Handlingsplan for FoU-avdelingen 2015

Utviklingssenter for sykehjem i Østfold,
omsorgssentre nord (Glemmen,
Smedbakken og Rolvsøy sykehjem)
Handlingsplan for FoUavdelingen 2015
1.
Utviklingssenter for sykehjem (USH) i Østfold ................................................................ 3
Hovedsatsningsområder 2015 ........................................................................................... 5
Organisering ...................................................................................................................... 6
Fag og samarbeidsråd ....................................................................................................... 7
Visjon og hovedmål............................................................................................................ 7
1.
Pådriver for fagutvikling, tjenesteutvikling og læringsarena ............................................ 8
Implementering av personsentrert omsorg (VIPS- praksismodell) og livsfortellinger på
sykehjem ........................................................................................................................... 8
Omsorg for døende og Liverpool Care Pathway (LCP) – nettverk i Østfold .......................12
2.
Pådriver for pasientsikkerhet, kompetanseheving og -utvikling ......................................14
Interkommunalt læringsnettverk – Forebygging av fall i sykehjem.....................................14
Innovasjon og velferdsteknologi ........................................................................................16
Interkommunalt læringsnettverk «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» – 1 år etter..............16
Interkommunalt læringsnettverk – «Ledelse av pasientsikkerhet».....................................17
Dokumentasjon av helsehjelp i pasientjournal...................................................................18
ALERT og Hjerte-lunge-redning (HHLR) i kommunehelsetjenesten i Østfold ....................20
Demensomsorgens ABC i Østfold.....................................................................................23
3.
Tilrettelegger for forskning .............................................................................................24
Dyre- og robotassisterte intervensjon som helsefremmende tiltak for eldre med demens dyrebar omsorg.................................................................................................................24
Ny teknologi for reduksjon av plager som skyldes nedsatt sirkulasjon i bein hos eldre
FLOWOX prosjektet ..........................................................................................................24
«Myke fall» .......................................................................................................................25
Læringsnettverk som metode for implementering .............................................................26
Mangfoldledelse................................................................................................................26
Ernæring ...........................................................................................................................26
«Smerte, atferdsmessige og psykologiske symptomer og livskvalitet hos personer med
demens» ...........................................................................................................................27
«Informasjon ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunene etter
samhandlingsreformen» ...................................................................................................27
4.
Samarbeid og erfaringsspredning ..................................................................................28
Sykehjemslegenettverk i Østfold .......................................................................................28
Nettverkssamling og fagdager ..........................................................................................28
Samarbeidspartnere .........................................................................................................29
Kommunikasjon og informasjon ........................................................................................30
2
1. Utviklingssenter for sykehjem (USH) i Østfold
Handlingsplanen til FoU- avdelingen v/ USH Østfold, tar utgangspunkt i Overordnet strategi
2011-2015 ”Utvikling gjennom kunnskap» (Helsedirektoratet 2010).
Den nasjonale satsingen på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester er forankret i
St. meld 25 (2005-2006), Omsorgsplan 2015 og videreført i Meld. St. 29 (2012-2013)
Morgendagens omsorg. Morgendagens omsorg legger vekt på følgende satsingsområder;
omsorgstjenestebrukere, omsorgsfellesskap, omsorgstjenestene og omsorgsomgivelsene. I
strategidokumentet "Utvikling gjennom kunnskap» fra november 2010, spesifiseres
utviklingssentrenes rolle som pådriver for utvikling av kunnskap og kvalitet i helse- og
omsorgstjenestene i sitt fylke.
Handlingsplanen bygger på nasjonale føringer som er gitt i Omsorgsplan 2015 (inkludert
Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015), definisjon av kvalitet (og bedre skal det bli..),
Brukermedvirkning og tilpassede tjenester (Kvalitetsforskriften, Verdighetsgarantien), Rett
behandling – på rett sted – til rett tid (Samhandlingsreformen), Internkontroll (Hvordan holde
orden i eget hus), kunnskapsbasert praksis, faglige utviklingsbehov lokalt og St.meld. 10
(2012-2013) «God kvalitet – trygge tjenester» og Omsorg 2020 «Morgendagens omsorg».
Hovedmål:
Utviklingssenter for sykehjem er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem i Østfold.
Delmål:
Utviklingssenter for sykehjem er:




Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt
definerte satsingsområder
Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter
Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte
Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene
Handlingsplanen for FoU-avdelingen i 2015 bygger på årsrapporten fra 2014.
I tillegg bygger handlingsplanen på krav til søknad om tilskudd for 2015 og de foreslåtte
områdene for nye aktiviteter for 2015.
3
Anbefalinger fra Helsedirektoratet at utviklingssentrene i 2015 vurderer følgende
nasjonale satsingsområder:




Velferdsteknologi og innovasjonstiltak
Hverdagsrehabilitering
Legemiddelhåndtering, inkludert legemiddelgjennomgang
Helsedirektoratet oppfordrer utviklingssentrene til å ivareta innvandrergruppers
perspektiv innenfor utviklingsprosjekter og andre aktiviteter der det er relevant
Nedenfor synliggjøres kort hvordan USH Østfold inkluderer de nasjonale målene i
handlingsplanen:
Velferdsteknologi og innovasjon
USH Østfold har en stor satsning på innovasjonsprosjektet "ALERT - kompetanseheving i
observasjonskompetanse" i alle kommuner i Østfold.
Fredrikstad kommune deltar i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. USH Østfold
følger med på dette prosjektet. Vurderer å koble oss på et eget prosjekt mht
bevegelsessensorer og forebygging av fall på nytt sykehjem.
Hverdagsrehabilitering og brukermedvirkning
I flere prosjekter inkluderes disse perspektivene, blant annet i prosjektet om:
- Livsfortellinger og personsentrert omsorg/implementering av VIPS praksismodell for
personsentrert omsorg. (Pasientens perspektiv)
- Dokumentasjon av helsehjelp i pasientjournal - E-læring
I dette prosjektet er det fokus på hverdagsrehabilitering, gjennom å løfte fram pasientenesog brukernes ressurser i tiltaksplaner og kartlegging av pas behov for helsehjelp og
utforming av mål.
Legemiddelhåndtering og legemiddelgjennomganger
USH Østfold gjennomførte læringsnettverk for Riktig legemiddelbruk i sykehjem, der 14
kommuner deltok. I 2015 gjennomføres en oppfølgingsdag - interkommunalt læringsnettverk
- 1 år etter.
- USH Østfold gjennomfører i 2014/15 læringsnettverk for forebygging av fall i institusjon. 12
kommuner deltar med 14 team. Et av tiltakene i tiltakspakken for forebygging av fall, er
legemiddelgjennomgang.
- Legemiddelgjennomgang på 48 beboere/pasienter i nytt sykehjem i forbindelse med
forskningsprosjektet "Myke fall"
USH Østfold vil ivareta innvandrergruppers perspektiv innenfor utviklingsprosjekter og andre
aktiviteter der det er relevant.
4
Hovedsatsningsområder 2015
Pådriver for fag/ tjenesteutvikling og læringsarena



Implementering av VIPS praksismodell for personsentrert omsorg NY
Livsfortellinger og personsentrert omsorg NY
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt
Pådriver for pasientsikkerhet, kompetanseheving og -utvikling






Forebygging av fall – læringsnettverk og innovasjon og velferdsteknologi
Ledelse av pasientsikkerhet – læringsnettverk NY
Oppfølging av læringsnettverk riktig legemiddelbruk i sykehjem NY
Fleksibelt nettbasert studium i dokumentasjon – samarbeidsprosjekt med Høgskolen
og Sarpsborg kommune.
Samhandling om kompetanse – ALERT og HLR i alle kommuner i Østfold. NY
Demensomsorgens ABC og Miljøbehandlingens ABC
Tilrettelegger for forskning







«Myke fall». Støtdempende gulv- vil det føre til færre skader ved fall hos beboere på
sykehjem?
Læringsnettverk som metode for implementering
Mangfoldledelse
Dyre- og robotassisterte intervensjon som helsefremmende tiltak for eldre med
demens
Ernæring i sykehjem. NY
«Smerte, atferdsmessige og psykologiske symptomer og livskvalitet hos personer
med demens» NY
Informasjon ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunene etter
Samhandlingsreformen. NY
Samarbeid og erfaringsspredning



Sykehjemslegenettverk
Arrangere fagseminarer og nettverkssamling
Invitere alle kommuner i Østfold til deltakelse i aktuelle prosjekter som
Legemiddelgjennomgang, ledelse av pasientsikkerhet og «ALERT og HLR» og
omsorg ved livets slutt (LCP)
Handlingsplanen i 2015 bygger videre på og viderefører Utviklingssenterets funksjon som
pådriver og inkludering av alle sykehjem og kommuner i fylket. Hovedfokus i 2015 er å
inkludere alle sykehjem og kommuner i Østfold i USHs hovedsatsninger.
USH har svært gode erfaringer med interkommunalt læringsnettverk i 2013 og 2014, dette
arbeidet fortsetter i 2015. I tillegg videreføres inkludering i prosjekter som ALERT og Omsorg
ved livets slutt.
5
Nye tiltak vil bli interkommunalt læringsnettverk for ledelse av pasientsikkerhet.
Det jobbes kontinuerlig med å inkludere alle sykehjem og kommuner i fylket gjennom
hjemmesider, nyhetsbrev, erfaringskonferanser.
USH Østfold viderefører ansvar for kompetanseheving innen demens gjennom
Demensomsorgens ABC og Miljøbehandlingens ABC i fylket.
Utviklingssenteret satser fortsatt på formidling og spredning gjennom ulike kanaler som
nettsider, nyhetsbrev, ulike samarbeidsprosjekter og i ulike fora.
Organisering
Seksjon for helse – og velferd ble opprettet i 1. januar 2013, i forbindelse med
omorganisering i kommunen. Hovedformålet med organisasjonsendringen var å legge til
rette for sterkere, tydeligere og mer samordnet og ansvarliggjort ledelse, som har et
strategisk blikk på utviklingen av tjenesteområdene og ressursbruken. Dette for å sikre riktig
kvalitet og mer effektiv drift.
Den nye organiseringen skal legge bedre til rette for forsvarlige tjenester med riktig kvalitet til
alle som trenger det. Dette betyr likeverdige tjenester til innbyggere i hele kommunen, rett
fordeling av de økonomiske rammer bystyret tildeler, god styring, økonomisk kontroll og
bærekraftig økonomi, robuste fagmiljøer med rom for utvikling, innovasjon og synergier i
tjenestene, og god ledelse på alle nivåer.
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold er organisert i «etat omsorgssentre» og FoU
avdelingen i stab under etatsjefen.
Fra januar 2014 er Utviklingssenter for sykehjem utvidet til virksomhet Omsorgssentre nord,
dvs Glemmen sykehjem, Smedbakken sykehjem og Rolvsøy sykehjem. Virksomhetsleder
Elbjørg Kleiven.
Fra januar 2014 ble Utviklingssenter for sykehjem utvidet til Omsorgssentre nord, dvs
Glemmen sykehjem, Smedbakken sykehjem og Rolvsøy sykehjem. Virksomhetsleder
Elbjørg Kleiven.
6
Fag og samarbeidsråd
Deltakerne i fag- og samarbeidsrådet:













Birgitte S. Kopperud, etatsleder omsorgssentre Fredrikstad kommune (leder)
Elisabeth Østensvik, FoU-leder, USH Østfold (sekretær)
Mette Meisingseth, fag- og kompetansesjef ved SØ
Maren Sogstad, leder for Senter for omsorgsforskning Østlandet
Guri Rummelhoff, førstelektor, HIØ
Guro Steine Letting, kommuneoverlege Fredrikstad kommune
Torunn Sikkeland, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Østfold
Eivind Bjørnstad, prosjektleder Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold
Frøydis Wroldsen (AP), leder av helse og velferdsutvalget i Fredrikstad
Per Lebesby (KrF), medlem av helse og velferdsutvalget i Fredrikstad
Kåre Høye, Eldrerådet
Hanne Jacobsen, tillitsvalgt Norsk Sykepleierforbund
Grete Kvernå, Hovedtillitsvalgt, Fagforbundet
Det planlegges 2 møter i Fag- og samarbeidsrådet i 2015
Visjon og hovedmål
”Utvikling gjennom kunnskap”
Visjonen er et ideal for dagens og framtidens helse- og omsorgstjenester. Kunnskapsbaserte
tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling. Tjenester der de ansatte reflekterer over
praksis og omdanner konkrete praktiske erfaringer til kunnskap.
Hovedmål
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold er pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem
i Østfold.
Med pådriver menes – en som går foran og jobber for å få noe til å skje, motiverer og får
med seg andre.
7
1. Pådriver for fagutvikling, tjenesteutvikling og læringsarena
Mål
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold skal bidra til å





gjennomføre og være pådriver for utviklingsprosjekter innenfor lokale og nasjonale
satsingsområder i samarbeid med aktuelle aktører
sikre kunnskapsnivået på prosjektene og alltid søke etter relevant informasjon ved
oppstart av nye prosjekter
prøve ut og dokumentere modeller for praksistilbud i pleie- og
omsorgstjenesten
stille sykehjemmene til disposisjon som lærebedrift i helsefagarbeiderutdanningen
dokumentere, formidle og spre prosjekter, erfaringer, resultater og modeller
Implementering av personsentrert omsorg (VIPS- praksismodell) og
livsfortellinger på sykehjem
VIPS – praksismodell for personsentrert omsorg skal implementeres på alle 9 sykehjem i
Fredrikstad kommune, med kompetanseheving av alle ansatte og innføring av fagmøter på
25 sykehjemsavdelinger. Studenter fra bachelor i sykepleie skal få kompetanseheving i
personsentrert omsorg, delta på fagmøter og få kjennskap til beboernes livsfortellinger.
Dette er 2 prosjekter som omtales under ett og kobles sammen
 Implementering av personsentrert omsorg (VIPS- praksismodell)på sykehjem
(gjennomføres uavhengig av studentprosjektet)
 Livsfortellinger og personsentrert omsorg på sykehjem (samarbeidsprosjekt med
Høgskolen i Østfold, forutsetter tildeling av samarbeidsmidler)
Bakgrunn
Målet med personsentrert demensomsorg er å sette den enkelte i stand til å bruke sine
ressurser maksimalt og bidra til å opprettholde selvstendighet så langt det er mulig. Tom
Kitwood (1937—1998) satte personsentrert omsorg på dagsordenen da han introduserte
modellen i demensomsorgen på 1990-tallet. Dawn Brooker videreutviklet og systematiserte
tenkningen om personsentrert omsorg i et rammeverk/praksismodell = VIPS praksismodell
(2007).
VIPS rammeverket (2) er en oppsummering av alle sidene av personsentrert omsorg og hver
bokstav, V-I-P-S, har sin spesielle mening.
•
V - alle mennesker har samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon
•
I - omsorgen er individuelt tilrettelagt
•
P - å ta perspektivet til personen med demens, se verden slik personen
•
med demens ser den
•
S - et støttende sosialt miljø
Det er utarbeidet kvalitetsindikatorer for VIPS-områdene. En av kvalitetsindikatorene
omhandler beboers livshistorie.
8
Sentralt i VIPS praksismodellen er Fagmøtet. Fagmøtet er et fast møte med fast struktur hvor
de som jobber i avdelingen har faste roller. Personsentrert omsorg forutsetter at ansatte
kjenner den enkelte beboer og kan tilpasse hjelpen etter individuelle behov.
I 2013/2014 ble det gjennomført et pilotprosjekt ”Livsfortellinger og personsentrert omsorg på
sykehjem” (se årsrapport 2014). Pilotprosjektet involverte to avdelinger ved ett sykehjem og
5 sykepleierstudenter som hadde sin første praksisperiode på dette sykehjemmet.
Pilotprosjektet ble evaluert gjennom to fokusgruppeintervjuer, ett med studenter og ett med
ansatte. Funn fra begge intervjuer viser at både ansatte og studenter har fått økt fokus på
personsentrert omsorg, økt faglighet og bedret arbeidsmiljø.
På bakgrunn av gode erfaringer og resultater fra pilotprosjektet, er det vedtatt at hele etat
omsorgssentre i Fredrikstad kommune skal implementere VIPS praksismodell for
personsentrert omsorg. Det betyr at alle 9 sykehjem, med 25 avdelinger, og ca 1000 ansatte
involveres i implementeringsprosjektet. 1.års studenter og 3.års studenter som har praksis i
kommunehelsetjenesten vil involveres i prosjektet.
Prosjektet skal bidra til: (effektmål)
Prosjektet skal bidra til for
Beboerne
 Opplever å bli sett av helsepersonell som hele personer.
 opplever at omsorgen styrker identiteten, fremmer brukermedvirkning og bidrar til
tilpassede aktiviteter.
Ansatte
 får økt kompetanse i personsentrert omsorg
 får økt fokus på dokumentasjon i tiltaksplaner i Gerica
 økt tverrfaglig samarbeid gjennom involvering av sykehjemslegen på fagmøtet
Sykepleierstudenter
 anvender innsamlede data i utøvelse av personsentrert omsorg
 opplever praksisstudier på sykehjem som faglig interessant og stimulerende.
Høgskoleansatte
 får økt kompetanse og inspirasjon i sitt arbeid i høgskolen med temaer relatert til
personsentrert omsorg
 bidrar til kunnskapsutvikling som synliggjøres gjennom publisering av fag/forskningsartikkel.
9
Fredrikstad kommune
 får evaluert implementering av VIPS modellen
 tilbyr faglig interessante praksissteder
 gir muligheter for økt rekruttering
Resultatmål:
Innen juni 2016: (studentinvolvering avhenger av samarbeidsmidler med Høgskolen i
Østfold)
 har 25 assisterende avd sykepleiere fått 2 dagers kurs og opplæring i VIPS modellen.
 har 1000 ansatte fått 3 timers opplæring i VIPS-modellen
 i løpet av høsten 2015 er det gjennomført pretest/baselinekartlegging av
personsentrert omsorg (P-CAT spørreskjema) og skjema for psykososialt
arbeidsmiljø på 25 avdelinger i etat omsorgssentre.
 25 avdelinger har innført fagmøter etter en strukturert modell på sin avdeling
(intervensjonen)
 X antall studenter i 1 år sykepleie gjennomført datainnsamling og livshistorie på sin
primærpasient
 X antall studenter har utarbeidet evt. bearbeidet bakgrunnsopplysningsskjema og
laget trivselsplakat for sine pasienter
 X antall studenter har fått 3 timers opplæring i VIPs modellen
 X antall studenter har fått lagt fram sin primærpasient på fagmøter på avdelingen
 I løpet av mai 2016 er det gjennomført posttest/kartlegging av personsentrert omsorg
(P-CAT spørreskjema) og skjema for psykososialt arbeidsmiljø på 25 avdelinger i etat
omsorgssentre.
 I juni 2016 er det gjennomført en fagdag for ansatte i kommunehelsetjenesten, på
Høgskolen i Østfold og studenter
Nytteverdi ved prosjektet - oppsummering
 For beboerne: helhetlig omsorg
 For sykehjemmet: økt kvalitet gjennom utvikling av tjenestene med fokus på
personsentrert omsorg
 For studenter: gir økt motivasjon, en større vektlegging av personsentrert omsorg i
praksisperioden
 Felles nytte for høgskole og praksis: Relasjonsbygging og samarbeid om å utvikle
tjenestene. Bygge bro mellom teori og praksis.
 Prosjektet vil ha stor overføringsverdi for andre virksomheter som ønsker å
implementere personsentrert omsorg.
Tiltak på sykehjemmene:
 Utdanne VIPS – kursholdere (vår 2015)
 Kompetanseheving for alle assisterende i VIPS modellen (høst 2015)
 Alle ansatte 3 timers kurs i VIPS modellen. (Høst/vår 2015/2016)
 Fagmøter er hovedtiltaket ved implementering av VIPS-modellen implementeres
etterhvert som ansatte har fått opplæring (Høst/vår 2015/2016)
 Livsfortellinger integreres i individuelle tiltaksplaner i dokumentasjonssystemet Gerica
(vår 2016)
Tiltak for sykepleiestudenter i 1. års praksis på sykehjem
 Teoretisk undervisning på høgskolen som forberedelse til praksis. Tema: «Se
beboeren som person». Livshistoriens betydning for å utøve personsentrert omsorg..
10





Arbeidskrav i praksis er å utarbeide en sykepleieplan for primærpasient. Dette
innebærer blant annet å samle data og utdype 3 områder i tiltaksplanen. For å få en
god datasamling er det viktig å samtale med beboer for å lære beboer bedre å
kjenne. I datasamlingen er et punkt knyttet til beboers subjektive opplevelse, her kan
livsfortellingen komme inn. Studenten samtaler med beboer og ber beboer fortelle om
livet sitt. En fortelling fra denne samtalen skrives ned som en livsfortelling. Denne
livsfortellingen er en del av arbeidskravet. Dette må skje i samarbeid med
primærkontakten. Utfra livsfortellingen kan student/primærkontakt finne en individuell
aktivitet som passer for denne beboeren og gjennomføre denne aktiviteten.
Lage en trivselsplakat
Refleksjonsgruppe med studenter, praksisveiledere og praksislærer.
Refleksjonsgruppe foregår på praksisstedet og praksisveileder eller primærkontakt er
med. Det er fint å ha med praksisveileder/primærkontakt i refleksjonsgruppen for å få
flere innspill fra pleiere som kjenner beboerne. Dette vil gi bedre kvalitet på
refleksjonen, samtidig får de ansatte del i studentenes refleksjoner.
Delta i fagmøter i avdelingen der primærpasienten er i fokus.
Tiltak for sykepleiestudenter i 3.års praksis på sykehjem
 Teoretisk undervisning på høgskolen som forberedelse til praksis. Tema: VIPS
praksismodell – personsentrert omsorg
 Utarbeide evt. bearbeide bakgrunnsopplysningsskjema
 Lage en trivselsplakat for pasienten
 Legge fram pasientens perspektiv på fagmøte. Lede fagmøte
 Refleksjonsgruppe med studenter, praksisveiledere og praksislærer.
 Refleksjonsgruppe foregår på praksisstedet og praksisveileder eller primærkontakt er
med. Det er fint å ha med praksisveileder/primærkontakt i refleksjonsgruppen for å få
flere innspill fra pleiere som kjenner beboerne. Dette vil gi bedre kvalitet på
refleksjonen, samtidig får de ansatte del i studentenes refleksjoner.
Tiltak for lærere
 Opplæring i og delta på 3 timers kurs i VIPS-modellen
Prosjektperiode: januar 2015– juli 2016
Prosjektleder i kommunen: 50 % prosjektleder (stilling utlyst)
Prosjektleder Høgskolen: Guri Rummelhoff, Høgskolen i Østfold (forutsetter
samhandlingsmidler).
Finansiering: Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, FoU-avdelingen og eventuelle
samarbeidsmidler Høgskolen i Østfold
Samarbeidspartnere: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Spredning:
 Nasjonal hjemmeside www.utviklingssenter.no
 Hjemmesiden til www.fredrikstad.kommune.no
 Fagdag på Høgskolen i Østfold
 Undervisning på Høgskolen i Østfold
 Nettverkssamling for ansatte i sykehjem/hjemmetjenester i Østfold
 «Fagnytt» fra utviklingssenter for sykehjem
 Dialogkonferanse Høgskolen i Østfold 2. juni 2015
11
Omsorg for døende og Liverpool Care Pathway (LCP) – nettverk i Østfold
Liverpool Care Pathway (LCP) er en tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende.
Planen ble utviklet for å overføre den helhetlige omsorgen som den døende og pårørende
blir møtt med på en lindrende (palliativ) enhet, til andre deler av helsetjenesten.
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har etablert et LCP- nettverk i fylket.
Bakgrunn
Omsorg for den døende og nærmeste pårørende på sykehjem har vært i fokus de siste
årene både blant helsepersonell og hos helsemyndighetene. I Omsorgsplan 2015 er omsorg
ved livets slutt og lindrende behandling utenfor sykehus et av satsingsområdene. Likeledes
anbefales det i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen
at alle sykehjem skal beherske grunnleggende palliasjon.
Liverpool Care Pathway (LCP) er en tiltaksplan basert på prinsipper fra palliativ omsorg.
Disse kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til den døende og dennes pårørende. LCP
brukes de siste dager i pasientens liv, når alle mulige reversible årsaker til pasientens
tilstand er vurdert og pasienten er døende. Respekt for pasienten, pårørende og
medarbeidere, aktiv og målrettet diagnostikk, forebygging og lindring av plagsomme
symptomer samt god informasjon inngår som viktige mål i planen. Videre er fokuset på
tverrfaglig samarbeid og åpen kommunikasjon sentralt.
LCP ble utviklet for å overføre den helhetlige omsorgen døende og familiemedlemmer møtes
med på palliative avdelinger, til andre deler av helsetjenesten.
Erfaring med implementering av LCP i flere kommuner i Østfold, viser at bruk av LCP synes
å være en fin inngangsport for samtale med pasient og pårørende. Ressurspersoner
rapporterer at man i større grad enn tidligere setter av tid til samtaler med pasient og
pårørende. Døende pasienter og deres pårørende får større oppmerksomhet når de følges
opp ved hjelp av planen og man har erfart større trygghet både hos pasient og pårørende
(Lillemoen, Velund og Østensvik 2011).
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold, har siden 2008 hatt fokus på lindrende behandling og
omsorg ved livets slutt gjennom å være en pådriver for implementering av LCP i Østfold.
Hovedmål
Er pådriver og bistår med implementering av Liverpool Care Pathway (LCP) i
sykehjem i Østfold.
 Videreføre etablert nettverk for kommuner som allerede benytter LCP eller som
planlegger å ta i bruk LCP.
 Gjennomfører fagdager for kommuner som allerede benytter LCP eller som
planlegger å ta i bruk LCP.
Tiltak






12
Arrangere fagdager/fagseminarer
Planlagt fagdag 6. mai og september 2015
Gjennomføre opplæring i LCP
Å være ressursperson i arbeidet med å implementere tiltaksplanen i Østfold
Å opprettholde erfaringsnettverk
Søke om videreføring av 20 % prosjektleder for å holde i LCP nettverket for 20152016 i Østfold
Samarbeidspartnere: Kompetansesenter for lindrende behandling, Senter for lindrende
behandling ved Sykehuset Østfold, Halden kommune, Eidsberg kommune, Askim kommune,
Hvaler kommune, Råde kommune, Fredrikstad kommune, etat hjemmesykepleie.
Tidsperiode: september 2014 – juli 2016
Prosjektleder: Elisabeth Bjørnstad Karlsen (20 %) september 2014 – oktober 2015
Finansiering: Helsedirektoratet. Søkes om midler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til
videreføring av nettverk oktober 2015- juli 2016
Spredning:
 Nasjonal hjemmeside www.utviklingssenter.no
 Fylkesmannens kontaktmøte med alle kommuner i Østfold,
 Nettverkssamling for ansatte i sykehjem/hjemmetjenester i Østfold
 «Fagnytt» fra utviklingssenter for sykehjem
 Hjemmesiden til www.fredrikstad.kommune.no
 Sykehjemslegenettverk Østfold
13
2. Pådriver for pasientsikkerhet, kompetanseheving og -utvikling
Mål
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold skal bidra til å






gjennomføre og være pådriver for utviklingsprosjekter innenfor lokale og nasjonale
satsingsområder i samarbeid med aktuelle aktører
sikre kunnskapsnivået på prosjektene og alltid søke etter relevant informasjon ved
oppstart av nye prosjekter
prøve ut og dokumentere kompetanseutviklingstiltak i pleie- og omsorgstjenesten
utvikle tverrprofesjonelle modeller for kompetanseutvikling på områder som krever
tverrprofesjonell tilnærming
dokumentere prosjekter, erfaringer, resultater og modeller.
formidle og spre prosjekter, erfaringer, resultater og modeller.
Interkommunalt læringsnettverk – Forebygging av fall i sykehjem
9 kommuner med 12 tverrfaglige sammensatte team deltar i læringsnettverk med innføring i
innsatsområdet fra pasientsikkerhetsprogrammet i fallforebygging for å kunne implementere
tiltak og spre dette til egen kommune.
Bakgrunn
Forebygging av fall i sykehjem er ett av innsatsområdene i pasientsikkerhetsprogrammet «I
trygge hender 24/7». Innsatsområdene er valgt ut på bakgrunn av mulighet for forbedring,
tiltak som er dokumentert effektive, gode data for evaluering av tiltak, samt støtte i norske
fagmiljøer.
Høy forekomst av fall for den eldre sykehjemspasient er det en stor utfordring. Studier viser
at skadenes alvorlighetsgrad øker med økende alder, og at forekomsten av dødelighet øker
når konsekvensen av fall blant eldre er hoftebrudd. I et samfunnsmessig helseperspektiv er
hoftebrudd kostnadsmessig ressurskrevende, men ikke minst en stor helsemessig utfordring
for den eldre selv slik som smerter, lidelse, funksjonssvikt, redsel for nye fall og tap av
helserelatert livskvalitet. Det ligger et potensiale for forbedringer ved reduksjon i antall fall.
Ved et slikt prosjekt får man satt fallforebygging på dagsorden og også muligheter for økt
kompetanseheving av helsepersonalet.
Mål



Målet er å redusere fall og fall med skade i helseinstitusjoner.
Bygge varige systemer og kompetanse innen fallforebygging
Forbedre pasientsikkerhetskulturen i kommunehelsetjenesten
Tiltak
 Læringsnettverket er et arbeidsseminar med fokus på iverksetting av konkrete tiltak i
egen organisasjon mellom samlingene. Deltakere på læringsnettverket introduseres
14








til innsatsområdet, tiltakene, forbedringsverktøy og målemetoder etter mal fra
pasientsikkerhetsprogrammet. Det holdes en faglig forelesning på hvert seminar.
Informasjon og opplæring av ansatte
Informasjonsbrosjyrer til pasienter og pårørende
Risikoanalyse av pasienter med hjelp av verktøy som Downton Fall Risk Index
Fallregistrering i Extranet, og falljournal og tiltaksplaner i Gerica
Legemiddelgjennomgang
Tverrfaglig utredning
Huskelister for forebygging av fall på pasientrom
Grunnleggende øvelser for den enkelte pasient og øvelser i gruppe med pasienter.
Resultater
Foreløpig resultat av prosjektet viser økt fokus på og engasjement i forhold til fallforebygging
i sykehjem/helseinstitusjoner der team deltar i læringsnettverket i Østfold ved:
 Startet innføring i metoder for strukturerte utredning
 Kommet i gang med standardtiltak og individuelt tilpassede tiltak innen fallforebygging
 Kommet i gang med dokumentasjon av fallforebygging i tiltaksplan
 Fått bedre oversikt over fall med og uten skade ved å gjøre fallregistreringer
Samarbeidspartnere
 Fylkesmannen i Østfold
 Pasientsikkerhetsprogrammet ved sekretariatet
 Kommuneoverlegen i Fredrikstad
Tidsperiode: september 2014 – juni 2015
Prosjektleder: Astri Bergland (50 %)
Finansiering: Helsedirektoratet (rundsum til USH) og Fylkesmannen i Østfold
Spredning:







15
Nasjonal hjemmeside www.utviklingssenter.no
Videreutdanningen i akuttgeriatri ved Høgskolen i Østfold
Fylkesmannens kontaktmøte med alle kommuner i Østfold
Nettverkssamling for ansatte i sykehjem/hjemmetjenester i Østfold
«Fagnytt» fra utviklingssenter for sykehjem
Hjemmesiden til www.fredrikstad.kommune.no
Sykehjemslegenettverk Østfold
Innovasjon og velferdsteknologi
Følge med på og bidra med uttesting av fallsensor på en langtidsavdeling for personer med
demens. Trygghetssignal og velferdsteknologi på institusjon.
Fredrikstad kommune er deltaker i det nasjonale Velferdsteknologiprogrammet.
USH vil følge med på pilotering av velferdsteknologi som skal inn på nye Østsiden sykehjem.
Pasientsignalanlegg inkludert fall- og bevegelsessensor.
Prosjektansvarlig: Ulf Harry Evensen
Interkommunalt læringsnettverk «Riktig legemiddelbruk i sykehjem» – 1 år
etter
Arrangere et dags oppfølgingslæringsnettverk – 1 år etter avsluttet læringsnettverk «Riktig
legemiddelbruk i sykehjem». Hensikten er å bidra til videre implementering og støtte i det
videre arbeidet i implementering og spredning av pasientsikkerhetsprogrammets
tiltakspakke.
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold gjennomførte et læringsnettverk for riktig
legemiddelbruk i sykehjem i Østfold i 2013/2014. (Se årsrapporten fra 2014 for mer
informasjon)
Mål og hensikt
•
•
Hensikten er å bidra til videre implementering og støtte i det videre arbeidet i
implementering og spredning av pasientsikkerhetsprogrammets tiltakspakke.
Deltakerne legger egne planer for videre spredning av tiltakspakken i sin
virksomhet og kommune.
Tiltak
•
•
•
Gjennomføre en fagdag, samling et år etter gjennomført læringsnettverk.
Gjennomføres 14 april 2015. Program under utarbeidelse.
Bistå teamene og inspirere til erfaringsutveksling.
USH Østfold vil være pådriver for at sykehjemmene implementerer prosedyre i
kvalitetssystemet og nasjonal veileder om legemiddelgjennomganger ved å innføre
tiltakspakken for riktig legemiddelbruk i sykehjem.
Samarbeidspartnere
 Fylkesmannen i Østfold
 Pasientsikkerhetsprogrammet ved sekretariatet
 Kommuneoverlegen i Fredrikstad
Ansvarlig: Astri Bergland
Finansiering: Utviklingssenter for sykehjem i Østfold (rundsum fra Helsedirektoratet)
16
Interkommunalt læringsnettverk – «Ledelse av pasientsikkerhet»
Spredning av tiltakspakken «Ledelse av pasientsikkerhet» fra det nasjonale
pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7». Alle kommuner i Østfold inviteres til
deltakelse. Målgruppe er ledere på alle områder og nivåer i kommunehelsetjenesten.
Bakgrunn
Helsetjenesten skiller seg fra andre industrier på flere måter. Likevel har det vist seg at
tenkemåter, erfaringer og tiltak har overføringsverdi og kan bidra til bedre sikkerhet og
forutsigbarhet. Mange ledere erfarer i tillegg at sikre og pålitelige helsetjenester gir
kostnadsreduksjon fordi pasientskadene reduseres. Det er svært viktig med en sterk og
effektiv ledelse når man bygger opp en sikkerhetsorientert organisasjonskultur. Ledere på
alle nivåer bør vise i både ord og handling at det primære målet er å forhindre eller redusere
pasientskader som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Læringsnettverk
er metoden pasientsikkerhetsprogrammet benytter for å hjelpe helsetjenesten med å
iverksette forbedringstiltak i praksis. Metoden er basert på den internasjonalt anerkjente
gjennombruddsmodellen og har blant annet blitt brukt av legeforeningen gjennom mange år.
Et læringsnettverk består av tre samlinger, spredt over syv til ni måneder. Mellom
samlingene jobber deltakerne aktivt med tiltakene i egen virksomhet.
Hensikt og mål

Alle kommuner i Østfold inviteres til deltakelse i pasientsikkerhetsprogrammet med
innsatsområdet «Ledelse av pasientsikkerhet» 2015/16

Deltakerne skal implementere tiltak for ledelse av pasientsikkerhet:
•
Pasientsikkerhetsvisitter
Øverste leder(e) i en organisasjon eller institusjon besøker avdelingene/går
pasientsikkerhetsvisitter
•
I pasientens fotspor
En representant fra sykehjemmets øverste ledelse følger en av pasientene i
møte med organisasjonen i praksis
•
Egenkontroll
Leder velger aktivitet knyttet til behandling, pleie og omsorg som skal
gjennomgås for å evaluere om egen praksis er god nok, i henhold til krav og
ivaretar pasientsikkerheten
•
Klinisk forbedringsprosjekt
Lederen velger og gjennomfører et klinisk forbedringsarbeid innenfor
pasientsikkerhet i egen virksomhet
Interkommunalt læringsnettverk for «Ledelse av pasientsikkerhet» skal gjennomføres i
samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold. Det ansettes en felles
prosjektleder som kan lede nettverket i fylket.
Samarbeidspartnere
 Fylkesmannen i Østfold
 Pasientsikkerhetsprogrammet ved sekretariatet
 Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold
17
Tidsperiode: september 2015 – juni 2016
Ansvarlig: USHT Østfold
Finansiering: Fylkesmannen (forutsetter midler fra FM)
Dokumentasjon av helsehjelp i pasientjournal
Fleksibelt nettbasert studium i pasient – og brukerrettet dokumentasjon. Målet er å utvikle et
studie/kurs som kan bidra til at helsepersonell får kompetanse til å ivareta forpliktelser de har
i henhold til lov- og regelverk (jfr. Helsepersonelloven).
Bakgrunn
Studier fra Norge, Sverige og Danmark viser at helsepersonell strever med å få til god
kvalitet på dokumentasjon av sykepleie. Å dokumentere direkte pasient- og brukerrettet
helsehjelp er en faglig, etisk så vel som juridisk forpliktelse. Den elektroniske
pasientjournalen er det mest sentrale informasjons- og kommunikasjonsverktøyet for
helsepersonell i den daglige pasientbehandlingen. Det er derfor viktig med økt kunnskap om
dokumentasjon.
Mål og hensikt
 Å utarbeide et fleksibelt nettbasert kurs i pasient - og brukerrettet dokumentasjon
med et omfang tilsvarende fem studiepoeng.
 Det overordnede målet eller effektmålet vil være å utvikle et studie/kurs som kan
bidra til at helsepersonell får kompetanse til å ivareta forpliktelser de har i henhold til
lov- og regelverk.
Målgruppen
 studenter ved Høgskolen i Østfold, avdeling helse- og sosialfag, som en del av
bachelorutdanningen
 ansatte i kommunehelsetjenesten, som et kompetansehevende tiltak uten krav om
forkunnskaper eller andre “inntakskriterier”.
Fleksibilitet og økt IKT-kompetanse
 Ved at kurset/studiet er nettbasert øker også den generelle IKT-kompetansen
 Brukervennlig grensesnitt vil også inkludere ansatte med lav IKT-kompetanse.
 Studiet/kurset muliggjør arbeidsplassen som campus.
Samarbeid
 At studiet utvikles i nært og forpliktende samarbeid mellom praksisfeltet og høgskolen
vil bidra til læring i praksisnære og realistiske situasjoner (se pkt om bruk av IKT).
 Fleksibiliteten gjør at studenter fra ulike utdanninger kan arbeide sammen i praksis
om dette temaet. Det fremmer forståelse for andre yrkesgrupper, og tverrfaglig
samarbeid.
Tiltak og gjennomføring
 Utvikling av gode praksisrelevante case med tilhørende oppgaver og svarveiledning
18








Fremstilling av case gjennom film av praksisnære situasjoner i høgskolens
ferdighetssenter, med tilhørende oppgaver og svarveiledning
Produksjon av screencast som viser hvordan IKT verktøyet brukes (instruksjoner)
Produksjon av screencasts om faglige, etiske og juridiske retningslinjer
Filmer av forelesninger/deler av forelesninger som skal brukes i opplæringen
Opprette wiki/web.2.0 løsning for erfaringsutveksling mellom kursdeltakere og
administratorer/fasilitatorer
Utvikling av verktøy for å evaluere piloten, som IKT-basert spørreskjema og en guide
til bruk under deltagende observasjon
IKT-baserte spørreskjema og intervjuguide for fokusgruppeintervju for å evaluere
studiet/kurset
Utvikle Quiz og selvrettende tester for kursdeltagerne
E-læringskurset – en pilot - skal testes ut og evalueres av ansatte og sykepleier- og
vernepleierstudenter våren 2015. Kurset ferdigstilles høsten 2015.
Tidsperiode: januar 2014 – desember 2015
Prosjektleder: Kari Aarøen, høgskolelektor, Høgskolen i Østfold
Deltakere i prosjektgruppen
 Fredrikstad kommune: Anne Herwander Kvarsnes,
 Sarpsborg kommune: Bertil Warenius, og Tone Svendsen,
 Utviklingssenter for sykehjem i Østfold: Elisabeth Østensvik,
 Høgskolen i Østfold: Hanne S Røising, Camilla Gjellebæk og Liv S Tvete.
Finansiering: Norgesuniversitetet
Spredning
 Blogg om prosjektet https://dokumentasjonsprosjekt.wordpress.com/
 Artikkel i høgskoleavisa
 Nasjonal hjemmeside www.utviklingssenter.no
 «Fagnytt» fra utviklingssenter for sykehjem
 Hjemmesiden til www.fredrikstad.kommune.no
19
ALERT og Hjerte-lunge-redning (HHLR) i kommunehelsetjenesten i Østfold
Økt pasientsikkerhet gjennom kompetanseheving av ansatte i hvordan gjenkjenne
risikoutsatte pasienter, iverksette gode tiltak, forebygge sykdomsforverring og kommunisere
pasientens tilstand på en trygg og sikker måte. I tillegg kommer opplæring og økt
kompetanse i hjerte-lunge-redning i kommunehelsetjenesten.
Bakgrunn
Bakgrunn for prosjektet er samhandlingsreformen og overføring av oppgaver fra
spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten og behov for kompetanse. I
samhandlingsreformen omtales kommunenes nye ansvar som tilbud før, istedenfor og etter
sykehusbehandling. Tilbudene i kommunene skal være like godt og bedre enn innleggelse i
sykehus. Dette krever en annen og høyere generalistkompetanse og tilgjengelighet til
spesialistkompetanse i kommunehelsetjenesten.
Det å skille syk fra frisk, svært syk fra litt syk, det alvorlige fra bagateller og det som haster
fra det som kan vente, blir mer og mer viktig i kommunehelsetjenesten, da flere pasienter
skal behandles «der de bor». Pasienter på sykehjem, helsehus, korttidssentre og i
hjemmebaserte tjenester er utsatt for akutt sykdom på grunn av høy alder, kroniske tilstander
og lavt funksjonsnivå. Ved akutt sykdom hos pasienter i kommunehelsetjenesten vil
personalet ofte stå overfor avgjørelser om sykehusinnleggelse. Tidlig avklaring av
pasientenes situasjon og tilstand vil kunne forebygge innleggelse i sykehus. Det er behov for
kompetanseheving når det gjelder å fange opp den akutt syke pasienten på et tidlig stadium.
I tillegg å kommunisere pasientens tilstand systematisk og målrettet både internt på
sykehjem, helsehus, korttidssentre og hjemmebaserte tjenester og eksternt med
legevaktsleger, sykehjemsleger, fastleger og AMK sentralen.
ALERT–konseptet har vist seg å være et svært godt tiltak for å øke personalets
observasjons-, vurderings- og behandlingskompetanse for å sikre at pasientene får rett
behandling - på rett sted - til rett tid.
Sykehuset Østfold HF innførte ALERT-konseptet i 2007. De gjennomfører kontinuerlig
opplæring, og alle yrkesgrupper med pasientkontakt får opplæring. Ved at
kommunehelsetjenesten tar i bruk verktøy som ansatte i spesialisthelsetjenesten allerede
bruker, vil ansatte på ulike behandlingsnivå snakke samme språk og kan unngå
misforståelser.
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har vært en pådriver for å få ALERT ut i
kommunehelsetjenesten, i samarbeid med Sykehuset Østfold siden høsten 2012.
Alle helsehusene i Østfold har nå fått utdannet ALERT instruktører som igjen kan holde kurs
lokalt. Helsehusene i Askim og Halden har startet med å tilby ALERT kurs til andre ansatte i
kommunehelsetjenesten. Det nåværende samhandlingsprosjektet skal jobbe videre med
implementering av ALERT i kommunehelsetjenesten i fylket, slik at flere kommuneansatte
kan delta på ALERT kurs.
Hjerte-lunge-redning
Helsepersonell har en viktig rolle når det gjelder hjerte-lunge-redning (HLR). Hvis noen får
hjertestans, er det avgjørende å starte hjerte- lungeredning med en gang. Hvert minutt teller,
og sjansen for å overleve synker dramatisk for de som ikke får hjelp. Sykehuset Østfold skal
20
lære opp HLR instruktører som igjen kan holde standardiserte kurs for helsepersonell i
kommunene.
Modell for opplæring
Kompetansehevingsmodellen for både ALERT og HLR er basert på en «train-the trainer
modell». «Train the trainer» er en opplæringsmodell der ressurspersoner/ fasilitatorer/
instruktører som har tilknytning til det aktuelle feltet rekrutteres. Instruktørene gis opplæring
og instruksjon som gjør dem i stand til å lære opp og trene andre. Målsettingen er å lære opp
engasjerte fagmedarbeidere som kan lede lokal kompetanseutvikling og kurs.
Mål
Prosjektet skal bidra til at
For pasienter og brukere
 pasientene er ”I trygge hender” uavhengig av behandlingsnivå. (pasientsikkerhet)
 avklarer behandlingsnivå på et tidlig stadium for akutt syke pasienter i
kommunehelsetjenesten
 riktig tiltak - på riktig tid - og på rett sted og dermed en mer sikker og kvalitativt god
behandling til pasienter i kommunehelsetjenesten.
 pasienter på alle nivåer blir møtt av helsepersonell med kompetanse i observasjon og
som gjenkjenner risikopasienter og bruker hjelpemidler som MEWS og ISBAR.
 pasienter blir møtt av helsepersonell med kompetanse i HLR.
For ansatte i kommunehelsetjenesten
 opplever trygghet og kvalitetssikrer samhandling på tvers av nivåer både når det
gjelder kommunikasjon og dokumentasjon om pasienter
 har grunnleggende kompetanse i HLR
 bidrar til at kompetansen styrkes der hvor pasienten mottar sin behandling –
kompetanseoverføring
For Sykehuset Østfold HF og kommunene
 reduserer og hindrer unødige innleggelser i Sykehuset Østfold, og avklarer på et tidlig
tidspunkt de pasienter som skal innlegges et høyere behandlingsnivå. Dette ved at
ansatte i kommunehelsetjenesten gjenkjenner risikopasienter i en tidlig fase, for
dermed å forebygge innleggelse i spesialisthelsetjenesten
 etablerer et tettere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten
 samarbeider om kompetanseheving av ansatte ved de kommunale øyeblikkelig hjelp
sengene i alle fem regioner i Østfold
 kommuniserer på en trygg og sikker måte på tvers av behandlingsnivåer og bruker
samme verktøy og struktur for sikker og trygg kommunikasjon


bidrar til gjensidig kunnskapsoverføring i tråd med lovfestede samarbeidsavtaler
(retningslinje 6 og 7)
bidrar til realisering av vedtak i ADMS om helsehusenes framtidige ønskede funksjon
som kompetansesentre for ALERT i fylket. (retningslinje 4 om KAD senger i fylket)
Tiltak
Delprosjekt ALERT
•
Etablere nettverk av ALERT instruktører i Østfold
•
Bidra og støtte ALERT instruktørene på alle de 5 helsehusene i fylket når de skal
gjennomføre ALERT kurs
21
•
•
•
Ha oversikt over antall instruktører og antall deltakere på kurs i Østfold.
Kvalitetssikre og tilpasse proACT til kommunehelsetjenesten
Sammen med SØ arrangere samling for ALERT instruktører x 1 pr år: faglig påfyll
og erfaringsutveksling. (SØ har ansvaret)
Vurdere behov for flere ALERT instruktører. Av erfaring vet vi at
svangerskapspermisjoner, og jobbrotasjon med instruktører som starter i nye
jobber, nyansatte
•
Delprosjekt HLR
•
Nettverk av HLR instruktører i Østfold
•
Innkjøp av utstyr til opplæring (opplæringspakke)
•
Bidra og støtte HLR instruktørene på alle de 5 helsehusene i fylket når de skal
gjennomføre HLR kurs
•
Ha oversikt over antall instruktører og antall deltakere på kurs i Østfold.
•
Sammen med SØ arrangere samling for HLR instruktører x 1 pr år: faglig påfyll og
erfaringsutveksling. (SØ har ansvaret)
Samarbeidspartnere
 Sykehuset Østfold
 Fylkesmannen i Østfold
 Alle 5 helsehus/lokalmedisinske sentre i Østfold – deltakere i prosjektet
 Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus
 Senter for omsorgsforskning Østlandet
Tidsperiode: januar 2015 – februar 2016
Ansvarlig prosjektleder: Elisabeth Østensvik, FoU-leder
Prosjektleder ALERT: Kristin Sofie Johansen
Prosjektleder HLR: Hanne Branes
Deltakere i prosjektet:
Prosjektet involverer alle 5 helsehusene/lokalmedisinske sentre i Østfold.
Helsehusregionene i Østfold er inndelt slik:
 Helsehuset i Fredrikstad: kommunene Fredrikstad og Hvaler
 Helsehuset Sarpsborg: kommunene Sarpsborg og Rakkestad
 Mosseregionens lokalmedisinsk senter ved Peer Gynt Helsehus: kommunene Moss,
Våler, Rygge og Råde
 Helsehuset for Halden og Aremark: kommunene Halden og Aremark
 Indre Østfold Lokalmedisinske kompetansesenter: kommunene Askim, Eidsberg,
Hobøl, Trøgstad, Spydeberg, Marker, Skiptvedt
Finansiering: samhandlingsmidler ADMS/Sykehuset Østfold og Fylkesmannen i Østfold
Spredning:







22
Nasjonal hjemmeside www.utviklingssenter.no
Videreutdanningen i akuttgeriatri ved Høgskolen i Østfold
Fylkesmannens kontaktmøte med alle kommuner i Østfold
Nettverkssamling for ansatte i sykehjem/hjemmetjenester i Østfold
«Fagnytt» fra utviklingssenter for sykehjem
Hjemmesiden til www.fredrikstad.kommune.no
Sykehjemslegenettverk Østfold
Demensomsorgens ABC i Østfold
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har ansvar for å planlegge og gjennomføre
oppstartsseminarer, underveis seminarer og sluttseminarer for alle deltakerne i
Demensomsorgens ABC i fylket. Hver deltakende kommune har en kontaktperson som
teknisk tilrettelegger for seminarene.
ABC-modellen er et opplæringstilbud til helse- og omsorgspersonell i kommunene som
gjennomføres i tverrfaglige studiegrupper på arbeidsplassen. I juli 2014 passerte modellen
18 000 registrerte deltakere.
ABC-permene inneholder studiehefter som gir en faglig solid teoretisk framstilling av de ulike
temaene, og inviterer til refleksjon over egen praksis i studiegruppene. Dette gir deltakerne
økt kunnskap og faglig bevissthet om å utøve helsetjenester tilpasset den enkelte pasientens
behov for behandling og omsorg.
I heftene er det lagt vekt på det praksisnære fagspråket, det vil si at medarbeidere med
forskjellig utdanning og erfaring skal kunne tilegne seg fagstoffet. Ved bruk av et enkelt, men
faglig presist språk, gis deltakerne et redskap for dialog og refleksjon. Sammen utvikler de
sin kompetanse i vekselvirkningen mellom teori, praksis og faglige refleksjoner.
Bedriftsintern opplæring
Deltakerne gjennomfører opplæringen i tverrfaglige, selvdrevne studiegrupper på
arbeidsplassen, og deltar på undervisning og erfaringsutveksling på to fagdager for hver
perm. Utfra gitte kriterier lager gruppene en egen kontrakt for hvordan de skal samarbeide,
hvordan gruppene skal ledes og hvor og når de skal møtes.
Kommunene kan søke fylkesmannen gjennom Kompetanseløftet for tilskudd til deltakelse i
Demensomsorgens ABC.
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har ansvaret for programmene på fagdagene – 4
seminarer våren 2015 og 4 seminarer høsten 2015. En- 1- kontaktperson i hver kommune er
ansvarlig for den tekniske tilretteleggingen av seminarene og oppfølging av kommunens
studiegrupper.
Ansvarlig: Kjersti Langli-Jørgensen, kontaktperson og ABC—ansvarlig i Østfold, USH Østfold
23
3. Tilrettelegger for forskning
Mål:
Utviklingssenter for sykehjem i Østfold skal bidra til å
•
arbeide for at forskning i kommunen har den nødvendige materielle tilrettelegging
•
tilrettelegge arbeidsmessig og bidra til gjennomføring av mastergrads-, doktorgradsog andre forskningsprosjekter.
•
bidra til at anerkjente forskningsresultater gjøres kjent, diskuteres og tas i bruk.
•
markedsføre sykehjem som forskningsarena,
•
bidra med rekruttering til forskningsprosjekter
Dyre- og robotassisterte intervensjon som helsefremmende tiltak for eldre
med demens - dyrebar omsorg
Hovedmålet er å undersøke mulige endringer i risikofaktorer tilknyttet fall blant eldre med
demens ved å benytte dyre- og robotassisterte intervensjoner. Vestfold, Akershus og Østfold
deltar i forskningsstudien. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold har hatt rollen mht.
rekruttering av deltakere fra eget fylke.
Samarbeid med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vestfold, og
Utviklingssenter for sykehjem i Akershus.
Tiltak: 1)Intervensjon med hund, 2) selen PARO og 3) kontrollgrupper.
Fra Østfold deltar: Rygge: Ryggeheimen sykehjem og Myraveien Dagsenter, Moss: Orkerød
sykehjem og Skogbrynet Dagsenter, Fredrikstad: Solliheimen sykehjem og Dagtilbudet
Glemmen sykehjem, Halden: Solheim senter, Sarpsborg: Haugvoll sykehjem
Prosjektleder: Professor Camilla Ihlebæk, Universitetet for miljø og biovitenskap
Prosjektansvarlig: USHT Vestfold
Finansiering: Oslofjordfondet og Regionale Forskingsfond Hovedstaden
Prosjektet har vært omtalt i flere fora:



NRK
Sykepleien
Sarpsborg Arbeiderblad
Ny teknologi for reduksjon av plager som skyldes nedsatt sirkulasjon i bein
hos eldre FLOWOX prosjektet
I sirkulasjonsprosjektet FlowOx™ skal et nytt utstyr testes ut. Utstyret skal bedre
blodsirkulasjonen i bena hos pasienter på sykehjem som har tegn på nedsatt sirkulasjon i
bena. Utstyret består av en støvel og en kontroll enhet, og fungerer ved at et vekslende
lufttrykk (over- og undertrykk) i støvelen påvirker blodsirkulasjonen til huden i det aktuelle
benet.
24
Hensikten med forskningsprosjektet er å undersøke om utstyret lar seg bruke blant beboere
på sykehjem. Vi er opptatt av pasientens brukeropplevelse og hvor mye hjelp fra personalet
pasienten trenger for å kunne bruke utstyret.
Samtidig ønsker vi å undersøke:
 Hvor mye utstyret brukes
 Endringer i hud/sår
 Endringer i selvopplevd livskvalitet
 Endringer i mestring av daglige aktiviteter, målt av personalet
Sirkulasjonsprosjektet FlowOx™ er en del av et større samarbeidsprosjekt mellom
Utviklingssenter for sykehjem i Akershus, Akershus Universitetssykehus og firmaet Otivio
AS. Prosjektet går ut på å utvikle og prøve ut ny teknologi som skal bedre blodsirkulasjonen i
bena hos eldre med redusert sirkulasjon. Otivio AS eier teknologien og utstyret. Hvordan
behandlingen påvirker blodsirkulasjonen har blitt testet ut på Akershus Universitetssykehus
vår/høst 2013 og ved Sirkulasjonsklinikken på Aker sykehus, Oslo Universitetssykehus,
høsten 2014. Resultatene viste at utstyret økte blodstrøm hos pasienter med redusert
sirkulasjon med 40 % sammenliknet med før bruk. Utvikling av en innretning (”device”) og
teste ut effekt på perifer sirkulasjon hos eldre.
Prosjektansvarlig: Siv Linnerud, USH Akershus, Lørenskog sykehjem
Finansiering: Oslofjordfondet og Regionale Forskingsfond Hovedstaden
«Myke fall»
«Myke fall» Støtdempende gulv- vil det føre til færre skader ved fall hos beboere på
sykehjem?
Nytt sykehjem i Fredrikstad kommune, Østsiden sykehjem, åpnes 1. april 2015.
Sykehjemmet skal prøve ut et støtdempende gulvbelegg for å forebygge skader ved fall hos
pasientene/beboerne. Det er valgt ulik grad av støtdemping fordelt på to etasjer i på
sykehjemmet. En etasje har gulvbelegg med 12 % dempning og den andre etasjen har 35 %
dempning på gulvbelegget.
Hensikt med pilotstudien
Hensikten med pilotstudien er å undersøke om støtdempende gulvbelegg reduserer og
forebygger skader ved fall.
Vi skal gjennomføre en pilotstudie der vi sammenlikner antall fall og antall fall med skade i to
avdelinger som har gulvbelegg med ulik grad av støtdempende effekt. Forberedelser til
forskningsprosjektet startet høsten 2014
Tiltak



25
Samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus
Fallregistreringsskjema i avvikssystemet Risk manager implementeres.
Søknad og prosjektskisse til REK, behandles april 2015



Legemiddelgjennomgang gjennomføres på alle pasientene før de flytter til nytt
sykehjem
Stipendiat gjennomfører baseline med fysiologiske og kognitive variabler
Alle fall registreres i avvikssystemet fortløpende.
Finansiering: Utviklingssenter for sykehjem i Østfold og Fredrikstad kommune
Prosjektperiode: august 2015 – januar 2017
Ansvarlige: Elisabeth Østensvik, FoU-leder USH,
Wenche Sydvold, spesialkonsulent, og Astrid Bergland, professor, HIOA
Læringsnettverk som metode for implementering
Hovedformålet med studien er å undersøke hva som hemmer og fremmer tverrfaglig
samarbeid mellom profesjoner/helsepersonell. Med fokus på læringsnettverk. Foreløpig
problemstilling: På hvilken måte har det tverrfaglige samarbeidet i læringsnettverk betydning
for lærings og kvalitetsutviklingsarbeid i kommunehelsetjenesten? Ønsker å få kunnskap om
betydning av tverrfaglig samarbeidet i prosjektperioden, og om prosjektarbeidet har ført til
endringer/forbedringer i praksisfeltet.
Masterstudent: Wenche C. Hansen
Mangfoldledelse
Denne undersøkelsen er en del av et masterstudium i Organisasjon og ledelse, avdeling for
økonomi, språk og samfunnsfag ved Høgskolen i Østfold. Globalisering og økt innvandring
har bidratt til at Norge, som tidligere var et relativt homogent land både kulturelt og etnisk, i
dag er preget av en større grad av mangfold. Temaet for denne avhandlingen er hva disse
samfunnsendringene betyr for lederrollen. Gjennom intervjuer med avdelingsledere ved ulike
sykehjem vil jeg belyse i hvilken grad kulturelle forskjeller blant medarbeiderne fører til endret
lederskap, og hvilken kompetanse som kreves for å være en god leder i et flerkulturelt
arbeidsmiljø. Avhandlingen og problemstillingen er basert på egen interesse for temaet og er
ikke knyttet til oppdragsforskning, kommersielle interesser eller annet.
Fører etniske og kulturelle forskjeller i medarbeidergruppen til endret lederskap?
Masterstudent: Torunn Johannessen
Ernæring
I nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring står det at
pasienter skal få vurdert ernæringsstatus som en nødvendig del av et klinisk undersøkelsesog behandlingstilbud. I tillegg skal pasienter med risiko for underernæring ha en
ernæringsplan. I en landsomfattende undersøkelse svarer omlag 80 % av pleiepersonalet at
de ønsker mer kunnskap om praktisk ernæring. Vi ønsker nå å tilby kompetanseheving til
26
pleiepersonalet ved to sykehjem i Østfold for å undersøke om øket kunnskap resulterer i
bedrede rutiner for ernæringsbehandling av pasienter i risikosonen for underernæring.
Undervisningen er utarbeidet av klinisk ernæringsfysiologer for Sykehjemsetaten i Oslo og
har vist gode resultater vedrørende økt kunnskap om ernæring. Dataene og erfaringene som
gjøres skal legges til grunn for planleggelse av en større studie i Østfold. Undervisningen
sponses av Bergesen Stiftelsen som støtter samfunnsnyttig prosjekter.
Hovedmålet med pilotstudien er å undersøke om kompetanseheving i medisinsk ernæring
blant pleiepersonalet kan redusere risikoen for underernæring hos pasientene.
Ansvarlig: Klinisk ernæringsfysiolog Anne Torbergsen
Finansiering: Bergesen Stiftelsen
«Smerte, atferdsmessige og psykologiske symptomer og livskvalitet hos
personer med demens»
«Smerte, atferdsmessige og psykologiske symptomer og livskvalitet hos personer med
demens»
Formål og bakgrunn
Hensikten er å undersøke om kartlegging av smerte påvirker livskvaliteten hos personer med
demens. Dette skal gjøres med et anerkjent smertevurderingsskjema som heter
DOLOPLUS-2, som er basert på observasjon av atferd.
Demens er en sykdom der helsehjelpen først og fremst består i å sørge for et godt og verdig
liv for personen som er rammet. Personer med langtkommen demenssykdom er ofte ikke i
stand til å beskrive sine smerter, noe som gjør det utfordrende å oppdage og vurdere smerte
hos disse pasientene. Konsekvensene av ubehandlet smerte er mange og alvorlige, for
eksempel nedsatt fysisk funksjon og økt forekomst av atferdsmessige og psykologiske
symptomer. Slike symptomer kan medføre redusert livskvalitet. Systematisk kartlegging er
anbefalt i nasjonale og internasjonale styringsdokumenter som et effektivt tiltak for å avdekke
helseproblemer.
Ansvarlig: Hanne Rostad, Stipendiat, Institutt for sykepleie, HiOA
«Informasjon ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunene etter
samhandlingsreformen»
Informasjon ved overføring av pasienter fra sykehus til kommunene etter
Samhandlingsreformen.
Studien omhandler informasjon ved overføring av pasienter fra sykehus til
kommunehelsetjenesten - knyttet til å sikre at pasientene mottar et godt planlagt tilbud ved
overføringen. Bakteppet for å rette oppmerksomheten mot dette temaet er de siste årenes
helsereformer med endret ansvarsfordeling og økt krav til samarbeid mellom spesialist og
kommunehelsetjenesten og mellom profesjoner. Samhandlingsformen (St.meld.nr. nr. 47,
27
2008-2009), Helseforetaksloven (Helseforetaksloven, 2002 ), Lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011), og Lov om folkehelsearbeid
(Helse- og omsorgsdepartementet 2011) er eksempler på dette.
Helse- og omsorgstjenesteloven (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011) presiserer at det
er en plikt for kommuner og sykehus å samarbeide for å nå målene. Pasienter skal få et
tilbud som er lettere å forholde seg til og som henger bedre sammen (ibid.)
Ansvarlig: Inger M. Tjøstolvsen, Høgskolen i Østfold
4. Samarbeid og erfaringsspredning
Sykehjemslegenettverk i Østfold
Økt kunnskap gir bedre pasientbehandling! Vi har opprettet en faglig og sosial møteplass for
sykehjemsleger i fylket for å styrke sykehjems-medisinen.
Sykehjemsleger jobber ofte alene. De behandler skrøpelige eldre som ofte har flere
sykdommer og bruker mange legemidler. Mye kunnskap og gode holdninger kreves for å
gjøre en god jobb i et tverrfaglig miljø. Hvordan skal vi få til et faglig løft som gjør det mer
interessant og trygt å være lege på sykehjem? Etter inspirasjon fra andre fylker, tok USH
kontakt med Fylkesmannen i Østfold som umiddelbart tente på ideen.
Fylkesmannen bevilget midler til Utviklingssenter for sykehjem. Fylkesmannen har bistått
med lokaler og mat. En kurskomite bestående av tre sykehjemsleger og ass. fylkeslege
utarbeider det faglige programmet, kontakter forelesere etc.
Ca 30 sykehjemsleger møtte på den første samlingen 1. april 2014. De gav gode
tilbakemeldinger. Andre samling var 29.oktober 2014.
Neste samling er 8. april 2015.
Ansvarlig: kommuneoverlege i Fredrikstad kommune, Guro Steine Letting
Finansiering: Fylkesmannen i Østfold
Nettverkssamling og fagdager
Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i samarbeid med Fylkesmannen
arrangerer en årlig nettverkssamling for ansatte i kommunehelsetjenesten i fylket.
I tillegg arrangeres både fagdager og nettverksmøter og samlinger i de fleste prosjekter
beskrevet over.
28
Samarbeidspartnere
Fylkesmannen i Østfold
Fylkesmannen er en viktig samarbeidspartner og støttespiller for utviklingssentrene.
Fylkesmannens oppgaver i satsingen på Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester:




Deltar i fag- og samarbeidsrådet
Støtter og bidrar til utviklingssentrenes etablering av nettverk og samarbeid med
øvrige kommuner i fylket
Bidrar til spredning og deling av erfaringer og resultater i fylket.
Inviterer USHT til aktuelle møter og kontaktpunkter for å spre informasjon om USHTs
arbeid.
Felles informasjons og samarbeidsmøte hver vår.
Fylkesmannen bidrar både faglig og økonomisk til nettverkssamling for ansatte i sykehjem og
hjemmetjeneste i fylket.
Representant fra Fylkesmannen sitter i USHs Fag- og samarbeidsråd.
Høgskolen i Østfold, avd helse- og sosialfag
En representant fra HIØ sitter i Fag og samarbeidsrådet for USH
FoU – leder fra USH Østfold
 sitter i fagråd for master og videreutdanningene ved Høgskolen i Østfold
 er medlem av forskergruppen «Tverrprofesjonelt samarbeid»
 er medlem i forskergruppen «Kvalitet i helsetjenesten»
 Samarbeider med Høgskolen gjennom konkrete samarbeidsprosjekter:
Senter for omsorgsforskning
Omsorgsforskningssentrene skal:




Tilby samarbeidsavtaler med alle utviklingssentrene i sin region.
Arrangere én årlig samling for utviklingssentrene i sin region.
Yte forskningsfaglig bistand og veiledning til utviklingssentrene.
Utføre praksisnær forskning med bidrag fra utviklingssentrene, og støtte øvrige
utviklingsprosjekter som utviklingssentrene selv driver.
USH Østfold deltar på halvårlige/årlige nettverkssamlinger i regi av Senter for
omsorgsforskning.
En representant fra Senter for omsorgsforskning sitter i Fag og samarbeidsrådet til USH.
29
Sykehuset Østfold HF (SØ)

En representant fra SØ sitter i Fag og samarbeidsrådet for USH
Utviklingssenteret samarbeider med SØ i ALERT prosjektene 2012/13 og 2013/14

Utvikler modell for samarbeid mellom kommuner og helseforetak gjennom konkrete
prosjekter
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Østfold



Deltar i Fag og samarbeidsråd hos hverandre.
Arrangerer felles Nettverkssamling for ansatte i sykehjem og hjemmetjeneste i
november 2015.
I tillegg møtes USH og UHT og utveksler erfaringer i felles fora gjennom hele året.
Andre samarbeidspartnere




Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Helsedirektoratet
Glemmen videregående skole og
Fredrikstad internasjonale skole (FRIS)
Kommunikasjon og informasjon





30
Bidra med spredning av prosjekter og erfaringer i ulike fora og bruke ulike kanaler.
Bruk av media, fagartikler, hjemmeside, innlegg på konferanser, stands,
Hjemmeside lokalt
Nasjonal hjemmeside.
Vurdere å bruke facebook og Twitter som kommunikasjonskanal