EØS-tillegget

Comments

Transcription

EØS-tillegget
NORSK utgave
EØS-tillegget
til Den europeiske
unions tidende
2015/EØS/58/01
2015/EØS/58/02
2015/EØS/58/03
2015/EØS/58/04
2015/EØS/58/05
2015/EØS/58/06
2015/EØS/58/07
2015/EØS/58/08
2015/EØS/58/09
2015/EØS/58/10
I
EØS-ORGANER
1.
EØS-komiteen
ISSN 1022-9310
Nr. 58
22. årgang
24.9.2015
Kommisjonsforordning (EU) nr. 104/2010 av 5. februar 2010 om godkjenning av
kaliumdiformiat som tilsetningsstoff i fôrvarer for purker (innehaver av
godkjenningen: BASF SE) og om endring av forordning (EF) nr. 1200/2005 . . . . . . . . . 1
Kommisjonsforordning (EU) nr. 107/2010 av 8. februar 2010 om godkjenning av
Bacillus subtilis ATCC PTA-6737 som tilsetjingsstoff i fôrvarer for oppfôringskjuklingar
(innehavar av godkjenninga: Kemin Europa NV) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
Kommisjonsforordning (EU) nr. 277/2010 av 31. mars 2010 om godkjenning av
6-fytase som tilsetjingsstoff i fôrvarer for oppfôrings- og avlsfjørfe bortsett frå
oppfôringskalkunar, for eggleggjande fjørfe og for svin bortsett frå purker (innehavar
av godkjenninga: Roal Oy) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7
Kommisjonsforordning (EU) nr. 327/2010 av 21. april 2010 om godkjenning av ny bruk
av 3-fytase som tilsetjingsstoff i fôrvarer for alle mindre utbreidde fugleartar bortsett frå
ender, og for prydfuglar (innehavar av godkjenninga: BASF SE) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Kommisjonsforordning (EU) nr. 333/2010 av 22. april 2010 om godkjenning av ny bruk
av Bacillus subtilis C-3102 (DSM 15544) som tilsetjingsstoff i fôrvarer for avvande
smågrisar (innehavar av godkjenninga: Calpis Co. Ltd. Japan, som i Den europeiske
unionen er representert ved Calpis Co. Ltd. Europe Representative Office) . . . . . . . . . . . 11
Kommisjonsforordning (EU) nr. 334/2010 av 22. april 2010 om endring av forordning
(EF) nr. 721/2008 med hensyn til tilsetningsstoff i fôrvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Kommisjonsforordning (EU) nr. 335/2010 av 22. april 2010 om godkjenning av
sinkkelat av hydroksy-analogen av metionin som tilsetningsstoff i fôrvarer for alle
dyrearter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
14
Kommisjonsforordning (EU) nr. 348/2010 av 23. april 2010 om godkjenning av
L-isoleucin som tilsetjingsstoff i fôrvarer for alle dyreartar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Kommisjonsforordning (EU) nr. 349/2010 av 23. april 2010 om godkjenning av
kobberkelat av hydroksy-analogen av metionin som tilsetningsstoff i fôrvarer for alle
dyrearter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
19
Kommisjonsforordning (EU) nr. 350/2010 av 23. april 2010 om godkjenning av
mangankelat av hydroksy-analogen av metionin som tilsetningsstoff i fôrvarer for alle
dyrearter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
22
2015/EØS/58/11
2015/EØS/58/12
2015/EØS/58/13
Kommisjonsdirektiv 2010/46/EF av 2. juli 2010 om endring av direktiv 2003/90/EF og
2003/91/EF om fastsetjing av gjennomføringstiltak for artikkel 7 i rådsdirektiv
2002/53/EF og 2002/55/EF med omsyn til kva eigenskapar som minst skal omfattast av
og kva minstekrav som skal gjelde for gransking av visse sortar av jordbruksvekstrar og
grønsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Kommisjonsforordning (EU) nr. 459/2010 av 27. mai 2010 om endring av vedlegg II,
III og IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til
grenseverdier for rester av visse pesticider i eller på visse produkter . . . . . . . . . . . . . . . . 31
Kommisjonsforordning (EU) nr. 600/2010 av 8. juli 2010 om endring av vedlegg I til
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til tilføyelser og
endringer i eksemplene på beslektede sorter eller andre produkter som samme
grenseverdi for restmengder gjelder for . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78
2015/EØS/58/14
Kommisjonsdirektiv 2010/37/EU av 17. juni 2010 om endring av direktiv 2008/60/EF
om fastsetjing av spesifikke reinleikskriterium for søtstoff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100
2015/EØS/58/15
Kommisjonsforordning (EU) nr. 765/2010 av 25. august 2010 om endring av vedlegg II
og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til
grenseverdier for rester av klortalonil, klotianidin, difenokonazol, fenheksamid,
flubendiamid, nikotin, spirotetramat, tiakloprid og tiametoksam i eller på visse
produkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
2015/EØS/58/16
Kommisjonsdirektiv 2010/50/EF av 10. august 2010 om endring av europaparlamentsog rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av dazomet som et aktivt stoff
i vedlegg I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
2015/EØS/58/17
Kommisjonsdirektiv 2010/51/EF av 11. august 2010 om endring av europaparlamentsog rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av N,N-dietyl-meta-toluamid som
et aktivt stoff i vedlegg I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142
2015/EØS/58/18
Kommisjonsdirektiv 2010/71/EF av 4. november 2010 om endring av europaparlamentsog rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av metoflutrin som et aktivt stoff
i vedlegg I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
2015/EØS/58/19
Kommisjonsdirektiv 2010/72/EF av 4. november 2010 om endring av europaparlamentsog rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av spinosad som et aktivt stoff
i vedlegg I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148
2015/EØS/58/20
Kommisjonsdirektiv 2010/61/EU av 2. september 2010 om første tilpasning av
vedleggene til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/68/EF om innlands transport av
farlig gods til den vitenskapelige og tekniske utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151
2015/EØS/58/21
Kommisjonsforordning (EU) nr. 962/2010 av 26. oktober 2010 om endring av
forordning (EF) nr. 2042/2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og
luftfartsprodukter, -deler og utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell
som deltar i disse oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153
2015/EØS/58/22
Kommisjonsavgjerd av 19. juli 2010 om felles tryggleiksmål som nemnt i artikkel 7 i
europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF (2010/409/EU) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154
2015/EØS/58/23
Kommisjonsrekommandasjon av 5. juli 2010 om risikovurdering av mangler som
oppdages ved utekontroll (av nyttekjøretøyer) i samsvar med europaparlaments- og
rådsdirektiv 2000/30/EF (2010/379/EU) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163
2015/EØS/58/24
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/24/EF av 23. april 2009 om rettsleg vern av
datamaskinprogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172
2015/EØS/58/25
Rådsdirektiv 2010/32/EU av 10. mai 2010 om gjennomføring av rammeavtalen om
forebygging av skader fra skarpe gjenstander i sykehus og helsesektoren inngått
mellom HOSPEEM og EPSU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179
2015/EØS/58/26
Kommisjonsvedtak av 8. juni 2009 om nærmere tolkning av de former for luftfartsvirksomhet som er oppført i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF
(2009/450/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186
2015/EØS/58/27
Kommisjonsforordning (EU) nr. 821/2010 av 17. september 2010 om gjennomføring av
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om fellesskapsstatistikk over
informasjonssamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190
2015/EØS/58/28
Kommisjonsforordning (EU) nr. 822/2010 av 17. september 2010 om endring av
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 198/2006 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1552/2005 om statistikk over yrkesrettet
opplæring i foretak, med hensyn til dataene som skal samles inn og kravene til utvalg,
presisjon og kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
2015/EØS/58/29
Kommisjonsforordning (EU) nr. 823/2010 av 17. september 2010 om gjennomføring av
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 452/2008 om utarbeiding og utvikling av
statistikk over utdanning og livslang læring med hensyn til statistikk over voksnes
deltaking i livslang læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222
2015/EØS/58/30
Kommisjonsforordning (EF) nr. 860/2010 av 10. september 2010 om opprettelse av
2010-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved
rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 262
2015/EØS/58/31
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1090/2010 av 24. november 2010 om
endring av direktiv 2009/42/EF om statistiske oppgaver over transport av gods og
passasjerer til sjøs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264
2015/EØS/58/32
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1114/2010 av 1. desember 2010 om fastsetjing av
nærmare reglar for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn til
minstestandardar for kvaliteten av vekter i HKPI, og om oppheving av kommisjonsforordning (EF) nr. 2454/97 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267
2015/EØS/58/33
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/101/EF av 19. november 2008 om endring av
direktiv 2003/87/EF slik at luftfartsvirksomhet omfattes av ordningen for handel med
utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 270
2015/EØS/58/34
Kommisjonsforordning (EU) nr. 774/2010 av 2. september 2010 om fastsettelse av
retningslinjer for kompensasjon mellom systemansvarlige nettselskaper og en felles
framgangsmåte for fastsettelse av overføringstariffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289
2015/EØS/58/35
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om omsetning
av og bruk av fôrvarer, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/EØF, kommisjonsdirektiv
80/511/EØF, rådsdirektiv 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF
samt kommisjonsvedtak 2004/217/EF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295
2015/EØS/58/36
Kommisjonsforordning (EU) nr. 242/2010 av 19. mars 2010 om opprettelse av en
katalog over fôrmidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323
2015/EØS/58/37
Kommisjonsforordning (EU) nr. 454/2010 av 26. mai 2010 om overgangstiltak i
henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 med hensyn til
bestemmelsene om merking av fôrvarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339
2015/EØS/58/38
Kommisjonsdirektiv 2009/108/EF av 17. august 2009 om endring av europaparlamentsog rådsdirektiv 97/24/EF om visse deler av og egenskaper ved motorvogner med to eller
tre hjul, for å tilpasse det til den tekniske utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341
2015/EØS/58/39
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/142/EF av 30. november 2009 om
gassapparater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357
2015/EØS/58/40
Kommisjonsdirektiv 2009/122/EF av 14. september 2009 om endring, med sikte på
tilpasning til den tekniske utvikling, av vedlegg II til europaparlaments- og rådsdirektiv
96/73/EF om visse metoder for kvantitative analyser av binære tekstilfiberblandinger . . 375
2015/EØS/58/41
Kommisjonsdirektiv 2010/59/EU av 26. august 2010 om endring av europaparlamentsog rådsdirektiv 2009/32/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bruk av
ekstraksjonsmidler ved framstilling av næringsmidler og næringsmiddelingredienser . . . 382
2015/EØS/58/42
Kommisjonsdirektiv 2010/5/EF av 8. februar 2010 om endring av europaparlamentsog rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av akrolein som et aktivt stoff i
vedlegg I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385
2015/EØS/58/43
Kommisjonsdirektiv 2010/8/EF av 9. februar 2010 om endring av europaparlaments- og
rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av warfarinnatrium som et aktivt stoff
i vedlegg I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 388
2015/EØS/58/44
Kommisjonsdirektiv 2010/9/EF av 9. februar 2010 om endring av europaparlaments- og
rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på å utvide oppføringen i vedlegg I av det aktive
stoffet aluminiumfosfid, som frigir fosfin, til å omfatte produkttype 18, som fastsatt
i vedlegg V i direktiv 98/8/EF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 391
2015/EØS/58/45
Kommisjonsdirektiv 2010/10/EF av 9. februar 2010 om endring av europaparlamentsog rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av brodifakum som et aktivt stoff
i vedlegg I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 395
2015/EØS/58/46
Kommisjonsdirektiv 2010/11/EF av 9. februar 2010 om endring av europaparlamentsog rådsdirektiv 98/8/EF med hensyn til oppføring av warfarin som et aktivt stoff
i vedlegg I . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398
2015/EØS/58/47
Kommisjonsbeslutning av 25. februar 2010 om endring av europaparlaments- og
rådsdirektiv 2002/95/EF med hensyn til unntak for bruk av kadmium, for å tilpasse
vedlegget til den vitenskapelige og tekniske utvikling (2010/122/EU) . . . . . . . . . . . . . . . 401
2015/EØS/58/48
Kommisjonsforordning (EU) nr. 791/2010 av 6. september 2010 om endring av
forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten over luftfartsselskaper
som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 403
2015/EØS/58/49
Kommisjonsforordning (EU) nr. 581/2010 av 1. juli 2010 om maksimumsfrister for
overføring av relevante opplysninger fra kjøretøyenheter og sjåførkort . . . . . . . . . . . . . . 407
2015/EØS/58/50
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 392/2009 av 23. april 2009 om
transportørers erstatningsansvar ved ulykker under sjøtransport av passasjerer . . . . . . . . 408
2015/EØS/58/51
Rådsdirektiv 2008/59/EF av 12. juni 2008 om tilpasning av europaparlaments- og
rådsdirektiv 2006/87/EF om fastsettelse av tekniske krav til fartøyer for fart på innlands
vannveier, på grunn av Republikken Bulgarias og Romanias tiltredelse . . . . . . . . . . . . . . 431
2015/EØS/58/52
Kommisjonsvedtak av 12. mars 2009 om fastsetjing av reviderte miljøkriterium for
tildeling av fellesskapsmiljømerket til fjernsyn (2009/300/EF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433
2015/EØS/58/53
Kommisjonsforordning (EF) nr. 163/2010 av 9. februar 2010 om opprettelse av
2009-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved
rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 439
2015/EØS/58/54
Kommisjonsforordning (EU) nr. 202/2010 av 10. mars 2010 om endring av forordning
(EF) nr. 6/2003 om spredning av statistikk over godstransport på vei . . . . . . . . . . . . . . . . 441
2015/EØS/58/55
Kommisjonsforordning (EU) nr. 317/2010 av 16. april 2010 om vedtakelse av
spesifikasjoner for tilleggsundersøkelsen for 2011 om sysselsetting av funksjonshemmede for arbeidskraftundersøkelsen fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 577/98 . . . . . . 446
2015/EØS/58/56
Kommisjonsbeslutning av 14. april 2010 om endring av europaparlaments- og
rådsdirektiv 2009/42/EF om statistiske oppgaver over transport av gods og passasjerer
til sjøs (2010/216/EU) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 453
2015/EØS/58/57
Kommisjonsforordning (EU) nr. 481/2010 av 1. juni 2010 om gjennomføring av
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om fellesskapsstatistikker over
inntekter og levekår (EU-SILC) med hensyn til listen for 2011 over sekundærmålvariabler for overføring av ulemper mellom generasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 461
2015/EØS/58/58
Kommisjonsforordning (EU) nr. 519/2010 av 16. juni 2010 om vedtakelse av
programmet for statistiske opplysninger og metadata for folke- og boligtellinger fastsatt
i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 763/2008 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 469
2015/EØS/58/59
Kommisjonsforordning (EU) nr. 520/2010 av 16. juni 2010 om endring av forordning
(EF) nr. 831/2002 med hensyn til tilgang til fortrolige opplysninger for vitenskapelige
formål når det gjelder tilgjengelige undersøkelser og statistiske kilder . . . . . . . . . . . . . . . 482
2015/EØS/58/60
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1201/2009 av 30. november 2009 om gjennomføring av
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 763/2008 om folke- og boligtellinger med
hensyn til variablenes tekniske spesifikasjoner og inndelinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 484
2015/EØS/58/61
Kommisjonsforordning (EU) nr. 715/2010 av 10. august 2010 om endring av
rådsforordning (EF) nr. 2223/96 med hensyn til tilpasninger i nasjonalregnskapene som
følge av revisjonen av standarden for næringsgruppering NACE Revisjon 2 og den
statistiske produktgruppering etter næring (CPA) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 524
2015/EØS/58/62
Kommisjonsforordning (EU) nr. 550/2010 av 23. juni 2010 om endring av forordning
(EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar
med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til
internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS) nr. 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 545
2015/EØS/58/63
Kommisjonsforordning (EU) nr. 574/2010 av 30. juni 2010 om endring av forordning
(EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar
med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til
internasjonal standard for finansiell rapportering (IFRS) nr. 1 og IFRS 7 . . . . . . . . . . . . . 549
2015/EØS/58/64
Kommisjonsforordning (EU) nr. 632/2010 av 19. juli 2010 om endring av forordning
(EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar
med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til
internasjonal regnskapsstandard (IAS) nr. 24 og internasjonal standard for finansiell
rapportering (IFRS) nr. 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 552
2015/EØS/58/65
Kommisjonsforordning (EU) nr. 633/2010 av 19. juli 2010 om endring av forordning
(EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar
med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til tolkning
nr. 14 fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) . . . . . . 561
2015/EØS/58/66
Kommisjonsforordning (EU) nr. 662/2010 av 23. juli 2010 om endring av forordning
(EF) nr. 1126/2008 om vedtakelse av visse internasjonale regnskapsstandarder i samsvar
med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1606/2002 med hensyn til tolkning
nr. 19 fra Den internasjonale tolkningskomité for finansiell rapportering (IFRIC) samt
internasjonal regnskapsstandard (IFRS) nr. 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 565
2015/EØS/58/67
Kommisjonsbeslutning av 7. juli 2010 om fritak for Estland for visse plikter til å
anvende rådsdirektiv 66/402/EØF og 2002/57/EF med hensyn til Avena strigosa Schreb.,
Brassica nigra (L.) Koch og Helianthus annuus L. (2010/377/EU) . . . . . . . . . . . . . . . . . 570
2015/EØS/58/68
Kommisjonsforordning (EU) nr. 116/2010 av 9. februar 2010 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 med hensyn til listen over
ernæringspåstander . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 571
2015/EØS/58/69
Kommisjonsforordning (EU) nr. 298/2010 av 9. april 2010 om endring av forordning
(EF) nr. 1451/2007 med hensyn til forlengelse av unntak som åpner mulighet for å tillate
omsetning av biocidprodukter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 574
2015/EØS/58/70
Kommisjonsbeslutning av 20. april 2010 om ny undersøkelse av begrensningen for
kortkjedede klorerte parafiner (SCCP er) oppført i vedlegg XVII til europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 (2010/226/EU) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 576
2015/EØS/58/71
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1071/2010 av 22. november 2010 om endring av
forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten over luftfartsselskaper
som er underlagt driftsforbud i Fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 578
2015/EØS/58/72
Rådsdirektiv 2010/18/EU av 8. mars 2010 om gjennomføring av den reviderte
rammeavtalen om foreldrepermisjon inngått av BUSINESSEUROPE, UEAPME, CEEP
og EFF og om oppheving av direktiv 96/34/EF . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 590
2015/EØS/58/73
Kommisjonsbeslutning av 23. februar 2010 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøyer (2010/115/EU) . . . . . . . 598
II EFTA-ORGANER
1. EFTA-statenes faste komité
2. EFTAs overvåkningsorgan
3. EFTA-domstolen
III EU-ORGANER
1. Kommisjonen
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/1
EØS-ORGANER
EØS-KOMITEEN
2015/EØS/58/01
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 104/2010
av 5. februar 2010
om godkjenning av kaliumdiformiat som tilsetningsstoff i fôrvarer for purker (innehaver av
godkjenningen: BASF SE) og om endring av forordning (EF) nr. 1200/2005 (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneholder bestemmelser
om godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer og om
vilkår og framgangsmåter for å gi slik godkjenning.
I henhold til artikkel 10 i nevnte forordning skal
tilsetningsstoffer som er godkjent i henhold til rådsdirektiv
70/524/EØF(2), vurderes på nytt.
2) Kaliumdiformiat i fast form ble midlertidig godkjent
tilsetningsstoff i fôrvarer for purker i samsvar med
direktiv 70/524/EØF ved kommisjonsforordning (EF)
nr. 1200/2005 av 26. juli 2005 om permanent godkjenning
av visse tilsetningsstoffer og midlertidig godkjenning
av ny bruk av et allerede tillatt tilsetningsstoff i
fôrvarer(3). Dette tilsetningsstoffet ble deretter innført i
fellesskapsregisteret over tilsetningsstoffer i fôrvarer som
et eksisterende produkt, i samsvar med artikkel 10 nr. 1 i
forordning (EF) nr. 1831/2003.
3) I samsvar med artikkel 10 nr. 2, sammenholdt med
artikkel 7, i forordning (EF) nr. 1831/2003 ble det
inngitt en søknad om ny vurdering av tilsetningsstoffet,
med anmodning om at tilsetningsstoffet klassifiseres i
kategorien «avlstekniske tilsetningsstoffer». Søknaden
ble ledsaget av de nødvendige opplysninger og
dokumenter som kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3 i
nevnte forordning.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 35 av 6.2.2010, s. 4, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 3.
(1) EUT L 268, 18.10.2003, s. 29.
(2)EFT L 270, 14.12.1970, s. 1.
(3) EUT L 195, 27.7.2005, s. 6.
4) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(«Myndigheten») konkluderte i sin uttalelse av
15. september 2009(4) med at nevnte tilsetningsstoff ikke
har noen skadevirkning på dyrs eller forbrukeres helse
eller på miljøet, og at bruken av tilsetningsstoffet kan
forbedre dyrenes helse. Myndigheten anbefaler at det
treffes hensiktsmessige tiltak i forbindelse med brukernes
sikkerhet. Myndigheten anser ikke at det er behov
for særlige krav om overvåking etter markedsføring.
Myndigheten bekrefter også rapporten om metoden for
analyse av tilsetningsstoffet i fôrvarer som ble framlagt
av Fellesskapets referanselaboratorium, som ble opprettet
ved forordning (EF) nr. 1831/2003.
5)
Vurderingen av tilsetningsstoffet viser at godkjennings­
vilkårene fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF)
nr. 1831/2003, er oppfylt. Bruk av preparatet bør derfor
godkjennes, som angitt i vedlegget til denne forordning.
6)
Som følge av dette, bør bestemmelsene om preparatet i
forordning (EF) nr. 1200/2005 oppheves.
7) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Preparatet oppført i vedlegget, som tilhører kategorien
«avlstekniske tilsetningsstoffer» og funksjonsgruppen
«andre avlstekniske tilsetningsstoffer», godkjennes som
tilsetningsstoff i fôrvarer på de vilkår som er fastsatt i nevnte
vedlegg.
Artikkel 2
I forordning (EF) nr. 1200/2005 oppheves artikkel 1 og
vedlegg I.
(4) EFSA Journal 2009; 7(9): 1315.
Nr. 58/2
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 3
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 5. februar 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
24.9.2015
Navn på
innehaveren av
godkjenning
Tilsetningsstoff
Sammensetning, kjemisk betegnelse, beskrivelse,
analysemetode
Dyreart eller
dyregruppe
Høyeste alder
BASF SE
Kalium­
diformiat
Ionekromatografi med elektrisk konduktivitetsdeteksjon (IC/ECD)
Analysemetode(1)
KH(COOH)2
Det skal treffes tiltak for å verne arbeidstakere.
Blandingen av forskjellige kilder til kaliumdiformiat må ikke overstige den tillatte
grenseverdien for fullfôr på 12 000 mg
per kg fullfôr.
CAS-nr. 20642-05-1
12000
Dette produkt kan gi alvorlige øyeskader.
10000
Kaliumdiformiat, fast form
—
Tilsetningsstoffet skal tilsettes fôr som en
premiks.
Purker
Andre bestemmelser
Beskrivelse av tilsetningsstoffet:
Vann høyst 0,5 %
Silikat høyst 1,5 %,
Kaliumdiformiat, fast form minst 98 %,
Tilsetningsstoffets sammensetning:
(1) Nærmere opplysninger om analysemetoden finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: www.irmm.jrc.be/crl-feed-additives
4d800
Høyeste
innhold
mg/kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %
Laveste
innhold
Kategori: avlstekniske tilsetningsstoffer. Funksjonsgruppe: andre avlstekniske tilsetningsstoffer (forbedring av parametrene)
Tilsetningsstoffets
registrerings­
nummer
VEDLEGG
26. februar
2020
Godkjenningsperiodens utløp
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/3
Nr. 58/4
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2015/EØS/58/02
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 107/2010
av 8. februar 2010
om godkjenning av Bacillus subtilis ATCC PTA-6737 som tilsetjingsstoff i fôrvarer for
oppfôringskjuklingar (innehavar av godkjenninga: Kemin Europa NV) (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske
unionen,
4)
I ei fråsegn av 15. september 2009(2) slo Den europeiske
styresmakta for næringsmiddeltryggleik (heretter kalla
«styresmakta») fast at Bacillus subtilis (ATCC PTA6737) ikkje har nokon skadeverknad på dyrehelsa,
menneskehelsa eller miljøet, og at bruken av preparatet
kan betre yteevna til dyra. Styresmakta reknar ikkje at
det er naudsynt med særlege krav om overvaking etter
marknadsføring. Ho stadfesta dessutan den rapporten om
metoden for analyse av tilsetjingsstoffet i fôrvarer som er
lagd fram av referanselaboratoriet til Fellesskapet, som
vart skipa ved forordning (EF) nr. 1831/2003.
med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særleg artikkel 9 nr. 2, og
ut frå desse synsmåtane:
1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneheld føresegner om
godkjenning av tilsetjingsstoff i fôrvarer og om vilkår og
framgangsmåtar for å gje slik godkjenning.
2)
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
er det sendt inn søknad om godkjenning av det preparatet
som er ført opp i vedlegget til denne forordninga. Saman
med søknaden var òg dei opplysningane og dokumenta
sende inn som krevst i medhald av artikkel 7 nr. 3 i
forordning (EF) nr. 1831/2003.
3) Søknaden gjeld godkjenning i kategorien «avlstekniske
tilsetjingsstoff» av mikroorganismen Bacillus subtilis
(ATCC PTA-6737) som tilsetjingsstoff i fôrvarer for
oppfôringskjuklingar.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 36 av 9.2.2010, s. 1, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 3.
(1) TEU L 268 av 18.10.2003, s. 29.
5) Vurderinga av preparatet viser at dei vilkåra for
godkjenning som er fastsette i artikkel 5 i forordning
(EF) nr. 1831/2003, er oppfylte. Bruken av preparatet bør
difor godkjennast slik det er fastlagt i vedlegget til denne
forordninga.
6) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga,
er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for
næringsmiddelkjeda og dyrehelsa —
VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:
Artikkel 1
Preparatet som er ført opp i vedlegget og tilhøyrer kategorien
«avlstekniske tilsetjingsstoff» og funksjonsgruppa «middel
som stabiliserer tarmfloraen», vert godkjent som tilsetjingsstoff
i fôrvarer på dei vilkåra som er fastsette i vedlegget.
(2) The EFSA Journal 2009, 7(9): 1314.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 2
Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.
Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 8. februar 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
________
Nr. 58/5
Namnet til inne­
havaren av
godkjenninga
Tilsetjingsstoff
Samansetnad, kjemisk formel,
forklaring, analysemetode
Kemin Europa
NV
Bacillus subtilis
ATCC PTA-6737
subtilis
Identifikasjon: pulsfeltgelelektroforese (PFGE)
Teljing: platespreiingsmetoden
med bruk av trypton-soya-agar
med førevarming av fôrvareprøvene
Analysemetode(1):
Sporar av Bacillus
ATCC PTA-6737
Karakteristikk av det aktive
stoffet:
Preparat av Bacillus subtilis
ATCC PTA-6737 som inneheld minst 1 × 1010 KDE/g tilsetjingsstoff
Samansetnaden til tilsetjingsstoffet:
Oppfôringskjuklingar
Dyreart eller dyregruppe
—
Høgste alder
Høgste
innhald
1 × 107
—
KDE/kg fullfôr med eit
vassinnhald på 12 %
Lågaste
innhald
(1) Nærmare opplysningar om analysemetodane er å finne på nettstaden til referanselaboratoriet til Fellesskapet: http://irmm.jrc.ec.europa.eu/html/CRLs/crl_feed_additives/index.htm
4b1823
Kategori: avlstekniske tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: middel som stabiliserer tarmfloraen
Identifikasjonsnummeret til
tilsetjingsstoffet
VEDLEGG
2.Kan nyttast i fôrvarer
som inneheld dei godkjende koksidiostatikaa:
diclazuril, dekokinat,
salinomycinnatrium,
narasin/nicarbazin og
lasalocid A-natrium.
1.Bruksrettleiinga for tilsetjingsstoffet og premiksen inneheld opplysningar om lagringstemperatur, lagringstid
og pelleteringsstabilitet.
Andre føresegner
1.3.2020
Godkjenninga
gjeld inntil
Nr. 58/6
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/7
2015/EØS/58/03
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 277/2010
av 31. mars 2010
om godkjenning av 6-fytase som tilsetjingsstoff i fôrvarer for oppfôrings- og avlsfjørfe bortsett
frå oppfôringskalkunar, for eggleggjande fjørfe og for svin bortsett frå purker (innehavar av
godkjenninga: Roal Oy) (*)
av Trichoderma reesei (CBS 122001) ikkje har nokon
skadeverknad på dyrehelsa, menneskehelsa eller
miljøet, og at bruken av preparatet kan betre yteevna
til dyra. Styresmakta reknar ikkje at det er naudsynt
med særlege krav om overvaking etter marknadsføring.
Ho stadfesta dessutan den rapporten om metoden for
analyse av tilsetjingsstoffet i fôrvarer som er lagd fram av
referanse­laboratoriet til Fellesskapet, som vart skipa ved
forordning (EF) nr. 1831/2003.
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske
unionen,
med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særleg artikkel 9 nr. 2, og
ut frå desse synsmåtane:
1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneheld føresegner om
godkjenning av tilsetjingsstoff i fôrvarer og om vilkår og
framgangsmåtar for å gje slik godkjenning.
2)
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
er det sendt inn søknad om godkjenning av det preparatet
som er ført opp i vedlegget til denne forordninga. Saman
med søknaden var òg dei opplysningane og dokumenta
sende inn som krevst i medhald av artikkel 7 nr. 3 i
forordning (EF) nr. 1831/2003.
3) Søknaden gjeld godkjenning i kategorien «avlstekniske
tilsetjingsstoff» av enzymet 6-fytase (EC 3.1.3.26)
framstilt av Trichoderma reesei (CBS 122001) som
tilsetjingsstoff i fôrvarer for oppfôrings- og avlsfjørfe
bortsett frå oppfôringskalkunar, for eggleggjande fjørfe
og for svin bortsett frå purker.
4)
I ei fråsegn av 11. november 2009(2) slo Den europeiske
styresmakta for næringsmiddeltryggleik (heretter kalla
«styresmakta») fast at 6-fytase (EC 3.1.3.26) framstilt
5) Vurderinga av preparatet viser at dei vilkåra for god­
kjenning som er fastsette i artikkel 5 i forordning (EF)
nr. 1831/2003, er oppfylte. Bruken av preparatet bør
difor god­kjennast slik det er fastlagt i vedlegget til denne
forordninga.
6) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i
samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for nærings­
middelkjeda og dyrehelsa —
VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:
Artikkel 1
Preparatet som er ført opp i vedlegget og tilhøyrer kategorien
«avlstekniske tilsetjingsstoff» og funksjonsgruppa «fordøyings­
betrande middel», vert godkjent som tilsetjingsstoff i fôrvarer
på dei vilkåra som er fastsette i vedlegget.
Artikkel 2
Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er
kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.
Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 31. mars 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 86 av 1.4.2010, s. 13, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 3.
(1)TEU L 268 av 18.10.2003, s. 29.
(2) The EFSA Journal 2009; 7(11):1380.
Namnet til
innehavaren av
godkjenninga
Tilsetjingsstoff
Samansetnad, kjemisk formel, forklaring,
analysemetode
Roal Oy
Preparat av 6-fytase (EC 3.1.3.26)
framstilt av Trichoderma reesei
EC 3.1.3.26
Kolorimetrisk metode med mengdefastsetjing av aktiviteten til 6-fytase ved måling av det uorganiske
fosfatet som vert frigjeve frå natriumfytat ved ein analyse av fargen
som kjem fram ved reduksjon av eit
fosfomolybdatkompleks.
Analysemetode(2)
6-fytase (EC 3.1.3.8) framstilt av
Trichoderma reesei (CBS 122001)
Karakteristikk av det aktive stoffet
10 000 PPU/g i flytande form
40 000 PPU(1)/g i fast form
(CBS 122001) med ein aktivitet på
minst:
Samansetnaden til tilsetjingsstoffet
6-fytase
Svin, bortsett
frå purker
Eggleggjande
fjørfe
Oppfôrings- og
avlsfjørfe, bortsett frå oppfôringskalkunar
Dyreart eller
dyregruppe
—
Høgste alder
Høgste innhald
250 PPU
125 PPU
250 PPU
—
Einingar aktivt stoff per kg fullfôr
med eit vassinnhald på 12 %
Lågaste innhald
(1) 1 PPU er den mengda enzym som frigjer 1 μmol uorganisk fosfat per minutt frå natriumfytat ved pH 5,0 og 37 °C.
(2) Nærmare opplysningar om analysemetodane er å finne på nettstaden til referanselaboratoriet til Fellesskapet: www.irmm.jrc.be/crl-feed-additives
4a12
Kategori: avlstekniske tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: fordøyingsbetrande middel.
Identifikasjonsnummeret til
tilsetjingsstoffet
VEDLEGG
4. Tryggleikstiltak:
pustevern,
briller og hanskar skal nyttast
under handsaminga.
3. Til bruk i fôr som inneheld meir
enn 0,23 % fytinbunde fosfor.
2. Høgste tilrådde dose per kilogram for alle artar som fullfôret
er godkjent for: 1000 PPU
1. Bruksrettleiinga for tilsetjingsstoffet og premiksen inneheld
opplysningar om lagringstemperatur, lagringstid og pelleteringsstabilitet.
Andre føresegner
21.4.2020
Godkjenninga
gjeld inntil
Nr. 58/8
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/9
2015/EØS/58/04
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 327/2010
av 21. april 2010
om godkjenning av ny bruk av 3-fytase som tilsetjingsstoff i fôrvarer for alle mindre utbreidde
fugleartar bortsett frå ender, og for prydfuglar (innehavar av godkjenninga: BASF SE) (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
5)
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske
unionen,
med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særleg artikkel 9 nr. 2, og
ut frå desse synsmåtane:
1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneheld føresegner om
godkjenning av tilsetjingsstoff i fôrvarer og om vilkår og
framgangsmåtar for å gje slik godkjenning.
2)
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
er det sendt inn søknad om godkjenning av det preparatet
som er ført opp i vedlegget til denne forordninga. Saman
med søknaden var òg dei opplysningane og dokumenta
sende inn som krevst i medhald av artikkel 7 nr. 3 i
forordning (EF) nr. 1831/2003.
3) Søknaden gjeld godkjenning i kategorien «avlstekniske
tilsetjingsstoff» av eit nytt bruksområde for 3-fytase,
eit enzympreparat framstilt av Aspergillus niger (CBS
101.672), som tilsetjingsstoff i fôrvarer for mindre
utbreidde fugleartar og for prydfuglar.
4)
Bruken av preparatet vart godkjend for avvande
smågrisar, oppfôringssvin og oppfôringskjuklingar ved
kommisjonsforordning (EF) nr. 243/2007(2), for verpe­
høner og oppfôringskalkunar ved kommisjons­forordning
(EF) nr. 1142/2007(3), for ender ved kommisjons­
forordning (EF) nr.165/2008(4) og for purker ved
kommisjons­forordning (EF) nr. 505/2008(5).
Det er lagt fram nye opplysningar til støtte for søknaden
om godkjenning for mindre utbreidde fugleartar og
prydfuglar. I ei fråsegn av 9. desember 2009(6) slo Den
europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik
(heretter kalla «styresmakta») fast at 3-fytase ikkje
har nokon skadeverknad på dyrehelsa, menneskehelsa
eller miljøet, og at det effektivt betrar fordøyinga av
fôr. Styresmakta reknar ikkje at det er naudsynt med
særlege krav om overvaking etter marknadsføring.
Ho stadfesta dessutan den rapporten om metoden for
analyse av tilsetjingsstoffet i fôrvarer som er lagd fram av
referanselaboratoriet til Fellesskapet, som vart skipa ved
forordning (EF) nr. 1831/2003.
6) Vurderinga av 3-fytase viser at dei vilkåra for godk­
jenning som er fastsette i artikkel 5 i forordning (EF)
nr. 1831/2003, er oppfylte. Bruken av preparatet bør
difor godkjennast slik det er fastlagt i vedlegget til denne
forordninga.
7) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i
samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for nærings­
middelkjeda og dyrehelsa —
VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:
Artikkel 1
Preparatet som er ført opp i vedlegget og tilhøyrer kate­
gorien «avlstekniske tilsetjingsstoff» og funksjonsgruppa
«fordøyingsbetrande middel», vert godkjent som tilsetjingsstoff
i fôrvarer på dei vilkåra som er fastsette i vedlegget.
Artikkel 2
Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er
kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.
Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 21. april 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 100 av 22.4.2010, s. 3,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 3.
(1)TEU L 268 av 18.10.2003, s. 29.
(2) TEU L 73 av 13.3.2007, s. 4.
(3) TEU L 256 av 2.10.2007, s. 20.
(4) TEU L 50 av 23.2.2008, s. 8.
(5) TEU L 149 av 7.6.2008, s. 33.
(6) The EFSA Journal 2010, 8(1):1427.
Namnet til
innehavaren
av godkjenninga
Tilsetjingsstoff
Samansetnad, kjemisk formel, forklaring,
analysemetode
Dyreart eller dyregruppe
BASF SE
3-fytase
Kolorimetrisk metode med måling av
det uorganiske fosfatet som enzymet
frigjev frå fytatsubstrat.
Analysemetode(2)
3-fytase (EC 3.1.3.8) framstilt av
Aspergillus niger (CBS 101.672)
Karakteristikk av det aktive stoffet
Flytande form: 5000 FTU/ml
Fast form: 5000 FTU(1)/g
3-fytase (EC 3.1.3.8) framstilt av
Aspergillus niger (CBS 101.672) med
ein aktivitet på minst:
Samansetnaden til tilsetjingsstoffet
Prydfuglar og alle
mindre utbreidde
fugleartar bortsett
frå ender
—
Høgste
alder
Høgste innhald
250 FTU
mg/kg fullfôr med eit vassinnhald
på 12 %
Lågaste innhald
(1) 1 FTU er den mengda enzym som frigjer 1 mikromol uorganisk fosfat per minutt frå natriumfytat ved pH 5,5 og 37 °C.
(2) Nærmare opplysningar om analysemetodane er å finne på nettstaden til referanselaboratoriet til Fellesskapet: www.irmm.jrc.be/crl-feed-additives
4a1600
Kategori: avlstekniske tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: fordøyingsbetrande middel
Identifikasjonsnummeret til
tilsetjingsstoffet
VEDLEGG
3. Til bruk i fôr som inneheld meir enn
0,23 % fytinbunde fosfor.
2. Tilrådd dose per kilogram fullfôr for alle
artar: 300–500 FTU.
1.
Bruksrettleiinga
for
tilsetjingsstoffet
og premiksen inneheld opplysningar
om lagringstemperatur, lagringstid og
pelleteringsstabilitet.
Andre føresegner
12.5.2020
Godkjenninga
gjeld inntil
Nr. 58/10
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/11
2015/EØS/58/05
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 333/2010
av 22. april 2010
om godkjenning av ny bruk av Bacillus subtilis C-3102 (DSM 15544) som tilsetjingsstoff i fôrvarer
for avvande smågrisar (innehavar av godkjenninga: Calpis Co. Ltd. Japan, som i Den europeiske
unionen er representert ved Calpis Co. Ltd. Europe Representative Office) (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske
unionen,
med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særleg artikkel 9 nr. 2, og
ut frå desse synsmåtane:
1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneheld føresegner om
godkjenning av tilsetjingsstoff i fôrvarer og om vilkår og
framgangsmåtar for å gje slik godkjenning.
2)
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
er det sendt inn søknad om godkjenning av det preparatet
som er ført opp i vedlegget til denne forordninga. Saman
med søknaden var òg dei opplysningane og dokumenta
sende inn som krevst i medhald av artikkel 7 nr. 3 i
forordning (EF) nr. 1831/2003.
3) Søknaden gjeld godkjenning i kategorien «avlstekniske
tilsetjingsstoff» av eit nytt bruksområde for preparatet av
Bacillus subtilis C-3102 (DSM 15544) som tilsetjingsstoff
i fôrvarer for avvande smågrisar.
4)
Bruken av dette mikroorganismepreparatet vart godkjend
for oppfôringskjuklingar ved kommisjonsforordning (EF)
nr. 1444/2006(2).
5)
Det er lagt fram nye opplysningar til støtte for ein søknad
om godkjenning for avvande smågrisar. I ei fråsegn av
9. desember 2009(3) slo Den europeiske styresmakta for
næringsmiddeltryggleik (heretter kalla «styresmakta»)
fast at Bacillus subtilis C-3102 (DSM 15544) ikkje har
nokon skadeverknad på dyrehelsa, menneskehelsa eller
miljøet, og at bruken av preparatet kan betre yteevna
til dyra. Styresmakta reknar ikkje at det er naudsynt
med særlege krav om overvaking etter marknadsføring.
Ho stadfesta dessutan den rapporten om metoden for
analyse av tilsetjingsstoffet i fôrvarer som er lagd fram av
referanselaboratoriet til Fellesskapet, som vart skipa ved
forordning (EF) nr. 1831/2003.
6) Vurderinga av Bacillus subtilis C-3102 (DSM 15544)
viser at dei vilkåra for godkjenning som er fastsette i
artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003, er oppfylte.
Bruken av preparatet bør difor godkjennast slik det er
fastlagt i vedlegget til denne forordninga.
7)
Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar
med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda
og dyrehelsa —
VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:
Artikkel 1
Preparatet som er ført opp i vedlegget og tilhøyrer kategorien
«avlstekniske tilsetjingsstoff» og funksjonsgruppa «middel
som stabiliserer tarmfloraen», vert godkjent som tilsetjingsstoff
i fôrvarer på dei vilkåra som er fastsette i vedlegget.
Artikkel 2
Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er
kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.
Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 22. april 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 102 av 23.4.2010, s. 19,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 3.
(1) TEU L 268 av 18.10.2003, s. 29.
(2) TEU L 271 av 30.9.2006, s. 19.
(3) The EFSA Journal 2010, 8(1):1426.
Namnet til innehavaren av godkjenninga
Tilsetjingsstoff
Samansetnad, kjemisk formel,
forklaring, analysemetode
Calpis Co. Ltd.
Japan, som i
Den europeiske
unionen er
representert
ved Calpis Co.
Ltd. Europe
Representative
Office, Frankrike
Bacillus
subtilis
C-3102 (DSM
15544)
Identifikasjon: pulsfeltgelelektroforese (PFGE)
Teljing: platespreiingsmetoden
ved bruk av trypton-soya-agar
i alle relevante matriser (EN
15874:2009)
Analysemetode(1):
Levedyktige sporar (KDE) av
Bacillus subtilis C-3102 (DSM
15544)
Karakteristikk av det aktive
stoffet
Bacillus subtilis C-3102 (DSM
15544) som inneheld minst
1,0 × 1010 KDE/g
Samansetnaden til
tilsetjingsstoffet
Smågrisar
(avvande)
Dyreart eller
dyregruppe
—
Høgste alder
Høgste
innhald
3 × 108
—
KDE/kg fullfôr med eit
vassinnhald på 12 %
Lågaste
innhald
(1) Nærmare opplysningar om analysemetodane er å finne på nettstaden til referanselaboratoriet til Fellesskapet: www.irmm.jrc.ec.europa.eu/crl-feed-additives
4b1820
Kategori: avlstekniske tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: fordøyingsbetrande middel
Identifikasjonsnummeret til til­
setjings­stoffet
VEDLEGG
3. Tryggleikstiltak: pustevern, briller
og hanskar skal nyttast under
handsaminga.
2. Til bruk i avvande smågrisar på opptil
ca. 35 kg.
1. Bruksrettleiinga for tilsetjingsstoffet,
premiksen og fôrblandinga inneheld
opplysningar om lagringstemperatur,
lagringstid og pelleteringsstabilitet.
Andre føresegner
13. mai
2020
Godkjenninga
gjeld inntil
Nr. 58/12
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/13
2015/EØS/58/06
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 334/2010
av 22. april 2010
om endring av forordning (EF) nr. 721/2008 med hensyn til tilsetningsstoff i fôrvarer (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
5)
Forordning (EF) nr. 721/2008 bør derfor endres.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
6)
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for nærings­middelkjeden og
dyrehelsen —
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 721/2008(2) godkjennes et preparat av bakterien Paracoccus carotinifaciens, som er rik på røde karotenoider, som tilsetningsstoff
i fôrvarer for laks og ørret til 15. august 2018. Tilsetningsstoffet klassifiseres i kategorien «sensoriske tilsetningsstoffer», funksjonsgruppe «a ii Fargestoffer – stoffer som
når de brukes i fôr, gir farge til næringsmidler av animalsk
opprinnelse».
2) Kommisjonen har mottatt en søknad med anmodning
om endring av vilkårene for godkjenningen med hensyn
til sammensetningen av fôrvarene. Søknaden ble ledsaget av relevante støttende opplysninger. Kommisjonen
over­
sendte søknaden til Den europeiske myndighet for nærings­
middeltrygghet (EFSA) (heretter kalt
«Myndigheten»).
3)
Myndigheten fastslo i sin uttalelse av januar 2010 at den
ønskede endringen ikke påvirker tryggheten ved og virkningen av produktet(3).
4)
Vurderingen av det modifiserte preparatet viser at vilkårene for godkjenning fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF)
nr. 1831/2003, er oppfylt.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
I tredje kolonne «Sammensetning, kjemisk formel, beskrivelse,
analysemetode» i vedlegget til forordning (EF) nr. 721/2008
skal
«– 10–15 g/kg adonirubin
– 3–5 g/kg kantaxantin»
endres til
«– 7–15 g/kg adonirubin
– 1–5 g/kg kantaxantin».
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 22. april 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_____________
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 102 av 23.4.2010, s. 21,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 3.
(1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29.
(2) EUT L 198 av 26.7.2008, s. 23.
(3) The EFSA Journal (2010); 8(1):1428.
Nr. 58/14
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 335/2010
2015/EØS/58/07
av 22. april 2010
om godkjenning av sinkkelat av hydroksyanalogen av metionin som tilsetningsstoff i fôrvarer for
alle dyrearter (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneholder bestemmelser
om godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer og om
vilkår og framgangsmåter for å gi slik godkjenning.
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
ble det inngitt en søknad om godkjenning av preparatet
som er oppført i vedlegget til denne forordning.
Søknaden ble ledsaget av de nødvendige opplysninger
og dokumenter som kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3 i
nevnte forordning.
3) Søknaden gjelder godkjenning i kategorien «ernærings­
messige tilsetningsstoffer» av sinkkelat av hydroksy­
analogen av metionin som tilsetningsstoff i fôrvarer for
alle dyrearter.
4) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(«Myndigheten») konkluderte i sin uttalelse av
11. november 2009(2), leses sammen med uttalelsene
av 16. april 2008(3) og 2. april 2009(4), med at sinkkelat
av hydroksy-analogen av metionin ikke har noen
skadevirkninger på dyrs eller menneskers helse eller på
miljøet. Ifølge uttalelsen av 16. april 2008 kan bruken
av preparatet anses som en kilde til tilgjengelig sink, og
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 102 av 23.4.2010, s. 22,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 3.
(1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29.
(2) The EFSA Journal (2009) 7(11): 1381.
(3) The EFSA Journal (2008) 694, 1.
(4) The EFSA Journal (2009) 1042:1.
det oppfyller kriteriene for å være et ernæringsmessig
tilsetningsstoff for alle dyrearter. Myndigheten anbefaler
at det treffes hensiktsmessige tiltak i forbindelse
med brukernes sikkerhet. Myndigheten anser ikke
at det er behov for særlige krav om overvåking etter
markedsføring. Den bekrefter også rapporten om
analysemetoden av tilsetningsstoffet i fôrvarer som ble
framlagt av Fellesskapets referanselaboratorium, som ble
opprettet ved forordning (EF) nr. 1831/2003.
5) Vurderingen av preparatet viser at vilkårene for
godkjenning fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF)
nr. 1831/2003, er oppfylt. Bruk av preparatet bør derfor
godkjennes, som angitt i vedlegget til denne forordning.
6) Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 888/2009 av
25. september 2009 om godkjenning av sinkkelat av
hydroksyanalogen av metionin som tilsetningsstoff i
fôrvarer for oppfôringskyllinger(5) ble preparatet godkjent
som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger.
Forordningen bør oppheves.
7) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Preparatet oppført i vedlegget, som tilhører kategorien
«ernæringsmessige tilsetningsstoffer» og den funksjonelle
gruppen «forbindelser av mikronæringsstoffer», godkjennes
som tilsetningsstoff i fôrvarer på de vilkår som er fastsatt i
nevnte vedlegg.
Artikkel 2
Forordning (EF) nr. 888/2009 oppheves.
(5)EUT L 254 av 26.9.2009, s. 71.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 3
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 22. april 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
Nr. 58/15
Navn på innehaveren av
godkjenning
Additive
Sammensetning, kjemisk formel, beskrivelse,
analysemetode
Dyreart eller
dyregruppe
—
Sinkkelat
av
hydroksyanalogen av
metionin
Induktivt koplet plasma-atomemisjons­
spektrometri (ICP-AES) i henhold til
EN 15510:2007
Analysemetode(1):
Mineralolje: ≤ 1 %
Sinkkelat av hydroksy-analogen av metionin
som inneholder 17,5-18 % sink og 81 %
(2-hydroksy-4-metyltio)butansyre
Karakterisering av tilsetningsstoffet:
Alle
dyrearter
—
Høyeste
alder
Høyeste innhold
Melkeerstatning
som fullfôr og
tilskuddsfôr:
200 (i alt)
Andre arter: 150
(i alt)
Fisk: 200 (i alt)
Kjæledyr: 250
(i alt)
Innhold av grunnstoffet (Zn) i mg per kg
fullfôr med et vanninnhold på 12 %
Laveste innhold
(1) Nærmere opplysninger om analysemetoden finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: http://irmm.jrc.ec.europa.eu/crl-feed-additives
3b6.10
Kategori: ernæringsmessige tilsetningsstoffer. Funksjonsgruppe: forbindelser av mikronæringsstoffer
Tilsetningsstoffets
identifikasjonsnummer VEDLEGG
2. Brukersikkerhet: ånde­
drettsvern, vernebriller
og
hansker
ved
håndtering.
1. Tilsetningsstoffet skal
tilsettes fôrvarer som
en premiks.
Andre bestemmelser
13. mai 2020
Godkjennings­
periodens utløp
Nr. 58/16
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/17
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 348/2010
2015/EØS/58/08
av 23. april 2010
om godkjenning av L-isoleucin som tilsetjingsstoff i fôrvarer for alle dyreartar (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
dette preparatet kan reknast som ei kjelde til tilgjengeleg
isoleucin for alle dyreartar. Styresmakta tilrår høvelege
tiltak for å sikre tryggleiken til brukarane. Styresmakta
reknar ikkje at det er naudsynt med særlege krav om
overvaking etter marknadsføring. Ho stadfesta dessutan
den rapporten om metoden for analyse av tilsetjingsstoffet
i fôrvarer som er lagd fram av referanselaboratoriet
til Fellesskapet, som vart skipa ved forordning (EF)
nr. 1831/2003.
5)
Vurderinga av L-isoleucin viser at dei vilkåra for
godkjenning som er fastsette i artikkel 5 i forordning
(EF) nr. 1831/2003, er oppfylte. Bruken av dette
tilsetjingsstoffet bør difor godkjennast slik det er fastlagt
i vedlegget til denne forordninga.
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske
unionen,
med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særleg artikkel 9 nr. 2, og
ut frå desse synsmåtane:
1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneheld føresegner om
godkjenning av tilsetjingsstoff i fôrvarer og om vilkår og
framgangsmåtar for å gje slik godkjenning.
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
er det sendt inn søknad om godkjenning av det preparatet
som er ført opp i vedlegget til denne forordninga. Saman
med søknaden var òg dei opplysningane og dokumenta
sende inn som krevst i medhald av artikkel 7 nr. 3 i
forordning (EF) nr. 1831/2003.
6) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga,
er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for
næringsmiddelkjeda og dyrehelsa —
3) Søknaden gjeld godkjenning i kategorien «ernærings­
messige tilsetjingsstoff» av L-isoleucin framstilt av
Escherichia coli (FERM ABP-10641) som tilsetjingsstoff
i fôrvarer for alle dyreartar.
Preparatet som er ført opp i vedlegget og tilhøyrer kategorien
«ernæringsmessige tilsetjingsstoff» og funksjonsgruppa
«aminosyrer, salt og analogar av dei», vert godkjent som
tilsetjingsstoff i fôrvarer på dei vilkåra som er fastsette i
vedlegget.
2)
4)
I ei fråsegn av 9. desember 2009(2) slo Den europeiske
styresmakta for næringsmiddeltryggleik (heretter kalla
«styresmakta») fast at L-isoleucin ikkje har nokon skade­
verknad på dyrehelsa, menneskehelsa eller miljøet, og at
VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:
Artikkel 1
Artikkel 2
Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er
kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.
Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 23. april 2010.
For Kommisjonen
President
José Manuel BARROSO
_______
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 104 av 24.4.2010, s. 29,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 3.
(1) TEU L 268 av 18.10.2003, s. 29.
(2) The EFSA Journal 2010, 8(1):1425.
Namnet til
innehavaren av
godkjenninga
Tilsetjingsstoff
Samansetnad, kjemisk formel, forklaring,
analysemetode
Dyreart eller
dyregruppe
—
(1) TEU L 54 av 26.2.2009, s. 1.
3c3.8.1
L-isoleucin
Metode for fastsetjing av aminosyrer som
fastsett i kommisjonsforordning (EF)
nr. 152/2009(1)
Analysemetode:
L-isoleucin (C6H13NO2)
Karakteristikk av det aktive stoffet:
≤ 1 % uidentifiserte ureinsker (som tørrstoff)
L-isoleucin med ein reinleik på minst 93,4 %
(i tørrstoff) framstilt av Escherichia coli
(FERM ABP-10641)
Samansetnaden til tilsetjingsstoffet:
Alle
dyreartar
Kategori: ernæringsmessige tilsetjingsstoff. Funksjonsgruppe: aminosyrer, salt og analogar av dei
Identifikasjonsnummeret til
tilsetjingsstoffet
—
Høgste
alder
VEDLEGG
Høgste innhald
—
—
mg/kg fullfôr med eit vassinnhald på 12 %
Lågaste innhald
2.Tryggleikstiltak:
pustevern skal nyttast
under handsaminga.
1. Vassinnhaldet skal
førast opp.
Andre føresegner
14. mai 2020
Godkjenninga gjeld
inntil
Nr. 58/18
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/19
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 349/2010
2015/EØS/58/09
av 23. april 2010
om godkjenning av kobberkelat av hydroksy‑analogen av metionin som tilsetningsstoff i fôrvarer
for alle dyrearter (*)
sikkerhet. Myndigheten anser ikke at det er behov
for særlige krav om overvåking etter markedsføring.
Den bekrefter også rapporten om analysemetoden av
tilsetnings­stoffet i fôrvarer som ble framlagt av Felles­
skapets referanselaboratorium, som ble opprettet ved
forordning (EF) nr. 1831/2003.
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og
5)
Vurderingen av preparatet viser at vilkårene for
godkjenning fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF)
nr. 1831/2003, er oppfylt. Bruk av preparatet bør derfor
godkjennes, som angitt i vedlegget til denne forordning.
6)
Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1253/2008 av
15. desember 2008 om godkjenning av kobberkelat av
hydroksy‑analogen av metionin som tilsetningsstoff i
fôrvarer(4) ble preparatet godkjent som tilsetningsstoff
i fôrvarer for oppfôringskyllinger. Forordningen bør
oppheves.
7)
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
ut fra følgende betraktninger:
1)
Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneholder bestemmelser
om godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer og om
vilkår og framgangsmåter for å gi slik godkjenning.
2)
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
ble det inngitt en søknad om godkjenning av preparatet
som er oppført i vedlegget til denne forordning. Søknaden
var ledsaget av de opplysninger og dokumenter som
kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3 i nevnte forordning.
3)
4)
Søknaden gjelder godkjenning i kategorien «ernærings­
messige tilsetningsstoffer» av kobberkelat av hydroksy­
analogen av metionin som tilsetningsstoff i fôrvarer for
alle dyrearter.
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(«Myndigheten») konkluderte i sin uttalelse av
12. november 2009(2), leses sammen med uttalelsene
av 16. april 2008(3), med at kobberkelat av hydroksyanalogen av metionin ikke har noen skadevirkninger
på dyrs eller menneskers helse eller på miljøet. Ifølge
uttalelsen av 16. april 2008 kan bruken av preparatet
anses som en kilde til tilgjengelig kobber, og det oppfyller
kriteriene for å være et ernæringsmessig tilsetningsstoff
for alle dyrearter. Myndigheten anbefaler at det treffes
hensiktsmessige tiltak i forbindelse med brukernes
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 104 av 24.4.2010, s. 31,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 3.
(1) EUT L 268, 18.10.2003, s. 29.
(2) The EFSA Journal (2009) 7(11): 1382.
(3) The EFSA Journal (2008) 693, 1.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Preparatet oppført i vedlegget, som tilhører kategorien
«ernæringsmessige tilsetningsstoffer» og den funksjonelle
gruppen «forbindelser av mikronæringsstoffer», godkjennes
som tilsetningsstoff i fôrvarer på de vilkår som er fastsatt i
nevnte vedlegg.
Artikkel 2
Forordning (EF) nr. 1253/2008 oppheves.
(4) EUT L 337, 16.12.2008, s. 78.
Nr. 58/20
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 3
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 23. april 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
24.9.2015
Navn på innehaveren av
godkjenning
Tilsetningsstoff
Sammensetning, kjemisk
betegnelse, beskrivelse,
analysemetode
Dyreart eller
dyregruppe
Høyeste
alder
—
Kobberkelat
av hydroksyanalogen av
metionin
1
Analysemetode( ):
Atomabsorpsjons­
spektrometri (AAS)
Kobberkelat av hydroksyanalogen av metionin som
inneholder 18 % kobber og
79,5-81 % (2-hydroksy-4metyltio)butansyre
Mineralolje: 1 %
CAS-nr.: 292140-30-8
Karakterisering av
tilsetningsstoffet:
Alle
dyrearter
—
Høyeste innhold
Andre arter: 25 (i alt)
Krepsdyr: 50 (i alt)
Smågriser opptil 12 uker:
170 (i alt)
Sau: 15 (i alt)
– Annet storfe: 35 (i alt)
– Storfe før drøvtyggingen
begynner, herunder
melkeerstatning som
fullfôr: 15 (i alt)
Storfe
Innhold av grunnstoffet (Cu) i mg per kg fullfôr
med et vanninnhold på 12 %
Laveste
innhold
(1) Nærmere opplysninger om analysemetoden finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: http://www.irmm.jrc.be/crl-feed-additives
3b4.10
Kategori: ernæringsmessige tilsetningsstoffer. Funksjonell gruppe: forbindelser av mikronæringsstoffer
Tilsetnings­
stoffets identifikasjonsnummer
VEDLEGG
– For fôrvarer for storfe etter at
drøvtyggingen har begynt der­
som innholdet av kobber i fôr­
varen er mindre enn 20 mg/kg:
«Innholdet av kobber i denne
fôrvaren kan forårsake kobber­
mangel hos storfe som beiter
på marker med høyt innhold av
molybden eller svovel.»
«Innholdet av kobber i
denne fôrvaren kan forårsake
forgiftning hos visse sauearter.»
–For fôrvarer for sau dersom
innholdet av kobber i fôrvaren
overstiger 10 mg/kg:
3. Merkingen skal ha med følgende
ord:
2. Brukersikkerhet: åndedrettsvern,
vernebriller og hansker ved
håndtering.
1. Tilsetningsstoffet skal tilsettes
fôrvarer som en premiks.
Andre bestemmelser
14. mai 2020
Godkjenningsperiodens utløp
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/21
Nr. 58/22
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 350/2010
2015/EØS/58/10
av 23. april 2010
om godkjenning av mangankelat av hydroksyanalogen av metionin som tilsetningsstoff i fôrvarer
for alle dyrearter (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
bruken av preparatet anses som en kilde til tilgjengelig
mangan, og det oppfyller kriteriene for å være et
ernæringsmessig tilsetningsstoff for alle dyrearter.
Myndigheten anbefaler at det treffes hensiktsmessige
tiltak i forbindelse med brukernes sikkerhet. Myndigheten
anser ikke at det er behov for særlige krav om overvåking
etter markedsføring. Den bekrefter også rapporten om
analysemetoden av tilsetningsstoffet i fôrvarer som ble
framlagt av Fellesskapets referanselaboratorium, som ble
opprettet ved forordning (EF) nr. 1831/2003.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i
fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og
5)
Vurderingen av preparatet viser at vilkårene for
godkjenning fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF)
nr. 1831/2003, er oppfylt. Bruk av preparatet bør derfor
godkjennes, som angitt i vedlegget til denne forordning.
6)
Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 103/2010 av
5. februar 2010 om godkjenning av mangankelat av
hydroksyanalogen av metionin som tilsetningsstoff i
fôrvarer for oppfôringskyllinger(5) ble preparatet godkjent
som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger.
Forordningen bør oppheves.
7)
Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
3)
Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneholder bestemmelser
om godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer og om
vilkår og framgangsmåter for å gi slik godkjenning.
I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003
ble det inngitt en søknad om godkjenning av preparatet
som er oppført i vedlegget til denne forordning. Søknaden
var ledsaget av de opplysninger og dokumenter som
kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3 i nevnte forordning.
Søknaden gjelder godkjenning i kategorien «ernærings­
messige tilsetningsstoffer» av mangankelat av hydroksy­
analogen av metionin som tilsetningsstoff i fôrvarer for
alle dyrearter.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
4)
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(«Myndigheten») konkluderte i sin uttalelse av
9. desember 2009(2), leses sammen med uttalelsene
av 15. september 2009(3) og 15. april 2008(4) med at
mangankelat av hydroksy-analogen av metionin ikke
har noen skadevirkninger på dyrs eller menneskers helse
eller på miljøet. Ifølge uttalelsen av 15. april 2008 kan
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 104 av 24.4.2010, s. 34,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 8/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 3.
(1) EUT L 268, 18.10.2003, s. 29.
(2) The EFSA Journal (2010) 8(1): 1424.
(3) The EFSA Journal (2009) 7(9): 1316.
(4) The EFSA Journal (2008) 692, 1.
Preparatet oppført i vedlegget, som tilhører kategorien
«ernæringsmessige tilsetningsstoffer» og den funksjonelle
gruppen «forbindelser av mikronæringsstoffer», godkjennes
som tilsetningsstoff i fôrvarer på de vilkår som er fastsatt i
nevnte vedlegg.
Artikkel 2
Forordning (EF) nr. 103/2010 oppheves.
(5) EUT L 35, 6.2.2010, s. 1.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 3
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 23. april 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
Nr. 58/23
Navn på innehaveren av
godkjenning
Tilsetningsstoff
Sammensetning, kjemisk betegnelse,
beskrivelse, analysemetode
Dyreart eller
dyregruppe
—
Mangankelat av
hydroksy-analogen av
metionin
Induktivt koplet plasma-atomemisjons­
spektrometri (ICP-AES) i henhold til
EN 15510:2007
Analysemetode(1):
Mineralolje: ≤ 1 %
Mangankelat av hydroksy-analogen
av metionin som inneholder 17,5-17
% mangan og 77-78 % (2-hydroksy-4metyltio)butansyre
Karakterisering av tilsetningsstoffet:
Alle
dyrearter
—
Høyeste
alder
Høyeste innhold
—
Andre arter: 150
(i alt)
Fisk: 100 (i alt)
Innhold av grunnstoffet (Mn) i
mg per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 %
Laveste
innhold
(1) Nærmere opplysninger om analysemetoden finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: http://irmm.jrc.ec.europa.eu/crl-feed-additives
3b5.10
Kategori: ernæringsmessige tilsetningsstoffer. Funksjonell gruppe: forbindelser av mikronæringsstoffer
Tilsetnings­
stoffets identifikasjonsnummer
VEDLEGG
2. Brukersikkerhet: åndedrettsvern,
vernebriller og hansker ved
håndtering.
1. Tilsetningsstoffet skal tilsettes
fôrvarer som en premiks.
Andre bestemmelser
14. mai 2020
Godkjenningsperiodens utløp
Nr. 58/24
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/25
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/46/EF
2015/EØS/58/11
av 2. juli 2010
om endring av direktiv 2003/90/EF og 2003/91/EF om fastsetjing av gjennomføringstiltak for artikkel 7 i rådsdirektiv 2002/53/EF og 2002/55/EF med omsyn til kva eigenskapar
som minst skal omfattast av og kva minstekrav som skal gjelde for gransking av visse sortar
av jordbruksvekstrar og grønsaker (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske
unionen,
med tilvising til rådsdirektiv 2002/53/EF av 13. juni 2002 om
den felles sortsliste for jordbruksvekster(1), særleg artikkel 7
nr. 2 bokstav a) og b),
VEDTEKE DETTE DIREKTIVET:
Artikkel 1
Vedlegg I og II til direktiv 2003/90/EF vert bytte ut med
teksta i del A i vedlegget til dette direktivet.
Artikkel 2
med tilvising til rådsdirektiv 2002/55/EF av 13. juni 2002
om markedsføring av grønnsakfrø(2), særleg artikkel 7 nr. 2
bokstav a) og b), og
ut frå desse synsmåtane:
1) Kommisjonsdirektiv 2003/90/EF(3) og 2003/91/EF(4)
vart vedtekne for å sikre at dei sortane som medlems­
statane fører opp i dei nasjonale listene sine, oppfyller dei
rett­leiande prinsippa som plantesortskontoret til Felles­
skapet (CPVO) har fastsett med omsyn til kva eigenskapar
som minst skal omfattast av og kva minstekrav som
skal gjelde for gransking av sortane, i den grad det er
fastsett slike rettleiande prinsipp. For andre sortar er det
fastsett i desse direktiva at dei rettleiande prinsippa til
Den internasjonale unionen for vern av nye plantesortar
(UPOV) skal nyttast.
2) CPVO og UPOV har seinare utferda ytterlegare rett­
leiande prinsipp for ei rekkje andre artar og ajourført dei
prinsippa som alt finst.
Vedlegga til direktiv 2003/91/EF vert bytte ut med teksta i del
B i vedlegget til dette direktivet.
Artikkel 3
Når det gjeld granskingar som tok til før 1. januar 2011, kan
medlemsstatane nytte den versjonen av direktiv 2003/90/EF og
2003/91/EF som galdt før dei nemnde direktiva vart endra ved
dette direktivet.
Artikkel 4
Medlemsstatane skal innan 31. desember 2010 vedta og kunn­
gjere dei lovene og forskriftene som er naudsynte for å rette
seg etter dette direktivet. Dei skal straks sende over til Kommisjonen teksta til desse føresegnene og ein jamføringstabell som
viser samanhengen mellom desse føresegnene og føresegnene
i dette direktivet.
Dei skal nytte desse føresegnene frå 1. januar 2011.
3)
Direktiv 2003/90/EF og 2003/91/EF bør difor endrast.
4)
Dei tiltaka som er fastsette i dette direktivet, er i sam­svar
med fråsegna frå Det faste utvalet for frø og økslings­
materiale innan jordbruk, hagebruk og skogbruk —
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 169 av 3.7.2010, s. 7, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 28/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011,
s. 31.
(1) TEF L 193 av 20.7.2002, s. 1.
(2) TEF L 193 av 20.7.2002, s. 33.
(3) TEU L 254 av 8.10.2003, s. 7.
(4)TEU L 254 av 8.10.2003, s. 11.
Når desse føresegnene vert vedtekne av medlemsstatane, skal
dei ha ei tilvising til dette direktivet, eller det skal visast til
direktivet når dei vert kunngjorde. Medlemsstatane fastset
korleis tilvisinga skal gjerast.
Artikkel 5
Dette direktivet tek til å gjelde 20. dagen etter at det er kunngjort
i Tidend for Den europeiske unionen.
Nr. 58/26
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 6
Dette direktivet er retta til medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 2. juli 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_____________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/27
VEDLEGG
DEL A
«VEDLEGG I
Liste over artar som er nemnde i artikkel 1 nr. 2 bokstav a), og som skal vere i samsvar med
prøvingsprotokollane til CPVO
Vitskapleg namn
Vanleg namn
Protokollen til CPVO
Pisum sativum L.
Åkerert
TP 7/2 av 11.3.2010
Brassica napus L.
Raps
TP 36/1 av 25.3.2004
Helianthus annuus L.
Solsikke
TP 81/1 av 31.10.2002
Linum usitatissimum L.
Tekstillin/oljelin
TP 57/1 av 21.3.2007
Avena nuda L.
Naken havre
TP 20/1 av 6.11.2003
Avena sativa L. (medrekna A.
byzantina K. Koch)
Havre og raudhavre
TP 20/1 av 6.11.2003
Hordeum vulgare L.
Bygg
TP 19/2rev. av 11.3.2010
Oryza sativa L.
Ris
TP 16/1 av 18.11.2004
Secale cereale L.
Rug
TP 58/1 av 31.10.2002
Triticosecale Wittm. ex A. Camus
Hybridar som er framstilte ved
kryssing av ein art frå slekta
Triticum og ein art frå slekta Secale
TP 121/2 av 22.1.2007
Triticum aestivum L.
Kveite
TP 3/4rev. av 28.10.2009
Triticum durum Desf.
Durumkveite
TP 120/2 av 6.11.2003
Zea mays L.
Mais
TP 2/3 av 11.3.2010
Solanum tuberosum L.
Potet
TP 23/2 av 1.12.2005
Teksta til desse protokollane er å finne på nettstaden til CPVO (www.cpvo.europa.eu).
_____________
VEDLEGG II
Liste over artar som er nemnde i artikkel 1 nr. 2 bokstav b), og som skal vere i samsvar med dei rettleiande
prinsippa for prøving som er utarbeidde av UPOV
Vitskapleg namn
Vanleg namn
Dei rettleiande prinsippa til UPOV
Beta vulgaris L.
Fôrbete
TG/150/3 av 4.11.1994
Agrostis canina L.
Hundekvein
TG/30/6 av 12.10.1990
Agrostis gigantea Roth.
Storkvein
TG/30/6 av 12.10.1990
Agrostis stolonifera L.
Krypkvein
TG/30/6 av 12.10.1990
Agrostis capillaris L.
Engkvein
TG/30/6 av 12.10.1990
Bromus catharticus Vahl
Byfaks
TG/180/3 av 4.4.2001
Bromus sitchensis Trin.
Alaska-faks
TG/180/3 av 4.4.2001
Dactylis glomerata L.
Hundegras
TG/31/8 av 17.4.2002
Nr. 58/28
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Vitskapleg namn
Vanleg namn
Dei rettleiande prinsippa til UPOV
Festuca arundinacea Schreber
Strandsvingel
TG/39/8 av 17.4.2002
Festuca filiformis Pourr.
Grannsvingel
TG/67/5 av 5.4.2006
Festuca ovina L.
Sauesvingel
TG/67/5 av 5.4.2006
Festuca pratensis Huds.
Engsvingel
TG/39/8 av 17.4.2002
Festuca rubra L.
Raudsvingel
TG/67/5 av 5.4.2006
Festuca trachyphylla (Hack.) Krajina
Stivsvingel
TG/67/5 av 5.4.2006
Lolium multiflorum Lam.
Italiensk raigras
TG/4/8 av 5.4.2006
Lolium perenne L.
Fleirårig raigras
TG/4/8 av 5.4.2006
Lolium x boucheanum Kunth
Hybridraigras
TG/4/8 av 5.4.2006
Phleum nodosum L.
Villtimotei
TG/34/6 av 7.11.1984
Phleum pratense L.
Timotei
TG/34/6 av 7.11.1984
Poa pratensis L.
Engrapp
TG/33/6 av 12.10.1990
Lupinus albus L.
Kvitlupin
TG/66/4 av 31.3.2004
Lupinus angustifolius L.
Smallupin
TG/66/4 av 31.3.2004
Lupinus luteus L.
Gul-lupin
TG/66/4 av 31.3.2004
Medicago sativa L.
Blåluserne
TG/6/5 av 6.4.2005
Medicago x varia T. Martyn
Mellomluserne
TG/6/5 av 6.4.2005
Trifolium pratense L.
Raudkløver
TG/5/7 av 4.4.2001
Trifolium repens L.
Kvitkløver
TG/38/7 av 9.4.2003
Vicia faba L.
Bønnevikke
TG/8/6 av 17.4.2002
Vicia sativa L.
Fôrvikke
TG/32/6 av 21.10.1988
Brassica napus L. var. napobrassica
(L.) Rchb.
Kålrot
TG/89/6rev. av 4.4.2001 + 1.4.2009
Raphanus sativus L. var. oleiformis
Pers.
Oljereddik
TG/178/3 av 4.4.2001
Arachis hypogea L.
Jordnøtt
TG/93/3 av 13.11.1985
Brassica rapa L. var. silvestris
(Lam.) Briggs
Rybs
TG/185/3 av 17.4.2002
Carthamus tinctorius L.
Saflortistel
TG/134/3 av 12.10.1990
Gossypium spp.
Bomull
TG/88/6 av 4.4.2001
Papaver somniferum L.
Valmue
TG/166/3 av 24.3.1999
Sinapis alba L.
Kvitsennep
TG/179/3 av 4.4.2001
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Vitskapleg namn
Vanleg namn
Nr. 58/29
Dei rettleiande prinsippa til UPOV
Glycine max (L.) Merrill
Soyabønne
TG/80/6 av 1.4.1998
Sorghum bicolor (L.) Moench
Sorghum
TG/122/3 av 6.10.1989
Teksta til desse rettleiande prinsippa er å finne på nettstaden til UPOV (www.upov.int).
«DEL B
VEDLEGG I
Liste over artar som er nemnde i artikkel 1 nr. 2 bokstav a), og som skal vere i samsvar med
prøvingsprotokollane til CPVO
Vitskapleg namn
Vanleg namn
Protokollen til CPVO
Allium cepa L. (Kepa-gruppa)
Kepalauk
TP 46/2 av 1.4.2009
Allium cepa L. (Aggregatum-gruppa)
Sjalottlauk
TP 46/2 av 1.4.2009
Allium fistulosum L.
Pipelauk
TP 161/1 av 11.3.2010
Allium porrum L.
Purre
TP 85/2 av 1.4.2009
Allium sativum L.
Kvitlauk
TP 162/1 av 25.3.2004
Allium schoenoprasum L.
Graslauk
TP 198/1 av 1.4.2009
Apium graveolens L.
Hageselleri
TP 82/1 av 13.3.2008
Apium graveolens L.
Knollselleri
TP 74/1 av 13.3.2008
Asparagus officinalis L.
Asparges
TP 130/1 av 27.3.2002
Beta vulgaris L.
Raudbete, medrekna Cheltenhambete
TP 60/1 av 1.4.2009
Brassica oleracea L.
Blomkål
TP 45/2 av 11.3.2010
Brassica oleracea L.
Brokkoli eller calabrese
TP 151/2 av 21.3.2007
Brassica oleracea L.
Rosenkål
TP 54/2 av 1.12.2005
Brassica oleracea L.
Knutekål
TP 65/1 av 25.3.2004
Brassica oleracea L.
Savoykål, kvitkål og raudkål
TP 48/2 av 1.12.2005
Brassica rapa L.
Kinakål
TP 105/1 av 13.3.2008
Capsicum annuum L.
Chilipepar eller paprika
TP 76/2 av 21.3.2007
Cichorium endivia L.
Krusendiv og breiblada endiv
TP 118/2 av 1.12.2005
Cichorium intybus L.
Rotsikori
TP 172/2 av 1.12.2005
Cichorium intybus L.
Salatsikori
TP 173/1 av 25.3.2004
Citrullus lanatus (Thunb.) Matsum.
et Nakai
Vassmelon
TP 142/1 av 21.3.2007
Cucumis melo L.
Melon
TP 104/2 av 21.3.2007
Cucumis sativus L.
Agurk og sylteagurk
TP 61/2 av 13.3.2008
Cucurbita pepo L.
Mandelgraskar
TP 119/1 av 25.3.2004
Nr. 58/30
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Vitskapleg namn
Vanleg namn
24.9.2015
Protokollen til CPVO
Cynara cardunculus L.
Artisjokk og kardon
TP 184/1 av 25.3.2004
Daucus carota L.
Gulrot og fôrgulrot
TP 49/3 av 13.3.2008
Foeniculum vulgare Mill.
Fennikel
TP 183/1 av 25.3.2004
Lactuca sativa L.
Salat
TP 13/4 av 1.4.2009
Lycopersicon esculentum Mill.
Tomat
TP 44/3 av 21.3.2007
Petroselinum crispum (Mill.) Nyman
ex A. W. Hill
Persille
TP 136/1 av 21.3.2007
Phaseolus vulgaris L.
Prydbønne
TP 9/1 av 21.3.2007
Phaseolus vulgaris L.
Krypbønne og stangbønne
TP 12/3 av 1.4.2009
Pisum sativum L. (partim)
Mergert, pillert og sukkerert
TP 7/2 av 11.3.2010
Raphanus sativus L.
Hagereddik
TP 64/1 av 27.3.2002
Solanum melongena L.
Eggplante
TP 117/1 av 13.3.2008
Spinacia oleracea L.
Spinat
TP 55/3 av 11.3.2010
Valerianella locusta (L.) Laterr.
Vanleg vårsalat
TP 75/2 av 21.3.2007
Vicia faba L. (partim)
Bønnevikke
TP bønnevikke/1 av 25.3.2004
Zea mays L. (partim)
Sukkermais og perlemais
TP 2/3 av 11.3.2010
Teksta til desse protokollane er å finne på nettstaden til CPVO (www.cpvo.europa.eu).
________
VEDLEGG II
Liste over artar som er nemnde i artikkel 1 nr. 2 bokstav b), og som skal vere i samsvar med dei rettleiande
prinsippa for prøving som er utarbeidde av UPOV
Vitskapleg namn
Vanleg namn
Dei rettleiande prinsippa til UPOV
Beta vulgaris L.
Bladbete
TG/106/4 av 31.3.2004
Brassica oleracea L.
Grønkål
TG/90/6 av 31.3.2004
Brassica rapa L.
Nepe
TG/37/10 av 4.4.2001
Cichorium intybus L.
Sikori med store blad
TG/154/3 av 18.10.1996
Cucurbita maxima Duchesne
Kjempegraskar
TG/155/4rev. av 28.3.2007 + 1.4.2009
Raphanus sativus L.
Svart reddik
TG/63/6 av 24.3.1999
Rheum rhabarbarum L.
Rabarbra
TG/62/6 av 24.3.1999
Scorzonera hispanica L.
Skorsonerrot
TG/116/4 av 24.3.2010
Teksta til desse rettleiande prinsippa er å finne på nettstaden til UPOV (www.upov.int).»
____________________________
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 459/2010
Nr. 58/31
2015/EØS/58/12
av 27. mai 2010
om endring av vedlegg II, III og IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005
med hensyn til grenseverdier for rester av visse pesticider i eller på visse produkter (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for
rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer
av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring
av rådsdirektiv 91/414/EØF(1), særlig artikkel 5 nr. 1 og
artikkel 14 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
Grenseverdier for rester av azoksystrobin, cypermetrin,
indoksakarb,
isoksaflutol,
etefon,
fenitrotion,
lambdacyhalotrin, metomyl, profenofos, pyraklostrobin,
tiakloprid, triadimefon, triadimenol og trifloksystrobin er
fastsatt i vedlegg II og i del B i vedlegg III til forordning (EF)
nr. 396/2005. Grenseverdier for rester av aminopyralid,
boskalid, buprofezin, klorantraniliprol, cyprodinil,
difenokonazol,
flusilazol,
fosetyl,
imidakloprid,
mandipropamid, metazaklor, protiokonazol, spinetoram,
spirotetramat, svovel og tebukonazol er fastsatt i del A i
vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005.
2)
I forbindelse med vurdering, i samsvar med rådsdirektiv
91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av
plantefarmasøytiske produkter(2), av hvorvidt det skulle
gis godkjenning for bruk på kålrot av et plantevernmiddel
som inneholder det aktive stoffet azoksystrobin, er det i
henhold til artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 396/2005
inngitt søknad om endring av de eksisterende
grenseverdiene for restmengder.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 129 av 28.5.2010, s. 3, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 29/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)
og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 33.
3) Når det gjelder aminopyralid, er det inngitt en slik
søknad for bruk på beitemarker. I forbindelse med
denne søknaden er det også nødvendig å endre den
eksisterende grenseverdien for restmengder i nyrer fra
storfe, ettersom storfe inntar pesticidet ved beiting. Når
det gjelder boskalid, er det inngitt en slik søknad for
bruk på sylteagurker og mandelgresskar. Når det gjelder
cyprodinil, er det inngitt en slik søknad for bruk på
knollselleri. Når det gjelder difenokonazol, er det inngitt
en slik søknad for bruk på fennikel, persille, snittselleri
og kjørvel. Når det gjelder indoksakarb, er det inngitt en
slik søknad for bruk på kirsebær og sukkerbete. Når det
gjelder isoksaflutol, er det inngitt en søknad om å endre
definisjonen av restmengde. Når det gjelder fosetyl, er det
inngitt en slik søknad for bruk på hagereddiker. Når det
gjelder lambdacyhalotrin, er det inngitt en slik søknad
for bruk på artisjokker, solbær, hvitrips og rødrips. Når
det gjelder metazaklor, er det inngitt en slik søknad for
bruk på rapsfrø, kål, kålrot, neper og korn. I forbindelse
med denne søknaden er det også nødvendig å endre de
eksisterende grenseverdiene for restmengder i lever
fra storfe, sauer og geiter, ettersom rapsfrø, grønnkål,
kål, kålrot og korn brukes som fôr, og restmengder kan
forekomme i fôr som gis til disse dyrene. Det er dessuten
nødvendig å endre definisjonen av restmengde i animalske
produkter. Når det gjelder pyraklostrobin, er det inngitt
en slik søknad for bruk på rødbeter, sylteagurker og
mandelgresskar. Når det gjelder spirotetramat, er det
inngitt en slik søknad for bruk på plommer og kirsebær.
Når det gjelder tebukonazol, er det inngitt en slik søknad
for bruk på kålrot og neper. Når det gjelder tiakloprid, er
det inngitt en slik søknad for bruk på vårsalat, hageselleri
og fennikel. Når det gjelder trifloksystrobin, er det inngitt
en slik søknad for bruk på pastinakk, rotpersille, havrerot,
kålrot og neper.
4) I samsvar med artikkel 6 nr. 2 og 4 i forordning (EF)
nr. 396/2005 er det inngitt søknader om bruk av spinetoram
på ferskener (herunder nektariner) og aprikoser. Den
godkjente bruken av spinetoram på ferskener, nektariner
og aprikoser i Sør‑Afrika, Argentina, Chile, New
Zealand og Israel medfører høyere restmengder enn
grenseverdiene fastsatt i vedlegg III til forordning (EF)
Nr. 58/32
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 396/2005. For å unngå handelshindringer for import
av ferskener, nektariner og aprikoser må det fastsettes en
høyere grenseverdi for restmengder.
5)
I samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 396/2005
er disse søknadene blitt vurdert av de berørte
medlemsstatene, og vurderingsrapportene er oversendt
Kommisjonen.
6) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet,
heretter kalt «Myndigheten», har vurdert søknadene og
vurderingsrapportene, og undersøkte særlig risikoene for
forbrukerne og, der det var relevant, for dyr, og har avgitt
grunngitte uttalelser om de foreslåtte grenseverdiene for
restmengder(3). Myndigheten oversendte disse uttalelsene
til Kommisjonen og medlemsstatene og gjorde dem
tilgjengelige for offentligheten.
7) Myndigheten fastslo i sine grunngitte uttalelser at
alle opplysningskrav var oppfylt, og at de endringene
av grenseverdier som søkerne hadde anmodet om,
var akseptable med hensyn til forbrukersikkerhet, på
grunnlag av en vurdering av 27 spesifikke europeiske
forbrukergrupper. Myndigheten tok hensyn til de
nyeste opplysningene om stoffenes toksikologiske
egenskaper. Verken livslang eksponering for disse
stoffene gjennom konsum av alle næringsmidler som
kan inneholde dem, eller kortvarig eksponering som
følge av overdrevent konsum av de berørte produktene,
viste at det er noen risiko for at akseptabelt daglig inntak
(ADI) eller akutt referansedose (ARfD) overskrides.
I noen tilfeller anså Myndigheten at det var nødvendig
med en høyere grenseverdi enn den som ble foreslått av
medlemsstaten som foretok vurderingen. I disse tilfellene
bør Myndighetens foreslåtte høyere grenseverdi tillates,
forutsatt at Myndigheten anser den for å være trygg. I
andre tilfeller anså Myndigheten at det var tilstrekkelig
med en lavere grenseverdi enn den som ble foreslått av
medlemsstaten som foretok vurderingen. I disse tilfellene
bør den lavere grenseverdien fastsettes.
8) I samsvar med artikkel 12 nr. 2 i forordning (EF)
nr. 396/2005 har Myndigheten vurdert tryggheten ved
de eksisterende grenseverdiene for rester av etefon(4)
og konkludert med at grenseverdiene kunne heves for
tolv produkter, for å ta hensyn til eksisterende CXLgrenseverdier.
9)
Grenseverdiene for rester av fenitrotion på korn sluttet å
gjelde 1. juni 2009. Av klarhetshensyn bør bestemmelses-­
24.9.2015
grensen for dette pesticidet på korn angis i forordning
(EF) nr. 396/2005.
10) I sin konklusjon(5) anbefalte Myndigheten at det ikke
lenger fastsettes grenseverdier for rester av svovel, på
grunn av stoffets lave giftighet. På bakgrunn av denne
konklusjonen bør de nåværende grenseverdiene for rester
av dette pesticidet strykes, og pesticidet bør oppføres i
vedlegg IV til forordning (EF) nr. 396/2005.
11) På grunnlag av Myndighetens grunngitte uttalelser og de
faktorer som er relevante for saken, oppfyller de aktuelle
endringene av grenseverdier kravene i artikkel 5 nr. 1 og
artikkel 14 nr. 2 i forordning (EF) nr. 396/2005.
12) Codex Alimentarius‑kommisjonen fastsatte 4. juli 2009
CXL-grenseverdier for azoksystrobin, buprofezin,
klorantraniliprol, cypermetrin, flusilazol, imidakloprid,
lambdacyhalotrin, mandipropamid, metomyl, profenofos,
protiokonazol, spinetoram, spirotetramat, tebukonazol,
triadimefon og triadimenol. Disse CXL-grenseverdiene
bør oppføres i forordning (EF) nr. 396/2005 som
grenseverdier for restmengder, unntatt de CXLgrenseverdiene som ikke er trygge for en europeisk
forbrukergruppe og som Unionen har framlagt sine
forbehold om for Codex Alimentarius‑kommisjonen.
13) Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres.
14) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Vedlegg II, III og IV til forordning (EF) nr. 396/2005 endres i
samsvar med vedlegget til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Grenseverdiene for rester av etefon får anvendelse fra 8. juni
2010.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 27. mai 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1) EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.
(2) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1.
(3) EFSAs vitenskapelige rapporter finnes på http://www.efsa.europa.eu
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
aminopyralid i nyrer fra storfe. EFSA Scientific Report (2009) 302, 1.l
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
azoksystrobin i kålrot, EFSA Journal 2009 7(9):1308.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av cyprodinil
i knollselleri. EFSA Scientific Report (2009) 325.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
difenokonazol i bladgrønnsaker. EFSA Scientific Report (2009) 337.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
indoksakarb i kirsebær og sukkerbete. EFSA Scientific Report (2009) 324.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av definisjonen av restmengde for isoksaflutol.
EFSA Scientific Report (2009) 323.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
fosetyl‑al på hagereddiker. EFSA Journal 2009; 7(9):1313.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
lambdacyhalotrin, EFSA Scientific Report (2009) 226 og 330.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
metazaklor i lever . EFSA Scientific Report (2009) 320.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
pyraklostrobin i mandelgresskar, sylteagurker og rødbeter. EFSA Scientific Report (2009) 342.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om fastsettelse av en importtoleranse for spinetoram på
ferskener og aprikoser. EFSA Journal 2009; 7(9):1312.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
spirotetramat. EFSA Scientific Report (2009) 306.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
tebukonazol i mandariner og pasjonsfrukt. EFSA Scientific Report (2009) 1368.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
tiakloprid. EFSA Scientific Report (2009) 307.
Grunngitt uttalelse fra EFSA utarbeidet av Pesticides Unit (PRAPeR) om endring av eksisterende grenseverdier for rester av
trifloksystrobin i forskjellige landbruksprodukter. EFSA Scientific Report (2008) 314.
(4) Grunngitt uttalelse om vurdering av eksisterende grenseverdier for rester av etefon. EFSA Journal 2009; 7(10):1347.
(5) Konklusjon fra fagfellevurdering med hensyn til risikovurdering av svovel som aktivt stoff. EFSA Scientific Report (2008) 221.
_____
Nr. 58/33
Nr. 58/34
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG
I vedlegg II, III og IV til forordning (EF) nr. 396/2005 gjøres følgende endringer:
1. I overskriften «Isoksaflutol (summen av isoksaflutol, RPA 202248 og RPA 203328, uttrykt som isoksaflutol)» i
vedlegg II utgår ordene «og RPA 203328». Kolonnene for azoksystrobin, cypermetrin, indoksakarb, etefon,
fenitrotion, lambdacyhalotrin, metomyl, profenofos, pyraklostrobin, tiakloprid, triadimefon, triadimenol og
trifloksystrobin skal lyde:
24.9.2015
Appelsiner
Sitroner
Limetter
Mandariner
Andre
0110020
0110030
0110040
0110050
0110990
Mandler
Paranøtter
Kasjunøtter
Kastanjer
Kokosnøtter
Hasselnøtter
Macadamianøtter
0120010
0120020
0120030
0120040
0120050
0120060
0120070
ii) Nøtter (med eller uten skall)
Grapefrukt
0110010
0120000
i) Sitrusfrukter
0110000
1. FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER
(2)
(1)
0100000
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for(a)
Kode­
nummer
Azoksystrobin
0,1(*)
Cypermetrin (cypermetrin, herunder
andre beslektede isomerblandinger
(summen av isomerer)) (F)
0,05(*)
2
(4)
Etefon
Fenitrotion
Indoksakarb som summen av S- og
R-isomerer (F)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,05(*)
0,05(*)
(10)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
1
(11)
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,2
(8)
Metomyl og tiodikarb (summen av
metomyl og tiodikarb uttrykt som
metomyl)
0,2
0,05(*)
0,02(*)
(7)
Profenofos (F)
0,02(*)
0,01(*)
0,01(*)
(6)
Pyraklostrobin (F)
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,05(*)
(5)
Tiakloprid (F)
0,02(*)
0,02(*)
(12)
Triadimefon og triadimenol
(summen av triadimefon og
triadimenol) (F)
0,2(*)
0,1(*)
(13)
Trifloksystrobin
0,02(*)
0,3
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
15
(3)
Lambdacyhalotrin (F) (R)
«Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
24.9.2015
Nr. 58/35
Pistasienøtter
Valnøtter
Andre
0120100
0120110
0120990
Plommer
Andre
0140040
0140990
0151010
Borddruer
a) Borddruer og vindruer
0,05(*)
(10)
2
2
(**)
(**)
0,05(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,5
2
(**)
(**)
0,7
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
3
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,6
0,1
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
2
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,1
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,2
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,3
0,5
0,3
0,2
(**)
(**)
0,3
0,3
(**)
(**)
0,3
0,3
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
1
0,02(*)
0,2
0,2
0,3
0,2
(**)
(**)
0,3
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(11)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,5
0,1
(8)
1
0,5
(7)
0,1
0,01(*)
(6)
1
0,1
(5)
0,1
1
(4)
0,1(*)
0,1(*)
(3)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,3
0,3
0,3
(**)
(**)
0,3
(12)
2
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
0,2(*)
(13)
5
0,02(*)
0,2
1
1
1
(**)
(**)
0,5
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0151000
(2)
v) Bær og småfrukter
Ferskener
0140030
0150000
Kirsebær
Andre
0130990
0140020
Japansk mispel
0130050
Aprikoser
Mispel
0130040
0140010
Kveder
0130030
iv) Steinfrukter
Pærer
0130020
0140000
Epler
0130010
iii) Kjernefrukter
Pinjekjerner
0120090
0130000
Pekannøtter
0120080
(1)
Nr. 58/36
24.9.2015
Bringebær
Andre
0153030
0153990
Blåbær
Tranebær
Solbær, hvitrips og rødrips
Stikkelsbær
Nyper
Morbær
Azarolhagtorn
Hyllebær
Andre
vi) Forskjellige frukter
a) Spiselig skall
Dadler
Fikener
0154010
0154020
0154030
0154040
0154050
0154060
0154070
0154080
0154990
0160000
0161000
0161010
0161020
d) Andre småfrukter og bær
Blåbringebær
0153020
0154000
Bjørnebær
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
5
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(6)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
1
0,02(*)
0,5
0,02(*)
0,5
0,02(*)
(7)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
(**)
(**)
(**)
(**)
0,2
0,2
0,2
0,2
0,2
0,5
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,5
(9)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
0,02(*)
0,5
(**)
(**)
(**)
(**)
0,5
2
0,5
0,5
0,02(*)
1
0,02(*)
1
0,5
2
(11)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
1
1
3
1
3
0,5
(12)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
1
0,1(*)
0,5
(13)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
1
1
0,02(*)
2
0,02(*)
0,5
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
5
5
0,05(*)
0,5
(**)
20
0,05(*)
0,05(*)
2
(5)
5
0,05(*)
0,5
5
c) Bær fra halvbusker
0153000
0153010
0,07
10
b) Jordbær
(4)
0152000
(3)
Vindruer
(2)
0151020
(1)
24.9.2015
Nr. 58/37
Stjernefrukt
Daddelplommer
Jambolan (javaplommer)
Andre
0161050
0161060
0161070
0161990
Pasjonsfrukt
Fikenkaktus (kaktusfrukt)
Stjerneepler
Amerikansk kaki (Virginia‑kaki)
Andre
0162030
0162040
0162050
0162060
0162990
Avokadoer
Bananer
Mango
Papaya
Granatepler
Cherimoya
Guava
0163010
0163020
0163030
0163040
0163050
0163060
0163070
c) Uspiselig skall, store
Litchi
0162020
0163000
Kiwier
0162010
b) Uspiselig skall, små
Kumquat
0161040
0162000
Bordoliven
(2)
0161030
(1)
0,5
0,3
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,1
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
1
(8)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(10)
(**)
(**)
0,02(*)
0,05
0,05
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(11)
(**)
(**)
0,02(*)
0,5
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(12)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
0,02(*)
1
0,5
0,05
1
0,1(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
4
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,3
(14)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
(13)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(**)
(**)
0,05(*)
0,7
0,7
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,01(*)
2
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
5 (+)
0,05(*)
(6)
(5)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
2
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
4
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(3)
Nr. 58/38
24.9.2015
Durian
Surannona (guanabana)
Andre
0163100
0163110
0163990
Jams
Arrowrot
Andre
0212030
0212040
0212990
Rødbeter
Gulrøtter
Knollselleri
Pepperrot
Jordskokk
0213010
0213020
0213030
0213040
0213050
c) Andre rot- og knollvekster unntatt
sukkerbete
Søtpoteter
0212020
0213000
Kassava
0212010
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(8)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(9)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(10)
0,02(*)
0,3
0,02(*)
0,1
0,1
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(11)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(12)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
3
(13)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
b) Tropiske rot- og knollvekster
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(7)
0212000
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
2
(**)
(6)
(5)
0,02(*)
1
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(4)
a) Poteter
i) Rot- og knollvekster
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(3)
0211000
0210000
2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER
FRYSTE
Brødfrukt
0163090
0200000
Ananas
(2)
0163080
(1)
24.9.2015
Nr. 58/39
Hagereddiker
Havrerot
Kålrot
Neper
Andre
0213080
0213090
0213100
0213110
0213990
ii) Løk
Rotpersille
0213070
Sjalottløk
Pipeløk
Andre
0220030
0220040
0220990
Tomater
Paprika
Eggplanter
Okra
Andre
0231020
0231030
0231040
0231990
a) Søtvierfamilien
0231010
0231000
iii) Fruktbærende grønnsaker
Kepaløk
0220020
0230000
Hvitløk
0220010
0220000
Pastinakk
(2)
0213060
(1)
3
10
(3)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,1
0,1
(4)
(6)
0,02(*)
0,02(*)
0,5
0,3
0,5
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,02(*)
0,02(*)
(7)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,3
0,05(*)
10
0,05(*)
(10)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,5
0,1
0,1
0,2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,02(*)
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,5
0,2
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,2
0,2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,2
0,1
0,3
(11)
0,02(*)
0,02(*)
0,5
1
0,5
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(12)
1
0,1(*)
1
0,1(*)
0.5
0,1(*)
(13)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,3
0,5
0,02(*)
0,02(*)
0,04
0,04
0,04
0,02(*)
0,04
0,04
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
(5)
Nr. 58/40
24.9.2015
Mandelgresskar
Andre
0232030
0232990
Hodekål
Andre
0242020
0242990
0,02(*)
0,2
0,02(*)
0,02(*)
0,05
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,2
0,2
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,05
0,1
0,02(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,2
0,2
(13)
0,02(*)
0,3
0,5
0,02(*)
0,05
0,05
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,2
0,3
0,2
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,02(*)
3
Rosenkål
0242010
0,05
1
b) Hodekål
0242000
0,1
0,5
0,1
1
0241990
0,3
0,02(*)
Andre
Blomkål
0241020
1
0,05(*)
0,02(*)
0,1
Brokkoli
0241010
5
0,05(*)
0,5
a) Blomsterkål
iv) Kål
0241000
0240000
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05
e) Andre fruktbærende grønnsaker
0,02(*)
0239000
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,05(*)
d) Sukkermais
0.2
0,02(*)
0234000
0.2
0,3
(12)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,5
0,5
0,02(*)
(11)
Andre
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,1
(10)
(9)
0233990
0,05
0,1
(8)
Vannmeloner
0,1
0,2
(7)
0233030
(6)
Kjempegresskar
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0233020
0,2
0,2
(4)
Meloner
1
1
(3)
0233010
c) Gresskarfamilien — uspiselig skall
Sylteagurker
0232020
0233000
Slangeagurker
b) Gresskarfamilien – spiselig skall
(2)
0232010
0232000
(1)
24.9.2015
Nr. 58/41
Grønnkål
Andre
d) Knutekål
0243020
0243990
0244000
Karse
Vårkarse
Salatsennep, rucola
Sareptasennep
Blader og spirer av Brassica spp.
Andre
0251040
0251050
0251060
0251070
0251080
0251990
Spinat
Portulakk
Bladbete (mangold)
Andre
0252010
0252020
0252030
0252990
b) Spinat og lignende (blader)
Bredbladet endiv
0251030
0252000
Salat
0251020
Salat og andre salatplanter, herunder
Brassicacea
Vårsalat
0251010
0251000
(2)
v) Bladgrønnsaker og friske urter
Kinakål
0243010
0250000
c) Bladkål
0243000
(1)
(**)
0,7
(**)
(**)
2
1
1
(4)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(5)
(**)
(**)
(**)
(6)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
2
0,02(*)
1
(**)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
2
2
1
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,2
(7)
(**)
0,5
1
1
(**)
1
(**)
1
1
0,5
1
0,02(*)
1
(8)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,05
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,5
0,5
(**)
0,5
2
2
(**)
2
(**)
2
2
2
0,2
0,02(*)
0,02(*)
(11)
10
(**)
0,05(*)
(10)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
(**)
0,02(*)
2
2
(**)
3
(**)
2
2
2
5
0,05
1
(12)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(13)
(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
10
10
0,02(*)
0,5
0,02(*)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,5
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
3
(3)
Nr. 58/42
24.9.2015
0,02(*)
3
vi) Belgfrukter (friske)
Bønner (med belg)
Bønner (uten belg)
Erter (med belg)
Erter (uten belg)
Linser
0260000
0260010
0260020
0260030
0260040
0260050
0,7
0,3
70
Andre
0256990
(**)
(**)
Estragon
0256100
(**)
(**)
Laurbærblader
0256090
(**)
(**)
Basilikum
0256080
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,2
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
Timian
(**)
0256070
(**)
(**)
(**)
(**)
Rosmarin
(**)
0256060
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
Salvie
0256050
0,3
70
Persille
0256040
0,3
70
Snittselleri
0256030
0,3
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(9)
70
1
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(8)
0,3
2
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(7)
3
2
0,05(*)
(**)
(6)
Gressløk
Urter
0256000
0,2
0,7
(**)
(5)
0256020
Salatsikori
0255000
0,05(*)
(**)
(4)
Kjørvel
Brønnkarse
0254000
(**)
(3)
0256010
Vinblader (vindrueblader)
(2)
0253000
(1)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
2
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(11)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(13)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,5
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
10
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,02(*)
0,2
0,02(*)
0,02(*)
1
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
5
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(12)
24.9.2015
Nr. 58/43
Andre
viii)Sopp
0270990
0280000
Bønner
Linser
Erter
0300020
0300030
3. TØRKEDE BELGFRUKTER
Tang og tare
0300010
0300000
0290000
Palmehjerter
0270090
Andre
Bambusskudd
0270080
0280990
Rabarbra
0270070
Viltvoksende sopp
Purre
0270060
0280020
Artisjokk
0270050
Dyrket sopp
0,05(*)
Fennikel
0270040
0280010
0,05(*)
Hageselleri
0270030
2
0,5
5
10
0,1
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
10
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1
(4)
5
0,05(*)
Kardon
0270020
0,05(*)
(3)
Asparges
vii)Stengelgrønnsaker (friske)
Andre
(2)
0270010
0270000
0260990
(1)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
(5)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(6)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
2
0,02(*)
0,02(*)
(7)
(**)
0,02(*)
0,05
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
(**)
0,02(*)
0,5
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,3
0,2
0,3
0,3
0,02(*)
0,02(*)
(8)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
(10)
0,3
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,5
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(11)
0,1
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,1(*)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
(**)
(**)
0,1(*)
0,1(*)
1
0,1(*)
0,1(*)
0,5
0,5
0,1(*)
0,1(*)
(13)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(12)
0,02(*)
(**)
0,02(*)
0,02(*)
(**)
(**)
0,02(*)
0,2
0,02(*)
0,02(*)
1
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(14)
Nr. 58/44
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
Linfrø
Jordnøtter
Valmuefrø
Sesamfrø
Solsikkefrø
Rapsfrø
Soyabønner
Sennepsfrø
Bomullsfrø
Gresskarfrø
Saflortistel
Agurkurt
Oljedodre
Hampefrø
Ricinus
Andre
0401020
0401030
0401040
0401050
0401060
0401070
0401080
0401090
0401100
0401110
0401120
0401130
0401140
0401150
0401990
i) Oljeholdige frø
0401010
0401000
(2)
4. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER
Andre
0300990
0400000
Lupiner
0300040
(1)
0,2
0,7
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
0,1(*)
(**)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
(6)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
(**)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,1
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,2
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,2
0,1
0,05(*)
(9)
0,2
0,2
(8)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(10)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(11)
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(12)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,2(*)
(13)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,1(*)
0,1
0,05(*)
2 (+)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(5)
0,05(*)
0,5
0,2
0,2
0,5
0,5
0,2
0,05(*)
0,2
0,1
0,2
0,05(*)
0,2
(4)
0,05(*)
(3)
24.9.2015
Nr. 58/45
Hirse
Havre
Ris
Rug
Sorghum
Hvete
Andre
0500040
0500050
0500060
0500070
0500080
0500090
0500990
0,1(*)
(**)
(**)
i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede
og ugjærede, av Camellia sinensis)
ii) Kaffebønner
iii) Urtete (tørket)
0620000
0630000
0,05(*)
(**)
(**)
0,5
0,3
(**)
(**)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
1
0,3
(**)
(**)
(**)
1
0,02(*)
0,05
0,02(*)
(**)
(**)
0,1(*)
(**)
(**)
0,1(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,3
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,3
(**)
(**)
(**)
(**)
10
0,05
0,1
0,05
0,05
0,05
1
0,05
0,05
0,05
1
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,2(*)
0,1(*)
0,2
0,1(*)
0,2
0,1(*)
0,2
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,2
0,2(*)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(13)
(**)
(**)
0,05(*)
0,02(*)
0,05
0,02(*)
0,05
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,3
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
0,3
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(**)
0,05(*)
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05
1
2
0,3
0,5
0,02(*)
0,05(*)
2
5
0,05(*)
0,05
0,05(*)
2
0,5
2
1
0,05(*)
0,3
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,02(*)
(**)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(12)
(**)
(**)
(11)
(**)
0,05(*)
(10)
0,02(*)
0,05(*)
(9)
1
(8)
0,3
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(7)
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(6)
0,3
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
10
(5)
1
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(4)
2
0,5
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(3)
0610000
6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO
Mais
0500030
0600000
Bokhvete
0500020
Andre
0402990
Bygg
Kapok
0402040
0500010
Oljepalmefrukt
0402030
5. KORN
Palmenøtter (palmekjerner)
0402020
0500000
Oliven til produksjon av olivenolje
ii) Oljeholdige frukter
(2)
0402010
0402000
(1)
Nr. 58/46
24.9.2015
(**)
(**)
Hibiskus
Kronblader av rose
Sjasmin
Lind
Andre
b) Blader
0631020
0631030
0631040
0631050
0631990
0632000
(**)
(**)
iv) Kakao (gjærede bønner)
v) Johannesbrød
0650000
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0640000
d) Andre urteteer
Andre
0633990
0639000
Ginsengrot
0633020
c) Røtter
0633000
Vendelrot
(**)
Andre
0632990
0633010
(**)
Maté
0632030
(**)
Rooibosblader
0632020
(**)
Jordbærblader
0632010
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
Kamille
0631010
(**)
(3)
a) Blomster
(2)
0631000
(1)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(11)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(13)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(12)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
24.9.2015
Nr. 58/47
Kardemomme
Einebær
Svart og hvit pepper
Vaniljestenger
Tamarind
0820040
0820050
0820060
0820070
0820080
Andre
0810990
Karve
Muskatnøtt
0810090
0820030
Bukkehornkløver
0810080
Anispepper (kinesisk pepper)
Fennikelfrø
0810070
0820020
Dillfrø
0810060
Allehånde
Spisskummenfrø
0810050
0820010
Korianderfrø
0810040
ii) Frukt og bær
Sellerifrø
0810030
0820000
Svartkarve
0810020
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
10
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
10
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(10)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
10
(11)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,1(*)
(12)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
10
(13)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
30
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
i) Frø
0810000
Anisfrø
(**)
8. KRYDDER
0800000
0810010
30
30
7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av
pelleter og ikke‑konsentrert pulver
0700000
(**)
(4)
(3)
(2)
(1)
Nr. 58/48
24.9.2015
Andre
0830990
Muskatblomme
Andre
0870990
(**)
vii)Frøkapper
0870000
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(4)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(7)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(11)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(12)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(13)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0870010
(**)
Andre
0860990
(**)
Safran
0860010
(**)
(**)
vi) Blomsterarr
Andre
0850990
(**)
(**)
(**)
(**)
0860000
Kapers
v) Knopper
0850000
0850020
Andre
0840990
Kryddernellik
(**)
Pepperrot
0840040
0850010
(**)
Gurkemeie (kurkuma)
0840030
(**)
Ingefær
0840020
(**)
Lakris
(**)
(**)
0840010
iv) Røtter eller jordstengler
Kanel
0830010
0840000
(**)
iii) Bark
0830000
(**)
(**)
(3)
Andre
(2)
0820990
(1)
24.9.2015
Nr. 58/49
a) Svin
Kjøtt
Fettfritt eller magert kjøtt
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
b) Storfe
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
1011010
1011020
1011030
1011040
1011050
1011990
1012000
1012010
1012020
1012030
1012040
i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall,
blod, animalsk fett, ferskt, kjølt
eller fryst, saltet, i saltlake, tørket,
røkt eller bearbeidet til mel, andre
bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og
næringsmidler framstilt av disse
1011000
1010000
10. PRODUKTER AV ANIMALSK
OPPRINNELSE – LANDDYR
Andre
0900990
1000000
(**)
(**)
Sikorirøtter
0900030
0,2
0,2
0,07
0,07
0,2
0,2
0,2
0,07
0,07
2
0,05(*)
0,05(*)
0.2
0,2
0,07
0,05(*)
0,2
2
0,05(*)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
Sukkerrør
0900020
(**)
(**)
(**)
(**)
Sukkerbete (rot)
0900010
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
9. SUKKERPLANTER
(5)
0900000
(4)
(3)
(2)
(1)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(6)
0,01(*)
0,5
0,5
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
0,05(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(11)
0,3
0,3
0,05
0,05
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,3
0,05
0,05
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(12)
0,1(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(13)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,01(*)
0,3
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(8)
(7)
Nr. 58/50
24.9.2015
c) Sauer
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
d) Geiter
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
1013000
1013010
1013020
1013030
1013040
1013050
1013990
1014000
1014010
1014020
1014030
1014040
1014050
1014990
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
1015010
1015020
1015030
1015040
1015050
e) Hester, esler, muldyr eller mulesler
Andre
1012990
1015000
Spiselig slakteavfall
(2)
1012050
(1)
0,2
0,2
0,07
0,07
0,2
0,2
0,07
0,07
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(7)
(**)
(**)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,5
0.5
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(11)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,3
0,05
0,05
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,3
0,05
0,05
0,01(*)
0,01(*)
(12)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(13)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,2
0,2
0,07
0,05(*)
0,2
2
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,2
0,07
0,05(*)
0,2
2
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,2
0,07
0,05(*)
(4)
(3)
24.9.2015
Nr. 58/51
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
1016030
1016040
1016050
1016990
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
1017030
1017040
1017050
1017990
Storfe
Sauer
Geiter
Hester
1020010
1020020
1020030
1020040
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke
tilsatt sukker eller søtningsmiddel,
smør og annet fett fra melk, ost eller
ostemasse
Fett
1017020
1020000
Kjøtt
1017010
g) Andre landbruksdyr
Fett
1016020
1017000
Kjøtt
f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og
perlehøns – struts, due
Andre
(2)
1016010
1016000
1015990
(1)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,05
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
(4)
(3)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
(**)
(7)
(**)
(**)
(6)
0,05
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(**)
(8)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
0,01(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(11)
0,03
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,3
0,05
0,05
(**)
(12)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(13)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(14)
Nr. 58/52
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
Vaktel
Andre
iv) Honning
v) Amfibier og krypdyr
vi) Snegler
vii)Andre landdyrprodukter
1030040
1030990
1040000
1050000
1060000
1070000
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(4)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(5)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02
(7)
(**)
(6)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,02(*)
(8)
(a) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som grenseverdiene for restmengder gjelder for, vises det til vedlegg I.
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(**) Kombinasjon av pesticid og kodenummer som grenseverdien for restmengder som fastsatt i vedlegg III del B, gjelder for.
(F) = Løselig i fett.
(R) = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer:
Lambdacyhalotrin — kode 1000000: Lambdacyhalotrin, herunder andre beslektede isomerblandinger (summen av isomerer)
Etefon 0161030 (+) Grenseverdien gjelder til 1. juli 2011 i påvente av at ytterligere undersøkelser av restmengder er framlagt og vurdert.
Etefon 0401090 (+) Grenseverdien gjelder til 1. juli 2011 i påvente av at en ytterligere undersøkelse av stoffskiftet er framlagt og vurdert.»
(**)
(**)
Gås
1030030
(**)
And
1030020
0,05(*)
(3)
Kylling
iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller
kokte, egg uten skall og eggeplommer,
ferske, tørkede, dampkokte eller kokt
i vann, formede, fryste eller på annen
måte konserverte, også tilsatt sukker
eller annet søtningsmiddel
Andre
(2)
1030010
1030000
1020990
(1)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(9)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(10)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,05(*)
(11)
(**)
(**)
(**)
(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
(12)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(13)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(14)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/53
Appelsiner
Sitroner
Limetter
Mandariner
Andre
0110020
0110030
0110040
0110050
0110990
Mandler
Paranøtter
Kasjunøtter
Kastanjer
Kokosnøtter
0120010
0120020
0120030
0120040
0120050
ii) Nøtter (med eller uten skall)
Grapefrukt
0110010
0120000
i) Sitrusfrukter
0110000
1. FRUKT, FRISK ELLER FRYST;
NØTTER
(2)
(1)
0100000
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for(a)
Kodenummer
Aminopyralid
0,01(*)
(3)
Boskalid (F) (R)
1
0,05(*)
(4)
Buprofezin (F)
0,05(*)
Klorantraniliprol (DPX E-2Y45)
0,05
0,01(*)
(6)
Cyprodinil (F) (R)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
Difenokonazol
0,05(*)
0,1
(8)
Flusilazol (F) (R)
0,02(*)
0,1
(9)
2(*)
75
(10)
Imidakloprid
0,05(*)
1
(11)
Mandipropamid
0,01(*)
0,01(*)
(12)
Metazaklor (R)
0,1(*)
(13)
Protiokonazol (Protiokonazol-destio) (R)
0,02(*)
(14)
Spinetoram (XDE-175)
0,05(*)
0,2
(15)
Spirotetramat og dets 4 metabolitter
BYI08330-enol, BYI08330-ketohydroksy,
BYI08330-monohydroksy og BYI08330
enol-glukosid, uttrykt som spirotetramat
0,1(*)
1
(16)
0,05(*)
0,05(*)
(17)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,7
1
(5)
Fosetyl-Al (summen av fosetyl og fosforsyre og deres salter, uttrykt som fosetyl)
«Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Tebukonazol
i) Kolonnene for aminopyralid, boskalid, buprofezin, klorantraniliprol, cyprodinil, difenokonazol, flusilazol, fosetyl, imidakloprid, mandipropamid, metazaklor, protiokonazol, spinetoram,
spirotetramat og tebukonazol skal lyde:
a) I del A gjøres følgende endringer:
2. I vedlegg III gjøres følgende endringer:
Nr. 58/54
24.9.2015
Pekannøtter
Pinjekjerner
Pistasienøtter
Valnøtter
Andre
0120080
0120090
0120100
0120110
0120990
Plommer
Andre
0140040
0140990
Borddruer
Vindruer
b) Jordbær
0151020
0152000
a) Borddruer og vindruer
0151010
0151000
v) Bær og småfrukter
Ferskener
0140030
0150000
Kirsebær
Andre
0130990
0140020
Japansk mispel
0130050
Aprikoser
Mispel
0130040
0140010
Kveder
0130030
iv) Steinfrukter
Pærer
0130020
0140000
Epler
0130010
iii) Kjernefrukter
Macadamianøtter
0120070
0130000
Hasselnøtter
(2)
0120060
(1)
(3)
10
5
3
2
(4)
0,05(*)
1
0,1
0,3
0,7
0,5
0,2
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,01(*)
1
1
0,5
(6)
5
5
0,5
2
2
1
2
1
(7)
0,1
0,5
0,1
0,5
0,5
0,3
0,5
0,2
0,5
0,5
0,2
0,5
0,5
(8)
0,02(*)
75
100
2(*)
75
(10)
0,5
1
0,05(*)
0,3
0,5
0,5
0,5
0,5
(11)
0,01(*)
2
0,01(*)
0,01(*)
(12)
(13)
(14)
0,2
0,5
2
0,1(*)
0,05(*)
2
0,5
0,5
0,05( )
0,05(*)
1
0,2
*
5
0,05( )
0,5
0,5
0,5
0,5
1
1
(17)
1
*
3
1
(16)
0,2
0,2
(15)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,2
0,05
0,5
0,1
0,2
0,2
0,02(*)
0,3
0,3
0,3
0,3
0,02(*)
0,02(*)
(9)
24.9.2015
Nr. 58/55
Bringebær
Andre
0153030
0153990
Hyllebær
Andre
vi) Forskjellige frukter
a) Spiselig skall
Dadler
Fikener
Bordoliven
Kumquat
Stjernefrukt
Daddelplommer
0154080
0154990
0160000
0161000
0161010
0161020
0161030
0161040
0161050
0161060
0,05(*)
2
2
2
2
5
0,1
0,1
0,1
2
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,1
0,2
0,1
0,1
0,1
0,3
0,1
0,3
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
2(*)
2(*)
2(*)
(10)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
5
5
0,05(*)
5
5
5
5
0,05(*)
5
5
(11)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(12)
(13)
(14)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(15)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(16)
0,05(*)
2
1
(17)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,05(*)
2
0,05(*)
Azarolhagtorn
0154070
0,05(*)
Morbær
0154060
0,05(*)
0,05(*)
Nyper
0154050
0,01(*)
2
Stikkelsbær
0154040
5
2
Solbær, hvitrips og rødrips
5
0,05(*)
10
0,05(*)
10
(7)
0154030
0,01(*)
0,01(*)
(6)
Tranebær
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0154020
10
10
(4)
Blåbær
(3)
0154010
d) Andre småfrukter og bær
Blåbringebær
0153020
0154000
Bjørnebær
c) Bær fra halvbusker
(2)
0153010
0153000
(1)
Nr. 58/56
24.9.2015
Pasjonsfrukt
Fikenkaktus (kaktusfrukt)
Stjerneepler
Amerikansk kaki
(Virginia‑kaki)
Andre
0162030
0162040
0162050
0162060
0162990
Avokadoer
Bananer
Mango
Papaya
Granatepler
Cherimoya
Guava
Ananas
0163010
0163020
0163030
0163040
0163050
0163060
0163070
0163080
c) Uspiselig skall, store
Litchi
0162020
0163000
Kiwier
0162010
b) Uspiselig skall, små
Andre
0161990
0162000
Jambolan (javaplommer)
(2)
0161070
(1)
(3)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
(5)
(6)
(7)
0,1
0,1
0,1
0,1
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,02(*)
(9)
50
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
50
2(*)
(10)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
0,2
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(11)
(12)
(13)
(14)
(15)
(16)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
(17)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
5
(4)
24.9.2015
Nr. 58/57
Surannona (guanabana)
Andre
0163110
0163990
Jams
Arrowrot
Andre
0212030
0212040
0212990
Rødbeter
Gulrøtter
Knollselleri
Pepperrot
Jordskokk
Pastinakk
Rotpersille
Hagereddiker
Havrerot
Kålrot
Neper
0213010
0213020
0213030
0213040
0213050
0213060
0213070
0213080
0213090
0213100
0213110
c) Andre rot- og knollvekster
unntatt sukkerbete
Søtpoteter
0212020
0213000
Kassava
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,02
(6)
0,05(*)
0,05(*)
2
0,05(*)
2
2
0,05(*)
2
0,3
2
1
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,1
0,1
0,2
0,05(*)
0,2
0,3
0,1
0,2
2
0,3
0,2
0,1
0,1
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
0,02(*)
(14)
0,05(*)
(15)
0,1(*)
0,1(*)
0,8
(16)
0,05(*)
0,4
0,5
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(17)
2(*)
2(*)
2(*)
25
*
0,3
0,3
0,4
0,05(*)
0,5
0,3
(13)
2( )
0,01(*)
(12)
0,5
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(11)
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
30
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
(10)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,5
1
1
3
1
0,5
1
1
1
0,5
0,5
b) Tropiske rot- og knollvekster
0212000
0212010
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(4)
a) Poteter
i) Rot- og knollvekster
0,01(*)
(3)
0211000
0210000
2. GRØNNSAKER; FRISKE ELLER
FRYSTE
Durian
0163100
0200000
Brødfrukt
(2)
0163090
(1)
Nr. 58/58
24.9.2015
Sjalottløk
Pipeløk
Andre
0220030
0220040
0220990
Eggplanter
Okra
Andre
0231030
0231040
0231990
Mandelgresskar
Andre
0232030
0232990
0,5
0,5
0,5
0,5
Vannmeloner
Andre
d) Sukkermais
e) Andre fruktbærende
grønnsaker
0233030
0233990
0234000
0239000
0,2
0,2
0,3
0,3
0,6
0,6
0,6
1
0,6
0,01(*)
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,5
0,5
1
1
1
0,05(*)
1
0,3
0,3
0,3
0,05(*)
(7)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
0,05(*)
0,1
0,05(*)
5
5
75
75
2(*)
2(*)
100
130
100
2(*)
30
2(*)
50
*
0,05( )
2(*)
(10)
2(*)
(9)
0,05(*)
0,05(*)
(8)
0,1
0,1
0,1
0,2
1
0,5
0,5
1
0,5
1
0,5
0,5
0,5
1
0,5
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,1
0,05(*)
(11)
2
0,1(*)
(16)
0,05(*)
(17)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,3
0,3
0,5
0,1
0,2
0,1
0,2
0,01(*)
0,01(*)
1
1
1
0,01(*)
7
0,01(*)
30
0,3
0,3
0,3
0,3
30
0,3
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,1(*)
0,1(*)
0,2
0,2
1
1
2
2
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,2
0,2
0,2
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,5
1
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
(15)
0,1
0,02(*)
0,02(*)
(14)
0,1
0,3
0,3
(13)
0,01(*)
(12)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,5
0,5
0,5
Kjempegresskar
1
0,5
0,5
0,5
1
0,5
0,5
1
1
1
0,05(*)
(5)
0233020
0,5
0,2
3
3
0,2
0,5
0,5
1
2
1
0,5
0,5
0,5
3
0,5
0,5
(4)
Meloner
(3)
0233010
c) Gresskarfamilien — uspiselig
skall
Sylteagurker
0232020
0233000
Slangeagurker
0232010
b) Gresskarfamilien – spiselig
skall
Paprika
0231020
0232000
Tomater
a) Søtvierfamilien
0231010
0231000
(2)
iii) Fruktbærende grønnsaker
Kepaløk
0220020
0230000
Hvitløk
ii) Løk
Andre
0220010
0220000
0213990
(1)
24.9.2015
Nr. 58/59
10
10
Bredbladet endiv
Karse
Vårkarse
Salatsennep, rucola
Sareptasennep
Blader og spirer av Brassica
spp.
0251030
0251040
0251050
0251060
0251070
0251080
10
10
10
10
10
Salat
0251020
40
Vårsalat
a) Salat og andre salatplanter,
herunder Brassicacea
0251000
0251010
v) Bladgrønnsaker og friske urter
0250000
0,5
20
0,01(*)
10
75
0,05(*)
2
2
2
2
2
1
2
2
25
0,01(*)
25
0,01(*)
3
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
2
(12)
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,5
0,3
0,3
(13)
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
10
7
2
7
*
0,02( )
2
0,3
1
(16)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
(15)
0,02(*)
0,1
0,1
0,02(*)
(14)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
0,5
1
0,5
0,05(*)
1
1
(17)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
3
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,5
0,3
0,5
d) Knutekål
2
0,3
0244000
20
0,01(*)
0,5
0,5
0,3
0,5
0,5
(11)
0,3
10
1
2
10
(10)
Andre
Andre
0242990
2
0,01(*)
(9)
0243990
Hodekål
0242020
2
0,2
0,05(*)
0,2
0,2
(8)
Grønnkål
Rosenkål
0242010
0,05(*)
(7)
0243020
b) Hodekål
0242000
0,01(*)
0,01(*)
1
(6)
Kinakål
Andre
0241990
0,05(*)
(5)
0243010
Blomkål
0241020
1
(4)
c) Bladkål
Brokkoli
0241010
(3)
0243000
a) Blomsterkål
iv) Kål
(2)
0241000
0240000
(1)
Nr. 58/60
24.9.2015
Gressløk
Snittselleri
Persille
Salvie
Rosmarin
Timian
Basilikum
Laurbærblader
Estragon
Andre
vi) Belgfrukter (friske)
Bønner (med belg)
Bønner (uten belg)
Erter (med belg)
Erter (uten belg)
0256020
0256030
0256040
0256050
0256060
0256070
0256080
0256090
0256100
0256990
0260000
0260010
0260020
0260030
0260040
1
0,5
0,05(*)
0,5
1
4
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,01(*)
(6)
0,1
2
0,5
2
10
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
10(*)
10
8
(7)
1
1
1
1
2
2
2
2
2
2
2
10
10
2
10
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
2
0,05(*)
(8)
(9)
2(*)
75
75
2(*)
2(*)
2(*)
15
2(*)
75
(10)
2
5
2
2
2
0,05(*)
2
2
0,05(*)
2
(11)
0,01(*)
10
0,01(*)
25
0,01(*)
25
(12)
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
(13)
0,02(*)
(14)
0,05(*)
0,05( )
2
2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(17)
2
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
7
0,1(*)
7
(16)
0,1
*
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(15)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2
2
2
10
f) Urter
0256000
Kjørvel
0,5
e) Salatsikori
0255000
0256010
10
0,05(*)
0,5
d) Brønnkarse
Andre
0252990
5
0254000
Bladbete (mangold)
0252030
0,5
10
10
(4)
c) Vinblader (vindrueblader)
Portulakk
0252020
(3)
0253000
Spinat
b) Spinat og lignende (blader)
Andre
(2)
0252010
0252000
0251990
(1)
24.9.2015
Nr. 58/61
(2)
Palmehjerter
Andre
viii)Sopp
0270090
0270990
0280000
Bønner
Linser
Erter
Lupiner
Andre
0300020
0300030
0300040
0300990
3. TØRKEDE BELGFRUKTER
ix) Tang og tare
0300010
0300000
0290000
Andre
Bambusskudd
0270080
0280990
Rabarbra
0270070
Viltvoksende sopp
Purre
0270060
0280020
Artisjokk
0270050
Dyrket sopp
0,5
Fennikel
0270040
0280010
0,5
Hageselleri
0270030
0,5
0,05(*)
0,5
0,5
0,5
5
0,5
0,5
7
0,5
Kardon
0270020
0,05(*)
0,5
0,5
(4)
Asparges
0,01(*)
(3)
0270010
vii)Stengelgrønnsaker (friske)
Andre
0260990
0270000
Linser
0260050
(1)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
10
0,01(*)
0,01(*)
(6)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,05(*)
0,02(*)
(9)
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
30
50
2(*)
2(*)
2(*)
2(*)
(10)
0,05(*)
0,05(*)
2
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
2
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(11)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
20
0,01(*)
0,01(*)
(12)
0,1(*)
0,1(*)
0,3
0,3
30
30
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
0,3
(13)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(14)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(15)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
4
0,1(*)
0,1(*)
(16)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
0,5
0,05(*)
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(17)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,5
0,05(*)
5
5
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(8)
Nr. 58/62
24.9.2015
Valmuefrø
Sesamfrø
Solsikkefrø
Rapsfrø
Soyabønner
Sennepsfrø
Bomullsfrø
Gresskarfrø
Saflortistel
Agurkurt
Oljedodre
Hampefrø
Ricinus
Andre
0401030
0401040
0401050
0401060
0401070
0401080
0401090
0401100
0401110
0401120
0401130
0401140
0401150
0401990
Oliven til produksjon av olivenolje
Palmenøtter (palmekjerner)
Oljepalmefrukt
Kapok
Andre
0402010
0402020
0402030
0402040
0402990
i) Oljeholdige frukter
Jordnøtter
0401020
i) Oljeholdige frø
Linfrø
0402000
(2)
4. OLJEHOLDIGE FRØ OG
FRUKTER
0401010
0401000
0400000
(1)
0,01(*)
(3)
0,05(*)
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,2
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
(4)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(6)
0,05(*)
(7)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(9)
2(*)
(10)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,1
0,05(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
(11)
0,01(*)
(12)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
1
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(13)
0,02(*)
0,05
(14)
0,05(*)
(15)
0,1(*)
(16)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,1
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(17)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
24.9.2015
Nr. 58/63
Hibiskus
Kronblader av rose
Sjasmin
Lind
Andre
0631030
0631040
0631050
0631990
0,05(*)
0631020
0,02(*)
0,05(*)
Kamille
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0631010
0,5
0,5
0,05(*)
0,05(*)
a) Blomster
0,02(*)
0,01(*)
0,5
0,05(*)
0,5
0631000
Andre
0500990
0,1
0,5
0,05(*)
0,05(*)
iii) Urtete (tørket)
Hvete
0500090
0,01(*)
0,5
0,5
2
0630000
Sorghum
0500080
0,1
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
Rug
0500070
0,01(*)
3
0,05(*)
0,05(*)
ii) Kaffebønner
Ris
0500060
0,1
0,5
0,05(*)
0,05(*)
3
(7)
0620000
Havre
0500050
0,01(*)
0,5
0,05(*)
0,02
(6)
0,05(*)
Hirse
0500040
0,01(*)
0,5
0,05(*)
(5)
i) Te (tørkede blader og stilker,
gjærede og ugjærede, av
Camellia sinensis)
Mais
0500030
0,01(*)
3
(4)
0610000
Bokhvete
0500020
0,1
(3)
6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO
Bygg
0500010
(2)
0600000
5. KORN
0500000
(1)
20
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(8)
0,05(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
(9)
500
5(*)
5(*)
2(*)
(10)
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,1
0,1
0,1
(11)
0,02(*)
0,01(*)
(12)
0,2(*)
0,1(*)
(13)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,1
0,02(*)
0,05
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,3
(14)
0,1(*)
0,05(*)
(15)
0,1(*)
0,1(*)
(16)
50
0,1
0,05(*)
0,2
0,2
0,2
0,2
2
2
0,2
0,2
0,2
2
(17)
Nr. 58/64
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
Svartkarve
Sellerifrø
Korianderfrø
Spisskummenfrø
Dillfrø
Fennikelfrø
Bukkehornkløver
Muskatnøtt
0810020
0810030
0810040
0810050
0810060
0810070
0810080
0810090
i) Frø
0810000
Anisfrø
0,02(*)
8. KRYDDER
0800000
0810010
0,02(*)
7. HUMLE (tørket), herunder humle i
form av pelleter og ikke‑konsentrert
pulver
0700000
0,5
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
(7)
v) Johannesbrød
0,02(*)
(6)
0650000
5
(5)
0,05(*)
35
(4)
iv) Kakao (gjærede bønner)
d) Andre urteteer
(3)
0640000
0639000
Andre
0633990
c) Røtter
0633000
Ginsengrot
Andre
0632990
0633020
Maté
0632030
Vendelrot
Rooibosblader
0632020
0633010
Jordbærblader
b) Blader
(2)
0632010
0632000
(1)
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(8)
0,05(*)
0,05(*)
(9)
5(*)
1500
2(*)
2(*)
(10)
0,05(*)
10
0,05(*)
0,05(*)
(11)
0,02(*)
0,02(*)
(12)
0,2(*)
0,2(*)
(13)
0,02(*)
0,02(*)
(14)
0,1(*)
0,1(*)
(15)
0,1(*)
15
(16)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
1
1
2
1
1
2
1
2
2
30
0,05(*)
0,05(*)
(17)
24.9.2015
Nr. 58/65
Anispepper (kinesisk pepper)
Karve
Kardemomme
Einebær
Svart og hvit pepper
Vaniljestenger
Tamarind
Andre
iii) Bark
Kanel
Andre
0820020
0820030
0820040
0820050
0820060
0820070
0820080
0820990
0830000
0830010
0830990
Andre
v) Knopper
0850000
0850990
Andre
0840990
Kapers
Pepperrot
0840040
0850020
Gurkemeie (kurkuma)
0840030
Kryddernellik
Ingefær
0840020
0850010
Lakris
0840010
iv) Røtter eller jordstengler
Allehånde
0820010
0840000
ii) Frukt og bær
Andre
(2)
0820000
0810990
(1)
(3)
(4)
(5)
(6)
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
(7)
(8)
(9)
(10)
(11)
(12)
(13)
(14)
(15)
(16)
1
1
1
1
1
(17)
Nr. 58/66
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
Sukkerrør
Sikorirøtter
Andre
0900020
0900030
0900990
a) Svin
Kjøtt
Fettfritt eller magert kjøtt
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
1011010
1011020
1011030
1011040
1011050
i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakte­
avfall, blod, animalsk fett, ferskt,
kjølt eller fryst, saltet, i saltlake,
tørket, røkt eller bearbeidet
til mel, andre bearbeidede
produkter, f.eks. pølser, og
næringsmidler framstilt av disse
1011000
1010000
10. PRODUKTER AV ANIMALSK
OPPRINNELSE – LANDDYR
Sukkerbete (rot)
0900010
1000000
9. SUKKERPLANTER
0900000
Andre
vii)Frøkapper
0870000
0870990
Andre
0860990
Muskatblomme
Safran
0860010
0870010
vi) Blomsterarr
(2)
0860000
(1)
0,01(*)
0,1
0,1
0,1
0,1
0,05(*)
0,5
(4)
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,01(*)
0,01(*)
0,02
0,01(*)
0,02
(6)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(7)
0,1
0,05
0,2
0,05
0,02(*)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,2
(8)
0,5
0,5
0,1
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,02(*)
0,05
(9)
0,5(*)
2(*)
75
2(*)
2(*)
(10)
0,3
0,3
0,3
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,5
(11)
0,02(*)
0,01(*)
(12)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,1(*)
(13)
0,2
0,2
0,2
0,05
0,05
0,02(*)
(14)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,2
0,05(*)
(15)
0,03
0,03
0,03
0,01(*)
0,01(*)
0,1(*)
(16)
0,1
0,05(*)
1
1
(17)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,3
0,02
0,02
0,01(*)
0,01(*)
(3)
24.9.2015
Nr. 58/67
Andre
b) Storfe
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
c) Sauer
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
d) Geiter
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
1012000
1012010
1012020
1012030
1012040
1012050
1012990
1013000
1013010
1013020
1013030
1013040
1013050
1013990
1014000
1014010
1014020
1014030
1014040
1014050
1014990
(2)
1011990
(1)
0,05(*)
0,3
0,3
0,2
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,3
0,2
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,3
0,2
0,3
0,05(*)
0,05(*)
(4)
(5)
(6)
(7)
0,1
0,1
0,05
0,2
0,05
0,02(*)
0,1
0,1
0,05
0,2
0,05
0,02(*)
0,1
0,1
0,05
0,2
0,05
0,02(*)
0,1
(8)
0,02(*)
0,5
0,5
0,1
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,5
0,5
0,1
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,5
0,5
0,1
0,1
0,02(*)
0,02(*)
(9)
(10)
0,05(*)
0,3
0,3
0,3
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,3
0,3
0,3
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,3
0,3
0,3
0,05(*)
0,1
0,05(*)
(11)
(12)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(13)
0,01(*)
0,2
0,2
0,2
0,05
0,05
0,01(*)
0,2
0,2
0,2
0,05
0,05
0,05
0,2
0,2
0,2
0,05
0,05
0,01(*)
(14)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,2
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,2
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,2
0,01(*)
(15)
0,01(*)
0,03
0,03
0,03
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,03
0,03
0,03
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,03
0,03
0,03
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(16)
(17)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,02
0,02
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,02
0,02
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,1
0,02
0,02
0,01(*)
0,01(*)
(3)
Nr. 58/68
24.9.2015
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
1015030
1015040
1015050
1015990
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
1016030
1016040
1016050
1016990
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
1017010
1017020
1017030
1017040
g) Andre landbruksdyr
Fett
1016020
1017000
Kjøtt
1016010
f) Fjørfe – kylling, gås, and,
kalkun og perlehøns – struts,
due
Fett
1015020
1016000
Kjøtt
e) Hester, esler, muldyr eller
mulesler
(2)
1015010
1015000
(1)
0,3
0,2
0,3
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,05
0,1
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,3
0,2
0,3
0,05(*)
(4)
(5)
(6)
(7)
0,1
0,1
0,1
0,1
0,05
0,2
0,05
0,02(*)
(8)
0,5
0,1
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,5
0,5
0,1
0,1
0,02(*)
0,02(*)
0,5
0,5
0,1
0,1
0,02(*)
(9)
(10)
0,3
0,3
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,3
0,3
0,3
0,05(*)
0,1
(11)
(12)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(13)
0,2
0,2
0,05
0,05
0,01(*)
0,01(*)
0,05
0,05
0,05
0,05
0,01(*)
0,2
0,2
0,2
0,05
0,05
(14)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,2
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,2
(15)
0,03
0,03
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,03
0,03
0,03
0,01(*)
0,01(*)
(16)
(17)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,3
0,02
0,02
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,02
0,02
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,02
0,02
0,01(*)
(3)
24.9.2015
Nr. 58/69
Geiter
Hester
Andre
1020030
1020040
1020990
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
Kylling
And
Gås
Vaktel
Andre
iv) Honning
v) Amfibier og krypdyr
vi) Snegler
1030020
1030030
1030040
1030990
1040000
1050000
1060000
0,01(*)
0,02
0,01(*)
0,01(*)
(3)
1030010
iii) Fugleegg, ferske, konserverte
eller kokte, egg uten skall
og eggeplommer, ferske,
tørkede, dampkokte eller kokt
i vann, formede, fryste eller
på annen måte konserverte,
også tilsatt sukker eller annet
søtningsmiddel
Sauer
1020020
1030000
Storfe
1020010
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert
og ikke tilsatt sukker eller
søtningsmiddel, smør og annet
fett fra melk, ost eller ostemasse
Andre
1017990
1020000
Spiselig slakteavfall
(2)
1017050
(1)
(5)
(6)
(7)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
(8)
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,05
0,02(*)
0,02(*)
0,5
(9)
0,5(*)
0,5(*)
0,5(*)
0,1(*)
0,1(*)
(10)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,3
(11)
(12)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(13)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,05
0,01(*)
0,01(*)
0,2
(14)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(15)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,005(*)
0,01(*)
0,03
(16)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
(17)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,05(*)
0,5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,3
(4)
Nr. 58/70
24.9.2015
vii)Andre landdyrprodukter
(2)
0,01(*)
(3)
0,05(*)
(4)
(5)
(6)
(7)
0,05(*)
(8)
0,05
(9)
0,5(*)
(10)
0,05(*)
(11)
(12)
0,05(*)
(13)
0,01(*)
(14)
(15)
0,01(*)
(a) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som grenseverdiene for restmengder gjelder for, vises det til vedlegg I.
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(F) = Løselig i fett.
(R) = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer:
Cyprodinil — kode 1000000: Summen av cyprodinil og metabolitt CGA 304075
Flusilazol — kode 1000000: Summen av flusilazol og dets metabolitt IN-F7321 ([bis-4-fluorfenyl)metyl]silanol) uttrykt som flusilazol
Boskalid (F) (R) — kode 1000000: Gjeldende definisjon av restmengder for animalske produkter: summen av boskalid og M 510F01, herunder dets konjugater
Metazaklor (R) — kode 1000000: Gjeldende definisjon av restmengder: metazaklor, herunder nedbrytings- og reaksjonsprodukter som kan bestemmes som 2,6-dimetylanilin, beregnet samlet som metazaklor.»
1070000
(1)
0,01(*)
(16)
0,1
(17)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/71
Mispel
Japansk mispel
Nyper
Morbær
Azarolhagtorn
Hyllebær
Stjernefrukt
Daddelplommer
Jambolan (javaplommer)
Fikenkaktus (kaktusfrukt)
Stjerneepler
Amerikansk kaki (Virginia‑kaki)
Cherimoya
Guava
0130050
0154050
0154060
0154070
0154080
0161050
0161060
0161070
0162040
0162050
0162060
0163060
0163070
(2)
(1)
0130040
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som
grenseverdiene for restmengder gjelder for(a)
Kode­
nummer
Cypermetrin (cypermetrin, herunder andre
beslektede isomerblandinger (summen av
isomerer)) (F)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
Indoksakarb som summen av S- og
R-isomerer (F)
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,01(*)
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
(6)
Lambdacyhalotrin (F) (R)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
1
1
1
1
0,3
0,3
(7)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,2
0,02(*)
0,2
0,2
0,1
0,1
(8)
Profenofos (F)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,2
0,2
(9)
Pyraklostrobin (F)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(10)
Tiakloprid (F)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,5
0,5
0,5
0,5
0,3
0,3
(11)
Triadimefon og triadimenol (summen av
triadimefon og triadimenol) (F)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
1
1
1
1
0,3
0,3
(12)
Trifloksystrobin
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
1
1
1
1
0,1(*)
0,1(*)
(13)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,5
0,5
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
5
0,05(*)
5
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
5
0,05(*)
0,05(*)
(5)
Fenitrotion
0,05(*)
1
1
(4)
Etefon
0,05(*)
0,05(*)
(3)
Metomyl og tiodikarb (summen av metomyl
og tiodikarb uttrykt som metomyl)
«Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Trifloksystrobin
b) I overskriften «Isoksaflutol (summen av isoksaflutol, RPA 202248 og RPA 203328, uttrykt som isoksaflutol)» i del B utgår ordene «og RPA 203328». Kolonnen for etefon utgår. Kolonnene
for azoksystrobin, cypermetrin, indoksakarb, etefon, fenitrotion, lambdacyhalotrin, metomyl, profenofos, pyraklostrobin, tiakloprid, triadimefon, triadimenol og trifloksystrobin skal lyde:
ii) Kolonnen for svovel utgår.
Nr. 58/72
24.9.2015
Surannona (guanabana)
Arrowrot
Vårkarse
Sareptasennep
Portulakk
0163110
0212040
0251050
0251070
0252020
Oljedodre
Ricinus
Palmenøtter (palmekjerner)
Oljepalmefrukt
Kapok
0401150
0402020
0402030
0402040
Palmehjerter
0270090
0401130
Bambusskudd
0270080
Agurkurt
Estragon
0256100
0401120
Laurbærblader
0256090
Saflortistel
Basilikum
0256080
0401110
Timian
0256070
ix) Tang og tare
Rosmarin
0256060
0290000
Salvie
0256050
c) Vinblader (vindrueblader)
Durian
0163100
0253000
Brødfrukt
(2)
0163090
(1)
2
2
2
2
70
70
70
70
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,5
0,5
0,5
(6)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
2
2
2
2
2
2
2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(7)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
2
2
2
2
2
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(9)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
1
1
1
1
1
1
0,02(*)
0,5
1
1
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(8)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(10)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
2
2
2
2
2
2
0,02(*)
2
2
2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(11)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
5
5
5
5
5
5
0,02(*)
0,02(*)
2
2
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(12)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
(13)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
10
10
10
10
10
10
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
70
0,05(*)
2
70
0,05(*)
0,05(*)
0,7
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
2
2
0,05(*)
3
3
3
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
(5)
0,05(*)
(4)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(3)
24.9.2015
Nr. 58/73
50
50
Kamille
Hibiskus
Kronblader av rose
Sjasmin
Lind
Andre
b) Blader
0631010
0631020
0631030
0631040
0631050
0631990
0632000
Anisfrø
Svartkarve
0810020
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
i) Frø
0810000
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
*
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1( )
(5)
*
7
7
7
0,5
0,2
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,02
0,5
0,02( )
(6)
*
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
10
0,05( )
(7)
*
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
0,05( )
(8)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1( )
*
(9)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1( )
*
(10)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
*
(11)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
50
50
50
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
50
0,05(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2( )
*
(13)
50
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
*
(12)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0810010
0,1(*)
8. KRYDDER
0,1(*)
v) Johannesbrød
0650000
0800000
0,1(*)
iv) Kakao (gjærede bønner)
0,1(*)
50
50
50
50
0640000
d) Andre urteteer
Andre
0633990
0639000
Ginsengrot
0633020
c) Røtter
0633000
Vendelrot
50
Andre
0632990
0633010
50
Maté
0632030
50
Rooibosblader
0632020
50
Jordbærblader
0632010
50
50
50
50
50
0,1(*)
0,1(*)
a) Blomster
0631000
50
0,1(*)
iii) Urtete (tørket)
0630000
0,1( )
0,1( )
*
(4)
*
(3)
ii) Kaffebønner
(2)
0620000
(1)
Nr. 58/74
24.9.2015
Svart og hvit pepper
Vaniljestenger
Tamarind
Andre
iii) Bark
Kanel
Andre
0820060
0820070
0820080
0820990
0830000
0830010
0830990
Lakris
Ingefær
0840020
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
*
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1( )
(5)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
7
7
7
7
7
7
7
7
(6)
*
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
(7)
*
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
(8)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1( )
*
(9)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1( )
*
(10)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
*
(11)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
*
(12)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2( )
*
(13)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0840010
iv) Røtter eller jordstengler
0,1(*)
Einebær
0820050
0840000
0,1(*)
Kardemomme
0820040
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
Karve
Andre
0810990
0,1(*)
0820030
Muskatnøtt
0810090
0,1(*)
Anispepper (kinesisk pepper)
Bukkehornkløver
0810080
0,1(*)
0820020
Fennikelfrø
0810070
0,1(*)
Allehånde
Dillfrø
0810060
0,1(*)
0820010
Spisskummenfrø
0810050
0,1(*)
ii) Frukt og bær
Korianderfrø
0810040
0,1( )
0,1( )
*
(4)
*
(3)
0820000
Sellerifrø
(2)
0810030
(1)
24.9.2015
Nr. 58/75
Sukkerrør
Sikorirøtter
Andre
0900020
0900030
0900990
Kjøtt
Fett
Lever
Nyrer
Spiselig slakteavfall
Andre
1015010
1015020
1015030
1015040
1015050
1015990
e) Hester, esler, muldyr eller mulesler
Sukkerbete (rot)
0900010
1015000
9. SUKKERPLANTER
Andre
0870990
0900000
Muskatblomme
0,1(*)
vii)Frøkapper
0870000
0870010
0,1(*)
Andre
0860990
0,2
0,2
0,07
0,07
0,2
0,2
0,07
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
*
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,1
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
(7)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,5
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1( )
*
(6)
*
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,02(*)
0,02(*)
0,05
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
(8)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1( )
*
(9)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1( )
*
(10)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
*
(11)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,3
0,05
0,05
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
*
(12)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2(*)
0,2( )
*
(13)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,05
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
(14)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
0,05(*)
0,2
2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
1
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,2(*)
0,2(*)
*
0,1( )
(5)
1
1
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
Safran
0,1(*)
0,1(*)
0860010
Andre
0850990
0,1(*)
vi) Blomsterarr
Kapers
0850020
0,1(*)
0860000
Kryddernellik
0,1(*)
v) Knopper
0850000
0850010
0,1(*)
Andre
0840990
0,1(*)
Pepperrot
0840040
0,2( )
0,1( )
*
(4)
*
(3)
Gurkemeie (kurkuma)
(2)
0840030
(1)
Nr. 58/76
24.9.2015
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,02
0,02
0,02
0,02
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,02
0,02
0,02
0,02
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
________________
3. I vedlegg IV innsettes posten «svovel» på rett sted i den alfabetiske rekkefølgen.
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,5
0,01(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,5
(8)
0,01( )
(7)
0,05( )
*
(6)
*
(5)
(a) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som grenseverdiene for restmengder gjelder for, vises det til vedlegg I.
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(F) = Løselig i fett.
(R) = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer:
Lambdacyhalotrin — kode 1000000: Lambdacyhalotrin, herunder andre beslektede isomerblandinger (summen av isomerer).»
0,01(*)
vii)Andre landdyrprodukter
0,05(*)
1070000
Andre
1030990
0,05(*)
0,01(*)
Vaktel
1030040
0,05(*)
vi) Snegler
Gås
1030030
0,05(*)
1060000
And
1030020
0,05(*)
0,01(*)
Andre
1017990
0,2
0,07
v) Amfibier og krypdyr
Spiselig slakteavfall
1017050
0,2
0,07
1050000
Nyrer
1017040
0,2
0,07
0,01(*)
Lever
1017030
0,2
0,2
0,2
(4)
0,05(*)
iv) Honning
Fett
1017020
0,05(*)
(3)
1040000
Kjøtt
g) Andre landbruksdyr
(2)
1017010
1017000
(1)
*
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02(*)
0,02( )
(9)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
*
(10)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05( )
*
(11)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,2
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,3
0,3
0,05
0,05
(12)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1(*)
0,1( )
*
(13)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
0,01(*)
(14)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/77
Nr. 58/78
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2015/EØS/58/13
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 600/2010
av 8. juli 2010
om endring av vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn
til tilføyelser og endringer i eksemplene på beslektede sorter eller andre produkter som samme
grenseverdi for restmengder gjelder for (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
reddik­blader, amarantspinat (blader og frø), agretti, frø
av andre frukter av gresskarfamilien enn mandelgresskar,
kinoa, svarthyllblomst, ginkgoblader, spiselige blomster,
mynte og vilt. Tyttebær bør flyttes fra kategorien blåbær
til kategorien tranebær. Det latinske navnet på druer bør
endres i samsvar med den internasjonale nomenklatur.
4)
Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 396/2005/EF av 23. februar 2005 om grenseverdier for
rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer
av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av
rådsdirektiv 91/414/EØF(1), særlig artikkel 4, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Flere medlemsstater har anmodet om at det foretas
mindre endringer og tilføyelser i vedlegg I til forordning
(EF) nr. 396/2005, i kolonnen «Eksempler på beslektede
sorter eller andre produkter som samme grenseverdi for
restmengder gjelder for».
2)
Disse endringene og tilføyelsene er nødvendige for at det
i vedlegg I til forordning (EF) nr. 396/2005 kan oppføres
nye frukter, grønnsaker og kornsorter som er kommet på
markedet i medlemsstatene.
3) Følgende frukter, grønnsaker, kornsorter og animalske
produkter bør tilføyes: minneola, slåpe­
torn, åkerbær,
nektar­
bringebær, physalis, limequat, mangostan, rød
pitahaya, jordmandel, kiwai, løp­
stikkerot, angelikarot,
gentianarot, tretomat, bukke­torn, kinabukketorn, choi
sum, portugisisk grønnkål, portugisisk kål, erteblader,
5) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet
har motsatt seg dem —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Vedlegget til forordning (EF) nr. 396/2005 erstattes med
teksten i vedlegget til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 8. juli 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 174 av 9.7.2010, s. 18, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 29/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)
og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 33.
(1) EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/79
VEDLEGG
«VEDLEGG I
Produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som nevnt i artikkel 2 nr. 1
Kode­
nummer (1)
0100000
0110000
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
1. FRUKT, FRISK ELLER
FRYST; NØTTER
i) Sitrusfrukter
Hele produktet
0110010
Grapefrukt
Citrus paradisi Pompelmus, pomeloer, sweetie,
tangelo (unntatt
minneolaer), ugli og
andre hybrider
0110020
Appelsiner
Citrus sinensis
Bergamott, pomerans, chinotto og
andre hybrider
0110030
Sitroner
Citrus limon
Ekte sitron, sitron
0110040
Limetter
Citrus aurantifolia
0110050
Mandariner
Citrus reticulata
0110990
Andre(3)
0120000
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Klementiner, tangeriner, minneolaer og
andre hybrider
ii) Nøtter (med eller uten
skall)
Hele produktet
etter at skallet er
fjernet (unntatt
kastanjer)
0120010
Mandler
Prunus dulcis
0120020
Paranøtter
Bertholletia
excelsa
0120030
Kasjunøtter
Anacardium
occidentale
0120040
Kastanjer
Castanea
sativa
0120050
Kokosnøtter
Cocos nucifera
0120060
Hasselnøtter
Corylus avellana
0120070
Macadamia­
nøtter
Macadamia
ternifolia
0120080
Pekannøtter
Carya illinoensis
0120090
Pinjekjerner
Pinus pinea
Filbertnøtter
Nr. 58/80
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
0120100
Pistasienøtter
Pistachia vera
0120110
Valnøtter
Juglans regia
0120990
Andre(3)
0130000
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
iii) Kjernefrukter
Epler
Malus domesticus
Villepler
0130020
Pærer
Pyrus communis
Japanske pærer
0130030
Kveder
Cydonia
oblonga
0130040
Mispel(4)
Mespilus
germanica
0130050
Japansk
mispel(4)
Eriobotrya
japonica
0130990
Andre(3)
iv) Steinfrukter
Hele produktet
etter at stengler er
fjernet
0140010
Aprikoser
Prunus armeniaca
0140020
Kirsebær
Prunus cerasus, Prunus
avium
0140030
Ferskener
Prunus persica Nektariner og lignende hybrider
0140040
Plommer
Prunus domestica
0140990
Andre(3)
0150000
0151000
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Hele produktet
etter at stengler er
fjernet
0130010
0140000
24.9.2015
v) Bær og småfrukter
Søtkirsebær, surkirsebær
Kreke, reineclaude,
mirabelle, slåpetorn
Hele produktet
etter at topp/
krone og stengler
er fjernet, unntatt
for solbær og
rips: frukter med
stengler
a) Borddruer og
vindruer
0151010
Borddruer
Vitis vinifera
0151020
Vindruer
Vitis vinifera
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
0152000
b) Jordbær
0153000
c) Bær fra halv­
busker
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Bjørnebær
Rubus fruticosus
0153020
Blåbringebær
Rubus ceasius
Loganbær, boysenbær og moltebær
0153030
Bringebær
Rubus idaeus
Vinbringebær,
åkerbær (Rubus
arcticus), nektarbringebær (Rubus
arcticus x idaeus)
0153990
Andre(3)
d) Andre småfrukter
og bær
0154010
Blåbær
Vaccinium
spp. unntatt V.
macrocarpon
og V. vitisidaea
Blåbær
0154020
Tranebær
Vaccinium
macrocarpon
og V. vitisidaea
Tyttebær
0154030
Solbær, hvitrips Ribes nigrum,
og rødrips
Ribes rubrum
0154040
Stikkelsbær
Ribes uvacrispa
0154050
Nyper
Rosa canina
0154060
Morbær(4)
Morus spp.
Melbær
0154070
Azarolhagtorn(4)
Crataegus
azarolus
Kiwai (Actinidia
arguta)
0154080
Hyllebær(4)
Sambucus
nigra
Svartsurbær, rogn,
trollhegg (havtindved), hagtorn,
søtmispel og andre
bær fra trær
0154990
Andre(3)
0160000
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Fragaria spp.
0153010
0154000
Nr. 58/81
vi) Forskjellige frukter
Herunder hybrider
med andre Ribessorter
Hele produktet
etter at stengler
eller kronen er
fjernet (ananas)
Nr. 58/82
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
0161000
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
a) Spiselig skall
0161010
Dadler
Phoenix dactylifera
0161020
Fikener
Ficus carica
0161030
Bordoliven
Olea europaea
0161040
Kumquat(4)
Fortunella
species
Marumi (rund kumquat), nagami (oval
kumquat), limequat
(Citrus aurantifolia
x Fortunella spp.)
0161050
Stjernefrukt(4)
Averrhoa carambola
Bilimbi
0161060
Daddel­
plommer(4)
Diospyros kaki
0161070
Jambolan(4)
(javaplommer)
Syzygium
cumini
0161990
Andre(3)
0162000
Javaepler (vannepler), malayepler,
rosenepler, eugeniabær, surinambær
(grumichama)
(Eugenia uniflora)
b) Uspiselig skall,
små
0162010
Kiwier
Actinidia deliciosa syn. A.
chinensis
0162020
Litchi
Litchi chinensis Pulasan, rambutan
(hårete litchi),
mangostan
0162030
Pasjonsfrukt
Passiflora
edulis
0162040
Fikenkaktus(4)
(kaktusfrukt)
Opuntia ficusindica
0162050
Stjerneepler(4)
Chrysophyllum
cainito
0162060
Amerikansk
kaki(4) (Virginia-kaki)
0162990
Andre(3)
0163000
c) Uspiselig skall,
store
Svart sapot, hvit
sapot, grønn sapot,
amarillosapot (gul
sapot) og mammeysapot
24.9.2015
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
0163010
Avokadoer
0163020
Bananer
0163030
Mango
0163040
Papaya
0163050
Granatepler
0163060
Cherimoya(4)
Nettannona, søteple (søtannona),
llama og andre
mellomstore frukter
av familien Annonaceae
0163070
Guava(4)
Rød pitahaya (Hylocereus undatus)
0163080
Ananas
0163090
Brødfrukt(4)
0163100
Durian(4)
0163110
Surannona(4)
(guanabana)
0163990
Andre(3)
0200000
0210000
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Dvergbanan, pisang, eplebanan
Artocarpus
altilis
Jackfrukt
2. GRØNNSAKER, FRISKE
ELLER FRYSTE
i) Rot- og knollvekster
0211000
a) Poteter
0212000
b) Tropiske rot- og
knollvekster
0212010
Nr. 58/83
Hele produktet
etter at eventuelle
blader og stilker
og jord er fjernet
ved skylling eller
børsting
Knoller Solanum spp.
Kassava
Manihot esculenta
Taro, eddo (japansk
taro), tannia
Nr. 58/84
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
0212020
Søtpoteter
Ipomoea batatas
0212030
Jams
Dioscorea sp.
0212040
Arrowrot(4)
Maranta arundinacea
0212990
Andre(3)(4)
0213000
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Jamsbønne, meksikansk jamsbønne
c) Andre rot- og
knollvekster
unntatt sukkerbete
Beta vulgaris
subsp. vulgaris
0213010
Rødbeter
0213020
Gulrøtter
0213030
Knollselleri
Apium graveolens var. dulce
0213040
Pepperrot
Armoracia
rusticana
0213050
Jordskokk
0213060
Pastinakk
0213070
Rotpersille
0213080
Reddiker
Svart reddik, japansk reddik, små
reddiker og lignende sorter, jordmandler (Cyperus
esculentus)
0213090
Havrerot
Skorsonerrot,
svartrot (spansk
østersurt)
0213100
Kålrot
Brassica napus
var. napobrassica
0213110
Neper
Brassica rapa
0213990
Andre(3)
Angelikarot, løpstikkerot, gentianarot
24.9.2015
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
0220000
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
ii) Løk
Hvitløk
Allium sativum
0220020
Kepaløk
Allium cepa
0220030
Sjalottløk
Allium ascalonicum (Allium
cepa var. aggregatum)
0220040
Pipeløk
Allium cepa
0220990
Andre(3)
0231000
Sølvløk
Pipeløk og lignende
varianter
iii) Fruktbærende
grønnsaker
Hele produktet
etter at stengler er
fjernet (sukkermais: uten agner,
physalis: uten
begerblader)
a) Søtvierfamilien
0231010
Tomater
Lycopersicum
esculentum
0231020
Paprika
Chilipepper
Capsicum
annuum, var.
grossum og var.
longum
0231030
Eggplanter
0231040
Okra
0231990
Andre(3)
0232000
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Hele produktet
etter fjerning av
hinne og jord
(tørre) eller røtter
og jord (friske)
som er lette å ta av
0220010
0230000
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Nr. 58/85
Kirsebærtomater,
tretomat, physalis,
bukketorn, kinabukketorn (Lycium
barbarum og L.
chinense)
Pepino
Hibiscus esculentus
b) Gresskarfamilien
– spiselig skall
0232010
Slangeagurker
Cucumis sativus
0232020
Sylteagurker
Cucumis sativus
Nr. 58/86
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
0232030
Mandelgresskar Cucurbita pepo Sommergresskar,
(patisson)
var. oleifera
0232990
Andre(3)
0233000
Meloner
0233020
Kjempe­
gresskar
0233030
Vannmeloner
0233990
Andre(3)
0234000
d) Sukkermais
0239000
e) Andre fruktbærende grønnsaker
0241000
Cucumis melo
Kjerner og kolber
uten agner
iv) Kål
a) Blomsterkål
Bare hodet
Brokkoli
Brassica oleracea
0241020
Blomkål
Brassica oleracea var. gemmifera
0241990
Andre(3)
Calabrese, kinesisk
brokkoli, brokkoli­
rybs
b) Hodekål
Hele planten
etter at røtter og
ødelagte blader er
fjernet
0242010
Rosenkål
Brassica oleracea var. gemmifera
0242020
Hodekål
Brassica oleracea convar.
capitata
0242990
Andre(3)
0243000
Hornmelon
Vintergresskar
0241010
0242000
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
c) Gresskarfamilien
— uspiselig skall
0233010
0240000
24.9.2015
c) Bladkål
Bare kålknopper
Spisskål, rødkål,
savoykål, hvitkål
Hele planten
etter at røtter og
ødelagte blader er
fjernet
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
0243010
Kinakål
Indisk (kinesisk)
sennepskål, pak
choi, tai goo choi,
choi sum, pe-tsai
0243020
Grønnkål
Grønnkål, bladkål,
portugisisk grønnkål, portugisisk kål,
åkerkål
0243990
Andre(3)
0244000
0250000
0251000
d) Knutekål
Nr. 58/87
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Hele produktet
etter at eventuelle
røtter og eventuell
jord er fjernet
v) Bladgrønnsaker og
friske urter
Hele produktet
etter at eventuelle
røtter og ødelagte
ytre blader og
eventuell jord er
fjernet
a) Salat og andre
salatplanter, herunder Brassicacea
0251010
Vårsalat
Italiensk våtsalat
0251020
Salat
Hodesalat, rød
lollosalat, isberg­
salat, romanosalat
0251030
Bredbladet
endiv
Cichorium
endiva
0251040
Karse(4)
Lepidium
sativum
0251050
Vårkarse(4)
Barbarea verna
0251060
Salatsennep,
rucola(4)
Steinsennep
Eruca sativa (Diplotaxis
spec.)
0251070
Sarepta­
sennep(4)
Brassica juncea var. rugosa
Villsikori, rød
sikori, italiensk
sikori (radicchio),
krusendiv
Nr. 58/88
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
0251080
Blader og
spirer av Brassica spp.(4),
herunder nepeblader
0251990
Andre(3)
0252000
Vitenskapelig
navn(2)
Brassica spp.
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Mizuna, erteblader,
reddikblader og
andre unge spirer
av Brassica (høstet
opp til bladstadium
8)
b) Spinat og lignende
(blader)
0252010
Spinat
Nyzealandsk spinat,
amarantspinat
0252020
Portulakk(4)
0252030
Bladbete (man- Beta vulgaris
gold)
0252990
Andre(3)
Portulaca
oleracea
0253000
c) Vinblader (vindrueblader)(4)
Vitis vinifera
0254000
d) Brønnkarse
Nasturtium
officinale
0255000
e) Salatsikori
0256000
f) Urter
0256010
Kjørvel
0256020
Gressløk
Allium schoenoprasum
0256030
Bladselleri
Apium graveolens var. dulce
0256040
Persille
Petroselinum
crispum
0256050
Salvie(4)
Salvia officinalis
Vinterportulakk,
hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt, agretti
(Salsola soda)
Blader av rødbete
Blader av fennikel, koriander,
dill, karve, løpstikke, kvann, spansk
kjørvel og andre
Apiacea-blader
Vintersar, sommersar
24.9.2015
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
0256060
Rosmarin(4)
Rosmarinus
officinalis
0256070
Timian(4)
Thymus spp.
Merian, oregano
0256080
Basilikum(4)
Ocimum basilicum
Melisseblader,
mynte, peppermynte
0256090
Laurbærblader(4)
Laurus nobilis
0256100
Estragon(4)
Artemisia
dracunculus
0256990
Andre(3)
0260000
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Isop
Spiselige blomster
vi) Belgfrukter (friske)
Hele produktet
0260010
Bønner (med
belg)
Phaseolus
vulgaris
Hagebønner
(skolm­bønner, brytbønner), prydbønner (runner beans),
snittebønner, langbønner
0260020
Bønner (uten
belg)
Phaseolus
vulgaris
Bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner,
vignabønner
0260030
Erter (med
belg)
Pisum sativum
Sukkererter
0260040
Erter (uten
belg)
Pisum sativum
Hageerter, grønnerter, kikerter
0260050
Linser(4)
Lens culinaris
syn. L. esculenta
0260990
Andre(3)
0270000
Nr. 58/89
vii)Stengelgrønnsaker
(friske)
Hele produktet
etter at ødelagt
plantevev, jord og
røtter er fjernet
0270010
Asparges
Asparagus officinalis
0270020
Kardon
Cynara cardunculus
0270030
Hageselleri
Apium graveolens var. dulce
0270040
Fennikel
Foeniculum
vulgare
0270050
Artisjokk
Cynara scolymus
Hele blomster­
hodet og blomsterbunnen
Nr. 58/90
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
0270060
Purre
Allium porrum
0270070
Rabarbra
Rheum x hybridum
0270080
Bambusskudd(4)
Bambusa
vulgaris
0270090
Palmehjerter(4) Euterpa oleracea, Cocos
nucifera, Bactris gasipaes,
daemonorops
schmidtiana
0270990
Andre(3)
0280000
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Hele produktet
etter at jord eller
dyrkingsmedium
er fjernet
0280010
Dyrket sopp
Sjampinjong(4),
østerssopp(4),
shiitakesopp
0280020
Viltvoksende
sopp(4)
Kantarell, trøffel,
morkel, steinsopp
0280990
Andre(3)
ix) Tang og tare(4)
0300000
3. TØRKEDE BELG­
FRUKTER
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Stengler etter at
røtter og blader er
fjernet
viii) Sopp
0290000
24.9.2015
Hele produktet
etter at ødelagte
blader er fjernet
Tørre frø
0300010
Bønner
Phaseolus
vulgaris
0300020
Linser
Lens culinaris
syn. L. esculenta
0300030
Erter
Pisum sativum
0300040
Lupiner(4)
Lupinus spp.
0300990
Andre(3)
Bønnevikker, hvite
bønner (navy beans), flageolettbønner, jackbønner,
limabønner, bondebønner, vignabønner
Kikerter, åkererter,
fôrskolm
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
0400000
0401000
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
4. OLJEHOLDIGE FRØ OG
FRUKTER
i) Oljeholdige frø
Linfrø
Linum usitatissimum
0401020
Jordnøtter
Arachis hypogaea
0401030
Valmuefrø
Papaver somniferum
0401040
Sesamfrø
Sesamum
indicum syn. S.
orientale
0401050
Solsikkefrø
Helianthus
annuus
0401060
Rapsfrø
Brassica napus Rybs
0401070
Soyabønner
Glycine max
0401080
Sennepsfrø
Brassica nigra
0401090
Bomullsfrø
Gossypium spp.
0401100
Gresskarfrø(4)
Cucurbita pepo Frø av andre frukter
av gresskarfamilien
var. oleifera
0401110
Saflortistel(4)
Carthamus
tinctorius
0401120
Agurkurt(4)
Borago officinalis
0401130
Oljedodre(4)
Camelina
sativa
0401140
Hampefrø(4)
Cannabis
sativa
0401150
Ricinus
Ricinus communis
0401990
Andre(3)
0402010
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Hele produktet etter at skall, kjerne
og belg er fjernet,
hvis det er mulig
0401010
0402000
Nr. 58/91
Ikke renset
ii) Oljeholdige frukter
Oliven til
produksjon av
olivenolje(4)
Olea europaea
Hele frukten etter
at eventuelle stengler og eventuell
jord er fjernet
Nr. 58/92
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
0402020
Palmenøtter
(palme­kjerner)(4)
Elaeis
guineensis
0402030
Oljepalmefrukt(4)
Elaeis
guineensis
0402040
Kapok(4)
Ceiba
pentandra
0402990
Andre(3)
0500000
5. KORN
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Hele produktet/
korn
0500010
Bygg
Hordeum spp.
0500020
Bokhvete
Fagopyrum
esculentum
0500030
Mais
Zea mays
0500040
Hirse(4)
Panicum spp.
0500050
Havre
Avena sativa
0500060
Ris
Oryza sativa
0500070
Rug
Secale cereale
050080
Sorghum(4)
Sorghum bicolor
050090
Hvete
Triticum aestivum, T. durum
0500990
Andre(3)
0600000
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
24.9.2015
Amarant, kinoa
Stor busthirse
Spelthvete,
rughvete
6. TE, KAFFE, URTETE OG
KAKAO
0610000
i) Te (tørkede blader og Te
stilker, gjærede og
ugjærede, av Camellia
sinensis)
0620000
ii) Kaffebønner(4)
0630000
iii) Urtete(4) (tørket)
0631000
a) Blomster
Camellia
sinensis
Hele produktet
Grønne bønner
Hele blomsten
etter at stengler og
ødelagte blader er
fjernet
0631010
Kamille
Matricaria
recutita,
Chamaemelum
nobile
0631020
Hibiskus
Hibiscus
sabdariffa
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
0631030
Kronblader av
rose
Rosa spec.
0631040
Sjasmin
Jasminum
officinale
0631050
Lind
Tillia cordata
0631990
Andre(3)
0632000
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Svarthyllblomster
(Sambucus nigra)
b) Blader
Hele produktet
etter at røtter og
ødelagte blader er
fjernet
0632010
Jordbærblader
Fragaria spp.
0632020
Rooibosblader
Aspalathus
spec.
0632030
Maté
Ilex paragua­
riensis
0632990
Andre(3)
0633000
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Nr. 58/93
c) Røtter
Ginkgoblader
Hele produktet
etter at blader og
stilker og jord er
fjernet ved skylling
eller børsting
0633010
Vendelrot
Valeriana officinalis
0633020
Ginsengrot
Panax ginseng
0633990
Andre(3)
0639000
d) Andre urteteer
0640000
iv) Kakaobønner(4)
(gjærede eller tørkede)
Theobroma
cacao
Bønner etter at
skallet er fjernet
0650000
v) Johannesbrød(4)
Ceratonia
siliqua
Hele produktet
etter at stengler
eller kronen er
fjernet
0700000
7. HUMLE (tørket), herunder
humle i form av pelleter og
ikkekonsentrert pulver
Humulus
lupulus
Tørkede kongler
0800000
8. KRYDDER(4)
0810000
0810010
Hele produktet,
tørket
i) Frø
Anisfrø
Pimpinella
anisum
Nr. 58/94
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
0810020
Svartkarve
Nigella sativa
0810030
Sellerifrø
Apium
graveolens
0810040
Korianderfrø
Coriandrum
sativum
0810050
Karvefrø
Cuminum
cyminum
0810060
Dillfrø
Anethum
graveolens
0810070
Fennikelfrø
Foeniculum
vulgare
0810080
Bukkehornkløver
Trigonella
foenumgraecum
0810090
Muskatnøtt
Myristica
fragans
0810990
Andre(3)
0820000
Løpstikkefrø
ii) Frukt og bær
0820010
Allehånde
Pimenta dioica
0820030
Anispepper
(kinesisk pepper)
Zanthooxylum
piperitum
0820040
Karve
Carum carvi
0820050
Kardemomme
Elettaria cardamomum
0820110
Einebær
Juniperus
communis
0820120
Svart og hvit
pepper
Piper nigrum
0820130
Vaniljestenger
Vanilla
fragrans syn.
Vanilla
planifolia
0820140
Tamarind
Tamarindus
indica
0820990
Andre(3)
0830000
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Langpepper,
rosépepper
iii) Bark
0830010
Kanel
0830990
Andre(3)
Cinnamonum
verum syn.
C. zeylanicum
Kassia
24.9.2015
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
0840000
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
Lakris
Glycyrrhiza
glabra
0840020
Ingefær
Zingiber
officinale
0840030
Gurkemeie
Curcuma spp.
0840040
Pepperrot
Armoracia
rusticana
0840990
Andre(3)
v) Knopper
0850010
Kryddernellik
Syzygium
aromaticum
0850020
Kapers
Capparis
spinosa
0850990
Andre(3)
0860000
vi) Blomsterarr
0860010
Safran
0860990
Andre(3)
0870000
Crocus sativus
vii)Frøkapper
0870010
Muskatblomme Myristica
fragans
0870990
Andre(3)
0900000
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
iv) Røtter eller jordstengler
0840010
0850000
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Nr. 58/95
9. SUKKERPLANTER(4)
0900010
Sukkerbete
(rot)
Beta vulgaris
Hele produktet
etter at blader og
stilker og jord er
fjernet ved skylling
eller børsting
0900020
Sukkerrør
Saccharum
officinarum
Hele produktet
etter at ødelagt
plantevev, jord og
røtter er fjernet
0900030
Sikorirøtter(4)
Cichorium
intybus
Hele produktet
etter at blader og
stilker og jord er
fjernet ved skylling
eller børsting
0900990
Andre(3)
Nr. 58/96
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
1000000
1010000
1011000
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
i) Kjøtt, bearbeidet
kjøtt, slakteavfall,
blod, animalsk fett,
ferskt, kjølt eller
fryst, saltet, i saltlake,
tørket, røkt eller
bearbeidet til mel,
andre bearbeidede
produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler
framstilt av disse
Hele produktet eller bare fettdelen(5)
a) Svin
Sus scrofa
Kjøtt
1011020
Fettfritt eller
magert kjøtt
1011030
Lever
1011040
Nyrer
1011050
Spiselig slakteavfall
1011990
Andre(3)
b) Storfe
Bos spec.
1012010
Kjøtt
1012020
Fett
1012030
Lever
1012040
Nyrer
1012050
Spiselig slakteavfall
1012990
Andre(3)
1013000
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
10. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE
– LANDDYR
1011010
1012000
Vitenskapelig
navn(2)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
24.9.2015
c) Sauer
Ovis aries
1013010
Kjøtt
1013020
Fett
1013030
Lever
1013040
Nyrer
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
1013050
Spiselig slakteavfall
1013990
Andre(3)
1014000
d) Geiter
Capra hircus
1014010
Kjøtt
1014020
Fett
1014030
Lever
1014040
Nyrer
1014050
Spiselig slakteavfall
1014990
Andre(3)
1015000
e) Hester, esler, muldyr eller mulesler
Equus spec.
1015010
Kjøtt
1015020
Fett
1015030
Lever
1015040
Nyrer
1015050
Spiselig slakteavfall
1015990
Andre(3)
1016000
f)
Vitenskapelig
navn(2)
Fjørfe — kylling,
Gallus, Anser
anser, Anas
platyrhynchos,
Meleagris
gallopavo,
Numida meleagris, Coturnix
coturnix, Struthio camelus,
Columba sp.
gås, and, kalkun
og perlehøns —
struts, due
1016010
Kjøtt
1016020
Fett
1016030
Lever
1016040
Nyrer
1016050
Spiselig slakteavfall
1016990
Andre(3)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Nr. 58/97
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Nr. 58/98
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
1017000
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
g) Andre landbruksdyr
Kjøtt
1017020
Fett
1017030
Lever
1017040
Nyrer
1017050
Spiselig slakteavfall
1017990
Andre(3)
ii) Melk og fløte, ikke
konsentrert og ikke
tilsatt sukker eller
søtningsmiddel, smør
og annet fett fra
melk, ost eller ostemasse
Hele produktet
eller bare fett­
delen(6)
1020010
Storfe
1020020
Sauer
1020030
Geiter
1020040
Hester
1020990
Andre(3)
1030000
iii) Fugleegg, ferske,
konserverte eller
kokte, egg uten skall
og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i
vann, formede, fryste
eller på annen måte
konserverte, også
tilsatt sukker eller
annet søtningsmiddel
Hele produktet
eller bare fett­
delen(7)
1030010
Kylling
1030020
And
1030030
Gås
1030040
Vaktel
1030990
Andre(3)
1040000
iv) Honning
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Kanin, kenguru, vilt
1017010
1020000
Vitenskapelig
navn(2)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
24.9.2015
Apis melifera, Dronninggelé,
Melipona spec. pollen
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode­
nummer (1)
Grupper som grenseverdiene for
restmengder gjelder for
Eksempler
på enkeltprodukter innen
gruppene som
grense­verdiene
for restmengder
gjelder for
Vitenskapelig
navn(2)
1050000
v) Amfibier og krypdyr
Rana spec.
Crocodilia
spec.
1060000
vi) Snegler
Helix spec.
1070000
vii) Andre landdyr­
produkter
1100000
11. FISK, FISKEVARER,
KREPSDYR, BLØTDYR OG ANDRE NÆRINGSMIDLER FRA
SALTVANN OG FERSKVANN(8)
1200000
12. AVLINGER ELLER DELER AV AVLINGER SOM
UTELUKKENDE BRUKES SOM FÔR(8)
Eksempler på
beslektede sorter eller
andre produkter som
samme grenseverdi for
restmengder gjelder
for
Nr. 58/99
Deler av produkter
som grenseverdiene
for restmengder
gjelder for
Froskelår,
krokodiller
Hele produktet
etter at sneglehuset
er fjernet
(1) Kodenummeret innføres ved dette vedlegg og tjener som klassifisering i henhold til dette og tilsvarende vedlegg i forordning (EF)
nr. 396/2005.
(2) Det vitenskapelige navnet på produktene oppført i kolonnen «Eksempler på enkeltprodukter innen gruppene som grenseverdiene for restmengder gjelder for» nevnes dersom det er mulig og relevant. Den internasjonale nomenklatur følges i så stor grad som mulig.
(3) «Andre» omfatter alt som ikke er uttrykkelig nevnt under de øvrige kodene i «Grupper som grenseverdiene for restmengder gjelder for».
(4) Grenseverdiene for restmengder i vedlegg II og III for produktet gjelder bare når det brukes til konsum. For deler av produktet som brukes
utelukkende som bestanddeler i fôr, gjelder særskilte grenseverdier for restmengder.
(5) Dersom pesticidet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen av restmengde) er oppløselige i vann (log Pow mindre enn 3), uttrykkes
grenseverdien for restmengder i mg/kg kjøtt, herunder fett, bearbeidet kjøtt, slakteavfall og animalsk fett. Dersom pesticidet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen av restmengde) er fettløselige (log Pow større enn eller lik 3), uttrykkes grenseverdien for restmengder i
mg/kg fett i kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall og animalsk fett. For næringsmidler med et fettinnhold på 10 vektprosent eller mindre viser
restmengden til den samlede vekt av det utbeinede næringsmiddelet. I slike tilfeller er grenseverdien en tidel av den verdien som er utregnet
på grunnlag av fettinnholdet, men den skal ikke være mindre enn 0,01 mg/kg. Det siste gjelder ikke når grenseverdien for restmengder er
satt til bestemmelsesgrensen.
6
( ) Dersom pesticidet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen av restmengde) er oppløselige i vann (log Pow mindre enn 3) uttrykkes
grenseverdien for restmengder i mg/kg melk og melkeprodukter. Dersom pesticidet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen av
restmengde) er fettløselige (log Pow større enn eller lik 3) uttrykkes grenseverdien for restmengder i mg/kg kumelk og helmelk fra kuer.
Ved fastsettelse av restmengden i rå kumelk og helmelk fra kuer skal et fettinnhold på 4 vektprosent tas som utgangspunkt. For rå melk og
helmelk av annen animalsk opprinnelse uttrykkes restmengden på grunnlag av fettet. For de andre næringsmidlene som er oppført med et
fettinnhold på under 2 vektprosent, er grenseverdien halvparten av grenseverdien som er fastsatt for rå melk og helmelk, og med et fettinnhold på 2 vektprosent eller mer uttrykkes grenseverdien i mg/kg fett. I slike tilfeller er grenseverdien 25 ganger den grenseverdien som er
fastsatt for rå melk og helmelk. Det siste gjelder ikke når grenseverdien for restmengder er satt til bestemmelsesgrensen.
7
( ) Dersom pesticidet og/eller metabolittene (omfattet av definisjonen av grenseverdi) er oppløselige i vann (log Pow mindre enn 3), uttrykkes grenseverdien for restmengder i mg/kg ferske egg uten skall, for fugleegg og eggeplommer. Dersom pesticidet og/eller metabolittene
(omfattet av definisjonen av grenseverdi) er fettløselige (log Pow større enn eller lik 3), uttrykkes grenseverdien for restmengder i mg/kg
ferske egg uten skall, for fugleegg og eggeplommer. For egg og eggprodukter med et fettinnhold på over 10 % uttrykkes grenseverdien i
mg/kg fett. I dette tilfelle er grenseverdien 10 ganger høyere enn grenseverdien for ferske egg. Det siste gjelder ikke når grenseverdien for
restmengder er satt til bestemmelsesgrensen.
(8) Grenseverdiene gjelder ikke før de enkelte produktene er oppført på listen.»
Nr. 58/100
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/37/EU
2015/EØS/58/14
av 17. juni 2010
om endring av direktiv 2008/60/EF om fastsetjing av spesifikke reinleikskriterium for søtstoff (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
for tilsetjingsstoff i næringsmiddel (JECFA). Særleg bør
dei spesifikke reinleikskriteria ved behov tilpassast etter
grenseverdiane til dei einskilde relevante tungmetalla.
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske
unionen,
med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1333/2008 av 16. desember 2008 om tilsetningsstoffer i
næringsmidler(1), særleg artikkel 30 nr. 5,
etter å ha rådspurt Den europeiske styresmakta for nærings­
middeltryggleik (EFSA), og
4)
Direktiv 2008/60/EF bør difor endrast.
5)
Dei tiltaka som er fastsette i dette direktivet, er i samsvar
med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda
og dyrehelsa —
VEDTEKE DETTE DIREKTIVET:
ut frå desse synsmåtane:
1)
2)
3)
I kommisjonsdirektiv 2008/60/EF(2) (om fastsetjing av
spesifikke reinleikskriterium for søtstoff er det fastsett
reinleikskriterium for dei søtstoffa som kan nyttast i
næringsmidla som er oppførte i europaparlaments- og
rådsdirektiv 94/35/EF av 30. juni 1994 om søtstoffer til
bruk i næringsmidler(3).
Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik
(EFSA) har vurdert opplysningane om tryggleiken ved
bruk av neotam som søtstoff og smaksforsterkar og kom
med ei fråsegn 27. september 2007(4). På grunnlag av dei
bruksområda som det er gjort framlegg om, bør det tillatast
bruk av dette tilsetjingsstoffet i næringsmiddel. Det bør
difor vedtakast spesifikasjonar for dette tilsetjingsstoffet
i næringsmiddel, som er tildelt E-nummeret E 961.
Det bør takast omsyn til spesifikasjonane og analyse­
teknikkane for tilsetjingsstoff som er fastsette i Codex
Alimentarius av Den felles FAO-WHO-ekspertgruppa
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 152 av 18.6.2010, s. 12,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 29/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)
og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 33.
1
( ) TEU L 354 av 31.12.2008, s. 16.
2
( ) TEU L 158 av 18.6.2008, s. 17.
(3) TEF L 237 av 10.9.1994, s. 3.
(4) Vitskapleg fråsegn frå vitskapsgruppa for tilsetjingsstoff, aromaer,
tekniske hjelpestoff og materiale som kjem i kontakt med næringsmiddel,
på oppmoding frå Kommisjonen, om bruk av neotam som søtstoff og
smaksforsterkar. The EFSA Journal (2007) 581, s. 1–43.
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 2008/60/EF vert endra i samsvar med
vedlegget til dette direktivet.
Artikkel 2
1. Medlemsstatane skal innan 31. mars 2011 setje i kraft dei
lovene og forskriftene som er naudsynte for å rette seg etter
dette direktivet. Dei skal straks sende over til Kommisjonen
teksta til desse føresegnene.
Når desse føresegnene vert vedtekne av medlemsstatane, skal
dei ha ei tilvising til dette direktivet, eller det skal visast til
direktivet når dei vert kunngjorde. Medlemsstatane fastset
korleis tilvisinga skal gjerast.
2. Medlemsstatane skal sende Kommisjonen teksta til dei
viktigaste internrettslege føresegnene som dei vedtek på det
området som dette direktivet omfattar.
Artikkel 3
Dette direktivet tek til å gjelde 20. dagen etter at det er kunngjort
i Tidend for Den europeiske unionen.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 4
Dette direktivet er retta til medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 17. juni 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
VEDLEGG
I vedlegg I til direktiv 2008/60/EF vert følgjande oppføring E 961 sett inn etter oppføring E 959:
«E 961 —NEOTAM
Synonym
N-[N-(3,3-dimetylbutyl)-L-α-aspartyl]-L-fenylalanin-1-metylester,
N(3,3-dimetylbutyl)-L-aspartyl-L-fenylalaninmetylester
Definisjon
Neotam vert framstilt ved å la aspartam reagere under hydrogentrykk
med 3,3-dimetylbutyraldehyd i metanol i nærvær av ein palladium-/
karbonkatalysator. Det vert isolert og reinsa ved filtrering, eventuelt
ved bruk av kiselgur. Etter at løysemiddelet er fjerna ved destillasjon
vert neotamet vaska med vatn, isolert ved sentrifugering og til slutt
vakuumtørka.
CAS-nr.
165450-17-9
Kjemisk nemning
N-[N-(3,3-dimetylbutyl)-L-α-aspartyl]-L-fenylalanin-1-metylester
Kjemisk formel
C20H30N2O5
Molekylvekt
378,47
Karakteristikk
Kvitt til kvitleg pulver
Innhald
Ikkje under 97,0 %, rekna ut på grunnlag av tørrstoffet
Kjenneteikn
Løysingsevne
4,75 % (w/w) ved 60 °C i vatn, løyseleg i etanol og etylacetat
Reinleiksgrad
Vassinnhald
Ikkje over 5 % (Karl Fischer-metoden, prøvemengd 25 ± 5 mg)
pH-verdi
5,0–7,0 (0,5 % vassløysing)
Smeltepunktsområde
81–84 °C84 °C
N-[(3,3-dimetylbutyl)-L-α-aspartyl]L-fenylalanin
Ikkje over 1,5 %
Bly
Ikkje over 1 mg/kg»
_______________________
Nr. 58/101
Nr. 58/102
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 765/2010
24.9.2015
2015/EØS/58/15
av 25. august 2010
om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005
med hensyn til grenseverdier for rester av klortalonil, klotianidin, difenokonazol, fenheksamid,
flubendiamid, nikotin, spirotetramat, tiakloprid og tiametoksam i eller på visse produkter (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
3)
Når det gjelder klortalonil, ble det inngitt en slik søknad
for bruk på bygg. I forbindelse med denne søknaden er
det nødvendig å fastsette grenseverdier for restmengder
i kjøtt, fett, lever, nyrer og melk fra storfe, sauer og
geiter, ettersom korn brukes som fôr og restmengder kan
forekomme i fôr som gis til disse dyrene. Når det gjelder
fenheksamid, ble det inngitt en slik søknad for bruk på
salat. Når det gjelder flubendiamid, ble det inngitt en slik
søknad for bruk på eggplanter, frukter av gresskarfamilien
og bønner med belg. Når det gjelder spirotetramat, ble
det inngitt en slik søknad for bruk på kepaløk. Når det
gjelder tiakloprid, ble det inngitt en slik søknad for bruk
på jordbær, idet det også finnes en Codex-grenseverdi for
den kombinasjonen. Når det gjelder tiametoksam, ble det
inngitt en slik søknad for gulrøtter. På grunn av rester av
klotiandin, som forårsakes av bruk av tiametoksam, er
det også nødvendig å endre grenseverdiene for rester av
klotiandin på gulrøtter.
4)
I samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 396/2005
er disse søknadene vurdert av de berørte medlemsstatene,
og vurderingsrapportene er oversendt Kommisjonen.
5)
Når det gjelder nikotin i viltvoksende sopp, har Kommi­
sjonen fått opplysninger fra medlemsstatene og drifts­
ansvarlige som viser at det forekommer nikotin i vilt­
voksende sopp som gir høyere restmengder enn standard­
verdien på 0,01 mg/kg som er fastsatt i nevnte forordning.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for
rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer
av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av
rådsdirektiv 91/414/EØF(1), særlig artikkel 14 nr. 1 bokstav a),
og
ut fra følgende betraktninger:
1) Grenseverdier for rester av klortalonil, fenheksamid og
tiakloprid er fastsatt i vedlegg II og i del B i vedlegg III til
forordning (EF) nr. 396/2005. Grenseverdier for rester av
klotianidin, difenokonazol, flubendiamid, spirotetramat
og tiametoksam er fastsatt i del A i vedlegg III til
forordning (EF) nr. 396/2005. Det er hittil ikke fastsatt
særskilte grenseverdier for rester av nikotin, og stoffet
er heller ikke oppført i vedlegg IV til forordning (EF)
nr. 396/2005.
2)
I forbindelse med vurdering, i samsvar med rådsdirektiv
91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av
plante­farmasøytiske produkter(2), av hvorvidt det
skulle gis godkjenning for bruk på kålrot og neper av
et plantevernmiddel som inneholder det aktive stoffet
difenokonazol, er det i henhold til artikkel 6 nr. 1 i
forordning (EF) nr. 396/2005 inngitt søknad om endring
av de eksisterende grenseverdiene for restmengder.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 226 av 28.8.2010, s. 1, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 30/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)
og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 35.
(1) EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.
(2) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1.
6) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet,
heretter kalt «Myndigheten», har vurdert søknadene og
vurderingsrapportene, og undersøkte særlig risikoene
for forbrukerne og, der det var relevant, for dyr,
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
og har avgitt grunngitte uttalelser om de foreslåtte
grenseverdiene for restmengder(3). Med hensyn til
nikotin, ba Kommisjonen Myndigheten om å avgi en
uttalelse om risikoene for menneskers helse ved rester av
nikotin i sopp. Ettersom saken hastet, avga Myndigheten
ikke en grunngitt uttalelse, men en erklæring der det ble
vist til flere punkter der det fortsatt rådet usikkerhet(4).
Myndigheten oversendte disse uttalelsene og erklæringen
til Kommisjonen og medlemsstatene og gjorde dem
tilgjengelig for offentligheten.
7) Myndigheten fastslo i sine grunngitte uttalelser at
alle opplysningskrav var oppfylt, og at endringene
av grenseverdiene for restmengder som søkerne
hadde anmodet om, var akseptable med hensyn til
forbrukersikkerhet, på grunnlag av en vurdering av
27 spesifikke europeiske forbrukergrupper. Myndigheten
tok hensyn til de nyeste opplysningene om stoffenes
toksikologiske egenskaper. Verken livslang eksponering
for disse stoffene gjennom konsum av alle næringsmidler
som kan inneholde dem, eller kortvarig eksponering som
følge av overdrevent konsum av de berørte produktene,
viste at det er noen risiko for at akseptabelt daglig inntak
(ADI) eller akutt referansedose (ARfD) overskrides.
Nr. 58/103
og viste at det forekommer nikotin i viltvoksende sopp
i mengder som varierer avhengig av kilde og sort,
men som i nesten alle prøver overstiger den fastsatte
grenseverdien for restmengder på 0,01 mg/kg. Disse
resultatene beviser en uunngåelig forekomst av nikotin
i viltvoksende sopp, særlig i steinsopp (Boletus edulis).
Det bør derfor fastsettes midlertidige grenseverdier for
rester av nikotin i viltvoksende sopp, på grunnlag av
tilgjengelige overvåkingsdata og Myndighetens uttalelse.
Disse midlertidige grenseverdiene bør vurderes på nytt
innen to år for å vurdere nye data og opplysninger som
blir tilgjengelige, herunder eventuelle vitenskapelige
bevis på at nikotin forekommer naturlig eller dannes i
viltvoksende sopp.
9) På grunnlag av Myndighetens grunngitte uttalelser
og erklæring, og idet det tas hensyn til andre faktorer
som er relevante for saken, oppfyller de endringene av
grenseverdiene for restmengder som det er anmodet om,
kravene i artikkel 14 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF)
nr. 396/2005.
10) Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres.
8) Med hensyn til nikotin i viltvoksende sopp, påpeker
Myndigheten at dens erklæring er preget av mye usikkerhet
og mange begrensninger. I tillegg til erklæringen ble
det samlet inn overvåkingsdata i 2009 for å undersøke
forekomsten av dette stoffet i viltvoksende sopp. Disse
dataene ble utarbeidet av medlemsstatene, driftsansvarlige
for næringsmiddelforetak og den kinesiske regjering
(3) EFSA scientific reports available on http://www.efsa.europa.eu:Reasoned
opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the
modification of existing MRL for chlorothalonil in barley and several
commodities of animal origin, EFSA Journal 2010; 8(3):1524.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on
the modification of existing MRL for thiacloprid in strawberries, EFSA
Journal 2010; 8(1):1498.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on
the modification of existing MRL for clothianidin in carrots, EFSA Journal
2010; 8(2):1515.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on
the modification of existing MRL for difenoconazole in swedes and turnips,
EFSA Journal 2010; 8(2):1510.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on
the modification of existing MRL for flubendiamide in cucurbits edible
and inedible peel, aubergines and beans with pods, EFSA Journal 2010;
8(3):1527.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on
the modification of existing MRL for fenhexamid in various leafy crops,
EFSA Journal 2010; 8(11):1455.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on
the modification of existing MRL for spirotetramat in onions and the setting
of new MRLs in kidney, EFSA Journal 2010; 8(2):1511.
Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR)
on the modification of existing MRL for thiamethoxam in carrots, EFSA
Journal 2009; 7(9):1307.
(4) EFSA Statement. Potential risks for public health due to the presence of
nicotine in wild mushrooms, EFSA Journal 2009; RN-286, 1-47.
11) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet
har motsatt seg dem —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005 endres i
samsvar med vedlegget til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Nr. 58/104
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 25. august 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/105
VEDLEGG
I vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005 gjøres følgende endringer:
1) I vedlegg II skal kolonnene for klortalonil, fenheksamid og tiakloprid lyde:
Kodenummer
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for
restmengder gjelder for(a)
Klortalonil (R)
Fenheksamid
Tiakloprid (F)
«Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
1
0,05(*)
0,3
0100000
1. FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER
0110000
i) Sitrusfrukter
0110010
Grapefrukt
0110020
Appelsiner
0110030
Sitroner
0110040
Limetter
0110050
Mandariner
0110990
Andre
0120000
ii) Nøtter (med eller uten skall)
0120010
Mandler
0120020
Paranøtter
0120030
Kasjunøtter
0120040
Kastanjer
0120050
Kokosnøtter
0120060
Hasselnøtter
0120070
Macadamianøtter
0120080
Pekannøtter
0120090
Pinjekjerner
0120100
Pistasienøtter
0120110
Valnøtter
0120990
Andre
0130000
iii) Kjernefrukter
0130010
Epler
0130020
Pærer
0130030
Kveder
0130040
Mispel
(**)
(**)
(**)
0130050
Japansk mispel
(**)
(**)
(**)
0130990
Andre
Nr. 58/106
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
(5)
0140000
iv) Steinfrukter
0140010
Aprikoser
1
5
0,3
0140020
Kirsebær
0,01(*)
5
0,3
0140030
Ferskener
1
5
0,3
0140040
Plommer
0,01(*)
1
0,1
0140990
Andre
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
5
0,02(*)
1
0150000
0151000
v) Bær og småfrukter
a) Borddruer og vindruer
0151010
Borddruer
1
0151020
Vindruer
3
0152000
b) Jordbær
3
5
0153000
c) Bær fra halvbusker
0,01(*)
10
0153010
Bjørnebær
3
0153020
Blåbringebær
1
0153030
Bringebær
3
0153990
Andre
1
0154000
d) Andre småfrukter og bær
0154010
Blåbær
0154020
1
0,01(*)
5
Tranebær
2
5
0154030
Solbær, hvitrips og rødrips
10
5
0154040
Stikkelsbær
10
5
0154050
Nyper
(**)
(**)
(**)
0154060
Morbær
(**)
(**)
(**)
0154070
Azarolhagtorn
(**)
(**)
(**)
0154080
Hyllebær
(**)
(**)
(**)
0154990
Andre
0,01(*)
5
0,01(*)
0,05(*)
0160000
vi) Forskjellige frukter
0161000
a) Spiselig skall
0161010
Dadler
0,02(*)
0161020
Fikener
0,02(*)
0161030
Bordoliven
0161040
Kumquat
0161050
Stjernefrukt
(**)
(**)
(**)
0161060
Daddelplommer
(**)
(**)
(**)
0161070
Jambolan (javaplommer)
(**)
(**)
(**)
0161990
Andre
4
0,02(*)
0,02(*)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
0162000
(2)
b) Uspiselig skall, små
Nr. 58/107
(3)
(4)
0,01(*)
(5)
0,02(*)
0162010
Kiwier
10
0162020
Litchi
0,05(*)
0162030
Pasjonsfrukt
0,05(*)
0162040
Fikenkaktus (kaktusfrukt)
(**)
(**)
(**)
0162050
Stjerneepler
(**)
(**)
(**)
0162060
Amerikansk kaki (Virginia‑kaki)
(**)
(**)
(**)
0162990
Andre
0163000
0,05(*)
c) Uspiselig skall, store
0163010
Avokadoer
0163020
0,05(*)
0,01(*)
0,02(*)
Bananer
0,2
0,02(*)
0163030
Mangoer
0,01(*)
0,02(*)
0163040
Papaya
20
0,5
0163050
Granatepler
0,01(*)
0,02(*)
0163060
Cherimoya
(**)
(**)
(**)
0163070
Guava
(**)
(**)
(**)
0163080
Ananas
0,01(*)
0163090
Brødfrukt
(**)
(**)
(**)
0163100
Durian
(**)
(**)
(**)
0163110
Surannona (guanabana)
(**)
(**)
(**)
0163990
Andre
0200000
0210000
0,02(*)
0,01(*)
0,02(*)
2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE
i) Rot- og knollvekster
0,05(*)
0211000
a) Poteter
0,01(*)
0,02(*)
0212000
b) Tropiske rot- og knollvekster
0,01(*)
0,02(*)
0212010
Kassava
0212020
Søtpoteter
0212030
Jams
0212040
Arrowrot
0212990
Andre
0213000
(**)
(**)
(**)
c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete
0213010
Rødbeter
0,01(*)
0,05
0213020
Gulrøtter
1
0,05
0213030
Knollselleri
1
0,1
0213040
Pepperrot
0,01(*)
0,05
0213050
Jordskokk
0,01(*)
0,02(*)
0213060
Pastinakk
0,01(*)
0,05
Nr. 58/108
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
(5)
0213070
Rotpersille
0,01(*)
0,05
0213080
Hagereddiker
0,01(*)
0,02(*)
0213090
Havrerot
0,01(*)
0,05
0213100
Kålrot
0,01(*)
0,02(*)
0213110
Neper
0,01(*)
0,02(*)
0213990
Andre
0,01(*)
0,02(*)
0220000
ii) Løk
0,05(*)
0220010
Hvitløk
0,5
0,02(*)
0220020
Kepaløk
0,5
0,02(*)
0220030
Sjalottløk
0,5
0,02(*)
0220040
Pipeløk
10
0,1
0220990
Andre
0,01(*)
0,02(*)
0230000
0231000
iii) Fruktbærende grønnsaker
a) Søtvierfamilien
2
0231010
Tomater
1
0,5
0231020
Paprika
2
1
0231030
Eggplanter
1
0,5
0231040
Okra
0,05(*)
0,02(*)
0231990
Andre
0,05(*)
0,02(*)
1
0,3
0232000
b) Gresskarfamilien – spiselig skall
0232010
Slangeagurker
1
0232020
Sylteagurker
5
0232030
Mandelgresskar
0,01(*)
0232990
Andre
0,01(*)
0233000
c) Gresskarfamilien – uspiselig skall
1
0,05(*)
0233010
Meloner
0233020
Kjempegresskar
0233030
Vannmeloner
0233990
Andre
0234000
d) Sukkermais
0,01(*)
0,05(*)
0,1
0239000
e) Andre fruktbærende grønnsaker
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0240000
0,2
0,02(*)
0,2
0,02(*)
iv) Kål
0,05(*)
0241000
a) Blomsterkål
0241010
Brokkoli
0241020
Blomkål
0241990
Andre
3
0,1
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
0242000
(2)
Nr. 58/109
(3)
(4)
(5)
b) Hodekål
0242010
Rosenkål
3
0,05
0242020
Hodekål
3
0,2
0242990
Andre
0,01(*)
0,02(*)
0,01(*)
1
0,01(*)
0,05
0243000
c) Bladkål
0243010
Kinakål
0243020
Grønnkål
0243990
Andre
0244000
0250000
0251000
d) Knutekål
v) Bladgrønnsaker og friske urter
a) Salat og andre salatplanter, herunder Brassicacea
0251010
Vårsalat
0,01(*)
30
5
0251020
Salat
0,01(*)
40
2
0251030
Bredbladet endiv
0,01(*)
30
2
0251040
Karse
0,01(*)
30
2
0251050
Vårkarse
(**)
(**)
(**)
0251060
Salatsennep, rucola
0,01(*)
30
3
0251070
Sareptasennep
(**)
(**)
(**)
0251080
Blader og spirer av Brassica spp.
0,01(*)
30
2
0251990
Andre
0,01(*)
30
2
0,05(*)
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0252000
b) Spinat og lignende (blader)
0252010
Spinat
0,01(*)
0252020
Portulakk
0252030
Bladbete (mangold)
0,01(*)
0252990
Andre
0,01(*)
(**)
0253000
c) Vinblader (vindrueblader)
0254000
d) Brønnkarse
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0255000
e) Salatsikori
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0256000
f) Urter
5
30
5
0256010
Kjørvel
0256020
Gressløk
0256030
Snittselleri
0256040
Persille
0256050
Salvie
(**)
(**)
(**)
0256060
Rosmarin
(**)
(**)
(**)
0256070
Timian
(**)
(**)
(**)
0256080
Basilikum
(**)
(**)
(**)
Nr. 58/110
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
(5)
0256090
Laurbærblader
(**)
(**)
(**)
0256100
Estragon
(**)
(**)
(**)
0256990
Andre
0260000
vi) Belgfrukter (friske)
0260010
Bønner (med belg)
5
2
1
0260020
Bønner (uten belg)
2
0,05(*)
0,02(*)
0260030
Erter (med belg)
2
0,05(*)
0,02(*)
0260040
Erter (uten belg)
0,3
0,05(*)
0,2
0260050
Linser
0,01( )
0,05( )
0,02(*)
0260990
Andre
0,01(*)
0,05(*)
0,02(*)
0270000
*
vii) Stengelgrønnsaker (friske)
*
0,05(*)
0270010
Asparges
0,01(*)
0,02(*)
0270020
Kardon
0,01(*)
0,02(*)
0270030
Hageselleri
10
0,5
0270040
Fennikel
0,01(*)
0,5
0270050
Artisjokk
0,01( )
0,02(*)
0270060
Purre
10
0,1
0270070
Rabarbra
0270080
Bambusskudd
(**)
(**)
(**)
0270090
Palmehjerter
(**)
(**)
(**)
0270990
Andre
0280000
*
0,01( )
0,01(*)
viii)Sopp
0,02(*)
(**)
(**)
(**)
0,01(*)
0,05(*)
0,1
Dyrket sopp
0280020
Viltvoksende sopp
0,01(*)
0280990
Andre
0,01(*)
0300000
ix) Tang og tare
3. TØRKEDE BELGFRUKTER
0300010
Bønner
0300020
Linser
0300030
Erter
0300040
Lupiner
0300990
Andre
0400000
0401000
0,02(*)
0,05(*)
0280010
0290000
0,02(*)
*
2
4. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER
i) Oljefrø
0401010
Linfrø
0401020
0,1(*)
0,01(*)
0,05(*)
Jordnøtter
0,05
0,05(*)
0401030
Valmuefrø
0,01(*)
0,3
0401040
Sesamfrø
0,01( )
0,05(*)
*
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
Nr. 58/111
(3)
(4)
(5)
0401050
Solsikkefrø
0,01(*)
0,05(*)
0401060
Rapsfrø
0,01(*)
0,3
0401070
Soyabønner
0,01(*)
0,05(*)
0401080
Sennepsfrø
0,01(*)
0,2
0401090
Bomullsfrø
0,01(*)
0,05(*)
0401100
Gresskarfrø
0,01(*)
0,05(*)
0401110
Saflortistel
(**)
(**)
(**)
0401120
Agurkurt
(**)
(**)
(**)
0401130
Oljedodre
(**)
(**)
(**)
0401140
Hampefrø
0,01(*)
0401150
Ricinus
(**)
0401990
Andre
0,01(*)
0402000
ii) Oljeholdige frukter
0402010
Oliven til produksjon av olivenolje
0402020
0,05(*)
(**)
(**)
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
4
Palmenøtter (palmekjerner)
**
( )
**
( )
( )
0402030
Oljepalmefrukt
(**)
(**)
(**)
0402040
Kapok
(**)
(**)
(**)
0402990
Andre
0,1(*)
0,05(*)
0500000
5. KORN
**
0,05(*)
0500010
Bygg
0500020
Bokhvete
0,01(*)
0,05
0500030
Mais
0,01( )
0,05
0500040
Hirse
0,01(*)
0,05
0500050
Havre
0,1
1
0500060
Ris
0,01(*)
0,05
0500070
Rug
0,1
0,05
0500080
Sorghum
0,01(*)
0,05
0500090
Hvete
0,1
0,1
0500990
Andre
0,01(*)
0,05
0600000
0,3
1
*
6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO
0,1(*)
0,1(*)
0610000
i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av
Camellia sinensis)
0620000
ii) Kaffebønner
(**)
(**)
(**)
0630000
iii) Urtete (tørket)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0631000
a) Blomster
10
0631010
Kamille
(**)
(**)
(**)
0631020
Hibiskus
(**)
(**)
(**)
0631030
Kronblader av rose
(**)
(**)
(**)
Nr. 58/112
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
(5)
0631040
Sjasmin
(**)
(**)
(**)
0631050
Lind
(**)
(**)
(**)
0631990
Andre
(**)
(**)
(**)
0632000
b) Blader
(**)
(**)
(**)
0632010
Jordbærblader
(**)
(**)
(**)
0632020
Rooibosblader
(**)
(**)
(**)
0632030
Maté
(**)
(**)
(**)
0632990
Andre
(**)
(**)
(**)
0633000
c) Røtter
(**)
(**)
(**)
0633010
Vendelrot
(**)
(**)
(**)
0633020
Ginsengrot
(**)
(**)
(**)
0633990
Andre
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0639000
d) Andre urteteer
0640000
iv) Kakao (gjærede bønner)
(**)
(**)
(**)
0650000
v) Johannesbrød
(**)
(**)
(**)
0700000
7. HUMLE (TØRKET), HERUNDER HUMLE I FORM AV
PELLETER OG IKKE‑KONSENTRERT PULVER
50
0,1(*)
0,1
0800000
8. KRYDDER
(**)
(**)
(**)
0810000
i) Frø
(**)
(**)
(**)
0810010
Anisfrø
(**)
(**)
(**)
0810020
Svartkarve
(**)
(**)
(**)
0810030
Sellerifrø
(**)
(**)
(**)
0810040
Korianderfrø
(**)
(**)
(**)
0810040
Spisskummenfrø
(**)
(**)
(**)
0810060
Dillfrø
(**)
(**)
(**)
0810070
Fennikelfrø
(**)
(**)
(**)
0810080
Bukkehornkløver
(**)
(**)
(**)
0810090
Muskatnøtt
(**)
(**)
(**)
0810990
Andre
(**)
(**)
(**)
0820000
ii) Frukt og bær
(**)
(**)
(**)
0820010
Allehånde
(**)
(**)
(**)
0820020
Anispepper (kinesisk pepper)
(**)
(**)
(**)
0820030
Karve
(**)
(**)
(**)
0820040
Kardemomme
(**)
(**)
(**)
0820050
Einebær
(**)
(**)
(**)
0820060
Svart og hvit pepper
(**)
(**)
(**)
0820070
Vaniljestenger
(**)
(**)
(**)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
Nr. 58/113
(3)
(4)
(5)
0820080
Tamarind
(**)
(**)
(**)
0820990
Andre
(**)
(**)
(**)
0830000
iii) Bark
(**)
(**)
(**)
0830010
Kanel
(**)
(**)
(**)
0830990
Andre
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0840000
iv) Røtter eller jordstengler
0840010
Lakris
(**)
(**)
(**)
0840020
Ingefær
(**)
(**)
(**)
0840030
Gurkemeie (kurkuma)
(**)
(**)
(**)
0840040
Pepperrot
(**)
(**)
(**)
0840990
Andre
(**)
(**)
(**)
0850000
v) Knopper
(**)
(**)
(**)
0850010
Kryddernellik
(**)
(**)
(**)
0850020
Kapers
(**)
(**)
(**)
0850990
Andre
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0860000
vi) Blomsterarr
0860010
Safran
(**)
(**)
(**)
0860990
Andre
(**)
(**)
(**)
0870000
vii) Frøkapper
(**)
(**)
(**)
0870010
Muskatblomme
(**)
(**)
(**)
0870990
Andre
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
(**)
0900000
9. SUKKERPLANTER
0900010
Sukkerbete (rot)
(**)
(**)
(**)
0900020
Sukkerrør
(**)
(**)
(**)
0900030
Sikorirøtter
(**)
(**)
(**)
0900990
Andre
(**)
(**)
(**)
1000000
1010000
1011000
10. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE –
LANDDYR
i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett,
ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller
bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks.
pølser, og næringsmidler framstilt av disse
a) Svin
0,05(*)
0,01(*)
1011010
Kjøtt
0,05
1011020
Fettfritt eller magert kjøtt
0,05
1011030
Lever
0,3
1011040
Nyrer
0,3
1011050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
1011990
Andre
0,01(*)
Nr. 58/114
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
1012000
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
(5)
b) Storfe
1012010
Kjøtt
0,05
0,05
1012020
Fett
0,1
0,05
1012030
Lever
0,1
0,3
1012040
Nyrer
0,3
0,3
1012050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
0,01(*)
1012990
Andre
0,01(*)
0,01(*)
1013000
c) Sauer
1013010
Kjøtt
0,05
0,05
1013020
Fett
0,1
0,05
1013030
Lever
0,1
0,3
1013040
Nyrer
0,3
0,3
1013050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
0,01(*)
1013990
Andre
0,01(*)
0,01(*)
1014000
d) Geiter
1014010
Kjøtt
0,05
0,05
1014020
Fett
0,1
0,05
1014030
Lever
0,1
0,3
1014040
Nyrer
0,3
0,3
1014050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
0,01(*)
1014990
Andre
0,01(*)
0,01(*)
1015000
e) Hester, esler, muldyr eller mulesler
(**)
(**)
(**)
1015010
Kjøtt
(**)
(**)
(**)
1015020
Fett
(**)
(**)
(**)
1015030
Lever
(**)
(**)
(**)
1015040
Nyrer
(**)
(**)
(**)
1015050
Spiselig slakteavfall
(**)
(**)
(**)
1015990
Andre
(**)
(**)
(**)
1016000
f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts,
due
0,01(*)
1016010
Kjøtt
0,05
1016020
Fett
0,05
1016030
Lever
0,3
1016040
Nyrer
0,3
1016050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
1016990
Andre
0,01(*)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
1017000
(2)
g) Andre landbruksdyr
Nr. 58/115
(3)
(4)
(5)
(**)
(**)
(**)
1017010
Kjøtt
(**)
(**)
(**)
1017020
Fett
(**)
(**)
(**)
1017030
Lever
(**)
(**)
(**)
1017040
Nyrer
(**)
(**)
(**)
1017050
Spiselig slakteavfall
(**)
(**)
(**)
1017990
Andre
(**)
(**)
(**)
0,1
0,05(*)
0,03
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
1020000
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller
søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller
ostemasse
1020010
Storfe
1020020
Sauer
1020030
Geiter
1020040
Hester
1020990
Andre
1030000
iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall
og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt
i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte,
også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel
1030010
Kylling
1030020
And
(**)
(**)
(**)
1030030
Gås
(**)
(**)
(**)
1030040
Vaktel
(**)
(**)
(**)
1030990
Andre
(**)
(**)
(**)
1040000
iv) Honning
(**)
(**)
(**)
1050000
v) Amfibier og krypdyr
(**)
(**)
(**)
1060000
vi) Snegler
(**)
(**)
(**)
1070000
vii) Andre landdyrprodukter
(**)
(**)
(**)
(a) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til
vedlegg I.
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
**
( ) Kombinasjon av pesticid og kodenummer som grenseverdien for restmengder som fastsatt i vedlegg III del B, gjelder for.
(F) = Løselig i fett.
(R) = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer:
Klortalonil — kode 1012000: SDS-3701
Klortalonil — kode 1013000: SDS-3701
Klortalonil — kode 1014000: SDS-3701.»
Nr. 58/116
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2) I vedlegg III del A gjøres følgende endringer:
a) Kolonnene for klotianidin, difenokonazol, flubendiamid, spirotetramat og tiametoksam skal lyde:
0100000
i) Sitrusfrukter
0110010
Grapefrukt
0110020
Appelsiner
0110030
Sitroner
0110040
Limetter
0110050
Mandariner
0110990
Andre
ii) Nøtter (med eller uten skall)
0120010
Mandler
0120020
Paranøtter
0120030
Kasjunøtter
0120040
Kastanjer
0120050
Kokosnøtter
0120060
Hasselnøtter
0120070
Macadamianøtter
0120080
Pekannøtter
0120090
Pinjekjerner
0120100
Pistasienøtter
0120110
Valnøtter
0120990
Andre
0130000
(4)
(5)
1. FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER
0110000
0120000
(3)
iii) Kjernefrukter
(6)
Tiametoksam (summen av tiametoksam og
klotianidin, uttrykt som tiametoksam)
(2)
Spirotetramat og dets 4 metabolitter BYI08330enol, BYI08330-ketohydroksy, BYI08330monohydroksy og BYI08330 enol-glukosid, uttrykt
som spirotetramat (R)
(1)
Flubendiamid
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder
gjelder for(a)
Difenokonazol
Kodenummer
Klotianidin
«Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
(7)
0,01(*)
0,1
0,1
1
0,2
0,02(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05
1
0130010
Epler
0,5
0,2
0130020
Pærer
0,5
0,2
0130030
Kveder
0,2
0,1
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
(3)
Nr. 58/117
(4)
(5)
(6)
(7)
0130040
Mispel
0,5
0,1
0130050
Japansk mispel
0,5
0,1
0130990
Andre
0,2
0,1
0140000
iv) Steinfrukter
0140010
Aprikoser
0,1
0,5
0,3
0140020
Kirsebær
0,1
0,3
0,5
0140030
Ferskener
0,1
0,5
0,3
0140040
Plommer
0,02(*)
0,5
0,3
0140990
Andre
0,02(*)
0,1
0,3
0150000
0151000
3
v) Bær og småfrukter
a) Borddruer og vindruer
0151010
Borddruer
0,6
0151020
Vindruer
0,05
0152000
b) Jordbær
0,02(*)
0153000
c) Bær fra halvbusker
0,02(*)
0,5
2
0,5
0,1
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0153010
Bjørnebær
0,3
0153020
Blåbringebær
0,1
0153030
Bringebær
0,3
0153990
Andre
0,1
0154000
d) Andre småfrukter og bær
0,02(*)
0154010
Blåbær
0,1
0154020
Tranebær
0,1
0154030
Solbær, hvitrips og rødrips
0,2
0154040
Stikkelsbær
0,1
0154050
Nyper
0,1
0154060
Morbær
0,1
0154070
Azarolhagtorn
0,1
0154080
Hyllebær
0,1
0154990
Andre
0,1
0160000
vi) Forskjellige frukter
0161000
a) Spiselig skall
0,02(*)
0,1(*)
0,05(*)
0161010
Dadler
0,1
0161020
Fikener
0,1
0161030
Bordoliven
0161040
Kumquat
0,1
0161050
Stjernefrukt
0,1
2
Nr. 58/118
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
(3)
24.9.2015
(4)
0161060
Daddelplommer
0,1
0161070
Jambolan (javaplommer)
0,1
0161990
Andre
0,1
0162000
b) Uspiselig skall, små
(5)
(6)
(7)
0,1
0162010
Kiwier
0,2
0162020
Litchi
0,05(*)
0162030
Pasjonsfrukt
0,05(*)
0162040
Fikenkaktus (kaktusfrukt)
0,05(*)
0162050
Stjerneepler
0,05(*)
0162060
Amerikansk kaki (Virginia‑kaki)
0,05(*)
0162990
Andre
0,05(*)
0163000
c) Uspiselig skall, store
0,1
0163010
Avokadoer
0,05(*)
0163020
Bananer
0,05(*)
0163030
Mango
0,5
0163040
Papaya
0,05(*)
0163050
Granatepler
0,05(*)
0163060
Cherimoya
0,05(*)
0163070
Guava
0,05(*)
0163080
Ananas
0,05(*)
0163090
Brødfrukt
0,05(*)
0163100
Durian
0,05(*)
0163110
Surannona (guanabana)
0,05(*)
0163990
Andre
0,05(*)
0200000
0210000
2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE
i) Rot- og knollvekster
0211000
a) Poteter
0212000
b) Tropiske rot- og knollvekster
0212010
Kassava
0212020
Søtpoteter
0212030
Jams
0212040
Arrowrot
0212990
Andre
0213000
0,01(*)
0,05
0,1
0,8
0,1
0,02(*)
0,1
0,1(*)
0,05(*)
c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete
0,1(*)
0213010
Rødbeter
0,02(*)
0,2
0,05(*)
0213020
Gulrøtter
0,05
0,3
0,3
0213030
Knollselleri
0,02( )
2
0,05(*)
0213040
Pepperrot
0,02(*)
0,2
0,05(*)
*
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
Nr. 58/119
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
0213050
Jordskokk
0,02(*)
0,1
0,05(*)
0213060
Pastinakk
0,02(*)
0,3
0,05(*)
0213070
Rotpersille
0,02(*)
0,2
0,05(*)
0213080
Hagereddiker
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0213090
Havrerot
0,02(*)
0,2
0,05(*)
0213100
Kålrot
0,02(*)
0,4
0,05(*)
0213110
Neper
0,02(*)
0,4
0,05(*)
0213990
Andre
0,02(*)
0,05(*)
0,05(*)
0220000
ii) Løk
0,02(*)
0,01(*)
0220010
Hvitløk
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0220020
Kepaløk
0,05(*)
0,3
0,1
0220030
Sjalottløk
0,05( )
0,1( )
0,05(*)
0220040
Pipeløk
0,1
0,1(*)
0,05(*)
0220990
Andre
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0230000
0231000
*
*
iii) Fruktbærende grønnsaker
a) Søtvierfamilien
0231010
Tomater
0,05
2
0,2
2
0,2
0231020
Paprika
0,05
0,05(*)
0,2
2
0,5
0231030
Eggplanter
0,05
0,05(*)
0,2
2
0,2
0231040
Okra
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
1
0,05(*)
0231990
Andre
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
1
0,05(*)
0,02(*)
0,1
0,15
0,2
0232000
b) Gresskarfamilien – spiselig skall
0232010
Slangeagurker
0,3
0232020
Sylteagurker
0,2
0232030
Mandelgresskar
0,3
0232990
Andre
0,1
0233000
c) Gresskarfamilien – uspiselig skall
0,02(*)
0,05(*)
0,06
0,2
0233010
Meloner
0,2
0233020
Kjempegresskar
0,1
0233030
Vannmeloner
0,2
0233990
Andre
0234000
d) Sukkermais
0,02( )
0,05( )
0,01( )
0,1( )
0,05(*)
0239000
e) Andre fruktbærende grønnsaker
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,1(*)
0,05(*)
0240000
iv) Kål
0,1
*
*
0,02(*)
*
*
0,01(*)
0241000
a) Blomsterkål
0241010
Brokkoli
0,2
0241020
Blomkål
0,2
0241990
Andre
0,2
1
0,05(*)
Nr. 58/120
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
0242000
(2)
(3)
b) Hodekål
24.9.2015
(4)
(5)
(6)
0,2
0242010
Rosenkål
0,3
0242020
Hodekål
2
0242990
Andre
0243000
c) Bladkål
0243010
Kinakål
0243020
Grønnkål
0243990
Andre
0244000
0250000
0251000
0,1(*)
d) Knutekål
2
7
0,05(*)
2
v) Bladgrønnsaker og friske urter
a) Salat og andre salatplanter, herunder Brassicacea
0,01(*)
0,1
0251010
Vårsalat
0251020
Salat
0251030
Bredbladet endiv
0,05(*)
0251040
Karse
0,05(*)
0251050
Vårkarse
0,05(*)
0251060
Salatsennep, rucola
0251070
Sareptasennep
0,05(*)
0251080
Blader og spirer av Brassica spp.
0,05(*)
0251990
Andre
0,05(*)
0252000
b) Spinat og lignende (blader)
(7)
7
5
7
0,05(*)
0,05(*)
3
2
0,02(*)
0252010
Spinat
2
0252020
Portulakk
2
0252030
Bladbete (mangold)
0,05(*)
0252990
Andre
0,05(*)
0253000
c) Vinblader (vindrueblader)
0,02(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0254000
d) Brønnkarse
0,02(*)
0,5
7
0,05(*)
0255000
e) Salatsikori
0,02(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
0256000
f) Urter
0,02(*)
0,1(*)
0,05(*)
0256010
Kjørvel
10
0256020
Gressløk
2
0256030
Snittselleri
10
0256040
Persille
10
0256050
Salvie
2
0256060
Rosmarin
2
0256070
Timian
2
0256080
Basilikum
2
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
(3)
Nr. 58/121
(4)
0256090
Laurbærblader
2
0256100
Estragon
2
0256990
Andre
2
0260000
vi) Belgfrukter (friske)
(5)
(6)
(7)
0,1(*)
0260010
Bønner (med belg)
0,2
1
0,4
0,05(*)
0260020
Bønner (uten belg)
0,02(*)
1
0,01(*)
0,05(*)
0260030
Erter (med belg)
0,2
1
0,01(*)
0,2
0260040
Erter (uten belg)
0,02(*)
1
0,01(*)
0,2
0260050
Linser
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
0260990
Andre
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,05(*)
0270000
vii) Stengelgrønnsaker (friske)
0270010
Asparges
0270020
Kardon
0270030
0,02(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,3
0,1(*)
Hageselleri
5
4
0270040
Fennikel
5
0,1(*)
0270050
Artisjokk
0,05(*)
0,1(*)
0270060
Purre
0,5
0,1(*)
0270070
Rabarbra
0,3
0,1(*)
0270080
Bambusskudd
0,05(*)
0,1(*)
0270090
Palmehjerter
0,05(*)
0,1(*)
0270990
Andre
0,05(*)
0,1(*)
0280000
viii) Sopp
0280010
Dyrket sopp
0280020
Viltvoksende sopp
0280990
Andre
0290000
0300000
ix) Tang og tare
3. TØRKEDE BELGFRUKTER
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,02(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,1(*)
0,02(*)
0300010
Bønner
0,05(*)
0,05(*)
0300020
Linser
0,05(*)
0,05(*)
0300030
Erter
0,1
0,2
0300040
Lupiner
0,05(*)
0,05(*)
0300990
Andre
0,05(*)
0,05(*)
0400000
0401000
4. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER
0,01(*)
i) Oljefrø
0401010
Linfrø
0,02(*)
0,2
0401020
Jordnøtter
0,02(*)
0,05(*)
0401030
Valmuefrø
0,02(*)
0,05(*)
0401040
Sesamfrø
0,02(*)
0,05(*)
0,1(*)
0,05(*)
Nr. 58/122
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
0401050
Solsikkefrø
0,02(*)
0,05(*)
0401060
Rapsfrø
0,02(*)
0,5
0401070
Soyabønner
0,02(*)
0,05(*)
0401080
Sennepsfrø
0,02(*)
0,2
0401090
Bomullsfrø
0,05
0,05(*)
0401100
Gresskarfrø
0,02(*)
0,05(*)
0401110
Saflortistel
0,02(*)
0,05(*)
0401120
Agurkurt
0,02(*)
0,05(*)
0401130
Oljedodre
0,02(*)
0,05(*)
0401140
Hampefrø
0,02(*)
0,05(*)
0401150
Ricinus
0,02(*)
0,05(*)
0401990
Andre
0,02(*)
0,05(*)
0402000
ii) Oljeholdige frukter
Oliven til produksjon av olivenolje
0402020
Palmenøtter (palmekjerner)
0,05(*)
0402030
Oljepalmefrukt
0,05(*)
0402040
Kapok
0,05(*)
0402990
Andre
0,05(*)
5. KORN
0,02(*)
Bygg
0,05(*)
0500020
Bokhvete
0,05(*)
0500030
Mais
0,05(*)
0500040
Hirse
0,05(*)
0500050
Havre
0,05(*)
0500060
Ris
0,05(*)
0500070
Rug
0,1
0500080
Sorghum
0500090
Hvete
0,1
0500990
Andre
0,05(*)
6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO
(7)
2
0500010
0600000
(6)
0,02(*)
0402010
0500000
(5)
0,01(*)
0,1(*)
0,02(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,05(*)
0,05(*)
0610000
i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av
Camellia sinensis)
0,05(*)
0,1
0620000
ii) Kaffebønner
0,05(*)
0,05(*)
0630000
iii) Urtete (tørket)
20
0,1
0631000
a) Blomster
0631010
Kamille
0631020
Hibiskus
0631030
Kronblader av rose
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
0631040
Sjasmin
0631050
Lind
0631990
Andre
0632000
b) Blader
0632010
Jordbærblader
0632020
Rooibosblader
0632030
Maté
0632990
Andre
0633000
c) Røtter
0633010
Vendelrot
0633020
Ginsengrot
0633990
Andre
0639000
(3)
Nr. 58/123
(4)
(5)
(6)
(7)
d) Andre urteteer
0640000
iv) Kakao (gjærede bønner)
0,05(*)
0,05(*)
0650000
v) Johannesbrød
0,05(*)
0,05(*)
0700000
7. HUMLE (TØRKET), HERUNDER HUMLE I FORM AV
PELLETER OG IKKE‑KONSENTRERT PULVER
0,05(*)
0,05(*)
0,02(*)
15
0,1
0800000
8. KRYDDER
0,05(*)
0,3
0,02(*)
0,1(*)
0,05(*)
0810000
i) Frø
0810010
Anisfrø
0810020
Svartkarve
0810030
Sellerifrø
0810040
Korianderfrø
0810040
Spisskummenfrø
0810060
Dillfrø
0810070
Fennikelfrø
0810080
Bukkehornkløver
0810090
Muskatnøtt
0810990
Andre
0820000
ii) Frukt og bær
0820010
Allehånde
0820020
Anispepper (kinesisk pepper)
0820030
Karve
0820040
Kardemomme
0820050
Einebær
0820060
Svart og hvit pepper
0820070
Vaniljestenger
0820080
Tamarind
Nr. 58/124
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
0820990
(2)
iii) Bark
0830010
Kanel
0830990
Andre
Lakris
0840020
Ingefær
0840030
Gurkemeie (kurkuma)
0840040
Pepperrot
0840990
Andre
0850000
v) Knopper
0850010
Kryddernellik
0850020
Kapers
0850990
Andre
Safran
0860990
Andre
0870000
vii) Frøkapper
0870010
Muskatblomme
0870990
Andre
9. SUKKERPLANTER
0900010
Sukkerbete (rot)
0900020
Sukkerrør
0900030
Sikorirøtter
0900990
Andre
1000000
1010000
1011000
(6)
(7)
vi) Blomsterarr
0860010
0900000
(5)
iv) Røtter eller jordstengler
0840010
0860000
(4)
Andre
0830000
0840000
(3)
24.9.2015
0,02(*)
0,01(*)
0,1(*)
0,05(*)
0,2
0,05(*)
0,1
0,05(*)
10. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE – LANDDYR
0,01(*)
i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett,
ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller
bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks.
pølser, og næringsmidler framstilt av disse
0,01(*)
a) Svin
1011010
Kjøtt
0,01(*)
0,02(*)
0,01(*)
1011020
Fettfritt eller magert kjøtt
0,01(*)
0,05
0,01(*)
1011030
Lever
0,05
0,2
0,03
1011040
Nyrer
0,01(*)
0,05
0,03
1011050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
0,1
0,03
1011990
Andre
0,01(*)
0,1
0,01(*)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
1012000
(2)
Nr. 58/125
(3)
(4)
(5)
(6)
b) Storfe
1012010
Kjøtt
0,01(*)
0,02(*)
0,01(*)
1012020
Fett
0,01(*)
0,05
0,01(*)
1012030
Lever
0,05
0,2
0,03
1012040
Nyrer
0,01(*)
0,05
0,03
1012050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
0,1
0,03
1012990
Andre
0,01(*)
0,1
0,01(*)
1013000
c) Sauer
1013010
Kjøtt
0,01(*)
0,02(*)
0,01(*)
1013020
Fett
0,01(*)
0,05
0,01(*)
1013030
Lever
0,05
0,2
0,03
1013040
Nyrer
0,01(*)
0,05
0,03
1013050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
0,1
0,03
1013990
Andre
0,01(*)
0,1
0,01(*)
1014000
d) Geiter
1014010
Kjøtt
0,01(*)
0,02(*)
0,01(*)
1014020
Fett
0,01(*)
0,05
0,01(*)
1014030
Lever
0,05
0,2
0,03
1014040
Nyrer
0,01(*)
0,05
0,03
1014050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
0,1
0,03
1014990
Andre
0,01(*)
0,1
0,01(*)
1015000
e) Hester, esler, muldyr eller mulesler
1015010
Kjøtt
0,01(*)
0,02(*)
0,01(*)
1015020
Fett
0,01(*)
0,05
0,01(*)
1015030
Lever
0,05
0,2
0,03
1015040
Nyrer
0,01(*)
0,05
0,03
1015050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
0,1
0,03
1015990
Andre
0,01(*)
0,1
0,01(*)
0,01(*)
0,1
0,01(*)
1016000
f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts,
due
1016010
Kjøtt
1016020
Fett
1016030
Lever
1016040
Nyrer
1016050
Spiselig slakteavfall
1016990
Andre
(7)
Nr. 58/126
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
1017000
(2)
(3)
g) Andre landbruksdyr
24.9.2015
(4)
(5)
(6)
0,1
1017010
Kjøtt
0,01(*)
0,01(*)
1017020
Fett
0,01(*)
0,01(*)
1017030
Lever
0,05
0,03
1017040
Nyrer
0,01(*)
0,03
1017050
Spiselig slakteavfall
0,01(*)
0,03
1017990
Andre
0,01(*)
0,01(*)
1020000
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller
søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller
ostemasse
1020010
Storfe
1020020
Sauer
1020030
Geiter
1020040
Hester
1020990
Andre
1030000
iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall
og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt
i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte,
også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel
(7)
0,01(*)
0,01(*)
0,005(*)
0,02
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
1030010
Kylling
1030020
And
1030030
Gås
1030040
Vaktel
1030990
Andre
1040000
iv) Honning
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
1050000
v) Amfibier og krypdyr
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
1060000
vi) Snegler
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
1070000
vii) Andre landdyrprodukter
0,01(*)
0,05(*)
0,01(*)
0,01(*)
(a) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I.
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(F) = Løselig i fett.
(R) = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer:
Spirotetramat — kode 1000000: Spirotetramat og dets metabolitt BYI08330-enol uttrykt som spirotetramat.»
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/127
b) Følgende kolonne for nikotin tilføyes:
«Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg)
Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for(a)
Nikotin
Kodenummer
(1)
0100000
(2)
1. FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER
0110000
i) Sitrusfrukter
0110010
Grapefrukt
0110020
Appelsiner
0110030
Sitroner
0110040
Limetter
0110050
Mandariner
0110990
Andre
0120000
ii) Nøtter (med eller uten skall)
0120010
Mandler
0120020
Paranøtter
0120030
Kasjunøtter
0120040
Kastanjer
0120050
Kokosnøtter
0120060
Hasselnøtter
0120070
Macadamianøtter
0120080
Pekannøtter
0120090
Pinjekjerner
0120100
Pistasienøtter
0120110
Valnøtter
0120990
Andre
0130000
iii) Kjernefrukter
0130010
Epler
0130020
Pærer
0130030
Kveder
(3)
Nr. 58/128
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
0130040
Mispel
0130050
Japansk mispel
0130990
Andre
0140000
iv) Steinfrukter
0140010
Aprikoser
0140020
Kirsebær
0140030
Ferskener
0140040
Plommer
0140990
Andre
0150000
0151000
v) Bær og småfrukter
a) Borddruer og vindruer
0151010
Borddruer
0151020
Vindruer
0152000
b) Jordbær
0153000
c) Bær fra halvbusker
0153010
Bjørnebær
0153020
Blåbringebær
0153030
Bringebær
0153990
Andre
0154000
d) Andre småfrukter og bær
0154010
Blåbær
0154020
Tranebær
0154030
Solbær, hvitrips og rødrips
0154040
Stikkelsbær
0154050
Nyper
0154060
Morbær
0154070
Azarolhagtorn
0154080
Hyllebær
0154990
Andre
0160000
vi) Forskjellige frukter
0161000
a) Spiselig skall
24.9.2015
(3)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
0161010
Dadler
0161020
Fikener
0161030
Bordoliven
0161040
Kumquat
0161050
Stjernefrukt
0161060
Daddelplommer
0161070
Jambolan (javaplommer)
0161990
Andre
0162000
b) Uspiselig skall, små
0162010
Kiwier
0162020
Litchi
0162030
Pasjonsfrukt
0162040
Fikenkaktus (kaktusfrukt)
0162050
Stjerneepler
0162060
Amerikansk kaki (Virginia‑kaki)
0162990
Andre
0163000
c) Uspiselig skall, store
0163010
Avokadoer
0163020
Bananer
0163030
Mango
0163040
Papaya
0163050
Granatepler
0163060
Cherimoya
0163070
Guava
0163080
Ananas
0163090
Brødfrukt
0163100
Durian
0163110
Surannona (guanabana)
0163990
Andre
Nr. 58/129
(3)
Nr. 58/130
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
0200000
0210000
(2)
2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE
i) Rot- og knollvekster
0211000
a) Poteter
0212000
b) Tropiske rot- og knollvekster
0212010
Kassava
0212020
Søtpoteter
0212030
Jams
0212040
Arrowrot
0212990
Andre
0213000
c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete
0213010
Rødbeter
0213020
Gulrøtter
0213030
Knollselleri
0213040
Pepperrot
0213050
Jordskokk
0213060
Pastinakk
0213070
Rotpersille
0213080
Hagereddiker
0213090
Havrerot
0213100
Kålrot
0213110
Neper
0213990
Andre
0220000
ii) Løk
0220010
Hvitløk
0220020
Kepaløk
0220030
Sjalottløk
0220040
Pipeløk
0220990
Andre
0230000
0231000
iii) Fruktbærende grønnsaker
a) Søtvierfamilien
0231010
Tomater
0231020
Paprika
0231030
Eggplanter
24.9.2015
(3)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
0231040
Okra
0231990
Andre
0232000
b) Gresskarfamilien – spiselig skall
0232010
Slangeagurker
0232020
Sylteagurker
0232030
Mandelgresskar
0232990
Andre
0233000
c) Gresskarfamilien – uspiselig skall
0233010
Meloner
0233020
Kjempegresskar
0233030
Vannmeloner
0233990
Andre
0234000
d) Sukkermais
0239000
e) Andre fruktbærende grønnsaker
0240000
iv) Kål
0241000
a) Blomsterkål
0241010
Brokkoli
0241020
Blomkål
0241990
Andre
0242000
b) Hodekål
0242010
Rosenkål
0242020
Hodekål
0242990
Andre
0243000
c) Bladkål
0243010
Kinakål
0243020
Grønnkål
0243990
Andre
0244000
0250000
0251000
d) Knutekål
v) Bladgrønnsaker og friske urter
a) Salat og andre salatplanter, herunder Brassicacea
0251010
Vårsalat
0251020
Salat
0251030
Bredbladet endiv
0251040
Karse
Nr. 58/131
(3)
Nr. 58/132
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
0251050
Vårkarse
0251060
Salatsennep, rucola
0251070
Sareptasennep
0251080
Blader og spirer av Brassica spp.
0251990
Andre
0252000
b) Spinat og lignende (blader)
0252010
Spinat
0252020
Portulakk
0252030
Bladbete (mangold)
0252990
Andre
0253000
c) Vinblader (vindrueblader)
0254000
d) Brønnkarse
0255000
e) Salatsikori
0256000
f) Urter
0256010
Kjørvel
0256020
Gressløk
0256030
Snittselleri
0256040
Persille
0256050
Salvie
0256060
Rosmarin
0256070
Timian
0256080
Basilikum
0256090
Laurbærblader
0256100
Estragon
0256990
Andre
0260000
vi) Belgfrukter (friske)
0260010
Bønner (med belg)
0260020
Bønner (uten belg)
0260030
Erter (med belg)
0260040
Erter (uten belg)
0260050
Linser
0260990
Andre
24.9.2015
(3)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
0270000
(2)
Asparges
0270020
Kardon
0270030
Hageselleri
0270040
Fennikel
0270050
Artisjokk
0270060
Purre
0270070
Rabarbra
0270080
Bambusskudd
0270090
Palmehjerter
0270990
Andre
viii) Sopp
0280010
Dyrket sopp
0280020
Viltvoksende sopp
0280990
Andre
0290000
0300000
ix) Tang og tare
3. TØRKEDE BELGFRUKTER
0300010
Bønner
0300020
Linser
0300030
Erter
0300040
Lupiner
0300990
Andre
0400000
0401000
(3)
vii) Stengelgrønnsaker (friske)
0270010
0280000
Nr. 58/133
4. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER
i) Oljefrø
0401010
Linfrø
0401020
Jordnøtter
0401030
Valmuefrø
0401040
Sesamfrø
0401050
Solsikkefrø
0401060
Rapsfrø
0401070
Soyabønner
0401080
Sennepsfrø
0401090
Bomullsfrø
0401100
Gresskarfrø
0,04 (+)
Nr. 58/134
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
0401110
Saflortistel
0401120
Agurkurt
0401130
Oljedodre
0401140
Hampefrø
0401150
Ricinus
0401990
Andre
0402000
ii) Oljeholdige frukter
0402010
Oliven til produksjon av olivenolje
0402020
Palmenøtter (palmekjerner)
0402030
Oljepalmefrukt
0402040
Kapok
0402990
Andre
0500000
5. KORN
0500010
Bygg
0500020
Bokhvete
0500030
Mais
0500040
Hirse
0500050
Havre
0500060
Ris
0500070
Rug
0500080
Sorghum
0500090
Hvete
0500990
Andre
0600000
6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO
0610000
i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia
sinensis)
0620000
ii) Kaffebønner
0630000
iii) Urtete (tørket)
0631000
a) Blomster
0631010
Kamille
0631020
Hibiskus
0631030
Kronblader av rose
0631040
Sjasmin
0631050
Lind
0631990
Andre
24.9.2015
(3)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
0632000
(2)
b) Blader
0632010
Jordbærblader
0632020
Rooibosblader
0632030
Maté
0632990
Andre
0633000
c) Røtter
0633010
Vendelrot
0633020
Ginsengrot
0633990
Andre
0639000
d) Andre urteteer
0640000
iv) Kakao (gjærede bønner)
0650000
v) Johannesbrød
0700000
7. HUMLE (TØRKET), HERUNDER HUMLE I FORM AV PELLETER OG
IKKE‑KONSENTRERT PULVER
0800000
8. KRYDDER
0810000
i) Frø
0810010
Anisfrø
0810020
Svartkarve
0810030
Sellerifrø
0810040
Korianderfrø
0810040
Spisskummenfrø
0810060
Dillfrø
0810070
Fennikelfrø
0810080
Bukkehornkløver
0810090
Muskatnøtt
0810990
Andre
0820000
ii) Frukt og bær
0820010
Allehånde
0820020
Anispepper (kinesisk pepper)
0820030
Karve
0820040
Kardemomme
0820050
Einebær
0820060
Svart og hvit pepper
0820070
Vaniljestenger
0820080
Tamarind
Nr. 58/135
(3)
Nr. 58/136
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
0820990
(2)
Andre
0830000
iii) Bark
0830010
Kanel
0830990
Andre
0840000
iv) Røtter eller jordstengler
0840010
Lakris
0840020
Ingefær
0840030
Gurkemeie (kurkuma)
0840040
Pepperrot
0840990
Andre
0850000
v) Knopper
0850010
Kryddernellik
0850020
Kapers
0850990
Andre
0860000
vi) Blomsterarr
0860010
Safran
0860990
Andre
0870000
vii) Frøkapper
0870010
Muskatblomme
0870990
Andre
0900000
9. SUKKERPLANTER
0900010
Sukkerbete (rot)
0900020
Sukkerrør
0900030
Sikorirøtter
0900990
Andre
1000000
1010000
1011000
10. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE – LANDDYR
i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt
eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre
bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av
disse
a) Svin
1011010
Kjøtt
1011020
Fettfritt eller magert kjøtt
1011030
Lever
1011040
Nyrer
1011050
Spiselig slakteavfall
1011990
Andre
24.9.2015
(3)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
1012000
(2)
b) Storfe
1012010
Kjøtt
1012020
Fett
1012030
Lever
1012040
Nyrer
1012050
Spiselig slakteavfall
1012990
Andre
1013000
c) Sauer
1013010
Kjøtt
1013020
Fett
1013030
Lever
1013040
Nyrer
1013050
Spiselig slakteavfall
1013990
Andre
1014000
d) Geiter
1014010
Kjøtt
1014020
Fett
1014030
Lever
1014040
Nyrer
1014050
Spiselig slakteavfall
1014990
Andre
1015000
e) Hester, esler, muldyr eller mulesler
1015010
Kjøtt
1015020
Fett
1015030
Lever
1015040
Nyrer
1015050
Spiselig slakteavfall
1015990
Andre
1016000
f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts, due
1016010
Kjøtt
1016020
Fett
1016030
Lever
1016040
Nyrer
1016050
Spiselig slakteavfall
1016990
Andre
Nr. 58/137
(3)
Nr. 58/138
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
1017000
(2)
Kjøtt
1017020
Fett
1017030
Lever
1017040
Nyrer
1017050
Spiselig slakteavfall
1017990
Andre
ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller
søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse
1020010
Storfe
1020020
Sauer
1020030
Geiter
1020040
Hester
1020990
Andre
1030000
(3)
g) Andre landbruksdyr
1017010
1020000
24.9.2015
iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og
eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede,
fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet
søtningsmiddel
1030010
Kylling
1030020
And
1030030
Gås
1030040
Vaktel
1030990
Andre
1040000
iv) Honning
1050000
v) Amfibier og krypdyr
1060000
vi) Snegler
1070000
vii) Andre landdyrprodukter
(a) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til
vedlegg I.
(*) Angir bestemmelsesgrensen.
(F) = Løselig i fett.
(+) = Følgende grenseverdier for restmengder gjelder for tørket viltvoksende sopp: 2,3 mg/kg for steinsopp, 1,2 mg/kg for annen
viltvoksende sopp enn steinsopp. Grenseverdiene skal vurderes på nytt innen to år for å vurdere nye data og opplysninger som
blir tilgjengelige, herunder eventuelle vitenskapelige bevis på at nikotin forekommer naturlig eller dannes i viltvoksende sopp.»
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/50/EF
Nr. 58/139
2015/EØS/58/16
av 10. august 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av dazomet
som et aktivt stoff i vedlegg I (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocid­
produkter(1), særlig artikkel 16 nr. 2 annet ledd, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1451/2007 av
4. desember 2007 om annen fase av det tiårige arbeids­
programmet nevnt i artikkel 16 nr. 2 i europaparlamentsog rådsdirektiv 98/8/EF om markedsføring av biocid­
produkter(2) ble det fastsatt en liste over aktive stoffer
som skal vurderes med henblikk på en mulig oppføring
i vedlegg I, IA eller IB til direktiv 98/8/EF. Denne listen
omfatter dazomet.
2)
I henhold til forordning (EF) nr. 1451/2007 er dazomet
blitt vurdert i samsvar med artikkel 11 nr. 2 i direktiv
98/8/EF for bruk i produkttype 8, treimpregneringsmidler,
som definert i vedlegg V til direktiv 98/8/EF.
3) Belgia ble utpekt til rapporterende medlemsstat og
framla 16. april 2007 for Kommisjonen rapporten fra
vedkommende myndighet sammen med en anbefaling,
i samsvar med artikkel 14 nr. 4 og 6 i forordning (EF)
nr. 1451/2007.
4)
Rapporten fra vedkommende myndighet ble gjennomgått
av medlemsstatene og Kommisjonen. Resultatet av
gjennomgåelsen ble i samsvar med artikkel 15 nr. 4
i forordning (EF) nr. 1451/2007 innarbeidet i en
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 210 av 11.8.2010, s. 30,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 32/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 39.
(1) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
(2) EUT L 325 av 11.12.2007, s. 3.
vurderingsrapport innenfor Den faste komité for biocid­
produkter 11. mars 2010.
5) Det framgår av undersøkelsene som er foretatt, at
biocidprodukter som brukes som treimpregneringsmidler
og som inneholder dazomet, kan forventes å oppfylle
kravene fastsatt i artikkel 5 i direktiv 98/8/EF. Dazomet
bør derfor oppføres i vedlegg I til nevnte direktiv.
6) Det er ikke foretatt en vurdering av alle mulige
anvendelser på EU-plan. Risikovurderingen på EUplan omfattet bare yrkesmessig bruk utendørs til
behandling av trestolper, for eksempel elektrisitets- eller
telefonstolper, ved innsprøyting av granulat. Medlems­
statene bør derfor vurdere disse anvendelsene eller
eksponeringsscenarioene og risikoene for de deler av
miljøet og de populasjoner som ikke er behandlet på en
representativ måte i risikovurderingen på EU-plan, og
ved tildeling av produktgodkjenninger sikre at det treffes
hensiktsmessige tiltak eller innføres særlige vilkår for å
redusere de påviste risikoene til et akseptabelt nivå.
7)
På bakgrunn av resultatene i vurderingsrapporten bør det
i forbindelse med produktgodkjenningen stilles krav om
risikoreduserende tiltak for produkter som inneholder
dazomet og brukes som treimpregneringsmidler, for å
sikre at risikoene reduseres til et akseptabelt nivå i sam­
svar med artikkel 5 i og vedlegg VI til direktiv 98/8/EF.
8)
Det bør særlig kreves at produkter beregnet på industriell
eller yrkesmessig bruk skal brukes sammen med egnet
personlig verneutstyr, med mindre det kan godtgjøres at
risikoen for industrielle eller yrkesmessige brukere kan
reduseres på andre måter.
9) Det er viktig at bestemmelsene i dette direktiv får
anvendelse samtidig i alle medlemsstater, for å sikre
lik behandling av markedsførte biocidprodukter som
inneholder det aktive stoffet dazomet, og for at markedet
for biocidprodukter i alminnelighet skal fungere riktig.
Nr. 58/140
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
10) Det bør fastsettes en rimelig frist før et aktivt stoff
oppføres i vedlegg I, slik at medlemsstatene og de berørte
parter kan forberede seg på å oppfylle de nye kravene
som oppføringen medfører, og for å sikre at søkere som
har utarbeidet saksmapper, fullt ut kan utnytte den tiårige
beskyttelsesperioden for opplysninger, som i samsvar
med artikkel 12 bokstav c) ii) i direktiv 98/8/EF løper fra
datoen for oppføringen.
11) Etter oppføringen bør medlemsstatene få en rimelig frist
til å gjennomføre artikkel 16 nr. 3 i direktiv 98/8/EF.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. august 2012.
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
12) Direktiv 98/8/EF bør derfor endres.
13) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Den faste komité for biocidprodukter —
24.9.2015
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 98/8/EF endres i samsvar med vedlegget
til dette direktiv.
Artikkel 2
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 10. august 2010.
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
For Kommisjonen
1. Medlemsstatene skal innen 31. juli 2011 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv.
José Manuel BARROSO
President
Dazomet
Vanlig navn
CAS-nr. 533-74-4
EF-nr. 208-576-7
Tetrahydro-3,5-dimetyl1,3,5-tiadiazin-2-tion
IUPAC-betegnelse
Identifikasjonsnumre
960 g/kg
Minste renhet av
det aktive stoffet i
biocidproduktet slik det
markedsføres
1. august 2012
Oppføringsdato
31. juli 2014
Frist for samsvar med
artikkel 16 nr. 3 (unntatt
produkter som inneholder
mer enn ett aktivt stoff, her
skal fristen for samsvar med
artikkel 16 nr. 3 være den
fristen som fastsettes i det
siste vedtaket om oppføring av
produktets aktive stoffer)
31. juli 2022
Oppføringen
utløper
8
Produkttype
Produkter som er godkjent for industriell og/eller
yrkesmessig bruk, skal brukes sammen med egnet
personlig verneutstyr, med mindre det i søknaden
om produktgodkjenning godtgjøres at risikoen
for industrielle brukere og/eller yrkesbrukere kan
reduseres til et akseptabelt nivå på andre måter.»
Medlemsstatene skal sikre at godkjenninger
innvilges på følgende vilkår:
Når medlemsstatene i samsvar med artikkel 5
og vedlegg VI vurderer søknaden om
godkjenning av et produkt, skal de, når det er
relevant for det aktuelle produktet, vurdere de
bruks‑ eller eksponeringsscenarioer som ikke
på en representativ måte er blitt behandlet i
risikovurderingen på EU-plan. Særlig skal
medlemsstatene, dersom det er relevant,
vurdere alle andre anvendelser enn yrkesmessig
bruk utendørs til behandling av trestolper ved
innsprøyting av granulat.
Særlige bestemmelser(*)
(*) Når det gjelder gjennomføringen av fellesprinsippene i vedlegg VI, er innholdet og konklusjonene i vurderingsrapportene tilgjengelige på Kommisjonens nettsted: http://ec.europa.eu/comm/environment/biocides/
index.htm.
«34
Nr.
I vedlegg I til direktiv 98/8/EØF tilføyes følgende oppføring for stoffet dazomet:
VEDLEGG
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/141
Nr. 58/142
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/51/EF
24.9.2015
2015/EØS/58/17
av 11. august 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av N,Ndietyl-meta-toluamid som et aktivt stoff i vedlegg I (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocid­
produkter(1), særlig artikkel 16 nr. 2 annet ledd, og
5) Det framgår av de undersøkelsene som er foretatt,
at biocidprodukter som brukes som repellenter eller
lokkestoffer og som inneholder DEET, kan forventes å
oppfylle kravene fastsatt i artikkel 5 i direktiv 98/8/EF.
DEET bør derfor oppføres i vedlegg I til nevnte direktiv.
6)
ut fra følgende betraktninger:
1) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1451/2007 av
4. desember 2007 om annen fase av det tiårige arbeids­
programmet nevnt i artikkel 16 nr. 2 i europaparlamentsog rådsdirektiv 98/8/EF om markedsføring av biocid­
produkter(2) ble det fastsatt en liste over aktive stoffer
som skal vurderes med henblikk på en mulig oppføring
i vedlegg I, IA eller IB til direktiv 98/8/EF. Denne
listen omfatter N,N-dietyl-meta-toluamid (heretter kalt
«DEET»).
2)
I henhold til forordning (EF) nr. 1451/2007 er DEET blitt
vurdert i samsvar med artikkel 11 nr. 2 i direktiv 98/8/
EF for bruk i produkttype 19, repellenter og lokkestoffer,
som fastsatt i vedlegg V til direktiv 98/8/EF.
3) Sverige ble utpekt til rapporterende medlemsstat og
framla 30. november 2007 for Kommisjonen rapporten
fra vedkommende myndighet sammen med en anbefaling,
i samsvar med artikkel 14 nr. 4 og 6 i forordning (EF)
nr. 1451/2007.
4)
Rapporten fra vedkommende myndighet ble gjennomgått
av medlems­
statene og Kommisjonen. Resultatet av
gjennom­
gåelsen ble i samsvar med artikkel 15 nr. 4
i forordning (EF) nr. 1451/2007 innarbeidet i en
vurderingsrapport innenfor Den faste komité for biocid­
produkter 11. mars 2010.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 211 av 12.8.2010, s. 14,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 32/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 39.
(1) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
(2) EUT L 325 av 11.12.2007, s. 3.
På bakgrunn av resultatene i vurderingsrapporten bør det
i forbindelse med produktgodkjenningen stilles krav om
risikoreduserende tiltak for produkter som inneholder
DEET og brukes som repellenter eller lokkestoffer.
Produkter som er beregnet på å brukes direkte på
menneskers hud, bør merkes med bruksanvisning,
herunder anbefalt påføringsmengde og ‑hyppighet, med
henblikk på å redusere den direkte eksponeringen av
mennesker til et minimum. Ved risikovurderingen ble det
uttrykt bekymring for menneskers helse, særlig når det
gjelder barn. Med mindre det framlegges opplysninger
som viser at produktene vil oppfylle kravene i artikkel 5
og vedlegg VI når de brukes på barn, bør produkter som
inneholder DEET ikke brukes på barn under to år, og
bruken bør begrenses for barn mellom to og tolv år, unntatt
når bruken er begrunnet ut fra risikoen for menneskers
helse som følge av f.eks. utbrudd av sykdommer som
overføres av insekter. Dessuten bør produktene inneholde
midler som hindrer at de svelges.
7) Det er viktig at bestemmelsene i dette direktiv får
anvendelse samtidig i alle medlemsstater, for å sikre
lik behandling av markedsførte biocidprodukter som
inneholder det aktive stoffet DEET, og for at markedet
for biocidprodukter i alminnelighet skal fungere riktig.
8) Det bør fastsettes en rimelig frist før et aktivt stoff
oppføres i vedlegg I, slik at medlemsstatene og de berørte
parter kan forberede seg på å oppfylle de nye kravene
som oppføringen medfører, og for å sikre at søkere som
har utarbeidet saksmapper, fullt ut kan utnytte den tiårige
beskyttelsesperioden for opplysninger, som i samsvar
med artikkel 12 bokstav c) ii) i direktiv 98/8/EF løper fra
datoen for oppføringen.
9)
Etter oppføringen bør medlemsstatene få en rimelig frist
til å gjennomføre artikkel 16 nr. 3 i direktiv 98/8/EF.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
10) Direktiv 98/8/EF bør derfor endres.
11) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Den faste komité for biocidprodukter —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Nr. 58/143
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 1
Artikkel 3
Vedlegg I til direktiv 98/8/EF endres i samsvar med vedlegget
til dette direktiv.
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Artikkel 2
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
1. Medlemsstatene skal innen 31. juli 2011 vedta og kunn­
gjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etter­
komme dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. august 2012.
Utferdiget i Brussel, 11. august 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
N,N-dietylmeta-toluamid
«35
CAS-nr. 134-62-3
EF-nr. 205-149-7
N,N-dietyl-m-toluamid
IUPAC-betegnelse
Identifikasjonsnumre
970 g/kg
Minste renhet av
det aktive stoffet i
biocidproduktet slik
det markedsføres
1. august 2012
Oppføringsdato
31. juli 2014
Frist for samsvar med
artikkel 16 nr. 3
(unntatt produkter som
inneholder mer enn ett aktivt
stoff, her skal fristen for
samsvar med artikkel 16 nr. 3
være den som er fastsatt i det
siste vedtaket om oppføring
av produktets aktive stoffer)
31. juli 2022
Oppføringen
utløper
19
Produkttype
3. Produktene må inneholde midler som hindrer at
de svelges.»
2. Av etikettene på produkter som er beregnet på å
brukes på menneskers hud, hår eller klær, skal
det framgå at produktet bare i begrenset grad
kan brukes på barn mellom to og tolv år og ikke
skal brukes på barn under to år, med mindre det
i søknaden om produktgodkjenning godtgjøres
at produktet vil oppfylle kravene i artikkel 5 og
vedlegg VI uten slike tiltak.
1. Direkte eksponering av mennesker skal reduseres
til et minimum ved at egnede risikoreduserende
tiltak vurderes og treffes, herunder eventuelle
anvisninger om anbefalt påføringsmengde og
‑hyppighet ved bruk av produktet på menneskers
hud.
Medlemsstatene skal sikre at godkjenninger innvilges
på følgende vilkår:
Særlige bestemmelser(*)
(*) Når det gjelder gjennomføringen av fellesprinsippene i vedlegg VI, er innholdet og konklusjonene i vurderingsrapportene tilgjengelige på Kommisjonens nettsted: http://ec.europa.eu/comm/environment/biocides/index.htm.
Vanlig navn
Nr.
I vedlegg I til direktiv 98/8/EØF tilføyes følgende oppføring for stoffet N,N-dietyl-meta-toluamid:
VEDLEGG
Nr. 58/144
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/145
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/71/EF
2015/EØS/58/18
av 4. november 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av
metoflutrin som et aktivt stoff i vedlegg I (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
på europeisk plan, og ved tildeling av produktgodkjenninger sikre at det treffes egnede tiltak eller
innføres særlige vilkår for å redusere de påviste risikoene
til et akseptabelt nivå.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocid­
produkter(1), særlig artikkel 11 nr. 4, og
6)
Det er viktig at bestemmelsene i dette direktiv får
anvendelse samtidig i alle medlemsstater, for å sikre
lik behandling av markedsførte biocidprodukter som
inneholder det aktive stoffet metoflutrin, og for at
markedet for biocidprodukter i alminnelighet skal fungere
riktig.
7)
Før et stoff blir oppført i vedlegg I, bør medlemsstatene
få en rimelig frist til å sette i kraft de lover og forskrifter
som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv.
8)
Direktiv 98/8/EF bør derfor endres.
9)
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for biocidprodukter —
ut fra følgende betraktninger:
1)
I samsvar med artikkel 11 nr. 1 i direktiv 98/8/EF mottok
Det forente kongerike 23. desember 2005 en søknad fra
Sumitomo Chemical (UK) Plc om oppføring av det aktive
stoffet metoflutrin i vedlegg I til direktiv 98/8/EF for bruk
i produkttype 18, insektmidler, middmidler og produkter
til bekjempelse av andre leddyr, som definert i vedlegg V
til direktiv 98/8/EF. Metoflutrin var på datoen nevnt i
artikkel 34 nr. 1 i direktiv 98/8/EF ikke blitt markedsført
som et aktivt stoff i et biocidprodukt.
2)
Etter å ha foretatt en vurdering framla Det forente
kongerike 19. juni 2008 sin rapport for Kommisjonen
sammen med en anbefaling.
3)
Rapporten ble gjennomgått av medlemsstatene og
Kommisjonen i Den faste komité for biocidprodukter
27. mai 2010, og konklusjonene fra gjennomgåelsen ble
innarbeidet i en vurderingsrapport.
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
4)
5)
Det framgår av undersøkelsene som er foretatt, at biocid­
produkter som brukes som insektmidler, middmidler
og produkter til bekjempelse av andre leddyr, og som
inneholder metoflutrin, kan forventes å oppfylle kravene
fastsatt i artikkel 5 i direktiv 98/8/EF. Metoflutrin bør
derfor oppføres i vedlegg I til nevnte direktiv.
Det er ikke foretatt en vurdering av alle mulige
anvendelser på europeisk plan. Medlemsstatene bør
derfor vurdere de anvendelsene eller risikoscenarioene og
de risikoene for deler av miljøet og populasjoner som ikke
er behandlet på en representativ måte i risikovurderingen
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 288 av 5.11.2010, s. 17,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 33/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 40.
(1) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
Vedlegg I til direktiv 98/8/EF endres i samsvar med vedlegget
til dette direktiv.
Artikkel 2
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
1. Medlemsstatene skal innen 30. april 2011 vedta og
kunn­gjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. mai 2011.
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Nr. 58/146
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 4. november 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
________
24.9.2015
Metoflutrin
Vanlig navn
CAS-nr. 240494-70-6
EF-nr. ikke relevant
2,3,5,6-tetrafluor-4-(metoksymetyl)
benzyl (EZ)-(1RS,3RS;1SR,3SR)2,2-dimetyl-3-prop-1enylsyklopropankarboksylat
Summen av alle isomerer:
CAS-nr. 240494-71-7
EF-nr. ikke relevant
2,3,5,6-tetrafluor-4-(metoksymetyl)
benzyl-(1R,3R)-2,2-dimetyl-3-(Z)(prop-1-enyl)syklopropankarboksylat
RTZ-isomer:
IUPAC-betegnelse
Identifikasjonsnumre
930 g/kg
Summen av alle
isomerer:
754 g/kg
RTZ-isomer:
Det aktive stoffet
skal overholde begge
følgende minstekrav
til renhet:
Minste renhet av
det aktive stoffet i
biocidproduktet slik det
markedsføres
1. mai 2011
Oppføringsdato
Ikke relevant
Frist for samsvar med
artikkel 16 nr. 3 (unntatt
produkter som inneholder
mer enn ett aktivt stoff, her
skal fristen for samsvar med
artikkel 16 nr. 3 være den
fristen som fastsettes i det
siste vedtaket om oppføring av
produktets aktive stoffer)
30. april 2021
Oppføringen
utløper
18
Produkttype
Når medlemsstatene i samsvar med
artikkel 5 og vedlegg VI vurderer
søknaden om godkjenning av et
produkt, skal de, når det er relevant
for det aktuelle produktet, vurdere de
anvendelsene eller risikoscenarioene
og de risikoene for deler av miljøet og
populasjoner som ikke er behandlet på en
representativ måte i risikovurderingen
på europeisk plan.»
Særlige bestemmelser(*)
(*) Når det gjelder gjennomføringen av fellesprinsippene i vedlegg VI, er innholdet og konklusjonene i vurderingsrapportene tilgjengelige på Kommisjonens nettsted: http://ec.europa.eu/comm/environment/biocides/index.htm.
«36
Nr.
I vedlegg I til direktiv 98/8/EF tilføyes følgende oppføring for stoffet metoflutrin:
VEDLEGG
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/147
Nr. 58/148
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/72/EF
24.9.2015
2015/EØS/58/19
av 4. november 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av spinosad
som et aktivt stoff i vedlegg I (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av biocid­
produkter(1), særlig artikkel 16 nr. 2 annet ledd, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1451/2007 av
4. desember 2007 om annen fase av det tiårige arbeids­
programmet nevnt i artikkel 16 nr. 2 i europaparlamentsog rådsdirektiv 98/8/EF om markedsføring av biocid­
produkter(2) ble det fastsatt en liste over aktive stoffer
som skal vurderes med henblikk på en mulig oppføring
i vedlegg I, IA eller IB til direktiv 98/8/EF. Denne listen
omfatter spinosad.
2)
I henhold til forordning (EF) nr. 1451/2007 er spinosad
blitt vurdert i samsvar med artikkel 11 nr. 2 i direktiv
98/8/EF for bruk i produkttype 18, insektmidler, midd­
midler og produkter til bekjempelse av andre leddyr, som
definert i vedlegg V til direktiv 98/8/EF.
3) Nederland ble utpekt til rapporterende medlemsstat og
framla 1. april 2008 for Kommisjonen rapporten fra
vedkommende myndighet sammen med en anbefaling,
i samsvar med artikkel 14 nr. 4 og 6 i forordning (EF)
nr. 1451/2007.
4)
5)
Rapporten fra vedkommende myndighet ble gjennomgått
av medlemsstatene og Kommisjonen. Resultatet av
gjennomgåelsen ble i samsvar med artikkel 15 nr. 4
i forordning (EF) nr. 1451/2007 innarbeidet i en
vurderingsrapport innenfor Den faste komité for biocid­
produkter 27. mai 2010.
Det framgår av undersøkelsene som er foretatt, at biocid­
produkter som brukes som insektmidler, middmidler
eller til bekjempelse av andre leddyr, og som inneholder
spinosad, kan forventes å oppfylle kravene fastsatt i
artikkel 5 i direktiv 98/8/EF. Spinosad bør derfor oppføres
i vedlegg I til nevnte direktiv.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 288 av 5.11.2010, s. 20,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 33/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 40.
(1) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
(2) EUT L 325 av 11.12.2007, s. 3.
6)
Det er ikke foretatt en vurdering av alle mulige anvendelser
på EU-plan. Medlemsstatene bør derfor vurdere disse
anvendelsene eller eksponeringsscenarioene og risikoene
for de deler av miljøet og de populasjoner som ikke er
behandlet på en representativ måte i risikovurderingen på
EU-plan, og ved tildeling av produktgodkjenninger sikre
at det treffes hensiktsmessige tiltak eller innføres særlige
vilkår for å redusere de påviste risikoene til et akseptabelt
nivå.
7) På bakgrunn av resultatene i vurderingsrapporten bør
det i forbindelse med produktgodkjenningen stilles krav
om risikoreduserende tiltak. I lys av de helseskadelige
virkningene som er påvist hos yrkesbrukere som ikke har
brukt verneutstyr under sprøyting med biocidprodukter
som inneholder spinosad, bør det i forbindelse med
produktgodkjenningen særlig kreves at produkter beregnet
på yrkesmessig bruk ved sprøyting, brukes sammen
med egnet personlig verneutstyr, med mindre det kan
godtgjøres at risikoen for industrielle eller yrkesmessige
brukere kan reduseres på andre måter. På bakgrunn av
konklusjonene med hensyn til mulig indirekte eksponering
av mennesker gjennom inntak av næringsmidler, bør det
videre kreves at det i relevante tilfeller undersøkes om
det er behov for å fastsette nye eller endre eksisterende
grenseverdier for restmengder, og at det treffes tiltak for å
sikre at de gjeldende grenseverdiene ikke overskrides.
8) Det er viktig at bestemmelsene i dette direktiv får
anvendelse samtidig i alle medlemsstater, for å sikre
lik behandling av markedsførte biocidprodukter som
inneholder det aktive stoffet spinosad, og for at markedet
for biocidprodukter i alminnelighet skal fungere riktig.
9) Det bør fastsettes en rimelig frist før et aktivt stoff
oppføres i vedlegg I, slik at medlemsstatene og de berørte
parter kan forberede seg på å oppfylle de nye kravene
som oppføringen medfører, og for å sikre at søkere som
har utarbeidet saksmapper, fullt ut kan utnytte den tiårige
beskyttelsesperioden for opplysninger, som i samsvar
med artikkel 12 bokstav c) ii) i direktiv 98/8/EF løper fra
datoen for oppføringen.
10) Etter oppføringen bør medlemsstatene få en rimelig frist
til å gjennomføre artikkel 16 nr. 3 i direktiv 98/8/EF.
11) Direktiv 98/8/EF bør derfor endres.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
12) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Den faste komité for biocidprodukter —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 98/8/EF endres i samsvar med vedlegget
til dette direktiv.
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 2
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
1. Medlemsstatene skal innen 31. oktober 2011 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. november 2012.
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
Nr. 58/149
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 4. november 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
Spinosad
Vanlig navn
CAS-nr. 131929-63-0
7,15-dion
(2S,3aR,5aS,5bS,9S,13S,14R,16a
S,16bS)-2-[(6-deoksy-2,3,4-tri-Ometyl-α-L-mannopyranosyl)oksy]13-[[(2R,5S,6R)-5-(dimetylamino)
tetrahydro-6-metyl-2H-pyran-2-yl]
oksy]-9-etyl-2,3,3a,5a,5b,6,9,10,11
,12,13,14,16a,16b-tetradekahydro4,14-dimetyl-1H-asindaceno[3,2-d]oksasyklododecin-
Spinosyn D
CAS-nr. 131929-60-7
oksasyklododecin-7,15-dion
(2R,3aS,5aR,5bS,9S,13S,14R,16a
S,16bR)-2-[(6-deoksy-2,3,4-tri-Ometyl-α-L-mannopyranosyl)oksy]13-[[(2R,5S,6R)-5-(dimetylamino)
tetrahydro-6-metyl-2H-pyran-2-yl]
oksy]-9-etyl-2,3,3a,5a,5b,6,9,10,11
,12,13,14,16a,16b-tetradekahydro14-metyl-1H-as-indaceno[3,2-d]
Spinosyn A
Spinosad er en blanding av 5095 % spinosyn A og 5-50 %
spinosyn D.
CAS-nr. 168316-95-8
EF-nr. 434-300-1
850 g/kg
Minste renhet av
det aktive stoffet
i biocidproduktet
slik det
markedsføres
1. november 2012
Oppføringsdato
31. oktober 2014
Frist for samsvar med
artikkel 16 nr. 3 (unntatt
produkter som inneholder
mer enn ett aktivt stoff, her
skal fristen for samsvar med
artikkel 16 nr. 3 være den
fristen som fastsettes i det
siste vedtaket om oppføring av
produktets aktive stoffer)
31. oktober 2022
Oppføringen utløper
18
Produkttype
– Når det gjelder produkter som inneholder
spinosad som det kan forekomme
rester av i næringsmidler eller fôr, skal
medlemsstatene undersøke om det
er behov for å fastsette nye og/eller
endre eksisterende grenseverdier for
restmengder i samsvar med forordning
(EF) nr. 470/2009 og/eller forordning (EF)
nr. 396/2005, og treffe alle nødvendige
risikoreduserende tiltak for å sikre at de
gjeldende grenseverdiene for restmengder
ikke overskrides.»
– Godkjenningene gis under forutsetning
av at det treffes egnede risikoreduserende
tiltak. Særlig skal produkter som
er godkjent for yrkesmessig bruk
ved sprøyting, brukes sammen med
egnet personlig verneutstyr, med
mindre det godtgjøres i søknaden om
produktgodkjenning at risikoen for
yrkesmessige brukere kan reduseres til et
akseptabelt nivå på andre måter.
Medlemsstatene skal sikre at godkjenninger
innvilges på følgende vilkår:
Når medlemsstatene i samsvar med artikkel 5
og vedlegg VI vurderer søknaden om
godkjenning av et produkt, skal de, når det er
relevant for det aktuelle produktet, vurdere de
bruks‑ eller eksponeringsscenarioer som ikke
på en representativ måte er blitt behandlet i
risikovurderingen på EU-plan.
Særlige bestemmelser(*)
*
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
( ) Når det gjelder gjennomføringen av fellesprinsippene i vedlegg VI, er innholdet og konklusjonene i vurderingsrapportene tilgjengelige på Kommisjonens nettsted: http://ec.europa.eu/comm/environment/biocides/index.htm.
«37
Nr.
IUPAC-betegnelse
Identifikasjonsnumre
I vedlegg I til direktiv 98/8/EF tilføyes følgende oppføring for stoffet spinosad:
VEDLEGG
Nr. 58/150
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/151
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/61/EU
2015/EØS/58/20
av 2. september 2010
om første tilpasning av vedleggene til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/68/EF om innlands
transport av farlig gods til den vitenskapelige og tekniske utvikling (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
«I.1.
I vedlegg A og B til ADR, som får anvendelse
fra 1. januar 2011, erstattes «avtalepart» med
«medlemsstat» der det er relevant.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
2.
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
2008/68/EF av 24. september 2008 om innlands transport av
farlig gods(1), særlig artikkel 8 nr. 1, og
2) Bestemmelsene i disse internasjonale avtalene ajour­
føres annethvert år. Dermed får de endrede utgavene
av disse avtalene anvendelse fra 1. januar 2011, med en
overgangsperiode fram til 30. juni 2011.
3) Avsnitt I.1. i vedlegg I, avsnitt II.1. i vedlegg II og
avsnitt III.1. i vedlegg III til direktiv 2008/68/EF bør
derfor endres.
4)
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Komiteen for innlands transport av farlig gods —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Endringer i direktiv 2008/68/EF
I vedleggene til direktiv 2008/68/EF gjøres følgende endringer:
I vedlegg II skal avsnitt II.1. lyde:
«II.1. RID
I vedlegg til RID, som finnes i tillegg C til COTIF
og får anvendelse fra 1. januar 2011, erstattes
«RIP-avtale­medlemsstat» med «medlemsstat» der
det er relevant.
ut fra følgende betraktninger:
1) Avsnitt I.1 i vedlegg I, avsnitt II.1 i vedlegg II og
avsnitt III.1 i vedlegg III til direktiv 2008/68/EF
omhandler bestemmelser i internasjonale avtaler om inn­
lands transport av farlig gods på vei, med jernbane og på
innlands vannveier som definert i direktivets artikkel 2.
ADR
3.
I vedlegg III skal avsnitt III.1. lyde:
«III.1. ADN
I bestemmelsene vedlagtADN, som får anvendelse fra
1. januar 2011, samt i artikkel 3 bokstav f) og h),
artikkel 8 nr. 1 og 3 i ADN erstattes «avtalepart»
med «medlemsstat» der det er relevant.»
Artikkel 2
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
1. Medlemsstatene skal innen 30. juni 2011 sette i kraft
de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme
dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen
teksten til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell
som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og
bestemmelsene i dette direktiv.
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
1. I vedlegg I skal avsnitt I.1. lyde:
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 233 av 3.9.2010, s. 27, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 35/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 42.
(1) EUT L 260 av 30.9.2008, s. 13.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Nr. 58/152
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 3
Ikrafttredelse
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Adressater
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 2. september 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
__________________________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/153
2015/EØS/58/21
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 962/2010
av 26. oktober 2010
om endring av forordning (EF) nr. 2042/2003 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og
luftfartsprodukter, -deler og ‑utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell
som deltar i disse oppgaver (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
3)
Vedkommende myndigheter i medlemsstatene og berørte
parter bør derfor få mulighet til å utsette med ytterligere
ett år anvendelsen av visse bestemmelser for luftfartøyer
som ikke deltar i kommersiell lufttransport, unntatt store
luftfartøyer.
4)
Kommisjonsforordning (EF) nr. 2042/2003(4) bør derfor
endres.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte, særlig artikkel 100 nr. 2,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 216/2008 av 20. februar 2008 om felles regler for sivil
luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå,
og om oppheving av rådsdirektiv 91/670/EØF, forordning
(EF) nr. 1592/2002 og direktiv 2004/36/EF(1), som endret ved
forordning (EF) nr. 1108/2009(2), særlig artikkel 5 nr. 5, og
ut fra følgende betraktninger:
5) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Komiteen nedsatt ved artikkel 65 i forordning
(EF) nr. 216/2008 —
1)
VEDTATT DENNE FORORDNING:
2)
For å opprettholde et ensartet høyt flysikkerhetsnivå
innenfor sivil luftfart i Europa, er det nødvendig å opp­
rett­holde de nåværende kravene til og framgangs­måtene
for kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer, luftfarts­
produkter, -deler og -utstyr og for godkjenning av
organisa­sjoner og personell som deltar i disse oppgaver,
særlig i forbindelse med krav til opplæring, eksamen,
kunnskaper og erfaring med henblikk på utstedelse av
vedlike­holds­sertifikater for luftfartøyer som ikke deltar i
kommersiell lufttransport.
Det europeiske flysikkerhetsbyrå (heretter kalt «Byrået»)
har framlagt tre uttalelser(3) for Kommisjonen, avgitt i
samsvar med artikkel 17 nr. 2 bokstav b) og artikkel 19
nr. 1 i forordning (EF) nr. 216/2008. Det er nødvendig å
avsette tilstrekkelig tid til å vurdere virkningene av alle
endringer av nåværende gjeldende regler slik at disse
reglene fortsatt er enkle, forholdsmessige, kostnads­
effektive og effektive i alle tilfeller, idet det tas hensyn til
en risikovurdering.
Artikkel 1
I forordning (EF) nr. 2042/2003 skal artikkel 7 nr. 3 bokstav g)
lyde:
«g)for luftfartøyer som ikke deltar i kommersiell luft­
transport, med unntatt store luftfartøyer, kravet om å
etterkomme vedlegg III (del 66) i følgende bestem­
melser, inntil 28. september 2011:
– M.A.606 bokstav g) og M.A.801 bokstav b) nr. 2 i
vedlegg I (del M),
– 145.A.30 bokstav g) og h) i vedlegg II (del 145).»
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den kunngjøres i
Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 26. oktober 2010.
For Kommisjonen
President
José Manuel BARROSO
_____________
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 281 av 27.10.2010, s. 78,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 36/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 43.
1
( ) EUT L 79 av 19.03.2008, s. 1.
2
( ) EUT L 309 av 24.11.2009, s. 51.
(3) EASA-uttalelse nr. 05/2008 «Time limit for demonstrating compliance with
knowledge and experience requirements», uttalelse nr. 04/2009 «Aircraft
maintenance licences for non-complex aircraft» og uttalelse nr. 05/2009
«Privileges of B1 and B2 aircraft maintenance licenses and Type and group
ratings and Type rating training».
(4) EUT L 315 av 28.11.2003, s. 1.
Nr. 58/154
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2015/EØS/58/22
KOMMISJONSAVGJERD
av 19. juli 2010
om felles tryggleiksmål som nemnt i artikkel 7 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF
[meld under nummeret K(2010) 4889]
(2010/409/EU) (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
det at det på grunn av mangelen på harmoniserte og
pålitelege opplysningar om tryggleiksnivået for delar av
dei jarnbanesystema som er i drift i ulike medlemsstatar,
ikkje er mogleg å utarbeide den første serien av felles
tryggleiksmål for delar av jarnbanesystemet (til dømes
det konvensjonelle jarnbanesystemet, jarnbanesystemet
for høgfartstog, lange jarnbanetunnelar eller linjer som
vert nytta berre til godstransport).
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske
unionen,
med tilvising til europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/
EF av 29. april 2004 om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner
og om endring av rådsdirektiv 95/18/EF om lisenser til
jernbaneforetak og direktiv 2001/14/EF om fordeling av
jernbaneinfrastrukturkapasitet, innkreving av avgifter for
bruk av jernbaneinfrastruktur og sikkerhetssertifisering
(jernbanesikkerhetsdirektivet)(1), særleg artikkel 7,
med tilvising til rekommandasjonen frå Det europeiske
jarnbanebyrået om den første serien med felles tryggleiksmål,
som vart retta til Kommisjonen 18. september 2009, og
ut frå desse synsmåtane:
1) I samsvar med direktiv 2004/49/EF bør dei felles
trygg­
leiksmåla innførast gradvis for å sikre at eit
høgt tryggleiksnivå kan haldast ved lag og, når det er
naudsynt og praktisk mogleg, betrast. Desse måla bør
omfatte verktøy for å vurdere tryggleiksnivået og korleis
operatørane utfører arbeidet, både på EU-plan og i
medlemsstatane.
2) I artikkel 3 bokstav e) i direktiv 2004/49/EF er felles
tryggleiksmål definert som dei tryggleiksnivåa som dei
ulike delane av jarnbanesystemet (t.d. jarnbanesystemet
for konvensjonelle tog, jarnbanesystemet for høgfartstog,
lange jarnbanetunnelar eller linjer som vert nytta berre til
godstransport) og systemet som heilskap minst må oppnå,
uttrykt som kriterium for risikoakseptering. I synsmåte
nr. 7 i kommisjonsvedtak 2009/460/EF av 5. juni 2009 om
vedtakelse av en felles sikkerhetsmetode for vurdering av
oppfyllelsen av sikkerhetsmål, som nevnt i artikkel 6 i
europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF(2) står
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 189 av 22.7.2010, s. 19,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 37/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 44.
(1) TEU L 164 av 30.4.2004, s. 44
(2) TEU L 150 av 13.6.2009, s. 11.
3) Etter artikkel 7 nr. 3 i direktiv 2004/49/EF skal den
første serien med felles tryggleiksmål byggje på ei
gransking av dei eksisterande måla og tryggleiksnivåa
for jarnbanesystem i medlemsstatane. I samsvar med
den metoden som vart innført ved vedtak 2009/460/EF,
skal den første serien med felles tryggleiksmål byggje
på nasjonale referanseverdiar. Desse vart rekna ut ved
hjelp av dataseriar som byggjer på europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 91/2003 av 16. desember 2002
om statistikk over jernbanetransport(3), og vart lagde fram
av Eurostat 6. mars 2009 for tidsrommet 2004–2007. For
kvar jarnbanerisikokategori skal det høgste akseptable
risikonivået for ein medlemsstat vere 1) den nasjonale
referanseverdien, dersom denne er lik eller lågare enn
det tilsvarande felles tryggleiksmålet, eller 2) det felles
tryggleiksmålet, dersom den nasjonale referanseverdien
er høgare enn det tilsvarande felles tryggleiksmålet, i
samsvar med del 3 i vedlegget til vedtak 2009/460/EF.
4)
Den første serien med felles tryggleiksmål bør vurderast
som det første steget i ein prosess. Med denne første
serien vert det innført ei harmonisert og klar ramme som
gjer det mogleg å overvake og sikre tryggleiksnivået for
dei europeiske jarnbanene på ein effektiv måte.
5)
Dei tiltaka som er fastsette i denne avgjerda, er i samsvar
med fråsegna frå det utvalet som er nemnt i artikkel 27
nr. 1 i direktiv 2004/49/EF —
TEKE DENNE AVGJERDA:
Artikkel 1
Føremål og definisjonar
Ved denne avgjerda vert det innført verdiar for den første
serien av felles tryggleiksmål på grunnlag av nasjonale
referanseverdiar, i samsvar med artikkel 7 nr. 3 i direktiv
2004/49/EF og etter den metoden som er fastsett i vedtak
2009/460/EF.
(3) TEF L 14 av 21.1.2003, s. 1.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 4
I denne avgjerda skal dei definisjonane som er fastsette i
direktiv 2004/49/EF, forordning (EF) nr. 91/2003 og vedtak
2009/460/EF, nyttast.
Artikkel 2
Nr. 58/155
Adressatar
Denne avgjerda er retta til medlemsstatane.
Nasjonale referanseverdiar
Dei nasjonale referanseverdiane for dei ulike medlemsstatane
og for dei ulike risikokategoriane er fastsette i kapittel 1
del 1.1–1.6 i vedlegget.
Artikkel 3
Felles tryggleiksmål
Den første serien med felles tryggleiksmål for dei ulike risiko­
kategoriane er fastsette i kapittel 2 i vedlegget.
Utferda i Brussel, 19. juli 2010.
For Kommisjonen
Siim KALLAS
Visepresident
Nr. 58/156
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
VEDLEGG
1.
Nasjonale referanseverdiar (NRV-ar)
1.1. Nasjonale referanseverdiar for risiko for passasjerar (NRV 1.1 og NRV 1.2)
Medlemsstat
NRV 1.1 (× 10– 9) (*)
NRV 1.2 (× 10– 9) (**)
Belgia (BE)
53,60
0,456
Bulgaria (BG)
250,00
2,01
Tsjekkia (CZ)
40,60
0,688
Danmark (DK)
7,55
0,0903
Tyskland (DE)
10,90
0,11
Estland (EE)
50,20
0,426
Irland (IE)
6,22
0,0623
Hellas (EL)
54,00
0,485
Spania (ES)
40,90
0,391
Frankrike (FR)
21,90
0,109
Italia (IT)
55,00
0,363
Latvia (LV)
50,20
0,426
Litauen (LT)
88,60
0,683
Luxembourg (LU)
28,80
0,225
Ungarn (HU)
250,00
2,01
Nederland (NL)
11,70
0,0941
Austerrike (AT)
29,00
0,335
Polen (PL)
127,00
0,939
Portugal (PT)
33,90
0,267
Romania (RO)
250,00
2,01
Slovenia (SI)
11,80
0,175
Slovakia (SK)
17,70
0,275
Finland (FI)
26,80
0,248
Sverige (SE)
5,70
0,0557
Det sameinte kongeriket (UK)
6,22
0,0623
(*) NRV 1.1 er uttrykt som talet på drepne og vegne alvorlege personskadar blant passasjerar per år som følgje av alvorlege
ulukker/talet på passasjertogkilometer per år. Passasjertogkilometer skal her forståast som den trafikkmåleininga som berre
gjeld passasjertog.
(**) NRV 1.2 er uttrykt som talet på drepne og vegne alvorlege personskadar blant passasjerar per år som følgje av alvorlege
ulukker/talet på passasjerkilometer per år.
Talet på drepne og vegne alvorlege personskadar skal i (*) og (**) forståast slik det er definert i artikkel 3 bokstav d) i vedtak
2009/460/EF.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/157
1.2. NRV-ar for risiko for personale (NRV 2)
Medlemsstat
NRV 2 (× 10– 9) (*)
Belgia (BE)
21,10
Bulgaria (BG)
11,00
Tsjekkia (CZ)
17,40
Danmark (DK)
9,10
Tyskland (DE)
13,30
Estland (EE)
17,00
Irland (IE)
8,33
Hellas (EL)
77,90
Spania (ES)
8,33
Frankrike (FR)
6,68
Italia (IT)
22,50
Latvia (LV)
55,10
Litauen (LT)
36,90
Luxembourg (LU)
13,70
Ungarn (HU)
11,90
Nederland (NL)
6,69
Austerrike (AT)
25,40
Polen (PL)
18,60
Portugal (PT)
76,00
Romania (RO)
11,00
Slovenia (SI)
31,00
Slovakia (SK)
1,50
Finland (FI)
8,28
Sverige (SE)
3,76
Det sameinte kongeriket (UK)
8,33
(*) NRV 2 er uttrykt som talet på drepne og vegne alvorlege personskadar blant personale per år som følgje av alvorlege ulukker/
talet på togkilometer per år.
Talet på drepne og vegne alvorlege personskadar skal her forståast slik det er definert i artikkel 3 bokstav d) i vedtak
2009/460/EF.
Nr. 58/158
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
1.3. Nasjonale referanseverdiar for risiko for brukarar av planovergang (NRV 3.1 og NRV 3.2)
Medlemsstat
NRV 3.1 (× 10– 9) (*)
NRV 3.2 (**)
Belgia (BE)
143,0
Opplysningar manglar
Bulgaria (BG)
124,0
Opplysningar manglar
Tsjekkia (CZ)
302,0
Opplysningar manglar
Danmark (DK)
55,9
Opplysningar manglar
Tyskland (DE)
69,9
Opplysningar manglar
Estland (EE)
168,0
Opplysningar manglar
Irland (IE)
31,4
Opplysningar manglar
Hellas (EL)
743,0
Opplysningar manglar
Spania (ES)
131,0
Opplysningar manglar
Frankrike (FR)
78,9
Opplysningar manglar
Italia (IT)
50,7
Opplysningar manglar
Latvia (LV)
240,0
Opplysningar manglar
Litauen (LT)
530,0
Opplysningar manglar
Luxembourg (LU)
97,3
Opplysningar manglar
Ungarn (HU)
244,0
Opplysningar manglar
Nederland (NL)
128,0
Opplysningar manglar
Austerrike (AT)
181,0
Opplysningar manglar
Polen (PL)
264,0
Opplysningar manglar
Portugal (PT)
508,0
Opplysningar manglar
Romania (RO)
124,0
Opplysningar manglar
Slovenia (SI)
365,0
Opplysningar manglar
Slovakia (SK)
249,0
Opplysningar manglar
Finland (FI)
151,0
Opplysningar manglar
Sverige (SE)
74,2
Opplysningar manglar
Det sameinte kongeriket (UK)
23,0
Opplysningar manglar
(*) NRV 3.1 er uttrykt som talet på drepne og vegne alvorlege personskadar blant brukarar av planovergang per år som følgje av
alvorlege ulukker/talet på togkilometer per år.
(**)NRV 3.2 er uttrykt som talet på drepne og vegne alvorlege personskadar blant brukarar av planovergang per år som følgje
av alvorlege ulukker/[(talet på togkilometer per år × talet på planovergangar)/sporkilometer]. Opplysningane om talet
på planovergangar og sporkilometer var ikkje pålitelege nok på tidspunktet då opplysningane vart innhenta (dei fleste
medlemsstatane har sendt inn opplysningar om strekningskilometer i staden for sporkilometer).
Talet på drepne og vegne alvorlege personskadar skal i (*) og (**) forståast slik det er definert i artikkel 3 bokstav d) i vedtak
2009/460/EF.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/159
1.4. Nasjonale referanseverdiar for risiko for personar som er klassifiserte som «andre» (NRV 4)
Medlemsstat
NRV 4 (× 10– 9) (*)
Belgia (BE)
1,90
Bulgaria (BG)
6,45
Tsjekkia (CZ)
5,28
Danmark (DK)
10,30
Tyskland (DE)
4,41
Estland (EE)
18,50
Irland (IE)
6,98
Hellas (EL)
6,45
Spania (ES)
4,93
Frankrike (FR)
6,98
Italia (IT)
6,98
Latvia (LV)
18,50
Litauen (LT)
18,50
Luxembourg (LU)
4,43
Ungarn (HU)
6,45
Nederland (NL)
3,16
Austerrike (AT)
14,20
Polen (PL)
18,50
Portugal (PT)
4,93
Romania (RO)
6,45
Slovenia (SI)
7,14
Slovakia (SK)
5,28
Finland (FI)
10,30
Sverige (SE)
10,30
Det sameinte kongeriket (UK)
6,98
(*) NRV 4 er uttrykt som talet på drepne og vegne alvorlege personskadar blant personar i kategorien «andre» per år som følgje
av alvorlege ulukker/talet på togkilometer per år. Talet på drepne og vegne alvorlege personskadar skal her forståast slik det
er definert i artikkel 3 bokstav d) i vedtak 2009/460/EF.
Nr. 58/160
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
1.5. Nasjonale referanseverdiar for uvedkommande personar på jarnbaneanlegg (NRV 5)
Medlemsstat
NRV 5 (× 10– 9) (*)
Belgia (BE)
75,5
Bulgaria (BG)
190,0
Tsjekkia (CZ)
657,0
Danmark (DK)
134,0
Tyskland (DE)
106,0
Estland (EE)
1850,0
Irland (IE)
94,7
Hellas (EL)
906,0
Spania (ES)
184,0
Frankrike (FR)
69,7
Italia (IT)
122,0
Latvia (LV)
1520,0
Litauen (LT)
2030,0
Luxembourg (LU)
83,7
Ungarn (HU)
534,0
Nederland (NL)
28,2
Austerrike (AT)
117,0
Polen (PL)
1110,0
Portugal (PT)
948,0
Romania (RO)
190,0
Slovenia (SI)
273,0
Slovakia (SK)
477,0
Finland (FI)
294,0
Sverige (SE)
98,1
Det sameinte kongeriket (UK)
94,7
(*) NRV 5 er uttrykt som talet på drepne og vegne alvorlege personskadar blant uvedkommande personar på jarnbaneanlegg
per år som følgje av alvorlege ulukker/talet på togkilometer per år. Talet på drepne og vegne alvorlege personskadar skal her
forståast slik det er definert i artikkel 3 bokstav d) i vedtak 2009/460/EF.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/161
1.6. Nasjonale referanseverdiar for samfunnsrisiko (NRV 6)
Medlemsstat
NRV 6 (× 10– 9) (*)
Belgia (BE)
273,0
Bulgaria (BG)
364,0
Tsjekkia (CZ)
1010,0
Danmark (DK)
218,0
Tyskland (DE)
206,0
Estland (EE)
2320,0
Irland (IE)
131,0
Hellas (EL)
1820,0
Spania (ES)
351,0
Frankrike (FR)
179,0
Italia (IT)
235,0
Latvia (LV)
1850,0
Litauen (LT)
2510,0
Luxembourg (LU)
219,0
Ungarn (HU)
1000,0
Nederland (NL)
166,0
Austerrike (AT)
354,0
Polen (PL)
1530,0
Portugal (PT)
1510,0
Romania (RO)
364,0
Slovenia (SI)
697,0
Slovakia (SK)
740,0
Finland (FI)
461,0
Sverige (SE)
188,0
Det sameinte kongeriket (UK)
131,0
(*) NRV 6 er uttrykt som det samla talet på drepne og vegne alvorlege personskadar per år som følgje av alvorlege ulukker/talet
på togkilometer per år.
Det samla talet på drepne og vegne alvorlege personskadar skal her forståast som summen av alle drepne og vegne alvorlege
personskadar som vert tekne med i utrekninga av alle dei andre nasjonale referanseverdiane.
Nr. 58/162
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2.
24.9.2015
Verdiar som skal tildelast den første serien med felles tryggleiksmål (CST)
Risikokategori
Risiko for passasjerar
CST-verdi (× 10– 9)
Måleiningar
CST 1.1
250,0
Talet på drepne og vegne alvorlege person­­
skadar blant passasjerar per år som følgje
av alvorlege ulukker/talet på passasjer­
tog­
kilometer per år
CST 1.2
2,01
Talet på drepne og vegne alvorlege person­
skadar blant passasjerar per år som følgje av
alvorlege ulukker/talet på passasjerkilometer
per år
CST 2
77,9
Talet på drepne og vegne alvorlege person­
skadar blant personale per år som følgje av
alvorlege ulukker/talet på togkilometer per år
CST 3.1
743,0
Talet på drepne og vegne alvorlege person­
skadar blant brukarar av planovergang per
år som følgje av alvorlege ulukker/talet på
togkilometer per år
CST 3.2
Opplys­
ningar
manglar(*)
Talet på drepne og vegne alvorlege person­
skadar blant brukarar av planovergang per
år som følgje av alvorlege ulukker/[(talet på
togkilometer per år × talet på planovergangar)/
sporkilometer]
Risiko for «andre»
CST 4
18,5
Talet på drepne og vegne alvorlege person­
skadar blant personar i kategorien «andre»
per år som følgje av alvorlege ulukker/talet på
togkilometer per år
Risiko for uvedkommande personar
på jarnbaneanlegg
CST 5
2030,0
Talet på drepne og vegne alvorlege person­
skadar blant uvedkommande personar på
jarnbaneanlegg per år som følgje av alvorlege
ulukker/talet på togkilometer per år
Risiko for samfunnet som heilskap
CST 6
2510,0
Det samla talet på drepne og vegne alvorlege
personskadar per år som følgje av alvorlege
ulukker/talet på togkilometer per år
Risiko for personale
Risiko for brukarar av planovergang
(*) Opplysningane om talet på planovergangar og sporkilometer, som er naudsynte for å rekne ut dette felles tryggleiksmålet, var
ikkje pålitelege nok på tidspunktet då opplysningane vart innhenta (dei fleste medlemsstatane melde t.d. om linjekilometer i
staden for sporkilometer osv.).
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/163
2015/EØS/58/23
KOMMISJONSREKOMMANDASJON
av 5. juli 2010
om risikovurdering av mangler som oppdages ved utekontroll (av nyttekjøretøyer) i samsvar
med europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/30/EF
(2010/379/EU) (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
3)
For at manglenes alvorlighetsgrad skal gjenspeiles, bør
tre kategorier innføres.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte, særlig artikkel 292, og
4)
For hver kategori av mangler bør konsekvensene av å
bruke kjøretøyet i den aktuelle tilstanden beskrives —
ut fra følgende betraktninger:
1)
Av hensyn til trafikksikkerhet, miljøvern og rettferdig
konkurranse er det viktig å sikre at nyttekjøretøyer i
drift vedlikeholdes og kontrolleres på en tilfredsstillende
måte, slik at kjøretøyenes trafikksikkerhetsegenskaper
opprettholdes når de trafikkerer Unionen.
2)
For å oppnå et mer harmonisert system og for å unngå
ulik behandling ved utekontroller bør det i tillegg til
standardene og metodene omhandlet i europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/30/EF av 6. juni 2000 om utekontroll
av nyttekjøretøyer som trafikkerer Fellesskapet (1)
innføres retningslinjer for vurdering av manglene oppført
i vedlegg II til nevnte direktiv.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 173 av 8.7.2010, s. 97, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 38/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 46.
(1) EFT L 203 av 10.8.2000, s. 1.
VEDTATT DENNE REKOMMANDASJON:
Medlemsstatene bør vurdere mangler som oppdages ved
utekontroller av et kjøretøy, i samsvar med retningslinjene
angitt i vedlegget til denne rekommandasjon.
Utferdiget i Brussel, 5. juli 2010.
For Kommisjonen
Siim KALLAS
Visepresident
Nr. 58/164
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
VEDLEGG
Retningslinjer for vurdering av mangler
I forbindelse med gjennomføringen av direktiv 2000/30/EF inneholder dette dokument retningslinjer som medlemsstatene
anbefales å anvende ved vurdering av mangler (definert som både tekniske mangler og andre uregelmessigheter) som
oppdages ved utekontroll av kjøretøyer.
Manglene klassifiseres på følgende måte:
MINDRE MANGLER (MiM)
STØRRE MANGLER (StM)
FARLIGE MANGLER (FM)
Hver kategori av mangler bør defineres ved å henvise til kjøretøyets tilstand på følgende måte:
MINDRE MANGLER
Tekniske mangler som ikke har en betydelig innvirkning på kjøretøyets sikkerhet, samt andre mindre uregelmessigheter.
Det er ikke nødvendig å undersøke kjøretøyet på nytt, og det kan med rimelighet forventes at de oppdagede manglene
vil bli utbedret omgående.
STØRRE MANGLER
Mangler som kan redusere kjøretøyets sikkerhet og/eller utsette andre trafikanter for fare, samt andre mer betydelige
uregelmessigheter. Kjøretøyet må repareres så snart som mulig, og videre bruk kan underlegges restriksjoner og vilkår,
for eksempel ytterligere teknisk kontroll av kjøretøyet.
FARLIGE MANGLER
Mangler som utgjør en direkte og umiddelbar fare for trafikksikkerheten. Videre bruk av kjøretøyet på vei er ikke tillatt,
selv om kjøretøyet i noen tilfeller på nærmere angitte vilkår kan kjøres til en bestemt adresse, for eksempel med sikte på
omgående reparasjon eller inndragning.
Et kjøretøy som har mangler som omfattes av mer enn én mangelkategori, bør klassifiseres etter den alvorligste
mangelen. Et kjøretøy med flere mangler i samme kategori kan klassifiseres i mangelkategorien over dersom manglenes
kombinerte virkning gjør kjøretøyet farligere.
For mangler som kan klassifiseres i mer enn én kategori, bør inspektøren som utfører prøvingen, være ansvarlig for å
kategorisere manglene etter deres alvorlighetsgrad i samsvar med nasjonal lovgivning.
Det bør tas hensyn til krav om typegodkjenning ved første gangs registrering eller ibruktaking ved vurdering av
mangelen. Noen punkter vil likevel omfattes av krav om ettermontering.
Vurderingskrav
Mangler er eksempler på tekniske mangler eller andre uregelmessigheter som kan oppdages.
Punkt
Mangler
Retningslinjer for vurdering
av mangler
MiM
StM
1. BREMSEUTSTYR
1.1.
Mekanisk tilstand og virkemåte
1.1.1.
Driftsbremsens pedal- /
håndtakfeste
1.1.2.
Pedalens/håndtakets tilstand og
bremsepedalens vandring
a) Feste for stramt.
X
b) For stor slitasje eller klaring.
X
a) For stor eller for liten uutnyttet vandring.
X
FM
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Punkt
1.1.3.
Mangler
Nr. 58/165
Retningslinjer for vurdering
av mangler
MiM
StM
b) Bremsebetjeningsinnretningen slipper ikke
som den skal.
X
X
c) Det sklihindrende belegget på
bremsepedalen mangler, sitter løst eller er
slitt.
X
Vakuumpumpe eller kompressor a) Utilstrekkelig trykk/vakuum til å
og beholdere
aktivere bremsen minst to ganger etter at
varselsignalet er utløst (eller manometeret
varsler fare).
X
b) Tiden som medgår til å øke trykk/vakuum til
et sikkert driftsnivå, er ikke i samsvar med
kravene(a).
X
c) Flerkretsbeskyttelsesventil eller
trykkavlastningsventil virker ikke.
X
d) Luftlekkasje som fører til merkbart trykkfall
eller hørbar luftutstrømning
X
e) Utvendig skade som kan svekke
bremseanleggets funksjon.
X
1.1.4.
Måler eller indikator for lavt
trykk
Måler eller indikator virker ikke eller er defekt.
1.1.5.
Håndbetjent bremseventil
a) Betjeningsinnretning spruk­ket, skadet eller
svært slitt.
X
b) Betjeningsinnretning util­strekkelig festet på
ventil eller ventil utilstrekkelig festet.
X
c) Løse forbindelser eller lekkasjer i anlegget.
X
d) Funksjonssvikt.
X
1.1.6.
1.1.7.
Parkeringsbrems, betjeningsarm, a) Utilstrekkelig låsing.
låseinnretning for
parkeringsbrems, elektronisk
b) For stor slitasje på betjenings­armens feste
parkeringsbrems
eller i låsemeka­nismen.
Bremseventiler (fotventiler,
avlastningsventiler,
turtallsregulatorer)
X
X
X
X
X
X
X
c) For stor vandring på betjen­ingsarmen tyder
på feil justering.
X
d) Betjeningsinnretning mangler, er skadet
eller virker ikke.
X
e) Feil virkemåte, varslings­indikator viser
funksjonssvikt.
X
a) Ventil skadet eller luftlekkasje for stor.
X
b) For stort oljeutslipp fra kompressoren.
FM
X
X
c) Ventil utilstrekkelig festet eller feilmontert.
X
d) Utslipp eller lekkasje av hydraulisk væske.
X
X
Nr. 58/166
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Punkt
1.1.8.
1.1.9.
Koplinger for tilhengerbremser
(elektriske og pneumatiske)
Akkumulator, trykkluftbeholder
1.1.10. Bremsekraft­forsterker, hoved­
sylinder (hydrauliske anlegg)
1.1.11. Bremserør
Mangler
Retningslinjer for vurdering
av mangler
MiM
StM
a) Kopling eller selvlukkende ventil defekt.
X
X
b) Kopling eller ventil utilstrek­kelig festet
eller feilmontert.
X
X
FM
c) For store lekkasjer.
X
X
d) Virker ikke som de skal.
X
X
a) Beholder skadet, korrodert eller utett.
X
X
b) Tømmeinnretning virker ikke
X
X
c) Beholder utilstrekkelig festet eller
feilmontert.
X
a) Bremsekraftforsterker defekt eller virker
ikke.
X
b) Hovedsylinder defekt eller utett.
X
X
c) Hovedsylinder utilstrekkelig festet.
X
X
d) For lite bremsevæske.
X
e) Lokk på beholder for hovedsylinder
mangler.
X
f) Varsellampe for bremsevæske lyser eller er
defekt.
X
g) Feil virkemåte for varslingsinnretning for
bremsevæskenivå.
X
X
a) Overhengende fare for svikt eller brudd.
X
X
b) Lekkasjer i rør eller tilslutninger.
X
X
c) Rør skadet eller sterkt korrodert.
X
X
d) Rør feil plassert.
1.1.12. Bremseslanger
24.9.2015
X
a) Overhengende fare for svikt eller brudd.
b) Slanger skadet, slitt, vridd eller for korte.
X
X
X
X
X
c) Lekkasjer i slanger eller tilslutninger.
X
X
d) Slanger utvider seg for mye under trykk.
X
X
e) Slanger porøse.
X
1.1.13. Bremsebelegg og bremseklosser a) Belegg eller klosser svært slitt.
b) Belegg eller klosser tilsmusset (olje, fett,
osv.).
c) Belegg eller kloss mangler.
X
X
X
X
X
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Punkt
Mangler
Nr. 58/167
Retningslinjer for vurdering
av mangler
MiM
1.1.14. Bremsetromler, bremseskiver
StM
FM
a) Trommel eller skive svært slitt, med synlige
riper eller sprekker, dårlig festet eller
brukket.
X
X
b) Trommel eller skive tilsmusset (olje, fett,
osv.).
X
X
c) Trommel eller skive mangler.
1.1.15. Bremsekabler, stag, armer,
forbindelsesledd
1.1.16. Bremsesylindre (herunder
fjærbrem­ser og hydrauliske
sylindre)
d) Bremseskjold utilstrekkelig festet.
X
a) Kabler skadet eller deformert.
X
X
b) Del svært slitt eller korrodert.
X
X
c) Svakheter ved kabel, stag eller
forbindelsesledd.
X
d) Kabelføring defekt.
X
e) Bremseanleggets frie bevegelighet
begrenset.
X
f) Unormal bevegelse av armer/
forbindelsesledd som tegn på feilinnstilling
eller sterk slitasje.
X
a) Sylinder sprukket eller skadet.
X
X
b) Sylinder utett.
X
X
c) Sylinder utilstrekkelig festet eller
feilmontert.
X
X
d) Sylinder sterkt korrodert.
X
X
e) For liten eller for stor stempel- eller
membranvandring.
X
X
f) Støvmansjett mangler eller er sterkt skadet.
1.1.17. Lastavhengig
bremsekraftregulator
X
X
X
a) Forbindelsesledd defekt
X
b) Forbindelsesledd feil innstilt.
X
c) Ventil sitter fast eller virker ikke.
X
d) Ventil mangler.
X
e) Merkeplate mangler.
X
f) Opplysninger uleselige eller ikke i samsvar
med kravene(a).
X
1.1.18. Bremsejuster­ingsinnretninger og a) Justeringsinnretningen er skadet, sitter fast
‑indikatorer
eller beveger seg unormalt, er svært slitt
eller er feil innstilt.
b) Justeringsinnretning defekt.
X
X
X
Nr. 58/168
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Punkt
Mangler
24.9.2015
Retningslinjer for vurdering
av mangler
MiM
c) Feil montert eller utskiftet.
1.1.19. Mellomaksel­bremseanlegg
(dersom montert eller påkrevd)
a) Usikre tilkoplinger eller festeinnretninger.
Tilhengerbrems slår ikke automatisk inn når
koplingen frakoples.
1.1.21. Hele bremseanlegget
a) Andre bremseinnretninger (f.eks.
frostpumpe, lufttørker, osv.) har utvendige
skader eller er sterkt korrodert på en måte
som er skadelig for bremseanlegget.
b) Lekkasje av luft eller frostvæske.
1.1.22. Prøveforbindel­ser (dersom
montert eller påkrevd)
X
1.2.
Driftsbremsens ytelse og virkning
1.2.1.
Ytelse
X
X
X
X
X
X
d) Feilaktig reparasjon eller endring av en
del(1).
X
a) Mangler.
X
X
X
X
X
a) Utilstrekkelig bremsekraft på ett eller flere
hjul.
X
X
b) Bremsevirkningen på et hjul er mindre enn
70 % av den største virkningen på det andre
hjulet på samme aksel. Eller kjøretøyet
avviker sterkt fra en rett linje ved prøving
på vei.
X
X
c) Bremsekraften ikke gradvis (hugger).
X
d) Reaksjonstiden for lang på et av hjulene.
X
e) For store svingninger i bremsevirkningen
ved hver hele omdreining av hjulet.
X
Bremsevirkning
Følgende minsteverdier oppnås ikke:
X
(E)( )
Gruppe N1: 45 %
(E)(b)
1.2.2.
X
c) Deler utilstrekkelig festet eller feilmontert.
b) Skadede, ubrukelige eller utette.
FM
X
b) Åpenbare defekter eller mangler.
1.1.20. Automatisk aktivering av
tilhengerbremser
StM
b
Gruppe M1, M2 og M3: 50 %(2)
Gruppe N2 og N3: 43 %(3)
Gruppe O2, O3 og O4: 40 %(4)
X
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Punkt
Mangler
Nr. 58/169
Retningslinjer for vurdering
av mangler
MiM
StM
FM
a) Utilstrekkelig bremsevirkning på ett eller
flere hjul.
X
X
b) Bremsevirkningen på et hjul er mindre enn
70 % av den største registrerte virkningen
på et annet hjul på samme aksel. Eller
kjøretøyet avviker sterkt fra en rett linje ved
prøving på vei.
X
X
c) Bremsekraften ikke gradvis (hugger).
X
X
Bremsevirkningen er mindre enn 50 %(5) av
driftsbremsens ytelse som definert i nr. 1.2.2
i forhold til største tillatte totalmasse eller,
for semitrailere, i forhold til summen av
tillatte akseltrykk (unntatt L1e og L3e).
X
X
Bremsen virker ikke på den ene siden, eller
kjøretøyet avviker sterkt fra en rett linje ved
prøving på vei.
X
X
For alle kjøretøyer, en koeffisient for
bremsevirkning på mindre enn 16 % i
forhold til største tillatte totalmasse eller,
for motorvogner, mindre enn 12 % i forhold
til kjøretøyets største tillatte totalmasse,
avhengig av hvilken verdi som er størst.
X
X
1.3.
Reservebremsens (nødbremsens) ytelse og virkning (ved atskilte anlegg)
1.3.1.
Ytelse
(E)(b)
1.3.2.
Bremsevirkning
1.4.
Parkeringsbremsens ytelse og virkning
1.4.1.
Ytelse
(E)( )
b
1.4.2.
Bremsevirkning
(E)( )
b
1.5.
1.6.
1.7.
Mellomaksel­bremseanleggets
ytelse
Blokkeringsfrie bremser (ABS)
a) Bremsevirkningen ikke gradvis (gjelder
ikke for motorbrems).
X
b) Anlegget virker ikke.
X
a) Varslingsinnretning virker ikke.
X
b) Varslingsinnretning viser at anlegget ikke
virker.
X
c) Hjulhastighetsfølere mangler eller er skadet.
X
d) Ledninger er skadet.
X
e) Andre deler mangler eller er skadet.
X
Elektronisk bremseanlegg (EBS) a) Varslingsinnretning virker ikke.
b) Varslingsinnretning viser at anlegget ikke
virker.
X
X
Nr. 58/170
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Punkt
Mangler
24.9.2015
Retningslinjer for vurdering
av mangler
MiM
StM
FM
8. ULEMPER
8.1.
Støy
8.1.1.
Støydempingsanlegg
8.2.
Eksosutslipp
8.2.1.
Utslipp fra bensinmotorer
8.2.1.1. Utstyr for reduksjon av
eksosutslipp
8.2.1.2. Gassutslipp
(E)(b)
a) Støynivået er høyere enn det som er tillatt i
henhold til kravene(a).
X
b) Deler av støydempingsan­legget sitter løst,
kan falle av, er skadet, er feilmontert,
mangler eller er åpenbart blitt endret på en
måte som kan ha en negativ innvirkning på
støynivået.
X
a) Utslippsreduksjonsutstyr montert av
produsenten mangler eller er endret eller
åpenbart defekt.
X
X
b) Lekkasjer som kan påvirke
utslippsmålingene.
X
a)Enten overstiger gassutslipp­ene nivåene
som er spesifisert av produsenten,
X
b) eller, dersom disse opplysningene ikke
finnes, CO-utslippene overstiger følgende
verdier:
X
i) for kjøretøyer som ikke har et avansert
utslippskon­trollsystem,
–
4,5 %, eller
–
3,5 %,
i henhold til datoen for første gangs
registrering eller bruk angitt i
kravene(a),
ii) for kjøretøyer som har et avansert
utslippskontrollsystem:
–
ved tomgang: 0,5 %,
–
ved forhøyet tomgang: 0,3 %,
eller
–
ved tomgang: 0,3 %(6)
–
ved forhøyet tomgang: 0,2 %,
i henhold til datoen for første gangs
registrering eller bruk angitt i
kravene(a).
c) Lambda ligger utenfor området 1 ± 0,03
eller er ikke i samsvar med produsentens
spesifikasjoner.
X
d) OBD-avlesning tyder på en betydelig feil.
X
e) Fjernmåling viser betydelige
uregelmessigheter.
X
X
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Punkt
8.2.2.
Mangler
Nr. 58/171
Retningslinjer for vurdering
av mangler
MiM
StM
X
X
FM
Utslipp fra dieselmotorer
8.2.2.1. Utstyr for reduksjon av
eksosutslipp
8.2.2.2. Opasitet
(E)(b)
Kjøretøyer registrert eller tatt i
bruk før 1. januar 1980 er unntatt
fra dette kravet
a) Utslippskontrollutstyr montert av
produsenten mangler, er endret eller er
åpenbart defekt.
b) Lekkasjer som kan påvirke
utslippsmålingene.
X
a) For kjøretøyer som er registrert eller tatt i
bruk første gang etter den datoen som er
angitt i kravene(a):
X
opasiteten overstiger nivået angitt på
produsentens plate på kjøretøyet.
b) Dersom disse opplysningene ikke er
tilgjengelige, eller kravene(a) ikke tillater
bruk av referanseverdier:
X
for sugemotorer: 2,5 m-1,
for turboladede motorer: 3,0 m-1,
eller, for kjøretøyer som er angitt i
kravene(a), eller som er registrert eller tatt
i bruk første gang etter den datoen som er
angitt i kravene(a):
1,5 m-1(7).
c) Fjernmåling viser betydelige
uregelmessigheter.
8.4.
Andre punkter knyttet til miljøet
8.4.1.
Væskelekkasjer
Alle store væskelekkasjer som kan skade
miljøet eller være en sikkerhetsrisiko for
andre trafikanter.
X
X
X
(1) Med feilaktig reparasjon eller endring menes reparasjoner eller endringer som reduserer kjøretøyets trafikksikkerhet eller har
negative miljøvirkninger.
(2) 48 % for kjøretøyer som ikke er utstyrt med ABS, eller som er typegodkjent før 1. oktober 1991.
3
( ) 45 % for kjøretøyer som er registrert etter 1988, eller fra den datoen som er angitt i kravene, der seneste dato gjelder.
(4) 43 % for semitrailere og slepvogner som er registrert etter 1988, eller fra den datoen som er angitt i kravene, der seneste dato gjelder.
(5) 2,2 m/s2 for kjøretøyer i gruppe N1, N2 og N3.
(6) Typegodkjent i henhold til grenseverdiene i rad A eller B avsnitt 5.3.1.4 i vedlegg I til rådsdirektiv 70/220/EØF (EUT L 76 av
6.4.1970, s. 1) eller senere, eller registrert eller tatt i bruk første gang etter 1. juli 2002.
(7) Typegodkjent i henhold til grenseverdiene i rad B avsnitt 5.3.1.4 i vedlegg I til direktiv 70/220/EØF eller senere, rad B1, B2 eller C
avsnitt 6.2.1 i vedlegg I til rådsdirektiv 88/77/EØF (EUT L 36 av 9.2 1988, s. 33) eller senere, eller registrert eller tatt i bruk første
gang etter 1. juli 2008.
Merknader:
(a) «Kravene» er fastsatt ved typegodkjenningskrav på datoen for godkjenning, første gangs registrering eller ibruktaking samt ved
ettermonteringsforpliktelser eller ved nasjonal lovgivning i registreringsstaten.
(b) (E) Utstyr kreves for prøving av dette punktet.
_______________________
Nr. 58/172
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/24/EF
24.9.2015
2015/EØS/58/24
av 23. april 2009
om rettsleg vern av datamaskinprogram
(kodifisert utgåve) (*)
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EURO­
PEISKE UNIONEN HAR —
med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske
fellesskapet, særleg artikkel 95,
med tilvising til framlegget frå Kommisjonen,
med tilvising til fråsegna frå Det europeiske økonomi- og
sosialutvalet(1),
etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i
traktaten(2), og
ut frå desse synsmåtane:
teknologien kan difor reknast for å vere grunnleggjande
viktig for den industrielle utviklinga av Fellesskapet.
4) Visse skilnader i lovgjevinga i medlemsstatane om
rettsleg vern av datamaskinprogram verkar direkte og
negativt inn på verkemåten til den indre marknaden når
det gjeld datamaskinprogram.
5) Eksisterande skilnader som har slike verknader, må
fjernast og nye må hindrast i å utvikle seg, samstundes som
skilnader som ikkje verkar negativt inn på verkemåten til
den indre marknaden, ikkje treng fjernast eller hindrast i å
vekse fram.
6)
Difor kan den rettslege ramma til Fellesskapet for vern
av datamaskinprogram i første omgang avgrensast til å
slå fast at medlemsstatane bør gje datamaskinprogram
opphavsrettsleg vern som litterære verk, og deretter slå
fast kven og kva vernet skal omfatte, kva einerettar dei
verna personane kan vise til for å tillate eller forby visse
handlingar, og kor lang tid dette vernet bør gjelde for.
7)
I dette direktivet tyder «datamaskinprogram» alle former
for program, medrekna program som er inkorporerte
i maskinvare. Nemninga omfattar òg det førebuande
designarbeidet som ligg til grunn for utviklinga av eit
datamaskinprogram, på det vilkåret at det førebuande
arbeidet er av ein slik art at resultatet av det kan verte eit
datamaskinprogram på eit seinare stadium.
1) Innhaldet i rådsdirektiv 91/250/EØF av 14. mai 1991
om rettslig vern av datamaskinprogrammer(3) er vorte
endra(4). Av omsyn til klarleiken og av praktiske årsaker
bør direktivet kodifiserast.
2) Utviklinga av datamaskinprogram krev investering av
store menneskelege, tekniske og finansielle ressursar,
medan datamaskinprogram kan kopierast for ein brøkdel
av dei utgiftene som er naudsynte for ei sjølvstendig
utvikling av slike program.
3) Datamaskinprogram spelar ei stadig viktigare rolle
innanfor ei lang rekkje industriar, og datamaskin­program­
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 111 av 5.5.2009, s. 16, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 39/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg XVII (Opphavsrett), se EØS-tillegget til
Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 47.
(1) TEU C 204 av 9.8.2008, s. 24.
(2) Europaparlamentsfråsegn av 17. juni 2008 (enno ikkje offentleggjord i
TEU) og rådsavgjerd av 23. mars 2009.
(3) TEF L 122 av 17.5.1991, s. 42.
(4) Sjå vedlegg I del A.
8) Dei kriteria som skal nyttast for å avgjere om eit
datamaskinprogram er eit originalt verk eller ikkje, skal
ikkje omfatte prøver for å slå fast den kvalitetsmessige
eller estetiske verdien av programmet.
24.9.2015
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Fellesskapet pliktar seg fullt ut til å fremje internasjonal
standardisering.
10) Eit datamaskinprogram skal kommunisere og verke saman
med andre komponentar i eit datahandsamingssystem og
med brukarar, og for dette føremålet krevst det ei logisk
og eventuelt ei fysisk samankopling og interaksjon slik at
alle program- og maskinvaredelar kan arbeide saman med
annan program- og maskinvare og med brukarar på den
måten dei var meint å fungere. Dei delane av programmet
som syter for denne samankoplinga og interaksjonen
mellom dei ulike delane av program- og maskinvara,
vert vanlegvis kalla «grensesnitt». Denne funksjonelle
samankoplinga og interaksjonen vert vanlegvis kalla
«driftskompatibilitet». Driftskompatibilitet kan definerast
som evna til å utveksle informasjon og ymsesidig gjere
bruk av den informasjonen som vert utveksla.
11) For at det ikkje skal verte tvil må det presiserast at det
berre er uttrykksforma til eit datamaskinprogram som er
verna, og at dei ideane og prinsippa som ligg til grunn
for dei einskilde delane av programmet, medrekna dei
som ligg til grunn for grensesnitta til programmet, ikkje
har opphavsrettsleg vern i medhald av dette direktivet.
I samsvar med dette prinsippet om opphavsrett og i den
grad logikk, algoritmar og programmeringsspråk utgjer
idear og prinsipp, er ikkje desse ideane og prinsippa verna
i medhald av dette direktivet. I samsvar med lovgjevinga
og rettspraksisen i medlemsstatane og med internasjonale
opphavsrettskonvensjonar skal uttrykksforma til desse
ideane og prinsippa ha opphavsrettsleg vern.
12) I dette direktivet tyder «utleige» at eit datamaskinprogram
eller ein kopi av programmet vert stilt til rådvelde for
bruk i eit avgrensa tidsrom og med sikte på forteneste.
Denne nemninga omfattar ikkje offentleg utlån, som difor
fell utanfor verkeområdet for dette direktivet.
13) Når det gjeld datamaskinprogram, må den eineretten
som opphavsmannen har til å hindre at verket hans vert
reprodusert utan løyve, vere underlagd eit avgrensa
unntak, slik at det er mogleg å utføre den reproduksjonen
som er teknisk naudsynt for at programmet skal kunne
nyttast av den som har skaffa seg det på lovleg måte. Dette
tyder at den innlesinga og køyringa av eit program som er
skaffa på lovleg måte og er naudsynt for å kunne nytte
ein kopi av programmet, og rettinga av feil i programmet,
ikkje er mogleg å forby ved avtale. Med mindre det ligg
føre konkrete avtaleføresegner, òg ved sal av ein kopi av
programmet, skal alle andre handlingar som er naudsynte
for å nytte kopien av eit program, kunne utførast i samsvar
med det tiltenkte føremålet med programmet av ein som
har skaffa seg kopien på lovleg måte.
Nr. 58/173
14) Ein person som har rett til å nytte eit datamaskinprogram,
skal ikkje hindrast i å utføre handlingar som er naudsynte
for å observere, undersøkje eller prøve ut korleis
programmet fungerer, på det vilkåret at desse handlingane
ikkje krenkjer opphavsretten til programmet.
15) Ein reproduksjon, ei omsetjing, ei tilpassing eller ei
omforming som ikkje er tillaten, av forma til den koden
som kopien av et datamaskinprogram er gjort tilgjengeleg
i, utgjer ei krenking av eineretten til opphavsmannen.
Likevel kan det vere omstende der ein reproduksjon
av koden eller ei omsetjing av forma til koden er
ein føresetnad for å skaffe dei opplysningane som er
naudsynte for at eit sjølvstendig utvikla program skal
vere driftskompatibelt med andre program. Berre under
desse avgrensa omstenda skal det reknast som lovleg og i
samsvar med god forretningsskikk at ein person med rett
til å nytte ein kopi av eit program eller ein person som
handlar på vegner av denne personen, utfører reproduksjon
og omsetjing, og dette skal difor ikkje reknast som noko
som krev løyve frå rettshavaren. Eit av føremåla med
dette unntaket er å gjere det mogleg å kople saman alle
komponentane i eit datahandsamingssystem, medrekna
komponentar frå ulike produsentar, slik at dei kan verke
saman. Dette unntaket frå eineretten til opphavsmannen
kan ikkje nyttast på ein måte som rører ved dei legitime
interessene til rettshavaren, eller som ikkje er i samsvar
med ei normal utnytting av programmet.
16) Opphavsrettsleg vern av datamaskinprogram skal ikkje
røre ved bruken av andre former for vern der dette er
naudsynt. Eventuelle avtaleføresegner som er i strid med
føresegnene i dette direktivet om dekompilering eller med
dei unntaka som er fastsette i dette direktivet med omsyn
til tryggleikskopiering eller observasjon, undersøking
eller prøving av funksjonaliteten til eit program, bør
likevel vere ugyldige.
17) Føresegnene i dette direktivet rører ikkje ved bruken
av konkurransereglane i medhald av artikkel 81 og 82 i
traktaten dersom ein leverandør som har ei dominerande
stilling, nektar å stille til rådvelde opplysningar som er
naudsynte for å oppnå driftskompatibilitet slik det er
definert i dette direktivet.
18) Føresegnene i dette direktivet skal ikkje røre ved vedtekne
særlege føresegner i fellesskapsretten om offentleggjering
av grensesnitt innanfor telekommunikasjonssektoren eller
rådsvedtak om standardisering innanfor informasjons­
teknologi og telekommunikasjon.
Nr. 58/174
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
19) Dette direktivet rører ikkje ved unntak som er fastsette i
nasjonal lovgjeving i samsvar med Bern-konvensjonen, i
spørsmål som ikkje er omfatta av dette direktivet.
20) Dette direktivet bør ikkje røre ved dei pliktene som med­
lems­statane har med omsyn til fristane for innarbeiding
i nasjonal lovgjeving av dei direktiva som er førte opp i
vedlegg I del B —
VEDTEKE DETTE DIREKTIVET:
24.9.2015
3. Dersom eit datamaskinprogram vert utvikla av ein tilsett
som ein del av arbeidet til denne personen eller etter instruks
frå arbeidsgjevaren hans, skal arbeidsgjevaren aleine ha rett
til å utøve alle økonomiske rettar til dette programmet, med
mindre noko anna er fastsett ved avtale.
Artikkel 3
Personar som har rett til vern
Alle fysiske eller juridiske personar som har rett til vern i
medhald av nasjonal lovgjeving om opphavsrett slik denne vert
nytta på litterære verk, har rett til vern.
Artikkel 1
Føremål for vernet
Artikkel 4
1. I samsvar med føresegnene i dette direktivet skal
medlemsstatane gje datamaskinprogram opphavsrettsleg vern
som litterære verk slik det er definert i Bern-konvensjonen om
vern av litterære og kunstnarlege verk. I dette direktivet tyder
«datamaskinprogram» òg det førebuande designmaterialet.
Handlingar som er underlagde restriksjonar
2. Vern i samsvar med dette direktivet skal gjelde
alle uttrykksformene til eit datamaskinprogram. Idear og
prinsipp som ligg til grunn for dei einskilde delane av eit
datamaskinprogram, medrekna dei som ligg til grunn for
grensesnittet til programmet, har ikkje opphavsrettsleg vern i
medhald av dette direktivet.
3. Eit datamaskinprogram skal vernast dersom det er
originalt i den tydinga at det er opphavsmannens eige
intellektuelle verk. Ingen andre kriterium skal nyttast for å slå
fast om datamaskinprogrammet har rett til vern.
4. Føresegnene i dette direktivet skal òg nyttast på program
som er utvikla før 1. januar 1993, utan at det rører ved
eventuelle handlingar som er utførte og rettar som er tileigna
før denne datoen.
Artikkel 2
1. Med atterhald for føresegnene i artikkel 5 og 6 skal
einerettane til rettshavaren i medhald av artikkel 2 omfatte
retten til å utføre eller tillate følgjande:
a) Varig eller mellombels, heil eller delvis reproduksjon av eit
datamaskinprogram på alle måtar og i alle former. Dersom
ein reproduksjon av datamaskinprogrammet er naudsynt i
samband med at datamaskinprogrammet vert lese inn, vist
på skjerm, køyrt, overført eller lagra, krevst det løyve til
dette frå rettshavaren.
b) Omsetjing, tilpassing, tilarbeiding og all anna endring
av eit datamaskinprogram, og likeins ein reproduksjon
av resultata av dette, utan at det rører ved rettane til den
personen som endrar programmet.
c) Alle former for offentleg spreiing, medrekna utleige, av
originalprogrammet eller av kopiar av dette.
2. Første gongen ein kopi av eit program vert seld i
Fellesskapet av rettshavaren sjølv eller med hans samtykke,
er rettshavaren sin rett til å spreie denne kopien i Fellesskapet
uttømd, bortsett frå retten til å kontrollere ytterlegare utleige av
programmet eller av ein kopi av programmet.
Opphavsmannen til datamaskinprogrammet
1. Opphavsmannen til eit datamaskinprogram skal vere den
fysiske personen eller den gruppa av fysiske personar som har
utvikla programmet eller, når lovgjevinga i medlemsstaten
tillèt det, den juridiske personen som er peikt ut som rettshavar
ved denne lovgjevinga.
Artikkel 5
Unntak frå handlingane som er underlagde restriksjonar
Når lovgjevinga i ein medlemsstat godkjenner fellesverk, skal
den personen som vert rekna som skaparen av verket etter
lovgjevinga i medlemsstaten, reknast som opphavsmannen til
verket.
1. Med mindre det ligg føre særlege avtaleføresegner skal
det ikkje vere naudsynt med løyve frå rettshavaren for å utføre
dei handlingane som er nemnde i artikkel 4 nr. 1 bokstav a)
og b), dersom handlingane er naudsynte for at den som har
skaffa seg datamaskinprogrammet på lovleg måte, skal kunne
nytte det i samsvar med det tiltenkte føremålet til programmet,
medrekna òg for å rette opp feil.
2. Dersom eit datamaskinprogram er utvikla av ei gruppe
fysiske personar i fellesskap, skal eineretten til desse
programma eigast i fellesskap.
2. Ein person som har rett til å nytte datamaskinprogrammet,
kan ikkje ved avtale hindrast frå å lage ein tryggingskopi av
programmet dersom dette er naudsynt for denne bruken.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3. Den personen som har rett til å nytte ein kopi av eit
datamaskinprogram, skal utan løyve frå rettshavaren ha rett
til å observere, undersøkje eller prøve ut korleis programmet
fungerer for å kunne slå fast kva idear og prinsipp som ligg til
grunn for dei einskilde delane av programmet, så framt dette
vert gjort under slik innlesing av programmet, framvising på
skjerm, køyring, overføring eller lagring som brukaren har rett
til å utføre.
Artikkel 6
Dekompilering
1. Det skal ikkje krevjast løyve frå rettshavaren når
reproduksjon av koden og ei omsetjing av forma til koden i
medhald av artikkel 4 nr. 1 bokstav a) og b) er ein føresetnad
for å skaffe fram dei opplysningane som er naudsynte for å
oppnå driftskompatibilitet mellom eit sjølvstendig utvikla
datamaskinprogram og andre program, så framt dei følgjande
vilkåra er stetta:
a) handlingane vert utførte av lisenstakaren eller av ein annan
person som har rett til å nytte ein kopi av eit program, eller
på vegner av desse personane av ein person som har løyve
til dette,
b) dei opplysningane som er naudsynte for å oppnå drifts­
kompatibilitet, ikkje tidlegare har vore lett tilgjengelege for
dei personane som er nemnde i bokstav a), og
c) handlingane er avgrensa til dei delane av originalprogrammet
som er naudsynte for å oppnå driftskompatibilitet.
Nr. 58/175
Artikkel 7
Særskilte vernetiltak
1. Med atterhald for føresegnene i artikkel 4, 5 og 6 skal
medlemsstatane, i samsvar med den nasjonale lovgjevinga si,
gjere dei tiltaka som er naudsynte mot ein person som utfører
ei av dei følgjande handlingane:
a) alle former for omsetning av ein kopi av eit datamaskin­
program når personen veit eller har grunn til å tru at det
dreier seg om ein ulovleg kopi,
b) innehaving for kommersielle føremål av ein kopi av eit
datamaskinprogram når personen veit eller har grunn til å
tru at det dreier seg om ein ulovleg kopi,
c) alle former for omsetning eller innehaving for kommersielle
føremål av alle middel der det einaste føremålet er å gjere
det lettare på ulovleg vis å fjerne eller omgå tekniske
innretningar som kan ha vore nytta for å verne eit
datamaskinprogram.
2. Alle ulovlege kopiar av eit datamaskinprogram skal kunne
kverrsetjast i samsvar med lovgjevinga i den medlemsstaten
som det gjeld.
3. Medlemsstatane kan fastsetje at alle middel som er
nemnde i nr. 1 bokstav c), skal kverrsetjast.
2. Føresegnene i nr. 1 tillèt ikkje at opplysningar som er
skaffa fram i medhald av bruken av desse føresegnene,
Artikkel 8
a) vert nytta til andre føremål enn å gjere det sjølvstendig
utvikla datamaskinprogrammet driftskompatibelt,
b) vert gjevne vidare til tredjemann, bortsett frå når dette er
naudsynt for å gjere det sjølvstendig utvikla data­maskin­
programmet driftskompatibelt, eller
Vidareføring av andre lovføresegner
Føresegnene i dette direktivet skal ikkje røre ved andre lov­
føresegner, til dømes dei som gjeld patentrettar, varemerke,
illojal konkurranse, forretningsløyndommar, vern av halvleiar­
produkt eller avtalerett.
c) vert nytta til utvikling, produksjon eller marknadsføring
av eit datamaskinprogram med ei uttrykksform som i
vesentleg grad svarar til det opphavlege programmet, eller
vert nytta til andre handlingar som krenkjer opphavsretten.
Avtaleføresegner som er i strid med artikkel 6 eller med
dei unntaka som er fastsette i artikkel 5 nr. 2 og 3, skal vere
ugyldige.
3. I samsvar med føresegnene i Bern-konvensjonen om
vern av litterære og kunstnarlege verk skal føresegnene i
denne artikkelen ikkje tolkast slik at dei kan nyttast på ein
måte som gjer urimelege inngrep i dei legitime interessene
til rettshavaren, eller er i strid med ei normal utnytting av
datamaskinprogrammet.
Artikkel 9
Melding
Medlemsstatane skal sende Kommisjonen teksta til dei
internrettslege føresegnene som dei vedtek på det området som
dette direktivet omfattar.
Nr. 58/176
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
Artikkel 10
Oppheving
Direktiv 91/250/EØF, endra ved det direktivet som er ført opp i vedlegg I del A, vert oppheva utan at
det rører ved dei pliktene som medlemsstatane har med omsyn til fristane for innarbeiding i nasjonal
lovgjeving av dei direktiva som er førte opp i vedlegg I del B.
Tilvisingar til direktivet som vert oppheva, skal forståast som tilvisingar til dette direktivet og lesast slik
det er vist i jamføringstabellen i vedlegg II.
Artikkel 11
Iverksetjing
Dette direktivet tek til å gjelde 20. dagen etter at det er kunngjort i Tidend for Den europeiske unionen.
Artikkel 12
Adressatar
Dette direktivet er retta til medlemsstatane.
Utferda i Strasbourg, 23. april 2009.
For Europaparlamentet
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
P. NEČAS
President
______
Formann
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
DEL A
Oppheva direktiv med endringar
(nemnde i artikkel 10)
Rådsdirektiv 91/250/EØF
(TEF L 122 av 17.5.1991, s. 42)
Rådsdirektiv 93/98/EØF
(TEF L 290 av 24.11.1993, s. 9)
Berre artikkel 11 nr. 1
DEL B
Liste over fristar for innarbeiding i nasjonal lovgjeving
(nemnt i artikkel 10)
Direktiv
Frist for innarbeiding
91/250/EØF
31. desember 1992
93/98/EØF
30. juni 1995
Nr. 58/177
Nr. 58/178
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG II
Jamføringstabell
Direktiv 91/250/EØF
Dette direktivet
Artikkel 1 nr.1, 2 og 3
Artikkel 1 nr.1, 2 og 3
Artikkel 2 nr. 1 første punktumet
Artikkel 2 nr. 1 første leddet
Artikkel 2 nr. 1 andre punktumet
Artikkel 2 nr. 1 andre leddet
Artikkel 2 nr. 2 og 3
Artikkel 2 nr. 2 og 3
Artikkel 3
Artikkel 3
Artikkel 4, dei innleiande orda
Artikkel 4 nr. 1, dei innleiande orda
Artikkel 4 bokstav a)
Artikkel 4 nr. 1 bokstav a)
Artikkel 4 bokstav b)
Artikkel 4 nr. 1 bokstav b)
Artikkel 4 bokstav c) første punktumet
Artikkel 4 nr. 1 bokstav c)
Artikkel 4 bokstav c) andre punktumet
Artikkel 4 nr. 2
Artikkel 5, 6 og 7
Artikkel 5, 6 og 7
Artikkel 9 nr. 1 første punktumet
Artikkel 8 første leddet
Artikkel 9 nr. 1 andre punktumet
Artikkel 8 andre leddet
Artikkel 9 nr. 2
Artikkel 1 nr. 4
Artikkel 10 nr. 1
—
Artikkel 10 nr. 2
Artikkel 9
—
Artikkel 10
—
Artikkel 11
Artikkel 11
Artikkel 12
—
Vedlegg I
—
Vedlegg II
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
RÅDSDIREKTIV 2010/32/EU
Nr. 58/179
2015/EØS/58/25
av 10. mai 2010
om gjennomføring av rammeavtalen om forebygging av skader fra skarpe gjenstander i sykehus‑ og
helsesektoren inngått mellom HOSPEEM og EPSU (*)
RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR —
tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor bedre
kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i
samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel
5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med
forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel
går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig
for å nå disse målene.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte, særlig artikkel 155 nr. 2,
under henvisning til forslag fra Europakommisjonen og
ut fra følgende betraktninger:
1) Partene i arbeidslivet kan, i samsvar med artikkel 155
nr. 2 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte
(TEUV), i fellesskap anmode om at avtaler disse har
inngått på unionsplan i saker som omfattes av artikkel
153 i TEUV, blir gjennomført ved en rådsbeslutning etter
forslag fra Kommisjonen.
2) Ved brev av 17. november 2008 underrettet organisa­
sjonene til de europeiske partene i arbeidslivet,
HOSPEEM (arbeidsgiverorganisasjonen for den euro­
peiske syke­hus- og helsesektoren) og EPSU (den euro­
peiske føderasjonen for ansatte i offentlig sektor, en
europeisk fagforeningsorganisasjon), Kommisjonen om
sitt ønske om å innlede forhandlinger i samsvar med
artikkel 138 nr. 4 og artikkel 139 i traktaten om opprettelsen
av Det europeiske fellesskap (EF-traktaten)(1) med sikte
på å inngå en rammeavtale om forebygging av skader fra
skarpe gjenstander i sykehus‑ og helsesektoren.
3) De europeiske partene i arbeidslivet undertegnet
17. juli 2009 teksten til en rammeavtale om forebygging
av skader fra skarpe gjenstander i sykehus‑ og helse­
sektoren.
4) Ettersom målene for dette direktiv, som er å oppnå
et sikrest mulig arbeidsmiljø ved å forbygge skader
hos arbeids­takere som skyldes alle former for skarpe
gjenstander som benyttes i helsesektoren (herunder
kanyle­
stikk), og beskytte arbeidstakere som er utsatt
for risiko i sykehus‑ og helsesektoren, ikke kan nås i
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 134 av 1.6.2010, s. 66,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 41/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg XVIII (Helse og sikkerhet på
arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner), se EØStillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 50.
(1) Ny nummerering: Artikkel 154 nr. 4 og artikkel 155 i TEUV.
5) Kommisjonen tok ved utarbeidingen av sitt forslag til
direktiv hensyn til de undertegnende partenes representa­
tivitet, med hensyn til avtalens virkeområde, for
sykehus‑ og helsesektoren, deres mandat og lovligheten
av klausulene i rammeavtalen samt dens samsvar med
relevante bestemmelser om små og mellomstore bedrifter.
6)
Kommisjonen har underrettet Europaparlamentet og Den
europeiske økonomiske og sosiale komité om sitt forslag.
7)
Europaparlamentet vedtok 11. februar 2010 en resolusjon
om forslaget.
8) Formålet med rammeavtalen, som fastsatt i avtalens
klausul 1, er å bidra til å oppnå et av målene for
sosialpolitikken, nemlig bedring av arbeidsvilkårene.
9)
Klausul 11 tillater medlemsstatene og Fellesskapet (etter
1. desember 2009 erstattet med Unionen) å opprettholde
og innføre bestemmelser som er mer fordelaktige for
vern av arbeidstakere med hensyn til skader som skyldes
skarpe gjenstander som benyttes i helsesektoren.
10)Medlemsstatene bør fastsette sanksjoner som er
effektive, forholdsmessige og avskrekkende ved brudd
på forpliktelsene i dette direktiv.
Nr. 58/180
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
11) Medlemsstatene kan på felles anmodning fra partene i
arbeidslivet overlate gjennomføringen av dette direktiv til
disse, så lenge de treffer alle nødvendige tiltak for å sikre
at de til enhver tid kan garantere de resultater som dette
direktiv pålegger.
12) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om
bedre regelverksutforming(2) oppfordres medlemsstatene
til, for eget formål og i Unionens interesse, å utarbeide
og offentliggjøre egne tabeller som så langt det er
mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og
innarbeidingstiltakene —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
24.9.2015
sikre at partene i arbeidslivet har innført nødvendige tiltak
ved avtale innen 11. mai 2013. De skal umiddelbart underrette
Kommisjonen om dette.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 1
Artikkel 4
Dette direktiv gjennomfører rammeavtalen om forebygging
av skader fra skarpe gjenstander i sykehus‑ og helsesektoren,
inngått mellom de europeiske partene i arbeidslivet, HOSPEEM
og EPSU, 17. juli 2009, som fastsatt i vedlegget.
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 2
Artikkel 5
Medlemsstatene skal fastsette hvilke sanksjoner som får
anvendelse ved overtredelser av nasjonale bestemmelser
som er vedtatt i henhold til dette direktiv. Sanksjonene skal
være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke
avskrekkende.
Artikkel 3
1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter
som er nødvendige for å overholde dette direktiv, eller skal
(2) EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1.
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 10. mai 2010.
For Rådet
Á. GONZÁLEZ-SINDE REIG
President
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG
RAMMEAVTALE OM FOREBYGGING AV SKADER FRA SKARPE GJENSTANDER I SYKEHUS‑ OG
HELSESEKTOREN
Innledning
1. Helse og sikkerhet på arbeidsplassen er en sak som burde være viktig for alle i sykehus‑ og helsesektoren. Når det
treffes tiltak for å forebygge og verne arbeidstakere mot unødvendige skader og dette gjennomføres på en ordentlig
måte, vil dette ha en positiv virkning på ressurser.
2. Helse og sikkerhet for arbeidstakere er av største viktighet og er nært knyttet til pasientenes helse. Dette ligger til
grunn for kvaliteten på omsorgen.
3. Prosessen i forbindelse med fastsettelsen av retningslinjer og gjennomføringen av disse når det gjelder skarpe
gjenstander som benyttes i helsesektoren, bør være resultatet av en dialog mellom partene i arbeidslivet.
4. HOSPEEM (arbeidsgiverorganisasjonen for den europeiske sykehus- og helsesektoren) og EPSU (den europeiske
føderasjonen for ansatte i offentlig sektor), de anerkjente europeiske partene i arbeidslivet i sykehus‑ og helse­
sektoren, har avtalt følgende:
Generelt
1. Under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 138 og 139 nr. 2(3),
2. under henvisning til rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes
sikkerhet og helse på arbeidsplassen(4),
3. under henvisning til rådsdirektiv 89/655/EØF av 30. november 1989 om minimumskrav til sikkerhet og helse i
forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet(5),
4. under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/54/EF av 18. september 2000 om vern av arbeidstakerne
mot fare ved å være utsatt for biologiske agenser på arbeidsplassen(6),
5. under henvisning til fellesskapsstrategien for helse og sikkerhet på arbeidsplassen 2007-2012(7),
6. under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/14/EF av 11. mars 2002 om fastsettelse av en generell
ramme for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere i Det europeiske fellesskap(8),
7. under henvisning til europaparlamentsresolusjon av 6. juli 2006 om vern av europeiske helsearbeidere mot
infeksjoner som overføres gjennom blod ved nålestikk (2006/2015(INI)),
8. under henvisning til første og andre trinn av Europakommisjonens samråd om vern av europeiske helsearbeidere
mot infeksjoner som overføres gjennom blod ved nålestikk,
9. under henvisning til resultatene av EPSU og HOSPEEMs tekniske seminar om nålestikkskader 7. februar 2008,
10. under henvisning til prioriteringen av generelle prinsipper for forebygging fastsatt i artikkel 6 i direktiv 89/391/EØF
samt de forbyggende tiltakene som er definert i artikkel 3, 5 og 6 i direktiv 2000/54/EF,
11. under henvisning til ILO/WHOs felles retningslinjer om helsetjenester og HIV/AIDS og til ILO/WHOs felles
retningslinjer om posteksponeringsprofylakse for å hindre HIV-infeksjon,
12. med full respekt for eksisterende nasjonal lovgivning og tariffavtaler og ut fra følgende betraktninger:
13. Det er nødvendig å treffe tiltak for å vurdere omfanget av skader som skyldes skarpe gjenstander i sykehus‑ og
helsesektoren, ettersom vitenskapelig dokumentasjon viser at forebyggende tiltak og vernetiltak i betydelig grad
kan redusere forekomsten av ulykker og infeksjoner.
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
(8)
Ny nummerering: Artikkel 154 og artikkel 155 nr. 2 i TEUV.
EFT L 183 av 29.6.1989, s. 1.
EFT L 393 av 30.12.1990, s. 13. Nevnte direktiv er senere kodifisert til direktiv 2009/104/EF (EUT L 260 av 3.10.2009, s. 5).
EFT L 262 av 17.10.2000, s. 21.
KOM(2007) 62 endelig utgave av 21.2.2007.
EFT L 80 av 23.3.2002, s. 29.
Nr. 58/181
Nr. 58/182
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
14. En fullstendig risikovurdering er en forutsetning for å kunne treffe hensiktsmessige tiltak for å forebygge skader og
infeksjoner.
15. Arbeidsgivere og arbeidstakerrepresentanter med ansvar for helse og sikkerhet må samarbeide om å forebygge og
verne arbeidstakere mot skader og infeksjoner fra skarpe gjenstander som benyttes i helsesektoren.
16. Skader fra skarpe gjenstander gjelder i hovedsak helsearbeidere, men ikke bare disse.
17. Studenter som gjennomgår klinisk opplæring som en del av sin utdanning, anses ikke som arbeidstakere i henhold
til denne avtale, men de bør omfattes av de forebyggende tiltakene og vernetiltakene som slås fast i denne avtale,
idet ansvaret reguleres i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis.
Klausul 1: Formål
Formålet med denne rammeavtalen er å
–
oppnå et tryggest mulig arbeidsmiljø,
–
forbygge skader hos arbeidstakere som skyldes alle slags skarpe gjenstander som benyttes i helsesektoren
(herunder stikk fra kanyler),
–
beskytte de arbeidstakere som er utsatt for risiko,
–
opprette en integrert tilnærmingsmåte som fastsetter prinsipper for risikovurdering, risikoforebygging, opplæring,
informasjon, bevisstgjøring og overvåking,
–
innføre framgangsmåter for reaksjoner og oppfølging.
Klausul 2: Virkeområde
Denne avtale får anvendelse på alle arbeidstakere i sykehus‑ og helsesektoren og alle som er underlagt arbeidsgivernes
ledelse og tilsyn. Arbeidsgivere bør bestrebe seg på å sikre at underleverandører følger bestemmelsene i denne avtale.
Klausul 3: Definisjoner
I denne avtale menes med:
1. «arbeidstakere» alle personer som er ansatt av en arbeidsgiver, herunder praktikanter og lærlinger, i direkte
tilknyttede tjenester og aktiviteter i sykehus‑ og helsesektoren. Arbeidstakere som er ansatt i midlertidige
arbeidsforhold i henhold til rådsdirektiv 91/383/EØF om utfylling av de tiltak som forbedrer sikkerheten og helsen
på arbeidsplassen for arbeidstakere som har et tidsbegrenset eller midlertidig arbeidsforhold(9), faller inn under
virkeområdet til avtalen,
2. «arbeidsplasser som avtalen gjelder» helseorganisasjoner/‑tjenester i offentlig og privat sektor og alle andre steder
der helsetjenester/‑aktiviteter blir utført og levert og er underlagt arbeidsgivers ledelse og tilsyn,
3. «arbeidsgivere» fysiske/juridiske personer/organisasjoner som ansetter arbeidstakere. De er ansvarlige for å lede,
organisere og levere helsetjenester og direkte tilknyttede tjenester/aktiviteter levert/utført av arbeidstakere,
4. «skarpe gjenstander» objekter eller instrumenter som er nødvendige for å kunne utøve særlig helsevirksomhet, og
som kan skjære, stikke, forårsake skade og/eller infeksjon. Skarpe gjenstander anses som arbeidsutstyr i henhold til
direktiv 89/655/EØF om arbeidsutstyr,
5. «prioritering av tiltak» en prioritering i henhold til tiltakenes effektivitet når det gjelder å unngå, fjerne og redusere
risiko som definert i artikkel 6 i direktiv 89/391/EØF og artikkel 3, 5 og 6 i direktiv 2000/54/EF,
6. «særlige forebyggende tiltak» tiltak som er truffet for å forebygge skade og/eller overføring av infeksjon i levering
av direkte tilknyttede tjenester og aktiviteter i sykehus‑ og helsesektoren, herunder bruken av det sikreste utstyret
som er nødvendig, basert på risikovurderingen og sikre håndteringsmetoder ved disponering av skarpe gjenstander
som benyttes i helsesektoren,
7. «arbeidstakerrepresentanter» personer som er valgt, utnevnt eller utpekt i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller
praksis til å representere arbeidstakere.
(9) EFT L 206 av 29.7.1991, s. 19.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
8. Arbeidstakerrepresentanter med ansvar for helse og sikkerhet er definert i samsvar med artikkel 3 bokstav c) i
direktiv 89/391/EØF som personer som er valgt, utnevnt eller utpekt i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller
praksis til å representere arbeidstakerne i saker som angår vern på arbeidsplassen av deres sikkerhet og helse,
9. «underleverandør» enhver person som treffer tiltak i direkte tilknyttede tjenester og aktiviteter i sykehus‑ og
helsesektoren innenfor rammen av arbeidsavtalen inngått med arbeidsgiveren.
Klausul 4: Prinsipper
1. En arbeidsstyrke i helsetjenesten som er godt opplært, har tilstrekkelige ressurser og er sikker, er svært viktig for
å forebygge risikoen for skader og infeksjoner som skyldes skarpe gjenstander som benyttes i denne sektoren. Å
forebygge eksponering er en nøkkelstrategi for å fjerne og minske risikoen for å pådra seg skader eller infeksjoner
i forbindelse med utføring av arbeid.
2. Rollen til helse‑ og sikkerhetsrepresentanter er nøkkelen når det gjelder risikoforebygging og vern.
3. Arbeidsgiveren har plikt til å sikre arbeidstakernes sikkerhet og helse i alle saker knyttet til arbeidet, herunder
psykososiale faktorer og arbeidets organisering.
4. Det skal være den enkelte arbeidstakers ansvar så langt det er mulig å ha omsorg for egen sikkerhet og helse samt
sikkerheten og helsen til andre personer som påvirkes av arbeidstakerens handlinger på arbeidsplassen, i samsvar
med den opplæring og de instrukser de er gitt av sin arbeidsgiver.
5. Arbeidsgiveren skal utvikle et miljø der arbeidstakere og deres representanter deltar i utviklingen av retningslinjer
og praksis som angår helse og sikkerhet.
6. Prinsippet i de følgende særlige forebyggende tiltakene i klausul 5‑10 i denne avtalen betyr at det aldri skal
forutsettes at det ikke foreligger risiko. Prioriteringen av allmenne prinsipper for forebygging i samsvar med
artikkel 6 i direktiv 89/391/EØF og artikkel 3, 5 og 6 i direktiv 2000/54/EF får anvendelse.
7. Arbeidsgivere og arbeidstakerrepresentanter skal arbeide sammen på egnet nivå for å fjerne og forebygge risiko,
verne arbeidstakeres helse og sikkerhet og skape et sikkert arbeidsmiljø, herunder samråd om valg og bruk av sikkert
utstyr, idet det identifiseres hvordan opplærings‑, informasjons‑ og bevisstgjøringsprosesser best kan utføres.
8. Tiltak må treffes gjennom en prosess av informasjon og samråd, i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller
tariffavtaler.
9. Effektive bevisstgjøringstiltak medfører felles forpliktelser for arbeidsgivere, arbeidstakere og deres representanter.
10. For å oppnå en sikrest mulig arbeidsplass er det avgjørende med en kombinasjon av tiltak som gjelder planlegging,
bevisstgjøring, informasjon, opplæring, forebygging og overvåking.
11. Det bør arbeides for å fremme en kultur som ikke pålegger skyld. Framgangsmåter for rapportering av hendelser bør
sette fokus på faktorer i systemet heller enn individuelle feil. Systematisk rapportering må anses som en akseptabel
framgangsmåte.
Klausul 5: Risikovurdering
1. Framgangsmåter for risikovurdering skal utføres i samsvar med artikkel 3 og 6 i direktiv 2000/54/EF og artikkel 6
og 9 i direktiv 89/391/EØF.
2. Risikovurderingen skal omfatte fastsettelse av eksponering, herunder en forståelse av viktigheten av et godt
organisert arbeidsmiljø med tilstrekkelige ressurser, og skal omfatte alle situasjoner der det forekommer skade,
blod eller andre potensielt smittefarlige materialer.
3. Risikovurderinger skal ta hensyn til teknologi, organisering av arbeidet, arbeidsforhold, kvalifikasjonsnivå, faktorer
tilknyttet det psykososiale arbeidsmiljøet og virkningen av faktorer knyttet til arbeidsmiljøet. Dette vil føre til
–
identifisering av hvordan eksponering kan fjernes,
–
vurdering av mulige alternative systemer.
Klausul 6: Fjerning, forebygging og vern
1. Dersom resultatene av risikovurderingen viser risiko for skader fra skarpe gjenstander og/eller for infeksjon, skal
arbeidstakeres eksponering for dette fjernes ved å treffe følgende tiltak, uten hensyn til deres innbyrdes rekkefølge:
–
Spesifisering og gjennomføring av sikre framgangsmåter for bruk og disponering av skarpe gjenstander som
benyttes i helsesektoren, og av forurenset avfall. Disse framgangsmåtene skal revurderes jevnlig og utgjøre en
integrert del av tiltakene til informasjon og opplæring av arbeidstakere som omhandlet i klausul 8.
Nr. 58/183
Nr. 58/184
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
Fjerning av unødvendig bruk av skarpe gjenstander ved å gjennomføre endringer i praksis og på grunnlag av
resultatene av risikovurderingen, idet det benyttes medisinsk utstyr med innebygde beskyttelsesmekanismer.
–
Praksisen med å sette beskyttelseshylser tilbake på kanyler etter bruk skal forbys med umiddelbar virkning.
2. Idet det tas hensyn til aktiviteten og risikovurderingen skal eksponeringsrisikoen reduseres til et så lavt nivå som
nødvendig for i tilstrekkelig grad å verne berørte arbeidstakeres sikkerhet og helse. Følgende tiltak skal anvendes i
lys av resultatene av risikovurderingen:
–
Effektive framgangsmåter for disponering skal på plass, og tydelig merkede og teknisk sikre beholdere for
håndtering av skarpe gjenstander og injeksjonsutstyr for engangsbruk skal plasseres så nært som mulig til de
vurderte områdene der skarpe gjenstander blir benyttet eller finnes.
–
Forebygging av risiko for infeksjoner ved å gjennomføre sikre arbeidssystemer, ved
a) utvikling av sammenhengende generelle retningslinjer for forebygging, som omfatter teknologi,
organisering av arbeidet, arbeidsforhold, faktorer tilknyttet det psykososiale arbeidsmiljøet og virkningen
av faktorer knyttet til arbeidsmiljøet,
b)opplæring,
c) at det utføres prosedyrer for helseovervåking, i samsvar med artikkel 14 i direktiv 2000/54/EF.
–
Anvendelse av personlig verneutstyr.
3. Dersom vurderingen omhandlet i klausul 5 viser at det foreligger en risiko for arbeidstakeres sikkerhet og helse på
grunn av deres eksponering for biologiske agenser som det finnes effektive vaksiner mot, skal arbeidstakere tilbys
vaksinering.
4. Vaksinering og om nødvendig gjenvaksinering skal uføres i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller praksis,
herunder fastsettelsen av typen vaksiner.
–
Arbeidstakere skal informeres om fordelene og ulempene ved både vaksinering og ikke-vaksinering.
–
Vaksinering skal tilbys gratis til alle arbeidstakere og studenter som yter helsetjenester og tilknyttede aktiviteter
på arbeidsplassen.
Klausul 7: Informasjon og bevisstgjøring
Ettersom skarpe gjenstander anses som arbeidsutstyr i henhold til direktiv 89/655/EØF(10), skal arbeidsgiveren, i tillegg
til informasjon og skriftlige instrukser til arbeidstakere som angitt i artikkel 6 i direktiv 89/655/EØF, treffe følgende
relevante tiltak:
–
belyse de ulike formene for risiko,
–
gi veiledning om eksisterende lovgivning,
–
fremme god praksis i forbindelse med forebygging og registrering av hendelser/ulykker,
–
øke bevisstheten ved å utvikle aktiviteter og informasjonsmateriell sammen med representative fagforeninger og/
eller arbeidstakerrepresentanter,
–
sørge for informasjon om tilgjengelige støtteprogrammer.
Klausul 8: Opplæring
I tillegg til tiltak fastsatt i artikkel 9 i direktiv 2000/54/EF skal det tilbys egnet opplæring i prinsipper og framgangsmåter
i forbindelse med skader som skyldes skarpe gjenstander, herunder
–
korrekt bruk av medisinsk utstyr med innebygde mekanismer for vern mot skarpe gjenstander,
–
innføring i arbeidet for alt nytt og midlertidig personale,
–
risiko i forbindelse med eksponering for blod og kroppsvæsker,
–
forebyggende tiltak inkludert standard forholdsregler, sikre arbeidssystemer, prosedyrer for korrekt bruk og
disponering samt betydningen av immunisering, i samsvar med prosedyrene på arbeidsplassen,
–
framgangsmåter for rapportering, reaksjoner og overvåking samt betydningen av disse,
–
tiltak som skal treffes ved skader.
(10) Nevnte direktiv er senere kodifisert til direktiv 2009/104/EF.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Arbeidsgivere skal organisere og gi opplæring som er obligatorisk for arbeidstakere. Arbeidsgivere skal gi fri til
arbeidstakere som må gjennomgå opplæring. Denne opplæringen skal gjøres tilgjengelig med jevne mellomrom, idet
det tas hensyn til resultatene av overvåking, modernisering og forbedringer.
Klausul 9: Rapportering
1. Dette omfatter revisjon av framgangsmåtene for rapportering i samarbeid med helse- og sikkerhetsrepresentanter
og/eller egnede arbeidsgivere/arbeidstakerrepresentanter. Rapporteringsordningene bør omfatte lokale, nasjonale
og europeiske systemer.
2. Arbeidstakere skal umiddelbart rapportere alle ulykker eller hendelser som gjelder skarpe gjenstander, til
arbeidsgiverne og/eller til ansvarlig person, og/eller til den person som har ansvar for sikkerhet og helse på
arbeidsplassen.
Klausul 10: Reaksjon og oppfølging
Prinsipper og framgangsmåter skal være på plass når det skjer en ulykke med skarpe gjenstander. Alle arbeidstakere
skal gjøres oppmerksom på disse prinsippene og framgangsmåtene. Disse bør, der dette er relevant, være i samsvar med
europeisk og nasjonal/regional lovgivning og med tariffavtaler.
Særlig skal følgende tiltak treffes:
–
Arbeidsgiveren skal treffe umiddelbare tiltak for å ta vare på den skadede arbeidstakeren, inkludert post­ekspo­
neringsprofylakse og nødvendige medisinske undersøkelser der medisinske grunner indikerer dette, samt hensikts­
messig helsetilsyn i samsvar med klausul 6 nr. 2 bokstav c).
–
Arbeidsgiveren skal undersøke årsakene til og omstendighetene omkring ulykken/hendelsen og registrere dette,
og om nødvendig treffe nødvendige tiltak. Arbeidstakeren skal i rett tid gi relevant informasjon for å utfylle
detaljopplysningene omkring ulykken eller hendelsen.
–
Arbeidsgiveren skal i tilfelle av skade vurdere følgende tiltak, inkludert eventuell rådgivning for arbeidstakere og
garantert medisinsk behandling. Rehabilitering, fortsatt ansettelse og tilgang til kompensasjon skal være i samsvar
med nasjonale og/eller sektorielle avtaler eller lovgivning.
Fortrolighet ved skader, diagnose og behandling er av største viktighet og må respekteres.
Klausul 11: Gjennomføring
Denne avtale skal ikke berøre eksisterende, framtidige nasjonale bestemmelser og fellesskapsbestemmelser(11) som er
mer gunstige for arbeidstakeres vern ved skader som skyldes skarpe gjenstander som benyttes i helsesektoren.
De undertegnende partene anmoder Kommisjonen om å oversende denne rammeavtalen til Rådet for en beslutning, for
å gjøre denne avtalen bindende i medlemsstatene i Den europeiske union.
Dersom den gjennomføres ved en rådsbeslutning, på europeiske plan og uten at det berører den respektive rollen til
Kommisjonen, nasjonale domstoler og De europeiske fellesskaps domstol, kan tolkningen av denne avtale overføres av
Kommisjonen til de undertegnende partene, som vil avgi sine uttalelser.
De undertegnende partene skal gjennomgå anvendelsen av denne avtale fem år etter tidspunktet for Rådets beslutning
dersom en av partene i avtalen anmoder om dette.
Brussel, 17. juli 2009.
For EPSU
Karen JENNINGS
For HOSPEEM
Godfrey PERERA
(11) «Fellesskapet» erstattes etter 1. desember 2009 med «Unionen».
Nr. 58/185
Nr. 58/186
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2015/EØS/58/26
KOMMISJONSVEDTAK
av 8. juni 2009
om nærmere tolkning av de former for luftfartsvirksomhet som er oppført i vedlegg I til
europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF
(meddelt under nummer K(2009) 4293)
(2009/450/EF) (*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
4) Tolkningen av luftfartsvirksomhet i dette vedtak bør
anvendes i samsvar med kommisjonsvedtak av 18. juli
2007 om fastsettelse av retningslinjer for overvåking
og rapportering av utslipp av klimagasser i henhold til
europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF(5).
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
2003/87/EF av 13. oktober 2003 om opprettelse av en ordning
for handel med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet
og om endring av rådsdirektiv 96/61/EF(1), særlig artikkel 3b,
5) Tolkningen av forpliktelser til å yte offentlig tjeneste
bør anvendes i samsvar med europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 1008/2008 av 24. september
2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet
(omarbeiding)(6).
og ut fra følgende betraktninger:
1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/101/EF av
19. november 2008 om endring av direktiv 2003/87/EF slik
at luftfartsvirksomhet omfattes av ordningen for handel
med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet(2)
inkluderte luftfartsvirksomhet i ordningen for handel med
utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet.
2)
3)
Definisjonen av luftfartsvirksomhet og særlig unn­
takene i vedlegg I til direktiv 2003/87/EF bygger hoved­
sakelig på unntakene i kommisjonsforordning (EF)
nr. 1794/2006 av 6. desember 2006 om fastsettelse av en
felles avgiftsordning for flysikringstjenester(3), og disse
er forenlige med unntakene i Eurocontrols system for
underveisavgifter.
Tillegg 2 til framgangsmåtene for flysikringsjenester –
lufttrafikkstyring (Procedures for Air Navigation Services
— Air Traffic Management) vedtatt av Den internasjonale
organisasjon for sivil luftfart (ICAO)(4) inneholder
ICAOs standardiserte skjema for beskrivelse av reiseplan
og instruksjoner for utfyllingen av dette skjemaet.
Reiseplanene kan benyttes til å identifisere de flygingene
som omfattes av fellesskapsordningens virkeområde.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 149 av 12.6.2009, s. 69,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 43/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 52.
(1) EUT L 275 av 25.10.2003, s. 32.
(2) EUT L 8 av 13.1.2009, s. 3.
(3) EUT L 341 av 7.12.2006, s. 3.
(4) PANS-ATM, Doc 4444.
6)
Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse
fra Komiteen for klimaendringer omhandlet i artikkel 23
i direktiv 2003/87/EF —
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
Den nærmere tolkningen av formene for luftfartsvirksomhet i
vedlegg I til direktiv 2003/87/EF er oppført i vedlegget til dette
vedtak.
Artikkel 2
Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 8. juni 2009.
For Kommisjonen
Stavros DIMAS
Medlem av Kommisjonen
(5) EUT L 229 av 31.8.2007, s. 1.
(6) EUT L 293 av 31.10.2008, s. 3.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG
Retningslinjer for nærmere tolkning av de former for luftfartsvirksomhet som er oppført i vedlegg I til direktiv
2003/87/EF
1.
DEFINISJON AV LUFTFARTSVIRKSOMHET
1. Med «flyging» menes en flystrekning som består av én flyging eller en serie flyginger som innledes og
avsluttes på luftfartøyets oppstillingsplass.
2. Med «flyplass» menes et nærmere definert område på land eller vann, herunder bygninger, anlegg og
utstyr, som helt eller delvis er beregnet på å brukes ved et luftfartøys ankomst, avgang og bevegelse på
bakken.
3. Dersom luftfartøyoperatører utfører en form for luftfartsvirksomhet som er oppført i vedlegg I til
direktiv 2003/87/EF, omfattes de av fellesskapsordningen uavhengig av om de er oppført på listen over
luftfartøyoperatører offentliggjort av Kommisjonen i henhold til artikkel 18a nr. 3 i direktiv 2003/87/EF
eller ikke.
2.
TOLKNINGER AV UNNTAKENE
4. Under virksomhetskategorien «Luftfart» er det i vedlegg I til direktiv 2003/87/EF oppført hvilke type
flyginger som er unntatt fra fellesskapsordningen.
2.1.
Unntak etter bokstav a)
5. Dette unntaket skal tolkes utelukkende i henhold til flygingens formål.
6. Med nærmeste familie menes bare ektefelle eller partner som likestilles med ektefelle, samt barn og
foreldre.
7. Med regjeringsministre menes medlemmer av regjeringen som er oppført i den berørte statens nasjonale
kunngjøringsblad. Medlemmer i regionale eller lokale regjeringer i en stat er ikke kvalifisert for unntak
etter denne bokstav.
8. Med et offisielt oppdrag menes et oppdrag der den berørte person opptrer i embeds medfør.
9. Flyginger for å posisjonere eller transportere et luftfartøy omfattes ikke av dette unntaket.
10. Flyginger som Eurocontrols underveisavgiftskontor (Eurocontrol´s Central Route Charges Office –
CRCO) har identifisert som unntatt fra underveisavgifter (heretter kalt CRCO-unntakskode), og som er
tildelt unntakskoden «S», antas å være flyginger som utføres bare for å transportere en regjerende monark
på offisielt oppdrag og dennes nærmeste familie, statsoverhoder og regjeringssjefer, når dette formål
framgår av den aktuelle statusindikatoren i reiseplanen.
2.2.
Unntak etter bokstav b)
2.2.1.
Militære flyginger
11. Militære flyginger er flyginger som direkte er knyttet til utføringen av militær virksomhet.
12. Militære flyginger som utføres av sivilt registrerte luftfartøyer, er ikke omfattet av dette unntaket.
Tilsvarende er sivile flyginger som utføres av militære luftfartøyer, ikke unntatt etter bokstav b).
13. Flyginger med CRCO-unntakskode «M» eller «X» antas å være unntatte militære flyginger.
2.2.2.
Toll- og politiflyginger
14. Toll- og politiflyginger er unntatt, uansett om de utføres av sivilt registrerte eller militære luftfartøyer.
15. Flyginger med CRCO-unntakskode «P» antas å være unntatte toll- eller politiflyginger.
2.3.
Unntak etter bokstav c)
16. I forbindelse med de flygingskategoriene som er nevnt nedenfor, unntas flyginger for å posisjonere og
transportere fly samt flyginger som utelukkende frakter utstyr og personell direkte involvert i ytingen
av tilknyttede tjenester. Videre skiller ikke disse unntakene mellom flyginger som utføres ved bruk av
offentlige og private ressurser.
Nr. 58/187
Nr. 58/188
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2.3.1.
Lete- og redningsflyginger
17. Med lete- og redningsflyginger menes flyginger som tilbyr lete- og redningstjenester. Lete- og rednings­
tjenester omfatter overvåkning, kommunikasjon og samordning i forbindelse med nødsituasjoner samt
lete- og redningsfunksjoner, førstehjelp eller transport av skadde eller syke, som utføres ved bruk av
offentlige og private ressurser, og som omfatter medvirkning fra luftfartøyer, fartøyer og andre kjøretøyer
og anlegg.
18. Flyginger med CRCO-unntakskode «R» og flyginger som identifiseres med STR/SAR i felt 18 i reise­
planen, forutsettes å være unntatte lete- og redningsflyvinger.
2.3.2.
Brannslokkingsflyginger
19. Brannslokkingsflyginger er flyginger som utføres med det ene formål å yte brannslokkingstjeneste fra
luften, dvs. anvendelse av luftfartøyer og andre luftbårne ressurser til brannslokking.
20. Flyginger som er identifisert med STS/FFR i felt 18 i reiseplanen, antas å være unntatte brann­slokkings­
flyginger.
2.3.3.
Humanitære flyginger
21. Humanitære flyginger er flyginger som utelukkende foretas som ledd i humanitære formål, og som
transporterer nødhjelpspersonale og –forsyninger som matvarer, klær, midlertidig ly, medisiner og andre
artikler under eller etter en katastrofe, og flyginger for å evakuere personer fra et sted der deres liv eller
helse trues av nevnte nødsituasjon eller katastrofe, til et trygt sted i samme stat eller en annen stat som
tilbyr seg å ta imot disse personene.
22. Flyginger med CRCO-unntakskode «H» og flyginger som identifiseres med STS/HUM i felt 18 i
reiseplanen, forutsettes å være unntatte humanitære flyginger.
2.3.4.
Ambulanseflyginger
23. Ambulanseflyginger er flyginger med det ene formål å lette legebistand i forbindelse med nødsituasjoner
der øyeblikkelig og hurtig transport er avgjørende, ved å transportere medisinsk personale og medisinske
forsyninger, herunder utstyr, blod, organer og legemidler, samt syke eller skadde personer og andre direkte
berørte personer.
24. Flyginger som er identifisert med STS/MEDEVAC eller STS/HOSP i felt 18 i reiseplanen, antas å være
unntatte ambulanseflyginger.
2.4.
Unntak etter bokstav f)
25. Flyginger med CRCO-unntakskode «T» og flyginger som identifiseres med RMK/Treningsflyging i felt 18
i reiseplanen, antas å være unntatt i henhold til bokstav f).
2.5.
Unntak etter bokstav g)
26. I forbindelse med flygingskategoriene omhandlet nedenfor omfattes ikke flyginger for å posisjonere eller
transportere luftfartøyet.
2.5.1.
Flyginger som utføres utelukkende for vitenskapelige formål
27.I denne kategorien unntas flyginger som utelukkende skal brukes til å utføre vitenskapelig forskning.
Den vitenskapelige forskningen må utføres helt eller delvis under flygingen for at unntaket skal gjelde.
Transport av vitenskapsfolk og forskningsutstyr er ikke i seg selv nok til at flygingen unntas.
2.5.2.
Flyginger som gjennomføres utelukkende for kontroll, prøving eller sertifisering av luftfartøyer eller utstyr om
bord eller på bakken.
28. Flyginger med CRCO-unntakskode «N» og flyginger identifisert med STS/FLTCK i felt 18 i reiseplanen
antas å være unntatt etter bokstav g).
2.6.
Unntak etter bokstav i) (flyginger som foretas innenfor rammen av forpliktelser til å yte offentlige tjenester)
29. Unntak for flyginger som foretas innenfor rammen av forpliktelser til å yte offentlige tjenester (PSO) som
omfatter de mest fjerntliggende regioner, skal utelukkende gjelde de regioner som er oppført i EF-traktatens
artikkel 299 nr. 2, og omfatter bare PSO-flyginger innenfor én fjerntliggende region eller flyginger mellom
to fjerntliggende regioner.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2.7.
Unntak etter bokstav j) («de minimis»-regelen)
30. Alle kommersielle lufttransportoperatører må inneha et godkjenningssertifikat (AOC) i henhold til
del I i vedlegg 6 til Chicago-konvensjonen. Operatører uten et slik sertifikat er ikke «kommersielle
luftransportoperatører».
31. For anvendelsen av «de minimis»-regelen er kriteriet for å være kommersiell knyttet til operatøren og
ikke til de aktuelle flygingene. Det innebærer at flyginger som utføres av en kommersiell operatør skal tas
i betraktning når det avgjøres om en operatør ligger over eller under tersklene for unntak, selv om disse
flygingene ikke foretas mot vederlag.
32. Når det avgjøres om en luftfartøyoperatør ligger over eller under tersklene for unntak etter «de minimis»regelen, skal det bare tas hensyn til flyginger som starter fra eller ankommer til en flyplass på territoriet til
en medlemsstat der traktaten får anvendelse. Det skal for samme formål ikke tas hensyn til flyginger som
er unntatt etter bokstav a)–j).
33. Flyginger som utføres av en kommersiell flyfartøyoperatør med færre enn 243 flyginger per periode
i tre påfølgende firemånedersperioder unntas. Firemånedersperiodene er januar til april, mai til
august og september til desember. Den lokale avgangstiden for flygingen er avgjørende for hvilken
firemånedersperiode som skal tas i betraktning ved avgjørelsen om hvorvidt en flyfartøyoperatør ligger
over eller under tersklene for unntak etter «de minimis»-regelen.
34. En kommersiell operatør som foretar 243 flyginger eller mer per periode, omfattes av fellesskapsordningen
for hele det kalenderåret da terskelen på 243 flyginger nås eller overskrides.
35. En kommersiell operatør som foretar flyginger som resulterer i et samlet årlig utslipp på 10 000 tonn eller
høyere per år, omfattes av fellesskapsordningen for det kalenderåret terskelen på 10 000 tonn nås eller
overskrides.
________________
Nr. 58/189
Nr. 58/190
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2015/EØS/58/27
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 821/2010
av 17. september 2010
om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 808/2004 om
fellesskapsstatistikk over informasjonssamfunnet (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 808/2004 av 21. april 2004 om fellesskapsstatistikk over
informasjonssamfunnet(1), særlig artikkel 8, og
3) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Komiteen for det europeiske statistikk­
system —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
ut fra følgende betraktninger:
1) Ved forordning (EF) nr. 808/2004 ble det opprettet en
felles ramme for systematisk utarbeiding av europeisk
statistikk over informasjonssamfunnet.
2)
er omhandlet i artikkel 3 og 4 i nevnte forordning, og
fristene for oversending av dataene.
I henhold til artikkel 8 nr. 1 i forordning (EF) nr. 808/2004
skal det treffes gjennomføringstiltak som fastsetter hvilke
data som skal oversendes for å utarbeide statistikken som
Dataene som skal oversendes slik at det kan utarbeides
europeisk statistikk over informasjonssamfunnet i henhold til
artikkel 3 nr. 2 og artikkel 4 i forordning (EF) nr. 808/2004, er
angitt i vedlegg I og II til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 17. september 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 246 av 18.9.2010, s. 1,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 44/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 53.
(1)EUT L 143 av 30.4.2004, s. 49.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
Modul 1: Foretakene og informasjonssamfunnet
1. EMNER OG DERES KJENNETEGN
a) Følgende emner, som er valgt ut fra listen i vedlegg I til forordning (EF) nr. 808/2004, skal behandles for
referanseåret 2011:
–
IKT-systemer og bruken av disse i foretakene,
–
bruken av Internett og andre elektroniske nett i foretakene,
–e-handel,
–
e-forretningsdrift og organisatoriske aspekter,
–
foretakenes bruk av IKT til utveksling av opplysninger og tjenester med offentlig forvaltning (e-forvaltning),
–
bruken av IKT og dens innvirkning på miljøet (grønn IKT),
–
hindringer for å ta i bruk IKT, Internett og andre elektroniske nett, e-handel og e-forretningsdrift.
b) Følgende kjennetegn skal samles inn for foretakene:
IKT-systemer og bruken av disse i foretakene
Kjennetegn som skal samles inn for alle foretak:
–
bruk av datamaskiner.
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som bruker datamaskiner:
–
ansatte som bruker datamaskin minst én gang i uken (frivillig),
–
bruk av programvare med åpen kildekode: operativsystemer (frivillig),
–
bruk av programvare med åpen kildekode: nettleserprogramvare (frivillig),
–
bruk av programvare med åpen kildekode: kontorprogramvare (frivillig),
–
bruk av programvare med åpen kildekode: webtjenerprogramvare (frivillig),
–
bruk av programvare med åpen kildekode: ERP-programvare (programvare for ressursplanlegging i foretak)
eller CRM-programvare (programvare for kundeoppfølging) for automatisering av forretningsprosesser
(frivillig),
–
bruk av programvare med åpen kildekode: annet (frivillig),
–
elektronisk tilgang til personaladministrative tjenester,
–
bruk av RFID-teknologi.
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som bruker RFID:
–
bruk av RFID til personidentifikasjon eller adgangskontroll,
–
bruk av RFID som et ledd i produksjons- og tjenesteytingsprosesser,
–
bruk av RFID til produktidentifikasjon etter salg.
Bruken av Internett og andre elektroniske nett i foretakene
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som bruker datamaskiner:
–
tilgang til Internett.
Nr. 58/191
Nr. 58/192
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som har tilgang til Internett:
–
ansatte som bruker datamaskin koplet til Internett minst én gang i uken (frivillig),
–
Internett-tilkopling: tradisjonelt modem eller ISDN,
–
Internett-tilkopling: DSL,
–
Internett-tilkopling: annen fast Internett-tilkopling,
–
Internett-tilkopling: mobil bredbåndstilkopling,
–
Internett-tilkopling: mobil bredbåndstilkopling via håndsett som minst har 3G-teknologi (frivillig),
– Internett-tilkopling: mobil bredbåndstilkopling via bærbar datamaskin utstyrt med modem som minst har
3G-teknologi (frivillig),
–
Internett-tilkopling: annen mobil tilkopling,
– Internett-tilkopling: høyeste avtalte nedlastingshastighet i MBit/s for den raskeste Internett-tilkoplingen:
([0;< 2], [2;< 10], [10;< 30], [30;< 100], [>=100]),
–
ansatte som disponerer en bærbar innretning som gir tilgang til Internett via en mobil bredbåndstilkopling,
–
foretak som stiller til rådighet for de ansatte en bærbar innretning som gir tilgang til Internett via en mobil
bredbåndstilkopling (som minst har 3G-teknologi),
–
bruk av nettsted.
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som har et nettsted:
–
levering av følgende tjeneste: bestilling eller reservasjon på nettet,
–
levering av følgende tjeneste: personvernerklæring, vern av personopplysninger eller sikkerhetssertifisering
av nettstedet (frivillig),
–
levering av følgende tjeneste: produktkataloger eller prislister (frivillig),
–
levering av følgende tjeneste: mulighet for besøkende til å tilpasse eller utforme produkter (frivillig),
–
levering av følgende tjeneste: ordresporing på nettet (frivillig),
–
levering av følgende tjeneste: brukertilpasset innhold for regelmessige/hyppige besøkende (frivillig),
– levering av følgende tjeneste: kunngjøring av ledige stillinger eller mulighet for å sende jobbsøknader på
nettet (frivillig).
Foretakenes bruk av IKT til utveksling av opplysninger og tjenester med offentlig forvaltning
(e-forvaltning)
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som har tilgang til Internett:
– bruk av Internett for å innhente opplysninger fra offentlige myndigheters nettsteder eller hjemmesider i
foregående kalenderår,
– bruk av Internett for å innhente skjemaer fra offentlige myndigheters nettsteder eller hjemmesider i
foregående kalenderår,
– bruk av Internett for å sende inn utfylte elektroniske skjemaer til offentlige myndigheter i foregående
kalenderår,
–
bruk av Internett til forvaltningsmessig behandling helt elektronisk uten behov for papirarbeid i foregående
kalenderår,
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
– begrensning av elektronisk kontakt med offentlige myndigheter: betenkeligheter med hensyn til fortrolig
og sikker behandling av data,
– begrensning av elektronisk kontakt med offentlige myndigheter: de elektroniske framgangsmåtene er for
innviklede eller tidkrevende,
–
begrensning av elektronisk kontakt med offentlige myndigheter: de elektroniske framgangsmåtene krever
fremdeles brevveksling eller fysisk tilstedeværelse,
–
begrensning av elektronisk kontakt med offentlige myndigheter: manglende kunnskap om at det finnes
elektroniske framgangsmåter,
– bruk av Internett for å få tilgang til anbudsgrunnlag i et elektronisk system for offentlige innkjøp i
foregående kalenderår,
– bruk av Internett for å tilby varer eller tjenester i et nasjonalt elektronisk system for offentlige innkjøp
(e-anbud) i foregående kalenderår,
– bruk av Internett for å tilby varer eller tjenester i et elektronisk system for offentlige innkjøp (e-anbud) i
andre medlemsstater i EU i foregående kalenderår,
–
bruk av Internett for å innberette trygde- og pensjonspremier for ansatte i foregående kalenderår,
–
bruk av Internett for å innberette selskapsskatt i foregående kalenderår,
–
bruk av Internett for å innberette merverdiavgift (mva.) i foregående kalenderår,
–
bruk av Internett for å innberette toll/særavgift i foregående kalenderår.
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som ikke har tilbudt varer og tjenester i et elektronisk system for
offentlige innkjøp (e-anbud) i sitt eget land, i foregående kalenderår:
–
grunner til ikke å tilby varer eller tjenester: foretaket selger ikke til offentlig sektor (frivillig),
–
grunner til ikke å tilby varer eller tjenester: betenkeligheter med hensyn til fortrolig og sikker behandling
av data (frivillig),
–
grunner til ikke å tilby varer eller tjenester: manglende kunnskap om elektroniske anbudssystemer som er
relevante for foretaket (frivillig),
–
grunner til ikke å tilby varer eller tjenester: annet (frivillig).
E-forretningsdrift
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som bruker datamaskiner:
–
bruk av automatisert datautveksling, definert som sending og/eller mottak av meldinger via ethvert datanett
i et avtalt format eller standardformat som muliggjør automatisk behandling uten manuell inntasting,
–
elektronisk og automatisk utveksling av relevante opplysninger om innkommende salgsordrer (elektroniske
eller ikke) med lagerstyringsfunksjonen,
–
elektronisk og automatisk utveksling av relevante opplysninger om innkommende salgsordrer (elektroniske
eller ikke) med regnskapsfunksjonen,
–
elektronisk og automatisk utveksling av relevante opplysninger om innkommende salgsordrer (elektroniske
eller ikke) med produksjons- eller tjenestestyringsfunksjonen,
–
elektronisk og automatisk utveksling av relevante opplysninger om innkommende salgsordrer (elektroniske
eller ikke) med distribusjonsstyringsfunksjonen,
–
elektronisk og automatisk utveksling av relevante opplysninger om utgående innkjøpsordrer (elektroniske
eller ikke) med lagerstyringsfunksjonen,
Nr. 58/193
Nr. 58/194
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
elektronisk og automatisk utveksling av relevante opplysninger om utgående innkjøpsordrer (elektroniske
eller ikke) med regnskapsfunksjonen,
–
mottak av e-fakturaer som er egnet til automatisk behandling,
–
sending av e-fakturaer som er egnet til automatisk behandling,
–
sending av e-fakturaer som ikke er egnet til automatisk behandling.
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som bruker automatisert datautveksling:
–
bruk av automatisert datautveksling til å sende eller motta produktinformasjon,
–
bruk av automatisert datautveksling til å sende eller motta transportdokumenter,
–
bruk av automatisert datautveksling til å sende betalingsanvisninger til finansinstitusjoner,
–
bruk av automatisert datautveksling til å sende data til eller motta data fra offentlige myndigheter.
E-handel
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som bruker datamaskiner:
–
mottak av bestillinger via nettsteder i foregående kalenderår,
–
mottak av bestillinger via EDU-meldinger i foregående kalenderår,
–
sending av bestillinger via datanett i foregående kalenderår.
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som har mottatt bestillinger via nettsteder:
–
prosentdel av samlet omsetning som følge av bestillinger mottatt via nettsteder i foregående kalenderår,
–
elektronisk salg etter opprinnelsessted: innenlands,
–
elektronisk salg etter opprinnelsessted: andre EU-stater,
–
elektronisk salg etter opprinnelsessted: resten av verden.
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som har mottatt bestillinger via EDU-meldinger:
–
prosentdel av samlet omsetning som følge av bestillinger mottatt via EDU-meldinger (XML, EDIFACT
osv.) i foregående kalenderår,
–
elektronisk salg etter opprinnelsessted: innenlands,
–
elektronisk salg etter opprinnelsessted: andre EU-stater,
–
elektronisk salg etter opprinnelsessted: resten av verden.
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som har sendt bestillinger via datanett:
–
elektroniske innkjøp som følge av bestillinger foretatt via datanett, i prosentklasser, i foregående kalenderår:
([0;<1], [1;<5], [5;<10], [10;<25], [25;<50], [50;<75], [75;100]),
–
sending av bestillinger via nettsteder i foregående kalenderår (frivillig),
–
sending av bestillinger via EDU-meldinger i foregående kalenderår (frivillig),
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
elektroniske innkjøp etter opprinnelsessted: innenlands,
–
elektroniske innkjøp etter opprinnelsessted: andre EU-stater,
–
elektroniske innkjøp etter opprinnelsessted: resten av verden.
Bruken av IKT og dens innvirkning på miljøet (grønn IKT)
Kjennetegn som skal samles inn for foretak som bruker datamaskiner:
–
tiltak for å redusere mengden papir som brukes ved utskrift og kopiering (frivillig),
–
tiltak for å redusere energiforbruket til foretakets IKT-utstyr (frivillig),
–
tiltak for å bruke telefon, Internett eller videokonferanser i stedet for fysiske reiser (frivillig),
–
bruk av særskilte IT-programmer for å redusere energiforbruket i forretningsprosesser (frivillig),
–
bruk av IT-programmer for å gi ansatte fjerntilgang til foretakets e-postsystem, dokumenter og programmer
(frivillig).
c) Følgende bakgrunnskjennetegn for foretak skal samles inn eller innhentes fra alternative kilder:
Kjennetegn som skal samles inn for alle foretak:
–
foretakets økonomiske hovedvirksomhet i foregående kalenderår,
–
gjennomsnittlig antall ansatte i foregående kalenderår,
–
samlet innkjøp av varer og tjenester (i verdi ekskl. merverdiavgift) i foregående kalenderår,
–
samlet omsetning (i verdi ekskl. merverdiavgift) i foregående kalenderår.
2. DEKNINGSOMRÅDE
Kjennetegnene definert i nr. 1 bokstav b) og c) i dette vedlegg skal samles inn og innhentes for foretak som er
klassifisert i de økonomiske virksomhetene, foretaksstørrelsene og den geografiske dekningen som er angitt
nedenfor.
a) Økonomisk virksomhet: foretak som er klassifisert i følgende kategorier i NACE Rev. 2:
NACE-kategori
Beskrivelse
Næringshovedområde C
«Industri»
Næringshovedområde D, E
«Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning, vannforsyning,
avløps- og renovasjonsvirksomhet»
Næringshovedområde F
«Bygge- og anleggsvirksomhet»
Næringshovedområde G
«Engros- og detaljhandel, reparasjon av motorvogner»
Næringshovedområde H
«Transport og lagring»
Næringshovedområde I
«Overnattings- og serveringsvirksomhet»
Næringshovedområde J
«Informasjon og kommunikasjon»
Næringsgruppe 64.19, 64.92, 66.12
og 66.19, næringshovedgruppe
65.1 og 65.2 (frivillig)
«Finansierings- og forsikringsvirksomhet»
Næringshovedområde L
«Omsetning og drift av fast eiendom»
Næring 69-74
«Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting»
Næringshovedområde N
«Forretningsmessig tjenesteyting»
Næringshovedgruppe 95.1
«Reparasjon av datamaskiner og kommunikasjonsutstyr»
Nr. 58/195
Nr. 58/196
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
b) Foretaksstørrelse: foretak med ti eller flere ansatte. Dekning av foretak med færre enn ti ansatte er frivillig.
c) Geografisk dekning: foretak som befinner seg på medlemsstatens territorium.
3. REFERANSEPERIODER
Referanseperioden er 2010 for kjennetegn som viser til foregående kalenderår. Referanseperioden er januar 2011
for de andre kjennetegnene.
4. FORDELING
For de emnene og kjennetegnene som er oppført i nr. 1 bokstav b) i dette vedlegg, skal følgende bakgrunnsdata
samles inn.
a) Fordeling etter økonomisk virksomhet i samsvar med følgende aggregater i NACE Rev. 2:
NACE Rev. 2-aggregering
ved eventuell beregning av nasjonale aggregater
10-18
19-23
24-25
26-33
35-39
41-43
45-47
49-53
55
58-63
64.19 + 64.92 + 65.1 + 65.2 + 66.12 + 66.19 (frivillig)
68
69-74
77-82
26.1-26.4, 26.8, 46.5, 58.2, 61, 62.01, 62.02, 62.03, 62.09, 63.1, 95.1
NACE Rev. 2-aggregering
ved eventuell beregning av europeiske aggregater
10-12
13-15
16-18
26
27-28
29-30
31-33
45
46
47
55-56
58-60
61
62-63
64.19 + 64.92 (frivillig)
65.1 + 65.2 (frivillig)
66.12 + 66.19 (frivillig)
77-78 + 80-82
79
95.1
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
b) Fordeling etter størrelsesklasse: Dataene skal fordeles etter følgende størrelsesklasser ut fra antall ansatte:
Størrelsesklasse
10 eller flere ansatte
10-49 ansatte
50‑249 ansatte
250 eller flere ansatte
Foretak med færre enn ti ansatte skal, dersom de er dekket, inndeles på følgende måte (kjennetegnene oppgis
frivillig for størrelsesklassene «Færre enn 5 ansatte» og «5-9 ansatte»):
Størrelsesklasse
Færre enn 10 ansatte
Færre enn 5 ansatte (frivillig)
5-9 ansatte (frivillig)
5. PERIODISITET
Dataene skal leveres én gang for 2011.
6. FRISTER
a) De aggregerte dataene nevnt i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 808/2004, som eventuelt er merket som fortrolige
eller upålitelige data, skal sendes til Eurostat før 5. oktober 2011. Innen den dato skal alle dataene være ferdig
bearbeidet, validert og godkjent. Dataene skal overføres i et maskinlesbart tabellformat som er i samsvar med
Eurostats retningslinjer.
b) Metadataene nevnt i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 808/2004 skal sendes til Eurostat før 31. mai 2011. De skal
være i samsvar med rapporteringsmalen fastsatt av Eurostat.
c) Kvalitetsrapporten nevnt i artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 808/2004 skal sendes til Eurostat innen
5. november 2011. Den skal være i samsvar med rapporteringsmalen fastsatt av Eurostat.
______
Nr. 58/197
Nr. 58/198
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG II
Modul 2: Privatpersoner, husholdninger og informasjonssamfunnet
1. EMNER OG DERES KJENNETEGN
a) Følgende emner, som er valgt ut fra listen i vedlegg II til forordning (EF) nr. 808/2004, skal behandles for
referanseåret 2011:
–
privatpersoners og/eller husholdningers bruk av og tilgang til IKT,
–
privatpersoners og/eller husholdningers bruk av Internett og andre elektroniske nett for forskjellige formål,
–
IKT-kompetanse og -ferdigheter,
–
hindringer for bruk av IKT og Internett,
– privatpersoners bruk av IKT til utveksling av opplysninger og tjenester med offentlig forvaltning
(e-forvaltning),
–
tilgang til og bruk av teknologier som gjør det mulig å kople seg til Internett eller andre nett overalt og til
enhver tid (allmenn tilgang).
b) Følgende kjennetegn skal samles inn:
Privatpersoners og/eller husholdningers bruk av og tilgang til IKT
Kjennetegn som skal samles inn for alle husholdninger:
–
tilgang til datamaskin hjemme,
–
tilgang til Internett hjemme, uavhengig av om det benyttes eller ikke (uansett type innretning),
– type tilkopling som brukes for å få tilgang til Internett hjemme: modem (oppringt tilkopling over vanlig
telefonlinje) eller ISDN,
–
type tilkopling som brukes for å få tilgang til Internett hjemme: DSL (f.eks. ADSL, SHDSL, VDSL),
– annen type bredbåndstilkopling som brukes for å få tilgang til Internett hjemme: fast kablet tilkopling
(f.eks. kabel, optisk fiber, Ethernet, PLC),
– annen type bredbåndstilkopling som brukes for å få tilgang til Internett hjemme: fast trådløs tilkopling
(f.eks. satellitt, offentlig WiFi, WiMax),
– annen type bredbåndstilkopling som brukes for å få tilgang til Internett hjemme: mobil (minst 3G, f.eks.
UMTS),
– annen type bredbåndstilkopling som brukes for å få tilgang til Internett hjemme: mobil tilkopling via
håndsett som minst har 3G (f.eks. UMTS, mobilt WiMax) (frivillig),
– annen type bredbåndstilkopling som brukes for å få tilgang til Internett hjemme: mobil tilkopling via
modem som minst har 3G (f.eks. USB-pinne, kort til bærbar datamaskin) (frivillig),
– type tilkobling som brukes for å få tilgang til Internett hjemme: mobil smalbåndstilkopling (f.eks. 2G+/
GPRS via mobiltelefon eller modem i bærbar datamaskin).
Kjennetegn som skal samles inn for alle privatpersoner:
–
når ble datamaskin sist brukt hjemme, på arbeidsplassen eller andre steder (i løpet av de siste tre månedene,
for mellom tre måneder og ett år siden, for mer enn ett år siden, aldri brukt datamaskin).
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt datamaskin i løpet av de siste tre månedene:
– hvor ofte er datamaskin i gjennomsnitt i bruk (hver dag eller nesten hver dag, minst en gang i uken (men
ikke hver dag), minst en gang i måneden (men ikke hver uke), mindre enn en gang i måneden),
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
sted der datamaskin er brukt i løpet av de siste tre månedene: hjemme (frivillig),
– sted der datamaskin er brukt i løpet av de siste tre månedene: på arbeidsplassen (dersom dette ikke er i
hjemmet) (frivillig),
–
sted der datamaskin er brukt i løpet av de siste tre månedene: på utdanningsstedet (frivillig),
–
sted der datamaskin er brukt i løpet av de siste tre månedene: i en annen persons hjem (frivillig),
–
sted der datamaskin er brukt i løpet av de siste tre månedene: andre steder (f.eks. offentlig bibliotek, hotell,
lufthavn, Internett-kafé) (frivillig).
Privatpersoners og/eller husholdningers bruk av Internett for forskjellige formål
Kjennetegn som skal samles inn for alle privatpersoner:
–
når ble Internett sist brukt (i løpet av de tre siste månedene, for mellom tre måneder og ett år siden, for mer enn
ett år siden, aldri brukt Internett).
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt Internett:
–
når ble Internett sist brukt til privat e-handel (i løpet av de tre siste månedene, for mellom tre måneder og ett år
siden, for mer enn ett år siden, aldri kjøpt eller bestilt noe via Internett).
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt Internett i løpet av de siste tre månedene:
– hvor ofte har Internett i gjennomsnitt vært i bruk i løpet av de tre siste månedene (hver dag eller nesten hver
dag, minst en gang i uken (men ikke hver dag), minst en gang i måneden (men ikke hver uke), mindre enn en
gang i måneden),
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: hjemme,
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: på arbeidsplassen (dersom dette ikke er i hjemmet),
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: på utdanningsstedet,
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: i en annen persons hjem,
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: andre steder,
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: offentlig bibliotek (frivillig),
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: postkontor (frivillig),
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: offentlig kontor, rådhus eller offentlig etat (frivillig),
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: ideell organisasjon (frivillig),
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: Internett-kafé (frivillig),
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: trådløs sone (på hoteller, i lufthavner, på offentlige
steder osv.) (frivillig),
–
sted der Internett er brukt i løpet av de siste tre månedene: annet (frivillig),
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å delta i sosiale nettverk (opprette brukerprofil,
skrive meldinger eller andre bidrag på f.eks. Facebook eller Twitter),
– privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å lese eller laste ned nyheter, nettaviser eller
nettidsskrifter,
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å søke etter opplysninger knyttet til helse,
Nr. 58/199
Nr. 58/200
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å søke etter opplysninger om utdanning, opplæring
eller kurs,
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å søke etter opplysninger om varer og tjenester,
– privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å laste ned programvare (unntatt programvare til
spill),
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å lese og skrive kommentarer om samfunnsspørsmål
eller politiske spørsmål på nettsteder (f.eks. blogger, sosiale nettverk),
– privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å delta i høringer eller avstemninger om
samfunnsspørsmål eller politiske spørsmål (f.eks. byplanlegging, underskriftskampanje),
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å følge et kurs på nettet (uavhengig av emne),
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å slå opp i wikier (for å få kunnskap om et hvilket
som helst emne), f.eks. nettleksikonet Wikipedia,
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å søke etter arbeid eller sende en jobbsøknad,
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å delta i yrkesnettverk (opprette brukerprofil, skrive
meldinger eller andre bidrag på f.eks. LinkedIn eller Xing),
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å benytte tjenester knyttet til reiser eller innkvartering
i forbindelse med reiser,
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å selge varer eller tjenester, f.eks. på auksjon (f.eks.
eBay),
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å telefonere og føre videosamtaler (med webkamera)
via Internett,
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å benytte nettbank (frivillig).
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt Internett privat i løpet av de siste tre månedene
for å lese eller laste ned nyheter, nettaviser eller nettidsskrifter:
– privat bruk av Internett i løpet av de siste tre månedene for å lese eller laste ned nyheter, nettaviser eller
nettidsskrifter som det er tegnet abonnement på for å kunne motta dem regelmessig (herunder RSS).
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt Internett i løpet av de siste tolv månedene:
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene til veddemål (f.eks. sportsveddemål), pengespill eller lotto.
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt Internett til privat e-handel i løpet av de siste tolv
månedene:
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille næringsmidler eller dagligvarer,
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille husholdningsartikler,
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille legemidler,
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille filmer eller musikk (oppgis for seg om levering
skjer via Internett),
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille bøker, tidsskrifter eller aviser (herunder e-bøker)
(sammen med e-læringsmateriell oppgis det for seg om levering skjer via Internett),
– bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille e-læringsmateriell (sammen med bøker,
tidsskrifter eller aviser oppgis det for seg om levering skjer via Internett),
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille klær eller sportsartikler,
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille videospill og spilloppgraderinger (sammen med
annen programvare og andre oppgraderinger oppgis det for seg om levering skjer via Internett),
– bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille annen programvare og andre oppgraderinger
(sammen med videospill og spilloppgraderinger oppgis det for seg om levering skjer via Internett),
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille maskinvare,
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille elektronisk utstyr (herunder kameraer),
– bruk av Internett for å bestille telekommunikasjonstjenester (f.eks. fjernsyn, bredbåndsabonnement, abonne­
ment for fasttelefon eller mobiltelefon, påfylling av forhåndsbetalte telefonkort),
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å kjøpe aksjer, forsikringer og andre finansielle tjenester,
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille ferieinnkvartering (hoteller osv.),
–
bruk av Internett for å foreta andre reisebestillinger (reisebilletter, leiebil osv.),
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille billetter til arrangementer,
–
bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å bestille andre varer eller tjenester,
–
kjøp eller bestilling av varer eller tjenester fra innenlandske selgere i løpet av de siste tolv månedene,
–
kjøp eller bestilling av varer eller tjenester fra selgere i andre EU-stater i løpet av de siste tolv månedene,
–
kjøp eller bestilling av varer eller tjenester fra selgere i resten av verden i løpet av de siste tolv månedene,
– kjøp eller bestilling av varer eller tjenester i løpet av de siste tolv månedene fra selgere hvis opprinnelsesland
er ukjent.
IKT-kompetanse og -ferdigheter
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt datamaskin:
–
siste kurs på minst tre timer om en hvilken som helst form for bruk av datamaskin (i løpet av de siste tre årene,
for over tre år siden, har aldri tatt noe slikt kurs),
–
tilstrekkelig datakunnskap til å kopiere eller flytte en fil eller mappe,
–
tilstrekkelig datakunnskap til å bruke klipp-og-lim-funksjonen for å kopiere eller flytte informasjon i et
dokument,
–
tilstrekkelig datakunnskap til å foreta grunnleggende beregninger i et regneark,
–
tilstrekkelig datakunnskap til å komprimere (eller pakke) filer,
–
tilstrekkelig datakunnskap til å kople til og installere nytt utstyr, f.eks. et modem,
–
tilstrekkelig datakunnskap til å skrive et dataprogram i et særskilt programmeringsspråk,
–
tilstrekkelig datakunnskap til å overføre filer mellom en datamaskin og andre innretninger (fra digitalkamera
eller fra/til mobiltelefon eller mp3‑/mp4-spiller),
–
tilstrekkelig datakunnskap til å endre eller kontrollere konfigurasjonsparameterne i programmer (unntatt
nettlesere) (frivillig),
Nr. 58/201
Nr. 58/202
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
– tilstrekkelig datakunnskap til å utarbeide elektroniske presentasjoner med presentasjonsprogramvare (f.eks.
lysbildeframvisninger) som inneholder f.eks. bilder, lyd, video eller diagrammer,
–
tilstrekkelig datakunnskap til å installere et nytt eller erstatte et gammelt operativsystem.
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt datamaskin, men som ikke har tatt kurs (med
varighet på minst tre timer) i noen form for bruk av datamaskin i løpet av de siste tre årene:
–
grunn til ikke å ha tatt kurs i bruk av datamaskin: har ikke behov for kurs, har tilstrekkelig datakunnskap,
–
grunn til ikke å ha tatt kurs i bruk av datamaskin: har ikke behov for kurs, bruker datamaskin sjelden,
–
grunn til ikke å ha tatt kurs i bruk av datamaskin: driver selvstudier eller får hjelp av andre.
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt datamaskin, men som ikke har tatt kurs (med
varighet på minst tre timer) i noen form for bruk av datamaskin i løpet av de siste tre årene, og som ikke har oppgitt
som grunn at de har tilstrekkelig datakunnskap, bruker datamaskin sjelden eller driver selvstudier eller får hjelp av
andre:
–
grunn til ikke å ha tatt kurs i bruk av datamaskin: mangel på tid,
–
grunn til ikke å ha tatt kurs i bruk av datamaskin: kurskostnadene,
–
grunn til ikke å ha tatt kurs i bruk av datamaskin: mangel på egnede kurs.
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt Internett:
–
tilstrekkelig kunnskap om Internett til å bruke en søkemotor for å finne informasjon,
–
tilstrekkelig kunnskap om Internett til å sende e-post med vedlegg,
–
tilstrekkelig kunnskap om Internett til å skrive meldinger i praterom, nyhetsgrupper eller diskusjonsfora (f.eks.
på nettsteder for sosiale nettverk),
–
tilstrekkelig kunnskap om Internett til å telefonere via Internett,
–
tilstrekkelig kunnskap om Internett til å bruke fildelingsprogrammer for å utveksle filmer, musikk osv.,
–
tilstrekkelig kunnskap om Internett til å opprette en nettside,
–
tilstrekkelig kunnskap om Internett til å laste opp tekst, spill, bilder, filmer eller musikk til nettsteder (f.eks. til
nettsteder for sosiale nettverk),
–
tilstrekkelig kunnskap om Internett til å endre sikkerhetsinnstillinger i nettlesere.
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt datamaskin og som har data- eller Internett‑kunnskap
på ett eller flere områder (e‑kunnskaper):
–
hvordan e-kunnskapene er tilegnet: formell utdanning,
–
hvordan e-kunnskapene er tilegnet: kurs på et voksenopplæringssenter (men ikke på initiativ fra arbeidsgiver),
–
hvordan e-kunnskapene er tilegnet: yrkesrettet opplæring (på arbeidsgivers oppfordring),
– hvordan e-kunnskapene er tilegnet: selvstudier ved hjelp av bøker, CD-ROM, Internett-baserte kurs, wikier,
diskusjonsfora på Internett osv.,
–
hvordan e-kunnskapene er tilegnet: selvstudier ved å lære av egen erfaring,
–
hvordan e-kunnskapene er tilegnet: uformell bistand fra kolleger, slektninger, venner,
–
hvordan e-kunnskapene er tilegnet: annet,
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
personens egen vurdering av om hans/hennes nåværende data- eller Internett-kunnskaper er tilstrekkelige til at
han/hun kunne søke jobb eller skifte jobb innen et år (ja, nei, ikke relevant),
–
personens egen vurdering av om hans/hennes nåværende data- eller Internett-kunnskaper er tilstrekkelige til at
han/hun kan kommunisere med slektninger, venner, kolleger over Internett (ja, nei, ikke relevant),
–
personens egen vurdering av om hans/hennes nåværende data- eller Internett-kunnskaper er tilstrekkelige til at
han/hun kan verne sine personopplysninger (ja, nei, ikke relevant),
– personens egen vurdering av om hans/hennes nåværende data- eller Internett-kunnskaper er tilstrekkelige til
at han/hun kan beskytte sin private datamaskin mot datavirus eller annen skadelig programvare (ja, nei, ikke
relevant).
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner under 35 år som har brukt datamaskin eller Internett, som har
data- eller Internett-kunnskap på ett eller flere områder (e-kunnskaper), og som har tilegnet seg e-kunnskapene
gjennom formell utdanning:
–
e-kunnskapene er tilegnet i grunnskolen (frivillig),
–
e-kunnskapene er tilegnet i videregående skole (som gir studie- eller yrkeskompetanse) (frivillig),
–
e-kunnskapene er tilegnet ved institusjon for høyere utdanning (f.eks. universitet som leder til bachelorgrad,
mastergrad, doktorgrad) (frivillig).
Hindringer for bruk av IKT og Internett
Kjennetegn som skal samles inn for husholdninger som ikke har tilgang til Internett hjemme:
–
grunn til manglende tilgang til Internett hjemme: har tilgang til Internett andre steder,
–
grunn til manglende tilgang til Internett hjemme: trenger ikke Internett (unødvendig, uinteressant osv.),
–
grunn til manglende tilgang til Internett hjemme: utstyret koster for mye,
– grunn til manglende tilgang til Internett hjemme: oppkoplingen koster for mye (telefon, DSL-abonnement
osv.),
–
grunn til manglende tilgang til Internett hjemme: mangel på ferdigheter,
–
grunn til manglende tilgang til Internett hjemme: betenkeligheter med hensyn til personvern eller sikkerhet,
– grunn til manglende tilgang til Internett hjemme: bredbåndstilkopling til Internett er ikke tilgjengelig i vårt
område,
–
grunn til manglende tilgang til Internett hjemme: fysisk funksjonshemning,
–
grunn til manglende tilgang til Internett hjemme: annet.
Privatpersoners bruk av IKT til utveksling av opplysninger og tjenester med offentlig forvaltning
(e-forvaltning)
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt Internett i løpet av de siste tolv månedene:
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å innhente opplysninger fra offentlige myndigheters
nettsteder,
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å laste ned offisielle skjemaer fra offentlige
myndigheters nettsteder,
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å sende utfylte skjemaer til offentlige myndigheter.
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt Internett privat i løpet av de siste tolv månedene
for å sende utfylte skjemaer til offentlige myndigheter:
–
privat bruk av Internett i løpet av de siste tolv månedene for å sende utfylte skjemaer til offentlige myndigheter
i forbindelse med skatteinnberetning (frivillig).
Nr. 58/203
Nr. 58/204
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som ikke har brukt Internett privat for å sende utfylte skjemaer
til offentlige myndigheter i løpet av de siste tolv månedene:
– grunn til ikke å sende utfylte skjemaer til offentlige myndigheter via Internett: behøvde ikke å sende inn
offisielle skjemaer.
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som ikke har brukt Internett privat for å sende utfylte skjemaer
til offentlige myndigheter i løpet av de siste tolv månedene, og som ikke har oppgitt som grunn at de ikke behøvde
å sende inn offisielle skjemaer:
–
grunn til ikke å sende utfylte skjemaer til offentlige myndigheter via Internett: det fantes ikke noe nettsted med
en slik tjeneste tilgjengelig,
–
grunn til ikke å sende utfylte skjemaer til offentlige myndigheter via Internett: teknisk feil på nettstedet under
utfylling eller sending av skjemaet,
– grunn til ikke å sende utfylte skjemaer til offentlige myndigheter via Internett: manglende ferdigheter eller
kunnskap (f.eks. visste ikke hvordan nettstedet skulle brukes, eller det var for vanskelig å bruke det),
–
grunn til ikke å sende utfylte skjemaer til offentlige myndigheter via Internett: betenkeligheter med hensyn til
vern av og sikkerhet for personopplysninger,
–
annen grunn.
Tilgang til og bruk av teknologier som gjør det mulig å kople seg til Internett eller andre nett overalt og til
enhver tid (allmenn tilgang)
Kjennetegn som skal samles inn for privatpersoner som har brukt Internett i løpet av de siste tre månedene:
–
bruk av mobile innretninger for å få tilgang til Internett utenfor hjemmet eller arbeidsstedet: mobiltelefon (eller
smarttelefon),
–
bruk av mobile innretninger for å få tilgang til Internett utenfor hjemmet eller arbeidsstedet: mobiltelefon (eller
smarttelefon) via GPRS,
–
bruk av mobile innretninger for å få tilgang til Internett utenfor hjemmet eller arbeidsstedet: mobiltelefon (eller
smarttelefon) via UMTS, HSDPA osv. (minst 3G),
–
bruk av mobile innretninger for å få tilgang til Internett utenfor hjemmet eller arbeidsstedet: mobiltelefon (eller
smarttelefon) via offentlig WiFi eller WiMAX,
–
bruk av mobile innretninger for å få tilgang til Internett utenfor hjemmet eller arbeidsstedet: bærbar datamaskin,
–
bruk av mobile innretninger for å få tilgang til Internett utenfor hjemmet eller arbeidsstedet: bærbar datamaskin
via USB-pinne eller kort til bærbar datamaskin (ved hjelp av mobilt bredbånd med minst 3G-teknologi, f.eks.
UMTS),
–
bruk av mobile innretninger for å få tilgang til Internett utenfor hjemmet eller arbeidsstedet: bærbar datamaskin
via offentlig WiFi eller WiMAX,
–
bruk av mobile innretninger for å få tilgang til Internett utenfor hjemmet eller arbeidsstedet: annet,
–
har ikke brukt mobile innretninger for å få tilgang til Internett utenfor hjemmet eller arbeidsstedet.
2. DEKNINGSOMRÅDE
a) De statistiske enhetene som skal brukes for de av kjennetegnene oppført i nr. 1 bokstav b) i dette vedlegg som
gjelder husholdninger, er husholdninger der minst ett medlem tilhører aldersgruppen 16‑74 år.
b) De statistiske enhetene som skal brukes for de av kjennetegnene oppført i nr. 1 bokstav b) i dette vedlegg som
gjelder privatpersoner, er privatpersoner i alderen 16‑74 år.
c) Den geografiske dekningen omfatter husholdninger og/eller privatpersoner som bor på medlemsstatens
territorium.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3. REFERANSEPERIODE
Hovedreferanseperioden for de statistiske opplysningene som skal samles inn, er første kvartal 2011.
4. FORDELING
a) For de av emnene og kjennetegnene oppført i nr. 1 bokstav b) i dette vedlegg som gjelder husholdninger, skal
følgende bakgrunnsdata samles inn:
–
bostedsregion (samles inn i samsvar med NUTS 1-nomenklaturen over regioner),
–
bostedsregion i samsvar med NUTS 2-nomenklaturen (frivillig),
–
geografisk beliggenhet: bor i tilnærmingsregioner (herunder regioner som gradvis utfases), bor i regioner
som er omfattet av målet om regional konkurranseevne og sysselsetting,
–
urbaniseringsgrad: bor i tett befolkede områder, bor i middels tett befolkede områder, bor i tynt befolkede
områder,
–
type husholdning, antall medlemmer i husholdningen (samles inn for seg: antall barn under 16 år),
– husholdningens nettoinntekt per måned (samles inn som en verdi eller i størrelsesklasser som tilsvarer
inntektskvartiler) (frivillig).
b) For de av emnene og kjennetegnene oppført i nr. 1 bokstav b) i dette vedlegg som gjelder privatpersoner, skal
følgende bakgrunnsdata samles inn:
–
bostedsregion (samles inn i samsvar med NUTS 1-nomenklaturen over regioner),
–
bostedsregion i samsvar med NUTS 2-nomenklaturen (frivillig),
–
geografisk beliggenhet: bor i tilnærmingsregioner (herunder regioner som gradvis utfases), bor i regioner
som er omfattet av målet om regional konkurranseevne og sysselsetting,
–
urbaniseringsgrad: bor i tett befolkede områder, bor i middels tett befolkede områder, bor i tynt befolkede
områder,
–
kjønn: mann, kvinne,
–
fødeland: født i landet, født i en annen medlemsstat i EU, født i en stat utenfor EU,
– statstilhørighet: innenlandsk statsborger, statsborger i en annen medlemsstat i EU, statsborger i en stat
utenfor EU,
– sivilstand (frivillig): ugift, gift (omfatter registrert partnerskap), enke/enkemann og ikke gift på nytt
(omfatter etterlatte fra registrert partnerskap), skilt og ikke gift på nytt (omfatter separasjon og oppløst
registrert partnerskap),
–
samboerforhold (frivillig): lever i et samboerforhold (mellom ugifte partnere), lever ikke i et samboerforhold,
– alder etter aldersgrupper: under 16 år (frivillig), 16‑24, 25‑34, 35‑44, 45‑54, 55‑64, 65‑74, over 74 år
(frivillig),
– høyeste fullførte utdanningsnivå i henhold til den internasjonale standard for utdanningsgruppering
(ISCED 97): lavt nivå (ISCED 0, 1 eller 2), mellomnivå (ISCED 3 eller 4), høyt nivå (ISCED 5 eller 6),
ingen formell utdanning (ISCED 0), grunnskoleutdanning (ISCED 1), ungdomsskoleutdanning (ISCED 2),
videregående utdanning (ISCED 3), utdanning mellom videregående nivå og universitets- og høyskolenivå
(ISCED 4), høyere utdanning på første nivå (ISCED 5), høyere utdanning på annet nivå (ISCED 6),
– sysselsettingssituasjon: lønnstaker eller selvstendig næringsdrivende, herunder arbeidende familie­
medlemmer, arbeidsledig, student utenfor arbeidsstyrken, andre personer utenfor arbeidsstyrken,
–
yrke i henhold til den internasjonale standard for yrkesklassifisering (ISCO-08): arbeidere, funksjonærer,
IKT-arbeidstakere, ikke-IKT-arbeidstakere.
Nr. 58/205
Nr. 58/206
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
5. PERIODISITET
–
Dataene skal leveres én gang for 2011.
6. FRISTER FOR OVERSENDING AV RESULTATER
a) Primærdataene nevnt i artikkel 6 og i vedlegg II nr. 6 til forordning (EF) nr. 808/2004, som ikke må gi mulighet
for direkte identifikasjon av de berørte statistiske enhetene, og som eventuelt er merket som upålitelige, skal
sendes til Eurostat før 5. oktober 2011. Innen denne dato skal alle dataene være ferdig bearbeidet, validert
og godkjent. Primærdataene skal overføres i et maskinlesbart format som er i samsvar med malen fastsatt av
Eurostat.
b) Et utvalg av aggregerte data som anses nødvendige for validering og rask offentliggjøring, og som eventuelt er
merket som fortrolige eller upålitelige, skal sendes til Eurostat før 5. oktober 2011. Innen denne dato skal alle
dataene være ferdig bearbeidet, validert og godkjent. Dataene skal overføres i et maskinlesbart tabellformat
som er i samsvar med malen fastsatt av Eurostat.
c) Metadataene nevnt i artikkel 6 i forordning (EF) nr. 808/2004 skal sendes til Eurostat før 31. mai 2011. De skal
være i samsvar med rapporteringsmalen fastsatt av Eurostat.
d) Kvalitetsrapporten nevnt i artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 808/2004 skal sendes til Eurostat en måned etter
overføring av det siste datasettet, innen 5. november 2011. Den skal være i samsvar med rapporteringsmalen
fastsatt av Eurostat.
______________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/207
2015/EØS/58/28
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 822/2010
av 17. september 2010
om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 198/2006 om gjennomføring av
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1552/2005 om statistikk over yrkesrettet opplæring i
foretak, med hensyn til dataene som skal samles inn og kravene til utvalg, presisjon og kvalitet (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 1552/2005 av 7. september 2005 om statistikk over
yrkesrettet opplæring i foretak(1), særlig artikkel 7 nr. 3,
artikkel 8 nr. 2 og artikkel 9 nr. 4, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
Ved forordning (EF) nr. 1552/2005 ble det opprettet en
felles ramme for utarbeiding av europeisk statistikk over
yrkesrettet opplæring i foretak.
2) Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 198/2006 av
3. februar 2006 om gjennomføring av europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1552/2005 om statistikk over
yrkesrettet opplæring i foretak(2) angis særskilte data
som skal samles inn om foretak som driver opplæring,
og foretak som ikke driver opplæring, og om forskjellige
former for yrkesrettet opplæring, kravene til utvalg og
presisjon, kvalitetskravene for dataene som skal samles
inn, og strukturen på kvalitetsrapportene.
3)Etter ikrafttredelsen av europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember om
innføring av en standard for næringsgruppering NACE
Revisjon 2(3), bør det vedtas detaljerte NACE Rev.2kategorier og størrelsesklasser som resultatene kan
fordeles på.
4) Kommisjonen bør angi særskilte data som skal samles
inn om foretak som driver opplæring, og foretak som
ikke driver opplæring, og om forskjellige former for
yrkesrettet opplæring.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 246 av 18.9.2010, s. 18,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 44/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 53.
(1) EUT L 255 av 30.9.2005, s. 1.
(2) EUT L 32 av 4.2.2006, s. 15.
(3) EUT L 393 av 30.12.2006, s. 1.
5) Det bør vedtas gjennomføringstiltak med hensyn til
kvalitetskravene for dataene som skal samles inn og
oversendes til bruk i europeisk statistikk over yrkesrettet
opplæring i foretak, strukturen på kvalitetsrapportene
og alle nødvendige tiltak for å vurdere eller forbedre
kvaliteten på dataene.
6) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 452/2008 av 23. april 2008 om utarbeiding og
utvikling av statistikk over utdanning og livslang
læring(4) fastsettes et nytt statistikkinstrument for
voksnes deltaking i livslang læring.
7)
På bakgrunn av opplysninger som skal gjøres tilgjengelig
ved forordning (EF) nr. 452/2008, og som følge av
behovet for å forbedre kvaliteten på resultatene for
yrkesrettet opplæring i foretak og redusere foretakenes
oppgavebyrde, er det hensiktsmessig å endre kravene til
kodesystem, utvalg, presisjon og kvalitet.
8)
Forordning (EF) nr. 198/2006 bør derfor endres.
9) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Komiteen for det europeiske statistikksystem —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Vedlegg I, II, III og V til forordning (EF) nr. 198/2006 erstattes
med teksten i vedlegget til denne forordning.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
(4) EUT L 145 av 4.6.2008, s. 227.
Nr. 58/208
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 17. september 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
______
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/209
VEDLEGG
1. Vedlegg I til forordning (EF) nr. 198/2006 skal lyde:
«VEDLEGG I
VARIABLER
Merknad til tabellen:
Verdien «kjernevariabel» og «nøkkelvariabel» i kolonnen «variabelgruppe» er forklart i vedlegg III. Verdien «ID» angir at variabelen er en
«identifikasjonsvariabel» (skal fylles ut). I kolonnen «variabeltype» viser verdien «QL» til «kvalitativ variabel» av typen ja/nei, «QM» til
«kvalitativ variabel» med flere kategorier som beskrevet i tabellen, og «QT» til «kvantitativ variabel». «YEV» står for yrkesrettet etter- og
videreutdanning. NACE viser til økonomisk virksomhet i henhold til NACE Rev.2.
1. Variabler som skal samles inn for alle foretak: utvalgskjennetegn
Variabelnavn
Variabelgruppe
Variabeltype
Variabelbeskrivelse
COUNTRY
ID
Landkode
REGION
ID
Regionidentifikasjon, NUTS — nivå 1
REFYEAR
ID
Referanseår
RESPID
ID
Foretakets ID
RESPWEIGHT
ID
Vekt. To desimaler — bruk «.» som desimaltegn
RESPEXTRA1
ID
Ekstravariabel 1 (se vedlegg III)
RESPEXTRA2
ID
Ekstravariabel 2 (se vedlegg III)
RESPEXTRA3
ID
Ekstravariabel 3 (se vedlegg III)
SP_NACE
ID
Utvalgsplan — kategori økonomisk aktivitet
SP_SIZE
ID
Utvalgsplan — størrelsesgruppe
SP_NSTRA
ID
Utvalgsplan — antall foretak i stratum definert i NACE_SP og SIZE_SP, dvs.
populasjonen
SP_N
ID
Utvalgsplan — antall foretak uttatt fra utvalgsgrunnlaget i stratum definert i NACE_SP
og SIZE_SP
SP_SUB
ID
Indikator for delutvalg, viser om foretaket tilhører delutvalget
N_RESPST
ID
Antall svarende foretak i stratum definert i NACE_SP og SIZE_SP
N_EMPREG
ID
Antall ansatte i henhold til registeret
INTRESP
ID
Svarindikator (type utvalgsenhet)
INTMETHOD
ID
Datainnsamlingsmetode
INTLANG
ID
Språk benyttet i datainnsamlingen
Nr. 58/210
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2. Variabler som skal samles inn for alle foretak: bakgrunnsdata
Variabelnavn
Variabelgruppe
Variabeltype
Variabelbeskrivelse
A1
Kjernevariabel
QL
Faktisk NACE-kode
A2tot
Kjernevariabel
QT
Samlet antall ansatte per 31. desember i referanseåret
A2m
QT
Samlet antall mannlig ansatte per 31. desember i referanseåret
A2f
QT
Samlet antall kvinnelig ansatte per 31. desember i referanseåret
A3
Nøkkelvariabel
QT
Samlet antall ansatte per 31. desember i foregående år
A4
Nøkkelvariabel
QT
Samlet antall arbeidstimer utført av ansatte i referanseåret
A5
Nøkkelvariabel
QT
Samlede arbeidskraftkostnader (direkte + indirekte) for alle ansatte i referanseåret
QL
Innføring av nye eller vesentlig forbedrede produkter eller tjenester eller metoder for
produksjon eller leveranse av produkter og tjenester i løpet av referanseåret.
A6
3. Variabler som skal samles inn for alle foretak: YEV-strategier
Variabelnavn
Variabelgruppe
Variabeltype
Variabelbeskrivelse
A7
QL
Eget eller felles opplæringssenter
A8
QL
Person eller enhet i foretaket med ansvar for organisering av YEV
A9
QL
Vurdering av foretakets behov for ferdigheter i framtiden
A10
QM
Reaksjon på framtidige behov
Yrkesrettet etter- og videreutdanning av nåværende ansatte
Rekruttering av nye ansatte med passende kvalifikasjoner, ferdigheter og kompetanse
Rekruttering av nye ansatte kombinert med særskilt opplæring
Intern omorganisering for å utnytte eksisterende ferdigheter og kompetanse bedre
A11a
QM
Vurdering av den enkelte ansattes framtidige behov for ferdigheter og opplæring
Ja, hovedsakelig i form av strukturerte intervjuer
Ja, men hovedsakelig i form av andre metoder
Nei
A11b
QM
Vurderingene av den enkelte ansattes framtidige behov for ferdigheter og opplæring
fokuserer på følgende
Yrker eller yrkesgrupper
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Variabelnavn
Variabelgruppe
Variabeltype
Nr. 58/211
Variabelbeskrivelse
Ferdigheter og kompetanse
Arbeidsoppgaver og aktiviteter
Formelle kvalifikasjoner
A12
QM
Ferdigheter og kompetanse som blir viktig i løpet av de nærmeste årene
Generelle IT-ferdigheter
IT-faglige ferdigheter
Ledelsesferdigheter
Ferdigheter i lagarbeid og kundebehandling, sosiale ferdigheter
Ferdigheter i problemløsning
Ferdigheter i kontoradministrasjon
Ferdigheter i fremmedspråk
Tekniske, praktiske eller arbeidsrelaterte ferdigheter
Muntlige eller skriftlige kommunikasjonsferdigheter
Tallforståelse og/eller lese- og skriveferdigheter
Ingen av disse
Vet ikke
A13
QL
Planlegging av YEV i foretaket resulterer i skriftlig opplæringsplan eller -program
A14
QL
Årlig opplæringsbudsjett, som omfatter YEV
A15
QL
Nasjonale, sektorvise avtaler eller andre avtaler mellom partene i arbeidslivet som
omfatter bevilgninger til YEV
A16a
QL
Ansatterepresentanter/-komiteer involvert i forvaltningen av YEV
A16b
QM
Aspekter som behandles av ansatterepresentanter/-komiteer
Fastsettelse av mål for opplæringen
Fastsettelse av kriterier for valg av deltakere eller særskilte målgrupper
Opplæringstype/-form (f.eks. interne/eksterne kurs, andre former som for eksempel
opplæring under veiledning på arbeidsplassen)
Opplæringens innhold
Opplæringsbudsjett
Valg av eksterne opplæringstilbydere
Nr. 58/212
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Variabelnavn
Variabelgruppe
Variabeltype
Variabelbeskrivelse
Evaluering/vurdering av resultatene av opplæringen
A17
QM
Informasjonskilder om YEV
Offentlige informasjonssentre/-tjenester og myndigheter
Private opplæringstilbydere
Personell/ansatterepresentanter
Andre
Benytter ikke slike informasjonskilder
4. Variabler som skal samles inn for alle foretak: YEV-kjennetegn
Variabelnavn
Variabelgruppe
Variabeltype
Variabelbeskrivelse
B1a
Kjernevariabel
QL
Tilbud om interne YEV-kurs i referanseåret
B1b
Kjernevariabel
QL
Tilbud om eksterne YEV-kurs i referanseåret
B2a
Kjernevariabel
QL
Tilbud om opplæring under veiledning på arbeidsplassen i referanseåret
QT
Antall deltakere på opplæring under veiledning på arbeidsplassen
QL
Tilbud om arbeidsrotasjon i referanseåret
QT
Antall deltakere: Arbeidsrotasjon, utveksling, utplassering eller studiebesøk
QL
Deltaking på konferanser / i arbeidsgrupper i referanseåret
QT
Antall deltakere på konferanser / i arbeidsgrupper
QL
Deltaking i lærings- og kvalitetssirkler i referanseåret
QT
Antall deltakere i lærings- eller kvalitetssirkler
QL
Planlagt opplæring gjennom selvstudier/e-læring i referanseåret
QT
Antall deltakere i selvstudier/e-læring
B3
QL
Tilbud om YEV-kurs i året før referanseåret
B4
QL
Tilbud om andre former for YEV i året før referanseåret
B5a
QL
Bidrag til YEV i referanseåret
QT
Summen av bidrag til YEV (i euro)
QL
Inntekter fra YEV i referanseåret
B2b
B2c
B2d
B2e
B5b
Kjernevariabel
Kjernevariabel
Kjernevariabel
Kjernevariabel
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Variabelnavn
Variabelgruppe
B6
Variabeltype
Nr. 58/213
Variabelbeskrivelse
QT
Summen av inntekter fra YEV (i euro)
QM
Tiltak som foretaket drar nytte av
Skattemessige oppmuntringer (skattefradrag, skattefritak, skattekreditt, skattelettelse,
skatteutsettelse)
Inntekter fra opplæringsfond (nasjonale, regionale, sektorvise)
EU-subsidier (f.eks. Det europeiske sosialfond)
Offentlige tilskudd
Andre kilder
Ingen av disse
Avsnitt 5 og 6 gjelder foretak som tilbyr YEV-kurs i referanseåret [(B1a eller B1b) = JA].
Avsnitt 7 gjelder alle foretak som driver opplæring i referanseåret, dvs.:
–
foretak som tilbyr YEV-kurs i 2010 [(B1a eller B1b) = JA], eller
–
foretak som tilbyr andre former for YEV [(B2a eller B2b eller B2c eller B2d eller B2e) = JA].
Avsnitt 8 gjelder foretak som ikke driver opplæring.
5. Variabler som skal samles inn for foretak som tilbød YEV-kurs: YEV-deltakere, -emner og -tilbydere
Variabelnavn
C1tot
Variabelgruppe
Variabelbeskrivelse
QT
Samlet antall deltakere på YEV-kurs
C2m
QT
Antall deltakere på YEV-kurs — menn
C2f
QT
Antall deltakere på YEV-kurs — kvinner
QT
Betalt arbeidstid (i timer) anvendt på alle YEV-kurs
C3i
QT
Betalt arbeidstid (i timer) anvendt på interne YEV-kurs
C3e
QT
Betalt arbeidstid (i timer) anvendt på eksterne YEV-kurs
C4
QT
Andel opplæringstimer anvendt på obligatoriske kurs innen helse og sikkerhet på
arbeidsplassen
C5
QL
Emneområder
C3tot
Nøkkelvariabel
Variabeltype
Nøkkelvariabel
Generelle IT-ferdigheter
IT-faglige ferdigheter
Ledelsesferdigheter
Ferdigheter i lagarbeid og kundebehandling, sosiale ferdigheter
Ferdigheter i problemløsning
Ferdigheter i kontoradministrasjon
Nr. 58/214
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Variabelnavn
Variabelgruppe
Variabeltype
24.9.2015
Variabelbeskrivelse
Ferdigheter i fremmedspråk
Tekniske, praktiske eller arbeidsrelaterte ferdigheter
Muntlige eller skriftlige kommunikasjonsferdigheter
Tallforståelse og/eller lese- og skriveferdigheter
Ingen av disse
C5Main
QL
Hovedemne (målt i antall opplæringstimer)
C6
QL
Tilbydere (eksterne kurs)
Skoler, høgskoler, universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner
Offentlige utdanningsinstitusjoner (finansiert eller styrt av det offentlige, f.eks.
voksenopplæringssentre)
Private opplæringsforetak
Private foretak som ikke hovedsakelig driver med opplæring
Arbeidsgiverorganisasjoner, handelskamre, bransjeorganer
Fagforeninger
Andre opplæringstilbydere
C6Main
QL
Hovedtilbyder (målt i antall opplæringstimer)
6. Variabler som skal samles inn for foretak som tilbød YEV-kurs: YEV-kostnader
Variabelnavn
Variabelgruppe
C7a
C7b
C7c
C7d
C7sub
Nøkkelvariabel
Variabeltype
Variabelbeskrivelse
QL
Avgifter
QT
Kostnader til YEV-kurs — avgifter og betalinger for kurs for ansatte (i euro)
QL
Reisekostnader
QT
Kostnader til YEV-kurs — utgifter til reise og opphold (i euro)
QL
Arbeidskraftkostnader til intern undervisning
QT
Kostnader til YEV-kurs — arbeidskraftkostnader til intern undervisning (i euro)
QL
Kostnader til opplæringssenter og undervisningsmateriell osv.
QT
Kostnader til YEV-kurs — opplæringssenter eller rom og undervisningsmateriell til
YEV-kurs (i euro)
QL
Bare «delsummer» (ingen delkategorier)
QT
Delsummer for YEV-kostnader (i euro)
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Variabelnavn
Variabelgruppe
Variabeltype
Nr. 58/215
Variabelbeskrivelse
PAC
Nøkkelvariabel
QT
Kostnader ved ansattes fravær — skal beregnes (PAC=C3tot*A5/A4 i euro)
C7tot
Nøkkelvariabel
QT
Samlede YEV-kostnader — skal beregnes (C7sub + B5a – B5b i euro)
7. Variabler som skal samles inn for foretak som tilbød YEV-kurs eller andre former for YEV: Kvalitet, resultater og problemer
knyttet til YEV
Variabelnavn
D1
Variabelgruppe
Variabeltype
QM
Variabelbeskrivelse
Aspekter som skal sikre god kvalitet på YEV
Sertifisering av eksterne tilbydere (f.eks. bruk av nasjonale registre)
Etter- og videreutdanning av interne lærere og instruktører
Yrkesrettet etter- og videreutdanning og sertifisering er basert på nasjonalt anerkjente
eller sektoranerkjente standarder eller rammer
Andre
Ingen særlige aspekter er vurdert
D2a
QM
Vurdering av resultatene av YEV-aktiviteter
Ja, for alle aktiviteter
Ja, for noen aktiviteter
Nei, bevis på deltakelse er tilstrekkelig
D2b
QM
Vurderingsmetoder
Sertifisering etter skriftlig eller praktisk prøve
Tilfredshetsundersøkelse blant deltakerne
Vurdering av deltakernes atferd eller ytelse i forhold til opplæringsmål
Vurdering/måling av effekten av opplæring på ytelsen til aktuelle avdelinger eller hele
foretaket
Annet
D3
QM
Faktorer som begrenset YEV-tilbudet i referanseåret
Ingen begrensende faktor: opplæringsnivået som ble tilbudt, var egnet for foretakets
behov
Rekruttering av personer med nødvendige kvalifikasjoner, ferdigheter og kompetanse
Vanskelig å vurdere foretakets opplæringsbehov
Mangel på egnede YEV-kurs i markedet
Høye kostnader for YEV-kurs
Økt fokus på YGO i stedet for YEV
Nr. 58/216
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Variabelnavn
Variabelgruppe
Variabeltype
24.9.2015
Variabelbeskrivelse
Betydelig satsing er gjennomført innen YEV de senere år
Ansatte hadde begrenset tid til å delta i YEV
Andre årsaker
8. Variabler som skal samles inn for foretak som ikke driver opplæring: årsaker til at YEV ikke tilbys
Variabelnavn
Variabelgruppe
E1
Variabeltype
QM
Variabelbeskrivelse
Årsaker til at YEV ikke ble tilbudt i referanseåret
Eksisterende kvalifikasjoner, ferdigheter og kompetanse dekker foretakets nåværende
behov
Rekruttering av personer med nødvendige kvalifikasjoner, ferdigheter og kompetanse
ble foretrukket
Vanskelig å vurdere foretakets opplæringsbehov
Mangel på egnede YEV-kurs i markedet
Høye kostnader for YEV-kurs
Økt fokus på YGO i stedet for YEV
Betydelig satsing er gjennomført innen YEV de senere år
Ansatte hadde ikke tid til å delta i YEV
Andre årsaker
9. Variabler som skal samles inn for alle foretak: YGO
Variabelnavn
F1tot
F2
Variabelgruppe
Kjernevariabel
Variabeltype
Variabelbeskrivelse
QT
Samlet antall YGO-deltakere i foretaket i referanseåret
QM
Begrunnelse for å tilby YGO (hvis F1Tot > 0)
Å gi framtidig ansatte de kvalifikasjoner foretaket har behov for
Å velge de beste lærlingene for framtidig ansettelse etter fullført yrkesrettet
grunnopplæring
Å unngå mulig manglende samsvar med foretakets behov i forbindelse med ekstern
rekruttering
Å utnytte YGO-deltakeres produktive kapasitet allerede under den yrkesrettede
grunnopplæringen
Andre (f.eks. å gjøre foretaket mer attraktivt for potensielle ansatte)
Valgfrie variabler
Medlemsstatene kan frivillig oversende utfyllende variabler til Kommisjonen (Eurostat) i et harmonisert format som beskrevet i «Håndbok
for Den europeiske union» nevnt i artikkel 8.».
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Vedlegg II til forordning (EF) nr. 198/2006 skal lyde:
«VEDLEGG II
UTVALG
1. Foretaksregistrene nevnt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 177/2008 av 20. februar 2008 om
fastsettelse av en felles ramme for foretaksregistre for statistisk bruk(1) skal være hovedkilde til utvalgs­
grunnlaget. Fra dette grunnlaget skal det tas et nasjonalt representativt stratifisert sannsynlighetsutvalg av
foretak.
2. Utvalget skal stratifiseres etter NACE Rev.2 og størrelsesklasse i henhold til følgende minstespesifisering:
–
–
20 NACE Rev.2-kategorier [B, C10-C12, C13-C15, C17-C18, C19-C23, C24-C25, C26-C28 og C33,
C29-C30, C16+C31-32, D-E, F, G(45), G(46), G(47), I, H, J, K(64,65), K(66), L+M+N+R+S]
medlemsstatene kan frivillig dekke andre sektorer og benytte ytterligere kategorier i stratifiseringen (f.eks.
O, P, og Q)
–
tre størrelsesklasser for foretak etter antall ansatte: (10-49) (50-249) (250 og oppover) for stater med færre
enn 50 millioner innbyggere
–
seks størrelsesklasser for foretak etter antall ansatte: (10-19) (20-49) (50-249) (250-499) (500-999) (1000
og oppover) for medlemsstater med 50 millioner innbyggere eller mer
3. En utvalgsstørrelse skal beregnes slik at den sikrer at halve lengden på et konfidensintervall på 95 % utgjør
høyst 0,2 for de estimerte parametrene, som er en andel av «opplæringsforetak» (korrigert for utvalgets
frafallsprosent) for hver av de 60 strataene ovenfor (120 strataer for medlemsstater med 50 millioner innbyggere
eller mer).
4. Følgende formel kan brukes ved bestemmelse av utvalgsstørrelse:
nh = 1/[c2 × teh + 1/Nh] / rh
der
rh = forventet svarprosent i stratum h
c
= største lengde av halve konfidensintervallet
teh = forventet andel opplæringsforetak i stratum h
Nh = samlet antall foretak i stratum h (opplæringsforetak og andre)
_________________
(1) EUT L 61 av 5.3.2008, s. 6.».
3. Vedlegg III til forordning (EF) nr. 198/2006 skal lyde:
«VEDLEGG III
Beregningsprinsipper og vekting av registrerte data
Statene skal treffe de nødvendige tiltak for å minske omfanget av partielt frafall og enhetsfrafall. Før de foretar en
beregning, skal medlemsstatene treffe alle rimelige tiltak for å bruke andre datakilder.
Kjernevariabler, der manglende verdier eller beregning ikke er tillatt, er som følger:
–
A1, A2tot, B1a, B1b, B2a(QL), B2b(QL) B2c(QL), B2d(QL) B2e(QL), F1tot
Nr. 58/217
Nr. 58/218
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nøkkelvariabler, der manglende verdier i størst mulig grad skal unngås og der beregning anbefales, er som følger:
–
A3, A4, A5, C1tot, C3tot, C7sub, C7tot, PAC
Ved partielt frafall anbefales beregning innenfor følgende alminnelige grenser:
1. Når de registrerte dataene omfatter færre enn 50 % av de angitte variablene, skal registreringen normalt anses
som enhetsfrafall.
2. For en enkelt NACE Rev.2-gruppe/størrelsesgruppe skal beregning ikke tillates dersom mer enn 50 % av de
svarende foretakene mangler data om mer enn 25 % av de kvantitative variablene.
3. For en enkelt NACE Rev.2-gruppe/størrelsesgruppe skal det ikke foretas beregninger av en kvantitativ variabel
dersom andelen svarende foretak for den aktuelle variabelen er mindre enn 50 %.
4. For en enkelt NACE Rev.2-gruppe/størrelsesgruppe skal det ikke foretas beregninger av en kvalitativ variabel
dersom andelen svarende foretak for den aktuelle variabelen er mindre enn 80 %.
Kvantitative og kvalitative variabler er definert i vedlegg I.
Medlemsstatene skal beregne og oversende den vekt som skal anvendes for hver datapost, sammen med eventuelle
hjelpevariabler som er brukt ved beregning av denne vekten. Disse hjelpevariablene bør registreres som variablene
RESPEXTRA1, RESPEXTRA2, RESPEXTRA3 etter behov. Metodene som anvendes ved beregning av vektene,
skal angis nærmere i kvalitetsrapporten.».
4. Vedlegg V til forordning (EF) nr. 198/2006 skal lyde:
«VEDLEGG V
KVALITETSRAPPORTFORMAT
Medlemsstatene skal framlegge kvalitetsrapporter som skal utarbeides i henhold til et standardformat for
kvalitetsrapportering utarbeidet av Kommisjonen (Eurostat). En kopi av det nasjonale spørreskjemaet skal legges
ved kvalitetsrapporten.
1. RELEVANS
Gjennomføringen av undersøkelsen og i hvilken grad statistikkene oppfyller nåværende og potensielle
brukeres behov. Dette omfatter en beskrivelse av brukerne og deres individuelle behov samt en vurdering av
i hvilken grad disse behovene er blitt oppfylt.
2. NØYAKTIGHET
2.1. Utvalgsfeil
Dette omfatter:
–
Beskrivelse av utvalgsplan og faktisk utvalg.
– Beskrivelse av beregning av endelige vekter, herunder frafallsmodell og hjelpevariabler som er brukt,
anvendt estimator, f.eks. Horvitz-Thompson-estimator, varians av estimatene etter utvalgsstratum,
program­vare for beregning av varians, og særlig skal beskrivelse av hjelpevariabler eller data som
brukes, rapporteres for at Eurostat skal kunne foreta ny beregning av de endelige vektene, siden dette
kreves for beregning av variansen.
–
Ved frafallsanalyse, en beskrivelse av skjevhetene i utvalget og resultatene.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Tabeller som skal oversendes (oppdelt etter NACE Rev.2 og størrelsesklasser i henhold til den nasjonale
utvalgsplanen):
–
Antall foretak i utvalgsgrunnlaget.
–
Antall foretak i utvalget.
Tabeller som skal oversendes (oppdelt etter NACE Rev.2 og størrelsesklasser i henhold til den nasjonale
utvalgsplanen, men fordelt etter observerte foretakskjennetegn):
– Variasjonskoeffisienter(1) for følgende nøkkelstatistikker.
– Samlet antall ansatte, samlet antall foretak som tilbød YEV, forholdet mellom samlet antall foretak som
tilbød YEV, og samlet antall foretak.
– Samlet antall foretak som tilbød YEV-kurs, forholdet mellom samlet antall foretak som tilbød YEV-kurs,
og samlet antall foretak.
– Samlet antall ansatte i foretak som tilbød YEV, samlet antall deltakere på YEV-kurs, forholdet mellom
samlet antall deltakere på YEV-kurs og samlet antall ansatte, forholdet mellom samlet antall deltakere på
YEV-kurs og samlet antall ansatte i foretak som tilbød YEV.
– Samlede kostnader til YEV-kurs.
– Samlet antall foretak som tilbyr YGO, samlet antall deltakere i YGO, forholdet mellom samlet antall
foretak som tilbyr YGO, og samlet antall foretak.
2.2. Ikke‑utvalgsfeil
2.2.1.Dekningsfeil
Dette omfatter:
– Beskrivelse av registeret som brukes til utvalget, og dets totale kvalitet, data i registeret og
oppdateringsfrekvens.
–
Feil som skyldes manglende samsvar mellom utvalgsgrunnlaget og målpopulasjonen og delpopulasjoner
(overdekning, underdekning, feilklassifiseringer).
–
Metoder som brukes for å innhente disse dataene og merknader om behandlingen av feilklassifiseringer.
Tabeller som skal oversendes (oppdelt etter NACE Rev.2 og størrelsesklasser i henhold til den nasjonale
utvalgsplanen, men fordelt etter observerte foretakskjennetegn):
– Antall foretak.
– Andelen foretak der observerte strata tilsvarer utvalgsstrata.
2.2.2.Målefeil
Dersom det er aktuelt, en vurdering av feil som er oppstått under datainnsamlingen, som for eksempel skyldes:
–
Utformingen av spørreskjemaet (resultater av forhåndsprøving eller laboratoriemetoder, spørrestrategier).
– Rapporteringsenhet/oppgavegiver når det gjelder anvendt datainnsamlingsmetode (f.eks. problemer og
strategier for å finne passende oppgavegiver(e) i foretaket, minnefeil, feil ved utfylling av skjemaene,
hjelp til oppgavegiver). Dette omfatter en beskrivelse og vurdering av tiltak som treffes for å sikre høy
kvalitet på deltakerdata og for å sikre at det ikke samles inn data om selve kursene.
Nr. 58/219
Nr. 58/220
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
– Foretakets tilgang til / bruk av relevant informasjonssystem og administrative registre, f.eks. samsvar
mellom administrative begreper og utformingen av undersøkelsen, (referanseperiode, tilgjengeligheten
av primærdata).
– Metoder for å minske denne type feil, problemer med spørreskjemaet som helhet eller med enkeltspørsmål.
2.2.3.Bearbeidingsfeil
Dette omfatter en beskrivelse av dataredigeringsprosessen: bearbeidingssystemer og -verktøy som er brukt,
feil på grunn av koding, redigering, vekting eller tabulering, kvalitetskontroller på makro-/mikronivå og
korrigeringer og mislykkede redigeringer.
2.2.4.Frafallsfeil
Dette omfatter en beskrivelse av enhetsfrafall og partielt frafall samt en beskrivelse av tiltak som er truffet
med hensyn til «ny henvendelse», i tillegg til:
– Fullstendig rapport om framgangsmåter ved beregning, herunder hvilke metoder som brukes ved
beregning og/eller ny vekting.
– Merknader om metode og resultatet av frafallsanalyse eller andre metoder for å vurdere følgene av
frafall.
Tabeller som skal oversendes (oppdelt etter NACE Rev.2 og størrelsesklasser i henhold til den nasjonale
utvalgsplanen, men fordelt etter observerte foretakskjennetegn):
–
Svarfrekvens per enhet(2).
– Svarfrekvens per variabel(3) for følgende for alle oppgavegivere: samlet antall arbeidstimer som en
funksjon av alle oppgavegivere, og samlede arbeidskraftkostnader som en funksjon av alle oppgavegivere.
–
Svarfrekvens per variabel for følgende for foretak som tilbyr YET-kurs:
–
Samlet antall deltakere på kursene, menn, kvinner, som en funksjon av foretak som tilbyr YEV-kurs.
–
Samlet antall timer anvendt på YEV-kurs som en funksjon av foretak som tilbyr YEV-kurs, antall
timer anvendt på YEV-kurs som organiseres internt og eksternt, som en funksjon av foretak som
tilbyr YEV-kurs.
–
Samlede kostnader for YEV-kurs som en funksjon av foretak som tilbyr YEV-kurs.
– Svarfrekvens per variabel for følgende for foretak som tilbyr YGO: Samlet antall deltakere i YGO som
en funksjon av foretak som tilbyr YGO.
3. AKTUALITET OG PUNKTLIGHET
Dette omfatter en tabell over start- og sluttdatoer for hver av følgende prosjektfaser, f.eks. feltarbeid (når
det gjelder de ulike datainnsamlingsmetodene), påminnelser og oppfølging, kontroll og redigering av data,
ytterligere validering og beregning, undersøkelse om frafall (der det er aktuelt), beregning og oversending av
data til Eurostat og spredning av nasjonale resultater.
4. TILGJENGELIGHET OG KLARHET
Dette omfatter hvilke resultater som ble sendt til foretakene, en plan for spredning av resultatene og kopi av
alle metodedokumenter om framlagte statistikker.
5. SAMMENLIGNBARHET
Dette omfatter avvik fra det standardiserte europeiske spørreskjemaet og definisjoner angitt i håndboken
nevnt i artikkel 8 samt en beskrivelse av om undersøkelsen var knyttet til andre statistikkilder (bruk av visse
data i registre, undersøkelser knyttet til en annen nasjonal undersøkelse).
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6. SAMMENHENG
Dette omfatter sammenligning av statistikker for samme fenomen eller variabel fra andre undersøkelser eller
kilder samt en vurdering av sammenhengen med statistikk om foretaksstrukturer for antall ansatte, som en
funksjon av NACE Rev.2 og størrelsesgruppe.
Tabeller som skal oversendes (oppdelt etter NACE Rev.2 og størrelsesklasser i henhold til den nasjonale
utvalgsplanen, men fordelt etter observerte foretakskjennetegn):
7. –
Antall ansatte fra statistikk over foretaksstrukturer og antall ansatte i henhold til CVTS.
–
Prosentvise forskjeller (SBS — CVTS)/SBS.
KOSTNAD OG BELASTNING
Dette omfatter en analyse av belastning og nytte på nasjonalt plan, for eksempel med hensyn til gjennomsnittlig
svartid for hvert spørreskjema, problematiske spørsmål og variabler, hvilke variabler som er mest/minst
nyttige når det gjelder å beskrive YEV på nasjonalt plan, anslått eller faktisk tilfredshet blant databrukere på
nasjonalt plan, forskjellig belastning for små og store foretak og tiltak som er truffet for å minske belastningen.
________________
(1) Variasjonskoeffisienten er forholdet mellom kvadratroten av estimatorvariansen og den forventede verdi. Den beregnes ved å
regne ut forholdet mellom kvadratroten av beregnet utvalgsvarians og beregnet verdi. Ved beregning av utvalgsvariansen må det
tas hensyn til utvalgets sammensetning og endring av strata.
2
( ) Svarfrekvens per enhet er forholdet mellom antall oppgavegivere som omfattes, og antall spørreskjemaer som er sendt til den
utvalgte populasjonen.
(3) Svarfrekvens per variabel er forholdet mellom antall tilgjengelige data og antall tilgjengelige og manglende data (tilsvarer antall
oppgavegivere som omfattes).».
_______________
Nr. 58/221
Nr. 58/222
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2015/EØS/58/29
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 823/2010
av 17. september 2010
om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 452/2008 om utarbeiding og
utvikling av statistikk over utdanning og livslang læring med hensyn til statistikk over voksnes
deltaking i livslang læring (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
Artikkel 2
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
Aldersgruppen 25–64 år omfattes av undersøkelsen. Hvorvidt
aldersgruppene 18–24 og 65–69 år skal omfattes, er valgfritt.
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 452/2008 av 23. april 2008 om utarbeiding og utvikling av
statistikk over utdanning og livslang læring(1), særlig artikkel 6
nr. 1, og
Artikkel 3
ut fra følgende betraktninger:
1) I forordning (EF) nr. 452/2008 fastsettes det en felles
ramme for systematisk utarbeiding av europeisk statistikk
på området utdanning og livslang læring.
2)
I henhold til artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 452/2008,
bør Kommisjonen treffe visse gjennomføringstiltak for å
sikre overføring av høykvalitetsdata.
3) Det er nødvendig å treffe tiltak for å gjennomføre
individuelle statistikktiltak for utarbeiding av statistikk
over voksnes deltaking i livslang læring, som omfattet av
område 2 i forordning (EF) nr. 452/2008.
4)
Ved utarbeiding og spredning av europeisk statistikk på
området utdanning og livslang læring, skal nasjonale
statistikkmyndigheter og EUs statistikkmyndigheter
ta hensyn til prinsippene fastsatt i retningslinjene for
europeisk statistikk godkjent av Kommisjonen i dens
rekommandasjon av 25. mai 2005 om medlemsstatenes
og Fellesskapets statistikkmyndigheters uavhengighet,
integritet og ansvar(2).
5) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Komiteen for det europeiske statistikksystem —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Datainnsamlingen for den første undersøkelsen om
voksnes deltaking og manglende deltaking i livslang læring
(undersøkelsen om voksenopplæring) skal finne sted
mellom 1. juli 2011 og 30. juni 2012. Referanseperioden
det samles inn data for, skal være de siste tolv månedene før
datainnsamlingsperioden.
Data skal samles inn hvert femte år.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 246 av 18.9.2010, s. 33,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 44/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 53.
(1) EUT L 145 av 4.6.2008, s. 227.
(2) KOM(2005) 217 endelig.
Variablene for emnene som omfattes av undersøkelsen, som
angitt under område 2 i forordning (EF) nr. 452/2008, og
deres inndelinger, skal være som fastsatt i vedlegg I til denne
forordning.
Artikkel 4
Datakildene og utvalgsstørrelsen for område 2 er angitt i
vedlegget til forordning (EF) nr. 452/2008. De utvalgs- og
nøyaktighetskrav som er nødvendige for å oppfylle disse
kravene, er beskrevet i vedlegg II til denne forordning.
Artikkel 5
Medlemsstatene skal oversende en kvalitetsrapport for
undersøkelsen om voksnes deltaking og manglende deltaking
i livslang læring til Kommisjonen (Eurostat) i henhold til
kvalitetskriteriene nevnt i artikkel 4 nr. 1 bokstav d) i forordning
(EF) nr. 452/2008 og ytterligere krav angitt i vedlegg III til
denne forordning.
Artikkel 6
For så langt som mulig å harmonisere resultatene fra
under­
søkelsen på tvers av stater, skal Kommisjonen
(Eurostat) i nært samarbeid med medlemsstatene foreslå
anbefalinger og retningslinjer for metodebruk og praktisk
gjennomføring av undersøkelsen i form av en håndbok om
voksenopplæringsundersøkelser, hvor et standard spørreskjema
skal inngå.
Artikkel 7
Medlemsstatene skal oversende rene mikrodatafiler til
Kommisjonen (Eurostat) innen seks måneder etter utgangen av
den nasjonale datainnsamlingsperioden.
Medlemsstatene skal oversende kvalitetsrapporten til Kommi­
sjonen (Eurostat) innen tre måneder etter at mikrodatafilene er
oversendt.
Artikkel 8
Kravene angitt i denne forordning er minstekrav. Medlems­
statene kan angi ytterligere krav på nasjonalt plan forutsatt
at kvalitetskravene i henhold til denne forordning ikke
tilsidesettes.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/223
Artikkel 9
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 17. september 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
______
Nr. 58/224
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
VEDLEGG I
Variabler
Merknad til tabellen:
Alle variabler skal oversendes med mindre det står «valgfritt» under variabelnavnet. Data og metadata nevnt i artikkel 7 skal gjøres elektronisk
tilgjengelig ved bruk av Eurostats sentrale dataportal eller andre egnede IT-verktøy. Kodene og kodelistene i nedenstående tabell er veiledende. I
håndboken om voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6 angir Kommisjonen (Eurostat) i hvilket format dataene skal oversendes.
Variabelnavn og status
Kode
COUNTRY
Beskrivelse
BOSTEDSSTAT
2 sifre
REGION
DEG_URB
Alle
Koding i henhold til NUTS på tosifret nivå
URBANISERINGSGRAD FOR OMRÅDET HUSHOLDNINGEN BOR I
1
Tett befolket område
2
Middels befolket område
3
Tynt befolket område
REFYEAR
Alle
Basert på ISOs standard for landkoder, nærmere opplysninger i håndboken om
voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
BOSTEDSREGION
2 sifre
Filter
Alle
REFERANSEÅR FOR UNDERSØKELSEN
Alle
UNDERSØKELSESMÅNED
Alle
Identifikasjon av oppgavegiveren
Alle
4 sifre
REFMONTH
1-12
RESPID
Numerisk Identifikasjonskode for hver post
RESPWEIGHT
VEKT FOR ENKELTPERSONER
Alle
Numerisk Vekt for enkeltpersoner (med tre desimaler atskilt med et punktum)
NFEACTWEIGHT
VEKT FOR IKKE-FORMELLE AKTIVITETER
NFENUM ≥ 1
Numerisk Vekt for ikke-formelle aktiviteter valgt under NFERAND1 og NFERAND2 (med
tre desimaler atskilt med et punktum)
Eller Numerisk Vekt for ikke-formelle aktiviteter valgt under NFERAND1, NFERAND2 og
(valgfritt) NFERAND3 (med tre desimaler atskilt med et punktum)
0
INTMETHOD
NFENUM = 0
Benyttet datainnsamlingsmetode
Alle
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Nr. 58/225
Beskrivelse
Filter
Koder angitt i håndboken om voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
INTLANG
Språk benyttet i intervjuet
2 sifre
(HHNBPERS)
Koder Basert på ISOs standard for landkoder, nærmere opplysninger i håndboken
om voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
ANTALL PERSONER I SAMME HUSHOLDNING (OMFATTER
OPPGAVEGIVEREN)
HHNBPERS_0_4
0-98
0–4 år
HHNBPERS_5_13
0-98
5–13 år
HHNBPERS_14_15
0-98
14–15 år
HHNBPERS_16_24
0-98
16–24 år
HHNBPERS_25_64
1-98
25–64 år
HHNBPERS_65plus
0-98
65 år eller eldre
– 1
Intet svar
HHTYPE
HUSHOLDNINGSTYPE
10
Enpersonhusholdning
21
Enslig forelder med barn under 25 år
22
Par uten barn under 25 år
23
Par med barn under 25 år
24
Par eller enslig forelder med ett eller flere barn under 25 år og andre personer som
bor i husholdningen
30
Annet
– 1
Intet svar
HHLABOUR
Alle
HUSHOLDNINGENS SAMMENSETNING ETTER
ARBEIDSSTYRKESTATUS
HHLABOUR_EMP
0-98
Antall personer 16–64 år i husholdningen som er i arbeid
HHLABOUR_NEMP
0-98
Antall personer 16–64 år i husholdningen som er arbeidsløs(e) eller på annen
måte utenfor arbeidsstyrken
– 1
Intet svar
Alle
Alle
Alle
Nr. 58/226
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
HHINCOME
Beskrivelse
HUSHOLDNINGENS NETTOINNTEKT PER MÅNED
1
Under desil 1
2
Mellom desil 1 og 2
3
Mellom desil 2 og 3
4
Mellom desil 3 og 4
5
Mellom desil 4 og 5
6
Mellom desil 5 og 6
7
Mellom desil 6 og 7
8
Mellom desil 7 og 8
9
Mellom desil 8 og 9
10
Over desil 9
0
Ønsker ikke å svare (valgfritt)
– 1
SEX
24.9.2015
Filter
Alle
Intet svar
KJØNN
1
Mann
2
Kvinne
Alle
FØDSELSÅR OG FØDSELSMÅNED
BIRTHYEAR
BIRTHMONTH
4 sifre
1-12
CITIZEN
0
2 sifre
– 1
BIRTHPLACE
Fødselsåret angis med fire sifre
Alle
Fødselsmåneden angis med to sifre
Alle
STATSBORGERSKAP
Alle
Samme som bostedsstat
Basert på ISOs standard for landkoder, nærmere opplysninger i håndboken om
voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
Intet svar
FØDSELSSTAT
0
2 sifre
– 1
Født i denne staten
Basert på ISOs standard for landkoder, nærmere opplysninger i håndboken om
voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
Intet svar
Alle
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
RESTIME
Beskrivelse
ANTALL ÅR MED BOSTED I DENNE STATEN
1
2-10
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (BIRTHPLACE = 0)
SIVILSTAND
1
Aldri vært gift
2
Gift (omfatter registrert partnerskap)
3
Enke/enkemann og ikke gift på nytt
4
Lovlig separert og ikke gift på nytt
5
Skilt
MARSTADEFACTO
1
Person som lever i et samboerskap
2
Person som ikke lever i et samboerskap
HATLEVEL
Alle
Intet svar
FAKTISK SIVILSTAND (samboerskap)
– 1
BIRTHPLACE ≠ 0
Antall år for person som har oppholdt seg i staten mellom to og ti år
Har oppholdt seg i staten i mer enn ti år
– 1
Filter
Har oppholdt seg i staten i ett år eller mindre
11
MARSTALEGAL
Nr. 58/227
Alle
Intet svar
HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING ELLER OPPLÆRING
01
Ingen formell utdanning eller lavere enn ISCED 1
11
ISCED 1
21
ISCED 2
22
ISCED 3c (kortere enn to år)
31
ISCED 3c (to år eller mer)
32
ISCED 3 a, b
30
ISCED 3 (ikke mulig å skille mellom a, b eller c)
40
ISCED 4
51
ISCED 5b
Alle
Nr. 58/228
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
52
ISCED 5a
60
ISCED 6
– 1
Intet svar
HATFIELD
FAGOMRÅDE FOR HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING ELLER
OPPLÆRING
000
Allmennutdanning
100
Lærerutdanning og pedagogikk
200
Humanistiske fag, språk og kunst
222
Fremmedspråk
300
Samfunnsvitenskap, handel og jus
400
Naturfag, matematikk og databehandling (oppdeling ikke mulig)
420
Biovitenskap (herunder biologi og miljøfag)
440
Naturvitenskap (herunder fysikk, kjemi og geovitenskap)
460
Matematikk og statistikk
481
Informatikk
482
Bruk av datamaskin
500
Ingeniør-, produksjons- og byggefag
600
Landbruk og veterinærvitenskap
700
Helse og sosialomsorg
800
Tjenester
999
Ukjent
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (HATLEVEL ≠ 22 til 60)
eller
010-863
(valgfritt)
HATYEAR
Filter
HATLEVEL = 22
til 60
Fagområde angis valgfritt med tre sifre, nærmere opplysninger i håndboken om
voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
ÅRSTALL FOR FULLFØRING AV HØYESTE UTDANNING ELLER
OPPLÆRING
4 sifre
24.9.2015
Angi årstallet (fire sifre) da høyeste beståtte nivå av utdanning eller opplæring ble
fullført
HATLEVEL ≠­ 01,
– 1
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (HATLEVEL = 01, – 1)
TYPE HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING ELLER OPPLÆRING
HATVOC
(valgfritt)
1
Allmennutdanning
2
Yrkesrettet utdanning
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (HATLEVEL ≠ 22 til 40 eller (REFYEAR- HATYEAR) > 20
ANNEN FORMELL UTDANNING ELLER OPPLÆRING FULLFØRT
INNENFOR ET ANNET FAGOMRÅDE ENN DET SOM ER ANGITT
UNDER «HATLEVEL»
HATOTHER
(valgfritt)
1
Ja
2
Nei
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (HATLEVEL ≠ 22 til 60 eller (REFYEAR- HATYEAR) > 20
Nivå for formell utdanning
HATOTHER_LEVEL
(valgfritt)
22-60
Filter
HATLEVEL = 22 til
40 og (REFYEARHATYEAR) ≤ 20
HATLEVEL = 22 til
60 og (REFYEARHATYEAR) ≤ 20
HATOTHER = 1
Angis som HATLEVEL
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (HATOTHER ≠ 1)
Type formell utdanning
HATOTHER_VOC
(valgfritt)
Nr. 58/229
1-2
Angis som HATVOC
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (HATOTHER ≠ 1 eller HATOTHER_LEVEL ≠ 22 til 40)
HATOTHER = 1
og HATOTHER_
LEVEL = 22 til 40
Nr. 58/230
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
Fagområde for formell utdanning
HATOTHER_FIELD
(valgfritt)
000-800
Intet svar
– 2
Ikke relevant (HATOTHER ≠ 1 eller HATOTHER_LEVEL ≠ 22 til 60)
GODKJENNING AV FERDIGHETER OG KOMPETANSE
1
Ja, godkjenning gitt
2
Ja, behandling av godkjenning pågår
3
Nei
– 1
1
Ja
2
Nei
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (HATCOMP ≠ 1, 2 eller HATLEVEL = 01, – 1)
DROPHIGH
FRAFALL FRA FORMELL UTDANNING PÅ HØYERE NIVÅ ENN DET
SOM ER NEVNT UNDER «HATLEVEL»
1
Ja
2
Nei
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (HATLEVEL = 01, – 1 eller (REFYEAR- HATYEAR) > 20)
DROPLEVEL
HATOTHER = 1
og HATOTHER_
LEVEL = 22 til 60
Alle
Intet svar
GODKJENNING AV FERDIGHETER OG KOMPETANSE GIR ADGANG
TIL FORMELL UTDANNING PÅ HØYERE NIVÅ ENN DET SOM ER
NEVNT UNDER «HATLEVEL»
HATCOMPHIGH
(valgfritt)
Filter
Angis som HATFIELD
– 1
HATCOMP
(valgfritt)
24.9.2015
NIVÅ FOR IKKE FULLFØRT FORMELL UTDANNING
21
ISCED 2
22
ISCED 3c (kortere enn to år)
HATCOMP = 1, 2 og
HATLEVEL ≠ 01,
– 1
HATLEVEL ≠ 01,
– 1 og (REFYEARHATYEAR) ≤ 20
DROPHIGH = 1
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
31
ISCED 3c (to år eller mer)
32
ISCED 3 a, b
30
ISCED 3 (ikke mulig å skille mellom a, b eller c)
40
ISCED 4
51
ISCED 5b
52
ISCED 5a
60
ISCED 6
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (DROPHIGH ≠ 1)
TYPE IKKE FULLFØRT FORMELL UTDANNING
DROPVOC
(valgfritt)
1
Allmennutdanning
2
Yrkesrettet utdanning
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (DROPLEVEL ≠ 22 til 40 eller (REFYEAR- HATYEAR) > 20
MAINSTAT
Nr. 58/231
NÅVÆRENDE ARBEIDSSTYRKESTATUS
Utøver et yrke eller driver en virksomhet, herunder ulønnet arbeid for
familiebasert foretak eller driftsenhet, herunder læretid eller lønnet praksis o.l.
11
— Heltid
12
— Deltid
20
Arbeidsløs
31
Elev, student, under opplæring, i ulønnet arbeid
32
Pensjonert eller førtidspensjonert eller har avsluttet virksomhet
33
Varig funksjonshemmet
34
Avtjener verneplikt
35
Utfører oppgaver i hjemmet
36
På annen måte utenfor arbeidsstyrken
Filter
DROPLEVEL = 22
til 40 og
(REFYEARHATYEAR) ≤ 20
Alle
Nr. 58/232
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
– 1
JOBSTAT
Beskrivelse
11
Selvstendig næringsdrivende med ansatte
12
Selvstendig næringsdrivende uten ansatte
21
Lønnstaker med fast arbeid eller en ikke-tidsbegrenset arbeidsavtale
22
Lønnstaker med vikararbeid eller en tidsbegrenset arbeidsavtale
30
Arbeidende familiemedlem
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (MAINSTAT ≠ 11, 12)
YRKE
2 sifre
Intet svar
– 2
Ikke relevant (MAINSTAT ≠ 11, 12)
DEN LOKALE ENHETS ØKONOMISKE VIRKSOMHET
2 sifre
Intet svar
– 2
Ikke relevant (MAINSTAT ≠ 11, 12)
ANTALL PERSONER SOM ARBEIDER I DEN LOKALE ENHETEN
1
1–10 personer
2
11–19 personer
3
20–49 personer
4
50–249 personer
5
250 eller flere personer
7
Antall ukjent, men flere enn ti personer
– 1
MAINSTAT = 11, 12
MAINSTAT = 11, 12
NACE Rev.2, tosifret nivå
– 1
LOCSIZEFIRM
MAINSTAT = 11, 12
ISCO-08, tosifret nivå
– 1
LOCNACE
Filter
Intet svar
YRKESSTATUS
JOBISCO
24.9.2015
Intet svar
JOBSTAT = 11, 21,
22, 30
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
– 2
JOBTIME
Beskrivelse
Intet svar
– 2
Ikke relevant (MAINSTAT ≠ 11, 12)
FORELDRENES (FORESATTES) HØYESTE FULLFØRTE UTDANNING
ELLER OPPLÆRING
1
Høyst ungdomsskoleutdanning
2
Videregående utdanning
3
Høyere utdanning
HATMOTHER
Intet svar
MOR (KVINNELIG FORESATT)
1
Høyst ungdomsskoleutdanning
2
Videregående utdanning
3
Høyere utdanning
– 1
ISCOFATHER
Alle
Intet svar
FORELDRENES (FORESATTES) YRKE
Alle
FARS HOVEDARBEIDSFORHOLD
0-9
ISCO-08, ettsifret nivå
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (far har aldri arbeidet, ingen far)
ISCOMOTHER
(valgfritt)
Alle
FAR (MANNLIG FORESATT)
– 1
(valgfritt)
MAINSTAT = 11, 12
Angi årstallet med fire sifre
– 1
HATFATHER
Filter
Ikke relevant (JOBSTAT ≠ 11, 21, 22, 30)
ÅRET DA PERSONEN STARTET I SITT NÅVÆRENDE
HOVEDARBEIDSFORHOLD
4 sifre
Nr. 58/233
MORS HOVEDARBEIDSFORHOLD
0-9
ISCO-08, ettsifret nivå
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (mor har aldri arbeidet, ingen mor)
Alle
Nr. 58/234
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
SEEKINFO
Beskrivelse
HAR SØKT ETTER INFORMASJON OM OPPLÆRINGSMULIGHETER
I LØPET AV SISTE TOLV MÅNEDER
1
Ja
2
Nei
– 1
SEEKFOUND
1
Ja
2
Nei
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (SEEKINFO ≠ 1)
INFORMASJONSKILDE
0
Filter
Alle
Intet svar
INFORMASJON FUNNET
SEEKSOURCE
24.9.2015
SEEKINFO = 1
SEEKINFO = 1
Ingen av kildene nedenfor
1-7
Antall avgitte svar i listen over sju kilder nedenfor
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (SEEKINFO ≠ 1)
Liste over kilder (flere svar mulig)
SEEKSOURCE_1
Internett
SEEKSOURCE_2
Familiemedlem, nabo, arbeidskollega
SEEKSOURCE_3
Arbeidsgiver
SEEKSOURCE_4
Veiledningstjenester (f.eks. karriereveiledning på arbeidsformidlingskontor)
SEEKSOURCE_5
Utdannings- eller opplæringsinstitusjon (skole, videregående skole, senter,
universitet)
SEEKSOURCE_6
Massemedia (TV, radio, aviser, oppslag)
SEEKSOURCE_7
Bøker
Hver SEEKSOURCE_x-variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt, -2 dersom ikke relevant (SEEKINFO ≠ 1)
FED
DELTAKING I FORMELL UTDANNING I LØPET AV SISTE TOLV
MÅNEDER
Alle
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
1
Ja
2
Nei
FEDNUM
DELTAKING I ANTALL FORMELLE UTDANNINGSAKTIVITETER I
LØPET AV SISTE TOLV MÅNEDER
0
Ingen (FED = 2)
1-3
Antall aktiviteter
FEDLEVEL
NIVÅ FOR SENESTE FORMELLE UTDANNINGSAKTIVITET
11
ISCED 1
21
ISCED 2
22
ISCED 3c (kortere enn to år)
31
ISCED 3c (to år eller mer)
32
ISCED 3 a, b
40
ISCED 4 (uten skille mellom a, b eller c)
51
ISCED 5b
52
ISCED 5a
60
ISCED 6
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
FEDFIELD
FAGOMRÅDE FOR SENESTE FORMELLE UTDANNINGSAKTIVITET
Basert på ISCED 1997 — fagområde for utdanning:
010
Allmennutdanning
080
Lese- og skriveferdigheter, tallforståelse
090
Personlig utvikling
140
Lærerutdanning og pedagogikk
210
Kunst
220
Humanistiske fag
222
Fremmedspråk
310
Samfunnsvitenskap og atferdsvitenskap
Nr. 58/235
Filter
FED = 1
FEDNUM ≥ 1
FEDNUM ≥ 1 og
FEDLEVEL = 22
til 60
Nr. 58/236
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
320
Journalistikk og informasjon
340
Økonomi og administrasjon
380
Jus
420
Biovitenskap
440
Naturvitenskap
460
Matematikk og statistikk
481
Informatikk
482
Bruk av datamaskin
520
Ingeniørfag
540
Produksjon og bearbeiding
580
Arkitektur- og byggfag
620
Landbruk, skogbruk og fiskeri
640
Veterinærvitenskap
720
Helse
760
Sosialtjenester
810
Personlige tjenester
840
Transporttjenester
850
Miljøvern
860
Sikkerhetstjenester
999
Ukjent eller ikke angitt
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0 eller FEDLEVEL ≠ 22 til 60
Eller
010-863
(valgfritt)
FEDVOC
Filter
Fagområde angis valgfritt med tre sifre, nærmere opplysninger i håndboken om
voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
SENESTE FORMELLE UTDANNING ELLER OPPLÆRING ETTER
TYPE
1
Allmennutdanning
2
Yrkesrettet utdanning
– 1
24.9.2015
Intet svar
FEDLEVEL = 22
til 40
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
– 2
FEDMETHOD
Beskrivelse
1
Tradisjonell undervisning (f.eks. klasserom)
2
Fjernundervisning ved hjelp av datamaskin med eller uten internettilkopling
3
Fjernundervisning ved hjelp av tradisjonelt undervisningsmateriell
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
– 1
Intet svar
ÅRSAKER FOR DELTAKING I SENESTE FORMELLE
UTDANNINGSAKTIVITET
0
Filter
Ikke relevant (FEDLEV ≠ 22 til 40)
VIKTIGSTE LÆRINGSMETODE BENYTTET I SENESTE FORMELLE
UTDANNINGSAKTIVITET
FEDREASON
Nr. 58/237
FEDNUM ≥ 1
FEDNUM ≥ 1
Ingen av årsakene nedenfor
1-9
Antall avgitte svar i listen over ni årsaker nedenfor
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
Liste over årsaker (flere svar mulig)
FEDREASON_01
Å utføre mitt arbeid på en bedre måte og/eller forbedre karrieremuligheter
FEDREASON_02
Å redusere risikoen for å miste arbeidet
FEDREASON_03
Å øke mine muligheter for å få arbeid eller bytte arbeid/yrke
FEDREASON_04
Å starte mitt eget foretak
FEDREASON_05
Jeg var nødt til å delta
FEDREASON_06
Å få kunnskap/ferdigheter som er nyttige i dagliglivet
FEDREASON_07
Å øke min kunnskap/mine ferdigheter innenfor et emne som interesserer meg
FEDREASON_08
Å få eksamensbevis
FEDREASON_09
Å treffe nye mennesker/fordi det er gøy
Hver FEDREASON_x -variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt, -2 dersom ikke relevant (FEDNUM = 0)
FEDWORKTIME
SENESTE FORMELLE UTDANNINGSAKTIVITET INNENFOR
LØNNET ARBEIDSTID (INKLUDERT LØNNET PERMISJON ELLER
HVILE)
1
Bare innenfor lønnet arbeidstid
FEDNUM ≥ 1
Nr. 58/238
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
2
For det meste innenfor lønnet arbeidstid
3
For det meste utenfor lønnet arbeidstid
4
Bare utenfor lønnet arbeidstid
5
Uten arbeid på dette tidspunkt
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
(FEDVOLUME)
FEDNBHOURS
FEDNBWEEKS
(valgfritt)
FEDDURPERWEEK
(valgfritt)
Beskrivelse
UNDERVISNINGENS OMFANG FOR SENESTE FORMELLE
UTDANNINGSAKTIVITET
3 sifre
Intet svar
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
1-52
Antall uker
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
1-98
Gjennomsnittlig antall undervisningstimer per uke
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
ALLE ELLER DELER AV UTGIFTENE TIL UNDERVISNING,
REGISTRERING, EKSAMENSAVGIFTER, BØKER ELLER TEKNISKE
HJELPEMIDLER I FORBINDELSE MED SENESTE FORMELLE
UTDANNINGSAKTIVITET ER BETALT AV:
0
Filter
FEDNUM ≥ 1
Samlet antall undervisningstimer
– 1
FEDPAIDBY
24.9.2015
Ingen av postene nedenfor
1-5
Antall avgitte svar i listen over fem poster nedenfor
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
Liste over poster (flere svar mulig)
FEDPAIDBY_1
Arbeidsgiver eller framtidig arbeidsgiver
FEDPAIDBY_2
Offentlig arbeidsformidling
FEDPAIDBY_3
Annen offentlig institusjon
FEDNUM ≥ 1
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
FEDPAIDBY_4
Husholdningsmedlem eller slektning
FEDPAIDBY_5
Deg selv
Nr. 58/239
Filter
Hver FEDPAIDBY_x -variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt, -2 dersom ikke relevant (FEDNUM = 0)
ALLE UTGIFTER TIL UNDERVISNING, REGISTRERING,
EKSAMENSAVGIFTER, BØKER ELLER TEKNISKE
HJELPEMIDLER I FORBINDELSE MED SENESTE FORMELLE
UTDANNINGSAKTIVITET ER BETALT AV PERSONER/
INSTITUSJONER UNDER «FEDPAIDBY»
FEDPAIDFULL
(valgfritt)
1
Ja
2
Nei (bare deler av utgiftene)
– 2
Ikke relevant (FEDPAIDBY = 0, – 1, – 2)
– 1
Intet svar (samlede utgifter er ukjent)
FEDPAIDVAL
UTGIFTER TIL UNDERVISNING, REGISTRERING,
EKSAMENSAVGIFTER, BØKER OG/ELLER TEKNISKE
HJELPEMIDLER I FORBINDELSE MED SENESTE FORMELLE
UTDANNINGSAKTIVITET ER BETALT AV OPPGAVEGIVEREN SELV
ELLER AV HUSHOLDNINGSMEDLEM ELLER SLEKTNING
FEDPAIDBY ≥ = 1
FEDPAIDBY_4 = 1
eller
FEDPAIDBY_5 = 1
I euro
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (FEDPAIDBY_4 ≠ 1 og FEDPAIDBY_5 ≠ 1)
FEDUSE
BRUK AV FERDIGHETER ELLER KUNNSKAP TILEGNET GJENNOM
SENESTE FORMELLE UTDANNINGSAKTIVITET
1
I stor grad
2
I ganske stor grad
3
I liten grad
4
Ingen
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
– 1
Intet svar
TILFREDSHET MED SENESTE FORMELLE
UTDANNINGSAKTIVITET
FEDSAT
(valgfritt)
1
Ja
2
Nei
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
FEDNUM ≥ 1
FEDNUM ≥ 1
Nr. 58/240
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
– 1
Beskrivelse
0
Filter
Intet svar
ÅRSAKER TIL MANGLENDE TILFREDSHET MED SENESTE
FORMELLE UTDANNINGSAKTIVITET
FEDUNSATREASON
(valgfritt)
24.9.2015
FEDSAT = 2
Ingen av årsakene nedenfor
1-5
Antall avgitte svar i listen over fem årsaker nedenfor
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (FEDSAT ≠ 2)
Liste over årsaker (flere svar mulig)
FEDUNSATREASON_1
Relevans/nytte
FEDUNSATREASON _2
Nivået på utdanningen var for lavt
FEDUNSATREASON _3
Nivået på utdanningen var for høyt
FEDUNSATREASON _4
Kvaliteten på undervisningen
FEDUNSATREASON _5
Organiseringen av undervisningen (sted, materiale, klasserom osv.)
Hver FEDUNSATREASON_x-variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt, -2 dersom ikke relevant (FEDSAT ≠ 2)
FEDOUTCOME
RESULTATER AV AT NYE FERDIGHETER ELLER NY
KUNNSKAP ER TILEGNET GJENNOM SENESTE FORMELLE
UTDANNINGSAKTIVITET
0
Ingen av resultatene nedenfor
1-8
Antall avgitte svar i listen over åtte resultater nedenfor
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (FEDNUM = 0)
Liste over resultater (flere svar mulig)
FEDOUTCOME_1
Har fått (nytt) arbeid
FEDOUTCOME_2
Har blitt forfremmet
(FEDWORKTIME = 1, 2, 3, 4)
FEDOUTCOME_3
Høyere lønn
(FEDWORKTIME = 1, 2, 3, 4)
FEDOUTCOME_4
Nye oppgaver
(FEDWORKTIME = 1, 2, 3, 4)
FEDNUM ≥ 1
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Nr. 58/241
Beskrivelse
FEDOUTCOME_5
Bedre prestasjoner
(FEDWORKTIME = 1, 2, 3, 4)
FEDOUTCOME_6
Personlige årsaker (treffe andre mennesker, friske opp ferdigheter innenfor
generelle emner osv.)
FEDOUTCOME_7
Ingen resultater ennå
FEDOUTCOME_8
Forventer ingen resultater
Filter
Hver FEDOUTCOME_x -variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt, -2 dersom ikke relevant (FEDNUM = 0)
(NFE)
DELTAKING I NOEN AV FØLGENDE AKTIVITETER FOR Å
FORBEDRE KUNNSKAP ELLER FERDIGHETER INNEN ET OMRÅDE
(OMFATTER HOBBYER) I LØPET AV SISTE TOLV MÅNEDER
Alle
NFECOURSE
a. KURS
Alle
1
Ja
2
Nei
NFEWORKSHOP
b. ARBEIDSGRUPPER OG SEMINARER
1
Ja
2
Nei
NFEGUIDEDJT
c. OPPLÆRING PÅ ARBEIDSPLASSEN
1
Ja
2
Nei
NFELESSON
d. PRIVATUNDERVISNING
1
Ja
2
Nei
NFENUM
ANTALL IKKE-FORMELLE UTDANNINGS- OG
OPPLÆRINGSAKTIVITETER I LØPET AV SISTE TOLV MÅNEDER
0
1-98
Ingen
(NFECOURSE = NFEWORKSHOP = NFEGUIDEDJT = NFELESSON = 2)
Antall aktiviteter
Alle
Alle
Alle
NFECOURSE = 1
NFEWORKSHOP = 1 eller
NFEGUIDEDJT = 1
eller
NFELESSON = 1
Nr. 58/242
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
24.9.2015
Filter
IDENTIFSERING AV AKTIVITETER (INNTIL TI)
(NFEACT01)
01 — Identifisering av første aktivitet
Type aktivitet
NFEACT01_TYPE
(NFEACT02)
NFEACT02_TYPE
(NFEACT03)
NFEACT03_TYPE
(NFEACT04)
NFEACT04_TYPE
(NFEACT05)
NFEACT05_TYPE
(NFEACT06)
NFEACT06_TYPE
(NFEACT07)
NFEACT07_TYPE
(NFEACT08)
NFEACT08_TYPE
(NFEACT09)
NFEACT09_TYPE
(NFEACT10)
1
Kurs
2
Arbeidsgrupper og seminarer
3
Opplæring på arbeidsplassen
4
Privatundervisning
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFENUM = 0)
02 — Identifisering av andre aktivitet
NFENUM ≥ 1
NFENUM ≥ 2
Angis som NFEACT01_TYPE
03 — Identifisering av tredje aktivitet
NFENUM ≥ 3
Angis som NFEACT01_TYPE
04 — Identifisering av fjerde aktivitet
NFENUM ≥ 4
Angis som NFEACT01_TYPE
05 — Identifisering av femte aktivitet
NFENUM ≥ 5
Angis som NFEACT01_TYPE
06 — Identifisering av sjette aktivitet
NFENUM ≥ 6
Angis som NFEACT01_TYPE
07 — Identifisering av sjuende aktivitet
NFENUM ≥ 7
Angis som NFEACT01_TYPE
08 — Identifisering av åttende aktivitet
NFENUM ≥ 8
Angis som NFEACT01_TYPE
09 — Identifisering av niende aktivitet
NFENUM ≥ 9
Angis som NFEACT01_TYPE
01 — Identifisering av tiende aktivitet
NFENUM ≥ 10
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
NFEACT10_TYPE
Beskrivelse
Filter
Angis som NFEACT01_TYPE
NFEPURP10
MINST EN ARBEIDSRELATERT AKTIVITET BLANT AKTIVITETENE
1-10
1
Ja
2
Nei
– 2
NFEWORKTIME10
1
Ja
2
Nei (omfatter uten arbeid på dette tidspunktet)
NFEPAIDBY10
1
Ja
2
Nei (omfatter uten arbeid på dette tidspunktet)
NFERAND1
NFENUM ≥ 1
Ikke relevant (NFENUM = 0)
MINST ÉN AV AKTIVITETENE 1-10 ER HELT ELLER DELVIS BETALT
AV ARBEIDSGIVER
– 2
NFENUM ≥ 1
Ikke relevant (NFENUM = 0)
MINST EN AKTIVITET INNENFOR LØNNET ARBEIDSTID
(OMFATTER LØNNET PERMISJON OG HVILE) BLANT
AKTIVITETENE 1-10
– 2
NFENUM ≥ 1
Ikke relevant (NFENUM = 0)
KODE FOR FØRSTE TILFELDIG VALGTE AKTIVITET
1-10
Identifiseringskode for første tilfeldig valgte aktivitet (samme aktivitetskode som
for variablene under NFEACTxx)
– 2
Ikke relevant (NFENUM = 0)
NFERAND1_TYPE
Som angitt under NFEACT01_TYPE til NFEACT10_TYPE for første tilfeldig
valgte aktivitet
NFEPURP1
AKTIVITETENS FORMÅL
NFEFIELD1
Nr. 58/243
1
Hovedsakelig arbeidsrelatert
2
Hovedsakelig personlige/ikke arbeidsrelaterte årsaker
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
FAGOMRÅDE FOR FØRSTE AKTIVITET
Angis som FEDFIELD
NFENUM ≥ 1
NFERAND1 ≠­ – 2
NFERAND1 ≠­ – 2
Nr. 58/244
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
Eller
010-863
(valgfritt)
NFEMETHOD1
1
Tradisjonell undervisning (f.eks. klasserom)
2
Fjernundervisning ved hjelp av datamaskin med eller uten internettilkopling
3
Fjernundervisning ved hjelp av tradisjonelt undervisningsmateriell
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1 = – 2 eller NFERAND1_TYPE = 2,3)
ÅRSAKER FOR DELTAKING I FØRSTE AKTIVITET
(kodene for NFERAND1_TYPE = 3 er fastsatt i håndboken om
voksenopplæringsundersøkelser)
0
Filter
Fagområde angis valgfritt med tre sifre, nærmere opplysninger i håndboken om
voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
VIKTIGSTE LÆRINGSMETODE BENYTTET I FØRSTE AKTIVITET
NFEREASON1
24.9.2015
Ingen av årsakene nedenfor
1-9
Antall avgitte svar i listen over ni årsaker nedenfor
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
Liste over årsaker (flere svar mulig)
NFEREASON1_01
Å utføre mitt arbeid på en bedre måte og/eller forbedre karrieremuligheter
NFEREASON1_02
Å redusere risikoen for å miste arbeidet
NFEREASON1_03
Å øke mine muligheter for å få arbeid eller bytte arbeid/yrke
NFEREASON1_04
Å starte mitt eget foretak
NFEREASON1_05
Jeg var nødt til å delta
NFEREASON1_06
Å få kunnskap/ferdigheter som er nyttige i dagliglivet
NFEREASON1_07
Å øke min kunnskap/mine ferdigheter innenfor et emne som interesserer meg
NFEREASON1_08
Å få eksamensbevis
NFERAND1 ≠­ – 2
og NFERAND1_
TYPE ≠ 2,3
NFERAND1 ≠­ – 2
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
NFEREASON1_09
Beskrivelse
Nr. 58/245
Filter
Å treffe nye mennesker/fordi det er gøy
Hver NFEREASON1_x-variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt, -2 dersom ikke relevant (NFERAND1 = – 2)
NFEWORKTIME1
FØRSTE AKTIVITET INNENFOR LØNNET ARBEIDSTID (OMFATTER
LØNNET PERMISJON ELLER HVILE)
1
Bare innenfor lønnet arbeidstid
2
For det meste innenfor lønnet arbeidstid
3
For det meste utenfor lønnet arbeidstid
4
Bare utenfor lønnet arbeidstid
5
Uten arbeid på dette tidspunkt
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1 = – 2 eller NFERAND1_TYPE = 3)
(NFEVOLUME1)
NFENBHOURS
NFENBWEEKS1
(valgfritt)
NFEDURPERWEEK1
(valgfritt)
UNDERVISNINGENS OMFANG FOR FØRSTE AKTIVITET
3 sifre
NFERAND1 ≠­ – 2
Samlet antall undervisningstimer
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
1-52
Antall uker
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
1-98
Gjennomsnittlig antall undervisningstimer per uke
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
NFEPROVIDER1
NFERAND1 ≠­ – 2
og NFERAND1_
TYPE ≠­ 3
FØRSTE AKTIVITET ARRANGERT AV
1
Formell utdanningsinstitusjon
2
Ikke-formelle utdannings- og opplæringsinstitusjoner
3
Kommersielle institusjoner hvor utdanning og opplæring ikke er
hovedvirksomhet (f.eks. utstyrsleverandører)
NFERAND1 ≠­ – 2
Nr. 58/246
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
4
Arbeidsgiver
5
Arbeidsgiverorganisasjoner, handelskammer
6
Fagforeninger
7
Ideelle organisasjoner, f.eks. kulturorganisasjoner, politiske partier
8
Enkeltpersoner (f.eks. studenter som tilbyr privatundervisning)
9
Ikke-kommersielle institusjoner hvor utdanning og opplæring ikke er
hovedvirksomhet (f.eks. biblioteker, museer, departementer)
10
Annet
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
NFECERT1
MOTTATT EKSAMENSBEVIS ETTER FØRSTE AKTIVITET
1
Ja, krav fra arbeidsgiver eller bransjeorgan eller etter loven
2
Ja, ikke krav fra arbeidsgiver eller bransjeorgan eller etter loven
3
Nei (deltakerbevis)
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
NFEPAIDBY1
UNDERVISNING, REGISTRERING, EKSAMENSAVGIFTER, BØKER
ELLER TEKNISKE HJELPEMIDLER I FORBINDELSE MED FØRSTE
AKTIVITET ER HELT ELLER DELVIS BETALT AV
0
Ingen av postene nedenfor
1-5
Antall avgitte svar i listen over fem poster nedenfor
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1 = – 2 eller NFERAND1_TYPE = 3)
Liste over poster (flere svar mulig)
NFEPAIDBY1_1
Arbeidsgiver eller framtidig arbeidsgiver
NFEPAIDBY1_2
Offentlig arbeidsformidling
NFEPAIDBY1_3
Annen offentlig institusjon
NFEPAIDBY1_4
Husholdningsmedlem eller slektning
24.9.2015
Filter
NFERAND1 ≠­ – 2
NFERAND1 ≠­ – 2
og NFERAND1_
TYPE ≠­ 3
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
NFEPAIDBY1_5
Beskrivelse
Nr. 58/247
Filter
Deg selv
Hver NFEPAIDBY1_x-variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt, -2 dersom ikke relevant (NFERAND1 = – 2
eller NFERAND1_TYPE = 3)
ALLE UTGIFTER TIL UNDERVISNING, REGISTRERING,
EKSAMENSAVGIFTER, BØKER ELLER TEKNISKE HJELPEMIDLER
I FORBINDELSE MED FØRSTE AKTIVITET ER BETALT AV
PERSONER/INSTITUSJONER UNDER «NFEPAIDBY»
NFEPAIDFULL1
(valgfritt)
1
Ja
2
Nei (bare deler av utgiftene)
– 1
Intet svar (samlede utgifter er ukjent)
– 2
Ikke relevant (NFEPAIDBY1 = 0, – 1, – 2)
NFEPAIDVAL1
UTGIFTER TIL UNDERVISNING, REGISTRERING,
EKSAMENSAVGIFTER, BØKER OG/ELLER TEKNISKE
HJELPEMIDLER I FORBINDELSE MED FØRSTE AKTIVITET
ER BETALT AV OPPGAVEGIVER SELV ELLER AV
HUSHOLDNINGSMEDLEM ELLER SLEKTNING
NFEPAIDBY1 ≥ 1
NFEPAIDBY1_4 = 1
eller NFEPAIDBY1_5 = 1
I euro
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFEPAIDBY1_4 ≠ 1 og NFEPAIDBY1_5 ≠ 1)
NFEUSE1
BRUK AV FERDIGHETER ELLER KUNNSKAP TILEGNET GJENNOM
FØRSTE AKTIVITET
1
I stor grad
2
I ganske stor grad
3
I liten grad
4
Ingen
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
– 1
Intet svar
TILFREDSHET MED FØRSTE AKTIVITET
NFESAT1
(valgfritt)
1
Ja
2
Nei
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
NFERAND1 ≠­ – 2
NFERAND1 ≠­ – 2
Nr. 58/248
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
ÅRSAKER TIL MANGLENDE TILFREDSHET MED FØRSTE
AKTIVITET
NFEUNSATREASON1
(valgfritt)
0
24.9.2015
Filter
NFESAT1 = 2
Ingen av årsakene nedenfor
1-5
Antall avgitte svar i listen over fem årsaker nedenfor
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFESAT1 ≠ 2)
Liste over årsaker (flere svar mulig)
NFEUNSATREASON1_1
1
Relevans/nytte
NFEUNSATREASON1_2
2
Nivået på utdanningen var for lavt
NFEUNSATREASON1_3
3
Nivået på utdanningen var for høyt
NFEUNSATREASON1_4
4
Kvaliteten på undervisningen
NFEUNSATREASON1_5
5
Organiseringen av undervisningen (sted, materiale, klasserom osv.)
Hver NFEUNSATREASON1_x-variabel er kodet: 1 dersom valgt, 2 dersom ikke
valgt, -2 dersom ikke relevant (NFESAT ≠ 2)
NFEOUTCOME1
RESULTATER AV NYE FERDIGHETER ELLER NY KUNNSKAP
TILEGNET GJENNOM FØRSTE AKTIVITET
0
Ingen av resultatene nedenfor
1-8
Antall avgitte svar i listen over åtte resultater nedenfor
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (NFERAND1= – 2)
Liste over resultater (flere svar mulig)
NFEOUTCOME1_1
Har fått (nytt) arbeid
NFEOUTCOME1_2
Har blitt forfremmet
(NFEWORKTIME1 = 1, 2, 3, 4)
NFEOUTCOME1_3
Høyere lønn
(NFEWORKTIME1 = 1, 2, 3, 4)
NFEOUTCOME1_4
Nye oppgaver
(NFEWORKTIME1 = 1, 2, 3, 4)
NFERAND1 ≠­ – 2
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
NFEOUTCOME1_5
Bedre prestasjoner
(NFEWORKTIME1 = 1, 2, 3, 4)
NFEOUTCOME1_6
Personlige årsaker (treffe andre mennesker, friske opp ferdigheter innenfor
generelle emner osv.)
NFEOUTCOME1_7
Ingen resultater ennå
NFEOUTCOME1_8
Forventer ingen resultater
Nr. 58/249
Filter
Hver NFEOUTCOME1_x-variabel er kodet: 1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt,
-2 dersom ikke relevant (NFERAND1 = – 2)
NFERAND2
KODE FOR ANDRE TILFELDIG VALGTE AKTIVITET
1-10
Identifiseringskode for andre tilfeldig valgte aktivitet (samme aktivitetskode som
for variablene under NFEACTxx)
– 2
Ikke relevant (NFENUM = 0, 1)
NFENUM ≥ 2
NFERAND2_TYPE
Som angitt under NFEACT01_TYPE til NFEACT10_TYPE for andre tilfeldig
valgte aktivitet
NFEPURP2
Samme koder som for NFEPURP1
NFERAND2 ­≠ – 2
NFEFIELD2
Samme koder som for NFEFIELD1
NFERAND2 ­≠ – 2
NFEMETHOD2
Samme koder som for NFEMETHOD1
NFERAND2 ≠ – 2
og NFERAND2_
TYPE ≠ 2,3
NFEREASON2
Samme koder som for NFEREASON1 og delkomponenter
NFERAND2 ≠­ – 2
NFEWORKTIME2
Samme koder som for NFEWORKTIME1
NFERAND2 ≠ – 2
og NFERAND2_
TYPE ≠ 3
NFENBWEEKS2
Samme koder som for NFENBWEEKS1
NFERAND2 ≠­ – 2
NFEDURPERWEEK2
Samme koder som for NFEDURPERWEEK1
NFERAND2 ­≠ – 2
NFEPROVIDER2
Samme koder som for NFEPROVIDER1
NFERAND2 ­≠ – 2
NFECERT2
Samme koder som for NFECERT1
NFERAND2 ­≠ – 2
NFEPAIDBY2
Samme koder som for NFEPAIDBY1 og delkomponenter
NFERAND2 ≠ – 2
og NFERAND2_
TYPE ≠ 3
Nr. 58/250
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
24.9.2015
Filter
NFEPAIDFULL2
(valgfritt)
Samme koder som for NFEPAIDFULL1
NFEPAIDBY2 ≥ = 1
NFEPAIDVAL2
Samme koder som for NFEPAIDVAL1
NFEPAIDBY2_4 = 1
eller NFEPAIDBY2_5 = 1
NFEUSE2
Samme koder som for NFEUSE1
NFERAND2 ≠­ – 2
NFESAT2
(valgfritt)
Samme koder som for NFESAT1
NFERAND2 ≠­ – 2
NFEUNSATREASON2
(valgfritt)
Samme koder som for NFEUNSATREASON1 og delkomponenter
NFESAT2 = 2
NFEOUTCOME2
Samme koder som for NFEOUTCOME1 og delkomponenter
NFERAND2 ≠­ – 2
KODE FOR TREDJE TILFELDIG VALGTE AKTIVITET
NFENUM ≥ 3
NFERAND3
(valgfritt)
1-10
Identifiseringskode for tredje tilfeldig valgte aktivitet (samme aktivitetskode som
for variablene under NFEACTxx)
– 2
Ikke relevant (NFENUM = 0, 1, 2)
NFERAND3_TYPE
(valgfritt)
Samme koder som for NFERAND1_TYPE
NFERAND3 ­≠­ – 2
NFEPURP3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEPURP1
NFERAND3 ≠­ – 2
NFEFIELD3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEFIELD1
NFERAND3 ≠­ – 2
NFEMETHOD3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEMETHOD1
NFERAND3 ≠ – 2
og NFERAND3_
TYPE ≠ 2,3
NFEREASON3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEREASON1 og delkomponenter
NFERAND3 ≠­ – 2
NFEWORKTIME3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEWORKTIME1
NFERAND3 ≠ – 2
og NFERAND3_
TYPE ≠ 3
NFENBWEEKS3
(valgfritt)
Samme koder som for NFENBWEEKS1
NFERAND3 ≠­ – 2
NFEDURPERWEEK3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEDURPERWEEK1
NFERAND3 ≠­ – 2
NFEPROVIDER3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEPROVIDER1
NFERAND3 ≠­ – 2
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Nr. 58/251
Beskrivelse
Filter
NFECERT3
(valgfritt)
Samme koder som for NFECERT1
NFERAND3 ≠­ – 2
NFEPAIDBY3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEPAIDBY1 og delkomponenter
NFERAND3 ≠ – 2
og NFERAND3_
TYPE ≠ 3
NFEPAIDFULL3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEPAIDFULL1
NFEPAIDBY3 ≥ = 1
NFEPAIDVAL3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEPAIDVAL1
NFEPAIDBY3_4 = 1
eller NFEPAIDBY3_5 = 1
NFEUSE3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEUSE1
NFERAND3 ≠­ – 2
NFESAT3
(valgfritt)
Samme koder som for NFESAT1
NFERAND3 ≠­ – 2
NFEUNSATREASON3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEUNSATREASON1 og delkomponenter
NFESAT3 = 2
NFEOUTCOME3
(valgfritt)
Samme koder som for NFEOUTCOME1 og delkomponenter
NFERAND3 ≠­ – 2
PROBLEMER I FORBINDELSE MED DELTAKING (ELLER ØKT
DELTAKING) I UTDANNING OG OPPLÆRING I LØPET AV SISTE
TOLV MÅNEDER
Alle
DIFFICULTY
1
Du deltok i formell eller ikke-formell utdanning og opplæring og ønsket ikke å
delta mer
2
Du deltok i formell eller ikke-formell utdanning og opplæring, men ønsket å delta
mer
3
Du deltok ikke i formell og ikke-formell utdanning eller opplæring og ønsket ikke
å delta
4
Du deltok ikke i formell eller ikke-formell utdanning og opplæring, men ønsket
å delta
– 1
DIFFTYPE
Intet svar
TYPE PROBLEMER
0
Ingen av problemene nedenfor
1-11
Antall avgitte svar i listen over elleve problemer nedenfor
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (DIFFICULTY ≠ 1 til 4)
DIFFICULTY = 1
til 4
Nr. 58/252
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
24.9.2015
Beskrivelse
Filter
Liste over problemer (flere svar mulig)
DIFFTYPE_01
Problem 01 — Forutsetninger
DIFFTYPE_02
Problem 02 — Kostnad
DIFFTYPE_03
Problem 03 — Manglende støtte fra arbeidsgiver eller offentlige tjenester
DIFFTYPE_04
Problem 04 — Tidspunkt
DIFFTYPE_05
Problem 05 — Avstand
DIFFTYPE_06
Problem 06 — Ingen tilgang til datamaskin eller Internett (for fjernundervisning)
DIFFTYPE_07
Problem 07 — Familieforpliktelser
DIFFTYPE_08
Problem 08 — Helse eller alder
DIFFTYPE_09
Problem 09 — Andre personlige årsaker
DIFFTYPE_10
Problem 10 — Ingen passende utdannings- eller opplæringsaktivitet
DIFFTYPE_11
Problem 11 — Ikke behov for (ytterligere) utdanning og opplæring (bare for
DIFFICULTY = 1 eller 3)
Hver DIFFTYPE_xx-variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt, -2 dersom ikke relevant (DIFFICULTY ≠ 1
til 4)
DIFFMAIN
VIKTIGSTE PROBLEM
01-11
(INFACT1)
INFFIELD1
Kode for problemet fra 01 til 11 (samme kode som for DIFFTYPE-variablene)
– 2
Ikke relevant (DIFFTYPE ≠ 1-11)
– 1
Intet svar
INF
DIFFTYPE = 1-11
DELTAKING I ANDRE AKTIVITETER I LØPET AV SISTE TOLV
MÅNEDER (MÅLRETTEDE SELVSTUDIER FOR Å FORBEDRE
KUNNSKAP ELLER FERDIGHETER)
1
Ja, én aktivitet
2
Ja, minst to aktiviteter
3
Nei
Alle
IDENTIFISERING AV SENESTE AKTIVITET
Fagområde for aktiviteten
Angis som FEDFIELD
INF = 1, 2
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
– 2
Eller
010-863
(valgfritt)
Beskrivelse
Fagområde angis valgfritt med tre sifre, nærmere opplysninger i håndboken om
voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
1
Hovedsakelig arbeidsrelatert
2
Hovedsakelig personlige/ikke arbeidsrelaterte årsaker
– 2
1
Ved å lære av familiemedlem, venn eller kollega
2
Ved bruk av trykt materiale (bøker, fagtidsskrift osv.)
3
Ved bruk av datamaskin (med eller uten internettilgang)
4
Gjennom fjernsyn/radio/video
– 2
(INFACT2)
INF = 1, 2
Ikke relevant (INF ≠ 1, 2)
IDENTIFISERING AV NEST SISTE AKTIVITET
INFFIELD2
INFPURP2
INFMETHOD2
INF = 1, 2
Ikke relevant (INF ≠ 1, 2)
Uformell læringsmetode benyttet i denne aktiviteten
INFMETHOD1
Filter
Ikke relevant (INF ≠ 1, 2)
Formål med aktiviteten
INFPURP1
Nr. 58/253
INF = 2
Angis som INFACT1 og delkomponenter INFFIELD1, INFPURP1 og
INFMETHOD1
Ikke relevant (INF ≠ 2)
ICTCOMPUTER
ALLEREDE UTFØRT DATABEHANDLINGSAKTIVITET
0
Har aldri benyttet datamaskin eller utført noen av aktivitetene nedenfor
1-6
Antall avgitte svar i listen over aktivitetene 1 til 6 nedenfor
– 1
Intet svar
Liste over eksempler på aktiviteter som gjør det mulig å vurdere ferdigheter
(fra lav til høy, flere svar er tillatt)
ICTCOMPUTER_1
Aktivitet 1
ICTCOMPUTER_2
Aktivitet 2
ICTCOMPUTER_3
Aktivitet 3
ICTCOMPUTER_4
Aktivitet 4
ICTCOMPUTER_5
Aktivitet 5
Alle
Nr. 58/254
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
ICTCOMPUTER_6
24.9.2015
Beskrivelse
Filter
Aktivitet 6
Hver ICTCOMPUTER_x-variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt
ALLEREDE UTFØRT INTERNETTRELATERT AKTIVITET
ICTINTERNET
(valgfritt)
0
ICTCOMPUTER = 1-6, – 1
Har aldri benyttet Internett eller utført noen av aktivitetene nedenfor
1-6
Antall avgitte svar i listen over aktivitetene 1 til 6 nedenfor
– 1
Intet svar
Liste over eksempler på aktiviteter som gjør det mulig å vurdere ferdigheter
(fra lav til høy, flere svar er tillatt)
ICTINTERNET_1
Aktivitet 1
ICTINTERNET_2
Aktivitet 2
ICTINTERNET_3
Aktivitet 3
ICTINTERNET_4
Aktivitet 4
ICTINTERNET_5
Aktivitet 5
ICTINTERNET_6
Aktivitet 6
Hver ICTINTERNET_x-variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt
LANGMOTHER
MORSMÅL (ETT ELLER FLERE)
Alle
Koder Basert på ISOs standard for landkoder, nærmere opplysninger i håndboken
om voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
2 sifre
Første språk
2 sifre
Annet språk (00 dersom ikke relevant)
LANGUSED
ANDRE SPRÅK ENN MORSMÅL
0-98
Antall andre språk
– 1
Intet svar
LANGUSED_1
2 sifre
1 — Kode for første språk eller 00 (ikke relevant)
LANGUSED_2
2 sifre
2 — Kode for annet språk eller 00 (ikke relevant)
LANGUSED_3
2 sifre
3 — Kode for tredje språk eller 00 (ikke relevant)
LANGUSED_4
2 sifre
4 — Kode for fjerde språk eller 00 (ikke relevant)
Alle
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
LANGUSED_5
2 sifre
5 — Kode for femte språk eller 00 (ikke relevant)
LANGUSED_6
2 sifre
6 — Kode for sjette språk eller 00 (ikke relevant)
LANGUSED_7
2 sifre
7 — Kode for sjuende språk eller 00 (ikke relevant)
Nr. 58/255
Filter
Hver LANGUSED_x-variabel er kodet basert på ISOs standard for landkoder,
nærmere opplysninger i håndboken om voksenopplæringsundersøkelser nevnt i
artikkel 6
LANGBEST1
SPRÅK SOM BEHERSKES BEST (UNNTATT MORSMÅLET)
LANGUSED ≠­ 0,
– 1
Basert på ISOs standard for landkoder, nærmere opplysninger i håndboken om
voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
2 sifre
Første språk (tosifret kode)
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (LANGUSED = 0, – 1)
LANGLEVEL1
KUNNSKAP OM SPRÅK SOM BEHERSKES BEST (UNNTATT
MORSMÅLET)
1
Jeg kan forstå og benytte de mest vanlige dagligdagse uttrykk. Jeg benytter
språket i kjente saker og situasjoner.
2
Jeg kan forstå det viktigste i tydelig tale og skrive enkle tekster. Jeg kan beskrive
erfaringer og situasjoner og kommunisere forholdsvis flytende.
3
Jeg kan forstå ulike typer krevende tekster og bruke språket variert. Jeg behersker
språket nesten fullt ut.
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (LANGBEST1 = – 1, – 2)
LANGBEST2
SPRÅK SOM BEHERSKES NEST BEST (UNNTATT MORSMÅLET)
LANGBEST1 ≠­ – 1,
– 2
LANGUSED ≠­ 0,
1, – 1
Basert på ISOs standard for landkoder, nærmere opplysninger i håndboken om
voksenopplæringsundersøkelser nevnt i artikkel 6
2 sifre
LANGLEVEL2
Annet språk (tosifret kode)
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (LANGUSED = 0, 1, – 1)
KUNNSKAP OM SPRÅK SOM BEHERSKES NEST BEST (UNNTATT
MORSMÅLET)
Angis som LANGLEVEL1
LANGBEST2 ≠­ – 1,
– 2
Nr. 58/256
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
Beskrivelse
ANTALL OVERVÆRTE FORESTILLINGER I LØPET AV SISTE TOLV
MÅNEDER
CULTPAR1
(valgfritt)
1
1–6 ganger i løpet av siste tolv måneder
2
Mer enn seks ganger i løpet av siste tolv måneder
3
Aldri
– 1
1
1–6 ganger i løpet av siste tolv måneder
2
Mer enn seks ganger i løpet av siste tolv måneder
3
Aldri
– 1
1
1–6 ganger i løpet av siste tolv måneder
2
Mer enn seks ganger i løpet av siste tolv måneder
3
Aldri
– 1
1
1–6 ganger i løpet av siste tolv måneder
2
Mer enn seks ganger i løpet av siste tolv måneder
3
Aldri
– 1
Alle
Alle
Intet svar
LESING AV AVISER (PAPIR ELLER INTERNETT) I LØPET AV SISTE
TOLV MÅNEDER
CULTNEWS
(valgfritt)
Alle
Intet svar
ANTALL BESØKTE IDRETTSARRANGEMENTER SISTE TOLV
MÅNEDER
CULTPAR4
(valgfritt)
Alle
Intet svar
ANTALL BESØK PÅ KULTURSTEDER I LØPET AV SISTE TOLV
MÅNEDER
CULTPAR3
(valgfritt)
Filter
Intet svar
ANTALL BESØK PÅ KINO SISTE TOLV MÅNEDER
CULTPAR2
(valgfritt)
24.9.2015
1
Hver dag eller nesten hver dag
2
Minst én gang per uke (men ikke hver dag)
3
Minst én gang per måned (men ikke hver uke)
4
Sjeldnere enn én gang per måned
5
Aldri
Alle
24.9.2015
Variabelnavn og status
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kode
– 1
Beskrivelse
1
Ja
2
Nei
– 1
1
Færre enn 5
2
5–9
3
Flere enn 10
– 1
Intet svar
– 2
Ikke relevant (CULTBOOK ≠ 1)
DELTAKING I NOEN AV FØLGENDE AKTIVITETER SISTE TOLV
MÅNEDER
SOCIALPAR
(valgfritt)
0
Alle
Intet svar
OMTRENTLIG ANTALL LESTE BØKER SISTE TOLV MÅNEDER
CULTBOOKNUM
(valgfritt)
Filter
Intet svar
LEST EN BOK SISTE TOLV MÅNEDER
CULTBOOK
(valgfritt)
Nr. 58/257
Ingen av aktivitetene nedenfor
1-6
Antall avgitte svar i listen over seks aktiviteter nedenfor
– 1
Intet svar
Liste over aktiviteter (flere svar mulig)
SOCIALPAR _1
Aktiviteter i regi av politiske partier eller fagforeninger
SOCIALPAR _2
Aktiviteter i regi av yrkessammenslutninger
SOCIALPAR _3
Aktiviteter i regi av fritidsgrupper eller -organisasjoner
SOCIALPAR _4
Aktiviteter i regi av veldedige organisasjoner
SOCIALPAR _5
Uformelle frivillige aktiviteter
SOCIALPAR _6
Aktiviteter i regi av religiøse organisasjoner
Hver SOCIALPAR_x-variabel er kodet:
1 dersom valgt, 2 dersom ikke valgt
CULTBOOK = 1
Alle
Nr. 58/258
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
VEDLEGG II
Utvalgs- og nøyaktighetskrav
1. I henhold til vedlegget til forordning (EF) nr. 452/2008 skal utvalgsstørrelsen for undersøkelsen om voksenopplæring
«fastslås på grunnlag av de krav som stilles til nøyaktighet, der den effektive nasjonale utvalgsstørrelsen kan være
høyst 5 000 enkeltpersoner, beregnet med utgangspunkt i tilfeldig utvalg. Innenfor disse grensene skal særskilte
utvalgskrav gjelde for særlige delpopulasjoner.».
2. Nettoutvalget (unntatt enhetsfrafall) bør omfatte estimater innenfor et konfidensintervall på 95 % for indikatorene
som er oppført i nr. 3. Den halve lengden på konfidensintervallet for hver indikator skal ikke overskride grensen
fastsatt i nr. 3 med mindre en effektiv utvalgsstørrelse på mer enn 5 000 enkeltpersoner kreves på nasjonalt plan.
3. De relevante indikatorer og største lengde av halve konfidensintervall på 95 % er:
Største lengde av halve
konfidensintervall på
95 %
Indikator
Deltaking i ikke-formell utdanning og opplæring
1,4 %
Deltaking i ikke-formell utdanning og opplæring (menn)
2,0 %
Deltaking i ikke-formell utdanning og opplæring (kvinner)
2,0 %
Deltaking i ikke-formell utdanning og opplæring (personer i alderen 25–34 år)
3,0 %
Deltaking i ikke-formell utdanning og opplæring (personer i alderen 35–54 år)
2,0 %
Deltaking i ikke-formell utdanning og opplæring (personer i alderen 55–64 år)
3,2 %
Deltaking i ikke-formell utdanning og opplæring av personer med høy utdanning
(ISCED 5–6)
4,0 %
Deltaking i ikke-formell utdanning og opplæring av arbeidsløse personer
Andel arbeidsrelaterte aktiviteter blant ikke-formelle opplæringsaktiviteter
11,5 %
4,0 %
For stater med en befolkning på mellom 1 og 3,5 millioner i aldersgruppen 25–64 år, skal terskelverdiene oppført i
kolonnen «Største lengde av halve konfidensintervall på 95 %», økes med 20 %.
For stater med en befolkning på under 1 million i aldersgruppen 25–64 år, skal terskelverdiene oppført i kolonnen
«Største lengde av halve konfidensintervall på 95 %», økes med 40 %.
4. Disse krav gjelder for et utvalg av befolkningen i aldersgruppen 25–64 år. Nasjonale utvalg med et større omfang
bør muliggjøre estimater for befolkningen i aldersgruppen 25–64 år i overensstemmelse med nøyaktighetskravene
fastsatt i nr. 2 og nr. 3.
________
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG III
Kvalitetskrav og kvalitetsrapportering
Kravene til datakvalitet i undersøkelsen om voksenopplæring viser til kriteriene relevans, nøyaktighet, aktualitet og
punktlighet, tilgjengelighet og klarhet i samsvar med artikkel 4 bokstav d) i forordning (EF) nr. 452/2008.
Medlemsstatene skal sende inn kvalitetsrapporter som fastsatt i artikkel 7 i denne forordning. Rapportene skal utarbeides
i henhold et standardformat for kvalitetsrapportering utarbeidet av Kommisjonen (Eurostat). En kopi av det nasjonale
spørreskjemaet skal legges ved kvalitetsrapporten.
1. RELEVANS
– Gjennomføringen av undersøkelsen og i hvilken grad statistikkene oppfyller nåværende og potensielle
brukeres behov.
2. –
Beskrivelse og klassifisering av brukere.
–
Hver brukergruppes særskilte behov.
–
Evaluering av hvorvidt og i hvilken grad disse behovene er oppfylt.
NØYAKTIGHET
2.1. Utvalgsfeil
–
Beskrivelse av utvalgsplan og faktisk utvalg.
–
Beskrivelse av beregning av endelige vekter, herunder frafallsmodell og hjelpevariabler som er brukt.
–
Variasjonskoeffisienter for estimatene i henhold til utvalgsstratum med hensyn til relevante indikatorer
oppført i vedlegg II, nr. 3.
–
Programvare for beregning av varians.
–
Særlig beskrivelse av hjelpevariabler eller data som brukes.
–
Ved frafallsanalyse, en beskrivelse av skjevhetene i utvalget og resultatene.
2.2. Ikke-utvalgsfeil
2.2.1.Dekningsfeil
–
Beskrivelse av registeret som brukes til utvalget, og dets totale kvalitet.
–
Data i registeret og oppdateringsfrekvens.
– Feil som skyldes manglende samsvar mellom utvalgsgrunnlaget og målpopulasjonen og delpopulasjoner
(overdekning, underdekning, feilklassifiseringer).
–
Metoder som brukes for å innhente disse dataene.
–
Merknader om behandlingen av feilklassifiseringer.
2.2.2.Målefeil
Vurdering av feil som oppstod under datainnsamlingen, som for eksempel skyldes:
–
Utformingen av spørreskjemaet (resultater av forhåndsprøving eller laboratoriemetoder, spørrestrategier).
–
Rapporteringsenhet/oppgavegiver (reaksjoner fra oppgavegivere).
– Oppgavegivers informasjonssystem og bruk av administrative registre (samsvar mellom administrative
begreper og utformingen av undersøkelsen, f.eks. referanseperiode, tilgjengeligheten av primærdata).
–
Typer datainnsamling
Nr. 58/259
Nr. 58/260
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2.2.3.Bearbeidingsfeil
Beskrivelse av dataredigeringsprosessen:
–
Bearbeidingssystemer og -verktøy som er brukt.
–
Feil på grunn av koding, redigering, vekting og tabulering osv.
–
Kvalitetskontroller på makro-/mikronivå.
–
Korrigeringer og mislykkede redigeringer oppdelt i manglende verdier, feil og avvik.
2.2.4.Frafallsfeil
–
Beskrivelse av tiltak som er truffet med hensyn til «ny henvendelse».
–
Svarfrekvens per enhet og per variabel.
–
Vurdering av enhetsfrafall og partielt frafall.
– Fullstendig rapport om framgangsmåter ved beregning, herunder hvilke metoder som brukes ved beregning
og/eller ny vekting.
–
3. AKTUALITET OG PUNKTLIGHET
–
4. 5. Merknader om metode og resultatet av frafallsanalyse eller andre metoder for å vurdere følgene av frafall.
Tabell over start- og sluttdatoer for følgende prosjektfaser, f.eks. datainnsamling, påminnelser og oppfølging,
kontroll og redigering av data, ytterligere validering og beregning, undersøkelse om frafall (der det er aktuelt),
beregning og oversending av data til Eurostat og spredning av nasjonale resultater.
TILGJENGELIGHET OG KLARHET
–
Betingelser for tilgang til data.
–
Plan for spredning av resultatene.
–
Kopi av alle metodedokumenter om framlagte statistikker.
SAMMENLIGNBARHET
–
Når det er hensiktsmessig og relevant, skal statene komme med merknader om følgende:
–
Avvik fra det europeiske spørreskjemaet og definisjoner.
–
Om undersøkelsen var knyttet til en annen nasjonal undersøkelse.
–
I hvilken grad undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av eksisterende registerdata.
– Beskrivelse av hvordan kravene i denne forordning er oppfylt for å kunne vurdere dataenes sammen­
lignbarhet.
6. 7. SAMMENHENG
–
Sammenligning av statistikk for samme fenomen eller variabel fra andre undersøkelser eller kilder.
–
Beskrivelse av hvordan kravene i denne forordning er oppfylt for å kunne vurdere dataenes geografiske
sammenlignbarhet.
KOSTNAD OG BELASTNING
–
Analyse av belastning og nytte på nasjonalt plan, f.eks. med hensyn til:
–
–
Gjennomsnittlig svartid på spørreskjemaet.
Problematiske spørsmål, moduler i undersøkelsen
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
Problemer med klassifisering av læringsaktiviteter og definisjon av læringsaktiviteter, problemer med
klassifiseringer
– Hvilke variabler har vært mest/minst nyttige når det gjelder innsamling av data om voksnes deltaking i
læring.
–
Anslått eller faktisk tilfredshet blant databrukere på nasjonalt plan.
–
Belastning for oppgavegiveren.
–
Tiltak for å redusere belastningen.
________________
Nr. 58/261
Nr. 58/262
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2015/EØS/58/30
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 860/2010
av 10. september 2010
om opprettelse av 2010-utgaven av «Prodcom-listen» over industriprodukter som fastsatt ved
rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 3924/91 av
19. desember 1991 om opprettelse av en fellesskaps­
undersøkelse om industriproduksjonen(1), særlig artikkel 2
nr. 6, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I henhold til forordning (EØF) nr. 3924/91 skal
medlemsstatene foreta en fellesskapsundersøkelse om
industriproduksjonen.
2) Undersøkelsen om industriproduksjonen må baseres på
en liste over produkter som identifiserer den industri­
produksjon som skal undersøkes.
3) En liste over produkter er nødvendig for å oppnå en
tilnærming mellom produksjonsstatistikker og eksterne
handelsstatistikker samt muliggjøre en sammenligning
med Fellesskapets varenomenklatur CPA.
4) Listen over produkter som kreves i forordning (EØF)
nr. 3924/91, og som henvises til som «Prodcom-listen»,
er felles for alle medlemsstatene, og er nødvendig for å
kunne sammenligne data medlemsstatene imellom.
5)
Prodcom-listen må ajourføres, og det er derfor nødvendig
å fastsette listen for 2010.
6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Komiteen for det europeiske statistikksystem,
nedsatt ved europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 223/2009 av 11. mars 2009 om europeisk
statistikk(2) —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Prodcom-listen for 2010 skal være som fastsatt i vedlegget.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. januar 2010.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 10. september 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_______________
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 262 av 5.10.2010, s. 1,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 45/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 55.
(1) EFT L 374 av 31.12.1991, s. 1.
(2) EUT L 87 av 31.3.2009, s. 164.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
[Vedlegget er kunngjort i EUT L 262 av 5.10.2010, s. 2-258]
Nr. 58/263
Nr. 58/264
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EU) nr. 1090/2010
24.9.2015
2015/EØS/58/31
av 24. november 2010
om endring av direktiv 2009/42/EF om statistiske oppgaver over transport av gods og passasjerer
til sjøs (*)
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EURO­
PEISKE UNION HAR —
artikkel 10 nr. 2 bokstav a) i nevnte direktiv først når det
var høstet mer erfaring fra innsamlingen av gjeldende
variabler, og når det nåværende systemet var godt
etablert. Når det gjelder innsamling av vareopplysninger,
bør det tas hensyn til eventuelle reviderte utgaver av
NST/R-nomenklaturen (varenomenklaturen for transport­
statistikk, 1967).
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte, særlig artikkel 338 nr. 1,
under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,
etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale
parlamentene,
3)
Det nåværende innsamlingssystemet fungerer godt, her­
under gjennomføringen av de endringer som ble innført
ved kommisjonsvedtak 2005/366/EF av 4. mars 2005 om
gjennomføring av rådsdirektiv 95/64/EF om statistiske
oppgaver over transport av gods og passasjerer til sjøs,
og om endring av vedlegg til dette(4), og den geografiske
utvidelsen av systemet som følge av utvidelsen av
Unionen i 2004 og 2007.
4)
En rekke medlemsstater som oversender data til
Kommisjonen (Eurostat) innenfor rammen av direktiv
95/64/EF, har regelmessig sendt Kommisjonen (Eurostat)
datasett B1 på frivillig grunnlag i samsvar med NST/Rnomenklaturen.
5)
Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1304/2007 av
7. nov­ember 2007 med hensyn til opprettelse av NST
2007 som fellesnomenklatur for gods transportert med
visse transportmåter(5) ble NST 2007 (varenomenklaturen
for transportstatistikk, 2007) innført som eneste nomen­
klatur for transport av gods til sjøs, på vei, med jernbane
og på innlands vannveier. Denne nomenklaturen får
anvendelse fra referanseåret 2008, som omfatter dataene
fra 2008. De største problemene med å utarbeide data etter
godstype i samsvar med NST/R-nomenklaturen er, som
nevnt i Kommisjonens rapport, blitt løst ved innføringen
av NST 2007. I de fleste tilfeller vil derfor innsamlingen
av datasett B1 ikke medføre noen tilleggsbyrde for
oppgave­giverne.
etter den ordinære regelverksprosessen(1) og
ut fra følgende betraktninger:
1)
2)
I henhold til annet ledd i vedlegg VIII til europa­
parlaments- og rådsdirektiv 2009/42/EF(2) skal
vilkårene for innsamling av datasett B1 (data om sjø­
transport i de største europeiske havnene etter havn,
lasttype, gods og forbindelse) fastsettes av Rådet etter
forslag fra Kommisjonen på grunnlag av resultatene
av den forundersøkelsen som skal gjennomføres i en
overgangsperiode på tre år, som fastsatt i artikkel 10 i
rådsdirektiv 95/64/EF av 8. desember 1995 om statistiske
oppgaver over transport av gods og passasjerer til sjøs(3).
Ifølge Kommisjonens rapport til Rådet og Europa­­
parlamentet om erfaringene fra arbeidet som er gjennom­
ført i henhold til direktiv 95/64/EF («Kommisjonens
rapport»), virket det gjennomførbart å samle inn detaljerte
opplys­ninger om bulklast og semibulklast til en rimelig
kostnad. De største vanskelighetene oppstod imidlertid
ved utar­beidingen av slike opplysninger om containere
og roro-trafikk. Det var derfor hensiktsmessig å undersøke
mulig­
heten for å utvide virkeområdet for direktiv
95/64/EF til å omfatte andre opplysninger angitt i
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 325 av 9.12.2010, s. 1,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 46/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 56.
(1) Europaparlamentets holdning av 19. oktober 2010 (ennå ikke offentliggjort
i EUT) og rådsbeslutning av 17. november 2010.
(2) EUT L 141 av 6.6.2009, s. 29.
(3) EFT L 320 av 30.12.1995, s. 25. Direktiv 95/64/EF er opphevet ved direktiv
2009/42/EF.
(4) EUT L 123 av 17.5.2005, s. 1.
(5) EUT L 290 av 8.11.2007, s. 14.
24.9.2015
6)
7)
8)
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
I henhold til rådsforordning (EF) nr. 1172/98 av 25. mai
1998 om statistiske oppgaver over godstransport på
vei(6), europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 91/2003 av 16. desember 2002 om statistikk over
jern­banetransport(7) og europaparlaments- og råds­
forordning (EF) nr. 1365/2006 av 6. september 2006 om
statistikk over godstransport på innlands vannveier(8)
er innsamlingen av data etter godstype obligatorisk for
europeisk statistikk over transport på vei, med jernbane
og på innlands vannveier, men frivillig for transport til
sjøs. Det bør samles inn europeisk statistikk over alle
transportmåter i henhold til felles begreper og standarder
for å oppnå størst mulig sammenlignbarhet mellom
transportmåtene.
Innføringen i 2011 av kravet om å levere datasett B1 til
Kommisjonen (Eurostat) gir medlemsstatene tilstrekkelig
tid til en frivillig utarbeiding av data med nødvendige
prøvinger og tilpasninger.
Kommisjonen bør gis myndighet til å vedta delegerte
rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om
Den europeiske unions virkemåte med hensyn til
visse nærmere regler for gjennomføringen av direktiv
2009/42/EF. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder
hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid,
herunder på ekspertnivå.
Direktiv 2009/42/EF bør derfor endres.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
I direktiv 2009/42/EF gjøres følgende endringer:
1. I artikkel 3 nr. 4 skal annet ledd lyde:
«Kommisjonen kan vedta disse tiltakene gjennom delegerte
rettsakter i samsvar med artikkel 10a og med forbehold for
de vilkår som er nevnt i artikkel 10b og 10c.»
2. I artikkel 4 nr. 1 skal annet ledd lyde:
«Kommisjonen kan vedta disse tiltakene gjennom delegerte
rettsakter i samsvar med artikkel 10a og med forbehold for
de vilkår som er nevnt i artikkel 10b og 10c.»
3. I artikkel 5 skal tredje ledd lyde:
«Kommisjonen kan vedta disse tiltakene gjennom delegerte
rettsakter i samsvar med artikkel 10a og med forbehold for
de vilkår som er nevnt i artikkel 10b og 10c.»
4. I artikkel 10 oppheves tredje ledd.
(6) EFT L 163 av 6.6.1998, s. 1.
(7) EFT L 14 av 21.1.2003, s. 1.
(8) EUT L 264 av 25.9.2006, s. 1.
Nr. 58/265
5. Følgende artikler tilføyes:
«Artikkel 10a
Utøvelse av delegert myndighet
1. Myndigheten til å vedta de delegerte rettsaktene
nevnt i artikkel 3 nr. 4, artikkel 4 nr. 1 og artikkel 5
tredje ledd gis Kommisjonen for en periode på fem år fra
29. desember 2010. Kommisjonen skal utarbeide en
rapport om den delegerte myndigheten senest seks
måneder før utgangen av femårsperioden. Den delegerte
myndigheten skal forlenges automatisk med perioder av
samme varighet med mindre Europaparlamentet eller
Rådet tilbakekaller den i samsvar med artikkel 10b.
2. Så snart Kommisjonen har vedtatt en delegert rettsakt,
skal den samtidig underrette Europaparlamentet og Rådet
om dette.
3. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis
Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i
artikkel 10b og 10c.
Artikkel 10b
Tilbakekalling av delegert myndighet
1. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 3 nr. 4,
artikkel 4 nr. 1 og artikkel 5 tredje ledd kan når som helst
tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet.
2. Institusjonen som har innledet en intern framgangs­
måte for å beslutte om en delegert myndighet skal tilbake­
kalles, skal bestrebe seg på å underrette den andre
institusjonen og Kommisjonen i rimelig tid før endelig
beslutning treffes, med angivelse av hvilken delegert
myndighet som kan bli tilbakekalt samt mulige årsaker til
tilbakekallingen.
3. Beslutningen om tilbakekalling innebærer at den
delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører
å gjelde. Den får anvendelse umiddelbart eller på et
senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke
gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt
i kraft. Den skal offentliggjøres i Den europeiske unions
tidende.
Artikkel 10c
Innsigelse mot delegerte rettsakter
1. Europaparlamentet eller Rådet kan gjøre innsigelse
mot en delegert rettsakt innen en frist på to måneder fra den
dag underretningen ble gitt.
På Europaparlamentets eller Rådets initiativ kan denne
fristen forlenges med to måneder.
2. Dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har
gjort innsigelse mot den delegerte rettsakten innen fristen
nevnt i nr. 1, skal den kunngjøres i Den europeiske unions
tidende og tre i kraft den dag som angis der.
Nr. 58/266
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Den delegerte rettsakten kan kunngjøres i Den europeiske
unions tidende og tre i kraft før utløpet av nevnte frist
dersom både Europaparlamentet og Rådet har underrettet
Kommisjonen om at de ikke har til hensikt å gjøre
innsigelse.
3. Dersom Europaparlamentet eller Rådet gjør innsigelse
mot den delegerte rettsakten innen fristen nevnt i nr. 1, trer
den ikke i kraft. Institusjonen som gjør innsigelse mot den
delegerte rettsakten, skal grunngi dette.»
24.9.2015
6) I vedlegg VIII oppheves annet ledd.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Første referanseår for anvendelse av denne forordning skal
være 2011 og omfatte opplysninger for 2011.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg, 24. november 2010.
For Europaparlamentet For Rådet
President Formann
J. BUZEK
O. CHASTEL
___________________
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1114/2010
Nr. 58/267
2015/EØS/58/32
av 1. desember 2010
om fastsetjing av nærmare reglar for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn
til minstestandardar for kvaliteten av vekter i HKPI, og om oppheving av kommisjonsforordning
(EF) nr. 2454/97 (*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske
unionen,
med tilvising til rådsforordning (EF) nr. 2494/95(1) av
23. oktober 1995 om harmoniserte konsumprisindeksar, særleg
artikkel 3, og
4) I medhald av artikkel 9 i forordning (EF) nr. 2494/95
skal HKPI-ane vere prisindeksar av Laspeyres-typen. Når
dei relative prisane på ulike varer og tenester endrar seg,
kan utgiftsmønsteret til forbrukarane endre seg i eit slikt
omfang at det vert naudsynt å ajourføre vektene til dei
tilsvarande utgiftsgruppene, særleg dei underliggjande
mengdene, for å sikre at dei er aktuelle.
5)
ut frå desse synsmåtane:
1)Harmoniserte konsumprisindeksar (HKPI-ar) er
harmoni­serte inflasjonstal som Kommisjonen og Den
europeiske sentralbanken krev for å kunne utføre
oppgåvene sine i medhald av artikkel 140 i traktaten
om verkemåten til Den europeiske unionen. HKPI-ane
er utforma på ein slik måte at det skal verte enklare å
gjennom­føre internasjonale jamføringar av inflasjonen
i konsumprisane. Dei tener som viktige indikatorar for
forvaltinga av pengepolitikken.
2)
Etter artikkel 8 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2494/95 skal
vektene i HKPI ajourførast tilstrekkeleg hyppig til at
krava om jamføring og pålitsgrad vert oppfylte. Dersom
HKPI-ar byggjer på vekter som ikkje vert ajourførte
like hyppig, er det ein fare for at krava om jamføring og
pålitsgrad ikkje vert oppfylte.
3) I kommisjonsforordning (EF) nr. 2454/97 av
10. desember 1997 om nærmare reglar for gjennom­
føringa av råds­forordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn
til minste­standardar for kvaliteten av veging i HKPI(2)
er det fastsett reglar som skal sikre at HKPI-ane vert
utarbeidde ved hjelp av vekter som er tilstrekkeleg
pålitelege og aktuelle til å kunne nyttast i internasjonale
jamføringar. Desse reglane bør no endrast, slik at det vert
teke omsyn til utviklinga innanfor HKPI-området. Dei
tiltaka som er fastsette i denne forordninga, bør difor
kome i staden for dei tiltaka som er fastsette i forordning
(EF) nr. 2454/97, som bør opphevast.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 316 av 2.12.2010, s. 4,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 46/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens XXI (Statistikk), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 56.
(1) TEF L 257 av 27.10.1995, s. 1.
(2) TEF L 340 av 11.12.1997, s. 24.
I medhald av artikkel 4 i forordning (EF) nr. 1749/96 av
9. september 1996 om innledende gjennomføringstiltak
for rådsforordning (EF) nr. 2494/95 om harmoniserte
konsumprisindeksar(3) bør HKPI utarbeidast slik at han
omfattar prisendringar for varer eller tenester som nyleg
er vortne viktige, og dei relative utgiftene for desse.
6) Denne forordninga bør nyttast utan at det rører ved
minstestandardane for handsaming av forsikringsvekter i
samsvar med kommisjonsforordning (EF) nr. 1617/1999
av 23. juli 1999 om nærmare reglar for gjennomføringa
av rådsforordning (EF) nr. 2494/95 med omsyn til
minstestandardar for handsaming av forsikring innanfor
den harmoniserte konsumprisindeksen(4).
7) Vekter på hovudgruppe-, gruppe- og undergruppenivå
i COICOP/HKPI(5) skal ikkje variere frå månad til
månad gjennom året, med mindre noko anna følgjer av
føresegnene i kommisjonsforordning (EF) nr. 330/2009(6)
av 22. april 2009 med omsyn til minstestandardar
for handsaming av sesongprodukt i dei harmoniserte
konsumprisindeksane (HKPI).
8)
Denne forordninga bør ikkje innebere at medlemsstatane
skal utføre nye statistiske granskingar eller granskingar
av familiebudsjett hyppigare enn éin gong kvart femte år,
samstundes som det vert teke omsyn til at medlemsstatane
skal utarbeide nasjonalrekneskapar i samsvar med det
euro­
peiske nasjonalrekneskapssystemet (ENS 1995(7),
og at vektene til kvar stat, som er naudsynte for å
utarbeide aggregata for euroområdet og EU og andre
HKPI-aggregat, byggjer på nasjonalrekneskapsdata.
(3) TEF L 229 av 10.9.1996, s. 3.
(4) TEF L 192 av 24.7.1999, s. 9.
(5) Klassifikasjon av individuelt konsum etter føremål, tilpassa behova i
HKPI-ar.
(6) TEU L 103 av 23.4.2009, s. 6.
(7) Rådsforordning (EF) nr. 2223/96 av 25. juni 1996 om det europeiske
nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet (TEF L 310 av
30.11.1996, s. 1).
Nr. 58/268
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Det er teke omsyn til prinsippet om kostnadseffektivitet i
samsvar med artikkel 13 i forordning (EF) nr. 2494/95.
10) Den europeiske sentralbanken er vorten rådspurd i
samsvar med artikkel 5 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2494/95.
11) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i
samsvar med fråsegna frå Utvalet for det europeiske
statistikksystemet —
VEDTEKE DENNE FORORDNINGA:
Artikkel 1
Mål
Målet for denne forordninga er å fastsetje minstestandardar
for kvaliteten av vekter i HKPI i dei harmoniserte konsum­
prisindeksane (HKPI-ane).
Artikkel 2
Definisjonar
I denne forordninga tyder:
1) «referanseperiode for vekter» for ein HKPI: ein forbrukseller utgiftsperiode på tolv månader, som dannar grunnlaget
for utrekninga av vektene for utarbeidinga av dei nyaste
tala i HKPI-ane,
2) «delindeksar» dei delindeksane som er fastsette i kommi­
sjonsforordning (EF) nr. 2214/96 av 20. november 1996
om harmoniserte konsumprisindekser: oversending og
formidling av delindekser under HKPI(8).
Artikkel 3
Minstestandardar for vekter i HKPI
24.9.2015
og dessutan eventuelle tilgjengelege og aktuelle opplysningar
frå hushaldsbudsjettgranskingar og andre datakjelder som er
tilstrekkeleg pålitelege for føremåla med HKPI.
3. Når det gjeld vekter under delindeksnivå, medrekna
vektene for basisproduktgrupper slik det er definert i forordning
(EF) nr. 1749/96, skal medlemsstatane nytte vekter som er
høgst sju år gamle.
4. Medlemsstatane skal årleg vurdere om det har vore
viktige og vedvarande marknadsutviklingar som påverkar
mengdene i COICOP/HKPI-underoppdelingane mellom dei
periodane som det er gjort greie for i nr. 2 og 3, og i perioden
t-1, for såleis å kunne rekne ut mest mogleg ajourførte vekter.
Forbruksutgiftene for COICOP/HKPI-underoppdelingane
med kjende endringar som følgje av forvaltingsvedtak og for
produkt på marknader i snøgg utvikling, skal særleg granskast.
5. Alle justeringar av vektene i medhald av denne
artikkelen, tek til å gjelde frå og med indeksen for januar i året
t. Vektene i HKPI for føregåande år skal ikkje endrast, men det
skal likevel vere mogleg å rette feil i samsvar med artikkel 4
i kommisjonsforordning (EF) nr. 1921/2001 av 28. september
2001 om nærmare reglar for gjennomføringa av rådsforordning
(EF) nr. 2494/95 med omsyn til minstestandardar for revisjon
av den harmoniserte konsumprisindeksen, og om endring av
forordning (EF) nr.2602/2000(9). Vektene i HKPI skal under
alle omstende ta til å gjelde saman med indeksen for januar
kvart år, og ajourførast i høve til prisane for den føregåande
desember månad.
Artikkel 4
Kvalitetskontroll
Medlemsstatane skal på oppmoding frå Kommisjonen
(Eurostat) sende han tilstrekkelege opplysningar om dei vektene
som er nytta til å utarbeide HKPI, medrekna opplysningar om
kva referanseperiode for vekter som er nytta, resultatet av
den årlege granskinga og kva justeringar som er gjorde, slik
at det kan vurderast om føresegnene i denne forordninga vert
etterlevde.
Artikkel 5
Gjennomføring
1. Medlemsstatane skal kvar månad i det inneverande
året t utarbeide HKPI-ar på grunnlag av delindeksvekter som
speglar utgiftsmønsteret til forbrukarane i ein referanseperiode
for vekter, og som skal vere mest mogleg representative for
utgiftsmønsteret til forbrukarane i det føregåande kalenderåret.
Føresegnene i denne forordninga tek til å gjelde seinast frå og
med indeksen for januar 2012.
2. Difor skal medlemsstatane kvart år granske og ajourføre
HKPI-delindeksvektene, samstundes som det vert teke omsyn
til førebels nasjonalrekneskapsdata om forbruksmønstra for året
t-2, bortsett frå i unntakstilfelle og tilbørleg grunngjevne tilfelle,
Forordning (EF) nr. 2454/97 vert oppheva med verknad frå
januar 2012. Tilvisingar til den oppheva forordninga skal
forståast som tilvisingar til denne forordninga.
(8) TEF L 296 av 21.11.1996, s. 8.
(9) TEF L 261 av 29.9.2001, s. 49.
Artikkel 6
Oppheving
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 7
Iverksetjing
Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen.
Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane.
Utferda i Brussel, 1. desember 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
____________
Nr. 58/269
Nr. 58/270
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2008/101/EF
24.9.2015
2015/EØS/58/33
av 19. november 2008
om endring av direktiv 2003/87/EF slik at luftfartsvirksomhet omfattes av ordningen for handel
med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet(*)
EUROPAPARLAMENTET OG
EUROPEISKE UNION HAR —
RÅDET
FOR
DEN
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap, særlig artikkel 175 nr. 1,
2) Det endelige målet for De forente nasjoners
rammekonvensjon om klimaendring, som ble godkjent
på vegne av Det europeiske fellesskap ved rådsvedtak
94/69/EF(5), er å stabilisere konsentrasjonene av
klimagasser i atmosfæren på et nivå som vil hindre farlig
menneskeskapt forstyrrelse av klimasystemet.
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
3)
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske
og sosiale komité(1),
under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(2),
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(3) og
ut fra følgende betraktninger:
1) Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/87/EF av
13. oktober 2003 om opprettelse av en ordning for handel
med utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet(4) ble
det opprettet en ordning for handel med utslippskvoter
for klimagasser i Fellesskapet for å redusere utslippene
av klimagasser på en kostnadseffektiv og økonomisk
effektiv måte.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 8 av 13.1.2009, s. 3, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 6/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 19 av 7.4.2011, s. 11.
1
( ) EUT C 175 av 27.7.2007, s. 47.
2
( ) EUT C 305 av 15.12.2007, s. 15.
(3) Europaparlamentsuttalelse av 13. november 2007 (ennå ikke offentliggjort
i EUT), Rådets felles holdning av 18. april 2008 (EUT C 122 E av
20.5.2008, s. 19) og Europaparlamentets holdning av 8. juli 2008 (ennå ikke
offentliggjort i EUT). Rådsbeslutning av 24. oktober 2008.
(4) EUT L 275 av 25.10.2003, s. 32.
Ved møtet i Det europeiske råd i Brussel 8. og 9. mars
2007 ble det understreket at det er av avgjørende
betydning å oppnå det strategiske målet om å begrense
den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen til
høyst 2 °C over det førindustrielle nivået. De siste
vitenskapelige resultatene i FNs klimapanels fjerde
hovedrapport viser enda tydeligere at klimaendringenes
negative virkninger i stadig økende grad medfører en
alvorlig fare for økosystemer og matproduksjon og for
oppnåelsen av en bærekraftig utvikling og tusenårsmålene, samt for menneskers helse og sikkerhet. Dersom
målet om 2 °C skal holdes innenfor rekkevidde, kreves
det at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren
stabiliseres på ca. 450 ppmv CO2-ekvivalenter, noe som
krever at det globale utslippet av klimagasser når en topp
i løpet av de neste ti til femten årene, og at det foretas
betydelige globale utslippsreduksjoner til minst 50 %
under 1990-nivået innen 2050.
4) Det europeiske råd la vekt på at Den europeiske union
har forpliktet seg til å gjøre Europa om til en svært
energieffektiv økonomi med lave klimagassutslipp, og at
EU fram til det er inngått en global og omfattende avtale
for tiden etter 2012, har påtatt seg en fast og uavhengig
forpliktelse til å redusere sine klimagassutslipp til minst
20 % under 1990-nivået innen 2020. Begrensningen av
klimagassutslipp fra luftfarten er et viktig bidrag med
tanke på denne forpliktelsen.
(5) EFT L 33 av 7.2.1994, s. 11.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
5) Det Europeiske råd la vekt på at EU er forpliktet til å
inngå en global og omfattende avtale om reduksjon av
klimagassutslippene etter 2012, noe som vil gi effektive,
virkningsfulle og rimelige tiltak i det omfang som
kreves for å møte de utfordringene som klimaendringene
medfører. Rådet gav sin tilslutning til at EUs
klimagassutslipp innen 2020 skal reduseres til 30 % under
1990-nivået som sitt bidrag til en global og omfattende
avtale for tiden etter 2012, forutsatt at andre industriland
forplikter seg til sammenlignbare utslippsreduksjoner,
og at økonomisk mer utviklede utviklingsland i rimelig
grad bidrar etter ansvar og evne. EU fortsetter å være
ledende i forhandlingene om en ambisiøs internasjonal
avtale som vil nå målet om å begrense den globale
temperaturøkningen til 2 °C, og oppmuntres av de
framskrittene som ble gjort ved den 13. partskonferansen
for FNs rammekonvensjon om klimaendring på Bali
i desember 2007. EU vil søke å sikre at en slik global
avtale omfatter tiltak for å redusere klimagassutslippene
fra luftfarten, og Kommisjonen bør i så fall vurdere hvilke
endringer som er nødvendige i dette direktiv i den grad
det får anvendelse på luftfartøyoperatører.
6) Den 14. februar 2007 vedtok Europaparlamentet
en resolusjon om klimaendring(1) der det viste til
målet om å begrense den gjennomsnittlige globale
temperaturøkningen til 2 °C over det førindustrielle
nivået, og der det oppfordret EU til å opprettholde sin
ledende rolle i forhandlingene med sikte på å opprette et
internasjonalt rammeverk om klimaendring etter 2012, og
å opprettholde et høyt ambisjonsnivå i framtidige samtaler
med sine internasjonale samarbeidspartnere, samtidig
som det framhevet behovet for at det innen 2020 i alle
industriland gjennomføres generelle utslippsreduksjoner
på 30 % sammenlignet med utslippsnivåene i 1990, med
sikte på å oppnå en reduksjon i størrelsesorden 60–80 %
innen 2050.
7) FNs rammekonvensjon om klimaendring krever at alle
parter utformer og gjennomfører nasjonale og, der det
er hensiktsmessig, regionale programmer som omfatter
tiltak for å motvirke klimaendring.
9)
Nr. 58/271
Fellesskapet er ikke part i Chicago-konvensjonen av 1944
om internasjonal sivil luftfart (Chicago-konvensjonen),
men alle medlemsstatene er parter i denne konvensjonen
og medlemmer av ICAO. Sammen med andre stater i
ICAO støtter medlemsstatene fortsatt arbeidet med å
utarbeide tiltak, herunder markedsbaserte virkemidler, for
å imøtegå luftfartens medvirkning til klimaendringene.
Ved det sjette møtet i ICAOs miljøkomité i 2004 ble
det oppnådd enighet om at et luftfartsspesifikt system
for handel med utslippskvoter basert på et nytt juridisk
virkemiddel i ICAO-regi syntes så lite ønskelig at det
ikke lenger burde arbeides med dette. Følgelig ble det
ved resolusjon A35-5 i ICAOs 35. generalforsamling
i september 2004 ikke foreslått noe nytt juridisk
virkemiddel, men i stedet gitt tilslutning til åpen
handel med utslippskvoter og muligheten for statene
til å innarbeide utslipp fra internasjonal luftfart i sine
ordninger for handel med utslippskvoter. Ved tillegg L
til resolusjon A36-22 i ICAOs 36. generalforsamling i
september 2007 oppfordres konvensjonspartene til ikke
å iverksette noe system for handel med utslippskvoter
for andre konvensjonsparters luftfartøyoperatører,
unntatt på grunnlag av gjensidig avtale mellom disse
statene. Under henvisning til at Chicago-konvensjonen
uttrykkelig anerkjenner hver konvensjonsparts rett
til uten forskjellsbehandling å anvende sine egne
luftfartsbestemmelser og -forskrifter på luftfartøyer
fra alle stater, tok medlemsstatene i Det europeiske
fellesskap og 15 andre europeiske stater forbehold med
hensyn til denne resolusjonen og forbeholdt seg retten
til i henhold til Chicago-konvensjonen å vedta og uten
forskjellsbehandling anvende markedsbaserte tiltak på
alle luftfartøyoperatører fra alle stater som tilbyr tjenester
til, fra eller innenfor deres territorium.
10) I Fellesskapets sjette miljøhandlingsprogram opprettet
ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1600/2002/
EF(3) ble det fastsatt at Fellesskapet skulle identifisere
og gjennomføre særlige tiltak for å redusere utslippene
av klimagasser fra luftfart dersom det ikke var oppnådd
enighet om slike tiltak i ICAO innen utgangen av 2002.
Rådet har i sine konklusjoner fra oktober 2002, desember
2003 og oktober 2004 gjentatte ganger bedt Kommisjonen
om å foreslå tiltak for å redusere den internasjonale
lufttransportens medvirkning til klimaendringene.
8) Kyoto-protokollen til FNs rammekonvensjon om
klimaendring, som ble godkjent på vegne av Det
europeiske fellesskap ved rådsvedtak 2002/358/EF(2),
krever at industrilandene gjennom samarbeid i Den
internasjonale organisasjon for sivil luftfart (ICAO)
arbeider for å begrense eller redusere utslippene fra
luftfarten av klimagasser som ikke er regulert av
Montreal-protokollen.
11) Det bør gjennomføres politikk og tiltak på medlemsstatsplan og på fellesskapsplan innenfor alle sektorer
av Fellesskapets økonomi for å oppnå vesentlige
utslippsreduksjoner. Dersom luftfartssektorens medvirkning til klimaendringene fortsetter å vokse i samme
takt som nå, vil den i betydelig grad undergrave
reduksjoner som gjennomføres i andre sektorer for å
bekjempe klimaendringene.
(1) EUT C 287 E av 29.11.2007, s. 344.
(2) EFT L 130 av 15.5.2002, s. 1.
(3) EFT L 242 av 10.9.2002, s. 1.
Nr. 58/272
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
12)I sin melding av 27. september 2005 til Rådet,
Europaparlamentet, Den europeiske økonomiske
og sosiale komité og Regionkomiteen med tittelen
«Reducing the Climate Change Impact of Aviation», la
Kommisjonen fram en strategi for å redusere luftfartens
virkning på klimaet. Som en del av en omfattende
tiltakspakke foreslås det i strategien at luftfart skal inngå
i fellesskapsordningen for handel med utslippskvoter for
klimagasser, og at det opprettes en arbeidsgruppe for
luftfart der flere berørte parter deltar, som ledd i annen
fase av Det europeiske klimaendringsprogrammet,
for å undersøke hvordan luftfart kan innlemmes i
fellesskapsordningen. I sine konklusjoner av 2. desember
2005 erkjente Rådet at den beste måten å gå videre på ut
fra et økonomisk og miljømessig synspunkt, synes å være
å innlemme luftfartssektoren i fellesskapsordningen, og
oppfordret Kommisjonen til å framlegge et forslag til
regelverk innen utgangen av 2006. I sin resolusjon av
4. juli 2006 om reduksjon av luftfartens medvirkning til
klimaendringene(1) erkjente Europaparlamentet at handel
med utslippskvoter vil kunne spille en rolle som ledd i
en omfattende tiltakspakke for å håndtere luftfartens
klimavirkning, forutsatt at en slik ordning utformes på en
hensiktsmessig måte.
13) En omfattende tiltakspakke bør også omfatte tiltak
som gjelder drift og teknologi. Forbedringen i
lufttrafikkstyringen i henhold til programmene for Det
felles europeiske luftrom og SESAR kan bidra til å øke
den samlede drivstoffeffektiviteten med inntil 12 %.
Forskning innen ny teknologi, herunder metoder for
å forbedre drivstoffeffektiviteten til luftfartøyer, kan
redusere utslippene fra luftfarten ytterligere.
14) Målet med de endringene som ved dette direktiv gjøres i
direktiv 2003/87/EF, er å redusere luftfartens medvirkning
til klimaendringene ved at utslipp fra luftfartsvirksomhet
inngår i fellesskapsordningen.
15) Luftfartøyoperatørene har den mest direkte kontrollen
over hvilke typer luftfartøyer som er i drift og hvordan
de flys, og bør derfor være ansvarlige for å overholde
de forpliktelsene som følger av dette direktiv, herunder
forpliktelsen til å utarbeide en overvåkingsplan og å
overvåke og rapportere utslipp i samsvar med en slik
plan. En luftfartøyoperatør kan identifiseres ved bruk
av en ICAO-kode eller en annen anerkjent kode som
benyttes til å identifisere en flyging. Dersom identiteten
til luftfartøyoperatøren ikke er kjent, bør eieren av
luftfartøyet anses som luftfartøyoperatør, med mindre
denne kan godtgjøre hvem som var luftfartøyoperatør.
(1) EUT C 303 E av 13.12.2006, s. 119.
24.9.2015
16)For å unngå konkurransevridning og forbedre
miljøeffektiviteten bør utslipp fra alle flyginger med
ankomst til og avgang fra flyplasser i Fellesskapet
innlemmes fra 2012.
17) Fellesskapet og dets medlemsstater bør fortsatt søke
å oppnå en avtale om globale tiltak for å redusere
klimagassutslippene fra luftfarten. Fellesskapsordningen
kan tjene som en modell for bruk av handel med
utslippskvoter over hele verden. Fellesskapet og
dets medlemsstater bør fortsatt holde kontakten med
tredjemenn under gjennomføringen av dette direktiv
og oppmuntre tredjestater til å treffe tilsvarende tiltak.
Dersom en tredjestat vedtar tiltak som har minst
tilsvarende miljøvirkning som dette direktiv, for å
redusere klimavirkningen fra flyginger i Fellesskapet, bør
Kommisjonen vurdere hvilke muligheter som finnes for å
skape optimal samvirking mellom fellesskapsordningen
og nevnte stats tiltak, etter samråd med denne.
Ordninger for handel med utslippskvoter som er under
utvikling i tredjestater, er i ferd med å oppnå optimal
samvirking med fellesskapsordningen når det gjelder
integrering av luftfarten. Bilaterale avtaler for å knytte
fellesskapsordningen til andre ordninger for kvotehandel
med sikte på å skape en felles ordning, eller for å ta
hensyn til tilsvarende tiltak med sikte på å unngå et
dobbelt regelverk, kan være et steg i retning av en global
avtale. Dersom det inngås slike bilaterale avtaler, kan
Kommisjonen endre hvilke typer luftfartsvirksomhet
som omfattes av fellesskapsordningen, herunder derav
følgende tilpasninger av den samlede mengden kvoter
som skal utstedes til luftfartøyoperatører.
18) I tråd med prinsippet om bedre regelverksutforming bør
visse flyginger unntas fra fellesskapsordningen. For å
unngå urimelige administrative byrder bør kommersielle
lufttransportoperatører som i tre firemånedersperioder på
rad gjennomfører færre enn 243 flyginger per periode,
unntas fra fellesskapsordningen. Dette vil være til fordel
for luftfartsselskaper som har begrenset virksomhet
innenfor fellesskapsordningens virkeområde, herunder
luftfartsselskaper fra utviklingsland.
19) Luftfarten virker inn på det globale klimaet gjennom
utslipp av karbondioksid, nitrogenoksider, vanndamp
samt sulfat- og sotpartikler. FNs klimapanel har
beregnet at luftfartens samlede klimavirkning nå
er to til fire ganger høyere enn virkningen av dens
tidligere karbondioksidutslipp alene. Nyere forskning i
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Fellesskapet viser at luftfartens samlede klimavirkning
kan være omlag to ganger høyere enn virkningen av
karbondioksid alene. Ingen av disse beregningene tar
imidlertid hensyn til de høyst usikre virkningene av
cirrusskyer. I samsvar med traktatens artikkel 174 nr.
2 skal Fellesskapets miljøpolitikk bygge på føre-varprinsippet. I påvente av vitenskapelige framskritt bør
det så langt det er mulig tas hensyn til alle virkninger av
luftfarten. Utslipp av nitrogenoksider vil bli omfattet av
annet regelverk som Kommisjonen skal foreslå i 2008.
Forskning på dannelsen av kondensstriper og cirrusskyer
og effektive tiltak for å motvirke dette, herunder
driftsmessige og tekniske tiltak, bør fremmes.
20) For å unngå konkurransevridning bør det angis en
harmonisert tildelingsmetode for å bestemme den
samlede mengden kvoter som skal utstedes, og for å
fordele kvotene mellom luftfartøyoperatørene. En andel
av kvotene vil bli tildelt ved auksjon i samsvar med
regler som skal utarbeides av Kommisjonen. En særlig
reserve med kvoter bør settes til side for å sikre adgang
til markedet for nye luftfartøyoperatører og for å hjelpe
luftfartøyoperatører som har en kraftig økning i det
antallet tonnkilometer de står for. Luftfartøyoperatører
som innstiller driften, bør fortsatt få utstedt kvoter fram
til utløpet av den perioden som det allerede er tildelt
vederlagsfrie kvoter for.
Nr. 58/273
dette standpunktet bør inntekter fra kvoteauksjoner,
eller et tilsvarende beløp dersom det kreves i
henhold til overordnede budsjettmessige prinsipper i
medlemsstatene, for eksempel prinsippene om enhet og
universalitet, brukes til reduksjon av klimagassutslippene,
tilpasning til virkningene av klimaendringene i EU og
tredjestater, finansiering av forskning og utvikling med
sikte på begrensning og tilpasning samt til dekning av
kostnadene ved å forvalte fellesskapsordningen. Inntekter
fra auksjoner bør også brukes til lavutslippstransport.
Auksjonsinntektene bør særlig brukes til å finansiere
bidrag til det globale fondet for energieffektivitet og
fornybar energi samt til tiltak for å unngå avskoging
og lette tilpasningen i utviklingsland. Bestemmelsene i
dette direktiv om bruk av inntekter bør ikke foregripe en
beslutning om bruken av inntekter fra kvoteauksjoner i
en videre sammenheng ved den generelle revisjonen av
direktiv 2003/87/EF.
23) Kommisjonen bør underrettes om bestemmelser om
bruk av midler fra auksjoner. Slik underretning fritar
ikke medlemsstatene fra forpliktelsen fastsatt i traktatens
artikkel 88 nr. 3 til å gi underretning om visse nasjonale
tiltak. Dette direktiv bør ikke berøre resultatet av
eventuelle framtidige framgangsmåter med hensyn til
statsstøtte som iverksettes i samsvar med traktatens
artikkel 87 og 88.
21) Full harmonisering av den andelen av kvoter som
utstedes vederlagsfritt til alle luftfartøyoperatører som
deltar i fellesskapsordningen, er hensiktsmessig for å
sikre like vilkår for luftfartøyoperatørene, gitt at hver
luftfartøyoperatør vil være underlagt reglene i en enkelt
medlemsstat i forbindelse med alle sine flyginger til, fra
og innenfor EU, og bestemmelsene om likebehandling i
bilaterale luftfartsavtaler med tredjestater.
24) For å øke kostnadseffektiviteten i fellesskapsordningen bør
luftfartøyoperatørene kunne benytte godkjente utslippsreduksjoner (CER-er) og utslippsreduksjonsenheter (ERUer) fra prosjektvirksomhet for å oppfylle forpliktelsene til
å innlevere kvoter opp til en harmonisert grense. Bruken
av CER-er og ERU-er bør skje i samsvar med kriteriene
for godkjenning for bruk i handelsordningen fastsatt i
dette direktiv. Gjennomsnittet av de prosentandelene som
medlemsstatene har angitt for bruk av CER-er og ERU-er
i løpet av Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode,
er ca. 15 %.
22) Luftfarten står for en del av den samlede medvirkningen
til klimaendringene som skyldes menneskers
virksomhet, og miljøvirkningen av klimagassutslipp
fra luftfartøyer kan begrenses gjennom tiltak for å
håndtere klimaendringer i EU og tredjestater, særlig i
utviklingsland, og for å finansiere forskning og utvikling
med sikte på begrensning og tilpasning, særlig på
områdene flyteknikk og lufttransport. Medlemsstatene
treffer selv beslutninger om nasjonale offentlige utgifter
i samsvar med nærhetsprinsippet. Med forbehold for
25)I konklusjonene fra sitt møte i Brussel 13. og
14. mars 2008 erkjente Det europeiske råd at i en global
sammenheng med konkurransemarkeder er risikoen
for karbonlekkasje et problem som må analyseres og
håndteres raskt i det nye direktivet om systemer for handel
med utslippskvoter, slik at det kan treffes hensiktsmessige
tiltak dersom de internasjonale forhandlingene ikke
lykkes. En internasjonal avtale er fortsatt den beste måten
å håndtere dette spørsmålet på.
Nr. 58/274
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
26) For å redusere luftfartøyoperatørenes administrative
byrde bør én medlemsstat være ansvarlig for hver
luftfartøyoperatør. Medlemsstatene bør pålegges å sikre
at luftfartøyoperatører som er tildelt lisens i den aktuelle
medlemsstaten, eller luftfartøyoperatører uten lisens
eller fra tredjestater hvis utslipp i et basisår i hovedsak
kan tilskrives den medlemsstaten, oppfyller kravene
i dette direktiv. Dersom en luftfartøyoperatør ikke
oppfyller kravene i dette direktiv og andre tvangstiltak
truffet av forvaltningsmedlemsstaten ikke har ført til
oppfyllelse, bør medlemsstatene handle solidarisk.
Forvaltningsmedlemsstaten bør derfor som en siste utvei
kunne be Kommisjonen om å vedta å pålegge den berørte
luftfartøyoperatøren et driftsforbud på fellesskapsplan.
27) For å opprettholde integriteten i fellesskapsordningens
regnskapssystem bør kvoter som tildeles luftfartssektoren,
bare brukes til å oppfylle de forpliktelsene som
luftfartøyoperatørene har til å innlevere kvoter i henhold
til dette direktiv, ettersom utslipp fra internasjonal luftfart
ikke inngår i medlemsstatenes forpliktelser i henhold til
Kyoto-protokollen.
28) For å sikre at luftfartøyoperatørene behandles likt, bør
medlemsstatene følge harmoniserte regler for forvaltning
av de luftfartøyoperatørene de har ansvar for, i samsvar
med særlige retningslinjer som Kommisjonen skal
utarbeide.
29) For å sikre fellesskapsordningens miljømessige integritet
bør enheter som innleveres av luftfartøyoperatører, bare
medregnes i slike mål for klimagassreduksjoner som tar
hensyn til disse utslippene.
30) Den europeiske organisasjon for flysikring (Eurocontrol)
kan være i besittelse av opplysninger som kan hjelpe
medlemsstatene eller Kommisjonen med å oppfylle sine
forpliktelser i henhold til dette direktiv.
31) Fellesskapsordningens bestemmelser om overvåking,
rapportering og kontroll av utslipp og om sanksjoner
overfor driftsansvarlige, bør også få anvendelse på
luftfartøyoperatører.
32) Kommisjonen bør i lys av erfaringene fra anvendelsen av
direktiv 2003/87/EF foreta en ny vurdering av direktivets
virkemåte med hensyn til luftfartsvirksomhet og bør
deretter avgi rapport til Europaparlamentet og Rådet.
33) Ved den nye vurderingen av virkemåten til direktiv
2003/87/EF med hensyn til luftfartsvirksomhet bør det
tas hensyn til den strukturelle avhengigheten av luftfarten
i stater som ikke har passende og sammenlignbare
24.9.2015
alternative transportsystemer, og som derfor er svært
avhengige av lufttransport, og der reiselivssektoren står
for en stor andel av disse statenes brutto nasjonalprodukt.
Det bør legges særlig vekt på å begrense eller til og med
fjerne eventuelle adgangs- og konkurranseevneproblemer
for de mest fjerntliggende regionene i Fellesskapet, som
angitt i traktatens artikkel 299 nr. 2, samt problemer når
det gjelder forpliktelsene til å yte offentlige tjenester i
forbindelse med gjennomføringen av dette direktiv.
34) Ministererklæringen om Gibraltar lufthavn, som det ble
oppnådd enighet om i Cordoba 18. september 2006 under
det første ministermøtet i forumet for dialog om Gibraltar,
erstatter den felles erklæringen om Gibraltar lufthavn som
ble vedtatt i London 2. desember 1987, og fullt samsvar
med erklæringen av 2006 anses for å utgjøre samsvar med
erklæringen av 1987.
35) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av
dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning
1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere
regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet
som er gitt Kommisjonen(1).
36) Særlig bør Kommisjonen gis fullmakt til å vedta
tiltak for auksjonering av kvoter som det ikke er
påkrevd å utstede vederlagsfritt, til å vedta nærmere
regler for håndteringen av den særlige reserven for
visse luftfartøyoperatører og for framgangsmåtene i
forbindelse med anmodninger til Kommisjonen om å
beslutte å pålegge en luftfartøyoperatør driftsforbud,
samt til å endre de formene for luftfartsvirksomhet som er
oppført i vedlegg I, dersom en tredjestat innfører tiltak for
å redusere luftfartens medvirkning til klimaendringene.
Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å
endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv,
bl.a. ved å utfylle det med nye ikke-grunnleggende
bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten med
forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i
beslutning 1999/468/EF.
37) Ettersom målene for dette direktiv ikke kan nås i
tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn
av det foreslåtte tiltakets omfang og virkninger bedre kan
nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i
samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens
artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet
fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn
det som er nødvendig for å nå disse målene.
38) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om
bedre regelverksutforming(2) oppfordres medlemsstatene
til, for eget formål og i Fellesskapets interesse, å
utarbeide og offentliggjøre egne tabeller som så langt det
er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og
innarbeidingstiltakene.
(1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
(2) EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
39) Direktiv 2003/87/EF bør derfor endres —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Endringer i direktiv 2003/87/EF
I direktiv 2003/87/EF gjøres følgende endringer:
1. Følgende overskrift innsettes før artikkel 1:
«KAPITTEL I
ALMINNELIGE BESTEMMELSER».
2. I artikkel 2 skal nytt nr. 3 lyde:
«3. Anvendelsen av dette direktiv på Gibraltar lufthavn
skal ikke berøre henholdsvis Kongeriket Spanias og Det
forente kongerikes rettslige stilling med hensyn til tvisten
om suverenitet over territoriet der lufthavnen ligger.»
3. I artikkel 3 gjøres følgende endringer:
a) Bokstav b) skal lyde:
«b)«utslipp» utslipp av klimagasser i atmosfæren fra
kilder i et anlegg eller utslipp fra et luftfartøy som
utfører en form for luftfartsvirksomhet oppført i
vedlegg I, av de gassene som er angitt for denne
virksomheten,».
b) Nye bokstaver skal lyde:
«o)«luftfartøyoperatør» den personen som står for
driften av et luftfartøy på det tidspunktet det utfører
en form for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg
I, eller, dersom vedkommende ikke er kjent eller
ikke er identifisert av luftfartøyets eier, eieren av
luftfartøyet,
p) «kommersiell lufttransportoperatør» en operatør
som mot betaling tilbyr rutemessige eller ikkerutemessige lufttransporttjenester til publikum for
frakt av passasjerer, gods eller post,
q) «forvaltningsmedlemsstat» den medlemsstaten som
er ansvarlig for å forvalte fellesskapsordningen for
en luftfartøyoperatør i samsvar med artikkel 18a,
r) «luftfartsutslipp tilskrevet en medlemsstat» utslipp
fra alle flyginger som hører inn under de formene
for luftfartsvirksomhet som er oppført i vedlegg I,
og som har avgang fra en flyplass som ligger på en
medlemsstats territorium, eller som ankommer en
slik flyplass fra en tredjestat,
s) «historiske luftfartsutslipp» det gjennomsnittlige
årlige utslippet i kalenderårene 2004, 2005 og
Nr. 58/275
2006 fra luftfartøyer som utfører en form for
luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I.»
4. Etter artikkel 3 skal nytt kapittel lyde:
«KAPITTEL II
LUFTFART
Artikkel 3a
Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel får anvendelse på tildeling
og utstedelse av kvoter med hensyn til luftfartsvirksomhet
oppført i vedlegg I.
Artikkel 3b
Luftfartsvirksomhet
Innen 2. august 2009 skal Kommisjonen etter
framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 23
nr. 2 utarbeide retningslinjer for den nærmere fortolkningen
av de formene for luftfartsvirksomhet som er oppført i
vedlegg I.
Artikkel 3c
Samlet mengde kvoter for luftfarten
1. For tidsrommet fra 1. januar 2012 til 31. desember
2012 skal den samlede mengden kvoter som skal tildeles
luftfartøyoperatører, tilsvare 97 % av de historiske
luftfartsutslippene.
2. For tidsrommet nevnt i artikkel 11 nr. 2, som starter
1. januar 2013, og, dersom det ikke foretas endringer som
følge av revisjonen nevnt i artikkel 30 nr. 4, for hvert
etterfølgende tidsrom, skal den samlede mengden kvoter
som skal tildeles luftfartøyoperatører, tilsvare 95 % av de
historiske luftfartsutslippene multiplisert med antall år i
tidsrommet.
Denne prosentandelen kan vurderes på nytt som et ledd i
den generelle revisjonen av dette direktiv.
3. Kommisjonen skal foreta en ny vurdering
av den samlede mengden kvoter som skal tildeles
luftfartøyoperatører, i samsvar med artikkel 30 nr. 4.
4. Innen 2. august 2009 skal Kommisjonen bestemme
de historiske luftfartsutslippene basert på de beste
tilgjengelige dataene, herunder beregninger basert på
faktisk trafikkinformasjon. Dette vedtaket skal vurderes av
komiteen nevnt i artikkel 23 nr. 1.
Artikkel 3d
Metode for tildeling av kvoter for luftfarten ved auksjon
1. I tidsrommet nevnt i artikkel 3c nr. 1 skal 15 % av
kvotene auksjoneres bort.
2. Fra 1. januar 2013 skal 15 % av kvotene auksjoneres
bort. Denne prosentandelen kan økes som et ledd i den
generelle revisjonen av dette direktiv.
Nr. 58/276
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
3. Det skal vedtas en forordning som inneholder
detaljerte bestemmelser om medlemsstatenes auksjonering
av kvoter som det ikke er påkrevd å utstede vederlagsfritt i
samsvar med nr. 1 og 2 i denne artikkel eller artikkel 3f nr. 8.
Antall kvoter som hver medlemsstat skal auksjonere bort i
hvert tidsrom, skal stå i forhold til medlemsstatens andel av
de samlede luftfartsutslippene tilskrevet alle medlemsstater
i det referanseåret som det i samsvar med artikkel 14 nr. 3
er framlagt rapporter for, som er kontrollert i samsvar med
artikkel 15. For tidsrommet nevnt i artikkel 3c nr. 1 skal
referanseåret være 2010, og for hvert etterfølgende tidsrom
nevnt i artikkel 3c skal referanseåret være det kalenderåret
som avsluttes 24 måneder før starten av det tidsrommet
auksjonen gjelder.
henhold til denne artikkel skal overvåkingsåret være det
kalenderåret som avsluttes 24 måneder før starten av det
tidsrommet søknaden gjelder, i samsvar med vedlegg IV
og V, eller, når det gjelder tidsrommet nevnt i artikkel 3c
nr. 1, året 2010. Søknad skal inngis minst 21 måneder før
starten av det tidsrommet den gjelder, eller, når det gjelder
tidsrommet nevnt i artikkel 3c nr. 1, innen 31. mars 2011.
Nevnte forordning, som har som formål å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å utfylle
det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité
med kontroll nevnt i artikkel 23 nr. 3.
3. Minst 15 måneder før starten av hvert tidsrom
nevnt i artikkel 3c nr. 2, eller, når det gjelder tidsrommet
nevnt i artikkel 3c nr. 1, innen 30. september 2011, skal
Kommisjonen beregne og gjøre et vedtak som fastsetter:
4. Det er opp til medlemsstatene å beslutte hva inntektene
fra kvoteauksjonene skal brukes til. Disse inntektene bør
brukes til å håndtere klimaendring i EU og tredjestater,
blant annet til å redusere klimagassutslippene, til å tilpasse
virkningene av klimaendring i EU og tredjestater, særlig i
utviklingsland, til å finansiere forskning og utvikling med
sikte på begrensning og tilpasning, særlig på områdene
flyteknikk og lufttransport, til å redusere utslippene ved
hjelp av lavutslippstransport, og til å dekke kostnadene
ved å forvalte fellesskapsordningen. Auksjonsinntektene
bør også brukes til å finansiere bidrag til fondet for global
energieffektivitet og fornybar energi, samt til tiltak for å
unngå avskoging.
a) den samlede mengden kvoter som skal tildeles for dette
tidsrommet i samsvar med artikkel 3c,
2. Minst 18 måneder før starten av det tidsrommet
søknaden gjelder, eller, når det gjelder tidsrommet nevnt i
artikkel 3c nr. 1, innen 30. juni 2011, skal medlemsstatene
framlegge for Kommisjonen de søknadene som er mottatt i
henhold til nr. 1.
b)antall kvoter som skal auksjoneres bort i dette
tidsrommet i samsvar med artikkel 3d,
c)
antall kvoter i den særlige reserven for
luftfartøyoperatører i dette tidsrommet i samsvar med
artikkel 3f nr. 1,
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om de tiltak
som er truffet i henhold til dette nummer.
d) antall kvoter som skal tildeles vederlagsfritt i dette
tidsrommet, ved å trekke antall kvoter nevnt i bokstav
b) og c) fra den samlede mengden kvoter som er vedtatt
i henhold til bokstav a), og
5. Opplysninger som gis til Kommisjonen i henhold til
dette direktiv, fritar ikke medlemsstatene fra forpliktelsen
fastsatt i traktatens artikkel 88 nr. 3.
e) referanseverdien som skal brukes ved vederlagsfri
tildeling av kvoter til luftfartøyoperatører hvis søknader
er framlagt for Kommisjonen i samsvar med nr. 2.
Artikkel 3e
Tildeling og utstedelse av kvoter til luftfartøyoperatører
1. For hvert tidsrom nevnt i artikkel 3c kan hver
luftfartøyoperatør søke om tildeling av kvoter som skal
tildeles vederlagsfritt. Søknad kan inngis ved å framlegge
for vedkommende myndighet i forvaltningsmedlemsstaten
kontrollerte tonnkilometerdata for de formene for
luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som er utført av
vedkommende luftfartøyoperatør i overvåkingsåret. I
Referanseverdien nevnt i bokstav e), uttrykt som kvoter per
tonnkilometer, skal beregnes ved å dividere antall kvoter
nevnt i bokstav d) med summen av tonnkilometerdata i de
søknadene som er framlagt for Kommisjonen i samsvar
med nr. 2.
4. Innen tre måneder fra den datoen Kommisjonen gjør et
vedtak i henhold til nr. 3, skal hver forvaltningsmedlemsstat
beregne og offentliggjøre:
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/277
a) den samlede tildelingen av kvoter for tidsrommet til
hver luftfartøyoperatør hvis søknad er framlagt for
Kommisjonen i samsvar med nr. 2, beregnet ved å
multiplisere tonnkilometerdataene i søknaden med
referanseverdien nevnt i nr. 3 bokstav e), og
En tildeling til en luftfartøyoperatør i henhold til nr. 1
bokstav b) skal ikke overstige 1 000 000 kvoter.
b) tildelingen av kvoter til hver luftfartøyoperatør for
hvert år, som skal bestemmes ved å dividere dens
samlede tildeling av kvoter for tidsrommet, beregnet i
henhold til bokstav a), med antall år i det tidsrommet
vedkommende luftfartøyoperatør utfører en form for
luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I.
a) inneholde kontrollerte tonnkilometerdata i samsvar
med vedlegg IV og V for de formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som luftfartøyoperatøren
har utført i det andre kalenderåret i det tidsrommet
nevnt i artikkel 3c nr. 2 som søknaden gjelder,
5. Innen 28. februar 2012 og innen 28. februar
hvert påfølgende år skal vedkommende myndighet
i
forvaltningsmedlemsstaten
utstede
til
hver
luftfartøyoperatør det antall kvoter som er tildelt
vedkommende luftfartøyoperatør for det aktuelle året i
henhold til denne artikkel eller artikkel 3f.
Artikkel 3f
Særlig reserve for visse luftfartøyoperatører
1. I hvert tidsrom nevnt i artikkel 3c nr. 2 skal 3 % av
den samlede mengden kvoter som skal tildeles, settes til
side i en særlig reserve for luftfartøyoperatører
a) som påbegynner en form for luftfartsvirksomhet som
hører inn under vedlegg I, etter det overvåkingsåret
som det er framlagt tonnkilometerdata for i henhold
til artikkel 3e nr. 1, med hensyn til et tidsrom nevnt i
artikkel 3c nr. 2, eller
b) som har en gjennomsnittlig økning i antall tonnkilometer på mer enn 18 % årlig mellom det
overvåkingsåret som det er framlagt tonnkilometerdata for i henhold til artikkel 3e nr. 1, med hensyn
til et tidsrom nevnt i artikkel 3c nr. 2, og det andre
kalenderåret i dette tidsrommet,
og hvis virksomhet i henhold til bokstav a) eller ytterligere
virksomhet i henhold til bokstav b) ikke helt eller delvis
er en fortsettelse av en form for luftfartsvirksomhet som
tidligere ble utført av en annen luftfartøyoperatør.
2. En luftfartøyoperatør som i henhold til nr. 1 er
berettiget til tildeling, kan søke om en vederlagsfri tildeling
fra en særlig reserve ved å inngi en søknad til vedkommende
myndighet i sin forvaltningsmedlemsstat. Søknad skal
inngis innen 30. juni i det tredje året i det tidsrommet nevnt
i artikkel 3c nr. 2 som den gjelder.
3.
En søknad i henhold til nr. 2 skal:
b) dokumentere at kriteriene for å være berettiget til
tildeling i henhold til nr. 1, er oppfylt, og
c) når det gjelder luftfartøyoperatører som hører inn under
nr. 1 bokstav b), angi:
i)den prosentvise økningen i tonnkilometer
fra virksomhet utført av den aktuelle
luftfartøyoperatøren mellom det overvåkingsåret
det er framlagt tonnkilometerdata for i henhold til
artikkel 3e nr. 1, med hensyn til et tidsrom nevnt i
artikkel 3c nr. 2, og det andre kalenderåret i dette
tidsrommet,
ii) den absolutte veksten i tonnkilometer fra virksomhet
utført av den aktuelle luftfartøyoperatøren
mellom det overvåkingsåret som det er framlagt
tonnkilometerdata for i henhold til artikkel 3e nr. 1,
med hensyn til et tidsrom nevnt i artikkel 3c nr. 2,
og det andre kalenderåret i dette tidsrommet, og
iii) den absolutte veksten i tonnkilometer fra virksomhet
utført av den aktuelle luftfartøyoperatøren
mellom det overvåkingsåret det er framlagt
tonnkilometerdata for i henhold til artikkel 3e nr. 1,
med hensyn til et tidsrom nevnt i artikkel 3c nr. 2,
og det andre kalenderåret i dette tidsrommet, som
overstiger prosenttallet angitt i nr. 1 bokstav b).
4. Senest seks måneder etter fristen for å inngi en
søknad i henhold til nr. 2 skal medlemsstatene framlegge
søknader som er mottatt i henhold til nevnte nummer, for
Kommisjonen.
5. Senest tolv måneder etter fristen for å inngi en
søknad i henhold til nr. 2 skal Kommisjonen fastsette den
referanseverdien som skal brukes ved vederlagsfri tildeling
av kvoter til luftfartøyoperatører hvis søknader er framlagt
for Kommisjonen i samsvar med nr. 4.
Nr. 58/278
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Med forbehold for nr. 6 skal referanseverdien beregnes ved
å dividere antall kvoter i den særlige reserven med summen
av:
a) tonnkilometerdata for luftfartøyoperatører som hører
inn under nr. 1 bokstav a), i søknader framlagt for
Kommisjonen i samsvar med nr. 3 bokstav a) og nr. 4,
og
b)
den absolutte veksten i tonnkilometer som
overstiger prosenttallet angitt i nr. 1 bokstav b), for
luftfartøyoperatører som hører inn under nr. 1 bokstav
b), i søknader framlagt for Kommisjonen i samsvar
med nr. 3 bokstav c) iii) og nr. 4.
6. Referanseverdien nevnt i nr. 5 skal ikke medføre en
årlig tildeling per tonnkilometer som er større enn den
årlige tildelingen per tonnkilometer til luftfartøyoperatører
i henhold til artikkel 3e nr. 4.
24.9.2015
artikkel, herunder for vurdering av om kriteriene for å være
berettiget til tildeling i henhold til nr. 1, er oppfylt. Disse
tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas
etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll
nevnt i artikkel 23 nr. 3.
Artikkel 3g
Planer for overvåking og rapportering
Forvaltningsmedlemsstaten
skal
sikre
at
hver
luftfartøyoperatør
framlegger
for
vedkommende
myndighet i denne medlemsstaten en overvåkingsplan med
tiltak som skal iverksettes for å overvåke og rapportere
utslipp og tonnkilometerdata med henblikk på en søknad
i henhold til artikkel 3e, og at disse planene godkjennes av
vedkommende myndighet i samsvar med retningslinjene
vedtatt i henhold til artikkel 14.»
5. Ny overskrift og artikkel skal lyde:
7. Innen tre måneder fra den datoen Kommisjonen gjør et
vedtak i henhold til nr. 5, skal hver forvaltningsmedlemsstat
beregne og offentliggjøre:
«KAPITTEL III
FASTE ANLEGG
a) tildelingen av kvoter fra den særlige reserven til
hver luftfartøyoperatør hvis søknad er framlagt for
Kommisjonen i samsvar med nr. 4. Denne tildelingen
skal beregnes ved å multiplisere referanseverdien nevnt
i nr. 5 med:
i) når det gjelder en luftfartøyoperatør som hører
inn under nr. 1 bokstav a), tonnkilometerdataene
i søknaden som er framlagt for Kommisjonen i
samsvar med nr. 3 bokstav a) og nr. 4,
ii) når det gjelder en luftfartøyoperatør som hører
inn under nr. 1 bokstav b), den absolutte veksten
i tonnkilometer som overstiger prosenttallet
angitt i nr. 1 bokstav b), i søknader framlagt for
Kommisjonen i samsvar med nr. 3 bokstav c) iii)
og nr. 4 og
b)tildelingen av kvoter til hver luftfartøyoperatør
for hvert år, som skal bestemmes ved å dividere
luftfartøyoperatørens samlede tildeling av kvoter i
henhold til bokstav a) med antall gjenstående hele
kalenderår i det tidsrommet nevnt i artikkel 3c nr. 2
som tildelingen gjelder.
8. Eventuelle kvoter i den særlige reserven som ikke er
tildelt, skal auksjoneres bort av medlemsstatene.
9. Kommisjonen kan fastsette nærmere regler for
forvaltningen av den særlige reserven fastsatt i denne
Artikkel 3h
Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapittel får anvendelse på
utslippstillatelser for klimagasser og tildeling og utstedelse
av kvoter med hensyn til annen virksomhet oppført i
vedlegg I enn luftfartsvirksomhet.»
6. Artikkel 6 nr. 2 bokstav e) skal lyde:
«e) en forpliktelse til å innlevere kvoter, bortsett fra kvoter
utstedt i henhold til kapittel II, tilsvarende anleggets
samlede utslipp i hvert kalenderår, etter kontroll i
samsvar med artikkel 15, innen fire måneder etter
utløpet av det aktuelle året.»
7. Følgende overskrift innsettes etter artikkel 11:
«KAPITTEL IV
BESTEMMELSER OM LUFTFART OG FASTE
ANLEGG»
8. I artikkel 11a skal nytt nr. 1a lyde:
«1a. I tidsrommet nevnt i artikkel 3c nr. 1 kan
luftfartøyoperatører bruke CER-er og ERU-er opp til 15 %
av det antall kvoter som de er pålagt å innlevere i henhold
til artikkel 12 nr. 2a.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
For etterfølgende tidsrom skal den prosentandelen
CER-er og ERU-er som kan brukes i forbindelse med
luftfartsvirksomhet, vurderes på nytt som et ledd i den
generelle revisjonen av dette direktiv, idet det tas hensyn til
utviklingen av den internasjonale klimaendringsstrategien.
Kommisjonen skal offentliggjøre denne prosentandelen
minst seks måneder før starten av hvert tidsrom nevnt i
artikkel 3c.»
9. I artikkel 11b nr. 2) erstattes ordet «anlegg» med ordet
«virksomhet».
Nr. 58/279
ii) utgår ordene «innen 30. september 2003».
b) Nr. 3 skal lyde:
«3. Medlemsstatene skal sikre at hver driftsansvarlig
for et anlegg eller hver luftfartøyoperatør etter utløpet
av hvert kalenderår rapporterer utslippene for det
aktuelle kalenderåret fra anlegget, eller, fra 1. januar
2010, fra de luftfartøyene som denne står for driften
av, til vedkommende myndighet i samsvar med
retningslinjene.»
13.Artikkel 15 skal lyde:
10. I artikkel 12 gjøres følgende endringer:
«Artikkel 15
a) I nr. 2 innsettes etter ordet «henblikk» ordene «på å
oppfylle en luftfartøyoperatørs forpliktelser i henhold
til nr. 2a eller»,
b) Nytt nr. 2a skal lyde:
«2a. Forvaltningsmedlemsstatene skal sikre at hver
luftfartøyoperatør innen 30. april hvert år innleverer
et antall kvoter tilsvarende det samlede utslippet i det
foregående kalenderåret fra luftfartsvirksomhet oppført
i vedlegg I som den er luftfartøyoperatør for, etter
kontroll i samsvar med artikkel 15. Medlemsstatene
skal sikre at kvoter som innleveres i samsvar med dette
nummer, deretter slettes.»
c) nr. 3 skal lyde:
«3. Medlemsstatene skal sikre at den driftsansvarlige
for hvert anlegg innen 30. april hvert år innleverer et
antall kvoter, bortsett fra kvoter utstedt i henhold til
kapittel II, tilsvarende anleggets samlede utslipp i det
foregående kalenderåret, etter kontroll i samsvar med
artikkel 15, og at disse kvotene deretter slettes.»
11. I artikkel 13 nr. 3 erstattes ordene «artikkel 12 nr. 3» med
ordene «artikkel 12 nr. 2a eller 3».
12. I artikkel 14 gjøres følgende endringer:
a) I nr. 1 første punktum
i) innsettes ordene «og av tonnkilometerdata med
henblikk på en søknad i henhold til artikkel 3e eller
3f» etter ordene «den aktuelle virksomheten»,
Kontroll
Medlemsstatene skal sikre at rapportene som framlegges
av de driftsansvarlige og luftfartøyoperatørene i henhold
til artikkel 14 nr. 3, kontrolleres i samsvar med kriteriene
fastsatt i vedlegg V og eventuelle nærmere bestemmelser
vedtatt av Kommisjonen i samsvar med denne artikkel, og
at vedkommende myndighet underrettes om dette.
Medlemsstatene skal sikre at en driftsansvarlig eller
luftfartøyoperatør hvis rapport er kontrollert innen 31.
mars hvert år for utslipp i det foregående året og ikke
funnet tilfredsstillende i samsvar med kriteriene fastsatt
i vedlegg V og eventuelle nærmere bestemmelser vedtatt
av Kommisjonen i samsvar med denne artikkel, ikke kan
overføre ytterligere kvoter før en rapport fra den berørte
driftsansvarlige eller luftfartøyoperatør er kontrollert og
funnet tilfredsstillende.
Kommisjonen
kan
etter
framgangsmåten
med
forskriftskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2 vedta nærmere
bestemmelser om kontroll av rapporter framlagt av
luftfartøyoperatører i henhold til artikkel 14 nr. 3, og av
søknader i henhold til artikkel 3e og 3f, herunder de
framgangsmåtene for kontroll som kontrollørene skal
følge.»
14. I artikkel 16 gjøres følgende endringer:
a) I nr. 1 utgår ordene «innen 31. desember 2003».
b) Nr. 2 og 3 skal lyde:
«2.Medlemsstatene skal sikre at navnene på
driftsansvarlige og luftfartøyoperatører som ikke
overholder kravet om å innlevere et tilstrekkelig antall
kvoter i henhold til dette direktiv, offentliggjøres.
Nr. 58/280
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.Medlemsstatene
skal
sikre
at
enhver
driftsansvarlig eller luftfartøyoperatør som ikke
innen 30. april hvert år innleverer et tilstrekkelig
antall kvoter for å dekke sine utslipp i det foregående
året, skal betale en bot for utslippsoverskridelse.
Boten for utslippsoverskridelse skal være på 100
euro for hvert tonn karbondioksidekvivalenter som
den driftsansvarlige eller luftfartøyoperatøren ikke
har innlevert kvoter for. Betalingen av boten for
utslippsoverskridelse fritar ikke den driftsansvarlige
eller luftfartøyoperatøren for plikten til å innlevere
et antall kvoter tilsvarende utslippsoverskridelsen
når vedkommende innleverer kvoter for påfølgende
kalenderår.»
c) Nye numre skal lyde:
«5. Dersom en luftfartøyoperatør ikke oppfyller
kravene i dette direktiv og andre tvangstiltak
som er truffet, ikke har ført til oppfyllelse, kan
forvaltningsmedlemsstaten be Kommisjonen om å
vedta å pålegge den berørte luftfartøyoperatøren et
driftsforbud.
6. En anmodning fra en forvaltningsmedlemsstat i
henhold til nr. 5 skal omfatte:
a) dokumentasjon på at luftfartøyoperatøren ikke har
oppfylt sine forpliktelser i henhold til dette direktiv,
b)nærmere opplysninger om
medlemsstaten har truffet,
tvangstiltak
24.9.2015
som er ansvarlige for regelverksbasert tilsyn med
den berørte luftfartøyoperatøren. Om mulig skal
samråd holdes av Kommisjonen og medlemsstatene i
fellesskap.
9. Når Kommisjonen vurderer om den skal gjøre
et vedtak etter en anmodning i henhold til nr. 5, skal
den underrette den berørte luftfartøyoperatøren om de
vesentlige fakta og vurderinger som ligger til grunn
for et slikt vedtak. Den berørte luftfartøyoperatøren
skal gis mulighet til å framlegge skriftlige
merknader for Kommisjonen innen ti virkedager fra
underretningsdatoen.
10.På anmodning fra en medlemsstat kan
Kommisjonen
etter
framgangsmåten
med
forskriftskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2 vedta å pålegge den berørte luftfartøyoperatøren et driftsforbud.
11. Hver medlemsstat skal på sitt eget territorium
håndheve alle vedtak gjort i henhold til nr. 10. Den skal
underrette Kommisjonen om alle tiltak som er truffet
for å gjennomføre slike vedtak.
12. Dersom det er hensiktsmessig, skal det fastsettes
nærmere regler for framgangsmåtene nevnt i denne
artikkel. Disse tiltakene, som har som formål å endre
ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved
å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med
forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 23 nr. 3.»
som
c) en begrunnelse for å pålegge et driftsforbud på
fellesskapsplan og
d) en anbefaling med hensyn til omfanget av et
driftsforbud på fellesskapsplan og eventuelle vilkår
som skal gjelde.
7. Når anmodninger som nevnt i nr. 5 rettes til
Kommisjonen, skal Kommisjonen underrette de
andre medlemsstatene gjennom deres representanter
i komiteen nevnt i artikkel 23 nr. 1, i samsvar med
komiteens forretningsorden.
8. Før det gjøres vedtak etter en anmodning i
henhold til nr. 5, skal det dersom det er hensiktsmessig
og praktisk mulig, holdes samråd med de myndigheter
15. Nye artikler skal lyde:
«Artikkel 18a
Forvaltningsmedlemsstat
1. Forvaltningsmedlemsstat for en luftfartøyoperatør
skal være:
a) når det gjelder en luftfartøyoperatør med en gyldig
lisens utstedt av en medlemsstat i samsvar med
bestemmelsene i rådsforordning (EØF) nr. 2407/92 av
23. juli 1992 om lisenser til luftfartsselskaper(*), den
medlemsstaten som utstedte lisensen til den aktuelle
luftfartøyoperatøren, og
b)i alle andre tilfeller, den medlemsstaten som er
tilskrevet de største beregnede luftfartsutslippene fra
flyginger utført av den aktuelle luftfartøyoperatøren i
basisåret.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Dersom ingen av luftfartsutslippene fra flyginger
utført av en luftfartøyoperatør som hører inn under
nr. 1 bokstav b) i denne artikkel, er tilskrevet dens
forvaltningsmedlemsstat i de to første årene av et tidsrom
nevnt i artikkel 3c, skal luftfartøyoperatøren overføres til
en annen forvaltningsmedlemsstat i neste tidsrom. Den nye
forvaltningsmedlemsstaten skal være den medlemsstaten
som er tilskrevet de største beregnede luftfartsutslippene
fra flyginger utført av den aktuelle luftfartøyoperatøren i de
første to årene av det foregående tidsrommet.
3. På grunnlag av de beste tilgjengelige opplysningene
skal Kommisjonen
a)før 1. februar 2009 offentliggjøre en liste over
luftfartøyoperatører som fra og med 1. januar 2006 har
utført en form for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg
I, med angivelse av forvaltningsmedlemsstat for hver
luftfartøyoperatør i samsvar med nr. 1, og
b) før 1. februar i hvert etterfølgende år ajourføre listen
slik at den omfatter luftfartøyoperatører som siden har
utført en form for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg
I.
4. Kommisjonen kan etter framgangsmåten med
forskriftskomité nevnt i artikkel 23 nr. 2 utarbeide
retningslinjer
for
forvaltningsmedlemsstaters
administrasjon av luftfartøyoperatører i henhold til dette
direktiv.
5. I nr. 1 menes med «basisår» det første kalenderåret
med drift for luftfartøyoperatører som har innledet
sin virksomhet i Fellesskapet etter 1. januar 2006, og
kalenderåret med start 1. januar 2006 i alle andre tilfeller.
Artikkel 18b
Nr. 58/281
«Nevnte forordning skal også inneholde bestemmelser
om anvendelse og identifikasjon av CER-er og
ERU-er i fellesskapsordningen og om overvåking
av anvendelsens omfang, samt bestemmelser
som tar hensyn til at luftfartsvirksomhet inngår i
fellesskapsordningen.»
b) Nytt ledd skal lyde:
«Forordningen om et standardisert og sikkert
registersystem skal sikre at kvoter, CER-er og ERUer som innleveres av luftfartøyoperatører, overføres
til medlemsstatenes tilbaketrekkingskontoer for
Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode bare i
den utstrekning disse kvotene, CER-ene og ERU-ene
tilsvarer utslipp som inngår i de samlede nasjonale
mengdene i medlemsstatenes nasjonale fortegnelser
for det tidsrommet.»
17. I artikkel 23 skal nr. 3 lyde:
«3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4
og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig
som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens
artikkel 8.»
18. Ny artikkel 25a skal lyde:
«Artikkel 25a
Tiltak i tredjestater for å redusere luftfartens
medvirkning til klimaendringene
1. Dersom en tredjestat treffer tiltak for å redusere
den medvirkningen til klimaendringene som skyldes
flyginger med avgang fra denne tredjestaten og ankomst i
Fellesskapet, skal Kommisjonen etter samråd med nevnte
tredjestat og med medlemsstatene i komiteen nevnt i
artikkel 23 nr. 1 vurdere hvilke muligheter som finnes for å
skape optimal samvirking mellom fellesskapsordningen og
tredjestatens tiltak.
Bistand fra Eurocontrol
Med henblikk på å oppfylle sine forpliktelser i henhold til
artikkel 3c nr. 4 og artikkel 18a kan Kommisjonen be om
bistand fra Eurocontrol eller en annen relevant organisasjon,
og kan for dette formål inngå hensiktsmessige avtaler med
disse organisasjonene.
_____________
(*) EFT L 240 av 24.8.1992, s. 1.»
16.I artikkel 19 nr. 3 gjøres følgende endringer:
a) Siste punktum skal lyde:
Om nødvendig kan Kommisjonen vedta endringer som
innebærer at flyginger som ankommer fra den berørte
tredjestaten, unntas fra de formene for luftfartsvirksomhet
som er oppført i vedlegg I, eller at det gjøres andre endringer
i formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som
kreves i henhold til en avtale inngått i samsvar med fjerde
ledd. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i dette direktiv, skal vedtas
etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll
nevnt i artikkel 23 nr. 3.
Kommisjonen kan foreslå andre endringer av dette direktiv
for Europaparlamentet og Rådet.
Nr. 58/282
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
Kommisjonen kan også, dersom det er relevant, i
samsvar med traktatens artikkel 300 nr. 1 framlegge
rekommandasjoner for Rådet om å innlede forhandlinger
med sikte på å inngå en avtale med den berørte tredjestaten.
d)fellesskapsordningens virkning på luftfartssektoren,
herunder spørsmål om konkurranseevne, idet det tas
særlig hensyn til virkningen av klimaendringspolitikk
som er gjennomført for luftfart utenfor EU,
2. Fellesskapet og dets medlemsstater skal fortsette
sin innsats for å oppnå enighet om globale tiltak for å
redusere klimagassutslippene fra luftfarten. I lys av en slik
enighet skal Kommisjonen vurdere om det er nødvendig
å gjøre endringer i dette direktiv slik det anvendes på
luftfartøyoperatører.»
e) om den særlige reserven for luftfartøyoperatører skal
videreføres, idet det tas hensyn til den sannsynlige
tilnærmingen mellom vekstratene i bransjen som
helhet,
19. I artikkel 28 gjøres følgende endringer:
f) fellesskapsordningens virkning på den strukturelle
avhengigheten av lufttransport på øyer, i innestengte
områder, randområder og de mest fjerntliggende
regionene i Fellesskapet,
a) I nr. 3 skal bokstav b) lyde:
«b) skal ha ansvar for å innlevere kvoter, bortsett fra
kvoter utstedt i henhold til kapittel II, tilsvarende
de samlede utslippene fra anleggene som inngår i
sammenslutningen, som unntak fra artikkel 6 nr. 2
bokstav e) og artikkel 12 nr. 3, og»
b) Nr. 4 skal lyde:
«4. Forvalteren skal være underlagt sanksjonene som
gjelder ved brudd på forpliktelsen til å innlevere et
tilstrekkelig antall kvoter, bortsett fra kvoter utstedt i
henhold til kapittel II, til å dekke de samlede utslippene
fra anleggene som inngår i sammenslutningen, som
unntak fra artikkel 16 nr. 2, 3 og 4.»
20.I artikkel 30 skal nytt nr. 4 lyde:
«4. Innen 1. desember 2014 skal Kommisjonen på
grunnlag av overvåking og erfaring fra anvendelsen av dette
direktiv foreta en ny vurdering av dette direktivs virkemåte
med hensyn til luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I, og
kan eventuelt framlegge forslag for Europaparlamentet og
Rådet i henhold til traktatens artikkel 251. Kommisjonen
skal særlig ta hensyn til:
a) konsekvenser og virkninger av dette direktiv med
hensyn til fellesskapsordningens generelle virkemåte,
b)virkemåten av kvotemarkedet for luftfart, særlig
eventuelle forstyrrelser på dette markedet,
c) fellesskapsordningens miljøeffektivitet og i hvilket
omfang den samlede mengden kvoter som skal
tildeles til luftfartøyoperatører i henhold til artikkel
3c, bør reduseres i tråd med de generelle målene for
utslippsreduksjon i EU,
g)om det bør innføres et overgangssystem for å
lette kvotehandel mellom luftfartøyoperatører og
driftsansvarlige for anlegg, samtidig som det sikres at
ingen transaksjoner vil medføre en nettooverføring av
kvoter fra luftfartøyoperatører til driftsansvarlige for
anlegg,
h) konsekvensene av de terskelverdiene for unntak som
er angitt i vedlegg I, med hensyn til største tillatte
masse ved avgang og antall flyginger per år utført av en
luftfartøyoperatør,
i) virkningen av unntaket fra fellesskapsordningen for
visse flyginger utført innenfor rammen av forpliktelsene
til å yte offentlige tjenester pålagt i samsvar med
rådsforordning (EØF) nr. 2408/92 av 23. juli 1992
om EF-luftfartsselskapers adgang til flyruter innenfor
Fellesskapet(*),
j)utviklingen, herunder mulighetene for framtidig
utvikling, av effektiviteten i luftfarten, særlig
framskrittene når det gjelder å nå målet fastsatt av
Det rådgivende råd for luftfartsforskning i Europa
(ACARE) om å utvikle og demonstrere teknologi som
kan redusere drivstofforbruket med 50 % innen 2020,
og om det er nødvendig med ytterligere tiltak for å øke
effektiviteten,
k) utviklingen i den vitenskapelige forståelsen av hvordan
kondensstriper og cirrusskyer forårsaket av luftfarten
medvirker til klimaendringene, med sikte på å foreslå
effektive mottiltak.
Kommisjonen skal deretter framlegge en rapport for
Europaparlamentet og Rådet.
_____________
(*) EFT L 240 av 24.8.1992, s. 8.»
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
21. Følgende overskrift innsettes etter artikkel 30:
«KAPITTEL V
på det området dette direktiv omhandler. Kommisjonen skal
underrette medlemsstatene om dette.
Artikkel 3
SLUTTBESTEMMELSER»
22. Vedlegg I, IV og V endres i samsvar med vedlegget til dette
direktiv.
Artikkel 2
Ikrafttredelse
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
1. Medlemsstatene skal innen 2. februar 2010 sette i kraft
de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme
dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen
om dette.
Disse tiltakene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten
til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar
Nr. 58/283
Adressater
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Strasbourg, 19. november 2008.
For Europaparlamentet
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
J.-P. JOUYET
President
Formann
Nr. 58/284
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
VEDLEGG
I vedlegg I, IV og V til direktiv 2003/87/EF gjøres følgende endringer:
1. I vedlegg I gjøres følgende endringer:
a) Overskriften skal lyde:
«VIRKSOMHETSKATEGORIER SOM DETTE DIREKTIV FÅR ANVENDELSE PÅ».
b) I nr. 2 innsettes følgende ledd foran tabellen:
«Fra 1. januar 2012 omfattes alle flyginger med ankomst til eller avgang fra en flyplass som ligger på territoriet
til en medlemsstat der traktaten får anvendelse.»
c) Følgende virksomhetskategori tilføyes:
«Luftfart
Flyginger med avgang fra eller ankomst til en flyplass som ligger på territoriet
til en medlemsstat der traktaten får anvendelse.
Denne virksomheten omfatter ikke:
a) flyginger som gjennomføres utelukkende med sikte på transport av en
regjerende monark og dennes nære familie, stats- og regjeringssjefer og
ministre i en tredjestat, når disse er på offisielt oppdrag, dersom dette er
angitt med en passende statusindikator i reiseplanen,
b) militærflyginger som gjennomføres med militære luftfartøyer, samt toll- og
politiflyginger,
c) flygninger i forbindelse med lete- og redningsoperasjoner og brannslokking,
humanitære flyginger samt medisinske nødflyginger godkjent av
vedkommende myndighet,
d) alle flyginger som gjennomføres utelukkende i samsvar med
visuellflygereglene som definert i vedlegg 2 til Chicago-konvensjonen,
e) flyginger som avsluttes ved samme flyplass som luftfartøyet startet fra, og
som er uten mellomlandinger,
f) opplæringsflyginger som gjennomføres utelukkende for å oppnå et sertifikat,
eller et bevis dersom det dreier seg om en flygebesetning, dersom dette er
angitt med en passende anmerkning i reiseplanen, forutsatt at flygingen ikke
benyttes til transport av passasjerer og/eller last, eller til posisjonering eller
transport av luftfartøyet,
g) flyginger som gjennomføres utelukkende med sikte på vitenskapelig
forskning eller kontroll, prøving eller sertifisering av luftfartøyer eller av
utstyr om bord eller på bakken,
h) flyginger som gjennomføres med luftfartøyer med en største tillatte masse
ved avgang på under 5 700 kg,
i) flyginger som gjennomføres innenfor rammen av forpliktelsene til å yte
offentlige tjenester pålagt i samsvar med forordning (EØF) nr. 2408/92 på
ruter i de mest fjerntliggende regionene, som angitt i traktatens artikkel 299
nr. 2, eller på ruter der den kapasiteten som tilbys, ikke overstiger 30 000
seter per år, og
j) flyginger som ville høre inn under denne virksomheten dersom det
ikke var for denne bokstav, og som gjennomføres av en kommersiell
lufttransportoperatør som gjennomfører:
–
færre enn 243 flyginger per periode i tre firemånedersperioder på rad,
eller
–
flyginger med et samlet årlig utslipp på under 10 000 tonn.
Flyginger som gjennomføres utelukkende med sikte på transport av en
regjerende monark og dennes nære familie, stats- og regjeringssjefer og
ministre i en medlemsstat, når disse er på offisielt oppdrag, kan ikke unntas
i henhold til denne bokstav.»
Karbondioksid
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. I vedlegg IV gjøres følgende endringer:
a) Følgende overskrift innsettes etter overskriften til vedlegget:
«DEL A — Overvåking og rapportering av utslipp fra faste anlegg».
b) Ny del B skal lyde:
«DEL B — Overvåking og rapportering av utslipp fra luftfartsvirksomhet
Overvåking av utslipp av karbondioksid
Utslippene skal overvåkes på grunnlag av beregninger. Utslippene skal beregnes ved bruk av følgende formel:
Drivstofforbruk × utslippsfaktor
Drivstofforbruket skal omfatte drivstoff forbrukt av hjelpeaggregatet. Det faktiske drivstofforbruket for hver
flyging skal brukes når dette er mulig, og det skal beregnes ved bruk av følgende formel:
Mengde drivstoff i luftfartøyets tanker etter nødvendig tanking for flygingen – mengde drivstoff i luftfartøyets
tanker etter nødvendig tanking for den etterfølgende flygingen + tanket drivstoffmengde for nevnte etterfølgende
flyging.
Dersom det ikke foreligger data om faktisk drivstofforbruk, skal det brukes en standardisert metode med
forskjellige nøyaktighetsnivåer til å anslå drivstofforbruket basert på de beste tilgjengelige opplysningene.
Standard utslippsfaktorer fra FNs klimapanel, tatt fra dets retningslinjer for utslippsfortegnelser fra 2006 eller
etterfølgende ajourføringer av disse, skal brukes med mindre det finnes mer nøyaktige virksomhetsspesifikke
utslippsfaktorer som er identifisert av uavhengige akkrediterte laboratorier ved hjelp av godkjente
analysemetoder. Utslippsfaktoren for biomasse skal være lik null.
Det skal foretas en særskilt beregning for hver flyging og hvert drivstoff.
Rapportering av utslipp
Hver luftfartøyoperatør skal gi følgende opplysninger i sin rapport i henhold til artikkel 14 nr. 3:
A. Data som identifiserer luftfartøyoperatøren, herunder:
–
luftfartøyoperatørens navn,
–
dens forvaltningsmedlemsstat,
–
dens adresse, herunder postnummer og land, og dersom den ikke er den samme, dens kontaktadresse
i forvaltningsmedlemsstaten,
– luftfartøyenes registreringsnumre og de luftfartøytypene som i det tidsrommet rapporten gjelder, er
benyttet til å utføre de formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som den er luftfartøyoperatør
for,
–
nummer og utstedende myndighet for det godkjenningssertifikatet og den lisensen som ble brukt ved
utførelse av de formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som den er luftfartøyoperatør for,
–
adresse, telefonnummer, faksnummer og e-postadresse til en kontaktperson og
–
luftfartøyeierens navn.
B. For hver drivstofftype som det beregnes utslipp for:
–drivstofforbruk,
–utslippsfaktor,
Nr. 58/285
Nr. 58/286
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
samlet utslipp fra alle flyginger gjennomført i det tidsrommet rapporten gjelder, som hører inn under
de formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som den er luftfartøyoperatør for,
–
samlet utslipp fra:
–
–
alle flyginger gjennomført i det tidsrommet rapporten gjelder, som hører inn under de formene
for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som den er luftfartøyoperatør for, og som avgikk fra en
flyplass beliggende på en medlemsstats territorium og ankom en flyplass beliggende på samme
medlemsstats territorium,
–
alle andre flyginger gjennomført i det tidsrommet rapporten gjelder, som hører inn under de
formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som den er luftfartøyoperatør for,
samlet utslipp fra alle flyginger gjennomført i det tidsrommet rapporten gjelder, som hører inn under
de formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som den er luftfartøyoperatør for, og som
–
avgikk fra hver medlemsstat og
–
ankom hver medlemsstat fra en tredjestat,
–usikkerhetsfaktor.
Overvåking av tonnkilometerdata i henhold til artikkel 3e og 3f
Når det søkes om tildeling av kvoter i samsvar med artikkel 3e nr. 1 eller artikkel 3f nr. 2, skal mengden
luftfartsvirksomhet beregnes i tonnkilometer ved bruk av følgende formel:
tonnkilometer = distanse × nyttelast
der:
«distanse» er storsirkeldistansen mellom avgangsflyplassen og ankomstflyplassen pluss en fast tilleggsfaktor
på 95 km, og
«nyttelast» er totalmassen av transportert gods, post og passasjerer.
Ved beregning av nyttelast gjelder følgende:
–
antall passasjerer skal være antall personer om bord unntatt besetningsmedlemmer,
–
en luftfartøyoperatør kan velge å benytte enten den faktiske massen eller standardmassen for passasjerer og
innsjekket bagasje i sine masse- og balansedokumenter for de relevante flygingene, eller en standardverdi
på 100 kg for hver passasjer og dennes innsjekkede bagasje.
Rapportering av tonnkilometerdata i henhold til artikkel 3e og 3f
Hver luftfartøyoperatør skal gi følgende opplysninger i sin søknad i henhold til artikkel 3e nr. 1 eller artikkel
3f nr. 2:
A. Data som identifiserer luftfartøyoperatøren, herunder:
–
luftfartøyoperatørens navn,
–
dens forvaltningsmedlemsstat,
–
dens adresse, herunder postnummer og land, og dersom den ikke er den samme, dens kontaktadresse
i forvaltningsmedlemsstaten,
–
luftfartøyenes registreringsnumre og de luftfartøytypene som i det året søknaden gjelder, er benyttet til
å utføre de formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som den er luftfartøyoperatør for,
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
–
nummer og utstedende myndighet for det godkjenningssertifikatet og den lisensen som ble brukt ved
utførelse av de formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som den er luftfartøyoperatør for,
–
adresse, telefonnummer, faksnummer og e-postadresse til en kontaktperson og
–
luftfartøyeierens navn.
B.Tonnkilometerdata:
–
antall flyginger per flyplasspar,
–
antall passasjerkilometer per flyplasspar,
–
antall tonnkilometer per flyplasspar,
–
valgt metode for beregning av masse for passasjerer og innsjekket bagasje,
–
samlet antall tonnkilometer for alle flyginger gjennomført i det året rapporten gjelder, som hører inn
under de formene for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som den er luftfartøyoperatør for.»
3. I vedlegg V gjøres følgende endringer:
a) Følgende overskrift innsettes etter overskriften til vedlegget:
«DEL A — Kontroll av utslipp fra faste anlegg».
b) Ny del B skal lyde:
«DEL B — Kontroll av utslipp fra luftfartsvirksomhet
13. De alminnelige prinsippene og metodene angitt i dette vedlegg får anvendelse ved kontroll av rapporter om
utslipp fra flyginger som hører inn under en form for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I.
For dette formål gjelder følgende:
a) i nr. 3 skal henvisningen til den driftsansvarlige leses som en henvisning til en luftfartøyoperatør, og i
bokstav c) i nevnte nummer skal henvisningen til anlegget leses som en henvisning til det luftfartøyet som
er brukt til å utføre den luftfartsvirksomheten som omfattes av rapporten,
b) i nr. 5 skal henvisningen til anlegget leses som en henvisning til luftfartøyoperatøren,
c) i nr. 6 skal henvisningen til virksomhet som utføres i anlegget, leses som en henvisning til luftfartsvirksomhet
som omfattes av rapporten, og som er utført av luftfartøyoperatøren,
d) i nr. 7 skal henvisningen til anleggsstedet leses som en henvisning til de stedene som luftfartøyoperatøren
har brukt for å utføre den luftfartsvirksomheten som omfattes av rapporten,
e) i nr. 8 og 9 skal henvisningene til anleggets utslippskilder leses som en henvisning til det luftfartøyet som
luftfartøyoperatøren er ansvarlig for, og
f) i nr. 10 og 12 skal henvisningen til den driftsansvarlige leses som en henvisning til en luftfartøyoperatør.
Ytterligere bestemmelser om kontroll av rapporter om utslipp fra luftfarten
14. Kontrolløren skal særlig sikre at:
a) alle flyginger som hører inn under en form for luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I, er tatt med. Til
denne oppgaven skal kontrolløren ha som underlag opplysninger fra ruteplaner og andre opplysninger om
luftfartøyoperatørens trafikk, herunder opplysninger fra Eurocontrol som vedkommende operatør har bedt
om,
b) det er en generell sammenheng mellom dataene om samlet drivstofforbruk og dataene om drivstoff som er
innkjøpt eller på annen måte levert til det luftfartøyet som utfører luftfartsvirksomheten.
Nr. 58/287
Nr. 58/288
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Ytterligere bestemmelser om kontroll av tonnkilometerdata framlagt i henhold til artikkel 3e og 3f
15. De alminnelige prinsippene og metodene som er angitt i dette vedlegg for kontroll av utslippsrapporter i
henhold til artikkel 14 nr. 3, skal, når det er relevant, anvendes tilsvarende ved kontroll av tonnkilometerdata
for luftfarten.
16. Kontrolløren skal særlig sikre at bare flyginger som faktisk er utført, og som hører inn under en form for
luftfartsvirksomhet oppført i vedlegg I som luftfartøyoperatøren er ansvarlig for, er tatt med i vedkommende
operatørs søknad i henhold til artikkel 3e nr. 1 og artikkel 3f nr. 2. Til denne oppgaven skal verifikasjonsinstansen
ha som underlag opplysninger om luftfartøyoperatørens trafikk, herunder opplysninger fra Eurocontrol som
vedkommende operatør har bedt om. Dessuten skal kontrolløren sikre at den nyttelasten som luftfartøyoperatøren
har rapportert, er i samsvar med registre over nyttelast som vedkommende operatør fører av sikkerhetsmessige
grunner.».
_______________________________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 774/2010
Nr. 58/289
2015/EØS/58/34
av 2. september 2010
om fastsettelse av retningslinjer for kompensasjon mellom systemansvarlige nettselskaper og en
felles framgangsmåte for fastsettelse av overføringstariffer(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1228/2003 av 26. juni 2003 om vilkår for tilgang til nett
for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene(1), særlig
artikkel 8 nr. 1, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I henhold til forordning (EF) nr. 1228/2003 skal
det opprettes en kompensasjonsordning mellom
systemansvarlige nettselskaper. I samsvar med nevnte
forordning skal Kommisjonen fastsette retningslinjer
som omfatter nærmere opplysninger om de
framgangsmåter og metoder som skal anvendes i
forbindelse med kompensasjonsordningen mellom
systemansvarlige nettselskaper, og egnede regler med
sikte på en gradvis harmonisering av fastsettelsen
av tariffene som skal betales i henhold til nasjonale
tariffsystemer.
4) Systemansvarlige nettselskaper fra tredjestater eller fra
territorier som har inngått avtaler med EU om vedtakelse
og anvendelse av unionsretten på elektrisitetsområdet,
bør ha rett til å delta i kompensasjonsordningen
mellom systemansvarlige nettselskaper på like fot med
systemansvarlige nettselskaper fra medlemsstatene.
5) Systemansvarlige nettselskaper i tredjestater som ikke
har inngått avtaler med EU om vedtakelse og anvendelse
av unionsretten på elektrisitetsområdet, bør ha rett til å
inngå flerpartsavtaler med systemansvarlige nettselskaper
i medlemsstatene, som gjør at alle parter kan få en rimelig
og rettferdig kompensasjon for kostnadene ved å la
grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå gjennom
sine nett.
6) Systemansvarlige nettselskaper bør få kompensasjon
for eventuelle energitap som oppstår som følge av å la
grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå gjennom
deres nett. Kompensasjonen bør baseres på en beregning
av hvilke tap som ville ha oppstått dersom transitt av
elektrisk kraft ikke hadde funnet sted.
2) Det er høstet verdifulle erfaringer etter at behovet for
en kompensasjonsordning mellom systemansvarlige
nettselskaper først ble anerkjent, særlig gjennom frivillige
ordninger som systemansvarlige nettselskaper har
opprettet. Systemansvarlige nettselskaper har imidlertid
i økende grad opplevd vanskeligheter med å komme til
enighet om slike frivillige ordninger.
7) Det bør opprettes et fond for å gi systemansvarlige
nettselskaper kompensasjon for kostnadene ved å
stille infrastruktur til rådighet for å la grensekryssende
strømmer av elektrisk kraft gå gjennom deres nett.
Størrelsen på dette fondet bør baseres på en vurdering
på EU-plan av de gjennomsnittlige langsiktige
differansekostnadene ved å stille infrastruktur til rådighet
for å la grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå
gjennom systemansvarlige nettselskapers nett.
3) Bindende retningslinjer for opprettelse av en
kompensasjonsordning
mellom
systemansvarlige
nettselskaper bør sikre et stabilt grunnlag for driften
av ordningen, og en rimelig kompensasjon til
systemansvarlige nettselskaper for kostnadene ved å la
grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå gjennom
deres nett.
8) Systemansvarlige nettselskaper i tredjestater bør
betale like mye for bruk av EUs overføringsnett som
systemansvarlige nettselskaper i medlemsstatene.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 233 av 3.9.2010, s. 1, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 7/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 1.
(1) EUT L 176 av 15.7.2003, s. 1.
9)
Forskjeller i de tariffer som produsenter av elektrisk kraft
må betale for å få tilgang til overføringsnettet, bør ikke
skade det indre markeds virkemåte. De gjennomsnittlige
Nr. 58/290
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
tariffene for tilgang til nettet i medlemsstatene bør
derfor holdes innenfor et område som bidrar til å sikre at
fordelene ved harmonisering utnyttes.
10) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 13 i forordning
(EF) nr. 1228/2003 —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
24.9.2015
kompensasjon for de kostnader som oppstår som følge av å la
grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå gjennom deres
nett.
Artikkel 2
De tariffene som nettoperatører anvender for tilgang til
overføringsnettet, skal være i samsvar med retningslinjene
fastsatt i del B i vedlegget.
Artikkel 3
Artikkel 1
Systemansvarlige nettselskaper skal på grunnlag av
retningslinjene fastsatt i del A i vedlegget motta en
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning opphører å gjelde 2. mars 2011.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 2. september 2010.
For Kommisjonen
For Kommisjonen
Formann
____________
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/291
VEDLEGG
DEL A
RETNINGSLINJER
1.
FOR
OPPRETTELSE AV EN KOMPENSASJONSORDNING
SYSTEMANSVARLIGE NETTSELSKAPER
MELLOM
Alminnelige bestemmelser
1.1. Kompensasjonsordningen mellom systemansvarlige nettselskaper (Inter-Transmission System Operator
Compensation mechanism, heretter kalt «ITC») skal sikre systemansvarlige nettselskaper kompensasjon for
kostnadene ved å la grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå gjennom deres nett, herunder kostnadene
ved å gi adgang på tvers av landegrensene til det sammenkoplete nettet.
1.2. De systemansvarlige nettselskapene skal opprette et ITC-fond for å sikre systemansvarlige nettselskaper
kompensasjon for kostnadene ved å la grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå gjennom deres nett.
ITC-fondet skal betale kompensasjon for
1. kostnader ved tap som oppstår i nasjonale overføringsnett som følge av å la grensekryssende strømmer av
elektrisk kraft gå gjennom systemansvarlige nettselskapers nett, og
2. kostnader ved å stille infrastruktur til rådighet for å la grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå
gjennom systemansvarlige nettselskapers nett.
1.3.
Bidrag til ITC-fondet skal beregnes i samsvar med nr. 6.
Utbetalinger fra ITC-fondet skal beregnes i samsvar med nr. 4 og 5.
De systemansvarlige nettselskapene er ansvarlige for å opprette ordninger for innbetalinger til og utbetalinger fra
ITC-fondet, og å avgjøre når inn- og utbetalingene skal finne sted. Alle bidrag og utbetalinger skal foretas så snart
som mulig, og senest innen seks måneder etter utgangen av det tidsrommet de gjelder for.
1.4. Gruppen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektrisk kraft og gass (ERGEG), som ble opprettet ved
kommisjonsbeslutning 2003/796/EF(1), skal framlegge en årlig rapport for Kommisjonen om gjennomføringen
av ITC-ordningen og forvaltningen av ITC-fondet.
Systemansvarlige nettselskaper skal samarbeide med ERGEG om dette, og framlegge alle nødvendige
opplysninger for ERGEG og Kommisjonen.
1.5. Transitt av elektrisk kraft skal normalt beregnes per time, på grunnlag av den som er lavest av den absolutte
mengden importert elektrisk kraft og den absolutte mengden eksportert elektrisk kraft på forbindelsesledninger
mellom nasjonale overføringsnett.
Ved beregning av transitt av elektrisk kraft reduseres importmengden og eksportmengden på hver
forbindelsesledning mellom nasjonale overføringsnett i forhold til den andel av kapasiteten som er tildelt på
en måte som ikke er forenlig med nr. 2 i retningslinjene for håndtering av kapasitetsbegrensninger, fastsatt i
vedlegget til forordning (EF) nr. 1228/2003.
Uten hensyn til bestemmelsene i annet ledd i dette nummer skal import og eksport av elektrisk kraft på
forbindelsesledninger med tredjestater som bestemmelsene i nr. 7.1 får anvendelse på, tas med i beregningen av
transitt av elektrisk kraft.
1.6.
I denne del av vedlegget menes med «nettostrøm av elektrisk kraft» den absolutte verdien av differansen mellom
den samlede eksporten av elektrisk kraft fra et gitt nasjonalt overføringsnett til stater der de systemansvarlige
nettselskapene deltar i ITC-ordningen, og den samlede importen av elektrisk kraft fra stater der de systemansvarlige
nettselskapene deltar i ITC-ordningen til samme overføringsnett.
(1) EUT L 296 av 14.11.2003, s. 34.
Nr. 58/292
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
For parter i ITC-ordningen som har en felles grense med minst én tredjestat som bestemmelsene i nr. 7.1 får
anvendelse på, skal følgende justeringer gjøres ved beregning av nettostrømmen:
1. dersom samlet eksport av elektrisk kraft til stater der de systemansvarlige nettselskapene deltar i ITCordningen er større enn samlet import av elektrisk kraft fra stater der de systemansvarlige nettselskapene
deltar i ITC-ordningen, skal nettostrømmene reduseres med den laveste av følgende verdier:
a) nettoimportstrømmer fra de berørte tredjestater, eller
b) nettoeksportstrømmer til stater der det systemansvarlige nettselskapet deltar i ITC-ordningen,
2. dersom samlet import av elektrisk kraft fra stater der de systemansvarlige nettselskapene deltar i ITCordningen er større enn samlet eksport av elektrisk kraft til stater der de systemansvarlige nettselskapene
deltar i ITC-ordningen, skal nettostrømmene reduseres med den laveste av følgende verdier:
a) nettoeksportstrømmene fra de berørte tredjestater, eller
b) nettoimportstrømmer fra stater der det systemansvarlige nettselskapet deltar i ITC-ordningen.
1.7. I dette vedlegg menes med «last» den samlede mengden elektrisk kraft som går ut fra det nasjonale
overføringsnettet til tilknyttede distribusjonsnett, til sluttforbrukere som er tilknyttet overføringsnettet og til
produsenter av elektrisk kraft til forbruk i forbindelse med produksjon av elektrisk kraft.
2.
Deltaking i ITC-ordningen
2.1.
Hver reguleringsmyndighet skal sørge for at systemansvarlige nettselskaper innenfor sitt ansvarsområde deltar i
ITC-ordningen, og at systemansvarlige nettselskaper, når de krever tariffer for nettilgang, ikke krever ytterligere
tariffer for å la grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå gjennom deres nett.
2.2.
Systemansvarlige nettselskaper fra tredjestater som har inngått avtaler med EU om vedtakelse og anvendelse av
unionsretten på elektrisitetsområdet, skal ha rett til å delta i ITC-ordningen.
Særlig skal systemansvarlige nettselskaper som driver virksomhet på territoriene nevnt i artikkel 9 i
energifellesskapstraktaten(1), ha rett til å delta i ITC-ordningen.
Hvert systemansvarlig nettselskap fra en tredjestat som deltar i ITC-ordningen, skal behandles på tilsvarende
måte som et systemansvarlig nettselskap i en medlemsstat.
3.Flerpartsavtaler
3.1.
Systemansvarlige nettselskaper som deltar i ITC-ordningen kan inngå flerpartsavtaler om kompensasjon for
kostnadene ved å la grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå gjennom deres nett med systemansvarlige
nettselskaper fra tredjestater som ikke har inngått avtaler med EU om vedtakelse og anvendelse av unionsretten
på elektrisitetsområdet, men som 16. desember 2009 signerte den frivillige avtalen om en kompensasjonsordning
mellom systemansvarlige nettselskaper.
3.2.
Slike flerpartsavtaler skal ha som formål å sikre at det systemansvarlige nettselskapet fra tredjestaten behandles
på tilsvarende måte som et systemansvarlig nettselskap i en stat som deltar i ITC-ordningen.
3.3.
Ved behov kan slike flerpartsavtaler inneholde en anbefaling om at den samlede kompensasjonen justeres for å
ta hensyn til den kompensasjonen som gis for å stille infrastruktur til rådighet for å la grensekryssende strømmer
av elektrisk kraft gå gjennom systemansvarlige nettselskapers nett, i samsvar med nr. 5. En slik justering skal
godkjennes av Kommisjonen.
3.4.
Systemansvarlige nettselskaper fra tredjestaten skal ikke behandles gunstigere enn systemansvarlige nettselskaper
som deltar i ITC-ordningen.
(1) EUT L 198 av 20.7.2006, s. 18.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.5.
Alle slike flerpartsavtaler skal framlegges for Kommisjonen, som skal avgi en uttalelse om hvorvidt en
videreføring av flerpartsavtalen fremmer gjennomføringen av et velfungerende indre marked for elektrisitet og
handelen over landegrensene. Kommisjonen skal særlig uttale seg om:
1. hvorvidt avtalen utelukkende vedrører kompensasjon mellom systemansvarlige nettselskaper for kostnadene
ved å la grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå gjennom deres nett,
2. hvorvidt kravene i nr. 3.2 og 3.4 overholdes.
3.6.
Når Kommisjonen utarbeider uttalelsen nevnt i nr. 3.5, skal den rådspørre samtlige medlemsstater, og ta særlig
hensyn til synspunktene til de medlemsstatene som deler en grense med den berørte tredjestaten.
4.
Kompensasjon for tap
4.1. Kompensasjon for tap som oppstår i nasjonale overføringsnett som følge av å la grensekryssende strømmer
av elektrisk kraft gå gjennom systemansvarlige nettselskapers nett, skal beregnes atskilt fra kompensasjon for
kostnader i forbindelse med å stille infrastruktur til rådighet for å la grensekryssende strømmer av elektrisk kraft
gå gjennom systemansvarlige nettselskapers nett.
4.2.
Størrelsen på tapet som oppstår i et nasjonalt overføringsnett, skal fastsettes ved å beregne forskjellen mellom
1.
størrelsen på tapet som oppstår i overføringsnettet i løpet av det aktuelle tidsrommet, og
2. anslått størrelse på tapet i overføringsnettet som ville oppstått i løpet av det aktuelle tidsrommet dersom
transitt av elektrisk kraft ikke hadde funnet sted.
4.3.
Systemansvarlige nettselskaper skal være ansvarlige for å utføre beregningen nevnt i nr. 4.2, og skal offentliggjøre
denne beregningen samt beregningsmetoden i et egnet format. Denne beregningen kan foretas på grunnlag av
anslag for en rekke tidspunkter i løpet av det aktuelle tidsrommet.
4.4.
Verdien av tap som oppstår i et nasjonalt overføringsnett som følge av grensekryssende strøm av elektrisk kraft,
skal beregnes på samme grunnlag som det reguleringsmyndigheten har godkjent for beregning av alle tap i de
nasjonale overføringsnettene. ERGEG skal kontrollere kriteriene for beregningen av tap på nasjonalt plan, og
særlig at tapene beregnes rettferdig og uten forskjellsbehandling.
Dersom reguleringsmyndigheten ikke har godkjent et tapsberegningsgrunnlag for et tidsrom som omfattes av
ITC-ordningen, skal verdien av de tap som er relevante for ITC-ordningen, baseres på anslag som er gjennomgått
av samtlige systemansvarlige nettselskaper.
5.
Kompensasjon for å stille infrastruktur til rådighet for å la grensekryssende strømmer av elektrisk kraft
gå gjennom systemansvarlige nettselskapers nett
5.1.
Den samlede årlige kompensasjonen for grensekryssende infrastruktur skal fordeles mellom de systemansvarlige
nettselskapene som har ansvaret for nasjonale overføringsnett, som kompensasjon for kostnader i forbindelse
med å stille infrastruktur til rådighet for å la grensekryssende strømmer av elektrisk kraft gå gjennom deres nett.
5.2.
Den samlede årlige kompensasjonen for grensekryssende infrastruktur skal fordeles mellom de systemansvarlige
nettselskapene med ansvar for nasjonale overføringsnett, i forhold til:
1. transittfaktoren, dvs. den andelen som transitten på det berørte nasjonale overføringsnettet utgjør av samlet
transitt i samtlige nasjonale overføringsnett,
2. lastfaktoren, dvs. kvadratet av transitter av elektrisk kraft, som andel av lasten pluss transitter i det berørte
nasjonale overføringsnett i forhold til kvadratet av transitter av elektrisk kraft som andel av lasten pluss
transitter i samtlige nasjonale overføringsnett.
Transittfaktoren skal vektes med 75 % og lastfaktoren med 25 %.
5.3.
Den samlede årlige kompensasjonen for grensekryssende infrastruktur fastsettes til 100 000 000 euro.
Nr. 58/293
Nr. 58/294
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6.
Bidrag til ITC-fondet
6.1. De systemansvarlige nettselskapenes bidrag til ITC-fondet skal stå i forhold til den absolutte verdien av
nettostrømmer til og fra deres nasjonale overføringsnett, som en andel av summen av den absolutte verdien av
nettostrømmen til og fra samtlige nasjonale overføringsnett.
7.
Tariff ved bruk av overføringsnett til import fra og eksport til tredjestater av elektrisk kraft
7.1.
Det skal betales en tariff for bruk av overføringsnett ved enhver planlagt import fra, og enhver planlagt eksport
til, samtlige tredjestater av elektrisk kraft, dersom
1. den berørte staten ikke har inngått en avtale med EU om vedtakelse og anvendelse av unionsretten på
elektrisitetsområdet, eller
2. det systemansvarlige nettselskapet som er ansvarlig for nettet som det importeres elektrisk kraft fra eller
eksporteres elektrisk kraft til, ikke har inngått en flerpartsavtale som nevnt i nr. 3.
Denne tariffen skal uttrykkes i euro per megawatt-time.
7.2.
Hver deltaker i ITC-ordningen skal innkreve tariffen for bruk av overføringsnett ved planlagt import og eksport
av elektrisk kraft mellom nasjonale overføringsnett og tredjestatens overføringsnett.
7.3.
Tariffen for bruk av overføringsnettet for hvert år skal beregnes på forhånd av de systemansvarlige nettselskapene.
Den skal fastsettes til det bidrag per megawatt-time som systemansvarlige nettselskaper fra en deltakerstat
forventes å yte til ITC-fondet, basert på forventet grensekryssende strømmer av elektrisk kraft for det relevante
år.
DEL B
RETNINGSLINJER FOR EN FELLES FRAMGANGSMÅTE FOR FASTSETTELSE AV
OVERFØRINGSTARIFFER
1.
De årlige gjennomsnittlige overføringstariffer som produsenter i hver medlemsstat betaler, skal ligge innenfor de
rammer som er fastsatt i nr. 3.
2.
De årlige gjennomsnittlige overføringstariffene som produsenter betaler, er de samlede årlige overføringstariffene
som produsenter betaler delt på den samlede oppmålte energien som produsentene årlig tilfører en medlemsstats
overføringsnett.
Ved beregning som fastsatt i nr. 3 omfatter overføringstariffer ikke:
1. tariffer som produsenter betaler for anlegg som er nødvendige for tilknytning til nettet eller oppgradering av
tilknytningen,
2. tariffer som produsenter betaler for tilleggstjenester,
3. særlige tariffer som produsenter betaler for nettap.
3.
Verdien av de årlige gjennomsnittlige overføringstariffene som produsenter betaler, skal ligge mellom 0 og
0,5 euro per megawatt-time, unntatt i Danmark, Sverige, Finland, Romania, Irland, Storbritannia og Nord-Irland.
Verdien av de årlige gjennomsnittlige overføringstariffene som produsenter i Danmark, Sverige og Finland
betaler, skal ligge mellom 0 og 1,2 euro per megawatt-time.
Verdien av de årlige gjennomsnittlige overføringstariffene som produsenter betaler, skal ligge mellom 0 og
2,5 euro per megawatt-time i Irland, Storbritannia og Nord-Irland, og mellom 0 og 2,0 euro per megawatt-time
i Romania.
____________________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 767/2009
Nr. 58/295
2015/EØS/58/35
av 13. juli 2009
om omsetning av og bruk av fôrvarer, endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/EØF, kommisjonsdirektiv 80/511/EØF,
rådsdirektiv 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF samt kommisjonsvedtak
2004/217/EF(*)
EUROPAPARLAMENTET OG
EUROPEISKE UNION HAR —
RÅDET
FOR
DEN
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap, særlig artikkel 37 og artikkel 152 nr. 4 bokstav b),
2) Produksjonen av fôr er et viktig avsetningsområde
for europeiske landbruksprodukter med tanke
på at størstedelen av de midlene som brukes til
fôrvareproduksjon, er landbruksprodukter oppført i
traktatens vedlegg I. Dessuten er fôr av største viktighet
for de 5 millioner oppdretterne i Fellesskapet, ettersom
det utgjør den største utgiftsposten.
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske
og sosiale komité(1),
etter samråd med Regionkomiteen,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2), og
3) Fôr kan komme i form av fôrmidler, fôrblandinger,
tilsetningsstoffer i fôrvarer, premikser eller medisinfôr.
Reglene for omsetning av tilsetningsstoffer i fôrvarer
er fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1831/2003 22. september 2003 om tilsetningsstoffer
i fôrvarer(4) og for medisinfôr i rådsdirektiv 90/167/
EØF av 26. mars 1990 om fastsettelse av vilkårene for
tilberedning, omsetning og bruk av medisinfôr innenfor
Fellesskapet(5).
ut fra følgende betraktninger:
1) Det å oppnå et høyt vernenivå for menneskers
og dyrs helse er et av de grunnleggende målene
i
næringsmiddelregelverket,
som
fastsatt
i
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002
av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper
og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse
med næringsmiddeltrygghet(3). Ved nevnte forordning
fastsettes også jord-til-bord-prinsippet, der fôr defineres
som et følsomt trinn i begynnelsen av næringskjeden. Å
sikre et høyt vernenivå for menneskers helse er et av de
grunnleggende målene for denne forordning.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 229 av 1.9.2009, s. 1, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 9/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 6.
(1) EUT C 77 av 31.3.2009, s. 84.
(2) Europaparlamentsuttalelse av 5. februar 2009 (ennå ikke offentliggjort i
EUT) og rådsbeslutning av 22. juni 2009.
(3) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1.
4) Den eksisterende lovgivningen om markedsføring og
bruk av fôrmidler og fôrblandinger, som omfatter fôr til
kjæledyr, det vil si rådsdirektiv 79/373/EØF av 2. april
1979 om markedsføring av fôrblandinger(6), rådsdirektiv
93/74/EØF av 13. september 1993 om fôrvarer med særlige
ernæringsformål(7), rådsdirektiv 96/25/EF av 29. april
1996 markedsføring av fôrmidler(8) og rådsdirektiv
82/471/EØF av 30. juni 1982 om visse produkter som
brukes i fôrvarer(9) («bioproteiner»), bør ajourføres og
(4)
(5)
(6)
(7)
(8)
(9)
EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29.
EFT L 92 av 7.4.1990, s. 42.
EFT L 86 av 6.4.1979, s. 30.
EFT L 237 av 22.9.1993, s. 23.
EFT L 125 av 23.5.1996, s. 35.
EFT L 213 av 21.7.1982, s. 8.
Nr. 58/296
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
erstattes av en enkelt forordning. Av klarhetshensyn bør
rådsdirektiv 83/228/EØF av 18. april 1983 om fastsettelse
av retningslinjer for vurdering av visse produkter som
brukes i fôrvarer(1) og kommisjonsdirektiv 80/511/
EØF av 2. mai 1980 om tillatelse til i bestemte tilfeller
å markedsføre fôrblandinger i pakninger eller beholdere
som ikke er forseglet(2), oppheves.
5) Som følge av opphevingen av direktiv 79/373/EØF
ved denne forordning, bør rådsdirektiv 93/113/EF av
14. desember 1993 om bruk og markedsføring av enzymer,
mikroorganismer og preparater av disse i fôrvarer(3) også
oppheves. Som følge av opphevingen av direktiv 79/373/
EØF og med tanke på at denne forordningen inneholder
regler om merkingen av fôrvarer med tilsetningsstoffer, bør artikkel 16 i rådsdirektiv 70/524/EØF av
23. november 1970 om tilsetningsstoffer i fôrvarer(4),
som fortsatt gjaldt etter opphevingen av direktiv 70/524/
EØF gjennom forordning (EF) nr. 1831/2003, oppheves.
6)
I motsetning til næringsmidler, som definert i forordning
(EF) nr. 178/2002, omfatter definisjonen av fôr ikke
vann. Dessuten, med tanke på at vann ikke omsettes som
fôrvare, bør denne forordning ikke inneholde vilkår for
vann som brukes i fôrvarer. Den bør imidlertid gjelde for
fôr som inntas sammen med vann. Fôrforetakenes bruk
av vann omfattes av europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 183/2005 av 12. januar 2005 om fastsettelse av
krav til fôrvarehygiene(5), som fastslår at det bør brukes
rent vann når det er nødvendig for å hindre forurensning
som kan være farlig, og at vann som brukes til framstilling
av fôr, bør være av egnet kvalitet.
7) Med tanke på risikoen for forurensning av nærings- og
fôrkjeden, bør denne forordning gjelde for fôr både til dyr
som er bestemt til næringsmiddelproduksjon og dyr som
ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, herunder
ville dyr.
8)
Ansvaret til driftsansvarlige for fôrforetak, som er fastsatt
i forordning (EF) nr. 178/2002 og forordning (EF)
nr. 183/2005 får tilsvarende anvendelse på fôr til dyr som
ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon.
9) For å sikre at denne forordning overholdes, bør
medlemsstatene utføre offentlige kontroller i samsvar
med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
EFT L 126 av 13.5.1983, s. 23.
EFT L 126 av 21.5.1980, s. 14.
EFT L 334 av 31.12.1993, s. 17.
EFT L 270 av 14.12.1970, s. 1.
EUT L 35 av 8.2.2005, s. 1.
24.9.2015
882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å
sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt
bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes(6).
Disse kontrollene bør omfatte ikke bare de obligatoriske,
men også de frivillige merkingsopplysningene. For å
gjøre det mulig å kontrollere dataene for sammensetning,
bør det fastsettes akseptable toleranser for de verdiene
som er angitt i merkingen.
10) For å håndtere risiko knyttet til fôrtrygghet, bør listen over
midler hvis omsetning som fôrvarer er forbudt i henhold
til kommisjonsvedtak 2004/217/EF(7), samt en liste over
midler hvis omsetning som fôrvarer er begrenset, tas
med i et vedlegg til denne forordning. At et slikt vedlegg
finnes, bør imidlertid ikke tolkes slik at alle produkter
som ikke står på listen, kan anses som trygge.
11) Skillet mellom fôrmidler, tilsetningsstoffer i fôrvarer og
andre produkter som veterinærpreparater, har betydning
for vilkårene for omsetning av slike produkter. Fôrmidler
brukes først og fremst til å oppfylle dyrs behov, for
eksempel for energi, næringsstoffer, mineraler eller
kostfiber. De er vanligvis ikke kjemisk veldefinerte,
bortsett fra for grunnleggende ernæringsmessige
bestanddeler.
Virkninger
som
kan
begrunnes
gjennom vitenskapelig vurdering og som bare gjelder
tilsetningsstoffer i fôrvarer og veterinærpreparater, bør
unntas fra de objektive bruksområdene for fôrmidler.
Det er derfor hensiktsmessig å utarbeide ikke-bindende
retningslinjer for å skille mellom disse typene av
produkter. I behørig begrunnede tilfeller bør Kommisjonen
ha myndighet til klargjøre hvorvidt et produkt utgjør en
fôrvare som definert i denne forordning.
12) Definisjonen av tilskuddsfôr i direktiv 79/373/EØF
gav opphav til problemer med anvendelsen i flere
av medlemsstatene. Det er hensiktsmessig å avklare
forskjellen mellom tilskuddsfôr og premiks med henblikk
på anvendelsen av forordning (EF) nr. 183/2005.
13)For å sikre ensartet anvendelse av lovgivningen,
bør fôrmidler og tilskuddsfôr ikke ha et innhold
av tilsetningsstoffer over et visst nivå. Imidlertid
kan høykonsentrert fôr, som slikkespann som
inneholder mineraler, brukes til direkte fôring dersom
sammensetningen oppfyller det særlige ernæringsformålet med hensyn til relevant bruksområde. Vilkårene
for bruk av slikt fôr bør være angitt på merkingen for å
sikre at reglene som gjelder innholdet av tilsetningsstoffer i dagsrasjonen, er oppfylt.
(6) EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1.
(7) EUT L 67 av 5.3.2004, s. 31.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
14) Direktiv 82/471/EØF har som mål å forbedre tilgangen
på fôr som brukes til direkte og indirekte proteinkilder i
Fellesskapet. Dette direktiv krever en framgangsmåte med
forhåndstillatelse for alle mulige bioproteiner. Imidlertid
er det bare gitt noen få nye tillatelser fram til dagens
dato, og mangelen på proteinrikt fôr er fortsatt åpenbar.
Dermed har det generelle kravet om forhåndstillatelse
før omsetning vist seg å være en hindring, og
sikkerhetsrisikoen kan i stedet håndteres ved å forby
risikoprodukter på grunnlag av markedsovervåking.
I tilfeller der resultatet av risikovurderingen av et
bioprotein var eller er negativt, bør omsetningen eller
bruken av det forbys. Derfor bør det særlige kravet om
en generell framgangsmåte for forhåndstillatelse før
omsetning for bioproteiner oppheves, med den følge at
sikkerhetssystemet for slike produkter blir det samme som
for alle andre fôrmidler. De eksisterende begrensningene
eller forbudet for visse bioproteiner bør ikke påvirkes.
15) Bestemmelsene i direktiv 93/74/EF som ble gjennomført
ved Kommisjonsdirektiv 2008/38/EF av 5. mars 2008 om
utarbeiding av en liste over bruksområdene for fôrvarer
med særlige ernæringsformål(1), har vist seg å fungere
bra. Listen over bruksområder som ble utarbeidet, bør
derfor opprettholdes, og det bør fastsettes bestemmelser
for ajourføring av den i denne forordning. Særlig bør
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
rådspørres om slike fôrvarers effektivitet og sikkerhet,
når det på grunnlag av tilgjengelige vitenskapelige og
teknologiske opplysninger er grunn til å tro at bruken
av det aktuelle fôret kanskje ikke oppfyller det særlige
ernæringsformålet, eller at det har skadevirkninger på
dyrs og menneskers helse, på miljøet eller på dyrs velferd.
Nr. 58/297
18)Merkingen omfatter obligatoriske og frivillige
opplysninger. De obligatoriske opplysningene bør
bestå av generelle merkingskrav samt særlige krav til
henholdsvis fôrmidler eller fôrblandinger, og tilleggskrav
for fôrvarer med særlige ernæringsformål, forurensede
fôrmidler og fôr til kjæledyr.
19) Den nåværende situasjonen med hensyn til kjemiske
urenheter fra produksjonsprosessen for fôrmidler og fra
tekniske hjelpestoffer er ikke tilfredsstillende. For å sikre
et høyt nivå av fôrtrygghet og dermed et høyt vernenivå
for menneskers helse, og for å forbedre innsynet, bør det
vedtas bestemmelser som fastsetter akseptable nivåer for
slike kjemiske urenheter i samsvar med god praksis som
nevnt i forordning (EF) nr. 183/2005.
20) Prinsippet om at bare visse tilsetningsstoffer i fôrvarer
må merkes når de brukes i fôrmidler og fôrblandinger,
fungerer godt. Imidlertid bør kategoriseringen i
henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 ajourføres
og moderniseres, særlig fordi eiere av kjæledyr kan bli
forvirret av visse former for merking av tilsetningsstoffer.
17) Merkingen fungerer som hjelp ved gjennomføring av
håndheving, sporing og kontroll. I tillegg bør merking
gi kjøperne de opplysninger som er nødvendige for at
de skal kunne treffe et best mulig valg for sine behov,
og de bør være ensartede, sammenhengende, tydelige og
forståelige. Ettersom kjøperne, særlig oppdrettere, treffer
sine valg ikke bare på utsalgsstedet der de kan undersøke
emballasjen til fôret, må kravet om opplysninger som gis
på merkingen, ikke bare gjelde etiketter på produktet, men
også for andre typer kommunikasjon mellom selgeren
og kjøperen. Disse prinsippene bør dessuten også gjelde
presentasjonen av og reklame for fôret.
21) Som en følge av bovin spongiform encefalopati (BSE)og dioksinkrisene ble det i 2002 ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2002/2/EF av 28. januar 2002 om endring
av rådsdirektiv 79/373/EØF om markedsføring av
fôrblandinger(2), på initiativ fra Europaparlamentet, innført
et krav om at vektprosenten skal angis for alle fôrmidler
i fôrblandinger. Næringsmiddel- og fôrtryggheten er
dessuten blitt vesentlig forbedret som følge av forordning
(EF) nr. 178/2002 og forordning (EF) nr. 183/2005 samt
deres gjennomføringstiltak, særlig som følge av at det
er fokusert på ansvaret til driftsansvarlige for fôr- og
næringsmiddelforetak, det forbedrede sporingssystemet,
innføringen av prinsippet om fareanalyse og kritiske
styringspunkter (HACCP) i fôrforetak og utarbeiding av
retningslinjer for god hygienepraksis i fôrforetak. Disse
positive resultatene, som gjenspeiles i underretninger
til hurtigvarslingssystemet for næringsmiddel og fôr
(RASFF), gjør at plikten til å angi vektprosent for alle
fôrmidler i fôrblandinger på merkingen, ikke lenger
er nødvendig for å sikre et høyt nivå av fôrtrygghet og
dermed et høyt vernenivå for menneskers helse. De
nøyaktige prosentdelene kan imidlertid gis på frivillig
grunnlag for å gi kjøperne korrekte opplysninger. Med
tanke på at vedkommende myndigheter har tilgang til
opplysninger om nøyaktig vektprosent for alle fôrmidler i
(1) EUT L 62 av 6.3.2008, s. 9.
(2) EUT L 63 av 6.3.2002, s. 23.
16) Vitenskapelig dokumentasjon bør være den viktigste
faktoren som bør tas i betraktning når det framsettes
påstander om fôr, og driftsansvarlige for fôrforetak som
framsetter slike påstander, bør kunne dokumentere dem.
En påstand kan dokumenteres vitenskapelig ved å ta
hensyn til alle tilgjengelige vitenskapelige opplysninger,
og ved en avveining av den samlede dokumentasjonen.
Nr. 58/298
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
fôrblandinger, bør de dessuten på grunnlag av eventuelle
hastesaker i forbindelse med menneskers eller dyrs
helse eller i forbindelse med miljøet, og i samsvar med
europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/48/EF av
29. april 2004 om håndheving av immaterialrettigheter(1),
kunne gi ytterligere opplysninger til kjøperne.
27) Som en generell regel skal fôrblandinger omsettes
i forseglede beholdere, men det bør fastsettes
hensiktsmessige unntak i det omfang dette kravet ikke er
nødvendig for å verne menneskers eller dyrs helse eller
forbrukerinteresser, og det vil utgjøre en urimelig byrde
for driftsansvarlige for fôrforetaket.
22) For å sikre at kjøperen får tilstrekkelige opplysninger og
ikke villedes, bør den nøyaktige vektprosenten imidlertid
kreves i slike tilfeller der det aktuelle fôrmiddelet er
framhevet på merkingen til en fôrblanding.
28) Del B i vedlegget til direktiv 96/25/EF og kolonne 2–4
i vedlegget til direktiv 82/471/EØF inneholder lister
over betegnelser, beskrivelser og merkingsbestemmelser
for visse fôrmidler. Disse listene skal tilrettelegge for
utveksling av opplysninger om produktegenskaper
mellom produsenten og kjøperen. Tidligere erfaringer
med å oppmuntre interessentene til å utarbeide frivillige
standarder ved hjelp av fellesskapsretningslinjer på
området fôrvarehygiene, har vært utelukkende positive.
Det kan oppnås større fleksibilitet og bedre tilpasning
til brukernes informasjonsbehov dersom interessentene,
og ikke lovgiverne, utarbeider mer omfattende lister.
Interessentene kan selv bestemme hvor mye arbeid de vil
legge ned avhengig av verdien av en liste over fôrmidler.
Det er derfor ønskelig å utarbeide en ikke-uttømmende
katalog over fôrmidler som skal brukes av driftsansvarlige
for fôrforetak på frivillig grunnlag, bortsett fra når det
gjelder bruken av betegnelsen på fôrmiddelet.
23) Angivelsen av fôrmidler i fôrblandingen i rekkefølge etter
fallende vekt, gir allerede viktige opplysninger om varens
sammensetning. På visse områder der produsenten ikke
er forpliktet til å ta med visse opplysninger på merkingen,
bør kjøperen ha mulighet til å be om ytterligere
opplysninger. I slike tilfeller bør det opprettholdes en
margin på +/–15 % av den angitte verdien.
24) Produsentenes immaterialrettigheter bør beskyttes. For
håndheving av slike immaterialrettigheter bør direktiv
2004/48/EF få anvendelse. Det bør også anerkjennes at
fôrblandingers kvantitative sammensetning, til forskjell
fra betegnelsene på de fôrmidlene som inngår i dem,
under visse omstendigheter kan anses som fortrolige
opplysninger som må beskyttes.
25) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF av 7. mai
2002 om uønskede stoffer i fôrvarer(2) får ikke anvendelse
på merkingen av fôr med altfor høye nivåer av uønskede
stoffer, Det bør derfor fastsettes bestemmelser for å
sikre tilstrekkelig merking og overholdelse av forbudet
mot fortynning fastsatt i artikkel 5 i nevnte direktiv,
inntil slike forurensede fôrmidler er blitt detoksifisert
av et detoksifiseringsforetak godkjent i samsvar med
artikkel 10 nr. 2 eller 3 i forordning (EF) nr. 183/2005,
eller inntil de er blitt renset.
26) Unntak fra de generelle merkingskravene bør være mulige
i det omfang disse kravene ikke er nødvendige for å verne
menneskers eller dyrs helse eller forbrukerinteresser,
og ville utgjøre en urimelig byrde for produsenten eller
de driftsansvarlige for fôrforetaket som er ansvarlig for
merkingen. På grunnlag av erfaringen bør slike unntak
særlig omfatte fôr levert av en gårdbruker til en annen,
til bruk på vedkommendes gård, små mengder fôr,
fôrblandinger som ikke inneholder mer enn tre fôrmidler
og for blandinger av hele korn, frø og frukt.
(1) EUT L 157 av 30.4.2004, s. 45.
(2) EUT L 140 av 30.5.2002, s. 10.
29) De nåværende listene over fôrmidler som er oppført i
del B i vedlegget til direktiv 96/25/EF og kolonne 2–4 i
vedlegget til direktiv 82/471/EØF bør utgjøre den første
versjonen av fellesskapskatalogen over fôrmidler. Denne
første versjonen skal deretter utfylles på initiativ fra
interessentene, i samsvar med deres interesser, herunder
ved tilføyelse av nye fôrmidler.
30) Av hensyn til innsyn er det hensiktsmessig å underrette
representantene for interessentene om et fôrmiddel som
ikke er oppført i katalogen, så snart dette fôrmiddelet
bringes i omsetning for første gang.
31)Moderne merking fremmer et konkurransepreget
markedsmiljø der dynamiske, effektive, nyskapende
foretak kan utnytte merking fullt ut for å selge sine
produkter. Med hensyn til foretakenes forhold til
hverandre ved omsetning av fôr til husdyr, og forbindelsen
mellom produsenten og kjøperen av fôr til kjæledyr, kan
reglene for god merking for disse to områdene være et
nyttig middel til å oppnå målene for moderne merking.
Reglene skal fastsette bestemmelser som gjør det mulig
for kjøperen å foreta valg på velinformert grunnlag. De
bør også gi personen som er ansvarlig for merkingen,
nødvendig veiledning i forskjellige elementer av
merkingen. De bør også gi den merkingsansvarlige
veiledning om rammene for frivillig merking eller
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
utforming av obligatorisk merking. Bruk av reglene bør
være frivillig, bortsett fra i tilfeller der bruken av reglene
er angitt på merkingen.
32) Det er av avgjørende betydning at alle berørte parter
deltar, for å sikre at katalogen og reglene for god merking
holder høy kvalitet og er relevante. For å styrke brukernes
rett til korrekte opplysninger, må det tas hensyn til
deres interesser. Dette kan sikres ved at Kommisjonen
godkjenner katalogen og reglene, forutsatt at innholdet i
dem er gjennomførbart, og at de er hensiktsmessige for å
oppnå målene i denne forordning.
33) Medlemsstatene bør fastsette sanksjoner for overtredelse
av bestemmelsene i denne forordning, og bør treffe alle
nødvendige tiltak for å sikre at de får anvendelse. Disse
sanksjonene bør være virkningsfulle, stå i forhold til
overtredelsen og virke avskrekkende.
34) En overgangsperiode er nødvendig, særlig for fôr som
oppfyller et særlig ernæringsformål og for akseptable
nivåer av kjemiske urenheter fra produksjonsprosessen
og fra tekniske hjelpestoffer. Det bør også være tillat å
omsette eksisterende beholdninger til de er brukt opp. Det
kan dessuten være hensiktsmessig å angi på hvilke vilkår
fôrvarer kan merkes i samsvar med denne forordning før
den trer i kraft.
35) Ettersom målet med denne forordning, det vil si å
harmonisere vilkårene for omsetning og bruk av fôrvarer,
for å sikre et høyt nivå av fôrtrygghet og dermed et høyt
vernenivå for menneskers helse, samt for å framlegge
tilstrekkelige opplysninger for brukere og forbrukere,
og å sikre at det indre marked fungerer effektivt, ikke i
tilstrekkelig grad kan oppnås av medlemsstatene, men
bedre kan oppnås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet
treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet
omhandlet i traktatens artikkel 5. I samsvar med
forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går
denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig
for å nå disse målene.
36) Tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre denne
forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning
1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere
regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet
som er gitt Kommisjonen(1).
37) Kommisjonen bør særlig ha myndighet til
over fôrmidler hvis bruk som fôrvarer
eller forbudt, til å godkjenne fôrvarer
særlige ernæringsformål, til å utarbeide
(1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
å endre listen
er begrenset
beregnet på
en liste over
Nr. 58/299
merkingskategorier for fôrmidler til dyr som ikke
er bestemt til næringsmiddelproduksjon, bortsett fra
pelsdyr, til å vedta endringen i katalogen med fastsettelse
av grenseverdien for kjemiske urenheter eller nivået av
botanisk renhet eller vanninnholdet eller opplysninger
som erstatter den obligatoriske angivelsen, til å tilpasse
vedleggene i lys av den vitenskapelige og teknologiske
utviklingen og å vedta overgangstiltak. Ettersom disse
tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i denne forordning eller å
utfylle dem med nye ikke-grunnleggende bestemmelser,
bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité
med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/
EF.
38) Av hensyn til effektivitet bør de normale fristene fastsatt
for framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll
forkortes med sikte på vedtakelse av ajourføringer
av listen over bruksområder. Når det av tvingende
hasteårsaker ikke er mulig å overholde de normale fristene
for framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll,
bør Kommisjonen kunne anvende framgangsmåten for
behandling av hastesaker fastsatt i artikkel 5a nr. 6 i
beslutning 1999/468/EF for å vedta de endringer av listen
over fôrmidler hvis omsetning eller bruk som fôrvarer er
begrenset eller forbudt.
39) I artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er det
fastsatt bestemmelser om merking og emballering av
tilsetningsstoffer i fôrvarer og premikser. Særlig reglene
for premikser har vist seg å gi praktiske problemer med
gjennomføringen for industrien og for vedkommende
myndigheter. Artikkelen bør endres for å sikre en mer
ensartet merking av premikser —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
KAPITTEL I
INNLEDENDE BESTEMMELSER
Artikkel 1
Mål
Formålet med denne forordning, i samsvar med de allmenne
prinsippene fastsatt i forordning (EF) nr. 178/2002, er å
harmonisere vilkårene for omsetning og bruk av fôrvarer, for å
sikre et høyt nivå av fôrtrygghet og dermed et høyt vernenivå
for menneskers helse, samt gi tilstrekkelige opplysninger til
brukere og forbrukere, samtidig som det sikres at det indre
marked fungerer på en effektiv måte.
Artikkel 2
Virkeområde
1. Denne forordning fastsetter regler for omsetning
og bruk av fôrvarer både til dyr som er bestemt til
næringsmiddelproduksjon og dyr som ikke er bestemt til
næringsmiddelproduksjon i Fellesskapet, herunder krav til
merking, emballering og presentasjon.
Nr. 58/300
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Denne forordningen får anvendelse med forbehold for
andre fellesskapsbestemmelser på fôrområdet, særlig:
a) direktiv 90/167/EØF,
24.9.2015
c) de definisjonene av «virksomhet» og «vedkommende
myndighet» som er fastsatt i forordning (EF) nr. 183/2005.
2. Dessuten menes med:
b) direktiv 2002/32/EØF,
c) europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001
av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge,
bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform
encefalopati(1),
d) europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002
av 3. oktober 2002 om hygieneregler for animalske
biprodukter som ikke er beregnet på konsum(2),
e) europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1829/2003
av 22. september 2003 om genmodifiserte næringsmidler
og fôr(3),
f) europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1830/2003
av 22. september 2003 om sporbarhet og merking
av genmodifiserte organismer og om sporbarhet
av næringsmidler og fôr framstilt på grunnlag av
genmodifiserte organismer(4),
a) «driftsansvarlig for fôrforetak» den eller de fysiske eller
juridiske personene som har ansvar for at kravene i denne
forordning overholdes i det fôrforetaket de har ansvar for,
b) «fôring av dyr» fôrtilførsel gjennom munnen til dyrets
mage-tarm-kanal, med det formål å oppfylle dyrets
ernæringsbehov og/eller opprettholde produktiviteten hos
normalt friske dyr,
c) «dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon» alle dyr som
fôres, avles eller holdes for produksjon av næringsmidler
beregnet på konsum, herunder dyr som ikke er beregnet
på konsum, men som tilhører arter som normalt brukes til
konsum i Fellesskapet,
d) «dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon»
alle dyr som fôres, avles eller holdes, men som ikke brukes
til konsum, som pelsdyr, kjæledyr og dyr som holdes i
laboratorier, zoologiske hager eller sirkus,
g) forordning (EF) nr. 1831/2003, og
h)rådsforordning (EF) nr. 834/2007 av 28. juni 2007
om økologisk produksjon og merking av økologiske
produkter(5).
e)«pelsdyr» alle dyr som ikke er bestemt til
næringsmiddelproduksjon, som fôres, avles eller holdes for
pelsproduksjon, og som ikke er beregnet på konsum,
3. Denne forordning får ikke anvendelse på vann, enten det
inntas direkte av dyrene eller det er bevisst tilsatt i fôret. Den
skal imidlertid få anvendelse på fôr som er beregnet på å bli
inntatt sammen med vann.
f)«kjæledyr» alle dyr som ikke er bestemt til
næringsmiddelproduksjon, som tilhører arter som fôres,
oppdrettes eller holdes, men som normalt ikke brukes til
konsum i Fellesskapet,
Artikkel 3
g)«fôrmidler» produkter av vegetabilsk eller animalsk
opprinnelse, hvis hovedformål er å oppfylle dyrenes
ernæringsbehov, i naturlig tilstand, ferske eller konserverte,
og avledede produkter av disse etter industriell bearbeiding
samt organiske og uorganiske stoffer, med eller uten
tilsetningsstoffer, som i ubearbeidet form eller etter
bearbeiding er beregnet til fôring av dyr, til framstilling av
fôrblandinger eller som bærestoff i premikser,
Definisjoner
1.
I denne forordning får følgende definisjoner anvendelse:
a) de definisjonene av «fôr», «fôrvarer», «fôrforetak» og
«bringe i omsetning» som er fastsatt i forordning (EF)
nr. 178/2002,
b) de definisjonene av «tilsetningsstoffer i fôrvarer»,
«premikser», «teknisk hjelpestoff» og «dagsrasjon» som er
fastsatt i forordning (EF) nr. 1831/2003, og
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1.
EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1.
EUT L 268 av 18.10.2003, s. 1.
EUT L 268 av 18.10.2003, s. 24.
EUT L 189 av 20.7.2007, s. 1.
h) «fôrblanding» en blanding av minst to fôrmidler, med eller
uten tilsetningsstoffer, som er beregnet på fôring av dyr, i
form av fullfôr eller tilskuddsfôr,
i) «fullfôr» fôrblanding som ved sin sammensetning dekker
dagsrasjonen,
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
j) «tilskuddsfôr» fôrblanding som har et høyt innhold av visse
stoffer, og som ved sin sammensetning dekker dagsrasjonen
bare dersom det kombineres med andre fôrvarer,
k) «mineralfôr» tilskuddsfôr som inneholder minst 40 %
råaske,
l) «melkeerstatningsfôr» fôrblanding som i tørr form eller
etter fortynning i en bestemt mengde væske gis til ungdyr
som et tilskudd til eller erstatning for melk etter kolostrum
eller som fôr til ungdyr som kalver, lam eller kje beregnet
på slakting,
m) «bærestoff » et stoff som brukes til å løse opp, fortynne,
dispergere eller på annen måte endre fysisk et tilsetningsstoff
i fôrvarer for å gjøre det enklere å håndtere, anvende eller
bruke uten å endre dets teknologiske funksjon og uten at
det får noen teknologisk virkning i seg selv,
Nr. 58/301
produksjonsparametrer, eller en rekke slike enheter, når de
er framstilt fortløpende og oppbevares sammen,
s) «merking» betegnelse av fôr med angivelser, opplysninger,
varemerker, varenavn, bilder eller symboler på ethvert
medium som viser til eller ledsager fôret, som emballasje,
beholder, skilt, etikett, dokument, halsetikett, krage eller på
Internett, herunder til reklameformål,
t) «etikett» enhver merkelapp, merke, tegn, bilde eller annet
beskrivende materiell, som er skrevet, trykt, stensilert,
angitt, preget, stemplet eller vedlagt pakningen eller
beholderen med fôr, og
u)«presentasjon» form, utseende eller emballasje og
emballasjemateriale som er brukt til fôret, samt den måten
fôret er arrangert på og de omgivelsene det stilles ut i.
KAPITTEL 2
n)«særlig ernæringsformål» det formål å oppfylle
særlige ernæringsbehov hos visse dyr hvis fordøyelse,
næringsopptak eller stoffskifte kan bli eller er forstyrret
midlertidig eller kronisk, og som derfor kan ha fordel av å
innta fôrvarer som er hensiktsmessige for deres tilstand,
o)«fôrvarer med særlige ernæringsformål» fôrblandinger
med det formål å dekke visse ernæringsbehov, som i kraft
av sin særlige sammensetning eller produksjonsprosess
kan skilles klart fra vanlige fôrvarer. Fôrvarer med særlige
ernæringsformål omfatter ikke medisinfôr som definert i
direktiv 90/167/EØF,
p) «forurensede fôrmidler» fôr som inneholder en mengde
uønskede stoffer som overstiger det nivået som er
akseptabelt i henhold til direktiv 2002/32/EF,
q)«holdbarhetsgrense» den perioden når den personen
som er ansvarlig for merkingen, garanterer at fôret
beholder sine angitte egenskaper, under egnede
oppbevaringsforhold; og det kan bare angis én
holdbarhetsgrense for fôret som helhet, og den fastslås på
grunnlag av holdbarhetsgrensen for hver enkelt av fôrets
bestanddeler,
r) «parti» en identifiserbar mengde fôr som er fastslått å ha
felles egenskaper, som opprinnelse, sort, type emballasje,
emballeringsbedrift, avsender eller merking, og når det
gjelder en produksjonsprosess, en produksjonsenhet
fra et og samme anlegg som benytter ensartede
GENERELLE KRAV
Artikkel 4
Krav til sikkerhet og omsetning
1.
Fôrvarer kan bare bringes i omsetning og brukes dersom:
a) de er trygge, og
b) de ikke har noen direkte skadevirkning på miljøet eller på
dyrs velferd.
Kravene fastsatt i artikkel 15 i forordning (EF) nr. 178/2002
får tilsvarende anvendelse på fôr til dyr som ikke er bestemt til
næringsmiddelproduksjon.
2. I tillegg til kravene som er fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen,
skal driftsansvarlige for fôrforetak som bringer fôr i omsetning,
sikre at fôret
a) er sunt, ekte, uforfalsket, egnet til formålet og av god
handelskvalitet, og
b)er merket, pakket og presentert i samsvar med
bestemmelsene fastsatt i denne forordning og andre
gjeldende fellesskapsrettsakter.
Kravene fastsatt i artikkel 16 i forordning (EF) nr. 178/2002
får tilsvarende anvendelse på fôr til dyr som ikke er bestemt til
næringsmiddelproduksjon.
Nr. 58/302
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3. Fôr skal overholde de tekniske bestemmelsene om
urenheter og andre kjemiske bestanddeler fastsatt i vedlegg I til
denne forordning.
24.9.2015
KAPITTEL 3
OMSETNING AV SÆRLIGE TYPER FÔRVARER
Artikkel 7
Artikkel 5
Fôrtypers egenskaper
Fôrforetakenes ansvar og forpliktelser
1. Etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll
fastsatt i artikkel 28 nr. 3, kan Kommisjonen vedta retningslinjer
for å klargjøre skillet mellom fôrmidler, tilsetningsstoffer i
fôrvarer og andre produkter som veterinærpreparater.
1. Driftsansvarlige for fôrforetak skal tilsvarende oppfylle
forpliktelsene fastsatt i artikkel 18 og 20 i forordning
(EF) nr. 178/2002 og artikkel 4 nr. 1 i forordning (EF) nr.
183/2005 når det gjelder fôr til dyr som ikke er bestemt til
næringsmiddelproduksjon.
2. Personen som er ansvarlig for merkingen av fôr, skal
framlegge for vedkommende myndigheter alle opplysninger
som gjelder sammensetning eller påståtte egenskaper hos fôret
som denne personen har brakt i omsetning, noe som gjør det
mulig å etterprøve om opplysningene som gis på merkingen,
er riktige, herunder de nøyaktige vektprosentene av fôrmidler
som brukes i fôrblandinger.
3. I tilfelle eventuelle hastesaker i forbindelse med
menneskers eller dyrs helse eller i forbindelse med miljøet,
og med forbehold for bestemmelsene i direktiv 2004/48/EF,
kan vedkommende myndighet gi kjøperen opplysninger som
den har tilgang til i henhold til nr. 2 i denne artikkel, forutsatt
at den har avveid produsentenes og kjøpernes respektive
legitime interesser, og kommet fram til at det er berettiget å
utlevere slike opplysninger. Dersom det er relevant, skal
vedkommende myndighet kreve at kjøperen undertegner en
fortrolighetsklausul som forutsetning for å framlegge slike
opplysninger.
Artikkel 6
Begrensninger og forbud
1. Fôr skal ikke inneholde eller bestå av fôrmidler hvis
omsetning eller bruk som fôrvarer er begrenset eller forbudt.
Listen over disse materialene er oppført i vedlegg III.
2. Kommisjonen skal endre listen over materialer hvis
omsetning eller bruk som fôrvarer er begrenset eller forbudt,
samtidig som det tas hensyn til tilgjengelige vitenskapelige
data, den teknologiske utviklingen, underretninger i henhold
til hurtigvarslingssystemet for næringsmidler og fôr (RASFF)
eller resultatene av offentlige kontroller i henhold til forordning
(EF) nr. 882/2004.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i denne forordning ved å utfylle
den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité
med kontroll nevnt i artikkel 28 nr. 4.
I de tilfeller der det av tvingende grunner er nødvendig
med hastesaksbehandling, kan Kommisjonen anvende
framgangsmåten for behandling av hastesaker omhandlet i
artikkel 28 nr. 5, med henblikk på å vedta disse tiltakene.
2. Kommisjonen kan om nødvendig vedta tiltak for å
klargjøre hvorvidt et bestemt produkt utgjør en fôrvare som
definert i denne forordning.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i denne forordning ved å utfylle
den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité
med kontroll nevnt i artikkel 28 nr. 4.
Artikkel 8
Innhold av tilsetningsstoffer i fôrvarer
1. Uten av det berører vilkårene for bruk fastsatt i
den relevante rettsakten som godkjenner det enkelte
tilsetningsstoffet, skal fôrmidler og tilskuddsfôr ikke ha et
innhold av tilsetningsstoffer høyere enn 100 ganger den
relevante grenseverdien for fullfôr eller fem ganger høyere
dersom det gjelder koksidiostatika og histomonostatika.
2. Innholdet på 100 ganger mer enn den relevante
grenseverdien for fullfôr nevnt i nr. 1, kan bare overskrides
dersom sammensetningen av de berørte produktene oppfyller
det særlige ernæringsformålet med hensyn til relevant
bruksområde i henhold til artikkel 10 i denne forordning.
Vilkårene for bruk av denne fôrvaren skal presiseres ytterligere i
listen over bruksområder. Virksomheter som står under kontroll
av en produsent av slike fôrvarer, som bruker tilsetningsstoffer
nevnt i kapittel 2 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 183/2005,
skal være godkjente i samsvar med nr. 1 bokstav b) i artikkel 10
i nevnte forordning.
Artikkel 9
Omsetning av fôrvarer beregnet på særlige
ernæringsformål
Fôrvarer med særlige ernæringsformål kan bare omsettes som
dette dersom bruksområdet er oppført i listen over bruksområder
som er fastsatt i samsvar med artikkel 10, og dersom de
oppfyller de vesentlige ernæringsmessige egenskaper for de
særlige ernæringsformålene som er oppført på denne listen.
Artikkel 10
Liste over bruksområdene for fôrvarer med særlige
ernæringsformål
1. Kommisjonen kan oppdatere listen over bruksområder
fastsatt i direktiv 2008/38/EF ved å tilføye et bruksområde,
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/303
trekke tilbake et bruksområde eller ved å tilføye, oppheve eller
endre vilkårene knyttet til et bestemt bruksområde.
gjennomføringstiltak angående utarbeiding og framlegging av
søknaden.
2. Framgangsmåten for å ajourføre listen over bruksområder
kan innledes gjennom innlevering av en søknad til Kommisjonen
fra en fysisk eller juridisk person med bosted i Fellesskapet,
eller av en medlemsstat. En gyldig søknad skal omfatte en
saksmappe som viser at den nøyaktige sammensetningen av
fôrvaren oppfyller det særlige ernæringsformålet, og at den
ikke har noen skadevirkninger på dyrs og menneskers helse, på
miljøet eller på dyrs velferd.
KAPITTEL 4
3. Kommisjonen skal omgående gjøre søknaden, herunder
saksmappen, tilgjengelig for medlemsstatene.
4. Dersom Kommisjonen, på grunnlag av tilgjengelige
vitenskapelige og teknologiske opplysninger, har grunn til
å tro at bruken av den aktuelle fôrvaren ikke oppfyller det
særlige ernæringsformålet eller har skadevirkninger på dyrs
og menneskers helse, på miljøet eller på dyrs velferd, skal
Kommisjonen, innen tre måneder etter å ha mottatt en gyldig
søknad, anmode om en uttalelse fra Den europeiske myndighet
for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «myndigheten»).
Myndigheten skal avgi sin uttalelse innen seks måneder etter at
anmodningen er mottatt. Denne fristen skal forlenges dersom
myndigheten ønsker utfyllende opplysninger fra søkeren.
5. Innen seks måneder etter at en gyldig søknad er mottatt,
eller dersom det er relevant, etter å ha mottatt myndighetens
uttalelse, skal Kommisjonen vedta en forordning som
ajourfører listen over bruksområder dersom vilkårene som er
fastsatt i nr. 2, er oppfylt.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i denne forordning ved å utfylle
den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité
med kontroll nevnt i artikkel 28 nr. 6.
6. Som unntak fra nr. 5 skal Kommisjonen innen seks
måneder etter at en gyldig søknad er mottatt, eller dersom
det er relevant, etter å ha mottatt myndighetens uttalelse,
avslutte framgangsmåten og beslutte å ikke gå videre med
ajourføringen, dersom den på noe stadium av ajourføringen
anser at en slik ajourføring ikke er berettiget. Kommisjonen
skal gjøre dette etter framgangsmåten med forskriftskomité
fastsatt i artikkel 28 nr. 3.
I slike tilfeller skal Kommisjonen når det er relevant informere
søkeren og medlemsstatene direkte, og i sitt brev opplyse om
årsakene til at den ikke anser at en ajourføring er berettiget.
7. Kommisjonen skal, etter framgangsmåten med
forskriftskomité fastsatt i artikkel 28 nr. 3, vedta
MERKING, PRESENTASJON OG EMBALLERING
Artikkel 11
Prinsipper for merking og presentasjon
1. Merkingen og presentasjonen av fôrvarer skal ikke villede
brukeren, særlig ikke
a) med hensyn til fôrvarens bruksområde eller egenskaper,
især dets art, framstillings- eller produksjonsmetode,
egenskaper, sammensetning, mengde, holdbarhet, dyreart
eller ‑kategori som den er beregnet på,
b)ved at fôrvaren tillegges virkninger eller egenskaper
den ikke har eller ved å antyde at fôrvaren har særlige
egenskaper når alle tilsvarende fôrvarer har de samme
egenskapene, eller
c) når det gjelder om merkingen er gjort i samsvar med
fellesskapskatalogen og fellesskapsreglene nevnt i
artikkel 24 og 25.
2. Fôrmidler eller fôrblandinger som selges i løs vekt
eller i uforseglede pakninger eller beholdere i samsvar med
artikkel 23 nr. 2, skal ledsages av et dokument som inneholder
alle obligatoriske merkingsopplysninger som kreves i henhold
til denne forordning.
3. Når fôrvarer tilbys for salg ved hjelp av
fjernkommunikasjonsmidler som definert i artikkel 2 i
europaparlaments- og rådsdirektiv 97/7/EF av 20. mai 1997 om
forbrukervern ved fjernsalgsavtaler(1), skal de obligatoriske
merkingsopplysningene som kreves gjennom denne forordning,
bortsett fra opplysninger nevnt i artikkel 15 bokstav b),
d), e) og artikkel 16 nr. 2 bokstav c) eller artikkel 17 nr. 1
bokstav d), framgå av det materialet som brukes til fjernsalg,
eller det skal framkomme gjennom andre egnede måter før
en fjernsalgsavtale inngås. Opplysningene nevnt i artikkel 15
bokstav b), d), e) og artikkel 16 nr. 2 bokstav c) eller artikkel 17
nr. 1 bokstav d), skal gis senest på det tidspunktet fôret leveres.
4. Merkingsbestemmelser ut over dem som er oppført i dette
kapittel, er fastsatt i vedlegg II.
5. I tillegg IV til denne forordning er det fastsatt tillatte
toleranser for avvik mellom de verdiene som er angitt i
merkingen av sammensetningen av et fôrmiddel eller en
fôrblanding, og verdiene som er analysert i offentlige kontroller
i samsvar med forordning (EF) nr. 882/2004.
(1) EFT L 144 av 4.6.1997, s. 19.
Nr. 58/304
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 12
Ansvar
1. Personen som er ansvarlig for merkingen, skal sikre at
merkingsopplysningene finnes med og at de er korrekte.
2. Personen som er ansvarlig for merkingen, skal være
den driftsansvarlige for fôrforetak som først bringer fôrvaren
i omsetning, eller når det er relevant, den driftsansvarlige for
fôrforetak under hvis navn eller firma fôrvaren omsettes.
3. Dersom driftsansvarlige for fôrforetak bedriver
virksomhet som påvirker merkingen i den virksomheten de har
ansvar for, skal de sikre at opplysningene som gis ved hjelp av
hvilket som helst middel, oppfyller kravene i denne forordning.
4. Driftsansvarlige for fôrforetak som er ansvarlige for salgseller distribusjonsvirksomhet som ikke påvirker merkingen,
skal opptre med aktsomhet for å bidra til å sikre overholdelse
av merkingskravene, særlig ved å unngå å levere fôrvarer, på
grunnlag av opplysninger som de besitter og som fagfolk, som
de vet eller burde ha visst ikke oppfyller disse kravene.
5. Driftsansvarlige for fôrforetak skal innenfor de
virksomhetene de har ansvar for, sikre at de obligatoriske
merkingsopplysningene videreformidles gjennom hele
næringskjeden, slik at opplysningene kan bli gitt til
sluttbrukerne av fôrvarer i samsvar med denne forordningen.
24.9.2015
Kommisjonen kan vedta en beslutning, eventuelt etter å
ha fått en uttalelse fra myndigheten, etter framgangsmåten
med rådgivende komité som fastsatt i artikkel 28 nr. 2.
2. Uten at det berører nr. 1 er påstander om optimering
av ernæringen og støtte eller vern av de fysiologiske forhold
tillatt, med mindre de inneholder en påstand av typen nevnt i
nr. 3 bokstav a).
3. Merkingen eller presentasjonen
fôrblandinger skal ikke hevde at
av
fôrmidler
og
a) de forebygger, behandler eller helbreder en sykdom, unntatt
koksidiostatika og histomonostatika som er godkjente i
henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003; dette punktet
gjelder imidlertid ikke påstander om ernæringsmessig
ubalanse forutsatt at det ikke er noen patologiske
symptomer knyttet til dette,
b) den har er et bestemt ernæringsmessig formål, som fastsatt
i listen over bruksområder som det vises til i artikkel 9, med
mindre den oppfyller kravene som er oppført der.
4. Spesifikasjoner knyttet til kravene fastsatt i nr. 1 og 2 kan
inngå i fellesskapsreglene nevnt i artikkel 25.
Artikkel 14
Presentasjon av merkingsopplysninger
Artikkel 13
Påstander
1. Det kan i merkingen og presentasjonen av fôrmidler
og fôrblandinger gjøres særlig oppmerksom på at fôret
inneholder eller ikke inneholder et bestemt stoff, på en bestemt
ernæringsmessig egenskap eller prosess eller på en særlig
funksjon knyttet til et av disse elementene, forutsatt at følgende
vilkår er oppfylt:
a) Påstanden er objektiv, kan bekreftes av vedkommende
myndighet og kan forstås av brukeren av fôret.
b) Personen som er ansvarlig for merkingen, framlegger på
anmodning fra vedkommende myndighet, vitenskapelig
dokumentasjon på påstanden, enten ved å vise til
offentlig tilgjengelige vitenskapelige data eller gjennom
dokumentert forskning utført av selskapet. Den
vitenskapelige dokumentasjonen skal være tilgjengelig
når fôret bringes i omsetning. Kjøperne skal ha rett til å
gjøre vedkommende myndighet oppmerksom på at de
er i tvil om at påstanden er sannferdig. Dersom det kan
sluttes at påstanden ikke er tilstrekkelig dokumentert, skal
merkingen i tilknytning til en slik påstand anses å
være villedende, som definert i artikkel 11. Dersom
vedkommende myndighet er i tvil angående den
vitenskapelige dokumentasjonen på den berørte påstanden,
kan den framlegge spørsmålet for Kommisjonen.
1. De obligatoriske merkingsopplysningene skal gjengis
i sin helhet på et framtredende sted på emballasjen eller
beholderen, på en etikett som er festet på denne, eller på det
ledsagende dokumentet fastsatt i artikkel 11 nr. 2. De skal være
synlige, lett lesbare og ikke kunne slettes, og skal foreligge på
det offisielle språket eller minst ett av de offisielle språkene i
medlemsstaten eller regionene der fôret bringes i omsetning.
2. De obligatoriske merkingsopplysningene skal være lett
gjenkjennelige og skal ikke skjules av annen informasjon.
De skal vises med en farge, en skrifttype og en størrelse som
ikke skjuler eller framhever noen del av opplysningene, med
mindre slik variasjon skal henlede oppmerksomheten på
sikkerhetssetninger.
3. Spesifikasjoner knyttet til kravene fastsatt i nr. 1 og 2,
samt presentasjonen av den frivillige merkingen, kan inngå i
fellesskapsreglene nevnt i artikkel 25.
Artikkel 15
Generelle obligatoriske merkingskrav
Et fôrmiddel eller en fôrblanding skal ikke bringes i omsetning
med mindre merkingen inneholder følgende opplysninger:
a) type fôr: «fôrmiddel», «fullfôr» eller «tilskuddsfôr», etter
hva som passer,
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
– for «fullfôr» kan betegnelsen «melkeerstatning som
fullfôr» brukes, dersom det passer,
– for «tilskuddsfôr» kan følgende betegnelser brukes
dersom det passer: «mineralfôr» eller «melkeerstatning
som tilskuddsfôr»,
– for andre kjæledyr enn katter og hunder, kan «fullfôr»
eller «tilskuddsfôr» erstattes med «fôrblanding»,
b) navn eller firma og adressen til den driftsansvarlige for
fôrforetak, som er ansvarlig for merkingen,
c)
virksomhetens
godkjenningsnummer,
dersom
det
er tilgjengelig, for den personen som er ansvarlig
for merkingen, tildelt i samsvar med artikkel 13 i
forordning (EF) nr. 1774/2002 for virksomheter som er
godkjent i samsvar med artikkel 23 nr. 2 bokstav a), b)
og c) i forordning (EF) nr. 1774/2002 eller artikkel 17 i
forordning (EF) nr. 1774/2002 eller med artikkel 10 i
forordning (EF) nr. 183/2005. Dersom en person som er
ansvarlig for merkingen, har flere godkjenningsnummer,
skal vedkommende bruke det nummeret som er tildelt i
samsvar med forordning (EF) nr. 183/2005,
d) partiets referansenummer,
e) nettomengden uttrykt i målenheter for masse for faste
produkter, og i målenheter for masse eller volum for
flytende produkter,
f) listen over tilsetningsstoffer i fôrvarer, med overskriften
«tilsetningsstoffer» i samsvar med kapittel I i vedlegg VI
eller VII, etter hva som er relevant, og uten at det berører
merkingsbestemmelsene som er fastsatt i rettsakten som
godkjenner det enkelte tilsetningsstoffet i fôrvarer, og
g) vanninnholdet i samsvar med nr. 6 i vedlegg I.
Artikkel 16
Særlige obligatoriske merkingskrav for fôrmidler
1. I tillegg til kravene som er fastsatt i artikkel 15, skal
merkingen av fôrmidler også omfatte
a) navnet på fôrmiddelet; navnet skal brukes i samsvar med
artikkel 24 nr. 5, og
b) den obligatoriske angivelsen som tilsvarer en kategori
som er oppført i listen i vedlegg V; den obligatoriske
angivelsen kan erstattes av opplysningene fastsatt i
fellesskapskatalogen nevnt i artikkel 24 for hvert fôrmiddel
i den angjeldende kategorien.
2. I tillegg til kravene som er fastsatt i artikkel 1, skal
merkingen av fôrmidler også omfatte følgende når fôrmidlene
også inneholder tilsetningsstoffer:
a) dyrearter eller dyrekategorier som fôrmidlene er beregnet
på, når de aktuelle tilsetningsstoffene ikke er blitt godkjent
for alle dyrearter eller er blitt godkjent med grenseverdi for
enkelte arter,
Nr. 58/305
b) instruksjoner for korrekt bruk i samsvar med nr. 4 i
vedlegg II, hvor det er fastsatt en grenseverdi for de aktuelle
tilsetningsstoffene, og
c)holdbarhetsgrense for andre
teknologiske tilsetningsstoffer.
tilsetningsstoffer
enn
Artikkel 17
Særlige obligatoriske merkingskrav for fôrblandinger
1. I tillegg til kravene som er fastsatt i artikkel 15, skal
merkingen av fôrblandinger også omfatte
a)dyrearter eller dyrekategorier som fôrblandingen er
beregnet på,
b) instruksjoner for korrekt bruk som angir formålet som fôret
er beregnet på; slike instruksjoner skal i relevante tilfeller
være i samsvar med nr. 4 i vedlegg II,
c) i tilfeller når produsenten ikke er personen som er ansvarlig
for merkingen, skal følgende angis:
– navn eller firma og adressen til produsenten, eller
– godkjenningsnummeret til produsenten som nevnt i
artikkel 15 bokstav c) eller et identifikasjonsnummer
i samsvar med artikkel 9, 23 eller 24 i forordning
(EF) nr. 183/2005; dersom et slikt nummer ikke
er tilgjengelig, et identifikasjonsnummer tildelt på
anmodning fra produsentene eller den driftsansvarlige
for det importerende fôrforetaket, som skal være i
samsvar med formatet fastsatt i kapittel II i vedlegg V
til forordning (EF) nr. 183/2005,
d) holdbarhetsgrensen skal angis på følgende måte:
– «brukes før …» etterfulgt av datoen som angir en
bestemt dag for fôrvarer som er lett bedervelige på
grunn av nedbrytingsprosessen,
– «best før …» etterfulgt av datoen som angir en bestemt
måned for andre fôrvarer.
Dersom produksjonsdatoen er angitt på etiketten, kan
datoen som angir holdbarhetsgrensen angis sammen
med teksten « … (antall dager eller måneder) etter
produksjonsdato»,
e) en liste over fôrmidler som fôret er sammensatt av, med
overskriften «sammensetning» og angivelse av navnet på
hvert fôrmiddel i samsvar med artikkel 16 nr. 1 bokstav a),
i fallende orden etter vekt beregnet ut fra vanninnhold i
Nr. 58/306
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
fôrblandingen; denne listen kan inneholde en angivelse av
vektprosent, og
f) de obligatoriske angivelsene fastsatt i kapittel II i
vedlegg VI eller VII, etter hva som er relevant.
24.9.2015
a) betegnelsen «spesielle ernæringsmessige behov», som skal
brukes bare for fôrvarer med særlige ernæringsformål, ved
siden av betegnelsen på fôrvaren som fastsatt i artikkel 15
bokstav a),
2. Når det gjelder listen fastsatt i nr. 1 bokstav e), skal følgende
krav gjelde:
b)opplysningene angitt for de enkelte bruksområdene i
kolonne 1–6 i listen over bruksområder nevnt i artikkel 9,
og
a) navn og vektprosent for et fôrmiddel skal angis dersom
forekomsten av fôrmiddel er framhevet på merkingen med
ord, bilder eller grafikk,
c) en angivelse av om det bør søkes råd fra en ernæringsekspert
eller en veterinær før fôrmiddelet brukes eller før
bruksperioden forlenges.
b) dersom vektprosentene for fôrmidlene i fôrblandingen til
dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, ikke er angitt på
merkingen, skal personen som er ansvarlig for merkingen,
uten at det berører direktiv 2004/48/EF, på anmodning gjøre
tilgjengelig for kjøperen opplysninger om den kvantitative
sammensetningen, som skal ligge innenfor +/– 15 % av
verdiene i henhold til fôrets sammensetning, og
c) når det gjelder fôrblandinger beregnet på dyr som ikke er
bestemt til næringsmiddelproduksjon, kan angivelsen av
det særlige navnet på fôrmiddelet erstattes med navnet på
kategorien som fôrmidlene tilhører.
3. I tilfelle eventuelle hastesaker i forbindelse med
menneskers eller dyrs helse eller i forbindelse med miljøet,
og med forbehold for direktiv 2004/48/EF, kan vedkommende
myndighet gi kjøperen opplysninger som den har tilgang
til i henhold til artikkel 5 nr. 2, forutsatt at den har avveid
produsentenes og kjøpernes respektive legitime interesser, og
kommet fram til at det er berettiget å utlevere slike opplysninger.
Dersom det er relevant, skal vedkommende myndighet kreve at
kjøperen undertegner en fortrolighetsklausul som forutsetning
for å framlegge slike opplysninger.
4. Som fastsatt i nr. 2 bokstav c) skal Kommisjonen opprette
en liste over fôrmiddelkategorier som kan angis i stedet for
de enkelte fôrmidlene på merkingen av fôr til dyr som ikke er
bestemt til næringsmiddelproduksjon, unntatt pelsdyr.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i denne forordning ved å utfylle den, skal vedtas
etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt
i artikkel 28 nr. 4.
Artikkel 19
Ytterligere obligatoriske merkingskrav for fôr til kjæledyr
På etiketten til fôr til kjæledyr skal det være angitt et avgiftsfritt
telefonnummer eller annen passende kommunikasjonsmåte,
slik at kjøperen kan få ytterligere opplysninger ut over de
obligatoriske opplysningene, om
a) tilsetningsstoffene som fôr til kjæledyr inneholder, og
b) de fôrmidlene som inngår her, og som er betegnet med
kategori som angitt i artikkel 17 nr. 2 bokstav c),
Artikkel 20
Ytterligere obligatoriske merkingskrav for fôr som ikke
oppfyller kravene
1. I tillegg til kravene fastsatt i artikkel 15, 16, 17 og 18,
skal fôr som ikke oppfyller kravene i fellesskapslovgivningen
fastsatt i vedlegg VIII, som blant annet forurensede fôrmidler,
være forsynt med de merkingsopplysningene som er fastsatt i
nevnte vedlegg.
2. Kommisjonen kan endre vedlegg VIII for å bringe det i
samsvar med den rettslige utviklingen mot nye standarder.
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i denne forordning ved å utfylle den, skal vedtas
etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt
i artikkel 28 nr. 4.
Artikkel 18
Artikkel 21
Ytterligere obligatoriske merkingskrav for fôrvarer med
særlige ernæringsformål
Unntak
I tillegg til de generelle obligatoriske merkingskravene fastsatt i
artikkel 15, 16 og 17, etter hva som er relevant, skal merkingen
av fôr med særlige ernæringsformål også omfatte:
1. Opplysningene nevnt i artikkel 15 bokstav c), d), e) og g)
og artikkel 16 nr. 1 bokstav b) skal ikke være påkrevd dersom
kjøperen, før hver transaksjon, skriftlig har gitt avkall på disse
opplysningene. En transaksjon kan bestå av flere forsendelser.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/307
2. Når det gjelder emballert fôr kan opplysningene nevnt i
artikkel 15 bokstav c), d) og e) og artikkel 16 nr. 2 bokstav c)
eller artikkel 17 nr. 1 bokstav c), d) og e) angis på emballasjen
utenfor etiketten, som nevnt i artikkel 14 nr. 1. I slike tilfeller
skal det angis hvor disse opplysningene finnes.
2. Ytterligere vilkår for frivilling merking kan inngå i
fellesskapsreglene nevnt i artikkel 25.
3. Uten at det berører vedlegg I til forordning (EF)
nr. 183/2005 skal opplysningene nevnt i artikkel 15
bokstav c), d), e) og g) og artikkel 16 nr. 1 bokstav b) i denne
forordning, ikke være obligatoriske for fôrmidler som ikke
inneholder tilsetningsstoffer, unntatt konserveringsmidler eller
tilsetningsstoffer for ensilasje, og som er produsert og levert av
en driftsansvarlig for et næringsmiddelforetak i samsvar med
artikkel 5 nr. 1 i forordning (EF) nr. 183/2005 til en bruker av
fôrvarer som er involvert i primærproduksjon til bruk på egen
driftsenhet.
1. Fôrmidler og fôrblandinger skal utelukkende bringes i
omsetning i forseglede pakninger eller beholdere. Pakninger
eller beholdere skal forsegles på en slik måte at når pakningen
eller beholderen åpnes, blir forseglingen ødelagt og kan ikke
gjenbrukes.
4. De obligatoriske angivelsene nevnt i artikkel 17 nr. 1
bokstav f), skal ikke være påkrevd for blandinger av hele korn,
frø og frukt.
b) fôrblandinger som utelukkende er framstilt ved å blande
hele korn, frø eller hel frukt,
Artikkel 23
Emballering
2. Som unntak fra nr. 1 kan følgende fôrvarer selges i løs
vekt eller i uforseglede pakninger eller beholdere:
a)fôrmidler,
c) leveranser mellom produsenter av fôrblandinger,
5. Når det gjelder fôrblandinger sammensatt av høyst
tre fôrmidler, skal opplysningene nevnt i artikkel 17 nr. 1
bokstav a) og b), ikke være påkrevd dersom det klart framgår
av beskrivelsen hvilke fôrmidler som er brukt.
6. For mengder som ikke overstiger 20 kg fôrmidler eller
fôrblandinger beregnet på sluttbrukeren, og som selges i løs
vekt, kan opplysningene nevnt i artikkel 15, 16 og 17 gjøres
kjent for kjøperen gjennom egnet oppslag på utsalgsstedet. I
slike tilfeller skal opplysningene nevnt i artikkel 15 bokstav a)
og artikkel 16 nr. 1 eller artikkel 17 nr. 1 bokstav a) og b), etter
hva som er relevant, gis til kjøperen senest på eller sammen
med fakturaen.
7. For mengder av fôr til kjæledyr som selges i pakninger
med flere beholdere, kan de opplysningene som er nevnt i
artikkel 15 bokstav b), c), f) og g) og artikkel 17 nr. 1 bokstav
b), c), e) og f), gis bare på den ytre emballasjen i stedet for
på hver beholder, forutsatt at hele den samlede vekten av
pakningen ikke overstiger 10 kg.
8. Som unntak fra bestemmelsene i denne forordning kan
medlemsstatene anvende nasjonale bestemmelser for fôr til
dyr som holdes for vitenskapelige formål eller som forsøksdyr,
forutsatt at dette formålet er klart angitt på etiketten.
Medlemsstatene skal gi melding til Kommisjonen om disse
bestemmelsene omgående.
Artikkel 22
Frivillig merking
1. I tillegg til de obligatoriske merkingskravene, kan
merkingen av fôrmidler og fôrblandinger også omfatte frivillige
merkingsopplysninger, forutsatt at de allmenne prinsippene
fastsatt i denne forordning, overholdes.
d) leveranser av fôrblandinger direkte fra produsenten til
brukeren av fôrvarer,
e)leveranser fra produsenter
emballeringsforetak,
av
fôrblandinger
til
f) mengder av fôrblandinger som ikke overstiger 50 kg i vekt,
som er beregnet på sluttbrukeren og som tas direkte fra en
forseglet pakning eller beholder, og
g) blokker eller slikkesteiner.
KAPITTEL 5
FELLESSKAPSKATALOG OVER FÔRMIDLER
OG FELLESSKAPSREGLER FOR GOD
MERKINGSPRAKSIS
Artikkel 24
Fellesskapskatalog over fôrmidler
1. Fellesskapskatalogen over fôrmidler (heretter kalt
«katalogen») skal opprettes som et verktøy for å forbedre
merkingen av fôrmidler og fôrblandinger. Katalogen
skal tilrettelegge for utveksling av opplysninger om
produktegenskaper og skal inneholde en ikke-uttømmende liste
over fôrmidler. Den skal for hvert fôrmiddel som er oppført,
minst inneholde følgende opplysninger:
a)betegnelse,
b) identifikasjonsnummer,
c) en beskrivelse av fôrmiddelet, herunder opplysninger om
produksjonsprosessen, dersom det er relevant,
Nr. 58/308
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
d) opplysninger som erstatter den obligatoriske angivelsen i
henhold til artikkel 16 nr. 1 bokstav b), og
e) en ordliste med definisjoner på de forskjellige prosessene
og tekniske uttrykkene som er brukt.
2. Den første versjonen av fellesskapskatalogen skal
vedtas etter framgangsmåten med rådgivende komité
som fastsatt i artikkel 28 nr. 2 innen 21. mars 2010, og
oppføringene i katalogen skal bestå av postene oppført
i del B i vedlegget til direktiv 96/25/EF og kolonne
2–4 i vedlegget til direktiv 82/471/EØF. Ordlisten skal bestå av
nr. IV i del A i vedlegget til direktiv 96/25/EF.
3. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 26 får anvendelse på
endringer av katalogen.
4. Denne artikkel får anvendelse uten at den berører
sikkerhetskravene fastsatt i artikkel 4.
5. Den driftsansvarlige for fôrforetakets bruk av katalogen
skal være frivillig. Betegnelsen på et fôrmiddel oppført i
katalogen kan imidlertid brukes bare under forutsetning av at
alle relevante bestemmelser i katalogen er overholdt.
6. Den personen som for første gang bringer et fôrmiddel
som ikke er oppført i katalogen, i omsetning, skal omgående
underrette om bruken av det til representantene for de
europeiske fôrvaresektorene nevnt i artikkel 26 nr. 1.
Representantene for den europeiske fôrvaresektorene
skal offentliggjøre et register over slike underretninger på
Internett, og ajourføre registeret regelmessig.
Artikkel 25
Fellesskapsregler for god merkingspraksis
1. Kommisjonen skal oppmuntre til utarbeiding av to
fellesskapsregelverk for god merkingspraksis (heretter kalt
«reglene»), ett for fôr til kjæledyr og ett for fôrblandinger til
dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, som kan omfatte et
avsnitt om fôrblandinger til pelsdyr.
24.9.2015
Artikkel 26
Utarbeiding av reglene og endringer i fellesskapskatalogen
og fellesskapsreglene
1. Utkast til endringer av fellesskapskatalogen og utkast
til reglene samt eventuelle endringer av disse skal utarbeides
og endres av alle relevante representanter for europeiske
fôrvaresektorer
a) i samråd med andre berørte parter, som brukere av fôrvarer,
b)i samarbeid med vedkommende myndigheter i
medlemsstatene, og dersom det er relevant, med
myndigheten,
c) idet det tas hensyn til relevant erfaring fra uttalelser avgitt
av myndigheten og den vitenskapelige og teknologiske
utviklingen.
2. Med forbehold om nr. 3 skal Kommisjonen vedta
tiltak i henhold til denne artikkel etter framgangsmåten med
rådgivende komité fastsatt i artikkel 28 nr. 2.
3. Endringer i fellesskapskatalogen som fastsetter
grenseverdien for kjemiske urenheter som nevnt nr. 1 i vedlegg
I, eller nivået av botanisk renhet som nevnt i nr. 2 i vedlegg I eller
vanninnholdet som nevnt i nr. 6 i vedlegg I, eller opplysninger
som erstatter den obligatoriske angivelsen nevnt i artikkel 16
nr. 1 bokstav b), skal vedtas. Slike tiltak, som har som formål
å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne forordning,
skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med
kontroll nevnt i artikkel 28 nr. 4.
4. Tiltak i henhold til denne artikkel skal vedtas bare
forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
a) De er blitt utarbeidet i samsvar med nr. 1,
b)Innholdet i dem er praktisk gjennomførbart i hele
Fellesskapet, i de sektorene som de viser til.
c) De er hensiktsmessige som middel til å nå målene i denne
forordning.
2. Reglene har som mål å forbedre kvaliteten på merkingen.
De skal særlig omfatte bestemmelser om presentasjon av
merkingsopplysninger fastsatt i artikkel 14, om frivillig
merking fastsatt i artikkel 22 og om bruk av påstandene fastsatt
i artikkel 13.
5. Katalogen skal kunngjøres i L-serien i Den europeiske
unions tidende. Titlene og henvisningene til reglene skal
kunngjøres i C-serien i Den europeiske unions tidende.
3. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 26, får anvendelse på
utarbeidingen av reglene og eventuelle endringer av dem.
ALMINNELIGE BESTEMMELSER OG
SLUTTBESTEMMELSER
4. Den driftsansvarlige for fôrforetakets bruk av reglene skal
være frivillig. Bruken av noen av reglene kan imidlertid være
angitt på merkingen bare under forutsetning av at alle relevante
bestemmelser i slike regler er oppfylt.
KAPITTEL 6
Artikkel 27
Gjennomføringstiltak
1. Kommisjonen kan endre vedleggene for å tilpasse dem til
den vitenskapelige og teknologiske utviklingen.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i denne forordning ved å utfylle den, skal vedtas
etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt
i artikkel 28 nr. 4.
2. Andre gjennomføringstiltak som er nødvendige
for anvendelsen av denne forordning, skal vedtas etter
framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i
artikkel 28 nr. 3, med mindre annet uttrykkelig er angitt
Artikkel 28
Komitéframgangsmåte
1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for
næringsmiddelkjeden og dyrehelsen som er nedsatt ved
artikkel 58 i forordning (EF) nr. 178/2002 (heretter kalt
«komiteen»).
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i
beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas
hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i
beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas
hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF,
skal være tre måneder.
4. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og
artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som
det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
5. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1, 2,
4 og 6 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse,
samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens
artikkel 8.
6. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4
og nr. 5 bokstav b) og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF
anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i
beslutningens artikkel 8.
Fristene fastsatt i artikkel 5a nr. 3 bokstav c) og nr. 4 bokstav
b) og e) i beslutning 1999/468/EF, skal være henholdsvis to
måneder, én måned og to måneder.
Artikkel 29
Endring av forordning (EF) nr. 1831/2003
I artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1831/2003 gjøres følgende
endringer:
1. I nr. 1 gjøres følgende endringer:
a) bokstav d) skal lyde:
«d)når det er relevant, det godkjenningsnummeret
til virksomheten som framstiller eller omsetter
Nr. 58/309
tilsetningsstoff til fôrvarer eller premiks i
samsvar med artikkel 10 i europaparlaments- og
rådsforordning (EF) nr. 183/2005 av 12. januar
2005 om fastsettelse av krav til fôrvarehygiene(*)
eller, etter dersom det er relevant, til artikkel 5 i
direktiv 95/69/EF,
____________
(*) EUT L 35 av 8.2.2005, s. 1.»
b) Til slutt i nr. 1 tilføyes nytt ledd:
«Når det gjelder fôrblandinger, får bokstav b), d), e) og
g) ikke anvendelse på de tilsetningsstoffene som inngår
i fôret,»
2. Nr. 3 skal lyde:
«3. I tillegg til opplysningene angitt i nr. 1, skal
emballasjen eller beholderen for et tilsetningsstoff som
tilhører en funksjonell gruppe angitt i vedlegg III, eller for
en premiks som inneholder et tilsetningsstoff som tilhører
en funksjonell gruppe angitt i vedlegg III, være forsynt
med opplysningene angitt i vedlegg III, og disse skal være
tydelige, lett leselige og skal ikke kunne slettes,»
3. Nr. 4 skal lyde:
«4. Når det gjelder premikser, skal dessuten ordet
«premiks» være angitt på etiketten. Bærestoff skal være
angitt når det gjelder fôrmidler, i samsvar med artikkel 17
nr. 1 bokstav e) i europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om omsetning og bruk
av fôrvarer(*), og når vann brukes som bærestoff, skal
vanninnholdet i premiksen være angitt. Det kan bare angis
én holdbarhetsgrense for fôret som helhet, og den fastslås
på grunnlag av holdbarhetsgrensen for hver enkelt av fôrets
bestanddeler.
____________
(*) EFT L 229 av 1.9.2009, s. 1.»
Artikkel 30
Oppheving
Artikkel 16 i direktiv 70/524/EØF og direktiv 79/373/EØF,
80/511/EØF, 82/471/EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF
og 96/25/EF samt vedtak 2004/217/EF oppheves med virkning
fra 1. september 2010.
Henvisninger til de opphevede direktivene og det opphevede
vedtaket skal forstås som henvisninger til denne forordning og
leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg IX.
Artikkel 31
Sanksjoner
Medlemsstatene skal fastsette sanksjoner til bruk ved
overtredelse av bestemmelsene i denne forordning, og treffe
alle nødvendige tiltak for å sikre at de får anvendelse. De
fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til
overtredelsen og virke avskrekkende.
Nr. 58/310
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
Medlemsstatene skal gi melding til Kommisjonen om disse
bestemmelsene innen 1. september 2010, og om eventuelle
senere endringer så snart som mulig.
vilkårene fastsatt i nr. 1 i del A avdeling II i vedlegget til
direktiv 96/25/EF. Dette unntaket skal imidlertid opphøre å
gjelde 1. september 2012.
Artikkel 32
4. Det kan treffes tiltak for å lette overgangen til anvendelsen
av denne forordning. Det kan særlig angis på hvilke vilkår
fôrvarer kan merkes i samsvar med denne forordning før den
datoen den tas i anvendelse. Disse tiltakene, som har som
formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i denne
forordning ved å utfylle den, skal vedtas etter framgangsmåten
med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 28 nr. 4.
Overgangstiltak
1. Som unntak fra artikkel 33 annet ledd, kan fôrvarer som
er omsatt eller merket i samsvar med direktiv 79/373/EØF,
82/471/EØF, 93/74/EØF og 96/25/EF innen 1. september 2010,
likevel omsettes helt til lagrene er tømt.
2. Som unntak fra artikkel 8 nr. 2 kan fôrvaretyper nevnt
i denne artikkelen, som allerede er lovlig markedsført innen
1. september 2010, omsettes helt til det er truffet beslutning
om søknad om ajourføring av listen over bruksområder nevnt
i artikkel 10, forutsatt at en slik søknad er blitt innlevert før
1. september 2010.
3. Som unntak fra nr. 1 i vedlegg I til denne forordning, kan
fôrmidler omsettes og brukes helt til den særlige grenseverdien
for kjemiske urenheter fra produksjonsprosessen og fra
tekniske hjelpestoffer er fastsatt, forutsatt at de minst oppfyller
Artikkel 33
Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. september 2010.
Artikkel 31 og 32 får imidlertid anvendelse fra den dato denne
forordning trer i kraft.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 13. juli 2009.
For Europaparlamentet
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
E. ERLANDSSON
President
Formann
_____________
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
Tekniske bestemmelser om urenheter, melkeerstatningsfôr, fôrmidler til binding eller denaturering, askeinnhold
og vanninnhold som nevnt i artikkel 4
1. I samsvar med god praksis nevnt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 183/2005 skal fôrmidler være fri for kjemiske
urenheter fra produksjonsprosessen og fra tekniske hjelpestoffer, med mindre det er fastsatt en særlig grenseverdi i
katalogen nevnt i artikkel 24.
2. Fôrmidlers botaniske renhet skal være minst 95 %, med mindre det er fastsatt et annet innhold i katalogen nevnt
i artikkel 24. Botaniske urenheter omfatter urenheter i form av plantematerialer som ikke har skadevirkninger på
dyr, som for eksempel halm eller frø fra andre dyrkede arter eller ugress. Botaniske urenheter som rester av andre
oljeholdige frø og frukter fra en tidligere produksjonsprosess, skal ikke overstige 0,5 % for hver type oljeholdige
frø eller frukter.
3. Jerninnholdet i melkeerstatningsfôr for kalver med en levendevekt på høyst 70 kg skal være minst 30 mg per kg
fullfôr med et vanninnhold på 12 %.
4. Dersom fôrmidler brukes til denaturering eller binding av andre fôrmidler, kan produktet fortsatt anses som et
fôrmiddel. Betegnelse, art og mengde av fôrmiddelet som brukes til binding eller denaturering, skal framgå av
merkingen. Dersom et fôrmiddel er brukt til binding av et annet fôrmiddel, skal det prosentvise innholdet av det
førstnevnte fôrmiddelet ikke overstige 3 % av den samlede vekten.
5. Innholdet av aske som er uløselig i saltsyre, skal ikke overstige 2,2 % av tørrstoffet. Grensen på 2,2 % kan imidlertid
overstiges for
–fôrmidler,
–
fôrblandinger som inneholder godkjente mineralske bindemidler,
–mineralfôr,
–
fôrblandinger som inneholder over 50 % biprodukter av ris eller sukkerbete,
–
fôrblandinger beregnet på oppdrettsfisk med et fiskemelinnhold på over 15 %,
forutsatt at innholdet er angitt på etiketten.
6. Forutsatt at det ikke er fastsatt noen andre nivåer i vedlegg V eller i katalogen nevnt i artikkel 24, skal vanninnholdet
i fôret angis dersom det overstiger:
–
5 % for mineralfôr som ikke inneholder noen organiske stoffer,
–
7 % for melkeerstatningsfôr og andre fôrblandinger som inneholder over 40 % melkeprodukter,
–
10 % for mineralfôr som inneholder organiske stoffer,
–
14 % for andre fôrmidler.
_____________
Nr. 58/311
Nr. 58/312
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG II
Alminnelige bestemmelser om merking som nevnt i artikkel 11 nr. 4
1. Innhold som er angitt eller som skal angis, viser til fôrets vekt, med mindre annet er fastsatt.
2. Datoer angis numerisk i rekkefølgen dag, måned og år, og formatet skal være angitt på merkingen med følgende
forkortelse: «DD/MM/ÅÅ».
3. Synonymer uttrykt på enkelte språk:
a) På tsjekkisk kan betegnelsen «krmiva» erstattes med «produkty ke krmení» når det er relevant, på tysk kan
betegnelsen «Einzelfuttermittel» erstattes med «Futtermittel-Ausgangserzeugnis», på gresk kan «πρώτη ύλη
ζωοτροφών» erstattes med «απλή ζωοτροφή», på italiensk kan «materia prima per mangimi» erstattes med
«mangime semplice».
b) For fôr til kjæledyr skal følgende uttrykk være tillatt: på bulgarsk «храна», på spansk «alimento», på tsjekkisk
kan «kompletní krmná směs» erstattes med «kompletní krmivo» og «doplňková krmná směs» kan erstattes
med «doplňkové krmivo», på engelsk «pet food», på italiensk «alimento», på ungarsk «állateledel», på
nederlandsk «samengesteld voeder», på polsk Polish «karma», på slovensk «hrana za hišne živali», på finsk
«lemmikkieläinten ruoka».
4. Instruksjoner for korrekt bruk av tilskuddsfôr og fôrmidler som inneholder tilsetningsstoffer som overstiger
grenseverdien som er fastsatt for fullfôr, skal angi største mengde
–
i gram eller kg eller volumenheter for tilskuddsfôr og fôrmidler per dyr per dag, eller
–
i prosentdel av dagsrasjonen, eller
–
per kg fullfôr eller som en prosentdel av fullfôr,
for å sikre at den gjeldende grenseverdien for tilsetningsstoffer i fôrvarer i dagsrasjonen overholdes.
5. Uten at det berører analysemetodene som brukes, kan uttrykket «råprotein» erstattes med «protein», «råolje og
råfett» erstattes med «fettinnhold» og «råaske» kan erstattes med «forbrent rest» eller «uorganisk stoff» for fôr til
kjæledyr.
_______________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG III
Liste over fôrmidler hvis omsetning eller bruk som fôrvarer er begrenset eller forbudt som nevnt i artikkel 6
Kapittel 1: Forbudte fôrmidler
1. Avføring, urin og separert mage- og tarminnhold etter tømming og fjerning av fordøyelseskanalen, uansett eventuell
behandling eller blanding.
2. Hud behandlet med garvestoffer, herunder avfall fra denne behandlingen.
3. Frø og annet vegetabilsk formeringsmateriale som etter innhøsting har gjennomgått særlig behandling med
plantevernmidler for deres bruksområde (formering), og deres biprodukter.
4. Tre, herunder sagflis og andre materialer som stammer fra tre, som er behandlet med treimpregneringsmidler
som definert i vedlegg V til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av
biocidprodukter(1).
5. Alt avfall som kommer fra de forskjellige fasene av rensing av avløpsvann fra byområder samt spillvann fra
husholdninger og industrien, som definert i artikkel 2 i rådsdirektiv 91/271/EØF av 21. mai 1991 om rensing av
avløpsvann fra byområder(2), uansett om dette vannet behandles ytterligere, og også uansett hvor vannet kommer
fra.
6. Fast avfall fra byområder, som for eksempel husholdningsavfall.
7. Emballasje og deler av emballasje fra bruken av produkter fra landbruksbasert næringsindustri.
Kapittel 2: Fôrmidler som er underlagt begrensninger
____________
(1) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
(2) EFT L 135 av 30.5.1991, s. 40.
Nr. 58/313
Nr. 58/314
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG IV
Tillatte toleranser for merking av sammensetningen av fôrmidler eller fôrblandinger som nevnt i artikkel 11 nr. 5
1. Toleransene fastsatt i dette vedlegg omfatter tekniske og analytiske avvik. Når det er fastsatt analytiske toleranser
som dekker måleusikkerhet og prosedyreavvik på fellesskapsplan, bør verdiene fastsatt i nr. 2 tilpasses tilsvarende,
slik at de omfatter bare de tekniske toleransene.
2. Når sammensetningen av et fôrmiddel eller en fôrblanding viser seg å avvike fra den merkede sammensetningen på
en slik måte at produktets verdi reduseres, skal følgende toleranser tillates:
a) for råprotein, sukker, stivelse og inulin:
–
3 enheter for et angitt innhold på 30 % eller mer,
–
10 % for det angitte innholdet av angitte innhold på under 30 %, men minst 10 %,
–
1 enhet for et angitt innhold på under 10 %,
b) for kostfiber, råolje og råfett:
–
2,2 enheter for et angitt innhold på 15 % eller mer,
–
15 % for det angitte innholdet av angitte innhold på under 15 %, men minst 5 %,
–
0,8 enheter for angitt innhold på under 5 %,
c) for vanninnhold, råaske, aske som er uløselig i saltsyre og klorider uttrykt som NaCl, totalfosfor, natrium,
kalsiumkarbonat, kalsium, magnesium, syretall og stoff som er uløselig i petroleumseter:
–
1,5 enheter for et angitt innhold (verdier) på 15 % (15) eller mer, etter hva som passer.
–
10 % for det angitte innholdet (verdi) av angitte innhold (verdier) på under 15 % (15), men minst 2 %, etter
hva som passer,
–
0,2 enheter for et angitt innhold (verdier) på minst 2 % (2), etter hva som passer.
d) for energiverdien 5 % og for proteinverdien 10 %,
e) for tilsetningsstoffer i fôrvarer(1):
–
10 % dersom det angitte innholdet er 1000 enheter eller mer,
–
100 enheter for angitte innhold på mindre enn 1000 enheter, men ikke mindre enn 500 enheter,
–
20 % av det angitte innhold på mindre enn 500 enheter, men ikke mindre enn 1 enhet,
–
0,2 enheter for angitte innhold på mindre enn 1 enhet, men ikke mindre enn 0,5 enheter,
–
40 % av det angitte innholdet på mindre enn 0,5 enheter.
Disse toleransene skal også gjelde for grenseverdiene for tilsetningsstoffer i fôrblandinger.
3. Så lenge den fastsatte grenseverdien for hvert tilsetningsstoff ikke overskrides, kan avviket fra det angitte innholdet
være opp til tre ganger den relevante toleransen som er fastsatt i nr. 2.
4. For tilsetningsstoffer som tilhører gruppen av mikroorganismer, skal den akseptable øvre grensen tilsvare den
fastsatte grenseverdien.
_____________
(1) Med 1 enhet i dette avsnittet menes 1 mg, 1000 IE, 1 × 109 KDE eller 100 enzymaktivitetsenheter for det aktuelle tilsetningsstoffet.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG V
Den obligatoriske angivelsen for fôrmidler som nevnt i artikkel 16 nr. 1 bokstav b)
Fôrmidler som består av
Obligatorisk angivelse av
1.
Fôr, herunder grovfôr
Råprotein, dersom > 10 %
Kostfiber
2.
Korn
3.
Produkter og biprodukter av korn
4.
Oljeholdige frø og frukter
5.
Produkter og biprodukter av oljeholdige frø og frukter
6.
Frø av belgvekster
7.
Produkter og biprodukter av frø av belgvekster
8.
Rotknoller og rotvekster
9.
Produkter og biprodukter av rotknoller og rotvekster
Stivelse
Kostfiber
Aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av
tørrstoffet
10.
Produkter og biprodukter fra bearbeiding av sukkerbeter
Kostfiber, dersom > 15 %
Totalsukker uttrykt som sukrose
Aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av
tørrstoffet
11.
Produkter og biprodukter fra bearbeiding av sukkerrør
Kostfiber, dersom > 15 %
Totalsukker uttrykt som sukrose
12.
Andre frø og frukter samt produkter og biprodukter av
disse, unntatt de som er nevnt i 2–7
Råprotein
Kostfiber
Råolje og råfett, dersom > 10 %
13.
Andre planter samt produkter og biprodukter av disse,
unntatt de som er nevnt i 8–11
Råprotein, dersom > 10 %
Kostfiber
14.
Melkeprodukter og biprodukter av disse
Råprotein
Vanninnhold, dersom > 5 %
Laktose, dersom > 10 %
15.
Produkter og biprodukter av landdyr
Råprotein, dersom > 10 %
Råolje og råfett, dersom > 5 %
Vanninnhold, dersom > 8 %
16.
Fisk og andre sjødyr samt produkter og biprodukter av
disse
Råprotein, dersom > 10 %
Råolje og råfett, dersom > 5 %
Vanninnhold, dersom > 8 %
17.
Mineraler
Kalsium
Natrium
Fosfor
Andre relevante mineraler
18.
Diverse produkter
Råprotein, dersom > 10 %
Kostfiber
Råolje og råfett, dersom > 10 %
Stivelse, dersom > 30 %
Totalsukker uttrykt som sukrose, dersom > 10 %
Aske som er uløselig i HCl, dersom > 3,5 % av
tørrstoffet
Stivelse, dersom > 20 %
Råprotein, dersom > 10 %
Råolje og råfett, dersom > 5 %
Kostfiber
Råprotein, dersom > 10 %
Råolje og råfett, dersom > 5 %
Kostfiber
Råprotein, dersom > 10 %
Kostfiber
Nr. 58/315
Nr. 58/316
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
VEDLEGG VI
Merkingsopplysninger for fôrmidler og fôrblandinger til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon
Kapittel I: Merking av tilsetningsstoffer som nevnt i artikkel 15 bokstav f) og artikkel 22 nr. 1
1. Følgende tilsetningsstoffer skal angis sammen med deres særlige navn som er definert i den relevante rettsakten
der det aktuelle tilsetningsstoffet godkjennes, tilsatt mengde, identifikasjonsnummer og navn på den funksjonelle
gruppen i samsvar med vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003 eller kategorien nevnt i artikkel 6 nr. 1 i nevnte
forordning:
a) tilsetningsstoffer der det er fastsatt en grenseverdi for alle typer målarter,
b)tilsetningsstoffer som tilhører kategoriene «avlstekniske tilsetningsstoffer» og «koksidiostatika og
histomonostatika»,
c) tilsetningsstoffer som tilhører den funksjonelle gruppen «urea og dets derivater» i kategorien
«ernæringsmessige tilsetningsstoffer» som fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003.
2. Navnet som er fastsatt i den relevante rettsakten som godkjenner det aktuelle tilsetningsstoffet og den tilsatte
mengden tilsetningsstoff, skal angis dersom forekomsten av stoffet er framhevet på merkingen med ord, bilder eller
grafikk.
3. Personen som er ansvarlig for merkingen, skal på anmodning fra kjøperen opplyse om navn, identifikasjonsnummer og funksjonell gruppe for tilsetningsstoffene som ikke er nevnt i nr. 1.
4. Tilsetningsstoffer som ikke er nevnt i nr. 1, kan frivillig angis i den formen som er fastsatt i nr. 1, eller med en delvis
angivelse.
5. Dersom et sensorisk eller ernæringsmessig tilsetningsstoff nevnt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003 er
angitt frivilling i merkingen, skal det angis hvor stor mengde som er tilsatt.
6. Dersom et tilsetningsstoff tilhører mer enn én funksjonell gruppe, skal den funksjonelle gruppen eller kategorien
som tilsvarer dets hovedfunksjon i fôret, angis.
Kapittel II: Merking av analytiske bestanddeler som nevnt i artikkel 17 nr. 1 bokstav f) og artikkel 22 nr. 1
1. De analytiske bestanddelene i fôrblandinger til dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon, skal merkes som følger:
Fôr
Fullfôr
Tilskuddsfôr – Mineral
Analytiske bestanddeler og innhold
Målarter
— Råprotein
Alle dyrearter
— Kostfiber
Alle dyrearter
— Råolje og råfett
Alle dyrearter
— Råaske
Alle dyrearter
— Lysin
Svin og fjørfe
— Metionin
Svin og fjørfe
— Kalsium
Alle dyrearter
— Natrium
Alle dyrearter
— Fosfor
Alle dyrearter
— Lysin
Svin og fjørfe
— Metionin
Svin og fjørfe
— Kalsium
Alle dyrearter
— Natrium
Alle dyrearter
— Fosfor
Alle dyrearter
— Magnesium
Drøvtyggere
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Fôr
Annet tilskuddsfôr
Analytiske bestanddeler og innhold
Nr. 58/317
Målarter
— Råprotein
Alle dyrearter
— Kostfiber
Alle dyrearter
— Råolje og råfett
Alle dyrearter
— Råaske
Alle dyrearter
— Lysin
Svin og fjørfe
— Metionin
Svin og fjørfe
— Kalsium ≥ 5 %
Alle dyrearter
— Natrium
Alle dyrearter
— Fosfor ≥ 2 %
Alle dyrearter
— Magnesium ≥ 0,5 %
Drøvtyggere
2. Dersom aminosyrer, vitaminer og/eller sporstoffer angis under overskriften analytiske bestanddeler, skal den
samlede mengden av dem angis.
3. Dersom energiverdien og/eller proteinverdien er angitt, skal angivelsen være i samsvar med EF-metoden, om den
er tilgjengelig, eller med den relevante offisielle nasjonale metoden i medlemsstaten der fôret bringes i omsetning.
_____________
Nr. 58/318
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
VEDLEGG VII
Merkingsopplysninger for fôrmidler og fôrblandinger til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon
Kapittel I: Merking av tilsetningsstoffer som nevnt i artikkel 15 bokstav f) og artikkel 22 nr. 1
1. Følgende tilsetningsstoffer skal angis sammen med deres særlige navn som er definert i den relevante rettsakten
der det aktuelle tilsetningsstoffet godkjennes, og/eller identifikasjonsnummer, tilsatt mengde og navn på den
funksjonelle gruppen i samsvar med vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003 eller kategorien nevnt i artikkel 6
nr. 1 i nevnte forordning:
a) tilsetningsstoffer der det er fastsatt en grenseverdi for alle typer målarter,
b) tilsetningsstoffer som tilhører kategoriene «avlstekniske tilsetningsstoffer» og «koksidiostatika og histomonostatika»,
c) tilsetningsstoffer som tilhører den funksjonelle gruppen «urea og dets derivater» i kategorien
«ernæringsmessige tilsetningsstoffer» som fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003.
2. Som unntak fra nr. 1, for tilsetningsstoffer i de funksjonelle gruppene «konserveringsmidler», «antioksidanter» og
«fargestoffer» som fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003, der det bare nødvendig å angi den aktuelle
funksjonelle gruppen.
I dette tilfellet skal personen som er ansvarlig for merkingen, på anmodning fra kjøperen gi de opplysningene som
er nevnt i nr. 1.
3. Navnet som er fastsatt i den relevante rettsakten som godkjenner det aktuelle tilsetningsstoffet og den tilsatte
mengden tilsetningsstoff, skal angis dersom forekomsten av stoffet er framhevet på merkingen med ord, bilder eller
grafikk.
4. Personen som er ansvarlig for merkingen, skal på anmodning fra kjøperen opplyse om navn, identifikasjonsnummer og funksjonell gruppe for tilsetningsstoffene som ikke er nevnt i nr. 1.
5. Tilsetningsstoffer som ikke er nevnt i nr. 1, kan frivillig angis i den formen som er fastsatt i nr. 1, eller med en delvis
angivelse.
6. Dersom et sensorisk eller ernæringsmessig tilsetningsstoff nevnt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1831/2003 er
angitt frivilling i merkingen, skal det angis hvor stor mengde som er tilsatt.
7. Dersom et tilsetningsstoff tilhører mer enn én funksjonell gruppe, skal den funksjonelle gruppen eller kategorien
som tilsvarer dets hovedfunksjon i fôret, angis.
8. Personen som er ansvarlig for merkingen, skal framlegge for vedkommende myndigheter alle opplysninger som
gjelder sammensetning eller påståtte egenskaper hos fôret som denne personen har brakt i omsetning, noe som gjør
det mulig å etterprøve om opplysningene som gis på merkingen, er riktige, herunder fullstendige opplysninger om
alle benyttede tilsetningsstoffer.
Kapittel II: Merking av analytiske bestanddeler som nevnt i artikkel 17 nr. 1 bokstav f) og artikkel 22 nr. 1
1. De analytiske bestanddelene i fôrblandinger til dyr som ikke er bestemt til næringsmiddelproduksjon, skal merkes
som følger:
Fôr
Fullfôr
Analytiske bestanddeler
Målarter
— Råprotein
Katter, hunder og pelsdyr
— Kostfiber
Katter, hunder og pelsdyr
— Råolje og råfett
Katter, hunder og pelsdyr
— Råaske
Katter, hunder og pelsdyr
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Fôr
Tilskuddsfôr – Mineral
Annet tilskuddsfôr
Analytiske bestanddeler
Nr. 58/319
Målarter
— Kalsium
Alle dyrearter
— Natrium
Alle dyrearter
— Fosfor
Alle dyrearter
— Råprotein
Katter, hunder og pelsdyr
— Kostfiber
Katter, hunder og pelsdyr
— Råolje og råfett
Katter, hunder og pelsdyr
— Råaske
Katter, hunder og pelsdyr
2. Dersom aminosyrer, vitaminer og/eller sporstoffer angis under overskriften analytiske bestanddeler, skal den
samlede mengden av dem angis.
3. Dersom energiverdien og/eller proteinverdien er angitt, skal angivelsen være i samsvar med EF-metoden, om den
er tilgjengelig, eller med den relevante offisielle nasjonale metoden i medlemsstaten der fôret bringes i omsetning.
__________
Nr. 58/320
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG VIII
Særlige bestemmelser for merking av fôrvarer som ikke oppfyller krav til sikkerhet og omsetning i henhold til
fellesskapsretten som nevnt i artikkel 20 nr. 1
1. Forurensede fôrmidler skal merkes som «fôr med altfor høye nivåer av … (betegnelse på det eller de uønskede
stoffene i samsvar med vedlegg I til direktiv 2002/32/EF), og må bare brukes som fôr etter detoksifisering i
godkjente virksomheter». Godkjenningen av slike virksomheter skal være i samsvar med artikkel 10 nr. 2 eller 3 i
forordning (EF) nr. 183/2005.
2. Dersom hensikten er å redusere eller fjerne forurensingen ved rensing, skal merkingen av forurensede fôrmidler
inneholde følgende tilføyelse: «fôr med altfor høye nivåer av … (betegnelse på det eller de uønskede stoffene i
samsvar med vedlegg I til direktiv 2002/32/EF), og må bare brukes som fôr etter hensiktsmessig rensing».
__________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/321
VEDLEGG IX
SAMMENLIGNINGSTABELL
Direktiv 79/373/EØF
Andre rettsakter: direktiv
80/511/EØF (1),
82/471/EØF (2),
93/74/EØF (3),
93/113 EF (4) eller
vedtak 2004/217/EF (5)
Direktiv 96/25/EØF
Denne forordning
—
—
—
Artikkel 1
Artikkel 1
Artikkel 1
(2), (4): Artikkel 1
(3): Artikkel 4
Artikkel 2
Artikkel 2
Artikkel 2
(2), (3): Artikkel 2
Artikkel 3
—
—
—
Artikkel 4 nr. 1
Artikkel 3
Artikkel 3
(3): Artikkel 1 nr. 2
Artikkel 4 nr. 2
Artikkel 4
—
—
Artikkel 12
Artikkel 4 nr. 3
—
Artikkel 5 nr. 1
(3): Artikkel 10 nr. 2
Artikkel 5 nr. 2
Artikkel 10a nr. 3
Artikkel 11 bokstav b)
(2): Artikkel 8
Artikkel 6
—
—
—
Artikkel 7
—
—
—
Artikkel 8
(3): Artikkel 3
Artikkel 9
(3): Artikkel 6
Artikkel 10
Artikkel 5e
Artikkel 11 nr. 1
Artikkel 5 nr. 2
Artikkel 5 nr. 1
(2): Artikkel 5 nr. 2
Artikkel 11 nr. 2
—
—
—
Artikkel 11 nr. 3
Artikkel 5 nr. 6
Artikkel 4 og artikkel 6
nr. 4
Artikkel 11 nr. 4
Artikkel 6
Artikkel 4
Artikkel 11 nr. 5
Artikkel 5 nr. 1
Artikkel 5 nr. 1
Artikkel 12
Artikkel 5e
Artikkel 5 nr. 2
Artikkel 5 nr. 1 og artikkel
11
Artikkel 5 nr. 1 og artikkel
9
Artikkel 5 nr. 1 og artikkel 5 Artikkel 5 nr. 1
nr. 5 bokstav c)
(3): Artikkel 5 nr. 6
Artikkel 14
(4): Artikkel 7 nr. 1 avsnitt
E og direktiv 70/524/EØF:
Artikkel 16
Artikkel 5 nr. 1 bokstav c)
og d) og artikkel 7
Artikkel 15
Artikkel 16
Artikkel 5 nr. 1, artikkel 5c
og artikkel 5d
—
Artikkel 13
Artikkel 17 nr. 1
—
—
Artikkel 5c nr. 3
Artikkel 17 nr. 2
Artikkel 17 nr. 3
(3): Artikkel 5 nr. 1, 4, 7 og Artikkel 18
artikkel 6 bokstav a)
—
Artikkel 5 nr. 5 bokstav d)
—
—
Artikkel 19
Artikkel 8
Artikkel 20
Artikkel 6 nr. 1 bokstav a)
Artikkel 21 nr. 1
Artikkel 21 nr. 2
Nr. 58/322
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Direktiv 79/373/EØF
Andre rettsakter: direktiv
80/511/EØF (1),
82/471/EØF (2),
93/74/EØF (3),
93/113 EF (4) eller
vedtak 2004/217/EF (5)
Direktiv 96/25/EØF
Artikkel 6 nr. 3 bokstav a)
24.9.2015
Denne forordning
Artikkel 21 nr. 3
Artikkel 5 nr. 5 bokstav b)
Artikkel 21 nr. 4
Artikkel 5 nr. 5 bokstav a)
Artikkel 21 nr. 5
Artikkel 5 nr. 2
Artikkel 5 nr. 3 og artikkel
6 nr. 1 bokstav b)
—
—
Artikkel 21 nr. 6
—
Artikkel 14 bokstav c)
Artikkel 5 nr. 3, artikkel 5c
nr. 4 og artikkel 5e
Artikkel 21 nr. 7
Artikkel 21 nr. 8
Artikkel 5 nr. 2
Artikkel 4 nr. 1
Artikkel 22
(1): Artikkel 1
Artikkel 23
—
—
—
Artikkel 24
—
—
—
Artikkel 25
—
—
—
Artikkel 26
Artikkel 10
Artikkel 11
Artikkel 13
Artikkel 13
(2): Artikkel 13 og 14
(3): Artikkel 9
Artikkel 28
—
—
—
Artikkel 29
—
—
—
Artikkel 30
—
—
—
Artikkel 31
—
—
—
Artikkel 32
—
—
—
Artikkel 33
Vedlegg del A nr. 2, 3 og 4
Vedlegg del A avsnitt II
og IV
Vedlegg I
Vedlegg del A nr. 1 og
artikkel 5 nr. 6
Artikkel 6 nr. 4
Vedlegg II
Artikkel 27
(5): Vedlegg
Vedlegg del A nr. 5 og 6
Vedlegg III
Vedlegg del A avsnitt VII
Vedlegg IV
Vedlegg del C
Vedlegg V
Vedlegg del B
Vedlegg VI
Vedlegg del B
Vedlegg VII
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/323
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 242/2010
2015/EØS/58/36
av 19. mars 2010
om opprettelse av en katalog over fôrmidler(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
ut fra følgende betraktninger:
1)
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om markedsføring og bruk
av fôrvarer, endring av europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 1831/2003 og oppheving av rådsdirektiv 79/373/
EØF, kommisjonsdirektiv 80/511/EØF, rådsdirektiv 82/471/
EØF, 83/228/EØF, 93/74/EØF, 93/113/EF og 96/25/EF samt
kommisjonsbeslutning 2004/217/EF(1), særlig artikkel 24 nr. 2,
etter samråd med Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen, og
I henhold til artikkel 24 i forordning (EF) nr. 767/2009
skal det opprettes en katalog over fôrmidler.
2) Den første utgaven av denne katalogen bør derfor
utarbeides —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Katalogen over fôrmidler som er nevnt i artikkel 24 i forordning
(EF) nr. 767/2009, skal opprettes, som fastsatt i vedlegget.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 1. september 2010.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 19. mars 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
_____________
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 77 av 24.3.2010, s. 17,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 9/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 6.
(1) EUT L 229 av 1.9.2009, s. 1.
Nr. 58/324
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
VEDLEGG
KATALOG OVER FÔRMIDLER
BESTEMMELSER OM ORDLISTEN
Ordlisten nedenfor beskriver de viktigste prosessene som brukes ved framstilling av de fôrmidlene som er nevnt i dette
vedlegg. Dersom navnene på fôrmidlene omfatter et vanlig navn eller uttrykk fra ordlisten, skal prosessen som brukes,
være i samsvar med den gitte definisjonen.
Prosess
Definisjon
(2)
(3)
(1)
Vanlig navn/uttrykk
(4)
1
Konsentrering(1)
Økning av visse innholdsstoffer ved å fjerne vann eller Konsentrert/konsentrat
andre bestanddeler
2
Fjerning av skall(2)
Hel eller delvis fjerning av ytre lag fra korn, frø, frukter, Avskallet, delvis avskallet
nøtter og annet
3
Tørking
Kunstig eller naturlig dehydrering
Tørket (sol eller kunstig)
4
Ekstrahering
Fjerning av fett eller olje fra enkelte stoffer enten ved
hjelp av organisk løsemiddel, eller av sukker eller
andre vannløselige bestanddeler ved hjelp av vandig
løsemiddel. Ved bruk av organisk løsemiddel skal
sluttproduktet være teknisk fritt for løsemiddelet
Ekstrahert (oljeholdige
stoffer), melasse, pulp
(produkter med sukker
eller andre vannløselige
bestanddeler)
5
Ekstrudering
Pressing eller utklemming av et stoff gjennom en åpning Ekstrudert
under trykk (se også pregelatinering)
6
Flakframstilling
Valsing av et dampbehandlet produkt
7
Formaling, tørr
Fysisk bearbeiding av korn for å redusere Mel, kli, fôrmel(3)
partikkelstørrelsen og lette oppdelingen i kornets
bestanddeler (dvs. mel, kli og fôrmel)
8
Oppvarming
Samlebegrep som omfatter en rekke former for Ristet, kokt, varmebehandlet
varmebehandling, foretatt på særlige vilkår for å påvirke
fôrmiddelets næringsverdi eller struktur
9
Hydrogenering
Omdanning av umettede glyserider til mettede glyserider Herdet, delvis herdet
(av olje og fettstoffer)
10
Hydrolyse
Nedbryting til enklere kjemiske bestanddeler ved egnet Hydrolysert
behandling med vann og eventuelt enten enzymer eller
syre/base
11
Pressing(4)
Fjerning av olje eller fett fra oljeholdige materialer, eller
saft fra frukt eller andre planteprodukter, ved mekanisk
trykk (skrupresse eller annen type presse) og eventuelt
lett varmebehandling
Ekspeller(5) (oljeholdige
materialer), pulp, pressrester
(frukt og annet), presset pulp
(sukkerbete)
12
Pelletering
Pressing i pelletform
Pellet
13
Pregelatinering
Modifisering av stivelse for å få vesentlig bedre Pregelatinert(6), puffet
svelleegenskaper i kaldt vann
14
Raffinering
Hel eller delvis fjerning av urenheter i sukkerarter, oljer, Raffinert, delvis raffinert
fett og andre naturlige materialer ved kjemisk/fysisk
behandling
Flak
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
(3)
Nr. 58/325
(4)
15
Formaling, våt
Mekanisk deling av kjerne/korndeler etter eventuell Kim, gluten, stivelse
bløtlegging i vann, eventuelt tilsatt svoveldioksid, for å
trekke ut stivelse
16
Knusing
Mekanisk bearbeiding av korn eller andre fôrmidler for Knust, finmalt
å minske størrelsen
17
Avsukring
Hel eller delvis fjerning av mono- og disakkarider fra Avsukret, delvis avsukret
melasse og andre sukkerholdige stoffer ved hjelp av
kjemiske eller fysiske prosesser
(1) I tysk utgave kan «Konzentrieren» eventuelt erstattes med «Eindicken». Tilsvarende vanlig navn/uttrykk blir da «eingedickt».
(2) «Fjerning av skall» kan eventuelt erstattes med «skrelling» eller «pilling». Tilsvarende vanlig navn/uttrykk blir da «skrellet» eller
«pillet».
(3) I fransk utgave kan navnet «issues» brukes.
4
( ) I fransk utgave kan «Pressage» eventuelt erstattes med «Extraction mécanique».
(5) Uttrykket «ekspeller» kan eventuelt erstattes med «kake».
(6) I tysk utgave kan uttrykket «aufgeschlossen» og navnet «Quellwasser» (i forbindelse med stivelse) benyttes.
Ikke-uttømmende liste over de viktigste fôrmidlene
1. KORN SAMT PRODUKTER OG BIPRODUKTER AV KORN
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
1.01
Havre
Korn av Avena sativa L. og andre dyrkede arter av havre
1.02
Havreflak
Produkt fra dampbehandling og valsing av avskallet Stivelse
havre. Varen kan ha et lavt innhold av skalldeler
1.03
Havrefôrmel
Biprodukt fra framstilling av havregryn og -mel av renset, Kostfiber
avskallet havre. Varen består hovedsakelig av havrekli og
deler av endosperm
1.04
Havreskall­mel
Biprodukt fra framstilling av havregryn av renset havre. Kostfiber
Varen består hovedsakelig av havreskall og -kli
1.05
Bygg
Korn av Hordeum vulgare L.
1.06
Byggfôrmel
Biprodukt fra framstilling av byggryn, semulegryn eller Kostfiber
mel av renset, avskallet bygg
1.07
Byggprotein
Tørket biprodukt fra framstilling av stivelse av bygg. Råprotein
Varen består hovedsakelig av protein framkommet ved
utskilling av stivelse
Stivelse
1.08
Bruddris
Biprodukt fra framstilling av polert eller glasert ris Oryza Stivelse
sativa L. Varen består hovedsakelig av små og/eller
brukne korn
1.09
Riskli (brunt)
Biprodukt fra første polering av avskallet ris. Varen består Kostfiber
hovedsakelig av deler av aleuronlaget, endospermen og
kimen
1.10
Riskli (hvitt)
Biprodukt fra andre polering av avskallet ris. Varen består Kostfiber
hovedsakelig av deler av aleuronlaget, endospermen og
kimen
Nr. 58/326
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
1.11
Riskli med
kalsium­karbonat
Biprodukt fra andre polering av avskallet ris. Varen Kostfiber
består hovedsakelig av sølvhinner, deler av aleuronlaget,
endospermen og kimen, samt varierende mengder Kalsium­karbonat
kalsiumkarbonat som stammer fra poleringsprosessen
1.12
Fôrmel av
forvellet ris
Biprodukt fra polering av avskallet, forkokt ris. Varen Kostfiber
består hovedsakelig av sølvhinner, deler av aleuronlaget,
endosperm og kimen, samt varierende mengder Kalsium­karbonat
kalsiumkarbonat som stammer fra poleringsprosessen
1.13
Fôrris, formalt
Produkt framstilt ved formaling av fôrris, som enten Stivelse
består av grønne, krittaktige eller umodne korn som er
siktet fra ved formaling av avskallet ris, eller av normalt
avskallede riskorn som er gule eller flekkete
1.14
Riskim, ekspeller
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av riskim og Råprotein
tilhørende deler av endosperm og frøskall
Råfett
Kostfiber
1.15
Riskim, ekstrahert Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av riskim Råprotein
og tilhørende deler av endosperm og frøskall
1.16
Risstivelse
Teknisk ren risstivelse
1.17
Hirse
Korn av Panicum miliaceum L.
1.18
Rug
Korn av Secale cereale L.
1.19
Rugfôrmel(1)
Biprodukt fra melframstilling av renset rug. Varen består Stivelse
hovedsakelig av deler av endospermen og finere skalldeler
samt noe kornavfall
1.20
Rugkli, ekstra
Biprodukt fra melframstilling av renset rug. Varen består Stivelse
hovedsakelig av skalldeler og andre deler av korn der det
er fjernet mindre mengder av endospermen enn i rugkli
1.21
Rugkli
Biprodukt fra melframstilling av renset rug. Varen består Kostfiber
hovedsakelig av skalldeler og andre deler av korn der
størstedelen av endospermen er fjernet
1.22
Sorghum
Korn av Sorghum bicolor L. Moench s.l.
1.23
Hvete
Korn av Triticum aestivum L., Triticum durum Desf. og
andre dyrkede arter av hvete
1.24
Hvete­fôrmel(2)
Biprodukt fra melframstilling av renset korn av hvete eller Stivelse
spelt som er uten agner. Varen består hovedsakelig av
deler av endospermen og finere skalldeler samt kornavfall
1.25
Hvetekli, ekstra
Biprodukt fra melframstilling av renset korn av hvete eller Kostfiber
spelt som er uten agner. Varen består hovedsakelig av
skalldeler og andre deler av korn der det er fjernet mindre
mengder av endospermen enn i hvetekli
Stivelse
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
Nr. 58/327
(3)
(4)
1.26
Hvete­kli(3)
Biprodukt fra melframstilling av renset korn av hvete Kostfiber
eller spelt som er uten agner. Varen består hovedsakelig
av skalldeler og deler av korn der størsteparten av
endospermen er fjernet
1.27
Hvetekim
Biprodukt fra melframstilling bestående hovedsakelig Råprotein
av hvetekim, valset eller i annen form, der rester av
endosperm og skall kan henge igjen
Råfett
1.28
Hvetegluten
Tørket biprodukt fra framstilling av hvetestivelse. Varen Råprotein
består hovedsakelig av gluten framkommet ved utskilling
av stivelse
1.29
Hvetegluten­fôr
Biprodukt fra framstilling av hvetestivelse og hvetegluten. Råprotein
Varen består av kli der kimen kan være delvis fjernet,
og gluten som kan være tilsatt meget små mengder Stivelse
bruddhvete som stammer fra siktingen av hveten, samt
meget små restmengder fra hydrolysen av stivelse
1.30
Hvetestivelse
Teknisk ren hvetestivelse
1.31
Hvetestivelse,
pregelatinert
Produkt som består av hvetestivelse som er kraftig svellet Stivelse
ved varmebehandling
1.32
Spelt
Korn av spelt Triticum spelta L., Triticum dioccum
Schrank, Triticum monococcum
1.33
Rughvete
Korn av Triticum X Secale hybrid
1.34
Mais
Korn av Zea mays L.
1.35
Mais­fôrmel(4)
Biprodukt fra framstilling av mel eller gryn av mais. Varen Kostfiber
består hovedsakelig av skalldeler og deler av korn der det
er fjernet mindre mengder av endospermen enn i maiskli
1.36
Maiskli
Biprodukt fra framstilling av mel eller gryn av mais. Varen Kostfiber
består hovedsakelig av skalldeler og deler av maiskim
samt partikler av endosperm
1.37
Maiskim,
ekspeller
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av tørr- Råprotein
eller våtbehandlet maiskim, der rester av endosperm og
frøskall kan henge igjen
Råfett
1.38
Maiskim,
ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av tørr- Råprotein
eller våtbehandlet maiskim, der rester av endosperm og
frøskall kan henge igjen
1.39
Maisgluten­fôr(5)
Biprodukt fra framstilling av maisstivelse ved Råprotein
våtbehandling. Varen består av kli og gluten og kan
være tilsatt bruddrester fra siktingen av maisen i en Stivelse
mengde som ikke overstiger 15 %, og/eller rester av
bløtleggingsvannet som er brukt til framstilling av
Råfett, dersom > 4,5 %
alkohol eller andre stivelsesderivater. Varen kan også
inneholde maiskimrester, der oljen kan være fjernet ved
våtbehandling
Stivelse
Nr. 58/328
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
1.40
Maisgluten
Tørket biprodukt fra framstilling av maisstivelse. Varen Råprotein
består hovedsakelig av gluten framkommet ved utskilling
av stivelse
1.41
Maisstivelse
Teknisk ren maisstivelse
1.42
Maisstivelse,
pregelatin­ert(6)
Produkt som består av maisstivelse som er kraftig svellet Stivelse
ved varmebehandling
1.43
Maltspirer
Biprodukt fra malting, som består hovedsakelig av Råprotein
tørkede rotspirer av spiret korn
1.44
Mask, tørket
Biprodukt fra ølbrygging, framkommet ved tørking Råprotein
av rester av umaltet eller maltet korn og andre
stivelsesprodukter
1.45
Berme, tørket(7)
Biprodukt fra spritproduksjon, framkommet ved tørking Råprotein
av faste rester av gjæret korn
1.46
Berme, mask(8)
Biprodukt fra spritproduksjon, framkommet ved tørking Råprotein
av faste rester av gjæret korn. En del av det sirupsaktige
restproduktet eller det inndampede bløtleggingsvannet
kan være tilsatt
Stivelse
(1) Produkter som inneholder mer enn 40 % stivelse, kan betegnes som «stivelsesrike». På tysk kan de betegnes som «Roggennachmehl».
(2) Produkter som inneholder mer enn 40 % stivelse, kan betegnes som «stivelsesrike». På tysk kan de betegnes som «Weizennachmehl».
(3) Dersom det er foretatt en finere maling av ingrediensen, kan ordet «fin» tilføyes betegnelsen eller erstattes av en tilsvarende
betegnelse.
(4) Produkter som inneholder mer enn 40 % stivelse, kan betegnes som «stivelsesrike». På tysk kan de betegnes som «Maisnachmehl».
(5) Kan i stedet betegnes som «corn gluten feed».
(6) Kan i stedet betegnes som «maisstivelse, ekstrudert».
(7) Kornarten kan tilføyes til betegnelsen.
(8) Kan i stedet betegnes som «berme, tørket, tilsatt løsning». Kornarten kan tilføyes til betegnelsen.
2. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER SAMT PRODUKTER OG BIPRODUKTER AV DISSE
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
2.01
Jordnøtt, delvis
avskallet,
ekspeller
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av delvis Råprotein
avskallede jordnøtter Arachis hypogaea L. og andre Råfett
arter av Arachis (høyeste innhold av kostfiber: 16 % av Kostfiber
tørrstoffet)
2.02
Jordnøtt, delvis
avskallet,
ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av delvis Råprotein
avskallede jordnøtter (høyeste innhold av kostfiber: 16 % Kostfiber
av tørrstoffet)
2.03
Jordnøtt,
avskallet,
ekspeller
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av avskallede Råprotein
jordnøtter
Råfett
Kostfiber
2.04
Jordnøtt,
avskallet,
ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av Råprotein
avskallede jordnøtter
Kostfiber
2.05
Rapsfrø(1)
Frø av raps Brassica napus L. ssp. oleifera (Metzg.)
Sinsk., av indisk sarson Brassica napus L. var. Glauca
(Roxb.) O.E. Schulz og av rybs Brassica napa ssp.
oleifera (Metzg.) Sinsk (minste botaniske renhet 94 %)
2.06
Raps, ekspeller(1)
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av rapsfrø Råprotein
(minste botaniske renhet 94 %)
Råfett
Kostfiber
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
Nr. 58/329
(3)
(4)
2.07
Raps, ekstrahert(1) Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av rapsfrø Råprotein
(minste botaniske renhet 94 %)
2.08
Rapsskall
Biprodukt fra avskalling av rapsfrø
2.09
Saflorfrø,
delvis avskallet,
ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av delvis Råprotein
avskallede frø av saflortistel Carthamus tinctorius L.
Kostfiber
2.10
Kopra, ekspeller
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av den Råprotein
tørkede kjernen (endosperm) og frøskall (tegument) av Råfett
frø av kokospalmen Cocos nucifera L.
Kostfiber
2.11
Kopra, ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av den Råprotein
tørkede kjernen (endosperm) og frøskall (tegument) av
frø av kokospalmen
2.12
Palmekjerne,
ekspeller
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av frø av Råprotein
oljepalmeartene Elaeis guineensis Jacq., Corozo oleifera Kostfiber
(HBK) L. H. Bailey (Elaeis melanococca auct.) Så mye Råfett
som mulig av det harde skallet skal være fjernet
2.13
Palmekjerne,
ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av Råprotein
oljepalmefrø. Så mye som mulig av det harde skallet skal Kostfiber
være fjernet
2.14
Soya(bønner),
ristet
Soyabønner (Glycine max. L. Merr.) som har gjennomgått
egnet varmebehandling (høyeste ureaseaktivitet: 0,4 mg
N/g x min)
2.15
Soya(bønner),
ekstrahert, ristet
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av Råprotein
soyabønner som har gjennomgått egnet varmebehandling Kostfiber, dersom
(høyeste ureaseaktivitet: 0,4 mg N/g x min)
> 8 %
2.16
Soya(bønner),
avskallet,
ekstrahert, ristet
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av Råprotein
avskallede soyabønner som har gjennomgått egnet
varmebehandling (høyeste innhold av kostfiber: 8 % av
tørrstoffet) (høyeste ureaseaktivitet: 0,5 mg N/g x min)
2.17
Soya(bønne)­
proteinkonsentrat
Produkt av avskallede, fettekstraherte soyabønner som Råprotein
har gjennomgått en ekstra ekstrahering for å redusere
mengden nitrogenfri ekstrakt
2.18
Vegetabilsk olje(2) Olje av planter
Vanninnhold, dersom
> 1 %
2.19
Soya(bønne)skall
Biprodukt fra avskalling av soyabønner
Kostfiber
2.20
Bomullsfrø
Frø av bomullsplanten Gossypium ssp., der frøulla er Råprotein
Kostfiber
fjernet
Råfett
2.21
Bomullsfrø,
delvis avskallet,
ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av Råprotein
bomullsfrø der frøulla og noe av skallet er fjernet (høyeste Kostfiber
innhold av kostfiber: 22,5 % av tørrstoffet)
2.22
Bomullsfrø,
ekspeller
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av bomullsfrø Råprotein
der frøulla er fjernet
Kostfiber
Råfett
Kostfiber
Nr. 58/330
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
2.23
Nigerfrø,
ekspeller
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av frø av Råprotein
nigerplanten Guizotia abyssinica (L.f.) Cass. (høyeste Råfett
innhold av aske som er uløselig i HCl: 3,4 %)
Kostfiber
2.24
Solsikkefrø
Frø av solsikkeplanten Helianthus annuus L.
2.25
Solsikkefrø,
ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av Råprotein
solsikkefrø
2.26
Solsikkefrø,
delvis avskallet,
ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av Råprotein
solsikkefrø der noe av skallet er fjernet (høyeste innhold Kostfiber
av kostfiber: 27,5 % av tørrstoffet)
2.27
Linfrø
Frø av lin Linum usitatissimum L. (minste botaniske
renhet 93 %)
2.28
Linfrø, ekspeller
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av linfrø Råprotein
(minste botaniske renhet 93 %)
Råfett
Kostfiber
2.29
Linfrø, ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av linfrø Råprotein
(minste botaniske renhet 93 %)
2.30
Olivenpulp
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av Råprotein
pressede oliven Olea europea L., der så mye som mulig Kostfiber
av kjernedelene er fjernet
2.31
Sesamfrø,
ekspeller
Biprodukt fra oljeframstilling, ved pressing av frø av Råprotein
sesamplanten Sesamum indicum L. (høyeste innhold av Kostfiber
aske som er uløselig i HCl: 5 %)
Råfett
2.32
Kakaobønne
delvis avskallet,
ekstrahert
Biprodukt fra oljeframstilling, ved ekstrahering av Råprotein
tørkede, ristede kakaobønner Theobroma cacao L., der Kostfiber
noe av skallet er fjernet
2.33
Kakaoskall
Frøskall av tørkede, ristede kakaobønner Theobroma Kostfiber
cacao L.
(1) «Lavt glukosinolatinnhold» kan eventuelt tilføyes. «Lavt glukosinolatinnhold» er definert i Den europeiske unions regelverk.
(2) Plantearten skal tilføyes til betegnelsen.
3. FRØ AV BELGVEKSTER SAMT PRODUKTER OG BIPRODUKTER AV DISSE
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
3.01
Kikerter
Frø av Cicer arietinum L.
3.02
Guarmel,
ekstrahert
Biprodukt fra ekstraksjon av planteslim fra frø av Råprotein
Cyanopsis tetragonoloba (L.) Taub.
3.03
Perlebønne
Frø av Ervum ervilia L.
3.04
Fôrskolm(1)
Frø av Lathyrus sativus L. som har gjennomgått egnet
varmebehandling
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
Nr. 58/331
(3)
(4)
3.05
Linser
Frø av Lens culinaris a.o. Medik
3.06
Søtlupiner
Frø av Lupinus ssp. med lavt innhold av bittert frø
3.07
Bønner, ristet
Frø av Phaseolus eller Vigna ssp. som har gjennomgått
egnet varmebehandling for å ødelegge toksiske lektiner
3.08
Erter
Frø av Pisum ssp.
3.09
Ertefôrmel
Biprodukt fra framstilling av ertemel. Varen består Råprotein
hovedsakelig av deler av kimbladene og enkelte skalldeler
Kostfiber
3.10
Ertekli
Biprodukt fra framstilling av ertemel. Varen består Kostfiber
hovedsakelig av skall fjernet ved avskalling og rensing
av erter
3.11
Bønnevikke
Frø av Vicia faba L. ssp. faba var. equina Pers. og var.
minuta (Alef.) Mansf.
3.12
Monantha­vikke
Frø av Vicia monanthos Desf.
3.13
Vikker
Frø av Vicia sativa L. var. sativa og andre sorter
(1) Det skal tilføyes hvilken varmebehandling som er foretatt.
4. ROTKNOLLER OG ROTVEKSTER SAMT PRODUKTER OG BIPRODUKTER AV DISSE
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
4.01
(Sukker)bete­pulp
Biprodukt fra sukkerframstilling, bestående av
ekstraherte, tørkede stykker av sukkerbete Beta vulgaris
L. ssp. vulgaris var. altissima Doell­(høyeste innhold av
aske som er uløselig i HCl: 4,5 % av tørrstoffet)
Innhold av aske som er
uløselig i HCl, dersom
> 3,5 % av tørrstoffet
Totalsukker uttrykt
som sukrose, dersom >
10,5 %
4.02
(Sukker)bete­
melasse
Biprodukt bestående av det sirupsaktige restproduktet fra Totalsukker uttrykt som
framstilling eller raffinering av sukker fra sukkerbete
sukrose
Vanninnhold, dersom
> 28 %
4.03
(Sukker)bete­pulp, Biprodukt fra sukkerframstilling, bestående av tørket Totalsukker uttrykt som
tilsatt melasse
sukkerbetepulp tilsatt melasse (høyeste innhold av aske sukrose
som er uløselig i HCl: 4,5 % av tørrstoffet)
Innhold av aske som er
uløselig i HCl, dersom
> 3,5 % av tørrstoffet
4.04
(Sukker)bete­
vinasse
Biprodukt framkommet ved gjæring av sukkerbetemelasse Råprotein
i forbindelse med framstilling av alkohol, gjær, sitronsyre
eller andre organiske stoffer
Vanninnhold, dersom
> 35 %
4.05
(Bete)sukker(1)
Sukker ekstrahert fra sukkerbete
Sukrose
4.06
Søtpotet
Knoller av Ipomoea batatas (L.) Poir, i enhver form
Stivelse
Nr. 58/332
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
4.07
Manioka(2)
Røtter av Manihot esculenta Crantz, i enhver form Stivelse
(høyeste innhold av aske som er uløselig i HCl: 4,5 % av
tørrstoffet)
Innhold av aske som er
uløselig i HCl, dersom
> 3,5 % av tørrstoffet
4.08
Maniokastivelse(3), puffet
Stivelse framstilt av maniokarøtter og ekspandert kraftig Stivelse
ved egnet varmebehandling
4.09
Potetpulp
Restprodukt fra framstilling av stivelse fra potet (Solanum
tuberosum L.).
4.10
Potetstivelse
Teknisk ren potetstivelse
4.11
Potetprotein
Tørket biprodukt fra framstilling av potetstivelse. Varen Råprotein
består hovedsakelig av proteinholdige bestanddeler
framkommet ved utskilling av stivelse
4.12
Potetflak
Produkt framstilt ved rotasjonstørking av vaskede, skrelte Stivelse
eller uskrelte, dampkokte poteter
Kostfiber
4.13
Potetsaft,
kondensert
Biprodukt fra framstilling av potetstivelse der protein og Råprotein
vann er delvis fjernet
Råaske
4.14
Potetstivelse,
pregelatinert
Produkt som består av potetstivelse som er kraftig oppløst Stivelse
ved varmebehandling
Stivelse
(1) Kan i stedet betegnes som «sukrose».
(2) Kan i stedet betegnes som «tapioka».
(3) Kan i stedet betegnes som «tapiokastivelse».
5. ANDRE FRØ OG FRUKTER SAMT PRODUKTER OG BIPRODUKTER AV DISSE
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
5.01
Johannes­brød­
skolmer
Produkt fra knusing av tørket frukt (skolmer) av
johannesbrødtreet Ceratonia siliqua L., der kjernene er
fjernet
Kostfiber
5.02
Sitrusfrukt­masse
Biprodukt fra pressing av sitrusfrukt Citrus spp. ved
framstilling av juice av sitrusfrukter
Kostfiber
5.03
Pressrester av
frukt(1)
Biprodukt fra pressing av kjerne- eller steinfrukt ved
framstilling av fruktjuice
Kostfiber
5.04
Tomat­pulp
Biprodukt fra pressing av tomater Solanum lycopersicum Kostfiber
Karst. ved framstilling av tomatjuice
5.05
Drue­kjerner,
ekstraherte
Biprodukt framkommet ved ekstrahering av
druekjerneolje
5.06
Druepulp
Pressrester av druer som er tørket raskt etter ekstraksjon Kostfiber, dersom
av alkohol der så mye som mulig av stilker og kjerner er > 25 %
fjernet
Kostfiber, dersom
> 45 %
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
5.07
(2)
Druekjerner
Nr. 58/333
(3)
Kjerner ekstrahert av pressrester av druer, der oljen ikke
er fjernet
(4)
Råfett
Kostfiber, dersom
> 45 %
(1) Fruktarten kan tilføyes til betegnelsen.
6. GROVFÔR
(1)
(2)
(3)
(4)
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
Råprotein
Kostfiber
Innhold av aske som er
uløselig i HCl, dersom
> 3,5 % av tørrstoffet
6.01
Luserne­mel(1)
Produkt framstilt ved tørking og formaling av unge
luserneplanter Medicago sativa L. og Medicago var.
Martyn. Varen kan inneholde inntil 20 % ung kløver eller
andre fôrvekster som er tørket og formalt samtidig med
lusernen
6.02
Luserne­pressrest
Tørket biprodukt framkommet ved pressing av saften fra Råprotein
luserne
6.03
Luserne­protein­
konsentrat
Produkt framkommet ved kunstig tørking av fraksjoner av Karoten
lusernepressaft etter sentrifugering og varmebehandling Råprotein
for å utfelle proteiner
6.04
Kløver­mel(1)
Produkt framkommet ved tørking og formaling av ung
kløver Trifolium spp. Varen kan inneholde inntil 20 % ung
luserne eller andre fôrvekster som er tørket og formalt
samtidig med kløveren
6.05
Gress­mel(1)(2)
Produkt framkommet ved tørking og formaling av unge Råprotein
fôrvekster
Kostfiber
Innhold av aske som er
uløselig i HCl, dersom
> 3,5 % av tørrstoffet
6.06
Korn­halm(3)
Halm av korn
6.07
Kornhalm,
behandlet(4)
Produkt framkommet ved en egnet behandling av Natrium, dersom
kornhalm
behandlet med NaOH
Råprotein
Kostfiber
Innhold av aske som er
uløselig i HCl, dersom
> 3,5 % av tørrstoffet
Uttrykket «mel» kan erstattes med «pelleter». Tørkingsmetoden kan tilføyes til betegnelsen.
Fôrvekstarten kan tilføyes til betegnelsen.
Kornarten kan tilføyes til betegnelsen.
Betegnelsen skal tilføyes en angivelse av hvilken kjemisk behandling som er foretatt.
7. ANDRE PLANTER SAMT PRODUKTER OG BIPRODUKTER AV DISSE
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
7.01
Sukkerrør­melasse Biprodukt bestående av det sirupsaktige restproduktet Totalsukker uttrykt
fra framstilling eller raffinering av sukker fra sukkerrør som sukrose
Saccharum officinarum L.
Vanninnhold, dersom
> 30 %
7.02
Sukkerrør­vinasse
Biprodukt framkommet ved gjæring av sukkerrørmelasse Råprotein
ved produksjon av alkohol, gjær, sitronsyre eller andre Vanninnhold, dersom
organiske stoffer
> 35 %
7.03
(Rør)­sukker(1)
Sukker ekstrahert fra sukkerrør
Sukrose
Nr. 58/334
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
7.04
(2)
Algemel
24.9.2015
(3)
(4)
Produkt framkommet ved tørking og knusing av havalger, Råaske
særlig brunalger. Varen kan være vasket for å redusere
jodinnholdet
(1) Kan i stedet betegnes som «sukrose».
8. MELKEPRODUKTER
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
8.01
Skummetmelk­
pulver
Produkt framkommet ved tørking av melk der det meste Råprotein
av fettet er utskilt
Vanninnhold, dersom
> 5 %
8.02
Kjernemelkpulver Produkt framkommet ved tørking av den væsken som blir Råprotein
tilbake etter smørkjerning
Råfett
Laktose
Vanninnhold, dersom
> 6 %
8.03
Mysepulver
Produkt framkommet ved tørking av den væsken som blir Råprotein
tilbake etter produksjon av ost, hvitdravle, kasein eller Laktose
lignende prosesser
Vanninnhold, dersom
> 8 %
Råaske
8.04
Mysepulver,
delvis avsukret
Produkt framkommet ved tørking av myse der en del av Råprotein
melkesukkeret er fjernet
Laktose
Vanninnhold, dersom
> 8 %
Råaske
8.05
Myseprotein­
pulver(1)
Produkt framkommet ved tørking av proteinforbindelser Råprotein
ekstrahert av myse eller melk ved kjemisk eller fysisk Vanninnhold, dersom
behandling
> 8 %
8.06
Kaseinpulver
Produkt fra skummet melk eller kjernemelk, framkommet Råprotein
ved tørking av kasein utskilt ved hjelp av syre eller løype Vanninnhold, dersom
> 10 %
8.07
Laktosepulver
Sukker utskilt av melk eller myse ved utfelling og tørking Laktose
Vanninnhold, dersom
> 5 %
(1) Kan i stedet betegnes som «melkealbuminpulver».
9. PRODUKTER AV LANDDYR
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
9.01
Kjøttmel( )
Produkt framkommet ved oppvarming, tørking og
formaling av hele eller deler av varmblodige landdyr, der
fettet kan være delvis ekstrahert eller fysisk fjernet. Varen
skal være praktisk talt fri for hover, horn, bust, hår og fjør
samt mage- og tarminnhold (minste innhold av råprotein:
50 % av tørrstoffet) (høyeste innhold av totalfosfor: 8 %)
Råprotein
Råfett
Råaske
Vanninnhold, dersom
> 8 %
9.02
Kjøttbeinmel(1)
Produkt framkommet ved oppvarming, tørking og
formaling av hele eller deler av varmblodige landdyr, der
fettet kan være delvis ekstrahert eller fysisk fjernet. Varen
skal være praktisk talt fri for hover, horn, bust, hår og fjør
samt mage- og tarminnhold
Råprotein
Råfett
Råaske
Vanninnhold, dersom
> 8 %
9.03
Beinmel
Produkt framstilt ved oppvarming, tørking og finmaling
av bein fra varmblodige landdyr der det meste av fettet
er ekstrahert eller fysisk fjernet. Varen skal være praktisk
talt fri for hover, horn, bust, hår og fjør samt mage- og
tarminnhold
Råprotein
Råaske
Vanninnhold, dersom
> 8 %
1
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
Nr. 58/335
(3)
(4)
9.04
Fettgrever
Restprodukt fra framstilling av talg, smult og annet fett av Råprotein
animalsk opprinnelse som er ekstrahert eller fysisk fjernet Råfett
Vanninnhold, dersom
> 8 %
9.05
Fjørfemel(1)
Produkt framkommet ved oppvarming, tørking og Råprotein
formaling av biprodukter fra slaktet fjørfe. Varen skal Råfett
være praktisk talt fri for fjør
Råaske
Innhold av aske som er
uløselig i HCl, dersom
> 3,3 %
Vanninnhold, dersom
> 8 %
9.06
Fjørmel,
hydrolysert
Produkt framkommet ved hydrolyse, tørking og formaling Råprotein
av fjør fra fjørfe
Innhold av aske som er
uløselig i HCl, dersom
> 3,4 %
Vanninnhold, dersom
> 8 %
9.07
Blodmel
Produkt framkommet ved tørking av blod fra slaktede Råprotein
varmblodige dyr. Varen skal være praktisk talt fri for Vanninnhold, dersom
fremmede bestanddeler
> 8 %
9.08
Animalsk fett(2)
Produkt bestående av fett fra varmblodige landdyr
Vanninnhold, dersom
> 1 %
(1) En vare som inneholder mer enn 13 % fett i tørrstoffet, skal betegnes som «fettrik».
(2) Betegnelsen kan tilføyes en nærmere beskrivelse av typen animalsk fett avhengig av opprinnelse eller framstilling (talg, smult,
beinfett og annet).
10. FISK OG ANDRE SJØDYR SAMT PRODUKTER OG BIPRODUKTER AV DISSE
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
10.01
Fiskemel( )
1
Produkt framkommet ved bearbeiding av hel fisk eller Råprotein
deler av den, der en del av oljen kan være fjernet og der
Råfett
det på ny kan være tilsatt fiskelimvann
Råaske, dersom > 20 %
Vanninnhold, dersom
> 8 %
10.02
Fiskelim­vann,
kondensert
Produkt som er framkommet ved produksjon av fiskemel, Råprotein
og som er utskilt og stabilisert ved syrning eller tørking
Råfett
Vanninnhold, dersom
> 5 %
10.03
Fiskeolje
Olje av fisk eller deler av fisk
Vanninnhold, dersom
> 1 %
10.04
Fiskeolje,
raffinert, herdet
Olje av fisk eller deler av fisk som har blitt raffinert og Jodverdi
gjennomgått hydrogenering
Vanninnhold, dersom
> 1 %
(1) En vare som inneholder mer enn 75 % råprotein i tørrstoffet, kan betegnes som «proteinrik».
11. MINERALER
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
11.01
Kalsium­
karbonat(1)
Produkt framkommet ved formaling av
kalsiumkarbonatkilder som kalkstein, østers- eller
muslingskall, eller ved utfelling fra syreløsning
Kalsium
Innhold av aske som er
uløselig i HCl, dersom
> 5 %
Nr. 58/336
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
(1)
(2)
24.9.2015
(3)
(4)
11.02
Kalsium­
magnesium­
karbonat
Naturlig forbindelse av kalsiumkarbonat og
magnesiumkarbonat
Kalsium
Magnesium
11.03
Kulsur algekalk
(Maerl)
Naturlig forekommende produkt av formalt eller
granulert kalkalge
Kalsium
Innhold av aske som er
uløselig i HCl, dersom
> 5 %
11.04
Magnesium­oksid
Teknisk rent magnesiumoksid (MgO)
Magnesium
11.05
Magnesium­sulfat
Teknisk rent magnesiumsulfat (MgSO4 7H2O)
Magnesium
Svovel
11.06
Dikalsium­fosfat(2) Utfelt kalsiummonohydrogenfosfat av bein eller av
uorganiske kilder (CaHPO4 H2O)
Kalsium
Totalfosfor
11.07
Monodi­
kalsiumfosfat
Kjemisk framstilt produkt som består av like
deler dikalsiumfosfat og monokalsiumfosfat
(CaHPO4 -Ca(H2PO4)2 H2O)
Totalfosfor
Kalsium
11.08
Råfosfat,
defluorinert
Produkt fra formaling av renset og passende defluorinert
råfosfat
Totalfosfor
Kalsium
11.09
Beinmel,
avgelatinisert
Avgelatiniserte, autoklaverte og malte bein der fettet er
fjernet
Totalfosfor
Kalsium
11.10
Mono­
kalsiumfosfat
Teknisk rent kalsiumdihydrogenfosfat (Ca(H2PO4)2 ×
H2O)
Totalfosfor
Kalsium
11.11
Kalsium­
magnesium­fosfat
Teknisk rent kalsiummagnesiumfosfat
Kalsium
Magnesium
Totalfosfor
11.12
Mono­ammonium­ Teknisk rent monoammoniumfosfat (NH4H2PO4)
fosfat
Totalnitrogen
Totalfosfor
11.13
Salt(1)
Teknisk rent natriumklorid eller produkt framkommet
ved formaling av naturlig forekommende saltkilder,
stein- eller havsalt
Natrium
11.14
Magnesium­
propionat
Teknisk rent magnesiumpropionat
Magnesium
11.15
Magnesium­fosfat
Produkt av teknisk rent (dibasisk) magnesiumfosfat
(MgHPO4 × H2O)
Totalfosfor
Magnesium
11.16
Natrium­kalsium­
magnesium­fosfat
Produkt av natriumkalsiummagnesiumfosfat
Totalfosfor
Magnesium
Kalsium
Natrium
11.17
Mono­
natriumfosfat
Teknisk rent mononatriumfosfat (NaH2PO H2O)
Totalfosfor
Natrium
11.18
Natrium­
bikarbonat
Teknisk rent natriumbikarbonat (NaHCO3)
Natrium
(1) Kan i stedet betegnes med produktets opprinnelse, eller en slik angivelse kan tilføyes til betegnelsen.
(2) Produksjonsprosessen kan angis i betegnelsen.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/337
12. FORSKJELLIGE PRODUKTER
Nummer
Betegnelse
Beskrivelse
Obligatorisk angivelse
(1)
(2)
(3)
(4)
12.01
Bakeri- og
pastaprodukter
og biprodukter av
disse(1)
Produkt eller biprodukt fra framstilling av brød, herunder Stivelse
finere bakervarer, kjeks eller pastaprodukter
Totalsukker uttrykt som
sukrose
12.02
Sukkervareprodukter og biprodukter av disse(1)
Produkt eller biprodukt fra framstilling av sukkervarer, Totalsukker uttrykt som
herunder sjokolade
sukrose
12.03
Konditor- og
iskremprodukter
og biprodukter av
disse(1)
Produkt eller biprodukt fra framstilling av konditorvarer, Stivelse
kaker eller iskrem
Totalsukker uttrykt som
sukrose
Råfett
12.04
Fettsyrer
Biprodukt fra nøytralisering med lut eller ved destillering Råfett
av olje og fettstoffer av animalsk eller vegetabilsk Vanninnhold, dersom
opprinnelse uten nærmere angivelse
> 1 %
12.05
Salter av
fettsyrer(2)
Produkt framstilt ved forsåping av fettsyrer med kalsium-, Råfett
natrium- eller kaliumhydroksid
Ca (eventuelt Na eller
K)
(1) Betegnelsen kan endres eller tilføyes en angivelse av fôrmiddelets framstillingsprosess i den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.
(2) Som en tilføyelse til betegnelsen kan salttypen angis.
13. PRODUKTER OG BIPRODUKTER AV GJÆRINGSPROSESSER OG AMMONIUMSALTER
2
3
4
Produktets betegnelse
Næringsstoffets betegnelse eller
mikroorganismens identitet
Dyrkingssubstrat
(eventuelle spesifikasjoner)
1.1.1.1.Proteinholdig
gjæringspro- Methylophilus
methylotrophus, Metanol
dukt framkommet ved dyrking av Met- stamme NCIB 10.515
hylophilus methylotrophus på metanol
1.1.2.1.Proteinholdig
gjæringsprodukt framkommet ved dyrking av
Methylococcus capsulatus (Bath), Alcaligenes acidovorans, Bacillus brevis
og Bacillus firmus på naturgass; cellene
er deretter drept
Methylococcus capsulatus (Bath), Naturgass: (ca. 91 % metan, 5 % etan,
2 % propan, 0,5 % isobutan, 0,5 %
stamme NCIMB 11132
butan, 1 % andre bestanddeler),
Alcaligenes acidovorans, stamme n­
ammoniakk, mineralsalter
NCIMB 12387
Bacillus brevis, stamme NCIMB
13288
Bacillus firmus, stamme NCIMB
13280
Alle gjærtyper framstilt av mikroorganismer og substrater nevnt i henholdsvis kolonne 3 og 4; cellene er deretter
drept
Saccharomyces cerevisiae
Saccharomyces carlsbergiensis
Kluyveromyces lactis
Kluyveromyces fragilis
Candida guilliermondii
Melasse, vinasse, kornprodukter og
produkter som inneholder stivelse,
fruktjuice, myse, melkesyre og
hydrolysat av plantefibrer
1.4.1.1.
Mycelium, vått biprodukt Nitrogenforbindelse
Penicillum Forskjellige karbohydrater og deres
fra framstillingen av penicillin, ensi- chrysogenum, stamme ATCC 48271
hydrolysater
lert ved hjelp av Lactobacillus brevis,
Lactobacillus plantarum, Lactobacillus sake, Lacto­bacillus collenoides og
Streptococcus lactis for å inaktivere
penicillinet, og varmebehandlet
Nr. 58/338
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2
3
4
Produktets betegnelse
Næringsstoffets betegnelse eller
mikroorganismens identitet
Dyrkingssubstrat
(eventuelle spesifikasjoner)
2.2.1.Ammoniumlaktat, framstilt CH3CHOHCOONH4
ved gjæring av Lactobacillus bulgaricus
Myse
2.2.2.
ning
—
Ammoniumacetat, vandig løs- CH3COONH4
2.2.3. Ammoniumsulfat, vandig løs- (NH4)2SO4
ning
—
2.3.1. Flytende, konsentrerte bipro- Ammoniumsalter og andre
dukter fra framstillingen av L-gluta- nitrogenforbindelser
minsyre ved gjæring av Corynebacterium melassecola
Sukrose, melasse, stivelsesprodukter
og deres hydrolysater
2.3.2. Flytende, konsentrerte bipro- Ammoniumsalter og andre
dukter fra framstillingen av L-lysin- nitrogenforbindelser
monohydroklorid ved gjæring av Brevibacterium lactofermentum
Sukrose, melasse, stivelsesprodukter
og deres hydrolysater
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/339
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 454/2010
2015/EØS/58/37
av 26. mai 2010
om overgangstiltak i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 767/2009 med
hensyn til bestemmelsene om merking av fôrvarer(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
merking av slike varer, og det dreier seg bare om mindre
endringer uten betydning for tryggheten. For å muliggjøre
en myk overgang for de berørte fôrforetakene bør det
fastsettes en overgangsperiode på ett år der de nåværende
etikettene fortsatt kan brukes på fôrvarer til kjæledyr etter
1. september 2010.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 767/2009 av 13. juli 2009 om omsetning og bruk av
fôrvarer(1), særlig artikkel 32 nr. 4, og
4) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen —
ut fra følgende betraktninger:
1)
I medfør av forordning (EF) nr. 767/2009 må det foretas
en fullstendig revisjon av EUs regler for de vilkår som
gjelder for markedsføring av fôrmidler og fôrblandinger,
og i henhold til forordningens artikkel 32 nr. 4 kan det
fastsettes tiltak for å lette overgangen til de nye reglene.
2)
Reglene for merking i forordning (EF) nr. 767/2009 får
anvendelse fra 1. september 2010. Dette vil innebære
en plutselig endring og hindre en myk overgang for
foretak som omsetter fôrvarer. Å endre utformingen og
produksjonen av etiketter og de eksisterende maskinene
fra den ene dagen til den andre, vil være dyrt for disse
foretakene. Byrden som følge av dette vil ikke stå i
forhold til formålet med endringen. Det bør derfor før
1. september 2010 fastsettes en overgangsperiode der
fôrvarer kan merkes i samsvar med forordning (EF)
nr. 767/2009.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Som unntak fra artikkel 33 annet ledd i forordning (EF)
nr. 767/2009 og uten at det berører rådsdirektiv 79/373/EØF(2),
82/471/EØF(3), 93/74/EØF(4) og 96/25/EF(5), kan fôrvarer
som er merket i samsvar med forordning (EF) nr. 767/2009,
omsettes fra og med den dato denne forordning trer i kraft.
Artikkel 2
3) Når det gjelder fôrvarer til kjæledyr, består markedet
av en stor mengde ulike varer med særskilte etiketter.
Det er bare artikkel 15 bokstav f), artikkel 17 nr. 1
bokstav f) og artikkel 19 i forordning (EF) nr. 767/2009
som innebærer endringer av de gjeldende reglene for
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 128 av 27.5.2010, s. 1,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 9/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold),
se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 6.
(1) EUT L 229 av 1.9.2009, s. 1.
Som unntak fra artikkel 33 annet ledd i forordning (EF)
nr. 767/2009 kan fôrvarer som er beregnet på kjæledyr og som
er merket i samsvar med direktiv 79/373/EØF og artikkel 16
i rådsdirektiv 70/524/EØF(6), omsettes til og med 31. august
2011. Deretter kan de forbli på markedet til lagrene er tømt.
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
EFT L 86 av 6.4.1979, s. 30.
EFT L 213 av 21.7.1982, s. 8.
EFT L 237 av 22.9.1993, s. 23.
EFT L 125 av 23.5.1996, s. 35.
EFT L 270 av 14.12.1970, s. 1.
Nr. 58/340
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 3
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 26. mai 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
____________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/341
2015/EØS/58/38
KOMMISJONSDIREKTIV 2009/108/EF
av 17. august 2009
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 97/24/EF om visse deler av og egenskaper ved
motorvogner med to eller tre hjul, for å tilpasse det til den tekniske utvikling(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP —
5)
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
2002/24/EF av 18. mars 2002 om typegodkjenning av
motorvogner med to eller tre hjul, og om oppheving av
rådsdirektiv 92/61/EØF(1), særlig artikkel 17, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/24/EF av
17. juni 1997 om visse deler av og egenskaper
ved motorvogner med to eller tre hjul(2) er ett av
særdirektivene etter den framgangsmåten for EFtypegodkjenning av motorvogner med to eller tre hjul
som ble innført ved direktiv 2002/24/EF.
2) For å kunne ta hensyn til hybridkjøretøyers
særlige egenskaper bør den framgangsmåten for
typegodkjenningsprøving som brukes til å måle
forurensende gasser fra motorvogner med to eller tre hjul,
tilpasses. For dette formål er det hensiktsmessig å anvende
en tilsvarende framgangsmåte som den som er fastsatt i
UN-ECE-reglement nr. 83 om utslipp av forurensende
stoffer, i henhold til kravene til motordrivstoff.
3)
For å sikre at hybridkjøretøyer overholder støygrensene
fastsatt i direktiv 97/24/EF ved alle driftsmåter, er det
også nødvendig å tilpasse den framgangsmåten for
typegodkjenningsprøving som brukes til støymåling
fastsatt i direktiv 97/24/EF.
4)
Direktiv 97/24/EF bør derfor endres.
Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Komiteen for tilpasning til den tekniske utvikling —
Artikkel 1
I direktiv 97/24/EF gjøres følgende endringer:
1. Vedlegg II til kapittel 5 i direktiv 97/24/EF endres i samsvar
med vedlegg I til dette direktiv.
2. Vedlegg III til kapittel 9 i direktiv 97/24/EF endres i
samsvar med vedlegg II til dette direktiv.
3. Vedlegg IV til kapittel 9 i direktiv 97/24/EF endres i
samsvar med vedlegg III til dette direktiv.
Artikkel 2
1. Fra og med 1. mai 2010 skal medlemsstatene ikke nekte
å gi EF-typegodkjenning eller forby registrering, salg eller
ibruktaking av motorvogner med to eller tre hjul som oppfyller
kravene i direktiv 97/24/EF, som endret ved dette direktiv,
med begrunnelse i tiltak for å bekjempe luftforurensning og
støyutslipp.
2. Fra og med 1. mai 2010 skal medlemsstatene nekte å gi
EF-typegodkjenning til en ny type motorvogn med to eller tre
hjul som ikke oppfyller kravene i direktiv 97/24/EF, som endret
ved dette direktiv, med begrunnelse i tiltak for å bekjempe
luftforurensning og støyutslipp.
Artikkel 3
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 213 av 18.8.2009, s. 10,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 10/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 8.
(1) EFT L 124 av 9.5.2002, s. 1.
(2) EFT L 226 av 18.8.1997, s. 1.
1. Medlemsstatene skal innen 30. april 2010 sette i kraft de
lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette
direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten
til disse bestemmelsene.
Nr. 58/342
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 4
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
24.9.2015
Artikkel 5
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 17. august 2009.
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/343
VEDLEGG I
ENDRING AV VEDLEGG II TIL KAPITTEL 5 I DIREKTIV 97/24/EF
I vedlegg II til kapittel 5 i direktiv 97/24/EF gjøres følgende endringer:
1. Nytt nr. 1.10 skal lyde:
«1.10. «elektrisk hybridkjøretøy» en motorsykkel, en trehjuls motorsykkel eller en firehjuls motorsykkel som til
mekanisk framdrift henter energi fra begge de følgende kildene til lagret energi i kjøretøyet:
a) et drivstoff
b) en enhet for lagring av elektrisk energi»
2. Nytt nr. 2.2.1.3 skal lyde:
«2.2.1.3. Når det gjelder elektriske hybridkjøretøyer, får tillegg 3 anvendelse.»
3. Nytt tillegg 3 skal lyde:
«Tillegg 3
Framgangsmåte for utslippsprøving av elektriske hybridmotorsykler, elektriske trehjuls hybridmotorsykler og
elektriske firehjuls hybridmotorsykler
1. VIRKEOMRÅDE
I dette vedlegg fastsettes de særlige bestemmelsene om typegodkjenning av elektriske hybridkjøretøyer.
2.
GRUPPER AV ELEKTRISKE HYBRIDKJØRETØYER
Lading av kjøretøy
Driftsomkopler
Ekstern lading(1):
(OVC)
Uten
Med
Uten ekstern lading(2):
(NOVC)
Uten
Med
(1) også kjent som «eksternt oppladbar»
(2) også kjent som «ikke-eksternt oppladbar»
3. PRØVINGSMETODER TYPE I
Ved type I-prøving skal elektriske hybridmotorsykler eller elektriske trehjuls hybridmotorsykler prøves i
henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a) som angitt i nr. 2.2.1.1.5 i vedlegg II.
For hvert av prøvingsforholdene skal resultatet av utslippsprøvingen overholde grenseverdiene angitt i nr.
2.2.1.1.5 i vedlegg II.
3.1.
Elektriske hybridkjøretøyer med ekstern lading uten driftsomkopler
3.1.1. Det skal gjennomføres to prøvinger under følgende forhold:
Forhold A: prøvingen skal utføres med en fulladet enhet for lagring av elektrisk energi.
Forhold B: prøvingen skal utføres med en enhet for lagring av elektrisk energi på laveste ladetilstand
(høyeste utladingskapasitet).
Profilen for ladetilstand for enheten for lagring av elektrisk energi under forskjellige trinn av type
I-prøvingen, er angitt i undertillegg 3.
3.1.2. Forhold A
3.1.2.1. Metoden skal starte med utlading mens kjøretøyet kjører:
a) med en konstant hastighet på 50 km/t til det elektriske hybridkjøretøyets drivstoffdrevne motor starter,
eller
b) dersom et kjøretøy ikke kan oppnå en konstant hastighet på 50 km/t uten å starte den drivstoffdrevne
motoren, skal hastigheten reduseres til kjøretøyet kan kjøre med en lavere konstant hastighet der den
drivstoffdrevne motoren ikke starter før etter en fastsatt tid/strekning (som skal avtales mellom den
tekniske instansen og produsenten), eller
Nr. 58/344
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
c) etter produsentens anbefalinger.
Den drivstoffdrevne motoren skal stoppes innen 10 sekunder etter at den har startet automatisk.
3.1.2.2. Kondisjonering av kjøretøyet
3.1.2.2.1. Før prøvingen skal kjøretøyet oppbevares i et rom der temperaturen holder seg relativt konstant mellom 293
og 303 K (20 og 30 °C). Denne kondisjoneringen skal utføres i minst seks timer og fortsette til temperaturen
på motoroljen og eventuelt på kjølevæsken ikke avviker med mer enn ± 2 K fra romtemperaturen, og
enheten for lagring av elektrisk energi er fulladet som følge av ladingen nevnt i nr. 3.1.2.2.2.
3.1.2.2.2. Under temperaturstabiliseringen skal enheten for lagring av elektrisk energi lades ved hjelp av vanlig
lading over natten som beskrevet i nr. 4.1.2 i underavsnitt 2.
3.1.2.3. Prøvingsmetode
3.1.2.3.1. Kjøretøyet skal startes på slik måte som er tilgjengelig for føreren ved normal bruk. Første syklus begynner
ved oppstarting av kjøretøyet.
3.1.2.3.2. De prøvingsmetodene som er beskrevet i nr. 3.1.2.3.2.1 eller nr. 3.1.2.3.2.2, kan brukes.
3.1.2.3.2.1. Prøvetaking starter før eller ved oppstartingen av kjøretøyet og slutter som fastsatt i den relevante
prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a) (avslutning av prøvetaking).
3.1.2.3.2.2. Prøvetaking skal starte før eller ved oppstartingen av kjøretøyet og fortsette gjennom en rekke gjentatte
prøvingssykluser. Den skal slutte ved avslutningen av den siste tomgangsperioden dersom enheten for
lagring av elektrisk energi har nådd laveste ladetilstand i henhold til kriteriene definert nedenfor (avslutning
av prøvetaking).
Elektrisitetsbalansen Q [Ah], som måles ved hjelp av metoden angitt i undertillegg 1, brukes til å bestemme
når laveste ladetilstand for enheten for lagring av elektrisk energi er nådd.
Laveste ladetilstand for enheten for lagring av elektrisk energi anses å være nådd i prøvingssyklus N
dersom elektrisitetsbalansen under prøvingssyklus N + 1 ikke er mer enn en utlading på 3 %, uttrykt som
en prosentdel av den nominelle energilagringskapasiteten (i Ah) i dens høyeste ladetilstand.
På anmodning fra produsenten kan det gjennomføres ytterligere prøvingssykluser, og resultatene av disse
kan tas med i beregningene i nr. 3.1.2.3.5 og 3.1.2.3.6 forutsatt at elektrisitetsbalansen for hver ytterligere
prøvingssyklus viser mindre utlading av enheten for lagring av elektrisk energi enn den forrige syklusen.
Mellom hver syklus tillates det en periode med temperaturstabilisering på inntil ti minutter.
3.1.2.3.3. Kjøretøyet skal kjøres i henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a).
3.1.2.3.4. Avgassene skal analyseres i henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a).
3.1.2.3.5. Resultatene fra den blandede syklusen for forhold A skal registreres i m1. Når det gjelder prøving i henhold
til nr. 3.1.2.3.2.1, er m1 ganske enkelt resultatene i gram fra kjøring av en enkelt syklus. Når det gjelder
prøving i henhold til nr. 3.1.2.3.2.2, er m1 summen i gram av resultatene fra kjøring av N sykluser.
m1 =
3.1.2.3.6. N
Σ
1
mi
Gjennomsnittlig masseutslipp i g/km av hvert forurensende stoff for forhold A skal beregnes (M1) slik:
M1 = m1/Dtest1
der Dtest1 er de samlede faktisk kjørte strekningene ved prøvingen utført under forhold A.
3.1.3. Forhold B
3.1.3.1. Kondisjonering av kjøretøyet
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.1.3.1.1. Kjøretøyets enhet for lagring av elektrisk energi skal utlades i samsvar med nr. 3.1.2.1.
3.1.3.1.2. Før prøvingen skal kjøretøyet oppbevares i et rom der temperaturen holder seg relativt konstant mellom 293
og 303 K (20 og 30 °C). Denne kondisjoneringen skal utføres i minst seks timer og fortsette til temperaturen
på motoroljen og eventuelt på kjølevæsken ikke avviker med mer enn ± 2 K fra romtemperaturen.
3.1.3.2. Prøvingsmetode
3.1.3.2.1. Kjøretøyet skal startes på slik måte som er tilgjengelig for føreren ved normal bruk. Første syklus begynner
ved oppstarting av kjøretøyet.
3.1.3.2.2. Prøvetaking skal starte før eller ved oppstartingen av kjøretøyet og slutte som fastsatt i den relevante
prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a) (avslutning av prøvetaking).
3.1.3.2.3. Kjøretøyet skal kjøres i henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a).
3.1.3.2.4. Avgassene skal analyseres i henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a).
3.1.3.2.5. Resultatene fra den blandede syklusen for forhold B skal registreres i m2.
3.1.3.2.6. Gjennomsnittlig utslipp i g/km av hvert forurensende stoff for forhold A skal beregnes (M2) slik:
M2 = m2/Dtest2
der Dtest2 er de samlede faktisk kjørte strekningene ved prøvingen utført under forhold B.
3.1.4. Prøvingsresultater
3.1.4.1. Når det gjelder prøving i henhold til nr. 3.1.2.3.2.1, skal de veide verdiene beregnes som følger:
M = (De · M1 + Dav · M2)/(De + Dav)
der:
M
= masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer
M1 = gjennomsnittlig masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer med en fulladet enhet for
lagring av elektrisk energi
M2 = gjennomsnittlig masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer med en enhet for lagring
av elektrisk energi på laveste ladetilstand (høyeste utladingskapasitet)
De = kjøretøyets elektriske rekkevidde i henhold til metoden beskrevet i undertillegg 2
Dav = kjøretøyets antatte gjennomsnittlige strekning ved bruk under forhold B i tidsrommet mellom to
ladinger av energilagringsenheten:
3.1.4.2. –
4 km for motorsykler i gruppe 1 (slagvolum < 150 cc),
–
6 km for motorsykler i gruppe 2 (slagvolum ≥ 150 cc, Vmax < 130 km/t),
–
10 km for motorsykler i gruppe 3 (slagvolum ≥ 150 cc, Vmax < 130 km/t),
Når det gjelder prøving i henhold til nr. 3.1.2.3.2.2, skal de veide verdiene beregnes som følger:
M = (Dovc · M1 + Dav · M2)/(Dovc + Dav)
der:
M
= masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer
Nr. 58/345
Nr. 58/346
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
M1 = gjennomsnittlig masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer med en fulladet enhet
for lagring av elektrisk energi
M2 = gjennomsnittlig masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer med en enhet for
lagring av elektrisk energi på laveste ladetilstand (høyeste utladingskapasitet)
Dovc = kjøretøyets rekkevidde med ekstern lading (OVC) i henhold til metoden beskrevet i undertillegg
2
Dav = kjøretøyets antatte gjennomsnittlige strekning ved bruk under forhold B i tidsrommet mellom to
ladinger av energilagringsenheten:
–
4 km for motorsykler i gruppe 1 (slagvolum < 150 cc),
–
6 km for motorsykler i gruppe 2 (slagvolum ≥ 150 cc, Vmax < 130 km/t),
–
10 km for motorsykler i gruppe 3 (slagvolum ≥ 150 cc, Vmax < 130 km/t),
3.2.
Elektriske hybridkjøretøyer med ekstern lading med driftsomkopler
3.2.1. Det skal gjennomføres to prøvinger under følgende forhold:
3.2.1.1. Forhold A: prøvingen skal utføres med en fulladet enhet for lagring av elektrisk energi.
3.2.1.2. Forhold B: prøvingen skal utføres med en enhet for lagring av elektrisk energi på laveste ladetilstand
(høyeste utladingskapasitet).
3.2.1.3. Driftsomkopleren skal stilles inn i samsvar med tabellen nedenfor:
Tilgjengelige driftsmåter
–Bare
elektrisk
–Hybrid(1)
–Bare
drivstoff
–Hybrid(1)
–Bare
elektrisk
–Bare
drivstoff
–Hybrid(1)
–Hybriddriftsmåte n
…
–Hybriddriftsmåte
m
Innstilling av driftsomkopleren i Hybrid(1)
forhold A (høyeste ladetilstand)
Hybrid(1)
Hybrid(1)
Mest elektrisk
hybriddrift(2)
Innstilling av driftsomkopleren Hybrid(1)
i forhold B (laveste ladetilstand)
Drivstoff
Drivstoff
Mest drivstoff­
forbrukende
hybriddrift(3)
(1) Dersom det er mer enn én «hybriddriftsmåte», skal metoden i ytterste høyre kolonne brukes.
(2) Mest elektrisk hybriddrift: Den hybriddriftsmåten som kan dokumenteres å ha det høyeste elektrisitetsforbruket av
alle hybriddriftsmåter som kan velges ved prøving i samsvar med forhold A, og dette skal fastsettes på grunnlag av
opplysninger fra produsenten og etter avtale med den tekniske instansen.
(3) Mest drivstofforbrukende hybriddrift: Den hybriddriftsmåten som kan dokumenteres å ha det høyeste drivstofforbruket
av alle hybriddriftsmåter som kan velges ved prøving i samsvar med forhold B, og dette skal fastsettes på grunnlag av
opplysninger fra produsenten og etter avtale med den tekniske instansen.
3.2.2. Forhold A
3.2.2.1. Dersom kjøretøyets rekkevidde med bare elektrisk drift er større enn én fullstendig syklus, kan type
1-prøvingen på anmodning fra produsenten utføres med bare elektrisk drift, etter avtale med den tekniske
instansen. I så fall er verdien for m1 i nr. 3.2.2.4.5 lik 0.
3.2.2.2. Metoden skal starte med utlading av kjøretøyets enhet for lagring av elektrisk energi.
3.2.2.2.1. Dersom kjøretøyet er utstyrt for bare elektrisk drift, skal utladingen av enheten for lagring av elektrisk
energi oppnås ved å kjøre kjøretøyet med omkopleren i stilling for bare elektrisk drift (på testbanen, på et
rulledynamometer osv.) ved en konstant hastighet som tilsvarer 70 % ± 5 % av høyeste hastighet angitt av
produsenten. Stansing av utladingen skjer i en av følgende situasjoner:
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
a) dersom kjøretøyet ikke kan kjøre i 65 % av høyeste hastighet,
b) dersom instrumentene om bord på kjøretøyet angir at kjøretøyet skal stanses,
c) etter å ha tilbakelagt en strekning på 100 kilometer.
3.2.2.2.2. Dersom kjøretøyet ikke er utstyrt for bare elektrisk drift, skal utladingen av enheten for lagring av elektrisk
energi oppnås ved å kjøre kjøretøyet:
a) med en konstant hastighet på 50 km/t eller kjøretøyets høyeste hastighet med bare elektrisk drift, til
det elektriske hybridkjøretøyets drivstoffdrevne motor starter, eller
b) dersom et kjøretøy ikke kan oppnå en konstant hastighet på 50 km/t uten å starte den drivstoffdrevne
motoren, skal hastigheten reduseres til kjøretøyet kan kjøre med en lavere konstant hastighet der den
drivstoffdrevne motoren ikke starter før etter en fastsatt tid/strekning (som skal avtales mellom den
tekniske instansen og produsenten), eller
c) etter produsentens anbefalinger.
Den drivstoffdrevne motoren skal stoppes innen 10 sekunder etter at den har startet automatisk.
3.2.2.3. Kondisjonering av kjøretøyet
3.2.2.3.1. Før prøvingen skal kjøretøyet oppbevares i et rom der temperaturen holder seg relativt konstant mellom 293
og 303 K (20 og 30 °C). Denne kondisjoneringen skal utføres i minst seks timer og fortsette til temperaturen
på motoroljen og eventuelt på kjølevæsken ikke avviker med mer enn ± 2 K fra romtemperaturen, og
enheten for lagring av elektrisk energi er fulladet som følge av ladingen foreskrevet i nr. 3.2.2.3.2.
3.2.2.3.2. Under temperaturstabiliseringen skal enheten for lagring av elektrisk energi lades ved hjelp av vanlig
lading over natten som definert i nr. 4.1.2 i underavsnitt 2.
3.2.2.4. Prøvingsmetode
3.2.2.4.1. Kjøretøyet skal startes på slik måte som er tilgjengelig for føreren ved normal bruk. Første syklus begynner
ved oppstarting av kjøretøyet.
3.2.2.4.2. De prøvingsmetodene som er beskrevet i nr. 3.2.2.4.2.1 eller nr. 3.2.2.4.2.2, kan brukes.
3.2.2.4.2.1. Prøvetaking skal starte før eller ved oppstartingen av kjøretøyet og slutte som fastsatt i den relevante
prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a (avslutning av prøvetaking)).
3.2.2.4.2.2. Prøvetaking skal starte før eller ved oppstartingen av kjøretøyet og fortsette gjennom en rekke gjentatte
prøvingssykluser. Den skal slutte ved avslutningen av den siste tomgangsperioden dersom enheten for
lagring av elektrisk energi har nådd laveste ladetilstand i henhold til kriteriene definert nedenfor (avslutning
av prøvetaking).
Elektrisitetsbalansen Q [Ah], som måles ved hjelp av framgangsmåten angitt i undertillegg 1 til dette
tillegg, brukes til å bestemme når laveste ladetilstand for enheten for lagring av elektrisk energi er nådd.
Laveste ladetilstand for enheten for lagring av elektrisk energi anses å være nådd i prøvingssyklus N
dersom elektrisitetsbalansen under prøvingssyklus N + 1 ikke er mer enn en utlading på 3 %, uttrykt som
en prosentdel av den nominelle kapasiteten til enheten for lagring av elektrisk energi (i Ah) i dens høyeste
ladetilstand.
På anmodning fra produsenten kan det gjennomføres ytterligere prøvingssykluser, og resultatene av disse
kan tas med i beregningene i nr. 3.2.2.4.5 og 3.2.2.4.6 forutsatt at elektrisitetsbalansen for hver ytterligere
prøvingssyklus viser mindre utlading av enheten for lagring av elektrisk energi enn den forrige syklusen.
Mellom hver syklus tillates det en periode med temperaturstabilisering på inntil ti minutter.
Nr. 58/347
Nr. 58/348
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.2.2.4.3. Kjøretøyet skal kjøres i henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a).
3.2.2.4.4. Avgassene skal analyseres i henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a).
3.2.2.4.5. Resultatene fra den blandede syklusen for forhold A skal registreres i m1. Når det gjelder prøving i henhold
til nr. 3.2.2.4.2.1, er m1 ganske enkelt resultatene i gram fra kjøring av en enkelt syklus. Når det gjelder
prøving i henhold til nr. 3.1.2.3.2.2, er m1 summen i gram av resultatene fra kjøring av N sykluser.
m1 =
3.2.2.4.6. N
Σ
1
mi
Gjennomsnittlig masseutslipp i g/km av hvert forurensende stoff for forhold A skal beregnes (M1) slik:
M1 = m1/Dtest1
der Dtest1 er de samlede faktisk kjørte strekningene ved prøvingen utført under forhold A.
3.2.3. Forhold B
3.2.3.1. Dersom kjøretøyet kan arbeide med forskjellige hybriddriftsmåter (for eksempel: sport, økonomisk,
bykjøring, landeveiskjøring osv.), skal omkopleren stilles inn slik at kjøretøyet kjøres med den hybriddriften
som er mest drivstofforbrukende (se nr. 3.2.1.3 over, merknad 3).
3.2.3.2. Kondisjonering av kjøretøyet
3.2.3.2.1. Kjøretøyets enhet for lagring av elektrisk energi skal utlades i samsvar med nr. 3.2.2.2.
3.2.3.2.2. Før prøvingen skal kjøretøyet oppbevares i et rom der temperaturen holder seg relativt konstant mellom 293
og 303 K (20 og 30 °C). Denne kondisjoneringen skal utføres i minst seks timer og fortsette til temperaturen
på motoroljen og eventuelt på kjølevæsken ikke avviker med mer enn ± 2 K fra romtemperaturen.
3.2.3.3. Prøvingsmetode
3.2.3.3.1. Kjøretøyet skal startes på slik måte som er tilgjengelig for føreren ved normal bruk. Første syklus begynner
ved oppstarting av kjøretøyet.
3.2.3.3.2. Prøvetaking skal starte før eller ved oppstartingen av kjøretøyet og slutte som fastsatt i den relevante
prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a) (avslutning av prøvetaking).
3.2.3.3.3. Kjøretøyet skal kjøres i henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a).
3.2.3.3.4. Avgassene skal analyseres i henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a).
3.2.3.3.5. Resultatene fra den blandede syklusen for forhold B skal registreres i m2.
3.2.3.3.6. Gjennomsnittlig utslipp i g/km av hvert forurensende stoff for forhold B skal beregnes (M2) slik:
M2 = m2/Dtest2
der Dtest2 er de samlede faktisk kjørte strekningene ved prøvingen utført under forhold B.
3.2.4. Prøvingsresultater
3.2.4.1. Når det gjelder prøving i henhold til nr. 3.2.2.4.2.1, skal de veide verdiene beregnes som følger:
M = (De · M1 + Dav · M2)/(De + Dav)
der:
M
= masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer
M1 = gjennomsnittlig masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer med en fulladet enhet for
lagring av elektrisk energi
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
M2 = gjennomsnittlig masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer med en enhet for lagring
av elektrisk energi på laveste ladetilstand (høyeste utladingskapasitet)
De = kjøretøyets elektriske rekkevidde i henhold til metoden beskrevet i undertillegg 2
Dav = kjøretøyets antatte gjennomsnittlige strekning ved bruk under forhold B i tidsrommet mellom to
ladinger av enheten for lagring av elektrisk energi:
3.2.4.2. –
4 km for motorsykler i gruppe 1 (slagvolum < 150 cc),
–
6 km for motorsykler i gruppe 2 (slagvolum ≥ 150 cc, Vmax < 130 km/t),
–
10 km for motorsykler i gruppe 3 (slagvolum ≥ 150 cc, Vmax < 130 km/t).
Når det gjelder prøving i henhold til nr. 3.2.2.4.2.2, skal de veide verdiene beregnes som følger:
M = (Dovc · M1 + Dav · M2)/(Dovc + Dav)
der
M
= masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer
M1 = gjennomsnittlig masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer med en fulladet enhet for
lagring av elektrisk energi beregnet i nr. 3.1.2.3.6
M2 = gjennomsnittlig masseutslipp av forurensende stoff i gram per kilometer med en enhet for lagring
av elektrisk energi på laveste ladetilstand (høyeste utladingskapasitet) beregnet i nr. 3.2.3.3.6
Dovc = kjøretøyets rekkevidde med ekstern lading (OVC) i henhold til metoden beskrevet i undertillegg
2
Dav = kjøretøyets antatte gjennomsnittlige strekning ved bruk under forhold B i tidsrommet mellom to
ladinger av enheten for lagring av elektrisk energi:
–
4 km for motorsykler i gruppe 1 (slagvolum < 150 cc),
–
6 km for motorsykler i gruppe 2 (slagvolum ≥ 150 cc, Vmax < 130 km/t),
–
10 km for motorsykler i gruppe 3 (slagvolum ≥ 150 cc, Vmax < 130 km/t).
3.3.
Elektriske hybridkjøretøyer uten ekstern lading uten driftsomkopler
3.3.1. Elektriske hybridkjøretøyer uten ekstern lading uten driftsomkopler skal i hybriddrift prøves i henhold til
vedlegg I til kapittel 5.
3.3.2. Kjøretøyet skal kjøres i henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a).
3.4.
Elektriske hybridkjøretøyer uten ekstern lading med driftsomkopler
3.4.1. Elektriske hybridkjøretøyer uten ekstern lading med driftsomkopler skal i hybriddrift prøves i henhold til
vedlegg I til kapittel 5. Dersom flere driftsmåter er mulig, skal prøvingen utføres i den driftsmåten som
automatisk stilles inn når tenningsnøkkelen aktiveres (normal driftsmåte). På grunnlag av opplysninger fra
produsenten skal den tekniske instansen sikre at grenseverdiene overholdes ved alle hybriddriftsmåter.
3.4.2. Kjøretøyet skal kjøres i henhold til den relevante prøvingsmetoden (tillegg 1 eller tillegg 1a).
4. PRØVINGSMETODER TYPE II
4.1. Kjøretøyet skal prøves i henhold til den prøvingsmetoden som er beskrevet i tillegg 2.
Undertillegg 1
Metode for måling av batteriets elektrisitetsbalanse i elektriske hybridkjøretøyer med og uten ekstern lading
1. Formål
1.1. Formålet med dette undertillegget er å beskrive metoden og instrumentene som skal brukes til å måle
elektrisitetsbalansen til elektriske hybridkjøretøyer med og uten ekstern lading.
Nr. 58/349
Nr. 58/350
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
2. Måleutstyr og måleinstrumenter
2.1. Under prøvingene beskrevet i nr. 3.1-3.4, skal batteristrømmen måles ved hjelp av en strømomformer av
klemtype eller lukket type. Strømomformeren (dvs. strømføleren uten datainnsamlingsutstyr) skal minst
ha en nøyaktighet på 0,5 % av målt verdi eller 0,1 % av skalaens høyeste verdi.
Diagnoseverktøy fra originalutstyrsprodusenten skal ikke brukes ved denne prøvingen.
2.1.1.
Strømomformeren skal monteres på en av ledningene som er direkte koplet til batteriet. For enkelt å kunne
måle batteristrømmen ved hjelp av eksternt måleutstyr skal produsentene om mulig integrere egnede, sikre
og tilgjengelige koplingspunkter i kjøretøyet. Dersom det ikke er mulig, er produsenten pliktig til å bistå
den tekniske instansen ved å levere hjelpemidler for å kople en strømomformer til ledningene som er
koplet til batteriet, på den måten som er beskrevet ovenfor.
2.1.2.
Spenningen fra strømomformeren skal tas prøve av med en prøvetakingsfrekvens på minst 5 Hz. Den målte
strømmen skal integreres over tid og gi den målte verdien Q, uttrykt i amperetimer (Ah).
2.1.3.
Temperaturen på det stedet der føleren er plassert, skal måles og tas prøve av med samme
prøvetakingsfrekvens som strømmen, slik at denne verdien kan brukes til mulig kompensasjon for avdrift
i strømomformere og, dersom relevant, spenningsomformeren som brukes til å omdanne spenningen fra
strømomformeren.
2.2. En liste over instrumentene (produsent, modellnummer, serienummer) som produsenten bruker for å
bestemme når laveste ladestatus for batteriet er nådd under prøvingsmetoden definert i nr. 3.1 og 3.2, og
datoene da instrumentene sist ble kalibrert (i forekommende tilfelle) skal meldes til den tekniske instansen.
3. Målemetode
3.1. Måling av batteristrømmen skal starte samtidig med at prøvingen starter, og skal avsluttes umiddelbart
etter at kjøretøyet har kjørt hele kjøresyklusen.
Undertillegg 2
Metode for måling av elektrisk rekkevidde for kjøretøyer som drives med et elektrisk hybridframdriftssystem
og rekkevidde med ekstern lading for kjøretøyer som drives med et elektrisk hybridframdriftssystem
1. MÅLING AV ELEKTRISK REKKEVIDDE
Prøvingsmetoden beskrevet i dette undertillegget, gjør det mulig å måle den elektriske rekkevidden, uttrykt
i km, for kjøretøyer som drives med et elektrisk hybridframdriftssystem med ekstern lading.
2. PARAMETRER, MÅLENHETER OG NØYAKTIGHET VED MÅLINGER
Parametrer, målenheter og nøyaktighet ved målinger skal være som følger:
Parameter
Enhet
Nøyaktig­het
Oppløsning
Tid
s
+/– 0,1 s
0,1 s
Strekning
m
+/– 0,1 %
1m
Temperatur
°C
+/– 1 °C
1 °C
Hastighet
km/t
+/– 1 %
0,2 km/t
Masse
kg
+/– 0,5 %
1 kg
Elektrisitetsbalanse
Ah
+/– 0,5 %
0,3 %
3. PRØVINGSFORHOLD
3.1. Kjøretøyets tilstand
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.1.1. Kjøretøyets dekk skal være fylt til det trykket som kjøretøyprodusenten har angitt, når dekkene har samme
temperatur som omgivelsene.
3.1.2. Viskositeten til oljene for de mekanisk bevegelige delene skal være i samsvar med kjøretøyprodusentens
spesifikasjoner.
3.1.3. Lys-, lyssignal- og hjelpeinnretninger skal være slått av, unntatt de som kreves til prøving og normal bruk
av kjøretøyet i dagslys.
3.1.4. Alle energilagringssystemer som brukes til annet enn framdrift, skal lades opp til høyeste nivå angitt av
produsenten.
3.1.5. Dersom batteriene brukes ved en temperatur som er høyere enn omgivelsestemperaturen, skal operatøren
følge den metoden som kjøretøyprodusenten anbefaler for å holde batteriets temperatur innenfor normalt
driftsområde.
Produsentens representant skal kunne bekrefte at batteriets varmereguleringssystem verken er deaktivert
eller redusert.
3.1.6. Kjøretøyet skal ha kjørt minst 300 km i løpet av de sju siste dagene før prøvingen, med de batteriene som
er installert i prøvingskjøretøyet.
3.2. Klimatiske forhold
Når det gjelder prøving som skal foretas utendørs, skal omgivelsestemperaturen være mellom 5 og 32 °C.
Prøving innendørs skal foretas ved en temperatur på mellom 20 og 30 °C.
4. DRIFTSMÅTER
Prøvingsmetoden omfatter følgende trinn:
a) første lading av batteriet,
b) gjennomføring av syklusen og måling av den elektriske rekkevidden.
Dersom det er nødvendig å flytte kjøretøyet mellom de forskjellige trinnene, skal det skyves til neste
prøvingsområde (uten regenerativ gjenopplading).
4.1. Første lading av batteriet
Lading av batteriet består av følgende framgangsmåter:
Merk: «Første lading av batteriet» gjelder den aller første ladingen av batteriet når kjøretøyet mottas.
Når det gjelder flere kombinerte prøvinger eller målinger, utført i rekkefølge, skal den første ladingen som
utføres, være en «første lading av batteriet», og den neste kan gjøres etter framgangsmåten for «normal
lading over natten» (beskrevet i nr. 4.1.2.1).
4.1.1. Utlading av batteriet
4.1.1.1. For elektriske hybridkjøretøyer med ekstern lading uten driftsomkopler skal produsenten levere
hjelpemidler for å utføre målingene når kjøretøyet kjører med bare elektrisk drift. Metoden skal starte med
utlading av kjøretøyets enhet for lagring av elektrisk energi under kjøring:
a) med en konstant hastighet på 50 km/t til det elektriske hybridkjøretøyets drivstoffdrevne motor starter,
b) eller, dersom et kjøretøy ikke kan oppnå en konstant hastighet på 50 km/t uten at den drivstoffdrevne
motoren starter, skal hastigheten reduseres til kjøretøyet kan kjøre med en lavere konstant hastighet
der den drivstoffdrevne motoren ikke starter før etter en fastsatt tid/strekning (som skal avtales mellom
den tekniske instansen og produsenten),
c) eller etter produsentens anbefalinger.
Den drivstoffdrevne motoren skal stoppes innen 10 sekunder etter at den har startet automatisk.
Nr. 58/351
Nr. 58/352
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4.1.1.2. For elektriske hybridkjøretøyer med ekstern lading med driftsomkopler
4.1.1.2.1. Dersom kjøretøyet er utstyrt for bare elektrisk drift, skal metoden starte med utlading av enheten for
lagring av elektrisk energi under kjøring med omkopleren i stilling for bare elektrisk drift ved en konstant
hastighet på 70 % ± 5 % av kjøretøyets høyeste hastighet i løpet av 30 minutter. Stansing av utladingen
skjer i en av følgende situasjoner:
a) dersom kjøretøyet ikke kan kjøre i 65 % av høyeste hastighet i løpet av 30 minutter, eller
b) dersom instrumentene om bord på kjøretøyet angir til føreren at kjøretøyet skal stanses, eller
c) etter å ha tilbakelagt en strekning på 100 km.
4.1.1.2.2. Dersom kjøretøyet ikke er utstyrt for bare elektrisk drift, skal produsenten levere hjelpemidler for å utføre
målingene når kjøretøyet kjører med bare elektrisk drift. Utladingen av enheten for lagring av elektrisk
energi skal oppnås ved å kjøre kjøretøyet:
a) med en konstant hastighet på 50 km/t til det elektriske hybridkjøretøyets drivstoffdrevne motor starter,
eller
b) dersom et kjøretøy ikke kan oppnå en konstant hastighet på 50 km/t uten at den drivstoffdrevne
motoren starter, skal hastigheten reduseres til kjøretøyet kan kjøre med en lavere konstant hastighet
der den drivstoffdrevne motoren ikke starter før etter en fastsatt tid/strekning (som skal avtales mellom
den tekniske instansen og produsenten), eller
c) etter produsentens anbefalinger.
Den drivstoffdrevne motoren skal stoppes innen 10 sekunder etter at den har startet automatisk.
4.1.2. Gjennomføring av normal lading over natten
Når det gjelder et elektrisk hybridkjøretøy med ekstern lading, skal enheten for lagring av elektrisk energi
lades som følger:
4.1.2.1. Framgangsmåte for normal lading over natten
Ladingen utføres:
a) med en lader om bord på kjøretøyet dersom en slik er montert, eller
b) med en ekstern lader anbefalt av produsenten, med bruk av det lademønsteret som er foreskrevet for
normal lading,
c) i en omgivelsestemperatur på mellom 20 og 30 °C.
Denne framgangsmåten utelukker alle former for spesiallading som kan igangsettes automatisk eller
manuelt, for eksempel utjevningslading eller vedlikeholdslading. Produsenten skal forsikre at det ikke har
forekommet noen spesiallading under prøvingen.
4.1.2.2. Kriterier for avslutning av lading
Kriteriene for avslutning av lading tilsvarer en ladetid på tolv timer, bortsett fra når standardinstrumentene
klart angir til føreren at enheten for lagring av elektrisk energi ennå ikke er fulladet.
I dette tilfellet er høyeste ladetid = 3 · angitt batterikapasitet (Wh)/nettspenningsforsyning (W)
4.2. Gjennomføring av syklusen og måling av rekkevidden
4.2.1. Bestemmelse av den elektriske rekkevidden til et elektrisk hybridkjøretøy
4.2.1.1. Den gjeldende prøvingssekvensen definert i nr. 2 i vedlegg II til kapittel 5 og tilhørende bestemmelser om
girskift, gjelder for et rulledynamometer som er justert som beskrevet i tillegg 1 til vedlegg II til kapittel 5,
til avslutningen av prøvingskriteriet er nådd.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4.2.1.2. Ved en hastighet på over 50 km/t eller høyeste hastighet med bare elektrisk drift som angitt av produsenten,
når kjøretøyet ikke når den påkrevde akselerasjonen eller hastigheten i prøvingssyklusen, skal gasshåndtaket
holdes helt nede til referansekurven på nytt er nådd.
4.2.1.3. For å kunne måle den elektriske rekkevidden er avslutningen av prøvingskriteriene nådd når kjøretøyet
ikke kan oppfylle målkurven opp til 50 km/t eller høyeste hastighet med bare elektrisk drift som angitt av
produsenten, eller når instrumentene om bord på kjøretøyet angir til føreren at kjøretøyet skal stanses, eller
når enheten for lagring av elektrisk energi har nådd laveste ladenivå. Kjøretøyets hastighet skal deretter
senkes til 5 km/t ved at gasshåndtaket slippes uten at bremsen røres, og deretter stoppes ved bremsing.
4.2.1.4.
For å ta hensyn til menneskelige behov tillates det inntil tre avbrudd på høyst 15 minutter til sammen
mellom prøvingssekvensene.
4.2.1.5. Ved avslutningen utgjør målet De for den strekningen i km som er tilbakelagt med bare den elektriske
motoren, den elektriske rekkevidden til det elektriske hybridkjøretøyet. Det skal avrundes til nærmeste
hele tall.
Dersom kjøretøyet under prøvingen kjøres både med elektrisk drift og hybriddrift, vil periodene med bare
elektrisk drift bestemmes ved å måle strømmen til innsprøytingsdysene eller tenningen.
4.2.2. Bestemmelse av rekkevidden til et elektrisk hybridkjøretøy med ekstern lading
4.2.2.1. Den gjeldende prøvingssekvensen definert i nr. 2 i vedlegg II til kapittel 5 og tilhørende bestemmelser om
girskift, gjelder for et rulledynamometer som er justert som beskrevet i tillegg 1 eller tillegg 1a til vedlegg
II til kapittel 5, til avslutningen av prøvingskriteriet er nådd.
4.2.2.2. For å kunne måle rekkevidden med ekstern lading, er avslutningen av prøvingskriteriene nådd når batteriet
har nådd laveste ladetilstand i henhold til kriteriene definert i undertillegg 1. Kjøring fortsetter til siste
tomgangsperiode er nådd.
4.2.2.3. For å ta hensyn til menneskelige behov tillates det inntil tre avbrudd på høyst 15 minutter til sammen
mellom prøvingssekvensene.
4.2.2.4. Ved avslutningen utgjør den samlede kjørte strekningen i km, avrundet til nærmeste hele tall, rekkevidden
med ekstern lading (Dovc) for det elektriske hybridkjøretøyet.
Undertillegg 3
Profil for ladetilstand for enhet for lagring av elektrisk energi ved type I-prøving av elektriske hybridkjøretøyer
med ekstern lading
Forhold A for type I-prøving
Forhold A:
1. første ladetilstand for enhet for lagring av elektrisk energi
2. utlading i samsvar med nr. 3.1.2.1 og 3.2.2.2 i tillegg 3
3. lading under temperaturstabiliseringen i samsvar med nr. 3.1.2.2.2 og 3.2.2.3.2 i tillegg 3
4. prøving i samsvar med nr. 3.1.3.2 og 3.2.2.4 i tillegg 3
Nr. 58/353
Nr. 58/354
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Forhold B for type I-prøving
Forhold B:
1. første ladetilstand
2. utlading i samsvar med nr. 3.1.3.1.1 og 3.2.3.2.1 i tillegg 3
3. temperaturstabilisering i samsvar med nr. 3.1.3.1.2 og 3.2.3.2.2 i tillegg 3
4. prøving i samsvar med nr. 3.1.3.2 og 3.2.3.3 i tillegg 3
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG II
ENDRING AV VEDLEGG III TIL KAPITTEL 9 I DIREKTIV 97/24/EF
I vedlegg III til kapittel 9 i direktiv 97/24/EF gjøres følgende endringer:
1. Nytt nr. 1.5 skal lyde:
«1.5. «elektrisk hybridkjøretøy» et kjøretøy som til mekanisk framdrift henter energi fra begge de følgende
kildene til lagret energi i kjøretøyet:
a) et drivstoff,
b) en enhet for lagring av elektrisk energi (f.eks. batteri, kondensator, svinghjul/generator osv.) ....»
2. Nytt nr. 2.1.4.4 skal lyde:
«2.1.4.4. Når det gjelder hybridkjøretøyer, skal prøvingene foretas to ganger:
a) forhold A: Batteriene skal ha høyeste ladetilstand, og dersom det er mer enn én «hybriddriftsmåte»,
skal den med mest elektrisk hybriddrift velges til prøvingen,
b) forhold B: Batteriene skal ha laveste ladetilstand, og dersom det er mer enn én «hybriddriftsmåte»,
skal den med mest drivstofforbrukende drift velges til prøvingen.»
3. Nytt nr. 2.1.5.5 skal lyde:
«2.1.5.5. Dersom gjennomsnittet av fire resultater under forhold A og gjennomsnittet av fire resultater under
forhold B ikke overstiger høyeste tillatte nivå for den gruppen som kjøretøyet som prøves, tilhører, skal
grenseverdiene fastsatt i nr. 2.1.1, anses å være oppfylt.
Den høyeste gjennomsnittsverdien skal registreres som prøvingsresultat.»
__________
Nr. 58/355
Nr. 58/356
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG III
ENDRING AV VEDLEGG IV TIL KAPITTEL 9 I DIREKTIV 97/24/EF
I vedlegg IV til kapittel 9 i direktiv 97/24/EF gjøres følgende endringer:
1. Nytt nr. 1.5 skal lyde:
«1.5. «elektrisk hybridkjøretøy» et kjøretøy som til mekanisk framdrift henter energi fra begge de følgende
kildene til lagret energi i kjøretøyet:
a) et drivstoff,
b) en enhet for lagring av elektrisk energi (f.eks. batteri, kondensator, svinghjul/generator osv.) ....»
2. Nytt nr. 2.2.4.5 skal lyde:
«2.2.4.5. Når det gjelder hybridkjøretøyer, skal prøvingene foretas to ganger:
a) forhold A: Batteriene skal ha høyeste ladetilstand, og dersom det er mer enn én «hybriddriftsmåte»,
skal den med mest elektrisk hybriddrift velges til prøvingen,
b) forhold B: Batteriene skal ha laveste ladetilstand, og dersom det er mer enn én «hybriddriftsmåte»,
skal den med mest drivstofforbrukende drift velges til prøvingen.»
3. Nytt nr. 2.2.5.5 skal lyde:
«2.2.5.5. Dersom gjennomsnittet av fire resultater under forhold A og gjennomsnittet av fire resultater under
forhold B ikke overstiger høyeste tillatte nivå for den gruppen som kjøretøyet som prøves, tilhører, skal
grenseverdiene fastsatt i nr. 2.2.1, anses å være oppfylt.
Den høyeste gjennomsnittsverdien skal registreres som prøvingsresultat.»
_____________________________________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/142/EF
Nr. 58/357
2015/EØS/58/39
av 30. november 2009
om gassapparater
(kodifisert utgave)(*)
EUROPAPARLAMENTET OG
EUROPEISKE UNION HAR —
RÅDET
FOR
DEN
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap, særlig artikkel 95,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske
og sosiale komité(1),
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2) og
ut fra følgende betraktninger:
1) Rådsdirektiv 90/396/EØF av 29. juni 1990 om
tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om
gassapparater(3) er blitt betydelig endret(4). Av
klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør nevnte
direktiv kodifiseres.
2) Medlemsstatene er på sitt territorium ansvarlige for å
sikre helse og sikkerhet for personer, eventuelt også for
husdyr og eiendom, når det gjelder de farer som oppstår
ved bruk av gassapparater.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 330 av 16.12.2009, s. 10,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 11/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 9.
1
( ) EUT C 151 av 17.6.2008, s. 12.
(2) Europaparlaments- og rådsuttalelse av 20. oktober 2009 (ennå ikke
offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 26. november 2009.
(3) EFT L 196 av 26.7.1990, s. 15.
(4) Se vedlegg VI del A.
3) I visse medlemsstater er det fastsatt ufravikelige
bestemmelser som særlig definerer det sikkerhetsnivå
som kreves for gassapparater, ved at utforming, driftsdata
og kontrollordninger spesifiseres nærmere. Disse
ufravikelige bestemmelsene fører ikke nødvendigvis til
at sikkerhetsnivåene varierer fra en medlemsstat til en
annen, men de er ulike nok til at de er til hinder for handel
innenfor Fellesskapet.
4) Medlemsstatene anvender ulike vilkår når det gjelder
gasstyper og tilførselstrykk. Disse vilkårene er ikke
harmonisert, ettersom situasjonen for energiforsyning og
energidistribusjon er spesiell for hver medlemsstat.
5) Fellesskapsretten fastsetter, som unntak fra en av
grunnreglene i Fellesskapet, nemlig fritt varebytte,
at hindringer for varebytte i Fellesskapet som følge
av ulikheter i nasjonal lovgivning om markedsføring
av produkter, må godtas i den utstrekning disse
hindringene kan anerkjennes som nødvendige for å
oppfylle ufravikelige krav. Derfor bør harmoniseringen
av lovgivningen i dette tilfellet begrenses til bare de
bestemmelser som er nødvendige for å oppfylle både
ufravikelige og grunnleggende krav til sikkerhet, helse
og energiøkonomisering i forbindelse med gassapparater.
Disse kravene er grunnleggende og bør derfor erstatte
nasjonale bestemmelser på dette området.
6) Å opprettholde eller bedre sikkerhetsnivået i
medlemsstatene er ett av de vesentlige målene for
dette direktiv og for sikkerheten som definert ved de
grunnleggende kravene.
7) De grunnleggende kravene til sikkerhet og helse
bør overholdes slik at gassapparater er sikre.
Energiøkonomisering anses for å være av vesentlig
betydning. Disse kravene bør anvendes med skjønn
slik at det tas hensyn til det nåværende utviklingstrinn i
teknikken på produksjonstidspunktet.
Nr. 58/358
8)
9)
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Dette direktiv bør derfor bare inneholde grunnleggende
krav. For å gjøre det enklere å bevise samsvar med de
grunnleggende kravene er det nødvendig å fastsette
harmoniserte standarder på fellesskapsplan, særlig for
konstruksjon, drift og installasjon av gassapparater, slik
at produkter som oppfyller disse standardene kan antas
å være i samsvar med de grunnleggende kravene. Disse
harmoniserte fellesskapsstandardene blir utarbeidet av
private organer og må beholde status som fravikelige
bestemmelser. For dette formål anerkjennes Den
europeiske standardiseringsorganisasjon (CEN), Den
europeiske komité for elektroteknisk standardisering
(CENELEC) og Det europeiske standardiseringsinstitutt
for telekommunikasjoner (ETSI) som vedkommende
organer når det gjelder å vedta harmoniserte standarder
i samsvar med de overordnede retningslinjene for
samarbeid mellom Kommisjonen, Det europeiske
frihandelsforbund (EFTA) og disse tre organene,
undertegnet 28. mars 2003(1). Med «Harmonisert
standard» menes en teknisk spesifikasjon (europeisk
standard eller harmoniseringsdokument) vedtatt av
CEN, CENELEC eller ETSI eller av to eller tre av disse
organene på oppdrag fra Kommisjonen i samsvar med
europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni
1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og
tekniske forskrifter samt regler for informasjonssamfun
nstjenester(2) og i henhold til de ovennevnte overordnede
retningslinjene for samarbeid.
Rådet har vedtatt en rekke direktiver rettet mot å fjerne
tekniske handelshindringer, i samsvar med prinsippene
fastsatt i rådsresolusjon av 7. mai 1985 om en ny metode
for teknisk harmonisering og standarder(3), der hvert av
disse direktivene inneholder bestemmelser om påføring
av CE-merkingen. Kommisjonen foreslo i sin melding
av 15. juni 1989 om en helhetsmetode for sertifisering
og prøving(4) at det blir utarbeidet felles regler for
CE‑merking med en enhetlig utforming. Rådet godkjente i
sin resolusjon av 21. desember 1989 om en helhetsmetode
for samsvarsvurdering(5) som hovedprinsipp at det vedtas
en ensartet metode som denne med hensyn til bruken av
CE‑merking. De to grunnleggende elementene i den nye
metoden som bør anvendes, er de grunnleggende kravene
og framgangsmåtene for samsvarsvurdering.
10) En kontroll av at de relevante tekniske kravene overholdes,
er nødvendig for et effektivt vern av brukere og tredjemenn.
De eksisterende sertifiseringsprosedyrene varierer fra en
medlemsstat til en annen. For å unngå flere kontroller,
som i seg selv utgjør hindringer for fritt varebytte av
gassapparater, bør det komme på plass ordninger for
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
EUT C 91 av 16.4.2003, s. 7.
EFT C 204 av 21.7.1998, s. 37.
EFT C 136 av 4.6.1985, s. 1.
EFT C 231 av 8.9.1989, s. 3 og EFT C 267 av 19.10.1989, s. 3.
EFT C 10 av 16.1.1990, s. 1.
24.9.2015
gjensidig anerkjennelse av sertifiseringsprosedyrer i
medlemsstatene. For å legge forholdene til rette for
gjensidig godkjenning av sertifiseringsprosedyrer bør det
opprettes harmoniserte fellesskapsframgangsmåter og
kriterier for oppnevning av de organer som har ansvar for
å utføre disse prosedyrene.
11)Medlemsstatenes ansvar på sitt territorium for
sikkerhet, helse og energiøkonomisering som omfattes
av de grunnleggende kravene, bør fastlegges i en
beskyttelsesklausul der det fastsettes en hensiktsmessig
fellesskapsframgangsmåte.
12) De som berøres av de vedtak som treffes i henhold til
dette direktiv, bør gjøres kjent med grunnene for vedtaket
og den klageadgang de kan benytte seg av.
13) Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes forpliktelser
med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal
lovgivning av direktivene i vedlegg VI del B, —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
KAPITTEL 1
VIRKEOMRÅDE, DEFINISJONER, OMSETNING OG
FRI BEVEGELIGHET
Artikkel 1
1. Dette direktiv får anvendelse på apparater og utstyr.
Apparater som er særlig utformet for bruk i industrielle
prosesser i industrianlegg er unntatt fra direktivets virkeområde.
2. I dette direktiv menes med:
a)«apparater» gassapparater for matlaging, oppvarming,
varming av vann, kjøling, belysning eller vasking, som,
der det er relevant, har en normal vanntemperatur som
ikke overstiger 105 °C. Brennere med tvungent avtrekk og
varmeenheter utstyrt med slike brennere skal også anses
som apparater,
b) «utstyr» sikkerhets-, kontroll- eller reguleringsinnretninger
og delenheter, bortsett fra brennere med tvungent avtrekk
og varmeenheter utstyrt med slike brennere som særlig
markedsføres til bruk for fagfolk og som er utformet for å
inngå i gassapparater eller montert slik at de utgjør et slikt
apparat,
c) «gassformig brensel» ethvert brensel som er i gassformig
tilstand ved en temperatur på 15 °C og et trykk på 1 bar.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3. I dette direktiv er et apparat i «vanlig bruk» når det
a) er korrekt installert og regelmessig vedlikeholdt i samsvar
med produsentens anvisninger,
b)brukes ved normale variasjoner i gasskvalitet og
tilførselstrykk, og
c) brukes i samsvar med sitt formål eller på en måte som med
rimelighet kan forutses.
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak slik at
apparater bare kan bringes i omsetning og tas i bruk dersom de
ved vanlig bruk ikke setter sikkerheten til personer, husdyr eller
eiendom i fare.
Nr. 58/359
2. Medlemsstatene skal offentliggjøre referansenumrene til
de nasjonale standardene nevnt i nr. 1 bokstav a).
Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen tekstene til de
nasjonale standardene nevnt i nr. 1 bokstav b) som de anser
for å være i samsvar med de grunnleggende kravene fastsatt i
vedlegg I.
Kommisjonen skal oversende disse nasjonale standardene til de
øvrige medlemsstatene. I samsvar med framgangsmåten fastsatt
i artikkel 6 nr. 2 skal Kommisjonen underrette medlemsstatene
om disse nasjonale standardene som antas å være i samsvar
med de grunnleggende kravene fastsatt i vedlegg I.
Artikkel 6
2. Medlemsstatene skal i god tid underrette de andre
medlemsstatene og Kommisjonen om alle endringer av
gasstyper og tilsvarende tilførselstrykk som benyttes på deres
territorium, som er meddelt i samsvar med artikkel 2 nr. 2 i
direktiv 90/396/EØF.
1. Når en medlemsstat eller Kommisjonen anser at
standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1 ikke fullt ut oppfyller de
grunnleggende kravene fastsatt i vedlegg I, skal Kommisjonen
eller den berørte medlemsstaten legge fram saken for den faste
komité nedsatt ved artikkel 5 i direktiv 98/34/EF, heretter kalt
«komiteen», og grunngi saken.
Kommisjonen skal sørge for at disse opplysningene
offentliggjøres i Den europeiske unions tidende.
Komiteen skal straks avgi uttalelse.
Artikkel 3
Apparater og utstyr skal oppfylle de relevante grunnleggende
kravene som er fastsatt i vedlegg I.
Artikkel 4
1. Medlemsstatene kan ikke forby, begrense eller hindre
omsetning eller ibruktaking av apparater som er i samsvar med
dette direktiv og som er påført CE-merkingen fastsatt i artikkel
10.
2. Medlemsstatene kan ikke forby, begrense eller hindre
omsetning av utstyr som ledsages av et samsvarssertifikat som
nevnt i artikkel 8 nr. 4.
Artikkel 5
1. Medlemsstatene skal forutsette at de grunnleggende
kravene for apparater og utstyr fastsatt i vedlegg I blir overholdt
når disse er i samsvar med
a) de nasjonale standardene som gjelder for dem, og som
gjennomfører kravene i de harmoniserte standardene hvis
referansenumre er offentliggjort i Den europeiske unions
tidende, og
b) de nasjonale standardene som gjelder for dem, i den
utstrekning det ikke er fastsatt harmoniserte standarder på
det området som omfattes av slike standarder.
I lys av komiteens uttalelse skal Kommisjonen underrette
medlemsstatene om hvorvidt de berørte standardene må trekkes
tilbake fra offentliggjøringen nevnt i artikkel 5 nr. 2 første ledd.
2. Etter å ha mottatt meddelelsen nevnt i artikkel 5 nr. 2
annet ledd skal Kommisjonen rådspørre komiteen.
Innen en måned etter at Kommisjonen har mottatt komiteens
uttalelse, skal den underrette medlemsstatene om hvorvidt den
eller de berørte nasjonale standardene antas å være i samsvar
med kravene. Dersom dette er tilfelle, skal medlemsstatene
offentliggjøre referansenumrene til disse standardene.
Kommisjonen skal også offentliggjøre disse i Den europeiske
unions tidende.
Artikkel 7
1. Dersom en medlemsstat fastslår at apparater som er
i vanlig bruk og som er utstyrt med CE-merking, kan sette
sikkerheten til personer, husdyr eller eiendom i fare, skal den
treffe alle nødvendige tiltak for å trekke apparatene tilbake fra
markedet og forby eller begrense omsetningen av dem.
Nr. 58/360
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Den berørte medlemsstaten skal umiddelbart underrette
Kommisjonen om slike tiltak, angi grunnene for sitt vedtak og
særlig opplyse hvorvidt manglende samsvar er en følge av
24.9.2015
iii) ved EF-erklæring om typesamsvar (kvalitetssikring av
produkt) som nevnt i vedlegg II nr. 4, eller
iv) ved EF-verifisering som nevnt i vedlegg II nr. 5.
a)manglende oppfyllelse av de grunnleggende kravene
fastsatt i vedlegg I dersom apparatet ikke er i samsvar med
standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1,
b) uriktig anvendelse av standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1,
c) mangler ved selve standardene nevnt i artikkel 5 nr. 1.
2. Kommisjonen skal så snart som mulig rådføre seg med
de berørte parter. Dersom Kommisjonen etter slikt samråd
finner at tiltak nevnt i nr. 1 er berettiget, skal den umiddelbart
underrette den medlemsstat som har truffet slike tiltak, samt de
øvrige medlemsstatene.
Dersom vedtaket nevnt i nr. 1 skyldes mangler ved standardene,
skal Kommisjonen etter samråd med de berørte parter legge fram
saken for komiteen innen to måneder dersom den medlemsstat som har truffet tiltakene, har til hensikt å opprettholde dem,
og skal iverksette framgangsmåtene som er nevnt i artikkel 6.
2. Når et apparat produseres som en enkelt enhet eller i
lavt antall, kan produsenten velge å benytte EF-verifisering av
enheter som nevnt i vedlegg II nr. 6.
3. Når framgangsmåtene nevnt i nr. 1 bokstav b) og nr. 2
er fullført, skal CE-merking påføres vedkommende apparater i
samsvar med artikkel 10.
4. Samsvarssertifiseringen nevnt i nr. 1 får også anvendelse
for utstyr, med unntak for påføring av CE-merking og eventuell
utarbeiding av samsvarserklæringen.
Det skal utstedes et samsvarssertifikat der det erklæres at
utstyret er i samsvar med de bestemmelser i dette direktiv som
får anvendelse på det, og det skal også opplyses om utstyrets
egenskaper, samt om hvordan utstyret skal inngå i et apparat
eller monteres for å bidra til samsvar med de grunnleggende
kravene som gjelder for de ferdige apparatene som fastsatt i
vedlegg I.
Samsvarssertifikatet skal leveres samtidig med utstyret.
3. Dersom et apparat som ikke er i samsvar med kravene,
er utstyrt med CE-merking, skal vedkommende medlemsstat
treffe egnede tiltak mot den som har påført CE-merkingen og
underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om
dette.
4. Kommisjonen skal sørge for at medlemsstatene
holdes underrettet om forløpet og utfallet av de nevnte
framgangsmåtene.
KAPITTEL 2
SAMSVARSSERTIFISERING
Artikkel 8
1. Samsvarssertifisering av serieproduserte apparater skal
skje på følgende måter:
a) ved EF-typeprøving som nevnt i vedlegg II nr. 1, og
b) før omsetning, etter produsentens valg
i) ved EF-erklæring om typesamsvar som nevnt i vedlegg
II nr. 2, eller
ii) ved EF-erklæring om typesamsvar (kvalitetssikring av
produksjon) som nevnt i vedlegg II nr. 3, eller
5. Når apparatene omfattes av andre direktiver som berører
andre forhold og som fastsetter påføring av CE-merking, skal
denne merkingen angi at apparatene også forutsettes å være i
samsvar med bestemmelsene i de andre direktivene.
Dersom ett eller flere av disse direktivene imidlertid tillater at
produsenten i en overgangsperiode kan velge hvilke ordninger
som skal anvendes, skal CE-merkingen bare angi samsvar
med bestemmelsene i de direktivene produsenten har anvendt.
I dette tilfelle må opplysninger om de anvendte direktivene,
slik de er offentliggjort i Den europeiske unions tidende, gis
i de dokumenter, veiledninger eller instruksjoner som kreves
i henhold til direktivene og som leveres sammen med slike
innretninger.
6. Dokumenter
og
korrespondanse
som
gjelder
samsvarssertifiseringen, skal utferdiges på det eller de offisielle
språkene i medlemsstaten der det organ er etablert som har
ansvar for å gjennomføre framgangsmåtene, eller på et språk
som godtas av vedkommende organ.
Artikkel 9
1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de
andre medlemsstatene om de organer som de har utpekt til å
utføre framgangsmåtene nevnt i artikkel 8 sammen med de
særlige oppgavene som disse organene er blitt utpekt til å
utføre, samt de identifikasjonsnumre disse på forhånd har fått
tildelt av Kommisjonen.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Kommisjonen skal til orientering offentliggjøre i Den
europeiske unions tidende en liste over disse organene med
deres tildelte identifikasjonsnumre, og skal sørge for at listen
ajourføres.
2. Medlemsstatene skal anvende kriteriene i vedlegg V ved
vurdering av hvilke organer som skal meldes.
Organer som oppfyller vurderingskriteriene fastsatt i de
relevante harmoniserte standardene, skal antas å oppfylle
kriteriene i nevnte vedlegg.
3. En medlemsstat som har meldt et organ, skal trekke
tilbake godkjenningen dersom den kommer til at organet
ikke lenger oppfyller kriteriene i vedlegg V. Vedkommende
medlemsstat skal umiddelbart underrette Kommisjonen og de
øvrige medlemsstatene om dette.
KAPITTEL 3
KAPITTEL 4
SLUTTBESTEMMELSER
Artikkel 12
Ethvert vedtak som gjøres i henhold til dette direktiv og som
medfører en begrensning i omsetningen og/eller ibruktakingen
av et apparat, skal begrunnes detaljert. Vedtaket skal straks
meddeles den berørte part med angivelse av klageadgangen
denne kan benytte i henhold til gjeldende lovgivning i
vedkommende medlemsstat, og hvilke frister som er knyttet til
bruken av denne klageadgangen.
Artikkel 13
Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de
internrettslige bestemmelsene som de vedtar på det området
dette direktiv omhandler.
CE-MERKING
Artikkel 10
1. CE-merkingen og påskriftene fastsatt i vedlegg III skal
påføres apparatet, eller på en merkeplate festet på apparatet, på
en slik måte at de er synlige, lette å lese og ikke kan fjernes.
Merkeplaten skal utformes slik at den ikke kan brukes om
igjen.
2. Det er forbudt å påføre merking som kan villede
tredjemenn med hensyn til CE-merkingens betydning og
grafiske utforming. Andre merker kan påføres på apparatet eller
på merkeplaten forutsatt at synligheten og lesbarheten til CEmerkingen ikke reduseres av disse.
Artikkel 11
Nr. 58/361
Artikkel 14
Direktiv 90/396/EØF, endret ved direktivet oppført i vedlegg
VI del A, oppheves, uten at dette berører medlemsstatenes
forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal
lovgivning av direktivene angitt i vedlegg VI del B.
Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås
som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i
sammenligningstabellen i vedlegg VII.
Artikkel 15
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Uten at det berører artikkel 7, skal
a)produsenten eller dennes representant etablert i
Fellesskapet, dersom en medlemsstat slår fast at
CE‑merking ikke er påført på behørig måte, være forpliktet
til å bringe produktet i samsvar med bestemmelsene om
CE-merking og sørge for at overtredelsen opphører på de
vilkår vedkommende medlemsstat har fastsatt,
b) medlemsstaten, i tilfeller der slikt manglende samsvar
vedvarer, treffe alle egnede tiltak for å begrense eller forby
omsetning av vedkommende apparat eller sikre at det
trekkes tilbake fra markedet i samsvar med framgangsmåten
fastsatt i artikkel 7.
Artikkel 16
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 30. november 2009.
For Europaparlamentet
For Rådet
J. BUZEK
B. ASK
President
Formann
Nr. 58/362
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
GRUNNLEGGENDE KRAV
INNLEDENDE MERKNAD
Pliktene som følger av de grunnleggende kravene for apparater i dette vedlegg, får også anvendelse for utstyr når det
foreligger en tilsvarende risiko.
1. GENERELLE VILKÅR
1.1. Alle apparater skal være utformet og konstruert slik at de virker på en sikker måte og ikke medfører fare for
personer, husdyr eller eiendom ved vanlig bruk, som definert i dette direktivs artikkel 1 nr. 3.
1.2. Ved omsetning skal
–
det med hvert apparat følge en teknisk veiledning for installatøren,
–
det med hvert apparat følge en veiledning for bruk og vedlikehold for brukeren,
–
hvert apparat være påført nødvendige advarsler, også på emballasjen.
Veiledningene og advarslene skal være på det eller de offisielle språkene i den medlemsstaten som skal motta
apparatene.
1.2.1. Den tekniske veiledningen for installatøren skal inneholde alle instruksjoner for installasjon, innstilling og
vedlikehold som kreves for å sikre at disse oppgavene utføres korrekt og at apparatene blir brukt på en sikker
måte. Veiledningen skal særlig angi
–
gasstypen som skal benyttes,
–
tilførselstrykket som skal benyttes,
–
den gjennomstrømmingen av friskluft som kreves
–
for tilførsel av forbrenningsluft,
– for å hindre at det dannes farlige, uforbrente gassblandinger for apparater som ikke er utstyrt med
innretningen nevnt i nr. 3.2.3,
–
vilkårene for bortledning av forbrenningsprodukter,
–
for brennere med tvungent avtrekk og varmeenheter som skal utstyres med slike brennere, deres egenskaper
og de krav til montering som skal bidra til å overholde de grunnleggende kravene som gjelder for de
ferdige apparatene, og eventuelt en oversikt over de kombinasjoner som anbefales av produsenten.
1.2.2. Veiledningen om bruk og vedlikehold til brukeren skal inneholde alle opplysninger som er nødvendige for
sikker bruk, og den skal særlig gjøre brukeren oppmerksom på eventuelle begrensninger i bruken.
1.2.3. Advarslene på apparatet og emballasjen skal på en utvetydig måte angi gasstypen og tilførselstrykket som skal
benyttes, samt eventuelle begrensninger i bruken, særlig pålegg om at apparatet bare må installeres der det er
tilstrekkelig ventilasjon.
1.3. Alt utstyr som skal utgjøre en del av et apparat, skal være utformet og konstruert slik at det på korrekt måte
oppfyller sitt formål når det monteres i samsvar med installasjonsveiledningen.
Instruksjonene for installasjon, innstilling, bruk og vedlikehold skal leveres sammen med vedkommende utstyr.
2. MATERIALER
2.1. Materialene skal være egnet for formålet og må tåle de mekaniske, kjemiske og termiske påkjenningene de vil
bli utsatt for.
2.2. Egenskapene ved materialer som er viktige for sikkerheten, skal garanteres av produsenten eller leverandøren
av apparatet.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3. UTFORMING OG KONSTRUKSJON
3.1. Generelt
3.1.1. Alle apparater skal være konstruert slik at det ved vanlig bruk ikke kan oppstå ustabilitet, formforandring,
bruddskader eller slitasje som reduserer sikkerheten.
3.1.2. Kondens som oppstår når apparatet tas i bruk og/eller under bruk, må ikke påvirke apparatenes sikkerhet.
3.1.3. Alle apparater skal være utformet og konstruert slik at risikoen for eksplosjon ved brann utenfor apparatet, er
minst mulig.
3.1.4. Alle apparater skal være konstruert slik at enhver vanninntrenging og uønsket luftinntrenging i gassledningen
unngås.
3.1.5. Ved normale svingninger i tilførsel av hjelpeenergi må apparatene fortsatt virke på en sikker måte.
3.1.6. Unormale svingninger eller brudd i tilførsel av hjelpeenergi eller gjenoppretting av slik tilførsel må ikke utgjøre
noen fare.
3.1.7. Alle apparater skal være utformet og konstruert slik at farer som skyldes elektriske forhold, unngås. Dette krav
anses som overholdt dersom sikkerhetskravene i forbindelse med elektriske farer, fastsatt i europaparlamentsog rådsdirektiv 2006/95/EF(1) overholdes.
3.1.8. Alle trykksatte deler på et apparat må motstå de mekaniske og termiske belastningene de utsettes for uten at det
inntreffer forandringer som påvirker sikkerheten.
3.1.9. Alle apparater skal være utformet og konstruert slik at svikt i en sikkerhets-, kontroll- eller reguleringsinnretning
ikke medfører fare.
3.1.10. Dersom et apparat er utstyrt med sikkerhets- og kontrollinnretninger, må sikkerhetsinnretningenes virkemåte
ikke overstyres av kontrollinnretningene.
3.1.11. Alle deler av apparater som er montert eller innstilt under produksjonen, og som ikke skal kunne endres av
brukeren eller installatøren, skal være forsvarlig beskyttet.
3.1.12. Brytere og andre betjenings- og innstillingsinnretninger skal være tydelig merket og være påført nødvendige
anvisninger, slik at enhver feil bruk unngås. Utformingen skal være slik at utilsiktet håndtering forhindres.
3.2. Avgivelse av uforbrent gass
3.2.1. Alle apparater skal være konstruert slik at gassvolumet ved lekkasje ikke medfører fare.
3.2.2. Alle apparater skal være konstruert slik at gass som avgis ved antenning, gjenantenning og etter slokking av
flammen begrenses, slik at farlig ansamling av uforbrent gass i apparatet unngås.
3.2.3. Apparater bestemt for innendørs bruk skal være utstyrt med en særskilt innretning som hindrer farlig ansamling
av uforbrent gass i slike rom eller lokaler.
Apparater som ikke er utstyrt med en slik innretning, skal bare brukes i lokaler med tilstrekkelig ventilasjon til
å unngå farlig ansamling av uforbrent gass.
Medlemsstatene kan på sitt territorium fastsette fyllestgjørende vilkår for ventilasjon ved installasjon av slike
apparater, idet det tas hensyn til apparatenes særlige egenskaper.
Apparater for storkjøkken og apparater som benytter gass som inneholder giftige bestanddeler, skal være utstyrt
med nevnte innretning.
3.3. Tenning
Alle apparater skal være konstruert slik at
–
de tennes og gjentennes på en jevn måte ved vanlig bruk,
–
tenning av samtlige munnstykker garanteres ved vanlig bruk
(1) EUT L 374 av 27.12.2006, s. 10.
Nr. 58/363
Nr. 58/364
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.4. Forbrenning
3.4.1. Alle apparater skal være konstruert slik at de ved vanlig bruk har jevn flamme og slik at forbrenningsproduktene
ikke inneholder uakseptable konsentrasjoner av helsefarlige stoffer.
3.4.2. Alle apparater skal være konstruert slik at de ved vanlig bruk ikke utilsiktet avgir forbrenningsprodukter.
3.4.3. Apparater som er koblet til en avtrekkskanal for forbrenningsstoffer, skal være slik konstruert at det ved
unormale trekkforhold ikke avgis farlige mengder forbrenningsprodukter i vedkommende lokale.
3.4.4. Avtrekksfrie oppvarmingsapparater til husholdningsbruk og avtrekksfrie hurtig-vannvarmere må i
vedkommende lokale ikke forårsake en konsentrasjon av karbonmonoksid som kan utgjøre en helsefare for de
personer som eksponeres, sett i forhold til den antatte eksponeringstiden.
3.5. Rasjonell energibruk
Alle apparater skal være konstruert slik at det sikres en rasjonell energibruk som svarer til det nåværende
utviklingstrinn i teknikken, samtidig som det tas hensyn til sikkerheten.
3.6. Temperaturer
3.6.1. Apparatdeler som skal plasseres nær gulv eller andre overflater, må ikke oppnå en temperatur som utgjør en fare
for omgivelsene.
3.6.2. Overflaten på reguleringsbrytere og -spaker må ikke oppnå en temperatur som utgjør en fare for brukeren.
3.6.3. Overflatetemperaturen på ytre deler av apparater beregnet på husholdningsbruk, med unntak av overflater eller
deler som er knyttet til varmeoverføring, må under bruk ikke utgjøre noen fare for brukeren, spesielt ikke for
barn, der det må tas nødvendig hensyn til deres reaksjonstid.
3.7. Næringsmidler og vann for sanitært bruk
Uten at det berører fellesskapsreglene på dette området, må materialer og deler som brukes i produksjonen
av apparatet som kan komme i kontakt med næringsmidler eller vann for sanitært bruk, ikke kunne forringe
næringsmidlenes eller vannets kvalitet.
______
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG II
FRAMGANGSMÅTER FOR SAMSVARSSERTIFISERING
1. EF-TYPEPRØVING
1.1. EF-typeprøvingen er den delen av framgangsmåten der et meldt organ kontrollerer og sertifiserer at et apparat
som er representativt for den planlagte produksjonen, oppfyller de relevante bestemmelsene i dette direktiv.
1.2. Søknad om typeprøving skal legges fram av produsenten eller av produsentens representant etablert i
Fellesskapet, for ett meldt organ.
1.2.1. Søknaden skal inneholde
– produsentens navn og adresse, samt representantens navn og adresse dersom søknaden legges fram av
representanten,
–
en skriftlig erklæring om at søknaden ikke er lagt fram for et annet meldt organ,
–
konstruksjonsdokumentasjonen, som angitt i vedlegg IV.
1.2.2. Produsenten skal stille et apparat som er representativt for den planlagte produksjonen, heretter kalt «type», til
rådighet for det meldte organet. Det meldte organet kan be om flere prøver av typen dersom det er nødvendig
for prøvingsprogrammet.
En type kan også omfatte andre varianter av produktet, forutsatt at variantene ikke har forskjellige egenskaper
med hensyn til type risiko.
1.3. Det meldte organet skal
1.3.1. undersøke konstruksjonsdokumentasjonen og kontrollere at typen er produsert i samsvar med
konstruksjonsdokumentasjonen, samt angi hvilke deler som er utformet i samsvar med de relevante
bestemmelsene i standardene nevnt i artikkel 5 og med de relevante grunnleggende kravene i dette direktiv,
1.3.2. foreta eller sørge for at det blir foretatt egnede undersøkelser og/eller prøvinger for å kontrollere at de løsninger
produsenten har valgt, oppfyller de grunnleggende kravene når standardene nevnt i artikkel 5 ikke er anvendt,
1.3.3. foreta eller sørge for at det blir foretatt egnede undersøkelser og/eller prøvinger for å kontrollere at de relevante
standardene faktisk er anvendt der produsenten har valgt å benytte disse, for på denne måten å sikre samsvar
med de grunnleggende kravene.
1.4. Når typen oppfyller bestemmelsene i dette direktiv, skal det meldte organet utstede et EF-typeprøvingssertifikat
til søkeren. Sertifikatet skal inneholde undersøkelsens konklusjoner, eventuelle vilkår for sertifikatets gyldighet,
nødvendige opplysninger for å identifisere den godkjente typen og ved behov en beskrivelse av dens virkemåte.
Relevant teknisk dokumentasjon som tegninger og diagrammer skal vedlegges sertifikatet.
1.5. Det meldte organet skal umiddelbart underrette de øvrige meldte organene om utstedelsen av EFtypeprøvingssertifikatet og om eventuelle tillegg til den nevnte typen, som nevnt i nr. 1.7. Organene kan få en
kopi av EF-typeprøvingssertifikatet og/eller tilleggene, og på en begrunnet anmodning en kopi av vedleggene
til sertifikatet og av rapportene fra de utførte undersøkelsene og prøvingene.
1.6. Et meldt organ som avslår å utstede et EF-typeprøvingssertifikat, eller som trekker det tilbake, skal underrette
den medlemsstaten som meldte organet og de øvrige meldte organene om dette, samt oppgi grunnene for
avgjørelsen.
1.7. Søkeren skal holde det meldte organet som utstedte EF-typeprøvingssertifikatet underrettet om alle endringer
av den godkjente typen som kan ha betydning for samsvaret med de grunnleggende kravene.
Endringer av den godkjente typen skal i tillegg godkjennes av det meldte organet som utstedte EFtypeprøvingssertifikatet dersom disse endringene har betydning for samsvaret med de grunnleggende kravene
eller de relevante vilkårene for bruk av apparatet. Denne tilleggsgodkjenningen skal gis i form av et tillegg til
det opprinnelige EF-typeprøvingssertifikatet.
Nr. 58/365
Nr. 58/366
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. EF-ERKLÆRING OM TYPESAMSVAR
2.1. EF-erklæringen om typesamsvar er den delen av framgangsmåten der produsenten erklærer at vedkommende
apparater er i samsvar med typen som er beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller de relevante
grunnleggende kravene i dette direktiv. Produsenten eller produsentens representant etablert i Fellesskapet skal
påføre CE-merking på hvert enkelt apparat og utferdige en skriftlig samsvarserklæring. Samsvarserklæringen
kan omfatte ett eller flere apparater og skal oppbevares av produsenten. CE-merkingen skal ledsages av
identifikasjonsnummeret til det meldte organet som er ansvarlig for stikkprøvekontrollene, som fastsatt i nr.
2.3.
2.2. Produsenten skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at produksjonsprosessen, herunder inspeksjon og
prøving av ferdige produkter, fører til en ensartet produksjon og at apparatene er i samsvar med typen beskrevet
i EF-typeprøvingssertifikatet og med de relevante kravene i dette direktiv. Et meldt organ valgt av produsenten
skal utføre stikkprøvekontroller av apparatene, som fastsatt i nr. 2.3.
2.3. Det meldte organet skal foreta stikkprøvekontroller på stedet av apparater minst én gang per år. Et tilstrekkelig
antall apparater skal undersøkes, og det skal foretas egnede prøvinger som angitt i de relevante standardene
nevnt i artikkel 5, eller tilsvarende prøvinger for å sikre apparatenes samsvar med de tilsvarende grunnleggende
kravene i dette direktiv. Det meldte organet skal i hvert tilfelle avgjøre om det er nødvendig å foreta alle eller
bare deler av prøvingene. Dersom ett eller flere apparater ikke kan godtas, skal det meldte organet treffe egnede
tiltak for å hindre markedsføring av disse.
3. EF-ERKLÆRING OM TYPESAMSVAR (kvalitetssikring av produksjon)
3.1. EF-erklæringen om typesamsvar (kvalitetssikring av produksjon) er den del av framgangsmåten der en
produsent som oppfyller forpliktelsene i nr. 3.2, erklærer at de aktuelle apparatene er i samsvar med typen
beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller de relevante grunnleggende kravene i dette direktiv.
Produsenten eller produsentens representant etablert i Fellesskapet skal påføre CE-merking på hvert apparat
og utferdige en skriftlig samsvarserklæring. Denne erklæringen kan omfatte ett eller flere apparater og skal
oppbevares av produsenten. CE-merkingen skal ledsages av identifikasjonsnummeret til det meldte organet
som er ansvarlig for EF-tilsynet.
3.2. Produsenten skal anvende et kvalitetssikringssystem som sikrer samsvar mellom apparatene og typen beskrevet
i EF-typeprøvingssertifikatet og med de relevante grunnleggende kravene i dette direktiv. Produsenten er
underlagt EF-tilsyn som angitt i nr. 3.4.
3.3. Kvalitetssikringssystem
3.3.1. Produsenten skal legge fram en søknad om godkjenning av sitt kvalitetssikringssystem for de aktuelle
apparatene for et meldt organ etter eget valg.
Søknaden skal inneholde
–
dokumentasjon for kvalitetssikringssystemet,
–
en forpliktelse om å oppfylle de plikter som følger av det godkjente kvalitetssikringssystemet,
–
en forpliktelse om å opprettholde det godkjente kvalitetssikringssystemet for å sikre systemets egnethet og
effektivitet,
–
dokumentasjon for den godkjente typen og en kopi av EF-typeprøvingssertifikatet.
3.3.2. Alle forhold, krav og bestemmelser som produsenten har tatt i betraktning, skal dokumenteres på en
systematisk og logisk måte i form av tiltak, framgangsmåter og skriftlige veiledninger. Dokumentasjonen for
kvalitetssikringssystemet må gjøre det mulig på en ensartet måte å fortolke de programmer, planer, håndbøker
og registre som gjelder kvalitet. Dokumentasjonen skal særlig inneholde en fyllestgjørende beskrivelse av
– målene for kvalitetssikringen, organisasjonsstrukturen og ledelsens ansvar og myndighet med hensyn til
apparatenes kvalitet,
–
metoder, prosesser og systematiske tiltak som vil bli brukt i forbindelse med produksjon, kvalitetskontroll
og kvalitetssikring,
–
undersøkelsene og prøvingene som skal utføres før, under og etter produksjonen, og hyppigheten av dem,
– metoder for å kontrollere at den kvaliteten som kreves for apparatene, faktisk oppnås og at
kvalitetssikringssystemet virker effektivt.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
3.3.3. Det meldte organet skal undersøke og vurdere kvalitetssikringssystemet for å avgjøre om det oppfyller kravene
nevnt i nr. 3.3.2. Organet skal forutsette at kvalitetssikringssystemer som anvender den tilsvarende harmoniserte
standarden, oppfyller kravene.
Organet skal meddele produsenten sitt vedtak og underrette de øvrige meldte organene. Meddelelsen
til produsenten skal inneholde konklusjonene i undersøkelsen, det meldte organets navn og adresse og en
begrunnet vurdering med hensyn til vedkommende apparater.
3.3.4. Produsenten skal holde det meldte organet som har godkjent kvalitetssikringssystemet, underrettet om enhver
ajourføring av kvalitetssikringssystemet som følge av endringer som skyldes f.eks. ny teknologi og nye
kvalitetsbegreper.
Det meldte organet skal undersøke de foreslåtte endringer og avgjøre om det endrede kvalitetssikringssystemet
er i samsvar med de relevante bestemmelsene eller om det er nødvendig med en ny vurdering. Organet skal
meddele produsenten sitt vedtak. Meddelelsen skal inneholde konklusjonene i undersøkelsen og en begrunnet
vurdering.
3.3.5. Et meldt organ som trekker tilbake godkjenningen av et kvalitetssikringssystem, skal underrette de øvrige
meldte organene om dette og angi grunnene for vedtaket.
3.4. EF-tilsyn
3.4.1. Formålet med EF-tilsyn er å sikre at produsenten behørig oppfyller de forpliktelsene som følger av det
godkjente kvalitetssikringssystemet.
3.4.2. Produsenten skal gi det meldte organet adgang til å foreta inspeksjon på de steder der det foregår produksjon,
inspeksjon, prøving og lagring og skal se til at organet får alle nødvendige opplysninger, særlig
–
dokumentasjon for kvalitetssikringssystemet,
–
kvalitetsregistrene, for eksempel inspeksjonsrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata, rapporter om det
berørte personalets kvalifikasjoner.
3.4.3. Det meldte organet skal minst en gang hvert annet år foreta en kontroll for å sikre at produsenten opprettholder
og anvender det godkjente kvalitetssikringssystemet og oversende en rapport om kontrollen til produsenten.
3.4.4. Dessuten kan det meldte organet avlegge uanmeldte besøk hos produsenten. Under slike besøk kan organet
foreta eller sørge for at det blir foretatt prøvinger av apparatene. Organet skal oversende produsenten en
inspeksjonsrapport og eventuelt en prøvingsrapport.
3.4.5. Produsenten skal på anmodning legge fram det meldte organets rapport.
4. EF-ERKLÆRING OM TYPESAMSVAR (kvalitetssikring av produkt)
4.1. EF-erklæringen om typesamsvar (kvalitetssikring av produkt) er den del av framgangsmåten der en produsent
som oppfyller forpliktelsene i nr. 4.2, erklærer at de aktuelle apparatene er i samsvar med typen beskrevet
i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller de relevante grunnleggende kravene i dette direktiv. Produsenten
eller produsentens representant etablert i Fellesskapet skal påføre CE-merking på hvert apparat og utferdige
en skriftlig samsvarserklæring. Denne erklæringen kan omfatte ett eller flere apparater og skal oppbevares av
produsenten. CE-merkingen skal ledsages av identifikasjonsnummeret til det meldte organet som er ansvarlig
for EF-tilsynet.
4.2. Produsenten skal anvende et godkjent kvalitetssikringssystem ved en sluttkontroll av apparatene og av
prøvingene som angitt i nr. 4.3. og er underlagt EF-tilsyn som angitt i nr. 4.4.
4.3. Kvalitetssikringssystem
4.3.1. I henhold til denne framgangsmåten skal produsenten legge fram en søknad om godkjenning av sitt
kvalitetssikringssystem for de aktuelle apparatene for et meldt organ etter eget valg.
Søknaden skal inneholde
–
dokumentasjon for kvalitetssikringssystemet,
–
en forpliktelse om å oppfylle de plikter som følger av det godkjente kvalitetssikringssystemet,
–
en forpliktelse om å opprettholde det godkjente kvalitetssikringssystemet for å sikre systemets egnethet og
effektivitet,
–
dokumentasjonen for den godkjente typen og en kopi av EF-typeprøvingssertifikatet.
Nr. 58/367
Nr. 58/368
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
4.3.2. Som et ledd i kvalitetssikringssystemet skal hvert apparat undersøkes og egnede prøvinger foretas som fastsatt i
den eller de relevante standardene nevnt i artikkel 5, eller det skal foretas tilsvarende prøvinger for å kontrollere
at apparatet er i samsvar med de relevante grunnleggende kravene i dette direktiv.
Alle forhold, krav og bestemmelser som produsenten har tatt i betraktning, skal dokumenteres på en
systematisk og logisk måte i form av tiltak, framgangsmåter og skriftlige veiledninger. Dokumentasjonen for
kvalitetssikringssystemet må gjøre det mulig på en ensartet måte å fortolke de programmer, planer, håndbøker
og registre som gjelder kvalitet.
Dokumentasjonen for kvalitetssikringssystemet skal særlig inneholde en fyllestgjørende beskrivelse av
– målene for kvalitetssikringen, organisasjonsstrukturen og ledelsens ansvar og myndighet med hensyn til
apparatenes kvalitet,
–
undersøkelser og prøvinger som skal foretas etter produksjonen,
–
metoder for å kontrollere at kvalitetssikringssystemet virker på en effektiv måte.
4.3.3. Det meldte organet skal undersøke og vurdere kvalitetssikringssystemet for å avgjøre om det oppfyller kravene
nevnt i nr. 4.3.2. Organet skal forutsette at kvalitetssikringssystemer som anvender den tilsvarende harmoniserte
standarden, oppfyller kravene. Organet skal meddele produsenten sitt vedtak og underrette de øvrige meldte
organene om dette. Meddelelsen til produsenten skal inneholde konklusjonene i undersøkelsen, det meldte
organets navn og adresse samt en begrunnet vurdering av vedkommende apparater.
4.3.4. Produsenten skal holde det meldte organet som har godkjent kvalitetssikringssystemet, underrettet om
alle nødvendige tilpasninger av kvalitetssikringssystemet, for eksempel som følge av ny teknologi og nye
kvalitetsbegreper.
Det meldte organet skal undersøke de foreslåtte endringene og avgjøre om det endrede kvalitetssikringssystemet
oppfyller de relevante bestemmelsene eller om en ny vurdering er nødvendig. Organet skal meddele produsenten
sitt vedta. Meddelelsen skal inneholde konklusjonene i undersøkelsen samt en begrunnet vurdering.
4.3.5. Et meldt organ som trekker tilbake godkjenningen av et kvalitetssikringssystem, skal underrette de øvrige
meldte organene om dette og angi grunnene for vedtaket.
4.4. EF-tilsyn
4.4.1. Formålet med EF-tilsyn er å sikre at produsenten behørig oppfyller de forpliktelsene som følger av det
godkjente kvalitetssikringssystemet.
4.4.2. Produsenten skal gi det meldte organet adgang til å inspisere de steder der det foregår inspeksjon, prøving og
lagring og skal se til at organet får alle nødvendige opplysninger, særlig
–
dokumentasjon for kvalitetssikringssystemet,
–
kvalitetsregistrene, for eksempel inspeksjonsrapporter og prøvingsdata, kalibreringsdata, rapporter om det
berørte personalets kvalifikasjoner.
4.4.3. Det meldte organet skal minst en gang hvert annet år foreta en kontroll for å sikre at produsenten opprettholder
og anvender det godkjente kvalitetssikringssystemet og oversende en rapport om kontrollen til produsenten.
4.4.4. Det meldte organet kan dessuten avlegge uanmeldte besøk hos produsenten. Under slike besøk kan organet
foreta eller sørge for at det blir foretatt prøvinger av apparatene. Organet skal oversende produsenten en
inspeksjonsrapport og eventuelt en prøvingsrapport.
4.4.5. Produsenten skal på anmodning legge fram det meldte organets rapport.
5. EF-VERIFISERING
5.1. EF-verifisering er den del av framgangsmåten der produsenten eller produsentens representant etablert i
Fellesskapet sikrer og erklærer at apparater som er underlagt bestemmelsene i nr. 3, er i samsvar med den typen
som er beskrevet i EF-typeprøvingssertifikatet og oppfyller de relevante kravene i dette direktiv.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
5.2. Produsenten eller produsentens representant etablert i Fellesskapet skal treffe alle de tiltak som er
nødvendige for at produksjonsprosessen sikrer apparatenes samsvar med den typen som er beskrevet i EFtypeprøvingssertifikatet og de relevante kravene i dette direktiv. Produsenten eller produsentens representant
etablert i Fellesskapet skal påføre CE-merking på hvert apparat og utferdige en skriftlig samsvarserklæring.
Samsvarserklæringen kan omfatte ett eller flere apparater og skal oppbevares av produsenten eller produsentens
representant etablert i Fellesskapet.
5.3. Det meldte organet skal utføre de egnede undersøkelsene og prøvingene for å kontrollere apparatets samsvar
med kravene i dette direktiv ved undersøkelse og prøving av hvert apparat som angitt i nr. 5.4, eller ved
undersøkelse og prøving av apparater på statistisk grunnlag som angitt i nr. 5.5, etter produsentens valg.
5.4. Verifisering ved kontroll og prøving av hvert apparat
5.4.1. Alle apparater skal undersøkes enkeltvis, og egnede prøvinger skal foretas som angitt i den eller de relevante
standardene nevnt i artikkel 5, eller det skal foretas tilsvarende prøvinger, for å verifisere at apparatene er i
samsvar med typen som er beskrevet i EF- typeprøvingssertifikatet og de relevante kravene i dette direktiv.
5.4.2. Det meldte organet skal påføre eller sørge på å få påført sitt identifikasjonsnummer på hvert apparat, og
utferdige et skriftlig samsvarssertifikat for de prøvingene som er utført. Samsvarssertifikatet kan omfatte ett
eller flere apparater.
5.4.3. Produsenten eller produsentens representant skal sikre at denne på anmodning kan legge fram det meldte
organets samsvarssertifikater.
5.5. Statistisk verifisering
5.5.1. Produsentene skal presentere de produserte apparatene i ensartede partier og skal treffe de tiltak som er
nødvendige for at produksjonsprosessen sikrer ensartethet for hvert parti som produseres.
5.5.2. Statistisk kontroll vil si følgende:
Apparatene blir underlagt statistisk kontroll på grunnlag av egenskaper. Apparatene bør gruppeinndeles
i identifiserbare partier som omfatter enheter av en enkelt modell produsert under like forhold. Et parti
undersøkes ved vilkårlige mellomrom. De apparater som utgjør en prøve, skal undersøkes enkeltvis, og det
skal gjennomføres egnede prøvinger, som fastsatt i den eller de respektive standardene nevnt i artikkel 5, eller
det skal utføres tilsvarende prøvinger for å avgjøre om vedkommende parti skal godtas eller ikke.
Det skal anvendes et prøvetakingssystem med følgende egenskaper:
–
–
et kvalitetsnivå som svarer til en sannsynlighet for godkjenning på 95 % med en prosentandel for
manglende samsvar på 0,5–1,5 %.
en grenseverdi for kvalitet som tilsvarer en sannsynlighet for godkjenning på 5 % med en prosentandel for
manglende samsvar på 5–10 %.
5.5.3. Dersom et parti blir godkjent, skal det meldte organet påføre eller sørge på å få påført sitt identifikasjonsnummer
på hvert apparat, og utferdige en skriftlig samsvarssertifikat for de prøvingene som er utført. Alle apparater i
partiet kan bringes i omsetning med unntak av de produktene fra prøven som ble funnet å ikke være i samsvar
med kravene.
Dersom et parti forkastes, skal det meldte organet treffe egnede tiltak for å hindre at partiet bringes i omsetning.
Dersom partier forkastes ofte, kan det meldte organet midlertidig oppheve ordningen med statistisk verifisering.
Produsenten kan, under det meldte organets ansvar, påføre organets identifikasjonsnummer under
produksjonsprosessen.
5.5.4. Produsenten eller produsentens representant skal sikre at denne på anmodning kan legge fram det meldte
organets samsvarssertifikater.
Nr. 58/369
Nr. 58/370
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
6. EF-VERIFISERING AV ENHETER
6.1. EF-verifisering av enheter er den framgangsmåten der produsenten eller produsentens representant etablert
i Fellesskapet sikrer og erklærer at vedkommende apparat, som er utstyrt med sertifikatet nevnt i nr. 2, er i
samsvar med de relevante kravene i dette direktiv. Produsenten eller produsentens representant skal påføre CEmerking på apparatet og utferdige og oppbevare en skriftlig samsvarserklæring.
6.2. Det meldte organet skal undersøke apparatet og foreta de egnede prøvingene, idet det tas hensyn til
konstruksjonsdokumentasjonen, for å sikre at apparatet er i samsvar med de grunnleggende kravene i dette
direktiv.
Det meldte organet skal påføre eller sørge på å få påført sitt identifikasjonsnummer på det godkjente apparatet,
og utferdige et skriftlig samsvarssertifikat for de prøvingene som er utført.
6.3. Målsettingen for den tekniske dokumentasjonen knyttet til instrumentets konstruksjon, som nevnt i vedlegg IV,
er å gjøre det mulig å vurdere om kravene i dette direktiv er oppfylt, og å forstå hvordan apparatet er utformet,
produsert og fungerer.
Konstruksjonsdokumentasjonen nevnt i vedlegg IV skal stilles til rådighet for det meldte organet.
6.4. Dersom det meldte organet anser det for nødvendig, kan undersøkelser og prøvinger utføres etter at apparatet
er installert.
6.5. Produsenten eller produsentens representant skal sikre at denne på anmodning kan legge fram det meldte
organets samsvarssertifikater.
_______
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG III
CE‑MERKING OG PÅSKRIFTER
1. CE-merkingen består av initialene «CE» som vist nedenfor:
CE-merkingen skal ledsages av identifikasjonsnummeret til det meldte organet som er involvert i
produksjonskontrollen.
2. CE-merkingen skal være påført apparatet eller dets merkeplate sammen med følgende påskrifter:
–
produsentens navn eller identifikasjonssymbol,
–
apparatets handelsnavn,
–
hvilken type strømforsyning som eventuelt skal benyttes,
–apparatkategori,
–
de to siste sifrene for det året CE-merkingen ble påført.
Opplysninger som er nødvendige for installasjonsformål kan tilføyes, avhengig av apparatets art.
3. Dersom CE-merkingen gjøres mindre eller større, skal størrelsesforholdet som er angitt i tegningen over, overholdes.
De ulike delene som CE-merkingen består av, skal så langt det er mulig ha samme høyde og ikke være lavere enn
5 mm.
_______
Nr. 58/371
Nr. 58/372
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG IV
KONSTRUKSJONSDOKUMENTASJON
Konstruksjonsdokumentasjonen skal omfatte følgende opplysninger, i den utstrekning det meldte organet trenger dem
i vurderingen:
–
en generell beskrivelse av apparatet,
–
modelltegninger og produksjonstegninger samt lister over bestanddeler, delenheter, kretser osv.,
–
nødvendige beskrivelser og forklaringer for å forstå det ovennevnte, herunder apparatenes virkemåte,
–
en oversikt over de standarder som er nevnt i artikkel 5 og som helt eller delvis er anvendt, samt beskrivelser av de
løsninger som er valgt for å oppfylle de grunnleggende kravene når standardene nevnt i artikkel 5 ikke er anvendt,
–prøvingsrapporter,
–
håndbøker for installasjon og bruk.
Konstruksjonsdokumentasjonen skal, der dette er hensiktsmessig, inneholde følgende:
–
attester for utstyr som inngår i apparatet,
–
attester og sertifikater som gjelder metodene for produksjon og/eller inspeksjon og/eller kontroll av apparatet,
–
alle andre dokumenter som gir det meldte organet et bedre vurderingsgrunnlag.
________
VEDLEGG V
MINIMUMSKRITERIER FOR VURDERING AV MELDTE ORGANER
De meldte organene utpekt av medlemsstatene skal oppfylle følgende minimumsvilkår:
–
tilgang til personell og nødvendige hjelpemidler og utstyr,
–
teknisk kompetanse og faglig integritet hos personalet,
–
uavhengighet ved utføring av prøvinger, utarbeiding av rapporter, utstedelse av sertifikater og føring av tilsyn
som fastsatt i dette direktiv, med hensyn til ledere og teknisk personale i forhold til alle miljøer, grupper eller
enkeltpersoner som direkte eller indirekte har med apparatene å gjøre,
–
taushetsplikt hos personalet,
–
en tegnet ansvarsforsikring, med mindre ansvaret dekkes av staten i henhold til nasjonal lovgivning.
Vedkommende myndigheter i medlemsstatene eller organer utpekt av medlemsstatene skal med jevne mellomrom
kontrollere at vilkårene i de to første strekpunktene er oppfylt.
________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/373
VEDLEGG VI
DEL A
Opphevet direktiv med endringer
(nevnt i artikkel 14)
Rådsdirektiv 90/396/EØF
(EFT L 196 av 26.7.1990, s. 15)
Rådsdirektiv 93/68/EØF
(EFT L 220 av 30.8.1993, s. 1)
bare artikkel 10
DEL B
Liste over frister for innarbeiding i nasjonal lovgivning
(nevnt i artikkel 14)
Direktiv
Frist for innarbeiding i nasjonal
lovgivning
Anvendelsesdato
90/396/EØF
30. juni 1991
1. januar 1992
93/68/EØF
30. juni 1994
1. januar 1995
Nr. 58/374
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG VII
Sammenligningstabell
Direktiv 90/396/EØF
Dette direktiv
Artikkel 1 nr. 1 innledende tekst
Artikkel 1 nr. 1 første ledd
Artikkel 1 nr. 1 første og annet strekpunkt
Artikkel 1 nr. 2 bokstav a) og b)
Artikkel 1 nr. 2
Artikkel 1 nr. 1 annet ledd
Artikkel 1 nr. 3
Artikkel 1 nr. 2 bokstav d)
Artikkel 1 nr. 4
Artikkel 1 nr. 3
Artikkel 2 nr. 1
Artikkel 2 nr. 1
Artikkel 2 nr. 2 første og annet punktum
Artikkel 2 nr. 2 første ledd
Artikkel 2 nr. 2 tredje punktum
Artikkel 2 nr. 2 annet ledd
Artikkel 3 og 4
Artikkel 3 og 4
Artikkel 5 nr. 1 bokstav a) første ledd
Artikkel 5 nr. 1 bokstav a)
Artikkel 5 nr. 1 bokstav a) annet ledd
Artikkel 5 nr. 2 første ledd
Artikkel 5 nr. 1 bokstav b)
Artikkel 5 nr. 1 bokstav b)
Artikkel 5 nr. 2 første punktum
Artikkel 5 nr. 2 annet ledd
Artikkel 5 nr. 2 tredje punktum
Artikkel 5 nr. 2 tredje ledd
Artikkel 6 nr. 1 første ledd første punktum
Artikkel 6 nr. 1 første ledd
Artikkel 6 nr. 1 første ledd annet punktum
Artikkel 6 nr. 1 annet ledd
Artikkel 6 nr. 1 annet ledd
Artikkel 6 nr. 1 tredje ledd
Artikkel 6 nr. 2 første punktum
Artikkel 6 nr. 2 første ledd
Artikkel 6 nr. 2 annet punktum
Artikkel 6 nr. 2 annet ledd
Artikkel 6 nr. 2 tredje punktum
Artikkel 6 nr. 2 tredje ledd
Artikkel 7
Artikkel 7
Artikkel 8 nr. 1 bokstav a)
Artikkel 8 nr. 1 bokstav a)
Artikkel 8 nr. 1 bokstav b) innledende tekst
Artikkel 8 nr. 1 bokstav b) innledende tekst
Artikkel 8 nr. 1 bokstav b) første til fjerde strekpunkt
Artikkel 8 nr. 1 bokstav b) i)–iv)
Artikkel 8 nr. 2 og nr. 3
Artikkel 8 nr. 2 og nr. 3
Artikkel 8 nr. 4, første ledd første punktum
Artikkel 8 nr. 4 første ledd
Artikkel 8 nr. 4, første ledd annet punktum
Artikkel 8 nr. 4 annet ledd
Artikkel 8 nr. 4 annet ledd
Artikkel 8 nr. 4 tredje ledd
Artikkel 8 nr. 5 bokstav a)
Artikkel 8 nr. 5 første ledd
Artikkel 8 nr. 5 bokstav b)
Artikkel 8 nr. 5 annet ledd
Artikkel 8 nr. 6
Artikkel 8 nr. 6
Artikkel 9–12
Artikkel 9–12
Artikkel 13
—
Artikkel 14 nr. 1 og nr. 2
—
Artikkel 14 nr. 3
Artikkel 13
—
Artikkel 14
—
Artikkel 15
Artikkel 15
Artikkel 16
Vedlegg I–V
Vedlegg I–V
—
Vedlegg VI
—
Vedlegg VII
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/375
KOMMISJONSDIREKTIV 2009/122/EF
2015/EØS/58/40
av 14. september 2009
om endring, med sikte på tilpasning til den tekniske utvikling, av vedlegg II til europaparlaments- og
rådsdirektiv 96/73/EF om visse metoder for kvantitative analyser av binære tekstilfiberblandinger(*)
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP
HAR —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap,
Vedlegg II til direktiv 96/73/EF endres i samsvar med vedlegget
til dette direktiv.
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 96/73/
EF av 16. desember 1996 om visse metoder for kvantitative
analyser av binære tekstilfiberblandinger(1), særlig artikkel 5,
og
ut fra følgende betraktninger:
1) I henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv
2008/121/EF av 14. januar 2009 om navn på
tekstilprodukter(2)
skal
fibersammensetningen
i
tekstilprodukter angis på etikettene, og kontroller
skal foretas i form av analyser som viser om disse
produktene er i samsvar med opplysningene på
etiketten.
2) Ensartede metoder for kvantitative analyser av binære
tekstilfiberblandinger er fastsatt i direktiv 96/73/EF.
3) På grunnlag av de resultatene en teknisk arbeidsgruppe
nylig kom fram til, ble direktiv 2008/121/EF tilpasset den
tekniske utvikling ved at fiberen melamin ble oppført på
listen over fibrer i vedlegg I og V til nevnte direktiv.
4)
Det er derfor nødvendig
prøvingsmetoder for melamin.
å
5)
Direktiv 96/73/EF bør derfor endres.
definere
ensartede
6) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Komiteen for direktiver om tekstilnavn og
tekstilmerking —
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 242 av 15.9.2009, s. 14,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 12/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 10.
(1) EFT L 32 av 3.2.1997, s. 1.
(2) EUT L 19 av 23.1.2009, s. 29.
Artikkel 1
Artikkel 2
Innarbeiding i nasjonal lovgivning
1. Medlemsstatene skal innen 15. september 2010 sette i
kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme
dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen
teksten til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell
som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og
bestemmelsene i dette direktiv.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 14. september 2009.
For Kommisjonen
Günter VERHEUGEN
Visepresident
Nr. 58/376
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
VEDLEGG
I kapittel 2 i vedlegg II til direktiv 96/73/EF gjøres følgende endringer:
a) Oversiktstabellen med særskilte metoder skal lyde:
«OVERSIKTSTABELL
Bruksområde
Metode
Løselig bestanddel
Reagens
Uløselig bestanddel
1.
Acetat
Visse andre fibrer
Aceton
2.
Visse proteinfibrer
Visse andre fibrer
Hypokloritt
3.
Viskose, kupro, visse typer
modal
Bomull, elastolefin eller melamin Maursyre og sinkklorid
4.
Polyamid eller nylon
Visse andre fibrer
Maursyre, 80 vektprosent
5.
Acetat
Triacetat, elastolefin eller
melamin
Benzylalkohol
6.
Triacetat eller polylaktid
Visse andre fibrer
Diklormetan
7.
Visse cellulosefibrer
Polyester, elastomultiester eller
elastolefin
Svovelsyre, 75 vektprosent
8.
Akrylfibrer, visse modakryler
eller visse klorfibrer
Visse andre fibrer
Dimetylformamid
9.
Visse klorfibrer
Visse andre fibrer
Karbondisulfid/aceton 55,5/44,5
volumprosent
10.
Acetat
Visse klorfibrer, elastolefin eller
melamin
Iseddik
11.
Silke
Ull, dyrehår, elastolefin eller
melamin
Svovelsyre, 75 vektprosent
12.
Jute
Visse animalske fibrer
Bestemmelse av
nitrogeninnholdet
13.
Polypropylen
Visse andre fibrer
Xylen
14.
Visse andre fibrer
Klorfibrer (homopolymerer av
vinylklorid), elastolefin eller
melamin
Konsentrert svovelsyre
15.
Klorfibrer, visse modakryler,
visse elastaner, acetat, triacetat
Visse andre fibrer
Sykloheksanon
16.
Melamin
Bomull eller aramid
Varm maursyre, 90 vektprosent
b) Under metode nr. 1 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1.2 skal lyde:
«2. ull (1), dyrehår (2 og 3), silke (4), bomull (5), lin (7), ekte hamp (8), jute (9), manilla (10), alfa (11),
kokos (12), gyvel (13), rami (14), sisal (15), kupro (21), modal (22), protein (23), viskose (25), akryl (26),
polyamid eller nylon (30), polyester (35), elastomultiester (46), elastolefin (47) og melamin (48).
Denne metoden må ikke under noen omstendighet brukes på overflateacetylerte acetatfibrer.»
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,00, unntatt for melamin, der
«d» = 1,01.»
c) Under metode nr. 2 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1.2 skal lyde:
«2. bomull (5), kupro (21), viskose (25), akryl (26), klorfibrer (27), polyamid eller nylon (30), polyester (35),
polypropylen (37), elastan (43), glassfibrer (44), elastomultiester (46), elastolefin (47) og melamin (48).
Dersom det finnes flere typer proteinfibrer, gir denne metoden fibrenes samlede mengde, men ikke de enkelte
prosentandelene.»
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,00, unntatt for bomull, viskose,
modal og melamin, der «d» = 1,01, og ubleket bomull, der «d» = 1,03.»
d) Under metode nr. 3 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1.2 skal lyde:
«2. bomull (5), elastolefin (47) og melamin (48).
Dersom det påvises at det finnes en modalfiber i blandingen, skal det foretas en forundersøkelse for å bringe på
det rene om denne fiberen er løselig i reagensen.
Denne metoden kan ikke brukes på blandinger der bomullen har gjennomgått en omfattende kjemisk nedbryting,
og heller ikke dersom viskose- eller kuprofibrene ikke lenger er fullstendig løselige fordi det finnes visse fargeeller etterbehandlingsmidler i blandingen som ikke kan fjernes fullt ut.»
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,02 for bomull, 1,01 for
melamin og 1,00 for elastolefin.»
e) Under metode nr. 4 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1.2 skal lyde:
«2. ull (1), dyrehår (2 og 3), bomull (5), kupro (21), modal (22), viskose (25), akryl (26), klorfibrer (27),
polyester (35), polypropylen (37), glassfibrer (44), elastomultiester (46), elastolefin (47) og melamin (48).
Som nevnt ovenfor kan denne metoden også brukes på ullblandinger, men når andelen av ull overstiger 25 %,
skal metode nr. 2 brukes (oppløsning av ullen i en natriumhypoklorittløsning).»
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,00, unntatt for melamin, der
«d» = 1,01.»
Nr. 58/377
Nr. 58/378
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
f) Under metode nr. 5 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1 skal lyde:
«1.BRUKSOMRÅDE
Etter at ikke-fiberholdige stoffer er fjernet, skal denne metoden brukes på binære blandinger av:
1. acetat (19)
med
2. triacetat (24), elastolefin (47) og melamin (48).»
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,00, unntatt for melamin, der
«d» = 1,01.»
g) Under metode nr. 6 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1.2 skal lyde:
«2. ull (1), dyrehår (2 og 3), silke (4), bomull (5), kupro (21), modal (22), viskose (25), akryl (26), polyamid
eller nylon (30), polyester (35), glassfibrer (44), elastomultiester (46), elastolefin (47) og melamin (48).
Merknad: Triacetatfibrer som har fått en særskilt etterbehandling som fører til delvis hydrolyse, kan ikke lenger
oppløses fullt ut i reagensen. Dersom dette er tilfelle, kan metoden ikke brukes.»
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,00, unntatt for polyester,
elastomultiester, elastolefin og melamin, der verdien «d» er 1,01».
h) Under metode nr. 8 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1.2 skal lyde:
«2. ull (1), dyrehår (2 og 3), silke (4), bomull (5), kupro (21), modal (22), viskose (25), polyamid eller nylon
(30), polyester (35), elastomultiester (46), elastolefin (47) og melamin (48).
Metoden brukes også på akrylfibrer og visse modakryler som er behandlet med premetalliserte fargestoffer,
men ikke på dem som er behandlet med etterkromerte fargestoffer.»
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,00, unntatt for ull, bomull,
kupro, modal, polyester, elastomultiester og melamin, der verdien «d» er 1,01».
i) Under metode nr. 9 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1.2 skal lyde:
«2. ull (1), dyrehår (2 og 3), silke (4), bomull (5), kupro (21), modal (22), viskose (25), akryl (26), polyamid
eller nylon (30), polyester (35), glassfibrer (44), elastomultiester (46) og melamin (48).
Dersom innholdet av ull eller silke i blandingen er høyere enn 25 %, skal metode nr. 2 brukes.
Dersom innholdet av polyamid eller nylon i blandingen er høyere enn 25 %, skal metode nr. 4 brukes.
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,00, unntatt for melamin, der
«d» = 1,01.»
j) Punkt 1.2. under metode nr. 10 skal lyde:
«2. visse klorfibrer (27), dvs. polyvinylklorider, eventuelt etterklorerte, elastolefin (47) og melamin.»
k) Under metode nr. 11 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1.2 skal lyde:
2. ull (1), dyrehår (2 og 3), elastolefin (47) og melamin (48).»
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 0,985 for ull, 1,00 for elastolefin
og 1,01 for melamin.»
l) Under metode nr. 13 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1.2 skal lyde:
«2. ull (1), dyrehår (2 og 3), silke (4) bomull (5), acetat (19), kupro (21), modal (22), triacetat (24), viskose
(25), akryl (26), polyamid eller nylon (30), polyester (35), glassfibrer (44), elastomultiester (46) og
melamin (48)».
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,00, unntatt for melamin, der
«d» = 1,01.»
m) Under metode nr. 14 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1 skal lyde:
«1.BRUKSOMRÅDE
Etter at ikke-fiberholdige stoffer er fjernet, skal denne metoden brukes på binære blandinger av:
1. bomull (5), acetat (19), kupro (21), modal (22), triacetat (24), viskose (25), visse akryler (26), visse
modakryler (29), polyamid eller nylon (30), polyester (35) og elastomultiester (46)
med
2. klorfibrer (27) basert på homopolymerer av vinylklorid, eventuelt etterklorerte, elastolefin (47) og
melamin (48).
De modakrylene det dreier seg om, gir en klar løsning ved nedsenkning i konsentrert svovelsyre
(d20 = 1,84 g/ml).
Denne metoden kan særlig brukes i stedet for metode nr. 8 og 9.»
Nr. 58/379
Nr. 58/380
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
ii) Punkt 2 skal lyde:
«2.PRINSIPP
Fibrene nevnt i nr. 1 i avsnitt 1 i en kjent tørrvekt av blandingen oppløses med konsentrert svovelsyre (d20 =
1,84 g/ml). Resten, som består av klorfibrer, elastolefin eller melamin, samles opp, vaskes, tørkes og veies.
Vekten korrigeres om nødvendig, og uttrykkes i prosent av blandingens tørrvekt. Prosentandelen av den
andre bestanddelen bestemmes ved differanse.»
iii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,00, unntatt for melamin, der
«d» = 1,01.»
n) Under metode nr. 15 gjøres følgende endringer:
i) Punkt 1 skal lyde:
«1.BRUKSOMRÅDE
Etter at ikke-fiberholdige stoffer er fjernet, skal denne metoden brukes på binære blandinger av:
1. acetat (19), triacetat (24), klorfibrer (27), visse modakryler (29) og visse elastaner (43)
med
2. ull (1), dyrehår (2 og 3), silke (4), bomull (5), kupro (21), modal (22), viskose (25), polyamid eller
nylon (30), akryl (26), glassfibrer (44) og melamin (48).
Dersom det finnes modakryler eller elastaner, må det foretas en forundersøkelse for å undersøke om fiberen
er fullstendig løselig i reagensen.
Til analyse av blandinger som inneholder klorfibrer, kan også metode nr. 9 eller nr. 14 brukes.»
ii) Punkt 5 skal lyde:
«5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,00, unntatt i følgende tilfeller:
silke og melamin
1,01,
akryl0,98.»
o) Følgende metode nr. 16 innsettes etter metode nr. 15:
«METODE NR. 16
MELAMIN OG VISSE ANDRE FIBRER
(Metode med varm maursyre)
1.BRUKSOMRÅDE
Etter at ikke-fiberholdige stoffer er fjernet, skal denne metoden brukes på binære blandinger av:
1. melamin (48)
med
2. bomull (5) og aramid (31).
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2.PRINSIPP
Melaminet i en kjent tørrvekt av blandingen oppløses med varm maursyre (90 vektprosent).
Resten samles opp, vaskes, tørkes og veies. Vekten korrigeres om nødvendig, og uttrykkes i prosent av blandingens
tørrvekt. Prosentandelen av den andre bestanddelen bestemmes ved differanse.
Merknad: Det anbefalte temperaturområdet må overholdes nøye, da løseligheten av melamin er svært
temperaturavhengig.
3. APPARATUR OG REAGENSER (i tillegg til dem som er omhandlet i den generelle delen)
3.1.Apparatur
i) Erlenmeyerkolbe på minst 200 ml med glasspropp.
ii) Ristevannbad eller annen apparatur til å riste kolben og holde dens temperatur på 90 ± 2 °C.
3.2.Reagenser
i) Maursyre (90 vektprosent, d20 = 1,204 g/ml). 890 ml maursyre (98‑100 vektprosent, d20 = 1,220 g/ml)
fortynnes med vann til 1 liter.
Varm maursyre er sterkt etsende og må behandles forsiktig.
ii) Fortynnet ammoniakkløsning: 80 ml konsentrert ammoniakkløsning (d20 = 0,880 g/ml) fortynnes med
vann til 1 liter.
4.FRAMGANGSMÅTE
Følg anvisningene i den generelle delen og gå fram på følgende måte:
Prøven plasseres i en erlenmeyerkolbe som rommer minst 200 ml og er utstyrt med glasspropp, og det tilsettes
100 ml maursyre per gram av prøven. Kolben lukkes og ristes slik at prøven blir gjennomfuktet. Kolben ristes
kraftig i ristevannbad ved 90 ± 2 °C i 1 time. Kolben avkjøles til romtemperatur. Væsken dekanteres gjennom en
forhåndsveid filterdigel. Det tilsettes 50 ml maursyre i kolben med restfibrene, kolben ristes for hånd, og innholdet
filtreres gjennom filterdigelen. Eventuelle restfibrer vaskes ut i digelen med litt mer maursyrereagens. Digelen
tømmes med suging, og restfibrene vaskes med maursyrereagens, varmt vann, fortynnet ammoniakkløsning og til
slutt kaldt vann. Digelen tømmes med suging etter hver vask. Det skal ikke brukes suging før væsken etter hver
vask har rent helt ut av seg selv. Til slutt tømmes digelen med suging, og digelen med restfibrene tørkes, avkjøles
og veies.
Merknad: Temperaturen har svært stor innflytelse på melaminets løselighet og må overvåkes nøye.
5. BEREGNING OG ANGIVELSE AV RESULTATET
Resultatene beregnes som beskrevet i den generelle delen. Verdien «d» er 1,02 for bomull og aramid.
6. METODENS NØYAKTIGHET
For en homogen blanding av tekstilfibrer er pålitelighetsgrensene for resultater oppnådd med denne metoden høyst
± 2 med et konfidensintervall på 95 %.»
________________________________
Nr. 58/381
Nr. 58/382
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/59/EU
2015/EØS/58/41
av 26. august 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/32/EF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bruk av
ekstraksjonsmidler ved framstilling av næringsmidler og næringsmiddelingredienser(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
2009/32/EF av 23. april 2009 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bruk av ekstraksjonsmidler
ved framstilling av næringsmidler og næringsmiddelingredienser(1), særlig artikkel 4,
ut fra følgende betraktninger:
1) Direktiv 2009/32/EF får anvendelse på ekstraksjonsmidler som blir brukt eller er beregnet på bruk ved
framstilling av næringsmidler eller næringsmiddel
-ingredienser. Direktivet får ikke anvendelse på
ekstraksjonsmidler som brukes ved framstilling av
tilsetningsstoffer i næringsmidler, vitaminer og andre
ernæringsmessige tilsetningsstoffer, med mindre slike
tilsetningsstoffer i næringsmidler, vitaminer eller
ernæringsmessige tilsetningsstoffer er oppført i vedlegg I.
Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
(heretter kalt Myndigheten) har vurdert tryggheten
ved dimetyleter som ekstraksjonsmiddel for å fjerne
fett fra animalske proteinråstoffer, og avgav sin
uttalelse 29. januar 2009(2). Myndigheten konkluderte
med at dimetyleter ikke utgjør noen risiko, forutsatt
at grenseverdien for restmengder av dimetyleter er
9 μg/kg ekstraherte animalske proteiner. Dimetyleter
brukt som ekstraksjonsmiddel for å fjerne fett fra
animalske proteinråvarer bør derfor tillates på det vilkår
at grenseverdien for restmengder av dimetyleter er 9 μg/
kg i det avfettede proteinproduktet.
2) I del III i vedlegg i til direktiv 2009/32/EF er det ikke
fastsatt særlige grenseverdier for restmengder i
næringsmidler av metanol og 2-propanol fra tilberedningen
av aromaer. Medlemsstatene og Kommisjonen påpekte
at den alminnelige grenseverdien for restmengder på
10 mg/kg for metanol og 2-propanol, som fastsatt i del II
i vedlegg I til direktiv 2009/32/EF, er for streng dersom
den anvendes direkte på aromaer.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 225 av 27.8.2010, s. 10,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 13/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 12.
(1) EUT L 141 av 6.6.2009, s. 3.
(2) Vitenskapelig uttalelse fra vitenskapsgruppen for materialer som kommer
i kontakt med næringsmidler, enzymer, aromaer og tekniske hjelpestoffer
(CEF), på anmodning fra Kommisjonen, om tryggheten ved bruk av
dimetyleter som ekstraksjonsmiddel. The EFSA Journal (2009) 983, s. 1-13.
3) Det bør derfor fastsettes særlige grenseverdier for
metanol og 2-propanol som finnes i næringsmidler som
følge av at de brukes ved framstilling av aromaer fra
naturlige aromastoffer. For å kunne anses som trygge bør
disse grenseverdiene være lavere enn grenseverdien på
10 mg/kg som Vitenskapskomiteen for næringsmidler har
vurdert som trygg(3).
4) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med
uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden
og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet
har motsatt seg dem —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 2009/32/EF endres i samsvar med
vedlegget til dette direktiv.
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 15. september 2011 sette i
kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme
dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen
teksten til disse bestemmelsene.
Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene,
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
(3)
Vitenskapskomiteen
for
næringsmidler. Annen
uttalelse
om
ekstraksjonsmidler av 21. juni 1991. Rapporter om næringsmiddelvitenskap
og –teknikk fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler (29. serie), s. 1-11.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 26. august 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
Formann
____________
Nr. 58/383
Nr. 58/384
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG
I vedlegg I til direktiv 2009/32/EF gjøres følgende endringer:
1. I del II innsettes følgende rad:
«Dimetyleter
Tilberedning av avfettede animalske 0,009 mg/kg i det avfettede proteinprotein-produkter
produktet»
2. I del III innsettes følgende rader:
«Metanol
1,5 mg/kg
2-propanol
1 mg/kg»
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/385
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/5/EF
2015/EØS/58/42
av 8. februar 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av akrolein
som et aktivt stoff i vedlegg I(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
7)
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF
av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidprodukter(1),
særlig artikkel 11 nr. 4, og
ut fra følgende betraktninger:
1)
I samsvar med artikkel 11 nr. 1 i direktiv 98/8/EF mottok
Det forente kongerike 18. august 2006 en søknad fra
Baker Petrolite om oppføring av det aktive stoffet
akrolein i direktivets vedlegg I for bruk i produkttype 12,
slimmidler, som definert i vedlegg V til direktiv 98/8/EF.
Akrolein var på datoen nevnt i artikkel 34 nr. 1 i direktiv
98/8/EF, ikke blitt markedsført som et aktivt stoff i et
biocidprodukt.
2) Etter å ha foretatt en vurdering sendte Det forente
kongerike 16. mars 2009 Kommisjonen rapporten
sammen med en anbefaling.
3) Rapporten ble gjennomgått av medlemsstatene og
Kommisjonen i Den faste komité for biocidprodukter
17. september 2009, og konklusjonene fra gjennomgåelsen
ble innarbeidet i en vurderingsrapport.
4) Det framgår av undersøkelsene som er foretatt, at
biocidprodukter som brukes som slimmidler, og som
inneholder akrolein, kan forventes å oppfylle kravene
fastsatt i artikkel 5 i direktiv 98/8/EF. Akrolein bør derfor
oppføres i vedlegg 1.
5)
6)
Det er ikke foretatt en vurdering av alle mulige anvendelser
på EU-plan. Medlemsstatene bør derfor vurdere disse
anvendelsene eller eksponeringsscenarioene og risikoene
for de deler av miljøet og de populasjoner som ikke er
behandlet på en representativ måte i risikovurderingen på
EU-plan, og ved tildeling av produktgodkjenninger sikre
at det treffes hensiktsmessige tiltak eller innføres særlige
vilkår for å redusere de påviste risikoene til et akseptabelt
nivå.
På bakgrunn av resultatene i vurderingsrapporten bør det
i forbindelse med produktgodkjenningen stilles krav om
risikoreduserende tiltak for produkter som inneholder
akrolein og brukes som slimmidler.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 36 av 9.2.2010, s. 24, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 14/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 13.
(1) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
Det bør særlig kreves at produkter beregnet på industriell
eller yrkesmessig bruk skal brukes sammen med
egnet personlig verneutstyr og at det fastsettes sikre
driftsmetoder som overvåking av luften og bruk av
utelukkingssoner, med mindre det kan godtgjøres at
risikoen for industrielle eller yrkesmessige brukere kan
reduseres på andre måter.
8) Det bør treffes egnede tiltak for å begrense risikoene
for havmiljøet, ettersom det i vurderingen er påvist
uakseptable risikoer for denne delen av miljøet. For
dette formål bør vedkommende myndigheter derfor
fastsette visse vilkår når de godkjenner biocidproduktet,
herunder sikre at spillvann overvåkes og, dersom det er
nødvendig, behandles før det slippes ut, med mindre det
kan godtgjøres at risikoene for miljøet kan reduseres på
andre måter.
9)
Før et stoff blir oppført i vedlegg I, bør medlemsstatene få
en rimelig frist til å sette i kraft de lover og forskrifter som
er nødvendige for å etterkomme dette direktiv.
10) Direktiv 98/8/EF bør derfor endres.
11) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Den faste komité for biocidprodukter —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 98/8/EF endres i samsvar med vedlegget
til dette direktiv.
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 30. august 2010 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv.
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
Nr. 58/386
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser
som de vedtar på det området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 8. februar 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
___________
24.9.2015
Akrolein
Vanlig navn
CAS-nr. 107-02-8
EF-nr. 203-453-4
2-propenal
913 g/kg
Minste renhet av
det aktive stoffet i
biocidproduktet slik
det markedsføres
1. september 2010
Oppføringsdato
Ikke relevant
Frist for samsvar med
artikkel 16 nr. 3
(unntatt produkter som
inneholder mer enn ett aktivt
stoff, her skal fristen for
samsvar med artikkel 16 nr. 3
være den som er fastsatt i det
siste vedtaket om oppføring
av produktets aktive stoffer)
31. august 2020
Oppføringen
utløper
12
Produkttype
2. Produkter som er godkjent for industriell og/eller yrkesmessig bruk,
skal brukes sammen med egnet personlig verneutstyr og det skal
fastsettes sikre driftsmetoder, med mindre det ved søknaden om
produktgodkjenning kan dokumenteres at risikoen for industrielle
brukere og/eller yrkesbrukere kan reduseres til et akseptabelt nivå
på andre måter.»
1. Spillvann som inneholder akrolein, skal overvåkes før det slippes
ut, med mindre det kan dokumenteres at risikoen for miljøet kan
reduseres på andre måter. Med tanke på risikoen for havmiljøet,
skal spillvann dersom det er nødvendig, oppbevares i passende
tanker eller reservoarer, eller behandles før det slippes ut.
Medlemsstatene skal sikre at godkjenninger innvilges på følgende
vilkår:
Når medlemsstatene i samsvar med artikkel 5 og vedlegg VI vurderer
søknaden om godkjenning av et produkt, skal de, når det er relevant for
det aktuelle produktet, vurdere de populasjoner som kan bli eksponert
for produktet, og de bruks‑ eller eksponeringsscenarioer som ikke på
en representativ måte er blitt behandlet i risikovurderingen på EU-plan.
Særlige bestemmelser(*)
(*) Når det gjelder gjennomføringen av fellesprinsippene i vedlegg VI, er innholdet og konklusjonene i vurderingsrapportene tilgjengelige på Kommisjonens nettsted: http://ec.europa.eu/comm/environment/biocides/index.htm.
«30
Nr.
IUPAC-betegnelse
Identifikasjonsnumre
Følgende oppføring for stoffet «akrolein» tilføyes i vedlegg I til direktiv 98/8/EF:
VEDLEGG
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/387
Nr. 58/388
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/8/EF
24.9.2015
2015/EØS/58/43
av 9. februar 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av
warfarinnatrium som et aktivt stoff i vedlegg I(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF
av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidprodukter(1),
særlig artikkel 16 nr. 2 annet ledd, og
5) Det framgår av undersøkelsene som er foretatt, at
biocidprodukter som brukes som rottegift og som
inneholder warfarinnatrium, kan forventes ikke å utgjøre
noen risiko for mennesker, unntatt utilsiktede uhell med
barn. Det er påvist risiko for dyr utenfor målgruppen. På
det nåværende tidspunkt anses imidlertid warfarinnatrium
som et avgjørende stoff av helse‑ og hygienegrunner.
Warfarinnatrium bør derfor oppføres i vedlegg I for å
sikre at godkjenninger av biocidprodukter som brukes
som rottegift og inneholder warfarinnatrium, kan
innvilges, endres eller tilbakekalles i alle medlemsstater i
samsvar med artikkel 16 nr. 3 i direktiv 98/8/EF.
ut fra følgende betraktninger:
6)
På bakgrunn av resultatene i vurderingsrapporten bør det
i forbindelse med produktgodkjenningen stilles krav om
risikoreduserende tiltak for produkter som inneholder
warfarinnatrium og brukes som rottegift. Slike tiltak
bør ta sikte på å begrense risikoen for primær- og
sekundæreksponering av mennesker og av dyr utenfor
målgruppen. For dette formål bør det fastsettes visse
allmenne begrensninger, så som maksimal konsentrasjon,
forbud mot markedsføring av det aktive stoffet i produkter
som ikke er klare til bruk, og bruk av bitterstoffer i
rottegift som inneholder warfarinnatrium, mens andre
vilkår bør fastsettes av medlemsstatene fra tilfelle til
tilfelle.
7)
På bakgrunn av de påviste risikoene bør warfarinnatrium
oppføres i vedlegg I i bare fem år, og det bør foretas en
sammenlignende risikovurdering av stoffet i samsvar
med artikkel 10 nr. 5 i) annet ledd i direktiv 98/8/EF før
dets oppføring i vedlegg I forlenges.
1) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1451/2007 av
4. desember 2007 om annen fase av det tiårige
arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 16 nr. 2 i
europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF om
markedsføring av biocidprodukter(2) ble det fastsatt en
liste over aktive stoffer som skal vurderes med henblikk
på en mulig oppføring i vedlegg I, IA eller IB til direktiv
98/8/EF. Denne listen omfatter warfarinnatrium.
2) I henhold til forordning (EF) nr. 1451/2007 er
warfarinnatrium blitt vurdert i samsvar med artikkel 11
nr. 2 i direktiv 98/8/EF for bruk i produkttype 14,
rottegift, som fastsatt i vedlegg V til direktiv 98/8/EF.
3)
Irland ble utpekt til rapporterende medlemsstat og framla
3. oktober 2005 for Kommisjonen rapporten sammen
med en anbefaling, i samsvar med artikkel 14 nr. 4 og 6 i
forordning (EF) nr. 1451/2007.
4) Rapporten fra vedkommende myndighet er behandlet
av medlemsstatene og Kommisjonen. Resultatet
av revisjonen ble i samsvar med artikkel 15 nr. 4 i
forordning (EF) nr. 1451/2007 innarbeidet i en
vurderingsrapport innenfor Den faste komité for
biocidprodukter 17. september 2009.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 37 av 10.2.2010, s. 37,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 14/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 13.
(1) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
(2) EUT L 325 av 11.12.2007, s. 3.
8) Det er viktig at bestemmelsene i dette direktiv får
anvendelse samtidig i alle medlemsstater, for å sikre
lik behandling av markedsførte biocidprodukter som
inneholder det aktive stoffet warfarinnatrium, og for
at markedet for biocidprodukter i alminnelighet skal
fungere riktig.
9)
Før et stoff blir oppført i vedlegg I, bør medlemsstatene
få en rimelig frist til å sette i kraft de lover og forskrifter
som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
10)Før et aktivt stoff blir oppført i vedlegg I, bør
medlemsstatene og de berørte parter få en rimelig frist
slik at de kan forberede seg på å oppfylle de nye kravene
som oppføringen medfører, og for å sikre at søkere som
har utarbeidet saksmapper, fullt ut kan utnytte den tiårige
beskyttelsesperioden for opplysninger, som i samsvar
med artikkel 12 bokstav c) ii) i direktiv 98/8/EF starter på
datoen for oppføringen av stoffet.
11) Etter oppføringen bør medlemsstatene få en rimelig frist
til å gjennomføre bestemmelsene i artikkel 16 nr. 3
i direktiv 98/8/EF, og særlig til å innvilge, endre
eller tilbakekalle godkjenninger av biocidprodukter i
produkttype 14 som inneholder warfarinnatrium, for å
sikre at de etterkommer direktiv 98/8/EF.
12) Direktiv 98/8/EF bør derfor endres.
Nr. 58/389
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 31. januar 2011 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. februar 2012.
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
13) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Den faste komité for biocidprodukter —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 98/8/EF endres i samsvar med vedlegget
til dette direktiv.
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 9. februar 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
Warfarinnatrium
Vanlig navn
CAS-nr. 129-06-6
EF-nr. 204-929-4
Natrium
2-okso3-(3-okso-1-fenylbutyl)kromen-4-olat
Identifikasjonsnumre
910 g/kg
Minste renhet av
det aktive stoffet i
biocidproduktet slik
det markedsføres
1. februar 2012
Oppføringsdato
31. januar 2014
Frist for samsvar med
artikkel 16 nr. 3
(unntatt produkter som
inneholder mer enn ett aktivt
stoff, her skal fristen for
samsvar med artikkel 16 nr. 3
være den som er fastsatt i det
siste vedtaket om oppføring av
produktets aktive stoffer)
31. januar 2017
Oppføringen utløper
14
Produkttype
3. Primær- og sekundæreksponering av mennesker,
dyr utenfor målgruppen og miljøet skal reduseres
ved at det tas hensyn til og treffes hensiktsmessige
risikoreduserende tiltak. Disse omfatter blant annet en
begrensning til bare yrkesmessig bruk, fastsettelse av
en øvre grense for pakningsstørrelsen og fastsettelse
av et krav om bruk av sikrede beholdere for
lokkestoff.»
2. Produktene skal inneholde et bitterstoff og, om
nødvendig, et fargestoff.
1.Det aktive stoffets nominelle konsentrasjon i
produktene skal ikke overstige 790 mg/kg, og bare
bruksklare produkter skal godkjennes.
Medlemsstatene skal sikre at godkjenninger innvilges på
følgende vilkår:
Det skal foretas en sammenlignende risikovurdering av
det aktive stoffet i samsvar med artikkel 10 nr. 5 i) annet
ledd i direktiv 98/8/EF før dets oppføring i dette vedlegg
forlenges.
Særlige bestemmelser(*)
(*) Når det gjelder gjennomføringen av fellesprinsippene i vedlegg VI, er innholdet og konklusjonene i vurderingsrapportene tilgjengelige på Kommisjonens nettsted: http://ec.europa.eu/comm/environment/biocides/index.htm.
«33
Nr.
IUPAC-betegnelse
Følgende oppføring for stoffet «warfarinnatrium» tilføyes i vedlegg I til direktiv 98/8/EF:
VEDLEGG
Nr. 58/390
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/9/EF
Nr. 58/391
2015/EØS/58/44
av 9. februar 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på å utvide oppføringen i
vedlegg I av det aktive stoffet aluminiumfosfid, som frigir fosfin, til å omfatte produkttype 18, som
fastsatt i vedlegg V i direktiv 98/8/EF(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
forordning (EF) nr. 1451/2007 innarbeidet i en vurderingsrapport innenfor Den faste komité for biocidprodukter
17. september 2009.
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
98/8/EF av 16. februar 1998 om markedsføring av
biocidprodukter(1), særlig artikkel 16 nr. 2 annet ledd, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1451/2007 av
4. desember 2007 om annen fase av det tiårige
arbeidsprogrammet omhandlet i artikkel 16 nr. 2
i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF om
markedsføring av biocidprodukter(2) ble det fastsatt en
liste over aktive stoffer som skal vurderes med henblikk
på en mulig oppføring i vedlegg I, IA eller IB til direktiv
98/8/EF. Denne listen omfatter aluminiumfosfid.
2) Ved kommisjonsdirektiv 2009/95/EF av 31. juli 2009
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/
EF med henblikk på oppføring av aluminiumfosfid
som frigir fosfin, som et aktivt stoff i vedlegg I(3) ble
aluminiumfosfid ført opp som aktivt stoff i vedlegg I til
direktiv 98/8/EF for bruk i produkttype14, rottegift, som
fastsatt i vedlegg V i direktiv 98/8/EF.
3) I henhold til forordning (EF) nr. 1451/2007 er
aluminiumfosfid nå blitt vurdert i samsvar med artikkel 11
nr. 2 i direktiv 98/8/EF for bruk i produkttype 18,
insektmidler, som fastsatt i vedlegg V til direktiv 98/8/EF.
4) Tyskland ble utpekt til rapporterende medlemsstat og
framla 26. oktober 2007 for Kommisjonen rapporten fra
vedkommende myndighet sammen med en anbefaling
i samsvar med artikkel 14 nr. 4 og 6 i forordning (EF)
nr. 1451/2007.
5) Rapporten fra vedkommende myndighet er behandlet
av medlemsstatene og Kommisjonen. Resultatet
av revisjonen ble i samsvar med artikkel 15 nr. 4 i
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 37 av 10.2.2010, s. 40,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 14/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 13.
(1) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
(2) EUT L 325 av 11.12.2007, s. 3.
(3) EUT L 201 av 1.8.2009, s. 54.
6) Det framgår av undersøkelsene som er foretatt, at
biocidprodukter som brukes som insektmidler og
som inneholder aluminiumfosfid, kan forventes å
oppfylle kravene fastsatt i artikkel 5 i direktiv 98/8/EF.
Aluminiumfosfid bør derfor oppføres i vedlegg I for å
sikre at godkjenninger av biocidprodukter som brukes
som insektmidler og som inneholder aluminiumfosfid, kan
innvilges, endres eller tilbakekalles i alle medlemsstater i
samsvar med artikkel 16 nr. 3 i direktiv 98/8/EF.
7)
Det er ikke foretatt en vurdering av alle mulige anvendelser
på EU-plan. Medlemsstatene bør derfor vurdere disse
anvendelsene eller eksponeringsscenarioene og risikoene
for de deler av miljøet og de populasjoner som ikke er
behandlet på en representativ måte i risikovurderingen
på EU-plan, og ved tildeling av produktgodkjenninger
sikre at det treffes hensiktsmessige tiltak eller innføres
særlige vilkår for å redusere de påviste risikoene til et
akseptabelt nivå. Medlemsstatene bør særlig, i relevante
tilfeller, vurdere risikoene ved utendørs anvendelse, som
ikke inngår i risikovurderingen på EU-plan.
8) I lys av konklusjonene i vurderingsrapporten bør det
stilles krav om at produkter som inneholder
aluminiumfosfid og brukes som insektmidler, skal tillates
brukt bare av yrkesbrukere i samsvar med artikkel 10
nr. 2 i) bokstav e) i direktiv 98/8/EF, og at det i forbindelse
med produktgodkjenningen skal iverksettes særlige
risikoreduserende tiltak for slike produkter. Slike tiltak
bør ha som mål at risikoen for at brukerne eksponeres for
aluminiumfosfid, reduseres til et akseptabelt nivå.
9)Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for
rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og
fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om
endring av rådsdirektiv 91/414/EØF(4) ble det fastsatt
grenseverdier for rester av aluminiumfosfid i eller
på næringsmidler og fôrvarer. I henhold til artikkel 3
nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 396/2005, får
grenseverdiene for restmengder anvendelse på alle
rester av plantevernmidler, herunder dem som kan
(4) EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1.
Nr. 58/392
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
oppstå som følge av bruk som biocid. Medlemsstatene
bør sikre at det ved produktgodkjenningen framlegges
tilstrekkelige restanalyseforsøk til å kunne vurdere
risikoen for forbrukere. Dessuten skal etiketter og/eller
sikkerhetsdatablader for godkjente produkter inneholde
bruksanvisninger, for eksempel om overholdelse av
venteperioder, som sikrer overholdelse av bestemmelsene
fastsatt i artikkel 18 i forordning (EF) nr. 396/2005.
10) Det er viktig at bestemmelsene i dette direktiv får
anvendelse samtidig i alle medlemsstater, for å sikre
lik behandling av markedsførte biocidprodukter som
inneholder det aktive stoffet aluminiumfosfid, og for at
markedet for biocidprodukter i alminnelighet skal fungere
riktig.
11) Før et aktivt stoff blir oppført i vedlegg I, bør
medlemsstatene og de berørte parter få en rimelig frist
slik at de kan forberede seg på å oppfylle de nye kravene
som oppføringen medfører, og for å sikre at søkere som
har utarbeidet saksmapper, fullt ut kan utnytte den tiårige
beskyttelsesperioden for opplysninger, som i samsvar
med artikkel 12 bokstav c) ii) i direktiv 98/8/EF starter på
datoen for oppføringen av stoffet.
12) Etter oppføringen bør medlemsstatene få en rimelig frist til
å gjennomføre bestemmelsene i artikkel 16 nr. 3 i direktiv
98/8/EF, og særlig til å innvilge, endre eller tilbakekalle
godkjenninger av biocidprodukter i produkttype 18 som
inneholder aluminiumfosfid, for å sikre at de etterkommer
direktiv 98/8/EF.
13) Direktiv 98/8/EF bør derfor endres.
14) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Den faste komité for biocidprodukter —
24.9.2015
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 98/8/EF endres i samsvar med vedlegget
til dette direktiv.
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 31. januar 2011 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. februar 2012.
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 9. februar 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
Nr.
Vanlig navn
IUPAC-betegnelse
Identifikasjonsnumre
Oppføringsdato
1. februar 2012
Minste renhet av
det aktive stoffet i
biocidproduktet slik
det markedsføres
«830 g/kg
Følgende tilføyes i oppføring «nr. 20» i vedlegg I til direktiv 98/8/EF:
31. januar 2014
31. januar 2022
Frist for samsvar med artikkel 16 nr. 3
(unntatt produkter som inneholder
mer enn ett aktivt stoff, her skal
fristen for samsvar med artikkel 16
Oppføringen utløper
nr. 3 være den som er fastsatt i det
siste vedtaket om oppføring av
produktets aktive stoffer)
VEDLEGG
18
Produkttype
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Som følge av de påviste risikoene for brukerne skal det
treffes egnede risikoreduserende tiltak. Disse omfatter
blant annet bruk av egnet personlig verneutstyr og
åndedrettsvern, bruk av applikatorer og at produktet
presenteres i en form som er beregnet på å redusere
brukernes eksponering til et akseptabelt nivå. Ved
innendørs bruk omfatter de også vern av operatører og
arbeidstakere under utgassing, vern av arbeidstakere ved
tilbakekomst (etter utgassing) og vern mot gasslekkasjer
for personer som befinner seg i nærheten.
1. Produkter skal bare leveres til og brukes av yrkesbrukere
som har fått særlig opplæring, og bare i bruksklar form.
Medlemsstatene skal sikre at godkjenninger innvilges på
følgende vilkår:
Når medlemsstatene godkjenner et produkt, skal de sørge
for at det framlegges tilstrekkelige restanalyseforsøk for
å kunne vurdere risikoen for forbrukere, og at det treffes
hensiktsmessige tiltak eller innføres særlige vilkår for å
redusere de påviste risikoene.
Når medlemsstatene i samsvar med artikkel 5 og vedlegg VI
vurderer søknaden om godkjenning av et produkt, skal
de, når det er relevant for det aktuelle produktet, vurdere
de bruks‑ eller eksponeringsscenarioer som ikke på en
representativ måte er blitt behandlet i risikovurderingen på
EU-plan. Medlemsstatene skal særlig vurdere utendørs bruk
når dette er relevant.
Særlige bestemmelser(*)
24.9.2015
Nr. 58/393
(*) Når det gjelder gjennomføringen av fellesprinsippene i vedlegg VI, er innholdet og konklusjonene i vurderingsrapportene tilgjengelige på Kommisjonens nettsted: http://ec.europa.eu/comm/environment/biocides/index.htm.
3. Når det gjelder produkter som inneholder aluminiumfosfid
som kan medføre rester i næringsmidler eller fôrvarer,
skal etiketter og/eller sikkerhetsdatablader for godkjente
produkter inneholde bruksanvisninger, for eksempel om
overholdelse av venteperioder, som sikrer overholdelse av
bestemmelsene fastsatt i artikkel 18 i europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 396/2005 (EUT L 70 av
16.3.2005, s. 1).».
Nr. 58/394
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/10/EF
Nr. 58/395
2015/EØS/58/45
av 9. februar 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med henblikk på oppføring av
brodifakum som et aktivt stoff i vedlegg I(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF
av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidprodukter(1),
særlig artikkel 16 nr. 2 annet ledd, og
ut fra følgende betraktninger:
1) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1451/2007 av
4. desember 2007 om annen fase av det tiårige
arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 16 nr. 2 i
europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF om
markedsføring av biocidprodukter(2) ble det fastsatt en
liste over aktive stoffer som skal vurderes med henblikk
på en mulig oppføring i vedlegg I, IA eller IB til direktiv
98/8/EF. Denne listen omfatter brodifakum.
2)
I henhold til forordning (EF) nr. 1451/2007 er brodifakum
blitt vurdert i samsvar med artikkel 11 nr. 2 i direktiv
98/8/EF for bruk i produkttype 14, rottegift, som fastsatt i
vedlegg V til direktiv 98/8/EF.
3) Italia ble utpekt til rapporterende medlemsstat og
framla 5. juni 2005 for Kommisjonen rapporten fra
vedkommende myndighet sammen med en anbefaling
i samsvar med artikkel 14 nr. 4 og 6 i forordning (EF)
nr. 1451/2007.
4) Rapporten fra vedkommende myndighet er behandlet
av medlemsstatene og Kommisjonen. Resultatet av
revisjonen ble i samsvar med artikkel 15 nr. 4 i forordning
(EF) nr. 1451/2007 innarbeidet i en vurderingsrapport
innenfor Den faste komité for biocidprodukter 17.
september 2009.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 37 av 10.2.2010, s. 44,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 14/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 13.
(1) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
(2) EUT L 325 av 11.12.2007, s. 3.
5) Det framgår av undersøkelsene som er foretatt, at
biocidprodukter som brukes som rottegift og som
inneholder brodifakum, kan forventes ikke å utgjøre noen
risiko for mennesker, unntatt utilsiktede uhell med barn.
Det er påvist risiko for dyr utenfor målgruppen og for
miljøet. Målgruppen av gnagere er imidlertid skadedyr og
utgjør således en fare for folkehelsen. Det er videre ikke
fastsatt at det finnes egnede alternativer til brodifakum
som samtidig er like effektive og mindre skadelige for
miljøet. Brodifakum bør derfor oppføres i vedlegg I
i en begrenset periode, for å sikre at godkjenninger for
biocidprodukter som brukes i rottegift og inneholder
brodifakum, kan innvilges, endres eller tilbakekalles i alle
medlemsstater i samsvar med artikkel 16 nr. 3 i direktiv
98/8/EF.
6)
På bakgrunn av resultatene i vurderingsrapporten bør det
i forbindelse med produktgodkjenningen stilles krav om
risikoreduserende tiltak for produkter som inneholder
brodifakum og brukes i rottegift. Slike tiltak bør ta sikte på
å begrense risikoen for primær- og sekundæreksponering
av mennesker og av dyr utenfor målgruppen, samt stoffets
langtidsvirkninger på miljøet. For dette formål bør det
fastsettes visse allmenne begrensninger, så som høyeste
konsentrasjon, forbud mot markedsføring av det aktive
stoffet i produkter som brukes som kontaktpulver eller
som ikke er klare til bruk, og bruk av bitterstoffer, mens
andre vilkår bør fastsettes av medlemsstatene fra tilfelle
til tilfelle.
7) På grunn av de påviste risikoene og stoffets særlige
egenskaper, som kan gjøre det persistent, bioakkumulerbart og giftig eller svært persistent og svært
bioakkumulerbart, bør brodifakum oppføres i vedlegg I
i bare fem år, og det bør foretas en sammenlignende
risikovurdering av stoffet i samsvar med artikkel 10
nr. 5 i) annet ledd i direktiv 98/8/EF før dets oppføring
i vedlegg I forlenges.
8) Det er viktig at bestemmelsene i dette direktiv får
anvendelse samtidig i alle medlemsstater, for å sikre
lik behandling av markedsførte biocidprodukter som
inneholder det aktive stoffet brodifakum, og for at
markedet for biocidprodukter i alminnelighet skal fungere
riktig.
Nr. 58/396
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
9) Før et aktivt stoff blir oppført i vedlegg I, bør
medlemsstatene og de berørte parter få en rimelig frist
slik at de kan forberede seg på å oppfylle de nye kravene
som oppføringen medfører, og for å sikre at søkere som
har utarbeidet saksmapper, fullt ut kan utnytte den tiårige
beskyttelsesperioden for opplysninger, som i samsvar
med artikkel 12 bokstav c) ii) i direktiv 98/8/EF starter på
datoen for oppføringen av stoffet.
10) Etter oppføringen bør medlemsstatene få en rimelig frist til
å gjennomføre bestemmelsene i artikkel 16 nr. 3 i direktiv
98/8/EF, og særlig til å innvilge, endre eller tilbakekalle
godkjenninger av biocidprodukter i produkttype 14 som
inneholder brodifakum, for å sikre at de etterkommer
direktiv 98/8/EF.
11) Direktiv 98/8/EF bør derfor endres.
24.9.2015
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 31. januar 2011 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. februar 2012.
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
12) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Den faste komité for biocidprodukter —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 98/8/EF endres i samsvar med vedlegget
til dette direktiv.
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 9. februar 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
Brodifakum
Vanlig navn
CAS-nr. 56073-10-0
EF-nr. 259-980-5
3-[3-(4’-brombifenyl4-yl)-1,2,3,4tetrahydro-1-naftyl]-4hydroksykumarin
Oppføringsdato
1. februar 2012
Minste renhet av
det aktive stoffet i
biocidproduktet slik
det markedsføres
950 g/kg
31. januar 2014
Frist for samsvar med
artikkel 16 nr. 3
(unntatt produkter som
inneholder mer enn ett aktivt
stoff, her skal fristen for
samsvar med artikkel 16 nr. 3
være den som er fastsatt i det
siste vedtaket om oppføring av
produktets aktive stoffer)
31. januar 2017
Oppføringen
utløper
14
Produkttype
4. Primær- og sekundæreksponering av mennesker, dyr utenfor
målgruppen og miljøet skal reduseres mest mulig ved å undersøke
og iverksette alle egnede og tilgjengelige risikoreduserende tiltak.
Disse omfatter blant annet en begrensning til bare yrkesmessig
bruk, fastsettelse av en øvre grense for pakningsstørrelsen og
fastsettelse av krav om bruk av sikrede beholdere for lokkestoff.»
3. Produktene skal ikke brukes som kontaktpulver.
2. Produktene skal inneholde et bitterstoff og, om nødvendig, et
fargestoff.
1. Det aktive stoffets nominelle konsentrasjon i produktene skal
ikke overstige 50 mg/kg, og bare bruksklare produkter skal
godkjennes.
Medlemsstatene skal sikre at godkjenninger innvilges på følgende
vilkår:
Ettersom det aktive stoffets særlige egenskaper kan gjøre det
persistent, bioakkumulerbart og giftig, eller svært persistent og
svært bioakkumulerbart, bør det underlegges en sammenlignende
risikovurdering i samsvar med artikkel 10 nr. 5 i) annet ledd i direktiv
98/8/EF før dets oppføring i dette vedlegg forlenges.
Særlige bestemmelser(*)
(*) Når det gjelder gjennomføringen av fellesprinsippene i vedlegg VI, er innholdet og konklusjonene i vurderingsrapportene tilgjengelige på Kommisjonens nettsted: http://ec.europa.eu/comm/environment/biocides/index.htm.
«16
Nr.
IUPAC-betegnelse
Identifikasjonsnumre
Følgende oppføring for stoffet «brodifakum» tilføyes i vedlegg I til direktiv 98/8/EF:
VEDLEGG
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/397
Nr. 58/398
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSDIREKTIV 2010/11/EF
24.9.2015
2015/EØS/58/46
av 9. februar 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF med hensyn til oppføring av warfarin
som et aktivt stoff i vedlegg I(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF
av 16. februar 1998 om markedsføring av biocidprodukter(1),
særlig artikkel 16 nr. 2 annet ledd, og
5) Det framgår av undersøkelsene som er foretatt, at
biocidprodukter som brukes som rottegift og som
inneholder warfarin, kan forventes ikke å utgjøre noen
risiko for mennesker, unntatt utilsiktede uhell med
barn. Det er påvist risiko for dyr utenfor målgruppen.
På det nåværende tidspunkt anses imidlertid warfarin
som et avgjørende stoff av helse‑ og hygienegrunner.
Warfarin bør derfor oppføres i vedlegg I for å sikre at
godkjenninger av biocidprodukter som brukes som
rottegift og inneholder warfarin, kan innvilges, endres
eller tilbakekalles i alle medlemsstater i samsvar med
artikkel 16 nr. 3 i direktiv 98/8/EF.
ut fra følgende betraktninger:
1) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1451/2007 av
4. desember 2007 om annen fase av det tiårige
arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 16 nr. 2 i
europaparlaments- og rådsdirektiv 98/8/EF om
markedsføring av biocidprodukter(2) ble det fastsatt en
liste over aktive stoffer som skal vurderes med henblikk
på en mulig oppføring i vedlegg I, IA eller IB til direktiv
98/8/EF. Denne listen omfatter warfarin.
2)
6)
I henhold til forordning (EF) nr. 1451/2007 er warfarin
blitt vurdert i samsvar med artikkel 11 nr. 2 i direktiv
98/8/EF for bruk i produkttype 14, rottegift, som fastsatt i
vedlegg V til direktiv 98/8/EF.
3) Irland ble utpekt til rapporterende medlemsstat og
framla 3. oktober 2005 for Kommisjonen rapporten med
en anbefaling, i samsvar med artikkel 14 nr. 4 og 6 i
forordning (EF) nr. 1451/2007.
4) Rapporten fra vedkommende myndighet er behandlet
av medlemsstatene og Kommisjonen. Resultatet
av revisjonen ble i samsvar med artikkel 15 nr. 4 i
forordning (EF) nr. 1451/2007 innarbeidet i en
vurderingsrapport innenfor Den faste komité for
biocidprodukter 17. september 2009.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 37 av 10.2.2010, s. 47,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 14/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 13.
(1) EFT L 123 av 24.4.1998, s. 1.
(2) EUT L 325 av 11.12.2007, s. 3.
På bakgrunn av resultatene i vurderingsrapporten bør det
i forbindelse med produktgodkjenningen stilles krav om
risikoreduserende tiltak for produkter som inneholder
warfarin og brukes som rottegift. Slike tiltak bør ta sikte på
å begrense risikoen for primær- og sekundæreksponering
av mennesker og av dyr utenfor målgruppen. For dette
formål bør det fastsettes visse allmenne begrensninger, så
som maksimal konsentrasjon, forbud mot markedsføring
av det aktive stoffet i produkter som ikke er klare til bruk,
og bruk av bitterstoffer i rottegift som inneholder warfarin,
mens andre vilkår bør fastsettes av medlemsstatene fra
tilfelle til tilfelle.
7) På bakgrunn av de påviste risikoene bør warfarin
oppføres i vedlegg I i bare fem år, og det bør foretas en
sammenlignende risikovurdering av stoffet i samsvar
med artikkel 10 nr. 5 i) annet ledd i direktiv 98/8/EF før
dets oppføring i vedlegg I forlenges.
8) Det er viktig at bestemmelsene i dette direktiv får
anvendelse samtidig i alle medlemsstater, for å sikre
lik behandling av markedsførte biocidprodukter som
inneholder det aktive stoffet warfarin, og for at markedet
for biocidprodukter i alminnelighet skal fungere riktig.
9)
Før et stoff blir oppført i vedlegg I, bør medlemsstatene
få en rimelig frist til å sette i kraft de lover og forskrifter
som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
10)Før et aktivt stoff blir oppført i vedlegg I, bør
medlemsstatene og de berørte parter få en rimelig frist
slik at de kan forberede seg på å oppfylle de nye kravene
som oppføringen medfører, og for å sikre at søkere som
har utarbeidet saksmapper, fullt ut kan utnytte den tiårige
beskyttelsesperioden for opplysninger, som i samsvar
med artikkel 12 bokstav c) ii) i direktiv 98/8/EF starter på
datoen for oppføringen av stoffet.
11) Etter oppføringen bør medlemsstatene få en rimelig
frist til å gjennomføre bestemmelsene i artikkel 16
nr. 3 i direktiv 98/8/EF, og særlig til å innvilge, endre
eller tilbakekalle godkjenninger av biocidprodukter i
produkttype 14 som inneholder warfarin, for å sikre at de
etterkommer direktiv 98/8/EF.
12) Direktiv 98/8/EF bør derfor endres.
Nr. 58/399
Artikkel 2
1. Medlemsstatene skal innen 31. januar 2011 vedta og
kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å
etterkomme dette direktiv.
De skal anvende disse bestemmelsene fra 1. februar 2012.
Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de
inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til
direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen
fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til
de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det
området dette direktiv omhandler.
Artikkel 3
Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Artikkel 4
13) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse
fra Den faste komité for biocidprodukter —
VEDTATT DETTE DIREKTIV:
Artikkel 1
Vedlegg I til direktiv 98/8/EF endres i samsvar med vedlegget
til dette direktiv.
Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 9. februar 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
Warfarin
Vanlig navn
CAS-nr. 81-81-2
EF-nr. 201-377-6
(RS)-4-hydroksy-3(3-okso-1-fenyl-butyl)
kumarin
IUPAC-betegnelse
Identifikasjonsnumre
990 g/kg
1. februar 2012
Oppføringsdato
31. januar 2014
Frist for samsvar med artikkel 16 nr. 3
(unntatt produkter som inneholder
mer enn ett aktivt stoff, her skal
fristen for samsvar med artikkel 16
nr. 3 være den som er fastsatt i det
siste vedtaket om oppføring av
produktets aktive stoffer)
3. januar 2017
Oppføringen
utløper
14
Produkttype
3. Primær- og sekundæreksponering av mennesker, dyr
utenfor målgruppen og miljøet skal reduseres ved at det
tas hensyn til og treffes hensiktsmessige risikoreduserende
tiltak. Disse omfatter blant annet en begrensning til bare
yrkesmessig bruk, fastsettelse av en øvre grense for
pakningsstørrelsen og fastsettelse av et krav om bruk av
sikrede beholdere for lokkestoff.»
2. Produktene skal inneholde et bitterstoff og, om nødvendig,
et fargestoff.
1. Det aktive stoffets nominelle konsentrasjon i produktene
skal ikke overstige 790 mg/kg, og bare bruksklare
produkter skal godkjennes.
Medlemsstatene skal sikre at godkjenninger innvilges på
følgende vilkår:
Det skal foretas en sammenlignende risikovurdering av det
aktive stoffet i samsvar med artikkel 10 nr. 5 i) annet ledd i
direktiv 98/8/EF før dets oppføring i dette vedlegg forlenges.
Særlige bestemmelser(*)
(*) Når det gjelder gjennomføringen av fellesprinsippene i vedlegg VI, er innholdet og konklusjonene i vurderingsrapportene tilgjengelige på Kommisjonens nettsted: http://ec.europa.eu/comm/environment/biocides/index.htm.
«32
Nr.
Minste renhet av
det aktive stoffet i
biocidproduktet slik
det markedsføres
Følgende oppføring for stoffet «warfarin» tilføyes i vedlegg I til direktiv 98/8/EF:
VEDLEGG
Nr. 58/400
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/401
KOMMISJONSBESLUTNING
2015/EØS/58/47
av 25. februar 2010
om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/95/EF med hensyn til unntak for bruk av
kadmium, for å tilpasse vedlegget til den vitenskapelige og tekniske utvikling
[meddelt under nummer C(2010) 1034]
(2010/122/EU)(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv
2002/95/EF av 27. januar 2003 om avgrensing av bruk av visse
farlege stoff i elektrisk og elektronisk utstyr(1), særlig artikkel 5
nr. 1 bokstav b), og ut fra følgende betraktninger:
1) I henhold til direktiv 2002/95/EF skal Kommisjonen
gjøre alle nødvendige endringer for å tilpasse listen
over anvendelser som er unntatt fra kravene i artikkel 4
nr. 1 i nevnte direktiv til den vitenskapelige og tekniske
utviklingen.
2) Det er ennå ikke teknisk mulig å erstatte kadmium
i fargekonverterende II-VI-lysdioder uten at ytelsen
forringes kraftig. Visse materialer og komponenter som
inneholder kadmium bør derfor unntas fra forbudet. Det
pågår imidlertid forskning på kadmiumfri teknologi og
erstatninger bør være tilgjengelige i løpet av de neste fire
til fem årene.
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 49 av 26.2.2010, s. 32,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 14/2011 av 1. april 2011
om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder,
prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
nr. 37 av 30.6.2011, s. 13.
(1) EUT L 37 av 13.2.2003, s. 19.
3)
Direktiv 2002/95/EF bør derfor endres.
4)
Kommisjonen har, i henhold til artikkel 5 nr. 2 i direktiv
2002/95/EF, hørt de berørte parter.
5) Tiltakene fastsatt i denne beslutning er i samsvar
med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 18 i
europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/12/EF(2),
TRUFFET DENNE BESLUTNING:
Artikkel 1
Vedlegget til direktiv 2002/95/EF endres i samsvar med
vedlegget til denne beslutning.
Artikkel 2
Denne beslutning er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 25. februar 2010.
For Kommisjonen
Janez POTOČNIK
Medlem av Kommisjonen
(2) EUT L 114 av 27.4.2006, s. 9.
Nr. 58/402
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG
I vedlegget til direktiv 2002/95/EF skal nytt nr. 39 lyde:
«39. Kadmium i fargekonverterende II-VI-lysdioder (< 10 μg Cd per mm2 lysemitterende areal) til bruk i
halvlederbaserte belysnings- og displaysystemer inntil 1. juli 2014.»
__________________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 791/2010
Nr. 58/403
2015/EØS/58/48
av 6. september 2010
om endring av forordning (EF) nr. 474/2006 om opprettelse av fellesskapslisten over luftfartsselskaper som er
underlagt driftsforbud i Fellesskapet(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 2111/2005 av 14. desember 2005 om opprettelse av en
fellesskapsliste over luftfartsselskaper underlagt driftsforbud i
Fellesskapet og om informasjon til lufttransportpassasjerer om
identiteten til utførende luftfartsselskaper, og om oppheving av
artikkel 9 i direktiv 2004/36/EF(1), særlig artikkel 4, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Ved kommisjonsforordning (EF) nr. 474/2006(2) av
22. mars 2006 ble felleskapslisten over luftfartsselskaper
som er underlagt driftsforbud i Den europeiske union,
omhandlet i kapittel II i forordning (EF) nr. 2111/2005(3),
opprettet.
2) To medlemsstater har i samsvar med artikkel 6 nr. 1 i
forordning (EF) nr. 2111/2005 vedtatt ekstraordinære tiltak
for å innføre et umiddelbart driftsforbud på eget område
som en reaksjon på uforutsette sikkerhetsproblemer.
3) To medlemsstater har anmodet om ajourføring av
fellesskapslisten, i samsvar med artikkel 6 nr. 3 i
forordning (EF) nr. 2111/2005 og artikkel 2 i
kommisjonsforordning (EF) nr. 473/2006(4) av 22. mars
2006 om fastsettelse av gjennomføringsregler for
fellesskapslisten omhandlet i kapittel II i forordning
(EF) nr. 2111/2005, over luftfartsselskaper som er
underlagt driftsforbud i Den europeiske union.
4)
Det er åpenbart at fortsatt drift av disse luftfartsselskapene
sannsynligvis vil utgjøre en alvorlig sikkerhetsrisiko, og
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 237 av 8.9.2010, s. 10, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 15/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 15.
(1) EUT L 344 av 27.12.2005, s. 15.
(2) EUT L 84 av 23.3.2006, s. 14. Forordningen sist endret ved forordning (EF)
nr. 590/2010 (EUT L 170 av 6.6.2010, s. 9).
(3) EUT L 84 av 23.3.2006, s. 14.
(4) EUT L 84 av 23.3.2006, s. 8.
at risikoen ennå ikke er utbedret ved hjelp av hastetiltak
vedtatt av de to berørte medlemsstatene.
5)
Kommisjonen
har
underrettet
de
berørte
luftfartsselskapene om de vesentlige fakta og årsaker som
vil kunne legges til grunn for en beslutning om å pålegge
dem driftsforbud i Den europeiske union.
6) Utbedringen av denne situasjonen krever hastetiltak,
og derfor er Kommisjonen, i samsvar med artikkel 4
nr. 3 i forordning (EF) nr. 473/2006, ikke pålagt
å overholde bestemmelsene i artikkel 4 nr. 1 i
samme forordning. Kommisjonen har imidlertid
gitt luftfartsselskapene mulighet til å gjennomgå
dokumentene framlagt av medlemsstatene, framlegge
skriftlige kommentarer og innen ti virkedager gi en
muntlig redegjørelse til Kommisjonen og medlemmer av
Flysikkerhetskommisjonen.
7) Vedkommende myndigheter som er ansvarlige for
tilsynet med disse luftfartsselskapene, er blitt rådspurt av
Kommisjonen samt av noen medlemsstater.
8)
Forordning (EF) nr. 474/2006 bør derfor endres.
Meridian Airways
9)
Det foreligger bevis på alvorlige sikkerhetsmangler hos
Meridian Airways, som er sertifisert i Ghana. Manglene er
påvist ved inspeksjoner på bakken som Belgia, Frankrike,
Tyskland, Nederland og Det forente kongerike har utført
innenfor rammen av SAFA-programmet(5).
10) På et møte med Kommisjonen den 9. juni 2010, der også
vedkommende myndigheter fra Ghana, Belgia og Det
forente kongerike deltok, framla luftfartsselskapet en
plan for korrigerende tiltak med henblikk på å utbedre
sikkerhetsmanglene.
(5) BCAA-2010-68, BCAA-2009-132, BCAA-2010-10, DGAC/F-2010-1297,
LBA/D-2009-1415, LBA/D-2010-386, CAA-NL-2009-200, CAAUK-2009-873,
CAA-UK-2010-659,
CAA-UK-2010-670,
CAAUK-2010-671, CAA-UK-2010-672.
Nr. 58/404
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
11)Det forente kongerike og Belgia har meddelt
Kommisjonen at det 23. juli 2010 og 27. juli 2010 ble
vedtatt et umiddelbart driftsforbud for hele flåten til
Meridian Airways, idet det tas hensyn til de felles kriterier
innenfor rammen av artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF)
nr. 2111/2005.
24.9.2015
17)På grunnlag av de felles kriterier er vurderingen
at Meridian Airways ikke oppfyller de relevante
sikkerhetsstandarder. Luftfartsselskapet bør underlegges
et fullstendig driftsforbud og oppføres i vedlegg A.
Airlift International (GH) Ltd
12) Belgia og Det forente kongerike anmodet dessuten
Kommisjonen den 29. juli 2010 om å ajourføre
fellesskapslisten i samsvar med artikkel 4 nr. 2 i
forordning (EF) nr. 2111/2005 og artikkel 6 i forordning
(EF) nr. 473/2006, med henblikk på å pålegge et
driftsforbud i Den europeiske union for hele flåten til
Meridian Airways.
13) Meridian Airways har vist manglende evne til å utbedre
sikkerhetsmanglene som svar på anmodninger fra
Belgia, noe som har kommet til uttrykk ved stadige
sikkerhetsmangler. Ved inspeksjoner på bakken i Det
forente kongerike i juli 2010 ble det påvist at Meridians
luftfartøyer har en rekke problemer med luftdyktigheten,
noe som også førte til spørsmål om kontroll med og
håndtering av gjeldende sikkerhetsstandarder for
luftfartsoperasjoner hos Meridian Airways. Disse
inspeksjonene gjenspeilet samme negative mønster som
de inspeksjoner på bakken som er utført det siste året av
andre medlemsstater, noe som tyder på at det forekommer
systematiske sikkerhetsmangler hos luftfartsselskapet.
14) Ghanas vedkommende myndigheter har, selv om de har
vært villige til å samarbeide med medlemsstatene om å
utbedre de påviste manglene, ikke utbedret de vesentlige
sikkerhetsproblemene som ble påvist i forbindelse med
SAFA-inspeksjonene på en tilfredsstillende måte, noe som
kommer til uttrykk ved vedvarende sikkerhetsmangler.
Etter at de ble underrettet av Kommisjonen om deres
bekymringer for luftfartsselskapets sikkerhetsstandarder,
tilbakekalte
imidlertid
Ghanas
vedkommende
myndigheter godkjenningssertifikatet for Meridian
Airways den 29. juli 2010.
15) Meridian Airways ble hørt av Kommisjonens kontorer
og vedkommende myndigheter i Belgia, Tyskland og
Det forente kongerike 12. august 2010. Disse møtene
gav ingen tilfredsstillende løsning med sikte på utbedring
av de påviste sikkerhetsmangler på kort sikt. Ghanas
vedkommende myndigheter avslo å delta på møtet.
16)Kommisjonen merker seg at luftfartsselskapet har
forpliktet seg til å fortsette med planen for korrigerende
tiltak. Ved neste møte i Flysikkerhetskomiteen bør
luftfartsselskapets framskritt i gjennomføringen av
handlingsplanen for korrigerende tiltak samt eventuelle
andre utviklinger vurderes.
18) Det foreligger bevis på alvorlige sikkerhetsmangler hos
Airlift International (GH) Ltd, som er sertifisert i Ghana.
Manglene er påvist ved en inspeksjon på bakken som Det
forent kongerike har utført innenfor rammen av SAFAprogrammet(1).
19) Vedkommende myndigheter i Det forente kongerike
har meddelt Kommisjonen at det den 29. juli ble vedtatt
et umiddelbart driftsforbud for hele flåten til Airlift
International (GH) som følge av antallet alvorlige og
vesentlige mangler som er påvist ved inspeksjoner på
bakken, samt besetningens overtredelser av de gjeldende
flygetidsbegrensningene.
20) Det forente kongerike anmodet dessuten Kommisjonen
29. juli 2010 om å ajourføre fellesskapslisten i samsvar
med artikkel 4 nr. 2 i forordning (EF) nr. 2111/2005 og
artikkel 6 i forordning (EF) nr. 473/2006, med henblikk
på å pålegge et driftsforbud i Den europeiske union for
hele flåten til Airlift International (GH) Ltd.
21) Som følge av Det forente kongerikets anmodning
har Kommisjonen rådspurt luftfartsselskapet og
vedkommende myndigheter som fører tilsyn med det.
Disse møtene gav ingen forsikring om at de påviste
sikkerhetsmanglene er utbedret, eller at en egnet
handlingsplan er iverksatt for å hindre at de opptrer på
nytt.
22)Airlift International (GH) Ltd og vedkommende
myndigheter i Ghana ble hørt av Kommisjonens kontorer
og vedkommende myndigheter i Tyskland og Det
forente kongerike 18. august 2010. Luftfartsselskapet
framla dokumenter som viste at de hadde tillatelse til
å utføre flygninger med fire luftfartøyer av typen DC863F (registreringsmerke 9G-FAB, 9G-TOP, 9G-RAC,
9G-SIM), men at 9G-FAB og 9G-SIM stod på lager.
Luftfartsselskapet redegjorde for de sikkerhetsprosesser
de har iverksatt, men kunne ikke forklare hvorfor
luftfartøyet 9G-RAC, som ble hentet ut fra lager
for å utføre flyginger til Det forente kongerike, ikke
overholdt internasjonale standarder. Luftfartsselskapet
meddelte at det nylig har forbedret sine kvalitetsstyrings‑
og sikkerhetsstyringsordninger, og at det for tiden
gjennomgår sine sikkerhetsstyringsprosesser.
(1)CAA-UK-2010-673.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
23) Med hensyn til de tiltak luftfartsselskapet hittil har
truffet, og på grunnlag av de felles kriterier bør Airlift
International (GH) Ltd oppføres i vedlegg B, slik at
flyginger utelukkende kan tillates med luftfartøyet
med registreringsmerke 9G-TOP. Kommisjonen
vil gjennomgå situasjonen på nytt på neste møte i
Flysikkerhetskomiteen –
Nr. 58/405
1. Vedlegg A erstattes med teksten i vedlegg A til denne
forordning.
2. Vedlegg B erstattes med teksten i vedlegg B til denne
forordning.
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 2
Artikkel 1
I forordning (EF) nr. 474/2006 gjøres følgende endringer:
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel, 6. september 2010.
For Kommisjonen,
på vegne av presidenten
Siim KALLAS
Visepresident
________________
Nr. 58/406
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
[Vedlegget er kunngjort i EUT L 237 av 8.9.2010, s. 13-27.]
_________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Nr. 58/407
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 581/2010
2015/EØS/58/49
av 1. juli 2010
om maksimumsfrister for overføring av relevante opplysninger fra kjøretøyenheter og sjåførkort(*)
EUROPAKOMMISJONEN HAR —
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions
virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 561/2006 av 15. mars 2006 om harmonisering av
visse bestemmelser på det sosiale området innen veitransport
og om endring av rådsforordning (EØF) nr. 3821/85 og (EF)
nr. 2135/98 samt om oppheving av rådsforordning (EØF) nr.
3820/85 (1), særlig artikkel 10 nr. 5 bokstav c), og
ut fra følgende betraktninger:
1) Regelmessige overføringer av opplysninger som
er registrert i kjøretøyenheten og på sjåførkortet er
nødvendig for effektivt å kontrollere at sjåføren og
foretaket overholder bestemmelsene om kjøretider
og hvileperioder som er fastsatt i forordning (EF)
nr. 561/2006.
2)
Ved at maksimumsfristene for overføring av de relevante
opplysningene fra kjøretøyenheten og sjåførkortet
fastsettes, vil vilkårene for transportforetak bli ytterligere
harmonisert i hele Fellesskapet.
3) Ved fastsettelse av maksimumsfristene for overføring
av opplysninger bør bare dager med registrert aktivitet
medregnes.
4) Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av
24. oktober 1995 om vern av fysiske personer i
forbindelse med behandling av personalopplysninger og
om fri utveksling av slike opplysninger(2) får anvendelse
på behandling av personopplysninger i henhold til denne
forordning.
5)
For å redusere den administrative byrden som pålegges
foretakene, bør det angis hvilke opplysninger som skal
overføres.
6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med
uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 18 nr. 1 i
rådsforordning (EØF) nr. 3821/85(3) —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
1. I denne forordning fastsettes maksimumsfristene for
overføring av de relevante opplysningene fra kjøretøyenheten
og sjåførkortet i henhold til artikkel 10 nr. 5 bokstav a) i) i
forordning (EF) nr. 561/2006.
2. I denne forordning menes med «relevante opplysninger»
alle opplysningene som er registrert av digitale fartsskrivere,
unntatt detaljerte hastighetsdata.
3. Den lengste perioden som de relevante opplysningene
skal overføres for, skal ikke overstige
a) 90 dager for opplysninger fra kjøretøyenheten,
b) 28 dager for opplysninger fra sjåførkortet.
4. De relevante opplysningene skal overføres på en slik
måte at ingen opplysninger går tapt.
Artikkel 2
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er
kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra den 90. dag etter at den er kunngjort.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater i samsvar
med traktatene.
Utferdiget i Brussel, 1. juli 2010.
For Kommisjonen
José Manuel BARROSO
President
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 168 av 2.7.2010, s. 16, er
omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 16/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 16.
(1) EUT L 102 av 11.4.2006, s. 1.
(2) EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31.
(3) EFT L 370 av 31.12.1985, s. 8.
Nr. 58/408
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 392/2009
24.9.2015
2015/EØS/58/50
av 23. april 2009
om transportørers erstatningsansvar ved ulykker under sjøtransport av passasjerer(*)
EUROPAPARLAMENTET OG
EUROPEISKE UNION HAR —
RÅDET
FOR
DEN
internasjonal transport. Det skilles ikke lenger mellom
nasjonal og internasjonal transport på det indre marked
for sjøtransport, og det vil derfor være hensiktsmessig å ha
samme nivå og type av erstatningsansvar når det gjelder
både internasjonal og nasjonal transport i Fellesskapet.
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
fellesskap, særlig artikkel 80 nr. 2,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske
og sosiale komité(1),
under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(2),
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(3), på
grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 3. februar 2009,
og
ut fra følgende betraktninger:
1) Innenfor rammen av den felles transportpolitikk må
det vedtas ytterligere tiltak for å styrke sikkerheten
for sjøtransport. Disse tiltakene bør omfatte regler for
erstatningsansvar overfor passasjerer som har lidd skade,
ettersom det er viktig å sikre et passende erstatningsnivå
for passasjerer som rammes av ulykker til sjøs.
2)
3)
Protokollen av 2002 til Aten-konvensjonen av 1974 om
befordring av passasjerer og deres bagasje til sjøs ble
vedtatt 1. november 2002 i regi av Den internasjonale
sjøfartsorganisasjon (IMO). Fellesskapet og dets
medlemsstater er i ferd med å beslutte om de skal tiltre eller
ratifisere nevnte protokoll. Protokollens bestemmelser,
som er innarbeidet ved denne forordning, bør under
alle omstendigheter få anvendelse i Fellesskapet senest
31. desember 2012.
Aten-konvensjonen av 1974 om befordring av passasjerer
og deres bagasje til sjøs, endret ved protokollen av 2002
(«Aten-konvensjonen»), får anvendelse utelukkende på
(*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 131 av 28.5.2009, s. 24,
er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 17/2011 av 1. april 2011 om
endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport), se EØS-tillegget til Den
europeiske unions tidende nr. 37 av 30.6.2011, s. 17.
1
( ) EUT C 318 av 23.12.2006, s. 195.
(2) EUT C 229 av 22.9.2006, s. 38.
(3) Europaparlamentsuttalelse av 25. april 2007 (EUT C 74 E av 20.3.2008,
s. 562), Rådets felles holdning av 6. juni 2008 (EUT C 190 E av
29.7.2008, s. 17), Europaparlaments holdning av 24. september 2008
(ennå ikke offentliggjort i EUT), rådsbeslutning av 26. februar 2009 og
Europaparlamentets lovgivningsmessige resolusjon av 11. mars 2009 (ennå
ikke offentliggjort i EUT).
4) De forsikringsordningene som er påkrevd i henhold til
Aten-konvensjonen, skal ta hensyn til skipsredernes
og forsikringsselskapenes økonomiske muligheter.
Skipsredere må være i stand til å forvalte sine
forsikringsordninger på en økonomisk akseptabel måte,
og særlig når det gjelder mindre skipsrederier som
utfører nasjonal sjøtransport, bør det tas hensyn til deres
virksomheters sesongbestemte karakter. Når det opprettes
forsikringsordninger i henhold til denne forordning, bør
det derfor tas hensyn til de forskjellige fartøyklassene.
5)
Det er hensiktsmessig å pålegge transportøren å utbetale
et forskudd ved en passasjers dødsfall eller personskade,
med forbehold om at denne forskuddsutbetalingen ikke er
å anse som en erkjennelse av erstatningsansvar.
6)
Passasjerene bør før avreise motta passende opplysninger
om sine rettigheter eller, dersom dette ikke er mulig,
senest ved avreise.
7)
Den internasjonale sjøfartsorganisasjons juridiske komité
vedtok 19. oktober 2006 IMOs forbehold og retningslinjer
for gjennomføring av Aten-konvensjonen (IMOs
retningslinjer) for å løse viktige spørsmål i forbindelse
med Aten-konvensjonen, særlig spørsmålet om
erstatning for skade i forbindelse med terrorisme. IMOs
retningslinjer kan derfor anses som en særbestemmelse.
8)
Ved denne forordning er det innarbeidet deler av IMOs
retningslinjer som gjøres bindende. Verbet «bør» i
bestemmelsene i IMOs retningslinjer bør derfor forstås
som «skal».
9) Bestemmelsene i Aten-konvensjonen (vedlegg I) og
i IMOs retningslinjer (vedlegg II) bør få tilsvarende
anvendelse innenfor rammen av Fellesskapets regelverk.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
10) Den ordningen for erstatningsansvar som er fastsatt
ved denne forordning, bør gradvis utvides til å
omfatte forskjellige fartøyklasser som fastsatt i
artikkel 4 i rådsdirektiv 98/18/EF av 17. mars 1998 om
sikkerhetsstandarder for passasjerskip(1). Det bør tas
hensyn til følgene når det gjelder takster og markedets
mulighet til å oppnå forsikringsdekning til overkommelige
priser på det nivået som kreves, i lys av det politiske
ønsket om å forbedre passasjerens rettigheter og at en del
av trafikken er sesongpreget.
11) De spørsmålene som er omfattet av artikkel 17 og 17a
i Aten-konvensjonen, hører inn under Fellesskapets
enekompetanse i den utstrekning disse artiklene påvirker
de reglene som er fastsatt ved rådsforordning (EF)
nr. 44/2001 av 22. desember 2000 om domsmyndighet
og anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer på det
sivilrettslige og handelsrettslige område(2). I denne
forbindelse vil disse to bestemmelsene utgjøre en del
av Fellesskapets rettsorden når Fellesskapet tiltrer Atenkonvensjonen.
12) I denne forordning bør uttrykket «eller er registrert i en
medlemsstat» forstås som at flaggstaten i forbindelse med
registrering av fartøyer som leies ut til totalbefraktning,
skal være enten en medlemsstat eller en avtalepart i Atenkonvensjonen. Medlemsstatene og Kommisjonen bør
treffe de tiltak som er nødvendige for å anmode IMO
om å utarbeide retningslinjer for begrepet registrering av
fartøyer som leies ut til totalbefraktning.
13)I denne forordning bør uttrykket «utstyr til
bevegelseshemmede personer» ikke forstås verken som
bagasje eller som kjøretøyer i henhold til artikkel 8 i
Aten-konvensjonen.
14) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av
denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om
fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den
gjennomføringsmyndighet som er gitt Kommisjonen(3).
15) Kommisjonen bør særlig gis myndighet til å endre
denne forordning for å innarbeide senere endringer av
internasjonale konvensjoner og tilhørende protokoller,
regelverk og resolusjoner. Ettersom disse tiltakene er
allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i denne forordning eller å utfylle den med
nye ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas
etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll
fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.
(1) EFT L 144 av 15.5.1998, s. 1.
(2) EFT L 12 av 16.1.2001, s. 1.
(3) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
Nr. 58/409
16)
Det
europeiske
sjøsikkerhetsbyrå,
opprettet
ved europaparlaments- og rådsforordning (EF)
nr. 1406/2002(4), bør bistå Kommisjonen med å
utarbeide et utkast til en framdriftsrapport om hvordan
reglene fastsatt i henhold til denne forordning, fungerer.
17) De nasjonale myndighetene, særlig havnemyndighetene,
spiller en grunnleggende og avgjørende rolle i forbindelse
med identifikasjon og forvaltning av de forskjellige
risikoene for sjøsikkerhet.
18) Medlemsstatene har i sin erklæring av 9. oktober 2008
om sjøsikkerhet gitt bindende tilsagn om at de senest
1. januar 2012 samtykker i å være bundet av den
internasjonale konvensjonen av 1976 om begrensning
av ansvaret for sjørettslige krav, endret ved protokollen
av 1996. Medlemsstatene kan benytte seg av den
muligheten som er fastsatt i artikkel 15 nr. 3a i nevnte
konvensjon for ved hjelp av særlige bestemmelser i denne
forordning å regulere hvilken ordning for begrensing av
erstatningsansvar som skal gjelde for passasjerer.
19) Ettersom målet for denne forordning, som er å etablere
felles regler for transportørers og passasjerers rettigheter
ved sjøulykker, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av
medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang
og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan
Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet
som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med
forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går
denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig
for å nå dette målet —
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Artikkel 1
Formål
1. Ved denne forordning fastsettes fellesskapsordningen
som gjelder erstatningsansvar og forsikring for transport av
passasjerer til sjøs slik det er angitt i de relevante bestemmelsene
i:
a) Aten-konvensjonen av 1974 om befordring av passasjerer
og deres bagasje til sjøs («Aten-konvensjonen»), endret
ved protokollen av 2002, som angitt i vedlegg I, og
b) IMOs forbehold og retningslinjer for gjennomføring av
Aten-konvensjonen (IMOs retningslinjer), vedtatt av IMOs
juridiske komité 19. oktober 2006, som angitt i vedlegg II.
(4) EFT L 208 av 5.8.2002, s. 1.
Nr. 58/410
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
2. Ved denne forordning utvides dessuten anvendelsen av
disse bestemmelsene til også å omfatte transport av passasjerer
til sjøs i én enkelt medlemsstat om bord på fartøyer i klasse A
og B i henhold til artikkel 4 i direktiv 98/18/EF, og det fastsettes
visse tilleggskrav.
24.9.2015
nr. 3 i Aten-konvensjonen. Erstatningen skal svare til
gjenanskaffelsesverdien av det aktuelle utstyret eller eventuelt
til reparasjonskostnadene.
Artikkel 5
Overordnet ansvarsbegrensning
3. Kommisjonen skal senest 30. juni 2013 om nødvendig
framlegge et forslag til regelverk som blant annet utvider denne
forordnings virkeområde til å omfatte fartøyer i klasse C og D
i henhold til artikkel 4 i direktiv 98/18/EF.
Artikkel 2
Virkeområde
Denne forordning får anvendelse på internasjonal transport
slik det er definert i nr. 9 i artikkel 1 i Aten-konvensjonen, og
på sjøtransport i en enkelt medlemsstat om bord på fartøyer
i klasse A og B i henhold til artikkel 4 i direktiv 98/18/EF,
dersom:
a) fartøyet seiler under en medlemsstats flagg eller er registrert
i en medlemsstat,
1. Denne forordning endrer ikke transportørens eller den
utførende transportørens rettigheter eller forpliktelser i henhold
til nasjonal lovgivning som gjennomfører den internasjonale
konvensjon av 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige
krav, endret ved protokollen av 1996, herunder enhver framtidig
endring av nevnte konvensjon.
Dersom slik gjeldende nasjonal lovgivning ikke foreligger,
er transportørens eller den utførende transportørens
erstatningsansvar underlagt bare bestemmelsene i artikkel 3 i
denne forordning.
2. Når det gjelder krav i forbindelse med en passasjers
dødsfall eller personskade som skyldes en av risikoene som er
nevnt i nr. 2.2 i IMOs retningslinjer, kan transportørens og den
utførende transportørens erstatningsansvar begrenses i samsvar
med bestemmelsene nevnt i nr. 1 i denne artikkel.
Artikkel 6
b) transportavtalen er inngått i en medlemsstat, eller
c) avgangs- eller bestemmelsesstedet i henhold til transportavtalen ligger i en medlemsstat.
Medlemsstatene kan anvende denne forordning på all sjøgående
innenriksfart.
Artikkel 3
Erstatningsansvar og forsikring
1. Ansvarsordningen når det gjelder passasjerer, deres
bagasje og kjøretøyer, og reglene for forsikring eller annen
økonomisk sikkerhet, er underlagt bestemmelsene i denne
forordning og artikkel 1 og 1a, artikkel 2 nr. 2, artikkel 3-16 og
artikkel 18, 20 og 21 i Aten-konvensjonen angitt i vedlegg I, og
bestemmelsene i IMOs retningslinjer angitt i vedlegg II.
2.
IMOs retningslinjer i vedlegg II er bindende.
Artikkel 4
Erstatning for utstyr til bevegelseshemmede personer eller
annet spesifikt utstyr
I tilfelle tap av eller skade på utstyr til bevegelseshemmede
personer eller annet spesifikt utstyr som brukes av
bevegelseshemmede
personer,
er
transportørens
erstatningsansvar underlagt bestemmelsene i artikkel 3
Forskuddsbetaling
1. Dersom en passasjers dødsfall eller personskade er
forårsaket av en sjøulykke, skal den transportøren som faktisk
utførte hele eller en del av transporten da sjøulykken fant
sted, betale et forskudd som er tilstrekkelig til å dekke de
umiddelbare økonomiske behovene, og som står i forhold til
omfanget av den skaden som er forvoldt, innen 15 dager etter at
den erstatningsberettigede er blitt identifisert. Ved dødsfall skal
denne forskuddsbetalingen være minst 21 000 euro.
Denne bestemmelsen får også anvendelse dersom transportøren
er etablert i Fellesskapet.
2. En forskuddsbetaling utgjør ikke en anerkjennelse av
erstatningsansvar og kan motregnes i et eventuelt senere
erstatningsbeløp som utbetales på grunnlag av denne forordning.
Forskuddsbetalingen skal ikke tilbakebetales unntatt i de
tilfellene som er fastsatt i artikkel 3 nr. 1 eller artikkel 6 i Atenkonvensjonen eller i tillegg A til IMOs retningslinjer, eller
dersom den personen som har mottatt forskuddsbetalingen,
ikke er den erstatningsberettigede personen.
Artikkel 7
Informasjon til passasjerer
Med forbehold for reisearrangørers forpliktelser angitt i
rådsdirektiv 90/314/EØF av 13. juni 1990 om pakkereiser,
herunder pakkeferier og pakketurer(1), skal transportøren og/
eller den utførende transportøren sikre at passasjerene får
tilstrekkelige og forståelige opplysninger om sine rettigheter i
henhold til denne forordning.
(1) EFT L 158 av 23.6.1990, s. 59.
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Dersom transportavtalen er inngått i en medlemsstat, skal disse
opplysningene framlegges på alle utsalgssteder, herunder ved
salg over telefon og Internett. Dersom avgangsstedet ligger i en
medlemsstat, skal disse opplysningene framlegges før avreise.
I alle andre tilfeller skal opplysningene framlegges senest ved
avreise. I den utstrekning kravet om opplysninger i henhold
til denne artikkel er framlagt av enten transportøren eller den
utførende transportøren, skal den andre ikke være forpliktet til
å framlegge disse. Opplysningene skal framlegges på den mest
hensiktsmessige måten.
Nr. 58/411
tiltakene, som skal endre ikke-grunnleggende bestemmelser
i denne forordning, skal vedtas etter framgangsmåten med
forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 10 nr. 2 i denne
forordning.
2. Tiltak som har som formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i denne forordning, og som omhandler
innarbeiding av endringer av bestemmelsene i IMOs
retningslinjer som angitt i vedlegg II, skal vedtas etter
framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i
artikkel 10 nr. 2.
Med henblikk på å oppfylle informasjonskravet i henhold
til denne artikkel skal transportøren eller den utførende
transportøren minst gi passasjerene de opplysningene som er
oppført i et sammendrag av bestemmelsene i denne forordning,
utarbeidet av Kommisjonen og offentliggjort.
Komitéframgangsmåte
Artikkel 8
1. Kommisjonen skal bistås av Komiteen for sjøsikkerhet
og hindring av forurensning fra skip (COSS), nedsatt ved
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2099/2002(1).
Artikkel 10
Rapportering
Senest tre år etter at denne forordning er trådt i kraft, skal
Kommisjonen utarbeide en rapport om anvendelsen av denne
forordning, som blant annet skal ta hensyn til den økonomiske
utviklingen og utviklingen i internasjonale fora.
Rapporten kan ledsages av et forslag til endring av denne
forordning, eller av et forslag som Fellesskapet kan legge fram
i relevante internasjonale fora.
Artikkel 9
Endringer
1. Tiltak som har som formål å endre ikke-grunnleggende
bestemmelser i denne forordning, og som omhandler
innarbeiding av endringer av grensene fastsatt i artikkel 3
nr. 1, artikkel 4a nr. 1, artikkel 7 nr. 1 og artikkel 8 i Atenkonvensjonen for å ta hensyn til beslutninger som er truffet i
henhold til artikkel 23 i nevnte konvensjon, samt tilsvarende
ajourføringer av vedlegg I til denne forordning, skal vedtas
etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt
i artikkel 10 nr. 2 i denne forordning.
2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og
artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som
det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Artikkel 11
Overgangsbestemmelser
1. Når det gjelder transport til sjøs i én enkelt medlemsstat
om bord på fartøyer i klasse A i henhold til artikkel 4 i
direktiv 98/18/EF, kan medlemsstatene velge å utsette
anvendelsen av denne forordning fram til fire år etter den dagen
den får anvendelse.
2. Når det gjelder transport til sjøs i én enkelt medlemsstat
om bord på fartøyer i klasse C i henhold til artikkel 4 i
direktiv 98/18/EF, kan medlemsstatene velge å utsette
anvendelsen av denne forordning fram til 31. desember 2018.
Artikkel 12
Ikrafttredelse
Idet det tas hensyn til følgene for takster og markedets
mulighet til å oppnå forsikringsdekning til overkommelige
priser på det nivået som kreves, i lys av det politiske ønsket
om å forbedre passasjerenes rettigheter og at en del av
trafikken er sesongpreget, skal Kommisjonen på grunnlag av
en egnet konsekvensanalyse senest 31. desember 2016 treffe
tiltak om de grensene som er fastsatt i vedlegg I, for fartøyer
i klasse B i henhold til artikkel 4 i direktiv 98/18/EF. Disse
Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i
Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra den dag Aten-konvensjonen trer i kraft
for Fellesskapet, og under ingen omstendigheter senere enn
31. desember 2012.
(1) EFT L 324 av 29.11.2002, s. 1.
Nr. 58/412
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg, 23. april 2009.
For Europaparlamentet
For Rådet
H.-G. PÖTTERING
P. NEČAS
President
Formann
____________
24.9.2015
24.9.2015
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
VEDLEGG I
BESTEMMELSER I ATEN-KONVENSJONEN OM BEFORDRING AV PASSASJERER OG DERES
BAGASJE TIL SJØS SOM ER RELEVANTE FOR ANVENDELSEN AV DENNE FORORDNING
(konsolidert tekst til Aten-konvensjonen av 1974 om befordring av passasjerer og deres bagasje til sjøs, og
protokollen av 2002 til konvensjonen)
Artikkel 1
Definisjoner
I denne konvensjon menes med:
1. a) «transportør» en person som har inngått en transportavtale, eller på hvis vegne en slik avtale er inngått,
uavhengig av om transporten faktisk utføres av denne personen eller av en utførende transportør,
b) «utførende transportør» en annen person enn transportøren, som eier, leier eller driver et fartøy, og som faktisk
utfører hele transporten eller en del av den, og
c) «transportør som faktisk utfører hele transporten eller en del av den» den utførende transportøren eller
transportøren selv dersom denne faktisk utfører transporten,
2. «transportavtale» en avtale om sjøtransport av en passasjer eller en passasjer og dennes bagasje som inngås av en
transportør eller på dennes vegne,
3. «fartøy» bare sjøgående fartøyer, men ikke luftputebåter,
4. «passasjer» enhver person som blir transportert av et fartøy:
a) på grunnlag av en transportavtale, eller
b) for, med transportørens samtykke, å ledsage et kjøretøy eller levende dyr som omfattes av en avtale om
godstransport som ikke er berørt av denne konvensjon,
5. «bagasje» enhver gjenstand eller ethvert kjøretøy som transporteres av transportøren på grunnlag av en
transportavtale, bortsett fra:
a) gjenstander og kjøretøyer som transporteres på grunnlag av en befraktningsavtale, et konnossement eller en
annen avtale som i hovedsak gjelder godstransport, og
b) levende dyr,
6. «håndbagasje» bagasje som passasjeren har i sin lugar eller på annen måte har i sin besittelse, i forvaring eller til
rådighet. Som unntak fra anvendelsen av nr. 8 i denne artikkel og artikkel 8 omfatter håndbagasje også bagasje som
passasjeren har i eller på sitt kjøretøy,
7. «tap av eller skade på bagasje» omfatter materielle tap som skyldes at bagasjen ikke er blitt utlevert til passasjeren
innen rimelig tid etter at det fartøyet som har eller skulle ha transportert bagasjen, er ankommet, men omfatter ikke
forsinkelser på grunn av arbeidskonflikter,
8. «transport» omfatter følgende tidsrom:
a) Med hensyn til passasjeren og dennes håndbagasje, det tidsrommet passasjeren og/eller dennes håndbagasje
befinner seg om bord på fartøyet, eller under ombord- eller ilandstigning, og det tidsrommet passasjeren og
dennes håndbagasje transporteres til sjøs fra land til fartøyet eller omvendt, dersom denne transporten er inkludert
i taksten, eller dersom det fartøyet som benyttes til denne transporten, er stilt til rådighet for passasjeren av
transportøren. Når det gjelder passasjeren, omfatter ikke transporten det tidsrommet som passasjeren oppholder
seg på en havneterminal eller havnestasjon eller på kai eller i eller på et annet havneanlegg,
Nr. 58/413
Nr. 58/414
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende
b) når det gjelder håndbagasje, også det tidsrommet passasjeren oppholder seg på en havneterminal eller
havnestasjon eller på kai eller i eller på et annet havneanlegg, dersom bagasjen er blitt overtatt av transportøren
eller én av dennes ansatte eller agenter og ikke er blitt utlevert til passasjeren,
c) når det gjelder annen bagasje som ikke er håndbagasje, tidsrommet fra den overtas av transportøren ell