29.05.20152015/975 Klage på kommunens avslag på søknad om

Innherred samkommune
postboks 130
Vår dato:
Vår ref.:
7601
Deres dato:
32(ri(::(:g::421-4
29.05.20152015/975
LEVANGER
Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra
reguleringsplan
for oppføring av tilbygg, 243/1/49,
Levanger Kommunens vedtak stadfestes
Sammendrag
Saken gjelder søknad om dispensasjon fra reguleringsplanens
av utnytting
for oppføring
av tilbygg
til hytte. Fylkesmannen
bestemmelser om grad
har etter en konkret
vurdering kommet frem til at lovens vilkår for á dispensere ikke er oppfylt.
Kommunens
avslag stadfestes.
iii
Det vises til oversendelse fra Innherred samkommune 26. januar 2015.
Fylkesmannen beklager lang saksbehandlingstid.
Sakens bakgrunn
Innherred samkommune mottok den 3. desember 2014 søknad om oppføring av tilbygg til
hytte og tilbygg til anneks på eiendommen
Bakken.
243/1/49
i Levanger kommune, fra Roar Weisert
Ved delegert vedtak av 10. desember 2014, i sak 919/14,
ble søknaden i sin helhet avslått,
under henvisning til at tiltaket var avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanens
bestemmelser om arealbegrensning og at vilkårene for dispensasjon ikke var oppfylt.
Samkommunens vedtak om avslag på søknad om tilbygg til hytten ble påklaget av Ann
Gunnvor og Roar Weisert Bakken, ved brev av 31. desember
som gjaldt avslaget på annekset ble ikke påklaget.
2014.Den delen av vedtaket
Innherred samkommune behandlet klagen den 23.
januar 2015.
Samkommunen fant ikke å
ta klagen til følge, og vedtaket av 10. desember
2014ble opprettholdt.
Saken ble oversendt Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse, ved brev av
26.januar 2015.
Klagens innhold
Det hitsettes fra klagen fra Bakken:
«Vi mener utvidelsen av hytta er svært godt gjennomtenkt. Utbygget er en videreføring av
den eksisterende veggen i Fasade Nord. Hytta får rene linjer ved at ytterveggen på stua
følger ytterveggen på eksisterende soverom. Hytta faller naturlig inn i terrenget, og utbygget
foretas på nordsiden av hytta hvor terrenget er ulendt og vender ned mot et stup. Denne
delen av tomta er uegnet til annet bruk.
Postadresse:
Postboks 2600
7734 Steinkjer
[email protected]
Besøksadresse:
Statens hus Strandveien 38
vwvw.fylkesmannen.no/nt
Telefon:
Saksbehandler:
74168000 Torbjøm Kayser
Org.nr.:
974 772 108
Side 2 av 5
f'
Under planleggingen
har vi vært opptatt av at utbygget ikke skulle bli for dominerende, men
falle naturlig inn i terrenget. Vi mener vi har lyktes godt med begge delene, utbygget fremstår
som anonymt og økningen vil ikke [. . .] ha stor betydning estetisk sett. Verken grunneier eller
nabo har innsigelser mot planene»
Det vises for øvrig til klagen i sin helhet.
Fylkesmannen bemerker:
Fylkesmannens kompetanse som klaqeinstans
Forvaltningsloven (fvl.) § 34 danner det rettslige utgangspunktet for Fylkesmannens
kompetanse i klagesaker. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, og kan også ta
hensyn til nye omstendigheter. Fylkesmannen skal vurdere de synspunkter klageren kommer
med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klageren. Der Fylkesmannen er
Klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune skal det legges vekt pà
hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan
stadfeste, oppheve eller fatte nytt vedtak i saken.
Klaqefrist oq rettsliq klaqeinteresse
Klagen er fremsatt rettidig av personer med rettslig klageinteresse, jf. fvl. §§ 28 og 29.
Planstatus oq rettsliq utqanqspunkt
Eiendommen er i kommuneplanens arealdel, vedtatt 13. april 2011, innenfor område hvor
reguleringsplan fortsatt skal gjelde.
Eiendommen omfattes av reguleringsplan for Løvtangen, vedtatt 8. mars 2006.
Eiendommen
er i reguleringsplanen markert som «eksisterende hytte», tomt nr. 32, innenfor arealformålet
«fellesområder med hytter».
Det følger av reguleringsbestemmelsene
§ 13 bokstav c) at det er tillatt «å føre opp ei hytte
med uzthus.Hyttakan maksimaltha grunnflatepå 80m2og uthuspå 20m2.Totaltareal
100m .»
Deter søktom tilbyggtil hyttenpå 16,90m2.Dettegir et nyttarealpå 85,55m2,en
overskridelse av arealbegrensningene
i reguleringsplanen
på 5,55 m2.
Det omsøkte tiltak er avhengig av dispensasjon fra reguleringsplanens
bestemmelser
§ 13 bokstav c).
I henhold til pbl. § 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad, samt varsling av naboer pà
den måten som er nevnt i pbl. § 21-3.
Etter pbl. § 19-2 kan det dispenseres fra bestemmelser i eller i medhold av loven.
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller
hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å
gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Begge vilkårene
må være oppfylt. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon
når hensynene bak bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende
med styrke.
I Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) pkt. 6.19 er det blant annet uttalt følgende om adgangen til à
dispensere fra arealplaner:
«Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til
gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste
folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold.
Side 3 av 5
2
Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Dispensasjoner må heller
ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet
til offentlighet, samråd og medvirkning iplanprosessen, er det viktig at endringeri
planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om
kommuneplanlegging
og reguleringsplaner.
Innstrammingen
er likevel ikke til hinder
for at det feks. dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der
reguleringsbestemmelsene er til hinder for eller direkte motvirker en hensiktsmessig
utvikling av de gjenstående eiendommer.»
Vurderingen av om lovens vilkår for å kunne dispensere, vil være et rettsanvendelsesskjønn
som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det
kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseaweiningen
om
dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for à gi dispensasjon er oppfylt.
Fylkesmannens vurderinq
Det omsøkte tiltak er i strid med reguleringsplanens bestemmelser, og er avhengig av
dispensasjon. Det hitsettes fra kommunens forberedende klagebehandling:
«Generelt kan man si at Åsenfiorden og Løvtangen er et pressområde. Videre er det
et poeng at kommunen ønsker å behandle alle innenfor samme plan område likt.
Dette medfører at en evt dispensasjon i denne saken, vil være med på å danne et
mønster for senere avgjørelser innenfor det aktuelle planområde. Kommunen har hatt
flere henvendelser fra hytteeiere i dette området som ønsker større areal, og
kommunen har vært konsekvent på at 20 m2 og 80 m2 er øvre grense.
Kommunen skal og må vurdere dispensasjonssøknaden opp imot planområdet som
en helhet. Dersom det her gis tillatelse, må det legges til grunn at kommunen også
må åpne for at også andre fritidseiendommer i området kan oppføre hytter med
samme størrelse. Dette vil i realiteten medføre at man har uthulet reguleringsplanens
begrensninger i forhold til hytter innenfor dette planområde, og nettopp skal man
være meget forsiktig med. Dette er forhold som det advares imot i forarbeidene til
pbl. § 19-2.
I motsatt fall vil en eventuell dispensasjonsbehand/ing her, være med på å gi uttrykk
for en liberal dispensasjonspraksis iplanområdet. Dette vil igjen medføre en uthuling
av reguleringsplanen som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Dette er det advart
mot i forarbeidene til pbl. § 19-2.
Hensikten med å sette en øvre begrensning på bebyggelsens area/ må antas å være
ønsket om å ivareta områder som er regulert til fellesområdet for hytter, samt at
eiendommene ikke skal virke overbebygde. Miljøhensyn må således anses å være
tungtveiende i vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra bestemmelsen om
area/begrensninger.
Man må kunne forutsette at reguleringsplanen har tatt hensyn til hvor stor de/ som
kan bebygges på hver eiendom, samt hvor stort areal som skal benyttes som
fellesområde for de øvrige hytteeierne, og at area/begrensningene kommer som en
følge av dette.
Videre er det slik at grad av utnytting, sammen med reguleringsformålet er det
viktigeste premisset for utvikling av et område. Dette medfører at det skal mye til før
kommunen kan gi dispensasjon fra dette punktet.
Summen av dette medfører at planen blir vesentlig tilsidesatt, og at vilkårene for
dispensasjon er således ikke tilstede.
Side 4 av 5
'i
Det neste spørsmålet blir så om fordelene er større enn ulempene.
I denne saken er det snakk om en forholdsvis liten arealoverskridelse
men som vil ha stor betydning for familien som sådan.
på kun 5,5 m2,
Selv om dette isolert sett er en liten overskride/se, er det de samme prinsippene som
ellers som gjør seg gjeldene. Slik at dette momentet ikke kan tillegges særlig vekt.
Ellers er det positivt både for kommunen som sådan og hytteeier at det er brukt god
tid på planlegging og at hytten er tilpasset terrenget så godt som mulig.
Det er også slik at området i høy grad allerede er båndlagt gjennom omfattende
fritidsbebyggelse, slik at de områdene som gjenstår er desto viktigere å ta vare på.
Kommunen kan ikke se at verdien for den enkelte hytteeier skal kunne veie tyngre
enn hensynet til plan og likebehandlingsprinsippet.
Det foreligger ingen særskilte forhold på eiendommen eller hos tiltakshaver, som gjør
at søknaden vil avvike fra flertallet av andre lignende søknader i området. En
dispensasjon i saken vil i realiteten derfor kunne bety at det åpnes for en utstrakt bruk
av dispensasjoner i helhetsvurderingen, til fordel for den enkelte hytteeier.
Som ovennevnte viser, anses dispensasjon i dette tilfellet for vesentlig å tilsidesette
hensyn bak reguleringsplanen. En helhetsvurdering viser også at ulempene med en
dispensasjon er atskillig større enn de fordeler som oppnås»
Fylkesmannen har ingen innvendinger til kommunens vurderinger, og stadfester med dette
Innherred samkommunens vedtak. Fylkesmannen har forståelse for at et tilbygg vil medføre
fordeler for tiltakshaver, og er godt tilpasset den eksisterende bebyggelsen. Det er imidlertid
Fylkesmannens oppfatning at de fordeler tiltakshaver vil ha som følge av tiltaket, ikke vil
være klart større enn ulempene ved å tillate en høyere utnyttingsgrad enn det som er fastsatt
i gjeldende reguleringsplan.
Et hensyn bak reguleringsbestemmelser
om grad av utnytting er å ivareta hensynet til
omgivelsene, ved at eiendommene ikke skal bebygges mer enn det hver enkelt eiendom og
området som helhet synes å tåle. I denne saken er det snakk om en relativt beskjeden
overskridelse. Hensynene bak arealbegrensningen vil imidlertid, etter Fylkesmannens
oppfatning, bli vesentlig tilsidesatt om dispensasjon gis. Dette som følge av at
arealbegrensningen er fastsatt etter en konkret vurdering. Ved å tillate det omsøkte tilbygget
vil eiendommen bli tettere bebygget, hvilke vil påvirke både den konkrete eiendom og
området som helhet. Dispensasjon fra arealbegrensningen vil også, som kommunen
vektlegger, kunne medføre at reguleringsplanen på sikt uthules.
Konklusjon
Fylkesmannen finner ikke grunn til å settes Innherred samkommunes vedtak i saken til side.
Klagen har ikke ført frem.
I medhold av pbl. § 1-9 og delegering fra departementet fattes følgende
vedtak:
Innherred samkommunes vedtak av 10. desember 2014, i sak 919/14, stadfestes. Det gis
ikke dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene § 13 bokstav c) for oppføring av tilbygg til
hytte på eiendommen 243/1/49.
Klagen er med dette ikke tatt til følge.
Side 5 av 5
I
Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. § 28.
Med hilsen
Hans Brattås (e.f.)
Torbjørn Kayser
Kommunaldirektør
Rådgiver
Kommunalavdelingen
Kommunalavdelingen
Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift
Likelydende brev sendt til:
Innherred samkommune
Ann Gunnvor og Roar Weisert Bakken
Postboks 130
Hareveien 36
7601
7021
LEVANGER
TRONDHEIM