Tidslinjer - Påbygging
Transcription
Tidslinjer - Påbygging
Kap. 3. Jordbruk og sivilisasjoner 9000 f.Kr. De første jordbrukssamfunnene oppstår i området Den fruktbare halvmåne (fra Middelhavet/Svartehavet til Persiabukta). 7000 f.Kr. De første sporene etter risdyrking i Kina og Sør-Asia. 6500 f.Kr. Jordbruket til Europa. 4000–3000 f.Kr. Jordbruket når Skandinavia. 3500 f.Kr. Tidligste sivilisasjoner i Mesopotamia (dagens Irak) og Egypt. 2700 f.Kr. De første pyramidene blir bygd i Egypt. 2500–1800 f.Kr. Indus-sivilisasjonen i dagens Pakistan. 2000–1400 f.Kr. Europas første sivilisasjon på Kreta. 1200–100 f.Kr. Olmec-sivilisasjonen i Mexico. 1800 e.Kr. Jordbruket når Australia. Kap. 4. Antikken 800–500 f.Kr. Grekerne etablerer byer og kolonier rundt Svartehavet og Middelhavet. 509–31 f.Kr. Romerriket blir styrt som republikk. 500–338 f.Kr. Gresk storhetstid. Demokratiet blir innført i Athen. 431–404 f.Kr. Krig mellom Athen og Sparta. 264–146 f.Kr. Punerkrigene mellom Roma og Kartago. 44 f.Kr. Cæsar blir myrdet. Borgerkrig bryter ut i Romerriket. 27 f.Kr.–476 e.Kr. Det romerske keiserdømmet. 115–117 e.Kr. Romerriket når sin største utstrekning. 391 e.Kr. Kristendommen blir offisiell statsreligion i Romerriket. 395 e.Kr. Romerriket delt i to, Vestromerriket og Østromerriket. 476 e.Kr. Vestromerriket går under. 1453 e.Kr. Østromerriket går under. Kap. 5. Middelalderen i Europa 300–600 Folkevandringstid. 768–814 Frankerriket når sin største utstrekning under Karl den store, som blir kronet til keiser av paven i Roma. 800–1000 Vikinger, arabere og madjarer angriper Vest-Europa. 962 Otto I blir kronet til første tysk-romerske keiser i 962. Opptakten til Det tysk-romerske riket (som eksisterer til 1806). 1100–1200 Korstogene. 1119 Det første universitetet i Europa blir opprettet i Bologna i Italia. 1347–1351 Svartedauden i Europa. Kap. 6. Vikingtid og rikssamling 793–1066 Vikingtida. 800–1000 Norsk bosetning på øyene i vest. 880–900 Tilnærmet tidspunkt for slaget i Hafrsfjord. Harald Hårfagres kongedømme. 1030 Olav Haraldsson (Olav den hellige) faller i slaget på Stiklestad. 1130–1240 Borgerkrigene. 1152 Erkebispedømme blir opprettet i Nidaros. 1163 Magnus Erlingsson blir konge etter ny tronfølgelov. 1184 Sverre Sigurdsson slår Magnus i slaget ved Fimreite. 1217 Håkon Håkonsson, barnebarn av Sverre, blir konge. Kap. 7. Middelalderen i Norge 1217 Håkon Håkonsson blir konge. 1260–1270 Norgesveldet på det største. 1274–1276 Magnus Lagabøte innfører Landsloven og Byloven. 1319–1355 Felles konge med Sverige. 1349 Svartedauden kommer til Norge (Bergen). 1350–1400 Hanseatene i norske byer. 1650–1814 Felles konge med Danmark. 1397 Kalmarunionen mellom Danmark, Sverige og Norge. 1536–1537 Det norske riksrådet avskaffes. Reformasjon. Norge lydrike under Danmark. Kap. 8. Næringsutvikling i Norge 1500 Vannsaga kommer i bruk i Norge. 1500–1650 Trelastnæringen utvikler seg. 1520 Om lag 170 000 nordmenn. 1623 Sølvverket på Kongsberg. 1644 Kobberverket på Røros. 1450–1750 Sjøfartsnæringen utvikler seg. 1750–1760 Potetdyrking kommer i gang flere steder i Norge. 1801 880 000 nordmenn i den første folketellingen med omtale av hver person. 77 000 gårdbrukere, 55 000 husmenn og 1800 embetsmenn. 10 % i byer. Kap. 9. Den politiske revolusjonen 1776 Den amerikanske uavhengighetserklæringen. 1787 Den amerikanske grunnloven. 1789 Den franske revolusjonen begynner. Stormen på Bastillen 14. juli. 1794 Robespierre faller. 1799–1815 Napoleonstida. Napoleon slått ved Waterloo i 1815. 1814–1815 Wien-kongressen nyordner Europa. Kap. 10. 1814 1807 Danmark-Norge kommer med i napoleonskrigene. 1808–1809 Krig mellom Danmark-Norge og Sverige. 1810 Den franske marskalken Bernadotte blir svensk tronfølger med navnet Karl Johan. 1814: 14. januar Den danske kongen avstår Norge til den svenske kongen. 16. februar Den danske tronfølgeren Kristian Fredrik holder stormannsmøte på Eidsvoll. 10. april Riksforsamlingen møtes på Eidsvoll. 17. mai Grunnloven blir underskrevet, og Kristian Fredrik blir valgt til konge. 26. juli Karl Johan går til angrep på Norge i Østfold. 14. august Mossekonvensjonen stanser krigen. 10. oktober Kristian Fredrik går av for et nyvalgt Stortinget. 4. november Revidert grunnlov. Personalunion med Sverige. Kap. 11. 17. mai-feiring 1820–1830 En del nordmenn, først og fremst studenter, begynner å markere 17. mai. 1828 Unionskongen Karl Johan legger ned forbud mot feiring av 17. mai. 1829 Studenter i Kristiania deler ut løpesedler og sanghefter med nasjonale sanger. «Torgslaget». 1832 Henrik Wergeland holder den første offentlige 17. mai-talen. 1836 17. mai blir regnet som innstiftet som nasjonaldag. 1864 «Ja, vi elsker» blir framført for første gang. 1870 Det første barnetoget (bare for gutter) arrangeres i Kristiania. 1889 Jentene blir også med i barnetoget. 1906 Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra slottsbalkongen for første gang. Kap. 12. Den industrielle revolusjonen 1712 Den første dampmaskinen til Thomas Newcomen blir brukt til å pumpe vann opp av gruvene. 1764 Spinnemaskinen «Spinning Jenny», drevet av håndkraft. 1771 Den første fabrikken. 1785 James Watts dampmaskin blir brukt til å spinne tråd. 1825 Den første dampdrevne jernbanen blir åpnet i Storbritannia. 1830–1840 Fabrikkindustrien sprer seg til Belgia, Frankrike og Tyskland. 1844 Samuel Morse (USA) skriver verdens første telegram. 1870–1914 Den andre industrielle revolusjon. 1875 Alexander Graham Bell (USA) lager verdens første telefon. 1889 Eiffeltårnet i Paris står ferdig til verdensutstillingen. Kap. 13. En historisk person Kap. 14. Det moderne Norge blir til 1840–1850 De første fabrikkene. 1850 En femdel av befolkningen bor i byer og tettbygde strøk. De fleste lever av jordbruk og er mangesyslere. 1850–1875 Fiskerinæringen, tømmernæringen og skipsfarten vokser. Den første industrialiseringsfasen. 1860–1880 De første arbeider- og fagforeningene dannes. 1865–1910 Masseutvandring til Amerika. 1890–1914 Den andre industrialiseringsfasen. 1892 Fabrikkarbeid for barn blir forbudt. 1899–1900 Arbeidernes faglige landsorganisasjon (LO) Norsk Arbeidsgiverforening (NAF) blir stiftet. 1907 Den første landsomfattende arbeidskonflikten. 1914 En tredel av befolkningen bor i byer og tettbygde strøk. Kap. 15. Tall som kilde Kap. 16. Det norske demokratiet vokser fram 1814 Norge får demokratisk grunnlov og felles konge med Sverige. 1837 Kommunalt selvstyre. 1860–1880 Ny skolelov bedrer skoletilbudet. Bedehusbevegelsen sprer seg. 1882–1884 Kvinner får ta examen artium, får full rett til å studere ved universitetet og Norsk Kvinnesaksforening blir stiftet. 1884 Partiene Venstre og Høyre grunnlegges. Innføring av parlamentarisme. «Embetsmannsstaten» (1814–1884) faller. 1887 Det norske Arbeiderparti grunnlegges. 1889 Ny skolelov utvider skoletida og lærestoffet. 1898 Allmenn stemmerett for menn. 1905 Norge trer ut av unionen med Sverige. Haakon 7. blir norsk konge etter folkeavstemning om kongedømme/ monarki. 1913 Allmenn stemmerett. Kap. 17. Imperier og kolonier 1806 Britene erobrer Kapp-kolonien. 1810–1823 Latinamerikanske stater som Argentina, Brasil, Chile og Mexico blir selvstendige. 1858 India blir kronkoloni. Frankrike begynner erobringen av Indokina. 1870–1914 1884–1885 Kappløp mellom de europeiske stormaktene om kolonier i Afrika. Berlin-konferansen om deling av Afrika. 1885 Kongo-fristaten opprettes. 1895–1898 Panama og Cuba blir amerikanske protektorater. Kap. 18. Hvem forteller historien? Kap. 19. Nasjonalisme 1848 Liberale og nasjonalistiske revolusjoner i Vest-Europa. 1861 Kongeriket Italia blir proklamert. 1861–1865 Den amerikanske borgerkrigen. 1865 Slaveriet blir opphevet i USA. 1870–1871 Den tysk-franske krig. Det tyske keiserdømmet blir utropt i 1871. 1878 Berlin-konferansen om grenser og statstilhørighet på Balkan. 1924 Indianerne i USA får stemmerett. Kap. 20. Den store katastrofen 1882 Trippelalliansen mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia blir undertegnet. 1893–1907 Allianser blir inngått mellom Frankrike, Russland og England (trippelententen). 1914: 28. juni Den østerriksk-ungarske tronfølgeren Frans Ferdinand og kronprinsessen blir myrdet i Sarajevo. 28. juli Østerrike-Ungarn erklærer Serbia krig. 1. august Tyskland erklærer Russland krig. 3. august Tyskland erklærer Frankrike krig og invaderer Belgia. 4. august Storbritannia erklærer Tyskland krig. Den norske regjeringen vedtar full nøytralitet. Lange og blodige slag på Vestfronten. Tyskland erklærer uinnskrenket ubåtkrig. 1915–1916 1917 USA erklærer Tyskland krig. 1918 Tyskland får en ny parlamentarisk regjering og aksepterer våpenhvile. 1919 Fredskonferanse i Versailles. Folkeforbundet blir opprettet. 1920–1930 Samlebåndproduksjon og masseforbruk i USA. 1929 Krakket på børsen i New York. 1929–1933 Global krise og depresjon. 1933 Franklin D. Roosevelt blir president i USA og lanserer New Deal. Kap. 21. Kommunisme og nazisme 1917 Revolusjoner i Russland. 1918–1922 Borgerkrig i Russland. 1919 Det nasjonale sosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) blir stiftet. Fasci di combattimento blir stiftet i Italia. 1922 Unionen av sosialistiske sovjetrepublikker (Sovjetunionen) blir opprettet. Fascistene marsjerer mot Roma. Mussolini blir statsminister. 1925 Hitlers bok Mein Kampf kommer ut. 1929 Tvangskollektiviseringen i Sovjetunionen begynner. 1930 Økonomisk krise i Tyskland. 1936–1938 Moskva-prosessene. 1933 NSDAP får 44 % av stemmene ved riksdagsvalget. Hitler blir rikskansler. Riksdagen brenner. Nazifiseringen av den tyske staten begynner. Kap. 22. Andre verdenskrig 1936–1939 Den spanske borgerkrigen. 1937 Japan angriper Kina. 1938 Østerrike blir innlemmet i Tyskland. Münchenforliket. 1939 Tyskland okkuperer Tsjekkoslovakia. Tyskland og Sovjetunionen okkuperer hver sin del av Polen. Sovjetunionen okkuperer de baltiske statene. Tyskland okkuperer Norge, Danmark, Belgia, Nederland og halve Frankrike. Slaget om Storbritannia. 1940 1941 Tyskland angriper Sovjetunionen. Japan bomber Pearl Harbor. USA går inn i krigen. 1942 Planen om en ”endelig løsning” på jødespørsmålet blir vedtatt under Wannsee-konferansen. Japan invaderer Sørøst-Asia. 1942–1943 Vendepunkter: Slaget ved Midway, slaget ved Stalingrad og slaget ved El Alamein i Egypt. 1944 Allierte styrker går i land i Normandie i Frankrike (D-dagen). 1945 Hitler begår selvmord (30. april). Tyskland kapitulerer (8. mai). Atombomber blir sluppet over Hiroshima (6. august) og Nagasaki (9. august). Japan kapitulerer (14. august). Nürnbergprosessene starter. De forente nasjoner (FN) opprettes. Kap. 23. Okkupasjonstid i Norge 1940: 9. april Tyskland angriper Norge. Kongen og regjeringen flykter. Quisling gjør statskupp. 15. april Et administrasjonsråd overtar ledelsen av landet. Terboven blir innsatt som øverste tyske leder i Norge. 10. juni De militære styrkene i Nord-Norge kapitulerer. 25. september NS utropt til eneste lovlige parti. 1941 De første fangeleirene for østeuropeiske krigsfanger blir opprettet. 1942 Quisling blir ministerpresident i en ren NS-regjering. Økende sivile protester mot nazifiseringen. Flere motstandsnettverk blir dannet. De norske jødene blir arrestert og deportert. 1944–1945 Tyskerne brenner ned alle hus i Finnmark og Nord-Troms og tvangsevakuerer befolkningen. 1945 De tyske styrkene i Norge kapitulerer (8. mai). 1945–1951 Rettsoppgjøret. Kap. 24. Kald krig 1945–1948 Kommunistisk maktovertakelse i flere østeuropeiske land. 1947 Trumandoktrinen og Marshallplanen. 1948–1949 Berlin-blokaden. 1949 1950–1953 NATO blir opprettet. Sovjetunionens første atombombe. Våpenkappløpet er i gang. Koreakrigen. 1959 Fidel Castro til makten på Cuba. 1961 Berlinmuren blir reist. 1962 Cubakrisen. 1964–1973 Vietnamkrigen. 1968 Sovjetisk invasjon i Tsjekkoslovakia. 1969 Det første mennesket til månen. 1980 Solidaritet etableres i Polen. 1985 Mikhail Gorbatsjov til makten i Sovjetunionen. 1989 Berlinmuren faller. 1991 Sovjetunionen går i oppløsning. Den kalde krigen er slutt. Kap. 25. Punken Kap. 26. Norge 1945–1995 1945 Norge går med i FN. 1945–1952 Planøkonomi. Pris- og produksjonsreguleringer. Rasjonering. 1945–1965 «Ettpartistaten». Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon gjennom nesten hele perioden. 1949 Norge inn i NATO. 1960–1970 Utviklingen av velferdsstaten starter. 1968–1972 Ungdomsopprør og utdanningseksplosjon. 1969 Oljefunn i Nordsjøen. Oljeeventyret starter. Økonomisk vekst. 1972 Folket sier nei til norsk EF-medlemskap. 1978 Lov om likestilling og Lov om selvbestemt abort blir vedtatt. 1979 Alta-aksjonen. 1981 Gro Harlem Brundtland blir første kvinnelige statsminister i Norge. 1982–1995 NRK-monopolet blir brutt. Reklamefjernsyn og flere kanaler. Datamaskiner og Internett blir vanlig i norske hjem på 1990-tallet. 1986 «Kvinneregjeringen» til Gro Harlem Brundtland. 1986–1991 1989 Nedgangstid: Konkurser, bankkrise og rekordhøy arbeidsledighet. Det første Sametinget blir valgt. 1994 Folket sier nei til EU-medlemskap ved ny folkeavstemning. Kap. 27. Minoriteter i Norge 1865–1900 Norge har høyere innvandring i forhold til folketallet enn de fleste europeiske land. 1880 Samiske og kvenske barn skal undervises på norsk. 1888–1914 Stadig strengere innvandringspolitikk. 1890–1900 Jødiske flyktninger fra Øst-Europa. 1950–1970 Arbeidssøkere fra naboland og Sør- og Øst-Europa. 1970–1975 Økt global innvandring. 1975 Innvandringsstopp. Mest flyktninger og asylsøkere til Norge etter 1975. 1987–1989 Ny samelov og det første Sametinget blir valgt. 1990 Mange arbeidsinnflyttere fra EU-land på 1990-tallet. 2000 Bygdesamfunn som står i fare for fraflytting, begynner å rekruttere innflyttere fra kontinentet. Kap. 28. Kina 1899–1900 Opprør mot europeiske inntrengere blir slått ned. Forsterket utenlandsk kontroll. 1912 Det gamle keiserriket bryter sammen. 1921 Det kinesiske kommunistpartiet dannes. 1934–1935 «Den lange marsjen». Mao Zedong leder av kommunistpartiet. 1946–1949 Borgerkrig. 1949 Folkerepublikken Kina blir proklamert. 1958–1962 «Det store spranget framover». 1966–1969 Kulturrevolusjonen. 1976 Mao dør. 1980–2010 Sterk økonomisk vekst og en kraftig reduksjon av fattigdom og analfabetisme. 1989 Studentdemonstrasjoner over hele Kina, særlig på Den himmelske fredsplass i Beijing. Kap. 29. Midtøsten 1948 Staten Israel blir opprettet. 1956–1957 Suezkrigen. 1967 Seksdagerskrigen. 1973 Oktoberkrigen. 1979 Revolusjon i Iran. 1980–1988 Krig mellom Iran og Irak. 1982 Israel okkuperer det sørlige Libanon. 1987–1993 Intifadaen, palestinsk opprør på Vestbredden og i Gaza. 1991 Golfkrigen. 1993 Osloavtalen mellom PLO og Israel. 2001 Terrorangrep mot World Trade Center (New York) og det amerikanske forsvarsdepartementet (Washington). USA går inn i Afghanistan. 2003 USA går til krig mot Irak. 2006 Israel invaderer Libanon. 2008–2009 Gazakrigen.