Høringsinnspill til næringskomiteen

Forskningsinstituttenes Fellesarena – FFA
Postboks 5490,
Majorstuen
0305 Oslo
Stortingets Næringskomite
Oslo, 15.oktober 2015
Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning
Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring på de punkter som gjelder den anvendte
forskningen og de fristilte forskningsinstituttene, kap 920 Norges Forskningsråd. Vi ser regjeringens budsjettforslag
som en tydelig styrking av internasjonalt forskningssamarbeid, næringsrettet forskning og innovasjon. Vi vil i det
følgende kommentere noen momenter i budsjettforslaget.
Fremtidens samfunnsliv og næringsliv kjenner vi ikke, men vi vet at det vil være kunnskapsbasert. Norge har i sin
instituttsektor et velfungerende apparat for anvendt og målrettet forskning og problemløsning. Den anvendte
forskningen er innrettet mot de store samfunnsutfordringene og bidrar til konkurransekraft, innovasjonsevne og
omstilling i næringsliv og offentlig sektor. Evalueringer og studier viser at forskningsinstituttene holder høy faglig
kvalitet, har stor vitenskapelig publisering og –siteringsfrekvens og henter hjem den største delen av EU-midlene.
Forskningsinstituttene er viktige for mulighetene til å drive kunnskapsbasert politikkutforming og bidrar på en
kostnadseffektiv måte til at kunnskapsgrunnlaget for politikk er basert på uavhengig, solid og oppdatert kunnskap.
Instituttene er viktige som innovasjonspartnere for bedriftene. Instituttene har likevel et stort uutnyttet potensiale
som partner for næringslivet og offentlig sektor i forskning, innovasjon og langsiktig omstilling og dermed som
omstillingsagenter i samfunnet. Instituttsektoren representerer en infrastruktur som mobiliserer og utløser offentlig
og privat sektors behov for anvendt forskning og forskningsbasert kunnskap. Instituttene bygger en bro mellom
grunnleggende forskning og virksomhetenes behov for løsninger.
EU-stimuleringsmidlene bør stimulere samarbeidet med offentlige virksomheter
FFA mener regjeringens beslutning om full deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont
2020, er viktig. Kontingenten Norge betaler for deltakelse er stor, og desto viktigere er det at norske
forskningsmiljøer utnytter mulighetene for å delta for fullt på den europeiske forskningsarenaen.
Forskningsinstituttene er ledende i EU-forskningen og ønsker å øke deltakelsen ytterligere. Hovedutfordringen for
forskningsinstituttenes deltakelse i disse programmene er underfinansiering av prosjekter. FFA er derfor svært
fornøyd med at regjeringen foreslår en kraftig opptrapping av Stim-EU med 85 millioner i 2015 og ytterligere
opptrapping til 400 millioner i 2018,. Også andre foreslåtte styrkinger innen Posisjoneringsstøtte,
Prosjektetableringsstøtte og Nasjonale kontaktpunkt i NFR, vil bidra til økt deltakelse i H2020. Den foreslåtte
økningen i Stim-EU gjør det økonomisk mulig for norske forskningsinstitutter å delta i H2020 og bidra til regjeringens
mål om 60% økning i returen. Ordningen utløser også økt deltakelse fra bedrifter i H2020. Tilsvarende mener FFA at
Stim-EU bør stimulere samarbeidet med offentlige virksomheter. Dette krever ikke økte bevilgninger, men justering
av retningslinjene for Stim-EU.
Basisbevilgning til forskningsinstituttene
FFA er svært glad for at næringsdepartementet har økt basisbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene med
29,3 mill kroner. Denne instituttgrupperingen har en basisbevilgning på 6%, som er meget lavt i forhold til de
forskningsmiljøer en samarbeider og konkurrerer med nasjonalt og internasjonalt. I gjennomsnitt har norske
forskningsinstitutter 10% basisbevilgning, mot 25% til 50% i instituttsektoren i andre land.
FFA vil beklage at bevilgningen over Landbruks- og matdepartementet til basisbevilgning for
primærnæringsinstituttene ikke er prisjustert og i tillegg redusert med 2 mill kroner. Denne bevilgningen ble også
Postadresse: Postboks 5490 Majorstuen
2 av 4
redusert med 10 millioner i budsjettet for 2014 sammenliknet med 2013. Det har derfor i de to siste budsjettene
blitt en sterkt bekymringsfull svekkelse av basisbevilgningen for disse instituttene.
Effektivisering i statlig virksomhet
Regjeringens forslag til statsbudsjett foreslår at flere departementer opprettholder nivået på basisbevilgning til
forskningsinstituttene med kompensasjon for prisøkning på 3,3%. Deretter har en lagt til grunn en reduksjon i
basisbevilgningen til instituttene på 0,5% som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Det heter i forslag til
statsbudsjett del I) at
"Reformen innebærer at deler av gevinstene fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres i de
årlige budsjettene til fellesskapet. (…) Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene gjelder alle statlige
virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet. Det legges til grunn at forslaget gjelder
forvaltningens driftsutgifter på postene 01 til 29. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og
forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen."
De fristilte forskningsinstituttene er ikke del av statsforvaltningen eller nettobudsjetterte virksomheter.
Budsjettpostene for basisbevilgningene til forskningsinstituttene ligger på postene 50-52. Basisbevilgningen benyttes
etter klare kriterier til kvalitetsutvikling i forskningen, som vitenskapelig publisering, egenfinansiering av PhDstipend, egenandel i internasjonale forskningsprosjekter mv. Reduksjon i direkte forskningsbevilgninger som
basisbevilgningen til forskningsinstituttene vil ikke bidra til mål om effektivisering eller avbyråkratisering i statlig
forvaltning eller administrasjon. Derimot vil kutt i basisbevilgningen medføre redusert akademisk frihet, svekket
evne til langsiktig kunnskapsoppbygging og svekket effekt av økte bevilgninger til Stim-EU, fordi grunnbevilgningen
også inngår i egenandelen i Horisont 2020 prosjekter. Dette tror vi ikke var hensikten med avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreformen.
Det vil være en vanskelig oppgave å skille ut basisbevilgningen til forskningsinstituttene i det framlagte forslaget til
statsbudsjett. FFA har derfor følgende forslag:
 Basisbevilgningen til forskningsinstituttene blir priskompensert med 3,3%. Teknisk reduksjon på 0,5% i
basisbevilgningen til forskningsinstitutter i de ulike departementene blir i 2015 kompensert med tilsvarende
beløp på den aktuelle posten for basisbevilgning.
 Fra 2016 inngår ikke basisbevilgningen i grunnlaget for tiltak for avbyråkratisering og effektivisering i statlige
virksomheter.
Næringsrettet forskning og innovasjon – verdikjeden fra forskning til innovasjon
Styrking av SkatteFUNN gjennom forslag om økning i grensene for fradragsgrunnlaget er etter FFAs syn viktig for å
øke næringslivets forskningsaktivitet.
 For at Skatte-FUNN skal være et godt virkemiddel for bedriftene, må timesatsene i SkatteFUNN økes til samme
nivå som satsene innenfor Forskningsrådets prosjekter.
Regjeringens forslag om å øke rammen til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 70 mill kroner i 2015 er svært
viktig. Økningen vil stimulere næringslivet til økt forskningsaktivitet og bidra til omstilling til et mer kunnskapsbasert
næringsliv. Også styrking av forskning på muliggjørende teknologier med 20 mill kroner er et framtidsrettet signal.
FFA mener også økningen av FORNY-programmet med 20 mill kroner er positiv styrking av et svakt ledd i verdikjeden
fra forskning til innovasjon.
Konkurranseutsetting av offentlige forskningsoppdrag
Nærings- og fiskeridepartementet er det departementet som står for den største andelen bidrags- og
forvaltningsinntekter fordelt direkte til forskningsinstitutter, med Havforskningsinstituttet i en særstilling. FFAs
prinsipielle oppfatninger at alle relevante FoU-oppdrag må konkurranseutsettes, ikke tildeles direkte til et
forskningsmiljø. Forskningsmidler må heller ikke benyttes til å bygge forskningskompetanse internt i statlige
virksomheter, men konkurranseutsettes. . Der finnes unntak for nasjonale oppgaver og bestemte typer
overvåkninger og monitoreringer med lange tidsserier som ikke kan avbrytes, med dette er unntakene.
3 av 4

Offentlige forskningsoppdrag må som hovedregel konkurranseutsettes. Da sikrer en at de beste fagmiljøene
utfører offentlige forskningsoppdrag og de beste fagmiljøene bygger nasjonal og internasjonal konkurransekraft
og kompetanse som kan eksporteres.
Norsk deltakelse i EUs Copernicus-program
Norske forskningsinstitutter bidrar vesentlig innenfor utvikling av jordobservasjonsteknikker og økt forståelse av
Jordens geobiokjemiske prosesser og kretsløp. Spesielt har norske miljøer inntatt ledende posisjoner innenfor
jordobservasjon av hav og kryosfære, der Norge også har naturlige geografiske og politiske interesser og fortrinn.
Norsk industri som utvikler og leverer jordobservasjonstjenester, er svært avhengig av forskningsinstituttene slik
forskning og utvikling er organisert i Norge. Norsk industri har dessuten store interesser i å by på kontrakter for
utvikling og drift av tjenester innenfor Copernicus-programmet. Hvis Norge velger å stå utenfor Copernicus, vil så vel
forskningsinstitutter som deler av norsk romindustri også bli stående utenfor. På kort sikt betyr det færre oppdrag
og potensiell nedbemanning, på lang sikt også at Norge ikke lenger vil være en sentral aktør innenfor
jordobservasjon. Vi vil også miste vår ledelse innenfor jordobservasjon av hav og kryosfære som møysommelig har
vært bygget opp over flere tiår.
 For at Norge fortsatt skal være en sentral aktør innen jordobservasjon og norske bedrifter og
forskningsinstitutter skal beholde kontrakter og kompetanse, må Norges medlemskap i Copernicus videreføres.
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning
FFA er svært glad for at Langtidsplan for forskning og høyere utdanning er forpliktende på bevilgninger av ressurser
til forskning. Forslag til statsbudsjett er en god start på realisering av Langtidsplanen ved styrking av den
grunnleggende/verdensledende forskningen (science for science) og den næringsretta forskningen (science for
competitiveness), samt stimulering til H2020 deltakelse. Derimot er Langtidsplanens satsing på forskning for å løse
de store samfunnsutfordringene (science for society) svakere i 2015-budsjettet. FFA mener at Langtidsplanen må
konkretisere styrkingen også på dette området, både som forpliktende økonomiske rammer og ved konkretisering
av hvordan vektlegge forskning og innovasjon i offentlige innkjøp.
Regjeringens mål om at forskning skal utgjøre 3 % av BNP innen 2030 er ambisiøst og viktig på veien mot et
kunnskapsbasert samfunn. Skal målet nås, må forskningsinnsatsen øke, ikke minst i og for næringslivet. Løsningen
ligger i samspill mellom private og offentlige virksomheter og forskningsmiljøene, nasjonalt og internasjonalt. Da er
Langtidsplanens mål om at offentlige bevilgninger til FoU skal økes fra dagens 0,93% til 1% innen 2020 et viktig skritt,
også for å utløse mer investering i FoU fra næringslivet. For at Norge skal nå Langtidsplanens mål om at forskning
skal utgjøre 3% av BNP i 2030, mener vi at myndighetenes innsats må utgjøre 1,2% av BNP i en overgangsperiode fra
2020 til 2030.
Vennlig hilsen
Agnes Landstad
Daglig leder
4 av 4
Fakta om forskningsinstituttene i Norge
Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) representerer forskningsinstitutter med basisbevilgning fra
Forskningsrådet:

FFA: 50 forskningsinstitutter som driver anvendt forskning på ideell, non-profit basis

6300 årsverk

Årsomsetning NOK 8,7 mrd (2013)

Har i gjennomsnitt 10% basisbevilgning fra Forskningsrådet. Øvrige inntekter er konkurransebasert
Forskningsinstituttene samlet:

Står for 25% av den samlede forskningsinnsatsen i Norge (2012)

Har hentet hjem 272 mill euro fra EU i 7.rammeprogram (juli 2013), dvs 41% av norsk deltagelse i EUforskning. Totalt NOK 1,2 mrd (2013) inntekter fra utenlandske kilder

Forskningsinstituttenes deltakelse i EU-forskningen mobiliserer norske bedrifter og offentlige
virksomheter til europeisk forsknings- og innovasjonssamarbeid

Scorer godt i konkurranse om forskningsmidler; utfører forskning for 40% av Forskningsrådets
konkurranseutsatte midler og en tredjedel av de totale offentlige FoU-midler

En av ti doktorgradskandidater er tilknyttet forskningsinstituttene

Har et omfattende FoU-samarbeid med bedrifter og offentlige virksomheter i Norge og i utlandet
Forskningsinstituttene i FFA varierer med hensyn til faglig innretning, arbeidsoppgaver, brukere, organisasjonsform,
finansiering og historisk bakgrunn. Også størrelsen varierer sterkt fra de største som SINTEF og IFE til de minste som
Frisch-senteret og Vestlandsforsking. Forskningsinstituttene kan grupperes i

Teknisk-industrielle institutter (2.725 årsverk)

Miljøinstitutter (940 årsverk)

Primærnæringsinstitutter (1.535 årsverk)

Samfunnsvitenskapelige institutter (1.100 årsverk)
FFA ønsker å være et viktig virkemiddel i forskningspolitikken og bidra til å øke samfunnets avkastning av
forskningen, bl.a.

bidra med forskning for å løse viktige samfunnsutfordringer innen teknologi, klima, energi, helse og velferd

mobilisere næringslivet til å forske mer

øke innovasjonstakten gjennom offentlige innkjøp

øke deltagelsen i internasjonale forskningsprogrammer

utdanne flere anvendte doktorgrader