NORSK LOVTIDEND

Transcription

NORSK LOVTIDEND

Nr. 6 – 2015
Side 841–1065
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 6
Utgitt 13. juli 2015
Innhold
Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2015
Juni. 19. Lov nr. 41 om endr. i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til
ny alderspensjon) ..................................................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 42 om endr. i folketrygdloven mv. (stønader til enslig mor eller far og
tilleggsstønader til tiltaksdeltakere) .......................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 43 om endr. i lov om lønnsplikt under permittering (arbeidsgivarperioden) ............
Juni. 19. Lov nr. 44 om endr. i introduksjonsloven (behandling av personopplysninger) ...................
Juni. 19. Lov nr. 45 om endr. i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank) ...........................
Juni. 19. Lov nr. 46 om endr. i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter ..............................................
Juni. 19. Lov nr. 47 om endr. i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgift vedrørende motorkjøretøyer og
båter .......................................................................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 48 om endr. i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske
petroleumsforekomster m.v. ..................................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 49 om endr. i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) ........
Juni. 19. Lov nr. 50 om endr. i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
(alkoholloven) .......................................................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 51 om endr. i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard ...........................
Juni. 19. Lov nr. 52 om endr. i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) ..........................................................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 53 om endr. i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) ........
Juni. 19. Lov nr. 54 om endr. i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og
avgiftskrav (skattebetalingsloven) .........................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 55 om endr. i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) .........
Juni. 19. Lov nr. 56 om endr. i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) ..
Juni. 19. Lov nr. 57 om endr. i lov 19. desember 2014 nr. 77 .............................................................
Juni. 19. Lov nr. 58 om krav til kassasystem (kassasystemlova) .........................................................
Juni. 19. Lov nr. 59 om endr. i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon) ................................
Juni. 19. Lov nr. 60 om endr. i helsepersonelloven og helsetilsynsloven
(spesialistutdanningen m.m.) .................................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 61 om endr. i helsepersonelloven mv. (endring av aldersgrensen for bortfall av
helsepersonells autorisasjon mv. fra 75 til 80 år) ..................................................................
Juni. 19. Lov nr. 62 om endr. i pasient- og brukerrettighetsloven (dekning av utgifter til
pasientreiser) .........................................................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 63 om endr. i tomtefesteloven (festeavgift ved forlengelse m.m.) ............................
Juni. 19. Lov nr. 64 om endr. i lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg
verksemd (offentleglova) ......................................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 65 om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov) ...............
Juni. 19. Lov nr. 66 om endr. i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat) .......
Juni. 19. Lov nr. 67 om endr. i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. ..................................
Juni. 19. Lov nr. 68 om endr. i forurensningsloven (Tilsyn med kommunens plikter etter
forurensningsloven § 32 a) ....................................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 69 om endr. i bustøttelova (skjerpa kontroll med bustøtte) ......................................
Juni. 19. Lov nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og
tjenestemenn (karanteneloven) ..............................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 71 om endr. i valgloven (ansvar for valkort mv.) .....................................................
Juni. 19. Lov nr. 72 om endr. i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument
(innsamling av digitale dokument m.m.) ...............................................................................
Juni. 19. Lov nr. 73 om endr. i åndsverkloven (gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv og
innføring av generell avtalelisens mv.)..................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 74 om endr. i lov om stadnamn (om høvet grunneigarar har til å fastsetje
skrivemåte av bruksnamn m.m.) ...........................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 75 om endr. i privatskolelova mv. (nytt navn på loven, nye godkjenningsgrunnlag
m.m.) .....................................................................................................................................
Juni. 19. Lov nr. 76 om endr. i opplæringslova og privatskolelova (krav om relevant kompetanse i
undervisningsfag m.m.) .........................................................................................................
841
841
845
845
846
848
848
848
850
851
851
851
853
853
855
856
856
857
858
859
860
861
862
864
864
922
923
924
924
925
929
929
931
933
934
936
Juni.
Juni.
19.
19.
Juni.
Juni.
Juni
19.
19.
12.
Juni
12.
Juni
12.
Juni
12.
Juni
19.
Juni
19.
Juni
19.
Juni
19.
Juni
19.
Juni
19.
Juni
19.
Juni
19.
Forskrifter
2015
Mars 12.
Juni
11.
Juni
Juni
Juni
Juni
Juni
15.
12.
16.
16.
19.
Lov nr. 77 om endr. i lov om Enhetsregisteret m.m. (registrering av sameigarar m.m.) .......
Lov nr. 78 om endr. i deltakerloven (tildeling av spesiell tillatelse og adgang til
å delta i fiske) ........................................................................................................................
Lov nr. 79 om endr. i lov om elsertifikater (første kontrollstasjon) ......................................
Lov nr. 80 om endr. i jernbaneloven (sikring mot tilsiktede uønskede handlinger) ..............
Ikrafts. av lov 12. juni 2015 nr. 40 om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av
Eurodac-forordningen 2013) (Nr. 632) .................................................................................
Ikrafts. av lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige
bildeprogram mv. samt endr. i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og
audiovisuelle bestillingstjenester (Nr. 633) ...........................................................................
Ikrafts. av lov 13. desember 2013 nr. 128 om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) (Nr. 648) ..................................................................
Ikrafts. av lov 5. juni 2015 nr. 37 om endringer i folketrygdloven (henvisning fra
psykolog) (Nr. 650) ...............................................................................................................
Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for
politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven) (Nr. 662) ...................................
Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 79 om endringer i lov om elsertifikater (første
kontrollstasjon) (Nr. 664) ......................................................................................................
Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 69 om endringar i bustøttelova (skjerpa kontroll med
bustøtte) (Nr. 665) .................................................................................................................
Iverks. av lov 12. mai 2015 nr. 28 om endringar i arvelova (avvikling av arveretten for
staten til fordel for frivillig verksemd) (Nr. 666) ..................................................................
Deleg. av Kongens myndigheit til Kulturdepartementet og Kommunal- og
moderniseringsdepartementet etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 46 første og
andre ledd og § 47 (Nr. 667) .................................................................................................
Ikrafttr. av lov 19. juni 2015 nr. 45 om endringer i sentralbankloven (organiseringen av
Norges Bank) (Nr. 668) .........................................................................................................
Ikrafts. av lov 19. juni 2015 nr. 41 om endringer i folketrygdloven (midlertidig
gjenlevendetillegg til ny alderspensjon) (Nr. 669) ................................................................
Overf. av myndighet etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og
byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (Nr. 670) ....................................................
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark (Nr. 625) ...................
Forskrift om stopp i fisket etter bunnlevende uer i Grønlands økonomiske sone i 2015
(Nr. 629) ................................................................................................................................
Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (Nr. 634) ....................................................
Forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus (Nr. 646) ..
Forskrift om krav til seilflygere (Nr. 657) .............................................................................
Forskrift om krav til ballongførere (Nr. 658) ........................................................................
Forskrift om sanksjoner mot visse personer og aktører i Jemen (Nr. 663) ............................
Endringsforskrifter
2015
Juni
8. Endr. i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2015 (Nr. 626) ...........................
Juni
9. Endr. i forskrift om byggesak (Nr. 627) ................................................................................
Juni
11. Endr. i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott
(Nr. 628) ................................................................................................................................
Juni
12. Endr. i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier
(REACH) (Nr. 630) ...............................................................................................................
Juni
12. Endr. i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger
(CLP) (Nr. 631) .....................................................................................................................
Juni
11. Endr. i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 644) ................
Juni
12. Endr. i forskrift om biocider (biocidforskriften) (Nr. 645) ....................................................
Juni
15. Endr. i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil (Nr. 651) ....................................
Mai
22. Endr. i forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart
(Nr. 652) ................................................................................................................................
Juni
2. Endr. i forskrift om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret (Nr. 653) .....
Juni
Juni
12. Endr. i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (Nr. 655) ...................
Juni
937
939
939
940
961
961
966
967
1061
1064
1064
1064
1064
1065
1065
1065
941
959
961
964
1059
1059
1061
953
954
959
960
960
962
963
967
968
1053
1053
1054
1058
Juni
16.
Juni
Juni
16.
16.
Diverse
2015
Juni
12.
Juni
12.
Endr. i forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til
fysioterapitjenesten (Nr. 659) ................................................................................................
Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 660) .......
Endr. i forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak,
holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for
verdipapirfond mv. (Nr. 661) ................................................................................................
Opph. av instruks 14. september 2007 nr. 1060 om innløysing og regulering av festeavgift
i festeforhold der staten eller statleg styrde verksemder eig tomta (Nr. 647) ........................
Fullmakt for Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å fastsette og vedlikeholde
designprogrammet for departementene (Nr. 649) .................................................................
1060
1060
1061
966
967
Rettelser
Oversikt over rettelser .........................................................................................
Bestillinger, adresseendringer m.v. .....................................................................
3. omslagsside
4. omslagsside
19. juni. Lov nr. 42 2015
841
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 13. juli 2015
Nr. 6
19. juni. Lov nr. 41 2015
Lov om endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg til ny alderspensjon)
Prop.95 L (2014–2015), Innst.319 L (2014–2015), Lovvedtak 102 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 11. og 15. juni
2015. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Endringer i følgende lov:
Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
I innledningen til kapittel 20 gjøres følgende endringer:
Attende strekpunkt skal lyde:
– gjenlevendetillegg til årskullene 1954–1957 ved uttak av alderspensjon til og med 2019 står i § 20–19 a
Nåværende strekpunkt atten til tjue blir strekpunkt nitten til tjueen.
Ny § 20–19 a skal lyde:
§ 20–19 a. Gjenlevendetillegg til årskullene 1954–1957 ved uttak av alderspensjon til og med 2019
Personer som er født i 1954–1957 og som fyller vilkårene etter § 19–16 om alderspensjon til gjenlevende ektefelle,
har rett til et gjenlevendetillegg etter paragrafen her når pensjonen tas ut innen utgangen av 2019.
Gjenlevendetillegget beregnes med utgangspunkt i et beløp som utgjør differansen mellom
a) alderspensjon etter kapittel 19 medregnet rettigheter som gjenlevende ektefelle etter § 19–16 og
b) alderspensjon etter kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle etter § 19–16.
For personer født i 1954–1957 utgjør gjenlevendetillegget henholdsvis 1/10, 2/10, 3/10 og 4/10 av beløpet beregnet
etter andre ledd.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
19. juni. Lov nr. 42 2015
Lov om endringer i folketrygdloven mv. (stønader til enslig mor eller far og tilleggsstønader til
tiltaksdeltakere)
Prop.115 L (2014–2015), Innst.353 L (2014–2015), Lovvedtak 103 (2014–2015), Lovanmerkning 2 (2014–2015). Stortingets første, andre og tredje
gangs behandling hhv. 11., 15. og 18. juni 2015. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Endringer i følgende lover:
1
2
Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
3
Lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven).
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
Innholdsfortegnelsen til kapittel 15 skal lyde:
19. juni. Lov nr. 42 2015
–
–
–
–
–
–
–
842
Norsk Lovtidend
Bestemmelser om
formål står i § 15–1
generelle vilkår står i §§ 15–2 til 15–4
overgangsstønad står i §§ 15–5 til 15–9
stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid mv. står i § 15–10
tilleggsstønader og stønad til skolepenger står i § 15–11
sanksjonsregler står i § 15–12
forholdet til andre ytelser står i § 15–13
§ 15–3 andre ledd bokstav a) skal lyde:
a) medlemmet oppholder seg i utlandet i mindre enn seks uker i løpet av en tolv måneders periode, eller
§ 15–4 skal lyde:
§ 15–4. Enslig mor eller far
Stønader etter dette kapitlet kan ytes til et medlem som er enslig mor eller far og har aleneomsorg for barn.
Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelova § 38.
Med enslig mor eller far menes et medlem som er ugift, separert eller skilt. Medlem som lever sammen med en
person han eller hun har barn med eller er skilt eller separert fra, eller lever i et ekteskapslignende forhold i en felles
husholdning uten felles barn, regnes ikke som enslig mor eller far. Dersom medlemmet er gift, regnes vedkommende
som enslig mor eller far når samlivet er opphørt og ekteskapet er krevd oppløst ved søknad om separasjon og skilsmisse
hos fylkesmannen eller ved at sak er reist for domstolene. Får et medlem et nytt barn med samme partner mens
vedkommende mottar stønad til enslig mor eller far for et felles barn, anses ingen av foreldrene for å være enslig mor
eller far. Det samme gjelder dersom mor eller far tidligere har mottatt stønader etter dette kapittelet for felles barn.
En mor eller far har aleneomsorgen for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn
den andre av foreldrene. Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen for barnet ved boforhold som nevnt i § 1–5
fjerde ledd eller andre nære boforhold. Departementet kan gi forskrifter om hva som anses som andre nære boforhold.
Medlemmet har selv bevisbyrden for at han eller hun er enslig mor eller far med aleneomsorg for barn.
§ 15–5. Overgangsstønad
Overgangsstønad ytes til et medlem som på grunn av omsorg for barn er midlertidig ute av stand til å forsørge seg
selv ved eget arbeid, eller først etter en tid med omstilling eller utdanning kan få et arbeid.
Stønad kan gis til enslig mor eller far som har barn under åtte år. For et medlem som er forhindret fra å arbeide på
grunn av omsorg for barn som krever særlig tilsyn, kan det innvilges overgangsstønad inntil barnet fyller 18 år. Det
kan gjøres unntak fra aldersgrensen i første punktum i forbindelse med forlengelser etter § 15–8 annet ledd tredje
punktum, fjerde ledd og femte ledd.
Et medlem som uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold de siste seks månedene før søknadstidspunktet,
får ikke overgangsstønad.
§ 15–6. Plikt til yrkesrettet aktivitet
Når det yngste barnet har fylt ett år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad at medlemmet enten
a) er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid,
b) har meldt seg til arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker,
c) gjennomfører utdanning eller opplæring som utgjør minst halvparten av full tid som arbeids- og velferdsetaten
vurderer er nødvendig og hensiktsmessig for at medlemmet skal kunne få eller beholde et arbeid, eller
d) etablerer egen virksomhet, se § 4–6 tredje ledd.
Arbeids- og velferdsetaten skal etter behov innkalle til samtaler for å vurdere oppfølging av medlemmet og om det
skal settes i verk tiltak med sikte på overgang til arbeid.
Et medlem som er reell arbeidssøker, jf. første ledd bokstav b), må melde seg hver fjortende dag til arbeids- og
velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten bestemmer hvordan melding skal skje.
Aktivitetsplikten gjelder ikke hvis medlemmet er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for barn som krever
særlig tilsyn som nevnt i § 15–8 tredje ledd.
Om medlemmet ikke er i yrkesrettet aktivitet etter første ledd, ytes likevel overgangsstønad hvis barnet ikke har en
tilfredsstillende tilsynsordning og dette ikke kan tilskrives medlemmet selv. Det samme gjelder dersom den enslige
moren eller faren eller barnet har en sykdom som hindrer yrkesrettet aktivitet. Sykdommen må dokumenteres med
legeerklæring.
Departementet kan gi forskrifter om hvilken utdanning som kan godkjennes og kravet om å være reell arbeidssøker.
19. juni. Lov nr. 42 2015
843
Norsk Lovtidend
§ 15–8. Stønadsperiode
Overgangsstønad kan ytes i tre år til sammen. Et medlem som tidligere har mottatt overgangsstønad en hel
stønadsperiode, kan innvilges nye stønadsperioder inntil barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12 a.
I forbindelse med fødsel kan det i tillegg ytes stønad i inntil to måneder før fødselen.
Stønadstiden kan utvides med opptil to år når den enslige moren eller faren er under nødvendig og hensiktsmessig
utdanning, jf. § 15–6 første ledd bokstav c). Dersom den enslige moren eller faren har aleneomsorg for flere enn to
barn eller fikk aleneomsorg for barn før fylte 18 år, kan stønadstiden utvides med opptil tre år. Stønadstiden kan
ytterligere forlenges til og med den måneden et påbegynt utdanningsår avsluttes. Det gis vanligvis ikke stønad etter at
yrkeskompetanse er oppnådd.
Stønadstiden kan utvides inntil barnet fyller 18 år dersom medlemmet er forhindret fra å arbeide fordi barnet krever
særlig tilsyn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer. Barnets fysiske eller psykiske
tilstand må dokumenteres av lege. Det må også framlegges dokumentasjon på at medlemmet er forhindret fra å arbeide
som en følge av barnets tilstand.
I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode kan stønadstiden forlenges med inntil to år dersom medlemmet
eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer medlemmet i å arbeide. Sykdommen må dokumenteres med
legeerklæring.
I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode kan stønadstiden i særlige tilfelle forlenges i inntil seks måneder
i påvente av skolestart, barnetilsyn, et konkret arbeidstilbud eller etter at medlemmet har meldt seg som reell
arbeidssøker ved arbeids- og velferdsetaten.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av stønadsperiodens lengde, herunder om oppdeling og avkorting
av stønadsperioden.
§ 15–9 overskriften skal lyde:
Avkorting mot inntekt
§ 15–11 blir ny § 15–10 og skal lyde:
§ 15–10. Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far som er i arbeid mv.
Stønad til barnetilsyn ytes til et medlem som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av arbeid
eller at de etablerer egen virksomhet, jf. § 4–6 tredje ledd. Stønaden er uavhengig av retten til og perioden for
overgangsstønad.
Stønad kan ytes til barnet har fullført fjerde skoleår. For barn som har fullført fjerde skoleår, kan det gis stønad til
tilsyn når barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, eller når medlemmet på grunn av
sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører.
Stønad til barnetilsyn kan også gis i inntil ett år når medlemmet har en forbigående sykdom som hindrer vedkommende
i å være i arbeid.
Stønaden er 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det gis
ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger grunnbeløpet.
Departementet kan gi forskrifter om stønad til barnetilsyn.
§ 15–11. Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv.
Et medlem som gjennomfører utdanning eller opplæring etter § 15–6 første ledd bokstav c), kan gis tilleggsstønader
som helt eller delvis dekker
a) utgifter til daglige reiser i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningen,
b) utgifter til hjemreiser i forbindelse med utdanningen,
c) nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet i forbindelse med utdanningen eller i forbindelse med arbeid etter
at utdanningen er gjennomført,
d) nødvendige utgifter til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer i forbindelse med utredningen eller
gjennomføring av utdanningen,
e) nødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning, eller gjennomføring av utdanningen,
f) stønad til dekning av dokumenterte utgifter til læremidler.
Stønad til flytting etter første ledd bokstav c) kan også gis til et medlem som må flytte fra hjemstedet for å starte i
arbeid på et annet sted. Flyttestønad gis bare når medlemmet har flyttet i et tidsrom der han eller hun har rett til
overgangsstønad eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden falt bort.
Stønad til tilsyn for barn og andre familiemedlemmer etter første ledd bokstav d) kan også gis til et medlem som
står tilmeldt arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker etter § 15–6 første ledd bokstav b).
Det kan gis stønad til dekning av skolepenger mv. med utgangspunkt i satsene for skolepenger fra Statens lånekasse
for utdanning. Utdanning ved private utdanningsinstitusjoner gir bare rett til stønad i særlige tilfeller.
Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. gis bare for tidsrom den enslige moren eller faren har rett til
overgangsstønad.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om tilleggsstønadene, og om skolepenger og utdanning ved
private utdanningsinstitusjoner.
19. juni. Lov nr. 42 2015
844
Norsk Lovtidend
§ 15–12. Sanksjonsregler
Stønad etter dette kapittelet faller bort en måned dersom medlemmet uten rimelig grunn sier opp sin stilling, nekter
å ta imot tilbudt arbeid, unnlater å gjenoppta sitt arbeidsforhold etter endt foreldrepermisjon, nekter å delta i
arbeidsmarkedstiltak eller unnlater å møte ved innkalling til arbeids- og velferdsetaten. Bortfallsperioden vil trekkes
fra den innvilgede stønadsperioden.
Dersom medlemmet har gitt uriktige opplysninger om forhold som har betydning for retten til stønader etter dette
kapittelet, og han eller hun var klar over eller burde vært klar over dette, kan medlemmet utestenges fra rett til stønad
i inntil tre måneder første gang og inntil seks måneder ved gjentakelser i løpet av de siste tre årene. Det samme gjelder
dersom medlemmet har unnlatt å gi opplysninger av betydning for retten til stønad.
Departementet kan gi forskrifter om utestengningstidens lengde.
Nåværende § 15–14 blir ny § 15–13
I innholdsfortegnelsen til kapittel 16 skal fjerde strekpunkt lyde:
– tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. står i § 16–9
§ 16–9. Tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv.
Til en tidligere familiepleier kan det ytes tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15–11 for at
vedkommende kan komme i arbeid.
§ 16–10 fjerde ledd andre punktum skal lyde:
Det kan da også gis stønad til barnetilsyn etter § 15–10 og tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter §
15–11.
I innholdsfortegnelsen til kapittel 17 skal femte strekpunkt lyde:
– stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. står i § 17–9
§ 17–9. Stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv.
Til en gjenlevende ektefelle kan det ytes
a) stønad til barnetilsyn etter § 15–10,
b) tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter § 15–11.
Stønad til barnetilsyn etter § 15–10 eller § 15–11 første ledd bokstav d) gis for barn som ble forsørget av ektefellene
i fellesskap, og for fellesbarn som er født senere. Det er et vilkår at den gjenlevende forsørger barna.
For fosterbarn (se barnevernloven § 4–22) kan det ytes stønad til barnetilsyn etter § 15–10 eller § 15–11 første ledd
bokstav d) når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.
§ 22–10 første ledd bokstav d) oppheves
§ 22–10 tredje ledd bokstav d) skal lyde:
d) stønad til barnetilsyn (§§ 15–10 og 17–9)
§ 22–10 fjerde ledd bokstav c) skal lyde:
c) tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. (§§ 15–11, 16–9 og 17–9)
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 5–43 første ledd bokstav d nr. 7 og 8 skal lyde:
7. stønad til barnetilsyn etter §§ 15–10, 17–9 og 17–10
8. tilleggsstønader og stønad til skolepenger mv. etter §§ 15–11, 16–9, 17–9 og 17–10
III
I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) gjøres følgende endringer:
§ 12 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om forsøk med arbeidsmarkedstiltak.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Ytelser til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak mv.
Deltakere i arbeidsmarkedstiltak kan få tiltakspenger dersom de ikke mottar lønn fra tiltaksarrangør eller har rett
til å få dekket utgifter til livsopphold på annen måte. Departementet gir forskrifter om vilkår for og størrelsen på
19. juni. Lov nr. 44 2015
845
Norsk Lovtidend
tiltakspengene, herunder om i hvilke tiltak deltakerne kan få tiltakspenger. Departementet kan gi forskrifter som
fraviker første punktum.
Tiltaksdeltakere som mottar tiltakspenger, kan få tilleggsstønad til dekning av utgifter de har på grunn av
tiltaksdeltakelsen, dersom de ikke har rett til å få dekket utgiftene etter annen lov, avtale eller praksis. Det kan også gis
tilleggstønad til en tiltaksdeltaker som ikke får utbetalt tiltakspenger på grunn av at han eller hun er innsatt i fengsel,
og til en tiltaksdeltaker som deltar i et tiltak som gir rett til tiltakspenger som en del av et kvalifiseringsprogram, jf.
kapittel 4 i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Tiltaksdeltakere
som deltar i et tiltak som gir rett til tiltakspenger, men mottar dagpenger under arbeidsløshet etter folketrygdloven
kapittel 4, kan få stønad til dekning av reiseutgifter. Departementet kan gi forskrifter om vilkårene for og størrelsen på
tilleggsstønadene.
Departementet kan gi forskrifter om ytelser til tiltaksarrangører, arbeidsgivere, arbeidstakere og personer under
utdanning, herunder om vilkår for og størrelsen på ytelsene og om arbeidsgivers lønnsplikt overfor deltakere i tiltak,
og om at arbeidssøkere kan få stønad som fremmer geografisk mobilitet og fleksibilitet på arbeidsmarkedet.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Hvor krav om stønad skal settes fram
Krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel 5 i denne loven, settes fram for det lokale
Nav-kontoret, med mindre Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer noe annet.
Departementet kan gi forskrifter om når krav må være satt fram.
IV
Loven trer i kraft 1. januar 2016. Departementet kan gi forskrifter om overgangsordninger.
19. juni. Lov nr. 43 2015
Lov om endringar i lov om lønnsplikt under permittering (arbeidsgivarperioden)
Prop.116 L (2014–2015), Innst.351 L (2014–2015), Lovvedtak 104 (2014–2015). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 11. og 15. juni
2015. Fremja av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Endringar i følgjande lov:
Lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering.
I
I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal § 3 (1) første leddet tredje punktum lyde:
Arbeidsgiverperiodens lengde er ti arbeidsdager.
II
Loven tek til å gjelde 1. juli 2015.
19. juni. Lov nr. 44 2015
Lov om endringer i introduksjonsloven (behandling av personopplysninger)
Prop.70 L (2014–2015), Innst.264 L (2014–2015), Lovvedtak 71 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. og 26. mai
2015. Fremmet av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven).
I
I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere gjøres følgende
endringer:
§ 23 første ledd skal lyde:
Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter kapitlene 2 til 4 og registrering av
deltakelse i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og norskopplæring for asylsøkere i
personregister etter § 25 første ledd.
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapitlene 2 til 4 og registrering av
deltakelse i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap og norskopplæring for asylsøkere i
personregister etter § 25 første ledd er i samsvar med krav fastsatt i loven. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan
den oppfyller denne plikten.
19. juni. Lov nr. 45 2015
846
Norsk Lovtidend
§ 25 skal lyde:
§ 25. Behandling av personopplysninger
Det kan opprettes nasjonale personregistre for behandling av opplysninger som er nødvendige for gjennomføring,
oppfølging og evaluering av introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, norskopplæring for
asylsøkere, bosetting av innvandrere og tilhørende tilskudd. Nødvendige opplysninger til disse formålene kan utleveres
fra Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Det sentrale folkeregisteret, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet,
barne-, ungdoms- og familieetaten, Vox, kommunene, omsorgssentrene og mottak. Avgiverne kan pålegges å utlevere
de opplysninger som departementet bestemmer, og opplysningene skal gis uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
Behandlingen av opplysninger skal skje i tråd med personopplysningsloven og være kjent for den registrerte.
Kommunen kan innhente opplysninger fra andre offentlige organer som er nødvendige for behandling av
enkeltsaker om introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, norskopplæring for asylsøkere,
bosetting av innvandrere og tilhørende tilskudd. Har personen ikke samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal
spørsmålet om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de taushetsbestemmelser som gjelder
for avgiverorganet.
Like med offentlige organer regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller
kommune.
Opplysninger som nevnt i første ledd kan utleveres til offentlige organer som har behov for dem i forbindelse med
gjennomføring, oppfølging og evaluering av ordningene. Dersom det er tilstrekkelig for formålet, skal slike
opplysninger kun utleveres i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandling av opplysningene, herunder hvilke organer som
kan behandle opplysningene, hvilke opplysninger som kan utleveres og til hvilke organer.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
19. juni. Lov nr. 45 2015
Lov om endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges Bank)
Prop.90 L (2014–2015), Innst.299 L (2014–2015), Lovvedtak 78 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 5. og 8. juni 2015.
Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven).
I
I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. gjøres følgende endringer:
§ 5 skal lyde:
§ 5. Bankens øverste ledelse
Bankens øverste organer er et hovedstyre og et representantskap.
Hovedstyret har den utøvende og rådgivende myndighet etter denne lov. Det leder bankens virksomhet og forvalter
dens midler. Hovedstyret skal sørge for forsvarlig organisering av, og etablere tilfredsstillende rammer, mål og
prinsipper for, bankens virksomhet. Hovedstyret skal påse at bankens virksomhet, herunder regnskap og
formuesforvaltning, er gjenstand for betryggende styring og kontroll. Hovedstyret skal føre tilsyn med bankens
administrasjon og virksomhet for øvrig.
Hovedstyret kan bestemme at virksomhet som ledd i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), jf. lov
21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis
eier. Hovedstyret representerer banken som eier i slike selskaper.
Representantskapet skal føre tilsyn med bankens drift og med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt.
Representantskapet skal herunder føre tilsyn med at hovedstyret har tilfredsstillende styring og kontroll med bankens
administrasjon og virksomhet, og med at det er etablert hensiktsmessige rutiner for å sikre at bankens virksomhet
utøves i henhold til lov, avtaler, vedtak og rammeverk for øvrig. Tilsynet omfatter ikke hovedstyrets utøvelse av
skjønnsmyndighet etter loven. Representantskapet har rett til innsyn i alle bankens anliggender og kan foreta de
undersøkelser som det finner nødvendig for sine oppgaver etter loven. Representantskapet skal ha et sekretariat.
Representantskapet skal velge én eller flere revisorer og godkjenne revisors godtgjørelse, jf. § 30 a.
Representantskapet fastsetter bankens årsregnskap og vedtar etter forslag fra hovedstyret dens budsjett.
Representantskapet avgir uttalelse om hovedstyrets protokoller, tilsynet med banken og saker som det forelegges av
hovedstyret. Representantskapet avgjør i tvilstilfelle om en sak er av administrativ karakter, jf. § 6 tredje ledd, § 7
sjette ledd og § 11 andre ledd. Representantskapet fastsetter nærmere regler for bankens lån til ansatte, jfr. § 23.
Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen
forretningsmessig virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis
eier. Hovedstyret representerer banken som eier i slike selskaper. Representantskapet fører tilsyn med slike selskaper,
19. juni. Lov nr. 45 2015
847
Norsk Lovtidend
og med selskaper som nevnt i tredje ledd, og har rett til å kreve de opplysninger fra selskapets daglige leder, styret og
den valgte revisor som er nødvendige for tilsynet. I den utstrekning det er nødvendig, kan representantskapet selv
foreta undersøkelser i selskapet. Representantskapet skal varsles før generalforsamlingen i selskapene og har rett til å
være til stede på generalforsamlingen.
Sentralbanksjefen forestår bankens administrasjon og gjennomføring av vedtakene.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Hovedstyret
Hovedstyret består av åtte medlemmer, som oppnevnes av Kongen.
Sentralbanksjefen skal være leder, og to visesentralbanksjefer skal være første og annen nestleder i hovedstyret.
Disse ansettes i heldagsstilling for seks år. Gjenoppnevning i samme stilling kan skje for én periode av ytterligere seks
år. De øvrige fem medlemmer oppnevnes for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet av oppnevningstiden, kan nytt
medlem oppnevnes for den gjenværende delen av oppnevningsperioden. Hvert annet år uttrer vekselvis to og tre
medlemmer. Gjenoppnevning av disse medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år.
Av og blant de ansatte velges to medlemmer som supplerer hovedstyret ved behandlingen av administrative saker.
Valgmåten for disse representanter kan avtales i forhandlinger med de ansatte. Representantskapet kan i tilfelle et
forhandlingsresultat ikke oppnås, fastsette regler om valgmåten. Ved behandlingen av administrative saker suppleres
hovedstyret i tillegg av to av varamedlemmene Kongen har oppnevnt, jf. § 9 første ledd.
Lederen for hovedstyret innkaller hovedstyret til møte så ofte det ansees ønskelig, eller når minst tre medlemmer
krever det. Til gyldig vedtak kreves at minst halvparten av de stemmeberettigede stemmer for det. Ved stemmelikhet
gjelder det som leder av hovedstyret har stemt for. Det føres protokoll over forhandlingene.
Følgende personer kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til hovedstyret:
1. regjeringsmedlemmer
2. statssekretærer og andre politiske medarbeidere i departementene
3. embetsmenn i departementene
4. medarbeidere i Finansdepartementet og Statsministerens kontor
5. stortingsrepresentanter
6. andre politiske medarbeidere på Stortinget
7. komitésekretærer på Stortinget
8. medarbeidere i banken
9. nærstående av personer som nevnt i nr. 1, 2, 4, 5, 6, 7 og 8.
Som nærstående etter femte ledd nr. 9 regnes slektninger i rett opp- og nedstigende linje, ektefeller, registrerte
partnere, person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold og barn av disse.
Kongen kan gi forskrifter om medlemmenes forhold til andre kredittinstitusjoner og bedrifter.
Sentralbanksjefens og visesentralbanksjefenes godtgjørelse og pensjon og de øvrige medlemmers godtgjørelse
fastsettes av Kongen.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Representantskapet
Representantskapet består av femten medlemmer valgt av Stortinget for fire år. Dersom et medlem trer ut i løpet
av valgperioden, kan Stortinget velge nytt medlem for gjenværende del av valgperioden.
Hvert annet år uttrer vekselvis syv og åtte medlemmer. Blant medlemmene velger Stortinget leder og nestleder for
to år. Gjenvalg av medlemmer kan skje for en samlet periode av tolv år.
Personer som nevnt i § 6 femte og sjette ledd kan ikke fungere som medlemmer eller varamedlemmer til
representantskapet.
Når særlige hensyn gjør det ønskelig, kan representantskapet delegere til lederen for representantskapet å treffe
avgjørelse i saker som hører under representantskapet. Representantskapet kan blant sine medlemmer oppnevne utvalg
til å forberede saker for representantskapsbehandling.
Lederen for representantskapet innkaller representantskapet til møte så ofte det ansees ønskelig, eller når minst fem
medlemmer eller hovedstyret krever det. Til gyldig vedtak kreves at mer enn halvparten av de stemmeberettigede
stemmer for det. Det føres protokoll over forhandlingene.
Om ikke representantskapet bestemmer noe annet for det enkelte tilfelle, kan hovedstyrets medlemmer være til
stede og uttale seg på møter i representantskapet. De ansattes medlemmer i hovedstyret kan være til stede og uttale seg
på møter i representantskapet ved behandlingen av administrative saker. Sentralbanksjefen og visesentralbanksjefene
skal være til stede, med mindre representantskapet bestemmer noe annet, eller det foreligger gyldig forfall.
Medlemmenes godtgjørelse fastsettes av Stortinget.
§ 8 a oppheves.
§ 9 annet ledd skal lyde:
Til representantskapet velger Stortinget to varamedlemmer.
19. juni. Lov nr. 48 2015
848
Norsk Lovtidend
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.
Departementet kan fastsette overgangsbestemmelser.
19. juni. Lov nr. 46 2015
Lov om endringar i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
Prop.120 LS (2014–2015), Innst.355 L (2014–2015), Lovvedtak 110 (2014–2015). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 15. og 18. juni
2015. Fremja av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter.
I
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjer ein følgjande endringar:
§ 5a skal lyde:
§ 5a. Reglene i tolloven §§ 13–5, 13–6 og 16–16 om pålegg om bokføring og vedtak om tvangsmulkt gjelder
tilsvarende når avgiftsmyndighetene utøver kontroll i medhold av forskrift gitt med hjemmel i denne lov § 1.
§ 6 andre ledd skal lyde:
Departementet kan bestemme at politiet, skattemyndighetene, Toll- og avgiftsetaten og Mattilsynet uten hinder av
taushetsplikt plikter å gi avgiftsmyndighetene nødvendige opplysninger for behandling av søknader om registrering
for avgift på alkoholholdige drikkevarer.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Reglene om taushetsplikt mv. i tolloven § 12–1 gjelder tilsvarende for avgiftsmyndighetenes arbeid knyttet til
denne lov.
II
Endringane under I tek til å gjelde 1. januar 2016.
19. juni. Lov nr. 47 2015
Lov om endringar i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgift vedrørende motorkjøretøyer og båter
Lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.
I
I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjer ein følgjande endringar:
§ 5a skal lyde:
§ 5a. Reglene i tolloven §§ 13–5, 13–6 og 16–16 om pålegg om bokføring og vedtak om tvangsmulkt gjelder
tilsvarende når avgiftsmyndighetene utøver kontroll i medhold av forskrift gitt med hjemmel i denne lov § 1.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Reglene om taushetsplikt mv. i lov om toll og vareførsel § 12–1 gjelder tilsvarende for avgiftsmyndighetenes
arbeid knyttet til denne lov.
II
Endringane under I tek til å gjelde 1. januar 2016
19. juni. Lov nr. 48 2015
Lov om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v.
19. juni. Lov nr. 48 2015
849
Norsk Lovtidend
Lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande endringar:
§ 6 nr. 1 til nr. 4 skal lyde:
1.
Skattepliktige som driver utvinning og rørledningstransport av petroleum:
a) Skattepliktige som driver virksomhet som nevnt i lovens § 5, første ledd, lignes av Oljeskattekontoret for formue
i og inntekt av slik virksomhet. Departementet kan gjøre vedtak om at Oljeskattekontoret også skal utføre ligning
av statsskatt på annen formue og inntekt som slike skattepliktige har. Departementet gir nærmere forskrifter om
gjennomføringen av denne bestemmelse.
b) Klage over ligning av formue i og inntekt av utvinning og rørledningstransport som nevnt i § 5, første ledd,
behandles av en særskilt klagenemnd. Klagefristen er 3 uker regnet fra det tidspunkt ligningen utlegges. Nemnda
avgjør klagen ved kjennelse.
I den utstrekning en klage gjelder et spørsmål som Klagenemnda finner er av liten betydning for den
utlignede skatt, kan Klagenemnda uten realitetsbehandling gjøre vedtak om å endre ligningen for vedkommende
år til gunst for den skattepliktige. Vedtak etter første punktum får ingen rettsvirkning for samme eller tilsvarende
spørsmål i andre inntektsår.
Klagenemnda avgjør klage over bindende forhåndsuttalelser avgitt av Oljeskattekontoret etter § 6 nr. 4.
Vedtak i nemnda skjer ved kjennelse som ikke kan påklages.
Når Klagenemnda endrer en ligningsavgjørelse til gunst for den skattepliktige, skal Oljeskattekontoret
tilkjenne den skattepliktige hel eller delvis dekning av sakskostnader. Den skattepliktige kan påklage
Oljeskattekontorets sakskostnadsavgjørelse til Klagenemnda. Ligningsloven § 9–11 gjelder tilsvarende.
c) Klagenemnda for petroleumsskatt skal ha inntil 7 medlemmer, herav 1 leder og 1 nestleder som begge fyller
kravene etter domstolsloven § 54 første ledd. Medlemmene i nemnda oppnevnes av Kongen.
Klagenemnda kan gjøre vedtak om å dele seg i 2 avdelinger, hver på 3 medlemmer. Nemndas leder og
nestleder skal etter slikt vedtak styre hver sin avdeling. Vedtak i avdelingene må være enstemmig.
Klagenemnda gjør vedtak om hvilke saker som blir å avgjøre i avdelingene. Vedtak i klagesak kan ikke
angripes på det grunnlag at klagen ikke har vært avgjort i samlet nemnd.
Når en sak avgjøres av den samlede Klagenemnd, skal minst 5 medlemmer delta i avgjørelsen. En av disse
skal være nemndas leder eller nestleder.
Departementet kan gi forskrifter om Klagenemndas organisasjon og saksbehandling, herunder om
gjennomføringen av inndeling av nemnda i avdelinger. Det er et vilkår at nemnda har hatt anledning til å uttale
seg.
d) Oljeskattekontoret eller Klagenemnda avgjør hva som skal anses som skattepliktig inntekt og fradragsberettiget
kostnad for finansielle poster som nevnt i § 3 d annet til syvende ledd.
Når klage etter bokstav b) er avgjort, treffes avgjørelse om fordeling mellom distrikter i riket av formue og
inntekt, herunder utgifter, underskudd eller tap, som ikke er tatt med ved ligningen etter bokstav a), jf. bokstav
b), etter bestemmelsene i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
e) Saker som skal avgjøres av Klagenemnda legges frem av Oljeskattekontoret. Oljeskattekontoret har samme
rettigheter og plikter som skattekontoret og lederen av skattekontoret er tillagt etter skattelovgivningen.
Arbeidsgodtgjørelse til medlemmer av Klagenemnda fastsettes av vedkommende departement.
f) For endring uten klage av ligning av formue i og inntekt av utvinning og rørledningstransport som nevnt i § 5,
første ledd gjelder reglene i ligningsloven kapittel 9 med unntak som følger av bestemmelsene nedenfor.
Oljeskattekontoret tar opp spørsmål om endring av ligning etter ligningsloven § 9–5 nr. 1 og 2.
Oljeskattekontoret er vedtaksmyndighet i første instans i alle saker som gjelder endring av ligning uten klage.
Endring av ligning etter domstolsavgjørelser behandles etter reglene i ligningslovens kapittel 8 eller 9.
For Oljeskattekontorets avgjørelser om å fravike poster i selvangivelsen under ligningsbehandlingen etter
kapittel 8 gjelder ligningsloven § 3–11 tilsvarende.
2.
Andre skattepliktige enn de som er nevnt i nr. 1:
Andre skattepliktige enn de som er nevnt i nr. 1 lignes ved skattekontoret. Skattelovgivningens regler for skattytere
som ikke har varig tilknytning til riket og sjømenn bosatt i utlandet, gjelder tilsvarende.
3.
Søksmål.
Søksmål om skatt fastsatt etter nr. 1 reises mot staten. Statens partsstilling utøves av Oljeskattekontoret.
Ligningsloven § 11–1 nr. 3 annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Slikt søksmål kan bare reises mot avgjørelse
i klagesak etter nr. 1 bokstav b. Frist for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort. Klagenemnda kan i
særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelse i Oljeskattekontoret etter nr. 1 bokstav
a.
Søksmål kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd reises dersom klagen ikke er avgjort innen ett år etter utløpet
av klagefristen.
19. juni. Lov nr. 49 2015
850
Norsk Lovtidend
4.
Oljeskattekontoret kan på anmodning fra skattepliktig som driver virksomhet som nevnt i § 5 første ledd, avgi
forhåndsuttalelse om de skattemessige virkninger av en konkret, forestående disposisjon i slik virksomhet før den
gjennomføres. Dette gjelder bare når det er av vesentlig betydning å få klarlagt virkningene før gjennomføring.
Kontorets avgjørelse om ikke å avgi slik uttalelse kan ikke påklages. Forhåndsuttalelse kan påklages, men ikke prøves
for domstol. Avgitt forhåndsuttalelse skal legges til grunn som bindende ved ligningen dersom den skattepliktige
krever det og den faktiske gjennomføringen av disposisjonen er i samsvar med forutsetningene for uttalelsen. Ligning
hvor forhåndsuttalelse er lagt til grunn for den skattepliktige kan påklages etter de ellers gjeldende bestemmelser. Hvor
ikke annet følger av denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov, gjelder ligningslovens bestemmelser for
ligningsvedtak så langt de passer for uttalelser gitt etter denne bestemmelse. For forhåndsuttalelse betales gebyr til
statskassen med 25 ganger rettsgebyret. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av
denne bestemmelse.
II
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med 1. juli 2015.
19. juni. Lov nr. 49 2015
Lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endring:
§ 2–4 skal lyde:
§ 2–4. Særskilte ligningsmyndigheter
For skattyter som driver utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum i område som nevnt i
petroleumsskatteloven § 1, er Oljeskattekontoret og Klagenemnda for petroleumsskatt særskilte ligningsmyndigheter,
jf. petroleumsskatteloven § 6. Departementet kan gi nærmere forskrifter til denne paragrafen.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 5–2 nr. 1 bokstav b skal lyde:
b. pensjon, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger, introduksjonsstønad etter
introduksjonsloven, kvalifiseringsstønad etter lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltningen, føderåd i jord- og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold,
engangs- og avløsningsbeløp for slike ytelser, underholdsbidrag, foreldrepenger, dagpenger under arbeidsløshet,
sykepenger og lignende ytelser som skal regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren,
§ 5–2 nr. 1 ny bokstav l skal lyde:
l. engangsutbetalinger til rettighetshaver, begunstiget, bo eller arving etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell
pensjonsordning eller etter forsikringsbevis eller pensjonskapitalbevis utgått fra en individuell pensjonsavtale
etter skatteloven (IPA). Det samme gjelder for engangsutbetalinger etter innskuddspensjonsloven.
§ 5–5 nr. 3 tredje og fjerde punktum blir oppheva.
III
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) gjer ein følgjande endring:
Ny § 10–10 skal lyde:
§ 10–10. Overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pliktene til å registrere og dokumentere kontantsalg
1.
Skattekontoret kan ilegge en bokføringspliktig som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å registrere
og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven § 10 a overtredelsesgebyr.
2.
Gebyret skal utgjøre 15 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv
måneder fra ileggelsen av gebyret skal gebyret utgjøre 40 rettsgebyr.
3.
Vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til Skattedirektoratet innen tre uker.
4.
Gebyret tilfaller statskassen.
19. juni. Lov nr. 52 2015
851
Norsk Lovtidend
IV
Endringane under II tek straks til å gjelde med verknad for ytingar utbetalte i 2015, men likevel slik at ytingar
utbetalte i 2015 kan rapporterast samla ein gong seinast 5. januar 2016.
Endringane under III tek til å gjelde 1. januar 2016.
Endringa under IV tek til å gjelde 1. januar 2019.
19. juni. Lov nr. 50 2015
Lov om endringar i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven)
Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven).
I
I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 1–4c første ledd første punktum skal lyde:
Engrossalg av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av registrering som avgiftspliktig virksomhet hos
avgiftsmyndighetene.
§ 1–4c femte ledd skal lyde:
Kontroll med utøvelsen av engrossalg tilligger avgiftsmyndighetene.
§ 1–14 andre ledd andre punktum skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om føring og bruk av registeret, og om bevillingsmyndighetenes,
avgiftsmyndighetenes og tollmyndighetenes plikt til å avgi opplysninger til registeret.
II
19. juni. Lov nr. 51 2015
Lov om endring i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
Endring i følgjande lov:
Lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
I
I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjer ein følgjande endring:
§ 3–2 første ledd første punktum skal lyde:
Skatt av lønn, pensjoner og annen ytelse som nevnt i skatteloven 1 § 12–2 bokstavene a, b, c og j beregnes med en
prosentvis fastsatt del av ytelsens bruttoverdi, jf. § 5–2.
II
Endringa under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2015.
19. juni. Lov nr. 52 2015
Lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
19. juni. Lov nr. 52 2015
852
Norsk Lovtidend
§ 2–3 fjerde ledd bokstav c skal lyde:
c) utbetalingen skjer for å oppfylle forpliktelse som påhviler annen person, selskap eller innretning på grunnlag av
tilskudd mv. som det er gitt fradrag for etter §§ 6–46, 6–47 og 6–72.
§ 5–12 sjette ledd andre punktum skal lyde:
Fordel etter første punktum regnes ikke som inntekt når det gis fradrag for premiebetalingen etter §§ 6–45 og 6–
72.
§ 6–45 første punktum skal lyde:
Fradrag for kostnad til sikring av pensjoner gis bare etter reglene i §§ 6–46, 6–47 og 6–72 når kostnaden ikke er
pålagt i eller i medhold av lov.
Overskriften til §§ 6–70, 6–71 og ny 6–72 skal lyde:
Særlige bestemmelser om fradrag for utenlandske arbeidstakere mv. og begrenset skattepliktige
§ 6–70 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c. tilskudd til pensjonsordning, jf. §§ 6–47 a og b og 6–72.
Personlig skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2–3 kan kreve fradrag som om skatteplikten gjaldt all formue
og inntekt etter § 2–1 niende ledd, når skattyteren er bosatt i annen EØS-stat og hele eller tilnærmet hele skattyterens
inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet i inntektsåret skattlegges i Norge.
§ 6–72. Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning
(1)
Statsborger i en EØS-stat som har inntekt fra arbeid, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning
vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge. Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til utenlandsk
pensjonsordning som nevnt i første punktum. Fradrag for tilskudd til utenlandsk pensjonsordning etter denne
bestemmelsen kan ikke overstige grensene for innskudd etter tjenestepensjonsloven § 4–7 første og annet ledd.
(2)
Statsborger i en EØS-stat som har inntekt fra virksomhet, gis fradrag for tilskudd til utenlandsk
pensjonsordning vedkommende er medlem av ved etablering av skatteplikt til Norge. Fradrag for tilskudd til
utenlandsk pensjonsordning etter denne bestemmelsen kan ikke overstige grensene for innskudd etter
innskuddspensjonsloven § 2–3 annet ledd.
(3)
Der medlemskap i en utenlandsk pensjonsordning etter første eller annet ledd kombineres med medlemskap i
en norsk tjenestepensjonsordning, gis kun fradrag for tilskudd til den norske ordningen, jf. §§ 6–46 og 6–47.
(4)
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
§ 11–21 første ledd bokstav c skal lyde:
c. Fra et selskap som nevnt i første ledd bokstav a, b eller e til et tilsvarende selskap hjemmehørende i en stat Norge
har inngått skatteavtale med. Ved overføring etter denne bestemmelsen fra selskap som nevnt i bokstav e, er det
et vilkår at Norge etter folkerettslig overenskomst med den andre staten kan kreve bistand til innfordring.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endring:
§ 18–3 andre ledd a nr. 3 skal lyde:
3. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om verdsetting av kraft som forbrukes i skattyters
produksjonsvirksomhet, og kraft som tas ut av eier og forbrukes i egen produksjonsvirksomhet, herunder selskap
i samme konsern, til markedspris.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endring:
§ 15–4 fjerde ledd skal lyde:
(4)
Er ektefellene skilt eller separert i inntektsåret, kan den ektefellen som det meste av året har forsørget den
andre, gis personfradrag i klasse 2 i stedet for fradrag for bidrag etter § 6–52.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 14–45 tredje ledd skal lyde:
(3)
Saldoen skal tillegges gevinster som ikke er inntektsført og fradras tap på driftsmidler som nevnt i § 14–53.
19. juni. Lov nr. 54 2015
853
Norsk Lovtidend
§ 14–51. Avskrivning av vindkraftverk
Driftsmidler i vindkraftverk ervervet fra og med inntektsåret 2015 til og med inntektsåret 2020, avskrives med like
store årlige beløp over fem år. Det samme gjelder for internt nettanlegg og betongfundament for vindkraftverk.
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen, herunder presisere hvilke driftsmidler
bestemmelsen skal gjelde for
Gjeldande § 14–51 og § 14–52 blir til § 14–52 og ny § 14–53.
§ 14–71 første ledd skal lyde:
(1)
Gevinst ved realisasjon av fast eiendom som ikke omfattes av §§ 14–40 til 14–48 eller § 14–53, kan kreves
fritatt for inntektsbeskatning i det året da realisasjonen finner sted, så langt skattyteren som vederlag har mottatt ny
fast eiendom som ledd i makeskifte med kommune, fylkeskommune, staten eller selskap hvor kommune eller
fylkeskommune eier minst 50 prosent av aksjene.
V
Endringane under I tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2015.
Endringa under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2016.
Endringa under III tek til å gjelde straks.
Endringane under IV gjelder frå den tid Kongen bestemmer.
19. juni. Lov nr. 53 2015
Lov om endring i lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)
Endring i følgjande lov:
Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven).
I
I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) gjer ein følgjande endring:
Ny § 10 a skal lyde:
§ 10 a. Særlige regler om dokumentasjon av kontantsalg
Bokføringspliktige skal registrere og dokumentere kontantsalg ved bruk av kassasystem med produkterklæring
som tilfredsstiller krav i kassasystemlova og krav etter forskrift gitt i medhold av kassasystemlova. Departementet kan
i forskrift fastsette krav til bruk av kassasystem mv., herunder fastsette unntak.
II
Endringa under I tek til å gjelde 1. januar 2019.
19. juni. Lov nr. 54 2015
Lov om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven).
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein
følgjande endringar:
§ 2–1 skal lyde:
§ 2–1. Skatteoppkreverne for kommunene – formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
(1)
Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift innkreves av den kommunale
skatteoppkreveren. Med mindre annet er bestemt gjelder dette også for tilknyttede krav som nevnt i § 1–1 tredje ledd
bokstav a og b.
(2)
Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen hvor
arbeidsgiveren er hjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere skal betales til
skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.
19. juni. Lov nr. 54 2015
854
Norsk Lovtidend
(3)
Forskuddsskatt og restskatt skal betales til skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for.
(4)
Første til tredje ledd gjelder ikke formues- og inntektsskatt for skattytere som ikke har varig tilknytning til
riket og sjømenn bosatt i utlandet, artistskatt, petroleumsskatt og svalbardskatt.
(5)
Departementet kan i forskrift gi regler om at skatteoppkreveren skal innkreve andre krav, herunder krav som
nevnt i § 1–1 tredje ledd bokstav c og d. Departementet kan i forskrift også gi regler om hvem som skal innkreve
forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper, og om hvem slike krav skal betales
til.
§ 2–2 skal lyde:
§ 2–2. Skattekontoret – øvrige skatte- og avgiftskrav mv.
(1)
Skattekontoret er innkrevingsmyndighet for krav som ikke innkreves av skatteoppkreveren etter § 2–1. Statens
innkrevingsentral har samme innkrevingsmyndighet som et skattekontor når den innkrever slike krav.
(2)
Departementet kan i forskrift gi regler om at krav etter første ledd skal betales til andre enn skattekontoret.
Departementet kan i forskrift også bestemme at tollregionen skal innkreve nærmere bestemte krav etter første ledd,
likevel slik at kapittel 14 ikke gjelder for tollregionen.
§ 2–3 skal lyde:
§ 2–3.
Departementets instruksjonsmyndighet over skatteoppkreverne og om delegering av myndighet til
skatteoppkreverne
(1)
Departementet kan gi instruks for skatteoppkrevernes utøving av den myndighet de har etter loven.
Departementet kan også gi instruks for skatteoppkrevernes økonomiforvaltning. Myndighet innenfor
skatteoppkreverens virksomhetsområde som i loven er lagt til departementet eller Skattedirektoratet, kan delegeres til
skatteoppkreverne.
(2)
Departementet kan gi kommunene instruks om nødvendig utbygging av skatteoppkreverkontorene.
Departementet kan også gi instruks om teknisk og arbeidsmessig samordning av skatteoppkrevernes og
skattekontorenes oppgaver.
§ 2–4 til § 2–8 oppheves.
§ 9–1 andre ledd skal lyde:
(2)
Krav belastet dagsoppgjørsordningen skal betales kontant. Skattekontoret kan bestemme at oppgjøret også
kan skje ved elektronisk betaling via bank.
(2)
For virksomheter som er registrert som særavgiftspliktige hos skattekontoret, forfaller særavgiften for en
periode til betaling samme dag som det skal leveres oppgave over avgiftsplikten.
(3)
Skatte- og avgiftskrav belastet dagsoppgjørsordningen forfaller til betaling første virkedag etter fortolling.
Skattekontoret kan fastsette en nærmere frist for når på forfallsdagen betaling må ha skjedd.
§ 14–10 annet og tredje ledd skal lyde:
(2)
Skattekontoret kan begjære varen solgt 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt tollskyldneren. Ved salg etter
tolloven § 4–2 tredje ledd og § 16–14 skal tollskyldneren om mulig varsles. Har tollskyldneren ukjent adresse, kan
salget skje 14 dager etter at varene er hentet inn eller tilbakeholdt etter tolloven §§ 4–2 og 16–12, eller når fristen
tollregionen har satt for tollekspedisjon av varene er utløpt.
(3)
Skattekontoret kan angi om varene skal selges i fortollet eller ufortollet stand.
§ 14–10 nytt sjette ledd skal lyde:
(6)
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragrafen, herunder
om skattekontorets adgang til å kreve dekket omkostninger.
§ 14–11. Stansning av kjøretøy
(1)
Dersom krav på årsavgift, vektårsavgift, engangsavgift, omregistreringsavgift eller avgift for urettmessig bruk
av merket mineralolje ikke betales til rett tid, kan skattekontoret bestemme at bruken av det motorkjøretøyet som
kravene knytter seg til, skal stanses inntil avgiftene er betalt. Det samme gjelder dersom påbud eller bestemmelser gitt
i medhold av lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 1, ikke etterkommes.
(2)
Dersom krav som nevnt i første ledd ikke betales til rett tid, kan registreringsmyndigheten nekte på- eller
omregistrering i Statens vegvesens motorvognregister.
(3)
Kjøretøy som er bestemt stanset i medhold av første ledd, kan avskiltes. Skattekontoret kan be
tollmyndighetene, politi, lensmann eller annen offentlig myndighet om å gjennomføre avskiltingen.
(4)
Skattekontorets stansningsrett kan bortfalle ved rettsvinning etter lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av
løsøre. Dette gjelder likevel ikke overfor personer som er ansvarlige for avgiften etter §§ 16–40 og 16–41.
19. juni. Lov nr. 55 2015
855
Norsk Lovtidend
(5)
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om betaling av gebyr til dekning av utgifter påløpt ved
avskiltingen, og om fremgangsmåten for stansning.
(1)
Skattekontoret kan innvilge kreditt for toll og merverdiavgift og særavgifter som oppstår ved innførsel.
(3)
Skattekontoret kan stille vilkår om sikkerhet før kreditt innvilges, eller senere.
§ 14–21 første og andre ledd skal lyde:
(1)
Skattekontoret skal ved registrering av avgiftspliktige kreve at det stilles sikkerhet for skyldig engangsavgift
på motorvogn. De nærmere kravene til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret ved
registreringen, og kan senere endres.
(2)
Skattekontoret kan kreve at virksomheter som er registrert som avgiftspliktige etter særavgiftsloven, stiller
sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse kan stilles ved registrering av virksomheten eller
senere. De nærmere kravene til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret i det enkelte
tilfellet.
(2)
Avgjørelser som nevnt i første ledd treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere
regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
(3)
Avgjørelser etter denne paragraf treffes av innkrevingsmyndighetene. Skattedirektoratet fastsetter nærmere
regler om innkrevingsmyndighetens kompetanse.
(3)
Departementet kan gi instruks om utøvelsen av statens partsstilling generelt og i enkeltsak. Departementet
kan i enkeltsaker eller i grupper av saker overta utøvelsen av statens partsstilling eller overføre den til et annet organ i
skatteetaten.
(1)
Rettslig prøving av andre avgjørelser etter skattebetalingsloven rettes mot staten som saksøkt. Søksmål
anlegges for retten i det distriktet hvor det angrepne vedtak er truffet i første instans når skatteoppkrever er
innkrevingsmyndighet. Søksmål i saker hvor skattekontoret er innkrevingsmyndighet, skal anlegges etter
vernetingsreglene i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven). Statens partsstilling
utøves av innkrevingsmyndigheten for kravet. Bestemmelsene i § 17–1 tredje og sjette ledd gjelder tilsvarende.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein
følgjande endringar:
§ 1–1 tredje ledd bokstav a skal lyde:
a) renter etter kapittel 11, omkostninger og gebyrer fastsatt i medhold av ligningsloven, lover som nevnt i annet
ledd bokstavene a til i og kassasystemlova § 8.
§ 1–1 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c) tvangsmulkt etter § 5–16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 43, merverdiavgiftsloven §
21–1, ligningsloven § 10–6, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 5a, lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter
vedrørende motorkjøretøyer og båter § 5a, tolloven § 16–16 og kassasystemlova § 7.
§ 10–51 bokstav c skal lyde:
c) forsinkelsesavgift etter ligningsloven § 10–1 og gebyr etter ligningsloven §§ 10–8, 10–9 og 10–10,
merverdiavgiftsloven § 21–1a og kassasystemlova § 8
III
Endringane under II tek til å gjelde 1. januar 2017.
19. juni. Lov nr. 55 2015
Lov om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
19. juni. Lov nr. 57 2015
856
Norsk Lovtidend
Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven).
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 4–2 femte ledd skal lyde:
(5)
Departementet kan gi forskrift om adgangen til å tilbakeholde, innhente, lagre, selge eller tilintetgjøre vare
etter denne paragraf, herunder om tollmyndighetenes adgang til å kreve dekket omkostningene knyttet til dette og om
varsling.
(2)
Er varen ikke tatt ut innen fristens utløp, kan varen tvangsselges etter reglene i skattebetalingsloven § 14–10.
II
Endringane under I tek til å gjelde fra 1. januar 2016.
19. juni. Lov nr. 56 2015
Lov om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjer ein følgjande endring:
§ 15–4 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder avgiftssubjekt som er frivillig registrert etter § 2–3 annet og fjerde ledd.
II
§ 12–1 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at skattekontoret er avgiftsmyndighet når merverdiavgift skal beregnes ved
innførsel av varer. Det kan bestemmes at § 13–3 kan fravikes.
III
§ 21–1 a. Overtredelsesgebyr ved manglende etterlevelse av pliktene til å registrere og dokumentere kontantsalg
(1)
Avgiftsmyndighetene kan ilegge bokføringspliktig som forsettlig eller uaktsomt overtrer sine plikter til å
registrere og dokumentere kontantsalg etter regler gitt i eller i medhold av bokføringsloven § 10 a overtredelsesgebyr.
(2)
Gebyret skal utgjøre 15 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 annet ledd. Ved gjentatt overtredelse innen tolv
måneder fra ileggelsen av gebyret skal gebyret utgjøre 40 rettsgebyr.
(3)
Vedtak om overtredelsesgebyr kan påklages til Skattedirektoratet innen tre uker.
(4)
Gebyret tilfaller statskassen.
IV
Endringa under I tek til å gjelde straks.
Endringen under II tek til å gjelde 1. januar 2016.
Endringa under III tek til å gjelde 1. januar 2019.
19. juni. Lov nr. 57 2015
Lov om endringar i lov 19. desember 2014 nr. 77
Lov 19. desember 2014 nr. 77 om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
19. juni. Lov nr. 58 2015
857
Norsk Lovtidend
I
I lov 19. desember 2014 nr. 77 gjer ein følgjande endringar:
§ 2–4 a nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
1.
Departementet, Skattedirektoratet, skattekontoret og Oljeskattekontoret kan ikke instruere
Skatteklagenemnda eller Klagenemnda for petroleumsskatt generelt eller i enkeltsaker.
2.
Med unntak av endringsadgangen etter ligningsloven § 9–5 nr. 1, kan departementet, Skattedirektoratet,
skattekontoret og Oljeskattekontoret ikke endre vedtak fra Skatteklagenemnda og Klagenemnda for petroleumsskatt.
II
19. juni. Lov nr. 58 2015
Lov om krav til kassasystem (kassasystemlova)
§ 1. Virkefelt
Denne lova gjeld leverandørar av kassasystem som nemnt i § 2 bokstav e. Lova fastsett krav til kassasystem mv.
som blir tilbode for sal, utleige eller utlån til bokføringspliktig som nemnt i bokføringslova § 2.
§ 2. Definisjonar
I denne lova tyder
a) kontantsal: sal av varer og tenester der kjøparen si betalingsplikt overfor seljar blir gjort opp ved levering, ved
bruk av betalingskort eller kontantar som betalingsmiddel. Sal over internett eller ved oppkrav blir ikkje rekna
som kontantsal,
b) betalingskort: debetkort, kredittkort og faktureringskort,
c) kontantar: andre betalingsmiddel enn betalingskort,
d) kassasystem: kassaapparat eller anna elektronisk system for registrering av kontantsal og utskrift av
salskvittering,
e) leverandør av kassasystem: produsent eller importør som enten sjølv eller gjennom forhandlar sel eller tilbyr
kassasystem mv. for sal, utleige eller utlån til bokføringspliktig som nemnt i § 1, og forhandlarar og andre som
tilpassar kassasystem for dei bokføringspliktige,
f) ID-nummeret til kassasystemet: ein unik identifikator for kassasystemet.
§ 3. Krav til kassasystem
(1)
Eit kassasystem skal vere innretta slik at det enkelt kan vurderast om det er i samsvar med føresegner gitt i
medhald av lova. Opplysingar om modell, type og versjon av kassasystemet, med ID-nummeret til kassasystemet, skal
vere lett tilgjengeleg.
(2)
Det skal finnast ei systemskildring av oppbygginga til kassasystemet og alle funksjonane i systemet.
Systemskildringa skal følgje med kassasystemet ved sal, utleige eller utlån.
§ 4. Bistand og plikt til utlevering av programvare mv.
(1)
Leverandørar av kassasystem skal gi skattekontoret naudsynt bistand til innsyn i kassasystemet.
(2)
Skattekontoret kan krevje å få utlevert programvare, servicenøklar, servicemanual, programmeringsverktøy
og programmeringsmanual mv. for kassasystemet frå leverandøren av kassasystemet. Det skal fastsetjast ein frist for
oppfylling.
§ 5. Produktfråsegn
(1)
Leverandøren av eit kassasystem skal levere ei produktfråsegn til skattekontoret om at kassasystemet
oppfyller krava i § 3 og krava i føresegnene gitt i medhald av lova. Produktfråsegna skal leverast før kassasystemet
blir tilbode for sal, utleige eller utlån og ho skal oppdaterast ved nye versjonar av kassasystemet.
(2)
Ved sal, utleige eller utlån skal produktfråsegna følgje med kassasystemet.
§ 6. Utbetring av manglar mv.
(1)
Blir ein leverandør av kassasystem merksam på at eit kassasystem ikkje tilfredsstiller krav etter forskrift gitt
i medhald av lova, skal leverandøren utan ugrunna opphald melde frå om dette til skattekontoret og utbetre mangelen
eller trekkje kassasystemet frå marknaden.
(2)
Dersom skattekontoret avdekkjer eller blir merksam på manglar som nemnt i første ledd, kan leverandøren
bli gitt ein frist for å utbetre mangelen eller trekkje kassasystemet frå marknaden.
19. juni. Lov nr. 59 2015
858
Norsk Lovtidend
§ 7. Tvangsmulkt
(1)
Skattekontoret kan påleggje ein leverandør som ikkje har retta seg etter pålegg om å utlevere programvare
mv. etter § 4 andre ledd innan den fastsette fristen, ei dagleg laupande tvangsmulkt fram til utlevering skjer.
Tvangsmulkta utgjer eitt rettsgebyr per dag, jf. rettsgebyrloven § 1 andre ledd.
(2)
Skattekontoret kan påleggje ein leverandør som ikkje har retta seg etter pålegg om å utbetre mangelen eller
trekkje kassasystemet frå marknaden etter § 6 andre ledd innan den fastsette fristen, ei dagleg laupande tvangsmulkt
fram til utbetring skjer. Tvangsmulkta utgjer ti rettsgebyr per dag, jf. rettsgebyrloven § 1 andre ledd.
(3)
Samla tvangsmulkt kan ikkje overstige ein million kroner.
(4)
Vedtak om tvangsmulkt blir retta mot styret i selskap, samvirkeføretak, foreining, innretning eller
organisasjon og blir sendt kvart medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkta kan inndrivast så vel hos medlemane av
styret som hos selskapet, samvirkeføretaket, foreininga, innretninga eller organisasjonen.
(5)
Vedtak om tvangsmulkt kan klagast inn til Skattedirektoratet innan tre veker.
(6)
Tvangsmulkta blir overførd til statskassen.
§ 8. Brotsgebyr
(1)
Dersom leverandøren av kassasystemet ikkje har levert produktfråsegn etter § 5, eller kassasystemet ikkje
oppfyller krava i § 3 eller i forskrift gitt i medhald av denne lova, kan skattekontoret påleggje leverandøren av
kassasystemet brotsgebyr.
(2)
Brotsgebyr blir ikkje pålagt når leverandøren har følgt føresegna i § 6 første ledd. Dette gjeld likevel ikkje
dersom melding om feilen kan reknast som framkalla ved kontrolltiltak som er eller vil bli sett i verk, eller ved
opplysningar som skattekontoret har fått frå andre.
(3)
Brotsgebyret utgjer 30 rettsgebyr, jf. rettsgebyrloven § 1 andre ledd. Ved ytterlegare feil i same type
kassasystem innan tolv månader etter at førre brotsgebyr blei pålagt, utgjer brotsgebyret 60 rettsgebyr.
(4)
Vedtak om brotsgebyr kan klagast inn til Skattedirektoratet innan tre veker.
(5)
Brotsgebyret blir overførd til statskassen.
§ 9. Forskriftsheimel
Skattedirektoratet kan gi forskrifter som utfyller føresegnene i denne lova, og fastsetje ytterligare krav når det er
naudsynt av omsyn til pliktig rekneskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll.
§ 10. Iverksetjing
Lova tek til å gjelde 1. januar 2017.
19. juni. Lov nr. 59 2015
Lov om endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon)
2015. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
1
Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).
2
Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven).
3
Lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv.
I
I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:
§ 3 første ledd nr. 1 skal lyde:
1. personell med autorisasjon etter § 48 a eller lisens etter § 49,
§ 48 andre, tredje og femte oppheves. Nåværende fjerde ledd blir andre ledd.
§ 48 a. Vilkår for autorisasjon etter § 48
Rett til autorisasjon etter søknad har den som
a) har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring,
b) har bestått utenlandsk eksamen som er anerkjent etter avtale om gjensidig godkjenning etter § 52,
c) har gjennomført utdanning og bestått utenlandsk eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk
utdanning og eksamen, eller
d) har godtgjort å ha den nødvendige kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning, og tilleggsutdanning
eller yrkeserfaring.
Søkeren må i tillegg
a) være under 80 år,
b) ikke være uegnet for yrket, og
c) ha gjennomført praktisk tjeneste eller oppfylle tilleggskrav dersom dette er fastsatt i forskrift etter tredje ledd.
19. juni. Lov nr. 60 2015
859
Norsk Lovtidend
Departementet kan i forskrift fastsette krav om praktisk tjeneste og tilleggskrav for autorisasjon for den enkelte
helsepersonellgruppe og gjennomføring av slike krav. Departementet kan også bestemme at kravene skal gjelde for
dem som allerede har autorisasjon eller offentlig godkjenning når forskriften trer i kraft.
§ 49 første ledd første punktum skal lyde:
Helsepersonell som ikke har rett til autorisasjon etter § 48 a, kan gis lisens etter søknad.
§ 53 første ledd tredje punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift pålegge den enkelte utdanningsinstitusjon og andre med utdanningsansvar å gi
autorisasjon for utdanninger der det ikke kreves praktisk tjeneste, jf. § 48 a andre ledd bokstav c og 48 a tredje ledd.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake også dersom vilkår fastsatt i forskrift etter §§ 48
a, 49 eller 51 ikke er oppfylt.
II
I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek skal § 3–2 første ledd bokstav a lyde:
Søker har norsk eksamen cand.pharm., master i farmasi eller utenlandsk utdannelse som anerkjennes som jevngod
med norsk eksamen, jf. helsepersonelloven § 48 a første ledd bokstav c.
III
I lov 27. juni 2003 nr 64 om alternativ behandling av sykdom mv. skal § 8 første ledd lyde:
Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter helsepersonelloven §§ 48 a til 51, har rett til
å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
19. juni. Lov nr. 60 2015
Lov om endringer i helsepersonelloven og helsetilsynsloven (spesialistutdanningen m.m.)
Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
1
Lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven).
2
I
Ved anmodning om rusprøve fra politiet, ved vilkår for påtaleunnlatelse, fra kriminalomsorgen, ved vilkår for
betinget dom, og fra ungdomskoordinator, ved gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, skal lege,
sykepleier, helsesekretær og bioingeniør ta blodprøve eller lignende rusprøve av personer som var under 18 år på
handlingstidspunket. Plikten inntrer når personen møter opp til prøvetaking
§ 12 fjerde ledd innledningen skal lyde:
Lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør har ingen plikt til å foreta undersøkelser etter første til tredje ledd
av:
§ 46 oppheves.
§ 51 skal lyde:
§ 51. Spesialistutdanning
Departementet kan gi forskrifter om spesialistutdanning for autorisert helsepersonell og godkjenning av
spesialister. Det kan blant annet gis bestemmelser om
a) utdanningens innhold og lengde
b) utdanningsinstitusjonene, inkludert godkjenning av utdanningsinstitusjoner
c) organisering av utdanningsstillinger
d) at vilkårene skal gjelde for dem som allerede har spesialistgodkjenning ved forskriftens ikrafttredelse.
19. juni. Lov nr. 61 2015
860
Norsk Lovtidend
II
I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. oppheves § 1 tredje ledd andre
punktum.
III
Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Kongen kan sette de enkelte bestemmelser i kraft til forskjellig
tid.
19. juni. Lov nr. 61 2015
Lov om endringer i helsepersonelloven mv. (endring av aldersgrensen for bortfall av helsepersonells
autorisasjon mv. fra 75 til 80 år)
2015. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
1
Lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv.
2
3
Lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven).
I
§ 48 andre ledd bokstav c skal lyde:
c) er under 80 år og
§ 54 skal lyde:
§ 54. Bortfall av autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning bortfaller når vedkommende fyller 80 år. Yrkestittelen kan likevel
benyttes.
Personer over 80 år kan likevel gis lisens og spesialistgodkjenning på visse vilkår, jf. § 49 fjerde ledd og § 51.
Bare den som har autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som
kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell. Dette gjelder også for den som hadde autorisasjon, lisens eller
spesialistgodkjenning frem til bortfall på grunn av alder, jf. § 54 første ledd.
§ 76 nytt tredje ledd skal lyde:
Personer mellom 75 og 80 år som hadde autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning som bortfalt da de fylte 75
år, kan gi melding til Helsedirektoratet eller den det bemyndiger om gjenerverv frem til de fyller 80 år.
Helsedirektoratet eller den det bemyndiger skal uten godtgjørelse gi slik autorisasjon, lisens eller
spesialistgodkjenning. Bestemmelsene i § 53 andre, tredje og fjerde ledd og § 68 andre ledd første punktum gjelder
tilsvarende.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd andre punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen, og kan fastsette
særlige regler om behandling av helseopplysninger for disse områdene.
§ 24 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Innsynsretten gjelder også der helseopplysningene behandles for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål,
og behandlingen ikke får noen direkte betydning for den registrerte.
III
I lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv skal § 9 bokstav d lyde:
d.
rettast på ein slik måte at tidlegare urette eller ufullstendige opplysningar vert sletta, dersom desse har hatt noko
å seia for saksførebuinga, vedtak eller anna som etter føremålet med denne lova bør kunna dokumenterast.
Føresegner om sletting gjevne i medhald av § 27 tredje og femte leden og § 28 fjerde leden i
personopplysningslova og §§ 8 til 11 og § 25 andre leden i helseregisterlova, gjeld likevel uinnskrenka.
19. juni. Lov nr. 62 2015
861
Norsk Lovtidend
IV
19. juni. Lov nr. 62 2015
Lov om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven (dekning av utgifter til pasientreiser)
Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).
I
I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:
§ 2–6 skal lyde:
§ 2–6. Dekning av utgifter til pasientreiser
Pasienten og ledsageren har rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienten må reise i forbindelse med en
helsetjeneste som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven og som dekkes av et foretak etter helseforetaksloven eller
som omfattes av fritt behandlingsvalg etter spesialisthelsetjenesteloven § 4–3. Det samme gjelder helsetjenester som
omfattes av folketrygdloven kapittel 5 og helsetjenester som ytes ved familievernkontor og helsestasjon.
Departementet kan i forskrift bestemme at retten til dekning av nødvendige utgifter også skal gjelde når pasienten må
reise til og fra en annen helsetjeneste som omfattes av helse- og omsorgstjenesteloven.
Stønad ytes til dekning av reiseutgifter til det nærmeste stedet der helsetjenesten kan gis, når ikke annet følger av
forskrift gitt i medhold av femte ledd.
Ved beregning av stønaden skal en sats per kilometer fastsatt av departementet legges til grunn, uavhengig av om
pasienten eller ledsageren har hatt faktiske utgifter. Reiser pasienten lenger enn 300 kilometer én vei, skal taksten for
den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel legges til grunn. Gjør pasientens helsetilstand det nødvendig
å bruke drosje eller bil, eller går det ikke rutegående transport, skal nødvendige faktiske utgifter til drosje og
tilleggsutgifter ved å bruke bil legges til grunn.
Retten til dekning av utgifter etter første ledd faller bort dersom pasienten får tilbud om transport med transportør
som har avtale med regionalt helseforetak eller tilbud om gratis offentlig transport. Retten til dekning av utgifter faller
også bort i den utstrekning utgiftene dekkes etter annen lovgivning.
Departementet kan gi forskrifter om dekning av reise- og oppholdsutgifter for pasienter og pårørende og utgifter
til nødvendig ledsager, herunder dekning av utgifter til andre steder enn det geografisk nærmeste stedet, egenbetaling,
minste reiseavstand, kjøregodtgjørelse, rett til dekning av faktiske reiseutgifter i særlige tilfeller, utbetaling av refusjon
og frister for fremsetting av krav.
§ 2–6 a. Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling
Er stønad etter § 2–6 utbetalt til noen som ikke hadde krav på den, kan stønaden kreves tilbake dersom mottakeren
eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren, forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det
samme gjelder dersom vedkommende har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller
mangelfulle opplysninger.
Krav etter første ledd skal rettes mot mottakeren av feilutbetalingen. Dekkes ikke kravet hos mottakeren, kan det
rettes mot noen som har opptrådt på vegne av mottakeren og som har utvist forsett eller uaktsomhet etter første ledd.
Det skal settes fram krav om tilbakebetaling etter første og andre ledd, med mindre særlige grunner taler mot det.
Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetalte
beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen og om feilen helt eller delvis kan tilskrives et regionalt helseforetak
eller en underliggende virksomhet. Tilbakebetalingskravet kan settes til en del av det feilutbetalte beløpet. Har den
som kravet retter seg mot opptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.
Feilutbetalte beløp som er mottatt i aktsom god tro, kan kreves tilbake, begrenset til det beløpet som er i behold når
mottakeren blir kjent med feilen. Ved vurderingen av om dette beløpet helt eller delvis skal kreves tilbake, legges det
blant annet vekt på størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen og om
mottakeren har innrettet seg i tillit til den.
Vedtak om tilbakekreving etter denne paragrafen er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan innkreves ved trekk i
senere dekning av utgifter etter § 2–6 med forskrifter, eller inndrives etter reglene i lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens
innkrevingssentral. Krav inndrives av Statens innkrevingssentral, med mindre departementet bestemmer noe annet.
Ved tilbakekreving etter første og andre ledd på grunnlag av forsett eller grov uaktsomhet hos den som kravet retter
seg mot, beregnes et rentetillegg på 10 prosent av det beløpet som kreves tilbake.
19. juni. Lov nr. 63 2015
862
Norsk Lovtidend
Forvaltningsloven kapittel IV og V gjelder for vedtak som treffes etter § 2–6 a, men ikke for andre vedtak etter
kapitlet her.
II
Kongen kan sette i kraft loven til ulik tid i forskjellige områder.
19. juni. Lov nr. 63 2015
Lov om endringer i tomtefesteloven (festeavgift ved forlengelse m.m.)
2015. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste.
I
I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:
§ 10 skal lyde:
§ 10. Lenging av åremålsfeste til anna enn bustadhus og fritidshus
Eit åremålsfeste (feste som er skipa for eit visst åretal eller som går ut til ei fastsett tid) til anna enn bustadhus eller
fritidshus som ikkje er sagt opp skriftleg seinast to år før festetida er ute, vert lengd på oppseiing med lik oppseiingsrett
for partane og elles på same vilkår som før, om ikkje anna fylgjer av det som er avtalt eller må reknast å fylgje av
festeføremålet. Dette gjeld òg festeavtaler der det er avtalt rett til fornying, om ikkje festaren til tid som nemnt har sagt
frå skriftleg at festaren ikkje vil fornye festet eller bortfestaren skriftleg krev festevilkåra endra.
Så lenge partar i eit festehøve som nemnt i fyrste ledd tingar om nye festevilkår, gjeld dei tidlegare festevilkåra
jamvel etter at festetida er ute, om ikkje anna fylgjer av det som er avtalt.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Regulering av festeavgift
Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje at festeavgifta blir regulert i samsvar med
endringa i pengeverdien sidan festeavtala vart inngått. Har festeavgifta vorte regulert, er det den avgifta som lovleg
vart innkrevd etter forrige regulering, som kan bli regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan det tidspunktet.
Har partane tvillaust avtalt at festeavgifta skal stå uendra, eller har dei avtalt ei lågare regulering enn det som fylgjer
av endringa i pengeverdien, gjeld denne avtala istaden.
For andre festehøve enn tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje den avtalte festeavgifta regulert
i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan festeavtala vart inngått, om dei ikkje tvillaust har avtalt at
festeavgifta skal stå uendra eller dei har avtalt regulering på anna måte.
Avgiftsregulering etter fyrste og andre ledd kan skje kvart tiande år, om ikkje anna er avtalt. Avtala kan likevel
ikkje fastsetje at reguleringa skal skje oftare enn kvart år.
Ved lenging av feste etter § 33 kan bortfestaren krevje at den årlege festeavgifta blir regulert ein gong slik at ho
svarer til 2 prosent av tomteverdet med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med eigne tiltak eller tilskott
til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast for om det berre er tillate
å setje opp det huset eller dei husa som er på tomta. Bortfestaren kan likevel ikkje krevje avgifta regulert meir enn til
eit høgstebeløp om året for kvart dekar tomt eller til det beløpet som regulering i samsvar med pengeverdien ville gje.
Høgstebeløpet er 9 000 kroner justert ved kvart årsskifte etter 1. januar 2002 i samsvar med endringa i pengeverdien.
Dette høgstebeløpet gjeld òg der tomta er mindre enn eitt dekar. Bortfestaren må setje fram kravet innan tre år etter at
festetida er ute. Retten til å regulere festeavgifta etter leddet her gjeld ikkje om det er avtalt ein rett for festaren til
lenging, og det fylgjer av avtala at bortfestaren ikkje har rett til regulering av festeavgifta utover det som fylgjer av
endringa i pengeverdien.
Partane kan krevje ny regulering av festeavgifta etter fjerde ledd når det er gått 30 år frå førre regulering etter denne
føresegna.
Vert partane ikkje samde om ny festeavgift, og dei ikkje har avtalt eller vert samde om annan avgjerdsmåte, høyrer
avgjerda under skjønn.
Når avgiftsregulering er avhengig av at ein av partane krev det, kan kravet berre gjelde framtidige terminar.
Når ei festeavgift – eller høgstebeløpet – etter lov eller avtale skal bli regulert i samsvar med endringa i
pengeverdien, skal reguleringa skje i samsvar med utviklinga i (den berekna) konsumprisindeksen frå Statistisk
sentralbyrå. Ved regulering sidan festeavtala vart inngått i festehøve frå før 1865, skal ein regulere festeavgifta ut frå
utviklinga i konsumprisindeksen frå 1865.
19. juni. Lov nr. 63 2015
863
Norsk Lovtidend
Ved regulering etter fjerde ledd kan festeavgifta setjast høgare enn høgstebeløpet i fjerde ledd tredje til femte
punktum i den grad det er naudsynt av omsyn til vernet bortfestaren har etter Den europeiske
menneskerettskonvensjonen fyrste tilleggsprotokoll artikkel 1. Det same gjeld ved regulering etter femte ledd.
§ 33 skal lyde:
§ 33. Lenging av festetomt til bustadhus og fritidshus
Når festetida er ute for festetomt til bustadhus eller fritidshus, og tomta ikkje blir innløyst etter § 32, lauper festet
vidare på same vilkår som før, likevel slik at bortfestaren kan krevje regulering etter § 15 fjerde ledd. For feste som er
lenga etter fyrste punktum, gjeld § 7 fyrste ledd om festetid.
§ 34 annet ledd første punktum skal lyde:
Ved krav om innløysing av ei festetomt til bustadhus eller fritidshus som høyrer til ein bygdeallmenning, kan
bortfestaren i staden tilby festaren lenging etter § 33.
§ 36 skal lyde:
§ 36. Framsetjing av krav om innløysing
Krav på innløysing etter § 32 må festaren setje fram skriftleg seinast eitt år før innløysingstida er inne. I dei høve
som er nemnde i § 32 andre ledd, er fristen eitt år etter at festaren døydde.
Er kravet sett fram seinare, kan Kongen gje oppfrisking om oversitjinga er orsakande. Når innløysingsvilkåra vert
fastsett ved skjønn etter § 37 andre ledd, høyrer også spørsmål om oppfrisking under skjønnet.
Retten til innløysing når festetida er ute, fell ikkje bort utan når bortfestaren seinast to år før festetida er ute, har
sendt skriftleg oppseiing til festaren med varsel om kva tidspunkt festetida går ut, om retten til innløysing og om fristen
for å krevje det. Dette gjeld ikkje når festetida går ut for tomt festa bort for festaren si livstid.
Ved innløysing av tomt som er festa bort til bustadhus eller fritidshus, skal innløysingssummen vere 25 gonger
årleg festeavgift etter regulering på innløysingstida, om ikkje ein mindre innløysingssum er avtalt. Ved innløysing der
innløysingstida er inne ti år eller kortare før avtala kunne ha vorte lengd etter § 33, kan bortfestaren krevje regulering
av festeavgifta etter § 15 fjerde ledd på innløysingstida. Om ikkje anna er avtalt, kan bortfestaren likevel krevje at
innløysingssummen for andre tomter enn dei som er festa bort på uavgrensa tid utan oppseiingsrett for bortfestaren,
skal vere 40 prosent av tomteverdet på innløysingstida med frådrag for verdauke som festaren har tilført tomta med
eigne tiltak eller tilskott til tiltak som er gjort av andre. Tomteverdet må ikkje setjast høgare enn det tomta kan seljast
for om det berre er tillate å setje opp det eller dei husa som er på tomta.
§ 42 fjerde ledd skal lyde:
Ved feste av tomt til bustadhus eller fritidshus gjeld reglane om innløysing og lenging i kapittel VI også i høvet
mellom festaren og grunneigaren.
II
1.
2.
3.
4.
5.
Loven gjelder fra 1. juli 2015.
For festeavtaler som er forlenget på samme vilkår som før i medhold av tomtefesteloven § 33 slik bestemmelsen
lyder før ikrafttredelsen av denne loven, eller i medhold av midlertidig lov 14. desember 2012 nr. 89 § 1, kan
bortfesteren kreve regulering av festeavgiften etter reglene i § 15 fjerde ledd frem til 1. januar 2018.
Fører regulering av festeavgiften etter nr. 2 eller etter § 15 fjerde ledd i denne loven til at den årlige festeavgiften
øker med mer enn 8.000 kroner sammenliknet med det som lovlig kunne kreves før reguleringen, kan
bortfesteren for festeavgift som forfaller før 1. januar 2017, ikke kreve den delen av den nye festeavgiften som
overstiger dette beløpet.
Ved innløsning gjelder § 37 første ledd annet punktum bare hvis innløsningstiden er inne eller festetiden er ute
1. juli 2016 eller senere. Er innløsningstiden inne før 1. juli 2016, skal det ved beregningen av
innløsningssummen ikke tas hensyn til regulering av festeavgiften i medhold av overgangsregelen i nr. 2, jf. §
15 fjerde ledd. I tilfeller som nevnt i § 32 annet ledd gjelder § 37 første ledd annet punktum bare hvis festeren
døde etter ikrafttredelsen av loven.
Er en avtale om feste av tomt til bolighus eller fritidshus gjort før 1. januar 2002, gjelder i tillegg til § 15 følgende
regler for den første reguleringen som skjer fra 1. januar 2002 eller senere:
a) Når regulering skal skje i samsvar med endringen i pengeverdien, kan bortfesteren kreve regulering i
samsvar med endringen siden festeavtalen ble inngått, selv om festeavgiften har vært regulert før.
b) Bortfesteren kan kreve avgiften regulert i samsvar med det som tvilløst er avtalt. Men er avtalen inngått
26. mai 1983 eller før, kan bortfesteren likevel ikke kreve avgiften regulert mer enn til et høyestebeløp
om året for hvert dekar tomt eller til det beløpet som regulering i samsvar med pengeverdien ville gi.
Høyestebeløpet etter andre punktum er 9.000 kroner justert ved hvert årsskifte etter 1. januar 2002 i
samsvar med endringen i pengeverdien. Dette høyestebeløpet gjelder også der tomten er mindre enn ett
dekar.
19. juni. Lov nr. 65 2015
864
Norsk Lovtidend
c)
6.
7.
Gjør avtalen at verdien av tomt uten hus er en del av regnegrunnlaget for ny festeavgift, skal verdien ikke
bli satt høyere enn det tomten kan selges for om det bare er tillatt å sette opp det eller de husene som er på
tomten.
Endringen av § 10 gjelder bare for feste av tomt til bolighus eller fritidshus som forlenges etter ikrafttredelsen
av denne loven. Er festet forlenget før ikrafttredelsen av loven, gjelder de tidligere reglene i § 10.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler, herunder regler som utfyller eller gjør unntak fra reglene i nr. 2 til 6.
19. juni. Lov nr. 64 2015
Lov om endringer i lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd
(offentleglova)
Dok.nr.8:85 L (2014–2015), Innst.320 L (2014–2015), Lovvedtak 80 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 15. juni
Lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova).
I
I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd gjøres følgende endringer:
§ 16 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
For kommunar og fylkeskommunar med parlamentarisk styreform gjeld §§ 14 og 15 likevel for saksframlegg med
vedlegg og sakliste til førebuande møte i kommuneråd og fylkesråd der ein ikkje skal gjere vedtak eller leggje fram
innstilling.
II
Endringen trer i kraft straks.
19. juni. Lov nr. 65 2015
Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)
Følgende lover oppheves:
1
Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10.
2
Lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter.
3
Lov 25. juni 1926 nr. 4 om straff for å delta i og medvirke til smugling på andre land.
4
Lov 17. juni 1932 nr. 2 om enkelte bestemmelser om fremmede konsulers rettsstilling.
5
Lov 19. mars 1937 nr. 1 angående forholdsregler for å hindre deltagelse i krig i fremmed land.
6
Lov 13. mai 1937 nr. 1 om forbud mot å bære uniform m.v.
7
Lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse.
8
Lov 29. juni 2007 nr. 83 om endringer i straffegjennomføringsloven og straffeloven (opplysningsplikt, vandelskrav og varsel til fornærmede
mv.).
9
Lov 29. juni 2007 nr. 84 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet i soningen
mv.).
1
Lov 2. oktober 1751 Første Codicill og Tillæg til Grendse-Tractaten imellem Kongerigerne Norge og Sverrig Lapperne betreffende
(Lappekodisillen).
2
Lov 3. august 1897 nr. 2 om særlige Straffebestemmelser m.v. for Personer, som i Henhold til Grundlovens § 75 h indkaldes til at møde for
Storthinget.
3
Lov 19. desember 1898 nr. 3 om Tilvirkning af Æthylæther.
4
Lov 22. mai 1902 nr. 11 om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden.
5
Militær straffelov 22. mai 1902 nr. 13.
6
Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven).
7
Lov 17. mars 1916 om straffebestemmelser for utenlandske militærpersoner som er internert her i riket under krig mellem fremmede magter.
8
Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv.
9
Lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer.
10
Lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard.
11
Lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven).
12
Lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. (bilandsloven).
13
Lov 5. februar 1932 nr. 1 om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett.
14
Lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker.
15
Lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v.
16
Lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter.
17
Lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger.
18
Lov 7. mars 1940 nr. 1 om adgangen til visse områder.
19
Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner.
20
Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner.
19. juni. Lov nr. 65 2015
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
865
Norsk Lovtidend
Lov 5. desember 1947 nr. 1 om boikott.
Lov 31. mars 1949 nr. 3 om bygging og sikring av drivstoffanlegg.
Lov 8. juli 1949 nr. 13 om produksjon, transport og omsetning av agn.
Lov 14. juli 1950 nr. 2 om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen.
Lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering.
Lov 15. desember 1950 nr. 3 om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a.
Lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods.
Lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold.
Lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner.
Lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet.
Lov 19. desember 1952 nr. 2 om adgang til rekvisisjon av skip m.v. under krig eller kriseforhold.
Lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods.
Lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar.
Lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag.
Lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet.
Lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt.
Lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person.
Lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven).
Lov 22. mars 1957 nr. 4 om fredning og fangst av isbjørn.
Lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven).
Lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven).
Lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter.
Lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (bilansvarslova).
Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker.
Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker.
Lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v.
Lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål.
Lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn
petroleumsforekomster.
Lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova).
Lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v.
Lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.
Lov 9. april 1965 nr. 1 om avgift til Det norske komponistfond.
Lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven).
Lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene.
Lov 10. juni 1966 nr. 3 om avgift til statskassen på inngangspenger til forestillinger og framvisninger m.v.
Lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann.
Lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten.
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven).
Lov 16. juni 1967 nr. 3 om fullmakt for Kongen til å forby redere å gi opplysninger m.m. til utenlandske myndigheter.
Lov 7. juli 1967 nr. 1 om tiltak mot diskriminering i internasjonal skipsfart.
Lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven).
Lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd.
Lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning.
Lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere.
Lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på landbruksprodukter.
Lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk (gjelder bare for Svalbard).
Lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m.
Lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet.
Lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige (grensereinbeiteloven).
Lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m.
Lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven).
Lov 7. juni 1974 nr. 22 om prisregler for jern og stål.
Lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard).
Lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova).
Lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v.
Lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd.
Lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven).
Lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven).
Lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone.
Lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering.
Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.
Lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner.
Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven).
Lov 6. juni 1980 nr. 18 om gjennomføring av sanksjoner mot Iran.
Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).
Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.
Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven).
Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).
Lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven).
Lov 17. desember 1982 nr. 84 om sikre containere.
Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
Lov 8. juni 1984 nr. 55 om linjekonferanser m.v.
Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven).
Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak.
Lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven).
Lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon (adopsjonsloven).
19. juni. Lov nr. 65 2015
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
151
152
153
154
155
156
157
158
159
160
161
162
163
164
165
166
167
168
866
Norsk Lovtidend
Lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring.
Lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram.
Lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister.
Lov 12. juni 1987 nr. 57 om forbud mot fallskjermhopping m.v. innenfor visse fjellområder.
Lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v.
Lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven).
Lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet.
Lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i det militære forsvar.
Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven).
Lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven).
Lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå (statistikkloven).
Lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer.
Lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser.
Lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven).
Lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.
Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.
Lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte.
Lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak.
Lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven).
Lov 29. mai 1992 nr. 50 om inspeksjoner i samsvar med Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen) og om immunitet og
privilegier for inspektørene m.fl.
Lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger.
Lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene.
Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven).
Lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. (pengespilloven).
Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).
Lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv.
Lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven).
Lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl.
Lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven).
Lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett (planteforedlerloven).
Lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven).
Lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak.
Lov 11. juni 1993 nr. 73 om prisregulering ved import av fisk og fiskevarer m.v.
Lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven).
Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven).
Lov 6. mai 1994 nr. 10 om gjennomføring av Konvensjonen om forbod mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen samt
øydelegging av dei.
Lov 24. juni 1994 nr. 38 om gjennomføring i norsk rett av De forente nasjoners sikkerhetsråds vedtak om å opprette internasjonale domstoler
for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia og Rwanda.
Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven).
Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer.
Lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr.
Lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven).
Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred.
Lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova).
Lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven).
Lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser og reisegaranti (pakkereiseloven).
Lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10
(rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) (EØFG-loven).
Lov 22. mars 1996 nr. 16 om regulering av byggje- og anleggsverksemd.
Lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven).
Lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet.
Lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger (postloven).
Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av
finansinstitusjoner.
Lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering.
Lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven).
Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven).
Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven).
Lov 13. juni 1997 nr. 47 om gjennomføring av europarådsavtale 31. januar 1995 om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og
psykotrope stoffer til sjøs.
Lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier (medieeierskapsloven).
Lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven).
Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer.
Lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven).
Lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven).
Lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (småbåtloven).
Lov 17. juli 1998 nr. 54 om gjennomføring av Konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer
og om ødeleggelse av slike miner.
Lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven).
Lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
Lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven).
Lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven).
Lov 4. juni 1999 nr. 37 om endringer i rettergangslovene m.m. (kildevern og offentlighet i rettspleien).
Lov 18. juni 1999 nr. 40 om gjennomføring av Traktat om totalforbod mot kjernefysiske prøvesprengingar.
Lov 25. juni 1999 nr. 43 om særlige tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia.
19. juni. Lov nr. 65 2015
169
170
171
172
173
174
175
176
177
178
179
180
181
182
183
184
185
186
187
188
189
190
191
192
193
194
195
196
197
198
199
200
201
202
203
204
205
206
207
208
209
210
211
212
213
214
215
216
217
218
219
220
221
222
223
224
225
226
227
228
229
230
231
232
233
234
235
236
237
238
239
240
241
242
867
Norsk Lovtidend
Lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven).
Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).
Lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v.
Lov 22. desember 1999 nr. 105 om handelsverksemd med brukte og kasserte ting (brukthandellova).
Lov 21. januar 2000 nr. 7 om kornforvaltning m.v.
Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).
Lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling.
Lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven).
Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven).
Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven).
Lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsloven).
Lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. (voldsoffererstatningsloven).
Lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna
samkvem med tredjestatar eller rørsler.
Lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven).
Lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. (pasientskadeloven).
Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven).
Lov 15. juni 2001 nr. 65 om gjennomføring i norsk rett av Den internasjonale straffedomstols vedtekter 17. juli 1998 (Roma-vedtektene).
Lov 15. juni 2001 nr. 73 om organisert kampaktivitet som tillater knockout.
Lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell.
Lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven).
Lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur (esignaturloven).
Lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brannog
eksplosjonsvernloven).
Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova).
Lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven).
Lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker (behandlingsbiobankloven).
Lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven).
Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova).
Lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova).
Lov 27. juni 2003 nr. 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe.
Lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv.
Lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven).
Lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).
Lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv.
Lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).
Lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).
Lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven).
Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven).
Lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven).
Lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven).
Lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven).
Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).
Lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova).
Lov 3. juni 2005 nr. 34 om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser m.m.
(jernbaneundersøkelsesloven).
Lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda
(diskrimineringsombudsloven).
Lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling.
Lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven).
Lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven).
Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven).
Lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven).
Lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven).
Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).
Lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven).
Lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. (kosmetikklova).
Lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven).
Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven).
Lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling.
Lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder (børsloven).
Lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven).
Lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven).
Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova).
Lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven).
Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven).
Lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven).
Lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven).
Lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven).
Lov 15. mai 2009 nr. 28 om gjennomføring av Konvensjonen om klaseammunisjon.
Lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova).
Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven).
Lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd.
Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen.
Lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven).
19. juni. Lov nr. 65 2015
243
244
245
246
247
248
249
250
251
252
253
254
255
256
257
258
259
868
Norsk Lovtidend
Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven).
Lov 15. april 2011 nr. 11 om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett).
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven).
Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).
Lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater.
Lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond (verdipapirfondloven).
Lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap (næringsberedskapsloven).
Lov 20. januar 2012 nr. 4 om pågriping og overlevering til og frå Noreg for straffbare forhold på grunnlag av ein arrestordre
(arrestordreloven).
Lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven).
Lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet).
Lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova).
Lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip (skipsarbeidsloven).
Lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond.
Lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven).
Lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven).
Lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling (konfliktrådsloven).
Lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv.
§ 1. Ikraftsetting av straffeloven 2005
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 411 første ledd lyde:
Loven trer i kraft 1. oktober 2015. Fra samme tid oppheves straffeloven 22. mai 1902 nr. 10. Forskrifter gitt i
medhold av straffeloven 1902 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.
§ 2. Opphevelse av andre lover
Med virkning fra den tid straffeloven 2005 trer i kraft oppheves følgende lover:
1. lov 18. august 1914 nr. 3 om forsvarshemmeligheter
2. lov 25. juni 1926 nr. 4 om straff for å delta i og medvirke til smugling på andre land
3. lov 17. juni 1932 nr. 2 om enkelte bestemmelser om fremmede konsulers rettsstilling
4. lov 19. mars 1937 nr. 1 angående forholdsregler for å hindre deltagelse i krig i fremmed land
5. lov 13. mai 1937 nr. 1 om forbud mot å bære uniform m.v.
6. lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse
7. lov 29. juni 2007 nr. 83 om endringer i straffegjennomføringsloven og straffeloven (opplysningsplikt,
vandelskrav og varsel til fornærmede mv.)
8. lov 29. juni 2007 nr. 84 om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (tiltak for å avvikle soningskøen og
bedre innholdet i soningen)
§ 3. Endringer i straffeloven 2005
I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:
§ 3 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd.
§ 5 første til tredje ledd skal lyde:
Utenfor virkeområdet etter § 4 gjelder straffelovgivningen for handlinger foretatt
a) av en norsk statsborger,
b) av en person med bosted i Norge, eller
c) på vegne av et foretak registrert i Norge,
når handlingene:
1. er straffbare også etter loven i landet der de er foretatt,
2. anses som krigsforbrytelse, folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten,
3. anses som brudd på krigens folkerett,
4. anses som barneekteskap eller tvangsekteskap,
5. anses som kjønnslemlestelse,
6. er rettet mot den norske stat eller norsk statsmyndighet,
7. er foretatt utenfor området for noen stats høyhetsrett og kan straffes med fengsel,
8. anses som omsorgsunndragelse,
9. rammes av §§ 257, 291–296, 299–306 eller §§ 309–316,
10. anses som terror- eller terrorrelatert handling etter straffeloven kapittel 18, eller
11. anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull
ytring etter straffeloven § 185.
Første ledd gjelder tilsvarende for handlinger foretatt
a) av en person som etter handlingstidspunktet er blitt norsk statsborger eller har fått bosted i Norge,
b) av en person som er eller etter handlingen er blitt statsborger i eller bosatt i et annet nordisk land, og som
oppholder seg i Norge, eller
c) på vegne av et utenlandsk foretak som etter handlingstidspunktet har overført sin samlede virksomhet til et
foretak registrert i Norge.
19. juni. Lov nr. 65 2015
869
Norsk Lovtidend
Første ledd nr. 1, 2, 3, 6, 7, 8, 10 og 11 gjelder tilsvarende for handlinger foretatt av andre personer enn dem som
omfattes av første og annet ledd, når personen oppholder seg i Norge, og handlingen har en lengstestraff på fengsel i
mer enn 1 år.
§ 10 annet ledd annet punktum skal lyde:
Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er handlingen også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som
gjør den egnet til å nå et større antall personer.
§ 37 første ledd bokstav d skal lyde:
d) avstå fra å bruke alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler og avgi nødvendige rusprøver,
§ 37 første ledd bokstav f skal lyde:
f) gjennomføre narkotikaprogram med domstolskontroll, jf. § 38, eller program mot ruspåvirket kjøring for
personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31, jf. § 22 første ledd, og som har problem med
alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, forutsatt at domfelte har samtykket til å gjennomføre
programmene,
§ 37 nytt annet ledd skal lyde:
Straffeprosessloven § 461 gjelder tilsvarende for særvilkårene nevnt i bokstav f.
§ 37 nytt tredje ledd skal lyde:
Når en domfelt som var under 18 år på handlingstidspunktet, skal avgi rusprøve etter bokstav d, gjelder
helsepersonelloven § 12 tredje ledd.
§ 38 skal lyde:
§ 38. Forskrift om særvilkår m.m.
Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen av særvilkår for fullbyrdingsutsettelse. Kongen kan som en
prøveordning bestemme at det skal etableres narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som er
dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Kongen gir nærmere bestemmelser om programmet, herunder hvem det skal
gjelde for, innholdet i og gjennomføringen av det. Kriminalomsorgen har ansvaret for å følge opp domfelte som
gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll, som gjennomfører program mot ruspåvirket kjøring eller som
er under 18 år og pålagt vilkår om avholdenhet etter § 37 bokstav d. Straffegjennomføringsloven § 56 gjelder
tilsvarende ved slikt vilkår om avholdenhet.
§ 39 annet ledd nytt sjette og syvende punktum skal lyde:
Reglene om varsling i straffeprosessloven § 243 gjelder tilsvarende for rettsmøter om omgjøring.
Kriminalomsorgen skal varsles etter samme regler som påtalemyndigheten.
§ 43 skal lyde:
§ 43. Varigheten av forvaringen
I dom på forvaring fastsettes en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige 15 år, og som ikke kan overstige 21
år. For lovbrudd som har en strafferamme på fengsel i inntil 30 år, kan retten fastsette en tidsramme som ikke kan
overstige 30 år. Var den domfelte under 18 år på handlingstidspunktet, bør tidsrammen vanligvis ikke overstige 10 år,
og den kan ikke overstige 15 år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten ved dom forlenge den fastsatte
rammen med inntil 5 år om gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten senest 3 måneder før utløpet av
forvaringstiden.
Retten bør også fastsette en minstetid for forvaringen som ikke må overstige 10 år. I de tilfeller hvor retten fastsetter
en tidsramme som overstiger 15 år, kan retten likevel fastsette en minstetid som ikke kan overstige 14 år. I tilfeller der
retten fastsetter en tidsramme som overstiger 21 år, kan retten fastsette en minstetid som ikke kan overstige 20 år.
§ 45 nytt sjette ledd skal lyde:
Dersom det er av betydning for fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte å få kjennskap til tidspunktet for
prøveløslatelsen, skal kriminalomsorgen varsle fornærmede eller dennes etterlatte på forhånd. Varselet skal også
omfatte vilkår fastsatt med hjemmel i lov eller forskrift, når vilkårene direkte gjelder fornærmede eller dennes etterlatte.
§ 51 bokstav a skal lyde:
a) ubetinget fengselsstraff på inntil 60 dager når særlige grunner tilsier det, jf. § 32 første ledd bokstav a,
§ 55 første ledd annet punktum skal lyde:
Den subsidiære straffen kan fullbyrdes når vilkårene i straffeprosessloven § 456 annet ledd første punktum er
oppfylt.
§ 57 nytt femte ledd skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
870
Norsk Lovtidend
Dersom det anses nødvendig for at kontaktforbudet skal bli overholdt, kan retten bestemme at den kontaktforbudet
retter seg mot, skal ilegges elektronisk kontroll i hele eller deler av perioden kontaktforbudet gjelder for. Slik kontroll
kan bare omfatte registrering av opplysninger om at den domfelte beveger seg innenfor områder omfattet av
kontaktforbudet, opplysninger om at den domfelte beveger seg i nærheten av fornærmede, og opplysninger om uteblitte
signaler fra kontrollutstyret. Domfelte plikter å yte den bistand og å følge de instruksjoner som gis av politiet og som
er nødvendig for å gjennomføre kontrollen. Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av elektronisk
kontroll, herunder om behandling av personopplysninger i forbindelse med slik kontroll.
Nåværende femte ledd blir sjette ledd.
§ 58 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Elektronisk kontroll kan likevel ikke ilegges på ubestemt tid.
Nåværende annet punktum blir tredje punktum, og skal lyde:
Verv som medlem av kommunestyre, fylkesting eller Stortinget kan bare fratas for valgperioden.
Nåværende tredje punktum blir fjerde punktum.
Rettighetstap som nevnt i annet ledd kan etter 3 år prøves på ny av tingretten. Påbud om elektronisk kontroll kan
etter 6 måneder prøves på ny av tingretten. Begjæringen fremsettes for påtalemyndigheten, som forbereder saken for
retten. Straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende ved fornyet prøving av
kontaktforbud og påbud om elektronisk kontroll. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse. Opprettholdes rettighetstapet
helt eller delvis, kan saken ikke prøves på ny før etter 3 år. Opprettholdes et påbud om elektronisk kontroll, kan påbudet
ikke prøves på ny før etter 6 måneder.
§ 58 nytt siste ledd skal lyde:
Tingretten i den rettskrets et kontaktforbud gjelder, kan på begjæring fra påtalemyndigheten og av hensyn til den
eller de personene som skal beskyttes av forbudet, endre innholdet i kontaktforbudet, jf. § 57 annet ledd. Tredje ledd
tredje og femte punktum og straffeprosessloven § 222 a åttende ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Dersom en person som er idømt en særreaksjon, utvises og forlater riket, opphører særreaksjonen midlertidig.
Vender vedkommende tilbake til riket, skal påtalemyndigheten avgjøre om reaksjonen skal opprettholdes eller
opphøre. Dersom påtalemyndigheten beslutter opprettholdelse og det er gått mer enn tre år siden siste rettskraftige
dom, skal påtalemyndigheten bringe saken inn for tingretten, jf. fjerde ledd.
Er tingen egnet til bruk ved kroppskrenkelser, er det tilstrekkelig at det er fare for slik bruk.
Ved overtredelse av §§ 253, 257, 282, 284, 299 og 302 skal fristen likevel regnes fra den dag den fornærmede
fyller 18 år.
§ 91 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
Straffansvaret for fullbyrdede overtredelser av §§ 275, 291, 299 og 302 foreldes ikke. Straffansvaret for
overtredelser av § 355 første handlingsalternativ foreldes heller ikke såfremt noen omkommer på grunn av lovbruddet.
§ 168 skal lyde:
§ 168. Brudd på oppholds- og kontaktforbud
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som
a) ved dom er forvist til eller fra bestemte deler av riket og som rettsstridig igjen oppholder seg på et sted der dette
er forbudt for vedkommende, eller som på annen måte bryter kontaktforbud i medhold av straffeloven § 57,
b) krenker forbud etter straffeprosessloven §§ 222 a eller 222 b, eller
c) forsettlig eller grovt uaktsomt hindrer at elektronisk kontroll i medhold av straffeloven § 57 kan iverksettes eller
hindrer pågående kontroll.
§ 170 bokstav c skal lyde:
c) trykker opp, frembyr for salg eller utleie eller søker alminnelig utbredt innholdet av en informasjonsbærer som
nevnt i § 76 når den er beslaglagt eller inndratt fordi den strider mot § 185 eller § 267, eller som på annen måte
er erklært beslaglagt eller inndratt for mindre enn 15 år siden.
Ny § 176 skal lyde:
§ 176. Overtredelse av forbud mot ferdsel
Den som tar seg inn på et område der myndighetene har forbudt ferdsel, straffes med bot.
19. juni. Lov nr. 65 2015
871
Norsk Lovtidend
På samme måte straffes den som på et offentlig sted bærer kniv eller lignende skarpt redskap som er egnet til å
påføre noen en kroppskrenkelse.
§ 189 a. Grov ulovlig bevæpning med skytevåpen på offentlig sted
Grov ulovlig bevæpning med skytevåpen på offentlig sted straffes med bot eller fengsel inntil 3 år.
Ved avgjørelsen av om bevæpningen er grov, skal det særlig legges vekt på
a) hvilken type våpen overtredelsen gjelder,
b) om våpenet er ladd eller lett kan lades, og
c) om bevæpningen av andre grunner er særlig farlig eller samfunnsskadelig.
§ 196 første og annet ledd skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge
en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller
mest sannsynlig at handlingen er eller vil bli begått. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt og gjelder
straffbare handlinger som nevnt i
a) §§ 111, 113, 115, 117, 119, 121, 123, 128, 129, 138, 139, 140, 141, 142, 143, 144, 192, 193, 194, 223, 239, 255,
256, 259, 274, 275, 279, 282, 283, 288, 291, 295, 299, 312, 314, 327, 329, 355 og 357,
b) militær straffelov §§ 50, 52 eller 96, eller
c) sikkerhetsloven § 18 a, jf. § 31 fjerde ledd.
Ved overtredelse av §§ 312 eller 314 gjelder avvergingsplikten bare når den fornærmede er under 16 år.
§ 226 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Opplysningsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt.
§ 240 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) påfører betydelig skade på område som er vernet ved vedtak med hjemmel i naturmangfoldloven kapittel V eller
eldre vernevedtak som nevnt i naturmangfoldloven § 77, svalbardmiljøloven kapittel III, lov om Jan Mayen § 2
eller lov om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. § 2.
§ 292 bokstav b skal lyde:
b) innføring av penis i fornærmedes munn,
Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.
§ 296 bokstav b skal lyde:
b) får noen som han står i et forhold til som nevnt i bokstav a til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang
med seg selv, eller
Det samme gjelder dersom den skyldige tidligere er straffet for handlinger som nevnt i §§ 291, 294 eller 299.
§ 309 innledningen skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som
§ 310 første punktum skal lyde:
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som overværer en fremvisning av seksuelle overgrep mot barn eller
fremvisning som seksualiserer barn.
§ 345 skal lyde:
§ 345. Besittelseskrenkelse
Den som urettmessig setter seg eller andre i besittelse av en løsøregjenstand, straffes med bot.
§ 370. Forberedelse av dokumentfalsk
Den, som til forberedelse av dokumentfalsk tilvirker, erverver, innfører, utfører, overdrar, besitter eller oppbevarer
falsk segl, stempel eller merke eller andre gjenstander, som tilkjennegir seg som bestemte til å benyttes til ettergjørelse
eller forfalskning, eller i slik hensikt tilvender seg et ekte segl, stempel eller merke, straffes med bot eller med fengsel
inntil 3 år.
§ 412 oppheves.
§ 4. Endringer i militær straffelov
19. juni. Lov nr. 65 2015
872
Norsk Lovtidend
Med virkning fra den tid straffeloven 2005 trer i kraft gjøres følgende endringer i lov 22. mai 1902 nr. 13 militær
straffelov:
§ 1 skal lyde:
Straffelovens første Del finder Anvendelse paa de strafbare Handlinger, som omhandles i nærværende Lov,
forsaavidt denne intet modsat bestemmer.
§ 2 skal lyde:
Militære Lovbrud er alene de strafbare Handlinger, som omhandles i denne Lov.
§ 12 skal lyde:
1. De straffer, som anvendes efter denne lov, er fengsel, arrest og bøter. Forvaring kan idømmes efter reglene i
straffeloven § 40. I særlige tilfelle anvendes rettighetstap som nevnt i straffeloven § 56.
2. Med ovennævnte Straffe kan som Tillægsstraffe forbindes:
a) Kunngjøring av dommen, hvorved lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 3–6, jf. nærværende lov
§§ 40, 41, 59 og 60, får tilsvarende anvendelse;
b) Forvisning fra bestemte Steder overensstemmende med straffeloven § 57.
De i straffeloven og i Lov om Fængselsvæsenet givne Regler om Fængsel og Bøder kommer, forsaavidt intet
modsat er bestemt, til Anvendelse paa de militære Fængsels- og Bødestraffe.
§ 13 annet og tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt annet ledd.
§ 15 skal lyde:
Arrest anvendes kun paa militære og civilmilitære Personer samt Krigsfanger og medfarende paa Skib og idømmes
som Husarrest fra 1 til 30 Dage eller som Vagtarrest fra 1 til 60 Dage, men i de i § 27, jf. straffeloven § 79 bokstav a,
omhandlede Tilfælde henholdsvis indtil 45 og 90 Dage.
1 dags Arrest svarer til 1 Dags Fængsel.
Hvor Benyttelse af militært Arrestlokale vilde volde uforholdsmæssig Ulempe eller Bekostning, kan Arresten
udholdes i Kredsfængsel eller Hjælpefængsel. Uden eget Samtykke maa Arrestanten ikke sættes sammen med nogen,
der udstaar Straf af Fængsel eller med Varetægtsfange.
§ 20 skal lyde:
Den som dømmes for overtredelse av krigsartiklene, kan idømmes tap av stemmerett i offentlige anliggender for
en tid av inntil 10 år. For øvrig får reglene om rettighetstap i straffeloven § 56 tilsvarende anvendelse.
§ 23 skal lyde:
Med hensyn til inndragning finner straffeloven §§ 67 til 75 tilsvarende anvendelse.
§ 25 skal lyde:
Paa Handling, der under paatrængende Fare eller Nød foretages for at faa givne Befalinger adlydte, finder
straffeloven §§ 17, 18 og 80 tilsvarende Anvendelse.
§ 27 skal lyde:
Bestemmelserne i straffeloven §§ 34 til 39 kan bringes i Anvendelse, ogsaa hvor der idømmes Arrest. Samme Lovs
§ 79 bokstav a finder tilsvarende Anvendelse, hvor nogen af de strafbare Handlinger skulde have medført nævnte Straf.
Med hensyn til foreldelse gjelder for arrest de samme regler som i straffelovens 15de kapitel bestemt.
§ 32 skal lyde:
Lovbrud ved trykt Skrift, hvis Forfatter ikke har navngivet sig eller paa anden Maade betegnet sig som hørende til
den væbnede Magt, er ikke at anse som militære Lovbrud uden i de i §§ 47, 49, 69 og 86 nævnte Tilfælde.
§ 33 skal lyde:
Alle militære Lovbrud er offentlig Paatale undergivet.
Overskriften til annen del skal lyde:
Anden Del. Militære Lovbrud.
Paa samme Maade straffes den, som retsstridig bevirker at en anden forlader eller bliver borte fra det Sted, hvor
det paaligger ham som militær Pligt at være tilstede.
19. juni. Lov nr. 65 2015
873
Norsk Lovtidend
Den som medvirker til lovbruddet straffes som bestemt i 1. og 3. ledd, efter sistnevnte ledd dog alene såfremt han
har medvirket til at den skyldige forholder sig som i dette ledd anført.
§ 36 skal lyde:
Den, som i Hensigt at unddrage sig sin militære Tjeneste ved Lemlæstelse eller paa anden Maade gjør sig helt eller
delvis ubrugbar dertil, straffes med Fængsel indtil 2 Aar.
Paa samme Maade straffes den, som ved at foregive Sygdom eller Legemsfeil søger at unddrage sig fra militær
Tjeneste.
Overskriften til femte kapittel skal lyde:
5te Kapitel. Lovbrud med Hensyn til den militære Underordning.
§ 38 skal lyde:
Den, som under tjenestlige Forhandlinger og Møder, eller naar han er iført militær Dragt, undlader at vise en
overordnet de paabudte Tegn paa Respekt, straffes med Arrest indtil 10 Dage.
§ 40 oppheves.
§ 41 skal lyde:
Den, som ved uriktig anklage for militært Lovbrud mot nogen foresatt eller overordnet forgår sig på sådan måte
som i straffeloven §§ 222 til 225 omhandlet, straffes med de der bestemte straffer, dog så, at arrest trer istedenfor bøter.
Den, som ellers mot bedre vitende inngir nogen ubeføiet besværing eller klage over foresatte eller overordnede i
anledning av tjenesteforhold, straffes med arrest eller fængsel inntil 6 måneder. Skjer det ikke mot bedre vitende, men
dog uten rimelig grunn og besværingen eller klagen viser sig å være aldeles ubeføiet, straffes den skyldige med arrest.
§ 42 skal lyde:
Den, som mod en foresat eller overordnet i Anledning af Tjenesten eller under Udførelse af militære Tjenestepligter
gjør sig skyldig i noget Lovbrud mod den personlige Frihed, straffes med de i straffeloven bestemte Straffe, dog saa,
at Arrest træder istedenfor Bøder, og at Straffen inden de for vedkommende Strafart fastsatte Grænser kan forhøies
med indtil en Halvdel.
Er Lovbruddet forøvet i Nærvær af samlet Trop eller Skibsmandskab eller nogen betydelig Del deraf, straffes den
skyldige med Fængsel i mindst 1 Aar.
§ 43 skal lyde:
Den, som ved Vold eller Trusel søger at formaa en foresat eller overordnet til at foretage eller undlade en
Tjenestehandling eller at hindre ham under en saadan, straffes med Fængsel indtil 6 Aar.
Med Fængsel indtil 3 Aar straffes den, som ved Vold eller Trusel søger at hindre en anden Krigsmand fra at udføre
en ham af foresatte given Befaling i Tjenesteanliggende.
§ 44 skal lyde:
Den, som mod en foresat eller overordnet i Anledning af Tjenesten eller under Udførelse af militære Tjenestepligter
gjør sig skyldig i noget Lovbrud mod Liv, Kropp og Helse, straffes med de i straffeloven bestemte Straffe, dog saa, at
Arrest træder istedenfor Bøder, og at Straffen inden de for vedkommende Strafart fastsatte Grænser kan forhøies med
indtil en Halvdel.
Er Lovbruddet forsætlig og forøvet i Nærvær af samlet Trop eller Skibsmandskab eller nogen betydelig Del deraf,
straffes den skyldige med Fængsel i mindst 1 Aar.
§ 46 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Voldes derved saadant Tab eller saadan Skade, kan Straffetiden forlænges til 10 Aar.
§ 47 skal lyde:
Den, som søger at ophidse Krigsmand til Uvilje mod Tjenesten eller til Had mod foresatte eller overordnede,
straffes med Arrest eller med Fængsel indtil 3 Aar. Dersom Lovbruddet er forøvet ved trykt Skrift, skal dette utgjøre
et skjerpende Moment ved utmålingen av Straff.
§ 49 bokstav c skal lyde:
c. at negte Lydighed mod en foresats Befaling i Tjenesteanliggende, straffes for Opvigleri med Fængsel indtil 6
Aar.
§ 50 skal lyde:
Aftaler flere Krigsmænd at ville i Fællesskab øve saadan Vold, Tvang eller Ulydighed som i § 49 omhandlet,
straffes de for Mytteri med Fængsel indtil 3 Aar, men med Fængsel indtil 6 Maaneder, hvis de alle opgiver den strafbare
Plan, før nogen militær Myndighed er kommen til Kundskab om samme; under særdeles formildende Omstændigheder
kan i saa Fald Straf helt bortfalde.
19. juni. Lov nr. 65 2015
874
Norsk Lovtidend
§ 51 skal lyde:
Med Fængsel indtil 2 Aar straffes den Krigsmand, som undlader gjennem betimelig Anmeldelse for vedkommende
Myndighed eller paa anden Maade at søge afverget et Mytteri eller et Lovbrud mod §§ 42 eller 44 af nogen i
straffeloven §§ 254, 272, 275 eller 287 omhandlet Slags eller sammes Følger, uagtet han til en Tid, da Lovbruddet
eller dets Følger endnu kunde forebygges, har erholdt paalidelig Kundskab om, at den er igjære eller er forøvet.
Dog er han straffri, dersom det ikke kommer til Udførelse af Planen eller til strafbart Forsøg eller Anmeldelsen
ikke kunde ske uden at udsætte nogen af hans nærmeste for Tiltale eller Fare for Liv, Helse eller Velfærd.
§ 52 skal lyde:
Søger flere Krigsmænd i Fællesskab retsstridig
a. at øve Vold mod en foresat eller overordnet, eller
b. at tvinge en saadan til at foretage eller undlade en Tjenestehandling, eller
c. at negte Lydighed mod en foresats Befaling i Tjenesteanliggende,
bliver de deri skyldige at straffe for Oprør, Anstiftere og Hovedmænd saavelsom de, der øver Vold mod foresatte eller
overordnede, med Fængsel indtil 10 Aar og de øvrige medvirkende med Fængsel indtil 6 Aar.
Voldes ved Oprøret Tab af Menneskeliv eller betydelig Skade for Krigsvæsenet, eller foregaar Lovbruddet i
Havsnød, eller medfører den Fare for Skibets Sikkerhed, kan Straffen for Anstiftere og Hovedmænd forlænges til
Fængsel paa Livstid og for de øvrige medvirkende til Fængsel indtil 10 Aar.
§ 53 annet punktum skal lyde:
For Anstiftere og Hovedmænd nedsættes den til Fængsel indtil 6 Aar, saafremt alle Deltagere vender tilbage til
Lydighed, inden det er kommet til saadan Forøvelse af Vold eller Tvang.
Den, som ved at misbruge sin Myndighed eller ved uretmæssig at tiltage sig saadan retsstridig søger at formaa en
undergiven eller underordnet til at gjøre, taale eller undlade noget, straffes med Arrest eller med Fængsel indtil 2 Aar,
men i Gjentagelsestilfælde indtil 3 Aar.
§ 58 skal lyde:
Den som uberettiget udøver Disciplinærmyndighed, eller som overskrider sin Disciplinærmyndighed, straffes med
Arrest eller med Fængsel indtil 6 Aar.
Den, som mod en undergiven eller underordnet i Anledning af Tjenesten eller under Udførelse af militære
Tjenestepligter gjør sig skyldig i noget Lovbrud mod Liv, Kropp eller Helse, straffes med de i straffeloven bestemte
Straffe, dog saa, at Arrest træder istedenfor Bøder, og at der for de i § 271 første ledd omhandlede Lovbrud kan
anvendes Fængsel indtil 1 Aar.
§ 60 skal lyde:
Den, som ved uriktig anklage for militært lovbrudd mot nogen undergiven eller underordnet forgår sig på sådan
måte som i straffeloven §§ 222 til 225 omhandlet, straffes med de der bestemte straffer, dog så at arrest trer istedenfor
bøter.
En foresat eller overordnet, som forleder eller tilskynder nogen ham i Tjenesten undergiven Befalingsmand til at
forøve noget i dette Kapitel omhandlet Lovbrud eller bistaar ham dermed eller vidende lader ham forøve den, eller
som misbruger sin Stilling til at tilskynde en anden Befalingsmand til at forøve en saadan eller til at bistaa ham dermed,
straffes efter de samme Straffebud som denne, dog saa, at Straffen inden de for vedkommende Strafart fastsatte
Grænser kan forhøies med indtil en Halvdel.
Overskriften til syvende kapittel skal lyde:
7de Kapitel. Lovbrud med Hensyn til særegne Tjenestepligter og den militære Orden.
§ 63 skal lyde:
Krigsmand, som forbryder sig paa saadan Maade som i straffeloven § 387, jf. § 388 omhandlet, straffes saaledes
som der bestemt, dog saa, at Arrest træder istedenfor Bøder.
§ 65 skal lyde:
Krigsmand, som pligtstridig undlader at anmelde sine undergivnes strafbare Handlinger eller at udøve sin
Disciplinærmyndighed, straffes med Arrest eller med Fængsel indtil 3 Aar, men med Arrest indtil 3 Maaneder, saafremt
Undladelsen er skeet af Uagtsomhed.
§ 66 skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
875
Norsk Lovtidend
Krigsmand, som bevirker, at en Fange, der staar under militær bevogtning, undviger, eller som undlader at udføre
en Paagribelse, der paaligger ham ifølge Tjenestepligt eller særlig Befaling, straffes med Fængsel indtil 6 Aar, men,
hvis det er skeet af Uagtsomhed, med Arrest indtil 6 Maaneder.
Den, som afgiver urigtige tjenestlige Attester, Meddelelser eller Erklæringer, straffes med Arrest eller med Fængsel
indtil 3 Aar.
§ 68 skal lyde:
Den, som bevirker at der i nogen Tjenesten vedkommende Protokol anføres Usandhed eller lægges Skjul paa
Sandheden, eller at der ved Udferdigelsen af Protokoludskrift, Telegram eller Telefonmeddelelse eller anden tjenestlig
Erklæring, der er afgiven for at tjene som Bevis, anføres eller bevidnes Usandhed eller lægges Skjul paa Sandheden,
straffes med Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt den skyldige har handlet i
Hensigt at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding eller at skade nogen.
Den, som uden skjellig Grund aabenbarer, hvad der i den militære Tjenestes Medfør er blevet ham betroet eller ved
Lov eller anden gyldig Bestemmelse er betegnet som Tjenestehemmelighed, straffes med Arrest eller Tjenestens Tab
eller med Fængsel indtil 6 Aar.
§ 70 skal lyde:
Den, som ulovlig aabner eller tilsteder nogen at aabne et ham i Tjenestens Medfør betroet Brev, straffes med
Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 3 Aar, men indtil 6 Aar, saafremt han forøver Lovbruddet for at forskaffe sig
eller andre en uberettiget Vinding.
Er ved Lovbruddet voldt betydelig Skade, eller er noget Skib derved blevet udsat for Fare, kan Fængsel indtil 3
Aar anvendes, men indtil 10 Aar, saafremt Lovbruddet er forøvet ombord i Havsnød.
Krigsmand, som udfordrer en anden Krigsmand til Tvekamp, eller som modtager Udfordringen, eller som deltager
i eller medvirker ved Tvekamp, straffes med Arrest eller Tjenestens Tab.
§ 76 skal lyde:
Misbruger en Befalingsmand sin Stilling til ved Foretagelse eller Undladelse af Tjenestehandling at krænke nogens
Ret, straffes han med Arrest eller Tjenestens Tab eller med Fængsel indtil 1 Aar.
Har han handlet for at forskaffe sig eller andre en uberettiget Vinding, eller er ved Lovbruddet betydelig Skade
eller Retskrænkelse voldt, kan Fængsel indtil 6 Aar anvendes.
Er betydelig Skade voldt, kan Fængsel indtil 2 Aar eller for Befalingsmænd indtil 3 Aar anvendes. Er nogens Død
voldt, kan Fængsel indtil 6 Aar anvendes.
Befalingsmand, som gjør sig skyldig i Forsømmelighed eller Skjødesløshed ved Udførelsen af sine Tjenestepligter,
straffes med Arrest eller Tjenestens Tab.
Er ved Befalingsmandens Forsømmelighed, Skjødesløshed eller Uforstand betydelig Skade voldt, kan Fængsel
indtil 2 Aar anvendes, men Fængsel indtil 6 Aar, saafremt nogens Død derved er voldt.
§§ 80 til 86 og §§ 90 til 94 a oppheves.
Med fengsel inntil på livstid straffes
§ 88 skal lyde:
Krigsmand, som under Fegtning selv griber Flugten og ved Ord eller Tegn søger at forlede sine Vaabenfæller til
Flugt, straffes med Fængsel indtil paa Livstid.
Krigsmand, som under Fegtning, eller naar Fegtning forestaar, griber Flugten, hemmelig bliver tilbage fra sin Trop,
sniger sig bort, holder sig skjult, kaster Vaaben eller Ammunition eller lader sig tage til Fange uden at gjøre tilbørlig
Modstand, eller som ved forsætlig at paaføre sig eller lade sig paaføre Sygdom eller Kroppsskade eller ved forsætlig
Beruselse eller under usandfærdigt Paaskud af at være syg eller saaret unddrager sig nogen med Fare for hans Person
forbunden Tjeneste, straffes med Fængsel.
19. juni. Lov nr. 65 2015
876
Norsk Lovtidend
§ 95 skal lyde:
For ulovligt Fravær (§ 34) kan den skyldige straffes med Fængsel indtil 3 Aar.
§ 96 skal lyde:
For de i § 35 og § 36 omhandlede Lovbrud straffes den skyldige med fængsel inntil 6 år.
Har flere i forening avtalt og utført Lovbrud, som omhandles i § 35, straffes anstifteren og anføreren med fængsel
inntil på livstid, de øvrige deltagere med inntil 10 år.
§ 97 skal lyde:
Den, som gjør sig skyldig i nedennævnte Lovbrud, kan straffes
1. For Lovbrud af den i §§ 42 og 44 omhandlede Art med Fængsel indtil paa Livstid;
2. for Lovbrud af den i § 43 omhandlede Art med Fængsel indtil 10 Aar;
3. for Lovbrud af den i § 46, 1ste Led omhandlede Art med Fængsel indtil 1 Aar og for Lovbrud af den i 2det Led
omhandlede Art med Fængsel indtil 10 Aar;
4. for Lovbrud af den i § 47 omhandlede Art med Fængsel indtil 6 Aar;
5. for Lovbrud af den i §§ 49 og 50 omhandlede Art med Fængsel indtil 15 Aar;
6. For Lovbrud af den i § 51 omhandlede Art med Fængsel indtil 3 Aar;
7. for Lovbrud mod § 52 med Fængsel indtil paa Livstid.
§ 99 annet til femte ledd skal lyde:
Straffen for Lovbrud mod § 77, 1ste Led kan skjærpes til Fængsel indtil 2 Aar, men for Befalingsmænd indtil 3
Aar.
Straffen for Lovbrud mod § 77, 2det Punktum kan skjærpes til Fængsel indtil 3 Aar, men for Befalingsmænd indtil
6 Aar.
Straffen for Lovbrud mod § 78 kan skjærpes til Fængsel indtil 2 Aar, men indtil 3 Aar, saafremt betydelig Skade
er voldt.
Er i de i §§ 77 eller 78 omhandlede Tilfælde nogens Død voldt, kan Straffen skjærpes til Fængsel indtil 10 Aar.
Overskriften til tiende kapittel skal lyde:
10de Kapitel. Plyndring og andre Lovbrud mod Person og Gods.
§ 100 skal lyde:
Med Fængsel indtil 6 Aar straffes den Krigsmand, som i Hensigt derved at forskaffe sig eller andre en uberettiget
Vinding retsstridig
1. udskriver Krigsskat eller Tvangsydelse eller
2. forhøier retmessige Rekvisitioner eller
3. negter at udstede Modtagelsesbevis for borttagen eller rekvireret Eiendom.
Med Fængsel indtil 6 Aar straffes den, som forøver et i straffeloven §§ 321, 324 eller 330 omhandlet Lovbrud
Forøves saadant Lovbrud efter Aftale af flere i Fællesskab, straffes Anstiftere og Anførere med Fængsel indtil paa
Livstid og de øvrige Deltagere med Fængsel indtil 10 Aar.
Med Fængsel indtil paa Livstid straffes den, som forøver et i straffeloven § 327 omhandlet Lovbrud
§ 103 skal lyde:
Den, som uden Nødvendighed ødelegger eller beskadiger fremmed Eiendom, straffes med Fængsel indtil 6 Aar,
men med Fængsel indtil paa Livstid, hvis det sker ved Forvoldelse af Ildebrand, Sammenstyrtning, Sprengning,
Oversvømmelse, Sjøskade eller Jernbaneulykke.
§ 104 skal lyde:
Den, som forøver en etter straffeloven kapittel 27, eller §§ 332, 337, 343, 351, 352 annet ledd eller 390 straffbar
handling med hensyn til noen krigsvesenets øyemed tjenende gjenstand, straffes med de i nevnte lov bestemte straffer,
dog så at arrest trer istedenfor bøter, og at straffen innen de for vedkommende straffart fastsatte grenser kan forhøyes
med inntil en halvdel.
§ 105 skal lyde:
Den, som forøver nogen i § 104 nævnt strafbar Handling med Hensyn til Krigsbytte, straffes som i straffeloven
bestemt, dog saa, at Arrest træder istedenfor Bøder.
§ 106 skal lyde:
Krigsmand, som egenmægtig søger at gjøre Krigsbytte, straffes med Fængsel indtil 1 Aar.
19. juni. Lov nr. 65 2015
877
Norsk Lovtidend
Med fengsel inntil 3 år straffes den som overtrer bestemmelse som er gitt til beskyttelse for personer eller eiendom
Slutningsbestemmelsen oppheves.
§ 5. Endringer i straffeprosessloven
Med virkning fra den tid straffeloven 2005 trer i kraft gjøres følgende endringer i lov 22. mai 1981 nr. 25 om
rettergangsmåten i straffesaker:
1) sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller tvungen omsorg etter straffeloven
§ 63,
§ 2 første ledd nr. 3 oppheves. Nåværende nr. 4 blir nr. 3.
5) krav om tap av arverett etter § 73 i arveloven 3. mars 1972 nr. 5,
7) krav fra den ene ektefellen mot den andre ektefellen om at ekteskapet er ugyldig eller om skilsmisse uten
forutgående separasjon, jf. lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap § 16 tredje og fjerde ledd og § 23 i sak etter
straffeloven § 253.
I forbindelse med straffesak mot en offentlig tjenestemann kan det offentlige gjøre gjeldende krav om avskjed etter
lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn § 15A.
§ 3 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke §§ 80, 289 a, 295, 397 og 398 og ikke kapitlene 9 a og 28.
Retten kan utsette en straffesak inntil et omtvistet forhold er nærmere klarlagt i en annen straffesak.
§ 22 skal lyde:
Når det er grunn til å tro at en uttalelse vil kunne medføre straffansvar for uriktig forklaring eller anklage, bør den
føres inn i rettsboka fullstendig og så vidt mulig med vedkommendes egne ord.
§ 35 tredje ledd oppheves.
§ 38 annet ledd tredje punktum oppheves. Nåværende fjerde punktum blir tredje punktum og skal lyde:
Straff eller rettsfølger som nevnt i § 2 nr. 1, kan ikke idømmes i en sak som bare gjelder inndragning.
§ 40 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Det skal opplyses i domsgrunnene om hvorvidt straffeloven § 78 bokstav f er anvendt, og det bør angis hvilken
betydning tilståelsen har hatt for straffutmålingen.
Har retten, hvor noen av lovbruddene skulle ha medført frihetsstraff, og andre lovbrudd skulle ha medført bøter,
unnlatt å idømme sistnevnte og i stedet betraktet de aktuelle lovbruddene som skjerpende omstendigheter, skal det
opplyses hvilken eller hvilke straffbare handlinger retten har betraktet som skjerpende omstendigheter.
Når en dom blir lest opp eller forkynt, skal den domfelte gjøres kjent med
a) hva dommen går ut på,
b) eventuelle vilkår for dommen, og
c) mulige følger av brudd på vilkårene, herunder følger av at den domfelte begår en ny straffbar handling før utløpet
av en prøve- eller gjennomføringstid.
Dommeren kan gi advarsel og formaning, eventuelt i et særskilt rettsmøte.
Hvis den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen, og kriminalomsorgen ikke var til stede da dommen ble
avsagt, underretter påtalemyndigheten straks kriminalomsorgen om dommen.
Er noen ved forskjellige dommer idømt straff uten at straffeloven § 39 tredje ledd eller § 82 er iakttatt, bringer
påtalemyndigheten sakene inn for den rett som avsa den siste fellende dom, til felles avgjørelse.
Det samme gjelder i tilfeller som nevnt i straffeloven § 8.
§ 51 annet ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
878
Norsk Lovtidend
Inndragningssak etter dette ledd kan bare fremmes dersom tiltalte varsles om at slik sak vil bli fremmet senest når
hovedforhandlingen i straffesaken starter, før tilståelsesdom avsies eller før forelegg vedtas. Straffedommens
avgjørelse av skyldspørsmålet legges uprøvd til grunn i den senere inndragningssaken i den utstrekning den er
avgjørende for spørsmålet om inndragning.
I kapittel 6 skal ny § 62 a lyde:
Den offentlige påtalemyndighet skal påtale straffbare handlinger når ikke annet er bestemt ved lov.
For overtredelse av straffebud med en strafferamme på 2 år eller lavere kan påtale unnlates hvis ikke allmenne
hensyn tilsier påtale. Ved vurderingen av om allmenne hensyn foreligger, legges det blant annet vekt på overtredelsens
grovhet, hensynet til den alminnelige lovlydighet og om den fornærmede, en annen som har lidt skade ved
overtredelsen, eller vedkommende berørte myndighet ønsker påtale.
§ 64 annet ledd nr. 1 og 2 skal lyde:
1) lovbrudd som kan straffes med fengsel inntil 21 eller 30 år,
2) overtredelser av straffeloven kapittel 17 eller §§ 151 til 154.
§ 65 skal lyde:
Hvis det ikke er Kongen i statsråd som skal gjøre vedtaket, avgjør riksadvokaten spørsmålet om tiltale når det
gjelder:
1) lovbrudd som kan straffes med fengsel inntil 30 år,
2) lovbrudd som kan straffes med fengsel inntil 21 år, unntatt forsøk på en slik handling,
3) overtredelse av straffeloven kapittel 17 eller §§ 151 til 154, 183 eller 211,
4) lovbrudd ved trykt skrift eller i kringkastingssending, unntatt overtredelse av straffeloven §§ 310, 311, 317 og
318,
5) sak mot utlending som ikke er bosatt i Norge, jf. straffeloven § 5 tredje og femte ledd. Dette gjelder likevel ikke
når strafforfølgning her i landet finner sted i samsvar med overenskomst med fremmed stat om overføring av
straffesaker.
I saker som omhandlet i første ledd nr. 2, kan riksadvokaten i den enkelte sak overlate avgjørelsen av
tiltalespørsmålet til statsadvokaten.
§ 66 skal lyde:
Statsadvokaten avgjør spørsmålet om tiltale når det ikke hører under Kongen i statsråd, riksadvokaten eller politiet.
§ 67 annet til fjerde ledd skal lyde:
Hvis ikke annet er bestemt i loven her, avgjør politiet spørsmålet om tiltale i saker om
a) lovbrudd som etter loven ikke kan medføre straff av fengsel i mer enn ett år, med unntak av saker etter
straffeloven §§ 367 annet ledd annet punktum og 313,
b) overtredelse av straffeloven §§ 231, 234, 268, 273, 321, 322, 324, 332, 333 første ledd, 335, jf. 332 og 333 første
ledd, 337, 338 første ledd, 340, jf. 337 og 338 første ledd, 342, 352 første ledd, 361, 363, 365, 371, 372, 374
annet punktum, 392 og 393, og
c) overtredelse av militær straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, lov om toll og vareførsel
§ 16–7, merverdiavgiftsloven § 21–4, ligningsloven § 12–1, utlendingsloven § l08 tredje ledd, jf. sjette ledd,
regnskapsloven § 8–5 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, bokføringsloven § 15
første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, alkoholloven § 10–1 annet ledd,
arbeidsmiljøloven § 19–1 annet ledd, kystvaktloven § 36 annet ledd, viltloven § 56 første ledd annet punktum,
lakse- og innlandsfiskloven § 49 første ledd annet punktum og forurensningsloven § 79 tredje ledd.
I saker som nevnt i annet ledd bokstav b og c, avgjør politimesteren spørsmålet om tiltale. Etter generelle
retningslinjer gitt av riksadvokaten kan politimesteren med skriftlig samtykke fra førstestatsadvokaten beslutte at også
andre tjenestemenn med juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap innen påtalemyndigheten i politiet
skal ha slik myndighet.
Politiet kan beslutte at saker skal overføres til megling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd eller
ungdomsoppfølging i konfliktråd når ikke spørsmålet om tiltale hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten.
Politimesteren kan delegere påtalekompetanse til lensmenn og politistasjonssjefer til å overføre straffesaker for
overtredelse av straffeloven §§ 268, 271, 321, 322, 323, 326, 334, 339, 342, 351, 352 tredje ledd, 353 og 373 til megling
i konfliktrådet, dersom dette er nødvendig.
§ 68 annet ledd bokstav b skal lyde:
b) statsadvokaten treffer vedtak om anke i saker der politiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd bokstav b eller c,
og i så fall også for forhold i saken der politiet har tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd bokstav a. Politiet kan
likevel vedta dommen.
§ 68 sjette ledd første punktum skal lyde:
Anke over tingrettens avgjørelse i sak etter straffeloven § 39 annet ledd og § 52 første ledd bokstav a, treffes av
myndighet som nevnt i lov om straffegjennomføring § 58 annet ledd.
19. juni. Lov nr. 65 2015
879
Norsk Lovtidend
§ 69 skal lyde:
Selv om straffeskyld anses bevist, kan påtalemyndigheten når helt særlige grunner tilsier det, unnlate å påtale
handlingen.
Påtaleunnlatelse kan gis på vilkår av at siktede i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling.
Prøvetiden er to år fra den dag det blir besluttet å unnlate påtale, men ikke lenger enn foreldelsesfristen for adgangen
til å reise straffesak for handlingen. For siktede som var under 18 år på handlingstidspunktet, kan prøvetiden settes til
6, 12, 18 eller 24 måneder.
Påtaleunnlatelse kan også gis på vilkår som nevnt i straffeloven §§ 35, 36 og 37 bokstavene a til j. Gir siktedes
forhold grunn til det, kan påtalemyndigheten i prøvetiden oppheve eller endre fastsatte vilkår og sette nye vilkår. Den
siktede skal så vidt mulig få uttale seg om vilkårene før de fastsettes.
Påtale kan unnlates når reglene for straffutmålingen ved sammenstøt av flere lovbrudd medfører at ingen eller bare
en ubetydelig straff ville komme til anvendelse.
§ 72 annet ledd annet punktum oppheves.
Saker ved lagmannsrett og tingrett som gjelder lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, eller
sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av særreaksjon eller forvaring, skal under hoved- og ankeforhandling
føres av en statsadvokat. Når det er grunn til det, kan en advokat, en polititjenestemann som tilhører påtalemyndigheten,
eller en fullmektig ved riksadvokatembetet føre en slik sak. Beslutningen om å overdra saken til en fullmektig ved
riksadvokatembetet treffes av riksadvokaten. For øvrig treffes avgjørelser etter annet punktum av den påtalemyndighet
som har påtalekompetansen. Utenfor hoved- eller ankeforhandling kan statsadvokaten overlate til en advokat eller
polititjenestemann som tilhører påtalemyndigheten, å føre saken. Det samme gjelder når siktede i retten har gitt en
uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige opplysninger i saken, og saken ikke kan medføre fengsel i mer enn
10 år.
§ 76 femte ledd skal lyde:
Ved rettsmøter i tingretten og lagmannsretten om fullbyrding av subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52
første ledd bokstav a eller straffeloven § 52 c første ledd bokstav a, eller av reststraff etter prøveløslatelse etter
straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd, kan tilsatte i kriminalomsorgen møte. Møteretten gjelder også rettsmøter
om fullbyrding av frihetsstraff skal utsettes etter § 459 første ledd, og saker som kriminalomsorgen har brakt inn for
retten etter straffeloven § 39 første og annet ledd. Bestemmelser om påtalemyndighetens rettigheter og plikter gjelder
tilsvarende.
I kapittel 7 skal ny § 81 a lyde:
Retten til å begjære påtale på statens vegne utøves av departementet, som kan gi fullmakt til annet offentlig organ
eller tjenestemann for så vidt gjelder verdier eller interesser som vedkommende forvalter eller fører tilsyn med.
Rammes verdier som varetas av en statlig forretningsdrivende enhet eller offentlig innretning, kan påtale begjæres av
styret. Styret kan gi et styremedlem, den daglige leder eller den som er meddelt prokura, fullmakt til å begjære offentlig
påtale av straffbare handlinger som er begått, eller av fremtidige straffbare handlinger av nærmere angitt slag. Dersom
virksomhet som nevnt i annet punktum drives utenfor hovedsetet, kan fullmakt for så vidt gjelder denne del av
virksomheten gis også til den stedlige leder for vedkommende avdeling eller del av virksomheten eller til medlem av
avdelingsstyret. Departementet kan gi bestemmelser om delegasjonsadgangen og om utøving av rett til å begjære påtale
etter dette ledd og kan i tvilstilfelle avgjøre hvem som har slik rett.
Retten til å begjære påtale på vegne av en fylkeskommune, en kommune eller en samkommune utøves av
henholdsvis fylkesting, kommunestyre eller samkommunestyre. Fylkestinget kan gi fullmakt til fylkesutvalget,
fylkesordføreren, fylkesrådet, faste utvalg og administrasjonssjefen. Kommunestyret kan gi fullmakt til
formannskapet, ordføreren, kommunerådet, faste utvalg, kommunedelsutvalg og administrasjonssjefen.
Samkommunestyret kan gi fullmakt til samkommunestyrets leder, faste utvalg og administrativ leder. Fullmakt kan
bare gis for så vidt gjelder verdier eller interesser som vedkommende organ eller person forvalter eller fører tilsyn med.
Første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende. Første ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende i tilfelle en
kommune utøver virksomhet utenfor kommunen, en fylkeskommune utøver virksomhet utenfor fylkeskommunen eller
en samkommune utøver virksomhet utenfor samkommunen.
Dersom det er grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 20 første ledd bokstav b til d, og
har verge, har også denne partsrettigheter.
Det samme gjelder dersom det er grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 20 første ledd
bokstav b til d, og har verge.
§ 96 syvende ledd skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
880
Norsk Lovtidend
Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 20 første ledd bokstav b til d, skal han
ha forsvarer på ethvert trinn av saken.
Bestemmelsene om rett til forsvarer i paragrafen her gjelder tilsvarende i saker om pågripelse eller
varetektsfengsling etter § 173 a, jf. § 184 annet ledd.
Når offentlig forsvarer oppnevnes etter første punktum for å delta i ungdomsstormøte, jf. straffeloven kapittel 8 a
og konfliktrådsloven § 24 tredje ledd, har fornærmede rett til å få oppnevnt bistandsadvokat.
§ 100 b skal lyde:
Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a annet ledd annet punktum, bringes inn for retten, har den som
forbudet er rettet mot, rett til forsvarer. Det samme gjelder når grunnlaget for besøksforbudet er mulig overtredelse av
straffeloven § 282. Reglene i § 100 og §§ 101–107 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Første ledd gjelder tilsvarende når en sak om kontaktforbud i eget hjem, jf. straffeloven § 57 tredje ledd, bringes
inn for retten.
Ny § 100 c skal lyde:
Med mindre retten på grunnlag av sakens art og forholdene ellers finner det ubetenkelig at den domfelte er uten
forsvarer, skal den oppnevne offentlig forsvarer når det er spørsmål om å fastsette eller fullbyrde ubetinget frihetsstraff
i mer enn 6 måneder etter brudd på vilkårene for
a) straffutmålingsutsettelse, jf. straffeloven § 60 tredje ledd, jf. § 39 annet ledd,
b) fullbyrdingsutsettelse, jf. straffeloven § 39 annet ledd,
c) løslatelse på prøve fra fengselsstraff, jf. straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd,
d) løslatelse på prøve fra forvaring, jf. straffeloven § 46 første ledd, eller
e) samfunnsstraff, jf. straffeloven § 52 første ledd bokstav a.
Er det aktuelt å fastsette eller fullbyrde en mildere straff, kan retten oppnevne offentlig forsvarer for den domfelte
når særlige grunner taler for det.
Den domfelte skal ha offentlig forsvarer i saker om opphevelse eller endring av vilkår for prøveløslatelse fra
forvaring etter straffeloven § 45 femte ledd. I andre saker om endring av vilkår eller forlengelse av prøvetid, jf.
straffeloven §§ 39 første ledd, 45 fjerde ledd og 60 tredje ledd, kan retten oppnevne offentlig forsvarer for den domfelte
når særlige grunner taler for det.
§ 106 a tredje ledd skal lyde:
Overtredelse av taushetsplikten etter første ledd kan straffes etter straffeloven § 209.
§ 107 a første ledd skal lyde:
Fornærmede har rett til å få oppnevnt bistandsadvokat i saker:
a) om overtredelse av straffeloven §§ 168, 253, 257, 282, 284, 291, 294, 295, 296, 299, 302, 304, 312 og 314,
b) hvor det er grunn til å tro at fornærmede som følge av handlingen får betydelig skade på kropp eller helse,
c) hvor offentlig forsvarer oppnevnes for å delta i ungdomsstormøte, jf. § 100 annet ledd annet punktum.
§ 107 a fjerde ledd skal lyde:
Når en sak om besøksforbud i eget hjem, jf. § 222 a annet ledd annet punktum, eller kontaktforbud i eget hjem, jf.
straffeloven § 57 tredje ledd, bringes inn for retten, har den som forbudet skal beskytte, rett til advokat. Det samme
gjelder når besøksforbud på grunnlag av mulig overtredelse av straffeloven § 282 bringes inn for retten. Reglene i
kapitlet her gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 107 i tredje ledd skal lyde:
Overtredelse av taushetsplikten etter første ledd kan straffes etter straffeloven § 209.
Han skal foreholde vitnene det ansvar som følger med uriktig forklaring og forsikring.
I saker om overtredelse eller forsøk på overtredelse av straffeloven §§ 101 til 109, 131, 133, 134, 139, 157, 159,
232 første og annet ledd, 233, 257, 274, 275, 291, 294, 328, 330, §§ 332, 335, 337 og 340, jf. 232 første og annet ledd,
og §§ 332, 335, 337 og 340, jf. 328, kan retten etter begjæring fra statsadvokaten ved kjennelse bestemme anonym
vitneførsel når det om vitnets identitet blir kjent, kan være fare
a) for et alvorlig lovbrudd som krenker livet, helsen eller friheten til vitnet eller til noen vitnet står i et slikt forhold
til som nevnt i § 122, eller
b) for at muligheten for et vitne til å delta skjult i etterforskningen av andre saker av den art som er nevnt foran blir
vesentlig vanskeliggjort.
§ 147 a første punktum skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
881
Norsk Lovtidend
I saker der det kan bli lagt ned påstand om dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62
eller tvungen omsorg etter straffeloven § 63, skal påtalemyndigheten underrette den eller de rettspsykiatrisk sakkyndige
om dette.
Disse regler gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven § 20 første ledd.
§ 165 annet ledd nr. 1–3 skal lyde:
1. overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62,
2. tvungen omsorg etter straffeloven § 63,
3. opprettholdelse av reaksjon som nevnt i nr. 1 og 2 etter straffeloven § 65, eller
Brudd på taushetsplikten straffes som bestemt i straffeloven § 209.
Det samme gjelder den som med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323.
§ 171 nåværende annet ledd blir tredje ledd og skal lyde:
Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller tvungen omsorg etter
straffeloven § 63, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes,
såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent
psykisk helsevern eller tvungen omsorg.
§ 172 skal lyde:
Når noen mistenkes for
a) et lovbrudd som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller forsøk på et slikt lovbrudd, eller
b) overtredelse av straffeloven § 272 eller § 274,
kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om
vilkårene i § 171 ikke er oppfylt. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på om det er egnet til å støte
allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot.
Den som med skjellig grunn mistenkes for vilkårsbrudd som nevnt i straffeloven §§ 39 annet ledd, 46 første ledd
eller 52 første ledd bokstav a, jf. straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd annet punktum, kan pågripes når:
a) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,
b) det antas påkrevd for å hindre nye vilkårsbrudd, eller
c) han selv begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende.
Fengsling kan besluttes dersom vilkårene etter §§ 171, 172, 173 annet ledd eller 173 a er oppfylt og formålet ikke
kan oppnås ved tiltak etter § 188. Personer under 18 år skal ikke fengsles hvis det ikke er tvingende nødvendig.
Kjennelsen skal angi lovhjemmelen, kortfattet nevne hvorfor det antas å foreligge skjellig grunn til mistanke, og for
øvrig gjøre rede for grunnen til fengslingen. Det skal også gå frem av kjennelsen at fengslingen ikke er et
uforholdsmessig inngrep.
§ 186 a tredje ledd bokstav a annet punktum og bokstav b annet punktum oppheves. I begge bestemmelsene blir
nåværende tredje punktum annet punktum.
Retten kan beslutte at siktede som er psykisk utviklingshemmet og antas å være utilregnelig, skal plasseres i en
fagenhet for tvungen omsorg, jf. straffeloven § 63.
Det samme gjelder når noen mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323.
Nåværende annet ledd blir tredje ledd.
Det samme gjelder når noen mistenkes for overtredelse av straffeloven § 323.
Ransaking etter foranstående bestemmelser kan foretas selv om mistenkte ikke kan dømmes til straff på grunn av
reglene i straffeloven § 20 første ledd.
§ 199 a annet ledd oppheves.
19. juni. Lov nr. 65 2015
882
Norsk Lovtidend
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første
punktum, 129, 136 a, 231, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231, kan retten ved kjennelse beslutte at
ransaking kan settes i verk uten underretning til den mistenkte eller andre.
§ 200 a tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 6
måneder om gangen eller unnlates helt.
§ 202 b første ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff
av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum
eller 198, kan påtalemyndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander for
å klarlegge hvor den mistenkte eller gjenstandene befinner seg (teknisk sporing). § 196 gjelder tilsvarende.
§ 202 c første ledd første punktum innledningen skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff
av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum,
129 eller 136 a, eller som rammes av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. §
5, kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til å
§ 202 c første ledd annet punktum skal lyde:
§ 202 b første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 202 c sjette ledd første punktum skal lyde:
Dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis, kan påtalemyndigheten i
saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 beslutte at underretning skal utsettes eller unnlates helt.
§ 202 d første ledd innledningen skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for overtredelse av eller forsøk på overtredelse av straffeloven §§ 131, 133,
134 eller 135, kan sjefen eller den stedfortredende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, eller en statsadvokat, beslutte
å båndlegge formuesgoder som tilhører
§ 208 a første ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
§ 208 a annet ledd annet punktum skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 bestemmer påtalemyndigheten hvor lenge underretningen skal
utsettes.
§ 210 b første ledd skal lyde:
Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre
straff av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126 eller 127 jf. 123, kan retten
ved kjennelse pålegge den som i fremtiden vil få besittelse av en ting som antas å ha betydning som bevis, å utlevere
tingen til politiet straks den mottas. Utleveringspålegg kan bare gis overfor noen som plikter å vitne i saken. §§ 196 og
210 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
§ 210 c annet ledd annet punktum skal lyde:
I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17 bestemmer påtalemyndigheten hvor lenge underretningen skal
utsettes.
Påtalemyndigheten kan beslutte inndratt beslaglagte gjenstander som er egnet til bruk ved kroppskrenkelse, og
beslaglagte etterlikninger av våpen dersom gjenstandene kan inndras etter straffeloven §§ 69 første ledd bokstav c eller
70 første ledd annet punktum. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet. Når påtalemyndigheten utferdiger
forelegg, begjærer saken pådømt ved tilståelsesdom eller reiser tiltale med påstand om straff, skal inndragningskravet
likevel tas med i saken.
Eieren eller besitteren av en beslaglagt ting skal så vidt mulig gis skriftlig underretning om påtalemyndighetens
beslutning om inndragning ved kopi av beslutningen, med mindre tingen er av ubetydelig verdi. Saken kan kreves
forelagt for retten innen 1 måned etter at underretningen er kommet frem. Har underretning ikke vært gitt, er fristen
for å kreve saken inn for retten 6 måneder fra beslaget ble foretatt. Et krav som er fremsatt etter at fristen er utløpt, kan
likevel tas til følge når oversittelsen ikke bør legges den til last som har fremsatt kravet, eller når særlige omstendigheter
ellers tilsier det.
Ny § 214 b skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
883
Norsk Lovtidend
Påtalemyndigheten kan beslutte inndragning av en beslaglagt ting dersom inndragning kan skje etter straffeloven
§ 74 og verken eieren, lovbryteren eller besitteren er kjent. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller
besitteren kan kreve saken forelagt for retten innen 6 måneder etter at vedtak om inndragning er fattet.
§ 216 a første ledd bokstav b skal lyde:
b) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 129, 136 a, 231, 332 jf.
231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231, eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester
og teknologi m.v. § 5.
§ 216 a første ledd annet punktum oppheves.
§ 216 a annet ledd første punktum skal lyde:
Kommunikasjonsavlytting kan besluttes selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven
§ 20 første ledd.
§ 216 b første ledd første punktum skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg når noen med
skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling
a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven kapittel 21, eller
b) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 128 første punktum, 198, 231, 266, 306, 311,
332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231.
§ 216 b første ledd annet punktum skal lyde:
Reglene i § 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.
§ 216 f første ledd tredje punktum skal lyde:
Gjelder mistanken overtredelse av straffeloven kapittel 17, kan tillatelsen likevel gis for inntil 8 uker om gangen
dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil være uten
betydning.
§ 216 j første ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke i saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17.
§ 216 m første ledd bokstav a til c skal lyde:
a) straffeloven §§ 131 eller 134,
b) straffeloven §§ 232 annet ledd, 275 eller 328, jf. straffeloven § 79 bokstav c, eller
c) straffeloven §§ 275 jf. 157 eller 275 jf. 159.
§ 216 m annet ledd første punktum skal lyde:
Romavlytting kan besluttes selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 20 første
ledd.
§ 216 n skal lyde:
Påtalemyndigheten skal sørge for at opptak, opplysninger eller notater som er foretatt, registrert eller nedtegnet i
forbindelse med elektronisk kontroll av domfelte, jf. straffeloven § 57 femte ledd, snarest mulig blir tilintetgjort i den
utstrekning de er uten betydning for forebyggelsen eller etterforskningen av straffbare forhold.
§ 222 a femte ledd femte punktum skal lyde:
Den et forbud er rettet mot, skal også gjøres kjent med følgene av å bryte forbudet, jf. straffeloven § 168.
§ 222 d første og annet ledd skal lyde:
Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til som ledd i etterforsking å nytte tvangsmidler som nevnt i kapittel
15, 15 a, 16, 16 a og 16 b når det er rimelig grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av
a) straffeloven §§ 131 eller 134,
b) straffeloven §§ 232 annet ledd, 275 eller 328, jf. straffeloven § 79 bokstav c, eller
c) straffeloven §§ 275 jf. 157 eller 275 jf. 159.
Politiets sikkerhetstjeneste kan også gis slik tillatelse når det er grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling
som rammes av
a) straffeloven §§ 111, 113, 115, 117, 119, 123, 126, 128 første punktum, 129, 133, 135, 136 a eller 142,
b) lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5,
c) straffeloven §§ 139, 140, 192, 194, 238, 239, 240, 241, 242, 355, 356, 357 eller 358 og som begås med
sabotasjehensikt, eller
d) straffeloven §§ 251, 253, 254, 263, 273 eller 275 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget,
regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.
§ 222 d tredje ledd tredje punktum skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
884
Norsk Lovtidend
Politiets sikkerhetstjeneste kan bare gis tillatelse til å romavlytte, jf. § 216 m, når det er grunn til å tro at noen
kommer til å begå en handling som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 131, 133, 134 eller 142.
§ 229 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.
Avhør av vitne under 16 år i sak om seksuallovbrudd bør fortrinnsvis begjæres foretatt etter reglene i § 239.
Første gang fornærmede bli avhørt, skal han spørres om sitt syn på om lovbruddet bør påtales.
Forklaringer under etterforsking av lovbrudd i sjøfartsforhold og av straffbare handlinger foretatt om bord i norsk
skip, kan i utlandet avgis for vedkommende norske konsulrett, jf. domstolsloven § 51.
Ved avhør av et vitne under 16 år eller et vitne med psykisk utviklingshemming eller tilsvarende funksjonssvikt i
sak om seksuallovbrudd, skal dommeren ta imot forklaringen utenfor rettsmøte, når han finner det ønskelig av hensyn
til vitnet eller av andre grunner.
§ 242 a første ledd bokstav a skal lyde:
a) et alvorlig lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet,
§ 248 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd.
Er det grunn til å anta at siktede er i en tilstand som nevnt i straffeloven § 20 første ledd bokstav b til d og innkalling
til hovedforhandling blir unnlatt etter reglene i § 84 annet ledd, kan det bare fremmes sak om overføring til tvungent
psykisk helsevern etter straffeloven § 62, tvungen omsorg etter straffeloven § 63 eller om inndragning.
§ 255 skal lyde:
Finner påtalemyndigheten at en sak bør avgjøres med bot, inndragning eller rettighetstap, kan den utferdige
forelegg i stedet for å reise tiltale. Reaksjoner som nevnt i § 2 nr. 3 kan også avgjøres ved forelegg og kan også ilegges
sammen med reaksjoner som nevnt i første punktum.
Rettighetstap som avgjøres ved forelegg, kan bare gjelde for inntil 3 år og kan ikke gjelde tap av stilling, retten til
å inneha stilling eller tap av retten til å utøve næringsvirksomhet, med unntak for binæring.
4) fastsetting av den bot som kreves, og den fengselsstraff som inntrer om boten ikke blir betalt, og i tilfelle den
inndragning og det rettighetstap eller reaksjon som nevnt i § 2 nr. 3,
Dersom den siktede har vært berøvet friheten i anledning av saken, og det ved fastsettingen av boten ikke er gitt
fullt fradrag for frihetsberøvelsen, jf. straffeloven § 83 annet ledd, skal det anmerkes i forelegget hvor mange dager
som har kommet til fradrag.
§ 273 oppheves.
§ 275 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) var under 18 år da lovbruddet ble begått, eller
Retten kan ikke settes med dommerfullmektig i sak om lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6
år, unntatt i sak om overtredelse av straffeloven § 274 første ledd.
§ 292 a første ledd bokstav a skal lyde:
a) et alvorlig lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet,
§ 295 oppheves.
I sak om seksuallovbrudd skal opplesing, videoopptak eller lydopptak av en forklaring som et vitne under 16 år har
gitt for en domstol eller etter reglene i § 239, tre i stedet for personlig avhør, når ikke retten av særlige grunner finner
at vitnet bør gi forklaring under hovedforhandlingen.
19. juni. Lov nr. 65 2015
1)
885
Norsk Lovtidend
den dom som angripes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den omfatter
avgjørelse om inndragning,
§ 321 første ledd tredje punktum skal lyde:
Samtykke er likevel ikke nødvendig når siktede er et foretak, jf. straffeloven kapittel 4.
Leddet her gjelder ikke anke i sak om overtredelse av straffeloven § 274 første ledd.
§ 332 første ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje til femte punktum blir annet til fjerde punktum.
Paragrafen her gjelder ikke for saker som etter kapittel 24 skal behandles med lagrette, og heller ikke for anke over
saker som nevnt i straffeloven § 39 annet ledd og § 52 første ledd bokstav a.
§ 333 første ledd annet punktum oppheves.
§ 333 sjette ledd skal lyde:
Paragrafen her gjelder ikke for anke over saker som nevnt i straffeloven § 39 annet ledd og § 52 første ledd bokstav
a.
§ 352 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1) i saker om overtredelse av straffeloven kapittel 17,
2) når siktede var under 18 år da lovbruddet ble begått, dersom påtalemyndigheten ikke vil påstå og det ved den
påankede dom ikke er idømt fengsel i mer enn 2 år,
Forhøyelse av maksimumsstraffen på grunn av anvendelsen av straffeloven § 79 bokstav c kommer ikke i
betraktning.
§ 353 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 353 annet ledd nr. 1 annet punktum skal lyde:
Omfatter ankesaken spørsmål om overtredelse av straffeloven kapittel 17, § 121, § 184 eller lov 20. mars 1998 nr.
10 om forebyggende sikkerhetstjeneste § 18 a, jf. § 31 fjerde ledd, skal likevel hele saken behandles med meddommere.
§ 391 nr. 1 skal lyde:
1) når dommer, lagrettemedlem, protokollfører, tjenestemann i politi eller påtalemyndighet, aktor, forsvarer,
sakkyndig eller rettstolk har gjort seg skyldig i straffbart forhold med hensyn til saken, eller et vitne har gitt
uriktig forklaring i saken, eller et dokument som er brukt under saken er falsk eller forfalsket, og det ikke kan
utelukkes at dette har innvirket på dommen til skade for siktede,
§ 391 nr. 3 annet punktum skal lyde:
I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff, overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62, tvungen
omsorg etter straffeloven § 63 eller rettighetstap, kan det ikke påberopes nye opplysninger eller bevis som
vedkommende burde gjort gjeldende på et tidligere tidspunkt.
§ 398 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Når det er strengt nødvendig for å unngå fare for et alvorlig lovbrudd mot noens liv, helse eller frihet, kan
kommisjonen nekte domfelte og forsvareren innsyn i opplysninger.
§ 402 annet ledd oppheves.
Sak etter § 402 nr. 1 eller 2 må reises senest 6 måneder etter at den fornærmede er kommet til kunnskap om den
straffbare handling og om hvem som har foretatt den.
Har påtalemyndigheten besluttet å frafalle en reist påtale for straffbar handling som nevnt i § 402 nr. 2 eller 3, kan
fornærmede overta forfølgingen og tre i påtalemyndighetens sted slik saken står.
Frafaller påtalemyndigheten saken etter at hovedforhandling er begynt, kan fornærmede ikke overta forfølgningen.
§ 407 oppheves.
19. juni. Lov nr. 65 2015
886
Norsk Lovtidend
§ 409 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd og skal lyde:
Er fornærmede under 18 år, helt eller delvis fratatt den rettslige handleevnen, antas å være i en tilstand som nevnt
i straffeloven § 20 første ledd bokstav b til d, eller er han død, gjelder reglene i § 93 g.
Når saksøkte anker dommen, overtar påtalemyndigheten forfølgningen og sørger for at ankeerklæringen blir
forkynt for saksøkeren.
§ 424 oppheves.
§ 425 skal lyde:
Når en anke over dom er avvist etter § 422, gjelder reglene i § 420 tilsvarende.
Blir siktede dømt i offentlig sak, bør siktede i regelen pålegges å erstatte staten nødvendige omkostninger ved
saken.
Blir saksøkte dømt i privat sak, kan han ilegges saksomkostninger til staten etter reglene for offentlig sak.
Bruk av rettsmidler mot avgjørelse om inndragning er ikke til hinder for fullbyrding av dommen for øvrig.
Statsadvokaten gjør vedtak om fullbyrding av dom. Beslutningen treffes likevel av politiet i sak hvor politiet har
tatt ut tiltale etter § 67 annet ledd. I sak avgjort ved forelegg treffes beslutningen av politiet. For dom som beslutter å
fullbyrde subsidiær fengselsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav a eller § 52 c første ledd bokstav a,
reststraff etter prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven § 44 annet ledd og fengselsstraff etter straffeloven §
39 annet ledd, treffes vedtak om fullbyrding av regionalt nivå i kriminalomsorgen.
Bot som ikke betales eller lar seg inndrive ved lønnstrekk eller annen tvangsfullbyrding, skal fullbyrdes ved soning
av den subsidiære fengselsstraffen når den botlagte har evne til å betale boten eller allmenne hensyn tilsier det.
§ 464 skal lyde:
Etter reglene i denne del behandles i krigstid også saker om forfølgning av borgerlige lovbrudd når de reises mot
personer som nevnt i § 463 andre og tredje ledd, og den straffbare handling er begått på militært område, på
krigsskueplass eller utenfor riket.
§ 474 skal lyde:
I fredstid avgjør statsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd når det ikke hører under Kongen
i statsråd eller riksadvokaten. Politiet avgjør spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd dersom politiet ellers
har slik kompetanse med hjemmel i § 67 andre ledd. Generaladvokaten, førstekrigsadvokaten og krigsadvokaten har
samme kompetanse som politimesteren til å ta ut tiltale.
I krigstid avgjør generaladvokaten eller førstekrigsadvokaten spørsmålet om tiltale i saker om militære lovbrudd
når det ikke hører under Kongen i statsråd eller riksadvokaten. I unntakstilfeller kan avgjørelse treffes av
statsadvokaten. Krigsadvokaten har samme kompetanse til å utferdige forelegg som politiets embets- og tjenestemenn
med påtalemyndighet.
§ 480 skal lyde:
I saker som gjelder overtredelse av militær straffelov § 34 jf § 95 eller § 35 jf § 96 og hvor tiltalte ikke er til stede,
kan hovedforhandling i krig fremmes etter reglene i § 281 uten hensyn til den straff som vil bli påstått idømt, eller etter
§ 336 andre ledd uten hensyn til den straff som er idømt.
§ 6. Endringer i andre lover
Med virkning fra den tid straffeloven 2005 trer i kraft gjøres følgende endringer i annen lovgivning:
1. I lov 2. oktober 1751 Første Codicill og Tillæg til Grendse-Tractaten imellem Kongerigerne Norge og Sverrig
Lapperne betreffende (Lappekodisillen) skal § 19 siste punktum lyde:
For hver Gang saadant Lovbrud skeer, fordobles Straffen; forgriber Lappen sig paa bemelte Personer videre, end
det til simpel Opsetsighet kand regnes, Straffes han desuden derfor efter Loven.
2. I lov 3. august 1897 nr. 2 om særlige Straffebestemmelser m.v. for Personer, som i Henhold til Grundlovens §
75 h indkaldes til at møde for Storthinget gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
887
Norsk Lovtidend
Den som gir en uriktig forklaring til Storthinget etter innkalling i henhold til Grundloven § 75, straffes som bestemt
i straffeloven § 221.
§ 3 skal lyde:
Uden Forlangende af Storthinget paataler det Offentlige ikke de i nærværende Lov omhandlede Lovbrud.
3. I lov 19. desember 1898 nr. 3 om Tilvirkning af Æthylæther skal § 7 lyde:
Med Hensyn til den Straf eller Erstatning, der paadrages ved Tilvirkning i Strid med Bestemmelserne i denne Lov
eller de i Henhold til denne givne Kontrolregler, ved Besvigelse af Afgift, ved at skjænke eller tilbyde Gaver til
Kontrolbetjeningen eller ved andre Lovbrud finder de til enhver Tid gjældende Bestemmelser om Lovbrud mod
Lovgivningen om Brændevins Tilvirkning tilsvarende Anvendelse.
4. I lov 22. mai 1902 nr. 11 om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden gjøres følgende endringer:
§§ 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 14, 15, 16, 17 og 18 oppheves.
5. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:
§ 63 a annet ledd skal lyde:
Forvaltningsloven §§ 13 til 13 e og straffeloven § 209 får tilsvarende anvendelse.
2. den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven § 40 eller §§ 62 til 65,
Under offentlig retsmøte kan adgang negtes folk under 18 aar og enhver, som fremstiller sig i en saadan tilstand,
at hans nærvær vil stride mot rettens værdighet eller god orden. Det samme gjelder i straffesaker enhver som er fradømt
stemmerett i offentlige anliggender, eller som i løpet av de siste fem år er idømt frihetstraff for en straffbar handling.
§ 199 skal lyde:
Med bøter straffes den som bevirker at noe som er forhandlet i rettsmøte for lukkede dører, og som skal holdes
hemmelig, blir kjent for uvedkommende, eller at noe blir gjengitt offentlig i strid med § 129 eller § 130.
Straffes med bøter kan dessuten den som i en sak om utlegg eller arrest unnlater å gi namsmyndigheten
opplysninger som vedkommende er pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7–12.
§ 210 skal lyde:
Straf og erstatningsansvar efter §§ 205, 206, 207 og 209 kan ogsaa ilægges parter og stedfortredere, naar de efter
tvisteloven § 23–1 eller § 23–2 pligter at møte, avgi forklaring eller forsikring, eller naar de efter samme lovs § 26–8
annet ledd pligter at fremlægge eller gi tilgang til realbevis. Straff etter § 206 kan også ilegges en saksøkt som i en sak
om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring unnlater å gi namsmyndighetene opplysninger som vedkommende er
pålagt å gi etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5–9 første ledd.
Hvis de lovbrud, som er nævnt i § 200 og §§ 205–212, er begaat ved en anden ret end den, som har hovedsaken til
behandling, kan det overlates til den at ilægge erstatningsansvar.
Enhver advokat har rett til å ha en autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan ikke
opptre for Høyesterett, ved saker som behandles muntlig for lagmannsrett eller ved hovedforhandling for tingrett i
saker om straff for lovbrudd som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, uten at vedkommende har tillatelse
etter § 221 eller § 220 til å være advokat ved vedkommende rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en
advokat opptrer ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om straff for lovbrudd som
etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år. I sivile saker kan fullmektigen opptre for Høyesteretts ankeutvalg når
anken gjelder kjennelser og beslutninger avsagt av lagmannsrettene.
1. advokaten dør eller blir fradømt retten til å utøve advokatvirksomhet etter straffeloven § 56 eller vedkommendes
advokatbevilling blir tilbakekalt eller frakjent etter domstolloven § 230,
Blir en advokat siktet for et lovbrudd som kan medføre tap av advokatbevilling, kan Advokatbevillingsnemnden
bestemme at bevillingen skal tre ut av kraft inntil saken er endelig avgjort.
§ 234 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder eller begge deler straffes den som yter rettshjelp uten å ha rett til dette.
19. juni. Lov nr. 65 2015
888
Norsk Lovtidend
Med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler straffes den som overtrer
taushetsplikt etter § 218 tredje ledd, bestemmelse om sikkerhetsstillelse i medhold av § 219 første ledd første
punktum eller § 222, eller vilkår eller begrensninger som nevnt i § 219 første ledd fjerde punktum, eller
b) reglene om organisering av advokatvirksomhet i § 231 til § 233, forutsatt at reglene er overtrådt gjentatte ganger
eller at overtredelsen er grov.
c) reglene om organisering av rettshjelpsvirksomhet i §§ 219 a og 219 b, forutsatt at reglene er overtrådt gjentatte
ganger eller at overtredelsen er grov.
Den som uaktsomt overtrer bestemmelsene som nevnt i første eller annet ledd straffes med bøter.
a)
6. I lov 17. mars 1916 om straffebestemmelser for utenlandske militærpersoner som er internert her i riket under
krig mellem fremmede magter gjøres følgende endringer:
Paa samme maate straffes en utenlandsk militærperson, som er internert her i riket og medvirker til et saadant
lovbrud.
§ 2 skal lyde:
En utenlandsk militærperson, som under internering her i riket overtræder nogen forskrift, som er git av en offentlig
myndighet angaaende interneringen, straffes med arrest eller fængsel indtil 6 maaneder.
De strafbare handlinger, som omhandles i §§ 1 og 2, er militære lovbrud.
§ 4 skal lyde:
En utenlandsk militærperson, som under internering her i riket gjør sig skyldig i noget lovbrud mot militær tugt og
orden, som ikke er strafbart efter § 1 eller § 2, kan straffes disciplinært med revselse.
7. I lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. gjøres følgende endringer:
Hvis de omhandlede erklæringer er uriktige, kommer straffelovens § 221 til anvendelse.
§ 39 b første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Medvirkning er ikke straffbar.
§ 39 b tredje ledd oppheves.
8. I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer gjøres følgende endring:
§ 24 annet punktum oppheves.
9. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endring:
10. I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr gjøres følgende endring:
11. I lov 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. gjøres følgende endring:
12. I lov 5. februar 1932 nr. 1 om ansvar for handlinger som påtales ved Riksrett gjøres følgende endringer:
Bestemmelsene om foreldelse i straffeloven kapittel 15 kommer til anvendelse på handlinger som påtales ved
Riksrett, dog således at foreldelsesfristen for adgangen til å reise straffesak eller avsi straffedom ikke i noget tilfelle er
kortere enn 15 år.
Med bøter eller fengsel inntil 5 år straffes det medlem av Statsrådet som ved handling eller undlatelse bevirker
Den der som medlem av Statsrådet på annen måte enn nevnt i denne lovs øvrige bestemmelser ved handling eller
undlatelse bevirker noget som er stridende mot Grunnloven eller rikets lover, straffes med bøter eller med fengsel inntil
10 år.
§ 14 skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
889
Norsk Lovtidend
Gjør noget medlem av Statsrådet eller av Stortinget sig skyldig i sådant lovbrud som nevnt i straffeloven § 209,
straffes han med bøter eller med fengsel inntil 5 år.
§ 16 skal lyde:
De medlemmer av Høiesterett, som forsømmer den dem med hensyn til innkallelse av Stortinget ved Grunnloven
§ 46 påliggende plikt, straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år forsåvidt ikke nogen strengere
straffebestemmelse kommer til anvendelse på forholdet.
§ 17 første ledd bokstav c og avslutningsvis skal lyde:
c. eller i sin embedsgjerning for øvrig ved handling eller undlatelse bevirker noget som er stridende mot Grunnlov
eller lovgivning,
straffes med bøter eller med fengsel inntil 10 år.
13. I lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker gjøres følgende endring:
14. I lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. skal § 4 annet ledd lyde:
Den som bruker en beskyttet betegnelse i strid med forskrifter gitt i medhold av § 2 a straffes med bøter eller
fengsel i inntil 3 måneder.
15. I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter skal § 2 lyde:
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som unnlater å medvirke til kontrollundersøkelse etter forskrifter gitt
i medhold av denne lov.
16. I lov 29. juni 1933 nr. 2 om flagging på kommunenes offentlige bygninger skal I tredje ledd lyde:
Overtredelse av denne lov straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.
17. I lov 7. mars 1940 nr. 1 om adgangen til visse områder skal § 2 første ledd første punktum lyde:
Den som forsettlig eller av grov uaktsomhet overtrer forbud som er gitt i medhold av § 1 eller bestemmelser som
er gitt til gjennomføring herav, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder.
18. I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner skal § 2 første ledd lyde:
Den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av bestemmelsene i straffeloven kapittel 17, § 184 eller
av krigsartiklene i den militære straffelov, skal nektes ytelser etter denne lov for seg og sine etterlatte. Det samme
gjelder den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av de gjeldende straffebestemmelser for landssvik.
19. I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner skal § 1 nr. 2
første ledd lyde:
Den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av bestemmelsene i straffeloven kapittel 17, § 184 eller
av krigsartiklene i den militære straffelov, skal nektes ytelser etter denne lov for seg og sine etterlatte. Det samme
gjelder den som antas å ha gjort seg skyldig i forhold som rammes av de gjeldende straffebestemmelser for landssvik.
20. I lov 5. desember 1947 nr. 1 om boikott skal § 5 lyde:
Den som setter i verk boikott som er rettsstridig etter denne lov, straffes med bøter eller med fengsel opp til 3
måneder. Straffeloven § 251 gjelder ikke forhold som rammes av loven.
21. I lov 31. mars 1949 nr. 3 om bygging og sikring av drivstoffanlegg gjøres følgende endringer:
§ 11 annet og tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir annet ledd.
22. I lov 8. juli 1949 nr. 13 om produksjon, transport og omsetning av agn skal § 6 lyde:
Overtredelse av denne lov eller av bestemmelser som er gitt i medhold av loven, straffes med bøter.
23. I lov 14. juli 1950 nr. 2 om forskjellige tiltak til gjennomføring av oppmerking og overvåking av riksgrensen
skal § 4 første ledd lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov straffes med bøter eller med
fengsel inntil 3 måneder såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebud. Forsøk straffes på samme måte.
24. I lov 14. juli 1950 nr. 10 om valutaregulering gjøres følgende endringer:
§ 10 annet og fjerde ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.
19. juni. Lov nr. 65 2015
890
Norsk Lovtidend
25. I lov 15. desember 1950 nr. 3 om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområda o.a.
gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd siste punktum og annet ledd oppheves.
26. I lov 15. desember 1950 nr. 4 om fiendegods gjøres følgende endringer:
§ 11 første ledd tredje punktum og annet ledd oppheves. Nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje ledd.
27. I lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold skal § 19 annet
og tredje ledd lyde:
På samme måte straffes den som overtrer bestemmelser som er utferdiget med hjemmel i denne lovs §§ 3 og 5 og
inneholder trussel om straff, hvis ikke forholdet rammes av et strengere straffebud. Er handlingen forøvet av
uaktsomhet er straffen bøter eller fengsel inntil 1 år.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser utferdiget med hjemmel i denne lovs § 18 første ledd,
straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, hvis ikke forholdet rammes av et strengere straffebud.
28. I lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd siste punktum oppheves.
Den som ellers overtrer noen bestemmelse utferdiget med hjemmel i denne lov, straffes med bøter eller fengsel
inntil 3 måneder hvis ikke forholdet rammes av et strengere straffebud.
29. I lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet skal § 7 lyde:
Den som rettsstridig søker å unndra seg oppøving eller tjenestegjøring etter denne lov, straffes med fengsel inntil
2 år. Er overtredelsen begått av uaktsomhet, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
Overtredelse av forskrifter gitt i medhold av denne lov straffes med bøter.
30. I lov 19. desember 1952 nr. 2 om adgang til rekvisisjon av skip m.v. under krig eller kriseforhold skal § 7 første
ledd lyde:
Den som rettsstridig unnlater å etterkomme rekvisisjon etter denne lov eller motsetter seg eller søker å hindre at
slik rekvisisjon blir gjennomført, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år, hvis ikke forholdet rammes av et strengere
straffebud. Den som ellers forsettlig eller uaktsomt overtrer noen bestemmelse gitt med hjemmel i denne lov, straffes
med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, hvis ikke forholdet rammes av et strengere straffebud.
31. I lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods gjøres følgende endringer:
§ 12 skal lyde:
Den som ulovlig tilegner seg hittegods, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.
Den som ulovlig unnlater innen rimelig tid å anmelde en funnet gjenstand til politiet eller å innlevere den til politiet
eller andre som etter bestemmelse i lov skal ta vare på den, straffes med bøter.
Nåværende §§ 12 og 13 blir § 13 og ny § 14.
32. I lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar skal § 10 nytt annet punktum lyde:
Medvirkning straffes ikke.
33. I lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag gjøres følgende endring:
§ 12 skal lyde:
Bryt nokon eit påbod eller forbod som er gjeve i eller med heimel i denne lova, vert han straffa med bot, om ikkje
tilhøvet går inn under stridare straffebod.
34. I lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet gjøres følgende endringer:
§ 33 skal lyde:
Den som ved forgåelse som nevnt i § 32 nr. 1 eller 2, søker å unndra seg tjeneste i Heimevernet, straffes med
fengsel inntil 2 år.
19. juni. Lov nr. 65 2015
891
Norsk Lovtidend
35. I lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt gjøres følgende endringer:
§ 49 skal lyde:
Den som ved forgåelse som nevnt i § 48 nr. 1–3 søker å unndra seg utskrivning eller tjeneste i Forsvaret eller å
oppnå uberettiget fordel ved utskrivningen, straffes med fengsel inntil 2 år.
Nåværende annet punktum blir tredje punktum.
36. I lov 26. november 1954 nr. 3 om stønad ved krigsskade på person skal § 29 nr. 1 første ledd første punktum
lyde:
Den som har gjort seg skyldig i forhold som rammes av straffebestemmelsene for landssvik, eller av bestemmelsene
i straffeloven kapittel 17 eller § 184 eller av krigsartiklene i den militære straffelov, har ikke rett til stønad.
37. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. gjøres følgende endringer:
Når Tilsynet i sitt tilsynsarbeide får mistanke om at det foreligger forhold med tilknytning til utbytte av en straffbar
handling eller til forhold som rammes av straffeloven kapittel 18, skal opplysninger om dette oversendes Den sentrale
enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, ØKOKRIM.
Tillits- eller tjenestemenn i institusjoner som er under tilsyn fra Finanstilsynet og som forsettlig eller uaktsomt
overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år
eller begge deler, for så vidt forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.
38. I lov 22. mars 1957 nr. 4 om fredning og fangst av isbjørn skal § 3 lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser fastsatt i eller i medhold av § 2, straffes med bøter eller
fengsel inntil 1 år, om ikke straffeloven § 240 annet ledd bokstav a får anvendelse.
39. I lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet skal § 39 lyde:
§ 39. (Straff.)
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer regler gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter for så vidt
ikke forholdet rammes av strengere straffebud.
40. I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal § 26 tredje ledd første punktum lyde:
Den som unnlater å gi opplysninger etter første og andre ledd, eller som gir uriktige opplysninger, straffes med
bøter.
41. I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
Dersom den avgiftspliktige forsettlig eller uaktsomt har overtrådt bestemmelser gitt i medhold av denne lov, kan
han av vedkommende departement pålegges å betale inntil det dobbelte av det avgiftsbeløp som er eller kunne vært
unndratt statskassen.
42. I lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer gjøres følgende endring:
43. I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 54 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde til åttende ledd blir tredje til syvende ledd som skal lyde:
Er overtredelse som nevnt i første og annet ledd forsettlig, og foreligger det særlig skjerpende forhold, er straffen
bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen av om særlig skjerpende forhold foreligger, skal det først og fremst
legges vekt på den skade som er påført rettshavere og andre, den vinning som lovovertrederen har hatt og omfanget av
overtredelsen for øvrig.
19. juni. Lov nr. 65 2015
892
Norsk Lovtidend
Forsøk på forsettlig overtredelse som nevnt i første til tredje ledd kan straffes likt med den fullbyrdete overtredelse.
Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å oppgi opplysninger som nevnt i § 38c åttende ledd første punktum
eller unnlater å påføre de i § 52 nevnte opplysninger på et verk som han forestår trykkingen av, straffes med bøter.
Overtredelse av tredje ledd jf. fjerde ledd påtales av det offentlige. Overtredelse av de øvrige bestemmelser i
paragrafen her påtales ikke av det offentlige med mindre det begjæres av en organisasjon, jf. syvende ledd, eller finnes
påkrevd av allmenne hensyn.
Er denne lov overtrådt ved at et verk er brukt på en måte som er nevnt i §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34, kan
påtale begjæres også av den organisasjon som kan inngå avtale etter § 36, så lenge fornærmede ikke motsetter seg det.
44. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:
Sparebankens tillits- og tjenestemenn og revisorer som overtrer bestemmelsene i denne lov eller forskrifter gitt
med hjemmel i loven, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre måneder
hvis handlingen ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.
45. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 43 første ledd lyde:
Stiftere, innbydere, tillits- og tjenestemenn og revisorer som overtrer bestemmelsene i denne lov eller forskrifter
gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre
måneder hvis handlingen ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.
46. I lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v. gjøres følgende endringer:
§ 27 b annet og tredje ledd oppheves.
§ 33 første ledd annet punktum, annet og tredje ledd oppheves.
47. I lov 16. juni 1961 nr. 12 om ymse beitespørsmål gjøres følgende endringer:
Medverknad blir ikkje straffa.
§ 16 tredje ledd første punktum skal lyde:
Brot vert påtala av det offentlege når kommunen krev det.
48. I lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske
naturforekomster enn petroleumsforekomster skal § 4 annet punktum lyde:
Forsøk straffes på samme måte.
49. I lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar gjøres følgende endring:
50. I lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. gjøres følgende endringer:
Det samme gjelder også avgjørelse om inndragning, om sakskostnader i straffesaker og om beslag av den siktedes
gods til sikring av bøter, inndragning, erstatning, oppreisning eller sakskostnader.
Straff av fengsel som er fastsatt her i riket, kan søkes fullbyrdet i Danmark, Finland, Island eller Sverige, dersom
domfelte har statsborgerrett eller fast bopel i vedkommende land på det tidspunkt da straffen skal fullbyrdes.
Blir det satt i verk tilsyn etter § 7 bokstav a, gjelder reglene om meldeplikt i straffeloven § 36.
Bestemmelsene i straffeloven §§ 39 og 52 gjelder tilsvarende.
§ 9 skal lyde:
Når en person som i Danmark, Finland, Island eller Sverige har fått en betinget dom eller dom på samfunnsstraff
eller en liknende reaksjon, her i riket blir funnet skyldig i en straffbar handling, kan retten, selv om det ikke er satt i
verk tilsyn etter § 7, fastsette en samlet straff for begge handlinger i samsvar med reglene om dette i straffeloven §§
39 tredje ledd eller 52 tredje ledd.
19. juni. Lov nr. 65 2015
893
Norsk Lovtidend
Treffes det i Danmark, Finland, Island eller Sverige beslutning om fullbyrding av straff for en handling som det
her i riket er gitt betinget dom eller samfunnsstraff for, har denne beslutning samme virkning som en avgjørelse truffet
etter reglene i straffeloven § 39 eller § 52.
51. I lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner gjøres følgende endringer:
2. ikke etterkommer pålegg som er gitt ham i tjenesten, eller på annen måte krenker sine tjenesteplikter
52. I lov 9. april 1965 nr. 1 om avgift til Det norske komponistfond skal § 5 lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelser gitt i henhold til den, straffes med bøter.
53. I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:
Ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel.
§ 22 femte ledd første punktum skal lyde:
Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene
etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen eller utviser
grov uaktsomhet i så måte.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller
med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. På samme måte straffes overtredelse
av vilkår i enkeltvedtak i medhold av denne lov og brudd på forbud etter §§ 35 og 36. Forsøk straffes ikke, med unntak
for § 22 første ledd. Den som ved bruk av motorvogn uaktsomt volder betydelig legemsskade eller en annens død,
straffes etter straffeloven § 280 eller § 281.
I stedet for bot og ubetinget fengsel kan det idømmes bot og betinget fengsel med vilkår som nevnt i straffeloven
§ 37 bokstav f.
§ 31 b første ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan bestemme at bøteleggelse på stedet eller i ettertid for lovbrudd av nærmere angitt art kan skje ved
forenklet forelegg etter faste bøtesatser.
§ 31 b femte ledd skal lyde:
Kongen gir nærmere regler om bruk av forenklet forelegg og fastsetter bøtesatser og subsidiær fengselsstraff for
de forskjellige lovbrudd som ordningen skal omfatte.
§ 36 nr. 2 bokstav c skal lyde:
c) har brukt kjøretøyet til kjøring ellers i strid med bestemmelser i eller i medhold av denne lov, og han tidligere er
ilagt straff eller domfelt for overtredelser av slik bestemmelse eller for overtredelse av straffeloven kapittel 25
under bruk av motorvogn eller tilhenger til motorvogn, eller
Tilleggsavgift og gebyrer etter § 31 er tvangsgrunnlag for utlegg hos den skyldige og hos den som på tiden for
overtredelsen var registrert som eier av kjøretøyet, med mindre dette da var fravendt denne ved et lovbrudd.
54. I lov 25. juni 1965 nr. 2 om adgang til regulering av penge- og kredittforholdene skal § 18 lyde:
Den som forsettlig eller aktløst overtrer bestemmelser som er gitt i medhold av §§ 11 og 13–15, straffes med bøter.
55. I lov 10. juni 1966 nr. 3 om avgift til statskassen på inngangspenger til forestillinger og framvisninger m.v. skal
§ 4 annet ledd lyde:
Den som i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning unnlater å betale avgift av avgiftspliktige
inngangspenger, straffes som bestemt for underslag i straffeloven kapittel 27.
56. I lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann gjøres
følgende endringer:
57. I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten skal § 17 nr. 5 siste punktum lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
894
Norsk Lovtidend
Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens § 209, dersom vedkommende er gjort
merksam på at overtreding kan få slik følge.
58. I lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker gjøres følgende endringer:
§ 13 b annet ledd siste punktum skal lyde:
Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens § 209, dersom vedkommende er gjort
merksam på at overtreding kan få slik følge.
§ 13 e tredje ledd første punktum skal lyde:
Brudd på taushetsplikten eller på vilkår etter § 13 d annet ledd, straffes etter straffelovens § 209.
59. I lov 16. juni 1967 nr. 3 om fullmakt for Kongen til å forby redere å gi opplysninger m.m. til utenlandske
myndigheter skal § 2 lyde:
Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
60. I lov 7. juli 1967 nr. 1 om tiltak mot diskriminering i internasjonal skipsfart skal § 2 lyde:
Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller
med begge deler.
61. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:
§ 8 b fjerde ledd første punktum skal lyde:
Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det følger av straffeloven § 221.
§ 8 c annet ledd første punktum skal lyde:
Brudd på opplysningsplikten er straffbart så langt det følger av straffeloven § 221.
§ 57 skal lyde:
Den som begår patentinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Dersom det foreligger særlig skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil tre år. Ved vurderingen
av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på den skade som er påført
rettighetshaveren, herunder skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som inngriperen har
oppnådd, og omfanget av inngrepet for øvrig.
For overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf.
straffeprosessloven § 62 a.
62. I lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd skal § 2
lyde:
Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år eller begge
deler.
Den som uaktsomt overtrer bestemmelser som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil seks
måneder, eller begge deler.
Straffelovens § 8 kommer ikke til anvendelse.
63. I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer:
§ 1–6 nr. 3 første punktum skal lyde:
Med korrupsjon menes atferd som nevnt i straffeloven §§ 387 og 389.
§ 3–3 skal lyde:
§ 3–3. (erstatning for visse personlige krenkelser m.m.)
Bestemmelsene i §§ 3–1 og 3–2 gjelder tilsvarende ved erstatning for krenking eller mislig atferd som nevnt i
straffeloven §§ 222, 251, 253, 254, 257, 259, 262, 263, 266, 268 første ledd, 271, 282, 291, 294, 295, 296, 299, 302,
304, 312, 313, 314, 327 eller 330. § 3–2a anvendes ikke.
§ 3–5 første ledd annet punktum skal lyde:
Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 299 eller 302, skal det ved utmålingen av oppreisning
særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av
slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig
smertefull eller krenkende måte.
§ 3–6 skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
895
Norsk Lovtidend
§ 3–6. (erstatning for krenking av privatlivets fred)
Den som har krenket privatlivets fred, skal, såfremt han har utvist uaktsomhet eller vilkårene for straff er oppfylt,
yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten under hensyn til den utviste
skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av
ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. I dom som går ut på straff, kan retten pålegge domfelte å betale til
fornærmede et beløp til kunngjøring av dommen.
Ansvaret etter første ledd omfatter ikke den som bare har deltatt ved teknisk fremstilling eller formidling av
ytringen.
Er noen som har handlet i tjenesten til en eier eller utgiver av et massemedium ansvarlig etter første ledd, hefter
også eieren eller utgiveren for erstatningen. Det samme gjelder oppreisning, med mindre retten av særlige grunner
fritar dem. Eieren eller utgiveren kan også pålegges slik ytterligere oppreisning som retten i forhold til dem finner
rimelig.
§ 3–6 a. (erstatning for ærekrenkelser)
Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte
erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og
forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikkeøkonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd
fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste.
En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av
de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et
fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende
ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt
frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget.
Reglene i § 3–6 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.
64. I lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere skal § 11 lyde:
Den som på urettmessig måte utnytter eller åpenbarer opplysning som han som følge av denne lovs bestemmelser
får vedrørende andres oppfinnelser, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
På samme måte straffes den som overtrer bestemmelsen i § 6 annet ledd første punktum.
65. I lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på landbruksprodukter gjøres følgende endring:
66. I lov 21. mai 1971 nr. 47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk skal § 44 første ledd lyde:
Den som forsettlig eller aktløst overtrer denne lov eller forskrifter, pålegg, forbud eller andre bestemmelser som er
gitt eller opprettholdt i medhold av loven, straffes med bøter eller med fengsel inntil tre måneder, for så vidt ikke
forholdet rammes av strengere straffebud.
67. I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. skal § 4 annet ledd første punktum lyde:
Faren og farsslekta tar ikkje arv etter barnet dersom det er avla med ei handling som er brotsverk mot noka føresegn
i straffelovas §§ 291, 292 bokstav a og d, 293, 294, 295, 296, 299 bokstav a, 300 bokstav a og d, 301, 302 første
punktum, 303, 312 og 314 bokstav a og som faren er dømd til fengselsstraff for utan vilkår.
68. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet gjøres følgende endring:
§ 55 nr. 2 oppheves.
69. I lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige skal § 55 lyde:
Offentlig påtale for lovbrudd som nevnt i § 54, finner bare sted på begjæring av fylkesmannen eller
lantbruksnämnden.
70. I lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. skal § 14 lyde:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt treffer beslutning om uttak av organ eller annet biologisk materiale uten at
lovens vilkår foreligger, straffes med bøter, om ikke forholdet rammes av strengere straffebud.
På samme måte straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt treffer beslutning om bruk av fostervev, overføring
av levende biologisk materiale fra dyr til mennesker eller kommersiell utnytting i strid med lovens bestemmelser.
71. I lov 9. mars 1973 nr. 14 om vern mot tobakksskader skal § 42 første ledd lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
896
Norsk Lovtidend
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbud eller påbud gitt i eller i medhold av denne lov straffes med bøter.
72. I lov 7. juni 1974 nr. 22 om prisregler for jern og stål gjøres følgende endring:
73. I lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer (gjelder bare for Svalbard) skal § 41 første ledd lyde:
Den som forsettlig eller aktløst overtrer denne lov eller forskrifter, pålegg, forbud eller andre bestemmelser som er
gitt eller opprettholdt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder for så vidt ikke forholdet
rammes av strengere straffebud.
74. I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane skal § 37 første ledd nytt
siste punktum lyde:
75. I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere m.v. skal § 24 a nr. 5 lyde:
5.
For straffansvar for uriktig forklaring gjelder straffeloven § 221 tilsvarende.
76. I lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd gjøres følgende endringer:
§ 2 tredje ledd bokstav d skal lyde:
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312, 313 og 314, eller svangerskapet er et resultat av
omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302 og 314; eller
§ 13 skal lyde:
Den som avbryter svangerskap i strid med denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bot eller
fengsel inntil 2 år.
På samme måte straffes den som muntlig eller skriftlig gir uriktige opplysninger i begjæring om
svangerskapsavbrudd eller til bruk ved avgjørelsen av begjæringen, eller som rettsstridig bryter taushetsplikt etter §
11. Bestemmelsene om straff i første ledd gjelder ikke for kvinne som selv avbryter sitt svangerskap.
77. I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift skal ny § 5 a lyde:
78. I lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester gjøres følgende endringer:
§ 12 første ledd siste punktum oppheves.
§ 12 annet ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Forsøk straffes på samme måte. Medvirkning straffes ikke.
79. I lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone gjøres følgende endringer:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter.
§ 9 fjerde punktum skal lyde:
Bestemmelsene i straffelovens § 74 får tilsvarende anvendelse.
80. I lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering skal § 11 tredje ledd lyde:
Overtredelse av taushetsplikten straffes etter straffelovens § 209 selv om vedkommende ikke er offentlig
tjenestemann.
81. I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag skal § 12 lyde:
§ 12. (straffeansvar).
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven,
straffes med bøter.
82. I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres følgende endringer:
§ 27 tredje og fjerde punktum oppheves.
83. I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. skal § 95 nytt tredje punktum lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
897
Norsk Lovtidend
84. I lov 6. juni 1980 nr. 18 om gjennomføring av sanksjoner mot Iran skal § 2 lyde:
Ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne lov gjelder §§ 2 og 3 i lov av 7. juni 1968 nr. 4 om
gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd tilsvarende.
85. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endringer:
§ 12–1. Tredjeparts opplysningssvikt mv.
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes opplysningspliktig tredjepart etter kapittel 5 med forskrifter som gir uriktige
eller ufullstendige opplysninger til ligningsmyndighetene.
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grov uaktsom overtredelse av første ledd.
§ 12–2. Unnlatelse av å medvirke til kontrollundersøkelse
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som unnlater å medvirke til kontrollundersøkelse etter § 6–5.
§ 12–3 oppheves.
86. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 11 første ledd nr. 7 lyde:
7
til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven §
16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven
§ 107c eller annen relevant bistand.
87. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall gjøres følgende endringer:
§ 78 første ledd bokstav e oppheves.
§ 79 første ledd bokstav b skal lyde:
b) unnlater å etterkomme pålegg om tiltak mot avfall etter § 37.
§ 79 første ledd bokstav c oppheves.
Med bøter eller fengsel inntil 2 år straffes den som forsettlig eller uaktsomt innfører eller utfører avfall i strid med
bestemmelser om grensekryssende forsendelse av avfall i forskrift etter §§ 31 til 32.
88. I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt skal § 56 lyde:
§ 56. (strafferegler)
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes den som overtrer regler gitt i eller i medhold av denne lov dersom ikke
forholdet rammes av strengere straffebud. Under særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 2 år anvendes.
Uaktsom overtredelse er straffbar.
Den som krenker en annens rett ved å jage, sette fangstredskaper for, fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie,
straffes med bøter. Forsøk er straffbart.
Gjelder overtredelsen også naturmangfoldloven, skal straffebestemmelsen i naturmangfoldloven § 75 anvendes.
89. I lov 17. desember 1982 nr. 84 om sikre containere skal § 9 nytt annet punktum lyde:
90. I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:
Ny § 15A skal lyde:
§ 15A. Avskjed av embetsmann.
En embetsmann kan avskjediges ved dom når vedkommende viser seg å være varig uskikket til forsvarlig å utføre
sin tjeneste eller når vedkommende ikke har de nødvendige eller gyldig foreskrevne betingelser for å inneha embetet.
Krav om avskjed etter denne paragraf gjøres gjeldende ved søksmål, jf. likevel regelen i straffeprosessloven § 3
annet ledd.
Påstand om avskjed etter denne bestemmelsen og om tjenestens tap som straff, kan avgjøres i samme sak.
Men er det reist tiltale for atferd som kan begrunne avskjed etter § 15, eller kan medføre tjenestens tap som straff,
eller er det reist sivilt søksmål til fradømmelse av embetet etter § 15A, kan suspensjonen forlenges med inntil seks
måneder om gangen til saken er endelig avgjort.
19. juni. Lov nr. 65 2015
898
Norsk Lovtidend
91. I lov 8. juni 1984 nr. 55 om linjekonferanser m.v. gjøres følgende endringer:
§ 9 første ledd annet punktum og annet ledd oppheves.
92. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:
Er skyldneren en sammenslutning eller en stiftelse, kan stadfestelse nektes dersom forretningsfører eller
styremedlem i det nevnte tidsrom har gjort seg skyldig i slike straffbare forhold til skyldnerens fordel eller på
skyldnerens vegne.
Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten bestemme at virkningene av kjennelsen skal forlenges inntil
rettskraftig dom foreligger i straffesak hvor påtalemyndigheten har nedlagt eller overveier å nedlegge påstand om
rettighetstap etter straffeloven § 56.
§ 143 a skal lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt opptrer i strid med kjennelse etter § 143, straffes med bøter eller med fengsel
inntil 3 måneder.
Overtredelse av taushetsplikten straffes som bestemt i straffeloven § 209.
93. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal § 10–4 nytt tredje punktum lyde:
94. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. gjøres følgende
endringer:
§ 6–1 første til tredje ledd skal lyde:
Den som bruker foretaksnavn som er vernet etter §§ 3–2 og 3–3 i strid med annens rett, straffes med bøter eller
fengsel inntil ett år.
av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på den skade som er påført
rettighetshaveren, herunder skade på rettighetshaverens kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har
oppnådd og omfanget av krenkelsen for øvrig.
§ 6–2 skal lyde:
Den som bruker foretaksnavn i strid med denne lov straffes med bøter eller med fengsel inntil tre måneder, for så
vidt ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse. Medvirkning straffes ikke.
95. I lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon skal § 16 b annet ledd første punktum lyde:
Den som overtrer forbudet i første ledd straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder.
96. I lov 20. juni 1986 nr. 35 om mesterbrev i håndverk og annen næring skal § 1 sjette ledd nytt annet punktum
lyde:
97. I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram gjøres følgende endringer:
Løyvet kan nektast eller trekkjast attende dersom løyvehavaren bryt reglar i denne lova eller i forskrifter til denne
lova, straffelova §§ 236, 311 eller 317 eller bryt vilkår som er sette ved tildeling av løyvet.
§ 13 nytt annet punktum skal lyde:
98. I lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister skal § 11 lyde:
§ 11. Straff.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene i § 4 eller forskrifter gitt i medhold av
bestemmelsene, eller plikten til å framlegge dokumentasjon som nevnt i § 9 annet ledd, straffes med bøter.
19. juni. Lov nr. 65 2015
899
Norsk Lovtidend
Ved vurderingen av om en overtredelse av første ledd er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens
omfang og virkninger og graden av utvist skyld.
99. I lov 12. juni 1987 nr. 57 om forbud mot fallskjermhopping m.v. innenfor visse fjellområder skal § 3 lyde:
Den som overtrer forskrifter gitt i medhold av § 2, straffes med bøter.
100. I lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. gjøres
Kongen kan bestemme at varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller
anvendelse av produkter til militært bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer og
teknologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger, jf. straffeloven § 131, ikke må utføres fra norsk tollområde
uten særskilt tillatelse.
§ 5 første ledd innledningen og nr. 1, 2 og 4 skal lyde:
Dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebud, straffes med bøter eller med fengsel inntil fem år eller med
begge deler den som:
1. utfører varer, teknologi eller tjenester i strid med denne lov eller forskrift som er gitt i medhold av den, eller
2. overtrer noe vilkår som er satt i medhold av denne lov, eller
4. på annen måte overtrer bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov.
Nåværende § 5 tredje ledd blir nytt annet ledd og skal lyde:
Uaktsom overtredelse som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil to år.
101. I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav gjøres følgende
endringer:
§ 32 første ledd innledningen skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil tre måneder, eller begge deler, straffes den som overtrer
Den som uaktsomt overtrer første ledd, straffes med bøter.
102. I lov 20. mai 1988 nr. 32 om militær disiplinærmyndighet skal § 10 første ledd lyde:
Er et anmeldt forhold straffbart etter borgerlig lov og undergitt offentlig påtale, eller begjæres påtale av allmenne
hensyn, eller er det annen grunn til å regne med at straffesak vil bli reist, bør refselse bare brukes dersom spesielle
forhold gjør en forføyning nødvendig.
103. I lov 20. mai 1988 nr. 33 om politimyndighet i det militære forsvar skal § 1 annet ledd lyde:
Politimyndighet kan også utøves overfor den som opptrer i strid med forbud gitt i medhold av § 18 a i lov 20. mars
1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste.
104. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 5–1 lyde:
§ 5–1. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven,
straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel i inntil 1 år, dersom forholdet ikke går
inn under noen strengere straffebestemmelse.
105. I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:
En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom det ved
skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffeloven § 186.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller
fengsel inntil 6 måneder.
Overtredelse av §§ 2–1, 3–1, 8–1, 8–2 og 8–3 som gjelder et meget betydelig kvantum alkoholholdig drikk, straffes
etter straffeloven § 233.
19. juni. Lov nr. 65 2015
900
Norsk Lovtidend
Nåværende sjette ledd oppheves.
§ 10–3. Tilintetgjøring av alkoholholdig drikk m.v.
Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at brennevin og
gjærende eller gjæret udestillert væske, tilintetgjøres. Det samme gjelder annen alkoholholdig drikk når den er skjenket
i glass eller finnes i åpnet beholder. Beslutning om inndragning av lovlig tilvirket brennevin skal være skriftlig og
begrunnet. Eieren eller besitteren skal så vidt mulig underrettes om påtalemyndighetens beslutning ved kopi av
beslutningen og kan kreve saken forelagt for retten innen 1 måned etter at beslaget ble foretatt.
106. I lov 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk Sentralbyrå skal § 5–1 lyde:
§ 5–1 Straff.
(1)
Overtredelse av § 2–2 eller vedtak med hjemmel i § 2–2 om oppgaveplikt, av § 2–5 om bruk av opplysninger
eller av § 2–6 om offentliggjøring av opplysninger, kan straffes med bøter, med mindre overtredelsen faller inn under
strengere straffebestemmelser.
(2)
Brudd på taushetsplikt eller på vilkår etter § 2–5 kan straffes etter straffeloven § 209.
107. I lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer skal § 9 annet punktum lyde:
På samme måte straffes forsøk.
108. I lov 15. juni 1990 nr. 27 om vern av kretsmønstre for integrerte kretser skal § 9 lyde:
§ 9. Straff
Den som begår inngrep i en kretsmønsterrett, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
109. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi
m.m. skal § 10–5 første og annet ledd lyde:
Den som overtrer denne lov eller bestemmelser eller pålegg gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel
i inntil 1 år eller begge deler.
Den som uaktsomt overtrer bestemmelse som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder
eller begge deler.
110. I lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
gjøres følgende endring:
111. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap skal § 89 lyde:
§ 89. Bortfall av retten til ektefellepensjon på grunn av lovbrudd mot den avdøde.
Blir en ektefelle eller fraskilt ektefelle dømt til ubetinget fengsel for lovbrudd mot den som har opptjent
pensjonsretten, og denne dør som følge av handlingen, faller retten til ektefellepensjon fra annen pensjonsordning enn
folketrygden bort. § 88 andre ledd første punktum gjelder tilsvarende.
112. I lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte skal § 5 annet ledd lyde:
Fullbyrding i Norge av en utenlandsk straffereaksjon mot en utilregnelig person kan bare skje etter dom på
overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 eller til tvungen omsorg etter straffeloven § 63.
113. I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 58 lyde:
§ 58. Straffeansvar
Styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen eller administrerende direktør som forsettlig eller uaktsomt overtrer
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel inntil
tre måneder.
114. I lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk mv. skal § 49 lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
901
Norsk Lovtidend
§ 49. Straff.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller opprettholdt ved
loven eller vilkår fastsatt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år dersom forholdet ikke rammes
av et strengere straffebud. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.
Det foreligger uaktsomhet når den som fisker etter saltvannsfisk eller innlandsfisk burde ha skjønt at det i forhold
til redskapets art og fiskeeffekt, tidspunktet for fisket og området det fiskes i og mengdeforholdet mellom anadrome
laksefisk og saltvannsfisk eller innlandsfisk på fiskeplassen, var en nærliggende mulighet for fangst av anadrome
laksefisk. Det regnes også som uaktsomt å fortsette fisket når fangsten viser seg å inneholde en ikke helt ubetydelig
mengde anadrome laksefisk.
Den som krenker en annens rett ved å fiske, straffes med bøter. Forsøk er straffbart.
Gjelder overtredelsen også naturmangfoldloven, skal straffebestemmelsen i naturmangfoldloven § 75 anvendes.
115. I lov 29. mai 1992 nr. 50 om inspeksjoner i samsvar med Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFEavtalen) og om immunitet og privilegier for inspektørene m.fl. gjøres følgende endring:
116. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger skal § 9–3 første ledd nytt annet punktum lyde:
117. I lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene skal § 4–9 første ledd nytt annet punktum
lyde:
118. I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:
§ 4–23 annet ledd første punktum skal lyde:
Den som overtrer forbudet i første ledd, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder.
Ved fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf. straffeloven § 257, kan barnet uten samtykke plasseres i
institusjon, jf. §§ 5–1 og 5–8.
Overtredelse straffes etter straffeloven § 209.
119. I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. skal § 16 første og annet ledd lyde:
Brudd på bestemmelsene i denne loven blir straffet med bøter eller med fengsel inntil tre måneder.
På samme måten blir den straffet som bryter bestemmelser som er gitt med hjemmel i loven.
120. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner skal § 15 nr. 3 lyde:
3.
Dersom det blir utferdiget siktelse eller reist tiltale mot en folkevalgt for et straffbart forhold som nevnt i
straffeloven §§ 151 til 154, 170 bokstav b, 171 til 174, 208, 353, kapittel 27 eller 30, og forholdet ifølge siktelsen
eller tiltalen knytter seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen eller fylkeskommunen, kan
kommunestyret eller fylkestinget selv vedta å suspendere vedkommende fra vervet inntil saken er rettskraftig
avgjort. For forhold som nevnt i straffeloven §§ 151 til 154 gjelder ikke vilkåret om at siktelsen eller tiltalen skal
knytte seg til utøving av verv eller tjeneste for kommunen eller fylkeskommunen.
121. I lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv skal § 22 lyde:
§ 22. Straff.
Den som handlar i strid med føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova, kan straffast med bøter.
122. I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester gjøres følgende endringer:
§ 4–5 første ledd bokstav d skal lyde:
d) sender program som norsk rett har funnet stridende mot straffeloven § 185, eller
§ 10–1 første ledd siste punktum oppheves.
§ 10–1 tredje ledd første punktum skal lyde:
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av kapittel 9, jf. § 10–1 første ledd, kan straffes uten hinder av
de begrensninger som følger av straffeloven §§ 4–8 og straffeprosessloven § 65 nr. 5.
§ 10–1 fjerde ledd oppheves.
19. juni. Lov nr. 65 2015
902
Norsk Lovtidend
123. I lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl skal § 7 lyde:
Den som overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov straffes med bøter eller med fengsel inntil tre
måneder.
124. I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. gjøres følgende endringer:
§ 24 a første ledd første punktum skal lyde:
Det er forbudt uten lovlig adkomst å erverve, besitte eller bruke stoff som etter forskrift med hjemmel i straffeloven
§ 234 første ledd er regnet som dopingmidler.
§ 31 fjerde ledd første punktum oppheves.
§ 32 nytt første ledd skal lyde:
Dersom vilkårene for inndragning etter straffeloven er oppfylt, kan påtalemyndigheten beslutte at beslaglagte
stoffer som er oppført på narkotikalisten inndras. Beslutningen skal være skriftlig og begrunnet. Eieren eller besitteren
skal så vidt mulig underrettes om påtalemyndighetens beslutning og kan kreve saken forelagt for retten innen 1 måned
etter at beslaget ble foretatt.
Nåværende første og annet ledd blir annet og tredje ledd.
125. I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett gjøres følgende endringer:
§ 4 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Brudd på opplysningsplikten etter annet punktum er straffbart så langt det følger av straffeloven § 221, men
opplysningsplikten berører ikke behandlingen av søknaden eller gyldigheten av planteforedlerretten.
§ 22 skal lyde:
§ 22. Straff
Den som begår inngrep i en planteforedlerrett, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
Den som overtrer reglene om anvendelse av sortsnavn i § 20, straffes med bøter.
Ved overtredelse av denne bestemmelsen kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf.
126. I lov 2. april 1993 nr. 38 om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. gjøres følgende
endringer:
127. I lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd bokstav c skal lyde:
c) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til kontrollmyndighetene.
§ 4 første ledd bokstav d oppheves.
128. I lov 11. juni 1993 nr. 73 om prisregulering ved import av fisk og fiskevarer m.v. skal § 4 annet punktum lyde:
129. I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m.
Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelse eller vilkår som er gitt i eller med hjemmel i loven, straffes
med bøter dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse.
130. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endringer:
Med hensyn til straffebestemmelsenes anvendelse på handlinger foretatt utenfor norsk område gjelder reglene i
straffeloven §§ 5 til 8, jf. nærværende lovs § 15–2 annet ledd.
19. juni. Lov nr. 65 2015
903
Norsk Lovtidend
Luftfartsmyndigheten kan tilbakekalle norsk sertifikat for bestemt tid, inntil videre eller for resten av
gyldighetstiden, dersom innehaveren i eller utenfor tjeneste gjør seg skyldig i lovbrudd av betydning for denne eller
om han ellers ikke fyller vilkårene for å gjøre den tjeneste sertifikatet gjelder.
Den som gjør tjeneste ombord i strid med bestemmelsene i § 6–11 eller § 6–12, straffes med bøter eller med fengsel
inntil 2 år.
§ 14–12 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
§ 14–22 annet punktum oppheves.
§ 14–25 annet ledd oppheves.
§ 14–32 oppheves.
§ 15–2 annet ledd skal lyde:
For så vidt angår overtredelser av vedkommende bestemmelser, regnes et slikt fartøy som norsk etter straffelovens
§ 4.
131. I lov 6. mai 1994 nr. 10 om gjennomføring av Konvensjonen om forbod mot utvikling, produksjon, lagring
og bruk av kjemiske våpen samt øydelegging av dei gjøres følgende endringer:
Den som bryt denne lova eller føresegner som er gjevne med heimel i lova, vert straffa med bot eller fengsel i
opptil fem år dersom handlinga ikkje vert ramma av strengare strafføresegner som til dømes straffelova §§ 107 og 142.
§ 5 tredje punktum oppheves.
132. I lov 24. juni 1994 nr. 38 om gjennomføring i norsk rett av De forente nasjoners sikkerhetsråds vedtak om å
opprette internasjonale domstoler for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia og Rwanda gjøres følgende endringer:
Straffeprosessloven § 65 nr. 5 gjelder ikke for strafforfølgning av handlinger som er omfattet av Domstolens
myndighetsområde.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Straff for falsk forklaring
Om straffansvar for falsk forklaring for Domstolen gjelder straffeloven § 221 tilsvarende.
133. I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres følgende endringer:
§ 143 tredje ledd annet punktum oppheves.
§ 144 tredje ledd annet punktum oppheves.
Nytt avsnitt II i kapittel 20 skal lyde:
II. Straff
§ 506. Straff
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt på vesentlig måte
a) overtrer § 9 om kjenningssignal og merking eller forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen
b) overtrer bestemmelser i kapittel 2 om registrering eller forskrifter gitt i medhold av kapitlet.
c) uberettiget fører et norsk flagg eller på annen måte utgir skipet for å være norsk, eller i norsk farvann uberettiget
fører noe flagg eller på annen måte utgir skipet for å ha en annen enn sin virkelige nasjonalitet.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes en skipsfører eller vakthavende styrmann som overtrer plikten i § 135
første eller annet ledd om å iverksette alle nødvendige tiltak ved havsnød eller annen fare og ikke uten særlig grunn
forlate eller oppgi skipet så lenge det er rimelig utsikter til berging, med mindre det er betydelig fare for vedkommendes
eget liv.
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes andre som har sitt arbeid om bord såfremt de uten særlig grunn og
uten tillatelse av skipsføreren forlater skipet i havsnød eller annen fare så lenge skipsføreren er om bord.
19. juni. Lov nr. 65 2015
904
Norsk Lovtidend
Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes en skipsfører eller vakthavende styrmann som forsettlig eller grovt
uaktsomt overtrer plikten i § 164 første punktum til å yte nødvendig hjelp når det kan skje uten særlig fare for eget
skip eller personer om bord der, men inntil 6 år såfremt unnlatelsen har hatt døden eller betydelig skade på legeme
eller helse til følge.
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer plikten i §§ 186
eller 197 eller forskrifter gitt i medhold av bestemmelsene, om å ha forsikring eller annen sikkerhet samt gyldige
sertifikater.
Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som unnlater å oppfylle meldeplikten i § 475 første ledd eller
forskrifter gitt i medhold av bestemmelsen. På samme måte straffes den som på vesentlig måte unnlater å fremlegge
dokumentasjon i samsvar med § 477 annet ledd, eller å etterkomme krav fra undersøkelsesmyndigheten etter § 479
første ledd, eller som fjerner gjenstander i strid med § 478.
Ved vurderingen av om en overtredelse av første ledd er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens
omfang og virkninger og graden av utvist skyld.
134. I lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer skal § 8–1 lyde:
§ 8–1. Straff
Med unntak av overtredelse av plikter etter § 5–1 eller plikter som omfattes av helsepersonellovgivningen, straffes
forsettlig eller uaktsom overtredelse av loven her eller vedtak gitt med hjemmel i loven med bot eller fengsel inntil 2
år. Dersom overtredelsen har tap av menneskeliv eller betydelig skade på kropp eller helse som følge, er straffen bot
eller fengsel inntil 4 år.
135. I lov 12. januar 1995 nr. 6 om medisinsk utstyr skal § 13 lyde:
§ 13. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av denne lov, straffes
med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, eller under særlig skjerpende omstendigheter med bøter eller fengsel inntil 2
år.
136. I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. gjøres følgende endringer:
§ 17 første ledd annet og tredje punktum oppheves.
§ 17 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd.
137. I lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred gjøres følgende endring:
138. I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord skal § 21 nytt annet punktum lyde:
139. I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:
Med våpen menes i denne paragrafen våpen og andre gjenstander som omfattes av våpenlovgivningen, kniv eller
lignende skarpt redskap som det er forbudt å bære på offentlig sted, jf. straffeloven § 189, og andre farlige gjenstander
som kan tas i forvaring etter politiloven § 7.
§ 17 b første ledd nr. 1 skal lyde:
1. overtredelser av straffeloven kapittel 17 og § 184 og sikkerhetsloven,
§ 17 b første ledd nr. 5 skal lyde:
5. sabotasje og politisk motivert vold eller tvang, eller overtredelser av straffeloven §§ 131 til 136 a. Åpen
etterforsking i slike saker foretas likevel av det øvrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet
påtalemyndighet.
§ 17 d første ledd bokstav a til c skal lyde:
a) straffeloven §§ 131, 133 og 134,
b) straffeloven §§ 121 til 126 eller
c) straffeloven §§ 251, 253, 254, 256, 263, 273, 274 eller 275 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset,
Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.
§ 17 f annet ledd bokstav c skal lyde:
c) som bevis for en terrorhandling, jf. straffeloven §§ 131, 133 og 134,
§ 30 avslutningsvis skal lyde:
hvis ikke forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.
19. juni. Lov nr. 65 2015
905
Norsk Lovtidend
140. I lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser og reisegaranti skal § 11–7 lyde:
§ 11–7. Straffebestemmelser
Med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 3–1 og
bestemmelsene i dette kapittel eller bestemmelser gitt i medhold av § 11–6.
141. I lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØSavtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) skal § 4 første ledd nr. 2 og 3 lyde:
2.
3.
når forretningsfører ikke lenger oppfyller vilkårene i § 3 eller vedkommende er ilagt dom på rettighetstap, jf.
straffeloven § 56 første ledd bokstav b,
når det inntrer slik hindring som nevnt i konkursloven § 142 for en deltaker, eller en deltaker blir ilagt dom på
rettighetstap, jf. straffeloven § 56 første ledd bokstav b, og vedkommende ikke trer ut av foretaksgruppen.
142. I lov 22. mars 1996 nr. 16 om regulering av byggje- og anleggsverksemd skal § 4 lyde:
Den som bryt lova her eller forskrift med heimel i lova, vert straffa med bøter.
143. I lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke skal § 7 tredje ledd første punktum lyde:
Dersom det blir utferdiget siktelse eller reist tiltale mot et menighetsrådsmedlem for et straffbart forhold, som nevnt
i straffeloven kapittel 19, 27, 28 og 30 og forholdet ifølge siktelsen eller tiltalen knytter seg til utøving av verv eller
tjeneste for menighetsråd eller kirkelig fellesråd, kan menighetsrådet vedta å suspendere vedkommende fra vervet
inntil saken er rettskraftig avgjort.
144. I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet gjøres følgende endring:
§ 10–17 tredje punktum oppheves. Nåværende fjerde punktum blir tredje punktum.
145. I lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdekkende postsendinger skal § 24 første punktum lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i § 4, § 6 og § 7 eller forskrifter gitt med hjemmel i disse,
straffes med bøter eller med fengsel i inntil tre måneder, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere
straffebestemmelse.
146. I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og
offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endring:
§ 5–1 annet ledd oppheves.
147. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 13–12 første ledd bokstav e skal lyde:
e) medlemmer som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 48,
148. I lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd innledningen og nr. 1 skal lyde:
Har nokon
1. ført inn eller ut, eller freista føre inn eller ut varer, medreikna levande planter og dyr, i strid med denne lova eller
føresegner gjevne med heimel i lova, eller
§ 4 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd og skal lyde:
Har nokon av aktløyse gjort slike brot som nemnt i første leden, vert han straffa med bot eller fengsel i opp til 3
månader.
§ 4 fjerde ledd oppheves.
149. I lov 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten gjøres følgende endringer:
Uaktsom overtredelse av første ledd bokstav a til c er også straffbar.
§ 36 femte ledd første punktum oppheves.
150. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 19–1 første ledd annet punktum oppheves.
19. juni. Lov nr. 65 2015
906
Norsk Lovtidend
§ 19–1 tredje ledd første punktum oppheves.
§ 19–2 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 19–2 annet ledd første punktum oppheves.
151. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:
§ 19–1 første ledd annet punktum oppheves.
§ 19–1 tredje ledd første punktum oppheves.
§ 19–2 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 19–2 annet ledd første punktum oppheves.
152. I lov 13. juni 1997 nr. 47 om gjennomføring av europarådsavtale 31. januar 1995 om ulovlig håndtering av og
handel med narkotika og psykotrope stoffer til sjøs gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
§ 4. Jurisdiksjon
Norsk straffelov får anvendelse på handlinger som nevnt i europarådsavtalen art. 1 bokstav c, begått ombord på et
fartøy som har nasjonaliteten til en annen av partene i europarådsavtalen eller på et statsløst fartøy, dersom handlingen
hører til dem som omfattes av straffeloven §§ 231, 232, § 332 om heleri i den grad utbyttet har tilknytning til
narkotikavirksomhet, eller lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. § 31, jf. §§ 22–24.
§ 7 oppheves.
153. I lov 13. juni 1997 nr. 53 om eierskap i medier skal § 16 lyde:
§ 16. Straff
Med bøter eller med fengsel inntil to år straffes den som
a) forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak etter § 9,
b) unnlater å etterkomme pålegg om å gi opplysninger etter § 13, eller
c) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til Medietilsynet eller Klagenemnda for eierskap i media.
154. I lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet gjøres følgende endringer:
Kommunen kan straks sette en serveringsbevilling ut av kraft inntil videre dersom dette er nødvendig for å avverge
eller stanse lovbrudd, og det er skjellig grunn til å tro at bevillingen vil bli kalt tilbake etter § 19, eller at
bevillingshaveren vil bli fradømt retten til å drive serveringsstedet etter straffeloven § 56 første ledd bokstav b.
155. I lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer skal § 5 annet ledd lyde:
Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 209.
156. I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 5 annet ledd bokstav b lyde:
b)
innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 34, 39, 45, 46, 48, 52 og 62 (jf. lov 2. juli 1999 nr. 62 om
etablering og gjennomføring av psykisk helsevern § 5–3), straffegjennomføringsloven § 43 eller
straffeprosessloven § 69 tredje ledd.
157. I lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste gjøres følgende endringer:
Kapittel 5 overskriften skal lyde:
Kapittel 5. Objektsikkerhet mv.
§ 18 a. Adgang til steder og områder
Kongen kan av forsvarshensyn forby uvedkommende adgang til
a) forsvarsbygg og -anlegg hvor gjenstander av interesse for rikets forsvar fremstilles, istandsettes eller oppbevares,
b) bestemt angivne områder, og
c) å overvære militære øvelser eller forsøk.
19. juni. Lov nr. 65 2015
907
Norsk Lovtidend
§ 31 nytt fjerde ledd skal lyde:
Den som overtrer forbud med hjemmel i § 18 a straffes med bot eller fengsel inntil 1 år, hvis ikke forholdet går inn
under en strengere straffebestemmelse.
158. I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter gjøres følgende endringer:
§ 37 skal lyde:
§ 37. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her, straffes med bøter
eller fengsel inntil ett år.
§ 40 a skal lyde:
§ 40 a. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i § 40 tredje eller fjerde ledd eller bestemmelser i forskrift
fastslått med hjemmel i § 40 tredje eller fjerde ledd, straffes med bøter.
§ 41 a nytt femte ledd skal lyde:
Når Statens innkrevingssentral er pålagt å inndrive tvangsmulkt som nevnt i annet ledd, kan den inndrive det ved
trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2–7. Innkrevingssentralen kan også inndrive
tvangsmulkt ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et register eller ved
underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på innkrevingssentralens
kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7–9 første ledd.
Nåværende femte og sjette ledd blir sjette og syvende ledd.
Kongen kan gi forskrift om at bøteleggelse på stedet eller i ettertid for båttrafikklovbrudd av nærmere angitt art
kan skje ved forenklet forelegg etter faste bøtesatser.
Departementet gir nærmere regler om bruk av forenklet forelegg og fastsetter bøtesatser og subsidiær fengselsstraff
for de forskjellige lovbrudd som ordningen skal omfatte.
159. I lov 17. juli 1998 nr. 54 om gjennomføring av Konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og
overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner gjøres følgende endring:
160. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skal § 8–5 lyde:
§ 8–5. Straff
Den som betydelig overtrer bestemmelser om bokføring eller regnskap, straffes etter straffeloven §§ 392–394.
161. I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
§ 9a–7 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.
162. I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer gjøres følgende endringer:
§ 9–3 tredje og fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir tredje ledd.
163. I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst gjøres følgende endringer:
§ 31 femte ledd oppheves.
§ 31 a annet ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i straffeloven § 74 gjelder tilsvarende.
164. I lov 4. juni 1999 nr. 37 om endringer i rettergangslovene m.m. (kildevern og offentlighet i rettspleien) gjøres
Ny § 131 i domstolloven og endringene i denne lovs §§ 131 a og 198 tredje ledd oppheves.
165. I lov 18. juni 1999 nr. 40 om gjennomføring av Traktat om totalforbod mot kjernefysiske prøvesprengingar
19. juni. Lov nr. 65 2015
908
Norsk Lovtidend
Den som bryt denne lova eller føresegner eller påbod som er gjeve med heimel i lova, vert straffa med bøter eller
fengsel i opptil fem år.
166. I lov 25. juni 1999 nr. 43 om særlige tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia skal § 7 første til fjerde
ledd lyde:
Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år, eller begge
deler.
Den som uaktsomt overtrer bestemmelser som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil seks
måneder, eller begge deler.
Straff etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov vedrørende befordring kommer ikke til anvendelse på
skipsfører, offiserer eller mannskap med mindre de har tatt beslutning om befordring som nevnt i slike bestemmelser.
Straffeloven § 8 kommer ikke til anvendelse.
167. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag gjøres følgende endringer:
(1)
Den som overtrer § 14, § 55 annet ledd eller § 46, straffes med bøter eller under særlig skjerpende
omstendigheter med fengsel inntil tre måneder. På samme måte straffes den som unnlater å gi opplysninger som nevnt
i §§ 15, 46 a, 59, 81 og 86, eller i bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene.
168. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern gjøres følgende endringer:
§ 4A–11 tredje ledd skal lyde:
Etter anmodning fra regional sikkerhetsavdeling, skal politiet gi opplysninger om personen er siktet, tiltalt eller
ilagt straff for lovbrudd med en strafferamme på fengsel i mer enn ett år, med mindre dette kan skade arbeidet med
kriminalitetsbekjempelse.
§ 4A–11 femte ledd skal lyde:
Personer som etter politiets opplysninger er siktet, tiltalt eller ilagt straff for lovbrudd med en strafferamme på
fengsel i mer enn ett år, skal nektes adgang, med mindre anmerkningen gjelder forhold som åpenbart ikke har noen
relevans for sikkerhetsvurderingen.
§ 5–1 skal lyde:
§ 5–1. Forholdet til de øvrige bestemmelsene i loven her
Ved dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 gjelder bestemmelsene i loven her så
langt de passer, med unntak av §§ 3–1 til 3–4 og §§ 3–7 til 3–9.
Straffeloven § 65 gir regler om opphør av reaksjonen.
§ 5–6 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Overføring kan bare skje når den domfeltes sinnstilstand ikke lenger er som beskrevet i straffeloven § 20 første
ledd bokstav b og d. Vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 62 annet og tredje ledd må fortsatt være oppfylt.
Finner retten at vilkåret om gjentakelsesfare i straffeloven § 62 annet og tredje ledd ikke er oppfylt, skal reaksjonen
opphøre, jf. straffeloven § 65.
§ 5–6a første ledd skal lyde:
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal den faglig ansvarlige gi påtalemyndigheten og retten de opplysninger
som er nødvendige for å vurdere om tvungent psykisk helsevern skal opprettholdes, jf. straffeloven § 65, og om
besøksforbud bør nedlegges, jf. straffeprosessloven § 222a.
§ 5–7 skal lyde:
§ 5–7. Opphør av reaksjonen og prøveløslatelse der domfelte er overført til anstalt under kriminalomsorgen
Er den domfelte overført til anstalt under kriminalomsorgen i medhold av § 5–6, gjelder reglene i straffeloven § 65
om opphør av reaksjonen så langt de passer. I stedet for opphør kan retten i slike tilfeller beslutte prøveløslatelse etter
reglene i straffeloven §§ 44 og 45.
Dersom den domfeltes sinnstilstand etter overføring til kriminalomsorgen igjen blir som beskrevet i straffeloven §
20 første ledd bokstav b og d, skal den domfelte tilbakeføres til tvungent psykisk helsevern.
19. juni. Lov nr. 65 2015
909
Norsk Lovtidend
169. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. gjøres følgende endringer:
§ 29 a annet ledd skal lyde:
Ved utvisning av en utlending som utholder en strafferettslig særreaksjon, er lovbestemt taushetsplikt ikke til hinder
for at det til helse- og omsorgstjenesten i mottakerstaten gis opplysninger som er nødvendige for at mottakerstaten skal
kunne vurdere vedkommendes behov for helsemessig oppfølging eller behov for å underlegges en behandling som kan
beskytte samfunnet der mot gjentakelsesfare som nevnt i straffeloven § 62.
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter
eller fengsel i inntil tre måneder.
170. I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer m.v. gjøres følgende endringer:
§ 6–3 første ledd siste punktum og annet ledd første punktum oppheves.
171. I lov 22. desember 1999 nr. 105 om handelsverksemd med brukte og kasserte ting skal § 5 lyde:
§ 5. Straff
Den som forsettleg eller aktlaust bryt føresegner gitt i eller i medhald av denne lova, vert straffa med bøter eller
under skjerpande forhold med fengsel i inntil tre månader.
172. I lov 21. januar 2000 nr. 7 om kornforvaltning m.v. gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd annet og tredje punktum oppheves.
173. I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger gjøres følgende endring:
174. I lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling skal § 23 første ledd lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller pålegg gitt i eller i medhold av denne loven, straffes
med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.
175. I lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek skal § 9–5 lyde:
§ 9–5. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer §§ 1–4, 1–5, 2–10, 3–7, 5–5, 6–5 annet punktum, 6–9, 6–11, 6–12, 7–2
første ledd og 8–2, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
176. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap gjøres følgende endring:
§ 6–5 annet punktum oppheves.
177. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann gjøres følgende endringer:
På samme måte straffes den som overtrer bestemmelsen i § 44 annet ledd annet punktum.
178. I lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet gjøres følgende endringer:
Den som utfører vakttjeneste, har ingen adgang til bruk av fysisk makt utover den enhver har adgang til, jf.
straffeloven § 18 og straffeprosessloven § 176 første ledd, jf. § 170 a.
§ 20 skal lyde:
§ 20. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, straffes med bøter eller
fengsel i inntil 3 måneder.
179. I lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling m.m. gjøres
§ 1 første ledd siste punktum skal lyde:
Voldsoffererstatning ytes selv om gjerningspersonen ikke kan straffes fordi vedkommende var utilregnelig som
nevnt i straffeloven § 20 første ledd, eller det foreligger overskridelse av nødverge som kan føre til straffritak etter
straffeloven § 81 bokstav b nr. 2.
19. juni. Lov nr. 65 2015
910
Norsk Lovtidend
§ 6 annet punktum skal lyde:
Ved krenking eller mislig adferd som nevnt i straffeloven §§ 299, 302 og 304 skal det ved utmålingen av
oppreisningen særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av
slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig
smertefull eller krenkende måte.
180. I lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller
avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler skal § 3 lyde:
Den som bryt føresegner som er gjevne i medhald av denne lova, kan straffast med bøter eller fengsel inntil tre år,
eller begge delar. Den som aktlaust bryt føresegner som nemnt i første ledd, kan straffast med bøter eller fengsel i seks
månader, eller begge delar.
§ 8 i straffelova gjeld ikkje.
181. I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:
I § 7 skal bokstav f og i lyde:
f) Beslutning om å fremme sak for retten etter § 44 annet ledd, § 58 annet ledd eller straffeloven § 39 første og
annet ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder beslutning om innsettelse i fengsel etter § 11.
i) Taushetsplikt er ikke til hinder for at kriminalomsorgen gir opplysninger som nevnt i § 16 syvende ledd, § 20
annet ledd, § 36 tredje ledd, § 40 siste ledd, § 42 sjette og syvende ledd og straffeloven § 45 sjette ledd, til den
fornærmede i straffesaken eller dennes etterlatte.
§ 7 b skal lyde:
§ 7 b. Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte
For regler om varsling til fornærmede eller dennes etterlatte om kriminalomsorgens avgjørelser, se § 16 syvende
ledd, § 20 annet ledd, § 36 tredje ledd, § 40 siste ledd, § 42 sjette og syvende ledd og straffeloven § 45 sjette ledd.
Subsidiær fengselsstraff fastsatt etter straffeloven § 55, kan gjennomføres som bøtetjeneste etter § 16 a.
§ 16 a annet ledd annet punktum oppheves.
§ 24 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Forsøk straffes på samme måte. Medvirkning straffes ikke.
Hvis pengene eller gjenstandene ikke blir beslaglagt etter straffeprosessloven kapittel 16, inndratt etter straffeloven
§ 67, eller holdt tilbake på annet grunnlag, skal de senest leveres tilbake ved løslatelse eller når en besøkende forlater
fengslet.
§ 40 syvende ledd første punktum skal lyde:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt unnlater å etterkomme pålegg som nevnt i straffeprosessloven § 461 første
ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
§ 40 åttende ledd oppheves. Nåværende niende ledd blir åttende ledd.
§ 44 annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Hvis den prøveløslatte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første
ledd, på nytt bryter vilkår, kan regionalt nivå bringe saken inn for tingretten med begjæring om gjeninnsettelse i fengsel
for hel eller delvis fullbyrding av reststraffen. Bestemmelsene om omgjøring av dom på samfunnsstraff etter
straffeloven § 52 første ledd bokstav a gis tilsvarende anvendelse på saker om gjeninnsettelse for fullbyrdelse av
reststraff etter prøveløslatelse.
§ 45 skal lyde:
§ 45. Ny straffbar handling begått i prøvetiden
Begår den prøveløslatte en ny straffbar handling i prøvetiden, gjelder bestemmelsene om omgjøring av dom på
samfunnsstraff etter straffeloven § 52 første ledd bokstav b tilsvarende. Det er likevel tilstrekkelig om tiltale blir reist
eller saken blir begjært pådømt innen 6 måneder etter at prøvetiden gikk ut.
Dersom den prøveløslatte er siktet for en straffbar handling som kan føre til gjeninnsettelse for fullbyrdelse av
reststraffen etter straffeloven § 52 første ledd bokstav b, kan gjennomføringen av straffen avbrytes.
De idømte timene samfunnsstraff etter straffeloven § 49 første ledd bokstav a skal gå ut på
a) samfunnsnyttig tjeneste,
b) program, eller
19. juni. Lov nr. 65 2015
c)
911
Norsk Lovtidend
andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet.
§ 54 første ledd bokstav d skal lyde:
d) overholde vilkårene som domstolen har fastsatt etter straffeloven § 50, og
Den domfelte skal ikke begå en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden.
Hvis retten har satt vilkår etter straffeloven § 50 eller kriminalomsorgen etter § 55 eller § 58 første ledd har forbudt
den domfelte å bruke berusende eller bedøvende midler, skal kriminalomsorgen undersøke om vilkåret eller forbudet
blir overholdt.
Hvis den domfelte etter at kriminalomsorgen har holdt innskjerpingssamtale eller fastsatt vilkår etter første ledd,
på nytt bryter kravene eller vilkår fastsatt etter første ledd bokstav a til d, bør regionalt nivå bringe saken inn for retten
med begjæring om at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 52
første ledd bokstav a.
§ 59 skal lyde:
§ 59. Ny straffbar handling
Begår den domfelte en ny straffbar handling før utløpet av gjennomføringstiden, kan påtalemyndigheten bringe
saken inn for retten med begjæring om at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av
straffeloven § 52 første ledd bokstav b.
Dersom den domfelte er siktet for en straffbar handling som kan føre til fullbyrding av den subsidiære
fengselsstraffen etter straffeloven § 52 første ledd bokstav b, kan gjennomføringen av straffen avbrytes. Når
påtalemyndigheten beslutter å bringe saken inn for retten, avbrytes gjennomføringen av straffen fra det tidspunkt
begjæringen er oversendt retten.
182. I lov 15. juni 2001 nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv. gjøres følgende endringer:
Den som unnlater å oppfylle plikten til å melde fra eller plikten til å betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning,
straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder.
§ 8 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Den som unnlater å oppfylle forsikringsplikt fastsatt i medhold av første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil
3 måneder. Medvirkning straffes ikke.
183. I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer:
§ 58 første ledd annet punktum og tredje ledd første punktum oppheves.
184. I lov 15. juni 2001 nr. 65 om gjennomføring i norsk rett av Den internasjonale straffedomstols vedtekter 17.
juli 1998 (Roma-vedtektene) gjøres følgende endringer:
For straffansvar for falsk forklaring for Domstolen gjelder straffeloven § 221 tilsvarende.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Strafforfølgning her i riket
Straffeprosessloven § 65 nr. 5 gjelder ikke for strafforfølgning her i riket av handlinger som omfattes av
Domstolens myndighetsområde.
185. I lov 15. juni 2001 nr. 73 om organisert kampaktivitet som tillater knockout gjøres følgende endringer:
Med bøter eller fengsel i inntil tre måneder straffes den som uten å ha innhentet godkjenning:
§ 2 nr. 2 skal lyde:
2. inngår avtale om kampaktivitet som nevnt i § 1 første ledd, eller
186. I lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell gjøres følgende endring:
19. juni. Lov nr. 65 2015
912
Norsk Lovtidend
§ 37 annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
187. I lov 15. juni 2001 nr. 79 om miljøvern på Svalbard skal § 99 annet ledd lyde:
Den offentlige påtalemyndighet skal påtale overtredelse av denne bestemmelsen, jf. straffeprosessloven § 62 a.
188. I lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur gjøres følgende endring:
189. I lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets
redningsoppgaver skal § 42 annet ledd lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne loven, sentrale eller lokale forskrifter eller enkeltvedtak fastsatt i
medhold av denne loven, straffes med bot eller fengsel inntil 3 måneder.
190. I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy skal § 41 første punktum lyde:
Om nokon med vilje eller aktløyse bryt denne lova, forskrifter eller vilkår som er fastsette med heimel i lova, vert
han straffa med bot.
191. I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter skal § 10–4 lyde:
§ 10–4. Straff
Tillitsvalgte, ansatte og revisor i foretak som driver verdipapirregister og som forsettlig eller uaktsomt overtrer
bestemmelsene i denne lov eller i forskrifter gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter og under særlig skjerpende
omstendigheter med fengsel inntil tre måneder, hvis handlingen ikke går under noen strengere straffebestemmelse. På
samme måte straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 8–4 om taushetsplikt eller vilkår etter § 8–3 annet
ledd, eller forskrifter gitt med hjemmel i §§ 8–3 eller 8–4.
192. I lov 21. februar 2003 nr. 12 om behandlingsbiobanker gjøres følgende endring:
193. I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design gjøres følgende endringer:
2. uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165 bokstav b og § 166, et
statsflagg eller et offentlig kontroll- eller garantimerke for produkter av samme eller liknende slag som
produktene designen gjelder, eller noe som er egnet til å oppfattes som et slikt tegn, flagg eller merke.
§ 44 skal lyde:
§ 44. Straff
Den som begår designinngrep, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.
194. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag skal § 12–1 annet ledd lyde:
(2)
Brot på teieplikta kan straffast med bøter. Medverknad blir ikkje straffa.
195. I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag skal § 13–1 annet ledd lyde:
(2)
Brot på teieplikta kan straffast med bøter. Medverknad blir ikkje straffa.
196. I lov 27. juni 2003 nr. 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe skal § 3 lyde:
Ved overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne lov gjelder §§ 2 og 3 i lov 7. juni 1968 nr. 4 til
gjennomføring av bindende vedtak av De forente nasjoners sikkerhetsråd tilsvarende.
197. I lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. gjøres følgende endringer:
19. juni. Lov nr. 65 2015
913
Norsk Lovtidend
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser i loven eller i medhold av den, straffes med bøter
eller fengsel i inntil tre måneder.
198. I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold gjøres følgende endringer:
§ 2 bokstav d skal lyde:
d) vesentlig skade på person: skader som anses som kroppsskade etter straffeloven § 273.
En person som dømmes til straff av fengsel for et lovbrudd som innbefatter bruk av vold eller truende atferd, kan
ved dommen forbys å ha med hunder å gjøre. Forbud skal bli satt dersom en hund er brukt til lovbruddet.
§ 28 annet ledd annet og fjerde punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
§ 28 tredje ledd siste punktum skal lyde:
199. I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon gjøres følgende endring:
§ 12–4 tredje ledd oppheves.
200. I lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. gjøres
Overtredelse av forbudet i første ledd straffes med bøter.
§ 20 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
201. I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. gjøres følgende endringer:
§ 4–6 skal lyde:
§ 4–6. Farskapstesting på fosterstadiet
Fosterdiagnostikk med sikte på å fastsette farskap og farskapstesting på fosterstadiet er forbudt. Dette gjelder ikke
når svangerskapet kan være et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 295, 296, 299 bokstav a,
302, 312, 313 og 314 bokstav a.
Den som overtrer loven eller bestemmelser gitt i medhold av loven straffes med bøter eller fengsel i inntil tre
måneder.
202. I lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. gjøres følgende endring:
§ 28 første ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum.
203. I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger gjøres
§ 32 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir tredje ledd og skal lyde:
Foretak straffes ikke etter denne paragrafen eller etter straffeloven § 27 for overtredelse av loven her.
204. I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring skal § 15 lyde:
§ 15. Straff
Den som betydelig overtrer bestemmelser om bokføring eller regnskap, straffes etter straffeloven §§ 392 til 394.
205. I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester gjøres følgende endring:
206. I lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser skal § 21 nytt
annet punktum lyde:
207. I lov 29. april 2005 nr. 20 om innkreving av underholdsbidrag mv. gjøres følgende endring:
19. juni. Lov nr. 65 2015
914
Norsk Lovtidend
§ 33 fjerde ledd oppheves. Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
208. I lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk skal § 22 første og annet ledd lyde:
Den som forsettleg eller aktlaust bryt føresegnene i §§ 6, 7, 8, 11, 12, 13, 14 eller 15, forskrifter gitt med heimel i
desse paragrafane eller vedtak i medhald av desse føresegnene eller forskriftene, blir straffa med bøter eller fengsel i
inntil eitt år.
Den som forsettleg eller aktlaust bryt forskrifter gitt med heimel i §§ 4 tredje ledd eller 17 eller vedtak i medhald
av desse forskriftene, blir straffa på same måte.
209. I lov 3. juni 2005 nr. 34 om varsling, rapportering og undersøkelse av jernbaneulykker og jernbanehendelser
m.m. skal § 27 lyde:
§ 27. Straff
Den som uaktsomt eller forsettlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 7, 8, 12 første ledd, 14, 17,
23, 25 og 26 i loven, straffes med bøter dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse.
210. I lov 10. juni 2005 nr. 40 om Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og
diskrimineringsnemnda skal § 13 første ledd første punktum lyde:
Den som forsettlig eller uaktsomt unnlater å etterkomme pålegg gitt med hjemmel i §§ 4 eller 7, straffes med bøter.
211. I lov 10. juni 2005 nr. 41 om forsikringsformidling gjøres følgende endring:
212. I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. skal § 16–1 første
ledd lyde:
Tillits- eller tjenestemenn i institusjoner som er underlagt denne lov og som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven
eller bestemmelse eller pålegg gitt med hjemmel i loven eller som overtrer ellers gjeldende regelverk for virksomheten,
straffes med bøter, eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn
under noen strengere straffebestemmelse.
213. I lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap skal § 33 lyde:
§ 33. Straff
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt gir vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter
loven her, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler.
214. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
§ 19–3. Ansvar for foretak
Straffansvar for foretak er regulert i straffeloven §§ 27 og 28.
§ 19–4 nytt annet punktum skal lyde:
§ 19–5. Offentlig tjenestemann
Enhver som er knyttet til Arbeidstilsynet er i forhold til straffeloven å regne som offentlig tjenestemann.
§ 19–7 oppheves.
215. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
(1)
Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk etter kapittel 5, og som unnlater å foreta eller sørge for at det
blir foretatt beregning og trekk, herunder separering etter § 5–12, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Med bot
eller fengsel inntil 1 år straffes grovt uaktsom overtredelse av første punktum.
§ 18–2. Straff ved brudd på opplysningsplikten mv.
(1)
Den som bevirker eller søker å bevirke at innkrevingen av skatte- og avgiftskrav blir hindret eller vesentlig
vanskeliggjort, ved å unnlate å gi opplysninger eller ved å gi uriktige opplysninger til fastsettings- eller
19. juni. Lov nr. 65 2015
915
Norsk Lovtidend
innkrevingsmyndighetene, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grovt
uaktsom overtredelse av første punktum.
(2)
Den som på annen måte enn nevnt i § 18–1 eller denne paragrafs første ledd gir uriktige opplysninger til
fastsettings- eller innkrevingsmyndighetene, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. Med bot eller fengsel inntil 1 år
straffes grovt uaktsom overtredelse av første punktum.
(3)
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som unnlater å medvirke til kontrollundersøkelse etter §§ 5–13
og 5–14.
§ 18–3 oppheves.
216. I lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur gjøres følgende endring:
217. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke skal §
17 første ledd nytt annet punktum lyde:
218. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:
(5)
Parter og vitner avgir ikke forsikring, men skal oppfordres til å forklare seg sannferdig og gjøres kjent med
ansvaret ved uriktig forklaring.
§ 24–8 annet ledd annet punktum skal lyde:
Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 22–8, kan bli utsatt for et
lovbrudd som krenker liv, helse eller frihet, eller vesentlig velferdstap av annen art, kan rettens leder beslutte at
opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses skriftlig til retten.
§ 24–8 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Før forklaring gis, skal retten formane vitnet til å forklare seg sannferdig og fullstendig og gjøre klart for vitnet det
ansvar som følger med uriktig forklaring og forsikring.
§ 31–3 første ledd bokstav c skal lyde:
c) hvis et vitne med skjellig grunn mistenkes for uriktig forklaring,
219. I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endringer:
§ 24 sjette ledd skal lyde:
(6)
Revisorloven § 6–1 om taushetsplikt er ikke til hinder for at Partirevisjonsutvalget legger fram opplysninger
av betydning for etterlevelsen av denne loven eller straffeloven §§ 387 til 389, for Partilovnemnda.
220. I lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosmetikk og kroppspleieprodukt m.m. gjøres følgende endring:
221. I lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet gjøres følgende endringer:
§ 55 annet og tredje ledd skal lyde:
Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til en skipsfører som, i strid med sine plikter etter §§ 19, 29 og
37, forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 12, § 14, § 15 annet ledd, § 16, § 22, §
24 eller §§ 32 til 35.
Tilsynsmyndigheten kan dessuten ilegge overtredelsesgebyr til andre som har sitt arbeid om bord som, i strid med
sine plikter etter bestemmelser gitt i eller i medhold av § 20 første ledd bokstav c, d og e samt § 38, forsettlig eller
uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 14, § 15 annet ledd, § 16 eller § 33.
§ 59 bokstav e skal lyde:
e) vesentlig overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av § 16, jf. § 6 med krav om å påse og sørge for at de som
har sitt arbeid om bord har de nødvendige kvalifikasjoner og sertifikater.
§ 68 skal lyde:
§ 68. Straffansvar for den som ikke er offentlig tjenestemann
Benyttes under utøvelsen av tilsynet personer som ikke er offentlige tjenestemenn, gjelder for disse samme
strafferettslige ansvar som for offentlige tjenestemenn i henhold til straffeloven.
19. juni. Lov nr. 65 2015
916
Norsk Lovtidend
For å sikre betaling av bot etter dette kapitlet eller foretaksstraff etter straffeloven § 27 som rederiet, skipsføreren
eller andre som har sitt arbeid om bord er eller antas å ville bli ilagt, kan retten etter begjæring fra påtalemyndigheten
beslutte å forby skipet å forlate havn, pålegge det å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak, inntil boten eller
foretaksstraffen er betalt eller det er stilt tilstrekkelig sikkerhet for beløpet.
222. I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift gjøres følgende endringer:
Ommerking straffes etter reglene i straffeloven kapittel 27.
§ 80 annet punktum oppheves. Nåværende tredje punktum blir annet punktum og skal lyde:
Også uaktsom overtredelse er straffbar.
223. I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres følgende endring:
§ 8–9 tredje punktum oppheves.
224. I lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder gjøres følgende endring:
225. I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
§ 17–2 sjette ledd skal lyde:
(6)
Dersom overtredelsen behandles av påtalemyndigheten eller retten etter lov 22. mai 1981 nr. 25 om
rettergangsmåten i straffesaker, skal eventuelt krav om vinningsavståelse tas med som inndragningskrav etter
straffeloven § 67.
§ 17–3 fjerde og femte ledd oppheves.
§ 17–4 første ledd tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder forsøkshandlinger, jf. straffeloven § 16.
226. I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel gjøres følgende endringer:
§ 14–4 første og annet ledd skal lyde:
(1)
Tjenestepersonell som utøver annen stats tollmyndighet innen kontrollområder på norsk område, etter
overenskomst med vedkommende stat, skal anses som offentlig tjenestepersonell etter straffeloven §§ 155, 156, 160
og 162. Straffeloven §§ 155, 156, 160 og 162 gjelder også for handlinger foretatt på annens stats territorium, overfor
tjenestepersonell som utfører norsk tolltjeneste etter overenskomst med annen stat.
(2)
Norsk tjenestepersonell som utfører annen stats tolltjeneste etter overenskomst om tollsamarbeid med annen
stat, skal under slik tjeneste anses som offentlig tjenestepersonell etter straffeloven §§ 171 til 174 og etter lov 4. mars
1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
§ 16–1 tredje og fjerde ledd oppheves.
227. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 40 sjette ledd første punktum skal lyde:
Oppholdstillatelse til særkullsbarn som nevnt i femte ledd skal som hovedregel nektes dersom referansepersonen
(forelderens ektefelle) i løpet av de siste 10 årene er domfelt for overtredelse av straffelovens bestemmelser om
seksuallovbrudd og den straffbare handlingen var begått mot et barn under 18 år, med mindre særlige grunner tilsier
at oppholdstillatelse likevel bør gis.
§ 66 første ledd bokstav e skal lyde:
e) når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått et slikt lovbrudd.
§ 67 første ledd bokstav c og d skal lyde:
c) når utlendingen har sonet eller er ilagt straff eller særreaksjon for brudd på straffeloven §§ 168, 189 annet ledd,
271 første ledd, eller
d) når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
c) når utlendingen har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
§ 77 femte ledd siste punktum skal lyde:
19. juni. Lov nr. 65 2015
917
Norsk Lovtidend
§ 108 tredje ledd bokstav c og d skal lyde:
c) ved falske forespeilinger eller liknende utilbørlig atferd forleder en utlending til å reise inn i riket med sikte på
å bosette seg her,
d) overlater til en annen pass, reisebevis for flyktninger, annet reisedokument eller liknende dokument som kan bli
brukt som reisedokument, standardisert oppholdskort eller liknende kort, når vedkommende vet eller bør forstå
at det kan bli brukt av en utlending til å reise inn i riket eller til en annen stat,
§ 108 fjerde ledd bokstav a og b skal lyde:
a) hjelper en utlending til ulovlig opphold i riket eller i et annet land som deltar i Schengensamarbeidet, eller
b) hjelper en utlending til ulovlig å reise inn i riket eller til et annet land. Dette gjelder likevel ikke dersom hensikten
er å hjelpe en utlending som omfattes av lovens § 28 til å reise inn i første trygge land.
§ 108 sjette ledd innledningen skal lyde:
Den som yter humanitær bistand til utlending som oppholder seg ulovlig i riket, skal ikke kunne straffes for
medvirkning til ulovlig opphold med mindre
§ 108 syvende og niende ledd oppheves. Nåværende åttende ledd blir syvende ledd.
En utlending som har overtrådt straffeloven kapittel 18, eller har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen
kjenner til at har begått et slikt lovbrudd, kan utvises uavhengig av bestemmelsene i annet ledd.
228. I lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar gjøres følgende endringer:
Føresegnene i straffelova § 74 gjeld tilsvarande.
229. I lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning skal § 54 første ledd lyde:
Med bøter eller fengsel inntil ett år eller begge deler straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer
bestemmelser i loven eller bestemmelser gitt i medhold av den.
230. I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endring:
§ 32–9 annet ledd bokstav b annet punktum oppheves.
231. I lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. gjøres følgende endringer:
§ 48 skal lyde:
§ 48. Straff
Den som vesentlig overtrer § 6 fjerde ledd jf. første ledd, forskrift gitt i medhold av § 6 femte ledd, § 11, § 13, §
15, § 20 annet ledd, § 26, § 27, § 28, § 29 eller § 30, straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler
dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Uaktsom vesentlig overtredelse av § 7 eller § 8 jf. § 6 fjerde ledd jf. første ledd, § 11 første ledd, § 26 eller § 27
straffes med bøter, fengsel inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til
anvendelse.
Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang,
virkninger og graden av skyld. Dersom personen eller foretaket tidligere er ilagt straff eller overtredelsesgebyr for
overtredelse av denne lov eller forskrift i medhold av loven, kan straff etter første og annet ledd anvendes selv om
overtredelsen ikke er vesentlig.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer vedtak som er gjort i medhold av denne lov, straffes med bøter, fengsel
inntil 6 måneder eller begge deler dersom ikke strengere straffebestemmelse kommer til anvendelse.
Straff kommer ikke til anvendelse for overtredelse foretatt av en ekspeditør, betjent eller annen liknende
underordnet når overtredelsen vesentlig har vært foranlediget av vedkommendes avhengige stilling til den
næringsdrivende.
Straff kommer ikke til anvendelse ved overtredelse av § 28 når kunnskap om eller rådighet over
bedriftshemmeligheten er oppnådd i et tjeneste- eller tillitsvervsforhold eller gjennom pliktstridig handling i et slikt
forhold og mer enn 2 år er gått siden forholdet opphørte.
§ 48 a skal lyde:
§ 48 a. Straff og sivilrettslige sanksjoner ved ulovlig bruk av geografiske betegnelser
19. juni. Lov nr. 65 2015
918
Norsk Lovtidend
Den som bruker en geografisk betegnelse i strid med §§ 25, 26 eller 31, straffes med bøter eller fengsel inntil ett
år.
av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på den skade som er påført den
forurettede, herunder skade på dennes kommersielle omdømme, den vinning som krenkeren har oppnådd, og omfanget
av krenkelsen for øvrig.
For overtredelse av første og annet ledd kan påtale unnlates hvis ikke allmenne hensyn tilsier påtale, jf.
Bestemmelsene om sanksjoner mot varemerkeinngrep i varemerkeloven kapittel 8, bortsett fra §§ 60, 61 og 61 a,
gjelder tilsvarende ved bruk av geografiske betegnelser i strid med §§ 25, 26 eller 31.
§ 49 første ledd oppheves.
232. I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. gjøres følgende endringer:
Kundekontroll og løpende oppfølging skal foretas på grunnlag av en vurdering av risiko for transaksjoner med
tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136 a, der risikoen
vurderes ut fra type kunde, kundeforhold, produkt eller transaksjon.
3. mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av straffbar handling eller forhold som rammes av
straffeloven §§ 131 til 136 a, eller
1. Bekreftelse av identiteten til kunder og reelle rettighetshavere skal kunne foretas under etablering av
kundeforhold, dersom etableringen av kundeforholdet er nødvendig for ikke å hindre den alminnelige
forretningsdrift og det er liten risiko for transaksjoner med tilknytning til en straffbar handling eller forhold som
rammes av straffeloven §§ 131 til 136 a.
Et etablert kundeforhold skal avvikles hvis fortsettelse av kundeforholdet medfører risiko for transaksjoner med
tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136 a.
I situasjoner som etter sin art innebærer høy risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare
handlinger eller forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136 a, skal rapporteringspliktige ut fra en
risikovurdering anvende andre kontrolltiltak i tillegg til de tiltak som følger av §§ 5 til 14.
Rapporteringspliktige skal vie særlig oppmerksomhet til produkter og transaksjoner som fremmer anonymitet, og
om nødvendig iverksette tiltak for å forebygge transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller
forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136 a.
2. vurdere korrespondentinstitusjonens kontrolltiltak for forebyggelse og bekjempelse av handlinger som beskrevet
i straffeloven §§ 332, 335, 337, 340 og 135.
Dersom rapporteringspliktige har mistanke om at en transaksjon har tilknytning til utbytte av en straffbar handling
eller forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136 a, skal det foretas nærmere undersøkelser for å få bekreftet
eller avkreftet mistanken.
2. iverksette andre tiltak som er egnet til å motvirke risikoen for transaksjoner med tilknytning til utbytte av
straffbare handlinger eller forhold som beskrevet i straffeloven §§ 131 til 136 a.
Med bøter straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer denne lovs §§ 5, 6, 7, 8, 15, 17, 18 eller 22, eller
forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene.
Økokrim kan gi opplysninger som Økokrim mottar etter § 18, til andre offentlige myndigheter enn politiet som har
oppgaver knyttet til forebygging av forhold som rammes av straffeloven §§ 131 til 136 a.
§ 33 skal lyde:
§ 33. Personer eller foretak med tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak
19. juni. Lov nr. 65 2015
919
Norsk Lovtidend
Departementet kan i forskrift fastsette særskilte regler om rapportering av transaksjoner med eller for personer eller
foretak som har tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som
beskrevet i straffeloven §§ 332, 335, 337, 340 og 135 eller mot finansiering som beskrevet i straffeloven § 136 a.
Departementet kan videre i forskrift fastsette særskilte regler om forbud mot eller restriksjoner i rapporteringspliktiges
adgang til å etablere kundeforhold med eller foreta transaksjoner med eller for personer eller foretak som har
tilknytning til land eller områder som ikke har gjennomført tilfredsstillende tiltak mot handlinger som beskrevet i
straffeloven §§ 332, 335, 337, 340 og 135 eller mot finansiering som beskrevet i straffeloven § 136 a.
233. I lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann gjøres følgende endring:
§ 62 fjerde ledd første punktum oppheves.
234. I lov 15. mai 2009 nr. 28 om gjennomføring av Konvensjonen om klaseammunisjon gjøres følgende endring:
235. I lov 19. juni 2009 nr. 44 om kommunale krisesentertilbod skal § 5 første ledd annet punktum lyde:
Brot på teieplikta straffast etter straffeloven § 209.
236. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift skal § 21–4 lyde:
§ 21–4. Straff
(1)
Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes opplysningspliktig tredjepart etter kapittel 16 med forskrifter som gir
uriktige eller ufullstendige opplysninger til avgiftsmyndighetene.
(2)
Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes grovt uaktsom overtredelse av første ledd.
(3)
237. I lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd gjøres følgende endring:
238. I lov 18. desember 2009 nr. 131 om lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen skal § 44
første ledd annet punktum lyde:
239. I lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker gjøres følgende endringer:
c) uten tillatelse inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven § 165 bokstav b og § 166, et
statsflagg, eller noe som er egnet til å oppfattes som slikt tegn eller flagg.
§ 61 skal lyde:
§ 61. Straff
Den som begår varemerkeinngrep straffes med bøter eller fengsel i inntil ett år.
av om særlig skjerpende omstendigheter foreligger skal det særlig legges vekt på den skade som er påført
straffeprosessloven § 62 a. Ved inngrep i fellesmerke anses bare merkehaveren som fornærmet.
240. I lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret gjøres
følgende endring:
241. I lov 15. april 2011 nr. 11 om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs
datalagringsdirektiv i norsk rett) gjøres følgende endringer:
I romertall I endres følgende:
I § 210 b første ledd skal bokstav b og c lyde:
b) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 3 år eller mer og det er grunn til å tro at handlingen er utøvet som
ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven § 79 bokstav c, eller
c) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 129, 198, 201, 202, 204, 205 bokstav a og b,
231, 234, 266, 306, 309, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, 340 jf. 231, eller 371 bokstav b, eller av
utlendingsloven § 108 fjerde ledd.
19. juni. Lov nr. 65 2015
920
Norsk Lovtidend
I § 210 c første ledd skal bokstav b og c lyde:
b) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 3 år eller mer og det er grunn til å tro at handlingen er utøvet som
ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, jf. straffeloven § 79 bokstav c, eller
c) som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, 129, 198, 231, 234, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337
jf. 231, og 340 jf. 231, eller av utlendingsloven § 108 fjerde ledd.
I romertall II endres følgende:
I § 17 f nytt tredje ledd skal første punktum lyde:
Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 209.
242. I lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid gjøres følgende endring:
243. I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endring:
244. I lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater gjøres følgende endring:
245. I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond gjøres følgende endringer:
§ 11–6 annet og tredje ledd oppheves.
246. I lov 16. desember 2011 nr. 65 om næringsberedskap gjøres følgende endringer:
Med bøter eller med fengsel inntil 1 år eller med begge deler straffes den som overtrer bestemmelser i eller gitt i
medhold av §§ 6 til 9.
Den som grovt uaktsomt overtrer bestemmelse eller vedtak som nevnt i første ledd, straffes med bøter.
Forsøk på overtredelse er bare straffbar når overtredelsen, dersom den hadde blitt gjennomført, ville medført
omstendigheter som nevnt i annet ledd første punktum.
Deltakelse i iverksettelsen av særskilte tiltak etter denne lov regnes som offentlig tjeneste i forhold til reglene i
straffeloven kapittel 19.
247. I lov 20. januar 2012 nr. 4 om pågriping og overlevering til og frå Noreg for straffbare forhold på grunnlag av
ein arrestordre gjøres følgende endringer:
Det same gjeld andre ting og utbytte som kan inndragast etter straffeloven §§ 67 til 73, dersom den staten som har
ferda ut arrestordren, krev det, og det ville vore høve til inndraging etter lovgivinga i den staten som har ferda ut
arrestordren.
248. I lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister gjøres følgende endring:
Den som forsettlig eller grovt uaktsomt bryter taushetsplikten etter § 23 eller § 54 andre ledd, straffes med bot etter
straffeloven § 209.
249. I lov 21. juni 2013 nr. 60 om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn gjøres
Dersom overtredelsen er ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, gjelder straffeloven §§ 79 bokstav c
og 198.
250. I lov 21. juni 2013 nr. 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar gjøres følgende endringer:
19. juni. Lov nr. 65 2015
921
Norsk Lovtidend
Føresegnene i straffeloven § 74 gjeld tilsvarande.
251. I lov 21. juni 2013 nr. 102 om stillingsvern mv. for arbeidstakere på skip gjøres følgende endring:
§ 9–3 overskriften skal lyde:
§ 9–3. Skipsførerens plikter ved alvorlige straffbare handlinger om bord
252. I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond gjøres følgende endringer:
§ 11–1 annet og tredje ledd oppheves.
253. I lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp gjøres følgende
endring:
254. I lov 20. juni 2014 nr. 43 om helseregistre og behandling av helseopplysninger gjøres følgende endring:
255. I lov 20. juni 2014 nr. 49 om konfliktrådsbehandling gjøres følgende endringer:
Brudd på taushetsplikten etter første og annet ledd kan straffes etter straffeloven § 209.
I saker der mekling i konfliktrådet er satt som vilkår for påtaleunnlatelse i medhold av straffeprosessloven § 69
tredje ledd, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav i, og møtet ikke gjennomføres, skal konfliktrådet straks oversende
saken til påtalemyndigheten.
I saker der mekling i konfliktrådet er satt som vilkår for betinget dom i medhold av straffeloven § 37 første ledd
bokstav i, og møtet ikke gjennomføres grunnet siktede, skal konfliktrådet straks oversende saken til påtalemyndigheten.
Påtalemyndigheten avgjør om saken skal bringes inn for retten for fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av
straffen, jf. straffeloven § 39.
Ved ungdomsstraff fastsetter domstolen gjennomføringstiden, jf. straffeloven §§ 52 a til 52 c.
§ 23 annet ledd første og annet punktum skal lyde:
Ved ungdomsoppfølging fastsetter påtalemyndigheten gjennomføringstiden i saker overført i medhold av
straffeprosessloven § 71 a annet ledd og § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav j. Domstolen fastsetter
gjennomføringstiden i saker etter straffeloven § 37 første ledd bokstav j.
Konfliktrådet starter forberedelsene til et ungdomsstormøte straks saken er overført fra domstolen etter straffeloven
§§ 52 a til 52 c eller § 37 første ledd bokstav j, eller fra påtalemyndigheten etter straffeprosessloven § 71 a annet ledd
eller § 69 tredje ledd, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav j.
§ 25 fjerde ledd første punktum skal lyde:
I saker der det er idømt ungdomsstraff etter straffeloven §§ 52 a til 52 c eller ungdomsoppfølging som vilkår for
betinget dom etter straffeloven § 37 første ledd bokstav j, sendes saken tilbake til domstolen dersom det ikke oppnås
enighet om en ungdomsplan.
§ 25 femte ledd første punktum skal lyde:
I saker hvor ungdomsoppfølging er satt som vilkår for påtaleunnlatelse i medhold av straffeprosessloven § 69 tredje
ledd, jf. straffeloven § 37 første ledd bokstav j, eller hvor saken er overført etter straffeprosessloven § 71 a annet ledd,
sendes saken tilbake til påtalemyndigheten dersom det ikke oppnås enighet om en ungdomsplan.
§ 29 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Bestemmelsen i straffeloven § 37 første ledd bokstav d jf. tredje ledd gjelder tilsvarende der rusprøve skal avgis.
Bestemmelsen i straffeloven § 37 første ledd bokstav d jf. tredje ledd gjelder tilsvarende der rusprøve skal avgis.
19. juni. Lov nr. 66 2015
922
Norsk Lovtidend
Hvis domfelte etter at ungdomskoordinatoren har holdt samtale som nevnt i første ledd eller fastsatt vilkår etter
annet ledd, på nytt bryter kravene eller vilkår fastsatt etter annet ledd bokstav a til d, kan ungdomskoordinatoren, etter
samtykke fra politiet og kriminalomsorgen, innkalle til et nytt ungdomsstormøte, eller overføre saken til
kriminalomsorgens regionale nivå med innstilling om at saken bringes inn for retten med begjæring om at den
betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis i medhold av straffeloven § 52 c.
Begår den domfelte en ny straffbar handling før gjennomføringstiden utløper, kan påtalemyndigheten bringe saken
inn for retten med begjæring om at den betingede fengselsstraffen skal fullbyrdes helt eller delvis etter straffeloven §
52 c første ledd bokstav b.
Hvis den domfelte blir siktet for en straffbar handling som kan føre til fullbyrding av den betingede fengselsstraffen
etter straffeloven § 52 c første ledd bokstav b, kan påtalemyndigheten beslutte at gjennomføringen av ungdomsstraffen
avbrytes.
Påtalemyndigheten vurderer om strafforfølgingen skal gjenopptas eller om saken skal bringes inn for retten for
fastsettelse av nye vilkår eller fullbyrding av straffen, jf. straffeloven § 39.
Begår den siktede eller domfelte en ny straffbar handling før gjennomføringstiden utløper, avgjør
påtalemyndigheten om strafforfølgingen skal gjenopptas eller om saken skal bringes inn for retten for fastsettelse av
nye vilkår eller fullbyrding av straffen, jf. straffeloven § 39.
256. I lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. gjøres følgende
endringer:
Medietilsynet kan ikke sette aldersgrense på kinofilmer som tilsynet mener er i strid med straffeloven §§ 236, 311
eller 317.
Dersom Medietilsynet gjennom sin tilsynsvirksomhet blir kjent med bildeprogram som rammes av straffeloven §
311, skal forholdet meldes til politiet.
§ 7. Overgangsregler
Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
§ 8. Ikrafttredelse
Loven her trer i kraft straks.
19. juni. Lov nr. 66 2015
Lov om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat)
Prop.92 LS (2014–2015), Innst.309 L (2014–2015), Lovvedtak 79 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 8. og 15. juni
Lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven).
I
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:
§ 1 a. Straffegjennomføring i annen stat
Etter beslutning av kriminalomsorgen kan domfelte som er dømt til ubetinget fengselsstraff, gjennomføre straffen
i en annen stat som Norge har inngått avtale med.
Domfelte som gjennomfører straff i en annen stat etter første ledd, er å anse som innsatt i fengsel i Norge og skal,
med de presiseringer som følger av tredje ledd, ha de rettigheter og plikter som følger av dette.
Kriminalomsorgen skal sørge for at domfelte som gjennomfører straff i en annen stat etter første ledd, får tilbud
om helsehjelp som er likeverdig med det tilbudet domfelte ville hatt krav på ved straffegjennomføring i Norge. Statens
helsetilsyn fører tilsyn med kriminalomsorgens forpliktelser etter bestemmelsen her. Helsetilsynsloven gjelder
tilsvarende. Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7 om klage gjelder for kriminalomsorgens forpliktelser etter
bestemmelsen her. Kriminalomsorgen skal på anmodning gi Statens helsetilsyn og Fylkesmannen opplysninger som
19. juni. Lov nr. 67 2015
923
Norsk Lovtidend
disse finner nødvendige for å kunne utføre sine oppgaver etter bestemmelsen her. Opplysningene kan gis uten hinder
av taushetsplikt.
Kongen kan gi utfyllende forskrift og fastsette de unntak fra §§ 4, 7, 8 første ledd og 27 som er nødvendige for at
straff skal kunne gjennomføres i en annen stat etter første ledd.
II
Loven trer i kraft straks. Loven oppheves fra og med 1. september 2020.
19. juni. Lov nr. 67 2015
Lov om endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv.
Prop.35 L (2014–2015), Innst.253 L (2014–2015), Lovvedtak 69 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 12. mai
2015. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
1
Lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova).
2
Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.
I
I lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven)
§ 4 a skal lyde:
§ 4 a. (forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag)
Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet.
Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til
i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og Nord-Troms
(kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til
i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste.
Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal
ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal
kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til
naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og
andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i
influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av
disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om
klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre ledd.
§ 12 a. (tilsyn og kontroll)
Statens naturoppsyn fører kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt. Reglene
i naturoppsynsloven § 3 får anvendelse ved kontroll etter denne lov. I tillegg til fullmaktene i naturoppsynsloven § 3
kan oppsynet kreve at fører av snøscooter viser fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen.
§ 12 b. (overtredelsesgebyr)
Statens naturoppsyn kan ilegge fører av snøscooter overtredelsesgebyr hvis fører ikke overholder bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved brudd på plikter etter naturoppsynsloven
§ 3 fjerde ledd, jf. andre ledd, ved kontroll etter denne lov.
Overtredelsesgebyret forfaller til betaling 2 måneder fra vedtak er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er
tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom fører går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften.
Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes 2 år etter at overtredelsen er opphørt. Fristen avbrytes ved at
tilsynsmyndigheten gir forhåndsvarsel eller fatter vedtak om overtredelsesgebyr.
Departementet gir i forskrift nærmere regler om overtredelsesgebyrets størrelse og saksbehandlingen.
19. juni. Lov nr. 69 2015
924
Norsk Lovtidend
II
I lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) gjøres følgende
endringer:
§ 10 andre ledd andre setning skal lyde:
Vedtak etter §§ 12 og 16 kan ikkje påklagast til departementet.
Rett til å forby eller redusere motorferdsel i statsallmenning for andre enn Statskog SF ligg til fjellstyret. Før
fjellstyret tek avgjerd, skal Statskog SF, og i tilfelle allmenningsstyret, ha hatt høve til å kome med fråsegn i saka.
§ 12 nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
III
1.
2.
Loven trer i kraft straks.
Endringene i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd trer i kraft 6 år etter lovens ikrafttredelse.
19. juni. Lov nr. 68 2015
Lov om endringer i forurensningsloven (Tilsyn med kommunens plikter etter forurensningsloven §
32 a)
Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven).
I
I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall gjøres følgende endringer:
Fylkesmannen kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av §§
9, 22, 23, 24, 26, 29, 30, 31, 32 a, 33, 34, 35, 37, 43, 44, 46, 47, 48 og 81.
II
Loven trer i kraft straks.
19. juni. Lov nr. 69 2015
Lov om endringar i bustøttelova (skjerpa kontroll med bustøtte)
Prop.75 L (2014–2015), Innst.322 L (2014–2015), Lovvedtak 81 (2014–2015). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 9. og 15. juni 2015.
Fremja av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte (bustøttelova).
I
I lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte blir det gjort følgjande endringar:
Overskrifta i § 8 skal lyde:
§ 8. Innhenting og handsaming av personopplysningar
Husbanken og kommunane kan utan hinder av teieplikt påleggje offentlege styresmakter, långjevarar, utleigarar,
burettslag, eigarseksjonssameige og postoperatør å gje opplysningar som er nødvendige for å kontrollere om vilkåra
for å få bustøtte er oppfylte eller har vore oppfylte i tilbakelagde periodar. Husbanken og kommunane kan hente inn
slike opplysningar direkte frå instansane som er nemnde i første punktum, og nytte dei i sakshandsaminga utan
samtykke frå den det gjeld. Den som blir pålagd å gje opplysningar i medhald av paragrafen her, kan ikkje krevje
godtgjering. Personopplysningsloven § 20 om informasjonsplikt gjeld. Reglane om bevisfritak i tvisteloven §§ 22–8
og 22–9 gjeld tilsvarande.
§ 8 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje ledd blir andre ledd.
19. juni. Lov nr. 70 2015
925
Norsk Lovtidend
§ 8 a. Masseinnhenting av opplysningar for kontrollføremål
Husbanken kan utan hinder av teieplikt hente inn registrerte opplysningar om ei større mengd namngjevne
mottakarar av bustøtte for elektronisk samanlikning med opplysningar i eit anna register (masseinnhenting).
Opplysningar om husstandsmedlemmene til mottakarane kan hentast inn på same måte. Husbanken kan òg hente inn
opplysningar om bustader og kven som bur eller har budd i bustader som er del av ei sak om bustøtte. Føremålet med
innhentinga må vere å kontrollere om vilkåra for å få bustøtte er eller har vore oppfylte.
Masseinnhenting kan skje frå register hos andre offentlege styresmakter, postoperatør eller frå Husbanken og
kommunane sine eigne register.
Masseinnhenting kan gjelde opplysningar om inntekt eller andre økonomiske forhold, yrke
(student/arbeidsledig/vernepliktig), bustad eller adresse, lovleg tilgang til opphald i riket og kven mottakaren bur
saman med. Opplysningar som er rekna som sensitive etter personopplysningsloven § 2 nr. 8, kan ikkje
masseinnhentast.
Departementet kan i forskrift gje utfyllande reglar om gjennomføringa av masseinnhenting. Departementet kan
også i forskrift gje reglar om at masseinnhentinga skal kunne omfatte andre opplysningar enn dei som er nemnde i
tredje ledd, dersom opplysningane er av tilsvarande art og ikkje fører til vesentlege personvernkrenkingar. Det kan
også fastsetjast i forskrift kva register opplysningar kan hentast inn frå.
§ 8 b. Gjennomføring av masseinnhenting
Masseinnhenting skal gjerast av ei særskilt utpeika eining. Eininga kan hente inn, registrere, samanstille og lagre
opplysningar så langt det er nødvendig for å avgjere om bustøtte blir eller har blitt utbetalt i strid med vilkåra for å ta
imot støtte.
Opplysningar om den enkelte mottakaren av bustøtte kan vidareformidlast med sikte på å korrigere eller stanse
feilaktige utbetalingar, krevje tilbakebetaling av for mykje utbetalt beløp, og straffeforfølging. Elles kan
vidareformidling skje når dette følgjer av lov eller reglar gjevne i medhald av lov.
Opplysningar som er henta inn ved masseinnhenting, skal slettast så snart omsynet til kontroll og oppfølging tillèt
det.
Masseinnhentinga skal gjennomførast slik at opplysningar som ikkje verkar inn på retten til bustøtte, ikkje blir
omfatta eller utleverte. Innhentinga skal heller ikkje føre til at det blir utlevert opplysningar om andre personar enn dei
som kontrollen gjev grunn til å følgje opp. Dersom slike opplysningar likevel skulle bli utleverte, skal dei slettast
omgåande.
Offentlege styresmakter eller postoperatør skal leggje til rette for at opplysningane dei har, på førespurnad blir
gjorde elektronisk tilgjengelege for særskilt utpeika einingar i Husbanken. Det kan ikkje krevjast godtgjering for slik
tilgjengeleggjering og utlevering av opplysningar.
Den som blir pålagd å gje opplysningar i medhald av paragrafen her, pliktar å gjere dette utan godtgjering.
Personopplysningsloven § 20 om informasjonsplikt gjeld.
§ 8 c. Innhenting av opplysningar frå tredjeperson
Kommunen, Husbanken eller særskilt utpeika einingar kan påleggje alle som kan ha informasjon som er eigna til
å belyse saka, å gje opplysningar som er nødvendige for å avdekkje eller avgrense urettmessig utbetaling av bustøtte.
Vilkåret er at det ligg føre ein rimeleg grunn til mistanke om at det er skjedd eller vil skje urettmessig utbetaling av
bustøtte. Opplysningar kan krevjast også om andre enn mottakaren av bustøtte.
Reglane om informasjonsplikt i personopplysningsloven § 20 gjeld for opplysningar som er henta inn etter
paragrafen her, men den registrerte har først krav på informasjon når kontrollen er ferdig utført. Den som blir pålagd
å gje opplysningar eller innsyn i dokument m.m. i medhald av paragrafen her, skal gjere det utan hinder av teieplikt.
Helseopplysningar som ligg under teieplikt i helsepersonelloven, kan ikkje hentast inn etter denne føresegna. Den som
blir pålagd å gje opplysningar eller innsyn i dokument, pliktar å gjere dette utan godtgjering. Reglane om bevisfritak i
tvisteloven §§ 22–8 og 22–9 gjeld tilsvarande.
II
Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.
19. juni. Lov nr. 70 2015
Lov om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn
(karanteneloven)
Prop.44 L (2014–2015), Innst.220 L (2014–2015), Lovvedtak 62 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 28. april og 5. mai
2015. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
19. juni. Lov nr. 70 2015
926
Norsk Lovtidend
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. Hva loven omfatter
Loven omfatter politikere som skal tiltre embete eller stilling i departementene eller stilling eller verv utenfor
statsforvaltningen, eller som etablerer næringsvirksomhet. Statsministerens kontor regnes som departement etter loven
her.
Loven omfatter embets- og tjenestemenn som går over til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller som
etablerer næringsvirksomhet.
Loven omfatter ikke overgang til partipolitisk arbeid eller politiske verv i Stortinget, kommuner og
fylkeskommuner.
§ 2. Definisjoner
Med politiker og politisk stilling menes i denne lov nåværende eller tidligere medlemmer av regjeringen,
statssekretærer og politiske rådgivere.
Med karantene menes et tidsbegrenset forbud mot å tiltre ny stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller
etablere næringsvirksomhet.
Med saksforbud menes et tidsbegrenset forbud mot å involvere seg i bestemte saker eller saksområder.
§ 3. Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven.
Vedtak etter loven kan ikke påklages.
Parten kan innen fem virkedager uttale seg om vedtak etter §§ 6, 7, 10, 11, 13 og 14 og kreve ny vurdering av
saken. Fristen regnes fra det tidspunkt vedkommende underrettes om vedtaket. Organet som har truffet vedtaket, skal
fremlegge ny vurdering av saken innen fem virkedager fra det tidspunkt krav om ny vurdering er mottatt.
Parten kan innen tre uker uttale seg om vedtak etter §§ 18, 19 og 20 og kreve ny vurdering av saken. Fristen regnes
fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.
Søksmål om gyldigheten av vedtak etter loven kan ikke reises uten at vedkommende part har benyttet sin adgang
til å kreve ny vurdering av vedtaket, og ny vurdering er gitt.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen, inkludert om beregningen av frister, samt fristoppreisning i
saker der parten uttaler seg om vedtak og krever ny vurdering etter tredje og fjerde ledd.
Kapittel 2. Politikeres overgang til stilling mv. utenfor statsforvaltningen
§ 4. Karantenenemnda
Kongen skal oppnevne en faglig uavhengig nemnd, Karantenenemnda, som treffer vedtak om karantene og
saksforbud ved politikeres overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablering av
næringsvirksomhet.
Kongen gir forskrift om nemndas sammensetning og funksjonstid.
§ 5. Informasjonsplikt
Senest tre uker før overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablering av næringsvirksomhet,
plikter politikeren å gi alle nødvendige opplysninger Karantenenemnda trenger for å fatte vedtak, inkludert
opplysninger om tidligere embete eller stilling og den nye stillingen, vervet eller virksomheten.
Informasjonsplikten gjelder alle overganger til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen og all etablering av
næringsvirksomhet innen tolv måneder etter fratreden som politiker, også der overgangen eller etableringen ikke skjer
direkte etter fratreden.
§ 6. Karantene
Karantenenemnda kan, ved overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablering av
næringsvirksomhet, i særlige tilfeller ilegge en politiker karantene i inntil seks måneder etter fratreden når
a) det foreligger en konkret forbindelse mellom politikerens tidligere ansvarsområder, arbeidsoppgaver i den
politiske stillingen eller bestemte saker som var til behandling i departementet i politikerens funksjonstid, og
interessene til den virksomheten politikeren blir tilknyttet eller etablerer, eller
b) politikerens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver har gitt eller kan gi virksomheten politikeren blir tilknyttet eller
etablerer særlige fordeler, eller
c) overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt.
§ 7. Saksforbud
Karantenenemnda kan i særlige tilfeller, dersom ett eller flere av vilkårene i § 6 er oppfylt, ilegge en politiker
saksforbud i inntil tolv måneder etter fratreden. Saksforbud kan ilegges i stedet for eller i tillegg til karantene.
Dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner, kan det ilegges et saksforbud i inntil tolv måneder i tillegg til
en karantene på inntil seks måneder.
§ 8. Godtgjørelse
En politiker som er ilagt karantene etter § 6, mottar en godtgjørelse i karantenetiden som tilsvarer den lønn
vedkommende hadde ved fratreden som politiker, med tillegg av feriepenger.
19. juni. Lov nr. 70 2015
927
Norsk Lovtidend
Lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag som vedkommende måtte motta eller opptjene i
karantenetiden, går til fradrag i godtgjørelsen etter første ledd.
I karanteneperioden vil politikeren være omfattet av en ordning som tilsvarer gruppelivsordningen som følger av
den til enhver tid gjeldende hovedtariffavtale i staten.
§ 9. Saksbehandlingen i Karantenenemnda
Karantenenemnda har frist på to uker til å treffe vedtak om å ilegge karantene og saksforbud, regnet fra det tidspunkt
vedkommende politiker har oppfylt sin informasjonsplikt etter § 5. Politikeren kan ikke tiltre stilling eller verv eller
etablere næringsvirksomhet før Karantenenemnda har truffet endelig vedtak i saken.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i Karantenenemnda, inkludert om beregning av fristen etter
første ledd.
Kapittel 3. Politikeres overgang til embete eller stilling i departementene
§ 10. Overgang til visse ledende departementsstillinger
En politiker som tiltrer eller gjeninntrer som departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef eller
kommunikasjonssjef i det departement vedkommende har vært politiker, kan ikke utøve embetets eller stillingens
funksjoner i seks måneder etter fratreden. Tilsvarende forbud gjelder i tre måneder der overgang skjer til et annet
departement.
I tidsrom nevnt i første ledd, kan politikeren heller ikke ha arbeidsoppgaver som innebærer et direkte
rådgivningsforhold til politisk ledelse, eller som vedrører saker som politikeren hadde til behandling i sin politiske
stilling.
Dersom særlig tungtveiende grunner tilsier det, kan departementet oppheve eller begrense forbudet etter første og
andre ledd.
§ 11. Overgang til andre stillinger i departementene
Går en politiker over til andre embeter eller stillinger i departementet enn nevnt i § 10, kan departementet bestemme
at vedkommende ikke skal ha oppgaver som innebærer direkte rådgivning til departementets politiske ledelse for en
periode på inntil seks måneder etter fratreden. Når tungtveiende grunner tilsier det, kan politikeren ilegges et forbud
etter § 10 første og andre ledd i inntil tre måneder.
§ 12. Lønn
Den som er underlagt forbud etter §§ 10 eller 11, mottar embetets eller stillingens lønn. Lønn eller vederlag for
annet arbeid, verv eller oppdrag som vedkommende måtte motta eller opptjene i perioden, går til fradrag i lønnen.
Kapittel 4. Embets- og tjenestemenns overgang til stilling mv. utenfor statsforvaltningen
§ 13. Overgang fra ledende stilling i et departement eller annet statlig forvaltningsorgan
Dersom en departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef eller leder av annet statlig
forvaltningsorgan går over til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller etablerer næringsvirksomhet, kan
tilsettingsmyndigheten i særlige tilfeller ilegge karantene når
a) det foreligger en konkret forbindelse mellom embets- eller tjenestemannens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver
i embetet eller stillingen eller bestemte saker som var til behandling i forvaltningsorganet i vedkommendes
funksjonstid, og interessene til den virksomheten vedkommende blir tilknyttet eller etablerer, eller
b) embets- eller tjenestemannens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver har gitt eller kan gi virksomheten
vedkommende blir tilknyttet eller etablerer særlige fordeler, eller
c) overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt.
Dersom vilkåret i første ledd er oppfylt, kan tilsettingsmyndigheten ilegge et saksforbud. Saksforbud kan ilegges i
stedet for eller i tillegg til karantene.
Karantene kan ilegges for inntil seks måneder og saksforbud inntil tolv måneder regnet fra fratreden fra embetet
eller stillingen.
§ 14. Overgang fra andre embeter og stillinger i statsforvaltningen
For andre embeter og stillinger enn nevnt i § 13, kan det ved utnevnelsen eller tilsettingen fastsettes en klausul i
arbeidskontrakten om at karantene og saksforbud kan ilegges ved overgang til stilling eller verv utenfor
statsforvaltningen eller ved etablering av næringsvirksomhet. Slik klausul kan fastsettes dersom stillingens karakter
gir saklig grunn til det.
Dersom det er fastsatt en klausul i arbeidskontrakten etter første ledd, kan tilsettingsmyndigheten i særlige tilfeller
ilegge karantene og saksforbud når
a) overgangen kan gi virksomheten som embets- eller tjenestemannen blir tilknyttet eller etablerer, særlige fordeler
på grunn av vedkommendes stilling, ansvar eller arbeidsoppgaver i statsforvaltningen, eller
b) overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt.
Saksforbud kan fastsettes i stedet for eller i tillegg til karantene.
Dersom tilsettingsmyndigheten ikke med rimelighet kunne tatt inn klausul om karantene og saksforbud ved
utnevnelsen eller tilsettingen, kan karantene og saksforbud likevel ilegges når tungtveiende hensyn til tilliten til
forvaltningen tilsier det, og vilkårene i andre ledd er oppfylt.
19. juni. Lov nr. 70 2015
928
Norsk Lovtidend
Karantene kan ilegges for inntil seks måneder og saksforbud for inntil tolv måneder regnet fra fratreden i embetet
eller stillingen.
§ 15. Informasjonsplikt
Dersom embets- eller tjenestemann som nevnt i § 13 første ledd, eller som har en klausul om karantene og
saksforbud i arbeidskontrakten sin, jf. § 14 første ledd, tar imot tilbud om stilling eller verv utenfor statsforvaltningen
eller etablerer næringsvirksomhet, skal vedkommende uten ugrunnet opphold gi alle opplysninger
tilsettingsmyndigheten trenger for å fatte vedtak om karantene og saksforbud, inkludert opplysninger om embete og
stilling og den nye stillingen, vervet eller virksomheten.
Arbeidsgiver kan pålegge informasjonsplikt for andre embets- og tjenestemenn enn dem som er nevnt i første ledd,
dersom vedkommendes ansvarsområder og arbeidsoppgaver kan gi grunnlag for å ilegge karantene og saksforbud etter
§ 14 fjerde ledd.
Informasjonsplikten gjelder alle overganger innen tolv måneder etter fratreden fra embetet eller stillingen.
Departementet kan gi forskrift om informasjonsplikten.
§ 16. Godtgjørelse
En embets- eller tjenestemann som er ilagt karantene etter §§ 13 eller 14, mottar en godtgjørelse som tilsvarer den
tidligere stillingens lønn, med tillegg av feriepenger.
Lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag som vedkommende måtte motta eller opptjene i
karantenetiden, går til fradrag i godtgjørelsen etter første ledd.
I karanteneperioden vil embets- eller tjenestemannen være omfattet av en ordning som tilsvarer
gruppelivsordningen som følger av den til enhver tid gjeldende hovedtariffavtale i staten.
§ 17. Saksbehandlingsregler
Tilsettingsmyndigheten har frist på to uker til å treffe vedtak om karantene og saksforbud. Fristen regnes fra det
tidspunkt vedkommende embets- eller tjenestemann har oppfylt informasjonsplikten etter § 15. Embets- eller
tjenestemannen kan ikke tiltre stilling eller verv eller etablere næringsvirksomhet før tilsettingsmyndigheten har truffet
endelig vedtak i saken.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen, inkludert om beregning av fristen etter første ledd.
Kapittel 5. Reaksjoner ved overtredelse
§ 18. Pålegg og tvangsmulkt
Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller i vedtak fattet i medhold av loven, kan
Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten gi pålegg om tiltak for å bringe de ulovlige forhold til opphør. Det kan
settes frist for gjennomføring av slike tiltak.
Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten kan fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført pålegg etter første
ledd innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med pålegg etter første ledd eller senere.
Dersom tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegget, skal det gis eget forhåndsvarsel om mulkten.
Tvangsmulkten begynner å løpe når den ansvarlige oversitter fristen som er satt for retting av forholdet, og løper så
lenge det ulovlige forholdet varer.
Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten kan i særlige tilfeller frafalle
påløpt tvangsmulkt.
Departementet kan gi forskrift om tvangsmulkt, inkludert om tvangsmulktens størrelse og varighet og frafall av
påløpt tvangsmulkt.
§ 19. Administrativ inndragning
Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten kan helt eller delvis inndra inntekt som er oppnådd ved overtredelse
av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller i vedtak fattet i medhold av loven. Inndragning foretas overfor
den som inntekten har tilfalt. Kan størrelsen av inntekten ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig.
Inndragning kan bare skje dersom dette ikke vil være urimelig.
Endelig vedtak om inndragning er tvangsgrunnlag for utlegg. Inndratt inntekt tilfaller statskassen.
Departementet kan gi forskrift om inndragning, inkludert om skjønnsmessig utmåling av inntekt og fradrag for
utgifter.
§ 20. Overtredelsesgebyr
Ved grovt uaktsom eller forsettlig overtredelse av bestemmelser i eller gitt i medhold av loven, eller i vedtak fattet
i medhold av loven, kan Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten gi pålegg om å betale overtredelsesgebyr til
statskassen.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt på
overtredelsens grovhet, graden av skyld, om overtrederen har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel av overtredelsen,
overtrederens økonomiske evne og den preventive effekten.
Når ikke annet er fastsatt i enkeltvedtak, forfaller overtredelsesgebyret til betaling fire uker etter at endelig vedtak
er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom Karantenenemndas eller tilsettingsmyndighetens vedtak om overtredelsesgebyr bringes inn for domstolen,
kan retten prøve alle sider av saken.
19. juni. Lov nr. 72 2015
929
Norsk Lovtidend
Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr, inkludert om utmålingen. Det skal fastsettes et
maksimumsbeløp for overtredelsesgebyret.
Kapittel 6. Ikrafttredelse
19. juni. Lov nr. 71 2015
Lov om endringar i valgloven (ansvar for valkort mv.)
Fremja av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven).
I
I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer blir det gjort følgjande endringar:
(3)
Departementet skal sørge for at det blir sendt ut valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i manntallet
i kommunen, og som har bostedsadresse innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen.
c) produksjon, utforming, utsendelse og bruk av valgkort, herunder om valgstyrets plikter i forbindelse med
produksjonen og utsendelsen.
(3)
Utelukket fra valg til fylkestinget eller kommunestyret er:
a) fylkesmannen og assisterende fylkesmann og
b) den som i vedkommende kommune eller fylkeskommune er
– administrasjonssjef eller dennes stedfortreder,
– leder av forvaltningsgren; dette gjelder likevel ikke leder av enkeltstående virksomheter,
– sekretær for kommunestyret eller fylkestinget,
– ansvarlig for regnskapsfunksjonen,
– den som foretar revisjon for kommunen eller fylkeskommunen.
(2)
Hos stemmemottaker oppnevnt av valgstyret foregår stemmegivning
a) på helse- og omsorgsinstitusjoner, og
b) der valgstyret ellers beslutter at det skal mottas forhåndsstemmer.
Sentral matrikkelmyndighet skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret.
II
Lova tek til å gjelde straks.
19. juni. Lov nr. 72 2015
Lov om endringar i lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (innsamling av
digitale dokument m.m.)
2015. Fremja av Kulturdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument.
I
I lov 9. juni 1989 nr. 32 om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument skal desse endringane gjerast:
Tittelen på lova skal lyde:
Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument (pliktavleveringslova)
19. juni. Lov nr. 72 2015
930
Norsk Lovtidend
§ 3 andre strekpunkt skal lyde:
Dokument: ei logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lyding,
framsyning, overføring eller liknande.
Både fysiske og digitale dokument som er gjorde tilgjengelege for allmenta skal avleverast i inntil sju eksemplar.
Digitale grunnlagsdokument kan krevjast avleverte i tillegg til utgjevingsmedium.
Kongen kan gjera unnatak frå eller avgrensa avleveringsplikta og gje særskilde føresegner om talet på eksemplar,
kva form eller kvalitet avleveringseksemplar skal ha, og om kva opplysningar som skal følgja dokumentet.
§ 4 a. Innsamling av digitale dokument
Norsk materiale som vert gjort allment tilgjengeleg gjennom elektronisk kommunikasjonsnett, kan samlast inn.
Digitale dokument som er verna med passord, skal ikkje samlast inn eller avleverast. Unnataket er dei tilfella der
det passordverna dokumentet ville ha vore omfatta av avleveringsplikt om det vart utgjeve i eit anna format.
Passordverna dokument som ikkje er omfatta av avleveringsplikta, og som inneheld personopplysningar, kan samlast
inn eller avleverast dersom den personopplysningane gjeld, har gjeve eit uttrykkjeleg og informert samtykke.
Når det er naudsynt for å gjennomføra digital innsamling, kan det framstillast nye eksemplar uavhengig av
åndsverklova.
§ 4 b. Handsaming av personopplysningar i det digitale nettarkivet
Informasjon som er lagra i nettarkivet, skal som hovudregel ikkje slettast. Personar kan knyta merknader til
personopplysningar om dei sjølve som er lagra i nettarkivet.
Eit digitalt dokument som er lagra i det digitale nettarkivet og som inneheld personopplysningar, kan krevjast
klausulert eller sletta dersom informasjonen er gjord allment tilgjengeleg ved ein feil.
Eit digitalt dokument som er lagra i det digitale nettarkivet, som er utgjeve utan ansvarleg redaktør, og som inneheld
personopplysningar, kan likevel krevjast klausulert eller sletta dersom eitt eller fleire av vilkåra nedanfor er oppfylte:
a) Informasjonen ikkje har vore spreidd utanfor ein lukka krins, og informasjonen aldri var meint å verta gjord
allment tilgjengeleg.
b) Informasjonen er lagt ut av ein tredjeperson utan samtykke, og den omtalte sjølv ikkje har gjort informasjonen
allment kjend.
c) Det vil vera til vesentleg ulempe for den opplysningane gjeld, at informasjonen blir oppbevart til
forskingsføremål.
Informasjon som ikkje er allment kjend, og som omhandlar mindreårige eller personar som er sette under verjemål,
skal på førespurnad klausulerast eller slettast.
Avslag på ein søknad om klausulering eller sletting kan påklagast til ei særskild nemnd. Kongen gjev føresegner
om ei slik nemnd.
§ 4 c. Tilgang til det digitale nettarkivet
Det digitale nettarkivet kan nyttast til forsking og dokumentasjon.
Digitale dokument i nettarkivet som er utgjevne utan ansvarleg redaktør, og som inneheld personopplysningar som
ikkje er allment kjende, skal etter søknad berre gjerast tilgjengelege for forskarar på særskilde terminalar hos
Nasjonalbiblioteket.
Klausulerte digitale dokument i nettarkivet kan berre gjerast tilgjengelege etter særskild avtale.
Kongen gjev føresegner om tilgang til det digitale nettarkivet. Føresegnene i åndsverklova gjeld for tilgang til
materiale som er verna med opphavsrett.
Avleveringsplikt kan påleggjast utgjevar, produsent og importør av dokument som vert gjort tilgjengeleg for
allmenta.
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
19. juni. Lov nr. 73 2015
931
Norsk Lovtidend
19. juni. Lov nr. 73 2015
Lov om endringer i åndsverkloven (gjennomføring av EUs hitteverkdirektiv og innføring av
generell avtalelisens mv.)
2015. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven).
I
I lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v. gjøres følgende endringer:
§ 8 første ledd andre punktum skal lyde:
Et kunstverk og et fotografisk verk er offentliggjort også når opphavsmannen har overdratt eksemplar av verket og
dette er gjort tilgjengelig for allmennheten i medhold av §§ 19, 20, 23, 23a og 24.
§ 13b første ledd første og andre punktum skal lyde:
Til bruk i egen undervisningsvirksomhet kan det fremstilles eksemplar av utgitt verk, når betingelsene for
avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt eller eksemplarfremstillingen skjer etter tillatelse gitt av nemnd etter
bestemmelsene i § 38 fjerde ledd. Det kan også gjøres opptak av kringkastingssending når betingelsene for avtalelisens
etter § 36 første ledd er oppfylt.
§ 16a skal lyde:
Arkiv, bibliotek og museer som angitt i § 16 første ledd kan fremstille eksemplar av utgitte verk i samlingene og
gjøre slike verk tilgjengelig for allmennheten når betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd er oppfylt.
Tilsvarende gjelder for offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk.
Ny overskrift og nye §§ 16b til 16e skal lyde:
Bruk av hitteverk i kulturarvinstitusjoner mv.
§ 16b. Kulturarvinstitusjoner som er omfattet av reglene om hitteverk
Følgende institusjoner med allmennyttig formål er omfattet av reglene om bruk av hitteverk etter §§ 16c til 16e:
a) offentlig tilgjengelige bibliotek, utdanningsinstitusjoner og museer,
b) arkiv-, film- og lydarvinstitusjoner, og
c) allmennkringkastingsforetak.
§ 16c. Definisjon av hitteverk
Litterære verk, lydopptak og filmverk skal regnes som hitteverk dersom det ikke er mulig å finne rettighetshaver
etter at en institusjon etter § 16b har utført og dokumentert et omfattende søk etter § 16e.
Der verk eller lydopptak som nevnt i første ledd har flere rettighetshavere og bare noen av dem er funnet etter at
det er utført et omfattende søk, skal verket eller lydopptaket regnes som hitteverk for den del av rettighetene som
tilhører de ukjente rettighetshavere. Slike verk eller lydopptak kan bare brukes som hitteverk etter § 16d dersom de
kjente rettighetshavere har gitt samtykke etter § 6.
Dersom en rettighetshaver melder seg for en institusjon som nevnt i § 16b, skal verket eller lydopptaket ikke lenger
anses som hitteverk. Er verket eller lydopptaket tatt i bruk som hitteverk etter § 16d, må bruken opphøre. En
rettighetshaver til et verk eller lydopptak som er brukt som hitteverk, har krav på rimelig kompensasjon av den som
har brukt verket eller lydopptaket.
Verk eller lydopptak som i henhold til lovgivningen i et land i EØS-området anses som hitteverk, skal også anses
som hitteverk i Norge.
§ 16d. Bruk av hitteverk
Institusjon etter § 16b kan for sine allmennyttige formål:
a) fremstille eksemplar av hitteverk i samlingene for å digitalisere, indeksere, katalogisere, bevare, restaurere eller
gjøre tilgjengelig for allmennheten etter bokstav b,
b) gjøre hitteverk i samlingene tilgjengelig for allmennheten på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og
sted for tilgang til verket.
Bruk av hitteverk etter første ledd kan skje der følgende vilkår er oppfylt:
a) Hitteverket har tilknytning til et land i EØS-området ved at verket enten ble utgitt eller ble utsendt i radio eller i
fjernsyn for første gang i et land i EØS-området, eller med rettighetshavers samtykke ble gjort tilgjengelig for
allmennheten i et land i EØS-området av en institusjon etter § 16b, og det ikke er grunn til å tro at
rettighetshaveren ville ha motsatt seg bruken,
b) institusjonen er etablert i et EØS-land,
c) inntekter fra bruk av hitteverk skal kun dekke utgifter til eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for
allmennheten av hitteverk etter denne paragraf, og
19. juni. Lov nr. 73 2015
932
Norsk Lovtidend
d)
kjente rettighetshavere navngis.
For allmennkringkastingsforetak gjelder reglene kun for bruk av hitteverk i form av lydopptak og filmverk i egne
samlinger som foretaket har produsert eller fått produsert av andre før 1. januar 2003.
Institusjon etter § 16b kan på samme vilkår som i første og andre ledd bruke verk som inngår i et hitteverk etter §
16c med slik tilknytning til et EØS-land som følger av andre ledd bokstav a.
§ 16e. Omfattende søk etter rettighetshavere mv.
Før et litterært verk, lydopptak eller filmverk kan få status som hitteverk etter § 16c, skal det utføres og
dokumenteres et omfattende søk i god tro etter rettighetshavere til verket eller lydopptaket. Dokumentasjon av søket
skal videreformidles til Nasjonalbiblioteket.
Det omfattende søket foretas i de kilder som er relevante for den aktuelle verkstypen.
Søket skal foretas i det land innenfor EØS-området der verket eller lydopptaket første gang ble utgitt eller utsendt.
Dersom verket eller lydopptaket ikke har blitt utgitt eller utsendt, men har blitt gjort tilgjengelig for allmennheten med
rettighetshavers samtykke av en institusjon etter § 16b, skal det søkes i det EØS-landet der institusjonen er etablert.
For filmverk der produsenten har sitt sete eller bosted i et EØS-land, skal søket foretas i dette landet.
Dersom det finnes tegn på at relevant informasjon om rettighetshaver er tilgjengelig i andre land enn det som
fremgår av første til fjerde ledd, skal informasjonskilder derfra også undersøkes.
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføring og dokumentasjon av omfattende søk og bruk av hitteverk,
herunder om søkekilder for verk og videreformidling av dokumentasjon til Nasjonalbiblioteket.
Verk som lovlig inngår i kringkastingssending, kan ved samtidig og uendret videresending gjøres tilgjengelig for
allmennheten når den som videresender oppfyller betingelsene for avtalelisens etter § 36 første ledd.
§ 35 andre ledd oppheves.
Avtalelisens kan også anvendes i tilfeller som ikke omfattes av paragrafene som er nevnt i første ledd, når en bruker
på et nærmere avgrenset område har inngått avtale med organisasjon som nevnt i § 38a om bruk av offentliggjorte verk
(generell avtalelisens). Dette gjelder likevel ikke for verk der opphavsmannen overfor noen av partene i avtalen har
nedlagt forbud mot bruk av verket, eller det ellers er særlig grunn til å anta at han motsetter seg bruk av verket.
§ 38 skal lyde:
Kommer avtale etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34 ikke i stand, kan hver av partene kreve megling etter regler
som Kongen gir. Er partene enige om det, kan tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstillingen fastsettes etter reglene
gitt med hjemmel i § 35. Fastsettelsen får samme virkning som avtale etter § 36 første ledd.
Er partene i avtaler etter §§ 13b, 14, 16a, 17b, 30, 32 og 34 enige om det, kan tvist om tolkingen av avtalen på
bindende måte avgjøres etter reglene gitt med hjemmel i § 35.
Kommer avtale med kringkastingsforetak om adgang til å gjøre opptak av foretakets sendinger for slik bruk som
omfattes av §§ 13b, 14 eller 17b, ikke i stand, gjelder bestemmelsen i første ledd første og andre punktum tilsvarende.
Ved tvist om tolking av slik avtale får bestemmelsen i andre ledd tilsvarende anvendelse.
Kommer avtale etter § 13b ikke i stand etter at megling etter første ledd er gjennomført, kan hver av partene kreve
at tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstilling etter § 13b på bindende måte avgjøres av nemnd etter reglene gitt
med hjemmel i § 35. Nemndsavgjørelsen får samme virkning som avtale etter § 36 første ledd. Kongen kan gi nærmere
regler om nemndas virksomhet og behandling av slike saker, herunder om saksbehandling og domstolsprøving.
§ 38a første ledd første punktum skal lyde:
Avtale som skal ha virkning som nevnt i § 36, må inngås av organisasjon som på området representerer en vesentlig
del av opphavsmennene til verk som brukes i Norge, og som er godkjent av departementet.
§ 45a fjerde ledd oppheves.
§ 45a femte ledd blir fjerde ledd, og skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 7, 8, 11a til 13a, 15, 16, 18, 21 første ledd, 22, 25, 27, 28, 31, 33, 35 og 38 første til tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 53 oppheves.
II
1.
2.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.
Endringene i loven her gjelder ikke for handlinger som er utført eller rettigheter som er ervervet før endringene
har trådt i kraft.
19. juni. Lov nr. 74 2015
933
Norsk Lovtidend
19. juni. Lov nr. 74 2015
Lov om endringar i lov om stadnamn (om høvet grunneigarar har til å fastsetje skrivemåte av
bruksnamn m.m.)
2015. Fremja av Kulturdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn.
I
I lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn blir det gjort følgjande endringar:
Tittelen på lova skal lyde:
Lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn (stadnamnlova)
Formålet med denne lova er å ta vare på stadnamn som språklege kulturminne, gi dei ei skriftform som er praktisk,
og som ikkje skyggjer for meiningsinnhaldet i namnet, og medverke til kjennskap til og aktiv bruk av namna.
§ 2 skal lyde:
§ 2. Definisjonar
I denne lova tyder:
a) stadnamn: namn på terrengformasjonar som fjell og vatn, kulturformasjonar som gardsområde, gardsbruk, vegar
og bruer, administrative område som kommunar og sokn, institusjonar og adresser
b) gardsnamn: namnet på heile det gardsområdet som eitt eller fleire gardsnummer er knytte til
c) bruksnamn: namn på gardsbruk eller annan eigedom med eitt eller fleire bruksnummer eller festenummer under
eit gardsnummer
d) nedervd stadnamn: stadnamn som munnleg eller skriftleg er overlevert frå tidlegare generasjonar
e) nedervd lokal uttale: uttale som er overlevert frå tidlegare generasjonar, som har vore vanleg på staden, og som
framleis er i levande bruk
f) rettskrivingsprinsipp: allmenne reglar for korleis lydar og lydkombinasjonar skal givast att i skrift
§ 3 skal lyde:
§ 3. Namnevern
Eit stadnamn kan berre takast i bruk på ein stad der det tradisjonelt ikkje høyrer heime dersom det ikkje er i bruk
som verna etternamn, ikkje er eit særeige namn og heller ikkje må vernast av andre grunnar.
Eit nedervd stadnamn kan berre bytast ut med eit anna namn som har tradisjon som namn på det same
namneobjektet. Unntak kan gjerast dersom særlege grunnar talar for det.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Reglar om skrivemåten
Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt
i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. For kvenske
stadnamn skal skrivemåten følgje gjeldande rettskrivingsprinsipp for kvensk. Skogfinske stadnamn på Austlandet
følgjer norske rettskrivingsprinsipp.
Når det same namnet er brukt om ulike namneobjekt på den same staden, skal den skrivemåten som er brukt for
det namneobjektet namnet opphavleg vart brukt om, som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten for dei
andre namneobjekta. Dette gjeld ikkje i dei tilfella der det opphavlege namnet på namneobjektet er eit bruksnamn med
ein skrivemåte som er fastsett av grunneigaren. To eller fleire skriftformer av same namn på det same namneobjektet
kan fastsetjast som sidestilte dersom eitt eller fleire av desse vilkåra er oppfylte:
a) det finst fleire uttalevariantar av namnet fordi lokaliteten har stor geografisk utbreiing, eller ligg i eit dialektalt
eller administrativt grenseområde
b) to eller fleire skriftformer av namnet er vel innarbeidde
c) det er sterk lokal interesse for to eller fleire av formene
§ 5 skal lyde:
§ 5. Fastsetjing av skrivemåten
Saker om skrivemåten av stadnamn kan takast opp av
a) eit offentleg organ og andre som er nemnde i § 1 tredje ledd
b) eigaren eller festaren i saker som gjeld namn på eige gardsbruk eller eigedom
c) ein lokal organisasjon med særleg tilknyting til eit stadnamn
d) stadnamnkonsulentane når det gjeld stadnamn i deira område
19. juni. Lov nr. 75 2015
934
Norsk Lovtidend
Kommunen vedtek skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar,
torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l. Fylkeskommunen vedtek skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o.l.
Statens kartverk vedtek skrivemåten av gardsnamn, bruksnamn, seternamn, naturnamn, namn på statlege anlegg
o.l. dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift. Det kan gjerast samlevedtak for skriftforma av eit namneledd
innanfor det same administrative området.
Er det tvil om kven som etter desse reglane skal fastsetje skrivemåten av eit stadnamn, kan spørsmålet leggjast
fram for departementet til avgjerd.
Når ei namnesak er teken opp med vedtaksorganet, skal saka gjerast kjend for dei som har rett til å uttale seg.
Eigaren eller festaren har rett til å uttale seg i saker som gjeld skrivemåten av bruksnamn. Eigaren eller festaren har òg
rett til å uttale seg i saker som gjeld gardsnamn når skrivemåten av gardsnamnet skal vere retningsgivande for
skrivemåten av bruksnamnet. Kommunane har rett til å uttale seg når vedtaket skal gjerast av andre organ enn
kommunen sjølv. Fylkeskommunane har rett til å uttale seg i saker som gjeld område som femner om meir enn ein
kommune. Lokale organisasjonar har rett til å uttale seg i saker som gjeld stadnamn organisasjonen har ei særleg
tilknyting til. Før det blir gjort vedtak om skrivemåten, skal namnekonsulentane gi tilråding. Grunneigaren kan be om
å få tilråding frå namnekonsulentane i saker som gjeld namn på eige gardsbruk eller eigedom.
I saker om skrivemåten av nedervde bruksnamn har eigaren rett til å fastsetje skrivemåten dersom han kan
dokumentere at den ønskte skrivemåten har vore i offentleg bruk som bruksnamn. Skrivemåten av bruksnamnet kan i
desse tilfella vedtakast utan høyring etter første ledd. Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal i alle andre tilfelle
vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamn som er identisk med gardsnamnet.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Særskilde reglar om gardsnamn og bruksnamn
Skrivemåten av gardsnamn og bruksnamn som språkleg og geografisk fell saman med nedervde stadnamn, eller
med andre stadnamn som etter reglane i denne lova eller i andre lover og forskrifter skal brukast av det offentlege, skal
fastsetjast etter reglane i §§ 4 til 6.
Vedtak om skrivemåten av gardsnamn skal som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamn
som er identisk med gardsnamnet eller der gardsnamnet går inn som ein del av bruksnamnet.
Eigaren eller festaren kan, med dei avgrensingane som følgjer av § 3, sjølv velje namn og fastsetje skrivemåten av
namnet på eit nyoppretta bruk eller eit bruk som ikkje har eit nedervd namn.
§ 10 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Tilsvarande gjeld for vedtak om namnsetjing etter anna lov, dersom vedtaket er i strid med § 3 i lova her.
§ 10 første ledd nåværende andre til sjuende punktum blir tredje til åttende punktum.
§ 10 andre ledd andre punktum skal lyde:
I klagesaker av prinsipiell karakter kan klagenemnda gi Språkrådet, Sametinget og departementet høve til å uttale
seg.
II
19. juni. Lov nr. 75 2015
Lov om endringer i privatskolelova mv. (nytt navn på loven, nye godkjenningsgrunnlag m.m.)
2015. Fremmet av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
1
2
Lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova).
I
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot gjøres følgende endringer:
Tittelen på loven skal lyde:
Lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar (friskolelova)
19. juni. Lov nr. 75 2015
935
Norsk Lovtidend
Formålet med denne lova er å medverke til at det kan opprettast og drivast frittståande skolar, slik at foreldre og
elevar kan velje andre skolar enn dei offentlege, jf. menneskerettsloven § 2 nr. 2.
Lova gjeld godkjenning med rett til statstilskot for frittståande grunnskolar og frittståande vidaregåande skolar, og
vilkår for å få slikt tilskot.
§ 2–1 skal lyde:
§ 2–1. Godkjenning av skolar
Departementet kan godkjenne frittståande skolar og driftsendringar ved godkjende frittståande skolar.
Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande
skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil
medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet, eller andre særlege grunnar tilseier at skolen ikkje bør
godkjennast. Vertskommunen eller vertsfylket skal få høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og dei
kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter § 6–1 og til å drive verksemd etter
lova.
Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
a) livssyn
b) anerkjend pedagogisk retning
c) internasjonalt
d) særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett
e) norsk grunnskoleopplæring i utlandet
f) særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma
g) vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag
h) vidaregåande opplæring i yrkesfaglege utdanningsprogram
i) særskilt profil
Med særskild tilrettelagt vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett etter andre ledd bokstav d, er det i
denne samanhengen meint årstimetalet for utdanningsprogram idrettsfag eller årstimetalet for utdanningsprogram
studiespesialisering med tillegg av 140 årstimar toppidrett på vidaregåande trinn 1. Toppidrett på første årstrinn i
vidaregåande opplæring kan vere programfaget toppidrett eller toppidrett etter eigen læreplan som er godkjend av
departementet. Skolane må tilby toppidrett som eit programfag på vidaregåande trinn 2 og 3.
Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktige dokument
om verksemda etter lova skal i alle høve vere tilgjengelege på norsk eller samisk.
Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at
godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir nedlagd.
Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag gjeld likevel ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innan
utgangen av 2007. Departementet kan berre godkjenne nødvendige driftsendringar ved skolar som ikkje oppfyller
krava i andre ledd.
Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknader om godkjenning av frittståande skolar.
§ 2–2 første og annet ledd skal lyde:
Skolen kan ikkje drive eller eige anna verksemd enn skole i samsvar med denne lova. Departementet kan gi forskrift
eller fastsetje enkeltvedtak som tillet at skolane kan drive eller eige tilleggsverksemd som er nært knytt til
skoleverksemda, og som utgjer ein mindre del av den totale verksemda. Departementet kan gi forskrift eller fastsetje
enkeltvedtak om bruk av inntekter frå skoleverksemd og tillate tilleggsverksemd.
Skolen må vere registrert i Einingsregisteret, jf. enhetsregisterloven, eller i tilsvarande register, før det blir søkt om
godkjenning. Skolen må seinast til same tid dokumentere at han har ein innskotskapital på minimum kroner 100 000.
Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege
skolar, jf. opplæringslova §§ 2–1 tredje ledd og 3–1 første ledd. Dette gjeld òg skolar i utlandet og internasjonale skolar
i Noreg. Skolane kan reservere eit avgrensa tal på elevplassar til søkjarar som kjem etter hovudinntaket.
Departementet kan gi forskrift om inntak av ungdom og vaksne søkjarar med rett til vidaregåande opplæring, inntak
av vaksne søkjarar utan rett til vidaregåande opplæring og om inntak av utanlandske søkjarar.
Frittståande skolar kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper eller klassar når
det ligg føre vedtak frå kommunen eller fylkeskommunen om slik organisering, og om at den private skolen kan gi
slikt opplæringstilbod. Frittståande skolar som vil gi enkeltelevar slikt opplæringstilbod, må gi kommunen eller
fylkeskommunen den informasjon som er nødvendig for å opplyse saka før denne gjer vedtak etter opplæringslova §§
2–8 femte ledd eller 3–12 femte ledd.
19. juni. Lov nr. 76 2015
936
Norsk Lovtidend
§ 4–2 tredje og nye fjerde og femte ledd skal lyde:
For undervisningspersonalet ved skolar som er godkjende med alternative læreplanar, kan departementet også
godkjenne alternative kompetansekrav til dei krava som følgjer av opplæringslova §§ 10–1 og 10–2 med tilhøyrande
forskrift.
Departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse i tillegg til krava i første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrift om at det ikkje skal stillast krav om relevant kompetanse i enkelte fag.
§ 6–3 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærare forskrift om forbod mot utbytte eller anna overføring som nemnt i første ledd.
Departementet kan gi forskrift om korleis skolane skal dokumentere at første ledd er oppfylt og skolane si plikt til
å godtgjere at innkjøp og leige er gjort på grunnlag av vilkåra i marknaden.
§ 6–4 skal lyde:
§ 6–4. Statstilskot til kompletterande undervisning
Til statsborgarar i Noreg eller ein annan EØS-stat som er elevar ved grunnskole i utlandet, og som ikkje er elevar
ved skole som er godkjend etter lova her, kan det givast tilskot til kompletterande undervisning. Departementet kan gi
nærare forskrift.
Departementet fører tilsyn med skolar godkjende etter denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til
skoleanlegg og dokumentasjon. Dersom departementet i samband med gjennomføring av tilsyn har behov for
dokumentasjon frå eigaren av skolen eller nærståande av eigaren, skal departementet også ha tilgjenge til slik
dokumentasjon. Departementet sin rett til dokumentasjon gjeld utan hinder av teieplikt.
§ 7–2 a nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved bruken av reglane i første og andre ledd skal det leggjast vekt på dei verdiane som følgjer av § 1–1 andre ledd.
Ny § 7–2 b skal lyde:
§ 7–2 b. Karantene
Dersom det ved ein skole blir oppdaga særleg alvorlege forhold i strid med denne lova, i strid med forskrifter gitt
med heimel i lova, eller i strid med føresetnadene for godkjenninga, og brota klart svekker tilliten til at skolen eller
den ansvarlege personen er eigna til å drive skole i samsvar med regelverket, kan departementet påleggje karantene
retta mot skolen eller personen.
Karantene kan berre påleggjast personar som har opptredd forsettleg eller aktlaust. Karantene kan berre påleggjast
personar i sentrale stillingar ved skolen. Med sentrale stillingar er meint medlem og varamedlem i styret, eigar, rektor,
skoleleiar, dagleg leiar og andre leiande posisjonar ved skolen.
At ein skole er pålagt karantene inneber at den juridiske eininga som skolen er registrert som, ikkje kan søkje ny
godkjenning eller driftsendringar i karanteneperioden. Personar som er pålagt karantene, kan i karanteneperioden ikkje
tiltre sentrale stillingar ved godkjende skolar eller skolar som søker godkjenning.
Karantene gjeld som hovudregel i to år frå vedtaket blir treft. Dersom det ligg føre særlege forhold, kan det bli
pålagt karantene for kortare eller lengre tidsrom, men ikkje lengre enn fire år.
§ 8–1 nytt tredje ledd skal lyde:
For skolar som tilbyr særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett, jf. § 2–1 andre
ledd bokstav d, og som var godkjende og i drift då lova tok til å gjelde, gjeld § 2–1 tredje ledd frå 1. august 2020.
II
I lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal § 1–2 annet ledd lyde:
Lova gjeld også for grunnskoleopplæring i private grunnskolar som ikkje får statstilskott etter friskolelova, og for
privat heimeopplæring i grunnskolen.
III
19. juni. Lov nr. 76 2015
Lov om endringar i opplæringslova og privatskolelova (krav om relevant kompetanse i
undervisningsfag m.m.)
2015. Fremja av Kunnskapsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Endringar i følgjande lover:
19. juni. Lov nr. 77 2015
Lov
937
Norsk Lovtidend
4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot (privatskolelova).
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa blir det gjort følgjande endringar:
Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendom, religion, livssyn og etikk, norsk, matematikk, framandspråk,
kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring.
§ 2–4 skal lyde:
§ 2–4. Undervisninga i faget kristendom, religion, livssyn og etikk
Kristendom, religion, livssyn og etikk er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i
faget skal ikkje vere forkynnande.
Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdsreligionar
og livssyn, kjennskap til kva kristendommen har å seie som kulturarv og til etiske og filosofiske emne.
Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal bidra til forståing, respekt og evne til dialog mellom
menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.
Undervisninga i kristendom, religion, livssyn og etikk skal presentere ulike verdsreligionar og livssyn på ein
objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Dei same pedagogiske prinsippa skal leggjast til grunn for undervisninga i dei
ulike emna.
For private grunnskolar gjeld også §§ 2–2, 2–5 første, andre, tredje og sjette ledd, 2–9, 2–10, 2–11, 8–2, 9–1, 9–2,
9–3, 9–4, 9–5, 9–6, kapittel 9a, §§ 10–1, 10–2, 10–6, 10–6a, 10–9, 11–1, 11–2, 11–3,1 11–4, 11–7, 11–10, 13–3b, 13–
7a, 13–10, 14–1, 14–4, 15–3 og 15–4.
§ 10–2 tredje ledd andre punktum og femte ledd blir oppheva.
Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar i fylkeskommunen som barne-, ungdoms- og familieetaten har
ansvaret for etter barnevernlova § 5–1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter
barnevernlova § 5–8. Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til
formålet.
§ 15–6. Rett til å ta avgjerder på vegner av barnet når barnevernstenesta har overteke omsorga
Dersom barnevernstenesta har overteke omsorga etter barnevernlova §§ 4–8 eller 4–12, har barnevernstenesta rett
til å ta avgjerder på vegner av barnet. Tilsvarande gjeld ved vedtak om flytteforbod etter barnevernlova § 4–8 og vedtak
om plassering etter barnevernlova § 4–6 andre ledd.
Det er likevel foreldra til barnet som har rett til å velje privat skole, jf. § 2–1, samtykke til fritak frå heile
opplæringsplikta, jf. § 2–1, velje målform, jf. § 2–5, krevje fritak frå delar av undervisninga med omsyn til religion
eller livssyn, jf. § 2–3a og krevje opplæring i finsk og i og på samisk, jf. §§ 2–7 og 6–2.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til statstilskot skal ny § 7–7 lyde:
§ 7–7. Rett til å ta avgjerder på vegner av barnet når barneverntenesta har overteke omsorga
Dersom barnevernstenesta har overteke omsorga etter barnevernlova §§ 4–8 eller 4–12, har barnevernstenesta rett
til å ta avgjerder på vegner av barnet. Tilsvarande gjeld ved vedtak om flytteforbod etter barnevernlova § 4–8 og vedtak
om plassering etter barnevernlova § 4–6 andre ledd.
Det er likevel foreldra til barnet som har rett til å krevje fritak frå delar av undervisninga med omsyn til religion
eller livssyn, jf. § 3–12, og til å velje privat skole, jf. opplæringslova § 2–1.
III
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
19. juni. Lov nr. 77 2015
Lov om endringar i lov om Enhetsregisteret m.m. (registrering av sameigarar m.m.)
Fremja av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Endringar i følgjande lover:
1
Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak.
2
Lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven).
19. juni. Lov nr. 77 2015
3
938
Norsk Lovtidend
Lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret.
I
I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret blir det gjort desse endringane:
§ 2 bokstav b nr. 5 skal lyde:
5. Statistisk sentralbyrås Virksomhets- og foretaksregister (statistikkloven § 2–2).
c) Enkeltpersonforetak.
§ 6 første ledd bokstav b blir oppheva.
II
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak blir det gjort desse endringane:
§ 3–7 andre ledd første punktum skal lyde:
For styremedlem, varamedlem, observatør, innehaver, deltaker, daglig leder, signaturberettiget og prokurist, skal
registeret inneholde opplysninger om navn, fødselsnummer og bopel.
§ 4–4 bokstav g skal lyde:
g) I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal de meldepliktige opplyse om aksjetegning er skjedd uten prospekt
som nevnt i verdipapirhandelloven § 7–2. De meldepliktige skal i tilfelle vedlegge en underskrevet erklæring
om hvorfor prospekt ikke var nødvendig. Er prospekt nødvendig, skal prospektet og alt annet tegningsmateriale
vedlegges, og de meldepliktige skal bekrefte at alt tegningsmaterialet er innsendt til Finanstilsynet i samsvar
med verdipapirhandelloven § 7–7 eller til Foretaksregisteret i samsvar med verdipapirhandelloven § 7–10.
Plikten etter første punktum til å vedlegge prospekt gjelder ikke dersom prospektet allerede er innsendt til
Foretaksregisteret i samsvar med verdipapirhandelloven § 7–10. Disse reglene kommer tilsvarende til
anvendelse på grunnfondsbevis.
Når grunnlaget for det som innkommer til registrering er tegning av aksje eller grunnfondsbevis, skal
registerføreren prøve om prospekt var nødvendig og i tilfelle om prospekt er innsendt til Finanstilsynet for kontroll
som nevnt i verdipapirhandelloven § 7–7 eller til Foretaksregisteret for registrering som nevnt i verdipapirhandelloven
§ 7–10. Er det nedlagt forbud som nevnt i verdipapirhandelloven § 7–8 fjerde ledd, kan registrering ikke skje før
forbudet eventuelt er omgjort.
§ 5–1 femte ledd blir oppheva.
III
I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. blir det gjort desse
endringane:
§ 2–2 trettande til femtande ledd skal lyde:
Foretaksnavn for kommunalt foretak skal inneholde ordene kommunalt foretak eller forkortelsen KF, og
foretaksnavn for fylkeskommunalt foretak skal inneholde ordene fylkeskommunalt foretak eller forkortelsen FKF.
Foretaksnavn som er nevnt i første punktum skal også inneholde en angivelse av hvilken kommune eller
fylkeskommune foretaket er en del av.
Foretaksnavn for regionalt helseforetak skal inneholde ordene regionalt helseforetak eller forkortelsen RHF.
Foretaksnavn for helseforetak skal inneholde ordene helseforetak eller HF.
Et foretaks foretaksnavn må ikke inneholde annen foretaksbetegnelse enn den som angir foretakets egen
ansvarsform. Kongen kan gi nærmere regler om utforming av foretaksnavn.
Trer en juridisk person i likvidasjon eller åpnes det gjeldsforhandling eller konkurs hos innehaveren av et
foretaksnavn skal foretaksnavnet ved tegning av foretaksnavnet gis en tilføyelse som angir dette, jf. lov 21. juni 1985
nr. 78 om registrering av foretak § 10–2.
§ 8–2 skal lyde:
Med unntak av bestemmelsene i § 2–2 gjelder loven for foretaksnavn tatt i bruk før lovens ikrafttredelse. §§ 6–1
og 6–2 kommer bare til anvendelse på bruk av foretaksnavn etter lovens ikrafttredelse.
IV
19. juni. Lov nr. 79 2015
939
Norsk Lovtidend
19. juni. Lov nr. 78 2015
Lov om endringer i deltakerloven (tildeling av spesiell tillatelse og adgang til å delta i fiske)
2015. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven).
I
I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst gjøres følgende endringer:
Ny § 17 skal lyde:
§ 17. Tildeling av spesiell tillatelse til erstatning for tilsvarende spesiell tillatelse
Departementet kan i følgende tilfeller tildele spesiell tillatelse til fartøyeier for et bestemt fartøy til erstatning for
tilsvarende spesiell tillatelse som oppgis:
a) Fartøyeier skifter ut sitt gamle fartøy med et brukt fartøy eller nybygg.
b) Fartøyeier kjøper eller overtar på annen måte fartøyet for fortsatt drift.
c) Fartøyeier eller eier av et annet fartøy oppgir tilsvarende spesiell tillatelse.
Departementet kan gi tilsagn til fartøyeier om tildeling av ny spesiell tillatelse etter første ledd bokstav a for et
ubestemt erstatningsfartøy dersom fartøyet er forlist i løpet av de siste seks månedene, eller fartøyet planlegges solgt
uten at eieren har anskaffet nytt fartøy.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av spesiell tillatelse etter første ledd og tilsagn etter
annet ledd, herunder om begrensninger i adgangen til å tildele tillatelse etter første ledd og gi tilsagn etter annet ledd,
og om varighet av tilsagn etter annet ledd. Kongen kan i enkeltfiskerier åpne for tildeling av spesiell tillatelse i flere
tilfeller enn det som følger av første ledd.
I forskrift etter første ledd som stiller krav om tidligere deltakelse i det aktuelle fisket, kan det gis tilsvarende
bestemmelser som i § 17 første og annet ledd.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
19. juni. Lov nr. 79 2015
Lov om endringer i lov om elsertifikater (første kontrollstasjon)
Prop.97 L (2014–2015), Innst.346 L (2014–2015), Lovvedtak 94 (2014–2015), Lovanmerkning 1 (2014–2015). Stortingets første, andre og tredje
gangs behandling hhv. 10., 15. og 18. juni 2015. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater.
I
I lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater gjøres følgende endringer:
§ 8 første til fjerde ledd skal lyde:
Departementet skal etter skriftlig søknad fra innehaveren godkjenne produksjonsanlegg som kvalifiserer for rett til
elsertifikater. Produksjonsanlegget må:
a) ha hatt byggestart etter 7. september 2009,
b) være et vannkraftverk som hadde byggestart etter 1. januar 2004, eller
c) varig øke sin energiproduksjon med byggestart etter 7. september 2009.
Produksjonsanlegg som nevnt i første ledd bokstav c skal godkjennes for så vidt gjelder økningen i produksjonen
som følge av en investering.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om godkjenning av produksjonsanlegg, herunder om
søknadsfrist, byggestart, anlegg som vesentlig fornyes eller får betydelige endringer i rammebetingelser, og om
beregning av og dokumentasjon for økt produksjon.
Produksjonsanlegg som settes i drift etter 31. desember 2021, kvalifiserer ikke for rett til elsertifikater.
Produksjonsanlegg som har mottatt statlig investeringsstøtte og som har hatt byggestart etter 7. september 2009, skal
bare godkjennes dersom den mottatte investeringsstøtten tilbakebetales innen 30. april 2012. Departementet kan i
forskrift fastsette nærmere regler om tilbakebetaling, herunder om renter.
§ 17 skal lyde:
19. juni. Lov nr. 80 2015
940
Norsk Lovtidend
Den årlige elsertifikatkvoten for den elsertifikatpliktige er et forholdstall oppgitt i følgende tabell:
Beregningsår for elsertifikatkvoten
Elsertifikatkvoten
2015
0,088
2016
0,119
2017
0,137
2018
0,154
2019
0,172
2020
0,197
2021
0,196
2022
0,196
2023
0,195
2024
0,193
2025
0,186
2026
0,174
2027
0,156
2028
0,131
2029
0,109
2030
0,090
2031
0,072
2032
0,054
2033
0,036
2034
0,018
2035
0,009
Elsertifikatpliktens omfang skal avrundes til nærmeste megawattime, likevel slik at det omfatter minst ett
elsertifikat.
Som beregningsrelevant mengde etter første ledd anses leveranser som nevnt i Stortingets vedtak om avgift på
elektrisk kraft § 1 slik det lyder for budsjettterminen 2011.
§ 21 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Avgiften forfaller til betaling tre uker etter at vedtak om avgift er sendt. Av avgift som ikke er oppgjort ved forfall,
skal det svares rente med den til enhver tid gjeldende rentesatsen fastsatt i forskrift gitt med hjemmel i
forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, regnet fra forfall og til avgiften blir innbetalt.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
19. juni. Lov nr. 80 2015
Lov om endringer i jernbaneloven (sikring mot tilsiktede uønskede handlinger)
2015. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven).
I
I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m.
§ 6 a. (Sikring mot tilsiktede uønskede handlinger)
Departementet kan fastsette forskrift om sikring mot tilsiktede uønskede handlinger, herunder bestemmelser om
kriseledelse, om taushetsplikt og om hvilke virksomheter som skal omfattes av forskriften.
§ 11 overskriften skal lyde:
§ 11. (Tilsyn mv.)
12. mars Nr. 625 2015
941
Norsk Lovtidend
§ 11 nytt sjette ledd skal lyde:
Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan tilsynsmyndigheten og politiet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap eller tilsvarende myndigheter gjensidig og etter forespørsel utveksle
de opplysninger som er nødvendige for å sikre jernbanen mot tilsiktede uønskede handlinger.
II
12. mars Nr. 625 2015
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Telemark 12. mars 2015, med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitets- og høyskoleloven) § 3–2, § 3–3, § 3–5, § 3–6, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–5, § 4–7, § 4–8, § 4–9, § 5–1, § 5–2 og § 5–3.
Kunngjort 16. juni 2015 kl. 15.00.
Kapittel 1 – Generelle bestemmelser
§ 1. Virkeområde
a) Denne forskrift gjelder opptak, grader, studier og eksamener ved Høgskolen i Telemark (HiT). Særskilte
bestemmelser som gjelder doktorgradsstudier omtales i forskrift 20. september 2013 nr. 1158 om graden
philosophiae doctor (ph.d).
b) Dersom denne forskrift strider mot gjeldende nasjonal rammeplan eller andre nasjonalt fastsatte bestemmelser,
går de nasjonalt fastsatte bestemmelsene foran denne forskrift.
§ 2. Definisjoner
a) Arbeidskrav: Obligatoriske krav som i henhold til emnebeskrivelsen må være godkjent for at studenten kan skal
få vurdering i emnet.
b) Eksamen: Vurdering av studentens prestasjon som et av grunnlagene for fastsettelse av karakter i et emne.
c) Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering.
d) Emnebeskrivelse: Synliggjør sammenhengen mellom læringsutbytte og arbeids-, undervisnings- og
vurderingsformer.
e) Emnekarakter: Karakter i et emne, og som skal føres på vitnemål eller karakterutskrift. Emnekarakteren
fremkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i emnet, der hvor slike delkarakterer benyttes.
f) Enkeltemnestudent: Student som ikke er tatt opp til et studieprogram, men som er gitt studierett til ett eller flere
emner.
g) Fagplan: Plan for det faglige innholdet i et studieprogram som er regulert av nasjonal rammeplan.
h) Fagområde: Samling av beslektede emner som kan inngå i en bachelorgrad.
i) Fellesgrad: Samarbeid om studier mellom en eller flere institusjoner, og som innebærer at disse i fellesskap eier
et studieprogram og den tilhørende graden.
j) Grunnutdanning: Utdanninger som normalt bygger på videregående opplæring, og som ikke bygger på eller har
annen høyere utdanning som del av opptakskravet.
k) Løpende vurdering: Vurderingen av studenten over tid, og hvor det fastsettes en samlet karakter for studentens
prestasjoner i perioden.
l) Masteroppgave: Selvstendig arbeid som inngår som del av mastergradsstudiet.
m) Nasjonal rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram.
n) Privatist: Person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler § 3–10, uten
å være tatt opp som student ved et studieprogram eller et enkeltemne.
o) Programplan: Fellesbetegnelse for beskrivelsen av et studieprogram, uavhengig av om studieprogrammet er
regulert av nasjonal rammeplan eller ikke.
p) Prøve: Vurderingsform som kan inngå som en del av samlet emnekarakter, eller fremkommer som et vilkår for
å avlegge eksamen (forprøve).
q) Student: En person som har studierett ved et studieprogram eller ved enkeltemner ved HiT, i samsvar med lov
om universiteter og høyskoler § 3–6 og § 3–7.
r) StudentWeb: Nettportal som brukes til å administrere studentens utdanning.
s) Studieplan: Plan for det faglige innholdet i et studieprogram som ikke er regulert av nasjonal rammeplan.
t) Studiepoeng: Mål for omfanget av et emne. 60 studiepoeng tilsvarer ett års heltidsstudium.
u) Studieprogram: Studium som det er særskilt opptak til og som har et definert innhold i henhold til fag- eller
studieplan. Et studieprogram består normalt av flere emner.
v) Studierett: Rett til å følge alle typer arbeids- og undervisningsformer som omfattes av det studieprogram
studenten er tatt opp til.
w) Utdanningsplan: Plan for gjennomføring av et studieprogram, avtalt mellom høgskolen og den enkelte student.
Planen inneholder bestemmelser om høgskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser
overfor høgskolen og medstudenter.
12. mars Nr. 625 2015
x)
y)
942
Norsk Lovtidend
uhl: Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.
Vurdering: Prøvingen av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i et emne og omfatter alle
vurderingsformer som gir grunnlag for fastsettelse av karakter emnet.
Kapittel 2 – Opptak
§ 3. Opptakskrav
(1)
For utdanning som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til
godkjent studie- og fagplan.
(2)
Regler for opptak til betalings- og oppdragsstudier gis i kurs- eller emnebeskrivelsen, eller i avtale om
oppdrag.
§ 4. Minstekrav
(1)
For utdanning som er rammeplanregulert, gjelder opptakskrav i henhold til rammeplanen. For utdanning som
har emnebeskrivelse, gjelder opptakskrav nedfelt i denne.
(2)
Der rammeplan eller emnebeskrivelse stiller krav til praksis etter fullført profesjonsutdanning og antall år ikke
er angitt, gjelder 1 års yrkesutøvelse i full tid. Deltidsstilling omregnes til andel av fulltid.
(3)
Ved utdanning som ikke inngår i høgskolens ordinære studieprogram (f.eks. oppdragsutdanning), kreves i
utgangspunktet generell studiekompetanse for å avlegge eksamen.
(4)
Søkere som fyller minst 25 år i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av dokumentert realkompetanse i forhold
til det studium det søkes opptak til.
(5)
Søkere med utenlandsk utdanning som har annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, må minimum
oppfylle de samme krav til norskkunnskap som til opptak til høgskolens grunnstudier. Det kan i utfyllende
bestemmelser være satt strengere tilleggskrav for enkelte studium. Dette gjelder ikke for studium hvor det undervises
på engelsk.
§ 5. Generelle konkurranseregler
(1)
Er det flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser, rangeres søkerne til videreutdanning etter
konkurransepoeng på bakgrunn av karakterer fra utdanning knyttet til opptakskravet, og høyere utdanning ut over
opptakskravet. For utdanning der rammeplan eller emnebeskrivelse stiller krav til praksis etter fullført
profesjonsutdanning, skal i tillegg praksis ut over minstekravet legges til grunn for rangeringen.
(2)
Til mastergradsstudier rangeres søkerne etter konkurransepoeng på bakgrunn av karakterer fra utdanning
knyttet til opptakskravet, utdanning utover opptakskravet og eventuell praksis/utøvende virksomhet.
(3)
Når flere søkere har lik poengsum, avgjøres rekkefølgen av søkernes fødselsår (eldre foran yngre). Dersom
søkerne er født i samme kalenderår, avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning.
§ 6. Kvotering av søkerne
(1)
Når særlige forhold gjør det ønskelig, kan rektor gi fortrinnsrett i form av kvoter for et bestemt antall
studieplasser for kvalifiserte søkere med bestemt bakgrunn (geografisk, faglig, erfarings- eller tilsettingsmessig,
nasjonale og/eller internasjonale avtaler).
(2)
Søkere kan tas opp på særskilt grunnlag. Minstekravene for opptak må oppfylles jf. § 4, men søkeren vurderes
på andre vilkår enn konkurransereglene ved tildeling av studieplass.
Sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatet ikke gir et
riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner, kan gi grunnlag for vurdering på særskilt grunnlag.
(3)
Søkere som ønsker å bli vurdert på særskilt grunnlag, må be om det i søknaden og legge ved begrunnelse og
dokumentasjon på forholdet som anføres. Søkere som får avslag på søknad om studieplass på særskilt grunnlag,
konkurrerer om studieplass på vanlig måte etter bestemmelsene i dette kapittel.
§ 7. Spesielle konkurranseregler
(1)
Søkere med lærerutdanning har fortrinnsrett til alle halvårs- og årsenheter som kan tas som videreutdanning
ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning.
(2)
For søkere til halvårs- og årsenheter i grunnskolelærerutdanningen gjelder egne rangeringsregler.
Her prioriteres søkerne i følgende rekkefølge:
a) Studenten som har lærerutdanning fra HiT
b) Lærere som søker videreutdanning
c) Studenten som ikke har lærerutdanning fra HiT.
(3)
Ved opptak til Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) prioriteres søkere i følgende rekkefølge:
a) Søkere med mastergrad som er kvalifisert for fagdidaktikk i 2 – to – fag
b) Søkere med mastergrad som kun er kvalifisert for fagdidaktikk i ett fag
c) Søkere uten mastergrad som er kvalifisert for fagdidaktikk i 2 – to – fag
d) Søkere uten mastergrad som kun er kvalifisert for fagdidaktikk i ett fag.
§ 8. Rangering på bakgrunn av konkurransepoeng
(1)
Konkurransepoengene beregnes på bakgrunn av samlet poengsum av:
a) karakterpoeng
b) praksispoeng
12. mars Nr. 625 2015
c)
(2)
943
Norsk Lovtidend
poeng for høyere utdanning utover opptakskravet.
Karakterpoeng
Utgangspunktet for poengberegningen er et vektet gjennomsnitt av karakterene for opptaksgrunnlaget.
Det gis poeng etter følgende skala:
Søkere med gjeldende bokstavkarakterer:
A gir 53 poeng
B gir 48 poeng
C gir 43 poeng
D gir 38 poeng
E gir 33 poeng
Søkere med tallkarakterer:
1,0 gir 60 poeng
1,1 gir 59 poeng
1,2 gir 58 poeng
3,9 gir 31 poeng
4,0 gir 30 poeng
Søkere med eldre bokstavkarakterer:
S.tf. gir 60 poeng
M.tf. gir 50 poeng
Tf. gir 40 poeng
Ng.tf. 30 poeng
(3)
Praksispoeng
a) Videreutdanninger
Det gis kun praksispoeng for utdanning der rammeplan eller emnebeskrivelse stiller krav til praksis etter
fullført profesjonsutdanning, jf. § 5 nr. 1. Det gis ikke poeng for ikke-relevant praksis og praksis som inngår i
opptakskravet.
Det gis 4 poeng pr. år fulltidspraksis. For praksis av varighet mellom ½ og 1 år gis 2 poeng. Praksis av kortere
varighet gir ikke poeng.
Deltidsarbeid omregnes etter statens regler om ansiennitetsberegning av deltidstjeneste.
Det kan maksimalt gis 16 poeng for praksis.
b) Mastergradsstudier
Det kan gis tilleggspoeng for relevant praksis/utøvende virksomhet ut over opptaksgrunnlaget med 0,5 poeng
per halvår i inntil 2 år. Praksisutøving må være opparbeidet etter endt grunnutdanning.
(4)
Poeng for høyere utdanning
a) Videreutdanninger
For videreutdanninger gis det maksimalt 2 poeng for høyere utdanning ut over minstekravet for opptak. 60
studiepoeng gir 2 poeng. 30–59 studiepoeng gir 1 poeng.
b) Mastergradsstudier
Det gis tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlaget med 0,5 poeng per 30
studiepoeng, maksimalt 2 poeng.
§ 9. Opptak av søkere som ikke kan poengberegnes (realkompetanse)
Søkere som ikke kan poengberegnes, vurderes i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig
vurdering. For å få tilbud om opptak, kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om
opptak etter rangering på bakgrunn av poengberegning.
§ 10. Opptak av søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med utenlandsk utdanning konkurrerer om studieplass på linje med søkere som har norsk forutdanning når
den utenlandske utdanningen er sammenlignbar og den, etter eventuell omregning, kan poengberegnes på samme måte
som norsk utdanning.
Søkere med utenlandsk utdanning som ikke kan beregnes etter tilsvarende regler som for norsk utdanning,
behandles etter reglene i § 6.
§ 11. Tidlig opptak
Kvalifiserte søkere som har et dokumentert behov for tidlig opptak, kan søke om dette. Tidlig opptak kan gis til
søkere med høy poengsum, minimum over medianen ved fjorårets opptak, dersom nærmere fastsatte vilkår for dette
foreligger.
§ 12. Søknadsfrist
Søknadsfrist, krav til dokumentasjon og frist for innsending av dokumenter følger regler fastsatt av rektor.
§ 13. Klage
Klage på opptak behandles av høgskolens klagenemnd.
12. mars Nr. 625 2015
944
Norsk Lovtidend
Kapittel 3 – Grader
§ 14. Tildeling av grader
Høgskolen tildeler gradene høgskolekandidat, bachelor, master og philosophiae doctor (ph.d.) for de
studieprogrammene høgskolen administrerer. Kravene til ph.d. følger av forskrift 20. september 2013 nr. 1158 om
graden philosophiae doctor (ph.d.).
§ 15. Krav til bachelorgraden
(1)
Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnegrupper eller studieprogram av et omfang på
minimum 180 studiepoeng.
(2)
Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
a) Integrert yrkesrettet utdanning av minimum 180 studiepoeng, som i henhold til nasjonalt fastsatt rammeplan gir
bachelorgrad.
b) Integrert yrkesrettet utdanning fastlagt av HiT av minimum 180 studiepoeng med fordypning i fag eller emner
av minimum 80 studiepoeng.
c) Selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet utdanning eller fordypning i emner eller
emnegrupper på minimum 80 studiepoengs omfang innenfor et fagområde som tilbys av HiT, kombinert med
emner eller emnegrupper av minimum 30 studiepoengs omfang innenfor et annet fagområde. Dekan kan gi
dispensasjon fra kravene til den faglige sammensetningen.
d) Fullført 3 (tre) første år (180 studiepoeng) av 4-årig lærerutdanning.
(3)
I grunnlaget for graden skal det finnes identifiserbare innslag av temaer som gir innføring i grunnleggende
etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske spørsmål, tilsvarende 10 studiepoeng. I bachelorgrader som har
motstykker ved universitetene og der universiteter har ex.phil/ex.fac. eller tilsvarende som obligatorisk del av
programmet, skal HiT også ha det.
(4)
I grunnlaget for graden skal det inngå en bacheloroppgave på minimum 15 studiepoeng, med mindre annet er
fastsatt i studieeller fagplanen. Alle studenter skal ha veiledning i arbeidet med bacheloroppgaven, som kan skje
individuelt eller i grupper. Omfang av obligatorisk veiledning fremkommer i emnebeskrivelsen.
(5)
Det gis ikke uttelling i studiepoeng for faglig overlapping mellom fag/emner/studieprogram i en bachelorgrad.
(6)
For et 3-årig integrert studium som bygger på rammeplan, stilles ingen krav utover det som følger av
rammeplanen.
§ 16. Krav til innhold i mastergraden
(1)
Krav til innhold i mastergraden følger av sentralt fastsatt forskrift, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om
krav til mastergrad, og suppleres av nedenstående bestemmelser.
(2)
Det fremgår av emnebeskrivelsen hvor mange av studiepoengene som må være fullført ved HiT før studenten
kan starte på masteroppgaven.
(3)
Mastergradsoppgavene kan ha et omfang av:
a) 30 studiepoeng, eller
b) 45 studiepoeng, eller
c) 60 studiepoeng.
(4)
Dekan kan gi bestemmelser om hvor lenge studentene maksimalt kan jobbe med samme problemstilling for
masteroppgavene.
(5)
Omfanget av det selvstendige arbeidet som skal inngå i mastergraden følger av forskrift 1. desember 2005 nr.
1392 om krav til mastergrad § 6. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng.
(6)
Masteroppgaven ved HiT skal avsluttes med presentasjon og eksaminasjon innenfor sensurfristen. Dekan kan
dispensere fra denne bestemmelsen for studentene på et gitt studieprogram dersom en slik gjennomføring ikke er
hensiktsmessig ut fra kravene til ekstern sensurering, eller dersom det foreligger andre tungtveiende grunner som gjør
en slik avslutning vanskelig gjennomførbar.
(7)
Alle studenter skal ha veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Veiledning kan skje individuelt eller i
grupper. Omfanget av obligatorisk veiledning skal opplyses om i emnebeskrivelsen for masteroppgaven, eller på annen
hensiktsmessig måte.
(8)
Bestemmelser om veiledning, fremdriftsplan og nærmere krav til masteroppgaven tas inn i separat avtale
mellom fakultetet og mastergradsstudenten.
(9)
Det tillates ingen faglig overlapping i mastergradsprogram på 90 og 120 studiepoeng.
§ 17. Gradsbenevnelser
Ved fullført gradsgivende studieprogram skal grad og studieprogram fremgå av vitnemålet. Den enkelte
gradsbenevnelse fremgår av retningslinjer fastsatt av rektor.
§ 18. Tildeling og godskriving
(1)
For at HiT skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av
studiepoengene som inngår i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved HiT. Ved utstedelse av selvkomponert grad skal
minst 80 studiepoeng være tatt innenfor et fagområde som tilbys ved HiT.
12. mars Nr. 625 2015
945
Norsk Lovtidend
(2)
Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad eller en
yrkesutdanning, må studenten ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes nytt vitnemål eller tildeles en
ny grad.
(3)
Det kan ikke gis fritak for masteroppgave på grunnlag av masteroppgave eller tilsvarende arbeid i en tidligere
grad.
Kapittel 4 – Arbeidsomfang, emner og vurderingsformer
§ 19. Arbeidsomfang
Forventet arbeidsomfang ved HiT er 60 studiepoeng pr. år. Arbeidsomfanget i det enkelte emne er normert til ca.
27 timer brutto arbeidstid pr. studiepoeng/40 timer pr. uke, dvs. 1 600 timer pr. 60 studiepoeng.
§ 20. Emnestørrelse
(1)
Emnene skal normalt ha et omfang av 10, 15, 20, 25 eller 30 studiepoeng.
(2)
Rektor kan etter søknad tillate annen emnestørrelse i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonal
rammeplan, øvrige nasjonale bestemmelser eller formalisert samarbeid med andre institusjoner.
§ 21. Vurderingsformer
(1)
Vurderingen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i forhold til emnets
læringsutbytte.
(2)
Vurderingsformen for den gjeldende eksamen, prøve eller bedømmelse, herunder vekting og omfang, skal
være angitt i emnebeskrivelsen.
(3)
Ved valg av vurderingsform skal det legges vekt på variasjon.
(4)
Det kan benyttes følgende vurderingsformer, med eller uten tilsyn, individuelt eller i grupper, hver for seg
eller i kombinasjon:
– Skriftlig eksamen eller prøve
– Muntlig eksamen eller prøve
– Praktisk oppgaveløsning
– Oppgave
– Løpende vurdering.
(5)
Ved gruppeeksamen skal det fremgå av emnebeskrivelsen om karaktersettingen skal skje individuelt eller for
gruppen som helhet. Dersom karaktersettingen skal skje individuelt, må det på forhånd være fastsatt hvilke deler av
besvarelsen den enkelte skal ha ansvar for.
Dekan kan etter søknad innvilge individuell eksamen for studenter med særskilte behov.
(6)
Alternative vurderingsformer utover de som ovenfor er nevnt, kan benyttes for eksamenskandidater som på
grunn av kroniske lidelser ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform fastsatt i emnebeskrivelsen.
Dekan beslutter alternativ vurderingsform i slike tilfeller.
(7)
Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for ulike emner.
(8)
Innenfor et studieprogram skal individuell vurdering, utover masteroppgaven, normalt utgjøre minst 50 % av
vurderingsgrunnlaget.
(9)
Dersom det i det aktuelle emnet gis flere eksamener for å måle studentens læringsutbytte, skal avsluttende
eksamen normalt utgjøre maksimalt 60 % av totalen.
(10)
HiT kan benytte alle innleverte eksamensarbeider til undervisnings- og forskningsformål. Arbeidene kan ikke
utgis eller brukes til andre formål uten særskilt avtale mellom HiT og studenten.
Kapittel 5 – Karaktersystem, arbeidskrav og veiledet praksis
§ 22. Karaktersystem
(1)
Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være
bestått/ikke bestått, eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det skal fremgå av
emnebeskrivelsen hvilke vurderingsuttrykk som er valgt.
Følgende generelle kvalitative beskrivelser gjelder for de ulike karaktertrinnene:
Karakter
Betegnelse
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A
Fremragende
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært
god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B
Meget god
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og
selvstendighet.
C
God
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste
områder.
D
Brukbar
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser
en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E
Tilstrekkelig
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
12. mars Nr. 625 2015
Karakter
F
946
Betegnelse
Ikke bestått
Norsk Lovtidend
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
(2)
Bokstavkarakterer skal brukes i et omfang som omfatter minst halvparten av antall studiepoeng for
studieprogrammet som helhet.
(3)
Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvordan delkarakterer vektes ved beregning av sluttkarakter. Ved
omregning av delkarakterer til samlet karakter legges det til grunn at karakteren A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, og at
vanlige forhøyningsregler gjelder. Den endelige karakteren presenteres som bokstavkarakter.
(4)
Delvurderinger som inngår i grunnlaget for endelig karakterfastsetting, skal vurderes etter samme
vurderingsuttrykk.
(5)
Etter justerende muntlig eksamen kan emnekarakteren justeres med maksimalt én karakter.
§ 23. Arbeidskrav
(1)
Det kan stilles krav i emnebeskrivelsen om at obligatoriske aktiviteter må være oppfylt før studenten kan få
vurdering i emnet. Dette skal fremgå av emnebeskrivelsen, og omfang av nærværsplikt skal oppgis i prosent.
(2)
Obligatorisk aktivitet resulterer i godkjent/ikke godkjent.
(3)
Det kan ikke klages på resultatet.
§ 24. Praksis
(1)
Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere
kandidatens prestasjoner. Studenten har krav på vurdering underveis i praksisperioden.
(2)
Dersom en student tegner til å få sin praksisperiode vurdert til «ikke bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt
veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Den skriftlige vurderingen
skal kommunisere grunnlaget for eventuell «ikke bestått».
Kapittel 6 – Studierett, privatister og permisjon
§ 25. Studierett
(1)
Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til normert studietid for det aktuelle
studieprogrammet vedkommende er tatt opp til.
(2)
Studieretten kan beholdes i inntil to år i tillegg dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til normert
tid, og i inntil ett år for å forbedre karakter. I tidsbegrensningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig
utestenging og innvilgede permisjoner.
(3)
For årsstudier kan studieretten beholdes i inntil ett år.
(4)
Bestemmelsen gjelder ikke enkeltemnestudier eller oppdragsstudier av kortere varighet.
§ 26. Opphør av studierett
Studieretten opphører automatisk etter at studiet er fullført.
§ 27. Forlenget studierett
En student kan etter søknad få innvilget forlenget studierett utover det som er angitt i § 25. Grunnlag for utvidet
studietid kan være helsemessige, sosiale eller andre spesielle forhold som kan ha innvirkning på
studiegjennomføringen. Søknad om utvidet studierett sendes til det aktuelle fakultet.
§ 28. Tap av studierett
(1)
Studieretten tapes i følgende tilfeller:
a) dersom studenten ikke har semesterregistrert seg, og/eller ikke betalt semesteravgiften innen fastsatte frister.
b) dersom studenten over en periode på minst to år har bestått mindre enn 50 % av antall studiepoeng i henhold til
utdanningsplanen.
c) dersom en student har strøket tre ganger på samme obligatoriske emne og vedkommende ikke er innvilget
dispensasjon til ytterligere eksamensforsøk. Dette gjelder tap av studieretten for det aktuelle emnet.
d) dersom en student har strøket to ganger på samme praksisperiode/kliniske studier og vedkommende ikke er
innvilget dispensasjon til et tredje forsøk.
(2)
Fakultetet fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak fattet før frist for registrering og oppmelding eller
bekreftelse av utdanningsplan gjelder med virkning fra og med det aktuelle semesteret. Vedtak fattet etter denne frist
gjelder med virkning fra og med påfølgende semester. Studenten skal varsles skriftlig etter reglene i forvaltningsloven
før slikt vedtak treffes.
(3)
Studenter må ved forespørsel fra høgskolen fremvise originaldokumentene som er grunnlaget for opptak til
studier eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Studenter som ikke fremviser de forespurte
originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten.
§ 29. Privatister
(1)
Privatistenes rettigheter ved Høgskolen i Telemark er normalt begrenset til deltakelse i offentlige
forelesninger og adgang til å gå opp til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler.
12. mars Nr. 625 2015
947
Norsk Lovtidend
(2)
Privatister har normalt ikke anledning til å ta eksamen i emner som har krav om godkjente øvinger,
semesteroppgaver, arbeidskrav eller lignende.
(3)
Privatister som ikke fyller fastsatte krav har ikke adgang til eksamen.
§ 30. Permisjon
(1)
Studenter som ønsker å søke om permisjon, må gjøre dette skriftlig før semesterstart.
(2)
Permisjon gis ved førstegangstjeneste, sykdom, utenlandsstudier som er en integrert del av utdanningen ved
høgskolen og andre tungtveiende grunner, i inntil to semestre.
(3)
I særlige tilfeller kan det innvilges permisjon for mer enn to semestre.
(4)
Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for
barn etter universitets- og høyskoleloven § 4–5. I permisjonsperioden har studenten fortsatt rett til status som student
ved institusjonen og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Rett til permisjon har
også student som adopterer barn eller som er innkalt til førstegangstjeneste eller lovpålagte offentlige verv.
(5)
Permisjon fra studiet av andre grunner enn at man har fått barn, gir ikke rett til spesiell tilrettelegging av
undervisning eller eksamen.
(6)
Det innvilges ikke permisjon i første semester etter opptak til et studieprogram.
(7)
Studenten har, så langt det er mulig, ved utløpet av permisjonstiden rett til å gjenoppta sine studier på
tilsvarende nivå som før permisjonen.
Kapittel 7 – Utdanningsplan og semesteravgift
§ 31. Utdanningsplan
(1)
Mellom høgskolen og student som tas opp til et studieprogram av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det
inngås avtale om en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og
forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter.
(2)
Rektor kan bestemme at også studenter på studieprogram med omfang under 60 studiepoeng, skal ha
utdanningsplan.
(3)
Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre studiene i henhold til studieeller fagplan for vedkommende studieprogram. Utdanningsplanen kan på nærmere vilkår fastsatt av rektor, endres etter
avtale mellom fakultet og student.
(4)
Studentene skal bekrefte utdanningsplanen og betale semesteravgift for hvert semester innen fastsatt frist,
herunder bekrefte undervisnings- og vurderingsmelding i StudentWeb for det aktuelle semesterets emner.
Oppgaver og eksamener som inngår i vurderingen, skal være gjennomført innen utgangen av det semesteret
undervisningen i emnet avsluttes. Rektor kan gjøre unntak fra dette i enkelttilfeller.
§ 32. Semesteravgift
(1)
Studenter, ph.d.-studenter på kvoteprogram og privatister skal betale semesteravgift i samsvar med lov om
studentsamskipnader med forskrifter innen fastsatt frist.
(2)
Under delstudier i utlandet har studenten fortsatt studierett ved HiT, og skal betale semesteravgift etter
fastsatte satser.
Kapittel 8 – Internasjonalisering/delstudier i utlandet
§ 33. Studier i utlandet og utenlandske studenter
Studenter ved HiT skal gis anledning til å gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet, i et omfang på 3–12
måneder. På samme måte skal HiT tilby utenlandske studenter delstudier ved høgskolen.
§ 34. Forhåndsgodkjenning
(1)
Før utreise skal studenten få vurdert hvorvidt delstudiene kan innpasses i studieprogrammet ved HiT. Endelig
godkjenning gis når delstudiene er avsluttet, dersom studenten fullfører og består de emnene som er forhåndsgodkjent.
(2)
Under utenlandsstudier må studenten straks gjøre HiT oppmerksom på endringer i studieopplegget og
eventuelt be om ny forhåndsgodkjenning.
§ 35. Kriterier for delstudier i utlandet
Studenten må oppfylle følgende minimumskrav:
a. ha minst ett års utdanning ved HiT eller annen høyere utdanningsinstitusjon, tilsvarende 60 studiepoeng
b. bør ha fulgt normal studieprogresjon
c. må oppfylle kravene hos mottakerinstitusjonen
d. oppfylle de til enhver tid øvrige vilkårene fastsatt i utfyllende bestemmelser for delstudier i utlandet.
Kapittel 9 – Eksamen og øvrig vurdering
§ 36. Vilkår og tidspunkt
(1)
For å få kunne avlegge eksamen må eksamenskandidaten være oppmeldt til vurdering, samt oppfylle
eventuelle krav til forkunnskaper og øvrige vilkår for å få vurdering som fastsatt i emnebeskrivelsen.
(2)
Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes, med det til enhver tid gjeldende
pensum.
12. mars Nr. 625 2015
948
Norsk Lovtidend
(3)
Studenter og privatister som ikke har betalt semesteravgift og evt. eksamensavgift innen fristen, har ikke rett
til å avlegge eksamen.
§ 37. Registrering og oppmelding
(1)
Studenter som har godkjent utdanningsplan og har meldt seg opp til valgfrie emner innen fastsatte frister, blir
automatisk meldt opp til vurdering. Studenter på studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal melde seg
til vurdering ved selv å registrere dette i StudentWeb innen fastsatt frist hvert semester. Frist for oppmelding til
eksamen fastsettes av rektor.
(2)
Eksamensplan skal normalt foreligge ved semesterstart.
(3)
Den enkelte student er selv ansvarlig for å kontrollere at vurderingsmeldingen er korrekt.
(4)
Privatister melder seg til vurdering manuelt.
§ 38. Eksamensavgift
(1)
Privatister skal betale eksamensavgift. Styret fastsetter avgiftens størrelse.
(2)
Dersom en student er gitt rett til å ta eksamen i emner tilhørende annet studieprogram enn studenten har
studierett til, skal det ikke kreves eksamensavgift. Studenten er i slike tilfeller å anse som enkeltemnestudent.
§ 39. Antall eksamens- og praksisforsøk
(1)
Det er adgang til å fremstille seg til eksamen i samme emne inntil tre ganger. I særlige tilfeller kan det, etter
søknad, gis dispensasjon for et fjerde forsøk.
(2)
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for oppgaver og arbeidskrav som er et vilkår for å gå opp til eksamen,
dersom ikke annet er bestemt.
(3)
For master- og bacheloroppgave kan det leveres revidert eller ny versjon én gang dersom oppgaven er vurdert
til ikke bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller revidert masteroppgave i samme studieprogram når studenten
tidligere har fått vurdert sin oppgave med resultat bestått.
(4)
I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode
to ganger. I særlige tilfeller kan det etter søknad gis dispensasjon for et tredje forsøk.
(5)
Hvis en kandidat unnlater å møte til eksamen denne er meldt opp til uten gyldig fravær, teller det som ett
forsøk. Dette gjelder også praksis.
(6)
Eksamen som er annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, teller som et forsøk.
(7)
Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren.
(8)
Når det har skjedd vesentlige pensumendringer eller når emnet har utgått i sin helhet fra studieprogrammet,
kan en student som har avlagt eksamen i vedkommende emne kreve å få avlegge eksamen etter samme pensum i inntil
ett år etter at undervisning i emnet er gitt for siste gang.
§ 40. Trekk fra eksamen
(1)
En student har anledning til å trekke seg fra eksamen i et emne, med mindre det foreligger krav til progresjon
innenfor det aktuelle studieprogram. Dette skal skje senest 14 dager før planlagt eksamen via StudentWeb. For
bachelor- og masteroppgaver kreves det at trekk fra eksamen skjer minimum 4 uker før planlagt eksamen.
(2)
Trekker studenten seg fra en eksamen som er et vilkår for å gå opp til senere eksamen, anses denne for å ha
trukket seg også fra gjenværende deleksamen.
(3)
Trekker studenten seg etter fastsatt frist eller unnlater å gjennomføre eksamen, teller det som ett forsøk.
§ 41. Tidspunkt og omfang for eksamen
(1)
Foreløpig eksamensplan kunngjøres elektronisk ved semesterstart. Eksamensdato for den enkelte eksamen
kunngjøres i StudentWeb. Endelig eksamensdato kunngjøres i StudentWeb innen rimelig tid før eksamen blir avholdt.
Normalt innen 1. september og 1. februar.
(2)
Eksamenskandidatene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.
(3)
For å få adgang til justerende muntlig eksamen, må eksamenskandidaten ha bestått den forutgående
vurderingen.
§ 42. Ordinær eksamen
(1)
Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i emnebeskrivelsen.
(2)
Hvis en student fremstiller seg til eksamen på nytt, gjelder det pensum og den vurderingsform som er fastsatt
for denne eksamen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at studenten benytter et annet pensum.
§ 43. Utsatt eksamen ved gyldig fravær
(1)
Utsatt eksamen arrangeres for studenter som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Som gyldig fravær
regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Som gyldig fravær ved ordinær eksamen regnes også fravær som
følge av gyldig fravær i praksis. Dette gjelder der praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen i emnet, og det ikke er
mulig å fullføre påbegynt praksisperiode eller gjennomføre ny praksisperiode før eksamen.
(2)
Dekan avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Annen fraværsgrunn enn
sykdom godkjennes bare i særlige tilfeller.
(3)
Fraværet skal være dokumentert med legeattest eller tilsvarende dokumentasjon, og må være datert senest på
eksamensdagen. For at studenten skal ha krav på utsatt eksamen, må dokumentasjon være levert fakultetet eller
12. mars Nr. 625 2015
949
Norsk Lovtidend
poststemplet senest 7 dager etter at eksamen skulle vært avlagt, eller 7 dager etter fristen for innlevering av et skriftlig
arbeid. Dekan kan i særskilte tilfeller dispensere fra disse fristene.
(4)
Dersom studieeller fagplanen eller emnebeskrivelsen tilsier at aktuell eksamen må være bestått før videre
studieprogresjon tillates, kan studenter som har hatt gyldig fravær kreve at utsatt eksamen avholdes i forbindelse med
oppstart av påfølgende semester.
(5)
En student som er gravid har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden mellom tre uker før termin
og seks uker etter fødsel. Barnefar har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel.
(6)
Utsatt eksamen gjennomføres med samme pensum og samme vurderingsform som ved siste ordinære
eksamen.
§ 44. Ny eksamen/kontinuasjonseksamen
(1)
Ny eksamen arrangeres for studenter som ikke besto ordinær eksamen i et emne, dersom minst 5 av de som
strøk ved siste eksamen krever dette. I øvrige tilfeller avgjør dekan om det likevel skal settes opp ny eksamen.
(2)
Eksamenskandidater som bestod siste ordinære eksamen og ønsker å forbedre karakteren, har adgang til ny
eller utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres og studenten melder seg innen fastsatte frister.
(3)
Studenter som ikke møtte ved siste ordinære eksamen, har adgang til ny eksamen dersom slik eksamen
arrangeres og studenten melder seg innen fastsatte frister.
(4)
For emner som er et vilkår for å gå videre i studiet i påfølgende semester, kan dekan fastsette at ny eksamen
arrangeres innen midten av påfølgende semester.
(5)
Ny eksamen arrangeres normalt innen utgangen av det påfølgende semesteret og gjennomføres med samme
pensum og samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen.
§ 45. Ekstraordinær eksamen og prøve
(1)
Når fag- eller studieplanen blir endret eller emner blir vesentlig endret/lagt ned, blir siste eksamen etter
gammel ordning arrangert inntil ett år etter at den gamle ordningen ble avviklet. Dersom en kandidat har godkjent
sykefravær når slik eksamen blir arrangert, og vedkommende ikke har bestått den aktuelle eksamenen, kan det etter
søknad arrangeres enda en ny eksamen etter gammel ordning. Dekan ved eksamensansvarlig fakultet avgjør søknaden.
(2)
Dekan avgjør hvorvidt ekstraordinær eksamen skal settes opp dersom det går mer enn to semestre til neste
ordinære eksamen.
(3)
For prøver som er et vilkår for å gå opp til eksamen, arrangeres så langt det er praktisk gjennomførbart, en
ekstra prøve i tillegg til ordinær prøve. For adgang til den ekstra prøven gjelder tilsvarende bestemmelse som ved
ordinær prøve.
§ 46. Utsatt praksis
(1)
For studenter som har gyldig fravær under praksis i et emne og hvor praksis må være gjennomført før videre
studieprogresjon, kan dekan ved eksamensansvarlig fakultet etter søknad innvilge utsatt praksis.
(2)
For at utsatt praksis skal kunne innvilges må dette være praktisk gjennomførbart i forhold til eventuelle
eksterne praksisplasser. Slik godkjenning kan ikke gis dersom dette går på bekostning av øvrige studenters
studieprogresjon, og hvor denne kommer i konflikt med studentens øvrige studieprogram i det aktuelle semesteret.
(3)
Dekan avgjør når studenter med gyldig fravær i praksis må ta hele praksisperioden om igjen og når studenter
kan fullføre en påbegynt praksisperiode.
§ 47. Gjentak av praksisrelaterte oppgaver
(1)
Det er adgang til å levere ny eller revidert praksisrelatert oppgave dersom oppgaven er vurdert til ikke bestått.
(2)
Det er anledning til å levere forbedret versjon av praksisrelaterte oppgaver på mindre enn 10 studiepoeng
dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt.
(3)
For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledning til å levere forbedret versjon.
§ 48. Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn
(1)
Eksamenskandidatene skal være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen starter.
(2)
Eksamenskandidater som kommer for sent, kan i særlige tilfeller få adgang til eksamen de første 30 minuttene
etter at eksamen har begynt.
(3)
Ingen kandidater skal forlate eksamenslokalet de første 30 minuttene etter at eksamen har begynt.
(4)
Eksamenskandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde og
signere kandidatliste.
(5)
I eksamenslokalet skal kandidatene rette seg etter anvisningene fra inspektørene.
(6)
Under eksamen skal kandidatene ikke ha annet enn skrivesaker, tillatte hjelpemidler og mat på plassen sin.
Vesker, yttertøy, avslåtte mobiltelefoner og lignende skal plasseres på anvist sted i lokalet. Lån av hjelpemidler fra
andre kandidater tillates kun der hvor dette er avtalt med eksamensvakten.
(7)
Det er ikke tillatt å skrive på utdelt papir før eksamensoppgavene er delt ut. Det er ikke tillatt å bruke annet
papir enn det som er delt ut.
(8)
Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene eller andre personer under eksamen.
Dersom kandidatene har spørsmål, skal dette skje ved henvendelse til eksamensvakten.
12. mars Nr. 625 2015
950
Norsk Lovtidend
(9)
Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter at eksamenstiden er ute har kandidaten ikke
adgang til å skrive på besvarelsen. Det gis inntil 15 minutter ekstra til å skille kopier fra originaler. Studenten skal
levere to eksemplarer av besvarelsen.
(10)
Kandidater som avbryter eksamen uten å levere besvarelse, skal levere ark påført kandidatnummer,
emnekode, emnenavn og antallet leverte ark. Kandidater som avbryter eksamen på grunn av sykdom må levere
legeerklæring senest 7 dager etter eksamen.
(11)
Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen.
(12)
Etter at besvarelsene og ubrukt eksamenspapir er levert, skal kandidatene straks forlate eksamenslokalet.
(13)
Innlevert besvarelse blir ikke under noen omstendighet levert tilbake til kandidaten.
(14)
Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal kunne tilkalles under eksamen.
(15)
Denne bestemmelsen gjelder for digital skoleeksamen så langt den passer.
§ 49. Gjennomføring av muntlig eksamen
(1)
Tid og sted for gjennomføringen av muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene, normalt via
StudentWeb.
(2)
Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppen
eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsettingen.
(3)
Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes av dekan.
§ 50. Tilrettelegging under eksamen
(1)
Studenter som av medisinske årsaker eller av andre særlige grunner har behov for tilrettelegging i forbindelse
med eksamen, skal søke om dette på eget skjema. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra relevante
sakkyndige (for eksempel psykolog, logoped m.m.). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for
tilrettelegging i eksamenssituasjonen.
(2)
Frist for søknad om tilrettelegging er 15. september eller 15. februar, og gjelder for inneværende semester.
Dekan kan dispensere fra fristen når behovet for tilrettelegging har oppstått etter fristens utløp dersom dette
dokumenteres. Dispensasjon fra fristen kan også innvilges i andre særlige tilfeller.
(3)
Tilrettelegging som vil medføre reduksjon i de faglige krav som stilles ved det enkelte studium, kan ikke
innvilges.
(4)
For kandidater med kroniske lidelser kan det gjøres unntak fra kravet om å fremme søknad hvert semester.
(5)
Følgende tilrettelegginger kan innvilges:
a) Inntil 10 minutter pr. time, maksimalt én time, ved skriftlig eksamen under tilsyn. I særlige tilfeller kan det
innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden.
b) Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt leveringsfrist på grunnlag av
sykdom eller andre årsaker som godkjennes. Utsatt leveringsfrist kan også innvilges etter at eksamen ble
påbegynt, forutsatt at det dokumenteres at behovet har oppstått etter påbegynt eksamen. Det kan ikke innvilges
tillegg i eksamenstiden etter at innleveringsfristen er gått ut.
c) Eksamenskandidater med lese- og skrivevansker kan blant annet gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker.
Ved skriftlig skoleeksamen kan kandidater med lese- og skrivevansker og andre med tilsvarende dokumenterte
behov, gis anledning til å benytte PC med programvare tilpasset dyslektikere eller andre hjelpemidler dekan
finner hensiktsmessig å innvilge.
d) Fremmedspråklige eksamenskandidater skal normalt gis adgang til å bruke to-språklige ordbøker.
e) For eksamen hvor undervisningsspråket er norsk, kan eksamenskandidater med annet morsmål enn norsk, svensk
eller dansk, gis utvidet eksamenstid de 2 første semestrene de er registrert som student ved institusjoner under
uhl. Dette gjelder også eksamenskandidater med samisk som morsmål. Eksamenskandidater med norsk 3-årig
videregående skole behandles som om de har norsk morsmål.
f) I særlige tilfeller kan andre former for tilrettelegging enn de som er nevnt i denne paragraf, innvilges så langt
det er praktisk gjennomførbart og faglig forsvarlig.
(6)
Dekan kan bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn det som
fremkommer i emnebeskrivelsen.
§ 51. Hjelpemidler
(1)
Det skal opplyses om hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen. Informasjon om dette skal gis ved
emnestart, og i tilknytning til den enkelte eksamen.
(2)
Det skal gå klart frem av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt.
(3)
Studenten har selv ansvar for å gjøres seg kjent med tillatte hjelpemidler, og gjøre disse tilgjengelige for
eventuell kontroll under eksamen.
(4)
Under eksamen er det ikke tillatt med elektronisk samband eller kommunikasjon internt i eksamenslokalet
eller med omverdenen, med mindre noe annet er bestemt jf. (1).
§ 52. Fusk – Annullering av eksamen eller prøve og utestenging
(1)
Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk kan være annullering og/eller utestenging og reguleres av
universitets- og høyskoleloven § 4–7 og § 4–8. Konsekvensene av forsettlig medvirkning til fusk kan være utestenging
og reguleres av universitets- og høyskoleloven § 4–8.
12. mars Nr. 625 2015
951
Norsk Lovtidend
(2)
Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller prøve eller vilkår for å gå opp til eksamen (jf. § 2. pkt. b)
regnes blant annet å:
a) ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen eller prøve
b) fremstille andres arbeid som sitt eget
c) sitere kilder eller på annen måte nytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
d) sitere eller på annen måte nytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger
e) ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved oppgave og lignende som er vilkår for å gå opp til eksamen,
eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre
obligatoriske aktiviteter
f) ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper
g) handle i strid med denne forskrift, eller på annen måte bryte med forutsetningene som er lagt til grunn for den
enkelte prøve eller oppgave.
(3)
En student kan anses for å ha fusket dersom vedkommende har ulovlige hjelpemidler med seg inn i
eksamenslokalet ved gjennomføring av eksamen. Det kan gjennomføres kontroll av tillatte hjelpemidler før eksamen
starter. Ved løpende vurdering eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig
besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert til veiledning.
(4)
Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen, skal eksamenskandidaten
underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller prøven.
(5)
Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppen,
vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Fastsatt karakter blir gjeldende for studentene som ikke er omfattet av
dette.
(6)
Ved annullering av eksamen teller dette som ett forsøk.
(7)
Rektor kan gi skriftlig advarsel til studenter som har utvist simpel uaktsomhet ved handlinger som defineres
som fusk. Skriftlig advarsel kan også gis studenter som forsettlig medvirker til fusk. Den skriftlige advarselen skal
klart angi hvilke forhold som ligger til grunn for en slik reaksjon.
(8)
Vedtak om utestenging og vedtak om annullering, bortvisning og utestenging etter lov om universiteter og
høyskoler § 4–7 til § 4–10 fattes av høgskolens klagenemnd.
§ 53. Elektronisk innlevering og bruk av plagiatkontroll
HiT foretar plagiatkontroll av skriftlige eksamensbesvarelser, herunder for digitale eksamensbesvarelser ved bruk
av ePhorus eller tilsvarende plagiatprogrammer.
§ 54. Innpassing/fritak
(1)
Studenten kan innen fastsatte frister søke om å få innpasset emner avlagt ved andre institusjoner og/eller søke
om fritak fra f.eks. obligatorisk praksis, undervisning etc.
(2)
Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak.
(3)
Det er dekan for det fakultet hvor studenten har studierett, som fatter vedtak i søknader om innpassing/fritak
etter tilråding fra fakultetet.
(4)
Innpassing av ekstern utdanning skal framgå av vitnemål og karakterutskrift.
(5)
Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper.
Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kan dekan selv gi fritak fra obligatorisk undervisning under
forutsetning at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av dekan og som vurderes som vurderes til bestått.
Kapittel 10 – Sensorordning og sensur
§ 55. Sensorordningen
(1)
Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen, jf. lov 1. april 2005 nr. 15 om
universiteter og høyskoler § 3–9. Kravene til ekstern evaluering oppfylles ved å velge ett av følgende alternativ;
a) ekstern sensor har ansvar for evaluering av vurderingsordningen og utforming av kriterier for vurderingen
b) ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utforming av eksamensoppgaver og eventuell
sensorveiledning
c) ekstern sensor sensurerer eksamensbesvarelsene fra et emne eller emneområde sammen med intern sensor.
(2)
Ekstern sensor kan etter bokstav a) og b) vurdere og uttale seg om blant annet eksamensform,
enkeltvurderinger, pensum, kvalitet, vanskelighetsgrad, kriterier for karakterfastsetting.
(3)
I følgende tilfeller skal det benyttes to sensorer hvor én av sensorene skal være ekstern:
a) ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver
b) ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven § 5–2
nr. 2
c) ved klage over karakterfastsettelse, jf. universitets- og høyskoleloven § 5–3 nr. 4
d) ved sensur av fritt emne/spesialpensum.
(4)
Emneansvarlig eller hovedveileder vil normalt være interne sensorer.
(5)
Ved bedømmelse av muntlig prestasjon, praksisopplæring, ferdighetsprøver og lignende som etter sin art ikke
lar seg etterprøve, skal det være to sensorer.
12. mars Nr. 625 2015
952
Norsk Lovtidend
(6)
Utover dette kan det gjennomføres ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater
som en kalibrering av den totale sensuren i emnet. Dette besluttes av dekan.
(7)
Sensor/eksamenskommisjon fastsetter karakterer.
Dersom sensorene ikke blir enige om karakterfastsettingen, skal sensureringen suppleres med en tredje sensor hvor
dennes vurdering vil være utslagsgivende. Denne sensoren skal være ekstern.
§ 56. Ekstern sensor
Ekstern sensor skal ikke være tilsatt ved Høgskolen i Telemark i deltidsstilling eller ha hatt undervisningsoppgaver
av vesentlig omfang i samme semester eller studieår som eksamen finner sted.
Ekstern sensor må i tillegg ha minst én av følgende kvalifikasjoner:
a) være tilsatt på minimum høgskolelektor-/amanuensis-/eller høyere nivå ved universitet, høgskole eller annen
forskningsinstitusjon innen vedkommende fagområde
b) på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå innen vedkommende fagområde
c) gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fagområde.
§ 57. Sensur
(1)
Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren, herunder dato for kunngjøring. Sensuren
kunngjøres i StudentWeb.
(2)
Sensuren skal foreligge innen 3 uker (15 virkedager) fra eksamens-/prøvedato hvis ikke særlige grunner taler
for lengre frist.
(3)
Sensuren for gradsoppgaver og andre større skriftlige arbeider tilsvarende 30 studiepoeng eller mer skal
foreligge innen 6 uker fra innleveringsfristen.
(4)
Styret selv kan i tillegg fastsette andre frister:
a) i enkeltvedtak for enkelteksamener, eller
b) i midlertidig forskrift når det ikke er mulig å skaffe det nødvendige antall kvalifiserte sensorer.
(5)
Ved muntlig og praktisk eksamen skal sensuren normalt kunngjøres for studenten samme dag som eksamen
er gjennomført.
Kapittel 11 – Vitnemål
§ 58. Vitnemål og karakterutskrift
(1)
HiT utsteder vitnemål og Diploma Supplement for fullført grad eller yrkesutdanning, med de begrensninger
som følger av § 17.
(2)
For øvrige studier utstedes normalt karakterutskrift. Utstedelse av vitnemål fra HiT forutsetter at minst 60 av
studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget er avlagt ved Høgskolen i Telemark, jf. forskrift om
godkjenning av høyere utdanning § 2.
(3)
Vitnemål utstedes normalt på norsk. For studier som tilbys på engelsk, utstedes vitnemål på engelsk.
(4)
Innholdet på vitnemålet skal følge de til enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjene for dette.
(5)
Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. I særlige tilfeller hvor det kan
sannsynliggjøres/dokumenteres at vitnemål er bortkommet, kan det utstedes nytt vitnemål. Hver side stemples med
«DUPLIKAT». Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet, dokumenteres dette gjennom
karakterutskrift.
Kapittel 12 – Klage
§ 59. Klage over formelle feil ved eksamen
(1)
En student som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han
eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av klagenemnda ved
Høgskolen i Telemark.
(2)
Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal
sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Ved
ny sensurering etter denne paragraf skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern, jf. § 56 (5) bokstav
b). Hvis feilen ikke kan rettes opp ved ny sensurering, skal det holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer.
(3)
Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen fra
eksamenskandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
(4)
Finner styret eller klagenemnden at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt
betydning for en eller flere eksamenskandidaters prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det
skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve.
§ 60. Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse
(1)
Begrunnelse
a) Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettingen av sine egne prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller
prøve eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at
karakter er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom studenten får meddelt karakteren
8. juni Nr. 626 2015
b)
c)
d)
(2)
a)
b)
c)
d)
e)
f)
g)
953
Norsk Lovtidend
elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren er
kunngjort.
Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det
gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, og for bedømmelsen av
kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.
Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at
karakter er fastsatt.
Krav om begrunnelse skal normalt ikke føre til endring av karakter. Slik endring kan likevel foretas til gunst for
studenten, dersom det er dokumentert at det har vært gjort formelle feil ved første gangs karakterfastsettelse.
Klage
En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet
er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering etter denne paragraf benyttes minst to nye
sensorer, hvorav minst én ekstern. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle
feil ved oppgavegivingen eller gjennomføring av sensur fremsatt, løper klagefristen etter denne paragrafen fra
studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.
Ved bruk av løpende vurdering og mappevurdering foreligger klagerett når endelig karakter i emnet er kunngjort.
Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg
etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.
Endring etter klage kan gjøres både til gunst og til ugunst for student. Hvis den endelige karakter er fastsatt på
grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og karakterfastsettingen endres etter klage, skal det holdes ny
muntlig prøve for fastsetting av karakteren.
Ved ny sensurering etter klage over karakterfastsetting benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern.
De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter,
begrunnelse for karakter eller klagers begrunnelse for klagen.
Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig og kan ikke påklages.
Studenter kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur
får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage.
§ 61. Register for informasjonsutveksling om utestengte studenter (RUST)
Informasjon om utestenging av studenter i medhold av universitets- og høyskoleloven § 3–7 åttende ledd, § 4–8
første til tredje ledd og § 4–10 tredje ledd skal registreres i Register for utestengte studenter.
Kapittel 13 – Øvrige bestemmelser
§ 62. Dispensasjon og utfyllende bestemmelser
Styret kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og gi utfyllende retningslinjer.
§ 63. Ikrafttreden
Denne forskrift trer i kraft fra og med studieåret 2015–16.
Samtidig oppheves:
Forskrift 15. desember 2005 nr. 1651 om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark.
Forskrift 15. desember 2005 nr. 1649 om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Telemark.
Forskrift 15. desember 2005 nr. 1650 om opptak og rangering til videreutdanning og høgre grads studier ved Høgskolen
i Telemark.
8. juni Nr. 626 2015
Forskrift om endring i forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. juni 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16 jf. forskrift 9. desember 2014 nr. 1551 om regulering av fisket etter øyepål i 2015 § 2 andre ledd og § 7 første
ledd, og forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og §
2–12. Kunngjort 16. juni 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 15. januar 2015 nr. 58 om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2015 gjøres følgende endring:
Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i Norges
økonomiske sone beregnes ved å bruke faktoren 12.
II
Forskriften trer i kraft straks.
9. juni Nr. 627 2015
954
Norsk Lovtidend
9. juni Nr. 627 2015
Forskrift om endring i forskrift om byggesak
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 9. juni 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og
byggesaksbehandling (planog bygningsloven) § 22–4, § 23–8, § 25–2 og § 32–8. Kunngjort 16. juni 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endringer:
c) godkjenningsområde: beskrivelse av innhold i en sentral godkjenning som bestemmes av fagområde, funksjon
og tiltaksklasse
§ 1–2 bokstav d skal lyde:
d) ansvarsområde: de oppgaver foretaket ved erklæring påtar seg ansvarsrett for i det aktuelle tiltaket
§ 1–2 bokstav e skal lyde:
e) organisasjonsplan: plan som viser foretakets organisasjonsstruktur, herunder overordnet ansvars- og
myndighetsfordeling
Tiltakshaver og foretak med ansvarsrett plikter, inntil byggesaken er avsluttet, å melde fra til kommunen via søker
om endringer som har betydning for tillatelsen og ansvarsretten. Endringer som har betydning for ansvarsretter kan
sendes direkte til kommunen med kopi til ansvarlig søker, jf. § 5–1 første ledd.
§ 5–1 paragrafoverskrift skal lyde:
§ 5–1. Generelle krav til søknad, erklæring om ansvarsrett og dokumentasjon
Søknad med vedlegg og erklæring om ansvarsrett skal presenteres i en oversiktlig form og sendes kommunen i ett
eksemplar. Kopi av erklæring om ansvarsrett skal samtidig sendes ansvarlig søker.
Når søknad og erklæring om ansvarsrett gir opplysninger i samsvar med standardiserte blanketter eller elektronisk
byggesøknad, kan kommunen ikke kreve at opplysningene fremlegges på annen måte.
Søknad med vedlegg, erklæring om ansvarsrett og dokumentasjon som ikke er utferdiget på norsk, svensk eller
dansk, skal vedlegges en oversettelse til ett av disse språkene.
Søker skal utarbeide gjennomføringsplan for søknadspliktige tiltak der det er krav om ansvarlig foretak. I den grad
det er relevant for tiltaket, skal gjennomføringsplanen inneholde oversikt over ansvarsområder oppdelt i funksjon og
tiltaksklasser, ansvarlige foretak og gjennomføring av oppgavene.
Oversikt over inndelingen i ansvarsområder skal følge av gjennomføringsplan i tillegg til de enkelte erklæringer
om ansvarsrett. Der det er manglende samsvar mellom ansvarsinndelingen i gjennomføringsplanen og de enkelte
erklæringer om ansvarsrett, går erklæringene foran.
Gjennomføringsplanen skal signeres av søker og sendes kommunen når det søkes om rammetillatelse,
igangsettingstillatelse, endringstillatelse, midlertidig brukstillatelse og ferdigattest, samt når det sendes erklæring om
ny eller endring av tidligere ansvarsrett. Ved tilsyn kan kommunen kreve innsyn i grunnlagsmaterialet for
gjennomføringsplanen, herunder planlegging av kontroll, kontrollerklæringer, samsvarserklæringer og
avviksbehandling.
§ 5–5 bokstav f skal lyde:
f) dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav som følger av kapittel 9 til 11
Forhåndskonferanse kan brukes i alle typer tiltak etter planog bygningsloven, uavhengig av størrelse og
vanskelighetsgrad. Forhåndskonferanse kan også brukes for tiltak som er unntatt søknadsbehandling etter planog
bygningsloven § 20–5 til § 20–7.
Ny overskrift i § 6–7 skal lyde:
9. juni Nr. 627 2015
955
Norsk Lovtidend
§ 6–7. Mulighet for bruk av ansvarlige foretak i tiltak etter planog bygningsloven § 20–4
§ 6–7 skal lyde:
Tiltakshaver kan kreve at tiltak som faller inn under planog bygningsloven § 20–4 skal forestås av foretak med
ansvarsrett i samsvar med planog bygningsloven kapittel 23.
Ny overskrift i § 6–9 skal lyde:
§ 6–9. Vedtak om å frata ansvarsrett
§ 6–9 skal lyde:
Kommunen skal frata ansvarlig foretak ansvarsrett når foretaket:
a. i vesentlig grad har unnlatt å ivareta krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven som stilles til
funksjonen som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende,
b. har unnlatt å etterkomme pålegg fra kommunen eller
c. ikke er kvalifisert for oppgaven.
Varsel om å frata ansvarsrett skal sendes skriftlig til foretaket. Foretaket skal gis en frist til å uttale seg som ikke
skal være kortere enn 2 uker fra varselet er sendt. Kopi av varsel og vedtak om å frata ansvarsretten skal sendes
tiltakshaver og ansvarlig søker.
Kommunen kan midlertidig sette ansvarsretten ut av kraft med øyeblikkelig virkning og uten krav om varsel etter
andre ledd, jf. planog bygningsloven § 22–3 tredje ledd, dersom det avdekkes forhold ved det ansvarlige foretakets
gjennomføring som kan medføre betydelig fare for helse, miljø eller sikkerhet.
Foretak som har fått fratatt ansvarsretten, kan ikke erklære ny ansvarsrett i tiltaket før følgende er dokumentert
overfor kommunen:
a. avvik som lå til grunn for fratakelse av ansvarsrett er rettet
b. forhold ved foretaket som forårsaket fratakelse av ansvarsrett, er rettet
c. vilkårene for ansvarsrett for øvrig er til stede.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for personlig ansvarsrett for selvbygger.
Ny overskrift i byggesaksforskriftens tredje del skal lyde:
Tredje del. Kvalifikasjoner og ansvar
Ny kapitteloverskrift skal lyde:
Kapittel 9. Foretak og tiltaksklasser
Ny overskrift § 9–1 skal lyde:
§ 9–1. Generelle krav
§ 9–1 skal lyde:
Foretak som erklærer ansvarsrett for oppgaver som ansvarlig søker, prosjekterende, utførende eller kontrollerende
i tiltak som krever ansvarsrett, skal ha gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av ansvarsretten og oppfylle
forskriftens krav til kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.
Sentral godkjenning for ansvarsrett er frivillig. Foretak som søker sentral godkjenning skal ha en organisasjon med
gjennomføringsevne for oppgaver som er omfattet av godkjenningsområdet og oppfylle forskriftens krav til
kvalitetssikringsrutiner og kvalifikasjoner.
§ 9–2 skal lyde:
§ 9–2. Krav om foretak
Foretak, etater og andre offentlige organer kan erklære ansvarsrett i byggesak og søke om sentral godkjenning for
ansvarsrett.
Foretak skal være registrert i Foretaksregisteret. Foretak fra annen EØS-stat eller land omfattet av WTO-avtalen
som ikke er registrert i Foretaksregisteret, må være registrert i tilsvarende foretaksregister eller bransjeregister i annen
EØS-stat.
Kravene i første og annet ledd gjelder ikke for selvbygger etter § 6–8.
Ny kapitteloverskrift skal lyde:
Kapittel 10. Krav til kvalitetssikring
§ 10–1. Kvalitetssikringsrutiner for oppfyllelse av planog bygningsloven
Foretak som påtar seg ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget ansvarsområde som sikrer etterlevelse i tiltaket av
krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte:
9. juni Nr. 627 2015
956
Norsk Lovtidend
a.
rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller
med hjemmel i planog bygningsloven som gjelder for foretakets ansvarsområde i tiltaket, jf. § 1–2 bokstav d
b. rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon i tiltaket, jf. kap. 12
c. rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg
d. rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven.
Foretak som søker sentral godkjenning for ansvarsrett skal ha rutiner innenfor eget godkjenningsområde som sikrer
etterlevelse av krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven. Rutiner for kvalitetssikring skal omfatte:
a. rutiner for å identifisere, ivareta, herunder verifisere, og dokumentere oppfyllelse av relevante krav gitt i eller
med hjemmel i planog bygningsloven som gjelder for foretakets godkjenningsområde, jf. § 1–2 bokstav c, for
å sikre at alle relevante krav og vilkår oppfylles i tiltaket
b. rutiner for å ivareta de plikter og oppgaver som følger av foretakets ansvar og funksjon, jf. kap. 12
c. rutiner for å styre andre foretak som foretaket knytter til seg
d. rutiner for å identifisere, behandle og lukke avvik, herunder hindre gjentagelse av avvik, fra krav gitt i eller med
hjemmel i planog bygningsloven
e. rutiner for å ivareta registrering, versjonshåndtering, videreformidling og oppbevaring av dokumentasjon som
viser at krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven er oppfylt
f. organisasjonsplan, jf. § 1–2 første ledd bokstav e
g. rutiner for å sikre at foretaket har nødvendige og oppdaterte kunnskaper om krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven som er relevante for foretakets godkjenningsområde
h. rutiner for å sikre jevnlig gjennomgang og oppdatering av kvalitetssikring.
§ 10–2. Dokumentasjon for oppfyllelse av kvalitetssikringsrutiner
I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det vil bruke tilstrekkelige kvalitetssikringsrutiner tilpasset det
aktuelle tiltaket for å løse de oppgavene det påtar seg. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at det oppfyller krav til
rutiner som angitt i § 10–1 første ledd.
Foretak eller andre skal ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett, skriftlig og på en oversiktlig måte,
dokumentere at det oppfyller krav til kvalitetssikringsrutiner som angitt i § 10–1 annet ledd. Dokumentasjonen kan
kreves fremlagt i en nærmere angitt form som viser hvordan kravene er ivaretatt, jf. § 5–1 tredje ledd.
§ 11–1. Kvalifikasjonskrav
I erklæring om ansvarsrett skal foretaket bekrefte at det i tiltaket benyttes nødvendige og relevante faglige
kvalifikasjoner for å gjennomføre det aktuelle tiltaket på en forsvarlig måte slik at krav gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven ivaretas. Ved tilsyn skal foretaket dokumentere at det oppfyller krav til utdanning og praksis som
angitt i § 11–3.
I søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal foretaket dokumentere at det har kvalifikasjoner som er
tilpasset det omsøkte godkjenningsområdet, herunder at det benyttes nødvendige og relevante faglige kvalifikasjoner
for å sikre at arbeid innenfor det omsøkte godkjenningsområdet ivaretas i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel
i planog bygningsloven. Praksis kan dokumenteres ved referanseprosjekter eller på annen måte.
§ 11–2. Utdanningsnivåer
Foretak som påtar seg ansvarsrett i byggesak, skal ha faglig ledelse med eksamen eller annen bestått prøve som er
relevant for foretakets ansvarsrett. Følgende alternative utdanningsnivåer skal være oppfylt:
a. fag- eller svenneprøve i henhold til læreplaner fastsatt med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen
og den vidaregåande opplæringa, eller tilsvarende
b. mesterbrev eller fagskole med fagplan for linjefag, eller tilsvarende
c. utdanning på ingeniørhøgskolenivå med 180 studiepoeng eller tilsvarende
d. utdanning på universitetsnivå (sivilarkitekt, sivilingeniør, mastergrad eller tilsvarende grad) med 300
studiepoeng eller tilsvarende.
Tilsvarende gjelder for foretak som søker om sentral godkjenning.
§ 11–3. Krav til utdanning og praksis
Foretakets faglige ledelse skal oppfylle krav til relevant utdanning og praksis inndelt i tiltaksklasse og funksjoner
etter tabellen nedenfor.
Tiltaksklasse
Funksjon
Utdanningsnivå, jf. § 11–1
Arbeidserfaring, antall år
1
Søker
b
4
1
Prosjekterende
b
4
1
Utførende
a
2
1
Kontrollerende
b
4
9. juni Nr. 627 2015
Tiltaksklasse
2
2
2
2
3
3
3
3
957
Funksjon
Søker
Prosjekterende
Utførende
Kontrollerende
Søker
Prosjekterende
Utførende
Kontrollerende
Utdanningsnivå, jf. § 11–1
c
c
b
c
d
d
c
d
Norsk Lovtidend
Arbeidserfaring, antall år
6
6
3
6
8
8
5
8
§ 11–4. Krav til praksis for de enkelte funksjonene
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig søker, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse eller
prosjektering, og samordning samt utforming av søknad med underlag, for tiltak i samme eller høyere tiltaksklasse.
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig prosjekterende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra
prosjektering innen eget fagområde.
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig utførende, må ha faglig ledelse med relevant praksis fra utførelse innen
eget fagområde.
Foretak som påtar seg ansvar som ansvarlig kontrollerende, må ha faglig ledelse med relevante faglige
kvalifikasjoner innenfor prosjektering og/eller utførelse i tillegg til kontroll.
Tilsvarende gjelder for foretak som søker om sentral godkjenning.
For tiltaksklasse 1 kan kommunen godkjenne at:
a. kravet til praksis reduseres for ansvarlig søker og ansvarlig prosjekterende ved relevant utdanning av lengre
varighet eller høyere grad
b. kravet til utdanning reduseres ved relevant praksis av lengre varighet og god kvalitet.
§ 11–5. Vurdering av utdanning og praksis
Ved søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal det vurderes om foretakets kvalifikasjoner med hensyn til
utdanning og praksis fremstår som relevante for det omsøkte godkjenningsområdet. Det skal legges vekt på om
foretakets praksis er oppdatert, praksisens varighet, tilknytning til godkjenningsområdet og om praksis har vært
gjennomført i samsvar med tillatelser og bestemmelser gitt i eller med hjemmel i planog bygningsloven.
Utdanning og praksis fra annen EØS-stat skal aksepteres på lik linje med norsk.
Tilsvarende gjelder ved tilsyn med foretak som har ansvarsrett i byggesaker.
d) å identifisere og avklare ansvarsområdene for ansvarlige foretak, både ved rammetillatelse og
igangsettingstillatelse, og sørge for at erklæringer om ansvarsrett er sendt inn. Ansvarlig søker har ansvar for at
nødvendige underskrifter foreligger fra tiltakshaver og de ansvarlige foretak. Ansvarlig søker skal melde fra til
kommunen ved mangler, endringer og opphør av ansvarsretter
§ 12–2 første ledd bokstav g skal lyde:
g) å påse at de ansvarlige foretak blir samordnet der det er flere foretak og ansvaret for slik samordning ikke er
særskilt angitt i gjennomføringsplanen eller erklæring om ansvarsrett
Når ansvarlig foretaks ansvar opphører, skal foretaket melde fra til ansvarlig søker, som har ansvar for å melde fra
til kommunen. Foretaket skal sikre dokumentasjon for det arbeidet som er utført fram til opphør innenfor sitt
ansvarsområde, herunder samsvarserklæringer og kontrollerklæringer, og ivareta grensesnitt mot nytt ansvarlig
foretak. Nytt ansvarlig foretak skal i erklæring om ansvarsrett klargjøre det ansvaret dette foretaket påtar seg. Ved
opphør av ansvar kan kommunen gi det ansvarlige foretaket pålegg om retting eller utbedring innenfor ansvarsområdet.
Før foretak kan få tilbake sentral godkjenning for ansvarsrett, skal det, i tillegg til det som fremgår av planog
bygningsloven § 22–2 andre ledd, være dokumentert at det er foretatt gjennomgang av kvalitetssikringsrutiner og at
nødvendige tiltak er iverksatt for å hindre gjentakelse av avvik fra krav gitt i eller med hjemmel i planog
bygningsloven, samt at kvalitetssikringsrutinene er i bruk.
§ 13–7. Overtredelsesgebyr ved brudd på reglene for sentral godkjenning
Direktoratet for byggkvalitet kan ilegge foretak overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forhold som
nevnt i bokstav a og b.
9. juni Nr. 627 2015
a.
b.
958
Norsk Lovtidend
Hvis det oppgis uriktige eller villedende opplysninger, eller unnlates å gi nødvendige opplysninger, i forbindelse
med søknad om sentral godkjenning ilegges gebyr inntil kr 20 000. Ved vurdering av overtredelsesgebyrets
størrelse kan det legges vekt på:
1. om overtrederen åpenbart kjente til at opplysningene var uriktige eller villedende.
2. om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre
overtredelsesgebyr.
Hvis foretaket benytter merket for sentral godkjenning uten at foretaket er sentralt godkjent ilegges gebyr:
1. kr 5 000 ved første gangs overtredelse
2. kr 10 000 ved andre gangs overtredelse
3. kr 15 000 ved påfølgende overtredelser.
§ 13–7 blir § 13–8.
§ 13–8 blir § 13–9.
§ 13–9 blir ny § 13–10.
Kontrollerende foretak skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen. Dette skal
bekreftes i erklæring om ansvarsrett, og gjelder for de foretak som prosjekterer eller utfører arbeidet som skal
kontrolleres.
Kontrollen skal gjennomføres på fagområder i henhold til § 14–2 første ledd og § 14–3 og i overensstemmelse med
ansvaret til ansvarlig kontrollerende etter § 12–5. Kontrollområdet skal angis i gjennomføringsplanen og beskrives i
erklæring om ansvarsrett for kontroll.
Ansvarlig kontrollerende skal
a. kontrollere at utførende har rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i
henhold til relevante krav i eller i medhold av planog bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert
b. kontrollere at det er foretatt tilstrekkelig prosjektering, jf. § 14–2 første ledd, og foreta en enkel kontroll av at
utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget, at nødvendig produktdokumentasjon for
byggevarer er tilgjengelig, og at produktene er brukt i samsvar med forutsetningene
c. kontrollere at avvik lukkes, enten ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon av samsvar
med krav. Der avvik ikke lukkes, skal det gis melding om dette, jf. § 12–5 bokstav d.
Kontrollen skal gjennomføres på fagområder i henhold til § 14–2 andre ledd og § 14–3 og i overensstemmelse med
ansvaret til ansvarlig kontrollerende etter § 12–5. Kontrollen skal angis i gjennomføringsplanen og beskrives i
erklæring om ansvarsrett for kontroll.
§ 14–7 tredje og fjerde ledd skal lyde:
I kontroll av prosjektering skal det kontrolleres
a. at ansvarlig prosjekterende har rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet
i henhold til relevante krav i eller med hjemmel i planog bygningsloven, og at rutinene og kravene er fulgt og
dokumentert
b. at utarbeidet konsept gir tilstrekkelig grunnlag for detaljprosjektering
c. at detaljprosjekteringen er tilstrekkelig som produksjonsunderlag for utførelsen
d. kontrollere at avvik lukkes ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon av samsvar med
tekniske krav. Der avvik ikke lukkes, skal det gis melding om dette, jf. § 12–5 bokstav d.
I kontroll av utførelse skal det kontrolleres
a. at ansvarlig utførende har rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i
henhold til relevante krav i eller med hjemmel i planog bygningsloven, og at rutinene og kravene er fulgt og
dokumentert
b. at produksjonsunderlaget er tilgjengelig på byggeplassen og at tiltaket blir utført i henhold til
produksjonsunderlaget
c. at nødvendig produktdokumentasjon er tilgjengelig, og at produktene brukes i samsvar med forutsetningene
d. kontrollere at avvik lukkes ved å etterkomme kontrollerendes merknad eller ved verifikasjon av samsvar med
tekniske krav. Der avvik ikke lukkes skal det gis melding om dette, jf. § 12–5 bokstav d.
11. juni Nr. 629 2015
959
Norsk Lovtidend
§ 15–3. Tidsavgrensede krav om tilsyn
Kommunen skal i en periode på 2 år fra 1. januar 2013, la følgende inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder,
jf. § 15–1 første ledd bokstav c:
– At krav til universell utforming er oppfylt i tiltaket
– At krav til energibruk er oppfylt i tiltaket.
Kommunen skal ved utløpet av perioden på 2 år etter andre ledd, i en ny periode på 2 år fra 1. januar 2015, la
følgende inngå i kommunens prioriterte tilsynsområder, jf. § 15–1 første ledd bokstav c:
– At krav til kvalifikasjoner er oppfylt i tiltaket, jf. Tredje del. Kvalifikasjoner og ansvar
– At krav til produktdokumentasjon av byggevarer er oppfylt, jf. forskrift om dokumentasjon av byggevarer
(DOK).
Ved utløpet av hver 2-årsperiode skal kommunen sende en oversikt med vurdering av tilsyn etter denne
bestemmelsen til departementet.
d) Den som forestår søknad, prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i planog
bygningsloven § 20–1, uten at arbeidet blir utført av påkrevet ansvarlig foretak, ilegges gebyr:
1. inntil kr 10 000 der tiltak eller deler av tiltak utføres uten ansvarlig foretak
2. inntil kr 50 000 der tiltak eller deler av tiltak utføres uten ansvarlig foretak, og prosjektering mangler eller
det er feil i prosjekteringen eller utførelsen.
II
Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.
11. juni Nr. 628 2015
Forskrift om endring i forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av
forskott
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 11. juni 2015 med hjemmel i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott
(forskotteringsloven) § 5 første og fjerde ledd. Kunngjort 16. juni 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 6. februar 2003 nr. 125 om gjennomføringen av bestemmelsene om inntektsprøving av forskott gjøres
følgende endring:
§ 3 første og andre ledd skal lyde:
Fra 1. juli 2015 utgjør forskott med ordinær sats kr 1 120 per barn per måned. Beløpet indeksreguleres etter reglene
i barnelova § 73.
Beløpet etter første ledd
a) forhøyes med 1/3 dersom mottakeren ikke ville ha hatt bidragsevne etter barnelova § 71 første ledd andre
punktum vurdert som enslig uten barn. Fra 1. juli 2015 utgjør denne grensen kr 241 600.
b) reduseres med 1/3 dersom forskottsmottakers årsinntekt er høyere enn inntektsgrensene for full forsørgelsesevne
etter § 5. Med ett barn skal grensen være kr 370 200 for en enslig forskottsmottaker og kr 314 800 for en mottaker
som bor sammen med ektefelle eller samboer. Grensen økes med kr 58 400 for hvert eget barn utover ett.
II
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015.
11. juni Nr. 629 2015
Forskrift om stopp i fisket etter bunnlevende uer i Grønlands økonomiske sone i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 11. juni 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og forskrift 18. desember 2014 nr. 1888 om regulering av fiske etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i
2015 § 10. Kunngjort 16. juni 2015 kl. 15.00.
§ 1. Stopp i fisket
Fisket etter bunnlevende uer i Grønlands økonomiske sone stoppes med virkning fra og med 11. juni 2015.
§ 2. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008
nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og
forsøk.
12. juni Nr. 631 2015
960
Norsk Lovtidend
Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
12. juni Nr. 630 2015
Forskrift om endring i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av
kjemikalier (REACH)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 12. juni 2015 med
hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, § 5 og § 8a, jf. forskrift 5. august
1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars
1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49, § 51 og § 78, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, § 4–5 sjette ledd og syvende ledd, § 5–4 tredje ledd og fjerde ledd, og
lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brannog
eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27, § 43 første ledd bokstav a og b.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc (forordning (EU) 2015/282). Kunngjort 16. juni 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH)
§ 1 skal lyde:
§ 1. REACH-forordningen
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zc (forordning (EF) nr. 1907/2006 som endret ved forordning (EF) nr.
1354/2007, forordning (EF) nr. 987/2008, forordning (EF) nr. 134/2009, forordning (EF) nr. 552/2009, forordning
(EU) nr. 276/2010, forordning (EU) nr. 143/2011 med senere korrigering, forordning (EU), nr. 207/2011, forordning
(EU) nr. 253/2011, forordning (EU) nr. 453/2010, forordning (EU) nr. 252/2011, forordning (EU) nr. 366/2011,
forordning (EU) nr. 109/2012, forordning (EU) nr. 125/2012, forordning (EU) nr. 412/2012, forordning (EU) nr.
494/2011 med senere korrigering, forordning (EU) nr. 835/2012, forordning (EU) nr. 836/2012, forordning (EU) nr.
126/2013, forordning (EU) nr. 348/2013, forordning (EU) nr. 847/2012, forordning (EU) nr. 1272/2013, forordning
(EU) nr. 848/2012, forordning (EU) nr. 301/2014, forordning (EU) nr. 474/2014, forordning (EU) nr. 895/2014 og
forordning (EU) 2015/282) om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier
(REACH) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen
og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Under «Forordninger» skal følgende tilføyes i innledningen, etter forordning (EU) nr. 895/2014:
forordning (EU) 2015/282 om endring av vedleggene VIII, IX og X til forordning (EF) nr. 1907/2006
I listen over kunngjorte forordninger skal følgende tilføyes etter forordning (EU) nr. 895/2014:
For å lese forordning (EU) 2015/282 se her:
12. juni Nr. 631 2015
Forskrift om endring i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og
stoffblandinger (CLP)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Landbruks- og
matdepartementet 12. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) §
4, § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september
1990 nr. 730, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brannog eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27 og § 43 bokstav a og b, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
(matloven) § 9, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, §
4–5 sjette og sjuende ledd og § 5–4 tredje og fjerde ledd, lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer § 11, § 11a og § 37 og lov 21. mai 1971 nr.
47 om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk § 11, § 11a, og § 37.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zze (forordning (EU) 2015/491). Kunngjort 16. juni 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP)
15. juni Nr. 634 2015
961
Norsk Lovtidend
§ 1 skal lyde:
§ 1. Forordning om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forordningen)
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zze (forordning (EF) nr. 1272/2008 som endret ved forordning (EF) nr.
790/2009, forordning (EF) nr. 286/2011, forordning (EU) nr. 618/2012, forordning (EU) nr. 758/2013, forordning (EU)
nr. 944/2013, forordning (EU) nr. 487/2013, forordning (EU) nr. 605/2014 og forordning (EU) 2015/491 om
klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) gjelder som forskrift med de endringer og
tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Under «Forordninger» skal følgende tilføyes i innledningen, etter forordning (EU) nr. 605/2014:
forordning (EU) 2015/491 om endring av forordning (EU) nr. 605/2014 for å introdusere fare- og
sikkerhetssetninger på kroatisk og tilpasning til den tekniske og vitenskapelige utvikling av Europaparlaments og
rådsforordning (EF) nr. 1272/2008
Følgende skal tilføyes etter forordning (EU) nr. 605/2014:
For å lese endring av 6. ATP til CLP-forordningen (EU) 2015/491 se her:
12. juni Nr. 632 2015
Ikraftsetting av lov 12. juni 2015 nr. 40 om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodacforordningen 2013)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. juni 2015 med hjemmel i lov 12. juni 2015 nr. 40 om endringer i utlendingsloven (gjennomføring av Eurodacforordningen 2013) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 16. juni 2015 kl. 15.00.
Loven gjelder fra 20. juli 2015.
12. juni Nr. 633 2015
Ikraftsetting av lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram
mv. samt forskrift om endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og
audiovisuelle bestillingstjenester
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. juni 2015 med hjemmel i lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram
mv. § 21 og lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven) § 1–2, § 2–6, § 2–7, § 2–11, §
2–14, § 3–1, § 3–4, § 4–5, § 10–4 og § 10–5. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 16. juni 2015 kl. 15.00.
1.
2.
Lov 6. februar 2015 nr. 7 om beskyttelse av mindreårige mot skadelige bildeprogram mv. trer i kraft 1. juli 2015.
Fra samme tidspunkt oppheves § 2–5 og § 2–6 i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og
audiovisuelle bestillingstjenester.
15. juni Nr. 634 2015
Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 15. juni 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
(finansieringsvirksomhetsloven) § 2–9 fjerde ledd. Kunngjort 16. juni 2015 kl. 15.00.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder for finansinstitusjoner som yter lån med pant i bolig. Forskriften gjelder også for utenlandske
kredittinstitusjoner som driver virksomhet i Norge i medhold av finansieringsvirksomhetsloven § 1–4 første ledd nr. 4
eller 7.
§ 2. Dokumentasjon av kredittvurdering
Finansinstitusjonen skal dokumentere at innvilgelse av lån med pant i bolig er basert på en forsvarlig
kredittvurdering på grunnlag av utfyllende informasjon om lånekundens inntekt, samlede gjeld og verdi på boligen
som stilles som sikkerhet.
§ 3. Betjeningsevne
Finansinstitusjonen skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt og alle relevante
utgifter, herunder renter, avdrag på lån og normale utgifter til livsopphold.
11. juni Nr. 644 2015
962
Norsk Lovtidend
I vurderingen av kundens betjeningsevne skal finansinstitusjonen legge inn en renteøkning på 5 prosentpoeng fra
det aktuelle rentenivået. Ved fastrentelån skal det legges inn en tilsvarende renteøkning fra utløpet av
rentebindingsperioden. Dersom lånekunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold
etter en slik renteøkning, skal lånet ikke innvilges.
§ 4. Belåningsgrad
Nedbetalingslån med pant i bolig skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 85 prosent av et forsvarlig
verdigrunnlag for boligen, som ikke kan være høyere enn markedsverdi fastsatt ut fra en forsiktig vurdering.
Lån uten avdragsplikt (rammekreditter) skal på innvilgelsestidspunktet ikke overstige 70 prosent av boligens verdi
beregnet etter første ledd.
Alle lån med pant i boligen skal tas med i beregningen av belåningsgrad, herunder fellesgjeld i borettslag og
boligsameier.
§ 5. Tilleggssikkerhet
Kravene i § 4 kan oppfylles ved betryggende tilleggsikkerhet i form av pant i annen fast eiendom eller
selvskyldnerkausjon eller -garanti.
§ 6. Avdrag
Ved lån som overstiger 70 prosent av boligens verdi, skal finansinstitusjonen kreve årlig nedbetaling som minst
skal være 2,5 prosent av innvilget lån eller det avdragsbetalingen ville vært på et annuitetslån med 30 års
nedbetalingstid hvis dette er lavere.
Første ledd er ikke til hinder for at finansinstitusjonen gir avdragsutsettelse på grunn av senere inntrådte
omstendigheter som forventes å være forbigående.
§ 7. Fleksibilitet
Finansinstitusjonen kan innvilge lån som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i § 3, § 4 og § 6 for inntil 10 pst.
av verdien av innvilgede lån hvert kvartal.
Innvilgelse av lån som angitt i første ledd, skal være innenfor rammer og retningslinjer som er fastsatt av
institusjonens styre, eller av ledelsen for utenlandske filialer.
Finansinstitusjonene skal hvert kvartal rapportere til styret eller ledelsen for utenlandske filialer om hvor stor andel
av verdien av innvilgede lån som er innvilget etter denne paragraf.
§ 8. Refinansiering
Denne forskriften er ikke til hinder for at lån med pant i bolig kan erstattes med nytt lån (refinansiering) der det
nye lånet ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene i § 3, § 4 og § 6, men der det refinansierte lånet:
1. ikke overstiger det eksisterende lånets størrelse på refinansieringstidspunktet,
2. har pant i samme bolig,
3. har en løpetid som ikke er lengre enn gjenværende løpetid på det eksisterende lån og
4. har samme eller strengere krav til avdragsbetaling som eksisterende lån.
Lån som er refinansiert i medhold av første ledd, skal ikke regnes med ved beregning av verdien av innvilgede lån
etter § 7.
§ 9. Utfyllende bestemmelser
Finanstilsynet kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften.
§ 10. Ikrafttredelse og overgangsregler
Forskriften trer i kraft 1. juli 2015, og skal gjelde til og med 31. desember 2016.
Finanstilsynet kan fastsette overgangsregler.
§ 11. Endringer i andre forskrifter
I forskrift 2. mai 1994 nr. 326 om filial av banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen stat innen
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, m.m. skal § 6 annet ledd, nytt punkt i opplistingen lyde:
§ 2–9 fjerde ledd om krav til virksomheten,
11. juni Nr. 644 2015
Forskrift om endring i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 11. juni 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
(legemiddelloven) § 8, jf. delegeringsvedtak 8. juni 1995 nr. 521 og lov 2. juni 2000 nr. 39 om apotek (apotekloven) § 6–8. Kunngjort 18. juni 2015
kl. 15.00.
I
I forskrift 27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek gjøres følgende endringer:
§ 2–1 første ledd bokstav b første punktum skal lyde:
Lege autorisert i et nordisk land, samt leger som fyller vilkårene for å yte tjeneste i Norge i samsvar med forskrift
8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner
12. juni Nr. 645 2015
963
Norsk Lovtidend
fra andre EØS-land eller fra Sveits, kan rekvirere legemidler i reseptgruppe gruppe B og C i Norge etter gjeldende
bestemmelser.
§ 2–2 syvende ledd skal lyde:
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for tannleger som fyller vilkårene for å yte tjenester i Norge i samsvar med
forskrift 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med
yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits.
Det samme gjelder veterinærer som fyller vilkårene for å yte tjenester i Norge i samsvar med forskrift 19. januar
2009 nr. 77 om rett til å arbeide som dyrehelsepersonell eller seminpersonell etter EØS-avtalen.
§ 3–10. Utstedelse av EØS-resepter for legemidler til mennesker
Når en pasient opplyser at resepten planlegges benyttet for utlevering av et legemiddel til mennesker i et annet land
i EØS, plikter norsk rekvirent å påse at resepten oppfyller følgende krav:
a) identifisering av pasienten med fullt fornavn, etternavn og fødselsdato,
b) dato for utstedelse av resepten,
c) identifisering av rekvirenten med fullt fornavn, etternavn og stillingsbetegnelse,
d) rekvirentens kontaktopplysninger i form av e-postadresse, telefonnummer og telefaksnummer med landkoder,
arbeidsadresse og land,
e) håndskrevet eller elektronisk signatur,
f) identifisering av rekvirert legemiddel med legemidlets generiske navn som nevnt i forskrift 18. desember 2009
nr. 1839 om legemidler § 3–26, eller handelsnavn dersom det rekvirerte legemidlet er et biologisk legemiddel
eller rekvirenten mener bruk av handelsnavn er medisinsk nødvendig og en kort begrunnelse for dette,
g) legemiddelform, mengde, legemidlets styrke og dosering.
§ 7–4 skal lyde:
§ 7–4. Ekspedisjon av EØS-resepter
Resept utstedt av person med rett til å rekvirere legemidler til mennesker i et EØS-land, kan ekspederes ved et
norsk apotek. Resepten må oppfylle de krav som fremgår av § 3–10 første ledd bokstav a til g.
Resept utstedt av veterinær med rett til å rekvirere legemidler til dyr i et EØS-land må oppfylle de krav som fremgår
av kap. 3, 4 og 5. Påføring av Id-nummer, jf. § 4–2 første ledd bokstav b, kreves ikke.
Dersom det er berettiget tvil om reseptens ekthet, innhold eller forståelighet, kan apoteket nekte å ekspedere
resepten.
Resepten må gjelde et legemiddel i reseptgruppe C som har markedsføringstillatelse i Norge i henhold til forskrift
18. desember 2009 nr. 1839 om legemidler kap. 4, 5 eller 6.
Telefonresept og telefaksresept kan ikke ekspederes.
II
12. juni Nr. 645 2015
Forskrift om endring i forskrift om biocider (biocidforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet 12. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om
kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om
kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 4–5 syvende ledd og § 5–4 tredje ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zzv (beslutning 2015/411/EU), nr. 12zzw (forordning (EU) 2015/416), nr. 12zzx
(forordning (EU) 2015/417) og nr. 12zzy (forordning (EU) 2015/419). Kunngjort 18. juni 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 10. april 2014 nr. 548 om biocider (biocidforskriften) gjøres følgende endringer:
EØS-henvisninger:
Etter nr. 12zzu (forordning (EU) 2015/407) i feltet «EØS-henvisninger» tilføyes nr. 12zzv (forordning (EU) 2015/411),
nr. 12zzw (forordning (EU) 2015/416), nr. 12zzx (forordning (EU) 2015/417), nr. 12zzy (forordning (EU) 2015/419),
§ 2 EØS-rettsakter tilknyttet biocidforordningen
Nytt 9. ledd skal lyde:
12. juni Nr. 646 2015
964
Norsk Lovtidend
Beslutning om tolkning av definisjoner: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zzv (beslutning 2015/411/EU)
i medhold av artikkel 3(3) i forordning (EU) nr. 528/2012 om kationiske polymere bindemidler med kvartære
ammoniumforbindelser til bruk i maling og overflatefilmer. Beslutningen gjelder som forskrift med de endringer og
tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Vedlegg 2. Aktive stoffer som er godkjent for bruk i angitt(e) produkttype(r):
Følgende stoffer skal tilføyes i tabellen i vedlegg 2:
Aktivt stoff
Dinetofuran
Bacillus sphaericus
Tolylfluanid
1
2
3
CAS-nr.
Produkttype
Frist for søknad om
produktgodkjenning1
Godkjenningsvedtak2
165252–70–0
–
731–27–1
18
18
21
3
(EU) 2015/416
(EU) 2015/417
(EU) 2015/419
01.07.2016
01.07.2016
I tilfeller hvor et produkt inneholder flere aktive stoffer er fristen for søknad om produktgodkjenning lik søknadsfristen for det aktive stoffet
i produktet som senest er oppført på EUs liste over godkjente stoffer, jf. biocidforordningen artikkel 9.2, jf. biocidforskriften § 1.
Det enkelte produkt må være i samsvar med de vilkårene som fremgår av de aktuelle vedtakene om godkjenning om godkjenning, jf.
forordningen artikkel 9.1a), jf. biocidforskriften § 1.
Nytt aktivt stoff og derfor ingen frist for søknad om produktgodkjenning, men produktene må være godkjent før de kan markedsføres.
II
Rettsakter
I avsnittet «Rettsakter» skal innledningen lyde:
Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12n (forordning (EU) nr. 528/2012, forordning (EU) nr.
736/2013, forordning (EU) nr. 837/2013 og forordning (EU) nr. 334/2014), nr. 12nk (forordning (EU) nr. 354/2013),
nr. 12nl (forordning (EU) nr. 564/2013), nr. 12nm (forordning (EU) nr. 88/2014), nr. 12nza (forordning (EU) nr.
1062/2014), nr. 12nna (beslutning 2014/492/EU), nr. 12nnb (beslutning 397/2014/EU), nr. 12nnc (beslutning
2014/402/EU), nr. 12zzp (forordning (EU) nr. 414/2013), nr. 12zzv (beslutning 2015/411/EU), nr. 14 (beslutning
2014/756/EU), nr. 15 (beslutning 2014/757/EU) og nr. 16 (beslutning 2014/758/EU) slik Klima- og
miljødepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen
av rettsaktene i samsvar med vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
I listen over kunngjorte «rettsakter» skal følgende tilføyes, etter forordning (EU) nr. 414/2013:
For å lese beslutning (EU) 2015/411 om kationiske polymerbindemidler med kvartære ammoniumforbindelser, som
blandes i malinger og lignende overflatebehandlingsmidler, i henhold til artikkel 3, stk 3, i forordning (EU) nr.
528/2012 se her:
12. juni Nr. 646 2015
Forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. juni 2015 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 42 om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp
(pasientjournalloven) § 11, § 12 og § 14, lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v. (legemiddelloven) § 25b og lov 2. juli 1999 nr. 64 om
helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) § 11. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 15.00.
§ 1. Formål
Formålet med forskriften er å legge til rette for oppfølging av legenes rekvirering og riktig økonomisk oppgjør
mellom apotek og helseforetak, ved utlevering av legemidler som finansieres av et regionalt helseforetak.
§ 2. Virkeområde
Forskriften gjelder rekvirering og utlevering av legemidler til bruk utenfor sykehus som finansieres av et regionalt
helseforetak, og behandling av helseopplysninger i forbindelse med det økonomiske oppgjøret.
§ 3. Aktuelle legemidler
Helse- og omsorgsdepartementet beslutter hvilke legemidler som skal finansieres av de regionale helseforetakene.
Beslutningsmyndighet kan delegeres til Helsedirektoratet. Listen over disse legemidlene er en del av forskriften.
Folketrygden yter ikke stønad til disse legemidlene, jf. folketrygdloven § 5–1 tredje ledd.
§ 4. Rekvirering fra lege
Hvilke leger som har rett til å rekvirere legemidler bestemmes av de regionale helseforetakene som finansierer
legemidlene.
12. juni Nr. 646 2015
965
Norsk Lovtidend
§ 5. Reseptens innhold
En resept skal oppfylle kravene til utfylling av resepten etter forskrift om legemidler fra apotek. En resept skal også
inneholde aktuell refusjonskode.
Den enkelte resept må ikke lyde på mer enn tre måneders forbruk, men kan reitereres for inntil ett års forbruk.
§ 6. Utlevering av legemiddel på apotek
Utlevering av legemiddel til pasienter skal skje etter de generelle reglene om utlevering etter resept, jf. forskrift om
rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek, og i samsvar med kravene i denne forskriften § 4 og § 5.
Det skal ikke utleveres legemidler for mer enn tre måneders forbruk om gangen. Ved lengre utenlandsopphold kan
det likevel utleveres legemidler for inntil ett års forbruk.
Dersom vilkårene for utlevering er oppfylt skal legemiddelet utleveres til pasienten uten egenbetaling.
§ 7. Direkte oppgjør
For at apotekene skal ha rett til direkte oppgjør med regionale helseforetak må det inngås skriftlig avtale om dette.
Krav om oppgjør skal sendes elektronisk på fastsatt meldingsformat.
§ 8. Unntak fra taushetsplikt
Reseptopplysninger jf. § 5 kan utleveres fra apotek til aktuelt helseforetak og behandles på andre måter, når dette
er nødvendig for å oppfylle forskriftens formål. Dette kan skje uten samtykke fra pasienten og uten hinder av reglene
om taushetsplikt. Pasienten kan heller ikke motsette seg at opplysningene behandles.
§ 9. Databehandlingsansvarlig
Helseforetakene er databehandlingsansvarlige, jf. pasientjournalloven § 2 bokstav e, for behandlingen av
opplysningene som innhentes fra apotekene i forbindelse med økonomisk oppgjør.
§ 10. Endringer i andre forskrifter
Fra den tid forskriften trer i kraft gjøres følgende endringer i andre forskrifter:
1. I forskrift 21. desember 2007 nr. 1610 om behandling av helseopplysninger i nasjonal database for elektroniske
resepter (Reseptformidlerforskriften) skal § 1–7 første ledd nytt punkt 1.3 lyde:
Opplysninger som påføres resepter i henhold til forskrift 12. juni 2015 nr. 646 om helseforetaksfinansierte
reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus.
2. I forskrift 17. oktober 2003 nr. 1246 om innsamling og behandling av helseopplysninger i Reseptbasert
legemiddelregister (Reseptregisteret) skal § 1–8 andre ledd bokstav d lyde:
legemiddelopplysninger:
preparat og pakningsstørrelse (varenummer både for rekvirert preparat og utlevert preparat ved generisk bytte),
antall pakninger, utleveringsgruppe, ATC eller ATC vet kode og definert døgndose (DDD), refusjonsordning,
refundert beløp og refusjonskode iht. refusjonslisten, jf. forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter
til viktige legemidler mv. § 2 og forskrift 12. juni 2015 nr. 646 om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk
utenfor sykehus, pris (både for rekvirert preparat og utlevert preparat ved generisk bytte), dosering og diagnosekode
eller refusjonskode,
§ 11. Ikraftsetting
Liste over legemidler som skal finansieres av de regionale helseforetakene, jf. forskrift om
helseforetaksfinasierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus § 3
Preparatnavn
Virkestoff
ATC-kode
Bruksområde
Imbruvica
Lynparza
Zydelig
Vargatef
Herceptin
Mekinist
Zelboraf
Tafinlar
Xtandi
Zytiga
Xgeva
Bondronat
MabThera
Ibrutinib
Olaparib
Idelalisib
Nintedanib
Trastuzumab
Trametinib
Vemurafenib
Dabrafenib
Enzalutamid
Abirateronacetat
Denosumab
Ibandronsyre
Rituksimab
L01XE27
L01XX46
L01XX47
L01XE31
L01XC03
L01XE25
L01XE15
L01XE23
L02BB04
L02BX03
M05BX04
M05BA06
L01XC02
RoActemra
Tocilizumab
L04AC07
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Kreftsykdommer
Revmatologiske- og
kreftsykdommer
Revmatologiske
sykdommer
Overførings
-dato
01.07.2015
01.07.2015
01.07.2015
01.04.2015
01.07.2014
01.07.2014
01.01.2014
01.01.2014
01.01.2014
01.01.2014
01.01.2014
01.01.2009
01.07.2014
01.07.2014
12. juni Nr. 648 2015
966
Norsk Lovtidend
Preparatnavn
Virkestoff
ATC-kode
Bruksområde
Orencia
Abatacept
L04AA24
Cimzia
Certolicumab pegol
L04AB05
Kineret
Anakinra
L04AC03
Otezla
Apremilast
L04AA32
Stelara
Ustekinumab
L04AC05
Enbrel
Etanercept
L04AB01
Simponi
Golimumuab
L04AB06
Inflectra
Infliksimab
L04AB02
Remsima
Infliksimab
L04AB02
Remicade
Infliksimab
L04AB02
Humira
Adalimumab
L04AB04
Cosentyx
Plegridy
Aubagio
Lemtrada
Tecfidera
Gilenya
Avonex
Rebif
Betaferon
Extavia
Copaxone
Nerventra
Xeljanz
Secukinumab
Peginterferon beta-1a
Teriflunomid
Alemtuzumab
Dimetylfumarat
Fingolimod
Interferon beta-1a
Interferon beta-1a
Interferon beta-1b
Interferon beta-1b
Glatirameracetat
Laquinimod
Tofacitinib
L04AC10
L03AB13
L04AA31
L04AA34
N07XX09
L04AA27
L03AB07
L03AB07
L03AB08
L03AB08
L03AX13
N07XX10
L04AA29
Revmatologiske
sykdommer
Revmatologiske
sykdommer
Revmatologiske
sykdommer
Revmatologiske- og
hudsykdommer
Revmatologiske- og
hudsykdommer
Revmatologiske- og
hudsykdommer
Revmatologiske- og magetarmsykdommer
Revmatologiske-, hud- og
mage-tarmsykdommer
mage-tarmsykdommer
mage-tarmsykdommer
mage-tarmsykdommer
Hudsykdommer
Multippel sklerose
Multippel sklerose
Multippel sklerose
Multippel sklerose
Multippel sklerose
Multippel sklerose
Multippel sklerose
Multippel sklerose
Multippel sklerose
Multippel sklerose
Overførings
-dato
01.04.2013
25.01.2010
01.06.2006
01.04.2015
01.08.2009
01.06.2006
08.12.2009
01.10.2013
01.10.2013
01.06.2006
01.06.2006
01.04.2015
01.12.2014
01.10.2013
01.10.2013
01.10.2013
15.07.2011
01.01.2008
01.01.2008
01.01.2008
01.01.2008
01.01.2008
01.10.2013
01.01.2013
12. juni Nr. 647 2015
Opphevelse av instruks 14. september 2007 nr. 1060 om innløysing og regulering av festeavgift i
festeforhold der staten eller statleg styrde verksemder eig tomta
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. juni 2015. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 15.00.
At «instruks om innløysing og regulering av festeavgift i festeforhold der staten eller statleg styrde verksemder eig
tomta», fastsatt ved kongelig resolusjon 14. september 2007 nr. 1060, oppheves med virkning fra 1. september 2015.
De som fester boligtomt som reguleres av instruksen gis rett til å innløse tomta på de betalingsvilkår instruksen
fastsetter. Krav om innløsning må fremmes skriftlig innen ett år fra 1. september 2015.
12. juni Nr. 648 2015
Ikraftsetting av lov 13. desember 2013 nr. 128 om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. juni 2015 med hjemmel i lov 13. desember 2013 nr. 128 om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven) del II. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 15.00.
Lov 13. desember 2013 nr. 128 om lov om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven) trer i kraft 1. juli 2015.
15. juni Nr. 651 2015
967
Norsk Lovtidend
12. juni Nr. 649 2015
Fullmakt for Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å fastsette og vedlikeholde
designprogrammet for departementene
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. juni 2015. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 15.00.
2.
Kongelig resolusjon 9. oktober 19961 om fastsettelse av grafisk designprogram for departementene og for
regjeringens dokumenter til Stortinget oppheves med virkning fra 1. juli 2015.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt til å fastsatte et revidert designprogram for
departementene, samt gjøre nødvendige tilpasninger i fremtiden. Prinsipielle spørsmål vedrørende utforming av
regjeringens dokumenter til Stortinget skal forelegges Statsministerens kontor før beslutning.
1
Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend. Lovdatas anm.
1.
12. juni Nr. 650 2015
Ikraftsetting av lov 5. juni 2015 nr. 37 om endringer i folketrygdloven (henvisning fra psykolog)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. juni 2015 med hjemmel i lov 5. juni 2015 nr. 37 om endringer i folketrygdloven (henvisning fra psykolog) del
II. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 18. juni 2015 kl. 15.00.
Ikraftsetting av lov 5. juni 2015 nr. 37 om endringer i folketrygdloven (henvisning fra psykolog). Loven trer i kraft
fra 1. juli 2015.
15. juni Nr. 651 2015
Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger til bil
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 15. juni 2015 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, § 14, § 15 og §
16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zx (direktiv 2007/46/EF som endret ved forordning (EU) 2015/166) og nr. 45zza
(forordning (EF) nr. 661/2009 som endret ved forordning (EU) 2015/166). Kunngjort 18. juni 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
Direktiv 2007/46/EF med vedlegg (rammedirektivet), med unntak av artiklene 34, 36, 46–51 og kapittel XV, som
endret ved forordning (EF) nr. 1060/2008, forordning (EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009, forordning (EF)
nr. 385/2009, forordning (EF) nr. 595/2009, forordning (EF) nr. 661/2009, direktiv 2010/19/EU som endret ved
beslutning 2011/415/EU, forordning (EU) nr. 371/2010, forordning (EU) nr. 183/2011, forordning (EU) nr. 582/2011,
forordning (EU) nr. 1171/2014, forordning (EU) 2015/166 og forordning (EU) 2015/562 gjelder som norsk forskrift
med de tilpasninger som følger av bestemmelsene i denne forskrift.
Vedlegg 1 til forskriften, rader med angitt nummerering, skal lyde:
Kravområde
Basisrettsakt
Seneste
Ikrafttredelse i
endringsNorge
rettsakt eller
gjennomføringsrettsakt
(direktiv/forordning/
regulativ)
6A: Adgang til
kjøretøy og
manøvreringsegen
skaper (trinn,
fotbrett, håndtak)
EF 661/2009
EU 130/2012
EU 2015/166
15.06.2015
Gjelder kjøretøygruppe
M
M
M
N
N
N
O
O
O
O
1
2
3
1
2
3
1
2
3
4
X
X
X
X
22. mai Nr. 652 2015
Kravområde
17A: Adgang til
kjøretøy og
manøvreringsegenskaper (revers
gir)
968
Basisrettsakt
EF 661/2009
EU 130/2012
Seneste
endringsrettsakt eller
regulativ)
Norsk Lovtidend
Ikrafttredelse i
Norge
EU 2015/166
15.06.2015
M
M
M
N
N
N
O
O
O
O
1
2
3
1
2
3
1
2
3
4
X
X
X
X
X
X
I vedlegg 1 til forskriften, skal ny rad med angitt nummerering lyde:
Kravområde
Basisrettsakt
Seneste
Ikrafttredelse i
endringsNorge
rettsakt eller
regulativ)
71: Førerhyttens
styrke
EF 661/2009
ECE 29
EU 2015/166
15.06.2015
M
M
M
N
N
N
O
O
O
O
1
2
3
1
2
3
1
2
3
4
X
X
X
II
22. mai Nr. 652 2015
Forskrift om endring i forskrift om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks
fart
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 22. mai 2015 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, §
9, § 11, § 12, § 13, § 21, § 25, § 43 og § 47 jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56f (direktiv 2009/45/EF endret ved direktiv 2010/36/EU). Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip i innenriks fart gjøres
c) Bestemmelsene i SOLAS 1974 kapittel IV, herunder GMDSS-endringene av 1988 og kapittel VI.
§ 8 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c) eksisterende passasjerskip i klasse C og D skal tilfredsstille kravene som er fastsatt i forskriften her og i vedlegg
I kapittel III. Når det gjelder krav til bygging og sikringstiltak mot brann, gjelder bestemmelsene i forskrift 1.
juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip og forskrift 1. juli 2014 nr. 1099 om brannsikring på skip.
Vedlegg I skal lyde:
22. mai Nr. 652 2015
969
Norsk Lovtidend
Vedlegg I.
Sikkerhetskrav til nye og eksisterende passasjerskip i innenriksfart
Kapittel I
Alminnelige bestemmelser
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
Der det er uttrykkelig nevnt, får reglene i dette vedlegg anvendelse på nye og eksisterende passasjerskip i klasse
A, B, C og D som går i innenriksfart, idet det tas hensyn til virkeområdet for dette direktiv som fastsatt i artikkel
3.
Nye skip i klasse B, C og D som har en lengde på mindre enn 24 meter, skal oppfylle kravene i regel II–1/B/2
til II–1/B/8 og II–1/B/10 i dette vedlegg, med mindre myndigheten i en flaggstat hvis flagg slike skip har rett til
å føre, garanterer at de oppfyller flaggstatens nasjonale regler, og at slike regler garanterer et likeverdig
sikkerhetsnivå.
Dersom bestemmelsene i dette vedlegg ikke får anvendelse på nye skip på mindre enn 24 meters lengde, skal
flaggstatens myndighet sikre at et likeverdig sikkerhetsnivå for slike skip oppnås ved at nasjonale regler
overholdes.
Eksisterende skip i klasse C og D behøver ikke overholde reglene i kapittel II–1 og II–2 i dette vedlegg, forutsatt
at myndigheten i en flaggstat hvis flagg slike skip har rett til å føre, garanterer at de oppfyller flaggstatens
nasjonale regler, og at slike regler garanterer et likeverdig sikkerhetsnivå.
Dersom det blir funnet å være praktisk umulig og/eller urimelig, behøver skip i klasse B, C og D på mindre enn
24 meters lengde heller ikke overholde følgende regler i kapittel II–1: del B regel 10, del C regel 4, 9 og 10 samt
del E regel 1–9. Flaggstatens myndighet skal sikre at et likeverdig sikkerhetsnivå for slike skip oppnås ved at
nasjonale regler overholdes.
Uten hensyn til bestemmelsene i artikkel 6 nr. 1 bokstav b) behøver skip i klasse D som ikke seiler utenfor
havområde A 1 som fastsatt i regel IV/2.12 i SOLAS-konvensjonen av 1974, ikke overholde kravene i kapittel
IV i SOLAS-konvensjonen av 1974 om hvilket utstyr de skal føre, men de skal minst overholde bestemmelsene
i kapittel IV i dette vedlegg.
Bestemmelsene om sikt fra kommandobroen fastsatt i regel V/22 i SOLAS-konvensjonen av 1974 skal så langt
det er praktisk mulig og rimelig, gjelde også for skip med mindre enn 55 meters lengde, i samsvar med
definisjonen av «lengde» i regel V/2 i SOLAS-konvensjonen av 1974.
Dersom det i dette vedlegg kreves anvendelse av en IMO-resolusjon for eksisterende skip, behøver skip som er
bygd inntil to år etter datoen da en slik resolusjon ble vedtatt i IMO, ikke overholde resolusjonen, forutsatt at de
overholder eventuell(e) gjeldende tidligere resolusjon(er).
Med «større» reparasjoner, endringer og ombygninger menes f.eks. følgende:
– Enhver endring som vesentlig endrer et skips dimensjoner.
Eksempel: Forlengelse ved å tilføye et nytt midtparti.
– Enhver endring som vesentlig endrer et skips passasjerkapasitet.
Eksempel: Bildekk ombygd til passasjerinnredning.
– Enhver endring som vesentlig øker et skips levetid.
Eksempel: Renovering av passasjerinnredningen på et helt dekk.
Benevnelsen «(R ...)», som står etter flere overskrifter på regler i dette vedlegg, viser til reglene i SOLASkonvensjonen av 1974, som er grunnlag for reglene i dette vedlegg, dvs. følgende:
.1 Kapittel II–1: I del A–1 vises det til SOLAS med endringene av 2006.
.2 Kapittel II–1: I del A og B vises det til SOLAS med endringene av 1996/1998.
.3 Kapittel II–2: I del A regel 1 og 2 vises det til SOLAS med endringene av 1999/2000. I regel 1.3 vises det
til del F (alternative utforminger og innretninger) i det reviderte kapittel II–2 (endringene av 2000) i
SOLAS 1974, for nye skip bygd 1. januar 2003 eller senere. Kapittel II–2: I del A regel 3–16 og del B
regel 1–18 vises det til SOLAS med endringene av 1996/1998.
.4 Kapittel III: Det vises til SOLAS med endringene av 1996/1998 og 2001–2003.
Bestemmelser som får anvendelse på skip i klasse A:
kapittel II–1/A–1 regel 1,
kapittel II–1/B regel 1, 23 og 24,
kapittel II–1/C regel 1, 3 og 16,
kapittel II–2/B regel 4, 9 og 12 og
kapittel II–2/B regel 6.
Bestemmelser som får anvendelse på roro-passasjerskip i klasse A:
kapittel II–1/B regel 17–2 og 20.
22. mai Nr. 652 2015
970
Norsk Lovtidend
Kapittel II–1
Konstruksjon – oppdeling og stabilitet, maskineri og elektriske anlegg
Del A
1. Definisjoner til del B (R 2)
Nye skip i klasse B, C og D samt eksisterende skip i klasse B:
.1
1. Oppdelingslastelinje er den vannlinje som benyttes ved bestemmelse av skipets oppdeling.
2. Dypeste oppdelingslastelinje er den vannlinje som tilsvarer største dypgående som er tillatt i henhold til
de krav om oppdeling som kommer til anvendelse.
.2
Et skips lengde er lengden målt mellom perpendikulærene målt på ytterpunktene av den dypeste
oppdelingslastelinjen.
.3
Et skips bredde er største bredde fra ytterside av spant til ytterside av spant, målt på eller under den dypeste
.4
Dypgående er den vertikale avstanden fra konstruksjonsgrunnlinjen midtskips til vedkommende
oppdelingslastelinje.
.5
Dødvekt er forskjellen i tonn mellom et skips deplasement i vann med egenvekt på 1,025 ved den lastevannlinje
som svarer til det fastsatte sommerfribordet og skipets lettvekt.
.6
Lettvekt er et skips deplasement i tonn uten last, brennolje, smøreolje, ballastvann, ferskvann og fødevann i
tanker, proviantlager, passasjerer og besetning og deres eiendeler.
.7
Skottdekk er det øverste dekk som de vanntette tverrskipsskott er ført opp til.
.8
Grenselinjen er en linje trukket minst 76 mm under oversiden av skottdekket i borde.
.9
Fyllingsgraden av et rom er den prosent av rommet som kan være fylt med vann. Volumet av et rom som strekker
seg over grenselinjen, skal måles bare opp til denne linjen.
.10 Maskinrom skal regnes å strekke seg fra konstruksjonsgrunnlinjen til grenselinjen og mellom de ytterste
vanntette hovedtverrskipsskott som avgrenser de rom som inneholder hoved- og hjelpeframdriftsmaskinene,
samt kjeler som tjener til framdrift.
.11 Passasjerrom er de rom som er bestemt til bruk for passasjerer, unntatt bagasjerom, lagerrom, proviantrom og
postrom.
.12 Vanntett betyr, når det gjelder konstruksjonen, evnen til å hindre lekkasje i enhver retning gjennom
konstruksjonen ved den trykkhøyde som sannsynligvis vil forekomme i intakt eller skadet tilstand.
.13 Værtett betyr at uansett vær og sjø vil vann ikke trenge inn i skipet.
.14 Roro-passasjerskip betyr et passasjerskip med roro-lasterom eller spesiallasterom som definert i regel II–2/A/2.
2. Definisjoner til del C, D og E (R 3)
.1
1. Kontrollsystem for styremaskin er det utstyret som overfører kommandoer fra kommandobroen til
styremaskinkraftenhetene. Kontrollsystemer for styremaskin omfatter sendere, mottakere, hydrauliske
kontrollpumper og tilhørende motorer, betjeningsinnretninger for motorer, rørledninger og kabler.
2. Hovedstyremaskin er maskineri, drivmekanismer for ror, eventuelle styremaskinkraftenheter og
hjelpeutstyr, og innretninger som gir dreiemoment til rorstammer (f.eks. rorpinne eller kvadrant) som er
nødvendig for å styre skipet under normale fartsforhold.
.2
Styremaskinkraftenhet er:
1. når det dreier seg om elektrisk styremaskin, en elektrisk motor og dens tilhørende elektriske utstyr,
2. når det dreier seg om elektrohydraulisk styremaskin, en elektrisk motor og dens tilhørende elektriske utstyr
og pumpe den er forbundet med,
3. når det dreier seg om annen styremaskin, en drivmotor og pumpe den er forbundet med.
.3
Reservestyremaskin er det utstyr, bortsett fra enhver del av hovedstyremaskinen, som er nødvendig for å styre
skipet i tilfelle av svikt i hovedstyremaskinen, men ikke inkludert rorpinne, kvadrant eller deler som brukes til
samme formål.
.4
Normal drifts- og beboelsestilstand er den tilstand der skipet som helhet, maskineri, drift, midler og hjelpemidler
til framdrift, styreevne, sikker navigering, sikkerhet mot brann og at skipet fylles med vann, interne og eksterne
samband og signaler, nødutganger, redningsbåtvinsjer samt forhold som angår beboelighet, er i orden og
fungerer normalt.
.5
Nødtilstand er den tilstand der anlegg som er nødvendig for normal drifts- og beboelsestilstand, ikke fungerer
på grunn av svikt i den elektriske hovedkraftkilden.
.6
Elektrisk hovedkraftkilde er den kilde som skal forsyne hovedtavlen med elektrisk kraft for viderefordeling til
alle tjenester som er nødvendige for å holde skipet i normal drifts- og beboelsestilstand.
22. mai Nr. 652 2015
.7
.8
.9
.10
.11
.12
.13
.14
.14
.15
.16
971
Norsk Lovtidend
Dødt skip er den tilstand der hovedframdriftsmaskineriet, kjelene og hjelpemaskineri ikke er i drift på grunn av
manglende kraft.
Hovedgeneratorstasjon er det rom der den elektriske hovedkraftkilden er plassert.
Hovedtavle er en tavle som forsynes direkte fra den elektriske hovedkraftkilden, og som skal fordele elektrisk
energi til skipets drift.
Nødtavle er en tavle som i tilfelle svikt i det elektriske hovedkraftforsyningssystemet forsynes direkte fra den
elektriske nødkraftkilden eller overgangskilde for nødkraft, og som skal fordele elektrisk energi til
nødtjenestene.
Elektrisk nødkraftkilde er en elektrisk kraftkilde som skal forsyne nødtavlen i tilfelle av svikt i forsyningen fra
den elektriske hovedkraftkilden.
Største vanlige fart forover er den største fart som skipet er konstruert for å holde til sjøs ved største dypgående.
Største fart akterover er den fart som det er beregnet skipet kan oppnå ved planlagt maksimumsdrivkraft
akterover ved største dypgående.
a) Maskinrom er alle maskinrom i kategori A og alle andre rom som inneholder framdriftsmaskineri, kjeler,
brennoljeenheter, damp- og forbrenningsmotorer, generatorer og viktig elektrisk maskineri,
oljefyllingsstasjoner, kjøle- og stabiliserings-, ventilasjons- og luftkondisjoneringsmaskineri, og lignende rom
og sjakter til slike rom.
b) Maskinrom i kategori A er rom og sjakter til slike rom som inneholder
.1 forbrenningsmotorer som brukes til hovedframdrift, eller
.2 forbrenningsmotorer som brukes til andre formål enn hovedframdrift, der slike motorer har en samlet
effekt på minst 375 kW, eller
.3 en hvilken som helst oljefyrt kjele eller brennoljeenhet.
Kraftoverføringsinnretning er det hydrauliske utstyret som skal gi kraft til dreiing av rorstammen, og som består
av styremaskinkraftenheten eller -enhetene, med tilhørende rør og tilpasningsstykker, og en drivmekanisme for
ror. Kraftoverføringsinnretningene kan ha felles mekaniske komponenter, f.eks. rorpinne, kvadrant og
rorstamme, eller komponenter som tjener samme formål.
Kontrollstasjoner er de rom der skipets radio eller hovednavigasjonsutstyr eller elektrisk nødkraftkilde er
plassert eller der de sentrale anleggene for branndeteksjon eller brannslokkingsutstyret befinner seg.
Del A–1
Skipenes byggemåte
1. Montering av nye materialer som inneholder asbest (R 3–5)
Alle skip
.1
Denne regel får anvendelse på materialer som brukes i byggingen av skrog, maskineri, elektriske anlegg og
utstyr som omfattes av reglene i dette vedlegg.
.2
I alle skip er det forbudt å montere nye materialer som inneholder asbest.
2. Konstruksjonstegninger som skal oppbevares om bord og i land (R 3–7)
Skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2012 eller senere
.1
Et sett konstruksjonstegninger av skipet slik det ble bygd, og andre tegninger som viser eventuelle senere
endringer av konstruksjonen, skal oppbevares om bord på skip som er bygd 1. januar 2012 eller senere.
.2
Et ytterligere sett av slike tegninger skal oppbevares i land av selskapet, som definert i regel IX/1.2 i SOLASkonvensjonen av 1974.
.3
Det vises til IMO MSC/Circ.1135 om konstruksjonstegninger av skipet slik det ble bygd, som skal oppbevares
om bord på skipet og i land.
3. Slepe- og fortøyningsutstyr (R 3–8)
Nye skip i klasse B, C og D med lengde 24 meter og mer, bygd 1. januar 2012 eller senere
.1
Skip skal være utstyrt med innretninger, utstyr og tilbehør med en største tillatte arbeidsbelastning som er
tilstrekkelig til at all sleping og fortøyning i forbindelse med normal drift av skipet kan utføres på en sikker måte.
.2
Innretningene, utstyret og tilbehøret fastsatt i nr. .1 skal overholde standardene for klassifikasjon etter reglene
til en godkjent organisasjon eller likeverdige regler som anvendes av en myndighet i samsvar med artikkel 14
nr. 2 i direktiv 94/57/EF.
.3
Det vises til IMO MSC/Circ.1175 om anvisninger for slepe- og fortøyningsutstyr om bord på skip.
.4
Alt tilbehør eller utstyr som omfattes av denne regel, skal være tydelig merket med eventuelle restriksjoner for
sikker drift, idet det tas hensyn til styrken av dets feste til skipskonstruksjonen.
22. mai Nr. 652 2015
972
Norsk Lovtidend
Del B
Intakt stabilitet, oppdeling og stabilitet i skadet tilstand
Del B–1
Skip bygd 1. januar 2009 eller senere – mulighet til å anvende resolusjon MSC.216(82)
Skip i klasse B, C og D som ble kjølstrukket eller var på et tilsvarende byggetrinn 1. januar 2009 eller senere,
omfattes av bestemmelsene i del B–2 eller av de relevante bestemmelser i kapittel II–I del B i SOLAS-konvensjonen,
som fastsatt i vedlegg 2 til resolusjon MSC 216(82).
Del B–2
Skip bygd før 1. januar 2009
1. Intakt stabilitet – resolusjon A.749(18), endret ved resolusjon MSC.75(69)
Nye skip i klasse A, B, C og D med lengde 24 meter og mer:
Alle klasser av nye skip med lengde 24 meter og mer skal oppfylle de aktuelle bestemmelsene for passasjerskip i
regelverket om intakt stabilitet vedtatt ved IMO-resolusjon A.749(18), med endringer.
Dersom medlemsstater anser at anvendelsen av kriteriet for hard vind og rulling i IMO-resolusjon A.749 (18) med
endringer er uhensiktsmessig, kan en alternativ framgangsmåte som sikrer tilfredsstillende stabilitet, benyttes. Dette
bør overfor Kommisjonen underbygges av dokumentasjon som bekrefter at det er oppnådd et tilsvarende
sikkerhetsnivå.
Eksisterende skip i klasse A og B med lengde 24 meter og mer:
Alle eksisterende skip i klasse A og B skal i alle lastetilstander oppfylle stabilitetskriteriene etter behørig korreksjon
for virkningen av den frie overflaten av væsker i tanker i samsvar med forutsetningene i nr. 3.3 i IMO-resolusjon A.749
(18) med endringer, eller tilsvarende.
a) Arealet under kurven for rettende arm (GZ-kurven) skal være minst:
i) 0,055 meterradianer regnet opp til en krengevinkel på 30 grader,
ii) 0,09 meterradianer regnet opp til en krengevinkel på enten 40 grader eller fyllingsvinkelen, dvs. den
krengevinkel der nederste kant av åpninger i skroget, overbygningen eller dekkshus som ikke kan lukkes
værtett, kommer under vann, dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader,
iii) 0,03 meterradianer mellom krengevinklene 30 og 40 grader eller mellom 30 grader og fyllingsvinkelen
dersom denne vinkelen er mindre enn 40 grader.
b) Rettende arm (GZ) skal være minst 0,20 meter ved en krengevinkel lik eller større enn 30 grader.
c) Største rettende arm GZ skal inntreffe ved en krengevinkel på helst mer enn 30 grader, men ikke mindre enn 25
grader.
d) Tverrskips initialmetasenterhøyde skal være minst 0,15 meter.
Lastetilstandene som skal tas i betraktning for å verifisere at ovennevnte stabilitetskriterier er overholdt, skal
omfatte minst dem som er oppført i nr. 3.5.1.1 i IMO-resolusjon A.749 (18) med endringer.
Alle eksisterende skip i klasse A og B som har lengde 24 meter og mer, skal også oppfylle tilleggskriteriene i IMOresolusjon A.749 (18) med endringer, nr. 3.1.2.6 (tilleggskriterier for passasjerskip) og nr. 3.2 (kriteriet for hard vind
og rulling).
Dersom medlemsstater anser at anvendelsen av kriteriet for hard vind og rulling i IMO-resolusjon A.749 (18) med
endringer er uhensiktsmessig, kan en alternativ framgangsmåte som sikrer tilfredsstillende stabilitet, benyttes. Dette
bør overfor Kommisjonen underbygges av dokumentasjon som bekrefter at det er oppnådd et tilsvarende
sikkerhetsnivå.
2. Oppdeling i vanntette skott
Alle skip skal være oppdelt med skott som skal være vanntette opp til skottdekket, i vanntette avdelinger med en
største lengde som skal beregnes i samsvar med særkravene fastsatt nedenfor.
I stedet for disse kravene kan reglene for passasjerskips oppdeling og stabilitet tilsvarende del B i kapittel II i Den
internasjonale konvensjon av 1960 om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, fastsatt i IMO-resolusjon A.265 (VIII),
benyttes, dersom de anvendes i sin helhet.
Alle andre deler av den innvendige konstruksjonen som påvirker effektiviteten i skipets oppdeling, skal være
vanntette.
3. Fyllingslengde (R 4)
.1
Fyllingslengden på et hvilket som helst punkt er den største delen av skipets lengde som har det aktuelle punktet
som sentrum, som kan fylles, under forutsetningen for fyllingsgrad som er angitt nedenfor, uten at skipet synker
under grenselinjen.
22. mai Nr. 652 2015
.2
.3
973
Norsk Lovtidend
For skip som ikke har et sammenhengende skottdekk, kan fyllingslengden på et gitt punkt fastsettes til en antatt
kontinuerlig grenselinje som ikke på noe punkt er mindre enn 76 mm under oversiden i borde av det dekk som
vedkommende skott og skipssiden er ført vanntette opp til.
Dersom en del av en antatt grenselinje er vesentlig under det dekk som skottene er ført opp til, kan flaggstatens
myndighet tillate en begrenset lemping i vanntettheten av de deler av skottene som er under grenselinjen og like
under det høyere dekket.
4. Tillatt lengde for rom (R 6)
Den største tillatte lengde for et rom som har sitt sentrum i et hvilket som helst punkt på skipets lengde, fås ved å
multiplisere denne med en passende faktor som kalles oppdelingsfaktoren.
5. Fyllingsgrad (R 5)
De forutsetninger som er nevnt i regel 3, gjelder fyllingsgradene av rom under grenselinjen.
Ved bestemmelse av fyllingslengden skal den antatte gjennomsnittlige fyllingsgraden i rommene under
grenselinjen være som angitt i tabellen i regel 8.3.
6. Oppdelingsfaktor
Nye skip i klasse B, C og D samt eksisterende roro-passasjerskip i Klasse B:
Oppdelingsfaktoren skal være:
1,0 når skipet er sertifisert for å føre færre enn 400 personer,
1,0 når skipet er sertifisert for å føre 400 personer eller mer og har en lengde på L<55, og
0,5 når skipet er sertifisert for å føre 400 personer eller mer.
Eksisterende roro-passasjerskip i klasse B skal oppfylle dette kravet senest på datoen for oppfyllelse som er fastsatt
i regel II–1/B/8–2 nr. 2.
Eksisterende skip i klasse B som ikke er roro-passasjerskip:
Oppdelingsfaktoren skal være 1,0.
7. Særskilte bestemmelser om oppdeling av skip (R 7)
.1
Dersom de vanntette skottene i en del eller deler av et skip er ført til et høyere dekk enn i skipet for øvrig og det
ønskes å dra nytte av denne forlengelsen av skottene ved beregning av fyllingslengden, kan særskilte grenselinjer
anvendes for hver slik del av skipet, forutsatt at
.1 skipssidene over hele skipets lengde går opp til det dekk som tilsvarer den øvre grenselinje, og alle
åpninger i platehuden under dette dekk over hele skipets lengde, ved anvendelse av regel 15, behandles
som om de skulle være under en grenselinje, og
.2 hvert av de to rommene som støter opp til «trinnet» i skottdekket, er innenfor den tillatte lengde som
tilsvarer deres respektive grenselinjer, og deres kombinerte lengde dessuten ikke overstiger to ganger den
tillatte lengden basert på den nedre grenselinjen.
.2
Et rom kan overstige den tillatte lengden fastsatt ved kravene i regel 4, forutsatt at den kombinerte lengden av
hvert par tilstøtende rom som det aktuelle rom er felles med, ikke overstiger den lengde som er minst av
fyllingslengden eller to ganger den tillatte lengden.
.3
Et hovedtverrskipsskott kan ha en recess, forutsatt at alle deler av recessen ligger innenfor vertikale flater på
begge sider av skipet, beliggende i en avstand fra platehuden på en femdel av skipets bredde, og målt i rette
vinkler til senterlinjen i høyde med den dypeste oppdelingslastelinjen. Enhver del av en recess som ligger utenfor
disse grensene, skal behandles som et trinn i samsvar med nr. 6.
.4
Dersom et hovedtverrskipsskott har en recess eller et trinn, skal et tilsvarende plant skott benyttes ved
bestemmelse av oppdelingen.
.5
Dersom et hovedrom med vanntette tverrskipsskott selv er oppdelt, og flaggstatens myndighet er forvisset om
at hovedrommets totale volum ikke vil fylles etter en hvilken som helst antatt skade på skipssiden med
utstrekning på det som er minst av 3,0 meter pluss 3 % av skipets lengde, eller 11,0 meter, eller 10 % av skipets
lengde, kan det innrømmes en forholdsmessig økning i den tillatte lengden som ellers ville kreves for et slikt
rom. I slike tilfeller skal det antatte effektive oppdriftsvolum på den uskadede siden ikke være større enn det
som er antatt for den skadede siden.
En økning i henhold til dette nummer tillates bare dersom den ikke hindrer samsvar med regel 8.
Nye skip i klasse B, C og D:
.6
Et hovedtverrskipsskott kan være trinnformet, forutsatt at det oppfyller ett av følgende vilkår:
22. mai Nr. 652 2015
974
Norsk Lovtidend
.1
.7
.8
.9
Den kombinerte lengden av de to rom som er atskilt av vedkommende skott, overstiger verken 90 % av
fyllingslengden eller to ganger den tillatte lengden, men likevel med det unntak at i skip med en
oppdelingsfaktor lik 1 skal den kombinerte lengden av vedkommende to rom ikke overstige den tillatte
lengden.
.2 Ekstra oppdeling er foretatt ved trinnet for å opprettholde den samme grad av sikkerhet som et plant skott
gir.
.3 Rommet som trinnet strekker seg over, overstiger ikke den tillatte lengden som tilsvarer en grenselinje
målt 76 mm under trinnet.
I skip med lengde på 100 meter eller mer skal ett av hovedtverrskipsskottene aktenfor forpiggen være plassert i
en avstand fra forre perpendikulær som ikke er større enn den tillatte lengden.
Dersom avstanden mellom to tilstøtende hovedtverrskipsskott eller mellom de tilsvarende plane skott, eller
avstanden mellom de vertikale plan som går gjennom de nærmeste trinnformede deler av skottene, er under det
minste av 3,0 meter pluss 3 % av skipets lengde, eller 11,0 meter, eller 10 % av skipets lengde, skal bare ett av
disse skottene anses for å være en del av skipets oppdeling.
Dersom oppdelingsfaktoren som kreves er 0,50, skal den kombinerte lengden av to tilstøtende rom ikke overstige
fyllingslengden.
8. Stabilitet i skadet tilstand (R 8)
.1.1
Det skal sørges for tilstrekkelig intakt stabilitet under alle fartsforhold, slik at skipet kan motstå det siste
fyllingstrinn av et hvilket som helst hovedrom som i henhold til kravene skal være innenfor
fyllingslengden.
.1.2
Dersom to tilstøtende hovedrom er atskilt av et skott som er avtrappet i samsvar med regel 7.6.1, skal
intakt stabilitet være tilstrekkelig til å motstå fylling av disse to rommene.
.1.3
Dersom den fastsatte oppdelingsfaktor er 0,50, skal intakt stabilitet være tilstrekkelig til å motstå fylling
av to tilstøtende rom.
.2.1
Kravene i nr. .1 skal fastsettes ved beregninger i samsvar med nr. .3, .4 og .6 og ta hensyn til skipets
proporsjoner, konstruksjonsmessige særpreg samt de skadede roms plassering og utforming. Ved disse
beregningene skal skipet forutsettes å være i den verst tenkelige tilstand med hensyn til stabilitet for
fartsforholdene.
.2.2
Dersom det er planlagt å montere dekk, indre hud eller langskipsskott med tilstrekkelig tetthet som i
vesentlig grad vil begrense innstrømming av vann, skal det tas behørig hensyn til slike begrensninger i
beregningene.
Nye roro-passasjerskip i klasse B, C og D, eksisterende roro-passasjerskip i klasse B samt eksisterende skip i klasse B
som ikke er roro-passasjerskip, bygd 29. april 1990 eller senere:
.2.3
Den stabilitet som kreves i den endelige tilstanden etter skade og etter eventuell utligning, skal fastsettes
som følger:
.2.3.1
Den positive restkurven for rettende arm skal ha en minste rekkevidde på 15 grader utover
likevektsvinkelen. Denne rekkevidden kan reduseres til et minstetall på 10 grader i tilfeller der arealet
under kurven for rettende arm er som fastsatt i nr. .2.3.2 multiplisert med forholdet 15/rekkevidde, der
rekkevidden er uttrykt i grader.
.2.3.2
Arealet under kurven for rettende arm skal være minst 0,015 meterradianer, målt fra likevektsvinkelen til
det som er minst av
.1 vinkelen der tiltakende fylling inntreffer,
.2 22 grader (målt fra rett kjøl) i tilfelle av fylling av ett rom eller 27 grader (målt fra rett kjøl) i tilfelle
av samtidig fylling av to tilstøtende rom.
.2.3.3
Det skal oppnås en resterende rettende arm innenfor området for positiv stabilitet, idet det tas hensyn til
det største av følgende krengemomenter:
.1 Ved sammenstimling av alle passasjerer på én side,
.2 ved utsetting av alle redningsfarkoster som settes ut med davit, fullt lastet, på én side,
.3 på grunn av vindtrykk,
beregnet med formelen
krengemoment
GZ (meter) = ———————— + 0,04
deplasement
Rettende arm skal likevel ikke i noe tilfelle være mindre enn 0,10 meter.
.2.3.4
Ved beregning av krengemomentene i nr. .2.3.3 gjelder følgende forutsetninger:
.1 Moment ved sammenstimling av passasjerer:
.1.1 Fire personer per kvadratmeter,
.1.2 masse på 75 kg for hver passasjer,
22. mai Nr. 652 2015
.2.4.
.2.5
.2.6
975
Norsk Lovtidend
.1.3 passasjerene skal være fordelt på tilgjengelig dekksareal på én side av skipet, på dekkene der
mønstringsstasjonene er plassert, og på en slik måte at de gir det ugunstigste krengemoment.
.2 Moment ved utsetting av alle redningsfarkoster som settes ut med davit, fullt lastet, på én side:
.2.1 Alle livbåter og mann-overbord-båter plassert på den siden som skipet krenger til etter å være
skadet, skal forutsettes å svinges ut, fullastet og klare til låring,
.2.2 for livbåter som er konstruert for å settes ut fullastet fra stuet posisjon, skal største
krengemoment under utsetting brukes,
.2.3 en fullastet redningsflåte som settes ut med davit, festet til hver davit på den siden som skipet
krenger til etter å være skadet, skal forutsettes å svinges ut, klar til låring,
.2.4 personer som ikke befinner seg i redningsutstyr som svinges ut, skal ikke gi ytterligere
krengemoment eller rettende moment,
.2.5 redningsutstyr på den motsatte skipssiden av den siden som skipet krenger til, skal forutsettes
å være i stuet posisjon.
.3 Momenter på grunn av vindtrykk:
.3.1 Klasse B: Vindtrykk på 120 N/m2 skal brukes.
Klasse C og D: Vindtrykk på 80 N/m2 skal brukes.
.3.2 Arealet som skal brukes, skal være det projiserte lateralplanet av skipet over vannlinjen som
tilsvarer intakt tilstand.
.3.3 Momentarmen skal være den vertikale avstanden fra et punkt beliggende på halve
middeldypgående som tilsvarer intakt tilstand til lateralplanets tyngdepunkt.
Når det forekommer større tiltakende fylling, det vil si når den forårsaker en rask reduksjon av rettende
arm på 0,04 meter eller mer, skal kurven for rettende arm anses å ende ved vinkelen der tiltakende fylling
inntrer, og rekkevidden og arealet nevnt i nr. .2.3.1 og .2.3.2 bør måles til denne vinkelen.
I tilfeller der den tiltakende fyllingen er av begrenset art som ikke forverres og gir en uakseptabelt langsom
reduksjon i rettende arm på mindre enn 0,04 meter, skal resten av kurven være delvis avkuttet ved å
forutsette at det tiltakende fylte rommet er fylt slik fra begynnelsen.
I mellomliggende stadier av fylling skal største rettende arm være minst 0,05 meter, og rekkevidden for
positive rettende armer skal være minst 7. I alle tilfeller forutsettes det bare ett brudd i skroget og bare en
fri overflate.
.3
Ved beregning av stabilitet i skadet tilstand skal fyllingsgraden for volum og overflate være følgende:
Rom
Fyllingsgrad
(%)
Bestemt for last eller forråd
60
Anvendt til innredning
95
Anvendt til maskineri
85
Bestemt for væsker
0 eller 95*
*
.4
.5
.6
Idet den verdien som medfører de strengeste kravene, velges.
Høyere fyllingsgrader for overflaten skal forutsettes for rom som i nærheten av det vannlinjeplan som
oppstår etter skade, ikke inneholder noen vesentlig del av innredning eller maskineri, samt rom som i
alminnelighet ikke inneholder noen vesentlig mengde last eller forråd.
Den antatte utstrekning av skade skal være som følger:
.1 langskips utstrekning: det som er minst av 3,0 meter pluss 3 % av skipslengden, eller 11,0 meter
eller 10 % av skipslengden,
.2 tverrskips utstrekning (målt innvendig fra skipssiden, i rett vinkel på sentrallinjen i høyde med den
dypeste oppdelingslastelinjen): en avstand på en femdel av skipets bredde, og
.3 vertikal utstrekning: fra grunnlinjen og oppover uten grense,
.4 dersom en skade av mindre utstrekning enn angitt i nr. .4.1, .4.2 og .4.3 ville føre til en alvorligere
tilstand med hensyn til krenging eller tap av metasenterhøyde, skal slik skade forutsettes i
beregningene.
Asymmetrisk fylling skal holdes innenfor et minstemål som kan oppnås ved effektiv innretning. Dersom
det er nødvendig å korrigere store krengevinkler, skal midlene som anvendes, om mulig være automatiske,
men i ethvert tilfelle der det finnes kontrollinnretninger for tverrskips trimmingsinnretninger, skal disse
kunne manøvreres fra et sted over skottdekket. For nye skip i klasse B, C og D skal største krengevinkel
etter fylling, men før utligning, ikke overstige 15 grader. Der det kreves tverrskips trimmingsinnretninger,
skal tiden for utligning ikke overstige 15 minutter. Relevante opplysninger om bruken av tverrskips
trimmingsinnretninger skal gis skipsføreren.
Skipets endelige tilstand etter skade og, i tilfelle av usymmetrisk fylling, etter at det er truffet
utligningstiltak, skal være som følger:
.1 Ved symmetrisk fylling skal det være en positiv gjenværende metasenterhøyde på minst 50 mm
beregnet ved den konstante deplasementsmetode.
22. mai Nr. 652 2015
976
Norsk Lovtidend
.2a
.7
.8
.9
.10
.11
.12
Ved asymmetrisk fylling skal krengevinkelen ved fylling av ett rom ikke overstige 7 grader for skip
i klasse B (nye og eksisterende) og 12 grader for skip i klasse C og D (nye), med mindre annet
framgår av nr. .6.2b.
Ved samtidig fylling av to sammenstøtende rom kan det tillates en krengevinkel på 12 grader
for eksisterende og nye skip i klasse B, forutsatt at oppdelingsfaktoren ikke på noe sted er større enn
0,50 i den delen av skipet som er fylt.
.2b For eksisterende skip i klasse B som ikke er roro-passasjerskip, bygd før 29. april 1990, skal
vinkelen ved usymmetrisk fylling ikke overstige 7 grader, bortsett fra i unntakstilfeller, der
flaggstatens myndighet kan tillate ytterligere krenging på grunn av asymmetrisk moment, men
krengingen skal ikke i noe tilfelle overstige 15 grader.
.3 Ikke i noe tilfelle skal grenselinjen være under vann i siste fyllingstrinn. Dersom det antas at
grenselinjen kan komme under vann i løpet av et mellomliggende fyllingstrinn, kan flaggstatens
myndighet kreve de undersøkelser og forholdsregler den anser nødvendig for skipets sikkerhet.
For at skipet skal være i stand til å motstå den kritiske skaden, skal skipsføreren gis nødvendige data for å
opprettholde tilstrekkelig intakt stabilitet for den farten skipet går i. Når det gjelder skip som må ha
tverrskips trimmingsinnretninger, skal skipsføreren underrettes om de stabilitetsforhold som
krengingsberegningene er basert på, og advares om at for stor krenging vil kunne oppstå dersom skipet
får skade under mindre gunstige forhold.
Da data som er nevnt i nr. .7 som skal sette skipsføreren i stand til å opprettholde tilstrekkelig intakt
stabilitet, skal inneholde opplysninger som angir største tillatte høyde for skipets tyngdepunkt over kjølen
(KG), eller alternativt minste tillatte metasenterhøyde (GM), for et område med dypgående eller
deplasement som er tilstrekkelig til å dekke alle fartsforhold. Opplysningene skal vise påvirkningen fra
forskjellig trim, idet det tas hensyn til driftsbegrensningene.
Alle skip skal ha tydelig avmerket nedlastingsskala på baug og akterstavn. I tilfelle nedlastingsmerkene
ikke er plassert der de er lett leselige, eller dersom driftsbegrensninger for en bestemt fart gjør det
vanskelig å lese nedlastingsmerkene, skal skipet også utstyres med et pålitelig system for angivelse av
dypgående, der dypgående i baug og akterstavn kan avleses.
Når skipet er ferdig lastet, og før avgang, skal skipsføreren beregne skipets trim og stabilitet samt forvisse
seg om og skriftlig notere at skipet oppfyller stabilitetskriteriene i de aktuelle reglene. Skipets stabilitet
skal alltid fastsettes ved beregning. En elektronisk laste- og stabilitetskalkulator eller tilsvarende
innretning kan brukes til dette formålet.
Flaggstatens myndighet kan ikke tillate at det lempes på kravene til stabilitet etter skade, med mindre det
påvises at den intakte metasenterhøyde som er nødvendig for å tilfredsstille disse kravene under hvilke
som helst fartsforhold, er for stor for den påtenkte fart.
Lempninger i kravene til stabilitet etter skade skal tillates bare i unntakstilfeller og med forbehold om at
flaggstatens myndighet er forvisset om at skipets proporsjoner, innretning og andre egenskaper er de mest
fordelaktige for stabilitet etter skade som praktisk og med rimelighet kan anvendes under de særlige
omstendigheter.
8–1. Stabilitet for roro-passasjerskip i skadet tilstand (R 8–1)
Eksisterende roro-passasjerskip i klasse B:
.1
Eksisterende roro-passasjerskip i klasse B skal overholde bestemmelsene i regel 8 senest på datoen for første
periodiske besiktelse etter overholdelsesdatoen fastsatt nedenfor, i samsvar med verdien av A/Amax som
definert i vedlegget til MSC/Circ.574 om beregningsprosedyren for vurdering av overlevingsevnen til
eksisterende roro-passasjerskip ved bruk av en forenklet metode basert på resolusjon A.265 (VIII).
Verdi av A/Amax:
Overholdelsesdato:
Mindre enn 85 %
1. oktober 1998
85 % eller mer, men mindre enn 90 %
1. oktober 2000
1. oktober 2002
95 % eller mer, men mindre enn 97,5 %
1. oktober 2004
97,5 % eller mer
1. oktober 2005
8–2. Særkrav til roro-passasjerskip som fører 400 personer eller mer (R 8–2)
Nye roro-passasjerskip i klasse B, C og D samt eksisterende roro-passasjerskip i klasse B:
Uten hensyn til bestemmelsene i regel II–1/B/8 og II–1/B/8–1
.1
skal nye roro-passasjerskip som er sertifisert til å føre 400 personer eller mer, overholde bestemmelsene i regel
II–1/B/8 punkt .2.3, med antatt skade inntruffet hvor som helst i skipets lengde L, og
.2
skal eksisterende roro-passasjerskip som er sertifisert for å føre 400 personer eller mer, oppfylle kravene
i nr. .1 senest på datoen for første periodiske besiktelse etter overholdelsesdatoen fastsatt i nr. .2.1, .2.2
eller .2.3, med anvendelse av den datoen som inntreffer senest:
22. mai Nr. 652 2015
.2.1
977
Verdi av A/Amax:
Mindre enn 85 %
95 % eller mer, men mindre enn 97,5 %
97,5 % eller mer
Norsk Lovtidend
Overholdelsesdato:
1. oktober 1998
1. oktober 2000
1. oktober 2002
1. oktober 2004
1. oktober 2010
.2.2 Antall personer som tillates ført:
1500 eller mer 1. oktober 2002
1000 eller flere, men færre enn 1500 1. oktober 2006
.2.3 Skipets alder minst 20 år:
Skipets alder betyr den tid som er gått fra kjølen ble strukket eller datoen da det var på samme
byggetrinn, eller fra datoen da skipet ble ombygd til roro-passasjerskip.
8–3. Særkrav til passasjerskip som ikke er roro-passasjerskip, og som fører 400 personer eller mer
Skip i klasse B, C og D bygd etter 1. januar 2003 som ikke er roro-passasjerskip:
Uten hensyn til bestemmelsene i regel II-I/B/8 skal passasjerskip som ikke er roro-passasjerskip, og som er
sertifisert for å føre 400 personer eller mer, overholde bestemmelsene i regel II–1/B/8 nr. 2.3 og 2.6, med antatt skade
inntruffet hvor som helst i skipets lengde L.
9. Skarpskott og maskinromskott (R 10)
.1
Det skal monteres et forstavnsskarpskott eller kollisjonsskott som skal være vanntett opp til skottdekket. Dette
skottet skal være plassert i en avstand fra forre perpendikulær på minst 5 % av skipets lengde og høyst 3 meter
pluss 5 % av skipets lengde.
.2
Dersom en del av skipet under vannlinjen stikker fram foran forre perpendikulær, f.eks. en kulebaug, skal
avstandene fastsatt i nr. 1 måles fra et punkt enten
.1 ved midtlengden for en slik forlengelse, eller
.2 ved en avstand på 1,5 % av skipets lengde forenfor forre perpendikulær, eller
.3 ved en avstand på 3 meter forenfor forre perpendikulær, med anvendelse av den minste verdien.
.3
Dersom det finnes en lang overbygning forut, skal forstavnsskarpskottet eller kollisjonsskottet forlenges værtett
opp til det neste hele dekk over skottdekket. Forlengelsen skal være slik innrettet at den utelukker muligheten
for at baugporten kan skade den i tilfelle baugporten skades eller løsner.
.4
Forlengelsen som kreves etter nr. .3, behøver ikke være anbrakt rett over det underliggende skottet, forutsatt at
ingen deler av forlengelsen er plassert forenfor den forre grensen fastsatt i nr. 1 eller .2.
For eksisterende skip i klasse B gjelder imidlertid følgende:
.1 Dersom en skrånende lasterampe utgjør en del av forlengelsen av kollisjonsskottet over skottdekket, kan
den delen av rampen som er mer enn 2,3 meter over skottdekket, strekke seg høyst 1,0 meter forenfor
forre grenser fastsatt i nr. .1 og .2.
.2 Dersom den eksisterende rampen ikke oppfyller kravene for å bli godtatt som forlengelse av
kollisjonsskottet og rampens posisjon hindrer plassering av en slik forlengelse innenfor grensene fastsatt
i nr. .1 og nr. .2, kan forlengelsen plasseres innenfor en begrenset avstand aktenfor aktre grense fastsatt i
nr. .1 eller nr. .2. Denne avstanden må ikke være større enn nødvendig for å sikre at rampens funksjon
ikke hemmes. Forlengelsen av kollisjonsskottet skal ha åpning forover og oppfylle kravene i nr. .3 og skal
være slik innrettet at rampen ikke kan skade den i tilfelle rampen skades eller løsner.
.5
Ramper som ikke oppfyller ovennevnte krav, skal ikke anses som forlengelse av kollisjonsskottet.
.6
Et akterskarpskott og skott som atskiller maskinrommet fra de forenfor- og aktenforliggende lasterom og
passasjerrom, skal også anordnes og gjøres vanntette opp til skottdekket. Akterskarpskottet kan likevel stanse
lavere enn skottdekket, forutsatt at dette ikke reduserer skipets sikkerhetsgrad med hensyn til oppdeling.
.7
I alle tilfeller skal akselhylsene være inne i vanntette rom. Akselhylsens pakkboks skal være plassert inne i en
vanntett akseltunnel eller annet vanntett rom atskilt fra akselhylserommet og med slikt volum at grenselinjen
ikke vil komme under vann selv om rommet fylles ved lekkasje gjennom akselhylsens pakkboks.
10. Dobbeltbunn (R 12)
.1
Skip med lengde mindre enn 50 meter skal være utstyrt med en dobbeltbunn som strekker seg fra
forstavnsskarpskottet til hylseskottet, så langt dette er praktisk mulig og forenlig med skipets konstruksjon og
effektive drift.
22. mai Nr. 652 2015
.2
.3
.4
.5
.6
.7
.8
978
Norsk Lovtidend
Skip med lengde 50 meter og mer, men mindre enn 61 meter, skal være utstyrt med en dobbeltbunn minst fra
maskinrommet til forstavnsskarpskottet eller så nær dette som praktisk mulig.
Skip med lengde 61 meter og mer, men mindre enn 76 meter, skal være utstyrt med en dobbeltbunn minst utenfor
maskinrommet, og denne dobbeltbunnen skal strekke seg til forstavnsskarpskottet og til akterskarpskottet eller
så nær disse som praktisk mulig.
Skip med lengde 76 meter og mer skal midtskips være utstyrt med en dobbeltbunn som strekker seg til
forstavnsskarpskottet og akterskarpskottet eller så nær disse som praktisk mulig.
Dersom det kreves en dobbeltbunn, skal dybden av den være i samsvar med standardene til en godkjent
organisasjon, og den indre bunnen skal forlenges ut til skipssidene på en slik måte at den beskytter skipsbunnen
til slagene. Denne beskyttelsen vil bli ansett som tilfredsstillende når skjæringslinjen mellom slagbærerens
ytterkant og platene i slaget ikke på noe sted kommer under et horisontalt plan som går gjennom det
skjæringspunkt som spantelinjen midtskips danner med en tverrskips diagonal linje som har en helling på 25
grader med horisontalen, og som skjærer denne i et punkt en halv gang skipets bredde på spant fra midtlinjen.
Små brønner som er anbrakt i dobbeltbunnen i forbindelse med lenseinnretningen for lasterom osv., skal ikke ha
større dybde enn nødvendig. Brønnens dybde skal ikke i noe tilfelle være større enn dybden av dobbeltbunnen
ved senterlinjen minus 460 mm, og heller ikke skal brønnen fortsette under horisontalplanet nevnt i nr. .2. En
brønn som går helt ned til ytre bunn, er likevel tillatt ved akterenden av akseltunnelen. Andre brønner (f.eks. for
smøreolje under hovedmaskiner) kan tillates av flaggstatens myndighet dersom den er forvisset om at
innretningen gir tilsvarende beskyttelse som en dobbeltbunn i samsvar med kravene i denne regel.
Det er ikke nødvendig å montere dobbeltbunn for vanntette rom av moderat størrelse som brukes utelukkende
til transport av væsker, forutsatt at flaggstatens myndighet anser at dette ikke vil forringe skipets sikkerhet i
tilfelle av skade på bunn eller skipsside.
Uten hensyn til nr. .1 i denne regel kan flaggstatens myndighet tillate at dobbeltbunn sløyfes i en hvilken som
helst del av skipet som er oppdelt ved en faktor som ikke er større enn 0,5, dersom den er forvisset om at
montering av dobbeltbunn i denne delen ikke vil være forenlig med skipets konstruksjon og effektive drift.
11. Fastsettelse, avmerking og registrering av oppdelingslastelinjer (R 13)
.1
For å sikre at den påbudte grad av oppdeling opprettholdes, skal en lastelinje tilsvarende det godkjente
oppdelingsdypgående være fastsatt og avmerket på skipssidene midtskips. Et skip som har rom særlig tilpasset
alternativ transport av passasjerer eller last, kan, dersom rederiet ønsker det, ha én eller flere lastelinjer i tillegg,
fastsatt og avmerket for å svare til de oppdelingsdypgående som flaggstatens myndighet måtte godkjenne for de
alternative fartsforholdene.
.2
De fastsatte og avmerkede oppdelingslastelinjene skal være registrert i sikkerhetssertifikatet for passasjerskip,
og skal angis med betegnelsen C.1 dersom det finnes bare én oppdelingslastelinje.
Dersom det finnes mer enn én oppdelingslastelinje, skal de øvrige fartsforholdene angis med betegnelsene
C.2, C.3, C.4 osv.1
.3
Fribordet som svarer til hver av disse lastelinjene, skal måles på samme sted og fra samme dekkslinje som de
fribord som er fastsatt i samsvar med gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer.
.4
Fribordet som svarer til hver godkjente oppdelingslastelinje og de fartsforhold som det er godkjent for, skal være
tydelig angitt i sikkerhetssertifikatet for passasjerskip.
.5
Ikke i noe tilfelle skal et oppdelingslastelinjemerke plasseres ovenfor den dypeste lastelinjen i saltvann, bestemt
ved skipets styrke eller eventuelt gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer.
.6
Uansett plasseringen av oppdelingslastelinjemerkene skal et skip aldri lastes slik at det lastelinjemerket som
gjelder for årstid og sted, som bestemt i samsvar med gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer,
kommer under vann.
.7
Ikke i noe tilfelle skal et skip lastes slik at det oppdelingslastelinjemerket som gjelder for vedkommende reise
og fartsforhold, kommer under vann.
1
Arabertallene som står etter bokstaven «C» i betegnelsen for oppdelingslastelinjene, kan erstattes med romertall eller bokstaver dersom
flaggstatens myndighet mener at dette er nødvendig for å gjøre et skille mellom disse og de internasjonale betegnelsene for
oppdelingslastelinjer.
12. Konstruksjon og førstegangsprøving av vanntette skott osv. (R 14)
.1
Hvert vanntette oppdelingsskott, enten det er tverrskips- eller langskipsskott, skal være konstruert på en slik
måte at det med en passende sikkerhetsmargin kan motstå trykket av den største vannsøyle det kan bli nødt til å
tåle i tilfelle skade på skipet, men minst trykket av en vannsøyle som når opp til grenselinjen. Konstruksjonen
av disse skottene skal være i samsvar med standardene til en godkjent organisasjon.
.2.1 Trinn og recesser i skottene skal være vanntette og like sterke som skottet på vedkommende sted.
.2.2 Dersom spant eller bjelker går gjennom et vanntett dekk eller skott, skal et slikt dekk eller skott være gjort
konstruksjonsmessig vanntett uten bruk av tre eller sement.
22. mai Nr. 652 2015
.3
.4
.5
.6
979
Norsk Lovtidend
Prøving av hovedrommene ved vannfylling er ikke obligatorisk. Når prøving ved vannfylling ikke blir utført,
skal det utføres en sprøyteprøving dersom dette er mulig. Denne prøvingen skal utføres på det lengst mulig
framskredne trinn av skipets utrustning. Dersom det ikke er mulig å utføre en sprøyteprøving på grunn av mulig
skade på maskineri, elektrisk utstyr, isolasjon eller utrustning, kan den erstattes med en nøye optisk undersøkelse
av sveisede forbindelser, og i tillegg dersom det anses som nødvendig, metoder som fargepenetrasjonsprøving
eller tetthetsprøving med ultralyd eller annen tilsvarende prøving. Det skal i alle tilfeller foretas en grundig
undersøkelse av de vanntette skottene.
Forpiggen, dobbeltbunner (medregnet kanalkjøler) og indre hud skal prøves med et vanntrykk som svarer til
kravene i nr. .1.
Tanker som er bestemt til å inneholde væsker, og som utgjør en del av skipets oppdeling, skal tetthetsprøves
med vanntrykk som svarer til en vannsøyle enten opp til den dypeste oppdelingslastelinjen eller opp til to tredeler
av høyden fra kjølens overkant og opp til grenselinjen ved tankene, med anvendelse av den største av disse
belastningene; vannsøylens høyde over tanktoppen skal likevel ikke i noe tilfelle være mindre enn 0,9 meter;
dersom det ikke kan foretas prøving med vann, kan luftlekkasjeprøving mens tankene utsettes for et lufttrykk på
høyst 0,14 bar, godtas.
Prøvingene nevnt i nr. .4 og .5 har til hensikt å sikre at den konstruksjonsmessige oppdelingsinnretningen er
vanntett og skal ikke anses som en prøving for å konstatere om et rom er egnet til lagring av brennolje eller til
andre særskilte formål som måtte kreve en prøving av mer vidtgående art, avhengig av den høyde som væsken
kan nå opp til i tanken eller dens forbindelser.
13. Åpninger i vanntette skott (R 15)
.1
Antall åpninger i vanntette skott skal reduseres til det minsteantall som er forenlig med skipets utforming og
effektive drift; disse åpningene skal være utstyrt med tilfredsstillende lukkemidler.
.2.1 Dersom rørledninger, spygatt, elektriske ledninger osv. føres gjennom vanntette oppdelingsskott, skal det treffes
tiltak for å sikre disse skottenes fullstendige vanntetthet.
.2.2 Ventiler som ikke utgjør en del av et rørsystem, skal ikke tillates i vanntette oppdelingsskott.
.2.3 Bly eller andre varmeømfintlige materialer skal ikke brukes i systemer som går gjennom vanntette
oppdelingsskott, dersom en skade på slike systemer i tilfelle brann ville svekke disse skottenes fullstendige
vanntetthet.
.3.1 Dører, mannhull eller atkomståpninger er ikke tillatt
.1 i kollisjonsskottet under grenselinjen, eller
.2 i vanntette tverrskipsskott som skiller et lasterom fra et tilstøtende lasterom, med de unntak som er nevnt
i nr. .10.1 og i regel 14.
.3.2 Unntatt i tilfellene nevnt i nr. .3.3 kan det bores hull i kollisjonsskottet for høyst ett rør for transport av væsker i
tanken i forstavnen, forutsatt at røret er utstyrt med en skruventil som kan betjenes fra et sted over skottdekket,
og at ventilhuset er festet til kollisjonsskottet i forskarpen. Denne ventilen kan likevel festes på aktersiden av
kollisjonsskottet, forutsatt at ventilen er lett tilgjengelig under alle fartsforhold og at rommet den befinner seg i,
ikke er et lasterom.
.3.3 Dersom forskarpen er oppdelt for å inneholde to forskjellige slags væsker, kan det gjennom kollisjonsskottet
under grenselinjen føres to rør som hvert oppfyller kravene i nr. .3.1, forutsatt at det ikke finnes noe praktisk
mulig alternativ til å montere et slikt annet rør, og at skipets sikkerhet vil bli opprettholdt, idet det tas hensyn til
ytterligere oppdeling av forskarpen.
.4
Innenfor rom som inneholder hoved- og hjelpeframdriftsmaskineriet, herunder kjeler som tjener til framdrift,
kan det i tillegg til dørene til akseltunnelene ikke være montert mer enn én dør i hvert hovedtverrskipsskott.
Dersom det er montert to eller flere aksler, skal det være en forbindelsespassasje mellom tunnelene. Det skal
være bare én dør mellom maskinrommet og tunnelrom der det er installert to aksler, og bare to dører der det er
mer enn to aksler. Alle disse dørene skal være skyvedører og skal være plassert med tersklene så høyt som
praktisk mulig. Innretningen for manuell betjening av disse dørene fra et sted over skottdekket skal være plassert
utenfor rommene som inneholder maskineriet.
.5.1 Eksisterende skip i klasse B og nye skip i klasse B, C og D med lengde mindre enn 24 meter
Vanntette dører skal være skyvedører eller dører med hengsler eller dører av tilsvarende type. Det er ikke
tillatt med platedører som er festet bare med bolter, og dører som lukkes ved hjelp av fall eller innvirkning av
en fallende vekt.
Nye skip i klasse B, C og D med lengde 24 meter og mer:
Unntatt som fastsatt i nr. .10.1 eller regel 14 skal vanntette dører være maskinelt betjente skyvedører som
oppfyller kravene i nr. .7, og som kan lukkes samtidig fra det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen på
høyst 60 sekunder med skipet på rett kjøl.
.5.2 Eksisterende skip i klasse B og nye skip i klasse B, C og D med lengde mindre enn 24 meter
Skyvedører kan være enten
– bare manuelt betjent, eller
22. mai Nr. 652 2015
–
980
Norsk Lovtidend
maskinelt betjent i tillegg til manuelt betjent.
I skip der det samlede antall vanntette dører ikke er mer enn to og disse dørene er plassert i maskinrommet
eller i grenseskottene mot dette rommet, kan flaggstatens myndighet tillate at disse to dørene bare er manuelt
betjent. Dersom det er montert manuelt betjente skyvedører, skal slike dører stenges før fartøyet legger ut på en
passasjerreise, og skal holdes stengt under fart.
.5.3 Betjeningsmidlene, både maskinelt betjente og manuelt betjente, for vanntette skyvedører, enten maskinelt
betjente eller ikke, skal kunne stenge døren når skipet krenger 15 grader til begge sider. Det skal også tas hensyn
til de krefter som kan virke på hver side av døren når det strømmer vann gjennom åpningen og utøver et statisk
trykk tilsvarende en vannsøyle på minst 1 meter over terskelen på dørens midtlinje.
.5.4 Betjeningsinnretninger for vanntette dører, herunder hydrauliske rør og elektriske ledninger, skal plasseres så
nær skottet der dørene er montert, som mulig, for å gjøre sannsynligheten for at de blir skadet i tilfelle skade på
skipet, så liten som mulig. Vanntette dører og deres betjeningsinnretninger skal være slik plassert at dersom
skipet skades innenfor en femdel av skipets bredde (målt vinkelrett på senterlinjen i høyde med dypeste
oppdelingslastelinje), påvirkes ikke betjeningen av de vanntette dørene utenfor den skadede delen av skipet.
.5.5 Alle maskinelt betjente og manuelt betjente vanntette skyvedører skal være utstyrt med innretninger som på alle
fjernbetjeningssteder viser om dørene er åpne eller lukket. Fjernbetjeningssteder skal finnes bare på
kommandobroen i samsvar med nr. .7.1.5 og stedet der manuell betjening over skottdekket kreves etter nr. .7.1.4.
Eksisterende skip i klasse B og nye skip i klasse B, C og D med lengde mindre enn 24 meter
.5.6 Vanntette dører som ikke er i samsvar med nr. .5.1–.5.5, skal lukkes før reisen begynner, og skal holdes lukket
under fart; tidspunktet for åpning av slike dører i havn og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal
registreres i skipsdagboken.
Nye skip i klasse B, C og D med lengde mindre enn 24 meter samt eksisterende skip i klasse B:
.6.1 Manuelt betjente skyvedører kan beveges horisontalt eller vertikalt. Det skal være mulig å betjene mekanismen
ved selve døren fra begge sider, og dessuten fra et tilgjengelig sted over skottdekket, med en hel omdreibar
veivbevegelse eller en annen bevegelse som gir samme garanti for sikkerheten, og som er av godkjent type. Ved
manuell betjening skal tiden som er nødvendig for fullstendig lukking av døren med fartøyet på rett kjøl, ikke
overstige 90 sekunder.
Eksisterende skip i klasse B:
.6.2 Maskinelt betjente skyvedører skal kunne beveges vertikalt eller horisontalt. Dersom en dør er maskinelt betjent
fra et sentralt betjeningssted, skal mekanismen være slik innrettet at døren kan betjenes maskinelt også ved selve
døren fra begge sider. Det skal på hver side av skottet finnes lokale betjeningshåndtak som står i forbindelse
med den maskinelle mekanismen, og som skal være slik innrettet at personer som passerer gjennom døråpningen,
kan holde begge håndtak i åpen stilling uten å kunne sette lukkemekanismen i gang ved et uhell. Maskinelt
betjente skyvedører skal være utstyrt med håndmekanisme som kan betjenes både ved selve døren på begge sider
og fra et tilgjengelig sted over skottdekket, ved en hel omdreibar veivbevegelse eller en annen bevegelse som
gir samme garanti for sikkerheten og er av godkjent type. Det skal treffes tiltak for å varsle med lydsignal at
døren har begynt å lukke seg, og signalet skal fortsette til den er helt lukket. I områder med høyt støynivå skal
lydsignalet dessuten suppleres med et blinkende lyssignal ved døren.
.7.1 Alle maskinelt betjente vanntette skyvedører
.1 skal kunne beveges vertikalt eller horisontalt,
.2 skal, med forbehold for nr. .11, være normalt begrenset til en største fri bredde på 1,2 meter. Flaggstatens
myndighet kan tillate bredere dører bare i den grad som anses nødvendig for effektiv drift av skipet,
forutsatt at det tas hensyn til andre sikkerhetstiltak, herunder følgende:
.2.1 Det skal tas særlig hensyn til dørens styrke og dens lukkeinnretninger for å hindre lekkasje.
.2.2 Døren skal være plassert utenfor skadesone B/5.
.2.3 Døren skal holdes lukket når skipet er til sjøs, unntatt i begrensede perioder når det er absolutt
nødvendig, slik flaggstatens myndighet bestemmer.
.3 skal være utstyrt med nødvendig utstyr for åpning og lukking av døren med elektrisk kraft, hydraulisk
kraft eller en annen form for kraft som flaggstatens myndighet kan godta,
.4 skal være utstyrt med en individuell mekanisme for manuell betjening. Det skal være mulig å åpne og
lukke døren for hånd ved selve døren fra begge sider og i tillegg stenge døren fra et tilgjengelig sted over
skottdekket med en hel omdreibar veivbevegelse eller med annen bevegelse som gir samme garanti for
sikkerheten og kan godtas av flaggstatens myndighet. Omdreiningsretningen eller annen bevegelse skal
22. mai Nr. 652 2015
981
Norsk Lovtidend
være tydelig avmerket på alle betjeningssteder. Ved manuell betjening skal tiden som er nødvendig for
fullstendig lukking av døren med fartøyet på rett kjøl, ikke overstige 90 sekunder,
.5 skal være utstyrt med betjeningsinnretninger for maskinell åpning og lukking av døren fra begge sider og
for maskinell lukking av døren fra det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen,
.6 skal være utstyrt med et lydsignal som skiller seg fra andre alarmer i området, som aktiveres når døren
lukkes maskinelt med fjernbetjening, og som skal høres i minst 5 sekunder, men høyst 10 sekunder før
døren begynner å bevege seg, og skal fortsette til døren er helt lukket. Ved manuell betjening med
fjernkontroll er det tilstrekkelig at alarmen høres bare når døren beveger seg. I tillegg kan flaggstatens
myndighet kreve at lydsignalet i passasjerområder og områder med høyt støynivå suppleres med et
blinkende lyssignal ved døren, og
.7 skal ha en tilnærmet jevn lukkingshastighet ved maskinell betjening. Lukkingstiden, regnet fra tidspunktet
da døren begynner å bevege seg til den er helt lukket, skal ikke i noe tilfelle være mindre enn 20 sekunder
og ikke mer enn 40 sekunder med skipet på rett kjøl.
.7.2 Den elektriske kraften som er nødvendig for maskinelt betjente vanntette skyvedører, skal komme fra nødtavlen
enten direkte eller via en egen fordelingstavle plassert over skottdekket, og de tilhørende betjenings-,
indikasjons- og alarmkretsene skal få strøm fra nødtavlen enten direkte eller via en egen fordelingstavle plassert
over skottdekket og skal kunne få strøm automatisk fra den midlertidige nødkraftkilden i tilfelle svikt i den
elektriske hoved- eller nødkraftkilden.
.7.3 Maskinelt betjente vanntette skyvedører skal ha enten
.1 et sentralisert hydraulisk system med to uavhengige energikilder som hver består av en motor og en pumpe
som er i stand til å lukke alle dører samtidig. I tillegg skal det for hele anlegget være hydrauliske
trykktanker med tilstrekkelig kapasitet til å betjene alle dørene minst tre ganger, dvs. lukket-åpen-lukket,
mot en krenging på 15 grader. Denne betjeningssyklusen skal kunne utføres når trykktanken er på
pumpens innkoplingstrykk. Væsken som brukes, skal velges under hensyn til temperaturen som anlegget
vil kunne bli utsatt for under fart. Systemet for maskinell betjening skal være konstruert på en måte som
minimaliserer muligheten for at en enkeltfeil i det hydrauliske rørsystemet får en negativ virkning på
betjeningen av mer enn én dør. Det hydrauliske systemet skal være utstyrt med en lavnivåalarm for tanker
med hydrauliske væsker til systemet for maskinell betjening og en alarm for lavt gasstrykk eller annet
effektivt middel til overvåking av tap av lagret energi i hydrauliske trykktanker. Disse alarmene skal være
akustiske og optiske og skal være plassert på det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen, eller
.2 et uavhengig hydraulisk system for hver dør med hver energikilde bestående av en motor og en pumpe
som kan åpne og lukke døren. I tillegg skal det være en hydraulisk trykktank med tilstrekkelig kapasitet
til å betjene døren minst tre ganger, dvs. lukket-åpen-lukket, mot en krenging på 15 grader. Denne
betjeningssyklusen skal kunne utføres når trykktanken er på pumpens innkoplingstrykk. Væsken som
brukes, skal velges under hensyn til temperaturen som anlegget vil kunne bli utsatt for under fart. En
gruppealarm for lavt gasstrykk eller annet effektivt middel til overvåking av tap av lagret energi i
hydrauliske trykktanker skal finnes på det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen. Det skal også
finnes en indikator for tap av lagret energi på hvert lokale betjeningssted, eller
.3 et uavhengig elektrisk system og motor for hver dør med hver energikilde bestående av en motor som kan
åpne og lukke døren. Energikilden skal kunne få strøm automatisk fra den midlertidige elektriske
nødkraftkilden i tilfelle svikt i enten elektrisk hoved- eller nødkraftkilde og ha tilstrekkelig kapasitet til å
betjene døren minst tre ganger, dvs. lukket-åpen-lukket, mot en krenging på 15 grader.
Systemene spesifisert i nr. .7.3.1, .7.3.2 og .7.3.3 skal oppfylle følgende krav:
Kraftsystemene til maskinelt betjente vanntette skyvedører skal være atskilt fra andre kraftsystemer. En
enkeltfeil i de elektriske eller hydrauliske maskinelt betjente systemer, med unntak av den hydrauliske
aktuatoren, skal ikke hindre manuell betjening av noen dør.
.7.4 Det skal finnes betjeningshåndtak på hver side av skottet i en høyde på minst 1,6 meter over dørken, og de skal
være slik innrettet at personer som passerer gjennom døråpningen, kan holde begge håndtak i åpen stilling uten
å kunne sette den maskinelle lukkemekanismen i gang ved et uhell. Retningen som håndtakene skal dreies i for
å åpne og lukke døren, skal tilsvare dørens bevegelsesretning og skal være tydelig merket. Dersom det kreves
bare én handling for å starte dørens lukkebevegelse, skal hydrauliske betjeningshåndtak for vanntette dører i
innredning være slik plassert at barn ikke kan aktivere dem, f.eks. bak paneldører med bolter plassert minst 170
cm over dekksnivå.
Nye skip i klasse B, C og D samt eksisterende skip i klasse B med lengde 24 meter og mer:
På begge sider av dørene skal det være et skilt med instrukser om hvordan dørsystemet betjenes. På begge
sider av hver dør skal det også være et skilt med tekst eller bilder som varsler om faren ved å oppholde seg i
døråpningen når døren har begynt lukkebevegelsen. Disse skiltene skal være laget av holdbart materiale og skal
være solid festet. Teksten på instruks- eller varselskiltet skal inneholde informasjon om den aktuelle dørens
lukkingstid.
22. mai Nr. 652 2015
982
Norsk Lovtidend
.7.5 Så langt det er praktisk mulig, skal elektrisk utstyr og komponenter til vanntette dører være plassert over
skottdekket og utenfor farlige områder og rom.
.7.6 Kapslingen til elektriske komponenter som nødvendigvis må være plassert under skottdekket, skal gi egnet
beskyttelse mot vanninntrenging.
.7.7 Kretser til strøm, kontroll, indikatorer og alarm skal være beskyttet mot svikt, slik at feil i én dørkrets ikke vil
forårsake feil i noen annen dørkrets. Kortslutning eller annen svikt i alarm- eller indikatorkretser til en dør skal
ikke føre til tap av maskinell betjening av døren. Innretningen skal være slik at vanninntrenging i elektrisk utstyr
som befinner seg under skottdekket, ikke vil forårsake at døren åpner seg.
.7.8 En elektrisk enkeltfeil i betjeningsinnretningen eller kontrollsystemet til en maskinelt betjent vanntett skyvedør
skal ikke føre til at en lukket dør åpner seg. Strømforsyningen skal overvåkes kontinuerlig på et punkt i
strømkretsen så nær hver av motorene fastsatt i nr. .7.3 som mulig. Tap av slik strømforsyning skal utløse en
akustisk og optisk alarm på det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen.
.8.1 Det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen skal ha en «hovedbetjeningsbryter» med to
betjeningsstillinger: en «lokal betjening»-stilling som skal gjøre det mulig for enhver dør å åpnes og lukkes
lokalt etter bruk uten automatisk lukking, og en «dører lukket»-stilling som automatisk skal lukke dører som er
åpne. «Dører lukket»-stillingen skal gjøre det mulig å åpne dørene lokalt, og skal automatisk lukke døren igjen
når den lokale betjeningsmekanismen utløses. Hovedbetjeningsbryteren skal normalt stå i «lokal betjening»stilling. «Dører lukket»-stillingen skal bare brukes i nødstilfeller og ved prøving.
.8.2 Det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen skal være utstyrt med et diagram som viser plasseringen av
hver dør, med visuelle indikatorer som viser om hver dør er åpen eller lukket. Et rødt lys skal vise at en dør er
helt åpen, og et grønt lys skal vise at en dør er helt lukket. Når døren lukkes med fjernbetjening, skal det røde
lyset vise mellomstillingen ved å blinke. Indikatorkretsen skal være uavhengig av betjeningskretsen for hver dør.
.8.3 Det skal ikke være mulig å åpne noen dør med fjernbetjening fra det sentrale betjeningsstedet.
.9.1 Alle vanntette dører skal holdes lukket under fart, unntatt under forhold som fastsatt i nr. .9.2 og .9.3. Vanntette
dører med bredde på mer enn 1,2 meter tillatt etter nr. 11 kan åpnes bare under de omstendigheter som er angitt
i nevnte nummer. En dør som åpnes i samsvar med dette nummer, skal være klar til å lukkes øyeblikkelig.
.9.2 En vanntett dør kan åpnes under fart for å la passasjerer eller besetning gå gjennom den eller når arbeid i
umiddelbar nærhet av døren gjør det nødvendig at den er åpen. Døren må lukkes øyeblikkelig når det ikke lenger
er behov for å bruke den, eller når oppgaven som gjorde det nødvendig å åpne den, er avsluttet.
.9.3 Visse vanntette dører kan tillates å være åpne under fart bare dersom det anses som absolutt nødvendig, dvs.
dersom det anses som avgjørende for sikker og effektiv betjening av skipets maskineri eller for å la passasjerene
ferdes fritt under normale forhold i hele passasjerområdet. En slik avgjørelse skal treffes av flaggstatens
myndighet etter nøye vurdering av virkningen for skipets drift og overlevingsevne. En vanntett dør som tillates
å være åpen på denne måten, skal være tydelig merket i skipets stabilitetsopplysninger og skal alltid være klar
til å lukkes øyeblikkelig.
.10.1 Dersom flaggstatens myndighet er forvisset om at slike dører er nødvendige, kan vanntette dører av
tilfredsstillende konstruksjon monteres i vanntette skott som skiller lasterom i mellomdekk. Slike dører kan være
dører med hengsler eller rulle- eller skyvedører, men skal ikke være fjernbetjent. De skal være montert så høyt
oppe og så langt fra platehuden som praktisk mulig, men ikke i noe tilfelle skal de utvendige vertikale kantene
plasseres i en avstand fra platehuden som er mindre enn en femdel av skipets bredde, der denne avstanden måles
i rett vinkel på senterlinjen i høyde med den dypeste oppdelingslastelinjen.
.10.2 Slike dører skal lukkes før reisen begynner, og skal holdes lukket under fart; tidspunktet for åpning av slike
dører i havn og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal registreres i skipsdagboken. Dersom det er
adgang til en dør under reisen, skal døren være utstyrt med en innretning som hindrer at den kan åpnes av
uvedkommende. Dersom det planlegges å montere slike dører, skal flaggstatens myndighet vurdere antall og
innretning særskilt.
.11 Flyttbare plater i skott er tillatt bare i maskinrom. Slike plater skal alltid være påsatt før skipet går fra havn, og
skal ikke fjernes under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter skipsførerens vurdering. Flaggstatens myndighet
kan tillate at slike flyttbare plater byttes ut med maskinelt betjente vanntette skyvedører med større dimensjoner
enn det som er fastsatt i nr. .7.1.2, forutsatt at det ikke monteres mer enn én slik dør i hvert hovedtverrskipsskott,
og at slike dører lukkes før skipet går fra havn og holdes lukket under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter
skipsførerens vurdering. Disse dørene behøver ikke å oppfylle kravene i nr. .7.1.4 om at de skal kunne lukkes
fullstendig på 90 sekunder ved manuell betjening. Tidspunktet for åpning og lukking av disse dørene, enten
skipet er til sjøs eller i havn, skal registreres i skipsdagboken.
22. mai Nr. 652 2015
983
Norsk Lovtidend
14. Skip som fører godskjøretøyer og medfølgende personale (R 16)
.1
Denne regel får anvendelse på passasjerskip konstruert eller tilpasset for å føre godskjøretøyer og medfølgende
personale.
.2
Dersom det samlede passasjerantallet i slike skip, medregnet personer som følger med kjøretøyene, ikke
overstiger N = 12 + A/25, der A = totalt dekksareal (kvadratmeter) i rom beregnet på stuing av godskjøretøyer,
og der fri høyde i slike rom og ved inngangen til slike rom er minst 4 meter, får bestemmelsene i regel 13 nr. .10
anvendelse med hensyn til vanntette dører, med det unntak at dørene kan plasseres i et hvilket som helst nivå i
vanntette skott som skiller lasterom. I tillegg kreves det indikator på kommandobroen som automatisk viser når
hver dør er lukket og alle festeinnretninger for dører er sikret.
.3
Når bestemmelsene i dette kapittel anvendes på et slikt skip, skal N settes lik det største antall passasjerer skipet
kan sertifiseres for i samsvar med denne regel.
15. Åpninger i platehuden under grenselinjen (R 17)
.1
Antall åpninger i platehuden skal reduseres til et minimum som er forenlig med skipets konstruksjon og effektive
drift.
.2.1 Lukkemidlene for åpninger i platehuden skal være innrettet og ha en styrke som svarer til de formål de er tiltenkt
og til stedet der de er montert.
.2.2 Med forbehold for kravene i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer skal det ikke plasseres
lysventiler slik at den nederste kant av åpningen er under en linje trukket parallelt med skottdekket i borde og
med sitt laveste punkt 2,5 % av skipets bredde over den dypeste oppdelingslastelinjen, eller 500 mm dersom
denne avstanden er større.
.2.3 Alle lysventiler med nederste kant under grenselinjen skal være slik konstruert at ingen kan åpne dem uten
skipsførerens samtykke.
.2.4 Dersom lysventilene nevnt i nr. .2.3 i et mellomdekk har nederste kant under en linje trukket parallelt med
skottdekket i borde og har sitt laveste punkt 1,4 meter pluss 2,5 % av skipets bredde over vannet når skipet går
fra havn, skal alle lysventiler i dette mellomdekket være vanntett lukket og låst før skipet forlater havn, og de
skal ikke åpnes før skipet kommer til neste havn. Ved anvendelse av dette nummer kan det tas hensyn til at
skipet er i ferskvann, der dette er aktuelt.
.2.5 Lysventiler og deres blindlokk som ikke vil være tilgjengelige under fart, skal være lukket og sikret før skipet
forlater havn.
.3
Antall spygatt, sanitæravløp og andre lignende åpninger i platehuden skal være redusert til et minste antall ved
å bruke hvert avløp til så mange sanitærrør og andre rør som mulig eller på annen tilfredsstillende måte.
.4
Alle inntak og avløp i platehuden skal være utstyrt med effektive og tilgjengelige innretninger for å hindre
tilfeldig innstrømming av vann i skipet.
.4.1 Med forbehold for kravene i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer og bestemmelsene i nr. .5 skal
hvert enkelt avløp som går gjennom platehuden fra rom under grenselinjen, være utstyrt med enten en automatisk
tilbakeslagsventil med innretning for direkte stenging fra et sted over skottdekket, eller med to automatiske
tilbakeslagsventiler uten innretninger for direkte stenging, forutsatt at innenbords ventil er plassert over den
dypeste oppdelingslastelinjen og alltid er tilgjengelig for undersøkelse under fart.
Dersom det er montert en ventil med innretning for direkte stenging, skal betjeningsstedet over skottdekket
alltid være lett tilgjengelig, og det skal finnes indikatorer som viser om ventilen er åpen eller stengt.
.4.2 Kravene i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer får anvendelse på avløp som går gjennom
platehuden fra rom over grenselinjen.
.5
Hoved- og hjelpeinntak og -avløp for sjøvann i maskinrom i forbindelse med drift av maskineriet skal være
utstyrt med lett tilgjengelige ventiler mellom rørene og platehuden eller mellom rørene og bygde kasser som er
festet til platehuden. Ventilene kan betjenes lokalt og skal være utstyrt med indikatorer som viser om de er åpne
eller stengt.
.1 Rattene eller håndtakene til sjøvannkranene skal være lett tilgjengelige. Alle ventiler som brukes som
sjøvannkraner, skal stenges ved å dreie rattet med urviseren.
.2 Utløpskraner eller -ventiler på skipshuden til avblåsingsvann fra kjeler skal være plassert på lett
tilgjengelige steder og ikke under dekksplater. Kraner eller ventiler skal være slik konstruert at det er lett
å se om de er åpne eller stengt. Kraner skal være utstyrt med sikkerhetsskjerm konstruert slik at nøkkelen
ikke kan løftes av når kranen er åpen.
.3 Alle ventiler og kraner i rørsystemer, f.eks. lense- og ballastsystemer, brennolje- og smøreoljesystemer,
brannslokkings- og spylesystemer, kjølevann- og sanitærsystemer osv., skal være tydelig merket med sin
funksjon.
22. mai Nr. 652 2015
984
Norsk Lovtidend
.4
.6
.7
.8
Andre utløpsrør skal, dersom de munner ut under den dypeste oppdelingslastelinjen, være utstyrt med
tilsvarende avstengingsmidler på skipshuden, og dersom de munner ut over den dypeste
oppdelingslastelinjen, skal de være utstyrt med en vanlig stormventil. I begge tilfeller kan ventiler sløyfes
dersom det er brukt rør med samme tykkelse som platene i direkte avløp fra toaletter og vaskeservanter
og avløp i gulv fra vaskerom osv., utstyrt med blindlokk eller på annen måte beskyttet mot vannslag.
Veggtykkelsen i slike rør behøver likevel ikke være større enn 14 mm.
.5 Dersom det er montert en ventil med direkte stengemekanisme, skal stedet den kan betjenes fra, alltid
være lett tilgjengelig, og det skal finnes en innretning som viser om ventilen er åpen eller stengt.
.6 Når ventiler med direkte stengemekanismer er plassert i maskinrom, er det tilstrekkelig at de kan betjenes
fra stedet der de er montert, forutsatt at dette stedet er lett tilgjengelig under alle forhold.
Alle innretninger og ventiler på huden som kreves etter denne regel, skal være av stål, bronse eller annet
godkjent, strekkbart materiale. Ventiler av vanlig støpejern eller lignende materiale skal ikke aksepteres. Alle
rør som er nevnt i denne regel, skal være av stål eller annet likeverdig materiale som flaggstatens myndighet
anser som tilfredsstillende.
Landgangs- og lasteporter under grenselinjen skal ha tilstrekkelig styrke. De skal stenges vanntett og sikres
forsvarlig før skipet går fra havn, og skal holdes stengt under fart.
Slike porter skal ikke i noe tilfelle være slik plassert at deres laveste punkt er under den dypeste
16. Vanntetthet over grenselinjen i passasjerskip (R 20)
.1
Alle rimelige og praktisk mulige tiltak skal treffes for å begrense inntrenging og spredning av vann over
skottdekket. Slike tiltak kan omfatte partielle skott eller platespant. Når det er montert vanntette partielle skott
og platespant på skottdekket, over eller i umiddelbar nærhet av hovedoppdelingsskott, skal de ha vanntette
forbindelser til hud og skottdekk for å begrense spredningen av vann langs dekket når skipet krenger i skadet
tilstand. Dersom det vanntette partielle skottet ikke er i flukt med skottet under, skal det mellomliggende
skottdekket gjøres effektivt vanntett.
.2
Skottdekket eller et dekk over dette skal være værtett. I det utsatte værdekket skal alle åpninger ha lukekarmer
med tilstrekkelig høyde og styrke, og skal være utstyrt med effektive midler så de raskt kan lukkes værtett. Om
nødvendig skal lenseporter, åpne rekkverk og spygatt være plassert for raskt å lense værdekket under alle
værforhold.
.3
I eksisterende skip i klasse B skal den åpne enden på luftrør som munner ut inne i en overbygning, være minst
1 meter over vannlinjen når skipet krenger med en vinkel på 15 grader, eller med den største krengevinkelen i
mellomliggende fyllingsstadier, som fastsatt ved direkte beregning, med anvendelse av den største verdien.
Alternativt kan luftrør fra andre tanker enn oljetanker ha utløp gjennom overbygningens side. Bestemmelsene i
dette nummer berører ikke bestemmelsene i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer.
.4
Lysventiler, landgangs- og lasteporter og andre innretninger til å stenge åpninger i platehuden over grenselinjen
skal være forsvarlig konstruert og utført og ha tilstrekkelig styrke med hensyn til de rom de er montert i og
plasseringen i forhold til den dypeste oppdelingslastelinjen.
.5
For alle lysventiler i rom under første dekk over skottdekket skal det finnes solide innvendige blindlokk, slik
plassert at de lett og betryggende kan lukkes og sikres vanntett.
17. Lukking av lasteporter (R 20–1)
.1
Følgende dører, som er plassert over grenselinjen, skal lukkes og låses før skipet legger ut på en reise, og skal
holdes lukket og låst til skipet er ved neste kaiplass:
.1 Lastedører i siden eller i ytterkledningen til lukkede overbygninger.
.2 Baugporter montert på steder som angitt i nr. .1.1.
.3 Lastedører i kollisjonsskottet.
.4 Værtette ramper som danner et annet lukkesystem enn dem som er definert i nr. .1.1 t.o.m. .1.3. Dersom
en port ikke kan åpnes eller lukkes mens skipet ligger ved kai, kan en slik dør åpnes eller holdes åpen
mens skipet går til eller legger ut fra kaiplassen, men bare i den grad som er nødvendig for at døren kan
betjenes umiddelbart. I alle tilfeller skal den indre baugporten holdes lukket.
.2
Uten hensyn til kravene i nr. .1.1 og .1.4 kan flaggstatens myndighet tillate at enkelte dører kan åpnes etter
skipsførerens skjønn, dersom det er nødvendig for skipets drift eller å ta om bord eller sette i land passasjerer,
når skipet er på en sikker fortøyningsplass, og forutsatt at skipets sikkerhet ikke settes i fare.
.3
Skipsføreren skal påse at det er gjennomført et effektivt kontroll- og rapporteringssystem for lukking og åpning
av dørene nevnt i nr. .1.
.4
Skipsføreren skal, før skipet legger ut på en reise, påse at tidspunktet for siste lukking av dørene nevnt i nr. .1
og tidspunktet for åpning av enkelte dører i samsvar med nr. .2 registreres i skipsdagboken som fastsatt i regel
22.
22. mai Nr. 652 2015
985
Norsk Lovtidend
17–1. Vanntetthet fra roro-dekket (skottdekk) til rom under (R 20–2)
Nye roro-passasjerskip i klasse B, C og D:
.1.1 Med forbehold for bestemmelsene i nr. .1.2 og .1.3 skal alle atkomstveier som fører til rom under skottdekket,
ha sitt laveste punkt minst 2,5 meter over skottdekket.
.1.2 Dersom det er montert kjøretøyramper for å gi atkomst til rom under skottdekket, skal åpningene kunne lukkes
værtett for å hindre vanninntrenging under, og skal være utstyrt med alarm og indikatorer som gir signal på
kommandobroen.
.1.3 Flaggstatens myndighet kan tillate særlige atkomstveier til rom under skottdekket, forutsatt at de er helt
nødvendige for selve driften av skipet, f.eks. flytting av maskiner og forråd, med forbehold om at disse
atkomstveiene er vanntette og utstyrt med alarm og indikatorer som gir signal på kommandobroen.
.1.4 Atkomstveiene nevnt i nr. .1.2 og .1.3 skal lukkes før skipet legger fra kai på en reise, og skal holdes lukket til
skipet er ved neste kaiplass.
.1.5 Skipsføreren skal påse at det er gjennomført et effektivt kontroll- og rapporteringssystem for lukking og åpning
av atkomstveiene nevnt i nr. .1.2 og .1.3.
.1.6 Skipsføreren skal, før skipet går fra kai på en reise, påse at klokkeslettet for siste lukking av atkomstveiene nevnt
i nr. .1.2 og .1.3 registreres i skipsdagboken, slik det er fastsatt i regel II–1/B/22.
.1.7 Nye roro-passasjerskip i klasse C med lengde mindre enn 40 meter og nye roro-passasjerskip i klasse D kan, i
stedet for å overholde bestemmelsene i nr. .1.1–1.6, overholde bestemmelsene i nr. .2.1–2.3, forutsatt at høyden
på lukekarmer og terskler er minst 600 mm på åpne roro-lastedekk og minst 380 mm på lukkede roro-lastedekk.
Eksisterende roro-passasjerskip i klasse B:
.2.1 Alle atkomstveier fra roro-dekket som fører til rom under skottdekket, skal være værtette, og det skal finnes
indikatorer på kommandobroen som viser om atkomstveien er åpen eller lukket.
.2.2 Alle slike atkomstveier skal lukkes før skipet går fra kai på en reise, og skal holdes lukket til skipet er ved neste
kaiplass.
.2.3 Uten hensyn til kravene i nr. .2.2 kan flaggstatens myndighet tillate at noen atkomstveier åpnes under reisen,
men bare i et tidsrom som er nødvendig av hensyn til gjennomgang, og dersom det er helt nødvendig for selve
driften av skipet.
17–2. Atkomst til roro-dekk (R 20–3)
Alle roro-passasjerskip:
Skipsføreren eller den offiser vedkommende har utpekt, skal påse at med mindre skipsføreren eller offiseren har
gitt uttrykkelig samtykke til det, har ingen passasjerer adgang til et innelukket roro-dekk når skipet er underveis.
17–3. Lukking av skott på roro-dekket (R 20–4)
.1
Alle tverrskips- og langskipsskott som regnes som effektive for å holde på oppsamlet sjøvann på roro-dekket,
skal være på plass og sikret før skipet går fra kai, og skal holdes på plass og være sikret til skipet er ved neste
kaiplass.
.2
Uten hensyn til kravene i nr. .1 kan flaggstatens myndighet tillate at noen atkomstveier i slike skott åpnes under
reisen, men bare i et tidsrom som er nødvendig av hensyn til gjennomgang, og dersom det er helt nødvendig for
selve driften av skipet.
18. Stabilitetsopplysninger (R 22)
.1
Etter avsluttet bygging skal hvert passasjerskip gjennomgå en krengeprøve og elementene i stabiliteten
bestemmes. Skipsføreren skal motta alle de opplysninger, godkjent av flaggstatens myndighet, som er
nødvendige for raskt og enkelt å innhente presis veiledning om skipets stabilitet under forskjellige driftsforhold.
.2
Dersom det gjøres endringer på et skip slik at det vesentlig påvirker stabilitetsopplysningene som er gitt til
skipsføreren, skal det skaffes endrede stabilitetsopplysninger. Om nødvendig skal skipet gjennomgå ny
krengeprøve.
.3
Med mellomrom som ikke overstiger fem år, skal det utføres en lettvektsbesiktelse for å kontrollere eventuelle
endringer i lettvektsdeplasement og langskips tyngdepunkt. Skipet skal gjennomgå en ny krengeprøving når det
sammenlignet med de godkjente stabilitetsopplysningene konstateres eller forventes et avvik fra
lettvektsdeplasementet som overstiger 2 %, eller et avvik i langskips tyngdepunkt som overstiger 1 %.
.4
Flaggstatens myndighet kan tillate at et enkelt skip fritas fra krengeprøving, forutsatt at det finnes grunnleggende
stabilitetsopplysninger fra krengeprøvingen for et søsterskip, og det fastslås til flaggstatens myndighets
tilfredshet at det kan skaffes pålitelige stabilitetsopplysinger for det fritatte skipet på grunnlag av slike
grunnleggende opplysninger. Det vises til MSC/Circ.1158.
22. mai Nr. 652 2015
.5
986
Norsk Lovtidend
Når det ikke er praktisk mulig å måle nøyaktig krenging, skal lettvekt og tyngdepunkt bestemmes ved en
lettvektsbesiktelse og nøyaktige beregninger. Det vises til opplysningene i regel 2.7 i regelverket for
hurtiggående fartøyer av 2000.
19. Havarikontrolltegninger (R 23)
Som veiledning for ansvarshavende offiser på skipet skal det være permanent oppslått tegninger som for hvert dekk
og lasterom tydelig viser grensene for vanntette rom, åpningene i dem med lukkemidler og deres plasseringssteder
samt innretning for oppretting av enhver slagside som skyldes innstrømming av vann. Dessuten skal hefter med
ovennevnte opplysninger være tilgjengelige for skipets offiserer.
20. Skrogets og overbygningens motstandsevne, havarihindring og -kontroll (R 23–2)
.1
.2
.3
.4
Det skal finnes indikatorer på kommandobroen for alle porter i skipssiden, lasteporter og andre lukkeinnretninger
som, dersom de står åpne eller ikke sikres forsvarlig, kan føre til fylling av et spesiallasterom eller roro-lasterom.
Indikatorsystemet skal være konstruert etter egensikkerhetprinsippet og skal vise med optisk alarm om døren
ikke er helt lukket, eller om noen av sikringsinnretningene ikke er på plass og helt tilsatt, og med akustisk alarm
om slike dører eller lukkeinnretninger åpnes, eller om sikringsinnretningene løsner. Indikatorpanelet på
kommandobroen skal være utstyrt med en funksjon for valg mellom «havn/sjøreise» som er slik innrettet at det
gis en akustisk alarm på kommandobroen dersom skipet går fra havn med baugporter, innvendige porter,
akterrampe eller eventuelle andre porter i skipssiden ikke lukket eller andre lukkeinnretninger ikke i korrekt
stilling. Strømtilførselen til indikatorsystemet skal være uavhengig av strømtilførselen til betjening og sikring
av portene. Indikatorsystemer som er godkjent av flaggstatens myndighet, og som er installert på eksisterende
skip, behøver ikke skiftes ut.
Det skal installeres et system med fjernsynsovervåking og vannlekkasjedeteksjon som gir indikasjon på
kommandobroen og maskinkontrollstasjonen om enhver lekkasje gjennom innvendige og utvendige baugporter,
akterporter eller andre porter i skipssiden som kan føre til fylling av spesiallasterom eller roro-lasterom.
Spesiallasterom og roro-lasterom skal patruljeres eller overvåkes kontinuerlig med effektive midler, f.eks.
fjernsynsovervåking, slik at enhver kjøretøybevegelse under ugunstige værforhold og ikke-tillatt
passasjerferdsel der kan oppdages mens skipet er underveis.
Dokumenter som angir framgangsmåter for lukking og sikring av alle porter i skipssiden, lasteporter og andre
lukkeinnretninger som kan føre til fylling av et spesiallasterom eller roro-lasterom dersom de står åpne eller ikke
sikres forsvarlig, skal finnes om bord og være oppslått på et egnet sted.
21. Merking, periodisk betjening og inspeksjon av vanntette dører osv. (R 24)
.1
Det skal hver uke holdes øvelser i betjening av vanntette dører, lysventiler, ventiler og lukkemekanismer for
spygatt.
.2
Alle vanntette dører i hovedtverrskipsskott som er i bruk i sjøen, skal betjenes hver dag.
.3
Vanntette dører og alle tilhørende mekanismer og indikatorer, alle ventiler som må stenges for å gjøre et rom
vanntett, og alle ventiler som må betjenes for tverrskipsforbindelser til bruk i havaritilfeller, skal i sjøen
inspiseres periodisk minst én gang hver uke.
.4
Slike ventiler, dører og mekanismer skal være hensiktsmessig merket for å sikre at de kan brukes riktig, slik at
den største sikkerhet oppnås.
22. Føring av dagbøker (R 25)
.1
Dører på hengsler, flyttbare plater, lysventiler, landgangs- og lasteporter og andre åpninger som etter disse regler
skal holdes lukket under fart, skal være lukket før skipet forlater havn. Klokkeslettet for lukking og klokkeslettet
for åpning (dersom det er tillatt etter disse regler) skal registreres i skipsdagboken.
.2
Det skal føres fortegnelse i skipsdagboken over alle øvelser og inspeksjoner som kreves etter regel 21, med
tydelig angivelse av enhver mangel som oppdages.
23. Heisbare bilplattformer og -ramper
Nye skip i klasse A, B, C og D samt eksisterende skip i klasse B:
På skip utstyrt med hengedekk til transport av passasjerkjøretøyer skal konstruksjonen, monteringen og betjeningen
være utført i samsvar med tiltak pålagt av flaggstatens myndighet. Med hensyn til konstruksjonen skal de aktuelle
reglene til en godkjent organisasjon brukes.
22. mai Nr. 652 2015
987
Norsk Lovtidend
24. Rekkverk
Nye skip i klasse A, B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere:
1.
På utvendige dekk som passasjerer har adgang til, og der det ikke er noen skansekledning av tilstrekkelig høyde,
skal det sørges for rekkverk i en høyde av minst 1 100 mm over dekket og med en slik utforming og konstruksjon
at det hindrer passasjerer i å klatre på disse rekkverkene og ved et uhell å falle ned fra dette dekket.
2.
Det skal likedan sørges for rekkverk av tilsvarende konstruksjon på trapper og avsatser på slike utvendige dekk.
DEL C
MASKINERI
1. Alminnelige bestemmelser (R 26)
.1
Maskineri, kjeler og andre trykkbeholdere, tilhørende rørsystemer og armatur skal være slik installert og
skjermet at faren for personer om bord er redusert mest mulig, under behørig hensyn til bevegelige deler, varme
overflater og andre farer.
.2
Det skal finnes muligheter til å opprettholde eller gjenoppta normal drift av framdriftsmaskineriet selv om en av
de essensielle hjelpemaskiner er ute av funksjon.
.3
Det skal finnes midler som sikrer at maskineriet kan settes i drift fra «dødt skip»-tilstand uten hjelp utenfra.
Nye skip i klasse B og C:
.4
Hovedframdriftsmaskineriet og alt hjelpemaskineri av vesentlig betydning for skipets framdrift og sikkerhet
skal, slik det er montert i skipet, være konstruert for å virke når skipet ligger på rett kjøl, og når det krenger med
inntil 15 grader til den ene eller andre siden i statiske tilstander og 22,5 grader til den ene eller andre siden i
dynamiske tilstander (rulling), og samtidig krenger dynamisk (stamping) 7,5 grader ved baug eller akterstavn.
.5
Det skal finnes midler til å stanse framdriftsmaskineriet og propellen i nødstilfeller fra aktuelle steder utenfor
maskinrommet/maskinkontrollstasjonen, f.eks. åpent dekk eller styrehuset.
Skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere:
.6
Plassering og innretning av lufterør for brennoljeservice-, bunnfellings- og smøreoljetanker skal være slik at i
tilfelle av et brudd på lufterøret skal dette ikke direkte føre til risiko for at sjø- eller regnvann trenger inn. Om
bord i alle skip skal det være installert to servicetanker for brennolje for hver type drivstoff som benyttes om
bord, og som er nødvendig for framdrift og vitale systemer, eller tilsvarende innretning, med en kapasitet på
minst 8 timer for skip i klasse B og minst 4 timer for skip i klasse C og D, ved største kontinuerlige effekt for
framdriftsmaskineriet og normal driftsbelastning i sjøen for generatoranlegget.
2. Forbrenningsmotorer (R 27)
.1
Forbrenningsmotorer med sylinderdiameter på 200 mm eller veivromvolum på 0,6 m3 og over skal være utstyrt
med sikkerhetsventiler for veivrom av passende type med tilstrekkelig utstrømmingsareal. Sikkerhetsventilene
skal være slik innrettet eller utstyrt at uttømming fra dem styres slik at muligheten for skade på personell
reduseres mest mulig.
3. Lensepumpeinnretning (R 21)
.1.1
Det skal finnes et effektivt lensepumpesystem som kan pumpe fra og tørrlegge et hvilket som helst vanntett
rom som ikke er et rom permanent reservert for føring av ferskvann, vannballast, brennolje eller flytende
last, og som er utstyrt med andre effektive pumpeinnretninger, under alle mulige forhold. Det skal finnes
effektive midler for tømming av vann fra isolerte lasterom.
.1.2
Sanitærpumper, ballastpumper og alminnelige arbeidspumper kan godtas som uavhengige maskindrevne
lensepumper dersom de er utstyrt med de nødvendige forbindelser til lenseledningssystemet.
.1.3
Alle lensepumper som brukes i eller under lagertanker for brennolje eller i maskin- eller kjelerom,
herunder rom med bunnfellingstanker eller pumpeanlegg for brennolje, skal være av stål eller annet
passende materiale.
.1.4
Innretningen av lense- og ballastpumpesystemet skal være slik at det avskjærer muligheten for at vann
skal komme fra sjøen og fra vannballastrom til laste- og maskinrom, eller fra et rom til et annet. Det skal
treffes tiltak for å hindre at noen dyptank med forbindelse til lense- og ballastrør ved uaktsomhet kan bli
fylt med sjøvann når den inneholder last, eller kan bli pumpet tom gjennom en lenseledning når den
inneholder vannballast.
22. mai Nr. 652 2015
.1.5
988
Norsk Lovtidend
Alle fordelingsbokser og manuelt betjente ventiler i forbindelse med lensepumpeinnretningen skal være
på steder som er tilgjengelige under vanlige omstendigheter.
.1.6
Det skal treffes tiltak for lensing av innelukkede lasterom som er plassert på skottdekket.
.1.6.1
Dersom fribordet til skottdekket er slik at dekkskanten kommer under vann når skipet krenger mer enn 5
grader, skal lensingen skje ved hjelp av et tilstrekkelig antall spygatt med hensiktsmessig størrelse og med
tømming direkte over bord, montert i samsvar med kravene i regel 15.
.1.6.2
Dersom fribordet er slik at kanten av skottdekket kommer under vann når skipet krenger 5 grader eller
mindre, skal lensingen av de innelukkede lasterommene på skottdekket føres til et eller flere egnede rom
med tilstrekkelig kapasitet, som har alarm for høy vannstand og er utstyrt med egnede arrangementer for
tømming over bord. I tillegg skal det sikres at
.1 antall, størrelse og plassering av spygatt er slik at urimelig opphoping av fritt vann hindres,
.2 pumpearrangementene som kreves etter denne regel, tar hensyn til kravene om faste
brannslokkingssystemer med sprøyting av vann under trykk,
.3 vann som er forurenset av bensin eller andre farlige stoffer, ikke lenses til maskinrom eller andre
rom der det kan finnes tennkilder, og
.4 dersom det innelukkede lasterommet er beskyttet av brannslokkingssystem med karbondioksid, er
dekksspygattene utstyrt med midler til å hindre utslipp av slokkegassen.
Nye skip i klasse A, B, C og D:
.1.6.3
Lensesystemet fra roro-dekk og bildekk skal ha tilstrekkelig kapasitet til at spygatt, lenseporter osv. på
styrbord og babord side kan tømme vannmengden som kommer fra sprinkler- og brannpumpene, under
hensyn til skipets krenging og trim.
.1.6.4
Dersom salonger for passasjerer og besetning er utstyrt med sprinkleranlegg og hydranter, skal de ha et
tilstrekkelig antall spygatt til å tømme vannmengden som kommer fra brannslokking med rommets
sprinklerhoder og fra to brannslanger med strålerør. Spygattene skal være plassert på det mest
virkningsfulle stedet, f.eks. i hvert hjørne.
.2.1
Lensepumpesystemet som kreves etter nr. .1.1, skal være i stand til å virke under alle mulige forhold etter
et havari, uansett om skipet er på rett kjøl eller har slagside. For dette formål vil i alminnelighet rør for
lensing fra slagene være nødvendige, unntatt i trange rom i endene av skipet, der et enkelt lenserør kan
være tilstrekkelig. I rom som har uvanlig form, kan det kreves flere lenserør. Det skal treffes tiltak for å
sikre at vannet i vedkommende rom renner til lenserørene.
.2.2
Der det er praktisk mulig, skal de maskindrevne lensepumpene være plassert i atskilte vanntette rom og
være slik innrettet eller plassert at disse rommene ikke lett vil bli fylt på grunn av samme skade. Dersom
hovedframdriftsmaskineri, hjelpemaskineri og kjeler er installert i to eller flere vanntette rom, skal de
pumper som er anvendelige som lensepumper, så vidt mulig være fordelt på disse rommene.
.2.3
Med unntak av tilleggspumper som kan være innrettet bare for skarpene, skal enhver påbudt lensepumpe
være innrettet til å ta vann fra et hvilket som helst rom som i henhold til nr. .1.1 skal tørrlegges.
.2.4
Alle maskindrevne lensepumper skal være i stand til å gi vannet en hastighet på minst 2 m/s gjennom det
påbudte hovedlenserøret. Uavhengige maskindrevne lensepumper plassert i maskinrom skal ha direkte
lenserør fra disse rommene, med det unntak at det ikke kreves mer enn to slike lenserør i noe enkelt rom.
Dersom det finnes to eller flere slike lenserør, skal det være minst ett på hver side av skipet. Direkte
lenserør skal plasseres på passende steder, og de som er plassert i maskinrom, skal ha en diameter som
ikke er mindre enn den som kreves for hovedlenserøret.
.2.5
I tillegg til det eller de direkte lenserør som er fastsatt i nr. .2.4, skal det i maskinrommet være et direkte
nødlenserør, utstyrt med tilbakeslagsventil, fra hovedsirkulasjonspumpen til lensenivået i maskinrommet;
diameteren til dette direkte røret skal være den samme som hovedinntaket til pumpen som brukes.
.2.6
Spindlene til sjøinntaket og direkte lenseventiler skal føres godt over maskinplattformen.
.2.7
Alle lenserør opp til forbindelsen til pumpene skal være uavhengige av annen rørledning.
.2.8
Diameteren «d» av hoved- og sidelenserøret skal beregnes etter formelen nedenfor. Den faktiske
innvendige diameteren av hovedlenserøret kan imidlertid avrundes til nærmeste standardstørrelse som
flaggstatens myndighet kan godta: Hovedlenserør:
22. mai Nr. 652 2015
989
Norsk Lovtidend
Sidelenserør mellom oppsamlingskassene og lenserørene:
d
L og B
L1
D
.2.9
.2.10
.2.11
der
er den innvendige diameteren av hovedlenserøret (millimeter),
er skipets lengde og bredde (meter),
er rommets lengde, og
er skipets dybde i riss til skottdekket (meter); i et skip med et innelukket
lasterom på skottdekket som lenses innvendig i samsvar med kravene i nr.
.1.6.2, og som strekker seg over hele skipets lengde, skal D likevel måles
til neste dekk over skottdekket. Dersom de innelukkede lasterommene
omfatter en mindre lengde, skal D settes til dybden i riss til skottdekket
pluss faktoren lh/L der l og h er henholdsvis den samlede lengden og
høyden av de innelukkede lasterommene.
Det skal treffes tiltak for å hindre at et rom som betjenes av lenserør, blir fylt med vann i tilfelle av at røret
sprekker eller på annen måte blir skadet i et annet rom ved kollisjon eller grunnstøting. For dette formål
skal det, dersom noen del av røret ligger nærmere skipssiden enn en femdel av skipets bredde (målt i rett
vinkel på senterlinjen i høyde med den dypeste oppdelingslastelinjen) eller i en kanalkjøl, plasseres en
tilbakeslagsventil i røret i det rom som inneholder den åpne enden.
Fordelingskasser, kraner og ventiler i forbindelse med lensepumpesystemet skal være slik innrettet at i
tilfelle av fylling vil en av lensepumpene kunne suge fra et hvilket som helst rom; dessuten skal
lensesystemet ikke settes ut av virksomhet ved skade på en pumpe eller på dens rørforbindelse til
hovedlenserøret beliggende nærmere skipssidene enn en femdel av skipets bredde. Dersom det er bare ett
rørledningssystem felles for alle pumper, må de nødvendige ventiler for styring av lensingen kunne
betjenes fra et sted over skottdekket. Der det i tillegg til hovedlensesystemet er montert et nødlensesystem,
skal dette være uavhengig av hovedsystemet og slik innrettet at en pumpe er i stand til å suge fra et hvilket
som helst rom i fylt tilstand som fastsatt i nr. .2.1; i så tilfelle behøver bare de ventiler som er nødvendige
for betjening av nødlensesystemet, å kunne styres fra et sted over skottdekket.
Alle kraner og ventiler som er nevnt i nr. .2.10 og kan styres fra et sted over skottdekket, skal ha sine
betjeningshåndtak på styringsstedet tydelig merket og skal være utstyrt med innretninger som viser om de
er åpne eller stengt.
4. Antall og type lensepumper (R 21)
Inntil 250 passasjerer:
Én hovedmaskinpumpe og én maskindrevet uavhengig pumpe, plassert og
drevet fra et sted utenfor maskinrommet.
Over 250 passasjerer:
Én hovedmaskinpumpe og to maskindrevne uavhengige pumper, med én
av dem plassert og drevet fra et sted utenfor maskinrommet.
Hovedmaskinpumpen kan erstattes med én maskindrevet uavhengig pumpe.
Til tørrlegging av meget små rom kan det brukes transportable håndpumper.
5. Midler for gang akterover (R 28)
.1
Det skal sørges for tilstrekkelig maskinkraft for gang akterover til å sikre det nødvendige herredømme over
skipet under alle normale forhold.
.2
Maskineriets evne til å omkaste propellens gangretning tilstrekkelig hurtig, og dermed stoppe skipet fra største
vanlige fart forover innen en rimelig distanse, skal vises og registreres.
.3
Stopptider, anlagte kurser og distanser registrert ved prøver, sammen med resultater fra prøver som skal vise
evnen til skip med flere propeller til å navigere og manøvrere med én eller flere propeller ute av funksjon, skal
være tilgjengelige om bord til bruk for skipsføreren eller bestemt personale.
6. Styremaskin (R 29)
.1
Alle skip skal være utstyrt med en effektiv hovedstyremaskin og reservestyremaskin. Hovedstyremaskinen og
reservestyremaskinen skal være slik innrettet at feil i én av dem ikke setter den andre ut av funksjon.
22. mai Nr. 652 2015
.2
.3
990
Norsk Lovtidend
Hovedstyremaskinen og rorstammen skal
.2.1 ha tilstrekkelig styrke og være i stand til å styre skipet ved største vanlige fart forover, og være slik
konstruert at de ikke vil bli skadet ved største fart akterover,
.2.2 være i stand til å legge roret over fra 35° på den ene siden til 35° på den andre siden når skipet har sitt
største dypgående og går i største vanlige fart forover og, under de samme forhold, fra 35° på hver side til
30° på den andre siden i løpet av høyst 28 sekunder,
.2.3 være maskindrevet dersom dette er nødvendig for å oppfylle kravene i nr. .2.2.2, og i alle tilfeller når det
er nødvendig med en rorstamme på mer enn 120 mm i diameter ved rorpinnen, ikke medregnet
forsterkning for fart i islagte farvann, for å oppfylle kravene i nr. .2.2.1.
Eventuell reservestyremaskin skal
.1 ha tilstrekkelig styrke og være i stand til å styre skipet ved manøvreringsfart og kunne settes hurtig i bruk
i en nødssituasjon,
.2 være i stand til å legge roret over fra 15° på den ene siden til 15° på den andre siden i løpet av høyst 60
sekunder når skipet har sitt største dypgående og er i halv vanlig fart forover, eller 7 knop, dersom dette
er mer, og
.3 være maskindrevet der dette er nødvendig for å oppfylle kravene i nr. .3.2, og i alle tilfeller når det er
nødvendig med en rorstamme på mer enn 230 mm ved rorpinnen, ikke medregnet forsterkning for fart i
islagte farvann.
.4
Styremaskinkraftenheter skal
.1 være innrettet for automatisk oppstart når kraften kommer tilbake etter svikt i krafttilførselen, og
.2 kunne settes i gang fra et sted på kommandobroen. I tilfelle av svikt i krafttilførselen til hvilken som helst
av styremaskinkraftenhetene skal det gis en akustisk og optisk alarm på kommandobroen.
.5
Dersom hovedstyremaskinen omfatter to eller flere identiske kraftenheter, behøver det ikke være montert en
reservestyremaskin, forutsatt at
.1 hovedstyremaskinen er i stand til å bevege roret som fastsatt i nr. .2.2.2 med hvilken som helst av
kraftenhetene ute av funksjon, og
.2 hovedstyremaskinen er slik innrettet at etter en enkeltfeil i dens rørledningssystem eller i en av
kraftenhetene kan feilen isoleres, slik at styreevnen kan opprettholdes eller raskt gjenvinnes.
.6
Styremaskinkontroll skal finnes
.1 for hovedstyremaskinen, både på kommandobroen og i styremaskinrommet,
.2 når hovedstyremaskin er innrettet i samsvar med nr. .4, i form av to uavhengige kontrollsystemer som
begge kan betjenes fra kommandobroen. Dette innebærer ikke krav om dobbelt styrehjul eller styrespak.
Dersom kontrollsystemet består av en hydraulisk telemotor, behøver det ikke være montert et annet
uavhengig system,
.3 for reservestyremaskinen, i styremaskinrommet, og dersom den er maskindrevet, skal den også kunne
betjenes fra kommandobroen og være uavhengig av kontrollsystemet for hovedstyremaskinen.
.7
Ethvert kontrollsystem for hoved- og reservestyremaskin som kan betjenes fra kommandobroen, skal oppfylle
følgende krav:
.1 Dersom det er elektrisk, skal det betjenes av sin egen separate strømkrets som forsynes fra styremaskinens
hovedstrømkrets fra et punkt inne i styremaskinrommet, eller direkte fra samleskinner på fordelingstavlen
som forsyner denne hovedstrømkretsen for styremaskinen, fra et punkt på tavlen like ved tilførselen til
hovedstrømkretsen for styremaskinen.
.2 Det skal finnes midler i styremaskinrommet for frakopling av ethvert kontrollsystem som kan betjenes fra
kommandobroen, fra den styremaskin det betjener.
.3 Systemet skal kunne settes i gang fra et sted på kommandobroen.
.4 I tilfelle av svikt i den elektriske krafttilførselen til kontrollsystemet skal det gis en akustisk og en optisk
alarm på kommandobroen.
.5 Det skal finnes kortslutningsvern bare for strømkretser som forsyner styremaskinkontroll.
.8
De elektriske strømkretsene og kontrollsystemer for styremaskin med tilhørende deler, ledninger og rør som
kreves etter denne regel og regel 7, skal være atskilt fra hverandre så langt det er praktisk mulig i hele sin lengde.
.9
Det skal finnes et middel til samband mellom kommandobroen og styremaskinrommet eller alternativ styreplass.
.10 Vinkelstillingen på roret/rorene skal
.1 vises på kommandobroen, dersom hovedstyremaskinen er maskindrevet. Visningen av rorvinkelen skal
være uavhengig av kontrollsystemet for styremaskinen,
.2 kunne gjenkjennes i styremaskinrommet.
.11 Hydraulisk maskindrevet styremaskin skal være utstyrt med
22. mai Nr. 652 2015
991
Norsk Lovtidend
.1
.12
innretninger for å holde den hydrauliske væsken ren, under hensyn til det hydrauliske systemets type og
konstruksjon,
.2 lavnivåalarm for hvert reservoar for hydraulisk væske for å gi tidligst mulig varsel om lekkasje av
hydraulisk væske. Det skal gis akustisk og optisk alarm på kommandobroen og der den er lett å merke i
maskinrommet, og
.3 fast lagertank med tilstrekkelig kapasitet til å fylle på nytt minst ett kraftaktiverende system, medregnet
reservoaret, der det kreves at styremaskinen er maskindrevet. Lagertanken skal være permanent tilkoplet
med rørledninger på en slik måte at de hydrauliske systemene lett kan fylles på nytt fra et sted inne i
styremaskinrommet, og skal være utstyrt med en måler som viser hvor mye den inneholder.
Styremaskinrommet skal være
.1 lett tilgjengelig og, så langt det er praktisk mulig, atskilt fra maskinrom, og
.2 utstyrt med passende innretning som sikrer arbeidsatkomst til styremaskinen og kontrollinnretninger.
Disse innretningene skal omfatte rekkverk og rist eller andre sklisikre overflater for å sikre passende
arbeidsforhold i tilfelle av lekkasje av hydraulisk væske.
7. Tilleggskrav til elektrisk og elektrohydraulisk styremaskin (R 30)
.1
Det skal installeres en innretning som viser at motorene til elektriske og elektrohydrauliske styremaskiner er i
gang, på kommandobroen og ved en passende betjeningsplass for hovedmaskineriet.
.2
Hver elektriske eller elektrohydrauliske styremaskin som omfatter én eller flere kraftenheter, skal betjenes av
minst to egne strømkretser som forsynes direkte fra hovedtavlen; én av kretsene kan likevel forsynes gjennom
nødtavlen. En elektrisk eller elektrohydraulisk reservestyremaskin forbundet med elektrisk eller
elektrohydraulisk hovedstyremaskin kan være koplet til en av strømkretsene som forsyner denne
hovedstyremaskinen. Strømkretsene som forsyner en elektrisk eller elektrohydraulisk styremaskin, skal ha
tilstrekkelig ytelse til å forsyne alle motorer som kan forbindes med dem samtidig, og som kan måtte være i
funksjon samtidig.
.3
Det skal finnes kortslutningsvern og alarm for overbelastning for elektriske og elektrohydrauliske strømkretser
og motorer til styremaskiner. Vern mot overstrøm, herunder startstrøm dersom slik finnes, skal være for minst
det dobbelte av full belastningsstrøm for den motoren eller strømkretsen som har slikt vern, og skal være slik
innrettet at det tillater passende startstrøm å passere.
Alarmene som kreves etter dette nummer, skal være både akustiske og optiske, og skal være plassert på et lett
synlig sted i hovedmaskinrommet eller kontrollrommet der hovedmaskineriet normalt kontrolleres fra, og skal også
oppfylle kravene i regel 6 i del E i dette kapittel når regelen får anvendelse.
.4
Når en reservestyremaskin som etter regel II–1/6.3.3 skal være maskindrevet, ikke drives med elektrisk kraft
eller drives med en elektrisk motor som først og fremst er beregnet på annen virksomhet, kan
hovedstyremaskinen forsynes gjennom en strømkrets fra hovedtavlen. Når en slik elektrisk motor som først og
fremst er beregnet på annen virksomhet, er innrettet for å drive en slik reservestyremaskin, kan flaggstatens
myndighet tillate unntak fra kravene i nr. .3 dersom den er tilfreds med verneinnretningen sammen med kravene
i regel 6.4.1 og 6.4.2 som får anvendelse på reservestyremaskiner.
8. Ventilasjonssystemer i maskinrom (R 35)
Maskinrom i kategori A skal være tilfredsstillende ventilert, slik at det opprettholdes tilfredsstillende lufttilførsel
til rommene når maskineri eller kjeler i slike rom er i full drift under alle værforhold, også hardt vær, av hensyn til
personalets sikkerhet og bekvemmelighet og maskinenes drift.
9. Samband mellom kommandobro og maskinrom (R 37)
Nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B:
Det skal finnes minst to uavhengige sambandsmidler til å formidle ordre fra kommandobroen til det sted i
maskinrommet eller i kontrollrommet der maskinenes hastighet og propellenes gangretning normalt kontrolleres fra:
Ett av disse skal være en maskintelegraf som gir synlig angivelse av ordre og svar både i maskinrommet og på
kommandobroen. Det skal finnes egnede sambandsmidler for kommunikasjon med ethvert annet sted der hastigheten
eller propellenes gangretning kan kontrolleres fra.
22. mai Nr. 652 2015
992
Norsk Lovtidend
10. Maskinistalarm (R 38)
Det skal finnes maskinistalarm som betjenes enten fra maskinkontrollrommet eller på en eventuell
manøvreringsplattform, og som skal kunne høres tydelig i maskinistenes oppholdsrom og/eller på kommandobroen.
11. Plassering av nødinstallasjoner (R 39)
Elektriske nødkraftkilder, brannpumper, lensepumper, unntatt slike som særlig betjener rom forenfor
kollisjonsskottet, og faste brannslokkingssystemer som kreves etter kapittel II–2, og andre nødinstallasjoner som er
vesentlige for skipets sikkerhet, unntatt ankerspill, skal ikke installeres forenfor kollisjonsskottet.
12. Manøvreringsorganer for maskineri (R 31)
.1
Hoved- og hjelpemaskineri som er avgjørende for skipets framdrift og sikkerhet, skal være utstyrt med effektive
betjenings- og overvåkingsinnretninger.
.2
Dersom det finnes innretning til fjernbetjening av framdriftsmaskineriet fra kommandobroen, og
maskinrommene er beregnet på å være bemannet, får følgende bestemmelser anvendelse:
.1 Propellens hastighet, gangretning og eventuelt stigning skal være fullt kontrollerbar fra kommandobroen
under alle seilingsforhold, herunder manøvrering.
.2 Fjernbetjeningen skal for hver uavhengig propell utføres ved hjelp av en manøvreringsinnretning som er
slik konstruert og bygd at betjeningen av den ikke krever særlig oppmerksomhet rettet mot detaljer i
maskineriets virkemåte. Dersom flere propeller er konstruert for å være i funksjon samtidig, kan de
betjenes ved hjelp av én betjeningsinnretning.
.3 Hovedframdriftsmaskineriet skal utstyres med en nødstoppinnretning på kommandobroen som skal være
uavhengig av betjeningssystemet på kommandobroen.
.4 Ordre til framdriftsmaskineriet fra kommandobroen skal vises i kontrollrommet for hovedmaskineriet eller
eventuelt på manøvreringsplattformen.
.5 Fjernbetjening av framdriftsmaskineriet skal være mulig fra bare ett sted av gangen; på slike steder er
internt forbundne betjeningsplasser tillatt. På hvert sted skal det være en indikator som viser fra hvilket
sted framdriftsmaskineriet kontrolleres. Overføring av betjening fra kommandobro til maskinrom skal
være mulig bare i hovedmaskinrommet eller maskineriets hovedkontrollrom. Dette systemet skal omfatte
en innretning som skal hindre drivtrykket fra å endre seg vesentlig når betjeningen overføres fra ett sted
til et annet.
.6 Det skal være mulig å betjene framdriftsmaskineriet lokalt, selv i tilfelle av feil i hvilken som helst del av
fjernbetjeningssystemet.
.7 Fjernbetjeningssystemets konstruksjon skal være slik at i tilfelle det svikter, blir det gitt alarm.
Forhåndsinnstilt hastighet og gangretning for propellen skal opprettholdes inntil lokal betjening er i
funksjon.
.8 Kommandobroen skal utstyres med indikatorer som viser
.1 propellhastighet og rotasjonsretning for propell med fast stigning,
.2 propellhastighet og stigningsstilling for propell med vridbar stigning.
.9 Det skal finnes alarm på kommandobroen og i maskinrommet som viser lavt startlufttrykk, og som skal
settes på et nivå som tillater videre startoperasjoner for hovedmaskinen. Dersom framdriftsmaskineriets
fjernbetjeningssystem er konstruert for automatisk start, skal antall automatiske fortløpende forsøk som
ikke fører til start, begrenses for å sikre tilstrekkelig startlufttrykk for lokal start.
.3
Dersom hovedframdriftsmaskineriet og tilknyttet maskineri, herunder elektrisk hovedforsyningskilde, er utstyrt
med forskjellige grader av automatisk styring eller fjernbetjening og er under kontinuerlig manuell overvåking
fra et kontrollrom, skal innretning og betjeningsinnretninger være slik konstruert, utstyrt og installert at
maskineriets drift blir like sikker og effektiv som om det var under direkte overvåking; for dette formål får
eventuelt regel II–1/E/1II–1/E/5 anvendelse. Det skal tas særlig hensyn til beskyttelse mot brann og fylling.
.4
Automatiske start-, drifts- og betjeningssystemer skal i alminnelighet omfatte manuelle betjeningsinnretninger
som gjør det mulig å overstyre de automatiske betjeningsinnretningene. Feil i en del av slike betjeningssystemer
skal ikke hindre bruk av den manuelle betjeningsinnretningen.
.5
Hoved- og hjelpemaskineri som er avgjørende for skipets framdrift, manøvrering og sikkerhet, skal være utstyrt
med effektive betjenings- og overvåkingsinnretninger. Alle kontrollsystemer som er avgjørende for skipets
framdrift, manøvrering og sikkerhet, skal være uavhengige eller slik konstruert at feil i ett system ikke nedsetter
virkningen til et annet system.
.6
Når framdriftsmaskineriet kan fjernbetjenes fra kommandobroen, gjelder følgende bestemmelser:
22. mai Nr. 652 2015
993
Norsk Lovtidend
.1
.7
.8
Propellens hastighet, gangretning og eventuelt stigning skal være fullt kontrollerbar fra kommandobroen
under alle seilingsforhold, herunder manøvrering.
.2 Slik manøvrering skal foregå ved en egen betjeningsinnretning for hver uavhengige propell, med
automatisk utførelse av alle funksjoner forbundet med den, herunder eventuelt innretninger for å hindre
overbelastning av framdriftsmaskineriet. Dersom flere propeller er konstruert for å være i funksjon
samtidig, kan de betjenes ved hjelp av én betjeningsinnretning.
.3 Hovedframdriftsmaskineriet skal utstyres med en nødstoppinnretning på kommandobroen som skal være
uavhengig av betjeningssystemet på kommandobroen.
.4 Ordre til framdriftsmaskineriet fra kommandobroen skal vises i kontrollrommet for hovedmaskineriet og
på manøvreringsplattformen.
.5 Fjernbetjening av framdriftsmaskineriet skal være mulig fra bare ett sted av gangen; på slike steder er
internt forbundne betjeningsplasser tillatt. På hvert sted skal det være en indikator som viser fra hvilket
sted framdriftsmaskineriet kontrolleres. Overføring av betjening fra kommandobro til maskinrom skal
være mulig bare i hovedmaskinrommet eller maskineriets hovedkontrollrom. Dette systemet skal omfatte
en innretning som skal hindre drivtrykket fra å endre seg vesentlig når betjeningen overføres fra ett sted
til et annet.
.6 Det skal være mulig å betjene framdriftsmaskineriet lokalt, selv i tilfelle av feil i en hvilken som helst del
av fjernbetjeningssystemet. Det skal også være mulig å betjene hjelpemaskineri som er avgjørende for
skipets framdrift og sikkerhet, på eller nær det aktuelle maskineriet.
.7 Fjernbetjeningssystemets konstruksjon skal være slik at i tilfelle det svikter, blir det gitt alarm.
Forhåndsinnstilt hastighet og gangretning for propellen skal opprettholdes inntil lokal betjening er i
funksjon.
.8 Indikatorer skal monteres på kommandobroen, i kontrollrommet for hovedmaskineriet og på
manøvreringsplattformen som viser
.1 propellhastighet og rotasjonsretning for propell med fast stigning, og
.9 Det skal finnes alarm på kommandobroen og i maskinrommet som viser lavt startlufttrykk, og som skal
settes på et nivå som tillater videre startoperasjoner for hovedmaskinen. Dersom framdriftsmaskineriets
fjernbetjeningssystem er konstruert for automatisk start, skal antall automatiske fortløpende forsøk som
ikke fører til start, begrenses for å sikre tilstrekkelig startlufttrykk for lokal start.
Dersom hovedframdriftsmaskineriet og tilknyttet maskineri, herunder elektrisk hovedforsyningskilde, er utstyrt
med forskjellige grader av automatisk styring eller fjernbetjening og er under kontinuerlig manuell overvåking
fra et kontrollrom, skal innretning og betjeningsinnretninger være slik konstruert, utstyrt og installert at
maskineriets drift blir like sikker og effektiv som om det var under direkte overvåking; for dette formål får regel
II–1/E/1–II–1/E/5 anvendelse der det passer. Det skal tas særlig hensyn til beskyttelse mot brann og fylling.
Automatiske start-, drifts- og betjeningssystemer skal i alminnelighet omfatte manuelle betjeningsinnretninger
som gjør det mulig å overstyre de automatiske betjeningsinnretningene. Feil i noen del av slike
betjeningssystemer skal ikke hindre bruk av den manuelle betjeningsinnretningen.
Nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2012 eller senere med lengde 24 meter og mer:
.9
På nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2012 eller senere skal automatiseringssystemene være slik utformet
at ansvarshavende vaktoffiser på broen får et varsel om overhengende eller umiddelbar fare for at
framdriftssystemet vil bremse ned eller stanse, tidsnok til at navigasjonsforholdene kan vurderes i en
nødssituasjon. Systemene skal særlig kontrollere, overvåke, rapportere, varsle og treffe sikkerhetstiltak for å
bremse ned eller stanse framdriften og samtidig gi ansvarshavende vaktoffiser på broen mulighet til å gripe inn
manuelt, unntatt i tilfeller der manuell inngripen vil medføre full svikt i maskinen og/eller framdriftsutstyret
innen kort tid, for eksempel ved overhastighet.
13. Damprørsystemer (R 33)
.1
Alle damprør og all armatur koplet på røret som det kan passere damp gjennom, skal være slik konstruert, bygd
og installert at det tåler maksimal arbeidsbelastning som det kan utsettes for.
.2
Det skal finnes innretninger for drenering av alle damprør der det ellers kunne forekomme farlig vannslag.
.3
Dersom et damprør eller armatur kan komme til å motta damp fra en hvilken som helst kilde ved et høyere trykk
enn det er konstruert for, skal det monteres en passende reduksjonsventil, sikkerhetsventil og trykkmåler.
14. Trykkluftsystemer(R 34)
.1
På alle skip skal det finnes innretninger til å hindre i overtrykk i noen del av trykkluftsystemer og alle steder der
vannkapper eller luftkapper for trykkpumper og kjølere kan utsettes for farlig overtrykk på grunn av lekkasje
inn i dem fra lufttrykkdeler. Det skal finnes passende trykksikkerhetsinnretninger for alle systemer.
22. mai Nr. 652 2015
.2
.3
.4
994
Norsk Lovtidend
Hovedstartluftsinnretningen for forbrenningsmotorer til hovedframdrift skal være tilfredsstillende beskyttet mot
virkningene av tilbakeslag og innvendig eksplosjon i startluftrørene.
Alle utløpsrør fra startluftkompressorene skal føres direkte til startlufttankene, og alle startrør fra starttankene til
hoved- og hjelpemotorer skal være fullstendig atskilt fra kompressorenes utløpsrørsystem.
Det skal treffes tiltak for å redusere forekomst av olje i trykkluftsystemene til et minstemål og for å drenere disse
systemene.
15. Vern mot støy (R 36)1
Det skal treffes tiltak for å redusere maskinstøy i maskinrom til akseptable nivåer. Dersom denne støyen ikke kan
reduseres tilstrekkelig, skal kilden til den kraftige støyen isoleres på passende måte, eller det skal finnes ly for støyen
dersom det kreves at rommet er bemannet. Det skal finnes hørselsvern for personale som må gå inn i slike rom.
1
Det vises til reglene for støynivå om bord i skip, vedtatt ved IMO-resolusjon A.468(XII).
16. Heiser
.1
Passasjer- og vareheiser skal med hensyn til dimensjonering, utforming, passasjerantall og/eller varemengde
være i samsvar med bestemmelsene fastsatt av flaggstatens myndighet i hvert enkelt tilfelle eller for hver enkelt
anleggstype.
.2
Installasjonstegninger og vedlikeholdsinstrukser, herunder bestemmelser for periodisk kontroll, skal være
godkjent av flaggstatens myndighet, som skal kontrollere og godkjenne anlegget før det tas i bruk.
.3
Etter godkjenning utsteder flaggstatens myndighet et sertifikat som skal oppbevares om bord.
.4
Flaggstatens myndighet kan tillate at periodiske kontroller utføres av en sakkyndig godkjent av myndigheten,
eller av en godkjent organisasjon.
Del D
Elektriske installasjoner
.1
Elektriske installasjoner skal være slik at
.1 alle elektriske hjelpefunksjoner som er nødvendige for skipets normale drifts- og beboelsestilstand, vil
være sikret uten at det gripes til den elektriske nødkraftkilden,
.2 elektriske funksjoner som er av avgjørende betydning for sikkerheten, vil være sikret i forskjellige
nødssituasjoner, og
.3 passasjerenes, besetningens og skipets sikkerhet mot elektriske faremomenter vil være ivaretatt.
.2
Flaggstatens myndighet skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre ensartet gjennomføring og anvendelse av
bestemmelsene i denne del med hensyn til elektriske installasjoner.1
1
Det vises til anbefaling utgitt av Den internasjonale elektrotekniske standardiseringsorganisasjon, særlig serie 60092 – Elektriske
installasjoner om bord i skip.
2. Elektrisk hovedkraft- og belysningskilde (R 41)
.1
Nye skip i klasse C og D der elektrisk kraft er den eneste kraften til å holde i gang de hjelpefunksjoner som er
avgjørende for skipets sikkerhet, og nye og eksisterende skip i klasse B der elektrisk kraft er den eneste kraften
til å holde i gang de hjelpefunksjoner som er avgjørende for skipets sikkerhet og framdrift, skal være utstyrt med
to eller flere hovedgeneratorsett med slik effekt at ovennevnte funksjoner kan betjenes når ett av generatorsettene
er ute av funksjon.
I nye skip i klasse C og D som har lengde mindre enn 24 meter, kan ett av hovedgeneratorsettene være drevet
av hovedmotoren for framdrift, forutsatt at den har tilstrekkelig effekt til at ovennevnte funksjoner kan betjenes
når ett av generatorsettene er ute av funksjon.
.2.1 Et hovedanlegg for elektrisk lys som skal gi belysning i alle de deler av skipet som normalt er tilgjengelige for
og brukt av passasjerer eller besetning, skal forsynes fra den elektriske hovedkraftkilden.
.2.2 Hovedanlegget for elektrisk belysning skal være slik innrettet at brann eller annet uhell i rom som inneholder
den elektriske hovedkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr, hovedtavlen og hovedlystavlen, ikke
vil sette ut av funksjon nødbelysningsanlegget fastsatt i regel 3.
.2.3 Nødanlegget for elektrisk belysning skal være slik innrettet at brann eller annet uhell i rom som inneholder
nødstrømkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr, nødtavlen og nødlystavlen, ikke vil sette
hovedanlegget for elektrisk belysning fastsatt i denne regel ut av funksjon.
22. mai Nr. 652 2015
.3
995
Norsk Lovtidend
Hovedtavlen skal være slik plassert i forhold til en hovedgeneratorstasjon at den normale strømforsyningen så
langt som praktisk mulig kan bli påvirket bare av brann eller annet uhell i rommet der generatorsettet og tavlen
er installert.
Skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2012 eller senere
.4
På skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2012 eller senere skal det være supplerende belysning i alle lugarer
som tydelig viser utgangen, slik at personene i lugaren kan finne veien til døren. Slik belysning, som kan være
koplet til en nødkraftkilde eller ha en selvstendig elektrisk kraftkilde i hver lugar, skal tennes automatisk når den
normale lugarbelysningen svikter, og forbli tent i minst 30 minutter.
3. Elektrisk nødkraftkilde (R 42)
.1
Alle skip skal være utstyrt med en selvstendig elektrisk nødkraftkilde med nødtavle plassert over skottdekket,
på et lett tilgjengelig sted som ikke skal støte opp til grensene for maskinrom i kategori A eller de rom som
inneholder den elektriske hovedkraftkilden eller hovedtavlen.
.1 Kravet i nr. .1 får ikke anvendelse på skip utstyrt med to helt likeverdige maskinrom som er atskilt med
minst ett vanntett og brannsikkert rom og to skott, eller en annen konstruksjon som gir samme
sikkerhetsnivå, forutsatt at det i hvert maskinrom er minst én generator med tilhørende strømtavle mv.
.2
Den elektriske nødkraftkilden kan være enten et akkumulatorbatteri som oppfyller kravene i nr. .5 uten opplading
eller et for stort spenningsfall, eller en generator som oppfyller kravene i nr. .5, drevet av en passende maskin
av forbrenningstype med uavhengig forsyning av drivstoff som har et flammepunkt på minst 43 °C, med
automatisk startinnretning for nye skip og godkjent startinnretning for eksisterende skip, og utstyrt med en
overgangskilde for elektrisk kraft i samsvar med nr. .6, med mindre det, for nye skip i klasse C og D med lengde
mindre enn 24 meter, er sørget for en hensiktsmessig plassert, uavhengig batteriinnretning for den bestemte
strømbrukeren i det tidsrommet som kreves etter disse reglene.
.3
Den elektriske nødkraftkilden skal være slik innrettet at den vil fungere effektivt når skipet har en slagside på
inntil 22,5 grader og når skipets trim er 10 grader i forhold til rett kjøl. Nødgeneratorsett skal kunne startes enkelt
under alle kuldeforhold som vil kunne forekomme og skal på nye skip kunne startes automatisk.
.4
Nødtavlen skal være plassert så nær den elektriske nødkraftkilden som praktisk mulig.
.5
Den elektriske nødkraftkilden fastsatt under nr. .1 skal
.1 som generell regel kunne fungere i et tidsrom på
tolv timer i skip i klasse B (nye og eksisterende),
seks timer i skip i klasse C (nye), og
tre timer i skip i klasse D (nye),
.2 særlig kunne betjene samtidig de forbrukerne som er angitt i følgende tjenester, slik det kreves for klassen
av skip og i de tidsrom som er angitt foran:
a) én uavhengig maskindrevet lensepumpe og en av brannpumpene,
b) nødbelysning:
1. på hver mønstrings- eller innskipingsstasjon og over sidene, som fastsatt i regel III/5.3,
2. i alle ganger, trapper og utganger som gir adgang til mønstrings- eller innskipingsstasjonene,
3. i maskinrommene og på det sted der nødgeneratoren er plassert,
4. på kontrollstasjonene der radio- og hovednavigasjonsutstyret er plassert,
5. som fastsatt i regel II–2/B/16.1.3.7 og II–2/B/6.1.7,
6. ved hvert oppbevaringssted for brannmannsutstyr,
7. ved én uavhengig maskindrevet lensepumpe og en av brannpumpene nevnt under bokstav a),
og på det sted der deres motorer startes fra,
c) skipets navigasjonslys,
d)
1. alt kommunikasjonsutstyr,
2. hovedalarmsystemet,
3. branndeteksjonssystemet, og
4. alle signaler som kan være nødvendige i en nødssituasjon, dersom de drives elektrisk fra
skipets hovedgeneratorsett,
e) skipets sprinklerpumpe, dersom slik finnes og er elektrisk drevet, og
f) skipets dagslys-signallampe, dersom den drives av skipets elektriske hovedkraftkilde,
.3 kunne forsyne i minst en halv time de maskinelt betjente vanntette dørene sammen med de tilhørende
betjenings-, indikator- og alarmkretsene.
.6
Overgangskilden for elektrisk nødkraft som er fastsatt i nr. .2, skal bestå av et akkumulatorbatteri som er
hensiktsmessig plassert for bruk i en nødssituasjon, og som skal kunne levere strøm i en halv time uten
oppladning eller et for stort spenningsfall til
a) den belysning som er fastsatt i nr. .2 bokstav b).1 i denne regel,
22. mai Nr. 652 2015
996
Norsk Lovtidend
b)
.7
de vanntette dørene som fastsatt i nr. .7.2 og .7.3 i regel II–1/B/13, men ikke nødvendigvis alle samtidig,
med mindre det finnes en uavhengig overgangskilde med lagret energi, og
c) betjenings-, indikator- og alarmkretsene som fastsatt i nr. .7.2 i regel II–1/B/13.
Der det er nødvendig med elektrisk kraft for å gjenoppta framdriften, skal kapasiteten være tilstrekkelig til å
gjenoppta framdriften av skipet, eventuelt sammen med annet maskineri, fra «dødt skip»–tilstand innen 30
minutter etter strømbrudd.
4. Supplerende nødbelysning for roro-skip (R 42–1)
På alle skip med roro-lasterom eller spesiallasterom skal i tillegg til nødbelysningen fastsatt i regel II/1/0/3.5.2b)
.1
alle passasjerrom og -ganger være utstyrt med supplerende elektrisk belysning som kan fungere i minst tre timer
når alle andre elektriske kraftkilder har sviktet, og under alle krengingsforhold. Den belysning som finnes, skal
være slik at atkomsten til rømningsveiene er lett synlig. Kraftkilden til den supplerende belysningen skal bestå
av akkumulatorbatterier plassert inne i belysningsenhetene som lades kontinuerlig, dersom det er praktisk mulig,
fra nødtavlen. Alternativt kan flaggstatens myndighet godta andre belysningsmidler som er minst like effektive.
Den supplerende nødbelysningen skal være slik at enhver svikt i lampen konstateres øyeblikkelig. Alle
akkumulatorbatterier som finnes, skal skiftes ut med mellomrom som tar hensyn til den spesifiserte levetiden i
de omgivelser de brukes i, og
.2
det være plassert en bærbar, oppladbar batteridrevet lampe i alle ganger, rekreasjonsrom og alle arbeidsrom for
besetningen som normalt er i bruk, med mindre det finnes supplerende nødbelysning som fastsatt i nr. .1.
5. Sikkerhetstiltak mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet (R 45)
.1
Udekkede metalldeler i elektriske maskiner eller utstyr som ikke er ment å være strømførende, men som kan bli
strømførende som følge av feil, skal jordes, med mindre maskinene eller utstyret
.1 har en tilførselsspenning som ikke overstiger 50 V likestrøm eller 50 V effektiv spenningsverdi mellom
ledere; autotransformatorer skal ikke brukes for å oppnå denne spenningen, eller
.2 får tilførsel til en spenning som ikke overstiger 250 V ved sikkerhetsisolerende transformatorer som
forsyner bare én forbruksinnretning, eller
.3 er konstruert i samsvar med prinsippet om dobbelt isolasjon.
.2
Alle elektriske apparater skal være slik konstruert og installert at de ikke forårsaker skade ved vanlig behandling
eller berøring.
.3
Sidene, baksiden og om nødvendig forsiden av tavler skal være passende beskyttet. Udekkede strømførende
deler med en spenning til jord som overstiger spenningen fastsatt i nr. .1.1, skal ikke være installert på forsiden
av slike tavler. Om nødvendig skal tavlen være utstyrt med isolerende matter eller gitter på forsiden og baksiden.
.4
I fordelingssystemer uten forbindelse til jord skal det finnes en innretning som kan overvåke isolasjonsnivået til
jord og gi en akustisk eller optisk indikasjon på unormalt lave isolasjonsverdier.
.5.1 Alt metalltrekk og all metallarmering av kabler skal være elektrisk sammenhengende og jordet.
.5.2 Alle elektriske kabler og ledninger lagt utvendig på utstyr skal minst være av brannhemmende type og skal være
slik installert at deres opprinnelige brannhemmende egenskaper ikke er redusert. Dersom det er nødvendig for
en bestemt bruk, kan flaggstatens myndighet tillate bruk av særlige typer kabler, f.eks. radiofrekvenskabler, som
ikke overholder forannevnte bestemmelser.
.5.3 Kabler og ledninger for kraft, belysning, interne samband og signaler som er av avgjørende betydning, eller som
er nødvendig i en nødssituasjon, skal så langt det er praktisk mulig, legges utenom bysser, vaskerom, maskinrom
i kategori A og deres kapper og andre områder med høy brannfare. På nye og eksisterende roro-passasjerskip
skal kabler til nødalarm- og høyttalersystemer installert på eller etter 1. juli 1998 godkjennes av flaggstatens
myndighet, idet det tas hensyn til rekommandasjoner utarbeidet av IMO. Kabler som forbinder brannpumper
med nødtavler, skal være av en type som er motstandsdyktig mot brann der de er ført gjennom områder med høy
brannfare. Om praktisk mulig skal alle slike kabler legges på en måte som utelukker at de gjøres ubrukbare som
følge av oppvarming av skottene på grunn av brann i et tilstøtende rom.
.6
Kabler og ledninger skal være slik installert og festet at gnaging og annen skade unngås. Avslutninger og ledd i
alle ledere skal være laget slik at kabelens opprinnelige elektriske, mekaniske, flammehemmende og, om
nødvendig, flammebestandige egenskaper bevares.
.7.1 Hver enkelt strømkrets skal være beskyttet mot kortslutning og mot overbelastning, unntatt i tilfeller tillatt etter
regel II–1/C/6 og II–1/C/7.
22. mai Nr. 652 2015
997
Norsk Lovtidend
.7.2 Lysarmaturer skal være slik innrettet at temperaturstigninger som kan forårsake skade på kabler og ledninger,
unngås, og slik at det forhindres at omgivende materiale blir altfor varmt.
.8.1 Akkumulatorbatterier skal ha passende kasser, og rom som hovedsakelig brukes til oppbevaring av dem, skal
være forsvarlig konstruert og effektivt ventilert.
.8.2 Elektrisk eller annet utstyr som kan utgjøre en tennkilde for brannfarlige damper, skal ikke tillates i disse
rommene.
.9
Fordelingssystemer skal være slik innrettet at brann i en hvilken som helst vertikal hovedsone i henhold til regel
II–2/A/2.9 ikke vil innvirke på virksomhet av vesentlig betydning for sikkerheten i noen annen slik sone. Dette
kravet vil være oppfylt dersom hoved- og nødtilførselsledninger som føres gjennom en slik sone, er så godt
atskilt både vertikalt og horisontalt som praktisk mulig.
Nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2012 eller senere:
.10 Det skal ikke installeres noe elektrisk utstyr i noe rom der det kan samle seg brannfarlige blandinger, f.eks. i rom
som hovedsakelig er ment for akkumulatorbatterier, i malingsskap, lagerrom for acetylen eller lignende rom,
med mindre myndigheten anser at dette utstyret er
.1 avgjørende for driften,
.2 av en type som ikke vil antenne den aktuelle blandingen,
.3 egnet for det aktuelle rommet, og
.4 behørig sertifisert for sikker bruk i slikt støv eller slik damp eller gass som forventes å forekomme.
Del E
Tilleggskrav til skip utstyrt med periodisk ubemannede maskinrom
Særskilt vurdering (R 54)
Alle nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B skal vurderes av flaggstatens myndighet, særlig
når det gjelder spørsmål om deres maskinrom kan være periodevis ubemannet, og om det i så fall er nødvendig å stille
krav i tillegg til det som er fastsatt i disse regler, for å oppnå tilsvarende sikkerhet som for normalt bemannede
maskinrom.
.1
De innretninger som finnes, skal sikre at skipets sikkerhet under alle seilingsforhold, herunder manøvrering, er
den samme som for skip med bemannede maskinrom.
.2
Det skal treffes tiltak for å sikre at utstyret er driftssikkert, og for at det foretas regelmessige inspeksjoner og
rutineprøvinger for å sikre kontinuerlig pålitelig drift.
.3
Ethvert skip skal være utstyrt med dokumenter som viser at det er i stand til å operere med periodisk ubemannede
maskinrom.
2. Brannsikring (R 47)
.1
Det skal finnes midler til å oppdage og gi alarm på et tidlig trinn i tilfelle brann
.1 i kjelenes lufttilførselskapper og utsugingsanlegg (opptrekk), og
.2 i framdriftsmaskineriets spylebelter, med mindre dette i enkelte tilfeller anses som unødvendig.
.2
Forbrenningsmotorer på 2 250 kW og mer eller som har sylindrer på mer enn 300 mm innvendig diameter, skal
være utstyrt med detektorer for oljetåke fra veivhuset eller temperaturmåler for motorlagre eller likeverdige
innretninger.
3. Beskyttelse mot fylling (R 48)
.1
Lensebrønner i periodisk ubemannede maskinrom skal være slik plassert og overvåket at ansamling av væske
oppdages ved normale trim- og krengevinkler, og skal være store nok til lett å kunne romme normal lensemengde
i løpet av den ubemannede perioden.
.2
Når lensepumpene kan startes automatisk, skal det finnes midler til å vise når innstrømmingen av væske er større
enn pumpens kapasitet, eller når pumpen er i virksomhet oftere enn normalt forventet. I slike tilfeller kan det
tillates mindre lensebrønner som skal dekke et rimelig tidsrom. Dersom det finnes automatisk kontrollerte
lensepumper, skal det tas særlig hensyn til hindring av oljeforurensning.
.3
Plasseringen av betjeningsinnretninger for enhver ventil som betjener sjøvannsinntak, utløp under vannlinjen
eller et lenseinnsprøytingssystem, skal være slik at det gis tilstrekkelig tid til betjening i tilfelle av innstrømming
22. mai Nr. 652 2015
998
Norsk Lovtidend
av vann i rommet, idet det tas hensyn til den tid det er sannsynlig det vil ta å nå fram til og betjene slike
innretninger. Dersom nivået som rommet kan fylles til med skipet i fullt lastet tilstand, gjør det påkrevd, skal det
treffes tiltak for å bruke betjeningsinnretningene fra et sted over dette nivået.
4. Kontroll av framdriftsmaskineriet fra kommandobroen (R 49)
.1
Under alle seilingsforhold, herunder manøvrering, skal det være mulig fullt ut å kontrollere propellens hastighet,
gangretning og eventuelt propellstigning fra kommandobroen.
.1 Slik fjernkontroll skal foregå ved en egen betjeningsinnretning for hver uavhengige propell, med
automatisk funksjon av alle virksomheter forbundet til den, herunder eventuelt midler til å hindre
overbelastning av framdriftsmaskineriet.
.2 Hovedframdriftsmaskineriet skal være utstyrt med en nødstoppinnretning på kommandobroen som skal
være uavhengig av kontrollsystemet på kommandobroen.
.2
Ordre til framdriftsmaskineriet fra kommandobroen skal vises i hovedkontrollrommet for maskineri eller på
manøvreringsplassen for framdriftsmaskineriet, avhengig av hva som passer.
.3
Fjernkontroll av framdriftsmaskineriet skal være mulig fra bare ett sted av gangen, og på slike steder er internt
forbundne kontrollplasser tillatt. På hvert sted skal det være en indikator som viser fra hvilket sted
framdriftsmaskineriet kontrolleres. Overføring av kontroll mellom kommandobro og maskinrom skal være
mulig bare i hovedmaskinrommet eller i hovedkontrollrommet for maskineriet. Systemet skal omfatte
innretninger til å hindre drivtrykket i å endre seg vesentlig når betjeningen overføres fra ett sted til et annet.
.4
Det skal være mulig å betjene alt maskineri som er vesentlig for sikker drift av skipet, lokalt, selv i tilfelle av
feil i en hvilken som helst del av de automatiske systemene eller fjernbetjeningssystemene.
.5
Det automatiske fjernbetjeningssystemet skal være slik konstruert at i tilfelle det svikter, gis det alarm. Med
mindre det anses om praktisk ugjennomførbart, skal forhåndsinnstilt fart og gangretning for propellen
opprettholdes inntil lokal betjening er i funksjon.
.6
Kommandobroen skal være utstyrt med indikatorer som viser
.1 propellhastighet og rotasjonsretning for propell med fast stigning, eller
.7
Antall fortløpende automatiske forsøk som ikke fører til start, skal begrenses for å sikre tilstrekkelig
startlufttrykk. Det skal finnes en alarm som skal vise lavt startlufttrykk innstilt på et nivå som fortsatt tillater
startoperasjoner for framdriftsmaskineriet.
5. Samband (R 50)
Nye og eksisterende skip i klasse B og nye skip i klasse C og D på 24 meters lengde og mer:
Det skal finnes et driftssikkert sambandsmiddel for tale mellom hovedkontrollrommet for maskineriet eller
manøvreringsplassen for framdriftsmaskineriet, avhengig av hva som passer, kommandobroen og maskinoffiserenes
oppholdsrom.
6. Alarmsystem (R 51)
.1
Det skal finnes et alarmsystem som viser enhver feil som krever oppmerksomhet, og skal
.1 kunne gi akustisk alarm i hovedkontrollrommet for maskineriet eller på manøvreringsplassen for
framdriftsmaskineriet og gi optisk indikasjon på hver enkelt alarmfunksjon på passende sted,
.2 ha forbindelse til maskinistenes fellesrom og til hver av maskinistenes lugarer gjennom en velgerbryter
for å sikre forbindelse til minst én av disse lugarene. Alternative innretninger kan tillates dersom de anses
som likeverdige,
.3 utløse en akustisk og optisk alarm på kommandobroen for en hvilken som helst situasjon som krever
handling eller oppmerksomhet fra vakthavende offiser,
.4 så vidt det er mulig, være konstruert etter prinsippet om feiling-til-sikkerhet, og
.5 utløse maskinistalarmen som kreves etter regel II–1/C/10, dersom det ikke er lokalt kvittert for en
alarmfunksjon innen et begrenset tidsrom.
.2.1 Alarmsystemet skal være kontinuerlig forsynt med drivkraft og skal ha automatisk overføring til
reservekrafttilførsel i tilfelle av tap av normal krafttilførsel.
.2.2 Svikt i alarmsystemets normale krafttilførsel skal vises ved alarm.
.3.1 Alarmsystemet skal kunne vise mer enn én feil samtidig, og mottak av en hvilken som helst alarm skal ikke
hindre en annen alarm.
.3.2 Det skal gis indikasjon på mottak på stedet nevnt i nr. .1 av en hvilken som helst alarmtilstand på stedene der
den ble vist. Alarm skal opprettholdes til det er kvittert for den, og de optiske indikasjonene på de enkelte alarmer
skal vare til feilen er rettet, og alarmsystemet skal da automatisk innstilles på normal driftstilstand igjen.
22. mai Nr. 652 2015
999
Norsk Lovtidend
7. Sikkerhetssystemer (R 52)
Det skal finnes et sikkerhetssystem som sikrer at alvorlige funksjonsfeil i maskineri eller kjeler som utgjør en
øyeblikkelig fare, setter i gang den automatiske stengingen av den delen av anlegget og gir alarm. Stenging av
framdriftssystemet skal ikke settes i gang automatisk, unntatt i tilfeller som kan føre til alvorlig skade, fullstendig
maskinhavari eller eksplosjon. Der det er montert innretninger som overstyrer stenging av hovedframdriftsmaskineriet,
skal disse være slik at de ikke kan settes i gang av vanvare. Det skal finnes optisk indikasjon på at
overstyringsinnretningen er satt i gang. Betjeningsinnretninger for automatisk sikkerhetsstenging og bremsing av
maskineri bør være atskilt fra alarmsystemet.
8. Særlige krav til maskineri, kjeler og elektriske installasjoner (R 53)
.1
Den elektriske hovedkraftkilden skal oppfylle følgende krav:
.1 Der den elektriske kraften normalt kan tilføres ved hjelp av en generator, skal det finnes passende
innretninger for lastutkopling for å sikre forsyningen til virksomhet som er nødvendig både for framdrift
og styring og for skipets sikkerhet. I tilfelle av tap av den generatoren som er i drift, skal det treffes
tilfredsstillende tiltak for automatisk start og tilkopling til hovedtavlen av en reservegenerator med
tilstrekkelig kapasitet til framdrift og styring og til å sikre skipets sikkerhet med automatisk gjenstart av
de vesentlige hjelpemaskiner, herunder om nødvendig sekvensoperasjoner.
.2 Dersom den elektriske kraften normalt skaffes ved hjelp av mer enn én generator samtidig i parallell drift,
skal det ordnes slik, f.eks. ved hjelp av lastutkopling, at i tilfelle av tap av ett av disse generatorsettene
skal de som er igjen, holdes i drift uten overbelastning for å gjøre det mulig med framdrift og styring og
for å sikre skipets sikkerhet.
.2
Dersom det kreves reservemaskiner for annet hjelpemaskineri som er avgjørende for framdriften, skal det finnes
automatiske omskiftingsinnretninger.
9. Automatisk kontroll- og alarmsystem (R 53.4)
.1
Kontrollsystemet skal være slik at den virksomhet som er nødvendig for driften av hovedframdriftsmaskineriet
og dets hjelpemaskiner, er sikret gjennom de nødvendige automatiske innretningene.
.2
Det skal gis alarm ved automatisk omskifting.
.3
Det skal finnes et alarmsystem som overholder regel 6 for alle viktige trykk, temperaturer og væskenivåer og
andre vesentlige parametre.
.4
Det skal innrettes en sentral kontrollplass med de nødvendige alarmtavler og instrumenter som viser enhver
alarm.
.5
Der forbrenningsmotorer som er avgjørende for hovedframdrift startes med trykkluft, skal det finnes midler til
å holde startlufttrykket på det nivå som kreves.
Kapittel II–2
Brannvern, branndeteksjon og brannslokking
Del A
1. Grunnleggende prinsipper (R 2)
.1
Målene for brannsikring i dette kapittel er å
.1 forhindre at det forekommer brann og eksplosjon,
.2 redusere risikoen for tap av liv som følge av brann,
.3 redusere risikoen for skader som følge av brann for skipet, for dets last og for miljøet,
.4 begrense, kontrollere og bekjempe brann og eksplosjon i det rom den er oppstått i, og
.5 sørge for tilstrekkelige og lett tilgjengelige rømningsveier for passasjerer og mannskap.
.2
For å nå brannsikringsmålene i nr. .1 ligger følgende grunnleggende prinsipper til grunn for reglene i dette
kapittel og er innarbeidet i reglene der dette passer, under hensyn til skipstyper og mulig brannfare:
.1 Oppdeling av skip i vertikale hovedsoner ved brannisolerte og strukturelle avgrensninger.
.2 Atskillelse av rom i innredningen fra resten av skipet ved brannisolerte og strukturelle avgrensninger.
.3 Begrenset bruk av brennbare materialer.
.4 Deteksjon av enhver brann i den sone der den er oppstått.
.5 Begrensning og slokking av en hvilken som helst brann i det rom der den er oppstått.
.6 Beskyttelse av nødutganger eller atkomst for brannslokking.
22. mai Nr. 652 2015
.3
.4
1000
Norsk Lovtidend
.7 Lett tilgang til brannslokkingsutstyr.
.8 Minimalisering av muligheten for antenning av brannfarlig damp fra lasten.
Målene for brannsikring som er angitt i nr. .1, skal oppnås ved å sikre at de forskriftsmessige kravene angitt i
dette kapittel overholdes, eller ved alternative utforminger og innretninger som er i samsvar med del F i det
reviderte kapittel II–2 i SOLAS 1974, som gjelder skip bygd 1. januar 2003 eller senere. Et skip skal anses å
oppfylle de funksjonelle kravene i nr. .2 og oppnå de mål for brannsikring som er angitt i nr. .1, når enten
.1 skipets utforming og innretninger sett under ett oppfyller de relevante forskriftsmessige kravene i dette
kapittel,
.2 skipets utforming og innretninger sett under ett er vurdert og godkjent i samsvar med del F i det reviderte
kapittel II–2 i SOLAS 1974, som gjelder skip bygd 1. januar 2003 eller senere, eller
.3 én eller flere deler av skipets utforming og innretninger er vurdert og godkjent i samsvar med den
forannevnte del F i det reviderte kapittel II–2 i SOLAS, og de resterende delene av skipet oppfyller de
relevante forskriftsmessige kravene i dette kapittel.
Alle skip som gjennomgår reparasjoner, endringer og ombygginger, og all utrustning i forbindelse med dette
skal fortsatt minst oppfylle de krav som tidligere gjaldt for disse skipene.
Reparasjoner, endringer, ombygginger som i vesentlig grad endrer et skips dimensjoner eller passasjerrom i
innredningen, eller som i vesentlig grad øker et skips levetid, samt utrustning i forbindelse med dette skal
oppfylle de nyeste kravene for nye skip så langt flaggstatens myndighet mener det er rimelig og praktisk.
Eksisterende skip i klasse B:
.5
Uten hensyn til bestemmelsene i nr. .4 skal eksisterende skip i klasse B som fører mer enn 36 passasjerer, når de
gjennomgår reparasjoner, endringer, ombygging og utrustning i forbindelse med dette, oppfylle følgende krav:
.1 Alle materialer som brukes i slike skip, skal oppfylle kravene med hensyn til materialer som gjelder for
nye skip i klasse B, og
.2 alle reparasjoner, endringer, ombygging og utrustning i forbindelse med dette som innebærer utskifting
av materiale på 50 tonn eller mer, med unntak av det som er fastsatt i regel II.2/B/16, skal oppfylle kravene
for nye skip i klasse B.
2. Definisjoner (R 3)
.1
Ikke-brennbart materiale er et materiale som verken brenner eller avgir brannfarlig damp i tilstrekkelig mengde
for selvantenning når det oppvarmes til ca. 750 °C ved brannprøving utført i samsvar med IMO-resolusjon A.799
(19), «Revidert rekommandasjon om prøvingsmetoder for klassifisering av ikke brennbare materialer for
skipsbygging». Alle andre materialer er brennbare materialer.
.1.a For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere:
Ikke-brennbart materiale er et materiale som verken brenner eller avgir brannfarlig damp i tilstrekkelig
mengde for selvantenning når det oppvarmes til ca. 750 °C ved brannprøve utført i samsvar med «Regelverk for
brannprøvingsmetoder». Alle andre materialer er brennbare materialer.
.2
En standard brannprøving er en prøving der prøvestykker av de aktuelle skott eller dekk i en prøvingsovn blir
utsatt for temperaturer som omtrentlig svarer til standard tidstemperaturkurve. Prøvestykket skal ha en utsatt
overflate på minst 4,65 m2 og en høyde (eller lengde av dekket) på 2,44 meter, og skal være mest mulig likt den
påtenkte konstruksjonen samt, der det passer, omfatte minst én skjøt. Standard tidstemperaturkurve er en jevn
kurve trukket gjennom følgende temperaturpunkter målt innvendig i ovnen:
Begynnelsestemperatur innvendig i 20 °C
ovnen
Etter de første 5 minutter
576 °C
Etter 10 minutter
679 °C
Etter 15 minutter
738 °C
Etter 30 minutter
841 °C
Etter 60 minutter
945 °C
.2a.
.3
For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere:
En standard brannprøving er en prøving der prøvestykkene av de aktuelle skott og dekk i en prøvingsovn
blir utsatt for temperaturer som omtrentlig svarer til standard tidstemperaturkurve. Prøvingsmetodene skal være
i samsvar med «Regelverk for brannprøvingsmetoder».
Skiller i klasse «A» er de skiller som dannes ved skott og dekk som oppfyller følgende krav:
.1 De skal være bygd av stål eller annet likeverdig materiale.
.2 De skal være passende avstivet.
.3 De skal være slik bygd at de er i stand til å hindre bevegelse av røyk og flammer inntil utgangen av den
en-times standard brannprøvingen.
.4 De skal være isolert med godkjente ikke-brennbare materialer slik at gjennomsnittstemperaturen på den
ikke-utsatte siden ikke vil stige mer enn 140 °C over den opprinnelige temperaturen, og slik at
22. mai Nr. 652 2015
1001
Norsk Lovtidend
temperaturen heller ikke på noe som helst punkt, herunder en hvilken som helst skjøt, vil stige mer enn
180 °C over den opprinnelige temperaturen, innenfor den tid som er oppgitt nedenfor.
Klasse «A–60»
60 minutter
Klasse «A–30»
30 minutter
Klasse «A–15»
15 minutter
Klasse «A–0»
0 minutter
.5
.4
Flaggstatens myndighet skal kreve at det foretas en prøving av prototypen av et skott eller dekk for å sikre
at det oppfyller ovennevnte krav til motstandsdyktighet og temperaturstigning i samsvar med IMOresolusjon A.754 (18).
For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal det istedenfor «IMO-resolusjon A.754
(18)» stå «Regelverk for brannprøvingsmetoder».
Skiller av klasse «B» er de skiller som dannes ved skott, dekk, himlinger eller kledninger, og som oppfyller
følgende krav:
.1 De skal være slik bygd at de kan hindre bevegelse av flamme til utløpet av den første halvtimen av standard
brannprøving,
.2 De skal ha slik isolasjonsverdi at gjennomsnittstemperaturen på den ikke-utsatte siden ikke vil stige mer
enn 140 °C over den opprinnelige temperaturen, og slik at temperaturen heller ikke på noe som helst punkt,
herunder en hvilken som helst skjøt, vil stige mer enn 225 °C over den opprinnelige temperaturen innenfor
den tid som er oppgitt nedenfor.
Klasse «B–15»
15 minutter
Klasse «B–0»
0 min
.3
De skal være bygd av godkjente, ikke-brennbare materialer, og alle materialer som inngår i byggingen og
oppsettingen av skiller i klasse «B», skal være ikke-brennbare, med det unntak at brennbare belegg kan
godtas forutsatt at de tilfredsstiller andre krav i dette kapittel.
.4 Flaggstatens myndighet skal kreve at det foretas en prøving av prototypen av et skille for å sikre at det
oppfyller ovennevnte krav til motstandsdyktighet og temperaturstigning i samsvar med IMO-resolusjon
A.754 (18).
For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal det istedenfor «IMO-resolusjon A.754
(18)» stå «Regelverk for brannprøvingsmetoder».
.5
Skiller i klasse «C» er skiller som er bygd av godkjente ikke-brennbare materialer. De behøver ikke oppfylle
noen krav til bevegelse av røyk og flamme og heller ikke krav til begrensning i temperaturstigning. Brennbare
belegg kan tillates forutsatt at de oppfyller andre krav i dette kapittel.
.6
Gjennomgående takkledning eller garnering i klasse «B» er de takkledninger eller garneringer i klasse «B» som
avsluttes først ved et skille i klasse «A» eller «B».
.7
Stål eller annet likeverdig materiale. Dersom uttrykket «stål eller annet likeverdig materiale» forekommer, betyr
«likeverdig materiale» ethvert ikke-brennbart materiale som i seg selv eller på grunn av anvendt isolasjon har
tilsvarende egenskaper som stål når det gjelder struktur og motstandsdyktighet ved utgangen av den fastsatte
standard brannprøvingen det har vært utsatt for (f.eks. aluminiumlegering med passende isolasjon).
.8
Lav flammespredning betyr at den overflate som er slik beskrevet, vil begrense spredning av flammer
tilstrekkelig, og dette skal bestemmes ved en brannprøving i samsvar med IMO-resolusjon A.653 (16) for skott, takklednings- og dekkbeleggsmaterialer.
.8a For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere:
Lav flammespredning betyr at den overflate som er beskrevet slik, vil begrense spredning av flammer
tilstrekkelig, som fastsatt i samsvar med «Regelverk for brannprøvingsmetoder».
.9
Vertikale hovedsoner er de avdelinger som skrog, overbygning og dekkshus er inndelt i ved skiller i klasse «A»,
hvis middellengde og -bredde på et hvilket som helst dekk i alminnelighet ikke overstiger 40 meter.
.10 Rom i innredningen er rom som brukes til fellesrom, korridorer, toaletter, lugarer, kontorer, sykelugarer, kinoer,
leke- og hobbyrom, frisørsalonger, penterier uten kokeapparater og lignende rom.
.11 Fellesrom er de deler av innredningen som brukes til saler, spiserom, salonger og lignende permanent innebygde
rom.
.12 Arbeidsrom er de rom som brukes til bysser, penterier med kokeapparater, skap, rom til post og oppbevaring av
verdisaker, lagerrom, andre verksteder enn de som utgjør en del av maskinrommene, og lignende rom samt
sjakter til slike rom.
.13 Lasterom er alle rom som brukes til last (herunder tanker for oljelast) og sjakter til slike rom.
.13–1 Kjøretøyrom er lasterom som er beregnet på transport av motorvogner med drivstoff til egen framdrift på tanken.
.14 Roro-lasterom er rom som normalt ikke er oppdelt på noen måte og strekker seg i en betydelig lengde eller hele
lengden av skipet der motorvogner med drivstoff til egen framdrift på tanken og/eller gods (pakket eller i bulk,
i eller på jernbane- eller veitransportvogner (herunder tankvogner), tilhengere, containere, paller, avtakbare
tanker i eller på lignende lasteenheter eller andre beholdere) kan lastes og losses normalt i horisontal retning.
22. mai Nr. 652 2015
.15
1002
Norsk Lovtidend
Åpent roro-lasterom er et roro-lasterom som enten er åpent i begge ender eller åpent i én ende og utstyrt med
tilstrekkelig naturlig ventilasjon i hele lengden gjennom permanente åpninger i sider eller dekket over, eller
ovenfra, og for skip bygd 1. januar 2003 eller senere med et samlet areal på minst 10 % av rommets samlede
sideareal.
.15–1 Åpent kjøretøyrom er et kjøretøyrom som enten er åpent i begge ender eller som er åpent i én ende og utstyrt
med tilstrekkelig naturlig ventilasjon i hele lengden gjennom permanente åpninger i sider eller dekket over, eller
ovenfra, og for skip bygd 1. januar 2003 eller senere med et samlet areal på minst 10 % av rommets samlede
sideareal.
.16 Lukket roro-lasterom er et roro-lasterom som verken er et åpent roro-lasterom eller et værdekk.
.16–1 Lukket kjøretøyrom er kjøretøyrom som verken er et åpent kjøretøyrom eller et værdekk.
.17 Værdekk er et dekk som er uten beskyttelse mot været ovenfra eller fra minst to sider.
.18 Spesiallasterom er de innelukkede kjøretøyrom over eller under skottdekket som slike kjøretøyer kan kjøres inn
i og ut fra, og som passasjerer har adgang til. Spesiallasterom kan innrettes over flere enn ett dekk, forutsatt at
den samlede frie høyden for kjøretøyer ikke overstiger 10 meter.
.19.1 Maskinrom i kategori A er rom og sjakter til slike rom som inneholder
.1 forbrenningsmotorer som brukes til hovedframdrift, eller
.2 forbrenningsmotorer som brukes til andre formål enn hovedframdrift, der slike motorer har en samlet
effekt på minst 375 kW, eller
.3 en hvilken som helst oljefyrt kjele eller brennoljeenhet.
.19.2 Maskinrom er alle maskinrom i kategori A og alle andre rom som inneholder framdriftsmaskineri, kjeler,
brennoljeenheter, damp- og forbrenningsmotorer, generatorer og viktig elektrisk maskineri,
oljefyllingsstasjoner, kjøle- og stabiliserings-, ventilasjons- og luftkondisjoneringsmaskineri, og lignende rom
og sjakter til slike rom.
.20 Brennoljeenhet er det utstyr som brukes til behandling av brennolje for bruk i en oljefyrt kjele, eller utstyr som
brukes til behandling av oljen for levering i oppvarmet tilstand til en forbrenningsmotor, og omfatter alle slags
oljetrykkpumper, filtre og forvarmere som behandler oljen ved et trykk på over 0,18 N/mm 2.
.21 Kontrollstasjoner er de rom der skipets radio eller hovednavigasjonsutstyr eller elektrisk nødkraftkilde er
plassert, eller der de sentrale anleggene for branndeteksjon eller brannslokkingsutstyret befinner seg.
.21.1 Sentral kontrollstasjon er en kontrollstasjon der følgende kontroll- og indikatorfunksjoner er samlet:
.1 Faste branndeteksjons- og alarmsystemer,
.2 automatiske sprinkler-, branndeteksjons- og alarmsystemer,
.3 indikatorpaneler for branndører,
.4 stenging av branndører,
.5 indikatorpaneler for vanntette dører,
.6 stenging av vanntette dører,
.7 ventilasjonsvifter,
.8 generelle alarmer/brannalarmer,
.9 sambandssystemer, herunder telefoner, og
.10 mikrofoner til høyttaleranlegg.
.21.2 Kontinuerlig bemannet sentral kontrollstasjon er en sentral kontrollstasjon som er kontinuerlig bemannet av et
ansvarlig besetningsmedlem.
.22 Rom som inneholder møbler og inventar med begrenset brannfare, er, i henhold til regel II–2/B/4, de rom som
inneholder møbler og inventar med begrenset brannfare (enten de er lugarer, fellesrom, kontorer eller andre typer
av innredning), der
.1 alle oppbevaringsmøbler som pulter, garderobeskap, toalettbord, skrivebord og kommoder er laget
utelukkende av godkjente ikke-brennbare materialer, med det unntak at det kan brukes en brennbar finér
med tykkelse på høyst 2 mm på bordplaten på slikt inventar,
.2 alle frittstående møbler som stoler, sofaer og bord er laget med rammeverk av ikke-brennbare materialer,
.3 alle forheng, gardiner og andre opphengte tekstiler har en motstandsdyktighet mot flammespredning som
ikke er mindre enn for ull med en vekt på 0,8 kg/m2, i samsvar med IMO-resolusjon A.471 (XII) med
endringer.
For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal det istedenfor «IMO-resolusjon
A.471(XII) med endringer» stå «Regelverk for brannprøvingsmetoder»,
.4 alle gulvbelegg har en motstandsdyktighet mot flammespredning som ikke er mindre enn for tilsvarende
ullstoffer som er brukt til samme formål.
For skip i klasse B, C og D og bygd 1. januar 2003 eller senere skal dette nummer lyde:
alle gulvbelegg har lav flammespredningsevne,
.5 alle udekkede overflater på skott, kledninger og garnering har lav flammespredningsevne, og
.6 alle polstrede møbler har en motstandsdyktighet mot antenning og flammespredning i samsvar med
framgangsmåter for brannprøving av polstrede møbler i IMO-resolusjon A.652(16).
For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal det istedenfor «IMO-resolusjon
A.652(16)» stå «Regelverk for brannprøvingsmetoder».
22. mai Nr. 652 2015
1003
Norsk Lovtidend
For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere:
.7 Alt sengetøy skal ha en motstandsdyktighet mot antenning og flammespredning fastsatt i samsvar med
«Regelverk for brannprøvingsmetoder».
.23 Roro-passasjerskip betyr et passasjerskip med roro-lasterom eller spesiallasterom som definert i denne regel.
.24 Regelverk for brannprøvingsmetoder betyr Det internasjonale regelverk for anvendelse av
brannprøvingsmetoder vedtatt ved resolusjon MSC.61(67), med endringer.
.25 Regelverk for brannsikkerhetssystem betyr Det internasjonale regelverk for brannsikkerhetssystem vedtatt ved
resolusjon MSC.98(73), med endringer.
.26 Flammepunkt er temperaturen i grader Celsius (prøving i lukket apparat) der et produkt vil avgi tilstrekkelig
brannfarlig damp til å antennes, bestemt ved hjelp et godkjent flammepunktapparat.
.27 Forskriftsmessige krav betyr de konstruksjonsmessige egenskaper, dimensjonsbegrensninger eller
brannsikringssystemer som er fastsatt i dette kapittel.
3. Brannpumper, brannledninger, hydranter, slanger og strålerør (R 4)
.1.1 Alle skip skal være utstyrt med brannpumper, brannledninger, hydranter, slanger og strålerør som oppfyller de
aktuelle kravene i denne regel.
Nye skip i klasse B, C og D bygd før 1. januar 2003:
.1.2 Dersom det kreves mer enn én uavhengig brannpumpe, skal det monteres isolasjonsventiler for å skille den delen
av brannledningen i maskinrommet som inneholder hovedbrannpumpen(e), fra resten av brannledningen, på et
lett tilgjengelig og trygt sted utenfor dette maskinrommet. Brannledningen skal være slik innrettet at når
isolasjonsventilene stenges, kan alle hydranter på skipet, unntatt i maskinrommet nevnt ovenfor, forsynes med
vann fra en brannpumpe som ikke er plassert i dette maskinrommet gjennom rør som ikke går inn i dette rommet.
Som unntak kan korte lengder av nødbrannpumpens suge- og tømmerør gå inn i maskinrommet dersom det er
praktisk ugjennomførbart å legge det utenom, forutsatt at brannledningens motstandsdyktighet opprettholdes
ved at rørledningen er innkapslet i en solid stålkappe.
Nye skip i klasse B, D og D bygd 1. januar 2003 eller senere:
.1.3 Det skal monteres isolasjonsventiler for å skille den delen av brannledningen i maskinrommet som inneholder
hovedbrannpumpen(e), fra resten av brannledningen, på et lett tilgjengelig og trygt sted utenfor maskinrommet.
Brannledningen skal være slik innrettet at når isolasjonsventilene stenges, kan alle hydranter på skipet, unntatt i
maskinrommet som nevnt ovenfor, forsynes med vann fra en annen pumpe eller en nødbrannpumpe.
Nødbrannpumpen, dens sjøvannsinntak og lense- og tilførselsrør samt isolasjonsventiler skal være plassert
utenfor maskinrommet. Dersom denne innretningen ikke er mulig, kan inntaket plasseres i maskinrommet
dersom ventilen er fjernbetjent fra et sted i samme rom som nødpumpen og lenserøret er så kort som praktisk
mulig. Korte lengder av suge- eller tømmerør kan gå gjennom maskinrommet, forutsatt at de er innelukket i en
solid stålkappe eller er isolert etter A–60-standarder. Rørene skal ha en solid veggtykkelse, men ikke i noe tilfelle
mindre enn 11 mm, og skal være sveiset, bortsett fra flensforbindelsen til sjøinntaksventilen.
Nye og eksisterende skip i klasse B og nye skip i klasse C og D på 24 meters lengde og mer:
.2
Brannpumpenes kapasitet
.1 De påbudte brannpumpene skal kunne levere en vannmengde til brannslokking med det trykk som er
fastsatt i nr. .4.2, som er minst to tredeler av den mengde som kreves for lensepumpene når disse brukes
til lensing.
.2 På alle skip som etter denne regel skal være utstyrt med mer enn én motordrevet brannpumpe, skal hver
av de påbudte brannpumpene ha en kapasitet på minst 80 % av den samlede påbudte kapasiteten, dividert
med det minste antall påbudte brannpumper, men ikke i noe tilfelle mindre enn 253 /t, og hver slik pumpe
skal i alle tilfeller kunne gi minst de to påbudte vannstråler. Disse brannpumpene skal kunne forsyne
brannledningssystemet under de fastsatte forhold.
.3 På skip bygd 1. januar 2003 eller senere der det er installert flere pumper enn det minste påbudte antall
pumper, skal slike tilleggspumper ha en kapasitet på minst 25 m3 /t og skal kunne levere minst de to
vannstrålene som er påbudt i nr. .5 i denne regel.
.3
Innretning av brannpumper, brannledninger og lett tilgang på vann
.1 Skip skal være utstyrt med motordrevne brannpumper som følger:
.1 Skip som er sertifisert til å føre mer enn 500 passasjerer: minst tre, hvorav én kan være en pumpe
som drives av hovedmaskinen.
.2 Skip som er sertifisert til å føre 500 passasjerer eller færre: minst to, hvorav én kan være en pumpe
som drives av hovedmaskinen.
.2 Sanitærpumper, ballastpumper, lensepumper eller alminnelige arbeidspumper kan godtas som
brannpumper, forutsatt at de normalt ikke brukes til pumping av olje, og dersom de fra tid til annen brukes
til overføring eller pumping av brennolje, må passende omskiftingsinnretninger være montert.
22. mai Nr. 652 2015
1004
Norsk Lovtidend
.3
.4
Forbindelser til sjøen, brannpumper og deres driftskilder skal være slik innrettet at i skip sertifisert for å
føre mer enn 250 passasjerer vil ikke alle brannpumpene bli satt ut av drift i tilfelle brann i et hvilken som
helst rom.
Dersom en brann i et hvilket som helst rom i nye skip i klasse B sertifisert for å føre inntil 250
passasjerer eller færre kan sette alle pumpene ut av drift, skal det alternative middelet til å forsyne vann
til brannslokking være en uavhengig, motordrevet nødbrannpumpe med driftskilde og forbindelse til sjøen
plassert utenfor maskinrommet. En slik uavhengig, motordrevet nødbrannpumpe skal overholde
bestemmelsene i «Regelverk for brannsikkerhetssystem» for skip bygd 1. januar 2003 eller senere.
.4 I nye skip i klasse B sertifisert for å føre mer enn 250 passasjerer skal innretningene for lett tilgang på
vann være slik at minst én effektiv vannstråle er umiddelbart tilgjengelig fra en hvilken som helst hydrant
i et innvendig rom, og slik at fortsatt vanntilførsel sikres ved automatisk start av en påbudt brannpumpe.
.5 I skip med periodisk ubemannet maskinrom eller når det er påbudt med bare én person på vakt, skal det
være øyeblikkelig vannforsyning fra brannledningssystemet med passende trykk, enten ved hjelp av
fjernstart av en av hovedbrannpumpene som har fjernstart fra kommandobroen og eventuell
brannkontrollstasjon, eller ved hjelp av permanent trykk i brannledningssystemet ved en av
hovedbrannpumpene.
.6 Tilførselsventilen på hver brannpumpe skal være utstyrt med en tilbakeslagsventil.
Diameter og trykk i brannledningene
.1 Diameteren i brannledningen og forgreningene skal være tilstrekkelig for en effektiv fordeling av den
største påbudte ytelse fra to brannpumper som er i drift samtidig.
.2 Når to pumper drives samtidig og gjennom strålerør som fastsatt i nr. .8 og tilstrekkelig antall hydranter
til å gi den vannmengde som er fastsatt i nr. .4.1, skal følgende minstetrykk opprettholdes ved alle
hydranter:
Skip i klasse B sertifisert for å føre
Nye
Eksisterende
mer enn 500 passasjerer
0,4 N/mm2
0,3 N/mm2
inntil 500 passasjerer
0,3 N/mm2
0,2 N/mm2
.3
.5
.6
.7
Det største trykket skal ikke ved noen hydrant være større enn at reell kontroll med en brannslange kan
demonstreres.
Antall og plassering av hydranter
.1 Antallet og plasseringen av hydrantene skal være slik at minst to vannstråler som ikke går ut fra samme
hydrant, hvorav én skal komme fra én enkelt slangelengde, kan nå en hvilken som helst del av skipet som
normalt er tilgjengelig for passasjerer eller mannskap når skipet er i fart, og en hvilken som helst del av
ethvert lasterom når det er tomt, i ethvert roro-lasterom eller spesiallasterom, og i sistnevnte tilfelle skal
de to vannstrålene nå alle deler av slike rom, hver fra én enkelt slangelengde. Videre skal slike hydranter
være plassert nær atkomsten til de beskyttede rommene.
.2 I innredning, arbeidsrom og maskinrom skal antall og plassering av hydranter være slik at kravene i nr.
.5.1 kan oppfylles når alle vanntette dører og alle dører i vertikale hovedsoneskott er stengt.
.3 Når det er atkomst til et maskinrom på et lavt plan fra en tilstøtende akseltunnel, skal to hydranter være
plassert utenfor, men nær inngangen til maskinrommet. Dersom det finnes slik atkomst fra andre rom, skal
to hydranter være plassert i et av disse rommene nær inngangen til maskinrommet. Denne bestemmelsen
får ikke anvendelse når tunnelen eller tilstøtende rom ikke er en del av rømningsveien.
Rør og hydranter
.1 Materialer som lett gjøres ubrukbare av varme, skal ikke brukes til brannledninger og hydranter, med
mindre de er tilstrekkelig beskyttet. Rørene og hydrantene skal plasseres slik at brannslangene lett kan
koples til dem. Innretningen av rør og hydranter skal være slik at muligheten for frost unngås. I skip som
kan føre dekkslast, skal plasseringen av hydrantene være slik at de alltid er lett tilgjengelige, og rørene
skal, så langt det er praktisk mulig, legges slik at risiko for skade forårsaket av slik last unngås.
.2 Det skal monteres en ventil til betjening av hver brannslange, slik at hvilken som helst brannslange kan
fjernes mens brannpumpene arbeider.
.3 I skip bygd 1. januar 2003 eller senere skal isolasjonsventiler være installert for alle forgreninger av
brannledningen på åpent dekk som benyttes til andre formål enn brannslokking.
Brannslanger
.1 Brannslanger skal være av materiale som ikke råtner, godkjent av flaggstatens myndighet, og skal ha
tilstrekkelig lengde til å kunne sende en vannstråle til ethvert rom der det måtte bli bruk for dem. Hver
slange skal være utstyrt med et strålerør og de nødvendige koplingene. Det skal være fullstendig
utskiftbarhet mellom slangekoplinger og strålerør. Slanger som i dette kapittel er kalt «brannslanger»,
skal, sammen med nødvendig utstyr og verktøy, holdes klare til bruk på lett synlige steder i nærheten av
brannhydrantene eller forbindelsesleddene. I tillegg skal brannslanger i innvendige rom i passasjerskip
som fører mer enn 36 passasjerer, være permanent tilkoplet hydrantene.
22. mai Nr. 652 2015
1005
Norsk Lovtidend
.2
.8
Det skal være minst én brannslange til hver av de hydranter som er påbudt etter punkt .5. Lengden av en
brannslange bør være begrenset til høyst 20 meter på dekk og i overbygninger og til 15 meter i maskinrom
og på mindre skip til henholdsvis 15 meter og 10 meter.
Strålerør
.1.1 I dette kapittel skal standard strålerørstørrelser være 12 mm, 16 mm og 19 mm eller så nær disse mål som
mulig. I tilfeller der andre systemer brukes – f.eks. tåkesystemer – kan strålerør med en annen diameter
tillates.
.1.2 Alle strålerør skal være av en godkjent kombinert type (dvs. tåkespreder/stråle) med innebygd avstenging.
.2 For rom i innredning og arbeidsrom er det ikke nødvendig å bruke større strålerør enn 12 mm.
.3 For maskinrom og utvendige områder skal størrelsen av strålerør være slik at man oppnår den størst mulige
utstrømming fra to vannstråler ved det trykk som er nevnt i nr. .4 fra den minste pumpen, forutsatt at det
ikke er nødvendig å bruke større strålerør enn 19 mm.
Nye skip i klasse C og D med lengde mindre enn 24 meter:
.9
Brannpumper, brannledninger, hydranter, strålerør og lett tilgang på vann
.1 Det kreves en uavhengig brannpumpe, som skal kunne levere minst én vannstråle til brannslokking fra
enhver hydrant, til det trykk som er fastsatt nedenfor. Den vannmengde som leveres på denne måten, skal
være minst to tredeler av den mengde som kreves for lensepumpene når disse brukes til lensing. En slik
brannpumpe skal, når den leverer den største mengden nevnt ovenfor gjennom hydranter med strålerør på
12, 16 eller 19 mm, kunne opprettholde et minstetrykk ved hver hydrant som fastsatt for skip i klasse B.
.2 Alle skip som fører mer enn 250 passasjerer, skal være utstyrt med en ekstra brannpumpe som skal være
permanent tilkoplet brannledningen. En slik pumpe skal være motordrevet. En slik pumpe og dens
driftskilde skal ikke være plassert i samme rom som pumpen som kreves etter nr. .9.1, og skal være utstyrt
med en permanent forbindelse til sjøen plassert utenfor maskinrommet. En slik pumpe skal kunne levere
minst én vannstråle fra enhver hydrant i skipet og opprettholde et trykk på minst 0,3 N/mm 2 .
.3 Sanitærpumper, ballastpumper, lensepumper eller alminnelige arbeidspumper kan godtas som
brannpumper.
.4 Alle skip skal være utstyrt med en brannledning med tilstrekkelig diameter til effektiv fordeling av den
største mengden nevnt ovenfor. Antall og plassering av hydrantene skal være slik at minst én vannstråle
kan nå enhver del av skipet med bruk av én enkelt største rørlengde som fastsatt for skip i klasse B i nr.
.7.2.
.5 Alle skip skal være utstyrt med minst én brannslange til hver hydrant som er installert.
.6 I skip med periodisk ubemannet maskinrom eller når det er påbudt med bare én person på vakt, skal det
være øyeblikkelig vannforsyning fra brannledningssystemet med passende trykk, enten ved hjelp av
fjernstart av en av hovedbrannpumpene som har fjernstart fra kommandobroen og eventuell
brannkontrollstasjon, eller ved hjelp av permanent trykk i brannledningssystemet ved en av
hovedbrannpumpene.
.7 Tilførselsventilen på hver brannpumpe skal være utstyrt med en tilbakeslagsventil.
4. Faste systemer for brannslokking (R 5, 8, 9 og 10)
.1
Fastmonterte systemer for brannslokking med gass: alminnelige bestemmelser (R 5.1)
Nye skip i klasse B, C og D bygd før 1. januar 2003 samt eksisterende skip i klasse B:
.1 De nødvendige rør for å lede brannslokkingsmiddel inn i beskyttede rom skal være utstyrt med
kontrollventiler og slik merket at de klart viser rommene som rørene går til. Det skal treffes
hensiktsmessige tiltak for å hindre at brannslokkingsmiddel utilsiktet slippes inn i et rom.
.2 Rør for fordeling av brannslokkingsmiddel skal være innrettet og dyser skal være slik plassert at jevn
spredning av middelet oppnås.
.3 Det skal utenfor de beskyttede rommene finnes muligheter for å stenge alle åpninger som kan slippe luft
inn og slippe gass ut fra det beskyttede rommet.
.4 Det skal finnes midler som automatisk gir et akustisk varsel om utslipp av brannslokkingsmiddel i alle
rom der personale normalt arbeider, eller som de har adgang til. Alarmen skal være i virksomhet i en
passende tid før middelet blir sluppet ut.
.5 Betjeningsinnretningene for et slikt fast brannslokkingssystem med gass skal være lett tilgjengelige og
enkle i bruk og skal være samlet i grupper på så få steder som mulig, der det ikke er sannsynlig at de vil
bli isolert ved en brann i et beskyttet rom. På hvert sted skal det være klare instrukser for bruken av
systemet, idet det tas hensyn til personalets sikkerhet.
.6 Automatisk utslipp av brannslokkingsmiddelet skal ikke være tillatt, med mindre det er tillatt med hensyn
til lokale, automatisk virkende enheter som i tillegg til og uavhengig av ethvert påbudt fast
brannslokkingssystem er montert i maskinrom over utstyr med høy brannfare eller i innelukkede områder
med høy brannfare inne i maskinrom.
22. mai Nr. 652 2015
.7
.8
.9
.10
.11
.12
1006
Norsk Lovtidend
Dersom mengden av brannslokkingsmiddelet skal beskytte mer enn ett rom, behøver denne mengden
slokkingsmiddel ikke være større enn den største mengden som kreves for et rom som er beskyttet på
denne måten.
Dersom ikke annet er tillatt, skal trykkbeholdere som kreves for oppbevaring av brannslokkingsmiddelet,
være plassert utenfor beskyttede rom i samsvar med nr. .1.11.
Det skal finnes innretninger slik at besetningen eller landpersonale trygt kan undersøke mengden av
slokkingsmiddel i beholderne.
Beholdere for oppbevaring av brannslokkingsmiddelet og tilhørende trykkdeler skal være konstruert etter
hensiktsmessige regler under hensyn til plasseringen av dem og høyeste omgivelsestemperatur som kan
ventes i drift.
Dersom middelet oppbevares utenfor et beskyttet rom, skal det oppbevares i et rom som er plassert på et
sikkert og lett tilgjengelig sted med effektiv ventilasjon. Enhver inngang til slike oppbevaringsrom skal
helst være fra åpent dekk og skal i alle tilfelle være uavhengig av det beskyttede rommet.
Atkomstdører skal slå utover, og skott og dekk samt dører og andre midler til å lukke åpninger i dem
som danner grenser mellom slike rom og tilstøtende innelukkede rom, skal være gasstette. Ved anvendelse
av tabellene for brannmotstand for skott og dekk i regel II–2/B/4 eller eventuelt II–2/B/5 skal slike
oppbevaringsrom anses som kontrollstasjoner.
Det er ikke tillatt å bruke et brannslokkingsmiddel som enten i seg selv eller under forventede bruksforhold
avgir giftige gasser i slike mengder at de kan være en fare for mennesker, eller avgir gasser som er
skadelige for miljøet, i brannslokkingssystemer om bord på nye skip og i slike nye anlegg om bord på
eksisterende skip.
.13 Faste brannslokkingssystemer med gass skal overholde bestemmelsene i «Regelverk for
brannsikkerhetssystem».
.14 Det skal utenfor de beskyttede rommene finnes muligheter for å stenge alle åpninger som kan slippe luft
inn og slippe gass ut fra det beskyttede rommet.
.15 Dersom middelet oppbevares utenfor et beskyttet rom, skal det oppbevares i et rom som er plassert bak
det fremre kollisjonsskottet, og som ikke benyttes til andre formål. Enhver inngang til slike
oppbevaringsrom skal helst være fra åpent dekk og skal være uavhengig av det beskyttede rommet.
Dersom lagringsstedet er plassert under dekk, skal det ikke plasseres mer enn ett dekk under åpent dekk,
og det skal være direkte tilgjengelig med en trapp eller leider fra åpent dekk.
Rom som er plassert under dekk, eller rom der det ikke er atkomst fra åpent dekk, skal være utstyrt
med et mekanisk ventilasjonssystem konstruert for å trekke ut luft fra lavereliggende deler av rommet og
skal dimensjoneres slik at det kan skifte ut luften minst seks ganger per time. Atkomstdører skal slå utover,
og skott og dekk samt dører og andre midler til å lukke åpninger i dem som danner grenser mellom slike
rom og tilstøtende innelukkede rom, skal være gasstette. For anvendelsen av tabell 4.1, 4.2, 5.1 og 5.2 i
del B i dette kapittel skal slike lagerrom anses som brannkontrollstasjoner.
.16 Dersom volumet av fri luft i lufttankene i et rom er slik at det dersom det slippes ut i rommet i tilfelle
brann, vil innebære en alvorlig risiko for å virke negativt inn på effektiviteten til det faste
brannslokkingssystemet, skal det finnes et ekstra kvantum brannslokkingsmiddel.
.17 Leverandører av faste brannslokkingsanlegg skal levere en beskrivelse av anlegget, herunder en
kontrolliste for vedlikehold, på engelsk og på det eller de offisielle språk i flaggstaten.
.18 Kvantumet av brannslokkingsmiddelet skal kontrolleres minst én gang hvert år enten av en sakkyndig
godkjent av myndigheten, av leverandøren av anlegget eller av en godkjent organisasjon.
.19 Den periodiske kontrollen som utføres av skipets maskinsjef, eller som organiseres av skipsledelsen, skal
noteres i skipsdagboken, med angivelse av omfanget av og tidspunktet for slik kontroll.
.20 Ikke-obligatorisk brannslokkingsutstyr som er montert, f.eks. i lagerrom, skal i konstruksjon og
dimensjoner være i samsvar med bestemmelsene i denne regel for den aktuelle type anlegg.
.21 Alle dører til rom som er beskyttet av CO2 -anlegg, skal være merket med «Dette rom er beskyttet av et
CO2 -anlegg og skal evakueres når alarmsystemet utløses».
.2
Karbondioksidsystemer (R 5.2)
.1.1 For lasterom skal den disponible CO2 -mengden, dersom ikke annet er fastsatt, være tilstrekkelig til å gi
et minstevolum av frigass tilsvarende 30 % av bruttovolumet av det største lasterom som skal beskyttes i
skipet.
Dersom det finnes en forbindelse gjennom ventilasjonskanaler mellom to eller flere lasterom, skal
disse anses som ett rom. I skip som brukes til frakt av kjøretøyer, skal den nødvendige CO 2 -mengden
beregnes som 45 % av brutto kubikkinnhold av det største lasterommet.
22. mai Nr. 652 2015
.1.2
.2
.3
.4
.5
1007
Norsk Lovtidend
For maskinrom skal CO2 -mengden som medtas, være tilstrekkelig til å gi et minstevolum av frigass
tilsvarende det største av følgende volumer:
.1 40 % av bruttovolumet av det største maskinrommet som er beskyttet, unntatt volum av den del av
casingen over det plan der det horisontale arealet er 40 % eller mindre av det horisontale arealet av
det aktuelle rommet målt midtveis mellom tanktoppen og den laveste delen av casingen, eller
.2 35 % av bruttovolumet, medregnet casingen, av det største maskinrommet som beskyttes, forutsatt
at dersom to eller flere maskinrom ikke er fullstendig atskilt, skal de likevel anses som ett rom.
Ved anvendelse av dette nummer skal volumet av fri karbondioksid (CO 2 ) beregnes etter 0,56 m3 /kg.
Det faste rørsystemet skal være slik at 85 % av gassen kan tilføres rommet i løpet av 2 minutter.
Utslippsmekanisme for karbondioksid:
.1 Det skal finnes to atskilte betjeningsinnretninger for utslipp av karbondioksid i et beskyttet rom og
for å sikre at alarmen utløses. En betjeningsinnretning skal brukes til å slippe ut gassen fra
oppbevaringsbeholderne. En annen betjeningsinnretning skal brukes til å åpne ventilen i rørsystemet
som fører gassen inn i det beskyttede rommet.
.2 De to betjeningsinnretningene skal være plassert inne i en boks som er tydelig merket med angivelse
av hvilket rom den betjener. Dersom boksen med betjeningsinnretningene skal holdes låst, skal
nøkkelen til boksen være i en kapsling med glass som kan knuses, plassert lett synlig ved siden av
boksen.
Flaggstatens myndighet skal påse at rommene der CO2 -batteriene er plassert, er forsvarlig innrettet med
hensyn til atkomst, ventilasjon og sambandsutstyr. Den skal treffe de nødvendige sikkerhetstiltakene med
hensyn til konstruksjon, installasjon, merking, fylling og prøving av CO2 -sylinderne, rør og armatur samt
betjenings- og alarmutstyret for et slikt anlegg.
.6 Karbondioksidsystemer skal oppfylle bestemmelsene i «Regelverk for brannsikkerhetssystem».
.7 Flaggstatens myndighet skal påse at rommene der CO2 -batteriene er plassert, er forsvarlig innrettet med
hensyn til atkomst, ventilasjon og sambandsutstyr. Den skal treffe nødvendige sikkerhetstiltak med hensyn
til konstruksjon, installasjon, merking, fylling og prøving av CO 2 -sylinderne, rør og armatur samt
betjenings- og alarmutstyret for et slikt anlegg.
.3
Faste slokkingssystemer med lavekspanderende skum i maskinrom (R 8)
.1 Dersom et maskinrom i tillegg til det som er påbudt etter regel 6, er utstyrt med et fast
skumslokkingssystem, skal systemet i løpet av høyst fem minutter gjennom faste spredere kunne spre en
skummengde som er tilstrekkelig til å dekke i et lag på 150 mm tykkelse over det største enkeltområdet
som det er sannsynlig at brennolje vil kunne spre seg over. Systemet skal kunne frambringe skum som
egner seg til slokking av oljebrann. Det skal finnes midler til effektiv spredning av skummet gjennom et
permanent system av rør og kontrollventiler eller kraner til egnede spredere, og slik at skummet også
gjennom faste spredere effektivt rettes mot andre større brannfarer i det beskyttede rommet. Skummets
ekspansjonsforhold skal ikke overstige 12:1.
.2 Betjeningsinnretningene til et slikt system skal være lett tilgjengelige og enkle i bruk, og skal være samlet
i grupper på så få steder som mulig der det ikke er sannsynlig at de vil bli isolert ved en brann i det
beskyttede rommet.
.3 Faste slokkingssystemer med lavekspanderende skum i maskinrom skal oppfylle bestemmelsene i
«Regelverk for brannsikkerhetssystem».
.4
Faste slokkingssystemer med lettskum i maskinrom (R 9)
.1 Ethvert påbudt fast lettskumsystem i maskinrom skal gjennom faste spredere hurtig kunne spre en
skummengde som er tilstrekkelig til å fylle det største rommet som skal beskyttes, i minst 1 meters dybde
per minutt. Mengden av den tilgjengelige skumdannende væsken skal være tilstrekkelig til å kunne
produsere et skumvolum som svarer til 5 ganger volumet av det største rommet som skal beskyttes.
Skummets ekspansjonsforhold skal ikke overstige 1000:1.
.2 Tilførselskanaler for skum, luftinntak til skumgeneratoren og antall aggregater som produserer skum, skal
være slik at de vil gi en effektiv produksjon og fordeling av skum.
.3 Innretningen av utslippskanalene fra skumgeneratoren skal være slik at en brann i det beskyttede rommet
ikke får noen innvirkning på skumproduksjonsutstyret.
.4 Skumgeneratoren, dens kraftforsyningskilder, skumdannende væske og kontrollinnretningene for
systemet skal være lett tilgjengelige og enkle å bruke, og skal være samlet i grupper på så få steder som
mulig der det ikke er sannsynlig at de vil bli isolert ved en brann i det beskyttede rommet.
22. mai Nr. 652 2015
1008
Norsk Lovtidend
.5 Faste slokkingssystemer med lettskum i maskinrom skal overholde bestemmelsene i «Regelverk for
brannsikkerhetssystem».
.5
Faste vannforstøvingssystemer til brannslokking i maskinrom (R 10)
.1 Ethvert påbudt fast vannforstøvingssystem til brannslokking i maskinrom skal være utstyrt med dyser av
godkjent type.
.2 Antallet og innretningen av dysene skal være slik at det sikrer en effektiv gjennomsnittlig fordeling av
vannet på minst 5 liter/m2 per minutt i de rom som skal beskyttes. Økt fordelingshastighet kan vurderes
dersom det er nødvendig for særlig farlige områder. Dysene skal være montert over rennesteiner,
tanktopper og andre områder der brennolje kan spre seg, samt over andre områder i maskinrommet der
brannfaren er særlig stor.
.3 Systemet kan være inndelt i seksjoner, med fordelingsventilene betjent fra lett tilgjengelige steder utenfor
de rom som skal beskyttes, og som ikke risikerer å bli isolert ved brann i det beskyttede rommet.
.4 Systemet skal holdes fylt under det nødvendige trykk, og pumpen som leverer vann til systemet, skal settes
i gang automatisk ved trykkfall i systemet.
.5 Pumpen skal kunne levere vann med det nødvendige trykk samtidig til alle seksjoner i systemet i et hvilket
som helst rom som skal beskyttes. Pumpen og dens betjeningsinnretninger skal være installert utenfor
rommet eller rommene som skal beskyttes. Brann i rommet eller rommene som er beskyttet av
vannforstøvingssystemet, skal ikke kunne sette systemet ut av funksjon.
.6 Det skal treffes forholdsregler for å hindre at dysene blir tette som følge av forurensning i vannet eller rust
i rør, dyser, ventiler og pumpe.
Nye skip i klasse B, C og D bygd før 1. januar 2003:
.7 Pumpen kan drives av en uavhengig forbrenningsmotor, men dersom den er avhengig av kraftforsyning
fra nødgeneratoren montert i samsvar med bestemmelsene i kapittel II–1 del D, skal denne generatoren
starte automatisk dersom hovedkraftforsyningen svikter, slik at kraftforsyningen til pumpen som er påbudt
etter nr. .5, er umiddelbart tilgjengelig. Når pumpen drives av en uavhengig forbrenningsmotor, skal den
være slik plassert at en brann i det beskyttede rommet ikke får noen innvirkning på luftforsyningen til
motoren.
.8 Faste vannforstøvingssystemer til brannslokking i maskinrom skal oppfylle bestemmelsene i «Regelverk
for brannsikkerhetssystem».
5. Bærbare brannslokkingsapparater (R 6)
.1
Alle brannslokkingsapparater skal være av godkjent type og konstruksjon.
.2
Kapasiteten til påbudte bærbare væskeslokkingsapparater skal ikke være over 13,5 liter og ikke mindre enn 9
liter. Andre slokkingsapparater skal være minst like bærbare som 13,5-liters væskeslokkingsapparatet og skal
ha en brannslokkingseffekt som minst tilsvarer et 9-liters væskeslokkingsapparat.
.3
Reserveladninger skal finnes for 50 % av det samlede antall av hver type brannslokkingsapparat om bord. Et
annet brannslokkingsapparat av samme type er reserveladning for et brannslokkingsapparat som ikke lett kan
fylles opp igjen om bord.
.4
Bærbare CO2 -brannslokkingsapparater skal i alminnelighet ikke være plassert i rom i innredningen. Dersom
slike apparater er plassert i radiorom, ved brytertavler og andre lignende steder, skal volumet av et rom som
inneholder ett eller flere apparater, være slik at det begrenser konsentrasjonen av damp som kan forekomme på
grunn av utslipp, til ikke mer enn 5 % av rommets nettovolum, ved anvendelse av denne regel. CO 2 -volumet
skal beregnes etter 0,56 m3 /kg.
.5
Bærbare brannslokkingsapparater skal oppfylle bestemmelsene i «Regelverk for brannsikkerhetssystem».
.6
Bærbare CO2 -brannslokkingsapparater skal ikke være plassert i rom i innredningen. I kontrollstasjoner og andre
rom som inneholder elektrisk eller elektronisk utstyr eller utstyr som er nødvendig for skipets sikkerhet, skal det
benyttes brannslokkingsapparater med slokkemidler som verken er elektrisk ledende eller skadelige for utstyr
eller innretninger.
.7
Brannslokkingsapparater skal plasseres klar til bruk på lett synlige steder som kan nås raskt og enkelt til enhver
tid i tilfelle av brann, og på en slik måte at betjeningen av dem ikke påvirkes av været, vibrasjon eller andre
eksterne faktorer. Bærbare brannslokkingsapparater skal forsynes med innretninger som viser om de er blitt
brukt.
.8
Reserveladninger skal finnes for 100 % av de første 10 brannslokkingsapparatene og for 50 % av de resterende
brannslokkingsapparatene som kan fylles på nytt om bord.
22. mai Nr. 652 2015
.9
1009
Norsk Lovtidend
For de brannslokkingsapparatene som ikke kan fylles på nytt om bord, skal det i stedet for reserveladninger
sørges for ekstra bærbare brannslokkingsapparater av samme kvantum, type, kapasitet og antall som fastsatt i
nr. .13 nedenfor.
.10 Brannslokkingsapparater som inneholder et slokkingsmiddel som enten selv eller under forventede bruksforhold
avgir giftige gasser i slike mengder at det er farlig for mennesker, eller avgir gasser som er skadelige for miljøet,
er ikke tillatt.
.11 Brannslokkingsapparatene skal være egnet til å slokke brann som kan forekomme i nærheten av stedet der
brannslokkingsapparatene er plassert.
.12 Ett av de bærbare brannslokkingsapparatene som er beregnet på bruk i et bestemt rom, skal være plassert nær
inngangen til dette rommet.
.13 Antall brannslokkingsapparater skal minst være som følger:
.1 I rom i innredningen og arbeidsrom:
Brannslokkingsapparatene skal være slik plassert at ikke noe punkt i rommet er mer enn 10 meter fra
et brannslokkingsapparat.
.2 Et brannslokkingsapparat som egner seg til bruk i høyspenningsområder, skal være plassert i nærheten av
enhver elektrisk tavle eller undertavle med effekt på 20 kW eller mer.
.3 I bysser skal brannslokkingsapparatene være slik plassert at ikke noe punkt i rommet er mer enn 10 meter
fra et brannslokkingsapparat.
.4 Et brannslokkingsapparat skal være plassert i nærheten av malingsskap og lagerrom som inneholder
lettantennelige produkter.
.5 Minst ett brannslokkingsapparat skal være plassert på kommandobroen og på hver kontrollstasjon.
.14 Bærbare brannslokkingsapparater til bruk i rom i innredningen og arbeidsrom skal, så langt som praktisk mulig,
virke på samme måte.
.15 Periodisk inspeksjon av brannslokkingsapparater:
Flaggstatens myndighet skal påse at bærbare brannslokkingsapparater inspiseres periodisk, funksjonsprøves
og trykkprøves.
6. Brannslokkingsinnretninger i maskinrom (R 7)
Maskinrom i kategori A skal være utstyrt med følgende:
I nye skip i klasse B, C og D med lengde 24 meter og mer:
.1
Et av følgende faste brannslokkingsanlegg:
.1 Et gassystem som overholder de relevante bestemmelsene i nr. .1 og .2 i regel II–2/A/4, eller et tilsvarende
vannbasert system som overholder bestemmelsene i IMO MSC/Circ.1165 med endringer, under hensyn
til skipets byggedato,
.2 et slokkingssystem med lettskum som overholder de relevante bestemmelsene i nr. .4 i regel II–2/A/4,
under hensyn til skipets byggedato, eller
.3 et vannforstøvingssystem som overholder de relevante bestemmelsene i nr. .5 i regel II–2/A/4, under
hensyn til skipets byggedato.
.2
Minst ett sett bærbart luftskumutstyr som består av et luftskumstrålerør av induktortype som kan koples til
brannledningen med en brannslange, samt en bærbar tank som inneholder minst 20 liter skumdannende væske
og en reservetank. Strålerøret skal kunne produsere effektivt skum som egner seg til slokking av en oljebrann,
og skal kunne avgi et kvantum på minst 1,5 m3 per minutt.
.3
I ethvert slikt rom, godkjente brannslokkingsapparater av skumtype, hvert med en kapasitet på minst 45 liter,
eller tilsvarende, i tilstrekkelig antall til at skum eller et tilsvarende middel kan rettes mot enhver del av drivstoffog smøreoljetrykksystemene, gir og andre brannfarlige steder. I tillegg skal det finnes et tilstrekkelig antall
bærbare brannslokkingsapparater for skum eller tilsvarende middel, som skal være slik plassert at det ikke er
nødvendig å gå mer enn 10 meter for å komme til et brannslokkingsapparat og slik at det er minst to slike
brannslokkingsapparater i hvert rom.
I nye skip i klasse B, C og D med lengde mindre enn 24 meter samt eksisterende skip i klasse B:
.4
Ett av de faste brannslokkingsanleggene fastsatt i nr. .1 ovenfor, og i tillegg skal det i alle rom som inneholder
forbrenningsmotorer, bunnfellingstanker for brennolje eller brennoljeenheter, finnes ett brannslokkingsapparat
for skum med kapasitet på minst 45 liter eller tilsvarende apparater i et tilstrekkelig antall til at skum eller et
tilsvarende middel kan rettes mot enhver del av drivstoffog smøreoljetrykksystemene, gir og andre brannfarlige
steder, og
.5
ett bærbart brannslokkingsapparat som egner til slokking av oljebrann for hver 746 kW eller deler av dette i slikt
maskineri, forutsatt det likevel skal være minst to og høyst seks slike brannslokkingsapparater i slike rom.
Bruk av lavekspanderende skum i stedet for noen av de seks bærbare brannslokkingsapparatene som er
påbudt etter denne regel, er tillatt.
22. mai Nr. 652 2015
1010
Norsk Lovtidend
I nye skip i klasse B, C og D og eksisterende skip i klasse B med lengde 24 meter og mer:
.6
Hvert maskinrom skal være utstyrt med to egnede vanntåkesprederenheter, som kan bestå av et L-formet
metallrør der den lange siden er omtrent 2 m lang og kan koples til en brannslange, og den korte siden er omtrent
250 mm lang og utstyrt med en fast vanntåkespreder eller kan utstyres med et vannstrålerør.
I nye skip i klasse B, C og D samt eksisterende skip i klasse B:
.7
Når oppvarmet olje brukes som oppvarmingsmiddel, kan det i tillegg kreves at kjelerom utstyres med fastmontert
eller bærbart utstyr til lokale systemer for strålesprøyting av vann under trykk eller skumspredning over og under
dørken til brannslokkingsformål.
I nye skip i klasse B, C og D som er bygd 1. januar 2003 eller senere, med lengde 24 meter og mer, og nye skip i klasse
B, C og D som er bygd før 1. januar 2003 og er sertifisert for å føre mer enn 400 passasjerer, samt eksisterende skip
i klasse B som er sertifisert for å føre mer enn 400 passasjerer:
.8.1 Maskinrom i kategori A på over 500 m3 skal i tillegg til det faste brannslokkingssystemet som kreves i denne
regel, beskyttes av en godkjent type fast, vannbasert eller tilsvarende, lokalt brannslokkingssystem, basert på
IMO MSC/Circ.913 om retningslinjer for godkjenning av faste vannbaserte brannslokkingssystemer for lokal
bruk i maskinrom i kategori A.
I periodisk ubemannede maskinrom skal brannslokkingssystemet ha både automatiske og manuelle
utløsingsmuligheter. I kontinuerlig bemannede maskinrom behøver brannslokkingssystemet ha bare en manuell
utløsingsmulighet.
.2
Faste lokale brannslokkingssystemer skal beskytte områder som dem angitt nedenfor, uten at motoren må slås
av, personale må evakueres eller rom må avstenges:
.1 De brannfarlige delene av forbrenningsmotorer som brukes til skipets hovedframdrift og kraftproduksjon,
.2 kjelefronter,
.3 de brannfarlige delene av forbrenningsanlegg, og
.4 separatorer for oppvarmet brennolje.
.3
Aktivering av ethvert lokalt system skal gi en optisk og distinkt akustisk alarm i det beskyttede rommet og i
kontinuerlig bemannede stasjoner. Alarmen skal angi hvilket konkret system som er aktivert. Kravene til
systemalarm som er beskrevet i dette nummer, kommer i tillegg til og ikke i stedet for de deteksjons- og
brannalarmsystemer som er fastsatt andre steder i dette kapittel.
7. Særlige innretninger i maskinrom (R 11)
.1
Antall skylights, dører, ventilatorer, åpninger i skorsteiner for avtrekksventilasjon og andre åpninger til
maskinrom skal reduseres til det minstetall som er forenlig med behovet for ventilasjon og riktig og sikker drift
av skipet.
.2
Skylights skal være av stål og skal ikke inneholde glassfelt. Det skal treffes hensiktsmessige tiltak for å slippe
ut røyk i tilfelle brann fra rommet som skal beskyttes.
.3
Andre dører enn maskinelt betjente vanntette dører skal være slik innrettet at aktiv stenging er sikret i tilfelle
brann i rommet, ved mekanisk virkende lukkeinnretninger eller ved hjelp av selvlukkende dører som kan lukkes
mot en helling på 3,5 grader mot lukkeretningen, og som har en feilsikker fastholdingsinnretning med
fjernutløsing.
.4
Vinduer skal ikke monteres i avgrensning mot maskinrom. Dette utelukker ikke bruk av glass i kontrollrom inne
i maskinrom.
.5
Det skal finnes betjeningsinnretninger for å
.1 åpne og lukke skylights, lukke åpninger i skorsteiner som normalt tjener til avtrekksventilasjon, og lukke
ventilasjonsspjeld,
.2 kunne slippe ut røyk,
.3 lukke maskinelt betjente dører eller aktivere utløsingsmekanismen for andre dører enn maskinelt betjente
vanntette dører,
.4 stoppe ventilasjonsvifter, og
.5 stoppe vifter for trykk- og sugeventilasjon, pumper for overføring av brennolje, pumpe for
brennoljeenheter og andre lignende drivstoffpumper. Andre lignende drivstoffpumper betyr for skip bygd
1. januar 2003 eller senere arbeidspumper for smøreolje, sirkulasjonspumper for varmeolje og
oljeutskillere. Bestemmelsene i nr. .6 i denne regel behøver ikke anvendes på olje-vann-separeringsutstyr.
.6 De betjeningsinnretninger som er påbudt etter nr. .5 og regel II–2/A/10.2.5, skal være plassert utenfor det
aktuelle rommet, der de ikke vil bli isolert i tilfelle brann i det rom de betjener. Slike betjeningsinnretninger
og betjeningsinnretningene for ethvert påbudt brannslokkingsanlegg skal være plassert på ett kontrollsted
eller samlet i grupper på så få steder som mulig. Slike steder skal ha sikker atkomst fra åpent dekk.
22. mai Nr. 652 2015
.7
1011
Norsk Lovtidend
Når atkomst til et maskinrom i kategori A er ført inn på et lavt plan fra en tilstøtende akseltunnel, skal det
i akseltunnelen i nærheten av den vanntette døren være montert en lett, brannskjermende ståldør som kan
åpnes og lukkes fra begge sider.
8. Automatiske sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmsystemer (R 12)
.1
Ethvert påbudt automatisk sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmsystem skal til enhver tid være klart til
øyeblikkelig bruk, uten at noe inngrep fra besetningen skal være nødvendig for å sette det i virksomhet.
Rørsystemet skal normalt stå fylt med vann, men små, utsatte seksjoner kan være av en type der rørene ikke er
fylt, når dette er en nødvendig forholdsregel. Deler av systemet som kan bli utsatt for temperaturer på eller under
0 °C under drift, skal beskyttes mot frost på en egnet måte. Systemet skal holdes fylt ved det nødvendige trykk,
og det skal være sørget for kontinuerlig vanntilførsel som fastsatt i denne regel.
.2
Hver seksjon av sprinklerhoder skal ha midler til automatisk å gi optisk og akustisk alarmsignal på én eller flere
kontrolltavler straks et av sprinklerhodene trer i funksjon. Slike tavler skal vise i hvilken seksjon systemet
betjener, brann har brutt ut, og skal være plassert sentralt på kommandobroen, slik at det sikres at signalene
øyeblikkelig mottas av besetningen. Alarmsystemet skal være slik konstruert at det viser om det oppstår noen
feil i systemet.
.3
Sprinklerhodene skal være gruppert i atskilte seksjoner som ikke skal inneholde mer enn 200 sprinklerhoder.
Ingen seksjon av sprinklerhoder skal betjene mer enn to dekk eller være plassert i mer enn én vertikal hovedsone,
med mindre det kan påvises at innretninger med en seksjon av sprinklerhoder som betjener mer enn to dekk eller
er plassert i mer enn én vertikal hovedsone, ikke vil redusere skipets brannvern.
.4
Hver seksjon av sprinklerhoder skal kunne isoleres med bare en stoppventil. Stoppventilen i hver seksjon skal
være lett tilgjengelig, og det skal være tydelig og permanent angitt hvor den befinner seg. Det skal finnes midler
til å hindre at stoppventilen betjenes av uvedkommende.
.5
Ved hver seksjons stoppventil og ved en sentralstasjon skal det finnes et manometer som viser trykket i systemet.
.6
Sprinklerhodene skal være korrosjonsbestandige i sjøluft. I rom i innredningen og arbeidsrom skal
sprinklerhodene tre i funksjon i temperaturintervallet mellom 68 °C og 79 °C. På steder som tørkerom, der høye
omgivelsestemperaturer kan forventes, kan temperaturen som utløser sprinklerhodene, likevel økes til høyst 30
°C over høyeste temperatur oppunder dekk.
.7
Ved hver kontrolltavle skal det være oppslått en liste eller en tegning som viser de rom som dekkes, og områdets
beliggenhet i forhold til hver seksjon. Det skal finnes egnede instrukser for prøving og vedlikehold.
.8
Sprinklerhodene skal være plassert over hodehøyde og spredt i et passende mønster, slik at de gir en
gjennomsnittlig vanntilførsel på minst 5 liter/m2 per minutt over det nominelle området som dekkes av
sprinklersystemet.
Sprinklerhodene skal være plassert så godt som mulig klar av bjelker og andre gjenstander som vil kunne
hindre spredningen av vann, og på en slik måte at brennbart materiale i rommet blir godt oversprøytet.
.9
Det skal finnes en trykktank med et volum som tilsvarer minst det dobbelte av den vannmengde som er fastsatt
i dette nummer. Tanken skal være permanent fylt med et kvantum ferskvann tilsvarende den vannmengde som
tømmes ut på ett minutt av pumpen nevnt i nr. .12, og innretningen skal sørge for at det opprettholdes et slikt
lufttrykk i tanken at dette, når det permanente ferskvannskvantumet i tanken er brukt, ikke blir mindre enn
sprinklerhodenes arbeidstrykk, pluss det trykk som tilsvarer vannhøyden målt fra tankbunnen til det høyeste
sprinklerhodet i systemet. Det skal finnes egnede midler til påfylling av luften under trykk og påfylling av
ferskvannskvantumet i tanken. Det skal finnes et måleglass som viser riktig nivå for vannet i tanken.
.10 Det skal finnes midler til å hindre at sjøvann kommer inn i tanken. Trykktanken skal være utstyrt med en effektiv
sikkerhetsventil og trykkmåler. Stoppventiler eller -kraner skal være montert ved hver trykkmålerforbindelse.
.11 Det skal finnes en uavhengig drevet pumpe som utelukkende skal ha til oppgave å fortsette automatisk spredning
av vann fra sprinklerhodene. Pumpen skal automatisk settes i gang av trykkfallet i systemet før det permanente
ferskvannskvantumet i trykktanken er fullstendig oppbrukt.
.12 Pumpen og rørledningssystemet skal kunne opprettholde det nødvendige trykk på nivå med høyeste
sprinklerhode for å sikre en kontinuerlig vannutstrømming som er tilstrekkelig til samtidig å dekke et minsteareal
på 280 m2 med den leveringshastighet som er fastsatt i punkt .8. For nye skip i klasse C og D med lengde mindre
enn 40 meter og med et samlet beskyttet område på mindre enn 280 m2 kan flaggstatens myndighet angi egnet
område for størrelse på pumper og alternative forsyningskomponenter.
.13 På pumpens leveringsside skal det være montert en prøvingsventil med et kort uttømmingsrør som er åpent i
enden. Det effektive areal gjennom ventilen og røret skal være tilstrekkelig stort til å frigjøre den vannmengde
som det er påbudt at pumpen skal kunne levere mens trykket i systemet fastsatt i nr. .9 opprettholdes.
.14 Sjøinntaket til pumpen skal om mulig være i samme rom som pumpen og skal være slik innrettet at det når skipet
flyter, ikke er nødvendig å stenge sjøvannstilførselen til pumpen for andre formål enn inspeksjon eller reparasjon
av pumpen.
.15 Pumpen og tanken for sprinklersystemet skal være plassert i rimelig avstand fra ethvert maskinrom og skal ikke
være plassert i noe rom som beskyttes av sprinklersystemet.
22. mai Nr. 652 2015
.16
.17
.18
.19
.20
.21
1012
Norsk Lovtidend
Det skal finnes minst to kraftkilder for sjøvannspumpen og det automatiske brannalarm- og
branndeteksjonssystemet. Når pumpens kraftkilder er elektriske, skal disse bestå av en hovedgenerator og en
nødkraftkilde. Én kraftforsyning til pumpen skal tas ut fra hovedtavlen, og én skal tas fra nødtavlen med separate
tilførselsledninger som er reservert utelukkende for dette formål. Tilførselsledningene skal være slik innrettet at
de unngår bysser, maskinrom og andre innelukkede rom med stor brannfare, med mindre det er nødvendig for å
nå de riktige fordelingstavlene, og skal være ført til en automatisk vendebryter plassert nær sprinklerpumpen.
Bryteren skal besørge kraftforsyning fra hovedtavlen så lenge det kan skaffes kraft derfra, og skal være slik
konstruert at dersom denne kraftforsyningen svikter, vil den automatisk kople over til kraftforsyning fra
nødtavlen. Bryterne på hovedtavlen og nødtavlen skal være tydelig merket, og normalt skal de være innkoplet.
Ingen andre brytere skal være tillatt i de aktuelle tilførselsledningene. En av kraftkildene til alarm- og
deteksjonssystemet skal være en nødkraftkilde. Når en av kraftkildene til pumpen er en forbrenningsmotor, skal
den i tillegg til å overholde bestemmelsene i nr. .15 være slik plassert at en brann i et hvilket som helst beskyttet
rom ikke vil påvirke lufttilførselen til maskineriet.
Sprinklersystemet skal ha forbindelse med skipets hovedbrannledning gjennom en tilbakeslagsskruventil som
kan låses, og som vil hindre en tilbakestrømming fra sprinklersystemet til brannledningen.
Det skal finnes en prøvingsventil for prøving av den automatiske alarmen for hver seksjon av sprinklerhoder ved
uttømming av en vannmengde som svarer til drift av ett sprinklerhode. Prøvingsventilen for hver seksjon skal
være plassert nær stoppventilen for vedkommende seksjon.
Det skal finnes midler til å prøve at pumpen virker automatisk ved reduksjon av trykket i systemet.
På en av de kontrolltavler som er nevnt i nr. .2, skal det være montert brytere som vil gjøre det mulig å prøve
alarmen og indikatorene for hver seksjon av sprinklerhoder.
Det skal finnes minst seks reservesprinklerhoder for hver seksjon.
.22 De automatiske sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmsystemene skal være av godkjent type og i samsvar
med bestemmelsene i «Regelverk for brannsikkerhetssystem».
.23 For nye skip i klasse C og D med lengde mindre enn 40 meter og med et samlet beskyttet område på mindre enn
280 m2 kan flaggstatens myndighet angi egnet område for størrelse på pumper og alternative komponenter.
9. Faste branndeteksjons- og brannalarmsystemer (R 13)
.1
.1 Ethvert påbudt fast branndeteksjons- og brannalarmsystem med manuelle brannmeldere skal kunne settes
i gang øyeblikkelig til enhver tid.
.2 Krafttilførsel og elektriske kretser som er nødvendig for drift av systemet, skal ha overvåkning for tap av
kraft eller eventuelt for feiltilstander. Oppstått feiltilstand skal sette i gang et optisk og akustisk feilsignal,
som skal være tydelig forskjellig fra et brannsignal, på kontrollpanelet.
.3 Det skal finnes minst to kraftkilder til det elektriske utstyret som brukes til drift av branndeteksjons- og
brannalarmsystemet, og én av disse skal være en nødkraftkilde. Krafttilførselen skal skje gjennom
særskilte tilførselsledninger som er reservert utelukkende til dette formålet. Slike tilførselsledninger skal
gå til en automatisk vendebryter plassert i eller i nærheten av kontrollpanelet for branndeteksjonssystemet.
.4 Detektorer og manuelle brannmeldere skal være gruppert i seksjoner. Aktivering av detektorer eller
manuelle brannmeldere skal sette i gang et optisk og akustisk brannsignal på kontrollpanelet og ved
indikatorene. Dersom det ikke er reagert på signalene innen to minutter, skal det automatisk gis akustisk
alarm i hele besetningsinnredningen og arbeidsrom, kontrollstasjoner og maskinrom. Dette systemet for
akustisk alarm behøver ikke være en integrert del av branndeteksjonssystemet.
.5 Kontrollpanelet skal være plassert på kommandobroen eller i hovedkontrollstasjonen for brann.
.6 Indikatorenhetene skal minst vise i hvilken seksjon en detektor eller manuell brannmelder er aktivert.
Minst én enhet skal være slik plassert at den er lett tilgjengelig for ansvarshavende besetningsmedlemmer
til enhver tid, i sjøen og i havn, unntatt når skipet er ute av drift. En indikatorenhet skal være plassert på
kommandobroen dersom kontrollpanelet er plassert i hovedkontrollstasjonen for brann.
.7 Det skal være oppslått tydelig informasjon på eller i nærheten av hver indikatorenhet om de rom som er
dekket, og seksjonenes plassering.
.8 Når branndeteksjonssystemet ikke har midler til fjernangivelse av hver enkelt detektor, skal det normalt
ikke være tillatt at en seksjon omfatter mer enn ett dekk innenfor innredning, arbeidsrom og
kontrollstasjoner, unntatt en seksjon som dekker et trapperom. For å unngå forsinkelse med å finne
brannkilden skal antall lukkede rom i hver seksjon være begrenset slik flaggstatens myndighet bestemmer.
Det tillates ikke i noe tilfelle mer enn 50 lukkede rom i noen seksjon. Dersom branndeteksjonssystemet er
utstyrt med detektorer som kan fjernidentifiseres enkeltvis, kan seksjonene omfatte flere dekk og betjene
et hvilket som helst antall lukkede rom.
.9 Dersom det ikke finnes noe branndeteksjonssystem som kan fjernidentifisere hver enkelt detektor, skal en
seksjon med detektorer ikke betjene rom på begge sider av skipet og heller ikke mer enn ett dekk, og skal
22. mai Nr. 652 2015
.2
.3
1013
Norsk Lovtidend
ikke være plassert i mer enn én vertikal hovedsone, men flaggstatens myndighet kan, dersom den er
forvisset om at skipets brannvern ikke reduseres av det, tillate at en slik seksjon med detektorer betjener
begge sider av skipet og mer enn ett dekk. I skip utstyrt med branndetektorer som kan identifiseres
enkeltvis, kan en seksjon betjene rom på begge sider av skipet og på flere dekk, men kan ikke være plassert
i mer enn én vertikal hovedsone.
.10 En seksjon med branndetektorer som dekker en kontrollstasjon, et arbeidsrom eller et rom i innredningen,
skal ikke omfatte et maskinrom.
.11 Detektorer skal settes i gang av varme, røyk eller andre forbrenningsprodukter, flamme eller kombinasjon
av disse faktorene. Detektorer som settes i gang av andre faktorer som kan være tegn på begynnende
brann, kan vurderes av flaggstatens myndighet, forutsatt at de ikke er mindre følsomme enn slike
detektorer. Flammedetektorer skal brukes bare i tillegg til røyk- eller varmedetektorer.
.12 Det skal finnes hensiktsmessige instrukser og reservedeler for prøving og vedlikehold.
.13 Branndeteksjonssystemet skal funksjonsprøves periodisk til tilfredshet for flaggstatens myndighet, med
utstyr som produserer varm luft ved relevant temperatur, eller røyk- eller aerosolpartikler som har relevant
tetthetsområde eller partikkelstørrelse, eller andre forhold som kan forekomme i forbindelse med
begynnende brann som detektoren er konstruert for å reagere på.
Alle detektorene skal være av en type som kan prøves for riktig virkemåte og stilles tilbake til normal
overvåking uten bytting av noen del.
.14 Branndeteksjonssystemet skal ikke brukes til andre formål, med det unntak at stenging av branndører og
lignende funksjoner kan tillates på samme kontrollpanel.
.15 Branndeteksjonssystemer med angivelse av soneadresse skal være slik innrettet at
– en sløyfe ikke kan bli skadet på mer en ett punkt ved brann,
– det finnes midler til å sikre at en feil (f.eks. strømbrudd, kortslutning, jord) som forekommer i
sløyfen, ikke vil sette hele sløyfen ut av funksjon,
– alle tiltak er truffet for å gjøre det mulig å gjenopprette systemets startkonfigurasjon i tilfelle svikt
(elektrisk, elektronisk, databasert),
– den først utløste brannalarmen ikke vil hindre noen annen detektor i å utløse ytterligere
brannalarmer.
Installasjonskrav
.1 Manuelle brannmeldere skal være installert i alle rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner. En
manuell brannmelder skal være plassert ved hver utgang. Manuelle brannmeldere skal være lett
tilgjengelige i korridorene på hvert dekk, slik at ingen del av korridoren er mer enn 20 meter fra en manuell
brannmelder.
.2 Røykdetektorer skal være installert i alle trapperom, korridorer og rømningsveier i rom i innredningen.
.3 Når et fast branndeteksjons- og brannalarmsystem er påbudt for beskyttelse av andre rom enn dem som er
fastsatt i nr. .2.2 ovenfor, skal minst én detektor i samsvar med nr. .1.11 være installert i hvert slikt rom.
.4 Detektorer skal være slik plassert at de har best mulig virkning. Steder nær bjelker og ventilasjonskanaler
eller andre steder der luftstrøm kan nedsette virkningen, og steder der støt eller fysisk skade er sannsynlig,
skal unngås. Generelt skal detektorer som er plassert i øvre del av rommet, ha en minste avstand på 0,5 m
fra skott.
.5 Den største avstand mellom detektorene skal være i samsvar med følgende tabell:
Detektortype
Største gulvareal
per detektor (m2 )
Varme
Røyk
37
74
Største avstand
mellom midtpunkter
(m)
9
11
Største avstand fra
skott (m)
4,5
5,5
Flaggstatens myndighet kan kreve eller tillate andre avstander basert på prøver som viser detektorenes
egenskaper.
.6 Elektrisk opplegg som utgjør en del av systemet, skal være slik innrettet at det går utenom bysser,
maskinrom og andre lukkede rom med høy brannfare, unntatt der det er nødvendig å sørge for
branndeteksjon eller brannalarm i slike rom eller for å tilkople passende krafttilførsel.
Konstruksjonskrav
.1 Systemet og utstyret skal være riktig konstruert for å motstå variasjoner og topper i tilførselsspenning,
endringer i omgivelseslufttemperaturen, vibrasjoner, fuktighet, sjokk, støt og korrosjon som normalt kan
påregnes i skip.
.2 Røykdetektorer som skal installeres i trapperom, korridorer og rømningsveier i rom i innredningen som
fastsatt i nr. .2.2, skal være sertifisert for å virke før røyktettheten overstiger 12,5 % ugjennomsiktighet
per meter, men ikke før røyktettheten overstiger 2 % ugjennomsiktighet per meter.
22. mai Nr. 652 2015
.3
.4
1014
Norsk Lovtidend
Røykdetektorer som skal installeres i andre rom, skal virke innen følsomhetsgrader som tilfredsstiller
flaggstatens myndighet, idet det tas hensyn til at lav følsomhet eller overfølsomhet i detektoren skal
unngås.
Varmedetektorer skal være sertifisert for å virke før temperaturen overstiger 78 °C, men ikke før
temperaturen overstiger 54 °C, når temperaturstigningen er mindre enn 1 °C per minutt. Ved raskere
temperaturstigning skal varmedetektoren virke innen temperaturgrenser som tilfredsstiller flaggstatens
myndighet, idet det tas hensyn til at lav følsomhet eller overfølsomhet i detektoren skal unngås.
Den tillatte virketemperatur for varmedetektorer kan økes til 30 °C over høyeste temperatur i øvre del av
rommet i tørkerom og lignende rom med normalt høye omgivelsestemperaturer.
.4.1 De faste branndeteksjons- og brannalarmsystemene skal være av godkjent type og i samsvar med
bestemmelsene i «Regelverk for brannsikkerhetssystem».
.4.2 Manuelle brannmeldere som er i samsvar med «Regelverk for brannsikkerhetssystem», skal være installert
i alle rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner. En manuell brannmelder skal være plassert ved
hver utgang. Manuelle brannmeldere skal være lett tilgjengelige i korridorene på hvert dekk, slik at ingen
del av korridoren er mer enn 20 meter fra en manuell brannmelder.
.5 I tillegg til bestemmelsene ovenfor skal flaggstatens myndighet påse at sikkerhetskravene til anleggene er
oppfylt med hensyn til deres uavhengighet av andre anlegg eller systemer, delenes korrosjonsbestandighet,
den elektriske kraftforsyningen til deres kontrollsystemer og tilgangen på instrukser for drift og
vedlikehold av dem.
10. Installasjoner for brennolje, smøreolje og andre brannfarlige oljer (R 15)
.1
Begrensninger i bruk av olje som brensel
Følgende begrensninger gjelder ved bruk av olje som brensel:
.1 Med mindre det er tillatt etter dette nummer, skal brennolje med flammepunkt under 60 °C ikke brukes.
.2 I nødgeneratorer kan brennolje med flammepunkt på 43 °C og over brukes.
.3 Flaggstatens myndighet kan gi generell tillatelse til bruk av brennolje med flammepunkt på mindre enn
60 °C, men ikke mindre enn 43 °C, forutsatt at det er truffet ekstra forholdsregler som anses nødvendige,
og forutsatt at omgivelsestemperaturen i rommet der slik brennolje lagres eller brukes, ikke tillates å stige
mer enn til 10 °C under flammepunktet for brennoljen.
For skip bygd 1. januar 2003 eller senere kan brennolje med et flammepunkt på lavere enn 60 °C, men
ikke lavere enn 43 °C, tillates, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
.3.1 Brennoljetanker, unntatt dem som er plassert i rom med dobbeltbunn, skal plasseres utenom
maskinrom i kategori A.
.3.2 Det skal sørges for muligheter for måling av oljetemperatur på innsugingsrøret til
brennstoffpumpen.
.3.3 Det skal sørges for stoppventiler eller -kraner på inntaks- og utløpssiden av brennoljefilter.
.3.4 Rørforbindelser skal i størst mulig grad være sveiset eller ha unionskjøter av konisk eller sfærisk
type.
Oljers flammepunkt skal bestemmes ved en godkjent metode i lukket apparat.
.2
Brennoljeinstallasjoner
På et skip der det brukes brennolje, skal installasjonene for lagring, fordeling og bruk av brennoljen være
slik at kravene til sikkerhet for skipet og mennesker om bord oppfylles, og skal minst overholde følgende
bestemmelser:
.1.1 Så langt det er praktisk mulig, skal ingen del av brennoljeinstallasjonen som inneholder oppvarmet olje
med et trykk som overstiger 0,18 N/mm2 , være skjult slik at feil og lekkasjer ikke lett kan oppdages.
Maskinrommet skal være tilstrekkelig opplyst der slike deler av brennoljeinstallasjonen finnes.
.1.2 Med oppvarmet olje menes olje med en temperatur som etter oppvarming er høyere enn 60 °C eller høyere
enn oljens aktuelle flammepunkt, dersom dette er lavere enn 60 °C.
.2 Ventilasjon av maskinrom skal under alle vanlige forhold være tilstrekkelig til å hindre oppsamling av
oljedamp.
.3 Så langt det er praktisk mulig, skal brennoljetanker være fast innebygd i skroget og skal ligge utenfor
maskinrom. Når brennoljetanker, bortsett fra dobbeltbunntanker, nødvendigvis er slik plassert at de støter
opp til eller er inne i maskinrom, skal minst én av de vertikale sidene grense opp mot avgrensningen for
maskinrommet, og skal fortrinnsvis ha en felles avgrensning mot dobbeltbunntankene, og det arealet av
tankavgrensningen som er felles med maskinrommet, skal holdes på et minstemål. Dersom slike tanker er
plassert innenfor avgrensningen for maskinrom, skal de ikke inneholde brennolje med flammepunkt under
60 °C. Bruk av frittstående brennoljetanker skal unngås og er forbudt i maskinrom.
22. mai Nr. 652 2015
.4
.5
.6
1015
Norsk Lovtidend
Ingen brennoljetank skal være slik plassert at spill eller lekkasje fra den kan medføre risiko for brann ved
å komme i kontakt med varme flater. Det skal treffes forholdsregler for å hindre at olje som måtte spilles
under trykk fra en pumpe, et filter eller en forvarmer, kommer i berøring med varme flater.
Alle brennoljeledninger som, dersom de blir skadet, kan forårsake at olje lekker ut fra en lagertank,
bunnfellingstank eller dagtank med en kapasitet på 500 liter eller mer, og som er plassert over
dobbeltbunnen, skal være utstyrt med en kran eller ventil direkte på tanken, som skal kunne stenges fra et
sikkert sted utenfor det aktuelle rommet i tilfelle brann i rommet der slike tanker er plassert. I det spesielle
tilfellet at dyptanker ligger i sjakter eller rørtunneler eller lignende rom, skal det være montert ventiler på
tanken, men i tilfelle brann må rørene som fører til dem, kunne stenges ved hjelp av en tilleggsventil på
røret eller rørene utenfor tunnelen eller lignende rom. Dersom slik tilleggsventil er montert i
maskinrommet, skal den kunne betjenes fra et sted utenfor dette rommet.
.1 På skip bygd 1. januar 2003 eller senere skal kontrollinnretningene for fjernbetjening av ventilen til
nødgeneratorens drivstofftank være plassert på et annet sted enn kontrollinnretningene for
fjernbetjening av andre ventiler i maskinrom.
.2 På skip bygd 1. januar 2012 eller senere med en bruttotonnasje mindre enn 500 skal drivstofftanker
over dobbeltbunnen være utstyrt med en kran eller ventil.
.3 På skip bygd før 1. januar 2012 med en bruttotonnasje mindre enn 500 skal også drivstofftanker
med en kapasitet mindre enn 500 liter som befinner seg over dobbeltbunnen, være utstyrt med en
kran eller ventil som nevnt i nr. .1 senest ved første periodiske besiktelse etter 1. januar 2012.
Det skal finnes sikre og effektive midler til å måle brennoljemengden som finnes på alle brennoljetanker.
.1 Peilerør skal ikke avsluttes i noe rom der det kan forekomme risiko for antenning av spill fra
peilerøret. De skal særlig ikke avsluttes i passasjer- eller besetningsrom. Som generell regel skal
peilerør ikke avsluttes i maskinrom. Dersom flaggstatens myndighet mener at sistnevnte krav er
praktisk ugjennomførbart, kan den tillate at peilerør avsluttes i maskinrom, forutsatt at følgende
krav er oppfylt:
.1.1 Det i tillegg finnes et oljestandsglass som oppfyller kravene i nr. .2.6.2.
.1.2 Peilerørene avsluttes på steder som er langt fra branneller eksplosjonsfarer, med mindre det
er truffet forholdsregler, f.eks. montering av effektive skjermer, for å hindre at brennoljen i
tilfelle spill gjennom avslutningen av peilerørene kommer i kontakt med en tennkilde.
.1.3 Avslutningen av peilerørene er utstyrt med selvlukkende blindinnretninger og med
selvlukkende kontrollkran med liten diameter, plassert under blindinnretningen med henblikk
på å fastslå, før blindinnretningen åpnes, at det ikke er brennolje i røret. Det skal treffes tiltak
for å sikre at eventuelt spill av brennolje gjennom kontrollkranen ikke innebærer noen branneller eksplosjonsfare.
.2 Andre innretninger til å måle brennoljemengden i en brennoljetank kan tillates dersom slike
innretninger, i likhet med innretningene fastsatt i nr. .2.6.1.1, ikke går gjennom tanken under
tanktoppen, og forutsatt at svikt i innretningene eller overfylling av tanken ikke vil føre til utslipp
av brensel.
.3 Innretningene fastsatt i nr. .2.6.2 skal vedlikeholdes i forsvarlig stand for å sikre kontinuerlig og
pålitelig driftstilstand.
.7 Det skal treffes tiltak for å hindre overtrykk i enhver oljetank eller i enhver del av brennoljeinstallasjonen,
herunder påfyllingsrørene som betjenes av pumper om bord. Eventuelle sikkerhetsventiler og luft- eller
overløpsrør skal ha avløp på et sted der det ikke er noen branneller eksplosjonsfare på grunn av
utstrømming av olje eller damp, og skal ikke avsluttes i besetningsrom, passasjerrom eller spesiallasterom,
lukkede roro-lasterom, maskinrom eller lignende rom på skip bygd 1. januar 2003 eller senere.
.8 Brennoljerør og deres ventiler og tilbehør skal være av stål eller annet godkjent materiale; begrenset bruk
av fleksible rør kan likevel tillates. Slike fleksible rør og utstyr som tilkoples endene, skal være av godkjent
materiale som er motstandsdyktig mot brann og av tilstrekkelig styrke.
For ventiler som er montert på brennoljetanker, og som er under statisk trykk, kan stål eller
kulegrafittstøpejern aksepteres. Ventiler av vanlig støpejern kan imidlertid benyttes i rørsystemer som er
konstruert for lavere trykk enn 7 bar og for lavere temperatur enn 60 °C.
.9 Alle utvendige brenselhøytrykksledninger mellom brenselhøytrykkspumper og innsprøytingsdyser skal
være beskyttet med et kapslet rørsystem som kan holde på brensel ved svikt i en høytrykksledning. Et
kapslet rør omfatter et ytterrør som brenselhøytrykksledningen er plassert i, slik at dette danner en
permanent enhet. Det kapslede rørsystemet skal omfatte et middel til oppsamling av lekkasjer, og det skal
finnes innretninger til å gi alarm ved svikt i brenselledningen.
22. mai Nr. 652 2015
.10
.11
1016
Norsk Lovtidend
Alle flater med temperatur på mer enn 220 °C som brensel kan komme i kontakt med ved svikt i
brenselsystemet, skal være forsvarlig isolert.
Brennoljeledninger skal være skjermet eller på annen måte passende beskyttet for, så langt som praktisk
mulig, å unngå oljesprut eller oljelekkasjer på varme flater, inn i luftinntak for maskineri eller andre
tennkilder. Antall skjøter i slike rørsystemer skal holdes på et minstemål.
.12 Brennoljeledninger skal ikke plasseres rett over eller nær enheter med høy temperatur, herunder kjeler,
damprør, eksosmanifolder, lyddempere eller annet utstyr som krever isolasjon. Så langt det er praktisk
mulig, skal brennoljeledninger være ført langt fra varme overflater, elektriske installasjoner eller andre
tennkilder, og skal være skjermet eller på annen måte passende beskyttet for å unngå oljesprut eller
oljelekkasje på tennkildene. Antall skjøter i slike rørsystemer skal holdes på et minstemål.
.13 Komponenter i brenselsystemet i en dieselmotor skal konstrueres under hensyn til det høyeste trykk de
kan utsettes for under drift, herunder eventuelle høytrykkspulser som blir generert av og overført tilbake
til brenseltilførselsrør- og overløpsrørsystem fra brenselinnsprøytingspumpene. Forbindelser i
brennstofftanker og spillrør skal være konstruert under hensyn til deres evne til å forhindre lekkasjer fra
brennolje under trykk under drift og etter vedlikehold.
.14 I installasjoner med flere motorer som forsynes fra samme brennstoffkilde, skal det sørges for måter å
isolere brennstofftilførsel- og overløpsrørsystem for de enkelte motorene. Slik isolering skal ikke påvirke
driften av de andre motorene og skal kunne betjenes fra et sted som ikke gjøres utilgjengelig på grunn av
en brann i noen av motorene.
.15 Dersom flaggstatens myndighet tillater at olje og brennbare væsker ledes gjennom rom i innredningen og
arbeidsrom, skal rørene som leder olje eller brennbare væsker, være av et materiale som er godkjent av
flaggstatens myndighet under hensyn til brannfaren.
.16 Eksisterende skip i klasse B skal oppfylle kravene i nr. .2.9.2.11, bortsett fra at for motorer med effekt på
375 kW eller mindre med brenselinnsprøytingspumper som betjener mer enn én innsprøytingsdyse, kan
en passende kapsling likevel brukes som alternativ til det kapslede rørsystemet nevnt i nr. .2.9.
.3
Smøreoljeinstallasjoner
Installasjonene for lagring, fordeling og bruk av olje som brukes i trykksmøresystemer, skal være slik at de
oppfyller kravene til sikkerhet for skip og mennesker om bord, og slike installasjoner i maskinrom skal minst
overholde bestemmelsene i nr. .2.1, .2.4, .2.5, .2.6, .2.7, .2.8, .2.10 og .2.11, med følgende unntak:
.1 Dette utelukker ikke bruk av strømnings-seglass i smøreoljesystemer, forutsatt at de ved prøvinger har
vist seg å ha en tilfredsstillende grad av brannmotstand. Dersom det brukes strømnings-seglass, skal røret
være utstyrt med ventiler i begge ender. Ventilen i den nedre enden av røret skal være av selvlukkende
type.
.2 Peilerør kan tillates i maskinrom, men kravene i nr. .2.6.1.1 og nr. .2.6.1.3 behøver ikke anvendes, forutsatt
at peilerørene er utstyrt med passende stengeinnretninger.
For skip bygd 1. januar 2003 eller senere gjelder bestemmelsene i nr. 10.2.5 også for smøreoljetanker,
bortsett fra tanker med en kapasitet på mindre enn 500 liter, lagertanker der ventiler er stengt under normal
drift av skipet, eller der det fastslås at utilsiktet betjening av en hurtiglukkende ventil på smøreoljetanken
ville sette sikker drift av hovedframdriftsmaskineri og viktig hjelpemaskineri i fare.
.4
Installasjoner for andre brannfarlige oljer
Installasjoner for lagring, fordeling og bruk av andre brannfarlige oljer som brukes under trykk i
kraftoverføringssystemer, kontroll- og aktiveringssystemer og oppvarmingssystemer, skal være slik at de
oppfyller kravene til sikkerhet for skip og mennesker om bord. På steder der det finnes tennkilder, skal slike
installasjoner minst overholde bestemmelsene i nr. 2.4, .2.6, .2.10 og .2.11 og bestemmelsene i nr. .2.7 og .2.8
med hensyn til styrke og konstruksjon.
.5
Periodisk ubemannede maskinrom
I tillegg til kravene i nr. .1 til .4 skal brennolje- og smøreoljeinstallasjoner overholde følgende bestemmelser:
.1 Dersom dagtanker for brennolje fylles automatisk eller ved fjernstyring, skal det finnes innretninger til å
hindre søl fra overløp. Annet utstyr som behandler brannfarlige væsker automatisk, f.eks.
brennoljeseparatorer, som, når det er praktisk mulig, skal være installert i et eget rom reservert for
separatorer og forvarmere, skal være innrettet for å hindre søl fra overløp.
.2 Dersom dagtanker for brennolje eller bunnfellingstanker er utstyrt med oppvarmingsinnretninger, skal det
finnes en alarm for høy temperatur, dersom flammepunktet for brennolje kan overstiges.
.6
Forbud mot å transportere brannfarlige oljer i forpiggtanker
Brennolje, smøreolje og andre brannfarlige oljer skal ikke transporteres i forpiggtanker.
22. mai Nr. 652 2015
1017
Norsk Lovtidend
11. Brannmannsutstyr (R 17)
.1
Brannmannsutstyr skal bestå av følgende:
.1.1 Personlig utstyr som omfatter følgende:
.1 Vernedrakt av et materiale som beskytter huden mot den varmen som utstråles fra ilden, og mot
forbrenning og skålding fra damp. Yttersiden skal være vannavstøtende.
.2 Støvler og hansker av gummi eller annet materiale som ikke er elektrisk ledende.
.3 En stiv hjelm som gir effektiv beskyttelse mot støt.
.4 En elektrisk sikkerhetslampe (håndlampe) av godkjent type med en brennperiode på minst tre timer.
.5 En brannøks.
.1.2 Pusteutstyr av godkjent type, som består av et bærbart pusteapparat med trykkluft, der luftvolumet på
flaskene skal være minst 1200 liter, eller annet bærbart pusteutstyr som skal kunne fungere i minst 30
minutter. Hvert pusteapparat skal være utstyrt med fulle reserveflasker og en lagringskapasitet på minst 2
400 liter ekstra luft, med følgende unntak:
i) Dersom skipet er utstyrt med fem eller flere bærbare pusteapparater med trykkluft, behøver den
samlede lagringskapasiteten av ekstra reserveluft ikke overstige 9 600 liter, eller
ii) dersom skipet er utstyrt med midler til å fylle luftflaskene med fullt trykk med luft som ikke er
forurenset, skal reservelagringskapasiteten til de fulle reserveflaskene til hvert pusteapparat være
minst 1 200 liter ekstra luft, og den samlede lagringskapasiteten av ekstra reserveluft som finnes på
skipet, behøver ikke overstige 4 800 liter luft.
Alle luftflasker skal passe til alle bærbare pusteapparater med trykkluft.
.2
Hvert enkelt pusteapparat skal være utstyrt med en brannsikker redningsline av tilstrekkelig lengde og styrke,
som skal kunne festes med en karabinkrok til seletøyet på hvert pusteapparat eller til et ekstra belte, slik at
pusteapparatet ikke kan bli slitt av når redningslinen er i bruk.
.3
Nye skip i klasse B og eksisterende skip i klasse B med lengde 24 meter og mer samt nye skip i klasse C og D
med lengde 40 meter og mer skal føre minst to sett brannmannsutstyr.
.1 På skip med lengde 60 meter og mer skal det i tillegg, dersom de samlede lengder av alle passasjer- og
arbeidsrom på dekket som har slike rom, er mer enn 80 meter, eller, dersom det finnes mer enn ett slikt
dekk, på det dekk som har den største samlede slik lengde, finnes to sett brannmannsutstyr og to sett
personlig utstyr for hver 80. meter av slik samlet lengde, eller del av slik lengde.
På skip som fører mer enn 36 passasjerer, skal det finnes to ekstra sett brannmannsutstyr for hver
vertikale hovedsone, unntatt for trapperom som utgjør egne vertikale hovedsoner, og for vertikale
hovedsoner med begrenset lengde i for- og akterenden av et skip som ikke inneholder maskinrom eller
hovedbysser.
.2 På skip med lengde 40 meter og mer, men mindre enn 60 meter, skal det finnes to sett brannmannsutstyr.
.3 På nye skip i klasse B og eksisterende skip i klasse B med lengde 24 meter og mer, men mindre enn 40
meter, skal det også finnes to sett brannmannsutstyr, men med bare én reserveluftflaske til bærbare
pusteapparater.
.4
På nye og eksisterende skip i klasse B med lengde mindre enn 24 meter og på nye skip i klasse C og D med
lengde mindre enn 40 meter behøver det ikke finnes noe brannmannsutstyr.
.5
Brannmannsutstyret eller settene med personlig utstyr skal oppbevares slik at det er lett tilgjengelig og klart til
bruk, og dersom det finnes mer enn ett sett brannmannsutstyr eller mer enn ett sett personlig utstyr, skal de
oppbevares på godt atskilte steder. Minst ett sett brannmannsutstyr og ett sett personlig utstyr skal oppbevares
på hvert slikt sted.
.6
Dersom flaggstatens myndighet anser at bestemmelsene i denne regel om hvilket utstyr som skal føres, er
urimelige og/eller teknisk uegnede om bord i et skip, kan skipet i samsvar med artikkel 9 nr. 3 i dette direktiv
unntas fra ett eller flere av kravene i denne regel.
12. Diverse bestemmelser (R 18)
.1
Når det lages gjennomføringer i skiller i klasse «A» for innføring av elektriske kabler, rør, sjakter, kanaler osv.
eller for bærere, bjelker eller andre konstruksjonsdeler, skal det treffes tiltak for å sikre at brannmotstanden ikke
svekkes, så langt dette er rimelig og praktisk gjennomførbart.
For skip bygd 1. januar 2003 eller senere der det finnes gjennomføringer i skiller i klasse «A», skal slike
gjennomføringer prøves i samsvar med «Regelverk for brannprøvingsmetoder» for å sikre at brannmotstanden i
skillene ikke er svekket.
For ventilasjonskanaler gjelder regel II–2/B/9.2.2b og II–2/B/9.3.
Dersom en rørgjennomføring er laget av stål eller tilsvarende materiale med en tykkelse på 3 mm eller mer
og en lengde på minst 900 mm (helst 450 mm på hver side av skillet) og ingen åpninger, er prøving ikke
obligatorisk.
22. mai Nr. 652 2015
.2
.3
.4
.5
.6
.7
.8
1018
Norsk Lovtidend
En slik gjennomføring skal være hensiktsmessig isolert ved en forlengelse av isolasjonen på samme nivå i
skillet.
Når skiller i klasse «B» gjennomhulles for innføring av elektriske kabler, rør, sjakter, kanaler osv. eller for
montering av ventilasjonsutstyr, lysarmatur og lignende innretninger, skal det treffes tiltak for å sikre at
brannmotstanden ikke svekkes, så langt dette er rimelig og praktisk gjennomførbart. I skip bygd 1. januar 2003
eller senere skal slike gjennomføringer brukes for å sikre at brannmotstanden i skillene ikke er svekket.
Andre rør enn stål- og kobberrør som går gjennom skiller i klasse «B», skal beskyttes av enten
.1 en brannkontrollert gjennomføringsinnretning, egnet for brannmotstanden i det skillet det er boret hull i
og type rør som er brukt, eller
.2 en stålhylse med en tykkelse på minst 1,8 mm og en lengde på minst 900 mm for rørdiametere på 150 mm
eller mer og minst 600 mm for rørdiametere på mindre enn 150 mm (helst like mye på hver side av skillet).
Røret skal koplet til endene av hylsen ved flenser eller koplinger, eller klaringen mellom hylsen og
røret skal ikke være mer enn 2,5 mm, eller enhver klaring mellom rør og hylse skal gjøres tett ved hjelp
av brannsikkert eller annet egnet materiale.
Rør som går gjennom skiller i klasse «A» eller «B», skal være av godkjent materiale, idet det tas hensyn til den
temperatur slike skiller skal tåle.
I skip bygd 1. januar 2003 eller senere skal ikke-isolerte metallrør som går gjennom skiller i klasse «A» eller
«B», være av materialer med en smeltetemperatur på over 950 °C for skiller i klasse «A–0» og 850 °C for skiller
i klasse «B–0».
I rom i innredningen, arbeidsrom eller kontrollstasjoner skal rør for olje eller andre brannfarlige væsker være av
egnet materiale og konstruksjon, idet det tas hensyn til brannfaren.
Materialer som lett gjøres ubrukelige av varme, skal ikke brukes til overbordsspygatt, sanitæravløpsrør og andre
utløp som er nær vannlinjen og der svikt i materialet i tilfelle brann vil forårsake fare for innstrømming av vann.
Dersom det brukes elektriske varmeovner, skal disse være fastmontert og slik konstruert at risiko for brann er
redusert til et minstemål. Det skal ikke være montert varmeovner med elementet slik plassert at klær, gardiner
eller andre lignende materialer kan bli svidd eller antent av varmen fra elementet.
Alle avfallsbeholdere skal være av brannsikkert materiale uten åpninger i sider eller bunn.
I rom der inntrenging av olje eller oljeprodukter er mulig, skal isolasjonens overflate være ugjennomtrengelig
for olje eller oljedamp.
I rom der det er risiko for oljesprut eller oljedamp, f.eks. i maskinrom i kategori A, skal overflaten på
isolasjonsmaterialet være ugjennomtrengelig for olje og oljedamp. Når kledning med uperforert stålplate eller annet
brannsikkert materiale (ikke aluminium) utgjør den endelige fysiske overflaten, kan denne kledningen være
sammenføyd med søm, nagling osv.
.9
Malingskap og skap for brannfarlige væsker skal være beskyttet med en godkjent brannslokkingsinnretning som
setter besetningen i stand til å slokke en brann uten å gå inn i rommet.
I skip bygd 1. januar 2003 eller senere gjelder følgende:
.1 Malingsskap skal beskyttes av et av følgende systemer:
.1.1 et karbondioksidsystem konstruert for å gi et minstevolum av fri gass tilsvarende 40 % av
bruttovolumet av rommet som beskyttes,
.1.2 et pulverslokkingssystem konstruert for minst 0,5 kg pulver/m3 ,
.1.3 et vannforstøvingssystem eller sprinklersystem konstruert for 5 liter/m2 per minutt.
Vannforstøvingssystemer kan være tilkoblet skipets hovedbrannledning, eller
.1.4 et system som gir tilsvarende beskyttelse, slik flaggstatens myndighet bestemmer.
I alle tilfeller skal systemet kunne betjenes fra utsiden av rommet som beskyttes.
.2 Skap for brannfarlige væsker skal beskyttes av en egnet brannslokkingsinnretning som er godkjent av
flaggstatens myndighet.
.3 For skap med et mindre dekksareal enn 4m2 som ikke gir atkomst til rom i innredningen, kan bærbart
brannslokkingsapparat med karbondioksid, dimensjonert til å gi et minstevolum av fri gass tilsvarende
40 % av bruttovolumet av rommet, godkjennes i stedet for et fast system.
Det skal være en tømmeåpning i skapet for å tillate tømming av slokkemidlet uten å måtte gå inn i det
beskyttede rommet. Det påkrevde bærbare brannslokkingsapparatet skal lagres rett ved siden av åpningen.
Alternativt kan det benyttes en utløps- eller slangetilkopling for å lette bruken av vann fra
hovedbrannledningen.
.10 Friteringsutstyr, koke- og stekeapparater:
Dersom friteringsutstyr, koke- og stekeapparater er installert og brukes i rom utenfor hovedbyssen, skal
flaggstatens myndighet pålegge ekstra sikkerhetskrav med hensyn til de særskilte brannfarer i forbindelse med
bruk av denne typen utstyr.
I skip bygd 1. januar 2003 eller senere skal friteringsutstyr være utstyrt med følgende:
22. mai Nr. 652 2015
.1
.2
.3
.4
.5
1019
Norsk Lovtidend
et automatisk eller manuelt slokkingssystem prøvd etter en internasjonal standard i samsvar med ISOpublikasjon 15371:2000 om brannslokkingssystemer for vern av friteringsutstyr i bysser,
en hovedtermostat og en reservetermostat med en alarm for å varsle operatøren i tilfelle av svikt i én eller
begge termostatene,
innretninger for automatisk avstenging av strøm ved aktivering av slokkingssystemet,
en alarm for å vise at slokkingssystemet er aktivert i byssa der utstyret er installert, og
innretninger for manuell betjening av slokkingssystemet, klart merket for bruk for mannskapet.
I skip bygd før 1. januar 2003 skal nytt friteringsutstyr være i samsvar med bestemmelsene i dette
nummer.
.11 Varmebroer:
Ved gjennomføring av brannsikringstiltak skal flaggstatens myndighet treffe tiltak for å hindre overføring
av varme gjennom varmebroer, f.eks. mellom dekk og skott.
I skip bygd 1. januar 2003 eller senere skal isolering av et dekk eller skott føres forbi gjennomføringen,
skjæringsstedet eller endepunktet i en avstand av minst 450 mm i tilfelle av stål- og aluminiumsstrukturer.
Dersom et rom er delt med et dekk eller et skott av klasse «A»-standard med isolasjon av ulike verdier, skal
isolasjonen med den høyeste verdien fortsette på dekket eller skottet med isolasjonen med den laveste verdien i
en avstand av minst 450 mm.
.12 Beholdere med komprimert gass:
Alle bærbare beholdere for gass som er komprimert, flytende eller degradert under trykk, som kan gi næring
til en mulig brann, skal umiddelbart etter bruk plasseres på et egnet sted over skottdekket, der det er direkte
atkomst til åpent dekk.
13. Brannkontrolltegninger (R 20)
.1
Til veiledning for skipets offiserer skal det på alle skip være permanent oppslått hovedinnretningstegninger som
tydelig viser for hvert dekk kontrollstasjonene, de forskjellige brannsoner omgitt av skiller i klasse «A», soner
omgitt av skiller i klasse «B» samt opplysninger om branndeteksjons- og brannalarmsystemet,
sprinklerinstallasjonene, brannslokkingsutstyret, atkomstmidler til forskjellige rom, dekk osv., og
ventilasjonssystemet, herunder nærmere detaljer om hvor viftekontrollinnretningene er plassert, plassering av
spjeld og identifikasjonsnumre for ventilasjonsviftene som betjener hver sone. Alternativt kan ovennevnte
opplysninger være oppført i et hefte som hver offiser skal ha fått et eksemplar av, og ett eksemplar skal til enhver
tid finnes om bord på et tilgjengelig sted. Tegninger og hefter skal holdes à jour ved at enhver endring noteres
på eller i dem så snart som mulig. Beskrivelsene på slike tegninger og hefter skal være på flaggstatens offisielle
språk. Dersom språket er verken engelsk eller fransk, skal en oversettelse til et av disse språk være tatt med.
Dersom skipet går i innenriksfart i en annen medlemsstat, skal det være tatt med en oversettelse til vedkommende
vertsstats offisielle språk, dersom dette språket er verken engelsk eller fransk.
For nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal opplysningene til de påkrevde
brannkontrolltegningene og -heftene og de grafiske symbolene som skal benyttes til brannkontrolltegningene,
være i samsvar med IMO-resolusjon A.756(18) og A.654(23).
.2
På alle skip med en lengde på 24 meter eller mer skal et duplikatsett av brannkontrolltegninger eller et hefte med
slike tegninger være permanent plassert i en iøynefallende merket, værtett kasse utenfor dekkshuset til hjelp for
landbasert brannslokkingsmannskap.
14. Beredskap og vedlikehold
.1
Generelle krav
Til enhver tid mens skipet er i fart, skal brannvernsystemer og brannslokkingssystemer og -innretninger
vedlikeholdes og være klar til bruk.
Et skip er ikke i fart når
.1 det er inne til reparasjon eller i opplag (enten for anker eller i havn) eller i tørrdokk,
.2 det er av eieren eller eierens representant erklært ikke å være i fart, og
.3 det ikke er passasjerer om bord.
Følgende brannvernsystemer skal holdes i god stand for å sikre at de er fullt funksjonsdyktige dersom en
brann skulle oppstå:
.1.1 Beredskap
.1 konstruksjonsmessig brannvern, herunder flammebestandige skiller og beskyttelse av åpninger og
gjennomføringer i slike skiller,
.2 branndeteksjons- og brannalarmsystemer, og
22. mai Nr. 652 2015
1020
Norsk Lovtidend
.3
.1.2
.2
rømningssystemer og -innretninger.
Brannslokkingsutstyr og -innretninger skal holdes i god stand og være lett tilgjengelige for
umiddelbar bruk. Bærbare brannslokkingsapparater som er tomme, skal umiddelbart fylles på nytt
eller erstattes med en tilsvarende enhet.
Vedlikehold, prøving og inspeksjoner
Vedlikehold, prøving og inspeksjoner skal utføres på grunnlag av retningslinjene i IMO MSC/Circ.850
og på en måte som tar behørig hensyn til å sikre påliteligheten til brannslokkingssystemer og -innretninger.
En vedlikeholdsplan skal forefinnes om bord i skipet og skal være tilgjengelig for inspeksjon når
flaggstatens myndighet måtte kreve det.
Vedlikeholdsplanen skal omfatte minst følgende brannvernsystemer og brannslokkingssystemer og innretninger, der disse er installert:
.1 brannledninger, brannpumper og hydranter, herunder slanger og strålerør,
.2 faste branndeteksjons- og brannalarmsystemer,
.3 faste brannslokkingssystemer og andre brannslokkingsinnretninger,
.4 automatiske sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmsystemer,
.5 ventilasjonssystemer, herunder brannog røykspjeld, vifter og deres betjeningsinnretninger,
.6 nødavstenging av brenselstilførsel,
.7 branndører og deres betjeningsinnretninger,
.8 generelle nødalarmsystemer,
.9 pusteutstyr til nødevakuering,
.10 bærbare brannslokkingsapparater, inkludert reserveladninger, og
.11 brannmannsutstyr.
Vedlikeholdsprogrammet kan være edb-basert.
Tilleggskrav
For nye skip i klasse B, C og D som er bygd 1. januar 2003 eller senere, og som fører mer enn 36
passasjerer, skal en vedlikeholdsplan for lavt plassert belysning og høyttalersystemer utarbeides i tillegg
til vedlikeholdsplanen nevnt i nr. .1.2.
15. Instrukser, opplæring og øvelser om bord
.1
Instrukser, oppgaver og organisering
.1 Besetningsmedlemmene skal få instrukser om brannsikkerhet om bord i skipet.
.2 Besetningsmedlemmene skal få instrukser om sine fastsatte oppgaver.
.3 Det skal organiseres lag som har ansvar for brannslokking. Disse lagene skal til enhver tid ha anledning
til å utføre sine oppgaver mens skipet er i fart.
.2
Opplæring og øvelser om bord
.1 Besetningsmedlemmene skal være opplært til å kjenne skipets innretning samt plassering og betjening av
brannslokkingssystemer og -innretninger som de kan komme til å bruke.
.2 Opplæring i bruk av pusteutstyr til nødevakuering skal anses som en del av opplæringen om bord.
.3 Ytelsen til besetningsmedlemmer som har fått tildelt brannslokkingsoppgaver, skal vurderes periodisk ved
at det drives opplæring og øvelser om bord for å fastslå områder der det er nødvendig med forbedringer,
for å sikre at det opprettholdes kompetanse i brannslokking, og for å sikre beredskapen til
brannslokkingslagene.
.4 Opplæring om bord i bruk av skipets brannslokkingssystemer og -innretninger skal planlegges og drives
i samsvar med bestemmelsene i regel III/19.4.1 i SOLAS 1974 med endringer.
.5 Brannøvelser skal drives og registreres i samsvar med bestemmelsene i regel III/19.3.4, III/19.5 og III/30
SOLAS 1974, med endringer.
.3
Opplæringshåndbøker
Det skal finnes en opplæringshåndbok i alle messer og fritidsrom for besetningen eller i alle
mannskapslugarer. Opplæringshåndboken skal være skrevet på skipets arbeidsspråk. Opplæringshåndboken,
som kan bestå av flere bind, skal inneholde de nødvendige instrukser og opplysninger som framgår av dette
nummer på en lett forståelig måte og om mulig med illustrasjoner. Slike opplysninger kan gis i form av
audiovisuelle hjelpemidler i stedet for en håndbok. Opplæringshåndboken skal inneholde en detaljert forklaring
av følgende:
.1 Alminnelig brannvernpraksis og sikkerhetstiltak i forbindelse med farene ved røyking, elektriske
faremomenter, brannfarlige væsker og lignende vanlige faremomenter om bord i skip,
.2 alminnelige instrukser om brannslokking og framgangsmåter ved brannslokking, herunder
framgangsmåter for brannvarsling og bruk av manuelle brannmeldere,
.3 betydningen av skipets forskjellige alarmer,
.4 brannslokkingssystemers og -innretningers virkemåte og bruk,
.5 branndørers virkemåte og bruk,
.6 brannog røykspjelds virkemåte og bruk, og
22. mai Nr. 652 2015
.4
1021
Norsk Lovtidend
.7 rømningssystemer og -innretninger.
Brannkontrolltegninger
Brannkontrolltegninger skal oppfylle kravene i regel II–2/A/13.
16. Drift
.1
Det skal finnes driftshåndbøker om bord med opplysninger og instrukser om riktig drift av skipet og håndtering
av lasten med hensyn til brannvern.
.2
Driftshåndboken skal inneholde nødvendige opplysninger og instrukser for sikker drift av skipet og håndtering
av lasten med hensyn til brannvern. Håndboken skal omfatte opplysninger om besetningens ansvar for skipets
alminnelige brannvern under lasting og lossing og mens skipet er underveis. For skip som fører farlig last, skal
driftshåndboken inneholde en henvisning til de relevante instruksene for brannslokking og håndtering av last i
nødssituasjoner som finnes i Den internasjonale kodeks for transport av farlig last til sjøs.
.3
Driftshåndboken for brannvern skal være skrevet på skipets arbeidsspråk.
.4
Driftshåndboken for brannvern kan kombineres med opplæringshåndbøkene som er påkrevd etter regel II–
2/A/15.3.
Del B
Brannsikringstiltak
1. Byggemåte (R 23)
Nye skip i klasse B, D og D samt eksisterende skip i klasse B:
.1
Skrog, overbygning, bærende skott, dekk og dekkshus skal være bygd av stål eller annet likeverdig materiale.
Ved anvendelse av definisjonen av stål eller annet likeverdig materiale i henhold til regel II–2/A/2.7 skal «den
fastsatte standard brannprøven» være i samsvar med holdbarhets- og isolasjonsstandardene angitt i tabellene i
regel II–2/B/4 og 5. Dersom skiller som f.eks. dekk eller sider og ender på dekkshus tillates å ha brannsikkerhet
av type «B–0», skal «den fastsatte standard brannprøven» vare en halv time.
.2
I tilfeller der noen del av konstruksjonen består av aluminiumslegering, får likevel følgende bestemmelser
anvendelse:
.1 Bortsett fra deler som ikke er bærende, skal isolasjonen på deler av aluminiumslegering i skiller i klasse
«A» eller «B» være slik at temperaturen i konstruksjonskjernen ikke stiger mer enn 200 °C over
omgivelsestemperaturen på noe tidspunkt under den fastsatte standard brannprøvingen.
.2 Særlig oppmerksomhet skal rettes mot isolasjonen på deler av aluminiumslegering i søyler, støtter og
andre konstruksjonsdeler som skal bære områder for stuing og utsetting av og innskiping i livbåter og
redningsflåter, samt isolasjonen på skiller i klasse «A» eller «B» for å sikre
.1 at for slike konstruksjonsdeler som bærer områder med livbåter og redningsflåter og skiller i klasse
«A», skal den begrensning i temperaturstigningen som er fastsatt i nr. .2.1, gjelde ved utgangen av
en time, og
.2 at for slike konstruksjonsdeler som skal bære skiller i klasse «B», skal den begrensning i
temperaturstigningen som er fastsatt i nr. .2.1, gjelde ved utgangen av en halv time.
.3 Topper og casinger i maskinrom i kategori A skal være bygd av stål som er tilstrekkelig isolert, og
eventuelle åpninger i dem skal være hensiktsmessig innrettet og beskyttet for å hindre spredning av brann.
2. Vertikale hovedsoner og horisontale soner (R 24)
.1.1 I skip som fører mer enn 36 passasjerer, skal skrog, overbygning og dekkshus være inndelt i vertikale hovedsoner
med skiller i klasse «A–60».
Trinn og recesser skal holdes på et minstemål, men der de er nødvendige, skal også de være skiller i klasse
«A–60».
Dersom det på én side av skillet er et åpent dekksrom, et sanitærrom eller lignende rom, eller en tank,
herunder brennoljetank, et tomt rom eller et hjelpemaskinrom med liten eller ingen brannfare, eller der det er
brennoljetanker på begge sider av skillet, kan standarden reduseres til «A–0».
.1.2 På nye skip i klasse B, C og D som ikke fører mer enn 36 passasjerer, og på eksisterende skip i klasse B som
fører mer enn 36 passasjerer, skal skrog, overbygning og dekkshus ved rom i innredningen og arbeidsrom være
inndelt i vertikale hovedsoner med skiller i klasse «A». Disse skillene skal ha isolasjonsverdier i samsvar med
tabellene i regel 5.
.2
Skott som danner grensene for de vertikale hovedsonene over skottdekket, skal så langt det er praktisk mulig,
være i flukt med vanntette oppdelingsskott plassert umiddelbart under skottdekket. Lengden og bredden på
22. mai Nr. 652 2015
1022
Norsk Lovtidend
vertikale hovedsoner kan forlenges til høyst 48 meter for å få endene på vertikale hovedsoner til å falle sammen
med vanntette oppdelingsskott eller for å gjøre plass til et stort fellesrom som går over hele lengden av den
vertikale hovedsonen, forutsatt at det samlede arealet av den vertikale hovedsonen ikke er større enn 1 600 m 2
på noe dekk. Lengden eller bredden på en vertikal hovedsone er største avstand mellom forreste punkter på de
skott som avgrenser den.
Nye skip i klasse B, C og D, samt eksisterende skip i klasse B som fører mer enn 36 passasjerer:
.3
Slike skott skal gå fra dekk til dekk og til platehuden eller andre avgrensninger.
.4
Dersom en vertikal hovedsone er oppdelt med horisontale skiller i klasse «A» i horisontale soner med henblikk
på å danne et hensiktsmessig sperresjikt mellom soner med og uten sprinkleranlegg på skipet, skal skillene
strekke seg mellom tilstøtende, vertikale hovedsoneskott og platehuden eller skipets utvendige grenser, og de
skal være isolert i samsvar med verdier for brannisolasjon og brannmotstand som er angitt i henholdsvis tabell
4.2 for nye skip som fører mer enn 36 passasjerer, og eksisterende skip i klasse B som fører mer enn 36
passasjerer.
.5
.1 På skip som er konstruert for spesialfart, f.eks. bil- eller jernbaneferjer, der bruken av vertikale
hovedsoneskott ville være uforenlig med skipets formål, skal likeverdig beskyttelse oppnås ved å dele
rommet i horisontale soner.
.2 På skip med spesiallasterom skal et slikt rom likevel oppfylle gjeldende bestemmelser i regel II–2/B/14,
og i den grad slik oppfyllelse er uforenlig med å oppfylle andre krav i denne del, får kravene i regel II–
2/B/14 anvendelse.
3. Skott innenfor vertikale hovedsoner (R 25)
Nye skip i klasse B, C og D som fører mer enn 36 passasjerer:
.1.1 På nye skip som fører mer enn 36 passasjerer, skal alle skott som ikke er påbudt å være skiller i klasse «A»,
minst være skiller i klasse «B» eller klasse «C» som fastsatt i tabellene i regel 4. Alle slike skiller kan være kledd
med brennbare materialer i samsvar med bestemmelsene i regel II–2/B/11.
Nye skip i klasse B, C og D som ikke fører mer enn 36 passasjerer, samt eksisterende skip i klasse B som fører mer enn
36 passasjerer:
.1.2 På nye skip som ikke fører mer enn 36 passasjerer, og eksisterende skip i klasse B som fører mer enn 36
passasjerer, skal alle skott i rom i innredningen og arbeidsrom som ikke er påbudt å være skiller i klasse «A»,
minst være skiller i klasse «B» eller klasse «C» som fastsatt i tabellene i regel II–2/B/5.
Alle slike skiller kan være kledd med brennbare materialer i samsvar med bestemmelsene i regel 11.
.2
På nye skip i klasse B, C og D som ikke fører mer enn 36 passasjerer, og eksisterende skip i klasse B som fører
mer enn 36 passasjerer, skal alle skott i korridorer, dersom det ikke er påbudt at de skal være skiller i klasse «A»,
være skiller i klasse «B» som strekker seg fra dekk til dekk, unntatt som følger:
.1
Når gjennomgående takkledninger eller garnering i klasse «B» er montert på begge sider av skottet, skal den del
av skottet som befinner seg bak den gjennomgående takkledningen eller garneringen, være av et materiale som
med hensyn til tykkelse og sammensetning oppfyller kravene til bygging av skiller i klasse «B», men skal
oppfylle kravene til motstandsdyktighet for klasse «B» bare i den grad det er rimelig og praktisk gjennomførbart.
.2 Dersom et skip er beskyttet med et automatisk sprinkleranlegg som overholder bestemmelsene i regel II–
2/A/8, kan korridorskott av materialer i klasse «B» slutte ved en takkledning i korridoren, forutsatt at
vedkommende takkledning er av et materiale som med hensyn til tykkelse og sammensetning oppfyller
kravene til bygging av skiller i klasse «B».
Uten hensyn til kravene i regel II–2/B/4 og 5 skal det kreves at slike skott og takkledninger oppfyller
kravene til motstandsdyktighet for klasse «B», bare i den grad det er rimelig og praktisk gjennomførbart.
Alle dører og dørkarmer i slike skott skal være av ikke-brennbare materialer og skal være slik konstruert
og satt opp at de har en betydelig motstandsdyktighet mot brann.
.3
Alle skott som er påbudt å være skiller i klasse «B», unntatt korridorskott fastsatt i nr. .2, skal strekke seg fra
dekk til dekk og til platehuden eller andre avgrensninger, med mindre gjennomgående takkledninger eller
garnering i klasse «B» som er montert på begge sider av skottet, har minst samme brannmotstand som skottet; i
så tilfelle kan skottet slutte ved den gjennomgående takkledningen eller garneringen.
4. Brannmotstand for skott og dekk i nye skip som fører mer enn 36 passasjerer (R 26)
.1
I tillegg til å overholde de særskilte bestemmelsene for brannmotstand for skott og dekk nevnt andre steder i
denne del skal alle skott og dekk minst ha en brannmotstand som fastsatt i tabell 4.1 og 4.2.
.2
Følgende krav gjelder ved anvendelse av tabellene:
.1 Tabell 4.1 får anvendelse på skott som avgrenser verken vertikale hovedsoner eller horisontale soner.
22. mai Nr. 652 2015
.2
1023
Norsk Lovtidend
Tabell 4.2 får anvendelse på dekk som verken danner trinn i vertikale hovedsoner eller avgrenser
horisontale soner.
For å kunne bestemme hvilken brannmotstand som skal anvendes på avgrensninger mellom tilstøtende
rom, blir slike rom klassifisert etter sin brannfare, som vist i kategori (1)–(14). Når innholdet og bruken
av et rom er slik at det oppstår tvil om hvordan det bør klassifiseres ved anvendelse av denne regel, skal
det behandles som et rom i den aktuelle kategori som har de strengeste avgrensningskravene. Overskriften
for hver kategori er ment å være mer typisk enn restriktiv. Tallet foran hver kategori viser til den aktuelle
kolonnen eller linjen i tabellene.
1) Kontrollstasjoner:
– Rom som inneholder nødenergikilder for kraft og lys.
– Styrehus og bestikk.
– Rom som inneholder skipsradioutstyret.
– Brannslokkingsrom, brannkontrollrom og branndeteksjonssteder.
– Kontrollrom for framdriftsmaskineriet når dette ligger utenfor framdriftsmaskinrommet.
– Rom som inneholder sentralisert brannalarmutstyr.
– Rom som inneholder nødstasjoner med sentraliserte personvarslingssystemer og -utstyr.
2) Trapper:
– Innvendige trapper, heiser og rulletrapper (unntatt dem som i sin helhet ligger innenfor
maskinrom) for passasjerer og besetning med tilhørende rom og sjakter.
– I denne forbindelse skal en trapp som er lukket bare på ett plan, anses som en del av det rom
som den ikke er atskilt fra ved en branndør.
3) Korridorer:
– Passasjer- og besetningskorridorer.
4) Evakueringsstasjoner og utvendige rømningsveier:
– Stuingsområde for redningsfarkoster.
– Åpne plasser på dekk og lukkede promenadedekk som danner innskipings- og utsettingssteder
for livbåter og redningsflåter.
– Mønstringsstasjoner, innvendige og utvendige.
– Utvendige trapper og åpne dekk som brukes til rømningsveier.
– Skipssiden til vannlinjen i letteste sjøgående tilstand, overbygnings- og dekkshussider under
og i umiddelbar nærhet av innskipingsområdene for redningsflåter og evakueringssklier.
5) Åpne plasser på dekk:
– Åpne plasser på dekk og lukkede promenadedekk klar av innskipings- og utsettingssteder for
livbåter og redningsflåter.
– Steder i fri luft (rommet utenfor overbygninger og dekkshus).
6) Rom i innredningen med liten brannfare:
– Lugarer som inneholder møbler og inventar med begrenset brannfare.
– Kontorer og skipsapotek som inneholder møbler og inventar med begrenset brannfare.
– Fellesrom som inneholder møbler og inventar med begrenset brannfare og med et dekksareal
på mindre enn 50 m2.
7) Rom i innredningen med moderat brannfare:
– Rom som i kategori (6) ovenfor, men som inneholder møbler og inventar med annen
brannfare enn begrenset.
– Fellesrom som inneholder møbler og inventar med begrenset brannfare og har et dekksareal
på 50 m2 eller mer.
– Isolert beliggende skap og små lagerrom i innredningen med areal mindre enn 4 m2 (der det
ikke oppbevares brannfarlige væsker).
– Butikker.
– Rom for framvisning og oppbevaring av kinofilm.
– Diettkjøkkener (der det ikke finnes åpen flamme).
– Skap for rengjøringsutstyr (der det ikke oppbevares brannfarlige væsker).
– Laboratorier (der det ikke oppbevares brannfarlige væsker).
– Apotek.
– Små tørkerom (med et dekksareal på 4 m2 eller mindre).
– Rom til oppbevaring av verdisaker.
– Operasjonsrom.
8) Rom i innredningen med større brannfare:
– Fellesrom som inneholder møbler og inventar med annen brannfare enn begrenset og har et
dekksareal på 50 m2 eller mer.
– Frisør- og skjønnhetssalonger.
9) Sanitærrom og lignende rom:
– Felles sanitæranlegg, dusjer, bad, vannklosetter osv.
22. mai Nr. 652 2015
.3
.4
1024
Norsk Lovtidend
– Små vaskerom.
– Innendørs svømmebassenger.
– Isolert beliggende penterier uten kokeapparater i rom i innredningen.
– Private sanitæranlegg skal anses som en del av det rom de tilhører.
10) Tanker, tomrom og rom for hjelpemaskineri med liten eller ingen brannfare:
– Vanntanker som utgjør en del av skipets konstruksjon.
– Tomrom og kofferdammer.
– Rom for hjelpemaskineri som ikke inneholder maskiner med trykksmøresystem, og der
lagring av brennbare stoffer er forbudt, f.eks. følgende:
– Rom for ventilasjon og luftkondisjonering, rom for ankerspill, rom for styremaskin, rom for
stabiliseringsutstyr, rom for elektrisk framdriftsmotor, rom som inneholder
seksjonsfordelingstavler og annet rent elektrisk utstyr som ikke er oljefylte elektriske
transformatorer (over 10 kVA), aksel- og rørtunneler, rom for pumper og kjølemaskineri (der
det ikke håndteres eller brukes brannfarlige væsker).
– Lukkede sjakter i forbindelse med ovennevnte rom.
– Andre lukkede sjakter, f.eks. rør- og kabelsjakter.
11) Rom for hjelpemaskineri, lasterom, oljelasttanker og andre oljetanker og andre lignende rom med
moderat brannfare:
– Oljelasttanker.
– Lasterom, sjakter og lukeåpninger.
– Kjølerom.
– Brennoljetanker (når de er installert i eget rom som ikke inneholder maskineri).
– Aksel- og rørtunneler der brennbare stoffer kan lagres.
– Rom for hjelpemaskineri som i kategori (10) som inneholder maskiner med
trykksmøresystem eller der lagring av brennbare stoffer er tillatt.
– Oljefyllingsstasjoner.
– Rom som inneholder oljefylte elektriske transformatorer (over 10 kVA).
– Rom som inneholder små forbrenningsmotorer med effekt på inntil 110 kW som driver
generatorer, sprinkler-, vannforstøvings- eller brannpumper, lensepumper osv.
– Lukkede sjakter i forbindelse med ovennevnte rom.
12) Maskinrom og hovedbysser:
– Maskinrom for hovedframdriftsmaskineri (andre rom enn rom for elektrisk framdriftsmotor)
og kjelerom.
– Andre rom for hjelpemaskiner enn dem som hører til kategori (10) og (11), og som inneholder
forbrenningsmotorer eller andre oljefyrte varme- eller pumpeaggregater.
– Hovedbysser og tilhørende rom.
– Sjakter og casinger til rommene nevnt ovenfor.
13) Lagerrom, verksteder, penterier osv.:
– Hovedpenterier som ikke er forbundet med bysser.
– Hovedvaskeri.
– Store tørkerom (med et dekksareal på mer enn 4 m2 ).
– Diverse lagerrom.
– Post- og bagasjerom.
– Avfallsrom.
– Verksteder (utenfor maskinrom, bysser osv.).
– Skap og lagerrom med større areal enn 4 m2 , unntatt de rom som er innrettet for lagring av
brannfarlige væsker.
14) Andre rom der brannfarlige væsker oppbevares:
– Malingsskap.
– Lagerrom som inneholder brannfarlige væsker (også fargestoffer, medisiner osv.).
– Laboratorier (der brannfarlige væsker oppbevares).
.3 Når brannmotstanden for skillet mellom to rom er oppgitt med én enkelt verdi, skal den verdien gjelde i
alle tilfeller.
.4 Det er ingen særlige krav til materialer eller sikkerhet for skillene når det står bare en strek i tabellene.
.5 For rom i kategori (5) skal flaggstatens myndighet bestemme om isolasjonsverdiene i tabell 4.1 skal gjelde
for ender på dekkshus og overbygninger, samt om isolasjonsverdiene i tabell 4.2 skal gjelde for værdekk.
Ikke i noe tilfelle skal kravene til kategori (5) i tabell 4.1 eller 4.2 gjøre det nødvendig med lukking av
rom som flaggstatens myndighet mener ikke behøver være lukket.
Gjennomgående takkledninger eller garneringer i klasse «B» i forbindelse med de aktuelle dekk eller skott kan
godtas som helt eller delvis å bidra til den påbudte isolasjon og motstandsdyktighet for et skille.
Ved godkjenning av konstruksjonsmessige brannverndetaljer skal flaggstatens myndighet ta hensyn til risikoen
for varmeoverføring på skjæringssteder og der påbudte termiske sperrer slutter.
22. mai Nr. 652 2015
1025
Norsk Lovtidend
Tabell 4.1
Skott som avgrenser verken vertikale hovedsoner eller horisontale soner
Rom
Kontrollstasjoner
(1)
(1)
B–0a
(2)
A–0
(3)
A–0
(4)
A–0
(5)
A–0
Trapper
(2)
A–
0a
A–0
A–0
A–0
Korridorer
(3)
B–
15
A–
60
A–0
Evakueringsstasjoner og
utvendige rømningsveier
Åpne plasser på dekk
Rom i innredningen med
liten brannfare
moderat brannfare
større brannfare
Sanitærrom og lignende
rom
Tanker, tomrom og rom
for hjelpemaskineri med
liten eller ingen brannfare
Rom for hjelpemaskineri,
lasterom, oljelasttanker
og andre oljetanker og
andre lignende rom med
moderat brannfare
Maskinrom og
hovedbysser
Lagerrom, verksteder,
penterier osv.
Andre rom der
brannfarlige væsker
oppbevares
(4)
A–0
(5)
(6)
–
(6)
A–
60
A–0
B–
15
Ad –
60b
A–0
B–0
(7)
(7)
A–
60
A–
15
B–
15
Ad –
60b
A–0
B–0
(8)
A–
60
A–
15
B–
15
Ad –
60b
A–0
B–0
(9)
A–0
(10)
A–0
A–
0c
B–
15
A–
0d
A–0
C
A–0
B–0
B–0
C
A–0
B–0
C
A–0
C
A–0
(8)
(9)
(10)
A–0
A–0
A–0
A–0
A–
0a
(11)
(11)
A–
60
A–
15
A–
15
A–
60b
A–0
A–0
(13)
A–
60
A–
15
A–0
A–
15
A–
30
A–0
(12)
A–
60
A–
30
A–
30
A–
60b
A–0
A–
30
A–
60
A–
60
A–0
A–
15
A–
15
A–0
(14)
A–
60
A–
30
A–
30
A–
60b
A–0
A–
30
A–
60
A–
60
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–
0a
A–0
A–0
A–
15
A–
0a
A–0
A–
60
A–0
(12)
(13)
A–
60b
A–0
A–0
A–
0a
(14)
A–
30
Tabell 4.2
Dekk som verken danner trinn i vertikale hovedsoner eller avgrenser horisontale soner
Rom under ↓ Rom over →
Kontrollstasjoner
(1)
(1)
A–
30
A–0
(2)
A–
30
A–0
(3)
A–
15
A–0
(4)
A–0
(5)
A–0
(6)
A–0
A–0
A–0
A–0
A–
15
A–0
A–0
A–
0a
A–0
A–
60
A–0
A–0
A–0
–
A–0
A–
15
A–
15
A–
15
A–0
A–0
A–0
(9)
A–0
A–
60
A–
60
A–
60
A–0
A–
15
A–
15
A–0
A–0
A–
60
A–
60
A–
60
A–0
(10)
A–0
A–0
A–0
(11)
A–
60
A–
60
(12)
A–
60
A–
60
A–
60
A–
60
A–
30
A–
60
Trapper
(2)
Korridorer
(3)
Evakueringsstasjoner og
utvendige rømningsveier
Åpne plasser på dekk
liten brannfare
moderat brannfare
større brannfare
Sanitærrom og lignende
rom
Tanker, tomrom og rom
for hjelpemaskineri med
liten eller ingen brannfare
Rom for hjelpemaskineri,
lasterom, oljelasttanker
og andre oljetanker og
andre lignende rom med
moderat brannfare
Maskinrom og
hovedbysser
Lagerrom, verksteder,
penterier osv.
Andre rom der
brannfarlige væsker
oppbevares
(4)
(5)
(6)
(7)
(8)
(13)
(14)
A–0
(7)
A–
15
A–0
(8)
A–
30
A–0
(9)
A–0
(10)
A–0
(11)
A–0
A–0
A–0
A–0
A–
15
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–
15
A–0
A–0
A–0
–
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–
15
A–0
A–
15
A–
15
A–0
A–
15
A–
30
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–
60
A–
60
A–0
A–0
A–
60
A–
15
A–
60
A–
60
A–
60
A–
60
A–0
A–
60
A–
15
A–
30
A–0
A–0
(13)
A–0
A–0
(12)
A–
60
A–
30
A–
30
A–0
A–0
(14)
A–
60
A–
30
A–
30
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–
0a
A–0
A–0
A–0
A–0
A–
15
A–
30
A–0
A–0
A–
0a
A–0
A–0
A–
30
A–
60
A–
30
A–
60
A–
60
A–
30
A–
60
A–0
A–0
A–0
A–
30a
A–0
A–0
A–0
A–
30
A–0
A–0
A–
60
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
A–0
22. mai Nr. 652 2015
1026
Norsk Lovtidend
Noter til tabell 4.1 og 4.2
a
b
c
d
Når tilstøtende rom er i samme nummerkategori og betegnelsen a forekommer, behøver det ikke monteres et skott eller dekk mellom slike
rom dersom flaggstatens myndighet mener dette er unødvendig. For eksempel behøver det i kategori (12) ikke kreves skott mellom en bysse
og tilhørende penterier, forutsatt at penteriskottet og dekkene har samme brannmotstand som bysseavgrensningene. Det kreves likevel et
skott mellom en bysse og et maskinrom selv om begge rom er i kategori (12).
Skipssiden til vannlinjen ved minste seilingsdypgående, overbygnings- og dekkshussider plassert under og i umiddelbar nærhet av
redningsflåter og evakueringssklier kan reduseres til A–30.
Når allment tilgjengelige toaletter er installert i sin helhet innenfor trapperommet, kan skottet til toalettet innenfor trapperommet ha
brannmotstand i klasse «B».
Når rom i kategori (6), (7), (8) og (9) i sin helhet er plassert innenfor den ytre omkretsen av mønstringsstasjonen, kan skott i disse rommene
ha brannmotstand i klasse «B–0». Kontrollsteder for audio-, video- og lysinstallasjoner kan anses som del av mønstringsstasjonen.
5. Brannmotstand for skott og dekk i nye skip som ikke fører mer enn 36 passasjerer, og eksisterende skip i
klasse B som fører mer enn 36 passasjerer (R 27)
Nye skip i klasse B, C og D som ikke fører mer enn 36 passasjerer, og eksisterende skip i klasse B som fører mer enn
36 passasjerer:
.1
I tillegg til å overholde de særskilte bestemmelsene for brannmotstand for skott og dekk nevnt andre steder i
denne del skal skott og dekk minst ha en brannmotstand som fastsatt i tabell 5.1 og 5.2.
Ved godkjenning av konstruksjonsmessige forholdsregler for brannvern i nye skip skal det tas hensyn til
risikoen for overføring av varme mellom varmebroer ved skjæringslinjepunkter og der termiske
sperreinnretninger avsluttes.
.2
Følgende krav gjelder ved anvendelse av tabellene:
.1 Tabell 5.1 og 5.2 får anvendelse på henholdsvis skott og dekk som danner skille mellom tilstøtende rom.
.2 For å kunne bestemme hvilken standard for brannmotstand som skal anvendes på skiller mellom
tilstøtende rom, blir slike rom klassifisert etter sin brannfare, som vist i kategori (1)–(11) nedenfor.
Overskriften for hver kategori er ment å være mer typisk enn restriktiv. Tallet foran hver kategori viser til
den aktuelle kolonnen eller linjen i tabellene.
1) Kontrollstasjoner:
– Rom som inneholder nødenergikilder for kraft og lys.
– Styrehus og bestikk.
– Rom som inneholder skipsradioutstyret.
– Brannslokkingsrom, brannkontrollrom og branndeteksjonssteder.
– Kontrollrom for framdriftsmaskineriet når dette ligger utenfor framdriftsmaskinrommet.
– Rom som inneholder sentralisert brannalarmutstyr.
2) Korridorer:
– Passasjer- og besetningskorridorer og vestibyler.
3) Rom i innredningen:
– Rom som definert i regel II–2/A/2.10, unntatt korridorer.
4) Trapper:
– Innvendige trapper, heiser og rulletrapper (unntatt dem som i sin helhet ligger innenfor
maskinrom) med tilhørende rom og sjakter.
– I den forbindelse anses en trapp som er lukket bare på ett dekk, som en del av det rom som
den ikke er atskilt fra ved en branndør.
5) Arbeidsrom (lav risiko):
– Skap og lagerrom som ikke er innrettet for oppbevaring av brannfarlige væsker og med
mindre areal enn 4 m2, samt tørkerom og vaskerom.
6) Maskinrom i kategori A:
– Rom som definert i regel II–2/A/2.19.1.
7) Andre maskinrom:
– Rom som definert i regel II–2/A/2.19.2, unntatt maskinrom i kategori A.
8) Lasterom:
– Alle rom som brukes til last (herunder tanker for oljelast) og sjakter og luker til slike rom,
unntatt spesiallasterom.
9) Arbeidsrom (høy risiko):
– Bysser, penterier som inneholder kokeapparater, maling- og lamperom, skap og lagerrom med
areal på 4 m2 eller mer, rom til oppbevaring av brannfarlige væsker samt andre verksteder
enn dem som er en del av maskinrom.
10) Åpent dekk:
– Åpne plasser på dekk og lukkede promenadedekk uten brannfare. Luftrom (områder utenfor
overbygning og dekkshus).
11) Spesiallasterom:
– Rom som definert i regel II–2/A/2.18.
.3 Ved bestemmelse av den brannmotstand som skal anvendes på avgrensningen mellom to rom innenfor en
vertikal hovedsone eller horisontal sone som ikke er beskyttet av et automatisk sprinklersystem i samsvar
22. mai Nr. 652 2015
.3
.4
1027
Norsk Lovtidend
med bestemmelsene i regel II–2/A/8, eller mellom slike soner der ingen av dem er beskyttet på denne
måten, får den høyeste av de to verdier angitt i tabellene anvendelse.
.4 Ved bestemmelse av den brannmotstand som skal anvendes på avgrensningen mellom to rom innenfor en
vertikal hovedsone eller horisontal sone som er beskyttet av et automatisk sprinklersystem i samsvar med
bestemmelsene i regel II–2/A/8, eller mellom slike soner der begge er beskyttet på denne måten, får den
laveste av de to verdier angitt i tabellene anvendelse. Dersom en sone med sprinklersystem støter opp til
en sone uten sprinklersystem innenfor rom i innredningen og arbeidsrom, skal den høyeste av de verdier
som er oppgitt i tabellene, anvendes på skillet mellom sonene.
Gjennomgående takkledninger eller garneringer i klasse «B» i forbindelse med de aktuelle dekk eller skott kan
godtas som helt eller delvis å bidra til den påbudte isolasjon og motstandsdyktighet for et skille.
Utvendige avgrensninger som etter regel 1.1 skal være av stål eller annet likeverdig materiale, kan bores hull i
for montering av vinduer og lysventiler, forutsatt at det ikke andre steder i denne del er et krav at slike
avgrensninger skal ha brannmotstand i klasse «A». Likeledes kan dører i slike avgrensninger som ikke er påbudt
å ha brannmotstand i klasse «A», være av materiale til tilfredshet for flaggstatens myndighet.
Tabell 5.1
Brannmotstand for skott som skiller tilstøtende rom
Rom
Kontrollstasjoner
(1)
Korridorer
(2)
(1)
A–
0c
(2)
A–0
(3)
A–60
(4)
A–0
(5)
A–
15
(6)
A–
60
(7)
A–
15
Ce
B–0e
A–0
B–
0e
A–
60
A–
0
(8)
A
–
60
A
–0
B–
0e
A–
60
A–
0
A
–0
A–
0a
B–
0e
Ce
A–
60
A–
0
A
–0
a
Rom i innredningen
(3)
Trapper
(4)
Ikke-definerte arbeidsrom (lav risiko)
(5)
Maskinrom i kategori A
(6)
Andre maskinrom
(7)
Lasterom
(8)
Arbeidsrom (høy risiko)
(9)
Åpent dekk
Spesiallasterom
(10)
(11)
B–
0e
A–
0a
B–
0e
A–
0a
B–
0e
Ce
A–
60
*
A–
0
A–
0
A–
0b
A
–0
A
–0
A
–0
*
(9)
A–
60
(10)
A–
15
A–
0d
A–
15
A–
0d
A–
15
A–
0d
A–
0
A–
60
A–
0
A–
0
A–
0b
*
A–
15
*
A–
30
A–0d
*
A–
15
*
(11)
A–
60
*
*
A–0
*
A–
60
A–0
*
*
A–0
*
A–
30
A–0
A–0
(11)
A–
30
A–0
Tabell 5.2
Brannmotstand for dekk som skiller tilstøtende rom
Kontrollstasjoner
(1)
(1)
A–0
(2)
A–
0
(3)
A–
0
Korridorer
(2)
A–0
*
*
Rom i innredningen
(3)
A–60
A–
0
*
Trapper
(4)
A–0
Arbeidsrom (lav risiko)
(5)
A–15
Maskinrom i kategori A
(6)
A–60
A–
0
A–
0
A–
60
A–
0
A–
0
A–
60
Andre maskinrom
(7)
A–15
A–
0
A–
0
(4)
A–
0
A–
0
A–
0
(5)
A–
0
*
A–
0
A–
0
A–
60
*
A–
60
*
A–
0
A–
0
A–
0
*
*
(6)
A–
60
A–
60
A–
60
(7)
A–
0
A–
0
A–
0
(8)
A
–0
A
–0
A
–0
(9)
A–
0
A–
0
A–
0
(10)
A–
60
A–
60
A–
0
A–
0
A–
60f
A
–0
A
–0
A
–
30
A
–0
A–
0
A–
0
A–
60
*
A–
0
*
*
*
*
A–
30
A–0d
A–0
*
A–0
*
A–
60
*
A–0
22. mai Nr. 652 2015
1028
(2)
A–
0
A–
30
A–
0d
Norsk Lovtidend
Lasterom
(8)
(1)
A–60
(3)
A–
0
A–
30
A–
0d
(4)
A–
0
A–
30
A–
0d
(5)
A–
0
A–
0
Arbeidsrom (høy risiko)
(9)
A–60
Åpent dekk
Spesiallasterom
(10)
(11)
*
*
*
*
*
A–60
A–
15
A–
30
A–
0d
A–
15
A–
0
(6)
A–
0
A–
60
(7)
A–
0
A–
0
(8)
(10)
A
–0
(9)
A–
0
A–
0
*
A–
30
*
*
A–
30
A–
0
(*)
A
–0
*
A–
30
–
A–0
A–0
A–0
*
*
(11)
A–0
Noter til tabell 5.1 og 5.2
a
b
c
d
e
f
*
Avklaring av hva som gjelder, framgår av regel II–2/B/3 og 8.
Dersom rom er i samme tallkategori og betegnelsen b forekommer, kreves skott eller dekk av klasse som vist i tabellen bare når de tilstøtende
rommene er for forskjellig formål, f.eks. i kategori (9). For en bysse som støter til en bysse, kreves ikke skott, men for en bysse som støter
mot et malingrom, kreves et «A–0»-skott.
Skott som skiller styrehus og bestikklugar fra hverandre, kan være av «B–0»-standard.
Se nr. .2.3 og .2.4 i denne regel.
Ved anvendelse av regel 2.1.2 skal «B–0» og «C», når de forekommer i tabell 5.1, leses som «A–0».
Brannisolasjon behøver ikke monteres dersom maskinrom i kategori (7) har liten eller ingen brannfare.
Når en stjerne forekommer i tabellene, skal skillet være av stål eller annet likeverdig materiale, men behøver ikke være av klasse «A»standard. I skip bygd 1. januar 2003 eller senere der det i et annet dekk enn dekk i rom av i kategori 10) bores hull for innføring av elektriske
kabler, rør og ventilasjonskanaler, skal slike gjennomføringer gjøres tette for å forhindre bevegelse av flammer og røyk. Skiller mellom
kontrollstasjoner (nødgeneratorer) og åpent dekk kan ha luftinntaksåpninger uten lukkemidler, med mindre det er montert et fast
brannslokkingssystem for gass. Ved anvendelse av regel II–2/B/2.1.2 skal en stjerne, når den forekommer i tabell 5.2, unntatt i kategori (8)
og (10), leses som «A–0».
6. Rømningsveier (R 28)
.1
Fra alle passasjer- og besetningsrom og fra alle rom der besetningen vanligvis arbeider, unntatt maskinrom, skal
det være innrettet trapper, leidere, korridorer og dører for å gi hurtig atkomst til dekket der innskiping i livbåter
og redningsflåter foregår. Særlig skal følgende bestemmelser overholdes:
.1 Under skottdekket skal det være to rømningsveier, hvorav minst én er uavhengig av vanntette dører, fra
hver vanntette avdeling eller lignende begrenset rom eller gruppe av rom. Unntaksvis kan den ene
utgangen sløyfes, forutsatt at det tas behørig hensyn til rommenes art og beliggenhet og til det antall
personer som normalt vil kunne arbeide der.
I slike tilfeller skal den eneste rømningsveien garantere sikker rømning.
For skip bygd 1. januar 2003 eller senere kan dispensasjonen foran gis bare for besetningsrom som
bare benyttes leilighetsvis, og i så fall skal den nødvendige rømningsveien være uavhengig av vanntette
dører.
.2 Over skottdekket skal det være minst to rømningsveier fra hver vertikale hovedsone eller lignende
begrenset rom eller gruppe av rom, og minst én av dem skal gi atkomst til en trapp som danner en vertikal
utgang.
.3 Dersom radiotelegrafstasjonen ikke har direkte atkomst til åpent dekk, skal det være to rømningsveier fra
eller atkomster til en slik stasjon, der én av disse kan være en lysventil eller et vindu med tilstrekkelig
størrelse eller andre midler.
.4 På eksisterende skip i klasse B skal lengden av en korridor eller del av en korridor som det er bare én
rømningsvei fra, ikke overstige
.1 5 meter for skip bygd 1. oktober 1994 eller senere,
.2 13 meter for skip bygd før 1. oktober 1994 som fører mer enn 36 passasjerer, og
.3 7 meter for skip bygd før 1. oktober 1994 som fører høyst 36 passasjerer.
På nye skip i klasse A, B, C og D med lengde 24 meter og mer er det forbudt med en korridor, vestibyle
eller del av en korridor som det er bare én rømningsvei fra.
Blindkorridorer i arbeidsområder som er nødvendig for skipets praktiske bruk, som brennoljestasjoner
og tverrskips forsyningskorridorer, skal kunne tillates, forutsatt at slike blindkorridorer er atskilt fra
besetningsinnredningen og ikke er tilgjengelig fra passasjerinnredningen. En del av en korridor som har
en dybde som ikke overstiger dens bredde, anses som en recess eller lokal forlengelse og er tillatt.
Nye skip i klasse B, C og D med lengde 24 meter og mer, bygd før 1. januar 2003:
.5 Minst én av rømningsveiene som er påbudt etter nr. .1.1 og .1.2, skal bestå av en lett tilgjengelig,
innelukket trapp som skal gi sammenhengende brannbeskyttelse fra det nivå der den begynner, og til
vedkommende dekk med innskiping i livbåter og redningsflåter, eller til det øverste dekket dersom
innskipingsdekket ikke strekker seg til den aktuelle vertikale hovedsonen.
22. mai Nr. 652 2015
1029
Norsk Lovtidend
I sistnevnte tilfelle skal det finnes direkte atkomst til innskipingsdekket via utvendige, åpne trapper og
passasjer som skal ha nødbelysning i samsvar med regel III/5.3 og gangflater med sklisikkert underlag.
Avgrensninger som vender mot utvendige, åpne trapper og passasjer som utgjør en del av en rømningsvei,
skal være slik beskyttet at en brann i et innelukket rom bak slike avgrensninger ikke vil hindre rømning
til innskipingsstasjonene.
Bredden, antallet og sammenhengen i rømningsveiene skal være som følger:
.1 Trapper skal ha fri bredde på minst 900 mm, dersom dette er rimelig og praktisk og til
medlemsstatens tilfredshet, men skal ikke i noe tilfelle være mindre enn 600 mm. Trapper skal være
utstyrt med håndlister på hver side. Den minste frie bredden av trapper skal økes med 10 mm for
hver person utover 90 personer. Den største frie bredden mellom rekkverk der trappene er bredere
enn 900 mm, skal være 1 800 mm. Det samlede antall personer som skal evakueres gjennom slike
trapper, skal forutsettes å være to tredeler av besetningen og det samlede antall passasjerer i
områdene som betjenes av slike trapper. Bredden av trappene skal minst være i samsvar med
standardene fastsatt i IMO-resolusjon A.757 (18).
.2 Alle trapper som er dimensjonert for mer enn 90 personer, skal ligge i skipets lengderetning.
.3 Dører og korridorer og mellomavsatser som inngår i rømningsveiene, skal være dimensjonert på
samme måte som trapper.
.4 Trapper skal ikke ha vertikal stigning på mer enn 3,5 meter uten å innbefatte en avsats, og skal ikke
ha en skråningsvinkel på mer enn 45°.
.5 Avsatser på hvert dekksnivå skal ikke ha areal på mindre enn 2 m2 og skal øke med 1 m2 for hver
tiende person utover 20 personer, men behøver ikke ha større areal enn 16 m2, unntatt avsatser som
betjener fellesrom som har direkte atkomst til trapperommet.
Nye skip i klasse B, C og D med lengde 24 meter og mer, bygd 1. januar 2003 eller senere:
.5a Minst én av rømningsveiene som er påbudt etter nr. .1.1 og .1.2, skal bestå av en lett tilgjengelig,
innelukket trapp som skal gi sammenhengende brannbeskyttelse fra det nivå der den begynner og til
vedkommende dekk med innskiping i livbåter og redningsflåter, eller til det øverste værdekket dersom
innskipingsdekket ikke strekker seg til den aktuelle vertikale hovedsonen.
I sistnevnte tilfelle skal det finnes direkte atkomst til innskipingsdekket via utvendige, åpne trapper og
passasjer som skal ha nødbelysning i samsvar med regel III/5.3 og gangflater med sklisikkert underlag.
Avgrensninger som vender mot utvendige, åpne trapper og passasjer som utgjør en del av en rømningsvei,
og avgrensninger i en slik posisjon at dersom de svikter under brann, ville rømning til innskipingsdekket
hindres, skal ha en brannmotstand, herunder isolasjonsverdier, som er i samsvar med tabell 4.1–5.2.
Bredden, antallet og sammenhengen i rømningsveiene skal være i samsvar med kravene i «Regelverk
for brannsikkerhetssystem».
.6 Det skal finnes tilfredsstillende beskyttelse av atkomst fra trapperom til områder der innskiping i livbåter
og redningsflåter foregår.
.6a Det skal finnes beskyttelse av atkomst fra trapperom til områder der innskiping i livbåter og redningsflåter
foregår, enten direkte eller gjennom beskyttede interne veier med de verdier for brannmotstand og
isolasjon for trapperom som er fastsatt i tabell 4.1–5.2.
.7 I tillegg til nødbelysningen som er påbudt etter regel II–1/D/3 og III/5.3, skal rømningsveier, herunder
trapper og utganger, være merket med belysning eller lysende striper plassert ikke mer enn 0,3 meter over
dekket, langs hele rømningsveien, herunder ved hjørner og i kryss. Merkingen skal gjøre det mulig for
passasjerene å oppdage alle rømningsveier og hurtig gjenkjenne rømningsutgangene. Dersom det brukes
elektrisk belysning, skal den være forsynt fra nødkraftkilden og skal være slik innrettet at svikt i ett enkelt
lys eller brudd i en lysende stripe ikke vil føre til at merkingen blir uten virkning. I tillegg skal alle skilt i
rømningsveien og merking av steder der brannslokkingsutstyr er plassert, være av selvlysende materiale
eller merket med belysning. Flaggstatens myndighet skal sikre at slik belysning eller lysende utstyr er
vurdert, prøvd og anvendt i samsvar med retningslinjer fastsatt i IMO-resolusjon A.752 (18).
Når det gjelder nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal imidlertid flaggstatens
myndighet sikre at slik belysning eller lysende utstyr er vurdert, prøvd og anvendt i samsvar med
retningslinjer fastsatt i samsvar med «Regelverk for brannsikkerhetssystem».
.8 I skip som fører mer enn 36 passasjerer, får bestemmelsen i nr. .1.7 i denne regel anvendelse også på
besetningsinnredningene.
.9 Dører som normalt er låst, men som utgjør en del av en rømningsvei.
.1 Lugardører skal kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel.
22. mai Nr. 652 2015
.2
1030
Norsk Lovtidend
Det skal heller ikke finnes dører langs den fastsatte rømningsveien som ved bevegelse i
rømningsretningen må åpnes med nøkkel.
Rømningsdører fra fellesrom som normalt er stengt, skal utstyres med et middel for hurtig åpning.
Dette skal bestå av en dørlåsmekanisme med en innretning som frigjør reilen når den utsettes for
trykk i rømningsretningen. Hurtigåpningsmekanismer skal konstrueres og installeres til tilfredshet
for flaggstatens myndighet, og skal særlig
.2.1 bestå av stenger eller paneler der aktiveringsdelen strekker seg over minst halvparten av
dørbladets bredde, minst 760 mm og høyst 1 120 mm over dekket,
.2.2 frigjøre reilen når det anvendes en kraft på høyst 67 N, og
.2.3 ikke være utstyrt med noen låseinnretning, skrue eller annen innretning som hindrer at reilen
løser ut når det legges trykk på utløserinnretningen.
.2
.1 I spesiallasterom skal antall og plassering av rømningsveier både under og over skottdekket være til
tilfredshet for flaggstatens myndighet, og generelt skal sikkerhet for atkomst til innskipingsdekket tilsvare
minst det som er fastsatt i nr. .1.1, .1.2, .1.5 og .1.6.
I nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal slike rom utstyres med avmerkede
gangbaner til rømningsveiene med en bredde på minst 600 mm, og disse avmerkede gangbanene langskips
skal, når det er rimelig og praktisk mulig, være hevet minst 150 mm over dekksoverflaten. Parkering for
kjøretøyer skal være slik innrettet at disse gangbanene til enhver tid holdes frie.
.2 En av rømningsveiene fra maskinrom der besetningen normalt er i arbeid, skal ikke gå via spesiallasterom.
.3 Heisbare ramper for på- og avkjøring til/fra plattformdekk må ikke kunne blokkere de godkjente
rømningsveiene når de er i senket stilling.
.3
.1 Det skal finnes to rømningsveier fra hvert maskinrom. Særlig skal følgende bestemmelser overholdes:
.1 Dersom rommet ligger under skottdekket, skal de to rømningsveiene bestå av enten
.1 to sett stålleidere plassert så langt fra hverandre som mulig som fører til dører i den øvre delen
av rommet med tilsvarende avstand, og som gir atkomst til vedkommende dekk for innskiping
i livbåter og redningsflåter. På nye skip skal én av disse leiderne gi sammenhengende
beskyttelse mot brann fra den nedre delen av rommet til et sikkert sted utenfor rommet. I nye
skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal denne leideren være plassert inne
i en beskyttet omslutning som overholder regel II2/B/4, kategori (2) eller II2/B/5, kategori
(4), fra den nedre delen av rommet den skal brukes i, til en sikker posisjon utenfor rommet.
Selvlukkende branndører med samme standarder for brannmotstand skal monteres i
innebygningen. Leideren skal monteres slik at det ikke overføres varme til omslutningen
gjennom uisolerte festepunkter. Den beskyttede omslutningen skal ha innvendige
minstedimensjoner på minst 800 mm × 800 mm og skal være utstyrt med nødlys, eller
.2 en stålleider som fører til en dør som gir atkomst til innskipingsdekket, og i tillegg, i den
nedre delen av rommet og på et sted godt atskilt fra nevnte leider, skal det være en ståldør
som kan betjenes fra begge sider, og som gir atkomst til en sikker rømningsvei fra nedre del
av rommet til innskipingsdekket.
.2 Dersom rommet ligger over skottdekket, skal de to rømningsveiene være plassert lengst mulig fra
hverandre, og dørene som fører fra disse rømningsveiene, skal være slik plassert at de gir atkomst
til vedkommende innskipingsdekk for livbåter og redningsflåter. Dersom det er nødvendig å bruke
leidere i slike rømningsveier, skal de være laget av stål.
.3 Fra rom til overvåking av driften av maskineriet og fra arbeidsstasjoner skal det være minst to
rømningsveier, og én av dem skal være uavhengig av maskinrommet og gi atkomst til
innskipingsdekket.
.4 Undersiden av trapper i maskinrom skal være skjermet.
.3.2 På skip med lengde på mindre enn 24 meter kan flaggstatens myndighet tillate at en rømningsvei i
maskinrom sløyfes, idet det tas hensyn til bredden til og innretningen av den øvre delen av rommet.
På skip med lengde 24 meter og mer kan flaggstatens myndighet tillate at én av rømningsveiene fra et
hvilket som helst slikt rom sløyfes, forutsatt at enten en dør eller en stålleider gir sikker fluktvei til
innskipingsdekket, idet det tas hensyn til rommets art og plassering og til om det normalt arbeider personer
i rommet. I nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal det, dersom nødstyreplassen
er plassert i styremaskinrommet, finnes en annen rømningsvei derfra, med mindre det er direkte atkomst
til åpent dekk fra styremaskinrommet.
22. mai Nr. 652 2015
.3.3
.1
.2
1031
Norsk Lovtidend
Det skal finnes to rømningsveier fra et maskinkontrollrom beliggende innenfor et maskinrom, og minst
én av disse skal gi sammenhengende beskyttelse mot brann til et sikkert sted utenfor maskinrommet.
.4 Ikke i noe tilfelle skal heiser anses å være en del av en påbudt rømningsvei.
.5 Nye skip i klasse B, C og D samt eksisterende skip i klasse B med lengde 40 meter og mer:
.1 Pusteutstyr for nødrømning skal finnes i samsvar med «Regelverk for brannsikkerhetssystem».
.2 Minst to enheter pusteutstyr for nødrømning skal finnes i hver vertikale hovedsone.
.3 I skip som fører mer enn 36 passasjerer skal det dessuten i hver vertikale hovedsone finnes to enheter
pusteutstyr i tillegg til dem som kreves etter nr. .5.2.
.4 Nr. .5.2 og .5.3 gjelder imidlertid ikke trapperom som utgjør egne vertikale hovedsoner og for de
vertikale hovedsonene i for- eller akterenden av et skip som ikke inneholder rom i kategoriene (6),
(7), (8) eller (12), som definert i regel II–2/B/4.
.5 I maskinrom skal pusteutstyr for nødrømning være plassert klart til bruk på lett synlige steder som
når som helst kan nås raskt og enkelt i tilfelle av brann. Ved plassering av pusteutstyr for
nødrømning skal det tas hensyn til utformingen av maskinrommet og antallet personer som normalt
arbeider i dette rommet.
.6 Det vises til retningslinjene for ytelse, plassering, bruk og vedlikehold av pusteutstyr for
nødrømning i MSC/Circ.849.
.7 Antall og plassering av slikt utstyr skal angis på brannkontrolltegningene som fastsatt i henhold til
regel II–2/A/13.
6–1. Rømningsveier på roro-passasjerskip (R 28–1)
Krav som får anvendelse på nye roro-passasjerskip i klasse B, C og D samt eksisterende roro-passasjerskip skip
i klasse B:
.1.1 Dette nummer får anvendelse på nye roro-passasjerskip i klasse B, C og D samt eksisterende roropassasjerskip i klasse B.
.1.2 Det skal være montert håndlister eller andre holdemidler i alle korridorer langs hele rømningsveien, slik
at hele veien som fører til mønstrings- og innskipingsstasjoner så langt som mulig er utstyrt med uavbrutte
holdeinnretninger. Slike håndlister skal finnes på begge sider av korridorer i langsskipsretningen på mer
enn 1,8 meters bredde og i korridorer i tverrskipsretningen på mer enn én meters bredde. Det skal tas
særlig hensyn til behovet for å krysse vestibyler, atrier og andre store, åpne rom langs rømningsveier.
Håndlister og andre holdemidler skal ha slik styrke at de kan tåle en fordelt horisontal belastning på 750
N/m som virker i retning av korridorens eller rommets midtpunkt, og en fordelt vertikal belastning på 750
N/m som virker nedover. De to belastningene behøver ikke virke samtidig.
.1.3 Rømningsveier skal ikke sperres av møbler eller andre hindringer. Med unntak av bord og stoler som kan
flyttes for å skaffe åpen plass, skal skap og annet tungt inventar i fellesrom og langs rømningsveier være
fastgjort for å hindre forskyvning dersom skipet ruller eller krenger. Gulvbelegg skal også være fastgjort.
Når skipet er underveis, skal rømningsveiene holdes fri for hindringer som rengjøringstraller, sengetøy,
bagasje og kasser med varer.
.1.4 Det skal finnes rømningsveier fra alle rom på skipet der personer normalt oppholder seg, til en
mønstringsstasjon. Disse rømningsveiene skal være slik innrettet at de gir den mest direkte ruten som er
mulig til mønstringsstasjonen, og skal være merket med symboler for redningsutstyr og -innretninger
vedtatt av IMO ved resolusjon A.760(18) med endringer.
.1.5 Dersom innelukkede rom støter til åpent dekk, skal åpninger fra det innelukkede rommet til det åpne
dekket kunne brukes som nødutgang, dersom det er praktisk mulig.
.1.6 Dekk skal være løpende nummerert, med tanktopp eller laveste dekk som nummer «1». Disse numrene
skal ha en framtredende plassering på trappeavsatser og foran heiser. Dekk kan også ha navn, men
dekknummeret skal alltid være plassert sammen med navnet.
.1.7 Enkle tegninger med angivelsen «Du er her» og rømningsveier markert med piler skal være framtredende
plassert på innsiden av hver lugardør og i fellesrom. Tegningen skal vise rømningsretningen og skal være
korrekt orientert ut fra hvor i skipet den er plassert.
.1.8 Lugardører skal kunne åpnes fra innsiden uten bruk av nøkkel. Det skal heller ikke finnes dører langs den
fastsatte rømningsveien som ved bevegelse i rømningsretningen må åpnes med nøkkel.
Krav som får anvendelse på nye roro-passasjerskip i klasse B, C og D:
.2.1 De nederste 0,5 meter av skott og andre skillevegger som danner vertikale skiller langs rømningsveier,
skal kunne tåle en belastning på 750 N/m2 for at det skal være mulig å gå på dem når skipet har stor
krengevinkel.
.2.2 Rømningsveien fra lugarer til trapperom skal være så direkte som mulig, med et så lite antall
retningsendringer som mulig. Det skal ikke være nødvendig å gå fra den ene siden av skipet til den andre
for å komme til en rømningsvei. Det skal ikke være nødvendig å gå mer enn to dekk opp eller ned for å
komme til en mønstringsstasjon eller til åpent dekk fra noe passasjerrom.
.2.3 Det skal finnes utvendige veier fra åpent dekk nevnt i nr. .2.2 til innskipingsstasjonene for
redningsfarkostene.
22. mai Nr. 652 2015
.3
1032
Norsk Lovtidend
Krav som får anvendelse på nye roro-passasjerskip i klasse B, C og D bygd 1. juli 1999 eller senere:
For nye roro-passasjerskip i klasse B, C og D som er bygd 1. juli 1999 eller senere, skal rømningsveiene
vurderes ved en evakueringsanalyse tidlig i konstruksjonsprosessen. Analysen skal brukes til å kartlegge og
eliminere så langt som praktisk gjennomførbart, den trengsel som kan oppstå på grunn av passasjerers og
besetningsmedlemmers normale bevegelse langs rømningsveiene dersom skipet skal forlates, herunder
muligheten for at besetningen kan måtte bevege seg i motsatt retning av passasjerene. I tillegg skal analysen
brukes til å påvise at rømningsinnretningene er tilstrekkelig fleksible til å ta hensyn til at visse rømningsveier,
mønstringsstasjoner, innskipingsstasjoner eller redningsfarkoster kanskje ikke kan brukes som følge av en
ulykke.
7. Gjennomføringer og åpninger i skiller i klasse «A» og «B» (R 30 og 31)
.1
Alle åpninger i skiller av klasse «A» skal være utstyrt med permanent festede lukkeinnretninger som skal være
like motstandsdyktige mot brann som skillene de er plassert i.
.2
Alle dører og dørkarmer i skiller av klasse «A» og innretningene til å sikre dem når de er lukket, skal ha en
motstandsdyktighet mot brann og mot inntrenging av røyk og flammer som, så langt som praktisk mulig, tilsvarer
den for de skott som dørene er plassert i. Slike dører og dørkarmer skal være bygd av stål eller annet likeverdig
materiale. Vanntette dører behøver ikke være isolert.
.3
Hver dør skal kunne åpnes og lukkes fra begge sider av skottet av én enkelt person.
.4
Branndører i skott i vertikale hovedsoner og trapperom, bortsett fra maskinelt betjente vanntette skyvedører og
dører som normalt er låst, skal oppfylle følgende krav:
.1 Dørene skal være selvlukkende og kunne lukkes med en krenging på inntil 3,5 grader mot lukkeretningen.
Dørenes lukkehastighet skal om nødvendig kunne styres for å unngå unødig fare for mennesker. På nye
skip skal den jevne lukkehastigheten være høyst 0,2 m/s og minst 0,1 m/s med skipet på rett kjøl.
.2 Fjernstyrte skyvedører eller maskinelt betjente dører skal være utstyrt med en alarm som lyder i minst 5
sekunder, men høyst 10 sekunder før døren begynner å bevege seg, og som fortsetter å lyde til døren er
helt lukket. Dører som er konstruert for å åpne seg igjen når den møter en hindring, skal åpne seg igjen
tilstrekkelig til å gi fri passasje på minst 0,75 meter, men høyst én meter.
.3 Alle dører, unntatt branndører som normalt holdes lukket, skal kunne fjernutløses automatisk fra
kontinuerlig bemannede sentrale kontrollstasjoner, enten samtidig eller i grupper, og også enkeltvis fra et
sted på begge sider av døren. Det skal på brannkontrollpanelet i den kontinuerlig bemannede sentrale
kontrollstasjonen gis indikasjon på om hver av de fjernstyrte dørene er lukket. Utløsingsmekanismen skal
være slik konstruert at døren automatisk lukkes i tilfelle av feil i kontrollsystemet eller den sentrale
krafttilførselen. Utløsingsbryterne skal ha en på/av-funksjon for å hindre at systemet tilbakestilles
automatisk. Kroker som holder dørene åpne, og som ikke kan utløses fra en sentral kontrollstasjon, er
forbudt.
.4 Lokale energiakkumulatorer for maskinelt betjente dører skal finnes i umiddelbar nærhet av dørene for å
gjøre det mulig å betjene dørene minst ti ganger (helt åpne og helt lukket) ved bruk av lokale
betjeningsinnretninger.
.5 På dobbelte pendeldører som utstyrt med smekklås som er nødvendig for brannmotstanden, skal låsen
aktiveres automatisk når dørene utløses av systemet.
.6 Dører som gir direkte atkomst til spesiallasterom og som er maskinelt betjente og lukkes automatisk,
behøver ikke være utstyrt med alarm og fjernutløsingsmekanisme som påkrevd i nr. .4.2 og .4.3.
I stedet for nr. .4 får nr. .4a anvendelse:
.4a Branndører i skott i vertikale hovedsoner, bysseavgrensninger og trapperom, bortsett fra maskinelt betjente
vanntette dører og dører som normalt er låst, skal oppfylle følgende krav:
.1 Dørene skal være selvlukkende og kunne lukkes mot en krenging på inntil 3,5 grader mot lukkeretningen.
.2 Den tilnærmede lukketiden for hengslede branndører skal ikke være mer enn 40 sekunder og ikke mindre
enn 10 sekunder fra de begynner å bevege seg, med skipet på rett kjøl. Den tilnærmet jevne
lukkehastigheten for skyvebranndører skal være høyst 0,2 m/s og minst 0,1 m/s med skipet på rett kjøl.
.3 Dørene skal kunne fjernutløses fra kontinuerlig bemannede sentrale kontrollstasjoner, enten samtidig eller
i grupper, og skal også kunne fjernutløses enkeltvis fra et sted på begge sider av døren. Utløsingsbryterne
skal ha en på/av-funksjon for å hindre at systemet tilbakestilles automatisk.
.4 Kroker som holder dørene åpne, og som ikke kan utløses fra en sentral kontrollstasjon, er forbudt.
.5 En dør som lukkes med fjernbetjening fra den sentrale kontrollstasjonen, skal kunne åpnes igjen ved hjelp
av lokal betjening fra begge sider av døren. Etter å ha vært åpnet lokalt skal døren lukkes igjen automatisk.
.6 Det skal på branndørens kontrollpanel i den kontinuerlig bemannede sentrale kontrollstasjonen gis
indikasjon på om hver av de fjernutløste dørene er lukket.
22. mai Nr. 652 2015
.7
.8
.9
.10
.11
.12
.13
.14
.15
1033
Norsk Lovtidend
Utløsingsmekanismen skal være konstruert slik at døren automatisk lukkes i tilfelle av feil i
kontrollsystemet eller den sentrale krafttilførselen.
Lokale energiakkumulatorer for maskinelt betjente dører skal finnes i umiddelbar nærhet av dørene for å
gjøre det mulig å betjene dørene minst ti ganger etter feil i kontrollsystemet eller den sentrale
krafttilførselen (helt åpne og helt lukket) ved bruk av lokale betjeningsinnretninger.
Svikt i kontrollsystemet eller den sentrale krafttilførselen ved en dør skal ikke hindre at de andre dørene
fungerer på en sikker måte.
Fjernutløste skyvedører eller maskinelt betjente dører skal være utstyrt med en alarm som lyder i minst 5
sekunder, men høyst 10 sekunder etter at døren er utløst fra den sentrale kontrollstasjonen, og før døren
begynner å bevege seg, og som fortsetter å lyde til døren er helt lukket.
En dør som er konstruert for å åpne seg igjen når den møter en hindring, skal åpne seg igjen, men ikke
mer enn én meter fra kontaktpunktet.
På dobbelte pendeldører som er utstyrt med en smekklås som er nødvendig for brannmotstanden, skal
låsen aktiveres automatisk av dørene når de utløses av betjeningssystemet.
Dører som gir direkte atkomst til spesiallasterom, og som er maskinelt betjent og lukkes automatisk,
behøver ikke være utstyrt med alarmer og fjernutløsingsmekanismer som påkrevd i nr. .3 og .10.
Komponentene i det lokale betjeningssystemet skal være tilgjengelige for vedlikehold og justering.
Maskinelt betjente dører skal være utstyrt med et betjeningssystem av godkjent type som skal kunne
benyttes i tilfelle av brann, som fastsatt i samsvar med «Regelverk for brannprøvingsmetoder». Dette
systemet skal oppfylle følgende krav:
.15.1 Betjeningssystemet skal kunne aktivere døren ved en temperatur på minst 200 °C i minst 60 minutter
ved normal krafttilførsel.
.15.2 Krafttilførselen til alle andre dører der det ikke er brann, skal ikke påvirkes.
.15.3 Ved temperaturer som overstiger 200 °C skal betjeningssystemet være automatisk isolert fra
krafttilførselen og skal kunne holde døren lukket opptil minst 945 °C.
Nye skip i klasse B, D og D:
.5
Kravene til brannmotstand i klasse «A» for et skips ytre avgrensninger får ikke anvendelse på skillevegger av
glass, vinduer og lysventiler, forutsatt at det ikke finnes noe krav om at slike avgrensninger skal ha
brannmotstand i klasse «A» i henhold til regel 10. Likeledes får kravene til brannmotstand i klasse «A» ikke
anvendelse på utvendige dører i overbygninger og dekkshus.
.5a Kravene til brannmotstand i klasse «A» for et skips ytre avgrensninger får ikke anvendelse på skillevegger av
glass, vinduer og lysventiler, forutsatt at det ikke finnes noe krav om at slike avgrensninger skal ha
brannmotstand i klasse «A» i henhold til regel 10.
Kravene til brannmotstand i klasse «A» for et skips ytre avgrensninger får ikke anvendelse på utvendige
dører, bortsett fra utvendige dører i overbygning og dekkshus som vender ut mot redningsutstyr,
innskipingsstasjoner og utvendige mønstringsstasjonsområder, utvendige trapper og åpne dekk som benyttes
som rømningsveier. Dører til trapperom behøver ikke oppfylle dette kravet.
.6
Bortsett fra for vanntette dører, værtette dører (delvis vanntette dører), dører som fører til åpent dekk, og dører
som må være rimelig gasstette, skal alle dører i klasse «A» i trapperom, fellesrom og skott i vertikale hovedsoner
i rømningsveier være utstyrt med en selvlukkende slangeåpning som med hensyn til materiale, konstruksjon og
brannmotstand er likeverdig med døren den er installert i, og skal ha en fri åpning på 150 mm2 med døren lukket
og være plassert i dørens nedre kant, på motsatt side fra dørhengslene, eller, for skyvedører, nærmest åpningen.
.7
Dører og dørkarmer i skiller av klasse «B» og lukkeinnretningene deres skal gi en lukkemetode som er like
motstandsdyktig mot brann som skillene, med det unntak at ventilasjonsåpninger kan tillates i den nedre delen
av slike dører. Når det er slike åpninger i eller under en dør, skal det samlede nettoareal av enhver slik åpning
eller åpninger ikke være større enn 0,05 m2. Som et alternativ er det tillatt med en ikke-brennbar
ventilasjonskanal mellom lugaren og korridoren, plassert under sanitærenheten, når kanalens tverrsnittsareal
ikke overstiger 0,05m2 . Alle ventilasjonsåpninger skal være utstyrt med en rist av ikke-brennbart materiale.
Dørene skal være ikke-brennbare.
.7.1 Av hensyn til støyreduksjon kan myndigheten som likeverdig løsning tillate dører med innebygd
ventilasjonslydsluse med åpning nederst på én side av døren og øverst på den andre siden, forutsatt at følgende
bestemmelser oppfylles:
.1 Den øvre åpningen skal alltid vende mot korridoren og skal være utstyrt med et gitter av ikke-brennbart
materiale og et automatisk brannspjeld som aktiveres ved en temperatur på ca. 70 °C.
.2 Den nedre åpningen skal være utstyrt med et gitter av ikke-brennbart materiale.
22. mai Nr. 652 2015
.3
1034
Norsk Lovtidend
Dørene skal prøves i samsvar med resolusjon A.754 (18).
.8
Lugardører i skiller av klasse «B» skal være av selvlukkende type. Innretninger som holder dørene åpne, er ikke
tillatt.
.9
Kravene til brannmotstand i klasse «B» for et skips ytre avgrensninger får ikke anvendelse på skillevegger av
glass, vinduer og lysventiler. Likeledes får kravene til brannmotstand i klasse «B» ikke anvendelse på utvendige
dører i overbygninger og dekkshus. For skip som fører færre enn 36 passasjerer, kan flaggstatens myndighet
tillate bruk av brennbare materialer i dører som skiller lugarer fra de enkelte innvendige sanitærrom som dusjer.
8. Beskyttelse av trapper og heiser i rom i innredningen og arbeidsrom (R 29)
.1
Alle trapper skal være av stålkonstruksjon, unntatt der flaggstatens myndighet tillater bruk av annet likeverdig
materiale, og skal være innelukket av skiller av klasse «A», med effektive midler til lukking av alle åpninger,
med følgende unntak:
.1 En trapp som forbinder bare to dekk, behøver ikke være innelukket, forutsatt at dekkets
motstandsdyktighet sikres med forsvarlige skott eller dører i ett mellomdekksrom. Når en trapp er
innelukket bare på ett mellomdekk, skal trapperommet være beskyttet i samsvar med tabellene for dekk i
regel 4 og 5.
.2 Trapper kan være montert uten trapperom i fellesrom, forutsatt at de i sin helhet ligger innenfor et slikt
fellesrom.
.2
Trapperom skal ha direkte atkomst til korridorene og ha tilstrekkelig areal til å hindre trengsel, idet det tas hensyn
til det antall personer som vil kunne bruke dem i en nødssituasjon.
Nye skip i klasse B, C og D: Innenfor slike trapperom er det tillatt bare med allment tilgjengelige toaletter,
skap av ikke-brennbart materiale til oppbevaring av sikkerhetsutstyr og åpne informasjonsskranker.
Bare fellesrom, korridorer, allment tilgjengelige toaletter, spesiallasterom, andre rømningstrapper som
kreves etter regel II–2/B/6–1.5 og utvendige arealer kan ha direkte atkomst til slike trapperom.
.3
Heissjakter skal være slik montert at de hindrer bevegelse av røyk og flamme fra ett mellomdekk til et annet, og
skal være utstyrt med lukkemidler slik at det er mulig å kontrollere trekk og røyk.
9. Ventilasjonssystemer (R 32)
.1
Skip som fører mer enn 36 passasjerer:
.1 Ventilasjonssystemet skal, i tillegg til nr. 1 i regel II/32 i SOLAS-konvensjonen av 1974, med den ordlyd
som gjaldt 17. mars 1998, også oppfylle kravene i nr. .2.2–.2.6, .2.8 og .2.9 i denne regel.
.2 I alminnelighet skal ventilasjonsvifter være slik plassert at kanalene til de forskjellige rommene holdes
innenfor den samme vertikale hovedsonen.
.3 Når ventilasjonssystemer er ført gjennom dekk, skal det i tillegg til de tiltak for dekkets brannmotstand
som er påbudt etter regel II–2/A/12.1, treffes tiltak for å redusere sannsynligheten for at røyk og varme
gasser trenger fram fra et mellomdekksrom til et annet gjennom systemet. I tillegg til de isolasjonskrav
som er fastsatt i denne regel, skal vertikale kanaler om nødvendig være isolert som påbudt etter de aktuelle
tabeller i regel 4.
.4 Ventilasjonskanaler skal være av følgende materialer:
.1 Kanaler med tverrsnittsareal på minst 0,075 m2 og alle vertikale kanaler med forbindelse til mer enn
ett enkelt mellomdekksrom skal være av stål eller annet likeverdig materiale.
.2 Kanaler med tverrsnittsareal på under 0,075 m2 med unntak av vertikale kanaler nevnt i nr. .1.4.1
skal være av ikke-brennbare materialer. Dersom slike kanaler går gjennom skiller i klasse «A» eller
«B», skal det tas behørig hensyn til å sikre skillets brannmotstand.
.3 Korte kanallengder som i alminnelighet ikke er mer enn 0,02 m2 i tverrsnittsareal og heller ikke over
to meter lange, behøver ikke være av ikke-brennbare materialer, forutsatt at alle følgende vilkår er
oppfylt:
.1 Kanalen er av et materiale med lav brannfare til tilfredshet for flaggstatens myndighet,
.2 kanalen brukes bare i den avsluttende enden av ventilasjonssystemet, og
22. mai Nr. 652 2015
1035
.3
Norsk Lovtidend
kanalen er ikke plassert nærmere enn 600 mm målt i kanalens lengderetning fra en
gjennomføring i et skille av klasse «A» eller «B», herunder gjennomgående takkledninger av
klasse «B».
.1a kanalen skal være av et materiale som har lav flammespredningsevne.
.5 Trapperom skal være ventilert og skal betjenes bare av et uavhengig vifte- og kanalsystem som ikke skal
betjene noen andre rom i ventilasjonssystemet.
.6 All mekanisk ventilasjon med unntak av ventilasjon i maskinrom og lasterom og ethvert alternativt system
som måtte være påbudt etter nr. 9.2.6, skal være utstyrt med betjeningsinnretninger som er slik gruppert
at alle vifter kan stoppes fra en hvilken som helst av to atskilte plasser som skal ligge så langt fra hverandre
som praktisk mulig. Betjeningsinnretninger for den mekaniske ventilasjonen av maskinrom skal også være
slik gruppert at de kan betjenes fra to plasser, med én av disse plassert utenfor slike rom. Vifter som
betjener mekaniske ventilasjonssystemer for lasterom, skal kunne stoppes fra et sikkert sted utenfor slike
rom.
.7 Dersom fellesrom strekker seg over tre eller flere åpne dekk og inneholder brennbare gjenstander som
møbler og innelukkede rom som butikker, kontorer og restauranter, skal rommet være utstyrt med et
røykavtrekkssystem. Røykavtrekkssystemet skal aktiveres av det påbudte røykdeteksjonssystemet og skal
kunne betjenes manuelt. Viftene skal ha slik størrelse at hele luftvolumet i rommet kan skiftes ut på 10
minutter eller mindre.
.8 Ventilasjonskanaler skal være utstyrt med inspeksjons- og rengjøringsluker med egnet plassering, når det
er rimelig og praktisk mulig.
.9 Avtrekkskanaler fra komfyrer i bysser der det vil kunne samle seg fett, skal oppfylle kravene i nr. .9.2.3.2.1
og .9.2.3.2.2 og skal være utstyrt med
.1 en fettutskiller som lett kan fjernes for rengjøring, med mindre det er montert et alternativt, godkjent
fettfjerningssystem,
.2 et brannspjeld plassert i den nedre enden av kanalen og som virker automatisk og har fjernbetjening,
og i tillegg et fjernbetjent brannspjeld plassert i den øvre enden av kanalen,
.3 en fastmontert innretning til brannslokking inne i kanalen,
.4 fjernbetjeningsinnretninger til å stenge av avtrekksvifter og tilførselsvifter, til å betjene
brannspjeldene nevnt i nr. .2 og til å betjene brannslokkingssystemet, og som skal være plassert på
et sted nær inngangen til byssen. Dersom det er installert et system med flere forgreninger, skal det
finnes midler til å stenge alle forgreningene som har avtrekk gjennom den samme hovedkanalen før
det slippes et brannslokkingsmiddel ut i systemet, og
.5 hensiktsmessig plasserte inspeksjons- og rengjøringsluker.
.2
Skip som ikke fører mer enn 36 passasjerer
.1 Ventilasjonskanaler skal være av ikke-brennbart materiale. Korte kanallengder som i alminnelighet ikke
er mer enn to meter lange og ikke er mer enn 0,02 m2 i tverrsnittsareal, behøver likevel ikke være ikkebrennbare, forutsatt at alle følgende vilkår er oppfylt:
.1 Disse kanalene skal være av et materiale som flaggstatens myndighet mener har lav brannfare,
.2 de kan brukes bare i enden av ventilasjonsinnretningen, og
.3 de skal ikke være plassert nærmere enn 600 mm målt i kanalens lengderetning fra en åpning i et
skille av klasse «A» eller «B», herunder gjennomgående takkledninger av klasse «B».
.1a Disse kanalene skal være av et materiale som har lav flammespredningsevne.
.2a Når ventilasjonskanaler med et fritt tverrsnittsareal på mer enn 0,02 m2 går gjennom skott eller dekk i
klasse «A», skal åpningene være fôret med en stålplatehylse med mindre kanalene som går gjennom
skottene eller dekkene, er av stål i nærheten av gjennomføringen gjennom dekket eller skottet, og kanalene
og hylsene skal på dette sted oppfylle følgende vilkår:
.1 Hylsene skal ha en tykkelse på minst 3 mm og en lengde på minst 900 mm. Ved gjennomføring
gjennom skott, skal denne lengden helst være fordelt med 450 mm på hver side av skottet. Disse
kanalene, eller hylser som fôrer slike kanaler, skal ha brannisolasjon. Isolasjonen skal ha minst
samme brannmotstand som skottet eller dekket som kanalen går gjennom.
.2 Kanaler med et fritt tverrsnittsareal på mer enn 0,075 m2 skal, i tillegg til kravene i nr. .9.2.2.1, være
utstyrt med brannspjeld. Brannspjeldet skal fungere automatisk, men skal også kunne stenges
22. mai Nr. 652 2015
.2b
.3
.4
.5
.6
.7
1036
Norsk Lovtidend
manuelt fra begge sider av skottet eller dekket. Spjeldet skal være utstyrt med en indikator som viser
om spjeldet er åpent eller stengt. Brannspjeld kreves likevel ikke der kanaler går gjennom rom
omgitt av skiller i klasse «A» uten å betjene disse rommene, forutsatt at kanalene har samme
brannmotstand som skillene de går gjennom. Brannspjeld skal være lett tilgjengelige. I nye skip i
klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere der brannspjeld er plassert bak takkledninger eller
garneringer, skal disse takkledningene eller garneringene være utstyrt med en inspeksjonsdør med
et skilt som viser brannspjeldets identifikasjonsnummer. Brannspjeldets identifikasjonsnummer
skal også finnes på de nødvendige fjernbetjeningsinnretningene.
I nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere der en tynnvegget kanal med et fritt
tverrsnittsareal på høyst 0,02m2 passerer gjennom skott eller dekk i klasse «A», skal åpningen være fôret
med en stålplatehylse med en tykkelse på minst 3 mm og en lengde på minst 200 mm, helst delt med 100
mm på hver side av skottet, eller, når det gjelder dekk, helt lagt på undersiden av dekket der
gjennomføringen er.
Kanaler for ventilasjon av maskinrom, bysser, bildekk, roro-lasterom eller spesiallasterom skal ikke gå
gjennom rom i innredningen, arbeidsrom eller kontrollstasjoner, med mindre de oppfyller vilkårene
fastsatt i nr. .9.2.3.1.1–.9.2.3.1.4 eller .9.2.3.2.1 og .9.2.3.2.2:
.1.1 Kanalene er av stål med tykkelse på minst 3 mm dersom bredden eller diameteren er inntil 300 mm,
og på minst 5 mm dersom bredden eller diameteren er 760 mm eller mer; for slike kanaler med
bredde eller diameter mellom 300 mm og 760 mm skal tykkelsen bestemmes ved interpolasjon,
.1.2 kanalene har hensiktsmessige støtter og avstiving,
.1.3 kanalene er utstyrt med automatiske brannspjeld nær skillene de går gjennom, og
.1.4 kanalene er isolert i samsvar med «A–60»-standard fra maskinrom, bysser, bildekk, roro-lasterom
eller spesiallasterom til et punkt minst 5 meter bortenfor hvert brannspjeld,
eller
.2.1 kanalene er laget av stål i samsvar med nr. .9.2.3.1.1 og .9.2.3.1.2, og
.2.2 kanalene er isolert i samsvar med «A–60»-standard i hele sin lengde i rom i innredningen,
arbeidsrom eller kontrollstasjoner.
Gjennomføringer i skiller i hovedsoner skal likevel også oppfylle kravene i nr. .9.2.8.
I nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal ventilasjonssystemene for
maskinrom i kategori «A», kjøretøyrom, roro-lasterom, bysser, spesiallasterom og lasterom generelt
være atskilt fra hverandre og fra ventilasjonssystemene som betjener andre rom. Unntatt er
bysseventilasjonssystemer i passasjerskip som ikke fører mer enn 36 passasjerer, som ikke behøver
være fullstendig atskilt, men kan betjenes av separate kanaler fra en ventilasjonsenhet som betjener
andre rom. I alle tilfeller skal det være montert et automatisk brannspjeld i bysseventilasjonskanalen
nær ventilasjonsenheten.
Kanaler for ventilasjon av rom i innredningen, arbeidsrom eller kontrollstasjoner skal ikke gå gjennom
maskinrom, bysser, bildekk, roro-lasterom eller spesiallasterom, med mindre de oppfyller vilkårene
fastsatt i nr. .9.2.4.1.1–.9.2.4.1.3 eller .9.2.4.2.1 og .9.2.4.2.2:
.1.1 Kanaler som går gjennom maskinrom, bysse, bildekk, roro-lasterom eller spesiallasterom, er laget
av stål i samsvar med nr. .9.2.3.1.1 og .9.2.3.1.2,
.1.2 det er montert automatiske brannspjeld nær avgrensningene som de går gjennom, og
.1.3 motstandsdyktigheten til maskinrommets, byssens, bildekkets, roro-lasterommets eller
spesiallasterommets avgrensninger er opprettholdt ved gjennomføringen,
eller
.2.1 kanaler som går gjennom maskinrom, bysse, bildekk, roro-lasterom eller spesiallasterom, er laget
av stål i samsvar med bestemmelsene i nr. .9.2.3.1.1 og .9.2.3.1.2, og
.2.2 kanalene er isolert i samsvar med «A–60»-standard gjennom maskinrom, bysser, bildekk, rorolasterom eller spesiallasterom.
Gjennomføringer i skiller i hovedsoner skal likevel også oppfylle kravene i nr. .9.2.8.
Ventilasjonskanaler med fritt tverrsnittsareal på mer enn 0,02 m2 som går gjennom skott i klasse «B», skal
være fôret med en stålplatehylse med lengde 900 mm, helst fordelt med 450 mm på hver side av skottet,
med mindre kanalen er laget av stål i denne lengden.
På kontrollstasjoner utenfor maskinrom skal det treffes tiltak som er praktisk gjennomførbare, for å sikre
uavbrutt ventilasjon, sikt og fravær av røyk, slik at det i tilfelle av brann kan føres tilsyn med maskineriet
og utstyret der og det fortsatt kan fungere effektivt. Det skal finnes alternative og atskilte midler for
lufttilførsel, og luftinntak til de to tilførselskildene skal være slik plassert at risikoen for at begge inntakene
trekker inn røyk samtidig, reduseres mest mulig. Disse bestemmelsene behøver ikke få anvendelse på
kontrollstasjoner som ligger på, og som har åpning ut mot, et åpent dekk, eller dersom lokale
lukkeinnretninger ville være like effektive.
Dersom de går gjennom rom i innredningen eller rom som inneholder brennbare materialer, skal
avtrekkskanalene fra komfyrer i bysser bestå av skiller i klasse «A». Hver avtrekkskanal skal være utstyrt
med:
22. mai Nr. 652 2015
.8
1037
Norsk Lovtidend
.1 en fettutskiller som lett kan fjernes for rengjøring,
.2 et brannspjeld plassert i den nedre enden av kanalen,
.3 innretninger som kan betjenes fra byssen til å stoppe avtrekksviftene, og
.4 en fastmontert innretning til brannslokking inne i kanalen.
Dersom det er nødvendig at en ventilasjonskanal går gjennom et skille i en vertikal hovedsone, skal det
være montert et sviktsikkert brannspjeld med automatisk lukking i umiddelbar nærhet av skillet. Spjeldet
skal også kunne lukkes manuelt fra begge sider av skillet. Betjeningsstedet skal være lett tilgjengelig og
merket med rød, lysreflekterende farge. Kanalen mellom skillet og spjeldet skal være av stål eller annet
likeverdig materiale og om nødvendig isolert i samsvar med kravene i regel II–2/A/12.1. Spjeldet skal
minst på én side av skillet være utstyrt med en synlig indikator som viser om spjeldet er åpent eller stengt.
.9 Hovedinntakene og -uttakene fra alle ventilasjonssystemer skal kunne stenges fra utsiden av rommet som
ventileres.
.10 Mekanisk ventilasjon av rom i innredningen, arbeidsrom, lasterom, kontrollstasjoner og maskinrom skal
kunne stoppes fra et lett tilgjengelig sted utenfor rommet som ventileres. Dette stedet bør ikke lett kunne
bli isolert i tilfelle av brann i rommene som ventileres. Midlene til å stoppe den mekaniske ventilasjonen
av maskinrom skal være helt atskilt fra midlene til å stoppe ventilasjonen av andre rom.
.3
Følgende innretninger skal prøves i samsvar med IMOs «Regelverk for brannprøvingsmetoder»:
.1 brannspjeld, herunder relevante betjeningsmidler, og
.2 kanalgjennomføringer i skiller i klasse «A». Når stålhylser er direkte sammenføyd med
ventilasjonskanaler ved hjelp av naglede eller påskrudde flenser eller ved sveising, er slik prøving ikke
nødvendig.
10. Vinduer og lysventiler (R 33)
.1
Alle andre vinduer og lysventiler i skott i rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner enn dem som
omfattes av bestemmelsene i regel 7.5, skal være slik laget at motstandskravene til den skottype de er montert i,
oppfylles.
For skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal dette fastsettes i samsvar med «Regelverk
for brannprøvingsmetoder».
.2
Uten hensyn til kravene i tabellene i regel 4 og 5 skal alle vinduer og lysventiler i skott som skiller rom i
innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner fra friluft, være laget med rammer av stål eller annet egnet
materiale. Glasset skal være montert i metallramme eller –vinkel.
Nye skip i klasse B, C og D som fører mer enn 36 passasjerer:
.3
Vinduer som vender ut mot redningsutstyr, innskipingsområder og mønstringsstasjoner, utvendige trapper og
åpne dekk som brukes som rømningsveier, og vinduer som ligger under innskipingsområder for redningsflåter
og evakueringssklier, skal ha brannmotstand i samsvar med kravene i tabellene i regel 4. Dersom det finnes egne
automatiske sprinklerhoder for vinduer, kan A-0-vinduer godtas som likeverdige.
På skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere, må de egne automatiske sprinklerhodene enten
være
.1 egne sprinklerhoder plassert over vinduene og installert i tillegg til de konvensjonelle taksprinklerne, eller
.2 konvensjonelle taksprinklerhoder slik plassert at vinduet er beskyttet med en gjennomsnittlig vanntilførsel
på minst 5 liter/m2 per minutt, og det ekstra vindusområdet omfattes av beregningen av området som
dekkes.
Vinduer plassert i skipets side under innskipingsområdene for livbåter, skal ha en brannmotstand som
minst tilsvarer «A–0»-standarden.
Nye skip i klasse B, C og D som ikke fører mer enn 36 passasjerer, samt eksisterende skip i klasse B:
.4
Uten hensyn til kravene i tabellene i regel II–2/B/5 skal det tas særlig hensyn til brannmotstanden for vinduer
som vender ut mot åpne eller innelukkede innskipingsområder for livbåter og redningsflåter, og til
brannmotstanden for vinduer plassert under slike områder i en slik posisjon at det vil hindre utsetting av eller
innskiping i livbåter eller redningsflåter dersom vinduene svikter under en brann.
11. Begrenset bruk av brennbare materialer (R 34)
.1
Med unntak av lasterom, postrom, bagasjerom eller kjølerom i arbeidsrom skal alle kledninger, underlag, sperrer
mot trekk, takkledninger og isolasjoner være av ikke-brennbart materiale. Delskott eller dekk som brukes til å
dele opp et rom for nytteformål eller for utsmykningsformål, skal også være av ikke-brennbart materiale.
22. mai Nr. 652 2015
.2
1038
Norsk Lovtidend
Sperresjikt for damp og lim som brukes i forbindelse med isolasjon for kjøleanlegg, samt isolasjon på tilhørende
rørarmatur behøver ikke være ikke-brennbare, men de skal brukes i så liten utstrekning som mulig, og deres
udekkede overflater skal ha en motstandsdyktighet mot flammespredning i samsvar med prøvingsmetoden i
IMO-resolusjon A.653 (16).
.2a Sperresjikt for damp og lim som brukes i forbindelse med isolasjon for kjøleanlegg, samt isolasjon på
tilhørende rørarmatur, behøver ikke være ikke-brennbare, men de skal brukes i så liten utstrekning som
mulig, og deres udekkede overflater skal ha lav flammespredningsevne.
.3
Følgende overflater skal ha lav flammespredningsevne:
.1 Utsatte overflater i korridorer og trapperom og på skott, på kledning på skillevegger og takkledninger i
alle rom i innredningen, og arbeidsrom og kontrollstasjoner.
.2 Innelukkede eller utilgjengelige rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner.
.4
Det samlede volum av brennbare belegg, listverk, dekorasjoner og finér i ethvert rom i innredningen og
arbeidsrom skal ikke overstige et volum tilsvarende 2,5 mm finér på den sammenlagte overflate av vegger og
tak. Møbler festet til garneringer, skott eller dekk behøver ikke tas med i beregningen av det samlede volumet
av brennbare materialer.
Når det gjelder skip utstyrt med et automatisk sprinkleranlegg som er i samsvar med bestemmelsene i regel
II–2/A/8, kan volumet foran omfatte noen brennbare materialer brukt til oppsetting av skiller av klasse «C».
.5
Finér som brukes på overflater, og kledning som omfattes av kravene i nr. .3, skal ha en varmeverdi som ikke
overstiger 45 MJ/m2 av arealet for den anvendte tykkelse.
.6
Møbler i trapperom skal være begrenset til sittemøbler. Disse skal være fastmonterte, begrenset til seks
sitteplasser på hvert dekk i hvert trapperom, ha begrenset brannfare og skal ikke være en hindring i passasjerenes
rømningsvei. Flaggstatens myndighet kan tillate ytterligere sittemøbler i hovedresepsjonsområdet i et trapperom
dersom disse er festet, ikke-brennbare og ikke er en hindring i passasjerenes rømningsvei. Det er ikke tillatt med
møbler i passasjer- og besetningskorridorer som danner rømningsveier i lugarområder. I tillegg kan skap av ikkebrennbart materiale til oppbevaring av sikkerhetsutstyr som er påkrevd etter reglene, tillates.
Drikkevannsautomater og ismaskiner kan tillates i korridorer, forutsatt at de er fastmontert og ikke begrenser
rømningsveienes bredde. Dette gjelder også for dekorative blomster- eller plantearrangementer, statuer eller
andre kunstgjenstander som malerier og gobeliner i korridorer og trapper.
.7
Maling, lakk og andre overflatebehandlingsmidler som brukes på udekkede innvendige flater, skal ikke kunne
skape store mengder røyk og giftige stoffer.
.7a Maling, lakk og andre overflatebehandlingsmidler som brukes på udekkede innvendige flater, skal ikke kunne
skape store mengder røyk og giftige stoffer, som bestemt i samsvar med IMOs «Regelverk for
brannprøvingsmetoder».
.8
Underste dekkskledning skal, dersom det brukes i rom i innredningen og kontrollstasjoner, være av godkjent
materiale som ikke lett antennes, som bestemt i samsvar med prøvingsmetodene i IMO-resolusjon A.687 (17),
eller forårsaker fare for forgiftning eller eksplosjon ved høye temperaturer.
.8a Underste dekksbekledning skal, dersom det brukes i rom i innredningen, arbeidsrom og kontrollstasjoner, være
av godkjent materiale som ikke lett antennes eller forårsaker fare for forgiftning eller eksplosjon ved høye
temperaturer, som bestemt i samsvar med IMOs regelverk for brannprøvingsmetoder.
12. Konstruksjonsdetaljer (R 35)
I rom i innredningen og arbeidsrom, kontrollstasjoner, korridorer og trapper skal
.1
lukkede luftrom bak himlinger, paneler eller kledninger være passende oppdelt med tettsittende trekkstoppere
plassert ikke mer enn 14 meter fra hverandre, og
.2
slike lukkede luftrom, herunder de som ligger bak kledninger i trapper, sjakter osv. i vertikal retning, være lukket
ved hvert dekk.
13. Faste branndeteksjons- og brannalarmsystemer og automatiske sprinkler-, branndeteksjons- og
brannalarmsystemer (R 14) (R 36)
22. mai Nr. 652 2015
.1
.2
.3
1039
Norsk Lovtidend
I skip som ikke fører mer enn 36 passasjerer, og i skip med lengde mindre enn 24 meter skal det i hver enkelt
sone, både vertikal og horisontal, i alle rom i innredningen og arbeidsrom og i kontrollrom, unntatt rom som
ikke har vesentlig brannfare, f.eks. tomrom, sanitærrom osv., være montert
.1 et fastmontert branndeteksjons- og brannalarmsystem av godkjent type som oppfyller kravene i regel II–
2/A/9, og som er slik montert og innrettet at det oppdager brann i slike rom; i nye skip i klasse B, C og D
bygd 1. januar 2003 eller senere dessuten et system som oppdager røyk i korridorer, trapper og
rømningsveier i rom i innredningen, eller
.2 et automatisk sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmsystem av godkjent type som oppfyller kravene
i regel II–2/A/8 eller IMO-retningslinjene for et godkjent tilsvarende sprinkleranlegg som angitt i IMOresolusjon A.800 (19), og som er slik montert og innrettet at det beskytter disse rommene og i tillegg et
fastmontert branndeteksjons- og brannalarmsystem av godkjent type som oppfyller kravene i regel II–
2/A/9 og er slik montert og innrettet at det oppdager røyk i korridorer, trapper og rømningsveier i rom i
innredningen.
Skip som fører mer enn 36 passasjerer, bortsett fra skip med lengde mindre enn 24 meter, skal være utstyrt med
følgende:
Et automatisk sprinkler-, branndeteksjons- og brannalarmsystem av godkjent type som oppfyller kravene i
regel II–2/A/8 eller IMO-retningslinjene for et godkjent tilsvarende sprinkleranlegg som angitt i IMO-resolusjon
A.800 (19), i alle arbeidsrom, kontrollstasjoner og rom i innredningen, herunder korridorer og trapper.
Alternativt kan kontrollstasjoner der vann kan skade viktig utstyr, utstyres med et godkjent fastmontert
brannslokkingsutstyr av en annen type.
Det skal være installert et fastmontert branndeteksjons- og brannalarmsystem av godkjent type som oppfyller
kravene i regel II–2/A/9, montert og arrangert slik at det oppdager røyk i arbeidsrom, kontrollstasjoner og rom i
innredningen, herunder korridorer og trapper. Røykdetektorer behøver ikke være installert i private bad og i
bysser.
Rom som har liten eller ingen brannfare, f.eks. tomrom, allment tilgjengelige toaletter, CO 2 –rom og lignende
rom, behøver ikke være utstyrt med et automatisk sprinkleranlegg eller fastmontert branndeteksjons- og
brannalarmsystem.
I periodisk ubemannede maskinrom skal det være installert et fastmontert branndeteksjons- og
brannalarmsystem av godkjent type, i samsvar med de aktuelle bestemmelser i regel II–2/A/9.
Dette branndeteksjonssystemet skal være slik konstruert og detektorene slik plassert at de hurtig oppdager et
brannutbrudd i enhver del av disse rommene og under normale driftsforhold for maskineriet og normal variasjon
i ventilasjon nødvendiggjort av mulig varierende omgivelsestemperaturer. Med unntak av rom med begrenset
høyde og der slik bruk passer særlig godt, skal deteksjonssystemer som bruker bare varmedetektorer, ikke være
tillatt. Deteksjonssystemet skal sette i gang akustiske og optiske alarmer som er tydelig forskjellige fra alarmer
fra eventuelle andre systemer som ikke varsler brann, på tilstrekkelig mange steder til å sikre at alarmen høres
og observeres på kommandobroen og av en ansvarlig maskinoffiser.
Når kommandobroen er ubemannet, skal alarmen lyde på et sted der et ansvarlig besetningsmedlem har vakt.
Etter installasjon skal systemet prøves under varierende driftsforhold for maskinen og ventilasjon.
14. Beskyttelse av spesiallasterom (R 37)
.1
Bestemmelser som får anvendelse på spesiallasterom, enten de ligger over eller under skottdekket
Nye skip i klasse B, C og D samt eksisterende skip i klasse B som fører mer enn 36 passasjerer:
.1 Alminnelige bestemmelser
.1 Hovedprinsippet som ligger til grunn for bestemmelsene i denne regel, er at siden vanlig inndeling
i vertikale hovedsoner kanskje ikke er praktisk mulig i spesiallasterom, må likeverdig beskyttelse
oppnås i slike rom ved inndeling i horisontale soner og installasjon av et effektivt fastmontert
brannslokkingssystem. En horisontal sone i henhold til denne regel kan omfatte spesiallasterom som
går over flere enn ett dekk, forutsatt at den samlede frie høyden for kjøretøyer ikke overstiger 10
meter.
.2 Kravene i regel II–2/A/12, II–2/B/7 og II–2/B/9 til opprettholdelse av motstandsevnen i vertikale
soner får tilsvarende anvendelse på dekk og skott som danner de avgrensninger som skiller
horisontale soner fra hverandre og fra resten av skipet.
.2 Konstruksjonsmessig beskyttelse
.1 På nye skip som fører mer enn 36 passasjerer, skal grenseskottene og dekkene i spesiallasterom
være isolert etter «A–60»-standard. Dersom et åpent dekksrom (som definert i regel II–
2/B/4.2.2(5)), et sanitærrom eller lignende rom (som definert i regel II–2/B/4.2.2(9)) eller en tank,
et tomrom eller hjelpemaskinrom med liten eller ingen brannfare (som definert i regel II–
2/B/4.2.2(10)) ligger på én side av skillet, kan standarden likevel reduseres til «A–0».
Når brennoljetanker befinner seg under et spesiallasterom, kan motstandsdyktigheten i dekket
mellom slike rom reduseres til «A–0»-standard.
22. mai Nr. 652 2015
1040
Norsk Lovtidend
.2
.3
.4
.5
På nye skip som ikke fører mer enn 36 passasjerer, og eksisterende skip i klasse B som fører mer
enn 36 passasjerer, skal grenseskottene i spesiallasterom isoleres som fastsatt for rom i kategori (11)
i tabell 5.1 i regel II–2/B/5 og de horisontale avgrensningene som fastsatt for rom i kategori (11) i
tabell 5.2 i regel II–2/B/5.
.3 Det skal finnes indikatorer på kommandobroen som angir når en branndør som fører til eller fra
spesiallasterommene, er lukket.
Dører til spesiallasterom skal være av en slik konstruksjon at de ikke kan holdes permanent
åpne, og skal holdes lukket under fart.
Fastmontert brannslokkingssystem
Hvert spesiallasterom skal være utstyrt med et godkjent, fastmontert vannforstøvingssystem for
manuell betjening som skal kunne beskytte alle deler av alle dekk og kjøretøyplattformer i slike rom.
For nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal slike vannforstøvingssystemer
ha
.1 en trykkmåler på ventilmanifolden,
.2 tydelig merking på hver enkelt ventil på manifolden som viser hvilket rom den betjener,
.3 instruksjoner for vedlikehold og betjening i rommet der ventilene er plassert, og
.4 et tilstrekkelig antall lenseventiler.
Flaggstatens myndighet kan tillate bruk av andre fastmonterte brannslokkingssystemer som ved
en prøving i full skala under forhold som simulerer brann i flytende bensin i et spesiallasterom, har
vist seg ikke å være mindre effektiv når det gjelder å kontrollere de typene brann som kan oppstå i
slike rom. Slike fastmonterte vannforstøvingssystemer eller andre tilsvarende
brannslokkingssystemer skal være i samsvar med bestemmelsene i IMO-resolusjon A.123(V), og
det skal tas hensyn til IMO MSC/Circ.1272 om retningslinjer for godkjenning av alternative
vannbaserte brannslokkingssystemer for bruk i spesiallasterom.
Brannpatruljer og branndeteksjon
.1 Det skal finnes et effektivt patruljeringssystem i spesiallasterom. I ethvert slikt rom der det ikke til
enhver tid under reisen blir holdt kontinuerlig brannvakt, skal det være installert et fastmontert
branndeteksjons- og brannalarmsystem av godkjent type som oppfyller kravene i regel II–2/A/9.
Det fastmonterte branndeteksjonssystemet skal hurtig kunne oppdage et brannutbrudd. Typen
detektorer og deres innbyrdes avstand og plassering skal bestemmes idet det tas hensyn til
virkningen av ventilasjon og andre relevante faktorer.
I nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal systemet, etter at det er
installert, prøves under normale ventilasjonsforhold og gi en samlet reaksjonstid som flaggstatens
myndighet er tilfreds med.
.2 Det skal finnes manuelle brannmeldere etter behov i hele spesiallasterommet, og én skal være
plassert i nærheten av hver utgang fra slike rom.
I nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal manuelle brannmeldere være
slik plassert at ingen del av rommet er mer enn 20 meter fra en manuell brannmelder.
Bærbart brannslokkingsutstyr
.5a I hvert spesiallasterom skal det finnes
.1 minst tre vanntåkesprederenheter,
.2 en bærbar skumpost som oppfyller bestemmelsene i regel II–2/A/6.2, forutsatt at minst to
slike poster er tilgjengelige på skipet for bruk i slike rom, og
.3 minst ett bærbart brannslokkingsapparat plassert ved hver atkomst til slike rom.
.5b Bærbare brannslokkingsapparater skal være plassert på alle dekksnivåer i alle lasterom eller rom
der det transporteres kjøretøyer, høyst 20 meter fra hverandre på begge sider av rommet. Minst ett
bærbart brannslokkingsapparat skal være plassert ved hver atkomst til slike rom.
I tillegg skal det være følgende brannslokkingsinnretninger i spesiallasterom:
.1 minst tre vanntåkesprederenheter, og
.2 en bærbar skumpost som oppfyller bestemmelsene i «Regelverk for brannvernsystemer»,
forutsatt at minst to slike poster er tilgjengelige på skipet for bruk i slike roro-rom.
.6 Ventilasjonsanlegg
.1 Det skal være installert et effektivt, mekanisk ventilasjonsanlegg til spesiallasterommene, med
tilstrekkelig kapasitet til å skifte ut luften minst 10 ganger per time. Dette anlegget skal være
fullstendig atskilt fra andre ventilasjonsanlegg, og skal alltid være i drift når det er kjøretøyer i slike
rom. Luften skal skiftes ut minst 20 ganger per time under lasting og lossing av kjøretøyer.
22. mai Nr. 652 2015
.2
1041
Norsk Lovtidend
Ventilasjonskanaler som betjener spesiallasterom, og som kan effektivt avstenges, skal være
særskilt for hvert slikt rom. Anlegget skal kunne betjenes fra et sted utenfor slike rom.
.2 Ventilasjonen skal være slik at den hindrer lagdannelse i luften og at det oppstår luftlommer.
.3 Det skal være en innretning på kommandobroen som viser eventuelt tap eller reduksjon av den
påbudte ventilasjonskapasiteten.
.4 Det skal være truffet tiltak som muliggjør hurtig stopp og effektiv stenging av ventilasjonsanlegget
i tilfelle brann, under hensyn til vær- og sjøforhold.
.5 Ventilasjonskanaler, herunder spjeld, skal være av stål og slik innrettet at det er til tilfredshet for
flaggstatens myndighet.
I nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal ventilasjonskanaler som går
gjennom horisontale soner eller maskinrom, være stålkanaler av klasse «A–60» konstruert i samsvar
med regel II–2/B/9.2.3.1.1 og II–2/B/9.2.3.1.2.
Tilleggsbestemmelser som får anvendelse bare på spesiallasterom over skottdekket
.1.1 Spygatt
I betraktning av det alvorlige tap av stabilitet som vil kunne oppstå som følge av oppsamling av store
vannmengder på dekket eller dekkene når det fastmonterte vannforstøvingsanlegget trer i virksomhet, skal
det være montert spygatt for å sikre at slikt vann får hurtig og direkte avløp over bord.
.1.2 Avløp
.1.2.1 Avløpsventiler for spygatt, utstyrt med lukkemidler som kan betjenes fra et sted over skottdekket i
samsvar med kravene i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer, skal holdes åpne når
skipet er i sjøen.
.1.2.2 Enhver betjening av ventilene nevnt i nr. .1.2.1 skal noteres i skipsdagboken.
.2 Forholdsregler mot antenning av brannfarlige damper
.1 På et dekk eller en plattform, dersom en slik er installert, der det fraktes kjøretøyer, og der det kan
forventes at eksplosive damper kan danne seg, unntatt plattformer med åpninger av tilstrekkelig
størrelse til at bensingass kan trenge nedover, skal utstyr som kan utgjøre en tennkilde for
brannfarlige damper, og særlig elektrisk utstyr og ledninger, være montert minst 450 mm over
dekket eller plattformen. Elektrisk utstyr montert mer enn 450 mm over dekket eller plattformen
skal være av en type som er slik innebygd og beskyttet at den hindrer åpne gnister. Dersom det er
nødvendig å montere elektrisk utstyr og ledninger mindre enn 450 mm over dekket eller plattformen
av hensyn til sikker drift av skipet, kan slikt elektrisk utstyr og ledninger likevel monteres, forutsatt
at de er av en sertifisert sikker type som er godkjent for bruk i en eksplosiv blanding av bensin og
luft.
.2 Elektrisk utstyr og ledninger som monteres i en avtrekksventilasjonskanal, skal være av en type som
er godkjent for bruk i eksplosjonsfarlige blandinger av bensin og luft, og utløpet av en slik
avtrekkskanal skal være på et sikkert sted, under hensyn til andre mulige tennkilder.
.3 Tilleggsbestemmelser som får anvendelse bare på spesiallasterom under skottdekket
.1 Pumping og lensing av rennesteiner
I betraktning av det alvorlige tap av stabilitet som kunne oppstå som følge av oppsamling av store
vannmengder på dekk eller tanktopp når det faste vannforstøvingsanlegget trer i virksomhet, kan
flaggstatens myndighet kreve at det monteres ekstra pumpe- og lenseinnretninger i tillegg til det som er
fastsatt etter kravene i regel II–1/C/3.
I nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal i slike tilfeller lensesystemet
dimensjoneres for å fjerne minst 125 % av den samlede kapasiteten til både vannforstøvingssystemets
pumper og det påkrevde antallet brannslangestrålerør. Lensesystemets ventiler skal kunne betjenes utenfor
det beskyttede rommet fra en posisjon i nærheten av brannslokkingssystemets betjeningsinnretninger.
Lensebrønner skal ha tilstrekkelig kapasitet og skal være plassert ved skipssiden i en innbyrdes avstand
på høyst 40 meter i hvert vanntette rom.
.2 Forholdsregler mot antenning av brannfarlige damper
.1 Dersom det installeres elektrisk utstyr og ledninger, skal det være av en type som egner seg for bruk
i eksplosjonsfarlige blandinger av bensin og luft. Annet utstyr som kan utgjøre en tennkilde for
brannfarlige damper, er ikke tillatt.
.2 Elektrisk utstyr og ledninger som monteres i en avtrekksventilasjonskanal, skal være av en type som
er godkjent for bruk i eksplosjonsfarlige blandinger av bensin og luft, og utløpet av en slik
avtrekkskanal skal være på et sikkert sted, idet det tas hensyn til andre mulige tennkilder.
22. mai Nr. 652 2015
.4
1042
Norsk Lovtidend
Permanente åpninger
Permanente åpninger i sideplater, i enden av spesiallasterom eller i dekket beliggende over slike skal være
slik plassert at en brann i spesiallasterommet ikke utgjør noen fare for stuingsområder og innskipingsstasjoner
for redningsfarkoster og rom i innredninger, arbeidsrom og kontrollstasjoner i overbygninger og dekkshus over
spesiallasterommene.
15. Brannpatruljer, branndeteksjons-, brannalarm- og personvarslingssystemer (R 40)
.1
Manuelle brannmeldere som oppfyller kravene i regel II–2/A/9, skal være installert.
.2
Alle skip skal til enhver tid i sjøen eller i havn (unntatt når de er ute av drift) være slik bemannet eller utstyrt at
enhver brannalarm mottas umiddelbart av et ansvarlig besetningsmedlem.
.3
Det skal være montert en særskilt alarm som betjenes fra kommandobroen eller brannkontrollstasjonen for å
tilkalle besetningen. Denne alarmen kan være en del av skipets generelle alarmsystem, men den skal kunne settes
i gang uavhengig av alarmen til passasjerrommene.
.4
Det skal finnes et personvarslingssystem eller annet effektivt kommunikasjonsmiddel i hele innredningen og
arbeidsrommene og kontrollstasjonene og åpne dekk.
I skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere skal dette personvarslingssystemet være i samsvar
med kravene i SOLAS-regel III/6.5 med endringer.
.5
For skip som fører mer enn 36 passasjerer, skal det opprettholdes et effektivt patruljeringssystem, slik at utbrudd
av brann straks kan oppdages. Hvert medlem av brannpatruljen skal være opplært til å kjenne skipets innretning
samt plassering og betjening av utstyr som han eller hun kan komme til å bruke. Hvert medlem av brannpatruljen
skal være utstyrt med et toveis, bærbart radiotelefonapparat.
.6
Skip som fører mer enn 36 passasjerer, skal ha de deteksjonsalarmer for systemene som er påbudt etter regel
13.2, samlet i en kontinuerlig bemannet sentral kontrollstasjon. I tillegg skal fjernbetjeningsinnretninger for
lukking av branndører og stenging av ventilasjonsvifter være samlet på samme sted. Ventilasjonsviftene skal
kunne settes i drift igjen av besetningen fra den kontinuerlig bemannede kontrollstasjonen. Kontrollpanelet i den
sentrale kontrollstasjonen skal kunne vise om branndører er åpne eller lukket, om detektorer, alarmer og vifter
er slått på eller av. Kontrollpanelet skal ha kontinuerlig krafttilførsel og bør ha automatisk omkopling til nødkraft
i tilfelle normal krafttilførsel svikter. Kontrollpanelet skal forsynes fra den elektriske hovedkraftkilden og
nødkraftkilden definert i regel II–1/D/3 med mindre reglene eventuelt tillater andre innretninger.
.7
Kontrollpanelet skal være konstruert etter sviktsikkert prinsipp, f.eks. skal en åpen detektorkrets forårsake
alarmtilstand.
16. Oppgradering av eksisterende skip i klasse B som fører mer enn 36 passasjerer (R 41–1)
.1
I tillegg til kravene til eksisterende skip i klasse B i dette kapittel II2 skal eksisterende skip i klasse B som fører
mer enn 36 passasjerer, oppfylle følgende krav:
.1 Alle rom i innredningen og arbeidsrom, trapperom og korridorer skal være utstyrt med et røykdeteksjonsog alarmsystem av godkjent type som oppfyller kravene i regel II–2/A/9. Slike systemer behøver ikke
installeres i private bad og i rom med liten eller ingen brannfare som tomrom og lignende rom. Detektorer
som aktiveres av varme i stedet for røyk, skal installeres i bysser.
.2 Røykdetektorer koplet til branndeteksjons- og alarmsystemet skal også monteres over takkledninger i
trapper og korridorer i områder der takkledningen er av brennbar konstruksjon.
.3.1 Hengslede branndører i trapperom, skott i vertikale hovedsoner og bysseavgrensninger som normalt
holdes åpne, skal være selvlukkende og kunne utløses fra en sentral kontrollstasjon og fra et sted ved
døren.
.3.2 På en kontinuerlig bemannet kontrollstasjon skal det være plassert et panel som viser om branndørene i
trapperom, skott i vertikale hovedsoner og bysseavgrensninger er lukket.
.3.3 Avtrekkskanaler fra komfyrer i bysser der det vil kunne samle seg fett, og som går gjennom rom i
innredningen eller rom som inneholder brennbare materialer, skal bestå av skiller i klasse «A». Hver
avtrekkskanal fra komfyrer i bysser skal være utstyrt med:
.1 en fettutskiller som lett kan fjernes for rengjøring, med mindre det benyttes en alternativ, godkjent
fettfjerningsmetode,
.2 et brannspjeld plassert i den nedre enden av kanalen,
.3 innretninger som kan betjenes inne i byssen til å stenge av avtrekksvifter,
.4 en fastmontert innretning til brannslokking inne i kanalen, og
.5 hensiktsmessig plasserte inspeksjons- og rengjøringsluker.
22. mai Nr. 652 2015
.3.4
.2
.3
1043
Norsk Lovtidend
Bare allment tilgjengelige toaletter, heiser, skap av ikke-brennbare materialer til oppbevaring av
sikkerhetsutstyr og åpne informasjonsskranker kan være plassert innenfor avgrensningen av trapperom.
Andre eksisterende rom innenfor trapperom
.1 skal tømmes, lukkes permanent og koples fra det elektriske systemet, eller
.2 skal være atskilt fra trapperommet ved installering av skiller i klasse «A», i samsvar med regel II–
2/B/5. Slike rom kan ha direkte atkomst til trapperom ved installering av dører i klasse «A», i
samsvar med regel II–2/B/ 5, forutsatt at det finnes et sprinklersystem i disse rommene. Lugarer
skal likevel ikke vende direkte ut mot trapperommet.
.3.5 Andre rom enn fellesrom, korridorer, allment tilgjengelige toaletter, spesiallasterom, andre trapper fastsatt
i regel II–2/B/6.1.5, åpne dekksrom og rom som omfattes av nr. .3.4.2, skal ikke ha direkte atkomst til
trapperom.
.3.6 Eksisterende maskinrom i kategori (10) beskrevet i regel II–2/B/4 og kontorer bak informasjonsskranker
som vender direkte ut mot trapperom, kan beholdes, forutsatt at de er beskyttet av røykdetektorer, og at
kontorer bak informasjonsskranker inneholder bare møbler med begrenset brannfare.
.3.7 I tillegg til den nødbelysning som er påbudt etter regel II–1/D/3 og III/5.3, skal rømningsveiene, herunder
trapper og utganger, være merket langs hele rømningsveien, herunder ved hjørner og i kryss, med
belysning eller selvlysende striper plassert ikke mer enn 0,3 meter over dekket. Merkingen skal gjøre det
mulig for passasjerene å oppdage alle rømningsveier og hurtig gjenkjenne rømningsutgangene. Dersom
det brukes elektrisk belysning, skal den være forsynt fra nødkraftkilden og skal være slik innrettet at svikt
i ett enkelt lys eller brudd i en lysende stripe ikke vil føre til at merkingen blir uten virkning. I tillegg skal
alle skilt i rømningsveien og merking av steder der brannslokkingsutstyr er plassert, være av selvlysende
materiale eller merket med belysning. Flaggstatens myndighet skal påse at slik belysning eller selvlysende
utstyr er vurdert, prøvd og anvendt i samsvar med retningslinjene gitt i IMO-resolusjon A.752 (18) eller i
ISO-standard 15370–2001.
.3.8 Det skal finnes et generelt nødalarmsystem. Alarmen skal kunne høres i hele innredningen og rom der
besetningen vanligvis arbeider, og åpne dekk, og lydtrykknivået skal være i samsvar med standardene i
reglene for alarmer og indikatorer i IMO-resolusjon A.686(17) med endringer.
.3.9 Det skal finnes et personvarslingssystem eller annet effektivt kommunikasjonsmiddel i hele innredningen,
fellesrom og arbeidsrom, kontrollstasjoner og åpne dekk.
.3.10 Møbler i trapperom skal være begrenset til sittemøbler. Disse skal være fastmonterte, begrenset til seks
sitteplasser på hvert dekk i hvert trapperom, ha begrenset brannfare og skal ikke være en hindring i
passasjerenes rømningsvei. Flaggstatens myndighet kan tillate ytterligere sittemøbler i
hovedresepsjonsområdet i et trapperom dersom disse er fastmontert, ikke-brennbare og ikke er en hindring
i passasjerenes rømningsvei. Det er ikke tillatt med møbler i passasjer- og besetningskorridorer som
danner rømningsveier i lugarområder. I tillegg kan skap av ikke-brennbart materiale til oppbevaring av
sikkerhetsutstyr som er påkrevd etter reglene, tillates.
Dessuten gjelder følgende:
.1 Alle trapper i rom i innredningen og arbeidsrom skal være av stålkonstruksjon, unntatt der flaggstatens
myndighet tillater bruk av annet likeverdig materiale, og skal være innelukket av skiller av klasse «A»,
med effektive midler til lukking av alle åpninger, med følgende unntak:
.1 En trapp som forbinder bare to dekk, behøver ikke være innelukket, forutsatt at dekkets
motstandsdyktighet sikres med forsvarlige skott eller dører i ett mellomdekksrom. Når en trapp er
lukket i ett mellomdekksrom, skal trappeoppgangen være beskyttet i samsvar med tabellene for
dekk i regel II–2/B/5.
.2 Trapper kan være montert uten trapperom i fellesrom, forutsatt at de i sin helhet ligger innenfor et
slikt fellesrom.
.2 Maskinrom skal være utstyrt med et fastmontert brannslokkingsanlegg som oppfyller kravene i regel II–
2/A/6.
.3 Ventilasjonskanaler som går gjennom skiller mellom vertikale hovedsoner, skal være utstyrt med et
sviktsikkert brannspjeld med automatisk lukking, som også skal kunne lukkes manuelt fra begge sider av
skillet. I tillegg skal sviktsikre brannspjeld med automatisk lukking og med manuell betjening fra innsiden
av trapperommet være montert i alle ventilasjonskanaler som betjener både rom i innredningen,
arbeidsrom og trapperom der de er ført gjennom slike trapperom. Ventilasjonskanaler som går gjennom
et skille i en hovedbrannsone uten å betjene rom på begge sider, eller som går gjennom et trapperom uten
å betjene vedkommende trapperom, behøver ikke være utstyrt med spjeld, forutsatt at kanalene er
konstruert og isolert etter «A–60»-standard og ikke har noen åpninger innenfor trapperommet eller i
kanaldelen på den siden som ikke betjenes direkte.
.4 Spesiallasterom skal oppfylle kravene i regel II–2/B/14.
.5 Alle branndører i trapperom, skott i vertikale hovedsoner og bysseavgrensninger som normalt holdes åpne,
skal kunne utløses fra en sentral kontrollstasjon og fra et sted ved døren.
.6 Kravene i nr. .1.3.7 i denne regel får anvendelse også på rom i innredningen.
Følgende gjelder innen 1. oktober 2005 eller 15 år etter skipets byggedato, avhengig av hva som kommer sist:
22. mai Nr. 652 2015
.1
1044
Norsk Lovtidend
Rom i innredningen og arbeidsrom, trapperom og korridorer skal være utstyrt med et automatisk sprinkler, branndeteksjons- og brannalarmsystem som oppfyller kravene i regel II–2/A/8 eller retningslinjene for
et godkjent likeverdig sprinklersystem fastsatt i IMO-resolusjon A.800(19).
17. Særlige krav til skip som fører farlig last (R 41)
Kravene i SOLAS-regel II–2/54 med den ordlyd som gjaldt 17. mars 1998, får eventuelt anvendelse på
passasjerskip som fører farlig last.
Kravene i kapittel II–2 del G regel 19 i SOLAS, revidert 1. januar 2003, får eventuelt anvendelse på passasjerskip
som fører farlig last.
18. Særlige krav til helikopteranlegg
Skip utstyrt med helikopterdekk skal være i samsvar med kravene kapittel II–2 del G regel 18 i SOLAS, revidert
1. januar 2003.
Kapittel III
Redningsutstyr
1. Definisjoner (R 3)
Nye og eksisterende skip i klasse B, C og D:
.1
I dette kapittel og med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, får definisjonene i regel III/3 i SOLAS-konvensjonen
av 1974, med endringer, anvendelse:
.2
Med «LSA-regelverk» menes IMOs internasjonale regelverket for redningsutstyr vedtatt ved IMO-resolusjon
MSC.48(66), med endringer.
2. Samband, redningsfarkoster og mann-overbord-båter, personlig redningsutstyr (R 6, 7, 18, 21 og 22)
.1
På grunnlag av skipets klasse skal hvert skip føre minst den mengde radioredningsutstyr, radartranspondere,
personlig redningsutstyr, redningsfarkoster og mann-overbord-båter, nødbluss og linekastingsapparater som er
fastsatt i følgende tabell og tilhørende noter.
.2
Alt ovennevnt utstyr, herunder eventuelle utsettingsinnretninger, skal være i samsvar med reglene i kapittel III i
vedlegget til SOLAS-konvensjonen av 1974 og LSA-regelverket, med endringer, med mindre noe annet er
uttrykkelig fastsatt i følgende numre. Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, skal eksisterende utstyr minst
oppfylle de bestemmelser som var i kraft da utstyret ble installert.
.3
Videre skal alle skip for hver livbåt på skipet føre minst tre redningsdrakter og dessuten varmebeskyttelsesutstyr
for hver person som det er plass til i livbåten, men som ikke får utlevert redningsdrakt. Det er ikke nødvendig å
føre slike redningsdrakter og slikt varmebeskyttelsesutstyr:
.1 til de personer som det er plass til i helt lukkede livbåter, eller
.2 dersom skipet alltid går i fart i varmt klima der det etter flaggstatens myndighets mening ikke er nødvendig
med slikt utstyr, idet det tas hensyn til anbefalingene i IMO MSC/Circ.1046.
.4
Bestemmelsene i nr. .3.1 får også anvendelse på delvis eller helt lukkede livbåter som ikke oppfyller kravene i
nr. 4.5 eller 4.6 i LSA-regelverket, forutsatt at de føres av skip bygd før 1. juli 1986.
.5
For hver person som er utpekt til å være mannskap på mann-overbord-båter eller til å betjene
skipsevakueringssystemer, skal det finnes en redningsdrakt som oppfyller kravene i nr. 2.3 i LSA-regelverket,
eller en vernedrakt som oppfyller kravene i nr. 2.4 i LSA-regelverket, i passende størrelse. Dersom skipet alltid
går i fart i varmt klima der det etter flaggstatens myndighets mening ikke er nødvendig med
varmebeskyttelsesutstyr, er det ikke nødvendig å føre denne typen vernetøy, idet det tas hensyn til anbefalingene
i IMO MSC/Circ.1046.
.6
Skip som ikke fører livbåt eller mann-overbord-båt, skal for redningsformål være utstyrt med minst én
redningsdrakt. Dersom skipet alltid går i fart i varmt klima der det etter flaggstatens myndighets mening ikke er
nødvendig med varmebeskyttelsesutstyr, er det imidlertid ikke nødvendig å føre denne typen vernetøy, idet det
tas hensyn til anbefalingene i IMO MSC/Circ.1046.
Skipets klasse:
B
C
D
Antall personer (N)
> 250
≤ 250
> 250
≤ 250
> 250
≤ 250
Antall passasjerer (P)
Redningsfarkostenes kapasitet:1 2 3 4
– eksisterende skip
1,10 N
1,10 N
1,10 N
1,10 N
1,10 N
1,10 N
– nye skip
1,25 N
1,25 N
1,25 N
1,25 N
1,25 N
1,25 N
22. mai Nr. 652 2015
Skipets klasse:
Mann-overbord-båter4 5
Livbøyer6
Redningsvester8 9 12 13
Redningsvester for barn9 13
Redningsvester for spedbarn10 13
Nødbluss7
Linekastingsapparater
Radartranspondere
Toveis VHF-radiotelefonapparat
1045
Norsk Lovtidend
B
1
8
1,05 N
0,10 P
0,025 P
12
1
1
3
C
1
8
1,05 N
0,10 P
0,025 P
12
1
1
3
1
8
1,05 N
0,10 P
0,025 P
12
1
1
3
D
1
4
1,05 N
0,10 P
0,025 P
12
1
1
3
1
8
1,05 N
0,10 P
0,025 P
6
–
1
3
1
4
1,05 N
0,10 P
0,025 P
6
–
1
2
1
Redningsfarkoster kan være livbåter eller redningsflåter eller en kombinasjon av disse, i samsvar med bestemmelsene i regel III/2.2.
Dersom det kan rettferdiggjøres ut fra reisenes beskyttede art og/eller de gunstige klimaforholdene i fartsområdet, idet det tas hensyn til
anbefalingene i IMO MSC/Circ.1046, kan flaggstatens myndighet godta, dersom dette ikke avvises av vertsstaten:
a)
oppblåsbare, åpne, vendbare redningsflåter som ikke er i samsvar med nr. 4.2 eller 4.3 i LSA-regelverket, forutsatt at disse
redningsflåtene fullt ut oppfyller kravene i vedlegg 10 til regelverket for hurtiggående fartøyer av 1994 og, for fartøyer bygd
1. januar 2010 eller senere, vedlegg 11 til regelverket for hurtiggående fartøyer av 2000,
b)
redningsflåter som ikke oppfyller kravene i nr. 4.2.2.2.1 og 4.2.2.2.2 i LSA-regelverket om isolering av redningsflåtens bunn
mot kulde.
Redningsfarkoster for eksisterende skip i klasse B, C og D skal være i samsvar med de aktuelle reglene i SOLAS 74 for eksisterende skip,
med endringer per 17. mars 1998. Roro-passasjerskip skal oppfylle de relevante kravene i regel III/5–1.
Ett eller flere skipsevakueringssystemer som er i samsvar med avsnitt 6.2 i LSA-regelverket, kan erstatte redningsflåter med tilsvarende
kapasitet slik tabellen krever, eventuelt inklusive deres utsettingsinnretninger.
2
Redningsfarkoster skal, så langt det er praktisk gjennomførbart, være likt fordelt på hver side av skipet.
3
Redningsfarkostenes samlede kapasitet inklusive supplerende redningsflåter skal være i samsvar med kravene i tabellen ovenfor,
dvs. 1,10 N = 110 % og 1,25 N = 125 % av det samlede antall personer (N) som skipet er sertifisert for å føre. Det skal føres et
tilstrekkelig antall redningsfarkoster til å sikre at de gjenværende redningsfarkostene i tilfelle en redningsfarkost havarerer eller blir
ubrukelig, har plass til det samlede antall personer som skipet er sertifisert for å føre. Dersom kravene til stuing av redningsfarkoster
i regel III/7.5 ikke er oppfylt, kan det kreves ytterligere redningsflåter.
4
Antall livbåter og/eller mann-overbord-båter skal være tilstrekkelig til å sikre at det dersom det samlede antall personer som skipet
er sertifisert for å føre, må forlate skipet, ikke er nødvendig at hver livbåt eller mann-overbord-båt samler mer enn ni redningsflåter.
5
Utsettingsinnretninger for livbåter skal oppfylle kravene i regel III/10.
Dersom en mann-overbord-båt oppfyller kravene i nr. 4.5 eller 4.6 i LSA-regelverket, kan den regnes med i kapasiteten til
redningsfarkostene fastsatt i tabellen ovenfor.
En livbåt kan godtas som mann-overbord-båt, forutsatt at dens utsettings- og ombordtakingsinnretninger også oppfyller kravene til en mannoverbord-båt.
Minst én av mann-overbord-båtene på roro-passasjerskip skal, dersom det er påkrevd å føre en slik båt, være en hurtig mann-overbord-båt
som oppfyller kravene i regel III/5–1.3.
Når flaggstatens myndighet mener at det er fysisk umulig å installere en mann-overbord-båt eller en hurtig mann-overbord-båt på et skip,
kan skipet fritas fra å føre mann-overbord-båt, forutsatt at skipet oppfyller alle følgende krav:
a)
Skipet er utstyrt med innretninger som gjør det mulig å ta en hjelpeløs person opp fra vannet,
b)
ombordtaking av en hjelpeløs person kan observeres fra kommandobroen, og
c)
skipet er tilstrekkelig manøvreringsdyktig til å gå nær opptil og ta om bord personer under de verst tenkelige forhold.
6
Minst én av livbøyene på hver side skal være utstyrt med en flytende redningsline med lengde lik det som er størst av enten minst to
ganger høyden fra bøyens stuingssted over vannlinjen ved skipets minste seilingsdypgående, eller 30 meter.
To livbøyer skal være utstyrt med et selvvirkende røyksignal og et selvvirkende lys; de skal kunne utløses raskt fra kommandobroen. De
øvrige livbøyene skal være utstyrt med selvtennende lys i samsvar med bestemmelsene i nr. 2.1.2 i LSA-regelverket.
7
Nødbluss som oppfyller kravene i avsnitt 3.1 i LSA-regelverket, skal oppbevares på kommandobroen eller styreplassen.
8
Det skal finnes en oppblåsbar redningsvest for alle personer som skal utføre arbeid i utsatte områder om bord. Disse oppblåsbare
redningsvestene kan omfattes av det samlede antallet redningsvester som kreves etter dette direktiv.
9
Det skal finnes et antall redningsvester egnet for barn som tilsvarer minst 10 % av antallet passasjerer om bord, eller et høyere antall
dersom det er nødvendig for å utstyre hvert barn med en redningsvest.
10
Det skal finnes et antall redningsvester egnet for spedbarn som tilsvarer minst 2,5 % av antallet passasjerer om bord, eller et høyere
antall dersom det er nødvendig for å utstyre hvert spedbarn med en redningsvest.
11
Alle skip skal føre et tilstrekkelig antall redningsvester for vakthavende personer og til bruk på avsidesliggende stasjoner for
redningsfarkoster. Redningsvester for vakthavende personer skal stues på kommandobroen, i maskinkontrollrommet og ved enhver
annen bemannet vaktpost.
Senest ved første periodiske besiktelse etter 1. januar 2012 skal alle passasjerskip overholde bestemmelsene i fotnote 12 og 13.
12
Dersom redningsvestene for voksne ikke er utformet slik at de passer for personer med vekt på opptil 140 kg og brystmål på opptil
1750 mm, skal det finnes en tilstrekkelig mengde tilbehør om bord som gjør det mulig å feste dem til slike personer.
13
På alle passasjerskip skal hver redningsvest være utstyrt med lys som oppfyller kravene i nr. 2.2.3 i LSA-regelverket. Alle roropassasjerskip skal overholde bestemmelsene i regel III/5.5.2.
3. Nødalarmsystem, personvarslingssystem, mønstringsplan og nødinstruks,
radiokommunikasjonspersonell, betjeningsinstrukser, opplæringshåndbok og vedlikeholdsinstrukser (R 6,
8, 9, 19 og 20)
Alle skip skal være utstyrt med følgende:
.1
Et hovedalarmsystem (R 6.4.2)
Dette må oppfylle kravene i nr. 7.2.1.1 i LSA-regelverket og være egnet til å sammenkalle passasjerer og
besetning til mønstringsstasjonene og til å iverksette operasjonene som er angitt i mønstringsplanen.
22. mai Nr. 652 2015
1046
Norsk Lovtidend
På alle skip som fører mer enn 36 passasjerer, skal nødalarmsystemet suppleres med et
personvarslingssystem som kan brukes fra broen. Systemet skal være av en slik art og slik innrettet og plassert
at meldinger som sendes over systemet, lett kan høres av personer med normal hørsel, på alle steder der personer
sannsynligvis vil oppholde seg når hovedmaskinen er i gang.
For nye skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere:
De generelle nødalarmsystemene skal kunne høres overalt i innredningen, i alle arbeidsrom for besetningen som
normalt er i bruk, og på alle åpne dekk, og minste lydtrykknivå for nødalarmen skal være i samsvar med nr. 7.2.1.2 og
7.2.1.3 i LSA-regelverket.
.2
Personvarslingssystem (R 6.5)
2.1 I tillegg til kravene i regel II–2/B/15.4 og i nr. .1 skal alle passasjerskip som fører mer enn 36 passasjerer,
være utstyrt med et personvarslingssystem.
2.2 Personvarslingssystemet skal bestå av et høyttaleranlegg som gjør det mulig å kringkaste meldinger til
alle rom der besetningsmedlemmer og passasjerer, eller begge grupper, normalt oppholder seg, samt til
mønstringsstasjoner. Det skal gjøre det mulig å kringkaste meldinger fra kommandobroen og andre
lignende steder om bord på skipet som flaggstatens myndighet mener er nødvendig. Det skal være
installert idet det tas hensyn til akustisk marginale forhold, og skal ikke kreve noen form for handling fra
den meldingen er rettet til.
2.3 Personvarslingssystemet skal være beskyttet mot uvedkommendes bruk, skal kunne høres tydelig over
omgivelsesstøyen i alle rom nevnt i nr. .2.2 og skal være utstyrt med en overstyringsfunksjon som betjenes
fra ett sted på kommandobroen og andre steder om bord som flaggstatens myndighet mener er nødvendig,
slik at alle nødmeldinger blir kringkastet dersom en høyttaler i de aktuelle rommene har blitt slått av, dens
volum har blitt skrudd ned eller dersom personvarslingssystemet brukes til andre formål.
Minste lydtrykknivå for kringkasting av nødmeldinger skal være i samsvar med nr. 7.2.2.2 i LSA-regelverket.
2.4 Nye skip i klasse B, C og D:
.1 Personvarslingssystemet skal ha minst to uavhengige sløyfer som skal være tilstrekkelig atskilt i
hele sin lengde og ha to atskilte og uavhengige forsterkere, og
.2 personvarslingssystemet og dets ytelsesstandarder skal være godkjent av flaggstatens myndighet,
idet det tas hensyn til anbefalingene i IMO MSC/Circ.808.
2.5 Personvarslingssystemet skal være koplet til den elektriske nødkraftkilden.
2.6 Eksisterende skip som allerede er utstyrt med et personvarslingssystem som er godkjent av flaggstatens
myndighet, og som i vesentlig grad er i samsvar med det som er påbudt etter nr. .2.2, .2.3 og .2.5, behøver
ikke endre systemet.
.3
Mønstringsplan og nødinstrukser (R 8)
Det skal for hver person om bord finnes tydelige instrukser som skal følges i en nødssituasjon, i samsvar
med SOLAS-regel III/8.
Mønstringsplaner og nødinstrukser i samsvar med kravene i SOLAS-regel III/37 skal være oppslått på lett
synlige steder i hele skipet, herunder kommandobroen, maskinrommet og besetningsinnredningen.
Illustrasjoner og instrukser på relevante språk skal være oppslått i passasjerlugarer og være lett synlig plassert
på mønstringsstasjoner og i andre passasjerrom for å informere passasjerene om
i) passasjerenes mønstringsstasjoner,
ii) hvordan de skal forholde seg i en nødssituasjon,
iii) hvordan man tar på seg en redningsvest.
.3a Radiokommunikasjonspersonell
.1 I samsvar med bestemmelsene i SOLAS-regel IV/16 skal hvert skip føre personale som etter myndighetens
vurdering har tilfredsstillende kvalifikasjoner på området nød- og sikkerhetskommunikasjon over radio.
Personalet skal ha de relevante sertifikater fastsatt i regelverket for radiokommunikasjon, en av personalet
skal være utpekt til hovedansvarlig for radiokommunikasjon i nødssituasjoner, og dette skal framgå av
nødinstruksen.
Nye og eksisterende skip i klasse B og C:
.2 På skip i klasse B og C skal minst én person som er kvalifisert i samsvar med nr. .1, være utpekt til å utføre
bare radiokommunikasjonsoppgaver i nødssituasjoner, og dette skal framgå av nødinstruksen.
.4
Betjeningsinstrukser (R 9)
Det skal finnes oppslag eller skilt på eller i nærheten av redningsfarkostene og deres betjeningsinnretninger
for utsetting som skal
i) illustrere formålet med betjeningsinnretningene og framgangsmåter for å betjene utstyret og gi relevante
instrukser og advarsler,
ii) lett kunne ses under de lysforhold som eksisterer i en nødssituasjon,
22. mai Nr. 652 2015
.5
.6
1047
Norsk Lovtidend
iii) bruke symboler i samsvar med IMO-resolusjon A.760 (18), endret ved IMO-resolusjon MSC.82(70).
Opplæringshåndbok
Det skal finnes en opplæringshåndbok som er i samsvar med kravene i SOLAS-regel III/35, i alle messer og
fritidsrom for besetningen eller i hver mannskapslugar.
Vedlikeholdsinstrukser (R 20,3)
Det skal finnes instrukser for vedlikehold om bord av redningsutstyr, eller vedlikeholdsprogrammer for
skipet som omfatter vedlikehold av redningsutstyr, og vedlikehold skal utføres i samsvar med dette. Disse
instruksene skal oppfylle kravene i SOLAS-regel III/36.
4. Bemanning av og ansvar for redningsfarkoster (R 10)
.1
Det skal være et tilstrekkelig antall øvede personer om bord som kan mønstre og hjelpe uøvede personer.
.2
Det skal være et tilstrekkelig antall besetningsmedlemmer om bord som kan betjene de redningsfarkoster og
utsettingsinnretninger som er påkrevd for at det samlede antall personer om bord kan forlate skipet.
.3
En offiser eller kvalifisert person skal ha fått ansvaret for hver redningsfarkost som skal brukes. Et
besetningsmedlem med øvelse i å håndtere og betjene redningsflåter kan likevel få ansvaret for hver
redningsflåte eller gruppe av redningsflåter. Til hver mann-overbord-båt og motorisert redningsfarkost skal det
være utpekt en person som kan betjene motoren og utføre mindre justeringer.
.4
Skipsføreren skal sørge for en hensiktsmessig fordeling av personer nevnt i nr. .1, .2 og .3 mellom skipets
redningsfarkoster.
5. Mønstrings- og innskipingsinnretninger for redningsfarkoster (R 11, R 23 og R 25)
.1
De redningsfarkoster som det kreves godkjente utsettingsinnretninger for, skal være plassert så nær rom i
innredningen og arbeidsrom som mulig.
.2
Mønstringsstasjoner skal finnes i nærheten av innskipingsstasjonene og skal være lett tilgjengelige fra
innredningen og arbeidsområder og ha rikelig plass til å samle og instruere passasjerene. Det skal være en fri
dekksplass på minst 0,35 m2 per person.
.1 På skip bygd før 1. juli 1998 skal hver mønstringsstasjon ha tilstrekkelig plass til alle personer som skal
samles der.
.3 Mønstrings- og innskipingsstasjoner, ganger, trapper og utganger med atkomst til mønstrings- og
innskipingsstasjonene skal ha tilstrekkelig belysning.
Slik belysning skal kunne forsynes fra den elektriske nødkraftkilden som er påbudt etter regel II–1/D/3
og II–1/D/4.
I tillegg til og som en del av merkingen som kreves etter regel II–2/B 6.1.7 for nye skip i klasse B, C
og D, skal veier til mønstringsstasjonene angis med symbolet for mønstringsstasjon som er beregnet for
formålet, i samsvar med IMO-resolusjon A.760(18) med endringer. Dette kravet får anvendelse også på
eksisterende skip i klasse B som fører mer enn 36 passasjerer.
.4 Det skal være mulig å gå om bord i livbåtene enten direkte fra stedet der de er plassert, eller fra et
innskipingsdekk, men ikke begge deler.
.5 Det skal være mulig å gå om bord i redningsflåter som settes ut med daviter, fra et tilstøtende sted til stedet
der de er plassert, eller fra en posisjon som redningsflåten flyttes til før utsetting.
.6 Om nødvendig skal det finnes midler til å bringe redningsflåter som settes ut med daviter, inn til skipssiden
og holde dem der, slik at personer trygt kan gå om bord.
.7 Dersom en utsettingsinnretning for redningsfarkoster ikke gjør det mulig å gå om bord i redningsfarkosten
før den er på vannet, og høyden fra innskipingsstasjonen til vannet er mer enn 4,5 meter over vannlinjen
ved skipets minste seilingsdypgående, skal det være installert en godkjent type MES
(skipsevakueringssystem) som oppfyller bestemmelsene i avsnitt 6.2 i LSA-regelverket.
På skip utstyrt med skipsevakueringssystem skal det sikres at det er samband mellom
innskipingsstasjonen og redningsfarkostens plattform.
.8 Det skal være minst én innskipingsleider på hver side av skipet, i samsvar med kravene i nr. 6.1.6 i LSAregelverket, men flaggstatens myndighet kan unnta et skip fra dette kravet, forutsatt at fribordet i alle
uskadde tilstander og fastsatte skadetilstander for trim og krenging mellom påtenkt innskipingssted og
vannlinjen ikke er mer enn 1,5 meter.
22. mai Nr. 652 2015
1048
Norsk Lovtidend
5–1. Krav til roro-passasjerskip (R 26)
.1
Redningsflåter
Roro-skip i klasse B, C og D bygd før 1. januar 2003:
.1 Roro-passasjerskipets redningsflåter skal betjenes av skipsevakueringssystemer i samsvar med SOLASregel III/48.5, med den ordlyd som gjaldt 17. mars 1998, eller utsettingsinnretninger i samsvar med
SOLAS-regel III/48.6, med den ordlyd som gjaldt 17. mars 1998, likt fordelt på begge sider av skipet.
Det skal sikres at det er samband mellom innskipingsstasjonen og plattformen.
Uten hensyn til ovenstående skal roro-passasjerskipenes redningsflåter, når skipsevakueringssystemer
på roro-passasjerskip byttes ut eller slike skip gjennomgår større reparasjoner, ombygginger eller
endringer som omfatter utskifting av eller tillegg til deres eksisterende redningsutstyr eller –innretninger,
betjenes av skipsevakueringssystemer som er i samsvar med nr. 6.2 i LSA-regelverket, eller av
utsettingsinnretninger som er i samsvar med nr. 6.1.5 i LSA-regelverket, likt fordelt på begge sider av
skipet.
Roro-skip i klasse B, C og D bygd 1. januar 2003 eller senere
.2 Redningsflåter på roro-passasjerskip skal betjenes av skipsevakueringssystemer som er i samsvar med nr.
6.2 i LSA-regelverket, eller av utsettingsinnretninger som er i samsvar med nr. 6.1.5 i LSA-regelverket,
likt fordelt på begge sider av skipet.
Det skal sikres at det er samband mellom innskipingsstasjonen og plattformen.
Alle roro-passasjerskip i klasse B, C og D:
.3 Hver redningsflåte på roro-passasjerskip skal være utstyrt med friflyt-stuingsinnretninger som oppfyller
kravene i SOLAS-regel III/13.4.
.4 Hver redningsflåte på roro-passasjerskip skal være av en type som er utstyrt med en entringsplattform som
oppfyller kravene i nr. 4.2.4.1 eller 4.3.4.1 i LSA-regelverket.
.5 Hver redningsflåte på roro-passasjerskip skal enten rette seg opp automatisk eller være en overdekket,
vendbar redningsflåte som er stabil i sjøgang og kan fungere sikkert, uavhengig av hvilken side den flyter
på. Åpne, vendbare redningsflåter kan tillates dersom flaggstatens myndighet mener dette er forsvarlig ut
fra reisens beskyttede art og de gunstige klimaforholdene i fartsområdet og -perioden, og forutsatt at slike
redningsflåter fullt ut oppfyller kravene i vedlegg 10 i regelverket for hurtiggående fartøyer.
Alternativt skal/kan skipet føre redningsflåter som retter seg opp automatisk, eller overdekkede,
vendbare redningsflåter i tillegg til dets normale antall redningsflåter, med slik samlet kapasitet at det er
plass til minst 50 % av personene som det ikke er plass til i livbåtene.
Denne ekstra redningsflåtekapasiteten skal bestemmes ut fra differansen mellom det samlede antall
personer om bord og det antall personer som det er plass til i livbåtene. Hver slik redningsflåte skal være
godkjent av flaggstatens myndighet, idet det tas hensyn til anbefalingene i IMO MSC/Circ.809.
.2
Transpondere
Alle roro-passasjerskip i klasse B:
.1 Senest ved første periodiske besiktelse etter 1. januar 2012 skal hver fjerde redningsflåte som føres av
roro-passasjerskip i klasse B, være utstyrt med en radartransponder. Transponderen skal være montert
inne i redningsflåten på en slik måte at dens antenne er over en meter over havoverflaten når redningsflåten
er satt ut, unntatt for overdekkede, vendbare redningsflåter, der transponderen skal være slik plassert at
overlevende lett kan få adgang til den og montere den. Hver transponder skal være slik innrettet at den
kan monteres manuelt når redningsflåten settes ut. Containere som inneholder redningsflåter utstyrt med
transpondere, skal være tydelig merket.
.3
Hurtige mann-overbord-båter
.1 Mann-overbord-båten på et roro-passasjerskip skal, dersom det er påkrevd å føre en slik båt, være en hurtig
mann-overbord-båt godkjent av flaggstatens myndighet, idet det tas hensyn til anbefalingene i IMO
MSC/Circ.809.
.2 Den hurtige mann-overbord-båten skal betjenes av en egnet utsettingsinnretning godkjent av flaggstatens
myndighet. Ved godkjenning av slike innretninger skal flaggstatens myndighet ta hensyn til at den hurtige
mann-overbord-båten er beregnet på å settes ut og tas om bord selv under meget ugunstige værforhold, og
også ta i betraktning de anbefalinger som er vedtatt av IMO.
.3 Minst to besetninger for hver hurtige mann-overbord-båt skal jevnlig få opplæring og øvelse, idet det tas
hensyn til del A–VI/2, tabell A–VI/2–2, «Specification of the minimum standard of competence in fast
rescue boats» i regelverket for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW) og anbefalingene i
IMO-resolusjon A.771 (18) med endringer. Opplæring og øvelser skal omfatte alle redningsaspekter som
håndtering, manøvrering og betjening av disse båtene under forskjellige forhold, og hvordan de rettes opp
etter kantring.
22. mai Nr. 652 2015
1049
Norsk Lovtidend
.4
.4
Dersom et eksisterende roro-passasjerskip er innrettet på en slik måte eller er av en slik størrelse at det
hindrer plassering av den hurtige mann-overbord-båten som er påbudt etter nr. .3.1, kan den hurtige mannoverbord-båten plasseres i stedet for en eksisterende livbåt som er godtatt som mann-overbord-båt eller
båt til bruk i en nødssituasjon, forutsatt at alle følgende vilkår er oppfylt:
.1 Den hurtige mann-overbord-båten som er plassert, betjenes av en utsettingsinnretning som er i
samsvar med bestemmelsene i nr. .3.2,
.2 kapasiteten til redningsfarkosten som går tapt ved den ovennevnte utskiftingen, oppveies ved at det
installeres redningsflåter som kan føre minst et tilsvarende antall personer som får plass i livbåten
som skiftes ut, og
.3 slike redningsflåter betjenes av de eksisterende utsettingsinnretningene eller evakueringssystemene.
Midler til ombordtaking
.1 Alle roro-passasjerskip skal være utstyrt med effektive midler til hurtig ombordtaking av overlevende fra
vannet og overføring av overlevende fra redningsenheter eller redningsfarkoster til skipet.
.2 Midlene til overføring av overlevende til skipet kan være en del av et evakueringssystem eller kan være
en del av et system konstruert for redningsformål.
Slike midler skal være godkjent av flaggstatens myndighet, idet det tas hensyn til anbefalingene i IMO
MSC/Circ.810.
.3 Dersom det er meningen at sklien i et skipsevakueringssystem skal tjene som middel til overføring av
overlevende til skipets dekk, skal sklien være utstyrt med håndliner eller leidere som hjelp til å klatre opp
sklien.
.5
Redningsvester
.1 Uten hensyn til kravene i SOLAS-regel III/7.2 og III/22.2 skal det være stuet et tilstrekkelig antall
redningsvester i nærheten av mønstringsstasjonene, slik at passasjerene ikke må gå tilbake til sine lugarer
for å hente redningsvester.
.2 På roro-passasjerskip skal hver redningsvest være utstyrt med lys som tilfredsstiller kravene i nr. 2.2.3 i
LSA-regelverket.
5–2. Landings- og evakueringsområder for helikoptre (R 28)
Nye og eksisterende roro-skip i klasse B, C og D:
.1
Roro-passasjerskip skal være innrettet med et område for evakuering med helikopter som er godkjent av
flaggstatens myndighet, idet det tas hensyn til anbefalingene i IMO-resolusjon A.894(21) med endringer.
.2
Nye roro-passasjerskip i klasse B, C og D med lengde på 130 meter og mer skal være innrettet med et
landingsområde for helikopter godkjent av flaggstatens myndighet, idet det tas hensyn til anbefalingene i
IAMSAR-håndboken («International Aeronautical and Maritime Search and Rescue») vedtatt av IMO ved
resolusjon A.892(21) med endringer, og i IMO MSC/Circ.895 om anbefalinger om landingsområder for
helikopter på roro-passasjerskip.
5–3. System til hjelp for skipsførerens beslutninger (R 29)
.1
På alle skip skal det på kommandobroen finnes et system til hjelp for skipsførerens beslutninger ved
krisehåndtering.
.2
Systemet skal minst bestå av en trykt beredskapsplan eller -planer. Alle nødssituasjoner som vil kunne
forekomme, skal være kartlagt i beredskapsplanen eller -planene, herunder, men ikke begrenset til, følgende
hovedgrupper av nødssituasjoner:
.1 brann,
.2 havari,
.3 forurensning,
.4 ulovlige handlinger som truer skipets, passasjerenes og besetningens sikkerhet,
.5 personulykker, og
.6 ulykker i forbindelse med last,
.7 nødassistanse til andre skip.
.3
Nødprosedyrene fastsatt i beredskapsplanen eller -planene skal tjene som grunnlag for skipsførernes beslutninger
om håndtering av enhver kombinasjon av nødssituasjoner.
.4
Beredskapsplanen eller -planene skal ha en ensartet oppbygning og være enkle å bruke. Faktiske lastetilstander
slik de er beregnet for skipets stabilitet under reisen, skal eventuelt brukes for havarikontrollformål.
.5
I tillegg til den trykte beredskapsplanen eller -planene kan flaggstatens myndighet også godta bruk av et edbbasert system til hjelp for beslutningstaking på kommandobroen som gir all informasjon som finnes i
22. mai Nr. 652 2015
1050
Norsk Lovtidend
beredskapsplanen eller -planene, prosedyrer, sjekklister osv., og som kan vise en liste over anbefalte tiltak for
nødssituasjoner som vil kunne oppstå.
6. Utsettingsstasjoner (R 12)
Utsettingsstasjoner skal være slik plassert at forsvarlig utsetting er sikret, idet det tas særskilt hensyn til klaring fra
propellen og sterkt utoverhengende deler av skroget, og slik at redningsfarkoster kan settes ut langs en rett skipsside.
Dersom de er plassert forut, skal de ligge aktenfor kollisjonsskottet på et beskyttet sted.
7. Stuing av redningsfarkoster (R 13 og 24)
.1
Hver redningsfarkost skal være slik stuet
a) at verken redningsfarkosten eller dens stuingsinnretning vanskeliggjør utsettingsoperasjonen for noen
annen redningsfarkost,
b) så nær vannflaten som det er sikkert og praktisk mulig; redningsfarkoster som settes ut med daviter, skal,
så langt som praktisk gjennomførbart, med redningsfarkosten i stuet posisjon ha davittoppen høyst 15
meter fra vannlinjen ved skipets minste seilingsdypgående, og posisjonen for en redningsfarkost som
settes ut med daviter, skal i innskipingsposisjon være slik at den er klar av vannlinjen med skipet i fullastet
tilstand under alle trimforhold på opptil 10 grader og med 20 graders krenging til begge sider for nye skip,
og for eksisterende skip opptil minst 15 grader, eller til den vinkel der kanten av værdekket kommer under
vann, dersom denne vinkelen er mindre,
c) i en tilstand av permanent beredskap slik at to besetningsmedlemmer kan klargjøre den for innskiping og
utsetting på mindre enn 5 minutter,
d) så langt forut for propellen som praktisk mulig, og
e) fullt utstyrt, som påbudt etter de aktuelle SOLAS-regler, med det unntak at ytterligere redningsflåter som
definert i note 1 a) eller 1 b) til tabellen i regel III/2, kan fritas fra noen av SOLAS-kravene til utstyr som
nevnt i notene.
.2
Livbåter skal stues fastgjort til utsettingsinnretningene, og på passasjerskip med lengde 80 meter og mer skal
hver livbåt være slik stuet at livbåtens akterende ikke er mindre enn 1,5 ganger livbåtlengden forenfor propellen.
.3
Alle redningsflåter skal stues
a) med redningsflåtens fangline festet til skipet,
b) med en fri-flyt-innretning som oppfyller kravene i nr. 4.1.6 i LSA-regelverket, og som gjør det mulig for
redningsflåten å flyte fri og, dersom den er oppblåsbar, å blåses opp automatisk når skipet synker. En friflyt-innretning kan brukes til to eller flere redningsflåter dersom fri-flyt-innretningen er tilstrekkelig til å
oppfylle kravene i nr. 4.1.6 i LSA-regelverket,
c) slik at den kan frigjøres manuelt fra sikringsinnretningene.
.4
Redningsflåter som settes ut med daviter, skal være stuet innenfor løftekrokenes rekkevidde, med mindre det
finnes flyttemidler som ikke settes ut av funksjon innenfor begrensningene for trim på opptil 10 grader og
slagside på opptil 20 grader til begge sider for nye skip og opptil 15 grader til begge sider for eksisterende skip,
eller på grunn av skipets bevegelser eller svikt i krafttilførselen.
.5
Redningsflåter som er beregnet for utsetting ved å kastes overbord, skal være slik stuet at de lett kan flyttes fra
en side av skipet til den andre på ett enkelt, åpent dekk. Dersom denne stuingsinnretningen ikke er mulig, skal
det finnes ekstra redningsflåter slik at den samlede tilgjengelige kapasitet på hver side er tilstrekkelig til 75 %
av det samlede antall personer om bord.
.6
Redningsflåter som er tilknyttet MES (skipsevakueringssystem), skal
a) stues nær beholderen som inneholder MES,
b) kunne utløses fra stuingsstativet med innretninger som gjør at det kan fortøyes og blåses opp langs
entringsplattformen,
c) kunne utløses som en selvstendig redningsfarkost, og
d) være utstyrt med ombordtakingsliner festet til entringsplattformen.
8. Stuing av mann-overbord-båter (R 14)
Hver mann-overbord-båter skal være stuet
.1
i permanent beredskap, slik at to besetningsmedlemmer kan klargjøre den for utsetting på mindre enn 5 minutter,
og dersom den er oppblåsbar, alltid helt oppblåst,
.2
i en posisjon som er hensiktsmessig for utsetting og ombordtaking,
.3
slik at verken mann-overbord-båten eller stuingsinnretningen vanskeliggjør bruk av noen redningsfarkost på
noen annen utsettingsstasjon, og
.4
i samsvar med kravene i regel 7 dersom den også er livbåt.
22. mai Nr. 652 2015
1051
Norsk Lovtidend
8a. Stuing av skipsevakueringssystemer (R 15)
Nye skip i klasse B, C og D samt eksisterende roro-skip i klasse B, C og D:
1.
Skipssiden skal ikke ha noen åpninger mellom evakueringssystemets innskipingsstasjon og vannlinjen i skipets
minste seilingsdypgående, og det skal finnes midler for å beskytte systemet mot eventuelle framspring.
2.
Skipsevakueringssystemer skal være slik plassert at forsvarlig utsetting er sikret, idet det tas særskilt hensyn til
klaring fra propellen og sterkt utoverhengende deler av skroget, og så langt det er praktisk mulig, slik at systemet
kan settes ut langs en loddrett skipsside.
3.
Alle skipsevakueringssystemer skal være slik stuet at verken atkomsten, plattformen eller systemets stuingseller betjeningsinnretninger vil vanskeliggjøre betjeningen av annet redningsutstyr på andre utsettingsstasjoner.
4.
Om nødvendig skal skipet være slik innrettet at stuede evakueringssystemer er beskyttet mot skade som skyldes
tung sjø.
9. Innretninger for utsetting og ombordtaking av redningsfarkoster (R 16)
.1
Det skal finnes utsettingsinnretninger som oppfyller kravene i avsnitt 6.1 i LSA-regelverket, for alle
redningsfarkoster, unntatt følgende:
.1 For eksisterende skip i klasse B, C og D:
a) Redningsfarkoster som bordes fra en posisjon på dekk som er mindre enn 4,5 meter over vannlinjen
ved skipets minste seilingsdypgående, og som enten
– har en masse på høyst 185 kg, eller
– er stuet for utsetting direkte fra stuet posisjon under alle trimforhold på opptil 10 grader og
med en slagside på opptil 15 grader til begge sider, eller
b) redningsfarkoster som føres i tillegg til redningsfarkoster for 110 % av det samlede antall personer
om bord, eller redningsfarkoster som er ment å brukes sammen med et evakueringssystem (MES) i
samsvar med kravene i avsnitt 6.2 i LSA-regelverket og er stuet for utsetting direkte fra stuet
posisjon under alle trimforhold på opptil 10 grader og med en slagside på opptil 20 grader til begge
sider.
.2 For nye skip i klasse B, C og D:
Forutsatt at innskipingsinnretningene for redningsfarkoster og mann-overbord-båter fungerer under de
miljøforhold som skipet må forventes å operere under, og i alle uskadede tilstander og fastsatte
skadetilstander med hensyn til trim og krenging med fribord på høyst 4,5 meter mellom påtenkt
innskipingsposisjon og vannlinjen med skipet i minste seilingsdypgående, kan flaggstatens myndighet
godta et system der personene border redningsflåtene direkte.
.2
Hver livbåt skal være utstyrt med en innretning til å sette den ut og ta den om bord.
I tillegg skal det være mulig å henge opp livbåten for å frigjøre utløsingsmekanismen ved vedlikehold.
.3
Utsettings- og ombordtakingsinnretninger skal være slik at den som betjener innretningene på skipet, kan
observere redningsfarkosten hele tiden under utsettingen, og når det gjelder livbåter, under ombordtaking.
.4
Bare én type utløsingsmekanisme skal brukes for like redningsfarkoster som føres på skipet.
.5
Dersom det brukes taljeløpere, skal de være lange nok til at redningsfarkosten kan settes på vannet når skipet
har sitt minste seilingsdypgående, under alle trimforhold på opptil 10 grader og med en slagside på opptil 20
grader til begge sider for nye skip og minst 15 grader til begge sider for eksisterende skip.
.6
Klargjøring og håndtering av redningsfarkoster ved enhver utsettingsstasjon skal ikke vanskeliggjøre rask
klargjøring og håndtering av noen annen redningsfarkost eller mann-overbord-båt på noen annen stasjon.
.7
Det skal finnes midler til å hindre enhver uttømming av vann over redningsfarkosten mens skipet forlates.
.8
Under klargjøring og utsetting skal redningsfarkosten, dens utsettingsinnretning og det området av sjøen der
farkosten skal settes ut, være tilstrekkelig opplyst ved hjelp av lys fra den elektriske nødkraftkilden som er påbudt
etter regel II–1/D/3 og II–1/D/4.
10. Innretninger for innskiping i og utsetting og ombordtaking av mann-overbord-båter (R 17)
.1
Innskipings- og utsettingsinnretningene for mann-overbord-båter skal være slik at mann-overbord-båten kan
bordes og settes ut på kortest mulig tid.
.2
Mann-overbord-båten skal kunne bordes og settes ut direkte fra stuet posisjon med det antall personer om bord
som er utpekt til å være mannskap på mann-overbord-båten.
.3
Dersom mann-overbord-båten inngår i kapasiteten til redningsfarkostene og de øvrige livbåtene bordes fra
innskipingsdekket, skal mann-overbord-båten, i tillegg til nr. .2, også kunne bordes fra innskipingsdekket.
.4
Utsettingsinnretningene skal oppfylle kravene i regel 9. Alle mann-overbord-båter skal likevel kunne settes ut,
om nødvendig ved hjelp av fangliner, mens skipet beveger seg forover med en fart på inntil fem knop i smul sjø.
22. mai Nr. 652 2015
.5
.6
1052
Norsk Lovtidend
En mann-overbord-båt skal kunne tas om bord på ikke mer enn fem minutter i moderat sjø når den er fullt lastet
med personer og utstyr. Dersom mann-overbord-båten inngår i kapasiteten til redningsfarkostene, skal denne
ombordtakingstiden overholdes når båten er fullt lastet med redningsfarkostutstyr og det godkjente antall
personer for mann-overbord-båten på minst seks personer.
Innretninger for utsetting og ombordtaking av mann-overbord-båter skal muliggjøre sikker og forsvarlig
håndtering av en båre. Dersom tunge taljeløperblokker utgjør en fare, skal det for sikkerhets skyld sørges for
ombordtakingsstropper for dårlig vær.
11. Instrukser for nødssituasjoner (R 19)
Når nye passasjerer kommer om bord, skal det gis en sikkerhetsorientering for passasjerene umiddelbart før eller
etter avgang. Denne orienteringen skal omfatte minst de instrukser som er påbudt etter regel III/3.3. Den skal foregå
ved en melding på ett eller flere språk som det må antas at passasjerene forstår. Meldingen skal gis over skipets
personvarslingssystem eller på annen relevant måte, slik at det er sannsynlig at den blir hørt minst av passasjerer som
ennå ikke har hørt den på reisen.
12. Beredskap, vedlikehold og inspeksjoner (R 20)
.1
Før skipet går fra havn, og til enhver tid i løpet av reisen skal alt redningsutstyr være i driftsklar stand og klart
til øyeblikkelig bruk.
.2
Vedlikehold og inspeksjon av redningsutstyr skal utføres i samsvar med SOLAS-regel III/20.
13. Opplæring og øvelser i å forlate skipet (R 19 og 30)
.1
Alle besetningsmedlemmer som er tildelt oppgaver i nødssituasjoner, skal være kjent med oppgavene før reisen
begynner.
.2
En øvelse i å forlate skipet og en brannøvelse skal finne sted hver uke.
Hvert besetningsmedlem skal delta i minst én øvelse i å forlate skipet og én brannøvelse hver måned.
Øvelsene for besetningen skal finne sted før skipets avgang dersom mer enn 25 % av besetningen ikke har deltatt
i øvelser i å forlate skipet og brannøvelser om bord på det aktuelle skipet i løpet av foregående måned. Når et
skip tas i bruk for første gang, etter større ombygginger eller når det kommer en ny besetning om bord, skal
øvelsene nevnt foran avholdes før skipet seiler.
.3
Hver øvelse i å forlate skipet skal omfatte de tiltak som er påbudt etter SOLAS-regel III/19 nr. .3.3.1, idet det
tas hensyn til retningslinjene i IMO MSC.1/Circ.1206 om tiltak for å hindre ulykker med livbåter.
.4
Livbåter og mann-overbord-båter skal låres i øvelser som følger etter hverandre, i samsvar med bestemmelsene
i SOLAS-regel III/19 nr. .3.3.2, .3.3.3 og .3.3.6.
Dersom øvelser i utsetting av livbåter og mann-overbord-båter utføres mens skipet beveger seg forover, skal
de på grunn av farene forbundet med dette utføres i beskyttede farvann og under tilsyn av en offiser med erfaring
fra slike øvelser, idet det tas hensyn til IMO-resolusjon A.624(15) om retningslinjer for opplæring i utsetting av
livbåter og mann-overbord-båter fra skip som beveger seg forover gjennom vannet, og IMO resolusjon
A.771(18) om anbefalinger om opplæring av mannskaper på hurtige mann-overbord-båter.
Flaggstatens myndighet kan tillate at skip ikke setter ut livbåter på én side dersom skipets kaiplassinnretning
i havn og fartsmønster ikke tillater at livbåter settes ut på den siden. Alle slike livbåter skal likevel låres minst
hver tredje måned og settes ut minst én gang per år.
.5
Dersom et skip er utstyrt med evakueringssystemer, skal øvelsene omfatte de tiltak som er påbudt etter SOLASregel III/19 nr. .3.3.8.
.6
Nødbelysning til mønstring og til å forlate skipet skal prøves ved hver øvelse i å forlate skipet.
.7
Det skal holdes brannøvelser i samsvar med bestemmelsene i SOLAS-regel III/19 nr. 3.4.
.8
Besetningsmedlemmene skal gis opplæring og instruksjon om bord i samsvar med bestemmelsene i SOLASregel III/19 nr. .4.
KAPITTEL IV
Radiokommunikasjon
1. Radiokommunikasjonsutstyr
Skip i klasse D
.1
Skip i klasse D skal minst være utstyrt med følgende:
.1.1 Et VHF-radioanlegg som kan sende og motta
.1.1.1 DSC på frekvensen 156,525 MHz (kanal 70). Det skal være mulig å starte sending av nødanrop på
kanal 70 fra den posisjonen som skipet vanligvis styres fra, og
12. juni Nr. 654 2015
.1.2
.1.3
1053
Norsk Lovtidend
.1.1.2 radiotelefoni på frekvensene 156,300 MHz (kanal 6), 156,650 MHz (kanal 13) og 156,800 MHz
(kanal 16).
VHF-radioanlegget skal også kunne sende og motta allmenn radiokommunikasjon via radiotelefoni.
Det vises til regel IV/7.1.1 og IV/8.2 i SOLAS 1974.
II
Endringene trer i kraft straks.
2. juni Nr. 653 2015
Forskrift om endring i forskrift om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 2. juni 2015 hjemmel i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 3, § 4, § 8, § 10, § 16
og § 18. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret gjøres følgende
endringer:
Enhet som i henhold til lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov, plikter å la eget årsregnskap mv. inngå i et
konsernregnskap eller annen form for fellesregnskap som gir uttrykk for to eller flere enheters samlede virksomhet,
plikter å inngi melding som angitt i § 4 og § 5 til Enhetsregisteret.
For enhet som på grunnlag av særlige forhold nevnt i lov eller bestemmelse gitt i medhold av lov eller som etter
søknad til offentlig myndighet unntas fra en ellers gjeldende plikt til å la eget regnskap eller årsregnskap mv. inngå i
et konsernregnskap eller annen form for fellesregnskap som gir uttrykk for to eller flere enheters samlede virksomhet,
kommer meldeplikten etter første og annet ledd tilsvarende til anvendelse.
Alle enheter skal vurdere plikten til å inngi opplysninger om konsern/foretaksgruppe samtidig som de fastsetter
eller godkjenner årsregnskapet mv. Meldepliktige konsern- eller foretaksgruppeopplysninger skal meldes til
Enhetsregisteret senest en måned etter fastsettingen eller godkjenningen av årsregnskapet mv.
Elektronisk melding til registeret etter enhetsregisterloven § 13 og § 15 skal signeres av en fysisk eller juridisk
person som innehar en av følgende posisjoner i enheten:
1. meldepliktig (jf. enhetsregisterloven § 14)
2. signaturberettiget
3. representant for norskregistrert utenlandsk foretak, jf. merverdiavgiftsloven § 2–1 sjette ledd.
II
Endringene trer i kraft 1. juli 2015.
12. juni Nr. 654 2015
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 2a (forordning (EU) nr. 540/2014) og nr. 45zx (direktiv 2007/46 som endret ved forordning
(EU) nr. 540/2014). Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
Direktiv 2007/46/EF med vedlegg (rammedirektivet), med unntak av artiklene 34, 36, 46–51 og kapittel XV, som
endret ved forordningene forordning (EF) nr. 1060/2008, forordning (EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009,
forordning (EF) nr. 385/2009, forordning (EF) nr. 595/2009, forordning (EF) nr. 661/2009, direktiv 2010/19/EU som
endret ved beslutning 2011/415/EU, forordningene forordning (EU) nr. 371/2010, forordning (EU) nr. 183/2011,
1229/2012, forordning (EU) nr. 143/2013, forordning (EU) nr. 171/2013 og forordning (EU) nr. 195/2013, forordning
12. juni Nr. 655 2015
1054
Norsk Lovtidend
forordning (EU) nr. 1171/2014, forordning (EU) 2015/166 og forordning (EU) 2015/562 gjelder som norsk forskrift
med de tilpasninger som følger av bestemmelsene i denne forskrift.
I vedlegg 1 til forskriften, rad med angitt nummerering, gjøres følgende endring:
Kravområde
1: Støy
Basisrettsakt
Seneste
endringsrettsakt
eller
regulativ)
Ikrafttredelse i
Norge
EU 540/2014
12.06.2015
M
M
M
N
N
N
O
O
O
O
1
2
3
1
2
3
1
2
3
4
X
X
X
X
X
X
II
12. juni Nr. 655 2015
Forskrift om endring i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 12. juni 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 95 (forordning (EU) 2015/391) og nr. 98 (forordning (EU) 2015/402). Kunngjort 19. juni
2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzt (forordning (EF) nr. 1924/2006 som endret ved
forordning (EF) nr. 109/2008, forordning (EU) nr. 116/2010, forordning (EU) nr. 1169/2011 og forordning (EU) nr.
1047/2012), nr. 54zzzzy (forordning (EU) nr. 957/2010), nr. 54zzzzz (forordning (EU) nr. 958/2010), nr. 54zzzzu
(forordning (EU) nr. 1161/2010), nr. 54zzzzv (forordning (EU) nr. 1162/2010), nr. 54zzzzw (beslutning 2009/980/EU
som endret ved beslutning 2010/770/EU), nr. 54zzzzza (forordning (EF) nr. 353/2008 som endret ved forordning (EU)
nr. 1169/2009), nr. 54zzzzzb (forordning (EF) nr. 983/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 376/2010 og
forordning (EU) nr. 686/2014), nr. 54zzzzzc (forordning (EF) nr. 984/2009), nr. 54zzzzzd (forordning (EF) nr.
1024/2009), nr. 54zzzzze (forordning (EF) nr. 1025/2009), nr. 54zzzzzf (forordning (EF) nr. 1167/2009), nr. 54zzzzzg
(forordning (EF) nr. 1168/2009), nr. 54zzzzzh (forordning (EU) nr. 375/2010), nr. 54zzzzzi (forordning (EU) nr.
382/2010), nr. 54zzzzzj (forordning (EU) nr. 383/2010), nr. 54zzzzzk (forordning (EU) nr. 384/2010 som endret ved
forordning (EU) nr. 686/2014), nr. 54zzzzzo (forordning (EU) nr. 379/2012), nr. 54zzzzzp (forordning (EU) nr.
432/2012 som endret ved forordning (EU) nr. 536/2013, forordning (EU) nr. 851/2013, forordning (EU) nr. 1018/2013
og forordning (EU) nr. 40/2014), nr. 57 (forordning (EU) nr. 432/2011), nr. 58 (forordning (EU) nr. 440/2011), nr. 59
(forordning (EU) nr. 665/2011), nr. 60 (forordning (EU) nr. 666/2011), nr. 65 (forordning (EU) nr. 1160/2011), nr. 66
(forordning (EU) nr. 1170/2011), nr. 67 (forordning (EU) nr. 1171/2011), nr. 71 (forordning (EU) nr. 378/2012), nr.
72 (forordning (EU) nr. 1048/2012), nr. 78 (forordning (EU) nr. 851/2013), nr. 79 (forordning (EU) nr. 1017/2013),
nr. 80 (forordning (EU) nr. 1066/2013), nr. 81 (forordning (EU) nr. 155/2014), nr. 82 (forordning (EU) nr. 175/2014),
nr. 83 (forordning (EU) nr. 907/2013), nr. 85 (forordning (EU) nr. 40/2014), nr. 90 (forordning (EU) nr. 1135/2014),
nr. 91 (forordning (EU) nr. 1154/2014), nr. 92 (forordning (EU) nr. 1226/2014), nr. 93 (forordning (EU) nr.
1228/2014), nr. 94 (forordning (EU) nr. 1229/2014), nr. 95 (forordning (EU) 2015/391) og nr. 98 (forordning (EU)
2015/402).
§ 2 skal lyde:
§ 2. Avgjørelser av søknader om bruk av helsepåstander etter artikkel 13(5) i forordning (EF) nr. 1924/2006
EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzz (forordning (EU) nr. 958/2010), nr. 54zzzzu (forordning (EU) nr.
1161/2010), nr. 54zzzzw (beslutning 2009/980/EU som endret ved beslutning 2010/770/EU), nr. 54zzzzzc (forordning
(EF) nr. 984/2009), nr. 54zzzzze (forordning (EF) nr. 1025/2009), nr. 54zzzzzg (forordning (EF) nr. 1168/2009), nr.
54zzzzzh (forordning (EU) nr. 375/2010), nr. 54zzzzzi (forordning (EU) nr. 382/2010), nr. 54zzzzzj (forordning (EU)
nr. 383/2010), nr. 54zzzzzo (forordning (EU) nr. 379/2012), nr. 57 (forordning (EU) nr. 432/2011), nr. 60 (forordning
(EU) nr. 666/2011), nr. 67 (forordning (EU) nr. 1171/2011), nr. 78 (forordning (EU) nr. 851/2013), nr. 79 (forordning
12. juni Nr. 655 2015
1055
Norsk Lovtidend
(EU) nr. 1229/2014) og nr. 98 (forordning (EU) 2015/402) om innvilgelse og avslag på bruk av helsepåstander på
næringsmidler, andre enn de som gjelder påstander om redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse, gjelder
som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Avgjørelser av søknader om bruk av helsepåstander etter artikkel 14 i forordning (EF) nr. 1924/2006
EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzy (forordning (EU) nr. 957/2010), nr. 54zzzzv (forordning (EU) nr.
1162/2010), nr. 54zzzzzb (forordning (EF) nr. 983/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 376/2010 og forordning
(EU) nr. 686/2014), nr. 54zzzzzd (forordning (EF) nr. 1024/2009), nr. 54zzzzzf (forordning (EF) nr. 1167/2009), nr.
54zzzzzk (forordning (EU) nr. 384/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 686/2014), nr. 58 (forordning (EU) nr.
440/2011), nr. 59 (forordning (EU) nr. 665/2011), nr. 65 (forordning (EU) nr. 1160/2011), nr. 66 (forordning (EU) nr.
1170/2011), nr. 71 (forordning (EU) nr. 378/2012), nr. 72 (forordning (EU) nr. 1048/2012), nr. 90 (forordning (EU)
nr. 1135/2014), nr. 92 (forordning (EU) nr. 1226/2014), nr. 93 (forordning (EU) nr. 1228/2014) og nr. 95 (forordning
(EU) 2015/391) om innvilgelse og avslag på bruk av helsepåstander på næringsmidler som gjelder påstander om
redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg
II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
Forordninger og vedtak
Endringer som gjøres i punktet «Forordninger og vedtak»:
Følgende forordninger skal tilføyes i kronologisk rekkefølge:
Forordning (EU) 2015/391
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2015/391 med de endringer og tillegg som
følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 95.
Kommisjonsforordning (EU) 2015/391
av 9. mars 2015
om avslag på godkjenning av visse helsepåstander om næringsmidler som viser til barns utvikling og
helse
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernæringsog helsepåstander om næringsmidler,1 særlig artikkel 17 nr. 3, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I henhold til forordning (EF) nr. 1924/2006 er helsepåstander om næringsmidler forbudt med mindre de er
godkjent av Kommisjonen i samsvar med nevnte forordning og oppført på en liste over tillatte påstander.
2) Ved forordning (EF) nr. 1924/2006 er det også fastsatt at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan inngi
søknader om godkjenning av helsepåstander til vedkommende nasjonale myndighet i en medlemsstat.
Vedkommende nasjonale myndighet skal videresende gyldige søknader til Den europeiske myndighet for
næringsmiddeltrygghet (EFSA), heretter kalt «Myndigheten».
3) Etter at søknaden er mottatt, skal Myndigheten straks underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen og
avgi uttalelse om den aktuelle helsepåstanden.
4) Kommisjonen skal ta hensyn til Myndighetens uttalelse når den treffer beslutning om godkjenning av
helsepåstander.
5) Etter en søknad fra Specialised Nutrition Europe (tidligere European Dietetic Food Industry Association), inngitt
i henhold til artikkel 14 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1924/2006, ble Myndigheten bedt om å avgi en
uttalelse om en helsepåstand om virkningene av beta-palmitat og bidrag til mykere avføring (spørsmål nr. EFSAQ-2008-1742 ). Søkerens foreslåtte påstand hadde blant annet følgende ordlyd: «Tilskudd av beta-palmitat bidrar
til mykere avføring som igjen kan gi økt avføringshyppighet».
6) I sin uttalelse, som ble mottatt av Kommisjonen og medlemsstatene 21. februar 2014, konkluderte Myndigheten
at det på grunnlag av de opplysningene som ble framlagt, ikke er fastslått noen årsakssammenheng mellom
inntak av beta-palmitat og mykere avføring. Ettersom påstanden dermed ikke oppfyller kravene i forordning
(EF) nr. 1924/2006, bør den ikke godkjennes.
7) Etter en søknad fra Specialised Nutrition Europe, inngitt i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i forordning (EF) nr.
1924/2006, ble Myndigheten bedt om å avgi uttalelse om en helsepåstand om virkningene av kolin og «utvikling
12. juni Nr. 655 2015
1056
Norsk Lovtidend
av hjernen» (spørsmål nr. EFSA-Q-2008-1343 ). Søkerens foreslåtte påstand hadde blant annet følgende ordlyd:
«Kolin er nødvendig for utviklingen av hjernen hos spedbarn og småbarn fra fødselen til treårsalderen».
8) I sin uttalelse, som ble mottatt av Kommisjonen og medlemsstatene 5. mai 2014, konkluderte Myndigheten at
den påståtte virkningen, «utvikling av hjernen» hos spedbarn og småbarn fra fødselen til treårsalderen med
hensyn til kolin i kosten ikke var tilstrekkelig definert for en vitenskapelig vurdering. Myndigheten vurderte
særlig at det på grunnlag av henvisningene framlagt av søkeren ikke er mulig å fastslå den fysiologiske
funksjonen i nervesystemet som helsepåstanden gjelder, og at den påståtte virkningen derfor er generell og
uspesifikk. Ettersom påstanden dermed ikke oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør den ikke
godkjennes.
9) Etter en søknad fra Specialised Nutrition Europe, inngitt i samsvar med artikkel 14 nr. 1 i forordning (EF) nr.
1924/2006, ble Myndigheten bedt om å avgi uttalelse om en helsepåstand om «sammensatte karbohydrater» og
«bidrag til metthetsfølelsen» (spørsmål nr. EFSA-Q-2008-1314 ). Søkerens foreslåtte påstand hadde blant annet
følgende ordlyd: «Sammensatte karbohydrater bidrar til metthetsfølelsen».
10) I sin uttalelse, som ble mottatt av Kommisjonen og medlemsstatene 5. mai 2014, konkluderte Myndigheten at
det på grunnlag av de opplysningene som ble framlagt, ikke er fastslått noen årsakssammenheng mellom inntak
av «sammensatte karbohydrater» og en gunstig fysiologisk virkning for spedbarn og småbarn (fra fødselen til
treårsalderen). Ifølge Myndigheten har søkeren ikke dokumentert at økt metthetsfølelse er en gunstig fysiologisk
virkning for spedbarn og småbarn. Ettersom påstanden dermed ikke oppfyller kravene i forordning (EF) nr.
1924/2006, bør den ikke godkjennes.
11) I samsvar med artikkel 28 nr. 6 i forordning (EF) nr. 1924/2006 kan helsepåstander som er omhandlet i
forordningens artikkel 14 nr. 1 bokstav b) og ikke er godkjent ved en beslutning i henhold til forordningens
artikkel 17 nr. 3, fortsatt brukes i seks måneder etter at en slik beslutning er truffet, forutsatt at søknaden om
godkjenning ble inngitt før 19. januar 2008. Ettersom helsepåstandene oppført i vedlegget til denne forordning
oppfyller vilkårene fastsatt ovenfor, bør overgangsperioden fastsatt i nevnte artikkel, få anvendelse.
12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr,
næringsmidler og fôr –
1
2
3
4
EUT L 404 av 30.12.2006, s. 9.
EFSA Journal 2014;12(2):3578.
EFSA Journal 2014;12(5):3651.
EFSA Journal 2014;12(5):3652.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
1.
Helsepåstandene oppført i vedlegget til denne forordning skal ikke tas med i Unionens liste over tillatte
påstander, som fastsatt i artikkel 14 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006.
2.
Helsepåstander nevnt i nr. 1 som var i bruk før ikrafttredelsen av denne forordning, kan imidlertid fortsatt
brukes i seks måneder etter ikrafttredelsen av denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 9. mars 2015.
For Kommisjonen
Jean-Claude JUNCKER
President
Vedlegg
Avslåtte helsepåstander
Søknad – Relevante
bestemmelser i forordning
(EF) nr. 1924/2006
Artikkel 14 nr. 1 bokstav b)
– helsepåstand om barns
utvikling og helse
Næringsstoff, stoff,
næringsmiddel eller
næringsmiddelgruppe
Beta-palmitat
utvikling og helse
Kolin
Påstand
Tilskudd av beta-palmitat
bidrar til mykere avføring
som igjen kan gi økt
avføringshyppighet
Kolin er nødvendig for
utviklingen av hjernen hos
spedbarn og småbarn fra
fødselen til treårsalderen
EFSA-uttalelse
Q-2008-174
Q-2008-134
12. juni Nr. 655 2015
(EF) nr. 1924/2006
utvikling og helse
1057
Sammensatte karbohydrater
Norsk Lovtidend
Påstand
Sammensatte karbohydrater
bidrar til metthetsfølelsen
EFSA-uttalelse
Q-2008-131
Forordning (EU) 2015/402
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) 2015/402 med de endringer og tillegg som
følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 98.
KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2015/402
av 11. mars 2015
om avslag på godkjenning av visse andre helsepåstander om næringsmidler enn dem som viser til
redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse
EUROPAKOMMISJONEN HAR –
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernæringsog helsepåstander om næringsmidler,1 særlig artikkel 18 nr. 5, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I henhold til forordning (EF) nr. 1924/2006 er helsepåstander om næringsmidler forbudt med mindre de er
godkjent av Kommisjonen i samsvar med nevnte forordning og oppført på en liste over tillatte påstander.
2) Ved forordning (EF) nr. 1924/2006 er det også fastsatt at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan inngi
søknader om godkjenning av helsepåstander til vedkommende nasjonale myndighet i en medlemsstat.
Vedkommende nasjonale myndighet skal videresende gyldige søknader til Den europeiske myndighet for
næringsmiddeltrygghet (EFSA), heretter kalt «Myndigheten», for vitenskapelig vurdering og til Kommisjonen
og medlemsstatene til orientering.
3) Myndigheten skal avgi uttalelse om den aktuelle helsepåstanden.
4) Kommisjonen skal ta hensyn til Myndighetens uttalelse når den treffer beslutning om godkjenning av
helsepåstander.
5) Etter en søknad fra ICP Ltd, inngitt i samsvar med artikkel 13 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1924/2006, ble
Myndigheten bedt om å avgi uttalelse om en helsepåstand om virkningen av Padina pavonica-ekstrakt i
Dictyolone® og økt beinmineraltetthet (spørsmål nr. EFSA-Q-2013-00249).2 Søkerens foreslåtte påstand hadde
følgende ordlyd: «Forbedrer beinmineraltettheten ved å påvirke kalsiumreguleringen og ved fysiologisk
gjenoppbygging av proteinholdige bein, særlig i forbindelse med aldersbetinget beintap hos normalt friske
personer».
6) Kommisjonen og medlemsstatene mottok 10. januar 2014 den vitenskapelige uttalelsen fra Myndigheten, som
konkluderte med at det på grunnlag av de framlagte dataene ikke kunne påvises noen årsakssammenheng mellom
konsum av Padina pavonica-ekstrakt i Dictyolone® og den påståtte virkningen. Ettersom påstanden dermed
ikke oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør den ikke godkjennes.
7) Etter en søknad fra Omikron Italia S.r.l., inngitt i samsvar med artikkel 13 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1924/2006,
ble Myndigheten bedt om å avgi en uttalelse om en helsepåstand om virkningene av cytidin-5'-difosfokolin
(CDP-kolin eller citikolin) og opprettholdelse av normalt syn (spørsmål nr. EFSA-Q-2013-00757).3 Søkerens
foreslåtte påstand hadde følgende ordlyd: «En oral løsning av CDP-kolin som kolinkilde bidrar til å opprettholde
den oftalmologiske nervestrukturens normale funksjon».
8) Kommisjonen og medlemsstatene mottok 21. februar 2014 den vitenskapelige uttalelsen fra Myndigheten, som
konkluderte med at det på grunnlag av de framlagte dataene ikke kunne påvises noen årsakssammenheng mellom
konsum av cytidin-5'-difosfokolin og den påståtte virkningen. Ettersom påstanden dermed ikke oppfyller
kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør den ikke godkjennes.
9) Etter en søknad fra Hassia Mineralquellen GmbH & Co KG, inngitt i samsvar med artikkel 13 nr. 5 i forordning
(EF) nr. 1924/2006, ble Myndigheten bedt om å avgi uttalelse om en helsepåstand om virkningene av Rosbacher
drive® og økt oppmerksomhet (spørsmål nr. EFSA-Q-2013-00444).4 Søkerens foreslåtte påstand hadde blant
annet følgende ordlyd: «Hjelper/støtter/opprettholder konsentrasjonsevnen».
10) Kommisjonen og medlemsstatene mottok 24. februar 2014 den vitenskapelige uttalelsen fra Myndigheten, der
den konkluderte med at det på grunnlag av de framlagte opplysningene ikke kunne påvises noen
årsakssammenheng mellom inntak av Rosbacher drive® og den påståtte virkningen. Ettersom påstanden dermed
ikke oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør den ikke godkjennes.
11) De merknadene som Kommisjonen har mottatt fra søkerne og allmennheten i samsvar med artikkel 16 nr. 6 i
forordning (EF) nr. 1924/2006, er tatt i betraktning ved fastsettelse av tiltakene i denne forordning.
15. juni Nr. 656 2015
1058
Norsk Lovtidend
12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for planter, dyr,
næringsmidler og fôr –
1
2
3
4
EUT L 404 av 30.12.2006, s. 9.
EFSA Journal 2014;12(1):3518.
EFSA Journal 2014;12(2):3575.
EFSA Journal 2014;12(2):3576.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Helsepåstandene oppført i vedlegget til denne forordning, skal ikke oppføres på EU-listen over tillatte påstander
nevnt i artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 11. mars 2015.
For Kommisjonen
Jean-Claude JUNCKER
President
VEDLEGG
Avslåtte helsepåstander
(EF) nr. 1924/2006
Artikkel 13 nr. 5 –
helsepåstand som bygger på
nyutviklede vitenskapelige
bevis og/eller inneholder en
anmodning om sikring av
data underlagt eiendomsrett
Padina pavonica-ekstrakt i
Dictyolone®
Cytidin-5'-difosfokolin
(CDP-kolin eller citikolin)
Rosbacher drive®
Påstand
Forbedrer
beinmineraltettheten ved å
påvirke
kalsiumreguleringen og ved
fysiologisk gjenoppbygging
av proteinholdige bein,
særlig i forbindelse med
aldersbetinget beintap hos
normalt friske personer
En oral løsning av CDPkolin som kolinkilde bidrar
til å opprettholde den
oftalmologiske
nervestrukturens normale
funksjon
Hjelper/støtter/opprettholde
r konsentrasjonsevnen
EFSA-uttalelse
Q-2013-00249
Q-2013-00757
Q-2013-00444
15. juni Nr. 656 2015
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zzp (forordning (EU) nr. 347/2012 som endret ved forordning (EU) 2015/562). Kunngjort
19. juni 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endring:
I vedlegg 1 til forskriften, rad med angitt nummerering, skal lyde:
16. juni Nr. 658 2015
Kravområde
65: Avansert
nødbremsesystem
1059
Basisrettsakt
EF 661/2009
Seneste
endringsrettsakt eller
regulativ)
Norsk Lovtidend
Ikrafttredelse i
Norge
EU 2015/562
15.06.2015
M
M
M
N
N
N
O
O
O
O
1
2
3
1
2
3
1
2
3
4
X
X
X
X
II
16. juni Nr. 657 2015
Forskrift om krav til seilflygere
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 16. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 og § 5–3, jf.
delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1265 og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder bruk av seilfly innenfor norsk område, og for norsk seilfly utenfor norsk område når dette er
forenlig med fremmed rett.
§ 2. Krav til seilflygere
Minstealder for seilflyger er 17 år. Utdannelse og flyging under instruksjon kan påbegynnes ved fylte 15 år.
Seilflygeren skal være erklært medisinsk skikket for tjenesten i henhold til de medisinske krav i forskrift 23. august
2001 nr. 1068 om medisinske krav for seilflygere, mikroflygere, førere av friballong og kabinbesetningsmedlemmer
(BSL C 1–3).
Seilflygeren skal dokumentere gjennomgått teoriutdannelse og praktisk utdannelse, og at kvalifikasjoner i samsvar
med bestemmelser godkjent av Luftfartstilsynet for flyging med vedkommende type seilfly og flyging av den aktuelle
vanskelighetsgrad er vedlikeholdt. Dokumentasjonen skal medbringes under flyging.
For bruk av flytelefoni kreves flytelefonistsertifikat, jf. flytelefonistforskriften 18. november 2009 nr. 1383.
§ 3. Dispensasjon
Luftfartstilsynet kan dispensere fra kravet om minstealder når særlige forhold tilsier det.
16. juni Nr. 658 2015
Forskrift om krav til ballongførere
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 16. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1 og § 5–3 jf.
delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1265 og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder for luftfart med bemannet friballong innenfor norsk område, og for bemannet norsk friballong
utenfor norsk område når dette er forenlig med fremmed rett.
§ 2. Krav til ballongførere
Minstealder for ballongfører er 18 år.
Luftfart med friballong kan bare utføres av ballongførere som kan dokumentere å ha gjennomgått opplæring
godkjent av Luftfartstilsynet for den aktuelle typen friballong. Dokumentasjonen skal medbringes under flyging.
For bruk av flytelefoni kreves flytelefonistsertifikat, jf. flytelefonistforskriften 18. november 2009 nr. 1383.
§ 3. Dispensasjon
Luftfartstilsynet kan når særlige grunner tilsier det dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften.
16. juni Nr. 660 2015
1060
Norsk Lovtidend
16. juni Nr. 659 2015
Forskrift om endring i forskrift om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til
fysioterapitjenesten
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) §
5–21. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 25. mai 2001 nr. 542 om fastlønnstilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter til
fysioterapitjenesten gjøres følgende endring:
§ 3 siste avsnitt skal lyde:
Fullt fastlønnstilskudd for perioden 1. januar 2015 til 31. desember 2015 er 187 800 kroner.
II
16. juni Nr. 660 2015
Forskrift om endring i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv.
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 16. juni 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–24 andre ledd, § 7–25
første og andre ledd og § 16–1, jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321, jf. forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot
sikkerheten i luftfarten mv. § 4.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66he (forordning (EU) 2015/187) og nr. 66hf (beslutning C(2015) 561 og beslutning
C(2015) 984). Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. gjøres følgende
endringer:
Nr. 66he (forordning (EU) nr. 185/2010) som fastsetter detaljerte gjennomføringsbestemmelser i tilknytning til de
felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, endret ved forordning (EU) nr. 357/2010, forordning (EU) nr.
(EU) nr. 278/2014, forordning (EU) nr. 687/2014 og forordning (EU) 2015/187.
Nr. 66hf (beslutning C(2010) 774) som fastsetter detaljerte gjennomføringsbestemmelser i tilknytning til de felles
bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, endret ved beslutning C(2010) 2604, beslutning C(2010) 3572, beslutning
C(2010) 9139, beslutning C(2011) 5862, beslutning C(2011) 8042, beslutning C(2011) 9407, beslutning C(2012) 1228,
beslutning C(2012) 5672, beslutning C(2012) 5880, beslutning C(2013) 511, beslutning C(2013) 1587, beslutning
C(2013) 2045, beslutning C(2013) 4180, beslutning C(2013) 7275, beslutning C(2014) 1200, beslutning C(2014) 1635,
beslutning C(2014) 3870, beslutning C(2014) 4054, beslutning C(2015) 561 og beslutning C(2015) 984.
§ 3 andre ledd oppheves.
II
Forordninger
Under avsnittet «Forordninger» tilføyes følgende:
For å lese forordning (EU) 2015/187 se her:
Uoffisiell oversettelse.
19. juni Nr. 663 2015
1061
Norsk Lovtidend
16. juni Nr. 661 2015
Forskrift om endring i forskrift om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker,
finansieringsforetak, holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper
for verdipapirfond mv.
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 16. juni 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
(finansieringsvirksomhetsloven) § 2–9a åttende ledd og lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) § 9–15 tiende ledd.
Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
I
I forskrift 14. desember 2006 nr. 1506 om kapitalkrav for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak,
holdingselskaper i finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond mv.
(kapitalkravsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 49–2 trettende ledd skal lyde:
(13)
Til og med 15. desember 2015 kan alle sentrale motparter behandles som kvalifiserte sentrale motparter etter
denne forskrifts bestemmelser.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
19. juni Nr. 662 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for
politikere, embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 70 om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere,
embetsmenn og tjenestemenn (karanteneloven) § 21. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Loven trer i kraft 1. januar 2016.
19. juni Nr. 663 2015
Forskrift om sanksjoner mot visse personer og aktører i Jemen
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners
Sikkerhetsråd. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
§ 1. Virkeområde
Denne forskriften kommer til anvendelse:
a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom
b) om bord på alle luftfartøy eller fartøy under norsk jurisdiksjon
c) på alle norske statsborgere uansett hvor de befinner seg
d) på alle juridiske personer, enheter og organer som er etablert eller stiftet i henhold til norsk lovgivning
e) på alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i
Norge.
§ 2. Definisjoner
I denne forskrift menes med
a) «krav»: ethvert omtvistet eller uomtvistet krav som er fremsatt før eller etter datoen for denne forskriftens
ikrafttredelse, i henhold til eller i tilknytning til en kontrakt eller transaksjon, særlig
i) krav om oppfyllelse av enhver forpliktelse som har oppstått i henhold til eller i tilknytning til en kontrakt
eller transaksjon,
ii) krav om forlengelse eller innfrielse av en obligasjon, en finansiell garanti eller motgaranti, uansett form,
iii) krav om kompensasjon med hensyn til en kontrakt eller transaksjon,
iv) motkrav,
v) krav om anerkjennelse eller fullbyrdelse, herunder ved eksigibilitet, av en dom, en voldgiftsdom eller en
tilsvarende avgjørelse, uansett hvor den er avsagt eller truffet,
b) «kontrakt eller transaksjon»: enhver transaksjon, uansett form og uansett hvilke lover som kommer til
anvendelse, bestående av en eller flere kontrakter eller lignende forpliktelser som er inngått mellom samme eller
forskjellige parter; for dette formål omfatter uttrykket «kontrakt» obligasjoner, garantier og motgarantier, særlig
finansielle garantier og motgarantier, og enhver kreditt, enten den er juridisk uavhengig av kontraktsforholdet
eller ikke, samt enhver tilknyttet bestemmelse som har oppstått i henhold til eller i tilknytning til transaksjonen,
c) «formuesgoder»: alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger,
men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester,
19. juni Nr. 663 2015
d)
e)
f)
g)
1062
Norsk Lovtidend
«frysing av formuesgoder»: å forhindre at formuesgoder på noen måte benyttes til å skaffe penger, varer eller
tjenester, herunder men ikke begrenset til å selge, leie ut eller pantsette dem,
«frysing av penger»: å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger
på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller
andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning,
«penger»: finansielle aktiva og fordeler av enhver art, herunder men ikke begrenset til
i) kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter,
ii) innestående hos finansinstitusjoner eller hos andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og
tilgodehavendebevis,
iii) børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre
eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede
verdipapirer og derivatkontrakter,
iv) renter, utbytte og andre inntekter av eller verdier påløpt på eller generert av aktiva,
v) kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser,
vi) remburser, konnossementer og pantebrev og
vii) dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser,
«Sanksjonskomiteen»: komiteen som er opprettet under FNs sikkerhetsråd i henhold til punkt 19 i FNs
sikkerhetsrådsresolusjon 2140 (2014).
§ 3. Finansielle sanksjoner mot listeførte personer, enheter eller organer
Alle penger og formuesgoder som tilhører eller eies, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer,
enheter eller organer oppført på Sanksjonskomiteens liste, skal fryses.
Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for
fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført på Sanksjonskomiteens liste.
Sanksjonskomiteens liste1 omfatter fysiske eller juridiske personer, enheter og organer som Sanksjonskomiteen
anser for å være involvert i eller å støtte handlinger som truer freden, sikkerheten eller stabiliteten i Jemen, herunder
men ikke begrenset til
a) handlinger som hindrer eller undergraver en vellykket sluttføring av den politiske overgangsprosessen, som
angitt i initiativet fra Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen (GCC) og avtalen om en
gjennomføringsordning,
b) voldshandlinger som hemmer gjennomføringen av tiltakene omhandlet i sluttrapporten fra den utvidete nasjonale
dialogkonferansen, eller angrep på nødvendig infrastruktur,
c) planlegging, iscenesetting eller utføring av handlinger som er i strid med gjeldende internasjonale
menneskerettigheter eller internasjonal humanitærrett, eller handlinger som innebærer overgrep i henhold til
menneskerettighetene, i Jemen.
Sanksjonskomiteens liste inneholder begrunnelsen for at de berørte fysiske eller juridiske personene, enhetene eller
organene er listeført. Sanksjonskomiteens liste inneholder også, der det er tilgjengelig, opplysninger gitt av
Sikkerhetsrådet eller av Sanksjonskomiteen som er nødvendige for å identifisere de berørte fysiske eller juridiske
personene, enhetene eller organene. For fysiske personer kan dette omfatte navn, herunder dekknavn, fødselsdato og
fødested, statsborgerskap, passnummer og identitetskortnummer, kjønn, adresse, dersom denne er kjent, og stilling
eller yrke. For juridiske personer, enheter og organer kan dette omfatte navn, registreringsdato og -sted,
registreringsnummer og forretningsadresse. Listen inneholder også datoen da personene, enhetene og organene ble
listeført av Sikkerhetsrådet eller av Sanksjonskomiteen.
1
Du kan finne listen over personer eller juridiske
http://www.un.org/sc/committees/2140/sanctions_list.shtml
enheter
som
omfattes
av
sanksjonene
på
FNs
hjemmeside:
§ 4. Unntak for visse betalinger
Utenriksdepartementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i § 3 og gi tillatelse, på de vilkår de finner
hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet forutsatt at
a) departementet har fastslått at pengene eller formuesgodene
i) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer
oppført på Sanksjonskomiteens liste og familiemedlemmene disse fysiske personene forsørger, herunder
betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter,
forsikringspremier og kommunale avgifter,
ii) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk
bistand, eller
iii) utelukkende skal gå til betaling av avgifter og administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller
forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, og
b) den berørte medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen om hva den er kommet fram til, som nevnt i
bokstav a), og om at tillatelse vil bli gitt, og Sanksjonskomiteen ikke har gjort innsigelse mot dette innen fem
virkedager etter at underretningen ble gitt.
Departementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i § 3 og gi tillatelse på de vilkår de finner hensiktsmessige, til
å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet, dersom departementet har fastslått at pengene
19. juni Nr. 663 2015
1063
Norsk Lovtidend
eller formuesgodene er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, departementet har underrettet
Sanksjonskomiteen om avgjørelsen, og Sanksjonskomiteen har godkjent denne.
Departementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i § 3 og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller
formuesgoder forutsatt at
a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en rettslig, administrativ eller voldgiftsmessig tilbakeholdsrett
fastsatt før den dato personen, enheten eller organet nevnt i § 3 ble listeført, eller for en rettslig beslutning truffet
av en domstol, et forvaltningsorgan eller en voldgiftsdomstol før denne datoen,
b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom en slik
tilbakeholdsrett eller anerkjent som gyldige i en slik beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende
lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter,
c) tilbakeholdsretten eller beslutningen ikke er til fordel for personer, enheter eller organer oppført i på
Sanksjonskomiteens liste, og
d) medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen om tilbakeholdsretten eller beslutningen.
Departementet kan, i tilfeller der listeførte fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer skal betale beløp
forfalt i henhold til en kontrakt, avtale eller forpliktelse som vedkommende fysiske eller juridiske person, enhet eller
organ har inngått eller pådratt seg før den dato de ble listeført av FNs sikkerhetsråd eller Sanksjonskomiteen, gjøre
unntak fra bestemmelsene i § 3 og gi tillatelse, på de vilkår de finner hensiktsmessige, til å frigi visse frosne penger
eller formuesgoder dersom departementet har fastslått at
a) pengene eller formuesgodene skal brukes som betaling fra en fysisk eller juridisk person, en enhet eller et organ
oppført på Sanksjonskomiteens liste,
b) betalingen ikke er i strid med § 3, annet ledd, og
c) den berørte medlemsstaten har underrettet Sanksjonskomiteen ti virkedager i forveien om at tillatelse vil bli gitt.
Vurdering av unntak etter denne bestemmelsen skjer kun etter anmodning rettet til Utenriksdepartementet fra en
angjeldende fysisk eller juridisk person. Departementet skal uten unødig opphold skriftlig underrette vedkommende
som har fremmet anmodningen, og eventuelt andre personer, organer eller enheter som departementet vet er direkte
berørt, om anmodningen er tatt til følge.
§ 5. Overførsel til frosne konti
Bestemmelsen i § 3, annet ledd skal ikke forhindre finans- eller kredittinstitusjoner fra å godskrive frosne konti når
de mottar penger overført av en tredje part til en konto tilhørende listeførte fysiske eller juridiske personer, enheter
eller organer, forutsatt at de godskrevne beløpene også fryses. Finans- eller kredittinstitusjonen skal umiddelbart
underrette Utenriksdepartementet om slike transaksjoner.
Bestemmelsen i § 3, annet ledd gjelder ikke beløp som tilføres frosne konti i form av
a) renter eller annen avkastning på disse kontiene,
b) beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før den
dato den fysiske eller juridiske personen, enheten eller organet nevnt i § 3 ble listeført, eller
c) beløp forfalt til betaling i henhold til en rettslig, administrativ eller voldgiftsmessig tilbakeholdsrett eller en
rettslig beslutning truffet av en domstol, et forvaltningsorgan eller en voldgiftsdomstol, som nevnt i § 4, tredje
ledd,
når disse rentene eller andre inntekter og betalinger fryses i henhold til § 3, første ledd.
§ 6. Opplysningsplikt
Med forbehold om at gjeldende regler om rapportering, konfidensialitet og taushetsplikt overholdes, skal fysiske
og juridiske personer, enheter og organer omgående gi Utenriksdepartementet opplysninger som kan fremme
overholdelse av denne forskriften, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med § 3, og
samarbeide med departementet om en eventuell verifisering av disse opplysningene.
Opplysninger som gis eller mottas i henhold til denne bestemmelse skal kun brukes til det formål de gis eller mottas
for.
§ 7. Virksomhet som søker å omgå forbudene
Det er forbudt forsettlig å delta i aktiviteter som direkte eller indirekte har som formål eller virkning å omgå
bestemmelsene i § 3.
Dersom penger og formuesgoder fryses eller ikke stilles til rådighet og dette gjøres i god tro på det grunnlag at
slike tiltak er i samsvar med denne forskriften, skal dette ikke medføre noen form for ansvar for den fysiske eller
juridiske personen, enheten eller organet som gjennomfører tiltaket, eller for deres ledere eller ansatte, med mindre det
kan bevises at pengene eller formuesgodene ble frosset eller tilbakeholdt som følge av uaktsomhet.
Handlinger utført av fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer skal ikke medføre noen form for ansvar
for disse personene, enhetene eller organene dersom de ikke hadde kjennskap til eller rimelig grunn til å anta at deres
handling ville være i strid med forbudene fastsatt i denne forskriften.
Ingen krav i tilknytning til kontrakter eller transaksjoner skal imøtekommes dersom gjennomføringen er påvirket,
direkte eller indirekte, helt eller delvis, av bestemmelsene i denne forskriften, herunder erstatningskrav eller andre krav
av denne typen, som krav om kompensasjon eller krav i henhold til en garanti, særlig krav om forlengelse eller
innfrielse av en obligasjon, en garanti eller motgaranti, særlig finansielle garantier eller motgarantier, uansett form,
dersom kravene fremsettes av
19. juni Nr. 667 2015
1064
Norsk Lovtidend
a)
b)
fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som er oppført på Sanksjonskomiteens liste,
fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer som handler gjennom eller på vegne av personer, enheter
eller organer omtalt i bokstav a).
Ved en eventuell rettsprosess knyttet til tvangsfullbyrdelse av krav skal den fysiske eller juridiske personen,
enheten eller organet som søker å få kravet tvangsfullbyrdet, bære bevisbyrden for at innfrielsen av kravet ikke er
forbudt i henhold til fjerde ledd.
Denne bestemmelsen berører ikke den rett fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer omtalt i første ledd
har til å få en rettslig prøving av lovligheten av manglende oppfyllelse av kontraktsmessige forpliktelser i samsvar med
denne forskriften.
§ 8. Straff
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften er straffbart i henhold til lov til gjennomføring av bindende
vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd § 2.
§ 9. Endring av forskriften
Utenriksdepartementet gis fullmakt til å endre, suspendere eller oppheve denne forskrift.
§ 10. Forskriftens ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks.
19. juni Nr. 664 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 79 om endringer i lov om elsertifikater (første kontrollstasjon)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 79 om endringer i lov om elsertifikater (første kontrollstasjon)
del II. Fremmet av Olje- og energidepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov om endringer i lov om elsertifikater trer i kraft 1. januar 2016.
19. juni Nr. 665 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 69 om endringar i bustøttelova (skjerpa kontroll med bustøtte)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 69 om endringar i bustøttelova (skjerpa kontroll med bustøtte)
del II. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Loven trer i kraft fra 1. juli 2015.
19. juni Nr. 666 2015
Iverksetting av lov 12. mai 2015 nr. 28 om endringar i arvelova (avvikling av arveretten for staten
til fordel for frivillig verksemd)
Heimel: Fastsett ved kgl.res. 19. juni 2015 med heimel i lov 12. mai 2015 nr. 28 om endringar i arvelova (avvikling av arveretten for staten til fordel
for frivillig verksemd) del II. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Lov 12. mai 2015 nr. 28 om endringar i arvelova (avviklinga av arveretten for staten til fordel for frivillig verksemd)
gjeld frå 1. september 2015.
19. juni Nr. 667 2015
Delegering av Kongens myndigheit til Kulturdepartementet og Kommunal- og
moderniseringsdepartementet etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. § 46 første og andre ledd og
§ 47
Heimel: Fastsett ved kgl.res. 19. juni 2014 med heimel i lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m.) § 46 første og andre ledd og § 47. Fremja av Justisog beredskapsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Delegering av Kongens myndigheit etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv § 46 første ledd til Kulturdepartementet.
Delegering av Kongens myndigheit etter lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv § 46 andre ledd og § 47 til Kommunal- og
moderniseringsdepartementet.
19. juni Nr. 670 2015
1065
Norsk Lovtidend
19. juni Nr. 668 2015
Ikrafttredelse av lov 19. juni 2015 nr. 45 om endringer i sentralbankloven (organiseringen av
Norges Bank)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 45 om endringer i sentralbankloven (organiseringen av Norges
Bank) del II. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Loven trer i kraft 1. januar 2016.
19. juni Nr. 669 2015
Ikraftsetting av lov 19. juni 2015 nr. 41 om endringer i folketrygdloven (midlertidig
gjenlevendetillegg til ny alderspensjon)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2015 nr. 41 om endringer i folketrygdloven (midlertidig gjenlevendetillegg
til ny alderspensjon) del II. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
Ikraftsetting av Stortingets vedtak 15. juni 2015 til lov om endringer i folketrygdloven (midlertidig
gjenlevendetillegg til ny alderspensjon). Loven trer i kraft 1. januar 2016.
19. juni Nr. 670 2015
Overføring av myndighet etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
(planog bygningsloven)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 19. juni 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (planog
bygningsloven) § 8–1. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 19. juni 2015 kl. 15.20.
I
1.
2.
Overføring av myndighet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Klima- og miljødepartementet
etter planog bygningsloven kapittel 8 for behandling av de regionale vannforvaltningsplanene.
Delegering av Kongens myndighet etter forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen
§ 29 til Klima- og miljødepartementet.
II
Endringene trer i kraft straks.
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen
År
2011
2011
2013
2013
2014
2014
2014
2015
2015
Feil i hefte nr.
8
14
3
11
1
17
18
2
2
Side
1201
1923
406
1821
30
2854
3031
260
291
Gjelder
Forskrift nr. 849
Forskrift nr. 1356
Forskrift nr. 139
Forskrift nr. 844
Forskrift nr. 1739
Forskrift nr. 1787
Forskrift nr. 1846
Forskrift nr. 184
Forskrift nr. 224
Se rettelse i nr.
5
5
5
1
2
2
5
3
5
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2015 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1622
kr 2020
Europa
kr 2423
kr 3500
Verden
kr 3350
kr 4952
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 07.2015.
ISSN 0333-0753 (Trykt)
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)
2015106

NORSK LOVTIDEND

Transcription

Similar documents

Endringsdokument innretningsforskriften EVAKUERING

26.01.15 Yrkesopplæringsnemnda

Ny-gammel pbl mars 2015

Lokal plan i Norsk 2.trinn filetype pdf

felles kursopplegg

PDF - Stortinget

divinol_lithogrease_000_no_2014.12.01

Forslag til kursopplegg – straffeprosess

NORSK LOVTIDEND

NORSK LOVTIDEND

Myndighetsoverføring og EU