Planbeskrivelse med konsekvensutredning

Transcription

Bergen Kommune, Etat for plan og geodata
Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen roog padleanlegg. Planid
62410000 Planbeskrivelse med konsekvensutredning
Utgave: 1
Foreløpig Dato: 2014-11-18
Fyllingsdalen/Fana. Gnr 16 bnr 4 m.fl. Langeholmen roog padleanlegg. Planid 62410000
1
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver:
Rapporttittel:
Utgave/dato:
Arkivreferanse:
Lagringsnavn
Oppdrag:
Oppdragsbeskrivelse:
Oppdragsleder:
Fag:
Tema
Leveranse:
1 / 2014-11-18
rapport
531285 ± Områdereguleringsplan for Langeholmen roog padleanlegg
Utarbeidelse av områdereguleringsplan m/ konsekvensutredning
Anna Wathne
Landskap
Reguleringsplan
Analyse
Skrevet av:
Kvalitetskontroll:
Kjersti Møllerup Subba
Anna Wathne
Asplan Viak AS
www.asplanviak.no
Asplan Viak AS
2
FORORD
Bergen kommune, Etat for plan og geodata utarbeider områdereguleringsplan for Langeholmen roog
padleanlegg. Asplan Viak er engasjert som plankonsulent og har utarbeidet planforslaget med
tilhørende dokumenter.
Det er utarbeidet planprogram for reguleringsplanen, som har krav om konsekvensutredning.
Planbeskrivelsen med delutredninger svarer på utredningskravet i det fastsatte planprogrammet.
Asplan Viaks oppdragsleder for planarbeidet er Anna Wathne. Planbeskrivelsen er utarbeidet av
Kjersti Møllerup Subba, med bidrag fra ansvarlige for delutredningene.
Der ikke annen kilde er oppgitt er foto og illustrasjoner utarbeidet av Asplan Viak.
Bergen 18.11.2014
Anna Wathne
Oppdragsleder og kvalitetssikrer
Kjersti Møllerup Subba
Arealplanlegger, medarbeider
Asplan Viak AS
3
INNHOLDSFORTEGNELSE
1
Innledning........................................................................................................................................ 5
1.1
Bakgrunn og mål for planarbeidet ........................................................................................... 5
1.2
Viktige rammebetingelser ....................................................................................................... 5
2
Planprosess og medvirkning ............................................................................................................ 7
3
Planstatus og overordnede retningslinjer......................................................................................... 8
4
5
3.1
Overordnede retningslinjer og rammebetingelser ................................................................... 8
3.2
Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan..................................................................... 9
3.3
Reguleringsplaner.................................................................................................................. 10
Beskrivelse av planområdet, eksisterende situasjon ...................................................................... 13
4.1
Beliggenhet og avgrensing .................................................................................................... 13
4.2
Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk ............................................................................ 14
4.3
Eiendomsforhold innenfor planområdet ................................................................................ 16
4.4
Landskap ............................................................................................................................... 16
4.5
Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................................. 17
4.6
Naturverdier........................................................................................................................... 25
4.7
Rekreasjonsverdi / rekreasjonsbruk....................................................................................... 26
4.8
Anlegg for roog padlesport ................................................................................................. 29
4.9
Trafikkforhold ....................................................................................................................... 29
4.10
Universell tilgjengelighet ...................................................................................................... 30
4.11
Grunnforhold ......................................................................................................................... 30
4.12
Støy- og luftforurensning ...................................................................................................... 31
4.13
VA-anlegg ............................................................................................................................. 32
Beskrivelse av planforslaget .......................................................................................................... 34
5.1
Arealoppgave......................................................................................................................... 34
5.2
Hovedtrekk i planlagt arealbruk ............................................................................................ 35
5.3
Idrettsanlegg - ro-/padleanlegg .............................................................................................. 36
5.4
Øvrige områder for bebyggelse og anlegg ............................................................................ 43
5.5
Offentlige friområder (FO) .................................................................................................... 44
5.6
Bruk og vern av sjø og vassdrag............................................................................................ 47
Asplan Viak AS
6
7
4
5.7
Samferdselsanlegg og infrastruktur ....................................................................................... 50
5.8
Universell utforming ............................................................................................................. 51
5.9
VA-anlegg ............................................................................................................................. 52
5.10
Fyllingsmengder .................................................................................................................... 53
5.11
Anleggsfasen ......................................................................................................................... 54
Konsekvensutredning .................................................................................................................... 55
6.1
Grønnstruktur, lek og idrett ................................................................................................... 55
6.2
Trafikkforhold og ferdsel med bil, båt, sykkel og til fots ...................................................... 56
6.3
Naturmangfold....................................................................................................................... 59
6.4
Landskap ............................................................................................................................... 62
6.5
Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................................. 64
6.6
Risiko og sårbarhet ................................................................................................................ 68
6.7
Støy og luftforurensning........................................................................................................ 71
6.8
Kostnader .............................................................................................................................. 73
6.9
Oppfølgende/avbøtende tiltak ............................................................................................... 75
Andre virkninger av planforslaget ................................................................................................. 76
7.1
Overordnede planer ............................................................................................................... 76
8
Innkomne innspill og merknader ................................................................................................... 77
9
Vedlegg ......................................................................................................................................... 85
Asplan Viak AS
5
1 INNLEDNING
1.1 Bakgrunn og mål for planarbeidet
Idrettsplan for Bergen kommune (2010-2019), vedtatt i Bergen bystyre 22.6.2009, har som målsetting
å legge til rette for roog padlesport i Nordåsvatnet/Fjøsangerbukta. I denne sammenheng har
Idrettsservice, ved Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke, igangsatt planlegging av et
anlegg for roog padlesport. Anlegget skal tilfredsstille de tekniske og kapasitetsmessige kravene for å
kunne arrangere NM, norgescupregattaer, og andre større idrettsarrangementer. Ingen anlegg i
Bergensområdet tilfredsstiller i dag disse kravene.
Kommuneplanens arealdel har som målsetting for den funksjonelle strandsonen langs sjø å ta vare på
og videreutvikle kvaliteter knyttet til:





biologisk mangfold
landskap
kulturminner
bygningsmiljø
allmenn ferdsel
Planen skal legge til rette for utfylling i strandsonen for å skape nye friområder og turveger i tillegg til
nødvendige anlegg for idretten. Det er et mål å gjøre et bynært strandområde mer attraktivt for
rekreasjon.
Planen legger også til rette for å utvide gang- og sykkelvegen langs Straumeveien til separate
løsninger for gående og syklende, samt forbedringer av forholdene på busslommer.
De planlagte utfyllingene vil avbøte noen av de negative konsekvensene som utbygging av
Straumeveien har medført for allmenn tilgjengelighet langs vannet.
1.2 Viktige rammebetingelser
Planarbeidet skal forholde seg til følgende sentrale rammebetingelser:





Relevante forskrifter og veiledere.
Nasjonal og fylkesregional arealpolitikk.
Forvaltningsplanen for Nordåsvatnet og Grimstadfjorden.
Kommuneplanen 2010 med arealformål og hensynssoner.
Nærhet til landskapsvernområde og naturminne
Det planlegges å gjennomføre en større utfylling av masser i sjø. Fagetaten har gjort en vurdering av
om tiltaket er konsekvensutredningspliktig. Større deponi er et tiltak nevnt i KU-forskriftens vedlegg
II. Tiltaket skal konsekvensutredes (forskriftens § 4) dersom det:
a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller
kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det
finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor
tidsdybde,
Asplan Viak AS
6
c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i
viktige vassdragsnære områder som ikke er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige
friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser,
g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning, støy eller lukt, eller kan føre
til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser,
eller kan føre til vesentlig stråling,
i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen,
j) kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester,
Fagetaten vurderer på grunnlag av foreliggende informasjon at utredningsplikten etter § 4 kan være
fanget opp under bokstavene a og g:
a)
Planområdet ligger vis a vis Fjøsanger naturminne og landskapsvernområde og grenser mot
nasjonaleiendommen Gamlehaugen som er underlagt administrativt vern. Ingen av områdene
berøres direkte av de skisserte tiltakene i planen, og tiltakene vurderes av fagetaten ikke å ha
et omfang som utløser krav om konsekvensutredning for disse forholdene på bakgrunn av pkt.
a.
Områdene vurderes likevel å være en vesentlig del av planforslagets visuelle influensområde,
og i planprogrammet forslås det at forholdet til Gamlehaugen og Fjøsanger naturminne og
landskapsvernområde utredes spesielt.
I planområdet er det potensial for funn av automatisk fredete kulturminner. Utredningsplikt
skal avklares med kulturminnemyndighetene.
g)
Anleggsfasen kan føre til vesentlig forurensning av vann. Nordåsvatnet er en sårbar resipient
med liten vannutskifting. Nordåsvatnet er registrert som et viktig område for de marine
ressursene torsk og sjøørret. Vannet er et viktig oppvekstområde for torskelarver og det er et
viktig beiteområde for sjøørret fra vassdragene som munner ut i Nordåsvatnet og Sælevatnet.
Fagetaten vurderer følgelig tiltaket som konsekvensutredningspliktig. I forslag til planprogram
foreslås det krav om at det skal innarbeides planløsninger som forhindrer alvorlig
vannforurensning.
Planprogrammet er fastsatt basert på oppstartmeldingen og høringen av denne (plan- og bygningsloven
§ 4-1).
Asplan Viak AS
7
2 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING
Utlegging av forslag til planprogram til offentlig høring ble vedtatt 13.12.2012, og forslag til
planprogram lå ute til offentlig ettersyn i tidsrommet 23.12.2012 ± 19.2.2013.
Det kom inn 14 private merknader og 14 uttalelser fra høringsinstanser. Ti av merknadene var innspill
til planprogrammet, mens de øvrige innspillene gjaldt generelt for planarbeidet. Basert på merknader
mottatt i høringsfasen ble det gjort noen tilføyelser i planprogrammet.
Det endelige planprogrammet ble fastsatt av Byrådet i møte 16.5.2013 som sak 1207-13, og ligger til
grunn for utarbeiding av planforslag med konsekvensutredning.
Det tas sikte på å avholde et åpent folkemøte i forbindelse med offentlig høring av planforslaget.
Merknadene fra offentlig ettersyn vil bli bearbeidet og oppsummert, og eventuelle endringer
innarbeides i planen som så går til politisk sluttbehandling. Etter bystyrets behandling vil berørte
parter på nytt bli tilskrevet med informasjon om vedtak og klageadgang.
Utarbeiding av planforslaget er et samarbeid mellom:




Bergen kommune, etat for plan og geodata
Bergen kommune, idrettsservice
Statens Vegvesen.
Idretten, representert med en referansegruppe bestående av deltakere fra roog padlemiljøet
Det har gjennom prosessen vært avholdt følgende referatførte møter:





16 møter med referansegruppen for idretten, møtene omfatter i hovedsak løsningene knyttet
til anlegget for roog padlesporten
4 møter med Statens vegvesen knyttet til løsning/standard for sykkelveg/gangveg
1 møte med byantikvaren og Statsbygg om forholdet mellom det nye
idrettsanlegget/friområde og omkringliggende kulturminner
1 møte med Johan Langes Mindes stiftelse som var en orientering om aktuelle løsninger,
bearbeidet etter innspill som kom til melding om oppstart av planarbeid.
1 møte med VA-etaten
Det var i tillegg invitert bredt til kreativ samling (avholdt januar 2012) knyttet til ideer for utvikling av
området. På samlingen deltok 3 representanter fra Johan Langes Mindes stiftelse, 4 representanter fra
Statens vegvesen, 2 representanter fra idretten, 6 representanter fra Bergen kommune (idrettsservice,
plan- og geodata, grønn etat) og 2 representanter fra Asplan Viak as.
I planleggingsprosessen har roog padlemiljøet blitt hørt i forhold til behov og ønsker og i forhold til
tekniske og funksjonelle krav til bruk. I prosessen har dette blitt balansert mot offentlighetens interesse
knyttet til tilgjengelighet og kvalitet i det som skal bli et allment tilgjengelig friområde langs
Nordåsvatnet.
Asplan Viak AS
8
3 PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER
3.1 Overordnede retningslinjer og rammebetingelser
Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser
Formålet med retningslinjene er å:



synliggjøre og styrke barns og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling
etter plan- og bygningsloven.
gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin
løpende planlegging og byggesaksbehandling.
gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre
hensyn / interesser.
Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming
I henhold til retningslinjene skal man:




vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å i vareta universell utforming i all
planlegging etter plan- og bygningsloven.
vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell
utforming til den enkelte plan.
sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å
delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem. Kommunalt
råd for funksjonshemmede skal trekkes med som aktiv part i kommunens planarbeid.
sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene ovenfor dokumenteres.
Aktuelle regionale arealpolitiske retningslinjer
Retningslinjer for:
- All arealplanlegging (stadutvikling, kultur og kulturminne, universell utforming)
- Bygg og anlegg
- Samferdsel og teknisk infrastruktur
- LNF og grøntstruktur
- Bruk og vern av sjø og vassdrag (kystsone)
Naturmangfoldsloven
Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til
Naturmangfoldloven og spesielt kapittel II om miljørettslige prinsipp.
Asplan Viak AS
9
3.2 Kommuneplanens arealdel og kommunedelplan
I kommuneplanens arealdel 2010 - 2021 er planområdet lagt ut til idrettsformål i sjø, natur- og
friluftsområde i sjø, bebyggelse og anlegg og grønnstruktur. I tillegg viser kommuneplanen
funksjonell strandsone, gul og rød sone for trafikkstøy, og gul sone luftkvalitet.
Figur 1 Utsnitt av kommuneplanens arealdel
Deler av sjøområdet er omfattet av KDP for Ny-Paradis, Hop og Nesttun vest, vedtatt 15.1.2001.
Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel sier at alle eldre kommunedelplaner fortsatt skal gjelde.
Gjeldende plan har imidlertid ikke med idrettsformål i sjø. I kommuneplanens arealdel 2006 ± 2017,
vedtatt 28.4.2008 fikk idrettsområdet sin nåværende utforming. Fagetaten legger derfor til grunn at
kommuneplanens arealdel gjelder foran den eldre KDP for idrettsområdet i sjø.
Asplan Viak AS
10
3.3 Reguleringsplaner
Deler av planområdet er tidligere regulert, jf. figur under.
Figur 2 Reguleringsplaner som berøres av, eller ligger nær, planområdet angitt med planID og plannavn. Planområdet for
planen som nå fremlegges er vist med stiplet rød linje.
Asplan Viak AS
11
I nordre del av planområdet er følgende gjeldende reguleringsplaner berørt:
1. VESENTLIG ENDRING AV FJØSANGERKRYSSET, planID 5120400, vedtak i kraft 10.12.01
Figur 3 Vesentlig endring av Fjøsangerkrysset, planID 5120400
2. LANGEHOLMEN. BENSINSTASJON OG FRITIDSANLEGG VED STRUMEVEGEN, planID
7560000, vedtak i kraft 23.02.87
Figur 4 Langeholmen, bensinstasjon og fritidsanlegg, planID 7560000
3. FYLLINGSDALEN. RV 556 STRAUMEVEIEN, planID 320000, vedtak i kraft 19.05.76
Figur 5 Fyllingsdalen, Rv 556 Straumeveien, planID 320000
Asplan Viak AS
12
4. FANA. NORDÅSVATNET. SMÅBÅTHAVN OG FRIOMRÅDE, planID 5270000, vedtak i kraft
06.04.81
Figur 6 Fana, Nordåsvatnet, småbåthavn og friområde, planID 5270000
Følgende gjeldende reguleringsplaner grenser inntil eller ligger nær planområdet:
1. FYLLINGSDALEN. BØNES. ØYRE KRÅKENES (NORDRE DEL AV VEG), planID
5170000
2. FYLLINGSDALEN. BØNES PLANOMRÅDE 11, planID 668000
3. FANA. DEL AV GNR 41. HOPSNESET, planID 7040000
Sør for Langestranden grenser planområdet til en reguleringsplan under arbeid:
1. KRÅKENES. VERNEPLAN KONOW LUND, planID 60310000.
Informasjon om de enkelte reguleringsplanene er tilgjengelig i kommunens digitale planarkiv:
http://www.bergenskart.no/braplan/
Asplan Viak AS
13
4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE
SITUASJON
4.1 Beliggenhet og avgrensing
Planområdet omfatter baneanlegg i sjø inkludert festepunkt for banestrekk og oppbremsings- og
oppstillingsareal i hver ende av banestrekket. I Fjøsangerbukta omfattes alt sjøareal.
På land omfatter planarbeidet arealet mellom Straumeveien og sjøen på strekningen Fjøsangerbukta ±
Langestranden. I tillegg omfattes gang- og sykkelvegen langs Straumeveien fra kulvert under
Straumeveien i nord til Langestranden i sør. Noen strandeiendommer og deler av strandeiendommer i
Fjøsangerbukta omfattes også.
Figur 7 Avgrensning av planområdet
Asplan Viak AS
14
4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk
På Langeholmen ligger Fana roklubbs anlegg for roog padlesport og en bensinstasjon. Dette er eneste
bebyggelse innenfor planområdet.
Figur 8 Eksisterende bebyggelse på Langeholmen (Kilde: Bing maps)
Terrenget mellom Straumeveien og Nordåsvatnet er for det meste bratt og dominert av fyllmasse.
Inngrepsgraden er varierende, men størst omkring Langeholmen. Sør for Langeholmen er det utført
særlig skjemmende utfyllinger i strandsonen.
De strandområdene som har minst inngrep i planområdet er badeplassen Langestranden og enkelte
bratte svaberg nord for badeplassen.
Figur 9 Områdene med minst inngrep, ringet inn (Kilde: Norberg)
Asplan Viak AS
15
Planområdet grenser mot nasjonaleiendommen Gamlehaugen, som er administrativt vernet.
Figur 10 Langeholmen sett fra sør. Foto: Asplan Viak
Planområdet ligger vis a vis Fjøsanger naturminne og landskapsvernområde. Landskapsvernet har som
mål å ta vare på et vakkert kulturlandskap, mens naturminnet har som mål å ta vare på sedimenter
avsatt i siste mellomistid (omlag 125-115.000 år siden). Ved siden av en forekomst på Vossestrand er
dette det eneste stedet i Hordaland hvor det er registrert sediment fra denne perioden. Lokaliteten
vurderes som den best undersøkte her i landet. Verneverdien av lokaliteten som forskningsobjekt er
svært høy. (Kilde: Naturbase)
Planområdet tar også med gang- og sykkelvegen langs Straumeveien. Denne er definert som en
hovedrute for sykkel: Ytrebygdaruten. Dette er en av de mest trafikkerte sykkelrutene i Bergen.
Statens vegvesens tellepunkt ved Kråkenes har vist opptil 347 syklende pr. time.
Planområdet langs Straumeveien er strukket noe mot nord for å få med et ulykkesutsatt gang- og
sykkelvegkryss der Ytrebygdaruten knyttes mot hovedruten Fanaruten.
Planområdet tar med seg hele sjøområdet innerst i Fjøsangerbukten. I dette området ligger det
eksisterende kaier og flytebrygger i tilknytning til boligeiendommene på Nyhaugen, se kartutsnitt
under. Videre er Fjøsanger båthavn etablert i øst.
Figur 11 Skråfoto Fjøsangerbukten. Kilde: Bing Maps
Asplan Viak AS
16
4.3 Eiendomsforhold innenfor planområdet
Planområdet ligger all hovedsak innenfor to store eiendommer:
16/56
16/1
Straumevegen, veggrunn, eier Statens vegvesen og Hordaland fylkeskommune
6WUDQGVRQHIUDRJPHGRYHUO¡SVWXQQHOVHQHLHU©6WLIWHOVHQ-RKDQ/DQJHV¶PLQGHª
I tillegg er det mindre tiltak på følgende eiendommer:
16/4
16/51
15/16
15/392
15/13
41/ 359
Fana roklubb - GHODYSODQRPUnGHWHLHU©6WLIWHOVHQ-RKDQ/DQJHV¶Pinde»
Shell Bensinstasjon Q ULQJGHODYSODQRPUnGHWHLHU©6WLIWHOVHQ-RKDQ/DQJHV¶
minde» og privat næringsvirksomhet
Boligområde, inngår for å gi plass til sykkelveg og gangveg, mange private eiere
Privat eiendom, inkludert for å sikre rett til etablering av landfeste for
baneanlegg, to private eiere
Næringseiendom, inkludert for å sikre rett til etablering av landfeste for
baneanlegg, eiere: privat næringsvirksomhet
Marmorøya, inkludert for å sikre rett til etablering av landfester for baneanlegg,
eier Bergen kommune
I henhold til skjønnsdokumentene fra forrige utvidelse av Straumevegen går det frem at
strandrettigheter ikke berøres. Matrikkelen YLVHULNNHDW©VWLIWHOVHQ-RKDQ/DQJHV¶PLQGHªKDU
rettigheter til strandsonen nord for overløpstunnelen, men i skjønnsdokumentene er det sagt at
VDNV¡NWH©6WLIWHOVHQ-RKDQ/DQJHV¶PLQGHªEHKROGHUHLHQGRPVUHWWHQWLOVWUDQGHQ
4.4 Landskap
Planområdet ligger lengst nord i Nordåsvatnet, og omfatter Langeholmen, Fjøsangerbukten og
strandarealene nedenfor Straumeveien fra Fjøsanger hovedgård til Langestranden badeplass.
Figur 12 Planområdet langs Straumeveien sett nordover mot Langehomen og Gamlehaugen (til venstre) og sørover mot
Hopsneset og Marmorøyen (til høyre).
Landskapsområdet Nordåsvatnet (21-03-09) er beskrevet som et område som på grunn av den trange
forbindelsen ut til fjordsystemet har karakter som et innlandsvann, omgitt av byfjell og åslandskap
Asplan Viak AS
17
med tett bebyggelse men også av aktive gårder, som Bønes/Kyrkjetangen og Langegården.1.
Nordåsvatnet er bindeleddet mellom Grimstadfjorden i vest (landskapstype middels bredt fjordløp), og
Bergensdalen (landskapstype sprekkedal).
Nordåsvatnet er i regional sammenheng gitt verdiklasse 2, vanlig forekommende landskap, basert på
regional forekomst (Hordaland fylke) av landskapstypen). 2 I «Grønt atlas 1993» er landskapsområdet
rundt Fjøsanger hovedgård/Langegården ned til Nordåsvatnet kategorisert som klasse AOpplevelsesrikt landskap med høy egenverdi.
Fana roklubb har lagt på Langholmen i Nordåsvatnet siden 1936. Gamle bilder viser en grønn holme
med tydelig sammenheng med Langegårdens kulturlandskap, og klubbhuset som et landemerke
ytterst, nærmest løftet over vannet. Straumeveien er en betydelig visuell og fysisk barriere som gjør at
planområdet er avskåret fra sin naturlige sammenheng opp mot Langegården og Løvstakkens fjellside.
Gamlehaugen ligger tvers overfor Langeholmen med Fana roklubb. Slottet med parkanlegg og
strandlinje er sentralt i planområdets visuelle influensområde. Landskapsformen er en slak, småkollete
åsform med svaberg som stikker ut i sjøen. Gamlehaugen og Langeholmen danner til sammen
Fjøsangerbuktens romlige avgrensing i et underordnet landskapsrom som utgjør Nordåsvatnet
nordligste del.
Planområdet omfatter også areal avsatt til roog padlebaner i Nordåsvatnet fra Langeholmen sørover
til Marmorøyen. Området er kategorisert som klasse A- Opplevelsesrikt landskap med høy egenverdi
som "ubebygd område ved/i Nordåsvatnet med rekreasjonsverdi".
Figur 13 Nordåsvatnet sett sørover fra Gamlehaugen mot Marmorøyen. Kilde: Wikipedia commons
4.5
Kulturminner og kulturmiljø
Byantikvaren har utarbeidet kulturdokumentasjon i forbindelse med planforslaget, se vedleggsliste
kap.9. Dokumentasjonen omtaler kulturminner og kulturmiljø i og rundt Fjøsangerbukta og er lagt til
grunn i vurdering av kulturhistorisk verdi og konsekvens.
Kråkenes
Kråkenes ligger sørvest for Langeholmen og er dominert av et stort boligområde. Området ble i
hovedsak bygget ut i perioden 1930-1950 av en og samme arkitekt: Fredrik Konow Lund. Han er en
av de mest markante norske arkitekter på 1900-tallet, og var utøver av en særegen arkitektonisk stil
påvirket av blant annet den engelske Arts & Crafts-bevegelsen, den amerikanske arkitekten Frank
Lloyd Wright og ikke minst vestnorsk byggeskikk slik denne er tilpasset det vestlandske landskapet
(Byantikvaren, kulturminnedokumentasjon for Kråkenes 2012).
1
2
Puschmann, Oskar. Landskapstyper langs kyst og fjord i Hordaland. NIJOS rapport 10/04.
Clemetsen, Uttakleiv og Skjerdal. Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke. Aurland Naturverkstad rapport 7-2011.
Asplan Viak AS
18
Konow Lund arvet en stor eiendom på Kråkenes, og
utparsellerte tomter med klausul om at han skulle
tegne husene. Dette resulterte i at Kråkenes i dag er et
område preget av villaer med høye arkitektoniske
kvaliteter, fra midten av 1900-tallet. Samvirket
mellom bygg, materialer og landskap er et viktig preg
ved opplevelsen av stedet. De nordøstlige områdene
har enkeltbygg med høyest kulturhistorisk verdi. I
kommuneplanen er Kråkenes omfattet av en
hensynssone med formål bevaring av kulturminner.
Området er også lagt inn i Riksantikvarens NBregister som kulturmiljø av nasjonal interesse.
Figur 14. Fra Riksantikvaren sitt NB-register (utsnitt
fra Askeladden).
Kråkenes blir vurdert til å ha høy kulturhistorisk verdi.
Indre del av Fjøsangerbukten:
Like nord for Fjøsangerbukten ligger Langegården (tidl. Fjøsanger gård) med flere bygninger i
SEFRAK, vedtaksfredete bygninger, og kulturlandskap som blir holdt i hevd ved aktiv drift. I
strandsonen er det et naustmiljø, og like nord for dette ligger boligfeltet Nyhaugen med
kulturhistoriske kvaliteter. Like øst for Fjøsangerbukta gikk tidligere Vossebanen (jernbane). Her
ligger også Gamlehaugen med fredete bygninger og parkanlegg. I følge Byantikvarens
kulturminnedokumentasjon har det vært dampskipskai i Fjøsangerbukten.
Det fredete hovedhuset på
Langegården er et stort lysthus i
empire med rokokkofasade og er
tegnet av arkitekt Valentin Vedel.
Kildene er sprikende for når bygget
ble oppført. Bygningen er imidlertid
tidstypisk for lysthus på begynnelsen
av 1800-tallet.
Figur 15 Hovedhuset på Langegården. (Foto: Byantikvaren 2013). I
bakgrunn sees tun og kulturlandskap som er i drift.
Asplan Viak AS
19
Hellandhuset
Langegården
Nyhaugen
Naustmiljø
Figur 16. Utsnitt fra Askeladden viser kulturminner i indre del av Fjøsangerbukta. De røde trekantene markerer
meldepliktige bygg (SEFRAK). Blå markeringer viser vedtaksfredete bygninger.
Langegården, tidligere Fjøsanger gård, var den største av gårdene ved Nordåsvatnet. Kråkenes,
Grønnestølen, Nyhaugen og Gamlehaugen ble utskilt fra denne gården i 1809. Navnet til Langegården
kommer fra Johan Caspar Lange som eide gården fra 1873 til 1937. Lange ønsket at Langegården
skulle være tilgjengelig for allmennheten som et rekreasjonsområde. I dag er Langegården eid av to
stiftelser: Johan Lange og Søskendes Legat som eier utmarken, Langeskogen, og stiftelsen Johan
Langes Minde som eier bygninger og innmark. Langeskogen er et skogsområde som strekker seg fra
Langegården og opp mot Løvstakken. Her er det natursti og turløyper. Mange av de uvanlige
treslagene ble plantet av Johan Caspar Lange fra 1880-årene.
Gården Nyhaug lå i eldre tider innerst i Fjøsangerbukten. Da Vossebanen sto ferdig i 1883 ble det stor
etterspørsel etter tomter i området. Mot slutten av 1920-tallet var det meste av innmarken og utmarken
til Nyhaugen gård solgt til villahager. I dag er det få villaer igjen på Nyhaugen. En av dem er villa
Tusenfryd. Dette er en trevilla utført i sveitserstil med rik dekor og detaljering og trolig bygget i 1880årene. Hellandhuset på Nyhaug er vedtaksfredet og ligger øst for dagens hovedvei.
Asplan Viak AS
20
Villa Tusenfryd
Nyhaugen Sameie
Badehus og klubbhus
Figur 17 Nyhaugen Sameie, Villa Tusenfryd og strandlinje i Fjøsangerbukten. (Kilde: Bing Maps)
Vest for villaen Tusenfryd ligger Nyhaugen Sameie, et kompleks av firemannsboliger som ble bygget
tidlige på 50-tallet. Boligene er tegnet av arkitekt J. Munthe Bull. Det er gjort visse endringer, men de
fremstår som et helhetlig bilde av bygningsmiljø fra tidsepoken.
Store deler av strandlinjen innerst i Fjøsangerbukten er privatisert med kaier og naust. Flere av
naustene er gamle og er knyttet til villabebyggelsen som har vært i området. Det har også vært flere
badehus som har vært tilknyttet villabebyggelsen, men nå ligger kun et igjen (til høyre i bukten på
bildet over). Dette er trolig bygget mellom 1904 og 1910, og ligger like ved det første klubblokalet til
Fana Roklubb som ble stiftet i 1916. Klubbhuset er i dag nyttet som bolig og fremstår som nyrestaurert
/ nybygget. Helt vest ligger to naust som tilhører Langegården (i venstre billedkant på bildet over), og
bak disse ligger et gammelt vaskehus, trolig fra slutten av 1800-tallet.
Indre deler av Fjøsangerbukten har flere objekter med høy kulturhistorisk verdi ± da i særlig grad de
fredete bygningene. Kulturlandskapet rundt Langegården er viktig for miljøet. Ellers er området svært
preget av moderne inngrep ± i første rekke som følge av dominerende veiutbygging. Moderne
infrastruktur virker skjemmende både visuelt, men ikke minst i form av støy. Miljøet har samlet
middels til stor kulturhistorisk verdi.
Gamlehaugen:
Innerst i Fjøsangerbukten, på østsiden, ligger Jacob Christensens villa (Gamlehaugvegen 20), og
Gamlehaugen. Gården er oppført i kilder som daterer seg tilbake til 1665, men man antar at området
ble ryddet allerede i høymiddelalderen og at den deretter ble lagt øde for så å bli tatt i bruk igjen rundt
1660.
Asplan Viak AS
21
Navnet Gamlehaugen ble først offisielt brukt i 1809 etter at Nyhaugen ble utskilt fra Fjøsanger gård.
På et prospekt fra 1812 ser vi det første bolighuset på Gamlehaugen (se utsnitt under til venstre).
Gården skiftet eiere flere ganger, og før Vossebanen ble ferdigstilt i 1883, var gården kun benyttet som
lyststed.
Figur 18 Illustrasjon og foto er fra Byantikvarens kulturminnegrunnlag
Figur 19 Utdrag fra Askeladden viser fredet området ved Gamlehaugen. Fana roklubb i venstre bildekant.
Christian Michelsen kjøpte gården i 1889. Gårdsdriften ble faset ut, og det gamle lyststedet ble revet.
Murbygget vi i dag kjenner på Gamlehaugen sto ferdig i 1901, tegnet av arkitekt Jens Zetlitz Kielland.
Forbildet var en skotsk middelalderborg.
I 1925, etter Michelsens død, ble Gamlehaugen gjort til nasjonalminne og bolig for kongefamilien.
Parken er friområde åpent for allmennheten. Hele anlegget ± park og kongebolig ± er registrert i
nasjonal database for kulturminner (Askeladden), men er ikke fredet.
Asplan Viak AS
22
Gamlehaugveien 20 ligger på østsiden av
Fjøsangerbukten, mellom Gamlehaugen og
Nyhaugen. Bygget ble tegnet av arkitektene
Arnesen og Daare Kaabøe for skipsreder Jacob
Christensen, og sto ferdig i 1917. Villaen er en
klassisistisk murvilla, med både nybarokke og
jugend-detaljer. Villaen som kulturminne må ses
i sammenheng både med dens historiske
hageanlegg, og dens nærhet til Gamlehaugen.
Figur 20 Gamlehaugen 20. (Kilde: Bing Maps)
Samlet sett har Gamlehaugen som kulturmiljø stor kulturhistorisk verdi.
Fana roklubb, Langholmen:
Fana roklubb sitt bygg har lagt på Langholmen i Nordåsvatnet siden 1936. Klubbhuset er tegnet av
arkitekt Egill Reimers. I 1989 ble det reist et tilbygg på klubbhuset, tegnet av arkitekt Odd Gunnarsen.
Det er blitt fylt ut i vest, slik at Langholmen i dag må regnes som en odde ut i Nordåsvatnet. På
fyllingen er det ført opp en bensinstasjon.
Figur 21 Fana Roklubb og Langholmen slik det var
opprinnelig (Foto: Kulturminnedokumentasjon,
Byantikvaren. )
Figur 22 Eksisterende situasjon. Området mellom fastlandet og
Langholmen er fylt ut og en bygning for bensinstasjon er
oppført vest for klubbhuset. (Foto: Kulturminnedokumentasjon,
Byantikvaren)
Asplan Viak AS
23
Figur 23. Klubbhuset for Fana Roklubb oppført i 1936. Det er god utsikt til Gamlehaugen over det smale sundet. Foto:
Asplan Viak as.
Sett fra sjøen utgjør bygget til Fana Roklubb og "holmen" en viktig helhet og del av det overordnede
kulturmiljøet i Fjøsangerbukta. Klubbhuset ligger i en sammenheng til boligområdet på Kråkenes,
oppført i tiden 1930-1950. I seinere tid har nærmiljøet for klubbhuset blitt en del endret på grunn av
utfylling i bakkant og oppføring av et større bygg for bensinstasjon. Disse inngrepene gjør at
klubbhuset har mistet noe av sin framskutte og særpregete posisjon i landskapet. Bygget har likevel
mye av sine opprinnelige kvaliteter intakt, og ligger fortsatt fint til ut mot fjorden. Sammenhengen til
fjorden er en helt sentral del av opplevelsen av stedet.
Samlet sett vurderes kulturmiljøet i og ved Fana roklubb sitt klubbhus til å ha middels til liten
kulturhistorisk verdi.
Tapte kulturmiljø:
Fjøsanger og østsiden av Nordåsvatnet har endret seg mye de siste tiårene. Den største årsaken til dette
er at Bergen sin hovedinnfartsåre fra sør er anlagt gjennom området. Motorveien har ført til en sterk
forringelse av kulturlandskapet og villaområdet som en gang var her, og har også kuttet viktige
sammenhenger. I tillegg fører veianlegget til mye støy. Et av de viktige kulturminner som er tapt er
den delen av Vossabanen som gikk over Fjøsanger og sørover. Linjen er kjent som en gang- og
sykkelvei fra Minde og sørover (dels med selve jernbanen intakt), men har et avbrudd ved Fjøsanger
og må regnes som borte. Det samme gjelder stasjonsbygget på Fjøsanger (figur 18)
Asplan Viak AS
24
Vossebanen stod ferdig i 1883,
og hadde stasjon på Fjøsanger.
Jernbanelinjen og stasjonen ses i
bakkant av Gamlehaugen på
bildet til venstre. Vossebanen
bidro til å gjøre området rundt
Fjøsanger stasjon mer attraktivt
som byggeområde.
Figur 24 Fjøsanger i 1955 (Kilde: Kulturminnedokumentasjon, Byantikvaren)
Potensial for funn av automatisk fredete kulturminner
I forbindelse med melding om oppstart av planarbeid gjorde kulturminnemyndighetene krav om
marinarkeologiske undersøkelser i sjø.
Bergen sjøfartsmuseum har gjennomført
registreringer i deler av planområdet, slik
det går frem av kartet til venstre.
Ved punkt 1 (se kart) ble det påvist et lite
jernstokkanker. Ankeret tillegges liten
verneverdi og er trolig fra 1900-tallet. Det
ble også påvist en plastbåt med
påhengsmotor like ved. Denne har heller
ingen stor verneverdi.
Figur 25 Oversikt over undersøkt område ved dykking. Kilde: Marinarkeologisk registrering, Bergens Sjøfartsmuseum.
Kulturminnemyndighetene har ikke meldt om behov for arkeologiske registreringer på land i
forbindelse med denne planen. Ut fra dette må undersøkelsesplikten etter § 9 i Kulturminneloven
anses som oppfylt.
Oppsummering
Samlet sett utgjør Fjøsangerbukta et sammensatt kulturmiljø som viser utviklingen fra gårdsbruk og
lyststeder til villaer og seinere eneboliger og firemannsboliger. Naust, badehus og byggene knyttet til
Fana Roklubb (Langholmen) er viktige historiefortellende elementer i landskapet. Gamlehaugen og
parkanlegget rundt ligger vis a vis Langholmen, og er et av de kulturminnene med høyest verdi i
området.
Asplan Viak AS
25
4.6 Naturverdier
Rådgivende Biologer har utført naturtypekartlegging i forbindelse med planarbeidet, rapporten fra
kartleggingen følger som vedlegg til planbeskrivelsen (se kap.9). Nedenfor følger et sammendrag når
det gjelder områdebeskrivelse med verdivurdering fra rapporten.
Nordåsvatnet er en avsnørt fjordarm på ca. 5 km², som er tilknyttet Grimstadfjorden i
Bergensfjordsystemet. Nordåsvatnet har et smalt og tersklet utløp ut mot Grimstadfjorden ved
Straume. Nordåsvatnet blir karakterisert som en poll, da terskelen bare er ca. 3 m dyp, mens det
dypeste i Nordåsvatnet er 84 m. Den grunne terskelen fører til at det er en svært avgrenset
vannutskifting mellom Grimstadfjorden og Nordåsvatnet, som derfor fra naturen sin side har lavt
oksygeninnhold i dypvannet.
Det er ikke utført egne undersøkelser av strømforholdene i planområdet, men det er forventes generelt
å være svake strømforhold i bukter og viker, mens tidevannet stedvis kan ha noe høyere fart utenfor
nes eller i trange sund. Overflatestrømmen kan også være høyere utenfor elveoser, men det er ingen
slike i planområdet. Tidevannsstrømmen har størst fart i områdene nær utløpet av Nordåsvatnet ved
Straume bro.
Rødlistede arter:
Det er stedvis mye ål (CR) i Nordåsvatnet, og det er registrert flere terrestre rødlistearter i
influensområdet. De fleste er fuglearter og av disse har to arter status sårbar (VU). Treslagene ask
(NT) og alm (NT) finnes spredt mellom Straumeveien og Nordåsvatnet, sør for Langeholmen. Temaet
har middels til stor verdi.
Terrestrisk biologisk mangfold:
Områdene er svært påvirket av inngrep i form av steinfyllinger, kaianlegg og naust. I tillegg er
vegetasjonen preget av hogst enkelte steder, og store innslag av fremmede arter. Ingen naturtyper etter
DN-handbok var registrert fra før og ingen er registrert gjennom feltarbeidet. Floraen består i stor grad
av fremmede arter, og artsmangfoldet er gjennomgående lavt. Mellom Straumeveien og Nordåsvatnet,
sør for Langeholmen, er det en del edelløvtre, men innslaget er for lite til å regnes som edelløvskog. I
tillegg er det svært mye parkslirekne og platanlønn i området, og spesielt feltsjiktet er artsfattig og lite
utviklet. Når det gjelder fugl og pattedyr vurderes artsmangfoldet som representativt for distriktet.
Både naturtyper og artsmangfold har liten verdi, noe som gir liten verdi for terrestrisk biologisk
mangfold.
Marint biologisk mangfold:
Strandsonen og øvre deler av sjøsonen er preget av konstruert bunn som steinfylling, kaianlegg og
naust, med liten verdi. Det er korte strekninger med naturlige naturtyper som er vurdert å ha liten
verdi. Artsmangfoldet består i stor grad av små og trådformede rød-, brun og grønnalger og har liten
verdi. Gyteområde for torsk, som gjelder hele Nordåsvatnet, har stor verdi. Samlet har marint
biologisk mangfold middels verdi.
Asplan Viak AS
26
Figur 26 A: Sitkagran og platanlønn ved Langeholmen. B: Parti mellom Straumeveien og Nordåsvatnet, påvirket av hogst.
C: Lite strandvegetasjon på Langestranden. D: Parkslirekne langs avkjøringen til Langeholmen. (Foto: Rådgivende
Biologer)
4.7 Rekreasjonsverdi / rekreasjonsbruk
Det er utarbeidet et eget notat for grøntstruktur, lek og idrett, se vedleggsliste i kap. 9. Planområdet
ligger i tilknytning til viktige, større rekreasjonsområder. På vestsiden av Straumeveien, rundt
Fjøsanger Hovedgård/Langegården, befinner det seg et belte på ca. 1200 meter (123 949 kvm) som
utgjør Fjøsanger naturminne og landskapsvernområde. Dette omfatter et idyllisk og kulturhistorisk
interessant område i tilknytning til verneverdige geologiske avsetninger. Området blir i dag blant annet
brukt som innmark for Langegården. I tillegg er det et mye brukt friluftsområde med turstier som går
langs og delvis innenfor verneområdet. Vest for dette området og opp mot Løvstakken ligger regionalt
svært viktige friluftsområder, jf. Figur 21.
Asplan Viak AS
27
Figur 27 Klassifiserte og regulerte friluftsområder
Videre i området er det tre registrerte friluftsområder som alle er badeplasser, jf. figur 22.
Langestranden ligger innenfor planområdet og er tilrettelagt med brygge, benker etc. På den andre
siden av Nordåsvatnet ligger Gamlehaugen, en svært mye brukt badeplass som grenser til
planområdet. Parkanlegget rundt Gamlehaugen er også mye brukt til rekreasjon. Litt lenger sør, like
utenfor planområdet, ligger badeplassen Konsulbukten. På Marmorøyens sørlige del, ca.600 meter fra
planområdets sørende, ligger også en badeplass. Alle disse fire badeplassene inngår i område
«Nordåsvatnet» som fylkeskommunen har klassifisert som regionalt svært viktig.
Alle andre registrerte lekeplasser, idrettsplasser, nærmiljøanlegg og kommunale grøntanlegg ligger et
stykke unna roanlegget. Nærmeste lekeplass og idrettsplass ligger 650 meter fra anlegget, i retning
Kråkenes, og vil ikke bli berørt av planen.
Asplan Viak AS
28
Selve roanlegget er i dag et viktig treningsanlegg for roog padlesporten i Bergen og har stor aktivitet
på Nordåsvatnet om sommeren. Anlegget er bare for medlemmer.
Figur 28 Oversikt over områder for lek, idrett, nærmiljøanlegg, friluft og grøntanlegg
Asplan Viak AS
29
4.8 Anlegg for roog padlesport
Figur 29 Skråfoto Langeholmen. Kilde: Bing maps
Fana roklubbs anlegg i dag består av et klubbhus, med kaiområde og båtbrygge (se skråfoto over). I
tillegg leier roklubben lagerlokaler i nabobygget til oppbevaring av båter.
I tilknytning til klubbhuset er det 5 hybler for utleie. Videre leies det ut selskapslokaler i bygget.
Det er stor aktivitet tilknyttet området. I tillegg til Fana roklubb sine utøvere, er det også flere andre
lag og foreninger som driver med roog padleaktivitet som har sine treningsaktiviteter tilknyttet
anlegget, tilsammen rundt 100 ± 120 utøvere.
4.9 Trafikkforhold
Fv 556 Straumeveien har en ÅDT på 19000 biler ved avkjørselen til området. Fartsgrensen på
Straumeveien er 60 km/t. Avkjørselen til området henger sammen med det signalregulerte krysset ved
Øvre Kråkenes. Det signalregulerte krysset har venstresvingeforbud for trafikk fra Straume.
Avkjørselen til roanlegget har eget høyre- og venstresvingefelt, og inn- og utkjøring kan skje både mot
nord og sør.
Dagens avkjørsel er 12,5 meter bred. Vegen inn i anlegget er 6,5 meter bred, har to felt og fungerer
tilfredsstillende for biler med båthengere som kjører til og fra idrettsanlegget
Asplan Viak AS
30
Figur 30 Avkjørsel til roanlegget og kryssområdet ved Øvre Kråkenes
Det er busslommer for begge retninger ved krysset. Busslommene er oppgradert med 18 cm
kantsteinshøyde. GS-vegen inngår som del av ventearealet ved busslommen.
Gang- og sykkelvegen ligger langs østsiden av vegen. Gangbroen like sør for krysset er rampet ned
mot nord til GS-vegen. GS-vegen har god avbøyning på nordsiden ved avkjørselen til roanlegget. På
sørsiden ved høyresvingefeltet er det ingen avbøyning eller leding.
GS-vegen er del av Ytrebygdaruten som er en hovedrute for sykkel. Tellepunktet ved Kråkenes har
registrert opptil 347 syklende pr time. Dagens standard er ikke i henhold til kravene som er satt i
sykkelstrategi for Bergen. Syklende skal være adskilt fra gående på hovedruter.
4.10 Universell tilgjengelighet
Området knyttet til Fana roklubb og den tilgjengelige delen av strandsonen er i dag ikke tilrettelagt for
universell utforming.




Atkomsten fra Straumeveien er bratt
Det er ikke avsatt egne p-plasser til HC
Det er ikke tilgjengelighet til vannet for brukere med spesielle behov
Fana roklubb sitt bygg er ikke tilrettelagt pga. bla. for bratt atkomst.
Området er etablert og tatt i bruk for så lenge siden at det var liten eller ingen fokus på brukere med
nedsatt funksjonsevne.
4.11 Grunnforhold
Multiconsult har gjennomført miljøgeologiske og geotekniske undersøkelser i forbindelse med
planarbeidet.
Ved de geotekniske undersøkelsene ble det det gjennomført 31 totalsonderinger og tatt to prøveserier.
Området hvor grunnundersøkelsene ble utført omfattet en strekning på ca. 950 m fra Fjøsangerbukten i
nord og sørover langs vestsiden av vannet. Langeholmen ligger om lag midt i undersøkelsesområdet.
Ved sonderingspunktene nærmest land i sør er dybden til antatt berg mindre enn 1,7 m. Ellers består
Asplan Viak AS
31
løsmassene av et løst lagret topplag av antatt gytje med sand/silt ned til en dybde på opptil 7 m. Videre
nedover er det faste masser av antatt sand, grus, stein / morene ned til antatt berg.
Ved de miljøgeologiske undersøkelsene ble det tatt prøver i sedimentene i fem prøvetakingsstasjoner.
Undersøkelsene viser at sedimentene er forurenset av enkelte uorganiske miljøgifter (bly, kobber og
sink). I tillegg er sedimentene forurenset av de organiske miljøgiftene TBT, PAH og PCB. Den påviste
forurensningen tilsvarer tilstandsklasse III-IV (moderat til dårlig). Det er påvist forurensing i
sedimentene i alle prøvetakingsstasjonene.
4.12 Støy- og luftforurensning
Figuren under viser beregnet støysonekart for vegtrafikk, dagens situasjon. Som det fremgår av
beregningen er området støybelastet. Eksisterende bebyggelse langs E39 og Straumeveien ligger i rød
og gul støysone i dag. Dagens roog padleanlegg ligger i gul støysone.
Figur 31: Støysonekart for vegtrafikkstøy, dagens situasjon. Beregnet LDEN i 4 meter høyde over terreng. Kilde:
www.miljøstatus.no.
Asplan Viak AS
32
Deler av området ligger i gul sone for luftkvalitet i kommuneplanens arealdel, se utsnitt under. I denne
sonen skal det vises aktsomhet med å tillate etablering av bebyggelse som er følsomt for
luftforurensning, så som helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser,
rekreasjonsområder og utendørs idrettsanlegg.
Figur 32 Hensynssone gul sone luftkvalitet, kommuneplanens arealdel. Kilde: Bergenskart.no
4.13 VA-anlegg
Det er utarbeidet VA-rammeplan for tiltaket som ligger vedlagt planforslaget, se vedleggsliste kap. 9.
Det er utarbeidet en egen tegning, tegning nr. HB-001, for eksisterende VA-anlegg.
Vannforsyning og brannvann:
Vannforsyningen i området leveres fra Gullfjellet vannbehandlingsanlegg, med et statisk trykk på
maks. kvote 110 moh, sone 2.
Det finnes en kommunale vannledninger ved planområdet, Ø225 mm i grått støpejern i Straumeveien,
anleggsår: 1958. I tillegg eksisterer det 3 brannuttak Bu1, Bu2 og Bu3 i Straumeveien.
Planområdet forsynes med en Ø50 mm privatvannledning som er tilknyttet den kommunale
vannledningen i Straumeveien i pkt. A.
Asplan Viak AS
33
Figur 33: Utsnitt av kartvedlegg til VA-rammeplanen som viser eksisterende situasjon
Spillvann:
Offentlig avløp i området føres til Knappen kommunale avløpsrenseanlegg.
-
Det finnes ingen kommunale spillvannsledninger i planområdet.
Spillvannet fra planområdet blir pumpet via en privat 90/110 mm pumpeledning. Pumpeledningen går
over til gravitasjonsledning i pkt. B, før den blir tilknyttes eksisterende offentlig avløp felles tunnel.
Overvann:
Området (Gullstølen og Langeskogen) bak planområdet er ubebygd og består stort sett av skog. Herfra
kommer det tre bekker som via bekkeinntak og kulvert kryssninger over Straumeveien går gjennom
planområdet i statlig og kommunale overvannsystem som har utløp i Nordåsvatnet.
Offentlig overvannsledninger i planområdet består av:
-
Ø225 mm kommunal overvannsledning, betong. Pkt. C til Nordåsvatnet, anleggsår: 1960
Ø1000 mm statlig overvannsledning, betong. Pkt. D til Nordåsvatnet, anleggsår: 1960
2 x Ø630 mm kommunal overvannsledning i PE. Pkt. E til Nordåsvatnet, anleggsår: 1996
I tillegg eksisterer det en 500 mm og en 125 mm private overvannsledninger i planområdet.
Asplan Viak AS
34
5 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
5.1 Arealoppgave
AREALFORMÅL
Areal
Tillatt BYA med
planlagt
tomteutnyttelse
Bebyggelse og anlegg
Forretning
Idrettsanlegg
Kommunalteknisk anlegg
Naust
BA
F
ID1
ID2
ID3
KTA
UN
21 daa
0,03 daa
1,7 daa
4,0 daa BYA = 50 m2
4,8 daa Som i dag
10.2 daa BYA = 1600 m2
0,25 daa
0,02 daa
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Veg
Kjøreveg
Fortau
Gangveg
Sykkelveg
Annen veggrunn-tekn anlegg
Annen veggrunn-grøntareal
Kollektivholdeplass
Parkering
V1
KV1
KV2
FT
GG
SV
VT
VG
KHP
P
Totalt 29,4 daa
0,3 daa
5,4 daa
0,4 daa
0,1 daa
5,2 daa
4,5 daa
1,9 daa
10,4 daa
0,4 daa
0,8 daa
NA
FO
Totalt 15,3 daa
0,8 daa
14,5 daa
Grønnstruktur
Naturområde
Friområde
Bruk og vern av sjø og vassdrag med
tilhørende strandsone
Småbåthavn
Naturområde i sjø og vassdrag
Friluftsomr i sjø og vassdrag
Idrett/vannsport
Badeområde
Kombinert friluftsområde og
Idrett
SH
NS
FS
IV
BAD
FS/IV
Totalt areal planområdet
Totalt 420,6 daa
0,5 daa
0,8 daa
173,1 daa
178,9 daa
13,3 daa
54,0 daa
486,3 daa
Asplan Viak AS
AREALFORMÅL, vertikalnivå 1
Areal
35
Tillatt BRA med
planlagt
tomteutnyttelse
Totalt 0,02 daa
Øvrige kommunalteknisk
anlegg
KTA
AREALFORMÅL, vertikalnivå 2
0,02 daa
Areal
Tillatt BRA med
planlagt
tomteutnyttelse
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Gangveg
Sykkelveg
Annen veggrunn-tekn anlegg
GG
SV
VT
Totalt 0,8 daa
0,3 daa
0,4 daa
0,1 daa
Figur 34 Arealoppgave
5.2 Hovedtrekk i planlagt arealbruk
5.2.1
Fremtidig arealbruk
Planområdet strekker seg fra Fjøsangerbukta til nordspissen av Marmorøya.
Hovedtrekkene i planlagt arealbruk er:





5.2.2
Utvidelse av Straumeveien med separat gangveg og sykkelveg, samt tre meter grøntrabatt
mellom sykkelvegen og kjørevegen. Ny gangbro med universell utforming over Straumeveien
Idrettsanlegg: anlegg for trening og regattaer for roog padlesporten ± på land og i sjø,
inkludert forankringspunkt på land
Friområde med turveg langs Nordåsvatnet, nord og sør for idrettsanlegget
Næringsvirksomhet i eksisterende bygg (bensinstasjonen)
Småbåthavner, eksisterende situasjoner reguleres inn
Hovedgrep og landskapsforming
Store deler av planområdet er i dag sterkt preget av konsekvensene av utbyggingen av Straumeveien.
Over tid har det, i randsonene mellom vegen og vannet, etablert seg et kraftig vegetasjonsbelte som
demper de negative konsekvensene av veganlegget. Ved etableringen av det nye idretts- og friområdet
er det lagt vekt på å skape en ny strandsone som løfter de estetiske kvalitetene i selve området og som
vil gi gode omgivelser til de omkringliggende områdene.
Det legges vekt på å skape gode oppholdskvaliteter som gir rom for et mangfold av aktiviteter både
knyttet til organisert idrett, trening og rekreasjon/opphold.
Følgende punkter er vektlagt i forbindelse med utformingen av området:
Asplan Viak AS
36

Eksisterende Langeholmen opprettholdes som holme, nytt land formes slik at holmen
fremheves.

Det nye landskapet som etableres nord for Langeholmen minimaliseres i utstrekning for å
opprettholde størrelsen på vannspeilet mest mulig og holde avstanden til Gamlehaugen

Parti med svaberg bevares ved at utvidet veg legges med mur og utfyllingene i disse partiene
minimaliseres

Nytt landskap formes med myke organiske landskapsformer som skaper fin kontrast til den
eksisterende sjølinjen

Ulike odder og bukter gir rom for ulike bruk, innholdet i av disse legger opp til bruk for ulike
brukergrupper.

Turvei trekkes inn mot skråning, i bakkant av den nye sjølinjen. Området ut mot sjøen settes
primært av til opphold.

Trær langs turvei gir ulike romlige opplevelser, varierer mellom åpent og lukket

Ulikt møte mellom vann og land skaper variasjon.

Bekkeutløp tatt vare på som kvalitet ± Q\µWUDVH¶RJEURNRQVWUXNVMRQIUHPKHYHUGHQQHVRP
element
5.3 Idrettsanlegg - ro-/padleanlegg
Målsettingen for idrettsanlegget er å skape et velfungerende anlegg for trening og regattaer ut fra
muligheter og begrensninger gitt av lokaliteten.
Selve roog padleanlegget vil ligge på sjøarealet på dette strekket i Nordåsvatnet. Landdelen av
anlegget er lagt til området sør og nord for Langholmen, der Fana Roklubb har sitt anlegg i dag.
Anlegget har tilkomst fra Straumeveien.
Målsettingen for idretten er et nytt baneanlegg med totalt 8 regattabaner for roing, 108 m bredt og
2000 m langt, og 9 regattabaner for padling (81 m bredt). Dette er i samsvar med internasjonale krav.
Foreløpig tilsier ikke NRFs reglement mer enn seks lag over banen samtidig, men en forventer at
utviklingen vil gå i retning av 8 baner også i Norge.
I tillegg til banelengden er det ønske om oppstillings- og bremsearealer i hver ende på til sammen 100
m; her har vi oppnådd 5meter i sør og 71meter i nord.
Idrettsanlegget består av følgende elementer:

Arrangement i sjøen for roog padlebaner, inkludert landfester for å holde banene på plass.
Baneanlegget i sjø rigges opp og pakkes ned etter behov. 6 baner vil ligge i
treningssammenheng i sommerhalvåret. Hele anlegget rigges ned om vinteren.

Adkomstsone til det nye roog padleanlegget er lagt til Langeholmen og området rundt.

Langs strandsonen sørover fra Langeholmen, på ny fylling, legges funksjoner knyttet til
landdelen for roog padleanlegget, som båtplasser, båthaller og bygninger for lager og
garderober, samt plass for publikum.

På vegfylling nordover fra Langeholmen til Fjøsangerbukta prioriteres idrett og friluftsliv. Her
legges bl.a. flytebrygger/premiebrygge, tribuneanlegg og måltårn mv.
Asplan Viak AS
37
Figur 35 Planområdet/anlegget sett mot nordvest, ill Asplan Viak as
5.3.1
Idrettsanlegg (ID1)
Området avsatt til idrettsanlegg ID1 i reguleringsplanen omfatter nordre del av landdelen til det nye
roog padleanlegget, jf. utsnitt av illustrasjonsplanen under. Denne delen utgjør tilrettelegging i
tilknytning til målområdet i forbindelse med konkurransene ved anlegget.
Turvegen som er planlagt langs hele strandsonen fra Langestranden i sør til Fjøsangerbukta i nord, er
lagt inn som en integrert del av anlegget, og tilknyttes fortau langs Straumeveien i nord.
I den nordre delen av anlegget er det planlagt måltårn og tribuner i området ved mållinjen for
idrettsanlegget.
Måltårnet er plassert nord i anlegget, på linje med mållinjen/slutten av banestrekket. Tårnet er lagt på
nordsiden av gangveien gjennom anlegget. Det nås kun fra baksiden og en unngår dermed forstyrrende
trafikk i forkant av vinduer.
Måltårnet er isolert og går over 2 plan, med sekretariat nederst og rom for dommer øverst, begge med
god utsikt til mållinjen og banestrekket sørover. Samlet nettoareal utgjør ca. 30m2. Måltårnet har en
enkel innredning, og trappen er gitt tilstrekkelig bredde til at en trappeheis kan monteres for å oppnå
universell utforming ved behov.
Måltårnet har tilsvarende materialbruk som hovedbygget, og har fått en noe friere utforming, hvor de
skrå vinklene fra hovedbygget er gjort mer markante. Måltårnet blir stående i fjæresteinene, løftet opp
av en enkel stålkonstruksjon.
Asplan Viak AS
Figur 36 Utsnitt fra ill.plan nord for Langeholmen
38
Figur 37 Perspektiv måltårn, Asplan Viak as
I den sørlige delen av dette området er det lagt til rette for tribuner i vegfylling i tilknytning til
premiebrygge / flytebrygge. Denne bryggen ligger i kort avstand for offentlig parkeringsplass, og kan
også benyttes til utsetting av båter for turpadlere, også funksjonshemmede.
Figur 38 Snitt ved premiebrygge
Asplan Viak AS
5.3.2
39
Idrettsanlegg (ID2)
Figur 39 Utsnitt fra illustrasjonsplanen for ID2
Området avsatt i reguleringsplanen til idrettsanlegg ID2 omfatter arealene i tilknytning til eksisterende
område for Fana roklubb. Bruken av det eksisterende klubbhuset til roklubben, jf. kap. 4.7, forutsettes
videreført i planforslaget.
Fana roklubb har hatt et ønske om å flytte eksisterende slipp, og det er lagt til rette for etablering /
flytting av eksisterende slipp og flytebrygge i planforslaget, jf. utsnitt av illustrasjonsplanen til venstre.
Innenfor området skal det legges til rette for til sammen 21 parkeringsplasser inkludert 2 plasser for
forflytningshemmede. Dette er privat parkering for eksisterende roanlegg. Videre skal den planlagte
turvegen som skal etableres fra Langestranden i sør til Fjøsangerbukten i nord legges gjennom
området.
Det er lagt inn en forutsetning i reguleringsbestemmelsene om at eksisterende grøntområde skal
ivaretas.
Asplan Viak AS
5.3.3
40
Idrettsanlegg (ID3)
Området avsatt i reguleringsplanen til
idrettsanlegg ID3 omfatter hovedanlegget
på land for det nye trenings- og
konkurranseanlegget for roog
padlesporten. Området er plassert på
planlagt utfylt areal som danner en odde sør
for eksisterende Fana roklubb. Dette gir en
gunstig plassering i forhold til kontakt og
trafikk mot vannflaten, god oversikt over
banestrekket og en unngår kryssende trafikk
med den offentlige turvegen.
Innenfor området skal det legges til rette for
åpent areal for båtlagring ved regattaer, i
tillegg til bygning for lagring av båter og
regattautstyr samt garderober og
regattakontor.
Oppstillingsplassen for båtstativ skal ha
kjørbart grønt dekke.
Reguleringsbestemmelsene setter krav til at
det skal plantes minimum 12 trær i dette
området, slik at det kan få et parkmessig
preg.
Figur 40 Utsnitt fra illustrasjonsplan for ID3
Bygningen i området er planlagt å bestå av uisolert del med 3-delt lager for roing, padling og
regattautstyr, og en isolert del med garderober i første etasje og regattakontor/ allrom i andre etasje.
Samlet nettoareal for lagerdelen er ca. 320m2, mens den isolerte delen har et nettoareal på ca. 185m2.
Asplan Viak AS
41
Figur 41 Snitt av nytt bygg, mulig utforming. Asplan Viak AS
Figur 42 Fasader av nytt bygg, mulig utforming. Asplan Viak AS
Asplan Viak AS
42
Figur 43 Fasader øst og vest av nytt bygg, mulig utforming. Asplan Viak AS
Det er i mulighetsstudiet for nybyggene lagt vekt på både å skape en tilhørighet til det eksisterende
bygget tilhørende Fana Roklubb, samtidig som byggene tydelig skal ha et uttrykk fra vår egen tid og
en samhørighet med funksjonene de skal oppfylle. Volumene i hovedbygget uttrykker tydelig
lagerfunksjonen, mens den mer høyreiste delen med regattakontor skaper en parallell til tårnet i Fana
Roklubb på motsatt side av vannet.
Asplan Viak AS
43
5.4 Øvrige områder for bebyggelse og anlegg
5.4.1
Forretning (F)
Dette området omfatter eksisterende bygg for Shell-stasjon(bensinstasjon/næringsbygg) med
tilhørende anlegg og lager for robåter i underetasjen.
Bygget med tilhørende uteområde benyttes nå til:



Selvbetjente drivstoffpumper
Lokaler i underetasjen for Fana roklubbs formål.
Forretningsdelen i bygget leies av Intec pumper AS, et heleid norsk aksjeselskap med
spesialkompetanse innenfor pumpeteknikk
Formål i gjeldende reguleringsplan videreføres.
5.4.2
Kommunalteknisk anlegg (KTA)
Området omfatter eksisterende kloakkanlegg i området. Det skal her legges til rette for parkering av
lastebil og 2 personbiler på grønt kjørbart dekke, og snumulighet for lastebil.
5.4.3
Områder for feste av sjøanlegg i land (UN og BA)
Ro- og padleanlegget i sjø er omtalt i kapittel 5.6.1. Ro- og padleanlegget i sjø skal festes i land på
fem steder, fire steder ved målområdet i nord, og på Marmorøyene.
Figur 44 Utsnitt av illustrasjonsplanen med landfester
Utsnittet fra illustrasjonsplanen viser hvor festepunktene i nord ligger. Hovedfortøyningen med
innstrammingsmuligheter med håndvinsjer, legges til området nord for planlagt måltårn i vegfylling.
Her skal etableres en mindre brygge.
Det er også behov for å feste anlegget på to private eiendommer. Dette er på en naustparsell gnr. 15,
bnr.392 og på gnr.15, bnr.13. Disse områdene reguleres til dagens arealbruk, med mulighet for å
etablere landfester for roog padleanlegget.
Asplan Viak AS
44
I sør, ved Marmorøyene, vil baneanlegget bli festet til enkle betongkonstruksjoner som gir horisontale
innfestingsmuligheter for 10 vinsjer og to skråvaiere. Betongkonstruksjonene til vinsjene vil plasseres
rett inn fra hver vire, cc-avstand 13,5 meter.
Dette området er regulert til Naturområde (NA)
Figur 45 Utsnitt av reguleringsplanen med området for innfesting av vinsjer på land.
5.5 Offentlige friområder (FO)
Kommuneplanens arealdel har som målsetting, for den funksjonelle strandlinja, å ta vare på og
videreutvikle kvaliteter knyttet til; biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og
allmenn ferdsel. Det er et mål for kommunen å gjøre strandsonen langs Nordåsvatnet tilgjengelig for
allmenn ferdsel og opparbeidelsen av friområde i tilknytning til Langestranden og anlegget for roog
padlesporten er et viktig bidrag i denne tilretteleggingen.
En stor del av planområdet vil være viktige arealressurser i forbindelse med arrangement som
regattaer, og når det ikke er arrangement vil disse områdene være viktig del av det fremtidige
friområdet langs sjø.
Den gjennomgående turvegen vil være en sentral streng/ferdselsåre gjennom friområdet. Langs
turstien blir det lagt til rette for ulike aktiviteter som; badeplass, utsettingsmulighet for turkajakk,
fisking, opphold og lek/ballspill. Området vil bli relativt flatt og gi god tilgjengelighet for alle
brukergrupper.
Figur 46 Friområdet sett mot nordvest, ill Asplan Viak as
Asplan Viak AS
5.5.1
45
Turveg
Den sentrale turvegen gjennom området er lagt inn som hensynssone grønnstruktur gjennom
størstedelen av strekningen. Dette er for at det skal være et visst handlingsrom når det gjelder eksakt
plassering av turvegen i forbindelse med detaljprosjekteringen av friområdet.
På strekningen fra Fana roklubbs anlegg og sørover til Langestranden skal turvegen ha en bredde på 3
meter. I tillegg kommer 1 meters skulder på hver side som skal opparbeides med grønt kjørbart dekke.
Dette er for at det skal kunne kjøres på vegen for nødvendig drift og vedlikehold av friområdene og
kommunalteknisk anlegg, og for nødvendig kjøring av båter og utstyr til idrettsanlegg ID3 ved
regattaer.
På strekningen fra offentlig parkeringsplass P og nordover skal turvegen opparbeides i 2,5 meters
bredde.
Gjennom området til Fana roklubb skal turvegen etableres innenfor bestemmelsesområde #5. Innenfor
bestemmelsesområdet skal også privat parkering og veg ligge. Dette grepet er tatt i plankartet for å få
tilstrekkelig fleksibilitet ved detaljprosjekteringen. Illustrasjonsplanen skal være retningsgivende for
arealbruken.
Fra turvegen er det planlagt at det skal gå "snarveger" opp til fortau og bussholdeplasser langs
Straumeveien følgende steder:


Fra like nord for Langestranden og opp til bussholdeplassen ovenfor (trappeløsning)
Fra ny bygning for roog padlesporten og opp til bussholdeplassen like sør for tidligere
Shellstasjon
Lengst nord skal turvegen avsluttes mot fortauet med rampe i tilknytning til tribuneanlegget ved
måltårnet.
5.5.2
Friområde F
Figur 47 Utsnitt av illustrasjonsplanen med snitthenvisninger, snitt 9 gjennom friområdet
I området sør for de nye roog padleanlegget skal det nye offentlige friområdet etableres på utfylte
masser i Nordåsvatnet.
De ulike oddene og buktene som er foreslått gir rom for ulik bruk av området. Programmering av disse
legger til en viss grad opp til bruk for ulike brukergrupper, der familier med barn vil finne sitt
boltreområde ved stranden, og ungdom og andre voksne vil kunne finne sitt område lenger sør hvor
det bla. planlegges stupetårn. Odden nord for stranden har slak stigning mot vannet og har plane
gressflager som gir gode muligheter for soling og andre aktiviteter.
Asplan Viak AS
46
Figur 48 Den nye delen av friområdet illustrert i 3D
Asplan Viak AS
47
5.6 Bruk og vern av sjø og vassdrag
5.6.1
Idrett/vannsport (IV)
Baneanlegget vil bestå av 8 robaner med totalbredde på 108 meter og en lengde på 2100 meter.
Innenfor samme område vil det bli mulig å rigge inntil 9 padlebaner.
Dimensjonene på baneanlegget er følgende:


8 robaner a 2000 meter x 13,5 meter (konkurransesammenheng), kan reduseres til 6 baner ved
trening.
9 padlebaner a 1000 meter x 9 meter (konkurransesammenheng), trener på robanene.
Hver bane markeres med rød bøyer for hver 10. meter i trening og regatta sammenheng. Hver 250
meter markeres med gule bøyer og de siste 250 meter markeres med gule bøyer for hver 10. meter.
Dette gjelder for både ro og padlebanene.
Bøyene festes med tau i langsgående virestrekk, der virene er nedsenket min 2 meter. Virestrekkene er
innfestet til land under vann i startområdet ved Marmorøyene. Ved målområdet gjøres tilsvarende,
med innstrammingsmuligheter med håndvinsjer. Banestrekket skal også kunne strammes opp sideveis
ved start og målområdet. Det vises til kap. 5.4.3. for hvor landfestene konkret vil bli.
Baneanlegget vil ligge ute i perioden april-oktober, og regattaoppsettet vil ligge ute begrenset til ukene
før og etter større regattaer.
Baneanlegget skal utstyres med mobile startblokker. Disse skal kun benyttes ved regattaer, og vil
ellers være lagret på land i anlegget.
De ytterste banene mot øst / Gamlehaugen vil tas vekk når det ikke er regattaer, og er i planforslaget
regulert til kombinert formål friluftslivsområde i sjø/idrettsanlegg for å tydeliggjøre dette.
5.6.2
Friluftsområde i sjø og vassdrag (FS)
Omfatter områdene i sjø som ikke er tiltenkt spesiell bruk, og som skal være åpen for allmennheten for
friluftsformål. Det er lagt inn i reguleringsbestemmelsene at det ikke skal være mulig å etablere nye
brygger, kaier, flytebrygger og lignende i disse områdene.
Innenfor friluftsområdet i sjø og vassdrag er det satt av en hensynssone i tilknytning til eksisterende
badestrand ved Gamlehaugen.
5.6.3
Kombinert friluftsomåde og idrett (FS/IV)
Dette området skal kunne benyttes til ro-/padleanlegg. Det tillates nødvendige installasjoner og anlegg i sjø som
er nødvendig for å drive roog kajakksport. Vaiersystemet for markering av banestrekk skal ligge på min. 2
meters dyp for å sikre ferdsel med småbåter. Markering av de to østligste banestrekkene skal tas bort utenom
konkurranser
5.6.4
Badeområder (BAD1-2)
Det er satt av til sammen to områder for bading innenfor planområdet. I disse områdene skal bading
være prioritert foran annen friluftsaktivitet på/i sjø. Det tillates ikke båttrafikk innenfor disse
områdene, og de kan avgrenses med bøyer i sjø.
Asplan Viak AS
48
BAD 1: Badeområde sør for nytt idrettsanlegg i tilknytning til offentlig friområde. I den sørligste
delen av BAD 1 vil det bli etablert en ny odde ved utfylling av masser i Nordåsvatnet. Her vil det
kunne legges til rette for stupetårn, jf. utsnitt av illustrasjonsplan under.
BAD 2: Eksisterende badeområde ved Langestranden.
Figur 49 Utsnitt av reguleringsplanen ved BAD 1-2
Figur 50 Utsnitt av illustrasjonsplanen med stupetårnet helt i sør
5.6.5 Naturområde i sjø og vassdrag(NS)
Figur 51 Utsnitt av illustrasjonsplan ved
naturområde i sjø og vassdrag(NS)
Naturområde i sjø omfatter arealet på vestsiden av
turvegen ved området for oppstillingsplass for båtstativ.
I dette området kommer Kråkenesbekken ned. For å
ivareta denne skal det etableres et åpent bekkeløp, jf.
utsnitt av illustrasjonsplanen til venstre. I forbindelse
med konsekvensutredning for naturmiljø utført av
Rådgivende Biologer AS, er det pekt på at det vil være
mulig å tilrettelegge bekken for oppgang av anadrom
fisk. Bekken bør da ikke være mer enn 1 ± 1,5 bred pga.
at det er lite vannføring i bekken i perioder. For å sikre
god vanndekning i bekken bør den etableres med
steinterskler med lavvannsrenne, som gir oppvandringsmuligheter for anadrom fisk. Tersklene kan være opp til
50 cm dype og ha varierende bunnsubstrat fra småstein
til større stein, men bør ha et parti med gytegrus i
nedkant mot terskelkronen. For å hindre at saltvann fra
Nordåsvatnet kommer inn i bekken bør det være et litt
større fall i nedre del av bekken i forhold til lenger opp.
Etablering av en bekk med anadromt areal på 50 ± 75
m2 vil kunne gi en svært begrenset smoltproduksjon,
men vil kunne være et viktig landskapselement.
Over bekken kan det anlegges kjørbar
betongbru/kulvert, dimensjonert for lastebil.
Asplan Viak AS
49
5.6.6 Småbåthavn (SH)
Området omfatter eksisterende båthavn for Fjøsanger båthavn. Planforslaget legger ikke opp til at det
kan etableres nye båtplasser i tilknytning til båthavnen. Havnearealet i sjø er redusert i forhold til
gjeldende reguleringsplan.
Figur 52 Fjøsanger båthavn
Figur 53 Utsnitt av planforslag
Asplan Viak AS
50
5.7 Samferdselsanlegg og infrastruktur
Figur 54 Veggeometri Straumeveien
Det er omfordelt vegarealer i kryssområdet ved Langeholmen for å få plass til en oppgradert
sykkelveg langs Straumeveien.
Ny situasjon i Straumeveien sør for avkjøring:
Gjennomgående felt er redusert fra 4,0 m til 3,5 m. Høyresvingefelt er erstattet av en rabatt med 5,0 m
bredde. Det er for øvrig lagt inn en rabatt (grønt) mellom kjørende og syklende på 3,0 m.
Ny situasjon i Straumeveien nord for avkjøring:
Bredde gjennomgående felt er redusert fra 4,2 m til 3,5 m. Venstresvingefelt er redusert fra 3,2 m til 3
m. New Jersey er erstattet med en 5 m bred rabatt (grønt) like nord for avkjørsel. Det er for øvrig lagt
inn en rabatt (grønt) mellom kjørende og syklende på 3,0 m.
Busslommen i øst er flyttet justert noe men ligger på samme sted.
Bredden på ny tovegs sykkelveg (blå) er 3,5 meter og fortauet (oransje) er 2,5 meter.
Ved å fjerne høyresving for kjørende fra sør, vil man ta bort en viktig konflikt med syklistene. Med 5
m rabatt på hver side av avkjørselen vil det være plass til en bil (venstresvingende fra nord) mellom
Straumeveien og sykkelvegen. Venstresvingende bil har dermed mulighet til å vike for syklister på
sykkelvegen uten å komme i konflikt med nordgående trafikk på Straumeveien. Det er viktig at det i
tillegg merkes med stiplet kantlinje forbi avkjørselen for å understreke at dette ikke er en vegarm.
Det er planlagt ny gangbro over Straumeveien som vil få universell utforming.
Tilkomstvegen ned til roanlegget oppgraderes med fortau.
Planforslaget legger til rette for 41 parkeringsplasser, av disse vil 20 plasser være offentlige og 21
være private.
Annen veggrunn (VT og VG) skal benyttes til konstruksjoner som oppbygging av veganlegget
medfører samt grøntanlegg inn mot kjørevegen og mot friområder og idrettsområder
Asplan Viak AS
51
5.8 Universell utforming
I forbindelse med planleggingen av anlegget er det lagt stor vekt på å gi optimal universell
tilgjengelighet. Dette har vært ett viktig argument i diskusjonen om sambruk mellom idrettsanlegget
og friområdet. Den regulerte løsningen med tilhørende illustrasjonsplan gir ett godt og viktig tilskudd
til friområder med universell tilgjengelighet til sjø.
Straumeveien er regulert/forutsettes løst med:



Separat gangveg og sykkelveg
Ny gangbro med maks stigning 1:12 (denne stigningen er akseptabel utenfor sentrum ihht
håndbok 278, kap 5)
Maks sidefall 2 % på gangareal
Tilkomst til området blir:


Med bil til offentlig p-plass med HC-plasser
Via turvegen i nord, fra gangvegen langs Straumeveien
Idrettsanlegget



Legges til rette for etablering av rampe og heis for funksjonshemmede padlere
Bygges med alle nye bygg - universelt utformet
Konkurranseanlegget tilrettelegges for funksjonshemmede idrettsutøvere
Friområde løses med:





Turvegen gjennom området med stigning maks 5% og sidefall maks 2%
Turveg som gir tilgjengelighet til Langestranden, det er ikke laget turveg gjennom det bratte
naturområdet som allerede er en etablert badeplass.
Badeplass med tilkomst til vannet via betongrampe
Fiskeplass med tilkomst for fysisk funksjonshemmede
Dekker og kontrastmarkeringer som gir god fremkommelighet og lesbarhet
Asplan Viak AS
52
5.9 VA-anlegg
Figur 55 Utsnitt av kartvedlegg til VA-rammeplan som viser planlagt VA
Vannforsyning og brannvann
Det foreslås å tilknytte nybygget til den planlagt kommunale vannledning i pkt. HY1, jf. kartutsnittet
over.
Det anbefales at det etableres 1 ny brannvannsuttak i planområdet, HY1. Vannledning fram til
slukkevannuttak skal ha en dimensjon på minimum Ø150mm. VA-etaten krever å overta alle ledninger
frem til brannvannuttak.
Spillvann
Det planlegges en ny privat pumpeledning fra pkt. G til pkt. H, som blir tilknyttet til den private
pumpeledningen i pkt. H. I detaljprosjekteringen må det ta stilling til om eksisterende pumpesump har
tilstrekkelig kapasitet.
Overvannshåndtering
Eksisterende privat overvannsystem som ikke kommer i konflikt med utbyggingen må ivaretas, men
siden eksisterende strandsone skal fylles bør overvannsledningen forlenges slik at de får utslipp i
Nordåsvatnet.
Det planlegges to private hovedstammer fra pkt. I og J, som vil lede overvannet fra veier og
parkeringsplasser til Nordåsvatnet.
Asplan Viak AS
53
Ved utløpet av den statlige 1000 mm overvannsledningen som leder bekken fra Langatjørna under
Straumeveien, er det planlagt åpen overvannsløsning i form av en bekk som vil lede vannet til
Nordåsvatnet gjennom planområdet. Tidligere befaring av området viser at det flommer over ved Øvre
Kråkenes, og at dette ikke skyldes kapasitet problem, men at steiner følger flommen i bekken og tetter
bekkeinntaket. Vannet følger da Øvre Kråkenes ned til krysset med Straumeveien, og her forsvinner
vannet. Derfor bør bekkeinntaket sikres mot steiner som følger flommen.
Befaring av Straumeveien viser at ved store nedbørsmengder står veien delvis under vann ved bekken
som renner sør for Langegården, og at dette ikke skyldes erosjonsproblemer ved inntaket, men
kapasitetsproblemer ved krysning under Straumeveien. I detaljprosjekteringen bør det avgjøres om
kulveret krysningen under Straumeveien skal økes i dimensjon.
Det foreslås å øke dimensjonen fra Ø630 til Ø1100 og forlenge de to overløpsledningene fra
kloakktunnelen. Ledningene skal legges på dypt vann, gjennom roanlegget. I tillegg legges det et til
rør DN1100 ut av tunnel med utslipp like under strandsonen. Disse rørene vil iht. beregning ha
kapasitet til å ta det overvannet som kommer i kloakktunnel, 200 års flom med klimafaktor 50 % og
separering 80% noe som utgjør 9,6 m³/s fra Kristianborgvatnet iht. rapportene Dimensjonerende
vannmengde i kanal fra Solheimsvannet og Vannmengder til Kristianborgvannet. Rapportene er
utarbeidet av Norconsult for VA-etaten, Bergen kommune.
Kloakken renner i eget rør og vil ikke forurense Nordåsvatnet.
5.10 Fyllingsmengder
Multiconsult har i forprosjektnotat geoteknikk og miljøgeologi, sist datert 03.06.14, gjort en beregning
av fyllingsvolum.
Under forutsetning av at det fylles ut fra lekter under kote minus 4,0 og fra endetipp over kote minus
4,0 viser beregningsoverslagene fyllingsvolum som vist i tabellen under:
Over kote minus 4,0 (m³)
Idrettsanlegg (nord for bekk)
73 000
Under kote minus 4,0
(m³)
222 000
Totalt (m³)
Parkanlegg (sør for bekk)
48 000
136 000
184 000
Totalt
121 000
358 000
493 000
295 000
Figur 56 Overslag for fyllingsvolum
Ved utfylling med fjernstyrt bulldoser fra land vil totale mengder øke noe. Spesielt hvilket nivå en
ønsker å grave ut til for å forme strandlinjen vil ha betydning.
Fyllingsbhov knyttet til veganlegget er beregnet til ca 30 000 m3, dette kommer i tillegg til de øvrige
fyllingene.
Asplan Viak AS
54
5.11 Anleggsfasen
I Fase 1 skal det fylles inntil 400.000 m3 stein i løpet av ett år. Statens vegvesen har ut fra dette
beregnet en aktivitet på 178 lass pr dag (10 m3 pr lass). Det gir ca. 360 turer pr dag. Med 10 timers dag
(0700 ± 1700) gir det 36 turer pr time. Det gir 1 min og 40 sekunder mellom hver tur (inn eller ut).
Med en slik frekvens vil anleggsbilene ofte møtes på internvegen. Det betyr at anleggsvegen bør
utvides der det er nødvendig for å unngå rygging. Det er ikke lagt opp til anleggstrafikk i helgene.
Det er i fase 1 under massetilkjøring at det vil være størst anleggstrafikk med store kjøretøyer. Det er i
denne fasen det vil være størst fleksibilitet med tanke på eventuelle omlegginger av veger og GStraseer.
I fase 2 vil det være mindre trafikk med store kjøretøyer. Da vil det i stor grad være opparbeidelse av
nye arealer og bygging. I denne fasen bør situasjonen for gående og syklende langs Straumeveien
tilpasses den endelige løsningen.
Multiconsult har utarbeidet et forprosjektnotat som gjør greie for hvilke utfyllingsmetoder som kan
være aktuelle, jf vedleggsliste kap.9. Det henvises til forprosjektnotatet for nærmere beskrivelse av de
ulike utfyllingsmetodene.
På store deler av området skal gytjemasser fortrenges, noe som medfører en labil fyllingsfront og fare
for utglidning. Bortsett fra lengst inne mot land i deler av området, hvor massene kan legges ut med
gravemaskin fra endetipp, medfører dette at massene anbefales lagt ut fra lekter eller ubemannet doser
for å ivareta sikkerheten med tanke på liv og helse.
Asplan Viak AS
55
6 KONSEKVENSUTREDNING
6.1 Grønnstruktur, lek og idrett
Det er utarbeidet eget notat vedr. konsekvensene for grønnstruktur, lek og idrett, som ligger som
vedlegg til planbeskrivelsen, jf. vedleggsliste kap9. Nedenfor følger en oppsummering fra notatet.
6.1.1 Friluftsliv, lek, idrett og rekreasjon
Både Nordåsvatnet og markaområdet («Byfjellene vest C») som ligger like ved planområdet er
kategorisert som regionalt svært viktig. Mellom markaområdet og selve planområdet ligger Fjøsanger
naturminne og landskapsvernområde som er verna. Områdene er mye brukt til friluftsliv og rekreasjon
og selve anleggsarbeidet vil kunne medføre noe ulempe ifht. støy og visuell støy. Det ferdige anlegget
vil likevel gi bedre muligheter for denne type landbaserte friluftsaktiviteter blant annet på grunn av ny
tursti langs vannet, nytt friområde og flere parkeringsplasser.
Når det gjelder friluftsliv og aktiviteter på/ved selve Nordåsvatnet vil anleggsfasen gi negative
konsekvenser i form av støy, støv og tilskitning av vann. Dette vil spesielt være negativt for de tre
badeplassene i området; Gamlehaugen, Konsulbukten og Langestranden. Ved ferdigstilling vil
forholdene likevel bli bedret i forhold til i dag, med enklere tilkomst til Langestranden og nytt
badeanlegg (strand, stupetårn mm).
For de 5-6 gangene i året når de arrangeres roregattaer vil nærmeste bane være mindre enn 8 meter
unna badeplassen på Gamlehaugen. Ved treninger i sommerhalvåret er avstanden 35 meter.
Utover badeplassene er det ingen registrerte områder for lek, idrett, kommunale grøntanlegg eller
friluftsområde innenfor planen. Nærmeste leke- og idrettsplass er 650 meter unna planområdet.
Banene og manøvreringsfeltene, vil dekke et område på 2200 meter i lengde og 160-300 meter i
bredde og derfor sette begrensninger, spesielt for båtutfart, i de perioder når det er trening eller
regattaer. For øvrig forventes det at anlegget vil gi et stort løft for roog padlesporten i Bergen.
6.1.2 Tilgjengelighet og universell utforming
Planen vil gi bedre tilkomst til området enn i dag både for bevegelseshemmede og andre brukere fordi
det etableres adskilt gang- og sykkelsti langs Straumeveien, i tillegg til ny tursti langs Nordåsvatnet. I
nordenden har turveien stigningsfohold som gjør at den er universelt utformet. Adkomsten via
kjøreveg ned til selve roog padleanlegget vil få fortau, men med stigning 7,6 % som i dag. Det blir 4
HC-parkeringsplasser ved anlegget, noe som er mer enn dagens situasjon.
I anleggsfasen skal gang/sykkelanlegg langs Straumeveien holdes åpen, men en kan likevel forvente
perioder med redusert fremkommelighet.
Tilgjengeligheten til strandsonen er ikke god i dag, og vil bli langt bedre etter at planen er
gjennomført. I anleggsfasen vil mye av strandsonen trolig bli avsperret pga. anleggsarbeidet.
Asplan Viak AS
56
6.1.3 Naboers uteoppholdsareal
Boliger i nordenden av Nordåsvatnet, ved Gamlehaugvegen, vil bli berørt av støy, støv og visuell støy
i anleggsfasen. I samme område vil to bolighus miste hhv. ca.35 og 50 kvm. av sine uteoppholdsareal
som følge av en mindre omlegging av gang- og sykkelsti. Utover dette berøres ikke private
uteoppholdsareal på eller ved planområdet i særlig grad.
Det altså først og fremst i anleggsfasen at tiltaket vil få negative konsekvenser i forhold til
grøntstruktur, lek og idrett. I all hovedsak vil planen bedre forholdene for dette temaet sett opp mot
dagens situasjon.
6.2 Trafikkforhold og ferdsel med bil, båt, sykkel og til fots
Det er utarbeidet en egen trafikkutredning som følger som vedlegg til planforslaget, jf. vedleggsliste
kap.9. Nedenfor gjengis hovedpunktene fra trafikkutredningen, men det henvises til denne for
nærmere omtale av dette temaet.
6.2.1 Anleggsfasen
Anleggstrafikk
I Fase 1 skal det fylles inntil 400.000 m3 stein i løpet av ett år. Statens vegvesen har ut fra dette
beregnet en aktivitet på 178 lass pr dag (10 m3 pr lass). Det gir ca. 360 turer pr dag. Med 10 timers
dag (0700 ± 1700) gir det 36 turer pr time. Det gir 1 min og 40 sekunder mellom hver tur (inn eller ut).
Med en slik frekvens vil anleggsbilene ofte møtes på internvegen. Det betyr at anleggsvegen bør
utvides der det er nødvendig for å unngå rygging. Det er ikke lagt opp til anleggstrafikk i helgene.
Det er i fase 1 under massetilkjøring at det vil være størst anleggstrafikk med store kjøretøyer. Det er i
denne fasen det vil være størst fleksibilitet med tanke på eventuelle omlegginger av veger og GStraseer.
I fase 2 vil det være mindre trafikk med store kjøretøyer. Da vil det i stor grad være opparbeidelse av
nye arealer og bygging. I denne fasen bør situasjonen for gående og syklende langs Straumeveien
tilpasses den endelige løsningen.
Aktivitet ved roanlegget
Aktiviteten ved roanlegget skjer i hovedsak i perioden 1700-2000 på hverdager. I helgene kan det
være aktivitet hele dagen. I tillegg til dette er det 5 hybler som leies ut hele året. Her er det
hovedsakelig kjøretrafikk ut om morgenen og hjem igjen på ettermiddag.
Det kan totalt sett være ca. 50 utøvere på stedet samtidig på ettermiddag/kveld. Det er ca. 20 biler som
enten parkerer eller leverer og henter. Det genererer ca. 70 turer. Det ser ut til at man i tid klarer å
separere hovedaktiviteten ved roanlegget fra anleggsaktiviteten.
Det er også trafikk av turpadlere. De vil alle komme med bil og sannsynligvis bruke anlegget både om
formiddagen og utover hele ettermiddagen.
Gang- og sykkeltrafikk langs Straumeveien
Det er i hovedsak syklende som bruker GS-vegen langs Straumeveien. Dette er en hovedrute for
sykkel med inntil 350 syklister i makstimen. Store biler som kommer fra sør vil ha syklister i
blindsonen når de svinger over GS-vegen og inn på avkjørselen. Denne konfliktsituasjonen forsterkes
med det økende antallet store biler i anleggsperioden.
Asplan Viak AS
57
Det er bilisten som har vikeplikt når GS-veg krysser en avkjørsel som i vårt tilfelle. Syklister med
forkjørsrett og kan komme brått på en bilist som er på veg til eller fra avkjørselen.
Konfliktpunkter og anbefalte tiltak
Det ser ut til at anleggstrafikken i stor grad kan gå på tider der det er liten aktivitet ved roanlegget. Det
vil likevel være noen kjørende og gående i nærheten av anleggsaktiviteten, og det er foreslås tiltak for
å minimere konfliktnivået. Det er viktig at avviklingen av anleggstrafikken går greit.
Figur 57 Foreslåtte tiltak i anleggsfasen
Det største konfliktpunktet er sannsynligvis mellom anleggstrafikk og syklende langs Straumeveien.
Planskilt løsning med ramper og kulvert for syklister vil være kostbart. Det er trange forhold langs
bensinstasjonen. Selve arbeidet med å få på plass og så fjerne ramper/kulvert ville vært til ulempe for
syklistene. Tiltaket har begrenset levetid fordi det i ettersituasjonen ikke er plass til ramper med
tilkomst til sidevegen.
Det anbefales derfor å gjøre tiltak ved dagens kryss som kan redusere konfliktnivået mellom
anleggstrafikk og syklende.
Anleggsbilene bør unngå å kjøre inn fra sør og ut mot sør. Da unngår de situasjoner der syklisten
kommer i blindsonen for sjåføren. I tillegg har anleggstrafikken vikeplikt kun for nordgående trafikk
og kan enklere komme seg ut på Straumeveien.
Det anbefales å ha trafikkvakter ved GS-vegen i rushtimene morgen og ettermiddag for å sikre
syklistene og for å få tilfredsstillende avvikling på Straumeveien. Dersom en anleggsbil kjører frem
mot GS-vegen og må stoppe for syklister vil bilen hindre trafikk retning sentrum. Med trafikkvakter
vil dette problemet minimeres. Utenom rush vil anleggstrafikk kunne beregne avsving fra
Straumeveien uten å komme i konflikt med syklister dersom disse har lav fart og er lett å få øye på.
Det anbefales å bøye av gang- og sykkelvegen på begge sider av avkjørselen for å få ned hastigheten
på syklistene. Dersom farten ikke reduseres nok, bør det vurderes sykkelsluser på begge sider. Selv om
syklistene har forkjørsrett, bør de ned med farten for at kjørende skal få tid til å observere en mulig
konfliktsituasjon. Det bør settes opp gule opplysningsskilter på GS-vegen som forteller om kryssende
anleggstrafikk.
Asplan Viak AS
58
6.2.2 Ferdig anlegg
Ved vurdering av trafikksituasjonen i ettersituasjonen, tar vi utgangspunkt i fremskrevne
trafikkvolumer på vegnettet. Prognoseår 2025 (kilde: NVDB). Brukerne har kommet med innspill på
hvor mange som normalt antas å ville bruke anlegget, og hvordan bevegelsesmønsteret er i forhold til
vegsystemet.
Brukere av roog padleanlegget
Aktiviteten ved roog padleanlegget vil i større grad enn i dag skje mer over hele dagen, men med
størst aktivitet på ettermiddag og i helgene.
Det antas å ville være 80-90 utøvere på stedet samtidig på ettermiddag/kveld. Det vil være ca. 30 biler
som enten parkerer eller leverer og henter, noe som genererer ca. 110 turer.
I tillegg til dette kommer trafikken fra de 5 hyblene som leies ut hele året. Her er det hovedsakelig
kjøretrafikk ut om morgenen og hjem igjen på ettermiddag.
I forbindelse med konkurranser vil det bli leid arealer til parkering ved større parkeringsplasser i
nærheten. Det legges til rette for at det kan kjøres ned til områdene sør for det nye padleanlegget, der
det er avsatt plass for oppstillingsplasser for båtstativ.
Det legges til rette for at tilhengere kan parkeres i den nordre delen av friområdet sør for
idrettsanlegget.
Turvegen gjennom idrettsområdet vil inngå som del av publikumsarealet ved arrangement, dersom det
er stor aktivitet i forbindelse med idrettsanlegget kan dette under arrangement «presse» turgåere opp
på gangvegen langs Straumeveien. Turveien gjennom den private delen av idrettsområdet kan stenges
ved arrangement dersom turgåere er til hinder for arrangement, dette er en tilpasning mellom ulike
brukerinteresser og forventes å funger smidig på tilsvarende måte som i andre typer idrettsanlegg.
Tilgjengeligheten for UU opprettholdes også ved arrangement.
Trafikksituasjonen ved Straumeveien
Trafikkmengden ved avkjørselen er i planprogrammet ikke ansett å være kritisk for avviklingen av
kjøretrafikken. Den interne vegen vil bli oppgradert med fortau langs ytterkurven slik at gående blir
separert fra kjøretrafikken.
GS-vegen langs Straumeveien blir oppgradert til sykkelveg med fortau. Sykkelvegen blir liggende
nærmest kjørevegen. Det blir viktig å utforme avkjørselsområdet på en slik måte at det er tydelig hvem
som har vikeplikt (se.kap. 3.1).
Høyresvingefeltet forblir stengt i ettersituasjonen. Utkjøring mot sør bør imidlertid kunne gjenåpnes
når anlegget er åpnet. Det er lav trafikk i sidevegen og hovedaktiviteten skjer på ettermiddag/kveld. Et
venstresvingeforbud ut mot sør vil dermed oppfattes som ulogisk.
Det bør også vurderes å gjenåpne høyresving inn til området (fra gjennomgående felt) når anlegget er
åpnet. Fartsgrensen i området er 60 km/t og en høyresvingende bil har mulighet til å stanse ved
sykkelvegen uten å hindre nordgående trafikk på Straumeveien.
Gang og sykkelvegen bør legges i fremtidig trase for sykkelvegen de nærmeste 15 meterne på hver
side av avkjørselen for å sikre at det er 5 m mellom GS-vegen og Straumeveien
Småbåttrafikken
Småbåttrafikken i området kan i stor grad gå som før, men med noen begrensninger i forbindelse med
konkurranser.
Asplan Viak AS
59
8WIRUPLQJHQDYDQOHJJHWHUJMRUWSnHQVOLNPnWHDWGHWikke stimulerer til økt båttrafikk. De fleste
overganger mellom land og vann er løst med steinsatte skråninger for å minimalisere mulige konflikter
mellom småbåtturister og idrettsutøvere.
6PnEnWHQH til og fra Paradisstranden, Torpevika og Hopsnes kan gå på østsiden av Marmorøyen og
dermed unngå all konflikt med idrettsutøverne.
,WUHQLQJVVLWXDVMRQHQYLODOOEnWWUDILNNNXQQHIXQJHUHXWHQEHJUHQVQLQJHUYHGNU\VVLQJDY
treningsbanene må den motoriserte trafikken ta hensyn til og vike i forhold til roere og padlere ihht
sjøveisreglene. I konkurransesituasjonen vil arrangørene kunne begrense trafikken i kortere perioder
(ca 10 min), når det går et heat.
6.3 Naturmangfold
Rådgivende Biologer AS har utarbeidet dokumentasjonsgrunnlag og konsekvensvurdering med
hensyn på naturmiljø. Resultatet av dette arbeidet foreligger i to rapporter som ligger som vedlegg til
planbeskrivelsen, jf. vedleggsliste i kap.9. Nedenfor følger et sammendrag av konsekvensvurderingen.
Det er ventelig ingen eller små endringer av strømforholdene i forbindelse med planområdet. Det er
ikke knyttet negative virkninger for biologisk mangfold med hensyn til strøm og utskiftingsforhold.
0-alternativet
Terrestrisk biologisk mangfold: Mulige klimaendringer vil kunne gi høyere temperaturer og mer
nedbør i influensområdene, men i Bergen er det ikke forventet at mildere vintre skal føre til noen
vesentlig endring i flora eller fauna. 0-alternativet vurderes derfor å ha ingen virkning for biologisk
mangfold på land.
Marint biologisk mangfold: Viktigste endring for fjordmiljøet i Nordåsvatnet uten planlagt fylling, vil
være eventuell fremtidig temperaturøkning og endring i ferskvannstilførsler fra økt nedbør, samt
endringer i makroalgesamfunn som følge av mulige klimaendringer. Klimaendringer ved økt
temperatur vil kunne ha ingen til liten negativ konsekvens for marint biologisk mangfold.
Etablering av Langeholmen roog padleanlegg
Rødlistearter: Økning i støy og trafikk i området vil være liten i forhold til det eksisterende
trafikkbildet i Straumeveien, og anleggsarbeidet vil ha liten negativ virkning på rødlistearter i
forbindelse med utfylling i sjø. Driftsfasen vil ikke ha særlig virkning for rødlistearter. Middels til stor
verdi og liten negativ virkning gir liten negativ konsekvens (-) i anleggs- og driftsfase for rødlistearter.
Terrestrisk biologisk mangfold: Det er ikke forventet virkninger for naturtyper, og økning i støy og
trafikk i anleggsfasen vil være liten i forhold til eksisterende ferdsel. Arealbeslag i driftsfasen vil
kunne ha liten negativ virkning for artsmangfold på grunn av tap av leveområde. Liten verdi og ingen
negativ virkning for naturtyper gir ubetydelig konsekvens (0) i både anleggs- og driftsfase. Liten verdi
og liten negativ virkning for artsmangfoldet gir ubetydelig konsekvens (0) i både anleggs- og
driftsfase.
Akvatisk biologisk mangfold: Det er ikke knyttet negative virkninger av anleggsarbeidet for akvatisk
biologisk mangfold. Tilrettelegging av Kråkenesbekken vil kunne ha middels positiv virkning. Liten
verdi og ingen virkning gir ubetydelig konsekvens (0) i anleggsfase. Liten verdi og middels positiv
virkning gir liten positiv konsekvens (+) i driftsfase.
Marint biologisk mangfold: Anleggsarbeidet vil kunne ha opp til middels negative virkning for
gyteområde for torsk i Nordåsvatnet. Avrenning av steinstøv og sprengstoffrester kan virke negativt på
egg og larver, som vil slå ut på overleving og rekruttering. Det er knyttet liten negativ virkning for
annet marint biologisk mangfold i anleggsfasen. Stor verdi for gyteområde for torsk og opp mot
Asplan Viak AS
60
middels negativ virkning gir middels negativ konsekvens (--) i anleggsfase. Liten verdi for resterende
marint biologisk mangfold og liten negativ virkning gir ubetydelig konsekvens (0) i anleggsfase.
Driftsfasen vil ha middels negativ virkning for marint biologisk mangfold i forbindelse med
arealbeslag i form av fylling i sjø og tap av leveområde. Det vil ikke være virkninger for gyteområde
for torsk i driftsfasen. Stor verdi for gyteområde for torsk og ingen virkning gir ubetydelig konsekvens
(0) i driftsfase. Liten verdi for resterende marint biologisk mangfold og middels negativ virkning gir
liten negativ konsekvens (-) i anleggsfase.
Miljøgifter i sediment: I anleggsfasen vil spredning av miljøgifter i sediment lokalt kunne ha middels
negative virkninger for gyteområde for torsk. Torskeegg og larver er sårbare for endringer i
vannkvalitet. Det er ikke knyttet negative virkninger til driftsfasen. Stor verdi og middels negativ
virkning gir stor negativ konsekvens (---) i anleggsfase. Stor verdi og ingen virkning gir ubetydelig
konsekvens (0) i driftsfase.
Avbøtende tiltak
Det er registrert betydelige forekomster av svartelistede fremmede planter i anleggsområdet. I
anleggsperioden vil det være viktig at en ikke flytter av urene masser slik at en hindrer spredning av
fremmede arter som er registrert.
Ved tilrettelegging av utløpet av Kråkenesbekken med steinterskler med lavvannsrenne i planområdet,
kan det etableres oppgang for anadrom fisk.
Ved utfylling i sjø vil spredning av finpartikulære masser til nærliggende område kunne reduseres ved
utplassering av oppsamlingsskjørt/lenser utenfor fyllingsområdet. Dette vil også sørge for lokal
sedimentering og således både avgrense mulige skadevirkninger og dempe de visuelle virkningene av
tilførslene. Kysttorsken gyter i tidsrommet fra februar til april, og siden hele Nordåsvatnet er et
nasjonalt viktig gyteområde for torsk, vil en tilrå spesiell aktsomhet i denne perioden med hensyn på å
hindre spredning av miljøgifter og økt turbiditet fra utfylling og avrenning fra anleggsarbeidet.
Reguleringsbestemmelsene § 1.3.2 tar spesielt hensyn til kysttorskens gyteperiode.
Oppfølgende undersøkelser
I forbindelse med de foreslåtte avbøtende tiltakene knyttet til å hindre spredning av miljøgifter og
finstoff, bør en ha et overvåkingsprogram for å dokumentere virkningene av dette i nærområdene til
anleggsarbeidet.
Det vil være nyttig å etablere et overvåkingsprogram for eventuelle påvirkninger av gyteområdet for
torsk i Nordåsvatnet da det er av nasjonal stor verdi.
I tabell 13 i konsekvensutredningen er det gjort en oppsummering av verdi, virkninger og konsekvens
for Langeholmen roog padleanlegg:
Asplan Viak AS
61
Figur 58 Oppsummering av verdi, virkninger og konsekvens for naturmangfold
Asplan Viak AS
62
6.4 Landskap
Det er utarbeidet eget notat om konsekvensene for landskap som ligger som vedlegg til
planbeskrivelsen. Nedenfor følger en oppsummering fra notatet.
6.4.1 Synlighetsanalyse
Med influensområde menes hvor stort og hvilke areal eller områder som blir påvirket visuelt av plan
og tiltak. Avgrensingen av influensområdet er gjort gjennom en digital synlighetsanalyse. Analysen er
generert på bakgrunn av digitalt kartgrunnlag og ny, utfylt strandlinje. Anleggets sjøområder med roog padlebaner er ikke tatt med, da banene ikke er faste konstruksjoner med varig og irreversibel
virkning på landskapet.
Analysen tar hensyn til skjermende terrengformer og bygninger, men ikke eventuell vegetasjon. Det er
avsatt punkt med 25 meters mellomrom i en rett line mellom fyllingens nordre og søndre del. Linje er
lagt til 2 m.o.h. langs ny strandlinje/utfylling, og det er beregnet hvor mange av punktene som er
synlig fra de ulike områdene omkring. Jo flere synlige punkter, jo mørkere rødfarge på kartet. Kartet
viser hvilke områder ny utfylt strandlinje er synlig fra, og i hvor lang utstrekning fyllingen er synlig.
Kartet og beregningen tar ikke hensyn til redusert virkning/synlighet som følge av avstand til tiltaket
og mellomliggende vegetasjon.
Synlighetsanalysen gir en indikasjon på synlighet, men sier lite om hvordan tiltakene faktisk oppleves
visuelt. Virkninger for landskap er derfor skjønnsmessig omtalt som nærvirkning og fjernvirkning på
bakgrunn av tiltakets utforming og karakter, vurderinger av avstand, skjermende vegetasjon og/eller
bebyggelse, og områdenes karakter.
Med nærvirkning menes områdene der synlige tiltak og anleggsarbeid vil kunne oppleves som
dominerende i landskapet. Analysekartet viser at områdene rundt Fjøsangerbukten ligger mindre enn
500 meter fra tiltakene. Særlig synlig blir tiltaket fra Gamlehaugen, som ligger rett imot, men også
boligene på Nyhaugen vil være påvirket. Dette er områder som ligger med åpent vann mot tiltakene,
slik at kartet viser reell synlighet. I områdene mot Langegården og Løvstakken er det mye skog, og
synlighetskartet er her mer misvisende.
Fjernvirkningen er knyttet til hvilke områder der nye tiltak og anleggsarbeidene vil være synlig fra på
lengre avstand, men ikke vil dominere landskapsbildet. Marmorøyen og Hopsneset markerer sørlig
grense for visuelt influensområde i selve Nordåsvatnet. Neset og øya danner sammen med Kleiven
romlig grense for Nordåsvatnets nordligste del.
Asplan Viak AS
63
Figur 59 Synlighetskart
Asplan Viak AS
64
6.4.2 Virkninger i anleggsfasen
De viktigste virkningene av planforslaget i anleggsfasen vil være negative nærvirkninger for det
visuelle influensområde rundt Fjøsangerbukten, med vekt på Gamlehaugen som ligger rett imot.
Anleggsarbeidene vil bli svært synlige og hørbare sett fra Gamlehaugen med omkringliggende parkog friluftsområde, og vil kunne begrense bruken av området til friluftsliv og bading.
For boligområdet Nyhaugen vil anleggsområdet være svært synlig, men være noe skjermet sør for
Langeholmen. Fra Nyhaugen ses anleggsområdet på skrått, og vil ikke virke like dominerende som for
Gamlehaugen. For Langegården og områdene opp mot Kråkenes og Løvstakken vil Straumeveien
ligge mellom, samtidig som det er mye skjermende skog i området. Her vil de visuelle virkningene
være små.
Anleggsområdet er synlig fra en større del av landskapsrommet rundt Nordåsvatnet fra Marmorøyen
og nordover. Avstanden er større, fra 0,5 km og mer, og det visuelle inntrykket vil være dempet av
mellomliggende veger, vegetasjon og bebyggelse.
Avbøtende tiltak for visuelle virkninger i anleggsfasen er vanskelig å oppnå. Dersom en fornuftig
organisering av arbeidene tillater det, bør det søkes å jobbe på avgrenset område av gangen, og
ferdigstille anleggene med grøntanlegg fortløpende. I sjø bør det benyttes tiltak som gir minst mulig
forurensning av vannet med finmasser.
6.4.3 Virkninger av ferdig anlegg
Ferdig opparbeidet vil strandsonen fra Fjøsangerbukten til Langestranden framstå som et nytt parkdrag
på 1 km lengde, med en bebygget sone på ca. 400 meter. De landskapsmessige virkningene av
tiltakene i planforslaget vurderes å være i tråd med målsettingene om å skape et funksjonelt og vakkert
anlegg som avbøter og reparerer de negative virkningene av tidligere vegfyllinger i strandsonen, og i
tillegg skaper nye landskapssammenhenger for opphold og rekreasjon.
For enkelte vil selve banene i sjøen kunne oppfattes negativt, som et uromoment i en ellers rolig
sjøoverflate. Baneanlegget i sjø er et permanent anlegg men kan rigges ned på få timer.
Baneanleggene i sjø vil ikke gi irreversible virkninger for landskapsbilde.
Tiltakene i planen gir en betydelig oppgradering og opprydding i gamle fyllinger langs Nordåsvatnet.
Nordåsvatnets vannspeil vil knytte det nye parklandskapet sammen med Gamlehaugens parklandskap
på motsatt side av vannet, og bidra til helheten i landskapet rundt Fjøsangerbukten.
6.4.4 Avbøtende tiltak
Planbestemmelsene fastlegger at anleggstiden ikke skal være mer enn 3 år. Planen fastlegger ikke
rekkefølge på utbyggingen av de ulike elementene i planen. Det vil si at anleggsfasens negative
visuelle virkninger har en tidsbegrensning med krav om ferdigstillelse. Det viktigste avbøtende tiltaket
å begrenser anleggsperioden og gjennomføring av hele anlegget, med ferdigstilling av ny sjøfront og
grøntanlegg så raskt som mulig.
6.5 Kulturminner og kulturmiljø
Planprogrammet sier at nyere tids kulturminner og kulturmiljø skal kartlegges og dokumenteres i et
eget kulturminnegrunnlag. Dette har Byantikvaren utarbeidet selv (vedlegg 7). Det er også
gjennomført marinarkeologiske undersøkelser. Det er ikke gjennomført arkeologiske undersøkelser på
land. Planprogrammet spesifiserer at fjernvirkning fra Gamlehaugen og Langegården skal vurderes,
samt hvordan økt idretts- og friluftslivsaktivitet vil påvirke kulturminner og kulturmiljø.
Asplan Viak AS
65
Konsekvensutredningen har lagt Byantikvaren sitt kulturminnegrunnlag til grunn, og gjort en
inndeling i verdisatte kulturmiljø (se verdikart under).
Figur 60 Kartutsnitt som viser de omtalte områdene med kulturminner.
Asplan Viak AS
66
Kulturmiljøene er som følger:
1. Kråkenes som er preget av Fredrik Konow Lund sin arkitektur (1889-1979). Er omfattet av
Riksantikvaren sitt NB-register.
2. Fjøsangerbukten med naustmiljø, boligfeltet Nyhaugen nord for dette og fredete bygninger.
3. Gamlehaugen med parkanlegg og Jacob Christensens villa
4. Langholmen med Fana Roklubb.
For utfyllende opplysninger om kulturmiljøene vises til beskrivelse av dagens situasjon, pkt. 4.5.
6.5.1 Virkning og konsekvens for kulturmiljø
Planen vil ikke medføre riving eller direkte inngrep i kjente bygninger og strukturer med
kulturhistorisk verdi. Omfangsvurderingen for kulturminner og kulturmiljø vil dreie seg om visuelle
sammenhenger og i hvilken grad planen endrer omgivelser og opplevelsen av kulturmiljøene. De
vurderingene som er gjort i forhold til landskap i kap. 0 gjelder også for kulturmiljø, og det vises til
dette. Hovedkonklusjonene er gjengitt i tabellen nedenfor, med enkelte tilføyelser og utsnitt fra ulike
illustrasjonsplaner. For vurderinger av virkninger i anleggsfasen vises til vurderinger for landskap.
Kråkenes
Stor
kulturhistorisk
verdi
Virkning av ferdig anlegg
Vegetasjon mellom Kråkenes og tiltaksområdet vil i stor grad skjerme kulturmiljøet.
Etablering av baner i sjø vil være synlig, men på grunn av stor avstand forventes det ikke å
påvirke eller endre Kråkenes som kulturmiljø. Lengst sør i planen går deler av planområdet
inn i NB-delområdet. Her vil det bli etablert ny sykkel- og gangsti. Her er det planlagt en
mur for å ivareta mest mulig naturlig terreng i strandsonen, se utsnitt fra snittegning under. I
profilen er dagens terreng vist med stiplet linje. I større deler av strandsonen vil dagens
vegetasjon og terreng bli beholdt.
Tiltakets konsekvens på Kråkenes vurderes som ubetydelig.
Asplan Viak AS
Fjøsangerbukten
Middels / stor
kulturhistorisk
verdi
67
Tiltakene som kommer nærmest kulturmiljøet er baneanlegget i sjø, måltårn og landfester
for roog padleanlegget. Banene vil ha et rett, repeterende mønster som kan være
iøyenfallende.
Måltårnet vil bli 2 etasjer høyt og synlig. Landfestet vil være en lav betongplatting.
Illustrasjonen under viser utsikten mot Langegården, fredet bygg, naustene og
kulturlandskapet.
Gamlehaugen
Stor
kulturhistorisk
verdi
Langholmen
Liten / middels
kulturhistorisk
verdi
Tiltakene vurderes å ikke være dominerende på kulturmiljøet, men vil være synlig og
påvirke kulturmiljøet noe. Omfanget vurderes som lite, og planens konsekvens for dette
kulturmiljøet vurderes som lite negativt.
Kongeboligen og parkanlegget ligger midt imot Langeholmen. Nord for Langeholmen er
planlagt nytt utfylt areal holdt til et minimum for å opprettholde størrelsen på
Fjøsangerbuktens vannspeil og avstanden til Gamlehaugen. Tiltakene i planen gir en
opprydding i gamle fyllinger langs Nordåsvatnet, og vil kunne knytte seg mer sammen til
parklandskapet ved Gamlehaugen. Dette vil kunne gi en positiv helhet. Bøyene vil fylle det
meste av Fjøsangerbukten, og kan oppfattes som et uromoment i sjøoverflaten. Innenfor
hensynssonen merket H530 skal friluftsområdet i sjø være forbeholdt badende i tilknytning
til parkanlegget på Gamlehaugen. Området kan avgrenses med bøyer. Området kan
innskrenkes ved konkurranser i roog padleanlegget. Baneanlegget i sjø er et permanent
anlegg, men er reversibelt.
Omfanget av tiltaket på kulturmiljøet Gamlehaugen vurderes samlet sett til lite, og vil kunne
ha en liten negativ konsekvens for kulturmiljøet.
Klubbhuset som bygg og selve Langholmen som landskapsform vil være uendret. Nytt
utfylt areal er formgitt med tanke på å framheve holmen som landemerke. Det er positivt at
det nye tiltaket er en videreføring av aktiviteten som har vært på stedet i over 70 år. I lys av
dagens omgivelser rundt klubbhuset, vurderes konsekvensgraden som ubetydelig til lite
negativt.
Figur 61 Virkning og konsekvens for kulturminner og kulturmiljø
Asplan Viak AS
68
Samlet sett har planen en liten negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø i området.
6.5.2 Oppfølging og avbøtende tiltak
Planens virkning på kulturminner og kulturmiljø er visuelle og indirekte. For flere av forholdene er
avstand mellom tiltak og kulturmiljø stor ± noe som gjør at justering av tiltakene vil ha liten effekt.
Likevel bør tiltakene utformes med hensyn til kulturminnene, og særlig der tiltak ligger nær opp mot
kulturmiljø. Dette sikres ved at Byantikvaren gir uttalelse ved rammesøknad.
6.6 Risiko og sårbarhet
6.6.1
Grunnforhold
Multiconsult har utført miljøgeologiske og geotekniske undersøkelser av sjøbunnen i det aktuelle
området. Resultatene fra geotekniske grunnundersøkelser er presentert i rapport nr. 614358-RIG-RAP001 av 6. desember 2012, mens miljøgeologiske grunnundersøkelser er presentert i rapport nr.
614358-1-RIGm-RAP-001 revidert 9. januar 2013. Det er også utarbeidet et forprosjektnotat
geoteknikk og miljøgeologi, datert 3. juni 2014. Disse rapportene og notatet følger som vedlegg til
planbeskrivelsen, jf. vedleggsliste kap.9.
Ved de geotekniske grunnundersøkelsene viste sonderingspunktene nærmest land i sør at dybden til
antatt berg var mindre enn 1,7 m. Ellers består løsmassene av et løst lagret topplag av antatt gytje med
sand/silt ned til en dybde på opptil 7 m. Videre nedover er det faste masser av antatt sand, grus, stein /
morene ned til antall berg.
Siden fyllingen kommer utenfor deler av området som er kartlagt ved bunnkartlegging og geotekniske
grunnundersøkelser, er bunn og grunnforholdene i de aktuelle delene antatt ved beregningene.
Stabiliteten kan derfor være dårligere enn beregnet i disse områdene. For å fjerne denne usikkerheten
anbefales supplerende grunnundersøkelser for å kontrollere grunnforholdene og stabiliteten i disse
områdene før utfylling starter.
6.6.2
Risiko for skred og grunnbrudd i forbindelse med utfylling
Det fremgår av Multiconsult sine rapporter og forprosjektnotat (se kap. 6.6 vedr. grunnforhold og
vedleggliste) at dybden i utfyllingsområdet nærmest land i sør er mindre enn 1,7 m til antatt berg.
Ellers består løsmassene av et løst lagret topplag av antatt gytje med sand/silt ned til en dybde på
opptil 7 m. Videre nedover er det faste masser av antatt sand, grus, stein / morene ned til antall berg.
Fyllingen kommer utenfor deler av området som er kartlagt, og stabiliteten kan være dårligere enn
beregnet i disse områdene. Her anbefales supplerende undersøkelser.
Det legges i prosjektet opp til å kunne ta imot 400.000 m² masser i løpet av et år, noe som vil kreve et
effektivt mottak for å ha tilfredsstillende kapasitet. På store deler av området skal gytjemasser
fortrenges, noe som medfører en labil fyllingsfront og fare for utglidning. Bortsett fra lengst inne mot
land i deler av området, hvor massene kan legges ut med gravemaskin fra endetipp, medfører dette at
massene anbefales lagt ut fra lekter eller ubemannet doser for å ivareta sikkerheten med tanke på liv
og helse. De ulike utfyllingsmetodene er beskrevet nærmere i forprosjektnotatet. I figuren under er vist
antatt fyllingsutslag.
Asplan Viak AS
69
Figur 62: Utsnitt av tegning G500 med antatt
fyllingsutslag. Over vises området nord for Fana
roklubb, og til venstre området sør for roklubben. Antatt
fyllingsutslag er vist med stiplet linje.
6.6.3
Risiko for setninger i fyllingen
Det fremgår av Multiconsult sine rapporter og forprosjektnotat (se kap. 6.6 vedr. grunnforhold og
vedleggliste) at setningene vil avhenge av utfyllingsmetode, og hvor godt en greier å fortrenge gytje
under fyllingen og fyllingshøyde. Ytterst mot fyllingsskråningen er fyllingstykkelsen på opp til ca. 25
m. Det antas at setningene generelt vil øke med økende avstand fra dagens strandlinje fordi både
fyllingstykkelsen og mengden av gytje som skal fortrenges øker fra land og utover. Det antas at
setningene vil bli små inne ved dagens strandlinje, men at de vil bli betydelige i ytre del. En god del av
setningene i fyllingen vil bli unnagjort under utfyllingsarbeidene, men særlig i ytre del vil en god del
gjenstå etter at fyllingsarbeidene er avsluttet. Setningshastigheten avtar med tiden, og ved å la
fyllingen ligge vil det sannsynligvis ikke bli behov for vesentlige tiltak med tanke på setninger på de
delene av fyllingen som ikke planlegges med setningsømfintlige konstruksjoner.
Normalt komprimeres fyllingen ved lagvis utlegging og bruk av vibrovalse over vann, men
komprimering er en mer omfattende jobb for den delen av fyllingen som ligger under vann. Mulige
metoder for å komprimere den delen av fyllingen som ligger under vann er å dypkomprimere ved bruk
av fall-lodd eller å forbelaste fyllingen.
Asplan Viak AS
70
Ved dypkomprimering vil det alt vesentlige av setningene være unnagjort etter at komprimeringen er
utført og det er først og fremst kostnadene på i størrelsesorden 250 ± kr 350 per m2 som er en ulempe
(prisen forutsetter at en vesentlig del av fyllingen dypkomprimeres i og med at mobiliseringskostnaden
er høy og i størrelsesorden kr 500.000,-).
Ved forbelastning av fyllingen må det legges ut en vesentlig fylling (antatt 2-4 m høyde over planlagt
terrengnivå). Forbelastningen kan med fordel legges i full høyde til planlagt konstruksjons utbredelse
pluss halve fyllingstykkelsen under. Liten høyde og liten utbredelse av forbelastningen vil bety at
forbelastningen må ligge lenger enn ved stor høyde og utbredelse. For å bestemme hvor lenge
fyllingen skal ligge kan setninger måles etter at det det på forhånd er utarbeidet kriterier for maks
setningshastighet ved fjerning av forbelastningen. Kriteriene vil avhenge av hvor det skal bygges, hva
som skal bygges og hvordan konstruksjonen skal fundamenteres. Vi antar det kan være aktuelt å
forbelaste fyllingen i områder hvor det er setningsømfintlige konstruksjoner og at forbelastningen bør
ligge i størrelsesorden 2-4 måneder.
Før det avgjøres om det skal treffes tiltak med tanke på å redusere setningshastigheten, og i så fall
hvilke tiltak som skal velges, vil vi anbefale at det settes ut setningsbolter på fyllingsoverflaten som
måles over tid. Resultatene fra disse målingene vil vise om det er behov for generelle,
setningsreduserende tiltak.
6.6.4
Miljøgeologiske forhold ved utfylling
Resultatene fra miljøgeologiske grunnundersøkelser er presentert i Multiconsult rapport nr.
614358-1-RIGm-RAP-001, revidert 9. januar 2013. Tilstanden til løsmassene i området er
oppsummert som følger:
"Utførte undersøkelser viser at sedimentene er forurenset av enkelte uorganiske miljøgifter (bly,
kobber og sink). I tillegg er sedimentene forurenset av de organiske miljøgiftene TBT, PAH og PCB.
Den påviste forurensningen tilsvarer tilstandsklasse III-IV (moderat til dårlig). I én prøve ble det
påvist TBT tilsvarende tilstandsklasse V (svært dårlig)."
Anbefalte tiltak med siltgardin for å unngå spredning av forurensede partikler er i rapporten beskrevet
som følger:
"I utfyllingsområdet nord for Langeholmen antas fyllingsfoten å bli liggende på vanndybder inntil 9
m. Det er da ikke noe problem med å la siltgardinen dekke hele vannsøylen, fra overflate til bunn.
I utfyllingsområdet sør for Roklubben er det dypere, og her ventes fyllingsfoten å bli liggende på over
20 m dyp. Dersom siltgardinen skal dekke hele vannsøylen vil dette medføre store arealer som vil bli
kraftig påkjent av krefter fra strøm og vind, og det er svært usikkert om det vil være mulig å holde en
slik siltgardin på plass. Nær bunnen antas strømforholdene å være roligere slik at risikoen for
spredningen av oppvirvlede partikler vil være mindre. For å være sikker på at det vil være mulig å
holde siltgardinen på plass, og samtidig klare å avgrense det meste av spredningen, anbefales det
derfor at en siltgardin i dette området ikke rekker helt ned til bunns, men anslagsvis 10-15 m under
overflaten. Oppvirvlede partikler og finstoff i utfyllingsmassene innenfor siltgardinen vil da bli tvunget
ned på dypere vann hvor det trolig er mindre strøm enn i de øvre vannmassene, og på denne måten vil
de suspenderte partiklene likevel sedimentere relativt nær utfyllingsområdet. Som tidligere nevnt viser
resultatene fra PR2 at sjøbunnen utenfor utfyllingsområdet også er forurenset, slik at en begrenset
spredning i området utenfor utfyllingsområdet ikke vil forverre miljøtilstanden i den indre delen av
Nordåsvatnet.
Etter ferdig utfylling må siltgardinene leveres til godkjent mottak.
I tillegg til bruk av siltgardin anbefales det at utfyllingsområdet dekkes til med et lag av
sand/grus(f.eks 0-32 mm masser) før utfylling med sprengstein. Dette er for å hindre oppvirvling
under utfylling med sprengstein. En tildekking vil også bidra til å hindre fremtidig utlekking av
Asplan Viak AS
71
forurensning fra sedimentene. Dette er særlig viktig med tanke på de høye kvikksølvkonsentrasjonene
som er påvist i sedimentene.»
Stabiliteten til fyllingen er avhengig av at de løst lagrede massene av gytje blir fortrengt og det
anbefales derfor at en bør bruke en løsning med å dekke området med en fiberduk for deretter å fylle
fra land og utover. Detaljer for hvordan dette skal utføres må vurderes i detaljprosjekteringen av
utfyllingen.
6.6.5
Risiko for flom og erosjon forårsaket av overvann og vassdrag
Risko for flom og erosjon løses ved å etablere flomveier.
Ved overløpsrørene ved kloakktunnelen vil det være et flomoverløp gjennom adkomst til tunnelen.
Dette flomoverløpet vil renne over ny gangvei som skal plastres/sikres mot erosjon og senkes foran
tunnelportal slik at vi får en kanal ut fra tunnel.
Det er tre bekker som via bekkeinntak og kulvert krysser Straumeveien og går gjennom planområdet i
statlig og kommunale overvannsystem som har utløp i Nordåsvatnet. Både ved Øvre Kråkenes og i
Straumevegen sør for Langegården flommer det over ved store nedbørsmengder. I VA-rammeplanen
foreslås det å etablere flomoverløp der bekkeløpene krysser Straumeveien i planområdet, som sikrer at
vannet kan renne uhindret til Nordåsvatnet. Gang og sykkelveien må også sikres mot erosjon i disse
partiene.
6.7 Støy og luftforurensning
6.7.1
Støy
Støy som følge av økt andel tunge kjøretøy på vegnettet vil påvirke ekvivalent støynivå fra
Straumeveien og E39 i begrenset grad sammenlignet med den regulære trafikken. Et tillegg på 30
tunge kjøretøy pr. time i gjennomsnitt gir et begrenset bidrag (LDEN < 1 dB) til den totale
støysituasjonen i området. Det kan sies at støybidraget som følge av økt tungtrafikkandel på
Straumeveien og E39 «maskeres» inn i den totale støysituasjonen.
Det er utarbeidet støyprognoser for alternativ med bruk av fjernstyrt bulldoser da denne metoden
forventes å generere mer støy sammenlignet med metode der en benytter lekter.
Støyprognosene viser beregnet LpAeq12h 60 dB i avstand opp mot ca. 200 meter fra der den støyende
aktiviteten foregår. Mot øst er det åpent og ingen terrengskjerming. Mot vest bidrar eksisterende
terreng til å skjerme for avgitt støy fra en del aktiviteten.
Støyprognoser antyder at omkringliggende støyfølsom bebyggelse ikke blir påvirket av støy over
grenseverdien. Likevel kan det for enkelte driftssituasjoner, avhengig av fyllingsmetode, type utstyr og
plassering, oppstå liten eller ingen margin til grenseverdien. Støyende aktivitet i bygg/anleggsperioden antas å kunne være godt merkbar i store avstander fra områdene der støyende
maskiner benyttes og fylling/tipping foregår. Aktuelle tiltak for å begrense avgitt støy er foreslått.
Forutsetningene som er lagt til grunn for støyprognosene her er basert på antagelser og erfaringer
knyttet til typen utstyr, lydeffektnivåer, aktivitetsomfang, etc. da det på nåværende tidspunkt ikke er
endelig bestemt utfyllingsmetode og type utstyr. Ved vesentlige avvik fra forutsetningene som er lagt
til grunn for beregningene, eller dersom det er nødvendig å belyse støy for andre
driftssituasjoner/kildeplasseringer kan oppdaterte støyprognoser utarbeides.
Asplan Viak AS
6.7.2
72
Støv
Nærliggende bygninger langs Straumevegen og E39, samt gang-/sykkelvegen, ligger i dag innenfor
gul sone for luftkvalitet i kommuneplanens arealdel.
Anleggsarbeid medfører generelt en økning av støy og støvbelastning i anleggsfasen i forhold til
eksisterende situasjon og permanent situasjon etter ferdigstillelse av tiltaket. Man bør planlegge å
gjennomføre anleggsaktiviteten med mål om å begrense støvflukt til omgivelsene. Aktuelle tiltak for å
begrense støvflukt er foreslått.
Asplan Viak AS
73
6.8 Kostnader
Det er utarbeidet kostnadsoverslag for hele tiltaksområdet, oppdelt i tre deler. De ulike områdene som
kostnadsoverslaget er oppdelt i fremgår av figuren, lilla er veg, grønt idrettsområdet og rødt er
friområdet:
Figur 63 De ulike delen av forprosjektet
Redegjørelsen for kvaliteter og omfang i prosjektet fremgår av forprosjektrapporten: «Langeholmen
roog padleanlegg og Langestranden Friområde ± Forprosjektrapport». Her er også forutsetninger for
kalkylen listet opp. I kalkylen er det lagt inn 2 000 000 til kostnader knyttet til midlertidige
trafikktiltak i utfyllingsfasen, dette omfatter i hovedsak trafikkvakter i rushtrafikken samt mindre
tiltaket i krysset og vegen ned til anleggsområdet.
Grunnarbeidene/utfyllingen er oppsummert med to svært forskjellige kostnader, avhengig av hvilken
utfyllingsmetode som brukes. I det mer detaljerte overslaget (vedlagt) er løsningen som forutsetter
utfylling med fjernstyrt dumper lagt inn. Oversiktene nedenfor viser de to alternativene og forskjellen
i forhold til hvilken metode som kan benyttes.
Asplan Viak AS
Totalt
Kap 1 - felleskostnader
Kap 2-7 Bygg-relaterte
kostnader
KAp 7 - Utendørs
Kap 8 ± Generelle
kostnader
SUM entreprisekost
SUM entreprisekost inkl
prosjektering og adm
SUM inkl 20%
uforutsett
6 724 000
10 042 000,-
74
Idrettsanlegget
Friområdet
Veganlegget
3 450 000
1 403 000
1 871 000
10 042 000,-
85 994 000
12 331 200
39 234 000
6 327 120
20 037 000
2 572 800
26 723 000
3 431 280
102 760 000
115 091 200
52 726 000
59 053 120
21 440 000
24 012 800
28 594 000
32 025 280
138 109 440
70 863 744
28 815 360
38 430 336
Figur 64 Kostnader ved utfylling med bruk av dumper (alle summer eks mva)
Totalt
Kap 1 - felleskostnader
Kap 2-7 Bygg-relaterte
kostnader
KAp 7 - utendørs
Kap 8 ± Generelle
kostnader
SUM entreprisekost
SUM entreprisekost inkl
prosjektering og adm
SUM inkl 20%
uforutsett
7 704 000
10 042 000
Idrettsanlegget
Friområdet
Veganlegget
4 066 000
1 767 000
1 871 000
10 042 000
99 994 000
14 128 800
48 034 000
7 457 040
25 237 000
3 240 480
26 723 000
3 431 280
117 740 000
131 868 800
62 142 000
69 599 040
27 004 000
30 244 480
28 594 000
32 025 280
158 242 560
83 518 848
36 293 376
38 430 336
Figur 65 Kostnader ved utfylling med bruk av lekter(alle summer eks mva)
Asplan Viak AS
75
6.9 Oppfølgende/avbøtende tiltak
Det er gjennom planen med bestemmelser lagt opp til flere avbøtende tiltak som skal redusere
negative konsekvenser av tiltaket. Av tiltak som er spesielt viktige nevnes:






Bekjempelse av fremmede arter; platanlønn og parkslirekne, jfr reguleringsbestemmelsene §
1.3
Krav om utplassering av oppsamlingsskjørt/lenser utenfor utfyllingsområdet for å hindre
spredning av sedimenter og finpartikler, jfr reguleringsbestemmelsene §1.3
Krav om tildekking av utfyllingsområdet med et filter for å hindre oppvirvling fra
sedimentene under utfylling, jfr. reguleringsbestemmelsene § 1.3
Krav om tilstrekkelig komprimering av masser for å sikre at byggverk kan fundamenteres
direkte på nye fyllinger, jfr reguleringsbestemmelsene §1.3
Sikring av fyllinger mot erosjon, jfr reguleringsbestemmelsene § 1.3
Begrensning av anleggsperiodens varighet ± maks 3 år, jfr reguleringsbestemmelsene § 1.10
Viktig oppfølgende tiltak er:


Krav om plan for trafikkregulerende tiltak i anleggsfasen, jfr reguleringsbestemmelsene §1.9
Krav om supplerende og utfyllende dokumentasjon i forbindelse med rammesøknad, jfr
reguleringsbestemmelsene §2.1
Asplan Viak AS
76
7 ANDRE VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET
7.1 Overordnede planer
Det foreslås en justert plassering av banestrekket i sjø i forhold til kommuneplanens arealdel.
Bakgrunn for justeringen er at det området som er vist i kommuneplanen er et treningsområde. Det har
ikke vært tanken fra idretten sin side at konkurransebanen skulle sammenfalle med treningsområdet.
Ro- og padleidretten er opptatt av at de områdene som er vist i kommuneplanen som robane fortsatt
bør bestå, fordi lange treningsstrekk er gunstig for effektiv trening. (Dette har sammenheng med at det
er tidkrevende å snu de lange båtene). Det er også ønskelig å markere et område der motorisert
småbåttrafikk må ta særlige hensyn til treningsaktivitet.
En annen grunn til å beholde treningsområdet er å unngå ytterligere utbygging av småbåthavner, siden
økt båttrafikk gir bølger som vil komme i konflikt med roog padlesport.
En tredje grunn er at Bergen roklubb, som liger på Skjoldnes, bør ha kort veg til treningsstrekket.
Asplan Viak AS
77
8 INNKOMNE INNSPILL OG MERKNADER
I forbindelse med høring av oppstartmelding og planprogrammet knyttet til reguleringsplanen for
Langeholmen roog padleanlegg er det kommet inn 28 merknader fordelt på tre kategorier:



Offentlige ± Bergen kommune
Offentlige ± andre
Private og organisasjoner
Det gis i det etterfølgende en gjennomgang av merknadene, med kommentarer til merknadene som er
relevante ift. planarbeidet. Merknader til planprogrammet er håndtert i forbindelse med en egen sak
om ferdigstillelse av dette.
Dok.
nr.
41
43
47
48
49
50
Oppsummering av merknader
BK. Grønn etat
 Positiv til tiltaket, viktig at de marine
ressursene ikke blir negativt påvirket
 Tilknytning til gangvegen i begge ender
anbefales, det vil øke brukspotensialet
 Viktig med god estetisk utforming av
fyllingsområdene
BK. Samferdselsetaten
 Vurderer ingen av vegene som
kommunale, grønn etat skal forvalte off.
turveier
Bergen og omland havnevesen
 Presiserer viktigheten av å
konsekvensutrede økt trafikk i sjøen
 Tiltak i sjø og tiltak som påvirker
sikkerhet og fremkommelighet krever
tillatelse etter havne- og farvannsloven ±
inn i bestemmelsene
Byantikvaren
 Kulturminnedokumentasjon lages av
byantikvaren, utvidet med analyse av
sårbarhet og hvordan tiltaket vil påvirke
de ulike kulturminnene
Statens vegvesen
 Angir breddekrav for separat gangveg og
sykkelveg m/ grøntrabatt (ihht. Håndbok
017).
Fiskeridirektoratet
 Faglig vurdering knyttet til bevaring av
marint biologisk mangfold bør innhentes
fra Havforskingsinstituttet.
Kommentarer av merknader som gjelder
planforslaget



Marine ressurser inngår i
utredningsprogrammet
Det legges til rette for tilknytning i
begge ender, i sør som snarveg uten
universell utforming
Krav til estetikk er innarbeidet i
bestemmelsene

Atkomstene til offentlig parkering,
det kommunale idrettsanlegget i nord
er offentlig. Tilkomst mot sør går
over privat idrettsanlegg, men
tilgjengelighet er sikret gjennom
bestemmelsene.


Inngår i konsekvensutredningen
Tatt inn i reguleringsbestemmelsene

Dokumentasjon er del av planen

Kravene er lagt til grunn for
planarbeidet og innarbeidet i
reguleringsplanen

Utredning er utarbeidet av
Rådgivende biologer.
Krav om faglig vurdering av
hydroakustikk i forbindelse med
anleggsfasen er innarbeidet i

Asplan Viak AS
52
53
54
58
59
62
63
64
NVE
 Setter ingen krav i denne fasen
Erik Hove, Hj.h. gnr./bnr. 14/22
 Positiv til oppgradering av strandsonen
 Positiv til separering av gang- og
sykkelvegen Protesterer mot det planlagte
roog padleanlegget da det vil legge store
begrensninger på den øvrige bruken av
vannet. Tviler på at deler av anlegget blir
demontert mellom regattaer. Vil hindre eller
vanskeliggjøre tilkomsten til
strandeiendommer (komme i konflikt med
tilflottsretten (tilflottsretten ± retten til fri
adkomst til eiendommen fra sjøen og til å
kunne fortøye båter utenfor eiendommen ±
og mulighetene for bading og friluftsliv,
som en del av strandretten)). Midlertidig
sperring i forbindelse med regatta er
uakseptabelt. Stiller spørsmål ved om det er
riktig å begrense aktiviteten for
småbåttrafikk til fordel for et mindre roog
padlemiljø.
 Fullt mulig å oppgradere strandsonen og
utnytte steinmasser uten å bygge roog
padleanlegget. Ro- og padleaktiviteten er i
hovedsak ikke konkurransepadlere.
Kystverket
 Først og fremst opptatt av å legge til rette for
best mulig planlegging, utbygging og drift
av havner og å trygge ferdsel.
 Søknadsplikt for tiltak som faller inn under
have- og farvannslovens må fremgå av
reguleringsbestemmelsene
Einar Ellingsen, Hj.h. gnr./bnr. 41/549,
Hopsnesveien 102, 5232 Paradis
 Ønsker mer informasjon om konsekvenser
 Etterlyser åpent folkemøte
Vann og avløpsetaten
 Det må tas hensyn til eksist. anlegg ved
en eventuell utfylling
Fredrik Ellingsen, Hj.h. gnr./bnr. 41/90
 Etterlyser åpent folkemøte for å belyse
saken.
Norges handikapforbund,
 Ber om at TEK10 følges
Fjøsanger båtlag
 Aksepterer ikke at kommuneplanens
arealdel gjelder foran den eldre KDP for
idrettsområdet i sjø
 Planavgrensning langt utover det KP gir
dekning for, avgrensningen må ikke omfatte
naust- og småbåthavnområde.




78
bestemmelsene.
Tas til orientering
Tas til orientering
Tas til orientering
Ro- og padleanlegget vil bare hindre
båter som er dypere en 1,8 meter.
Siden området er lite brukt av slike
fartøyer vurderes dette som
akseptabelt. Tilgjengelighet på sjø til
brygger og naust vil maks. sperres i
korte perioder ± tidsaspekt vil bli
maks 5 minutter. Stoppsonen må
overvåkes i forbindelse med regatta,
sjøfartsreglene regulerer dette.
Ved regatta: Det forutsettes at båter fra
nordre del av Fjøsangerbukta kan passere på
nord og vestsiden av baneanlegget. Båter fra
Paradisstranden kan passere øst for
Marmorøya uhindret.
 Ikke aktuelt å droppe roanlegget,
som er prioritert i idrettsplan 2010 ±
2019..

Tas med i forbindelse med utforming
av planen

Tatt inn i reguleringsbestemmelsene
(usikker på om teksten i §2.1 er nok)


Ingen innspill til planen
Folkemøte kan være aktuelt ved
offentlig ettersyn

Innarbeidet i reguleringsplanen, bestemmelsene og VA-rammeplanen
Folkemøte kan være aktuelt ved
offentlig ettersyn




Det er lagt vekt på at planen og
bestemmelsene utformes slik at
anlegget blir universelt utformet.
Kommunedelplaner som er eldre enn
kommuneplanen gjelder etter
fagetaten sin vurdering bare så langt
de ikke er direkte i strid med nyere
arealdel til kommuneplanen.
Planavgrensningen omfatter alt areal
i sjø innerst i Fjøsangerbukta, slik at
Asplan Viak AS

Kan ikke akseptere restriksjoner i
forbindelse med regatta

65
66
67
68
Kommunalt råd for funksjonshemmede
 Viser til lover, forskrifter, standarder og
publikasjoner
 Refererer til prinsipper for gode UUløsninger
BKK nett AS
 Hensyn til eksisterende anlegg
Statsbygg
 Positiv til økt tilrettelegging for friluftsliv i
området
 Opptatt av estetikken
 Ønsker møte
Fylkesmannen i Hordaland
 Alternative tiltak for ferdsel langs og
opphold i strandsonen må utredes.
 Ber om vurdering av alternativ
lokalisering av roanlegg.
 Påvirkning av livet i vannet må
undersøkes.
 Tiltak for å hindre forurensing
 Ikke hindre fiskeoppvandring

ytterligere etablering av
småbåtplasser og moringer kan
hindres. Båtlagets anlegg er utkraget
over strandlinja, utkragete elementer
vil derfor inngå i planen. Båtlagets
brygger foreslås regulert til
«kombinert formål i sjø og vassdrag»
med bestemmelser om bruk.
Eksisterende brygger og anlegg som
er godkjent kan opprettholdes.
Kommentar til båttrafikken: Se
merknad til uttalelse i dok. nr. 53.
Se merknad til uttalelse i dok. nr. 63.




Innarbeides i bestemmelser
Tas til orientering
Tas til orientering
Gjennomført (27.02.13, dokumentert
via referat)

Innspillet gjelder en alternativ løsning
med turveg på bryggekonstruksjon uten
utfylling sør for det planlagte
idrettsanlegget. Løsningen gir vesentlig
mindre verdiøkning for strandsona for
allmenne friluftsinteresser, og
oppholdsareal for rekreasjon blir
mindre enn ønskelig. For
landskapsbildet gir ett slikt alternativ en
svært dårlig løsning fordi gang- og
sykkelanlegget vil beslaglegge en
betydelig del av grøntbeltet langs sjø,
uten at dette kompenseres med
etablering av nytt grøntanlegg.
Lokaliteten vurderes samlet sett som
godt egnet til roog padlesport.
Området har en lang historie som
trenings- og regattaområde, med tre
tradisjonsrike klubber etablert i
Nordåsvatnet. Ro- og padlemiljøet sin
bruk av lokaliteten gjennom flere
generasjoner har ført til at aktivitetene
er vel kjente i nærmiljøet og trolig i
mindre grad oppfattes som et
fremmedelement enn tilfellet ville være
ved etablering på en ny lokalitet.
Fagetaten viser også til at landdelen av
anlegget i KU vurderes som positiv for
landskapet, som er skjemmet av

79
Asplan Viak AS

69
70
71
Andreas Å. Skylstad, Hj.h. 13/753 og 13/1061
 Mener at tiltakene potensielt har store
konsekvenser, ønsker folkemøte
Norges miljøvernforbund
 Aksepterer i hovedsak planen, vektlegger
estetikk.
 Støtter separering av gang- og
sykkeltrafikken
 Benytter anledningen til å fraråde bygging
av Løvstien og dermed målsettingen om å
knytte stien til Langestranden sammen
med Løvstien
 Viktig å ta vare på sedimenter avsatt i
mellomistiden
Hordaland fylkeskommune, Regionalavd.
 Se helheten og ta vare på mest mulig
naturlig landskap








Arealpolitiske retningslinjer må tas inn i
planprogrammet
Marinarkeologisk gransking må
gjennomføres og tas inn i
planprogrammet
Det må gjøres greie for
kulturminneverdier, og tiltakets
konsekvenser for disse
Folkehelse må inn i planprogrammet som
eget utredningstema
Utvidelse av planområdet forbi
villaområdet Kråkenes og Kleiven for å
vurdere traseen videre.
Samferdselstiltak må vurderes opp mot
klima og miljø
Vil legge særlig vekt på konsekvenser for
innlandsfisk.
Varsler innsigelse dersom viktige
regionale interesser ikke blir varetatt
80
ubearbeidete høye utfyllinger. Det er
lite sannsynlig at det finnes andre
lokaliteter hvor landdelen av anlegget
kan gi en så stor positiv konsekvens
som sør for Langeholmen. Lokalisering
av sjødelen av anlegget er delvis
fastlagt i kommuneplanen og vedtatt i
idrettsplanen. Alternativ lokalisering
utredes ikke, da det trolig ikke er mulig
å finne andre godt egnete lokaliteter
innenfor kommunen.
Hensyn til vannforurensning, biologisk
mangfold og fiskeoppvandring er
utredet og tatt inn i bestemmelsene.

Folkemøte vurderes ved offentlig
ettersyn

Tas til orientering


Tas til orientering
Løvstien ikke relevant for denne planen

Berører kun eksist. fyllinger. Eventuelle
gamle sedimenter som kan være under
flyttes ikke.

Naturlig landskap søkes bevart på de to
stedene hvor dette både har stor
landskapsverdi og stor bruksverdi. Det
er på den opprinnelige Langeholmen og
på den eksist badeplassen
Langestranden.
Arealpolitiske retningslinjer tas inn i
planprogrammet.
Marinarkeologisk gransking er
gjennomført
Kulturminnegrunnlag og KU er
utarbeidet
Virkningene på folkehelse er behandlet
i tråd med planprogrammets kap. 8
under de fire temaene "Grønnstruktur,
lek og idrett", "trafikkforhold og ferdsel
med bil, båt, sykkel og til fots",
"Naturmangfold" og "Støy og
luftforurensning". Å legge inn et eget
kapittel om folkehelse vurderes som
unødig, da dette bare vil bli
gjentakelser av innholdet i de fire
ovenfor nevnte utredningstemaene.





Planområdet er ikke utvidet mot sør.
Asplan Viak AS
81
Det pågår et offentlig
reguleringsplanarbeid (PlanID 6031
0000) for Konow-Lund-området på
Kråkenes. Innspillet er oversendt for
vurdering i denne planen.


7274
Fellesuttalelse. Roklubber: Alvøen, Bergen, Fana,
Haukeland, Holmen, Justitia, NHH, Askøy,
Kvinnherad, Os og Voss. Laksevåg kajakklubb,
Njørd roog kajakklubb, Olympiatoppen Vest
Norge, Hordaland rokrets og Idrettsrådet i Bergen
 Ser med begeistring på etablering av
anlegget, vil gi god rekruttering til idrettene,
og god tilrettelegging for turpadlere, -roere
og ± gående, Opptatt av godt trenings- og
konkurranseanlegg.
 Anbefaler å flytte promenaden vekk fra
idrettsanlegget til bak hovedbygningen,
promenade gjennom idrettsanlegget vil skape
konflikter og farlige situasjoner. Stor tro på at
et begrenset areal forbeholdt idretten
omkranset med store tilgjengelige areal på
nord- og sørsiden vil gi en god kombinasjon
for alle brukere.
 Stopplengden er for liten ift. internasjonale
mål, ved vist løsning for banestrekk. Banen
kan trekkes lengre syd for å oppnå korrekte
mål, god ide å inkludere mulighetene for dette
i planavgrensningen.
 Fartsbegrensninger bør tas inn i
regattaområdet

75
Foreslår å oppdimensjonere p-plassen på
nordsiden av Langeholmen da det forventes
stor pågang.
Johan Langes Minde / Johan Langes og søskendes
legat (Langestiftelsene).
Hj.h. 16/1, 16/4, 16/51 m.fl.
Langestiftelsene eier store deler av planområdet
 Opptatt av å ivareta eksisterende kvaliteter
langs Langestranden og på området mellom
roklubben og Langestranden
 Skeptisk til utvidelse av Straumeveien med
Planen kan potensielt gi positive
konsekvenser for innlandsfisk ved at
bekk fra Langetjern gis et løp som kan
bli et leveområde for fisk. Bekken
ligger i dag i en bratt fylling i
planområdet uten fiskehabitat.
Varsel om mulig innsigelse tas til
etterretning.

Tas til orientering

Planen anbefaler at tilgjengeligheten for
allmenheten med UU skal følge vannet.
Løsning forbi roklubben ivaretar både
oppstillingsplass for justering av båter
og turgåere. Turveien gjennom området
kan stenges ved store arrangement ±
sikret gjennom bestemmelsene.

Ikke hensiktsmessig å regulere for å
kunne forskyve anlegget ved evt.
spesielt store regattaer. Anlegget kan,
etter søknad til aktuelle myndigheter,
vurderes plassert lengre sør.
Tiltak for å redusere farten bør bli
vurdert, men ikke som del av
reguleringsplanen. Det er
havnemyndigheten som forvalter dette
lovverket.
Parkeringsomfang på offentlig plass er
økt til 20, inkl 2 HC-plasser.


 Langs badeplassen på Langestranden
krever planen mur for å unngå at
veganlegget legger større beslag på
strandsona enn nødvendig. Strandsona er
brei nok på badeplassen til at opplevelsen
av murene vil dempes av vegetasjon.
Strandsona er også slakere enn lenger
Asplan Viak AS







gang- og sykkelveg som gir stort tverrsnitt og
store fyllinger. Foreslår etablering av
nedsenket gangvegsystem ved hjelp av mur ±
viser til vedlagt skisse
Utfylling må skje på en naturlik måte
Anbefaler ikke UU-tilrettelegging helt frem til
Langestranden, foreslår heller å etablere ei ny
strand på utfylling lengre nord som er
tilgjengelig for alle.
Vedlagt skisse viser anbefalt utfylling, bør
stoppe ca 150 meter fra Langestranden,
tilgjengeligheten for siste del bør følge
naturlig terreng
Idrettsanlegget kan ikke utestenge båttrafikken
verken under trening eller regattaer, og naust
må ivaretas
Gang- og sykkel nord for roklubben bør legges
så nær sjøen som mulig
Off parkering bør flyttes til taket av planlagt
båthus/lager
Busslomme flyttes til nordsiden av avkjørselen
til roklubben








76
82
nord, slik at murhøyden blir mindre.
Strandsona mellom badeplassen og
roanlegget er bratt, smal og sterkt preget
av ubearbeidete utfyllinger. Bruk av mur i
veganlegget på denne strekningen kan gi
en god løsning for landskapet bare
dersom det i tillegg fylles ut i sjøen på
nedsida for å gi rom for en grønn buffer
mot murene.
Strandområdet som Langestiftelsen
foreslår å bevare ved hjelp av nedsenket
vegløsning har liten verdi for friluftsliv.
Fagetaten vurderer det som en bedre
løsning å fylle ut og skape ei strandsone
med stor verdi for friluftsliv. Ved at
vegutvidelsen legges på nivå med
Straumeveien i stedet for å senkes
forbedres også støyforholdene i
strandsona noe.
Naturlik utforming av utfylling er
innarbeidet i planen og bestemmelsene.
Planlagt utfylling vil skape et
strandområde med en topografi som i stor
grad muliggjør UU. Det søkes derfor om
UU-tilgjengelighet på mest mulig av
promenaden mellom badeplassen og
Fjøsangerbukta.
Hensyn til båttrafikk og naust: Se
merknad til dok. nr. 53.
Gange og sykkel nord for roklubben
legges så nær vannet som mulig, men
gangvegen vil ikke være sammenfallende
med turvegen (høydeforskjell ).
Off. parkering på tak vil gi dårligere
tilgang til vannet, samt mulige uheldige
bindinger i forhold til takform og høyde
på bygg. Off parkering vil ihht.
planforslaget ligge på nordsiden av
roklubben med kort avstand og liten
høyde fra bil til utsettingsbrygge for
kajakk/kano og god UU-tilgjengelighet til
vannet og til promenaden.
Det er ikke behov for å flytte busslomme
slik planforslaget utformes.
Joachim Strøm-Erichsen, Hj.h. 19/61 og 19/390
• Varierende respons fra naboer ± noen mener
tiltaket vil løfte en kjedelig strandsone og det
Asplan Viak AS
•
•
•
•
•
•
•
•
•
77
gir forhåpning om bedre tilkomst for beboere
på nedsiden av Straumeveien
Bedret vannkvalitet de senere år kan forverres
av nye tiltak, fiske som har tatt seg opp kan
være utsatt.
Skeptisk til at bruk av steinmasser skal være
motivasjon for utfylling i Nordåsvatnet.
Usikker på konsekvensene(viser til
Sælevatnet)
Utfylling ved roklubben ikke problematisk,
forstår behovene til idrett og ser potensiale for
å bruke arealene til parkering for
Langestranden.
Langestranden brukes på kveldstid til fest og
hygge, etterlyser offentlig vedlikehold og
avfallshåndtering. Regner med at denne
aktiviteten vil øke med økt tilrettelegging.
parkeringsplasser
Presiserer at Langestranden må beholde sitt
naturlige preg
Gang- og sykkelvegen slik den er i dag er
farlig for barn pga. syklister i stor fart ± viktig
å fokusere på de gående også. Støtter
separering av gående og syklende
Utfyllingsprosjektet bør ikke strekke seg
lengre enn 200 meter fra roklubben
Oppfordrer til å se på sammenhengen med
andre utfyllingsprosjekter.
Fana roklubb
 Fana roklubb vil være nærmeste nabo til det
nye anlegget, og ønsker dette velkommen
 Positiv til at den nye naboen får tilgjengelighet
over seg.
 Ønsker ikke gangvegen gjennom sitt anlegg
 Planen må inkludere tilstrekkelig parkering til
friområdet
 Massetransport må løses slik at aktivitet kan
opprettholdes
80
83
 Hovedmotivasjonen for planarbeidet er å
etablere ei helt ny strandsone i et område
som domineres av eldre utfyllinger utført
uten at det er tatt hensyn til målsetninger
om å legge til rette for allmenhetens
tilgang til rekreasjonsområder.
 Tas til orientering
 Løses ikke gjennom planarbeidet, men
ved drift
 Innarbeidet i planforslaget
 Sikret i planforslaget med bestemmelser
 Planforslaget viser separering av gående
og syklende
 Fagetaten vurderer en mer omfattende
utfylling som en bedre løsning.
 I konsekvensutredningene for naturmiljø
ses planene for utfylling i Skiparvik og
ved Langeholmen i sammenheng.
 Gangveg i strandsonen: Se kommentar til
fellesuttalelse fra idrettsmiljøet i merknad
i dok. nr. 72-74.
 Omfanget av parkering er økt til 20
plasser, inkl 2 plasser til HC-parkering
 Samhandling i anleggsfasen ± hensyn til
Fana roklubb i anleggsfasen er
innarbeidet i bestemmelsene.
Nyhaugen sameie, Hj.h. 15/61
(Arealet som planlegges brukt til å trafikksikre
krysset mellom Fanaruta og Ytrebygdaruta er i
dag hageareal tilhørende Nyhaugen sameie)
 Ro- og padleanlegget må etableres slik at
Asplan Viak AS
annen båttrafikk ikke avskjæres
 Positiv til økt bruk for allmennheten
 Negativ til tilknytningen mellom Ytrebygdruta
og Fanaruta, gjennom boligområdet, viktig at
eiendomsinngrep på gnr15/bnr16
minimaliseres. Fartsreduserende tiltak for
sykkel må innarbeides.
 Ønsker å involveres i prosessen videre, ber om
møte/befaring
84
 Hensyn til båttrafikk og naust: Se
merknad til dok. nr. 53.
 Omdisponering av hageareal tilhørende
Nyhaugen sameie er nødvendig for å
oppgradere et ulykkesutsatt kryss. Bruk
av mur for å begrense inngrepet mest
mulig er innarbeidet i løsningen
 Møte / befaring er avtalt (utført?).
Asplan Viak AS
85
9 VEDLEGG
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
23.
24.
25.
Plankart, del 1, 2 og 3, datert 18.11.2014
Illustrasjonsplan, del 1, 2 og 3, datert 18.11.2014
Reguleringsbestemmelser
Langeholmen roog padleanlegg, VA-rammeplan, Asplan Viak AS datert 18.11.2014, inkl
tegninger ihht egen vedleggsliste (HB_001, _002, _003 og _004)
Naturtypekartlegging, rapport -1808, Rådgivende Biologer AS 06.12.2012
Konsekvensvurdering for naturmiljø, Rådgivende Biologer AS 01.01.2013
Kulturminnedokumentasjon Langeholmen roog padleanlegg. Byantikvaren i Bergen
01.04.2013 (Byantikvaren Skriftserie 2013-01)
Marinarkeologiske registreringer Stiftelsen Bergen Sjøfartsmuseum 09.10.2013
Geotekniske undersøkelser, Multiconsult, Rapport: 614358 ± 001-RIG-RAP-001, 06.12.12
Miljøgeologiske grunnundersøkelser på sjø, Multiconsult, Rapport: 614358 ± 001-RIGmRAP-001, 09.01.13
Fyllingsplan, Multiconsult, tegn 614358- G500, datert 14.01.14
Forprosjektnotat geoteknikk og mljøgeologi. Notat: 614358_RIG_NOT-003_Rev 01, datert
03.06.14
Langeholmen roog padleanlegg, Grønnstruktur, lek og idrett, Asplan Viak AS datert
18.11.2014
Langeholmen roog padleanlegg, trafikkutredning Asplan Viak AS datert 18.11.2014
Langeholmen roog padleanlegg, Landskapsutredning, Asplan Viak AS datert 18.11.2014
Langeholmen roog padleanlegg, ROS-analyse, Asplan Viak AS utgave 2, datert 18.11.2014
Langeholmen roog padleanlegg, Støy og støv, Asplan Viak AS, versjon 2, datert 14.11.2014
Innkomne merknader ved varsel om planoppstart, vedlegg 18.1, 18.2 og 18.3
Plan og profiltegninger for vegen, tegn 528687_TC_001 ± TC_004, pel 0-1178, datert
18.11.2014
Normalprofiler for vegen, tegn 528687_TF_001 ± TF_002, normalprofiler1 og 2, datert
18.11.2014
Langeholmen roog padleanlegg, tegn 528687_LZ_001 - illustrasjon av strand i sør, datert
18.11.2014
Langeholmen roog padleanlegg, tegn 528687_LZ_002 - illustrasjon av idrettsbygg,
oppstillingsplass for båter, turveg m/bro, datert 18.11.2014
Langeholmen roog padleanlegg, tegn 528687_LZ_003 - illustrasjon av idrettsbygg,
oppstillingsplass for båter, datert 18.11.2014
Langeholmen roog padleanlegg, tegn 528687_LZ_004 - illustrasjon av idrettsbygg, ny
båtvik, båtlager og brygge, datert 18.11.2014
Langeholmen roog padleanlegg, tegn 528687_LZ_005 - illustrasjon av roog padleanlegget
sett mot sørvest, datert 18.11.2014
Asplan Viak AS