søknadsskjema se www.bfk.no/ledigestillinger www.bfk.no 54 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Skaper resultater gjennom samhandling Arrangør Fylkesmannsembeta på Sør- og Vestlandet Juss Bente Schei Ystehede | Advokat i Utdanningsforbundet FOTO INGER STENVOLL Lov og rett Fusk eller ikke? Universitetet i Bergen beskyldte en jusstudent for fusk under eksamenen i forvaltningsrett i 2012. Den tidligere studenten har kjempet i tre år for å renvaske seg fra beskyldninger om fusk. Høyesterett behandler i disse dager saken, og den endelige dommen kan få konsekvenser både for studenter og avvikling av eksamen. Studenten tapte saken i tingretten, men i lagmannsretten fikk han fullt medhold. Lagmannsretten konkluderte med at fuskebegrepet ikke er «velegnet som angivelse av et objektivt gjerningsinnhold», retten påpekte at loven mangler en definisjon av begrepet fusk. Av dommen fremkommer det at lagmannsretten er av den oppfatning at dette kan utgjøre et betydelig rettssikkerhetsproblem. Fuskesaker blir behandlet av klagenemnder ved lærestedene. I disse sitter det representanter for både ansatte og studenter. Vedtak i disse klagenemndene kan påklages til Felles klagenemnd. Felles klagenemnd behandlet i 2013 tilsammen 51 fuskesaker. 23 av sakene gjaldt plagiat, 22 saker dreide seg om bruk av ulovlige hjelpemidler og 6 saker om ulovlig samarbeid. Det reageres vanligvis med annullering av eksamen og utestengelse fra lærestedet i opptil ett år, avhengig av hvor alvorlig klagenemnda ser på saken. Det finnes ingen entydig felles definisjon av fusk, men de fleste lærestedene har en praksis der fusk eller forsøk på fusk regnes som å besitte, nytte eller forsøke å nytte andre hjelpemidler enn det som er tillatt. De faktiske hendelsene i denne saken er det ikke uenighet om. Da studenten tok eksamen, fikk han og de andre studentene gå inn i eksamenslokalet 40 minutter før start. Dette er vanlig praksis. Så ble studentene bedt om å forlate lokalet for en bokkontroll, denne gjennomføres som stikkprøver. Under denne kontrollen ble det funnet et notat med informasjon om ulike dommer på pulten til studenten, og da han kom tilbake, lå 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 det en lapp på pulten som fortalte at notatet var konfiskert. Universitets- og høyskoleloven slår fast at eksamen kan bli annullert dersom studenten forsettlig har forsøkt å fuske, eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføring av eksamen. Rettslig sett er dette imidlertid ikke enkelt. Loven gir ikke noen definisjon av hva som er fusk og hva som kan beskrives som grovt uaktsomt eller ikke. Vi får håpe at Høyesterett ved sin behandling av saken vil komme med noen retningslinjer. Det er første gang siden 1960-tallet at Høyesterett får en slik sak på bordet. Universitetet i Bergen beskylder ikke den tidligere studenten for å ha hatt til hensikt å bruke notatet, som han glemte å fjerne fra pulten før bokkontrollen, under eksamen. Regjeringsadvokaten, som representerer Universitetet, har heller ikke lagt til grunn at han bevisst gjorde dette. Høyesterett må avgjøre om denne typen forglemmelse kan beskrives som grovt uaktsom og dermed straffbar. Studenten dro ikke noen fordel av hjelpemidlene under eksamen i og med at notatene ble oppdaget under bokkontrollen før eksamensoppgaven ble utdelt. Universitetet mener at loven ikke krever at det oppnås en fordel, og at det forelå «fullbyrdet fusk» i og med at de anser at eksamenen starter idet kontrollen begynner. «Loven gir ikke noen definisjon av hva som er fusk og hva som kan beskrives som grovt uaktsomt eller ikke.» Lagmannsretten konkluderte imidlertid med at det studenten hadde gjort, ikke hadde noe element av «uredelig eller uhederlig adferd egnet til å oppnå en uberettiget fordel». Universitetet er av stikk motsatt oppfatning og beskriver hendelsen som «et alvorlig tilfelle», som ikke forekommer ofte. Dersom dommen fra lagmannsretten blir stående, kan det bli innført nye eksamensrutiner ved universitetene. Herunder grundigere kontroll av studentene før de får gå inn i eksamenslokalet, flere vakter, tidligere oppmøte for studentene og dermed økt stressnivå. Da gjenstår det bare å se hva Høyesterett kommer frem til – avgjørelsen er like rundt hjørnet! 55 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Fra forbundet Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad | 1. nestleder FOTO STIG BRUSEGARD Kampanje mot mobbing Denne uka gjennomføres årets kampanje for Manifest mot mobbing. «Gjør en forskjell» er kampanjens hovedbudskap. Til tross for at trivselen til det store flertallet av elever i norsk skole synes å være høyere enn i de fleste andre land, er det fortsatt altfor mange som melder at de blir mobbet. Fordi alle barn skal ha rett til en trygg barnehage- og skolehverdag fri for mobbing, må problemet tas på største alvor. Før sommeren leverte Djupedal-utvalget sin utredning hvor de analyserer dagens situasjon og foreslår en rekke tiltak. Høringsfristen gikk ut rett før ferien, og det er nå opp til regjeringen å følge opp forslagene fra utvalget og synspunktene fra høringsinstansene. De fleste vil være enige i at det er utfordrende å bli kvitt mobbing og å løse mobbesaker. Det har mange årsaker. Mobbing er knyttet til utprøving og utfordring av sosiale koder blant barn og unge, og mange voksne er ikke gode forbilder. Opplevelsen av mobbing har et sterkt subjektivt preg. Mobbing foregår ofte i det skjulte, og det er vanskelig for barn og unge å fortelle om mobbing på grunn av skjulte trusler om utstøting eller andre maktovergrep. Dessuten har de som mobber ofte selv personlige og sosiale utfordringer. Men det brede mandatet som norsk skole har, gjør det likevel umulig å ikke ta oppgaven med å bekjempe mobbing på alvor, heldigvis. Arbeidet består av to hoveddeler som begge er like viktige. Det ene handler om forebygging. Arbeidet med å utvikle et godt psykososialt arbeidsmiljø er utrolig viktig; ikke bare for å forebygge mobbing, men fordi det er en så viktig forutsetning for å oppnå gode læringsresultater. Dette gjelder selvfølgelig i arbeidet med utvikling av faglige kompetanser. Men kanskje enda viktigere er det i arbeidet med de ikke målbare læringsmålene som sosiale ferdigheter og utvikling av empati. Arbeid med slike læringsmål er nesten umulig i et miljø som preges av mobbing. 56 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet er en fellesoppgave for hele skolen: ledere, lærere, elever og andre ansatte. Det finnes mye kompetanse og erfaringsbasert kunnskap på mange skoler om hvordan man kan oppnå gode resultater. Her har lokale skolemyndigheter og ledere et stort ansvar for å lage opplegg for å systematisere, formidle og gi tid til å tilegne seg slik kompetanse. Vi har mindre tro på skreddersydde tiltakspakker som selges kommersielt. I dette arbeidet er det ikke slik at «one size fits all». Den andre hoveddelen av arbeidet handler om god og rask saksbehandling av enkeltsaker. Det er ikke nok å ha gjennomført generelle og gode forebyggende tiltak. De kan uansett ikke gi noen garanti for at ikke enkelttilfeller av mobbing likevel vil dukke opp. På grunn av de alvorlige belastninger mobbing ofte medfører for de som er offer for slik krenkende adferd, er det viktig at alle skoler ikke bare har gode planer, men gode rutiner for å behandle slike saker. Opplæringsloven stiller strenge krav til denne saksbehandlingen. Det viser de nye tilfellene hvor skoleledere ilegges bøter eller får påtaleunnlatelse fordi saksbehandlingen til den enkelte skole i mobbesaker har vært mangelfull. Her har både lokale skolemyndigheter og skoleledernes organisasjoner et ansvar for å heve kompetansen til våre skoleledere. Arbeidet med dette bør startes snarest dersom det ikke allerede er tatt tak i lokalt. Utdanningsforbundet har beklaget at Djupedal-utvalget ikke hadde som mandat å vurdere forhold som gjelder mobbing i barnehagen. Beklagelsen skyldes at tilløp til mobbing og annen asosial adferd ofte kan oppdages allerede i barnehagen. Derfor bør også tiltak i barnehagen inkluderes i regjeringens satsinger for å forebygge mobbing. «Opplæringsloven stiller strenge krav til saksbehandlingen.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Arun Ghosh, Anne Karin Sæther, Heidi Thaulow Harto og Stig Brusegard WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Én styrer i hver barnehage Tittel Xxxx Xxxx Tittel I flere år har lokallaget og fylkesstyret i Hedmark kjempet mot sammenslåing av barnehager i Kongsvinger kommune. I sommer opphevet fylkesmannen nok en gang kommunens beslutning. Xxxx Les mer www.udf.no Utdanningsforbundet Det nytter å kjempe – Ta kontakt med tillitsvalgte så tidlig som mulig Xxxx På tross av at fylkesmannen i 2013 opphevet kommunens vedtak om å slå sammen fire barwww.nettside.no nehager til to, vedtok Kongsvinger kommune på Xxxx nytt å slå sammen barnehager fra januar i år. Men Xxxx etter iherdig innsats fra fylkeslaget i Hedmark har også dette nå blitt reversert. Sammenslåingen er i strid med barnehagelovens paragraf 17, som sier det skal være en forsvarlig administrativ og pedagogisk ledelse i hver barnehage, konkluderer fylkesmannen. Et utbredt problem Sammenslåing av barnehager har vært og er et tema i mange kommuner. Trang kommuneøkonomi fører til kutt og innskjæringer, og lønn og pensjonsutgifter er de største utgiftspostene i barnehagedriften. Derfor opplever man i flere kommuner at barnehager forsøkes slått sammen. Saken fra Kongsvinger er ikke unik. Lignende saker har vært oppe til vurdering blant annet i Agder og Oppland. Nyvalgt nestleder i Hedmark, Lise Beate Hov, er svært fornøyd med fylkesmannens avgjørelse. Hun håper andre ser at det nytter å kjempe. – Selv om kommunene har besluttet noe som dette, betyr det ikke at slaget er tapt. Saken fra Kongsvinger viser at det nytter å stå på, sier hun. Hov anbefaler alle ledere og ansatte som opplever lignende situasjoner å ta kontakt med hovedtillitsvalgte (HTV) i kommunen så tidlig som mulig. – Lederne må huske på at HTV-ene også er deres tillitsvalgte, og at de spiller på samme lag. Erfaringen vår er at HTV-ene bør ta kontakt med fylkeslagene raskt, slik at vi kan assistere dem, støtte dem og ruste dem best mulig i disse kampene, sier hun. – En seier for alle Sammen med tidligere fylkesleder Tone S. Gjerstad, er hun en av dem som har stått på lengst for å hindre sammenslåinger i Kongsvinger. Lise Beate Hov fra Fylkesstyret i Hedmark er en av dem som har stått på for å hindre sammenslåing av barnehager i Kongsvinger. FOTO HEIDI THAULOW HARTO – Dette er en seier, ikke bare for barna og foreldrene, men også for lederne og de ansatte i barnehagene, sier hun. – Å skulle være styrer i barnehager på to forskjellige steder med så mange barn det var snakk om i Kongsvinger, gjør at styreren nærmest får en ren administrativ stilling og ikke får tid til pedagogisk ledelse. Sånn skal det ikke være, understreker Hov. Manifest mot mobbing – Gjør en forskjell! Årets kampanje for Manifest mot mobbing foregår i uke 36 med kampanjestart mandag 31. august. Kampanjeuken er ment å starte arbeidet for vennskaps- og antimobbearbeidet som skal foregå i skoler, barnehager og fritidsmiljøer hele året. I år skal kampanjen gi voksne, enten du er lærer, barnehagelærer, forelder, håndballtrener eller nabo, konkrete tips til hvordan du kan gjøre en forskjell for å skape vennskap og forebygge mobbing. Alle inviteres til å dele egne tips på kampanjenettsiden. Det er veldig mange som allerede gjør mye bra for å forebygge mobbing og skape vennskap. Dette vil vi høre om – og dele videre. På nettsiden vil du også finne ni filmer av ni forskjellige voksne som deler sitt tips. Her er noen innspill til hva dere kan gjøre lokalt: 1. Bidra med egne tips og råd på kampanjesiden og del tipsene videre med lokalmiljøet og andre. 2. Ta initiativ til en lokal markering på skolen/i barnehagen eller i samarbeid med kommunen, for eksempel en vennskaperdag. Inviter lokalpressen. 3. Arranger temakvelder og/eller foreldremøter om vennskap, mobbing og barns rettigheter. 4. Engasjer foreldre i sosiale medier og inviter alle til å dele sine tips til hva som forebygger mobbing og fremmer vennskap. Du finner kampanjenettsiden på mmm.udir.no «Vær med og gjør en forskjell!» 57 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Skoleklassene eser ut En ny undersøkelse viser at hver tiende lærer har ansvar for opp til 33 elever. – Umulig å følge opp den enkelte elev med så store klasser, sier Utdanningsforbundets Ragnhild Lied. – Nå må politikere ta inn over seg det lærerne forteller: De er urolige for elevene sine og forteller at de har for liten tid til å følge opp, sier Ragnhild Lied. FOTO ELI KORSMO I en landsdekkende undersøkelse gjort for Utdanningsforbundet svarer over 6.000 lærere fra hele landet på hvor mange elever de har hovedansvar for. 12 prosent av lærerne oppgir at de har over 28 elever i klassen. – I Norge har vi flotte ambisjoner om en skole der hver elev skal bli sett og få et tilpasset tilbud. Det er bra, men det lar seg ikke gjennomføre for alle når mer enn hver 10. lærer har hoveddelen av undervisningen sin i klasser med 29–33 elever, sier leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied. Store forskjeller Lytt til lærerne Nasjonal norm Utdanningsforbundet mener kunnskapsministeren og andre politikere må lytte mer til lærernes erfaring fra klasserommet: – Nå må politikere få øynene opp for dette og ta inn over seg det lærerne, som har hverdagen i klasserommet, forteller: De er urolige for elvene sine og forteller at de har for liten tid til å følge opp, fastslår Lied. – Mange foreldre er frustrerte over at det er store klasser og de er engstelige for at deres barn ikke får den hjelpen det trenger. Vi deler denne bekymringen og mener vi trenger en nasjonal norm som sikrer en god lærerdekning på alle skoler, avslutter Ragnhild Lied. Nasjonale tall viser en gruppestørrelse på 17 elever pr. lærer. Dette er en virkelighet mange lærere ikke kjenner seg igjen i. – Slik ser ikke skolehverdagen ut for veldig mange elever og lærere. Det er kjempestore forskjeller, sier Lied. Det er spesielt i større kommuner at klassene er store. I Oslo har 20 prosent av lærerne – altså hver femte lærer – hoveddelen av undervisningen sin i klasser med mer enn 28 elever. 3 prosent av lærerne har over 33 elever i klassen. Over 20.000 har lastet ned app Se hvilke skole- og utdanningspolitiske saker Utdanningsforbundet mener er de viktigste foran valget på udf.no/ valg2015. 58 | UTDANNING nr. 14/4. september 2015 Siden medlemsappen til Utdanningsforbundet ble lansert i juni, har interessen vært stor, og stadig flere velger å ha medlemskapet sitt samlet på mobilen i form av en app. Tilbakemeldingene fra medlemmene er at appen gir god og enkel oversikt over medlemskapet. Med appen kan du alltid finne reiseforsikringsbeviset ditt, gjøre adresseendring og se medlemsfordelene dine. Nytt fra i år er at vi ikke lenger sender ut reiseforsikringsbeviset i posten, men med UDFappen vil du ha alltid ha det med deg. Du kan også dele reiseforsikringsbeviset med din familie ved å trykke på knappen «Del». I tillegg inneholder appen en praktisk guide til hva du skal gjøre dersom du er uheldig på reise. Mistet bagasje? Forsinket flyavgang? Blitt syk eller skadet? I appen får du også informasjon om alle dine medlemsfordeler – blant annet gode avtaler på boliglån, leiebil og bankkort. Etisk tenketank HVA MENER DU? Etikk–stafett Lojalitet (Faglig-adm. støttesystem) TEKST Gunnar Opstad, Spesialist i klinisk pedagogikk Johanne er 17 år og går i terapi ved barne- og ungdomspoliklinikken, BUP. FOTO TOM EGIL JENSEN Hun har fått en angstdiagnose og har gått til samtaler i over et år ved BUP. Det har ikke vært betydelig bedring i henne tilstand. En dag forteller hun terapeuten sin, som er spesialist i klinisk pedagogikk, at hun har begynt å røyke hasj. Gunnar Opstad. Dette skjer av og til, forteller hun. Hun mener selv at hun har den hele og fulle kontroll over dette. Men dette må terapeuten love å aldri fortelle til hennes foreldrene. Hun sier at hun aldri har prøvd sterkere stoffer og det kommer hun ikke til å gjøre. Landsmøte-nettside på mobil Utdanningsforbundet har nå lansert vår nye nettside for landsmøtet 2015. Med denne kan du lese om landsmøtet både på nettbrett, mobil og, som tidligere, på pc. I tillegg til nyhetssaker finner du program, praktisk informasjon om landsmøtet og saker som skal behandles. Når landsmøtet starter 2. november vil du kunne følge livestream fra talerstolen og i tillegg se og delta i debatten på sosiale medier, som vil få større plass på de nye sidene. Under landsmøtet vil du også fortløpende finne hva slags vedtak som blir gjort og følge med på valgene til Utdanningsforbundets ulike organer. Hva gjør terapeuten? Han vet at han er underlagt taushetspli kt og at i psykiatrien er «myndighetsalder» 16 år. Er denne informasjonen så alvorlig/viktig at han må bryte taushetsplikten sin overfor Johanne og fortelle om bruken av hasj til hennes foreldre? Vil han da miste den tillit han har hos henne til å kunne fortsette den behandlingen som er i gang i forhold til hennes angsttilstand. I den profesjonsetiske plattformens står det at vår lojalitet alltid skal ligge hos barnet/eleven. O O Hva betyr det for denne situasjonen? Hvordan kan terapeuten hjelpe og samtidig ivareta personvernet? Her finner du siden: lm2015.udf.no/ Se mer om Utdanningsforbundets arbeid med profesjonsetikk på udf.no/profesjonsetikk Kurs i Utdanningsforbundet Hvem bør få klimaprisen? Mobbing i barnehagen – fleip eller fakta? 1. oktober arrangerer vi kurs på Grand Terminus Hotel i Bergen for ansatte i barnehagen. Tema denne dagen er mobbing i barnehagen. Kursholdere er Ingrid Lund og Marianne Godtfredsen. Det blir fokusert på forebyggende tiltak i barnehagen med vekt på hvordan barnehagens ansatte gjennom konkrete tiltak kan legge til rette for mobbeforebyggende arbeid i barnehagen. Klasseledelse i den digitale skolen 16. oktober inviterer vi til kurs med Rune Johan Krumsvik i Lærernes hus. Tema er klasseledelse i den digitale skolen. Hvordan kan læreren ta i bruk digitale læringsressurser uten at digitale distraksjoner blir for dominerende? Kursleder vil bl.a. snakke om hvordan klasseledelse i teknologirike klasserom arter seg, og hva som er mulig å få til innen klassens og lærerens rammer. Les mer på www.udf.no/kurs Har du eller noen du kjenner gjort en ekstra innsats for klimaet? På landsmøtet i november skal Utdanningsforbundets klimapris deles ut for fjerde gang. Alle barnehager, skoler og lærerutdannerinstitusjoner i Norge kan søke om prisen. Søknadsfristen er mandag 12. oktober. I tillegg til heder og ære vil de som vinner få 50.000 kroner. Prispengene skal fortrinnsvis gå til å styrke prisvinnernes videre klimaarbeid. Les mer om kriteriene for prisen og om tidligere vinnere på udf.no/klima. 59 | Utdanning nr. 14/4. september 2015 Nytt hefte t il gle for elever, læ de rere og grevling er! La Knutsen & Ludvigsen lære dine elever om kildesortering! LOOP Miljøskole tilbyr nå et eget, gratis Knutsen & Ludvigsen-hefte om kildesortering og gjenvinning tilpasset undervisning i barnehage og barneskolen. Heftet består av en tegneserie og morsomme oppgaver som vil engasjere RJJOHGHHOHYHQH6DPWLGLJO¨UHUGHRPYLNWLJKHWHQDY§NLOGHVRUWHUHRJWDYDUHS§UHVVXUVHQHY§UH+HIWHWĆQQHV både på bokmål og nynorsk. %HVWLOO.QXWVHQ/XGYLJVHQKHIWHWRJDQQHWPDWHULHOOS§miljøskole.no. .QXWVHQ/XGYLJVHQRJGHQI¨OH5DVSXWLQk7RUGHQĆOP$6$OOULJKWVUHVHUYHG%DVHUWS§NDUDNWHUHURJXQLYHUVVNDSWDY\VWHLQ'ROPHQRJ*XVWDY/RUHQW]HQ O FRA PÅ KIN EMBER! T 25. SEP
