Fotoreportasje | 30 Lysglimt i mørketiden Gylne

Transcription

Fotoreportasje | 30 Lysglimt i mørketiden Gylne
Mitt tips | 22 Lot elevene synge seg til kunnskap Portrettet | 26 Travel og tydelig
Fotoreportasje | 30 Lysglimt i mørketiden Gylne øyeblikk | 37 Skummel oppringning
1
15. JANUAR 2016
utdanningsnytt.no
Testprofitøren
Redaksjonen
Innhold
1
15. JANUAR 2016
utdanningsnytt.no
Knut Hovland
Ansvarlig redaktør
[email protected]
Harald F. Wollebæk
Sjef for nett, desk og layout
[email protected]
Paal Svendsen
Nettredaktør
[email protected]
Ylva Törngren
Deskjournalist
[email protected]
Sonja Holterman
Journalist
[email protected]
Jørgen Jelstad
Journalist
[email protected]
Kirsten Ropeid
Journalist
[email protected]
Kari Oliv Vedvik
Journalist
[email protected]
Inger Stenvoll
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Tore Magne Gundersen
Presentasjonsjournalist
[email protected]
Ståle Johnsen
Bokansvarlig/korrekturleser
[email protected]
Synnøve Maaø
Markedssjef
[email protected]
12
Hovedsaken:
TJENER MILLIARDER PÅ TESTER
De er vinnere på det nye, lukrative utdanningsmarkedet.
Gigantselskapet Pearson tjener fett på elevtester – nå også PISA-undersøkelsen.
Gylne øyeblikk
22
37
Som nyutdannet barnehagelærer i 1975
mottok Ragnhild Oma en skjebnesvanger
telefonsamtale.
Randi Skaugrud
Markedskonsulent
[email protected]
Hilde Aalborg
Markedskonsulent
[email protected]
Anita Ruud
Markedskonsulent
[email protected]
Henriette Myklebust Øye
Markedskonsulent
[email protected]
Linda Sjødal
Markedskonsulent
[email protected]
2 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Innhold
Aktuelt
Aktuelt navn
Hovedsaken
Kort og godt
Ut i verden
Mitt tips
Reportasje
Portrettet
Reportasje
Fotoreportasje
Friminutt
Gylne øyeblikk
4
10
12
20
21
22
24
26
28
32
36
37
På tavla
Glimt
Innspill
Debatt
Kronikk
Stilling/kurs
Lov og rett
Fra forbundet
38
39
40
44
48
52
55
56
Mitt tips
Lektor Ingemund Golden anbefaler fagsanger i undervisningen. Selv har han
skrevet 25 slike til elever ved Foss videregående skole i Oslo.
FOTO ARILD VÅGEN / WIKIMEDIA COMMONS
Marianne Ruud
Journalist
[email protected]
Utdanning på nettet
Leder
I Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av
bladet i pdf-format og som eblad, samt informasjon om utgivelser: utdanningsnytt.no
26
UTDANNING
Utgitt av Utdanningsforbundet
Oahppolihttu
Besøksadresse
Utdanningsforbundet,
Hausmanns gate 17, Oslo
Telefon: 24 14 20 00
Postadresse
Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo
e-postadresse
[email protected]
Godkjent opplagstall
Per 1. halvår 2015: 177.878
issn: 1502-9778
Design
Itera Gazette
xx
Dette produktet er trykket etter svært
strenge miljøkrav. Det er svanemerket
og 100 % resirkulerbart.
Trykk:
Sörmlands Grafiska
www.sormlandsgrafiska.se
Portrettet
– Øyeblikkene når det går opp for eleven
hvordan ting henger sammen, savner jeg,
sier Utdanningsforbundets nye leder,
Steffen Handal, om fortiden som lærer.
30
Abonnementsservice
Medlemmer av Utdanningsforbundet
melder adresseforandringer til
medlemsregisteret. E-postadresse:
[email protected]
Medlem av
Fagpressen
Utdanning redigeres etter
Redaktør-plakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk.
Den som likevel føler seg urettmessig
rammet, oppfordres til å ta kontakt
med redaksjonen.
Pressens Faglige Utvalg, PFU,
behandler klager mot pressen. PFUs
adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum,
0101 Oslo Telefon 22 40 50 40.
Forsidebildet
Gigantselskapet Pearson
satset på utdanningsmarkedet og
tredoblet overskuddet på 16 år.
Illustrasjon: Egil Nyhus
Knut Hovland |
Ansvarlig redaktør
Viktige signaler
fra statsministeren
I sin tredje nyttårstale etter at hun ble statsminister høsten 2013, trakk Erna Solberg fram flere sentrale spørsmål
knyttet til integreringen av asylsøkerne som er kommet til
landet i løpet av de siste månedene. Alle er klar over at det
ikke er enkelt å skaffe bosted, barnehageplass, skoleplass,
utdanningstilbud eller jobb til så mange tusen mennesker,
men statsministerens tilnærming til utfordringene er så
mye mer positiv og konstruktiv enn når noen av hennes
statsråder fra Fremskrittspartiet kommer inn på de samme
temaene. De som kommer hit og får innvilget opphold, må
møtes med åpenhet, medmenneskelighet og respekt, og
alle kan bidra, i stort eller smått.
I nyttårstalen trakk statsministeren fram 16 år gamle Ali
Al-Jabri fra Stovner i Oslo som har fått til en besøksordning
til eldre i bydelen. Det har han også skrevet innlegg om i
Aftenposten. – Integrering er aldri problemfritt. Men det er
heller ikke håpløst. Ali Al-Jabri og andre unge fra Stovner
besøker eldre, til gjensidig glede og nytte. Besøksordningen
er et forbilde for unge fra hele landet. Al-Jabri er en flott
representant for mange barn av innvandrere som står fram
med evne til å løfte integreringen, sa Erna Solberg.
Hun fulgte opp med å nevne flere eksempler på hvordan hver og en av oss på forskjellige måter kan bidra til
å fremme integreringen: Skoleklasser kan etablere vennegrupper for at de nyankomne barna får oppleve flere
norske hjem, vi kan holde av en plass eller to i bilen for
at også flyktningbarna kan være med på fotballtrening, vi
kan samle inn gode, norske barnebøker og gi dem videre,
og arbeidsgivere kan innkalle personer med utenlandsk
navn til jobbintervju. – Våre hverdagsvalg er det som gir
hverdagsintegrering. Alle vil vinne hvis vi lykkes med
integreringen. Alle vil tape hvis vi mislykkes, understreket
statsministeren.
For noen er dette kanskje selvfølgeligheter, noe som ikke
trenger å bli sagt. Vi synes ikke det, for måten vi møter de
mange tusen menneskene som kommer til landet på, er
helt avgjørende for hvordan Norge skal se ut i årene som
kommer. Spiller vi på fremmedfrykt og mistenkeliggjøring,
får vi et samfunn med store interne spenninger og motsetninger. Satser vi i stedet på samspill, forståelse og gjensidig
respekt, får vi et samfunn som er langt mer bærekraftig.
Derfor er Erna Solbergs ord i årets nyttårstale så viktige,
både for folk flest og internt i regjeringen.
Fotoreportasje
Utdanning kikker i åtte kalenderluker i mørketida, mens vi venter på lysere tider.
Leder Steffen Handal
1. nestleder Terje Skyvulstad
2. nestleder Hege Valås
Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad
3 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Aktuelt
Norske studenter er de rikeste i Europa
ØKONOMI: Norge har de rikeste studentene i Europa, ifølge undersøkelsen Eurostudent.
De har i gjennomsnitt 21.876 kroner å leve av i måneden, skriver nettavisen Khrono.
– Inntektene må sammenlignes med levekostnadene der man bor. De er mye høyere i Norge enn i for
eksempel nabolandene våre, sier lederen av Norsk studentorganisasjon, Therese Eia Lerøen. ©NTB
GSI-tall
Kunnskapsdepartementet
På jakt etter
ny sjef
Departementsråd Trond Fevolden
går av som øverste administrative
leder for Kunnskapsdepartementet
etter 24 år.
De siste ti årene er antallet Montessori-skoler mer enn fordoblet, går det fram av nye tall fra Grunnskolens Informasjonssystem.
ARKIVFOTO ANNE-LISE FLAVIK
7000 flere elever i
private grunnskoler
Opprettelse av flere friskoler kan være en forklaring på hvorfor antall
elever som går i private grunnskoler har økt med nesten 50 prosent
de siste ti årene.
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
Høsten 2015 gikk 21.648 elever ved en privat grunnskole, ifølge tall fra Grunnskolens Informasjonssystem
(GSI). Det er 7000 flere elever enn for ti år siden. For ti
år siden gikk 2,3 prosent av elevmassen ved en privat
grunnskole, i fjor gjorde 3,5 prosent det samme. Antallet
elever som går på en privat grunnskole, har økt jevnt
og trutt.
Noen konkret forklaring på hvorfor det har blitt sånn,
kan ikke Utdanningsdirektoratet gi, men avdelingsdirektør i juridisk avdeling, Einar Simonsen Plahter, kommer med følgende kommentar:
4 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
– Vi ser blant annet en tendens til at det ute i distriktene blir opprettet friskoler der det legges ned offentlige
skoler, fordi foreldre og lokalsamfunnet ønsker at barna
fortsatt skal ha et opplæringstilbud i sitt nærmiljø, sier
han til Utdanning.
Totalt er det 224 privatskoler i Norge. Av disse er
Montessori-skolene flest, med 73 skoler, 43 flere enn
for ti år siden. De senere årene har det også blitt etablert noen Montessoriskoler på ungdomstrinnet, men
de fleste skolene er barneskoler.
– Så fra å ha 1358 elever i 2005 hadde de i høst 3775
elever, opplyser daglig leder Nina Johansen i Norsk
Montessoriforbund til Utdanning.
Trond Fevolden
(bildet) går over i en
stilling som spesialrådgiver når han
går av som departementsråd, opplyser
ekspedisjonssjef
Knut Børve i Kunnskapsdepartementet til Utdanning.
Arbeidet med å ansette ny departementsråd i Kunnskapsdepartementet
skjer i regi av Statsministerens kontor.
Konsulentfirmaet Delphi Consulting
er leid inn for å bistå i jakten på nye
departementsråder, både til Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og
sosialdepartementet.
For konsulentbistanden får firmaet
en fastpris på 350.000 kroner.
FOTO KD
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
Oppretter lærerpool for asylbarn
Staten har opprettet en pool for å
dekke det økte behovet for lærere som
flere asylsøkerbarn medfører.
– Vi vet at det for eksempel finnes mange
pensjonerte lærere som ønsker å bidra i
den akutte situasjonen vi nå befinner oss,
sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ifølge departementets nettsider.
Det myndighetene først og fremst
søker etter nå, er lærere og andre som
kan bidra i kortere, midlertidige oppdrag.
Utdanningsforbundet støtter tiltaket
og oppfordrer lærere til å melde seg.
– Jeg håper alle med lærerutdanning
som har noe ledig kapasitet, vil melde seg
til lærerpoolen og på den måten bidra til
å øke asylbarnas mulighet til å lykkes i
samfunnet, sier leder Steffen Handal.
Boko Haram nekter én million barn skolegang
Vil ha felles europeisk kompetansepass for flyktninger
STENGTE SKOLER: Boko Haram-opprøret hindrer over én million barn fra
å gå på skolen, ifølge FNs barnefond Unicef. Over 2000 skoler er stengt i
Nigeria, Kamerun, Tsjad og Niger. Fondet frykter at dette vil føre til enda mer
radikalisering i og rundt Nigeria. ©NTB
JOBB: Rask godkjenning av utdanning, felles europeisk kompetansepass og
bedre samkjøring av ordningene for godkjenning av utdanning er forslag fra
Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen for å bidra til at flyktninger kommer raskt ut i jobb. ©NTB
Arbeidstidsforhandlingene for barnehagene
– Mangel på planleggingstid
rammer barna
Lærernes arbeidstid
ble det store
stridstemaet i
tariffoppgjøret i
2014, etter at KS og
Utdanningsforbundet
ikke ble enige om en
ny arbeidstidsavtale.
Nå kan arbeidstiden
for barnehagelærere
bli en del av vårens
tariffoppgjør.
ARKIVFOTO BRIAN CLIFF OLGUIN.
Det er brudd i forhandlingene om arbeidstid for barnehagelærere, og nestleder i Utdanningsforbundet Hege Valås sier at barnehagelærerne kan forvente samme støtte tilbake som den de ga til skolelærerne i 2014.
TEKST Paal Svendsen | [email protected]
Før jul ble det brudd i forhandlingene om ny
arbeidstidsavtale for barnehagelærere. Utdanningsforbundet aksepterte ikke tilbudet fra KS
om en forlenging.
Kravet fra forbundet er at barnehagelærerne
selv skal disponere fire timer hver uke til eget
for- og etterarbeid, samt ytterligere to timer til
samarbeid kun mellom barnehagelærerne. Nå
skal avtalen behandles av en nemnd med representanter for begge parter samt en oppmann. Blir
det ikke løsning der, kan arbeidstidsavtalen bli
en del av tariffoppgjøret til våren.
– Dere har ikke klart å bli enige med KS tidligere.
Hvordan skal dere jobbe i nemnda for å få gjennom
deres syn?
– Det har vært et stort engasjement fra barne-
hagelærere, blant annet gjennom avisinnlegg.
Dette trykket skal holdes oppe overfor KS. Foreldre er også en viktig samarbeidspartner her.
For oss er det viktig å få fortalt at det først og
fremst er deres unger som kan bli skadelidende
dersom barnehagelærere ikke får skjermet tid til
å gjøre den pedagogiske jobben på en tilfredsstillende måte, sier Hege Valås til Utdanning.
– Kan barnehagelærerne forvente samme støtte tilbake som de ga skolelærerne under konflikten i 2014?
– Absolutt. Saken for barnehagelærere handler om det samme som for lærerne i 2014. Det
handler om nok tid til hvert barn og hver elev.
For oss er det en like viktig og høyt prioritert
sak som det var for lærerne. Hvis vi er nødt til
å ta det inn i tariffoppgjøret, kan barnehagelærerne forvente samme støtte fra forbundet som
lærerne i skolen gjorde, sier hun.
Nestleder Hege Valås
i Utdanningsforbundet
lover full støtte i
barnehagelærernes
krav om mer tid til
planlegging.
FOTO TOM-EGIL JENSEN
– Kan svekke
mulighetene
for samarbeid
Mer sentralt fastsatt planleggingstid for barnehagelærerne kan gå ut over
samarbeidet med andre
ansatte, advarer KS.
– I tillegg til å være viktig for
barna er barnehagelærerne
også en viktig ressurs for de
øvrige ansatte i barnehagen.
At den enkelte barnehagelærer
selv skal disponere fire timer
hver uke til eget for- og etterarbeid, samt ytterligere to
timer til samarbeid kun mellom
barnehagelærerne, vil i realiteten lett kunne frata det øvrige
personalet viktig tid sammen
med barnehagelærerne, sier
KS’ forhandlingsdirektør Hege
Mygland i en pressemelding.
Hun viser til at den eksisterende avtalen allerede gir barnehagelærerne minimum fire
timer per uke til faglig samarbeid og planlegging. Bruken av
denne tiden skal drøftes med
de ansatte, men den enkelte
styrer har det overordnede
ansvar.
– KS har tillit til at den
enkelte styrer – sammen med
barnehagelærerne – bruker
handlingsrommet i særavtalen
for å få best mulig kvalitet i
den enkelte barnehage, sier
Mygland.
5 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Aktuelt
Regjeringen vil innføre mobbebøter
STRAFFES: I løpet av det neste halvåret vil en rekke tiltak mot mobbing være på plass,
lover kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Skoler som ikke følger opp klager om
mobbing, kan bli ilagt dagbøter. ©NTB
Yrkesliv
Nye krav kan gi lærermangel
i voksenopplæringen
Endring i loven
vil kunne føre til
mangel på lærere i
voksenopplæringen.
I jobb fra
første dag
ARKIVFOTO NINA BULL
JØRGENSEN
Som en del av norskopplæringen
settes flyktninger på Lillehammer
i jobb fra dag én. Per i dag er om
lag 65 flyktninger ute på praksisplass.
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
Regjeringen foreslår endringer i utlendingsloven som vil øke behovet for
lærere i voksenopplæringen. Utdanningsdirektoratet varsler tiltak.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
Rett før nyttår foreslo regjeringen
en lovendring som vil gjelde utlendinger mellom 16 og 67 år som har
fått oppholdstillatelse. Endringen
vil medføre at de har en plikt til å
gjennomføre opplæring i norsk og
samfunnskunnskap i til sammen
600 timer.
Langt flere
I dagens lovverk gjelder dette kun
gruppen opp til 55 år. Dermed vil
6 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
langt flere av dem som får opphold
i Norge måtte inn i voksenopplæringssystemet.
– Dersom lovendringen blir vedtatt, vil dette øke behovet for flere
lærerkrefter, skriver stabsdirektør i
Utdanningsdirektoratet, Dag Johnsen, i en e-post til Utdanning.
Direktoratet vil ikke komme
med noe anslag for hvor stor denne
økningen vil være. Johnsen skriver
at det er krevende for mange kommuner å håndtere den store tilstrømmingen.
Leter etter løsninger
– Noen kommuner og fylkeskommuner vil kunne ha utfordringer
med blant annet å rekruttere lærere.
Vi ser derfor på ulike typer løsninger
som kan hjelpe dem i arbeidet med
å gi opplæring til barn, ungdom og
voksne. Dette er tiltak som vil lanseres så snart de er klare, skriver han
i e-posten.
Regjeringens forslag til lovendringer er nå på høring med frist 9.
februar.
Allerede høsten 2014 begynte Lillehammer opplæringssenter å gi
praksisplasser til flyktninger bosatt
på Lillehammer.
Flyktninger som har fått tildelt
bostedskommune, skal deretter
følge introduksjonsprogrammet for
å lære seg norsk. Mange blir da satt
på skolebenken.
– Det blir noen hos oss også, sier
leder ved senteret, John Amundsen,
til Utdanning.
– Vi vurderer hvem som har best
nytte av å jobbe mens de lærer
norsk og hvem som bør gå på skole.
De som jobber, får lære seg hvordan
språket brukes på en arbeidsplass.
I tillegg har vi norskopplæring på
arbeidsplassen to timer hver dag.
– Finnes det dem som er kritiske
til at flyktningene tar jobbene fra
andre som er arbeidsledige?
– Ingen har vært det hittil.
– Hvordan stiller flyktningene seg
til å måtte jobbe?
– Der har vi brukt litt tid på å få
enkelte til å forstå nytten av å lære
språket i praksis. En må forklare at
det finnes flere veier frem til å lære
et språk.
Mindreårige asylsøkere kan havne på folkehøyskoler
Borgerlige vil ha bedre finansiering for friskoler
BOSETTING: Regjeringen vil bruke folkehøyskoler til å bosette mindreårige
asylsøkere, ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Fra før jobber
Kunnskapsdepartementet med ekstraordinære tiltak for å sikre over 6.000
nyankomne asylbarn skolegang. (©NTB)
UTJEVNING: De regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og støttepartiene
Kristelig Folkeparti og Venstre vil ha inn bygningskostnader som en del av beregningsgrunnlaget for støtte til friskoler. Dette skal bidra til å jevne ut forskjeller
mellom landlige strøk og pressområder i byene, ifølge avisen Dagen. ©NTB
Gruppestørrelse
To omfattende forskningsprosjekter
skal kartlegge sammenhengen mellom
antall elever per lærer og elevenes
læringsutbytte.
Forskning på
lærertetthet
Omkring 300 skoler
i rundt 40 kommuner
blir omfattet av de to
forskningsprosjektene.
ILL.FOTO ERIK M. SUNDT
Stortinget har bevilget
inntil 400 millioner
kroner til nye lærerstillinger på 1.–4. trinn.
I tillegg er det bevilget
50 millioner til å forske
på effektene.
Regjeringen vil ha
svar om lærertetthet
Forskningen skal gjøres
som randomiserte
kontrollerte forsøk.
Det vil si at en gruppe
skoler får tilført ekstra
lærerressurser, mens
en annen gruppe
sammenlignbare skoler
ikke får. Deretter sammenlignes resultatene.
Forskere skal sette inn rundt 150 ekstra lærere fordelt på en rekke norske skoler.
Så skal de finne ut om det gir bedre resultater.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
– Debatten farget av Hattie
– Dette er første gang det blir gjort et slikt forsøk
på dette feltet i Norge, sier forskningsleder ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og
utdanning (Nifu), Vibeke Opheim, til Utdanning.
Debatten om lærertetthet har til tider vært hard.
Utdanningsforbundet med sine mange lærere i ryggen mener flere lærere i klasserommet gir bedre
resultater og læringsmiljø. Kunnskapsminister
Torbjørn Røe Isaksen (H) peker på at det er lite
forskningsdokumentasjon på at flere lærere gir
bedre resultater.
Forskerne har ikke kommet opp med klare svar,
og det er knapt gjort forskning på dette i Norge.
– En viktig del av denne satsingen er å skaffe
mer kunnskap om hvordan flere lærere på 1. til
4. trinn kan benyttes på best mulig måte. Det blir
spennende å se hva forskningen kommer frem til,
sier Røe Isaksen i en pressemelding.
Ett av de to prosjektene gjennomføres av forskningsinstituttet Nifu i samarbeid med Senter for
økonomisk forskning ved NTNU og Institutt for
samfunnsforskning. Den andre gruppen er ved
Universitetet i Stavanger.
Prosjektene skal blant annet teste ut tolærersystem, smågruppeundervisning og flere lærere
for elever med særskilte utfordringer. Forskerne
skal forsøke å finne ut hva slags effekt dette har på
elevenes læringsutbytte og læringsmiljø.
– Debatten i Norge synes å ha vært farget av John
Hatties store metaanalyse som viser at lærertetthet
har lite å si for elevenes læringsutbytte. Men det
finnes også mye forskning som tyder på at lærertetthet og hvordan undervisningen er organisert,
har betydning, sier Vibeke Opheim ved Nifu.
Forskerne skal undersøke effekten av smågruppeundervisning i matematikk på 1.–4. trinn. 150
skoler i ni store kommuner fra forskjellige steder i
landet skal være med i prosjektet.
– Halvparten av skolene vil få ressurser til å
ansette en ekstra kvalifisert lærer i matematikk,
mens den andre gruppen skoler ikke får dette. Det
er viktig at skolene er tilfeldig delt i to grupper, slik
at den eneste forskjellen mellom de to gruppene av
skoler er de ekstra lærerressursene, sier Opheim.
– Unikt prosjekt
Førsteamanuensis Oddny Judith Solheim skal lede
prosjektet ved Universitetet i Stavanger. Hun sier
denne satsingen er unik også i internasjonal sammenheng. Prosjektet ved Universitetet i Stavanger
er knyttet til leseundervisning. 150 skoler fordelt
på rundt 30 kommuner er involvert.
– Vi ser fra tidligere forskning at det å sette inn
en ekstra lærer ikke nødvendigvis har noen effekt
på elevenes resultater. Lærerne må også endre
undervisningspraksis for at det skal ha betydning. Denne studien vil kunne si noe om hvordan
vi eventuelt kan få effekt av økt lærertetthet, sier
Solheim.
7 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Aktuelt
Hver fjerde student har barn
FLEST I EUROPA: 25 prosent av studentene i Norge har barn. Det er den høyeste andelen i Europa,
ifølge en ny undersøkelse fra Eurostudent, melder NTB. Sverige og Estland følger på de neste
plassene, med henholdsvis 23 og 20 prosent. ©NTB
Ny FUG-leder
– Flyktningsituasjonen vil
gi utfordringer for skolene
Den nye foreldrelederen tror
arbeidet i 2016 vil være preget
av flyktningstrømmen.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
Ved årsskiftet tiltrådte Gunn Iren Gulløy Müller
som ny leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) for perioden 2016–2019. Utvalget
består av sju personer og blir oppnevnt av Kongen
i statsråd. De skal ivareta foreldrenes interesser i
skolesammenheng.
– Jeg har alltid vært en som brenner for å jobbe
for ungene, og for meg har skolen da vært det viktigste. Hva kan vi som foreldre få til? Jeg vil at barn
skal få så god utdanning som mulig. Det er det som
motiverer meg, sier Müller til Utdanning.
Sivilingeniør
Hun er sivilingeniør og jobber på forskningssenteret til Hydro Aluminium i Porsgrunn. Hun har tre
barn som nå går på 6. og 8. trinn og første året på
videregående. Müller har derfor i mange år engasjert seg i foreldrearbeid i skole og barnehage.
– Jeg har vært i FAU på barnas skole nesten hvert
eneste år siden 2005, sier hun.
Da hun fikk vite at FUG sentralt var på utkikk
etter nye folk, var hun usikker på om hun ville ha
tid til å engasjere seg så mye som det ville kreve.
Men etter en prat med den nå avgåtte FUG-lederen
Elisabeth S. Gundersen bestemte hun seg for at
dette var noe hun ville.
– Men lederrollen hadde jeg ikke tenkt på i det
hele tatt før departementet plutselig ringte og
spurte, sier Müller og ler.
Etter en helg i tenkeboksen og avklaring med
familie og arbeidsgiver, sa hun ja.
Realfag og tilpasset opplæring
– Hvordan har du tenkt å sette ditt preg på FUG?
– Med min bakgrunn synes jeg selvsagt realfag
8 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
I år vil skolene får enda flere elever fra andre land, og dette blir en viktig sak for
Foreldreutvalget for grunnopplæringen.
ILL.FOTO NINA BULL JØRGENSEN
Gunn Iren Gulløy Müller
(47) er ny leder for FUG.
FOTO PRIVAT
i skolen er veldig viktig. Jeg brenner litt ekstra for
det. Jeg er også opptatt av at alle skal få tilpasset
opplæring. Det er en lovfestet rett, men praktiseres veldig forskjellig. Jeg vil gjerne ha klarere retningslinjer for hvordan det skal gjøres, sier Müller.
Hun understreker at utvalget består av sju personer, og at dette bare er saker hun vil ta opp i
utvalget til diskusjon.
– Så vil jeg jobbe for flere lærere og mer ressurser til skolen, sier hun.
– Hva tror du blir den viktigste saken for dere i 2016?
– Flyktningsituasjonen vil nok bli en viktig sak.
Det er mange barn som skal inn i skolene, og det
vil nok gi en del utfordringer, særlig på små steder. Jeg regner med det vil være diskusjoner om
hvordan man skal få til det på best mulig måte,
sier Müller.
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Oppnevnes av Kongen
i statsråd for perioder
på fire år og består av
leder, nestleder og fem
medlemmer.
Medlemmene kommer
fra ulike deler av landet
og har barn i skolen.
Medlemmene skal ha
arbeidet aktivt som
foreldrerepresentanter på skole- eller
kommunenivå.
FUG ble opprettet i 1976
og er lovhjemlet i opplæringsloven paragraf 11–9.
Kilde: FUGs nettsider
Rekordmange ansatte trenger norskopplæring
Syriske flyktninger mangler grunnleggende ferdigheter
DÅRLIG NORSK: Rundt 400.000 nordmenn mangler basiskunnskaper i norsk
språk, ifølge Kunnskapsdepartementet. Det går fram av det rekordhøye
antallet søknader om midler fra ordningen Basiskompetanse i arbeidslivet.
©NTB
FAGLIG SVAKE: Mange syriske flyktninger har problemer med lesing,
skriving og matematikk, viser OECD-tall. – To tredeler av unge syrere ser ut
til å mangle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matematikk, sier
professor Thomas Nordahl til NRK. ©NTB
Spesialundervisning
Spesialundervisning
Paragraf 5.1 i opplæringsloven lyder:
«Elever som ikke har
eller som ikke kan
få tilfredsstillende
utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til
spesialundervisning.»
Spesialundervisning
innebærer alt fra noen
få timer ekstra hjelp
i året til et fulltids
tilbud.
Nesten 4000 elever tas ut av normalklassen og
går i egne spesialavdelinger, viser ferske tall fra
Grunnskolens Informasjonssystem.
Over halvparten av
elevene med spesialundervisning får under
190 timer i året.
ILL.FOTO MARIE VON KROGH.
Rundt 4000 elever
går i spesialavdelinger
Antall elever som på fast basis
tas ut i egne spesialavdelinger,
blir ikke mindre.
tas ut av normalklassen til egne spesialavdelinger.
Siden GSI begynte å registrere elever i faste spesialavdelinger i 2012, har antallet ligget stabilt på
rundt 4000 elever. Ifølge årets GSI-tall er 3966
elever registrert i en fast spesialavdeling.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
Flere tusen elever tas ut
Dette skoleåret får 7,9 prosent av elevene i grunnskolen spesialundervisning. Det viser de nyeste tallene fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI).
Forrige skoleår fikk 8 prosent spesialundervisning.
Fra 2005 til 2011 gikk antallet elever med spesialundervisning kraftig opp til nesten 53.000 elever,
og det har vært et politisk ønske å få ned andelen.
Siden 2011 har andelen gått ned med 0,7 prosentpoeng, noe som betyr at over 3700 færre elever nå
får spesialundervisning.
Fokuset på å få ned spesialundervisningen har
imidlertid ikke ført til nedgang i antall elever som
I GSI er det tall for hvor mange elever som går i
en «fast organisert avdeling for spesialundervisning». I slike spesialavdelinger har elevene sin
faste tilhørighet.
I 2012 avdekket bladet Utdanning at over 5000
elever var tatt ut av ordinære klasser og plassert
i spesialavdelinger. Undersøkelsene viste også at
myndighetene hadde dårlig oversikt over hvem
disse elevene var og hva slags tilbud de får.
– Segregering av elever har vært kjent, men
at omfanget er så stort, er rystende. Og ved ikke
å registrere det skikkelig kan myndighetene late
som det ikke finnes, sa professor i psykologi og
forskningsdirektør ved Senter for studier av problematferd, Terje Ogden, til Utdanning den gang.
Feil i statistikken
I 2013 avdekket Utdanning at GSIs egne tall på
faste spesialavdelinger inneholdt en rekke mangler, blant annet var flere rene spesialskoler ikke
rapportert inn. Fra 2012 til 2014 var over 130 spesialavdelinger forsvunnet fra statistikken.
Avdelingsdirektør for statistikkavdelingen i
Utdanningsdirektoratet, Kjetil Digre, forklarte til
Utdanning i 2014 at årsaken kunne være nedleggelser og tidligere feilrapporteringer.
– Vi kan heller ikke se bort fra at den oppmerksomheten som har vært om dette, kan føre til at
skolene har endret praksis for faste avdelinger for
spesialundervisning, skrev Digre i e-posten til
Utdanning i 2014.
9 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Aktuelt navn
Lager festival og
redder verden
Martha Otte har holdt på i ett år med programmet for landets største
filmfestival, og det er hennes bidrag til å gjøre verden til et bedre sted.
TEKST Paal Svendsen [email protected]
FOTO Ingun Mæhlum
Martha Otte
(64)
Hvem
Festivalsjef for Tromsø
internasjonale filmfestival (TIFF).
Aktuell
TIFF starter denne uka.
Målt i antall publikummere
er den Norges største
filmfestival.
Hvorfor bør folk delta på TIFF?
Det må du nesten spørre de om lag 9000 personene som kommer om. Men jeg tror det er fordi
vi har mange gode filmer, og så er det hyggelig
å treffe folk. Det blir en slags voksenopplæring.
Du får holde en undervisningstime for den
norske befolkning. Hva handler timen om?
Hvordan da?
Den vil jeg holde i form av en dialog, og jeg vil gjerne
snakke om velstand. Hva betyr velstanden for oss i
Norge i dag, og hva vil vi det skal bety? Vi har bak oss
en enorm velstandsøkning, og vi må tenke på hva
det betyr og hva vi skal ha med oss videre.
Film er et medium for selvutvikling. Film går rett
inn i hjertet.
Hva er din favorittbok?
Hva bør man se?
Vi bruker jo et helt år på å sette sammen programmet, det er mange gode filmer! Men hvis jeg er
nødt til å trekke fram kun én tittel, må det være
Laurie Andersons «Heart of a Dog», som skal gå
på kino senere i år. Det er en klok, underholdende
og reflekterende film i et essayfilm-format, som
man nok ikke er så vant med.
«What is the What» av Dave Eggers. En fantastisk
roman som har form av en sjølbiografi om en av
«The Lost Boys» fra Sudan, om hans flukt og hvordan han til slutt kommer til USA og hva slags liv
det blir.
Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?
Litt for opplagt, sikkert, men det må bli «På sporet
av den tapte tid» av Marcel Proust. Jeg har ca. 10
bind igjen. Målet er å lese den som pensjonist.
Hva er spesielt med festivalen i år?
«Hva betyr
velstanden for
oss i Norge i dag,
og hva vil vi det
skal bety?»
10 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Vi har noen tråder i programmet som gjør TIFF
til mer enn det var i fjor. Vi har flere tema enn i
fjor, ett av dem er migrasjon. Vi viser sterke filmer
om dette temaet og holder et publikumsseminar
knytta til det.
Hvem ville du gitt straffelekse?
Jeg er på forskudd og håper vi slipper å gi innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug en
straffelekse. Hun har jo ikke fått sjansen i denne
rollen ennå.
Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon?
Jeg jobber. Men så får jeg en del frustrasjon derfra,
så det er en sirkel.
Hvem er din favorittpolitiker? Hvorfor?
Angela Merkel. Hun har vært flink til å bruke sin
personlige historikk i håndtering av flyktningsaken.
Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden?
Vi må begynne med å redde mennesket, og mitt
bidrag er å lage filmfest der tema er hva det betyr
å være menneske.
/ FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent
11 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Hovedsaken
Den globale
testgiga
Pearsons hovedkvarter er i bygget 80 Strand
som ligger sentralt i London langs elven Themsen.
FOTO ANDREW MICHAEL AGE/NTB SCANPIX
anten
Fra hovedkvarteret i hjertet
av London leder Pearson an
i et marked verdt over
40.000 milliarder kroner i året.
Gigantselskapet satset på
utdanningsmarkedet og
tredoblet overskuddet på 16 år.
13 | UTDANNING nr. x/x. xxx 2011
Hovedsaken
TESTINDUSTRIEN
Verdens største private utdanningsselskap tjener
store penger på stadig mer testing i skolen.
Nå jobber det med PISA-undersøkelsen.
Uproblematisk, mener OECD.
Det er ikke alle som er enige i det.
TEKST Jørgen Jelstad | [email protected]
Pearsons vei mot PISA
«Pearson kommer fra nå av til å være
hundre prosent fokusert på vår globale
utdanningsstrategi.»
John Fallon, administrerende direktør i Pearson, juli 2015
«Pearson
stiller
diagnosen,
og så
selger de
medisinen.»
Svein Sjøberg,
professor emeritus
14 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Overskrifter over hele verden brakte nyheten
23. juli 2015. Pearson, et britisk gigantselskap
med tradisjoner helt tilbake til 1844, solgte den
verdensledende finansavisen Financial Times til
et japansk selskap. En avis de hadde eid i 127 år.
Mange var overrasket.
Men for dem som kjente til Pearsons utvikling
de siste tjue årene, kom salget neppe som en stor
overraskelse.
Det ærverdige gamle selskapet var fram til
1920-tallet blant verdens største innen bygg og
anlegg. Deretter bygde de seg opp som en gigant
innen forlags- og mediebransjen. Men på slutten
av 1990-tallet blinket de seg ut et nytt marked.
Et marked for framtiden. Et marked i stor endring. Et marked med enorme inntjeningsmuligheter. Der skulle Pearson bli størst.
Markedet var utdanning.
I løpet av de neste årene ble Pearson verdens største på det globale utdanningsmarkedet.
Omsetningen i 2014 var på over 60 milliarder
kroner. Tre fjerdedeler av inntektene kommer fra
skole og høyere utdanning.
Nå har Pearson også fått innpass i verdens mest
innflytelsesrike skoleundersøkelse, PISA. Testen
styres av OECD og måler 15-åringers kompetanse
i lesing, matematikk og naturfag.
Nettverksbygging
I stua til utdanningsprofessor Svein Sjøberg er
bordet for anledningen omgjort til en mosaikk
av utskrifter av powerpoint-presentasjoner. Den
pensjonerte forskeren holder fortsatt foredrag
både i Norge og internasjonalt og er på hils med
toppforskere og utdanningsfolk over hele verden.
Nå er han bekymret. De siste årene har han vært
en uttalt kritiker av hvordan PISA-testen brukes
politisk, og i den senere tid også kommersialise-
ringen av utdanningssektoren.
– For Pearson er dette en strategisk investering
av dimensjoner, sier Sjøberg om at selskapet nå
er hyret inn til å utvikle rammeverket for PISAundersøkelsen.
Han tror de har gitt et anbud med en pris ingen
kunne slå for å komme innenfor dørene.
– Sentrale forskere over hele verden er involvert i PISA. Bare tenk på det nettverket Pearson
vil få som en del av dette. De får også tilgang til
informasjon de ellers ikke ville fått, og de bidrar til
hvordan resultater presenteres for offentligheten,
sier Sjøberg.
Kaffen han har hentet til seg selv, er glemt og
blir sakte kald på bordet.
– Pearson bidrar til panikken rundt såkalte
dårlige skoleresultater, noe som er grunnlaget for
deres eget globale marked. De stiller diagnosen, og
så selger de medisinen, sier Sjøberg.
Det høres voldsomt ut. På tide å nøste i hva
Pearson egentlig er for noe.
40.000 milliarder grunner
Marjorie Scardino ble ny toppleder i Pearson i 1997.
Ti år senere var hun nummer 17 på Forbes liste
over de 100 mektigste kvinnene i verden.
Hun gjennomførte Pearsons hamskifte, noe som
er beskrevet i en rekke omfattende artikler blant
annet i Fortune, Politico, The Texas Observer og
The Guardian. På dette tidspunktet eide selskapet alt fra vokskabinettene Madame Tussauds til
investeringsbanken Lazard, noe de i årene framover skulle selge seg ut av.
Scardino tok grep for å posisjonere Pearson i
et globalt utdanningsmarked som ifølge analyseselskapet IBIS Capital nå er beregnet å være på
over førti tusen milliarder kroner. Pearson kjøpte
utdanningsdivisjonen i Simon & Schuster og hele
selskapet National Computer Systems. Sistnevnte
var den største testutvikleren i USA. Samtidig
solgte Pearson unna flere eierposter som ikke var
relatert til utdanning.
I 2014 hadde Pearson
en omsetning på over
60 milliarder kroner. Tre
fjerdedeler av inntektene
kommer fra skole og høyere utdanning.
FOTO FREDERICK FLORIN AFP/NTB SCANPIX
– Pearson bidrar til panikken rundt såkalte dårlige
skoleresultater, noe som
er grunnlaget for deres
eget globale marked, sier
Svein Sjøberg.
FOTO WILLIAM GUNNESDAL
Reform åpnet opp markedet
Milliardkontrakter
En politisk utvikling i USA ble også viktig for Pearsons inntekter og innflytelse i årene framover. I
januar 2002 signerte George W. Bush loven No
Child Left Behind (NCLB). Den skulle reformere
utdanningssystemet i USA gjennom mer ansvarliggjøring av skolene og lærerne.
En hovedarkitekt bak reformen var Sandy
Kress, en av Bushs viktigste rådgivere på utdanningsfeltet. Før han ble plukket opp av Bushadministrasjonen, hadde han gjennomført en
utdanningsreform i staten Texas, hvor jevnlig testing av elevene og ansvarliggjøring av skolene av
enkelte ble hyllet som «Texas-mirakelet», ifølge
en artikkel i avisen The Texas Observer.
Kress bragte systemet til Washington. Resultatet
var No Child Left Behind. Ett grep var mer testing
av elevene.
Etter kjøpet av National Computer Systems var
Pearson nå en gigant på dette markedet. Skolemyndighetene trengte tester, og Pearson kunne
utvikle dem.
Pearson har gjennom en rekke avtaler med skolemyndighetene hentet inn milliarder av kroner. I
Texas hadde de en kontrakt med verdi av over fire
milliarder kroner over fem år. I delstaten New York
fikk de over 250 millioner kroner for å lage tester.
Siden Barack Obama inntok presidentkontoret,
har politikerne innført nok en omdiskutert reform,
Common Core. Den er et forsøk på en felles standard for hele USA for hva elevene bør kunne på de
forskjellige klassetrinnene. Dette er en reform som
åpner opp enda et marked for testing.
Ifølge en artikkel i CNBC i mars 2015 har amerikanske stater allerede tildelt kontrakter verdt
flere hundre millioner dollar knyttet til Common
Core. Det er bare starten på rekken av verdifulle
kontrakter selskapene kjemper om.
Ett selskap er suverent på toppen av CNBCs liste
over flest kontrakter: Pearson. De skal blant annet
levere tester til elever i New Jersey i en kontrakt
verdt over 900 millioner kroner, og i Maryland er
kontrakten verdt 500 millioner kroner.
– Common Core har helt klart vært et viktig
marked for de store selskapene innen utdanning,
sa Paul Irby, markedsanalytiker i Onvia, til CNBC.
Pearson har brukt flere titalls millioner kroner
de siste årene på lobbyvirksomhet overfor politikerne. Det viser en rapport fra Center for Media
and Democracy, en ideell organisasjon som karakteriseres som en vaktbikkje overfor pr-bransjen.
Selskapet lobber i stater hvor nye testkontrakter
skal tildeles, og de følger med på arbeidet med
lover som kan påvirke utdanningsmarkedet. En
av dem som ble hentet inn som lobbyist for selskapet, var No Child Left Behind-reformens far,
Sandy Kress.
«Verdens mest innflytelsesrike
pedagog»
Ifølge The Guardian har Pearson også store interesser på utdanningsmarkedet i hjemlandet Storbritannia. Selskapet eier blant annet Edexcel, den
eneste av de tre store testnemndene som er kommersielt drevet og som har milliardomsetning. De
har også organisert en egen tenketank, de har testet ut en egen «Pearson School Model», og hvert
>
15 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Hovedsaken
TESTINDUSTRIEN
«De har kjøpt seg kontroll over
flere deler av utdanningssystemet vårt.»
Diane Ravitch, utdanningsprofessor
år gir de ut en egen skolerapport i samarbeid med
CBI, den britiske versjonen av NHO.
Også i Storbritannia ble det gjennomført skolereformer under statsminister Tony Blair. Som i
USA førte endringene til mer ansvarliggjøring av
skolene og mer testing. Blairs nærmeste rådgiver
under disse reformene var Sir Michael Barber. Han
gikk senere til konsulentselskapet McKinsey som
leder av avdelingen Global Education Practice.
I 2011 ble han Chief Education Advisor i
Pearson, og av magasinet Fortune ble han
karakteristert som kanskje «verdens mest
innflytelsesrike pedagog». The Guardian portretterte Barber etter ansettelsen og skrev at
McKinseys uoffisielle motto like gjerne kunne
vært Barbers eget: «Alt kan måles, og det som
kan måles, kan styres».
PISA-sjef gir råd til Pearson
Året etter at Barber ble ansatt, lanserte Pearson
utdanningsdatabasen «The Learning Curve» i
samarbeid med The Economist Intelligence Unit,
et selskap knyttet til magasinet The Economist.
Dataene fra PISA-undersøkelsene var blant det
som ble brukt. I en ledsagende kommentar på
nettsidene til Pearson skriver Barber at selskapet
er opptatt av «å vise hvordan alle deres produkter
og tjenester påvirker læringsutbyttet».
Ved siden av kommentaren er medlemmene
av Pearsons panel av rådgivere for «The Learning
Curve» listet opp: Barber og seks andre personer.
Én av dem er OECDs Andreas Schleicher. Den
tyske statistikeren har siden slutten av 1990-tallet
ledet arbeidet med PISA-undersøkelsen i OECD
– den mest innflytelsesrike skoleundersøkelsen i
verden de siste femten årene.
Samtidig som Barber ble hyret inn i lederteamet,
uttalte Schleicher seg i en pressemelding fra Pearson hvor han skrøt av selskapet for å ha «kommet
opp med en ambisiøs strategi for å støtte OECD og
medlemslandene i å skape et globalt referansepunkt for utdanning». Grunnen til pressemeldingen var at Pearson hadde fått ansvaret for å utvikle
rammeverket for PISA-undersøkelsen i 2015.
For et drøyt år siden vant Pearson også anbudet
om rammeverket for PISA 2018. Ifølge pressemeldingen fra selskapet betyr det «å definere hva som
skal måles i PISA 2018, hvordan dette skal rapporteres, og hvilken framgangsmåte som vil bli valgt i
utviklingen av tester og spørreskjemaer».
Det øverste ansvaret for det arbeidet blir John
Fallons. Han ble administrerende direktør etter at
Marjorie Scardino gikk av i 2013. Ifølge BBC hadde
Pearson i løpet av Scardinos 16 år lange styre tre-
16 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
doblet overskuddet til rekordhøye 942 millioner
pund, over ti milliarder kroner.
I samme periode hadde Pearson blitt det de selv
kaller «verdens ledende læringsselskap».
– PISA og Pearson er en dårlig
kombinasjon
Utdanningsprofessor Diane Ravitch har vært
en sentral kritiker i den amerikanske debatten
om testing. Hun var statssekretær i utdanningsdepartementet under George H. W. Bush tidlig
på 1990-tallet. Hun har også senere hatt viktige
posisjoner i utdanningssystemet. Hun er kjent for
å ha gått bort fra sin tidligere støtte til omfattende
testregimer i skolene.
Ravitch har gått hardt ut mot Pearson og mener
selskapet på en rekke områder opererer som en
form for kvasimyndighet, hvor det både diagnostiserer problemene for politikerne, samtidig som det
selger løsningen i form av egne produkter.
I en e-post til bladet Utdanning er hun kritisk
til Pearsons rolle i PISA-testen. Hun mener OECD
har bidratt til «å gjøre utdanningssystemet til et
kappløp om bedre testresultater».
– PISA og Pearson er en svært dårlig kombinasjon. Begge fremmer en usunn, barnefiendtlig,
anti-intellektuell avhengighet av standardisert
testing, skriver Ravitch.
Hun peker på at Pearson er et selskap som jager
profitt gjennom å selge tester, samtidig som de har
ansatt lobbyister i USA som jobber for at testing
skal være en viktig del av utdanningssystemet
gjennom rangeringer av elever, lærere, ledere og
skoler.
– De har kjøpt seg kontroll over flere deler av
utdanningssystemet vårt, skriver Ravitch.
Hun får støtte av Susan L. Robertson, professor
i sosiologi og utdanning ved University of Bristol,
som har jobbet med forskning på globalisering og
utdanning.
– Utdanningssektoren blir sett på som en potensielt lukrativ sektor hvor man kan tjene penger.
Men en tankegang om at utdanning kan og bør
være et sted for å tjene penger, fordreier hele
hensikten med utdanning, skriver Robertson i en
e-post til Utdanning.
I Pearsons pressemelding sier OECDs Andreas
Schleicher at de ønsker et globalt referansepunkt
for utdanning, noe som kan minne om en global
standard for hva som er et godt utdanningssystem.
Robertson mener det er en potensiell interessekonflikt at Pearson arbeider med PISA-undersøkelsen. Hun er også kritisk til at Schleicher
samtidig sitter i et rådgiverpanel for Pearson og
OECD-direktør Andreas Schleicher har ledet arbeidet
med PISA-undersøkelsen siden starten. Det har gjort han
til en innflytelsesrik aktør som reiser rundt med innspill
til sentrale politikere over hele verden. Her i samtale
med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen under et
seminar i Kunnskapsdepartementet i mai 2015. Enkelte
fagfolk mener det er problematisk at han også sitter i et
rådgiverpanel for Pearson.
ARKIVFOTO MARIANNE RUUD
I januar 2002 signerte
president George W. Bush
reformen No Child Left
Behind. Det skulle åpne
opp et stort marked for
private selskaper som
tilbød utvikling og salg av
tester til skolene.
FOTO RON EDMONDS AP/NTB SCANPIX
– Pearson har kjøpt seg kontroll over flere deler av
utdanningssystemet vårt, mener den amerikanske
utdanningsprofessoren og samfunnsdebattanten Diane
Ravitch.
FOTO FLICKR
– Enkelte har hevdet at
utviklingen av PISA nå ikke
er overlatt til fagfolk, men
til Pearson. Det er feil, sier
forsker Marit Kjærnsli.
ARKIVFOTO MARIANNE RUUD
karakteriserer det som «manglende dømmekraft»
fra OECDs side.
Så hvordan kom egentlig Pearson inn i PISA?
– Fortsatt fagfolk som styrer PISA
OECD hyrer inn internasjonale leverandører som
er ansvarlige for design og utvikling av PISAtestene. Fram til 2012 ble PISA-undersøkelsen
utviklet under ledelse av Australian Council for
Educational Research (ACER), en ideell organisasjon med base i Camberwell i Australia. ACER
organiserte arbeidet gjennom ti forskjellige underleverandører.
For PISA 2015 var det åpne anbudsrunder for
hvert av de syv ulike ansvarsområdene i undersøkelsen. Den amerikanske ideelle organisasjonen
Educational Testing Service (ETS) vant anbudet
om å lede arbeidet med PISA-undersøkelsen.
Pearson vant anbudet for arbeidet med rammeverkene. Rammeverkene utarbeides av
ekspertgrupper av fagfolk og ligger til grunn for
oppgaveutviklingen.
Forsker Marit Kjærnsli har ledet PISA-arbeidet
ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling
(ILS) ved Universitetet i Oslo i flere år. Fram til
2012 var ILS oppført som én av de ti underleveran-
dørene under australske ACER. Kjærnsli sier at de
aldri har sett på seg selv som en underleverandør,
men som en samarbeidspartner. De gjør fortsatt
mye av det samme arbeidet som før 2012. Hun sier
de ikke har merket noen forskjell i PISA-arbeidet
etter at Pearson kom inn.
– Enkelte har hevdet at utviklingen av PISA nå
ikke er overlatt til fagfolk, men til Pearson. Det er
feil. Ekspertgruppene som utvikler rammeverkene, er blant de fremste forskerne på sine fagfelt,
akkurat som tidligere, sier Kjærnsli.
Hun sier Pearsons del av arbeidet er å fungere
som et sekretariat for de fagfolkene som jobber
med rammeverket. Kjærnsli understreker at dette
arbeidet kun handler om videreutvikling av de
eksisterende rammeverkene.
– Ekspertgruppene går gjennom nyere forskning og ser om det trengs oppdateringer. Rammeverket ligger til grunn for oppgaveutviklingen,
men Pearson har ikke noe med selve oppgaveutviklingen å gjøre, sier Kjærnsli.
Hun mener kvaliteten på PISA-undersøkelsen
er like god som før, og at valget av Pearson ikke
har medført endringer. Kjærnsli innrømmer likevel at det hadde vært enklere om ikke Pearson
var involvert, siden det nå kan oppfattes som om
PISA-testen drives av kommersielle interesser.
– For oss blir det bare ekstra støy som vi gjerne
skulle sluppet, sier Kjærnsli.
– PISA-leder Andreas Schleicher sitter nå i et rådgiverpanel for Pearson. Er det problematisk?
– Det er ikke noe vi er kjent med, sier en overrasket Kjærnsli.
– Hvis det er riktig, er det veldig uheldig. Det er
noe vi vil ta videre til OECD.
OECD: – Uproblematisk
På Holmenkollen Park hotell i november er det
presselunsj. Levende lys henger på veggen, og det
er fyr i peisen i rommet med de grønne tømmerveggene. Sammen med lederne for utdanningsdirektoratene i Sverige og Norge og en representant
fra Education International sitter OECDs Yuri Belfali. Hun leder avdelingen som jobber med PISA
og er i Oslo grunnet en stor konferanse for PISAforskere fra hele verden.
Etter lunsjen sier hun til Utdanning at det
var OECDs PISA-styre som valgte Pearson etter
anbudsprosessen. Styret består av representanter
fra medlemslandene. Ifølge Belfali skal selskapet
kun gjøre teknisk arbeid styret har bedt dem om
å gjøre.
>
17 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Hovedsaken
TESTINDUSTRIEN
«Pearson
påvirker ikke
designet eller
utviklingen
av PISAundersøkelsen.»
Yuri Belfali,
avdelingsleder i
OECD
– Det betyr at Pearson ikke påvirker designet eller
utviklingen av PISA-undersøkelsen, sier Belfali.
Hun sier Pearson skal hente inn ekspertise og
forberede rammeverket for PISA, men at de ikke
har «myndighet til å ta avgjørelser».
– Hva sier dere til dem som er skeptiske til at det største
kommersielle selskapet i utdanningssektoren er involvert
i PISA-undersøkelsen?
– De var blant dem som la inn anbud og ble
valgt ut fra kriteriene våre. Vi anser ikke dette som
problematisk, siden også andre tester har lignende
prosesser hvor det hentes inn leverandører for
deler av arbeidet, sier Belfali.
Hun forteller at de har lagt ut en formell uttalelse om dette på OECDs nettsider.
Andreas Schleicher, direktør for Education and
Skills i OECD, har svart på spørsmål fra Utdanning
via e-post. Han sier OECD også tidligere hyret inn
private kommersielle selskaper til deler av PISAarbeidet, og at anbudene vurderes ut fra relevans
og pris. Han vil ikke oppgi hva Pearson får betalt,
men skriver at det utgjør under en tiendedel av
alle anbudene i PISA.
Angående at han var med i Pearsons rådgiverpanel for The Learning Curve, skriver Schleicher at
han ikke har mottatt betaling fra Pearson for dette.
– OECD har gitt informasjon og råd til prosjektet The Learning Curve fra Economist Intelligence
Unit, men dette arbeidet er ikke relatert til PISA og
har ikke medført noen økonomiske forbindelser,
skriver Schleicher.
Kritikken fra Diane Ravitch karakteriserer han
som «fullstendig ubegrunnet og bare ideologisk».
– OECD ser på kartlegginger som et nyttig
instrument for å fremme samarbeid på tvers av
land og interessegrupper i jakten på bedre utdanningspolitikk, skriver Schleicher.
– Ingen politisk kraft
Utdanningsprofessor ved University of Southern
California, Guilbert C. Hentschke, er ekspert på
utdanningsreformer og privatisering i utdanningssektoren. Han mener det er å forvente at private
selskaper er en del av utdanningssektoren, slik
private er det i andre næringer.
– De formidler bare varer og tjenester til hundretusenvis av utdanningsorganisasjoner som har
sett at det er mer fornuftig å kjøpe varer og tjenester fra leverandører som Pearson, enn det er å lage
disse varene selv, skriver Hentschke i en e-post til
Utdanning.
Han understreker også at Pearson kun er ett
av mange selskaper på det samme markedet, og
han tror ikke de har noen særskilt innflytelse på
utdanningspolitikken. Det er ledere, byråkrater og
akademikere i utdanningssektoren som først og
fremst påvirker politikken, ifølge professoren. Han
mener private selskaper heller er mer opptatt av å
forutse retningen utdanningspolitikken er på vei.
Hentschke skjønner godt at Pearson ønsker
18 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
seg inn i PISA. Testing og vurdering er selskapets
primærinteresse, og da er dette noe av det største
man kan være med på.
– Gjennom dette prosjektet samarbeider
Pearson med rundt 70 grener av det globale
«utdanningsetablissementet» (deltakerlandenes
utdanningsbyråkratier), og det de lærer gjennom
det samarbeidet er like verdifullt som pengene de
tjener på det, skriver Hentschke.
Når det gjelder Schleichers rolle i rådgiverpanelet for Pearson, synes han det var lurt av Pearson
å hente inn noen av de «beste» fra det globale
utdanningsfeltet til å hjelpe dem.
– Reglene for og kontrollen med «interessekonflikter» er velutviklet og ivaretatt i store globale
selskaper i de fleste næringer. Jeg ser ikke for meg
at dette rådgiverpanelet utgjør en klassisk interessekonflikt, skriver Hentschke.
Pearson finansierte forskningssenter
I stua til professor Svein Sjøberg ligger dokumentasjon han har samlet gjennom år. Ifølge ham roper
nå en rekke forskere varsku om utviklingen med
mer testing og kommersialisering.
Han peker på at Pearson også har finansiert et
forskningssenter for utdanning ved prestisjefylte
Oxford University i England. Senteret har navnet The Oxford University Centre for Educational
Assessment, og direktøren fikk tittelen «Pearson
Professor of Educational Assessment». Det samme
senteret har fra 2016 fått ansvaret for den britiske
delen av den internasjonale leseundersøkelsen
Pirls, en test som også får stor oppmerksomhet i
Norge. Ifølge senterets nettsider skjer det arbeidet
i partnerskap med Pearson.
Sjøberg mener mange fagfolk lukker øynene for
at selskapet skaffer seg stadig flere muligheter for
påvirkning, ikke bare politisk, men også akademisk.
I november var PISA-forskere fra hele verden samlet
i Oslo til konferanse. OECDs
Yuri Belfali sitter som nummer
to fra høyre i panelet. Hun
mener det er uproblematisk
at Pearson nå har ansvaret
for å utvikle rammeverket i
PISA-undersøkelsen.
FOTO JØRGEN JELSTAD
Pearson:
– Politikerne vedtar
utdanningspolitikken,
ikke vi
Vi vil bare lykkes hvis vi kan tilby tjenester som
lærere og politikere mener det er verdt å betale for,
skriver Pearsons kommunikasjonsansvarlig,
Tom Steiner.
Han viser til at toppledere i Pearson har vandret
mellom akademiske stillinger, politiske toppverv,
konsulentbransje og kommersielle interesser.
– Med sitt nye, nære samarbeid med PISA og
OECD kan de stramme grepet om den globale
utdanningspolitikken. Pearson sitter etter hvert
med bukta og begge endene. Grensene mellom
det akademiske, politiske og kommersielle blir
flytende, sier Sjøberg.
Rask vekst og høyere inntjening
I Pearsons årsrapport for 2014 står det at selskapet må jobbe for å nå sitt fulle potensial gjennom
å «bygge opp Pearson som en global merkevare
innen utdanning» kjent for å hjelpe folk gjennom
læring. Administrerende direktør John Fallon skriver at de skal sørge for at verden får mer igjen for
de over førti tusen milliarder kronene som brukes på utdanning hvert år. Han avslutter med en
framtidsvisjon:
«Som et resultat vil vi vokse mer i 2015. Men
viktigere er at dette vil gjøre oss til et selskap som
vokser raskere men med mindre innsats av ressurser, som er mer lønnsomt og har høyere inntjening
i mange år framover.»
Noen av bakgrunnskildene i saken
Fortune: Everybody hates Pearson (2015),
The Guardian: Should Pearson, a giant multinational, be influencing our
education policy? (2012),
The Texas Observer: Education Inc. (2011),
Politico: No profit left behind (2015),
CNBC: Companies cash in on Common Core despite controversy (2015),
The Washington Post, The New York Times, BBC, Financial Times:
Flere artikler.
Nettsidene til og pressemeldinger fra OECD og Pearson.
Pearsons årsrapporter for 2013 og 2014.
Utdanning har sendt spørsmål til
Pearson og fått svar fra kommunikasjonsansvarlig Tom Steiner via
e-post. Svarene er omfattende og kan
leses i sin helhet på utdanningsnytt.
no/pearsonsvarer.
Steiner sier Pearson har investert
på utdanningsfeltet i mange år og
har ekspertise innen publisering av
lærebøker, vurderingsarbeid og sertifisering.
– Pearson er markedsledende
innen vurdering, og vi tror vurdering spiller en viktig rolle for å åpne
dørene til høyere utdanning og sysselsetting. Vi mener også at det er
viktig å heve standarden innen vurdering for å sikre framtidig suksess
for dagens unge, skriver Steiner.
Han mener selskapet hjelper
lærerne å bli mer effektive og elevene til å få mest mulig ut av skolegangen. Ifølge Steiner retter de flere
milliarder flervalgsprøver hvert år
og har ansvaret for retting av eksamener i et titalls stater i USA. Han
understreker at de ser på testing som
bare ett av flere elementer i hva som
utgjør god utdanning.
– Dere bruker millioner av kroner på
lobbyvirksomhet. Hvilke saker anser Pearson som viktigst å drive lobbyvirksomhet
for?
– Pearson holder seg underrettet om en rekke relevante lokale og
føderale saker, og vi har kontakt med
beslutningstakere på alle nivåer for
å dele vår forskning og kompetanse,
skriver Steiner.
– Hvorfor ønsker Pearson å være en del
av PISA-arbeidet?
– PISA-vurderingene er anerkjent
som en viktig målestokk for å måle
forbedring av utdanningssystemer
over hele verden. Vi er glade for å
spille en rolle i utformingen av en
test som virkelig gjenspeiler hvordan
unge mennesker over hele verden
lærer, skriver Steiner.
Angående Andreas Schleichers
rolle i et rådgiverpanel for Pearson
skriver han at Schleicher ikke får
betalt for dette.
– Panelet ble satt sammen i 2012,
da Pearson besluttet å utarbeide rapporten «The Learning Curve». Den
omhandler hva som gjør utdanningssystemer effektive og skulle bidra til
samfunnsdebatten om utdanning i et
globalt perspektiv, skriver Steiner og
legger til at panelet nå ikke er aktivt.
Om den harde kritikken fra Diane
Ravitch svarer selskapet at de er
stolte av å arbeide for at stadig flere
unge skal få tilgang til bedre utdanning.
– Det er også verdt å merke seg at
Pearson ikke vedtar utdanningspolitikk, det er det politikerne som gjør.
«Vi har kontakt med beslutningstakere
på alle nivåer for å dele vår forskning og
kompetanse.»
Tom Steiner, kommunikasjonsansvarlig i Pearson
19 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Kort og godt
«Vi vil åpne boken. Sidene er blanke. Vi kommer til å sette
ordene der selv. Boken heter Mulighet, og første kapittel er
første nyttårsdag.»
Edith Lovejoy Pierce (1904–1983) poet og fredsforkjemper
Danmark
Dikt
Skolebibliotek blir til læringssentre
Jeg må visst rydde litt i uvennskapet mitt,
det er mye uvennsskrot der jeg gjerne vil bli kvitt,
alle uhyggelige ukvemsord som ligger og
slumrer og mumler, skal jeg fjerne,
de har blitt til et vondt og gnagende mareritt,
men jeg skal jage dem ut litt etter litt.
Danske skolebibliotekarer
skal gis tydeligere ansvar for
pedagogikk og læring i den
danske grunnskolen.
Nyordningen er en del av den
pågående folkeskolereformen,
og hensikten er å frigjøre ressurser for lærerne og dermed
styrke selve undervisningen.
Danmarks Lærerforening er
positiv til denne endringen.
– Dette skaper bedre pedagogiske forutsetninger i skolen, og lærerne får mer tid til å
fokusere på undervisning, sier
Bjørn Hansen, leder i Skoleog utdannelsespolitisk utvalg
i Danmarks Lærerforening til
tidsskriftet Bedre Skole.
Skolebibliotekarer i Dan-
Alt uvennsrot i uvennskapet mitt skal bort,
det som ikke vil forsvinne, skal jeg overvinne,
alle beskyldninger, fornærmelser og spydighet
all skummel skam og alle gamle arr,
alle sår som har plaget meg i mange, lange år,
skal jeg feie ut effektivt og fort.
mark har som regel en lærerutdanning i bunn, ofte kombinert
med bibliotekarutdanning.
Skolebibliotekarene skal få en mer
sentral plass i skolen i Danmark.
Alle uhyggelige ukvemsord i uvennskapet mitt skal vekk,
sjøl om jeg nøler litt og føler både gru og skrekk,
alle stygge ord vil jeg kremere eller begrave under jord,
uvennskapet skal bli rent og pent i alle hjørner og sider,
så skal det stenges helt og bli ubrukelig til alle tider.
Men vennskapet mitt skal jeg gjøre stort og flott,
og det skal bli trygt og koselig og godt,
der skal det alltid være en lun og rolig atmosfære,
det blir ingen tvil om det som hører hjemme der,
i vennskapet mitt finnes vennlighet, ømhet og smil,
og mange gode ord om omsorg og empati,
forsoning, tilgivelse, kjærlighet og harmoni.
– Minoritetsguttene sliter
Jenter med innvandrerbakgrunn heies frem av
venner, lærere, foreldre og storsamfunnet.
Ifølge en ny doktoravhandling er det minoritetsguttene som møter mest motgang, melder
forskning.no.
Monika Rosten disputerte nylig i sosialantropologi om Oslo-bydelen Furusets ungdommer,
lønnet og frivillig ungdomsarbeid og kjønn.
Den baserer seg på feltarbeid i 2011. Rosten
mener Norge gir gutter med innvandrerbakgrunn
dårligere sjanse til å hevde seg i utdanning og på
arbeidsmarkedet.
‒ Jentene heies frem fordi man vil korrigere
kjønnsrollemønsteret hjemmefra. Guttene
derimot, skal helst jekkes ned. De føler seg
ofte avvist, sier Rosten, ifølge Kilden kjønnsforskning.no.
Minoritetsgutter som gjør det bra på skolen,
har oftest foreldre med høyere utdanning og
sosial status eller som forsøker å følge opp
skolearbeidet tett, mens klasseaspektet ikke
ser ut til å ha noen effekt på jentene.
I uvennskapet mitt høres sinte stemmer,
de skriker til meg alle fra kroker og kriker,
egoismen er der og kynisme, misunnelse og sjalusi,
på gulvet slanger bitterheten seg og gir meg ingen ro
den får meg til å tenke på og huske det som sårer,
og vekker til live anger, skyld, sorg og tårer.
ILL.FOTO ISTOCKPHOTO
Frafall
20 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Uvennskapet
Gerd Nyland
Undervisningsmetoder
Førstelektor gjorde suksess med omvendt undervisning
Carl-Fredrik Sørensen droppet vanlige forelesninger til fordel for arbeid med problembaserte
øvingsoppgaver. Det ga lavere frafall og bedre
karakterer.
I vårens kurs i programvareutvikling ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap
ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet valgte Sørensen å droppe de vanlige forelesningene. Han satset i stedet på problembaserte
øvingsoppgaver i studentgrupper. På forhånd ba
han studentene forberede seg ved å se nedredi-
gerte opptak av forelesninger han hadde spilt inn
året før, ifølge Universitetsavisa.
Halvparten av studentene ga tommelen opp for
den nye undervisningsformen. Mellom 20 og 30
prosent oppga at de heller ville ha forelesninger.
Etter at Sørensen gikk over til omvendt undervisning, ble frafallet markant redusert. I 2014,
med vanlige forelesninger, sluttet 19 studenter i
løpet av studiet. Året etter, med omvendt undervisning, var frafallet redusert til én student.
Ut i verden
KÅRE KVERNDOKKEN
101-SERIEN
Bøkene i 101-serien er en skattkiste
for alle som skal jobbe med å
utvikle elvenes lesing, skriving og
muntlige ferdigheter på ulike trinn
og i ulike fag i hele det 13-årige
undervisningsforløpet.
Slovakia
Kåre Kverndokken
101 MÅTER Å LESE LESELEKSA PÅ
– om lesing, lesebestillinger og tekstvalg
Pakkepris
990,-
(spar 267,-)
LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING
Slovakiske lærere demonstrerer for høyere lønn og bedre skole ved å gi blod.
FOTO VLADIMIR SIMICEK, AFP/NTB SCANPIX
Ga sitt blod for skolen
I slutten av november stilte lærere fra Bratislava seg i kø ved blodbanken i bydelen
Ružinov for å gi blod. Blodgivningen skulle
sette søkelys på utdanningssektorens problemer.
Flere enn 200 skoler deltok, ifølge The Slovak
Spectator.
– Vi er bekymret for den slovakiske skolens
helbred. Vi vil påvirke myndighetene til konkret
handling, sa Vladímir Crmoman fra Bratislavalærernes initiativ, som stod bak aksjonen.
Ifølge ham trenger skolen systematiske tiltak
og investeringer. – Vi støtter også lærerorganisa-
sjonen SKUs krav til myndighetene om økt lønn
og økte bevilgninger til skolen, sier han.
– Folket må overbevises om behovet for å øremerke flere midler til utdanningssektoren, sa
Juraj Draxler, statsråd for utdanning, vitenskap,
forskning og idrett, i en kommentar til lærernes
aksjon.
Rundt 9000 slovakiske lærere deltok dessuten
i en «barnepasser-dag» 10. desember.
De lekte med elevene i stedet for å undervise
dem, for å poengtere at timelønna for en kvalifisert lærer er lik lønna for å sitte barnevakt. En
lærer må imidlertid ta hånd om 20 barn for denne
lønna, meldte Radio Slovakia International.
NYHET!
ISBN 978-82-450-1951-3
Sverige
Laveste alkoholforbruk blant unge på 40 år
Bestill på: www.fagbokforlaget.no
40 prosent av guttene og 44 prosent av jentene på 9. trinn har drukket alkohol i løpet av de siste tolv
månedene, skriver Dagens Nyheter og viser til ferske tall fra Centralförbundet för alkohol- och narkotikaupplysning. Forbundet har undersøkt elevers narkotika- og alkoholbruk siden 1970-tallet. Når det gjelder
andreårselever i videregående skole, er tallene 73 respektive 76 prosent. 4961 elever på 9. trinn og 4198
i 2. klasse i videregående skole har deltatt i undersøkelsen.
– Alkohol er ikke lenger en selvfølgelig del av det å omgås, sier Isabella Grip i forbundet til SVT Nyheter.
21 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Mitt
tips
Ingemund
Golden
pensjonert lektor
Aktuell
Anbefaler sanger med
faglig innhold til bruk i
undervisningen.
Har du et tips som du vil dele med andre?
Send det til [email protected]. Merk e-posten «Mitt tips».
Lot elevene synge
seg til kunnskap
Lektor Ingemund Golden anbefaler fagsanger i undervisningen.
– Kunnskapen fra sangen om bergarter sitter 25 år etter, sier én av
hans tidligere elever.
TEKST OG FOTO Hans Skjong
Mange av Goldens sanger
ble samlet i sangboken «Golden Songs». Fagsanger som
«Bergartsangen» har hjulpet
flere elever under eksamen,
sier Golden.
Goldens
fem tips for
fagsanger
1. Bruk en kjent melodi.
2. Hvis du har en festlig, men ikke så kjent
melodi, lærer elevene
raskt hvis læreren
synger gjennom et par
ganger.
3. Teksten bør inneholde de viktigste
reglene i temaet.
4. Rim i sang gir den
beste klang!
5. Litt humør i teksten
skader ikke.
22 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
– Vil du se boken med sangene jeg har skrevet?
Den heter «Golden Songs», sier Ingemund Golden.
Utdanning er på besøk hos den nå pensjonerte
lektoren i hans hjem på Østerås utenfor Oslo.
Golden skrev flere populære fagsanger for elevene sine og anbefaler Utdannings lesere å gjøre det
samme. Goldens sanger inneholder relevant pensum og fakta fra faget, og de blir vanligvis sunget
til en melodi elevene kjenner fra før.
– Stemningen i klasserommet blir lett og fin
med slike sanger. De er også fine å bryte opp
undervisningen med, sier Golden.
– Har sangene noen betydning for eksamen?
– Flere elever har sagt at sangen om bergarter reddet dem på eksamen. Én elev slet på muntlig eksamen, men begynte så å nynne på sangen. Da husket
hun flere andre elementer fra pensum, sier han.
75-åringen var lærer ved Foss videregående skole
i Oslo fra 1967 til 2006. Heller ikke i 2006 klarte han
å slutte helt, og var vikarlærer frem til 2011.
Mellom bakker og bergarter
«Bergartsangen» er den store slageren til Golden.
Melodien er fra The Beatles’ låt «Ob-la-di – Obla-da». Her er et utdrag av teksten:
«Flere elever har sagt at
sangen om bergarter reddet
dem på eksamen.»
Ingemund Golden
«Sedimenter får du dannet under vann,
som kitter sammen stein og grus og sand.
Varmes disse steiner opp sånn smått om sen(n),
da blir de metamorfe slik som marmorsten
Ref:
Ob–la–kvarts – Ob–la–glimmer og feltspat
det er mineraler, det».
– Det er fint å bruke en kjent melodi. Men elevene lærer også raskt en sang hvis læreren synger
gjennom et par ganger. Teksten bør inneholde de
viktigste reglene i temaet, sier Golden.
Noen forbehold fra forskerhold
Hva sier de som utdanner morgendagens lærere
om fagsanger?
Førstelektor Ida Heiberg Solem ved Høgskolen i
Oslo og Akershus (HiOA) sier det absolutt er rom
for fagsanger i norsk skole.
– Jeg har undervist lærere på barnetrinnet som
sier fagsanger kan være bra for en del elever for å
huske deler av pensum. Samtidig er jeg redd for at
det kan erstatte elevenes forståelse av faget. Med
yngre barn risikerer man for eksempel at de pugger gangetabellen gjennom en sang, uten å få den
riktige forståelsen i bunn, sier Heiberg Solem til
Utdanning.
Hun jobber ved Institutt for grunnskole- og
faglærerutdanning ved HiOAs fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier.
Lektor Ingemund Golden har skrevet 25
fagsanger til elever på Foss videregående skole
i Oslo. – Sangen om bergarter ble til og med
sunget for kronprins Harald og kronprinsesse
Sonja i 1987, sier han.
Golden var lærer ved Foss videregående skole i Oslo i
nærmere 40 år. Her viser han frem et bilde av seg selv
som han fikk av sine elever.
– Best for eldre elever
Hun tror fagsanger kanskje best kommer til sin rett
på høyere alderstrinn i skolen, og da gjerne når det
gjelder læring av faktakunnskap.
– Jeg hadde en lærer på Forsøksgymnaset som
hadde fagsanger i matematikk og fysikk. De var
veldig gode å ha som huskeregler, blant annet om
strøm og motstand. Jeg slapp å gå inn i regelboka
for å finne det jeg trengte, sier hun.
Sangnestor Golden har lignende erfaringer. Han
forteller om en lærer i grunnskolen som ba om å
få tilsendt noen av sangene hans.
– Hun meldte tilbake at sangene ikke passet
for hennes elever, men egnet seg best for ungdomsskolen, helst videregående skole. Der kan
huskeregler i sangform ha sin misjon og live opp
undervisningen, sier Golden.
husker jeg som temmelig banale og dårlige. Det
skal vi jo ikke by barna, sier Heiberg Solem.
– Læring for livet
En av dem som fortsatt husker lærdom fra Goldens
fagsanger, er Stein Hernes. Det var hans far, tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes, som
tipset Utdanning om Goldens fagsanger.
– Hva var ditt læringsutbytte fra fagsangene til
Ingemund Golden?
– Jeg vet at det finnes sedimentære, eruptive
og metamorfe bergarter på grunn av sanger han
skrev. Jeg kan til og med si litt om forskjellen, skriver Hernes i en e-post til Utdanning.
Han sier kunnskap fra Goldens timer sitter fortsatt, over 25 år senere.
Bursdagssang for elever
– Må unngå det banale
Heiberg Solem sier fagsanger kanskje er mer
knyttet til en tenkemåte om læring som var mer
utbredt før i Norge, da det var lagt mye vekt på å
huske faktakunnskap.
– Samtidig er det å lære ting utenat fortsatt verdifullt også i dag, men læreplanen legger stor vekt
på forståelse, sier hun.
Hun advarer mot å la tekstene gli over i det
banale.
– Tekstens kvalitet er viktig. En del av sangene
for barnetrinnet jeg så fra 1980- og 1990-tallet,
Ingemund Golden skrev også i mange år en bursdagssang til hver enkelt elev. Dét er noe av forklaringen på at han har skrevet om lag 1500 sanger.
Totalt ble det rundt 350 bursdagssanger til elever,
25 fagsanger og resten sanger til kolleger, venner
og familie.
Kanskje vil Goldens fagsanger leve i mange år
fremover.
– Jeg har hatt tidligere elever som utdannet seg
til å bli lærere. Flere av disse har spurt om å få teksten til «Bergartsangen» til bruk i egen undervisning. Sangen lever sitt eget liv, sier Golden.
Ifølge tidligere elev Stein Hernes gikk Foss-lektoren bare
under navnet Golden. Noen av hans elever laget derfor
denne filmplakaten. – Barna mine syns jo denne plakaten
er veldig festlig, sier Golden.
23 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Intervju
Håp om sørsamisk
barnehagetilbud
Til høsten kan Røros få en
sørsamisk barnehageavdeling.
TEKST OG FOTO Harald Vingelsgaard
– Skal det sørsamiske språket overleve som
bruksspråk, må det inn i barnehagen, sier varaordfører Bjørn Salvesen (SV) i Røros kommune i
Sør-Trøndelag.
ILO-konvensjonen, grunnloven og sameloven
fastslår at det skal gis gode tilbud, slik at kulturen
og språket kan bli beholdt. Sørsamisk står nå på
Unescos rødliste over truede språk.
Nå har kommunestyret i Røros vedtatt enstemmig å utrede mulighetene for å gjøre om en av
dagens barnehageavdelinger til en sørsamisk
avdeling.
– Det er sterk vilje til en sørsamisk barnehageavdeling i Røros kommune, sier Salvesen.
På grunn av svak kommuneøkonomi håper
varaordføreren at Sametinget vil gi økonomisk
støtte til barnehageavdelingen de to første årene.
Revitalisering
Initiativet til barnehagen kom fra det samiske
miljøet.
– Fornorskningspolitikken har slått hardt mot
det sørsamiske språket. Ett av Aajeges hovedmål er
å revitalisere sørsamisk språk og kultur. Den beste
måten å revitalisere språket på er å begynne i barnehagen, sier Toini Bergstrøm, daglig leder i Aajege
– Samisk språk- og kompetansesenter på Røros.
Flere av foreldrene til de samiske barna kan
heller ikke samisk, som følge av fornorskningspolitikken.
Hvis ungene lærer sørsamisk i barnehagen, kan
det bli et bruksspråk, både på skolen og senere i
livet.
– Jeg så hvor mange sørsamiske barn som kom
til verden i løpet av kort tid. Og jeg syntes det ville
– Den beste måten å
revitalisere språket på er
å begynne i barnehagen,
sier Toini Bergstrøm i det
sørsamiske kultursenteret
Aajege.
24 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
– Tiden er overmoden for sørsamisk barnehageavdeling her på Røros, sier varaordfører Bjørn Salvesen.
være synd om en slik stor gruppe barn skulle gå
glipp av språk- og kulturopplæringen i barnehagealder. Så mange sørsamiske unger, på et lite sted
som Røros, er det veldig sjelden man opplever, i
hvert fall i sørsamisk område, sier initiativtager
Aino Danielsen, som er lærer i sørsamisk ved
Røros videregående skole og ved Røros ungdomsskole.
Ifølge Danielsen er mellom 12 og 16 barn aktuelle for den sørsamiske barnehagen, avhengig av
hvilke familier som viser interesse. For to år siden
arbeidet hun som språkstimulator i en liten stillingsprosent i barnehagen hvor de samiske barna
i Røros kommune gikk.
Sametinget
I fjor høst fikk Aajege bevilget inntil 110.000 kroner av Sametinget til et forprosjekt for barnehageetableringen, som skulle dekke blant annet lønn.
– Vi leide inn to flinke damer, som begge har
vært med og etablert samisk barnehage andre steder. De hadde informasjonsmøte for foreldre og
en svært nyttig kompetanseheving for ansatte og
politikere i Røros kommune, sier Aino Danielsen.
Det sørsamiske miljøet ønsket driftstilskudd
fra Røros kommune til å drive en privat sørsamisk barnehage. Røros kommune sa nei til den
søknaden. Men vedtaket som ble gjort i Røros
kommunestyre om å utrede en sørsamisk barnehageavdeling, er hun veldig godt fornøyd med.
– Det er veldig artig å se resultater. Skal man få
gjennomslag for samiske saker, må man kjempe for
dem selv. Det er ingen andre som gjør det for deg.
– En tilleggsfinansiering
– Sametinget gir økonomisk tilskudd til samiske
barnehager etter bestemte vilkår. Søker man, så
får man tilskudd, sier sametingspresident Aili
Keskitalo.
En slik støtte er ment som tilleggsfinansiering
for å sikre samisk språk og kultur best mulig.
Sametingspresidenten minner likevel om at det
er et kommunalt ansvar å drive barnehager.
– Vi er veldig glad for at Røros kommune ser
på mulighetene for å gi sørsamiske barn et bedre
tilbud enn de har i dag. En sørsamisk barnehageavdeling har både vært et behov og et ønske på
Røros. Vi vil strekke oss langt for å støtte opp om
denne avdelingen, sier Aili Keskitalo.
Sørsamer
Sørsamene lever spredt over et område fra
omtrent polarsirkelen i nord til Hedmark fylke i
sør på norsk side. I Sverige bor de fleste sørsamer
i Jämtland og Härjedalen. De teller omkring 1000
mennesker. Sørsamisk er et eget skriftspråk, og
forskjellen mellom sørsamisk og nordsamisk tilsvarer omtrent som den mellom norsk og islandsk.
Kilde: Store norske leksikon
/ FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent
25 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Portrettet
Travel
og tydelig
Fagforeningens twitterkonge har lagt ut 12.600 meldinger de siste årene.
Offline begynner det også å dra seg til.
TEKST Sonja Holterman | [email protected]
FOTO Erik M. Sundt
– Det går nok ti minutter før jeg kommer, sier
Steffen Handal og vender ansiktet mot kollegaen
igjen.
I åpent landskap, utenfor glassvinduene på
kontoret til Utdanningsforbundets nye leder i
Hausmanns gate i Oslo, står han, framoverlent og
i intens diskusjon med en kollega. Vi har egentlig
en avtale om å møtes på en kafé borti gata, men
for å slippe å vente tenkte jeg det var tryggest å
hente. Men jeg måtte likevel gå bort dit, og vente.
Steffen Handal haster inn på kafeen, drar av seg
lua og setter seg på den spinkle stolen. Han ba om
ti minutter, tok femten, men det kommer ingen
beklagelse, bare et spørsmål:
– Skulle ikke jeg få kaffe?
Han kikker på koppene til journalist og fotograf og smiler bredt. En spøk, men han har lyst
på kaffe.
– Det vanligste komplimentet jeg får, er at jeg
er tydelig, sier han.
En forkortet time senere, idet journalisten lukker blokka og takker for intervjuet, slår den tydelige, nye lederen fast: – Du har jo ikke spurt om
noen av de sentrale og aktuelle tingene.
Noen mindre sentrale ting
De tre forrige lederne i Utdanningsforbundet var
kvinner fra Vestlandet. Steffen Handal er mann
og kommer fra Oslo. Han har utdannelsen sin fra
26 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
hovedstaden, og der ble han tillitsvalgt på heltid
for ti år siden. Hans lærererfaring stammer stort
sett fra Skøyen skole. Men han har også jobbet i
distriktene. Tidlig på 2000-tallet var han vikar ved
Svolvær skole i Lofoten. Kona tok ham med opp dit
for å gjøre feltarbeid i forbindelse med sin doktorgrad. Steffen benyttet anledningen til å vikariere
som lærer, undervise asylsøkere og jobbe på bar.
– Vi skulle være der ganske kort, men jeg fikk
gjort litt, sier Steffen.
Ifølge en tidligere kollega i Svolvær fikk han
gjort mer enn litt.
– Steffen kom inn som et fyrverkeri. Han dro i
gang lønningspils, og den ble veldig populær, sier
lærer Kari Beate Krane.
Da kona var ferdig med feltarbeidet og Steffen
dro sørover, ble det slutt på lønningspilsen.
– Han må bare komme opp og innføre den igjen,
sier Krane.
Steffen er overrasket over at den månedlige tradisjonen ikke ble holdt i hevd.
– Nei, så trist. Nordlendingene pleier jo ikke
være vanskelige å be på sånt, smiler han.
Lønningspils blir det ikke på Handal heller. Ikke
hver måned i alle fall.
– Det er travelt, ja, og enda travlere blir det. Men
det er jo bra det, sier han.
Steffen bor i Bærum i Akershus og sykler 17
kilometer til jobb hver dag. Eller så ofte han kan.
– Nå reiser jeg så mye, og det er litt vanskelig >
Steffen
Handal (46)
Yrke
Ny leder i Utdanningsforbundet og medlem
i styret til Education
International, en global
sammenslutning av
lærerorganisasjoner
med til sammen 32
millioner medlemmer.
Bakgrunn
Adjunkt med tilleggsutdanning i
statsvitenskap.
Han var lærer på
Skøyen skole i Oslo og
Svolvær barne- og ungdomsskole i Nordland.
I 2012 ble han valgt
til 2. nestleder i
Utdanningsforbundet.
Ved nyttår tiltrådte han
som leder for Utdanningsforbundet etter
at han ble enstemmig
valgt på landsmøtet i
november.
27 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Portrettet
Steffen Handal sykler til
og fra jobb. Her på Peloton
sykkelverksted og kafé i
Torggata i Oslo.
med kofferten på sykkel. Men de dagene jeg ikke
skal videre, sykler jeg, sier han.
– Å sykle langt og hele året, er det et symptom på din
40-årskrise?
– Det er nok litt sånn 40-års, men noen krise er
det ikke. Jeg er veldig glad i mat og i å kose meg.
Den syklinga er et kompenserende tiltak, sier han.
Oppkoplet
Mobiltelefonen ligger på kafébordet og lyser opp
med jevne og korte mellomrom.
– Jeg elsker Twitter, sier han og ler.
Steffen registrerer at meldinger, tvitringer og
e-poster kommer, men klarer å vente med å lese
dem. Når han får spørsmål om hvilken tvitring han
er mest fornøyd med, griper han telefonen.
– Hm, mest fornøyd med, nei, jeg vet ikke, sier
han og ruller nedover rekken av tvitringer han selv
har sendt av gårde.
– Ja, kanskje den jeg sendte ut etter valget,
men jeg finner den ikke. Jeg kan sende den til deg
etterpå, sier Steffen og legger fra seg mobilen.
I Bærum bor han med kone og to barn. Han er
leder, familiemann, meget aktiv tvitrer, syklist og
Stabæk-supporter, men sliten, det blir han ikke.
– Nei, jeg blir ikke det. Jeg har jo fri også. Det er
noen friminutt, sier han.
Men det høres ikke ut som om lederen av
Utdanningsforbundet har lagt inn mange langfriminutt framover.
– Tillitsvalgte skal være både trekkhund og
vaktbikkje. Vi skal være med på å prege skolen i
framtida, samtidig som vi må passe på at lærerne
gjør jobben sin og har det bra, sier han.
Å bli enige og få politikerne på lag mener han
ledelsen i Utdanningsforbundet har klart mange
ganger, uten at det alltid er blitt kjent.
– Når vi får politikerne til å forstå hva som er
en god skole og hvordan vi best gjør jobben vår, er
28 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
jeg fornøyd. Men det er klart, pressen vil jo ikke
skrive om de gangene man er enige og alt er bra,
sier Steffen.
– At medlemmene fortsatt vil at jeg skal representere dem, ja, det varmet veldig, sier han.
Skulle aldri bli pamp
Det tøffe oppgjøret
Før sommeren i 2015 opplevde Ragnhild Lied,
Terje Skyvulstad og Steffen Handal ledernes
mareritt. Først godtok de løsningen i hovedtariffoppgjøret med KS. Men i uravstemningen som
fulgte, stemte 73 prosent nei. Ledelsen hadde
undervurdert medlemmenes sterke motstand
mot at en større del av arbeidstida skulle være
bundet til skolen.
– Min første tanke var at nå har vi driti oss ut,
og nå må jeg trekke meg. Men det ville jo være
feigt, sier Steffen.
Stormen som fulgte da lærerne sa nei, herjet
hardt.
– I de første dagene etter at uravstemningsresultatet var klart, ble vi minnet på at Utdanningsforbundet har tatt høyde for sånne situasjoner,
nettopp gjennom ordningen med uravstemning.
Vi gjorde en feilvurdering, og når det først skjedde,
var vår jobb å stå i det og lede medlemmene gjennom streiken, sier Steffen.
Om det var tungt, så holdt det ham ikke våken.
– Jeg sover alltid godt. Men det var vondt. Skikkelig vondt. Personlig lærte jeg at jeg tåler en del.
På forbundets vegne lærte vi i ledelsen at dialogen
med medlemmene må bli bedre. Det vi opplevde,
var kanskje landets første Facebook-streik, hvor
medlemmene fikk uttrykke sine meninger på nett.
Det handler om å se og bli sett. Og vi i ledelsen må
se bedre, sier Steffen.
Etter lærernes nei kom streiken, og den fikk
ledelsen skryt for å lede på en god måte. Likevel følte Steffen seg ikke helt trygg på at han var
ønsket, og det enstemmige valget av han som leder
på landsmøtet i november 2015 rørte ham.
Det er snart ti år siden Steffen jobbet i klasserommet, men lærer er han like fullt.
– Jeg er lærer i hjertet, sier han.
Han er utdannet adjunkt med tilleggsutdanning
i statsvitenskap, og samfunnsfag var favoritten.
Det samme var sosialt fellesskap med kolleger. På
spørsmålet om hva han likte best, klasserommet
eller lærerværelset, svarer han som Ole Brumm:
– Begge deler. Da jeg var nyutdannet, søkte jeg
meg til Skøyen skole fordi jeg hadde venner som
jobbet der. Gode kolleger er veldig viktig, men
samtidig kan man ikke være lærer uten å like å
stå i klasserommet, sier Steffen.
Selv om han savner skolen, er det også ting han
gjerne lever uten.
– Det er bra å være tillitsvalgt. Nå har jeg en jobb
hvor jeg har innflytelse over min egen arbeidsdag,
og jeg blir ikke pålagt å gjøre ting jeg ikke synes er
viktig. Men det å se utvikling og få være der i de
øyeblikkene når det går opp for eleven hvordan
ting henger sammen, det savner jeg, sier han.
At det ikke bare skulle bli klasserom for læreren
fra Oslo, fikk man et varsel om allerede da han var
student. Han var aktiv i studentpolitikken gjennom arbeid i Landslaget for Norges Lærerstudenter og avdelingsstyret ved Høgskolen i Oslo. På sitt
første møte i studentorganisasjonen skal han ha
kommet med et løfte som ble brutt allerede under
landsmøtet i 2009, da han ble valgt inn i Utdanningsforbundets sentralstyre.
– Han sa at han aldri skulle bli en pamp. Han
ville drive fagforeningsarbeid på grasrota, sier tidligere medstudent og tillitsvalgt Jorunn Folkvord.
Steffen ler høyt når han blir minnet om uttalelsen.
– Det der er det umulig for meg å glemme, for
– Når vi får politikerne
til å forstå hva som er en
god skole, og hvordan vi
best gjør jobben vår, er jeg
fornøyd.
«Jeg er
lærer i
hjertet.»
de jeg var sammen med på den tiden, minner meg
stadig om det, sier han.
Fascinert av danske friskoler
- Er det kanskje flere gamle meninger og utsagn i skapet
til forbundets leder?
– Jeg var fascinert av Friskolen i Danmark. Jeg
var interessert i å finne ut hvordan ulik pedagogikk preget disse skolene og dro ned dit for å se
hvordan de gjorde det, sier Steffen.
Friskolene er private skoler med en frihetsorientert pedagogikk.
– Friskolen var veldig på barnas premisser, og
det er mye fint i det. For meg var det viktig å finne
ut hvilken pedagogikk jeg ville bruke og lande mitt
prosjekt. Jeg utviklet meg og mitt syn på hvilken
tilnærming som er den riktige. For eksempel
mener jeg at barn ikke alltid har forutsetninger
for å vite hva som er best for dem eller hvordan
de skal lære. Voksenstyring må inn, sier han.
Han er opptatt av at voksne i barnehage og skole
må være klar over hvor stor makt de har.
– Vi lærere må være forsiktige. Utdanningssystemet har makt over barna. Den må forvaltes med
forsiktighet, sier Steffen.
– Er ikke leder for å bli populær
– Man blir ikke leder for Utdanningsforbundet for
å bli populær, sier Steffen, som svar på spørsmålet
om han er redd for å tråkke på noen tær. Han er
den første mannlige lederen av Utdanningsforbundet.
– Jeg vet ikke om folk kommer til å merke at
det er en mann som er leder av forbundet, jeg tror
heller de merker at det er Steffen som er det. Jeg
er jo som sagt tydelig, sier han.
Likevel, kjønn spiller en rolle, både i skolen og
organisasjonen, mener han.
– Jeg vil jobbe for at forbundet skal drive aktiv
likestillingspolitikk. Jeg er ikke bekymret over at
det er flere kvinner enn menn i utdanningssektoren, men jeg tror det er viktig at barna får både
kvinnelige og mannlige rollemodeller, sier han.
– Jeg ønsker å få fram storheten i oppdraget vårt.
166.000 mennesker, som våre medlemmer, har
valgt å jobbe i utdanningssystemet. De har valgt
det til tross for at verken lønna eller anseelsen
er den høyeste, og det er stort. Hver dag kommer
barna med sine livsprosjekter til skole eller barnehage. Vi skal ta godt vare på dem der. Akkurat det
der forsvinner litt i den offentlige debatten, hvor
alt handler om ja eller nei til skolegudstjeneste,
sier han.
De viktigste sakene
Tiden er ute, intervjuet over, og det uten at jeg har
stilt det siste, faste spørsmålet bladet alltid stiller
til sine portrettobjekter, nemlig hvilket spørsmål
ville du gjerne bli stilt. Men det gjorde ikke noe at
jeg glemte det:
– Du har jo ikke spurt om de sentrale og aktuelle tingene, slår Steffen fast i det jeg takker for
intervjuet.
- Hvilke ting er det?
– Barnehagelærerne som sitter med en rettmessig forventning om å få forbedret arbeidstid. De
trenger et vern i arbeidstidsavtalen som sikrer tid
til planlegging av det pedagogiske arbeidet. Det
andre er rotet med kompetansekravene og vedtaket om at endringene skal ha tilbakevirkende
kraft. Vi jobber nå med å rydde opp i dette.
- Igjen takk for intervjuet. Gikk jo fint det.
– Jo da, var greit dette. Men jeg hadde forventet at det skulle være litt skarpere, litt mer om de
sakene, ja.
De som har komplimentert forbundets nye leder
for å være tydelig, har ikke fart med smisk og løgn.
Tydelig, det er han.
Spørsmålet
jeg gjerne
ville blitt stilt
Hva er de sentrale og
aktuelle tingene?
– Barnehagelærerne
som sitter med en
rettmessig forventning om å få forbedret
arbeidstid. De trenger
et vern i arbeidstidsavtalen som sikrer tid
til planlegging av det
pedagogiske arbeidet.
Det andre er rotet med
kompetansekravene
og vedtaket om at
endringene skal ha
tilbakevirkende kraft.
Vi jobber nå med å
rydde opp i dette.
PS
Tvitringen kom i e-post
få minutter etter intervjuet og lyder sånn:
«De tre partiene som
har tilbakegang kan
trøste seg med at det
sikkert er viktigere
med bedre enn flere
velgere.»
29 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Reportasje
Språk
Nye elever hver uke
Ved Språksenteret i Oslo begynner nye elever og
andre slutter, men jevnt over øker elevtallet.
TEKST Kari Oliv Vedvik | [email protected]
Nesten ukentlig begynner nye
elever ved Språksenteret i Oslo. Derfor holdes det ofte foreldremøter på
mandagene.
– Da vi startet i fjor, hadde vi cirka
15 elever. Nå har vi 80, sier Anne
Myhrvold, leder for Språksenteret.
De holder til i nyoppussede lokaler
i Oslo sentrum og er et supplement til
alfabetiserings- og mottaksklassene.
I første omgang er senteret etablert
– Her på senteret skal elevene i første
omgang lære norsk, men vi følger læreplanene for alle fag, sier Anne Myhrvold, leder
for Språksenteret, til Utdanning.
FOTO KARI OLIV VEDVIK
som et prøveprosjekt over tre år. Alle
som går her, har gått på skole i land
der de har et tilnærmet likt skolesystem som i Norge.
Differensiering
Skoleelever som kommer til Norge, har
rett til skoletilbud fra første dag. For å gi
dem en best mulig opplæring har Oslo
kommune bestemt seg for å differensiere opplæringen. Alle nyankomne
elever fra 5. til 10. trinn henvises til
Språksenteret. Etter et kartleggingsmøte for å få overblikk over tidligere
skolegang blir det utarbeidet en rapport
med anbefalinger. Ut fra disse havner så
elevene enten ved Språksenteret eller i
andre opplæringstilbud.
– Noen av elevene som kommer til
Oslo, har aldri lært å skrive og lese,
mens andre kan det, gjerne på flere
språk. Her på senteret skal de i første omgang lære norsk, men vi følger læreplanene for alle fag, forteller
Myhrvold.
– Noen bør gå i alfabetiserings- eller mottaksklasser, andre
bør begynne her. Vi prøver også å
avdekke eventuelle lærevansker
og henvise dem det gjelder til rette
instans.
Elevene kan følge undervisningen ved Språksenteret i tre til seks
måneder. Først går de én til to uker
på introduksjonskurs. Uka Utdanning
er på besøk, var det bare én elev som
begynte mandag.
Introkurs
Aleksa (14) er elev ved Språksenteret i
Oslo. Senteret er etablert som et prøveprosjekt over tre år. FOTO KARI OLIV VEDVIK
30 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Fordi moren hans jobber ved en
ambassade, har 14-åringen Aleksa
bodd i flere ulike land.
– Jeg heter Aleksa og er fjø ... hm,
fjorten år.
Unggutten vet at han skal være i
Norge i fire år og understreker at han
vil lære seg norsk.
– Maybe five years, sier han.
Tre dager med egen lærer har gitt
Aleksa en kjapp innføring i norsk.
Korte setninger er allerede øvd inn.
Som mange av de øvrige elevene
behersker han også engelsk godt.
– Det er lett å ty til engelsk, men
vi står på for at norsk skal benyttes i
de fleste sammenhengene, sier Myhrvold.
Aleksa har intense dager med kun
én lærer. Snart skal han over i en
klasse med maksimum 15 elever.
Foreldrene blir inkludert
Foreldrene deltar i en oppstartssamtale, en underveissamtale, og er med
når eleven skal flyttes til nærskolen.
– Foreldrene er interesserte og
flinke til å stille opp. Veldig mange
deltar når vi har ulike arrangementer,
sier Myhrvold.
14 lærere og 3 pedagoger jobber
ved senteret. Stillinger lyses ut med
ujevne mellomrom.
– Jeg har ved utlysning fått inn
en bra bunke med godt kvalifiserte
søkere. Det virker som vi er en populær plass å jobbe, sier Myhrvold, som
tidligere har jobbet både som rektor
og skolesjef.
I år har 10. trinn ved Språksenteret
mange elever. Disse skal i likhet med
de andre elevene over til nærskolen.
– Vi har tenkt å tilby flere av dem
to til tre dager i uka her for å gi dem
en bedre mulighet til å ta eksamen. Vi
håper jo at de da er rustet til å komme
inn på videregående. Oppfølgingen
etterpå er viktig for alle elevene. Skal
de lykkes, må de få god opplæring
både her og i skolen de skal til etterpå,
sier Myhrvold.
Masterstudium i
barnehagepedagogikk og
småbarnsvitenskap (0-3 år)
Ønsker du mer kunnskap om nyere
småbarnsforskning?
Har du lyst til å bidra i utforskning
av pedagogisk arbeid blant små barn
i barnehagen?
Sammen med et kunnskapsrikt fagmiljø,
får du mulighet til å være med å utfordre
allerede eksisterende forskning, og å bidra
i feltets kunnskapsproduksjon. Master012!&"1"/!"1"+"01"&,/$"*"!0-"0&Ɯ(1
fokus på småbarnspedagogisk arbeid.
")1&!0012!&2*,3"/Ɯ/"í/
Samlingsbasert
Fire samlinger per semester
Hver samling er på tre dager og
undervisningen foregår på dagtid
I løpet av tiden elevene er ved Språksentret, har de sju tema. Når de har temaet demokrati, besøker de blant annet Nobels fredssenter i Oslo. FOTO SPRÅKSENTRET
Er du assistent eller fagarbeider?
Vi tilbyr også Barnehagelærerutdanning,
både på heltid og deltid. Deltidstudiet
er rettet mot deg som allerede arbeider
i barnehage. Opptakskravet er generell
studiekompetanse eller realkompetanse.
I tillegg tilbyr HiØ et Masterstudium i
spesialpedagogikk.
Les mer om høgskolens studier og
opptakskrav i studiekatalogen:
hiof.no/studier
Språklab benyttes en god del både for norsk uttale og for engelsk FOTO SPRÅKSENTRET
31 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Fotoreportasjen
Innelukket
Et ensomt barn i det kunstige lyset på en fotballbane
i Sverige. Rundt om står mørket som en mur.
FOTO ULF LUNDIN, BILDHUSET/TT/NTB SCANPIX
Fxxx
– Skal vi l
Farget mørke
Rovaniemi sentrum sett fra fjellet Ounasvaara. Den finske byen ligger nær polarsirkelen.
FOTO BIERGERRY, WIKIMEDIA COMMONS. BILDHUSET/TT/NTB SCANPIX
I måneskinn
En kvinne trosser kveldsmørket i en kajakk ved Henningsvær i Lofoten. Det grønlandske
«qajaq» betyr manns- eller jegerbåt, kvinnebåten kalles «umiaq».
FOTO KARIN BEATE NØSTERUD, NTB SCANPIX
32 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Én lang natt
Tegningen viser hvordan «det
ytterste nord kun består av én
lang dag og én lang natt».
Fra Olaus Magnus' «De nordiske
folkenes historie», 1555.
FOTO WIKIMEDIA COMMONS/LARS HENRIKSSONS
CLIPART-SAMLING
Mørketidskalender
Julekalenderen er for lengst
ryddet bort, men mørketida
har flere luker.
TEKST Ylva Tôrngren | [email protected]
Sxx
Erxx
33 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Fotoreportasjen
Langt fra folk
Snøengler på
Finnmarksvidda.
Ifølge Guinness'
rekordbok er rekorden
for flest snøengler
8962, skapt 17. februar
2007 i Bismarck i NordDakota, USA.
FOTO LARS H KREMPIG, NN,
Tenn et lys
Selv om verdensrommet
kryper tett inntil huset, kan
man holde det stangen med
for eksempel en snølykt.
Og tenne opp ild i peisen.
FOTO ESPEN BRATLIE, SAMFOTO/NTB
SCANPIX
Friskus
Vladimir Sjtsjerba (53) er ikke
redd for det kalde vannet i
Jenisej-elva.
Lufta måler rundt 23 minusgrader
i byen Krasnojarsk i Sibir.
FOTO ILYA NAYMUSHIN, REUTERS/ NTB SCANPIX
34 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
«Meisemann»
H
Fuglemat
Ik
Endelig
Barn feirer soldagen
8. mars i Longyearbyen
på Svalbard.
Der er mørket komplett
fra rundt 26. oktober.
FOTO SVEIN HOLO, NN,SAMFOTO/
NTB SCANPIX
35 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Friminutt
Petit
Tilbakeblikk
For 50 år siden
Gymnaset mellom
Scylla og Charybdis
Feilfullt år
Vårt fremtidige gymnas må både unngå
Scylla: nivåsenkning og
nivellering, og Charybdis: nederlagsskolen
og poenghysteriet. Jeg
kan ikke skjønne annet
enn at løsningen må
ligge i differensiering.
Det må kunne gå an å
lage et gymnas som
kan gi ungdom et bredt
tilbud som kan kvalifisere til akademiske
yrker, til serviceyrker
og til tekniske yrker
og samtidig holde en
forsvarlig allmenndannelse. (Fra et leserinnlegg av Olav Vedeld)
Hilde Eskild
lærer, forteller og forfatter
«Jeg håper at du i året som kommer, vil gjøre feil.»
Denne lykkønskningen kommer fra min litterære forelskelse. Fra Neil Gaiman. Han ble intervjuet av dette bladet en gang. Bildet av ham er på
baksiden av petiten min. Hele baksiden av petiten
min er ansiktet hans. Han skriver bøker som er
kloke, varme, morsomme, alvorlige, mørke, lyse
og veldig rare. Alt på en gang, på en overveldende
god måte. Fortellingene hans er så fantastiske, så
altoppslukende, at jeg blir full av lengsel, og jeg
ønsker så veldig at jeg hadde kommet på dem selv.
Hvordan blir noen så god til å skrive?
Hvordan blir folk flinke? Hvordan lærer de seg å
mestre ting bedre enn de aller fleste andre? Talent
og hardt arbeid er to av svarene de fleste tyr til.
Talentet hjelper deg til å holde ut den tøffe jobben
du må gjøre. For ikke lenge siden fant jeg et sitat
som sier: «Forskjellen på en mester og en amatør
er at mesteren har feilet flere ganger enn amatøren
har prøvd.»
Min mann er en eminent pianist. Han sier at noe
av det viktigste han har lært seg, er å gjøre feil. En
feil fulgt av grimaser og sukk og stønn og synlig fortvilelse, blir bare feil. En feil gjort med full overbevisning og entusiasme, er en ny vri, en utvikling, en
lærdom. «Opp igjen!» sier vi til små barn som skal
lære å gå. Som faller og snubler og triller ned i en
grøft. «Opp igjen!» sier vi og ler litt. Det går faktisk
an å behandle seg selv på samme måten.
Det er slik folk blir flinke: De har mot, evne,
utholdenhet til å gjøre feil igjen og igjen og igjen,
og etter det, mange ganger til. Så derfor synes jeg
vi skal gå inn i det nye året og tenke at i år skal jeg
gjøre masse feil. Jeg skal prøve. Jeg skal utfordre
meg selv. Jeg skal ikke være så redd. Og når jeg er
redd, skal jeg ikke la det stoppe meg.
Jeg pleier å presentere noen ord av Neil Gaiman
for elevene mine hvert eneste nye år. Ord som
oppmuntrer til å gjøre feil. For når du gjør feil, gjør
du noe nytt, du lærer, du forandrer, du utfordrer.
Kort sagt: Du lever.
36 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
ILL.FOTO XX
ARKIVFOTO PRIVAT
Den Høgre Skolen
nr. 1/1966
For 25 år siden
Første Førskolelærerblad
«Det er slik folk blir flinke: De har
mot, evne, utholdenhet til å gjøre feil
igjen og igjen og igjen.»
«Det er mitt ønske for deg, og for alle oss, og
for meg selv.
Gjør nye feil.
Gjør nye, strålende, fantastiske feil.
Gjør feil ingen noen sinne har gjort før.»
Godt feilfullt nytt år!
Første nummer av
Norsk Førskolelærerblad er like om hjørnet!
12. januar er datoen. Da
vil det nye tidsskriftet
bli distribuert til samtlige førskolelærere.
Etter vedtak på landsmøtet i 1988 er Norsk
Førskolelærerblad er
prøveprosjekt. I løpet
av de tre kommende
månedene presenterer
vi til sammen fem utgivelser. I denne perioden
kommer Førskolelærerbladet og Norsk Skoleblad annenhver uke.
Norsk Skoleblad
nr. 1-2 /1991
Gylne øyeblikk
I denne spalta forteller lærere og barnehagelærere om
noe de har lyktes særlig godt med.
Den skumle
telefonen
Året er 1975. Det klirrer i bestikk og skåles i et hotell i
Kristiansand. Over hundre avgangsstudenter fra
Sørlandets barnehagelærerskole koser seg.
TEKST Ylva Törngren | [email protected]
FOTO Privat
Ragnhild
Oma (63)
Hvem:
Tjenesteleder i Ståvi
barnehage i Bærum
kommune i Akershus.
Godt å tenke på:
Samarbeidet med mine
ansatte. Å følge barnekull etter barnekull. Jeg
rett og slett nyter det!
I salen sitter også nyutdannet barnehagelærer
Ragnhild Oma. Sammen med en venninne fra
landsbygda som ville prøve livet i sentrale strøk,
har Ragnhild allerede søkt jobber i Asker kommune, og i Bærum kommune, der hun er vokst
opp.
– Drømmen ble virkelighet da jeg kom inn på
førskolelærerutdanningen i Kristiansand. Der
fulgte to fantastiske år i en klasse med supre jenter, som stadig møtes, sier Ragnhild til Utdanning.
Men under middagen i 1975 kommer plutselig
en resepsjonist inn i salen og spør etter Ragnhild
Oma. Det er telefon til henne. Ragnhild ble redd.
– Hjelp!
Har du opplevd et gyllent øyeblikk
som du vil dele med andre?
Send det til [email protected].
Merk e-posten «Gylne øyeblikk».
– Det var skummelt. Hjelp! tenkte jeg. Er det noe
alvorlig med min familie?
I telefonen ventet barnehagesjefen i Bærum.
– Hun spurte om vi ønsket jobb i Borkenhagen,
en toavdelings barnehage. Hun måtte vite der og
da om vi tok jobben og hvem av oss som skulle
være styrer, sier Ragnhild.
Tanken var ikke fremmed. Ragnhild hadde flere
års ledererfaring fra speiderbevegelsen. Hun løp
tilbake for å høre med venninnen, som sa ja til jobben, men ikke til å være styrer.
– Det ble jeg glad for! sier Ragnhild: – Der og da
fikk jeg drømmejobben.
Styrerjobben har hun hatt i 40 år i samme barnehage. De 25 første årene var hun også avdelingsleder. I november deltok hun i kommunens feiring
av jubilanter.
– Jeg har alltid likt å jobbe med mennesker. Det
finnes så mange flotte folk jeg kan lære noe av!
Jeg liker både å ha et stort nettverk og mange jern
i ilden. Og jeg liker å organisere og ha oversikt, sier
hun i en rask, entusiastisk ordstrøm. – Barnehagebarnebarn, sier hun i farta. – Nå har jeg hatt 25!
Håper å lage «hemmelighetstur»
Borkenhagen ble slått sammen med Skui barnehage i 2003. – Den aller første tiden var kaotisk og
krevende, men det gikk fort over, sier Ragnhild.
– Og nå?
– Vi har stabile ansatte, og foreldrene roser
barnehagen. Det setter jeg pris på, og etter min
mening er arbeidsmiljøet meget godt, sier Ragnhild.
Som styrer legger hun vekt på personlig kontakt med alle foreldrene. – Jeg lærer meg navnene
deres raskt.
– Nyutdannede kolleger lurer sikkert på hvordan du
takler vansker, som bortskjemte barn og krevende foreldre?
– Det er ikke mange av dem. Jeg snakker med
pedagogisk leder og faglig veileder, som tar samtalen med foreldrene. Foreldre forstår etter en god
samtale at det er stor forskjell på å ha eget barn
alene og barnet i samspill med mange andre barn i
barnehagen. Med foreldre på lag og fornøyde, dyktige ansatte blir det kvalitet i barnehagen.
– I 2017 blir jeg pensjonist. Jeg tviler på om jeg
vil trives med et lavere tempo, sier Ragnhild, og
røper at før den tid håper hun å planlegge en siste
«hemmelighetstur» for sine ansatte, en tur full av
overraskelser, der de ikke vet noen ting på forhånd.
37 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
På tavla
Bøker
Aktuell bok ANMELDT AV Bente Clausen, Oslo Skolemuseum
Underholdende og kunnskapsrikt om læremiddelhistorien
Knut Ståle Hauges artikkelsamling lykkes i å
fremstille det kjære og kjente, men også
overraske med ny kunnskap.
Skatter fra
skoleloftet
Av Knut Ståle Hauge
Oplandske Bokforlag
2015
215 sider
«Pedagogenes store mantra er: konkretisering» står det på
side 114, og som sagt, så gjort. Her får vi presentert en lang
rekke læremidler og deres betydningsfulle plass i overføring av
kunnskap fra lærer til elev. Spennvidden er stor. Det er vakuumrør og eksplosjonsmotor. Tavle med griffel og pennesplitt
med tilhørende blekk. Utstoppede fugler og modell av øyet.
Salmodikon og rytmeorkester. Teknologiske hjelpemidler i
undervisningen fra de første lysbildeapparatene fram til datamaskinens inntog i klasserommet.
Skolehistorien rommer et helt univers. Først og fremst gjennom undervisningsfagene. Men også kontakten med medelever, lærere og andre av skolens ansatte gir til sammen en
uendelighet av opplevelser, erfaringer og kunnskap som vi alle
mer eller mindre bærer med oss resten av livet. Alle har gått på
skole og blitt preget av det vi opplevde der. På godt og vondt.
Uansett hvilken skole vi har gått på, har vi mange felles opplevelser – de samme bøkene, læremidlene og pultene ble brukt
over hele landet. I «Skatter fra skoleloftet» får vi gjensyn som
vekker minnene til live, enten det gjelder en gammel plansje
vi husker, telluriet eller Margrethe Munthes sangbøker.
En skoledag inneholder så mye mer enn skolefagene, og slikt
har også fått sin velfortjente plass. Det er minner om lærerfrakken og krittstøvet. Skolesekken og pennalet. Det lekes i
friminuttene, og det samles inn penger til klassetur. Og bak det
hele er det en skole som skal administreres. Heldigvis er en av
de viktigste kildene til skolehistorisk kunnskap tatt med, nemlig beretningene som oppsummerer hvert skoleår i et kanskje
litt tørt og faktabasert språk, men innholdet er gull verd og er
et uvurderlig viktig oppslagsverk. Der står det når skolene ble
opprettet, utvidet, elevtall, personale, undervisning, helseundersøkelser, vedtak i skolestyret og hint og mye mer.
I korte tekster presenteres gjenstanden eller fenomenet med
illustrerende foto. Tekstene er virkelighetsnære og inneholder gjenklang av levd liv og barnets perspektiv lekende lett
krydret med historiske fakta. Forfatterens formidlingsevne og
ikke minst formidlingsglede er tydelig til stede. Med humor og
varme tar han leseren med inn i gylne øyeblikk av læring, alle
(gode) pedagogers mål.
38 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Holdningskampanjer
mot røyking fikk tidlig
sin plass i skolen. Her
en plakat fra Hauges
samling.
Sett i sammenheng fremstiller «Skatter fra skoleloftet» en
viktig del av vår felles kulturhistorie. I tillegg til den enkelte
gjenstand er det tydelige spor av «tegn i tiden» – som arbeidet med å informere om tobakkens skadelige virkninger og
skolens utrettelige arbeid for barns helse gjennom veiing og
måling. Vi får et innblikk i trender og moter når fysikktimens
innhold relateres til hvordan 1950-tallets tøffe gutters mopeder virket. Eksemplene er mange når en leser med historisk
skråblikk.
Forfatteren, Knut Ståle Hauge, har vært faglig ansatt ved
Høgskolen i Hedmark i over 40 år. Han øser fra sitt overflødighetshorn av kunnskap basert på sin lange erfaring både som
pedagog og elev. Han har en ikke ubetydelig publikasjonsrekke
av skolehistorisk interesse bak seg. «Skatter fra skoleloftet»
bygger på artikler som tidligere har vært publisert i forfatterens faste spalte i Hamar Arbeiderblad over en årrekke. De
tar utgangspunkt i læremiddelutstyr samlet gjennom mange
år for å gi lærerstudenter og andre et innblikk i skolefagenes
«idé, identitet, historie og utvikling», som han selv sier. For
spesielt interesserte er kilde- og litteraturlisten bakerst også
interessant lesning.
Dette er en vakker, lettlest og godt illustrert bok i hendig format som inneholder et hav av kunnskap formidlet på en tidløs måte. Et lite skattkammer, som tittelen sier. Her finner vi
de kjente gamle gjenstandene vi husker fra vår egen skoletid
og mange vi aldri har sett, men som åpenbart har sin plass i
skolehistorien.
Historie
GLIMT
Her deler
vi med våre
lesere
fotografiske
tilbakeblikk
fra skole og
barnehage.
Morgenfrisk elev på vei til skolen
En vintermorgen i 1956: Kjell fra Nybak måtte gå seks kilometer alene
gjennom nattsvart skog før han kom til skolebussen ved Bekkesaga. Han måtte
opp klokka 5 for å nå bussen som gikk til Haneborg skole i tidligere Aurskog
kommune i Akershus.
FOTO SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB SCANPIX
39 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Innspill
Det er så stille rundt lærerutdannerne
Dag Sørmo
førstelektor i pedagogikk
og fylkesstyremedlem
i Utdanningsforbundet
Østfold
FOTO TOM-EGIL JENSEN
Lærerutdannerne er blitt usynlige
i politikernes reformkåthet.
Landsmøtet i Utdanningsforbundet ga stor og
gjennomgående støtte til alle dem som utdanner
fremtidens lærere. Både fra talerstolen og fra uformelle kontakter blant delegater og gjester strømmet det på med oppmuntringer og skulderklapp til
innspillene delegatene fra universitet og høgskoler
leverte. I tillegg var flere fylkestillitsvalgte på talerstolen med nærmest uforbeholden støtte.
Etter landsmøtet er det blitt stille. Det nye sentralstyret skal konsolidere seg, og det gamle takkes
av. Store utfordringer ligger foran med mange vedtak fra landsmøtet og snart start på nye tariffrunder som skal sikre lærerne i alle sammenhenger
bedre kår. Det er ikke til å undres over når de fleste
som kan noe om skole, sier hvor viktig læreren er.
Noen av våre største utfordringer for tiden er både
den uavklarte situasjonen rundt «avskilting» av
lærere og etterutdanningstsunamien som er ventet
og som delvis er i gang. I tillegg spår statistikken
stor lærermangel om få år.
Dette var også en av bakgrunnene for at lærerutdannerne i Utdanningsforbundet forsøkte å gjøre
delegatene oppmerksomme på dagens situasjon.
Skal man ty til metaforer i denne sammenhengen, er det nærliggende å bruke husbygging. Tomta
er klar, materialene er på plass, mye er innkjøpt,
snekkerne har fått en hammer, men noen har
glemt å fortelle dem hva de skal gjøre. Derfor er
noen sendt på kurs, men kurset trenger instruktører og lærere. De er allerede opptatt med andre
oppgaver, og noen nye er ikke å se. Å lære opp
husbyggere krever kompetanse. Slik kompetanse
finnes, men de som har den, bygger andre hus og
vil ikke redusere sine inntekter for å lære andre
det samme.
«Det finnes mange utenfor
universitet og høgskoler som
kunne vært lærerutdannere,
men de har gode vilkår
der de er, og kravene til
førstekompetanse er
ikke fristende.»
40 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Metaforer kan være haltende, men på en annen
side kan de skape bilder som er lettere å forstå.
Samtlige av delegatene på landsmøtet fra universitet og høgskoler tydeliggjorde sin bekymring for
rekruttering av lærerutdannere. Fra 2017 starter
opptaket av masterstudenter til denne utdanningen. Dette krever at utdanningsinstitusjonene har
betydelig mer kompetanse tilgjengelig enn tidligere. Masterutdanningen er ikke bare «ett år til»,
men faktisk en annen utdanning. Det kan virke
som kunnskapsministeren ikke har forstått akkurat det. Masterutdanningen krever at de fleste som
underviser har betydelig mer kompetanse enn en
mastergrad++.
Nå er det førstekompetanse som gjelder. Det
betyr at de fleste ansatte må være utdannet som
førsteamanuenser eller førstelektorer. For å ha
førstekompetanse må læreren ha en doktorgrad
(forsker) eller være førstelektor, som har samme
omfang i utdannelsen, men er mest rettet mot
utviklingsarbeid. I tillegg må utdanningsprogrammene være tilknyttet professorer i disse skolefagene. Dette betyr en stor satsing på etterutdanning
også innenfor universitet og høgskoleområdet. I
tillegg skal alle lærere «omskiltes»/etterutdannes,
studenter skal starte masterutdanning i mange
fag, og det blir viktig å finne fram til kompetente
folk som skal ta seg av alt dette. Her er den første
utfordringen. Det finnes mange utenfor universitet og høgskoler som kunne vært lærerutdannere,
men de har gode vilkår der de er, og kravene til
førstekompetanse er ikke fristende. Det vil kreve
mange år og omfattende arbeid som vil prege det
meste av livet i en lang periode. En doktorgradsstipendiat får normalt fire år, hvorav tre av dem er
direkte forskningsarbeid. Det er ikke mange nok
stipendiater til å fylle behovene. Derfor kan noen
bli førstelektor. En som vil bli førstelektor, må ha
samme omfang på sin kompetansehevning som
førsteamanuenser, men må gjøre det aller meste
på fritiden sin. Dette frister få. Uansett er det en
tøff periode på toppen av fag- og masterutdanning
for dem som kjenner seg motivert.
På den andre siden gjør dagens lønnssystem det
ikke særlig attraktivt å bruke mer tid på utdanningen enn en mastergrad. Universiteter og høgskoler utdanner studenter som allerede første året
har større inntekt enn de har selv, selv om de har
mange år bak seg som lærere og utdannere. På
Unios konferanse i april ble kunnskapsministeren
igjen gjort oppmerksom på dette. Han avfeide det
med sitt vanlige retoriske svar at han «kjenner til
dette» og litt senere at han «anerkjenner det som
et problem». Imidlertid hadde han selvsagt ikke
noen løsning på problemet, ettersom det ikke var
hans «bord». Men «bestille» kunne han altså!
Tilbake til metaforen om husbygging. Eieren har
store tanker om huset sitt. Han vil ha «tårn og
spir», og han er kjent med at det er et problem
fordi han mener andre skal betale. Fristelsen til
å ironisere over situasjonen er nærliggende, men
fordi den er altfor alvorlig til lettvint ordkløveri,
bør nå de som har bestemt hvordan det skal se
ut, også betalte gildet. Her er det mange trinn som
må på plass. Aller først må makthaverne innstille
seg på at det må være en sammenheng mellom
fromme ønsker og prisen på produktet. Når strukturen nå er på plass, universitet og høgskoler er i
stor grad samlet for å øke sin kompetanse, er det
også på tide å forsøke å beholde de gode krefter
som i dag er lærerutdannere. Ettersom dette er en
forholdsvis liten gruppe, ville det være enkelt å
tilby mer enn en reduksjon av den lønna de har
opparbeidet seg gjennom lønn for utdanning og
kompetanse.
Det neste trinnet er å sørge for at de gode lærerne
fra skoleverkets alle trinn finner det fristende å bli
gode og eksemplariske lærerutdannere. Mange av
dem har vært i undervisningssituasjoner i mange
år og har erfaringer langt over det læreplaner og
utdanningsinstitusjoner kan klare å gi. En av de
beste måtene å skaffe gode lærerutdannere på er
å tilby i det minste at de kan beholde lønna si dersom de vil bli lærerutdannere. I dag kan det for de
fleste være et tap på inntil 100.000 kroner i året.
Pedagogstudentene tok ved flere anledninger
på landsmøtet til orde for å kreve at de ville ha
de aller beste lærerne som sine utdannere, og at
de forventet at lønnssystemet måtte endres slik
at lærere vil la seg friste til å bli lærerutdannere.
De ble møtt med stor applaus etter sine innlegg.
Jeg oppfattet dette som en sterk støtte fra landsmøtedelegatene.
På vegne av oss som arbeider i sektoren universitet og høgskoler ser vi fram til at det nye sentralstyret arbeider hardt og sterkt videre med de
tydelige signalene fra sine medlemmer på tvers
av alle utdanningsinstitusjonene, og ser alvoret i
at lærerutdannerne har blitt usynlig i politikernes reformkåthet. De skal gjøre mye av jobben,
men kunnskapsministeren hadde betydelige
kunnskapsmangler i april. Et halvår etter burde gi
anledning til ny kunnskap. Lærerutdannerne i alle
institusjoner arbeider hardt med både førstekompetanse, professorkompetanse, studieprogram for
master, organisering av studiet, gode etterutdanningstilbud, forsknings- og utviklingsarbeid og
kontakten med praksisfeltet. Lærerne vil styrke
utdanningen sin og tar gjerne videreutdanning.
Også de ser problemet. Studentene er bekymret
og sier tydelig ifra.
Men ministeren «anerkjenner det» som et problem. Han berørte det heller ikke da han var gjestetaler på landsmøtet, underlig nok. Han burde jo
ha lært siden april?
Det er ikke hos Utdanningsforbundet avgjørelser
om lønn skjer, men de er en part i tariffrundene
som skal kreve tydelig svar. Nå er tiden inne. Vi
har sterke forventninger!
primavera
spring
VÅREN 2016
Frühling
printemps
Se våre kurs og seminarer
Gå inn på:
http://lingit.no/fagseminarer
og http://lingit.no/kurspamelding
Nyhet!
Nå får du tysk og fransk
språkpakke til Lingpilot for Mac!
Telefon: 73 60 59 22
e-post: [email protected]
41 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Innspill
Røe Isaksen har rett – og tek feil
Gunvald Skeiseid
Stord, fyrsteamanuensis,
hev vore
FOTO PRIVAT
Under overskrifta «Faglig fordypning bør være gullstandarden» skriv
Torbjørn Røe Isaksen i Utdanning nr. 19/2015 om tidlegare feilval i norsk
lærarutdanning, med negative konsekvensar for grunnskulen som
resultat.
Den eine feilen var at «Vi styrket allmennlærerutdannelsen på bekostning av faglærerutdannelsen». Det er rett. I samband med utvidinga
av lærarutdanninga i 1992 frå tre til fire år laga
departementet og Stortinget ein skipnad – ein
«modell» – som gjorde det bakvendt for studentane å ta meir enn eitt fag på fordjupingsnivå (60
studiepoeng). Ved revisjonen i 1998 fekk me ein
endå dårlegare modell, som blant anna heldt på å
radera ut engelskfaget i lærarutdanninga: Berre 2
prosent av studiepoenga som vart avlagde av årskullet 1998-2002, var knytte til engelsk. Alt i alt
vart elleve årskull råka. Det gledde meg å sjå at
Isaksen tek sjølvkritikk på vegner av departementet: «Det er en politisk svikt og et politisk ansvar».
På andre sida er det noko wesselsk over det heile,
at det er lærarane som må bera det faktiske ansvaret, gjennom å bli avskilta, når det er Stortinget og
departementet som har trødd feil.
Men så fi nst det òg eit anna problem i lærarutdanninga, skriv kunnskapsministeren: «Vi satset
på mange små utdanningsinstitusjoner i stedet
for sterke fagmiljøer». Det er meg Røe Isaksen
snakkar om. I si tid var eg eit einpersons fagmiljø
i engelsk ved vesle Stord lærarskule, og dermed
skal eg – så seier Isaksen – ha ytt negative bidrag
til det faglege nivået i lærarutdanninga, og såleis til
det faglege nivået i norsk grunnskule. Fakta: Då eg
etter nær åtte år i realskule og ungdomsskule kom
til Stord i 1974, var skrivebordet blankt og arkivet tomt. Faget måtte byggjast opp frå botnen av.
Likevel flykta ikkje studentane frå engelsk når dei
skulle velja fag; ikkje kom det klager på opplegg
og undervisning – snarare tvert imot; ikkje var
sensorane som kom utanfrå betenkte over nivået.
Kvart år var engelskmiljøet i tøff konkurranse om
studentane med alle dei andre særs kompetente
einpersons, topersons og fleirpersons fagmiljøa
ved lærarskulen.
«Ingen av oss seks trong å
skjemmast når me møtte
kollegaer frå det Isaksen
ville kalla dei «sterke»
miljøa.»
42 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Engelskmiljøet på Stord dobla seg, lærarskulen
vart lærarhøgskule, det vart tid til utviklingsarbeid og forsking, etter kvart finansiert av Program
for Utdanningsforskning. Gjennom Utdanning får
eg no altså høyra at eg, til liks med mine mange
dugande kollegaer ved lærar(høg)skulen, har vore
med og påført norsk skule stor skade.
Stord lærarskule var ikkje eineståande; på
landsbasis fanst det fram til om lag 1980 seks einpersonsmiljø i engelsk. Ingen av oss seks trong å
skjemmast når me møtte kollegaer frå det Isaksen
ville kalla dei «sterke» miljøa. Til dømes rekrutterte einpersonsmiljøet i Sogndal år om anna prosentvis minst like mange studentar til kursa sine
som fleirtalet av dei «sterke» miljøa, og dreiv
kursverksemd av høg kvalitet i stort omfang.
Grunnskulen i Sogn og Fjordane har lenge kunna
hausta fruktene; få fylke kan visa til betre eksamensprestasjonar i engelsk enn nettopp Sogn
og Fjordane, jamvel om me ser ein nedgang dei
siste to åra. Det skulle heller ikkje vera ukjent at
høgskulen har vore eit nav for utvikling av gode
lærebøker i engelsk.
Tanken om dei små/svake kontra dei store/sterke
fagmiljøa er ikkje av ny dato. Kan henda vart han
unnfanga ein gong på 1980-talet, i samband med
innstillinga «Med kunnskap og vilje». Seinare er
påstanden blitt sirkulert og resirkulert, utan at
han på noko tidspunkt er blitt dokumentert med
grunnlag i empiri. Slik kan me ikkje ha det, ikkje
i eit kunnskapssamfunn.
Det fi nst ein grei måte å finna dokumentasjonen
som trengst på: Arkivet etter det nedlagde Lærarutdanningsrådet representerer ei gullgruve for
forskarar, i form av store mengder sensorrapportar
frå sytti-, åtti- og nittitalet. Analysar vil gje svar på
om små = svake og store = sterke fagmiljø i lærarutdanninga. Til dess forskingsbasert kunnskap
ligg føre, er påstanden ugyldig som argument for
noko som helst. Min hypotese:Påstanden små =
svake, store = sterke fagmiljø er ein ide utan substans, oppstått ved eit skrivebord langt unna det
verkelege livet.
Referansar
1 Skeiseid, G. (2013). Tilbod og etterspurnad: Fag
i allmennlærarutdanninga og fagbehov i grunnskulen, s. 33, Figur 1. http://brage.bibsys.no/xmlui/
bitstream/handle/11250/152150/HSHrapport2013_6.pdf?sequence=5 & isAllowed=y
Lønnsforhandlingene våren 2016
Bunden tid tar over
Torleif Remme
Faglærer ved Service og
samferdsel
St. Olav videregående
skole, Sarpsborg
FOTO PRIVAT
dene forbedres ikke. Fremdeles er kontorfellesskap, ingen plass for å jobbe uforstyrret, mangel på
grupperom, trusler om overtallighet/oppsigelser,
gammelt utdatert verktøy/virkemidler, bruk av
egen telefon uten kompensasjon, deltidsstillinger, underbemanning, uforutsigbarhet samt syke
bygg-/luftforhold hverdagskost på norske skoler.
Lønnen er ifølge forbundet 10 prosent for lav om
vi bare ser på etterslepet. Jeg tror at lønnsnivået
er 30 prosent for lavt om vi ser på hva andre med
sammenlignbare arbeidsoppgaver og ansvar har.
Hvis vi også ser på hva arbeidsgiver må tilby for
å få nye folk til å gjøre vår jobb, uten den lange
sommerferien, høstferien, lange juleferien og vinterferien, tror jeg lønnen ligger 50 prosent for lavt.
opp de prioriteringene. Og her ligger også løsningen. Som medlem har du og jeg mulighet til å
fremme forslag på medlemsmøter. Og som gruppe
har vi sammen makt til å gi våre tillitsvalgte en
ny og helt forskjellig beskjed. I oppkjøringen til
vårens nye runde med arbeidsgiver har vi fremdeles valgmuligheter. Vi kan fortsette å gi våre
tillitsvalgte beskjed om å verne om arbeidstidsavtalen, hvor vi beholder en rest av frihet uten de
godene som resten av arbeidslivet har gjennom
arbeidsmiljøloven. Eller vi kan gi våre tillitsvalgte
et nytt mandat. Vi kan be dem glemme arbeidstidsavtalen og konsentrere seg om lønn og makt
til verneombudene.
rad. Resultatet, gitt forutsetningene, er gitt. Det blir
mer av det samme. Skal vi oppnå noe, må vi dele
kortene på nytt.
Dersom vi lærere legger bort den uthulte
arbeidstidsavtalen og aksepterer at arbeidsmiljøloven legges til grunn for hvordan arbeidsdagen
vår organiseres, vil vi ha delt kortene på nytt.
1. Da vil arbeid som må gjøres ut over normal
arbeidstid, utløse overtidsbetaling på minimum 40
prosent. For de fleste vil dette innebære en skikkelig lønnsøkning.
2. Da vil arbeidsgiver kunne måtte konkurrere
med lønn for å rekruttere nye lærere, noe som vil
føre til et generelt lønnsløft.
3. Da kan vi med loven i hånd aktivere verneombudene våre for å stille makt bak kravene i
arbeidsmiljøloven om skikkelige arbeidsforhold,
og vi kan overlate til ledelsen å få kabalene til å
gå opp.
4. Da kan vi bruke arbeidsmiljølovens føringer
og fagforeningens kompetanse til å lage rutiner
som dokumenterer uholdbare forhold og bruke
rettsapparatet til å tvinge arbeidsgiver til bedre
løsninger.
For med arbeidsmiljøloven som ramme flyttes
ansvaret vi har i dag, men ikke lenger kompenseres for, over til arbeidsgiver formelt. Og vi kan som
organisert gruppe sørge for at det også skjer reelt.
Uten å gå til streik. Streik som virkemiddel for å
oppnå endringer er vi beviselig dårlige til.
I tillegg vil vi etter en slik endring kunne ta ut
de to siste ukene av ferien når det passer, uten å
være bundet til de ukene i året hvor det er absolutt
dyrest å reise.
bindelse ikke i klasserommet eller i media, men
på lærerrommet. Hva vi velger å si til våre tillitsvalgte, vil avgjøre hva de og resten av Utdanningsforbundet kan gjøre de neste årene.
Hensikten med dette innlegget er å få flere av
landets lærere til å gjøre som meg og komme med
et konkret forslag til vedtak på sine klubbmøter.
Et forslag som skal bidra til å fordele kortene på
nytt. Forslag som vil være styrende, dersom mange
nok får flertall fra klubbmøtene sine. Mitt forslag
til vedtak ser slik ut:
«Vi ønsker at vår tillitsvalgte jobber og stemmer
for at lønnsforhandlingene utelukkende skal dreie
seg om lønn. Konkretisert er målet å sørge for å få
tatt igjen etterslepet på 10 prosent, et mål vi er villig til å streike for. I tillegg vil vi kreve at det gjøres
et rekrutteringsløft på 10 prosent av grunnlønnen
til undervisningspersonell.
Tillitsvalgte skal også gi beskjed til forbundet
om at vi ikke lenger legger vekt på å beholde
arbeidstidsavtalen. Blir situasjonen slik at man
må velge mellom lønn og arbeidstidsavtalen, er
det lønn som gjelder. I en slik situasjon skal tillitsvalgte klargjøre at verneombudet kraftfullt må
følger opp at regler og krav til arbeidsmiljø er oppfylt fra arbeidsgiver.»
La arbeidstidsavtalen fare
«Jeg tror lønnen ligger
50 prosent for lavt.»
Målet med dette innspillet er å få
flere av landets lærere til å fremme
et konkret vedtaksforslag på sine
Forslag til vedtak på
klubbmøter, et forslag som bidrar
Tiden er nå – for endringer
landenes lærerrom
til å fordele kortene på nytt.
Kampen mot arbeidsgiver pågår for n-te året på Løsningen for framtidens skole ligger i denne forVi lærere har tradisjon for å styre vår egen
arbeidsdag med nære ledere og elevens tillit til at
vi får gjennomført den undervisningen vi skal på
en god måte. Dette har gitt oss en frihet og fleksibilitet som mange lærere har satt stor og umåtelig
pris på. Den praktiske konsekvensen av de avtalene som vi lærere og skolene i dag må forholde
oss til, er imidlertid at denne tradisjonen i det alt
vesentlige er utradert. I praksis er fleksibiliteten
og friheten allerede så godt som borte.
Friheten er allerede borte
Nå er jeg fra tidligere vant til å jobbe underlagt
ordinære arbeidstider og arbeidsforhold styrt av
arbeidsmiljøloven. «Friheten» som fulgte med den
tradisjonelle ordningen for lærere, var ny og forfriskende for meg. At jeg som motytelse selv måtte
styre arbeidsdagen og arbeidstiden slik at jeg fikk
gjort det jeg skulle, uansett hvor mange timer og
sent det blir, er greit nok, gitt den friheten og fleksibiliteten jeg fikk til gjengjeld. Selv om det ikke
ga seg utslag i overtidsbetaling, slik det ble der jeg
jobbet tidligere. Slik det er der kona jobber. Slik
det er der de fleste norske arbeidstakere jobber.
Når friheten er borte, er det likevel ikke like greit
å jobbe sene timer. Når friheten er borte, er det heller ikke like greit å bruke hjemmet til arbeid, selv
om jeg der har en skikkelig utstyrt arbeidsplass
med fred og ro. Spesielt lite tilfredsstillende blir det
når det viser seg at all den ekstra låste arbeidstiden
må brukes til møter som i stor grad er meningsløse
og til dokumentering av oppdragerrelaterte forhold
hos noen elever nesten uten nytte for opplæringen
jeg skal stå ansvarlig for.
Til alt overmål viser resultatene av det siste tiårets kamp for lønns- og arbeidsvilkår at vi bare
kommer lenger og lenger bakpå. Arbeidsforhol-
De ordningene som gjelder per nå, er der fordi vi
har gitt våre tillitsvalgte beskjed om å gjøre nett-
43 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Debatt
Har du mykje på hjartet?
Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre debattinnlegg,
innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga som vilkår.
For innlegg på innspelsplass er lengda 3000–10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengd på
mellom 12.000 og 17.000 teikn.
Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: [email protected]
Til «Slutt for varig dispensasjon frå utdanningskravet» på utdanningsnytt.no
Overdriven tru på akademisk utdanning
Førskule- eller barnehagelærarutdanning gjev deg eit ganske tynt grunnlag til å vera
barnehagestyrar, noko som er ein rimeleg krevjande jobb, skriv innsendaren.
ILL.FOTO JOHN ROALD PETTERSEN
Ingen som arbeider som pedagog
i barnehage, vil frå nå av få varig
dispensasjon frå kravet om barnehagelærarutdanning. Det vedtok
Stortinget 24. november, skriv Utdanningsnytt.no same dag. Som nyleg
utdanna førskulelærar denne våren,
kan eg ikkje seie meg meir usamd i
eit vedtak enn nettopp dette. Eg har
drive barnehagar i 17 år og var styrar
i fem år på dispensasjon. Eg innbilte
meg at denne utdanninga var viktig,
god og naudsynt. Dette er ei løgn eg
trudde på før eg byrja på skulen. Du
vert ikkje kvalifisert til å vera styrar i
ein barnehage ved å gå førskule- eller
barnehagelærarutdanning. Det gjev
deg eit ganske tynt grunnlag til å
starta på ein rimeleg krevjande jobb i
barnehagen. I Noreg er det ei overdriven tru på akademiske utdanningar.
Eg fekk nærast sjokk då eg oppdaga
at dei fleste av lærarane våre ikkje
nokon gong har jobba i barnehage! Kva
kan dei læra bort forutan ein masse
teori som er nærast ubrukeleg i dagleglivet med barna? Dette vedtaket
gjer at mange barnehagar kan missa
vettige folk som kan gjera ein fantastisk jobb til nyutdanna ungdommar
som har lite erfaring, kunnskap og
evne til å leia ein barnehage.
Kjersti Karlsen
Til «Jakten på X-klassen» i Utdanning nr. 20/2015
Forhåpentlig ingen
X-klasser i dagens
norske skole
Hovedoppslaget i Utdanning nr. 20
i år handler om X-klassen i Askim,
ikke 10. klasse, men den ukjente X,
klassen som ikke fantes selv om det
hver dag var elever i klassen.
Dette var en del av etterkrigstidas hjelpeopplæring for de såkalte
«vanartige børn». Elevene var plukket
ut etter en grovmasket kriterieliste
der tilpasning til skolen var viktig
både med hensyn til ro i klassen og
tilegnelse av lærestoffet. Kunnskap
om dysleksi og andre lærevansker var
ikke stor når elever til X-klassen ble
plukket ut. Så begynte et sjuårig skolehelvete for disse elevene. De fikk en
dårlig start på sin vei mot voksenlivet.
Med et annet, ikke-stigmatiserende
opplegg trenger man ikke profetiske
44 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
evner for å mene at det ville gått
samtlige elever i denne klassen betydelig mye bedre i livet etter skolen.
Hvis man innser sine feil, kan
man rette på dem. Hvis man i tillegg
leser Jens Bjørneboes bok, «Jonas»,
skulle man være trygg: ingen flere
X-klasser.
Jeg er ikke trygg for at det er slik.
Skole-Norge er stort og forskjellig.
Vår største by Oslo har noe over 800
elever som kunne være kandidater i
en X-klasse. Jeg håper ingen er det.
Hvis så er tilfelle, bør noen anbefales å
finne seg ny jobb. Uansett bør de ikke
få organisere hjelpeopplæring mer.
Bjørn Olsen
pensjonert adjunkt
Ikke perfekt samfunn
– Min anklage går på hva skolen
ser på som en all right ungdom.
Det nytter ikke å late som skolen
eksisterer i et samfunn der alle
hører hjemme i middelklassen.
Den sosialpolitiske og økonomiske
kampen mot klasseforskjellene er
politisk, sier tidligere lærer Kjell
Horn til Utdanning i reportasjen om
X-klassen.
Jeg er helt enig. Dette gjelder
ikke bare i skolen. Man må være
temmelig naiv eller rett og slett
arrogant dersom man tviholder på
illusjonen om at vi lever i et samfunn
så perfekt at det er likt for alle. Det
er så mye jeg kjenner meg igjen i fra
denne engasjerende reportasjen,
og det kunne fort ha vært meg som
havnet i en sånn klasse. Jeg klarte
ikke å tilpasse meg og gikk hos
skolepsykolog. Jeg gjennomgikk
også en IQ-test, noe som styrket
selvtilliten (jeg ble gitt resultatet
selv om det visstnok ikke skulle
opplyses). Til forskjell fra testen
det vises til i bladet, var min test
godkjent. Heldigvis hadde jeg også
enkelte lærere som kjempet for
meg og bidro til at jeg fikk et spesialtilpasset opplegg. Det i tillegg til
min stahet har hjulpet meg gjennom
livet, og jeg har i voksen alder skaffet meg både studiekompetanse og
høyere utdanning. Det er allikevel
hos disse guttene at min identitet
ligger.
Knut Oskar Løkka
UTDANNING
Utgivelser
2016
Til «Barnas utdanning starter i barnehagen»
Øremerk
barnehagemidlene!
Når barnegruppene blir for store,
er det ofte vanskelig å oppnå den
beste kvaliteten for barna. Det er
synd at økonomien styrer størrelsen
på barnegruppene. Dette går ut
over barna, skriver Laila Rambøl i et
debattinnlegg på utdanningsnytt.no
1. desember 2015.
Jeg er så enig i innlegget. Det
handler også om kommunenes/eiernes ansvar for at det skal drives et
forsvarlig pedagogisk arbeid i barnehagen. Kommunepolitikere og andre
forståsegpåere bestemmer hva som
er forsvarlig pedagogisk arbeid,
oftest uten noe som helst pedagogisk erfaring. Disse bestemmer også
hva som er personalmessig forsvarlig i den enkelte barnehage, samtidig
som de har ansvaret for tilsyn i den
enkelte barnehage. Går det an for
bukken å komme nærmere havresekken? Jeg har lenge etterlyst et
regelverk som kan fortelle meg når
et barn skal regnes som treåring. Jeg
har fått noen spede forsøk på forklaringer fra Kunnskapsdepartementet,
Fylkesmannen og Utdanningsforbundets jurist. Ingen har så langt
greid å gi meg et krystallklart svar
om hva de eksisterende normene
er, og hvor de kommer fra. Samtidig
som seksåringene gikk over i skolen,
skulle det legges frem en plan for
implementering av ettåringene i barnehageloven, rammeplanen, lov om
barnehager med mer. Dette ble visst
borte på veien. Det må være veldig
frustrerende for den barnehageansvarlige, for styreren, i den grad den
finnes, hele tiden å ha sparekniven
over seg. Det snakkes aldri om kvalitet, men om hvor mye den enkelte
barnehage greier å spare. Når skal
barnehagelærerens uttalelser bli
hørt, og hvor lenge orker den enkelte
barnehageansatte å jobbe med
dårlig samvittighet for at han ikke
strekker til med ressursene som er
tildelt barnehagene? Barnehagenes
ansatte tar vare på det mest verdifulle vi har. Når skal bevilgende myndigheter forstå dette? Den beste
løsningen hadde vært øremerkede
midler til barnehagene i de statlige
overføringene til kommunene. Slik
hadde barnehagene sluppet å slåss
med andre etater som selvfølgelig
er «viktigere» enn barnehagene. Vi
som jobber i barnehagene, passer jo
bare barn!
Håvard Løberg
barnehagelærer
Nr.
Materiellfrist Utkommer
1
17. desember
15. januar
2
14. januar
29. januar
3
28. januar
12. februar
4
11. februar
26. februar
5
25. feb
11. mars
6
10. mars
01. april
7
31. mars
15. april
8
14. april
29. april
9
28. april
13. mai
10
12. mai
27. mai
11
26. mai
10. juni
12
09. juni
24. juni
13
04. august
19. august
14
18. august
02. september
15
01. september 16. september
16
15. september 30. september
17
29. september 14. oktober
18
13. oktober
28. oktober
19
27. oktober
11. november
20
10. november
25. november
21
24. november
09. desember
Barnehagenes ansatte tar vare på det
mest verdifulle vi har. Når skal bevilgende
myndigheter forstå dette?
ILL.FOTO TOM-EGIL JENSEN
45 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Debatt
Til «Røe Isaksen sier vikarer ikke kan settes ned i lønn» på utdanningsnytt.no
Typisk!
Kunnskapsminister Torbjørn Røe
Isaksen seier at dei endra kompetansekrava ikkje kan brukast til å gå
utanom fastsette lønnsavtaler, skriv
Utdanninsnytt.no 24. november.
Så typisk som det kan bli! Då eg tok
lærarutdanning i godt vaksen alder,
blei det sagt på førehand at eg kunne
få lærarløn i fag som eg hadde eksamen i, når pedagogikken var fullført.
I praksis fekk eg heile lønna mi som
«lærar utan godkjent utdanning» til
eg hadde greidd siste deleksamen og
brått var adjunkt med fem års ansiennitet. I fleire fag hadde eg hatt dei
same kvalifikasjonane i to og tre år,
men blitt lønna som «utan godkjent
utdanning», sjølv om eg hadde godkjent
utdanning i fag som eg underviste i. På
skulekontoret var svaret at «synsing
er ein ting, offentlege lønnsregulativ
er noko heilt anna, og lettare å halde
seg til». Og eg høyrer stadig at dette er
praksis i fleire kommunar enno. Du kan
ha relevant høgskuleutdanning og bli
lønna som ufaglært. Det seier noko om
kommunen si interesse for å halde på
høgskuleutdanna folk i skulen.
Arnar Itland
Du kan ha relevant høgskuleutdanning og bli lønna som ufaglært. Det seier noko om
kommunen si interesse for å halde på høgskuleutdanna folk i skulen, skriv innsendaren.
ILL.FOTO KJERSTI MOSBAKK
Eit overgrep
Laurdag 12. desember vart eg arg. Eg
vart so arg at kjerringa måtte sende
meg på kontoret for å skriva det av
meg. I Klassekampen, mi eiga avis, las
eg at eg ikkje er god nok som lærar.
Rett nok kjem Nynorsk Pressekontor
med skuldinga utan å nemne namn,
men avisa sette det på prent. Øvst på
side 9 stod det at eg manglar utdanning. Eg, som i seks år har lese, skrive
og teke eksamenar og enda med den
arkaiske yrkestittelen «Adjunkt med
opprykk». Kva er det som manglar
då? Jo, eg har berre to grunnfag, og
underviser ikkje i nokon av dei. Derimot underviser eg i realfag. Naturfag
og matematikk. Eg er til og med rekna
som god i desse faga. Foreldra skryt,
ungane lærer og kollegasamarbeidet
går godt.
I naturfag, som er eit konglomerat
av fleire fag sausa i hop til eitt, har
eg sett meg inn i biologi, geologi,
astronomi, kjemi og fysikk. Alt dette
etter eit halvår på lærarskulen der
det handla mest om fuglar og blomar.
Som ein bonus til meg sjølv har eg lese
kvantefysikk og mikrobiologi.
I matematikk, faget eg elskar, men
som ungane ikkje er fullt så glade i, har
46 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
eg etter ein god artium (noko vi hadde
i gamle dagar) hatt eit halvår med
didaktikk ved lærarskulen. Så godt
som årvisst har vi hatt kurs og inspirasjonssamlingar med ymse guruar. Eg
har lese fleire lærebøker for å finne
den eg meiner er best for elevane mine,
og dei siste åra har eg sett meg grundig
inn i fleire dataprogram. Både undervisning og eksamen blir meir og meir
elektronisk, og elevane må lære dette
frå botn av.
Etter over 20 år som realfagslærar
skal eg altså lese i avisa at eg ikkje har
god nok kompetanse. Tullprat.
Eg manglar formalkompetanse etter
dei nye reglane. Realkompetansen veit
eg at eg har.
Sjølvsagt meiner også eg at alle
lærarar bør ha god utdanning. Sjølvsagt meiner eg at eit grunnfag bør vere
minstekravet i sentrale skulefag, men
det er eit overgrep å seie at vi som har
arbeidd i skulen i fleire tiår manglar
kompetanse. Det er reint ut inkompetent å seie slikt.
Thorbjørn Thorbjørnsen
Bø ungdomsskole
Uanstendig «avskilting»
av lærere
Venstre bør definitivt støtte Senterpartiet som ønsker omkamp om
«avskiltingen» av lærere. Ingen kan
være uenige i kompetansekravene,
men det er uanstendig å avskilte
godt kvalifiserte lærere som har
vært i tjeneste i en årrekke. Det vitner om arroganse når et stortingsflertall ser ut til å ønske å tvinge
dem tilbake til skolebenken med
ris og ferle fremfor å motivere til
fortsatt god innsats. Hvordan føles
det for lærerne? Og hvilke konsekvenser har det for dem som måtte
ønske å bytte jobb og søke seg til
en annen kommune? Skal bare vekttall/studiepoeng telles? Hva med
erfaring og realkompetanse? Mange
lærere vil selvsagt ønske å formali-
sere sin utdannelse selv om de har
fast stilling. Men en del kommer
til å møte praktiske vansker med
permisjon, manglende kapasitet ved
utdanningsinstitusjoner med mer.
Vedtaket er fattet av folk som hverken ser de praktiske konsekvenser
eller har den nødvendige respekten
og forståelsen for yrkesgruppen.
Mitt håp er at våre fagforeninger
er enda tydelige overfor våre politikere. Vi kan bare ikke godta at
38.000 lærere med et pennestrøk
er blitt diskvalifisert.
Terje Bjøro
lektor, skoleleder og
Venstre-politiker
> Delta i debatten på
utdanningsnytt.no
Rett
på sak
Til Utdanning 21/2015
Politisk
propaganda
i Utdanning
Det var med undring og vantro jeg leste Utdanning
nr. 21/2015 for kort tid siden (se side 8, «Gratulerte med halv seier», og side 59, «– En viktig dag
for norske barn»). Audun Lysbakken blir fremstilt
som en helt som har reddet kvaliteten i barnehagene. Han leder et parti som ligger under sperregrensen, og å fremstille ham som den som har
æren for det positive som skjer på barnehagesida,
er mildest talt rent oppspinn.
Mange av oss husker hvorfor Lysbakken i sin tid
ble sparket som statsråd, og for mange har han en
varig svekket troverdighet.
Når vår nyvalgte leder Steffen Handal bruker
spalteplass på å hylle Lysbakken, vitner det om
dårlig skjønn, eventuelt et mislykket forsøk på å
fremme sin politiske agenda. Artikkelen oser av
SV-propaganda, og det er påfallende at en annen
stortingsrepresentant fra SV også blir intervjuet.
Det politiske bildet i barnehagesaken er ikke så
enkelt.
Utdanningsforbundet har vært velsignet med
ledere som med glans har greid å balansere mellom fagforeningsarbeid og politisk uavhengighet.
Dette oppslaget er et alvorlig brudd med våre
tradisjoner, og viser oss at vi kanskje står ved et
veiskille i Utdanningsforbundet. Hvis vår nyvalgte
leder skal kjøre en politisk linje i forbundet, er
vi på ville veier. Vi står kanskje på terskelen til å
splitte vår organisasjon. Det ville være synd siden
det er lagt så mye arbeid i å bygge Utdanningsforbundet. Jeg håper i første omgang at Steffen
Handal skjønner alvoret i dette og tar hensyn til
medlemmene i organisasjonen. For meg og mange
andre hadde det vært tillitvekkende med en uforbeholden unnskyldning fra Handal. Det ville ha vist
en viss klokskap.
Harald Alsvik
pensjonistmedlem i Aust-Agder
Fysisk aktivitet
Turn og basistrening
i sentrum
Stig Nilssen
utviklingskonsulent Norges Gymnastikk- og Turnforbund
FOTO ØISTEIN LEREN, NORGES GYMNASTIKK- OG TURNFORBUND
Alle barn vil ha nytte av
å utvikle en grunnmotorisk
plattform i ung alder.
En pågående doktorgradsstudie av Kristin
B. Axberg ved Norges Idrettshøgskole viser
at over halvparten av de spurte lærerne
(n=470) synes at skolen de underviser ved,
er dårlig tilrettelagt for turnundervisning.
Nesten alle lærerne er positive til turn som
allsidig motorisk aktivitet i faget. De fleste
lærere har lite erfaring med turn fra før.
En arbeidsgruppe i Norges Gymnastikk- og
Turnforbund arbeider med ulike tiltak for å
tenke kvalitet i kroppsøvingsfaget ved å sette
søkelyset på turn og basistrening. Kjernen i
faget og fagets egenart skal stå i sentrum.
Innen gymnastikk og turn oppøver man
en rekke bevegelsesferdigheter. Det er en
allsidig aktivitet hvor god koordinasjon er
viktig. Ved progressiv innlæring av grunnleggende turnmomenter utvikler barn sine
motoriske ferdigheter. Gleden ved å mestre
ulike turnelement er stor, og vi mener dette
er noe alle barn bør kunne oppleve.
i et trygt, utfordrende og variert miljø med
mange bevegelsesmuligheter. Innendørs
krever dette et miljø der elevene kan utføre
alle grunnleggende bevegelsesferdigheter
som å gå, løpe, hinke, hoppe, balansere,
rulle, krabbe, klatre, henge, slenge og kaste/
fange. Dette gir kondisjon, muskelstyrke,
spenst, bevegelighet, hurtighet, gode reaksjonsevner og koordinasjon.
Gode utstyrspakker er nødvendig!
Regelmessig og variert fysisk aktivitet er
nødvendig for normal vekst og utvikling av
muskelstyrke og motoriske ferdigheter hos
barn og unge. Det vi trenger framover er tilrettelegging av flere arenaer for fysisk aktivitet. Norges Gymnastikk- og Turnforbund
ønsker å fokusere på gode utstyrspakker i
alle idrettshaller og gymnastikksaler og aller
helst egne basis- og motorikksaler. Planlegging av dette bør skje i nær samhandling
mellom skole og den lokale turnforening.
Allerede i dag finnes det gode eksempler på
dette. Nedre Glomma Turnforening i Fredrikstad har for eksempel en egen varebil full
av turnutstyr som fraktes til ulike skoler for
«turn-timer» på skolen. Et populært tiltak!
Grunnlaget legges i gym og turn!
Alle barn vil ha nytte av å utvikle en grunnmotorisk plattform i ung alder. I vår tid er
stillesitting og inaktivitet en av våre største
utfordringer. Da er det avgjørende at det
skapes arenaer for fysisk aktivitet og fellesskap, som kroppsøvingsfaget i skolen. Barns
motoriske gullalder er fra 5-12 år, da de lettest tilegner seg ferdigheter. Det er derfor
viktig at barn i denne alderen får bevege seg
Kompetanse er nøkkelen
Det er også vesentlig at personell som jobber
i skoleverket, har kompetanse i gymnastikk
og turn, slik at mulighetene som utstyret gir,
kan nyttes fullt ut på en sikker måte. Turnforbundet har tanker og forslag om dette
både angående etter- og videreutdanning
og faglærerutdanningen for kroppsøvingslærere.
47 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Kronikk
Relasjonsarbeid som redning?
Anita Moe,
Tina I. Hovi,
Margrethe H.
Singstad,
Nina Skjellerud og
Trine-Lill S.
Simensen
Studenter ved
Høgskolen i Gjøvik
FOTO PRIVAT
Relasjonsarbeid krever at alle
voksne reflekterer over sin egen
praksis og er villige til å endre den.
ILLUSTRASJON Lars Aurtande | [email protected]
Gjøvik skole, med rundt 350 elever og 60 ansatte,
er som et Norge i miniatyr. Her har vi elever og
foreldre fra ulike nasjoner, kulturer, samfunnslag
og religioner. Vi står daglig i sosiale og faglige situasjoner hvor utfordrende atferd kommer til syne.
Med relasjonsbasert klasseledelse involveres skolen i et arbeid der målet er å bevisstgjøre voksne i
hvordan man kan skape en positiv endring, faglig
og sosialt.
Gjøvik skole har vært gjennom en utvikling
siden tidlig på 2000-tallet. Med de sosiale utfordringene skolen stod overfor, trengtes noen grep.
Gjøvik kommune investerte i kursing ved Institutt
for relasjonsbasert ledelse (Inrel) i Ringsaker for
lærere og assistenter. Dette ble innført i hele kommunen, en felles plattform. Det førte til endringer. Kommunen henter fremdeles inspirasjon fra
instituttet, gjennom kursing, faglig hjelp, og nå også
egen utdanning.
Gjennom videreutdanning i relasjonsbasert
klasseledelse ved Høgskolen i Gjøvik ble vi utfordret til å drive et prosjekt ved egen skole. Bestillingen var å gi de voksne et verktøy for å jobbe med
relasjoner på skolen og i eget klasserom. Verktøyene som Gjøvik skole nå implementerer i forbindelse med prosjektet, er relasjonskartlegging og
pedagogisk analyse.
Hvorfor relasjoner?
«Med relasjonsbasert
klasseledelse involveres
skolen i et arbeid der målet
er å bevisstgjøre voksne i
hvordan man kan skape en
positiv endring, faglig og
sosialt.»
48 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Relasjoner og klasseledelse er grunnmuren i alt vi
driver med i skolen.
Relasjonsforskningen viser at vi trives og utvikler oss best når relasjonene er likeverdige (D.
Stern). Juul og Jensen definerer profesjonell relasjonskompetanse som: «Pedagogens evne til å
«se» det enkelte barn på dets egne premisser, og
å avstemme sin egen atferd uten dermed å legge
fra seg lederskapet og evnen til å være autentisk i
kontakten – og som pedagogens evne og vilje til å
påta seg det fulle og hele ansvaret for relasjonens
kvalitet» (Juul og Jensen, 2002). I John Hatties
sammenfattede studie kommer det frem at den
voksnes relasjon til barnet er den avgjørende fak-
tor for barnets utvikling og læring (J. Hattie, 2008).
Dette er hele bakgrunnen for prosjektet som ble
satt i gang.
Den andre delen av grunnmuren i skolen er klasseledelse. Klasseledelse er «lærerens kompetanse i å
holde orden og skape produktiv arbeidsro gjennom
å fremme og skjerme undervisning og læringsaktiviteter i samarbeid med elevene» (Ogden, 2012).
Nordahl setter søkelyset på det samme, men konsentrerer seg i tillegg om lærerens evne til å motivere
elevene (Nordahl, 2012). I dette er god kommunikasjon, tydelighet, forutsigbarhet, rutiner, rammer,
gode beskjeder og grensesetting sentrale momenter.
Det vi ønsker å trekke frem, er at det er forskjell
på klasseledelse og relasjonsbasert klasseledelse.
Utviklingen har gått fra å tenke gruppa som enhet,
med en autoritær leder, til å tenke på og ta vare på
individet i en gruppe.
Gode relasjoner er viktige for et barns psykiske
og fysiske helse. Hva skal til for at du trives og har
en god psykisk helse, både på jobb og hjemme?
De verdiene du selv har, vil ikke være så ulike de
et barn vil ha. Dette er noe en må være bevisst i
relasjon med andre.
Vi har alle forventninger til mennesker vi møter.
Disse er ofte knyttet til rollen vi møter dem i og
arenaen vi møter dem på. Vår forutinntatthet og
våre fordommer vil stå i veien for en god relasjon,
spesielt i de tilfellene der personen ikke passer i
«min» fastsatte «ramme». Tenk bare på hvordan
en elev som ikke passer inn i «ramma», utfordrer
deg på ulike områder.
«All atferd er språk» er et uttrykk som stadig
går igjen når en jobber med relasjonskompetanse. Elever som utfordrer oss ved å kaste stoler,
slå, bruke stygt språk med mer, prøver å fortelle
oss noe. Dr. Ross Greene mener: «Dersom barnet
kunne gjøre det bra, ville han gjøre det bra. Hvis
han ikke gjør det bra, må han mangle de ferdighetene han trenger for å respondere på livets utfordringer på en veltilpasset måte.» (Dr. R. Greene,
2011). Greenes tanke er at barns uønskede atferd er
en sosial ferdighetsmangel på lik linje med en faglig vanske. Det å se hva eleven egentlig vil fortelle
oss og hva elevens gode hensikt er, gjør at en ser på
situasjonen med andre øyne. Kommunikasjonen
blir dermed annerledes. Framfor irritasjon og sinne
vil heller anerkjennelse, forståelse og et ønske om
å hjelpe være framtredende i følelser og handlinger.
Vi kan ikke snakke om relasjonskompetanse og >
xx | UTDANNING 1/15. januar 2016
Kronikk
Relasjonskartlegging:
Lærer/assistent – elev
Relasjonskartlegging: Team/klasse
Lærer/assistent
Stig
Kari
Per
Åse
Marianne
Peter
Hanne
Marcus
Madelene
Sander
God
relasjon
FIG. 2
Middels relasjon
Dårlig relasjon
Liten/ingen kontakt
(INREL)
FIG. 1
Analysedel
Formulering av problemstillinger
Målformulering
kommunikasjon i skolen uten å understreke at en
ikke kan endre andre enn seg selv, i og med at den
voksne har ansvar for relasjonen. I all kommunikasjon må en bruke et «jeg-språk», det vil si alltid
å snakke ut fra seg selv. Som voksen må en være
selvreflektert i møte med elever og foresatte. Det
er viktig at en ikke overfører egne tanker, meninger og følelser på dem rundt seg. Det handler om å
stille spørsmålene: «Hva kan jeg gjøre annerledes i
denne situasjonen for at vedkommende skal få det
bedre?» og «På hvilken måte kan jeg bidra slik at
utfallet av denne situasjonen kunne blitt annerledes?» En kan også stille elevene disse spørsmålene.
De har som regel gode refleksjoner og forslag, når
de tas alvorlig.
Innhenting av informasjon
Relasjonskartlegging
Analyse og refleksjon
Strategi og tiltaksdel
Utvikling av strategier og tiltak
Gjennomføring av valgte strategier
Evaluering
Revidering
FIG. 3
«Elever som utfordrer oss
ved å kaste stoler, slå, bruke
stygt språk med mer, prøver
å fortelle oss noe.»
50 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Inrel har utviklet en modell for relasjonskartlegging
(fig. 1). Her brukes fargekodene grønn, gul, rød og
hvit for å illustrere relasjonen til en elev. Den grønne
sirkelen i midten er en god relasjon, hvor læreren
føler at en har en god og stødig relasjon til eleven.
I den grønne relasjonen ender konfliktene positivt
for begge parter. Sirkelen utenfor er gul. Dette er en
middels god relasjon, hvor læreren føler at relasjonen stort sett er grei. Konflikter med elever med gul
relasjon kan ende positivt, men også negativt. I den
røde sirkelen nest ytterst vil konflikter som regel
ende negativt. Denne relasjonen er ofte konfliktfylt
og noe den voksne kan gå og tenke på. I den ytterste
sirkelen, den hvite sirkelen, kjenner ikke læreren
eleven. Disse elevene kan være elever som læreren
ikke får kontakt med, elever som er nye på trinnet
eller elever på andre trinn.
Målet med kartleggingen er først og fremst å få
en oversikt over relasjonen mellom den voksne og
elevene (fig. 2). Lærerens aller viktigste arbeidsoppgave er å ta vare på elevene på en tilfredsstillende måte. Kartleggingen gjør at vi blir bevisst
hvilke elever vi konsentrerer oss om for å skape
en god og trygg relasjon til fordel for eleven. Det er
viktig at alle voksne på trinnet gjør en slik kartlegging hver for seg, for så å sette det sammen i
ett og samme skjema. Prosessen etterpå, hvor en
analyserer og undersøker relasjonene, vil gi et godt
bilde av hvilke elever vi trenger å jobbe med. Da
er det viktig å sette i gang tiltak for å skape gode
relasjoner til nettopp disse elevene. Alle mennesker
trenger minst én signifikant annen i livet sitt som
representerer en god relasjon, også på skolen.
Med denne oversikten (fig. 3) over elevene vil
vi i det videre arbeidet se på årsakene til at relasjonen ikke er tilfredsstillende. Ett av verktøyene
kan være pedagogisk analyse.
Pedagogisk analyse
Hensikten med denne analysen er å få en forståelse av de faktorene som utløser, påvirker og
opprettholder atferds- og/eller læringsvansker.
Å analysere betyr å dele en kompleks helhet
inn i enkelte deler. Livet i klasserommet er et
eksempel på en sammensatt og kompleks helhet.
Her vil en ha stor nytte av å dele opp helheten
i enkelte deler for å få bedre forståelse av hva som
foregår. Pedagogisk analyse benyttes for å få best
mulig forståelse av forhold før en utvikler tiltak
(Nordahl, 2012). Kunnskap fra pedagogisk teori
og forskning benyttes for å få bedre forståelse av
hva som foregår i læringsmiljøet. Bruk av pedagogisk analyse støttes av Utdanningsdirektoratet. Formålet er å identifisere problemer og endre
egen praksis.
Analysemodellen kan anvendes på ulike utfordringer i opplæringen:
– dårlig læringsutbytte
– manglende motivasjon og lav arbeidsinnsats
– reduksjon og forebygging av ulike former for
atferdsvansker
– endring av lite hensiktsmessige læringsmiljøer
– forbedre relasjoner
Fremgangsmåten sier noe om hvordan en bør
gå frem for å finne ut hva som skal gjøres, velge
hvilke tiltak som skal iverksettes, og senere evaluere disse.
Figuren viser at det er to hoveddeler i modellen
(fig. 3), en analysedel og en strategi- og tiltaksdel.
Disse må holdes klart fra hverandre for å lykkes.
Det betyr at analysedelen bør være gjennomført før
arbeidet med å utvikle tiltak og strategier startes.
Det er også avgjørende at lærerne som anvender
modellen er lojale mot fremgangsmåtene, og at
den brukes systematisk over tid med andre lærere.
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
Problem
Vansker
Utfordring
Opprettholdende
faktor
Opprettholdende
faktor
SØKNADSFRIST
Opprettholdende
faktor
FIG. 4
Et viktig redskap i analysefasen er det Nordahl
kaller sammenhengssirkelen. Målet her er å
komme frem til hvilke faktorer i en situasjon som
utløser og opprettholder elevens eller klassens
utfordringer.
Implementering
Gjøvik skole satte av fellestid tre ganger i løpet
av høsten og to ganger i løpet av våren. Det ble i
tillegg arbeidet med dette på en planleggingsdag.
Tiltak ble satt i gang, gjennomført og analysert i
periodene mellom kartleggingene.
Vi jobbet på følgende måte:
O Hver voksen analyserte hver for seg med fargekoder (fig. 1)
O Hver voksen valgte seg en elev de ønsket å jobbe
spesifikt med
O Fargeanalysen satt sammen i et felles skjema –
se på resultatene sammen (fig. 2)
O Teamet valgte en utfordring de ønsket å jobbe
med sammen – pedagogisk analyse (fig. 3 og 4).
lig hva som er de opprettholdende faktorene, og
tiltak kan settes raskt i gang. Dette skaper endring
hos den/de voksne, som er gunstig for barnet.
Metoden krever også at alle voksne må kunne
reflektere over egen praksis og være villig til å
endre den – den eneste vi kan endre er oss selv.
Endring starter alltid hos den voksne, og det er alltid den voksens ansvar.
Som sagt innledningsvis, er skolen et Norge i
miniatyr, med alt det fører med seg. Vi står daglig i
utfordringer, faglig og sosialt. Med relasjonsarbeid
som en felles plattform ser vi at dette skaper endringer for både klassemiljø og enkeltelever. Verktøyene, relasjonskartlegging og pedagogisk analyse
fungerer, og læringsmiljøet blir bedre! Relasjonsarbeid er redningen, både for voksne og elever ved
skolen!
Kilder:
«Vi så endring etter bare to uker, og vi hadde egentlig
ikke gjort noe. Det handlet bare om vår bevisstgjøring.»
Sigrun Øybekk, 4. trinn ved Gjøvik skole
Konklusjon
«Dette et nyttig verktøy å bruke i forbindelse med observasjon i klasserommet.»
Ragnhild Soleng, obs-lærer ved Gjøvik skole
Våre kollegaer har vært positive til prosjektet. Vi
tror at grunnen er enkel: Det er nyttige verktøy
som kan tas i bruk med en gang. Det krever ingen
ekstra ressurser, og det tar ikke lang tid. Prosjektet
har også vært med på å skape en felles begrepsforståelse, en felles plattform. Det har vært samlende
for skolen og teamene. Etter kartlegging kom kollegaer med tilbakemeldinger om aha-opplevelser i
enkeltrelasjoner, som igjen skapte endring hos den
voksne i relasjonen til eleven. Team opplevde å ha
gode samtaler rundt klassemiljø og enkeltelever,
som igjen skapte positiv endring. Det handler om
bevisstgjøring!
Kollegaer var positivt overrasket over hvor brukervennlig pedagogisk analyse er. Det blir så tyde-
Aubert, A.-M. og Bakke, I. M. (2008): Utvikling av
relasjonskompetanse: Nøkkel til forståelse og rom
for læring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag (3. opplag
2011).
Bergkastet, I., Dahl, L. og Hansen, K. A. (2009):
Elevens læringsmiljø – lærerens muligheter Oslo,
Universitetsforlaget (4. opplag 2012).
Greene, R. W. (2011): Utenfor – elever med
atferdsutfordringer. Oslo, Cappelen Damm Akademisk (2. opplag 2012).
Institutt for relasjonsbasert ledelse (Inrel), bilder
hentet fra forelesning ved Bjørn O. Larssen
Krämer, T.: Foredrag 3. januar 2014, Institutt for
relasjonsbasert ledelse i Trondheim
Linder, A. (2012): Å skape gode relasjoner i skole.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Møller, L. (2008): Anerkjennelse i praksis:
Om utviklingsstøttende relasjoner. Oslo:
Kommuneforlaget.
Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om: Klasseledelse.
Oslo: Gyldendal Akademisk.
Nordahl, T. (2012): Dette vet vi om: Pedagogisk
analyse. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Stern, D. N.: sitat fra www.inrel.no
1.MARS
Masterstudier
for deg med
bakgrunn i
utdanningssektoren:
șOrganisasjon og ledelse
șFremmedspråk i skolen,
engelsk, fransk og tysk
șSpesialpedagogikk
șBarnehagepedagogikk og
småbarnsvitenskap (0-3 år)
Alle studiene er deltidsstudier
på 4 år og kan gjennomføres
ved siden av jobb.
Les mer, se vidoene og søk på
hiof.no/studier
51 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Annonser Stilling
www.oppegard.kommune.no
/'Z^hE<KDDhE
Vi søker
TŶƐŬĞƌĚƵĊũŽďďĞŝƐŬŽůĞĞůůĞƌďĂƌŶĞŚĂŐĞŝŝŐĞƌƐƵŶĚ͍
Pedagogisk leder
ŝŐĞƌƐƵŶĚŬŽŵŵƵŶĞŚĂƌĨƆůŐĞŶĚĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌůĞĚŝŐĞĨƌĂŽŐŵĞĚϬϭ͘Ϭϴ͘ϭϲ͗
Vi søker deg som er:
‡ faglig dyktig
‡ god til å lede
‡ HQJDVMHUWRJÀHNVLEHO
&ĂƐƚϭϬϬйƐƚŝůůŝŶŐƐŽŵƌĞŬƚŽƌǀĞĚZƵŶĚĞǀŽůůƐŬŽůĞ
ͲĂϭϴϱĞůĞǀĞƌĨƌĂϭ͘ʹϳ͘ƚƌŝŶŶ
Ͳ&ŽƌƐƚĞƌŬĞƚĂǀĚĞůŝŶŐ
ͲsŝƐƆŬĞƌĚĞŐƐŽŵŚĂƌƉĞĚĂŐŽŐŝƐŬƵƚĚĂŶŶŝŶŐŽŐƵƚĚĂŶŶŝŶŐͬĞƌĨĂƌŝŶŐŝůĞĚĞůƐĞ
Vi tilbyr deg:
‡ et veiledningsprogram for nyutdannede
‡ en kompetanseplan
‡ regelmessige personal- og foreldremøter
‡ QDWXURPUnGHULQ UWLONQ\WQLQJWLODOOHEDUQHKDJHU
Oppegård kommune ligger nær Oslo med lett adkomst med
buss og tog. Vi er ca. 27 000 innbyggere, og kommunesenteret er Kolbotn.
Søknadsfrist: 8. februar 2016
Les mer om stillingen på våre nettsider under «Ledige stillinger».
Satser du på oss,
satser vi på deg!
sŝŬĂƌŝĂƚϭϬϬйƐƚŝůůŝŶŐƐŽŵƵŶĚĞƌǀŝƐŶŝŶŐƐŝŶƐƉĞŬƚƆƌǀĞĚ>ĂŐĊƌĚƵŶŐĚŽŵƐƐŬŽůĞ
ͲĂ͘ϮϴϬĞůĞǀĞƌ
ͲsŝƐƆŬĞƌĚĞŐƐŽŵŚĂƌƉĞĚĂŐŽŐŝƐŬƵƚĚĂŶŶŝŶŐͬĞƌĨĂƌŝŶŐŝůĞĚĞůƐĞ
>ĞĚŝŐĞƵŶĚĞƌǀŝƐŶŝŶŐƐƐƚŝůůŝŶŐĞƌ
ͲƚǀŝƐƐƚĂŶƚĂůůĨĂƐƚĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌŽŐǀŝŬĂƌŝĂƚĞƌƐŽŵŐƌƵŶŶƐŬŽůĞůčƌĞƌͬůčƌĞƌŵĞĚďƌĞĚ
ĨĂŐŬŽŵƉĞƚĂŶƐĞ
ͲĂƌŶĞƚƌŝŶŶ͕ƵŶŐĚŽŵƐƚƌŝŶŶŽŐǀŽŬƐĞŶŽƉƉůčƌŝŶŐ
>ĞĚŝŐĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌƐŽŵƉĞĚĂŐŽŐŝƐŬůĞĚĞƌͬďĂƌŶĞŚĂŐĞůčƌĞƌŝŬŽŵŵƵŶĂůĞ
ďĂƌŶĞŚĂŐĞƌ
ͲƚǀŝƐƐƚĂŶƚĂůůĨĂƐƚĞƐƚŝůůŝŶŐĞƌŽŐǀŝŬĂƌŝĂƚĞƌ
Ͳ>ŽŬĂůƚĨƵŶŬƐũŽŶƐƚŝůůĞŐŐĨŽƌŐŽĚŬũĞŶƚďĂƌŶĞŚĂŐĞůčƌĞƌƵƚĚĂŶŶŝŶŐŬƌ͘ϭϳϱϬϬ͕Ͳ
ͲdŝůůĞŐŐĨŽƌƉĞĚĂŐŽŐŝƐŬĞůĞĚĞƌĞŬƌ͘ϮϬϱϬϬ͕Ͳ
&ƵůůƐƚĞŶĚŝŐƵƚůLJƐŶŝŶŐƐƚĞŬƐƚĨŝŶŶĞƌĚĞƌĞƉĊ͗
ŚƚƚƉ͗ͬͬǁǁǁ͘ĞŝŐĞƌƐƵŶĚ͘ŬŽŵŵƵŶĞ͘ŶŽͬůĞĚŝŐĞͲƐƚŝůůŝŶŐĞƌ͘ϭϱϬϬϮϲ͘ŶŽ͘Śƚŵů
Rygge kommune
STILLING LEDIG
Rygge kommune er en sentralt beliggende kommune i Østfold,
med noen av Oslofjordens vakreste kystlinjer. Attraktive
boligområder med nærhet både til yrende bymiljø og frodig
natur, gjør derfor Rygge perfekt for deg som ønsker å bo landlig,
men likevel sentralt. Samtidig gjør den meget sentrale
beliggenheten, med kort avstand til motorvei, jernbane og
flyplass, Rygge til en ideell kommune å jobbe i.
Vi har ledige stillinger som:
‡DYGHOLQJVOHGHUH)‘3- ledere på klassetrinn
‡DYGHOLQJVOHGHU)‘3-leder for spesialpedagogisk
fagområde
Søknadsfrist 28.01.16
Full utlysningstekst på www.rygge.kommune.no
Telefon: 69 26 43 00, E-post: [email protected]
52 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
1REHOLQVWLWXWWHWVO UHUNXUVPDUV
)O\NWQLQJNULVHQLSROLWLVNRJKXPDQLW UNRQWHNVW
'HW1RUVNH1REHOLQVWLWXWWHWKDUJMHQQRPHQnUUHNNHNXQQHWWLOE\
O UHUHHWVSHQQHQGHIRUG\SQLQJVNXUVLDNWXHOOHLQWHUQDVMRQDOH
VS¡UVPnO)RUHGUDJVKROGHUQHHUIUHPWUHGHQGHHNVSHUWHUSnVLQH
UHVSHNWLYHIDJRPUnGHU'HWHUVDWWDYWLGWLOGLVNXVMRQHWWHUKYHUW
IRUHGUDJRJYL¡QVNHUDNWLYHRJHQJDVMHUWHGHOWDNHUH
.XUVHWHUEHUHJQHWSnFDGHOWDNHUH'HQSULP UHPnOJUXSSHQ
HUO UHUHLJUXQQVNROHQWULQQRJLYLGHUHJnHQGHVNROH
VRPXQGHUYLVHULVDPIXQQVIDJHQHPHQO UHUHPHGLQWHUHVVHIRU
NXUVHWVLQQKROGRSSIRUGUHVRJVnWLOnV¡NH
8WGDQQLQJVIRUEXQGHWWDUXWGHOWDNHUH1REHOLQVWLWXWWHWGHNNHU
UHLVHXWJLIWHUWLO2VORHWWHUELOOLJVWHUHLVHPnWH.XUVHWHULNNHnSHQW
IRUGHOWDNHUHVRPKDUGHOWDWWSnGLVVHNXUVHQHLO¡SHWDYGHVLVWH
IHPnUHQH
9LIRUXWVHWWHUDWGHVRPGHOWDUUDSSRUWHUHUWLOVLQHNROOHJHUHWWHU
NXUVHW'HVRPV¡NHUPnY UHVLNUHSnDWGHYLOInSHUPLVMRQ
,QIRUPDVMRQRPSURJUDPPHWWHPDHUIRUHGUDJVKROGHUHRJ
V¡NQDGVVNMHPDILQQHUGXKHUZZZXGIQRQREHO
6¡NQDGVIULVWIHEUXDU
Annonser Kurs
Kurs og konferanser våren 2016
25. januar
Verdipedagogikk i
barnehagen
3. mars
Russisk matematikk
10. mars
OneNote for lærere
Sted: Lærernes hus, Oslo
Sted: Lærernes hus, Oslo
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Pris: 750(medlem), 1800 (ikke-medlem)
Foredragsholdere: Eva Johansson, Kristin
Kursholdere: Kjersti Melhus og Gerd Inger Moe
Kursholdere: Wilhelm Egeland og Erik Svendsen
Zachrisen
Dette er et alternativt undervisningopplegg
OneNote er et enestående program for lærere
På denne konferansen presenterer forskere
for 1.-4. klasse. Utviklende opplæring i matema-
som ønsker å få bedre oversikt over sine
fra Universitetet i Stavanger ny kunnskap
tikk er navnet på denne undervisningsmodellen
notater, filer, elevers fravær, karaktersetting
om verdipedagogikk basert på et flerårig
som kommer fra Russland. Modellen har sine
og faglige ressurser. Kurset er praktisk og
aksjonsforskningsprosjekt i syv barnehager.
røtter i Vygotskys teorier om læring og
spesielt tilpasset læreres behov.
undervisning i sonen for nærmeste utvikling.
Begrenset antall plasser!
Fugelsnes, Monika Röthle, Berit Tofteland, Berit
14. mars - vgs
4. april - u-trinn
2. fremmedspråk
16. mars
Inkludering og tilpasset
opplæring
5. april
Digital mobbing og
nettvett
Sted: Lærernes hus, Oslo
Sted: Lærernes hus, Oslo
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholder: Liv Soulére
Kursholdere: Halvor Bjørnsrud og Terje Overland
Kursholder: Janne Aasabø Johansen
En praktisk-pedagogisk kursdag med metoder
På kurset vil foreleserne belyse ulike kriterier
Nettvett - kan vi som lærere gjøre noe, eller
og aktiviteter som øker elevenes forståelse
for inkludering og drøfte ulike faktorer som kan
har toget allerede gått? Mobbing og krenkelser
og senker terskelen til både å snakke og skrive
bidra til en godt tilpasset opplæring for alle
via sosiale medier er et tiltagende problem, og
i 2. fremmedspråk.
elever. Sammenhengen mellom handlingsrom-
det kan virke som en uoverkommelig oppgave
met for tilpasset opplæring for den enkelte og
å få bukt med dette.
14. mars for lærere i videregående skole
fellesskapet og skolebasert kompetanseutvik-
Redd Barnas åtte nettvettregler kan være et
4. april for lærere på ungdomstrinnet
ling med tema for elevers læring.
bra sted å begynne.
7. april og 14. april
Programfag psykologi
SSP
7., 14. og 22. april
Klasseledelse i den
digitale skolen
11. april
Samlingsstund som
sentrum i barnehagen
Sted: Bergen (7. april) og Trondheim (14. april)
Sted: Trondheim (7. april),
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Stavanger (14. april) og Tromsø (22. april)
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholdere: Wilhelm Egeland og Glenn Thor Helgø
Pris:750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholder: Nuria Oliu Moe
Kursholder: Rune Johan Krumsvik
Kurs i eksamensforberedelse og undervisningsmetoder. Kreative og varierte undervisningsopplegg som memoreringsmetoder, anvendt
psykologi, brettspill mm.
Vurdering av eksamensoppgaver og tips til
struktur, tekstoppsett og kildebruk.
Flere studier viser mange positive utviklingstrekk ved bruk av data i skolen, samtidig er
digitale distraksjoner utbredt i norske klasserom.
Dette kurset handler om hvordan det er å være
lærer i teknologirike læringsomgivelser.
C
Blir barnet sett, hørt og forstått når det
C
Hva og hvordan samler vi oss om i
C
Medvirkende barn og voksne.
C
Samlingsstundens innhold
er sammen med deg?
barnehagen?
For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs
Kurspåmelding og spørsmål: [email protected] – eller tlf.: 24 14 20 00
53 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Annonser Kurs
Kurs og konferanser våren 2016, forts.
12. april
Godt forberedt til
norskeksamen på SSP?
14. - 15. april
Samtale med barn og
unge om problemer
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholder: Mette Haraldsen
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem),1800 (ikke-medlem)
Kursholder: Anette Holmgren
Sted: Lærernes hus, Oslo
Skriftlig eksamen - hva kjennetegner den
/7,-*-:=)9-4:-6
Muntlig eksamen: Lokalgitt, men med
6):276)4-.F916/-90=)-9-/-6;41/47=
Det er mulig å snakke med barn og unge om
Hvordan kan skolen og norsklæreren legge
til rette for at forberedelsene og selve
gjennomføringen av eksamen skal gi en
opplevelse av mestring både for elev og
.)/4E9-9
problemer, uten å problematisere. Det er også
mulig å snakke med barn og unge om problemer
på måter som fremhever deres egne ferdigheter,
når det gjelder problemløsning og intensjoner.
19. april
En for alle. Hva bør rektor gjøre i vanskelige
skolemiljøsaker?
18. april
Norsk på yrkesfag:
Muntlig og skriftlig eksamen
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholder: Mette Haraldsen
21. april
Kurs for rådgivere:
Vold i nære relasjoner
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Foredragsholdere: Jostein Alberti-Espenes, Bodil Jenssen Houg og
Katti Anker Teisberg
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholder: Didrik Hægeland
Arrangør: Utdanningsforbundet og Rådgiverforum-Norge
Dette kurset tar for seg caser knyttet til § 9a-3, ser på rektors handlingsrom, problematiserer begreper og drøfter løsningsrettet tilnærming.
Målet er økt bevissthet, innsikt, forståelse og håndtering av skolemiljøsaker. Praktiske eksempler samt verktøy og modeller for håndtering av
mobbing, krenkelse og konflikter, vil bli presentert.
Fra programmet:
C$>8-9=74,16E9-9-4):276-9C76:-3=-6:-9.79*)96:<;=13416/
C2-96-6:<;=13416/C7/61;1=.<6/-916/C$1436>;616/7/.F4-4:-:9-/<4-916/
C$-/6*4)6;*)96)C)6,4-8G16.795):276C=)-9;14,-;*-:;-.79*)96)
C1:3<:2767/)=:4<;616/
26. april
10. mai
Vurderingskultur i barnehagen
Barnehagedidaktikk - en dynamisk og flerfaglig
tilnærming
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Foredragsholdere: Anne H. Nakken, Oliver Thiel, Øystein Brekke,
Kari Holter, Guri Langholm, Ingvild O. Alaussen og Mari-Ann Letnes
Sted: Lærernes hus, Oslo
Pris: 750 (medlem), 1800 (ikke-medlem)
Kursholdere: Turi Pålerud og Morten Solheim
Departementet har fremmet et forslag om å forankre barnehagens
Didaktisk tenkning i barnehagen kan forstås på ulike måter, og i
dette kurset aktualiseres nye forståelser av didaktikk som redskap
for planlegging. Som arena for møter mellom politiske føringer, faglige kompetanser, skjønn og personlig engasjement blir didaktikk
ikke lenger bare et spørsmål om hva, hvordan og hvorfor.
ansvar for vurdering i barnehageloven. Dette har blant annet ført til en
debatt om hvem som skal velge metode og verktøy i vurderingsarbeidet
– barnehageeier eller den pedagogiske ledelsen i barnehagen.
Utdanningsforbundet vil gjennom kurset fremme diskusjon og
kunnskapsutvikling på dette området.
For mer informasjon og påmelding: www.utdanningsforbundet.no/kurs
Kurspåmelding og spørsmål: [email protected] – eller tlf.: 24 14 20 00
54 | UTDANNING nr. /15. januar 2016
Juss
Bjørn Saugstad |
Advokat i Utdanningsforbundet
FOTO ERIK M. SUNDT
Lov
og
rett
Sluttavtale i stedet for oppsigelse
Som et alternativ til oppsigelse i
arbeidsforhold, eksempelvis i forbindelse med nedbemanning eller ved
tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, kan det inngås sluttavtale
mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Siktemålet med at det inngås en slik sluttavtale er at en på
denne måten legger en tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker død. Det er derfor viktig at en slik avtale i så liten grad
som mulig åpner for tolkningstvil i ettertid. Partene må være
grundige i forarbeidet før slike avtaler inngås, slik at avtalen i
størst mulig grad er tilpasset partenes ønsker på en mest mulig
presis måte.
Hva er spesielt viktig å få med i en sluttavtale? For det første
må det framgå fra hvilket tidspunkt arbeidsforholdet avtales
opphørt. Det kan eksempelvis være på tidspunktet for underskrivelsen av avtalen, eller ved utløpet av en avtalt periode der
arbeidstakeren gis etterlønn.
Ofte – når det inngås sluttavtaler – forhandler partene seg
fram til enighet om at det skal ytes et vederlag som skal tilsvare
lønnskompensasjon for et nærmere antall måneder. Det kan for
eksempel avtales at det skal gis kompensasjon tilsvarende lønn
i 12 måneder, som utgjør totalt 450.000 kroner.
I utgangspunktet vil arbeidstakeren ikke ha rett til å kreve
feriepenger for sluttvederlag det ikke skal arbeides for. Partene står likevel fritt til å avtale eksplisitt at feriepenger skal
utbetales som del av sluttavtalen.
Det som ytes gjennom en sluttavtale, er i utgangspunktet
skattepliktig inntekt. Det er likevel adgang til å utbetale en
skattefri oppreisning til arbeidstaker. Dette kan ikke overstige
1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (for tiden utgjør dette
90.068 kroner x 1,5 = 135.102 kr). Dersom partene vil ha med
dette i en sluttavtale, må det konkret tas inn i avtalen. Dessuten
må arbeidsgiver erkjenne skyld. Det kan ofte være vanskelig å
få til i forbindelse med inngåelse av sluttavtaler når oppsigelsen er begrunnet i arbeidstakers forhold.
55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011
I sluttavtaler er det også viktig at det klargjøres hvem som
skal dekke eventuelle påløpte advokatutgifter i saken. Ofte vil
det være naturlig at det tas inn at arbeidsgiver dekker arbeidstakers bruk av advokat. Slikt må nedfelles skriftlig for å ha
gyldighet.
Sluttavtalen må også ta inn en klausul om på hvilket tidspunkt arbeidsgiver skal betale, om det skal betales et engangsbeløp, eller om det skal betales i rater, eksempelvis tilsvarende
månedslønna på avtaletidspunktet.
Andre forhold det er viktig å ta med i en sluttavtale, er:
Det bør avtales når spesifisert utstyr som tilhører arbeidsgiver og nøkler til arbeidsplassen skal tilbakeleveres.
Dersom grunnlaget for inngåelse av en sluttavtale er en
konflikt på arbeidsplassen, vil det være naturlig at det i avtalen
kommer fram at spor vedrørende konflikten skal fjernes fra
personalmappa.
«Det er viktig
at en slik avtale
i så liten grad
som mulig åpner
for tolkningstvil
i ettertid.»
Ofte vil arbeidsgiver, sjeldnere arbeidstaker, ha et ønske om at
det skal bevares taushet om innholdet i sluttavtalen. Et slikt
ønske må også tas inn i avtalen. Likevel vil en slik taushetserklæring ikke utelukke at offentlig myndighet, for eksempel
skattemyndighetene, gis rett til innsyn.
Dersom det inngås en sluttavtale, og arbeidstaker fratrer
med etterlønn, bør det tas inn en klausul om at arbeidstaker har
anledning til annen arbeidsinntekt i perioden. Ønsker arbeidsgiver at utbetaling av etterlønn er betinget av at arbeidstakeren
ikke får anledning til å oppebære annen arbeidsinntekt i perioden, må det framgå av sluttavtalen.
Det er vanlig at det i sluttavtalen tas inn en henvisning til at
arbeidsgiver utsteder sluttattest innen en gitt frist. Avtalen kan
også opplyse om hvem i virksomheten som skal være referanse
for arbeidstakeren.
I de tilfellene der inngåelse av sluttavtale skyldes nedbemanning, og ikke gjelder forhold som kan knyttes til arbeidstakeren,
kan det være naturlig å ta inn noe om at arbeidstaker gis fortrinnsrett til stilling som eventuelt senere skulle bli ledig.
Som et avslutningspunkt i en sluttavtale er det ofte vanlig
at det tas inn et punkt om at arbeidstakeren i forbindelse med
at sluttavtalen underskrives, fraskriver seg retten til seinere å
saksøke arbeidsgiver, hva angår forhold som er knyttet til opphøret av det konkrete arbeidsforholdet.
55 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Fra forbundet
Utdanningsforbundet
Steffen Handal |
leder
FOTO MARIANNE RUUD
På liv og død
Igjen diskuterer vi mobbing på personalrom og rundt kjøkkenbord. Malvik-saken aktualiserer mobbeproblematikken. Nok en
kommune er dømt for ikke å ha gjort nok for å hindre mobbing av
en elev. Alle slike saker er vanskelige, og jeg kjenner ikke detaljert til innholdet i denne saken eller tilsvarende saker. Derfor
går jeg ikke spesifikt inn i diskusjonen rundt disse.
Vi som jobber i skolen og barnehagen, trenger likevel ikke
kjenne innholdet i akkurat disse sakene for å vite hva mobbing
gjør med barn og unge, både de som blir mobbet, og de som
mobber. Vi vet at mobbing er en del av livet for mange barn. Og
vi vet at mobbing ødelegger liv og, i verste fall, kan kreve liv.
Hver dag strekker vi oss for å hindre at mobbing skjer. Det er
vår plikt. Av og til feiler vi likevel. Da bør vi verdsette kritikken
som kommer, ta til oss den lærdommen feilgrepet kan gi oss og
forbedre våre rutiner.
Kampen mot mobbing er uendelig. Vi må erkjenne at den aldri vil
kunne erklæres avsluttet. Risikoen for at mobbing skal oppstå
er nært knyttet til vår menneskelige natur. Ingen er vaksinert
mot å gjøre ukloke handlinger. Vi har det i oss både å hevde oss
på andres bekostning, og samtidig å være disponerte for at
andre til stadighet kan såre oss.
Hvem har vel ikke engang i livet følt seg for høy eller for lav, for
tynn eller for tykk, for ny eller for gammel, for snakkesalig eller
stille? Hvem har vel ikke opplevd den sårende kommentaren
som kan sette i gang tanker om utilstrekkelighet? Samtidig kan
vel alle og enhver kjenne på behovet for tilhørighet. Ønsket om
å være «innafor», samt redselen for å stikke seg ut eller være
utenfor, kan hindre oss fra å gjøre det vi vet er riktig. Grobunnen
for at mobbing kan oppstå, fins i de fleste av oss. Alle har nok på
56 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
et tidspunkt i livet opplevd i det minste fornemmelsen av hvilke
krefter som er i sving. I gitte situasjoner og faser i livet kan selv
de beste blant oss gjøre onde handlinger.
Jeg tror kampen mot mobbing i enda større grad bør være en
kamp for mangfold og trygghet både i elevenes læringsmiljø
og deres lokalmiljø. Ikke bare fordi de som føler seg eller
er annerledes skal føle seg inkludert, men fordi det å dyrke
mangfoldet er bra for alle. Redselen for å stikke seg ut, velge
annerledes, tenke nytt og innovativt vil bli mindre der man har
stor takhøyde. Der mangfold sees på som en verdi, vil grobunnen for mobbing være dårligere. Et godt skolemiljø er en viktig
forutsetning for å forhindre mobbing. Men samtidig vet vi at
mobbing skjer i alle miljøene der barn og unge ferdes. Det nytter
derfor sjelden å skille skolemiljøet fra lokalmiljøet dersom en
skal kunne demme opp mot mobbing. Foreldrenes holdninger
og handlinger er derfor like viktige som lærernes, både når det
gjelder å forebygge og ta tak i konkrete mobbesaker. Derfor
er det avgjørende at skolene samarbeider med foreldrene og
lokalmiljøet for å forhindre mobbing.
Mobbing kan ikke løses med noen enkel løsning. Men selv om det
er komplisert og vanskelig, må vi ta tak i det, både som forebyggende arbeid og når det gjelder å løse konkrete saker. Vi som
jobber med barn og unge vet at mobbingen bare kan motvirkes
ved systematisk og kontinuerlig arbeid og innsats fra mange
hold. Skolen har et hovedansvar. Foreldre, elever og lærere og
andre fagfolk kan med felles innsats både forebygge og hindre
mobbing. Jeg velger å omskrive dikteren Jan Erik Vold: Det er
krevende, og vi gir oss aldri.
«Der mangfold
sees på som
en verdi, vil
grobunnen for
mobbing være
dårligere.»
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet.
Nyheter
Redaksjonen: Eli Kristine Korsmo, Arun Ghosh, Anne Karin Sæther, Marianne Aagedal og Sara Bjølverud
WWW.UDF.NO
Utdanningsforbundet
Utdanningsforbundet
sier nei til friere skolevalg
Tittel
Xxxx
Xxxx
Tittel
Xxxx
Vi mener det ikke bør åpnes for et friere skoleLes mer
valg
på tvers av fylkesgrensene ved inntak for
elever
www.udf.no i videregående skole. Vi sier også nei til å
Utdanningsforbundet
fjerne
anbefaling om maks skolestørrelse.
Xxxx
www.nettside.no
I høst sendte KunnskapsdeparteXxxx
mentet ut en høring om endringer i
Xxxx
opplæringsloven om temaene friere
skolevalg, mulighet til å tilby mer
grunnskoleopplæring med mer. Nå
har Utdanningsforbundet svart på
høringen.
Nei til friere skolevalg
I høringen foreslår departementet å
innføre et friere skolevalg på tvers av
fylkesgrensene ved inntak for elever
i videregående skole. Utdanningsforbundet går imot forslaget. Det er vår
oppfatning at dagens bestemmelse om
gjesteelevsgaranti (som er en garanti
om at søkerens hjemfylke vil betale for
en plass i videregående skole i et annet
fylke, dersom søkeren blir tatt inn i det
aktuelle fylket) gir tilstrekkelig mulighet til å lage ordninger fylkeskommunene imellom som sikrer at elever kan
gå på skole i et annet fylke.
Må ha plikt til å tilby
grunnskoleopplæring
Departementet foreslår å gi kom-
muner og fylkeskommuner mulighet
til å tilby grunnskoleopplæring til
ungdommer som har rett til videregående opplæring.
Utdanningsforbundet mener imidlertid at det bør gjøres til en plikt
for skoleeier å tilby grunnskoleopplæring til ungdommer som har rett til
videregående opplæring, men som
har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne fullføre videregående opplæring.
Nei til fjerning av maks
skolestørrelse
Utdanningsforbundet går imot
departementets forslag om å fjerne
lovens anbefaling om maksimal skolestørrelse. Vi mener den nåværende
ordlyden bør stå. Årsaken er blant
annet at dette er en av de få gjenværende strukturføringene til kommunene. Den legger til en viss grad også
føringer for ressursbruk. Det finnes
grunnskoler med mer enn 450 elever,
men de aller fleste kommuner ser på
makstallet som en rettledende norm
Utdanningsforbundet har svart på en høring fra Kunnskapsdepartementet om endringer i opplæringsloven. Endringene gjelder både videregående skole og grunnskole.
FOTO TOM-EGIL JENSEN
som de bør holde seg innenfor, skriver vi i høringssvaret.
Å oppheve paragrafen vil naturlig nok bli tolket som om at lovgiver
ikke lenger mener at en grunnskole
med over 450 elever er for stor
og at det sett fra lovgivers side
ikke er noen grense for hvor stor
en grunnskole bør være for å være
pedagogisk forsvarlig. Utdanningsforbundet mener at det finnes en
øvre grense for hvor mange elever en
grunnskole bør ha for at drifta skal
være pedagogisk forsvarlig.
Støtter forslag om stopp
i opplæringsplikt
Departementet foreslår også å klargjøre når opplæringsplikten opphører ved utenlandsopphold. Vi støtter
forslaget.
Hva prioriterte sentralstyret?
Lurer du på hva Utdanningsforbundets sentralstyre har prioritert i landsmøteperioden?
Alle årsmeldingene er tilgjengelig på våre nettsider
under publikasjoner. Utdanningsforbundet ønsker
å være en åpen organisasjon. Derfor vil vi gjerne at
alle skal ha sjansen til å lese de årlige meldingene.
Årsmeldingene for landsmøteperioden 1. januar
2013 – 30. juni 2015 dannet grunnlaget for landsmøtesaken Sentralstyrets melding 2013-2015.
Sentralstyrets melding forteller i hovedsak om de
viktigste politiske prioriteringene, men presente-
rer også litt av det omfattende arbeidet som blir
gjort for medlemmene våre. Meldingene representerer bare sentralstyret og Utdanningsforbundet
sentralt, ikke fylkeslagene og lokallagene. I landsmøtesaken finner du i tillegg en politisk vurdering
av hele perioden sett under ett.
57 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
Fra forbundet
Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet
– Vi må kjempe for barn
Kampen om arbeidstid i barnehagen handler om barnehagelærernes
mulighet til å gi barn god utdanning.
Før jul brøt Utdanningsforbundet
forhandlingene med KS om arbeidstidsavtalen i barnehagen. Vi krevde
mer tid til for- og etterarbeid og en
bedre skjerming av denne tida, men
KS ville bare forlenge dagens avtale.
– Vi ser at dagens avtale ikke
fungerer godt nok, og det betyr at
barnehagebarna ikke får den kvaliteten de skal ha. Det kan vi ikke godta,
sier Utdanningsforbundets nye leder,
Steffen Handal.
rette for en god hverdag og vurdere
enkeltbarns trivsel og utvikling, blir
barnehagen bare et oppbevaringssted, sier Handal og fortsetter:
– Vi må kjempe for barnehagebarna og den gode barnehagen som
de har krav på. Barnehagelærere må
få mulighet til å gjøre godt lærerarbeid. Kvaliteten på barnehagelærernes for- og etterarbeid er helt
avgjørende for kvaliteten på lærernes direkte arbeid med enkeltbarn
og hele barnegruppa.
Planlegging helt avgjørende
Barnehagen skal være et godt og
utviklende sted å være for både
1-åringer og 5-åringer, et sted der
barn med små og store utfordringer
får hjelp og støtte, og der alle barn
får mulighet til å leke, lære og utvikle
seg.
Det stilles store krav til innholdet i
barnehagen i barnehageloven og den
tilhørende rammeplanen. Barnehagen skal blant annet jobbe med sju
ulike fagområder, tilpasset barnas
ulike alder.
– For at en barnehage skal være
pedagogisk og god, er tid til faglig
for- og etterarbeid helt avgjørende.
Hvis man ikke har tid til å planlegge
et godt pedagogisk miljø, legge til
Godt lærerarbeid: – Barnehagelærere må
få mulighet til å gjøre et godt lærerarbeid,
sier Steffen Handal, Utdanningsforbundets nye leder.
FOTO STIG WESTON
Barna blir salderingspost
Dagens arbeidstidsavtale skal
gi barnehagelærerne minst fire
timer til for- og etterarbeid, men
hver tredje lærer får ikke avsatt så
mange timer. Avtalen gir heller ikke
lærerne rett til å disponere tiden
selv. Så av de som får avsatt minst
fire timer, er det mange som opplever at de blir brukt som vikarer i
den tiden som skulle vært brukt til
planlegging og forberedelser.
– Når økonomien er så trang som
den nå er i flere kommuner, blir det
altfor lett å skvise tiden til for- og
etterarbeid og faglig samarbeid.
Vi er redd vi bare vil se mer av det i
tida framover, sier Handal.
KS ser ikke ut til å dele den
bekymringen. Organisasjonen vil ha
lokal handlefrihet, og færrest mulig
bestemmelser som sikrer kvaliteten
på nasjonalt nivå.
– Så lenge tiden til for- og etterarbeid ikke er skjermet, er det lett for
kommunene å bruke sin lokale handlefrihet til å gjøre barnehagebarna til
en salderingspost, sier Handal.
Nemnd
I løpet av de nærmeste ukene skal ei
nemnd med representanter fra både
Utdanningsforbundet og KS settes
sammen, og nemnda skal ledes av en
oppmann. En kjennelse fra nemnda
kan være klar i vinter eller tidlig på
våren.
Kurs og konferanser
2. fremmedspråk på videregående –
Elevaktiviserende metoder
14. mars arrangerer vi kurs i Lærerens hus for
språklærere i videregående skole. Det blir en
praktisk–pedagogisk kursdag med fokus på
elevaktiviserende metodikk som motiverer i både
skriftlig og muntlig. Bl.a. Steg –for–steg- øvelser,
slik knekker elevene koden i læreboktekster, den
virtuelle landsbyen. Kursholder er Liv Soulère.
Kurset for språklærere i ungdomsskolen arrangeres 4. april.
58 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
«Russisk matematikk»
3. mars er det kurs i Lærernes hus for lærere som
underviser i matematikk på 1.-4.trinn. Dette er
et alternativt undervisningsopplegg, kalt «utviklende opplæring i matematikk». Modellen kommer fra Russland og har sine røtter i Vygotskijs
teorier om læring og undervisning i sonen for
nærmeste utvikling. Kursledere er Kjersti Melhus
og Gerd Inger Moe.
Kurs i OneNote for lærere –
verktøyet som holder orden
10. mars inviterer vi til kurs i Lærernes hus om
OneNote. OneNote er et enestående program for
lærere som ønsker å få bedre oversikt over sine
notater, filer, elevers fravær, karaktersetting og
faglige ressurser. Kurset er praktisk og spesielt
tilpasset læreres behov. Begrenset antall plasser!
Kursholdere: Wilhelm Egeland og Erik Svendsen.
Les mer eller meld deg på: udf.no/kurs
ehagebarna
Om Utdanningsforbundet ikke
kan akseptere resultatet i nemnda,
kan arbeidstid i barnehagen bringes
inn i hovedtariffoppgjøret i 2016.
Mer tid til hvert barn: Mange barnehagelærere har ikke tid til å lage de gode
pedagogiske oppleggene som trengs for
at hvert barn skal trives og utvikle seg i
barnehagen. FOTO TOM-EGIL JENSEN
Bakgrunn
> Arbeidstidsavtalen SFS 2201 gjelder for barnehagelærere, assistenter
og fagarbeidere i barnehagen, assistenter i skolen og ansatte på skolefritisordninger og i familiebarnehager.
> Utdanningsforbundets krav gjaldt barnehagelærerne, og kravet var en
sikring av minst fire timer til for- og etterarbeid, disponert av den enkelte
barnehagelærer, og minst to timer til felles faglig planlegging.
> Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen KS forhandler på vegne av alle
kommunene med unntak av Oslo, som er et eget tariffområde.
> De to siste rundene med forhandlinger har endt i nemnd. Dagens avtale
er et resultat av en nemndskjennelse i 2014.
Best i test –
barneforsikring!
Tryg sin barneforsikring ble av
Norsk Familieøkonomi kåret til
den beste i markedet. Sammenligningen ble gjort i november
2015, og det ble sett på både
pris og dekning. Utdanningsforbundets medlemmer får
denne barneforsikringen – bare
til en enda lavere pris! Det gjør
oss uslåelige på både pris, dekning og vilkår.
For kun 1116 kr i året sikrer
du barnet eller barnebarnet
ditt om det skulle bli syk eller
skadet. Årsprisen på kr 1116 er
den laveste av alle tilbydere om
en samlet sett ser på dekningen.
Inkludert i denne prisen er også
uførekapital, noe som er en tilleggsdekning hos mange andre
selskap og som gir en høyere
årspremie. Ønsker man å tegne
uførepensjon, kommer dette i
tillegg, men fortsatt er prisen
vår uslåelig. Med tilleggsdekningen uførepensjon, blir prisen kr
2.014 (50.000 kr dekning) eller
kr 2.912 (100.000 kr dekning).
Vår ordning er den eneste
som gir dagpenger uten at det
FOTO TRYG.NO
kreves sykehusopphold. Dette
betyr at du kan pleie barnet
ditt hjemme, uten å lide tap. En
annen stor fordel med vår forsikring er at det er lik pris uansett alder. I andre selskap øker
prisen med alderen, og dette gir
betydelig utslag i pris. Skulle
barnet bli erklært medisinsk
invalid, har vi en dekning på
inntil kr. 3 millioner.
Barneforsikringen bestilles på
udf.no/barneforsikring
Husk betalingsfristen
for dine forsikringer!
Betalingsforfallet for dine forsikringer for 2016 er 20. januar.
Ønsker du å gjøre endringer i dine
forsikringer før betalingsforfallet, må du kontakte oss på
[email protected] eller selv
gjøre endringene inne på Min
side på udf.no. Her finner du også
oversikten over alle dine forsikringer. Har du reiseforsikring,
kan du enkelt få reiseforsikringsbeviset på din mobil eller nettbrett ved å laste ned appen
«UDF Medlem». For mer info se:
udf.no/lastned. I appen vil reisekortet alltid være tilgjengelig, og
du finner også viktige telefonnumre om uhellet skulle oppstå
på reise.
FOTO UNSPLASH.COM
59 | UTDANNING nr. 1/15. januar 2016
/ FOTO: Sigve Aspelund / Tinagent