docStortingsgruppens årsberetning
download 
Report Transcription
Stortingsgruppens årsberetning
Innhold 1. Årsberetning ..................................................................................................................... 2 1.1 Gruppestyret ............................................................................................................... 2 1.2 Gruppens sammensetning og komiteansvar ............................................................ 3 1.3 Gruppesekretariatet ................................................................................................... 4 2.0 Fremtredende stortingsverv besatt av Fremskrittspartiet¨ ....................................... 5 3.0 Møtende vararepresentanter i perioden ..................................................................... 5 4.0 Gruppens representasjon i internasjonale organisasjoner........................................ 6 5.0 Det politiske arbeid ....................................................................................................... 7 5.1 Grunnlovsforslag ........................................................................................................ 7 5.2.1 Revidert Nasjonalbudsjett 2014 ................................................................................ 8 5.2.2 Statsbudsjettet 2015 ................................................................................................... 8 5.3 Komiteene ................................................................................................................. 11 5.3.1 Finans ................................................................................................................ 11 5.3.2 Utenriks- og forsvarskomitéen ........................................................................ 13 5.3.3 Helse- og omsorgskomiteen ............................................................................. 14 5.3.4 Arbeids- og sosialkomitéen .............................................................................. 15 5.3.5 Energi og Miljøkomiteen ................................................................................. 17 5.3.6 Næringskomitéen .............................................................................................. 18 5.3.7 Familie- og kulturkomitéen ............................................................................. 19 5.3.8 Kontroll- og konstitusjonskomitéen ............................................................... 20 5.3.9 Justiskomitéen .................................................................................................. 21 5.3.10 Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen .................................................. 23 5.3.11 Transport- og kommunikasjonskomitéen ...................................................... 24 5.3.12 Kommunal- og forvaltningskomitéen ............................................................. 26 5.4 Kommunikasjonsavdelingen ................................................................................... 27 5.5 Status ......................................................................................................................... 28 2 1. ÅRSBERETNING 1.1 Gruppestyret Parlamentarisk leder: Parlamentarisk 1. nestleder Parlamentarisk 2. nestleder Innpisker: Stortingets 2. visepresident: Medlem: Medlem: 1.varamedlem: 2.varamedlem: 3.varamedlem: 4.varamedlem: Harald Tom Nesvik Gjermund Hagesæter Ulf Leirstein Ib Thomsen Kenneth Svendsen Åse Michaelsen Hans Andreas Limi Bente Thorsen Christian Tybring-Gjedde Roy Steffensen Ingebjørg Godskesen Sentralstyrets representant 01.03.2014-05.12.2014 Sentralstyrets representant 05.12.2014-28.02.2015 Tom Cato Carlsen Atle Simonsen 3 1.2 Gruppens sammensetning og komiteansvar Fraksjonsledere Erlend Wiborg Oskar Grimstad Morten Stordalen Ulf Leirstein Bente Thorsen Øyvind Korsberg Komite Arbeid- og sosialkomiteen Energi- og miljøkomiteen Familie- og kulturkomiteen Justiskomiteen Kirke- utdanning- og Forskningskomiteen Kommunalkomiteen Kontroll- og konstitusjonskomiteen Næringskomiteen Åse Michaelsen Transportkomiteen Kari Kjønaas Kjos Helse- og omsorgskomiteen 3) Kristian Norheim Utenriks- og forsvarskomiteen Gjermund Hagesæter Finanskomiteen Helge André Njåstad Kenneth Svendsen 1) 2) 3) 4) - Medlemmer Tor André Johnsen Jan H. Fredriksen Ib Thomsen Jan A. Ellingsen Sivert Bjørnstad 1) Mazyar Keshvari 2) Helge Thorheim Morten Ø. Johansen Jørund Rytman Ingebjørg Godskesen Roy Steffensen Morten Wold Harald T. Nesvik Christian Tybring-Gjedde Per Sandberg Hans Andreas Limi 4) Tom E. B. Holthe Fast møtende vara for statsråd Siv Jensen Fast møtende vara for statsråd Solveig Horne Fast møtende vara for statssekretær Bård Hoksrud Fast møtende vara for statsråd Anders Anundsen Landsstyrets representanter i Stortingsgruppen Frank Willy Djuvik, Morgan Langfeldt, Arild Birkenes, Gunnar Bakke og Leif Eriksen. Fra mars 2015 er disse: Lars Svein Drabløs, Morgan Langfeldt, Arild Birkenes, Einar Almås og Leif Eriksen. Stortingsgruppens representanter i Landsstyret 1. Morten Stordalen 1.vara Jan Henrik Fredriksen 2. Bente Thorsen 2.vara Tor Andre Johnsen 3. Morten Wold 3.vara Ib Thomsen 4. Sivert Bjørnstad 4.vara Helge Thorheim 5. Jørund Rytman 5.vara Tom E. B. Holthe Valgkomiteens medlemmer: Ulf Leirstein (leder) Kari Kjønaas Kjos Bente Thorsen Sivert Bjørnstad Mazyar Keshvari 4 1.3 Gruppesekretariatet Stortingsgruppens sekretariat er støtteapparat for stortingsgruppen, og arbeider med politisk saksbehandling for denne. Oppgavene omfatter bl.a. faktainnhenting, utarbeidelse av saksnotater til gruppens ulike organer, sekretærarbeid i ulike utvalg, produksjon av artikler, komitemerknader, foredragsvirksomhet om gruppens arbeid m.v. Sekretariatsleder Sekretariatsnestleder Kommunikasjonssjef Informasjonsleder Kommunikasjonsrådgiver Kommunikasjonsrådgiver Spesialrådgiver Spesialrådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Politisk rådgiver Spesialkonsulent Spesialkonsulent Seniorkonsulent Førstekonsulent Per Kristian Solbak Espen Espeset André M. Larssen Ida Krag Erik Tørrissen Kristian P. Larsson – fra 01.05.2014 Brage Baklien Tone Liljeroth Thor Magne Bostad Hårek Hansen Hans Morten Vardøy Kjell Tore Wirum Pål Arne Davidsen – til 22.09.2014 Anne Kristine L. Toje - i permisjon Per Christian Krogh Glenn S. Nerdal Toril C.U. Reynolds Julia Brännström – fra 01.08.2014 Tobias Brännström – fra 18.08.2014 Synøve Gram Brynildsen Bente Dagslet Beate Holland Karin Vistad – til 30.04.2014 5 2.0 FREMTREDENDE STORTINGSVERV BESATT AV FREMSKRITTSPARTIET Kenneth Svendsen Kari Kjønaas Kjos Helge André Njåstad Erlend Wiborg Øyvind Korsberg Kristian Norheim 3.0 2.visepresident Leder av Helse- og omsorgskomiteen Leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen| 1.nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen 1.nestleder i Næringskomiteen 2.nestleder i Den utvidede utenriks- og forsvarskomite MØTENDE VARAREPRESENTANTER I PERIODEN Tone Heimdal Brataas Gry Anette Rekanes Amundsen Peter N. Myhre Kari Raustein Anette Elseth Lene Langemyr Kjell Ivar Larsen Dagfinn Henrik Olsen Lill Harriet Sandaune Kjell Håvard Jensen Ellen Eriksen Greta Johanne Solfall Hege Jensen Laila M. Reiertsen Lavrans Kierulf Tom Cato Karlsen Ronny Berg Harald Eivind Bakke Mette Hanekamhaug Aina Stenersen 6 4.0 GRUPPENS REPRESENTASJON I INTERNASJONALE ORGANISASJONER Medlemmer av Stortingets delegasjon til Nordisk Råd Medlemmer: Sivert Haugen Bjørnstad, Ingebjørg A. Godskesen, Kristian Norheim, Varamedlemmer: Harald Tom Nesvik, Oskar J. Grimstad og Morten Wold. Medlemmer av Stortingets delegasjon i Europarådets parlamentariske forsamling Medlemmer: Morten Wold Varamedlem: Ingebjørg A. Godskesen Medlemmer av Stortingets delegasjon til EFTA-parlamentarikerkomiteene og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen Medlemmer: Jørund Rytman Varamedlemmer: Hans Andreas Limi, Harald Tom Nesvik Medlemmer av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling Medlemmer: Christian Tybring-Gjedde Varamedlemmer: Jan Arild Ellingsen Medlemmer av Stortingets delegasjon for forbindelse med Europaparlamentet Medlemmer: Kristian Norheim (2.nestleder), Christian Tybring-Gjedde Varamedlemmer: Øyvind Korsberg Medlemmer av Stortingets delegasjon til Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSEs) parlamentariske forsamling Nestleder: Åse Michaelsen Varamedlem: Tor André Johnsen Medlemmer av Stortingets delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) Leder: Kenneth Svendsen Varamedlem: Medlemmer av Stortingets delegasjon til Arktisk parlamentarisk komite Medlemmer: Jan-Henrik Fredriksen Varamedlem: Tor André Johnsen Stortingets delegasjon til konferansen til konferansen for overvåking av EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk Fast medlem: Christian Tybring-Gjedde Varamedlem: Per Sandberg 7 5.0 DET POLITISKE ARBEID 5.1 Grunnlovsforslag I alt er det fremmet 42 grunnlovsforslag som er til behandling i denne perioden. Forslagene er tatt inn i Dokument 12 (2011-2012). Den forberedende behandling av grunnlovsforslagene skjer i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, hvor Fremskrittspartiet har to medlemmer, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim. Fordi Grunnloven står i en særstilling i norsk rett gjelder det særlige regler for hvordan de vedtas. De mest fremtredende forskjellene i forhold til vanlige lover er at forslagene må hvile over et stortingsvalg for så å vedtas av det neste storting. I tillegg må Grunnlovsforslagene vedtas med 2/3 flertall. I forbindelse med 200-års jubileet for Grunnloven ble det behandlet to viktige grunnlovssaker i 2014. Dette var sakene som omhandlet språklig fornyelse av Grunnloven på tidsmessig bokmål og nynorsk, og menneskerettighetene. De fleste har fått med seg at Grunnloven er skrevet på et gammelmodig språk, men de færreste vet at dette språket er et normert 1903 språk og ikke fra 1814. I 1903 ble det foretatt en språklig oppdatering av Grunnloven og siden 1903 er alle endringer og utvidelser av Grunnloven ført tilbake til språkdrakten fra denne tiden. Før Carl I Hagen forlot Stortinget fremmet han sammen med Finn Erik Vinje et forslag om språklig oppdatering av grunnloven til et mer tidsmessig bokmål. Forslaget fikk ikke det nødvendige 2/3 flertall, men et stort flertall gav uttrykk for at de kunne godta en språklig oppdatering dersom det kom en nynorsk versjon i tillegg. Kort oppsummert vedtok Stortinget en språklig fornyelse av Grunnloven til bokmål og nynorsk våren 2014, på Carl I Hagens 70-års dag. Samme dag ble også menneskerettighetene i Grunnloven vedtatt, i overensstemmelse med Carl I Hagens anbefalinger som medlem i menneskerettighetsutvalget. En oversikt over alle grunnlovsforslagene som er fremmet for behandling i denne perioden, hvor vi enten er forslagsstillere eller stiller oss bak, er opplistet i fjorårets beretning. 8 5.2.1 Revidert Nasjonalbudsjett 2014 Revidert nasjonalbudsjett er i hovedsak en oppdatering av statsbudsjettet for inneværende år, der budsjettposter endres som følge av nye anslag og lignende. I tillegg til rene tekniske justeringer fant imidlertid H/FrP-regjeringen plass til to viktige symbolsaker med klar FrPprofil i revidert nasjonalbudsjett 2014: 1. Avgiften på båtmotorer ble foreslått fjernet fra 1. juli 2014. Dette er en avgift som Arbeiderpartiet hadde innført i 1978, og som i 2014 utgjorde 161,50 kroner per hk for båtmotorer med minst 9 hestekrefter. I forhandlingene greide vi å skaffe flertall for forslaget med Kristelig Folkeparti og Venstre, blant annet fordi vi gikk med på noen økte miljøbevilgninger. Fjerningen gjorde det mulig for folk å kjøpe nye firetakts påhengsmotorer som hadde lavere støy og bensinforbruk enn gamle totaktsmotorene. Selv en liten båtmotor på 9,9HK ble 2000 kroner billigere, og man sparte over 20.000 kroner på en båtmotor med 100 hester. Forhandlere fikk refusjon for ubrukte båtmotorer som var på lager 1. juli 2014. 2. Fra 1. juli 2014 økte vi også taxfreekvoten med to flasker vin for de som ikke kjøpte tobakk, slik at alle kunne ta med 6 flasker vin over grensen hvis de dropper sprit og tobakk. H/FrP-regjeringen fikk støtte fra Venstre til å få endringen gjennom Stortinget, mens Kristelig Folkeparti stemte imot. For å få flertall for revidert nasjonalbudsjett ble vi enige med Venstre og Kristelig Folkeparti om 380 mill. kroner i økte bevilgninger, herunder 175 mill. kroner ekstra til barnehager (økt innbyggertilskudd til kommunene), 65 mill. kroner ekstra til belønningsordningen for bedre kollektivtransport i byområdene og 49 mill. kroner ekstra til grunnfinansiering av statlige universiteter og høyskoler. De 380 mill. kronene ble dekket inn gjennom redusert klimakvotekjøp og trekk i den såkalte ymse-posten. 5.2.2 Statsbudsjettet 2015 Statsbudsjettet for 2015 var det første rendyrkede H/FrP-budsjettet, fordi vårt statsbudsjett for 2014 tok utgangspunkt i et statsbudsjett utarbeidet av Ap/Sp/SV. H/FrP-regjeringen la i sitt forslag for 2015 opp til solide personskattelettelser, blant annet: Forslag om at 100.000 færre skulle betale formuesskatt. Satsen skulle reduseres fra 1 % til 0,75% og bunnfradraget økes fra 1,0 til 1,2 mill. kroner. Forslag om at 37.000 færre skulle være toppskattytere ved at innslagspunktet økes med 7500 kroner. Forslag om å øke frikortgrensen til 50.000 Forslag om å redusere trygdeavgiften med 0,1 % Forslag om å økt minstefradrag for lønn og pensjon. Regjeringen la også opp til betydelige avgiftslettelser, blant annet: Forslag om å øke 200-kronersgrensen for avgiftsfri import til 500 kroner inkl. frakt- og forsikringskostnader 9 Forslag om å kutte engangsavgiften for motorsykler og snøscootere med 30 %, tilsvarende en lettelse på 30.000 kroner for Norges mest solgte motorsykkel. Forslag om å kutte omregistreringsavgiften for brukte biler med 35 % Forslag om å kutte vektårsavgiften for tungtransporten med 50 % Forslag om å fjerne årsavgiften for campingvogner Forslag om ikke å prisjusterer drivstoffavgift på bensin og diesel Statsbudsjettet inneholdt imidlertid også oppfølgingen av uførereformen som ble vedtatt av Stortinget i 2011 under rødgrønt flertall med virkning fra 2015. Ordningen innebærer at uføretrygden blir skattlagt som lønnsinntekt, og ikke som pensjon. For å kompensere for den økte skatten er størrelsen på uføretrygden før skatt høyere. Satsen på trygdeavgiften for uføretrygd øker til samme nivå som for lønnsinntekt. I tillegg gikk regjeringen inn for å endre barnetillegget, slik at folk skulle få sterkere incentiver til å jobbe. Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre ble etter lange forhandlinger enige om et budsjettforlik med følgende rammer: Beskrivelse Utgiftsøkninger sosialt sikkerhetsnett og solidaritet Utgiftsøkninger ruste Norge for fremtiden Utgiftsøkninger klima og miljø Utgiftsøkninger annet Sum økte utgifter Påløpt endring Bokført endring 1 945 400 000 1 035 217 000 1 528 800 000 161 745 000 4 671 162 000 1 945 400 000 1 035 217 000 1 528 800 000 161 745 000 4 671 162 000 Sum utgiftsøkninger og skattelettelser 6 949 162 000 6 408 162 000 Sum utgiftsreduksjoner og skatteøkninger 7 208 162 000 6 408 162 000 Her er tabellen over «grønne avgiftslettelser» i forliket, der lettelsene for miljøbiler er uthevet: Beskrivelse Økte avskrivningssatsen for lastebil, vogntog og busser fra 20 til 22 pst. Lavere avgift på hybridbiler: bortfall av laveste oppnåelige engangsavgift (3713 kr) Øke fratrekket i vektkomponenten i engangsavgiften til 26 % for plug-in hybrider Økning i CO2-fradrag i engangsavgiften fra 0 gram/km til 105 gram/km, med 50 kroner Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk til fra 3,5 til 5,5 pst. Halv veibruksavgift på bioetanol. Endringene gjelder fra 1.7.2015 Øke omsetningspåbudet for biodrivstoff til veitrafikk til fra 3,5 til 5,5 pst. Fjerning veibruksavgift på biodiesel. Endringene gjelder fra 1.7.2015 Beholde avgiftsfritaket for spillolje m.m. Påløpt endring Bokført endring 220 000 000 45 000 000 10 000 000 9 000 000 340 000 000 312 000 000 50 000 000 45 000 000 30 000 000 25 000 000 275 000 000 70 000 000 230 000 000 62 000 000 995 000 000 728 000 000 10 Beskrivelse Påløpt endring Nytt bunnfradrag på 16.000 kroner i reisefradraget (opp fra 15.000) 110 000 000 Omdisponere regjeringens forslag til lettelse i vektårsavgiften for tyngre kjøretøy 200 000 000 Utvide veibruksavgift til også å omfatte naturgass og LPG, fra 1. juli 45 000 000 Økt el-avgift 1 øre 640 000 000 Økt CO2-avgift på 0,48 kroner per liter for innenriks kvotepliktig luftfart og 0,19 kroner for annen innenriks luftfart. 180 000 000 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) økes med 5% 20 000 000 Avgift på utslipp av NOx økes med 1,50 kroner per kg 3 000 000 Miljøavgift på plastposer, kr 1,50 pr pose 900 000 000 Miljøavgift på papirposer, kr 1,50 pr pose 100 000 000 2 198 000 000 Bokført endring 90 000 000 200 000 000 38 000 000 480 000 000 165 000 000 18 000 000 2 000 000 900 000 000 100 000 000 1 993 000 000 I tillegg ble det foretatt noen andre skatteendringer, blant annet: Øvre grense i minstefradraget justert opp til 89.050 kroner. Liten endring i formuesskatteopplegget: Satsen ble redusert 0,1 % mindre enn regjeringens forslag, og verdsettelsesrabatten for næringseiendom og alle sekundærboliger satt til 30 %. Ny grense for avgiftsfri import satt til 350 kroner inkludert frakt og forsikringskostnader, og ikke 500 kroner som i regjeringens forslag. Regjeringen fikk ikke gjennomslag for lettelse i trygdeavgift Toppskatt. Innslagspunktet justeres til 550 550 kroner Økt maksgrense for skattefradrag fra 20.000 til 100.000 i overgangsordningen fra gammel til ny uføretrygd, og innslagspunktet holdes på 6000 kroner. Når det gjaldt barnetillegget i uføretrygden ble partiene enige om at dagens ordning med behovsprøvd barnetillegg videreføres samtidig som det innføres et tak på 95 % kompensasjonsgrad brutto, det vil si maks 95 % av inntekt før uførhet (IFU). Ny ordning innføres fra 1. januar 2016 med tre års overgangsperiode. For å unngå like omfattende forhandlingen om 2016-budsjettet, ble partiene enige om at Kristelig Folkeparti og Venstre skulle inngå i arbeidsgruppen som skal gjennomgå bil- og drivstoffavgiftene, og at partiene i fellesskap skal legge frem en omforent avtale. Som en oppsummering av budsjettforliket for 2015 er det verdt å minne om at forhandlingene flyttet på 6,4 mrd. kroner i et statsbudsjett på 1200 mrd. kroner, tilsvarende 0,5 % av budsjettrammen. 11 5.3 Komiteene 5.3.1 Finans Finanskomiteen behandler i hovedsak saker om statsbudsjett og oljepengebruk, avgifter, skatt, bank, forsikring, børs, regnskap og revisjon. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde i perioden 1. mars 2014 til 28. februar 2015: Gjermund Hagesæter, fraksjonsleder Finanspolitisk talsmann. Hans Andreas Limi Skatte- og avgiftspolitisk talsmann Tom E. B. Holthe Talsmann for toll, gebyrer, oljefondet, regnskap og revisjon, børs og verdipapir. Brage Baklien Spesialrådgiver Viktige saker i perioden: Finansmarkedsmeldingen 2013, Meld. St. 21 (2013–2014), Innst. 214 S (2013–2014) Finansmarkedsmeldingen er en stortingsmelding der regjeringen gjennomgår det makroøkonomiske bildet, pengepolitikken, konkurransen i bankmarkedet og regelendringer. Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter var saksordfører og det ble avholdt høring om saken torsdag 15. mai 2014 der sentralbanksjef Øystein Olsen var særskilt invitert. I innstillingen fikk Fremskrittspartiet fikk blant annet flertall for å ta avstand fra ideen om innføring av en såkalt finansskatt som kunne ha rammet både norske bedrifter og norske husholdninger. Vi greide også å få flertall for formuleringer om å åpne for at Folketrygdfondet også kan investere direkte i blant annet eiendom, veier og jernbane i Norge. Endringer i finansieringsvirksomhetsloven og eiendomsmeglingsloven mv. (klagenemndbehandling, oppgjør av eiendomshandler mv.), Prop. 87 L (2013–2014), Innst. 265 L (2013–2014) Denne proposisjonen inneholdt forslag til endringer i børsloven og verdipapirhandelloven og ny lov om kredittvurderingsbyråer, og en rekke andre lover. Hovedbolken av realitetsendringer i proposisjonen kom som følge av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, samt et mål om å sikre likeverdige norske regler som legger til rette for at norske aktører fortsetter å ha adgang til EU-markedet. Tom E. B. Holthe var saksordfører, og en enstemmig komité sluttet seg til Fremskrittspartiets forslag til merknader. Fremskrittspartiet fikk flertall for særskilt omtale i innstillingen av to viktige forhold: Formuleringer om at forsikringsselskapene måtte gis tilstrekkelig med tid til å tilpasse seg nye regler for kjønnsnøytrale premier, og ytelser i livsforsikringskontrakter. Vi fikk også fullt gjennomslag for formuleringer om at regulering av utkontraktering må ta hensyn til effektivitet og konkurranseevne hos finansforetakene. Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013, Meld. St. 19 (2013–2014), Innst. 200 S (2013–2014) I denne meldingen la Finansdepartementet frem resultater og vurderinger av forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2013. I Stortingets behandling ble det mye fokus på om Statens pensjonsfond skulle trekke seg ut av kullselskaper, men vi greide å bli enige med våre samarbeidspartier om å vente på anbefalingene fra ekspertgruppen som skulle inngå som en 12 del av grunnlaget for neste stortingsmelding om SPU våren 2015. Denne rapporten kom forøvrig i desember 2014, og rapporten slo fast at eierskapsutøvelse (og ikke eksklusjon) bør være Statens pensjonsfond utlands (SPU) viktigste redskap for å adressere klimaspørsmål. Ekspertgruppens konklusjon er i tråd med det Fremskrittspartiet har ment hele tiden. Lov om forvaltning av alternative investeringsfond, Prop. 77 L (2013–2014), Innst. 194 L (2013–2014) Dette lovforslaget fra regjeringen innebar lovregulering av forvaltere av en rekke kollektive investeringsstrukturer som tidligere ikke var underlagt særskilt regulering, herunder aktive eierfond (private equity) og ulike investeringsselskaper. Målet med lovforslaget var økt gjennomsiktighet og økt investorvern. Sosialistisk Venstreparti fremmet i denne saken meget problematiske forslag om forbud mot forskjellige typer fond, men vi lykkes fullt ut med å skaffe et bredt flertall for regjeringens forslag. Statsbudsjettet 2015 Det vises til eget kapittel om dette i årsberetningen. Revidert nasjonalbudsjett 2014 Det vises til eget kapittel om dette i årsberetningen. 13 5.3.2 Utenriks- og forsvarskomitéen Komiteen behandler saker fra Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 1. mars 2014 til 28.februar 2015: Kristian Norheim, fraksjonsleder Utenriks generelt Christian Tybring-Gjedde Forsvar og utenlandsoperasjoner Per Sandberg Utvikling/bistand, Per Christian Krogh, politisk rådgiver Viktige saker i perioden: Nordisk samarbeid Regjeringen fikk støtte av et samlet Storting om å fortsette utviklingen av det nordiske samarbeidet, og å utvide dette til også å ha nære relasjoner med andre nasjoner det geografisk er interessant å ha kontakt med. Utdanning for utvikling Regjeringen legger opp til å satse på utdanning som en viktig del av utviklingsarbeidet. Dette gir mottakerlandene en bedre mulighet til utvikling. Opposisjonen mener regjeringen ikke gjør nok, selv om de selv i regjering nedprioriterte dette betydelig. Investeringer i Forsvaret Meldingen tar for seg behov for investeringer i Forsvaret, mye knyttet til nye kampfly. De viktigste investeringsbehovene er: Ørland – nytt skvadronsbygg F-35 Nye stasjoner til Grensevakta i Sør-Varanger Oppgradering av luftvernsystem til Fridtjof Nansen-klassen fregatter Endringer i statsbudsjettet 2014 under Forsvarsdepartementet (Gjennomføring av Joint Strike Missile utvikling trinn 3) Regjeringen fikk støtte fra samtlige partier unntatt SV for å videreføre finansieringen av utviklingen av JSM. 14 5.3.3 Helse- og omsorgskomiteen Helse- og omsorgskomiteen behandler saker som gjelder spesialisthelsetjenesten, helseforetakene, primærhelsetjenesten og omsorgstjenestene. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 28. februar til d.d.: Kari Kjønaas Kjos, leder helseforetakene, spesialisthelsetjenesten, eldreomsorg, rehabilitering og rusomsorg Morten Wold, medlem psykisk helse, folkehelse, primærhelsetjenesten, tannhelsetjenesten Harald T. Nesvik, medlem parlamentarisk leder Julia Brännström, politisk rådgiver (fra 1. august 2014) Anne Kristine L. Toje, politisk rådgiver (permisjon fra august 2014) Viktige saker i perioden: Lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Prop. 86 L (2013-2014), Innst. 294 L (2013-2014) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som innebærer en rett til å få enkelte tjenester organisert som BPA. Rettigheten skal gjelde for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Utvidede pasientrettigheter ved helsetjenester over landegrensene Prop. 135 S (2013-2014), Innst. 99 S (2014-2015) Innføring av pasientrettighetsdirektivet, hvor formålet er å fastsette bestemmelser som gjør det lettere å sikre helsetjenester av høy kvalitet over landegrensene og bidra til samarbeid mellom medlemslandene på helseområdet. Denne proposisjonen fjernet de rødgrønnes krav til forhåndsgodkjenning før pasienten reiser til utlandet. Flere åpningsdager for Vinmonopolet Prop. 127 L (2013-2014), Innst. 58 L (2014-2015) Regjeringen foreslo å åpne for at Vinmonopolet skal kunne ha åpent jul-, nyttårs-, påske-, og pinseaften, og for dagligvarebutikker på valgdager og dager for folkeavstemming. Vi fikk gjennomslag for alle dagene med unntak av julaften. Ny pasientjournallov og ny helseregisterlov Prop. 72 L (2013-2014), Innst. 295 L (20132014) Innført ny pasientjournallov og en ny helseregisterlov som erstattet daværende helseregisterlov. Formålet var å tilpasse reglene til dagens informasjonsbehov ved samhandling og koordinering av helsehjelp til den enkelte pasient. Kort fra gjennomslagene i statsbudsjettet for 2015: - Økt pasientbehandling: 2 mrd. kr. mer sammenlignet med saldert budsjett for 2014. - Økt kapasitet og kvalitet i omsorgstjenesten på 568 mill. kroner. - Forsøksprosjekt med statlig finansiering av eldreomsorgen - Utredning om lovfestet rett til sykehjemsplass. - 2500 heldøgns omsorgsplasser. - 1070 dagaktivitetsplasser for personer med demens. - Samlet styrking av overføringene til kommunene til forebyggende innsats på 470 mill. kroner (skolehelsetjenesten, helsestasjonstjenesten, flere psykologer i kommunene). 15 5.3.4 Arbeids- og sosialkomitéen Arbeids- og sosialkomiteen behandler saker som angår arbeidsmarkedet, folketrygdens pensjoner, Statens Pensjonskasse, arbeidsavklaring-, uføre- og sykdomsutgifter, grunn- og hjelpestønad samt utgifter til overgangsstønad og gravferdsstønad. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområder: Erlend Wiborg, fraksjonsleder Fraksjonen har delt ansvar for: Sykepenger, Tor Andre Johnsen, medlem funksjonshemmede, hjelpemidler, NAV, pensjoner, uføretrygd, arbeidsmarkedstiltak, dagpenger, arbeidsmarkedet, petroleums- og Arbeidstilsynet, ulike stønader Thor Magne Bostad, politisk rådgiver Viktige saker i perioden: Kompensasjon til nordsjødykkerne Saken om kompensasjon til pionerdykkerne har versert i mange år. Etter at det ble avsagt endelig dom i Strasbourg, hvor dykkerne tapte på 7 av 8 punkter men ble tilkjent en erstatning på €8000 hver, valgte regjeringen å gå i samtaler med dykkernes organisasjoner. Wiborg var saksordfører. Stortinget valgte å øke kompensasjonen ytterligere til 25G, og det ble vedtatt en beklagelse og en minneplakett. Endelig kan det settes strek under en trist sak. Trygdeeksport Wiborg fremmet interpellasjon om utfordringene med trygdeeksport. For å sikre bærekraften og legitimiteten til velferdsordningene er det viktig at vi hindrer misbruk av ordningene og at ytelsene går til dem som er ment å være mottakere. I regjeringsplattformen har Regjeringen sagt at den skal vurdere tiltak som begrenser eller stanser trygdeeksport innenfor det handlingsrommet som internasjonale avtaler gir oss. Utviklingshemmede med arbeidsevne Wiborg fremmet interpellasjon om hvordan man skal legge til rette for at flere utviklingshemmede får benytte sin arbeidsevne helt eller delvis i ordinært arbeid. FrP har vært klar på at det er et mål å hjelpe flere personer inn i arbeidslivet. Derfor har Regjeringen styrket virkemidler som hjelper flere inn, bl.a. gjennom å skape et mer fleksibelt arbeidsliv som har plass til flere. Uførereformen Uførereformen ble foreslått av regjeringen Stoltenberg og vedtatt av et enstemmig Storting i 2011. Målet med reformen er å gjøre terskelen for å utnytte eventuell restarbeidsevne lavere. Den gang var FrP det eneste parti som advarte mot uheldige konsekvenser og foreslo overgangsordninger. Reformen er nå gjennomført, med en overgangsordning som vår regjering foreslo. Allikevel har opinionen i stor grad gitt dagens regjeringspartier «skylden» for at enkelte kommer dårligere ut. I Stortinget har det blitt arbeidet aktivt med å informere om historikk i reformen, rydde av veien misforståelser, samt å oppdage utilsiktede konsekvenser og finne løsninger på dem. Representantforslag om lovfesting av nasjonal minstelønn Representanter fra Venstre fremmet forslaget, i tråd med hva de og FrP har argumentert for i 16 mange år. En nasjonal minstelønn vil sikre arbeidstakere i virksomheter uten tariffavtale, samt motvirke sosial dumping. En rekke europeiske land har slik nasjonal minstelønn. FrP og V stemte for forslaget. Arbeidsmiljøloven Regjeringen har foreslått en rekke endringer som er ment å gi et mer fleksibelt og velfungerende arbeidsliv. Mest strid har det vært om å åpne på generell basis for midlertidige ansettelser. I tillegg har forslaget om mer fleksibilitet rundt arbeidstidsberegninger møtt motstand, selv om rammene beholdes. I skrivende stund forhandles det med samarbeidspartiene i Stortinget om endringene. 17 5.3.5 Energi og Miljøkomiteen Komiteen behandler saker under Olje- og energidepartementet (OED), Klima- og miljødepartementet (KLD) samt regional planlegging under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde i perioden 1.mars 2014 – 28.februar 2015: Oskar Jarle Grimstad, fraksjonsleder Jan Henrik Fredriksen, medlem Generell energipolitikk, petroleum- og gassvirksomhet, energi, vassdrag, fornybar, klima Miljøvern, forurensnings- og utslippsproblematikk, regional planlegging, kulturminner, friluftsliv, villaks, rovdyr, biologisk mangfold, avfallshåndtering, Riksantikvarens virkeområde Pål Arne Davidsen, politisk rådgiver (t.o.m. 30.august 2014) Kjell Tore Wirum, politisk rådgiver (f.o.m 1.september 2014) Saker i perioden 1.mars 2014 – 28.februar 2015: Energi- og miljøkomiteen har i perioden behandlet 27 saker, hvorav 1 proposisjon, 6 lovsaker, 4 budsjettsaker, 0 meldinger og 16 representantforslag. Blant viktige saker kan nevnes: Prop. 61 L (2013-2014) Endringer i lov om planlegging og byggesaksbehandling kapittel 14 (bestemmelsene om konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annen lovgivning) Prop. 121 L (2013-2014) Endringer i plan- og bygningsloven (forenklinger mv. i plandelen) Dokument 8:23 S (2013-2014) Representantforslag om tiltak for å oppfylle rovdyrforliket Dokument 8:55 S (2013-2014) Representantforslag om å tillate bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner Dokument 8:87 S (2013-2014) Representantforslag om handlingsplan for en giftfri hverdag Dokument 8:104 S (2013-2014) Representantforslag om nasjonalt forbud mot miljøgifter Dokument 8:8 S (2014-2015) Representantforslag om tiltak for å skape ny grønn vekst i Norge og like konkurransevilkår med Norges naboland for etablering av grønne datasentre Dokument 8:10 S (2014-2015) Representantforslag om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020 18 5.3.6 Næringskomitéen Komiteen behandler saker under Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde perioden 1.mars 2014 til 28. februar 2015: Øyvind Korsberg, fraksjonsleder Generell næring, maritim (fiskeri, skipsfart), statlig eierskap, konkurransespørsmål, industri og reiseliv Jørund Rytman, medlem Bedrifts- og industripolitikk, romvirksomhet, forenkling og handelspolitikk. Morten Ørsal Johansen, medlem Landbruk, skogbruk, næringsmiddel og treforedlingsindustri. Tone Irén Liljeroth, politisk rådgiver Erik Tørrisen, kommunikasjonsrådgiver Viktige saker i perioden: Jordbruksoppgjøret 2014, Eierskapsmeldingen, St. prop. 106S (2013-2014) St.mld. 27 (2013-2014) 19 5.3.7 Familie- og kulturkomitéen Fraksjonen behandler saker fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kulturdepartementet. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde perioden 1. mars 2014 til 28. februar 2015 Morten Stordalen (fraksjonsleder) Familie, barnehage og forbruker Ib Thomsen Kultur, idrett, kunst og medier Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (politisk rådgiver). Viktige saker i perioden: H, Ap og Krf er også representert i komiteen med henholdsvis tre, fire og ett medlem(mer). Komiteen har behandlet 24 saker i perioden 1.3.14 - 13.2.15, og det ligger fem saker til behandling i komiteen per 1.3.15. Endringer i folketrygdloven (reduksjon av mødrekvoten og fedrekvoten) Prop. 40 L (2013-2014), Innst. 180 L (2013-2014) Endringer i pengespilloven og lotteriloven (tippenøkkelen, private pokerlag) Prop. 6 L (2014-2015), Innst. 97 L (2014–2015) Oppheving av lov om forbud mot profesjonell boksing Prop. 2 L (2014-2015), Innst. 113 L (2014–2015) Produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier Meld. St. 20 (2013-2014), Innst. 287 S (2013–2014) Saken omhandlet innføring av et øvre tak for produksjonsstøtte. Forslaget falt pga. et manglende flertall i Stortinget. Lengre komitereiser: Komiteen har vært på fem studieturer til utlandet, herunder til Danmark, Storbritannia, Finland, Filippinene og Sverige. Synlighet: Fraksjonen har til sammen hatt 1176 mediesaker i perioden, fordelt på representantene på henholdsvis 441 saker og 735 saker. Gruppas median er 733 saker. Komiteens median er 665 saker. 20 5.3.8 Kontroll- og konstitusjonskomitéen Arbeidsoppgavene til Kontroll- og konstitusjonskomiteen er nedfelt i Stortingets forretningsorden § 14 nr. 9. Oppgavene er nærmere beskrevet i håndbok for Kontroll- og konstitusjonskomiteen 2013-2017. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde: Kenneth Svendsen, fraksjonsleder, Helge Thorheim, medlem Hans Morten Vardøy, rådgiver Viktige saker i perioden: Komiteen har behandlet vel 30 lovpålagte saker i perioden 1. mars 2014 til 28. februar 2015, hvorav halvparten er Riksrevisjonssaker. Sakene fordeles jevnt utover året. Av andre saker som har vært til behandling er Statsbudsjettet, Melding fra EOS-utvalget, Melding fra Sivilombudsmannen, Ombudsmannen for forsvaret, Statsrådsprotokoller, Melding om anmodnings- og utredningsvedtak fra Stortinget mv. Kontrollfraksjonen har 42 grunnlovsforslag til behandling hvorav 16 grunnlovsforslag som gjelder språket og menneskerettighetene. Grunnlovsforslagene om språket og menneskerettighetene skulle opprinnelig ha vært ferdigbehandlet til grunnlovsjubileet 17. mai 2014, men fire paragrafer ble utsatt til behandling på høsten 2014. De øvrige forslagene vil bli fordelt utover i perioden. For en nærmere redegjørelse, se pkt. 5.1 grunnlovsforslag Kontrollkomiteen er den eneste komiteen på Stortinget som kan ta opp saker på eget initiativ. I perioden februar 2014 til februar 2015 har kontrollkomiteen avholdt 6 høringer. Dette er konsesjonsloven og praktiseringen av priskontrollen, trasevalget for E16 gjennom Lærdal, asylbarnsaken, Telenors håndtering i VimpelCom saken og nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Kontrollkomiteen har også Nigeriabåtsaken til behandling, men denne er utsatt i påvente av hva som kommer frem i straffesaken som pågår. Av øvrige saker som har vært og er til behandling i kontrollkomiteen kan nevnes; Særskilt melding til Stortinget fra EOS-utvalget om lagring av opplysninger om norske kilder i Etjenesten, Særskilt melding til Stortinget fra EOS-utvalget om påstander om ulovlig politisk overvåking i PST med bakgrunn i Høiby som kilde, Leiekontrakten om taxfree-ordningen på Gardermoen mellom Avinor og Travel Retail Norway, plassering av Høyskolen i Buskerud mv. Kontrollkomiteen har også anmodet Stortinget om å oppnevne en ny granskningskommisjon for å se på Scandinavian Star tragedien. 21 5.3.9 Justiskomitéen Justiskomiteen behandler saker som angår rettsvesen, kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 1. mars 2014 til 28.februar 2015: Ulf Leirstein, fraksjonsleder Fraksjonen har delt ansvar for: rettsvesen, Jan Arild Ellingsen, medlem kriminalomsorg, politiet, andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning og alminnelig sivillovgivning. Glenn Simon Nerdal, politisk rådgiver Viktige saker i perioden: Skjerpe forvaringsordningen - Prop. 96 L (2013–2014) Minstetid for forvaringsdømte utvidet fra 10 til 20 år. Tidligere var det mulig å slippe ut tidligere ved forvaringsdom enn ved ordinær fengselsstraff. Dette er nå utbedret. Fjerne foreldelsesfristen for drap og grove seksuelle overgrep - Prop. 96 L (2013–2014) En sak FrP har kjempet lenge for. Drap og alvorlige overgrep vil ikke lenger foreldes. Lovendringen gjelder for alle tilfeller som ikke var blitt foreldet per juni 2014. Kommunale tiggeforbud - Prop. 83 L (2013–2014) Sammen med Senterpartiet sikret regjeringen kommunene en mulighet for å innføre tiggeforbud. Dessverre brøt Senterpartiet avtalen om å innføre nasjonalt tiggeforbud i vårsesjonen 2015, men regjeringen har allerede sikret gjennomslag for kommunale forbud. Midler til politiet Politiet vil innen utgangen av 2015 ha fått tilført over 700 ferske politistillinger. Dette er et viktig tiltak for å sikre politistudenter en jobb. 350 av disse stillingene er finansiert i budsjett for 2015. Det legges opp til frigjøring av politistillinger gjennom å ansette sivile. Spesielt prioriterte områder er arrestforvarere og psykiatriambulanser. PST er også styrket med 68 millioner kroner. Styrking av politijuristene Påtalemyndigheten har fått hele 69 nye stillinger i budsjett for 2015, og politijuristenes leder har omtalt dette som «tidenes satsing på påtalemyndigheten». Dette vil være ekstremt viktig for å unngå henleggelser på grunn av kapasitetsmangel. Styrking av kriminalomsorgen og strakstiltak for reduksjon av fengselskøene Å få kontroll på soningskapasiteten er en av hovedprioriteringene til H/FrP-regjeringen. Regjeringen har så langt frigjort over 120 fengselsplasser i Norge. Dette er gjort gjennom å bygge ut innenfor eksisterende murer, dublere celler og opprette behandlingsinstitusjoner for kriminelle med rusproblemer. I tillegg har regjeringen inngått en avtale med Nederland om leie av 242 fengselsplasser. Dette er et viktig og midlertidig tiltak frem til ett eller flere nye fengsler kan bygges i Norge. 22 Kraftig økning i tvangsreturer H/FrP-regjeringen vil ha uttransportert 18 000 kriminelle utlendinger og asylsøkere med endelig avslag innen utgangen av 2015. Politiet har uttrykt at de nå operer nær full kapasitet på dette området. Det er viktig å avdekke illegale innvandrere som har gått under jorden. Derfor har regjeringen styrket operativ utlendingsenhet i hovedstaden med 32 stillinger, slik at kriminelle utlendinger kan oppdages, pågripes og uttransportertes. Ny avtale på asylområdet Fremskrittspartiet har fått godt gjennomslag i asylavtalen mellom regjeringen og Krf/V. FrP har blant annet fått gjennomslag for ny mottaksstruktur, 24-års grense, flere DNA-tester og økt inntektskrav for familiegjenforening, bokravet for permanent oppholdstillatelse økes fra tre til fem år, samt en strengere linje ovenfor kriminelle utlendinger. V/Krf har fått gjennomslag for en engangsløsning for asylbarn og enkelte presiseringer for fremtidig behandling av asylbarnssaker. Det har vært noe kontrovers rundt praktiseringen av asylbarnavtalen. Justisminister Anders Anundsen har ikke brutt avtalen, og UDI har bekreftet at ingen asylbarn er sendt ut i strid med avtalen på innvandringsfeltet. Styrking av domstolene Domstolene har lenge måtte praktisere ansettelsesstopp. H/FrP-regjeringen har nå begynt å snu denne negative trenden gjennom å tilføre domstolene 10 ferske stillinger i budsjett for 2015. Lukkede asylmottak Kapasiteten på Trandum er økt med over 30 prosent i budsjett for 2015. I tillegg har det kommet et nytt, lukket mottak i transittområdet på Gardermoen. 500 plasser i sikkerhetsforsterket mottak utredes, og vil gjennomføres i henhold til samarbeidsavtalen. 23 5.3.10 Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen Fraksjonens arbeid er knyttet til saker som blir behandlet i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Komiteen behandler først og fremst saker fra Kunnskapsdepartementet om utdanning og forskning, og Fornyings-, administrasjon og kirkedepartementet om kirke. I tillegg behandler komiteen forskningssaker fra LMD, NHD og FKD, samt saker fra Kulturdepartementet om trosspørsmål. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde perioden 1.mars til 28.februar 2015: Bente Thorsen, fraksjonsleder. Grunnskole, vgs. og fagskoler Sivert Bjørnstad, medlem. Høyere utdanning og forskning Hårek Hansen, rådgiver Tobias Brännström Til 1.aug. 2014, og fra og med. 16.feb. 2015 Fra 1.aug. 2014 frem til 16.feb. 2015 Viktige saker i perioden: Frp fikk gjennomslag for flere viktige saker i årets statsbudsjett. Her vil vi særlig trekke frem: Yrkesfagløft Lærlingtilskuddet økes med 4 000 kr pr. kontrakt. 43 mill. kroner til prosjektet som skal øke yrkesretting og relevans i fellesfagene. Lærerløft: Målrettet satsing på kompetanseutvikling for lærere. Videreutdanning for 5 050 lærere Kompetanseløft for ufaglært undervisningspersonell Styrking av småskoletrinnet 1. – 4. klasse med flere lærere, med en bevilgning på 200 mill. Forskningsløft: SkatteFUNN styrkes med 120 millioner. Langtidsplanen er en milepæl for norsk forskning og høyere utdanning. For første gang legges det frem en plan som gir næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøene forutsigbarhet og langsiktighet. Den totale FoU-veksten i budsjettet er på 4,2 prosent. Det er høyere enn gjennomsnittet under den forrige regjeringen. o 100 millioner kroner til en satsing på verdensledende fagmiljøer o 100 millioner kroner mer til forskningsinfrastruktur o 60 millioner kroner mer til fri prosjektstøtte o 115 millioner kroner mer for å stimulere til økt norsk deltakelse i Horisont 2020. o Bevilgningene til forskning øker fra 0,90 til 0,93 prosent av BNP Styrket UH-sektor 75 mill. kroner til oppgradering og rehabilitering av universitetsbygg. Strukturmeldingen med fokus på kvalitet og effektive institusjoner. 24 5.3.11 Transport- og kommunikasjonskomitéen Fraksjonen behandler saker om vei, jernbane, flytrafikk, skipstrafikk og IKT-infrastruktur. Fraksjonens medlemmer og ansvarsområde 1. mars 2014 til 28.februar 2015: Åse Michaelsen, fraksjonsleder Totalansvar, luftfart, nødnett, NTP og grensesamarbeid Roy Steffensen, medlem Vei og havn. Ingebjørg Godskesen, medlem Kollektivtransport, post og tele Espen Espeset, sekretariatsnestleder. Viktige saker i perioden: Viktige temaområder: Veiinvesteringer og vedlikehold Prop. 1 S (2014-2015), Innst. 13 S (2014-2015) Statsbudsjett 2015(transport) Bevilgningene til riksveiinvesteringer øker med 17,4 % til 13,7 mrd.kr. For første gang på flere 10 år reduseres vedlikeholdsetterslepet på riksvegnettet. Bevilgningene til drift og vedlikehold økes med 12,3 % til 10,6 mrd.kr. Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene videreføres og investeringsrammen økes fra 2 til mrd.kr. Betydelig økning i planleggingsmidler slik at flere nye veiprosjekter kan planlegges. Jernbaneinvesteringer og vedlikehold Prop. 1 S (2014-2015), Innst. 13 S (2014-2015) Statsbudsjett 2015(transport) Bevilgningene til jernbaneinvesteringer øker betydelig med 13,8 % til 11,3 mrd.kr. Vedlikeholdsetterslepet reduseres nå for jernbanen etter å ha vært økende over flere år. Bevilgningen økes med 21,4 % til 6,9 mrd.kr. Planleggingsmidlene for nye strekninger øker med 740 mill.kr der mesteparten av dette går til forsert planlegging på InterCity-strekningene. Redusert bruk av bompenger I statsbudsjettet ble bompengebidraget for nye veiprosjekter redusert. På Nye E-18 i Vestfold er bompengetakstene redusert fra opprinnelig forslag fra forrige Regjering på 116 kr. Til 57.kr. Det arbeides med en bompengereform der færre bomselskaper skal gi lavere administrasjonsog finansieringskostnader som skal komme bilistene til gode gjennom lavere takster eller kortere nedbetalingstid. Infrastrukturfond Infrastrukturfondet har nå kommet opp i 70 milliarder kroner i kapital. Formålet er å etablere en ordning som bidrar til en varig og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Midlene tilføres infrastrukturutvikling. Trafikksikkerhet Kontroller med tungbiler ved grenseovergangene er firedoblet sammenliknet med før regjeringsskifte. Det er innført krav om obligatorisk bombrikke for tungbiler i næringsdrift. Kravene til vinterdekk er skjerpet, og nå kreves det også vinterdekk på alle aksler for tungbil 25 og deres tilhengere. Videre er det tatt initiativ for å få på plass nye krav til yrkessjåføropplæring på europeisk nivå. Forslaget er at kjøring under vanskelige vær- og føreforhold skal inngå som en del av yrkessjåføropplæringen. Havn Prop. 65 L (2013-2014), Innst. 253 L (2013-2014), Losloven. Omorganiseringen av losordningen har som formål å styrke konkurranseevnen til nærskipsfartsflåten. Loven er en av flere endringer for å gi mer godstransport på sjø. 26 5.3.12 Kommunal- og forvaltningskomitéen Fraksjonens arbeidsområder er kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål, organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk med lønns- og pensjonsforhold samt partistøtte. Fraksjonens medlemmer i perioden 01.03.2014 – 28.02.2015 Helge André Njåstad, fraksjonsleder/komiteleder kommunalpolitisk, fornying og effektivisering og vann- og avløp, offentlig forvaltning, distriktspolitikk og regionalpolitikk, boligpolitikk Mazyar Keshvari, medlem innvandrings-, integrerings- og flyktningpolitikk, UDI og UNE, samt samer nasjonale minoriteter Kjell Tore Wirum, politisk rådgiver (frem til 08.09.2014) Hårek Hansen, politisk rådgiver (fra 08.09.2014 frem til 23.02.2015) Tobias Brännström, politisk rådgiver (fra 23.02.2015) Viktige saker i perioden: Prop. 34 L (2014-2015) Endringer i utlendingsloven m.m. (gjelder utvisning av særreaksjonsdømte utlendinger.) Lovendringer for å forenkle gjennomføringen av utvisningsvedtak som gjelder utlendinger som er dømt til tvungen omsorg eller tvungen psykisk helsevern. Prop. 37 L (2014-2015) Endringer i utlendingsloven (bortvisning på grunn av straff i utlandet) Endringen innebærer et lavere krav til strafferamme for å kunne bortvise en utlending som har vært straffet for alvorlige forhold i utlandet, uavhengig av hvor langt tilbake i tid forholdet ligger. Prop. 103 L (2013–2014) Endringer i utlendingsloven (politiattest ved ansettelse i mottak) Endringene innebærer en skjerpelse av kravene til politiattest for ansatte som har oppgaver knyttet til mindreårige i mottak. Prop. 99 L (2013-2014) Endringer i plan og bygningsloven (forenklinger i byggesaksdelen og oppheving av krav om lokal godkjenning av foretak) Endringene gjør det enklere å bygge boliger, blant annet ved å sikre raskere saksbehandling av byggesaker og forenkle plan- og bygningsloven. Eksempler på forenklinger er fritak for søknadsplikt for mindre frittliggende bygg som er i overensstemmelse med plan og regelverk for øvrig. Videre fjernes kravet om lokal godkjenning av foretak samtidig med at det er fremmet flere virkemidler for å fange opp useriøse foretak. Hovedhensikten med endringene er forenkling, raskere saksbehandling og at loven skal bli en «ja-lov». 27 5.4 Kommunikasjonsavdelingen Kommunikasjonsavdelingen på Stortinget består pr. mars 2015 av kommunikasjonssjef André M Larssen, informasjonsleder Ida Krag og kommunikasjonsrådgiverne Erik Tørrissen og Kristian Larsson. Avdelingen er redusert fra tidligere periode, men følger fortsatt alle fagfraksjoner i stortingsgruppen. Arbeidsområder Avdelingen jobber til daglig med alle oppgaver knyttet til stortingsgruppens mediedeltakelse. Det innebærer pressekontakt, rådgivning, medietrening, utsending av pressemeldinger og leserinnlegg med mer. Kommunikasjonsavdelingen har ansvaret for å forberede og evaluere partiets representanter som deltar i debatter i riksmedier. I tillegg gis det råd og hjelp til lokale representanter og FpU når disse deltar i debatter som strekker seg utover ren lokal interesse. Avdelingen jobber ikke lenger i skift for å dekke hele nyhetsdøgnet, men bemanner en vakttelefon for henvendelser fra journalister døgnet rundt. Kommunikasjonssjefen har ansvaret for koordinering av informasjonsflyten fra regjering via storting og ut i partiorganisasjonen. I tillegg følger han organisasjonsutvalget og håndterer alle saker som måtte komme fra dem. Arbeidet i beretningsperioden Kommunikasjonsavdelingen jobber kontinuerlig med de sakene gruppens representanter til enhver tid tar opp og fronter i media. I tillegg er det ekstra fokus på større hendelser som budsjettbehandling, revidert budsjett og landbruksoppgjøret. Budsjettbehandlingene ble preget av unødvendig mye støy som ikke har gavnet noen av partiene. I etterkant har de fire partiene kommet til enighet om å legge om prosessene slik at samarbeidspartiene fremstår mer samlet, og at fokuset ligger mer på hva man har vunnet. Kommunikasjonsavdelingen tilbyr alle representanter medietrening minst en gang pr sesjon. Representantene velger selv om de vil delta på dette og velger i stor grad tema selv. Sommeren 2014 hadde stortingsgruppen sommertraineer som under ledelse av kommunikasjonsavdelingen arbeidet med politikk og medier i sommerperioden. Traineene ble ledet av Erik Tørrissen og Kristian Larsson. Denne valgperioden er ansvaret for partiets/gruppens deltakelse i sosiale medier, og nettsiden www.frp.no, overført til partiorganisasjonen/Generalsekretæren. Kommunikasjonsavdelingen leverer daglig stortingsaktuelle saker til nettsiden. 28 5.5 Status Et politisk taktskifte for Norge – og for stortingsgruppen I fjorårets årsberetning for stortingsgruppen skrev vi: «Etter 40 år opposisjon for partiet har stortingsgruppen kommet i posisjon, med reelle muligheter til ikke bare å få synliggjort, men til å få gjennomført løsninger på de problemstillingene som alltid har stått sentralt for partiet. Den store endringen er at partiets politikk nå faktisk blir gjennomført, at gruppens innspill til Regjeringen tas på alvor, blir hørt og resulterer i konkrete forandringer til det bedre.» Stortingsgruppen har siden dette vært gjennom et drøyt «årshjul» i posisjon, og betydningen av foranstående sitat er ytterligere forsterket og synliggjort gjennom praktisk politikk. Gruppen har vært gjennom en full statsbudsjettprosess som posisjonsparti, med tilhørende oppgaver i Stortinget, for å få mindretallsregjeringen av Høyre og FrP sitt budsjettforslag gjennom. Også reformer og andre større saker har engasjert gruppen og gitt utfordrende oppgaver for å få gjennomført mest mulig av partiets politikk. Et utvalg av viktige saker er redegjort på de foranstående sidene, og viser til fulle at regjeringsprosjektet og grunnlaget i partiets stortingsgruppe bidrar til frihet, trygghet og ny politisk handlekraft for Norge. Det oppleves fortsatt forbedringspotensial i samhandlingen med politisk ledelse i departementene. Dette tas opp løpende. Prosesser og rutiner for samhandling og informasjon er i løpet av året videreutviklet, og fungerer etter gruppens syn meget godt når disse følges. Stortingsgruppen arbeider tett med partiorganisasjonen, gir tidlige innspill til politisk ledelse i departementene og bidrar aktivt til å lose regjeringens initiativer gjennom i Stortinget.
