Fra B1 til B2 - Fylkesmannen.no

Transcription

Fra terskel til oversikt
- fra B1 til B2 -
Nytt fra Vox
• Norskprøve nivå B1-B2 f.o.m. desember 2015
• frittstående ferdighetsprøve
• Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten)
• Nivå B2, skriftlig og muntlig, gir grunnlag for opptak til
høyere utdanning.
Tittel • Forfatter (endre tekst i topp-/bunntekst)
13.11.2015 • Side 2
Kommunens plikt
• Kommunen skal gi opplæring opp til nivå B2 hvis dette
nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene.
• Bare for spor 3?
• Tilpasset opplæring og individuell plan
• Fra B1 til B2 på 600 timer – i fokus allerede fra A1
• Mål: at deltakeren kommer så langt som mulig innenfor rammen på
600 timer
• Nettbaserte tjenester – et alternativ for kommuner som ikke
har mulighet til å tilby opplæring opp til dette nivået.
13.11.2015 • Side 3
Etter 1. september:
• Nettkurs, utvidet til også å omfatte B1-B2-eksempler
• Intern-DVD for lærerne
• Eksempel-DVD for deltakerne
• Vurderingskriterier muntlig og skriftlig på nett
• Egenvurderingsmateriell mot B1-B2-prøven
• Eksempelprøve nynorsk
• Informasjon på www.vox.no
13.11.2015 • Side 4
Jeg kommer til å snakke om:
• Nivået B2 i forhold til B1
•
•
•
•
•
Tekster
”Gapet” mellom B1 og B2
Domener
Læreplanen
Rammeverket
• Muntlig og skriftlig – og om å øve på argumentasjon
• Vokabular – inndeling, øving, idiomer
• Grammatikk: Hva da?
13.11.2015 • Side 5
Summeoppgave
• Les tekstene og snakk sammen:
• Hva er forskjellen mellom B1 og B2?
• Tenk på:
• Ortografi og morfologi
• Tekstoppbygging
• Vokabular og idiomatikk
13.11.2015 • Side 6
På midten av bildet ser jeg et tog og en man som er på vei inn på toget
og en man som ser på klokka sin med en blått koffert. Han ser ut at
han venter på noen. En gamle kvinne med koffert og stokk. Hun har
en ryggsek og ski utstyr. På høyre side av bilde ser jeg en dame og
en gutt. Dammen ser ut sint og pekke på mannen. På venstre bilde
ser jeg ei jenta som er glad å se på pappaen sin. Jeg ser også ei
butikk som selger pølse på 10 kr.
BLÅTT = grammatiske feil
RØDT = ortografiske feil, altså rene skrivefeil.
UNDERSTREK = noe mangler eller det er feil ordbruk
eller feil syntaks (noe er kort og godt feil med
setningene)
13.11.2015 • Side 7
Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom
på et landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta
på skjukk jakke, lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig
lett klærne som er t-shjorte og kort bukse. Å bo i Norge i vinteren er
det spennede også fordi jeg opplever mange forkjeligge ting for
eksempel å gå på ski, å akke sammen med vennene mine. Jeg
synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller tbanen. Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er
forsinket. Det er også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når
jeg jobber på kvelden kl. 15.00-22.30 hele dagen er mørk og trist for
meg. Jeg kan sier fra at Norge er et land som er vakkert og fint å bo
om vinteren. Det er mange steder du kan lærer å gå på ski og akke.
Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som
besøker Norge på grunn av det. Jeg er takknemlig for at jeg opplever
hvordan å bo er i Norge om vinteren.
13.11.2015 • Side 8
I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser
skaper store forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare
hjemmeleksene for å komme gjennom pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til
elevene som har behøv for det. For å svare til spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man
vurdere alle sider av saken.
B2
Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes
bakgrunn. Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og
kompetansen til å hjelpe barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva
barna sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som
kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de
skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister mye av sin fritid. De mener at barna
ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna fortsetter å være på skolen mens
de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på grunn av at det er viktig
å komme gjennom pensum.
Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og
pedagogisk måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha
noe å gjøre hjemme. Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er
det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer
på skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den samme ressursperson, læreren, og de
samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de svake elevene. I
tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner.
Det er viktig å holde balansen, synes jeg. Barna kan få lekser som kan hjelpe de øve og forstå noen
ting som er viktige. Barna kan gjøre det på skolen mens de får hjelp fra den samme person, læreren.
Det er mest viktig å unngå diskriminering enn å tenke på pensum eller karakterer. Samtidig kan vi
hjelpe barna utvikle seg på en kreativ måte utenfor skolen i stedet for å legge press på de med
skolelekser.
Akseptable feil B1, men ikke på B2
Verb
jeg kan sier, du kan lærer, jeg foreslå at
Substantiv, adjektiv og pronomen
ei jenta, på et landet, et landet, av bilde ser jeg …,
et blått koffert, en gamle kvinne, lett klærne, manger turister,
som selger pølse på 10 kr, ei butikk, klokka sin, vi er vant til å
ha på seg
13.11.2015 • Side 10
Tekstbinding B2
Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er
ganske langt fra byen og det er bare en buss som kommer her.
Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på fjellet, og derfor
det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i
forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil
gjøre det vanskelig å gå eller komme hjem fra jobb, særlig
hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men ikke
minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen.
13.11.2015 • Side 11
Tekstbinding B2, forts.
Jeg mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve
på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr leksehjelp eller
leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på
skolen. På den måten kan alle elevene få adgang til den
samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene.
Altså kan vi unngå skape forskjeller mellom de sterke og de
svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å
slape av og gjøre noe kreativ med familie og venner.
13.11.2015 • Side 12
Tekstbinding B2, forts.
Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom
elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn. Foreldrene
spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre
utdanning og kompetansen til å hjelpe barna sine med
leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna
sine lærer på skolen. På den andre siden finnes det foreldre
som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna
sine.
13.11.2015 • Side 13
B1 binding
Å bo i Norge om vinteren er ikke lett. Det er vanskelig fordi at jeg kom på et
landet som er varmt og ikke vinter årstid. Jeg er ikke vant å ta på skjukk jakke,
lue og hansker eller. Vi er vant å ha på seg veldig lett klærne som er t-shjorte og
kort bukse. / Å bo i Norge i vinteren er det spennede også fordi jeg opplever
mange forkjeligge ting for eksempel å gå på ski, å akke sammen med vennene
mine. / Jeg synes også at det er vanskelig når du venter lenge på bussen eller tbanen. Det er mange ganger jeg opplever at toget og bussen er forsinket. / Det er
også mørkt og skjedelig når det er vinter fordi når jeg jobber på kvelden kl. 15.0022.30 hele dagen er mørk og trist for meg. / Jeg kan sier fra at Norge er et land
som er vakkert og fint å bo om vinteren. Det er mange steder du kan lærer å gå
på ski og akke. Et landet som er populært på vinter sport og manger turister som
besøker Norge på grunn av det. / Jeg er takknemlig for at jeg opplever hvordan å
bo er i Norge om vinteren.
13.11.2015 • Side 14
Vokabular/idiomatikk B2 - tekst 1
Hei
jeg bor på XX. Nyllig fikk vi som bor i nærmiljøet beskjed at dere vil legge ned noen
av bussrutene. Vi mener at det er noe ubehalig for oss som bruker buss hver dag.
Det er viktig at bussene går like ofte som før. Området er ganske langt fra byen og
det er bare en buss som kommer her. Dessuten ligger Kringlebotn ganske høyt på
fjellet, og derfor det er vanskelig å gå eller sykle. Alle som bor her har jobber i
forskjellige steder. Det betyr at å ligge ned bussrutene vil gjøre det vanskelig å gå
eller komme hjem fra jobb, særlig hvis man må bruke andre bussruter også. Sist, men
ikke minst ikke alle har bil som kan bruke i stedet for bussen.
Vi ber dere om å bevare alle rutene.
Mvh
vi som bor på XX
13.11.2015 • Side 15
Idiomatikk B2 – tekst 2
B Lekser
I dag pågår en stor diskusjon om hjemmelekser. Det finnes forskjellige meninger. Hjemmelekser skaper store
forskjeller mellom elevene, hevder noen. Andre synes det er viktig å bevare hjemmeleksene for å komme gjennom
pensum, mens noen synes at skolen må tilby leksehjelp til elevene som har behøv for det. For å svare til
spørsmålet "bør hjemmeleksene fjernes", må man vurdere alle sider av saken.
Det er sant at hjemmelekser kan skape forskjeller mellom elevene. Alle elever har en anderledes bakgrunn.
Foreldrene spiller en viktig rolle. Det er mange foreldre som har høyre utdanning og kompetansen til å hjelpe
barna sine med leksene. Disse foreldre er interessert i å følge med hva barna sine lærer på skolen. På den andre
siden finnes det foreldre som ikke har den kompetansen som kreves til å hjelpe barna sine. Mange synes også
at hjemmeleksene bør fjernes ikke bare fordi de skaper forskjeller mellom elevene, men også fordi barna mister
mye av sin fritid. De mener at barna ikke får muligheten til å koble av etter en lang dag på skolen. Barna
fortsetter å være på skolen mens de er hjemme, hevder noen. Andre tenker at hjemmeleksene bør beholdes på
grunn av at det er viktig å komme gjennom pensum.
Min mening er at en del hjemmelekser bør bevares. Det er greit å ha lekser men på en mer smart og pedagogisk
måte. Skolen og lærerne bør redusere leksene. Barna skulle ikke få lekser bare for å ha noe å gjøre hjemme. Jeg
mener at barna kan få lekser om ting som er viktige å øve på. Dessuten er det en god ide at skolen tilbyr
leksehjelp eller leksetid i skoletiden. For eksempel på de siste to timer på skolen. På den måten kan alle elevene få
adgang til den samme ressursperson, læreren, og de samme hjelpemidlene. Altså kan vi unngå skape forskjeller
mellom de sterke og de svake elevene. I tillegg kan barna bruke tiden hjemme for å slape av og gjøre noe
kreativ med familie og venner.
Det er viktig å holde balansen, synes jeg. Barna kan få lekser som kan hjelpe de øve og forstå noen ting som er
viktige. Barna kan gjøre det på skolen mens de får hjelp fra den samme person, læreren. Det er mest viktig å
unngå diskriminering enn å tenke på pensum eller karakterer. Samtidig kan vi hjelpe barna utvikle seg på en
kreativ måte utenfor skolen i stedet for å legge press på de med skolelekser.
13.11.2015 • Side 16
Spesifikke trekk ved B2
«Nivå B2 karakteriserer en språkbruker som ikke bare har
tilstrekkelige språklige ressurser til å mestre dagliglivets
utfordringer, men som også kan hevde seg, og kan hevde seg
godt, blant annet gjennom evne til å gjøre rede for og
underbygge synspunkter og argumentere for en sak. Nivået
kjennetegnes også av en stor grad av språklig bevissthet;
innlærere på dette nivået er ofte klare over sine språklige
mangler og svakheter og vil ofte kunne rette opp feil selv.»
Carlsen 2012: 21 (Norsk profil)
Fra B1 til B2 – selvstendig nivå
B1
B2
Språkbruken er kommunikativ.
Språkbruken er kommunikativ, men språkbrukeren
kan i tillegg gi nyanserte og presise beskrivelser.
Den egenproduserte teksten er enkel, men
sammenhengende.
Den egenproduserte teksten er klar, detaljert og
saklig med relativt høy grad av presisjon, og den
viser at språkbrukeren kan argumentere for eget
syn på en sak.
Språkbrukeren kan oppfatte
hovedinnholdet og spesifikke detaljer i
enkel informasjon når det snakkes relativt
langsomt og tydelig.
Språkbrukeren kan følge framstillinger med
komplekse argumentasjonsrekker hvis emnet er
relativt kjent og overgangen mellom punktene
markeres.
Språkbrukeren kan snakke
sammenhengende på en forståelig måte.
Språkbrukeren kan snakke sammenhengende i et
ganske jevnt tempo (relativt uanstrengt).
Språkbrukeren behersker relativt godt en
del frekvente mønstre.
Språkbrukeren har relativt god grammatisk kontroll
og kan foreta selvkorrigeringer.
Et nivå er et område, ikke et punkt.
13.11.2015 • Side 19
Deltakeren
• Opplæring uten vekt på det formelle på A1 og A2: kan det bli
en hemsko på B2?
• Med utgangspunkt i deltakernes forutsetninger – men hva
med ønsker og behov?
• Individuelle faktorer: alder, kjønn, utdanningsbakgrunn,
andre språk (lært eller tilegnet; fremmedspråk eller
andrespråk), morsmålsbakgrunn, motivasjon, holdninger
Lytte:
Forstå normert talespråk i detalj
Hovedinnholdet i informasjon om allmenne og faglige
emner
Framstillinger med komplekse argumentasjonsrekker hvis
emnet er kjent og overgangen mellom punktene markeres
Forelesning, foredrag og rapporter (akademiske
framstillinger)
Norske filmer
Dialekter
Nyhets- og aktualitetsprogrammer
Snakke:
Vidt spekter av emner (egen interesse)
Nyanserte og presise beskrivelser
Presentere en sak og argumentere for eget syn
på saken
Utforme et argument og gå i dybden og
underbygge synspunkter
Presise instruksjoner
Klare, forberedte innlegg
Læreplanen
B2
Samtale:
Mange temaer med flyt og
spontanitet
Tilpasse språket til situasjonen
Forstå i detalj
Delta aktivt i diskusjoner, gjøre
rede for egne synspunkter,
argumentere på en nyansert måte
Kommentere innspill, vurdere, gi
respons
Aktiv i uformell samtale
Understreke følelser og den
personlige betydningen av
hendelser og opplevelser
Lese:
Selvstendighet og
hensiktsmessige
lesestrategier
Skumlesing
Stort aktivt ordforråd for
lesing, men kan ha
vanskeligheter med
idiomatiske uttrykk
Artikler
Skjønnlitteratur
Bruke avanserte
søketeknikker (internett)
Bruke og vurdere kilder
Skrive:
Detaljerte tekster
Skrive tekster med saklig innhold og
argumentere for eget syn
Sammenfatte informasjon, vurdere og
underbygge med egne synspunkter, gi
relevante eksempler og trekke
konklusjoner
Sammendrag
Beskrive følelser og uttrykke den
personlige betydningen av bestemte
hendelser og opplevelser
Formidle erfaringer og faglig
kompetanse til andre (forklare og
beskrive)
Digital presentasjon
Nyanserte og presise beskrivelser
Presentere en sak og argumentere for eget syn på saken
Utforme et argument og gå i dybden og underbygge synspunkter
Detaljerte tekster
Skrive tekster med saklig innhold og argumentere for eget syn
Sammenfatte informasjon, vurdere og underbygge med egne synspunkter,
gi relevante eksempler og trekke konklusjoner
Delta aktivt i diskusjoner, gjøre rede for egne synspunkter, argumentere
på en nyansert måte
Kommentere innspill, vurdere, gi respons
13.11.2015 • Side 22
Kompetanse og delferdigheter
•
•
•
•
•
Lytte
Snakke
Samtale
Lese
Skrive
Menneskets
kompetanse
Kommunikativ
kompetanse
Generelle
former for
kompetanse
Lingvistisk
kompetanse
Sosiolingvistisk
kompetanse
Pragmatisk
kompetanse
Fra konkret til abstrakt bruk av språket
(Cummins)
Utvikling språklig handler
ikke bare om HVA man kan
snakke om, men om
HVORDAN man løser en
språklig oppgave.
kognitiv enkel
BICS
A1
A2
kontekstavhengig
kontekstuavhengig
B1
B2
C1
CALP
kognitiv kompleks
Dagligliv-domenet
Nære omgivelser: familie, venner, naboer
• Dagligdagse aktiviteter
• Utveksler mening
• Bygger nære relasjoner
• Uttrykker og bekrefter verdier
• Språklige kjennetegn
• Vanlige teksttyper
• Mest muntlig – samtale
• Men også et mangfold av
skriftlige tekster (oppskrifter,
bruksanvisninger, dagbøker,
brev, sms, beskjeder,
huskelapper…)
• Muntlig, uformelt
• Varierer fra enkelt til komplisert
og implisitt/kontekstavhengig
13.11.2015 • Side 25
Det faglige/spesialiserte domenet
Skole, utdanning, ekspertise, yrker
Funksjon og kjennetegn
• Klassifisere og systematisere
kunnskap og erfaringer.
Definere, presisere,
analysere
• Fag-terminologi
• Abstraksjon
• Både detaljkunnskap og
større sammenhenger
Teksttyper
• Fagtekster
• Ulike sjangre med ulike
kjennetegn
•
•
•
•
•
•
•
artikkel
argumenterende tekst
formel
instruks
utgreiing
rapport
læreboktekst…
13.11.2015 • Side 26
Refleksjonsdomenet/det kritiske domenet
Mangfold av tekster + en holdning til tekst
• Videreføring både av dagliglivets domene og det
spesialiserte domenet: her drøfter og evaluerer vi den
kunnskapen vi får i de to andre domenene (Mary
Macken-Horaricks)
• Språket som redskap for refleksjon
• «Kritisk literacy»: å kunne vurdere selvstendig, kunne gi
motstand, stille kritiske spørsmål. Ikke bare konsumere
tekst (Gunther Kress)
13.11.2015 • Side 27
…sitat fra Her på berget
Kontroll: forståelse
«[…] Det er en stor oppgave å oppdra et barn og det blir litt
vanskelig i Norge fordi begge to foreldre har en likestilling som
betyr at begge to er ut i arbeid, og så går barna for lut og
kaldt vann. Derfor er mange barn i Norge bortskjemte og de
gjør hva de vil.’
Muntlig som forberedelse for skriftlig
Men jeg snakker jo
norsk hver dag …
13.11.2015 • Side 30
Idrettens rolle: Bør masseidrett prioriteres på
bekostning av eliteidrett?
Muntlig forarbeid: Hvilken rolle spiller idrett i samfunnet? For
den enkelte? Hvilken status har idrettsfolk i samfunnet? Er det
forskjeller fra land til land (og verdensdel) når det gjelder synet på
idrett? Tjener idrettsutøvere for mye?
Skriftlig forarbeid: Ordbank, disposisjon: innledning, hoveddel,
avslutning
Individuell skriving: Velg fokus for teksten. Overskrift: Idrett.
Vurdere tekstene parvis: Er temaet presentert? Fulgte du
disposisjonen? Har teksten en rød tråd? Innledning og avslutning?
Er noe uklart?
Oppgave: Alle butikker bør få ha åpent på
søndager.
 Hva tenker du om forslaget om å innføre søndagsåpne butikker?
 Vil det ha stor betydning for deg personlig om vi får søndagsåpne
butikker i Norge?
 Tror du det vil ha betydning for samfunnet? Hvilke konsekvenser
ser du for deg at en lovendring kan få?
Aktuelle stikkord: frihet – fleksibilitet – etterspørsel – bestemme selv
- tradisjoner – fritid – hviledag / helligdag – sekulært samfunn –
avkobling- stress - søndagstur – shopping –fritt marked – statlige
reguleringer- annerledes dag /alle dager blir like – press til å jobbe i
helgene – barnepass – konkurranse – lønnsomhet – tilbud til turister –
forhold i /erfaringer fra andre land
På den ene side, på den andre side…
Tilhengere av søndagsåpent:
Motstandere/kritiske til
søndagsåpne butikker:
• Alle dager blir ‘like’
• Valgfrihet, kunne
• Ansatte presses til å jobbe
handle når jeg vil
i helgene – mindre
• Lik konkurranse for alle valgfrihet for dem
• Små butikker
utkonkurreres av kjedene
Trene på argumentasjon
Trening i å finne argumenter for eller mot en hvilken som helst
sak:
• Kjønnskvotering: Flere menn ansatt i barnehager! Flere
kvinner i politiet/militæret!
• TV-lisensen bør fjernes (evt. beholdes)
• Vinmonopol-ordningen bør oppheves (evt. beholdes)
• Eldre har det best på gamlehjem
• Bensinen bør bli dyrere (evt. billigere)
Trene på å beskrive
• Beskriv en ting eller en person:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
mobiltelefonen din
skoene dine
utdanningssystemet i hjemlandet ditt
den perfekte ektefelle
en person du beundrer
dagligvarebutikken der du pleier å handle
fastlegen din
statsministeren
…
• Beskriv en handling, gi en forklaring:
•
•
•
•
Hvordan knytter du skolissene?
Hvordan lager du en omelett?
Hvordan bestiller du flybilletter på Internett?
…
Forberedt muntlig presentasjon
A: Om en sak eller person
• Skolesystemet i Norge og i hjemlandet
• En norsk forfatter/politiker/kunstner/eventyrer …
• Fortell om en film du har sett
B: Om en påstand/meningsytring
• Bør pensjonsalderen heves til 70 år?
• Bør butikkene ha åpent på søndager?
• Bør alternativ behandling finansieres av det offentlige?
Oppgaver som kombinerer ulike ferdigheter:
• Gjenfortelle en tekst, f.eks. lyttetekst fra cd eller opplest tekst
(kortprosa, eventyr, faktatekst, artikkel…)
• Sammendrag / referat av ulike tekster
• Oppsummere muntlig diskusjon: Skrive kort sammendrag av
diskusjonen etterpå, der de viktigste synspunktene blir presentert.
• Sang /dikt: Høre sang eller dikt opplest/spilt, gjengi tema og
sentrale ord, diskutere/vurdere innhold og form.
• Vokabular: Utfordre deltakernes ordforråd: Velg ut ord fra gitt tekst
og finn alternative uttrykksmåter: omformuler, finn synonymer.
• Ordsanking: https://www.youtube.com/watch?v=Scxs7L0vhZ4
Andre muntlige aktiviteter
• Lytting og målrettet lytting
• Høytlesing med og uten smarttelefon, fremføring,
deklamering, løpediktat
• PBL (om alt!)
• Speed-dating, for eksempel om tekstinnhold
• Case-øvelser: Snakk om… Du skal mene at …, og her er noen
formuleringer … (inspirert av suggestopedi)
Nei, det er jeg
absolutt ikke enig i!
Men du må vel
være enig i at …?
Vel, en sak har alltid
minst to sider, og
jeg synes …
Mener du virkelig
at …?
Du, det synes jeg
er et dårlig
argument!
Slik jeg ser det,
handler dette om
…
Hva mener du med at
”noen sier at”? Hvem
er ”noen”, egentlig?
Kan du gi noen
flere eksempler?
Skriftlig produksjon
13.11.2015 • Side 40
Steg for steg – skriftlig produksjon
• Fra innlegg til argumenterende og drøftende tekst
• nøytral innledning: presentasjon av saken (innledningen skal kunne
brukes for en tekst både for og mot)
• Argumentet
• å utvikle et argument: Hva mener du om saken? Hvorfor? Har du noen
eksempler?
• Argumentasjonsteknikker:
• forklaringsord: derfor, på den måten, altså, forresten, dessuten, fordi …
• ekspertargumenter: undersøkelser viser at…, forskerne har kommet
fram til at …,
• flertallsargumentasjon: mange sier at…, mange land gjør sånn eller slik,
noen har hevdet at …
• Sortering av argumenter
• Avslutning (som ikke nødvendigvis trenger å være en konklusjon)
Den skriftlige prosessen
• 1. og 2. versjon
• Modelltekster – på ulike måter (eksplisitt skriveundervisning)
– og dekonstruksjon av tekster
• Feilkonstruksjoner
• Skjematisk tilbakemelding
• Responsgrupper
”Anything goes?” – nei, ikke på dette nivået. Også innhold er viktig i den
forstand at: Er det enkelt å forstå argumentasjonen? Er det lett å følge
resonnementene? Er eventuelle eksempler eller personlige erfaringer
relevante?
Men selvfølgelig under mottoet: Jeg er uenig, men fremstillingen din er logisk,
og jeg kan følge den.
Oppbygning:
• Har teksten innledning, hoveddel og avslutning/konklusjon?
• Er de forskjellige delene passe lange i forhold til hverandre?
Argumenter eller momenter:
• Hvor mange argumenter eller momenter er med?
• Er teksten nyansert, det vil si: Er både positive og negative sider ved
problemstillingen tatt med? Blir teksten balansert?
• Er argumentene godt nok utbygget slik at det er greit å forstå hva
meningen er?
• Er det med noen personlige erfaringer? Hvordan passer den/de inn i
teksten som helhet?
• Blir konklusjonen logisk? Er det sammenheng mellom hoveddel og
avslutning?
Forslag til mal
overskrift
Tittel på oppgaven/problemstillingen
innledning
En nøytral
presentasjon av
temaet, forklar gjerne
hvorfor dette er en
problemstilling
3-4 sammensatte
setninger, 2-3 korte
helsetninger
Bindeord: og, fordi,
derfor
90-125 ord
egen mening
Kort presentasjon av
egen mening eller
oppfatning om
temaet
1-2 korte helsetninger
som for eksempel kan
være innledet med
(husk V2-regelen):
Etter min mening … /
Slik jeg ser det …
0-25 ord
1. argument
Det første
argumentet bør
støtte ens egen
mening
2. argument
Det andre
argumentet kan
bidra til å
nyansere saken
3. argument
Det siste
argumentet bør
støtte ens egen
mening
avslutning
Dette trenger ikke
å være en
konklusjon, men
må fungere som
en avrunding av
teksten
3-5 sammensatte setninger, 1-3
korte helsetninger
Bindeord (velg minst 3 som du
bruker): fordi, hvis, at, om,
dessuten, derfor, først og fremst,
på grunn av, selv om
Modalitet: vel, kanskje,
muligens, sannsynligvis, kan
være, må nok, ville
50-75 ord
50-75 ord
50-75 ord
2-4 setninger som for eksempel 20-30 ord
kan starte med: Vi kan altså gå
ut fra at … / Dette viser at … /
Denne saken har ingen opplagt
løsning fordi …
Bindeord: fordi, hvis, dersom,
derfor, altså
Til sammen 260-405
ord
Ordforråd
13.11.2015 • Side 47
Summeoppgave
Hvor stort ordforråd har dere selv på norsk, regner
dere med?
(og hvor stort ordforråd regner dere med at deres B1deltakere har? – og hva mener dere bør være
realistisk eller nødvendig for en B2-kandidat?)
13.11.2015 • Side 48
Vokabular
• Vokabular er essensielt for flyt (hastighet) både når det
gjelder produksjon og resepsjon
• Vokabular på B2 krever stor presisjon (dybde, ikke bare
bredde)
LEKSIKALSKE
ELEMENTER
GRAMMATIKALSKE
ELEMENTER
Ordforråd, ordbruk og ordlæring
• Hva vil det si å kunne et ord?
• Ordforråd:
• Hvordan utvider vi ordforrådet?
• Hvordan deler vi inn ordene?
• Kategorier og spesifiseringer
• Hva betyr ordene i ulike sammenhenger, og hvilke
denotasjoner og konnotasjoner har de?
• Metaforiske uttrykk
• Kollokasjoner
Hva slags ord? Ulike
språkarenaer, ulik språkbruk:
(avisspråk, politisk språk, litterært
språk, dagligtale…)
Hva vil det si å kunne et ord?
• Formell kunnskap = uttale, lytte (skrive)
• Syntaktisk kunnskap = bruke på rett sted i setningen,
kjenne syntaktiske implikasjoner av ordet
• Semantisk kunnskap = betydning(er) av ordet
• Pragmatisk kunnskap = hvilke situasjoner passer det å
bruke ordet («to rom, kjøkken og dass»)
Og det er viktig huske på: ”(…) at tekster som
inneholder klare signaler om hva ordet betyr – og
dermed er lette å forstå – ikke nødvendigvis er de
som fører til den beste ordlæringen, snarere tvert i
mot. (Golden 2000:121)
Inndeling av vokabular
Vi kan sortere ord på ulike måter:
• Ordklasser
• Leksemer; etymologisk betydningslikhet («ordfamilier»)
• Semantiske forbindelser:
•semantiske hierarkier
•semantiske felt
– assosiasjoner og denotasjoner
– synonymer og antonymer
13.11.2015 • Side 52
Ordfamilie: rotlemma, leksemer og ordformer
rotlemma: dans
leksem:
dans
ordformer:
dans
dansen
danser
dansene
dansers
dansenes
danse
danser
dansing
danse
danser
danset
dans
danser
danseren
dansere
danserne
dansers
danserens
danseres
dansernes
dansing
dansingen
dansings
dansingens
Vanlig feiltype – avledede ord / ordfamilier
Eksempel:
ekstrem - ekstremist - ekstremistisk - ekstremisme
…På den andre siden, kan vi ikke være grunn til å
utvide ekstremisme, nasjonalisme og terrorisme
ideer på grunn av at vi nekter å bli overvåket.
(Fra deltakertekst til Test i norsk – høyere nivå. Oppgave: Må vi godta å bli overvåket
på internett?)
Semantiske forbindelser:
Verdiladede ord: spesifisering av «kvinne»
Ord med beslektet betydning
Eksempel: GÅ
dra, reise, rusle, traske, liste, trave, vandre, marsjere, løpe, springe,
vakle, sjangle, snuble, tusle, klatre, smyge, spasere, spankulere,
promenere, trampe, smette, krype, krabbe, vingle, hinke….
…Til slutt, forfatteren av artikkelen sier at
mange av ungdom foretrekker å sitte hjemme
og spille dataspill enn spasere på gatene og
drikke alkohol.
Kjerneord
(Viberg (1983, 1988, 1990, 1992) etter Golden
2000:44ff)
Ordhierarkier
pattedyr
klovdyr
hovdyr
neshorndyr
hestedyr
sebra
hest
traverhest
kaldblodshest
ridehest
varmblodshest
Hentet fra Golden (2000), side 47
13.11.2015 • Side 58
Summeoppgave
Øvelse – Bredde og dybde
• Hvor mange ord kan du som betyr ca. det samme som å
redusere?
Kan disse ordene alltid brukes parallelt, eller har de ulike
bruksområder?
Idiomer: betydning, ordklasse, bøyning (BOB)
Men varmen ser ikke ut til å nå Vestlandet, og i
hvert fall ikke De britiske øyene og Island. Heller
ikke vestlige Frankrike eller vestlige Spania og
Portugal får del i den varme våren.
(VG mandag 6.4.)
å se ut til
å nå
vestlige Frankrike
vestlige Spania
å få del i
Hva betyr ordet/uttrykket? (Har du hørt
det før? I hvilken sammenheng da?)
Hvilken ordklasse er det? Og om det
er et uttrykk, hvilket av ordene i
uttrykket må vi bøye?
Hvordan blir ordet bøyd?
(Kan du bruke ordet i ei ny setning?)
Ordlæring - møysommelig prosess
Forståelsesprosessen
Sammenlikne
Lagringsprosessen
Analysere
orddeler
Assosiere
Bruke kontekst
Relatere
Slå opp i
ordbok
Finne
domener/felt
eller strukturelle
likheter
Spørre noen
Fra reseptivt ordforråd …
Gjenfinningsprosessen
Bruke «portene» som
ble laget i
lagringsprosessen; jo
flere ”porter”, desto
større sjanse for å finne
ordet fort
til produktivt ordforråd
Og en gang til!
• 20 spørsmål
• Bruk ordet/frasen: Bli enige om fem fraser og fem ord
som skal brukes i diskusjonen (poeng for hver gang)
• Synonymordlister – hvem husker flest
• Løpediktat, eller telefondiktat
• Lukeøvinger
• 5 i lomma
•…
Sosiokulturell kompetanse
Formelt språk
Unnskyld, jeg skulle gjerne
ha snakket med
avdelingslederen. Er hun til
stede for øyeblikket?
Nøytralt språk
Er det mulig å få snakke
med avdelingslederen? Er
hun inne nå?
Uformelt språk
Jeg må snakke med
avdelingslederen. Hun er
her vel?
Jeg må dessverre be om
Kan jeg få permisjon fra
permisjon fra møtet. Jeg har møtet i dag? Jeg har et
et viktig ærend i byen.
viktig ærend i byen.
Du, er det greit at jeg
skipper møtet i dag? Jeg har
noe jeg bare må gjøre i
byen.
Møtet er satt.
Ja, skal vi komme i gang,
da?
Skal vi begynne?
Privat språk
Stivnet språk
Og i tillegg til dette: dialekter…
Summeoppgave: Parsetninger
A) Nå for tida har de aller fleste tilgang til Internett.
B) I __________ har de aller fleste tilgang til Internett.
A) «Kom inn!» ropte bestemor til oss.
B) Bestemor ropte at __________________.
A) Rakk du å skrive rapporten før du gikk?
B) ___________________ skrevet rapporten før du gikk?
A) Synes du at situasjonen er utfordrende?
B) Synes du at situasjonen er en _______________________?
A) Nå har de spist opp absolutt alle kakestykkene.
B) Nå har de spist opp ________________________________ kakestykke.
A) De satt og diskuterte lønnsforhandlingene til lenge etter at lunsjpausen var slutt.
B) De ble ______________________________________ lønnsforhandlingene til lenge etter at lunsjpausen var slutt.
Grammatikk
13.11.2015 • Side 65
Feilmengde og feilmønster
Hva trenger man for å …
binde sammen tekst (muntlig og skriftlig):
Nomensystemet, pronomen, utbrytning, adverb og subjunksjoner
Subjunksjoner: Leddsetninger (ordstilling)
Leddsetninger: plassering av leddsetning i oversetning
Oversetning: inversjon, det-setninger (subjektstvang)
uttrykke nyanser og detaljer:
Modalitet, verb, idiomer
Verb: verbsystemer, aspekt, modale verb, aktiv/passiv
Adverb: kollokasjoner av modale verb og modaladverb
Det-setninger og diatese, inversjon
Subjektive og hypotetiske uttrykksmåter: Hvis det hadde vært opp til
meg, …
Nomensystemet
Samsvarsbøying:
vårens vakreste eventyr
den sterkeste mannen i gata – gatas sterkeste mann
min snille, gode mann – den snille, gode mannen min
et ganske vanlig problem – Dette problemet er ganske vanlig.
Substantiverte adjektiv og
perfektum partisipp:
en voksen – de voksne
de ansatte – mange ansatte
Determinativer:
Hele livet har jeg lengtet etter å være aleine på et sted som dette.
Alle elevene på hele skolen fikk fri halve dagen.
Mitt høyeste ønske er at alle elevene mine skal klare eksamenen
sin.
Gradbøying:
Bestemthet og bestemt form – bruk og
Hvilken by er størst, Bergen eller Trondheim?
Er Bergen større enn Trondheim?
Vi var ute og spiste en bedre middag.
morfologi er ikke det samme!
Leddsetningstyper
A2: at, som, fordi, hvis, når, ((hva, hvor, da, om, hvordan))
B1: at, som, når, hvis, fordi, hvor, hva, om, (hvordan, da)
B2: at, som, når, hvis, hvor, fordi, om, (hva, hvordan,
mens)
((---)) = under 100 eksempler
(---) = under 200 eksempler
Adverbiale
sammenbindingsteknikker
er vanligere på B2 enn på
B1.
Verb
• Presens vs. preteritum
• Presens perfektum er språktypologisk sett en relativ
sjeldenhet (Hagen: perfektumsformen er en
tilstandsbeskrivelse, ikke en tidsangivelse; se N4) – og
forutsetter (som definitt form) et diskursunivers
• Aspekt mangler som grammatisk kategori i norsk – hva gjør vi
da?
• Modalitet uttrykkes ofte ved hjelp av verb. (Subjektive og
hypotetiske uttrykksmåter involverer ofte spissfindig bruk av
verbtider.)
De gikk klokka sju.
Hun bodde i Kina i 12 år.
De har gått (så de er ikke her lenger).
Hun har bodd i Kina (så hun kan kinesisk).
Verb
Jeg skulle løpe.
Jeg hadde løpt.
Jeg har løpt.
Jeg løp.
A1
Jeg løper.
Jeg skal løpe.
A2
B1
B2
Jeg skulle ha løpt, men …
Jeg driver og løper.
Jeg skulle til å løpe da …
Har du fått løpt i dag?
Skulle ikke du løpe?
Barna kommer på løpende bånd.
Datoen er utløpt.
Aspekt
Norsk har ikke aspekt som grammatisk kategori = Hvordan uttrykker
vi ulike aspekter på norsk hvis vi ikke har grammatiske kategorier for
det?
Han lå og sov da jeg ringte i går morges.
Han sov da jeg ringte i går morges.
He was sleeping when I called yesterday morning.
He slept / was asleep when I called yesterday morning.
”Det vi prøver å uttrykke gjennom språket, er i prinsippet det samme
i alle språk, så vi må jo ha en måte å uttrykke det på. Derfor er det
ofte slik at det et språk tjener inn i bøying, får det igjen i syntaksen,
og omvendt.”
Lie 1990:31
En gang til: Aspekt er en måte å betrakte en handlings eller en situasjons interne
tidsforløp på. Aspekt henviser ikke til andre forhold utenfor handlinga, men
holder seg i selve handlinga/situasjonen. Aspekt dreier seg om den måten
avsenderen betrakter handlinga på. Der aksjonsarten er objektiv, er aspektet
subjektivt. Norsk har ikke et grammatisk uttrykk for aspekt, men kan likevel
uttrykke forskjellige aspekt på andre måter.
Handlingen er utstrakt i tid uten tanke på avgrensing (kursivt aspekt):
De driver og pusser opp huset.
De holder på å ominnrede.
De er opptatt med å flytte.
De er i ferd med å etablere seg her.
De er i gang med å bestille nytt bad.
Barna sitter og skriver.
Linda lå og ventet på ham hele natta.
Per står og tenker.
De gikk og sang hele veien hjem.
Handlingen er like ved å inntreffe, men finner normalt ikke sted likevel
(”Nær ved”-aspekt):
Han var nær ved å drukne.
Han holdt på å drukne.
Jeg holdt på å gi opp, men så kom mannen min og hjalp meg.
Jeg var i ferd med å gi opp, men så kom mannen min og hjalp meg.
Vi skulle til å dra da uværet satte inn.
Refleksivitet
• Refleksive verb og s-verb
• Refleksive pronomen og eiendomsord
• Ikke alle verb er refleksive, noen er både refleksive og ikke
refleksive.
Han trives med den nye bilen sin.
Hvis vi skal møtes i Ola sin leilighet før klokka sju,
må vi skynde oss.
Vi ses i morgen.
*Jeg trives meg her i Bergen.
Modalitet
MODUS: indikativ og imperativ
MODALITET: et utsagns verdi, retning eller forutsetning; uttrykkes
på norsk ved for eksempel modale verb, modaladverb eller andre
syntaktiske konstruksjoner…
IKKE bare reseptivt, men også produktivt:
B2: hypotetiske forhold, gi instrukser, gå i dybden, kommentere
og vurdere innspill og komme med egne forslag, uttrykke
følelser på en nyansert måte, sette fram krav, sette grenser for
hvilke innrømmelser han/hun er villig til å gjøre
Vi kan uttrykke modalitet ved hjelp av:
Modaladverb:
Han kommer kanskje
på festen.
Tempus:
Hvis jeg skulle ha tatt
eksamen, hadde jeg
lest hele dagen.
Modalverb:
Jeg ville ikke
snakke norsk.
Leksikon:
Jeg tror at han leser mye.
Syntaktisk
konstruksjon:
Hvis jeg får bestemme,
blir det fred i verden.
Kollokasjoner:
Han er nødt til å klare nivå B1.
Epler skal ha en god effekt på magen.
Er det mulig å parkere her?
Medhjelperskap – og arbeid i flere kanaler
Hvem banker? sa Per Anker
Det er min kone, sa Per Lone
Hva vil hun? sa Per Lund
Kjøpe løk, sa Per Høk
Hvor mange? sa Per Lange.
1, 2, 3, 4, sa Per Lire
Ikke flere? sa Per Ler
Det er nok, sa Per Kokk.
Hvem er det som banker? sa Per
Anker.
Det er hun som er min kone, sa Per
Lone.
Hva er det hun vil? sa Per Dill.
Det er løk hun vil kjøpe, sa Per
Løpe.
Hvor mange er det hun vil ha? sa
Per Langt-i-fra.
Det er 1, 2, 3, 4, sa Per Lire
Vil hun ikke ha flere? sa Per Ler
Det er det som er nok, sa Per Kokk.
Noen utfordringer
1) Å avlære fossiliserte strukturer:
-
Hva er feil – og hvordan kan jeg rette det opp?
Hvilken metode passer for meg?
Kan morsmålet mitt være til hjelp?
Hvor lang tid skal jeg bruke? Herlighet – er det så
2) Å holde motivasjonen oppe:
nøye? Du forstår jo
hva jeg mener.
En utfordrende læringsoppgave – mentalt slitsomt, og man føler
ikkeJeg
alltid
føleratatman
jeg beveger seg fremover.
kunne mer norsk
da jeg startet på
kurset enn jeg
kan nå.
Jeg er visst ikke så
flink i norsk likevel.
Noen pedagogiske prinsipper – også på B2…
Ulik vanskelighetsgrad: Veksle mellom utfordrende oppgaver og mer enkle oppgaver.
På denne måten ivaretar man språkinnlærerens opplevelse av faktisk å kunne noe, at ikke
alt er nytt eller vanskeligere enn tidligere. (hvileskjær)
Bli ferdig før man går videre: Vær sikker på at oppgaven er forstått, og at mønsteret
den trener sitter sånn noenlunde før du går videre. Hvis man ”hopper” fra mønster til
mønster og det blir vanskelig å se ting i sammenheng, kan man miste oversikten, og det
vil gi manglende følelse av mestring.
Læringsmål: Sett opp læringsmål som er overkommelige for undervisningsøkten, og del
dette læringsmålet med deltakerne. Da vil de selv kunne se ”enden” på læringsoppgaven
og føle mestring når de har nådd målet.
Ikke grammatikk hver gang: Det er kanskje ikke nødvendig med grammatikkøvelser i
alle undervisningsøkter? Noen ganger kan det være fint å ha ”ferie”!
Lystbetont: Gjør grammatikken til en kjekk øvelse, og ikke et ork. Vis entusiasme selv!
Vokabular: Bruk vokabularet fra leksjonen aktivt uansett. (repetisjon: ulike kontekster, ulike
kanaler)
Den gode sirkelen
Mestring, følelse for
språket ”det bare må være
sånn”
Gleden ved nyanser
Repetisjon og
pugg
Større fokus på språket som
sådan - refleksjon
SIN EGEN
LÆRER 
Sette ned tempo, dvele
ved hvordan, ikke bare
hva
Lytte for å plukke opp:
formuleringer, idiomer og
strukturer
Læreverk på B2
Og på
nett
Kilder og litteratur
Carlsen, Cecilie (red): Norsk profil. Det felles europeiske rammeverket spesifisert for norsk.
Novus, 2012.
Engen, Thor Ola og Lars Anders Kulbrandstad: Tospråklighet og minoritetsundervisning. Ad
Notam Gyldendal 2000
Enström, Ingegerd: Ordförråd och ordinnläring – med särskilt fokus på avancerade inlärare.
I Hyltenstam, Kenneth och Inger Lindberg (red): Svenska som andraspråk – i forskning,
undervisning och samhälle. Studentlitteratur, 2004.
Faarlud, Jan Terje, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo: Norsk referansegrammatikk.
Universitetsforlaget 1997
Kringstad, Trude og Vibeke Lorentzen: Et ressurshefte om argumenterende skriving.
Skrivesenteret, 2014.
Golden, Anne: Ordforråd, ordbruk og ordlæring i et andrespråksperspektiv. Gyldendal,
2003.
Maagerø, Eva og Elise Seip Tønnessen (red): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget, 2006.
Nilsen, Gølin Kaurin: Klart det! – lærerveiledning. Fagbokforlaget 2015
Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering.
Utdanningsdirektoratet 2011
Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. VOX 2012
Takk for meg!

13.11.2015 • Side 85

Fra B1 til B2 - Fylkesmannen.no

Transcription

Similar documents

Fra B1 til B2 - Fylkesmannen.no

NanoLearning – læring tilpasset deg! v/Andreas Birkeland

Rundskriv om organisering i verdipapirforetak

Fra terskel til oversikt – fra B1 til B2

ikke bærende vegger EI60 dB 55

Læringssløyfa - Itloftet.com

Referansegruppemøte CRD IV-rapportering

Leddsetninger

Ukeplan for 3.klasse uke 4 og 5

Avdelingsleders presentasjon