Grinda Gjenvinningsstasjon

VESAR
Grinda Gjenvinningsstasjon
Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse
02
7.02.15
01
03.10.13
Rev./
status
Rev./
dato
Oppdatert pga
mottatte tegn
Miljøkartlegging
NS 3424 nivå 2
Revisjonstekst
Olav Solbjør
Olav Solbjør
Utarb. av
Sign.
Tore Erling
Liengen
Tore Erling
Liengen
Tore Erling
Liengen
Tore Erling
Liengen
Kontrollert
Sign.
Godkjent
Sign.
Tiltakshaver
Sign.
Plogveien 1
Postboks 91 Manglerud
0612 Oslo
Telefon: 22 57 48 00
Fax: 22 19 05 38
E-post: [email protected]
Internett: www.hjellnesconsult.no
SAMMENDRAG – MILJØSANERINGSBESKRIVELSE
VESAR skal bygge om og utvide gjenvinningsstasjonen ved Grinda i Larvik kommune.
Tiltaket vil medføre riving av eksisterende bygningsmasse bestående av et lite velferdsbygg
på ca. 74 m2 med oppholds- og 2 stk sanitærrom, et garasjebygg samt en tilliggende
carport og vektbu på 27 m2. Denne rapporten omfatter alle rivearbeidene. Eksisterende
bygningsmasse som nå skal rives er oppført omkring 1992. Et brakkebygg på ca 59 m2 skal
flyttes – ikke rives. På bakgrunn av miljøkartlegging av byggverk som skal rives, ble
følgende fraksjoner av farlig avfall påvist:
TYPE AVFALL
(kodeinndeling etter NS 9431)
FJERNING OG HÅNDTERING
7021-23
Oljeholdig avfall
7041-42
Organiske løsemidler
7081
Kvikksølvholdig avfall
7086
Lysstoffrør
0
0
0
Lysstoffrør er EE-avfall under gruppe 1, og skal sorteres ut i
egen fraksjon.
7092
Blyakkumulatorer
7098
Trykkimpregnert trevirke (CCA)
Eventuelt impregnert tre som påtreffes skal sorteres ut i egen
fraksjon.
0
0
PVC-plast i vinyl gulvbelegg, gulvlister og kabelkanaler av PVC
kan inneholde ftalater som er miljøskadelige. Avfall med ftalater
sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak for farlig
avfall.
0,5
0
0
0
7158 Avfall med klorparafiner
0
Alle isolérglassruter skal håndteres som farlig avfall.
Isolérglassruter demonteres forsiktig, settes på egnede paller og
fraktes hele til godkjent mottak. Vinduene må ikke knuses!
7154
Kreosot impregnert trevirke
7155
Avfall med bromerte
flammehemmere
0,1
0
7210
PCB og PCT-holdig avfall (diverse)
7210
PCB og PCT-holdig avfall
(fugemasser)
7211
PCB-holdige isolérglassruter
7158
Isolérglassruter med klorerte
parafiner
0,010
0
7121-23
Polymeriserende stoff, isocyanater
og herdere
7151
Organisk avfall med halogen (f. eks.
skumplast)
7152
Organisk avfall uten halogen
7156
Avfall med ftalater
MENGDE
(tonn)
Ca 15stk
0
Det er sannsynlig at det er anvendt XPS-isolasjon for isolering av
grunne fundamenter. Denne kan inneholde bromerte
flammehemmere og KFK/HFK. Sorteres ut i egen fraksjon.
0,3
7240
KFK/HKFK/HFK og
fluorkarboner
7250
Asbest
7990
Sink (Pusslag med sinkholdig
maling)
1518 / 1504
EE-avfall
0
0
De fleste typer EE-avfall klassifiseres i utgangspunktet ikke som
farlig avfall, med unntak av enkelte typer EE-avfall (f. eks.
lysstoffrør). Men EE-avfall kan bli miljøfarlig dersom det
håndteres feil. EE-avfall skal sorteres i seks fraksjoner.
0,8
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
Side 3 av 16
Generelt
Gjenvinningsstasjonen er i daglig drift, og det er løst inventar personalbygningen som
inneholder farlig avfall, heriblant kan nevnes kjøleskap og annet løst inventar. Disse
avfallsmengder og typer er ikke inkludert i rapporten da det forutsettes at arealene ryddes
før rivearbeider igangsettes. Rydding foretas av driftsselskapet, Norsk Gjenvinning. Mottak
og disponering av farlig avfall er en del av den daglige driften ved stasjonen. Garasjen er en
åpen carport-løsning som anvendes for driftspersonellets biler.
Velferdsbygget og vektbua er tilsvarende utførelse og alder som personellbygningen. Den
har kjøleanlegg installert.
Bygningene var delvis avlåst under befaringen, og enkeltrom var derfor ikke tilgjengelig for
visuell inspeksjon. Entreprenør må derfor vurdere omfang ved sin tilbudsbefaring.
Isolerglassruter med klorerte parafiner
Ny kunnskap har påvist miljøskadelige stoffer i helt nye vinduer. På bakgrunn av denne nye
informasjonen, skal alle isolerglassruter nå håndteres som farlig avfall.
Vinyl gulvbelegg med ftalater (PVC)
Gulvet belagt med vinylbelegg. På grunn av meget begrenset omfang har vi ikke tatt ut
noen prøver for videre analyse med tanke på innhold av ftalater og klorerte parafiner. Vi har
derfor i denne rapporten antatt at vinylbelegget inneholder ftalater over grenseverdien for
farlig avfall. Omfanget er 90 m2 som gir ca. 300 kg ftalat-holdig avfall.
Isolasjon med mulig innhold av KFK/HFK og bromerte flammehemmere
Pillarfundamentene for personalbygget og ringfundamentet for lager/garasjebygget er
sannsynligvis grunne fundamenter som står på en hard isolasjon. Isolasjonstypen er da
sannsynlig XPS. På grunn av at det dreier seg om mindre mengder, har vi ikke tatt opp
noen prøver for analyse av isolasjonen. XPS-isolasjon fra det aktuelle tidsrom inneholder
sannsynligvis både KFK/HFK og bromerte flammehemmere. For denne rapporten har vi
antatt at dette er tilfelle her. Omfanget anslås til ca. 300 kg.
Elektrisk og elektronisk avfall
Mengden EE-avfall vil i stor grad variere med restinstallasjoner i vektanlegget. Opplegget er
at dette skal fjernes av Norsk Gjenvinning, og dette legges til grunn for denne rapporten.
Totalt anslås restmengden EE-avfall til ca. 0,8 tonn.
Trykkimpregnert tre
Totalt anslås mengden på trykkimpregnert treavfall til ca. 0,1 tonn.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
Side 4 av 16
Innhold
Sammendrag – Miljøsaneringsbeskrivelse .......................................................................... 2
1. Bakgrunn ..................................................................................................................... 5
2. Historikk og orientering om tiltaket ............................................................................... 5
3. Utført kartlegging ......................................................................................................... 5
3.1
Tid og sted ......................................................................................................... 5
3.2
Omfang av kartleggingen ................................................................................... 7
3.3
Usikkerheter ...................................................................................................... 7
3.4
Gyldighet for rapporten ...................................................................................... 7
4. Påvist farlig avfall ......................................................................................................... 8
4.1
Asbest ............................................................................................................... 8
4.2
PCB ................................................................................................................... 8
4.3
Ftalater .............................................................................................................. 8
4.4
Klorerte parafiner ............................................................................................... 9
4.5
XPS-isolasjon under grunnmur og pillarer .......................................................... 9
4.6
Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) ........................................................... 9
4.7
Impregnert trevirke........................................................................................... 10
5. Miljøsaneringsveiledning ............................................................................................ 11
5.1
PVC/Ftalater .................................................................................................... 11
5.2
Klorerte parafiner ............................................................................................. 12
5.3
Isolasjon med bromerte flammehemmere og KFK/HKFK ................................. 13
5.4
Elektrisk og elektronisk avfall ........................................................................... 14
6. Krav til SHA samt avfallsbehandlingen....................................................................... 15
6.1 SHA – Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ................................................................ 15
6.2 Håndtering og levering av farlig avfall ................................................................... 15
6.3 Sluttdokumentasjon .............................................................................................. 16
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
Side 5 av 16
1. Bakgrunn
VESAR skal få utført ombygging og utvidelse av Grinda Gjenvinningsstasjon i Nøtterøy
kommune. På eiendommen er det oppført et personalbygg på ca. 74 m2, et enkelt
garasjebygg på ca. 80 m2, vektbu på ca 27 m2. Arealene er angitt som brutto inkl
takutspring ifølge kartverket, reelle arealer ifølge opprinnelige tegninger er noe mindre,
unntatt for carporten der opprinnelig tegning ikke er korrekt.
Hjellnes Consult as er engasjert for å gjennomføre miljøkartlegging av byggene. Formålet
med kartleggingen er å få en oversikt over mengder og plassering av materialer og utstyr
som inneholder farlig avfall.
Denne rapporten er ment å være grunnlaget for entreprenørens miljøsanering, i tillegg til å
ivareta tiltakshavers egne miljøkrav og myndighetenes krav (jfr. Byggeteknisk forskrift,
TEK10, § 9-7).
Kapittel 5 i rapporten er en miljøsaneringsveiledning hvor spesielle opplysninger og krav til
miljøsaneringen beskrives.
Kapittel 6 angir krav til SHA og avfallsbehandlingen.
2. Historikk og orientering om tiltaket
VESAR AS er et interkommunalt renovasjonsselskap, eid av kommunene Andebu, Horten,
Hof, Holmestrand, Larvik, Nøtterøy, Sandefjord, Stokke, Tjøme, Tønsberg, Re og Lardal.
Selskapets hovedoppgave er husholdningsrenovasjon på vegne av eierkommunene.
Eksisterende gjenvinningsstasjon på Grinda i Larvik kommune ble etablert omkring 1995. I
dag er ansvaret for stasjonens tillagt VESAR og driften er kontrahert til Norsk Gjenvinning
på åremål.
Personalbygget og vektbua er oppført i isolert bindingsverk på plate på mark., garasjebygg
er oppført i uisolert bindingsverk på grunne uisolerte pillarfundamenter. Alle bygningene er
tekket med papp.
Den beskrevne bygningsmassen unntatt brakkene skal rives. Fundamenter for bygningene
og øvrige konstruksjoner som vekter, master mm skal rives bare i den utstrekning det er
nødvendig for gjennomføring av prosjektet, og ikke fjernes av Norsk Gjenvinning for
gjenbruk på andre prosjekter.
3. Utført kartlegging
3.1
Tid og sted
Miljøkartlegging av bygningsmassen som skal rives, ble utført 1. oktober 2013 av Hjellnes
Consult as v/Olav Solbjør, som også har utarbeidet rapporten. Opplysningene om størrelser
mm er komplettert v/tegning av eksisterende bygninger.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
Side 6 av 16
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
3.2
Side 7 av 16
Omfang av kartleggingen
Denne rapporten omfatter miljøkartlegging av personalbygg, lager/garasjebygg og
overbygg for tre containeroppstillinger, som alle skal rives.
Miljøkartleggingen er den jobben som gjøres i forkant av saneringen. Denne må utføres av
en rådgiver som har nødvendig kompetanse, f.eks. gjennomgått RIF-kurs i miljøkartlegging.
En godt utført miljøkartlegging vil forhindre at det dukker opp "overraskelser" under selve
miljøsaneringen, som ofte både fordyrer og forsinker prosjektet.
Miljøkartlegginger kan foretas i hht. NS 3424 på tre nivåer:
•
•
•
Nivå 3: Grundig undersøkelse inklusive prøvetaking med spesialutstyr eller laboratorieundersøkelser, samt destruktiv innsats.
Nivå 2: Grundig undersøkelse uten bruk av prøvetaking eller destruktiv innsats.
Nivå 1: Visuelle undersøkelser kombinert med enkle målinger.
Miljøkartleggingen er utført i hht. NS 3424 iht. nivå 2. Det er sett etter helse- og/eller
miljøskadelige stoffer som klorerte parafiner, tungmetaller, ftalater (mykgjørere i PVC),
bromerte flammehemmere, kjølemedier, etc.
3.3
Usikkerheter
Denne miljøkartleggingen er basert på opparbeidede kunnskaper i Hjellnes Consult as
gjennom flere års miljøkartleggingsarbeid, i tillegg til det som var mulig å påvise ved
befaringen. Det tas forbehold om at det kan være helse- og miljøskadelige stoffer som vi har
oversett.
Det er ikke tatt ut materialprøver for konklusjon av usikkerhet av miljøfarlige stoffer.
Materialmengden der det foreligger usikkerhet er liten, og vi har derfor valgt å beskrive
materialene i kategori for innhold av miljøfarlige stoffer over grenseverdi. Dette dreier seg
om vinylbelegg i personalbygning og eventuell isolasjon under fundamenter for bygningene.
Dersom det oppdages skjulte forekomster av mulige helse- og miljøfarlige stoffer under
rivearbeidene, skal arbeidene stanses og forekomsten kartlegges slik at den kan håndteres
forskriftsmessig. Det må vurderes om miljøkartleggeren skal tilkalles. Utførende entreprenør
har et selvstendig ansvar for å håndtere bygningsdeler med innhold av miljøfarlige stoffer på
en forsvarlig måte, selv om det skulle være utelatt i denne rapporten.
3.4
Gyldighet for rapporten
Denne rapporten ansees som gyldig i to år fra utgivelsesdato på grunn av blant annet
forventede endringer i lovverk og kunnskapsutvikling.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
Side 8 av 16
4. Påvist farlig avfall
4.1
Asbest
Asbest ble forbudt i 1980. Vi har likevel erfart at det har været benyttet asbestholdige
materialer frem til ca. 1985.
Bygningsmassen ved Grinda Gjenvinningsstasjon er oppført omkring midten av 1990årene, og innehar derfor ikke materialer med innhold av asbest.
4.2
PCB
PCB er ikke benyttet i Norge etter 1975, og bygningsmassen innehar derfor ikke materialer
med innhold av PCB.
4.3
Ftalater
4.3.1 Vinylbelegg med ftalater
Vinylbelegg kan inneholde både ftalater og/eller klorparafiner som gjør dette til farlig avfall.
Noen vinylbelegg inneholder også PCB.
I personalrommene påviste vi et brunt vinylbelegg som kan inneholde ftalater og klorerte
parafiner. På grunn av begrenset mengde har vi ikke tatt ut prøve for analyse, men antatt at
vinylbelegget inneholder ftalater over grenseverdien for farlig avfall.
Fig 1: Gang med el.kanaler, sikringsskap og vinylbelegg.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
Side 9 av 16
Totalt utgjør vinylbelegget 90 m2 som gir ca. 300 kg ftalat-holdig avfall (ca. 3 kg/m2).
Dette skal sorteres ut i egen fraksjon og leveres til godkjent mottak som farlig avfall.
4.4.3 Vinduer med PCB, klorerte parafiner og/eller ftalater
Norskproduserte isolerglassruter produsert fra 1967 til og med 1975, utenlandske produsert
før 1980 og ruter med manglende og uleselig stempel regnes som PCB-holdige. Videre kan
isolerglassruter produsert frem til 1990 inneholde klorerte parafiner. Klorerte parafiner ble
brukt som erstatning for PCB, men har nesten like farlige egenskaper. Hvis innholdet av
klorerte parafiner er over 2.500 mg/kg, klassifiseres slike vinduer som farlig avfall. Vinduene
i dette tilfellet er produsert senere.
Utover ovennevnte, har det imidlertid fremkommet ny kunnskap om innhold av ftalater i
fugemasse og gummilister i nyere vinduer. Det er også påvist andre miljøskadelige stoffer i
helt nye vinduer. På bakgrunn av denne nye informasjonen, skal alle isolerglassruter
håndteres som farlig avfall.
4.4
Klorerte parafiner
4.4.1 Vinylbelegg med klorerte parafiner
Vi har det siste året erfart at vinylbelegg kan inneholde klorerte parafiner, i tillegg til ftalater.
Det er ikke tatt ut prøve for analyse av vinylbelegg i personalbygg. Belegget er beskrevet
under kap. 4.3.1.
4.4.2 Fugemasser med klorerte parafiner
Vi påviste ikke fugemasser som vi mistenker kan inneholde klorerte parafiner.
4.5
XPS-isolasjon under grunnmur og pillarer
Under ringmur for lager/garasjebygget og under pillarene for personalbygget er det
sannsynligvis anvendt isolasjon av type XPS. Denne type isolasjon fra midten 1990-årene
inneholder sannsynligvis KFK/HFK og bromerte flammehemmere i tilstrekkelig mengde til at
den må defineres som farlig avfall.
4.6
Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)
EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygningsmassen; Ledninger, sikringsskap,
kontakter, brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall
inneholder svært mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte
flammehemmere, kadmium osv. Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som
EE-avfall til godkjent returselskap.
Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt
veggbokser og andre koblingsbokser.
Vi påviste tilsammen følgende forekomster av EE-avfall:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Lysarmaturer (ca. 15 stk.)
Lysrør (ca. 30 stk.)
Stikkontakter
Sikringsskap
Varmeovner (plater og ribberør)
Varmtvannsbereder
Varmepumpe/luftlkjøler
Liten ventilasjonsvifte
Minikjøkken (?)
Diverse kabler, koblingsbokser, brytere, osv.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
•
Side 10 av 16
Mulige gjenværende rester etter vektanlegg og andre utendørs installasjoner
Totalt anslår vi mengden EE-avfall til ca. 1000 kg.
4.7
Impregnert trevirke
Treverket består av vanlig skurtømmer. Det ble ikke registrert synlig impregnert trevirke
som klassifiseres som farlig avfall, men kan forefinnes i sviller o.lign.
Totalt anslås mengden av trykkimpregnert trevirke til ca. 0,1 tonn.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
Side 11 av 16
5. Miljøsaneringsveiledning
I dette kapittelet beskrives spesielle opplysninger og krav til miljøsaneringen. I tillegg til det
som er beskrevet på http://www.miljosanering.no og i Miljøsaneringsveilederen ”Håndbok i
miljøsanering av bygninger”, vil vi presisere følgende når det gjelder håndtering av farlige
stoffer.
5.1
PVC/Ftalater
Klif innførte i 2009 et eget avfallsstoffnummer for ftalater, dvs. mykgjørere som brukes til å
mykgjøre PVC (eller vinyl som det ofte kalles). Ftalatene har mange negative
miljøegenskaper, og seks av dem er forbud i barneleker. DEHP er den vanligste som
brukes i bygnings-PVC, og blant de som er forbudt i barneleker. Gulvbelegg av vinyl kan
inneholde opptil 50% mykgjørere, men hvor mye som finnes i et gulvbelegg er avhengig av
alder og bruk. Mykgjørerne forsvinner gradvis ut ved bruk og vask, og vi finner derfor igjen
ftalatene i kloakkslam (som et resultat av at de vaskes vekk).
Typiske bruksområder for PVC i bygg er:
• Gulvbelegg.
• Kabelkanaler.
• Gulvlister.
• Elektriske ledninger (isolasjon).
• Takbelegg (Protan, Sarnafil osv).
• Avløpsrør, trekkerør for elektriske installasjoner.
• Takrenner av plast.
Vi har funnet mykgjørere i PVC-belegg i konsentrasjoner på 70 til 200 g/kg, noe som betyr
at dette er farlig avfall.
5.1.1 Miljøkrav til sanering
Det er seks mykgjørere (DEHP, DBP, BBP, DINP, DIDP og DNOP) som er forbudt i
barneleker, men alle disse er ennå ikke klassifisert som farlig avfall (kun de tre første). I
tillegg er det flere mindre vanlige ftalater som er klassifisert.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
Side 12 av 16
Tabell 1: Ftalater som er klassifisert som farlig avfall.
Stoff
R-setninger
Grenseverdi
(for hvert enkelt stoff)
1,2-benzendikarboksylsyredipentylester
n-pentylisopentylftalat
di-n-pentylftalat
diisopentylftalat
60-61-50
0,25% (2500 mg/kg)
BBP
60-61-50
0,25% (2500 mg/kg)
bis(2-metoksyetyl)ftalat
61-62
0,25% (2500 mg/kg)
bis(2-metoksyetyl)ftalat
61-62
0,25% (2500 mg/kg)
brucin-()-mono(1-metylheptyl)ftalat
26/28-52/53
0,1% (1000mg/kg)
DBP
61-50-62
0,5% (5000 mg/kg)
DEHP
60-61
0,5% (5000 mg/kg)
diallylftalat
22-50/53
0,25% (2500 mg/kg)
Metyltetrahydroftalat
52/53
25 % (25.000 mg/kg)
oktadecylaminodietylhydrogenmaleathydrogenftalat
43-51/53
1% (10.000 mg/kg)
tetrametylammoniumhydrogenftalat
25-48/22-50
3% (30.000 mg/kg)
43
1% (10.000 mg/kg)
tetraammoniumisoftalat
5.2
Klorerte parafiner
Klorerte parafiner ble brukt som erstatning for PCB, men har nesten like farlige egenskaper.
Klorerte parafiner er en stor gruppe stoffer, som deles i kortkjedede (SCCP),
mellomkjedede (MCCP) og langkjedede (LCCP). Vi vet at klorparafiner har blir brukt som
mykner og/eller flammehemmer i:
•
•
•
•
•
•
Fugemasser.
Gummilister.
Isolerglassvinduer. Flere vinduer fra 1975 til 1990 inneholder så mye klorparafiner
enten i forseglingsmassen og/eller gummilister at dette skal defineres som farlig
avfall.
Kabler (elektriske).
Maling.
PUR-skum.
5.2.1 Miljøkrav til sanering
Stoffer som inneholder mer enn 0,25 % av SCCP eller MCCP (2500 mg/kg) (for hvert enkelt
stoff) er farlig avfall og skal leveres som dette.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
5.3
Side 13 av 16
Isolasjon med bromerte flammehemmere og KFK/HKFK
Bromerte flammehemmere er organiske forbindelser som inneholder brom. De brukes bl. a.
i elektriske og elektroniske produkter, isolasjonsmaterialer (f. eks. skumplast og
cellegummi) og tekstiler. Tabell 2 viser når og hvor man brukte flammehemmere i denne
typen plastprodukter.
Tabell 2: Tabellen viser når man sluttet med flammehemmere og KFK i skumplast.
Bromerte
SCCP/
KFK/HFK
flammehemmere
MCCP
til 1995
EPS
Nei
til 2002
til 2001
XPS
til 1992
Ja
PE
til 2002
PUR
Nei
20%
Ja
Cellegummi
Nei
LECA isoblokk
1981-85
Nei
Alt
Alt
Utenlandsk produserte
”Nei” betyr at det ikke har vært brukt.
”Alt” betyr at vi må regne at alt inneholder farlige stoffer inntil det er avkreftet ved analyse.
5.3.1 Isolasjon på rør
Cellegummi er den vanligste måten å isolere vannrør på i dag. Cellegummi inneholder som
regel bromerte flammehemmere. Det er vanskelig å beregne hvor mye avfall dette utgjør,
så tallet for slikt avfall er et estimat. Vi har antatt at det gjennomsnittlig er 200 gram
cellegummiisolasjon pr løpemeter rør.
I noen bygg finnes det isolerte kapper over ventilratt bestående av en aluminiumskappe
med cellegummiisolasjon inni. Cellegummien er farlig avfall.
5.3.2 Miljøkrav til sanering
Iht. Avfallsforskriften er stoffer som inneholder mer enn 0,25 % (2500 mg/kg) av hvert
enkelt stoff av flammehemmerne heksabromcyclodedekan (HBCDD), pentabromdifenyleter,
oktabromdifenyleter, dekabromdifenyleter eller tetrabrombisfenol-A (TBBPA) er farlig avfall,
og skal leveres i egen fraksjon til godkjent mottak.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
5.4
Side 14 av 16
Elektrisk og elektronisk avfall
EE-avfall omfatter hele det elektriske anlegget i bygget; Ledninger, sikringsskap, kontakter,
brytere, røykvarslere, varmtvannsberedere, oljefyrkjeler osv. EE-avfall inneholder svært
mye miljøfarlige stoffer, som f.eks. bly, kvikksølv, bromerte flammehemmere, kadmium osv.
Alt skal fjernes før selve rivingen starter, og leveres som EE-avfall til godkjent returselskap.
Som EE-avfall regnes også kabelkanaler, trekkerør til skjulte installasjoner samt
veggbokser og andre koblingsbokser.
5.4.1 Miljøkrav til sanering
Lysrør må tas ut av lysrørarmaturene og leveres separat på en måte som gjør at de ikke
knuser. Lysrør inneholder giftig kvikksølv. Armaturene leveres hele, uten å demontere dem.
Ledninger fjernes og legges i egen fraksjon. Det er også fordeler med dette; Når ledninger
er fjernet, blir håndtering av resten mye enklere, pga. at ledningene ikke filtrer seg inn i alt
annet.
RENAS opererer med fem fraksjoner EE-avfall:
•
•
•
•
•
•
Lysrør: Alle lengder og tykkelser av rette lysrør.
Andre lyskilder: Sparepærer, damplamper og lysrør som ikke er rette, lyspærer,
glødelamper, ultrafiolette og infrarøde lamper mm.
Kabler og ledninger: Alle typer kabler og ledninger. Større lengder ensartet kabel
bør leveres separat til behandlingsanlegg.
Små enheter: Håndverktøy, armaturer, installasjonsmateriell, røykvarslere,
alarmanlegg, lamper, panelovner mm; avfall som ut i fra sin størrelse og/eller
materiale må håndteres skånsomt.
Store enheter: Elektromotorer, pumper, verktøymaskiner, kraner, vinsjer,
transformatorer, aggregater, industrimaskiner, varmtvannsberedere, heiser, SF6anlegg mm.
Røykvarslere er en sjette gruppe, som foreløpig ikke er med i RENAS'
systembeskrivelse som separat fraksjon, men vi mener at dette må håndteres
separat pga. en endring i forskriftene som SFT innførte fra nyttår 2009.
Alle gruppene må lagres og transporteres slik at de ikke blir knust eller skadet, forslag til
utstyr er gitt i Tabell 3.
Tabell 3: Forslag til innsamlingsutstyr for EE-avfall.
Gruppe
Lysrør
Andre lyskilder
Kabler og ledninger
Små knuselige enheter
Store robuste enheter
Røykvarslere
Forslag til utstyr
Lysrørkasse/Lysrørtube
Tønne eller kasse, kvikksølvlamper på pakkes individuelt
Container, kasse, stykkgods, pallebur
Pallebur, europall m karmer
Stykkgods, container
Tønne
For ytterligere info om EE-avfall, se http://www.renas.no/.
RENAS's avtalepartnere kan hente kostnadsfritt lysrør, kabler og annet EE-avfall, så lenge
dette ikke blandes sammen med annet avfall. De kan også stille med gratis containere og
emballasje, men man må påregne å måtte betale for transporten. For mottak se
http://www.renas.no/?page=avfallshandtering&subpage=lever_avfall_ovs
5.4.2 Mengde EE-avfall
Med bakgrunn i våre erfaringer, og med støtte i veileder TA-2357/2007 fra Klif (daværende
SFT) vil vi generelt anta at det finnes mellom 1 - 2 kg EE-avfall pr kvadratmeter i et bygg.
Dette inkluderer alle former for EE-avfall.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
Side 15 av 16
6. Krav til SHA samt avfallsbehandlingen
6.1 SHA – Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
Entreprenøren har ansvaret for at alle regler vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø
overholdes og at alle nødvendige godkjenninger og tillatelser er innhentet hos relevante
myndigheter innen sanerings- eller rivingsarbeidet påbegynnes. Det presiseres at miljøgifter
som PCB, tungmetaller osv. er giftige eller helseskadelige, og at det stilles strenge krav til
bruk av personlig verneutstyr ved kontakt med miljøgifter.
Ved sanering må entreprenøren påregne å benytte nødvendig verneutstyr, f. eks.:
•
•
•
•
Engangsvernedresser eller flergangsdresser.
Friskluftmasker.
Vernehansker.
Sikkerhetsbriller.
Det påhviler entreprenøren å sikre at rett type personlig verneutstyr benyttes
forskriftsmessig. Entreprenøren er dessuten ansvarlig for at omkringliggende områder ikke
forurenses som følge av sanerings- eller rivingsarbeidet. Ved avslutning av
saneringsarbeidet er entreprenøren ansvarlig for at bygningene er sikre for andre personer
(dvs. fri for miljøfarlige stoffer).
Entreprenøren skal blant forholde seg til:
•
•
•
•
Avfallsforskriften.
Produktforskriften.
Forurensningsforskriften.
Eventuelle andre kommunale direktiver (søknad om utslippstillatelse, krav om
prøvetaking ved visse typer arbeider).
I henhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, gjelder bl. a. følgende lover og forskrifter:
•
•
•
•
•
Arbeidsmiljøloven.
Byggherreforskriften.
Internkontrollforskriften.
Arbeidstilsynets krav.
Asbestforskriften.
6.2 Håndtering og levering av farlig avfall
Emballasje, beholdere, containere og liknende for lagring og transport av sanert avfall må
leveres i separate fraksjoner. For enkelte typer farlig avfall er det også krav om at
emballasjen skal merkes på bestemt måte. Deklarasjonsskjema for farlig avfall skal følge
leveransen.
Deklarasjonsplikt: Den som eier eller behandler avfallet, avfallsbesitter, er ansvarlig for å
vite hva avfallet inneholder. Dersom avfallet er farlig avfall, må avfallsbesitter beskrive
innholdet (deklarere avfallet), og levere det til godkjent mottak for farlig avfall.
Deklarasjonsskjema kan bestilles av Norsas (www.norsas.no), som også kan svare på
spørsmål om deklarering. Beskrivelsestekstene gir forslag til anbefalte deklareringskoder.
Dersom man ikke ønsker å analysere avfallet, må avfallet anses å være farlig.
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as
Miljøkartleggingsrapport – Grinda Gjenvinningsstasjon
Side 16 av 16
Dersom krav til emballasje, merking, samemballering og deklarasjonsskjema er oppfylt, kan
entreprenøren transportere opptil 500 kg avfall selv, så fremt kommunen ikke krever bruk
av godkjente transportører. Se for øvrig «Identifisering av PCB i norske bygg» utgitt av
Byggenæringens Landsforening. Mellomlagring av avfall skal i størst mulig grad unngås.
Oppbevaring av miljøfarlig avfall skal foregå på følgende måte:
•
•
•
•
•
Bruk i første rekke et ledig brannsikkert rom i bygget som kan låses.
Alt materiale med miljøfarlige stoffer skal pakkes forsvarlig og merkes.
Området/ stedet skal være avlåst (fortrinnsvis låsbar container med oppsamling for
spill).
Ved lagring utendørs skal avfallet være tildekket for vær og vind. Avrenning må ikke
forekomme. Entreprenøren må sørge for beredskap hvis det likevel skulle skje uhell.
Jevnlig tilsyn med lagringsplassen.
6.3 Sluttdokumentasjon
Når saneringen er fullført skal entreprenøren sende sluttdokumentasjon med angivelse av
følgende:
•
•
Sluttrapport fra avfallstransportør/avfallsmottak.
Utfylt avfallsplan.
Husk at kvitteringer skal oppbevares i 3 år etter at prosjektet er sluttført.
Avfallsplan og sluttrapport (med dokumentasjon på levering av avfall) skal sendes til
ansvarlig søker. Det er ansvarlig søker som sender inn dokumentasjonen til kommunen
sammen med søknad om ferdigstillelsesattest.
I tillegg skal det sendes kopi til ansvarlig prosjekterende for miljøsanering, Hjellnes Consult
as.
6.4 Vedlegg
Tegn B001 Riveplan
Eksisterende bygninger
Tegn 010 Velferdshus
Tegn 012 Vektstasjon
Tegn 013
«
Tegn 014
«
O:\2011\114\058 Vesar tre gjenvinningsstasjoner\04 Sluttdok\Anbgrl Grinda\Miljøsanering\2011114058R OLSL001 Miljøsaneringsrapport
Grinda.docx
Hjellnes Consult as