Evakueringsplan

Brannsikre bygg – riktig prosjektering:
Evakueringsplan – hensikt og utforming (14)
•Bro mellom byggteknisk forskrift og driftsfasens forskrifter
• Premisser for brannsikkerhet i drifts- og bruksfase
• Grenseflater til sikkerhets- og fasilitetsstyring
Kursdagene 2015
tirsdag 6. – onsdag 7. januar 2015
Scandic Lerkendal, Trondheim
Atle William Heskestad
NTNU Samfunnsforskning AS
Agenda
• Evakueringsplan som begrep
Tips for spesielt interesserte:
• Sikkerhetsmargin – sikkerhet
ved brann
•
• Selvberging og universell
utforming
SINTEF Byggforsk kunnskapssystemer:
• 321.036 Rømning fra bygninger ved
brann
• 520.385 Nødvendig rømningstid
ved brann
• 520.387 Tilgjengelig rømningstid
ved brann
• Krav til evakueringsplaner
• Restaurant eksempel
• Sikkerhets- og fasilitetsstyring
– Ambisjonsnivå
– Oppfølging og evaluering
ALLSAFE-metoden
(COWI / Geir Jensen)
SP Fire Research AS:
• Rømning i brann – Funksjonen til
ulike visuelle ledesystem
Evakueringsplan i nedre enden av skalaen:
Hvor mange feil og
mangler kan dette
handle om?
Alvorlighetsgrad?
Hvem er ansvarlig?
Systemsvikt?
(Vanskelig å si
ettersom ingen har
stilt det spørsmålet)
Evakueringsplan på gresk / italiensk..?
Aftenposten,
tirs 30. des 2014:
Skrekkdøgn i
panikk og kaos
Vitner forteller om
håndgemeng på
dekk og menn som
brøytet seg frem
for å bli reddet fra
den brennende
fergen «Norman
Atlantic».
Evakueringsplan – som begrep:
Evakueringsplan
• Presisering i TEK10 §11-12 ifm
endringer av PBL i 2010
• Er en «forlengelse» av begrepet
Sikkerhetsmargin
• Bygger bro mellom brannteknisk
prosjektering og driftsfase
Andre begreper:
• Rømningsplan (selvberging)
– Generelle oppslag
– Rom-spesifikke (hotell)
• Brannplan / -tegning
Hovedhensikt
Samvirke mellom
• Tekniske tiltak
• Organisatoriske tiltak
• Fokuserer på ytelser i
driftssituasjonen
• Grunnlag for øvelser
• Kan øke risiko bevisstheten
Escapesystem.no
Sikkerhetsmargin
• Tilgjengelig rømningstid
bestemmes av brannutvikling og
røykspredning
• Nødvendig rømningstid
bestemmes av
– Oppdage brannen
– Reagere
– Forflytte
• Evakueringsplanen skal
dokumentere hvordan sikker
rømning oppnås
• Evakueringsplanen bør angi
kritiske forutsetninger og
sårbarheter
7
Sikkerhetsmargin =
Sårbarhetsmargin?
Evakueringsplaner
TEK § 11-12:
For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for
publikum, samt arbeidsbygninger, skal det foreligge
evakueringsplaner før byggverket tas i bruk.
VTEK
En evakueringsplan er en plan som skal sikre at alle
personer i byggverket kommer seg til sikkert sted før
kritiske forhold oppstår. Evakueringsplanen skal være
tilpasset det enkelte byggverk, bruk, virksomhet og
enkeltpersoner som har behov for assistanse.
8
VTEK om evakueringsplan:
En evakueringsplan må blant annet omfatte:
• Prosedyrer for rapportering av brann og andre situasjoner som
krever evakuering
• Beskrive hvilke omstendigheter/situasjoner som krever
evakuering
• Beskrivelse av kommandolinjer for intern organisasjon
(fortsetter neste side)
9
• Oppgavebeskrivelser for personer som har en rolle under
evakueringen, inklusive de som skal assistere personer som
har behov for hjelp til å komme ut av byggverket.
Oppgavebeskrivelsen må være definert med hensyn til
personer med ulike typer funksjonsnedsettelse. Det kan være
behov for spesielt utstyr som vil gjøre evakuering av personer
med nedsatt funksjonsevne lettere og raskere.
• Plan for øvelser. Øvelsene må være realistiske med hensyn til
assistert rømning.
Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte
fluktveier og rømningsveier og utganger, og plassering av
slokkeutstyr og manuelle brannmeldere. Rømningsplaner er
beregnet for personer som oppholder seg i bygget og
inneholder ofte også en kort branninstruks, symbolliste og en
markering for “Her står du”. (Dvs selvbergingsprinsippet)
10
Eksempel på rømningsplan
(for selvberging)
TEK og VTEK om funksjonsnedsettelse
- Beskrevne ytelser for deteksjon og varsling vil
ikke nødvendigvis imøtekomme et hvert behov for
tilrettelegging for evakuering og rømning for
personer med ulike type funksjonsnedsettelser.
Det kan være behov for å supplere med
ytterligere funksjoner for å sikre tidlig varsling og
evakuering i disse tilfellene. (VTEK til § 11-12)
Andre relevante føringer:
• Uavhengig kontroll (HO1/2012):
Ingen relevante føringer mht
evakueringsplan
• Tilsyn universell
utforming (HO-1/2013):
(Eget lysark)
- Ved planlegging og utførelse av byggverk som
skal ha universell utforming, må det tas hensyn til
at personer med funksjonsnedsettelse kan ha
reduserte muligheter for å mestre utfordringer
som bruken av byggverket innebærer. Nedsatt
fysisk kraft og bevegelse, nedsatt syn eller
nedsatt hørsel påvirker evnen til å mestre
utfordringer. (VTEK til §12-1)
- Det er spesielt viktig å legge vekt på sikkerhet
for utsatte grupper som barn, eldre og personer
med funksjonsnedsettelser. Svaksynte og blinde
er særlig utsatt for sammenstøt og fallskader.
Eldre mennesker trenger mer lys enn yngre. En
80-åring trenger eksempelvis fem ganger så mye
lys som en 20-åring for å se det samme. (VTEK til
§ 12-5)
- I byggverk der det er krav om universell
utforming må tilfredsstillende lyd- og
vibrasjonsforhold vurderes i forhold til de
behovene personer med funksjonsnedsettelse
har, særlig med tanke på syn og hørsel. (VTEK til §
13-6)
Tilsyn universell utforming (HO-1/2013)
•
Kapittel 11 Sikkerhet ved brann - I forbindelse med brannsikkerhet og
rømning er det en rekke krav som inngår i universell utforming –
“alle skal inn og alle skal ut”.
•
Brannsikkerhet har også betydning for universell utforming. Bruk av
lys, vibrering og lyd gjør at de fleste blir varslet ved brann. Likestilt
bruk tilsier lik mulighet for å rømme et byggverk. Siden det ikke er
mulig å rømme ved bruk av heis, vil personer som ikke kan gå, være
avhengig av assistert rømning. I bygninger der dette kan
organiseres, krever det en evakueringsplan. For å påvirke
rømningstid benyttes slokkeanlegg som kan slokke brannen der den
oppstår. I bygning med boenhet er det ikke mulig å organisere
rømning. Krav om varsling og slokkeanlegg er derfor også innført i
boligbygning med heis.
•
Er varsling av brann ivaretatt? Er evakueringsplan planlagt
utarbeidet? Er det prosjektert brannvarsling som gir informasjon til
personer med ulike brukerforutsetninger? (fra en sjekkliste)
Evakueringsplan for restaurant eksempel
”Evakueringsplaner” (Rune Berglund, Firesafe Consulting)
(Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet 4/12-12)
Kap. 1 Innledning
1.1 Hjemmelsgrunnlag
1.2 Formål
Kap. 2 Opplysninger om bygget
2.1 Oversikt over branntekniske bygg data
Kap. 3 Situasjoner og omstendigheter
som krever evakuering
3.1. Oversikt situasjoner
Kap. 4 Kommandolinjer
4.1 Intern brannvernoganisasjon
4.2 Operativ organisasjonsplan
4.3 Oppgavebeskrivelse for nøkkelpersonell
4.4 Instruks for brannvernleder
4.5 Instruks for rømningsansvarlig
4.6 Instruks for kjøkkenansvarlig
4.7 Instruks for baransvarlig
4.8 Instruks for ansvarlig for lyd- og
lysanlegg
4.9 Instruks for dørvakter
Kap. 5 Brannøvelser
5.1 Plan for brannøvelser
5.2 Brannvernopplæring nyansatte,
ekstrahjelp, vikarer m.fl.
5.3 Kvitteringsskjema for
brannvernopplæring
Kap. 6 Rømningsplan
Generell mal for evakueringsplan
• Organisatoriske forhold
• Nøkkelopplysninger om
bygget (etasjer, plan, …)
– Kommandolinjer
– Brannteknisk oppdeling
– Oppgaveinstrukser
– Rømningsplaner
• Aksjonsleder
• Fluktstier
• Evakueringsansvarlige
• Rømningsruter
– Selvberging
• Når kreves evakuering?
– Assistert rømning
– Hel, delvis eller forsinket • Kompetanseforhold
evakuering
– Opplæring, instrukser
– Evakueringsstrategier mht
– Brannøvelser
assistert rømning
– Særskilte forhold mht
• Egne prosedyrer
akseptabel sikkerhetsmargin
– Interessekonflikter mot å
(sårbarhetsmarginen)
prioritere selvberging
Praktiske utfordringer grensesnitt / koordinering
Evakueringsplan
Tekniske
forutsetninger
som skal
operasjonaliseres
- Funksjonstesting
av branntekniske
løsninger?
- Er det tydelig
beslutningsgrunnlag
for når evakuering
skal igangsettes?
- Hva er de sårbare
scenariene?
- Effektiv
normalisering
- Trenger vi
ytelseskrav?
FOBTOT
Byggefase
HMS
DIM
Bruks-/driftsfase
Sikkerhets- og fasilitetsstyring
Kilder til sårbarhet («restrisiko»):
Styring og ledelse
• Kalkulert risiko ved
planlegging/prosjektering
• Utførelsesavvik
• Endrede bruksforutsetninger
• Forventede etterlevelsesavvik
• Brann er en av mange risikoer som
skal håndteres i det daglige
• Uaktsomhet
• «Ukjent» sårbarhet / brudd på flere
barrierer
• Det er ikke krav om null restrisiko,
men mange ønsker uten penger…
• Risikostyring gjøres av
– operativt personell med
varierende kunnskaper
– Byggets brukere
– Andre?
• Ambisjonsnivå avgjør faktisk
restrisiko
Sikkerhets- og fasilitetsstyring
Ambisjonsnivå
Unngå straffbar uaktsomhet
• Ydmykhet og velvilje
• Ansvarsfraskrivelse
God brannsikkerhet
• Forstå reglenes intensjoner
• God etterlevelse av regler
Robust brannsikkerhet
• Fokus på sårbarheter
• Læring av øvelser/treninger
Oppfølging og evaluering
1. Følg opp «sikker tilstand»
• Kjenn til forutsetninger i
evakueringsplaner
• Følg med på kritiske avvik
(ombygging, arrangement, …)
2. God gjennomføring av øvelser
• Kombiner safety / security
3. Tren på kritiske scenario
• Mål prestasjoner (tid og kontroll)
• Utfordre sårbarhetene
Læring av øvelser
(fra NTNU-presentasjon ved Anders Arnhus)
«Refleksvest på»
Kunder evakuert
Majoriteten i bevegelse mot utgang
Security OK
Ansatte evakuert
Fullt
evakuert
Oppsummering
• Sikkerhetsmarginen styres av tekniske og organisatoriske tiltak.
Evakueringsplanen viser hvordan.
• Evakueringsplanen lager bro mellom («integrerer») bygningstekniske
forutsetninger og driftsfasen (mht brannsikkerhet)
•
Evakueringsplanene bør omhandle forutsetninger knyttet til
– «Selvberging» og universell utforming
– Sårbarheter knyttet til hurtig brannutvikling og røykspredning
– Prestasjoner (ytelser)?!
•
Sikkerhets- og fasilitetsstyring må fokusere på
– Forutsetninger for «sikker tilstand», dvs forutsetninger for
bygningsmessig brannvern
– Læring av øvelser
– Oppfølging av sårbarheter