Samlede vedlegg - Marnardal kommune

Transcription

Marnardal kommune
Saksframlegg
Arkivkode:
Saksmappe:
Løpenr.:
Saksbehandler:
Q15
2014/267
7713/2015
Finn Andersen
Utvalgsaksnr
42/15
Utvalg
Formannskapet
Møtedato
23.06.2015
Detaljregulering av ny adkomstveg til Mjåland, plan ID 201405500 D
1. gangs behandling
Vedlegg
1 Planbeskrivelse
2 Plankart
3 Reguleringsbestemmelser
4 ROS-analyse
5 Stabilitetsvurdering
Behandling før høring og utlegging til offentlig ettersyn
Bakgrunn
Marnardal kommune har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for ny adkomstveg til Mjåland. Til
gjennomføring er Asplan Viak engasjert. Det er lagt vekt på å følge eksisterende trase på østsiden av
elva med noe utvidelse. Det er valgt å støpe dekke over utløpstunellen med utkraging mot elva for å
unngå sprenging. Sprenging vil øke faren for at det skal rase stein ned i utløpstunellen. Når det gjelder
AE-brua, unngår man tidligere planlagt utvidelse av denne på sør/øst siden. Synliggjort svingradius
vises på kartet. Ved AE-bygget utvides parkeringsplassene noe for å få plass til gangfelt. Det bygges
nytt gangfelt opp mot fv. 455 med kryssing av fylkesvegen uten gangfelt oppmerking. Gangfeltet
knyttes på vestsiden av fylkesvegen til eksisterende bussholdeplass.
Planens innhold
Planområdet omfatter et totalt areal på ca. 65 da.
Ny adkomstveg over AE-bru vil bli kommunal, dvs. at kommunen får vedlikeholdsansvar for selve
brukonstruksjonen. Både brøyting og vedlikehold vil bli utført av kommunen. Vegstrekningen vil få
fast dekke med gatebelysning og autovern mot elva. Det vil ikke bli gang- eller sykkelfelt på
strekningen, bortsett fra en kort avstand fra parkeringsplass ved AE-bygg og frem til fv.455.
Oppstart planarbeid
Varsel om oppstart av planarbeidet ble avertert og sendt berørte parter med uttalelsesfrist 19. januar
2015.
Grunneiere
Det er to grunneiere som blir berørt av tiltaket med å bygge ny adkomstveg. Begge har gitt sin
tilslutning til tiltaket. Når det gjelder sanering av eksisterende Mjålandsbru er det ikke oppnådd
enighet med grunneierne. Før evt. bygging av ny adkomstveg kan igangsettes, er en avhengig av å få
til en juridisk avtale vedrørende kommunens plikt med den gamle brua.
Eksisterende Mjålandsbru
Mjålandsbrua er over 100 år gammel, og ble flyttet fra Kvarstein til Mjåland i 1969. Det er usikker
vedlikeholds historikk på brua, og det er ikke utført noe omfattende vedlikehold de siste 30 årene.
Brua er ombygd i 1947 til lastklasse 2/1947 med totalvekt på 28 tonn. I 2015 ble det gjennomført en
omfattende tilstandskontroll av brua. Dette arbeidet ble utført av firma «Safecontroll as».
Deler av brua har alvorlige skader. Det er mye korrosjon på stålelementene under tredekket.
Fagverket har spaltekorrosjon med tversnittreduksjon som reduserer bæreevnen betydelig.
Trebrudekket har mangelfullt med avstandsklosser og er minimalt skrudd fast til langbærere. For å få
brua tilbake i opprinnelig stand må det påregnes kostnader i størrelse kr 5 – 8 mill. inkl. rigg og drift.
Gjøres dette vil en kunne øke totalvekt opp mot 28 tonn, dvs. som i 1947.
Transport med lastebiler over dagens bru er en utfordring både når det gjelder bru-bredde og høyde,
og som tidligere nevnt, aksellast. I tillegg er kurvaturen på østsiden av elva krapp. Et fjellparti hindrer
en normal svingradius. Bygging av nye boliger vil også bli en utfordring når fylket/vegvesenet ikke
godkjenner utvidet bruk av avkjøringen til fv. 455.
Brua pr i dag er beregnet til å tåle aksellast på 2 tonn med totalvekt på maks 7,5 tonn. Brua er i dag
skiltet med 7,5 tonn totalvekt.
Innspill ved oppstart av planarbeidet
Fylkesmannen i Vest Agder
Vest Agder Fylkeskommune
Statens vegvesen
Agder Energi nett AS
NVE
Reidun og Finn Ugland
Grunneier Brit Mjåland
Grunneier Olav Laudal og Bjørn Ove Bue
Alle innspillene er kommentert i vedlegg:» planbeskrivelse»
Kostnader (vurdert av Asplan Viak)
Kostnader for å gjennomføre veganlegget slik plankartet viser beløper seg til ca. 5,1 mill + mva.
Anslaget er usikkert, og svar får en først når anbudsrunden er avsluttet.
Andre alternativer
Alternativet til å sende dette ut på høring og fortsette reguleringsplanarbeider, er følgende:
 Rive den over 100 år gamle Mjålandsbrua, og bygge ny bru.
Kostnader for dette beløper seg til ca. 7,5 mill + mva
 Sandblåse og male, samt legge nytt trebrudekke på eks. Mjålandsbru
Kostnader beløper seg til ca. 2,9 mill + mva (dette alternativet innebærer totalt aksellast på
7,5 tonn som i dag)
Begge disse alternativene er usikre anslag, og svar får en først når anbudsrunden er avsluttet.
Vurdering av planforslaget
Rådmannen mener at bygging av ny adkomstveg samt sanere eks. Mjålandsbru samfunnsøkonomisk
er det klart beste alternativet. Det er flere andre positive momenter også. For å nevne noen så vil all
tungtrafikk kunne komme til og fra Mjåland uten problemer. Det åpnes for å bygge flere boliger på
Mjålandssiden. Tømmer vil kunne fraktes uten problemer. Utbyggingen krever små inngrep ettersom
den nye vegen stort sett følger tidligere opparbeidet grusveg.
Kryssing av fv. 455 uten oppmerking av gangfelt er anbefalt av vegvesenet, og begrunner det med at
det er sikrere å krysse fylkesvegen i nærheten av vegkrysset enn slik som i dag ved eks. Mjålandsbru.
Barn- og unges representant har ikke uttalt seg til planforslaget, selv om dokumentene for oppstart
ble sendt.
Rasfare og stabilitetsberegninger er utført og konkluderer med at eks fjellskjæring er stabil. Det vil
også bli gjennomgang etter at sprenging er utført for å sikre eventuelle farlige partier som kan ha
oppstått.
Det er foretatt arkeologiske registreringer i området og ikke gjort funn. Planen er ikke i konflikt med
kulturminner.
Leder av velforeningen på Laudal uttaler at badeplassen rett syd for AE-bru ikke vil egne seg til
formålet etter at minstevannføringen er økt, men uttaler at de ønsker å beholde plassen ved siden av
dagens veg. Denne plassen benyttes til blant annet st. hans-feiring samt andre sammenkomster i
kraft av vellet. Dette er sikret ved at den nye veglinja er trukket lenger mot øst slik kartet viser.
Før planforslaget fremmes til offentlig ettersyn justeres planbeskrivelsen blant annet med
kommentarer til utnyttelsesgrad på bygeområdene, rekkefølgebestemmelsene, vann og avløp,
beskrive løsning for de kritiske stedene på vegområdet.
Rådmannens forslag til vedtak:
1. Forslag til reguleringsplan for ny adkomstveg til Mjåland, planID 201405500D legges ut på
høring og offentlig ettersyn etter plan- og bygningslovens § 12-10
2. Planbeskrivelsen oppdateres før offentlig ettersyn
Saksprotokoll i Formannskapet - 23.06.2015
Vedtak:
Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Marnardal kommune. Vei til Mjåland – detaljregulering
Planbeskrivelse
Utgave: 1
Dato: 2015-06-08
Planbeskrivelse
2
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver:
Rapporttittel:
Utgave/dato:
Arkivreferanse:
Lagringsnavn
Oppdrag:
Oppdragsbeskrivelse:
Oppdragsleder:
Fag:
Tema
Leveranse:
Planbeskrivelse
1 / 2015-06-08
rapport
536677 – Vei til Mjåland - detaljregulering
Utarbeide detaljregulering
Øyvind Knag
Veg
Skrevet av:
Per Arnt Carlsen
Asplan Viak AS
www.asplanviak.no
Plan
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
3
FORORD
Asplan Viak har vært engasjert av Marnardal kommune ved Asbjørn Dale for å utarbeide
plan for detaljregulering.
Svein Egil Skaar, og så Øyvind Knag har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Medarbeidere
har vært Per Arnt Carlsen på regulering, Bodil Fagerland Gjeruldsen på digitalisering av plan,
Øyvind Knag på veg, Terje Raanes på brokonstruksjoner og Ole Hartvik Skogstad/Henrik
Langeland på stabiltetsvurdering.
Asplan Viak, Kristiansand
Øyvind Knag
Oppdragsleder
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
4
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Bakgrunn ........................................................................................................................ 5
2
Planområdet ................................................................................................................... 6
3
Planstatus ...................................................................................................................... 7
4
5
3.1
Kommuneplanen ..................................................................................................... 7
3.2
Reguleringsplan ...................................................................................................... 8
Planforslaget .................................................................................................................. 9
4.1
Arealbruk................................................................................................................. 9
4.2
Vurdering av alternativer ......................................................................................... 9
4.3
Kostnader...............................................................................................................11
4.4
Konklusjon alternativer ...........................................................................................11
4.5
Trafikksikkerhet ......................................................................................................11
4.6
Grønnstruktur .........................................................................................................11
4.7
Universell utforming................................................................................................11
4.8
Barn- og unges interesser ......................................................................................12
4.9
Støy .......................................................................................................................12
4.10
Stabilitet, ras og skred ............................................................................................12
4.11
Naturmangfold........................................................................................................12
4.12
Risiko- og sårbarhet ...............................................................................................12
Planprosess ..................................................................................................................13
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
5
1 BAKGRUNN
Marnardal kommune har ønsket å revurdere adkomsten til Mjåland, som i dag er ført over en
eldre fagverksbru. Brua er krevende med hensyn på vedlikehold, og er dessuten for smal for
større kjøretøy. Det er vurdert å bygge ny bru eller i stedet å føre adkomsten over
eksisterende bru til Laudal Kraftverk. Asplan Viak har vært engasjert til å vurdere alternative
løsninger, og utarbeide forslag til detaljregulering.
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
6
2 PLANOMRÅDET
Planområdet sett fra eksisterende adkomsbru.
Eksisterende vei som skal utvides
Adkomstbru til kraftanlegget, sett mot info-senter
Bru/ inngang til kraftverket og sving mot vei til høyre
Kryss med vei til Laudal
Kryss med avkjørsel til kraftverket
Eksisterende bru til Mjåland
Bru/ utløp fra kraftverket
Området omfatter begge sider av Mandalselva.
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
7
3 PLANSTATUS
3.1 Kommuneplanen
I kommuneplan for Marnardal 2006-2010 er det vist vei på begge sider av elva, og to
brusteder.
Utsnitt av kommuneplankartet
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
8
3.2 Reguleringsplan
Planområdet inngår på vestsiden av elva i gjeldende reguleringsplan for Laudal sentrum,
godkjent 29.12.1978
Utsnitt av gjeldende regulering
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
9
4 PLANFORSLAGET
4.1 Arealbruk
Planen omfatter ny vei til Mjåland ved utbedring av eksisterende bru til Laudal Kraftverk, og
utbedring av vei videre i retning Mjåland på østsiden av elva. Eksisterende bru til Mjåland
rives.
Det er to grunneiere til vegen, Agder Energi og Odd Hallingsgård. Begge har gitt tillatelse til
tiltaket.
Planforslaget forutsetter at veigrunnen innenfor planforslaget fra fv455 innløses av Marnardal
kommune.
4.1.1 Byggeområde kombinert næring/ tjenesteyting BKB
Område o_BKB skal kunne benyttes til kontor, verksted og lager for energiproduksjon, samt
tjenesteyting i tilknytning til Mandalselva, opplevelsessenter, akvarium. Det skal ikke kunne
etableres enheter for overnatting med tanke på turisme og utleie. Dette er likevel ikke til
hinder for at det kan tilrettelegges for nødvendig overnatting med tanke på vakt og
beredskap knyttet til energiproduksjon. Området er vurdert å kunne ha en svært høy
utnyttelsesgrad som derfor er satt til 70 % bebygd areal (BYA).
Byggeområder energianlegg BE skal kun benyttes til inngang og utløp for Laudal kraftverk.
Det er ikke satt begrensning med tanke på utnyttelsesgrad.
4.2 Vurdering av alternativer
Innledningsvis har det vært gjennomført et arbeid for å vurdere og avklare hvilken trasé som
skal ligge til grunn for reguleringsforslaget. To alternativer er vurdert.
4.2.1 Alternativ 1 Bygging av ny Mjåland bru
Ny bru tenkes å erstatte eksisterende bru. Hvis brua skal bygges i ett spenn, er det snakk om
spennvidde i på ca 50 meter. De mest aktuell brutypene er da en fagverksbru eller
stålbjelkebru med betongdekke. Byggehøyden på en stålbjelkebru vil ligge i størrelsesorden
2-2,5 meter og vil estetisk sett gi et massivt synsinntrykk. En fagverksbru tilsvarende dagens
Mjålands bru er det mest sannsynlige alternativet. Hvis det er mulig å plassere pilarer i
elveløpet vil dette eventuelt kunne åpne for vurdering av mer tradisjonelle brutyper i stål og
betong som blir mindre dominerende i landskapet.
Vi har antatt enkle fundamenteringsforhold og at brua kan fundamenteres direkte på fjell.
Grunnundersøkelser
For prosjektering av fundamenter må grunnundersøkelser gjennomføres.
Flom og vannføring- Erosjonssikring- Fiske- Friluftsinteresser
Bruas konstruksjon må også sjekkes ut i forhold til flom- og vannføringsforhold og
erosjonssikring. Eventuelle interesser i forhold til næring, fiske og friluftsinteresser, biologisk
mangfold og eventuelle andre naturinteresser må også belyses.
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
10
Anleggsgjennomføring
Anleggsmessig er dette et gunstig alternativ ettersom all trafikk fra Mjåland kan benytte
Agder Energi- brua under hele byggeperioden.
4.2.2 Alternativ 2 Utbygging av Agder Energis bru
Dette alternativet omfatter utbedring av eksisterende bru tilhørende Agder Energi.
Utbedringen omfatter utvidelse av landkaret på østre side, samt erstatning av tredekket med
betongdekke. Dette er en enkel utførelse som ikke krever ytterlige vurderinger verken i
forhold til flom eller grunnundersøkelser. Brua vil etter forsterkning ha en bæreevne som
tilfredsstiller dagens lastforskrifter.
Anleggsgjennomføring – Trafikkavvikling.
Dette alternativet vil fordre at all trafikk over elva i en del av byggeperioden må gå over
Mjålandsbrua som har redusert bæreevne.
4.2.3 Trafikksikkerhet
På begge sider av den eksisterende brua er det trangt i forhold til veg, noe som er
trafikksikkerhetsmessig negativt på grunn av både svingebevegelser og at siktforholdene blir
begrenset. Skiltet hastighet er 80 km/t på Fv 455, noe som krever sikttrekanter på 6x174
meter. Brurekkverk og fagverk bør ikke ligge inn i det som skal være frisiktsområdet.
Det bør være en målsetning å unngå at myke trafikanter og lokaltrafikk ferdes på Fv 455. Det
vil være best om denne trafikken kan foregå på lokalvegen. Kryssing av Fv 455 (80 km/t) i
plan for myke trafikanter vil være meget uheldig.
Etterhvert som boligfeltet etableres, må en også i samråd med vegvesenet iverksette tiltak
for å sikre kryssing av myke trafikanter over Rv 455. Kanalisering og nedsetting av
fartsgrensen vil være aktuelle virkemidler.
4.2.4 Ny lokalveg på østsiden av elva
Vegen ligger i et forholdsvis «tungt» terreng og en del sprengning og masseflytting må
påregnes. Videre må mesteparten av strekningen sikres mot elva med rekkverk. Ut i fra en
grov kostnadskalkyle anslår vi at en slik veg i 5,5 meters bredde kan bygges for ca kr 7000,pr løpmeter. Dette gjelder ny veg i 5,5 meters bredde oppbygd med 0,6 m knust fjell, 6 cm
asfalt og rekkverk mot elva. Prisoverslaget er eks mva og påslag for byggherrekostnader.
Det finnes selvsagt enklere og billigere utførelser av vegbyggingen. Hvis en eksempelvis tar
utgangspunkt i at eksisterende veg utbedres og forsterkes, vil dette kunne utføres for ca. kr
2000 pr lm for grusveg og med fast dekke for ca. kr 3000 pr. lm.
I etterfølgende kostnadsoppstilling legges prisen 7000,- kr/lm til grunn.
4.2.5 Rivning av eksisterende bru
Dette er et arbeid som ikke anses for spesielt utfordrende såfremt det ikke knytter seg helt
spesielle miljøkrav opp mot dette arbeidet. Kostnadene anses å ligge i området 0,4 mill. kr.
eks mva. denne kostnaden er i grunnen uavhengig av hvilke alternativ som velges. Dette
arbeidet trenger ikke gjennomføres, men kan, om det gjennomføres medføre økte
transportlengder i noen spesielle situasjoner.
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
11
4.3 Kostnader
Nedenforstående kostnadstall har en usikkerhet på 25%.
Alternativ 1 Bygging av ny bru:
Kostnadene består av brukostnader og vegkostnader. Kostnadene for ny bru vil være
avhengig av brulengden, og brua kan i prinsippet bygges hvor som helst på hele
strekningen mellom Mjålandsbrua og Agder Energis bru.
En erstatning av eksisterende Mjålandsbru med ny bru, vil kostnadsmessig beløpe seg til ca
7,5 mill.
Alternativ 2 Oppgradering av Agder Energis bru:
Kostnader:
Oppgradering av bru
Ny lokalveg 500m
Utvidelse av bru ved utslippstunell
Sum byggekostnader
1,0 mill
3,5 mill
0,6 mill
5,1 mill
4.4 Konklusjon alternativer
Alternativ 2 gir laveste kostnader og har positiv effekter i forhold til trafikksikkerhet. Når
eksisterende Mjåland bru rives, er ulempene i første omgang knyttet opp til at adkomsten,
særlig i alternativ 2, vil bli litt lengre for noen trafikantgrupper.
4.5 Trafikksikkerhet
Plassering av avkjørsel til Mjåland er i planforslaget lagt der Fv 455 har mest oversiktlig
strekning i området. Kryssing av myke trafikkanter vil skje i plan, sør for avkjøring til Laudal,
Fv 461. Opprettholdelse av de siktsonene som angis i planen vil være viktig. Videre må det
vurderes om det skal gjennomføres spesielle tiltak som skilting, kanalisering av kjørefelter og
fartsreduksjon. Det er avholdt møte med Statens Vegvesen, som har sagt seg enig i
prinsippene til løsning.
4.6 Grønnstruktur
På østsiden av elva ligger det i dag et tilrettelagt friområde for aktiviteter med tilknytning til
elva. Dette vil med ny vei i liten grad bli beskåret. Snarere vil ny vei bedre tilgjengeligheten,
og området kan bli en mer synlig og attraktiv plass for trafikanter, turister og fastboende.
Friområder som er angitt langs elva i gjeldende reguleringsplan er videreført i det nye
planforslaget.
4.7 Universell utforming
Fortau vil i henhold til byggeforskrift bygges med godt tilgjengelige rampe- overganger.
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
12
4.8 Barn- og unges interesser
Skolebarn fra Mjåland og et framtidig nytt boligomåde ved Krågekniben vil benytte ny veg
som skoleveg. Passering over Fv 455 vil skje i plan. Dette er den mest oversiktlige
plassering på strekningen. Skolevegen går videre ca. en kilometer langs Fv 461, delvis på
gang- og sykkelvei.
4.9
Støy
Veiomleggingen vil ikke innebære endringer i forhold til støy fra vegtrafikken.
4.10 Stabilitet, ras og skred
Geologiske og geotekniske forhold i området er vurdert i et notat om stabilitetsvurdering.
Notatet konkluderer med at det mest sannsynlig må prosjekteres sikringstiltak ved
fjellskjæringer etter at vegen er ferdig sprengt ut og årlig nominell sannsynlighet for skred er
mindre enn 1/40 under dagens forhold. I den vedlagte rapport om stabilitetsberegninger er
det konkludert med at krav til sikkerhet mot skred er innenfor det som pbl. § 28-1 stiller.
4.11 Naturmangfold
Det er foretatt en undersøkelse i Miljødirektoratets naturbase, og den kartleggingen som der
foreligger. Det er ikke registrert kartlegging av naturtyper i området, og heller ikke da utvalgte
naturtyper. Det er ikke innen planområdet angitt verneområder for natur. Av arter av nasjonal
forvaltningsinteresse, inngår elvemusling i Mandalselva. Tiltakene som følge av planforslaget
vil innebære minimal påvirkning av forholdene langs elva og i elva.
4.12 Risiko- og sårbarhet
Det er foretatt en gjennomgang av aktuelle problemstillinger gjennom utfylling av en
sjekkliste, som ligger som vedlegg til planen. Egne vurderinger av trafikksikkerhet og
stabilitet med hensyn på ras og skred er redegjort for her i planbeskrivelsen.
En har for øvrig kommet til at planen ikke berører andre forhold som er gjenstand for
konsekvensutredning. En viktig årsak er at reguleringsplanen i all hovedsak gjelder
oppgradering av eksisterende privatveg, og at en ikke vil være i berøring av selve elveløpet.
4.13 Rekkefølgebestemmelser
Rekkefølgebestemmelsene skal sikre at tiltakene som denne planen legger opp til blir utført i
hensiktsmessig rekkefølge. De skal blant annet sikre:





At det hele tiden er veiforbindelse til Mjåland, selv under anleggsarbeid med ny veg.
At gang, og sykkelveg faktisk blir etablert,
At kommunen får hjemmel til ny veigrunn slik at denne kan bli offentlig tilgjengelig,
At kommunen sikrer seg rettighetene til å rive den gamle Mjålandsbroa slik at man
ikke risikerer å måtte drifte to broer til Mjåland i fremtiden,
At det foreligger en forutsigbarhet og for alle parter omkring stenging av ny bro ved
vedlikehold på kraftverket.
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
13
5 PLANPROSESS
Oppstart av planleggingen er kunngjort ved brev av 04.12.2014 og annonse 08.12.2014.
Frist for innspill var satt til 19.01.2015. Følgende innspill er mottatt:
Offentlige instanser:
8.12.2014 Agder Energi Nett AS har flere høyspentkabler og linjer i området, som det
eventuelt kan være krevende å flytte.
Kommentar: Eksisterende linjer er beholdt, og vist med hensynssone.
12.01.2015 Statens Vegvesen peker på at bare en vei/bru også vil innebære flere myke
trafikkanter der, og regner med at planskilt kryssing vil bli vurdert.
Kommentar:
Kommentert under innspill fra Reidun og Finn Ugland .
13.01.2014 Vest-Agder Fylkeskommune vil anbefale å vurdere om eksisterende bru i sør
kan benyttes som gangbru. Forventer at man i planen redegjør for allmennhetens ferdsel og
aktivitet i området, og at dette sikres og tilrettelegges for i planen. Ber om å få gjennomført
en befaring for å vurdere tiltaket i forhold til kulturminner.
Etter at uttalelsen er avsendt, er det opplyst at Fylkeskonservatoren har foretatt en befaring i
området uten at det er registrert kulturminner av interesse. Men det pekes på at en bør
etterstrebe å bevare eksisterende Mjålandsbru. Barnevandringsstien går over denne brua.
Kommentar
Det vil være vedlikeholds- og driftskostnader knyttet opp mot å beholde eksisterende bru
som gangbru. Den økonomiske delen av dette spørsmålet må først og fremst vurderes av
kommunen som i dag bærer kostnadene til drift og vedlikehold. En del av denne vurderingen
kan også gå på avtalen som kommunen har inngått med grunneierne den gang kommunen
overtok ansvar for driften av brua og om i hvilken grad kommunen juridisk er ansvarlig for å
opprettholde en bruforbindelse med dagens lokalisering. Hvis det bestemmes at brua skal
beholdes for gangtrafikk, kan spørsmålet i neste omgang være om den også kan
opprettholdes for lette kjøretøytrafikk som i dag.
Trafikksikkerhetsmessig er det ikke å anbefale at krysset/krysning av Rv 455 ved
Mjålandsbrua opprettholdes uten at det utføres tiltak både i forhold til hastighetsbegrensning
på Rv455 og fysiske tiltak i krysningspunktet.
Vi er usikre på konsekvensen av hva som ligger i Fylkeskonservatorens uttalelser
vedrørende bevaring av Mjålandsbrua, men vi antar at dette temaet må avklares gjennom
høringsprosessen til reguleringsplanen. Rådmannen anbefaler ikke å opprettholde gamle
Mjåland bru som gangbru grunnet betydelige vedlikeholdskostnader. Brua er dessuten ikke
et vernet objekt.
De øvrige forhold som er nevnt i uttalelsen, er stort sett sammenfallende med innspill som er
nevnt i Fylkesmannens uttalelse.
16.01.2015 Fylkesmannen i Vest-Agder vil anbefale å finne løsninger som ikke griper inn i
vassdraget. Gjør oppmerksom på at vassdragsinngrep vil kreve egen tillatelse fra
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
14
fylkesmannen og/eller NVE før gjennomføring. Nord i planområdet er det registrert et
aktsomhetsområde, utløpsområde for steinsprang. Har ellers generelle innspill:
 Planbeskrivelsen må vise hva planen vil medføre for de interesser og hensyn som gjør
seg gjeldende i planområdet.
 Miljøvirkningene må vurderes grundig.
 Vurderinger med hensyn Naturmangfoldloven skal gå fram av plandokumentet.
 Planprosessen skal organiseres så barn og unge, samt funksjonshemmede gis anledning
til å delta.
 Om arealer som barn og unge bruker skal omdisponeres skal det skaffes fullverdige
erstatningsarealer.
 Planen bør ha bestemmelser om universell utforming.
 Inngrep i grunnen må vurderes i forhold til forurensningsforskriften.
 Grenseverdier for støy må overholdes.
 Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse, og arealer som det knytter seg fare,
risiko eller sårbarhet til skal ha hensynssone på plankartet.
Kommentar:
Vedr. det generelle vises det til planbeskrivelsen.
Det vil være vanskelig å unngå elven i sin helhet. Rivning av eksisterende Mjålandsbru vil i
alle tilfeller berøre vassdraget. Rivningsarbeidene må også vurderes ut fra et
forurensingssynspunkt. Etablering av en eventuell ny bruforbindelse over elva som erstatning
for eksisterende bru ved Mjåland vil også medføre et inngrep i vassdraget som blir
forholdsvis mer omfattende enn om brua til Agder Energi utbedres.
Bygging av ny veg på vestsiden av Mandalelva trenger ikke komme i konflikt med elva med
unntakelse av utvidelse av brua forbi tunnelutslippet ved Mjålandsbrua. Målsetningen her vil
være å lage en plan slik at utfylling i elva og elveskråningene minimaliseres. Dette vil kunne
føre til noe høyere byggekostnader fordi store overskuddsmasser fra veganlegget må
transporteres lengre bort til depot.
Ras- og flomsikring blir vurdert som en del av prosjektering av tiltakene i planområdet.
Mandalselva er regulert og dette skal normalt gi økt sikkerhet i forhold til flom.
Geologiske og geotekniske forhold i området er vurdert i et stabilitetsvurderingsskriv.
20.01.2015 NVE- Skred- og vassdragsavdelingen opplyser om at dersom det planlegges
tiltak som berører vassdraget og kantsonen, må konsekvensene av dette beskrives, som
grunnlag for eventuell vurdering etter vannressursloven og vannforvaltningsforskriften. Ber
om at alle elver, bekker og innsjøer identifiseres og merkes av på plankartet. Peker på et ofte
rikt artsmangfold og biologisk mangfold i randsonen, som også er viktig i friluftsammenheng.
Henviser til aktsomhetsplikten i vannressursloven §5. Vedlegger en sjekkliste, hvor det ikke
er nødvendig å sende planen på høring til NVE, dersom det kan svares nei på spørsmålene.
Kommentar: Innspill tas til etterretning
Private grunneiere/veibrukere:
11.01.2015 Reidun og Finn Ugland, gnr.44, bnr.43, er skeptiske til at trafikken fra Mjåland
skal ut i krysset ved Laudal kraftverk der fartsgrensen er 80 km/t. Det er trafikk mot, fra 461,
og fra nord og sør på rv 455, og uoversiktlig. Spør hvorfor Mjålandsbrua er i så dårlig
forfatning. Og hvorfor kommunen har ønske om ikke å drifte 2 bruer, når det er Agder Energi
som drifter brua til Laudal kraftverk. Spør om kostnadene for den planlagte nye
veistrekningen i forhold til kostnader for ei ny bru.
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
15
Kommentar: Kommentar
Ingen av de to kryssalternativene ved Mjålandsbrua eller ved Laudal kraftverk er gode
alternativ, først og fremst fordi hastighetsnivået på riksvegen er høyt. Sikkerheten i kryssene
kan forbedres om fartsnivået senkes og sikten forbedres. Som det er kommentert annet sted
i saksbehandlingen så har vegvesenet som fagorgan godkjent kryssing av fv. 455 for myke
trafikanter syd for avkjøring til fv.461. Begrunnelse for dette er en sikrere kryssing her enn
ved eks Mjålandsbru.
Når det gjelder trafikksikkerhet er temaet først og fremst relatert til inn- og utkjøring på Rv455
og myke trafikanters kryssing av- og langsgående ferdsel på Rv 455.
Det er søkt vegvesenet om nedskilting til 60 km/t for strekningen Laudal til Voan.
17.01.2015 Brit Mjåland driver Mjåland gård og Mjåland camping med variert aktivitet og
produksjon hele året. Både tungtrafikk og «myke» trafikanter kommer til gården jevnlig.
Gården er i stadig utvikling, aktiviteten og produksjonen øker. De har behov for flere ansatte.
Hun gir en opplisting av aktiviteter som har behov for veien. Mjålandsbrua er ubrukelig for
dem, de trenger ny. Ønsker ny bru syd for den eksisterende. Der vil sykkelsti møte gammel
vei mot Laudal skole. Er imot å flytte trafikk til krysset ved Laudal kraftverk, da det er et
område hvor spesielt syklende og gående ikke naturlig skal til.
Mener en framtidsretta løsning vil være:
 At kommune og fylke/stat må gå sammen om å bygge bru på den mest hensiktsmessige
plassen.
 Alle kommunale og statlige tiltak må ses sammen som en totalkostnad.
 Mjålandsveien ut til Kalvekleiv bør overtas av kommunen og rustes opp med asfaltdekke.
 Mjåland har ikke vært tilgodesett, og har allerede stor og stadig voksende aktivitet, og
uten ny bru vil det stagnere.
Ønsker sammen med flere et møte med planlegger og alle berørte instanser.
Kommentar:
Adkomstproblemet vil bli løst ved at Agder Energis bru utbedres og ved at det bygges ny veg
fra kraftverket til Mjålandsbrua. Ulempen for beboerne er at adkomsten for trafikk sørover blir
lengre. For øvrig vises til kommentar til Reidun og Finn Uglands uttalelse.
19.01.2015 Olav Lauvdal og Bjørn Ove Bue ønsker å beholde Mjålandsbrua der den er i
dag. Primært ønsker de en ny bru. Har følgende argumenter:
Historie: Vedlegger dokumentasjon på kommunens overtagelse av vedlikeholdsansvaret, og
bemerker at dette ikke omfatter eiendomshjemmelen. Kommunen overtok den fullstendig
renovert i 1974, og har siden et vedlikeholdsarbeide i 1981 ikke utført vedlikehold. Forstår at
vegvesenet har innvendinger til Mjålandsbruas tilkomstvei til Fv455, men minner om at brua
kom før veien. Mener argumentet om vedlikehold av 2 bruer ikke er relevant, siden brua ved
kraftverket vedlikeholdes av Agder Energi.
Trafikksikkerhet kjørende: Mener at adkomst til Fv455 ikke er mer trafikksikker ved
kraftverket enn ved eksisterende bru, om denne adkomsten heves. Ved kraftverket
planlegges lakseakvarium, og å ha adkomstvei over parkeringsplassen til dette vil være
uholdbart.
Trafikksikkerhet gående og syklende: Ser et alternativ for gang- og sykkeltrafikk over brua
ved kraftverket. Antar da det ikke ville være behov for å gjøre noe med veien på østsida av
elva. Mener gangbru i området rundt Mjålandsbrua vil være det mest fornuftige.
Økonomi: Etterlyser mer informasjon om kostnadene ved alternativene. Mener kommunen
bør kunne bruke penger på ny bru.
Forringelse av veirett: Tidligere er det blitt stilt som en betingelse fra Agder Energis side, at
de forbeholdt seg retten til å ha fri ferdsel inn og ut av kraftstasjonen dersom en
Asplan Viak AS
Planbeskrivelse
16
krisesituasjon skulle oppstå. I en slik situasjon vil man bli stående uten veiforbindelse. Mener
dette ikke er akseptabelt av hensyn til sikkerhet og en svekkelse av sin veirett.
Kommentar:
En del av de samme temaene er kommentert ovenfor, men forholdet omkring eierskapet og
rettighetene til eksisterende bru er et tema som avklares av kommunen.
Grunneierne antar at vegretten kan bli forringet som følge av at Agder Energi har rett til å
stenge vegen/brua i en eventuell krisesituasjon. Siden 2001 har brua vært stengt ca. 3
ganger i forbindelse med diverse feil i kraftverket. Det er videre opplyst at 2 ganger hvert år
må det stå kran i vegbanen i forbindelse med kontroll/rensk av utløpstunnelen.
Dette kan ikke være et spesielt stort problem fordi det det i forbindelse med disse arbeidene
ikke er nødvendig å stenge brua totalt. Her er det mer snakk om å få på plass avtaler som
regulerer dette forholdet og se på hvilke muligheter en har gjennom reguleringsplanen til å
komme med avbøtende tiltak i forhold til slike situasjoner. At en veg innsnevres/stenges for
en kortere periode i forbindelse med nødvendig vedlikeholdsarbeid er ikke uvanlig. En
eventuell ulempe på grunn av dette, vil i overveiende grad kompenseres ved at den daglige
transporten som fram til i dag er fremstilt som problematisk, blir mer rasjonell.
Vedlegg
Plankart
Bestemmelser
ROS-sjekkliste
Notat stabilitetsvurdering
Oppstart-innspill-samlekopi
Asplan Viak AS
Reguleringsbestemmelser
Plan-ID: 201405500D
Saksnummer: 2014/267
for
Vei til Mjåland, detaljregulering Marnardal kommune
Dato: 08.06.2015
§ 1 Fellesbestemmelser
1.1 Byggegrense
Veglovens generelle byggegrenser gjelder, med unntak for områdene o_BE1 og o_BE2.
1.2 Universell utforming
Alle nye tiltak innenfor planområdet, inklusive gang- og sykkelveger og holdeplasser for
kollektivtrafikk skal utformes etter prinsippene om universell utforming.
1.3 Bestemmelsesområder
I områder med skravur langs vei kan det tilrettelegges for arbeid med veganleggene. Etter
ferdigstillelse skal terrenget tilbakeføres til tidligere stand og i tråd med arealets formål.
§ 2 Bebyggelse og anlegg (pbl.§ 12-5 nr. 1 og § 12-7)
2.1 Byggeområde kombinert næring/ tjenesteyting BKB
I område o_BKB skal det være offentlig bygg og anlegg med kontor, verksted og lager for
energiproduksjon, samt tjenesteyting i tilknytning til Mandalselva, opplevelsessenter,
akvarium. Det skal ikke ha overnatting. Utnyttelsesgrad maks 70%(BYA), maks
byggehøyde 13 meter, målt fra gjennomsnitt terrengnivå.
2.2 Byggeområder energianlegg BE
I område o_BE1 skal det være fri inngang til fjellanlegg. Ved nye bygninger skal det
foreligge dokumentasjon på at bygningen ikke befinner seg i et område med ras- og
skredfare. Det skal avsettes 2 parkeringsplasser. I områdene o_BE2 skal anlegg ha tilgang
for vedlikehold av utløp fra kraftverket. Ingen begrensninger i forhold til utnyttelsesgrad.
§ 3 Samferdsel og teknisk infrastruktur
3.1 Anleggene skal utføres i samsvar med gjeldende statlige vegnormaler avhengig av
dimensjoneringsklasse (Statens vegvesen)
3.2 Innenfor arealer avsatt til annen veggrunn kan sikkerhetsgjerder settes opp.
3.3 Nytt veganlegg med konstruksjoner skal utføres slik at det best mulig tilpasser seg terreng
og omgivelser. Skjæringer og fyllinger skal avsluttes inn mot terreng slik at sideområdene
får en estetisk god utforming.
Vei til Mjåland, detaljregulering, Marnardal kommune
Side 1 av 2
3.4 Parkeringsplass o_SPP skal være offentlig.
3.5 Gang/sykkelveier o_SGS skal ha fast dekke, og kant mot parkeringsplass.
3.6 Veibelysning
Ny vei skal ha veilys.
3.7 o_SKV skal være offentlig
§ 4 Grønnstruktur
4.1 Friområder
o_GF1 skal ha opparbeidet grøntanlegg.
o_GF2 skal ha tilrettelegging for fritidsaktiviteter i tilknytning til elva.
o_GF3-4 skal ha grøntanlegg for tilstøtende boliger.
o_GF5-7 skal ha tilrettelegging for fritidsaktivitet og fiske i elva.
4.2 Annen veggrunn – grøntareal
Nye områder for o_SVG skal revegeteres med stedlige masser.
§ 5 Hensynssoner
5.1 I hensynssone H370 gjelder restriksjonssone for høyspentlinjer. Tiltak i dette området skal
godkjennes av linjeeier.
5.2 I frisiktsonene som er vist på plankartet skal det være frisikt langs veg/ kryss/ avkjørsler
0,5 m over tilstøtende vegbane. Busker, trær og gjerder som kan hindre sikten er ikke
tillatt. Terreng kan ikke planeres høyere enn tilstøtende vegers nivå.
Avkjørsel til private eiendommer skal ha frisikt i henhold til vegnormalene.
§ 6 Rekkefølgebestemmelser
6.1 Ny vei skal være etablert før den gamle brua rives.
6.2 Gang- og sykkelvei skal være ferdig opparbeidet samtidig med ferdigstillelse av
veganlegget forøvrig.
6.3 Før det kan gis igangsettingstillatelse for veianlegg o-SKV for ny adkomstvei til Mjåland,
skal hjemmelsforhold og eventuelt rettighet til å rive gamle Mjålandsbru avklares. Det skal
også foreligge igangsettingstillatelse for riving av gamle Mjålandsbru.
6.4 Før det kan gis igangsettingstillatelse for veianlegg o-SKV skal det foreligge avtale om
grunnerverv til offentlig eiendom.
6.5 Før det kan gis igangsettingstillatelse for veianlegg o-SKV skal det foreligge avtale om
begrenset rettigheter til stenging av vei ved Laudal kraftstasjon.
Vei til Mjåland, detaljregulering, Marnardal kommune
Side 2 av 2
Sjekkliste Risiko og sårbarhetsundersøkelse (veg til Mjåland) – detaljregulering
Emne
Forhold eller uønsket hendelse
Vurdering
Nei
Naturgitte
forhold
Infrastruktur
Tidligere
bruk
Er området utsatt for snø- eller steinskred?
x
Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)?
Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann?
Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket
bekk?
Er det radon i grunnen?
Annet (angi)
Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe
på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for
området?
-hendelser på veg
-hendelser på jernbane
-hendelser på sjø/vann/elv
-hendelser i luften
Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i
nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre
en risiko for området?
-utslipp av giftige gasser/væsker
-utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare
gasser/væsker
Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester
spesielle ulemper for området:
-elektrisitet
-teletjenester
-vannforsyning
-renovasjon/spillvann
Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området:
-påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer?
-er det spesiell klatrefare i forbindelse med master?
Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett
for gående, syklende og kjørende innenfor området:
-til skole/barnehage?
-til nærmiljøanlegg (idrett etc.)?
-til forretning etc.?
-til busstopp?
Brannberedskap
-omfatter området spesielt farlige anlegg?
-har området utilstrekkelig brannvannforsyning
(mengde og trykk)?
-har området bare en mulig atkomstrute for brannbil?
Er det mistanke om forurensning i grunnen fra tidligere
virksomheter?
-bensinstasjon/bilverksted/tankanlegg
-mekanisk verksted/skipsverft
-galvaniseringsverksted
-impregneringsverk
-avfallshåndtering/deponi
-gjentatte rivingsarbeider/rehabilitering av bygninger
fra 1950 -1980
-byjord: sentrale og eldre bydeler
-gruver: åpne sjakter, steintipper etc.
-militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc.
x
x
x
Side 1 av 2
Ja og merknad
(tiltak listes i
planbeskrivelsen/
reg. best.)
x(ingen rissiko)
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
x
-annet (angi)
Omgivelser
Ulovlig
virksomhet
Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell
fare for usikker is?
Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør
spesiell fare (stup etc.)
Annet (angi)
Sabotasje og terrorhandlinger
- er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål?
- finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i
nærheten?
Utført av:
Dato:
Øyvind Knag, Asplan Viak
09.06.2015
Side 2 av 2
x
x
x
x
x
Marnardal Kommune
Stabilitetsvurdering
Utgave: 2
Dato: 2015-02-10
1
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver:
Rapporttittel:
Utgave/dato:
Arkivreferanse:
Oppdrag:
Oppdragsleder:
Fag:
Tema
Skrevet av:
Kvalitetskontroll:
Asplan Viak AS
Marnardal Kommune
Marnardal Kommune
2 / 10. feb. 2015
536677 – Boligfelt Laudal Marnardal kommune
Svein Egil Skaar
Samferdsel infrastruktur
Geoteknikk, geologi
Ole Hartvik Skogstad
Henrik Langeland
www.asplanviak.no
Asplan Viak AS
2
FORORD
Asplan Viak har vært engasjert av Marnardal Kommune for å gjennomføre en
skredfarevurdering og stabilitetsvurdering av fjellskjæringer for et planområde på Laudal i
Marnardal kommune. Ole Hartvik Skogstad har utført arbeidet. Henrik Langeland har bidratt
med kvalitetssikring.
Svein Egil Skaar har vært oppdragsleder for Asplan Viak.
Molde, 10/02/2015
Ole Hartvik Skogstad
Geologer
Henrik Langeland
Kvalitetssikrer
Svein Egil Skaar
Oppdragsleder
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
3
SAMMENDRAG
Det er gjennomført en skredfare- og stabilitetsvurdering for et planområde på Laudal i
Marnardal kommune. Planområdet omfatter en utvidelse av eksisterende veg som ligger tett
inntil skredutsatte partier. Vurderte områder er fjellskjæringer med overliggende terreng.
Deler av planområdet ligger innenfor aktsomhetssoner for snøskred og steinsprang.
Vurderingene baserer seg på retningslinjer for skred i TEK10 og Statens vegvesens
risikoakseptkriterier (SVV, 2014).
Plan- og bygningsloven og TEK10 stiller krav til sikkerhet mot skred for nybygg og tilbygg. På
bakgrunn av TEK10 har Statens vegvesen gjort en egen tolkning av kravene som er gjengitt i
notatet «Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg». I dette notatet er det lagd
en risikomatrise som definerer strekningsrisiko i tre klasser, akseptabel, tolererbar og
uakseptabel. Strekningsrisikoen avhenger av trafikkmengde på vegstrekningen i forhold til
årlig nominell skredsannsynlighet pr enhetssrekning. En enhetsstrekning er definert som 1
kilometer veg.
Det er tatt utgangspunkt i en ÅDT på 200-500 for den aktuelle vegstrekningen på Laudal. For
at vegstrekningen skal ha en akseptabel strekningsrisiko kan ikke årlig nominell
skredsannsynlighet være større enn 1/40.
Fare for alle typer skred er vurdert på bakgrunn av følgende arbeid:
-
Klimaanalyse
Befaring
Historiske opplysninger
Terrenganalyse
Erfaring
Det er konkludert med at planområdet tilfredsstiller kravet til en årlig skredsannsynlighet på
1/40, under dagens forhold. Vegplanene viser at den nye vegtraseen vil føre til at det blir
etablert nye og høgare fjellskjæringer. Vi vurderer at stabilitetsproblemet i bergmassen
krever at det blir gjennomført sikringstiltak i nye skjæringer. Sikringstiltakene må
prosjekteres etter ferdig sprengte fjellskjæringer. Det er foreslått vibrasjonskrav for
sprengningsarbeidet nært kraftstasjon og utslippstunnel. Videre anbefales det å sikre en løs
blokk i et søkk midtveis i planområdet, før sprengningsarbeidet tiltar.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
4
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Innledning ...................................................................................................................... 5
1.1
Befaring................................................................................................................... 5
1.2
Kartgrunnlag ........................................................................................................... 5
1.3
Forbehold og avgrensninger.................................................................................... 5
2
Krav til sikkerhet mot skred ............................................................................................ 6
3
Områdebeskrivelse ........................................................................................................ 8
4
5
3.1
Topografi og geologi................................................................................................ 8
3.2
Vegetasjon .............................................................................................................11
3.3
Terrengmodell ........................................................................................................12
3.4
Klima ......................................................................................................................12
3.5
Opplysninger om tidligere skred .............................................................................13
3.6
Tidligere kartlegginger ............................................................................................14
Vurdering av skredfare ..................................................................................................15
4.1
Snøskred................................................................................................................15
4.2
Løsmasseskred ......................................................................................................16
4.3
Skred i fast fjell .......................................................................................................16
Stabilitetsvurdering ........................................................................................................20
5.1
Sprengningsarbeid .................................................................................................20
5.2
Fjellskjæringer ........................................................................................................20
5.3
Kraftstasjon og utslippstunnel .................................................................................22
6
Sikringstiltak ..................................................................................................................23
7
Konklusjon.....................................................................................................................24
8
Referanseliste ...............................................................................................................25
Vedlegg A: Regulert veglinje ................................................................................................26
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
1
5
INNLEDNING
Asplan Viak AS er engasjert av Marnardal kommune for å gjennomføre tekniske planer
knyttet til ny reguleringsplan på Laudal. Som en del i dette skal det reguleres ny veg som
krever sprengning av flere fjellskjæringer. Fjellskjæringene skal stabilitetsvurderes og
overliggende terreng skal utredes for skredfare. Deler av reguleringsområdet ligger innenfor
aktsomhetssoner for snøskred. Vurderingene i rapporten er gjort med bakgrunn i forslag til
ny veglinje per 10. februar 2015 (Vedlegg A). Endring av veglinja kan føre til andre
vurderinger. Vi har vurdert vegstrekningen på østsiden av elven og tatt utgangspunkt i
retningslinjer for skred på veg (SVV, 2014). Det kreves en ny vurdering dersom andre formål
enn veg planlegges i dette området.
1.1
Befaring
Befaring ble utført torsdag 27. november 2014 av geologene Henrik Langeland og Ole
Hartvik Skogstad, i gode værforhold. Under første del av befaringen var oppdragsleder Svein
Egil Skaar med og informerte om prosjektet.
1.2
Kartgrunnlag
Vi har mottatt kartgrunnlag og planavgrensning fra Marnardal kommune. Videre er det
benyttet kart og flyfoto over området.
1.3
Forbehold og avgrensninger
Vurderingene er basert på terreng og vegetasjon som det ble observert under befaringen.
Dersom vegetasjonen endres i betydelig grad eller hvis ny informasjon, for eksempel om
tidligere skredhendelser, blir tilgjengelige, bør vurderingene gjøres på nytt.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
2
6
KRAV TIL SIKKERHET MOT SKRED
Plan- og bygningsloven § 28-1 stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot fare for nybygg og
tilbygg:
Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller endres, dersom det er tilstrekkelig
sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme
gjelder for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge av tiltak.
Byggteknisk forskrift TEK10 § 7-3 definerer krav til sikkerhet mot skred for nybygg og
tilhørende uteareal (Tabell 1).
Tabell 1. Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde.
Sikkerhetsklasse for skred
S1
S2
S3
Konsekvens
liten
middels
stor
Største nominelle årlige sannsynlighet
1/100
1/1000
1/5000
I veilederen til TEK10 gis retningsgivende eksempler på byggverk som kommer inn under de
ulike sikkerhetsklassene for skred.
Statens vegvesen har lagd retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg (SVV,
2014). Disse er nå vedtatt av vegdirektoratet og skal legges til grunn ved vurdering av hvilke
skredløp som bør sikres, hvilke sikringstiltak som bør benyttes, og hvordan disse
dimensjoneres. Risikoakseptkriteriene representerer Statens vegvesens fortolkning av
sikkerhetskravene i TEK10. For nærmere beskrivelse av kriteriene henvises det til
retningslinjene fra Statens vegvesen (SVV, 2014).
Figur 1: Risikomatrise for skred på en vegstrekning. Grønn, gul og rød angir akseptnivået. ( SVV, 2014).
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
7
Området som skal vurderes ligger på østsiden av elven (Figur 2), og deler av området ligger
innenfor aktsomhetssoner for snøskred og steinsprang. Vi foreslår at risikomatrisen i figur 1
benyttes som grunnlag for vurdering av ønsket sikkerhetsnivå og aktuell sikring.
Risikomatrisen gir grunnlag for vurdering av akseptabel strekningsrisiko for den nyregulerte
vegen. Med bakgrunn i en litt optimistisk ÅDT, mellom 200 – 500, må årlig nominell
skredsannsynlighet pr. enhetsstrekning være mindre enn 1/20 for at strekningsrisikoen skal
være akseptabel. En enhetsstrekning er på 1 kilometer, mens den nyregulerte vegen er ca
500 meter. Dette betyr at det må være en samlet årlig skredsannsynlighet som er mindre
enn 1/40 for den vurderte strekningen.
Vi bruker risikomatrisen i figur 1 for å vurdere strekningsrisiko. Eventuelle sikringstiltak kan
på bakgrunn av vurderingen designes og dimensjoneres slik at man oppnår akseptabel
strekningsrisiko.
I retningslinjene er det spesifisert at alle typer skred (unntatt kvikkleireskred) skal tas med i
vurderingene, så lenge de har potensial til å stenge vegbanen og/eller påføre alvorlige
ulykker. Vi har derfor vurdert følgende skredtyper:
o
o
o
Skred i fast fjell
Skred i løsmasser
Snøskred, inkludert sørpeskred
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
3
8
OMRÅDEBESKRIVELSE
Planlagt område ligger øst for riksveg 455 på Laudal i Marnardal kommune. På østsiden av
elven skal det reguleres ny veg delvis inn i eksisterende skrenter og fjellskjæringer (Vedlegg
A). Terrenget er stedvis veldig bratt.
Terrenghelningskartet (Figur 2) viser tydelig det store skrentpartiet øst for vegen omtrent
midt i planområdet. Helningskartet viser at skrenten er mellom 45 – 60 grader.
Figur 2: Terrenghelningskart med planområde markert med rødt og ny veg med blått.
3.1
Topografi og geologi
Planområdet for ny veg på østsiden av elven ligger under en vestvendt åsside, tett inntil
bratte skrenter og fjellskjæringer, spesielt i nordre halvdel av planområdet. Over skrentene er
terrenget slakere, men det er flere lokale brattskrenter med opptil 60 graders helning (Figur
2). Terrenget fortsetter opp til en fjellrygg på ca 110 moh som er orientert nord-sør, før en
østvendt brattskrent faller mot et større nord-sør orientert søkk i terrenget.
Bergrunnen i området består av granittisk gneis fra Agderkomplekset. Granittisk gneis er en
metamorf bergart med tilnærmet likt mineralinnhold som granitt. Bergarten er vanligvis
relativt homogen med god kvalitet. Stedvis ble det observert øyegneis med store
feltspatkorn.
Oppsprekkingsgraden i berget er varierende, med generelt lav sprekketetthet. Det ble
observert 3 sprekkesett, kategorisert som S1, S2 og S3 (Tabell 1).
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
9
Tabell 2. Strøk og fallmålinger for sprekkesett, registrert etter høyrehåndsregelen.
Sprekkesett
S1
S2
S3
Strøk og fall
253°/67°
20°/51°
117°/71°
Stereoplott og sprekkerose er generert ut fra programverktøyet Dips, som ligger under
programpakken til Rocscience. Stereoplott med orientering til de ulike sprekkesettene er vist
i figur 3. Sprekkerose for alle strøk- og fallmålinger er vist i figur 4.
Figur 3: Stereoplott med orientering til de ulike sprekkesettene S1, S2 og S3.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
10
Figur 4: Sprekkerose for de målte sprekkedataene.
Løsmassetyper i planområdet er breelvavsetning, tynt humus-/torvdekke og tynt
morenedekke (Figur 5). Løsmassetykkelsen er generelt liten og det er liten oppsamling av
løsmasser i området. Store deler av området består også av fjell i dagen. I søndre del av
planområdet, hvor terrenget er flatere, er det et tykkere parti med avsatt breelvavsetning som
trolig brukes som grusuttak.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
11
Figur 5: Løsmassekart med inntegnet planområde (rødt) og ny veg (blått). Hentet fra NGUs karttjeneste
3.2
Vegetasjon
Det er vegetasjon fra østre plangrense og videre østover (Figur 6). Selve planområdet er lite
vegetert. Skogen er dominert av relativt kraftig barskog med varierende tetthet.
Områdene markert som aktsomhetssoner for snøskred (Figur 8) ligger enten i bratte
fjellskrenter eller i vegeterte skråninger med tett barskog.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
12
Figur 6: Bilde tatt nordover på østsiden av elven. Skoggrensen følger omtrent østsiden av vegen.
3.3
Terrengmodell
Fra Marnardal kommune har vi mottatt kotegrunnlag med ekvidistanse 1 m opp til 110 moh.
Dette dekker hele åssiden øst for planområdet. Fra kotegrunnlaget har vi generert en 2 x 2
meter terrengmodell (Raster), og fra denne har vi beregnet terrenghelning. Operasjonene ble
utført i ArcGIS 10.2.
3.4
Klima
Klimadata er hentet fra representative met.no målestasjoner. Til vurderingene er det benyttet
målestasjon 41660 Konsmo – Eikeland (260 moh) og 41670 Konsmo – Høyland (263 moh).
Stasjonene ligger omtrent 10 km vest for planområdet. Klimadata og statistikk er hentet fra
Meteorologisk institutt sin vær- og klimadatabase eKlima (www.eklima.met.no).
3.4.1
Normaler
Månedsnormalene for nedbør og temperatur er vist i figur 7. Dataene er basert på
månedsnormaler fra 1964-1989 for stasjon 41660 Konsmo – Eikeland (260 moh).
Planområdet i Laudal ligger på ca 40 moh. Med bakgrunn i dette kan man anta at
månedsnormalene for temperatur i planområdet ligger høyere enn ved målestasjonen.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
13
250
16
14
200
12
10
150
8
6
100
4
2
50
0
-2
0
-4
jan
feb
mar
apr
mai
jun
nedbør (mm)
jul
aug
sep
okt
nov
des
temperatur (°C)
Figur 7: Månedsnormaler for nedbør og temperatur for området i perioden 1964-1989. Venstre akse viser nedbør
og høyre akse viser temperatur. Data fra målestasjon 41660 Konsmo – Eikeland er hentet fra eklima.met.no.
3.4.2
Ekstremer
Snødybde
Stasjon 41660 Konsmo – Eikeland har tilgjengelig måledata for snødybde i perioden 1964 –
1989. Største registrerte snødybde er 157 cm, målt 20. februar 1977.
Stasjon 41670 Konsmo – Høyland har tilgjengelig måledata for snødybde fra 1992 – 2013.
Største registrerte snødybde er 120 cm, målt 4. mars 1994.
De siste 20 årene er det kun registrert ett tilfelle med snødybde større enn 1 meter.
Nedbør
Stasjon 41660 Konsmo – Eikeland har tilgjengelig måledata for døgnnedbør i perioden 1964
– 1989. Største registrerte døgnnedbør er 92,6 mm, målt 19. september 1981. Det er
generelt lavere verdier av døgnnedbør i vintermånedene enn i resten av året. Med bakgrunn
i klimaendringer er det rimelig å anta at hyppigheten og intensiteten av ekstremnedbør vil
øke i planområdet.
3.5
Opplysninger om tidligere skred
I nasjonal skreddatabase (www.skrednett.no) er det ikke registrert tidligere skred i
planområdet. Helt sørvest i planområdet ved broen har det gått steinsprang ned på riksveg
455 den 20. november 2012. Noen hundre meter nord for planområdet har det også kommet
stein og is ned i vegbanen. Alle hendelsene synes å komme fra ca 5 meter høye østvendte
fjellskjæringer.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
3.6
14
Tidligere kartlegginger
Vi er ikke kjent med detaljerte skredfarevurderinger innenfor planområdet.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
4
VURDERING AV SKREDFARE
4.1
Snøskred
15
Deler av planområdet er dekket av aktsomhetssoner for snøskred (Figur 8).
Utløsningsområdene er markert i skrentpartier med bart fjell og i bratte, skogdekte
skråninger. Skrentpartiene er såpass bratte at det ikke vil samles store snømengder i disse
områdene. Det vil i såfall være i konkave parti i skrentene, men også her er
akkumuleringspotensialet lite på grunn av klimatiske forhold og vegetasjon. Snøskredfare i
de bratte, skogdekte skråningene vurderes som liten med bakgrunn i:
o
o
o
o
Skråningene brattere enn 30 grader er relativt tett og kraftig skogkledd.
Månedsnormalen for temperatur viser at man har middeltemperatur lavere enn 0
grader bare i vintermånedene desember, januar og februar. Det betyr at perioden
med snø på bakken er kort.
Største registrerte snødybde de siste 20 år har vært under 1 meter med unntak av ett
tilfelle.
Målestasjonene ligger på 260 og 263 moh, over 200 meter høyere enn planområdet.
Vi vurderer at snødybde er mindre og temperaturen er mildere i planområdet enn ved
målestasjonene.
Med bakgrunn i disse kommentarene anser vi årlig sannsynlighet for snøskred som mindre
enn 1/40.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
16
Løsneområde
Utløpsområde
Figur 8: Aktsomhetskart for snøskred vist med rød skravur (skrednett.no). Løsneområde og utløpsområde er
markert på kartet.
4.2
Løsmasseskred
Planområdet ligger ikke innenfor aktsomhetssoner for jord- og flomskred. Befaringen støtter
opp om dette synet med bakgrunn i:
o
o
o
o
Store partier er eksponert med bart fjell.
Løsmassedekket er ellers tynt og området er dekket med relativt kraftig skog som
virker forankrende.
Under befaringen var det lite tegn til stor vannmetning i løsmassene og det var ikke
noe naturlig større dreneringsløp ned mot den planlagde vegen. Oppsamlingspunkt
for store vannmasser i perioder med intens nedbør.
Nedslagsfeltet som drenerer vann mot den planlagde vegtraseen er definert av
fjellryggen på 110 moh og derfor forholdsvis lite.
Med bakgrunn i disse vurderingene anser vi årlig sannsynlighet for løsmasseskred til å være
betydelig mindre enn 1/40.
4.3
Skred i fast fjell
Planområdets nordre grense ligger i ytre del av en aktsomhetssone for steinsprang (Figur 9).
Under befaringen ble dette området gjennomgått og vurdert for steinsprangfare. Med
bakgrunn i følgende vurdering anser vi sannsynligheten som liten for nedfall fra dette
området:
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
o
17
Det ble ikke registrert skrenter som potensielle utfallsområder. I følge
aktsomhetskartet var det potensial for steinsprang inn mot kraftstasjon og
eksisterende bru vist ved figur 10. Vi vurderer at årlig nominell sannsynligheten for
dette er mindre enn 1/40.
Utløpsområde
Løsneområde
Figur 9: Aktsomhetskart for steinsprang er markert med svart skravur (skrednett.no). Løsneområde og
utløpsområde er markert på kartet. Grønn sirkel markerer aktsomhetssoner for steinsprang delvis inn i
planområdet.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
18
Figur 10: Kraftstasjon og eksisterende bru nord i planområdet.
Den største faren for nedfall i planområdet vurderer vi at kommer langs den nyregulerte
vegen, mellom bru i nord og bru i sør. Eventuelt nedfall vil komme fra fjellskjæringer og høye
skrenter. Figur 11 viser det høyeste skrentpartiet hvor det i nedre 1 - 2 meter er sprengt ut
fjell, mens fjellskrenten fortsetter bratt oppover til ca 20 meter over vegnivå. Fjellet fremstår
glatt og avrundet, med liten sprekketetthet.
Figur 11: Bildet viser en nedre skjæringsfot på opptil 2 meter med overliggende bratt skrent. Bildet nede til høyre
viser vertikal utstrekning av skrent.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
19
En innsynkning i fjellskrenten tyder på en svakhetssone i berget (Figur 12). Øverst i dette
søkket ble det observert en avløst blokk på omtrent 1 m³. Søkket er såpass bratt at blokken
med stor sannsynlighet når vegen dersom den faller ut.
Figur 12: En innsynkning eller svakhetssone i skrentrekken avdekket en løs blokk (rød sirkel). Svakhetssonens
plassering er vist med blå sirkel i kartbildet nede til høyre.
Med bakgrunn i disse vurderingene vurderer vi årlig sannsynlighet for steinsprang til å være
mindre enn 1/40 under forholdene observert på befaringen.
Den nye vegtraseen vil medføre utsprenging av større fjellskjæringer enn de eksisterende.
Stabilitetsproblemet i bergmassen er nærmere beskrevet i kapittel 5. Vi vurderer at det må
gjennomføres sikringstiltak i forbindelse med de nye skjæringene og anbefaler atdet gjøres
en ny vurdering etter sprengning. Denne vurderingen kan inneholde en eventuell
prosjektering av sikringstiltak i skjæringene.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
5
STABILITETSVURDERING
5.1
Sprengningsarbeid
20
Ved alle sprengningsarbeider er det krav til at byggherre gjør vurderinger av konsekvenser
av rystelser, støy og stabilitet i berggrunnen.
NS-8141-1:2012+A1:2013 - Vibrasjoner og støt - setter klare retningslinjer til tillatte rystelser
for nærliggende bygg og infrastruktur. Ved sprengning nær eksisterende tunneler og
bergrom er det fare for oppbomming og/eller utstøting av bergblokker og sprøytebetong. For
tunneler og bergrom angis en grenseverdi for toppverdi av frekvensveid svingehastighet på
fast berg eller betongkonstruksjon i direkte kontakt med berget.
Det forutsettes at samtlige konstruksjoner har en normal tilstand, og ikke er spesielt
følsomme for vibrasjoner.
Ved sprengningsarbeid i forbindelse med ny veg for dette prosjektet er det to utfordringer
som må vurderes: 1) Stabilitet i fjellskjæring og 2) kraftstasjon med tilhørende utslippstunnel.
Ny veg skal sprenges tett inntil eksisterende kraftstasjon og utslippstunnel.
5.2
Fjellskjæringer
Skrentene og fjellskjæringene som blir utsatt for sprengning har en varierende orientering
med fallretning mellom 273° og 311°. Storskrenten har fall og fallretning på 60°/280° ut mot
elva. Det er utført wedge-analyser som en del av stabilitetsvurderingen (Figur 13 og Figur
14). Analysen er gjennomført gjennom programverktøyet Dips. Programmet vurderer om det
er potensial for kileutglidning, som sammen med erfaringsmessige vurderinger danner
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
21
grunnlag for å si noe om sannsynligheten for utglidning.
Figur 13: Wedge-analyse av potensielle utglidninger for skråning med fallretning 311º . Analysen baserer seg på
ytterpunktene til skråningsorienteringen.
Figur 14: Wedge-analyse av potensielle utglidninger for skråning med fallretning 273º. Analysen baserer seg på
ytterpunktene til skråningsorienteringen.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
22
De gjennomsnittlige målingene av sprekkesett S1 og S3 viser potensial for kileutgliding i
begge skrentene med fallretning 273º og 311º. Alle røde prikker (Figur 13 og Figur 14)
markerer et skjæringspunkt mellom sprekkemålinger og dermed en potensiell kileformasjon
avløst av S1 og S3. Sprekkesettet S2 avløser kileformasjoner i bakkant, og muliggjør
utgliding dersom skjæringslinja mellom S1 og S3 er bratt nok. Analysen viser at kileutglidning
er det gjeldende stabilitetsproblemet for skjæringer med fallretning fra 225 til 330 grader. I
analysen er det benyttet en skråningsvinkel på 60° og friksjonsvinkel for gneisen på 30°.
Skråningsvinkelen vil variere i skråningene. Brattere skråninger gir større sannsynlighet for
utfall, på grunn av flere mulige skjæringslinjer mellom S1 og S3.
Dette er en forholdsvis enkel analyse, og kun basert på målte geometriske strukturer og
antagelse rundt en generell friksjonsvinkel. Analysen viser at kileutglidning kan bli et
stabilititetsproblem dersom skjæringer sprenges ut med samme retning som det skjæringene
har i dag. Vi vurderer derfor at det vil være nødvendig med sikringstiltak i de nye
fjellskjæringene..
5.3
Kraftstasjon og utslippstunnel
I forbindelse med ny veg vil det sprenges nært disse punktene. Fjellkvaliteten er vurdert som
middels god med lav sprekketetthet. Det er likevel avgjørende å overholde rystelseskrav og
vibrasjonsmålere må derfor plasseres strategisk på flere steder.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
6
23
SIKRINGSTILTAK
Sikringstiltak må prosjekteres etter vegen er sprengt ut, men vil trolig bestå av rensk og
bolting av eventuelle avløste blokker og potensielle kileutglidninger. Avhengig av hvor langt
inn i den store skrentrekken man sprenger seg og fjellets beskaffenhet, kan det være aktuelt
med et wire-/steinsprangnett i de mest utsatte områdene.
Den avløste blokken vist i figur 12 anbefales boltet fast før sprengningsarbeidene begynner.
Eventuelt kan den renskes ned dersom den ligger løst.
Konsekvenser av sprengningsarbeidene nært kraftstasjon og utslippstunnel kan være store.
Det må derfor utføres forsiktig sprengning med reduserte salver eller sømboring. Det
anbefales sømboring der sprengningen foregår nærmest tunnel og betongkonstruksjon,
spesielt over utslippstunnelen. Endelig vibrasjonskrav og sprengningsmetode vurderes på
stedet av byggherre.
Grenseverdier for vibrasjoner er hentet og beregnet fra NS 8141-1:2012+A1:2013. I
forbindelse med sprengningsarbeidene foreslås disse grenseverdiene for vibrasjoner:
-
Fundament og betongkonstruksjoner rundt kraftstasjon - 71 mm/s
Adkomsttunnel kraftstasjon – 25 mm/s
Utslippstunnel – 25 mm/s
Det foreslås montering av vibrasjonsmålere ved disse punktene:
-
Betongfundament og –konstruksjon nærmest sprengningssted for kraftstasjon
Tunnelvegg nærmest sprengningssted for adkomsttunnel kraftstasjon
Tunnelhengen nærmest sprengningssted for utslippstunnel
Tegninger av innvendig bergrom og utslippstunnel må vurderes nærmere før sprengning, slik
at sprengningsmetode kan vurderes i forhold til nøyaktig avstand til tunnel og nærliggende
betongkonstruksjoner.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
7
24
KONKLUSJON
Årlig nominell sannsynlighet for skred inn i det vurderte området vurderer vi som mindre enn
1/40 under dagens forhold.
På bakgrunn av stabilitetsanalyser av sprekkeretninger i eksisterende fjellskjæringer,
identifiserte vi kileutglidning som et potensielt stabilitetsproblem. I forbindelse med
sprengning av ny veg og etablering av større fjellskjeringer enn det som er idag vurderer vi at
det må gjennomføres sikringstiltak for å hindre nedfall. Sikringstiltakene må prosjekteres
etter vegen er sprengt ut.
Det er anbefalt grenseverdier for rystelser i forbindelse med sprengningsarbeidet. Endelig
vibrasjonskrav og sprengningsmetode vurderes på stedet av byggherre. I tillegg anbefaler vi
at den avløste blokken vist i figur 12, enten boltes fast eller renskes ned i forkant av
sprengning.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
8
25
REFERANSELISTE
Statens Vegvesen, SVV, 2014: Retningslinjer til risikoakseptkriterier for skred på veg. Notat
Statens Vegvesen, 08.05.2014.
Norsk standard, NS 8141-1:2012+A1:2013: Vibrasjoner og støt. Grenseverdier for bygge- og
anleggsvirksomhet, bergverk og trafikk.
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS
26
VEDLEGG A: REGULERT VEGLINJE
Marnardal Kommune
Asplan Viak AS

Samlede vedlegg - Marnardal kommune

Transcription

Similar documents

Flomvurdering - Kongsberg Kommune

Kurs for pårørende eller nær venn til personer

ROS-analyse - Trøgstad kommune

Deltakerliste og program

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

REGULERINGSPLAN VESTSIDEN

Skogtun brosjyre 2014

Saksframlegg_vedtak om intensjonsavtale 10 06 2015_red

Multi-kriterie-analyse av kompenserende tiltak