Krav om politiattest for personell i den

Byrådssak
435/15
Høringsuttalelse: Krav om politiattest for personell i den kommunale helse - og omsorgstjenesten
AGES
ESARK-03-201500090-166
Hva saken gjelder:
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring forslag til lovendringer, slik at kommunene også
skal få adgang til å stille krav om politiattest i egen kommune for alt personell som skal yte tjenester etter
helse- og omsorgstjenesteloven. Det vises til høringsnotat av 9.september 2015. Forslaget innebærer at
det må foretas lovendringer i helse- og omsorgstjenesteloven og helsepersonelloven. Forslag til
lovendringer fremkommer av vedlagt høringsnotatet på side 39 flg.. Høringsfristen er 10.desember 2015.
Departementet foreslår at kommunene selv skal bestemme om det skal innføres et krav om politiattest i
kommunen for alt personell. Dersom kommunen beslutter at det skal innføres krav om politiattest, så må
kommunen treffe en formell beslutning. Kommunen må treffe en beslutning for hele eller deler av helseog omsorgstjenesten, og Departementet nevner som eksempel helse – og omsorgstjenester etter helse – og
omsorgstjenesteloven § 3-2 nr. 6. Adgangen til å kreve politiattest skal ikke omfatte personell som bare
sporadisk yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og som i alminnelighet ikke vil være alene med
pasienten eller brukeren. Kommunen skal ikke vurdere spørsmålet om politiattest i forkant av hver
utlysning av stilling eller inngåelse av hver avtale enkeltvis. Enten er det i kommunen et krav om
fremleggelse av politiattest innenfor hele eller deler av tjenesten, eller så er det ikke et slikt krav.
Gjeldende krav om politiattest for personell som skal yte tjenester til barn og personer med
utviklingshemming videreføres.
I høringsnotatet foreslås at den nye politiattesten skal anmerke samme straffbare forhold som anmerkes
på en barneomsorgsattest, og i tillegg voldslovbrudd og inngrep i den personlige frihet. Departementet har
også vurdert om vinningskriminalitet skal anmerkes, men vurderer at slike merknader kan hindre
resosialisering utover hva som er nødvendig for å kunne ivareta pasienters - og brukernes sikkerhet og
tillit til helse – og omsorgstjenesten. Departementet ber likevel høringsinstansene om å vurdere om ulike
former for vinningskriminalitet også bør anmerkes på politiattesten. Departementet foreslår at
politiattesten er uttømmende (uten tidsbegrensning) for samme straffbare forhold som
barneomsorgsattesten, og ordinær (tidsbegrenset) for de øvrige straffebudene. Videre foreslås at attesten
er utvidet som innebærer at verserende saker hvor saken ikke er rettskraftig avgjort anmerkes.
Anmerkninger på politiattesten skal ikke innebære yrkesforbud, ut over dagens yrkesforbud for personer
som skal arbeide med barn eller personer med utviklingshemming. I tilfeller som ikke omfattes av
yrkesforbudet, må kommunen eller annen arbeidsgiver vurdere om en person som har anmerkninger på
politiattesten likevel kan tilsettes. Sentralt i denne vurderingen er om anmerkningene gjør at personen
anses uegnet for stillingen, og om det er grunn til å tro at pasienter eller brukere kan ha tillit til og stole på
vedkommende.
I høringen ber Departementet om synspunkter på følgende:
1. Om utvidelsen av krav til politiattest skal være obligatorisk eller valgfritt for kommunene.
2. Kommuner som allerede nå vurderer at den i egen kommune vil innføre krav om politiattest, bes
opplyse om det.
3. Om ulike former for vinningskriminalitet også bør anmerkes på politiattesten.
1
Byrådets merknader:
Bergen kommune viser til høringsnotat av 9. september 2015 og høringsfrist 10.desember 2015.
Bergen kommune støtter Helse- og omsorgsdepartementets forslag om at kommunene skal få adgang til å
stille krav om politiattest i egen kommune for alt personell som yter tjenester etter helse- og
omsorgstjenesteloven, uavhengig av hvilke pasient – eller brukergrupper de skal yte tjenester til.
Bergen kommune vurderer å innføre krav om politiattest for alt personell som yter tjenester etter helse- og
omsorgstjenesteloven, uavhengig av hvilke pasient – eller brukergrupper de skal yte tjenester til.
Bergen kommune er enig i at kommunene selv kan vurdere hvilke konsekvenser en attest med
anmerkning skal få for søker.  
Bergen kommune mener at det må utredes ytterligere hvilke negative konsekvenser valgfriheten kan
skape, og hvorvidt en valgfri adgang for kommunene er forenelig med retten til privatliv i EMK artikkel
8.
Bergen kommune mener at den nye politiattesten også skal anmerke ulike former for
vinningskriminalitet.  Kravet til tillit er særlig stort i den kommunale helse -og omsorgstjenesten der
helsepersonell i realiteten har fri adgang til tjenestemottakers hjem og eiendeler, og der helsepersonellet
ofte er alene med pasienten/brukeren uten oppsyn og kontroll av kolleger eller pårørende. Dette
kombinert med at tjenestemottakere ofte ikke kan ivareta egne interesser, gjør dem spesielt sårbare.  For
å ivareta våre pasienter/brukere mener Bergen kommune at ulike former for vinningskriminalitet bør
anmerkes. Bergen kommune viser også til at Statens helsetilsyn tilbakekaller autorisasjonen til
helsefagarbeidere som begår tyveri av vanedannende legemidler og/eller penger fra bruker eller
arbeidsgiver.  Hensynet til resosialisering av tidligere straffedømte vil delvis ivaretas gjennom at
politiattesten er ordinær eller tidsbegrenset.  Departementet viser som eksempel at en bot for lovbrudd
med strafferamme på fengsel i inntil 6 måneder ikke vil fremgå av attesten. 
Begrunnelse for fremleggelse for komite for helse og sosial:
Byrådets fullmakter § 7: Høringsuttalelser: Byrådet avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune.
Høringsuttalelser i prinsipielle saker som samtidig innebærer politisk avveininger, skal avgis av bystyret.
Forretningsutvalget har vedtatt at i sak 181-15 at eventuell uttalelse skal avgis av Komite for helse og
sosial.
Byrådet innstiller til komite for helse og sosial å fatte følgende vedtak:
Bergen kommune avgir høringsuttalelse slik den fremkommer av byrådets merknader.
Dato:
10. november 2015
Dette dokumentet er godkjent elektronisk.
Harald Schjelderup
byrådsleder
Rebekka Ljosland
byråd for helse og omsorg
Vedlegg:
E-postmelding - Høring av krav om politiattest for personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Høringsnotat - Krav om politiattest for personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
Høringsbrev - Krav om politiattest for personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
2
Høringsinstanser - Krav om politiattest for personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
3
Saksutredning:
I det følgende vil lovendringsforslagene gjennomgås og vurderes fortløpende i den rekkefølge de
presenteres i høringsnotatet.
1. Om utvidelsen av krav til politiattest skal være obligatorisk eller valgfritt for kommunene.
Departementet foreslår at kommunene selv skal bestemme om det skal innføres krav om politiattest i
kommunen, ut over dagens krav:
Forslag til ny § 5-4 b (gjengir forslagets første og syvende ledd):
Ǥ 5-4 b (Krav om politiattest etter beslutning i kommunen)
Kommunen eller annen arbeidsgiver som yter tjenester etter loven her, kan ved tilbud om stilling eller oppdrag
kreve politiattest fra personell som skal yte helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere over 18 år. På
politiattesten skal det anmerkes om person er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse.
(………)
Krav om attest etter denne paragrafen kan bare innhentes etter beslutning i kommunen. Beslutningen kan
omfatte hele eller deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»
Byrådet støtter Helse- og omsorgsdepartementets forslag om at kommunene skal få adgang til å stille krav
om politiattest i egen kommune for alt personell som yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven,
uavhengig av hvilke pasient – eller brukergrupper de skal yte tjenester til.
Hvorvidt adgangen til å kreve politiattest for alt personell skal være obligatorisk eller valgfritt for
kommunene er en vanskelig vurdering, og hvor viktige samfunnshensyn må avveies.
Et viktig samfunnshensyn som taler mot et obligatorisk krav om politiattest, er at det kan hindre
resosialisering. En forutsetning for dette argumentet er at anmerkninger på en politiattest vil ha negative
følger for den anmerkningene kan knyttes til, for eksempel at en person ikke blir ansatt i en stilling
vedkommende har søkt på, og som vedkommende ville blitt ansatt i dersom vedkommende ikke hadde
fremlagt politiattesten. I hvilken grad anmerkninger i dag medfører at personer ikke blir ansatt og
hvordan slike vurderinger foretas er ikke problematisert i høringsnotatet.
Valgfrihet kan også ha negative konsekvenser. En valgfrihet kan svekke den opplevde likeverdigheten
ved tjenestetilbudet mellom kommunene. Det vises til at pasienter og brukere med pårørende i
kommuner som ikke innfører krav om politiattest, kan oppleve mindre tillit og trygghet knyttet til
helsepersonellet som yter tjenester til dem. Trygghet og tillit mellom pasient eller bruker og tjenesteyter
er sentralt for at personellet skal kunne yte tjenester av god kvalitet. Mistillit og redsel kan bidra til at
pasienter og brukere kvier seg for å be om helse- og omsorgstjenester de har behov for, og kan ha negativ
effekt på helse og livskvalitet. En mulig konsekvens av en valgfrihet, er at personer med anmerkninger på
politiattesten bevisst søker seg til kommuner der det ikke er et generelt krav om å legge frem politiattest.
I høringsnotatet uttaler Departementet på side 29 at: «Krav om fremleggelse av politiattest kan være et
inngrep i en persons privatliv, som er beskyttet i EMK artikkel 8. Det kan derfor stilles spørsmål ved om
en valgfri adgang for kommunene er forenelig med EMK artikkel 8.»
Byrådet er av den oppfatning at det bør utredes ytterligere hvilke negative konsekvenser valgfriheten kan
skape, og hvorvidt en valgfri adgang for kommunene er forenelig med retten til privatliv i EMK artikkel
8.
4
2. Kommuner som allerede nå vurderer at den i egen kommune vil innføre krav om politiattest,
bes opplyse om det.
Personell i helse- og omsorgstjenesten gjør hver dag, hele året, en svært god innsats, og det er lite som
tilsier at det generelt sett er grunn til bekymring for personellets vandel i Bergen kommune.
I vurderingen av om Bergen kommune vil innføre krav om ny type politiattest, så må følgende hensyn
avveies:


hensynet til pasienter og brukere av helse- og omsorgstjenester, blant annet:
-
at pasienter og brukere ikke utsettes for handlinger som kan skade
-
at pasienter og brukere skal ha tillit til og kan stole på personell som yter tjenester til dem
hensynet til den registrerte, blant annet:
-
at politiattesten ikke registrerer flere straffbare forhold enn nødvendig for formålet
-
at politiattesten ikke skal hindre den straffedømtes mulighet til å resosialisere.
Kommunen må også vurdere hva det innebærer å innføre et generelt krav om politiattest, og hva som er
rettstilstanden hvis man ikke innfører et generelt krav om politiattest. Departementet har uttalt følgende
på side 5 i høringsnotatet:


I kommuner som ikke beslutter å innføre et generelt krav om politiattest vil rettstilstanden innebære:
-
helsepersonell som yter helse- og omsorgstjenester til barn skal fremlegge en barneomsorgsattest, jf.
helsepersonelloven § 20 a første ledd og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4
-
helsepersonell som yter helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming skal fremlegge
politiattest som angitt i helsepersonelloven § 20 a andre ledd og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 a
I kommuner som beslutter å innføre krav om politiattest vil rettstilstanden innebære:
-
helsepersonell som yter helse- og omsorgstjenester til kun barn skal fremlegge en barneomsorgsattest, jf.
helsepersonelloven § 20 a første ledd og helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4.
-
helsepersonell som yter helse- og omsorgstjenester til personer over 18 år skal fremlegge politiattest etter
den nye helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 b.
-
helsepersonell som yter helse- og omsorgstjenester til både barn og personer over 18 år skal fremlegge
politiattest etter den nye helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 b.
Et krav om politiattest kan hindre resosialisering av straffedømte. En politiattest uten anmerkninger er
heller ingen garanti for at personen den gjelder ikke har begått en straffbar handling som skulle fremgått
av attesten eller vil begå det i fremtiden. En politiattest skal ikke erstatte gode ansettelsesrutiner med
grundig referansesjekk som er en viktig forutsetning for å lykkes med å avklare om søkeren anses uegnet
for stillingen.
Hensynet til resosialisering må imidlertid avveies mot andre hensyn, herunder hensynet til tilliten hos
pasientene, brukerne, pårørende og allmennheten. Dette kombinert med at tjenestemottakere ofte ikke kan
ivareta egne interesser, gjør dem spesielt sårbare og utsatt hvis «kriminelle personer» søker seg til slike
stillinger.
Innføring av krav om politiattest for personell i helse- omsorgstjenesten i Bergen kommune kan bidra til
at pasienter og brukere får ytterligere tillit til og økt trygghet på at helsepersonell og andre personer som
tilbyr dem tjenester ikke skader dem på noen måte. Trygghet og tillit mellom pasient og bruker og
5
tjenesteyter er sentralt for at personellet skal kunne yte tjenester av god kvalitet. Mistillit og redsel kan
bidra til at pasienter og brukere kvier seg for å be om helse- og omsorgstjenester de har behov for, og kan
ha negativ effekt på helse og livskvalitet. Det er også av stor betydning at samarbeidende helsepersonell
og arbeidsgiver kan stole på og ha tillit til helse- og omsorgspersonell.
Økonomiske og administrative konsekvenser:
Departementet uttaler i høringsnotatet at kommuner som beslutter å innføre den nye ordningen må regne
med økte administrative kostnader knyttet til håndtering av attestene, blant annet knyttet til gjennomsyn
og lagring av attestene. Ansettende myndigheter vil etter omstendighetene også kunne oppleve noe
forsinkelse som følge av at politiattest må innhentes før ansettelse kan finne sted. Departementet legger til
grunn at dette ikke vil utgjøre et stort problem for kommunene.
Byrådet er av den oppfatning at Bergen kommune bør innføre et krav om politiattest for alt personell som
yter tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, uavhengig av hvilke pasient – eller brukergrupper de
skal yte tjenester til. Kravet til tillit er særlig stort i helse- og omsorgstjenesten der helsepersonell i deler
av tjenesten i realiteten har fri adgang til tjenestemottakers hjem og eiendeler, og helsepersonellet ofte er
alene med pasienten/brukeren uten oppsyn og kontroll av kolleger eller pårørende.
3. Departementet ber høringsinstansene vurdere om ulike former for vinningskriminalitet også
bør anmerkes på politiattesten.
I denne vurderingen må det foretas en avveining av hensynet til resosialisering og at pasienter og brukere
skal kjenne seg trygge på at helsepersonell ikke utnytter sin stilling for egen vinnings skyld. Hensynet til
resosialisering av tidligere straffedømte vil delvis ivaretas gjennom at politiattesten er
ordinær/tidsbegrenset.  Departementet viser som eksempel at en bot for lovbrudd med strafferamme på
fengsel i inntil 6 måneder (eksempelvis mindre tyveri) ikke vil fremgå av attesten.
Tyveri av vanedannende legemidler og/eller penger fra pasienter, brukere eller Bergen kommune
forekommer og er krevende å håndtere ut i fra bevissituasjon hos pasienter og brukere. Konsekvensene av
at helsepersonell begår vinningskriminalitet i sin arbeidsutførelse må også vektlegges. Tyveri er
i helsepersonellovens forarbeider (Ot.prp. nr. 13 (1998-99)) nevnt som ett av flere forhold som anses som
atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Statens helsetilsyn har i flere tilsynssaker tilbakekalt autorisasjonen
til helsefagarbeidere som begår tyveri av vanedannende legemidler og/eller penger fra bruker, pasienter
eller arbeidsgiver.  
Byrådet er av den oppfatning at den nye politiattesten også skal anmerke ulike former for
vinningskriminalitet. 
6