Saksliste Utvalg for helse og omsorg 28.05.13

Transcription

RANA KOMMUNE
MØTEINNKALLING
Utvalg:
HELSE- OG OMSORGSUTVALGET
Møtested: Formannskapssalen
Møtedato: 28.05.2013
Tid: 11:00
Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: [email protected]
Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
Orienteringer:
- Orientering om landsomfattende tilsyn i NAV v/ Elin Skevik
Referatsak:
- Årsmelding fra Krisesenteret
SAKSLISTE
Saksnr.
10/13
Arkivsaksnr.
Tittel
09/436
MILJØRETTET HELSEVERN - GRUBEN UNGDOMSSKOLE
11/13
09/563
MILJØRETTET HELSEVERN - SELFORS UNGDOMSSKOLE
SØKNAD OM DISPENSASJON
12/13
09/695
MILJØRETTET HELSEVERN - MO UNGDOMSSKOLE
13/13
13/488
MILJØRETTET HELSEVERN - MOHEIA BAD
14/13
13/546
MILJØRETTET HELSEVERN - MO MOTTAK
15/13
11/1564
PLAN - SYKKELVEGNETT I MO I RANA
16/13
12/1007
MILJØRETTET HELSEVERN - STATUS PÅ SKOLER OG
BARNEHAGER
17/13
13/107
INTERKOMMUNAL VERTSKOMMUNEAVTALE VEDRØRENDE
DRIFT AV ØYEBLIKKELIG HJELP
18/13
13/682
HVERDAGSREHABILITERING
19/13
13/837
DRIFTSENDRING VED DEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKTEN
(IKL)
Utvalg for helse og omsorg, 28. April 2013
/s/
Rune Olsen
Leder
Tomas A. Bang
Sekretær
Krisesenteret i Rana
Rana kommune – vertskommune
Samarbeidskommuner:
Hemnes-, Lurøy-, Nesna-, Rødøy-, og Træna kommune
Årsrapport 2012
”Vold og trusler om vold i nære relasjoner”
1
Organisasjon
Rana kommune eier og driver Krisesenteret i Rana. Rana kommune er vertskommune for fem
kommuner. Det er Hemnes-, Lurøy-, Nesna-, Rødøy- og Træna kommune. Dette tilsier at
Krisesenteret i Rana er et tilbud til ca. 35 000 innbyggere.
Krisesenteret i Rana er organisert i Helse- og sosialavdeling og lagt inn som egen seksjon i
Sosialavdelingen. Krisesenterets formål er å gi et godt og helhetlig tilbud til kvinner, menn og
barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner . Dette er formålsparagrafen
i Krisesenterlova (Krisesenterlova av 1.januar 2010). Kravet til krisesentertilbudet er at det er
kommunene som skal sørge for et krisesentertilbud. Målgruppen er personer som er utsatt for
vold eller trusler om vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt og
midlertidig botilbud.
Rana kommune har utarbeidet en samarbeidsavtale som ble oversendt samarbeidskommunene
våren 2012. Denne legges ved årsmeldingen som vedlegg.
Økonomi
Krisesenteret har ti faste stillinger fordelt på 5,6 årsverk. Alle ansatte ved Krisesenteret er
kvinner. Stillingene fordeler seg slik:
Daglig leder 100% - sosionom
Miljøterapeuter i henholdsvis 100% og 80% - barnevernspedagog og sosionom
Miljøarbeidere i henholdsvis 100%, 51,6%, 50%, 21,1% og tre 16,2%.
De minste hjemlene er knyttet til rene helgestillinger. Miljøterapeuter og miljøarbeidere går
alle turnus.
Når det gjelder betalingsplikten for samarbeidskommune er denne nedfestet i avtalens pkt 6.
Se vedlegget – Samarbeidsavtalen.
Som vedlegg følger også:
•
Avregning 2012 – Krisesenteret i Rana
•
Refusjon krisesenteret 2011
2
Krisesenterlokalene
Krisesenteret holder til i samme bygg som fra oppstart i 2009. Bygget er eid av Rana
kommune. Det ligger i Storsteinmoen 1 i Åga som er ca 4 km fra sentrum av Mo i Rana. Dette
senteret brukes til kvinner med barn. Boligen er et stort bolighus som ligger i et rolig boligfelt
i bydelen. Huset er et bofellesskap. Senteret inneholder en kontorfløy med kontor til leder. I
tillegg er det møterom/spiserom med kjøkken og en kontorplass,. Det er eget nattvaktrom med
bad i samme del. Det er to innganger til senteret. Begge inngangene er i sokkel. Den ene
brukes av beboerne og den andre av personalet. I sokkeletasjen er det også en liten
hybelleilighet og et soverom med fire sengplasser. I hovedetasjen er det to stuer og et
kjøkken. Den ene stuen er lekekrok for barna. Det er fire soverom i denne etasjen med til
sammen 7-8 sengplasser (Et rom har familiekøye og en liten barneseng). Krisesenteret har
samlet sett sengeplasser til 11 personer.
Krisesenteret i Rana disponerer en treroms borettslagsleilighet som brukes til menn. Denne
leiligheten er i Langneset. Det er lovbestemt at tilbudet til kvinner og tilbudet til menn skal
være fysisk atskilt.
Formål
Krisesenteret i Rana drives i tråd med krisesenterloven, som formål å sikre et godt og
helhetlig krisesentertilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold eller trusler om
vold i nære relasjoner. Dette innebærer å gi et beskyttet botilbud i en overgangsperiode, inntil
de hjelpesøkende finner en mer permanent løsning for å bedre sin sosiale situasjon. I tillegg
tilbyr vi et dagtilbud. Dette er rettet mot brukere som trenger støtte, råd og veiledning, men
som ikke har behov for et botilbud. Dagtilbudet retter seg også mot tidligere brukere av
botilbudet som har behov for oppfølging i en reetableringsfase. Dette sees også i sammenheng
med det kommunale hjelpeapparatet ellers.
Formålet var å imøtekomme lovens krav om å sikre et godt og helhetlig tilbud til kvinner,
menn og barn som er i behov for et krisesentertilbud. I og med at nåværende krisesentertilbud
er et bofellesskap for kvinner, var det ikke mulig å imøtekomme lovens krav om fysisk
atskillelse. Av den grunn ble dette løst ved å ha to separate botilbud for kvinner, menn og barn
som er utsatt for vold og trusler om vold i nære relasjoner. På denne måten ble også tilbudet
styrket totalt sett. Krisesenteret for menn har ingen døgnbemanning. Oppfølgingen skjer fra
senteret i Åga. Det er innlagt en interntelefon mellom de to sentrene, slik at menn som bor på
3
Krisesenteret kan ta kontakt med miljøarbeidere uten kostnader. Menn har oppfølging både på
dag og ettermiddagsvakter. Nattvakten kan nås gjennom telefon.
I tillegg til dette er det et telefontilbud som er tilgjengelig 24 timer i døgnet alle dager i året.
Telefontilbudet retter seg mot brukere (begge kjønn) som trenger å få hjelp, informasjon og
veiledning og det gir også muligheten til å være anonym for personer som ønsker å være
anonyme.
Drift
Krisesenteret i Rana har styrket tilbudet totalt sett. Dette ved å åpne et tilbud for menn.
Aktiviteten styres fra kvinnesenteret – både når det gjelder telefonhenvendelser, råd og
veiledning og oppfølgingen av mannlige beboere på senteret for menn. Menn får tilbud om
oppfølging på dag og ettermiddagstid. Hvis det er behov for beskyttelse natterstid, brukes det
ressurser gjennom sosialvaktsystemet i kommunen, eller det blir tilkalt ekstra nattevakt.
Krisesenteret i Rana har et godt samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere i egen kommune
og også i saker knyttet til samarbeidskommunene. Vi er også en sentral part i
Familievoldskoordinatorgruppen som politiet har ansvaret for. Krisesenteret i Rana ble
invitert sammen med politiet til norskundervisningen for fremmedspråklige i Rana, til å
informere samtlige elever (både kvinner og menn) om norsk lovgivning når det gjelder vold
og trusler om vold i nære relasjoner. Det ble også gitt informasjon om Krisesenteret og hvilket
tilbud det er for denne målgruppen. I tillegg har Krisesenteret også vært tilsvarende i Hemnes
kommune
og
gitt
samme
informasjon
til
elever
ved
norskundervisningen
for
fremmedspråklige. Det har også vært tatt kontakt med andre samarbeidskommuner, der en har
tilbudt både å komme og gi informasjon til ulike instanser og også invitert aktuelle
samarbeidspartnerer til senteret.
Når det gjelder vår døgnåpne krisetelefon har vi i 2012 hatt totalt 310 registrerte
henvendelser, derav 203 som defineres som krisetelefonhenvendelser.
Beboere – kvinner
I inneværende år – 2012 - har senteret hatt 732 beboerdøgn fordelt på 18 kvinner, 4 menn og
24 barn. Sammenlignet med 2011 (852) er det en liten nedgang på beboerdøgn.
Antall beboere fordeler seg som følger:
4
N=70
Kvinner
Menn
Barn
Antall
18
4
24
Overnattingsdøgn for beboere fordelt på kjønn. Døgn er beregnet ved å ta utflyttingsdato –
ankomstdato. Ubesvart kjønn er mennesker som ikke ønsker å bli registrert. Registrering skjer
da bare på hvor mange døgn vedkommende har bodd ved senteret.
Antall overnattingsdøgn kvinne
Antall overnattingsdøgn menn
Antall overnattingsdøgn ubesvart kjønn
Antall
166
197
35
Antall overnattingsdøgn barn
335
Til sammen utgjør dette 733 overnattingsdøgn inkludert barna. Av dette har kvinner 166
overnattingsdøgn. Kvinner har gjennomsnittlig 9 døgn.
Krisesenteret i Rana har som målsetting å få andre hjelpeinstanser på ”banen” raskt, slik at
tilrettelegging av en reetablering og oppfølging i hjemkommunen kommer på plass. Dette har
fungert godt. I noen få tilfeller er saken så alvorlig at andre løsninger må på plass,
eksempelvis reetablering et annet sted i landet med skult adresse og ny identitet. Voldsalarm
og besøksforbud er andre tiltak som har vært nødvendig å få iverksatt før reetablering kan
skje. Endring som skjult adresse og ny identitet er tidkrevende prosesser.
Når det gjelder kvinner, er overnattingsdøgnene redusert fra tidligere år. Det er vanskelig å
peke direkte på årsaker til dette. Det vi ser av statistikken, er at flere kvinner har flyttet tilbake
til sin opprinnelige bolig og at mannen har flyttet ut.
Menn
Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud også for menn
som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Krisesentertilbudet til menn har
blitt brukt av fire menn i 2012 og har til sammen 196 overnattingsdøgn. Dette gir et snitt på
50 døgn pr bruker, noe som igjen ligger langt over kvinnenes snitt. En av årsakene til dette er
at det har vært vanskelig å få bistand fra det offentlig når det gjelder nytt husvære. Noen av
brukerne ”sliter” med å finne seg egnet bolig på det private marked. Etnisitet kan også ha vært
utslagsgivende.
5
Barn
Krisesenterloven slår fast at barn som kommer til krisesenteret skal ha et tilbud av god
kvalitet og bli god ivaretatt. Dette skal sees på i lys av de rettighetene barn har etter gjeldende
regelverk, bl.a. barnekonvensjonen. Barn som bor midlertidig på et krisesenter har de samme
rettighetene og de samme behovene som alle andre barn. Barna på krisesenteret har høg
prioritet. Det er lagt til rette så langt råd er, for at de skal få en hverdag mest mulig lik den
barn flest har og det er også sterkt fokus på at barna skal få dekt sine grunnleggende behov,
som behovet for omsorg, utdanning, stimulering, lek og aktiviteter. Barna har egen
primærkontakt som har ansvaret for kartleggingen og for å følge opp denne. Det er inngått
samarbeid med skolen i nærområdet for gjesteplass, skolesektoren generelt, barnehager, åpen
barnhage, barnevern, BUP, PPT, familierådgivningen, idrettsgruppe i nærområdet etc. Hvis
det er behov utover dette, så opprettes det kontakt sammen med barnets omsorgsperson til de
instanser som skulle være aktuell. Det er også satt fokus på mestring i de aktivitetstilbudene
som senteret tilbyr. Dette er også viktig for relasjonsbyggingen mellom barn og ansatt,
mellom barn og forelder; - og det er også viktig for barnets trivsel og selvfølelse. Det er også
lagt til rette for å ha fysisk fostring på senteret. Dette i form av ”musikk-trimgruppe” for barn.
Det har vært 24 barn som har bodd på sentret sammen med sin foreldre. Disse barna har
fordelt seg aldersmessig som følger:
N=70
0-5 år
6-12 år
13-17 år
18 år eller
Tilsammen
eldre
Antall
11
7
6
24
Barna har 335 overnattingsdøgn på senteret, noe som gir en gjennomsnitt på 30,5 døgn.. I
kartleggingen av barn, viser det seg ofte at de har behov for individuelle hjelpetiltak, som
eksempelvis behov for å arbeide seg gjennom traumatiske erfaringer gjennom et
samtaletilbud, behov for støttetiltak fra barnevernet, tilrettelegging i skole/barnehage etc.
Krisesenteret starter jobbingen sammen med forelderen under oppholdet og i noen tilfeller er
det ønskelig at mest mulig er på plass før en tilbakeflytting/reetablering kan skje.
Krisesenteret i Rana har i inneværende år hatt samarbeid med barnevernet i verts- og noen av
samarbeidskommunene. Senteret har i et av tilfellene sendt bekymringsmelding til
6
barnevernet. I sju av sakene var barnevernet allerede involvert. Krisesenteret i Rana har et
nært samarbeid med barnevernet – både i egen kommune og i brukernes
hjemstedskommune/samarbeidskommunene. De sees på som viktige samarbeidspartnere.
Kommunal fordeling av overnattingsdøgn fordelt etter kommuner
Storparten av beboerne/brukerne av krisesentertilbudet kommer fra Rana. I 2012 hadde vi
brukere fra samarbeidskommunene som brukte botilbudet. Disse kom fra Nesna-, Hemnes- og
Lurøy kommune. Tabellen nedenfor viser hvor mange voksne, barn og hvor mange
overnattingsdøgn disse har tilsammen.
Antall voksne
Amtall barn
Antall
overnattingsdøgn –
voksne og barn
Hemnes
4
Nesna
1
Lurøy
2
3
33
7
2
58
Træna
0
Rødøy
0
Rana
15
19
635
Dagbrukere
Krisesenteret i Rana hadde 27 registrert dagbrukere i 2012. Av dagbrukerne som godkjente
registrering, var en fra samarbeidskommune. En av dagbrukerne var mann og resten er
kvinner. Dagbrukerne oppsøker Krisesenteret for råd og veiledning, hjelp til å ta kontakt med
deler av hjelpeapparatet, samtaler osv.
Telefonhenvendelser
Krisesenteret har registrer 515 telefonhenvendelser. Dette er henvendelser som er knyttet til
brukere av senteret, råd og veiledning, telefoner fra samarbeidspartnere vedr brukere osv. Av
de 515 henvendelsene er 203 definert som krisetelefoner.
7
Vitne for domstolen
Krisesenteret i Rana har i 2012 også vært innkalt i flere saker som vitne. Det gjelder både i
saker som omhandler vold mot barn og vold mot voksne. Barneverntjenesten har også innkalt
ansatte ved senteret som vitne i omsorgssaker som har vært forelagt Fylkesnemnda for sosiale
saker.
Voldens konsekvenser
Vold i nære relasjoner er ennå et tabubelagt tema. Vold og overgrep i hjemmet bryter med
bilde vi har av hjemmet som et sted for nærhet og omsorg, der medlemmene skal finne
trygghet. Det finnes pr 2012 ingen samlet dokumentasjon på problemområdet, men vi antar at
verken Rana eller i samarbeidskommunene er bedre eller verre enn i andre kommuner. Vi
regner med at vold i nære relasjoner er et stort og skjult problem også i våre kommuner.
Personer som lever med vold får sin livskvalitet sterkt redusert. Voldsutsatte blir oftere syke,
har liten selvfølelse og mister gradvis kontrollen over eget liv. Tidligere hadde barn som var
vitne til vold status som ”vitne til vold”. Dette er nå endret i lovverket og disse barna får
status som ”offer for vold”. Dette anerkjenner at det å være vitne til vold er like skadelig som
å bli direkte utsatt for voldsutøvelsen.
Kvinner og menn er både offer og voldsutøvere. Det er flere grupper som er svært sårbare på
hver sin måte. Det er personer med minoritetsbakgrunn, funkjsonshemmede – både fysisk og
psykisk, finnes i alle aldersgrupper. Eldre er spesielt utsatt og mange helt forsvarsløs når vold
rammer dem. Forskning viser at det ofte er nær familie som begår overgrep mot eldre.
Avhengighet, lojalitet og skam samt svekket fysisk og mental helse gjør at vern for eldre må
settes på dagsorden. Det kreves derfor at ansatte i kommunal tjeneste er spesielt
oppmerksomme på disse gruppene.
Hva er vold i nære relasjoner?
Vold i nære relasjoner omfatter vold mellom familiemedlemmer eller andre som har et
avhengighetsforhold til hverandre. Det er ofte vold som gjentar seg mellom de samme
personer. Per Isdal i boken ”Meningen med volden” har laget følgende definisjon på vold:
8
Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handlingen skader
skremmer, smerter, eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte
å gjøre noe den vil.
Fysisk vold er: Bruk av fysisk makt som dytte, lugge, sparke, slå
Seksuell vold er: Å bli presset til seksuelle handlinger, voldtekt og andre seksuelle overgrep
Materiell vold er: Å ødelegge inventar eller gjenstander, økonomisk utnyttelse
Psykisk vold er: Bruk av psykisk makt som direkte eller indirekte trusler, utsette for kontroll,
trakassering, neglisjering, forfølgelse.
Våre brukere som søker hjelp ved Krisesenteret har alle vært utsatt for vold på en eller annen
måte. Noen har synlige merker etter volden; - blåflekker, åpne sår blodutredninger rundt
halsen etter kvelningsforsøk, blåflekker etter slag og spark, stikksår etter bruk av kniv. Andre
igjen har vært utsatt for psykisk vold – ”merkene” er ikke synbar utvendig, men gjennom
samtale får vi en beskrivelse av et uverdig liv. Atter andre har opplevd alle kategoriene og
sliter med ettervirkninger og senskader. Når de kommer i kontakt med psykiatrien er det ikke
uvanlig at de får diagnosen Posttraumatisk stress-syndrom. De fleste som oppsøker
krisesenteret har også barn som har vært offer for samme volden og som sliter psykisk og kan
ha utviklet atferdsproblemer.
Krisesenteret har hatt brukere som har fått drapstrusler fra ektefelle. En av brukerne beskrev
redselen med ”at hvis ikke min mann dreper meg, så kan ha få andre til å gjøre det. Jeg er
redd hele tiden, for jeg vet ikke hvem av de jeg møter som vil meg vondt”.
I møte med en ung mann utbrøt da han møtte en av de ansatte på krisesenteret:
”Jeg husker da jeg som liten bodde på krisesenteret sammen med min mor at det var så godt.
Dette fordi det var nok mat der til å spise seg mett”.
Utadrettet virksomhet
Krisesenteret i Rana har i tillegg vært invitert på ulike arenaer for å snakke om vold og trusler
om vold i nære relasjoner. Vi har vært på følgende:
-
Norskundervisningen for fremmedspråkelige, Rana kommune
-
Norskundervisningen for fremmedspråklige, Hemnes kommune
9
-
To foredrag i to foreninger om vold og trusler om vold i nære relasjoner
-
Den lokale legeforeningen
-
Sanitetskvinnenes arrangement ”vold mot kvinner”
Krisesenteret i Rana er representert i samarbeidsgruppen til familievoldskoordinatoren hos
politiet. Det har i 2012 vært avholdt tre møter. I tillegg har Krisesenteret i Rana tatt initiativ til
frokostmøter med Familievernkontoret, Barneverntjenesten og Familiesenteret i Rana. Vi har
tre faste møter i året.
I tillegg til dette har vi i løpet av 2012 hatt samarbeidsmøter med følgende instanser i
kommunen:
-
Psykiatritjenesten
-
Helsestasjon og familiesenteret
-
NAV
-
Flyktningekontoret
-
Rustjenesten
-
Barneverntjenesten
-
Familievernkontor
-
Politiet
-
Leger
-
Norsk undervisningen for fremmedspråklige
Tiltak for brukerne
En av de private barnehagene har åpen barnehage fire dager i uken. Dette er et frivillig
dagtilbud for barn i følge med omsorgsperson som f.eks bestemor, dagmammaer,
hjemmeværende foreldre etc. Det eneste kravet som stilles er at omsorgspersonen er sammen
med barnet mens de er der. Det er ansatt en førskolelærer som har det daglige og faglige
ansvaret. Dette har vært et veldig bra tilbud til enkelte av våre brukere. De har møtt andre
voksne og barna i førskolealder har møtt andre barn. Dette tiltaket sett med Krisesenterets
øyner er et veldig godt tilbud til de av våre brukere som har barn og som har et mangelfullt
nettverk.
Bakeribygget som er et dagtilbud for mennesker med psykiske problemer, har senteret inngått
en avtale med, slik at brukere som ønsker og er i deres målgruppe, kan delta på kvinne eller
10
mannsgruppene. Bakeribygget har også en liten butikk som selger håndverk laget av deres
brukergruppe. Også våre brukere har fått lagt sine hjemmeproduserte ting for salg i denne
butikken.
En av de ansatte har utdannelse innenfor avspenningsteknikker. Alle brukere som ønsker blir
tilbudt dette. Dette har vist seg å vær svært nyttig og brukerne etterspør også dette.
I desember laget vår aktivitør en ”adventskalender” der barna kunne åpne en luke hver dag
frem til jul. Innholdet i kalenderen var en aktivitet. Et populært tiltak for barna.
Hver fredag har vi felles middag der beboerne også blir oppfordret til å bidra selv. Tilbudet
gjelder også dagbrukere. Dette har medført at vi har hatt mange spennende middager med
internasjonalt tilsnitt.
Det ble innkjøpt en Zumba dvd og utstyr. Denne brukes flittig og de av beboerne som ønsker
å delta har likt denne fysiske aktiviteten godt. Selv de som ikke ”tør” å delta koser seg når
musikken og aktiviteten starter. Et populært tiltak
Krisesenteret har fokus på barna. Det legges til rette så langt råd er for at de skal kunne få
delta på aktiviteter, kinoer, besøke venner, ta imot besøk av venner på senteret. I tillegg spiller
ansatte brettspill, kort, maler, tegner, former, strikker osv sammen med dem. Dagene kan bli
lange for barn som ikke har tilknytning til nærområdet. Dette forsøker vi så godt det lar seg
gjøre, å gjøre noe med.
Krisesenteret i Rana har også tilbud om stressmestring for nåværende og tidligere brukere.
Målet har vært å få til selvhjelpsgrupper, hvor også stressmestring er en del av opplegget.
Tilbudet har i 2012 vært brukt individuelt. Det jobbes fortsatt med å få til et gruppeopplegg,
gjerne i samarbeid med andre offentlige instanser.
Opplæring
Krisesenteret i Rana har satt av to dager i året til interne fagdager som et ledd i opplæringen.
En på vårparten og en i desember. Vi har invitert forelesere fra egen fagavdeling i kommunen
til å ha innlegg på fagdagene. Høsten 2012 hadde vi PMTO –terapeut (Parent Management
11
Training – Oregon) fra barneverntjenesten i Rana som ga de ansatte ved senteret en innføring
i metoden. I tillegg hadde vi fokus på journalskrivning og empowerment/brukermedvirkninjg.
Den andre fagdagen hadde alle ansatte som hadde vært på kurs, konferanser, studieturer og
videreutdanning, ansvaret for å formidle fra dette. Begge fagdagene ble avsluttet med sosialt
samvær. Dette med den hensikt å knytte personalgruppen sammen.
Det blir avholdt personalmøter hver tredje uke.
Ansatte på Krisesenteret har deltatt på ulike kurs og konferanser knyttet til vold i nære
relasjoner. Det har vært ulike kurs som har vært avholdt i Rana og noen har også vært på
lengre reiser. Ressurssenter for vold og traumatisk stress sentralt (RVTS) og også i nord, har
hatt hver sin konferanse, der ansatte har deltatt.
Mo i Rana, 5.april 2013
Lars Næss
sosialsjef
Bodil Karlsen
Daglig leder
Vedlegg:
Avregning 2012 – Krisesenteret i Rana
Refusjon Krisesenteret 2011
Samarbeidsavtalen
12
RANA KOMMUNE
Sak 10/13
MILJØRETTET HELSEVERN - GRUBEN UNGDOMSSKOLE
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Tilde Nygård
09/436
Saksnr.: Utvalg
10/13
Helse- og omsorgsutvalget
13/11
Arkiv: A20 &18
Møtedato
28.05.2013
24.05.2011
Rådmannens innstilling:
Rana kommune har hjemmel i LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid
(folkehelseloven) kapittel 3, §14, til å gi pålegg om retting, jf. §26 i FOR 1995-12-01 nr 928:
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Rana kommune gir Gruben Ungdomsskole følgende pålegg:
Pålegg 1
Gruben Ungdomsskole skal systematisere internkontrollsystemet sitt og utarbeide nødvendige
skriftlige rutiner som påser at bestemmelsene i forskrift for miljørettet helsevern i barnehager
og skoler m.v. overholdes.
Hjemmel: §4 i forskriften, om internkontroll.
Frist for gjennomføring settes til til 30.09.13
Pålegg 2
Gruben Ungdomsskole skal utarbeide skriftlige rutiner for informasjon til elever, foresatte, og
tilsynsmyndigheten, som sikrer at krav fastsatt i §5, Opplysnings- og informasjonsplikt, blir
ivaretatt.
Hjemmel: §5 i forskriften, om opplysnings- og informasjonsplikt.
Pålegg 3
Gruben Ungdomsskole skal utarbeide nødvendige skriftlige rutiner for forebygging av
smittsomme sykdommer og rutiner for håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer, for
å sikre etterlevelse av krav etter §17, om smittevern.
Hjemmel: §17 i forskriften, om smittevern.
Rådmannen i Rana, 21.05.13
Side 3 av 50
Sak 10/13
SAKSUTREDNING:
Bakgrunn
Den 04.03.13 ble det gjennomført et miljørettet helseverntilsyn ved Gruben Ungdomsskole.
Tilsynet var hjemlet i Folkehelseloven kapittel 3 og i FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Tilstede under tilsynet var Tilde Nygård fra
Rana
kommune og rektor ved Gruben Ungdomsskole, Roy Berg. Det ble også utført et intervju med
kontaktlærer Rainer Hultgren og elevrådsrepresentant Rune Hasselberg.
Innledning og omfang
Formålet med tilsynet var å vurdere etterlevelse av forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager
og skoler m.v., det ble varslet om at følgende paragrafer var hovedtema:
§4 - Internkontroll
§5 - Opplysnings- og informasjonsplikt
§14 - Sikkerhet og helsemessig beredskap
§15 - Førstehjelp
§16 - Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold
§17 - Smittevern
§23 - Sanitære forhold
Tilsynet ble gjennomført som et intervju samt dokumentgjennomgang. Det presiseres at
tilsynsrapporten og saksutredningen ikke gir en beskrivelse eller helhetsvurdering av
virksomheten.
Rapporten beskriver heller ikke alt det positive arbeidet skolen utfører etter nevnte paragrafer.
Rapporten omfatter kun avvik fra forskrift om miljørettet helsevern som er avdekket under
tilsynet.
Avvik er definert som mangel på oppfyllelse av krav i regelverket. Anmerkning er ikke et
avvik
fra krav i regelverket, men et forhold der tilsynsmyndighetene mener at virksomheten har et
forbedringspotensiale.
Oppsummering av funn
§ 4. Ansvar. Internkontroll
Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes,
og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir.
Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem.
Jf. § 3. Definisjoner
I denne forskrift forstås med;
a) Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.
b) Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med
krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i
administrative prosedyrer.
Avvik 1: Virksomheten har ikke et tilstrekkelig oversiktlig og systematisk
internkontrollsystem som sikrer at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler m.v. etterleves.
Side 4 av 50
Sak 10/13
Begrunnelse
a) Skolen kan vise til en rekke dokumenter og enkeltstående rutinebeskrivelser for å sikre
elevenes arbeidsmiljø. Internkontrolldokumenter mottatt i forbindelse med tilsynet dekker
ikke krav fastsatt i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Det kommer
ikke frem av dokumentene hvilke forskriftskrav det er tatt hensyn til ved utarbeidelse. Det
skal være på plass et skriftlig system som viser hvordan skolen etterlever alle paragrafer i
forskriften. Utarbeidelsen og regelmessig oppdatering av internkontrollsystemet bør skje i
samarbeid med de ansatte, elever og foresatte gjennom skolens samarbeidsorganer. Systemet
skal være enkelt å bruke, og gjøres kjent for alle de ansatte.
b) Verneombudet og rektor ved skolen har fått opplæring i HMS-arbeid. Internkontroll for
HMS etter arbeidsmiljøloven er ikke det samme som internkontroll for miljørettet helsevern.
Skoleeier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem for forskrift for miljørettet
helsevern i barnehager og skoler m.v.. Dette innebærer et ansvar for å legge forholdene til
rette slik at lederen er i stand til å oppfylle sine oppgaver og plikter. En slik tilrettelegging vil
innebære opplæring i interkontrollmetodikk i forbindelse med forskriften, samt en
hensiktsmessig organisatorisk tilrettelegging og tilgang til nødvendige ressurser.
c) Skolen mangler planer og skriftlige rutiner for arbeid som Bygningsavdelingen og Park &
idrett utfører på skolens område. Virksomhetens internkontrollsystem kan dermed ikke
dokumentere hvorvidt vedlikehold utføres og hvorvidt det foreligger en vedlikeholdsplan for
skolen. Det må være foretatt en avklaring av roller og ansvar i henhold til forskriftens
bestemmelser mellom involverte enheter på skolen. Rektor som internkontrollansvarlig og
ansvarlig for dokumentstyring skal sørge for at dette ,og rutiner og planer for dette arbeidet,
inkluderes i skolens internkontrollsystem for miljørettet helsevern.
§ 5. Opplysnings- og informasjonsplikt
Leder av virksomheten plikter å legge frem de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne
gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift.
Leder av virksomheten skal, med de begrensninger som følger av taushetsplikten, sørge for at det uoppfordret
gis relevant informasjon til foresatte og/eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ
innvirkning på helsen.
Avvik 2: Virksomheten har ikke utarbeidet skriftlige rutiner som sikrer at krav fastsatt
i §5, Opplysnings- og informasjonsplikt, blir ivaretatt.
Begrunnelse
Skolen kan ikke vise til rutinebeskrivelser for informasjon til tilsynsmyndigheter om særlige
forhold ved skolen som kan ha negativ innvirkning på helsen. Slike opplysninger skal gis
uoppfordret og skriftlig til avdeling for helse og rehabilitering (tidligere avdeling for
legetjenester og samfunnsmedisin). Skolen har skriftlige rutiner for formidling av generell
informasjon til foresatte, som gjennom foreldresamtaler og ulike samarbeidsorganer, men det
kommer ikke frem når, hvordan, og hvilken informasjon som skal gis til elever og foresatte
om forhold som vedrører elevenes helse, miljø og sikkerhet. Informasjonen skal gis slik at
brukerne av skolen får mulighet til å ivareta sine interesser når det gjelder elevenes
arbeidsmiljø. Brukerne, spesielt FAU og elevrådene, må informeres om sine klagerettigheter
til ulike klageinstanser.
§ 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap
Side 5 av 50
Sak 10/13
Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges.
Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner.
Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever.
Anmerkning 1: Det bør i internkontrollsystemet inkluderes en oversikt over virksomhetens
rutiner og planer for å ivareta kravene etter denne paragraf. Andre rutiner som utføres bør
også skriftliggjøres.
Begrunnelse
Sikkerhets- og beredskapsarbeid utføres etter flere ulike lovverk og krav, i
internkontrollsystemet skal det etter denne paragraf dokumenteres skriftlige rutiner på, og
dokumentasjon for, at dette arbeidet er utført.
§ 15. Førstehjelp
Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Utstyret skal være
forsvarlig plassert. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og
hvordan førstehjelp ytes.
Anmerkning 2: I internkontrollsystemet bør det foreligge skriftlige rutiner for når
førstehjelpsopplæring skal skje, og hvem som skal få det. Dokumentasjon på hvilke ansatte
som har deltatt på kurs i førstehjelp og livredning bør også inkluderes.
Begrunnelse
Skolen har hatt førstehjelpsopplæring for de ansatte i 2008, og det planlegges et nytt kurs til
høsten 2013. For at skolen skal kunne dokumentere dette etter forskriften, bør alt av rutiner og
dokumentasjon på gjennomføring inkluderes i internkontrollsystemet.
§ 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold
Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de
ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til.
rutiner og planer for å ivareta kravene etter denne paragraf.
Begrunnelse
Skolen har rutiner som sikrer at de får innhentet og iverksatt tiltak i forhold til de
opplysningene foreldre/foresatte ønsker å overlevere til skolen om elevens helsetilstand.
Skolen har eksempel på hvordan de ivaretar noen av elevenes behov for særskilt
helseberedskap. For at dette skal kunne dokumenteres på en oversiktlig måte, bør disse
rutinene og tiltakene inngå i oversikten over hvordan skolen etterlever denne paragraf.
Anmerkning 4: Skolen har på tidspunktet rundt tilsynet en begrenset tilgjengelig skole- og
helsesøstersøstertjeneste.
Begrunnelse
Skolens elever har gjennom elevrådet etterlyst tilstedeværelse av helsesøster på skolen.
Elevrådsrepresentanten informerte om at det kanskje skulle bli en bedre ordning i løpet av
mars måned. Kommunens ansvar for å tilby en forsvarlig skolehelsetjeneste er fastsatt i FOR
2003-04-03 nr 450: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i
helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det presiseres at revisjonen av Gruben Ungdomsskole
Side 6 av 50
Sak 10/13
ikke er hjemlet i denne forskriften, men når tilbudet og tilgjengeligheten til skolehelsetjeneste
er begrenset, er det verdt å nevne at det kan ha en innvirkning på skolens mulighet til
etterlevelse av krav til tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold.
Ungdomsskoleelever tar i større grad ansvar for egen helse uten å involvere foresatte, og en
lett tilgjengelig helsesøster på skolen er nødvendig for å sikre elevenes rettigheter til gratis og
tilstrekkelig anonymisert helsetjeneste. Videre skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten
bidra til at det etableres rutiner for håndtering av legemidler på skoler, noe som kan være
nødvendig dersom skolen har elever som trenger medisiner.
§ 17. Smittevern
Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten
som praktisk mulig.
Avvik 3: Skolen mangler skriftlige rutiner for etterlevelse av krav etter §17 om smittevern.
Begrunnelse
Skolen har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at skolen har tilstrekkelige rutiner for å
hindre spredning av smittsomme sykdommer. Skolen skal ha rutiner som sikrer mest mulig
begrensning av smitte, rutiner for forebygging av legionellasmitte, rutiner for håndtering av
ulike typer utbrudd, rutiner for informasjon om forebygging av smittsom
hjernehinnebetennelse og mulighet for vaksinering, samt rutiner for varsling til
smittevernlegen/kommuneoverlegen om utbrudd av smittsomme sykdommer. Skolen har
mulighet til å benytte Rana kommunes smittevernplan, men den er ikke revidert siden 2010
og for generell med hensyn til internkontrollarbeidet som skal utføres på en skole etter denne
forskrift.
§ 23. Sanitære forhold
Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk
tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard.
Elevrådet på Gruben Ungdomsskole har, i likhet med elevrådet på Mo Ungdomsskole, også
diskutert at noen elever har problemer med samdusjing i uavskjermede dusjlokaler. Rektor
informerer om at det finnes et alternativ for elever som ikke vil samdusje.
Konklusjon
Det ble sendt ut brev med tilsynsrapport og varsel om vedtak etter forvaltningslovens §16, det
er ikke kommet inn noen uttalelser til varsel om vedtak, og påleggene vedtas dermed som
varslet.
Skolen fått en lang frist på å dokumentere at påleggene er utført, det er her tatt hensyn til at
skolen snart har sommerferie og at påleggene innebærer arbeid som bør utføres i samarbeid
med både ansatte, elever, og foresatte. Etter mottatt brev om vedtak, har skolen klageadgang
med tre ukers klagefrist etter forvaltningslovens §28 og §29.
Skolen har også fått tilsendt ”den lille IK-hjelperen” for skoler, samt at eksempler på andre
skolers internkontrollsystemer er tilgjengelig på etterspørsel. For spørsmål om gjeldende
regelverk og tilsyn kan skolen kontakte saksbehandler.
Side 7 av 50
Sak 10/13
Kåre Nordnes jr.
Helse- og sosialsjef
Robert Pettersen
Rådmann
Utrykt vedlegg:
Tilsynsrapport og varsel om pålegg
Side 8 av 50
RANA KOMMUNE
Sak 11/13
MILJØRETTET HELSEVERN - SELFORS UNGDOMSSKOLE
SØKNAD OM DISPENSASJON
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Karsten Holgersen
09/563
Saksnr.: Utvalg
11/13
Arkiv: A20 &18
Møtedato
28.05.2013
Med bakgrunn i gjennomførte avbøtende tiltak, jfr. Saksfremstilling og vedlegg, gis det
dispensasjon fra bestemmelser i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, i
den grad disse ikke er oppfylt fullt ut.
Dispensasjonen gjøres gjeldende fram til nytt skolebygg kan tas i bruk.
Rådmannen i Rana,
Side 9 av 50
Sak 11/13
Saksutredning:
I sak 30/11 gjorde helse- og omsorgsutvalget følgende vedtak i 6 punkter:
1. Med bakgrunn i at følgende forhold: Utforming og innredning, førstehjelp,
inneklima/luftkvalitet og lydforhold ikke er tilfredsstillende i henhold til krav i
forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, godkjennes ikke Selfors
ungdomsskole etter denne forskrift.
2. Utforming og innredning ved skolen er ikke tilfredsstillende når det gjelder
forhold som garderober, behov for funksjonshemmede inne, tilstrekkelig med
skapplass. Henviser til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler,
jamfør § 9 – utforming og innredning og jamfør § 26 – virkemidler og
dispensasjon.
3. Det mangler rutiner for opplæring av ansatte og vikarer i førstehjelp. Henviser til
forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, jamfør § 15 - førstehjelp
og jamfør § 26 virkemidler og dispensasjon.
4. Ventilasjonsanlegget i deler av skolen fungerer ikke samt at varmeanlegget ikke er
tilfredsstillende og må skiftes. Solavskjerming på fasader mangler. Henviser til
forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, jamfør § 19 – inneklima
/luftkvalitet og jamfør § 26 – virkemidler og dispensasjon.
5. Lydforholdene innendørs er ikke tilfredsstillende. Henviser til forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og skoler, jamfør § 21 – lydforhold og jamfør §
26 – virkemidler og dispensasjon.
6. Det må leveres plan for oppretting av nevnte forhold og evt. innsigelser til punkt 2
tom punkt 5 til avd for legetjenester og samfunnsmedisin innen 15.12.2011.
7. Vedtaket kan påklages, jamfør § 27, forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler
I september 2012 dokumenterer rektor at avvik i pkt. 3 er lukket.
Gjennom 2012 er det gjort avbøtende tiltak for å i noen grad imøtekomme de øvrige punktene
i Helse- og omsorgsutvalgets vedtak. Det vises her til notat fra Byggdriftssjef (vedlegg 2).
Tiltakene forbedrer forholdene noe, men er ikke tilstrekkelig for at Selfors ungdomsskole kan
bli godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern.
Kommunestyret gjorde i sak 108/12 ”Oppgradering av skoleanlegg i Rana” vedtak om
renovering og nybygg av skoler. Vedtakets pkt. 2 sier:
Vedlagte fremdriftsplan ”Samlet plan alle skolebygg” med kostnadsramme ca.539 mill.kr.
fordelt over tid tas til etterretning og innarbeides i økonomiplan 2013-2016 (2018).
Vedtatt framdriftsplan(vedlegg 3) tilsier oppstart prosjektering av nytt skolebygg for
ungdomsskoleelever i Selfors krets januar 2014 med ferdigstilling september 2016. I
økonomiplanvedtak av 10.12.12 forseres imidlertid vedtatt oppstart gjennom vedtatt
investeringsprogram, slik at prosjektering av ny ungdomsskole til erstatning for Selfors u. og
Båsmo u. kan starte i 2013.
Administrasjonen mener å ha oppfylt det som ligger i Helse- og omsorgsutvalgets vedtak pkt
3 gjennom det svar som ble gitt av rektor ved skolen 01.12.11. Det vises ellers til de
avbøtende tiltak som byggdriftssjef beskriver i sitt notat. Ei endelig godkjenning av
skolebygget slik det står i dag vil medføre store kostnader som ikke synes rimelig når en nå
legger til rette for et nytt skolebygg med, i henhold til vedtatt økonomiplan, oppstart i 2013.
Side 10 av 50
Sak 11/13
I forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er det i kapittel IV gitt muligheter
for kommunen til å dispensere fra bestemmelsene i forskriften, ordlyden er som følger::
§ 26. Virkemidler og dispensasjon
Kommunen kan foreta gransking, retting, stansing og ilegge tvangsmulkt i samsvar med
folkehelseloven § 13 til § 16.
Kommunen kan i særskilte tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelser i denne forskriften.
Med dette som bakgrunn søkes det derfor om dispensasjon fra forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler mht fortsatt drift ved Selfors ungdomskole inntil den er
erstattet med ny skole.
Sverre Selfors
Karsten Holgersen
Teknisk sjef
Byggdriftssjef
Vedlegg:
1 – Rektors plan for retting av påtalte avvik
2 – Notat fra Byggdriftsjef
3 – Framdriftsplan – oppgradering av skoleanlegg
Side 11 av 50
41-5080
Side 1 av 2
BYGGDRIFT
NOTAT
Dato:17.01.2013
Sak: SELFORS UNGDOMSSKOLE – MILJØRETTET HELSEVERN – BREV FRA
KONTROLLUTVALGET DATERT 14.12.2012.
Til:
Rektor
Kopi: Skolesjef
Fra:
Byggdriftssjef
ORIENTERING FRA BYGGDRIFT.
Bakgrunn:
Det vises til vedtak i Helse- og sosialutvalget, sak 30/11, punkt 1-7 samt brev fra
Kontrollutvalget datert 14.12.2012.
I orienteringen nedenfor er de punktene som berører Byggdrifts ansvar kommentert.
Orientering:
I vedtaket står det blant annet:
Pkt 2:
Utforming og innredning ved skolen er ikke tilfredsstillende når det gjelder
forhold som garderober, behov for funksjonshemmede inne, tilstrekkelig med
skapplass.
Kommentar: Dette medfører nokså omfattende utbedringer og de er planlagt gjennomført i
hht vedlagte fremdriftsplan vedtatt av kommunestyret.
Pkt 4:
Ventilasjonsanlegget i deler av skolen fungerer ikke samt at varmeanlegget
ikke er tilfredsstillende og må skiftes. Solavskjerming på fasader mangler.
hht vedlagte fremdriftsplan vedtatt av kommunestyret. Problemene er størst i
elevfløyen og her det gjort avbøtende tiltak ved at ventilasjonsanlegget daglig
styres manuelt ihht vær og værprognoser. I tillegg er det montert innvendige
rullegardiner på solutsatte vinduer. Tilbakemeldingene er at disse tiltakene
oppleves som en forbedring av forholdene.
Pkt 5:
Lydforholdene er ikke tilfredsstillende.
hht vedlagte fremdriftsplan vedtatt av kommunestyret. Det er gjort avbøtende
tiltak blant annet ved å montere lintavler på vegger i klasserom, lydplater på
Dok. nr.:
41-5080
Godkjent av:
KH
Dato:
01.10.2001
Revidert dato:
04.03.02
41-5080
Side 2 av 2
vegger og i tak i en del klasserom, i korridor/trapperom og i kantine.
Tilbakemeldingene er at disse tiltakene oppleves som en forbedring av
forholdene.
Byggdrift
Karsten Holgersen
Dok. nr.:
41-5080
Godkjent av:
KH
Dato:
01.10.2001
Revidert dato:
04.03.02
ID
Aktivitetsnavn
1
Samlet fremdriftsplan alle skolebygg (forbehold økonomi og midertidige lokaler)
2
3
1
2
3
4
5
1
2
3
4
5
6
7
6
7
1
2
3
4
5
6
7
8
9
8
9
Storforshei skole gymsalbygg ‐ fremdrift
STORFORSHEI SKOLE ‐ GYMSALBYGG
Innstilling/kontrahering
Byggeperiode Utskarpen skole ‐fremdrift
Varighet
Start
Slutt
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1 Kv 2 Kv 3 Kv 4 Kv 1
131 dager?
ma 05.03.12
ma 03.09.12
8 dager
121 dager
ma 05.03.12
ma 19.03.12
on 14.03.12
ma 03.09.12
357 dager?
to 15.03.12
fr 26.07.13
25 dager
1 dag
10 dager
to 26.04.12
fr 27.04.12
fr 11.05.12
UTSKARPEN SKOLE
Anbud ut/anbudsregning
Anbud inn
Innstilling/kontrahering
Byggestart trinn 1
Byggestart trinn 2
Byggeperiode trinn 1 og 2
300 dager
fr 23.03.12
fr 27.04.12
ma 30.04.12
ma 04.06.12
ti 01.01.13
ma 04.06.12
Hauknes skole ‐ fremdrift
598 dager?
ma 03.09.12
on 17.12.14
80 dager
0 dager
14 dager
15 dager
56 dager
68 dager
40 dager
320 dager
ma 03.09.12
fr 21.12.12
ma 31.12.12
fr 18.01.13
fr 08.02.13
ma 29.04.13
to 01.08.13
to 26.09.13
fr 21.12.12
fr 21.12.12
to 17.01.13
to 07.02.13
fr 26.04.13
on 31.07.13
on 25.09.13
on 17.12.14
HAUKNES SKOLE
Programmering/bestilling
Bestilling til prosjektavd
Anbudsunderlag rådgivere
Anbudsregning
Event skisse+forprosjekt
Detaljprosjekt
Anbudsregning/kontraktsinngåelser
Byggeperiode
Båsmo barneskole ‐ fremdrift
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
fr 26.07.13
598 dager?
ma 03.09.12
on 17.12.14
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
BÅSMO BARNESKOLE
Anbudsregning
Detaljprosjekt
Byggeperiode
80 dager
0 dager
14 dager
15 dager
56 dager
68 dager
40 dager
320 dager
ma 03.09.12
fr 21.12.12
ma 31.12.12
fr 18.01.13
fr 08.02.13
ma 29.04.13
to 01.08.13
to 26.09.13
fr 21.12.12
fr 21.12.12
to 17.01.13
to 07.02.13
fr 26.04.13
on 31.07.13
on 25.09.13
on 17.12.14
Selfors skole 1‐10 (7‐10) ‐ fremdrift
710 dager?
to 02.01.14
on 21.09.16
1
2
3
4
5
6
7
8
9
Selfors skole 1‐10 (7‐10)
Anbudsregning
Detaljprosjekt
Byggeperiode
160 dager
0 dager
14 dager
45 dager
56 dager
75 dager
40 dager
320 dager
to 02.01.14
on 13.08.14
to 14.08.14
on 03.09.14
on 05.11.14
to 22.01.15
to 07.05.15
to 02.07.15
on 13.08.14
on 13.08.14
ti 02.09.14
ti 04.11.14
on 21.01.15
on 06.05.15
on 01.07.15
on 21.09.16
Side 1
Prosjekt
Skole/Byggdrift
21.12
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt/skole/byggdrift
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Skole/Byggdrift
21.12
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Skole/Byggdrift
13.08
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
ID
Aktivitetsnavn
12
13
Gruben ungdomsskole ‐ fremdrift
710 dager?
to 02.01.14
on 21.09.16
GRUBEN UNGDOMSSKOLE
Anbudsregning
Detaljprosjekt
Byggeperiode
160 dager
0 dager
14 dager
45 dager
56 dager
75 dager
40 dager
320 dager
to 02.01.14
on 13.08.14
to 14.08.14
on 03.09.14
on 05.11.14
to 22.01.15
to 07.05.15
to 02.07.15
on 13.08.14
on 13.08.14
ti 02.09.14
ti 04.11.14
on 21.01.15
on 06.05.15
on 01.07.15
on 21.09.16
532 dager?
ti 01.10.13
on 14.10.15
120 dager
0 dager
14 dager
15 dager
56 dager
68 dager
30 dager
229 dager
ti 01.10.13
ma 17.03.14
ti 18.03.14
ma 07.04.14
ma 28.04.14
ti 15.07.14
fr 17.10.14
fr 28.11.14
ma 17.03.14
ma 17.03.14
fr 04.04.14
fr 25.04.14
ma 14.07.14
to 16.10.14
to 27.11.14
on 14.10.15
680 dager?
fr 02.01.15
to 10.08.17
160 dager
0 dager
14 dager
15 dager
56 dager
75 dager
40 dager
320 dager
fr 02.01.15
to 13.08.15
fr 14.08.15
to 03.09.15
to 24.09.15
fr 11.12.15
fr 25.03.16
fr 20.05.16
to 13.08.15
to 13.08.15
on 02.09.15
on 23.09.15
to 10.12.15
to 24.03.16
to 19.05.16
to 10.08.17
493 dager?
ma 19.08.13
on 08.07.15
160 dager
0 dager
14 dager
15 dager
56 dager
68 dager
30 dager
150 dager
ma 19.08.13
fr 28.03.14
ma 31.03.14
fr 18.04.14
fr 09.05.14
ma 28.07.14
to 30.10.14
to 11.12.14
fr 28.03.14
fr 28.03.14
to 17.04.14
to 08.05.14
fr 25.07.14
on 29.10.14
on 10.12.14
on 08.07.15
1
2
3
4
5
6
7
8
9
14
15
1
2
3
4
5
6
7
8
9
16
17
1
2
3
4
5
6
7
8
9
18
19
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
Alteren skole ‐ fremdrift
Alteren skole
Anbudsregning
Detaljprosjekt
Byggeperiode
Båsmo ungdomsskole ‐ fremdrift
BÅSMO UNGDOMSSKOLE
Anbudsregning
Detaljprosjekt
Byggeperiode
Dalsgrenda skole ‐ fremdrift
DALSGRENDA SKOLE
Anbudsregning
Detaljprosjekt
Byggeperiode
Varighet
Start
Slutt
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Side 2
Skole/Byggdrift
13.08
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Skole/Byggdrift
17.03
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Skole/Byggdrift
13.08
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Skole/Byggdrift
28.03
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
ID
Aktivitetsnavn
20
21
Ytteren skole ‐ fremdrift
1
2
3
4
5
6
7
8
9
22
23
1
2
3
4
5
6
7
8
9
24
25
1
2
3
4
5
6
7
8
9
26
27
1
2
3
4
5
6
7
8
9
YTTEREN SKOLE
Anbudsregning
Detaljprosjekt
Byggeperiode
Gruben barneskole ‐ fremdrift
GRUBEN BARNESKOLE
Anbudsregning
Detaljprosjekt
Byggeperiode
Storforshei skole (Ungdomsskolefløy) ‐ fremdrift
STORFORSHEI SKOLE (UNGDOMSSKOLEFLØY)
Anbudsregning
Detaljprosjekt
Byggeperiode
Lyngheim barneskole ‐ fremdrift
LYNGHEIM BARNESKOLE
Anbudsregning
Detaljprosjekt
Byggeperiode
Varighet
Start
Slutt
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
623 dager?
ma 05.01.15
on 24.05.17
160 dager
0 dager
14 dager
15 dager
56 dager
68 dager
30 dager
280 dager
ma 05.01.15
fr 14.08.15
ma 17.08.15
fr 04.09.15
fr 25.09.15
ma 14.12.15
to 17.03.16
to 28.04.16
fr 14.08.15
fr 14.08.15
to 03.09.15
to 24.09.15
fr 11.12.15
on 16.03.16
on 27.04.16
on 24.05.17
660 dager?
ma 04.01.16
fr 13.07.18
160 dager
0 dager
14 dager
15 dager
56 dager
75 dager
40 dager
300 dager
ma 04.01.16
fr 12.08.16
ma 15.08.16
fr 02.09.16
fr 23.09.16
ma 12.12.16
ma 27.03.17
ma 22.05.17
fr 12.08.16
fr 12.08.16
to 01.09.16
to 22.09.16
fr 09.12.16
fr 24.03.17
fr 19.05.17
fr 13.07.18
618 dager?
ma 04.01.16
on 16.05.18
160 dager
0 dager
14 dager
15 dager
70 dager
68 dager
30 dager
261 dager
ma 04.01.16
fr 12.08.16
ma 15.08.16
fr 02.09.16
fr 23.09.16
fr 30.12.16
on 05.04.17
on 17.05.17
fr 12.08.16
fr 12.08.16
to 01.09.16
to 22.09.16
to 29.12.16
ti 04.04.17
ti 16.05.17
on 16.05.18
552 dager?
ti 05.01.16
on 14.02.18
160 dager
0 dager
14 dager
15 dager
56 dager
68 dager
30 dager
209 dager
ti 05.01.16
ma 15.08.16
ti 16.08.16
ma 05.09.16
ma 26.09.16
ti 13.12.16
fr 17.03.17
fr 28.04.17
ma 15.08.16
ma 15.08.16
fr 02.09.16
fr 23.09.16
ma 12.12.16
to 16.03.17
to 27.04.17
on 14.02.18
Side 3
Skole/Byggdrift
14.08
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Skole/Byggdrift
12.08
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Skole/Byggdrift
12.08
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Skole/Byggdrift
15.08
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
Prosjekt
RANA KOMMUNE
Sak 12/13
MILJØRETTET HELSEVERN - MO UNGDOMSSKOLE
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Tilde Nygård
09/695
Saksnr.: Utvalg
12/13
14/11
Arkiv: A20 &18
Møtedato
28.05.2013
24.05.2011
(folkehelseloven) kapittel 3, §14, til å gi pålegg om retting, jf. §26 i FOR 1995-12-01 nr 928:
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.
Rana kommune gir Mo Ungdomsskole følgende pålegg:
Pålegg 1
Mo Ungdomsskole skal systematisere internkontrollsystemet sitt og utarbeide nødvendige
skriftlige prosedyrer som påser at bestemmelsene i forskrift for miljørettet helsevern i
barnehager og skoler m.v. overholdes.
Hjemmel: §4 i forskriften, om internkontroll.
Frist for gjennomføring settes til 30.09.13
Pålegg 2
Mo Ungdomsskole skal utarbeide skriftlige rutiner for informasjon til elever, foresatte,
og tilsynsmyndigheten, som sikrer at krav fastsatt i §5, Opplysnings- og
informasjonsplikt, blir ivaretatt.
Hjemmel: §5 i forskriften, om opplysnings- og informasjonsplikt.
Pålegg 3
Mo Ungdomsskole skal utarbeide nødvendige skriftlige rutiner for forebygging av
Side 12 av 50
Sak 12/13
smittsomme sykdommer og rutiner for håndtering av utbrudd av smittsomme
sykdommer, for å sikre etterlevelse av krav etter §17 om smittevern.
Hjemmel: §17 i forskriften, om smittevern.
Side 13 av 50
Sak 12/13
SAKSUTREDNING
Bakgrunn
Den 27.02.13 ble det gjennomført et miljørettet helseverntilsyn ved Mo Ungdomsskole.
Tilsynet var hjemlet i Folkehelseloven kapittel 3 og i FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Tilstede under tilsynet var Tilde Nygård fra
Rana kommune og rektor ved Mo Ungdomsskole, Dag Roald Djønne. Det ble også utført et
intervju med kontaktlærer Ronny Holthe og elevrådsrepresentant Markus Skagtun den
01.03.13.
Formålet med tilsynet var å vurdere etterlevelse av forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler m.v., det ble varslet om at følgende paragrafer var hovedtema:
§4 - Internkontroll
§5 - Opplysnings- og informasjonsplikt
§14 - Sikkerhet og helsemessig beredskap
§15 - Førstehjelp
§16 - Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold
§17 - Smittevern
§23 - Sanitære forhold
Tilsynet ble gjennomført som et intervju samt dokumentgjennomgang. Det presiseres at
tilsynsrapporten og saksutredningen ikke gir en beskrivelse eller helhetsvurdering av
virksomheten. Rapporten beskriver heller ikke alt det positive arbeidet skolen utfører etter
nevnte paragrafer. Rapporten omfatter kun avvik fra forskrift om miljørettet helsevern som er
avdekket under tilsynet. Avvik er definert som mangel på oppfyllelse av krav i regelverket.
Anmerkning er ikke et avvik fra krav i regelverket, men et forhold der tilsynsmyndighetene
mener at virksomheten har et forbedringspotensiale.
§ 4. Ansvar. Internkontroll
Leder av virksomheten har ansvar for å påse at bestemmelsene i eller i medhold av denne forskrift overholdes,
og skal rette seg etter de pålegg som kommunen til enhver tid gir.
Virksomhetens eier skal påse at det er etablert et internkontrollsystem.
Jf. § 3. Definisjoner
I denne forskrift forstås med;
a) Internkontroll: Å påse at krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift overholdes.
b) Internkontrollsystem: Systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med
krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være beskrevet i
administrative prosedyrer.
Side 14 av 50
Sak 12/13
Avvik 1: Virksomheten har ikke et tilstrekkelig oversiktlig og systematisk
internkontrollsystem som viser at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler m.v. etterleves.
Begrunnelse
a) Skolen kan vise til en rekke dokumenter, blant annet fra HMS-arbeid, brannpern,
kriseberedskap, handlingsplan mot mobbing, og enkeltstående rutinebeskrivelser. Disse utgjør
til sammen planer og rutiner for å sikre elevenes arbeidsmiljø. Skolen har i 2011 søkt om
godkjenning etter §6 i forskriften, og vedlagt dokumentasjon som skal utgjøre deler av et
internkontrollsystem. Internkontrolldokumenter mottatt i forbindelse med tilsynet dekker ikke
krav fastsatt i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Det mangler
skriftlige rutiner som definerer hva skolen må gjøre for å etterleve kravene i forskriften,
hvordan dette skal utføres, hvem som er ansvarlig, når det skal gjøres, klare rutiner på
hvordan avvik skal håndteres, og når internkontrollsystemet skal revideres. Det skal være på
plass et skriftlig system som viser hvordan skolen etterlever hver enkelt paragraf i forskriften.
Utarbeidelsen og regelmessig oppdatering av internkontrollsystemet bør skje i samarbeid med
de ansatte, elever og foresatte gjennom skolens samarbeidsorganer. Systemet skal være enkelt
å bruke, og gjøres kjent for alle de ansatte.
b) Verneombudet ved skolen har fått opplæring i HMS-arbeid. Rektor opplyser at han ikke
har fått opplæring i hvordan føre internkontrollsystem. Skoleeier skal påse at det er etablert et
internkontrollsystem for forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.. Dette
innebærer et ansvar for å legge forholdene til rette slik at lederen er i stand til å oppfylle sine
oppgaver og plikter. En slik tilrettelegging skal bestå en hensiktsmessig organisatorisk
tilrettelegging og tilgang til nødvendige ressurser. Det bør også gis opplæring i
interkontrollmetodikk i forbindelse med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler m.v. Her må det skilles mellom miljørettet helsevernarbeid og HMS-arbeid som utføres
i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften.
c) Skolen mangler planer og skriftlige rutiner for arbeid som Bygningsavdelingen og Park &
idrett utfører på skolens område. Virksomhetens internkontrollsystem kan dermed ikke
dokumentere hvorvidt vedlikehold utføres og hvorvidt det foreligger en vedlikeholdsplan for
skolen. Det må være foretatt en avklaring av roller og ansvar i henhold til forskriftens
bestemmelser mellom involverte enheter på skolen. Rektor som internkontrollansvarlig og
ansvarlig for dokumentstyring skal sørge for at dette inkluderes i skolens
internkontrollsystem.
§ 5. Opplysnings- og informasjonsplikt
Leder av virksomheten plikter å legge frem de opplysninger som er nødvendige for at kommunen skal kunne
gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift.
Leder av virksomheten skal, med de begrensninger som følger av taushetsplikten, sørge for at det uoppfordret
gis relevant informasjon til foresatte og/eller elever om forhold ved virksomheten som kan ha negativ
innvirkning på helsen.
Avvik 2: Virksomheten har ikke utarbeidet skriftlige rutiner som sikrer at krav fastsatt
i §5, Opplysnings- og informasjonsplikt, blir ivaretatt.
Side 15 av 50
Sak 12/13
Begrunnelse
a) Skolen har en plan for skole-hjem samarbeid (2010-2011), som redegjør for rutiner for
samarbeid og kommunikasjon mellom skolen, elevene og foresatte. Planen inneholder ikke
rutiner for informasjon til elever/foresatte om forhold som vedrører elevenes helse, miljø og
sikkerhet. Rektor opplyser om at all nødvendig informasjon til elevers/foresattes interesse
videreformidles, men at det ikke foreligger skriftlige rutiner for når og hvordan denne
informasjonen skal formidles. Informasjonen skal gis slik at brukerne av skolen får mulighet
til å ivareta sine interesser når det gjelder elevenes arbeidsmiljø. Brukerne, spesielt FAU og
elevrådene, må informeres om sine klagerettigheter til ulike klageinstanser.
b) Skolen kan ikke vise til rutinebeskrivelser for informasjon til tilsynsmyndigheter om
særlige forhold ved skolen som kan ha negativ innvirkning på helsen. Slike opplysninger skal
gis uoppfordret og skriftlig til avdeling for helse og rehabilitering (tidligere avdeling for
legetjenester og samfunnsmedisin).
§ 14. Sikkerhet og helsemessig beredskap
Virksomheten skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges.
Virksomheten skal ha rutiner og utstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner.
Rutinene og sikkerhetsutstyret skal være kjent for alle, herunder barn og elever.
prosedyrer og planer for å ivareta kravene etter denne paragraf. Andre rutiner som utføres bør
også skriftliggjøres.
Begrunnelse
Skolen kan vise til en beredskapsplan, kriseberedskapsperm, branninstrukser og enkeltstående
rutiner for registrering og oppfølging ved skader, faresituasjoner, ulykker m.v. Skolen har
også en enkeltstående rutine i forbindelse med ekskursjoner og turer i skolens regi, samt at
ordensregler er presentert i ulike sammenhenger og planer. Rektor opplyser at det utføres
vernemøter en gang i måneden, samt at de går vernerunder to ganger i året. Det er ikke
innsendt noe dokumentasjon på dette i forbindelse med tilsynet.
§ 15. Førstehjelp
Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr i tilstrekkelig mengde og av tilfredsstillende standard. Utstyret skal være
forsvarlig plassert. Virksomhetens eier skal sørge for at alle ansatte er kjent med hvor utstyret oppbevares og
hvordan førstehjelp ytes.
Ingen avvik notert. Skolen har tidligere levert inn dokument ”plan for opplæring Mo
Ungdomsskole” der det henvises til at førstehjelpskurs for hele personalet (fast ansatte)
gjennomføres ca. hvert tredje år. Rektor opplyser om at det ble holdt kurs for de ansatte i
2010. Skolen har et ønske om å gå til anskaffelse av en hjertestarter.
§ 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold
Virksomheten skal oppfordre foresatte til elever og barn om å opplyse om forhold ved barnets helse som de
ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til.
rutiner og planer for å ivareta kravene etter denne paragraf. Skolens rutiner for overføring fra
barneskole til ungdomsskole bør inkluderes i internkontrollsystemet for miljørettet helsevern.
Side 16 av 50
Sak 12/13
Begrunnelse
Skolen skal ha rutiner som sikrer at de får innhentet og iverksatt tiltak i forhold til de
opplysningene foreldre/foresatte ønsker å overlevere til skolen om elevens helsetilstand.
Disse rutinene skal være beskrevet i administrative prosedyrer jf. §4 om internkontroll.
Anmerkning 3: Skolen har en lite tilgjengelig skole- og helsesøstersøstertjeneste.
Begrunnelse
Kommunens ansvar for å tilby en forsvarlig skolehelsetjeneste er fastsatt i FOR 2003-04-03
nr 450: Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og
skolehelsetjenesten. Det presiseres at tilsynet ved Mo Ungdomsskole ikke er hjemlet i denne
forskriften, men når tilbudet og tilgjengeligheten til skolehelsetjeneste er begrenset, er det
verdt å nevne at det kan ha en innvirkning på skolens mulighet til etterlevelse av krav til
tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold. Ungdomsskoleelever tar i større grad
ansvar for egen helse, kanskje uten å involvere foresatte, og en lett tilgjengelig helsesøster på
skolen er nødvendig for å sikre elevenes rettigheter til gratis og tilstrekkelig anonymisert
helsetjeneste. Videre skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten bidra til at det etableres
rutiner for håndtering av legemidler på skoler, noe som kan være nødvendig dersom skolen
har elever som trenger medisiner.
§ 17. Smittevern
Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten
som praktisk mulig.
Avvik 3: Skolen mangler skriftlige rutiner for etterlevelse av krav etter §17 om smittevern.
Begrunnelse
Skolen har ikke fremlagt dokumentasjon som viser at skolen har tilstrekkelige rutiner for å
hindre spredning av smittsomme sykdommer. Skolen skal ha rutiner som sikrer mest mulig
begrensning av smitte, rutiner for forebygging av legionellasmitte, rutiner for håndtering av
ulike typer utbrudd, rutiner for informasjon om forebygging av smittsom
hjernehinnebetennelse og mulighet for vaksinering, samt rutiner for varsling til
smittevernlegen om utbrudd av smittsomme sykdommer. Skolen har mulighet til å benytte
Rana kommunes smittevernplan, men den er ikke revidert siden 2010 og for generell med
hensyn til internkontrollarbeidet som skal utføres på en skole etter denne forskrift.
§ 23. Sanitære forhold
Virksomheten skal ha et tilstrekkelig antall tilgjengelige toaletter og vasker. Sanitære anlegg skal ha hygienisk
tilfredsstillende utforming, kapasitet og standard.
Anmerkning 4: Skolens elever har gjennom elevrådet tatt opp at noen elever har problemer
med samdusjing i uavskjermede dusjer. De ønsker avlukker for dusjene for å slippe å
eksponere seg for andre elever. Dersom behovet ikke er for stort, bør det vurderes å
tilrettelegge for enkelte avskjermede dusjer for de enkelte som måtte trenge det. Det bør
vurderes tiltak i dusjanlegg eller rutiner slik at flere elever dusjer etter gymtimene.
Side 17 av 50
Sak 12/13
Konklusjon
Det ble sendt ut brev med tilsynsrapport og varsel om vedtak etter forvaltningslovens §16.
Det er ikke kommet inn noen uttalelser til varsel om vedtak, og påleggene vedtas dermed som
varslet.
Skolen fått en lang frist på å dokumentere at påleggene er utført, det er her tatt hensyn til at
skolen snart har sommerferie og at påleggene innebærer arbeid som bør utføres i samarbeid
med både ansatte, elever, og foresatte. Etter mottatt brev om vedtak, har skolen klageadgang
med tre ukers klagefrist etter forvaltningslovens §28 og §29.
Skolen har også fått tilsendt ”den lille IK-hjelperen” for skoler, samt at eksempler på andre
skolers internkontrollsystemer er tilgjengelig på etterspørsel. For spørsmål om gjeldende
regelverk og tilsyn kan skolen kontakte saksbehandler.
Kåre Nordnes jr.
Robert Pettersen
Rådmann
Utrykt vedlegg:
Tilsynsrapport og varsel om pålegg Mo Ungdomsskole
Side 18 av 50
RANA KOMMUNE
Sak 13/13
MILJØRETTET HELSEVERN - MOHEIA BAD
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Tilde Nygård
13/488
Saksnr.: Utvalg
13/13
Arkiv: J07
Møtedato
28.05.2013
(folkehelseloven) kapittel 3, §14, til å gi pålegg om retting, jf. §20 i bassengforskriften og §6 i
forskrift om miljørettet helsevern. Rana kommune gir Moheia Bad følgende pålegg:
Pålegg 1
Moheia Bad skal etablere et skriftlig og formalisert internkontrollsystem som påser at
bestemmelsene i bassengforskriften overholdes.
Hjemmel: §4 i bassengforskriften, om internkontroll
Pålegg 2
Moheia Bad skal etablere skriftlige rutiner som påser at tilsynsmyndighetene får relevante
opplysninger om uforutsette forhold ved virksomheten eller anlegget som kan medføre
helsemessig risiko.
Hjemmel: §5 i bassengforskriften, om opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene.
Pålegg 3
Moheia Bad skal etablere skriftlige rutiner som påser at ved endringer i driften skal eieren av
anlegget legge frem for kommunen melding med vurdering av alle forhold som kan ha
innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet for brukerne ved driften av badeanlegget.
Meldingen skal forelegges medisinsk-faglig rådgiver til uttalelse.
Hjemmel: §6 i bassengforskriften, om meldingsplikt og dokumentasjon.
Pålegg 4
Moheia Bad skal etablere skriftlige rutiner for prøvetaking og registrering av fritt og bundet
klor i samsvar med §17 i bassengforskriften.
Hjemmel: §17 i bassengforskriften, om analyser og prøvetakingsfrekvens.
Pålegg 5
Side 19 av 50
Sak 13/13
Moheia Bad skal foreta en risikovurdering av dusjanlegget og tilhørende internt
vannfordelingsnett og det skal på grunnlag av denne vurderingen fastsettes skriftlige rutiner
som sikrer at drift og vedlikehold av dusjanlegget gir tilfredsstillende vern mot legionella.
Hjemmel: Kapittel 3a i FOR 2003-04-25 nr 486: Forskrift om miljørettet helsevern – krav om
å hindre spredning av legionella via aerosol.
Side 20 av 50
Sak 13/13
SAKSUTREDNING:
Bakgrunn
Den 18.04.13 ble det utført et miljørettet helseverntilsyn ved Moheia Bad. Tilsynet var
hjemlet i Folkehelseloven kapittel 3 med underliggende forskrifter, FOR 1996-06-13 nr 592:
Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. (bassengforskriften) og FOR 2003-04-25
nr 486: Forskrift om miljørettet helsevern. Tilstede fra Rana kommune var Helge Opsjøn, Gro
Sæten og Tilde Nygård, representanter for virksomheten var daglig leder Roy Millerjord og
driftstekniker/badevakt Mike Anspach.
Formålet med tilsynet var å vurdere etterlevelse av bassengforskriften med fokus på §4 om
ansvar og internkontroll. Tilsynet ble varslet som en systemrevisjon, men ettersom
virksomheten er i gang med en omfattende revidering av internkontrollsystemet sitt, blir
dokumentgjennomgangen utsatt til dette er på plass. Virksomheten har også levert inn et
oppdatert meldeskjema med opplysninger om etterlevelse av de enkelte paragrafer i
bassengforskriften. Tilsynet ble utført som et intervju med en befaring.
Det presiseres at tilsynsrapporten og saksutredningen ikke gir en beskrivelse eller
helhetsvurdering av virksomheten. Rapporten omfatter kun avvik fra bassengforskriften og
forskrift om miljørettet helsevern som er avdekket under tilsynet. Avvik er definert som
mangel på oppfyllelse av krav i regelverket. Anmerkning er ikke et avvik fra krav i
regelverket, men et forhold der tilsynsmyndighetene mener at virksomheten har et
forbedringspotensiale.
Avvik 1: Virksomheten har ikke et oversiktlig, skriftlig internkontrollsystem etter
bassengforskriften. Det foreligger avvik fra §4 i bassengforskriften angående internkontroll.
Begrunnelse:
Moheia Bad har nylig tatt i bruk ”EK”, Elektronisk kvalitetshåndbok for Rana kommune.
Dette er et dokumentstyringsverktøy hvor man kan bygge opp sitt eget kvalitets- og
internkontrollsystem. Verktøyet kan tilpasses ulike regelverkskrav samt virksomhetens art og
størrelse. Dette er under utarbeiding og virksomheten kan ikke på dette tidspunkt vise til en
formalisert internkontroll som påser at alle bestemmelsene gitt i eller i medhold av i
bassengforskriften overholdes. §4 i bassengforskriften sier at,
De som eier eller driver badeanlegg har ansvar for å påse at bestemmelsene gitt i eller i medhold av
denne forskrift overholdes.
Eier av badeanlegg skal påse at det er etablert et internkontrollsystem.
Internkontrollsystemet skal sikre at badeanlegget planlegges, etableres og drives slik at forskriftens
bestemmelser oppfylles.
Avvik 2: Virksomheten har ikke rutiner for opplysning til tilsynsmyndigheten om forhold ved
virksomheten som kan medføre helsemessig risiko, det foreligger avvik fra §5 angående
opplysningsplikt.
Side 21 av 50
Sak 13/13
Begrunnelse:
En rutinemessig vannkvalitetsanalyse fra 11.03.13 viste forhøyet kimtall i varmebassenget
(51 cfu/ml, høyeste tillatte verdi er 10) samt 1 pseudomonas aeruginosa pr. 100 ml (høyeste
tillatte verdi er 0). Bassenget ble stengt umiddelbart og rensetiltak iverksatt. Analyser av
vannprøver tatt 15.03.13 viser at verdiene var innenfor forskriftskravene. Funn av forhøyede
verdier av bakterier er et eksempel på et forhold ved virksomheten som kan medføre
helsemessig risiko, og i dette tilfellet ble det ikke varslet om det til tilsynsmyndigheten.
Virksomheten kan ikke vise til rutiner for etterlevelse av krav til opplysningsplikt i henhold til
§5 i bassengforskriften, som lyder:
Den som eier eller driver badeanlegg plikter å legge frem de opplysninger som er nødvendige for at
tilsynsmyndighetene skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter denne forskrift.
Den som eier eller driver badeanlegg skal av eget tiltak gi relevante opplysninger til tilsynsmyndighetene
om uforutsette forhold ved virksomheten og anlegget som kan medføre helsemessig risiko.
Avvik 3: Virksomheten har ikke rutiner for melding til kommunen ved endringer av
virksomheten, og det foreligger avvik fra §6 angående meldingsplikt.
Begrunnelse:
Virksomheten har iløpet av de siste årene gjort endringer for å blant annet sikre god
vannkvalitet, nylig har de skiftet ut en kulltank. Kommunen har ikke mottatt noen meldinger
om endringer ved virksomheten, og virksomheten kan ikke vise til rutiner for melding i
henhold til §6 i bassengforskriften, som lyder:
Før badeanlegg tas i bruk og ved endringer i driften skal eieren av anlegget legge frem for kommunen
melding med vurdering av alle forhold som kan ha innvirkning på helse, hygiene eller sikkerhet for
brukerne ved driften av badeanlegget.
(…)
Meldingen skal forelegges medisinsk-faglig rådgiver til uttalelse.
Avvik 4: Virksomheten har ikke rutiner for registrering av fritt og bundet klor når
belastningen er høy. Det ansees ikke som nok at virksomheten kun registrerer disse verdiene
på morgenen da det ikke gir en oversikt over verdiene når bassenget er i bruk iløpet av dagen,
det foreligger avvik fra §17 i bassengforskriften.
Begrunnelse:
For å dokumentere vannkvalitet har virksomheten en avtale med PreBIO for innsending av
vannkvalitetsprøver til laboratorieanalyse. Parametre som må analyseres av laboratorie er gitt
i bassengforskriften §16: Fargetall, turbiditet, kimtall, kjemisk oksygenforbruk og
pseudomonas aeruginosa. Andre parametre som må dokumenteres er surhetsgrad (pH),
temperatur, samt fritt og bundet klor. De fire sistnevnte kan virksomheten måle selv, og det
gjøres med både manuell måling en gang per dag samt med automatiske målere som gir
verdier for parametrene til ethvert tidspunkt. De automatiske målerne kan i praksis bli avlest
flere ganger om dagen, men rutinemessig registrering av avleste verdier skjer kun en gang for
dagen. Bassengforskriften §17 angående analyser og prøvetakingsfrekvens sier:
Når klor (hypokloritt) brukes som desinfeksjonsmiddel, skal det med jevne mellomrom tas prøver av fritt
og bundet klor. For bassengbad der belastningen er høy bør det minimum tas 4 prøver pr. dag, og prøve
bør minst tas hver tredje time når anlegget er i bruk. Måling av fritt klor skal skje ved utløpet av
bassenget før filtrering og før tilsats av ny klor.
Side 22 av 50
Sak 13/13
Avvik 5: Virksomheten har ikke foretatt en risikovurdering av anlegget for spredning av
legionellabakterier. Virksomheten kan ikke fremlegge rutiner for ettersyn av innretninger som
kan spre legionella via aerosol. Det foreligger avvik fra §11b i forskrift om miljørettet
helsevern.
Begrunnelse:
Virksomheten har begynt å kartlegge det interne vannfordelingsnettet og dusjanlegget for
legionellarisiko. Det er ikke foretatt en risikovurdering av anlegget og ikke utarbeidet rutiner
som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella. Det foreligger
avvik fra §11b i forskrift om miljørettet helsevern, som lyder:
Virksomheter som nevnt i § 11a skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles slik at hele
innretningen, alle tilhørende prosesser, og direkte og indirekte virkninger av disse, gir tilfredsstillende
beskyttelse mot spredning av Legionella via aerosol.
Innretningene skal etterses regelmessig, og det skal på grunnlag av en risikovurdering fastsettes rutiner
som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella.
Konklusjon
Det ble sendt ut brev med tilsynsrapport og varsel om vedtak etter forvaltningslovens §16, det
er ikke kommet inn noen uttalelser til varsel om vedtak, og påleggene vedtas dermed som
varslet.
Etter mottatt brev om vedtak, har virksomheten klageadgang med tre ukers klagefrist etter
forvaltningslovens §28 og §29.
Kåre Nordnes jr.
Robert Pettersen
Rådmann
Utrykt vedlegg:
Tilsynsrapport fra Moheia Bad
Side 23 av 50
RANA KOMMUNE
Sak 14/13
MILJØRETTET HELSEVERN - MO MOTTAK
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Tilde Nygård
13/546
Saksnr.: Utvalg
14/13
Arkiv: J07
Møtedato
28.05.2013
Rana kommune gir med hjemmel i LOV 2011-06-24 nr 29: Lov om folkehelsearbeid
(folkehelseloven) kapittel 3, §14, jf. §6 i forskrift om miljørettet helsevern, følgende pålegg
om retting til Mo i Rana Mottak AS:
Pålegg 1 – §12 Internkontroll
Mo Mottak skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll for å påse at kravene i
kapittel 3 og 4 i forskrift om miljørettet helsevern etterleves.
•
Folkehelseloven kap.3 med tilhørende forskrift om miljørettet helsevern må inngå i
virksomhetens oversikt over myndighetskrav.
•
I rutiner for kartlegging (risiko- og sårbarhetsvurdering) må det oppgis og
dokumenteres hvordan og når virksomheten systematisk kartlegger etterlevelse av
forskrift om miljørettet helsevern.
Pålegg 2 - §13 Opplysningsplikt
Mo Mottak skal etablere skriftlige rutiner for å gi tilsynsmyndigheten opplysninger om
forhold ved virksomheten som åpenbart kan ha negativ innvirkning på helsen. Dette gjelder
forhold som inngår både i §9 (helsemessige ulemper som virksomhet eller eiendom påfører
omgivelsene) og §10 (helsemessige forhold i virksomheter og eiendommer).
Pålegg 3 - §14 Meldeplikt
Mo Mottak skal etablere skriftlige rutiner for å melde til kommunen ved vesentlige utvidelser
eller endringer ved virksomheten.
Pålegg 4 – Kapittel 3a: Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol
Mo Mottak skal foreta en risikovurdering av det interne vannfordelingsnettet som forsyner
dusjer og andre aerosoldannende tappepunkter. På grunnlag av denne vurderingen skal det
etableres rutiner som sikrer ettersyn og at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot
Legionella.
Side 24 av 50
Sak 14/13
Side 25 av 50
Sak 14/13
SAKSUTREDNING:
Bakgrunn:
Rana kommune utfører tilsyn med virksomheter som er pålagt krav i FOR 2003-04-25 nr 486:
Forskrift om miljørettet helsevern. Mo Mottak er et asylmottak som kommer inn under
virkeområdet til forskriften, og asylmottak er meldepliktige etter §14 i forskrift om miljørettet
helsevern.
Den 04.04.13 ble det utført et miljørettet helseverntilsyn ved Mo i Rana Mottak AS i
Øyjordveien 3. Tilsynet var hjemlet i FOR 2003-04-25 nr 486: Forskrift om miljørettet
helsevern og Folkehelseloven kapittel 3. Tilstede fra Rana kommune var Tilde Nygård,
representant for virksomheten var daglig leder Kenneth Jensen. Tilsynet ble utført som et
intervju med en befaring.
Det ble varslet at formålet med tilsynet var å vurdere etterlevelse av forskrift om miljørettet
helsevern med fokus på:
§ 7. Overordnet krav
§ 10. Helsemessige forhold i virksomheter og eiendommer
§11a og §11b. Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol
§ 12. Ansvar og internkontroll
Det presiseres at saksutredningen og tilsynsrapporten ikke gir en beskrivelse eller
helhetsvurdering av virksomheten. Saken omfatter kun avvik fra forskrift om miljørettet
helsevern som er avdekket under tilsynet. Avvik er definert som mangel på oppfyllelse av krav i
regelverket.
Oppsummering
Mo Mottak ble i forkant varslet om tilsynet og bedt om å sende inn en melding om
virksomhet som kreves etter §14 i forskriften. Asylmottak skal melde til kommunen før
oppstart og ved vesentlige utvidelser og endringer.
Mo Mottak hadde oppstart i september 2009, har 5 ansatte og kontrakt med
Utlendingsdirektoratet (UDI) for 126 plasser for asylsøkere. Per 04.04.13 hadde de 107
asylsøkere, hvorav 70 enslige menn var sentralisert på Skillevollen. De resterende, par eller
barnefamilier, bor i 14 leiligheter i byen. Mo Mottak er et ordinært mottak med
”selvhushold”. Krav til innkvarteringstilbud, bemanning og kompetanse, informasjonsarbeid
og andre krav til drift, fastsettes av UDI som også fører årlig tilsyn med virksomheten.
Virksomheten utfører rutinemessige vernerunder, brannrunder og daglige inspeksjoner. De
benytter et elektronisk HMS-program samt at de rapporterer til UDI sitt avvikssystem.
Virksomheten kan vise til omfattende dokumentasjon for etterfølgelse av regelverkskrav, mye
overlapper krav som stilles i forskrift om miljørettet helsevern, men virksomheten kan ikke
vise til et formalisert internkontrollsystem som påser at krav i kapittel 3 og 4 i forskriften
etterleves. Folkehelseloven kapittel 3 med tilhørende forskrift om miljørettet helsevern, finnes
ikke i IK-systemets oversikt over regelverk og krav.
Det bemerkes i meldeskjema at avfallshåndteringen ved mottaket kan utgjøre en hygienisk
risiko dersom beboere ikke følger rutiner. Dette synes gjeldende for de fleste forhold som
Side 26 av 50
Sak 14/13
dekkes av §10 i forskriften, blant annet krav om tilfredsstillende inneklima, forsvarlig
renhold, sanitære anlegg, samt forebygging av smittsomme sykdommer. Virksomheten har
rutiner for å ivareta disse forholdene, med opplæring og utførelse av renhold som del av
integreringen og informasjonsarbeid angående hygiene og inneklimatiltak (forsvarlig
lufting/bruk av varmekilder) er et kontinuerlig arbeid ettersom det kommer nye asylsøkere inn
og andre flytter ut.
Virksomheten arrangerer og tilrettelegger for sosiale og fysiske aktiviteter i den grad det er
mulig for asylsøkerne, som på Skillevollen er voksne mennesker.
Avvik 1: Mo Mottak kan ikke vise til et formalisert internkontrollsystem som påser at krav i
kapittel 3 og 4 i forskrift om miljørettet helsevern etterleves.
Begrunnelse:
At virksomheten ikke fører internkontroll etter §4 i forskrift om miljørettet helsevern
medfører flere avvik etter andre paragrafer i forskriften. Folkehelseloven kapittel 3 med
tilhørende forskrift om miljørettet helsevern, finnes ikke i IK-systemets oversikt over
regelverk og krav. Mo Mottak kan ikke vise til rutiner for at §13 og §14 om opplysningsplikt
og meldingsplikt etterleves, kommunen har heller ikke mottatt melding fra virksomheten før
det ble etterspurt. Mo Mottak har ikke foretatt en risikovurdering etter kapittel 3a i forskriften
angående risiko for spredning av legionella via aerosol.
Konklusjon
Det ble sendt ut tilsynsrapport med varsel om pålegg og gitt frist for å komme med merknader
til varsel om pålegg. Det er ikke kommet inn noen uttalelse til varsel om pålegg, og påleggene
vedtas dermed som varslet.
Kåre Nordnes jr.
Robert Pettersen
Rådmann
Utrykt vedlegg:
Tilsynsrapport og varsel om pålegg – Mo Mottak
Side 27 av 50
RANA KOMMUNE
Sak 15/13
PLAN - SYKKELVEGNETT I MO I RANA
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Saksnr.:
/
/
15/13
/
/
Erling Solvang
11/1564
Utvalg
Kommunestyret
Oppvekst- og Kultur
Formannskapet
Miljø-,plan- og ressursutvalget
Arkiv: Q21
Møtedato
17.06.2013
28.05.2013
04.06.2013
11.06.2013
Plan for sammenhengende gangog sykkelvegnett - Strategisk plan for aktiv transport i Rana
godkjennes.
Planen legges til grunn når kommunen i samarbeid med Statens vegvesen skal utarbeide
handlingsplan der konkrete tiltak på gangog sykkelvegnettet skal beskrives,
kostnadsberegnes og prioriteres.
Rådmannen i Rana,
Side 28 av 50
Sak 15/13
Saksutredning:
Bakgrunn:
Planen er resultat av samarbeid mellom Statens vegvesen og Rana kommune. Rana kommune
er planmyndighet. Oppstart av planarbeidet ble vedtatt av MPR-utvalget 15.12.11. Statens
vegvesen har gitt gratis planleggingshjelp til kommunen.
Vegvesenet har i Nasjonal transportplan fått ansvar for sykkeltrafikken og skal være pådriver
for økt sykkelbruk samt spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. Det er også kommet en
nasjonal gåstrategi som legges til grunn for planarbeidet i Rana.
Hovedmålet er at det skal være attraktivt å sykle og gå for alle. I tillegg er det skissert tre
delmål:
Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser
Sykkeltrafikken skal dobles i byer og tettsteder
80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen
Prosjektets målsettinger er:
• Identifisere et sammenhengende gangog sykkelvegnett i Rana.
• Utarbeide en strategisk plan for hvordan gangog sykkelvegnettet kan gjøres mer
attraktivt, effektivt og sikkert.
• Planen skal danne grunnlaget for et bedre tilbud til de som sykler og går til skole,
arbeid, butikk og fritidsaktiviteter.
• Det nye nettet skal være sammenhengende, og syklistene skal ikke stoppes av fysiske
hindringer i sykkelbanen.
• Planen skal danne grunnlaget for en videre satsning på aktiv transport.
• Hovednettet tas inn i kommuneplanens arealdel
På lengre sikt vil dette ha positiv effekt for befolkningens helse, samt bidra til å bevare
miljøet. I Statens vegvesens arbeid med å følge opp Nasjonal sykkelstrategi beskrives
etableringen av sammenhengende hovednett for sykkel som et sentralt virkemiddel for å få
flere til å benytte sykkelen som transportmiddel.
Kartlegging,befaringoghøringer
Kommunen har i dag et godt utbygget gangog sykkelvegnett fra de ulike bydelene.
Fartsgrensen er 40 km/t eller lavere i boligstrøk og kan regnes som fullverdige sykkeltraseer.
Likevel brukes fortau svært mye av syklende. Situasjonen oppleves uoversiktlig og vanskelig
gjennom Mo sentrum og innad i de ulike bydelene, særlig rundt skolene.
I tillegg til lokal kunnskap som kommunens selv besitter, har det vært avhold to seminarer for
å få innspill fra skoler og andre aktører. Følgende skoler var representert med elever og
rektor/lærer: Hauknes skole, Båsmo ungdomsskole, Ytteren skole, Mo Ungdomsskole,
Gruben skole og Skonseng skole.
Hovedkonklusjon er at områdene rundt skolene er de som oppleves som mest risikable fra
elevene. Dette gjelder parkering, trafikk med på- og avstigning, inn- og utkjøring etc. Det er
også en del mangelfull oppmerking av gangfelt, de som sykler føler seg henvist til smale
Side 29 av 50
Sak 15/13
fortau, og det er uoversiktlige og farlige kryss. Skolevegen skal være trygg nok til at alle
elever skal kunne gå og sykle til skolen.
Høring ble gjennomført 09.11. - 09.12.12, og forelagt er hovedutvalgene,
Funksjonshemmedes råd og Eldrerådet Åpent møte ble holdt 3. desember. Prosjektgruppa har
vurdert innspillene og de fleste er innarbeidet i planen, se vedlegg.
Politiskbehandling
Oppstart av planarbeidet er vedtatt av utvalget for Miljø-, plan- og ressurs og planen
foreligger som en temaplan. Planen vil gi føringer for utarbeiding av handlingsplan der
konkrete tiltak på gangog sykkelvegnettet skal beskrives og kostnadsberegnes.
Handlingsplanen skal danne grunnlag for prioriteringer i årene fremover:
• Syklende og gående skal ha prioritering med tanke på fremkommelighet,
trafikksikkerhet og vegholder (kommune, fylke og stat) må vise vilje til
gjennomføring av tiltak på gangog sykkelveger tilhørende egne vegstrekninger.
• Drift og vedlikehold på dette vegnettet skal ha god og gjennomgående standard
uavhengig av om det eies av kommunen, fylkeskommunen eller staten.
Det anbefales at hovednettet for gangog sykkeltrafikk tas inn i kommuneplanens arealdel
ved pågående revisjon.
Llanen sendes er nå til politisk sluttbehandling. Den har vært forelagt Eldreråd og Råd for
funksjonshemmede, som har gitt sin tilslutning 2. mai. Det er FSK sitt vedtak som går videre
som innstilling til KST. MPR, som har møte etter FSK, vil få evt. avvikende vedtak gjort
kjent for KST.
Vurdering:
Det smarteste alternativ skal være å gå og sykle til skolen, jobben, butikken eller
fritidsaktiviteter framfor å kjøre bil. Skolevegen skal være så trygg at alle elever skal kunne
sykle eller gå til skolen innenfor en avstand av 2 km. I et folkehelseperspektiv er aktiv
transport et tiltak som kan nå de fleste. Det er likevel ikke nok å bygge et sammenhengende,
trygt og effektivt gangog sykkelvegnett. En viktig del av arbeidet er å endre folk sine vaner
og holdninger til å velge gange og sykkel framfor bruk av bil. Det reduser
klimagassutslippene, øker trafikksikkerheten og fremmer helsen.
Når hovedvegnettet for gangog sykkeltrafikk legges inn i kommuneplanens arealdel blir
planene retningsgivende for vegholder ved utbygging og vedlikehold av vegnettet i
kommunen.
Hvis sykkelnettutbyggingen er i samsvar med en vedtatt overordnet plan og vegholdere er
enige, kan staten og fylkeskommunen gi tilskudd til kommunale veger som velges som gangog sykkelveg for riks- og fylkesveger. Dette gjelder f.eks Gamle Nesnavegen, som er
sykkelvegen for FV 12 og en del av sammenhengende sykelvegnett fra Mo til badeplassen på
Lillealtern.
Samarbeid om handlingsplanen og iverksetting
Det store fokus på aktiv transport for bedre miljø, trivsel og folkehelse har skapt
forventninger til at tiltakene i planen gjennomføres. Hvis prosjektets mål skal oppnås og
sykkelbruken i Rana økes, er det viktig at Statens vegvesen og Rana kommune samarbeider
og drar veksler på hverandres erfaring og kunnskap. Fylkeskommunen må være en aktiv
Side 30 av 50
Sak 15/13
medspiller som regional utviklingsaktør, vegholder og ansvarlig for den videregående skole.
For å skape et velfungerende gangog sykkelvegnett trengs det en langsiktig satsing, der en
gradvis bygger opp nettet. Det kreves også samarbeid på drifts- og vedlikeholdssiden mellom
vegholderne.
Det er ønskelig at samarbeidet formaliseres etter modell fra sykkelbypilotene gjennom en
styringsgruppe, sammensatt med ansvarlig og myndiggjort administrativ representant fra
Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune og Rana kommune. Arbeidet med
handlingsplanen og oppfølging av sykkelbysatsingen bør fortsatt prosjektorganiseres.
Referansegruppe bør også ha med politiske representanter.
Sverre Å. Selfors
Teknisk sjef
Rana kommune
Erling Solvang
prosjektansvarlig sykkelbyplanen i
Side 31 av 50
Sak 15/13
Vedlegg: 1. Plan for sammenhengende gangog sykkelvegnett - Strategisk plan for aktiv
transport i Rana godkjennes (Trykket vedlegg)
2. Notat - Høring Sykkelplan med Prosjektgruppas merknader
Oppvekstutvalget 21.11.12
Repr. Peter Eide Walseth (Krf.) og Nils Notler (AP) fremmet flg. forlag til innspill til planen:
Alternativer til full stenging av enkeltgater vurderes og legges frem til politisk behandling. Demografi
tillegges vekt. Fartsdumper og stenging i perioder kan være alternativer. Forskyvning av trafikken må
vurderes ved slike tiltak. Forslaget må se på hele trafikkbildet i en bydel.
10-0 Enstemmig vedtatt
Prosjektgruppas vurdering:
Innspillet tas med når handlingsplanen skal utarbeides.
Miljø-,plan- og ressursutvalget 22.11.2012
Behandling:
Enstemmig vedtak (11-0): MPR-utvalget stiller seg positivt til planen og tar den til orientering.
Tas til orientering
Møtet Eldrerådet/Rådet for funksjonshemmede 5.12.12
Enstemmig vedtak: Kommunalt råd for funksjonshemmede/eldrerådet i Rana stiller seg positivt til
planen og tar den til orientering.
Tas til orientering
Møtet RTU 13.12.12
Enstemmig vedtak: Potensialet for gange er stort, særlig om vinteren, og planen må ha gjennomgående
forkus på gangveger og gåstrategier. RTU sier seg tilfreds med ny standard for drift og vedlikehold av
riksveger, og ber om at retningslinjene blir lagt til grunn for det kommunale og fylkekommunale
vegnett. Dette vil bedre trafikksikkerhet og framkommelighet spesielt om vinteren for de som går og
sykler, samt kollektivtrafikken. RTU forventer at retningslinjene følges opp med nødvendige midler til
vedlikeholdet. RTU vil også understreke betydningen av samarbeid om og samordning av
vedlikeholdet mellom vegeierne.
Planens overskrift endres til gangog sykkelvegnet. Ny standard for drift og vedlikehold av riksveger,
legges til grunn for det kommunale og fylkekommunale vegnett. Setning om samarbeid og samordning
av vedlikehold mellom vegeierne tas inn i planbeskrivelsen (side 14).
Fra: Hansen Inger Myrnes
1. Gang og sykkelveien langs Mjølanveien kobles sammen med turveien ned mot
Mjølanstranda. I dag må grøfter og brøytekanter forseres.
2. Gang og sykkelvei/Snarvei etableres i forbindelsen mellom Vokterveien og F12. I dag er det
ofte svært vanskelige forhold vinterstid siden det ikke brøytes og strøes. Forbindelsen brukes
av kommunen så av og til blir det kjørt opp om vinteren
3. Gang og sykkelvei etableres mellom Sportsalleen og Engveien på Selfors der bilveien nå er
stengt for trafikk ved Engveien Barnehage. Det brøytes ikke, strøes ikke og brukes som
snølager. Forbindelsen brukes av mange syklende og gående, men det er ofte svært vanskelig
å passere vinterstid.
Dette er enkle tiltak som jeg tror vil ha stor verdi og føre til at flere velger å gå eller sykle. Vi er
mange som bruker disse veiene/forbindelsene, men for mange er de nok for vanskelige å bruke slik de
er i dag.
Side 32 av 50
Sak 15/13
•
•
Konkrete utfordringer med tanke på drift og vedlikehold er bragt videre til
vegavdelingen i Rana kommune. Bedre rutiner for drift og vedlikehold er en viktig
strategi for å få flere til å gå og sykle, og er omtalt i planen.
Vokterveien tas med som en viktig lokal rute. Har må fartsgrensen settes ned til 40
eller 30 km/t.
Muntlige innspill:
Fra Inger Blikra:
Sparkstøtting som aktivt transportmiddel bør omtales i planen. Det må tas hensyn til framkommelighet
for spark når vegene strøs.
Sparkstøtting er et viktig transportmiddel for å få flere til å bruke aktiv transport, og spørsmålet
bringes videre til drøfting hos ansvarlige for drift og vedlikehold.
Fra Anneke Leenheer
Brodder under fottøyet er et nødvendig hjelpemiddel for trygg gange om vinteren. Broddebenk bør
plasseres ved butikker, skoler og offentlige kontorer slik at det blir overkommelig å ta av og på
broddene. Brodder kan også være et billig og godt alternativ til strøing. Ved hurtig værskifte vil det
alltid være uoverkommelig å strø alle steder der folk ferdes.
Broddebenk tas med som et tiltak, og forretninger, offentlige bygg og andre oppfordres til å sette ut
broddebenker.
Merknader til kartet som er fanget opp:
• Sagbakken gjøres til lokal sykkelveg. Hovednettet går langs E6
• Standgata blir hovednettet mot sentrum nord i begge retninger.
• Hovednettet for sykkel gjennom sentrum må krysse gågata
• Campus Helgeland markeres som skoleområde
• Lokalnettet mellom skolene og Moheia må justeres
• Fra Båskoskolene går en snarveg mer direkte til Skilleveollen
• Vegen til Hauan må justeres på kartet.
• Gang- og sykkeladkomsten til Hammeren bør beskrives.
• Rutene ut til turområdene må suppleres.
• Hva med turløypene?
Prosjektgruppas vurdering - Endringer på plankart og i tekst:
1.
Standgata blir hovednettet mot sentrum nord i begge retninger. Setningen om at
hovednettet for sykkel gjennom sentrum må legges utenom gågata tas bort. Hovedruten fra
Ole Tobias Olsens gate til Strandgata vil krysse gågata.
2.
Innfartsåren til sentrum (Nordlandsvegen) tegnes inn på kartet som en del av
hovednettet.
3.
Gruben-Svenskveien-Storgata tegnes inn på kartet som en del av hovednettet.
4.
Lokalnettet mellom skolene og Moheia justeres.
5.
Lokal rute fra Båskoskolene til Skilleveollen tegnes inn.
6.
Gang- og sykkeladkomsten til Hammeren krever omfattende planarbeid.
7.
8.
Kongsveien videregående skole og Campus Helgeland markeres med gult på
kartet (skoleområder).
Utgangspunkt for bynære friluftsområder markeres på kartet med eget symbol.
Side 33 av 50
Plan for sammenhengende
gangog sykkelvegnett i Rana
Sykkel gir barn frihet til transport.
Strategisk plan for aktiv transport
Plan for sammenhengende gangog sykkelvegnett i Rana
1 Innledning ............................................................................................................................................................ 2
1.1 Prosjektets målsetting ................................................................................................................................... 3
1.2 Organisering ................................................................................................................................................. 4
1.3 Prosess .......................................................................................................................................................... 4
1.4 Prosjektets fremdrift ..................................................................................................................................... 6
1.5 Planavgrensning............................................................................................................................................ 7
1.6 Hva er potensialet for økt sykkelbruk på Mo? .............................................................................................. 8
1.7. Spørreundersøkelse om reisevaner/sykkelbruk............................................................................................ 8
1.8 Forholdet til nasjonal gå- og sykkelstrategi .................................................................................................. 9
2. Generelle utfordringer – eksempler på tiltak..................................................................................................... 12
2.1 Skilting og vegoppmerking......................................................................................................................... 12
2.3 Drift og vedlikehold.................................................................................................................................... 13
2.4 Sykkelparkering.......................................................................................................................................... 15
2.5 Belysning .................................................................................................................................................... 16
2.7 Brudd i det sammenhengende sykkelvegnettet........................................................................................... 17
2.8 Vaner og holdninger ................................................................................................................................... 18
3. Forholdet til annen planlegging......................................................................................................................... 19
3.1 Trafikksikkerhetsplan ................................................................................................................................. 19
3.2 Kommuneplanens arealdel.......................................................................................................................... 19
3.3 Plan for sammenhengende turnett............................................................................................................... 19
3.4 Andre planer og tiltak ................................................................................................................................. 19
4. Presentasjon av sykkelrutene ............................................................................................................................ 20
4.1 Hovedruter .................................................................................................................................................. 20
4.3 Lokale ruter................................................................................................................................................. 21
4.4 Snarveger .................................................................................................................................................... 24
4.5 Prinsipp for valg av løsning ........................................................................................................................ 24
5. Prioritering og finansiering av tiltak ................................................................................................................. 24
6. Oppfølging av planen........................................................................................................................................ 25
6.1 Politisk forankring ...................................................................................................................................... 25
6.2 Samarbeid i fremtiden................................................................................................................................. 26
1
1 Innledning Statens vegvesen har et ansvar for å følge opp den Nasjonale sykkelstrategien. Hovedmålet i
strategien er at det skal være attraktivt å sykle og gå for alle.
I tillegg er det skissert tre delmål:
Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 % av alle reiser
Sykkeltrafikken skal dobles i byer og tettsteder
80 % av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen
Videre sier strategien at økt sykling med dagens utforming av vegnettet kan medføre flere
ulykker. 0-visjonen for trafikksikkerhet legges til grunn for arbeidet med å øke
sykkeltrafikken, og tiltak for å bedre sikkerhet for syklister inkluderes i vegvesenets generelle
trafikksikkerhetsarbeid1.
Vegvesenet har i den sammenheng fått et utvidet ansvar for sykkeltrafikken og skal være
pådriver for økt sykkelbruk samt spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. I
handlingsprogrammet som Statens vegvesen har utarbeidet for å følge opp Nasjonal
transportplan, er sammenhengende sykkelvegnett i byer og tettsteder høyt på
prioriteringslisten. Retningslinjene gjelder byer og tettsteder med mer enn 5000 innbyggere.
Det er også kommet en nasjonal gåstrategi som legges til grunn for planarbeidet i Rana.
Statens vegvesen, avdeling Nordland har et mål om å få utarbeidet planer for
sammenhengende hovednett for sykkel i alle byer og tettsteder på Helgeland. Mo i Rana med
sine 26 000 innbyggere er den største byen på Helgeland og er derfor viktig i denne satsingen.
Ansvaret for hovednett for sykkel vil bli delt mellom vegholderne. Kommunen som
planmyndighet og Statens vegvesen som riksvegansvarlig og fagmiljø har i fellesskap
utarbeidet denne plan for sammenhengende gangog sykkelvegnett i Rana.
Folkehelseperspektivet
Undersøkelser viser at det samlede fysiske aktivitetsnivået i befolkningen er redusert. En av
hovedårsakene til redusert daglig fysisk aktivitet er at bilen har overtatt som transportmiddel
over korte avstander der det tidligere var vanlig å sykle eller gå. Alt planarbeid skal sikre et
miljø som stimulerer til og legger til rette for fysisk aktivitet i dagliglivet. Både arbeidslivet
og fritidsaktivitetene blir stadig mer stillesittende. Utviklingen av overvekt og fedme er en
indikator på mindre fysisk aktivitet i hverdagen. I tillegg er aktivitetsnivået i befolkningen
sosialt skjevfordelt.
Potensialet for at flere kan bruke aktiv transport framfor å velge bilen som transportmiddel er
stort. Økt fysisk aktivitet gir generelt bedre helse, økt velvære og overskudd, og vil forebygge
utviklingen av livsstilsykdommer. Barn og unge anbefales minimum 60 minutter daglig
variert fysisk aktivitet, og voksne anbefales minst 30 minutters daglig fysisk aktivitet. Vi har
et særlig ansvar for å tilrettelegge og normalisere aktiv transport inn i barnas hverdag.
Trafikksikre gangog sykkelveger skal stimulere til daglig fysisk aktivitet ved at det er trygt å
gå og sykle til skole, jobb, butikk og fritidsaktiviteter. I et folkehelseperspektiv er aktiv
transport et tiltak som kan nå de fleste.
1
1 Nasjonal
transportplan 2010 – 2019, Nasjonal sykkelstrategi. UTB-rapport 10/07, 2007. Side 6
2
Klima og miljø
Aktiv transport og kollektivtransport er viktige bidrag for å nå klimamålene om reduserte
utslipp lokalt. Bilbruken utgjør 30 % av klimagassutslippene, er den største årsak til
trafikkskader og at barn, unge og voksne vegrer seg for å gå eller sykle. 46 % av daglige
reiser med privatbil er kortere enn 5 km og 25% er under 2 km. Bussholdeplasser og
jernbanestasjonen må få gode sykkelparkeringer slik at det blir lett å kombinere
kollektivreiser med sykkel slik at folk på lengre reiser velger å la bilen stå.
Tilrettelegging for aktiv transport vil redusere bilbruken og klimagassutslippene. Mindre
bilbruk vil også redusere utslipp av farlig svevestøv. Luftkvaliteten blir bedre og vi får en
trygg og trivelig by. 1.1 Prosjektets målsetting Prosjektets hovedmålsettinger er:
 Identifisere et sammenhengende gangog sykkelvegnett i Rana.
 Utarbeide en strategisk plan for hvordan gangog sykkelvegnettet kan gjøres mer
attraktivt, effektivt og sikkert.
 Planen skal danne grunnlaget for et bedre tilbud til de som sykler og går til skole,
arbeid, butikk og fritidsaktiviteter.
 Det nye nettet skal være sammenhengende, og syklistene skal ikke stoppes av fysiske
hindringer i sykkelbanen.
 Planen skal danne grunnlaget for en videre satsning på aktiv transport.
 Hovednettet tas inn i kommuneplanens arealdel
På lengre sikt vil dette ha positiv effekt for befolkningens helse, samt bidra til å bevare
miljøet. I Statens vegvesens arbeid med å følge opp Nasjonal sykkelstrategi beskrives
etableringen av sammenhengende hovednett for sykkel som et sentralt virkemiddel for å få
flere til å benytte sykkelen som transportmiddel.
Generelle prinsipper for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk er:
 Rutene skal være sammenhengende og ikke brattere enn bilvegen. Snarveger skal
etterstrebes.
 Kryssinger med annen trafikk skal utformes på enkelt og så trafikksikkert som mulig
 Boliggater med fartsgrense 40 km/t eller lavere kan regnes som fullverdige
sykkeltraseer.
 Turveger kan være et supplement til hovednettet og omvendt.
 I arbeidet med sykkelplanen skal det bestrebes i størst mulig grad å opparbeide
adskilte transportkanaler for syklende og gående
 Prinsippene i statens vegvesens håndbok 233; Sykkelhåndboka skal i hovedsak legges
til grunn for utforming av sykkelvegnettet. Det skal gjøres vurderinger ut fra skiltet
hastighet, kunnskap om trafikkmengder og andre stedlige forhold.
I tillegg skal følgende forhold prioriteres:
 Synliggjøring av sykkelruter
 Sykkelparkering
 Økt fokus på vedlikehold, inkludert vintervedlikehold
 Strategier for å fremme sykling og gange
Viktigste målgrupper er transportsyklisten og barn og unge.
3
1.2 Organisering Planen er resultat av samarbeid mellom Statens vegvesen og Rana kommune. Statens
vegvesen ved Lise Grønning er prosjekteier, og Hedvig Pedersen Holm fra Statens vegvesen
er prosjektleder.
Prosjekteier har det overordnede ansvaret for fremdrift og kvalitet i prosjektet. Prosjektleder
har ansvaret for å lede prosjektgruppa; innkalle til møter, skrive referat og holde den daglige
fremdriften i arbeidet. Prosjektleder har også ansvar for at kart og planbeskrivelse blir
utarbeidet i henhold til målsettinger for prosjektet. Rana kommune er planmyndighet.
Prosjektgruppa består av følgende representanter fra Statens vegvesen og Rana kommune:
 Hedvig Pedersen Holm, Statens vegvesen
 Leif Petter Bratbak, Statens vegvesen, plan- og forvaltning Helgeland
 Lene Øksendal, Statens vegvesen, plan- og forvaltning Helgeland
 Erling Solvang, rådgiver ved byplanavdelingen og prosjektansvarlig i Rana kommune
 Gro Sæten, folkehelsekoordinator i Rana kommune
 Gunnar Brattli, leder av vegavdeling i Rana kommune
Prosjektgruppen har et felles ansvar for fremdrift og medvirkning og at flest mulig aktører og
samarbeidspartnere bidrar.
Det er opprettet en referansegruppe bestående av følgende personer:
Eivind Nicolaysen, Råd for funksjonshemmede
Robert Bjugn, Rana Turistforening
Knut Berntsen, Polarsirkelen Friluftsråd
Stig Våtvik, Rana sykkelkubb
Ernly Eriksen, Rana SV
Gustav Nyborg, leder RTU
1.3 Prosess 1.3.1 Kartlegging og befaring Kommunen har i dag et godt utbygget gangog sykkelvegnett fra de ulike bydelene og inn til
Mo. Fartsgrensen er 40 km/t eller lavere og kan regnes som fullverdige sykkeltraseer. Likevel
brukes fortau svært mye av syklende. Situasjonen oppleves uoversiktlig og vanskelig gjennom
Mo sentrum og innad i de ulike bydelene, særlig rundt skolene (se punkt 1.3.2). For å få et
sammenhengende nett kreves det fysiske tiltak, oppmerking og skilting.
I tillegg til lokal kunnskap som kommunens selv besitter, har det vært avhold to seminarer for
å få innspill fra skoler og andre aktører. Eksisterende situasjon og innspill om viktige traseer
og vanskelige punkt og mangelfulle tiltak er registrert og tegnet inn på kart. Dette har vært
viktig bakgrunnsinformasjon i forbindelse med prosjektgruppas befaring 8. og 9. mai 2012.
Prosjektet har som målsetting at det nye nettet skal være sammenhengende og at syklistene
ikke skal stoppes av fysiske hindringer i sykkelbanen. Det ble også diskutert tiltak på
eksisterende vegnett der en kan akseptere blandet trafikk (fartsgrense under 40 km/t).
1.3.2 Innspill fra skoler og høringer 18. april og 8.mai ble det avholdt arbeidsmøter der alle skolene og andre interesserte i Rana
ble invitert for å komme med innspill om viktige veger/sykkeltraseer. Følgende skoler var
4
representert med elever og rektor/lærer: Hauknes skole, Båsmo ungdomsskole, Ytteren skole,
Mo Ungdomsskole, Gruben skole og Skonseng skole.
Innspill er tegnet inn på kart og ligger som utrykt vedlegg til planen. Hovedkonklusjon er at
områdene rundt skolene er de som oppleves som mest risikable fra elevene. Dette gjelder
parkering, trafikk med på- og avstigning, inn- og utkjøring etc. Det er også en del mangelfull
oppmerking av gangfelt, de som sykler føler seg henvist til smale fortau, og det er
uoversiktlige og farlige kryss.
Høring ble gjennomført 09.11. - 09.12.12, forelagt hovedutvalgene, Funksjonshemmedes råd
og Eldrerådet Åpent møte ble holdt 3. desember. Prosjektgruppa har vurdert innspillene og
etter noen avklaringer med Statens vegvesen er de fleste innarbeidet i planen. Planen skal
sluttbehandles i kommunestyret.
1.3.3 Politisk behandling Oppstart av planarbeidet er vedtatt 15.12.11 av utvalget for Miljø-, plan- og ressurs og planen
utarbeides som en temaplan. Planen vil gi føringer for utarbeiding av handlingsplan der
konkrete tiltak på gangog sykkelvegnettet skal beskrives og kostnadsberegnes.
Handlingsplanen skal danne grunnlag for prioriteringer i årene fremover:
 Syklende og gående skal ha prioritering med tanke på fremkommelighet,
trafikksikkerhet og vegholder (kommune, fylke og stat) må vise vilje til
gjennomføring av tiltak på gangog sykkelveger tilhørende egne vegstrekninger.
 Drift og vedlikehold på dette vegnettet skal ha god og gjennomgående standard
uavhengig av om det eies av kommunen, fylkeskommunen eller staten.
Det anbefales at hovednettet for gangog sykkeltrafikk tas inn i kommuneplanens arealdel
ved neste revisjon.
1.3.4 Ansvarsfordeling Ansvar for bygging, drift og vedlikehold av gangog sykkelveger i Rana kommune:
Europaveg, riksveg
Fylkesveg
Kommunal veg
Statens vegvesen
Nordland fylkeskommune
Rana kommune
Staten har ansvaret for bygging og vedlikehold av sin del av hovednettet, som strekker seg
langs stamveger og riksveger. Der lenker i hovednettet går på eller langs fylkesveger og
kommunale veger, bygges og vedlikeholdes disse av fylket eller kommunen, hvis ikke annet
er avtalt. Tempoet i utbyggingen må tilpasses budsjettsituasjonen.
Hvis sykkelnettutbyggingen er i samsvar med en vedtatt overordnet plan som vegholdere er
enig om og har forpliktet seg til, kan staten og fylkeskommunen gi tilskudd til kommunale
eller fylkeskommunale anlegg når realisering av disse er viktig for å få hovednettet til å
fungere som planlagt og sammenhengene.
5
1.4 Prosjektets fremdrift Oppstart av planarbeidet er vedtatt 15.12.11 av utvalget for Miljø-, plan- og ressurs.
Tabellen nedenfor viser de viktigste milepælene i prosjektet.
Aktivitet
Oppstartsmøte
med kommunen
Seminar og
befaring
Arbeid med kart
og beskrivelse
Første utkast til
plan.
Møte i
referansegruppen
Høring
Mars
2012
22.03
April
2012
Mai
2012
18.04
8-9.05
Septem
ber
Oktober november
Januar –
april 2013
Uke 40
Avklaring
mellom
vegeierne
Mai - Juni
2013
Uke 39
Høringsfrist uke
49
Politisk
behandling og
vedtatt plan
30.06.2013
(Planen er vedtatt i Kommunestyret i Rana 25.06.13.)
6
1.5 Planavgrensning Planen omfatter Mo sentrum og bydelene rundt: Båsmo-Ytteren-Atlernes, Selfors-Røssvoll,
Gruben-Brennåsen - flyplass på Hauan, Mjølan og Hauknes/Åga-Dalselv. Dette er de
områdene med størst konsentrasjon av folk, og sykkelavstanden inn til de største
arbeidsplassene i Mo sentrum er under 15 km. Moheia og Sagbakken er viktige målpunkt for
fritidsaktiviteter som ligger nært sentrum.
Statens vegvesen planlegger sykkelveg langs E6 sørover forbi Dalselv og nordover til
Røssvoll. Videre planlegges å bygge gangog sykkelveg på Fv12 til Lillealtern. Gamle
Nesnaveg er planlagt som sykkelveg for Fv 12 og må utbedres i samarbeid mellom
kommunen og fylkeskommunen for hovednettet skal bli sammenhengene.
For skolene på Alterneset, Dalselv, Skonseng, Storforshei (Grønnfjelldal og Storvoll
inkludert) og Utskarpen prioriteres skoleveger innenfor en radius av 2 km rundt skolene.
Kart som viser planens avgrensning.
7
1.6 Hva er potensialet for økt sykkelbruk på Mo? Kartet nedenfor viser sykkelavstand i estimert tidsbruk i en sone ut fra Mo sentrum. Dette
viser at 21 000 innbyggere kan nå inn til sentrum på sykkel innenfor en tidsramme på 30 min.
Det er ikke kompensert for stigning, tiden kan derfor være noe lengre. Det viser likevel at
potensialet for økt sykkelbruk på Mo er stort når en ser på hva som vurderes som akseptabelt
å bruke av tid til og fra jobb.
Sykkeltid til Mo sentrum
1.7. Spørreundersøkelse om reisevaner/sykkelbruk Det er gjennomført en spørreundersøkelse om reisevaner/sykkelbruk i Rana kommune (samt
kommunene Alstahaug, Brønnøy, Sortland og Narvik). Hensikten er å kartlegge hvorfor folk
går og sykler/ikke går og sykler og evt. hva som skal til for å sykle mer. Fra Rana besvarte
468 personer spørreundersøkelsen av totalt 1150 svar. Resultatet viser (1 er helt uenig og 6 er
helt enig).
8
Oppsummering
 Flesteparten av respondentene bor inntil 10 km fra arbeidsplassen  Tre av fem bruker bil til og fra jobb  Halvparten oppgir at de aldri sykler, mens en av ti sykler hver dag  Tre av fem går aldri til jobben, mens en av ti oppgir at de går hver dag  Bedre helse er hovedmotivasjonen for å sykle eller gå, mens miljøet kommer på andreplass  Fire av fem bruker eksisterende gang‐ og sykkelveg på hele eller deler av strekningen  De som ikke bruker gang‐ og sykkelveg oppgir at det ikke finnes langs deres strekning  Halvparten av de som ikke sykler eller går oppgir at avstanden er for lang 
Sykling gir økonomiske forskjeller, er en vanesak og flere ville ha syklet hvis det hadde vært bedre veier
1.8 Forholdet til nasjonal gå og sykkelstrategi I forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 er det også laget en egen gå-strategi. Denne har
som formål å tilrettelegge for gåing til daglige gjøremål og som rekreasjon i nærmiljøet.
Videre skal barn og unge sikres trygge og attraktive gangforbindelser til skolen og i sitt
nærmiljø. Det er derfor naturlig å se tilrettelegging for gående i sammenheng med hovednett
for sykkel. Gang- og sykkelvegene brukes allerede mye i fritida til turgåing.
Kartet vil vise innfallsporter til eksisterende og planlagt. Kobling mellom gangog
sykkelveger og turvegsystemet kan utgjøre snarveger og attraktive transportveger.
Overordnede nasjonale føringer
 Det smarteste alternativ skal være å gå og sykle til skolen, jobben, butikken eller
fritidsaktiviteter framfor å kjøre bil.
 Skolevegen skal være så trygg at alle elever skal kunne sykle til skolen
9
Tilrettelegging for gående og syklende i byer og tettsteder




Videre utbygging av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk
Tilrettelegging for gående og syklende på eksisterende trafikkarealer
Utbedring og oppgradering av eksisterende anlegg for gående og syklende
Tiltak i kryss og kryssing av riksveg for å bedre framkommelighet og sikkerhet for
gående og syklende
 På strekninger med høyt potensial for sykling vurderes behov for anlegg av
sykkelekspressveger (sykkelveger med høy standard)
10
Tilrettelegging for gående og syklende utenfor byer og tettsteder
 Utenfor byer og tettsteder prioriteres skoleveger innenfor en radius av 2 km rundt
skolene høyest
 Utbygging av øvrige anlegg for gående og syklende
 Statens vegvesen skal arbeidet med å realisere de nasjonale sykkelrutene i samarbeid
med fylkeskommuner og kommuner
11
2. Generelle utfordringer – eksempler på tiltak I dette kapittelet skisseres noen generelle utfordringer som gjelder alle sykkelrutene.
Kommunen har i dag et utbygget gangog sykkelvegnett fra de ulike bydelene og inn til Mo.
Noen viktige strekninger mangler sykkeveg. Arealplanen vil kreve gang-/sykkelveg slik at
dette må bygges av vegholder når vegen utbedres.
Rana kommune bruker 800 000 kr i året til ekstra skyss for elever fordi det er mange utrygge
skoleveger. Det større tap har samfunnet fordi omlag 100 elever blir fratatt den daglige
fysiske aktive gang- eller sykkelturen til og fra skolen. Strekningene er både riks-, fylkes- og
kommuneveger.
Fartsgrensen på samlevegene i Rana er 40 km/t og i boliggatene 30 km/t. Dette kan regnes
som fullverdige sykkeltraseer, og mange steder er det allerede både fint og trygt å sykle i
vegbanen. Det er spesielt fint å sykle på gang og sykkelvegene selv om det på enkelte
strekninger kunne vært ønskelig med delte baner mellom syklende og gående.
Vintervedlikeholdet er allerede bra i Rana og skal ytterligere forbedres. Med riktig
vinterutstyr er sykling mer trygt og behagelig enn å gå. Tilrettelegging for gående og syklende på
eksisterende veger kan bidra til å gjøre det mer attraktivt å sykle, og dermed kan andelen
syklister i Rana raskt.
I Rana er det registrert følgende utfordringer:
Asfaltkanter, kantstein, dårlig asfalt, rengjøring og brøyting. Se generelt på kryss, særlig
rundkjøringer som oppleves som komplisert. Det må også en bevisstgjøring til blant
planleggere og i driftsorganisasjonen; tenke sykkel så en ikke bygger barrierer. Parkerte biler
gjør også sykling krevende i boliggater.
Sykkelveginspeksjoner vil avdekke mangler og forhold som må rette opp.
Syklende og bilførere må bli trygge på egne og andres rettigheter i trafikken når de skal dele
vegbanen. Syklist på fortau er å regne som fotgjenger og må opptre hensynsfullt overfor
gående og ikke skape farlige situasjoner for seg selv eller andre. Vi vil vurdere egne
sykkelbaner i veger til skolene dersom vegbanen ikke er trygg nok for de som sykler.
Vi har også registrert planene om samling av alle enheter av Polarsirkelen vgs. Det er i dag
god adkomst for sykkel til Mjølanskolen, og potensialet for å øke sykkelandelen er stor.
Sykkelbruken i sentrumsgatene i Mo vil øke ved etablering av Campus Helgeland. Vi regner
med at potensialet for sykkelbruk vil være stort blant studenter og ansatte.
2.1 Skilting og vegoppmerking For å synliggjøre hovednettet anbefales gjennomgående visningsskilting på disse
sykkeltutene. På ruter med blandet trafikk vil dette gi signaler til syklistene om at her er det
gjort tiltak for at de skal ferdes trygt, og til bilistene om at her må det tas spesielle hensyn da
ruten er en del av det overordnede sykkelvegnettet.
12
Det er skilt nr. 751-757 som anvendes ved vegvisning for sykkeltrafikk. Vegvisningen kan
følge gate/veg, separat sykkelveg eller sykkelfelt (fotnote: Håndbok 233, utarbeidet av Statens
vegvesen, 2002). Også avstandsskilt (og hvor veien ender) er aktuelt å vurdere.
Det er viktig at vikepliktskiltene i kryssingspunkter mellom veger og gangog sykkelveger er
plassert riktig. Under dette punktet kommer også vegoppmerking. Det er svært viktig med god
vegoppmerking langs vegene, særlig i kryssområder hvor det er konflikter mellom bilister og
syklister. Eksempel: Justering av stopplinjen vil forhindre at syklister må stoppe helt opp når
de skal krysse gangfelt fordi en bil står oppå gangfeltet. Det er ønskelig at bilen plasserer seg i
forkant eller bakkant av gangfeltet.
Eksempel på visningsskilt for sykkelruter
Eksempel på visningsskilt til viktige målpunkt for
gående og syklende
Innspill fra skolene påpeker mangelfull oppmerking av gangfelt i kryss rundt skolene.
2.3 Drift og vedlikehold Det er store utfordringen knyttet til drift og vedlikehold av sykkelvegnettet, særlig vinterstid.
Brodder under fottøyet er et nødvendig hjelpemiddel for trygg gange om vinteren. Broddebenk bør
plasseres ved butikker, skoler og offentlige kontorer slik at det blir overkommelig å ta av og på
broddene.
Om vinteren er adskilte transportkanaler for syklende og gående det viktig for fremkommelig
med sykkel. Sparkstøtting er et viktig transportmiddel for å få flere til å bruke aktiv transport, og
spørsmålet bringes videre til drøfting hos ansvarlige for drift og vedlikehold.
All offentlig snørydding skal skje med skjær som gir ruflete snø- og isflater. Tilstrekkelig
strøing av gangog sykkelvegene er også viktig for å gjøre gangog sykkelrutene attraktive
om vinteren. Problemet med at snøen fra bilvegen kastes opp på gangog sykkelveg og fortau
13
og sperrer for syklende og gående skal løses med samordnet brøytekontrakt for
vegstrekningen.
Om sommeren er det viktig at gangog sykkelvegen holdes fri for grus, glasskår og ujevnt
dekke. Statens vegvesen og kommunen opererer i dag med ulike kriterier for drift og
vedlikehold, og som en følge av dette vil det være varierende standard mellom det
kommunale, fylkeskommunale og statlige sykkelvegnettet. Rana kommune vil innføre samme
standard for drift/vedlikehold på kommunale som veger Statens vegvesen har for riks- og
fylkesveger
Ny standard for vedlikehold
Vegvesenet har revidert standardarden for drift og vedlikehold. Entreprenøren som inngår
driftskontrakter i 2013 må følge denne. I den nye håndboka (nr. 111) er det beskrevet krav
både til drift og vedlikehold, renhold og asfalt på sykkelveger.
På gangog sykkelvegene er det tillatt med en jevn snø/is-såle, men det skal ikke være løs
snø, ikke glatt, og ikke ujevnheter over to cm. Og uansett standard gjelder kravene hele
området. Det skal ikke ligge snøhauger verken i sykkelfelt, ved gangfelt eller på holdeplasser. Det skal ikke være glatt, det skal ikke ligge løs snø og slaps, og det skal ikke være ujevnheter
på mer enn to cm når du sykler gangog sykkelveger.
2.2.1 Siktrydding Det kan være behov for siktrydding langs hovednettet for å skape god sikt for syklister og
bilister. Dette er trafikksikkerhetstiltak som vil forhindre potensielle konflikter mellom
syklister og bilister og gjelder særlig i krysningspunkter mellom sykkelveg og veg.
14
2.6 Hindringer Sykkelvegnett skal være effektivt for syklistene slik at sykkelen kan konkurrere med bilen
som transportmiddel. For å oppnå dette er det viktig å velge korteste trase som sykkelveg og
fjerne alle hindringer i sykkelbanen. Dette kan ikke være opphøyde gangfelt der syklisten må
gå av sykkelen for å komme over, eller kantstein som kan være vanskelig å passere i fart.
Andre former for hindringer kan være kumlokk, asfaltkanter eller hull og langsgående
sprekker som skaper farlige situasjoner for syklister.
Noen hindringer kan være som på bildet nedenfor. En betongblokk er satt opp for å hindre
innkjøring av biler. Disse må imidlertid utformes og plasseres slik at de ikke utgjør en fare for
syklister. Hindringer kan også være vegetasjon som vokser ut i sykkelvegen eller skilt med
lav høyde. Merking ved vegarbeid er ofte lite tilpasset syklende.
Farlig hinder i gangog
sykkelveg i Kongsveien. Gangog sykkelvegen går også
gjennom en lekeplass.
2.4 Sykkelparkering Sykkelparkering er en viktig strategi for å fremme sykling. Skoler og offentlige
arbeidsplasser, bedrifter og forretninger skal få bestemmelser om sykkelparkering. I
sykkelhåndboka (håndbok 233) er det angitt anbefalt parkeringsnorm som kan innarbeides i
kommunens bygningsvedtekter.
Det er behov for bedre tilrettelegging for sykkelparkering i Mo sentrum og ved de største
arbeidsplassene og forretningsområdene. Det bør være tilrettelagt for sykkelparkering ved
bussholdeplasser og togstasjonen. Sykkelparkering bør være overbygd, ha god belysning og
det bør være mulig å låse syklene i parkeringsanlegget.
For ansatte som sykler til jobb, er det viktig å tilrettelegge slik at det er mulighet til å dusje og
skifte på jobben.
15
Det finnes mage ulike måter å løse sykkelparkering på
2.5 Belysning Bedre belysning langs gangog sykkelveger, i underganger og kryss/gangfelt vil gjøre det
mer trygt og attraktivt å sykle og gå. God belysning vil også kunne forhindre ulykker mellom
ulike grupper av trafikanter som bruker de samme arealene.
Undergang der det er behov for belysning ved Mo industripark
16
2.7 Brudd i det sammenhengende sykkelvegnettet Det fremkommer brudd på noen strekninger i det sammenhengende vegnettet. Eksempel på
bilder er fra Langneset der sykkelvegen går gjennom en parkeringsplass før den munner ut i et
uoversiktlig kryss. Gang- og sykkelvegnettet er i utgangspunktet godt, men gjennom sentrum
er det uoversiktlig med tanke på hvor og hvordan en bør sykle.
Gang- og sykkelvegen langs E6 i Langneset går gjennom en parkeringsplass med inn- og utkjøring til
forretning. Her har bil parkert i sykkelfeltet.
I overgangen mellom gangog sykkelvegene og lokale ruter er det vanskelig å unngå
systemskifter, da det på det lokale rutenettet er blandet trafikk. Det er likevel viktig å få til
overganger som er logiske og lesbare uten hindringer av noe slag.
17
2.8 Vaner og holdninger Det er ikke nok å legge til rette med et sammenhengende, trygt og effektivt gangog
sykkelvegnett. En viktig del av handlingsplanen er å endre folk sine vaner og holdninger til å velge
gange og sykkel framfor bruk av bil. Hvordan gjøre gange og sykkel til det naturlige valg?
Foreldres reisevaner smitter over på barn, og voksne som sykler sammen med barna kan
alminneliggjøre sykkelbruken. Aktiv transport har stor betydning for barn og unges helse og
velvære. Sykkel gir barn frihet til transport.
Barn og unge anbefales
minimum 60 minutter
daglig variert fysisk
aktivitet, og voksne
anbefales minst 30
minutters daglig fysisk
aktivitet.
Ordfører Kai Henriksen kan
alminneliggjøre sykkebruken
ved å sykle til jobben også
vinterstid.
Du kan være ferdigtrimmet om
du går eller sykler til jobben
daglig.
Eksempel på holdningsskapende tiltak er:
 Barn må få lov til å sykle til skolen fra de begynner
 Foresatte sykler sammen med barna
 Lærere sykler til skolen som gode eksempel
 Elevprosjekt for å fremme sykling blant ungdom
18










Prosjekt for å fremme vintersykling
Ferdighetstrening i barnehage og skole, sykkelgård
Kampanjer, sykkeldager, arrangement
Utleie/bysykler
Sykkelopplæring
Reparasjonsverksted for sykkel på skolen og arbeidsplassen
Tjenestesykkel på arbeidsplassen
Sykkel med lønnstrekk
Opplysning/kampanjer for å gjøre kjent hvilke regler som gjelder
Bruk av media
3. Forholdet til annen planlegging 3.1 Trafikksikkerhetsplan Lokal handlingsplan for trafikksikkerhet i Rana 2012-2015 ble vedtatt våren 2012. Tiltak 1.1
er å planlegge et overordnet sti-nett for de som går og sykler. Det skal etterstrebes å skille
kjørende, fotgjengere og syklister. De som kjører skal hindres i å skape utrygghet for de som
går og sykler.
Andre tiltak i trafikksikkerhetsplan som også tas opp i denne planen er:
Tiltak nr.1.7 Hindre uønsket kjøring og parkering på gangog sykkelveg og fartshindringer på
veger med blandet trafikk.
Tiltak nr. 1.8: Rask utbedring av skader og vedlikehold.
Tiltak 2.1: Prosjekt Trafikksikkerhet og aktivitet skoleveg
3.2 Kommuneplanens arealdel Hovedvegnettet for gang- sykkeltrafikk skal legges inn i kommuneplanens arealdel ved neste
revisjon.
3.3 Plan for sammenhengende turnett  Det er i arealplanen lagt opp til en sammenhengende ferdselsåre langs sjøfronten og
langs Ranaelva
 Det planlegges sammenhengende turvegnett: Hauknes-Mofjellet-Anleggshammeren
og Alteren-Båsmofjellet-Ytteren-Selfors
 Det jobbes nå med strekningen Mjølan – Selfors - Klokkerhagen og strekningen
Ranosen – Ytteren – Ånes
3.4 Andre planer og tiltak  Gang- og sykkelveg er under planlegging fra Båsmo, Fv 12 Nesnaveg til Lillealteren.
Fra Båsmo legges traseen på Gamle Nesnavegen og her trengs avtale mellom Rana
kommune og Nordland fylkeskommune slik at sykkelvegen blir sammenhengende.
 G/s-veg nordover langs E6 fra Selfors til Røssvoll/Skonseng er en del av vegpakke
Helgeland
19
 G/s-veg gjennom byen og sørover langs E6 forbi Dalselv er en del av vegpakke
Helgeland, del 2
 G/s-veg langs Brennåsvegen ses i sammenheng med hovednett for E12
 G/s-veg i forbindelse med adkomst til ny flyplass er planlagt.
 Ny kollektivplan for Rana er påpekt både i Klimaplanen og Trafikksikkerhetsplanen.
 Vegpakke Helgeland E6, del 2 – detaljplan gjennom Mo og sørover.
 Handlingsplan for folkehelse
4. Presentasjon av sykkelrutene I denne planen blir sykkeltutene presentert. Sykkelrutene ligger langs gangog sykkelveger på
riksveg-, fylkesveg- og det kommunale vegnettet. Lokalnettet rundt barneskolene eer også
tegnet inn. Stier og snarveger er tatt med som en del av planen.
Vedlagt kart viser forslag til sammenhengende sykkelvegnett i Rana. Røde ruter er
hovedvegnett som følger hovedferdelsårene inn mot - og gjennom Mo sentrum (de fleste går
langs eksisterende sykkelvegnett). Grønne ruter viser det lokale nettet som kobler seg på
hovednettet og som er ferdselsårer inn mot skolene og andre viktige mål-punkt.
Skoleområdene og snarveger er markert med gult.
4.1 Hovedruter Hovedrutene er definert som gangog sykkelvegnettet fra bydelene og inn mot Mo sentrum
og gjennom byen langs Fv.12, E12 og E6.
I tillegg går hovednettet på:
 Gamle Nesnaveg
 Nedre del av Kongsvegen
 Brennåsenvegen
 Ole Tobias Olsens gate
 Veg gjennom Sentrum nord-sør
 Strandgata
 Selforsveien
 Vegen fra FV12 forbi Lyngheim til Skansen og mot E6
4.2.1 Utbedringspunkter langs hovedrutene  Mangelfull forbindelse og farlige kryss i Langneset – Sentrum
Strekningen Langneset til du har krysset E-6 på veg inn til byen er utfordrende og
krever en ny reguleringsplan som må ses i sammenheng med utbedring av E6,
vegpakke Helgeland. Krysset av E-6 må våre planfritt da dette er skoleveg for elever
fra Langneset, og riksvegen på denne strekningen har stor trafikk.
 Rundkjøringen på Skansen og adkomsten til Industriparken
 Systemskifte Selforsvegen (erstatte fortau med gangog sykkelveg)
 Ny g/s-veg langs Brennåsvegen
 Tiltak i nedre del av Kongsvegen (blandet trafikk)
 Tiltak i O.T. Olsens gate (blandet trafikk)
20
 Tiltak i Strandgata
 Utbedring av underganger og kryss
 Drift, vedlikehold, skilting, belysning
Uoversiktlig og farlig kryss lans E6 i Langneset. Et uheldig brudd i det sammenhengende
sykkelvegnettet.
4.2.2 Arbeidet med nasjonale sykkelruter Behovet for å sykle gjennom kommunen er neppe særlig stort i dag. Det er likevel en del som
sykler sommerstid E-6 gjennom kommunen og utover FV-12 mot kystriksvegen.
Standard for nye E-6 får veiskulder som letter passering av syklende, og gjennom byen vil
skilting gjøre det lettere å følge gangog sykkelvegene. Vestafor Lillealtern, FV-12, der
sykkelvegen slutter er det krevende som syklist. Det er vanskelig å se for seg sykkelveg
videre før planer for utbedring av FV-12 prioriteres. Sykkelveg bør derfor beskrives i
arealplanen fra Lillealteren til Kystriksvegen, Rv-17.
Når det gjelder sykkelforbindelsen nordover over Saltfjellet bør den gamle E-6 traseen
vurderes som nasjonal sykkelrute i samarbeid med Saltdal kommune som allerede er i gang
med sin sykkelrute fra Rognan til Polarsirkelen. Dette må bli et eget prosjekt i
handlingsplanen for Rana i samarbeid med vegvesen og fylkeskommunen. Ruten bør
beskrives i arealplanen for kommunen.
4.3 Lokale ruter Lokale ruter er en del av det sammenhengende hovednettet for sykkeltrafikk, og kobler seg på
hovedrutene. Dette er ruter innad i bydelene og Mo sentrum. Viktige skoleveger er en del av
rutenettet. Egne sykkelfelt i vegbanen kan være nødvendig på vegene inn til skolene.
21
Tiltak Sentrum – Mjølan - Selfors:
 Nordlandsveien vil få egne sykkelfelt i vegbanen
 Sørlandsvegen vil få egne sykkelfelt i vegbanen
 Langmoheia blandet trafikk
 Skolegata blandet trafikk
 Søndre og midtre gate (omlegging over det gamle torget)
 Gang og sykkelveg i øvre del av Kongsvegen
 Snarveg fra undergang brua ved Ranaosen til Mjølan videregående skole
 Rute langs sjøfronten fra Mo sentrum til Mjølan
 Rute inn mot de nye forretningsområdene på sørsiden av E6 i Mobekken
 Gang- og sykkelveg inn mot Nasjonalbiblioteket fra E6
Tiltak Gruben:
 Storgata gjennom Gruben vil få egne sykkelfelt i vegbanen
 Svalbardgata blandet trafikk
 Steinbakkhaugveien blandet trafikk
 Englivegen blandet trafikk
 Revelbakken gang og sykkelfelt
 Snarveger (Hammeren og tverrforbindelse fra Storgata)
Tiltak Båssmo – Ytteren:
 Brakkebakken – Båsmovegen
 Per Persavegen – Jonas Buddes veg
 2 ruter opp til Skillevollen (den ene fra Båsmo skole).
 Snarvegen fra Høgåsvegen til skolen
Tiltak Hauknes-Åga:
 Kveldsolgata, hovedveg for gange og sykkel til skolen
 Vatnavegen i Åga.
 Snarveger/tverrforbindelser
Tiltak Skonseng
 Sikre gang og sykkelvegen i en radius av 2 km.
Tiltak Utskarpen
Tiltak Storforshei, medregnet Storvoll og Grønfjelldal
 Kulvert under E6 på Storvoll
22
Revelbakken, behov for
tiltak. Syklende er henvist til
fortauet
4.3.1 Utbedringspunkter langs de lokale rutene  Tiltak i Nordlandsvegen/Sørlandsvegen
Nordlandsvegen/Sørlandsvegen gjennom Mo vil få egne sykkelfelt i vegbanen.
 Tiltak i Kongsvegen (blandet trafikk)
 Vegen i Langneset fram til Nasjonalbiblioteket må få gang/sykkelveg
 Se på situasjonen rundt skolene, inkludert Mjølan videregående skole
 Revelbakken: Adkomsten til Gruben for syklende bør legges gjennom Revelbakken
med egen sykkelbane adskilt fra fortau. Det vil krever en omregulering av biltrafikken
og adkomsten til Hammeren for syklende.
 Bedre fortau, tydelige gangfelt
 Drift og vedlikehold, skilting, parkeringsrestriksjoner, stopp-lommer, fartshumper,
nedsatt hastighet, belysning  Etablere snarveger Kongsvegen – har potensial
som sykkelrute
23
4.4 Snarveger Gjennom planarbeidet har vi registrert snarveger må og sikres. Snarveger er viktige å ta vare
på for å gjøre skoleveien tryggere og kortere – og er en del av de tiltak som må til for å nå
målet om at 80% av barn og unge skal gå eller sykle til og fra skolen.
4.4.1 Utbedringspunkter langs snarvegene Forslag:
 Hauknes, snarveg til Kveldsolgata, skolevegen.
 Åga snarveg til E6 mot byen.
 Hammeren. Snarveg til Mo ved å koble seg på turvegsystemet i Klokkerhagen.
 Snarvegen fra Høgåsvegen til skolen på Båsmo sikres.
 Snarvegen fra Langbakken til skolen på Ytteren utbedres.
4.5 Prinsipp for valg av løsning En oppdeling er grovt skissert på følgende måte i sykkelhåndboka:
 Egne gangog sykkelveger der det er fartsgrense lik eller over 60 km/t
 Egne sykkelfelt kan være aktuelt i veier og gater med fartsgrense mellom 40-60 km/t
 Blandet trafikk i gater under 40 km/t
Områdetype 1
Områdetype 2
Områdetype 3
Ubebygde
områder/spredt
bebyggelse
Områder med middels
tett bebyggelse
Områder med tett
bebyggelse
Fartsgrense 70-100
km/t
Fartsgrense 50-70
km/t
50 km/t eller lavere
Sykkelveger
Gang- sykkelveger
Utvidet skulder
Ingen spesielle
tilbud/bruke kjørebane
Sykkelfelt
Sykkelveger
Sykkel- gangveger
Blandet trafikk
Sykkelfelt
Sykkelveger gangsykkelveger
Sykkel og bil blandes
Innføre 30 sone
Andre tiltak
Utdrag fra håndbok 233
5. Prioritering og finansiering av tiltak Det skal utarbeides en handlingsplan der tiltak kostnadsberegnes og prioriteres.
Når det kommer til finansiering, vil kostnader måtte deles mellom vegeierne.
For inneværende periode er det meste av statlige midlene for finansieringen av nye
sykkelveger er bundet opp i de ulike by-pakkene for storbyene og sykelbypilotene (bl.a.
24
Mosjøen). Ny Nasjonal transportplan (2014-2023) kan bringe med seg friske midler til
belønningsordninger for mindre byer. Stat og fylkeskommune får store kostnader med
sykkelstier langs egne veger i kommunen. Rana kommunen må derfor regne med kostnadene
for tiltak på egne veger og egenandel på andre fysiske tiltak som skilting, bedre vedlikehold,
sykkelparkering og holdningsskapende arbeid (prosjekter og tiltak for å fremme sykling).
Rana kommune bør også klargjøre behovet for trafikkomlegging med tanke på innspill til
Vegpakke Helgeland, del 2. slik at vi får innarbeidet sykkelbyplanen, ny kollektivplan og
nødvendig trafikkomlegging som følge av senere tids byutvikling. Bodø kommune har
allerede utarbeidet sin bypakke for effektiv, trygge og miljøvennlige løsninger for fremtidens
transportbehov i samarbeid med Fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket.
Kommunens utgifter finansieres som del av vegpakke Salten med bompenger. Harstad
kommune er i gang med tilsvarende planarbeid.
Følgende kriterier for å prioritere legges til grunn:
Skolevegene og bedre vedlikehold på disse prioriteres.
Prioriteringen bør bygge på (i prioritert rekkefølge):
1. Ruter med størst potensiale
2. Ruter som mangler få tiltak for å bli sammenhengende
3. Ruter som vil avlaste kritiske veg lenker
4. Forholdet mellom investerte kroner og potensiell sykkelbruk og TS effekten
Tiltak som kan planlegges og iverksettes på kort sikt:
 Reduserte fartsgrenser der dette gjenstår
 Skilting og merking i eksisterende vegnett
 Opprette enveiskjøring i enkelte gater for å gi plass til syklende
 Prioritere sykkelvegnett med hensyn til drift og vedlikehold (fjerne hull, hindringer,
grus, kantstein, siktrydding, oppmerking av gangfelt, belysning etc.)
 Stanse gjennomgangstrafikk på skoleveger
 Parkeringsrestriksjoner langs skoleveger og i skolegårder
 Kampanjer for aktiv transport
 Tellepunkt for sykkel
Tiltak som tar lengre tid:
 Utbedring av kryss
 Utbedring av fortau
 Etablere snarveger
 Nye gangog sykkelveger, sykkelfelt etc.
 Tiltak som krever reguleringsplan.
 Gjennomgående skilting
6. Oppfølging av planen 6.1 Politisk forankring Planen skal danne grunnlag for videre satsing på sykkel og gange i Rana kommune. For å
sikre areal til gangog sykkelveg, sykkelfelt, sykkelparkering og andre tiltak som fremmer
sykkelbruken, er det viktig at denne planen er politisk vedtatt av kommunestyret. Med en slik
forankring vil det kunne være lettere å få gehør for tiltakene, samt skaffe midler til disse.
25
Når plan for sammenhengende hovednett for gangog sykkeltrafikk er vedtatt, vil den følges
opp av en handlingsplan. Handlingsplanen tar for seg de ulike rutene og ser på konkrete tiltak,
kostnader og ansvar. Statens vegvesen vil bistå kommunen i dette arbeidet. Det er et mål å ha
handlingsplanen vedtatt innen utgangen av 2013. Aktiv transport skal være en levende
prosess, og planene må rulleres med jevne mellomrom. Det er derfor viktig at planene for
aktiv transport implementeres i kommunen sitt øvrige planarbeid, blant annet i
kommuneplanens arealdel, handlingsprogrammet og budsjettarbeidet.
6.2 Samarbeid i fremtiden Det store fokus på aktiv transport for bedre miljø, trivsel og folkehelse har skapt forventninger
til at tiltakene i planen gjennomføres. Hvis prosjektets mål skal oppnås og sykkelbruken i
Rana økes, er det viktig at Statens vegvesen og Rana kommune samarbeider og drar veksler
på hverandres erfaring og kunnskap. Fylkeskommunen må være en aktiv medspiller som
regional utviklingsaktør, vegholder og ansvarlig for den videregående skole. For å skape et
velfungerende gangog sykkelvegnett trengs det en langsiktig satsing, der en gradvis bygger
opp nettet. Det kreves også samarbeid på drifts- og vedlikeholdssiden mellom vegholderne.
Det er ønskelig at samarbeidet formaliseres etter modell fra sykkelbypilotene gjennom en
styringsgruppe, sammensatt med ansvarlig og myndiggjort administrativ representant fra
Statens vegvesen, Nordland fylkeskommune og Rana kommune. Arbeidet med
handlingsplanen og oppfølging av sykkelbysatsingen bør fortsatt prosjektorganiseres.
Referansegruppe bør også ha med politiske representanter.
26
RANA KOMMUNE
Sak 16/13
MILJØRETTET HELSEVERN - STATUS PÅ SKOLER OG BARNEHAGER
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Tilde Nygård
12/1007
Saksnr.: Utvalg
16/13
18/12
Arkiv: A20 &18
Møtedato
28.05.2013
29.05.2012
Helse- og omsorgsutvalget tar saken til orientering.
Side 34 av 50
Sak 16/13
Bakgrunn:
I møtet den 23.04.13 la helse- og omsorgsutvalget frem et ønske om en ny sak med
orientering om status for barnehagene og skolene i Rana kommune angående miljørettet
helsevern. Det ble spurt om hvilke som er godkjent og hvilke som er godkjent med forbehold
og hva som er status for forbeholdene ved den enkelte sak, og hvordan dette følges opp. Det
ble også spurt om hvilke av skolene som enda ikke er behandlet og når behandling kan
forventes samt at det var også ønskelig at orienteringen sa noe om tilsyn ved virksomhetene.
Saksutredning:
Barnehagene
Det er 22 godkjenningspliktige barnehager i Rana kommune, 9 kommunale og 13 private.
Alle har på et tidspunkt fått godkjenning etter §6 i FOR 1995-12-01 nr 928: Forskrift om
miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Det ble ikke stilt noen vilkår eller tatt
forbehold i disse godkjenningene. Det siste godkjenningsvedtaket ble gjort i 2011. Det har i
ettertid ikke kommet inn noen nye søknader. Barnehagene skal etter krav i forskriftens §6
fremlegge søknad for godkjenningsmyndigheten når det foreligger plan for etablering,
utvidelse eller endring av virksomheten. Søknadsprosessen er nå forenklet ved at kommunen
har et elektronisk søknadsskjema tilgjengelig i skjemakatalogen på kommunens nettsider, som
kan benyttes dersom barnehagene har planer om å gjøre endringer i virksomheten sin.
En ny tilsynsrunde med barnehagene i kommunen er planlagt med oppstart til høsten 2013.
Dette skal skje i samarbeid med barnehageavdelingen. Den kommunale barnehageavdelingen
skal føre tilsyn med både kommunale og private barnehager i kommunen etter LOV 2005-0617 nr 64: Lov om barnehager (barnehageloven). Barnehageloven og forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler m.v. overlapper på mange områder, så det er naturlig å inngå
et tverretatlig samarbeid slik at planer for tilsyn samordnes. Hvilke og hvor mange barnehager
som får tilsynsbesøk høsten 2013 er foreløpig ikke fastsatt.
Skolene
Det er 18 godkjenningspliktige skoler i Rana kommune, 17 kommunale grunnskoler og 1
fylkeskommunal videregående skole. Polarsirkelen videregående skole har den 29.04.13
levert inn søknad om godkjenning etter §6 i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler m.v.. Av grunnskolene er det 7 skoler som har fått en godkjenning etter §6. 2 av disse
godkjenningene ble gitt med forbehold/forutsetninger. Disse forutsetningene er nå oppfylt og
skolene har fått godkjenning. 9 av skolene har fått avslag på søknadene sine, og er ikke
godkjent. 1 av skolene (Utskarpen skole) er ikke saksbehandlet på grunn av at den er under
renovering. Utskarpen skole må søke på nytt om godkjenning så snart som mulig, det
forventes at skolen søker senest etter at renoveringsarbeidet er ferdigstilt. Det samme gjelder
skolene som tidligere har fått avslag på sine søknader, de må søke på nytt når de har fått
lukket påpekte avvik. I tillegg skal alle skolene, i likhet med barnehagene, fremlegge søknad
for godkjenningsmyndigheten når det foreligger plan for etablering, utvidelse eller endring av
virksomheten.
Saksnr
09/463
09/695
12/1216
09/439
Navn
Gruben ungdomsskole
Mo ungdomsskole
Grønnfjelldal skole
Storvoll skole
Status søknad
Godkjent
Godkjent
Godkjent
Godkjent
Side 35 av 50
Sak 16/13
09/567
09/569
09/438
09/433
09/435
09/437
09/563
09/568
11/1375
09/565
09/606
09/434
09/566
10/690
Selfors barneskole
Skonseng skole
Storforshei skole
Alteren skole
Båsmo ungdomsskole
Lyngheim skole
Selfors ungdomskole
Gruben barneskole
Hauknes skole
Dalsgrenda skole
Ytteren skole
Båsmo barneskole
Utskarpen skole
Polarsirkelen vgs.
Godkjent
Godkjent
Godkjent
Avslag
Avslag
Avslag
Avslag
Avslag
Avslag
Avslag
Avslag
Avslag
Må søke på nytt
Saksbehandles
Det er satt opp en tilsynsplan som sikrer at det blir utført tilsyn ved skolene kontinuerlig.
Målsettingen i planen er at det blir utført tilsyn ved hver virksomhet minst hvert 3. år. Det er
18 skoler i Rana, og målet er rutinemessig tilsyn med 6 av disse per år. Det skal også føres
tilsyn med skoler som søker om godkjenning, eller dersom andre forhold tilsier at det kan
være nødvendig med tilsyn.
Spesielt om de skolene som har fått avslag på søknad om godkjenning
I orienteringssaken om skolene fra utvalgsmøtet den 19.02.13 ble det redegjort for hvordan
mange av skolene tidligere ikke hadde rettet seg etter påleggene fra helse- og
omsorgsutvalget, og at skolene nå hadde begynt å komme med tilbakemeldinger. Påleggene
skolene fikk, var å levere en plan for retting av påpekte avvik. Alle skolene har nå levert inn
tilbakemeldinger på påleggene, og enkelte av skolene har dokumentert at de har lukket noen
av de påpekte avvikene. Ingen av skolene har likevel lukket alle avvikene – de som gjenstår er
avvik som krever store investeringer og skolene refererer her til fremdriftsplanen for
skolerenoveringer som ble vedtatt av kommunestyret i sak 108/12.
I videre oppfølgingen og tilsyn med disse skolene vil det settes ekstra fokus på om skolen har
et velfungerende internkontrollsystem som sikrer en systematisk kartlegging og et system for
utbedring og lukking av avvik. Det vesentligste av avvikene som gjenstår ved skolene gjelder
vedlikehold og behov for til dels omfattende rehabilitering. Dette er noe som rektor i liten
grad kan ta ansvaret for selv. Det vi har savnet i tilbakemeldingene etter den
godkjenningsrunden som nå har pågått, er en samlet og mer forpliktende plan for helt
nødvendige bygningsmessige utbedringer og rehabilitering. Helseavdelingen ser at en del av
avvikshåndteringen som har vært iverksatt ved skolene, har hatt et preg av ”brannslukking”.
Presiseringer angående §6 Krav om godkjenning
Det kommer ofte opp spørsmål om godkjenning av skoler. I slike situasjoner er det viktig å
skille på kommunens rolle som skoleeier (for grunnskolene, kommunestyret), og kommunen
som tilsyns- og godkjenningsmyndighet (delegert til helse- og omsorgsutvalget).
Folkehelselovens §30 stiller et særskilt dokumentasjonskrav til kommunens tilsyn med
virksomheter, herunder uavhengighet og likebehandlig. Dette innebærer at kommunen skal
påse at kommunale skoler og barnehager behandles på samme måte som for eksempel private
Side 36 av 50
Sak 16/13
frisørsalonger, private barnehager/skoler, fylkeskommunale skoler, og alle andre
virksomheter.
En søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som viser hvordan virksomhetens
eier vil sikre at virksomheten planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med
forskriftens bestemmelser. I tillegg til at skolebygget skal være i slik stand at det overholder
alle krav i forskriften, skal også skolen ha etablert et internkontrollsystem med systematiske
tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene utøves i samsvar med krav fastsatt i
forskriften. Det er et generelt inntrykk av at det er en manglende forståelse av
internkontrollmetodikk og implementering av internkontroll etter forskrift om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler m.v., og det blir som tidligere nevnt i orienteringssak fra
19.02.13 satt fokus på dette under pågående og fremtidige tilsyn.
At en virksomhet er godkjent, innebærer at det offentlige har samtykket i at virksomheten
igangsettes. Slikt samtykke gis på bakgrunn av de opplysninger og planer som forelå på
tidspunktet for godkjenningen. Godkjenning er ikke i seg selv et kvalitetsstempel på
virksomheten.
Forskjellen på å stenge en skole og å ikke innvilge godkjenningssøknad
Det er skolen og skoleeier som er ansvarlig for at skolen søker om godkjenning og ellers
etterlever kravene stilt i forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v..
Dersom skoler ikke selv søker, skal tilsynsmyndigheten etterspørre godkjenning, og eventuelt
gi pålegg om at virksomheten søker slik godkjenning (rundskriv fra helse-og
omsorgsdepartementet 28.02.13).
Helsemyndighetene skal vurdere søknadene og enten fatte vedtak om godkjenning eller avslå
godkjenning. Regelverket åpner ikke for at kommunen kan gi en virksomhet en generell
dispensasjon fra forskriften, men skolen kan søke om dispensasjon i enkeltstående og
særskilte tilfeller når det gjelder krav som ikke utgjør et hovedformål eller hovedintensjon
med forskriften.
Hvis virksomheten ikke får godkjent søknad og ikke får dispensasjon, har den status som
”ikke godkjent”. Så lenge det ikke foreligger noe eksplisitt stengningsvedtak, vil
virksomhetens eier kunne drive virksomheten videre ”på eget ansvar”, men legger seg
samtidig åpen for søksmål fra
elever/barn (og deres foresatte) som har ulike plager av å oppholde seg i virksomheten. Det
ligger også i sakens natur at elevenes/barnas foresatte kan komme til å si tydelig i fra hva de
mener om at eieren velger å drive virksomheten videre til tross for at virksomheten har fått et
stempel som ”ikke verdig godkjenning”.
Kommunal helsemyndighet (kommuneoverlegen eller kommunestyret) må altså med andre
ord helt eksplisitt fatte et stansingsvedtak hvis helsemyndighetenens hensikt er å nekte bruk
av bestemte lokaler. Dette er det sterkeste og mest inngripende virkemidlet. Hjemmelen
finnes i Folkehelselovens §16. Et vilkår for å kunne bruke stansing/stenging som virkemiddel
er at saken gjelder ”forhold som medfører overhengende fare for helseskade”. Begrepet
”overhengende fare for helseskade” legger opp til skjønnsmessig vurdering fra den
kommunale helsemyndigheten, her kommuneoverlegen, eller kommunestyret. Et annet vilkår
som også har betydning er at ”stansing kan bare kreves dersom ulempene stansing vil
medføre, står i rimelig forhold til den helsefare som unngås.”
Side 37 av 50
Sak 16/13
Presiseringer angående § 26, om dispensasjon
Kommunen har en viss anledning til å unnta fra kravene i forskriften permanent eller
midlertidig ved å gi dispensasjon. Forskriftens bestemmelser er i stor utstrekning utformet
som funksjonskrav. Dette gir store muligheter for fleksible løsninger med lokale tilpasninger
og minsker behovet for å gi dispensasjoner. Mange av funksjonskravene er så grunnleggende
at det vanskelig kan bli tale om
å dispensere fra dem. Det gjelder f.eks. det generelle kravet i § 7 om at virksomheter som
omfattes av forskriften, skal være helsemessig tilfredsstillende, og § 14 første ledd hvoretter
skolen skal planlegges og drives slik at skader og ulykker forebygges.
I merknader til forskriftens § 26 heter det bl.a.: «Bestemmelsen om dispensasjon er inntatt for
ikke fullstendig å utelukke muligheten av å gjøre unntak i enkelte særskilte tilfeller. Bruken
av dispensasjon skal være restriktiv og forbeholdt de helt særskilte og enkeltstående tilfeller.
Det bør ikke dispenseres fra krav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med
forskriften, og det skal ikke dispenseres fra større deler av forskriften samlet.»
Dispensasjonsadgangen er nå ytterligere strammet inn ved Helse- og omsorgsdepartementets
rundskriv I-1/2012 hvor følgende blant annet fremgår: «Dispensasjonshjemmelen gir
mulighet for å gjøre unntak i enkelte særskilte tilfeller og skal praktiseres strengt. Det kan
ikke gis dispensasjon for krav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med
forskriften. For eksempel vil det ikke være aktuelt å dispensere fra kravet om tilfredsstillende
innemiljø i § 19 ved for høy radonkonsentrasjon.»
Kåre Nordnes jr.
Robert Pettersen
Rådmann
Side 38 av 50
RANA KOMMUNE
Sak 17/13
INTERKOMMUNAL VERTSKOMMUNEAVTALE VEDRØRENDE DRIFT AV
ØYEBLIKKELIG HJELP
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Saksnr.:
/
/
17/13
Helge Opsjøn
13/107
Utvalg
Kommunestyret
Formannskapet
Arkiv: G21
Møtedato
28.05.2013
Kommunestyret vedtar vedlagt ”Interkommunal vertskommuneavtale vedr. drift av
øyeblikkelig hjelp døgnopphold hvor Rana kommune er vertskommune for kommunene
Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy”.
Rådmannen i Rana,
Side 39 av 50
Sak 17/13
Saksutredning:
Bakgrunn:
Kommunene vil fra 01.01.2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Dette
tilbudet skal fases inn i alle landets kommuner i løpet av de fire årene 2012-2015, jf. Prop. 91
L (2010-2011) og Innst. 424 L (2010-2011).
Kommunestyret i Rana vedtok i sak 4/13 at Rana kommune skal etablere øyeblikkelig hjelp
døgnopphold med inntil 5 senger på Nord-Helgeland. I samarbeidet skal Rana kommune være
vertskommune for samarbeidende kommuner Hemnes, Nesna, Lurøy og Rødøy. Øyeblikkelig
hjelp døgnopphold skal lokaliseres midlertidig i Helseparken frem til Regional Helsepark
ferdigstilles. I forbindelse med søknad om tilskudd ble det også vedtatt at rådmannen gis
fullmakt til å fremforhandles og inngå videre avtaler.
Rana kommune og samarbeidende kommuner har fått innvilget tilskuddsmidler for oppstart
av tilbudet i 2013. Beregningen har tatt utgangspunkt i historisk forbruk av øyeblikkelig
hjelp-plasser, og midlene er fordelt etter samme fordelingsnøkkelen som er brukt til
utskrivningsklare pasienter og kommunal medfinansiering. Halvparten av midlene gis som
øremerket tilskudd fra Helsedirektoratet mens andre halvpart fra det regionale helseforetaket.
Hovedkriteriet for å utløse tilskuddet var at kommunene hadde inngått samarbeidsavtale med
det regionale helseforetaket, som inneholder forpliktende og konkrete planer om å etablere
tilbudet i det året det søkes midler i. Det kreves videre at det foreligger vertskommuneavtaler
mellom kommunene før oppstart.
Vertskommuneavtalen har vært ute til høring i kommunene på Nord-Helgeland og Rana kommune om avtalens
utforming.
Kåre Nordnes jr.
Robert Pettersen
rådmann
Trykte vedlegg:
- Interkommunal vertskommuneavtale vedr. drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold
hvor Rana kommune er vertskommune for kommunene Hemnes, Nesna, Lurøy og
Rødøy.
- Tilskudd til øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunene 2013.
Side 40 av 50
Interkommunal vertskommuneavtale vedr. drift av øyeblikkelig
hjelp døgnopphold.
1. Avtaleparter
Det inngås vertskommuneavtale mellom kommunene Hemnes, Nesna, Lurøy, Rødøy og Rana
om øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Tjenesten er hjemlet i lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester § 3-5, 3. ledd.
2. Vertskommunemodell
Samarbeidet organiseres som administrativt vertskommunesamarbeid, jfr. kommuneloven §
28-1b. Rana kommune er vertskommune for samarbeidet og har ansvar for å etablere og drive
tjenesten om øyeblikkelig hjelp døgnopphold faglig forsvarlig og i samsvar med gjeldende
regelverk. Innholdet i denne samarbeidsavtalen er utformet i tråd med kommuneloven § 281e. Klager ved administrativt vertskommunesamarbeid følger av kommunelovens § 28-1f.
3. Andre avtaler
Følgende avtaler legges til grunn for vertskommuneavtalen om øyeblikkelig hjelp
døgnopphold:
•
Tjenesteavtale 4. Kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp
mellom Helgelandssykehuset HF og kommunene.
•
Samarbeidsavtale om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom
Helgelandssykehuset HF og kommunene på Nord-Helgeland: Rana kommune,
Rødøy kommune, Lurøy kommune, Nesna kommune og Hemnes kommune.
•
Vedlegg til samarbeidsavtale vedrørende interkommunal tilbud om døgnopphold
for øyeblikkelig hjelp (se vedlegg).
•
Søknadsskjema Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold
i kommunene Statsbudsjettet 2013.
4. Finansiering / Fakturering
Det økonomiske oppgjøret skjer med utgangspunkt i årlig tilskudd til driften fra
Helsedirektoratet og Helseforetaket. Samarbeidskommunene faktureres fast pris hvert år. For
kommunene Nesna, Lurøy og Rødøy er andelen som innbetales nedjustert som følge av at
kommunene har deltilbud på området. Tabellen nedenfor viser tilskuddsbeløpet for
samarbeidskommunene i 2013 kroner:
Kommune
Tilskudds-andel
Rana kommune
Hemnes kommune
Nesna kommune
Lurøy kommune
Rødøy kommune
Totalt:
1/1
1/1
2/3
1/3
1/3
Tilskudd i kr - Finansierings-andel i
2013
pros.
5.928.840
1.161.000
284.832
164.776
106.984
7.646.432
77,53
15,18
3,73
2,16
1,40
100
For 2014 og 2015 vil beløpene justeres tilsvarende tilskuddene fra Helsedirektoratet og
Helseforetaket for disse årene.
Økonomiske overskridelser utover tilskuddsordningen vil være Rana kommunes ansvar.
Finansieringsandelen er gjenstand for revisjon etter vel 1 driftsår – 1.1.2015.
Finansieringsandelene for videre drift avtales da i en form som tar hensyn til at øremerket
tilskudd til formålet innlemmes i inntektssystemet fra 2016.
Vertskommunen fakturerer akonto to ganger pr. år pr. 01.04 og 01.10.
5. Diverse
Det interkommunale tilbudet etableres med 4 senger. Tilbudet er ment for hjemmeboende
pasienter som skal hjem etter behandling, etter inntil 72 timer i dette tilbudet. Dersom det
viser seg at pasienten må ha et annet tilbud etter oppholdet, forventes det at hjemkommunen
gir et slikt tilbud, sjøl om pasienten er ferdig behandlet og dette avklares tidligere enn de 72
timene som Samarbeidsavtalen legger opp til. I motsatt fall har Rana kommune ansvar for å gi
tilbud om institusjonsplass inntil pasienten kan få plass i hjemkommunen, og hjemkommunen
vil bli fakturert med en døgnpris tilsvarende døgnprisen som gis i tilskuddsordningen i
forbindelse med oppholdet.
6. Oppstart- / Oppfølgning av tjenesten
Oppstart av tilbudet er planlagt satt til 01.11.2013. I første driftsår skal det avholdes
samarbeidsmøter hvert kvartal, og vertskommunen innkaller til disse møtene.
Vertskommunen skal hvert år rapportere til samarbeidskommunene i forhold til budsjett,
regnskap og årsmelding, første gang etter vel 1 driftsår 01.01.2015.
7. Oppsigelse av avtalen
Oppsigelse av avtalen skjer til på samme måte som beskrevet i Samarbeidsavtale om
døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Helgelandssykehuset HF og kommunene på NordHelgeland: Rana kommune, Rødøy kommune, Lurøy kommune, Nesna kommune og Hemnes
kommune pkt. 12. Dette innebærer at denne avtalen gjelder fram til en av partene sier opp
avtalen med ett års oppsigelsesfrist, jfr Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-5, andre ledd.
Videre innebærer oppsigelse av denne avtalen at felles Samarbeidsavtale om døgnopphold for
øyeblikkelig hjelp mellom Helgelandssykehuset HF og kommunene på Nord-Helgeland også
er å anse som oppsagt når det gjelder den aktuelle kommunens deltakelse i tilbudet.
8. Behandling i kommunestyret
Vedtak om og endring av vertskommuneavtalen skal gjøres av kommunestyret selv, jfr.
kommuneloven § 28 e, 1. ledd.
Dato:
Dato:
Sign: ________________________
Sign: ________________________
Rana kommune
XX kommune
Vedlegg:
• Tjenesteavtale 4 - Kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp
• Samarbeidsavtale om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom
Helgelandssykehuset HF og kommunene på Nord-Helgeland: Rana kommune,
Rødøy kommune, Lurøy kommune, Nesna kommune og Hemnes kommune
• Vedlegg til Samarbeidsavtale vedrørende interkommunalt tilbud om døgnopphold
for øyeblikkelig hjelp.
• Søknadsskjema Tilskudd til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp døgnopphold
i kommunene Statsbudsjettet 2013
RANA KOMMUNE
Sak 18/13
HVERDAGSREHABILITERING
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Randi Ødegaard
13/682
Saksnr.: Utvalg
18/13
Arkiv: F21
Møtedato
28.05.2013
1. Hverdagsrehabilitering utprøves som metode i et samarbeidsprosjekt i
Omsorgsavdelingen og Helse- og sosialavdelingen.
2. Prosjektet er 2 årig med en bemanningsramme på 2,6 årsverk, oppstart tidlig 2014.
3. Prosjektet innarbeides i økonomiplan/budsjett for 2014.
Rådmannen i Rana, 21.mai 2013
Robert Pettersen
Side 41 av 50
Sak 18/13
Saksutredning:
Bakgrunn:
I våre to naboland, Sverige og Danmark, har hverdagsrehabilitering som metode vært brukt i
flere år. Sverige har utprøvd metoden siden 1999 ( Månsson 2007), mens i Danmark er
samtlige 98 kommuner i gang med å etablere en eller annen form for hverdagsrehabilitering.
Både i Danmark og Sverige inkluderer dette en omlegging av hjemmetjenestene og en
bevisstgjøring av et forebyggende og rehabiliterende tankesett. (viser til «Rapport om
Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering», vedlegg 1.)
I St.melding nr. 7 (2008-2009) ”Et nyskapende og bærekraftig Norge”, valgte regjeringen ut
helse- og omsorgstjenesten som satsingsområde for innovasjon og fornyelse og nedsatte
Hagen-utvalget som la fram sin innstilling i NOU 2011:11 ”Innovasjon i omsorg”.
Regjeringen gav utvalget i oppgave å utrede nye innovative løsninger for å møte framtidens
omsorgsutfordringer. Utredningen skapte stort engasjement og fikk bred oppslutning.
Utvalget legger i sin innstilling særskilt vekt på; ny teknologi, arkitektur og nye boformer,
brukerinnflytelse og egenmestring samt forskning og utvikling. Av andre sentrale dokumenter
der hverdagsrehabilitering inngår nevnes; St.melding nr.25 (2008-2009): ” Mestring,
muligheter og mening” og Omsorgsplan 2015.
Hverdagsrehabilitering og aktiv omsorgs gis stor oppmerksomhet i St.melding nr. 29 (20122013) «Morgendagens omsorg» der Kåre Hagen siteres:
” Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen, men av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.”
Flere norske kommuner er kommet i gang med hverdagsrehabilitering i praksis, eller jobber med prosjekt for å få metoden innarbeidet i
kommunen.
Rambøl har på oppdrag fra Helsedirektoratet i perioden august-oktober 2012 gjennomført: ”Undersøkelse om
rehabilitering i kommunene - erfaringer med tilbud gitt i pasientens hjem/vante miljø.” Erfaringer fra denne
Side 42 av 50
Sak 18/13
undersøkelsen tilsier at ved å arbeide målrettet for å gjøre brukerne mest mulig selvhjulpen kan behovet for
varig og omfattende hjelp i mange tilfeller reduseres og behovet for institusjonsplasser utsettes.
Rehabilitering i brukers eget hjem/vante miljø omtales gjerne som en ”vinn-vinn-ordning”. Den gir økt
livskvalitet og gjør at bruker kan bo lengre i eget hjem, samtidig som den er ressursbesparende for kommunene.
Helseministeren har satt fokus på hverdagsrehabilitering og 6 av 7 politiske partier har nå
hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring på sine forslag til partiprogram for 2013-2018.
Rana kommune fikk kompetansemidler fra Indre Helgeland regionråd
(IHR) knyttet til samhandlingsreformen og kompetanseheving innen feltet
rehabilitering. Midler som blant annet ble brukt til å arrangere en
rehabiliteringskonferanse 3. og 4.desember 2012, hvor en av dagene var
forbeholdt hverdagsrehabilitering. Bodø kommune presenterte der sitt
prosjekt: ” Lengst mulig i eget liv”, hvor Nils Erik Ness baserte sitt innlegg
på vedlagte rapport om ”Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering”.
Hva legges i begrepet «Hverdagsrehabilitering?
Hverdagsrehabilitering innebærer at personen selv må være aktiv i sin egen
rehabiliteringsprosess og selv beskrive hva som er/vil være viktig for dem å mestre.
Hverdagsrehabilitering er intensiv og tidsbegrenset rehabilitering, hvor opptrening i
hverdagslivets gjøremål skjer hjemme hos den enkelte. Et tverrfaglig team foretar systematisk
kartlegging og i samarbeid med bruker settes mål ut fra hva bruker selv definerer som viktig å
mestre i egen hverdag. Arbeidsformen krever tett tverrfaglig samarbeid mellom sykepleier,
fysioterapeut, ergoterapeut og annet faglært/ufaglært personell. Hverdagsmestring er
tankesettet og hverdagsrehabilitering er arbeidsmetoden.
Hverdagsrehabilitering og hverdagsmestring krever fokusskifte:
• Fra sen innsats til tidlig intervensjon
• Fra behandling til tidlig oppsporing
• Fra pleie til forebygging
• Fra informasjon til motivasjon og brukerstyring
• Fra passivisering til aktivisering
• Fra hjemmehjelp til hjemmetrening
I stedet for å sette inn hjelp eller behandling etter som funksjonsevnen reduseres, settes det inn ressurser og intensiv innsats tidlig. Målet er
økt selvhjulpenhet og redusert – eller ingen behov for bistand fra hjemmetjenesten. Hverdagsrehabilitering fremmer egenmestring og vil
samtidig kunne gi kommunen økonomisk gevinst på sikt.
Det er også et mål å redusere/utsette behov for institusjonsplass.
Side 43 av 50
Sak 18/13
Kommunens store utfordringer i framtiden, som det står beskrevet i Kommuneplan for Rana
(2006-2016), er at det blir flere eldre og færre mennesker til å hjelpe de som trenger det. Rana
har en høyere andel eldre enn Kostra gruppe 13.
Den tyngste og eldste brukergruppen av kommunale tjenester, aldersgruppen over 90 år
forventes å øke noe i planperioden. Aldersgruppen 67-79 år øker kraftig fremover og fram mot utgangen av
2020 forventes økningen for denne aldersgruppen å være på 29,2 %. (vedlegg 2)
Hverdagsrehabilitering kan være en metoden å møte disse utfordringene på, men det vil kreve
en omstrukturering av dagens måte å jobbe og tenke på.
Rana Kommune må være innovativ og tenke nytt i forhold til rehabilitering og
hjemmetjenester med bakgrunn i den demografiske utviklingen, og utfordringene denne gir.
Hverdagsrehabilitering er ett av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv alderdom.
Politikere og administrasjon må, ifølge de danske anbefalingene (Kjellberg m.fl. 2011), ha
eierskap til slike endringer og være aktive pådrivere for at man skal lykkes.
Hvorfor prosjekt?
For å få metoden gjort kjent, heri sikre nødvendig kompetanseoppbygging for det personell
som skal involveres og benytte metoden, er det nødvendig å få prøvd dette ut før en eventuell
videre innføring i kommunen. Prosjektet krever et nær tverrfaglig samarbeide mellom
omsorgsavdelingen og rehabiliteringstjenesten i kommunen hvor omsorgskontoret vil måtte
ha en sentral rolle.
Metoden ønskes utprøvd innenfor et avgrenset område i omsorgsavdelingen ved de to
hjemmetjenesteavdelingene på område Sentrum og i Sentrumsgården omsorgsbolig. Dette for
å kunne få beskrevet effekten og evaluert metoden før videre implementering ut i øvrige
avdelinger.
Selv om metoden tenkes utprøvd i et begrenset område må opplæring og kompetanseheving i
organisasjonen skje parallelt.
Det er viktig at det på øverste politiske og administrative nivå i kommunen i felleskap tar
stilling til om hverdagsrehabilitering skal utprøves som alternativt satsningsområde. De fleste
svenske og danske kommuner har, som her i Norge, startet utprøving av
hverdagsrehabilitering som prosjekt, som deretter har blitt etablert som fast ordning.
Innføring av hverdagsrehabilitering vil innebære at innbyggerne blir møtt på en annen måte
enn tidligere, og dette vil kreve innovasjon og endring i tjenestene og tankesettet.
Hverdagsrehabilitering som er målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig skal sikre at brukeren
oppnår økt funksjon og deltagelse, bor hjemme med verdighet og mestrer de daglige
oppgavene selv. Videre kan hverdagsrehabilitering forebygge fall i funksjon, der tidlig
intervensjon er et suksesskriterium. Metoden krever at det må etableres en vilje til endring av
kultur i helse- og omsorgstjenesten.
Framdriftsplan Prosjektet ønskes oppstartet tidlig i 2014 med en varighet på to år.
Høsten 2013 og avsluttes våren 2016, hvor høsten 2013 må brukes til å forberede oppstart heri lyse ut stilling for prosjektleder.
Økonomi
Side 44 av 50
Sak 18/13
Ut fra den totale ressurs situasjonen i Omsorgsavdelingen og i og Helse og sosialavdelingen,
vurderes det som svært utfordrende å skulle etablere et innsatsteam uten tilførsel av ressurser.
Andre kommuner melder om negative konsekvenser for eksisterende tilbud, dersom det ikke
bevilges ressurser til dette arbeidet. Det kan blant annet resultere i økte ventelister for
innbyggere som har behov for allerede eksisterende tjenester.
Prosjektet i Fredericia kommune i Danmark ble meget godt evaluert av involverte brukere og
personalet. I alt 45,5% av brukerne ble selvhjulpne, 39,5% klarte seg med mindre hjelp, kun
15,3% hadde ingen målbar effekt. Økonomisk medførte prosjektet en innsparing på
13,9%.(Kjellberg, Ibsen, Kjellberg 2011) Prosjektet beskrives som ”en faglig og økonomisk
suksess”.(Prosjektrapport fra Voss)
I følge Riksrevisjonen (2012) er det ca. 2,9 ergoterapeuter per 10 000 innbygger i norske
kommuner, men det er store variasjoner. I Rana kommune er det 5 ergoterapeuter som skal
ivareta behovet for kommunens 25 000 innbyggere. Det tilsvarer 2 årsverk ergoterapeut per
10 000 innbygger. Til sammenligning har Fredericia kommune i Danmark 6 ergoterapeuter
per 10 000 innbygger.
For å sikre nødvendig framdrift og kvalitet i prosjektet anses det nødvendig å tilsette en
prosjektleder for en periode. Erfaringer fra Sverige, Danmark og fra en del norske kommuner
poengterer nødvendigheten av tverrfaglig samarbeide for å lykkes.
Et hverdagsrehabiliteringsteam/innsatsteam bør etableres og bestå av: fysioterapeut,
ergoterapeut, sykepleier og annet faglært/ufaglært personell. Skal en lykkes med å endre
arbeidsmetoder og tankesett kreves bred involvering og systematisk opplæring av personell.
Ressurs behov ved oppretting av Tverrfaglig team/ Innsatsteam:
•
•
•
•
•
50 % stilling prosjektleder i kombinasjon med 50 % stilling for ergo/fysio/sykepl.
50 % stilling fysioterapeut
50 % stilling ergoterapeut
50 % stilling sykepleier
60 % stilling fagarbeider/hjemmetrener
Til sammen 2,6 årsverk.
Lønnskostnader tilsvarende kr.1,3 mill.
Det vil bli søkt skjønnmidler fra Fylkesmannen for 2014 til oppstart av prosjektet.
Behovet for økte ressurser anses nødvendig å ta inn i forarbeidet når økonomiplan/budsjett
2014 skal utarbeides og behandles. Dette slik at prosjektet kan etableres og medvirke til
nødvendig innovativ endringen av omsorgs- og rehabiliteringstjenesten.
Side 45 av 50
Sak 18/13
Vedlegg:
Rapport: ”Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering”, vedlegg 1
Økning andel eldre/Ferre yrkesaktive, vedlegg 2
Side 46 av 50
Hverdagsmestring
og hverdagsrehabilitering
Ved prosjektgruppe ”Hverdagsrehabilitering i Norge”
Nils Erik Ness, prosjektleder, Norsk Ergoterapeutforbund
Toril Laberg, Norsk Ergoterapeutforbund
Malene Haneborg (Eline Rygh fom 06.sept), Norsk Fysiotera peutforbund
Randi Granbo, Norsk Fysioterapeutforbund
Lise Færevaag, Norsk Sykepleierforbund
Hege Butli, Norsk Sykepleierforbund
28.09.2012
"Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen.
Den skapes av forestillingen om at omsorg
ikke kan gjøres annerledes enn i dag"
Kåre Hagen (Arendalkonferansen 2011)
1
Innhold
Innhold .................................................................................................................................................................... 2
Innledning .............................................................................................................................................................. 3
Styringsgruppas anbefalinger ....................................................................................................................... 4
Arbeidsmetode ..................................................................................................................................................... 5
Nødvendige endringer i helse- og omsorgstjenesten.......................................................................... 7
Begrepsavklaringer ............................................................................................................................................ 9
Helsefremming, forebygging og rehabilitering ................................................................................. 9
Hverdagsrehabilitering i Sverige ......................................................................................................... 11
Hemrehabilitering ................................................................................................................................. 11
Vardagsrehabilitering .......................................................................................................................... 11
Specifik rehabilitering .......................................................................................................................... 11
Hverdagsrehabilitering i Danmark ..................................................................................................... 12
Hva kjennetegner hverdagsrehabilitering? .......................................................................................... 14
Hverdagsmestring – et grunnleggende forebyggende og rehabiliterende tankesett ........ 16
Hverdagsmestring ...................................................................................................................................... 16
Hvorfor hverdagsmestring? ................................................................................................................... 18
Eldre vil delta og være aktive ........................................................................................................... 18
Bryte stereotypier og aldersdiskriminering............................................................................... 18
Forstå samspillet mellom personens funksjon og omgivelsene ........................................ 18
Aktivitet bevarer helse......................................................................................................................... 19
Hindre hjelpefeller og standardpakker ........................................................................................ 19
Rett tiltak - på rett sted - til rett tid ................................................................................................ 19
Økt egenmestring ................................................................................................................................... 19
Tidlig intervensjon ................................................................................................................................ 20
Reservekapasitet og automatisering av vaner ......................................................................... 21
Politisk og administrativ forankring .................................................................................................. 22
Hverdagsrehabilitering som arbeidsform............................................................................................. 23
Målgruppe ...................................................................................................................................................... 23
Prosjekt eller fast ordning?..................................................................................................................... 24
Felles ledelse og tverrfaglig samarbeid ............................................................................................. 25
Samarbeid med kommunelege/fastlege ........................................................................................... 25
Sammensetting av arbeidsteam ........................................................................................................... 25
Kartlegging og dokumentasjon ............................................................................................................. 27
Tidsramme ..................................................................................................................................................... 28
Oppgaveorientert tilnærming ............................................................................................................... 28
Opplæring av ansatte i helse- og omsorgstjenestene ....................................................................... 29
Fagressurser og økonomi ............................................................................................................................. 31
Suksesskriterier................................................................................................................................................ 33
Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare
målsettinger .................................................................................................................................................. 33
Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig
kompetanse ................................................................................................................................................... 33
Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende ..................................................................... 33
Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål .... 34
Avslutning ........................................................................................................................................................... 35
Referanser ........................................................................................................................................................... 36
Vedlegg ................................................................................................................................................................. 40
2
Innledning
Norske kommuner står overfor store utfordringer innen helsetjenesten i årene som
kommer:
 Fremme helse, aktivitet og deltagelse hos en større andel eldre
 Forebygge livsstilssykdommer
 Gjennomføre Samhandlingsreformen
 Gjennomføre holdningsendring i befolkningen og helsetjenesten fra behandlingog kompenserende kultur til mestringskultur.
På bakgrunn av dette har Norsk Ergoterapeutforbund initiert prosjektet
”Hverdagsrehabilitering i Norge”. Prosjektet er støttet økonomisk av Helse- og
omsorgsdepartementet. I tildelingsbrevet vil departementet støtte ”et grunnlag som kan
forberede forsøk, utvikling og utbredelse av gode modeller for hjemmerehabilitering i
de kommunale omsorgstjenestene.”
Det er etablert en styringsgruppe med:
 Kari Hesselberg, fagsjef KS (Vara: Une Tangen, rådgiver KS)
 Solveig Kopperstad Bratseth, nestleder Norsk Sykepleierforbund
 Eilin Ekeland, leder Norsk Fysioterapeutforbund
 Nils Erik Ness, nestleder Norsk Ergoterapeutforbund
 Arve Sigmundstad, generalsekretær Norsk Ergoterapeutforbund
Styringsgruppa har presisert sine anbefalinger på side 5 i rapporten.
Denne rapporten er utarbeidet av ei prosjektgruppe som består av:
 Lise Færevaag, Norsk Sykepleierforbund
 Hege Butli, Norsk Sykepleierforbund
 Malene Haneborg, (Eline Rygh fom 06.sept), Norsk Fysioterapeutforbund
 Randi Grandbo, Norsk Fysioterapeutforbund
 Toril Laberg, Norsk Ergoterapeutforbund
 Nils Erik Ness, prosjektleder (Norsk Ergoterapeutforbund)
Rapporten er ment som et grunnlag til kommunenes forberedelse og utdyper:
 Hverdagsmestring - et forebyggende og rehabiliterende tankesettet som styrer
hverdagsrehabilitering
 Hverdagsrehabilitering som arbeidsform
Forhåpentligvis er dette et nyttig initiativ til kunnskapsbasert hverdagsmestring og
hverdagsrehabilitering i Norge
3
Styringsgruppas anbefalinger
Styringsgruppa anbefaler videre fokus på hverdagsmestring som tankesett og
hverdagsrehabilitering som arbeidsform slik begrepene er beskrevet i denne rapporten.
Dette vil gi kvalitativt bedre tjenester for innbyggerne og bidra til mål om en aktiv
alderdom og oppfylle verdighetsgarantien.
Skal man lykkes, må det være politisk eierskap og vilje til endring av kultur i helse- og
omsorgstjenesten med større vektlegging av hverdagsmestring. Det er en utfordring
med ulike faglige kulturer hos rehabiliteringspersonale og pleiepersonale. Derfor er det
viktig å utvikle arbeidskulturer med felles verdigrunnlag, gjensidig forståelse og respekt.
Innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering vil kreve at kommunene har
en god grunnbemanning av ergoterapeuter og fysioterapeuter samt sykepleiere med
rehabiliteringskompetanse. Kompetansen bør styrkes på en slik måte at andre tjenester
ikke svekkes. Det vil derfor være behov for statlig økonomisk støtte til igangsetting av
modeller som understøtter hverdagsmestring.
Det er behov for å samle internasjonal forskning om gjennomføring, effekt og gevinster
ved hverdagsrehabilitering og lignende modeller med hverdagsmestring. Det er særlig
behov for sammenlignbar forskning av norske erfaringer i ulike norske kommuner. Et
slikt arbeid bør støttes og koordineres sentralt.
Det vil fortsatt være viktig å opprettholde og videreutvikle fysiske og elektroniske
nettverk for erfaringsutveksling innen dette feltet. Hverdagsrehabiliteringssiden på
Facebook anbefales derfor videreført. I tillegg bør det utvikles og tilbys både tverrfaglig
og profesjonsspesifikk opplæring i både tankesettet hverdagsmestring og
arbeidsformen hverdagsrehabilitering.
Suksesskriterier for etablering av hverdagsrehabilitering kan summeres i fire punkter
(se presiseringer side 34-35):
 Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare
målsettinger
 Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig
kompetanse
 Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle mål
 Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende
4
Arbeidsmetode
Rapporten er basert på litteratursøk, dialogkonferanse og diskusjoner i styrings- og
prosjektgruppa
Litteratursøk
Det er ikke funnet vitenskapelige publikasjoner om hverdagsrehabilitering fra Norge,
Sverige eller Danmark. I løpet av søket fant vi vitenskapelige publikasjoner om
”Reablement” som synes å ligne hverdagsrehabilitering. Etter som dette prosjektet
avgrenset inkludering av publikasjoner til Skandinavisk litteratur er litteratur om
reablement utelatt. For videre utviklingsarbeid vil det være behov for grundigere
litteraturgjennomgang av hverdagsrehabilitering, reablement og lignende modeller
utover det som er publisert fra Skandinavia.
I løpet av perioden 1.jan. til 20.juni er det gjort søk etter rapporter, artikler og studier
relatert til hverdagsrehabilitering. Søket er gjort gjennom Google Scholar. Søkeordene
var hverdagsrehabilitering og vardagsrehabilitering, delvis også hemrehabilitering etter
som de svenske publikasjonene også benytter dette begrepet .
Søket har gitt tilgang til erfaringsbasert kunnskap og dokumentasjon på bla utprøving av
hverdagsrehabilitering i svenske og danske kommuner. Vi har funnet noen få
forskningsstudier (bl.a. Gustafsson m.fl. 2010, Kjellberg 2010, Kjellberg, m.fl. 2011,
Kjellberg og Ipsen 2012). Dette synliggjør behovet for mer forskning på området. I
denne sammenhengen vurderte prosjektgruppa de danske og svenske erfaringene som
nyttige eksempler for tilsvarende utviklingsarbeid i Norge.
Referansene i denne rapporten er hyperlinket og kan enkelt hentes opp (dersom
rapporten leses i elektronisk utgave på nettet). En fullstendig litteraturliste med linker
til fulltekstartikler finnes også på Ergoterapeutforbundet sine nettsider
www.ergoterapeutene.org
Dialogkonferanse
21. juni ble det gjennomført en dialogkonferanse for kommuner som planlegger/er i
gang med hverdagsrehabilitering. Konferansen ble initiert av
Hverdagsrehabiliteringsteamet i Bodø og programmet ble utarbeidet av Norsk
Ergoterapeutforbund. Invitasjon til dialogkonferansen gikk til 20 kommuner som hadde
mottatt samhandlingsmidler fra Helse- og omsorgsdepartementet for etablering av
hverdags-/hjemmerehabilitering eller som hadde informert Ergoterapeutforbundet om
at de var i gang med planlegging eller oppstart. Dialogkonferansen vektla
erfaringsutveksling med utgangpunkt i spørsmål som var sendt ut på forhånd. Tilstede
på konferansen var kommunene Arendal, Bodø, Gjøvik, Harstad, Nome, Trondheim og
Verdal. Konferansen var lagt opp som en kafédialog hvor diskusjoner og
oppsummeringer fra gruppene ble oppsummert og referert til i denne rapporten.
Prosjektgruppa deltok på konferansen.
Diskusjoner i prosjektgruppa
Prosjektgruppa har hatt fem møter (01.03, 13.04, 29.05, 06.09). I tillegg har
representanter fra prosjektgruppa deltatt ved Ergoterapeutenes Vårmøte med tema
Hverdagsrehabilitering 13.04 (innlegg med statsråd Navarsete og forskere fra Dansk
Sundhedsinstitutet), Dialogkonferansen i Bodø og Arnedalskonferansen 2012 (med
5
hverdagsrehabilitering som et av hovedtemaene). Prosjektgruppa har særlig jobbet med
å samle kunnskap om hverdagsrehabilitering, samt diskutert og vurdert relevansen av
svenske og danske erfaringer for norske forhold.
6
Nødvendige endringer i helse- og omsorgstjenesten
Norge står overfor store demografiske utfordringer med økende antall eldre (Statistisk
sentralbyrå 2004), der de fleste blir friske, aktive, ressurssterke innbyggere som deltar i
samfunnslivet. Samtidig vil det økende antall eldre også føre til flere eldre med
funksjonssvikt, mange blir skrøpelige, risikerer diabetes, kreft, lidelser i hjerte-kar og
muskel-skjelett samt psykisk uhelse og demens. (Folkehelseinstituttet 2010)
Helsefremming, forebygging og rehabilitering har vært en lovpålagt oppgave for
kommunene siden kommunehelseloven ble innført i 1994. Betydningen av aktiv omsorg
tydeliggjøres i St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening allerede i 2007,
og i Omsorgsplan 2015.
Aktiv aldring, rehabilitering og helsefremming er nå særlig aktualisert i Norge med
Samhandlingsreformen og nye lover f.o.m. 2012. Samhandlingsreformen utfordrer
helse- og omsorgstjenestene til å sette inn rett tjeneste til rett tid og på rett sted, noe som
vil kreve at kommunene blir enda bedre på tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats i
nærmiljøet. Riksrevisjonens undersøkelse om rehabilitering innen helsetjenesten
(2012) viser at det ikke har vært mulig å registrere en styrking av rehabiliteringsfeltet
siden 2005.
Økende andel eldre i befolkningen er imidlertid ikke bare et norsk fenomen, men noe vi
deler med store deler av verden i og utenfor Europa. Tiltak for å bevare helse og
aktivitet for en aldrende befolkning vil bli stadig mer aktuelt de neste årene. Verdens
helseorganisasjon (WHO 2012) vektlegger ”Active aging” med egne program, nettsider
og publikasjoner. EU har også valgt 2012 som året for ”Active aging” med særlig innsats
på tre områder; lengst mulig i arbeidslivet, deltagelse i samfunnet og selvstendig liv (EU
2012).
Hverdagsrehabilitering kan være et av flere tiltak for å bidra til bedre helse og aktiv
alderdom. Dette har vært utprøvd i Sverige siden 1999 (Månsson 2007). I Danmark er
samtlige 98 kommuner i gang med å etablere en eller annen form for
hverdagsrehabilitering. Både i Danmark og Sverige inkluderer dette en omlegging av
hjemmetjenestene og en bevisstgjøring av et forebyggende og rehabiliterende tankesett.
I Norge ble begrepet hverdagsrehabilitering for alvor kjent i løpet av 2011/12. Begrepet
er bla annet nevnt i NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg og er benyttet i det politiske
ordskiftet. Arendalskonferansen valgte hverdagsrehabilitering som tema både i 2011 og
2012. Interessen for temaet har vært enorm, og Norsk Ergoterapeutforbund har mottatt
henvendelser fra rundt 50 enkeltkommuner og 6 samarbeidende kommuner (ca 30-40
kommuner) for råd, veiledning og mer informasjon (perioden 01.01-24.09.2012). Flere
kommuner har på kort tid kommet i gang med planlegging, utprøving eller etablering av
sine modeller for hverdagsrehabilitering.
Den store interessen og raske utviklingen synliggjør et behov for nasjonal koordinering
og støtte til utviklingen av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering i Norge,
tilsvarende den satsningen som nå initieres av Socialstyrelsen i Danmark (ref.). Det er
behov for forskning og dokumentasjon av endring og effekt på:
 brukernes tilfredshet, livskvalitet og funksjon
7
 medarbeideres og pårørendes tilfredshet
 økonomiske forhold ved etablering av hverdagsrehabilitering.
Det er også behov for å dokumentere erfaring og utprøving av ulike modeller, verktøy og
arbeidsformer tilpasset behovet i norske kommuner.
8
Begrepsavklaringer
Selv om flere kommuner har satt i gang prosjekter med hverdagsrehabilitering er
hverdagsrehabilitering som begrep ikke benyttet i Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester (2011), heller ikke i Forskrift om habilitering og rehabilitering,
individuell plan og koordinator (2011). Hverdagsrehabilitering kan sees som en
arbeidsform i samsvar med lovens intensjoner og definisjon av rehabilitering.
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester har følgende formålsparagraf (§ 1):
Kommunen har ansvar for å:
1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade,
lidelse og nedsatt funksjonsevne,
2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til
likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer,
3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en
aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre,
4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud,
5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og
bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov,
6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes
integritet og verdighet og
7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig.
Helsefremming, forebygging og rehabilitering
Det skilles ofte mellom helsefremmende arbeid som er rettet mot hele befolkningen og
forebyggende arbeid som er rettet mot befolkningsgrupper eller personer med antatt
helserisiko. I proposisjon 91 (2010-2011) benyttes Helsedirektoratets forståelse;
helsefremming er:
” det offensive, proaktive arbeidet, som innebærer å skape et godt grunnlag for
befolkningens helse, mens sykdomsforebygging kan forstås som en mer defensiv
tilnærming, som innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at
sykdom oppstår”. (Helsedirektoratets rapport: ”Folkehelsearbeid – veien til god
helse for alle 2010).
I det praktiske folkehelsearbeidet vil innsatsen langs de to aksene utfylle og overlappe
hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil ha en sykdomsforebyggende effekt og det
meste av det som gjøres innen sykdomsforebygging styrker og fremmer helsen.
Proposisjonen skiller mellom:


Primærforebyggende arbeid (som) innebærer å styrke helsen og hindre at
sykdom, skade eller lyte oppstår.
Sekundærforebyggende arbeid (som) har som mål å avdekke sykdom eller
sykdomsrisiko før det kommer symptomer på sykdom, samt å redusere følgene
av sykdom som er blitt diagnostisert. Sekundærforebyggende arbeid er ikke alltid
lett å skille fra behandlingsvirksomhet. Det som kalles tidlig intervensjon vil være
sekundærforebyggende tiltak.
9

Tertiærforebyggende arbeid (som) tar sikte på å hindre at konsekvensene av
sykdom og funksjonshemninger medfører ytterligere plager for dem det gjelder.
Grensene opp mot rehabilitering og pleietiltak, samt lærings- og mestringstilbud
er i praksis ofte uklare.
Rehabilitering kan være vanskelig å skille fra tertiærforebyggende virksomhet, men har
egen definisjon i Forskrift om habilitering og rehabilitering § 2:
”Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til
brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne,
selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet”
Helsedirektoratet har følgende illustrasjon i sitt drøftingsnotat (sept 2011) om
Samhandlingsreformen og ny folkehelselov: Behovet for kompetanse i kurs og
utdanningstilbud:
Illustrasjonen viser de to hovedperspektivene i samhandlingsreformen;
folkehelseperspektivet og tjenesteperspektivet, dessuten at innsatsen skal vris i retning
forebygging og helsefremming. I lys av dette kan vi se hverdagsrehabilitering som en
del av kommunens initiativ til utvikle nye forebyggende tjenester, men også som et
bidrag for å oppnå mer forebygging i de etablerte tjenestene.
Stikkord kan være tidlig innsats, forebyggende og rehabiliterende tjenester som
kommer inn under Helse- og omsorgsloven.
10
Hverdagsrehabilitering i Sverige
Hverdagsrehabilitering ble etablert i Østersund kommune i 1999, og senere beskrevet i
læreboka ”Hemrehabilitering, vad, hur och för vem?” (Månsson 2007).
Den svenske litteraturen skiller mellom hemrehabilitering, specifik rehabilitering og
vardagsrehabilitering, selv om dette skillet ikke er brukes konsekvent i svenske
publikasjoner.
Hemrehabilitering
Hemrehabiltering benyttes som et overordnet begrep som omfatter ulike arbeidsformer
og tiltak. Månsson (2007) mener hemrehabilitering er innsats i innbyggernes hjem og
nærmiljø. Hemrehabilitering handler like gjerne om å utvikle og gjenvinne funksjon- og
aktiviteter etter en sykehusinnleggelse som å vedlikeholde eller hindre reduksjon av
funksjon ifølge Månsson. Gustafsson m.fl. (2010) mener begrepet hemrehabilitering
”innebär en tidig och samordnad rehabilitering och består av träning av vårdtagares
motoriska funktion och ADL i hemmiljön. Denna form av rehabilitering startas så tidigt
som möjligt efter utskrivningen från slutenvården och utformas genom samverkan
mellan olika yrkesgrupper” (s 16)
Hemrehabliteirng, inkluderer ulike tjenester særlig ”specifik rehabilitering” og
”vardagsrehabilitering”(Månsson 2007, Gustafsson m.fl. 2010):
Vardagsrehabilitering
Vardagsrehabilitering innebærer at ergo- og fysioterapeuter veileder pleie- og
hjemmepersonalet til ikke å ta over de funksjoner den enkelte har, men støtter
innbyggernes ressurser og deltakelse i hverdagssituasjoner. Denne type tverrfaglig
samarbeid er ofte forankret i hjemmetjenesten, men med felles tankesett om å fremme
mestring i hverdagen.
Specifik rehabilitering
Specifik rehabilitering er tidsavgrensede og målrettede tiltak som utføres av
ergoterapeuter og fysioterapeuter. Den inkluderer mer utdypet kunnskap om sykdom,
skade, behandling og trening enn vardagsrehabilitering (Månsson 2007, Förbundet
Sveriges Arbetsterapeuter (FSA) og Legitimerade Sjukgymnasters Riksförbund (LSR)
2011), og har ofte sin forankring i kommunens rehabiliteringstjeneste.
I et felles Manifest ”Ättestupa eller folkhälsomål” (2011) fra Förbundet Sveriges
Arbetsterapeuter og Legitimerade Sjukgymnasters Riksförbund presiseres betydningen
av specifik rehabilitering Det advares mot å erstatte spesifikk rehabilitering gitt av
ergo- og fysioterapeuter med generelle tiltak i hverdagsrehabilitering. Det svenske
Manifestet (FSA og LSR 2011) sier følgende:
” Möjligheten att få specifik rehabilitering är många gånger en bristvara inom
äldrevård och äldreomsorg och eftersom specifik rehabilitering inte kan likställas
med vardagsrehabilitering så får det stora negativa konsekvenser för de mest sjuka
äldre.”
Flere svenske rapporter tydeliggjør at hverdagsrehabilitering inkluderer utvikling av et
helsefremmende , forebyggende og rehabiliterende tankesett, og krever bevisstgjøring
11
og opplæring av hjemme- og pleiepersonell (Grahn 2009, Johansson og Sundqvist 2009,
Hallin m.fl. 2011).
Hverdagsrehabilitering i Danmark
Fredericia kommune hentet sin forståelse fra Østersund (Månsson 2007, Kjellberg m.fl.
m.fl) og beskriver hverdagsrehabilitering som en innsats som:
 ytes i borgerens eget hjem eller nærmiljø.
 har til formål at borgeren skal utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge
reduksjon i sitt funksjonsnivå.
 tar utgangpunkt i hjemmetjenesten
 har hjemmetjenestens personale som basis, ergo- og fysioterapeuter er “motor”
og sykepleiere/hjemmepleieledere er samarbeidspartnere
Det er de siste to punktene som skiller hverdagsrehabilitering fra tradisjonell
rehabilitering i kommunene.
En av grunnene til at hverdagsrehabilitering er kjent som ”Fredericia-modellen” er at
kommunen gjorde avtale med Dansk Sundhedsinstitut om å dokumentere etablering av
hverdagsrehabilitering fra begynnelsen. Dette har gitt verdifull dokumentasjon av
erfaring for andre kommuner som har etablert tilsvarende modeller (Kjellberg m.fl.
2010, 2011, 2012).
Dansk Sundhedsinstitutt (Kjellberg m.fl. 2011, s. 6) sier at hverdagsrehabilitering skiller
seg fra tradisjonell ”hjemmepleje” på en rekke punkter:




Formål: Hvor arbejdet i den almindelige hjemmepleje tager udgangspunkt i de mål, der er
formuleret af kommunen med afsæt i borgerens rettigheder (eksempelvis hjælp til
personlig pleje), tager arbejdet med hverdagsrehabilitering udgangspunkt i de mål, der er
formuleret af borgeren med afsæt i COPM1 (eksempelvis at kunne gå i byen og handle).
Fokus: Hvor medarbejderne i den almindelige hjemmepleje er optaget af at løse opgaver
for borgerne, er medarbejderne i hverdagsrehabilitering optaget af at hjælpe borgerne til
at klare opgaverne selv.
Tid: Hvor tidsforbruget i den almindelige hjemmepleje er konstant og evt. stigende over
tid, er tidsforbruget i hverdagsrehabiliteringen kendetegnet ved, at der bruges meget tid i
starten, hvorefter tidsforbruget falder, indtil borgeren ideelt set afsluttes fra hjælpen.
Justering: Hvor arbejdet i den almindelige hjemmepleje er præget af gentagen løsning af
samme opgave, er arbejdet med hverdagsrehabilitering kendetegnet ved et løbende krav
om justering af mål og delmål, idet borgerens færdigheder udvikles, og hjemmeplejens
indsats skal tilpasses herefter.
Studier av Fredericia-modellen dokumenterer forskjellen mellom rollen som
hjemmehjelper og hjemmetrener (Kjellberg m.fl. 2011). Studien viser eksempler på
”hjelpefeller” hvor den tradisjonelle hjemmetjenesten bidrar til at de eldre passiviseres
i. Opplæring til hjemmetrenere under veiledning av ergoterapeuter og fysioterapeuter
bidrar til å understøtte mestring og selvstendighet.
1
COPM: Canadian Occupational Performance Measure; Kartlegging av hvilke aktiviteter den enkelte
12
En eller annen form for hverdagsrehabilitering er nå etablert i alle danske kommuner. Vi
merker oss at Socialstyrelsen i Danmark har tatt initiativ til systematisk
litteraturgjennomgang og utprøving av modeller for hverdagsrehabilitering.
Socialstyrelsen i Danmark ønsker å kvalitetssikre innholdet i "hverdagsrehabilitering"
da de ser at det finnes mange versjoner og målgrupper. Socialstyrelsen har i sin
Prosjektbeskrivelse til kvalificering og afprøvning af en rehabiliteringsmodel på
ældreområdet (2012) en illustrasjon som viser at eldre som er i risiko for å miste
funksjonsevne skal tilbyes forebyggende aktiviteter, mens eldre med fallende eller dårlig
funksjon skal tilbyes rehabilitering. Med utgangpunkt i denne modellen kan en beskrive
hverdagsrehabilitering i grenselandet mellom rehabilitering og forebygging, avhengig av
hvilken målgruppe en jobber med. Modellen kan være til hjelp i å synliggjøre
målgruppene kommunene eller helse- og omsorgsdepartementet ønsker satsning på.
13
Hva kjennetegner hverdagsrehabilitering?
Hverdagsrehabiliteringsmodellene i Danmark og Sverige varierer fra kommune til
kommune. Dette skjer også i Norge; ulike kommuner etablerer hverdagsrehabilitering i
ulike former og med litt ulike målgrupper. Dette kan derfor forvirre ulike aktører i
hjemmetjenesten, og gjøre det vanskelig å vurdere effekt eller sammenligne resultat i
ulike kommuner. Prosjektgruppa har ikke funnet en entydig definisjon av
hverdagsrehabilitering, men beskriver hverdagsrehabilitering med følgende kjennetegn:
Hverdagsrehabilitering ligger innen formålet for helse- og omsorgsloven.
Hverdagsrehabilitering er i samsvar med den norske definisjonen av rehabilitering
(Forskrift om rehabilitering og habilitering 2011); Hverdagsrehabilitering er
”tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler hvor flere aktører
samarbeider”. Dette er også ”nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå
best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i
samfunnet”
Sentralt er brukerstyrte tiltak med utgangspunkt i hva den enkelte synes er viktig å
gjøre i hverdagslivet; Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet Hva er viktige
aktiviteter i livet ditt nå? Med utgangspunkt i den enkelte innbyggers mål og tverrfaglig
kartlegging av forutsetninger, utarbeides mål og tiltaksplaner.
Hverdagsrehabilitering forutsetter opplæring av ansatte i hjemmetjenestene
(hjemmehjelpere/pleiepersonell). I de danske og svenske publikasjonen beskrives
sentrale roller for ergoterapeuter og fysioterapeuter med ansvar for utredning,
opplæring, veiledning og utarbeiding av tiltaksplaner (”motorer”). Prosjektgruppa
mener at sykepleiere med rehabiliteringskompetanse har en sentral rolle i tett
samarbeid med terapeutene.
Basert på danske, svenske og norske erfaringer kan hverdagsrehabilitering i tillegg
kjennetegnes med at:
 den skjer på borgerens arena, i hjemmet og nærmiljøet
 vanlige hverdagsaktiviteter brukes i opptrening
 den er et tilbud for eldre, selv om det ikke er klart definert nedre aldersgrense
 den har et forebyggende perspektiv, etter som den vedlikeholder mestring av
hverdagsaktiviteter
 tidlig tverrfaglig kartlegging
 intensiv innsats på tidlig tidspunkt før den enkelte har mistet betydelig funksjon
I samsvar med erfaringene i Sverige mener prosjektgruppa at generell
hverdagsrehabilitering ikke kan erstattes av spesifikk rehabilitering av ergoterapeuter
og fysioterapeuter. Kommunene vil derfor ha behov for ulike arbeidsformer, eks både
ambulerende rehabiliteringsteam (innsatsteam) med ergoterapeuter, fysioterapeuter og
sykepleiere med rehabiliteringskompetanse, samt hverdagsrehabilitering der
hjemmetrenere med opplæring deltar under veiledning.
For å tydeliggjøre nødvendigheten av holdningsendring foreslår prosjektgruppa å skille
mellom
14


Hverdagsmestring – som et grunnleggende rehabiliterende tankesett som styrer
ulike arbeidsformer og tjenester inkludert hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering som arbeidsform
De neste kapitlene utdyper Hverdagsmestring som tankesett og arbeidsformen
15
Hverdagsmestring – et grunnleggende forebyggende og
rehabiliterende tankesett
Hverdagsmestring
Det grunnleggende tankesettet som styrer hverdagsrehabilitering velger vi å kalle
hverdagsmestring. Hverdagsmestring er et forebyggende og rehabiliterende tankesett
som vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå. Brukerstyring
og vektlegging av den enkeltes ressurser og deltakelse står sentralt. Dette tankesettet er
ikke forskjellig fra tradisjonell rehabilitering og det er derfor ikke unikt for
hverdagsrehabilitering. Utfordringen er å anvende dette tankesettet i en rekke
kommunale og private tjenester.
Illustrasjonen viser hverdagsmestring som et felles forebyggende og rehabiliterende
tankesett for ulike kommunale og private tjenester. Dette inkluderer f.eks et felles
tankesett uansett faggruppe og arbeidssted; rehabiliteringstjenesten, hjemmepleie,
innsatsteam, praktisk bistand, sykehjem o.a (jamfør Helse- og omsorgsloven § 3-2).
Hverdagsrehabilitering kan organiseres innen ulike "søyler" både innen
16
hjemmetjenester, rehabiliteringstjenester eller som et samarbeid mellom ulike
tjenesteområder. Uansett krever hverdagsrehabilitering et forebyggende og
rehabiliterende tankesett; hverdagsmestring.
Et eksempel som illustrerer endring i retning hverdagsmestring som tankesett.
Eksempel I:
Datter til Emma Karlsen på 88 år tar kontakt med kommunen fordi hun har bekymring
for om mor ikke får i seg tilstrekkelig med mat. Hun tror også at vekta har gått ned. Hun
ymter frempå om ikke mor kan få matombringing.
Tradisjonell tilnærming: Matombring x 3 pr uke
Ny tilnærming:
Emmas mål er å klare seg selv.
Tverrfaglig kartlegging viser at Emmas hovedproblem er at hun ikke lenger klarer å stå
ved kjøkkenbenken og lage mat. Hun har problemer med å smøre maten sin og har
problemer med å flytte på kasseroller og fat med tyngde i. Det avdekkes også
svimmelhet.
Mulige tiltak:
1) Kontakt med fastlegen for å utrede årsak til svimmelheten
2) Oppfølging av inntak av mat og drikke samt medisiner (sykepleier)
3). Spesifikk trening av styrke i beina og balansetrening og vurdering av hvorfor Emma
ikke lenger kommer seg ut av huset vurdere behovet for gåhjelpemiddel (fysioterapeut),
4) Trene på kjøkkenaktiviteter, vurdere behov for hjelpemidler i f.h.t . matlaging og
arbeidsstol på kjøkkenet (ergoterapeut)
Det tverrfaglige teamet vurderer også å sikre bad- og toalettsituasjon for Emma.
Danskene (Kjellberg m.fl. 2011) beskriver det som et paradigmeskifte å gå fra
tenkningen ”leve lengst mulig i eget hjem” til ”leve lengst mulig i eget liv”. Et
paradigmeskifte kan forklares som en grunnleggende endring i å se verden på. En
holdningsendring kan gi nye spørsmål og dermed nye svar; En får ulike svar dersom en
spør en person ”Hva trenger du hjelp til?” enn ”Hva kan trenes og tilrettelegges for at du
skal mestre det du ønsker?”
I likhet med Danmark hadde vi også i Norge på 70-80-tallet en omfattende omlegging av
eldreomsorgen med vekt på at eldre skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Parallelt
med dette foregikk en utbygging av pleie- og omsorgstjenestene. Det å kunne bo hjemme
så lenge som mulig representerer ikke noe nytt. Paradigmeskiftet som vil skje med
innføring av et forebyggende og rehabiliterende tankesett (hverdagsmestring) innen
pleie- og omsorgstjenestene, er vektleggingen av støtte til mestring av ønskelige
17
aktiviteter i hverdagen fremfor å sette inn kompenserende tiltak. På denne måten vil
eldre kunne bevare og vedlikeholde funksjon og helse og dermed utsette pleiebehov.
Innføring av et slikt forebyggende og rehabiliterende tankesett i pleie- og
omsorgstjenestene forutsetter en forankring i politisk, administrativ og faglig ledelse. Det
vil også forutsette informasjon og opplæring av befolkningen generelt. En slik endring i
tankesett kan føre til behov for organisasjonsmessige endringer, samt opplæring i det å
jobbe i tverrfaglig team.
Hvorfor hverdagsmestring?
I det følgende inkluderes noen sentrale argumenter for hverdagsmestring som et
rehabiliterende tankesett
Eldre vil delta og være aktive
Eldre kan og ønsker å være aktive og bo hjemme lengst mulig . De fleste ønsker å kunne
utføre de betydningsfulle, hverdagslige tingene og være sosiale i og utenfor hjemmet.
Eldre har ressurser, og bidrar i samfunnet selv om helsa svikter. (Witsø, Ytterhus & Vik
2012). Det er grunn til å omskrive den negative begrepet ”eldrebølgen” med det positive
begrepet ”eldrebølgekraft”.
Bryte stereotypier og aldersdiskriminering
Ved åpning av den første verdenskongressen for ”Healthy Aging ”(Kuala Lumpur 2012)
påpekte dr John Beard (Leder for WHOS avdeling for ”Ageing and Life Course”)
betydning av holdningsendring i synet på eldre. Eldre er ressurser for samfunnet, men
utsettes for aldersdiskriminering og stereotypiske forestillinger. Åhlfeldt (2007, 2009)
refererer til fastgrodde og dominerende forestillinger om alderdom, der eldre antas å
være svake, isolerte, initiativløse, uproduktive, syke og avhengig av hjelp; Alderdommen
i seg selv ansees som ”årsak” til disse plagene. Dette tankesettet, bevisst eller ubevisst,
kan forlede oss til tro at funksjonsfall ikke kan forebygges eller gjenopprettes. Det er
f.eks ikke alderen, men funksjon som avgjør hvilke tjenester den enkelte har behov for
enten det er snakk om trening eller pleie.
Forstå samspillet mellom personens funksjon og omgivelsene
Over flere tiår har vi i Norge benyttet en relasjonell forståelse av funksjonshemming,
som et misforhold mellom en persons funksjon og omgivelsens krav, ofte kalt ”gapmodellen” (Lie 1989, St.meld 34 1996-97). Også WHOs International Classification of
Functioning, Disability and Health (ICF) støtter opp om en relasjonell forståelse. Slik
forståelse av funksjonshemming flytter fokuset fra en persons funksjonsnedsettelse til
samspillet mellom personen og nærmiljøet. Dette innebærer at en må kjenne til hvor og
med hvem den enkelte skal fungere og hvilke krav aktiviteter på de ulike arenaene
stiller. Nøkkelen til løsning ligger i kombinasjon av tiltak i forhold til personens funksjon
og mestring, og tilrettelegging av aktiviteter og omgivelsene.
18
Vik (2012) viser til studier som fremhever at sykdomsfokus på aldring ikke er
tilstrekkelig for å forstå hvorfor eldre ikke deltar i aktiviteter; omgivelsene har en stor
betydning for funksjon (Aygis, Gooberman-Hill & Ebrahim 2003, Knipscheer 2000).
Aktivitet bevarer helse
I Viks (2012) oppsummerende artikkel viser hun til en rekke internasjonale studier som
dokumenterer hvorfor aktivitet og deltakelse er viktig for eldre. Ved aktiv deltakelse
styrkes livskvalitet, livslengde, fysisk og psykisk funksjon. Eldre som deltar i
fritidsaktiviteter er mindre deprimerte og får senere utvikling av demens.
Hindre hjelpefeller og standardpakker
Kjellberg m fl (2011) har observert hvor ulikt tradisjonelle hjemmehjelpere jobber
sammenlignet med hjemmetrenere. Tjenesten kan i seg selv bli passiviserende og
dermed en ”hjelpefelle” som etter hvert krever mer kompenserende tjenester i
motsetning til å bevare den enkeltes funksjon. Åhlfeldt (2007, 2009) referer til
”övervård” og hvordan rehabiliterende og aktiverende arbeidsform motvirkes i praksis.
Når fru Olsen ikke klarer å lage mat fordi hun ikke kommer seg i butikken, er det en
hjelpfelle å få tilbud om matombringing når hun kan lage maten selv. Både holdninger
og press fra pårørende, personalet og organiseringen av tjenestene kan ubevisst dytte
de eldre over på passiv omsorg framfor bevaring av eksisterende aktivitet (Vik og Eide
2012a,b, Vik 2011) . Vik (2012) beskriver det som et dilemma for personalet som
observerer problemet, men føler seg presset pga tid, forventninger fra pårørende og
standardiserte ”pakker” av kommunale tjenester som tilbys den enkelte.
Rett tiltak - på rett sted - til rett tid
Dersom en gir forebyggende og rehabiliterende tiltak der innbyggere lever og bor vil en
kunne skreddersy sømløse og tverrfaglige løsninger som kombinerer trening og
tilrettelegging av aktivitet og omgivelser. Treninga vil kunne foregå på sted og tidspunkt
da aktiviteten naturlig skjer.
Økt egenmestring
Flere rapporter dokumenter økt selvhjulpenhet med hverdagsrehabilitering. De mest
kjente dokumentasjoner er fra Østersund (Månsson 2007), Fredericia (Kjellberg m.fl.
2011), tre kommuner i Kronoberg Län (Gustafsson m.fl. 2010) og Odense (Kjellberg og
Ipsen 2012). Studier fra Fredericia dokumenterer at 45% blir selvhjulpne og 40%
trenger mindre hjelp etter hverdagsrehabilitering . Flere andre prosjekter støtter opp
om økt selvhjulpenhet, eks et pilotprosjekt fra Arendal (Gundersen 2012). Disse
19
studiene har målt funksjonsendring kort tid etter rehabiliteringstilbudet, det er behov
for mer forskning om varighet av funksjon en tid etter den intensive innsatsperioden.
Tidlig intervensjon
Gjennomgang av statistikker og årsrapporter i Trondheim kommune har vist at
innbyggere blir vurdert av kommunens ergoterapeuter eller fysioterapeuter sent i sitt
pasientforløp. Manglende tverrfaglig kartlegging kan føre til at passiviserende
hjemmetjenester settes inn for tidlig og uten at det foreligger vurdering av innbyggerens
egen mestringspotensiale. Dette har synliggjort betydningen av både tidlig intervensjon
og tidlig rehabilitering (se vedlegg 1).
To prosjekter i Trondheim har hatt fokus på å identifisere eldre mennesker på et tidlig
tidspunkt som begynner å tape funksjon ev behov for et tverrfaglig
rehabiliteringstilbud. I prosjektet Tidlig intervensjon er målet å forhindre at de kommer
inn i en pleie og omsorgstjeneste med den tradisjonelle hjelpende holdning. I prosjektet
Tidlig rehabilitering er målet å oppdage rehabiliteringsbehov hos hjemmeboende eldre
på et tidligere tidspunkt. I begge prosjektene er det satt fokus på tverrfaglig kartlegging
av brukers funksjon sammen med hans/hennes ønsker og behov. Tiltakene har hatt
fokus på ressurser og hverdagsmestring.
20
Modellen over er en modifisert utgave av en modell utgitt av British Geriatric Society
(Gallacher 2005 ) og illustrerer tiltakskjeden i Trondheim kommune for eldre med
bevegelsesvansker/falltendens/hoftebrudd. Modellen illustrerer betydningen av tidlig
tverrfaglig innsats, og dermed bruk av ressurser på et tidligere stadium enn tradisjonen
tilsier. I modellen er det eksemplifisert med motorisk funksjonsfall, men prinsippet kan
overføres til andre typer funksjonsfall, eks kognitiv og sosial funksjonsfall.
Reservekapasitet og automatisering av vaner
Aktivitet og deltakelse er viktig for at eldre skal opprettholde funksjon (Vik 2012),
samtidig er manglende reservekapasitet og sårbarhet ikke sjelden hos mange eldre.
Eldre tilpasser seg, og justerer sine daglige aktiviteter i forhold til deres maximale
kapasitet. Små hendelser som vi lett takler når vi har reserver, kan fort føre til
funksjonstap når reservene mangler. Ofte kommer ikke dette til syne før du har nådd en
terskelverdi for hva som trengs av kapasitet for å utføre en bestemt funksjon eller
aktivitet i hverdagen, for eksempel påkledning og matlaging. Det er derfor av stor
betydning å øke reservekapasiteten til eldre for dermed å minske risikoen for sårbarhet.
Økt reservekapasitet gjør at du blir mindre sårbar for hendelser som for eksempel en
kort sykdomsperiode. Dette illustreres i modellen under.
Figur om reservekapasitet eksemplifisert med styrke
Rutiner og vaner organiserer hverdagen og utløses av kjente ting og situasjoner i
omgivelsene. Re-læring av aktivitetsoppgaver krever ressurser og mange gjentagelser
for at en skal automatisk mestre utføring. Ved automatisering av aktiviteter kan en
lettere fokusere på målet, eks hva en skal hente på kjøkkenet i stedet for å konsentrere
seg om å reise seg fra stol eller holde gangbalansen. Det er nødvendig å bruke tid på å
automatisere aktivitetsoppgaver etter et funksjonstap slik at disse blir del av hverdagen.
(Kielhofner 2008, Schmidt og Wrisberg 2008, Ness 2011).
21
Politisk og administrativ forankring
Innføring av hverdagsrehabilitering vil innebære at innbyggere blir møtt på en annen
måte enn tidligere, dette vil kreve innovasjon og endring i tjenestene. Politikere og
administrasjon må ifølge de danske anbefalingene (Kjellberg m.fl. 2011) ha eierskap til
slike endringer og være aktive pådrivere. Det skal ikke være den enkelte helsearbeider
som alene må møte innbyggere som forventer helt andre tjenester; de faglige ildsjelene
må ikke bli stående alene uten støtte i møte med brukere og deres pårørende. Det er
samtidig viktig at det på øverste politiske og administrative nivå i kommunene avgjøres
om endringene ønskes utprøvd gjennom en prosjektperiode eller om det er en
omlegging av kommunens etablerte tjenester. Enten det skal utprøves som et prosjekt
eller som en omlegging av tjenestene må målgruppen(e) defineres. Dersom det
gjennomføres som et prosjekt, må det foreligge en prosjektplan med mål, delmål og
framdriftsplan.
Vi kan merke oss at da statsråd Navarsete gikk ut i media med støtte for
”kvardagsrehabilitering”, ble dette godt mottatt i media og i Stortingets spørretime i den
8.februar. Dette til tross for overskrifter som ”knallhardt oppgjør med den norske
velferdsstaten” (Aftenposten 6.febr). Diskusjonen i Arendal bystyre 21.06.12 i sak
”Struktur for mestring” (sak 123/12 ) er også et godt eksempel på god tverrpolitisk
oppslutning om hverdagsrehabilitering, inkludert støtte fra involverte fagforeninger.
22
Hverdagsrehabilitering som arbeidsform
Vi beskriver her ulike praktiske aspekter i planlegging og gjennomføring av
hverdagsrehabilitering basert på erfaringene fra Danmark, Sverige og norske
kommuner. Det vises til referanser for utdypende kunnskap.
Målgruppe
Hverdagsrehabilitering/vardagsrehabilitering startet innen eldreomsorgen både i
Sverige, Danmark og Norge. De ulike kommunene har likevel uklar ”nedre” aldersgrense,
og opererer med forskjellige målgrupper og inklusjonskriterier. Prosjektbeskrivelsen fra
den danske sosialstyrelsen (2012) skiller mellom:
 Eldre med god funksjon
 Eldre med risiko for å miste funksjon
 Eldre med fallende funksjon
 Skrøpelige eldre med dårlig funksjon
Et viktig poeng er å tilby tidlig intervensjon, særlig i den gruppa eldre som er i risiko for
å miste funksjon.
Felles for målgruppene er utfordringer med å mestre daglige aktiviteter i hverdagslivet
av ulike årsaker; aldersforandringer, skrøpelighet, sykdom, skade,
funksjonsnedsettelser eller manglende støtte og tilrettelegging i omgivelsene.
Mestringsproblemene kan vise seg i hverdagsaktiviteter i fritid, PADL og IADL:
 Fritidsaktiviteter kan innebære å gå på besøk, går på kafe, stelle i hagen, kino,
bibliotek og delta i organiserte fritidsaktiviteter.
 PADL (eng. Personal el. Physical Activities of Daily Living) er personnære
aktiviteter i dagliglivet som personlig hygiene, av- og påkledning, spising,
forflytning og toalettbesøk.
 IADL (fork. for instrumentell ADL) er mer komplekse aktiviteter som matlaging,
husarbeid, bruk av telefon og offentlig transportmidler, samt aktiviteter knyttet
til innkjøp og ivaretakelse av egen økonomi.
Selv om hverdagsrehabilitering først ble etablert innen eldreomsorgen, vil noen av
utfordringene være de samme for barn, unge og voksne som erfarer
funksjonshemminger eller som er i risiko for å miste funksjon. Hverdagsrehabilitering
kan derfor være aktuelt for andre målgrupper enn eldre.
De fleste prosjektrapportene fra de ulike kommunene definerer inklusjonskriterier og
eventuelt eksklusjonskriterier for hverdagsrehabilitering. Som hjelp i daglige valg og
fordeling av ressurser har noen kommuner utviklet prioriteringsordninger, eks
Östersund. Eksempler på inn- og ekskluderingskriterier er beskrevet i prosjektene fra,
for eksempel Växsjö (Carlsson og Gustafsson 2003), Östersund (Månsson 2007 s 63-81),
Tingeruyd (Kainz 2008), Örebro (Corlin 2008), Kronoberg (Gustafsson m.fl. 2010, s
115), Fredericia (Kjellberg m.fl. 2011) , Århus (Tonnesen 2011) , Voss (Hauglum 2012),
Oppsummert kan vi si at inklusjonskriterier er
 Innbyggere i alle aldre (men oftest eldre) som risikerer eller har
funksjonsnedsettelser i hverdagsaktiviteter
23
 Innbyggere som er motiverte og forstår instruksjon
 Innbyggere som har rehabiliteringspotensiale
 Innbyggere som bor hjemme
 Utskrivningsklare innbyggere fra sykehus eller døgnrehabilitering
Eksklusjonskriterier er personer uten rehabiliteringspotensiale, eks langtkomne
degenerative sykdommer, terminalt syke eller demens.
NOU 2011:11 peker på faren for redusert allmenntilstand pga tre forhold som gjensidig
påvirker hverandre i en ”ond sirkel”:
 Risiko for fall
 Sosial isolasjon
 Kognitiv svikt
Dette er forhold en særlig må være oppmerksom for å inkludere innbyggere på et tidlig
tidspunkt. Uansett målgruppe vil en bred kartlegging av funksjon og vurdering av
rehabiliteringspotensiale på et tidlig tidspunkt være viktig.
Prosjekt eller fast ordning?
En av utfordringene for kommunene i etablering av hverdagsrehabilitering kan være
innovative løsninger for organisering av tjenesten. Det tette tverrfaglige og tverretatlige
samarbeidet vil kreve endringer eller justeringer av tjenestenes organisering. Vi kan
merke oss at mange norske kommuner har færre innbyggere og strekker seg over større
geografiske områder enn i Danmark. Dette vil påvirke hvordan hverdagsrehabilitering
og lignende modeller etableres i Norge.
De ulike kommunene både i Sverige, Danmark og Norge prøver nå ut forskjellige
modeller, både tidsavgrensede prosjekter og faste ordninger. De fleste svenske og
danske kommuner har startet utprøving av hverdagsrehabilitering som et prosjekt, som
deretter har blitt etablert som en fast ordning.
Tre ulike måter å etablere hverdagsrehabilitering /hverdagsmestring på i kommunene,
kan observeres:
 Tidsavgrenset prosjekt med hverdagsrehabilitering for hele kommunen eller
enkelte distrikt i kommunen. Tverrfaglig team med opplæring av hjemmetrenere,
Målgruppen er eldre innbyggere (Eks Bodø, Voss, Stavanger)
 Etablering av fast ordning med hverdagsrehabilitering for eldre innbyggere som
et supplement til den øvrige rehabilitering- og hjemmetjenesten i kommunene
(Eks Fredericia, Østersund, Nome)
 Etablering av Hverdagsmestring som gjennomgående ideologi i kommunen (ev
distrikt/bydel) som styrer tjenester for flere enn eldre (eks innbyggere med
psykisk uhelse eller funksjonsnedsettelser). Dette er en mer omfattende modell
som inkluderer pleie- og omsorgstjenesten, hjemmetjenesten, bestillerkontor,
helsetjenestene, ambulante rehabiliteringsteam med mer. (Eks Odense, Arendal,
Trondheim)
24
Felles ledelse og tverrfaglig samarbeid
Erfaringene fra Danmark og Sverige (Månsson m.fl. 2006, Månsson 2007, Kjellberg
2011) presiserer behov for en klar linje fra politisk/administrativ ledelse til faglig
ledelse. Lederen for hverdagsrehabiliteringsteamene må igjen følge opp arbeidsteamene
og etterspørre hvordan det går med den enkelte bruker; støtte og motivere i arbeidet.
Etablering av hverdagsrehabilitering krever derfor en sterk og tydelig ledelse på tvers
av etablerte tjenestesøyler og faggrupper (Kjellberg m.fl. 2012). Hverdagsrehabilitering
forplikter samarbeid på en ny og likeveldig måte der yrkesgruppene må forstå og
respektere hverandres rolle og arbeidsoppgaver. Kommunikasjon skjer daglig i felles
rom og erstattes ikke med beskjeder eller ”gule lapper”.
I motsetning til flerfaglighet som vi har mye tradisjon på, vil tverrfaglighet stille krav om
dialog og interaktiv involvering faggruppene imellom. Et eksempel kan være at ulike
fagpersoner (teamet) kan foreslå ulike løsninger på ett og samme problem på bakgrunn
av sine ulike faglige kompetanser. Når det råder ulike oppfatninger på en arbeidsarena
om hva tverrfaglig samarbeid er, kan dette lett føre til konflikter (Lauvås & Lauvås,
2004)
Felles begrepsforståelse og begrepsbruk er viktig i tverrfaglig samarbeid. WHOs (2001)
International classification of function, disabilty and health (ICF) anbefales her som et
nyttig redskap. ICF inkluderer ulike helseaspekter som kroppsfunksjon, kroppsstruktur,
aktivitet og deltagelse, samt faktorer i omgivelsene. ICF er godt innarbeidet i norsk
rehabiliteringstjeneste, men kanskje ikke innen pleie- og omsorg. Flere tverrfaglige
lærebøker kan her anbefales (eks Lauvås & Lauvås 2004, Bredland, Linge 2011, Solvang
og Slettebø 2012).
Samarbeid med kommunelege/fastlege
Dialogkonferansen rapporterte om ulike erfaringer i samarbeid med fastlegene. Der
dette samarbeidet fungerer godt, er fastlegene en viktig henvisende instans til
hverdagsrehabilitering; Fastlegene har en unik mulighet til å identifisere innbyggere
med begynnende funksjonsfall og endringer i helsetilstand på tidlig tidspunkt.
Sammensetting av arbeidsteam
Samtlige danske og svenske prosjektrapporter og studier inkluderer ergoterapeuter og
fysioterapeuter i hverdagsrehabilitering. Disse beskrives som nøkkelpersonell eller
”motorer”, som leder den initierende kartlegging, rehabiliteringsplan og veiledning av
hjemmetrenere (vårdpersonal, hjemmehjelpere, pleiemedhjelpere) (Månsson 2007,
Gustafsson m.fl. 2011, Kjellberg 2011). Sykepleiernes rolle har vært litt uklar i
rapportbeskrivelsene, men ser ut til å tydeliggjøres etter hvert eks i rapport fra Rebild
kommune (2011) og en artikkel av Ormstrup (2012). Norske prosjekter har også
inkludert aktivitør, hjelpepleier og vernepleier (eks Voss, Bodø).
I Fredericia og andre kommuner ble arbeidsteams for hver person satt sammen med 1
ergoterapeut/fysioterapeut (ev sykepleier) og 2 hjemmetrenere. Dermed sikrer dette
kontinuitet ved at innbyggerne møtte få personal. Det er innbyggerens type
25
problematikk som avgjør om ergoterapeut, fysioterapeut eller sykepleier er ”motor” i
opplegget. For eksempel er det naturlig at fysioterapeut er tettere på oppfølgingen når
det er et bevegelsesproblem. Ergoterapeuten når det er et ADL-problem eller kognitivt
problem og sykepleier når det eks er problem med eks kosthold og sårstell.
Yrkesgruppe
Roller og arbeidsoppgaver:
Felles for
sykepleiere,
fysioterapeuter
og
ergoterapeuter

Ergoterapeut










Fysioterapeut




Sykepleier i
rehabilitering
Hjemmetrener
(eks
helsefagarbeider,
omsorgsarbeider,
hjemmehjelper)










Vurderer rehabiliteringspotensiale og utarbeider mål og
plan sammen med brukeren og samarbeidspartnere
Kartlegginger brukerens fysiske, psykiske og sosiale
ressurser
Leder og koordinerer rehabiliteringsforløp
Veiledning og instruksjon av andre faggrupper
Oppfølgning, effektmåling og justering av mål og tiltak
Dokumentasjon, beskrivelse og evaluering av
brukerforløp
Kartlegger brukers aktivitetsønsker (COPM) og ADLfunksjon
Utfører aktivitetsanalyser
Tilrettelegge og igangsetter trening av
hverdagsaktiviteter, (fritid og ADL) i tråd med oppsatte
mål
Vurderer behovet for tilrettelegginger (hjelpemidler,
boligendringer og velferdsteknologi), instruksjon og
oppfølging i bruken av disse
Bidrar til innsikt og mestring av egen situasjon hos
borger og pårørende
Kartlegger brukerens bevegelsesfunksjon og hvordan det
påvirker hverdagsaktiviteter
Vurderer behovet for bevegelseshjelpemidler, og
instruksjon i bruken
Igangsetter individuelt tilpasset trening for å bedre
brukers forutsetninger og nå de oppsatte målene.
Assisterer til mestring av eget liv
Ivaretar grunnleggende behov
Bidrar til trygghet, tillitt og velvære.
Håndterer komplekse medisinsk tilfeller
Opprettholde best mulig helse og velvære
Jobber under veiledning av ergoterapeut, fysioterapeut
og/eller sykepleier med rehabiliteringskompetanse
Arbeider rehabiliterende med fokus på hjelp til selvhjelp
Motiverer brukere til at ta del i trening
Medvirker til dokumentasjon av trening og
funksjonsendring
26

Anvender ergonomiske prinsipper, anvende
hjelpemidler og relevant velferdsteknologier i treningen
Kartlegging og dokumentasjon
Kartlegging kan gjøres på ulike måter avhengig om hensikten med dokumentasjonen er:
 Kartlegge borgers ønsker, opplevelser og funksjon med tanke på å utarbeide mål
og tiltaksplaner og evaluering av måloppnåelse
 Dokumentasjon med tanke på evaluering av tjenesten. Dette kan være pårørende
og medarbeideres erfaring, vurdering av kommunens kompetansebehov,
økonomiske forhold og dokumentasjon av arbeidsmetodene .
Både danske og svenske rapporter dokumenterer bredt i forhold til borgeren og
pårørende, medarbeidere og kommunens økonomi (eks Kjellberg m.fl. 2011, Gustafsson
m.fl. 2010). Med hensyn til kartlegging av bruker er disse redskapene referert:
Kartlegging av innbyggerens ønsker og erfaringer:
 COPM (Candian Occupational Performance measure) ble benyttet i samtlige
danske rapporter (se eks Kjellberg m.fl. 2011, Sloth-Egholm 2011, Gommesen og
Ipsen 2007). Redskapet er tilpasset til norsk og beskrevet av Kjeken og SandSvartrud (2012).
 15D og EQ-5D rapporteres brukt av Åhlfeldt (2009)
Kartlegging av innbyggerens funksjon;
 ADL-taxonomien utviklet av Sonn og Törnquist ble benyttet av flere svenske
kommuner (Gustafsson m.fl. 2010, Kainz 2008, Corlin 2008, Carlsson og
Gustafsson 2002)
 Kats ADL-trapp ble benyttet i noen kommuner (Gunnarsson m.fl. 2011,
Mickelsson og Prellwitz 2010)
 GMF (General Motor Function Assessment Scale) ble benyttet for motorisk
funksjon (Gunnarsson m.fl. 2011, Gustafsson m.fl. 2010, Kainz 2008, Carlsson og
Gustafsson 2002)
 FBG (Functionell balanstest för geriatriska patenter)er benyttet i noen rapporter
(Kainz 2008, Carlsson og Gustafsson 2002)
 Timed-Up and Go (Voss kommune)
Bortsett fra COPM er det vanskelig å gi generelle råd om hvilke redskaper som bør
benyttes etter som det er få redskap som passer ulike brukergrupper. De nordiske
rapportene har vektlagt kartlegging av aktivitet og deltakelse. Det etterlyses relevante
kartleggingsredskap som går på kognitive og motoriske forutsetninger for mestring av
aktivitet (eks Short Physical Performance Battery, Guralnic m.fl, 1995), og på
omgivelsenes krav (eks Housing Enabler Iwarssson mfl). Prosjektgruppa merker seg at
det særlig mangler redskap for å fange opp problem på tidlig tidspunkt og som kan
predikere behov for oppfølging, for eksempel redskap som tidlig fanger opp fare for fall,
ensomhet og problem med kognitiv funksjon .
27
Tidsramme
De svenske og danske prosjektene opererer med svært ulik tidslengde på
hverdagsrehabilitering. Dette vil også påvirkes av målgruppen(e) kommunen velger å gi
tilbud til. De fleste har 2-3 mndr som øvre grense for oppfølging av teamet, noen har
ingen klar tidsavgrensning. Odense har innført 8 uker, Arendal vil prøve ut 3 uker, med
mulighet for 3+3. Studien fra Kronoberg (Gustafsson m.fl. 2010, s 61, s 98) viste ulik
tidslengde og antall hjemmebesøk mellom to kommuner, uten at resultatet ble merkbart
forskjellig. Bækmark (2012) fra Odense kommune poengterer at helsepersonell er flink
til å etablere og holde på kontakt med borgerne, men ikke så bevisst på avslutning.
(Forelesning lagt ut på www.arendalskonferansen.no). En tydeliggjøring av når et
opplegg skal avsluttes signalisere til borgeren når han skal nå de oppsatte målene og
leve livet på egen hånd.
Intensive treningsperioder med mange gjentagelser gir mer effektiv trening. Samtidig
mener prosjektgruppa at tiltakene må individualiseres og at det dermed ikke bør sies
noe generelt om tidsramme. Avhengig av hvilke funksjoner som skal trenes
opp/aktiviteter som skal fremmes, vil en måtte bruke ulik tidslengde. Dersom en ønsker
å påvirke en kroppslig funksjon som bidrar til at en lettere gjøre ønskede aktiviteter, så
tar dette sin tid. Her finnes det også forskning innen oppgaveorientert trening som kan
søkes.
Oppgaveorientert tilnærming
Prosjektrapportene beskriver dårlig det metodiske arbeid som skjer i selve
gjennomføringen av treningen. Det er nærliggende å se oppgaveorientert tilnærming2 i
sammenheng med hverdagsrehabilitering, Oppgaveorientert tilnærming er godt kjent i
faglitteraturen for ergoterapeuter og fysioterapeuter og har blitt undervist over lengre
tid ved høgskolene. Oppgaveorientert tilnærming er forskningsbaserte tiltak som
vektlegger at trening knyttes til målretta og meningsfylte aktiviteter i naturlige
omgivelser. Den utfordrer personen i trygge rammer og støtter dermed opp om egen
problemløsningsevne ved at fagpersonen guider personen uten passiviserende
instruksjon. Oppgaveorientert tilnærming er godt egnet i ADL-trening basert på
personen egne behov og ressurser (Tuntland 2012, Ness 2011, VanSwearingen m.fl.
2011)
2
Oppgaveorientert tilnærming er også kjent som task-oriented approach/training
28
Opplæring av ansatte i helse- og omsorgstjenestene
Innføring av nytt tankesett og en ny arbeidsformer som hverdagsrehabilitering krever
opplæring av ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Prosjektgruppa merker seg særlig
de rapportene som støtter opp om behovet for systematisk opplæring og spesielt
veiledning, refleksjoner og praktisk opplæring i praksissituasjoner.
De danske og svenske rapportene vektlegger grundig opplæring av arbeidsteamene,
både i tankesett (hverdagsmestring) og arbeidsformen (hverdagsrehabilitering).
Gjennomgående er det ergoterapeuter og fysioterapeuter som står for opplæring og
veiledning av yrkesgrupper innen pleie og hjemmehjelpstjeneste. I Norge kan dette
dreie seg om helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, men også sykepleiere
uten rehabiliteringskompetanse. Det er også viktig med opplæring av ansatte ved
bestiller/tildelerkontor som gjerne henviser til hverdagsrehabilitering
Rapporten ”Viden og anbefalinger” (Kjellberg m.fl. 2011) sier at kompetanseutvikling er
nødvendig, men formen kan være forskjellig. De anbefaler kompetanseutvikling for
samtlige personal. Pleiepersonalet og hjemmehjelpere trenger opplæring om
forebyggende og rehabiliterende tenkning og arbeidsform. Ergo- og fysioterapeutene
skal arbeide gjennom andre faggrupper, og må ha kompetanse i veiledning.
Flere svenske rapporter gir eksempler på opplæring til mestringskultur som grunnlag
for hverdagsrehabilitering. Svenske rapporter referer særlig til i studiematerialet
utviklet av Arman (2005, 2007), Åhlfeldt m.fl.(2007) og Palm (2010). Flere kommuner
har anvendt disse oppleggene (Lundgren og Odebo 2010, Corlin 2008, Johansson og
Sundqvist 2009, Karlsson 2009).
I Sverige er det gjort evalueringer av hvordan opplæring og innføring av
hverdagsrehabilitering oppfattes av pleiepersonalet. Disse rapportene fremhever
behovet for opplæring, veiledning, undervisning og faglig ledelse (Johanssson 2002,
Månssons m.fl. 2006, Corlin 2008, Redberg 2008, Holmström og Petterson 2008, Strid
2008, Olsson og Olsson 2009, Richardson-Owen 2009, Mickelsson og Prellwitz, 2010,
Lundgren og Odebo 2010, Gustafsson m.fl. 2010, Palm 2010, Håkans 2011, Hallin 2011,
Gunnarsson m.fl. 2011,).
Katrineholm kommune (Palm 2010) gjennomførte opplæring med ”Gemensamt
förhållningssätt” som inkluderte helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende
perspektiv. Totalt deltok 56 pleiere og 211 hjemmehjelpere i opplegget,. Evalueringa
viser at det har tatt tid å innføre hverdagsrehabilitering, men at opplæringen har bidratt
til positiv utvikling.
Eskilstuna (Kusserow og Sirviö 2008) gjennomførte praktisk veiledning i
”rehabiliterende arbetssätt” med brukerarbeid og eksempler. Evalueringen (av 86
pleiere) viser at de viktigste møtene for læring skjedde ved hjemmebesøk der en direkte
kunne diskutere opplegg og løsninger.
Kronoberg (Gustafsson m.fl. 2010) og andre prosjekt rapporterer om fordelene for
pleiepersonalet ved å utvikle kompetanse i hverdagsrehabilitering. Mange ansatte er
også positive til å veksle mellom arbeidsoppgaver i tradisjonell pleie og i
29
hverdagsrehabilitering, andre igjen opplever seg ikke kvalifiserte til å jobbe med
rehabilitering eller synes kombinasjon mellom ulike typer arbeid er utfordrende. En kan
merke seg kommentarer som påpeker utfordringen med ulike faglige kulturer hos
rehabiliteringspersonale og pleiepersonale (Gustafsson m.fl. 2010). Det er viktig å
utvikle arbeidskulturer med gjensidig forståelse og respekt. Dette stiller blant annet
noen utfordringer i forhold til samarbeidsformer og opplæring.
30
Fagressurser og økonomi
De viktigste argumentene for innføring av hverdagsrehabilitering er å gi bedre
kvalitative tjenester og utvikle et mer forebyggende og rehabiliterende perspektiv på
tjenestene. Samarbeidspartnerne i prosjektgruppa registrerer en stor interesse i norske
kommuner for hverdagsrehabilitering. Kanskje skyldes det også svenske og danske
rapporter om økonomiske gevinster for kommunene?
Det er grunn til å advare om forventet økonomisk gevinst i Norge på kort sikt. Spesielt
fordi grunnbemanningen av ergoterapeuter og fysioterapeuter er mye lavere i norske
kommuner enn i våre naboland, Danmark og Sverige. I tillegg kommer behovet for
opplæring til endret tankesett og teamoppbygging, noe som vil ta tid og kreve ressurser.
Det kan nevnes at Fredericia før oppstart av prosjekt Hverdagsrehabilitering lånte
midler til prosjektledelse og nødvendig terapeutkompetanse (!) Svenske kommuner fikk
sentrale stimuleringsmidler til bla ansattelse av ergo- og fysioterapeuter; Dette ansees
som sentralt for utprøving av nye modeller i Kronoberg (Gustafsson m.fl. 2010). Flere
norske kommuner har fått prosjektmidler fra egen kommune, gjennom Helse- og
omsorgsdepartementets samhandlingsmidler, Husbanken eller fylkesmannens tilskudd
til omstilling og utvikling. Kommunene rapporterer at økonomisk støtte i en startfase er
helt nødvendig.
Da Östersund kommune (ca 43.000 innbyggere) etablerte hverdagsrehabilitering i 1999
opprettet kommunen 22 nye ergo- og fysioterapeutstillinger, i tillegg til de allerede
etablerte stillingene. Det ble dermed ansatt 50% ergoterapeut og 50% fysioterapeut pr
300 personer på 65år+ i kommunen. I det svenske manifestet ”Ättestupa eller
folkhälsomål” (FSA og LSR 2011) anbefales tilsvarende forholdstall som i Östersund.
Fredericia kommune med ca 50.000 innbyggere har ca 30 ergoterapeuter og 30
fysioterapeuter dvs 6 ergoterapeuter/fysioterapeuter pr 10.000 innbygger.
Til sammenligning med Östersund og Fredericia har Trondheim (2010), med 130.000
innbyggere, 40 årsverk fysioterapeuter og 29 årsverk ergoterapeuter (for både barn og
voksne). I tillegg har kommunen 15 ansatte fordelt på tverrfaglige innsats- eller
hjemmerehabiliteringsteam (ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere og
aktivitører). De fleste kommuner i Norge har langt dårligere dekning av terapeuter.
I følge Riksrevisjonen (2012) er det ca 2,9 ergoterapeuter pr 10.000 innbyggere i norske
kommuner, men det er stor variasjon. 140 kommuner i Norge mangler
ergoterapitjenester (Norsk Ergoterapeutforbund 2011). Riksrevisjonen (2012 s 13) sier:
”I perioden 2008–2010 har det vært en økning i ventetider innen fysikalsk medisin
og rehabilitering. Det er betydelige ventetider både til rehabiliteringstiltak i
spesialisthelsetjenesten og til rehabiliteringsplass i kommunene, samt når det
gjelder fysioterapi og ergoterapi i kommunene. Konsekvensene av lange ventetider
er at noen pasienter opplever funksjonsforverring, faller ut av arbeidslivet eller
opplever sosial isolering. Funksjonsforverring vil uten de rette
rehabiliteringstiltakene kunne resultere i redusert funksjons- og mestringsnivå for
pasienten. Etter Riksrevisjonens vurdering kan manglende rett og lange ventetider
31
ha store konsekvenser for den enkeltes helse.”
Når vi nå vet at hverdagsrehabilitering dreier som om hverdagens ADL-aktiviteter er det
illevarslende når Riksrevisjonen sier ”Kommunene har for få ergoterapeuter til at disse
kan prioritere å jobbe med pasienter som trenger trening av finmotorikk og trening av
daglige aktiviteter i hjemmet (ADL).”
En ”omorganisering av” av de få ergo- og fysioterapeutene en kommune disponerer til
hverdagsrehabilitering er derfor ikke å anbefale, da det vil gå på bekostning av andre
tjenester som fremmer selvstendighet og mestring.
En studie fra Telemarkforskning (Hjelmbrekke m.fl. 2011) konkluderte med at det er
økonomisk lønnsomt for kommunene å ansette faggrupper med høyere utdanning som
fysioterapeuter, spesialsykepleiere og ergoterapeuter. Disse faggruppene kan i større
grad vurdere innbyggernes behov og stille relevante krav til mestring. Altså rett
(fag)person på rett sted til rett tid. På sikt vil tidlig intervensjon, forebygging og
rehabilitering gi gevinster for kommunene.
32
Suksesskriterier
Suksesskriterier for hverdagsrehabilitering er utarbeidet av prosjektgruppa med
utgangspunkt i gjennomgangen av de danske, svenske og norske erfaringene.
Hverdagsrehabilitering må være støttet av kommunens ledelse og ha klare
målsettinger
Begrunnelse: Kommunene ledelse må forstå og informere innbyggerne om
hverdagsmestring som forebyggende og rehabiliterende tankesett. Det er nødvendig
med tilstrekkelige og riktig sammensatte ressurser. Derfor må det skapes et eierforhold
til både tankesettet og arbeidsformen hos kommunens ledelse.
Sjekkpunkter:
 Hverdagsrehabilitering støttes av politisk og administrativ ledelse
 Hverdagsrehabilitering er basert på erkjente lokale behov
 Hverdagsrehabilitering er en del av kommunens helsetjeneste med klart definert
målgruppe
 Budsjett og ressurser er tilstrekkelig og riktig sammensatt
 Det er satt av tid til planlegging og informasjonsarbeid
Kommunene har planlagt hverdagsrehabilitering med tilstrekkelig og riktig
kompetanse
Begrunnelse: Hverdagsrehabilitering krever kompetanse fra ergoterapi, fysioterapi og
sykepleie. Tverrfaglighet er en forutsetning for å lykkes. Samtlige yrkesgrupper må ha et
tett samarbeid. I tillegg må alle som jobber med den enkelte innbygger ha en felles faglig
plattform der hverdagsmestring er fokus. En slik opplæring kan skje på ulike måter;
hospitering, undervisning, studiesirkler, kollegabasert veiledning og kursing.
Prosjektgruppa vektlegger betydningen av praktisk utprøving og opplæring der en i
virkelige situasjoner får demonstrert og prøvd ut opplegg med den enkelte innbygger
Sjekkpunkter:
 Tilstrekkelig og riktig sammensatt rehabiliteringskompetanse
 Tydelig faglig ledelse
 Endringsvilje
 Plan for kompetanseoppbygging inkludert etiske og faglige refleksjoner
 En kultur for kunnskapsbasert praksis
Hverdagsrehabilitering er tverrfaglig forpliktende
Begrunnelse: Hverdagsrehabilitering krever innsats fra ulike yrkesgrupper for å nå
målene om aktiv hverdagsliv. Alle personer rundt den enkelte innbygger må ha felles
tankesett, samme forståelse av arbeidsform og jobbe mot de samme målene.
Sjekkpunkter:
 Etablering av tverrfaglige team for oppfølging av den enkelte innbygger
 Klargjøring av yrkesgrupper som skal delta med hvilke ansvars- og
arbeidsoppgaver
 Etablere felles, fysiske møteplasser for teamet til formelle og daglige uformelle
møter, oppfølging og veiledning
33

Etablere samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere, herunder fastleger og evt.
brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner
Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i innbyggers ønsker og individuelle
mål
Begrunnelse: Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet om hva som er viktig å
mestre av aktiviteter for den enkelte. Dette inkluderer en holdningsendring fra å spørre
hva en kan hjelpe med. Mål og tiltaksplan for oppfølging og tilrettelegging tar
utgangspunkt i den enkeltes ønsker, forutsetninger og behov. Dette regnes som et viktig
suksesskriterium.
Sjekkpunkter:
 Beskrevet tilnærming med brukerstyrte metoder som vektlegger innbyggerens
egne ønsker og prioriteringer om funksjon, aktivitet og deltakelse
 Tverrfaglig kartlegging
 Individuell tiltaksplan som tverrfaglig styringsredskap
 Behovsstyrte tiltak (ikke tiltaksstyrte behov)
34
Avslutning
Enhver innføring av hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering må ta utgangpunkt i
utvikling av kvalitativt bedre tjenester for innbyggerne framfor økonomiske
innsparinger.
Prosjektgruppa merker seg at rehabilitering i norske kommuner trenger et løft og
nytenkning. Norge trenger en satsning innen rehabilitering og utvikling av
gjennomgående forebyggende og rehabiliterende tankesett (hverdagsmestring). Her kan
vi lære mye av danske og svenske erfaringer, og allerede igangsatte prosjekter i Norge.
Styringsgruppa representert med KS, Norsk Sykepleierforbund, Norsk
Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund ønsker å fortsette samarbeidet i
prosjekt ”Hverdagsrehabilitering i Norge”.
35
Referanser





















Andersen BL, Kirk L (2009): Flyt fokus fra kompensation til træning. Evaluering
av prosjekt "Træning til selvhjælp" Campus Holstebro, VIA University College
Andersson T (2006): Friare liv med hemrehab. Fysioterapi nr 8
Arman R (2005): Aktivitet och självständighet. Ett studiematerial om
vardagsrehabilitering. FoU i Väst
Arman R (2007): Ett komplement til studematerialet "Aktivitet och
självständighet" FoU i Väst
Carlsson S, Gustafsson U (2002). Hemrehab Centrum-Söder Växjo Projektrapport.
Växjö: Omsorgsförvaltningen, Växjö kommun.
Corlin K (2008): Rehabilitering i hemmet. Prosjekt inom Vård- och omsorg Öster
DesignIt (2011): Oppsummering av workshop. Samhandling og innovasjon i
helse- og omsorgstjenesten - Hvordan realisere våre ideer til å innovasjoner?
rkm_120125 Rapport fra workshop om hverdagsrehabilitering hos Designit
kopi.pdf
Ergoterapeutforeningen (2011): Hverdagsrehabilitering skaber værdi - Både for
borgeren og samfunnet Brosjyre
Ergoterapeutforeningen (2011): Ergoterapeuten nr 9, 2011, Temanummer om
Ergoterapeutforeningen (2012): nettsider med linker om Hverdagsrehabilitering
EU (2012): European Year for Active Aging and Solidarity between Generations
2012 Nettsider
Faaborg-Midtfyn kommune (2010): Prosjekt Aktiv Pleje
Folkehelseinstituttet (2010) Mange flere friske eldre (besøksdato 2012-08-28)
Förbundet Sveriges Arbetsterapeuter og Legitimerade Sjukgymnasters
Riksförbund (2011): Ättestupa eller folkhälsomål - Ett manifest för alle äldre
medborgares rätt til specifik rehabilitering
Gommesen HM, Ipsen R (2007): Prosjektbeskrivelse Rehabilitering i Kertminde
kommune
Grahn K (2009): Vardagsrehabilitering - Ett rehabliteranse och aktiverande
förholdningssätt, Âldrevårdsteamet Umeå Socialtjänst. Powerpointpresentasjon
Gundersen J (2012): Pilotprosjekt Hjemmebasert rehabilitering, April 2011 Mars 2012, Arendal kommune, Powerpointpresentasjon HBR power point
rehabilitering.pdf
Gunnarsson E m.fl. (2011): Slutrapport - Hemrehabilitering i samverkan mellan
kommunerna och primärvården i västra länsdelen Karlskoga kommun
Guralnik JM, Ferrucci L, Simonsick EM, Salive ME, Wallace RB. Lower extremity
function in persons over the age of 70 years as a predictor of subsequent
disability. N Engl J Med 1995;332:556-561.
Gustafsson U, Gunnarsson B, Sjöstrand ÅB, Grahn B (2010): Hemrehabilitering för
äldre i olika stora kommuner – upplevd kvalitet, funktionsförändring,
organisationsförutsättningar, resursförbrukning och statliga stimulansmedels
betydelser för utvecklingen Landstinget Kronoberg Sosialstyrelsen FOU-rapport
2010:11
Hallin S, Ulander L, Westman S, Wisting F (2011): ”MAN VÄVER BARA IN DET
NATURLIGT”:Implementering av vardagsrehabilitering inom äldrevården i Umeå
kommun. Umeå Universitet
36





















Hauglum S (2012): "Vossamodellen" - kvadagsrehabilitering på Voss
Ergoterapeuten nr 1, 2012
Helsedirektoratet (nettsider): Individuell plan
Helsedirektoratet (2012): Nasjonale retningslinjer for behandling og
rehabilitering ved hjerneslag, Rehabilitering i hjemmet
Hjelmbrekke S mfl (2011): Kostnader og kvalitet i pleie og omsorgsektoren
FoU-rapport fra Telemarksforskning etter oppdrag fra KS
Holmström K, Petterson C (2008): Upplevelser av vardagsrehabilitering i arbetet
på särskilt boendet för äldre. Medicinska Fakulteten. Lund Universitet
Håkans M (2011): Upplevelsen av ett rehabiliterande förholdningssätt - en
förandringsprocess Högre yrkeshögskoleexamen i Åbo
Jensen H (2010): Bevar Mestringsevnen. Silkeborg kommune
Johansson M (2002). Utvärdering av hemrehabiliterings-projektet i Växjö – en
intervjustudie med patienter, anhöriga och hemvårdspersonal. Växjö: FoUKronoberg.
Johansson S, Sundqvist M (2009) Ett rehabiliterende och aktiverende
förholdningssätt gentemot brukaren i ordinärt boende och vård- och
omsorgsboende
Kainz H (2009): Slutrapport Hemrehabilitering. Tingsryd kommun
Karlsson E M (2009): Rehabiliterande och aktiverande förhållningssätt.
Utvärdering av en utbildning på Gotland. Nestor FoU-center 2009
Kjeken I, Sand-Svartrud AL (2012): The Canadian Occupational Performance
measure brukt i rehabilitering Ergoterapeuten nr 1, 2012
Kjellberg, J (2010). Økonomisk evaluering af Længst Muligt i eget Liv i Fredericia
Kommune. København, Dansk Sundhedsinstitut.
Kjellberg, J og Ibsen, R (2012): Træning som hjælp. Økonimievaluering. Dansk
Sundhedsinstitut og Itracks.Evaluering fra Odense kommune
Kjellberg PK (2011): Fra pleje og omsorg til rehabilitering. Erfaringer fra
Fredericia Kommune Rapport fra Dansk Sundhedsinstitut
Kjellberg PK, Ibsen R, Kjellberg J (2011): Fra pleje og omsorg til rehabilitering.
Viden og anbefalinger. Notat/Prosjekt 3333. September, Dansk Sundhedsinstitut.
Anbefalinger fra Kommunernes Landsforening (KL), Fag og Arbejde (FOA),
Danske Fysioterapeuter, Ergoterapeutforeningen, Dansk Sundhedsinstitut,
Fredericia Kommune
Kjellberg PK, Kjellberg J, Ibsen R, Chistensen TL (2012): Hverdagsrehabilitering i
praksis Ergoterapeuten nr 1, 2012
Kuoppa I, Viorinen T (2006) Distriktsarbetsterapeuters erfaringer av att
handleda hemtjänstpersonal för att främja äldres aktiviteter Eksamsnarbeide.
Luleå Tekniska Univerasitet, Boden
Kusserow S, Sirviö AV (2008): Kompetensutveckling för hemvårdspersonal i
rehabiliterande arbetssätt. Redovisning av ett prosjektarbete i Eskilstuna
kommun. FoU i Sörmland
Laberg T, Ness NE (2012): Innføring av hverdagsrehabilitering i norske
kommuner, Ergoterapeuten nr 1 2012
Lauvås K., Lauvås P. Tverrfaglig samarbeid – perspektiv og strategi. Oslo:
Universitetsforlaget, 2004.
37
























Lindberg M, Persson T (2007): Arbetsterapeuters uppfatning om
hemrehabilitering - en enkätstudie Avdelingen för arbetsterapi och gerontologi.
Mediconska Faculteten, Lunds Universitet
Lindqvist S, Bellander T, Holmström EB, Robertson AM (2010): Modell för
hemrehabilitering i Strängnes kommun FoU i Sörmland Prosjektredovisning
2010:1
Lundemark T (2003): Politikerens råd til dem som drabbas av nedskäringar
Arbetsterapeten nr 10 2003
Lundgren M, Odebo L (2010): Om studiecirklar och lärande kring rehabiliterande
förholdningssätt. En utvärdering inom Alingsås äldreomsorg
Lybye Nordenberg D (2002): Rapport Prosjekt HjemRehabilitering. Investert tid
gir resultater Bærum Kommune
Lyngby-Taarbæk kommune (2010): Træning for varig hjælp Prosjektbeskrivelse
og prosjektrapport
Mickelsson A (2010): Aktivitetsutförande i hemmet 4-8 veckor efter avslutad
kortidsvård - utifrån gäster och hempersonalens perspektiv. FoU Norrbotten
Månsson M, Nordholm A, Andersson L, Mikaelsson A, Ekman U (2006):
Vardagsrehabiliteringens roll inom kommunens hemtjänst. Raport från FoU_Jämt
Månsson M (2007): Hemrehabilitering: vad, hur och för vem? Fortbildningen
AB/Tidningens Äldreomsorg
Navne LE og Wiuff MB (2011): Opgavefordeling mellom borgere, pårørende og
fagpersoner i rehabilitering. Dansk Sundhedsinstitut okt 2011
Ness, NE (2011): Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse – Et
kunnskapsgrunnlag. Tapir Akademisk Forlag, Undervisningsvideoer fra NAV
Ness, NE (2012): Hverdagsrehabilitering Kommunal rapport tirsdag 22 mars 2012
NOU 2011: 11, Innovasjon i omsorg
Olsson C, Olsson M (2007): Prosjekt Vardagsrehabilitering i särskilt boende.
Karlshams Kommun
Ormstrup S (2012): Hverdagsrehabilitering –Alene et terapeut-prosjekt?
Type2Dialog
Otterstad HK (2011): Danmark satser på rehabilitering Sykepleien 99 (08): 64-67
Otterstad HK (2011): Hva kan vi lære av svensk samhandling? Sykepleien 99
(14): 60-62
Palm T (2010): Gemensamt förhållningssätt -ur et hälsofrämjande, förebyggande
och rehabiliterande perspektiv - En utvärdering Kartrineholms kommun. Vårdoch omsorgsförvaltning
Rebild kommune (2011) Bedre kvalitet i ældreplejen
Redberg, P (2008): Arbetsterapeuters och sjukgymnasters syn på prosjekt
HemRehabs inledningsskjede. Utvärderingsrapport. Äldre Vest Sjuhärad,
Högskolen i Borås
Richardson-Owen E (2009): Prosjekt hemrehabilitering. Orust kommun
Rudersdal Kommune (2011): Aktiv hverdag Midtvejs rapport.
Ældreadministrasjonen Danmark
Senter for Omsorgsforskning Vest (2012) Nettsider. Prosjekt Trening og
tilrettelegging før pleie
Sloth-Egholm A (2011): Giver borgernes bestemmelse af mål for rehabiliteringen
højere effekt i hjemmeplejen? Masteroppgave
38





















Socialstyrelsen (2011) Person med mild till måttlig grad av stroke. Tidlig
understödd utskrivning från sjukhus til hemmet med multidisciplinärt
rehabliteringsteam med strokekompeanse inklusive läkere som gjer
rehabilitering i hemmet Fra Strokeriktlinjerna, Sverige, Litteraturgjennomgang
Socialstyrelsen (2012): Prosjektbeskrivelse til kvalifisering og afprøving af en
rehabiliteringsmodel på ældreområdet Danmark
Solvang og Slettebø (2012). Rehabilitering. Individuelle prosesser, fagutvikling og
samordning av tjenester. Gyldendal
Statistisk sentralbyrå (2004) Framskriving av folkemengden 2002-2050
Strid B (2008) Utveckling av rehabilitering. Redovisning av ett utvecklingsarbete
i Östra Göinge Kommun
Svendsen KE (2010): Dansk suksess i hjemmetjenesten: Mer trening - mindre
pleie Fagbladet 2010 nr 10
Svendsen KE (2010): Dansk suksess i hjemmestjenesten i Verdighet i
Eldreomsorgen Temahefte nr 18, Fagforbundet s 8 - 11
Tonnesen M (2011): Grib hverdagen Midtvejsevaluering. Århus kommune
Tuntland H (2011): En innføring i ADL. Teori og intervensjon. Høyskoleforlaget
VanSwearingen JM, Perera S, Brach JS, Wert D, Studenski SA (2011): Impact of
Exercise to Improve Gait Efficiency on Activity and Participation in Older Adults
With Mobility Limitation: A Randomized Controlled Trial. Phys.Ther. 2011
December;91(12): 1740-51
Vik K (2008): Older adults´ participation in occupation in the context of homebased rehabilitation. Doktorgradsavhandling Karolinska Institutet, Stockholm
Vik K; Bredland E L; Linge, OA. (2011): Det handler om verdighet og deltakelse,
Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid Gyldendal Norsk Forlag
Vik K (2011): Aktiv omsorg og mulighet for deltakelse når eldre får
hjemmetjenester - muligheter og begrensninger i organisering av tjenesten, s 4361 i Morten Stene og Einar Marnburg (red) Forskning i Trøndelag Tapir
Akademiske Forlag
Vik K, Eide AH (2012): Older adults that receive home-based services, on the
verge of passivity: The perspective of service providers. Journal of Older people
Nursing Jan 25
Vik K, Eide AH (2012): The exhausting dilemmas faced be home-care service
providers when enhancing participation among older adults receiving home care
Scandinavian Journal of Caring Scineces Jan 4
Vik K (2012): Aktivitet og deltakelse for eldre. Ergoterapeuten nr 1, 2012
WHO (2012); What is ”active aging”? Nettsider
Witzø AE, Eide AH, Vik K (2011): Professional carers' perspectives on
participation for older adults living in place Disability and Rehabilitation 33 (7) s
337-368
Åhlfeldt E m.fl. (2007): Vardagsrehabilitering inom äldreomsorgen.
Projektredovisning, resultatutvärdering och lärarhandledning. Nestor FoU-centers
Skriftserie nr 02/07
Åhlfeldt E og Engelheart S (2009): Social innehåll. Om förandrigsarbete för
enhetschefer i äldreomsorgen. Nestor FoU-centers Skriftserie nr 01/09
Åhlfeldt E (2009): Aktivitet, delaktighet och egna önskemål. Nestor FOU med
äldre i focus, Socialstyrelsen
39
Vedlegg
40
RANA KOMMUNE
Sak 19/13
DRIFTSENDRING VED DEN INTERKOMMUNALE LEGEVAKTEN (IKL)
Saksbehandler:
Arkivsaksnr.:
Morten Forslund
13/837
Saksnr.: Utvalg
19/13
Arkiv: G21
Møtedato
28.05.2013
Saken tas til etterretning
Rådmannen i Rana,
Side 47 av 50
Sak 19/13
Saksutredning:
Bakgrunn:
Situasjonen ved Rana legevakt
Den interkommunale legevakten mellom Rana og Hemnes kommune betjener i dag en
befolkning på ca 30000 innbyggere(29873) Legevakten har i dag 4,42 årsverk fordelt på 9
personer. I tillegg kjøper vi tjenester av helgelandssykehuset. Personell fra sykehuset dekker i
dag telefontiden mandag til fredag mellom kl 08:00 – 15:45. Sykehuset dekker også
nattevaktsfunksjonen ved legevakten 7 dager i uken i tidsrommet 23:00 til 08:00.
Kommunens eget helsepersonell står for driften av legevakten mandag til fredag fra kl 15:45
til 23:00, samt lørdag og søndag fra kl 08:00 – 23:00.
Vakanse i stillinger
Ved legevakten har 3 helgestillinger på henholdsvis 15%, 18% og 22% stått vakante i over to
år. Man har ikke lykkes i å rekruttere kvalifisert helsepersonell til disse stillingene til tross for
flere utlysninger. Man har også sett på muligheten for å kunne tilby disse stillingene til
helsepersonell i andre kommunale virksomheter, som i dag går ”ufrivillig” deltid. Dette har
vist seg vanskelig da disse personene som oftest er bundet opp i helgearbeid i de avdelingene
de jobber for og lovverket ikke tillater disse å jobbe flere helger.
Da den interkommunale legevakten ble opprettet lå det som en forutsetning at man skulle
være to sykepleiere på hver vakt. Med den bemanningen som er der i dag er dette langt fra
realiteten. Man opplever ofte at man må være alene på vakt både i ukedagene og i helgene.
Dette blir beskrevet som både uforsvarlig og slitsomt fra helsepersonellets side. Det å skulle
betjene henvendelser fra publikum både på telefon og i luken, bistå legen i sitt arbeid,
håndtere krisesituasjoner og samtidig skulle ivareta de merkantile funksjonene ved legevakten
oppleves til tider som uoverkommelig når man er alene. I løpet av høsten 2012 er det kommet
flere avviksmeldinger til administrasjonen på dette.
Vikarer
Det har også vist seg vanskelig å rekruttere vikarer som i tilstrekkelig grad kan kompensere
for disse stillingene og samtidig dekke opp for ferie, sykdom og lignende.
Dette har ført til at helsepersonellet ved legevakten, over tid, har måttet ta ekstravakter eller
overtid for i hele tatt å kunne ha bemanning ved legevakten. Personalet har her vist stor vilje
og strukket seg langt, og i perioder nesten uforsvarlig langt, for å få turnusen til å gå opp.
Dette er en situasjon som ikke er holdbar lenger. Personalet har gitt klart uttrykk for at de er
slitne og forventer at det nå blir satt inn tiltak for å bedre arbeidssituasjonen ved legevakten.
Legevakten har i dag ikke ressurser for å etablere nødvendige strukturer for veiledning,
fagutvikling og samarbeid/samkjøring.
Som eksempel kan vi sammenligne oss med legevakten i Bodø. Bodø legevakt betjener en
befolkning på ca 50000 innbyggere (inkl. Beiarn) De har i dag 13,2 årsverk fordelt på 22
Side 48 av 50
Sak 19/13
sykepleiere. ( 3787 innbyggere pr årsverk) Bodø legevakt dekker alle vaktene selv og har
følgende bemanning:
Bodø har i dag ingen ansatte med mindre enn 50% stilling
For at legevakten i Rana skulle ha forholdsvis samme antall innbyggere pr årsverk så ville vi
måtte ha 7,9 årsverk ved legevakten
Vurdering:
Etter å ha vurdert flere alternative løsninger på den utfordringen vi nå har ved legevakten har
vi, sammen med personalet, verneombud og tillitsvalgte, kommet frem til følgende løsning.
Helse og sosialavdelingen sier opp avtalen med Helgelandssykehuset og overtar både dag og
natt funksjonene ved legevakten selv.
Det vil gi oss muligheten til å ansette flere sykepleiere og tilby større stillingsbrøker. Dette vil
også være i tråd med det helsepersonellet selv og legene ønsker. Med tanke på et fremtidig
LMS der vi allikevel skal overta disse funksjonene, så vil en slik løsning også være proaktiv
med tanke på å rekruttere og bygge opp nødvendig kompetanse.
Vi vil ikke kunne løse problemene gjennom å bare øke stillingsprosenten på de tre vakante
stillingene for å få disse besatt. Skulle vi øke disse stillingene fra henholdsvis15, 17 og 22%
opp til 50% stillinger ville det utgjøre 0,95 årsverk. Disse ”ekstra” ressursene vil i dagens
organisering ikke kunne nyttiggjøres til annet enn å sette inn ekstrapersonell på
ettermiddagene midt i uken, der vi i dag har to sykepleiere på vakt fra før.
Vi kan se for oss følgende bemanningsplan ved Rana legevakt
2.
Vakt
D1
A1
N-vå
Møte
sum
Ant.timer Mand
Tirsd
Onsd
Torsd.
Fredag
Lørd
Sønd
8t
8t
8t
2,5 t
1
2
1
1
2
1
6
1
2
1
1
2
1
2
2
1
2
2
1
1
2
1
Totalt
Ant.
timer
72
112
56
15
255
255 t delt på 35,5 = 7,18 årsverk
Avdelingen har i dag 4,42 stillingshjemler fordelt på 9 personer.
For å kunne overta alle funksjonene ville vi måtte tilføre 2,78 årsverk og øke antall personer
til 12.
En slik løsning ville både gi en kvalitativt bedre tjeneste og en langt bedre arbeidssituasjon
for helsepersonalet ved legevakten. I forslaget ligger det også inne ressurser for å få på plass
en møtestruktur som kan ivareta behovet for fagutvikling, veiledning og
samarbeid/samkjøring av personalet.
Økonomi
Side 49 av 50
Sak 19/13
Den interkommunale legevakten har siden oppstart i oktober 2009 vært underbudsjettert med
vel 1 mill. kr, hvorav lønnskostnadene utgjør ca. halvparten av overskridelsen. Inntil 2012
har denne underbalansen vært håndtert innenfor Helse- og sosialavdelingen sine
budsjettrammer. Økningen på 2,78 årsverk tilsier et økt lønnsbudsjett på 2 mill. kr.
Legevakten har i dag utgifter på 0,65 mill. kr for tjenester sykehuset leverer som går til
fratrekk. Den resterende budsjettøkningen på 1,3 mill. kr må dekkes av Hemnes og Rana
kommune med henholdsvis 1/3 og 2/3, noe som for Rana kommune vil utgjøre 0,9 mill. kr.
Ut fra regnskapstall for 2012 vil utgiftene i den nye organiseringen øke med 0,65 mill. kr.
For Rana kommune utgjør dette 0,45 mill.
Utgiftene søkes i utgangspunktet dekt innenfor allerede tildelte rammer, men slik
budsjettsituasjonen er i helse- og sosialavdelingen vil dette kunne føre til overskridelser.
Helse og sosalavdelingen arbeider i tillegg for å aktivere to kommunale fastlegestillinger
knyttet til blant annet etablering av Ø-hjelpssengene ved Helseparken (jf. ESA 13/870).
Tanken er at disse stillngene også skal ha en fastlegepraksis i tillegg til de kommunale
oppgavene som fremkommer i saken. Ser man disse sakene under ett vil en samlokalisering
av legevakten og fastlegepraksisen kunne gi en økonomisk ”gevinst ”, gjennom at ansatte ved
legevakten, på dagtid, også kan bistå legene i sin fastlegepraksis. Legger vi også tjenesten
”helsestasjon for asylanter” til denne lokaliteten vil vi kunne få ytterligere ”gevinst” gjennom
at vi i dag har 50% sykepleier ressurs knyttet til denne tjenesten.
Saken er oversendt Hemnes Kommune for uttalelse.
Kåre Nordnes jr.
Helse og sosialsjef
Robert Pettersen
Rådmann
Vedlegg:
Side 50 av 50

Saksliste Utvalg for helse og omsorg 28.05.13

Transcription

Similar documents

Standard brevmal - Ringerike kommune

Standard brevmal - Ringerike kommune

HVERDAGSMESTRING OVERHALLA KOMMUNE

Risikovurdering og tilsynsklasser, veileder for kommunene

Tilsynsrapport - Trondheim kommune

Ny gang- og sykkelveg langs fv.120 på strekningen Bråtesletta – Ask

84487 Program Toppmøte.pdf

Internkontroll Barnehage

Brosjyre hverdagsrehabilitering

6.04.2015 - Stavanger Byggdrift KF

Nyhetsbrev Feb 2016 - Stavanger Byggdrift KF