docHege Gade - Vektreduksjon og spiseatferd
download 
Report Transcription
Hege Gade - Vektreduksjon og spiseatferd
Vektreduksjon og endring av spisemønstre Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 1 Vektendring: Ubalanse mellom kalorier inn og ut Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 2 Hva læres i en vektreduksjonsprosess? Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 3 Vaner: - automatiske atferdsrutiner som gjentas regelmessig - lærte - ikke insiktsmessige - automatiserte -når personen blir gjort oppmerksom på eller bevisst – mulighet for kontroll 4 Spiseatferd («Eating behaviours») • Mønstre som beskriver måten vi spiser på • Spiserytme og tidsintervaller • Dysfunksjonell spiseatferd - rigid kontroll - tap av kontroll - følelsesstyrt spising - Grassing («Grazing») Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 5 Operasjonalisering av begreper ◊Følelsesregulert spising («Emotional eating») ◊ Ukontrollert spising («Uncontrolled eating») ◊ Spisebegrensing («Cognitive restraint») Three Factor Eaiting Questionnaire (TFEQ R-21) Cappelleri (2009), Karlsson (2000) Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 6 Emotional eating scores ≥ 60 at baseline 64 % Percentage of patients 70 % 60 % 50 % Men 40 % Women 30 % 15 % 20 % 10 % 0% Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 7 Hva påvirker spiseatferd? Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 8 «Livsformer er under påvirkning av ytre miljø» (C. Bernard) Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 9 Figur fra Johnson AW i «Eating beyond metabolic need: How environmental cues influence feeding behavior». Trendis in Neuroscience, 2013. Tilgjengelighet på energitett «mat» («Environmental cues») Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 10 Hedonistiske mekanismer («hedone» = lyst/velbehag) Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 11 Genetikk og appetitt 1965 Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 12 Hvorfor er vektreduksjon og endring av spisemønstre vanskelig • Noen perspektiver… Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 13 Vektrelaterte forskjeller i respons på ytre stimuli • Hos personer med fedme er det registrert - større aktivering i belønningssenteret ved visuell stimuli, lukt og smak av energitett mat Ukontrollert og impulsstyrt spising Rothemund et al, Neuroimage, 2007 Passamonti et al, J Neurosci, 2009 Hege Gade,(Silver Helsepedagog PhD, 2010 SSO Bragulat et al, Obesity Spring), 14 Nucleus accumbens: Hjernens nytelsessenter Figur fra «Knowing neurons» Hege http://knowingneurons.com/2012/10/31/the-reward-pathway-reinforcesGade, Helsepedagog PhD, SSO behavior/ 15 Kontroll og tap av kontroll Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 16 Belønning («Liking») Hukommelse Kontroll Motivasjon («Wanting») Spiseatferd Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 17 Overspisingssymptomer : Redusert kognitiv kontroll og toleranse for forsinket belønning Dysregulering i belønningssystemet Belønning («Liking») Hukommelse Kontroll Motivasjon («wanting») Overspising Manasse SM, Appetite, Hege2015 Gade, Helsepedagog PhD, SSO 18 Toleranse for forsinket belønning Mischel, W; Ebbe B. E. & Raskoff Zeiss, A. (1972). Cognitive and attentional mechanisms in delay of Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO gratification. Journal of Personality and Social Psychology, 21(2), 204–218. 19 Påvirker homeostatiske mekanismer belønningssystemet? • • • • • Funn fra dyrestudier Virker sulthormonet ghrelin i belønningssenteret? Ghrelin kan - forsterke belønningsverdien i energitett mat - intensivere matinntak ved å påvirke dopaminutskillelse • «Ghrelin may act in conjunction with brain reward center to promote overeating of palatable food»* *Perello M, Biol Psychiatry, 2010 Skibicka et al, Neuroscience, 2011 PhD, SSO Hege Gade, Helsepedagog 20 Sult, stress og matinntak • Ghrelin stimulerer matinntak • Ved fysiologisk stress - forhøyede nivåer av plasma ghrelin • Ghrelin kan spille en viktig rolle i stress-indusert hedonistisk spising • Ghrelin kan være en kritisk faktor i samspillet mellom homeostatiske mekanismer og hedonistisk drevet appetitt • Kronisk stress forbundet med en økning i inntak av energitett mat (“craving”) • Stress kan være en viktig faktor i utvikling av fedme Dallman et al,Trends Endocrinol Metab, 2010 Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO Schellekens et al,Pharmacol Ther, 2012 Ambwani et at, Int J Eat Disord, 2015 21 Dopamin – fedme - overspising • Kliniske studier • Redusert tilgjengelighet av dopaminreseptorer hos personer med overvekt og fedme • Overspising kan medføre redusert sensitivitet i belønningssystemet Wang et al, Lancet, 2001 Haltia et al, Synapse, 2007 Volkow et al, Neuroimage, 2008 Volkow et al, Int J Eat Dirsord, 2003 Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO Wang, et al, Obesity, 2013 22 Viktig avklaringer kan være: • Hvordan er forholdet mellom hedonistisk matinntak og fedme? • Hva kommer først? - Er det individuelle forskjeller i belønningsmekanismer som påvirker utvikling av fedme? -eller er det fedme i seg selv som “skader” belønningssystemet? Ind. forskjeller i belønningssystemet Fedme Fedme Endringer/»skader» i belønningssystemet Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 23 Flere psykologiske mekanismer • Misnøye med egen kropp («body dissatisfaction») • Stress • Kontroll Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 24 Kroppsmisnøye Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 25 • Misnøye med egen kropp predikerer utvikling av forstyrrede spisemønstre - Personer med fedme mer misfornøyde enn normalvektige - Kvinner med fedme er mest misfornøyde med kroppene sine Agrawal et al, Women Health, 2015 Hege Gade, Helsepedagog SSO2008 Sarwer & Fabricatore, Clin PlastPhD, Surg, 26 Selvfølelse Depresjon ? Kroppsmisnøye Forstyrrede spisemønstre • Effekten av kroppsmisnøye på overspising ble fullt mediert av selvfølelse og depresjon • Depresjon hadde større innvirkning på overspising hos kvinner enn hos menn Brechan & Kvalem, Eat Helsepedagog Behav, 2014 Hege Gade, PhD, SSO 27 Oppsummering (litt kategorisk) • • • • • • Skille mellom normale og dysfunksjonelle spisemønstre Både kort- og langvarig vektreduksjon har sammenheng med endring i spisemønstre Forekomsten av dysfunksjonelle spisemønstre i pasientgruppen med sykelig overvekt er høy (kjønnsforskjeller). Pasienter som allerede har sykelig overvekt har større vanskeligheter med endring av spisemønstre og vektreduksjon ved konservativ behandling enn pasienter med BMI ≤ 30 Behandling: Fokus på kosthold (JA!) men for varig vekttap må vaner/spisemønstre endres permanent Store individuelle forskjeller i spisemønstre i pasientgruppen Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO 28
