Framtidens byer - sluttrapport 2015

Byrådssak
178/15
Framtidens byer - sluttrapport 2015
ASRO
ESARK-83-201315818-24
Hva saken gjelder:
Saken er en sluttrapport for Framtidens byer i Bergen som ble startet opp i 2008 på bakgrunn av
klimaforliket i Stortinget, og ble avsluttet i 2014.
Framtidens byer ble initiert av staten og har vært et samarbeidsprogram mellom 13 norske bykommuner,
næringslivet (VIRKE, NHO, NFO), Kommunenes Sentralforbund (KS) og staten. Målet har vært å
utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bykommunene som har deltatt er
Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger,
Bergen, Trondheim og Tromsø.
Hovedmålet for Framtidens byer har vært å redusere de samlede klimagassutslippene fra vegtransport,
stasjonær energibruk, forbruk og avfall i byområdene, og samtidig utvikle strategier for å møte framtidige
klimaendringer. Delmål for arbeidet har vært å forbedre det fysiske bymiljøet med tanke på økologiske
kretsløp, sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling.
Byene står ikke bare overfor store utfordringer på miljøområdet. Det er i de største byene og i deres
nærområder at den sterke befolkningsveksten i Norge kommer. Erfaringene fra Framtidens byer har vist
oss at bysamfunnets mangfold inneholder store muligheter for innovative bedrifter og løsningsorienterte
mennesker. Erfaringene viser også at utfordringene som klimaendringene og befolkningsveksten
medfører, åpner for utvikling av nye produkter, løsninger og tjenester.
Gjennom «Framtidens byer» er det utviklet en rekke konkrete forslag til klima- og bymiljøtiltak.
Tiltakene ble i sin tid utarbeidet på bakgrunn av byenes handlingsprogram. Staten, byene og næringslivet
har samarbeidet innenfor disse satsingsområdene i prosjektperioden:
Areal og transport
Energi i bygg
Forbruk og avfall
Klimatilpasning
Bedre bymiljø (ny satsing fra 2011/2012)
1
Miljøverndepartementet har i perioden årlig bevilget rundt 1 mill. kr i støtte til hver av byene.
Bruk av midlene er årlig rapportert inn til departementet som grunnlag for utbetaling.
Framtidens byer i Bergen
Bergen kommune har deltatt i de nasjonale nettverkene innenfor de 5 samarbeidsområdene som ble
etablert under prosjektet Framtidens byer. De årlige tilskuddene fra staten har vært små, men har likevel
inspirert og stimulert kommunen til å strekke seg for å oppnå klimamålene. Midlene har i hovedsak vært
benyttet til motivasjonstiltak, klima arrangementer (Klimafestival og Klimauken) og nettverksbygging
lokalt og nasjonalt. De månedlige Frokostmøtene i Rådhuskantinen er et eksempel på et vellykket forum
for kunnskapsoppbygging for politikere, administrasjon, konsulenter og utbyggere.
Kommunen har selv bidratt med betydelig egeninnsats i alle Framtidens byer prosjekter. Disse har i
hovedsak vært knyttet til kommunens ordinære satsinger. Nettverkene har bidratt til holdningsendringer
og økt kunnskap. Flere prosjekter var allerede på gang før Framtidens byer ble etablert (f.eks. Bybanen og
Damsgårdssundet) og vil fortsette etter at programmet nå er avsluttet. Bergen har på flere områder vært et
forbilde for de andre mindre byene. Eksempel på det er knutepunktsfortetting langs bybanen,
overvannshåndtering, redesign, bruk av tre og områdeutvikling langs Damsgårdssundet. Kommunen har i
perioden hatt nært samarbeid med Bergen Næringsråd og forskningsmiljøet ved Bjerknessenteret /
Climate Research om kunnskapsformidling. Kommunen har også vært en attraktiv og etterspurt
samarbeidspart i flere internasjonale samarbeidsprosjekter innen klimatilpasning som MARE og
CAMINO.
Næringslivets deltakelse har vært nødvendig for å nå målene. Kommunen har samarbeidet nært med
Bergen næringsråd (ressursgruppene for Fornybar energi, Byutvikling, Transport), NHO, næringslivet og
byggebransjen. Innenfor Framtidens byer er det lagt vekt på at et tettere samarbeid, vil gi partene økt
forståelse for hverandres roller.
Forbildeprosjekter i Bergen
Framtidens byer i Bergen har fulgt opp en rekke prosjekter som på ett eller flere områder er verdifulle
som forbilder på framtidsrettet, bærekraftige byggeri i samsvar med programmet til Framtidens byer.
Disse har fått status som pilotprosjekter.
De viktigste satsingene i Bergen er presentert i vedlagte brosjyre som ble utarbeidet i forbindelse med
nasjonalt avslutningsseminar for Framtidens byer i Bergen 24. og 25. nov 2014.
Eksempel på oppnådde, gode resultater
Nedenfor beskrives kort fem av de mest vellykkede prosjektene, ett fra hvert satsingsområde samt
arbeidet med kunnskapsoppbygging:
Areal og transport.
Bybanen med tilhørende knutepunkts fortetting
Bybanen ble ferdigstilt i 2010 til Nesttun, i 2013 til Lagunen, og vil ferdigstilles til Flesland i 2016/2017.
Bybanesatsingen er kommunens viktigste satsing angående reduserte klimautslipp i perioden til
Framtidens byer. Nedenfor vises hvordan reisevaner langs bybanetraseen er endret i perioden ved at
bilbruken er tydelig redusert og reisende med bybane og buss har økt.
2
Bybanen har 30 000 passasjerer daglig og over 9 mill. påstigende passasjerer i 2013. Den er blitt en viktig
premissleverandør for byutviklingen og det skjer en storstilt utbygging av boliger og arbeidsplasser rundt
holdeplassene (knutepunktene). Bybaneutbyggingen i Bergen er blitt et viktig forbilde for andre byers
fortettingsstrategier.
1. Energi i bygg
Nye Søreide skole
Søreide skole er Bergens første klimavennlige skolebygg og er et godkjent nasjonalt pilotprosjekt i
Framtidens byer. Skolen er bygget med passivhus-standard med tre og lavkarbonbetong som
hovedmateriale. Dette bidrar til at klimagassutslipp fra bygningsmaterialene nesten halveres. Det
benyttes solfangeranlegg og varmepumpe til oppvarming av rom og tappevann. Byggeprosjektet er
gjennomført som et OPS prosjekt (offentlig privat samarbeid).
2. Forbruk og avfall
Redesign
Bergen kommune i samarbeid med BIR har gått foran og vært et forbilde for andre byer i stimulering til
faget redesign i skolen. Det er arrangert konkurranser, delt ut stipend og gjennomført arrangement for
ungdom.
3
3. Klimatilpasning
Overvannshåndtering
Byene utvides og fortettes (mengden tette flater øker), og klimaet er under
endring. Det kommer stadig oftere styrtregn, og prognosene sier at
hyppigheten vil øke.
Vann som vanligvis infiltrerer i grunnen, renner i stedet til byenes
avløpssystemer. Avløpsrørene håndterer ofte både spillvann (kloakk) og
overvann i samme system, og ved styrtregn kan rørenes kapasitet bli
overskredet med tilbakeslag og oversvømmelser av avløpsvann i kjellere
som resultat. Grønne tak er et av tiltakene Vann- og avløpsetaten arbeider
med for å redusere tilrenningen av nedbørsvann til avløpssystemet.
4. Bedre bymiljø
Ny energi rundt Damsgårdssundet
Damsgårdssundet er et byomformingsområde med høye miljøambisjoner som startet under
Miljøbyprogrammet i 2007. Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune, Husbanken,
Høyteknologisenteret og private aktører, og omhandler bygging av ca 1 500 nye boliger og etablering av
flere tusen arbeidsplasser og nye studieplasser. Prosjektet har et levekårsaspekt med fokus på integrasjon,
opprusting av Ny Krohnborg skole, idrett og kultursenter. Grøntområder, Løvstien, og den nye gang- og
sykkelbroen Småpudden (2015), er det siste store tiltaket som er under realisering. Prosessen som har gitt
mange gode resultater er dokumentert i tre filmer.
Link til filmen: https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/omradesatsing/9397/9679/article-99606
Kunnskapsutvikling
Frokostmøtene
En gang i måneden har det vært arrangert vellykkede og svært godt
besøkte Frokostmøter i Rådhuskantinen i regi av Framtidens byer lokalt.
Frokostmøtene kom i stand som et samarbeid mellom Bergen kommune,
Hordaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Husbanken,
Høgskolen i Bergen og Bergen arkitekthøyskole.
Målgruppen var offentlig ansatte, utbyggere og konsulenter. Møtene tok
for seg ulike tema knyttet til bærekraftig byutvikling, spesielt
energieffektivt byggeri, men også flere tema som dyrking i by, bymiljø
og sykkelsatsing. Bergen næringsråd, nasjonale og internasjonale
forskere og fageksperter har presentert rapporter fra ulike tema.
4
Oppfølging av Framtidens byer i Bergen.
Selv om Framtidens byer nå er avsluttet, vil arbeidet med å redusere klimautslippene føres videre i
kommunens ordinære oppgaver. Her nevnes særlig rullering av klimahandlingsplanen og i
kommuneplanen. Planer for utvidelse av bybanenettet og oppfølging av fortettingsstrategier er kanskje
den største og viktigste oppfølgingen. Utbygging av Bossnett, redusert avfallsmengde, elektrifisering av
havnen, rensing av byfjorden er andre store løft det arbeides videre med. Frokostmøtene som har vært en
viktig møteplass og arena for kunnskapsformidling, vil fortsette. Bergen kommune har dessuten en stor
klimaseksjon, der visjoner fra Framtiden byer videreføres. Sentrale oppgaver til klimaseksjonen framover
er bevaring av biologisk mangfold i byen, økt bruk av sykkel og prosjektet Tid for tre.
Erfaringene fra programmet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» har gitt et viktig erfaringsgrunnlag for
kommunens videre arbeid med områdesatsing.
Rapportering
Trykksaken «Byen som ressurs» ble utarbeidet av staten til det politiske toppmøtet i 2014 gir en god
oversikt over innholdet i Framtidens byer (er tilgjengelig på regjeringens hjemmeside).
Årsrapportene fra byene vil inngå i grunnlaget for en avsluttende samlerapport fra KMD om arbeid og
resultater fra programmet Framtidens byer. Statusrapporter og handlingsprogrammer for Framtidens byer
i Bergen ble utarbeidet og behandlet i bystyret i 2009, 2011 og 2013.
Gode eksempler og pilotprosjekter fra alle byene er fortløpende blitt lagt inn i en eksempelsamling på
www.framtidensbyer.no.
Begrunnelse for fremleggelse for bystyret:
Det framgår av bystyrevedtak den 22. juni 2009 i sak 140-09, at det skal rapporteres årlig til bystyret om
framdrift og resultater fra arbeidet.
Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:
«Framtidens byer - sluttrapport 2015» tas til orientering.
Dato:
19. mai 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Martin Smith-Sivertsen
byrådsleder
for Henning Warloe
byråd for byutvikling, klima og miljø
byråd Liv Røssland
Vedlegg:
1. Brosjyre Framtidens byer Bergen 2008-2014 Dette fikk vi til.
2. Årsrapport Framtidens byer Bergen 2014
5