docFotoreportasje | 30 Lysglimt i mørketiden Gylne
download 
Report Transcription
Fotoreportasje | 30 Lysglimt i mørketiden Gylne
Mitt tips | 22 Lot elevene synge seg til kunnskap Portrettet | 26 Travel og tydelig Fotoreportasje | 30 Lysglimt i mørketiden Gylne øyeblikk | 37 Skummel oppringning 1 15. JANUAR 2016 utdanningsnytt.no Testprofitøren Redaksjonen Innhold 1 15. JANUAR 2016 utdanningsnytt.no Knut Hovland Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal Svendsen Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Kirsten Ropeid Journalist [email protected] Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected] Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist [email protected] Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser [email protected] Synnøve Maaø Markedssjef [email protected] 12 Hovedsaken: TJENER MILLIARDER PÅ TESTER De er vinnere på det nye, lukrative utdanningsmarkedet. Gigantselskapet Pearson tjener fett på elevtester – nå også PISA-undersøkelsen. Gylne øyeblikk 22 37 Som nyutdannet barnehagelærer i 1975 mottok Ragnhild Oma en skjebnesvanger telefonsamtale. Randi Skaugrud Markedskonsulent [email protected] Hilde Aalborg Markedskonsulent [email protected] Anita Ruud Markedskonsulent [email protected] Henriette Myklebust Øye Markedskonsulent [email protected] Linda Sjødal Markedskonsulent [email protected] 2 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Innhold Aktuelt Aktuelt navn Hovedsaken Kort og godt Ut i verden Mitt tips Reportasje Portrettet Reportasje Fotoreportasje Friminutt Gylne øyeblikk 4 10 12 20 21 22 24 26 28 32 36 37 På tavla Glimt Innspill Debatt Kronikk Stilling/kurs Lov og rett Fra forbundet 38 39 40 44 48 52 55 56 Mitt tips Lektor Ingemund Golden anbefaler fagsanger i undervisningen. Selv har han skrevet 25 slike til elever ved Foss videregående skole i Oslo. FOTO ARILD VÅGEN / WIKIMEDIA COMMONS Marianne Ruud Journalist [email protected] Utdanning på nettet Leder I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no 26 UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse [email protected] Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2015: 177.878 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette xx Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav. Det er svanemerket og 100 % resirkulerbart. Trykk: Sörmlands Grafiska www.sormlandsgrafiska.se Portrettet – Øyeblikkene når det går opp for eleven hvordan ting henger sammen, savner jeg, sier Utdanningsforbundets nye leder, Steffen Handal, om fortiden som lærer. 30 Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: [email protected] Medlem av Fagpressen Utdanning redigeres etter Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Gigantselskapet Pearson satset på utdanningsmarkedet og tredoblet overskuddet på 16 år. Illustrasjon: Egil Nyhus Knut Hovland | Ansvarlig redaktør Viktige signaler fra statsministeren I sin tredje nyttårstale etter at hun ble statsminister høsten 2013, trakk Erna Solberg fram flere sentrale spørsmål knyttet til integreringen av asylsøkerne som er kommet til landet i løpet av de siste månedene. Alle er klar over at det ikke er enkelt å skaffe bosted, barnehageplass, skoleplass, utdanningstilbud eller jobb til så mange tusen mennesker, men statsministerens tilnærming til utfordringene er så mye mer positiv og konstruktiv enn når noen av hennes statsråder fra Fremskrittspartiet kommer inn på de samme temaene. De som kommer hit og får innvilget opphold, må møtes med åpenhet, medmenneskelighet og respekt, og alle kan bidra, i stort eller smått. I nyttårstalen trakk statsministeren fram 16 år gamle Ali Al-Jabri fra Stovner i Oslo som har fått til en besøksordning til eldre i bydelen. Det har han også skrevet innlegg om i Aftenposten. – Integrering er aldri problemfritt. Men det er heller ikke håpløst. Ali Al-Jabri og andre unge fra Stovner besøker eldre, til gjensidig glede og nytte. Besøksordningen er et forbilde for unge fra hele landet. Al-Jabri er en flott representant for mange barn av innvandrere som står fram med evne til å løfte integreringen, sa Erna Solberg. Hun fulgte opp med å nevne flere eksempler på hvordan hver og en av oss på forskjellige måter kan bidra til å fremme integreringen: Skoleklasser kan etablere vennegrupper for at de nyankomne barna får oppleve flere norske hjem, vi kan holde av en plass eller to i bilen for at også flyktningbarna kan være med på fotballtrening, vi kan samle inn gode, norske barnebøker og gi dem videre, og arbeidsgivere kan innkalle personer med utenlandsk navn til jobbintervju. – Våre hverdagsvalg er det som gir hverdagsintegrering. Alle vil vinne hvis vi lykkes med integreringen. Alle vil tape hvis vi mislykkes, understreket statsministeren. For noen er dette kanskje selvfølgeligheter, noe som ikke trenger å bli sagt. Vi synes ikke det, for måten vi møter de mange tusen menneskene som kommer til landet på, er helt avgjørende for hvordan Norge skal se ut i årene som kommer. Spiller vi på fremmedfrykt og mistenkeliggjøring, får vi et samfunn med store interne spenninger og motsetninger. Satser vi i stedet på samspill, forståelse og gjensidig respekt, får vi et samfunn som er langt mer bærekraftig. Derfor er Erna Solbergs ord i årets nyttårstale så viktige, både for folk flest og internt i regjeringen. Fotoreportasje Utdanning kikker i åtte kalenderluker i mørketida, mens vi venter på lysere tider. Leder Steffen Handal 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Hege Valås Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad 3 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Aktuelt Norske studenter er de rikeste i Europa ØKONOMI: Norge har de rikeste studentene i Europa, ifølge undersøkelsen Eurostudent. De har i gjennomsnitt 21.876 kroner å leve av i måneden, skriver nettavisen Khrono. – Inntektene må sammenlignes med levekostnadene der man bor. De er mye høyere i Norge enn i for eksempel nabolandene våre, sier lederen av Norsk studentorganisasjon, Therese Eia Lerøen. ©NTB GSI-tall Kunnskapsdepartementet På jakt etter ny sjef Departementsråd Trond Fevolden går av som øverste administrative leder for Kunnskapsdepartementet etter 24 år. De siste ti årene er antallet Montessori-skoler mer enn fordoblet, går det fram av nye tall fra Grunnskolens Informasjonssystem. ARKIVFOTO ANNE-LISE FLAVIK 7000 flere elever i private grunnskoler Opprettelse av flere friskoler kan være en forklaring på hvorfor antall elever som går i private grunnskoler har økt med nesten 50 prosent de siste ti årene. TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] Høsten 2015 gikk 21.648 elever ved en privat grunnskole, ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). Det er 7000 flere elever enn for ti år siden. For ti år siden gikk 2,3 prosent av elevmassen ved en privat grunnskole, i fjor gjorde 3,5 prosent det samme. Antallet elever som går på en privat grunnskole, har økt jevnt og trutt. Noen konkret forklaring på hvorfor det har blitt sånn, kan ikke Utdanningsdirektoratet gi, men avdelingsdirektør i juridisk avdeling, Einar Simonsen Plahter, kommer med følgende kommentar: 4 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 – Vi ser blant annet en tendens til at det ute i distriktene blir opprettet friskoler der det legges ned offentlige skoler, fordi foreldre og lokalsamfunnet ønsker at barna fortsatt skal ha et opplæringstilbud i sitt nærmiljø, sier han til Utdanning. Totalt er det 224 privatskoler i Norge. Av disse er Montessori-skolene flest, med 73 skoler, 43 flere enn for ti år siden. De senere årene har det også blitt etablert noen Montessoriskoler på ungdomstrinnet, men de fleste skolene er barneskoler. – Så fra å ha 1358 elever i 2005 hadde de i høst 3775 elever, opplyser daglig leder Nina Johansen i Norsk Montessoriforbund til Utdanning. Trond Fevolden (bildet) går over i en stilling som spesialrådgiver når han går av som departementsråd, opplyser ekspedisjonssjef Knut Børve i Kunnskapsdepartementet til Utdanning. Arbeidet med å ansette ny departementsråd i Kunnskapsdepartementet skjer i regi av Statsministerens kontor. Konsulentfirmaet Delphi Consulting er leid inn for å bistå i jakten på nye departementsråder, både til Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet. For konsulentbistanden får firmaet en fastpris på 350.000 kroner. FOTO KD TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] Oppretter lærerpool for asylbarn Staten har opprettet en pool for å dekke det økte behovet for lærere som flere asylsøkerbarn medfører. – Vi vet at det for eksempel finnes mange pensjonerte lærere som ønsker å bidra i den akutte situasjonen vi nå befinner oss, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge departementets nettsider. Det myndighetene først og fremst søker etter nå, er lærere og andre som kan bidra i kortere, midlertidige oppdrag. Utdanningsforbundet støtter tiltaket og oppfordrer lærere til å melde seg. – Jeg håper alle med lærerutdanning som har noe ledig kapasitet, vil melde seg til lærerpoolen og på den måten bidra til å øke asylbarnas mulighet til å lykkes i samfunnet, sier leder Steffen Handal. Boko Haram nekter én million barn skolegang Vil ha felles europeisk kompetansepass for flyktninger STENGTE SKOLER: Boko Haram-opprøret hindrer over én million barn fra å gå på skolen, ifølge FNs barnefond Unicef. Over 2000 skoler er stengt i Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger. Fondet frykter at dette vil føre til enda mer radikalisering i og rundt Nigeria. ©NTB JOBB: Rask godkjenning av utdanning, felles europeisk kompetansepass og bedre samkjøring av ordningene for godkjenning av utdanning er forslag fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen for å bidra til at flyktninger kommer raskt ut i jobb. ©NTB Arbeidstidsforhandlingene for barnehagene – Mangel på planleggingstid rammer barna Lærernes arbeidstid ble det store stridstemaet i tariffoppgjøret i 2014, etter at KS og Utdanningsforbundet ikke ble enige om en ny arbeidstidsavtale. Nå kan arbeidstiden for barnehagelærere bli en del av vårens tariffoppgjør. ARKIVFOTO BRIAN CLIFF OLGUIN. Det er brudd i forhandlingene om arbeidstid for barnehagelærere, og nestleder i Utdanningsforbundet Hege Valås sier at barnehagelærerne kan forvente samme støtte tilbake som den de ga til skolelærerne i 2014. TEKST Paal Svendsen | [email protected] Før jul ble det brudd i forhandlingene om ny arbeidstidsavtale for barnehagelærere. Utdanningsforbundet aksepterte ikke tilbudet fra KS om en forlenging. Kravet fra forbundet er at barnehagelærerne selv skal disponere fire timer hver uke til eget for- og etterarbeid, samt ytterligere to timer til samarbeid kun mellom barnehagelærerne. Nå skal avtalen behandles av en nemnd med representanter for begge parter samt en oppmann. Blir det ikke løsning der, kan arbeidstidsavtalen bli en del av tariffoppgjøret til våren. – Dere har ikke klart å bli enige med KS tidligere. Hvordan skal dere jobbe i nemnda for å få gjennom deres syn? – Det har vært et stort engasjement fra barne- hagelærere, blant annet gjennom avisinnlegg. Dette trykket skal holdes oppe overfor KS. Foreldre er også en viktig samarbeidspartner her. For oss er det viktig å få fortalt at det først og fremst er deres unger som kan bli skadelidende dersom barnehagelærere ikke får skjermet tid til å gjøre den pedagogiske jobben på en tilfredsstillende måte, sier Hege Valås til Utdanning. – Kan barnehagelærerne forvente samme støtte tilbake som de ga skolelærerne under konflikten i 2014? – Absolutt. Saken for barnehagelærere handler om det samme som for lærerne i 2014. Det handler om nok tid til hvert barn og hver elev. For oss er det en like viktig og høyt prioritert sak som det var for lærerne. Hvis vi er nødt til å ta det inn i tariffoppgjøret, kan barnehagelærerne forvente samme støtte fra forbundet som lærerne i skolen gjorde, sier hun. Nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet lover full støtte i barnehagelærernes krav om mer tid til planlegging. FOTO TOM-EGIL JENSEN – Kan svekke mulighetene for samarbeid Mer sentralt fastsatt planleggingstid for barnehagelærerne kan gå ut over samarbeidet med andre ansatte, advarer KS. – I tillegg til å være viktig for barna er barnehagelærerne også en viktig ressurs for de øvrige ansatte i barnehagen. At den enkelte barnehagelærer selv skal disponere fire timer hver uke til eget for- og etterarbeid, samt ytterligere to timer til samarbeid kun mellom barnehagelærerne, vil i realiteten lett kunne frata det øvrige personalet viktig tid sammen med barnehagelærerne, sier KS’ forhandlingsdirektør Hege Mygland i en pressemelding. Hun viser til at den eksisterende avtalen allerede gir barnehagelærerne minimum fire timer per uke til faglig samarbeid og planlegging. Bruken av denne tiden skal drøftes med de ansatte, men den enkelte styrer har det overordnede ansvar. – KS har tillit til at den enkelte styrer – sammen med barnehagelærerne – bruker handlingsrommet i særavtalen for å få best mulig kvalitet i den enkelte barnehage, sier Mygland. 5 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Aktuelt Regjeringen vil innføre mobbebøter STRAFFES: I løpet av det neste halvåret vil en rekke tiltak mot mobbing være på plass, lover kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Skoler som ikke følger opp klager om mobbing, kan bli ilagt dagbøter. ©NTB Yrkesliv Nye krav kan gi lærermangel i voksenopplæringen Endring i loven vil kunne føre til mangel på lærere i voksenopplæringen. I jobb fra første dag ARKIVFOTO NINA BULL JØRGENSEN Som en del av norskopplæringen settes flyktninger på Lillehammer i jobb fra dag én. Per i dag er om lag 65 flyktninger ute på praksisplass. TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] Regjeringen foreslår endringer i utlendingsloven som vil øke behovet for lærere i voksenopplæringen. Utdanningsdirektoratet varsler tiltak. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] Rett før nyttår foreslo regjeringen en lovendring som vil gjelde utlendinger mellom 16 og 67 år som har fått oppholdstillatelse. Endringen vil medføre at de har en plikt til å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer. Langt flere I dagens lovverk gjelder dette kun gruppen opp til 55 år. Dermed vil 6 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 langt flere av dem som får opphold i Norge måtte inn i voksenopplæringssystemet. – Dersom lovendringen blir vedtatt, vil dette øke behovet for flere lærerkrefter, skriver stabsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Dag Johnsen, i en e-post til Utdanning. Direktoratet vil ikke komme med noe anslag for hvor stor denne økningen vil være. Johnsen skriver at det er krevende for mange kommuner å håndtere den store tilstrømmingen. Leter etter løsninger – Noen kommuner og fylkeskommuner vil kunne ha utfordringer med blant annet å rekruttere lærere. Vi ser derfor på ulike typer løsninger som kan hjelpe dem i arbeidet med å gi opplæring til barn, ungdom og voksne. Dette er tiltak som vil lanseres så snart de er klare, skriver han i e-posten. Regjeringens forslag til lovendringer er nå på høring med frist 9. februar. Allerede høsten 2014 begynte Lillehammer opplæringssenter å gi praksisplasser til flyktninger bosatt på Lillehammer. Flyktninger som har fått tildelt bostedskommune, skal deretter følge introduksjonsprogrammet for å lære seg norsk. Mange blir da satt på skolebenken. – Det blir noen hos oss også, sier leder ved senteret, John Amundsen, til Utdanning. – Vi vurderer hvem som har best nytte av å jobbe mens de lærer norsk og hvem som bør gå på skole. De som jobber, får lære seg hvordan språket brukes på en arbeidsplass. I tillegg har vi norskopplæring på arbeidsplassen to timer hver dag. – Finnes det dem som er kritiske til at flyktningene tar jobbene fra andre som er arbeidsledige? – Ingen har vært det hittil. – Hvordan stiller flyktningene seg til å måtte jobbe? – Der har vi brukt litt tid på å få enkelte til å forstå nytten av å lære språket i praksis. En må forklare at det finnes flere veier frem til å lære et språk. Mindreårige asylsøkere kan havne på folkehøyskoler Borgerlige vil ha bedre finansiering for friskoler BOSETTING: Regjeringen vil bruke folkehøyskoler til å bosette mindreårige asylsøkere, ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Fra før jobber Kunnskapsdepartementet med ekstraordinære tiltak for å sikre over 6.000 nyankomne asylbarn skolegang. (©NTB) UTJEVNING: De regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og støttepartiene Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha inn bygningskostnader som en del av beregningsgrunnlaget for støtte til friskoler. Dette skal bidra til å jevne ut forskjeller mellom landlige strøk og pressområder i byene, ifølge avisen Dagen. ©NTB Gruppestørrelse To omfattende forskningsprosjekter skal kartlegge sammenhengen mellom antall elever per lærer og elevenes læringsutbytte. Forskning på lærertetthet Omkring 300 skoler i rundt 40 kommuner blir omfattet av de to forskningsprosjektene. ILL.FOTO ERIK M. SUNDT Stortinget har bevilget inntil 400 millioner kroner til nye lærerstillinger på 1.–4. trinn. I tillegg er det bevilget 50 millioner til å forske på effektene. Regjeringen vil ha svar om lærertetthet Forskningen skal gjøres som randomiserte kontrollerte forsøk. Det vil si at en gruppe skoler får tilført ekstra lærerressurser, mens en annen gruppe sammenlignbare skoler ikke får. Deretter sammenlignes resultatene. Forskere skal sette inn rundt 150 ekstra lærere fordelt på en rekke norske skoler. Så skal de finne ut om det gir bedre resultater. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] – Debatten farget av Hattie – Dette er første gang det blir gjort et slikt forsøk på dette feltet i Norge, sier forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu), Vibeke Opheim, til Utdanning. Debatten om lærertetthet har til tider vært hard. Utdanningsforbundet med sine mange lærere i ryggen mener flere lærere i klasserommet gir bedre resultater og læringsmiljø. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) peker på at det er lite forskningsdokumentasjon på at flere lærere gir bedre resultater. Forskerne har ikke kommet opp med klare svar, og det er knapt gjort forskning på dette i Norge. – En viktig del av denne satsingen er å skaffe mer kunnskap om hvordan flere lærere på 1. til 4. trinn kan benyttes på best mulig måte. Det blir spennende å se hva forskningen kommer frem til, sier Røe Isaksen i en pressemelding. Ett av de to prosjektene gjennomføres av forskningsinstituttet Nifu i samarbeid med Senter for økonomisk forskning ved NTNU og Institutt for samfunnsforskning. Den andre gruppen er ved Universitetet i Stavanger. Prosjektene skal blant annet teste ut tolærersystem, smågruppeundervisning og flere lærere for elever med særskilte utfordringer. Forskerne skal forsøke å finne ut hva slags effekt dette har på elevenes læringsutbytte og læringsmiljø. – Debatten i Norge synes å ha vært farget av John Hatties store metaanalyse som viser at lærertetthet har lite å si for elevenes læringsutbytte. Men det finnes også mye forskning som tyder på at lærertetthet og hvordan undervisningen er organisert, har betydning, sier Vibeke Opheim ved Nifu. Forskerne skal undersøke effekten av smågruppeundervisning i matematikk på 1.–4. trinn. 150 skoler i ni store kommuner fra forskjellige steder i landet skal være med i prosjektet. – Halvparten av skolene vil få ressurser til å ansette en ekstra kvalifisert lærer i matematikk, mens den andre gruppen skoler ikke får dette. Det er viktig at skolene er tilfeldig delt i to grupper, slik at den eneste forskjellen mellom de to gruppene av skoler er de ekstra lærerressursene, sier Opheim. – Unikt prosjekt Førsteamanuensis Oddny Judith Solheim skal lede prosjektet ved Universitetet i Stavanger. Hun sier denne satsingen er unik også i internasjonal sammenheng. Prosjektet ved Universitetet i Stavanger er knyttet til leseundervisning. 150 skoler fordelt på rundt 30 kommuner er involvert. – Vi ser fra tidligere forskning at det å sette inn en ekstra lærer ikke nødvendigvis har noen effekt på elevenes resultater. Lærerne må også endre undervisningspraksis for at det skal ha betydning. Denne studien vil kunne si noe om hvordan vi eventuelt kan få effekt av økt lærertetthet, sier Solheim. 7 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Aktuelt Hver fjerde student har barn FLEST I EUROPA: 25 prosent av studentene i Norge har barn. Det er den høyeste andelen i Europa, ifølge en ny undersøkelse fra Eurostudent, melder NTB. Sverige og Estland følger på de neste plassene, med henholdsvis 23 og 20 prosent. ©NTB Ny FUG-leder – Flyktningsituasjonen vil gi utfordringer for skolene Den nye foreldrelederen tror arbeidet i 2016 vil være preget av flyktningstrømmen. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] Ved årsskiftet tiltrådte Gunn Iren Gulløy Müller som ny leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) for perioden 2016–2019. Utvalget består av sju personer og blir oppnevnt av Kongen i statsråd. De skal ivareta foreldrenes interesser i skolesammenheng. – Jeg har alltid vært en som brenner for å jobbe for ungene, og for meg har skolen da vært det viktigste. Hva kan vi som foreldre få til? Jeg vil at barn skal få så god utdanning som mulig. Det er det som motiverer meg, sier Müller til Utdanning. Sivilingeniør Hun er sivilingeniør og jobber på forskningssenteret til Hydro Aluminium i Porsgrunn. Hun har tre barn som nå går på 6. og 8. trinn og første året på videregående. Müller har derfor i mange år engasjert seg i foreldrearbeid i skole og barnehage. – Jeg har vært i FAU på barnas skole nesten hvert eneste år siden 2005, sier hun. Da hun fikk vite at FUG sentralt var på utkikk etter nye folk, var hun usikker på om hun ville ha tid til å engasjere seg så mye som det ville kreve. Men etter en prat med den nå avgåtte FUG-lederen Elisabeth S. Gundersen bestemte hun seg for at dette var noe hun ville. – Men lederrollen hadde jeg ikke tenkt på i det hele tatt før departementet plutselig ringte og spurte, sier Müller og ler. Etter en helg i tenkeboksen og avklaring med familie og arbeidsgiver, sa hun ja. Realfag og tilpasset opplæring – Hvordan har du tenkt å sette ditt preg på FUG? – Med min bakgrunn synes jeg selvsagt realfag 8 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 I år vil skolene får enda flere elever fra andre land, og dette blir en viktig sak for Foreldreutvalget for grunnopplæringen. ILL.FOTO NINA BULL JØRGENSEN Gunn Iren Gulløy Müller (47) er ny leder for FUG. FOTO PRIVAT i skolen er veldig viktig. Jeg brenner litt ekstra for det. Jeg er også opptatt av at alle skal få tilpasset opplæring. Det er en lovfestet rett, men praktiseres veldig forskjellig. Jeg vil gjerne ha klarere retningslinjer for hvordan det skal gjøres, sier Müller. Hun understreker at utvalget består av sju personer, og at dette bare er saker hun vil ta opp i utvalget til diskusjon. – Så vil jeg jobbe for flere lærere og mer ressurser til skolen, sier hun. – Hva tror du blir den viktigste saken for dere i 2016? – Flyktningsituasjonen vil nok bli en viktig sak. Det er mange barn som skal inn i skolene, og det vil nok gi en del utfordringer, særlig på små steder. Jeg regner med det vil være diskusjoner om hvordan man skal få til det på best mulig måte, sier Müller. Foreldreutvalget for grunnopplæringen Oppnevnes av Kongen i statsråd for perioder på fire år og består av leder, nestleder og fem medlemmer. Medlemmene kommer fra ulike deler av landet og har barn i skolen. Medlemmene skal ha arbeidet aktivt som foreldrerepresentanter på skole- eller kommunenivå. FUG ble opprettet i 1976 og er lovhjemlet i opplæringsloven paragraf 11–9. Kilde: FUGs nettsider Rekordmange ansatte trenger norskopplæring Syriske flyktninger mangler grunnleggende ferdigheter DÅRLIG NORSK: Rundt 400.000 nordmenn mangler basiskunnskaper i norsk språk, ifølge Kunnskapsdepartementet. Det går fram av det rekordhøye antallet søknader om midler fra ordningen Basiskompetanse i arbeidslivet. ©NTB FAGLIG SVAKE: Mange syriske flyktninger har problemer med lesing, skriving og matematikk, viser OECD-tall. – To tredeler av unge syrere ser ut til å mangle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matematikk, sier professor Thomas Nordahl til NRK. ©NTB Spesialundervisning Spesialundervisning Paragraf 5.1 i opplæringsloven lyder: «Elever som ikke har eller som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.» Spesialundervisning innebærer alt fra noen få timer ekstra hjelp i året til et fulltids tilbud. Nesten 4000 elever tas ut av normalklassen og går i egne spesialavdelinger, viser ferske tall fra Grunnskolens Informasjonssystem. Over halvparten av elevene med spesialundervisning får under 190 timer i året. ILL.FOTO MARIE VON KROGH. Rundt 4000 elever går i spesialavdelinger Antall elever som på fast basis tas ut i egne spesialavdelinger, blir ikke mindre. tas ut av normalklassen til egne spesialavdelinger. Siden GSI begynte å registrere elever i faste spesialavdelinger i 2012, har antallet ligget stabilt på rundt 4000 elever. Ifølge årets GSI-tall er 3966 elever registrert i en fast spesialavdeling. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] Flere tusen elever tas ut Dette skoleåret får 7,9 prosent av elevene i grunnskolen spesialundervisning. Det viser de nyeste tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Forrige skoleår fikk 8 prosent spesialundervisning. Fra 2005 til 2011 gikk antallet elever med spesialundervisning kraftig opp til nesten 53.000 elever, og det har vært et politisk ønske å få ned andelen. Siden 2011 har andelen gått ned med 0,7 prosentpoeng, noe som betyr at over 3700 færre elever nå får spesialundervisning. Fokuset på å få ned spesialundervisningen har imidlertid ikke ført til nedgang i antall elever som I GSI er det tall for hvor mange elever som går i en «fast organisert avdeling for spesialundervisning». I slike spesialavdelinger har elevene sin faste tilhørighet. I 2012 avdekket bladet Utdanning at over 5000 elever var tatt ut av ordinære klasser og plassert i spesialavdelinger. Undersøkelsene viste også at myndighetene hadde dårlig oversikt over hvem disse elevene var og hva slags tilbud de får. – Segregering av elever har vært kjent, men at omfanget er så stort, er rystende. Og ved ikke å registrere det skikkelig kan myndighetene late som det ikke finnes, sa professor i psykologi og forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd, Terje Ogden, til Utdanning den gang. Feil i statistikken I 2013 avdekket Utdanning at GSIs egne tall på faste spesialavdelinger inneholdt en rekke mangler, blant annet var flere rene spesialskoler ikke rapportert inn. Fra 2012 til 2014 var over 130 spesialavdelinger forsvunnet fra statistikken. Avdelingsdirektør for statistikkavdelingen i Utdanningsdirektoratet, Kjetil Digre, forklarte til Utdanning i 2014 at årsaken kunne være nedleggelser og tidligere feilrapporteringer. – Vi kan heller ikke se bort fra at den oppmerksomheten som har vært om dette, kan føre til at skolene har endret praksis for faste avdelinger for spesialundervisning, skrev Digre i e-posten til Utdanning i 2014. 9 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Aktuelt navn Lager festival og redder verden Martha Otte har holdt på i ett år med programmet for landets største filmfestival, og det er hennes bidrag til å gjøre verden til et bedre sted. TEKST Paal Svendsen [email protected] FOTO Ingun Mæhlum Martha Otte (64) Hvem Festivalsjef for Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF). Aktuell TIFF starter denne uka. Målt i antall publikummere er den Norges største filmfestival. Hvorfor bør folk delta på TIFF? Det må du nesten spørre de om lag 9000 personene som kommer om. Men jeg tror det er fordi vi har mange gode filmer, og så er det hyggelig å treffe folk. Det blir en slags voksenopplæring. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Hvordan da? Den vil jeg holde i form av en dialog, og jeg vil gjerne snakke om velstand. Hva betyr velstanden for oss i Norge i dag, og hva vil vi det skal bety? Vi har bak oss en enorm velstandsøkning, og vi må tenke på hva det betyr og hva vi skal ha med oss videre. Film er et medium for selvutvikling. Film går rett inn i hjertet. Hva er din favorittbok? Hva bør man se? Vi bruker jo et helt år på å sette sammen programmet, det er mange gode filmer! Men hvis jeg er nødt til å trekke fram kun én tittel, må det være Laurie Andersons «Heart of a Dog», som skal gå på kino senere i år. Det er en klok, underholdende og reflekterende film i et essayfilm-format, som man nok ikke er så vant med. «What is the What» av Dave Eggers. En fantastisk roman som har form av en sjølbiografi om en av «The Lost Boys» fra Sudan, om hans flukt og hvordan han til slutt kommer til USA og hva slags liv det blir. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Litt for opplagt, sikkert, men det må bli «På sporet av den tapte tid» av Marcel Proust. Jeg har ca. 10 bind igjen. Målet er å lese den som pensjonist. Hva er spesielt med festivalen i år? «Hva betyr velstanden for oss i Norge i dag, og hva vil vi det skal bety?» 10 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Vi har noen tråder i programmet som gjør TIFF til mer enn det var i fjor. Vi har flere tema enn i fjor, ett av dem er migrasjon. Vi viser sterke filmer om dette temaet og holder et publikumsseminar knytta til det. Hvem ville du gitt straffelekse? Jeg er på forskudd og håper vi slipper å gi innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug en straffelekse. Hun har jo ikke fått sjansen i denne rollen ennå. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg jobber. Men så får jeg en del frustrasjon derfra, så det er en sirkel. Hvem er din favorittpolitiker? Hvorfor? Angela Merkel. Hun har vært flink til å bruke sin personlige historikk i håndtering av flyktningsaken. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Vi må begynne med å redde mennesket, og mitt bidrag er å lage filmfest der tema er hva det betyr å være menneske. / FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent 11 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Hovedsaken Den globale testgiga Pearsons hovedkvarter er i bygget 80 Strand som ligger sentralt i London langs elven Themsen. FOTO ANDREW MICHAEL AGE/NTB SCANPIX anten Fra hovedkvarteret i hjertet av London leder Pearson an i et marked verdt over 40.000 milliarder kroner i året. Gigantselskapet satset på utdanningsmarkedet og tredoblet overskuddet på 16 år. 13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Hovedsaken TESTINDUSTRIEN Verdens største private utdanningsselskap tjener store penger på stadig mer testing i skolen. Nå jobber det med PISA-undersøkelsen. Uproblematisk, mener OECD. Det er ikke alle som er enige i det. TEKST Jørgen Jelstad | [email protected] Pearsons vei mot PISA «Pearson kommer fra nå av til å være hundre prosent fokusert på vår globale utdanningsstrategi.» John Fallon, administrerende direktør i Pearson, juli 2015 «Pearson stiller diagnosen, og så selger de medisinen.» Svein Sjøberg, professor emeritus 14 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Overskrifter over hele verden brakte nyheten 23. juli 2015. Pearson, et britisk gigantselskap med tradisjoner helt tilbake til 1844, solgte den verdensledende finansavisen Financial Times til et japansk selskap. En avis de hadde eid i 127 år. Mange var overrasket. Men for dem som kjente til Pearsons utvikling de siste tjue årene, kom salget neppe som en stor overraskelse. Det ærverdige gamle selskapet var fram til 1920-tallet blant verdens største innen bygg og anlegg. Deretter bygde de seg opp som en gigant innen forlags- og mediebransjen. Men på slutten av 1990-tallet blinket de seg ut et nytt marked. Et marked for framtiden. Et marked i stor endring. Et marked med enorme inntjeningsmuligheter. Der skulle Pearson bli størst. Markedet var utdanning. I løpet av de neste årene ble Pearson verdens største på det globale utdanningsmarkedet. Omsetningen i 2014 var på over 60 milliarder kroner. Tre fjerdedeler av inntektene kommer fra skole og høyere utdanning. Nå har Pearson også fått innpass i verdens mest innflytelsesrike skoleundersøkelse, PISA. Testen styres av OECD og måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Nettverksbygging I stua til utdanningsprofessor Svein Sjøberg er bordet for anledningen omgjort til en mosaikk av utskrifter av powerpoint-presentasjoner. Den pensjonerte forskeren holder fortsatt foredrag både i Norge og internasjonalt og er på hils med toppforskere og utdanningsfolk over hele verden. Nå er han bekymret. De siste årene har han vært en uttalt kritiker av hvordan PISA-testen brukes politisk, og i den senere tid også kommersialise- ringen av utdanningssektoren. – For Pearson er dette en strategisk investering av dimensjoner, sier Sjøberg om at selskapet nå er hyret inn til å utvikle rammeverket for PISAundersøkelsen. Han tror de har gitt et anbud med en pris ingen kunne slå for å komme innenfor dørene. – Sentrale forskere over hele verden er involvert i PISA. Bare tenk på det nettverket Pearson vil få som en del av dette. De får også tilgang til informasjon de ellers ikke ville fått, og de bidrar til hvordan resultater presenteres for offentligheten, sier Sjøberg. Kaffen han har hentet til seg selv, er glemt og blir sakte kald på bordet. – Pearson bidrar til panikken rundt såkalte dårlige skoleresultater, noe som er grunnlaget for deres eget globale marked. De stiller diagnosen, og så selger de medisinen, sier Sjøberg. Det høres voldsomt ut. På tide å nøste i hva Pearson egentlig er for noe. 40.000 milliarder grunner Marjorie Scardino ble ny toppleder i Pearson i 1997. Ti år senere var hun nummer 17 på Forbes liste over de 100 mektigste kvinnene i verden. Hun gjennomførte Pearsons hamskifte, noe som er beskrevet i en rekke omfattende artikler blant annet i Fortune, Politico, The Texas Observer og The Guardian. På dette tidspunktet eide selskapet alt fra vokskabinettene Madame Tussauds til investeringsbanken Lazard, noe de i årene framover skulle selge seg ut av. Scardino tok grep for å posisjonere Pearson i et globalt utdanningsmarked som ifølge analyseselskapet IBIS Capital nå er beregnet å være på over førti tusen milliarder kroner. Pearson kjøpte utdanningsdivisjonen i Simon & Schuster og hele selskapet National Computer Systems. Sistnevnte var den største testutvikleren i USA. Samtidig solgte Pearson unna flere eierposter som ikke var relatert til utdanning. I 2014 hadde Pearson en omsetning på over 60 milliarder kroner. Tre fjerdedeler av inntektene kommer fra skole og høyere utdanning. FOTO FREDERICK FLORIN AFP/NTB SCANPIX – Pearson bidrar til panikken rundt såkalte dårlige skoleresultater, noe som er grunnlaget for deres eget globale marked, sier Svein Sjøberg. FOTO WILLIAM GUNNESDAL Reform åpnet opp markedet Milliardkontrakter En politisk utvikling i USA ble også viktig for Pearsons inntekter og innflytelse i årene framover. I januar 2002 signerte George W. Bush loven No Child Left Behind (NCLB). Den skulle reformere utdanningssystemet i USA gjennom mer ansvarliggjøring av skolene og lærerne. En hovedarkitekt bak reformen var Sandy Kress, en av Bushs viktigste rådgivere på utdanningsfeltet. Før han ble plukket opp av Bushadministrasjonen, hadde han gjennomført en utdanningsreform i staten Texas, hvor jevnlig testing av elevene og ansvarliggjøring av skolene av enkelte ble hyllet som «Texas-mirakelet», ifølge en artikkel i avisen The Texas Observer. Kress bragte systemet til Washington. Resultatet var No Child Left Behind. Ett grep var mer testing av elevene. Etter kjøpet av National Computer Systems var Pearson nå en gigant på dette markedet. Skolemyndighetene trengte tester, og Pearson kunne utvikle dem. Pearson har gjennom en rekke avtaler med skolemyndighetene hentet inn milliarder av kroner. I Texas hadde de en kontrakt med verdi av over fire milliarder kroner over fem år. I delstaten New York fikk de over 250 millioner kroner for å lage tester. Siden Barack Obama inntok presidentkontoret, har politikerne innført nok en omdiskutert reform, Common Core. Den er et forsøk på en felles standard for hele USA for hva elevene bør kunne på de forskjellige klassetrinnene. Dette er en reform som åpner opp enda et marked for testing. Ifølge en artikkel i CNBC i mars 2015 har amerikanske stater allerede tildelt kontrakter verdt flere hundre millioner dollar knyttet til Common Core. Det er bare starten på rekken av verdifulle kontrakter selskapene kjemper om. Ett selskap er suverent på toppen av CNBCs liste over flest kontrakter: Pearson. De skal blant annet levere tester til elever i New Jersey i en kontrakt verdt over 900 millioner kroner, og i Maryland er kontrakten verdt 500 millioner kroner. – Common Core har helt klart vært et viktig marked for de store selskapene innen utdanning, sa Paul Irby, markedsanalytiker i Onvia, til CNBC. Pearson har brukt flere titalls millioner kroner de siste årene på lobbyvirksomhet overfor politikerne. Det viser en rapport fra Center for Media and Democracy, en ideell organisasjon som karakteriseres som en vaktbikkje overfor pr-bransjen. Selskapet lobber i stater hvor nye testkontrakter skal tildeles, og de følger med på arbeidet med lover som kan påvirke utdanningsmarkedet. En av dem som ble hentet inn som lobbyist for selskapet, var No Child Left Behind-reformens far, Sandy Kress. «Verdens mest innflytelsesrike pedagog» Ifølge The Guardian har Pearson også store interesser på utdanningsmarkedet i hjemlandet Storbritannia. Selskapet eier blant annet Edexcel, den eneste av de tre store testnemndene som er kommersielt drevet og som har milliardomsetning. De har også organisert en egen tenketank, de har testet ut en egen «Pearson School Model», og hvert > 15 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Hovedsaken TESTINDUSTRIEN «De har kjøpt seg kontroll over flere deler av utdanningssystemet vårt.» Diane Ravitch, utdanningsprofessor år gir de ut en egen skolerapport i samarbeid med CBI, den britiske versjonen av NHO. Også i Storbritannia ble det gjennomført skolereformer under statsminister Tony Blair. Som i USA førte endringene til mer ansvarliggjøring av skolene og mer testing. Blairs nærmeste rådgiver under disse reformene var Sir Michael Barber. Han gikk senere til konsulentselskapet McKinsey som leder av avdelingen Global Education Practice. I 2011 ble han Chief Education Advisor i Pearson, og av magasinet Fortune ble han karakteristert som kanskje «verdens mest innflytelsesrike pedagog». The Guardian portretterte Barber etter ansettelsen og skrev at McKinseys uoffisielle motto like gjerne kunne vært Barbers eget: «Alt kan måles, og det som kan måles, kan styres». PISA-sjef gir råd til Pearson Året etter at Barber ble ansatt, lanserte Pearson utdanningsdatabasen «The Learning Curve» i samarbeid med The Economist Intelligence Unit, et selskap knyttet til magasinet The Economist. Dataene fra PISA-undersøkelsene var blant det som ble brukt. I en ledsagende kommentar på nettsidene til Pearson skriver Barber at selskapet er opptatt av «å vise hvordan alle deres produkter og tjenester påvirker læringsutbyttet». Ved siden av kommentaren er medlemmene av Pearsons panel av rådgivere for «The Learning Curve» listet opp: Barber og seks andre personer. Én av dem er OECDs Andreas Schleicher. Den tyske statistikeren har siden slutten av 1990-tallet ledet arbeidet med PISA-undersøkelsen i OECD – den mest innflytelsesrike skoleundersøkelsen i verden de siste femten årene. Samtidig som Barber ble hyret inn i lederteamet, uttalte Schleicher seg i en pressemelding fra Pearson hvor han skrøt av selskapet for å ha «kommet opp med en ambisiøs strategi for å støtte OECD og medlemslandene i å skape et globalt referansepunkt for utdanning». Grunnen til pressemeldingen var at Pearson hadde fått ansvaret for å utvikle rammeverket for PISA-undersøkelsen i 2015. For et drøyt år siden vant Pearson også anbudet om rammeverket for PISA 2018. Ifølge pressemeldingen fra selskapet betyr det «å definere hva som skal måles i PISA 2018, hvordan dette skal rapporteres, og hvilken framgangsmåte som vil bli valgt i utviklingen av tester og spørreskjemaer». Det øverste ansvaret for det arbeidet blir John Fallons. Han ble administrerende direktør etter at Marjorie Scardino gikk av i 2013. Ifølge BBC hadde Pearson i løpet av Scardinos 16 år lange styre tre- 16 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 doblet overskuddet til rekordhøye 942 millioner pund, over ti milliarder kroner. I samme periode hadde Pearson blitt det de selv kaller «verdens ledende læringsselskap». – PISA og Pearson er en dårlig kombinasjon Utdanningsprofessor Diane Ravitch har vært en sentral kritiker i den amerikanske debatten om testing. Hun var statssekretær i utdanningsdepartementet under George H. W. Bush tidlig på 1990-tallet. Hun har også senere hatt viktige posisjoner i utdanningssystemet. Hun er kjent for å ha gått bort fra sin tidligere støtte til omfattende testregimer i skolene. Ravitch har gått hardt ut mot Pearson og mener selskapet på en rekke områder opererer som en form for kvasimyndighet, hvor det både diagnostiserer problemene for politikerne, samtidig som det selger løsningen i form av egne produkter. I en e-post til bladet Utdanning er hun kritisk til Pearsons rolle i PISA-testen. Hun mener OECD har bidratt til «å gjøre utdanningssystemet til et kappløp om bedre testresultater». – PISA og Pearson er en svært dårlig kombinasjon. Begge fremmer en usunn, barnefiendtlig, anti-intellektuell avhengighet av standardisert testing, skriver Ravitch. Hun peker på at Pearson er et selskap som jager profitt gjennom å selge tester, samtidig som de har ansatt lobbyister i USA som jobber for at testing skal være en viktig del av utdanningssystemet gjennom rangeringer av elever, lærere, ledere og skoler. – De har kjøpt seg kontroll over flere deler av utdanningssystemet vårt, skriver Ravitch. Hun får støtte av Susan L. Robertson, professor i sosiologi og utdanning ved University of Bristol, som har jobbet med forskning på globalisering og utdanning. – Utdanningssektoren blir sett på som en potensielt lukrativ sektor hvor man kan tjene penger. Men en tankegang om at utdanning kan og bør være et sted for å tjene penger, fordreier hele hensikten med utdanning, skriver Robertson i en e-post til Utdanning. I Pearsons pressemelding sier OECDs Andreas Schleicher at de ønsker et globalt referansepunkt for utdanning, noe som kan minne om en global standard for hva som er et godt utdanningssystem. Robertson mener det er en potensiell interessekonflikt at Pearson arbeider med PISA-undersøkelsen. Hun er også kritisk til at Schleicher samtidig sitter i et rådgiverpanel for Pearson og OECD-direktør Andreas Schleicher har ledet arbeidet med PISA-undersøkelsen siden starten. Det har gjort han til en innflytelsesrik aktør som reiser rundt med innspill til sentrale politikere over hele verden. Her i samtale med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under et seminar i Kunnskapsdepartementet i mai 2015. Enkelte fagfolk mener det er problematisk at han også sitter i et rådgiverpanel for Pearson. ARKIVFOTO MARIANNE RUUD I januar 2002 signerte president George W. Bush reformen No Child Left Behind. Det skulle åpne opp et stort marked for private selskaper som tilbød utvikling og salg av tester til skolene. FOTO RON EDMONDS AP/NTB SCANPIX – Pearson har kjøpt seg kontroll over flere deler av utdanningssystemet vårt, mener den amerikanske utdanningsprofessoren og samfunnsdebattanten Diane Ravitch. FOTO FLICKR – Enkelte har hevdet at utviklingen av PISA nå ikke er overlatt til fagfolk, men til Pearson. Det er feil, sier forsker Marit Kjærnsli. ARKIVFOTO MARIANNE RUUD karakteriserer det som «manglende dømmekraft» fra OECDs side. Så hvordan kom egentlig Pearson inn i PISA? – Fortsatt fagfolk som styrer PISA OECD hyrer inn internasjonale leverandører som er ansvarlige for design og utvikling av PISAtestene. Fram til 2012 ble PISA-undersøkelsen utviklet under ledelse av Australian Council for Educational Research (ACER), en ideell organisasjon med base i Camberwell i Australia. ACER organiserte arbeidet gjennom ti forskjellige underleverandører. For PISA 2015 var det åpne anbudsrunder for hvert av de syv ulike ansvarsområdene i undersøkelsen. Den amerikanske ideelle organisasjonen Educational Testing Service (ETS) vant anbudet om å lede arbeidet med PISA-undersøkelsen. Pearson vant anbudet for arbeidet med rammeverkene. Rammeverkene utarbeides av ekspertgrupper av fagfolk og ligger til grunn for oppgaveutviklingen. Forsker Marit Kjærnsli har ledet PISA-arbeidet ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo i flere år. Fram til 2012 var ILS oppført som én av de ti underleveran- dørene under australske ACER. Kjærnsli sier at de aldri har sett på seg selv som en underleverandør, men som en samarbeidspartner. De gjør fortsatt mye av det samme arbeidet som før 2012. Hun sier de ikke har merket noen forskjell i PISA-arbeidet etter at Pearson kom inn. – Enkelte har hevdet at utviklingen av PISA nå ikke er overlatt til fagfolk, men til Pearson. Det er feil. Ekspertgruppene som utvikler rammeverkene, er blant de fremste forskerne på sine fagfelt, akkurat som tidligere, sier Kjærnsli. Hun sier Pearsons del av arbeidet er å fungere som et sekretariat for de fagfolkene som jobber med rammeverket. Kjærnsli understreker at dette arbeidet kun handler om videreutvikling av de eksisterende rammeverkene. – Ekspertgruppene går gjennom nyere forskning og ser om det trengs oppdateringer. Rammeverket ligger til grunn for oppgaveutviklingen, men Pearson har ikke noe med selve oppgaveutviklingen å gjøre, sier Kjærnsli. Hun mener kvaliteten på PISA-undersøkelsen er like god som før, og at valget av Pearson ikke har medført endringer. Kjærnsli innrømmer likevel at det hadde vært enklere om ikke Pearson var involvert, siden det nå kan oppfattes som om PISA-testen drives av kommersielle interesser. – For oss blir det bare ekstra støy som vi gjerne skulle sluppet, sier Kjærnsli. – PISA-leder Andreas Schleicher sitter nå i et rådgiverpanel for Pearson. Er det problematisk? – Det er ikke noe vi er kjent med, sier en overrasket Kjærnsli. – Hvis det er riktig, er det veldig uheldig. Det er noe vi vil ta videre til OECD. OECD: – Uproblematisk På Holmenkollen Park hotell i november er det presselunsj. Levende lys henger på veggen, og det er fyr i peisen i rommet med de grønne tømmerveggene. Sammen med lederne for utdanningsdirektoratene i Sverige og Norge og en representant fra Education International sitter OECDs Yuri Belfali. Hun leder avdelingen som jobber med PISA og er i Oslo grunnet en stor konferanse for PISAforskere fra hele verden. Etter lunsjen sier hun til Utdanning at det var OECDs PISA-styre som valgte Pearson etter anbudsprosessen. Styret består av representanter fra medlemslandene. Ifølge Belfali skal selskapet kun gjøre teknisk arbeid styret har bedt dem om å gjøre. > 17 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Hovedsaken TESTINDUSTRIEN «Pearson påvirker ikke designet eller utviklingen av PISAundersøkelsen.» Yuri Belfali, avdelingsleder i OECD – Det betyr at Pearson ikke påvirker designet eller utviklingen av PISA-undersøkelsen, sier Belfali. Hun sier Pearson skal hente inn ekspertise og forberede rammeverket for PISA, men at de ikke har «myndighet til å ta avgjørelser». – Hva sier dere til dem som er skeptiske til at det største kommersielle selskapet i utdanningssektoren er involvert i PISA-undersøkelsen? – De var blant dem som la inn anbud og ble valgt ut fra kriteriene våre. Vi anser ikke dette som problematisk, siden også andre tester har lignende prosesser hvor det hentes inn leverandører for deler av arbeidet, sier Belfali. Hun forteller at de har lagt ut en formell uttalelse om dette på OECDs nettsider. Andreas Schleicher, direktør for Education and Skills i OECD, har svart på spørsmål fra Utdanning via e-post. Han sier OECD også tidligere hyret inn private kommersielle selskaper til deler av PISAarbeidet, og at anbudene vurderes ut fra relevans og pris. Han vil ikke oppgi hva Pearson får betalt, men skriver at det utgjør under en tiendedel av alle anbudene i PISA. Angående at han var med i Pearsons rådgiverpanel for The Learning Curve, skriver Schleicher at han ikke har mottatt betaling fra Pearson for dette. – OECD har gitt informasjon og råd til prosjektet The Learning Curve fra Economist Intelligence Unit, men dette arbeidet er ikke relatert til PISA og har ikke medført noen økonomiske forbindelser, skriver Schleicher. Kritikken fra Diane Ravitch karakteriserer han som «fullstendig ubegrunnet og bare ideologisk». – OECD ser på kartlegginger som et nyttig instrument for å fremme samarbeid på tvers av land og interessegrupper i jakten på bedre utdanningspolitikk, skriver Schleicher. – Ingen politisk kraft Utdanningsprofessor ved University of Southern California, Guilbert C. Hentschke, er ekspert på utdanningsreformer og privatisering i utdanningssektoren. Han mener det er å forvente at private selskaper er en del av utdanningssektoren, slik private er det i andre næringer. – De formidler bare varer og tjenester til hundretusenvis av utdanningsorganisasjoner som har sett at det er mer fornuftig å kjøpe varer og tjenester fra leverandører som Pearson, enn det er å lage disse varene selv, skriver Hentschke i en e-post til Utdanning. Han understreker også at Pearson kun er ett av mange selskaper på det samme markedet, og han tror ikke de har noen særskilt innflytelse på utdanningspolitikken. Det er ledere, byråkrater og akademikere i utdanningssektoren som først og fremst påvirker politikken, ifølge professoren. Han mener private selskaper heller er mer opptatt av å forutse retningen utdanningspolitikken er på vei. Hentschke skjønner godt at Pearson ønsker 18 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 seg inn i PISA. Testing og vurdering er selskapets primærinteresse, og da er dette noe av det største man kan være med på. – Gjennom dette prosjektet samarbeider Pearson med rundt 70 grener av det globale «utdanningsetablissementet» (deltakerlandenes utdanningsbyråkratier), og det de lærer gjennom det samarbeidet er like verdifullt som pengene de tjener på det, skriver Hentschke. Når det gjelder Schleichers rolle i rådgiverpanelet for Pearson, synes han det var lurt av Pearson å hente inn noen av de «beste» fra det globale utdanningsfeltet til å hjelpe dem. – Reglene for og kontrollen med «interessekonflikter» er velutviklet og ivaretatt i store globale selskaper i de fleste næringer. Jeg ser ikke for meg at dette rådgiverpanelet utgjør en klassisk interessekonflikt, skriver Hentschke. Pearson finansierte forskningssenter I stua til professor Svein Sjøberg ligger dokumentasjon han har samlet gjennom år. Ifølge ham roper nå en rekke forskere varsku om utviklingen med mer testing og kommersialisering. Han peker på at Pearson også har finansiert et forskningssenter for utdanning ved prestisjefylte Oxford University i England. Senteret har navnet The Oxford University Centre for Educational Assessment, og direktøren fikk tittelen «Pearson Professor of Educational Assessment». Det samme senteret har fra 2016 fått ansvaret for den britiske delen av den internasjonale leseundersøkelsen Pirls, en test som også får stor oppmerksomhet i Norge. Ifølge senterets nettsider skjer det arbeidet i partnerskap med Pearson. Sjøberg mener mange fagfolk lukker øynene for at selskapet skaffer seg stadig flere muligheter for påvirkning, ikke bare politisk, men også akademisk. I november var PISA-forskere fra hele verden samlet i Oslo til konferanse. OECDs Yuri Belfali sitter som nummer to fra høyre i panelet. Hun mener det er uproblematisk at Pearson nå har ansvaret for å utvikle rammeverket i PISA-undersøkelsen. FOTO JØRGEN JELSTAD Pearson: – Politikerne vedtar utdanningspolitikken, ikke vi Vi vil bare lykkes hvis vi kan tilby tjenester som lærere og politikere mener det er verdt å betale for, skriver Pearsons kommunikasjonsansvarlig, Tom Steiner. Han viser til at toppledere i Pearson har vandret mellom akademiske stillinger, politiske toppverv, konsulentbransje og kommersielle interesser. – Med sitt nye, nære samarbeid med PISA og OECD kan de stramme grepet om den globale utdanningspolitikken. Pearson sitter etter hvert med bukta og begge endene. Grensene mellom det akademiske, politiske og kommersielle blir flytende, sier Sjøberg. Rask vekst og høyere inntjening I Pearsons årsrapport for 2014 står det at selskapet må jobbe for å nå sitt fulle potensial gjennom å «bygge opp Pearson som en global merkevare innen utdanning» kjent for å hjelpe folk gjennom læring. Administrerende direktør John Fallon skriver at de skal sørge for at verden får mer igjen for de over førti tusen milliarder kronene som brukes på utdanning hvert år. Han avslutter med en framtidsvisjon: «Som et resultat vil vi vokse mer i 2015. Men viktigere er at dette vil gjøre oss til et selskap som vokser raskere men med mindre innsats av ressurser, som er mer lønnsomt og har høyere inntjening i mange år framover.» Noen av bakgrunnskildene i saken Fortune: Everybody hates Pearson (2015), The Guardian: Should Pearson, a giant multinational, be influencing our education policy? (2012), The Texas Observer: Education Inc. (2011), Politico: No profit left behind (2015), CNBC: Companies cash in on Common Core despite controversy (2015), The Washington Post, The New York Times, BBC, Financial Times: Flere artikler. Nettsidene til og pressemeldinger fra OECD og Pearson. Pearsons årsrapporter for 2013 og 2014. Utdanning har sendt spørsmål til Pearson og fått svar fra kommunikasjonsansvarlig Tom Steiner via e-post. Svarene er omfattende og kan leses i sin helhet på utdanningsnytt. no/pearsonsvarer. Steiner sier Pearson har investert på utdanningsfeltet i mange år og har ekspertise innen publisering av lærebøker, vurderingsarbeid og sertifisering. – Pearson er markedsledende innen vurdering, og vi tror vurdering spiller en viktig rolle for å åpne dørene til høyere utdanning og sysselsetting. Vi mener også at det er viktig å heve standarden innen vurdering for å sikre framtidig suksess for dagens unge, skriver Steiner. Han mener selskapet hjelper lærerne å bli mer effektive og elevene til å få mest mulig ut av skolegangen. Ifølge Steiner retter de flere milliarder flervalgsprøver hvert år og har ansvaret for retting av eksamener i et titalls stater i USA. Han understreker at de ser på testing som bare ett av flere elementer i hva som utgjør god utdanning. – Dere bruker millioner av kroner på lobbyvirksomhet. Hvilke saker anser Pearson som viktigst å drive lobbyvirksomhet for? – Pearson holder seg underrettet om en rekke relevante lokale og føderale saker, og vi har kontakt med beslutningstakere på alle nivåer for å dele vår forskning og kompetanse, skriver Steiner. – Hvorfor ønsker Pearson å være en del av PISA-arbeidet? – PISA-vurderingene er anerkjent som en viktig målestokk for å måle forbedring av utdanningssystemer over hele verden. Vi er glade for å spille en rolle i utformingen av en test som virkelig gjenspeiler hvordan unge mennesker over hele verden lærer, skriver Steiner. Angående Andreas Schleichers rolle i et rådgiverpanel for Pearson skriver han at Schleicher ikke får betalt for dette. – Panelet ble satt sammen i 2012, da Pearson besluttet å utarbeide rapporten «The Learning Curve». Den omhandler hva som gjør utdanningssystemer effektive og skulle bidra til samfunnsdebatten om utdanning i et globalt perspektiv, skriver Steiner og legger til at panelet nå ikke er aktivt. Om den harde kritikken fra Diane Ravitch svarer selskapet at de er stolte av å arbeide for at stadig flere unge skal få tilgang til bedre utdanning. – Det er også verdt å merke seg at Pearson ikke vedtar utdanningspolitikk, det er det politikerne som gjør. «Vi har kontakt med beslutningstakere på alle nivåer for å dele vår forskning og kompetanse.» Tom Steiner, kommunikasjonsansvarlig i Pearson 19 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Kort og godt «Vi vil åpne boken. Sidene er blanke. Vi kommer til å sette ordene der selv. Boken heter Mulighet, og første kapittel er første nyttårsdag.» Edith Lovejoy Pierce (1904–1983) poet og fredsforkjemper Danmark Dikt Skolebibliotek blir til læringssentre Jeg må visst rydde litt i uvennskapet mitt, det er mye uvennsskrot der jeg gjerne vil bli kvitt, alle uhyggelige ukvemsord som ligger og slumrer og mumler, skal jeg fjerne, de har blitt til et vondt og gnagende mareritt, men jeg skal jage dem ut litt etter litt. Danske skolebibliotekarer skal gis tydeligere ansvar for pedagogikk og læring i den danske grunnskolen. Nyordningen er en del av den pågående folkeskolereformen, og hensikten er å frigjøre ressurser for lærerne og dermed styrke selve undervisningen. Danmarks Lærerforening er positiv til denne endringen. – Dette skaper bedre pedagogiske forutsetninger i skolen, og lærerne får mer tid til å fokusere på undervisning, sier Bjørn Hansen, leder i Skoleog utdannelsespolitisk utvalg i Danmarks Lærerforening til tidsskriftet Bedre Skole. Skolebibliotekarer i Dan- Alt uvennsrot i uvennskapet mitt skal bort, det som ikke vil forsvinne, skal jeg overvinne, alle beskyldninger, fornærmelser og spydighet all skummel skam og alle gamle arr, alle sår som har plaget meg i mange, lange år, skal jeg feie ut effektivt og fort. mark har som regel en lærerutdanning i bunn, ofte kombinert med bibliotekarutdanning. Skolebibliotekarene skal få en mer sentral plass i skolen i Danmark. Alle uhyggelige ukvemsord i uvennskapet mitt skal vekk, sjøl om jeg nøler litt og føler både gru og skrekk, alle stygge ord vil jeg kremere eller begrave under jord, uvennskapet skal bli rent og pent i alle hjørner og sider, så skal det stenges helt og bli ubrukelig til alle tider. Men vennskapet mitt skal jeg gjøre stort og flott, og det skal bli trygt og koselig og godt, der skal det alltid være en lun og rolig atmosfære, det blir ingen tvil om det som hører hjemme der, i vennskapet mitt finnes vennlighet, ømhet og smil, og mange gode ord om omsorg og empati, forsoning, tilgivelse, kjærlighet og harmoni. – Minoritetsguttene sliter Jenter med innvandrerbakgrunn heies frem av venner, lærere, foreldre og storsamfunnet. Ifølge en ny doktoravhandling er det minoritetsguttene som møter mest motgang, melder forskning.no. Monika Rosten disputerte nylig i sosialantropologi om Oslo-bydelen Furusets ungdommer, lønnet og frivillig ungdomsarbeid og kjønn. Den baserer seg på feltarbeid i 2011. Rosten mener Norge gir gutter med innvandrerbakgrunn dårligere sjanse til å hevde seg i utdanning og på arbeidsmarkedet. ‒ Jentene heies frem fordi man vil korrigere kjønnsrollemønsteret hjemmefra. Guttene derimot, skal helst jekkes ned. De føler seg ofte avvist, sier Rosten, ifølge Kilden kjønnsforskning.no. Minoritetsgutter som gjør det bra på skolen, har oftest foreldre med høyere utdanning og sosial status eller som forsøker å følge opp skolearbeidet tett, mens klasseaspektet ikke ser ut til å ha noen effekt på jentene. I uvennskapet mitt høres sinte stemmer, de skriker til meg alle fra kroker og kriker, egoismen er der og kynisme, misunnelse og sjalusi, på gulvet slanger bitterheten seg og gir meg ingen ro den får meg til å tenke på og huske det som sårer, og vekker til live anger, skyld, sorg og tårer. ILL.FOTO ISTOCKPHOTO Frafall 20 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Uvennskapet Gerd Nyland Undervisningsmetoder Førstelektor gjorde suksess med omvendt undervisning Carl-Fredrik Sørensen droppet vanlige forelesninger til fordel for arbeid med problembaserte øvingsoppgaver. Det ga lavere frafall og bedre karakterer. I vårens kurs i programvareutvikling ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet valgte Sørensen å droppe de vanlige forelesningene. Han satset i stedet på problembaserte øvingsoppgaver i studentgrupper. På forhånd ba han studentene forberede seg ved å se nedredi- gerte opptak av forelesninger han hadde spilt inn året før, ifølge Universitetsavisa. Halvparten av studentene ga tommelen opp for den nye undervisningsformen. Mellom 20 og 30 prosent oppga at de heller ville ha forelesninger. Etter at Sørensen gikk over til omvendt undervisning, ble frafallet markant redusert. I 2014, med vanlige forelesninger, sluttet 19 studenter i løpet av studiet. Året etter, med omvendt undervisning, var frafallet redusert til én student. Ut i verden KÅRE KVERNDOKKEN 101-SERIEN Bøkene i 101-serien er en skattkiste for alle som skal jobbe med å utvikle elvenes lesing, skriving og muntlige ferdigheter på ulike trinn og i ulike fag i hele det 13-årige undervisningsforløpet. Slovakia Kåre Kverndokken 101 MÅTER Å LESE LESELEKSA PÅ – om lesing, lesebestillinger og tekstvalg Pakkepris 990,- (spar 267,-) LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING Slovakiske lærere demonstrerer for høyere lønn og bedre skole ved å gi blod. FOTO VLADIMIR SIMICEK, AFP/NTB SCANPIX Ga sitt blod for skolen I slutten av november stilte lærere fra Bratislava seg i kø ved blodbanken i bydelen Ružinov for å gi blod. Blodgivningen skulle sette søkelys på utdanningssektorens problemer. Flere enn 200 skoler deltok, ifølge The Slovak Spectator. – Vi er bekymret for den slovakiske skolens helbred. Vi vil påvirke myndighetene til konkret handling, sa Vladímir Crmoman fra Bratislavalærernes initiativ, som stod bak aksjonen. Ifølge ham trenger skolen systematiske tiltak og investeringer. – Vi støtter også lærerorganisa- sjonen SKUs krav til myndighetene om økt lønn og økte bevilgninger til skolen, sier han. – Folket må overbevises om behovet for å øremerke flere midler til utdanningssektoren, sa Juraj Draxler, statsråd for utdanning, vitenskap, forskning og idrett, i en kommentar til lærernes aksjon. Rundt 9000 slovakiske lærere deltok dessuten i en «barnepasser-dag» 10. desember. De lekte med elevene i stedet for å undervise dem, for å poengtere at timelønna for en kvalifisert lærer er lik lønna for å sitte barnevakt. En lærer må imidlertid ta hånd om 20 barn for denne lønna, meldte Radio Slovakia International. NYHET! ISBN 978-82-450-1951-3 Sverige Laveste alkoholforbruk blant unge på 40 år Bestill på: www.fagbokforlaget.no 40 prosent av guttene og 44 prosent av jentene på 9. trinn har drukket alkohol i løpet av de siste tolv månedene, skriver Dagens Nyheter og viser til ferske tall fra Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning. Forbundet har undersøkt elevers narkotika- og alkoholbruk siden 1970-tallet. Når det gjelder andreårselever i videregående skole, er tallene 73 respektive 76 prosent. 4961 elever på 9. trinn og 4198 i 2. klasse i videregående skole har deltatt i undersøkelsen. – Alkohol er ikke lenger en selvfølgelig del av det å omgås, sier Isabella Grip i forbundet til SVT Nyheter. 21 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Mitt tips Ingemund Golden pensjonert lektor Aktuell Anbefaler sanger med faglig innhold til bruk i undervisningen. Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips». Lot elevene synge seg til kunnskap Lektor Ingemund Golden anbefaler fagsanger i undervisningen. – Kunnskapen fra sangen om bergarter sitter 25 år etter, sier én av hans tidligere elever. TEKST OG FOTO Hans Skjong Mange av Goldens sanger ble samlet i sangboken «Golden Songs». Fagsanger som «Bergartsangen» har hjulpet flere elever under eksamen, sier Golden. Goldens fem tips for fagsanger 1. Bruk en kjent melodi. 2. Hvis du har en festlig, men ikke så kjent melodi, lærer elevene raskt hvis læreren synger gjennom et par ganger. 3. Teksten bør inneholde de viktigste reglene i temaet. 4. Rim i sang gir den beste klang! 5. Litt humør i teksten skader ikke. 22 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 – Vil du se boken med sangene jeg har skrevet? Den heter «Golden Songs», sier Ingemund Golden. Utdanning er på besøk hos den nå pensjonerte lektoren i hans hjem på Østerås utenfor Oslo. Golden skrev flere populære fagsanger for elevene sine og anbefaler Utdannings lesere å gjøre det samme. Goldens sanger inneholder relevant pensum og fakta fra faget, og de blir vanligvis sunget til en melodi elevene kjenner fra før. – Stemningen i klasserommet blir lett og fin med slike sanger. De er også fine å bryte opp undervisningen med, sier Golden. – Har sangene noen betydning for eksamen? – Flere elever har sagt at sangen om bergarter reddet dem på eksamen. Én elev slet på muntlig eksamen, men begynte så å nynne på sangen. Da husket hun flere andre elementer fra pensum, sier han. 75-åringen var lærer ved Foss videregående skole i Oslo fra 1967 til 2006. Heller ikke i 2006 klarte han å slutte helt, og var vikarlærer frem til 2011. Mellom bakker og bergarter «Bergartsangen» er den store slageren til Golden. Melodien er fra The Beatles’ låt «Ob-la-di – Obla-da». Her er et utdrag av teksten: «Flere elever har sagt at sangen om bergarter reddet dem på eksamen.» Ingemund Golden «Sedimenter får du dannet under vann, som kitter sammen stein og grus og sand. Varmes disse steiner opp sånn smått om sen(n), da blir de metamorfe slik som marmorsten Ref: Ob–la–kvarts – Ob–la–glimmer og feltspat det er mineraler, det». – Det er fint å bruke en kjent melodi. Men elevene lærer også raskt en sang hvis læreren synger gjennom et par ganger. Teksten bør inneholde de viktigste reglene i temaet, sier Golden. Noen forbehold fra forskerhold Hva sier de som utdanner morgendagens lærere om fagsanger? Førstelektor Ida Heiberg Solem ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) sier det absolutt er rom for fagsanger i norsk skole. – Jeg har undervist lærere på barnetrinnet som sier fagsanger kan være bra for en del elever for å huske deler av pensum. Samtidig er jeg redd for at det kan erstatte elevenes forståelse av faget. Med yngre barn risikerer man for eksempel at de pugger gangetabellen gjennom en sang, uten å få den riktige forståelsen i bunn, sier Heiberg Solem til Utdanning. Hun jobber ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved HiOAs fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Lektor Ingemund Golden har skrevet 25 fagsanger til elever på Foss videregående skole i Oslo. – Sangen om bergarter ble til og med sunget for kronprins Harald og kronprinsesse Sonja i 1987, sier han. Golden var lærer ved Foss videregående skole i Oslo i nærmere 40 år. Her viser han frem et bilde av seg selv som han fikk av sine elever. – Best for eldre elever Hun tror fagsanger kanskje best kommer til sin rett på høyere alderstrinn i skolen, og da gjerne når det gjelder læring av faktakunnskap. – Jeg hadde en lærer på Forsøksgymnaset som hadde fagsanger i matematikk og fysikk. De var veldig gode å ha som huskeregler, blant annet om strøm og motstand. Jeg slapp å gå inn i regelboka for å finne det jeg trengte, sier hun. Sangnestor Golden har lignende erfaringer. Han forteller om en lærer i grunnskolen som ba om å få tilsendt noen av sangene hans. – Hun meldte tilbake at sangene ikke passet for hennes elever, men egnet seg best for ungdomsskolen, helst videregående skole. Der kan huskeregler i sangform ha sin misjon og live opp undervisningen, sier Golden. husker jeg som temmelig banale og dårlige. Det skal vi jo ikke by barna, sier Heiberg Solem. – Læring for livet En av dem som fortsatt husker lærdom fra Goldens fagsanger, er Stein Hernes. Det var hans far, tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes, som tipset Utdanning om Goldens fagsanger. – Hva var ditt læringsutbytte fra fagsangene til Ingemund Golden? – Jeg vet at det finnes sedimentære, eruptive og metamorfe bergarter på grunn av sanger han skrev. Jeg kan til og med si litt om forskjellen, skriver Hernes i en e-post til Utdanning. Han sier kunnskap fra Goldens timer sitter fortsatt, over 25 år senere. Bursdagssang for elever – Må unngå det banale Heiberg Solem sier fagsanger kanskje er mer knyttet til en tenkemåte om læring som var mer utbredt før i Norge, da det var lagt mye vekt på å huske faktakunnskap. – Samtidig er det å lære ting utenat fortsatt verdifullt også i dag, men læreplanen legger stor vekt på forståelse, sier hun. Hun advarer mot å la tekstene gli over i det banale. – Tekstens kvalitet er viktig. En del av sangene for barnetrinnet jeg så fra 1980- og 1990-tallet, Ingemund Golden skrev også i mange år en bursdagssang til hver enkelt elev. Dét er noe av forklaringen på at han har skrevet om lag 1500 sanger. Totalt ble det rundt 350 bursdagssanger til elever, 25 fagsanger og resten sanger til kolleger, venner og familie. Kanskje vil Goldens fagsanger leve i mange år fremover. – Jeg har hatt tidligere elever som utdannet seg til å bli lærere. Flere av disse har spurt om å få teksten til «Bergartsangen» til bruk i egen undervisning. Sangen lever sitt eget liv, sier Golden. Ifølge tidligere elev Stein Hernes gikk Foss-lektoren bare under navnet Golden. Noen av hans elever laget derfor denne filmplakaten. – Barna mine syns jo denne plakaten er veldig festlig, sier Golden. 23 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Intervju Håp om sørsamisk barnehagetilbud Til høsten kan Røros få en sørsamisk barnehageavdeling. TEKST OG FOTO Harald Vingelsgaard – Skal det sørsamiske språket overleve som bruksspråk, må det inn i barnehagen, sier varaordfører Bjørn Salvesen (SV) i Røros kommune i Sør-Trøndelag. ILO-konvensjonen, grunnloven og sameloven fastslår at det skal gis gode tilbud, slik at kulturen og språket kan bli beholdt. Sørsamisk står nå på Unescos rødliste over truede språk. Nå har kommunestyret i Røros vedtatt enstemmig å utrede mulighetene for å gjøre om en av dagens barnehageavdelinger til en sørsamisk avdeling. – Det er sterk vilje til en sørsamisk barnehageavdeling i Røros kommune, sier Salvesen. På grunn av svak kommuneøkonomi håper varaordføreren at Sametinget vil gi økonomisk støtte til barnehageavdelingen de to første årene. Revitalisering Initiativet til barnehagen kom fra det samiske miljøet. – Fornorskningspolitikken har slått hardt mot det sørsamiske språket. Ett av Aajeges hovedmål er å revitalisere sørsamisk språk og kultur. Den beste måten å revitalisere språket på er å begynne i barnehagen, sier Toini Bergstrøm, daglig leder i Aajege – Samisk språk- og kompetansesenter på Røros. Flere av foreldrene til de samiske barna kan heller ikke samisk, som følge av fornorskningspolitikken. Hvis ungene lærer sørsamisk i barnehagen, kan det bli et bruksspråk, både på skolen og senere i livet. – Jeg så hvor mange sørsamiske barn som kom til verden i løpet av kort tid. Og jeg syntes det ville – Den beste måten å revitalisere språket på er å begynne i barnehagen, sier Toini Bergstrøm i det sørsamiske kultursenteret Aajege. 24 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 – Tiden er overmoden for sørsamisk barnehageavdeling her på Røros, sier varaordfører Bjørn Salvesen. være synd om en slik stor gruppe barn skulle gå glipp av språk- og kulturopplæringen i barnehagealder. Så mange sørsamiske unger, på et lite sted som Røros, er det veldig sjelden man opplever, i hvert fall i sørsamisk område, sier initiativtager Aino Danielsen, som er lærer i sørsamisk ved Røros videregående skole og ved Røros ungdomsskole. Ifølge Danielsen er mellom 12 og 16 barn aktuelle for den sørsamiske barnehagen, avhengig av hvilke familier som viser interesse. For to år siden arbeidet hun som språkstimulator i en liten stillingsprosent i barnehagen hvor de samiske barna i Røros kommune gikk. Sametinget I fjor høst fikk Aajege bevilget inntil 110.000 kroner av Sametinget til et forprosjekt for barnehageetableringen, som skulle dekke blant annet lønn. – Vi leide inn to flinke damer, som begge har vært med og etablert samisk barnehage andre steder. De hadde informasjonsmøte for foreldre og en svært nyttig kompetanseheving for ansatte og politikere i Røros kommune, sier Aino Danielsen. Det sørsamiske miljøet ønsket driftstilskudd fra Røros kommune til å drive en privat sørsamisk barnehage. Røros kommune sa nei til den søknaden. Men vedtaket som ble gjort i Røros kommunestyre om å utrede en sørsamisk barnehageavdeling, er hun veldig godt fornøyd med. – Det er veldig artig å se resultater. Skal man få gjennomslag for samiske saker, må man kjempe for dem selv. Det er ingen andre som gjør det for deg. – En tilleggsfinansiering – Sametinget gir økonomisk tilskudd til samiske barnehager etter bestemte vilkår. Søker man, så får man tilskudd, sier sametingspresident Aili Keskitalo. En slik støtte er ment som tilleggsfinansiering for å sikre samisk språk og kultur best mulig. Sametingspresidenten minner likevel om at det er et kommunalt ansvar å drive barnehager. – Vi er veldig glad for at Røros kommune ser på mulighetene for å gi sørsamiske barn et bedre tilbud enn de har i dag. En sørsamisk barnehageavdeling har både vært et behov og et ønske på Røros. Vi vil strekke oss langt for å støtte opp om denne avdelingen, sier Aili Keskitalo. Sørsamer Sørsamene lever spredt over et område fra omtrent polarsirkelen i nord til Hedmark fylke i sør på norsk side. I Sverige bor de fleste sørsamer i Jämtland og Härjedalen. De teller omkring 1000 mennesker. Sørsamisk er et eget skriftspråk, og forskjellen mellom sørsamisk og nordsamisk tilsvarer omtrent som den mellom norsk og islandsk. Kilde: Store norske leksikon / FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent 25 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Portrettet Travel og tydelig Fagforeningens twitterkonge har lagt ut 12.600 meldinger de siste årene. Offline begynner det også å dra seg til. TEKST Sonja Holterman | [email protected] FOTO Erik M. Sundt – Det går nok ti minutter før jeg kommer, sier Steffen Handal og vender ansiktet mot kollegaen igjen. I åpent landskap, utenfor glassvinduene på kontoret til Utdanningsforbundets nye leder i Hausmanns gate i Oslo, står han, framoverlent og i intens diskusjon med en kollega. Vi har egentlig en avtale om å møtes på en kafé borti gata, men for å slippe å vente tenkte jeg det var tryggest å hente. Men jeg måtte likevel gå bort dit, og vente. Steffen Handal haster inn på kafeen, drar av seg lua og setter seg på den spinkle stolen. Han ba om ti minutter, tok femten, men det kommer ingen beklagelse, bare et spørsmål: – Skulle ikke jeg få kaffe? Han kikker på koppene til journalist og fotograf og smiler bredt. En spøk, men han har lyst på kaffe. – Det vanligste komplimentet jeg får, er at jeg er tydelig, sier han. En forkortet time senere, idet journalisten lukker blokka og takker for intervjuet, slår den tydelige, nye lederen fast: – Du har jo ikke spurt om noen av de sentrale og aktuelle tingene. Noen mindre sentrale ting De tre forrige lederne i Utdanningsforbundet var kvinner fra Vestlandet. Steffen Handal er mann og kommer fra Oslo. Han har utdannelsen sin fra 26 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 hovedstaden, og der ble han tillitsvalgt på heltid for ti år siden. Hans lærererfaring stammer stort sett fra Skøyen skole. Men han har også jobbet i distriktene. Tidlig på 2000-tallet var han vikar ved Svolvær skole i Lofoten. Kona tok ham med opp dit for å gjøre feltarbeid i forbindelse med sin doktorgrad. Steffen benyttet anledningen til å vikariere som lærer, undervise asylsøkere og jobbe på bar. – Vi skulle være der ganske kort, men jeg fikk gjort litt, sier Steffen. Ifølge en tidligere kollega i Svolvær fikk han gjort mer enn litt. – Steffen kom inn som et fyrverkeri. Han dro i gang lønningspils, og den ble veldig populær, sier lærer Kari Beate Krane. Da kona var ferdig med feltarbeidet og Steffen dro sørover, ble det slutt på lønningspilsen. – Han må bare komme opp og innføre den igjen, sier Krane. Steffen er overrasket over at den månedlige tradisjonen ikke ble holdt i hevd. – Nei, så trist. Nordlendingene pleier jo ikke være vanskelige å be på sånt, smiler han. Lønningspils blir det ikke på Handal heller. Ikke hver måned i alle fall. – Det er travelt, ja, og enda travlere blir det. Men det er jo bra det, sier han. Steffen bor i Bærum i Akershus og sykler 17 kilometer til jobb hver dag. Eller så ofte han kan. – Nå reiser jeg så mye, og det er litt vanskelig > Steffen Handal (46) Yrke Ny leder i Utdanningsforbundet og medlem i styret til Education International, en global sammenslutning av lærerorganisasjoner med til sammen 32 millioner medlemmer. Bakgrunn Adjunkt med tilleggsutdanning i statsvitenskap. Han var lærer på Skøyen skole i Oslo og Svolvær barne- og ungdomsskole i Nordland. I 2012 ble han valgt til 2. nestleder i Utdanningsforbundet. Ved nyttår tiltrådte han som leder for Utdanningsforbundet etter at han ble enstemmig valgt på landsmøtet i november. 27 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Portrettet Steffen Handal sykler til og fra jobb. Her på Peloton sykkelverksted og kafé i Torggata i Oslo. med kofferten på sykkel. Men de dagene jeg ikke skal videre, sykler jeg, sier han. – Å sykle langt og hele året, er det et symptom på din 40-årskrise? – Det er nok litt sånn 40-års, men noen krise er det ikke. Jeg er veldig glad i mat og i å kose meg. Den syklinga er et kompenserende tiltak, sier han. Oppkoplet Mobiltelefonen ligger på kafébordet og lyser opp med jevne og korte mellomrom. – Jeg elsker Twitter, sier han og ler. Steffen registrerer at meldinger, tvitringer og e-poster kommer, men klarer å vente med å lese dem. Når han får spørsmål om hvilken tvitring han er mest fornøyd med, griper han telefonen. – Hm, mest fornøyd med, nei, jeg vet ikke, sier han og ruller nedover rekken av tvitringer han selv har sendt av gårde. – Ja, kanskje den jeg sendte ut etter valget, men jeg finner den ikke. Jeg kan sende den til deg etterpå, sier Steffen og legger fra seg mobilen. I Bærum bor han med kone og to barn. Han er leder, familiemann, meget aktiv tvitrer, syklist og Stabæk-supporter, men sliten, det blir han ikke. – Nei, jeg blir ikke det. Jeg har jo fri også. Det er noen friminutt, sier han. Men det høres ikke ut som om lederen av Utdanningsforbundet har lagt inn mange langfriminutt framover. – Tillitsvalgte skal være både trekkhund og vaktbikkje. Vi skal være med på å prege skolen i framtida, samtidig som vi må passe på at lærerne gjør jobben sin og har det bra, sier han. Å bli enige og få politikerne på lag mener han ledelsen i Utdanningsforbundet har klart mange ganger, uten at det alltid er blitt kjent. – Når vi får politikerne til å forstå hva som er en god skole og hvordan vi best gjør jobben vår, er 28 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 jeg fornøyd. Men det er klart, pressen vil jo ikke skrive om de gangene man er enige og alt er bra, sier Steffen. – At medlemmene fortsatt vil at jeg skal representere dem, ja, det varmet veldig, sier han. Skulle aldri bli pamp Det tøffe oppgjøret Før sommeren i 2015 opplevde Ragnhild Lied, Terje Skyvulstad og Steffen Handal ledernes mareritt. Først godtok de løsningen i hovedtariffoppgjøret med KS. Men i uravstemningen som fulgte, stemte 73 prosent nei. Ledelsen hadde undervurdert medlemmenes sterke motstand mot at en større del av arbeidstida skulle være bundet til skolen. – Min første tanke var at nå har vi driti oss ut, og nå må jeg trekke meg. Men det ville jo være feigt, sier Steffen. Stormen som fulgte da lærerne sa nei, herjet hardt. – I de første dagene etter at uravstemningsresultatet var klart, ble vi minnet på at Utdanningsforbundet har tatt høyde for sånne situasjoner, nettopp gjennom ordningen med uravstemning. Vi gjorde en feilvurdering, og når det først skjedde, var vår jobb å stå i det og lede medlemmene gjennom streiken, sier Steffen. Om det var tungt, så holdt det ham ikke våken. – Jeg sover alltid godt. Men det var vondt. Skikkelig vondt. Personlig lærte jeg at jeg tåler en del. På forbundets vegne lærte vi i ledelsen at dialogen med medlemmene må bli bedre. Det vi opplevde, var kanskje landets første Facebook-streik, hvor medlemmene fikk uttrykke sine meninger på nett. Det handler om å se og bli sett. Og vi i ledelsen må se bedre, sier Steffen. Etter lærernes nei kom streiken, og den fikk ledelsen skryt for å lede på en god måte. Likevel følte Steffen seg ikke helt trygg på at han var ønsket, og det enstemmige valget av han som leder på landsmøtet i november 2015 rørte ham. Det er snart ti år siden Steffen jobbet i klasserommet, men lærer er han like fullt. – Jeg er lærer i hjertet, sier han. Han er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning i statsvitenskap, og samfunnsfag var favoritten. Det samme var sosialt fellesskap med kolleger. På spørsmålet om hva han likte best, klasserommet eller lærerværelset, svarer han som Ole Brumm: – Begge deler. Da jeg var nyutdannet, søkte jeg meg til Skøyen skole fordi jeg hadde venner som jobbet der. Gode kolleger er veldig viktig, men samtidig kan man ikke være lærer uten å like å stå i klasserommet, sier Steffen. Selv om han savner skolen, er det også ting han gjerne lever uten. – Det er bra å være tillitsvalgt. Nå har jeg en jobb hvor jeg har innflytelse over min egen arbeidsdag, og jeg blir ikke pålagt å gjøre ting jeg ikke synes er viktig. Men det å se utvikling og få være der i de øyeblikkene når det går opp for eleven hvordan ting henger sammen, det savner jeg, sier han. At det ikke bare skulle bli klasserom for læreren fra Oslo, fikk man et varsel om allerede da han var student. Han var aktiv i studentpolitikken gjennom arbeid i Landslaget for Norges Lærerstudenter og avdelingsstyret ved Høgskolen i Oslo. På sitt første møte i studentorganisasjonen skal han ha kommet med et løfte som ble brutt allerede under landsmøtet i 2009, da han ble valgt inn i Utdanningsforbundets sentralstyre. – Han sa at han aldri skulle bli en pamp. Han ville drive fagforeningsarbeid på grasrota, sier tidligere medstudent og tillitsvalgt Jorunn Folkvord. Steffen ler høyt når han blir minnet om uttalelsen. – Det der er det umulig for meg å glemme, for – Når vi får politikerne til å forstå hva som er en god skole, og hvordan vi best gjør jobben vår, er jeg fornøyd. «Jeg er lærer i hjertet.» de jeg var sammen med på den tiden, minner meg stadig om det, sier han. Fascinert av danske friskoler - Er det kanskje flere gamle meninger og utsagn i skapet til forbundets leder? – Jeg var fascinert av Friskolen i Danmark. Jeg var interessert i å finne ut hvordan ulik pedagogikk preget disse skolene og dro ned dit for å se hvordan de gjorde det, sier Steffen. Friskolene er private skoler med en frihetsorientert pedagogikk. – Friskolen var veldig på barnas premisser, og det er mye fint i det. For meg var det viktig å finne ut hvilken pedagogikk jeg ville bruke og lande mitt prosjekt. Jeg utviklet meg og mitt syn på hvilken tilnærming som er den riktige. For eksempel mener jeg at barn ikke alltid har forutsetninger for å vite hva som er best for dem eller hvordan de skal lære. Voksenstyring må inn, sier han. Han er opptatt av at voksne i barnehage og skole må være klar over hvor stor makt de har. – Vi lærere må være forsiktige. Utdanningssystemet har makt over barna. Den må forvaltes med forsiktighet, sier Steffen. – Er ikke leder for å bli populær – Man blir ikke leder for Utdanningsforbundet for å bli populær, sier Steffen, som svar på spørsmålet om han er redd for å tråkke på noen tær. Han er den første mannlige lederen av Utdanningsforbundet. – Jeg vet ikke om folk kommer til å merke at det er en mann som er leder av forbundet, jeg tror heller de merker at det er Steffen som er det. Jeg er jo som sagt tydelig, sier han. Likevel, kjønn spiller en rolle, både i skolen og organisasjonen, mener han. – Jeg vil jobbe for at forbundet skal drive aktiv likestillingspolitikk. Jeg er ikke bekymret over at det er flere kvinner enn menn i utdanningssektoren, men jeg tror det er viktig at barna får både kvinnelige og mannlige rollemodeller, sier han. – Jeg ønsker å få fram storheten i oppdraget vårt. 166.000 mennesker, som våre medlemmer, har valgt å jobbe i utdanningssystemet. De har valgt det til tross for at verken lønna eller anseelsen er den høyeste, og det er stort. Hver dag kommer barna med sine livsprosjekter til skole eller barnehage. Vi skal ta godt vare på dem der. Akkurat det der forsvinner litt i den offentlige debatten, hvor alt handler om ja eller nei til skolegudstjeneste, sier han. De viktigste sakene Tiden er ute, intervjuet over, og det uten at jeg har stilt det siste, faste spørsmålet bladet alltid stiller til sine portrettobjekter, nemlig hvilket spørsmål ville du gjerne bli stilt. Men det gjorde ikke noe at jeg glemte det: – Du har jo ikke spurt om de sentrale og aktuelle tingene, slår Steffen fast i det jeg takker for intervjuet. - Hvilke ting er det? – Barnehagelærerne som sitter med en rettmessig forventning om å få forbedret arbeidstid. De trenger et vern i arbeidstidsavtalen som sikrer tid til planlegging av det pedagogiske arbeidet. Det andre er rotet med kompetansekravene og vedtaket om at endringene skal ha tilbakevirkende kraft. Vi jobber nå med å rydde opp i dette. - Igjen takk for intervjuet. Gikk jo fint det. – Jo da, var greit dette. Men jeg hadde forventet at det skulle være litt skarpere, litt mer om de sakene, ja. De som har komplimentert forbundets nye leder for å være tydelig, har ikke fart med smisk og løgn. Tydelig, det er han. Spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt Hva er de sentrale og aktuelle tingene? – Barnehagelærerne som sitter med en rettmessig forventning om å få forbedret arbeidstid. De trenger et vern i arbeidstidsavtalen som sikrer tid til planlegging av det pedagogiske arbeidet. Det andre er rotet med kompetansekravene og vedtaket om at endringene skal ha tilbakevirkende kraft. Vi jobber nå med å rydde opp i dette. PS Tvitringen kom i e-post få minutter etter intervjuet og lyder sånn: «De tre partiene som har tilbakegang kan trøste seg med at det sikkert er viktigere med bedre enn flere velgere.» 29 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Reportasje Språk Nye elever hver uke Ved Språksenteret i Oslo begynner nye elever og andre slutter, men jevnt over øker elevtallet. TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected] Nesten ukentlig begynner nye elever ved Språksenteret i Oslo. Derfor holdes det ofte foreldremøter på mandagene. – Da vi startet i fjor, hadde vi cirka 15 elever. Nå har vi 80, sier Anne Myhrvold, leder for Språksenteret. De holder til i nyoppussede lokaler i Oslo sentrum og er et supplement til alfabetiserings- og mottaksklassene. I første omgang er senteret etablert – Her på senteret skal elevene i første omgang lære norsk, men vi følger læreplanene for alle fag, sier Anne Myhrvold, leder for Språksenteret, til Utdanning. FOTO KARI OLIV VEDVIK som et prøveprosjekt over tre år. Alle som går her, har gått på skole i land der de har et tilnærmet likt skolesystem som i Norge. Differensiering Skoleelever som kommer til Norge, har rett til skoletilbud fra første dag. For å gi dem en best mulig opplæring har Oslo kommune bestemt seg for å differensiere opplæringen. Alle nyankomne elever fra 5. til 10. trinn henvises til Språksenteret. Etter et kartleggingsmøte for å få overblikk over tidligere skolegang blir det utarbeidet en rapport med anbefalinger. Ut fra disse havner så elevene enten ved Språksenteret eller i andre opplæringstilbud. – Noen av elevene som kommer til Oslo, har aldri lært å skrive og lese, mens andre kan det, gjerne på flere språk. Her på senteret skal de i første omgang lære norsk, men vi følger læreplanene for alle fag, forteller Myhrvold. – Noen bør gå i alfabetiserings- eller mottaksklasser, andre bør begynne her. Vi prøver også å avdekke eventuelle lærevansker og henvise dem det gjelder til rette instans. Elevene kan følge undervisningen ved Språksenteret i tre til seks måneder. Først går de én til to uker på introduksjonskurs. Uka Utdanning er på besøk, var det bare én elev som begynte mandag. Introkurs Aleksa (14) er elev ved Språksenteret i Oslo. Senteret er etablert som et prøveprosjekt over tre år. FOTO KARI OLIV VEDVIK 30 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Fordi moren hans jobber ved en ambassade, har 14-åringen Aleksa bodd i flere ulike land. – Jeg heter Aleksa og er fjø ... hm, fjorten år. Unggutten vet at han skal være i Norge i fire år og understreker at han vil lære seg norsk. – Maybe five years, sier han. Tre dager med egen lærer har gitt Aleksa en kjapp innføring i norsk. Korte setninger er allerede øvd inn. Som mange av de øvrige elevene behersker han også engelsk godt. – Det er lett å ty til engelsk, men vi står på for at norsk skal benyttes i de fleste sammenhengene, sier Myhrvold. Aleksa har intense dager med kun én lærer. Snart skal han over i en klasse med maksimum 15 elever. Foreldrene blir inkludert Foreldrene deltar i en oppstartssamtale, en underveissamtale, og er med når eleven skal flyttes til nærskolen. – Foreldrene er interesserte og flinke til å stille opp. Veldig mange deltar når vi har ulike arrangementer, sier Myhrvold. 14 lærere og 3 pedagoger jobber ved senteret. Stillinger lyses ut med ujevne mellomrom. – Jeg har ved utlysning fått inn en bra bunke med godt kvalifiserte søkere. Det virker som vi er en populær plass å jobbe, sier Myhrvold, som tidligere har jobbet både som rektor og skolesjef. I år har 10. trinn ved Språksenteret mange elever. Disse skal i likhet med de andre elevene over til nærskolen. – Vi har tenkt å tilby flere av dem to til tre dager i uka her for å gi dem en bedre mulighet til å ta eksamen. Vi håper jo at de da er rustet til å komme inn på videregående. Oppfølgingen etterpå er viktig for alle elevene. Skal de lykkes, må de få god opplæring både her og i skolen de skal til etterpå, sier Myhrvold. Masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år) Ønsker du mer kunnskap om nyere småbarnsforskning? Har du lyst til å bidra i utforskning av pedagogisk arbeid blant små barn i barnehagen? Sammen med et kunnskapsrikt fagmiljø, får du mulighet til å være med å utfordre allerede eksisterende forskning, og å bidra i feltets kunnskapsproduksjon. Master012!&"1"/!"1"+"01"&,/$"*"!0-"0&Ɯ(1 fokus på småbarnspedagogisk arbeid. ")1&!0012!&2*,3"/Ɯ/"í/ Samlingsbasert Fire samlinger per semester Hver samling er på tre dager og undervisningen foregår på dagtid I løpet av tiden elevene er ved Språksentret, har de sju tema. Når de har temaet demokrati, besøker de blant annet Nobels fredssenter i Oslo. FOTO SPRÅKSENTRET Er du assistent eller fagarbeider? Vi tilbyr også Barnehagelærerutdanning, både på heltid og deltid. Deltidstudiet er rettet mot deg som allerede arbeider i barnehage. Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. I tillegg tilbyr HiØ et Masterstudium i spesialpedagogikk. Les mer om høgskolens studier og opptakskrav i studiekatalogen: hiof.no/studier Språklab benyttes en god del både for norsk uttale og for engelsk FOTO SPRÅKSENTRET 31 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Fotoreportasjen Innelukket Et ensomt barn i det kunstige lyset på en fotballbane i Sverige. Rundt om står mørket som en mur. FOTO ULF LUNDIN, BILDHUSET/TT/NTB SCANPIX Fxxx – Skal vi l Farget mørke Rovaniemi sentrum sett fra fjellet Ounasvaara. Den finske byen ligger nær polarsirkelen. FOTO BIERGERRY, WIKIMEDIA COMMONS. BILDHUSET/TT/NTB SCANPIX I måneskinn En kvinne trosser kveldsmørket i en kajakk ved Henningsvær i Lofoten. Det grønlandske «qajaq» betyr manns- eller jegerbåt, kvinnebåten kalles «umiaq». FOTO KARIN BEATE NØSTERUD, NTB SCANPIX 32 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Én lang natt Tegningen viser hvordan «det ytterste nord kun består av én lang dag og én lang natt». Fra Olaus Magnus' «De nordiske folkenes historie», 1555. FOTO WIKIMEDIA COMMONS/LARS HENRIKSSONS CLIPART-SAMLING Mørketidskalender Julekalenderen er for lengst ryddet bort, men mørketida har flere luker. TEKST Ylva Tôrngren | [email protected] Sxx Erxx 33 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Fotoreportasjen Langt fra folk Snøengler på Finnmarksvidda. Ifølge Guinness' rekordbok er rekorden for flest snøengler 8962, skapt 17. februar 2007 i Bismarck i NordDakota, USA. FOTO LARS H KREMPIG, NN, Tenn et lys Selv om verdensrommet kryper tett inntil huset, kan man holde det stangen med for eksempel en snølykt. Og tenne opp ild i peisen. FOTO ESPEN BRATLIE, SAMFOTO/NTB SCANPIX Friskus Vladimir Sjtsjerba (53) er ikke redd for det kalde vannet i Jenisej-elva. Lufta måler rundt 23 minusgrader i byen Krasnojarsk i Sibir. FOTO ILYA NAYMUSHIN, REUTERS/ NTB SCANPIX 34 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 «Meisemann» H Fuglemat Ik Endelig Barn feirer soldagen 8. mars i Longyearbyen på Svalbard. Der er mørket komplett fra rundt 26. oktober. FOTO SVEIN HOLO, NN,SAMFOTO/ NTB SCANPIX 35 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Friminutt Petit Tilbakeblikk For 50 år siden Gymnaset mellom Scylla og Charybdis Feilfullt år Vårt fremtidige gymnas må både unngå Scylla: nivåsenkning og nivellering, og Charybdis: nederlagsskolen og poenghysteriet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at løsningen må ligge i differensiering. Det må kunne gå an å lage et gymnas som kan gi ungdom et bredt tilbud som kan kvalifisere til akademiske yrker, til serviceyrker og til tekniske yrker og samtidig holde en forsvarlig allmenndannelse. (Fra et leserinnlegg av Olav Vedeld) Hilde Eskild lærer, forteller og forfatter «Jeg håper at du i året som kommer, vil gjøre feil.» Denne lykkønskningen kommer fra min litterære forelskelse. Fra Neil Gaiman. Han ble intervjuet av dette bladet en gang. Bildet av ham er på baksiden av petiten min. Hele baksiden av petiten min er ansiktet hans. Han skriver bøker som er kloke, varme, morsomme, alvorlige, mørke, lyse og veldig rare. Alt på en gang, på en overveldende god måte. Fortellingene hans er så fantastiske, så altoppslukende, at jeg blir full av lengsel, og jeg ønsker så veldig at jeg hadde kommet på dem selv. Hvordan blir noen så god til å skrive? Hvordan blir folk flinke? Hvordan lærer de seg å mestre ting bedre enn de aller fleste andre? Talent og hardt arbeid er to av svarene de fleste tyr til. Talentet hjelper deg til å holde ut den tøffe jobben du må gjøre. For ikke lenge siden fant jeg et sitat som sier: «Forskjellen på en mester og en amatør er at mesteren har feilet flere ganger enn amatøren har prøvd.» Min mann er en eminent pianist. Han sier at noe av det viktigste han har lært seg, er å gjøre feil. En feil fulgt av grimaser og sukk og stønn og synlig fortvilelse, blir bare feil. En feil gjort med full overbevisning og entusiasme, er en ny vri, en utvikling, en lærdom. «Opp igjen!» sier vi til små barn som skal lære å gå. Som faller og snubler og triller ned i en grøft. «Opp igjen!» sier vi og ler litt. Det går faktisk an å behandle seg selv på samme måten. Det er slik folk blir flinke: De har mot, evne, utholdenhet til å gjøre feil igjen og igjen og igjen, og etter det, mange ganger til. Så derfor synes jeg vi skal gå inn i det nye året og tenke at i år skal jeg gjøre masse feil. Jeg skal prøve. Jeg skal utfordre meg selv. Jeg skal ikke være så redd. Og når jeg er redd, skal jeg ikke la det stoppe meg. Jeg pleier å presentere noen ord av Neil Gaiman for elevene mine hvert eneste nye år. Ord som oppmuntrer til å gjøre feil. For når du gjør feil, gjør du noe nytt, du lærer, du forandrer, du utfordrer. Kort sagt: Du lever. 36 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 ILL.FOTO XX ARKIVFOTO PRIVAT Den Høgre Skolen nr. 1/1966 For 25 år siden Første Førskolelærerblad «Det er slik folk blir flinke: De har mot, evne, utholdenhet til å gjøre feil igjen og igjen og igjen.» «Det er mitt ønske for deg, og for alle oss, og for meg selv. Gjør nye feil. Gjør nye, strålende, fantastiske feil. Gjør feil ingen noen sinne har gjort før.» Godt feilfullt nytt år! Første nummer av Norsk Førskolelærerblad er like om hjørnet! 12. januar er datoen. Da vil det nye tidsskriftet bli distribuert til samtlige førskolelærere. Etter vedtak på landsmøtet i 1988 er Norsk Førskolelærerblad er prøveprosjekt. I løpet av de tre kommende månedene presenterer vi til sammen fem utgivelser. I denne perioden kommer Førskolelærerbladet og Norsk Skoleblad annenhver uke. Norsk Skoleblad nr. 1-2 /1991 Gylne øyeblikk I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om noe de har lyktes særlig godt med. Den skumle telefonen Året er 1975. Det klirrer i bestikk og skåles i et hotell i Kristiansand. Over hundre avgangsstudenter fra Sørlandets barnehagelærerskole koser seg. TEKST Ylva Törngren | [email protected] FOTO Privat Ragnhild Oma (63) Hvem: Tjenesteleder i Ståvi barnehage i Bærum kommune i Akershus. Godt å tenke på: Samarbeidet med mine ansatte. Å følge barnekull etter barnekull. Jeg rett og slett nyter det! I salen sitter også nyutdannet barnehagelærer Ragnhild Oma. Sammen med en venninne fra landsbygda som ville prøve livet i sentrale strøk, har Ragnhild allerede søkt jobber i Asker kommune, og i Bærum kommune, der hun er vokst opp. – Drømmen ble virkelighet da jeg kom inn på førskolelærerutdanningen i Kristiansand. Der fulgte to fantastiske år i en klasse med supre jenter, som stadig møtes, sier Ragnhild til Utdanning. Men under middagen i 1975 kommer plutselig en resepsjonist inn i salen og spør etter Ragnhild Oma. Det er telefon til henne. Ragnhild ble redd. – Hjelp! Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Send det til [email protected]. Merk e-posten «Gylne øyeblikk». – Det var skummelt. Hjelp! tenkte jeg. Er det noe alvorlig med min familie? I telefonen ventet barnehagesjefen i Bærum. – Hun spurte om vi ønsket jobb i Borkenhagen, en toavdelings barnehage. Hun måtte vite der og da om vi tok jobben og hvem av oss som skulle være styrer, sier Ragnhild. Tanken var ikke fremmed. Ragnhild hadde flere års ledererfaring fra speiderbevegelsen. Hun løp tilbake for å høre med venninnen, som sa ja til jobben, men ikke til å være styrer. – Det ble jeg glad for! sier Ragnhild: – Der og da fikk jeg drømmejobben. Styrerjobben har hun hatt i 40 år i samme barnehage. De 25 første årene var hun også avdelingsleder. I november deltok hun i kommunens feiring av jubilanter. – Jeg har alltid likt å jobbe med mennesker. Det finnes så mange flotte folk jeg kan lære noe av! Jeg liker både å ha et stort nettverk og mange jern i ilden. Og jeg liker å organisere og ha oversikt, sier hun i en rask, entusiastisk ordstrøm. – Barnehagebarnebarn, sier hun i farta. – Nå har jeg hatt 25! Håper å lage «hemmelighetstur» Borkenhagen ble slått sammen med Skui barnehage i 2003. – Den aller første tiden var kaotisk og krevende, men det gikk fort over, sier Ragnhild. – Og nå? – Vi har stabile ansatte, og foreldrene roser barnehagen. Det setter jeg pris på, og etter min mening er arbeidsmiljøet meget godt, sier Ragnhild. Som styrer legger hun vekt på personlig kontakt med alle foreldrene. – Jeg lærer meg navnene deres raskt. – Nyutdannede kolleger lurer sikkert på hvordan du takler vansker, som bortskjemte barn og krevende foreldre? – Det er ikke mange av dem. Jeg snakker med pedagogisk leder og faglig veileder, som tar samtalen med foreldrene. Foreldre forstår etter en god samtale at det er stor forskjell på å ha eget barn alene og barnet i samspill med mange andre barn i barnehagen. Med foreldre på lag og fornøyde, dyktige ansatte blir det kvalitet i barnehagen. – I 2017 blir jeg pensjonist. Jeg tviler på om jeg vil trives med et lavere tempo, sier Ragnhild, og røper at før den tid håper hun å planlegge en siste «hemmelighetstur» for sine ansatte, en tur full av overraskelser, der de ikke vet noen ting på forhånd. 37 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 På tavla Bøker Aktuell bok ANMELDT AV Bente Clausen, Oslo Skolemuseum Underholdende og kunnskapsrikt om læremiddelhistorien Knut Ståle Hauges artikkelsamling lykkes i å fremstille det kjære og kjente, men også overraske med ny kunnskap. Skatter fra skoleloftet Av Knut Ståle Hauge Oplandske Bokforlag 2015 215 sider «Pedagogenes store mantra er: konkretisering» står det på side 114, og som sagt, så gjort. Her får vi presentert en lang rekke læremidler og deres betydningsfulle plass i overføring av kunnskap fra lærer til elev. Spennvidden er stor. Det er vakuumrør og eksplosjonsmotor. Tavle med griffel og pennesplitt med tilhørende blekk. Utstoppede fugler og modell av øyet. Salmodikon og rytmeorkester. Teknologiske hjelpemidler i undervisningen fra de første lysbildeapparatene fram til datamaskinens inntog i klasserommet. Skolehistorien rommer et helt univers. Først og fremst gjennom undervisningsfagene. Men også kontakten med medelever, lærere og andre av skolens ansatte gir til sammen en uendelighet av opplevelser, erfaringer og kunnskap som vi alle mer eller mindre bærer med oss resten av livet. Alle har gått på skole og blitt preget av det vi opplevde der. På godt og vondt. Uansett hvilken skole vi har gått på, har vi mange felles opplevelser – de samme bøkene, læremidlene og pultene ble brukt over hele landet. I «Skatter fra skoleloftet» får vi gjensyn som vekker minnene til live, enten det gjelder en gammel plansje vi husker, telluriet eller Margrethe Munthes sangbøker. En skoledag inneholder så mye mer enn skolefagene, og slikt har også fått sin velfortjente plass. Det er minner om lærerfrakken og krittstøvet. Skolesekken og pennalet. Det lekes i friminuttene, og det samles inn penger til klassetur. Og bak det hele er det en skole som skal administreres. Heldigvis er en av de viktigste kildene til skolehistorisk kunnskap tatt med, nemlig beretningene som oppsummerer hvert skoleår i et kanskje litt tørt og faktabasert språk, men innholdet er gull verd og er et uvurderlig viktig oppslagsverk. Der står det når skolene ble opprettet, utvidet, elevtall, personale, undervisning, helseundersøkelser, vedtak i skolestyret og hint og mye mer. I korte tekster presenteres gjenstanden eller fenomenet med illustrerende foto. Tekstene er virkelighetsnære og inneholder gjenklang av levd liv og barnets perspektiv lekende lett krydret med historiske fakta. Forfatterens formidlingsevne og ikke minst formidlingsglede er tydelig til stede. Med humor og varme tar han leseren med inn i gylne øyeblikk av læring, alle (gode) pedagogers mål. 38 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Holdningskampanjer mot røyking fikk tidlig sin plass i skolen. Her en plakat fra Hauges samling. Sett i sammenheng fremstiller «Skatter fra skoleloftet» en viktig del av vår felles kulturhistorie. I tillegg til den enkelte gjenstand er det tydelige spor av «tegn i tiden» – som arbeidet med å informere om tobakkens skadelige virkninger og skolens utrettelige arbeid for barns helse gjennom veiing og måling. Vi får et innblikk i trender og moter når fysikktimens innhold relateres til hvordan 1950-tallets tøffe gutters mopeder virket. Eksemplene er mange når en leser med historisk skråblikk. Forfatteren, Knut Ståle Hauge, har vært faglig ansatt ved Høgskolen i Hedmark i over 40 år. Han øser fra sitt overflødighetshorn av kunnskap basert på sin lange erfaring både som pedagog og elev. Han har en ikke ubetydelig publikasjonsrekke av skolehistorisk interesse bak seg. «Skatter fra skoleloftet» bygger på artikler som tidligere har vært publisert i forfatterens faste spalte i Hamar Arbeiderblad over en årrekke. De tar utgangspunkt i læremiddelutstyr samlet gjennom mange år for å gi lærerstudenter og andre et innblikk i skolefagenes «idé, identitet, historie og utvikling», som han selv sier. For spesielt interesserte er kilde- og litteraturlisten bakerst også interessant lesning. Dette er en vakker, lettlest og godt illustrert bok i hendig format som inneholder et hav av kunnskap formidlet på en tidløs måte. Et lite skattkammer, som tittelen sier. Her finner vi de kjente gamle gjenstandene vi husker fra vår egen skoletid og mange vi aldri har sett, men som åpenbart har sin plass i skolehistorien. Historie GLIMT Her deler vi med våre lesere fotografiske tilbakeblikk fra skole og barnehage. Morgenfrisk elev på vei til skolen En vintermorgen i 1956: Kjell fra Nybak måtte gå seks kilometer alene gjennom nattsvart skog før han kom til skolebussen ved Bekkesaga. Han måtte opp klokka 5 for å nå bussen som gikk til Haneborg skole i tidligere Aurskog kommune i Akershus. FOTO SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB SCANPIX 39 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Innspill Det er så stille rundt lærerutdannerne Dag Sørmo førstelektor i pedagogikk og fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Østfold FOTO TOM-EGIL JENSEN Lærerutdannerne er blitt usynlige i politikernes reformkåthet. Landsmøtet i Utdanningsforbundet ga stor og gjennomgående støtte til alle dem som utdanner fremtidens lærere. Både fra talerstolen og fra uformelle kontakter blant delegater og gjester strømmet det på med oppmuntringer og skulderklapp til innspillene delegatene fra universitet og høgskoler leverte. I tillegg var flere fylkestillitsvalgte på talerstolen med nærmest uforbeholden støtte. Etter landsmøtet er det blitt stille. Det nye sentralstyret skal konsolidere seg, og det gamle takkes av. Store utfordringer ligger foran med mange vedtak fra landsmøtet og snart start på nye tariffrunder som skal sikre lærerne i alle sammenhenger bedre kår. Det er ikke til å undres over når de fleste som kan noe om skole, sier hvor viktig læreren er. Noen av våre største utfordringer for tiden er både den uavklarte situasjonen rundt «avskilting» av lærere og etterutdanningstsunamien som er ventet og som delvis er i gang. I tillegg spår statistikken stor lærermangel om få år. Dette var også en av bakgrunnene for at lærerutdannerne i Utdanningsforbundet forsøkte å gjøre delegatene oppmerksomme på dagens situasjon. Skal man ty til metaforer i denne sammenhengen, er det nærliggende å bruke husbygging. Tomta er klar, materialene er på plass, mye er innkjøpt, snekkerne har fått en hammer, men noen har glemt å fortelle dem hva de skal gjøre. Derfor er noen sendt på kurs, men kurset trenger instruktører og lærere. De er allerede opptatt med andre oppgaver, og noen nye er ikke å se. Å lære opp husbyggere krever kompetanse. Slik kompetanse finnes, men de som har den, bygger andre hus og vil ikke redusere sine inntekter for å lære andre det samme. «Det finnes mange utenfor universitet og høgskoler som kunne vært lærerutdannere, men de har gode vilkår der de er, og kravene til førstekompetanse er ikke fristende.» 40 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Metaforer kan være haltende, men på en annen side kan de skape bilder som er lettere å forstå. Samtlige av delegatene på landsmøtet fra universitet og høgskoler tydeliggjorde sin bekymring for rekruttering av lærerutdannere. Fra 2017 starter opptaket av masterstudenter til denne utdanningen. Dette krever at utdanningsinstitusjonene har betydelig mer kompetanse tilgjengelig enn tidligere. Masterutdanningen er ikke bare «ett år til», men faktisk en annen utdanning. Det kan virke som kunnskapsministeren ikke har forstått akkurat det. Masterutdanningen krever at de fleste som underviser har betydelig mer kompetanse enn en mastergrad++. Nå er det førstekompetanse som gjelder. Det betyr at de fleste ansatte må være utdannet som førsteamanuenser eller førstelektorer. For å ha førstekompetanse må læreren ha en doktorgrad (forsker) eller være førstelektor, som har samme omfang i utdannelsen, men er mest rettet mot utviklingsarbeid. I tillegg må utdanningsprogrammene være tilknyttet professorer i disse skolefagene. Dette betyr en stor satsing på etterutdanning også innenfor universitet og høgskoleområdet. I tillegg skal alle lærere «omskiltes»/etterutdannes, studenter skal starte masterutdanning i mange fag, og det blir viktig å finne fram til kompetente folk som skal ta seg av alt dette. Her er den første utfordringen. Det finnes mange utenfor universitet og høgskoler som kunne vært lærerutdannere, men de har gode vilkår der de er, og kravene til førstekompetanse er ikke fristende. Det vil kreve mange år og omfattende arbeid som vil prege det meste av livet i en lang periode. En doktorgradsstipendiat får normalt fire år, hvorav tre av dem er direkte forskningsarbeid. Det er ikke mange nok stipendiater til å fylle behovene. Derfor kan noen bli førstelektor. En som vil bli førstelektor, må ha samme omfang på sin kompetansehevning som førsteamanuenser, men må gjøre det aller meste på fritiden sin. Dette frister få. Uansett er det en tøff periode på toppen av fag- og masterutdanning for dem som kjenner seg motivert. På den andre siden gjør dagens lønnssystem det ikke særlig attraktivt å bruke mer tid på utdanningen enn en mastergrad. Universiteter og høgskoler utdanner studenter som allerede første året har større inntekt enn de har selv, selv om de har mange år bak seg som lærere og utdannere. På Unios konferanse i april ble kunnskapsministeren igjen gjort oppmerksom på dette. Han avfeide det med sitt vanlige retoriske svar at han «kjenner til dette» og litt senere at han «anerkjenner det som et problem». Imidlertid hadde han selvsagt ikke noen løsning på problemet, ettersom det ikke var hans «bord». Men «bestille» kunne han altså! Tilbake til metaforen om husbygging. Eieren har store tanker om huset sitt. Han vil ha «tårn og spir», og han er kjent med at det er et problem fordi han mener andre skal betale. Fristelsen til å ironisere over situasjonen er nærliggende, men fordi den er altfor alvorlig til lettvint ordkløveri, bør nå de som har bestemt hvordan det skal se ut, også betalte gildet. Her er det mange trinn som må på plass. Aller først må makthaverne innstille seg på at det må være en sammenheng mellom fromme ønsker og prisen på produktet. Når strukturen nå er på plass, universitet og høgskoler er i stor grad samlet for å øke sin kompetanse, er det også på tide å forsøke å beholde de gode krefter som i dag er lærerutdannere. Ettersom dette er en forholdsvis liten gruppe, ville det være enkelt å tilby mer enn en reduksjon av den lønna de har opparbeidet seg gjennom lønn for utdanning og kompetanse. Det neste trinnet er å sørge for at de gode lærerne fra skoleverkets alle trinn finner det fristende å bli gode og eksemplariske lærerutdannere. Mange av dem har vært i undervisningssituasjoner i mange år og har erfaringer langt over det læreplaner og utdanningsinstitusjoner kan klare å gi. En av de beste måtene å skaffe gode lærerutdannere på er å tilby i det minste at de kan beholde lønna si dersom de vil bli lærerutdannere. I dag kan det for de fleste være et tap på inntil 100.000 kroner i året. Pedagogstudentene tok ved flere anledninger på landsmøtet til orde for å kreve at de ville ha de aller beste lærerne som sine utdannere, og at de forventet at lønnssystemet måtte endres slik at lærere vil la seg friste til å bli lærerutdannere. De ble møtt med stor applaus etter sine innlegg. Jeg oppfattet dette som en sterk støtte fra landsmøtedelegatene. På vegne av oss som arbeider i sektoren universitet og høgskoler ser vi fram til at det nye sentralstyret arbeider hardt og sterkt videre med de tydelige signalene fra sine medlemmer på tvers av alle utdanningsinstitusjonene, og ser alvoret i at lærerutdannerne har blitt usynlig i politikernes reformkåthet. De skal gjøre mye av jobben, men kunnskapsministeren hadde betydelige kunnskapsmangler i april. Et halvår etter burde gi anledning til ny kunnskap. Lærerutdannerne i alle institusjoner arbeider hardt med både førstekompetanse, professorkompetanse, studieprogram for master, organisering av studiet, gode etterutdanningstilbud, forsknings- og utviklingsarbeid og kontakten med praksisfeltet. Lærerne vil styrke utdanningen sin og tar gjerne videreutdanning. Også de ser problemet. Studentene er bekymret og sier tydelig ifra. Men ministeren «anerkjenner det» som et problem. Han berørte det heller ikke da han var gjestetaler på landsmøtet, underlig nok. Han burde jo ha lært siden april? Det er ikke hos Utdanningsforbundet avgjørelser om lønn skjer, men de er en part i tariffrundene som skal kreve tydelig svar. Nå er tiden inne. Vi har sterke forventninger! primavera spring VÅREN 2016 Frühling printemps Se våre kurs og seminarer Gå inn på: http://lingit.no/fagseminarer og http://lingit.no/kurspamelding Nyhet! Nå får du tysk og fransk språkpakke til Lingpilot for Mac! Telefon: 73 60 59 22 e-post: [email protected] 41 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Innspill Røe Isaksen har rett – og tek feil Gunvald Skeiseid Stord, fyrsteamanuensis, hev vore FOTO PRIVAT Under overskrifta «Faglig fordypning bør være gullstandarden» skriv Torbjørn Røe Isaksen i Utdanning nr. 19/2015 om tidlegare feilval i norsk lærarutdanning, med negative konsekvensar for grunnskulen som resultat. Den eine feilen var at «Vi styrket allmennlærerutdannelsen på bekostning av faglærerutdannelsen». Det er rett. I samband med utvidinga av lærarutdanninga i 1992 frå tre til fire år laga departementet og Stortinget ein skipnad – ein «modell» – som gjorde det bakvendt for studentane å ta meir enn eitt fag på fordjupingsnivå (60 studiepoeng). Ved revisjonen i 1998 fekk me ein endå dårlegare modell, som blant anna heldt på å radera ut engelskfaget i lærarutdanninga: Berre 2 prosent av studiepoenga som vart avlagde av årskullet 1998-2002, var knytte til engelsk. Alt i alt vart elleve årskull råka. Det gledde meg å sjå at Isaksen tek sjølvkritikk på vegner av departementet: «Det er en politisk svikt og et politisk ansvar». På andre sida er det noko wesselsk over det heile, at det er lærarane som må bera det faktiske ansvaret, gjennom å bli avskilta, når det er Stortinget og departementet som har trødd feil. Men så fi nst det òg eit anna problem i lærarutdanninga, skriv kunnskapsministeren: «Vi satset på mange små utdanningsinstitusjoner i stedet for sterke fagmiljøer». Det er meg Røe Isaksen snakkar om. I si tid var eg eit einpersons fagmiljø i engelsk ved vesle Stord lærarskule, og dermed skal eg – så seier Isaksen – ha ytt negative bidrag til det faglege nivået i lærarutdanninga, og såleis til det faglege nivået i norsk grunnskule. Fakta: Då eg etter nær åtte år i realskule og ungdomsskule kom til Stord i 1974, var skrivebordet blankt og arkivet tomt. Faget måtte byggjast opp frå botnen av. Likevel flykta ikkje studentane frå engelsk når dei skulle velja fag; ikkje kom det klager på opplegg og undervisning – snarare tvert imot; ikkje var sensorane som kom utanfrå betenkte over nivået. Kvart år var engelskmiljøet i tøff konkurranse om studentane med alle dei andre særs kompetente einpersons, topersons og fleirpersons fagmiljøa ved lærarskulen. «Ingen av oss seks trong å skjemmast når me møtte kollegaer frå det Isaksen ville kalla dei «sterke» miljøa.» 42 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Engelskmiljøet på Stord dobla seg, lærarskulen vart lærarhøgskule, det vart tid til utviklingsarbeid og forsking, etter kvart finansiert av Program for Utdanningsforskning. Gjennom Utdanning får eg no altså høyra at eg, til liks med mine mange dugande kollegaer ved lærar(høg)skulen, har vore med og påført norsk skule stor skade. Stord lærarskule var ikkje eineståande; på landsbasis fanst det fram til om lag 1980 seks einpersonsmiljø i engelsk. Ingen av oss seks trong å skjemmast når me møtte kollegaer frå det Isaksen ville kalla dei «sterke» miljøa. Til dømes rekrutterte einpersonsmiljøet i Sogndal år om anna prosentvis minst like mange studentar til kursa sine som fleirtalet av dei «sterke» miljøa, og dreiv kursverksemd av høg kvalitet i stort omfang. Grunnskulen i Sogn og Fjordane har lenge kunna hausta fruktene; få fylke kan visa til betre eksamensprestasjonar i engelsk enn nettopp Sogn og Fjordane, jamvel om me ser ein nedgang dei siste to åra. Det skulle heller ikkje vera ukjent at høgskulen har vore eit nav for utvikling av gode lærebøker i engelsk. Tanken om dei små/svake kontra dei store/sterke fagmiljøa er ikkje av ny dato. Kan henda vart han unnfanga ein gong på 1980-talet, i samband med innstillinga «Med kunnskap og vilje». Seinare er påstanden blitt sirkulert og resirkulert, utan at han på noko tidspunkt er blitt dokumentert med grunnlag i empiri. Slik kan me ikkje ha det, ikkje i eit kunnskapssamfunn. Det fi nst ein grei måte å finna dokumentasjonen som trengst på: Arkivet etter det nedlagde Lærarutdanningsrådet representerer ei gullgruve for forskarar, i form av store mengder sensorrapportar frå sytti-, åtti- og nittitalet. Analysar vil gje svar på om små = svake og store = sterke fagmiljø i lærarutdanninga. Til dess forskingsbasert kunnskap ligg føre, er påstanden ugyldig som argument for noko som helst. Min hypotese:Påstanden små = svake, store = sterke fagmiljø er ein ide utan substans, oppstått ved eit skrivebord langt unna det verkelege livet. Referansar 1 Skeiseid, G. (2013). Tilbod og etterspurnad: Fag i allmennlærarutdanninga og fagbehov i grunnskulen, s. 33, Figur 1. http://brage.bibsys.no/xmlui/ bitstream/handle/11250/152150/HSHrapport2013_6.pdf?sequence=5 & isAllowed=y Lønnsforhandlingene våren 2016 Bunden tid tar over Torleif Remme Faglærer ved Service og samferdsel St. Olav videregående skole, Sarpsborg FOTO PRIVAT dene forbedres ikke. Fremdeles er kontorfellesskap, ingen plass for å jobbe uforstyrret, mangel på grupperom, trusler om overtallighet/oppsigelser, gammelt utdatert verktøy/virkemidler, bruk av egen telefon uten kompensasjon, deltidsstillinger, underbemanning, uforutsigbarhet samt syke bygg-/luftforhold hverdagskost på norske skoler. Lønnen er ifølge forbundet 10 prosent for lav om vi bare ser på etterslepet. Jeg tror at lønnsnivået er 30 prosent for lavt om vi ser på hva andre med sammenlignbare arbeidsoppgaver og ansvar har. Hvis vi også ser på hva arbeidsgiver må tilby for å få nye folk til å gjøre vår jobb, uten den lange sommerferien, høstferien, lange juleferien og vinterferien, tror jeg lønnen ligger 50 prosent for lavt. opp de prioriteringene. Og her ligger også løsningen. Som medlem har du og jeg mulighet til å fremme forslag på medlemsmøter. Og som gruppe har vi sammen makt til å gi våre tillitsvalgte en ny og helt forskjellig beskjed. I oppkjøringen til vårens nye runde med arbeidsgiver har vi fremdeles valgmuligheter. Vi kan fortsette å gi våre tillitsvalgte beskjed om å verne om arbeidstidsavtalen, hvor vi beholder en rest av frihet uten de godene som resten av arbeidslivet har gjennom arbeidsmiljøloven. Eller vi kan gi våre tillitsvalgte et nytt mandat. Vi kan be dem glemme arbeidstidsavtalen og konsentrere seg om lønn og makt til verneombudene. rad. Resultatet, gitt forutsetningene, er gitt. Det blir mer av det samme. Skal vi oppnå noe, må vi dele kortene på nytt. Dersom vi lærere legger bort den uthulte arbeidstidsavtalen og aksepterer at arbeidsmiljøloven legges til grunn for hvordan arbeidsdagen vår organiseres, vil vi ha delt kortene på nytt. 1. Da vil arbeid som må gjøres ut over normal arbeidstid, utløse overtidsbetaling på minimum 40 prosent. For de fleste vil dette innebære en skikkelig lønnsøkning. 2. Da vil arbeidsgiver kunne måtte konkurrere med lønn for å rekruttere nye lærere, noe som vil føre til et generelt lønnsløft. 3. Da kan vi med loven i hånd aktivere verneombudene våre for å stille makt bak kravene i arbeidsmiljøloven om skikkelige arbeidsforhold, og vi kan overlate til ledelsen å få kabalene til å gå opp. 4. Da kan vi bruke arbeidsmiljølovens føringer og fagforeningens kompetanse til å lage rutiner som dokumenterer uholdbare forhold og bruke rettsapparatet til å tvinge arbeidsgiver til bedre løsninger. For med arbeidsmiljøloven som ramme flyttes ansvaret vi har i dag, men ikke lenger kompenseres for, over til arbeidsgiver formelt. Og vi kan som organisert gruppe sørge for at det også skjer reelt. Uten å gå til streik. Streik som virkemiddel for å oppnå endringer er vi beviselig dårlige til. I tillegg vil vi etter en slik endring kunne ta ut de to siste ukene av ferien når det passer, uten å være bundet til de ukene i året hvor det er absolutt dyrest å reise. bindelse ikke i klasserommet eller i media, men på lærerrommet. Hva vi velger å si til våre tillitsvalgte, vil avgjøre hva de og resten av Utdanningsforbundet kan gjøre de neste årene. Hensikten med dette innlegget er å få flere av landets lærere til å gjøre som meg og komme med et konkret forslag til vedtak på sine klubbmøter. Et forslag som skal bidra til å fordele kortene på nytt. Forslag som vil være styrende, dersom mange nok får flertall fra klubbmøtene sine. Mitt forslag til vedtak ser slik ut: «Vi ønsker at vår tillitsvalgte jobber og stemmer for at lønnsforhandlingene utelukkende skal dreie seg om lønn. Konkretisert er målet å sørge for å få tatt igjen etterslepet på 10 prosent, et mål vi er villig til å streike for. I tillegg vil vi kreve at det gjøres et rekrutteringsløft på 10 prosent av grunnlønnen til undervisningspersonell. Tillitsvalgte skal også gi beskjed til forbundet om at vi ikke lenger legger vekt på å beholde arbeidstidsavtalen. Blir situasjonen slik at man må velge mellom lønn og arbeidstidsavtalen, er det lønn som gjelder. I en slik situasjon skal tillitsvalgte klargjøre at verneombudet kraftfullt må følger opp at regler og krav til arbeidsmiljø er oppfylt fra arbeidsgiver.» La arbeidstidsavtalen fare «Jeg tror lønnen ligger 50 prosent for lavt.» Målet med dette innspillet er å få flere av landets lærere til å fremme et konkret vedtaksforslag på sine Forslag til vedtak på klubbmøter, et forslag som bidrar Tiden er nå – for endringer landenes lærerrom til å fordele kortene på nytt. Kampen mot arbeidsgiver pågår for n-te året på Løsningen for framtidens skole ligger i denne forVi lærere har tradisjon for å styre vår egen arbeidsdag med nære ledere og elevens tillit til at vi får gjennomført den undervisningen vi skal på en god måte. Dette har gitt oss en frihet og fleksibilitet som mange lærere har satt stor og umåtelig pris på. Den praktiske konsekvensen av de avtalene som vi lærere og skolene i dag må forholde oss til, er imidlertid at denne tradisjonen i det alt vesentlige er utradert. I praksis er fleksibiliteten og friheten allerede så godt som borte. Friheten er allerede borte Nå er jeg fra tidligere vant til å jobbe underlagt ordinære arbeidstider og arbeidsforhold styrt av arbeidsmiljøloven. «Friheten» som fulgte med den tradisjonelle ordningen for lærere, var ny og forfriskende for meg. At jeg som motytelse selv måtte styre arbeidsdagen og arbeidstiden slik at jeg fikk gjort det jeg skulle, uansett hvor mange timer og sent det blir, er greit nok, gitt den friheten og fleksibiliteten jeg fikk til gjengjeld. Selv om det ikke ga seg utslag i overtidsbetaling, slik det ble der jeg jobbet tidligere. Slik det er der kona jobber. Slik det er der de fleste norske arbeidstakere jobber. Når friheten er borte, er det likevel ikke like greit å jobbe sene timer. Når friheten er borte, er det heller ikke like greit å bruke hjemmet til arbeid, selv om jeg der har en skikkelig utstyrt arbeidsplass med fred og ro. Spesielt lite tilfredsstillende blir det når det viser seg at all den ekstra låste arbeidstiden må brukes til møter som i stor grad er meningsløse og til dokumentering av oppdragerrelaterte forhold hos noen elever nesten uten nytte for opplæringen jeg skal stå ansvarlig for. Til alt overmål viser resultatene av det siste tiårets kamp for lønns- og arbeidsvilkår at vi bare kommer lenger og lenger bakpå. Arbeidsforhol- De ordningene som gjelder per nå, er der fordi vi har gitt våre tillitsvalgte beskjed om å gjøre nett- 43 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Debatt Har du mykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår. For innlegg på innspelsplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected] Til «Slutt for varig dispensasjon frå utdanningskravet» på utdanningsnytt.no Overdriven tru på akademisk utdanning Førskule- eller barnehagelærarutdanning gjev deg eit ganske tynt grunnlag til å vera barnehagestyrar, noko som er ein rimeleg krevjande jobb, skriv innsendaren. ILL.FOTO JOHN ROALD PETTERSEN Ingen som arbeider som pedagog i barnehage, vil frå nå av få varig dispensasjon frå kravet om barnehagelærarutdanning. Det vedtok Stortinget 24. november, skriv Utdanningsnytt.no same dag. Som nyleg utdanna førskulelærar denne våren, kan eg ikkje seie meg meir usamd i eit vedtak enn nettopp dette. Eg har drive barnehagar i 17 år og var styrar i fem år på dispensasjon. Eg innbilte meg at denne utdanninga var viktig, god og naudsynt. Dette er ei løgn eg trudde på før eg byrja på skulen. Du vert ikkje kvalifisert til å vera styrar i ein barnehage ved å gå førskule- eller barnehagelærarutdanning. Det gjev deg eit ganske tynt grunnlag til å starta på ein rimeleg krevjande jobb i barnehagen. I Noreg er det ei overdriven tru på akademiske utdanningar. Eg fekk nærast sjokk då eg oppdaga at dei fleste av lærarane våre ikkje nokon gong har jobba i barnehage! Kva kan dei læra bort forutan ein masse teori som er nærast ubrukeleg i dagleglivet med barna? Dette vedtaket gjer at mange barnehagar kan missa vettige folk som kan gjera ein fantastisk jobb til nyutdanna ungdommar som har lite erfaring, kunnskap og evne til å leia ein barnehage. Kjersti Karlsen Til «Jakten på X-klassen» i Utdanning nr. 20/2015 Forhåpentlig ingen X-klasser i dagens norske skole Hovedoppslaget i Utdanning nr. 20 i år handler om X-klassen i Askim, ikke 10. klasse, men den ukjente X, klassen som ikke fantes selv om det hver dag var elever i klassen. Dette var en del av etterkrigstidas hjelpeopplæring for de såkalte «vanartige børn». Elevene var plukket ut etter en grovmasket kriterieliste der tilpasning til skolen var viktig både med hensyn til ro i klassen og tilegnelse av lærestoffet. Kunnskap om dysleksi og andre lærevansker var ikke stor når elever til X-klassen ble plukket ut. Så begynte et sjuårig skolehelvete for disse elevene. De fikk en dårlig start på sin vei mot voksenlivet. Med et annet, ikke-stigmatiserende opplegg trenger man ikke profetiske 44 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 evner for å mene at det ville gått samtlige elever i denne klassen betydelig mye bedre i livet etter skolen. Hvis man innser sine feil, kan man rette på dem. Hvis man i tillegg leser Jens Bjørneboes bok, «Jonas», skulle man være trygg: ingen flere X-klasser. Jeg er ikke trygg for at det er slik. Skole-Norge er stort og forskjellig. Vår største by Oslo har noe over 800 elever som kunne være kandidater i en X-klasse. Jeg håper ingen er det. Hvis så er tilfelle, bør noen anbefales å finne seg ny jobb. Uansett bør de ikke få organisere hjelpeopplæring mer. Bjørn Olsen pensjonert adjunkt Ikke perfekt samfunn – Min anklage går på hva skolen ser på som en all right ungdom. Det nytter ikke å late som skolen eksisterer i et samfunn der alle hører hjemme i middelklassen. Den sosialpolitiske og økonomiske kampen mot klasseforskjellene er politisk, sier tidligere lærer Kjell Horn til Utdanning i reportasjen om X-klassen. Jeg er helt enig. Dette gjelder ikke bare i skolen. Man må være temmelig naiv eller rett og slett arrogant dersom man tviholder på illusjonen om at vi lever i et samfunn så perfekt at det er likt for alle. Det er så mye jeg kjenner meg igjen i fra denne engasjerende reportasjen, og det kunne fort ha vært meg som havnet i en sånn klasse. Jeg klarte ikke å tilpasse meg og gikk hos skolepsykolog. Jeg gjennomgikk også en IQ-test, noe som styrket selvtilliten (jeg ble gitt resultatet selv om det visstnok ikke skulle opplyses). Til forskjell fra testen det vises til i bladet, var min test godkjent. Heldigvis hadde jeg også enkelte lærere som kjempet for meg og bidro til at jeg fikk et spesialtilpasset opplegg. Det i tillegg til min stahet har hjulpet meg gjennom livet, og jeg har i voksen alder skaffet meg både studiekompetanse og høyere utdanning. Det er allikevel hos disse guttene at min identitet ligger. Knut Oskar Løkka UTDANNING Utgivelser 2016 Til «Barnas utdanning starter i barnehagen» Øremerk barnehagemidlene! Når barnegruppene blir for store, er det ofte vanskelig å oppnå den beste kvaliteten for barna. Det er synd at økonomien styrer størrelsen på barnegruppene. Dette går ut over barna, skriver Laila Rambøl i et debattinnlegg på utdanningsnytt.no 1. desember 2015. Jeg er så enig i innlegget. Det handler også om kommunenes/eiernes ansvar for at det skal drives et forsvarlig pedagogisk arbeid i barnehagen. Kommunepolitikere og andre forståsegpåere bestemmer hva som er forsvarlig pedagogisk arbeid, oftest uten noe som helst pedagogisk erfaring. Disse bestemmer også hva som er personalmessig forsvarlig i den enkelte barnehage, samtidig som de har ansvaret for tilsyn i den enkelte barnehage. Går det an for bukken å komme nærmere havresekken? Jeg har lenge etterlyst et regelverk som kan fortelle meg når et barn skal regnes som treåring. Jeg har fått noen spede forsøk på forklaringer fra Kunnskapsdepartementet, Fylkesmannen og Utdanningsforbundets jurist. Ingen har så langt greid å gi meg et krystallklart svar om hva de eksisterende normene er, og hvor de kommer fra. Samtidig som seksåringene gikk over i skolen, skulle det legges frem en plan for implementering av ettåringene i barnehageloven, rammeplanen, lov om barnehager med mer. Dette ble visst borte på veien. Det må være veldig frustrerende for den barnehageansvarlige, for styreren, i den grad den finnes, hele tiden å ha sparekniven over seg. Det snakkes aldri om kvalitet, men om hvor mye den enkelte barnehage greier å spare. Når skal barnehagelærerens uttalelser bli hørt, og hvor lenge orker den enkelte barnehageansatte å jobbe med dårlig samvittighet for at han ikke strekker til med ressursene som er tildelt barnehagene? Barnehagenes ansatte tar vare på det mest verdifulle vi har. Når skal bevilgende myndigheter forstå dette? Den beste løsningen hadde vært øremerkede midler til barnehagene i de statlige overføringene til kommunene. Slik hadde barnehagene sluppet å slåss med andre etater som selvfølgelig er «viktigere» enn barnehagene. Vi som jobber i barnehagene, passer jo bare barn! Håvard Løberg barnehagelærer Nr. Materiellfrist Utkommer 1 17. desember 15. januar 2 14. januar 29. januar 3 28. januar 12. februar 4 11. februar 26. februar 5 25. feb 11. mars 6 10. mars 01. april 7 31. mars 15. april 8 14. april 29. april 9 28. april 13. mai 10 12. mai 27. mai 11 26. mai 10. juni 12 09. juni 24. juni 13 04. august 19. august 14 18. august 02. september 15 01. september 16. september 16 15. september 30. september 17 29. september 14. oktober 18 13. oktober 28. oktober 19 27. oktober 11. november 20 10. november 25. november 21 24. november 09. desember Barnehagenes ansatte tar vare på det mest verdifulle vi har. Når skal bevilgende myndigheter forstå dette? ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN 45 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Debatt Til «Røe Isaksen sier vikarer ikke kan settes ned i lønn» på utdanningsnytt.no Typisk! Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen seier at dei endra kompetansekrava ikkje kan brukast til å gå utanom fastsette lønnsavtaler, skriv Utdanninsnytt.no 24. november. Så typisk som det kan bli! Då eg tok lærarutdanning i godt vaksen alder, blei det sagt på førehand at eg kunne få lærarløn i fag som eg hadde eksamen i, når pedagogikken var fullført. I praksis fekk eg heile lønna mi som «lærar utan godkjent utdanning» til eg hadde greidd siste deleksamen og brått var adjunkt med fem års ansiennitet. I fleire fag hadde eg hatt dei same kvalifikasjonane i to og tre år, men blitt lønna som «utan godkjent utdanning», sjølv om eg hadde godkjent utdanning i fag som eg underviste i. På skulekontoret var svaret at «synsing er ein ting, offentlege lønnsregulativ er noko heilt anna, og lettare å halde seg til». Og eg høyrer stadig at dette er praksis i fleire kommunar enno. Du kan ha relevant høgskuleutdanning og bli lønna som ufaglært. Det seier noko om kommunen si interesse for å halde på høgskuleutdanna folk i skulen. Arnar Itland Du kan ha relevant høgskuleutdanning og bli lønna som ufaglært. Det seier noko om kommunen si interesse for å halde på høgskuleutdanna folk i skulen, skriv innsendaren. ILL.FOTO KJERSTI MOSBAKK Eit overgrep Laurdag 12. desember vart eg arg. Eg vart so arg at kjerringa måtte sende meg på kontoret for å skriva det av meg. I Klassekampen, mi eiga avis, las eg at eg ikkje er god nok som lærar. Rett nok kjem Nynorsk Pressekontor med skuldinga utan å nemne namn, men avisa sette det på prent. Øvst på side 9 stod det at eg manglar utdanning. Eg, som i seks år har lese, skrive og teke eksamenar og enda med den arkaiske yrkestittelen «Adjunkt med opprykk». Kva er det som manglar då? Jo, eg har berre to grunnfag, og underviser ikkje i nokon av dei. Derimot underviser eg i realfag. Naturfag og matematikk. Eg er til og med rekna som god i desse faga. Foreldra skryt, ungane lærer og kollegasamarbeidet går godt. I naturfag, som er eit konglomerat av fleire fag sausa i hop til eitt, har eg sett meg inn i biologi, geologi, astronomi, kjemi og fysikk. Alt dette etter eit halvår på lærarskulen der det handla mest om fuglar og blomar. Som ein bonus til meg sjølv har eg lese kvantefysikk og mikrobiologi. I matematikk, faget eg elskar, men som ungane ikkje er fullt så glade i, har 46 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 eg etter ein god artium (noko vi hadde i gamle dagar) hatt eit halvår med didaktikk ved lærarskulen. Så godt som årvisst har vi hatt kurs og inspirasjonssamlingar med ymse guruar. Eg har lese fleire lærebøker for å finne den eg meiner er best for elevane mine, og dei siste åra har eg sett meg grundig inn i fleire dataprogram. Både undervisning og eksamen blir meir og meir elektronisk, og elevane må lære dette frå botn av. Etter over 20 år som realfagslærar skal eg altså lese i avisa at eg ikkje har god nok kompetanse. Tullprat. Eg manglar formalkompetanse etter dei nye reglane. Realkompetansen veit eg at eg har. Sjølvsagt meiner også eg at alle lærarar bør ha god utdanning. Sjølvsagt meiner eg at eit grunnfag bør vere minstekravet i sentrale skulefag, men det er eit overgrep å seie at vi som har arbeidd i skulen i fleire tiår manglar kompetanse. Det er reint ut inkompetent å seie slikt. Thorbjørn Thorbjørnsen Bø ungdomsskole Uanstendig «avskilting» av lærere Venstre bør definitivt støtte Senterpartiet som ønsker omkamp om «avskiltingen» av lærere. Ingen kan være uenige i kompetansekravene, men det er uanstendig å avskilte godt kvalifiserte lærere som har vært i tjeneste i en årrekke. Det vitner om arroganse når et stortingsflertall ser ut til å ønske å tvinge dem tilbake til skolebenken med ris og ferle fremfor å motivere til fortsatt god innsats. Hvordan føles det for lærerne? Og hvilke konsekvenser har det for dem som måtte ønske å bytte jobb og søke seg til en annen kommune? Skal bare vekttall/studiepoeng telles? Hva med erfaring og realkompetanse? Mange lærere vil selvsagt ønske å formali- sere sin utdannelse selv om de har fast stilling. Men en del kommer til å møte praktiske vansker med permisjon, manglende kapasitet ved utdanningsinstitusjoner med mer. Vedtaket er fattet av folk som hverken ser de praktiske konsekvenser eller har den nødvendige respekten og forståelsen for yrkesgruppen. Mitt håp er at våre fagforeninger er enda tydelige overfor våre politikere. Vi kan bare ikke godta at 38.000 lærere med et pennestrøk er blitt diskvalifisert. Terje Bjøro lektor, skoleleder og Venstre-politiker > Delta i debatten på utdanningsnytt.no Rett på sak Til Utdanning 21/2015 Politisk propaganda i Utdanning Det var med undring og vantro jeg leste Utdanning nr. 21/2015 for kort tid siden (se side 8, «Gratulerte med halv seier», og side 59, «– En viktig dag for norske barn»). Audun Lysbakken blir fremstilt som en helt som har reddet kvaliteten i barnehagene. Han leder et parti som ligger under sperregrensen, og å fremstille ham som den som har æren for det positive som skjer på barnehagesida, er mildest talt rent oppspinn. Mange av oss husker hvorfor Lysbakken i sin tid ble sparket som statsråd, og for mange har han en varig svekket troverdighet. Når vår nyvalgte leder Steffen Handal bruker spalteplass på å hylle Lysbakken, vitner det om dårlig skjønn, eventuelt et mislykket forsøk på å fremme sin politiske agenda. Artikkelen oser av SV-propaganda, og det er påfallende at en annen stortingsrepresentant fra SV også blir intervjuet. Det politiske bildet i barnehagesaken er ikke så enkelt. Utdanningsforbundet har vært velsignet med ledere som med glans har greid å balansere mellom fagforeningsarbeid og politisk uavhengighet. Dette oppslaget er et alvorlig brudd med våre tradisjoner, og viser oss at vi kanskje står ved et veiskille i Utdanningsforbundet. Hvis vår nyvalgte leder skal kjøre en politisk linje i forbundet, er vi på ville veier. Vi står kanskje på terskelen til å splitte vår organisasjon. Det ville være synd siden det er lagt så mye arbeid i å bygge Utdanningsforbundet. Jeg håper i første omgang at Steffen Handal skjønner alvoret i dette og tar hensyn til medlemmene i organisasjonen. For meg og mange andre hadde det vært tillitvekkende med en uforbeholden unnskyldning fra Handal. Det ville ha vist en viss klokskap. Harald Alsvik pensjonistmedlem i Aust-Agder Fysisk aktivitet Turn og basistrening i sentrum Stig Nilssen utviklingskonsulent Norges Gymnastikk- og Turnforbund FOTO ØISTEIN LEREN, NORGES GYMNASTIKK- OG TURNFORBUND Alle barn vil ha nytte av å utvikle en grunnmotorisk plattform i ung alder. En pågående doktorgradsstudie av Kristin B. Axberg ved Norges Idrettshøgskole viser at over halvparten av de spurte lærerne (n=470) synes at skolen de underviser ved, er dårlig tilrettelagt for turnundervisning. Nesten alle lærerne er positive til turn som allsidig motorisk aktivitet i faget. De fleste lærere har lite erfaring med turn fra før. En arbeidsgruppe i Norges Gymnastikk- og Turnforbund arbeider med ulike tiltak for å tenke kvalitet i kroppsøvingsfaget ved å sette søkelyset på turn og basistrening. Kjernen i faget og fagets egenart skal stå i sentrum. Innen gymnastikk og turn oppøver man en rekke bevegelsesferdigheter. Det er en allsidig aktivitet hvor god koordinasjon er viktig. Ved progressiv innlæring av grunnleggende turnmomenter utvikler barn sine motoriske ferdigheter. Gleden ved å mestre ulike turnelement er stor, og vi mener dette er noe alle barn bør kunne oppleve. i et trygt, utfordrende og variert miljø med mange bevegelsesmuligheter. Innendørs krever dette et miljø der elevene kan utføre alle grunnleggende bevegelsesferdigheter som å gå, løpe, hinke, hoppe, balansere, rulle, krabbe, klatre, henge, slenge og kaste/ fange. Dette gir kondisjon, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, gode reaksjonsevner og koordinasjon. Gode utstyrspakker er nødvendig! Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling av muskelstyrke og motoriske ferdigheter hos barn og unge. Det vi trenger framover er tilrettelegging av flere arenaer for fysisk aktivitet. Norges Gymnastikk- og Turnforbund ønsker å fokusere på gode utstyrspakker i alle idrettshaller og gymnastikksaler og aller helst egne basis- og motorikksaler. Planlegging av dette bør skje i nær samhandling mellom skole og den lokale turnforening. Allerede i dag finnes det gode eksempler på dette. Nedre Glomma Turnforening i Fredrikstad har for eksempel en egen varebil full av turnutstyr som fraktes til ulike skoler for «turn-timer» på skolen. Et populært tiltak! Grunnlaget legges i gym og turn! Alle barn vil ha nytte av å utvikle en grunnmotorisk plattform i ung alder. I vår tid er stillesitting og inaktivitet en av våre største utfordringer. Da er det avgjørende at det skapes arenaer for fysisk aktivitet og fellesskap, som kroppsøvingsfaget i skolen. Barns motoriske gullalder er fra 5-12 år, da de lettest tilegner seg ferdigheter. Det er derfor viktig at barn i denne alderen får bevege seg Kompetanse er nøkkelen Det er også vesentlig at personell som jobber i skoleverket, har kompetanse i gymnastikk og turn, slik at mulighetene som utstyret gir, kan nyttes fullt ut på en sikker måte. Turnforbundet har tanker og forslag om dette både angående etter- og videreutdanning og faglærerutdanningen for kroppsøvingslærere. 47 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Kronikk Relasjonsarbeid som redning? Anita Moe, Tina I. Hovi, Margrethe H. Singstad, Nina Skjellerud og Trine-Lill S. Simensen Studenter ved Høgskolen i Gjøvik FOTO PRIVAT Relasjonsarbeid krever at alle voksne reflekterer over sin egen praksis og er villige til å endre den. ILLUSTRASJON Lars Aurtande | [email protected] Gjøvik skole, med rundt 350 elever og 60 ansatte, er som et Norge i miniatyr. Her har vi elever og foreldre fra ulike nasjoner, kulturer, samfunnslag og religioner. Vi står daglig i sosiale og faglige situasjoner hvor utfordrende atferd kommer til syne. Med relasjonsbasert klasseledelse involveres skolen i et arbeid der målet er å bevisstgjøre voksne i hvordan man kan skape en positiv endring, faglig og sosialt. Gjøvik skole har vært gjennom en utvikling siden tidlig på 2000-tallet. Med de sosiale utfordringene skolen stod overfor, trengtes noen grep. Gjøvik kommune investerte i kursing ved Institutt for relasjonsbasert ledelse (Inrel) i Ringsaker for lærere og assistenter. Dette ble innført i hele kommunen, en felles plattform. Det førte til endringer. Kommunen henter fremdeles inspirasjon fra instituttet, gjennom kursing, faglig hjelp, og nå også egen utdanning. Gjennom videreutdanning i relasjonsbasert klasseledelse ved Høgskolen i Gjøvik ble vi utfordret til å drive et prosjekt ved egen skole. Bestillingen var å gi de voksne et verktøy for å jobbe med relasjoner på skolen og i eget klasserom. Verktøyene som Gjøvik skole nå implementerer i forbindelse med prosjektet, er relasjonskartlegging og pedagogisk analyse. Hvorfor relasjoner? «Med relasjonsbasert klasseledelse involveres skolen i et arbeid der målet er å bevisstgjøre voksne i hvordan man kan skape en positiv endring, faglig og sosialt.» 48 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Relasjoner og klasseledelse er grunnmuren i alt vi driver med i skolen. Relasjonsforskningen viser at vi trives og utvikler oss best når relasjonene er likeverdige (D. Stern). Juul og Jensen definerer profesjonell relasjonskompetanse som: «Pedagogens evne til å «se» det enkelte barn på dets egne premisser, og å avstemme sin egen atferd uten dermed å legge fra seg lederskapet og evnen til å være autentisk i kontakten – og som pedagogens evne og vilje til å påta seg det fulle og hele ansvaret for relasjonens kvalitet» (Juul og Jensen, 2002). I John Hatties sammenfattede studie kommer det frem at den voksnes relasjon til barnet er den avgjørende fak- tor for barnets utvikling og læring (J. Hattie, 2008). Dette er hele bakgrunnen for prosjektet som ble satt i gang. Den andre delen av grunnmuren i skolen er klasseledelse. Klasseledelse er «lærerens kompetanse i å holde orden og skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme undervisning og læringsaktiviteter i samarbeid med elevene» (Ogden, 2012). Nordahl setter søkelyset på det samme, men konsentrerer seg i tillegg om lærerens evne til å motivere elevene (Nordahl, 2012). I dette er god kommunikasjon, tydelighet, forutsigbarhet, rutiner, rammer, gode beskjeder og grensesetting sentrale momenter. Det vi ønsker å trekke frem, er at det er forskjell på klasseledelse og relasjonsbasert klasseledelse. Utviklingen har gått fra å tenke gruppa som enhet, med en autoritær leder, til å tenke på og ta vare på individet i en gruppe. Gode relasjoner er viktige for et barns psykiske og fysiske helse. Hva skal til for at du trives og har en god psykisk helse, både på jobb og hjemme? De verdiene du selv har, vil ikke være så ulike de et barn vil ha. Dette er noe en må være bevisst i relasjon med andre. Vi har alle forventninger til mennesker vi møter. Disse er ofte knyttet til rollen vi møter dem i og arenaen vi møter dem på. Vår forutinntatthet og våre fordommer vil stå i veien for en god relasjon, spesielt i de tilfellene der personen ikke passer i «min» fastsatte «ramme». Tenk bare på hvordan en elev som ikke passer inn i «ramma», utfordrer deg på ulike områder. «All atferd er språk» er et uttrykk som stadig går igjen når en jobber med relasjonskompetanse. Elever som utfordrer oss ved å kaste stoler, slå, bruke stygt språk med mer, prøver å fortelle oss noe. Dr. Ross Greene mener: «Dersom barnet kunne gjøre det bra, ville han gjøre det bra. Hvis han ikke gjør det bra, må han mangle de ferdighetene han trenger for å respondere på livets utfordringer på en veltilpasset måte.» (Dr. R. Greene, 2011). Greenes tanke er at barns uønskede atferd er en sosial ferdighetsmangel på lik linje med en faglig vanske. Det å se hva eleven egentlig vil fortelle oss og hva elevens gode hensikt er, gjør at en ser på situasjonen med andre øyne. Kommunikasjonen blir dermed annerledes. Framfor irritasjon og sinne vil heller anerkjennelse, forståelse og et ønske om å hjelpe være framtredende i følelser og handlinger. Vi kan ikke snakke om relasjonskompetanse og > xx | UTDANNING 1/15. januar 2016 Kronikk Relasjonskartlegging: Lærer/assistent – elev Relasjonskartlegging: Team/klasse Lærer/assistent Stig Kari Per Åse Marianne Peter Hanne Marcus Madelene Sander God relasjon FIG. 2 Middels relasjon Dårlig relasjon Liten/ingen kontakt (INREL) FIG. 1 Analysedel Formulering av problemstillinger Målformulering kommunikasjon i skolen uten å understreke at en ikke kan endre andre enn seg selv, i og med at den voksne har ansvar for relasjonen. I all kommunikasjon må en bruke et «jeg-språk», det vil si alltid å snakke ut fra seg selv. Som voksen må en være selvreflektert i møte med elever og foresatte. Det er viktig at en ikke overfører egne tanker, meninger og følelser på dem rundt seg. Det handler om å stille spørsmålene: «Hva kan jeg gjøre annerledes i denne situasjonen for at vedkommende skal få det bedre?» og «På hvilken måte kan jeg bidra slik at utfallet av denne situasjonen kunne blitt annerledes?» En kan også stille elevene disse spørsmålene. De har som regel gode refleksjoner og forslag, når de tas alvorlig. Innhenting av informasjon Relasjonskartlegging Analyse og refleksjon Strategi og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte strategier Evaluering Revidering FIG. 3 «Elever som utfordrer oss ved å kaste stoler, slå, bruke stygt språk med mer, prøver å fortelle oss noe.» 50 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Inrel har utviklet en modell for relasjonskartlegging (fig. 1). Her brukes fargekodene grønn, gul, rød og hvit for å illustrere relasjonen til en elev. Den grønne sirkelen i midten er en god relasjon, hvor læreren føler at en har en god og stødig relasjon til eleven. I den grønne relasjonen ender konfliktene positivt for begge parter. Sirkelen utenfor er gul. Dette er en middels god relasjon, hvor læreren føler at relasjonen stort sett er grei. Konflikter med elever med gul relasjon kan ende positivt, men også negativt. I den røde sirkelen nest ytterst vil konflikter som regel ende negativt. Denne relasjonen er ofte konfliktfylt og noe den voksne kan gå og tenke på. I den ytterste sirkelen, den hvite sirkelen, kjenner ikke læreren eleven. Disse elevene kan være elever som læreren ikke får kontakt med, elever som er nye på trinnet eller elever på andre trinn. Målet med kartleggingen er først og fremst å få en oversikt over relasjonen mellom den voksne og elevene (fig. 2). Lærerens aller viktigste arbeidsoppgave er å ta vare på elevene på en tilfredsstillende måte. Kartleggingen gjør at vi blir bevisst hvilke elever vi konsentrerer oss om for å skape en god og trygg relasjon til fordel for eleven. Det er viktig at alle voksne på trinnet gjør en slik kartlegging hver for seg, for så å sette det sammen i ett og samme skjema. Prosessen etterpå, hvor en analyserer og undersøker relasjonene, vil gi et godt bilde av hvilke elever vi trenger å jobbe med. Da er det viktig å sette i gang tiltak for å skape gode relasjoner til nettopp disse elevene. Alle mennesker trenger minst én signifikant annen i livet sitt som representerer en god relasjon, også på skolen. Med denne oversikten (fig. 3) over elevene vil vi i det videre arbeidet se på årsakene til at relasjonen ikke er tilfredsstillende. Ett av verktøyene kan være pedagogisk analyse. Pedagogisk analyse Hensikten med denne analysen er å få en forståelse av de faktorene som utløser, påvirker og opprettholder atferds- og/eller læringsvansker. Å analysere betyr å dele en kompleks helhet inn i enkelte deler. Livet i klasserommet er et eksempel på en sammensatt og kompleks helhet. Her vil en ha stor nytte av å dele opp helheten i enkelte deler for å få bedre forståelse av hva som foregår. Pedagogisk analyse benyttes for å få best mulig forståelse av forhold før en utvikler tiltak (Nordahl, 2012). Kunnskap fra pedagogisk teori og forskning benyttes for å få bedre forståelse av hva som foregår i læringsmiljøet. Bruk av pedagogisk analyse støttes av Utdanningsdirektoratet. Formålet er å identifisere problemer og endre egen praksis. Analysemodellen kan anvendes på ulike utfordringer i opplæringen: – dårlig læringsutbytte – manglende motivasjon og lav arbeidsinnsats – reduksjon og forebygging av ulike former for atferdsvansker – endring av lite hensiktsmessige læringsmiljøer – forbedre relasjoner Fremgangsmåten sier noe om hvordan en bør gå frem for å finne ut hva som skal gjøres, velge hvilke tiltak som skal iverksettes, og senere evaluere disse. Figuren viser at det er to hoveddeler i modellen (fig. 3), en analysedel og en strategi- og tiltaksdel. Disse må holdes klart fra hverandre for å lykkes. Det betyr at analysedelen bør være gjennomført før arbeidet med å utvikle tiltak og strategier startes. Det er også avgjørende at lærerne som anvender modellen er lojale mot fremgangsmåtene, og at den brukes systematisk over tid med andre lærere. Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Problem Vansker Utfordring Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor SØKNADSFRIST Opprettholdende faktor FIG. 4 Et viktig redskap i analysefasen er det Nordahl kaller sammenhengssirkelen. Målet her er å komme frem til hvilke faktorer i en situasjon som utløser og opprettholder elevens eller klassens utfordringer. Implementering Gjøvik skole satte av fellestid tre ganger i løpet av høsten og to ganger i løpet av våren. Det ble i tillegg arbeidet med dette på en planleggingsdag. Tiltak ble satt i gang, gjennomført og analysert i periodene mellom kartleggingene. Vi jobbet på følgende måte: O Hver voksen analyserte hver for seg med fargekoder (fig. 1) O Hver voksen valgte seg en elev de ønsket å jobbe spesifikt med O Fargeanalysen satt sammen i et felles skjema – se på resultatene sammen (fig. 2) O Teamet valgte en utfordring de ønsket å jobbe med sammen – pedagogisk analyse (fig. 3 og 4). lig hva som er de opprettholdende faktorene, og tiltak kan settes raskt i gang. Dette skaper endring hos den/de voksne, som er gunstig for barnet. Metoden krever også at alle voksne må kunne reflektere over egen praksis og være villig til å endre den – den eneste vi kan endre er oss selv. Endring starter alltid hos den voksne, og det er alltid den voksens ansvar. Som sagt innledningsvis, er skolen et Norge i miniatyr, med alt det fører med seg. Vi står daglig i utfordringer, faglig og sosialt. Med relasjonsarbeid som en felles plattform ser vi at dette skaper endringer for både klassemiljø og enkeltelever. Verktøyene, relasjonskartlegging og pedagogisk analyse fungerer, og læringsmiljøet blir bedre! Relasjonsarbeid er redningen, både for voksne og elever ved skolen! Kilder: «Vi så endring etter bare to uker, og vi hadde egentlig ikke gjort noe. Det handlet bare om vår bevisstgjøring.» Sigrun Øybekk, 4. trinn ved Gjøvik skole Konklusjon «Dette et nyttig verktøy å bruke i forbindelse med observasjon i klasserommet.» Ragnhild Soleng, obs-lærer ved Gjøvik skole Våre kollegaer har vært positive til prosjektet. Vi tror at grunnen er enkel: Det er nyttige verktøy som kan tas i bruk med en gang. Det krever ingen ekstra ressurser, og det tar ikke lang tid. Prosjektet har også vært med på å skape en felles begrepsforståelse, en felles plattform. Det har vært samlende for skolen og teamene. Etter kartlegging kom kollegaer med tilbakemeldinger om aha-opplevelser i enkeltrelasjoner, som igjen skapte endring hos den voksne i relasjonen til eleven. Team opplevde å ha gode samtaler rundt klassemiljø og enkeltelever, som igjen skapte positiv endring. Det handler om bevisstgjøring! Kollegaer var positivt overrasket over hvor brukervennlig pedagogisk analyse er. Det blir så tyde- Aubert, A.-M. og Bakke, I. M. (2008): Utvikling av relasjonskompetanse: Nøkkel til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (3. opplag 2011). Bergkastet, I., Dahl, L. og Hansen, K. A. (2009): Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter Oslo, Universitetsforlaget (4. opplag 2012). Greene, R. W. (2011): Utenfor – elever med atferdsutfordringer. Oslo, Cappelen Damm Akademisk (2. opplag 2012). Institutt for relasjonsbasert ledelse (Inrel), bilder hentet fra forelesning ved Bjørn O. Larssen Krämer, T.: Foredrag 3. januar 2014, Institutt for relasjonsbasert ledelse i Trondheim Linder, A. (2012): Å skape gode relasjoner i skole. Oslo: Gyldendal Akademisk. Møller, L. (2008): Anerkjennelse i praksis: Om utviklingsstøttende relasjoner. Oslo: Kommuneforlaget. Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om: Klasseledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om: Pedagogisk analyse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Stern, D. N.: sitat fra www.inrel.no 1.MARS Masterstudier for deg med bakgrunn i utdanningssektoren: șOrganisasjon og ledelse șFremmedspråk i skolen, engelsk, fransk og tysk șSpesialpedagogikk șBarnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år) Alle studiene er deltidsstudier på 4 år og kan gjennomføres ved siden av jobb. Les mer, se vidoene og søk på hiof.no/studier 51 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Annonser Stilling www.oppegard.kommune.no /'Z^hE<KDDhE Vi søker TŶƐŬĞƌĚƵĊũŽďďĞŝƐŬŽůĞĞůůĞƌďĂƌŶĞŚĂŐĞŝŝŐĞƌƐƵŶĚ͍ Pedagogisk leder ŝŐĞƌƐƵŶĚŬŽŵŵƵŶĞŚĂƌĨƆůŐĞŶĚĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌůĞĚŝŐĞĨƌĂŽŐŵĞĚϬϭ͘Ϭϴ͘ϭϲ͗ Vi søker deg som er: faglig dyktig god til å lede HQJDVMHUWRJÀHNVLEHO &ĂƐƚϭϬϬйƐƚŝůůŝŶŐƐŽŵƌĞŬƚŽƌǀĞĚZƵŶĚĞǀŽůůƐŬŽůĞ ͲĂϭϴϱĞůĞǀĞƌĨƌĂϭ͘ʹϳ͘ƚƌŝŶŶ Ͳ&ŽƌƐƚĞƌŬĞƚĂǀĚĞůŝŶŐ ͲsŝƐƆŬĞƌĚĞŐƐŽŵŚĂƌƉĞĚĂŐŽŐŝƐŬƵƚĚĂŶŶŝŶŐŽŐƵƚĚĂŶŶŝŶŐͬĞƌĨĂƌŝŶŐŝůĞĚĞůƐĞ Vi tilbyr deg: et veiledningsprogram for nyutdannede en kompetanseplan regelmessige personal- og foreldremøter QDWXURPUnGHULQ UWLONQ\WQLQJWLODOOHEDUQHKDJHU Oppegård kommune ligger nær Oslo med lett adkomst med buss og tog. Vi er ca. 27 000 innbyggere, og kommunesenteret er Kolbotn. Søknadsfrist: 8. februar 2016 Les mer om stillingen på våre nettsider under «Ledige stillinger». Satser du på oss, satser vi på deg! sŝŬĂƌŝĂƚϭϬϬйƐƚŝůůŝŶŐƐŽŵƵŶĚĞƌǀŝƐŶŝŶŐƐŝŶƐƉĞŬƚƆƌǀĞĚ>ĂŐĊƌĚƵŶŐĚŽŵƐƐŬŽůĞ ͲĂ͘ϮϴϬĞůĞǀĞƌ ͲsŝƐƆŬĞƌĚĞŐƐŽŵŚĂƌƉĞĚĂŐŽŐŝƐŬƵƚĚĂŶŶŝŶŐͬĞƌĨĂƌŝŶŐŝůĞĚĞůƐĞ >ĞĚŝŐĞƵŶĚĞƌǀŝƐŶŝŶŐƐƐƚŝůůŝŶŐĞƌ ͲƚǀŝƐƐƚĂŶƚĂůůĨĂƐƚĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌŽŐǀŝŬĂƌŝĂƚĞƌƐŽŵŐƌƵŶŶƐŬŽůĞůčƌĞƌͬůčƌĞƌŵĞĚďƌĞĚ ĨĂŐŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞ ͲĂƌŶĞƚƌŝŶŶ͕ƵŶŐĚŽŵƐƚƌŝŶŶŽŐǀŽŬƐĞŶŽƉƉůčƌŝŶŐ >ĞĚŝŐĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌƐŽŵƉĞĚĂŐŽŐŝƐŬůĞĚĞƌͬďĂƌŶĞŚĂŐĞůčƌĞƌŝŬŽŵŵƵŶĂůĞ ďĂƌŶĞŚĂŐĞƌ ͲƚǀŝƐƐƚĂŶƚĂůůĨĂƐƚĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌŽŐǀŝŬĂƌŝĂƚĞƌ Ͳ>ŽŬĂůƚĨƵŶŬƐũŽŶƐƚŝůůĞŐŐĨŽƌŐŽĚŬũĞŶƚďĂƌŶĞŚĂŐĞůčƌĞƌƵƚĚĂŶŶŝŶŐŬƌ͘ϭϳϱϬϬ͕Ͳ ͲdŝůůĞŐŐĨŽƌƉĞĚĂŐŽŐŝƐŬĞůĞĚĞƌĞŬƌ͘ϮϬϱϬϬ͕Ͳ &ƵůůƐƚĞŶĚŝŐƵƚůLJƐŶŝŶŐƐƚĞŬƐƚĨŝŶŶĞƌĚĞƌĞƉĊ͗ ŚƚƚƉ͗ͬͬǁǁǁ͘ĞŝŐĞƌƐƵŶĚ͘ŬŽŵŵƵŶĞ͘ŶŽͬůĞĚŝŐĞͲƐƚŝůůŝŶŐĞƌ͘ϭϱϬϬϮϲ͘ŶŽ͘Śƚŵů Rygge kommune STILLING LEDIG Rygge kommune er en sentralt beliggende kommune i Østfold, med noen av Oslofjordens vakreste kystlinjer. Attraktive boligområder med nærhet både til yrende bymiljø og frodig natur, gjør derfor Rygge perfekt for deg som ønsker å bo landlig, men likevel sentralt. Samtidig gjør den meget sentrale beliggenheten, med kort avstand til motorvei, jernbane og flyplass, Rygge til en ideell kommune å jobbe i. Vi har ledige stillinger som: DYGHOLQJVOHGHUH)3- ledere på klassetrinn DYGHOLQJVOHGHU)3-leder for spesialpedagogisk fagområde Søknadsfrist 28.01.16 Full utlysningstekst på www.rygge.kommune.no Telefon: 69 26 43 00, E-post: [email protected] 52 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 1REHOLQVWLWXWWHWVO UHUNXUVPDUV )O\NWQLQJNULVHQLSROLWLVNRJKXPDQLW UNRQWHNVW 'HW1RUVNH1REHOLQVWLWXWWHWKDUJMHQQRPHQnUUHNNHNXQQHWWLOE\ O UHUHHWVSHQQHQGHIRUG\SQLQJVNXUVLDNWXHOOHLQWHUQDVMRQDOH VS¡UVPnO)RUHGUDJVKROGHUQHHUIUHPWUHGHQGHHNVSHUWHUSnVLQH UHVSHNWLYHIDJRPUnGHU'HWHUVDWWDYWLGWLOGLVNXVMRQHWWHUKYHUW IRUHGUDJRJYL¡QVNHUDNWLYHRJHQJDVMHUWHGHOWDNHUH .XUVHWHUEHUHJQHWSnFDGHOWDNHUH'HQSULP UHPnOJUXSSHQ HUO UHUHLJUXQQVNROHQWULQQRJLYLGHUHJnHQGHVNROH VRPXQGHUYLVHULVDPIXQQVIDJHQHPHQO UHUHPHGLQWHUHVVHIRU NXUVHWVLQQKROGRSSIRUGUHVRJVnWLOnV¡NH 8WGDQQLQJVIRUEXQGHWWDUXWGHOWDNHUH1REHOLQVWLWXWWHWGHNNHU UHLVHXWJLIWHUWLO2VORHWWHUELOOLJVWHUHLVHPnWH.XUVHWHULNNHnSHQW IRUGHOWDNHUHVRPKDUGHOWDWWSnGLVVHNXUVHQHLO¡SHWDYGHVLVWH IHPnUHQH 9LIRUXWVHWWHUDWGHVRPGHOWDUUDSSRUWHUHUWLOVLQHNROOHJHUHWWHU NXUVHW'HVRPV¡NHUPnY UHVLNUHSnDWGHYLOInSHUPLVMRQ ,QIRUPDVMRQRPSURJUDPPHWWHPDHUIRUHGUDJVKROGHUHRJ V¡NQDGVVNMHPDILQQHUGXKHUZZZXGIQRQREHO 6¡NQDGVIULVWIHEUXDU Annonser Kurs Kurs og konferanser våren 2016 25. januar Verdipedagogikk i barnehagen 3. mars Russisk matematikk 10. mars OneNote for lærere Sted: Lærernes hus, Oslo Sted: Lærernes hus, Oslo Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Pris: 750(medlem), 1800 (ikke-medlem) Foredragsholdere: Eva Johansson, Kristin Kursholdere: Kjersti Melhus og Gerd Inger Moe Kursholdere: Wilhelm Egeland og Erik Svendsen Zachrisen Dette er et alternativt undervisningopplegg OneNote er et enestående program for lærere På denne konferansen presenterer forskere for 1.-4. klasse. Utviklende opplæring i matema- som ønsker å få bedre oversikt over sine fra Universitetet i Stavanger ny kunnskap tikk er navnet på denne undervisningsmodellen notater, filer, elevers fravær, karaktersetting om verdipedagogikk basert på et flerårig som kommer fra Russland. Modellen har sine og faglige ressurser. Kurset er praktisk og aksjonsforskningsprosjekt i syv barnehager. røtter i Vygotskys teorier om læring og spesielt tilpasset læreres behov. undervisning i sonen for nærmeste utvikling. Begrenset antall plasser! Fugelsnes, Monika Röthle, Berit Tofteland, Berit 14. mars - vgs 4. april - u-trinn 2. fremmedspråk 16. mars Inkludering og tilpasset opplæring 5. april Digital mobbing og nettvett Sted: Lærernes hus, Oslo Sted: Lærernes hus, Oslo Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholder: Liv Soulére Kursholdere: Halvor Bjørnsrud og Terje Overland Kursholder: Janne Aasabø Johansen En praktisk-pedagogisk kursdag med metoder På kurset vil foreleserne belyse ulike kriterier Nettvett - kan vi som lærere gjøre noe, eller og aktiviteter som øker elevenes forståelse for inkludering og drøfte ulike faktorer som kan har toget allerede gått? Mobbing og krenkelser og senker terskelen til både å snakke og skrive bidra til en godt tilpasset opplæring for alle via sosiale medier er et tiltagende problem, og i 2. fremmedspråk. elever. Sammenhengen mellom handlingsrom- det kan virke som en uoverkommelig oppgave met for tilpasset opplæring for den enkelte og å få bukt med dette. 14. mars for lærere i videregående skole fellesskapet og skolebasert kompetanseutvik- Redd Barnas åtte nettvettregler kan være et 4. april for lærere på ungdomstrinnet ling med tema for elevers læring. bra sted å begynne. 7. april og 14. april Programfag psykologi SSP 7., 14. og 22. april Klasseledelse i den digitale skolen 11. april Samlingsstund som sentrum i barnehagen Sted: Bergen (7. april) og Trondheim (14. april) Sted: Trondheim (7. april), Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Stavanger (14. april) og Tromsø (22. april) Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholdere: Wilhelm Egeland og Glenn Thor Helgø Pris:750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholder: Nuria Oliu Moe Kursholder: Rune Johan Krumsvik Kurs i eksamensforberedelse og undervisningsmetoder. Kreative og varierte undervisningsopplegg som memoreringsmetoder, anvendt psykologi, brettspill mm. Vurdering av eksamensoppgaver og tips til struktur, tekstoppsett og kildebruk. Flere studier viser mange positive utviklingstrekk ved bruk av data i skolen, samtidig er digitale distraksjoner utbredt i norske klasserom. Dette kurset handler om hvordan det er å være lærer i teknologirike læringsomgivelser. C Blir barnet sett, hørt og forstått når det C Hva og hvordan samler vi oss om i C Medvirkende barn og voksne. C Samlingsstundens innhold er sammen med deg? barnehagen? For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs Kurspåmelding og spørsmål: [email protected] – eller tlf.: 24 14 20 00 53 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Annonser Kurs Kurs og konferanser våren 2016, forts. 12. april Godt forberedt til norskeksamen på SSP? 14. - 15. april Samtale med barn og unge om problemer Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholder: Mette Haraldsen Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem),1800 (ikke-medlem) Kursholder: Anette Holmgren Sted: Lærernes hus, Oslo Skriftlig eksamen - hva kjennetegner den /7,-*-:=)9-4:-6 Muntlig eksamen: Lokalgitt, men med 6):276)4-.F916/-90=)-9-/-6;41/47= Det er mulig å snakke med barn og unge om Hvordan kan skolen og norsklæreren legge til rette for at forberedelsene og selve gjennomføringen av eksamen skal gi en opplevelse av mestring både for elev og .)/4E9-9 problemer, uten å problematisere. Det er også mulig å snakke med barn og unge om problemer på måter som fremhever deres egne ferdigheter, når det gjelder problemløsning og intensjoner. 19. april En for alle. Hva bør rektor gjøre i vanskelige skolemiljøsaker? 18. april Norsk på yrkesfag: Muntlig og skriftlig eksamen Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholder: Mette Haraldsen 21. april Kurs for rådgivere: Vold i nære relasjoner Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Foredragsholdere: Jostein Alberti-Espenes, Bodil Jenssen Houg og Katti Anker Teisberg Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholder: Didrik Hægeland Arrangør: Utdanningsforbundet og Rådgiverforum-Norge Dette kurset tar for seg caser knyttet til § 9a-3, ser på rektors handlingsrom, problematiserer begreper og drøfter løsningsrettet tilnærming. Målet er økt bevissthet, innsikt, forståelse og håndtering av skolemiljøsaker. Praktiske eksempler samt verktøy og modeller for håndtering av mobbing, krenkelse og konflikter, vil bli presentert. Fra programmet: C$>8-9=74,16E9-9-4):276-9C76:-3=-6:-9.79*)96:<;=13416/ C2-96-6:<;=13416/C7/61;1=.<6/-916/C$1436>;616/7/.F4-4:-:9-/<4-916/ C$-/6*4)6;*)96)C)6,4-8G16.795):276C=)-9;14,-;*-:;-.79*)96) C1:3<:2767/)=:4<;616/ 26. april 10. mai Vurderingskultur i barnehagen Barnehagedidaktikk - en dynamisk og flerfaglig tilnærming Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Foredragsholdere: Anne H. Nakken, Oliver Thiel, Øystein Brekke, Kari Holter, Guri Langholm, Ingvild O. Alaussen og Mari-Ann Letnes Sted: Lærernes hus, Oslo Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem) Kursholdere: Turi Pålerud og Morten Solheim Departementet har fremmet et forslag om å forankre barnehagens Didaktisk tenkning i barnehagen kan forstås på ulike måter, og i dette kurset aktualiseres nye forståelser av didaktikk som redskap for planlegging. Som arena for møter mellom politiske føringer, faglige kompetanser, skjønn og personlig engasjement blir didaktikk ikke lenger bare et spørsmål om hva, hvordan og hvorfor. ansvar for vurdering i barnehageloven. Dette har blant annet ført til en debatt om hvem som skal velge metode og verktøy i vurderingsarbeidet – barnehageeier eller den pedagogiske ledelsen i barnehagen. Utdanningsforbundet vil gjennom kurset fremme diskusjon og kunnskapsutvikling på dette området. For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs Kurspåmelding og spørsmål: [email protected] – eller tlf.: 24 14 20 00 54 | UTDANNING nr. /15. januar 2016 Juss Bjørn Saugstad | Advokat i Utdanningsforbundet FOTO ERIK M. SUNDT Lov og rett Sluttavtale i stedet for oppsigelse Som et alternativ til oppsigelse i arbeidsforhold, eksempelvis i forbindelse med nedbemanning eller ved tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan det inngås sluttavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Siktemålet med at det inngås en slik sluttavtale er at en på denne måten legger en tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker død. Det er derfor viktig at en slik avtale i så liten grad som mulig åpner for tolkningstvil i ettertid. Partene må være grundige i forarbeidet før slike avtaler inngås, slik at avtalen i størst mulig grad er tilpasset partenes ønsker på en mest mulig presis måte. Hva er spesielt viktig å få med i en sluttavtale? For det første må det framgå fra hvilket tidspunkt arbeidsforholdet avtales opphørt. Det kan eksempelvis være på tidspunktet for underskrivelsen av avtalen, eller ved utløpet av en avtalt periode der arbeidstakeren gis etterlønn. Ofte – når det inngås sluttavtaler – forhandler partene seg fram til enighet om at det skal ytes et vederlag som skal tilsvare lønnskompensasjon for et nærmere antall måneder. Det kan for eksempel avtales at det skal gis kompensasjon tilsvarende lønn i 12 måneder, som utgjør totalt 450.000 kroner. I utgangspunktet vil arbeidstakeren ikke ha rett til å kreve feriepenger for sluttvederlag det ikke skal arbeides for. Partene står likevel fritt til å avtale eksplisitt at feriepenger skal utbetales som del av sluttavtalen. Det som ytes gjennom en sluttavtale, er i utgangspunktet skattepliktig inntekt. Det er likevel adgang til å utbetale en skattefri oppreisning til arbeidstaker. Dette kan ikke overstige 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (for tiden utgjør dette 90.068 kroner x 1,5 = 135.102 kr). Dersom partene vil ha med dette i en sluttavtale, må det konkret tas inn i avtalen. Dessuten må arbeidsgiver erkjenne skyld. Det kan ofte være vanskelig å få til i forbindelse med inngåelse av sluttavtaler når oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers forhold. 55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 I sluttavtaler er det også viktig at det klargjøres hvem som skal dekke eventuelle påløpte advokatutgifter i saken. Ofte vil det være naturlig at det tas inn at arbeidsgiver dekker arbeidstakers bruk av advokat. Slikt må nedfelles skriftlig for å ha gyldighet. Sluttavtalen må også ta inn en klausul om på hvilket tidspunkt arbeidsgiver skal betale, om det skal betales et engangsbeløp, eller om det skal betales i rater, eksempelvis tilsvarende månedslønna på avtaletidspunktet. Andre forhold det er viktig å ta med i en sluttavtale, er: Det bør avtales når spesifisert utstyr som tilhører arbeidsgiver og nøkler til arbeidsplassen skal tilbakeleveres. Dersom grunnlaget for inngåelse av en sluttavtale er en konflikt på arbeidsplassen, vil det være naturlig at det i avtalen kommer fram at spor vedrørende konflikten skal fjernes fra personalmappa. «Det er viktig at en slik avtale i så liten grad som mulig åpner for tolkningstvil i ettertid.» Ofte vil arbeidsgiver, sjeldnere arbeidstaker, ha et ønske om at det skal bevares taushet om innholdet i sluttavtalen. Et slikt ønske må også tas inn i avtalen. Likevel vil en slik taushetserklæring ikke utelukke at offentlig myndighet, for eksempel skattemyndighetene, gis rett til innsyn. Dersom det inngås en sluttavtale, og arbeidstaker fratrer med etterlønn, bør det tas inn en klausul om at arbeidstaker har anledning til annen arbeidsinntekt i perioden. Ønsker arbeidsgiver at utbetaling av etterlønn er betinget av at arbeidstakeren ikke får anledning til å oppebære annen arbeidsinntekt i perioden, må det framgå av sluttavtalen. Det er vanlig at det i sluttavtalen tas inn en henvisning til at arbeidsgiver utsteder sluttattest innen en gitt frist. Avtalen kan også opplyse om hvem i virksomheten som skal være referanse for arbeidstakeren. I de tilfellene der inngåelse av sluttavtale skyldes nedbemanning, og ikke gjelder forhold som kan knyttes til arbeidstakeren, kan det være naturlig å ta inn noe om at arbeidstaker gis fortrinnsrett til stilling som eventuelt senere skulle bli ledig. Som et avslutningspunkt i en sluttavtale er det ofte vanlig at det tas inn et punkt om at arbeidstakeren i forbindelse med at sluttavtalen underskrives, fraskriver seg retten til seinere å saksøke arbeidsgiver, hva angår forhold som er knyttet til opphøret av det konkrete arbeidsforholdet. 55 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Fra forbundet Utdanningsforbundet Steffen Handal | leder FOTO MARIANNE RUUD På liv og død Igjen diskuterer vi mobbing på personalrom og rundt kjøkkenbord. Malvik-saken aktualiserer mobbeproblematikken. Nok en kommune er dømt for ikke å ha gjort nok for å hindre mobbing av en elev. Alle slike saker er vanskelige, og jeg kjenner ikke detaljert til innholdet i denne saken eller tilsvarende saker. Derfor går jeg ikke spesifikt inn i diskusjonen rundt disse. Vi som jobber i skolen og barnehagen, trenger likevel ikke kjenne innholdet i akkurat disse sakene for å vite hva mobbing gjør med barn og unge, både de som blir mobbet, og de som mobber. Vi vet at mobbing er en del av livet for mange barn. Og vi vet at mobbing ødelegger liv og, i verste fall, kan kreve liv. Hver dag strekker vi oss for å hindre at mobbing skjer. Det er vår plikt. Av og til feiler vi likevel. Da bør vi verdsette kritikken som kommer, ta til oss den lærdommen feilgrepet kan gi oss og forbedre våre rutiner. Kampen mot mobbing er uendelig. Vi må erkjenne at den aldri vil kunne erklæres avsluttet. Risikoen for at mobbing skal oppstå er nært knyttet til vår menneskelige natur. Ingen er vaksinert mot å gjøre ukloke handlinger. Vi har det i oss både å hevde oss på andres bekostning, og samtidig å være disponerte for at andre til stadighet kan såre oss. Hvem har vel ikke engang i livet følt seg for høy eller for lav, for tynn eller for tykk, for ny eller for gammel, for snakkesalig eller stille? Hvem har vel ikke opplevd den sårende kommentaren som kan sette i gang tanker om utilstrekkelighet? Samtidig kan vel alle og enhver kjenne på behovet for tilhørighet. Ønsket om å være «innafor», samt redselen for å stikke seg ut eller være utenfor, kan hindre oss fra å gjøre det vi vet er riktig. Grobunnen for at mobbing kan oppstå, fins i de fleste av oss. Alle har nok på 56 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 et tidspunkt i livet opplevd i det minste fornemmelsen av hvilke krefter som er i sving. I gitte situasjoner og faser i livet kan selv de beste blant oss gjøre onde handlinger. Jeg tror kampen mot mobbing i enda større grad bør være en kamp for mangfold og trygghet både i elevenes læringsmiljø og deres lokalmiljø. Ikke bare fordi de som føler seg eller er annerledes skal føle seg inkludert, men fordi det å dyrke mangfoldet er bra for alle. Redselen for å stikke seg ut, velge annerledes, tenke nytt og innovativt vil bli mindre der man har stor takhøyde. Der mangfold sees på som en verdi, vil grobunnen for mobbing være dårligere. Et godt skolemiljø er en viktig forutsetning for å forhindre mobbing. Men samtidig vet vi at mobbing skjer i alle miljøene der barn og unge ferdes. Det nytter derfor sjelden å skille skolemiljøet fra lokalmiljøet dersom en skal kunne demme opp mot mobbing. Foreldrenes holdninger og handlinger er derfor like viktige som lærernes, både når det gjelder å forebygge og ta tak i konkrete mobbesaker. Derfor er det avgjørende at skolene samarbeider med foreldrene og lokalmiljøet for å forhindre mobbing. Mobbing kan ikke løses med noen enkel løsning. Men selv om det er komplisert og vanskelig, må vi ta tak i det, både som forebyggende arbeid og når det gjelder å løse konkrete saker. Vi som jobber med barn og unge vet at mobbingen bare kan motvirkes ved systematisk og kontinuerlig arbeid og innsats fra mange hold. Skolen har et hovedansvar. Foreldre, elever og lærere og andre fagfolk kan med felles innsats både forebygge og hindre mobbing. Jeg velger å omskrive dikteren Jan Erik Vold: Det er krevende, og vi gir oss aldri. «Der mangfold sees på som en verdi, vil grobunnen for mobbing være dårligere.» Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. Nyheter Redaksjonen: Eli Kristine Korsmo, Arun Ghosh, Anne Karin Sæther, Marianne Aagedal og Sara Bjølverud WWW.UDF.NO Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet sier nei til friere skolevalg Tittel Xxxx Xxxx Tittel Xxxx Vi mener det ikke bør åpnes for et friere skoleLes mer valg på tvers av fylkesgrensene ved inntak for elever www.udf.no i videregående skole. Vi sier også nei til å Utdanningsforbundet fjerne anbefaling om maks skolestørrelse. Xxxx www.nettside.no I høst sendte KunnskapsdeparteXxxx mentet ut en høring om endringer i Xxxx opplæringsloven om temaene friere skolevalg, mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring med mer. Nå har Utdanningsforbundet svart på høringen. Nei til friere skolevalg I høringen foreslår departementet å innføre et friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene ved inntak for elever i videregående skole. Utdanningsforbundet går imot forslaget. Det er vår oppfatning at dagens bestemmelse om gjesteelevsgaranti (som er en garanti om at søkerens hjemfylke vil betale for en plass i videregående skole i et annet fylke, dersom søkeren blir tatt inn i det aktuelle fylket) gir tilstrekkelig mulighet til å lage ordninger fylkeskommunene imellom som sikrer at elever kan gå på skole i et annet fylke. Må ha plikt til å tilby grunnskoleopplæring Departementet foreslår å gi kom- muner og fylkeskommuner mulighet til å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring. Utdanningsforbundet mener imidlertid at det bør gjøres til en plikt for skoleeier å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne fullføre videregående opplæring. Nei til fjerning av maks skolestørrelse Utdanningsforbundet går imot departementets forslag om å fjerne lovens anbefaling om maksimal skolestørrelse. Vi mener den nåværende ordlyden bør stå. Årsaken er blant annet at dette er en av de få gjenværende strukturføringene til kommunene. Den legger til en viss grad også føringer for ressursbruk. Det finnes grunnskoler med mer enn 450 elever, men de aller fleste kommuner ser på makstallet som en rettledende norm Utdanningsforbundet har svart på en høring fra Kunnskapsdepartementet om endringer i opplæringsloven. Endringene gjelder både videregående skole og grunnskole. FOTO TOM-EGIL JENSEN som de bør holde seg innenfor, skriver vi i høringssvaret. Å oppheve paragrafen vil naturlig nok bli tolket som om at lovgiver ikke lenger mener at en grunnskole med over 450 elever er for stor og at det sett fra lovgivers side ikke er noen grense for hvor stor en grunnskole bør være for å være pedagogisk forsvarlig. Utdanningsforbundet mener at det finnes en øvre grense for hvor mange elever en grunnskole bør ha for at drifta skal være pedagogisk forsvarlig. Støtter forslag om stopp i opplæringsplikt Departementet foreslår også å klargjøre når opplæringsplikten opphører ved utenlandsopphold. Vi støtter forslaget. Hva prioriterte sentralstyret? Lurer du på hva Utdanningsforbundets sentralstyre har prioritert i landsmøteperioden? Alle årsmeldingene er tilgjengelig på våre nettsider under publikasjoner. Utdanningsforbundet ønsker å være en åpen organisasjon. Derfor vil vi gjerne at alle skal ha sjansen til å lese de årlige meldingene. Årsmeldingene for landsmøteperioden 1. januar 2013 – 30. juni 2015 dannet grunnlaget for landsmøtesaken Sentralstyrets melding 2013-2015. Sentralstyrets melding forteller i hovedsak om de viktigste politiske prioriteringene, men presente- rer også litt av det omfattende arbeidet som blir gjort for medlemmene våre. Meldingene representerer bare sentralstyret og Utdanningsforbundet sentralt, ikke fylkeslagene og lokallagene. I landsmøtesaken finner du i tillegg en politisk vurdering av hele perioden sett under ett. 57 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 Fra forbundet Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet – Vi må kjempe for barn Kampen om arbeidstid i barnehagen handler om barnehagelærernes mulighet til å gi barn god utdanning. Før jul brøt Utdanningsforbundet forhandlingene med KS om arbeidstidsavtalen i barnehagen. Vi krevde mer tid til for- og etterarbeid og en bedre skjerming av denne tida, men KS ville bare forlenge dagens avtale. – Vi ser at dagens avtale ikke fungerer godt nok, og det betyr at barnehagebarna ikke får den kvaliteten de skal ha. Det kan vi ikke godta, sier Utdanningsforbundets nye leder, Steffen Handal. rette for en god hverdag og vurdere enkeltbarns trivsel og utvikling, blir barnehagen bare et oppbevaringssted, sier Handal og fortsetter: – Vi må kjempe for barnehagebarna og den gode barnehagen som de har krav på. Barnehagelærere må få mulighet til å gjøre godt lærerarbeid. Kvaliteten på barnehagelærernes for- og etterarbeid er helt avgjørende for kvaliteten på lærernes direkte arbeid med enkeltbarn og hele barnegruppa. Planlegging helt avgjørende Barnehagen skal være et godt og utviklende sted å være for både 1-åringer og 5-åringer, et sted der barn med små og store utfordringer får hjelp og støtte, og der alle barn får mulighet til å leke, lære og utvikle seg. Det stilles store krav til innholdet i barnehagen i barnehageloven og den tilhørende rammeplanen. Barnehagen skal blant annet jobbe med sju ulike fagområder, tilpasset barnas ulike alder. – For at en barnehage skal være pedagogisk og god, er tid til faglig for- og etterarbeid helt avgjørende. Hvis man ikke har tid til å planlegge et godt pedagogisk miljø, legge til Godt lærerarbeid: – Barnehagelærere må få mulighet til å gjøre et godt lærerarbeid, sier Steffen Handal, Utdanningsforbundets nye leder. FOTO STIG WESTON Barna blir salderingspost Dagens arbeidstidsavtale skal gi barnehagelærerne minst fire timer til for- og etterarbeid, men hver tredje lærer får ikke avsatt så mange timer. Avtalen gir heller ikke lærerne rett til å disponere tiden selv. Så av de som får avsatt minst fire timer, er det mange som opplever at de blir brukt som vikarer i den tiden som skulle vært brukt til planlegging og forberedelser. – Når økonomien er så trang som den nå er i flere kommuner, blir det altfor lett å skvise tiden til for- og etterarbeid og faglig samarbeid. Vi er redd vi bare vil se mer av det i tida framover, sier Handal. KS ser ikke ut til å dele den bekymringen. Organisasjonen vil ha lokal handlefrihet, og færrest mulig bestemmelser som sikrer kvaliteten på nasjonalt nivå. – Så lenge tiden til for- og etterarbeid ikke er skjermet, er det lett for kommunene å bruke sin lokale handlefrihet til å gjøre barnehagebarna til en salderingspost, sier Handal. Nemnd I løpet av de nærmeste ukene skal ei nemnd med representanter fra både Utdanningsforbundet og KS settes sammen, og nemnda skal ledes av en oppmann. En kjennelse fra nemnda kan være klar i vinter eller tidlig på våren. Kurs og konferanser 2. fremmedspråk på videregående – Elevaktiviserende metoder 14. mars arrangerer vi kurs i Lærerens hus for språklærere i videregående skole. Det blir en praktisk–pedagogisk kursdag med fokus på elevaktiviserende metodikk som motiverer i både skriftlig og muntlig. Bl.a. Steg –for–steg- øvelser, slik knekker elevene koden i læreboktekster, den virtuelle landsbyen. Kursholder er Liv Soulère. Kurset for språklærere i ungdomsskolen arrangeres 4. april. 58 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 «Russisk matematikk» 3. mars er det kurs i Lærernes hus for lærere som underviser i matematikk på 1.-4.trinn. Dette er et alternativt undervisningsopplegg, kalt «utviklende opplæring i matematikk». Modellen kommer fra Russland og har sine røtter i Vygotskijs teorier om læring og undervisning i sonen for nærmeste utvikling. Kursledere er Kjersti Melhus og Gerd Inger Moe. Kurs i OneNote for lærere – verktøyet som holder orden 10. mars inviterer vi til kurs i Lærernes hus om OneNote. OneNote er et enestående program for lærere som ønsker å få bedre oversikt over sine notater, filer, elevers fravær, karaktersetting og faglige ressurser. Kurset er praktisk og spesielt tilpasset læreres behov. Begrenset antall plasser! Kursholdere: Wilhelm Egeland og Erik Svendsen. Les mer eller meld deg på: udf.no/kurs ehagebarna Om Utdanningsforbundet ikke kan akseptere resultatet i nemnda, kan arbeidstid i barnehagen bringes inn i hovedtariffoppgjøret i 2016. Mer tid til hvert barn: Mange barnehagelærere har ikke tid til å lage de gode pedagogiske oppleggene som trengs for at hvert barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. FOTO TOM-EGIL JENSEN Bakgrunn > Arbeidstidsavtalen SFS 2201 gjelder for barnehagelærere, assistenter og fagarbeidere i barnehagen, assistenter i skolen og ansatte på skolefritisordninger og i familiebarnehager. > Utdanningsforbundets krav gjaldt barnehagelærerne, og kravet var en sikring av minst fire timer til for- og etterarbeid, disponert av den enkelte barnehagelærer, og minst to timer til felles faglig planlegging. > Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen KS forhandler på vegne av alle kommunene med unntak av Oslo, som er et eget tariffområde. > De to siste rundene med forhandlinger har endt i nemnd. Dagens avtale er et resultat av en nemndskjennelse i 2014. Best i test – barneforsikring! Tryg sin barneforsikring ble av Norsk Familieøkonomi kåret til den beste i markedet. Sammenligningen ble gjort i november 2015, og det ble sett på både pris og dekning. Utdanningsforbundets medlemmer får denne barneforsikringen – bare til en enda lavere pris! Det gjør oss uslåelige på både pris, dekning og vilkår. For kun 1116 kr i året sikrer du barnet eller barnebarnet ditt om det skulle bli syk eller skadet. Årsprisen på kr 1116 er den laveste av alle tilbydere om en samlet sett ser på dekningen. Inkludert i denne prisen er også uførekapital, noe som er en tilleggsdekning hos mange andre selskap og som gir en høyere årspremie. Ønsker man å tegne uførepensjon, kommer dette i tillegg, men fortsatt er prisen vår uslåelig. Med tilleggsdekningen uførepensjon, blir prisen kr 2.014 (50.000 kr dekning) eller kr 2.912 (100.000 kr dekning). Vår ordning er den eneste som gir dagpenger uten at det FOTO TRYG.NO kreves sykehusopphold. Dette betyr at du kan pleie barnet ditt hjemme, uten å lide tap. En annen stor fordel med vår forsikring er at det er lik pris uansett alder. I andre selskap øker prisen med alderen, og dette gir betydelig utslag i pris. Skulle barnet bli erklært medisinsk invalid, har vi en dekning på inntil kr. 3 millioner. Barneforsikringen bestilles på udf.no/barneforsikring Husk betalingsfristen for dine forsikringer! Betalingsforfallet for dine forsikringer for 2016 er 20. januar. Ønsker du å gjøre endringer i dine forsikringer før betalingsforfallet, må du kontakte oss på [email protected] eller selv gjøre endringene inne på Min side på udf.no. Her finner du også oversikten over alle dine forsikringer. Har du reiseforsikring, kan du enkelt få reiseforsikringsbeviset på din mobil eller nettbrett ved å laste ned appen «UDF Medlem». For mer info se: udf.no/lastned. I appen vil reisekortet alltid være tilgjengelig, og du finner også viktige telefonnumre om uhellet skulle oppstå på reise. FOTO UNSPLASH.COM 59 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016 / FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent
