Sak 6.1: Beretning fra landsstyret

Transcription

Sak 6.1: Beretning fra landsstyret
1
Sak 6.1 Beretning fra landsstyret
Forslag 6.1 Beretning fra landsstyret
Forslagsstiller: Landsstyret
Landsstyret innstiller for kongressen:
Landsstyrets beretning for perioden 2010–2015 godkjennes
6.1.1 Innledning
Kongressperioden 2010–2015 har vært en arbeidskrevende periode for FO.
I kongressperioden har FO gjennomført forhandlinger i to hovedtariffoppgjør og to
mellomoppgjør. Likelønnsprofil på oppgjørene, som sikrer våre medlemmer uttelling for
kompetanse, ansiennitet og lederskap, har vært FOs viktigste krav. I tillegg har kampen for å
bevare og bedre pensjonsrettigheter og øvrige tariffestede rettigheter vært sentral for FO inn
i oppgjørene. I 2012 måtte FO gjennomføre en streik innenfor tariffområdene KS, Stat og
Oslo Kommune for å hindre at lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor økte
ytterligere.
Vold og trusler er en arbeidsmiljøutfordring som FO alltid har vært opptatt av. Et tragisk drap
på et NAV-kontor i Oslo i 2013 og en rekke alvorlige voldsepisoder overfor våre yrkesgrupper
bidro til å sette temaet på dagsorden hos arbeidsgivere og politikere samt i media. FO har
vært en tydelig bidragsyter i dette arbeidet. I tariffoppgjøret i 2014 lyktes vi også med å få inn
bestemmelser om yrkesskadeerstatningsrettigheter for ansatte som skades som følge av
vold og trusler fra klienter i sin fritid.
Utdanningspolitikk har vært en viktig sak for FO i hele perioden. I starten av
kongressperioden ble det varslet en stortingsmelding om helseog sosialutdanningene i
Norge. Kampen for å bevare barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen
som tre separate utdanninger var sentral for FO, og den vant fram. Stortingsmelding 13
«Utdanning for velferd. Samspill i praksis» ble behandlet av Stortinget våren 2012, og FO har
siden jobbet for oppfølging av denne. For velferdsviterne har kampen stått om å unngå at
utdanningen blir lagt ned.
Organisasjonen FO har i perioden vært preget både av feiring og konflikter. I 2013 feiret FO
20-årsjubileum. I den anledning ble boken ”I Velferdsstatens frontlinje”, som beskriver
historien til FO og FOs tre profesjoner lansert. I første halvdel av kongressperioden var det
store problemer i politisk ledelse, og dette førte til mange utskiftninger. Dette flyttet fokus fra
politisk til organisatorisk aktivitet. Som følge av dette ble forbundsledelsen mindre synlig i
forbindelse med politisk aktivitet og i ulike medier. I siste del av kongressperioden er dette
vesentlig forbedret, og det har vært mer fokus på politisk aktivitet både internt og eksternt.
Andre halvdel av kongressperioden ble preget av at Norge i stortingsvalget 2013 fikk et nytt
politisk landskap, da det ble borgerlig valgseier og Høyre og FrP dannet regjering. Økt
privatisering av velferdstjenester samt endring av arbeidsmiljøloven var blant målene som
ble fastsatt i Solbergregjeringens plattform. Dette er målsettinger som går på tvers av FOs
prinsipprogram. Forbundet har dermed jobbet alene og i samarbeid med LO for å påvirke
politikken i den retningen vi ønsker. FO har siden regjeringsskiftet hatt fokus på å etablere et
samarbeid med politikere både i posisjon og opposisjon for å få gjennomslag for mest mulig
FO-politikk til beste for våre medlemmer og for samfunnet.
2
6.1.2 Organisasjon
6.1.2.1 Landsstyret
Landsstyret har vært sammensatt ut fra vedtektenes bestemmelser i § 7, dvs. med 19
avdelingsrepresentanter, arbeidsutvalgets 5 medlemmer hvorav 3 er
seksjonsrådsrepresentanter. Ansattes representant har tiltrådt landsstyret med forslags- og
talerett. FO-Studentene har to representanter. Den ene med tale-, forslags- og stemmerett,
mens den andre har taleog forslagsrett. Velferdsviterutvalget har en representant med taleog forslagsrett. Kontrollkomiteen har vært innkalt fast til møtene. Ett medlem fra komiteen har
stort sett vært til stede på landsstyrets møter.
Avdelingsrepresentanter
(de som ble valgt på kongressen står først, deretter kommer endringene i perioden):
Fylkesavdeling LS-representant
1. vara
2. vara
Østfold
Kristine Hval Blekken
/B
Bjørn Tore Utne
/S
Anne Eilen Temte /V
Akershus
Tone Faugli /V
May Tone Rirud
/B
Monica Bårnes /S
Odd Ravn f.o.m. juni
2012
Ane Slaatto
f.o.m. juni 2012
Oslo
Tore Kristiansen /S
Hanne Groseth
/V
Hilde Leirvik /B
Hedmark
Tor Inge With /V
Randi Kjøs /S
Miriam Dalsberget /B
(t.o.m. sept. 2014)
Oppland
Unni Lærum Ekre /V
Mai-Liss Åsrud
/B
Tine Jørgensen /S
Camilla Forum
f.o.m. desember
2012
Buskerud
Rita Cecilie SkinstadBermingrud /S
Helene
Gabrielsen /V
Gudmund Rype /B
Vestfold
Toril Kristoffersen /B
Anne Hamrell /V
Odd Hyllene /S
Telemark
John-Ole Jørgensen
/S
Cathrine Jubskås
Hobæk /V
Oddvar Gran /B
Aust-Agder
Susanne Gustavsen /V Monica Brenden
Nyhagen /B
Ella Kopperud /S
Trude Gjerde
f.o.m. mars 2013
3
Vest-Agder
Linda Hye /S
(velferdsarb.)
Inger Lise
Gundell
Kristensen /B
Avd. ikke fremmet
forslag /V
Jorunn Sørlund
/V
Kari Østerhus /S
Geir Johannesen /V
Grethe Kvist /S
Carjet Demir /B
Grethe Kvist f.o.m. juni
2013
Carjet Demir
f.o.m. juni 2013
Kenneth Larsen
f.o.m. juni 2013
Sogn og
Fjordane
Randi Hatlem /B
Sølvi Solvang /V
Jenny Kjøsnes /S
Jenny Kjøsnes
f.o.m. oktober
2013
Lill Randi Røyrvik (v)
f.o.m. oktober 2013
Møre og
Romsdal
Marit Isaksen /V
Liv Aasen /S
Petter Sortevik /B
Sør-Trøndelag
Inger Lisbet Hegland
/S
Marit Monsø
Bosness /B
Arnhild H. Skaanes /V
NordTrøndelag
Gudrun Lidal /B
Aina Tetlien
Sellæg /S
Gunn Eva Myren /V
Nordland
Mona Nilsen /B
Anita Sivertsen
/V
Marianne K. Hanssen
/S
Troms
Randi Skavhaug /V
Stina Forsell /S
Ann Kristin Hansen /B
Finnmark
Jo Morten Kåven /S
Heidi Pedersen
/V
May-Grethe Monsen
/B
Anita Romsdal
Kivijervi f.o.m.
juni 2014
Anita Romsdal
Kivijervi f.o.m. mars
2013
Egil Lunde f.o.m.
desember 2013
Rogaland
Hordaland
Ivar Kvadsheim /B
Lillian Holmen
Lancaster f.o.m. juni
2011
Hilde Slotnes f.o.m.
juni 2013
Inger Stine Bjørneset
f.o.m. desember 2011
Heidi Pedersen f.o.m.
juni 2014
Annlaug Maridal
f.o.m. juni 2014
4
Seksjonsrådsrepresentanter i LS:
Representant
1. vara
2. vara
Seksjonsrådet for
barnevernspedagoger
Anne
Grønsund
Wivian Pettersen
Heidi Ingebrigtsen
Bordi f.o.m. mars
2011
Seksjonsrådet for
sosionomer
Nils Karlsholm
Gjerterud Meyer
Kim Irene Kroken
f.o.m. mars 2011
Gry Solstad f.o.m.
oktober 2013
Seksjonsrådet for
vernepleiere
Espen
Søyland
Forbundsleder:
Gry Reinsnos
(tidligere Olsen)
Marianne Wallestad
f.o.m. mars 2011
Rigmor Hogstad t.o.m. november 2012
Mimmi Kvisvik, konstituert forbundsleder
f.o.m. november 2012–februar 2013
Mimmi Kvisvik, valgt forbundsleder f.o.m.
mars 2013
Nestleder:
Mimmi Kvisvik t.o.m. november 2012
Tone Faugli f.o.m. mars 2013
AU-medlem / leder av seksjon
barnevernspedagoger:
Ellen Galaasen
AU-medlem / leder av seksjon sosionomer:
Anna Sabina Soggiu t.o.m. desember
2012
Lars Semmerud f.o.m. mars 2013
AU-medlem / leder av seksjon vernepleiere:
Cato B. Ellingsen t.o.m. januar 2012
Tone Faugli f.o.m. mars 2012 t.o.m. mars
2013
Geir Johannessen f.o.m. mai 2013
Studentrepresentanter i LS:
Januar–desember 2011: representant: Nataniel Krossnes Kristoffersen – personlig vara:
Rene William Draven, representant: Unni Dahle – personlig vara: Benedicte Mikalsen
Januar–desember 2012: representant: Unni Dahle – personlig vara: Jan Kaare Jernslett,
representant: Kyle Andre Hagen Tsigakis – personlig vara: Stine Myking
Januar–desember 2013: representant: Kyle Andre Hagen Tsigakis – personlig vara: Aysel
Øzdemir, representant: Mai-Lise Carlsen, fra august: Belinda Rutle – personlig vara:
Sandra Rygg, fra august: Levin Pipilos
5
Januar–desember 2014: representant: Aysel Øzdemir – personlig vara: Monica Hauglien,
representant: Kristine Birgitte Sylte – personlig vara: Levin Pipilos.
Representant fra velferdsviterutvalget:
Tone Hilde Søvik Halvorsen f.o.m. juni 2011
Ansattes representant: Stanley Johannessen t.o.m. januar 2012. Rune Soma fra januar
2012
Vararepresentant: Sølvi Slørdahl t.o.m. august 2014
Møter og saksmengde
I 2011 hadde landsstyret 6 møter, hvorav 1 var ekstraordinært. 98 saker ble behandlet.
I 2012 ble det avholdt 7 møter, hvorav 2 var ekstraordinære (avholdt som telefonmøter)
og 1 var telefonmøte. 99 saker ble behandlet.
I 2013 ble det avholdt 6 møter, hvorav 2 var ekstraordinære (1 avholdt som telefonmøte).
92 saker ble behandlet.
I 2014 var det per 18. juni avholdt 4 møter, hvorav 2 ble avholdt som telefonmøter.
34 saker ble behandlet.
Landsstyreprotokollen godkjennes vanligvis i møtet av en valgt protokollkomité. Protokoll fra
telefonmøter blir godkjent i det påfølgende landsstyremøtet.Møtene har i hovedsak vært
avholdt i FOs egne møtelokaler. En gang i året er møtene blitt avholdt utenfor Oslo.
6.1.2.2 Arbeidsutvalget
Sammensetning
Forbundsleder: Rigmor Hogstad (b) t.o.m. november 2012 – Mimmi Kvisvik (s)
konstituert forbundsleder f.o.m. november 2012, valgt forbundsleder f.o.m. mars
2013
Nestleder: Mimmi Kvisvik (s) t.o.m. november 2012 – Tone Faugli (v) f.o.m. mars
2013
Medlem av arbeidsutvalget / leder seksjon for barnevernspedagoger:
Ellen Galaasen
Medlem av arbeidsutvalget / leder seksjon for sosionomer:
Anna Sabina Soggiu (des. 2010–des. 2012). Lars Semmerud f.o.m. mars 2013
Medlem av arbeidsutvalget / leder seksjon for vernepleier:
Cato B. Ellingsen (des. 2010–jan. 2012) – Tone Faugli f.o.m. mars 2012 t.o.m.
mars 2013 – Geir Johannessen f.o.m. mai 2013.
Det har i kongressperioden vært stor utskiftning i AU, noe som har medført
redusert aktivitet og synlighet.
6
6.1.2.3 Faste utvalg og råd
Tariffpolitisk utvalg
Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer:
Leder: Rigmor Hogstad (mars–november 2012) – Tone Faugli (2012–d.d.)
Medlem: Kari Østerhus, Rogaland (2011–august 2012)
Medlem: Carjet Demir, Hordaland (2011–d.d.)
Medlem: Grethe Helen Jenssen, Sør-Trøndelag (2011–oktober 2013)
Medlem: Eldar Lior, Aust-Agder (2011–d.d.)
Medlem: Linda Brinchmann, Finnmark (2011–august 2012)
Medlem: Tine Krumm Haugen, Vest-Agder (2011–d.d.)
Medlem: Hanne Groseth, Oslo (2011–d.d.)
Medlem: Tore Kristiansen, Oslo (2011–d.d.)
Medlem: Jan Aarskog (desember 2012–d.d.)
Medlem: Bernhard Hienerwadel (desember 2012–d.d.)
Medlem: Line Bjørnerem (desember 2013–d.d.)
Helse- og sosialpolitisk utvalg
Leder: Mimmi Kvisvik (2011–2013) – Lars Semmerud (2013–d.d.)
Medlem: Kari Marie Pedersen (b), Rogaland (2011–d.d.)
Medlem: Veronica Paulsen (b), Nord-Trøndelag (2011–d.d.)
Medlem: Dagny Røyrvik (s), Hordaland (2011–november 2013)
Medlem: Tone Kylland (s), Vest-Agder (2011–d.d.)
Medlem: Målfrid Nygård Laskemoen (s), Telemark (2011–d.d.)
Medlem: Maja Tviberg (v), Vestfold (2011–d.d.)
Medlem: Olav Neerland (v), Hedmark (2011–d.d.)
Medlem: Linn Muotka (v), Finnmark (2011–d.d.)
Kvinnepolitisk utvalg
Leder: Anna-Sabina Soggiu (2011–november 2012) – Tone Faugli (2013–d.d.)
Medlem: Cecilie Elmkvist, Sør-Trøndelag (2011–oktober 2011)
Medlem: Gro Ruud, Telemark (2011–d.d.)
Medlem: Susanne Iren Trønnes, Hordaland (2011–d.d.)
Medlem: Nina Knudsen, Rogaland (2011–d.d.)
Medlem: Linn Muotka, Finnmark (2011–d.d.)
Medlem Marianne Solberg Johnsen (2011–d.d.)
Medlem: Hilde Leirvik (2011–d.d.)
Internasjonalt utvalg
Leder: Ivar Kvadsheim, Rogaland (2011–d.d.)
Medlem: Eli Skaatun, Møre og Romsdal (2011–d.d)
Medlem: Liv Meisingset, Sør-Trøndelag (2011–d.d.)
Medlem: Peter Magnus, Hordaland (2011–d.d.)
Medlem: Jan Einar Flø, Møre og Romsdal (2011–d.d.)
Medlem: Rune Laugsand, Sør-Trøndelag (2011–d.d.)
Medlem: Gøril Madsen, Troms (2011–d.d.)
Medlem: Ann Mari Skogvoll, Oppland (2011–d.d.)
7
Redaksjonsutvalget
Leder: Tor Inge With, Hedmark (2011–juni 2013)
Leder: Mona Nilsen, Nordland (desember 2013–d.d.)
Medlem: Ketil Thu, Rogaland (2011–d.d.)
Medlem: Cathrine Thorbjørnsen Halås, Nordland (2011–d.d.)
Medlem: Sunniva Roumimper, Rogaland (2011–okt. 2012)
Medlem: Gyri Krogh, Finnmark (2011–d.d.)
Medlem: Bente Væren, Vestfold (2011–d.d.)
Medlem: Arild Sverstad Haug, Oslo (desember 2013–d.d.)
Medlem: Unni Strandman, Hordaland (mars 2013–d.d.)
Medlem: Ragnhild Østbye, Sør-Trøndelag (mars 2013–d.d.)
Organisasjonsutvalget
Leder: Ellen Galaasen (2011–d.d)
Medlem: Bjarne Gilje, Buskerud (2011–d.d)
Medlem: Siv Opdahl, Finnmark (2011–d.d)
Medlem: Grethe Kvist, Hordaland (2011–mai 2013)
Medlem: Sølvi Solvang, Sogn og Fjordane (2011–mars 2013)
Medlem: Norunn Hagen, Møre og Romsdal (oktober 2007–d.d)
Medlem: Ingunn Strand Johansen, Akershus (2011–d.d.)
Medlem: Lars Semmerud, Oslo (2011–mars 2013)
Medlem: Annette Michelsen, Hordaland (juni 2013–d.d.)
Medlem: Anna Paulsen Fjærtoft, Hordaland (juni 2013–d.d.)
Medlem: Jorunn Kjerkol, Nord-Trøndelag (juni 2013–d.d.)
Velferdsviterutvalget
Leder: Linda Hye, Vest-Agder (2011–oktober 2013)
Leder: Anne Mari Romuld Hansen, Østfold (desember 2013–d.d.)
Medlem: Tone Halvorsen, Vest-Agder (2011–d.d)
Medlem: Camilla Lothe, Vest-Agder (2011–d.d)
Medlem: Kristin Bruheim Høistad, Vest-Agder (mars–november 2011)
Medlem: Jan Kaare Jernslett, Aust-Agder (desember 2012–d.d.)
Medlem: Knut Henning Bråthen, Oslo (2011–november 2012)
Medlem: Vibeke Berg, Oslo/Akershus (2011–d.d.)
Medlem: Anette Skjellum-Kokkin, Oslo (desember 2011–d.d.)
Mannsgruppe
Leder: Tor Inge With, Hedmark (2011–d.d.)
Medlem: Christoph Aders, Troms (2011–d.d.)
Medlem: Jan Kaare Jernslett, Vest-Agder (2011–d.d.)
Medlem: Hilde Slotnes, Rogaland (2011–d.d.)
Medlem: Petter Sortevik, Møre og Romsdal (2011–juni 2013)
Medlem: Andreas Feiring, Hedmark (juni 2013–d.d.)
Medlem: Alfred Huizinga, Buskerud (juni 2013–august 2014)
8
ULLT
Leder: Tor Inge With, Hedmark (2011–d.d.)
Medlem: Gudrun Lidal, Nord-Trøndelag (2011–d.d.)
Medlem: Randi Hatlem, Sogn og Fjordane (2011–d.d.)
6.1.2.4 Faggruppene
Faggruppene skal være et forum for medlemsaktivitet og fagutvikling. De skal bidra til å spre
kunnskap om hvert enkelt arbeidsfelt og det faglige arbeidet som FOs medlemmer utfører
der. Faggruppene har hatt budsjett for å gjennomføre tre møter i hver faggruppe hvert år. I
tillegg har faggruppene og enkeltmedlemmer deltatt på konferanser arrangert av
faggruppene samt andre aktuelle fagkonferanser. Landsstyret vedtok å legge ned
faggruppene for medlemmer i kommunale tjenester for utviklingshemmede, i barnevernet, i
tjenestene til mennesker med rusavhengighet og i NAV fra 2013. Følgende faggrupper vært i
funksjon hele kongressperioden:
Faggruppe for medlemmer i kriminalomsorgen
Faggruppen har i kongressperioden bestått av følgende:
Verv
Navn
Leder
Marianne Lindstad (2011–2014), Cecilie
Reed (fra mai 2014), Therese Steinsrud (fra
høsten 2014–d.d)
Medlem
Anne Barø (2011–2012)
Medlem
Cecilie Reed (2011–2014)
Medlem
Gra Asp (2011–2012) (2014–d.d.)
Medlem
David Hugo Ark (2012–d.d.)
Medlem
Eli Myhrvold (2012–2013)
Medlem
Stig Angeltvedt (2012–d.d.)
Faggruppe for medlemmer i kompetansesentrene
Faggruppen ble avviklet i 2012. I perioden faggruppen eksisterte, bestod den av:
Verv
Navn
Leder
Bjørn Kjølle (2011–2012)
Sigrid Johanne Thu Tesli (2012)
Medlem
Åsmund Nordskog (2011–2012)
Medlem
Tone Kristiansen (2011–2012)
Medlem
Vigdis Sagen (2011–2012)
Medlem
Birte M. Ålbu (2011–2012)
9
Faggruppe for medlemmer i høgskoler og universiteter
Verv
Navn
Leder
May B. Hansen (2011–d.d.)
Medlem
Inge Kvaran (2011–d.d.)
Medlem
Cecilie Omre (2011–d.d.)
Medlem
Henny Kinn Solbjørg (2011–d.d.)
Medlem
Kate Mevik (2011–d.d.)
Medlem
Gerd Skjong (2011–d.d.)
Faggruppe for medlemmer i psykisk helse for barn og unge
Verv
Navn
Leder
Brit Jørgensen (2011–d.d.)
Medlem
Anne Stine Kristvik (2011–d.d.)
Medlem
Tove Kristiansen (2011–d.d.)
Medlem
Inger Lise Olsen (2011–d.d.)
Faggruppe for medlemmer i psykisk helse for voksne
Verv
Navn
Leder
Geir Morten Andersen (2011–d.d.)
Medlem
Anne Marit Hassel (2011–d.d.)
Medlem
Eva Britt Unstad (2011–d.d)
Medlem
Nina Vassvik (2011–d.d.)
Medlem
Andreas Feiring (2011–2012)
Faggruppe for medlemmer i familievernet
Verv
Navn
Leder
Trond Østby (2011–desember 2014)
Jan Stokkebekk (desember 2014–d.d.)
Medlem
Liv Sæbø (2011–2013)
Heidi Farstad Kvalheim (2014–d.d.)
Medlem
Liv Jorunn Ulbrandt (2011–d.d.)
Medlem
Solrunn Braarud (2011–d.d.)
Medlem
Anders Opsahl (2011–2012)
Rea Larsen (2013–d.d.)
10
Faggruppe for medlemmer i spesielle institusjoner og habiliteringstjenester
Verv
Navn
Leder
Vidar Steen Faraasen(2011–d.d.)
Medlem
Lajla Schulz (2011–d.d.)
Medlem
Kristine Juvet (2011–d.d)
Medlem
Anne Helene Marøy Ulvestad (2011–d.d.)
Faggruppe for medlemmer i somatiske sykehus
Verv
Navn
Leder
Marit Røssvåg (2011–desember 2014)
Sylvi Dybvik (desember 2014–d.d.)
Medlem
Anita Smelhus Hauger (2011–d.d)
Medlem
Bente Svendsrud (2011–mars 2014)
Anne-Britt Hundsrød (mars 2014–d.d.)
Medlem
Sylvi Dybvik (2011–desember 2014)
Medlem
Liv Doksrød (2011–d.d.)
Faggruppe for medlemmer i skole, barnehage, SFO og PPT
Verv
Navn
Leder
Anne Hilde Lystad (2011–d.d.)
Medlem
Hans Børre Voldbakken (2011–d.d.)
Medlem
Jannicke Rangø Bu (2011–2012)
Medlem
Silje Gislefoss Netland (2011–d.d.)
Medlem
Ulrika Gustavson (2012–d.d.)
11
6.1.2.5. Medlemskap og representasjon i andre organisasjoner
Type representasjon/utvalg etc.
Representant
Vararepresentant
Tone Faugli
Jorunn Kjerkol
Ellen Galaasen
Randi Hatlem
Lars Semmerud
Gry Tjernshaugen Gjefle
Geir Johannessen
Mona Nilsen
Ivar Kvadsheim
Ingunn Strand Johansen
Kenneth Larsen
Norunn Hagen
Inger Lisbet Hegland
Kyle Tsigakis
Tore Kristiansen
Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud
Marianne Wallestad
Nils Karlsholm
LANDSORGANISASJONEN
LO kongressen
Olav Neerland
Mimmi Kvisvik (fordi hun
sitter i sekretariatet i LO)
Randi Skavhaug
Grethe Kvist
Heidi Ingeborg Klokkervold
Egil Lunde
Geir Innset Lien
Annbjørg Eikenes
LOs representantskap
Tone Faugli
Ivar Kvadsheim
Ellen Galaasen
Randi Skavhaug
Lars Semmerud
Kenneth Larsen
Geir Johannessen
Tore Kristiansen
Rita Cecilie SkinstadBermingrud
Grethe Kvist
Hilde Slotnes
Mimmi Kvisvik (fordi hun
sitter i sekretariatet i LO)
LO Sekretariatet
Mimmi Kvisvik
(1.vararepresentant)
Inntektspolitisk utvalg i LO
Mimmi Kvisvik
LOs utvalg for familie- og
likestillingspolitikk
Tone Faugli
Lars Semmerud
LOs homoutvalg
Anders Dalsaune Jansen
Tone Faugli
12
LO-media, styret (varamedlem) –
A-pressen
Rigmor Hogstad (t.o.m.
november 2012)
Mimmi Kvisvik
Mimmi Kvisvik f.o.m.
november 2012
LO-media, Rådsmøte
Mimmi Kvisvik
LOs kultur- og fritidspolitiske utvalg
Mimmi Kvisvik
Geir Johannessen
LOs organisasjonskomité
Ellen Galaasen
Geir Johannessen
LOs sentrale ungdomsutvalg
FOs studentkonsulent
Leder av FO-Studentene
Styret i Internasjonal faglig Solidaritet
(IFS)
Mimmi Kvisvik
Rune Soma
LOs forskningsforum
Lars Semmerud (er
kontaktperson)
LOs Europaforum
Rune Soma
Mimmi Kvisvik
LOs utvalg for etnisk likestilling
(nedlagt pr. 7/10-13)
Hugo Sandoval
Hanneke Ørne Bruce
LOs forum for inkludering i
arbeidslivet
Thore Saugerud
?
LOs referansegruppe for endring av
HMS-regelverket
Tove Rydning
LOs referansegruppe knyttet til
prosjekt om personvern –
kunnskapsstatus
Tove Rydning
LOs referansegruppe for IA-arbeid
Sissel Hallem
Koordineringsgruppe for verving og
medlemsservice
Rune Soma
Arbeidsgruppe for lokal organisering
og gjennomføring av NAV-reformen
Lars Semmerud
Mimmi Kvisvik
LOs utdanningspolitiske
arbeidsgruppe
Geir Johannessen
Ellen Galaasen
LOs utvalg for rekruttering av
arbeidstakere med høyere utdanning
Ellen Galaasen
LOs arbeidsgruppe for forebyggende
barne- og ungdomsarbeid
Ellen Galaasen
Lars Semmerud
Valgkampgruppa i LO
Margrethe Lied
Rune Soma
Arbeidet med LOs tredje
klimastrategiske plan
Harald Baardseth
13
LO – NAV
Mimmi Kvisvik
Lars Semmerud
LO Justis
Mimmi Kvisvik
Lars Semmerud
LO STAT
LO stat – arbeidsutvalget
Mimmi Kvisvik
LO stat - styret
Mimmi Kvisvik
Tone Faugli
Tove Rydning
LO stat – forhandlingsutvalget - Stat
Tone Faugli
Ingrid Myran
LO stat – forhandlingsutvalget Spekter
Tone Faugli
Tove Rydning
Representantskapet
Mimmi Kvisvik
Jan Aarskog
Tone Faugli
Olav Neerland
Ellen Galaasen
Lars Semmerud
Geir Johannessen
Kontrollkomiteen
Ingrid Myran
LO Stat studieråd
Ingrid Myran
Arbeidsgruppe i forhold til
innstillingsrett etter AML § 10-12, 4.
ledd – i det statlige tariffområdet
Ingrid Myran
Arbeidsgruppe i forhold til
innstillingsrett etter AML § 10-12, 4.
ledd – i Spekter-tariffområdet
Tove Rydning
Streikekomiteen i LO Stat
Ingrid Myran
Streikekomiteen i LO Stat Spekter
Tove Rydning
Utvalg for streikeuttak
Ingrid Myran
Informasjonsgruppe
Rune Soma
Sissel Hallem
LO KOMMUNE
LO kommune - arbeidsutvalget
Mimmi Kvisvik
Tone Faugli
LO kommune - styret
Mimmi Kvisvik
Tone Faugli
For Velferdsstaten, styret
Mimmi Kvisvik
Lars Semmerud
Kontrollkomiteen
Odd Ravn
LOK-forhandlingsutvalget
Mimmi Kvisvik
Helga Melsom
14
LO FAVØR
Fellesutvalget
Margrethe Lied
Bank og forsikringskomiteen
Tone Nordberg
Kristine Sandvik
KOMMUNEANSATTES
HOVEDSAMMENSLUTNING –
OSLO KOMMUNE
Arbeidsutvalget
Tore Kristiansen
Hanne Groseth
HivNorge
Generalforsamlingen
Lars Semmerud
NEI TIL EU
Representant til kvinneutvalget i Nei til Mimmi Kvisvik
EU
Tone Faugli
LO/FO/NFF
Kriminalpolitisk konferanse – deltaker
i arbeidsgruppe for 2013
Cecilie Reed
Vidar Vold
Mariann Vigdahl
NORDISKE/INTERNASJONALE
ORGANISASJONER
AEIJI(International association of
sosial educators)
Styret
Siv Karin Kjøllmoen (t.o.m.
2012)
Ellen Galaasen (t.o.m.
2017)
ISKA
Nordisk referansegruppe for likestilling En fra KPU eller Tone
Faugli
Sølvi Slørdahl
15
NORDISK FORUM FOR
SOSIALPEDAGOGER (NFFS)
Styret
Ellen Galaasen
Cato B. Ellingsen (t.o.m.
2011)
Tone Faugli (t.o.m. mai
2013)
Geir Johannessen (f.o.m.
juni 2013)
NORDISKE
SAMARBEIDSKOMITEEN (NSSK) (SOSIONOMFORBUNDENE I
NORDEN)
Styret
Mimmi Kvisvik
Anna Sabina Soggiu
(t.o.m. 2012)
Lars Semmerud (f.o.m.
2013)
NORDENS OFFENTLIGANSATTES
FAGLIGE SAMORGANISASJON
(NOFS)
Mimmi Kvisvik
Rune Soma
Rune Soma
Mimmi Kvisvik
FORUM FOR
BARNEKONVENSJONEN
Ellen Galaasen
Tonje Wejden
Arbeidsutvalget
Hanneke Ørne Bruce (fra
mars 2014)
FELLESUTVALGET FOR
PALESTINA
Representantskapet
DEPARTEMENTALE
UTVALG/REFERANSEGRUPPER
OG LIGNENDE
Mimmi Kvisvik
UNIVERSITETS- OG
HØGSKOLERÅDET
Styringsgruppe for UHR-prosjektet
”Kvalitet i praksisstudier”
Geir Johannessen
16
HELSEDIREKTORATET
Referansegruppe for veileder om bruk Hanneke Ørne Bruce
av tolk i helseog omsorgstjenestene
Veileder for rus og psykisk
helsearbeid i kommunen
Gro Ruud
Referansegruppe i forbindelse med
nasjonale faglige føringer for å
kvalitetssikre tjenestetilbudene til
personer med demens og deres
pårørende
Henny Kinn Solbjørg
(Høgskolen i Harstad)
ARBEIDS- OG
VELFERDSDIREKTORATET
Arbeidsgruppe sikkerhet i NAV
Tove Rydning
Referansegruppe for helhetlig
gjennomgang av NAV
Tove Kristin Dalheim
ARBEIDSDEPARTEMENTET
Referansegruppe for utredning om
arbeidstid i institusjoner som har
medleverordninger
Ingrid Myran
TRYGDERETTEN
Legmedlemskapsutvalget
Mimmi Kvisvik
NASJONALT RÅD FOR HELSE- OG
SOSIALFAGUTDANNING
Mimmi Kvisvik (frem til
august 2013)
Geir Johannessen (august
2013-februar 2014)
Nasjonalt råd for
barnevernspedagog-utdanningen
Ellen Galaasen
Nasjonalt råd for
sosionomutdanningen
Lars Semmerud
Nasjonalt råd for
vernepleierutdanningen
Geir Johannessen
RÅDET FOR PSYKISK HELSE
17
Styret
Tone Faugli
Representantskapsmøte
Mimmi Kvisvik
Solveig Wilhelmsen
FAFO
Referansegruppe – evaluering av
studietilbud i metodisk boligsosialt
arbeid
Sølvi Slørdahl
18
LANDSFORENINGEN FOR
LESBISKE, HOMOFILE, BIFILE OG
TRANSPERSONER
Referanse gruppe for Rosa
kompetanse
Even Widegren (bydel
Grünerløkka)
Nina H. Sinding-Larsen
(ansatt i
barneverntjenesten i
Tønsberg – t.o.m. 1/9-14)
ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV
OG BIBLIOTEK
Representantskapet
Mimmi Kvisvik
Tone Faugli
LEIF MØRKVEDS MINNEFORENING
Årsmøte
Mimmi Kvisvik
NORSK FORENING FOR SOSIALT
ARBEID
Lars Semmerud
(TIDLIGERE NORSK HELSE- OG
SOSIALFORUM)
MANIFEST ANALYSE
Fagpolitisk råd
Mimmi Kvisvik
AOF NORGE
Styret
Mimmi Kvisvik (vara)
FOR VELFERDSSTATEN
Mimmi Kvisvik
NORSK BARNEVERNSAMBAND
Ellen Galaasen
Tone Faugli
(april 2013-april 2015)
19
6.1.2.6. Kommunikasjon og profilering
Arbeidsutvalget vedtok en kommunikasjonsstrategi i 2013. Den er lagt fram for landsstyret til
orientering. Kommunikasjonsstrategien med handlingsplan gjelder ut kongressperioden og
består av tre deler:
 strategi for intern kommunikasjon (kommunikasjon rettet mot medlemmer og
tillitsvalgte)
 strategi for lobbyarbeid (direkte politisk påvirkningsarbeid med samarbeidspartnere
og politiske og administrative myndigheter)
 strategi for ekstern kommunikasjon (utadrettet kommunikasjon, samfunnsmessig
påvirkning)
Disse tre strategiene henger sammen, støtter opp om og forsterker hverandre når det gjelder
mål, helhet og kommunikasjonskanaler.
Viktige mål for den helhetlige kommunikasjonsstrategien er:
 FO framstår som det forbundet som best ivaretar barnevernspedagogers,
sosionomers, vernepleieres og velferdsviteres lønns- og arbeidsforhold.
 FO framstår som et forbund som setter barnevernspedagogers, sosionomers,
vernepleieres og velferdsviteres profesjonsinteresser i sentrum.
 FO framstår som et forbund som synliggjør nødvendigheten av profesjonenes
kompetanse og rolle som viktige premissleverandører og bidragsytere i
velferdsstaten.
 FO framstår som et forbund som sikrer og kjemper for gode velferdstjenester og
ordninger for brukerne innenfor våre arbeidsområder.
 FO framstår som et forbund hvor enkeltmedlemmer og tillitsvalgte føler tilhørighet og
har påvirkningsmulighet på forbundets politikk.
 FO framstår som et forbund som gir enkeltmedlemmene et godt medlemstilbud, god
service og ekspertise, og som møter medlemshenvendelser med respekt.
Kommunikasjonsplanen 2014–2015 tar for seg konkrete tiltak som bygger opp under
strategien innenfor områdene lønns- og arbeidsforhold, helseog sosialpolitikk, yrkesfag og
organisatoriske oppgaver.
FO konkurrerer om pressens og medienes interesse med svært mange og til dels mye større
og tyngre aktører med dagsordensettende funksjon. Til tross for dette har FO hatt en
forholdsvis god medieprofil. Lokalt har avdelingene gjennom hele kongressperioden vært
aktive med både egenproduserte og sentralt initierte leserinnlegg og artikler. Det siste særlig
i forbindelse med valgkampene. Landsstyrets uttalelser i perioden er blitt omskrevet til
leserinnlegg i lokale media. Særlig i de to siste årene i kongressperioden har det vært gjort
mye for å synliggjøre forbundets politiske ledelse i ulike mediekanaler, først og fremst
forbundsleder. Dette er i tråd med den vedtatte kommunikasjonsstrategien.
Nettsider, intranett og kursportal
Forbundets nettsider er en sentral kanal for informasjon og profilering eksternt og internt.
FOs nettsider er fornyet og modernisert i kongressperioden, med ny design og en mer
moderne publiseringsløsning. Sidene er kompatible, slik at sakene er lettere å lese på mobil
og nettbrett. www.fo.no. er godt besøkt, særlig i tiden rundt tariffoppgjør. Nettsidene
produseres på forbundskontoret. Spesielt det siste året er det lagt vekt på at sidene skal ha
et aktualitetspreg i form av kommentarer til aktuelle nyhetssaker. Alle kurs og konferanser
publiseres nå på FOs nettsider. Påmelding skjer i hovedsak elektronisk.
20
På FOs nettsider finnes nå:
 publisering av aktuelle nyhetssaker, i hovedsak fra FO, men også fra LO
 lenker til omtale av FO i andre medier
 daglig newsfeed med presseklipp fra våre kjerneområder
 løpende publisering av høringsuttalelser og andre uttalelser
 løpende oversikt over forbundets kursvirksomhet med elektronisk påmelding
 muligheter til å laste ned dokumenter om fag, politikk og avtaleverk
 muligheter til å finne opplysninger om godkjenningsordninger, stipendier,
medlemskontingent osv.
 adresse- og kontaktoversikt
 møtekalender for FO sentralt
 mulighet for innmelding og endring av medlemsopplysninger
 mulighet for avdelingene til å søke etter medlemmer, ta ut lister osv.
Seksjonsrådene har egne sider for publisering av seksjonsrådssaker. FO-Studentene har
sider på FOs nettsted som de redigerer selv. Alle avdelinger har nå egne nettsider med egne
redigeringsmuligheter. Intranett-tjenesten er bygget ytterligere ut. Dette skal blant annet gi
tillitsvalgte bedre oversikt over egne medlemmer, og medlemmene bedre oversikt over
tillitsvalgte.
I perioden er det utviklet en egen kursportal på FOs nettsider. Elektronisk påmelding til kurs
og konferanser gjør påmeldingen lettere både for medlemmer og tillitsvalgte, og for den som
administrerer kursene på forbundskontoret.
Flere informasjonskanaler
Profilhåndboken fra forrige kongressperiode er videreført. Den skal sikre et enhetlig uttrykk
på trykksakene. Systemene for intern informasjon er videreført, blant annet gjennom
rundskriv og et eget informasjonsnyhetsskriv i forbindelse med tariffoppgjørene. Det sendes
informasjon per e-post direkte til tillitsvalgte i utvalgte tariffområder.
I hovedtariffoppgjøret 2014 tok FO i bruk SMS som et verktøy for direkte kommunikasjon
med medlemmene, i forbindelse med at vi for første gang benyttet elektronisk avstemming i
uravstemningene som ble avholdt innenfor de ulike tariffområdene. SMS er også tatt i bruk
ved innmelding, og for informasjon som skal nå flere medlemmer på kort tid.
Forbundskontoret drifter en Facebook-side og en Twitter-konto for FO, og benytter både
Facebook og Twitter som supplerende informasjonskanaler til FOs egne nettsider.
Trykksaker
FO har i perioden produsert en rekke trykksaker:
Brosjyrer/foldere/plakater
 Bli med i FO og FO-Studentene
 Dette er FO-Studentene
 Verving – argumenter og tips for studenttillitsvalgte
 Verv og vinn. FO-Studentene i samarbeid med LO Favør
 Internasjonale sosialarbeiderdagen
 Likelønn nå! (plakater og foldere)
 Dette er FO
 Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere i
Fellesorganisasjonen (FO)
 Barnevernspedagogen – utdanningen og profesjonen
21







Hefter




Sosionomer og sosialt arbeid
Vernepleieren – utdanningen og profesjonen
Vernepleiere og vernepleiefaglig kompetanse
Tverrfagleg samarbeid i skulen (i samarbeid med Utdanningsforbundet)
Finn 500 – verv og vinn (brosjyre og plakat)
Verv og vinn 2014 (brosjyre og plakat)
Verving – argumenter og tips for tillitsvalgte
Det positive NAVet
Veileder om varsling
Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender
Kompetanseprofiler
Jubileumsbok
Til FOs 20-årsjubileum i 2013 ble det produsert en større jubileumsbok, ført i pennen av Jan
Messel, ph.d. i historie og forsker ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og
Akershus. Historien om Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger, sosionomer og
vernepleiere etablert i 1993, ble nedtegnet mellom to permer. Samtidig er dette historien om
de tre profesjonene og kjerneområdene der de fleste medlemmene har hatt sitt virke:
omsorgen for utviklingshemmede, virksomheten på sosialkontorene og barnevernets arbeid i
hjemmene og på institusjonene. Boken ble delt ut til deltakerne på FOs jubileumskonferanse
i juni 2013, og kan kjøpes gjennom Universitetsforlaget.
Web2Print
Web2Print ble innført i 2012. Dette er en løsning hvor dokumenter, dynamiske trykksaker,
faste trykksaker og profileringsmateriell kan bestilles direkte via FOs hjemmesider av
nærmere definerte bestillere (f. eks. avdelingene). Systemet baserer seg på at FO sentralt
utvikler maler for ønskede trykksaker og produkter. Avdelingene i fylkene kan deretter
tilpasse trykksaker innenfor disse malene. De kan selv kontrollere at alle opplysninger er
riktige, lese korrektur og ha kontroll på opplag og leveringstider. Systemet holder orden på
logistikk med tidligere bestillinger og kostnader. Web2Print for FO er utviklet i samarbeid
med LO Media.
6.1.2.7. Tidsskriftene
FO har i perioden utgitt tidsskriftene Fontene og Fontene forskning. Tidsskriftene redigeres
etter redaktørplakaten og produseres gjennom en avtale med LO Media. Fontene forskning
har egen fagredaktør og vitenskapelig redaksjon. Fontene har en egen nettside som
redigeres av redaktøren.
Formål for Fontene og Fontene forskning
Fontenes formål vedtas av landsstyret. Formålet definerer de retningslinjene FO vil at
redaktøren og tidsskriftet skal arbeide etter, og de oppgavene tidsskriftet skal løse. Det er
ikke vedtatt endringer i formålet til Fontene og Fontene forskning i kongressperioden.
Fontene er medlemsblad for Fellesorganisasjonen (FO) og utgis for å styrke FOs identitet
både som profesjonsforbund og som fagforening.
22
Fontene skal:
 presentere helseog sosialfaglig arbeid og nye faglige tilnærminger og
arbeidsmetoder for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere
og vise hva som foregår på feltet
 vise fram FO-medlemmers arbeidshverdag, lønnsvilkår og arbeidsmiljø
 synliggjøre og drøfte samfunnspolitiske forhold som legger rammer og påvirker helseog sosialarbeidernes arbeidsdag og fagutøvelse
 vise fram hvordan FO som organisasjon er en styrke både i fagutøvelse og i
arbeidshverdag, gjennom å synliggjøre lokal og sentral aktivitet
 informere om hva som skjer i FO, hvilken politikk som vedtas, og hvordan den føres
ut i livet
Fontene forskning er et spesialnummer av Fontene og skal:
 bidra til fag- og teoriutvikling for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og
velferdsvitere, samt faglig evaluering
 styrke FO-medlemmers faglige nivå og yrkesidentitet ved å formidle nytt fagstoff,
forskning og litteratur
 være en arena for dialog mellom praksis, forskning og utdanning
 være en kanal for meritterende forskningspublisering innenfor
barnevernspedagogers, sosionomers, vernepleieres og velferdsviteres fagmiljøer
Fontene forskning har egen fagredaktør og en vitenskapelig redaksjon som blant annet skal
sikre kompetent vurdering av innkommet stoff. Til og med 2011 arbeidet redaksjonsrådet
med referee-vurdering gratis for Fontene forskning. Kun redaktøren var lønnet. Fra og med
2012 belønnes redaksjonsrådets medlemmer med reisestipend på inntil 10 000 kroner, som
innvilges i etterkant av en eventuell reise, samt etter søknad og framleggelse av kvitteringer
for reelle utgifter.
På grunn av forbundets anstrengte økonomi i 2011–2012 vedtok landsstyret å redusere
antall utgivelser av ordinære Fontene-numre fra 12 til 10 utgivelser i 2012. Landsstyret
vedtok normal utgivelsesplan for Fontene de øvrige årene i kongressperioden (12 ordinære
numre og 2 numre av Fontene forskning).
I LS-sak 87.4/11 ble det bedt om at Fontene forskning utredes for digital publisering. FO
samarbeider med LO Media om å sette dette vedtaket ut i livet. Den digitale løsningen vil
være enkel å søke og bla i for å finne enkeltartikler.
Det arbeides for å plassere en elektronisk annonsemodul (eksterne annonser) samt
kurs/utdanning på Fontenes hjemmesider. Arbeidet skjer i samarbeid med LO Media.
Produksjon
Produksjon og utsending av Fontene foregår i LO Media. Det innebærer at redaksjonen er
plassert utenfor FOs hovedkontor, og inngår i et arbeidsfellesskap med andre LO-fagblader.
Kostnadene for produksjon av Fontene har i perioden økt med 11 prosent. Kostnadene for
produksjonen av Fontene forskning har økt med 21 prosent i samme periode. En del av dette
kan tilskrives opplagsøkning som følge av medlemsvekst, særlig i første del av
kongressperioden. Forholdet mellom Fontenes inntjening (annonser) og utgifter utvikler seg
imidlertid i en bekymringsfull retning. Fontene publiseres med et annonsebilag. I løpet av
perioden har annonseomsetningen stagnert eller blitt redusert. Forklaringen er delvis
endringer i annonseringspraksis for stillingsannonser fra kommuner og statlige virksomheter.
Annonsering lokalt og på nett erstatter avis- og tidsskriftannonsering. Kostnadene for et slikt
23
bilag øker mer enn inntektene. En ansatt på forbundskontoret håndterer annonsesalget og
tar seg av publisering av stillingsannonser på forbundets nettsider. Vedkommende publiserer
også kurs- og konferanser på forbundets nettsider, både sentrale kurs og kurs som
avdelingene avholder. Interne annonser, det vil si annonser fra avdelingene, utgjør nå
størstedelen av annonsebilaget. Disse annonsene er i perioden forkortet med henvisning til
nettsider for påmelding og utfyllende informasjon.
Fakturerte annonser 2010–2013:
2010__________2011____________2012______________2013___
1 829 548
1 314 575
1 329 093
1 193 547
Redaksjonsutvalget
Redaksjonsutvalget er hjemlet i vedtektenes § 11.4, pkt. 6 og er landsstyrets rådgivende
utvalg. Redaksjonsutvalgets mandat for denne kongressperioden ble vedtatt av landsstyret i
mars 2011:
Mandat for redaksjonsutvalget 2011–2015
1) Redaksjonsutvalget er landsstyrets rådgivende utvalg når det gjelder
tidsskriftutgivelse og tidsskriftpolitikk, og skal:
 Arbeide innenfor rammen av FOs overordnede politikk.
 Gi råd om hvordan FOs løpende oppfølging av kongressvedtak,
handlingsplaner og vedtak fattet i landsstyre og arbeidsutvalg, følges opp av
tidsskriftet. Dette gjelder tidsskriftets publikasjoner på alle medieplattformer.
 Løpende vurdere om tidsskriftet redigeres i tråd med det formålet landsstyret
har fastsatt.
 Gi råd til landsstyret i spørsmål som angår tidsskriftet og tidsskriftpolitikken.
Dette kan omfatte utgivelseshyppighet, annonseprofilering osv.
 Informere landsstyret om tidsskriftfaglige og medierelaterte utviklingstrekk
som har relevans og betydning for FOs og tidsskriftets arbeid.
 Innhente synspunkter på tidsskriftet fra medlemmer og FOs organisasjonsledd
og gi redaktøren råd.
2) Redaksjonsutvalgets leder velges blant landsstyrets medlemmer.
Punkt 2 i mandatet var nytt fra og med 2011. For redaksjonsutvalgets sammensetning i
kongressperioden, se foran.
6.1.2.8. Forbundskontoret
Forbundskontorets lokalisering
Forbundskontoret har i hele kongressperioden holdt til i Mariboes gate 13, 5. og 6. etasje.
Verv og stillinger ved forbundskontoret
De valgte, lønnede vervene på heltid har vært følgende:
Politisk ledelse:
1 forbundsleder
1 nestleder
3 ledere for seksjonsrådene
Per 1.september 2014 har forbundskontoret 35 ansatte i faste stillinger.
24
Ved utgangen av kongressperioden var det følgende antall administrative stillingshjemler ved
forbundskontoret, fordelt etter avdeling:
Administrativ leder og stab: 3 stillinger
Fagavdelingen: 18 stillinger, herunder 6 på lønns- og arbeidsforhold, 8 på helseog sosialog yrkesfag og 4 på informasjon og organisasjon
Serviceavdelingen: 9 stillinger
Økonomiavdelingen: 5 stillinger
I løpet av kongressperioden har antall stillingshjemler vært uforandret ved forbundskontoret.
6.1.2.9 Avdelingene
FOs 19 avdelinger har i perioden hatt egne fylkeskontorer med en valgt avdelingssekretær
på heltid. FO sentralt lønner disse. I tråd med reglementet for lønna organisasjonstillitsvalgte
i FO har administrativ ledere et ansvar for å ha oppfølging for avdelingssekretærer. Eventuell
tilrettelegging og tiltak for sykemeldte vurderes i samarbeid med leder i avdelingen.
Avdelingene har daglig arbeidsgiveransvar når det gjelder arbeidsoppgaver. I tråd med
kongressens føringer i 2010 er det i perioden utarbeidet retningslinjer for oppgavefordeling
mellom ulike verv i avdelingene. Samhandling mellom forbundskontoret og avdelingene er
styrket i perioden gjennom opplæring på avdelingskonferanser og tett dialog med nestleder
og administrativ leder.
Landsstyret har i perioden sikret oppfølging av lønns- og arbeidsforhold for
organisasjonstillitsvalgte i avdelingene. Det har vært kartlagt pensjons- og forsikringsytelser,
og alle tillitsvalgte er sikret vilkår i tråd med Reglement for lønna organisasjonstillitsvalgte i
FO.
Avdelingene utgjør en stor andel av tilbudet til tillitsvalgte i FO. Opplæring, verving og
medlemspleie utøves daglig. Landsstyret har mottatt årlige rapporter om avdelingenes
aktiviteter. Rapporteringen viser stor bredde og mye aktivitet i perioden; en økende mengde
henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte, faglig aktivitet og fokus på politisk påvirkning
lokalt.
I tillegg til avdelingssekretærene er det ved utgangen av kongressperioden 22 årsverk
frikjøpt i avdelingene. De fleste avdelinger har valgt å frikjøpe leder. FO sentralt lønner valgt
leder på heltid i FO Oslo. Fire avdelinger; Oslo, Akershus, Hordaland og Vestfold har ansatt
kontorsekretær. Oslo og Akershus deler sin, Hordaland har en på 50 prosent, og Vestfold en
på 60 prosent.
Finnmark
Siv Opdahl (sluttet 30.06.2013) – Gry Niskavara
(15.04.2013)
Troms
Mona Olafsen
Nordland
Anita Syvertsen
Nord-Trøndelag Berit Trana Jensen (sluttet 31.01.2013) – Bente Aune
Bragstad (13.03.2013)
Sør-Trøndelag
Nils Karlsholm
Møre- og
Romsdal
Norunn Hagen (sluttet 31.07.2013) – Ottar Schjøllberg
(01.04.2013)
25
Sogn og
Fjordane
Sølvi Solvang (sluttet 31.07.2013) – Jan Egil Haugland
(01.05.2013)
Hordaland
Kenneth Larsen
Rogaland
Ivar Kvadsheim
Vest-Agder
Egil Lunde
Aust-Agder
Eldar Lior
Vestfold
Vidar Byholt
Telemark
Ragnar Sande (sluttet 01.06.2013) – Linda Pettersen
(22.04.2013)
Buskerud
Bjarne Gilje
Hedmark
Randi Kjøs
Oppland
Geir Innset Lien
Oslo
Hege Kristin Traagstad (sluttet 31.12.2013) – Gry Jørstad
(01.01.2013)
Akershus
Odd Ravn
Østfold
Kristine Hval Blekken
6.1.3 Organisasjonens utvikling i perioden
Kongressen i 2010 videreførte de økonomiske prioriteringene fra foregående
kongressperiode. Sikring av tilskudd til avdelingene på 29 prosent av yrkesaktiv
medlemskontingent er blitt gjennomført. Videre har avsetninger til streikefond, egenkapital og
andre kongressbestemte vedtak blitt gjennomført. Alle vedtak som ble fattet på kongressen,
er dermed oppfylt (se forøvrig sak 7 Regnskap).
Kontingentinntekter
Forbundets inntekter sikres gjennom medlemstilvekst, annonseinntekter og andre inntekter.
I-kongressperioden har FO gjennomført et aktivt vervearbeid og således sikret
medlemsvekst.
FOs inntekter har vokst med det økende medlemstallet. I perioden har FOs
kontingentinntekter økt fra kr 126 736 375 i 2009 til kr 149 768 409 i 2013. Dette er en
økning på kr 23 millioner. Tilsvarende økning i forrige kongressperiode var på kr 26,7
millioner.
Streikefond
I kongress 2010, sak 10, ble det vedtatt i kommende kongressperiode å bygge opp
streikefondet til minst å tilfredsstille LOs daværende vedtekter om kampfond, tilsvarende kr
600 per yrkesaktive medlem. Etter at FO i 2010 gjennomførte streik i kommunal sektor, ble
streikefondet redusert til kr 11 millioner. Streiken kostet kr 2,3 millioner, hvorav kr 1,7
millioner ble dekket av streikefondet og resten, kr 0,6 millioner, ble dekket av driften.
FO var igjen i konflikt i 2012, med totalkostnad på kr 3,4 millioner. Kostnaden ble dekket i sin
helhet av driften. Underdekning i streikefondet ble i 2012 dekket av midler fra FOs
26
avdelinger, jf. LS-sak 57/12- Kostnader og finansiering av streiken i 2012 og LS-sak 36/12Stimuleringspott, med beløp på totalt kr 1 873 629. LOs minimumskrav til streikefond, kr 600
per yrkesaktive medlem ble oppfylt.
Per 31.12.2013 var streikefondet kr 0,4 millioner over LOs minimumskrav. Avsetningen til
streikefondet var på kr 12,9 millioner, opp fra kr 11,05 millioner i 2010.
Per 31.12.2014 ligger det an til at FO har cirka 21 000 yrkesaktive medlemmer. Dette
innebærer et streikefond på minimum kr 12,6 millioner.
29 prosent av medlemskontingenten til avdelingene
På siste kongress ble det vedtatt at de direkte overføringene til avdelingene skulle forbli
uendret på 29 prosent av ordinær medlemskontingent. De direkte overføringene til
avdelingene har i perioden økt fra kr 28,6 millioner i 2010 til kr 34,5 millioner i 2013, en
økning på cirka kr 6 millioner. Fordelingsmodellen som ble introdusert i forrige periode, er
videreført og har medført en forutsigbar og jevnt stor økning i avdelingenes frie midler. Dette
har ført til økt aktivitet lokalt og større muligheter for den enkelte avdelingen til å frikjøpe flere
tillitsvalgte. I budsjettet for 2012 ble det gjort unntak i overføringene til avdelingene for å
unngå underskudd etter underskuddet i to tidligere år. I 2012 mottok avdelingene 28 prosent
av ordinære kontingentinntekter.
OU-midler
Hvert år mottar FO midler som er knyttet til medlemmenes tilknytning til tariffområder. For
tariffområdene KS, Stat og Spekter har FO mottatt mellom kr 7 og 8,5 millioner årlig, som
skal gå til skolering av tillitsvalgte i organisasjonen. Midlene er øremerket kurs og skolering
innenfor de ulike tariffområdene. Forbundet tilbyr derfor kurs som er rettet mot medlemmer i
disse tariffområdene. Per 31.12.2013 har FO cirka kr 3,3 millioner ubrukte midler fra tidligere
år, øremerket til dette formålet for KS-området. Se også sak 6.1.11 Skolering og
konferanser.
Medlemsvariable kostnader
Medlemsvariable kostnader er stort sett knyttet til LO-kontingenten, kollektiv hjemforsikring,
andre medlemskontingenter og opplagsøkning i tidsskriftene. Dette representerer cirka 1/3
av kostnadene og følger medlemstallet. Gode interne rutiner og et mer oppdatert
medlemssystem med regelmessige purrerutiner gjør at forbundet har oppdaterte
opplysninger om medlemmene. Dette medfører at det ikke betales medlemsvariable
kostnader for medlemmer som ikke er à jour med sin kontingent til FO.
Tidsskriftene
Annonseinntektene i tidsskriftene er en inntektskilde for FO, gjennom salg av hovedsakelig
stillingsannonser. I 2010 var inntektene fra tidsskriftene for annonser og abonnementer på kr
2,3 millioner. Tilsvarende inntekt i 2013 var på kr 1,6 millioner. Nedgangen skyldes en
gradvis endring i annonsemarkedet, hvor Internett har tatt over store markedsandeler, samt
at det generelt er færre stillinger som lyses ut (jf. kapittel 6.1.2.7.).
FO betaler produksjonskostnadene for tidsskriftene Fontene og Fontene forskning. I 2010
hadde FO kostnader på kr 8,5 millioner til utgivelse av tidsskriftene (eksklusive kostnader til
annonsebilaget). I 2013 var utgiftene for utgivelsene kr 9,4 millioner (eksklusive kostnader til
annonsebilaget). Økningen i opplaget grunnet flere medlemmer førte til økte trykke- og
forsendelseskostnader. FO betaler utgiftene til annonsebilaget. Annonseomfanget har variert
i perioden, noe som har ført til at kostnadene for bilaget har variert mellom kr 500 000 og 900
000 per år.
27
6.1.3.2. Medlemsutvikling
Medlemsutviklingen i kongressperioden:
2010
2011
2012
2013
2014
Yrkesaktive
Barnevernspedagoger
Sosionomer
Vernepleiere
Velferdsvitere
Andre
Yrkesaktive samlet
5519
7633
6921
75
156
20304
5597
7645
7056
92
181
20571
5674
7657
7194
100
231
20856
5696
7509
7273
96
247
20821
5823
7514
7490
121
234
21182
Ikke yrkesaktive
Barnevernspedagoger
Sosionomer
598
813
559
763
575
809
587
781
633
830
Vernepleiere
656
601
644
620
642
Velferdsvitere
19
17
17
14
15
6
13
5
4
5
2092
1953
2050
2006
2125
64
81
104
131
Sosionomer
337
415
502
595
666
Vernepleiere
47
59
85
104
138
Velferdsvitere
1
1
Andre
1
4
968
Andre
Ikke yrkesaktive samlet
Pensjonister
Barnevernspedagoger
Pensjonister samlet
159
448
555
691
832
Barnevernspedagoger
813
890
918
802
759
Sosionomer
945
1084
1074
981
1015
Vernepleiere
1036
1079
1216
1039
940
86
65
62
42
54
14
18
2878*
2786*
Studenter
Velferdsfagsstudenter
Andre
Studenter samlet
2880*
3118*
3270*
28
B-medlemmer
Barnevernspedagoger
4
4
6
8
11
Sosionomer
15
15
11
12
11
Vernepleiere
5
4
2
2
4
1
1
Velferdsvitere
B-medlemmer samlet
Totalt medlemstall
24
23
19
23
27
25724
26220
26886
26560
27088
*Studentmedlemmer ved bachelorutdanningene og master/videreutdanningsstudenter på heltid
Som det framgår av tabellen, gikk medlemsantallet ned med drøyt 300 medlemmer i 2013.
Dette er første gang siden forbundet ble stiftet, at det er registrert medlemsnedgang. Tall fra
SSB viser at antallet yrkesaktive barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere fortsatt
er økende (i størrelsesorden 1000 personer per år). I tillegg tas det opp omlag 2500 nye
studenter hvert år. Dette betyr at forbundets organisasjonsprosent er fallende, beregnet til
cirka 51 prosent i 2013 for yrkesaktive totalt og cirka 70 prosent for ansatte i helseog
sosialsektoren.
FOs budsjettrammer er nært knyttet til størrelsen på kontingentinntektene fra medlemmene.
Antall yrkesaktive medlemmer er derfor avgjørende for forbundets aktiviteter og
engasjement. Det var en liten nedgang i yrkesaktive medlemmer også i 2013. Vi har fortsatt
en stor utfordring når det gjelder å tette lekkasjene.
Utmeldte i %
av
medlemstall
Utmeldte
Totalt
%
31.12.2010 31.12.2011
31.12.2012
31.12.2013
31.12.2014
1564
2023
1862
2524
1858
25724
26219
26915
26543
27095
6,08
7,72
6,92
9,51
6,86
FO har i perioden gjennomført en rekke tiltak for tettere oppfølgning av medlemmer og
innført rutiner som blant annet:




gir automatisk melding til medlemmer som «faller ut av trekk»
følger opp avgangsstudenter i prosessen fra student til yrkesaktiv
oppfordrer yrkesaktive som betaler kontingent over giro, til å gå over til lønnstrekk
kontakter medlemmer som mottar purringer eller står i fare for å bli utmeldt
29
En kommunikasjonsmodul knyttet til medlemsregisteret, er et avgjørende verktøy i
gjennomføringen av tiltakene. Kommunikasjonsmodulen er implementert i Winorg høsten
2012.
Verving
Ved siden av arbeidet for å redusere antall utmeldinger har forbundet lagt vekt på verving av
både studenter og yrkesaktive. Det er gjennomført flere vervekampanjer i perioden, både i
regi av forbundet sentralt og i regi av avdelingene.
Langsiktige trender i medlemssammensetningen har fortsatt i perioden. Mens antallet
barnevernspedagoger ligger stabilt på noe over 25 prosent av medlemsstokken, øker
andelen vernepleiere. Tallene er ikke store, men over tid er utviklingen tydelig, som
stolpediagrammet nedenfor viser. Dette har først og fremst sin årsak i at antallet vernepleiere
som utdannes hvert år, nå er høyere enn antallet sosionomer. I feltet er det nå flere
yrkesaktive vernepleiere enn sosionomer.
Ut fra signaler om utdanningsdimensjonering er det sannsynlig at utviklingen vil fortsette.
Profesjonenes andel av FOs medlemstall
50,00
45,00
40,00
35,00
30,00
25,00
20,00
15,00
10,00
5,00
0,00
1995
Barnevernped
2005
Sosionom
2009
Vernepleier
2010
Velferdsarb
6.1.3.3. Organisasjonsutvikling
Organisasjonsutvikling er en del av arbeidet med kontinuerlig egenevaluering for at FO best
mulig skal kunne møte og løse utfordringene og oppgavene våre. Det innebærer også å
involvere hele organisasjonen i diskusjoner om temaer som kan bidra til videre utvikling. I et
organisasjonsutviklingsperspektiv er det viktig å få synliggjort nye utfordringer og legge til
rette for prosesser som bidrar til å løse opp i motsetningsforhold. I perioden er det
gjennomført flere slike tiltak, som det kort redegjøres for her.
Medlemsundersøkelsen i 2011
På vegne av FO gjennomførte Opinion en medlemsundersøkelse høsten 2011. Mer enn 500
yrkesaktive medlemmer ble spurt i en kvantitativ undersøkelse der metoden var
telefonintervju.
Undersøkelsen viste at FOs medlemmer var mest tilfreds med organisasjonens
resultatoppnåelse innen arbeidsmiljøspørsmål (HMS, stress, utbrenthet, mobbing osv.),
etterfulgt av arbeidstidsspørsmål (turnus osv.). Medlemmene var minst fornøyd med FOs
resultatoppnåelse når det gjelder lønnsutvikling.
30
FO gjennomførte også en medlemsundersøkelse i 2006. Sammenlignet med denne
undersøkelsen skårer FO i 2011 høyere for tilfredshet på nesten alle områder. Når det
gjelder arbeidstidsspørsmål, fikk FO samme tilfredshetsskåre både i 2006 og 2011. I 2006 ga
31 prosent av medlemmene arbeidsmiljøspørsmål verdien 4 og 5 (der 5 er svært fornøyd). I
2011 var andelen som var svært tilfreds med dette 46 prosent. «Lønnsutvikling» fikk en
markant høyere skåre i 2011 sammenlignet med 2006-undersøkelsen.
FO-medlemmene ga uttrykk for høy grad av tilfredshet med forsikringsordningene og
tidsskriftene de fikk fra FO. De var minst fornøyd med organisasjonens rolle ved omstilling og
endring i virksomheten, samt organisasjonens gjennomslagskraft sammenlignet med andre
organisasjoner.
I forbindelse med tilfredshet knyttet til håndtering av medlemshenvendelser, så vi en
nedgang fra 2006- til 2011-undersøkelsen. Det gjaldt både måten henvendelsen ble tatt imot
på, hvor raskt man fikk tilbakemelding og kvaliteten på svaret på henvendelsen.
Når medlemmene ble spurt om hva de mente var de to viktigste å ivareta var
lønnsinteressene i lokale forhandlinger og hjelp og bistand fra lokale tillitsvalgte i forbindelse
med problemer på arbeidsplassen de viktigste.
Dette er de tre viktigste områdene FO jobber på:
1. FOs sentrale lønnspolitikk
2. yrkesfaglig arbeid og profesjonsutvikling
3. helseog sosialpolitikk
Oppsummert viste medlemsundersøkelsen i 2011:
 Fontene og FOs hjemmeside var hovedkilden til FO-informasjon for medlemmene.
 Ett av fire medlemmer hadde ikke vært inne på Min Side på FOs nettsider. Ett av ti
kjente ikke til Min Side. Av de som kjente til den, var de fleste inne for å sjekke
medlemsstatus.
 FOs politiske ledelse og de tillitsvalgte hadde potensial for å bli mer synlig, eller til å
engasjere seg mer i samfunnsdebatten nasjonalt eller lokalt.
 Det var mer enn dobbelt så mange som følte tilhørighet til FO, som de som ikke
gjorde det. Halvparten av medlemmene svarte at de i noen eller sterkt grad følte
tilhørighet til FO. Dette var på samme nivå som i 2006. Det var kolleger som skapte
den største identiteten eller tilhørigheten til FO.
FO gjennomfører en ny medlemsundersøkelse høsten 2014.
Omdømmeundersøkelsen i 2012
Høsten 2012 gjennomførte FO en omdømmeundersøkelse. Hensikten var å kartlegge FOs
styrker og utfordringer som politisk aktør og samfunnspåvirker. Det ble gjennomført
kvalitative dybdeintervjuer med tolv eksterne aktører (representanter for andre
arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner, forvaltning og byråkrati, politikere
og journalister). I tillegg ble det gjort 350 intervjuer per telefon med rådmenn og
bydelsdirektører, virksomhets-, avdelings-, enhets- og tjenestestedsledere.
Undersøkelsen viste at FOs styrke er at organisasjonen og dens representanter blir lyttet til.
FO har en unik stemme når den snakker for utsatte grupper i samfunnet, og målbærer
standpunkter på vegne av langt flere enn egne medlemsgrupper. FOs talspersoner har et
sterkt og selvstendig verdisett. De oppfattes som kompetente, relevante, engasjerte, aktive,
tillitvekkende, troverdige, seriøse, grundige og samfunnsansvarlige. FO anses å være gode
innspillere, samarbeidspartnere og initiativtakere.
31
FO gir også LO bredde og troverdighet, i det vi har oppmerksomhet på høyt utdannede,
likelønn og kvinnedominerte yrker.
FO skårer omdømmemessig høyt på arbeid for å bedre medlemmenes lønns- og
arbeidsvilkår, på arbeid for medlemmenes faglige og etiske standarder og på å stille opp for
medlemmene.
FOs utfordringer omdømmemessig er at vi er lite synlig i offentligheten og
samfunnsdebatten. FO oppfattes som for lite slagkraftig og handlekraftig, og skåret lavt på å
være agendasetter og pådriver innenfor helseog sosialpolitikk, evne til å skape arenaer for
dialog om politiske spørsmål og evne til å fortelle beslutningstakere om hva FO mener om
konkrete saker.
Omdømmeundersøkelsen i 2012 viste negative følger av sterkt profesjonsfokus. FO ble
oppfattet som:
 å ha liten grad av samhandling og tverrfaglighet
 å opptre fragmentarisk og med flere stemmer
 å mangle fellesskapsløsninger og evne til å se helheten
 tidvis snevre, navlebeskuende og lite framtidsrettede
Både medlemsundersøkelsen i 2011 og omdømmeundersøkelsen i 2012 ble brukt som
grunnlag for organisasjonsutviklingsdebatten «FO anno 2015», som munner ut i vedtak på
Kongressen i 2015.
FO anno 2015
Landsstyret fattet, i sak 37/12, et vedtak hvor de ba arbeidsutvalget igangsette og følge opp
organisasjonsutviklingsdebatten i forbundet. Vedtaket ble gjort med utgangspunkt i et forslag
som var oversendt fra kongressen 2010. Arbeidsutvalget oversendte oppdraget til
organisasjonsutvalget. Utvalget gjennomførte først besøk ute i organisasjonen for å diskutere
organisasjonsspørsmål i avdelingene med medlemmer og tillitsvalgte. Høsten 2013 startet
arbeidet med å utarbeide høringsnotatet «FO anno 2015». Notatet ble sendt på høring i
organisasjonen i januar 2014 med svarfrist i april samme år. Høringssvarene, samt en
oppsummering av disse, ble sendt ut til organisasjonen i juni 2014.
Basert på antallet høringssvar mener vi å kunne fastslå at det har vært en god og bred
prosess i organisasjonen. Innholdet i høringssvarene gir et godt utgangspunkt for det videre
organisasjonsutviklingsarbeidet i FO.
Organisasjonsutvalget utarbeidet en egen oppsummering av prosessen og høringssvarene til
«FO anno 2015», som ble oversendt arbeidsutvalget. Notatet ble deretter lagt fram for
diskusjon i landsstyret i oktober 2014. Høringssvarene på «FO anno 2015» bidro til at
landsstyret fikk et godt grunnlag for å diskutere organisasjon og utvikling i et overordnet
perspektiv.
6.1.4 FO-Studentene
FO hadde per 31.12.2014 cirka 2500 studentmedlemmer fordelt på 17 studiesteder. Disse
fordelte seg slik (i %):
32
Studentmedlemskapet og organiseringen av FO-Studentene
Slik FOs vedtekter er utformet (§ 3.3) er det studenter ved godkjente bachelorutdanninger;
barnevern, sosialt arbeid, vernepleie og arbeidsog velferdsforvaltning/fag, som har
studentmedlemskap, og som dermed omfattes av FOs studentorganisering.
Organiseringen ”FO-Studentene” gir medlemmene mulighet til å delta i lokallagsarbeid
og/eller påta seg sentrale verv i FO-Studentene, og gir rimelig medlemsavgift.
FO-Studentene er organisert som en selvstendig politisk og organisatorisk enhet med et
valgt arbeidsutvalg som velges av landstinget på årsmøtet. Organisasjonen har egne
vedtekter og et toårig politisk program og utarbeider egne handlingsplaner. Landstinget er
FO-Studentenes høyeste organ. Landstinget møtes to ganger per år; årsmøte/landsting i
høstsemesteret og lokallagskonferanse med landstingsmøte i vårsemesteret.
33
Landstingets representanter er valgt av lokallagene. Det kan stille èn representant og en
observatør/deltaker fra hver bachelorutdanning ved hvert studiested. Årsmøtet/landstinget
velger FO-Studentenes arbeidsutvalg, som har ansvar for driften av organisasjonen. FOs
landsstyre vedtar budsjett for FO-Studentene.
FO-Studentene har én fast representant med taleog forslagsrett i hvert av FOs seksjonsråd
og i velferdsviterutvalget. To studentrepresentanter har taleog forslagsrett i FOs landsstyre.
Den ene har også stemmerett.
FO-Studentene er organisert med lokallag på hvert enkelt studiested. Per august 2014 er det
rapportert om 13 aktive lokallag. Høsten 2014 ble det igangsatt arbeid for å opprette flere.
Lokallagenes aktivitet baserer seg på prioriteringer i politisk program og handlingsplaner.
Lokallagene gjør en omfattende innsats for rekrutteringen ved studiestedene i samarbeid
med FOs avdelinger. Lokallagsstrukturen er funksjonell for både rekruttering,
organisasjonsskolering og nærhet til medlemmene. Opprettelse og drift av lokallag er en
kontinuerlig oppgave for FO og FO-Studentene. Lokal aktivitet ved drift av lokallag, årsmøter
i avdelingene og studentenes landsting og lokallagskonferanser representerer viktige
skoleringsarenaer. FO har nytte av kompetanse som tidligere studenttillitsvalgte har
opparbeidet seg i studietiden. Lokallagenes tilknytning til FOs avdelinger i fylkene gir
gevinster ved at studentene blir kjent med «sin» avdeling i fylket, allerede før de har blitt
yrkesaktive medlemmer og eventuelt tillitsvalgte.
6.1.4.1. FO-Studentenes arbeidsutvalg i kongressperioden
01.01.2010–
01.01.2011–
01.01.2013–
31.12.2010
31.12.2011
31.12.2012
01.01.2013–
31.12.2013
01.01.201
4–
31.12.201
4
Leder
Kenneth Stuve Nataniel
Krossnes
Kristoffersen
Unni Dahle
Kyle André
Hagen
Tsigakis
Aysel
Øzdemir
Nestleder
Siri Selvnes
Kyle André
Hagen
Tsigakis
May Lise
Carlsen
(01.01.2013–
31.06.2013)
Kristine
Birgitte
Sylte
Unni Dahle
Belinda Rutle
(15.08.2013–
31.12.2013)
Stud.repr. i
SRB
Eiovind Roll
Tveit
Nina Richmond Tina Dokken
Sandra Rygg
(01.01.2013–
31.06.2013)
Levin Pipilos
(15.08.2013–
31.12.2013)
Levin
Pipilos
Stud.repr. i
SRS
Antoinette
Ree
René William
Draven
René William
Draven
Solvor
Aysel Øzdemir Alvestad
Stud.repr. i
SRV
Gisle Hallan
Lene Krakk
Lilledal
Stine Myking
Tonje
Alvestad
Monica
Hauglien
34
Stud.repr.
Velferdsarbeiderutvalget
Torvald Øien
(01.01.2010–
05.01.2010)
Markedsog
rekruttering
s-ansvarlig
Ingvild
Øvermo
(01.01.2010–
01.04.2010)
Jan Kaare
Jernslett
Jan Kaare
Jernslett
Camilla Lothe
(08.01.2010)
Vakant
(01.01.2013–
12.04.13)
Anne Mari
Romuld
Hansen
Anne Mari
Romuld
Hansen
(12.04.2013–
31.12.2013)
Benedicte
Mikalsen
Andrea
Johansen
Berg
(01.04.2010–
31.12.2010)
(Verv fjernet
av FOStudentenes
Årsmøte
2012)
6.1.4.2. Studentrekruttering spesielt
Rekrutteringen for de siste 15 år:
SKOLEÅR
August*
03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11
11/12 12/13 13/14 14/15
1699 1760 1950 1735 1675 1855 2176 2492 2620 2430 1810
Desember**
1871 2176 2382 2454 2213 2168 2312 2868 3125 3254 2862
Mai***
*
**
***
2049 2504 2808 2799 2582 2641 2738 3151 3333 3241 2804
Før semesteret starter. Fjorårets uteksaminerte studenter er trukket fra.
Etter første semesters verveinnsats.
Årets verveinnsats før uteksaminerte studenter trekkes fra.
35
Antallet studentmedlemmer varierer noe, og FO er nå inne i en periode med nedgang:
Studentmedlemmer i FO
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
AUGUST
DESEMBER
MAI
FO-Studentene ble opprettet i 1999 og har i løpet av årene blitt større og mer stabil.
Organiseringen fører til mer tillit og engasjement. Studenttillitsvalgte er mer aktive på stand
og i rekrutteringsvirksomheten i FO. Vi ser allikevel ikke den økningen i antall
studentmedlemmer som tilførte ressurser skulle tilsi. Det kan være flere grunner til dette.
Tilbakemeldinger fra studenttillitsvalgte fra forskjellige perioder kan tyde på at avdelingene er
mindre til stede i vervesammenheng enn tidligere. FO-Studentenes lokallag har i større grad
fått ansvar for studentvervingen, til tross for at vedtektene sier det er fylkesavdelingenes
ansvar.
Dette gir tydelige utslag i organisasjonsgraden på den enkelte skole. FO-Studentenes
lokallagsstyrer utgjøres av studenttillitsvalgte, som er en skjør del av FO-Studentenes
organisasjon. Det kan være tolv tillitsvalgte det ene året, og over sommeren har ni av dem
blitt uteksaminert uten at andre er klare til å ta over. Da forsvinner mye ressurser som
tidligere er brukt til studentverving.
FO-Studentenes arbeidsutvalg har tidligere uttrykt bekymring for denne tendensen og
informert om at FO-Studentenes tillitsvalgte bør brukes som en tilleggsressurs i
studentvervingen, og ikke som hovedressurs. FO-Studentenes ansvar ligger først og fremst i
å drive medlemspleie ved å fremme samhold blant studentene og arrangere temakvelder og
andre sosiale sammenkomster – ikke i å drive verving.
Siden 2006 har LO på enkelte studiesteder drevet informasjons- og rådgivningstjenester kalt
LOs studentservice. Tjenestene har blitt styrket og forbedret, og er i dag tilgjengelig på flere
studiesteder. Kongressvedtak i LO fra 2012 tilsier at hvert fylke skal arrangere minst én LOs
studentservice i måneden.
6.1.4.3. Skolering av studenttillitsvalgte
FO-Studentenes landsting, henholdsvis lokallagskonferansen og årsmøtet, er gode arenaer
for skolering av nye og gamle tillitsvalgte i FO-Studentene. Det har vært lagt opp til at alle
skal komme hjem fra en slik samling med ny kunnskap og kompetanse om organisasjon og
tillitsverv.
36
Det er årlig blitt gjennomført en leder- og nestlederskolering for lokallagenes ledere og
nestledere, samt for studenter som vurderer å bli ledere eller nestledere. Samlingene varer
fra fredag til søndag og er i regi av FO-Studentenes arbeidsutvalg og studentkonsulenten
ved forbundskontoret. Dette er en mer inngående skolering innen politikk, ledelse og
organisasjon og skal forberede ledelsen i lokallagene på ansvaret de har tatt på seg.
Studentkonsulenten og FO-Studentenes arbeidsutvalg har gjennomført lokallagsskoleringer
for lokallagene som ønsket dette. Grunnleggende forståelse av organisasjonsdrift,
organisasjonsstruktur, tilhørighet og politikk er vektlagt. Skoleringen er også tilpasset
lokallagets eget ønske om innhold. Noen studenter deltar på FOs ordinære
tillitsvalgtskoleringskurs.
6.1.4.4. Student- og utdanningspolitiske saker
FO-Studentenes politiske program og årlige handlingsplaner danner grunnlaget for det
studentpolitiske arbeidet til arbeidsutvalget og lokallagene. I denne kongressperioden har
særlig disse sakene vært prioritert:














Styrking av praksis, yrkesskaderettigheter i praksis, veiledere i praksis osv.
Bedre tilretteleggingen av studieforhold for studenter med særskilte behov.
Stortingsmelding 13 (Utdanning for velferd; Samspill i praksis).
Vest-Sahara, Afrikas siste koloni.
Være pådrivere i spørsmålet om autorisasjon for barnevernspedagoger og
sosionomer.
Være pådrivere for at studiestedene følger forskriften om skikkethetsvurdering.
Øke fylkesavdelingenes innsats i rekrutteringsarbeidet.
Styrking av samarbeidet med andre studentorganisasjoner.
Studiefinansiering – økning til 1,5 G, 11 måneders studiestøtte, politisk styrt
studielånsrente.
Økning i basistilskuddet for våre aktuelle utdanninger.
Progressiv lønn i forhold til fullførte semester – lønn etter kompetanse.
Løfte faglige tabutemaer på skolene for å bevisstgjøre og utfordre studentene til å
reflektere.
Mangfold i utdanningene – våre profesjoner skal reflektere samfunnet som helhet.
Være pådrivere for at utdanningene setter fokus på vold, trusler, tvang og makt i
studiet.
6.1.4.5. Studentrepresentasjon i LO
FO-Studentene har deltatt på LOs studentpolitiske konferanser og sentrale
ungdomsutvalgsmøter og gjestet andre forbunds ungdomskonferanser og samlinger.
Lokallagene er kontinuerlig blitt oppfordret til å representere FO i LOs ungdomsutvalg i
fylkene.
FO-Studentene har igangsatt en bevegelse i LO som tar sikte på å sikre studentenes
representasjon internt i LO og eksternt. Arbeidet videreføres fram mot LO-kongressen i 2016.
6.1.5 Lønns- og arbeidsforhold
FO har arbeidet med utgangspunkt i en solidarisk lønnspolitikk. Den skal ivareta likelønn og
sørge for at FO-medlemmene får uttelling for utdanning og erfaring. Det innebærer å utvikle
lønnssystemer som gir differensiert lønn for de ulike utdanningsnivåene våre medlemmer
har. Samtidig har FO krevd lønnssystemer med forutsigbar lønnsutvikling som gir uttelling for
økt realkompetanse. Det kan sikre kvinner rettferdig lønn for sin kompetanse og være viktige
tiltak for likelønn. For å nå dette målet har FO arbeidet for en sterkere styring av sentral
37
lønnsdannelse. I tillegg har vi kjempet for tiltak som legger til rette for kompetanseutvikling,
fagutvikling og veiledning, samt ordninger som sikrer våre medlemmer gode arbeidsforhold.
Våren 2014 kom en høring med forslag om omfattende svekkelser av sentrale bestemmelser
i arbeidsmiljøloven, blant annet om midlertidige ansettelser, overtid, søn-/helligdagsarbeid og
alternative arbeidstidsordninger som vil få store konsekvenser for det norske arbeidslivet.
6.1.5.1. Tariffavtaler
FO hadde per 30.06.2014 tariffavtaler innen følgende tariffområder:
 Kommunenes Sentralforbund (KS): 12 056 medlemmer
 KS Bedrift: 33 medlemmer
 Spekter: 2644 medlemmer
 Stat: 2301 medlemmer
 Oslo kommune: 1441 medlemmer
 Virke Hovedorganisasjonen: 932 medlemmer
 Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA): 12 medlemmer
 Fagertun Hybelhus, Norsk Folkehjelp: 14 medlemmer
 Stiftelsen Klokkergården: 22 medlemmer
 Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN): 1 medlem
FO har mange medlemmer innenfor NHO-området som er omfattet av 453-avtalen. Her er
imidlertid ikke FO part (jf. kapittel 6.1.5.8.).
6.1.5.2. Tariffoppgjørene i perioden 2011–2014
I de sentrale oppgjørene har det vært reist krav om opprettelse av stillingskoder som fanger
opp videreutdanning, klinisk utdanning og mastergrad/hovedfag, samt opprettelse av
stillinger som er målrettet mot vår kompetanse. FO har krevd uttelling for realkompetanse
gjennom utvidelse av ansiennitetsstiger, samt tilrettelegging for kompetanseutvikling,
fagutvikling og veiledning. Relasjonsforskjellene mellom høgskolegruppene innenfor offentlig
sektor og mellom privat og offentlig sektor har vært viktige temaer i forhandlingene.
I tariffoppgjørene i perioden har arbeidsgiversiden kommet med kraftige angrep gjennom
krav om utvidelse av normalarbeidsdagen, svekkelser av tjenestepensjonsordningen og
dårligere syke- og forsikringsordninger. Arbeidsgiversiden har også forsøkt å få stadig mer
av lønnsdannelsen gjennom lokale forhandlinger. Dette gjelder alle tariffområdene.
Innenfor KS, Oslo kommune og Virke har FO selvstendige partsforhold. I forhandlingene
samarbeider vi med øvrige LO-forbund gjennom forhandlingssammenslutningene LO
kommune og KAH. I staten og Spekter er det LO Stat som er part i tariffavtalen, mens FO
har et selvstendig partsforhold i Spekter Helse.
FOs mål har vært å ha en helhetlig tariffpolitikk på alle tariffområder, og politisk ledelse har
hatt ansvaret for forhandlingene. Ved alle tariffoppgjørene i kongressperioden har det vært
en felles rådgivende forhandlingsdelegasjon for samtlige tariffområder, inkludert Oslo
kommune. Ved å stå samlet med LO-forbundene har FO fått større kraft og gjennomslag for
våre krav.
6.1.5.3. Tariffoppgjørene KS 2011–2014
Sentrale forhandlinger har vært gjennomført alle år i perioden. I mellomoppgjøret i 2011 ble
det gitt et generelt tillegg på 1,72 prosent eller minst kr 7000 per år fra 1.mai til stillinger i
kapittel 4. Minstelønnsgarantien ble hevet tilsvarende. Per mai 2011 skulle arbeidstakere
38
med minst 20 års ansiennitet ikke ha lavere lønn enn kr 323 000, en økning på kr 11 800.
Som en del av lønnsoppgjøret i 2010 ble det avsatt 0,25 prosent til lokale forhandlinger per
1. januar 2011.
Under hovedoppgjøret i 2012 ble det brudd i forhandlingene 27. april, og oppgjøret gikk til
mekling. Den 24. mai gikk LOK, YS-K og Unio ut i streik. Frivillig mekling ble innledet 5. juni.
Et meklingsforslag ble anbefalt av partene og førte til at streiken ble avsluttet samme dag. De
generelle tilleggene ble gitt med virkning fra 6. juni 2012, dagen da streiken ble avsluttet. Et
generelt tillegg på 2,7 prosent eller minst kr 12 000 per år ble gitt til alle ansatte i
Hovedtariffavtalens kapittel 4. Minstelønnssatsene i kapittel 4 ble hevet med mer enn det
generelle tillegget. Minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet ble på kr 338 300 fra 6. juni
2012, og det ble fastslått at det deretter skulle reguleres med den prosentvise endringen per
1. mai i folketrygdens grunnbeløp, basert på foregående G-regulering. Lørdags- og
søndagstillegget ble økt med kr 15 per time. Det ble avsatt 1,2 prosent til lokale forhandlinger
med virkning fra 1. august 2012 i henhold til kapittel 4, pkt. 4.A.1. Partene var enige om å ha
en gjennomgang av lønnsutviklingen i 2012 for arbeidstakerne i KS-området sammenlignet
med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i industrien i NHO-bedrifter ved
ferdigstillelse av TBU-rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013». Gjennomgangen
skulle inngå i grunnlagsmaterialet for mellomoppgjøret i 2013 og bli reflektert i tillegg som ble
gitt.
I mellomoppgjøret 2013 ble det gitt et generelt tillegg på 0,75 prosent eller minst kr 3100 per
år fra 1.mai til stillinger i kapittel 4. Minstelønnsgarantien ble hevet. Per 1. mai skulle
arbeidstakere med minst 20 års ansiennitet ikke ha lavere lønn enn kr 350 700, en økning på
kr 12 400.
I hovedoppgjøret i 2014 ble det gitt et generelt tillegg på 2,15 prosent av den enkeltes
grunnlønn per 30. april 2014, dog minst kr 8500. Sentrale tillegg ble også gitt i henhold til en
tabell med forskjellige kronebeløp på ulike ansiennitetstrinn. Ikke alle ansiennitetstrinn ble
tilført ekstra sentrale tillegg på denne måten. Det ble innført ansiennitetstrinn på to og fire år.
Sentrale tillegg ble avtalt i henhold til tabell på tilsvarende måte per 1. mai 2015. Det ble
avsatt 1,0 prosent med virkningsdato 1. juli 2014 til lokale lønnsforhandlinger etter 4.A.1,
med en sentral føring om at ledere i HTA kapittel 4B og 4C burde prioriteres. Lokale
forhandlinger fikk sluttføringsfrist 1. november 2014 og ankefrist 15. november 2014.
Det ble avtalt et nytt lønnssystem per 1. mai 2015 med garantilønn og sentrale lønnstillegg
ved henholdsvis 2, 4, 6, 8 og 10/16 års ansiennitet. En av hovedhensiktene med det nye
lønnssystemet var å løse problematikken med at lønnstillegg gitt i lokale forhandlinger, ble
«spist opp» når arbeidstakeren rykket opp til et nytt ansiennitetstrinn.
Utvikling i utvalgte minstelønnsnivåer i KS i perioden:
0 år
4 år
8 år
10 år
2011
328 800
332 000
342 900
381 500
2014
364 500
369 500
386 000
419 500
Høyskoleutdanning
2011
347 400
351 300
354 700
405 000
m/spesialutdanning
2014
383 100
387 600
398 700
447 600
Mastergrad
2011
372 000
382 000
407 000
447 600
Høyskoleutdanning
39
2014
411 800
422 000
462 100
491 500
Perioden samlet:
Samlet i oppgjørene er det gitt generelle tillegg på minimum kr 30 600, som en kombinasjon
av kronebeløp og prosenttillegg. Det betyr at mange av FO sine medlemmer har fått mer enn
kronebeløpet nevnt ovenfor.
For medlemmer med 3-årig universitets- og høgskoleutdanning er minstelønnssatsene hevet
med til sammen kr 35 700 for 0 års ansiennitet og kr 38 000 for 10 års ansiennitet. For
medlemmer med videreutdanning er minstelønnssatsen hevet med kr 35 700 for 0 års
ansiennitet og kr 42 600 for 10 års ansiennitet. For medlemmer med mastergrad er beløpene
kr 39 800 for 0 års ansiennitet og kr 43 900 for 10 års ansiennitet. I tillegg har en del
medlemmer fått uttelling gjennom lokale forhandlinger. Vi forventer at lokale forhandlinger
høsten 2014 vil gi god uttelling for våre medlemmer.
6.1.5.4. Tariffoppgjørene Spekter Helse 2011–2014
Det har vært gjennomført sentrale forhandlinger, og lokale forhandlinger i 2011, 2013 og
2014.
I oppgjøret i 2010 ble det avtalt et løp for videre oppfølging av kompetanse. Kompetanse
skulle kartlegges lokalt og det ble avtalt en norm for uttelling for kompetanse. Kr 20 000 for
kompetanse tilsvarende 1 års relevant videreutdanning/etterutdanning, og videre
forholdsmessig uttelling for videreutdanning av kortere varighet ned til 3 måneder. Dette ble
fulgt opp i lokale forhandlinger i årene etterpå. De fleste helseforetak har i dag fulgt opp
normen fra 2010. Ansatte som har 60 studiepoeng videreutdanning utover det som kreves
for å bli innplassert i stillingsgruppe 5, har tillegg på kr 20 000 eller mer. Det samme gjelder
for dem som har klinisk godkjenning, og for ansatte med master. Noen få foretak har gitt noe
høyere tillegg, andre noe lavere tillegg for samme kompetanse. Lokalt er det prioritert
uttelling for videreutdanning av minst ett års varighet eller mer, og mange foretak har ikke fått
på plass lønnsmessig uttelling for videreutdanning av mindre omfang. Det er avtalt i
protokollene at tillegg som er gitt og gis for kompetanse, skal flyte oppå. Etter oppgjøret i
2014 har mange av FOs medlemmer i helseforetakene en årslønn på kr 485 000, og noen
har også fått mer i de lokale forhandlingene i år.
I perioden har FO prioritert krav om at lønnssystemet skulle bli mer differensiert. Vi har krevd
at det skulle innføres to nye stillingsgrupper (6 og 7) for dem med klinisk kompetanse og et
nytt masternivå. Dette har vi ikke fått gjennomslag for sentralt, men noen foretak har avtalt
lønnsplasseringen for ansatte med klinisk godkjenning, master og doktorgrad i de lokale Bdelene.
Det har også vært viktig å få bedre uttelling for realkompetanse. Derfor har det vært fremmet
krav om innføring av 16 års ansiennitetsstige, eventuelt 20 års stige. Dette har vi ikke lyktes
med, arbeidsgiverne vil ha en annen utvikling med færre år. Noen få helseforetak har i lokale
forhandlinger i 2014 gitt tillegg for realkompetanse ved å innføre ansiennitetsstiger i B-delene
på 16 år, alternativt 20 år, og et for dem med 25 års ansiennitet.
Lederlønningene er ikke regulert i Spekter Helse, men bestemmelsen som sikrer at ledere
skal lønnes høyere enn dem de er satt til å lede, har blitt videreført i hele perioden.
40
Satsene for kvelds- og nattillegget er uendret i perioden, men mange får allikevel høyere
uttelling da årslønnen hvert år har blitt regulert. I 2012 ble det innført en trapp for lørdags- og
søndagstillegg. Målet var at dette skulle bidra til mer heltid og bedre fordeling av
helgearbeidet. Prinsippet er at en får mer betalt pr time avhengig av antall helger en arbeider
pr år. Satsene ble sist regulert med virkning fra 1. januar 2013. Partene har utarbeidet en
veiledning til hvordan dette systemet skal brukes og forstås, men det har vært mye uenighet
knyttet til tolkningen av modellen. Ansatte i Spekter område 4 har fulgt helseforetakenes
lønnsutvikling.
Utvikling i utvalgte minstelønnsnivåer i Spekter i perioden:
Høyskoleutdanning
2011
329 000
336 000
2014
369 000
376 000
Høyskoleutdanning
2010
352 000
362 000
med spesialutdanning
2014
396 000
406 000
348 000
388 000
378 000
423 000
376 000
425 000
411 000
465 000
Perioden samlet:
Minstelønningene i Spekter Helse har økt betydelig i perioden. Den største økningen er for
ansatte med videreutdanning og for de med topp ansiennitet. Forsvar av like
minstelønnsnivåer for alle høyskolegruppene har vært viktig, og det har FO lykkes med.
I kongressperioden er det gitt prosentvis generelt tillegg med et sikret minimumskronebeløp.
Minstelønnen i Spekter Helse har økt med mellom kr 40 000 og 49 000 for dem i
stillingsgruppe 4. Stillingsgruppe 5 har tilsvarende økt sin lønn i perioden med mellom kr 44
000 og 54 000. Da er ikke lokal lønnsutvikling tatt med.
Utfordringene i Spekter Helse har vært forhandlingssystemet. Det forhandles ikke samlet for
alle sammenslutningene, og grunnlaget for forhandlingene tar utgangspunkt i lønnsmassen
for det enkelte forbund eller forhandlingssammenslutning. Dette har også åpnet for at
forbundene har hatt ulik prioriteringer på hvor lønnsdannelsen skal skje.
Mens LO-forbundene har lagt vekt på en sentral lønnsdannelse, har andre
sammenslutninger valgt å legge en god del av lønnsdannelsen ut lokalt. Det har dermed blitt
vanskelig å styre lokal lønnsdannelse, og vi har fått ulikheter i avlønning mellom
yrkesgrupper som arbeider innenfor samme område lokalt. Dette har ført til at LOforbundene har vært nødt til å akseptere lokale forhandlinger for å forhindre at ulikhetene
skulle forsterkes. De lokale forhandlingene i perioden har rettet opp noe av lønnsforskjellene.
Samlet sett ligger våre yrkesgrupper noenlunde likt med tilsvarende yrkesgrupper i de andre
sammenslutningene, men det kan være store lønnsmessige lokale forskjeller mellom
yrkesgrupper med tilsvarende utdanning på det enkelte helseforetak. Dette skaper splid og
kan være med på å forsure arbeidsmiljøet.
Sammen med alle andre forbund i og utenfor LO har FO slåss for forbedringer i de sosiale
bestemmelsene. Alle forbund har de siste årene prioritert kravet om yrkesskadedekning for
skader som følge av vold fra klienter på fritiden. I oppgjøret i 2014 fikk vi endelig
gjennomslag for kravet. Dette var en viktig seier som FO har bidratt sterkt til.
God og regelmessig oppfølging av tillitsvalgte i Spekter har bidratt til at FOs tillitsvalgtapparat
er bedre skolert, noe som har ført til at FO har fått til god lønnsmessig uttelling lokalt.
41
Spekter område 9
FO har noen få medlemmer i område 9. I kongressperioden er det flere virksomheter som
har meldt seg inn i Spekter, og derfor har det vært krevd tariffavtale for disse i samarbeid
med Fagforbundet. For de nye virksomhetene i Spekter har det til dels vært en krevende
prosess å få på plass lokale B-deler, og flere av virksomhetene måtte ha bistand for å
komme i havn. Det er Studentsamskipnaden i Oslo, Valnesfjord helsesportsenter, AIR, og
avtaler med 4 virksomheter under KOA som pr. 2014 er medlemmer i Spekter område 9.
Disse virksomhetene får det generelle tillegget som avtales i A-delsforhandlingene mellom
LO Stat og Spekter.
Mesteparten av lønnsveksten blir forhandlet lokalt. Vi ser at de fleste av virksomhetene
sakker akterut lønnsmessig, sammenlignet med offentlig sektor. I tillegg har det vært store
utfordringer knyttet til å forsvare pensjonsordningene. I perioden har vi frosset
pensjonsordningene, men de står under kontinuerlig press. Flere av virksomhetene har ikke
kommet til enighet i B-delsforhandlingene. Det har derfor vært bistand de fleste årene,
unntatt i 2014, da alle virksomhetene kom til enighet lokalt uten bistand.
6.1.5.5. Tariffoppgjørene Staten 2011–2014
Det har vært gjennomført mellomoppgjør i 2011 og 2013 og hovedoppgjør i 2012 og 2014.
I mellomoppgjøret 2011 ble det gitt et generelt tillegg med virkning fra 1. mai 2011 på kr 7000
for lønnstrinn 1 til 34, derfra økende opp til lønnstrinn 52, og 1,72 prosent for lønnstrinn 53 til
98. I tillegg ble det satt av 0,15 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. oktober
2011.
I hovedoppgjøret 2012 ble det, etter streik og mekling også i dette oppgjøret, gitt et generelt
tillegg med virkning fra 1. mai 2012 på kr 12 000 for lønnstrinn 19 til 55 og 2,7 prosent for
lønnstrinn 55 til 98. Fra 1.juli ble det avsatt sentrale tiltak/justeringer; alle lønnsrammer
utvides med ett nytt lønnstrinn på topp i alle alternativer med ansiennitetsstiger, samt ett
lønnstrinn til alle som er direkteplassert i alternativene 9 til 21. Alle lønnsspenn heves ett
lønnstrinn i bunn og tre på topp. Det ble satt av 1,0 prosent til lokale forhandlinger med
virkning fra 1. august 2012. Likelønn skal prioriteres.
I mellomoppgjøret i 2013 ble det gitt et generelt tillegg med virkning fra 1. mai 2013. Tillegget
ble gitt som stigende kronebeløp, lønnstrinn 19 kr 4 200 til og med lønnstrinn 51 kr 4 500 og
et prosenttillegg fra lønnstrinn 52 til og med lønnstrinn 101 på 1,07 prosent.
I hovedoppgjøret i 2014 ble det gitt et generelt tillegg med virkning fra 1. mai 2014. Tillegget
ble gitt som stigende kronebeløp som startet på kr 6 500 på lønnstrinn 19 og økte til kr 8 800
til og med lønnstrinn 53. Prosenttillegg på 1,98 ble gitt fra lønnstrinn 54 til og med lønnstrinn
101. I tillegg ble det gjort sentrale justeringer på lønnsrammene 3, 9, 14, 15, 17 og 39.
Stillinger i lønnsspenn ble utvidet med ett lønnstrinn i bunn og topp. Det ble avsatt 1,75
prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. august 2014. Det ble ikke gitt sentrale
føringer til de lokale forhandlingene. FO vil jobbe for å ivareta likelønnsprofil og
kompetansetillegg i de lokale forhandlingene.
Avsetning av midler til felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelse og tillitsvalgte i
hovedavtale og hovedtariffavtale og for å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekter for
kompetansetiltak, veiledning og utviklingsplanlegging er videreført i hele perioden.
42
I tillegg ble det avtalt reguleringsklausul som sikrer kompensasjon ved mellomoppgjøret i
2013 og hovedoppgjøret 2014 dersom lønnsutviklingen i privat sektor blir større enn antatt.
Det er knyttet streikerett til denne klausulen.
Utvikling minimum lønnsnivå i utvalgte lønnsrammer (LR) i statlig sektor i perioden:
LR 15
2011
høyskole
2014
LR18
2011
0 års reell
ans. / 3 år
ans. i
ramme
4 års reell
ans. / 7 år
ans. i
ramme
8 år reell
ans. / 11 år
i ramme
11 års reell
ans. / 14 år
i ramme
Ltr. 36
Ltr. 40
Ltr. 43
Ltr. 44
336 500
345 800
361 300
367 100
Ltr. 38
Ltr. 40
Ltr. 43
Ltr. 44
360 300
369 800
385 700
391 600
0 års reell
ans. / 3 år i
ramme
3 års reell
ans. / 5 år i
ramme
7 års reell
ans. / 9 år i
ramme
12 års reell
ans. / 14 år
i ramme
Ltr. 42
Ltr. 44 367
100
Ltr. 47
Ltr. 48
384 900
391 300
356 000
videreutd
.
2014
Ltr. 42
Ltr. 44
Ltr. 47
Ltr. 48
380 300
391 600
409 700
416 200
13 års reell
ans. / 16 år
i ramme
Ltr. 45
372 700
Ltr. 47
409 700
14 års reell
ans / 16 år
i ramme
22 års reell
ans. / 24 år
i ramme
Ltr. 49
Ltr. 50
398 000
404 600
Ltr. 49
Ltr. 50
423 000
429 700
Ltr.=lønnstrinn, ans.=ansiennitet
Perioden samlet:
Det generelle tillegget for perioden samlet har gitt en lønnsøkning på minimum kr 29 700. I
tillegg har endringer i lønnsrammene i de sentrale justeringsoppgjørene for våre medlemmer
medført opprykk. Mange har også fått uttelling gjennom de lokale forhandlingene.
6.1.5.6. Tariffoppgjørene i Oslo kommune 2011–2014
I mellomoppgjøret i 2011 ble det gitt et generelt tillegg på 3,35 prosent, minimum kr 12 700,
med virkning fra 1. mai 2011. Det ble ikke satt av midler til sentrale justeringsforhandlinger
eller lokale forhandlinger.
I hovedoppgjøret 2012 ble det om morgenen den 6. juni, etter streik og mekling, enighet om
et generelt tillegg på 2,78 prosent, minimum kr 10 750, med virkning fra 1. mai 2012. Det ble
avsatt 0,7 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli 2012. I tillegg ble det lagt inn
et forbehold om at hvis partene var enige om at tariffoppgjøret i Staten hadde en høyere
økonomisk ramme enn oppgjøret i Oslo kommune, ville det overskytende bli tillagt
avsetningen til lokale forhandlinger. Dette medførte at det ble avsatt 0,1 prosent ekstra i
lokale forhandlinger etter avtale mellom partene.
Som i de andre tariffområdene ble det tatt inn en formulering om at lønnsutviklingen i privat
sektor skulle ligge til grunn for mellomoppgjøret i 2013. Bestemmelsen i tariffavtalen om
omsorgspermisjon ved fødsel etter arbeidsmiljølovens § 12-3 ble styrket, slik at to ukers
43
betalt permisjon nå er hovedregelen. Helgetillegget ble økt til kr 65 pr. for medlemmer som
jobber mer enn 19 helger i året.
I mellomoppgjøret 2013 ble det gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 2,55, minimum kr
9 700 med virkning fra 1.mai 2013. For FO sine grupper tilsa dette en økning fra kr 10 000 til
kr13 500. Mellomoppgjøret ble gjennomført uten brudd og mekling.
I 2014 ble det brudd i forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i Oslo kommune. Kommunen
hadde krav om å fjerne viktige deler av avtaleverket, for oss særavtalen mellom FO og Oslo
kommune. Dette kunne vi ikke godta, og forhandlingene gikk til mekling. Etter mekling ble det
gitt et generelt tillegg på lønnstabellen på 1,9 prosent med virkning fra 1. mai 2014. For FO
sine grupper utgjorde dette en økning fra kr 8000 til 12 000. I tillegg ble det satt av midler til
sentrale lønnstiltak med 0,42 prosent. Det ble også avsatt 0,6 prosent til lokale forhandlinger
med virkning fra 1. juli.
Partene inngikk avtale om reguleringsklausul som sikrer etterslep hvis beregningene viser at
frontfaget har fått mer enn 3,3 prosent.
Partene ble også enige om en kompetansebestemmelse som kan bidra til en strukturert plan
for kompetanseutvikling for våre medlemmer. Lørdags- og søndagstillegget for de som
jobber mer enn 19 helger i året, øker fra kr 65 til kr 75 per time.
Minimum normallønnsnivå på sentrale stiger for FO i Oslo kommune:
0 år
4 år
8 år
10 år
16 år
Miljøterapeut-
2011
315 500
319 700
333 500
345 200
376 200
stige
2014
356 700
360 850
374 900
386 500
417 800
Konsulentstige
2011
333 500
345 200
364 800
376 700
381 600
2014
374 650
386 750
406 150
417 800
423 800
Tallene for 2014 for Oslo kommune er i forkant av avtalte sentrale justeringsforhandlinger.
I realiteten ligger miljøterapeuter tre til fem lønnstrinn over grunnplassering, og konsulentene
ligger sju til ti lønnstrinn over grunnplassering. Ved 16 års ansiennitet utgjør dette kr 452 100
for miljøterapeutene og kr 476 400 for konsulentene.
Perioden samlet
Det har vært gitt et generelt tillegg for 2011 til 2014 på minimum kr 41 400. Våre medlemmer
har i praksis stort sett fått mer, ettersom de har fått prosenttillegg i stedet for minimumtillegg.
Samtidig har våre medlemmer fått lønnsøkning i justeringsforhandlinger via endringer av
lønnsrammene, samt uttelling i lokale forhandlinger. I perioden har lønnen anslagsvis økt
med cirka kr 63 000 i gjennomsnitt.
6.1.5.7. Tariffoppgjørene Virke 2011–2014
I Virke er FO part i overenskomstene på det såkalte HUK-området, som er en forkortelse for
helse, utdanning og kultur. Området organiserer private ideelle virksomheter som i all
hovedsak yter tjenester på oppdrag fra det offentlige.
I Virke er det en målsetning fra arbeidsgiversiden at overenskomstene skal tilpasses det
øvrige avtaleverket i Virke og det private markedet. For HUK-området har det imidlertid vært
44
en felles forståelse mellom partene om at disse overenskomstene skal følge
sammenlignbare avtaler fra det offentlige. Til tross for en litt annen struktur på avtalene i
HUK-området har FO i denne kongressperioden klart å ivareta parallelliteten til de offentlige
avtalene. Målsettingen i perioden har vært å sikre våre medlemmer i HUK-området
lønnsvekst tilsvarende veksten innenfor de offentlige områdene, samt bevare parallelliteten i
de øvrige avtalevilkårene.
Alle forbundene i HUK-området har i perioden stått samlet om kravet om å følge
korresponderende avtaler. Vi har derfor greid å overføre resultatene med noen tilpasninger
fra KS, Stat og Spekter Helse både i 2011, 2012, 2013 og 2014.
FO er part i sju overenskomster på HUK-området. Overenskomstene er knyttet opp mot det
hovedområdet virksomheten baserer sin drift på, samt hvilken offentlig instans som er
oppdragsgiver. De sju overenskomstområdene er (korresponderende avtale i parentes):
- Landsoverenskomsten for helseog sosiale tjenester (KS)
- Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten (Spekter Helse)
- Landsoverenskomsten for høyskoler (Stat)
- Landsoverenskomsten for barnehager (KS)
- Landsoverenskomsten for museer og andre kulturinstitusjoner (Stat)
- Landsoverenskomsten for virksomheter (KS § 27 og Stat § 26)
- Landsoverenskomsten for utdanning (KS)
I Virke er FO, sammen med Fagforbundet, også part i en egen overenskomst som ligger
utenfor HUK-området. Denne ble framforhandlet i 2011. Overenskomsten gjaldt da for BAB
omsorg og ULNA. ULNA meldte seg i 2013 ut av Virke og inn i PBL, og avtalen gjelder nå for
den delen som heter BAB omsorg. Revisjon av denne overenskomsten følger rammen for
oppgjøret i Virke for øvrig, og det forhandles både sentralt og lokalt på virksomhetsnivå.
Utfordringer i Virke i kongressperioden
Tidligere hadde HUK-området i Virke både ideelle og kommersielle medlemsvirksomheter.
Virkes HUK-avdeling gjorde imidlertid et veivalg i perioden, og besluttet at de politisk og
praktisk skal arbeide for å ivareta og bedre rammevilkårene for de ideelle aktørene. I 2011
meldte en stor kommersiell aktør seg ut av Virke og etter hvert inn i
arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Flere aktører innenfor privat helse og omsorg har i
perioden gjort det samme.
FO har opplevd at det i kongressperioden har foregått økende grad av privatisering av helseog omsorgstjenester, som igjen har ført til såkalt tariffhopping og dermed økt press på lønnsog arbeidsvilkårene for de ansatte. Dette har særlig vist seg å være tilfelle for HUK-avtalene,
hvor spesielt pensjonsvilkårene er satt under press. I HUK-området er pensjonsordningen for
de ansatte tariffestet i en sentral avtale, i motsetning til i NHO-området, hvor arbeidsgiver i
prinsippet har full styringsrett. Med framveksten av egne bransjer for områder som
barnevern, rus og psykiatri i NHO-området, har det derfor åpnet seg muligheter for
virksomhetene til å «tariffhoppe» og innføre pensjonsordninger som er billigere for
virksomheten, men dårligere for de ansatte.
I forkant av hovedoppgjøret i 2014 foretok over 100 virksomheter i Virke/HUK-området en
såkalt «betinget utmelding». Blant virksomhetene var store aktører som Kirkens bymisjon,
Frelsesarmeen med flere. Utmeldingene ble begrunnet i at virksomhetene hadde for dyre
pensjonsordninger, og målet var å presse fram en forhandling om dette.
45
Våren 2014 ble det framforhandlet en avtale mellom Virke og Fagforbundet om en avvikende
pensjonsordning. Samme høst inngikk FO og de resterende forbundene en avtale om at den
avvikende pensjonsordningen kunne gjøres gjeldende i Kirkens bymisjon i Oslo og i
Frelsesarmeen. Avtalen innebærer et unntak fra bestemmelsen om pensjon i HUK-avtalene.
Den nye ordningen er en hybridordning, og er vesentlig bedre enn en innskuddsbasert
minimumsordning, som fort kunne bli alternativet om disse virksomhetene meldte seg inn i
NHO.
6.1.5.8. Tariffsituasjon for FOs medlemmer i NHO-området
I kongressperioden har FO opplevd at antall medlemsbedrifter blant annet innenfor
barnevern, rus og psykiatri, øker i NHO-området. Det har medført at FO har økt antall
medlemmer i NHO. NHO har de siste årene satset på å bygge opp egne bransjer og tilbud til
private/kommersielle aktører innenfor helseog sosialområdet (tradisjonelle offentlige
velferdstjenester).
Med økende privatisering og anbudsutsetting av velferdstjenester har NHO blitt et alternativ
for flere private aktører. Det er særlig innenfor barnevernsområdet at FO har sine
medlemmer. Vi ser en økning i antall medlemmer på alle områder innenfor privat barnevern,
helse og velferd, rus og psykiatri. Andre bransjer som attføringsbransjen og asyl- og
mottaksdrift, er også områder hvor FO har medlemmer i NHO. Aleris Ungplan og BOI AS, en
stor aktør innenfor barnevernområdet, meldte seg i 2012 inn i NHO. Flere små og
mellomstore virksomheter har siden fulgt etter. Utfordringen for FO i NHO-området har vært
at vi ikke får direkte partsforhold i de tariffavtalene som gjelder for bransjer i NHO hvor FO
tradisjonelt har mange medlemmer, som for eksempel innenfor barnevern.
Da Aleris og andre aktører innenfor barnevern meldte seg inn, reiste FO krav om tariffavtale
for disse virksomhetene. Vi hevdet at det i NHO ikke var brukbare tariffavtaler, og at det
måtte opprettes en ny avtale for bransjen Barn og unge. Kravet ble støttet av LO og
Fagforbundet. NHO på sin side hevdet at det allerede forelå en avtale som kunne anvendes
for denne bransjen. Saken ble derfor gjenstand for behandling i den faste tvistenemda, hvor
forbundene hadde bistand fra LOs juridiske avdeling. Våren 2013 slo tvistenemda fast at den
eksisterende 453-avtalen i NHO kunne gjøres gjeldende for Aleris Ungplan og BOI AS, samt
i virksomheter av lignende art. Resultatet er at vi i dag har en rammepreget tariffavtale som
omfatter flere ulike bransjer. Avtalen forutsetter opprettelse av lokale særavtaler på
virksomhetsnivå, hvor viktige arbeidsvilkår må avtales. For FO er det en viktig oppgave
framover å bevare og bedre våre medlemmers lønns- og arbeidsvilkår i dette området både i
sentrale og lokale avtaler.
Avtalestrukturen i NHO er ulik den som eksisterer i offentlig sektor. Det er sjelden flere parter
i samme tariffavtale. I gjeldende 453-avtale er Fagforbundet part, og per i dag får ikke FO
partsforhold. Etter at kjennelsen fra nemnda forelå, har det vært jobbet med FOs mulighet for
medbestemmelse og innflytelse.
Det har vært forhandlet og inngått en samarbeidsavtale mellom FO og Fagforbundet som gir
FO medbestemmelse lokalt, ved at det kan opprettes LO-klubber ved virksomhetene.
Sentralt deltar FO i lønnsforhandlingene ved revisjon av avtalen. Det skal samarbeides rundt
eventuelle lokale tvister som må løftes sentralt. Gjennom samarbeidsavtalen er FO sikret
mulighet for medbestemmelse og innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer
som omfattes av 453-avtalen.
46
Tariffoppgjøret i NHO – 2014
453-avtalen forhandles i august 2014 med påfølgende lokale forhandlinger. Revisjon av 453avtalen følger rammen for lønnsoppgjøret i NHO for øvrig. Målet for FO er å sikre våre
medlemmer en lønnsvekst på linje med resten av privat sektor. Sterke LO-klubber på
virksomhetsnivå er derfor av vesentlig betydning for resultatet, da mye av det økonomiske
må framforhandles i lokale forhandlinger.
6.1.5.9. Andre viktige temaer
Likelønn
Kamp for likelønn har alltid vært en viktig sak for FO. Oppgjørene i 2010 hadde en sterk
likelønnsprofil, og dette ble fulgt opp i 2011, 2012, 2013 og 2014.
FO arbeider for å påvirke LOs tariffpolitiske hovedlinjer for oppgjørene, slik at det er en god
forankring mellom FOs likelønnspolitikk og LOs tariffpolitikk. I hovedlinjene fra LOs
representantskap i 2011 står det: «I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et
likestillingsspørsmål, er det klart at mange kvinnedominerte grupper med høyere utdanning i
henholdsvis privat og offentlig sektor bør reduseres.» Lav- og likelønnsprofil på sentralt og
lokalt avtalte tillegg ble derfor viktige krav for LO og FO.
I 2012 ble de tariffpolitiske hovedlinjene for LOs tariffpolitikk videreført. LO vedtok videre
satsing på likelønn og at dette skulle skje på tvers av sektorer og bransjer. En slik satsning
vil også innebære et trepartssamarbeid mellom regjering og partene i arbeidslivet. I 2012
uttalte LOs representantskap: «I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et
likelønnspørsmål, er det klart at mange kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god
kompetanse / høy utdanning. Lønnsforskjellene mellom grupper med høyere utdanning i
henholdsvis privat og offentlig sektor bør reduseres.» LO vektla også kampen for mer heltid
og betydningen av ulike tillegg som viktige likelønnsfremmende tiltak. Dessuten krevde LO
en kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som
fremmer likelønn og motvirker lavlønn. De vedtok også at kvinnedominerte grupper skulle
prioriteres innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig sektor. Disse føringene lå til grunn for
tariffpolitiske uttalelser som FO vedtok i 2011 og 2012.
I 2013 videreførte LOs representantskap i hovedsak uttalelsen fra 2012 med presiseringen:
«For enkelte grupper med høyere utdanning er det viktig at lønnsforskjellene mellom privat
og offentlig sektor reduseres».
I 2014 ble formuleringen videreført. I hovedtariffoppgjøret våren 2014 hadde FO sterkt fokus
på likelønn i våre forhandlingsforberedelser og ved utforming av kravene våre.
De siste tallene for lønnsutviklingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) og tilsvarende utvalg
for kommunesektoren (TBSK) som kom våren 2014, viste en likelønnsutvikling i sneglefart.
Noe tilbakeslag var det også. TBU dokumenterer at for de med høgskole- eller
universitetsutdanning til og med 4 år, er kvinners andel av menns lønn nå 80,6 prosent.
I 2003 var andelen 80,2 prosent. Lønnsoppgjøret i 2012 var et positivt løft for
likelønnsutviklingen, med en vekst i kvinners lønn som andel av menns fra 85,3 prosent til
86,5 prosent. Tallene i 2014 viste at utviklingen snudde i 2013, og andelen var gått tilbake til
85,8 prosent. I tillegg viser tall fra TBSK en svak nedgang i gjennomsnittlig
månedsfortjeneste per månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn, fra 92,1 prosent i
2012 til 92,0 prosent fra 2012 til 2013.
47
Pensjon
Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Det nye pensjonssystemet innførte regler om
alleårsopptjening og levealdersjustering. Muligheter til å ta ut gradert pensjon samt å
kombinere arbeid og pensjon fritt uten avkortning av pensjonen, ble også innført. Den siste
endringen gjelder ikke arbeidstakere i offentlig sektor, og dette har ført til debatt om
tjenestepensjon i perioden.
Landsstyret uttalte i mars 2011 og desember 2013 at FO står fast ved bruttoordningen som
ble forhandlet fram i oppgjøret i 2009. Samtidig ble det pekt på utfordringer i dagens
ordninger som må tas tak i, blant annet den uavklarte situasjonen for yngre alderskull og
deltidsansatte som betaler pensjonspremie uten å få noe igjen fra tjenestepensjonen når de
blir pensjonister. Dette er løst i kommunal sektor gjennom Fagforbundets arbeidsrettssak
våren 2013. Tilsvarende ordning er på høring i Statens pensjonskasse høsten 2014.
I mai 2011 kom Prop. 130 L om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon
til uføre). Landsstyret i FO uttrykte 16. juni 2011 usikkerhet med hensyn til om forslagene til
ny uføretrygd og alderspensjon til uføre i tilstrekkelig grad ivaretok formålet med uføretrygd.
Formålet er å hindre et liv i fattigdom for mennesker som av helsemessige årsaker ikke kan
delta i arbeidslivet. 14. oktober 2011 avga FO høringsuttalelse til Prop. 130 L, der vi mente at
barnetillegget må sikres som varig ordning, at uføretrygden fortsatt må skattes som trygd
(ikke lønnsinntekt), at levealdersjustering på alderstrygden til uføre må unngås, at opptjening
til 67 år må sikres, og at nedjustering av fribeløp og økt grad av gradert uføretrygd må
unngås.
Stortinget vedtok 15. desember 2011 endringer i folketrygdloven om ny uføretrygd og
alderspensjon med basis i forslagene i Prop. 130 L. Det tas sikte på at lovendringene skal tre
i kraft i 2015. Uføretrygden skal blant annet skattes som lønn, ligge på 66 prosent av tidligere
inntekt, beregnes på grunnlag av inntekten de tre beste av de siste fem årene før uførheten
oppsto, og enklere kunne kombineres med arbeid. LO og de andre
hovedsammenslutningene ga en samlet høring, og FO kom med innspill til denne.
Hovedlinjene for fagbevegelsen er å beholde kjøpekraften.
Vinteren 2012/2013 og 2014 var det mye debatt om pensjon generelt og tjenestepensjon
spesielt. Noen tilpasninger ble gjort i hovedtariffoppgjøret 2014 for kommunal sektor. Det
gjenstår mange tilpasninger, og pensjon vil fortsette å være et aktuelt tema i årene framover.
I 2017 kommer en evaluering av hele pensjonsreformen.
Arbeidsmiljø
I perioden har det vært arbeidet mye med Stortingsmelding 29 – Felles ansvar for et godt og
anstendig arbeidsliv. I forbindelse med meldingen deltok FO på en konferanse i regi av LO,
hvor en statssekretær presenterte hovedinnholdet i meldingen. FO hadde innledning om
stortingsmeldingen på en felles tillitsvalgtsamling for Spekter og Stat høsten 2011.
I et omfattende innspill til LO for oppfølging av meldingen vektla FO behovet for en ny
omfattende oversikt over arbeidsmiljøet og utfordringer. Vi understreket at meldingen på en
god måte belyste store arbeidsmiljøutfordringer i offentlig sektor. Vi framhevet at det må
innhentes mer kunnskap om sammenhengen mellom yrker, kjønn og sykdom for å finne fram
til virkningsfulle tiltak mot sykefravær og uføretrygd. FO kommenterte at det må stilles større
krav til konsekvensutredning i forkant av omorganiseringer.
48
I kongressperioden har avtalen om et inkluderende arbeidsliv blitt videreført mellom partene i
arbeidslivet. FO har hatt fokus på seniorpolitikk i lys av IA-avtalen og fulgt opp gjennom lokal
aktivitet og rettigheter for eldre arbeidstakere gjennom tariffavtalene.
FO kommenterte også på området emosjonelle belastninger. Vi hevdet at det må forskes
mer på arbeid i direkte kontakt med bruker/klient/pasient, og at dette må ses i sammenheng
med forskning på kjønnsforskjeller i yrke og sykefravær/uføretrygd. Vold og trusler om vold
var igjen et viktig tema for FO, og vi stilte på nytt krav om innføring av forskrifter i Norge etter
modell fra Sverige.
FO spilte også inn krav om at leverandører har tariffavtaler før det offentlige kjøper tjenester.
Vi støttet alle forslag til tiltak for å styrke helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene,
og har fulgt opp krav om at belastningslidelser må godkjennes som yrkessykdommer.
Fafo-rapporten Vold og trusler om vold i offentlig sektor II, ved Inger Marie Hagen (Fafo,
2010), er en kvalitativ undersøkelse. Et mindre utvalg av FO og Fagforbundets medlemmer
er intervjuet. Forskeren har presentert rapporten for tariffpolitisk utvalg i FO, og utvalget har
rådet FO til å prioritere arbeidet med problemstillingene vold og trusler om vold.
Vold og trusler om vold
I kongressperioden har det vært arbeidet med å skape et forsvarlig arbeidsmiljø og særlig
utfordringene knyttet til at mange av FO medlemmer utsettes for vold og trusler om vold. Det
har vært arbeidet politisk for forskrifter til arbeidsmiljøloven samt yrkesskadeforsikring for
skader som følge av vold på fritiden. I tariffoppgjøret i 2014 fikk vi inn bestemmelser i
tariffavtalene i KS og Spekter, som gir yrkesskadedekning for skader som følge av vold fra
klienter/pasienter på fritiden. Dette var en svært viktig seier. Nå er det bare statsavtalen som
ikke har dette tariffavtalt. Et partssammensatt utvalg er nedsatt for å vurdere behovet for
forskrifter til arbeidsmiljøloven. FO og Handel og Kontor har fått LOs to plasser i utvalget.
Utvalgsarbeidet skal være sluttført i løpet av høsten 2014.
Drapet på NAV Grorud satte igjen søkelyset på voldsrisikoen i FOs ulike fagområder. FO
bidro sterkt i arbeidsgruppen og referansegruppen som ble nedsatt av Arbeids- og
velferdsdirektoratet. FO bidrar fortsatt i oppfølgingsarbeidet.
Arbeidstid
Det er fortsatt mange utfordringer knyttet til praktisering av innstillingsretten etter
arbeidsmiljølovens § 10-12, 4. ledd. FO har etter hvert fått god oversikt over omfang og
problemstillinger knyttet til innstillingsretten innenfor ulike tjenesteområder både i kommunal,
privat og statlig sektor. Det gjenstår likevel fremdeles utfordringer, vi kan blant annet nevne
kompenserende hvile og hvilende vakt / vakt på vaktrom.
LO hadde innstillingsretten for FO i kommunal sektor inntil juni 2013. LOs representantskap
vedtok da å gi FO fullmakt til å håndtere innstillingsretten på vegne av FOs medlemmer i
kommunal sektor. LO har fortsatt innstillingsretten for privat sektor. For tariffområdene Stat
og Spekter har LO Stat innstillingsretten. FO bruker betydelige ressurser på å behandle
unntak etter arbeidsmiljølovens § 10-12, 4. ledd. Det er utarbeidet nye
saksbehandlingsrutiner, og opplæringstiltak er gjennomført. FO jobber tett med
Fagforbundet. I juni 2013 inngikk forbundslederne i FO og Fagforbundet en
samarbeidsavtale vedrørende opprettelse av tariffavtaler etter arbeidsmiljølovens § 10-12, 4.
ledd.
49
FO har deltatt i en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet, som ser på rapportering
og felles retningslinjer for håndtering av saker etter arbeidsmiljølovens § 10-12, 4. ledd.
Gruppens arbeid ble avsluttet i mai 2013.
Det er arbeidet mye med utfordringer knyttet til arbeidstid for medlemmer som arbeider etter
Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger (FOR 2005-06-24
nr. 686). FO mener forskriften bør endres og tydeliggjøres. Vi har arbeidet med å kartlegge
problemstillinger og knytte allianser for å få satt utfordringene med forskriften på den politiske
dagsorden. Lov- og forskriftsendringer er langsiktig og komplisert arbeid.
FO er med i et samarbeidsforum sammen med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og
Delta. Forumet har som målsetning å finne fram til felles strategier for å møte ulike
arbeidstidsordninger (turnusutfordringer), og få tillitsvalgte lokalt til å stå samlet om
problematikken. Samarbeidsgruppen har blant annet utarbeidet to hefter: «Fleksible
arbeidstidsordninger – Forhold knyttet til turnus og arbeidstid» og «Fritid i forbindelse med
helg og høytid». Heftene er revidert i perioden.
Etter regjeringsskiftet høsten 2013 er det varslet flere endringer i arbeidsmiljølovens kapittel
om arbeidstid. Endringsforslagene kom på høring 25. juni med høringsfrist til departementet
25. september 2014. Forslagene innebærer endringer med hensyn til
gjennomsnittsberegning av arbeidstid, overtid, søndagsarbeid og beredskapsvakt, og
arbeidstilsynet får utvidet rett til å gi dispensasjoner fra unntak. FO har avgitt høringssvar til
LO.
Deltid
Utfordringene knyttet til deltid har vært et aktuelt tema i perioden. I hovedtariffoppgjøret i
2012 ble det nedsatt partssammensatte utvalg både i KS og Staten om dette. I KS hadde
partene et omfattende mandat som resulterte i en sluttrapport i mars 2014. Den skal
inneholde vurderinger av lov og tariffavtaler, virkemidler og organisatoriske forhold som
rekruttering, bemanning, merarbeid, arbeidstidsordninger og fordeling av ubekvem
arbeidstid. Partene klarte ikke å samle seg om felles anbefalinger når det gjaldt fordeling av
ubekvem arbeidstid og arbeidstidsordninger. I staten skulle en partssammensatt
arbeidsgruppe kartlegge omfanget av deltid i virksomhetene, identifisere uønsket deltid og
foreslå tiltak som kan redusere uønsket deltidstilsetting. Arbeidsgruppens rapport forelå i
mars 2013.
I Oslo kommune er det tatt inn en forpliktelse om at arbeidsgiver skal ta initiativ til opplæring
og dialog for å øke bevisstheten om bruk av deltidsstillinger. I tillegg håper vi at den nye
bestemmelsen i § 10.2 i fellesbestemmelsene, om økt timelønn hvis man jobber mer enn 19
helger i året, vil ha effekt. I Spekterområdet er det innført en form for differensiert
helgegodtgjørelse i tariffoppgjøret i 2012, som et ledd i å redusere deltid.
Våren 2012 kom det ut en Fafo- rapport som heter «Hvordan kan kommunene tilby flere
heltidsstillinger». Her framkommer blant annet graden av bruk av deltid i kommunene, hvilke
typer problemer deltid kan medføre, samt ulike virkemidler som kan tas i bruk for å redusere
bruken av deltid. Rapporten er skrevet på oppdrag fra KS og ble brukt aktivt i arbeidet til det
partssammensatte utvalget.
50
Høsten 2012 lanserte Fafo en rapport som heter «Frivillig deltid – en privatsak?», skrevet på
oppdrag fra FO, Fagforbundet og MFO. Her ble et utvalg av medlemmer dybdeintervjuet om
sine valg og muligheter i forhold til deltid. Det ble avdekket store forskjeller, blant annet
mellom FOs og Fagforbundets medlemmer, i mulighetene til selv å velge om man vil øke sin
stilling.
Vinteren 2012/2013 kom det en høring med forslag om å innføre en ny bestemmelse i
arbeidsmiljøloven, som gjør det mulig å kunne kreve utvidelse av stillingen hvis man over tid
har jobbet mer enn stillingen man er ansatt i. Dette lovforslaget ble vedtatt og trådte i kraft 1.
januar 2014.
6.1.5.10. Arbeid med enkeltsaker
FO sentralt bistår avdelingene med råd og veiledning i enkeltsaker. Avdelingene håndterer
stadig flere saker på egen hånd, men det er fortsatt en del saker som oversendes til
forbundet. Det kommer inn cirka 167 saker i snitt per år. Det er en kraftig økning i antall
registrerte saker sammenlignet med forrige kongressperiode, da det i snitt kom inn 75 saker
pr. år. Behandlingstiden for sakene varierer.
Økningen i antall registrerte saker skyldes hovedsakelig søknader etter arbeidsmiljølovens §
10-12, 4. ledd om avtale om alternativ arbeidstidsordning. Samtidig ser vi at det har vært en
økning i antall yrkesskadesaker og stillingsvernsaker.
27 tvistesaker er behandlet sentralt i perioden. Antallet har holdt seg relativt stabilt fra forrige
kongressperiode. Mange saker løses lokalt med råd og veiledning, og noen løses med
bistand fra advokater og i tvisteforhandlinger med arbeidsgiver.
Innenfor yrkesskadeerstatningssaker har vi også opplevd en økning. I perioden kom det inn
41 nye saker. FO har bistand av LO-advokater i de fleste yrkesskadesakene.
Vi har fått inn 76 nye stillingsvernsaker i perioden. Det er en liten økning fra forrige
kongressperiode. En del av sakene er fra medlemmer med lederansvar. Stillingsvernsaker
omhandler for eksempel oppsigelsessaker, advarsler, tjenestepåtale og lignende. Økningen i
antall saker kan tyde på et tøffere og mer ekskluderende arbeidsliv. De fleste sakene løses
ved forlik med arbeidsgiver eller ved rettsforlik.
FO har i kongressperioden hatt 13 konfliktsaker som gjelder konflikter mellom ansatte,
konflikter med leder(e) eller mobbesaker. Dette er en nedgang i antall saker i forhold til
forrige kongressperiode. Samtidig inneholder mange av stillingsvernsakene elementer av
konflikt og mobbing/trakassering. En del av konfliktsakene viser seg også å handle om
mobbing/trakassering. De fleste sakene løses gjennom forlik eller rettsmekling.
Til sammen har vi i perioden behandlet 474 søknader etter arbeidsmiljølovens § 10-12, 4.
ledd, og det har vært en markant økning fra år til år. Etter vurdering i FOs avdelinger sendes
søknadene fra KS-området over til forbundet for endelig avgjørelse. Søknader fra Stat og
Spekter behandles endelig i LO Stat. I Spekter er det kun søknader med vakter over 13 timer
som behandles i LO Stat. De få søknadene vi får fra privat sektor, går til LO.
Det er behandlet en rekke saker vedrørende fastsetting av lønn og pensjon,
arbeidsavtalespørsmål og diverse andre problemstillinger knyttet til lønns- og arbeidsforhold.
En del av disse sakene løses lokalt etter råd og veiledning fra forbundskontoret.
51
Oversikt over antall registrerte saker per år:
År
Stillingsvern
2011
2012
2013
2014
Antall
20
23
17
16
76
Arbeidstid
(nye saker
/fornyelser)
118
113
146
97
474
Yrkesskade
Mobbing/
trakassering
10
9
18
4
41
4
4
3
2
13
Tvister
8
8
7
4
27
Div.
12
9
14
3
38
Totalt
172
166
205
126
669
6.1.6 Yrkesfaglig arbeid
6.1.6.1. Utdanningspolitikk
Høsten 2011 fikk FO sin første helhetlige plattform for utdanningspolitikk og
kompetanseutvikling, da landsstyret vedtok profesjonsspesifikke kapitler. Disse ble lagt til
plattformen som kongressen vedtok et år tidligere. Plattformen har vært grunnlaget for FOs
utdanningspolitikk i kongressperioden.
Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning til velferd. Samspill i praksis ble behandlet i Stortinget
våren 2012. FO ga en rekke innspill til meldingsarbeidet, og vi fikk gjennomslag for å beholde
dagens tre hovedutdanninger, slik at både profesjonsspesifikk og felles sosialfaglig
kompetanse videreutvikles. Dette var ingen selvfølge, da det underveis var harde diskusjoner
om ulike sammenslåinger av FO-profesjonenes utdanninger. FO fikk ikke gjennomslag for å
opprettholde velferdsviterutdanningen. FO har i ulike innspill og møter med
Kunnskapsdepartementet tatt opp spørsmålet om velferdsviterutdanningens framtid.
FO har i kongressperioden deltatt aktivt i det videre oppfølgingsarbeidet med
stortingsmeldingen. Det er Universitets- og høgskolerådet (UHR) som har vært ansvarlig for
prosjektene. For FO har de viktigste arenaene for oppfølgingsarbeidet vært som følger:
Sosialfagprosjektet
Sosialfagprosjektets mandat var å definere sosialfaglig kompetanse slik at det bidrar til å
styrke og videreutvikle de sosialfaglige felleselementene i dagens tre
hovedutdanninger (utdanning til barnevernspedagog, sosionom og vernepleier).
Forholdet mellom sosialfaglige felleselementer og profesjonsspesifikke bidrag til
sosialfaglig arbeid må klargjøres. Det forutsettes at dette skjer i samspill med helseog velferdstjenestenes uttrykte kunnskaps- og kompetansebehov.
FO har deltatt i arbeidet gjennom Dialogforum. Dialogforum har for øvrig bestått av
representanter for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie, Arbeidsog velferdsdirektoratet (AVdir), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og
Helsedirektoratet. Arbeidet i forumet har resultert i en egen rapport.
Arbeidet i Dialogforum har vært en av tre parallelle prosesser i første fase av prosjektet. De
to andre prosessene har vært som følger:
 En utdanningsdrevet prosess hvor alle berørte utdanningsinstitusjoner lokalt etablerte
eller deltok i tverrprofesjonelle arbeidsgrupper med deltakelse fra de tre utdanningene
og det lokale praksisfeltet.

En forskningsdrevet prosess ved at Senter for profesjonsstudier (SPS) ved HiOA
gjennomførte to holdnings- og kunnskapssonderende forskningsprosjekter.
52
FO har understreket at prosjektet ikke kan erstatte NOKUT-evalueringer. NOKUTevalueringer har høyere legitimitet og fokuserer mer på kvalitet. Arbeidet i forumet har likevel
vært nyttig, og vi har fått lagt fram våre synspunkter på hva vi anser som viktig. Dette
kommer også fram i rapporten.
FOs viktigste innspill til arbeidet i Dialogforum er at «sosialfag» ikke er et eget fag. Det er
derimot et samlebegrep om perspektiv og grunnlag for faglighet, men får forskjellig retning og
innhold avhengig av hvilken utdanning det blir undervist i. Det «særfaglige» i utdanningene
kan ikke skilles fra det «sosialfaglige».
FO har argumentert for at den fagintegrerte utdanningsmodellen må være grunnlaget i
utdanningene. Når barnevernspedagogen, sosionomen og vernepleieren skal utvikle sin
faglige identitet, bør all kunnskap og kompetanse som tilegnes gjennom studiene, relateres
til den enkeltes profesjons oppgaver og ansvar/samfunnsmandat. De tre utdanningene har
komplementære kompetanser som sammen utfyller hverandre. Det som forener dem, er
fokuset på det sosialpolitiske.
Vi har vært skeptiske til å innføre en «felles sosialfaglig sluttkompetanse». Hvilket
læringsutbytte en barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier skal ha innenfor ett og
samme felt, er ikke likt.
Prosjekt kvalitet i praksisstudiene
Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve
kvaliteten og sikre relevans i eksterne praksisstudier i helseog sosialfagutdanningene, slik
at de kan møte framtidens kompetansebehov. FO sitter i styringsgruppen for prosjektet.
Samspillsrådet
FO har gitt innspill gjennom LOs representant i Samspillsrådet. Dette er et nyopprettet,
overordnet organ for arbeidet i regi av Kunnskapsdepartementet. Utfordringer framover er
diskusjoner om utforming og utvikling av den enkelte profesjonsutdanning og samspillet med
øvrige velferdsutdanninger, utdanningssektoren og praksisfeltet.
FO har hatt et møte med en statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Stortingsmeldingen
slo fast at sosialfagutdanningene skal NOKUT-evalueres. I møtet med statssekretæren
spurte FO om når det vil bli satt i verk en evaluering verk, og framhevet at FO ønsker
separate evalueringer for hver enkelt utdanning. Videre har vi deltatt på en rekke konferanser
og samlinger hvor profesjonsutdanningene har vært tema.
Forsknings- og utviklingsarbeid
FO gir årlige innspill til LO sitt forskningsog utviklingsarbeid og har fått gjennomslag for
deler av våre forslag. Det er gitt kr 350 000 til prosjektet om kommunenes bruk av private
barneverninstitusjoner (forprosjektet). Prosjektet om arbeidstid i barneverninstitusjoner ble
ikke prioritert i denne omgang.
FO har også inngått avtale med Diakonhjemmets høyskole om utvikling av alternative
evalueringskriterier for sosialfaglig arbeid. FO har rekruttert deltakere fra flere tjenester til
prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2014. Arbeidet resulterte i en presentasjon av alternative
modeller for evaluering av sosialfaglig arbeid, hvorav en av modellene var KOR (klient- og
resultatstyrt behandling).
FO har utarbeidet et erfaringshefte med konkrete eksempler på godt sosialfaglig
oppfølgingsarbeid i NAV: «Det positive NAVet – en reiseskildring». Arbeidet med heftet
53
oppstod som en reaksjon på at media over lang tid hadde tegnet et ensidig negativt bilde av
NAV. Heftet ble publisert i juni 2014.
Sosialarbeiderprisen
Sosialarbeiderprisen ble i 2011 tildelt sosionomen Laila Aamodt for hennes arbeid gjennom
mange år. Sosialarbeiderprisen 2012 ble tildelt barne- og ungdomsteamet ved Oslo
krisesenter. Dette var første gangen prisen ble tildelt en gruppe. Ungdomsteamet er
tverrfaglig sammensatt med både barnevernspedagog, sosionom, pedagog og velferdsviter.
I 2013 ble prisen tildelt Liv Meisingset for mangeårig arbeid med utviklingshemmede i Nepal.
I 2014 ble prisen tildelt Sosialarbeidere i skolen (SIS) fra Bergen, en tverrfaglig sammensatt
gruppe med barnevernspedagog, sosionom og vernepleier. Gruppen driver foreldrearbeid,
veiledning av pedagogisk og ikke-pedagogisk personale, miljørettede tiltak mot
barnegruppen, samarbeid med skoleledelse og synliggjøring av sosialfaglig arbeid i skolen.
Stipendordningene
Utdeling av stipend er ett av virkemidlene for å bidra til fagutvikling blant medlemmene.
SRB har i kongressperioden delt ut 49 fagstipender til artikkelskriving og presentasjon. Av
disse er 44 tildelt for å skrive fagartikkel. De fem øvrige ble gitt til søkere som ønsket å delta
med abstract/paper på konferanser.
SRS har i 2011 og 2012 tildelt stipend til 39 medlemmer i sosionomseksjonen. Av disse er 26
tildelt stipend for å skrive fagartikkel. De øvrige gjelder annet fagutviklingsarbeid som
utvikling av kurskonsept, powerpoint til bruk i nasjonale fora og deltakelse med
abstracts/paper på internasjonale kongresser.
SRV delte i 2011 ut 14 stipendier. Alle ble benyttet til å skrive fagartikler. Stipendmidlene for
vernepleierne i 2012 ble brukt til å dekke deltakeravgift på jubileumskonferansen «50 år – og
litt klokere?» for vernepleierne i desember dette året.
FOs seksjoner har samarbeidet om å arrangere skrivekurs for medlemmer som skal skrive
fagartikler.
6.1.6.2. Godkjenningsordninger og spesialistgodkjenning
Godkjenningsordningene er et viktig ledd i FOs fagutviklingsarbeid og et viktig bidrag til å
videreutvikle profesjonenes kompetanse. Antallet innenfor de ulike profesjonene og
godkjenningsordningene er per 10.07.20141:
Barnevernspedagoger:
Veiledergodkjenning 632
Spesialkompetanse 27
Klinisk godkjenning 288
Sosionomer:
1
Medlemmer av FO per 10.07.2014.
54
Vernepleiere:
Totalt
I forvaltningen av godkjenningsordningen har seksjonsrådet, godkjenningsutvalget og
evalueringskommisjonen ulike oppgaver. Godkjenningsutvalget behandler søknader og
spørsmål av prinsipiell karakter og vurderer om nye videreutdanninger kan anvendes som
teoretisk grunnlag for en godkjenning. Evalueringskommisjonen vurderer innleverte
fordypningsoppgaver der det kreves for å få klinisk godkjenning. Seksjonsrådet behandler
klager på avslag på søknader og uttaler seg i spørsmål av prinsipiell karakter på forespørsel
fra godkjenningsutvalget.
Godkjenningsutvalget for barnevernspedagogene
Barnevernspedagoger kan søke om godkjenning som veileder, godkjenning for
spesialkompetanse og klinisk godkjenning (2 nivåer).
Godkjenningsutvalget for barnevernspedagoger har i kongressperioden behandlet:
 Søknader om veiledergodkjenning: 234 søknader hvorav 182 er godkjent.
 Søknader om spesialkompetanse og klinisk godkjenning: 227 søknader hvorav 172
er godkjent, 6 for spesialkompetanse og 166 for kliniske barnevernspedagoger.
Det er gitt godkjenning innenfor følgende områder:
Barn og unges psykiske helse (nivå 2), psykisk helsearbeid, familieterapi, gruppemetode i
helse og sosialsektoren, miljøterapi, kognitiv atferdsterapi med barn og unge,
rusproblematikk, miljøterapi, spesialpedagogikk og selvmordsforebyggende arbeid.
Evalueringskommisjonen for barnevernspedagoger har vurdert 43 fordypningsoppgaver,
hvorav 30 har bestått2.
Seminar for kliniske barnevernspedagoger
Godkjenningsutvalget for barnevernspedagogene arrangerte seminar for kliniske
barnevernspedagoger og barnevernspedagoger med spesialkompetanse i 2010 og 2011.
Etter 2011 er ikke seminaret prioritert økonomisk. Dag 1 var det en ekstern innleder samt
innlegg fra seksjonsleder for barnevernspedagoger om aktuelle temaer. Dag 2 var det
framlegg fra egne rekker. Hovedtema for seminaret i 2011 var Fokus på de unge –
mentalisering, uttrykksterapi og brukerperspektivet.
Godkjenningsutvalget for sosionomene
Sosionomer kan søke om godkjenning som veileder, godkjenning for spesialkompetanse og
klinisk godkjenning (2 nivåer).
Godkjenningsutvalget for sosionomene har i kongressperioden behandlet:
2
Kandidater som ikke består, gis anledning til å få vurdert oppgaven på nytt etter bearbeiding innen
en gitt frist. Dette gjelder både for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.
55


Søknader om veiledergodkjenning: 372 søknader hvorav 317 er godkjent.
Søknader om spesialkompetanse og klinisk godkjenning: 421 søknader hvorav 324
er godkjent, 24 for spesialkompetanse og 397 for kliniske sosionomer.
Barn og unges psykiske helse (nivå 2), psykisk helsearbeid, familieterapi, gruppemetode
som metode, miljøterapi, kognitiv terapi, integrativ terapi, rusproblematikk, miljøterapi,
spesialpedagogikk, selvmordsforebyggende arbeid og barnevern.
Evalueringskommisjonen for sosionomene har vurdert 58 fordypningsoppgaver, hvorav 47
har bestått.
Godkjenningsutvalget for vernepleierne
Vernepleiere kan søke om godkjenninger som veileder, godkjenning for spesialkompetanse
og klinisk godkjenning (2 nivåer).
Godkjenningsutvalget for vernepleiere har i kongressperioden behandlet:
 Søknader om veiledergodkjenning: 117 søknader hvorav 99 er godkjent.
 Søknader om spesialkompetanse og klinisk godkjenning: 104 søknader hvorav 72 er
godkjent, 4 for spesialkompetanse og 100 for kliniske vernepleiere.
Barn og unges psykiske helse (nivå 2), aldring og eldreomsorg, demens, sexologi,
psykisk helsearbeid, familieterapi, målrettet/metodisk miljøarbeid med mennesker som har
sammensatte funksjonsvansker, miljøterapi, kognitiv terapi, rusproblematikk, miljøterapi,
spesialpedagogikk og læring i komplekse systemer. Evalueringskommisjonen for
vernepleierne har vurdert 14 fordypningsoppgaver, hvorav 5 har bestått.
6.1.7 Helse- og sosialpolitikk
6.1.7.1. Innledning
Dette kapittelet beskriver FOs helseog sosialpolitiske aktivitet på områder hvor helseog
sosialpolitiske prinsipper har vært gjeldende for kongressperioden. Det er lagt vekt på å
beskrive utfordringer og vurderinger av disse i kongressperioden, og hva FO har oppnådd.
Det gis dermed ikke detaljerte beskrivelser av alle aktiviteter på områdene.
Alle temaer, saker og problemstillinger har vært tematisert på ulike måter og i ulike deler av
organisasjonen, blant annet i arbeidsutvalget, helseog sosialpolitisk utvalg, faggruppene og
landsstyret. Handlingsplaner vedtatt i landsstyret har vært styrende for arbeidet med helseog sosialpolitikk.
FOs standpunkter er uttrykt i en rekke høringer, i arbeid knyttet til statsbudsjettet, i
medieutspill og gjennom mange møter med regjeringens representanter, stortingspolitikere,
ulike politiske partier, Landsorganisasjonen og andre organisasjoner og fagforbund. Våre
synspunkter er i tillegg formidlet ved å arrangere og delta på en rekke konferanser og møter.
Alle skriftlige innspill, kommentarer og så videre er publisert på FOs nettsted.
FO utfordret alle partiene på våre standpunkter knyttet til helseog sosialpolitikk, både under
kommunevalget 2011 og ved stortingsvalget i 2013. Valgkampmateriale ble utarbeidet og
førte til stor aktivitet i hele organisasjonen, som valgkampmøter, stands og ulike innslag i
mediene. FO deltok aktivt med leserbrev, intervjuer, medieutspill og konferanser både lokalt
og sentralt.
56
I flere aktuelle helseog sosialpolitiske saker har FO samarbeidet med andre organisasjoner
og gjennom allianser fått gjennomslag for deler av vår politikk. På noen områder har vi
oppnådd konkrete resultater, mens i andre tilfeller dreier det seg om utvikling av politiske
perspektiver med lang tidshorisont. Arbeidet med helseog sosialpolitiske forhold og saker
handler om å beskrive og vurdere utfordringene FO ser og konsekvensene av disse for
brukerne av velferdstjenestene, og formidle forslag og løsninger til forsvarlige og gode tiltak
som fører til styrking og utvikling av velferdstjenestene. FOs helseog sosialpolitiske
områder og organisasjonens øvrige politikkområder overlapper på flere steder.
6.1.7.2. Barn og unge
FO jobber aktivt for at alle barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår.
Lovfesting av forbyggende barne- og ungdomsarbeid er sentralt, det samme er arbeidet for å
lovfeste ivaretakelse av barneperspektivet i hjelpeapparatet for voksne. En slik lovfesting er
helt i tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, og vi har arbeidet aktivt med å fronte
dette synspunktet gjennom hele perioden. Vi har derfor arbeidet for å sette fokus på barn og
unges oppvekst gjennom høringsinnspill til departementene, i møter med aktuelle statsråder
og stortingspolitikere samt i komitehøringer. Gjennom ulike organer og fora i LO har vi bidratt
aktivt til utvikling av LOs barne- og ungdomspolitikk, blant annet gjennom å være sentrale i
planleggingen av LOs årlige barne- og ungdomskonferanse. Dessuten var FO-ere deltakere
på LO-kongressen 2013. I tillegg har landsstyret vedtatt flere uttalelser og forbundsledelsen
har hatt flere presentasjoner/innlegg eksternt og internt. FO har gjennom perioden også vært
representert i flere sentrale råd og utvalg på barnevernfeltet.
Familievernet har en unik posisjon som et gratis forebyggende, ressursfokusert terapeutisk
tilbud til par, barn og familier. FO har arbeidet for å tydeliggjøre viktigheten av at
familievernet får beholde sin autonomi som selvstendig tjeneste med lavterskeltilbud.
Barneperspektivet og barnekonvensjonen er i fokus på de fleste områdene innenfor FOs
helseog sosialpolitikk. FO har i perioden vært aktivt medlem av Forum for
barnekonvensjonen. Vi har blant annet bidratt med å arrangere konferanser, og fra 2014har
vi et innvalgt medlem i arbeidsutvalget. Gjennom forumet har FO arbeidet aktivt for at Norge
skal implementere en tilleggsprotokoll som FN vedtok i desember 2011, som gjør det mulig å
klage inn brudd på barnekonvensjonen.
Barnevernet
FO har et sterkt fokus på barnevernet, og har hele perioden deltatt aktivt i samfunnsdebatten
gjennom avisinnlegg både i lokale og riksdekkende medier. Vi har arbeidet aktivt for å sette
fokus på barnevernet gjennom mange høringsinnspill til departementene, i møter med
aktuelle statsråder og stortingspolitikere samt i komitehøringer. Dessuten har vi gjennom
hele perioden hatt regelmessige møter om barnevernet med direktør og ledelse i Barne-,
ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
Viktige områder i perioden har vært:


Den utfordrende budsjettsituasjonen og kontinuerlige omorganiseringen i det statlige
barnevernet. FO har gjennom dette engasjementet vært med på å synliggjøre
konsekvenser av kutt i tiltak til barn og unge samt deres familier.
Situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. FO har arbeidet aktivt
for at alle enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger skal omfattes av
barnevernloven. FO har arbeidet hardt for å hindre en massiv nedleggelse av plasser
og radering av fagmiljø i omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere.
57




Dessuten jobbet vi for å reversere reduksjonen av refusjonen til kommunene når det
gjelder barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.
Bemanning og kompetanse i den kommunale barneverntjenesten. I statsbudsjettene
for 2011, 2012, 2013 og 2014 ble det øremerket midler til saksbehandlerstillinger i
barnevernet. FOs prosjekt om bemanningsnormer er avsluttet med en rapport og et
vedtak om en veiledende kompetansenorm i AU og LS høsten 2012. På LOkongressen våren 2013 ble det i LO sitt handlingsprogram for 2013 til 2017 vedtatt å
arbeide for en veiledende bemanningsnorm i kommunalt barnevern.
Forskrift om internkontroll etter barnevernloven. FO har satt fokus på forskriften som
et viktig og nødvendig redskap for å sikre et forsvarlig og kvalitativt godt kommunalt
barnevern. Videre mener vi at det er viktig å videreutvikle denne forskriften i tråd med
barnevernlovens endringer.
Rettighetsfesting av barnevernloven. FO har sammen med et samlet fagfelt arbeidet
hardt for at barnevernloven skal bli en rettighetslov. På LO-kongressen våren 2013
gikk FO i front for en slik rettighetsfesting, og dette er nå nedfelt i LO sitt
handlingsprogram for 2013 til 2017.
Prop. 106 L. FO la ned stor arbeidsinnsats med mange innspill i forkant av den
kombinerte proposisjonen og stortingsmeldingen. FO har kontinuerlig arbeidet for å
sikre at politikere følger opp de barnevernsfaglige målene som er satt i
stortingsmeldingen.
Skole og barnehage
FO er opptatt av at barnehage og skole skal være et trygt og godt sted for barn. Vi har derfor
spilt inn at alle barn må kunne delta på lik linje i aktiviteter i skole og barnehage, uavhengig
av foreldrenes inntekt. FO har også gjentatte ganger i ulike fora spilt inn viktigheten av FOs
profesjoner på disse arenaene, både for tidlig intervensjon og forebygging og i arbeid med
klassemiljø og oppfølging av enkelte barn/unge. FO har samarbeidet med
Utdanningsforbundet om å utvikle en brosjyre om tverrfaglighet i skolen.
6.1.7.3. Levekår, tjenester og rettsikkerhet for personer med utviklingshemning
Regjeringen har lansert informasjons- og utviklingsprogrammet «Utviklingshemmede skal
heller ikke diskrimineres», og har arbeidet med en stortingsmelding om levekår og tiltak for
mennesker med utviklingshemming. FO ga sammen med NFU innspill til hvordan arbeidet
med meldingen burde legges opp, og har også fremmet disse synspunktene sammen med
LO. Den arbeidsformen som ble foreslått, er i stor grad fulgt opp. Stortinget vedtok i februar
2014 å nedsette et utvalg for å vurdere tiltak for å styrke personer med utviklingshemming
sine grunnleggende rettigheter. FO jobber med å få en representant i utvalget.
Første del i arbeidet med stortingsmeldingen var at Bufdir utarbeidet en kunnskapsstatus.
FO bidro både i referansegruppen og i møter med Bufdir og Helsedirektoratet. FO har også
gitt skriftlige innspill til flere direktorater i arbeidet med kunnskapsstatus. FO har tatt initiativ til
egne møter om arbeidet med levekår for utviklingshemmede med Bufdir, og hatt møter om
temaet i LO. Dessuten deltok FO på BLDs regionale konferanser for å bevisstgjøre
kommuner og andre om hvordan vi bør arbeide for å realisere intensjonene med reformen.
FO etablerte en ad-hoc gruppe med medlemmer fra arbeidsutvalget, seksjonsrådet for
vernepleiere og helseog sosialpolitisk utvalg, og gruppen fulgte arbeidet med
stortingsmeldingen.
FO har utarbeidet en politisk plattform som omhandler utviklingshemmedes levekår.
Den vektlegger styrking, utvikling og innovasjon i tjenestene til personer med
utviklingshemning, med særlig fokus på kompetanse, bolig, ferie og fritid, arbeid og aktivitet,
rettsikkerhet, kompetanse i tjenestene, foreldre, søsken og omgivelser samt
utviklingshemming og aldring. Plattformen er lagt til grunn for FOs arbeid på området.
58
FO har særlig vektlagt utfordringer og negative konsekvenser av økende bruk av
samlokaliserte boliger og mangelfull tilgang til likeverdige helseog omsorgstjenester,
utdanning og kompetanse i tjenester og arbeid samt etiske utfordringer og konsekvenser ved
bruk av tvang og tidlig ultralyd.
FO deltok i HODs kvalitetsutviklingsprosjekt i omsorgstjenesten fra august 2011 til lansering
av Prinsippene for gode omsorgstjenester i april 2012. De åtte prinsippene er ment som
utgangspunkt for refleksjon og kulturbygging i tjenestene, og er ett av flere verktøy ledere
kan benytte i det lokale kvalitetsarbeidet. Prinsippene skal bidra til å stimulere til lokalt
kvalitetsarbeid til beste for den enkelte bruker, og den enkelte bruker skal sikres
omsorgstjenester av god kvalitet. FO hadde en aktiv og deltakende rolle gjennom sine
innspill og møteaktivitet i utforming og utarbeidelse av prinsippene, som gjelder alle landets
kommuner.
6.1.7.4. NAV
Etableringen av NAV-kontor i alle norske kommuner er sluttført, men de sosiale tjenestene i
og utenfor NAV står fortsatt overfor mange og komplekse utfordringer. Forskere har påvist at
arbeidet med å skape samordnet bistand til brukerne og få flere i arbeid, ikke har kommet
langt nok. (Andreassen og Fossestøl 2011, Hansen, Lundberg og Syltevik (red.) 2013).
Våren 2014 satte regjeringen ned en ekspertgruppe for å foreta en helhetlig gjennomgang av
NAV.
FO jobber kontinuerlig opp mot myndigheter og politikere for å påvirke utviklingen i NAV.
Vi har fått plass i referansegruppen til ekspertgruppen som skal foreta en helhetlig
gjennomgang av NAV. FO har deltatt med både skriftlige innspill og innlegg i møter. FOs
ledelse har hatt jevnlige møter med Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir). Videre har det
vært avholdt møter med den tidligere statsråden i Arbeidsdepartementet og nåværende
statsråd i Arbeids- og sosialdepartementet. FO har deltatt i den faglig-politiske NAV-gruppen
i LO som jobber opp mot regjeringen og Stortinget.
Etter det tragiske drapet på NAV Grorud høsten 2013 tok FO en aktiv rolle når det gjelder
bekjempelse av vold og trusler om vold i NAV. FO var med i arbeidsgruppen som ble satt
ned av AVdir, og som utarbeidet rapporten «Sikkerhet i arbeidsog velferdsforvaltningen –
en gjennomgang og forslag til tiltak».
Et av de viktigste områdene FO har jobbet med, er å framheve partnerskapet og de
kommunale tjenestene i NAV. I kongressperioden har flere aktører tatt til orde for en
statliggjøring av alle tjenestene fra NAV-kontoret, eller å redusere omfanget av de
kommunale tjenestene. FO har som et motsvar til dette pekt på NAV sin viktige rolle som del
av lokalsamfunnet, og at NAV har et ubenyttet potensiale når det gjelder
lokalmiljøarbeid/samfunnsarbeid. Vi har videre pekt på viktigheten av helhetlige og
koordinerte kommunale tjenester – i og utenfor NAV.
FO har jobbet for at forebygging og bekjempelse av fattigdom må bli et satsningsområde i
NAV. Vi har jobbet mot innføring av en enda strengere arbeidslinje, hvor kommunene får plikt
til å sette vilkår om aktivitet for brukere som mottar livsopphold. FO har stilt krav om
barneansvarlige på alle NAV-kontor for bedre ivaretakelse av barneperspektivet når
foreldrene mottar ytelser.
Andre innspill fra FO i perioden har omhandlet bemanning og kompetanseutvikling. Vi har
ment at følgeevalueringene av NAV må fortsette, og at forskningsresultatene må gjøres lett
59
tilgjengelige, formidles ut i tjenestene og danne utgangspunkt for videre utviklingsarbeid. FO
går inn for opprettelse av kunnskapssentre i kommunene/regionene som ivaretar forskningsog utviklingsarbeid i nært samarbeid mellom brukere, praksis, utdanning og forskning. FO
har uttrykt skepsis til utviklingen av anbud og konkurranseutsetting. Vi har spilt inn at NAVkontorene selv må ha ansvar for utredning, tiltaksutvikling og oppfølging av brukerne.
FO har i kongressperioden gjennomført prosjektet Det positive NAVet. Bakgrunnen for
prosjektet var at all oppmerksomhet rundt NAVs utfordringer virket demotiverende for FOmedlemmer ansatt i NAV. I løpet av 2011 og 2012 reiste FOs forbundsledelse landet rundt
og besøkte NAV-kontorer. Målet har vært å rette søkelyset mot det gode sosialfaglige
arbeidet og bidra til konstruktivt tillitsvalgtarbeid i klubb og avdelinger. Turneen resulterte i en
erfaringskonferanse på Gardermoen høsten 2013. I 2014 ble erfaringsheftet «Det positive
NAVet – en reiseskildring» lansert. Erfaringene fra prosjektet har dannet utgangspunkt for en
mer praksisnær NAV-politikk i FO.
6.1.7.5. Forebyggende arbeid og sosialfaglig kompetanse i helsetjenestene
På ulike områder har det i kongressperioden vært en utvikling hvor helsetjenestebegrepet
har fått en utvidet betydning, på en slik måte at det sosialfaglige perspektivet nedtones og i
mange sammenhenger forsvinner helt. I kongressperioden har FO jobbet med dette gjennom
arbeid med samhandlingsreformen og nye lover og forskrifter. Helsetjenester brukes ofte for
å betegne kommunale helseog omsorgstjenester. FO har arbeidet for å sikre kompetanse
og kvalitet i tjenestene, på en måte som også ivaretar pårørendes behov. Vi har særlig vært
opptatt av å påpeke viktigheten av sosialfaglig kompetanse i helsetjenestene, både i
spesialisthelsetjenester og kommunale helseog omsorgstjenester. FO har jobbet med
endring av egenandel- og refusjonsordninger, slik at sosialfaglig utdannet personell får like
betingelser som helsepersonellgrupper innen rusmiddelbehandling og psykiske
helsetjenester for voksne.
Samhandlingsreformen og folkehelsearbeid
FO har utarbeidet en politisk strategi for arbeidet med samhandlingsreformen. Strategiens
visjon framholder flerfaglige tjenester, forebygging, autorisasjon for barnevernspedagoger og
sosionomer samt arbeidsforhold. FO har jobbet aktivt med å synliggjøre dette i alle høringer,
innspill, møter og foredrag samt i andre fora hvor FO har ytret seg.
Forbundsledelsen i FO holdt en rekke foredrag, forelesninger og innlegg knyttet til
samhandlingsreformen, både internt i organisasjonen og eksternt. I arbeidet med å spre
kunnskap og kompetanse om reformen har FO lagt vekt på gjeldende lovverk våre
yrkesgrupper må være kjent med, og som kan benyttes mer aktivt for å gi brukerne et
helhetlig tilbud av helseog sosialtjenester.
FO deltok i samarbeidsgruppen i HOD om samhandlingsreformen. På møtene ble det
rapportert om status og utfordringer ved gjennomføring av samhandlingsreformen. Reformen
var også tema på kontaktmøter mellom KS og organisasjonene.
6.1.7.6. Kompetanse og bemanning i velferdstjenestene
FO har arbeidet med krav om bemanningsøkning og bemannings- og kompetansenormer
knyttet til våre tjenester. Det har vært viktig å synliggjøre at kompetente utøvere og
tilgjengelig personale er grunnleggende for at offentlige tjenester skal være gode. FO har
synliggjort kompleksitet og utfordringer i tjenestene og hvordan barnevernspedagoger,
sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere gir viktige kompetansebidrag for å sikre
forsvarlige tjenester. (FOs tillitsvalgte på arbeidsplassene og i virksomhetene har en sentral
rolle gjennom sin mulighet til å påvirke utviklingen av nye stillinger, hvilke kvalifikasjonskrav
som skal stilles, og hvordan bemanningsnormene skal være.)
60
FO har arbeidet for krav til minimumsbemanning av sosialfaglig personell i kommunale
barnevernstjenester og i sosialtjenesten/NAV, og kompetansenormer i tjenester til
utviklingshemmede. Mange faktorer har innvirkning på hvor mange saker og brukere den
enkelte kan arbeide med på en forsvarlig måte, og FO har i ulike sammenhenger påpekt
utfordringer og konsekvenser av for dårlige rammer og vilkår for forsvarlig tjenesteutøvelse.
Autorisasjon
FO har i perioden arbeidet videre med å få autorisasjon for barnevernspedagoger og
sosionomer. Spørsmålet er tatt opp i ulike møter og skriftlige innspill FO har avgitt. I 2014
sendte FO skriftlig søknad om autorisasjon til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) samt
BLD og ASD. HOD har avslått søknaden om autorisasjon som helsepersonell.
6.1.7.7. Fattigdom og utjevning av sosiale forskjeller
Til tross for at regjeringene de siste tiårene har hatt fattigdomsbekjempelse på dagsordenen,
er tendensen økte forskjeller mellom fattig og rik. Store grupper faller utenfor samfunnet. I
følge «Barnefattigdom i Norge» (Fafo-rapport 2009:45) har barnefattigdom i Norge økt fra 5,1
prosent i 2000 til 7,9 prosent i 2006. Antall fattige etter 2006 har økt ytterligere.
Riksrevisjonen la i 2014 fram en rapport om barnefattigdom i Norge. Riksrevisjonens rapport
viser at andelen barn i lavinntektsfamilier i perioden 2002 til 2012 har økt fra fem til åtte
prosent. Økningen i antall fattige barn har forsterket behovet for gode tiltak i kommunene.
Undersøkelsen konkluderer med at flere barn vokser opp i familier med lav inntekt, at mange
kommuner gjør lite for at fattige barn skal kunne delta sosialt, at den statlige innsatsen for å
redusere konsekvensene av fattigdom blant barn og unge ikke er godt nok koordinert, og at
behovene til barna ikke blir godt nok kartlagt når foreldre søker sosialhjelp.
FO arbeider for å holde søkelyset på fattigdomsproblemene. Virkemidler for å bekjempe
fattigdommen gis i ulike sammenhenger i møte med myndigheter og politikere, i høringer og
skriftlige uttalelser. FO krever økning i minstetrygden, sosialhjelp på minimum SIFO-satser,
økt kvalifiseringsstønad, skattetiltak, gratis barnehage, skole, skolefritidsordninger og
fritidsaktiviteter i kommunene, bedre stønadsordninger til barnefamilier, blant annet økt
barnetrygd. Kommunale oppvekstplaner og arbeid med folkehelse må omfatte arbeid med
barnefattigdom, og alle NAV-kontor må ha en barneansvarlig.
I desember 2011 startet aksjonen NOK er nok – nei til kommunal boligslum! Aksjonen hadde
utspring i en bygård i en sentrum-øst bydel i Oslo, der mellom 50 og 60 beboere samlet seg i
protest mot at bygården de bor i forslummes, samtidig som Oslo kommune tar et betydelig
utbytte av husleieinntektene. Organisasjonene Velferdsalliansen og Oslo kommunale
leieboerorganisasjon engasjerte seg. Aksjonen markerte seg med krav om ny boligpolitikk i
1. mai toget 2012. FO støttet aksjonen og deltok aktivt med appell under arrangementet.
Landsstyret har vedtatt uttalelser om fattigdom i Norge, i desember både 2011 og 2012. FOs
hovedfokus i uttalelsene har vært at det handler om politisk vilje.
6.1.7.8. Likestilling og mangfold
FO vil ha et inkluderende samfunn med like rettigheter og muligheter for alle, og har arbeidet
med dette på mange områder i perioden. Vi har utarbeidet en egen mangfoldsplattform, som
ble vedtatt på landsstyremøte 12. desember 2012. Den skal være en veileder til FOs
generelle politikk når det gjelder retten til samfunnsdeltakelse på like vilkår på alle
samfunnsarenaer, og et grunnlagsdokument for arbeidet med mangfold i FO som
organisasjon. FO forplikter seg ifølge mangfoldsplattformen til å opprette en ad-hoc-gruppe
61
som skal jobbe med forslag til kongressen om rekruttering av etniske minoriteter til
utdanningene og FO som organisasjon.
FO har inngått en avtale med Norsk Folkehjelp og LO om at FO skal være rasismefri sone.
Kongressen i 2010 vedtok opprettelse av en mannsgruppe. Denne jobber med en strategi for
rekruttering av menn til våre utdanninger og yrker.
FO tilbyr i samarbeid med Landsforeningen for Lesbiske og Homofile (LLH) kurs i «Rosa
Kompetanse». Dette er et undervisningsopplegg utviklet av LLH, og finansiert av
Helsedirektoratet, Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Målet er å bidra til økt
kunnskap om det å være lesbisk, homofil, bifil eller transperson i dagens Norge. I samarbeid
med LLH tilbyr FO-avdelingene Rosa Kompetanse som tillitsvalgtskolering over tre timer.
6.1.8 Kvinnepolitikk
FO arbeider for et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i
samfunnet og i hjemmet. FO mener vi ikke er i mål med likestillingsarbeidet, og at det finnes
samfunnsstrukturer som virker mot likestilling. Vi har derfor arbeidet aktivt for å rette
oppmerksomhet mot manglende likestilling i samfunnet gjennom høringsinnspill til
departementene, i møter med aktuelle statsråder og stortingspolitikere, i komitehøringer og
gjennom ulike organer og fora i LO. Landsstyret har vedtatt flere uttalelser om kvinne- og
likestillingspolitikk. Forbundsledelsen har hatt flere presentasjoner/innlegg eksternt og internt,
som har tatt for seg kvinne- og likestillingspolitikk.
Kvinnekurset er i løpet av perioden revidert i tett samarbeid mellom Kvinnepolitisk utvalg
(KPU), den politiske ledelsen og administrasjonen. Høsten 2013 ble kvinnekurset presentert
for sentrale tillitsvalgte fra avdelingene og fikk gode tilbakemeldinger. I 2014 er det avholdt
tre kvinnekurs med stor suksess. Kvinnepolitisk nettverkskonferanse ble avholdt på
tradisjonelt vis høsten 2011, mens arrangementet av ulike årsaker ikke ble gjennomført i
2012. I 2013 ble det reviderte kvinnekurset presentert på en to dagers kvinnepolitisk
nettverkssamling. Høsten 2014 ble den første av det som skal bli en større satsning på årlige
kvinnekonferanser, arrangert med over 60 deltakere. Denne konferansen skal ta opp ulike
kvinne- og likestillingspolitisk temaer, og temaet for 2014 var Er likestillingen under press?
KPU har tatt utgangspunkt i prinsipprogrammet og fokusert på alle områdene som er definert
som kvinnepolitikk. Utvalget har blant annet gitt innspill til de ulike kvinne- og
likestillingspolitiske høringene. Det har arbeidet for å knytte kvinnepolitikk tettere til det
tariffpolitiske arbeidet i organisasjonen gjennom deltakelse på tariffpolitisk konferanse, og
gjennom arbeid for et tettere samarbeid med TPU (tariffpolitisk utvalg). KPU og TPU har
siden 2012 hatt en felles årlig møtedag, hvor temaet er kvinneblikk på arbeidslivet. I tillegg
har KPU også arbeidet med problemstillinger knyttet til at det er en lavere andel kvinnelige
tillitsvalgte i forbundet i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen, og blant annet
oversendt et innspill til FO sitt organisasjonsutvalg om hvordan det kan legges til rette for økt
kvinneandel blant tillitsvalgte.
6.1.9 Internasjonalt arbeid
FOs internasjonale arbeid består både av internasjonalt samarbeid og av internasjonalt
solidaritetsarbeid. Det internasjonale samarbeidet foregår både på det yrkesfaglige området
og på fagforeningsområdet. Solidaritetsarbeidet skal bidra til å støtte kolleger i fattige land,
støtte utvalgte prosjekter og bidra til fagutveksling. Solidaritetsarbeidet skal være forankret
både sentralt og lokalt i forbundet.
62
6.1.9.1. Internasjonalt samarbeid
Internasjonalt fagforeningssamarbeid
Det internasjonale fagforeningssamarbeidet foregår innenfor Public Service International
(PSI) med Europa-avdelingen European Public Service Union (EPSU) og den nordiske
valgkretsen Nordens Offentliganställdas Fackliga Samorganisation (NOFS). I perioden har
fagbevegelsens svar på globalisering og markedsliberalisme, motstand mot privatisering,
forsvar av kollektive forhandlinger og kampen for offentlige tjenester av høy kvalitet vært
sentrale temaer. På europeisk nivå har spørsmål rundt ulike EU-direktiver, migrasjon og
sosial dumping vært på dagsorden.
FO har i perioden deltatt regelmessig på arbeidsmøtene for de norske PSI-forbundene,
møtene i den nordiske valgkretsen (NOFS) og de nordiske møtene for internasjonale
sekretærer. Videre har FO deltatt på referansegruppemøter for den nordiske representanten
i PSIs kvinnekomite og referansegruppemøter for den nordiske representanten i EPSUs
komite for helseog sosialsaker.
FO var også representert på PSIs verdenskongress i Durban i Sør-Afrika (2012) og EPSUs
kongress i Toulouse (2014).
Internasjonalt yrkesfaglig samarbeid
Det internasjonale yrkesfaglige arbeidet utøves innenfor organisasjonene Nordisk Forum for
sosialpedagoger (NFFS), Nordisk Sosionomforbunds Samarbeidskomite (NSSK),
International Association of Social Educators (AIEJI) og International Federation of Social
Workers (IFSW).
NFFS og NSSK har avholdt jevnlige møter i perioden. Møtene har inneholdt utveksling av
informasjon og erfaringer om aktuell politisk situasjon, utvikling av helseog sosialpolitikken,
forskning og utdanning samt lønns- og arbeidsforhold i de ulike landene. I tilknytning til
møtene er det arrangert egne temaseminarer. I samarbeid med sosialarbeiderutdanningenes
nordiske organisasjon og FORSA Norden arrangerte NFFS og NSSK fagkonferanse i
Reykjavik i august 2011. Temaet var «Velferd og profesjonalitet i turbulente tider». FO har
hatt sekretariatsansvar for NFFS og NSSK i 2013 og 2014.
International Association of Social Educators (AIEJI) baserer seg på den sosialpedagogiske
profesjonen, og FO er tilmeldt med barnevernspedagogene og vernepleierne.
Organisasjonen har karakter av nettverk med både organisasjoner, institusjoner og
enkeltpersoner som medlemmer. FO har hatt ett medlem i styret, som vanligvis møtes to
ganger årlig. I 2014 ble seksjonsleder for barnevernspedagogene i FO valgt til
generalsekretær i AIEJI.
IFSW er en global sammenslutning av sosialarbeiderorganisasjoner som i dag representerer
750 000 sosialarbeidere. FO er tilmeldt IFSW med alle profesjoner. Forbundet har jevnlig
deltatt i delegatmøter både på europeisk og globalt nivå. IFSW arrangerer årlig en
internasjonal sosialarbeiderdag som setter fokus på ulike temaer innenfor sosialfaglig arbeid.
FO har fulgt opp denne dagen gjennom arrangementer både i sentral og lokal regi. FOs pris
til årets sosialarbeider, som ble delt ut første gang på FOs kongress i 2006, deles nå ut på
denne dagen.
Møtene i IFSW og AIEJI arrangeres ofte i samband med større internasjonale
fagkonferanser. For å gi flere medlemmer i forbundet mulighet til å delta på slike
internasjonale fagkonferanser har FO gitt stipender for deltagelse. Slike stipender er gitt for
deltagelse på:
63
2011: Nordisk konferanse på Island (NFFS og NSSK)
2012: Verdenskonferanse i Stockholm (IFSW)
2013: Europeisk konferanse i Istanbul (IFSW) og verdenskonferanse i Luxemburg (AEIJI)
2014: Verdenskonferanse i Melbourne (IFSW)
Internasjonalt solidaritetsarbeid
FOs internasjonale solidaritetsarbeid finansieres gjennom solidaritetskontingenten, som etter
vedtak på kongressen 2010 er satt til 1 prosent av ordinær kontingent. Retningslinjene for
bruken er lagt gjennom vedtak i landsstyret fra 2008:
 Støtte til helseog sosialarbeider- og fagforeningskolleger slik at de har anledning til
å organisere seg og drive politisk påvirkning og faglig kamp samt mulighet for
fagutvikling og fagutveksling.
 Støtte til utviklingsprosjekter hvor sosialt og sosialpedagogisk arbeid er viktige
elementer.
 Støtte til tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant
FOs medlemmer.
For å stimulere til økt aktivitet på det internasjonale området har det vært arrangert to
samlinger for lokale internasjonale utvalg og andre interesserte, én samling i Trondheim
(2012) og én i Bergen (2013).
I perioden har FO vært involvert i følgende langsiktige prosjekter:
Palestina – Samarbeid med Palestinian Union of Social Workers and Psychologists
(PUSWP) – Bethlehem branch. Samarbeidet har inneholdt støtte til organisasjonsutvikling
samt et utvekslingsprogram mellom PUSWP Betlehem og FO Rogaland. I
utvekslingsprogrammet gjennomfører FO-medlemmer fra Rogaland årlig et toukers
utvekslingsopphold i Betlehem, og palestinske sosialarbeidere har et tilsvarende opphold i
Stavanger. Organisasjonsutviklingsaspektet har bestått av ferdigstilling av et eget kontor for
PUSWP-Bethlehem, som ble åpnet høsten 2011 med FOs forbundsleder til stede. I 2014 har
PUSWP-Bethlehem fått støtte til et databaseprosjekt som skal kartlegge sosialarbeiderne i
området. FO har også sponset PUSWPs deltagelse på IFSWs General Meeting i Stockholm i
2012, samt dekket PUSWPs kontingent til IFSW. Styret i FO Rogaland har også besøkt
PUSWP. Samarbeidet ble evaluert i 2013, og ny samarbeidsavtale er inngått for perioden
2013 til 2015.
Palestina – støtte til Ghirass Cultural Centre
Senteret er et kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge i Betlehem og områdene rundt.
Aktivitetene omfatter blant annet bibliotek, dans, musikk, drama, forming, data- og
språkopplæring. Senteret har et spesialtilbud for barn med lærevansker, og har i løpet av
perioden startet opp et utadrettet arbeid med leseopplæring i flere utvalgte landsbyer.
Gjeldende avtale med Ghirass utløper i 2014.
Palestina – utveksling mellom FO Telemark og Ghirass
FO Telemark organiserer med jevne mellomrom opphold i Norge for en av Ghirass sine
dansegrupper, hvor barna bor hos vertsfamilier og har en rekke danseoppvisninger. Et slikt
opphold ble gjennomført i 2013, hvor dansegruppen også opptrådte på FOs 20 års-jubileum.
Palestina – studietur for FO-medlemmer
Det har i 2014 i samarbeid med Palestinakomiteens faglige utvalg vært gjennomført en
studietur til Vestbredden for FO-medlemmer.
64
Nepal – støtte til foreldregrupper/aktivitetstilbud for psykisk utviklingshemmede ungdommer
I 2010 ble det etablert et femårig samarbeidsprosjekt mellom FO Sør-Trøndelag og
foreldregrupper i Nepal. Samarbeidet består av tilskudd til igangsetting av små,
inntektsgenererende tiltak hvor de utviklingshemmede kan delta sammen med pårørende,
jevnlige workshops om integrering og andre aktuelle spørsmål samt gjensidige
besøk/hospitering. Fra 2012 har en rekke foreldregrupper i Nepal samlet seg i
paraplyorganisasjonen Guardian's Federation of Persons with Intellectual Disabilities in
Nepal (GFPID-Nepal), som nå er FO sin samarbeidspartner. Arbeidet vil evalueres i løpet av
2014 og eventuell forlengelse av engasjementet diskuteres.
Nepal – forundersøkelse for Fredskorpsamarbeid
Det har i 2013 vært gjennomført en forundersøkelse for Fredskorpssamarbeid mellom FO og
GFPID-Nepal. Eventuell etablering av langsiktig fredskorpssamarbeid avventer eventuell ny
langsiktig avtale med GFPID.
Tanzania – støtte til Tanzanian Association of Social Workers – Kilimanjaro
FO Hordaland har fra 2012 etablert et samarbeid med den tanzanianske
sosialarbeiderorganisasjonen (TASWO) sin avdeling i Kilimanjaro-provinsen. Dette omfatter
støtte til to faglige/organisatoriske samlinger hvert år samt gjennomføring av rekrutterings- og
kartleggingsaktiviteter. Samarbeidet inneholder også gjensidige besøk.
Samarbeid med Norsk Folkehjelp om Sør-Sudan
Det har i perioden vært arbeidet med å etablere et langsiktig samarbeid med Norsk
Folkehjelp om solidaritetsarbeid i Sør-Sudan, med fokus på kvinnerelaterte prosjekter.
Arbeidet vil inkludere FO Akershus og FO Hedmark.
CIF-programmet – støtte til deltagelse
FO sponser årlig en deltager på CIF-programmet; et utvekslingsprogram for sosialarbeidere
som drives av frivillige tilknyttet Høyskolen i Oslo/Akershus.
Stipender for fagutveksling og solidaritetsarbeid
FO behandler to ganger i året individuelle søknader om stipender for fagutveksling eller
solidaritetsarbeid. Det har så langt i perioden vært delt ut rundt 30 slike stipender.
Tildelingene har vært på mellom 3000 og 10000 kroner.
Stipender for deltagelse på internasjonale konferanser
Det er i perioden gitt stipender til medlemmer for deltagelse på konferanser i regi av de
yrkesfaglige sammenslutningene FO deltar i. Stipendene har vært fordelt etter loddtrekning.
Enkeltbevilgninger fra solidaritetsmidlene
I tillegg gir FO også en rekke enkeltbevilgninger til formål som er i overensstemmelse med
retningslinjene. Slike bevilgninger gis både til solidaritetsorganisasjoner i Norge, til ulike
innsamlingsaksjoner og til konkrete prosjekter.
Andre internasjonale spørsmål
FO har også forholdt seg aktivt til andre løpende aktuelle internasjonale spørsmål.
6.1.10 Skolering og konferanser
FO har i perioden drevet skolerings- og konferansevirksomhet både i sentral regi og lokalt i
organisasjonen. Generelt kan det sies at som følge av kongressvedtaket i 2010 knyttet til
65
«Uredde stemmer», ble en god del av OU-midlene, spesielt i 2011 og 2012, benyttet til ulike
tiltak knyttet til «Uredde stemmer»-skolering.
For øvrig er tillitsvalgtskoleringen for FO-tillitsvalgte omfattende og har stor temamessig
variasjon. I hovedsak finansieres tillitsvalgtskoleringen med OU-midler. De ulike
tariffområdene FOs medlemmer arbeider i, har til dels ulike ordninger når det gjelder kriterier
for bruk av og størrelse på OU-ordningene. I løpet av perioden har FO fått flere medlemmer
innen tariffområder som tradisjonelt ikke har store potter med OU-midler til fordeling. I for
eksempel Virke- og NHO-området må FO derfor søke å finne andre måter å finansiere
skolering av tillitsvalgte på.
Skoleringsvirksomheten til FO kan deles i følgende kategorier:
 tillitsvalgtskolering
 fagkurs og fagkonferanser
 organisasjonskonferanser
 andre konferanser
6.1.10.1. Tillitsvalgtskolering
Tillitsvalgtskolering er skolering av FOs tillitsvalgtapparat ute på arbeidsplassene og gjelder
tillitsvalgte etter hovedavtalen. Dette kan være arbeidslivskurs og kurs i lov- og avtaleverk,
helseog sosialpolitisk påvirkningskurs, organisasjonskurs, kvinnekurs og andre fagkurs.
Kursene er initiert både fra sentralt og lokalt hold.
FO mottar hvert år økonomiske midler, kalt opplærings- og utviklingsmidler (OU-midler), for
tillitsvalgte i tariffområdene KS, Stat og Spekter. Som nevnt over, har vi en utfordring når det
gjelder tillitsvalgte i andre tariffområder.
I 2012 fikk FO og andre forbund som benytter seg av OU-midler fra Spekter og LO Stat,
informasjon om at det vil bli lagt restriksjoner på hvem som regnes som ansvarlig for
kursvirksomheten. I korthet går endringen ut på at OU-finansierte kurs skal vedtas av
forbundets styrende organer, kunngjøres av forbundet, framgå av forbundets kurskataloger
og/eller hjemmesider og være en del av forbundets kursvirksomhet.
FO har møtt denne utfordringen, blant annet i forbindelse med omlegging av kursportalen vår
på Internett. Alle kurs blir nå annonsert på FOs kursportal. I forbindelse med
budsjettbehandlingen vedtar FOs landsstyre hvert år et skoleringsbudsjett som viser
fordelingen av planlagte OU-finansierte kurs.
OU-midlene i KS-området, Stat og Spekter er knyttet til antall yrkesaktive medlemmer
forbundet har i det enkelte tariffområdet. Det er spesielt KS-området som har store
overføringer til forbundene, i det skoleringen i sin helhet skal være driftet av det enkelte
forbundet i dette tariffområdet. Hoveddelen av FOs skoleringsvirksomhet er basert på OUmidlene fra disse tre tariffområdene.
Sentralt initiert tillitsvalgtskolering
Antall årlige kurs i sentral regi, og dermed antall skolerte tillitsvalgte, har vært holdt på et
stabilt nivå i kongressperioden. Skoleringen arrangeres regionalt av avdelingene i
samarbeid. Det avholdes hvert år 4 til 5 årlige regionale kurs. Dette kan være grunnkurs,
arbeidslivskurs (LAF-kurs) og helseog sosialpolitisk påvirkningskurs. Det siste har blitt
arrangert når det har vært nok påmeldte.
Årlig er det blitt innkalt til samlinger for tillitsvalgte i Staten og i Spekter. I tillegg har
tillitsvalgte i BUF-etat og Kriminalomsorgen fått refundert utgifter til regionsamlinger.
66
Skolering av KS-tillitsvalgte
I forbindelse med landsstyrets budsjettbehandling i desember hvert år tildeles avdelingene i
underkant av 3 millioner kroner av de «frie» midlene forbundet får fra KS. Avdelingene kan
søke om refusjon fra disse midlene for å arrangere kurs og skolering for tillitsvalgte i dette
området.
Avdelingene har et bredt nedslagsfelt i sine arrangementer og arrangerer alt fra større
konferanser til «skreddersøm».
Antall tillitsvalgte som har deltatt på skolering basert på OU-midler i KS-området, anslås til et
sted mellom 1000 og 1500 per år.
FO Oslo er i et eget tariffområde
Oslo er et eget tariffområde. Derfor mottar FO Oslo OU-midler direkte fra Oslo kommune.
Disse midlene administrerer og rapporterer FO Oslo på selv. Arbeidslivskurs og andre kurs
for tillitsvalgte i FO Oslo finansieres av disse midlene.
6.1.10.2. Prosjekt tillitsvalgtskolering
Prosjekt tillitsvalgtskolering ble påbegynt før kongressen i 2010 og avsluttet i løpet av 2011.
Det ble avgitt en egen rapport til landsstyret om dette prosjektet. Prosjektet resulterte blant i
at FO innførte en nivåbasert skoleringsplan (LS-sak 64/11) i 2012. FO innførte også plan for
budsjettering på skoleringsbudsjettet for påfølgende år, basert på innspill fra avdelingene.
Som følge av Prosjekt tillitsvalgtskolering fikk arbeidslivskurset (LAF), grunnkurset og helseog sosialpolitisk påvirkningskurs «ny drakt». Kvinnekurset er kraftig omarbeidet og er nå klart
for bruk.
I kongressperioden har planleggingen av FOs sentrale skoleringsopplegg delvis vært rammet
av ressursknapphet. I 2014 ble det satt ned en tverrfaglig gruppe på forbundskontoret, som i
samarbeid med avdelingene skal foreslå tiltak for å gjøre FOs tillitsvalgtskolering mer
treffsikker på eksisterende og nye behov. Det er blant annet behov for flere kursledere til
sentrale kurs. Gruppen vil foreslå en ny struktur som kan bli iverksatt fra høsten 2015. Saken
blir lagt fram for landsstyret.
6.1.10.3. Toppskolering
Både AOF og LO Stat arrangerer det som blir kalt toppskolering, en mer omfattende
skolering av tillitsvalgte som skal få spesiell kompetanse innen mer avanserte tillitsvalgtfelt.
Toppskoleringen omfatter kurs i blant annet arbeidsrett, forvaltningspolitikk og ledelse og
endring i arbeiderbevegelsen (LEA) samt Genève-skolen, Yorkshire-skolen og LO-skolen.
Deltakelse vurderes etter søknad fra FOs avdelinger, som behandles ved forbundskontoret.
Flere FO-tillitsvalgte har deltatt på denne typen skolering i løpet av kongressperioden.
6.1.10.4. Fagkurs
FOs faggrupper arrangerer flere fagkonferanser innenfor sine arbeidsfelter. Det har variert
hvor ofte hver enkelt faggruppe har avholdt konferanse.
I forbindelse med Social Work Action Day hvert år har FO arrangert en fagkonferanse. De
siste to årene har dette skjedd i samarbeid med Diakonhjemmets Høgskole i Oslo.
I 2012 arrangerte seksjonsrådet for vernepleiere jubileumskonferanse.
67
I 2013 fylte FO 20 år. Jubileet ble markert ved utgivelsen av historieboken «I Velferdsstatens
frontlinje» (se omtale foran) og en større jubileumskonferanse som ble arrangert i
Samfunnssalen i Oslo. Jubileumskonferansen markerte også at det i 2013 var 100 år siden
kvinner fikk stemmerett i Norge.
6.1.10.5. Organisasjonskonferanser
FO sentralt har i kongressperioden 2010 til 2015 arrangert følgende konferanser for
organisasjonstillitsvalgte:
 Avdelingskonferanser arrangeres som hovedregel hver vår og høst. Her deltar
lederne og fylkes-/avdelingssekretærene i avdelingene samt den politiske
ledelsen. Politiske og organisatoriske spørsmål har vært drøftet.
 FO sentralt har i to år (2011 og 2013) arrangert FO-dagen i forbindelse med
en av de årlige avdelingskonferansene. Arrangementet er ment å være en
møteplass mellom administrasjonen på forbundskontoret og lokale tillitsvalgte.
Hver avdeling kunne stille med inntil tre tillitsvalgte fra styret samt eventuelle
ansatte.
 I forbindelse med konferansen «Kvinner på tvers» har FO arrangert
kvinnekonferanse, gjerne i forkant av Kvinner på tvers-konferansen.
 Det er stort sett avholdt årlige kassererkonferanser i løpet av perioden, ofte i
forkant av avdelingskonferansene. Ett år ble det arrangert flere mindre kurs i
forbindelse med innføring av nytt økonomisystem (Compello).
 Kurs for lokale kontrollkomiteer er avholdt i 2013 og 2014.
 Alle tre seksjonsrådene har avholdt yrkesfaglige konferanser, noen i
samarbeid mellom de tre seksjonsrådene. Det vil også bli avholdt yrkesfaglige
konferanser i forbindelse med kongressen i 2015. Her deltar de lokale
yrkesfaglig ansvarlige sammen med seksjonsrådsmedlemmene. Se også
beretningene til seksjonsrådene.
6.1.10.6. Andre konferanser
Hvert år avholdes Kriminalpolitisk konferanse på Sundvollen hotell. Konferansene har
fokusert på ulike temaer og arrangeres i samarbeid med Norges Fengsels- og
friomsorgsforbund og LO.
FO samarbeider også med LO om en konferanse for medlemmer med høyere utdanning.
FO avholdt en større konferanse med tema NAV høsten 2013. Involverte i konferansen var
HSU og HSU-nettverket med ansvarlige fra avdelingene, ansatte fra besøkte NAV kontorer,
SRS og yrkesfaglig konferanse for sosionomene samt innbudte personer fra statlige
forvaltningsorganer og aktuelle brukerorganisasjoner. Konferansen etterfulgte en omfattende
turne i 2011 og 2012, der FO reiste rundt til ulike NAV-kontorer for å samle eksempler på
godt NAV-arbeid. Hensikten var å samle gode eksempler i en eksempelsamling. Heftet «Det
positivet NAVet» ble lansert på landsstyret i juni 2014 og overrakt direktør for Arbeids- og
velferdsetaten Joakim Lystad. Siden er det spredd til NAV-kontorer og universiteter og
høgskoler som tilbyr FO-utdanningene.
Høsten 2014 arrangerte FO en samling for ledermedlemmer. Målgruppen var først og fremst
mellomledere og linjeledere. Både interne og eksterne innledere bidro til å belyse
utfordringer og erfaringer som disse FO-medlemmene står overfor.
6.1.11 Olav Knudsens minnestipend
Det har årlig vært avsatt 0,1 prosent av ordinære kontingentinntekter til Olav Knudsens
minnestipend i landsstyrets budsjett: kr 112 000 i 2011, kr 110 000 i 2012, kr 124 950 i 2013
68
og kr 127 000 i 2014. Stipendet har tillitsvalgte som målgruppe. I 2012 og 2013 var det få
søknader til stipendet, og i 2012 og 2013 ble stipendet utlyst på nytt før midlene ble tildelt.
6.1.11.1. Stipendregler
I perioden har følgende overordnede stipendregler, revidert i landsstyremøte 9. oktober
2007, vært gjeldende:
 Det settes av 0,1 prosent av beregnet medlemskontingent årlig i stipendmidler.
Stipendets formål er å utvikle/tilegne kunnskap om arbeidslivsspørsmål og/eller
fagbevegelsen. For FO betyr dette temaer som berøres på LOs kongress og
handlingsplan og FOs kongress, prinsipprogram og landsstyrets handlingsplaner.
Stipendmidlene skal gå til å stimulere tillitsvalgte i deres virke i FO/fagbevegelsen.
Kunnskaper stipendiaten tilegner seg, skal ha relevans for tillitsvalgtarbeidet i FO.
 Alle medlemmer som har et tillitsverv og er à jour med medlemskontingenten, kan
søke på stipendmidlene.
 Stipendmidlene utlyses fast en gang i året med søknadsfrist 15. januar.
 Hvis det ikke kommer inn tilstrekkelig mange eller kvalifiserte søknader, kan
stipendmidlene utlyses en gang til med søknadsfrist 15.juni.
 Stipend gis for å dekke et opplærings- og utviklingsformål som er relevant for den
enkeltes funksjon som tillitsvalgt. Dette kan være ulike prosjekter innenfor aktuelle
områder, videreutdanning innenfor relevante områder og kurs/konferanser som gir
spisskompetanse.
 Stipendet kan dekke utgifter til for eksempel læremidler, opphold, reiseutgifter,
kursavgifter og tapt arbeidsinntekt.
 Stipendmidlene innvilges av landsstyret etter innstilling fra arbeidsutvalget eller det
organet som landsstyret gir fullmakt.
 Stipendiatene er forpliktet til å sende inn en stipendrapport til FO senest en måned
etter at opplegget er fullført.
Supplerende retningslinjer ble vedtatt i landsstyremøte 11. til 12. oktober 2011:
 Stipendmidlene skal gå til dekning av tiltak/aktivitet og kan også dekke tapt
arbeidsfortjeneste.
 Stipend tildeles tillitsvalgte som fyller formålet for minnestipendet. Det kan ikke
tildeles en avdeling eller annet organisasjonsledd.
 I vurderingen av søknader bør det vektlegges om søker har muligheter til annen
finansiering.
 Utlysning av Olav Knudsens minnestipend 2012 annonseres i Fontene nr. 11/11 og
12/11, samt på www.fo.no.
6.1.11.2. Utlysninger og tildelinger
I 2012 og 2013 var det utfordringer med å få inn søknader som fylte kriteriene for tildeling. I
2012 ble stipendet utlyst på nytt i april, og det kom da inn fire nye søknader. I 2013 ble
midlene brukt til å dekke utgifter for tillitsvalgtes deltagelse på Kommunal 2013 og
Velferdskonferansen 2013.
I 2011 kom det inn ti søknader, og landsstyret tildelte sju søkere stipend. To av søkerne fikk
tildelt midler som gjaldt deltagelse for flere tillitsvalgte, og fullmakt til å fordele stipendmidlene
blant deltakerne.
I 2012 kom det inn fem søknader, og landsstyret tildelte én søker stipend. Restbeløpet ble
brukt til å dekke tillitsvalgtes deltagelse på kommunalkonferansen 2012.
69
I 2013 kom det inn fem søknader, hvorav én ble trukket. Det forelå fire søknader til
behandling. Søknadene ble vurdert til å falle utenfor kriteriene for å innvilge stipend.
I 2014 kom det inn 45 søknader, og landsstyret tildelte 15 søkere stipend.
FO har i perioden forsøkt å innrette utlysningene på en måte som kunne inspirere flere
tillitsvalgte til å søke. Det har blant annet blitt oppfordret til å bruke stipendet til utviklings- og
evalueringsprosjekter knyttet til aktuelle reformer, ulike sider ved klubbarbeidet, organisering
av tjenestene og sider ved arbeidsmiljøet samt opplærings- og utviklingsformål som er
relevant for den enkeltes funksjon som tillitsvalgt. Deltakelse på relevante kurs og
konferanser har også vært tatt med som et prioritert tildelingsgrunnlag.
6.1.12 Uredde stemmer
Prosjektet ble vedtatt på kongressen og har hatt egen prosjektplan. Det ble etablert en
prosjektgruppe på forbundskontoret med deltakere fra alle avdelingene, unntatt økonomi.
Prosjektets styringsgruppe var opprinnelig satt sammen av representanter fra politisk og
administrativ ledelse, men denne funksjonen ble overtatt av AU i desember 2011.
Avdelingskonferansen har vært referansegruppe for Uredde stemmer.
Det ble etablert et nettverk av én til to representanter fra alle fylkene. Forbundskontoret
gjennomførte tre nettverkssamlinger i 2011. Planlagte nettverkssamlinger våren 2012 ble
avlyst på grunn av streiken, men gjennomført som en samling for alle fylkene høsten 2012.
I første prosjektår ble det avholdt jevnlige møter i prosjektgruppen og styringsgruppen.
Prosjektgruppen hadde møter cirka én gang per måned hele perioden. Det har vært
vanskeligere å få jevnlige møter i styringsgruppen.
Forbundskontoret holdt et tjuetalls presentasjoner og workshops i 2011, eksternt og internt. I
tillegg holdt avdelingene workshops og ulike arrangement knyttet til Uredde stemmer.
Prosjektlederen for Uredde stemmer sluttet i desember 2011. På grunn av den økonomiske
situasjonen i FO ble stillingen satt i vakanse, og det ble ikke ansatt ny prosjektleder.
Avdelingsleder for Helse- og sosialpolitisk avdeling har hatt ansvar for å videreføre Uredde
stemmer. Det at prosjektet har vært uten prosjektleder første halvår 2012, samt streikene
samme vår, påvirket aktiviteten, og det ble derfor mindre utadrettet aktivitet dette halvåret
enn i 2011. Prosjektgruppen fikk våren 2012 inn en prosjektveileder. Dette førte til ny giv og
nytt pågangsmot. Prosjektlederfunksjonen ble ivaretatt fra juni 2012. Fra våren 2013 ble
prosjektlederansvaret igjen overført en fagkonsulent, som sammen med prosjektgruppen
videreførte nettverkssamlingene, avholdt deltagende workshoper i en rekke
organisasjonsledd, organiserte et landsomfattende «stunt» i form av en sykkelturné for
Uredde stemmer og ga ut et nummer av nyhetsbrevet «Uredd post».
Avdelingene har gjennomført en lang rekke tiltak og aktiviteter. I rapporteringer fra
avdelingene har majoriteten uttrykt at Uredde stemmer-prosjektet har styrket det politiske
påvirkningsarbeidet lokalt. Blant Uredde stemmers viktigste ressurser og resultater for tiden
er «Uredde stemmer-nettverket», som består av avdelingsrepresentanter som har fått egen
skolering i metoder for politisk påvirkningsarbeid. I prosjektets siste del er tyngdepunktet
flyttet i ut avdelingene for å være ressurs i det løpende politiske påvirkningsarbeidet.
Landsstyret vedtok i oktober 2013 en handlingsplan for resten av kongressperioden. Denne
handlingsplanen inneholder følgende prioriterte punkter:
 politisk utviklings- og påvirkningsarbeid
70



hovedoppgjør, lønns- og arbeidsvilkår
kongress 2015
medlemsservice
Særlig de to første punktene med erfaringer og kompetanseoppbygging som er gjort
gjennom Uredde stemmer-kampanjen, er kommet til nytte i politisk utviklings- og
påvirkningsarbeid og i arbeid med lønns- og arbeidsvilkår både sentralt i FO og i
avdelingene. Erfaringene og verktøyene fra Uredde stemmer-kampanjen kan innarbeides i
FOs tillitsvalgtskolering.
Kommunikasjonsplanen for 2014 til 2015 omhandler konkrete tiltak som bygger opp under
handlingsplanen på disse områdene.
Arbeid med utvikling og gjennomføring av en helhetlig kommunikasjonsstrategi for FO
systematiserer og målretter politisk påvirkningsarbeid. Dette arbeidet er en del av den
helhetlige Uredde stemmer-kampanjen. I siste fase av Uredde stemmer-kampanjen har det
vært jobbet med å integrere kompetansen og metodene som siden 2010 er utviklet i FOs
løpende arbeid.
71

Sak 6.1: Beretning fra landsstyret

Transcription

Similar documents

KURS I VEILEDNINGSTEORI OG METODE 40 timers kurs

Referat fra Landsstyret 29.-30. august 2015

REFERAT FRA LANDSSTYRET 22. MARS 2015

2015 Innkalling landsmøte NFFNF

Smørkrem til kaker

Fra outsider til A4 m/Anders Steen

NORMISJON Landsstyrets møte 5.

Forslag til handlingsplan

Maten som får kiloene til å renne av

Valkomiteens innstilling til nytt sentralstyre

Redaksjonskomiteens innstilling til Sak 8.2 Vedtektsendringer

Sak 8.7: Yrkesetisk grunnlagsdokument