Russland blir til : [1]

Transcription

Russland blir til : [1]
Halvor Tjønn
RUSSLAND BLIR TIL
Fra vikingene til Ivan den grusomme
DREYERS FORLAG OSLO, 2015
© DREYERS FORLAG OSLO, 2015
EPUB-PRODUKSJON: ROSENDAHLS – BOOKPARTNERMEDIA
ISBN: 978-82-8265-157-8
Det må ikke kopieres eller tilgjengeliggjøres noe fra denne
bok i strid med åndsverkloven, eller uten særskilt avtale
med Dreyers Forlag Oslo eller med Kopinor, interesseorgan
for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov
eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning,
og kan straffes med bøter eller fengsel.
INNHOLD
Forord
Kart
DEL I. UT AV HISTORIENS MØRKE
I begynnelsen var vikingene
Fra Skandinavia til Konstantinopel
Ibn Fadlans beretning
Kiev blir rikets sentrum
Krigeren Svjatoslav på tronen
Vladimir, synderen som ble nasjonalhelgen
Jaroslav, fyrsten som bygde nasjonen
Forfall og oppløsning – Jaroslavs testament
Vladimir Monomakhs tid
Andrej – fyrsten som elsket Gud
Igor og Igorkvadet
Menneskene på landet
Menneskene i byene
Den store herre Novgorod
Å være kvinne i Rus-riket
Et tilbakeblikk: En europeisk stormakt
DEL II. STORMEN FRA ØST
Stillheten før katastrofen
Djengis Khan
Slaget ved Kalka
Mongolene forbereder seg
Ødeleggelsen av Rjazan
Ødeleggelsen av Moskva, Vladimir og Kiev
Kievs undergang
Flodbølgen stanser
DEL III. UNDER ÅKET
Lydriket
Følgene av invasjonen
Aleksandr Nevskij
DEL IV. GJENREISINGEN
Den gylne horde splittes
Dmitrij, Nevskijs sønn
Daniil og hans sønner
Galicia og Volynia under Polen og Litauen
Den gylne hordes nedgang
Dmitrij Donskoj
Timur Lenk – verdens svøpe
Vasilij II og den moskovittiske borgerkrigen
Et tilbakeblikk: Fra katastrofe til gjenreisning
DEL V. DEN STORE FYRSTEN
Ivan den store – samleren av det russiske land
Novgorods undergang
Den gylne hordes sluttkamp
Fyrstedømmene innlemmes i Moskva
Kampen mot Litauen
Den russisk-litauiske krigen
DEL VI. ROMA, KONSTANTINOPEL, MOSKVA
Kirken – Russlands sjel
DEL VII. MELLOMSPILLET
Fyrsten i midten: Vasilij III – erobreren av Pskov
DEL VIII. DEN GRUSOMME HERSKEREN
Ivans unge år
Erobringen av Kazan
Kriser og nye landevinninger
Bønder, kosakker og den hjemlige orden
Krigen i Livland
De neste krisene
Det nye kongedømmet
Massakren på Novgorod
Tatarene angriper
Tsarevitsj Ivan
Døden
Forvirringens tid
DEL IX. SAMMENFATNING
Russlands vei gjennom historien
Russland – en mongolsk stat?
Noter
Litteratur og forslag til videre lesing
Register
FORORD
I
mai 1972 stod en grønnkledd, norsk soldat like ved
Svanvik i Øst-Finnmark. Sjefen for kompani C ved
infanteribataljon nr. 1, Brigaden i Nord-Norge, kaptein
Sverre Øverland, hadde tatt hele avdelingen med på tur så
langt inntil grensen av Sovjetunionen som det var mulig å
komme. En del kilometer unna var det mulig å skimte
boligblokkene i den sovjetiske byen Nikel.
Dette var virkelig interessant. Egentlig visste vi ikke noe
om hva som skjedde der borte. Grensen mellom Norge og
Sovjetunionen var på det nærmeste helt lukket. Russland
og de øvrige sovjetrepublikkene var midt inne i den såkalte
stagnasjonsperioden, en tid da den kommunistiske
superstaten så ut til å være like stabil som selve det
norske grunnfjellet. Hva man tydelig kunne se fra den
norske siden av grensen, var at menneskene i Nikel måtte
ha en temmelig trist tilværelse: Røyken som hang over
byen, var grå. Boligblokkene var grå, og selve landskapet
så også grått ut.
Bortenfor denne byen visste vi at en enorm
militærmaskin stod oppmarsjert, klar til å bli brukt den
dagen Sovjetblokken tørnet sammen med NATO. Alle
visste at om det kom til en militær konfrontasjon, ville den
verden vi hadde kjent, være en saga blott. Dette ble
sjelden omtalt i klare ordelag. Man snakket nesten aldri om
det, men tenkte alltid på det.
Kort sagt: Sovjetunionen var på 1970-tallet et spørsmål
av eksistensiell betydning. For en ungdom som var
nysgjerrig på livet og verden, var det som befant seg på
den andre siden av grensen i Øst-Finnmark noe som
nødvendigvis måtte vekke den aller største grad av
nysgjerrighet.
Da jeg etter hvert tok fatt på mine studier først på
Distriktshøgskolen på Bø i Telemark og så på Blindern,
kom russisk og sovjetisk historie til å bli stående sentralt.
Siden ble det studier av russisk språk, først en kort periode
på Blindern og siden ved ulike studiesteder i Vest-Tyskland.
Fra og med 1981 foretok jeg nesten hvert eneste år kortere
eller lengre reportasjereiser i Sovjetunionen. Fra 1990,
gjennom mesteparten av Jeltsin-perioden og så fram til og
med Vladimir Putins første år som president, bodde jeg til
sammen åtte–ni år med min familie i Moskva og arbeidet
som Aftenpostens korrespondent.
En stor del av mitt liv har altså gått med til studiet av
Sovjetunionen og Russland. For en som har levd gjennom
siste halvdel av det 20. århundre og så inn i det 21., kan få
ting ha vært mer givende. Winston Churchill sa en gang:
«Russia is a riddle wrapped in a mystery inside an
enigma». De årene jeg bodde i Moskva på 1990-tallet,
tenkte jeg ofte på ordene til den store statsmannen.
Russland er stort og det er viktig. Landet ligger ikke langt
fra oss i Vesten. Likevel strekker vår innsikt ofte ikke til.
Derfor har gjennom alle disse årene studiet av russisk
historie vært min følgesvenn og også min store lidenskap.
Gjennom de travle årene jeg arbeidet i Aftenposten var det
aldri tid til å skrive noen uttømmende bok om emnet. Da
jeg sluttet i avisen våren 2014, etter å ha arbeidet 33 år i
norsk presse, var det endelig mulighet til å gå løs på
prosjektet. Boka du nå holder i hendene, er en
gjennomgang av den første perioden av russisk historie,
den som begynte da vikingene slo seg ned ved de nordrussiske elvene og grunnla et høvdingdømme som i løpet
av kort tid utviklet seg til en av de mest avanserte statene
i middelalderens Europa. Det som skjedde i disse
århundrene, har vært grunnleggende for hvordan russere,
ukrainere og hviterussere ser på seg selv og de statene de
lever innenfor. For ethvert folk er opphavshistorien viktig,
og det gjelder ikke minst for de folk som bebor den
østligste del av vårt europeiske kontinent.
Norge og Russland er land som må leve sammen, enten
man på den ene eller på den andre siden av grensen liker
naboen eller ei. Den fremste oppgaven for alle som driver
med utenrikspolitikk i Norge, er å håndtere forholdet til
Russland. For å kunne det må vi kjenne til vårt nabolands
historie, gjennom alle de dramatiske omskiftinger,
gjennom triumfer og tragedier, gjennom gode og onde
tider. Russland og Norge vil i mange generasjoner framover
være nokså ulike samfunn. Det kan vi mene mye om. Men
meninger må alltid springe ut av kunnskap og innsikt. Jeg
håper denne boka kan bidra til det.
God lesning!
FRA SKANDINAVIA TIL KONSTANTINOPEL
På 700-og 800-tallet fant skandinaviske
vikinger veien fra Finskebukta til Svartehavet
og Det kaspiske hav gjennom det østslaviske
skog- og slettelandet. Hovedruten gikk inn til
Ladogasjøen og derfra oppover elva Volkhov
hvor Staraja Ladoga og Novgorod ligger i dag.
Fra Ilmensjøen fant vikingene ruten ned mot
Dnjepr og derfra ut i Svartehavet til