Kode- og emnenavn

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for
Toll- og avgiftsdirektoratet
Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of
Customs and Excise
Studieprogramkode: FKFSO
15 studiepoeng/ECTS
Deltid over ett semester
Godkjent av studieutvalget 18. desember 2014
Gjeldende fra vårsemesteret 2015
Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier
Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning
Innhold
Innledning........................................................................................................................................ 3
Læringsutbytte ................................................................................................................................. 3
Innhold ............................................................................................................................................ 3
Arbeids- og undervisningsformer .................................................................................................... 4
Arbeidskrav ..................................................................................................................................... 4
Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk ................................................. 5
Pensum ............................................................................................................................................ 5
2
Innledning
Emnet er utviklet på oppdrag fra Toll- og avgiftsdirektoratet. Emneplanen tar utgangspunkt i en
anbudsutlysing og bygger på erfaringer fra lignende kursoppdrag når det gjelder organisering og
arbeidsformer.
Flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet skal bidra til å styrke tolleres
handlingsberedskap og handlingskompetanse i møte med mennesker med ulik kulturell, etnisk,
språklig og religiøs bakgrunn. Studiet skal bidra til å lette kommunikasjonen mellom tollere og
publikum.
Emnet inngår i Toll- og avgiftsdirektoratets etatsopplæring og tilsvarer 15 studiepoeng.
Opptakskrav
Opptakskrav er generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Læringsutbytte
Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter
og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
-
har kunnskap om sentrale temaer, teorier og problemstillinger i forskning innen det
flerkulturelle feltet
har kunnskap om utfordringer og utviklingstrekk som angår samhandling, tilhørighet og
identitet i det flerkulturelle samfunns- og arbeidsliv
har kunnskap om yrkesutøvelse i en flerkulturell kontekst
Ferdigheter
Studenten
-
mestrer bruken av sentrale begreper og teorier som tilhører fagområdet og kan bruke disse
faglige ressursene i refleksjon over egen praksis eller eget ståsted
kan anvende et faglig helhetsperspektiv på aktuelle problemstillinger som angår yrkesutøvelse
i ulike flerkulturelle kontekster
Generell kompetanse
Studenten
-
kan relatere fagteori og begreper til egen yrkespraksis eller samfunnsengasjement og kan
utveksle faglige synspunkter og erfaringer med andre
kan reflektere og vurdere rundt yrkesutøvelse i det flerkulturelle samfunnet
viser innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
Innhold
I emnet drøftes følgende temaer (det tas forbehold om rekkefølgen på temaene):
3
Identitet Identitetsbegrepet knyttes til forholdet mellom samfunn og individ, samt enkeltindividers
opplevelse av hvem de er i møte med andre (status, rolle, familietilknytning, etikk, kulturell og religiøs
ballast) og hvordan de oppleves og blir definert i møter med andre.
Rolleforståelse Rollebegrepet knyttes til Tollvesenets forventninger til yrkesutøvelse, herunder
hvordan systemer og strukturer i Tollvesenet styrer den enkelte tollers yrkesutøvelse (mht. regelverk,
sosialisering i egen etat, etiske retningslinjer).
Kulturmøter Kulturmøter som tema knyttes til tollernes kompetanse som profesjonsutøvere i møte
med ulike grupper av mennesker
Makt Maktbegrepet knyttes til Tollvesenets legitimitetsgrunnlag, samfunnsoppdrag og lovgrunnlag.
Herunder rettes fokus mot tolleres legitimitet og maktutøvelse i møte med publikum.
Kriminalitet Kriminalitet som tema knyttes til kriminalitetsbildet og kriminalitetsstatistikkens
virkelighet. Herunder rettes fokus mot sentrale spørsmål som hva er kriminalitet, omfanget av
kriminalitet, er mørketall – tall i mørket, hvilke endringer ser man i kriminalitetsbildet, er
kriminaliteten blitt «mer kompleks og mer organisert», som mange i politiet hevder?
Arbeids- og undervisningsformer
Emnet er organisert som et deltidsstudium med et halvt års varighet. Det er to samlinger à seks dager.
Emnet vil være preget av tverrfaglighet, der teori og empiri, det generelle og det fagspesifikke er
integrert i en helhetlig forståelse av flerkulturelle og samfunnsorienterte spørsmål. Fordi det er et
hovedmål å styrke den flerkulturelle sosiologiske handlingskompetansen, vil det bli lagt betydelig vekt
på deltakernes daglige arbeid/arbeidssted og deres personlige og yrkesmessige erfaring. Emnet legges
opp etter prinsippet om problemorientert læring, fordi handlingsberedskap/handlingskompetanse er
sentralt i undervisningen, og fordi denne tilnærmingsmåten vil stimulere deltakerne til å finne gode
handlingsalternativer i reelle og potensielle situasjoner.
Emnet baserer seg på stor egenaktivitet fra deltakernes side. I undervisningen inngår forelesninger,
plenumsdiskusjoner, gruppearbeid og praktiske øvinger. Samlingene vil bli ledet av og ivaretatt av
kvalifiserte lærere fra HiOA. I tillegg vil man benytte forelesere med særskilt spisskompetanse på flere
av temaene.
Det forberedende arbeidet skal skje i nært samarbeid med oppgitt kontaktperson hos oppdragsgiver.
Arbeidskrav
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt frist. Følgende arbeidskrav må være godkjent før
eksamen kan avlegges:
1. Deltakelse på tre nærmere angitte diskusjonsfora på nett mellom samlingene. Her vil
studenten presenteres for en problemstilling de skal diskutere seg imellom. Hver student må
bidra med minst ett selvstendig innlegg på minimum 200 ord og kommentere med minimum
50 ord minst tre av medstudentenes innlegg. Forumet vil være åpent i 24 timer på oppgitte
datoer.
2. Innlevering av to refleksjonsnotater. Notatene er relatert til samlingenes tematikk. Det gis en
siste dato for innlevering. Studentene vil få skriftlig tilbakemelding på notatene innen 14 dager
etter innlevering. Etter mottatt skriftlig veiledning har studentene anledning til å arbeide
videre med refleksjonsnotatene. Refleksjonsnotatene vurderes deretter i forbindelse med
avsluttende vurdering.
4
Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk
Avsluttende vurdering gjennomføres ved slutten av emnet.
Sem.
Emnekode og emnenavn
Studiepoeng
Vurderings-/
eksamensform
Vurderingsuttrykk
1
FKFS6000 Flerkulturell
forståelse og sosiologi for Tollog avgiftsdirektoratet
15
Mappeeksamen med
vurdering av to
refleksjonsnotater
Bestått/
ikke bestått
Avsluttende vurdering er en mappeeksamen. Mappen skal inneholde to refleksjonsnotater (se
arbeidskrav nr. 2, over), hvert på 3000 ord (+/- 10%). Mappen skal leveres innen fastsatt frist. Det gis
én samlet karakter for avsluttende vurdering.
Mappen vurderes av intern sensor. Ekstern sensor tar stikkprøver av eksamensbesvarelsene sensurert
av intern sensor. Samsensur danner grunnlag for den øvrige karaktersetting.
Ny/utsatt eksamen
Ved ny eksamen leveres en bearbeidet versjon av refleksjonsnotatene én gang. Ved senere forsøk
leveres ny refleksjonsnotater.
Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved
Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen.
Pensum
1088 sider.
Bøker
-
Bangstad, S. og Døving, C. A. (2015). Hva er rasisme. Oslo. Universitetsforlaget (150 s.)
-
Brochmann, G. (2006). Hva er innvandring. Oslo. Universitetsforlaget (140 s.)
-
Bøhn, H. og Dypedahl, M. (2009). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen.
Fagbokforlaget. (149 s.)
-
Båtnes, P.I. og Egden, S. Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo. Gyldendal akademisk. Kap. 7
og 14 (39 s.)
-
Eriksen, T.H. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo. Gyldendal. Kap. 10, 11, 13, 16 (66 s.)
-
Schiefloe, P. M. (2011). Mennesker og samfunn. Bergen. Fagbokforlaget. Kap. 5–10 (264 s.)
Kompendiet
-
Christie, N. (1989). Hvor tett et samfunn? Oslo. Universitetsforlaget. Kap. 6 (30 s.)
-
Døving, C. A. (2010). Religionspluralisme. Religion, migrasjon og integrering. Oslo, Norges
forskningsråd (33 s.)
-
Engelstad, F. (2005). Hva er makt. Oslo. Universitetsforlaget. Kap. 1 og 2 (37 s.)
-
Furseth, I. og Repstad. P. (2003). Innføring i religionssosiologi. Oslo. Universitetsforlaget.
Kap. 7 og 9 (40 s.)
-
Goffman, E. (1992). Vårt rollespill til daglig. En studie av hverdagslivets dramatikk. Oslo.
Pax Forlag. Innledning og kap. 1 (26 s.)
5
-
Gule, L. (2007). «Religionskritikk og folkeskikk». I Søderlind, D (red.). Verdier og verdighet.
Tanker om det humanistiske livssyn. Oslo. Humanist forlag (12 s.)
-
Halvorsen, K. (2002). Sosiale problemer: en sosiologisk innføring. Fagbokforlaget. Bergen.
Kap. 2 og 8 (49 s.)
-
Rogstad, J. (2010). «Den utdannede, den etterlatte og den drepte: mot en ny forståelse av
rasisme og diskriminering». I Sosiologisk tidsskrift, vol 18 (22 s.)
-
Weber, M. (2000). Makt og byråkrati: essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og
verdier. Oslo. Gyldendal. Kap 3 (31 s.)
Til sammen 1088 sider.
6