Presentasjon
Transcription
Presentasjon
Stiftelseskonferansen i Førde 21. april 2015 Susan Furrebøe Presentasjon av doktorgradsarbeid Levert til godkjenning ved Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Agder Stipendiat ved doktorgradsprogrammet «Composite Political Systems» Allmennyttig virksomhet Samfunnets støtter eller filantropiske påfugler? Funn fra doktorgradsavhandlingen «How good at doing good? Exploring philanthropic organizations’ ability to be reliable partners for the common good» Disposisjon • Hvorfor må vi vite noe om dette? • Hva har jeg studert? – Fremvekst – Strategi – Ansvarlighet • Konklusjon og viktigste bidrag Norge som case for å studere filantropi som fenomen… • Hvorfor interessant? 1) 2) 3) 4) Sterk velferdsstat Potensielt stor innflytelse på offentligheten …uten demokratisk kontroll Fravær av dokumentasjon Flere forskere stiller spørsmål ved økende filantropisk aktivitet internasjonalt: – Hvor egnet er egentlig filantropiske aktører til å ta avgjørelser som angår offentligheten? – Er filantropiske bidrag så fristende som erstatning for offentlig finansiering, at myndigheter ser mellom fingrene på negative effekter? – Hvorfor er det selvfølgelig at det er samsvar mellom det offentliges behov og de filantropiske formål – Utfordring i grenseoppgangen mellom offentlighet og filantropi: vilkårlighet – personlige preferanser – paternalisme Damon 2006, Eikenberry 2006, McGoey 2012, Srivastava & Oh 2010, Schuyt 2010 m. fl. Historisk parallell mellom 1929 og 2008 «While mid-20th century welfare reforms demonstrated the belief at the time that social support could not be left to the caprices of capitalists, ‘no matter how benevolent the capitalists themselves turned out to be’, the 21st century has seen a return to once-disparaged notions of nobless oblige» (Lears 2007 in McGoey 2012) • Empirisk kunnskap er fragmentert og ufullstendig • Mye av den filantropiske litteraturen er preget av «simplistic, celebratory rhetoric» • Filantropi er utilstrekkelig debattert • Velgjørenhet er svært vanskelig å kritisere • Negative effekter gis ikke oppmerksomhet Harrow & Young 2011, Nickel & Eikenberry, Villadsen 2011, Edwards 2009, Damon 2006, Bekkers & Wiepking 2011 • Utfordrende å måle effektene av stiftelsers bidrag…. • Men, kvalitative vurderinger av evner, kapasitet og arbeidsmetoder: • Vilkårlighet • Paternalisme Pluralismens dilemma Fravær av refleksivitet Daly 2011, Schuyt 2010, Sievers 2010 Rasjonale for avhandlingen: • Den raske veksten i allmennyttige stiftelser tilskynder spørsmålet om i hvilken grad vi kan forvente økte tildelinger til allmennheten, kun basert på økt tilstedeværelse av stiftelser? • Utfordrer antakelsen om at pengeutdelinger i seg selv skaper varig verdi for samfunnet • Må undersøkes empirisk og gjøre kvalitative undersøkelser av stiftelsers evner og kapasitet Mine forskningsspørsmål: 1. Fremvekst: Hva har drevet frem veksten i stiftelsessektoren, i hvilken grad er veksten et uttrykk for økende privat initiativ og i hvilken grad vil det gi økte allmennyttige utdelinger? 2. Strategi: Hvilken betydning har strategisk innretning, som varierer mellom en instrumentell/rasjonell-dimensjon og en relasjonell/samhandlingsorientert dimensjon, for evne til å handle på vegne av offentligheten/»felles beste»? 3. Ansvarlighet: Hvilken betydning har formuleringene i vedtektene, for stiftelsenes evne til å vise ansvarlighet, og hvilket grunnlag gir vedtektene for å etablere systemer for ansvarlighet? Fremvekst • Analyse av fremveksten av utdelingsstiftelser i Norge – 1900-2010 • Hva fremveksten av sektoren kan si oss om hvilke forventninger vi kan ha til allmennyttig virksomhet • Data: – Populasjonen av norske stiftelser avgrenset til utdeling og allmennyttig virksomhet Teoretisk grunnlag • Organisasjoner påvirkes av omgivelser • Organisatoriske felt • Lovregulering og sosiale strukturer i sammenvevd utvikling • Substantiv-rasjonell lovgivning Aldrich 1999, Scott 2001,2003, Teubner 1983, Edelmann &Suchmann 1997, Luhmann 2014, Habermas 1984 m. fl. • Fremveksten er resultat av samspill og gradvis tilpasning mellom stiftelsesfeltet og utvikling av lovverk • Identifisert tre utviklingstrinn: – «Klassisk filantropi» ( - 1980) – «Interesse-filantropi» (1980-2000) – «Eierskapsfilantropi» (2000 - ) • Uensartet sektor: – sikre eierskap, verdigrunnlag, lokalisering for næringsvirksomhet eller markere uavhengighet • Ikke nødvendigvis velgjørenhet og utdeling • 85 prosent av samlet egenkapital er allokert til eierskapsformålet! Strategi • Analysen er basert på etablering av rammeverket «Refleksiv filantropi» – Instrumentelle dimensjoner (objektive kriterier) – Relasjonelle dimensjoner (sosiale kriterier) • Intervjudata – 20 av de 50 største stiftelsene Teoretisk grunnlag • Public Value: Ikke-finansielle, langsiktige løsninger for fellesskapet: – Kollektive prosesser – Deliberasjon – «Fragmentert autoritet» O’Flynn 2007, Stoker 2006, Moore 1995, 2003, Smith 2004, Bozeman 2007 Filantropisk litteratur • Instrumentelle dimensjoner: – «Scientific methods» – Business-modeller for filantropi – Målbare resultater • Relasjonelle dimensjoner: – Fokus på omverden – Samhandling – Refleksivitet Public Value: - Kollektive prosesser - Deliberasjon - Fragmentert autoritet Rammeverk for Refleksiv filantropi Instrumentelle dimensjoner Criterion Indicator Stra tegi c focus Sel ect a fi el d Micro level Operationalization Activel y s eek out a rea s to a dres s Es tabl i s h a chi eva bl e goa l s Mea s urement/ eva l ua tion As s es s ment s ys tems Ca pa ci ty bui l di ng Accommoda tion s ys tems Opera tiona l i za tion of the objective beyond the objective i ts el f. Ma y entai l s el ection of one or more fi el ds , but a t l ea s t repres enting a na rrower s cope tha n the ori gi na l objective Relasjonelle dimensjoner Macro level Operationalization Criterion Indicator Soci ety focus Promoter for cha nge Advoca cy Rel a tiona l A pra ctice to s ea rch for new wa ys to a rra nge gra nt ma ki ng, through l ea rni ng a ctivi ties or expl ori ng new fi el ds of i nteres t a nd a ctivel y s eeki ng out where to fi nd competence Further opera tiona l i za tion wi thi n s el ected fi el ds , i nto ca tegori es wi th cl ea r goa l s , ena bl i ng i nput, output a ndoutcome to be i dentifi ed Es tabl i s hment of a s s es s ment s ys tems , revi ew s ys tems ei ther i nterna l l y or externa l l y, or s ys tems for eva l ua tion of projects or progra mms Coopera tion Pra ctice of gra nt-ma ki ng to a ccommoda te gra ntees , by i ncrea s i ng knowl edge a nd competence i n order to s ecure fea s a bi l i ty a nd s ucces s for projects Interdependence a nd knowl edge Level of refl ection on bei ng a cha nge a gent a nd wi l l i ngnes s to promote a nd i ni tia te progra mms for s oci ety cha nge Work to promote s oci ety i s s ues , a nd a ctivel y a dvoca te for cha nge. Enga ge i n a nd s trengthen ci vi l s oci ety Level of coopera tion a nd coordi na tion wi th other orga ni za tions Levera ge res ources Level of coopera tion i ncl udi ng cofi na nci ng wi th other orga ni za tions for the i ntentions of s ca l i ng up efforts Cros s -s ector rel a tions hi ps Level of coopera tion a nd continuous i ntera ction i ncl udi ng government orga ni za tions , bus i nes s es a nd ci vi l s oci ety orga ni za tions , a nd cros s i ng s peci a l i s t fi el ds Level of continuous communi ca tion a nd knowl edge of other a ctors i n the network, a nd the a bi l i ty to connect competence a nd peopl e to rea ch goa l s . Level of refl ection on i nterdepence to a chi eve goa l s Funn - Strategi • De stiftelsene som har eksplisitt strategisk orientering har sitt fokus rettet utover til omverden • Samhandlingsorientert holdning og avhengighet til andre aktører • De relasjonelle, samhandlingsorienterte dimensjonene i strategisk innretning bidrar til å utstyre stiftelsene med bedre evne til å handle på vegne av offentligheten Ansvarlighet • Hvilken betydning formuleringer i vedtektene kan ha for evne til å vise ansvarlighet • Ikke målt faktisk ansvarlighet – men introduserer grunnlag for å etablere «eksterne korrektiver» • Empiri – vedtektene i de 98 største utdelingsstiftelsene Ansvarlighet • Ansvarlighet – Accountability – tilbakevendende og stadig aktuelt tema • Fravær av et sanksjonerende forum (Anheier & Daly 2007, Anheier & Hammack 2010, Bare 2010, Dogan et al 2006, Frumkin 1999, Damon 2006, Edwards 2009, Prewitt 2006a) Teoretisk grunnlag • Accountability «has come to stand as a general term for any mechanism that makes powerful institutions responsive to their particular publics» (Mulgan 2000) • Accountability må bestå av følgende dimensjoner: – – – – – Gjennomsiktighet Ansvarlighet Kontrollerbarhet Pålitelighet Responsivitet (Bovens 2007) Forutsetninger for Accountability • Åpenhet, kunnskapsutveksling og dialog med omverden • Tilførsel av kunnskap og ulike perspektiver på løsninger (Bovens 2007, Bovens et al 2008, 2010, Kearns 1994, Ebrahim 2003, Fry 1995) Eksterne korrektiver Operasjonalisering Eksterne korrektiver External corrective categories Elements of Accountability arrangements Categories for analyzing statutes Operationalization Fulfilment of objectives Implies varying degrees of actions or systems that entail deliberation, reflection and expertize involvement Knowledge exchange How the statutes prescribe particular competence acquired within the board. Indicates presence of knowledge exchange Competence Appointment of boardmembers Whether the statutes prescribe external influence on the appointment of board-members. External influence suggests exposure to the outside environment Family board members Whether the statutes require or prevent the founder's family to be board-members. Requirement indicates negative exposure to the outside Exposure to the outside Hva vedtektene kan si oss om ansvarlighet Table 3. Accumulated Accountability Discrepancy Ful fi l l ment of Competence i n objectives the Boa rd Unspecified Varied limited specification Specified Research None Indirectly partial Directly partial Explicit None Legal/business Specialist Miscellaneous Internal External Miscellaneous Family board members Total Objective 4 0 10 14 16 1 0 17 9 13 4 26 20 4 0 24 12 4 0 16 30 13 13 56 14 4 0 18 12 4 1 17 5 1 0 6 41 17 14 72 8 0 0 8 4 3 0 7 8 2 0 10 34 4 12 46 14 11 1 26 13 24 7 0 1 0 21 24 62 22 14 98 Grantmaking Foundation Type of origin Private origin Public/other origin Banking origin Total Appoi ntment Boa rd members Signalling Provisions for External Correctives 6 8 7 10 26 21 Accountability-Gap Signalling Non-Provisions for External Correctives 56 72 46 24 Konklusjon • Utfordringer knyttet til forutsetninger for å bidra til allmennytte • Bygger på organisasjonsteori, public value og non-profit og public accountability • Liten ekstern forankring – redusert mulighet for «verdileveranser» • Støtter annen forskning som anser at potensialet er knyttet til øvrige samfunnskrefter Viktigste bidrag • Bidrag til å dreie fokuset innen filantropi – mer vekt på den offentlige dimensjonen – Forutsetning for å være med å utvikle velferdsstaten • Praktisk bidrag: – Rammeverket for «Refleksiv filantropi» – Rammeverk for «Eksterne korrektiver» Oxford Research «Gjennom skreddersydde, flerfaglige analyser og evalueringer utvikler vi viten og innsikt som gir våre kunder grunnlag for å ta bedre beslutninger» Takk for meg Ta gjerne kontakt: [email protected] Forskning og Innovasjon Regional utvikling Utdanning og organisasjon – Næringsutvikling Allmennyttig virksomhet - Tlf. 95977382