NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Transcription

Nr. 1 – 2015
Side 1 – 153
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Lover og sentrale forskrifter mv.
Nr. 1
Utgitt 12. mars 2015
Innhold
Side
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet
2015
Jan.
9. Lov nr. 1 om endr. i straffeloven 1902 (forvaring)................................................................
Jan.
9. Lov nr. 2 om endr. i utlendingsloven m.m. (unntak fra taushetsplikt) ..................................
Jan.
23. Lov nr. 3 om endr. i straffegjennomføringsloven mv. (Infoflyt-systemet mv.) .....................
Jan.
23. Lov nr. 4 om endr. i panteloven m.m. (pant i patenter og planteforedlerretter) ....................
Jan.
23. Lov nr. 5 om opph. av lov om forbud mot profesjonell boksing ...........................................
Jan.
23. Lov nr. 6 om endr. i yrkestransportlova
(krav om butid for utferding av kjøresetel mv.) ....................................................................
Jan
8. Deleg. av myndighet etter naturmangfoldloven § 18 for vilt til Miljødirektoratet
(Nr. 19) ..................................................................................................................................
Jan.
9. Ikrafts. av lov 9. januar 2015 nr. 1 om endringer i straffeloven 1902 (forvaring)
(Nr. 21) ..................................................................................................................................
Jan.
23. Ikrafts. av lov 23. januar 2015 nr. 6 om endringar i yrkestransportlova (krav om butid for
utferding av kjøresetel mv.) (Nr. 56) .....................................................................................
Forskrifter
2014
Des.
19.
Des.
18.
Des.
19.
Des.
Des.
22.
19.
Des.
Des.
Des.
Des.
22.
22.
22.
22.
Des.
19.
Des.
Des.
19.
22.
Des.
22.
Des.
Des.
11.
22.
Des.
2015
Jan.
Jan.
Jan.
Jan.
Jan.
Jan.
Jan.
18.
Jan.
14.
Jan.
Jan.
16.
20.
1.
2.
5.
5.
7.
7.
16.
Forskrift om oppgaveplikt i deltakerlignet selskap (Nr. 1882) ..............................................
Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2015
(Nr. 1888) ..............................................................................................................................
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører svensk flagg i Norges økonomiske
sone sør for 62° N i 2015 (Nr. 1892) .....................................................................................
Forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger (Nr. 1893)...........
Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges
økonomiske sone i 2015 (Nr. 1901) ......................................................................................
Forskrift om felles krav for yting av flysikringstjenester (Nr. 1902) ....................................
Forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer (Nr. 1903) ........................................
Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2015 (Nr. 1904) ........................................
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører islandsk flagg i Norges
økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 (Nr. 1905) ..................................
Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske
sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 (Nr. 1912) ......................................................
Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. (Nr. 1913) .........................................................
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den
europeiske union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015
(Nr. 1916) ..............................................................................................................................
Forskrift om regulering av fisket etter dyphavsarter i ICES' statistikkområder X, XII og
XIV utenfor noen stats jurisdiksjon (internasjonalt område) i 2015 (Nr. 1917) ....................
Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold (Nr. 1929) .....................................
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske
sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 (Nr. 1930) ........................................................
Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr (Nr. 1932) .........................................................
Forskrift om nye og endrede oppdelinger i tolltariffen (Nr. 1) ..............................................
Forskrift om kvotefaktorer i fisket etter makrell i 2015 (Nr. 2).............................................
Forskrift om etablering av fleksible områder i 2015 (Nr. 9) .................................................
Forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 (Nr. 11) ..........
Forskrift om stopp i fisket etter torsk i NAFO-området i 2015 (Nr. 17) ...............................
Forskrift om kvotefaktorer i fisket etter norsk vårgytende sild i 2015 (Nr. 18) ....................
Forskrift om tidsbegrenset bortfall av konsekvenser som følge av driftsfellesskap i
jordbruket (Nr. 40) ................................................................................................................
Forskrift om regulering av fisket etter brosme, lange og blålange i Islands økonomiske
sone i 2015 (Nr. 44)...............................................................................................................
Forskrift om kvoter i fisket etter kolmule i 2015 (Nr. 46) .....................................................
Forskrift om stopp i fisket etter torsk i Grønlands økonomiske sone i 2015 (Nr. 48) ...........
1
1
2
3
8
8
121
122
147
15
35
39
40
59
60
61
65
67
72
72
85
87
93
100
102
111
112
117
118
121
121
136
137
143
145
Jan.
22.
Jan.
22.
Jan.
22.
Jan.
Jan.
Jan.
15.
23.
23.
Forskrift om samordning av enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning med
uføretrygd fra folketrygden når det også ytes uførepensjon eller alderspensjon fra
tjenestepensjonsordningen (Nr. 50) .......................................................................................
Forskrift om samordning av fraskiltes enke- og enkemannspensjon fra
tjenestepensjonsordning med uføretrygd fra folketrygden (Nr. 51) ......................................
Forskrift om unntak fra samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning før 67
år eller avtalefestet pensjon fra 65 år beregnet som tjenestepensjon med uføretrygd fra
folketrygden (Nr. 52) .............................................................................................................
Forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2015 (Nr. 58) ........................................
Forskrift om fjellrev (Vulpes lagopus) som prioritert art (Nr. 60) ........................................
Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite ved Øst-Grønland i 2015 (Nr. 61) .......................
Endringsforskrifter
2014
Des.
11. Endr. i forskrift om forsterkning av gaver til forskning (gaveforsterkningsforskriften)
(Nr. 1879) ..............................................................................................................................
Des.
19. Endr. i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet
(Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff) (Nr. 1880) ........................................................................
Des.
19. Endr. i forskrift om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter (Nr. 1881) ..............
Des.
22. Endr. i forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om
administrative ordninger) (Nr. 1883) ....................................................................................
Des.
22. Endr. i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (Nr. 1884) ..................................
Des.
22. Endr. i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i
arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og
grenseverdier) (Nr. 1885) ......................................................................................................
Des.
22. Endr. i forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede (Nr. 1886) ............................
Des.
19. Endr. i utlendingsforskriften (arbeidsinnvandring) (Nr. 1889) ..............................................
Des.
19. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14
(Nr. 1890) ..............................................................................................................................
Des.
19. Endr. i forskrift om inkassosatsen (Nr. 1891) .......................................................................
Des.
22. Endr. i forskrift om utførelse av arbeid (Nr. 1894) ................................................................
Des.
22. Endr. i forskrift om faglig utvalg for førerhundspørsmål (Nr. 1895) ....................................
Des.
22. Endr. i forskrift om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år (Nr. 1896) ......................
Des.
22. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1897) ......................................................
Des.
22. Endr. i forskrift om endring i forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av
arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften)
(Nr. 1898) ..............................................................................................................................
Des.
22. Endr. i forskrift om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring og
opphevelse av forskrift om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkingsevne for
overvåkingen av Det felles europeiske luftrom (Nr. 1899) ...................................................
Des.
22. Endr. i forskrifter om gebyr i matforvaltningen (Nr. 1900)...................................................
Des.
12. Endr. i forskrift om gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen mv.
(Nr. 1906) ..............................................................................................................................
Des.
15. Endr. i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen (Nr. 1907) .........................
Des.
15. Endr. i forskrift om bingo (Nr. 1908) ....................................................................................
Des.
17. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) (Nr. 1909) .........................................................................................
Des.
18. Endr. i forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger
(Nr. 1911) ..............................................................................................................................
Des.
19. Endr. i utlendingsforskriften (ny returterminologi) (Nr. 1914) .............................................
Des.
22. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1915) ..............................
Des.
23. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2015 (Nr. 1918) ..............................
Des.
30. Endr. i forskrift om anvendelse av forsøkshjemmelen – tilskudd til tilrettelegging av bolig
istedenfor hjelpemiddel (Nr. 1919) .......................................................................................
Des.
30. Endr. i forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel (Nr. 1920) ...........
Des.
31. Endr. i forskrift om tredjeparters opplysningsplikt (Nr. 1921) ..............................................
2015
Jan.
5. Endr. i forskrift om egenandelstak 2 (Nr. 3) ..........................................................................
Jan.
5. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 4) ...........
Jan.
5. Endr. i forskrift om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer for istandsetting
av kirker og kirkeinventar fra Husbanken (Nr. 5) .................................................................
Jan.
5. Endr. i forskrift om såvarer (Nr. 6)........................................................................................
145
146
146
148
149
149
9
10
14
15
16
17
34
36
37
39
50
52
52
53
53
54
55
68
68
68
69
71
84
84
88
89
89
89
112
112
113
113
Jan.
5.
Jan.
Jan.
Jan.
Jan.
5.
5.
6.
6.
Jan.
Jan.
6.
7.
Jan.
8.
Jan.
5.
Jan.
6.
Jan.
Jan.
Jan.
8.
13.
13.
Jan.
Jan.
Jan.
Jan.
13.
13.
14.
13.
Jan.
Jan.
14.
14.
Jan.
Jan.
16.
16.
Jan.
20.
Jan.
15.
Jan.
Jan.
19.
21.
Jan.
23.
Jan.
23.
Jan.
23.
Jan.
26.
Jan.
26.
Jan.
26.
Jan.
27.
Jan.
26.
Jan.
27.
Jan.
28.
Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) (Nr. 7) ........................................................................................
Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 8) ...........
Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 10) ..........................................................
Endr. i forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) (Nr. 12) ...................
Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14
(Nr. 13) ..................................................................................................................................
Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 14) ..........................................................
Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr
(Nr. 16) ..................................................................................................................................
Endr. i forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle
rettigheter (Nr. 20).................................................................................................................
Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater
(Nr. 27) ..................................................................................................................................
Endr. i forskrift om lotterivirksomhet om bord på norske skip i rute mellom norsk og
utenlandsk havn (Nr. 28) .......................................................................................................
Endr. i forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard (Nr. 29)........................
Endr. i forskrift om sertifisering av flygeledere (Nr. 30) ......................................................
Endr. i forskrift om midlertidige ordninger i 2015 med kvotebytte av lodde ved Grønland,
Island og Jan Mayen og lodde i Barentshavet, og kvotebytte av lodde i Barentshavet og
kolmule (Nr. 31) ....................................................................................................................
Endr. i listen over tredjeland med godkjent restkontrollprogram (Nr. 32) ............................
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 (Nr. 33)..............
Endr. i forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien (Nr. 34) ..............
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(Nr. 35) ..................................................................................................................................
Endr. i REACH-forskriften (godkjenning for en bruk av DBP) (Nr. 36) ..............................
Endr. i forskrift om gebyr til Statens jernbanetilsyn for tilsyn med tau- og kabelbaner mv.
(Nr. 37) ..................................................................................................................................
Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 38) ..................................
Endr. i forskrift om midlertidige ordninger i 2015 med kvotebytte av lodde ved Grønland,
Island og Jan Mayen og lodde i Barentshavet, og kvotebytte av lodde i Barentshavet og
kolmule (Nr. 39) ....................................................................................................................
Endr. i forskrift om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og
landinger til norsk havn (Nr. 41) ...........................................................................................
Endr. i forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den
norske kirke (Nr. 45) .............................................................................................................
Endr. i forskrift om skatt til Svalbard (Nr. 47) ......................................................................
Endr. i forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med
rett til trygderefusjon (Nr. 49) ...............................................................................................
Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved
universiteter og høyskoler (Nr. 55) .......................................................................................
Endr. av forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten og
forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for
fiske og fangst (Nr. 57)..........................................................................................................
Endr. i forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling
(strålevernforskriften) (Nr. 59) ..............................................................................................
Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin og
forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe (Nr. 62) .........
Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt
kjøtt av visse dyr (Nr. 63) ......................................................................................................
Endr. i forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater (Nr. 64)...............................................................................................
Endr. i forskrift om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på
havressursloven (Nr. 65) .......................................................................................................
Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser
(klimakvoteforskriften) (Nr. 69) ............................................................................................
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
(Nr. 70) ..................................................................................................................................
Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
(Nr. 71) ..................................................................................................................................
116
116
117
118
118
119
119
121
122
123
124
126
127
127
129
130
131
131
132
133
135
136
137
144
145
147
147
148
150
150
151
152
152
152
153
Diverse
2014
Des.
22.
Des.
18.
Des.
12.
2015
Jan.
Jan.
7.
22.
Jan.
22.
Opph. av forskrift om inngåelse av pris- og leveringsavtaler for førerhunder til
synshemmede (Nr. 1887) ......................................................................................................
Opph. av forskrift om bruk av radioaktive kilder om bord på flyttbare innretninger m.m.,
samt endring i forskrift om drift av flyttbare innretninger
(Nr. 1910) ..............................................................................................................................
Opph. av forskrift om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger
av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske
farvann (Nr. 1931) .................................................................................................................
Endr. i mandat om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Nr. 15) ...........................
Vedtak om pris på kraft ved interne leveranser etter skatteloven § 18–3 annet ledd
bokstav a nr. 3 for inntektsåret 2014 (Nr. 53) .......................................................................
Vedtak om fastsettelse av renter for beskatning av kraftforetak for inntektsåret 2014
(Nr. 54) ..................................................................................................................................
Rettelser
Nr. 11/2013 s. 1821 (i forskrift 28. juni 2013 nr. 844 om kvalitet på fisk og fiskevarer) .....
Oversikt over rettelser .........................................................................................
Bestillinger, adresseendringer mv. ......................................................................
35
70
102
119
146
147
153
3. omslagsside
4. omslagsside
9. jan. Lov nr. 2 2015
1
Norsk Lovtidend
NORSK LOVTIDEND
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 12. mars 2015
Nr. 1
9. jan. Lov nr. 1 2015
Lov om endringer i straffeloven 1902 (forvaring)
Prop.96 L (2013–2014), Innst.86 L (2014–2015), Lovvedtak 21 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 12. og 15.
desember 2014. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 9. januar 2015 kl. 15.00.
Endringer i følgende lov:
Lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).
I
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov gjøres følgende endringer:
§ 39 e første og annet ledd skal lyde:
I dom på forvaring skal retten fastsette en tidsramme som vanligvis ikke bør overstige 15 år, og ikke kan
overstige 21 år. For forbrytelser som har en strafferamme på fengsel inntil 30 år, kan retten fastsette en tidsramme
som ikke kan overstige 30 år. Etter begjæring fra påtalemyndigheten kan retten likevel ved dom forlenge den
fastsatte rammen med inntil fem år om gangen. Sak om forlengelse reises ved tingretten senest tre måneder før
forvaringstidens utløp.
Det bør også fastsettes en minstetid for forvaringen som ikke må overstige ti år. I de tilfeller hvor retten fastsetter
en tidsramme som overstiger 15 år, kan retten likevel fastsette en minstetid som ikke kan overstige 14 år. I tilfeller
der retten fastsetter en tidsramme som overstiger 21 år, kan retten fastsette en minstetid som ikke kan overstige 20 år.
II
Loven trer i kraft når Kongen bestemmer.
9. jan. Lov nr. 2 2015
Lov om endringer i utlendingsloven m.m. (unntak fra taushetsplikt)
Endringer i følgende lov:
Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal ny § 84 b lyde:
§ 84 b. Unntak fra taushetsplikt for ansatte i mottak og omsorgssentre mv.
Ansatte som utfører arbeid eller tjeneste i mottak, skal etter anmodning gi utlendingsmyndighetene opplysninger
om en beboer til bruk i sak etter loven her, herunder iverksetting av vedtak som innebærer at beboeren må reise ut av
landet. De ansatte har adgang til å gi opplysninger om beboeren på eget initiativ. Opplysninger etter første og annet
punktum kan gis uten hinder av reglene om taushetsplikt i forvaltningsloven §§ 13 flg.
For beboere som er enslige, mindreårige asylsøkere, kan utlendingsmyndighetene ikke anmode ansatte som nevnt
i første ledd, og ansatte i omsorgssentre for mindreårige og barnevernsinstitusjoner, jf. barnevernloven kapittel 5 og 5
A, om opplysninger etter første ledd.
Kongen kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal gis etter første ledd, om fremgangsmåten for innhenting
av opplysninger etter første ledd, og den videre behandling av de innhentede opplysninger.
23. jan. Lov nr. 3 2015
2
Norsk Lovtidend
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
23. jan. Lov nr. 3 2015
Lov om endringer i straffegjennomføringsloven mv. (Infoflyt-systemet mv.)
Endringer i følgende lover:
1
Lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven).
2
Lov 24. mai 2013 nr. 19 om endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektsurrogat mv.)
I
I lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. gjøres følgende endringer:
Kapittel 1 A overskriften skal lyde:
Kapittel 1 A. Behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen
Nytt kapittel 1 B skal lyde:
Kapittel 1 B. Særlig om behandling av personopplysninger i Infoflyt-systemet
§ 4f. Formålet med behandlingen av personopplysninger i Infoflyt-systemet
Kriminalomsorgen kan behandle personopplysninger om domfelte og innsatte i Infoflyt-systemet dersom det er
nødvendig for å
a) forebygge og forhindre rømning når det foreligger rømningsfare
b) forebygge og forhindre anslag utenfra for å bistå til rømning
c) forebygge og forhindre gisseltaking
d) forebygge, forhindre og bekjempe organisert kriminalitet, terror, voldelig ekstremisme eller annen alvorlig
kriminalitet under gjennomføringen av varetekt, straff og andre strafferettslige reaksjoner eller
e) ivareta sikkerheten til innsatte eller domfelte eller andre personer med spesielt beskyttelsesbehov.
I vurderingen av om det er nødvendig å behandle personopplysninger i Infoflyt-systemet, skal kriminalomsorgen
særlig legge vekt på det straffbare forholdets art og hvor alvorlig det er, straffens lengde, strafferettslig historikk,
adferd under tidligere straffegjennomføring, andre straffbare forhold som er under etterforskning eller
domstolsbehandling, tilknytning til kriminelle nettverk, samarbeidspartneres kjennskap til den innsatte eller domfelte
og andre forhold som gir grunn til å anta at vedkommende vil begå eller medvirke til handlinger som nevnt i første
ledd bokstav a til d.
Er den innsatte eller domfelte registrert i Infoflyt-systemet, kan kriminalomsorgen behandle personopplysninger
om vedkommendes besøkende, telefon- eller brevkontakter, familiemedlemmer, venner, bekjente og andre som har
eller søker kontakt med den innsatte eller domfelte eller som den innsatte eller domfelte søker kontakt med, når
kontakten antas opprettet eller ønskes opprettet for å begå eller medvirke til handlinger som nevnt i første ledd
bokstav a til d.
Kriminalomsorgen kan også behandle personopplysninger om andre personer, dersom det er nødvendig for å
ivareta sikkerheten til personene selv eller til innsatte eller domfelte i tilfeller hvor det foreligger spesielt
beskyttelsesbehov etter første ledd bokstav e.
§ 4g. Kriminalomsorgens informasjonsplikt
Den behandlingsansvarlige i kriminalomsorgen skal informere den registrerte om at det behandles
personopplysninger om vedkommende i Infoflyt-systemet og at opplysningene kan utleveres til politiet og
påtalemyndigheten etter § 4i.
Den behandlingsansvarlige kan unnlate å informere den registrerte dersom
a) det er nødvendig for å ivareta formålene i § 4f første ledd bokstav a til e
b) det er nødvendig av hensyn til nasjonal eller offentlig sikkerhet
c) opplysningene er mottatt fra Politiets sikkerhetstjeneste eller
d) den registrerte ikke er innsatt eller domfelt, og det ikke opprettes en egen sak på vedkommende i Infoflytsystemet.
§ 4h. Den registrertes rett til innsyn
Den registrerte som ber om det, skal gis innsyn i de opplysningene som er registrert om vedkommende i Infoflytsystemet og de opplysningene som er utlevert til politiet og påtalemyndigheten.
Innsynet kan nektes helt eller delvis dersom
a) det er nødvendig for å ivareta formålene i § 4f første ledd bokstav a til e
b) det er nødvendig av hensyn til nasjonal eller offentlig sikkerhet eller
23. jan. Lov nr. 4 2015
3
Norsk Lovtidend
c)
opplysningene er mottatt fra Politiets sikkerhetstjeneste.
Dersom begjæringen om innsyn ikke tas til følge og det er grunnlag for kriminalomsorgen å unnlate å informere
den registrerte etter § 4g annet ledd, skal det gis et svar som ikke tilkjennegir at det foreligger en registrering i
Infoflyt-systemet.
§ 4i. Utlevering av personopplysninger til politiet og påtalemyndigheten
Er det nødvendig for å ivareta formålene i § 4f første ledd bokstavene a til e eller for at politiet skal kunne foreta
en risikovurdering i tilknytning til den registrerte innsatte eller domfelte, kan kriminalomsorgen uten hinder av
taushetsplikt utlevere opplysninger til politiet og påtalemyndigheten.
§ 4j. Datatilsynets kontroll og virkemidler
Datatilsynet skal etter begjæring fra den registrerte eller den som antar å være registrert, kontrollere at
opplysningene om vedkommende er behandlet i samsvar med loven og at reglene om informasjonsplikt og innsyn er
fulgt. Dette gjelder ikke opplysninger som kriminalomsorgen har mottatt fra Politiets sikkerhetstjeneste.
Har kriminalomsorgen eller politiet besluttet unntak fra informasjonsplikten etter § 4 g annet ledd eller
politiregisterloven § 48, skal ikke svaret tilkjennegi at det foreligger en registrering i Infoflyt-systemet.
Datatilsynet kan ikke gi pålegg om innsyn i opplysninger som kriminalomsorgen eller politiet har unntatt fra
innsynsretten etter § 4h annet ledd eller politiregisterloven § 49 fjerde ledd.
§ 4k. Forskrifter
Kongen kan gi forskrifter om
a) behandlingsansvar
b) type opplysninger som kan behandles
c) opplysningskvalitet
d) tilgang
e) samarbeid med politiet
f) framgangsmåte ved opprettelse og avslutning av sak
g) informasjonsplikt
h) innsyn
i) retting, sperring og sletting
j) handleplikt ved feil eller mangler
k) oppbevaring og bruk av sperret informasjon
l) utlevering av informasjon til politiet
m) saksbehandlingsregler
n) klage og klagefrist
o) tilsyn og
p) informasjonssikkerhet og internkontroll.
II
I lov 24. mai 2013 nr. 19 om endringer i straffeprosessloven mv. (elektronisk kontroll som varetektsurrogat mv.)
oppheves del I.
III
Loven trer i kraft straks.
23. jan. Lov nr. 4 2015
Lov om endringer i panteloven m.m. (pant i patenter og planteforedlerretter)
Endringer i følgende lover:
1
Lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven).
2
Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant.
3
Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr.
4
Lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse.
5
Lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett (planteforedlerloven).
6
Lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design (designloven).
I
I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:
§ 44 skal lyde:
23. jan. Lov nr. 4 2015
4
Norsk Lovtidend
Er et patent, en patentsøknad eller et supplerende beskyttelsessertifikat overgått til en annen eller avtalelisens
meddelt, skal dette etter krav fra en av partene anmerkes i patentregisteret eller i Patentstyrets særskilte register over
europeiske patentsøknader. Det samme gjelder når en avtalelisens er overdratt.
Er en anmerket lisens opphørt, skal etter krav fra en av partene anmerkning gjøres om dette.
Panterett som nevnt i panteloven § 4–11 skal etter krav fra panthaveren eller innehaveren av søknaden eller
rettigheten som pantsettelsen gjelder, anmerkes i patentregisteret eller i det særskilte registeret over europeiske
patentsøknader. Det samme gjelder for overdragelse og frempantsettelse av slik panterett. Med krav om anmerkning
skal følge dokumentasjon for pantsettelsen eller overdragelsen. Patentstyret skal bygge på at den som er oppført som
innehaver av en søknad eller rettighet i patentregisteret eller i det særskilte registeret over europeiske patentsøknader
har rett til å samtykke til pantsettelsen, med mindre det foreligger klare holdepunkter for at en annen er innehaver.
Det samme gjelder for den som har overdratt eller frempantsatt en panterett. Anmerkning av panterett skal slettes når
panteretten er opphørt.
Om anmerkning i patentregisteret eller i det særskilte register over europeiske patentsøknader av utlegg og arrest
gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7–20 niende ledd, jf. tvisteloven § 33–7 annet ledd.
Første og annet ledd får tilsvarende anvendelse for meddelelse, overgang og opphør av tvangslisenser og for rett
som omhandlet i § 53 tredje ledd.
Søksmål som gjelder et patent, en patentsøknad eller et supplerende beskyttelsessertifikat, kan alltid reises mot
den som i registeret står som innehaver, og meldinger fra Patentstyret kan sendes til ham.
Partene kan påklage Patentstyrets nektelse av å foreta anmerkning etter paragrafen her til Klagenemnden. Klagen
må være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dagen melding om nektelsen ble sendt vedkommende
part. Det skal betales fastsatt gebyr. Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret endre avgjørelsen
hvis det finner at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal saken sendes til Klagenemnden.
Klagenemndens leder kan alltid avgjøre klager etter leddet her alene.
Ny § 44 a skal lyde:
Ved kollisjon mellom rettserverv som går ut på frivillig overdragelse av patent, herunder patentsøknad, og
supplerende beskyttelsessertifikat, meddelelse av avtalelisens, overdragelse av avtalelisens, pantsettelse som nevnt i
panteloven § 4–11, herunder overdragelse og frempantsettelse av slik panterett, og utlegg og arrest, går rettserverv
der krav om anmerkning i patentregisteret eller i det særskilte registeret over europeiske patentsøknader er mottatt
hos Patentstyret foran rettserverv som ikke er mottatt samme dag eller tidligere.
Rettserverv som er mottatt til anmerkning samme dag, er likestilt. Utlegg og arrest går likevel foran andre
rettserverv. Er flere utleggsforretninger og arrestforretninger mottatt til anmerkning samme dag, går den eldste foran.
En eldre rett går uten hensyn til første og annet ledd foran en yngre, dersom den yngre rett hviler på et frivillig
rettserverv og erververen da kravet om anmerkning ble mottatt hos Patentstyret kjente eller burde kjenne til den eldre
rett.
Tinglysingsloven §§ 23 til 26 og §§ 30 til 32 a gjelder tilsvarende så langt de passer.
Ved kollisjon mellom rettserverv som nevnt i første ledd og panterett i driftstilbehør etter panteloven §§ 3–4 eller
5–4 som omfatter en patentsøknad, et patent, et supplerende beskyttelsessertifikat eller en lisens som gjelder slike
rettigheter, går rettserverv som er mottatt til anmerkning hos Patentstyret foran panterett i driftstilbehør som ikke er
mottatt til anmerkning hos Løsøreregisteret samme dag eller tidligere. Annet ledd gjelder tilsvarende. En eldre
panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning i Løsøreregisteret går likevel foran et yngre rettserverv
som nevnt i første ledd, dersom den yngre rett hviler på et frivillig rettserverv og erververen da kravet om
anmerkning ble mottatt hos Patentstyret kjente eller burde kjenne til driftstilbehørspanteretten.
§ 52 b fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Den som begjærer administrativ overprøving, skal gi melding om dette i rekommandert brev til alle lisenshavere
og panthavere som er registrert i patentregisteret med adresse.
§ 54 skal lyde:
Gir patenthaveren overfor Patentstyret skriftlig avkall på patentet, skal Patentstyret erklære patentet for opphørt.
Dersom det er reist søksmål om overføring av patentet, patentet er pantsatt eller det er tatt utlegg i patentet, kan
patentet ikke erklæres for opphørt før søksmålet er endelig avgjort eller panteretten er bortfalt.
§ 64 første ledd skal lyde:
Den som reiser søksmål om et patents ugyldighet, om overføring av et patent til seg eller om tvangslisens, skal
samtidig gi melding om dette til Patentstyret og i rekommandert brev til enhver i patentregistret innført lisenshaver
og panthaver, hvis adresse er angitt i registret. En lisenshaver eller panthaver som vil reise søksmål om inngrep i
patentet, skal på tilsvarende måte gi meddelelse om dette til patenthaveren, såfremt dennes adresse er angitt i
registret.
§ 68 annet ledd skal lyde:
23. jan. Lov nr. 4 2015
5
Norsk Lovtidend
Kongen fastsetter også gebyrer for innføring i patentregisteret og i Patentstyrets særskilte register over europeiske
patentsøknader og for utskrifter, kopier og attester som Patentstyret gir. Gebyrsatsene for utskrifter og kopier skal
fastsettes slik at de samlete inntektene ikke blir større enn de faktiske omkostningene ved formidling av
informasjonen, med tillegg av en rimelig fortjeneste.
§ 69 første ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om patentsøknader og innsigelser og behandlingen av dem, om
begjæringer om patentbegrensning og behandlingen av dem, om patentregisteret og Patentstyrets særskilte register
over europeiske patentsøknader, herunder om krav om anmerkninger i registrene og behandlingen av dem, om den
tidende Patentstyret utgir, om språkkrav for søknader og andre dokumenter til Patentstyret og Klagenemnden og om
saksbehandlingsspråk for Patentstyret og Klagenemnden, samt om gjennomføringen av loven her for øvrig.
II
I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant (panteloven)
§ 3–4 annet ledd skal lyde:
(2)
Som driftstilbehør ansees
a. maskiner, redskaper, innbo og annet utstyr,
b. rett til varemerke, patent, design og planteforedlerrett, herunder rett til søknad om slike rettigheter, rett til
supplerende beskyttelsessertifikat, sekundært forretningskjennetegn, kretsmønster for integrerte kretser,
databaser og andre arbeider som er vernet etter åndsverkloven § 43, film- og fonogramprodusenters rett etter
åndsverkloven § 45, ervervet opphavsrett, herunder rett til utøvende kunstneres fremføring av et verk, og
ervervet rett til fotografiske bilder, og
c. undersøkelsesrett etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser.
Rettigheter som nevnt i bokstav b regnes ikke som driftstilbehør dersom de utelukkende utnyttes eller er bestemt for
å utnyttes gjennom overdragelse eller utstedelse av lisenser.
§ 3–7 skal lyde:
§ 3–7. Avhendelse av pantsatt driftstilbehør
(1)
Pantsetteren kan skifte ut eller avhende pantsatt driftstilbehør så langt dette er i samsvar med forsvarlig drift
og ikke vesentlig forringer panthaverens sikkerhet. På samme vilkår kan pantsetteren utstede lisenser som gjelder
driftstilbehør som nevnt i § 3–4 annet ledd bokstav b.
(2)
Når panthaveren har tatt skritt til å inndrive pantekravet ved varsel om tvangsdekning etter
tvangsfullbyrdelsesloven, har pantsetteren ikke rett til å skifte ut, avhende eller utstede lisenser som gjelder pantsatt
driftstilbehør uten panthaverens samtykke.
(3)
Når tilbehør blir solgt i samsvar med reglene i første og annet ledd eller i samsvar med regelen i
konkursloven § 17 fjerde ledd, og selgeren ikke lenger har rådigheten over det, faller panteretten bort. Er salget
skjedd i strid med disse reglene, står panteretten tilbake for rettsvinning etter lov av 2. juni 1978 nr. 37 om
godtroerverv av løsøre. Ved utstedelse av lisens som gjelder driftstilbehør som nevnt i § 3–4 annet ledd bokstav b i
samsvar med reglene i første og annet ledd, står panteretten ved lag, men tilbake for lisensen.
Kapittel 4 overskriften skal lyde:
Kap. 4. Avtalepant i verdipapirer, finansielle instrumenter registrert i et verdipapirregister, aksjer, enkle
pengekrav, patenter og planteforedlerretter m.m.
I kapittel 4 skal ny underoverskrift etter § 4–10 og foran nye §§ 4–11 til 4–17 lyde:
Patenter og planteforedlerretter.
Nye §§ 4–11 til § 4–17 skal lyde:
§ 4–11. Patent m.m.
(1)
Patent som gjelder her i riket kan pantsettes. Det samme gjelder:
a. nasjonal patentsøknad som er innført i patentregisteret,
b. internasjonal patentsøknad som er videreført etter patentloven § 31 eller tatt opp til behandling etter
patentloven § 38, og som er innført i patentregisteret,
c. europeisk patentsøknad som nevnt i patentloven § 66 g første ledd, og som er innført i Patentstyrets særskilte
register over slike søknader,
d. supplerende beskyttelsessertifikat som nevnt i patentloven §§ 62 a og 62 b, og
23. jan. Lov nr. 4 2015
6
Norsk Lovtidend
e.
overdragelig avtalelisens som er registrert i patentregisteret eller i Patentstyrets særskilte register over
europeiske patentsøknader.
(2)
Hvis en pantsatt patentsøknad deles eller hvis en oppfinnelse i en pantsatt søknad skilles ut i en ny søknad,
omfattes også avdelte eller utskilte søknader av panteretten.
(3)
Når patent blir meddelt på grunnlag av en pantsatt patentsøknad, blir patentet omfattet av panteretten i stedet
for søknaden.
(4)
Når det blir utstedt et supplerende beskyttelsessertifikat og basispatentet er pantsatt, blir det supplerende
beskyttelsessertifikatet omfattet av panteretten i stedet for basispatentet fra tidspunktet da basispatentet opphører å
gjelde.
§ 4–12. Rettsvern for panterett i patent m.m.
Panterett etter § 4–11 får rettsvern ved anmerkning i patentregisteret eller, i tilfelle som nevnt i § 4–11 bokstav c,
ved anmerkning i Patentstyrets særskilte register over europeiske patentsøknader. Frempantsettelse får rettsvern på
samme måte.
§ 4–13. Planteforedlerrett m.m.
(1)
Planteforedlerrett som gjelder her i riket kan pantsettes. Det samme gjelder:
a. søknad om planteforedlerrett som er innført i Plantesortsnemndens journal over innkomne søknader, og
b. overdragelig avtalelisens som er anmerket i plantesortsregisteret eller i Plantesortsnemndens journal over
innkomne søknader.
(2)
Når planteforedlerrett blir meddelt på grunnlag av en pantsatt søknad om planteforedlerrett, blir
planteforedlerretten omfattet av panteretten i stedet for søknaden.
§ 4–14. Rettsvern for panterett i planteforedlerrett m.m.
Panterett etter § 4–13 får rettsvern ved anmerkning i plantesortsregisteret eller ved anmerkning i
Plantesortsnemndens journal over innkomne søknader. Frempantsettelse får rettsvern på samme måte.
§ 4–15. Avhendelse og lisensiering
§ 1–11 første ledd gjelder for pant etter §§ 4–11 og 4–13, herunder når det utstedes lisenser som gjelder en
søknad eller rettighet som er pantsatt etter §§ 4–11 eller 4–13.
§ 4–16. Bortfall av panteretten m.m.
(1)
Panteretten faller bort og panthaveren kan kreve at pantekravet blir innfridd når en pantsatt patentsøknad
eller søknad om planteforedlerrett:
a. blir overført til en annen fordi pantsetteren ikke har retten til oppfinnelsen eller plantesorten, eller
b. blir endelig henlagt eller avslått.
Det samme gjelder når et europeisk patent som er meddelt på grunnlag av søknad som nevnt i § 4–11 første ledd
bokstav c ikke blir gjort gjeldende her i riket.
(2)
Panteretten faller bort og panthaveren kan kreve at pantekravet blir innfridd når et pantsatt patent, et pantsatt
supplerende beskyttelsessertifikat eller en pantsatt planteforedlerrett:
a. blir overført til en annen fordi pantsetteren ikke har retten til oppfinnelsen eller plantesorten,
b. blir satt til side som ugyldig,
c. opphører å gjelde fordi innehaveren har unnlatt å betale årsavgift uten at panthaveren har gitt samtykke til det,
eller
d. opphører etter planteforedlerloven § 18.
(3)
Panthaveren kan kreve at pantekravet blir innfridd når innehaveren gir avkall på et pantsatt patent, et
pantsatt supplerende beskyttelsessertifikat eller en pantsatt planteforedlerrett uten at panthaveren har samtykket til
det.
(4)
Panthaveren kan kreve at pantekravet blir innfridd når et supplerende beskyttelsessertifikat bortfaller på
grunnlag av tilbakekall av markedsføringstillatelse.
(5)
Første til fjerde ledd gjelder tilsvarende for panterett i lisens.
(6)
For øvrig gjelder § 1–9, bortsett fra første ledd bokstav e.
§ 4–17. Avtale om realisasjon
(1)
Pant etter §§ 4–11 og 4–13 kan realiseres på den måte som følger av skriftlig avtale mellom partene. § 1–14
gjelder tilsvarende.
(2)
Panthaveren kan først utøve sin rett til å kreve realisasjon i medhold av avtale når to uker er gått etter at
varsel er sendt innehaveren av den pantsatte søknaden eller rettigheten og andre kjente rettighetshavere. Den som
forestår realisasjonen skal gi panthaveren og pantsetteren revidert regnskap. Skjer realisasjonen i form av
overdragelse skal regnskapet gis senest tre måneder etter at oppgjør for overdragelsen fant sted. Skjer realisasjonen i
form av at det utstedes lisenser eller at inntekter fra allerede etablerte lisenser innfordres, skal regnskap gis minst en
gang i året. Andre rettighetshavere kan kreve kopi av regnskapet.
III
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:
23. jan. Lov nr. 4 2015
7
Norsk Lovtidend
Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (rettsgebyrloven)
§ 14 fjerde ledd annet punktum nr. 2 skal lyde:
2. sideutgifter ved tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 10–13 og 10–14.
IV
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gjøres følgende endringer:
Lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven)
§ 1–3 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det samme gjelder for pant som nevnt i panteloven §§ 4–11 og 4–13, jf. panteloven § 4–17.
I § 7–20 syvende ledd første punktum erstattes ordet «patentloven» med «panteloven».
§ 10–3 skal lyde:
§ 10–3. Namsmyndighet, begjæring, foreleggelse, beslutning om tvangsdekning
Om namsmyndighet, innholdet av begjæringen, foreleggelse og beslutning om dekning gjelder §§ 8–3 til 8–11,
unntatt § 8–5 tredje ledd, tilsvarende. Ved begjæring om dekning i en immaterialrettighet som er registrert i et
særskilt register eller i en lisens som gjelder en slik rettighet, kan begjæringen likevel alltid inngis i distriktet der
registeret føres. Dersom tvangsgrunnlaget er et namsutlegg, kan begjæringen også inngis i det distriktet hvor utlegget
er tatt, forutsatt at utleggsobjektet etter § 1–9 fortsatt må anses for å være i område underlagt norsk jurisdiksjon. Ved
begjæring om dekning i finansielle instrumenter som er registrert i et verdipapirregister eller immaterialrettigheter
som kan registreres i særskilt register, skal utskrift fra vedkommende register legges ved begjæringen istedenfor
utskrift fra Løsøreregisteret.
Tvangsdekningen gjennomføres i samsvar med avsnitt II til VI, og for øvrig på den måte som antas å ville gi
størst utbytte.
Nytt avsnitt V i kapittel 10 skal lyde:
V. Tvangsdekning i immaterialrettigheter
§ 10–13. Dekningsmåte
Blir det søkt tvangsdekning i immaterialrettigheter, bestemmer namsmannen, etter særskilt å ha forelagt
dekningsalternativene for partene, på hvilken måte dekningen skal skje. Det kan besluttes salg, at det skal utstedes
lisenser eller at inntekter etter allerede etablerte lisenser skal tilfalle saksøkeren.
Det kan besluttes at salg skal skje etter reglene for frivillig omsetning. Namsmannen kan overlate til en
medhjelper å stå for salget. § 8–13 gjelder i så fall tilsvarende. Det kan også besluttes salg ved auksjon holdt av
namsmannen etter reglene i kapittel 8 avsnitt III.
Når dekningen skal skje ved utstedelse av lisenser eller at inntekter etter allerede etablerte lisenser skal tilfalle
saksøkeren, kan namsmannen beslutte at rådigheten over rettigheten skal overlates til saksøkeren eller en bestyrer for
utøvelse i samsvar med bestemmelser som namsmannen fastsetter. Saksøkeren eller bestyreren skal gi namsmannen
revidert regnskap en gang i året, og i alle tilfeller når utøvelsen opphører. Namsmannen skal forelegge regnskapet for
saksøkte. Andre rettighetshavere kan kreve kopi av regnskapet.
Nåværende avsnitt V i kapittel 10 blir avsnitt VI i samme kapittel.
Nåværende § 10–13 blir § 10–14.
V
I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett gjøres følgende endringer:
§ 15 skal lyde:
§ 15. Avkall
Gir sortseieren overfor Plantesortsnemnda skriftlig avkall på planteforedlerretten, skal nemnda erklære retten for
opphørt.
Dersom en begjæring om overføring av søknaden ikke er endelig avgjort, det er reist søksmål om overføring av
planteforedlerretten, planteforedlerretten er pantsatt eller det er tatt utlegg i planteforedlerretten, kan
planteforedlerretten ikke erklæres for opphørt før spørsmålet om overføring er endelig avgjort eller panteretten er falt
bort.
§ 26 annet ledd fjerde til sjette punktum skal lyde:
23. jan. Lov nr. 6 2015
8
Norsk Lovtidend
Om anmerkninger i registeret og om virkningen av anmerkninger gjelder patentloven §§ 44 og 44 a tilsvarende.
Nærmere regler om registeret, herunder om krav om anmerkninger i registeret og behandlingen av dem, og om
gebyrer for utskrifter og anmerkninger gis i forskrift som fastsettes av Kongen. Gebyrsatsene for utskrifter og kopier
skal fastsettes slik at de samlete inntektene ikke blir større enn de faktiske omkostningene ved formidling av
informasjonen, med tillegg av en rimelig fortjeneste.
VI
I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design skal § 54 fjerde ledd lyde:
Frivillig overdragelse av en designregistrering eller utstedelse av lisens som er blitt innmeldt til registrering, går i
kollisjonstilfelle foran overdragelse eller utstedelse av lisens som ikke er eller først senere blir innmeldt til
registrering, dersom vedkommende rettighetshaver ved innmeldelsen var i god tro.
VII
1.
2.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ulike endringene kan settes i kraft til forskjellig tid.
Endringen i patentloven § 44 sjette ledd gjelder bare for søksmål der stevning inngis etter at loven har trådt i
kraft.
3. Patentloven § 44 nytt syvende ledd gjelder ikke når nektelse av registrering har funnet sted før loven har trådt i
kraft.
4. Patentloven ny § 44 a gjelder ikke for rettserverv som har funnet sted før loven har trådt i kraft.
5. Endringene i patentloven §§ 52 b og 64 gjelder bare når begjæring om administrativ overprøving er fremsatt
eller søksmål er tatt ut etter at loven har trådt i kraft.
6. Endringen i panteloven § 3–4 annet ledd bokstav b gjelder bare for panterett som stiftes etter at loven har trådt
i kraft. Det samme gjelder for nye §§ 4–11 til 4–17 i panteloven. Panteloven § 3–4 annet ledd nytt annet
punktum og endringene i panteloven § 3–7 gjelder også for panterett som er stiftet før loven har trådt i kraft.
7. Endringen i tvangsfullbyrdelsesloven § 10–3 og tvangsfullbyrdelsesloven ny § 10–13 gjelder bare når
begjæringen om tvangsdekning er inngitt etter at loven har trådt i kraft.
8. Planteforedlerloven § 26 annet ledd fjerde punktum, jf. patentloven § 44 nytt syvende ledd gjelder ikke når
nektelse av registrering har funnet sted før loven har trådt i kraft. Endringen i planteforedlerloven § 26 annet
ledd fjerde punktum, jf. patentloven ny § 44 a gjelder ikke for rettserverv som har funnet sted før loven har
trådt i kraft.
9. Endringen i designloven § 54 fjerde ledd gjelder ikke for rettserverv som har funnet sted før loven har trådt i
kraft.
10. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
23. jan. Lov nr. 5 2015
Lov om oppheving av lov om forbud mot profesjonell boksing
Prop.2 L (2014–2015), Innst.113 L (2014–2015), Lovvedtak 36 (2014–2015). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 16. desember
2014 og 13. januar 2015. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 23. januar 2015 kl. 15.00.
Opphevelse av følgende lov:
Lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing.
I
Lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing oppheves.
II
23. jan. Lov nr. 6 2015
Lov om endringar i yrkestransportlova (krav om butid for utferding av kjøresetel mv.)
Prop.15 L (2014–2015), Innst.115 L (2014–2015), Lovvedtak 37 (2014–2015). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 16. desember
2014 og 13. januar 2015. Fremja av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 23. januar 2015 kl. 15.00.
Endringar i følgjande lov:
Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova).
I
Lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy vert endra slik:
11. des. Nr. 1879 2014
9
Norsk Lovtidend
(1)
Den som mot vederlag vil drive persontransport i rute med luftputefartøy, eller med anna fartøy over 8 m
lengde tilsvarande 4 bruttotonn må ha ruteløyve. § 4 andre ledd bokstav b) og c) og § 6 andre ledd gjeld tilsvarande.
§ 26 skal lyde:
§ 26. Politiattest
Det skal krevjast ordinær politiattest ved søknad om løyve etter denne lova, og etter at løyve er gitt etter ein
tidsperiode som vert nærare fastsett av departementet.
§ 37 a andre ledd skal lyde:
Kjøresetelen gjeld for heile landet og blir utferda av politimeisteren eller den han gir myndigheit der
vedkommande bur. Det er ikkje nødvendig med ny kjøresetel ved skifte av bustad, jf. likevel § 37 c fjerde ledd.
§ 37 c skal lyde:
§ 37 c. Vilkår for tildeling av kjøresetel m.m.
Den som skal få kjøresetel, må vere fylt 20 år og ha slik vandel at politiet ikkje finn vedkommande uskikka til å
virke som førar av slik motorvogn som nemnd i § 37 a.
For utlendingar krevst det 4 års butid i Noreg før kjøresetel kan utferdast. Kravet om butid gjeld likevel ikkje for
a) EØS-borgarar som legg fram politiattest frå heimstaten sin,
b) utlendingar frå land utanfor EØS som har opphald i eit EØS-land og som kan leggje fram politiattest og bevis
på lovleg opphald frå EØS-landet,
c) utlendingar frå land utanfor EØS med tidlegare opphald i Noreg, der fråveret ikkje er av eit slikt omfang at det
ikkje kan gjennomførast tilfredsstillande vandelskontroll.
For tredjelandsborgarar som ikkje har fått opphaldstillating før innreise til Noreg, skal butida reknast frå den
datoen søknaden om opphaldstillating vert registrert hos utlendingsstyresmaktene. For EØS-borgarar, og
tredjelandsborgarar som har fått opphaldstillating før innreise til Noreg, vert butida rekna frå det tidspunktet som
følgjer av politiregisterforskrifta § 28–4 andre ledd.
Politimeisteren eller den han gir myndigheit kan bestemme at det for å få kjøresetel for drosje kan krevjast avlagt
prøve som viser tilstrekkeleg kjennskap til løyvedistriktet. Er slikt vedtak sett i verk, gjeld ikkje kjøresetel frå anna
politidistrikt utan påteikning frå politiet om at vedkommande har stått til kjentmannsprøven.
I kapittel 7A skal ny § 37 j lyde:
§ 37 j. Forskrift om kjøresetel
Departementet kan i forskrift gje nærare reglar om kjøresetel.
II
Lova trer i kraft straks. Endringa av § 7 gjeld likevel frå den tid Kongen fastset.
11. des. Nr. 1879 2014
Forskrift om endring i forskrift om forsterkning av gaver til forskning
(gaveforsterkningsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 11. desember 2014 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kunngjort 9. januar 2015 kl.
15.00.
I
I forskrift 20. desember 2013 nr. 1662 om forsterkning av gaver til forskning (gaveforsterkningsforskriften)
gjøres følgende endring:
§ 1 skal lyde:
§ 1. Vilkår for gaveforsterkning
Gaver som skal brukes til langsiktig, grunnleggende forskning utløser en offentlig gaveforsterkning til
mottakeren på 25 prosent av gavebeløpet når
a) gavens verdi er minst tre millioner norske kroner
b) giveren er en enkeltperson eller et annet privat rettssubjekt
c) mottakeren er et norsk universitet, en norsk høyskole, Norges forskningsråd eller Det Norske VidenskapsAkademi
d) det er avtalt at gaven skal utbetales etter 1. januar 2014.
Gaver til høyskoler skal enten være gitt til en høyskole med rett til å tildele doktorgrad og skal da være gitt til et
fagområde høyskolen har rett til å tildele doktorgrad i, eller gitt i form av et gaveprofessorat.
II
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
19. des. Nr. 1880 2014
10
Norsk Lovtidend
19. des. Nr. 1880 2014
Forskrift om endring i forskrift om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet
(Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff)
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet
(skipssikkerhetsloven) § 2, § 3, § 4, § 6, § 10 og § 48, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og
småbåter (småbåtloven) § 20, § 21 og § 26a, jf. delegeringsvedtak 27. november 1998 nr. 1095 og lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)
§ 198, jf. forskrift 9. desember 2013 nr. 1552 om forsikring og annen sikkerhet for ansvar etter enkelte bestemmelser i sjøloven. Kunngjort 9.
januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 21. desember 2009 nr. 1738 om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet
(Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff) gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Førstegangsgebyr for skip registrert i NOR og sertifikatpliktige skip som ikke er registreringspliktige
1. Førstegangsgebyr for passasjerskip
BT
Under 10 meter største lengde,
Fra og med 10 meter største lengde,
men under 15 meter
″
25 BT
″
50 ″
″
100 ″
″
150 ″
″
200 ″
″
300 ″
″
400 ″
″
500 ″
″
800 ″
″
1 000 ″
″
1 500 ″
″
2 000 ″
″
3 000 ″
″
4 000 ″
″
5 000 ″
″
6 000 ″
″
8 000 ″
″
10 000 ″
″
13 000 ″
″
15 000 ″
″
17 000 ″
″
20 000 ″
″
23 000 ″
″
30 000 ″
″
50 000 ″ og over
Bygget i
Norge
Kr
50 BT
100 ″
150 ″
200 ″
300 ″
400 ″
500 ″
800 ″
1 000 ″
1 500 ″
2 000 ″
3 000 ″
4 000 ″
5 000 ″
6 000 ″
8 000 ″
10 000 ″
13 000 ″
15 000 ″
17 000 ″
20 000 ″
23 000 ″
30 000 ″
50 000 ″
Bygget i
Europa
Kr
8 959
29 233
11 195
36 528
Bygget
utenfor
Europa
Kr
13 430
43 824
79 057
102 030
124 107
161 675
188 049
222 081
244 782
327 821
410 945
554 582
645 070
841 576
1 037 388
1 105 628
1 274 546
1 328 507
1 504 860
1 616 194
1 788 908
1 903 986
1 947 204
2 234 978
2 263 605
2 466 002
2 740 086
98 790
127 555
155 143
202 102
235 096
277 586
305 987
409 749
513 686
693 227
806 330
1 051 978
1 296 727
1 382 018
1 593 182
1 660 625
1 881 078
2 020 261
2 236 140
2 380 000
2 433 996
2 793 701
2 829 501
3 082 515
3 425 100
118 561
153 062
186 194
242 513
282 108
333 123
367 173
491 678
616 427
831 872
967 589
1 262 364
1 556 064
1 658 459
1 911 802
1 992 743
2 257 297
2 424 309
2 683 370
2 855 980
2 920 805
3 352 458
3 395 416
3 699 029
4 110 130
39 527
51 016
62 071
80 838
94 042
111 041
122 391
163 911
205 481
277 290
322 535
420 806
518 695
552 831
637 273
664 236
752 438
808 115
894 462
951 994
973 601
1 117 497
1 131 810
1 233 027
1 370 043
Bygget
utenfor
Europa
Kr
58 519
85 863
127 884
210 506
354 611
407 255
Innkjøpt fra
utlandet
Kr
2. Førstegangsgebyr for klassifiserte lasteskip, unntatt beredskapsfartøy
BT
Bygget i
Bygget i
Norge
Europa
Kr
Kr
Fra og med
″
″
″
″
″
50 BT, men under
100 ″
300 ″
500 ″
1 000 ″
1 600 ″
100 BT
300 ″
500 ″
1 000 ″
1 600 ″
2 000 ″
39 024
57 236
85 256
140 327
236 396
271 503
48 762
71 567
106 571
175 417
295 485
329 449
Innkjøpt fra
utlandet
Kr
4 471
14 608
19 495
28 626
42 628
70 181
118 198
135 752
19. des. Nr. 1880 2014
11
BT
″
″
″
″
″
″
″
″
″
″
″
″
″
2 000 ″
4 000 ″
10 000 ″
20 000 ″
30 000 ″
50 000 ″
70 000 ″
90 000 ″
100 000 ″
120 000 ″
160 000 ″
200 000 ″
240 000 ″ og over
4 000 ″
10 000 ″
20 000 ″
30 000 ″
50 000 ″
70 000 ″
90 000 ″
100 000 ″
120 000 ″
160 000 ″
200 000 ″
240 000 ″
Norsk Lovtidend
Bygget i
Norge
Kr
Bygget i
Europa
Kr
317 059
449 276
626 963
842 910
986 737
1 238 537
1 490 355
1 752 033
1 895 877
2 075 608
2 363 590
2 651 296
2 938 983
396 320
561 582
783 681
1 053 642
1 233 425
1 548 181
1 862 952
2 190 028
2 369 846
2 594 059
2 954 492
3 314 127
3 673 746
3. Førstegangsgebyr for uklassifiserte lasteskip, unntatt beredskapsfartøy
BT
Bygget i
Bygget i
Norge
Europa
Kr
Kr
Fra og med
″
″
″
15 meter, men
under
100 BT
300 ″
500 ″ og over
Bygget
utenfor
Europa
Kr
475 581
673 905
940 417
1 264 357
1 480 114
1 857 789
2 218 204
2 628 040
2 843 814
3 113 411
3 545 376
3 976 943
4 408 491
Innkjøpt fra
utlandet
Kr
Innkjøpt fra
utlandet
Kr
62 019
94 648
148 280
100 BT
100 661
125 961
Bygget
utenfor
Europa
Kr
150 983
300 ″
500 ″
123 985
189 279
296 543
154 986
236 586
370 708
186 004
283 910
444 840
158 539
224 646
313 473
421 620
493 377
619 286
745 178
876 008
947 939
1 037 630
1 181 787
1 325 647
1 469 509
50 340
4. Førstegangsgebyr beredskapsfartøy
Førstegangsgebyr som for lasteskip, med et tillegg på kr 20 811.
5. Førstegangsgebyr for klassifiserte fiske- og fangstfartøy
BT
Bygget i
Norge
Kr
Under 15 m, men med største lengde på 10,67 meter og over
Fra og med
25 BT men under
50 BT
28 471
″
50 ″
100 ″
40 289
″
100 ″
200 ″
58 865
″
200 ″
300 ″
83 142
″
300 ″
500 ″
86 903
″
500 ″
1 000 ″
141 886
″
1 000 ″
1 500 ″
177 253
″
1 500 ″ og over
212 395
6. Førstegangsgebyr for uklassifiserte fiske- og fangstfartøy
BT
Bygget i
Norge
Kr
Under 15 m, men med største lengde på 10,67 meter og over
Fra og med
25 BT men under
50 BT
28 471
″
50 ″
100 ″
120 571
″
100 ″
200 ″
146 131
″
200 ″
300 ″
188 949
″
300 ″
500 ″
218 080
″
500 ″
1 000 ″
292 834
″
1 000 ″ og over
355 633
Bygget i
Europa
Kr
35 593
50 373
73 577
103 937
108 633
177 357
221 580
265 490
Bygget i
Europa
Kr
35 593
150 689
182 659
236 204
272 594
366 029
444 580
Bygget
utenfor
Europa
Kr
42 715
60 441
88 306
124 714
130 362
212 811
265 888
318 584
Bygget
utenfor
Europa
Kr
42 715
180 841
219 223
283 442
327 127
439 243
533 475
Innkjøpt fra
utlandet
Kr
14 244
20 153
29 423
41 572
43 460
70 926
88 635
106 206
Innkjøpt fra
utlandet
Kr
14 244
60 286
73 074
94 493
109 048
146 409
177 825
19. des. Nr. 1880 2014
12
Norsk Lovtidend
7. Førstegangsgebyr for ikke sertifikatpliktige skip og lektere, samt sertifikatpliktige skip som har seilt uten
målebrev/identitetsbevis
BT
Bygget i
Bygget
Bygget
Norge
i/importert
i/importert
Kr
fra Europa
utenfor
Kr
Europa
Kr
Under 10 meter største lengde
1 334
1 663
1 993
Fra og med 10 meter største lengde, men under 15 meter
2 373
2 980
3 569
Fra og med
25 BT men under
50 BT
7 624
9 531
11 420
″
50 ″
200 ″
8 561
10 709
12 858
″
200 ″
500 ″
11 385
14 244
17 086
″
500 ″
1 000 ″
22 718
28 419
34 102
″
1 000 ″
1 500 ″
36 511
45 644
54 775
″
1 500 ″
2 000 ″
50 373
62 972
75 570
″
2 000 ″ og over
70 198
87 734
108 922
§ 4 skal lyde:
§ 4. Førstegangsgebyr for skip registrert i NIS
1.
2.
3.
Passasjerskip
Grunnbeløp kr 5 000,– pluss et tonnasjetillegg på kr 0,50 pr. nettotonn.
Utregnet beløp multipliseres med en faktor 1,3758. I tillegg skal det betales gebyr etter samme satser som
fastsatt i § 3 nr. 1.
Lasteskip, under 500 BT, samt beredskapsfartøy og forsyningsskip uansett tonnasje
Som førstegangsgebyr skal betales kr 5 000,– pluss et tonnasjetillegg på kr 0,50 pr. nettotonn.
Utregnet beløp skal multipliseres med en faktor på 1,3758.
I tillegg skal det betales gebyr etter samme satser som fastsatt i § 3 nr. 2 eller 3 og eventuelt nr. 4.
Lasteskip på 500 BT og derover, unntatt beredskapsfartøy og forsyningsskip
Grunnbeløp kr 12 000,–, pluss følgende tonnasjetillegg:
for de første
5 000 nettotonn
betales
kr 5,–
pr. nettotonn
for de neste
5 000 nettotonn
betales
kr 4,–
pr. nettotonn
for de neste
20 000 nettotonn
betales
kr 3,–
pr. nettotonn
for de neste
40 000 nettotonn
betales
kr 2,–
pr. nettotonn
For skip som er større enn 70 000 nettotonn betales ytterligere kr 1,– pr. nettotonn utover 70 000 nettotonn.
Utregnet beløp skal multipliseres med en faktor på 1,3758.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Årsgebyr for skip
Årsgebyret gjelder for skip registrert i NOR og skip registrert i NIS. Dette omfatter lasteskip, passasjerskip,
fiskefartøyer, lektere.
Grunngebyr betales for alle sertifikatpliktige skip og for alle andre skip som har fått utstedt noe påbudt
godkjenningsdokument med hjemmel i direktoratets lovgrunnlag eller regelverk. Tilsynsgebyr betales for skip som
er underlagt regelmessig kontroll under direktoratets myndighet, hvor denne utføres av direktoratet og ikke av
klasseselskap eller annen godkjent organisasjon.
Grunngebyr
Tilsynsgebyr
Under 10 m
2 000
1 000
Fra og med 10 m, men under 15 m
3 000
3 000
Fra og med 15 m, men under 100 BT
5 000
5 000
Fra og med 100 BT, men under 500
10 000
10 000
BT
Fra og med 500 BT for de første
15 000 + 2,00 pr. NT 20 000 + 1,50 20 000 + 3,00 pr. NT 20 000 + 2,50
30 000 NT for de neste 40 000 NT
pr. NT 20 000 + 1,00 pr. NT
pr. NT 20 000 + 2,00 pr. NT
for tonnasje over 70 000 NT
Tilsynsgebyret for passasjerskip multipliseres med en faktor på 3,60.
Summen av grunngebyr og alt tilsynsgebyr multipliseres med en faktor på 1,5750.
§ 6 skal lyde:
19. des. Nr. 1880 2014
13
Norsk Lovtidend
§ 6. Andre gebyr for skip registrert i NOR eller NIS1 samt ikke sertifikatpliktige skip
1. Dispensasjonssøknader fra forskrift om arbeids- og hviletiden og forskrift om bemanning
BT
Førstegangsbehandling
Kr
Under 100
1 438
Fra og med 100 men under 500
2 859
Fra og med 500 men under 2 000
5 788
Fra og med 2 000 og over
11 627
Senere søknader
Kr
728
1 438
2 894
5 804
2. Særskilte sertifikater og tillatelser som ikke dekkes av førstegangsgebyr og årsgebyr
2.1. Sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for ansvar for skade ved oljesøl (CLC-sertifikat) kr
1 593,–.
2.2. Passasjersertifikat for elvefart kr 1 178,–.
2.3. Sertifikat om forsikring og annen sikkerhet for oljesølansvar for skip etter Bunkerskonvensjonen 2001 kr 2 447
2.4. Sertifikat om forsikring eller annen økonomisk sikkerhet for ansvar etter Aten-konvensjonen 2002 og Atenforordningen kr 2 447,–.
1
Med unntak av § 6 nr. 2.3 og 2.4 gjelder § 6 ikke for lasteskip i NIS på 500 BT og derover som ikke er beredskapsfartøy eller
forsyningsskip, jf. forskrift 2. februar 1996 nr. 115 om oppkreving av gebyr til Statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse mv. § 19 nr.
4.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Førstegangsgebyr og årsgebyr for flyttbare innretninger og undervannsfartøy
1. Førstegangsgebyr
Flyttbare innretninger
Bygget i Norge
Bygget i utlandet
Kr
Kr
1 790 087
2 328 742
Undervannsfartøy
Bygget i Norge
Bygget i utlandet
Kr
Kr
644 395
837 711
2. Årsgebyr
Flyttbare innretninger
Kr
759 110
Undervannsfartøy
Kr
131 246
§ 8 skal lyde:
§ 8. Gebyr for måling/kjenningsmåling mv.
1. For førstegangsmåling av flyttbare innretninger, skip tilhørende Det norske Sjøforsvar og utenlandske skip betales:
BT
Kr
Under
100 BT
1 594
Fra og med
100 BT men under
300 BT
4 003
″
300 ″
500 ″
8 837
″
500 ″
1 000 ″
13 829
″
1 000 ″
1 600 ″
25 143
″
1 600 ″
2 000 ″
36 477
″
2 000 ″
3 000 ″
52 869
″
3 000 ″
4 000 ″
74 685
″
4 000 ″
6 000 ″
96 831
″
6 000 ″
8 000 ″
141 955
″
8 000 ″
10 000 ″
175 521
″
10 000 ″
20 000 ″
219 552
″
20 000 ″
50 000 ″
346 951
″
50 000 ″
80 000 ″
525 522
″
80 000 ″
100 000 ″
692 638
″
100 000 ″ og over
776 161
2. For måling1 av norske skip og flytende innretninger som ikke er å anse som skip, betales:
19. des. Nr. 1881 2014
14
Norsk Lovtidend
BT
Under
Fra og med
″
″
″
″
″
″
″
″
″
″
″
″
″
″
Kr
100 BT
100 BT men under
300 ″
500 ″
1 000 ″
1 600 ″
2 000 ″
3 000 ″
4 000 ″
6 000 ″
8 000 ″
10 000 ″
20 000 ″
50 000 ″
80 000 ″
100 000 ″ og over
300 BT
500 ″
1 000 ″
1 600 ″
2 000 ″
3 000 ″
4 000 ″
6 000 ″
8 000 ″
10 000 ″
20 000 ″
50 000 ″
80 000 ″
100 000 ″
399
987
2 200
3 466
6 290
9 114
13 222
18 663
24 070
35 488
43 876
54 896
86 746
131 384
173 164
194 044
Lekter
Kr
399
987
2 200
3 466
6 290
9 114
13 222
13 222
13 222
13 222
13 222
13 222
13 222
13 222
13 222
13 222
3. For utstedelse av målebrev2 for norske og utenlandske skip og flyttbare innretninger, for skip tilhørende Det
norske Sjøforsvar og for utenlandske flytende innretninger som ikke er å anse som skip, betales:
BT
Internasjonalt
Panamakanal
Suezkanal
målebrev
målebrev
målebrev
Kr
Kr
Under
25 BT
762
987
987
Fra og med
25 BT men under
100 BT
1 386
2 755
2 755
″
100 ″
200 ″
2 738
4 679
4 679
″
200 ″
500 ″
4 176
6 290
6 290
″
500 ″
1 600 ″
7 035
9 617
9 617
″
1 600 ″
3 000 ″
9 704
13 136
13 136
″
3 000 ″
4 000 ″
12 493
16 531
16 531
″
4 000 ″
8 000 ″
13 793
18 230
18 230
″
8 000 ″
10 000 ″
17 953
23 306
23 306
″
10 000 ″ og over
19 356
24 988
24 988
1
2
Førstegangsmåling av norske skip er inkludert i førstegangsgebyret.
Førstegangsmålebrev for norske skip er inkludert i førstegangsgebyret.
4. For kjenningsmåling og utstedelse av identitetsbevis unntatt ved førstegangskjenningsmåling jf. § 3 nr. 7 betales:
For fartøy med største lengde under 10 m største lengde: kr 1 178,–.
For fartøy med største lengde f.o.m. 10 meter men under 15 meter: kr 2 095,–.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Timesatser for gebyr beregnet etter anvendt tid
For gebyr som skal beregnes etter anvendt tid skal følgende timesatser gjelde:
For besiktelser mv. utført i Norge kr 1 178,–.
For besiktelser mv. utført i utlandet kr 2 095,–.
For overtid i Norge og utlandet kr 986,–.
Gebyret skal oppkreves i tillegg til ovennevnte satser.
II
Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2015.
19. des. Nr. 1881 2014
Forskrift om endring i forskrift om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 19. desember 2014 nr. 85 om endring i lov 9. desember 2011
nr. 52 om endringer i skatteloven. Kunngjort 9. januar 2015 kl. 15.00.
22. des. Nr. 1883 2014
15
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 30. mars 2012 nr. 270 om utfasing av særfradraget for store sykdomsutgifter gjøres følgende endringer:
Romertall I i forskriften fjernes.
Utgifter til anskaffelser som ikke kan påregnes å ha en markedsverdi ved omsetning, og som skattyter før
inntektsåret 2012 har valgt å føre til fradrag over flere år, kan likevel fradragsføres i henhold til opprinnelig innvilget
fradragsperiode, såfremt skattyter ikke får nyttiggjort seg resterende fradrag innen inntektsåret 2014. Eventuell
fradragsføring av slike utgifter skal ikke trappes ned etter § 3.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Nedtrapping av særfradraget fra og med inntektsåret 2013
Fra og med inntektsåret 2013 gis særfradrag med 67 prosent av fradragsberettigede utgifter.
Romertall II blir ny § 4 og skal lyde:
§ 4. Ikrafttredelse
Forskriften gjelder fra og med inntektsåret 2012.
II
Endringene under I trer i kraft straks og gjelder fra og med inntektsåret 2015.
19. des. Nr. 1882 2014
Forskrift om oppgaveplikt i deltakerlignet selskap
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) §
4–9 nr. 1 tredje punktum. Kunngjort 9. januar 2015 kl. 15.00.
§ 1. Levering av ligningsoppgave
(1)
Denne paragraf regulerer plikten til å levere selskapsoppgave og annen oppgave som nevnt i ligningsloven §
4–9.
(2)
Oppgaveplikten gjelder fra og med det året selskapet ble registrert i Foretaksregisteret. Oppgaveplikten
gjelder også når det er registrert selskap i Foretaksregisteret uten at virksomhet er utøvet.
(3)
For uregistrert selskap gjelder oppgaveplikten fra og med det året selskapet begynner å utøve virksomhet.
(4)
Oppgaveplikten gjelder frem til selskapet blir skattemessig oppløst etter skatteloven § 10–44.
(5)
Oppgaveplikten gjelder likevel bare for stiftelsesåret og de to påfølgende år når
a) Det er registrert selskap i Foretaksregisteret men aldri utøvet virksomhet, og
b) Det registrerte selskapet verken har eiendeler eller skatteposisjoner.
Denne forskrift trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2015. Bestemmelsen i § 1 femte ledd får
virkning for selskap som ble registrert i Foretaksregisteret i 2013 eller senere.
22. des. Nr. 1883 2014
Forskrift om endring i forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område
(forskrift om administrative ordninger)
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 1–6, § 2–2, § 3–1, § 3–2, § 4–1, § 4–4, § 4–5, § 5–5, § 6–4, § 18–3 og § 18–9.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007,
forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009, forordning (EU) nr. 213/2011 og forordning (EU) nr. 623/2012) og vedlegg XVIII nr.
10 (direktiv 2009/104/EF). Kunngjort 9. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1360 om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om
administrative ordninger) gjøres følgende endringer:
§ 1–1 andre ledd skal lyde:
Forskriftens § 14–1 og kapitlene 7, 8, 9, 11 og 12 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for
virksomheter på landanlegg etter rammeforskriften § 6 bokstav e.
§ 8–1 andre ledd bokstav k skal lyde:
k) den skal kunne avholde egnethetsprøve og prøveperiode for EØS-borgere som søker Arbeidstilsynet om
tillatelse etter § 9–1 og § 9–2,
22. des. Nr. 1884 2014
16
Norsk Lovtidend
Nåværende bokstav k blir bokstav l, nåværende bokstav l blir bokstav m osv.
§ 8–7 første ledd skal lyde:
Sakkyndig virksomhet skal kontrollere at arbeidsutstyret er i samsvar med kravene til arbeidsutstyr i forskrift om
utførelse av arbeid § 10–5, og er fullt forsvarlig montert, oppstilt og vedlikeholdt.
§ 10–2 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved opphør av virksomhet skal det gis melding til Arbeidstilsynet om at kontrollnummeret ikke lenger er i bruk.
II
22. des. Nr. 1884 2014
Forskrift om endring i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 3–1, § 3–2, § 3–3, § 4–1, § 4–2, § 4–4, § 4–5, § 5–3, § 6–1, § 6–2, § 6–4, § 7–1, § 7–2, § 7–
3, § 9–3, § 9–4, § 11–1, § 11–2, § 11–3, § 11–4 og § 11–5.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV (direktiv 76/769/EØF endret ved direktiv 2003/53/EF og direktiv 1999/77/EF), vedlegg VII
nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008 og forordning (EF) nr.
279/2009), vedlegg XVIII nr. 8 (direktiv 89/391/EØF), nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF), nr. 11 (direktiv 89/656/EØF),
nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF), nr. 16d (direktiv 92/85/EØF), nr. 16f (direktiv
92/104/EØF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF), nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 29
(direktiv 94/33/EØF). Kunngjort 9. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning gjøres følgende endringer:
§ 3–10 andre ledd oppheves.
Overskriften til § 7–1 skal lyde:
§ 7–1. Gjennomgående krav til kartlegging og risikovurdering
§ 7–1 siste ledd skal lyde:
Kartlegging og risikovurdering, samt planer og tiltak som utløses av risikovurderinger, skal dokumenteres i den
form og det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse og
oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.
§ 7–3 skal lyde:
Risikovurdering skal gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid ved:
– bruk og håndtering av kjemikalier, jf. kapittel 3,
– utførelse av varmt arbeid, jf. kapittel 5,
– fare for eksponering for biologiske faktorer, jf. kapittel 6,
– eksponering for forplantningsskadelige faktorer, jf. kapittel 7,
– eksponering for støy og mekaniske vibrasjoner, jf. kapittel 14,
– eksponering for kunstig optisk stråling, jf. kapittel 16,
– utførelse av arbeid i høyden, jf. kapittel 17,
– utførelse av manuelt arbeid som kan innebære risiko for helseskadelig belastning, jf. kapittel 23,
– arbeid under vann eller økt omgivende trykk, jf. kapittel 26,
– snøskredfare, jf. kapittel 30.
§ 8–2 første ledd tiende strekpunkt skal lyde:
– montering, demontering, endring og kontroll av stillas, jf. kapittel 17
§ 12–9 bokstav h skal lyde:
h) Lett arbeid ved sykehus eller liknende institusjoner kan utføres fram til kl. 06.00 av elever, lærlinger og
lærekandidater i helsefagarbeider innen videregående opplæring. Arbeidet må inngå som ledd i den praktiske
opplæringen i henhold til gjeldende læreplan.
§ 14–1 nytt tredje ledd skal lyde:
Egnet helseundersøkelse etter andre ledd skal utføres av, eller under kontroll av kompetent lege.
II
22. des. Nr. 1885 2014
17
Norsk Lovtidend
22. des. Nr. 1885 2014
Forskrift om endring i forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer
i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og
grenseverdier)
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 3–1, § 3–2, § 4–4 og § 4–5.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 3a (direktiv 91/322/EØF), nr. 14a (direktiv 2004/37/EF), nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr.
16h (direktiv 98/24/EF), nr. 16j (direktiv 2000/39/EF), nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16jd (direktiv
2006/15/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 16jf (direktiv 2009/161/EU). Kunngjort 9. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i
arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) gjøres
følgende endringer:
§ 1–6 bokstav b skal lyde:
Grenseverdi: Maksimumsverdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en
arbeidstaker i en fastsatt referanseperiode på åtte timer.
§ 1–6 bokstav d oppheves.
§ 1–8 skal lyde:
§ 1–8. Definisjoner – stråling
I denne forskrift menes med:
a) ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling,
b) ioniserende stråling: stråling fra radioaktivt stoff, røntgenstråling og partikkelstråling,
c) kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra
solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling.
Ultrafiolett stråling er optisk stråling med bølgelengde i området 100 nm og 400 nm. Området oppdeles videre
i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm). Synlig stråling er optisk stråling med
bølgelengde i området mellom 380 nm og 780 nm. Infrarød stråling er optisk stråling med bølgelengde i
området mellom 780 nm og 1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IRC (3000 nm–1 mm).
§ 5–1 skal lyde:
§ 5–1. Grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren
Grenseverdier ved forurensning i arbeidsatmosfæren er gitt i vedlegg 1 til forskriften.
Vedlegg 1 skal lyde:
Vedlegg 1: Liste over grenseverdier for forurensninger i arbeidsatmosfæren
For petroleumsvirksomhet til havs gjelder grenseverdiene med sikkerhetsfaktorer som angitt i
aktivitetsforskriften § 36. For virksomheten på landanlegg, jf. rammeforskriften § 6 e, skal det prosjekteres med en
sikkerhetsfaktor i forhold til grenseverdi.
Listen inneholder følgende anmerkninger (anm):
A:
Kjemikalier som skal betraktes som at de fremkaller allergi eller annen overfølsomhet i øynene eller
luftveier, eller som skal betraktes som at de fremkaller allergi ved hudkontakt.
E:
EU har en veiledende grenseverdi for stoffet.
G: EU har fastsatt en bindende grenseverdi for stoffet.
H: Kjemikalier som kan tas opp gjennom huden.
K: Kjemikalier som skal betraktes som kreftfremkallende.
M: Kjemikalier som skal betraktes som arvestoffskadelige.
R:
Kjemikalier som skal betraktes som reproduksjonsskadelige.
S:
Korttidsverdi er en verdi for gjennomsnittskonsentrasjonen av et kjemisk stoff i pustesonen til en
arbeidstaker som ikke skal overskrides i en fastsatt referanseperiode. Referanseperioden er 15 minutter hvis
ikke annet er oppgitt.
T:
Takverdi er en øyeblikksverdi som angir maksimalkonsentrasjon av et kjemisk stoff i pustesonen som ikke
skal overskrides.
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
anm.
75–07–0
Acetaldehyd
25
45
K
Sist
endret
22. des. Nr. 1885 2014
18
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
anm.
60–35–5
67–64–1
75–05–8
Acetamid
Aceton
Acetonitril
Acetylentetrabromid se 1,1,2,2-tetrabrometan
Acetylentetraklorid se 1,1,2,2-tetrakloretan
Acetylsalisylsyre
AES-ull
10
125
30
25
295
50
K
E
HE
–
0,5
fiber
/cm3
5
0,1
–
0,25
0,03
2
10
–
4
30
0,25
2
5
5
2
–
–
–
–
–
1
22
12
5
2
2
10
5
2,5
0,5
2
15
50
–
–
11
36
10
10
–
50
1,5
260
E
1
4
HK
–
0,05
0,5
0,25
K
K
–
0,01
K
0,00
3
0,01
K
0,1
fiber
/cm3
–
–
1
GK
5
5
4
K
HA
–
0,2
H
50–78–2
107–02–8
79–06–1
107–13–1
79–10–7
309–00–2
107–11–9
106–92–3
2179–59–1
7429–90–5
1344–28–1
141–43–5
504–29–0
7664–41–7
12125–02–9
7773–06–0
625–16–1
62–53–3
7803–52–3
7784–42–1
Akrolein se akrylaldehyd
Akrylaldehyd
Akrylamid
Akrylnitril
Akrylsyre
Aldrin
Allylalkohol se 2-propen-1-ol
Allylamin
Allyl (2,3-epoksipropyl) eter se 1-allyloksy-2,3epoksypropan
Allylglycidyleter se 1-allyloksy-2,3-epoksypropan
Allylklorid se 3-klorpropen
1-allyloksy-2,3-epoksypropan
Allylpropyldisulfid
Aluminiumpulver (pyroteknikk)
Aluminiumløselige salter (beregnet som Al)
Aluminiumalkyler
Aluminiumoksid
Aluminium sveiserøyk
2-aminoetanol
2-aminopropan se 2-propylamin
2-aminopyridin
Ammat se ammoniumsulfamat
Ammoniakk
Ammoniumklorid
Ammoniumsulfamat
Amorf silisiumdioksid
Respirabelt støv
tert-amylacetat
iso–amylalkohol se 3-metyl-1-butanol
Anilin
o- og p-Anisidin se 2- og 4-metoksyanilin
Anon se sykloheksanon
Antimon og antimonforb. (beregnet som Sb)
Antimonhydrid
Antu se 1-naftyltiourea
Arsen og uorg. arsenforb. (unntatt arsenhydrid) (beregnet
som As)
Arsenhydrid
Arsin se arsenhydrid
Asbest, alle former
8052–42–4
1912–24–9
111–40–0
86–50–0
Asfalt (røyk)
Atrazin
3-azapentan-1,5-diamin
3-azapentan-1,5-diol se 2,2'-iminodietanol
Azinfosmetyl
Sist
endret
2007
2007
HK
M
HK
H
TA
1
HE
2007
E2
S
2012
1
1
22. des. Nr. 1885 2014
19
CAS-nr.
Navn
17804–35–2
71–43–2
Aziridin se Etylenimin
Barium og bariumforb. (unntatt bariumsulfat) (beregnet
som Ba)
Benomyl
Benzen
108–46–3
108–98–5
552–30–7
106–51–4
94–36–0
85–68–7
92–52–4
80–05–7
301–04–2
7446–27–7
7758–97–6
1335–32–6
1303–86–2
10294–33–4
7637–07–2
7726–95–6
74–96–4
74–97–5
74–83–9
7789–30–2
75–63–8
106–99–0
106–97–8
71–36–3
78–92–2
431–03–8
78–93–3
1338–23–4
109–79–5
123–73–9
111–76–2
2426–08–6
112–34–5
1,2-benzendiamin se o-fenylendiamin
1,3-benzendiol
Benzentiol
1,2,4-benzentrikarboksylsyre-1,2-anhydrid se benzen1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid
Benzen-1,2,4-trikarboksylsyre-1,2-anhydrid
1,4-benzokinon
Benzoylperoksid
Benzylbutylftalat (BBP)
Benzylklorid se α-klortoluen
Beryllium og berylliumforb. (beregnet som Be)
Bifenyl
Bis (2,3-epoksypropyl) eter se 2,2'-[oksibis(metylen)]
bisoksiran
Bisfenol A, inhalerbar
Bis (2-kloretyl) se 2,2'-diklordietyleter
Bis-klormetyleter se 1,1'-diklormetyleter
Bly og uorg. blyforb. (beregnet som Pb) (støv og røyk)
Blyacetat (beregnet som Pb)
Blyfosfat (beregnet som Pb)
Blykromat (beregnet som Cr(VI))
Blysubacetat (beregnet som Pb)
Blytetraetyl se tetraetylbly
Blytetrametyl se tetrametylbly
Blåsyre se hydrogencyanid
Bomullstøv, totalstøv
Boraks se natriumtetraborat dekahydrat
Boroksid
Bortribromid
Bortrifluorid
Brom
Brometan
Bromoform se tribrommetan
Brometylen se vinylbromid
Bromklormetan
2-brom-2-klor-1,1,1-trifluoretan se halotan
Brommetan
Brompentafluorid
Bromtrifluormetan
1,3-butadien
Butan
Butan-1-ol
Butan-2-ol
2, 3-butandion
Butanol (alle isomere)
Butanon
2-butanonperoksid
Butantiol
2–butenal se (E)-2-butenal
(E)-2-butenal
2-butoksyetanol
1-butoksy-2,3-epoksypropan
2–2(butoksyetoksy)etanol
Norsk Lovtidend
ppm
mg/m3
anm.
–
0,5
E
0,8
1
10
3
1
10
0,5
45
2
E
0,00
5
0,1
–
–
0,04
A
0,4
5
1
A
RE
–
0,2
0,001
1
K
–
10
ARE
–
–
–
–
–
0,05
0,05
0,05
0,005
0,05
GR
KR
KR
KR
KR
–
0,2
3
–
1
1
0,1
5
10
10
3
0,7
22
1
100
525
5
0,1
500
1
250
25
25
0,1
25
75
–
0,5
20
0,7
3050
2,2
600
75
75
0,4
75
220
1
1,5
HK
2
10
5
10
6
50
27
68
H
HE
A
E
Sist
endret
GH
K
2007
2007
2011
2010
T
T
E
H
K
HT
HT
HT
E
T
2007
2007
2010
2007
2007
22. des. Nr. 1885 2014
20
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
anm.
112–07–2
2-butoksyetylacetat
Butylacetat (alle isomere)
Butylakrylat
Butylamin (alle isomere)
Butyletylketon se 3-heptanon
Butyl (2,3-epoksypropyl) eter se 1-butoksy-2,3epoksypropan
Butylglycidyleter se 1-butoksy-2,3-epoksypropan
Butylglykol se 2-butoksyetanol
tert-butylkromat (beregnet som CrO3 )
Butyllaktat
Butylmerkaptan se butantiol
Butylmetakrylat
tert-butylmetyleter (MTBE)
10
75
2
5
65
355
11
15
HE
–
5
0,1
25
HT
10
50
100
59
183,5
367
A
E
S
–
–
–
0,1
5
3,5
K
–
0,6
–
0,25
–
2
1
5
0,6
5
HE
H
T
–
0,05
40
0,01
0,05
5
1
0,3
275
0,1
0,5
35
–
–
0,2
1,5
0,1
0,4
0,1
0,1
50
0,1
2
1
–
10
–
3
5
10
–
430
1
14
5
3
22
0,25
15
15
50
–
100
–
–
300
3
1
141–32–2
1189–85–1
138–22–7
97–88–1
1634–04–4
2425–06–1
133–06–2
1333–86–4
21351–79–1
420–04–2
506–77–4
13121–70–5
50–29–3
17702–41–9
8065–48–3
867–27–6
57041–67–5
333–41–5
334–88–3
19287–45–7
75–61–6
106–93–4
102–81–8
84–74–2
460–19–5
60–57–1
109–89–7
100–37–8
111–96–6
60–29–7
84–66–2
117–81–7
p-tert-butyltoluen se 1-metyl-4-tert-butylbenzen
Captafol
Captan
Carbon Black (lampesot)
Cellosolve se 2-etoksyetanol
Cellosolveacetat se 2-etoksyetylacetat
Cesiumhydroksid
Cyanamid
Cyanider (beregnet som CN)
Cyanogenklorid
Cyheksatin
Cyklo- se syklo
DDT
Dekaboran
Dekaner og andre høyere alifatiske hydrokarboner
Demeton
Demeton-O-metyl
Desfluran
Diacetonalkohol se 4-hydroksy-4-metyl-2-pentanon
1,2-diaminobenzen se o-fenylendiamin
1,3-diaminobenzen se m-fenylendiamin
1,4-diaminobenzen se p-fenylendiamin
Diatoméjord (naturlig kieselguhr)
Respirabelt støv
Diazinon
Diazometan
Dibenzoylperoksid se benzoylperoksid
Diboran
Dibrom se dimetyl-1,2-dibrom-2,2-dikloretylfosfat
Dibromdifluormetan
1,2-dibrometan
2-(dibutylamino)etanol
Dibutylfosfat (alle isomere)
Dibutylftalat
Dicyan
Dieldrin
Dietanolamin se 2,2'-iminodietanol
Dietylamin
2-(dietylamino)etanol
Dietylenglykoldimetyleter
Dietylentriamin se 3-zapentan-1,5-diamin
Dietyleter
Dietylftalat
Di–2–etylheksylftalat (DEHP)
Dietylketon se pentan-3-on
AE
HT
Sist
endret
2007
2007
2011
2007
K
H
H
H
2010
H
K
K
H
E
H
HR
2007
E
2000
2007
R
2007
22. des. Nr. 1885 2014
CAS-nr.
Navn
122–39–4
101–84–8
101–68–8
Difenyl se bifenyl
Difenylamin
Difenyleter
Difenylmetan-4,4-diisocyanat (MDI)
75–71–8
75–45–6
76–12–0
1314–56–3
120–80–9
21
Difluordibrommetan se dibromdifluormetan
Difluordiklormetan
Difluorklormetan
1,2-difluor-1,1,2,2-tetrakloretan
Difosfor(V)oksid
Diglycidyleter se 2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran
1,2-dihydroksybenzen
1,3-dihydrokybenzen se 1,3-benzendiol
Diisobutylketon se 2,6-dimetyl-4–heptanon
Diisocyanater
108–18–9
108–20–3
7572–29–4
95–50–1
Diisopropylamin
Diisopropyleter
Dikloracetylen
1,2-diklorbenzen
106–46–7
1,4-diklorbenzen
111–44–4
542–88–1
2,2'-diklordietyleter
1,1'-diklordimetyleter
118–52–5
75–34–3
107–06–2
75–35–4
540–59–0
62–73–7
85–00–7
109–87–5
127–19–5
124–40–3
121–69–7
108–84–9
300–76–5
115–10–6
598–56–1
68–12–2
1,3-diklor-5,5-dimetylhydantoin
1,1-dikloretan
1,2-dikloretan
1,1-dikloreten
1,2-dikloreten
1,2-dikloretylen se 1,2-dikloreten
2,4-diklorfenoksyeddiksyre
2(2,4-diklorfenoksy)etylsulfat
Diklormetan
Diklormonofluormetan se fluordiklormetan
1,1-diklor-1-nitroetan
1,2-diklorpropan
2,2-diklorpropansyre
1,3-diklorpropen
2,2-diklorpropionsyre se 2,2-diklorpropansyre
1,2-diklor-1,1,2,2-tetrafluoretan se 1,1,2,2-tetrafluor-1,2dikloretan
Diklorvos
Diquatdibromid
Dimetoksymetan
N,N-dimetylacetamid
Dimetylamin
N,N-Dimetylanilin
1,3-dimetylbutyl acetat
Dimetyl-1,2-dibrom-2,2-dikloretyl fosfat
Dimetyleter
Dimetyletylamin
N,N-dimetylformamid
131–11–3
108–83–8
57–14–7
N,N-dimetylmetanamid se N,N-dimetylformamid
Dimetylftalat
2,6-dimetyl-4–heptanon
1,1-dimetylhydrazin
94–75–7
136–78–7
75–09–2
594–72–9
78–87–5
75–99–0
542–75–6
Norsk Lovtidend
ppm
mg/m3
anm.
–
1
0,00
5
5
7
0,05
A4
500
500
250
–
2475
1750
2085
1
5
20
0,00
5
5
125
0,1
20
50
20
50
5
0,00
1
–
50
1
1
100
Sist
endret
E
E
A4
20
525
0,4
122
306
122
306
30
0,005
0,2
200
4
4
395
H
T
HE
S
KE
S
HK
K
2012
2012
HE
HK
–
–
15
5
5
50
2
40
1
1
12
185
6
5
HT
0,1
–
500
10
2
5
25
–
200
2
5
10
1
0,5
1550
35
4
25
150
3
384
6
15
30
HK
–
20
0,01
3
120
0,02
HK
2000
H
HE
E
H
2000
E
2007
HRE
S
2011
HA
K
22. des. Nr. 1885 2014
CAS-nr.
77–78–1
10024–97–2
534–52–1
123–91–1
117–84–0
138–86–3
97–77–8
10025–67–9
5124–30–1
77–73–6
298–04–4
330–54–1
64–19–7
108–24–7
115–29–7
72–20–8
13838–16–9
556–52–5
4016–14–2
64–17–5
107–21–1
628–96–6
75–08–1
110–80–5
111–15–9
141–78–6
140–88–5
75–04–7
100–41–4
107–15–3
22
Norsk Lovtidend
Navn
ppm
mg/m3
anm.
1,2-dimetylhydrazin
Dimetylsulfat
Dinitrobenzen (alle isomere)
Dinitrogenoksid
4,6-dinitro-o-kresol
Dinitrotoluen (alle isomere)
1,4-dioksan
0,01
0,01
0,15
50
–
–
5
10
–
25
0,02
0,05
1
90
0,2
0,15
18
36
3
140
HK
HK
H
R
H
HK
HKE
S
–
1
0,00
5
5
–
–
10
2
6
0,05
10
5
50
100
–
–
0,3
25
20
175
500
0,1
0,1
2,3
E
T
25
75
A
25
500
120
950
20
40
0,03
0,5
52
104
0,18
1
HE5
S
H
2012
2
2
150
5
8
11
550
21
HRE
HRE
2011
2011
2011
10
2
42
4
HA
KE
S
E
5
20
HKE
2000
10
25
A
Dioktylftalat
Dipenten
Dipropylenglykolmetyleter se (2-metoksymetyletoksy)propanol
Dipropylketon se heptan-4-on
Disul se 2-(2,4-diklorfenoksy)etylsulfat
Disulfiram
Disvoveldiklorid
Disykloheksylmetan-4,4'-diisocyanat
Disyklopentadien
Disyston
Diuron
Divinylbenzen (alle isomere)
Dursban se klorpyrifos
Eddiksyre
Eddiksyreanhydrid
Ekstraksjonsbensin (vesentlig n-heksan)
Ekstraksjonsbensin (uspesifisert)
Endosulfan
Endrin
Enfluran
Epiklorhydrin se 1-klor-2,3-epoksypropan
EPN se O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat
1,2-epoksy-3-fenoksypropan se fenylglycidyleter
1,2-epoksypropan se 1,2-propylenoksid
2,3-epoksy-1-propanol
2,3-epoksypropyl fenyleter se fenylglycidyleter
2,3-epoksypropyl isopropyleter
Etanol
Etanolamin se 2-aminoetanol
1,2-etandiol
1,2-etandioldinitrat
Etantiol
Eter se dietyleter
2-etoksyetanol
2-etoksyetylacetat
Etylacetat
Etylakrylat
Etylamin
Etyl-sek–amylketon se 5-metyl-3–heptanon
Etylbenzen
Etylbromid se brometan
Etylendiamin
Etylendibromid se 1,2-dibrometan
Etylendiklorid se 1,2-dikloretan
Etylenglykol se 1,2-etandiol
Etylenglykoldinitrat se 1,2-etandioldinitrat
Etylenglykolmonobutyleter se 2-butoksyetanol
30
0,1
5
53
Sist
endret
2000
2011
A
A4
H
K
H
H
R
2000
2000
22. des. Nr. 1885 2014
CAS-nr.
151–56–4
75–21–8
109–94–4
16219–75–3
97–63–2
100–74–3
2104–64–5
78–10–4
108–95–2
92–84–2
108–45–2
95–54–5
638–21–1
122–60–1
100–63–0
98–83–9
14484–64–1
12604–58–9
7782–41–4
75–43–4
75–69–4
298–02–2
50–00–0
75–12–7
7803–51–2
7723–14–0
10026–13–8
1314–80–3
7664–38–2
7719–12–2
10025–87–3
23
Navn
Etylenglykolmonoetyleter se 2-etoksyetanol
Etylenglykolmonoetyleteracetat se 2-etoksyetylacetat
Etylenglykolmonometyleter se 2-metoksyetanol
Etylenglykolmonometyleteracetat se 2-metoksyetylacetat
Etylenimin
Etylenklorhydrin se 2-kloretanol
Etylenoksid
Etylformiat
Etylglykol se 2-etoksyetanol
Etylglykolacetat se 2-etoksyetylacetat
Etylidenklorid se 1,1-dikloretan
5-etyliden-2-norbornen
Etylklorid se kloretan
Etylmetakrylat
Etylmerkaptan se etantiol
Etylmetanoat se etylformiat
N-etylmorfolin
O-etyl-O-(4-nitrofenyl) fenylmonotiofosfonat se O-etylO-4-nitrofenylfenyltiofosfonat
O-etyl-O-4-nitrofenylfenyltiofosfonat
Etylsilikat
Fenol
Fenotiazin
1,2-fenylendiamin se o-fenylendiamin
1,3-fenylendiamin se m-fenylendiamin
1,4-fenylendiamin se p-fenylendiamin
Fenyleter se difenyleter
m-fenylendiamin
o-fenylendiamin
p-fenylendiamin
Fenylfosfin
Fenylglycidyleter
Fenylhydrazin
Fenylmerkaptan se benzentiol
2-fenylpropen
Ferbam
Ferrovanadium
Fluor
Fluorider (beregnet som F) se uorganiske fluorider
Fluormonoksid se oksygendifluorid
Fluordiklormetan
Fluortriklormetan
Fluss-syre se hydrogenfluorid
Forat
Formaldehyd
Formamid
Fosdrin se mevinfos
Fosfin
Fosfor (gult)
Forforoksyklorid se fosforylklorid
Fosforpentaklorid
Forforpentaoksid se difosfor(V)oksid
Fosforpentasulfid
Fosforsyre
Fosforsyreanhydrid se difosfor(V)oksid
Fosfortriklorid
Fosforylklorid
Norsk Lovtidend
ppm
mg/m3
anm.
0,5
1
HK
1
50
–
150
K
5
25
T
50
250
A
5
23
H
–
10
1
3
–
0,5
85
4
12
5
H
–
–
0,1
0,1
–
0,05
1
–
0,1
0,25
5
0,6
HA
HA
K
HA
T
A
A
50
–
–
0,1
240
5
1
0,2
10
500
42
2800
–
0,5
1
10
0,05
0,6
1,2
18
H
AK
T
H
0,1
–
0,15
0,1
E
–
1
E
–
–
1
1
E
E
0,2
0,1
1,5
0,6
HE
S
H
E
E
Sist
endret
2011
22. des. Nr. 1885 2014
24
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
anm.
75–44–5
Fosgen
Freon 11 se fluortriklormetan
Freon 12 se difluordiklormetan
Freon 21 se fluordiklormetan
Freon 22 se difluorklormetan
Freon 112 se
1,2-difluor-1,1,2,2-tetrakloretan
Freon 113 se 1,2,2-trifluor-1,1,2-trikloretan
Freon 114 se 1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan
m–ftalodinitril
Ftalsyreanhydrid
2–furaldehyd
Furfural se 2–furaldehyd
Furfurylalkohol
Germaniumtetrahydrid
Glassfiber/polyester, totalstøv
Glimmer
Totalstøv
Respirabelt støv
Glutaraldehyd
Glutaraldehyd (alkalisk aktivert)
Glyceroltrinitrat
Glycidol se 2,3-epoksy-1–propanol
Grafitt, naturlig
Totalstøv
Respirabelt støv
Grafitt, syntetisk
Totalstøv
Respirabelt støv
Hafnium
Halotan
HDI se heksan-1,6-diisocyanat
Heksafluoraceton
Heksahydro-1,3,5-trinitro-1,s-triazin
se perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin
Heksaklorbutadien
Heksakloretan
Heksaklornaftalen
Heksaklorsyklopentadien
Heksametylendiisocyanat se heksan-1,6-diisocyanat
Heksametylentetramin
n-heksan
Heksan (unntatt n-heksan)
Heksandiamin
Heksan-1,6-diisocyanat
0,05
0,2
TE
–
–
2
5
2
8
A
H
5
0,2
–
20
0,6
5
–
–
0,2
–
0,03
6
3
0,8
0,25
0,27
–
–
5
2
–
–
–
0,02
10
4
0,5
0,2
R
0,1
0,7
H
0,02
1
–
0,01
0,24
10
0,2
0,1
H
H
H
–
20
250
0,5
0,00
5
3
72
1050
1
0,035
1
4
H
–
200
25
25
20
50
0,5
800
115
115
95
250
H
E
HA
K
STE
626–17–5
85–44–9
98–01–1
98–00–0
7782–65–2
111–30–8
55–63–0
7440–58–6
151–67–7
684–16–2
87–68–3
67–72–1
1335–87–1
77–47–4
100–97–0
110–54–3
124–09–4
822–06–0
76–44–8
142–82–5
123–19–3
110–43–0
106–35–4
2–heksanon se heksan-2-on
Heksan-2-on
sek-heksylacetat se 1,3-dimetylbutyl acetat
4Heksylenglykol se 2-metyl-2,4-pentandiol
Heptaklor
Heptan
Heptan-4-on
2-heptanon
3-heptanon
302–01–2
4-heptanon se heptan-4-on
Hydrazin
0,01
0,01
10035–10–6
Hydrogenbromid
2
7
591–78–6
Sist
endret
2012
H
AT
T
H
2000
RE
2007
HT
A4
2007
HE
E
S
2014
2014
22. des. Nr. 1885 2014
25
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
anm.
74–90–8
Hydrogencyanid
Hydrogenerte terfenyler
Hydrogenfluorid
5
0,4
5
4,4
0,5
1,5
HT
5
1
0,01
5
10
–
2
25
0,5
0,1
fiber
/cm3
3
7
1,4
0,05
7
14
0,5
11
120
2,9
K
TE
10
–
45
0,1
50
300
A
2
5
0,00
5
25
15
25
0,045
R
T
A4
2010
250
50
750
260
E
E
2007
20
80
100
420
2
11
H
–
0,01
–
0,1
1
3
0,08
1
1
5
T
H
–
0,05
K
–
–
–
–
–
–
2
10
–
–
5000
0,02
2
0,5
5
2
0,5
12
40
5
0,1
9000
KT
T
7664–39–3
1,8
7647–01–0
7722–84–1
7783–07–5
7783–06–4
Hydrogenfosfid se fosfin
Hydrogenklorid
Hydrogenperoksid
Hydrogenselenid
Hydrogensulfid
123–31–9
868–77–9
123–42–2
999–61–1
Hydrokinon
2-hydroksyetylmetakrylat
4-hydroksy-4-metyl-2-pentanon
2-hydroksypropylakrylat
Ildfaste keramiske fibrer
111–42–2
2,2'-iminodietanol
2,2'-iminodi(etylamin) se 3-azapentan-1,5-diamin
Inden
Indium og indiumforb. (beregnet som In)
Isoamylacetat se (3-metylbutyl)acetat
Isoamylalkohol se 3-metyl-1-butanol
Isobutylacetat se butylacetat (alle isomere)
Isobutylmetakrylat
Isocyanater se diisocyanater
Isofluran
Isoforon
Isoforondiisocyanat
95–13–6
97–86–9
26675–46–7
78–59–1
4098–71–9
26952–21–6
78–78–4
123–92–2
109–59–1
108–21–4
768–52–5
1309–37–1
13463–40–6
7553–56–2
74–88–4
1306–19–0
1310–58–3
156–62–7
1305–62–0
1305–78–8
8001–35–2
76–22–2
105–60–2
63–25–2
1563–66–2
124–38–9
Isooktan–1-ol
Isooktylalkohol se isooktan–1-ol
Isopentan
Isopentylacetat
Isopropanol se 2-propanol
2-isopropoksyetanol
2–isopropoksypropan se diisopropyleter
Isopropylacetat
Isopropylamin se 2-propylamin
Isopropylanilin
Isopropylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
Jern(III)oksid (beregnet som Fe)
Jernpentakarbonyl
Jernsalter (beregnet som Fe)
Jod
Jodmetan
Jodoform se trijodmetan
Kadmium og uorg. kadmiumforb. (unntatt
kadmiumoksid) (beregnet som Cd)
Kadmiumoksid (beregnet som Cd)
Kaliumhydroksid
Kalsiumcyanamid
Kalsiumhydroksid
Kalsiumoksid
Kamfeklor
Kamfer (syntetisk)
ε-kaprolaktam
Karbaryl
Karbofuran
Karbondioksid
HE
S
E
E
T
AK
A
Sist
endret
2010
2011
2007
HA
2007
15
135
E
T
H
E5
H
H
E
2012
22. des. Nr. 1885 2014
26
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
anm.
75–15–0
630–08–0
558–13–4
Karbondisulfid
Karbonmonoksid
Karbontetrabromid
Karbontetraklorid se tetraklormetan
Karbonylfluorid
Karbonylklorid se fosgen
δ-karen
Katekol se 1,2-dihydroksybenzen
Keten
Kinon se 1,4-benzokinon
Kleberstein
Totalstøv
Respirabelt støv
Klor
5
25
0,1
15
29
1,4
HRE
2
5
25
140
0,5
0,9
–
–
0,5
1
1
0,05
0,05
5
0,05
6
3
1,5
3
3
0,3
0,2
23
0,4
–
0,5
0,1
0,5
0,3
1,9
Klorert difenyloksid
Klorert kamfen se toksafen
Kloretan
2-kloretanol
Kloreten se vinylklorid
Klormetan
Klormetylbenzen se α-klortoluen
1-klor-4-nitrobenzen
1-klor-1-nitropropan
Kloroform se triklormetan
Klorpikrin se triklornitrometan
2-kloropren
3-klorpropen
Klorpyrifos
o-klorstyren
α-klortoluen
o-klortoluen
Klortrifluorid
Kobber
Røyk
Støv
Kobolt (røyk) og uorg. koboltforb. (beregnet som Co,
unntatt Co(II)
Kobolt, Co(II)-forb. (røyk) og uorg. (beregnet som Co)
–
0,5
HA
K
H
100
1
270
3
K
HT
25
50
K
–
2
1
10
H
1
1
–
25
1
25
0,1
3,6
3
0,2
140
5
125
0,4
H
H
H
–
–
–
0,1
1
0,02
–
0,02
Kobolthydrokarbonyl (beregnet som Co)
Koboltkabonyl (beregnet som Co)
Kresoler (alle isomere)
Kristobalitt
Totalstøv
Respirabelt støv
Krom og Cr2+ – og Crm3+ – forb. (beregnet som Cr)
Kromsyre og Kromater (beregnet som Cr(VI))
Krotonaldehyd se (E)-2-butenal
–
–
5
0,1
0,1
22
HE
–
–
–
–
0,15
0,05
0,5
0,005
K7
K7
E
AK
353–50–4
13466–78–9
463–51–4
7782–50–5
107–20–0
532–27–4
79–04–9
108–90–7
2698–41–1
57–74–9
10049–04–4
106–89–8
55720–99–5
75–00–3
107–07–3
74–87–3
100–00–5
600–25–9
126–99–8
107–05–1
2921–88–2
2039–87–4
100–44–7
95–49–8
7790–91–2
7440–50–8
1319–77–3
14464–46–1
Kloracetaldehyd
α-kloracetofenon
Kloracetylklorid
Klorbenzen
o-klorbenzylidenmalononitril
Klorbrommetan se bromklormetan
Klordan
Klordifluormetan se difluorklormetan
Klordioksid
1-klor-2,3-epoksypropan
Sist
endret
2011
6
A
E
T
T
H
E
H
2007
2007
H
2007
KT
H
AR
2000
AK
R
2000
2010
22. des. Nr. 1885 2014
27
CAS-nr.
Navn
14808–60–7
(E)–krotonaldehyd se (E)-2-butenal
Kullstøv
Totalstøv
Respirabelt støv
Kumen se 1-metyletylbenzen
α-kvarts
Totalstøv
Respirabelt støv
Kvikksølv og kvikksølvforb. (unntatt alkylforbindelser)
(beregnet som Hg)
Biologisk grenseverdi for urin
96–33–3
Kvikksølv, alkylforb. (beregnet som Hg)
Limonen se d-limonen, i-limonen og dipenten
d-limonen
i-limonen
Lindan
Litiumhydrid
Loddetråd med harpiksholdig kjerne (beregnet som
formaldehyd)
Lystgass se dinitrogenoksid
Magnesiumoksid
Malation
Maleinsyreanhydrid
Mangan og uorganiske manganforb. (beregnet som Mn)
Inhalerbar fraksjon
Respirabel fraksjon
Mangansyklopentadienyltrikarbonyl (beregnet som Mn)
Maursyre
MDI se difenylmetan-4,4'-diisocyanat
Melstøv, inhalerbar
Merkaptoeddiksyre se tioglykolsyre
Mesitylen (trimetylbenzener)
Mesityloksid se 4-metyl-3-penten-2-on
Metakrylsyre
Metakrylsyremetylester se metylmetakrylat
Metanol
Metantiol
2-metoksyanilin
4-metoksyanilin
2-metoksyetanol
2-(2-metoksyetoksy)etanol
2-metoksyetylacetat
4-metoksyfenol
Metosyklor
(2-metoksymetyletoksy)-propanol
1-metoksy-2-propanol
1-metoksy-2-propylacetat
2-metyloksy-1-propanol
2-metoksy-1-propylacetat
Metomyl
Metylacetat
Metylacetylen se propyn
Metylacetylen-propadien-blanding
Metylakrylat
126–98–7
Metylakrylnitril
5989–27–5
5989–54–8
58–89–9
7580–67–8
1309–48–4
121–75–5
108–31–6
7439–96–5
12079–65–1
64–18–6
108–67–8
79–41–4
67–56–1
74–93–1
90–04–0
104–94–9
109–86–4
111–77–3
110–49–6
150–76–5
72–43–5
34590–94–8
107–98–2
108–65–6
1589–47–5
70657–70–4
16752–77–5
79–20–9
Norsk Lovtidend
ppm
mg/m3
–
–
4
1,5
–
–
–
0,3
0,1
0,02
30
μg
Hg/g
kreat
inin
–
8
0,01
AH
25
25
–
–
–
140
140
0,5
0,025
0,1
A
–
–
0,2
10
5
0,8
1
–
–
–
5
1
0,1
0,1
9
H
E
3
A9
20
100
E
20
70
100
0,5
0,1
0,1
1
10
1
–
–
50
50
50
20
20
–
100
130
1
0,5
0,5
3,1
50
4,9
5
5
300
180
270
75
110
2,5
305
500
5
10
1
900
18
36
3
anm.
K7
K7
AE
Sist
endret
2007
H
E
H
A
2007
2000
HE
HK
H
HRE
HRE
HRE
2011
2007
2011
HE
HE
HE
HR
HR
H
HAE
S
HA
2011
22. des. Nr. 1885 2014
28
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
74–89–5
10
12
0,5
2
2
5
H
HK
100
50
50
350
180
260
H
10
60
2
8
A
101–77–9
Metylamin
Metylamylalkohol se 4-metyl-2-pentanol
Metylamylketon se 2-heptanon
N-metylanilin
2-metylaziridin
Metylbromid se brommetan
3–metylbutanon se 3-metyl-2-butanon
3-metyl-2-butanon
3-metyl-1-butanol
1-metylbutylacetat
3-metylbutylacetat se isopentylacetat
1-metyl-4-tert-butylbenzen
Metylbutylketon se Heksan-2-on
Metyl-2–cyanoakrylat
Metylen-bis-(4-syklo heksylisocyanat) se
disykloheksylmetan-4,4'-diisocyanat
Metylen-bis-fenyldiisocyanat se difenylmetan-4,4'iisocyanat
4,4'-metylendianilin
0,1
0,8
HA
K
98–82–8
Metylenklorid se diklormetan
1-metyletylbenzen
20
50
100
250
HKE
S
2012
110–12–3
Metyletylketon se butanon
Metyletylketonperoksid se 2-butanonperoksid
Metylfenol se kresoler
Metylformat se metylmetanat
Metylglykol se 2-metaoksyetanol
Metylglykolacetat se 2-metoksyetylacetat
5-metyl-2-heksanon
5-metyl-3-heptanon
60–34–4
E
S
E
S
HK
624–83–9
Metylhydrazin
Metylisobutylkarbinol se 4-metyl-2-pentanol
Metylisobutylketon se 4-metylpentan-2-on
Metylisocyanat
95
250
53
107
0,02
2014
541–85–5
20
50
10
20
0,01
0,02
0,05
S (5
min.
)
AE10
2011
80–62–6
Metylisopropylketon se 3-metyl-2-butanon
Metyljodid se jodmetan
Metylklorid se klormetan
Metylkloroform se 1,1,1-trikloretan
Metylmerkaptan se metantiol
Metylmetakrylat
Metylmetanat
2-metyl-2,4-pentandiol
N-metyl-2-pyrrolidon
108–11–2
108–10–1
4-metyl-2-pentanol
4-metylpentan-2–on
AE
S
H
T
HRE
S
H
HE
S
141–79–7
4-metyl-3–penten-2-on
4–metylpentyl-2-acetat se 1,3-dimetylbutyl acetat
2-metylpropan-1-ol
2-metyl-2-propanol
Metylpropylketon se 2-pentanon
Metylsilikat
100
400
125
100
20
80
80
83
208
40
2011
107–31–3
107–41–5
872–50–4
25
100
50
20
5
20
20
20
50
10
25
25
75
75
HT
HT
2007
2007
1
6
100–61–8
75–55–8
563–80–4
123–51–3
626–38–0
98–51–1
137–05–3
78–83–1
75–65–0
681–84–5
anm.
Sist
endret
E
2014
2011
2012
22. des. Nr. 1885 2014
CAS-nr.
108–87–2
583–60–8
12108–13–3
479–45–8
7786–34–7
29
Navn
α-metylstyren se 2-fenylpropen
Metylsykloheksan
Metylsykloheksanol (alle isomere)
2-metylsykloheksanon
Metylsyklopentadienylmangantrikarbonyl (beregnet som
Mn)
N-Metyl-2,4,6-N-tetranitroanilin
Mevinfos
MMMF (Man Made Mineral Fibers) se ildfaste
keramiske fibrer, tynne glassfibrer til spesialformål,
mineralull og AES-ull
Mineralull
110–91–8
91–20–3
3173–72–6
Molybdenforbindelser, løselige (beregnet som Mo)
Molybdenforbindelser, uløselige (beregnet som Mo)
Monofluordiklormetan se fluordiklormetan
Morfolin
Naftalen
Naftalen-1,5-diisocyanat
86–88–4
26628–22–8
1-naftyltiourea
Natriumazid
62–74–8
7631–90–5
1310–73–2
7681–57–4
1330–43–4
1303–96–4
12447–40–4
463–82–1
Natriumbisulfitt se natriumhydrogensulfitt
Natriumfluoracetat
Natriumhydrogensulfitt
Natriumhydroksid
Natriummetabisulfitt (natriumpyrosulfitt)
Natriumtetraborater:
Vannfritt
Dekahydrater
Pentahydrater
Neopentan
Nikkel og nikkelforbindelser (beregnet som Ni)
13463–39–3
Nikkelkarbonyl se nikkeltetrakarbonyl
Nikkeltetrakarbonyl
54–11–5
100–01–6
98–95–3
Nikotin
p-nitroanilin
Nitrobenzen
79–24–3
10102–44–0
10102–43–9
7783–54–2
Nitroetan
Nitrogendioksid
Nitrogenoksid
Nitrogentrifluorid
Nitroglycerol se glyceroltrinitrat
Nitroglykol se 1,2-etandioldinitrat
p-nitroklorbenzen se 1-klor-4-nitrobenzen
Nitrometan
1-nitropropan
2-nitropropan
Nitrotoluen (alle isomere)
Nonan
Oksalsyre
2-okso-heksametylenimin se kaprolaktam
2,2'-[oksibis(metylen)] bisoksiran
Oksygendifluorid
Oktaklornaftalen
75–52–5
108–03–2
79–46–9
111–84–2
144–62–7
2238–07–5
7783–41–7
2234–13–1
Norsk Lovtidend
ppm
mg/m3
anm.
200
25
25
0,1
800
120
115
0,2
H
H
–
0,01
1,5
0,1
HA
H
1
fiber
/cm3
–
–
11
2007
10
10
0,00
5
–
–
–
36
50
0,04
HE
E
A4
2007
0,3
0,1
0,3
E
S
2014
–
–
–
–
0,05
5
2
5
–
–
–
250
–
1
5
1
750
0,05
0,00
1
–
–
0,2
0,007
50
0,6
25
10
155
1,1
30
29
50
20
10
1
100
–
125
70
35
5,5
525
1
0,1
0,05
–
0,5
0,1
0,1
Sist
endret
5
10
0,5
3
1
H
T
E
AK
R
HK
R
HE
H
HK
RE
12
E
K
H
E
AT
H
2007
2000
2007
2007
22. des. Nr. 1885 2014
30
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
111–65–9
Oktan
2–oktanol se isooktan-1-ol
Oljedamp
Oljetåke (mineraloljepartikler)
Organisk støv, totalstøv
Osmiumtetraoksid
150
725
–
–
–
0,00
02
0,1
–
50
1
5
0,002
20816–12–0
10028–15–6
Ozon
PAH (polyaromatiske hydrokarboner)
0,2
0,04
anm.
Sist
endret
K13
2010
14
8002–74–2
4685–14–7
56–38–2
298–00–0
1336–36–3
19624–22–7
Parafin (røyk)
Parakvat
Paration
Paration-metyl
PCB (polyklorerte bifenyler)
Pentaboran
76–01–7
87–86–5
1321–64–8
109–66–0
96–22–0
88–89–1
83–26–1
80–56–8
127–91–3
110–85–0
Pentakloretan
Pentaklorfenol
Pentaklornaftalen
Pentan
pentan-3-on
Pentanol (alle isomere)
2-pentanon
3-pentanon se pentan-3-on
3-pentylacetat
Pentylacetat
Pentylacetat (alle isomere)
Perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5-triazin
Perkloretylen se tetreakloreten
Perklormetylenmerkaptan se triklormetansulfenylklorid
Perklorylfluorid
Perlitt
Totalstøv
Respirabelt støv
Persulfater
Pikrinsyre
Pindon
α–pinen
β–pinen
Piperazin
7440–06–4
Pival se pindon
2-pivalyl-1,3-indandion se pindon
Platinaforbindelser, løselige (beregnet som Pt)
Platina, metallisk
107–87–9
620–11–1
628–63–7
121–82–4
7616–94–6
74–98–6
57–55–6
6423–43–4
71–23–8
67–63–0
Plictran se cyheksatin
Polyester/glassfiber, totalstøv
Propan
Propan-1,2-diol
Propan-1,2-diyl dinitrat
1,2-propandioldinitrat se propan-1,2-diyl dinitrat
1-propanol
2-propanol
Propargylalkohol se 2-propyn-1-ol
Propenal se akrylaldehyd
–
–
–
–
–
0,00
5
5
0,05
–
250
100
50
75
2
0,1
0,05
0,2
0,01
0,01
40
0,5
0,5
750
350
180
260
H
HK
H
E
50
50
50
–
260
260
260
1,5
E
E
3
14
–
–
–
–
–
25
25
0,1
10
4
2
0,1
0,1
140
140
–
0,3
–
Inge
n
verdi
vedt
att
0,002
E
2012
–
500
25
0,05
5
900
79
0,3
H
100
100
245
245
H
H
H
HK
H
A
HE
H
AE
S
2014
2007
H
22. des. Nr. 1885 2014
31
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
anm.
107–18–6
79–09–4
57–57–8
2-propen-1-ol
Propionsyre
β-propiolakton
2-propoksyetanol se 2-isopropoksyetanol
Propoxur
2-propylacetat se isopropylacetat
n-propylacetat
2-propylamin
1,2-propylenglykoldinitrat se propan-1,2-diyl dinitrat
Propylenglykolmonometyleter se 1-metoksy-2-propanol
2-propylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
Propylenimin se 2-metylaziridin
1,2-propylenoksid
2
10
0,5
5
30
1,5
HE
E
K
–
0,5
100
5
420
12
1
2
20
500
1
–
5
90
825
2,5
1
15
114–26–1
109–60–4
75–31–0
75–56–9
627–13–4
74–99–7
107–19–7
8003–34–7
110–86–1
7440–16–6
299–84–3
83–79–4
7697–37–2
7783–79–1
7446–34–6
28523–86–6
7803–62–5
7440–21–3
7646–85–7
1314–13–2
57–24–9
100–42–5
1395–21–7
3689–24–5
2699–79–8
7446–09–5
2551–62–4
5714–22–7
7664–93–9
iso–propylglycidyleter se 2,3-epoksypropyl isopropyleter
Propylnitrat
Propyn
2-propyn-1-ol
Pyretrin
Pyridin
Pyrokatekol se 1,2-dihydroksybenzen
Resorcinol se 1,3-benzendiol
Respirabelt støv i silisiumkarbidindustri, i ovnshus og
ovnshusrelaterte avdelinger i silisiumkarbidindustri
Rhodium
Rhodiumforb., løselige (beregnet som Rh)
Ronnel
Rotenon
Salpetersyre
Saltsyre se hydrogenklorid
Selen og uorg. selenforb. (unntatt selensulfid,
hydrogenselenid og selenheksafluorid) (beregnet som Se)
Selenheksafluorid
Selensulfid
Sevofluran
Silan
Silisium
Silisiumkarbid fiber
Silisiumkarbid se respirabelt støv i silisium
karbidindustri
Silisiumtetrahydrid se silan
Sinkklorid
Sinkoksid
Sjenerende støv
Totalstøv
Respirabelt støv
Stibin se antimonhydrid
Stryknin
Styren
Subtilisiner (vaskemiddelenzymer)
Sulfotep
Sulfurylfluorid
Sveiserøyk (uspesifisert)
Svoveldioksid
Svovelheksafluorid
Svovelmonoklorid se disvoveldiklorid
Svovelpentafluorid
Svovelsyreaerosol, torakal fraksjon
Sist
endret
HA
K
H
E
E
2007
0,5
–
–
–
–
2
0,1
0,001
5
5
5
E
2007
–
0,05
A
2000
0,05
0,4
0,05
35
0,7
10
K
AK
2000
2010
5
0,5
–
0,1
fiber
/cm3
1
–
–
1
5
–
–
10
5
–
25
–
–
5
–
0,8
1000
0,15
105
0,00006
0,1
20
5
2
6000
T
M
T
HE
0,01
–
0,1
0,1
T
KE
2014
15
12
2007
2011
22. des. Nr. 1885 2014
32
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
7783–60–0
110–82–7
108–93–0
108–94–1
Svoveltetrafluorid
Sykloheksan
Sykloheksanol
Sykloheksanon
110–83–8
108–91–8
0,4
525
100
40
80
510
40
40
110
–
–
0,1
0,01
–
–
6
2
–
0,02
0,1
0,2
0,5
25
1
4,5
140
14
T
HA
78–00–2
107–49–3
Sykloheksen
Sykloheksylamin
Syklonitt se perhydro-1,3,5-trinitro-1,3,5–triazin
1,3–syklopentadien
Syntetiske mineralfibre se MMMF
Sølv, metallstøv og røyk
Sølv, løselige forb. (beregnet som Ag)
2,4,5–T se 2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre
Talkum uten fiber
Totalstøv
Respirabelt støv
TDI se 2,4- og 2,6-toluendiisocyanat
Tellur
Tellurheksafluorid
TEPP se tetraetylpyrofosfat
Terfenyler
Terpentin (vegetabilsk)
1,1,2,2-tetrabrometan
Tetrabrommetan se karbontetrabromid
Tetraetylbly
Tetraetylpyrofosfat
0,1
150
25
10
20
150
10
0,075
0,05
HR
H
76–14–2
109–99–9
79–34–5
127–18–4
1,1,2,2-tetrafluor-1,2-dikloretan
Tetrahydrofuran
1,1,2,2-tetrakloretan
Tetrakloreten
0,01
0,00
4
500
50
1
6
56–23–5
1335–88–2
75–74–1
3333–52–6
7722–88–5
509–14–8
Tetrakloretylen se tetrakloreten
Tetraklormetan
Tetraklornaftalen
Tetrametylbly
Tetrametylsuccinonitril
Tetranatriumpyrofosfat
Tetranitrometan
2
–
0,01
0,5
–
0,00
5
13
2
0,075
3
5
0,04
HK
H
HR
H
–
1
–
–
1
–
–
0,1
5
0,1
2
5
5
5
H
T
H
E
25
0,00
5
0,00
5
1
–
–
94
0,035
HE
AK4
0,035
AK4
4,5
1
2
HK
GK16
K
0,5
5
HK
542–92–7
7440–22–4
13494–80–9
7783–80–4
8006–64–2
79–27–6
108–88–3
584–84–9
Tetryl se N-metyl-2,4,6-N-tetranitroanilin
Thallium og løselige thalliumforb. (beregnet som Tl)
Thionylklorid
Tinnforbindelser, organiske (beregnet som Sn)
Tinnforbindelser, uorganiske (beregnet som Sn)
Tioglykolsyre
Tiram
Titandioksid
TNT se 2,4,6-trinitrotoluen
Toksafen se kamfeklor
Toluen
2,4-toluendiisocyanat
91–08–7
2,6-toluendiisocyanat
95–53–4
o-toluidin
Trestøv fra harde eksotiske tresorter, eik og bøk
Trestøv fra nordiske tresorter unntatt eik og bøk,
totalstøv
Tribrommetan
7719–09–7
68–11–1
137–26–8
13463–67–7
75–25–2
3500
150
7
40
anm.
Sist
endret
E
HE
S
2014
H
E
E
HE
H
HK
R
K
AM
2000
22. des. Nr. 1885 2014
33
Norsk Lovtidend
CAS-nr.
Navn
ppm
mg/m3
126–73–8
Tributylfosfat
Tri(cykloheksyl)tinnhydroksid se cyheksatin
Tridymitt
Totalstøv
Respirabelt støv
Trietanolamin
Trietylamin
Trietylentetramin
Trifenylamin
Trifenylfosfat
Trifluormonobrommetan se bromtrifluormetan
1,2,2-trifluor-1,1,2-trikloretan
Trijodmetan
1,2,4-triklorbenzen
Trikloreddiksyre
1,1,1-trikloretan
1,1,2-trikloretan
Trikloreten
Trikloretylen se trikloreten
Triklorfluormetan se fluortriklormetan
2,4,5-triklorfenoksyeddiksyre
Triklormetan
0,2
2,5
–
–
–
2
1
–
–
0,15
0,05
5
8
6
5
3
500
0,2
2
0,75
50
10
10
3800
3
15
5
270
54
50
–
2
5
10
Triklormetansulfenylklorid
Triklornaftalen
Triklornitrometan
1,2,3-triklorpropan
Trimellitsyreanhydrid se benzen-1,2,4-trikarboksylsyre1,2-anhydrid
Trimetylamin
1,2,3-trimetylbenzen
1,2,4-trimetylbenzen
Trimetylbenzen (alle isomere) se mesitylen
Trimetylfosfitt
2,4,6–trinitrotoluen
Triortokresylfosfat
Trisykloheksylhydroksytinn se cyheksatin
Tynne glassfibrer til spesialformål
0,1
–
0,1
10
0,8
5
0,7
60
10
20
20
24
100
100
0,5
–
–
2,6
0,1
0,1
0,1
fiber
/cm3
–
–
25
K17
0,5
0,2
90
E
–
–
5
10
0,05
0,2
17,6
35,2
T
1
4
K
1
10
50
–
–
–
50
25
–
3
60
240
10
5
0,1
275
120
5
GK
15468–32–3
102–71–6
121–44–8
112–24–3
603–34–9
115–86–6
76–13–1
75–47–8
120–82–1
76–03–9
71–55–6
79–00–5
79–01–6
93–76–5
67–66–3
594–42–3
1321–65–9
76–06–2
96–18–4
75–50–3
526–73–8
95–63–6
121–45–9
118–96–7
78–30–8
110–62–3
7440–62–2
108–05–4
593–60–2
75–01–4
106–87–6
1304–82–1
81–81–2
Uorganiske fluorider (beregnet som F)
Uran og uranforb. (beregnet som U)
Valeraldehyd
Vanadium
Røyk (beregnet som V)
Støv (beregnet som V)
Vinylacetat
Vinylbenzen se styren
Vinylbromid
Vinylidenklorid se 1,1-dikloreten
Vinylklorid
Vinylsykloheksendioksid
Vinyltoluen (alle isomere)
Vismuttellurid
Vismuttellurid (tilsatt selen)
Warfarin
White Spirit (aromatinnhold < 22 %)
White Spirit (aromatinnhold > 22 %)
Wolfram og uløselige wolframforb. (beregnet som W)
anm.
Sist
endret
K7
K7
HE
A
2007
HE
2014
E
H
K
H
HK
RE
H
H
E
E
H
2007
KE
S
1
2010
2011
22. des. Nr. 1886 2014
CAS-nr.
1330–20–7
108–38–3
106–42–3
95–47–6
1477–55–0
7440–65–5
34
Norsk Lovtidend
Navn
ppm
mg/m3
Wolframforb. løselige (beregnet som W)
Xylen (alle isomere)
m-xylen
p-xylen
o-xylen
m–xylen-α–,α-diamin)
Xylidin (alle isomere)
Yttrium
Zirkoniumforb. (beregnet som Zr)
–
25
25
25
25
–
1
–
–
1
108
108
108
108
0,1
5
1
5
anm.
Sist
endret
HE
HE
HE
HE
T
H
Fotnoter
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Grenseverdien er fastsatt lik verdien for sjenerende støv.
For landbruket gjelder en grenseverdien lik 20 ppm i en overgangsperiode (2013–2024) for husdyrproduksjon i eldre driftsbygninger
(driftsbygninger oppført før år 2002).
Grenseverdien gjelder for råbomull mindre enn 15 μm.
Korttidsverdien for diisocyanater er 0,01 ppm.
Grenseverdien er basert på beregning av summen av gass- og partikkelform (aerosol) av stoffet.
Kortvarige eksponeringer bør ikke overstige 100 ppm. Hvis dette kan forekomme, skal det utarbeides skriftlig instruks for arbeid i COatmosfære.
Støv som inneholder α–kvarts, kristobalitt og/eller tridymitt vurderes ut fra summasjonsformel. Samtidig må verdiene for sjenerende støv
overholdes.
Målinger av overholdelse av denne biologiske grenseverdien forutsetter frivillighet hos arbeidstaker.
Grenseverdien for melstøv er satt som verdi for inhalerbart støv.
Korttidsverdien er under luktegrensen.
Med mineralull menes glassull (unntatt tynne glassfibrer til spesialformål), steinull og slaggull.
Enkelte bedrifter vil av teknisk-økonomiske årsaker ikke kunne overholde denne verdien. Det er disse bedriftenes ansvar å dokumentere et
forsvarlig arbeidsmiljø. Det forutsettes at bedriften(e) har eller er tilsluttet bedriftshelsetjeneste, og at eksponerte arbeidstakere gjennomgår
egnet helseundersøkelse.
Grenseverdien gjelder partikulært PAH samlet opp på filter og baserer seg på summen av de følgende 21 PAH-forbindelsene:
Antracen (3), benz[a] antracen (2A), benzo[a] fluoren (3), benzo[b]fluoren (3), benzo[b] fluoranten (2A), benzo[j] fluoranten (2A),
benzo[k]fluoranten (2A), benzo[a] pyren (1), benzo[e] pyren (3), benzo[ghi]perylen (3), dibenzo[a,h])antracen (2A), dibenzo[a,e] pyren
(3), dibenzo[a,h]pyren (2A), dibenzo[a,i]pyren (2A), dibenzo[a,l]pyren (2A), fenantren (3), fluoranten (3), indenol((1,2,3-cd)pyren (2B),
krysen (2A), pyren (3), og trifenylen (3).
Naftalen og bifenyl er gassformige PAH oppsamlet i absorbent. Disse vurderes enkeltvis mot grenseverdien for hver av disse to stoffene.
Sveiserøyk/metallrøyk inneholder ulike stoffer. I tillegg til grenseverdien for sveiserøyk (uspesifisert) skal verdiene for de enkelte stoffene
i sveiserøyken overholdes.
Grenseverdien gjelder den delen av trestøvet som kan innåndes (inhalerbar fraksjon): dersom støv fra harde tresorter blandes med annet
trestøv, skal grenseverdien gjelde for alt trestøv som finnes i blandingen.
Fibrene tilsvarer «Special-purpose glass fibres» i International Agency for Research on Cancer (IARC) monographs on the evaluation of
carcinogenic risks to humans. Man-made vitreous fibres 2002: Vol 81. http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/vol81/volume81.pdf
II
22. des. Nr. 1886 2014
Forskrift om endring i forskrift om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) § 10–7. Kunngjort 9. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 15. april 1997 nr. 320 om stønad til tolkehjelp for hørselshemmede gjøres følgende endring:
§ 1 tredje ledd, bokstav c skal lyde:
c) gjennomføre opplæring for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet,
II
Endringen trer i kraft 1. januar 2015.
18. des. Nr. 1888 2014
35
Norsk Lovtidend
22. des. Nr. 1887 2014
Forskrift om oppheving av forskrift om inngåelse av pris- og leveringsavtaler for førerhunder til
synshemmede
I
Forskrift 25. mars 1997 nr. 264 om inngåelse av pris- og leveringsavtaler for førerhunder til synshemmede
oppheves.
II
18. des. Nr. 1888 2014
Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 18. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 11, § 12, § 16 og § 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf.
delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 12. januar 2015 kl. 15.45.
§ 1. Generelt forbud
Det er forbudt for norske fartøy å drive fiske i Grønlands økonomiske sone i ICES-områdene Va, XII og XIV og
NAFO-underområde 1) i 2015.
§ 2. Totalkvoter
Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske følgende kvanta:
1. 1 475 tonn blåkveite ved Vest-Grønland
2. 1 075 tonn blåkveite ved Øst-Grønland
3. 75 tonn kveite ved Vest-Grønland
4. 235 tonn kveite ved Øst-Grønland
5. 800 tonn bunnlevende uer ved Øst-Grønland
6. 1 166 tonn pelagisk uer ved Øst-Grønland
7. 1 200 tonn torsk ved Øst- og Vest-Grønland
8. 60 tonn skolest ved Øst- og Vest-Grønland
9. 150 tonn bifangst av andre arter.
§ 3. Tid og områdebegrensning
Fisket etter pelagisk uer kan fiskes i Grønlands økonomiske sone eller i et område avgrenset av følgende
koordinater:
1. 64° 45′ N og 28° 30′ W
2. 62° 50′ N og 25° 45′ W
3. 61° 55′ N og 26° 45′ W
4. 61° 00′ N og 26° 30′ W
5. 59° 00′ N og 30° 00′ W
6. 59° 00′ N og 34° 00′ W
7. 61° 30′ N og 34° 00′ W
8. 62° 50′ N og 36° 00′ W og herfra til posisjon nr. 1.
Ved fiske i Grønlands økonomiske sone kan fisket bare foregå i det området som ligger innenfor koordinatene
angitt i første ledd. Det er forbudt å fiske pelagisk uer før 10. mai.
Fisket etter torsk kan bare foregå på de vilkårene og innenfor de områdene som er bestemt av grønlandske
myndigheter og som fremgår av vedlegget til denne forskriften. Det er forbudt å fiske torsk fra 1. april til 31. mai.
§ 4. Gruppekvoter
1. Trålfartøy kan fiske inntil 1 400 tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 540 tonn blåkveite ved Øst-Grønland.
Det avsettes 150 tonn blåkveite ved Øst-Grønland til trålfartøy som deltar i fisket etter blåkveite ved VestGrønland.
2. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 75 tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 535
tonn blåkveite ved Øst-Grønland.
3. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 75 tonn kveite ved Vest-Grønland og 235 tonn
kveite ved Øst-Grønland.
4. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan totalt fiske inntil 950 tonn torsk ved Øst-Grønland og 150
tonn ved Vest-Grønland. Det avsettes 100 tonn torsk til bifangst for fartøy som fisker blåkveite og uer ved ØstGrønland.
19. des. Nr. 1889 2014
36
Norsk Lovtidend
5.
Trålfartøy og fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 800 tonn bunnlevende uer ved
Øst-Grønland, hvorav 100 tonn avsettes til bifangst i annet fiske.
6. Trålfartøy kan fiske inntil 1166 tonn pelagisk uer ved Øst-Grønland.
Bare fartøy som har adgang til å delta i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy, kan fiske på kvotene som
nevnt i første ledd nummer 2, 3, 4 og 5.
§ 5. Fartøykvoter
Fartøy som fisker blåkveite med trål på Vest-Grønland tildeles fartøykvoter.
§ 6. Påmelding og tillatelse
Fartøy som ønsker å delta i fisket med trål ved Vest-Grønland må være skriftlig påmeldt til Fiskeridirektoratet.
Dersom det er påmeldt flere fartøy enn antall lisenser gir rom for, vil deltakelsen bli avgjort ved loddtrekning.
Ingen fartøy må delta i fisket uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Det kan stilles vilkår om at fartøy som deltar i
fisket skal samle biologiske data etter nærmere angitte retningslinjer.
§ 7. Observatør
Fartøy som deltar i fisket etter torsk skal ha observatør om bord.
§ 8. Utseilingsfrist
Fartøy som får tillatelse til å delta i fisket etter blåkveite med trål ved Vest-Grønland, må ha tatt utseiling innen
15. september.
§ 9. Refordeling
Fartøykvotene kan endres eller oppheves dersom en rasjonell utøvelse av fisket tilsier det.
§ 10. Stopp i fisket
Fisket vil bli stoppet når totalkvotene er beregnet oppfisket.
§ 11. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, §
64 og § 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes
medvirkning og forsøk.
Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
19. des. Nr. 1889 2014
Forskrift om endringer i utlendingsforskriften (arbeidsinnvandring)
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 5, § 6, § 19, § 23, § 24, § 25, § 26, § 84 og § 108, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og
omorganiseringsvedtak 18. desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 12. januar 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)
gjøres følgende endringer:
§ 1–2 oppheves.
§ 1–11 annet og tredje ledd skal lyde:
Oppholdstillatelse kan gis til faglærte arbeidstakere som fyller vilkårene for tillatelse etter § 6–1 første ledd, og til
utsendte faglærte arbeidstakere som fyller vilkårene for tillatelse etter § 6–13. Øvrige bestemmelser som gjelder for
oppholdstillatelse etter § 6–1 og § 6–13 gjelder tilsvarende med mindre noe annet følger av denne paragrafen.
Oppholdstillatelsen gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver, eller det eller de oppdragene som følger
av oppdragskontrakten. Oppholdstillatelse kan gis etter denne paragrafen selv om deler av arbeidet eller oppdraget
skal utføres på norsk fastland. Det er ikke et vilkår at søkeren omfattes av en kvote fastsatt av departementet, eller at
det kan skaffes innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS- eller EFTA-området til arbeidet eller oppdraget.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men kan fornyes, jf. lovens § 60 og § 61.
§ 4–22 fjerde ledd skal lyde:
Regler om meldeplikt for utlendinger som er unntatt fra kravet om oppholdstillatelse etter forskriftens kapittel 1,
følger av § 1–1 tiende ledd.
Selvstendig næringsdrivende som er etablert i utlandet, kan få oppholdstillatelse i til sammen seks år.
Oppdragstakere som har hatt tillatelse etter denne paragrafen med en samlet oppholdstid på seks år, kan gis ny
tillatelse etter to års opphold utenfor Norge. Det er et vilkår for tillatelse etter denne bestemmelsen at
19. des. Nr. 1890 2014
a)
b)
c)
37
Norsk Lovtidend
det er inngått kontrakt med en oppdragsgiver om å yte tjenester av begrenset varighet,
oppdragstakeren har kompetanse som faglært, jf. § 6–1 første ledd første punktum og annet punktum bokstav
b, og kompetansen anses som relevant for gjennomføringen av oppdraget, og
det fremgår av kontrakten at oppdragstakeren skal motta godtgjørelse som minst svarer til lønnskravet for
arbeidstakere som omfattes av bestemmelsen for faglærte, jf. § 6–1 og § 6–13 annet ledd.
§ 6–18 tredje ledd skal lyde:
Tillatelsen er bundet til den bestemte virksomheten, og den danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
Det kan i tillegg gis adgang til å ta arbeid som arbeidstaker når særlige grunner tilsier det. Utlendingsdirektoratet kan
gi nærmere retningslinjer.
Ny § 6–29a skal lyde:
§ 6–29a. Oppholdstillatelse til faglærte arbeidssøkere som ikke trenger visum
Utlendinger som har kompetanse som faglært, jf. § 6–1 første ledd, og som ikke trenger visum, jf. § 3–1 bokstav
e, kan få oppholdstillatelse for inntil seks måneder for å søke arbeid, jf. § 6–1 første ledd.
Når oppholdstillatelse søkes etter innreise, jf. § 10–1 første ledd bokstav a, regnes tillatelsens varighet fra
innreisetidspunktet. Oppholdstillatelse må søkes innen tre måneder etter innreise.
Arbeidssøkere som har hatt oppholdstillatelse etter denne paragrafen, kan få ny oppholdstillatelse etter ett års
opphold utenfor Norge.
Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
§ 17–7f første ledd bokstav m skal lyde:
m) kontroll som utføres i forbindelse med utlendingens meldeplikt etter lovens § 19 første ledd eller forskriftens
§ 1–1 tiende ledd og § 1–10 tredje ledd.
Med bot eller med fengsel inntil seks måneder eller med begge deler straffes den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer
– § 1–1 tiende ledd
– § 1–10 tredje ledd
– § 4–5
– § 4–8
– § 4–9
– § 4–15
– § 4–24 første til fjerde ledd og sjette ledd
– § 4–25 første, tredje og fjerde ledd
– § 4–27
– § 4–28
– § 12–4 første, annet og tredje ledd
– § 12–8
– § 12–13 annet ledd
– § 12–16
– § 12–18
– § 17–7 første ledd
– § 18–12 første, annet og tredje ledd.
II
Endringene trer i kraft 15. januar 2015.
19. des. Nr. 1890 2014
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999
nr. 14
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) § 10–44, § 10–48, § 10–49 og § 10–80. Kunngjort 12. januar 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14
§ 10–42–2 skal lyde:
19. des. Nr. 1890 2014
38
Norsk Lovtidend
§ 10–42–2. Avkortning av skjermingsgrunnlaget i stiftelsesåret
I selskapets stiftelsesår avkortes verdien av skjermingsgrunnlaget forholdsmessig. Avkortning gis for antall
måneder i stiftelsesåret før stiftelsesmåneden.
§ 10–43 oppheves.
Ny § 10–44–2 skal lyde:
§ 10–44–2. Skattemessig oppløsning
Et deltakerlignet selskap anses skattemessig oppløst når:
a. selskapet er registrert i Foretaksregisteret og det er gjennomført en formell oppløsning og avvikling etter
reglene i selskapsloven.
b. selskapet er registrert i Foretaksregisteret, virksomheten har opphørt og selskapet i de to foregående inntektsår
ikke har levert selskapsoppgave eller annen oppgave som nevnt i ligningsloven § 4–9.
c. selskapet ikke er registrert i Foretaksregisteret og virksomheten har opphørt.
d. andeler skifter eier på en slik måte at det etterpå bare er igjen en eier til det tidligere selskapets
eiendeler/virksomhet. Det gjelder likevel ikke dersom den gjenværende eier overdrar deler av selskapet til en
annen innen åtte måneder etter eierskiftet. Har gjenværende eier overtatt andeler som følge av arv, anses
eierskiftet å finne sted på tidspunktet for utlodning eller udelt boovertakelse.
e. selskapet tas under konkursbehandling. Oppløsning anses å finne sted på det tidspunkt konkursbehandlingen
åpnes.
Ny § 10–48 skal lyde:
§ 10–48. Ektefeller
§ 10–48–1. Ektefeller som selvstendige deltakere
(1)
Ektefeller anses som selvstendige deltakere i deltakerlignet selskap når samtlige av følgende vilkår er
oppfylt:
a. Det er inngått selskapsavtale etter selskapsloven § 2–3 hvor begge ektefellene er oppført som selvstendige
deltakere.
b. Selskapsavtalen er registrert i Foretaksregisteret.
c. Begge ektefellene er registrert som deltakere i Foretaksregisteret.
(2)
Når vilkårene i første ledd er oppfylt, gjelder følgende:
a. Overskudd i selskapet fordeles likt mellom ektefellene dersom ikke en annen fordeling følger av
selskapsavtale registrert i Foretaksregisteret. Dersom en annen fordeling følger av den registrerte
selskapsavtalen, legges denne til grunn. Underskudd fordeles på tilsvarende måte.
b. Formue i selskapet fordeles mellom ektefellene etter ektefellenes eierandel ved utgangen av året, eller
eventuelt annen spesifisert fordeling.
(3)
De foregående ledd gjelder ikke for indre selskap. Ektefeller som er deltakere i indre selskap uten andre
deltakere, behandles under ett. Ektefellene behandles under ett også når det er andre deltakere enn ektefellene, og
ektefellene har levert felles deltakeroppgave.
(4)
Skatteloven § 9–2 tredje ledd d og e får ikke anvendelse når ektefellene omdanner et enkeltpersonforetak til
deltakerlignet selskap som ektefellene driver alene sammen, og hvor vilkårene i første ledd er oppfylt. Omdanning
kan skje skattefritt på vanlige vilkår etter skatteloven § 11–20.
(5)
Dersom to som i fellesskap driver et deltakerlignet selskap som ikke er registrert i Foretaksregisteret, inngår
ekteskap, skal selskapet anses oppløst fra og med det år atskilt ligning av ektefellene opphører. Det samme gjelder
når vilkårene i første ledd ikke er oppfylt. Selskapet skal likevel ikke anses oppløst dersom vilkårene i først ledd blir
oppfylt innen åtte måneder etter at ekteskapet ble inngått.
Nåværende § 10–48 blir ny § 10–49.
§ 10–80. Forskriftsfullmakt
Bestemmelser fastsatt med hjemmel i skatteloven § 10–80 er gitt i denne forskrift § 10–32 og § 10–42.
II
Endringene under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Ved ikrafttredelse av endringene i § 10–48 gjelder følgende overgangsregler:
Overgangsregel A:
Ektefeller som driver et ansvarlig selskap, kommandittselskap eller partrederi sammen og som i inntektsåret 2014
har vært lignet som selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak, kan velge å videreføre en slik ligningsmåte i
2015 og 2016. Skal ektefellene lignes som selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonforetak i senere inntektsår, må
selskapet være slettet i Foretaksregisteret innen 1. januar 2017.
19. des. Nr. 1892 2014
39
Norsk Lovtidend
Overgangsregel B:
To personer som driver deltakerlignet selskap sammen uten andre deltakere og som gifter seg etter 1. januar
2014, skal ikke ha endret ligningsmåte på grunn av ekteskapet når vilkårene i § 10–48–1 første ledd blir oppfylt
innen 1. september 2015.
19. des. Nr. 1891 2014
Forskrift om endring i forskrift om inkassosatsen
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m.
(inkassoforskriften) § 1–1 tredje ledd, jf. lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven)
§ 19 og § 20. Kunngjort 12. januar 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 13. desember 2002 nr. 1641 om inkassosatsen skal § 1 lyde:
Inkassosatsen, som nevnt i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. § 1–1 tredje ledd, settes til 650
kroner.
II
19. des. Nr. 1892 2014
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører svensk flagg i Norges økonomiske sone sør
for 62° N i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og §
6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og
delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 12. januar 2015 kl. 15.45.
Det er forbudt å drive fiske og fangst med fartøy som fører svensk flagg i Norges økonomiske sone.
§ 2. Kvoter
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører svensk flagg adgang til å fiske følgende kvanta i Norges
økonomiske sone sør for 62° N mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene og vest for en rett linje gjennom
Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr:
a) 382 tonn torsk
b) 707 tonn hyse
c) 880 tonn sei
d) 190 tonn lyr/hvitting
e) 312 tonn makrell, herunder bifangst
f) 800 tonn industrifisk, hvorav maksimalt 400 tonn hestmakrell
g) 1 093 tonn sild
h) 123 tonn reker
i) Andre arter i tradisjonelt omfang.
§ 3. Bifangst
Bifangst av torsk, hyse, sei, lyr og hvitting avregnes mot kvotene for disse artene.
Bifangst av makrell i fisket etter sild er begrenset til 10 % i vekt i de enkelte fangster.
§ 4. Beregning av fangstkvanta
Alle fangstkvanta skal beregnes i rund vekt.
§ 5. Straff og inndragning
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften straffes etter lov 17. desember
1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 og § 9. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder til og med 31. desember 2015.
22. des. Nr. 1893 2014
40
Norsk Lovtidend
22. des. Nr. 1893 2014
Forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven)
§ 2, § 9, § 13, § 22a, § 41, § 42, § 43 og § 47, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og
delegeringsvedtak 19. august 2013 nr. 1002.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 55b (direktiv 94/57/EF endret ved direktiv 97/58/EF, direktiv 2001/105/EF og direktiv
2002/84/EF), nr. 56f (direktiv 2009/45/EF endret ved direktiv 2010/36/EF) og nr. 56q (forordning (EF) nr. 789/2004). Kunngjort 12. januar 2015
kl. 15.45.
Kapittel 1. Generelle bestemmelser
§ 1. Virkeområde
(1)
Forskriften gjelder for norske
a) lasteskip med største lengde 15 meter eller mer, hvis annet ikke er angitt i de enkelte paragrafene
b) skip som brukes utenfor næringsvirksomhet og har største lengde 24 meter eller mer
c) lektere med største lengde 15 meter eller mer
d) passasjerskip
e) fiske- og fangstfartøy med største lengde 15 meter eller mer
f) flyttbare innretninger.
(2)
Forskriften gjelder også for norske skip som skal brukes i oljevernberedskap eller som beredskapsfartøy,
uansett størrelse.
(3)
Forskriften gjelder ikke for lasteskip med lengde (L) under 24 meter som er omfattet av virkeområdet til
forskrift 24. november 2009 nr. 1400 om drift av fartøy som fører 12 eller færre passasjerer mv. og kun driver
virksomhet som beskrevet der.
§ 2. Begjæring om tilsyn
(1)
Rederiet skal sende begjæring om tilsyn så snart som mulig når skip eller flyttbar innretning
a) er avtalt bygget
b) skal ha utstedt eller opprettholdt sertifikat
c) skal ha tilsyn for arbeids- og levevilkår (MLC-tilsyn) uten utstedelse av sertifikat
d) er pålagt reparasjon etter havari, skade eller mangler
e) skal få eller har fått utført endringer av skrog, arrangement, maskineri, utstyr og andre komponenter
f) får slettet sin klasse i anerkjent klassifikasjonsselskap
g) overføres til et norsk skipsregister.
(2)
For flyttbar innretning som har ligget i opplag i mer enn tolv måneder skal rederiet begjære tilsyn før den
flyttbare innretningen settes i drift.
(3)
Begjæringen sendes til
a) Sjøfartsdirektoratet på fastsatt skjema, unntatt i tilfeller som nevnt i bokstav b til d i leddet her
b) klassifikasjonsselskapet, når tilsynsmyndigheten er delegert til anerkjent klassifikasjonsselskap
c) godkjent radioinspeksjonsforetak når det gjelder radiotilsyn
d) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), når det gjelder tilsyn av elektrisk anlegg på lasteskip,
lektere og fiskefartøy uten klasse i anerkjent klassifikasjonsselskap og på passasjerskip.
§ 3. Krav til anerkjente klasseinstitusjoner
EØS-avtalen vedlegg XIII (direktiv 94/57/EF, endret ved direktiv 97/58/EF, direktiv 2001/105/EF og direktiv
2002/84/EF) om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip, og for
sjøfartsmyndighetenes virksomhet i den forbindelse, gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av
protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Kapittel 2. Overføring av skip og flyttbare innretninger til norsk skipsregister
§ 4. Tilsyn med lasteskip og passasjerskip som skal overføres til et norsk skipsregister fra skipsregister i EØSområdet
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 56q (forordning (EF) nr. 789/2004) av 21. april 2004 om overføring av lasteskip og
passasjerskip mellom skipsregistrene i EØS-området og om opphevelse av Rådets forordning (EØF) nr. 613/91
gjelder som forskrift, med de tilpasninger som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
§ 5. Dokumentasjon ved begjæring om overføring til et norsk skipsregister
(1)
For skip eller flyttbare innretninger som verken tidligere har hatt norsk sertifikat eller omfattes av § 4, skal
rederiet sammen med begjæringen sende opplysninger om redningsredskaper, stabilitet, brannsikrings- og
brannslokkingsarrangement, innredningsarrangement og eventuelt slepe- og ankerhåndteringsutstyr som fremgår av
fastsatt dokumentliste.
(2)
For fiske- og fangstfartøy skal rederiet sende opplysningene som går fram av dokumentlisten i vedlegg 3 til
forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelser for fiske- og fangstfartøy med største
lengde på 15 meter og derover.
22. des. Nr. 1893 2014
41
Norsk Lovtidend
Kapittel 3. Tilsyn med og sertifikater for skip og flyttbare innretninger
§ 6. Sikkerhetssertifikat for passasjerskip
(1)
Skip som fører mer enn tolv passasjerer på internasjonal reise skal ha
a) sikkerhetssertifikat for passasjerskip
b) dispensasjonssertifikat som viser betingelser for eventuelle dispensasjoner som er gitt etter SOLAS
SLS.14/Circ.115/Add.3
c) vedlegg til sikkerhetssertifikat for passasjerskip som angir hvor mange livbåter og annet redningsutstyr skipet
må ha når det på en bestemt reise har færre passasjerer enn det er sertifisert for
d) vedlegg til sikkerhetssertifikat for passasjerskip som oppgir hvilken begrensning i signifikant bølgehøyde roropassasjerskip har, som følge av de særlige stabilitetskravene som gjelder for roro-passasjerskip.
(2)
Gyldig tilsynserklæring for elektriske anlegg skal foreligge og radiotilsyn skal være utført før
sikkerhetssertifikat for passasjerskip kan utstedes.
(3)
Sikkerhetssertifikat for passasjerskip utstedes med varighet inntil tolv måneder. Dispensasjonssertifikatet
som nevnt i første ledd kan ikke gis lenger varighet enn sikkerhetssertifikat for passasjerskip.
§ 7. Tilsyn for sikkerhetssertifikat for passasjerskip
Skip som skal ha sikkerhetssertifikat for passasjerskip skal gjennomgå følgende tilsyn, basert på IMO-resolusjon
A.1053(27), for å vise at skipet oppfyller kravene til konstruksjon og utrustning som gjelder for passasjerskip på
internasjonal reise:
a) førstegangstilsyn før skipet tas i bruk
b) fornyelsestilsyn hver tolvte måned, jf. § 35
c) utvendig tilsyn av skipets bunn utføres ved hvert fornyelsestilsyn
i. Minst to av bunntilsynene som kreves etter bokstav c, skal i løpet av en femårsperiode skje når skipet er
tørt.
ii. Det skal ikke gå mer enn 36 måneder mellom to tilsyn av bunnen når skipet er tørt.
iii. Passasjerskip som følger de særskilte føringene i IMO-resolusjon A.1053(27) jf. MSC.1/Circ.1348, kan i
stedet for kravene etter bokstav c romertall i og ii, i løpet av en femårsperiode gjennomføre et bunntilsyn
når skipet er tørt. Femårsperioden følger varigheten av skipets Internasjonale lastelinjesertifikat.
§ 8.
(1)
(2)
a)
b)
c)
Sikkerhetssertifikater for lasteskip i utenriksfart
Lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer i utenriksfart skal ha sikkerhetssertifikat for radio.
Lasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer i utenriksfart skal ha
sikkerhetssertifikat for konstruksjon av lasteskip
sikkerhetssertifikat for utstyr på lasteskip
dispensasjonssertifikat som viser betingelser for eventuelle dispensasjoner som er gitt etter SOLAS
SLS.14/Circ.115/Add.3.
(3)
Gyldig tilsynserklæring for elektriske anlegg eller gyldig klassesertifikat skal foreligge før
sikkerhetssertifikat for utstyr og konstruksjon av lasteskip kan utstedes.
(4)
Sikkerhetssertifikat for konstruksjon av lasteskip, utstyr på lasteskip og radio på lasteskip utstedes med
varighet inntil fem år. Dispensasjonssertifikat som nevnt i første ledd kan ikke gis lenger varighet enn
sikkerhetssertifikatene for lasteskip.
§ 9. Tilsyn for sikkerhetssertifikat for konstruksjon av lasteskip, utstyr på lasteskip og radio på lasteskip
(1)
Skip som skal ha sikkerhetssertifikat for konstruksjon av lasteskip skal gjennomgå følgende tilsyn, basert på
IMO A.1053(27), for å vise at skipet oppfyller kravene til konstruksjon av lasteskip:
b) fornyelsestilsyn hvert femte år, jf. § 35
c) mellomliggende tilsyn innen tre måneder før eller etter den andre eller tredje årsdagen for sertifikatet. Det
mellomliggende tilsynet kan erstatte det årlige tilsynet som kreves etter bokstav d
d) årlig tilsyn innenfor et tidsintervall avgrenset til tre måneder før eller etter hver årsdag på sertifikatet
e) utvendig tilsyn av skipets bunn minst to ganger i løpet av femårsperioden for sertifikatets varighet
i. Bunntilsyn skal skje når skipet er tørt. Ett bunntilsyn skal utføres ved fjerde årsdag eller i forbindelse
med fornyelsestilsynet for sertifikatet.
ii. Når varigheten av skipets sikkerhetssertifikat blir forlenget, kan fristen for bunntilsyn forlenges
tilsvarende. Det skal likevel ikke gå mer enn 36 måneder mellom to bunntilsyn.
(2)
Skip som skal ha sikkerhetssertifikat for utstyr på lasteskip skal gjennomgå følgende tilsyn, basert på IMO
A.1053(((27), for å vise at skipet oppfyller kravene til utstyr på lasteskip:
c) periodisk tilsyn innen tre måneder før eller etter den andre eller tredje årsdagen for sertifikatet. Det periodiske
tilsynet kan erstatte det årlige tilsynet av utstyr som kreves etter bokstav d
d) årlig tilsyn innenfor et tidsintervall avgrenset til tre måneder før eller etter hver årsdag på sertifikatet.
22. des. Nr. 1893 2014
42
Norsk Lovtidend
(3)
Skip som skal ha sikkerhetssertifikat for radio på lasteskip skal gjennomgå følgende tilsyn, basert på IMO
A.1053(27), for å vise at skipet oppfyller kravene til radiokommunikasjonsutstyr på lasteskip:
c) periodisk tilsyn innenfor et tidsintervall avgrenset til tre måneder før eller etter hver årsdag.
(4)
Gjennomførte mellomliggende, periodiske og årlige tilsyn, og utvendig tilsyn av skipets bunn,
dokumenteres med påtegning av Sjøfartsdirektoratet eller andre med tilsynsmyndighet.
§ 10. Internasjonalt lastelinjesertifikat for passasjer- og lasteskip
(1)
Passasjerskip med lengde (L) 24 meter eller mer på internasjonal reise og lasteskip med lengde (L) 24 meter
eller mer i utenriksfart skal ha
a) internasjonalt lastelinjesertifikat
b) dispensasjonssertifikat som viser betingelser for eventuelle dispensasjoner som er gitt fra lastelinjekravene.
(2)
Rapport om tilstand ved tildeling av fribord (Record of Condition of Assignment of Load Lines) skal
foreligge før internasjonalt lastelinjesertifikat utstedes. Rapporten skal være signert og stemplet av
Sjøfartsdirektoratet, anerkjent klassifikasjonsselskap eller av annen stat som er part i Den internasjonale
lastelinjekonvensjonen.
(3)
Internasjonalt lastelinjesertifikat utstedes med varighet inntil fem år. Dispensasjonssertifikatet som nevnt i
første ledd kan ikke gis lenger varighet enn det internasjonale lastelinjesertifikatet.
§ 11. Tilsyn for internasjonalt lastelinjesertifikat
(1)
Skip som skal ha internasjonalt lastelinjesertifikat skal gjennomgå følgende tilsyn, basert på IMO
A.1053(27), for å vise at skipet oppfyller kravene til lastelinje for skip:
b) fornyelsestilsyn hvert femte år
c) årlig tilsyn innenfor et tidsintervall avgrenset til tre måneder før eller etter hver årsdag på sertifikatet.
(2)
Gjennomførte årlige tilsyn dokumenteres ved påtegning av Sjøfartsdirektoratet eller andre med
tilsynsmyndighet.
§ 12. Farts- og driftssertifikat for flyttbar innretning
(1)
Flyttbare innretninger skal ha farts- og driftssertifikat for flyttbar innretning. I tillegg til sertifikater den
flyttbare innretningen skal ha etter andre forskrifter gitt med hjemmel i skipssikkerhetsloven, omfatter farts- og
driftssertifikatet følgende sertifikater:
a) sikkerhetssertifikat for konstruksjon av flyttbar innretning
b) sikkerhetssertifikat for utstyr på flyttbar innretning
c) sikkerhetssertifikat for radioinstallasjon på flyttbar innretning
d) lastelinjesertifikat for flyttbar innretning.
(2)
Farts- og driftssertifikatet skal ha to vedlegg:
a) Vedlegg 1 opplyser om eventuelle konstruksjons- og operasjonsbegrensninger som gjelder for den flyttbare
innretningen.
b) Vedlegg 2 angir forskriftene den flyttbare innretningen er sertifisert etter, og dispensasjoner fra disse.
(3)
Før farts- og driftssertifikat utstedes skal det foreligge gyldig tilsynsrapport for elektriske anlegg.
(4)
Sertifikater for flyttbare innretninger utstedes med varighet inntil fem år.
§ 13. Tilsyn for sertifikater for flyttbar innretning
Flyttbare innretninger som skal ha farts- og driftssertifikat skal gjennomgå følgende tilsyn for å vise at den
flyttbare innretningen oppfyller kravene til konstruksjon, utstyr og drift for flyttbare innretninger:
a) førstegangstilsyn før den flyttbare innretningen tas i bruk
b) fornyelsestilsyn hvert femte år. Tilsynet kan starte inntil seks måneder før sertifikatenes utløpsdato.
§ 14. Sertifikat for arbeids- og levevilkår
(1)
Lasteskip og passasjerskip, med bruttotonnasje 500 eller mer i utenriksfart, skal ha sertifikat for arbeids- og
levevilkår. Sertifikatet består av en sertifikatdel og en erklæring om arbeids- og levevilkår.
(2)
Erklæringen om arbeids- og levevilkår består av to deler:
a) Del 1 utarbeides av Sjøfartsdirektoratet og gir informasjon om
i. reglene som gjennomfører ILO-konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår (MLC)
ii. vesentlig likeverdig gjennomføring av MLC i norsk rett, jf. MLC artikkel VI nr. 3
iii. eventuelle dispensasjoner fra MLC kapittel 3, gitt med hjemmel i forskrift 15. september 1992 nr. 707
om innredning og om forpleiningstjenesten på skip.
b) Del 2 utarbeides av rederiet og skal vise
i. hvordan kravene beskrevet i del 1 oppfylles
ii. hvilke tiltak som er satt i verk for å sikre en stadig forbedring og kontinuerlig etterlevelse av reglene for
arbeids- og levevilkårene om bord
iii. hvordan etterlevelsen av reglene kontinuerlig kontrolleres, hvem som er ansvarlig for kontrollen, hvor
etterlevelsen dokumenteres og hvilke tiltak som skal settes i verk når manglende etterlevelse avdekkes.
22. des. Nr. 1893 2014
43
Norsk Lovtidend
(3)
Sertifikat for arbeids- og levevilkår utstedes med varighet inntil fem år. Sertifikatet blir ugyldig dersom
driften av skipet overføres til et annet rederi.
§ 15. Tilsyn for sertifikat for arbeids- og levevilkår
(1)
Skip som skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår skal gjennomgå følgende tilsyn for å vise at skipet
oppfyller kravene til arbeids- og levevilkår på skip:
a) førstegangstilsyn før sertifikat kan utstedes første gang
b) mellomliggende tilsyn mellom andre og tredje årsdag for sertifikatet
c) fornyelsestilsyn hvert femte år.
(2)
Tilsyn etter denne bestemmelsen kan alternativt begjæres gjennomført i forbindelse med revisjon av
sikkerhetsstyringssystemet om bord.
(3)
Gjennomført mellomliggende tilsyn dokumenteres ved at sertifikatet påtegnes av Sjøfartsdirektoratet eller
andre med tilsynsmyndighet.
§ 16. Midlertidig sertifikat for arbeids- og levevilkår
(1)
Et midlertidig sertifikat for arbeids- og levevilkår med gyldighet inntil seks måneder kan utstedes for
a) nybygg
b) skip som overføres til et norsk skipsregister
c) skip som et rederi overtar ansvaret for driften av, når skipet er nytt for vedkommende rederi.
(2)
Midlertidig sertifikat kan utstedes etter gjennomført tilsyn som så langt som det er rimelig og praktisk mulig
kan verifisere at skipet oppfyller reglene i MLC vedlegg A5-I, og rederiet har
a) søkt om utstedelse av erklæring om arbeids- og levevilkår del 1
b) utarbeidet tilfredsstillende prosedyrer som viser at reglene som gjennomfører MLC kan etterleves
c) bekreftet at skipsføreren er kjent med reglene og sitt ansvar for å gjennomføre dem.
(3)
Et midlertidig sertifikat kan ikke forlenges. Det kan heller ikke utstedes flere midlertidige sertifikater til
samme skip før endelig sertifikat for arbeids- og levevilkår er utstedt.
§ 17. MLC-tilsyn av skip som ikke skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår
(1)
Lasteskip og passasjerskip sertifisert for fartsområde 3 eller større og passasjerskip klasse A, B, C eller D,
som ikke skal ha sertifikat for arbeids- og levevilkår, jf. § 14 første ledd, skal gjennomgå MLC-tilsyn ved
a) førstegangstilsyn og andre eller tredje fornyelsestilsyn i en femårsperiode for sikkerhetssertifikat for
passasjerskip i innenriksfart eller konstruksjons- og utstyrssertifikat utstedt etter DSC-koden
b) førstegangstilsyn, fornyelsestilsyn og andre eller tredje periodiske tilsyn i sertifikatperioden for
sikkerhetssertifikat for hurtiggående fartøy
c) førstegangstilsyn, fornyelsestilsyn og andre eller tredje årlige tilsyn i sertifikatperioden for passasjersertifikat
d) førstegangstilsyn og mellomliggende tilsyn i sertifikatperioden for fartssertifikat for lasteskip.
(2)
MLC-tilsynet kan alternativt begjæres gjennomført i forbindelse med revisjon av sikkerhetsstyringssystemet
om bord.
(3)
Det skal ikke gå mer enn 36 måneder mellom to MLC-tilsyn.
§ 18. Sikkerhetssertifikat for passasjerskip i innenriksfart
(1)
Passasjerskip klasse A, B, C eller D som går i innenriksfart i EØS-området, skal ha sikkerhetssertifikat for
passasjerskip i innenriksfart hvis skipet
a) er bygget 1. mai 2000 eller senere
b) er bygget før 1. mai 2000 og har lengde (L) 24 meter eller mer.
(2)
Sikkerhetssertifikatet skal ha
a) vedlegg som angir hvor mange livbåter og andre redningsredskaper skipet må ha når det på en bestemt reise
har færre passasjerer enn det er sertifisert for
b) vedlegg som oppgir hvilken begrensning i signifikant bølgehøyde roro-passasjerskip klasse A og B og roropassasjerskip klasse C bygget 1. oktober 2004 eller senere har, som følge av de særlige stabilitetskravene som
gjelder for roro-passasjerskip.
(3)
Under forflytning uten last eller passasjerer kan passasjerskip klasse C eller D passere havområder klasse B.
(4)
Gyldig tilsynserklæring eller installasjonsbevis for elektriske anlegg skal foreligge og radiotilsyn skal være
utført før sikkerhetssertifikat for passasjerskip i innenriksfart kan utstedes.
(5)
Sikkerhetssertifikat for passasjerskip i innenriksfart utstedes med varighet inntil tolv måneder.
§ 19. Tilsyn for sikkerhetssertifikat for passasjerskip i innenriksfart
Skip som skal ha sikkerhetssertifikat for passasjerskip i innenriksfart, skal gjennomgå følgende tilsyn, basert på
IMO A.1053(27), for å vise at skipet oppfyller kravene til konstruksjon og utrustning som gjelder for passasjerskip
klasse A, B, C eller D:
b) fornyelsestilsyn hver tolvte måned
c) utvendig tilsyn av skipets bunn skal utføres ved hvert fornyelsestilsyn
i. Minst to utvendig bunntilsyn i løpet av en femårsperiode skal skje når skipet er tørt.
ii. Det skal ikke gå mer enn 36 måneder mellom to bunntilsyn når skipet er tørt.
22. des. Nr. 1893 2014
d)
44
Norsk Lovtidend
førstegangstilsyn og andre eller tredje fornyelsestilsyn i en femårsperiode for passasjerskip i innenriks fart som
ikke skal ha internasjonalt sertifikat for hindring av oljeforurensning (IOPP) eller internasjonalt sertifikat for
hindring av luftforurensning (IAPP), skal også omfatte tiltak mot olje- og luftforurensning.
§ 20. Passasjersertifikat
(1)
Skip som fører mer enn tolv passasjerer i innenriksfart skal ha passasjersertifikat når det
a) er bygget før første mai 2000 med lengde (L) under 24 meter, eller
b) er et hurtiggående fartøy med lengde (L) under 24 meter, eller
c) går i fartsområde 2 eller mindre.
(2)
Skip som fører tolv eller færre passasjerer, og som brukes i rutetrafikk, organisert lege- og
ambulansetjeneste eller organisert skoleskyss, skal ha passasjersertifikat.
(3)
Under forflytning uten last eller passasjerer kan skip med passasjersertifikat passere fartsområder i
innenriksfart som er opptil to fartsområder større enn det som går fram av passasjersertifikatet.
(4)
Gyldig tilsynserklæring eller installasjonsbevis for elektriske anlegg skal foreligge før passasjersertifikat
kan utstedes.
(5)
Passasjersertifikat utstedes med varighet inntil fem år. Eventuelle operasjonelle begrensninger som følge av
at skip er hurtiggående, vernet eller fredet, skal framgå av passasjersertifikatet.
§ 21. Tilsyn for passasjersertifikat
(1)
Skip som skal ha passasjersertifikat skal gjennomgå følgende tilsyn for vise at skipet oppfyller kravene til
konstruksjon og utrustning som gjelder for passasjerskip i innenriksfart
c) årlig tilsyn innenfor et tidsintervall avgrenset til tre måneder før eller etter hver årsdag på sertifikatet
d) årlig utvendig tilsyn av skipets bunn.
i. Minst to utvendige bunntilsyn i løpet av femårsperioden for passasjersertifikatets varighet skal skje når
skipet er tørt.
ii. Det skal ikke gå mer enn 36 måneder mellom hvert bunntilsyn når skipet er tørt.
e) førstegangstilsyn, fornyelsestilsyn og andre eller tredje årlige tilsyn i sertifikatperiodens varighet for
passasjerskip i innenriks fart, skal også omfatte tiltak mot luft- og oljeforurensning.
(2)
Tilsynet gjennomføres ikke før Sjøfartsdirektoratet har mottatt rederiets erklæring på fastsatt skjema om at
kravene i relevante forskrifter er oppfylt.
(3)
Gjennomførte årlige tilsyn dokumenteres ved at sertifikatet påtegnes av Sjøfartsdirektoratet eller andre med
tilsynsmyndighet.
§ 22. Sikkerhetssertifikat for radio for ikke-konvensjonsskip
(1)
Følgende skip skal ha sikkerhetssertifikat for radio for ikke-konvensjonsskip:
a) lasteskip med største lengde 8 meter eller mer med fartsområde 1 eller større i innenriksfart, og lasteskip med
bruttotonnasje under 300 i utenriksfart
b) skip som brukes utenfor næringsvirksomhet
c) passasjerskip som skal ha passasjersertifikat.
(2)
Sikkerhetssertifikat for radio for ikke-konvensjonsskip utstedes med varighet inntil fem år.
§ 23. Tilsyn for sikkerhetssertifikat for radio for ikke-konvensjonsskip
(1)
Skip som skal ha sikkerhetssertifikat for radio for ikke-konvensjonsskip skal gjennomgå følgende tilsyn,
basert på IMO A.1053(27), for å vise at kravene til radiokommunikasjonsutstyr som gjelder for skipet er oppfylt:
b) årlig tilsyn innenfor et tidsintervall avgrenset til tre måneder før eller etter hver årsdag for sertifikatet
(2)
Gjennomførte årlige tilsyn dokumenteres ved at radiosertifikatet påtegnes av Sjøfartsdirektoratet eller andre
med tilsynsmyndighet.
§ 24.
(1)
a)
b)
c)
d)
Fartssertifikat for lasteskip og lektere
Følgende skip skal ha fartssertifikat med fastsatt fartsområde:
lasteskip med største lengde 15 meter eller mer i innenriksfart
lasteskip med største lengde 15 meter eller mer, og bruttotonnasje under 500, i utenriksfart
skip som brukes utenfor næringsvirksomhet
lekter som enten er bemannet, brukes til føring av farlig eller forurensende last i bulk eller brukes i fartsområde
3 eller større.
(2)
Fartssertifikat utstedes ikke før gyldig klassesertifikat, tilsynserklæring for elektriske anlegg eller
installasjonsbevis for elektriske anlegg foreligger.
(3)
Fartssertifikatet utstedes med varighet inntil fem år.
(4)
Lasteskip og lektere, med bruttotonnasje under 50, med byggekontrakt inngått før 1. januar 2015, og som er
levert før 1. januar 2016, skal ha fartssertifikat etter denne forskriften senest
a) 1. januar 2017 når fartøyet er kjølstrukket 1. januar 1990 eller senere
22. des. Nr. 1893 2014
b)
45
Norsk Lovtidend
1. januar 2018 når fartøyet er kjølstrukket før 1. januar 1990.
§ 25. Tilsyn for fartssertifikat for lasteskip og lektere
(1)
Skip som skal ha fartssertifikat for lasteskip og lektere skal gjennomgå følgende tilsyn som viser at kravene
til konstruksjon og utrustning for lasteskip, lektere og skip som brukes utenfor næringsvirksomhet er oppfylt:
c) mellomliggende tilsyn mellom sertifikatets andre og tredje årsdag
d) utvendig tilsyn av skipets bunn ved hvert fornyelsestilsyn og mellomliggende tilsyn
i. Utvendig bunntilsyn skal skje når skipet er tørt.
ii. Det skal aldri gå mer enn 36 måneder mellom to bunntilsyn.
(2)
Førstegangstilsyn, fornyelsestilsyn og mellomliggende tilsyn med lasteskip og lektere i innenriksfart som
ikke skal ha internasjonalt sertifikat for hindring av oljeforurensning (IOPP) eller sertifikat for hindring av
luftforurensning (IAPP), skal også omfatte tiltak mot olje- og luftforurensning.
(3)
(4)
Gjennomført mellomliggende tilsyn dokumenteres ved at fartssertifikatet påtegnes av Sjøfartsdirektoratet
eller andre med tilsynsmyndighet.
§ 26. Fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy
(1)
Fiske- og fangstfartøy skal ha
a) fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy
b) dispensasjonssertifikat som viser betingelser for eventuelle dispensasjoner som er gitt fra Sjøfartsdirektoratets
regelverk.
(2)
Gyldig klassesertifikat, tilsynserklæring for elektriske anlegg eller installasjonsbevis for elektriske anlegg
skal foreligge før fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy kan utstedes.
(3)
Dispensasjonssertifikat etter første ledd kan ikke gis lengre varighet enn fartssertifikatet.
§ 27. Tilsyn for fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy
(1)
Fiske- og fangstfartøy skal gjennomgå følgende tilsyn som viser at kravene til konstruksjon og utrustning av
fiske- og fangstfartøy er oppfylt:
b) fornyelsestilsyn hvert fjerde år
c) mellomliggende tilsyn innen tre måneder før eller etter den andre årsdagen på sertifikatet
d) tilsyn av radioinstallasjoner og AIS
i. for fartøy med lengde (L) 24 meter eller mer og fartøy med fartsområde Bankfiske II eller større skal
tilsynet utføres innenfor et tidsintervall avgrenset til tre måneder før eller etter hver årsdag på sertifikatet
ii. for fartøy med lengde (L) under 24 meter og fartsområde Bankfiske I eller mindre skal tilsynet utføres
innenfor et tidsintervall avgrenset til tre måneder før eller etter annenhver årsdag på sertifikatet
e) utvendig tilsyn av skipets bunn ved hvert fornyelsestilsyn og mellomliggende tilsyn
i. Utvendige bunntilsyn skal skje når skipet er tørt
ii. Det skal aldri gå mer enn 36 måneder mellom to utvendige bunntilsyn
f) førstegangstilsyn og fornyelsestilsyn med fiskefartøy som ikke skal ha internasjonalt sertifikat for hindring av
oljeforurensning (IOPP) eller sertifikat for hindring av luftforurensning (IAPP), skal også omfatte tiltak mot
luft- og oljeforurensning.
(2)
Gjennomført mellomliggende tilsyn og tilsyn av radioinstallasjoner dokumenteres ved det aktuelle
sertifikatet påtegnes av Sjøfartsdirektoratet eller andre med tilsynsmyndighet.
(3)
§ 28. Sertifikat for skip i oljevernberedskap
(1)
Skip som brukes i oljevernøvelser eller oljevernaksjoner skal i tillegg til sitt ordinære sertifikat eller
fartøyinstruks ha sertifikat for skip i oljevernberedskap, med mindre tillatelsen til å gjøre slikt arbeid følger av det
ordinære sertifikatet eller den ordinære fartøyinstruksen.
(2)
Sertifikat for skip i oljevernberedskap utstedes med samme utløpsdato som det ordinære sertifikatet eller
den ordinære fartøyinstruksen. For skip som ikke har annet sertifikat, utstedes oljevernsertifikatet med varighet inntil
30 måneder etter avsluttet tilsyn.
§ 29. Tilsyn for sertifikat for skip i oljevernberedskap
Skip som skal ha sertifikat for skip i oljevernberedskap skal gjennomgå følgende tilsyn for å vise at kravene til
skip i oljevernberedskap er oppfylt:
a) førstegangstilsyn for slep og oljelenser før skipet tas i bruk som oljevernfartøy
b) fornyelsestilsyn hvert femte år hvis skipet har fartssertifikat for lasteskip og lektere
c) fornyelsestilsyn hvert fjerde år hvis skipet har fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy
22. des. Nr. 1893 2014
d)
46
Norsk Lovtidend
fornyelsestilsyn hver 30. måned for andre fartøy. Fornyelsestilsynet kan starte inntil seks måneder før
sertifikatets utløpsdato uten at neste utløpsdato endres.
§ 30. Sertifikat for beredskapsfartøy
(1)
Skip som skal ha oppgaver i forbindelse med fare- og ulykkessituasjoner i petroleumsvirksomheten eller
brukes ved vakthold rundt innretninger skal ha sertifikat for beredskapsfartøy i tillegg til sertifikat for lasteskip.
(2)
Sertifikat for beredskapsfartøy skal ha et vedlegg som viser
a) beredskapstjenester fartøyet er godkjent for
b) operasjonelle begrensninger
c) skipets beredskaps- og redningskapasitet
d) beredskapsutstyr som skal være om bord.
(3)
Sertifikat for beredskapsfartøy utstedes med varighet inntil 5 år.
§ 31. Tilsyn for sertifikat for beredskapsfartøy
(1)
Skip som skal ha sertifikat for beredskapsfartøy skal gjennomgå følgende tilsyn for å vise at kravene til
beredskapsfartøy er oppfylt:
a) førstegangstilsyn før skipet tas i bruk som beredskapsfartøy
b) årlig tilsyn innenfor et tidsintervall avgrenset til tre måneder før eller etter hver årsdag for sertifikatet
(2)
Gjennomførte årlige tilsyn dokumenteres ved at sertifikatet påtegnes av Sjøfartsdirektoratet eller andre med
tilsynsmyndighet.
§ 32. Sleping og slepetillatelser
For skip som skal slepe eller drive ankerhåndtering gjelder vedlegg 1.
§ 33. ( ... )
§ 34. ( ... )
Kapittel 4. Sertifikats gyldighet og rederiets rapporteringsplikt
§ 35. Beregning av sertifikatenes utløpsdato
(1)
Ved førstegangsutstedelse av sertifikat beregnes utløpsdatoen fra avsluttet dato for førstegangstilsyn.
(2)
Ved fornyelse av sertifikater beregnes ny utløpsdato fra
a) utløpsdatoen for det eksisterende sertifikatet når fornyelsestilsynet fullføres tre måneder før utløpsdatoen for
det eksisterende sertifikatet eller senere
b) datoen for fullføring av fornyelsestilsynet når dette fullføres mer enn tre måneder før utløpsdatoen på det
eksisterende sertifikatet.
(3)
Når skip eller flyttbare innretninger har ligget i opplag eller vært ute av drift på grunn av reparasjoner og
endringer i en betydelig periode, kan ny varighet for sertifikater beregnes fra datoen for fornyelsestilsynet selv om
dette fullføres etter utløpsdatoen for det eksisterende sertifikatet.
(4)
Når årlig, mellomliggende eller periodisk tilsyn gjennomføres før tidsperiodene angitt i forskriften
a) skal årsdagen på sertifikatet ved påtegning endres til en dato som ikke skal være mer enn tre måneder senere
enn datoen da tilsynet ble avsluttet
b) kan utløpsdatoen for sertifikatet forbli uendret, hvis det gjennomføres tilsyn slik at de tillatte intervallene
mellom pålagte tilsyn ikke overskrides.
§ 36. Harmonisering av sertifikatenes utløpsdato
(1)
Utløpsdatoen for internasjonale sertifikat for passasjerskip på internasjonal reise skal harmoniseres med
årsdagen for sikkerhetssertifikatet for passasjerskip. Utløpsdatoen på sertifikater med varighet på fem år skal
harmoniseres med utløpsdatoen for skipets internasjonale lastelinjesertifikat.
(2)
Utløpsdatoen for internasjonale sertifikat for lasteskip skal harmoniseres med
a) klassesertifikatets utløpsdato når sertifikatet er utstedt av anerkjent klassifikasjonsselskap
b) utløpsdatoen for sikkerhetssertifikat for konstruksjon, for lasteskip uten klasse i anerkjent
klassifikasjonsselskap
c) utløpsdatoen for internasjonalt lastelinjesertifikat, for lasteskip med bruttotonnasje under 500 uten klasse i
anerkjent klassifikasjonsselskap.
(3)
Utløpsdatoen for sertifikat for arbeids- og levevilkår trenger ikke harmoniseres etter første og andre ledd.
§ 37. Forlengelse av sertifikatenes varighet
(1)
Lasteskip, lektere, passasjerskip og flyttbare innretninger kan få sertifikatene påtegnet forlenget varighet
med inntil fem måneder fra utløpsdatoen for sertifikatene når fornyelsestilsyn er fullført og nye sertifikater ikke kan
plasseres om bord på skipet eller den flyttbare innretningen før de eksisterende sertifikatenes utløpsdato.
(2)
Lasteskip, lektere og passasjerskip, i utenriksfart eller en flyttbar innretning som ikke er i en havn hvor
tilsynet kan gjennomføres før sertifikatene utløper, kan etter søknad fra rederiet få påtegnet sertifikatene forlenget
varighet med inntil tre måneder. Forlengelsen kan bare gis for å la skipet eller den flyttbare innretningen fullføre en
reise til en havn der det kan inspiseres, og bare når forlengelsen er forsvarlig.
22. des. Nr. 1893 2014
47
Norsk Lovtidend
(3)
Fiske- og fangstfartøy kan få forlenget varigheten av fartssertifikat for fiske- og fangstfartøy med inntil ett
år når Sjøfartsdirektoratet finner det rimelig, sertifikatet ikke tidligere har fått forlenget gyldighetstid og et
fullstendig innvendig tilsyn, og et utvendig tilsyn så langt det er mulig uten slippsetting eller dokking, viser at
fartøyet oppfyller kravene for sertifikat.
(4)
Fiske- og fangstfartøy som ikke er i norsk havn når fartssertifikatet utløper, kan få forlenget sertifikatets
varighet fram til fartøyet kommer til en havn hvor tilsynet kan gjennomføres, likevel ikke lenger enn fem måneder
etter den opprinnelige utløpsdatoen.
(5)
Skip eller flyttbar innretning med sertifikat utstedt for en kort reise der sertifikatet ikke er forlenget etter
første eller andre ledd, kan etter søknad fra rederiet få sertifikatet påtegnet forlenget varighet med inntil én måned fra
utløpsdatoen for sertifikatet. Med kort reise menes en reise hvor verken reisen fra avgangshavnen til ankomsthavnen
eller returreisen overstiger 1000 nautiske mil.
(6)
Fiske- og fangstfartøy med sertifikat som ikke er forlenget etter fjerde ledd, kan gis inntil én måned
forlenget varighet av sertifikatet.
§ 38. Sertifikatets tilgjengelighet
(1)
Originale sertifikater etter denne forskriften skal være lett tilgjengelige om bord for kontroll.
(2)
MLC rapporten etter tilsyn av arbeids- og levevilkår skal gjøres tilgjengelig for alle som har sitt arbeid om
bord. Sertifikat for arbeids- og levevilkår og erklæring om arbeids- og levevilkår skal være oppslått om bord på et
sted hvor de er tilgjengelige for alle som har sitt arbeid om bord.
§ 39.
(1)
a)
b)
c)
d)
e)
Opphør av sertifikatets gyldighet
Et sertifikat er ugyldig når
det er utløpt
tilsyn ikke er fullført innen fastsatte frister
sertifikatet ikke er påtegnet av Sjøfartsdirektoratet eller andre med tilsynsmyndighet
skipet eller den flyttbare innretningen er overført til et annet lands skipsregister
det er gjort vesentlige endringer ved skipet eller den flyttbare innretningen, eller utstyr om bord, uten at tilsyn
er gjennomført
f) tilstanden til skipets eller den flyttbare innretningens skrog, maskineri eller utstyr reduseres i slik grad at
kravene som ligger til grunn for sertifikatet ikke lenger er oppfylt.
(2)
Et ugyldig sertifikat kan bli gyldig igjen når manglende tilsyn blir fullført eller sertifikatet blir påtegnet av
Sjøfartsdirektoratet eller andre med tilsynsmyndighet.
(3)
Sjøfartsdirektoratet kan kreve mer omfattende tilsyn når tilsyn ikke har vært utført innen fastsatte frister.
§ 40. Rederiets rapporteringsplikt
Rederiet skal rapportere til Sjøfartsdirektoratet når skipet eller den flyttbare innretningen
a) har vært utsatt for en ulykke eller annen hendelse, eller det oppdages en mangel, som berører sikkerheten på en
slik måte at det kan få innflytelse på sertifikatets gyldighet. Når skipet eller den flyttbare innretningen
oppholder seg i en annen stats havn, skal relevante myndigheter i den staten også motta rapport.
b) får slettet sin klasse i anerkjent klassifikasjonsselskap. Årsaken til slettingen skal opplyses.
Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser
§ 41. Dispensasjon
(1)
Sjøfartsdirektoratet kan dispensere fra sertifikatkravene i forskriften her når rederiet i skriftlig søknad
godtgjør at dispensasjonen vil være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dispensasjon kan gis til
a) skip i innenriksfart som må foreta en enkelt reise i et større fartsområde enn det er sertifisert for, også om
reisen skal skje i utenriksfart
b) skip i innenriksfart som skal føre flere passasjerer enn skipet er sertifisert for
c) skip som ved kompenserende tiltak opprettholder sikkerhetsnivået som kreves i forskriften
d) skip som skal foreta prøvetur
e) lasteskip som ved mellomliggende eller ved andre eller tredje år i en sertifikatperiode har krav om bunntilsyn
av tørt skip. Dispensasjon forutsetter at skipet i stedet kan foreta et tilfredsstillende bunntilsyn når skipet flyter.
(2)
Skip og flyttbare innretninger kan få dispensasjon fra krav i forskriften dersom håndheving av kravene til
konstruksjon, redning og radio medfører at nyskapende løsninger ikke kan brukes. For skip eller flyttbar innretning
som skal på internasjonal reise kan dispensasjon etter dette leddet omfatte et hvilket som helst krav hvis staten skipet
skal anløpe blir underrettet om dispensasjonen og godtar denne.
(1)
(2)
Fra samme tid oppheves
a) forskrift 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere, og
om andre besiktelser m.m.
b) forskrift 4. september 1987 nr. 855 om anmeldelse av nybygg, besiktelse og sertifisering m.v. av flyttbare
innretninger.
22. des. Nr. 1893 2014
48
Norsk Lovtidend
§ 43. Endringer i andre forskrifter
Med virkning fra 1. januar 2015 gjøres følgende endringer i andre forskrifter:
I
I forskrift 19. august 2013 nr. 998 om klagerett for den som har sitt arbeid om bord gjøres følgende endring:
Ny § 5 skal lyde:
Rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve tilsyn
(1)
Skipsføreren skal begjære tilsyn etter forskriften her når følgende vilkår er oppfylt:
a) over halvparten av de som har sitt arbeid om bord, ikke medregnet skipsføreren og offiserer, setter fram klage
for skipsføreren om at skipet ikke oppfyller kravene i skipssikkerhetsloven eller forskrifter om teknisk,
operativ og personlig sikkerhet som er fastsatt i medhold av loven
b) det er rimelig grunn til å tro at manglene klart utgjør en fare for skipet eller for de som har sitt arbeid om bord
c) skipet ligger i norsk havn, eller i utenriks havn for det er norsk utenriksstasjon.
(2)
Skipsføreren og offiserer skal ikke tas med i beregningen av de som har sitt arbeid om bord etter første ledd.
(3)
Første ledd gjelder tilsvarende når maskinsjefen eller overstyrmannen setter fram slik klage med hensyn til
de delene av skipet, dets tilbehør eller utrustning som er under dennes tilsyn.
(4)
I utenlandske havner hvor det ikke er norsk utenriksstasjon, skal skipsføreren henvende seg til stedets
myndigheter for å få oppnevnt personer som kan gjennomføre tilsyn, dersom vilkårene i første ledd bokstav a og b er
oppfylte.
(5)
Når tilsyn etter denne bestemmelsen utføres utenfor Norge, skal utenriksstasjonen uten opphold sende
melding til Sjøfartsdirektoratet. Skipsføreren skal sende melding når ingen utenriksstasjon har vært involvert i saken.
(6)
Rederiets krav om skadeserstatning mot de som har fremmet en grunnløs klage vurderes etter reglene i
skadeserstatningsloven.
Nåværende § 5 blir ny § 6.
II
I forskrift 28. mars 2000 nr. 305 om besiktelse, bygging og utrustning av passasjerskip gjøres følgende endringer:
Kapittel 3 Besiktelse for og utstedelse av sikkerhetssertifikat for passasjerskip oppheves.
III
I forskrift 13. juni 2000 nr. 660 om konstruksjon, utstyr, drift og besiktelse for fiske- og fangstfartøy med største
lengde på 15 meter og derover gjøres følgende endringer:
§ 1–8 til § 1–11 oppheves.
§ 1–12 Fribord blir ny § 3–15.
§ 1–13 til § 1–20 oppheves.
IV
I forskrift 8. februar 2011 nr. 130 om bruk av fartøy i oljevern gjøres følgende endringer:
§ 14 og § 15 oppheves.
V
I forskrift 16. oktober 1991 nr. 853 om beredskapsfartøy gjøres følgende endringer:
§ 6 og § 7 oppheves.
Vedlegg 1
11. Om sleping og slepetillatelser
§ 48. Besiktelse for slepetillatelse
(1)
Besiktelse for slepetillatelse skal foretas når sleping skal foregå i liten kystfart eller mindre fart og når minst
ett av forholdene i henhold til bokstav a til d er aktuelt:
a) Slepebåt
i. med en bruttotonnasje på 50 og derover og anvendes til sleping i et større fartsområde enn det
fartssertifikatet gjelder for
ii. er mellom 15 m største lengde og med en bruttotonnasje på 50 og anvendes til sleping i større
fartsområde enn innaskjærs fart
iii. (...)
22. des. Nr. 1893 2014
b)
c)
d)
(2)
49
Norsk Lovtidend
Annet skip enn slepebåt som anvendes til sleping, uansett fartsområde og uansett hvilket sertifikat skipet ellers
måtte ha
Slept gjenstand
i. er lekter som har fartssertifikat, og som slepes i et større fartsområde enn det fartssertifikatet gjelder for
ii. er lektere med en bruttotonnasje på 50 og derover uten fartssertifikat, og som slepes i et større
fartsområde enn beskyttet farvann
iii. er et skip som slepes i et større fartsområde enn beskyttet farvann
iv. ikke er skip eller lekter og gjenstanden anses å kunne være en fare for den øvrige skipsfart.
Sleping foregår i norsk territorialfarvann og slepebåt/skip og/eller slept lekter/gjenstand ikke er norsk, og ikke
har godkjennelse fra myndighet i den stat hvor slepebåt/skip og/eller gjenstand er registrert, eller ved slep av
større konstruksjoner e.l., selv om det foreligger godkjennelse fra en annen stats myndigheter.
Slepetillatelse kreves ikke ved slep av lekter i beskyttet farvann eller mindre fart.
§ 49. Krav til slepebåt/skip som skal utføre sleping
(1)
Slepebåt/skip skal ha nødvendig slepekraft til normalt å kunne holde en fart på 5 knop i smult vann med det
aktuelle slep.
(2)
Slepekraft utover dette kan forlanges når værforhold eller andre spesielle omstendigheter tilsier dette.
§ 50. Krav til slepeforbindelse
(1)
Slepeforbindelse skal være slik arrangert at det er mulig å holde slepet under kontroll, også under dårlige
værforhold.
(2)
Slepeforbindelsen skal ha slik anordning at den gir beskyttelse mot slitasje som følge av slepets bevegelser.
(3)
Slepeforbindelsen skal ha en slik lengde eller være slik anordnet at sjokkbelastningene dempes.
(4)
Ved sleping i større fartsområde enn beskyttet farvann skal det om bord i slepet finnes en komplett reserve
slepeforbindelse. Reserve slepeforbindelse skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller dets stasjon og være slik
arrangert at det hurtig vil være mulig å ta i bruk reservesleperen under alle værforhold under det aktuelle slep.
(5)
Det skal foreligge sertifikat for ståltau, trosser, sjakter og annet løst utstyr som brukes i slepeforbindelsen.
(6)
Med utgangspunkt i tillatt slepekraft, skal alle komponenter i slepeforbindelsen minst være dimensjonert
med en sikkerhetsfaktor på 3 mot brudd.
§ 51. Krav til slept gjenstand mv.
(1)
Når slepetillatelse kreves, skal det til den av Sjøfartsdirektoratets stasjoner som skal utstede slepetillatelsen,
innsendes opplysninger om slepebåt/skip, slepeutstyr, slepeforbindelse og slept gjenstand.
(2)
Den slepte gjenstand skal være konstruert slik at den har tilfredsstillende stabilitet til å kunne tåle de
påkjenninger den maksimalt ventes å ville bli utsatt for under slepingen.
(3)
Sjøfartsdirektoratet kan forlange dokumentasjon for den slepte gjenstands styrke fra den som eier eller
disponerer denne, f.eks. eventuelt sertifikat fra anerkjent klasseinstitusjon.
(4)
Slepefester på den slepte gjenstand skal være dimensjonert med en sikkerhetsfaktor på 3 mot materialets
flytespenning med utgangspunkt i anvendt slepekraft.
(5)
Sjøfartsdirektoratet kan kreve bemanning og stille krav til bemanningens kvalifikasjoner.
(6)
Den slepte gjenstand skal være utstyrt med lanterner og signalfigurer i samsvar med de til enhver tid
gjeldende sjøveisregler.
§ 52. Utstedelse av slepetillatelse
Slepetillatelsen skal ha tekst som fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, og skal utstedes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet
etter at denne har besiktet slepet og funnet det i betryggende stand for den forestående sleping. Stasjonen avgjør i
hvert enkelt tilfelle hvorvidt spørsmål om slepetillatelse skal forelegges Sjøfartsdirektoratet for godkjennelse.
§ 53. Ansvarshavende for sleping
Før slepingen tar til, skal det være klarlagt hvem som er ansvarshavende for slepet. Ansvarshavende skal sørge
for at eventuelt påbudt slepetillatelse foreligger, og at eventuelle betingelser knyttet til denne, blir overholdt.
12. Besiktelse av slepeutstyr og annen dekks- og sikkerhetsutrustning på forsyningsskip og slepebåter
§ 54. Slepe- og ankerhåndteringsvinsjer
(1)
Minst en gang i året skal det foretas grundig kontroll av slepe- og ankerhåndteringsvinsj med tilhørende
utstyr for å klarlegge slitasje, deformasjon, sprekker, skader o.l. Prøvene skal utføres av kvalifisert personell om bord
i henhold til instruks fra produsent. Nødutløsning skal prøves med full slepekraft. Dokumentasjon som viser at
kontrollen er foretatt, skal foreligge om bord.
(2)
Hvert 5. år skal slepe- og ankerhåndteringsvinsjen besiktes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet. Ved denne
besiktelsen skal vinsjen funksjonsprøves som nevnt i første ledd. Etter prøvene skal demontering foretas i den grad
dette anses påkrevd. Besiktelsen skal foretas samtidig med sertifikatfornyelsen.
§ 55. Slepekroker
22. des. Nr. 1894 2014
50
Norsk Lovtidend
(1)
Minst en gang i året skal det av kvalifisert personell om bord foretas grundig kontroll av slepekrok og
tilhørende utstyr slik som beskrevet i § 54 for slepe- og ankerhåndteringsvinsjer. Dokumentasjon som viser at
kontrollen er foretatt skal foreligge om bord.
(2)
Hvert 5. år skal slepekroker med tilhørende utstyr besiktes av stasjon i Sjøfartsdirektoratet som bestemt i §
54 for slepe- og ankerhåndteringsvinsjer. Besiktelsen skal foretas samtidig med sertifikatfornyelsen.
§ 56. Sikkerhetsutstyr for anvendelse under sleping og ankerhåndtering
(1)
Hvert år skal utstyr som styrepinner, wire/kjettingstopper, slepeøye o.l., kontrolleres av kvalifisert personell
om bord slik som beskrevet i § 54 for slepe- og ankerhåndteringsvinsjer. Belastningsprøver og eventuelle
nødutløsningsprøver skal utføres i henhold til produsentens instruks. Dokumentasjon som viser at kontrollen er
foretatt skal foreligge om bord.
(2)
Hvert 5. år skal utstyr som styrepinner, wire/kjettingstopper, slepeøye o.l. besiktes av stasjon i
Sjøfartsdirektoratet som beskrevet i § 54 for slepe- og ankerhåndteringsvinsjer. Belastningsprøver og eventuelt
nødutløsningsprøven skal utføres i henhold til produsentens instruks. Besiktelsen skal foretas samtidig med
sertifikatfornyelsen.
22. des. Nr. 1894 2014
Forskrift om endring i forskrift om utførelse av arbeid
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid,
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 1–6, § 2–2, § 3–1, § 3–2, § 4–1, § 4–4, § 4–5 og § 5–5.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 4 (direktiv 76/769/EØF endret ved direktiv 1999/77/EF og direktiv 2003/53/EF),
vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning
(EF) nr. 279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011), vedlegg XVIII nr. 5 (direktiv 2009/148/EF), nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv
2009/104/EF), nr. 11 (direktiv 89/656/EØF), nr. 12 (direktiv 90/269/EØF), nr. 13 (direktiv 90/270/EØF), nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16b
(direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF), nr. 16d (direktiv 92/85/EØF), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF), nr.
16ja (direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 16jg (direktiv 2010/32/EU). Kunngjort 12. januar
2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav
(forskrift om utførelse av arbeid) gjøres følgende endringer:
Forskriftens kapittel 26 om arbeid under vann eller økt omgivende trykk gjelder ikke:
a) for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte
politioppgaver
b) for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet.
§ 1–2 tredje ledd siste setning blir fjerde ledd. Nåværende fjerde og femte ledd blir femte og sjette ledd.
§ 3–20 tredje ledd første punktum skal lyde:
Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren begynner arbeidet med farlige kjemikalier, og deretter med
regelmessige mellomrom.
§ 4–3 nytt femte ledd skal lyde:
Dersom en virksomhet som har fått tillatelse til å arbeide med asbest ikke utfører arbeidet forsvarlig, eller på
annen måte handler i strid med forskriften, kan Arbeidstilsynet trekke tillatelsen tilbake.
§ 4–13 andre ledd første punktum skal lyde:
Helseundersøkelse skal foretas før arbeidstakerne settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for støv med
asbestfiber.
Arbeidsgiveren skal instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter hver arbeidsøkt med mindre
risikovurderingen viser at eksponeringen for støv med asbestfibre holdes på et forsvarlig lavt nivå. Arbeidsgiveren
skal uansett instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter endt arbeidsdag.
Kartleggingen skal også omfatte overflatebehandling, tilsatsmateriale, rengjøring m.m. som kan bidra til
forurensning jf. § 5–5.
Hette skal ikke settes tilbake på kanyle etter bruk, med mindre det benyttes utstyr som eliminerer faren for
stikkskade.
22. des. Nr. 1894 2014
51
Norsk Lovtidend
Egnet helseundersøkelse skal utføres før arbeidstakeren kan bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med
regelmessige mellomrom.
Arbeidsgiver skal sørge for at det kun brukes arbeidsutstyr som er i samsvar med forskriftskravene til det aktuelle
arbeidsutstyret.
Ved bruk av maskiner og annet arbeidsutstyr som er produsert og satt i omsetning før 1. januar 1995, skal
arbeidsgiver sørge for at det kun brukes utstyr som er i samsvar med kravene i kapitlene 10, 18 og 19.
Ved bruk av maskiner omsatt etter 1. januar 1995, skal arbeidsgiver sørge for at maskinen til enhver tid er i
samsvar med helseog sikkerhetskravene som gjaldt da arbeidsutstyret ble produsert og satt i omsetning.
Arbeidsutstyr skal brukes til de arbeidsoperasjoner og under de forhold som det er beregnet for.
Arbeidsutstyr skal ikke brukes til persontransport med mindre det er konstruert og bygget for det.
Betjeningsinnretninger skal være plassert utenfor faresonen, med mindre spesielle forhold gjør det nødvendig at
de er plassert innenfor.
§ 12–4 syvende strekpunkt skal lyde:
– stillas, jf. § 17–8,
I § 14–11 gjøres følgende endringer:
Fjerde ledd første punktum og femte ledd oppheves.
I § 14–12 gjøres følgende endring:
Tredje ledd første punktum oppheves.
Ferde ledd første punktum oppheves.
Arbeidsgiveren skal vurdere nivåene av den kunstige optiske strålingen fra strålekilder som arbeidstakerne kan
utsettes for. Om nødvendig skal nivåene av den kunstige optiske strålingen beregnes og/eller måles.
Fjerde ledd første punktum oppheves.
Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last med, og utstyrets oppheng og forankring, skal ha nødvendig styrke til å
tåle de belastningene som utstyret kan bli utsatt for og til å ivareta stabiliteten.
§ 18–5 fjerde, femte, sjette og syvende ledd skal lyde:
Arbeidet skal organiseres på en forsvarlig måte, særlig ved at arbeidstaker beholder direkte eller indirekte
kontroll over arbeidsoperasjonen når han fester eller frigjør lasten for hånd.
Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse
og sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig med flere løfteutstyr, og lasten ikke er styrt, skal det
etableres rutiner som sikrer at operatørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte.
Dersom løfteutstyr som brukes til å løfte last som ikke er styrt, ikke kan holde lasten hvis det oppstår helt eller
delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for farene dette innebærer.
Hengende last kan bare forlates når adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og festet.
Løfteutstyr som brukes utendørs til å løfte last som ikke er styrt skal ikke brukes når værforholdene innebærer at
utstyret ikke kan brukes på en sikker måte. For å unngå fare for arbeidstakerne, skal det treffes hensiktsmessige
vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter.
Et arbeidsutstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere skal være utformet slik at:
a) egnede innretninger hindrer plattformen eller lignende fra å falle ned
b) arbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformen
c) arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes
d) arbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan forlate plattformen hvis det oppstår utilsiktet driftsstans.
§ 26–30 nytt femte ledd skal lyde:
Unntatt fra kravet i første ledd er virksomhet som driver opplæring av fritidsdykkere (fritidsdykkerinstruktører),
om risikovurderingen viser at talekommunikasjon er åpenbart unødvendig.
22. des. Nr. 1896 2014
52
Norsk Lovtidend
§ 27–27 andre ledd første punktum skal lyde:
Helseundersøkelsen skal foretas før arbeidstakerne begynner med arbeid der eksponering kan finne sted.
II
22. des. Nr. 1895 2014
Forskrift om endring i forskrift om faglig utvalg for førerhundspørsmål
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og
velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) § 12. Kunngjort 12. januar 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 15. april 1997 nr. 322 om faglig utvalg for førerhundspørsmål gjøres følgende endringer:
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Ett av førerhundutvalgets medlemmer skal være førerhundbruker og være representant for brukergruppen.
Brukerorganisasjoner kan fremme forslag om brukerrepresentant og varamedlem overfor Arbeids- og
velferdsdirektoratet.
§ 2 nytt fjerde ledd skal lyde:
Arbeids- og velferdsdirektoratet gir nærmere retningslinjer om hvilke brukerorganisasjoner som kan fremme
forslag om brukerrepresentant og varamedlem.
§ 3 skal lyde:
I førerhundutvalget skal det være kyndighet i
– Kynologi
– Bruker av tjenestehunder/førerhunder
– Mobilitet/orienteringsfaget for synshemmede.
§ 4 andre ledd skal lyde:
Førerhundskolene har rett til å foreslå rådgivere og varamedlemmer. Rådgiverne oppnevnes for
kontraktsperioden.
§ 8 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Prøvene avlegges for to av førerhundutvalgets medlemmer som er kyndige i bruk av tjeneste- eller førerhund og i
mobilitet/orienteringsfaget.
§ 9 femte ledd første punktum skal lyde:
Prøve av ekvipasjen avlegges for to av førerhundutvalgets medlemmer som må være kyndige i kynologi/bruk av
tjeneste- eller førerhund og i mobilitet/orienteringsfaget.
II
Endringene trer i kraft straks.
22. des. Nr. 1896 2014
Forskrift om endring i forskrift om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år
I
I forskrift 25. juni 2014 nr. 865 om aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år gjøres følgende endring:
Med aktivitetshjelpemiddel menes et hjelpemiddel, herunder ortopediske hjelpemidler, som er spesielt utviklet for
at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i fysisk aktivitet. Det kan gis stønad til å bedrive aktivitet
alene eller sammen med andre. Det kan også gis stønad til hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere
bevegelsesapparatet dersom personen ikke er i stand til å benytte seg av ordinære aktivitetshjelpemidler.
II
22. des. Nr. 1898 2014
53
Norsk Lovtidend
22. des. Nr. 1897 2014
Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen
(havressurslova) § 16 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98. Kunngjort 12. januar 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer:
§ 16 bokstav e første ledd (endret) skal lyde:
Fiskeridirektoratet kan forby fiske med trål i området som beskrevet i § 3 nr. 2 for fartøy med ringnottillatelse
som etter søknad har fått tillatelse til å fiske makrell, taggmakrell (hestmakrell) og sild i Nordsjøen med trål, jf.
forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst
(konsesjonsforskriften) § 2–25.
§ 43 første ledd nr. 37 (endret) skal lyde:
37. Brisling innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene
10 cm
§ 46 femtende ledd (endret) skal lyde:
Ved fiske etter kystbrisling er det adgang til å ha inntil 20 % brisling under minstemål regnet i vekt.
§ 49 annet ledd oppheves.
§ 49 tredje ledd blir nytt annet ledd.
II
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
22. des. Nr. 1898 2014
Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling
av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid,
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–3, § 1–4, § 5–4 og § 5–5. Kunngjort 12. januar 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 30. desember 2013 nr. 1717 om endring i forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av
arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner (produsentforskriften) gjøres følgende endringer:
Nåværende § 4–4 blir § 4–2 og skal lyde:
§ 4–2. Belastningsklasser
Stillaser skal klassifiseres i følgende seks klasser:
Klasse
Jevnt fordelt
Konsentrert last på
belastning kN/m2
areal 500 mm x 500
(kg/m2 )
mm kN (kg)
Last av én person
på areal 200 mm x
200 mm kN (kg)
Last på delareal
kN/m2 (kg/m2 )
1
2
3
4
5
6
0,75 (75)
1,50 (150)
2,00 (200)
3,00 (300)
4,50 (450)
6,00 (600)
1,50 (150)
1,50 (150)
1,50 (150)
3,00 (300)
3,00 (300)
3,00 (300)
1,0 (100)
1,0 (100)
1,0 (100)
1,0 (100)
1,0 (100)
1,0 (100)
Delareal
m2
Ikke tillatt
Ikke tillatt
Ikke tillatt
5,00 (500)
7,50 (750)
10,00 (1000)
0,4 A
0,4 A
0,5 A
A = arealet mellom to spirepar.
§ 4–3 skal lyde:
§ 4–3. Merking
Arbeidsutstyr som skal ha sertifikat etter § 4–5, skal være varig og synlig merket med navn på sertifikatutsteder,
sertifikatnummer, produsentens navn eller registrerte varemerke og produksjonsåret.
§ 4–4 skal lyde:
22. des. Nr. 1899 2014
54
Norsk Lovtidend
§ 4–4. Monterings- og bruksveiledning
Den som produserer eller setter i omsetning arbeidsutstyr etter § 4–1, skal utarbeide monterings- og
bruksveiledning. Veiledningen skal være på norsk og gi informasjon om belastningsklasse, fundamentering,
oppstilling, bruk, tilsyn, demontering, vedlikehold, reparasjon og kassasjonskriterier.
Monterings- og bruksveiledningen skal følge med produktet ved omsetning.
Monteringsveiledningen skal angi hvordan de forskjellige komponentene skal settes sammen og hvordan stillaset
skal avstives og forankres.
Når et stillassystem kan monteres på flere måter slik at det kan dekke forskjellige belastningsklasser, skal dette gå
klart fram av monteringsveiledningen.
§ 4–5 skal lyde:
§ 4–5. Sertifikat
Samsvar med kravene i § 4–1 til 4–4 skal dokumenteres met et sertifikat utstedt av et sertifiseringsorgan innen
EØS som er akkreditert for oppgaven. Dette gjelder ikke dersom produktet omsettes i et mindre antall enn 10.
Sertifikatet skal være på norsk og inneholde informasjon om sertifikatutsteder, sertifikatnummer, produsentens
navn, leverandørens navn, produktnavnet, produkttypen, materialene og en bekreftelse på at kravene i § 4–1 til § 4–4
og eventuelle relevante standarder er oppfylt. Sertifikatet er gyldig i maksimalt ti år.
Sertifikatet skal følge med produktet ved omsetning.
Arbeidstilsynet kan kreve å få fremlagt sertifikatet og testrapporten.
Siste punktum under punkt II skal lyde:
De øvrige endringene (§ 4–1 til og med § 4–10) trer i kraft 1. juli 2016.
II
Forskriften trer i kraft straks.
22. des. Nr. 1899 2014
Forskrift om endring i forskrift om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring og
opphevelse av forskrift om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkingsevne for overvåkingen av Det
felles europeiske luftrom
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–4, § 9–1 og §
16–1, jf. forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom § 3.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wb (forordning (EF) nr. 1032/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 30/2009), nr.
66wc (forordning (EF) nr. 1033/2006 som endret ved forordning (EU) nr. 428/2013 og forordning (EU) nr. 923/2012), nr. 66wba (forordning (EF)
nr. 633/2007 endret ved forordning (EU) nr. 283/2011), nr. 66we (forordning (EU) nr. 1079/2012 endret ved forordning (EU) nr. 657/2013), nr.
66wg (forordning (EF) nr. 29/2009 endret ved forordning (EU) nr. 441/2014), nr. 66wh (forordning (EF) nr. 262/2009), nr. 66wj (forordning (EU)
nr. 1206/2011) og nr. 66wl (forordning (EU) nr. 1207/2011). Kunngjort 12. januar 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring gjøres følgende
endringer:
§ 2 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. Nr. 66wc (forordning (EF) nr. 1033/2006) om fastsettelse av krav til prosedyrene for reiseplaner i
førflygingsfasen for Det felles europeiske luftrom, endret ved forordning (EU) nr. 428/2013 og forordning
(EU) nr. 923/2012.
§ 2 første ledd ny nr. 7 skal lyde:
7. Nr. 66wj (gjennomføringsforordning (EU) nr. 1206/2011) om fastsettelse av krav til identifikasjon av
luftfartøy for overvåking av Det felles europeiske luftrom.
§ 2 første ledd ny nr. 8 skal lyde:
8. Nr. 66wl (gjennomføringsforordning (EU) nr. 1207/2011) om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkingsevne
for overvåkingen av Det felles europeiske luftrom.
Ny § 4 skal lyde:
§ 4. Overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a–5 kan ilegges den som ikke oppfyller sine plikter i henhold til
forordning (EU) nr. 1207/2011
a) artikkel 4
b) artikkel 5 nr. 1, 2, 3, 4, 5, 6 og 8
c) artikkel 7 nr. 1, 2 og 4
d) artikkel 8 nr. 5 og 7
22. des. Nr. 1900 2014
e)
f)
55
Norsk Lovtidend
artikkel 11 nr. 1 og 2
artikkel 12 nr. 1, 2 og 3.
Gjeldende § 4 blir ny § 5.
II
Forskrift 15. juli 2014 nr. 981 om fastsettelse av krav til ytelse og samvirkingsevne for overvåkingen av Det
felles europeiske luftrom oppheves.
III
Under avsnittet «Vedlegg» i forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for
lufttrafikkstyring tilføyes følgende:
For å lese forordning (EU) nr. 1206/2011 se her:
Engelsk versjon.
Engelsk versjon.
Engelsk versjon.
22. des. Nr. 1900 2014
Forskrift om endringer i forskrifter om gebyr i matforvaltningen
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet 22. desember 2014
med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21 første ledd, jf. delegeringsvedtak 19.
desember 2003 nr. 1790. Kunngjort 12. januar 2015 kl. 15.45.
I
I forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om gebyr i matforvaltningen gjøres følgende endringer:
§ 13 siste ledd skal lyde:
Gebyret beregnes ut fra en timesats på kr 720,–. Departementet kan i særskilte tilfelle fastsette avvikende
timesats for ulike ytelser.
§ 15a skal lyde:
§ 15a. Gebyr til dekning av kostnader som følge av ytterligere offentlig kontroll
Gebyr til dekning av kostnader som følge av ytterligere offentlig kontroll i henhold til forskrift 22. desember
2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos
dyr (kontrollforskriften), jf. kontrollforordningen artikkel 28, skal utgjøre kr 2160,–.
II
I forskrift 27. desember 2005 nr. 1726 om gebyr til dekning av utgifter ved kjøttkontroll gjøres følgende
endringer:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Gebyr for kjøttkontroll ved slakteri
Slakteri, unntatt sesongslakteri og mobilt slakteri, skal betale gebyr til Mattilsynet for pålagt kjøttkontroll.
Gebyrpliktig kontroll omfatter ante-mortem-undersøkelse og post-mortem-undersøkelse inkludert etterkontroll av
slakt, kontroll av nødslakt, trikinundersøkelse, undersøkelse av slakt for antibakterielle midler og bakteriologisk
kjøttkontroll.
Gebyret fastsettes på grunnlag av antall dagsverk kjøttkontroll, à 7,5 timeverk, i henhold til årsplan fra slakteriet,
etter en dagsverksats på kr 5400,–. For arbeid utover Mattilsynets normalarbeidstid betales et tillegg på 40 % av en
timeverksats på kr 720,–. For arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 fra mandag til fredag, på lørdager, søndager og
offentlige helge- og høytidsdager utgjør tillegget 80 %.
22. des. Nr. 1900 2014
56
Norsk Lovtidend
For kjøttkontroll utenfor årsplan betales gebyr på grunnlag av hvert påbegynt timeverk etter timeverksatsen i
annet ledd. Tilsvarende betales gebyr for medgått ventetid utover en time. Dersom varslet slakting ikke finner sted,
betales gebyr etter timeverksatsen for medgått tid til reise og oppmøte. Bestemmelsene om overtidstillegg i annet
ledd gjelder tilsvarende.
Gebyret skal likevel ikke overstige kr 1,45 per kilo slakt som gjennomsnitt på årsbasis.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Gebyr for kjøttkontroll ved sesongslakteri og mobilt slakteri
Ansvarlig for fremstilling av slaktedyr for pålagt kjøttkontroll ved sesongslakteri eller mobilt slakteri skal betale
gebyr til Mattilsynet. Gebyrpliktig kontroll omfatter ante-mortem-undersøkelse og post-mortem-undersøkelse,
etterkontroll av slakt, kontroll av nødslakt, trikinundersøkelse, undersøkelse av slakt for antibakterielle midler og
bakteriologisk kjøttkontroll. I tillegg omfatter gebyret medgått reise- og ventetid.
Gebyret fastsettes på grunnlag av hvert påbegynt timeverk etter en timeverksats på kr 685,–. For arbeid utover
Mattilsynets normalarbeidstid betales et tillegg på 40 % av timeverksatsen. For arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 fra
mandag til fredag, på lørdager, søndager og offentlige helge- og høytidsdager utgjør tillegget 80 % og reiseutgifter
skal betales etter statens satser.
Dersom varslet slakting ikke finner sted betales gebyr etter timeverksatsen for medgått tid til reise og oppmøte.
Bestemmelsene om overtidstillegg i annet ledd gjelder tilsvarende.
Gebyret skal likevel ikke overstige kr 1,45 per kilo slakt ved den gjennomførte kontrollen.
Gebyret fastsettes på grunnlag av hvert påbegynt timeverk etter en timeverksats på kr 685,–. For arbeid utover
Mattilsynets normalarbeidstid betales et tillegg på 40 % av timeverksatsen. For arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 fra
mandag til fredag, på lørdager, søndager og offentlige helge- og høytidsdager utgjør tillegget 80 % og reiseutgifter
skal betales etter statens satser.
Gebyret utgjør kr 125,– per dyr inkludert medgått reise- og overtid.
III
I forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og
næringsmidler gjøres følgende endring:
§ 19 skal lyde:
§ 19. Gebyr
Det skal betales gebyr for tilsyn og kontroll. Følgende kontrollgebyr betales årlig for deltagelse i
kontrollordningen:
a) Primærproduksjon:
Grunngebyr:
kr 1720,–
Variable gebyrer
kr 705,–
for bruk med husdyr karens/økologisk og/eller konvensjonelle produksjoner
kr 7,26
per dekar karensareal/økologisk areal.
Annet:
kr 780,–
b)
ved utmelding av kontrollordningen etter inspeksjonsbesøket. Beløpet betales i tillegg til
grunngebyr, men variable gebyr beregnes ikke.
tilbereding (pakking, foredling m.m.) – import – lagring og markedsføring:
Grunngebyr:
kr 6280,–
for virksomheter som tilbereder (pakker, foredler m.m.) og/eller importerer økologiske
landbruksprodukter eller næringsmidler. Pakking omfatter all endring av merking inkludert
bryting av emballasje for omsetning i løs vekt
kr 1565,–
for virksomheter som lagrer og/eller markedsfører økologiske landbruksprodukter eller
næringsmidler, forutsatt at virksomheten ikke er unntatt fra kravet om deltakelse i
registrerings – og kontrollordningen, jf. § 3 annet ledd.
kr 780,–
for gårdsforedling på godkjent gårdsbruk.
Ved tilknytning etter 1. september betales halvt grunngebyr.
Virksomheter som ønsker inspeksjon på kort varsel med ferdigstilling av saksbehandlingen innen 12 uker kan få
dette utført mot et tilleggsgebyr på kr 4715,–. Tilleggsgebyret kommer i tillegg til ordinært grunngebyr.
22. des. Nr. 1900 2014
57
Norsk Lovtidend
Ved avbestilling av avtalt inspeksjon mindre enn en uke før det aktuelle tidspunktet, eller dersom
virksomhetsansvarlig eller dennes representant ikke møter opp til avtalt inspeksjon, påløper et tilleggsgebyr på kr
3930,– med mindre virksomhetsansvarlig overfor kontrollorganet kan dokumentere gyldige grunner for
avbestillingen eller uteblivelsen.
For gebyr som ikke betales i rett tid betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved
forsinket betaling m.m. Det kan også pålegges purregebyr.
Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
IV
I forskrift 5. juli 2002 nr. 698 om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og tradisjonelt
særpreg på næringsmidler gjøres følgende endring:
Gebyret er beregnet pr. søknad og skal betales til den instans som er bemyndiget av Mattilsynet til å foreta
saksbehandlingen. Gebyret skal betales ved innsendelse av søknad og størrelsen er:
For søknad etter første ledd nr. 1 og 2 skal det betales kr 31 860,–.
For søknad etter første ledd nr. 3 og 4 skal det betales kr 18 840,–.
V
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse
(animaliehygieneforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 23a første ledd skal lyde:
For tilsyn og kontroll av muslinger mv. skal produsenter som driver oppdrett av muslinger mv. eller høster ville
muslinger mv., betale et årlig gebyr på kr 10 575,– per produksjonsområde. Dersom et produksjonsområde består av
flere enn en tillatelse, jf. forskrift 22. desember 2004 nr. 1799 om tillatelse til akvakultur av andre arter enn laks,
ørret og regnbueørret, skal gebyret betales for hver tillatelse.
VI
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endring:
§ 7 skal lyde:
§ 7. Gebyrets størrelse
For import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler omfattet av § 3, skal det betales
a) kr 1440,– per forsendelse for dokumentkontroll,
b) kr 720,– per time eller kr 360,– per påbegynt halvtime når det gjennomføres identitetskontroll og fysisk
kontroll av forsendelsen, og
c) kostnadene for analyseprøvene for forsendelsen.
VII
I forskrift 3. mars 2010 nr. 307 om betaling av gebyr for veterinær grensekontroll gjøres følgende endringer:
§ 3 skal lyde:
§ 3. Gebyr for næringsmidler og produkter
For import av alle animalske næringsmidler, andre produkter av animalsk opprinnelse og høy og halm skal det
betales
a) kr 2160,– per vareparti eller forsendelse og
b) kr 72,50 per tonn for fisk og fiskevarer, fullfôr til fisk, animalske produkter som ikke er næringsmidler, samt
høy og halm, eller
c) kr 0,73 per kg for andre næringsmidler enn fisk og fiskevarer eller
d) kr 17,32 per tonn for fiskemel eller
e) kr 14,41 per tonn for fiskeolje og olje for sjøpattedyr.
For import av svært små varepartier eller forsendelser betales i stedet kr 1440,– per vareparti eller forsendelse.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Gebyr for levende dyr
For import av levende dyr skal det betales
a) kr 2160,– per forsendelse og
b) kr 75,– per tonn for storfe, dyr av hestefamilien, svin, sauer, geiter, fjørfe, kaniner, smått fuglevilt, smått
marklevende vilt, villsvin eller drøvtyggere.
For import av svært små forsendelser betales i stedet kr 1440,– per forsendelse.
22. des. Nr. 1900 2014
58
Norsk Lovtidend
§ 5 skal lyde:
§ 5. Gebyr for transitt, omlasting og gjeninnførsel
Ved transitt av vareparti eller forsendelse skal det, i stedet for gebyr etter reglene i § 3 og § 4, betales
a) kr 720,– per vareparti eller forsendelse og
b) kr 240,– for hvert påbegynte kvarter for hver av Mattilsynets medarbeidere som deltar ved kontroll av
varepartiet eller forsendelsen.
Ved omlasting av vareparti eller forsendelse skal det betales
a) kr 185,– for hvert påbegynte kvarter, og
b) dersom Mattilsynet må foreta dokumentkontroll, kr 720,– eller
c) dersom Mattilsynet må underkaste varepartiet eller forsendelsen endelig veterinærkontroll, gebyr etter reglene
i § 3 og § 4.
Ved gjeninnførsel av produkter og levende dyr som er avvist av tredjeland, skal importøren eller dennes
representant betale gebyr etter reglene i § 3 og § 4.
§ 6 skal lyde:
§ 6. Overtidsgebyr
Må kontrollen gjennomføres utenfor tidsrommet kl. 08.00 og 15.30 og dette ikke skyldes forhold ved
grensekontrollstasjonen, skal det i tillegg til gebyrene fastsatt i § 3 til og med § 5 betales
a) kr 280,– for hver påbegynte time på hverdager mellom kl. 06.00 og 08.00 og mellom 15.30 og 21.00 eller
b) kr 560,– for hver påbegynte time på hverdager mellom kl. 21.00 og 06.00 og på lørdager, søndager og
offentlige helge- og høytidsdager.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Ventegebyr
Kan kontrollen ikke gjennomføres på det tidspunktet som er forhåndsanmeldt og dette medfører ventetid for
Mattilsynets personell, og dette verken skyldes omstendigheter ved grensekontrollstasjonen eller force majeure på
importørens side, skal det betales
a) kr 720,– for hver påbegynte time med forsinkelse på hverdager mellom kl. 08.00 og 15.30 eller
b) kr 965,– for hver påbegynte time med forsinkelse på hverdager mellom kl. 06.00 og 08.00 og mellom kl. 15.30
og 21.00 eller
c) kr 1240,– for hver påbegynte time med forsinkelse på hverdager mellom kl. 21.00 og 06.00, og på lørdager,
søndager og offentlige helge- og høytidsdager.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Kopigebyr
For hver attestert kopi av det originale CVED som blir utstedt av Mattilsynet, skal det betales kr 335,–. Med
CVED menes felles veterinærdokument til bruk ved import, som fastsatt i forskrift 30. november 2005 nr. 1347 om
gjennomføring av forordning (EF) nr. 136/2004 om fastsettelse av fremgangsmåtene for veterinærkontroller ved
EØS grensekontrollstasjoner ved import av produkter fra tredjestater eller forskrift 30. november 2005 nr. 1348 om
gjennomføring av forordning (EF) nr. 282/2004 om innføring av et dokument for deklarering og veterinær
grensekontroll av levende dyr som innføres til EØS-området fra tredjestater.
VIII
I forskrift 30. mars 2011 nr. 338 om særlige importbetingelser for fôrvarer og næringsmidler med opprinnelse i
eller eksportert fra Japan gjøres følgende endring:
§ 6 skal lyde:
For import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler omfattet av § 2, skal det betales:
IX
I forskrift 12. januar 2012 nr. 35 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av ris og risprodukter fra Kina gjøres
følgende endring:
§ 11 skal lyde:
For import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler omfattet av § 2, skal det betales:
19. des. Nr. 1901 2014
a)
b)
c)
59
Norsk Lovtidend
kr 1440,– per forsendelse for dokumentkontroll,
kr 720,– per time eller kr 360,– per påbegynt halvtime når det gjennomføres identitetskontroll og fysisk
kostnadene for analyseprøvene for forsendelsen.
X
I forskrift 2. september 2014 nr. 1140 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse fôrvarer og
næringsmidler fra tredjestater på grunn av aflatoksinrisiko gjøres følgende endring:
§ 4 skal lyde:
§ 4. Gebyr
Driftsansvarlig for fôr- eller næringsmiddelforetaket eller dennes representant skal betale gebyr for den offentlige
kontrollen ved import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler.
For import av forsendelser av fôrvarer og næringsmidler skal det betales:
XI
I forskrift 2. september 2014 nr. 1141 om særskilte beskyttelsestiltak ved import av visse næringsmidler fra
tredjestater på grunn av pesticidrisiko gjøres følgende endring:
§ 4 skal lyde:
§ 4. Gebyr
Driftsansvarlig for næringsmiddelforetaket eller dennes representant skal betale gebyr for den offentlige
kontrollen ved import av forsendelser av næringsmidler.
For import av forsendelser av næringsmidler skal det betales:
XII
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2015.
19. des. Nr. 1901 2014
Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i
2015
6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og delegeringsvedtak
16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 13. januar 2015 kl. 15.00.
Det er forbudt å drive fiske og fangst for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone mellom 12
og 200 nautiske mil fra grunnlinjene.
§ 2. Kvoter i Norges økonomiske sone nord for 62° N
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører grønlandsk flagg adgang til å fiske følgende kvanta i Norges
økonomiske sone nord for 62° N mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene:
a) 3 500 tonn torsk
b) 900 tonn hyse
c) 700 tonn sei
d) 260 tonn andre arter som bifangst, herunder uer og blåkveite.
Etter søknad fra Grønland til norske fiskerimyndigheter, og under forutsetning av russisk aksept, har grønlandske
fartøy adgang til å fiske deler av kvotene av torsk og hyse som Grønland er tildelt av Russland, i Norges økonomiske
sone nord for 62° N.
§ 3. Bifangst av uer
Ved fiske etter andre arter er det tillatt å ha inntil 20 % innblanding av uer i de enkelte fangster og av landet
fangst.
§ 4. Bifangst av blåkveite
22. des. Nr. 1902 2014
60
Norsk Lovtidend
Ved fiske etter andre arter er det tillatt å ha inntil 7 % innblanding av blåkveite om bord ved avslutning av fisket
og av landet fangst. Det er likevel tillatt å ha inntil 12 % blåkveite som bifangst i de enkelte fangster.
Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2015 gjelder til og med 31. desember 2015.
22. des. Nr. 1902 2014
Forskrift om felles krav for yting av flysikringstjenester
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–2, § 7–4, § 9–
1, § 15–4, § 16–1, jf. jf. forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom § 3.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66xc (gjennomføringsforordning (EU) nr. 1035/2011, endret ved
gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012 og gjennomføringsforordning (EU) nr. 448/2014) og nr. 66wf (forordning (EF) nr. 482/2008, endret
ved gjennomføringsforordning (EU) nr. 1035/2011). Kunngjort 13. januar 2015 kl. 15.00.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard, og for øvrige områder hvor Norge i henhold til internasjonale
konvensjoner og avtaler er forpliktet til å yte flysikringstjenester, styre lufttrafikkbevegelser og styre luftrommet for
allmenn lufttrafikk så langt dette er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser.
§ 2. Gjennomføring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 1035/2011
Følgende bestemmelser i EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger
av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig:
1. Nr. 66xc (gjennomføringsforordning (EU) nr. 1035/2011 om felles krav til yting av flysikringstjenester, endret
ved gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012 og gjennomføringsforordning (EU) nr. 448/2014).
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1. februar 2007 nr. 114 om felles krav for yting av flysikringstjenester.
§ 4. Endring av annen forskrift
Forskrift 20. mars 2009 nr. 347 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 482/2008 om opprettelse av et system
for sikkerhetsbekreftelse av programvare for ytere av flysikringstjenester, og om endring i forskrift om felles krav for
yting av flysikringstjenester § 1 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wf (forordning (EF) nr. 482/2008, endret ved gjennomføringsforordning
(EU) nr. 1035/2011) om opprettelse av et system for sikkerhetsbekreftelse av programvare, som skal gjennomføres
av ytere av flysikringstjenester, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til
avtalen og avtalen for øvrig.
Forordninger
Se her for lese gjennomføringsforordning (EU) nr. 1035/2011:
Endring av annen forskrift:
I forskrift 20. mars 2009 nr. 347 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 482/2008 om opprettelse av et system for
sikkerhetsbekreftelse av programvare for ytere av flysikringstjenester, og om endring i forskrift om felles krav for
yting av flysikringstjenester skal overskriften «Forordning (EF) nr. 482/2008» endres til «Forordninger».
Etter pdf med forordning (EF) nr. 482/2008 tilføyes følgende:
Se her for å lese gjennomføringsforordning (EU) nr. 1035/2011:
22. des. Nr. 1903 2014
61
Norsk Lovtidend
22. des. Nr. 1903 2014
Forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1 og § 16–1, jf.
forskrift 26. januar 2007 nr. 99 om etablering av et felles europeisk luftrom.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wk (forordning (EF) nr. 923/2012). Kunngjort 13. januar 2015 kl. 15.00.
Kapittel I – Innledende bestemmelser
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard.
§ 2. Gjennomføring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012
EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wk (gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012 av 26. september
2012 om fastsettelse av felles lufttrafikkregler og driftsmessige bestemmelser knyttet til tjenester og fremgangsmåter
i lufttrafikken, og om endring av gjennomføringsforordning (EU) nr. 1035/2011 og forordning (EF) nr. 1265/2007,
forordning (EF) nr. 1794/2006, forordning (EF) nr. 730/2006, forordning (EF) nr. 1033/2006 og forordning (EU) nr.
255/2010, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for
øvrig.
§ 3. Ansvarlig myndighet
Luftfartstilsynet er ansvarlig myndighet etter forordning (EU) nr. 923/2012.
§ 4. Definisjoner
(1)
I tillegg til definisjonene opplistet i forordning (EU) nr. 923/2012 artikkel 2 gjelder følgende definisjoner i
Norge:
a) AFIS-enhet: en lufttrafikktjenesteenhet som yter flygeinformasjons- og alarmtjeneste til luftfartøy før avgang,
på manøvreringsområdet på en ikke-kontrollert flyplass, samt til luftfartøy innenfor en
trafikkinformasjonssone og trafikkinformasjonsområde
b) HFIS-enhet: en lufttrafikktjenesteenhet som yter flygeinformasjons- og alarmtjeneste til helikoptre ved landing
og avgang fra et helikopterdekk og til luftfartøy innenfor en trafikksone for helikopter (HTZ)
c) trafikksone for helikopter (HTZ): et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som vertikalt strekker
seg fra havets overflate til en angitt høyde over middelvannstand og som etableres rundt en innretning med
landingsplattform på kontinentalsokkelen
d) trafikkinformasjonsområde (TIA): et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som strekker seg
oppover fra en angitt høyde over havflaten til et angitt flygenivå eller en angitt høyde over havflaten og hvor
det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en ATS-enhet
e) trafikkinformasjonssone (TIZ): et ikke-kontrollert luftrom av bestemte dimensjoner som vertikalt strekker seg
fra jordoverflaten til en angitt høyde over havflaten og hvor det ytes flygeinformasjons- og alarmtjeneste av en
ATS-enhet.
Kapittel II – Særbestemmelser til SERA seksjon 3
§ 5. Til SERA.3115 Nedkasting og sprøyting fra luftfartøy
(1)
Gjenstander, væske eller pulver skal ikke kastes, slippes eller sprøytes fra luftfartøy under flyging dersom
de er egnet til å forårsake skade eller ulempe for
a) den øvrige luftfart,
b) personer på bakken,
c) bygninger eller andre installasjoner på bakken eller
d) kulturlandskapet på bakken.
(2)
Forbudet i første ledd gjelder ikke:
a) nedkasting av proviant og utstyr til nødstedte
b) nedkasting av ballast i form av vann eller fin sand
c) sprøyting eller slipp av vann eller andre slokkingsmidler til bekjempelse av branner
d) slipp av brennstoff av sikkerhetsgrunner.
§ 6. Til SERA.3130 Akroflyging
(1)
Akroflyging er ikke tillatt over tettbebyggelse, folkeansamling i friluft, over trafikkerte havner eller over
sjøgående fartøyer.
(2)
Akroflyging er ikke tillatt i kontrollert luftrom uten etter tillatelse fra vedkommende flygekontrollenhet.
(3)
Akroflyging tillates utført når luftfartøyet flyr i samsvar med de visuelle flygeregler og skal utføres i en
høyde av 600 m (2000 fot) eller mer over det høyeste punkt innenfor 1,5 km horisontal avstand fra luftfartøyet.
§ 7. Til SERA.3135 Formasjonsflyging
(1)
For formasjonsflyging i kontrollert luftrom gjelder SERA.3135. Maksimal utstrekning på formasjoner av
statsluftfartøy i SERA.3135(d) skal være 1 NM horisontalt og 100 fot vertikalt.
22. des. Nr. 1903 2014
62
Norsk Lovtidend
(2)
Ved formasjoner av statsluftfartøy større enn 0,5 NM og 100 fot skal flygekontrolltjenesten øke
atskillelsesmina mellom formasjonen og andre luftfartøy tilsvarende størrelsen på formasjonen.
§ 8. Til SERA.3225(c) Operasjoner på og i nærheten av en flyplass
Plikten til å svinge til venstre gjelder også på flyplass med AFIS med mindre fartøysjef ønsker å nytte høyresving
og dette kan skje uten fare for den øvrige trafikk og AFIS-enheten er informert.
Kapittel III – Særbestemmelser til SERA seksjon 4
§ 9. Til SERA.4005(a) Innholdet i en reiseplan
En reiseplan skal bestå av alle elementene beskrevet i SERA.4005(a).
§ 10. Til SERA.4010 Aktivering av reiseplan
(1)
Når det er levert reiseplan og avgangen foretas fra en avgangsplass hvor det ikke utøves
flygekontrolltjeneste (ATC) eller lokal flygeinformasjonstjeneste (AFIS) skal fartøysjefen aktivere reiseplanen ved at
avgangsmelding gis på radio til den lufttrafikktjenesteenhet som er ansvarlig i området eller, dersom dette ikke er
mulig, til en annen lufttrafikktjenesteenhet. Avgangsmeldingen skal omfatte
a) luftfartøyets kallesignal,
b) avgangsplass,
c) avgangstid og
d) destinasjonsplass.
(2)
Avgangsmeldingen til lufttrafikktjenesten kan gis pr. telefon av fartøysjefen før avgang eller av en person på
bakken etter nærmere avtale med fartøysjef.
(3)
Den lufttrafikktjenesteenheten som mottar slik avgangsmelding er ansvarlig for at den aktuelle reiseplanen
aktiveres.
Kapittel IV – Særbestemmelser til SERA seksjon 5
§ 11. Til SERA.5001 Minstekrav til flysikt og avstand til skyer for VMC
I tabell S5-1 skal fotnote (***) gjelde.
§ 12. Til SERA.5005(c) Visuelle flygeregler
Flyging etter de visuelle flygeregler er tillatt om natten. Vilkår beskrevet i SERA.5005(c) skal følges.
§ 13. Til SERA.5005(d)(1) Visuelle flygeregler
Ansvarlig enhet i flygekontrolltjenesten kan tillate enkeltflyginger over FL 195 opp til og inkludert FL 285.
Flygekontrolltjenesten kan sette vilkår for slike tillatelser.
§ 14. Til SERA.5005(f) Visuelle flygeregler
I tillegg gjelder:
a) Minstehøyden kan fravikes når flygingen utføres med helikopter og skjer i samsvar med driftsforskrifter for
ervervsmessig luftfart med helikopter.
b) Minstehøyden kan fravikes når det er påkrevd for innflyging for treningsformål såfremt innflygingen ikke
foretas over tettbebyggelse eller folkeansamling i friluft.
c) Seilfly som utfører hangflyging kan fly ned til en minstehøyde av 50 m over bakken eller vannet.
Kapittel V – Særbestemmelser til SERA seksjon 6
§ 15. Til SERA.6001 Luftromsklassifisering i kontrollsoner utenfor enhetens åpningstid
Når et kontrolltårn ikke yter flygekontrolltjeneste i den tilhørende kontrollsone endres den publiserte ATS
luftromsklassifiseringen til klasse G og Radio Mandatory Zone (RMZ).
§ 16. Til SERA.6005(a) Luftrom med krav til toveis radiokommunikasjon (RMZ)
(1)
Når et kontrolltårn ikke yter flygekontrolltjeneste i den tilhørende kontrollsone endres den publiserte ATS
luftromsklassifiseringen til klasse G og Radio Mandatory Zone (RMZ).
(2)
TIZ og TIA er Radio Mandatory Zone (RMZ). Luftfartøy som skal fly innenfor RMZ skal i ATS-enhetens
åpningstid etablere og opprettholde to-veis radiokommunikasjon med vedkommende ATS-enhet.
(3)
Utenfor lufttrafikktjenesteenhetens åpningstid skal fartøysjefen sende posisjonsmeldinger blindt.
Kapittel VI – Særbestemmelser til SERA seksjon 8
§ 17. Til SERA.8010(a) Separation minima
De atskillelsesminima som benyttes av tjenesteyter ved denne forskrifts ikrafttredelse kan benyttes til og med 30.
april 2015. Etter denne dato skal alle atskillelsesminima være godkjent av Luftfartstilsynet.
§ 18. Til SERA.8025(a) Position Reports
Fartøysjef er fritatt for kravet om å sende posisjonsmeldinger når luftfartøyet ytes overvåkingstjeneste.
§ 19. Til SERA.8035(a) Kommunikasjon
22. des. Nr. 1903 2014
63
Norsk Lovtidend
Når den tårn- eller innflygingskontrollenhet som er ansvarlig for et terminalområde stenger skal den overføre
ansvaret for å utøve flygekontrolltjeneste i terminalområdet til den overliggende kontrollsentral.
§ 20. Til SERA.8035(b) Kommunikasjon
(1)
Hvis det inntreffer kommunikasjonssvikt som medfører at luftfartøy ikke kan følge bestemmelsene i
SERA.8035(a), skal det gås frem etter bestemmelsene om svikt i kommunikasjonen fastsatt i ICAO Annex 10
volume II versjon 6 av oktober 2001, og i samsvar med de av reglene i andre og tredje ledd som kommer til
anvendelse. Luftfartøyet skal forsøke å etablere kommunikasjon med lufttrafikktjenesten ved hjelp av alle
tilgjengelig midler. Luftfartøy som utgjør lokaltrafikk ved kontrollert eller AFIS-betjent flyplass skal dessuten holde
utkikk etter anvisninger gitt ved optiske signaler.
(2)
Dersom det inntrer kommunikasjonssvikt når luftfartøyet er i VFR-forhold, skal
a) SSR-transponderen settes til kode 7600,
b) flygingen fortsette i VFR-forhold dersom ikke forholdene tilsier at flygingen skal gjennomføres som en IFRflyging i tråd med bestemmelsen i tredje ledd,
c) luftfartøyet lande på den flyplass som egner seg best og
d) ankomstmelding leveres vedkommende flygekontrollenhet på hurtigst mulig måte.
(3)
Dersom det inntrer kommunikasjonssvikt når luftfartøyet er i IFR-forhold eller hvis værforholdene er slik at
det ikke er sannsynlig at flygingen kan gjennomføres i VFR-forhold, skal
a) SSR-transponderen settes til kode 7600, og
b) luftfartøyet fortsette i den sist tildelte hastighet og høyde eller angitt minstehøyde hvis denne er høyere i en
periode av 7 minutter, såfremt ikke annet er beskrevet på bakgrunn av regionale overenskomster. I de tilfeller
luftfartøyet opererer på en rute uten obligatoriske rapporteringspunkt eller har mottatt instruksjoner om å
utelate rapportering, regnes de 7 minuttene fra det seneste av
i. det tidspunkt luftfartøyet når den sist tildelte høyden eller angitte minstehøyde, eller
ii. det tidspunktet transponderen settes til kode 7600.
I de tilfeller luftfartøyet opererer på en rute med obligatoriske rapporteringspunkt og ikke har mottatt
instruksjoner om å utelate rapportering, regnes de 7 minuttene fra det seneste av
iii. det tidspunkt luftfartøyet når den sist tildelte høyden eller angitte minstehøyde,
iv. det tidspunkt flygeren har rapportert at han beregner å passere det obligatoriske rapporteringspunkt, eller
v. det tidspunktet flygeren unnlater å rapportere over et obligatorisk meldepunkt.
(4)
Etter at flygingen er etablert i tråd med bestemmelsene i første til tredje ledd skal hastighet og høyde
tilpasses i samsvar med den innleverte reiseplan.
(5)
Luftfartøy som vektoreres, eller navigerer offset i forbindelse med RNAV uten en fastsatt grense, skal følge
den mest direkte rute til den ATS-rute som er angitt i den gjeldende reiseplanen og gjenoppta denne innen passering
av neste spesielle punkt, hensyn tatt til angitt minstehøyde.
(6)
Flygingen skal fortsette i samsvar med gjeldende reiseplanrute til det navigasjonshjelpemiddel som er
fastsatt for destinasjonsplassen til bruk under innflyging ved radiosvikt. Hvis nødvendig, skal luftfartøyet vente over
hjelpemidlet før nedstigning påbegynnes.
(7)
Nedstigningen skal begynne over det navigasjonshjelpemiddel som er spesifisert i sjette ledd så nøyaktig
som mulig på den antatte innflygingstid som sist er mottatt og kvittert for, eller hvis det ikke er mottatt og kvittert for
en antatt innflygingstid, så nøyaktig som mulig på den beregnede ankomsttid som fremkommer i henhold til
gjeldende reiseplan.
(8)
En normal instrumentinnflyging, som foreskrevet for angjeldende navigasjonshjelpemiddel, skal fullføres,
og landing foretas, så vidt mulig i løpet av 30 minutter etter den seneste av
a) beregnet ankomsttid spesifisert i syvende ledd eller
b) siste antatte innflygingstid som luftfartøyet har kvittert for.
Kapittel VII – Forankrede ballonger
§ 21. Forankrede ballonger
Følgende bestemmelser gjelder for forankrede ballonger som på grunn av størrelse, brennbarhet, høyde over
bakken mv. kan medføre fare eller ulempe for luftfarten:
a) Forankrede ballonger kan bare sendes opp, og holdes oppe, når
i. bakkesikten er minst 8 km og
ii. ballongens avstand til skyer er minst 300 m vertikalt og 1500 m horisontalt.
b) Oppsending av forankrede ballonger i kontrollert luftrom og i luftrom med krav til to-veis
radiokommunikasjon krever tillatelse fra Luftfartstilsynet. Søknad om tillatelse må være mottatt av
Luftfartstilsynet minst 14 dager før oppsendingen skal finne sted.
c) Utenfor kontrollert luftrom og luftrom med krav til to-veis radiokommunikasjon kan oppsendingen til høyder
over 45 m bare finne sted såfremt melding er gitt minst 14 dager forut til den enhet av lufttrafikktjenesten som
er ansvarlig i luftrommet. Søker skal fremsette anmodning om at lufttrafikktjenesteenheten utsteder NOTAM.
d) Melding etter bokstav c skal inneholde
i. navn, adresse og telefonnummer til den som har ansvaret for oppsendingen,
22. des. Nr. 1903 2014
e)
64
Norsk Lovtidend
ii. sted/posisjon for forankringen,
iii. ballongens maksimale høyde,
iv. dato, tid og varighet for oppsendingen, og
v. opplysninger om hvordan ballongen med forankringsutstyr er varselmerket.
Forankrede ballonger skal være utstyrt med en anordning for punktering av ballongen. Anordningen må kunne
utløses automatisk dersom ballongen kommer i drift. Hvis eier eller bruker av en forankret ballong blir kjent
med at ballongen er kommet i drift uten at punktering har skjedd, plikter han straks å underrette den enhet av
lufttrafikktjenesten som er ansvarlig for luftrommet.
Kapittel VIII – Avskjæring av sivile luftfartøy
§ 22. Generelt
(1)
Avskjæring av sivile luftfartøy skal bare å finne sted når det er helt nødvendig for å forhindre at det oppstår
situasjoner som innebærer fare for
a) annen luftfart eller
b) personer og materiell på bakken.
(2)
Avskjæring skal begrense seg til å fastslå luftfartøyets identitet unntatt når det er nødvendig å lede luftfartøy
a) tilbake til dets planlagte rute,
b) til en posisjon hvor det vil forlate luftrom under norsk suverenitet,
c) bort fra et forbudt område, restriksjonsområde, fareområde eller tettbebyggelse, eller
d) til en flyplass hvor det vil bli beordret til å lande.
(3)
Avskjæring av sivile luftfartøy for øvelsesformål skal kun finne sted når det på forhånd er avtalt med
fartøysjef på det luftfartøy som skal avskjæres, og lufttrafikktjenesten er informert om at avskjæringen vil finne sted.
(4)
Luftfartøy som avskjæres skal gis navigasjonsveiledning og annen relevant informasjon ved bruk av
radiokommunikasjon der dette er tilgjengelig.
(5)
Luftfartøy som avskjæres kan kun gis ordre om å lande på en flyplass som er egnet for en sikker landing
tilpasset den aktuelle flytype.
Kapittel IX – Avsluttende bestemmelser
§ 23. Dispensasjon
(1)
Luftfartstilsynet kan dispensere fra de særnorske bestemmelsene i denne forskrift dersom det er nødvendig
av hensyn til flysikkerheten. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.
(2)
Dispensasjon krever grunngitt søknad.
(3)
Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt.
I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a–5 kan ilegges den som ikke oppfyller sine plikter i henhold til:
a) Denne forskrifts § 4, § 5, § 6, § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13, § 14, § 15 og § 16
b) Forordning (EU) nr. 923/2012, anneksets seksjon 3, 4, 5, 8, 9, 10, 11 og 12
c) Forordning (EU) nr. 923/2012, anneksets seksjon 6 punkt SERA.6005 og seksjon 7 punkt SERA.7005
d) Forordning (EU) nr. 923/2012, anneksets appendiks 2.
§ 25. Ikrafttredelse og opphevelse
(1)
(2)
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 23. september 2014 nr. 1242 om lufttrafikkregler og operative
prosedyrer.
§ 26. Endring i andre forskrifter
(1)
Fra den tid forskriften trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre forskrifter:
a) Forskrift 15. mai 2009 nr. 523 om luftromsorganisering § 5 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wa (forordning (EF) nr. 730/2006 som endret ved forordning (EU) nr.
923/212) om luftromsklassifisering og adgang for flyginger utført i samsvar med visuellflygereglene over flygenivå
195 gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
b) Forskrift 20. april 2012 nr. 344 om trafikkflytstyring § 1 skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66wi (kommisjonsforordning (EU) nr. 255/2010 som endret ved forordning
(EU) nr. 923/2012) om fastsettelse av felles regler om trafikkflytstyring (ATFM) gjelder som norsk forskrift med de
tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Forordninger
22. des. Nr. 1904 2014
65
Norsk Lovtidend
Endringer i andre forskrifter:
I forskrift 15. mai 2009 nr. 523 om luftromsorganisering gjøres følgende endringer i vedhenget:
Overskriften «Forordning (EF) nr. 730/2006» erstattes av overskriften «Forordninger».
Etter pdf med forordning (EF) nr. 730/2006 tilføyes følgende:
For å lese gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012 se her:
I forskrift 20. april 2012 nr. 344 om trafikkflytstyring tilføyes følgende etter § 4:
Forordninger
Se her for å lese kommisjonsforordning (EU) nr. 255/2010:
22. des. Nr. 1904 2014
Forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 13, § 14, § 16, § 36, § 37 og § 59 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst
(deltakerloven) § 12 og § 20. Kunngjort 13. januar 2015 kl. 15.00.
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande kolmule i 2015.
§ 2. Totalkvote
Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande 498 173 tonn kolmule i
Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i
internasjonalt farvann. Av dette kvantum avsettes 30 tonn til forsknings- og undervisningsformål.
Av totalkvoten kan inntil 102 605 tonn fiskes i EU-sonen i ICES' statistikkområdene II, IVa, VIa nord for 56° N,
VIb og VII vest av 12° V. Av dette kvantum kan inntil 40 000 tonn fiskes i EU-sonen i ICES' statistikkområde IVa.
Av totalkvoten kan inntil 80 000 tonn fiskes i færøysk sone.
§ 3. Kvotefleksibilitet over årsskiftet på gruppenivå
Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2014 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene
med et tilsvarende kvantum i 2015.
Ved overfiske eller underfiske på inntil 10 % i 2015 kan Fiskeridirektoratet belaste eller godskrive gruppekvotene
med et tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2016.
Dersom det gjenstår mer enn 10 % av en fartøygruppes restkvote, kan den overskytende kvoten refordeles til de
andre fartøygruppene.
§ 4. Gruppekvote for fartøy med kolmuletråltillatelse
Fartøy med kolmuletråltillatelse, jf. § 2–23 i forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive
enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften), kan fiske og lande inntil 388 552 tonn kolmule i Norges
territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt
farvann.
Av gruppekvoten for fartøy med kolmuletråltillatelse kan inntil 80 032 tonn fiske i EU-sonen.
§ 5. Gruppekvote for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse
Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse, jf. § 2–6 og § 2–10 i konsesjonsforskriften, kan fiske
og lande inntil 109 591 tonn kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen,
fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann.
I Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone kan fartøy med nordsjøstråltillatelse bare fiske og
lande kolmule sør for 64° N.
Av gruppekvoten for fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse kan inntil 22 573 tonn fiskes i EUsonen.
§ 6. Kvoter på fartøynivå for fartøy med kolmuletråltillatelse
Fiskeridirektoratet kan fastsette fartøykvoter og områdedelkvoter for fartøy med kolmuletråltillatelse.
Fiskeridirektoratet kan også fastsette et kvotefleksibilitetsgrunnlag for beregning av overføring av kvoter mellom
år på fartøynivå. Fartøy med kolmuletråltillatelse som er tildelt kvoter etter første ledd kan underfiske
22. des. Nr. 1904 2014
66
Norsk Lovtidend
kvotefleksibilitetsgrunnlaget med inntil 10 % i 2015. Etter at kvoter tildelt etter første ledd er utnyttet kan fartøy med
kolmuletråltillatelse overfiske kvotefleksibilitetsgrunnlaget med inntil 10 % i 2015.
Fartøy som benytter adgangen beskrevet i andre ledd, vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for
reguleringsåret 2016. Fartøy som benyttet samme adgang i 2014 vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum
for reguleringsåret 2015.
Fartøy som i 2015 benytter slumpfiskeordningen i tråd med forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om
strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten § 15, kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå.
§ 7. Kvoter på fartøynivå for fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse
Fiskeridirektoratet kan fastsette fartøykvoter og områdedelkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse og
nordsjøtråltillatelse på grunnlag av basiskvote. Ved beregning av basiskvote nyttes fartøyets fastsatte
konsesjonskapasitet, jf. konsesjonsforskriften § 2–8 annet ledd og § 2–12 annet ledd.
Kvotene til det enkelte fartøy fremkommer ved å multiplisere fartøyets basiskvote med en faktor fastsatt av
Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektoratet kan også fastsette et kvotefleksibilitetsgrunnlag for beregning av overføring av kvoter mellom
år på fartøynivå. Fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse som er tildelt kvoter etter første ledd kan
underfiske kvotefleksibilitetsgrunnlaget med inntil 10 % i 2015. Etter at kvoter tildelt etter første og andre ledd er
utnyttet kan fartøy med pelagisk tråltillatelse og nordsjøtråltillatelse overfiske kvotefleksibilitetsgrunnlaget med
inntil 10 % i 2015.
Fartøy som benytter adgangen beskrevet i tredje ledd, vil bli belastet eller godskrevet tilsvarende kvantum for
reguleringsåret 2016. Fartøy som benyttet adgangen til å overfiske kvotefleksibilitetsgrunnlaget i 2014 vil bli belastet
tilsvarende kvantum for reguleringsåret 2015.
Fartøy som i 2015 benytter slumpfiskeordningen i tråd med forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om
strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten § 15, kan ikke benytte adgangen til kvotefleksibilitet på fartøynivå.
§ 8. Partråling
Uten hinder av forbudene i § 9 og § 10 kan fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse som
partråler på følgende vilkår fordele kvantumet ved landing, uavhengig av hvilket fartøy som fører fangsten:
a) Fartøyene må være skriftlig påmeldt som partrållag til Norges Sildesalgslag før fisket tar til.
b) Fartøyene i partrållaget må fiske med samme redskap, og to fartøy kan dra med inntil 2 wire i hver sin vinge
av trålredskapet. Det er ikke tillatt å nytte tråldører under partråling.
c) Dersom fangst som tas i forbindelse med partråling deles, skal minimum 20 % av fangsten per landing fordeles
til de aktuelle fartøyene. Det skal alltid føres fangst på det fartøy som lander fangsten.
d) Ved innmelding av fangst til Norges Sildesalgslag og ved landing skal det gis oppgave over at fangsten er tatt
som partrållag.
e) Et fartøy kan ikke dele fangst med mer enn to andre fartøy i løpet av reguleringsåret.
f) Et fartøy kan likevel dele fangst med nytt fartøy dersom tidligere fartøy i partrållaget er utgått av
merkeregisteret som følge av en strukturordning.
g) Fiskeridirektoratets regionkontor kan kreve at fartøy som meldes som partrållag fremstiller seg for
godkjenning. Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 9. Kvoteutnyttelse
Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote av de enkelte fiskeslag innenfor reguleringsåret. Uten hinder av
dette kan hvert fartøy fiske og lande kvote utvekslet eller tildelt i medhold av bestemmelser om spesielle
kvoteordninger.
Ved kjøp av fartøy skal det gjøres fradrag i kvoten for det kvantum kjøper har fisket og levert innenfor
reguleringsåret med annet fartøy.
Ved kjøp av fartøy som i reguleringsåret har fisket og levert hele eller deler av selgers kvotegrunnlag i det
aktuelle fiskeriet, skal det gjøres fradrag for dette kvantumet i kjøpers kvotegrunnlag inneværende reguleringsår.
Når det ved kjøp gjøres fradrag etter både andre og tredje ledd, skal bare det kvantum som er størst, trekkes fra.
Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd og tredje ledd dersom fartøyet har deltatt i lukket gruppe i
de enkelte fiskeri og ikke har skiftet eier de siste to årene.
Fiskeridirektoratets regionkontor kan gjøre unntak fra bestemmelsen i første og tredje ledd for fartøy som
erverves til erstatning for fartøy som på grunn av havari eller forlis har vesentlig driftsavbrudd. Det er en forutsetning
at vilkårene for bruk av leiefartøy ellers er oppfylt.
§ 10. Overføring av fangst
Det kvantum som kan fiskes med det enkelte fartøy kan ikke overføres til annet fartøy. Det er også forbudt å
motta og å lande fangst som er fisket av et annet fartøy.
Det er likevel tillatt å overføre fangst på feltet mellom fartøy som fisker med not og trål dersom fartøyene er
egnet, bemannet og utrustet for fiske.
Det er ikke tillatt å overføre fangst som er tatt om bord.
§ 11. Bifangst av kolmule
22. des. Nr. 1905 2014
67
Norsk Lovtidend
Det er ikke tillatt å ha bifangst av kolmule ved fiske etter andre arter. Slik bifangst er likevel tillatt når bifangsten
kan avregnes fartøyets kolmulekvote. Det er også tillatt med bifangst av kolmule når fartøyet er uten adgang til å
delta i fisket etter kolmule.
§ 12. Avkortning av kvote ved dumping eller neddreping
Er kolmule forsettlig eller uaktsomt dumpet eller på annen måte drept ned, kan Fiskeridirektoratets regionkontor
fatte vedtak om en forholdsmessig avkortning av kvoten.
Fiskeridirektoratet er klageinstans.
§ 13. Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når totalkvotene, gruppekvotene eller områdekvotene er beregnet oppfisket.
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å
oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.
Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, kan
ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59
og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på
havressursloven.
§ 15. Straff
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 64 og
§ 65, eller lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 31. På samme måte
straffes forsøk og medvirkning.
Forskriften trer i kraft 1. januar 2015 og gjelder til og med 31. desember 2015.
22. des. Nr. 1905 2014
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører islandsk flagg i Norges økonomiske sone og i
fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015
6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 23. mai 1980
nr. 4 om opprettelse av fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 13.
januar 2015 kl. 15.00.
Det er forbudt å drive fiske og fangst for fartøy som fører islandsk flagg i Norges økonomiske sone og i
fiskerisonen ved Jan Mayen mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene.
Kapittel 2. Fisket i Norges økonomiske sone nord for 62 ° N
§ 2. Kvoter nord for 62° N
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører islandsk flagg adgang til å fiske følgende kvanta i Norges
a) 8 158 tonn torsk
b) 2 447 tonn andre arter som bifangst. Denne kvoten kan bare fiskes som bifangst i fisket etter torsk.
Ved fiske etter torsk er det adgang til å ha inntil 20 % bifangst av uer i vekt av de enkelte fangster og av landet
fangst.
Ved fiske etter torsk er det tillatt å ha inntil 7 % innblanding av blåkveite om bord og av landet fangst ved
avslutning av fisket i Norges økonomiske sone. Det er likevel tillatt å ha inntil 12 % bifangst av blåkveite i de
enkelte fangster.
Kapittel 3. Fellesbestemmelser
15. des. Nr. 1908 2014
68
Norsk Lovtidend
12. des. Nr. 1906 2014
Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen mv.
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 5. mars 2004 nr. 11 om gjennomføring og kontroll
av EØS-avtalens konkurranseregler mv. (EØS-konkurranseloven) § 5, jf. delegeringsvedtak 16. april 2004 nr. 630.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIV del C nr. 5 (forordning (EU) nr. 316/2014. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 21. desember 2011 nr. 1518 om gjennomføring av konkurransereglene i EØS-avtalen mv. gjøres
følgende endring:
Kapittel 1 § 3 skal lyde:
§ 3. EØS-avtalen vedlegg XIV del C nr. 5 (forordning (EU) nr. 316/2014) om anvendelse av traktatens artikkel 101
nr. 3 på grupper av teknologioverføringsavtaler, gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av
vedlegg XIV, protokoll 1 og avtalen i øvrig.
II
Denne forskriften trer i kraft straks.
15. des. Nr. 1907 2014
Forskrift om endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 15. desember 2014 med hjemmel i lov 16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og
fjørfeproduksjonen § 2 første ledd første og annet punktum, jf. forskrift 11. april 2003 nr. 461 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen og
lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 første ledd. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 1. april 2004 nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
1. slaktekyllingproduksjon med inntil 280 000 omsatte og slaktede kyllinger pr. år eller
2. kalkunproduksjon med inntil 60 000 omsatte og slaktede kalkuner pr. år eller
II
15. des. Nr. 1908 2014
Forskrift om endring i forskrift om bingo
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 15. desember 2014 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven) § 3.
Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 30. november 2004 nr. 1528 om bingo gjøres følgende endring:
Nytt § 26 sjette ledd skal lyde:
Bingobonger godkjent av Lotteritilsynet kan selges på Internett. Bongene må skrives ut for å kunne benyttes i
bingospillet.
II
17. des. Nr. 1909 2014
69
Norsk Lovtidend
17. des. Nr. 1909 2014
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 17. desember 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres
opphold her (utlendingsloven) § 13 første ledd, jf. forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
(utlendingsforskriften) § 3–14 tredje ledd annet punktum, § 3–15 annet ledd annet punktum, delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og
delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
Vedlegg 15 skal lyde:
Vedlegg 15. Andre Schengenlands utenriksstasjoner med viseringsmyndighet
Andre Schengenlands utenriksstasjoner med myndighet til å avgjøre søknader om visum (avgjørelsesmyndighet)
og til å utstede slikt visum pr. 1. februar 2015, jf. § 3–14 tredje ledd annet punktum og § 3–15 annet ledd annet
punktum.
Norge blir representert av:
Belgia i:
Danmark i:
Finland i:
Frankrike i:
Italia i:
Litauen i:
Nederland i:
Portugal i:
Kamerun
Kongo DR
Bolivia
Burkina Faso
Canada
Irland
Malaysia
Mali
Marokko
Mexico
Mosambik
Nepal
Singapore
Syria
Taiwan
Kina
Namibia
Peru
Tunisia
Armenia
Fiji
Georgia
Haiti
Hviterussland/Belarus
Jamaica
Kambodsja
Mauritius
Papua Ny-Guinea
Seychellene
Usbekistan
Russland
Aruba
Curacao
Den dominikanske republikk
Jemen
New Zealand
Oman
Surinam
Trinidad og Tobago
Uruguay
Guinea Bissau
Kapp Verde
Yaounde2
Kinshasa2
La Paz
Ouagadougou
Ottawa
Dublin
Kuala Lumpur
Bamako
Rabat
Mexico by
Maputo
Katmandu
Singapore
Damaskus
Taipei
Hongkong2
Windhoek2
Lima2
Tunis2
Jerevan2
Suva2
Tbilisi2
Port-au-Prince2
Minsk2
Kingston2
Phnom Penh2
Port Louis2
Port Moresby2
Victoria2
Tasjkent
Kaliningrad
Oranjestad
Willemstad
Santo Domingo
Sana
Wellington
Muscat
Paramaribo
Port of Spain
Montevideo
Bissau2
Praia2
18. des. Nr. 1910 2014
Sveits i:
Sverige i:
Tyskland i:
Ungarn i:
1
2
70
Norsk Lovtidend
São Tomé e Principe2
Dili
Antananarivo
Dhaka2
Bogotá1
Havana2
Santiago de Chile2
Addis Abeba2
Skopje2
Seoul2
Washington
Pyongyang2
Lusaka2
Quito2
Manama
Bisjkek
Kuwait
Nicosia
Tripoli
Yangon
Doha
Dusjanbe
Asjkhabad
Chişinău
Istanbul
São Tomé
Øst-Timor
Madagaskar
Bangladesh
Colombia
Cuba
Chile
Etiopia
Makedonia
Sør-Korea
USA
Nord-Korea
Zambia
Ecuador
Bahrain
Kirgisistan
Kuwait
Kypros
Libya
Myanmar
Qatar
Tadsjikistan
Turkmenistan
Moldova
Tyrkia
Visumsøknader til Norge fra borgere av Ecuador blir behandlet ved den svenske ambassaden i Bogotá, Colombia.
Også avslagsmyndighet.
II
Endringen trer i kraft 1. februar 2015.
18. des. Nr. 1910 2014
Forskrift om oppheving av forskrift om bruk av radioaktive kilder om bord på flyttbare
innretninger m.m., samt endring i forskrift om drift av flyttbare innretninger
§ 12, § 21, § 45 og § 47 jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 15. januar 2015 kl.
16.00.
I
Forskrift 13. januar 1986 nr. 32 om bruk av radioaktive kilder om bord på flyttbare innretninger oppheves.
II
I forskrift 4. september 1987 nr. 858 om drift av flyttbare innretninger gjøres følgende endring:
§ 13 skal lyde:
1.
Lagring og bruk av sprengstoff, eksplosive gasser og brannfarlige væsker skal være i samsvar med
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps retningslinjer. Rederiet skal påse at tegninger som viser utforming
av oppbevaringskonteinere og deres plassering på innretningen forelegges Direktoratet for samfunnssikkerhet og
beredskap før de tas i bruk.
2.
Plattformsjefen skal forsikre seg om at lagring av helsefarlige stoffer utføres på en forsvarlig måte.
3.
En kvalifisert person fra rederi eller operatør skal utpekes til å ha kontroll med all aktivitet knyttet til de
radioaktive kildene om bord. Denne personen skal holde plattformsjefen orientert om aktiviteten. Plattformsjefen
plikter også selv å holde seg orientert.
III
18. des. Nr. 1911 2014
71
Norsk Lovtidend
18. des. Nr. 1911 2014
Forskrift om endring i forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger
§ 7, § 9, § 11, § 21, § 28a og § 45, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171, delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590 og delegeringsvedtak
19. august 2013 nr. 1002. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 31. januar 1984 nr. 227 om sikringstiltak mot brann og eksplosjon på flyttbare innretninger gjøres
§ 4 nr. 1 og nr. 1.1 skal lyde:
1.
Brann- og eksplosjonsfare
1.1.
Det skal utføres en risikovurdering av de branntekniske forholdsreglene for alle rom og områder.
Risikovurderingen kan være en feilmodi-/feileffektanalyse (FMEA).
§ 10 nummer 2.1. og 2.2. skal lyde:
2.1.
Faste brannslokkingsanlegg skal oppfylle kravene i SOLAS 1974, konsolidert utgave 2014, kapittel II-2
regel 10 avsnitt 4.1.1. Gasslokkeanlegg skal ikke bruke gasser som nevnt i SOLAS kapittel II–2 regel 10
avsnitt 4.1.3, karbondioksid eller andre gasser som er giftige for mennesker i de konsentrasjoner som er
nødvendig for å slukke brann.
2.2.
Vannslokkeanlegg skal ha en trykktank som kan forsyne slokkeanlegget med den vannmengden som er
nødvendig for å oppnå fullstendig brannbeskyttelse av det området som trenger den største mengden
slokkevann i minst ett minutt, jf. § 26 nummer 2.5. Volumet av tanken skal være dobbelt så stort som
vannbehovet for å oppfylle kravet i første punktum. Tanken skal kunne utløses manuelt.
§ 10 ny nummer 3 skal lyde:
3.
I tillegg til kravene i nr. 2 gjelder følgende:
3.1.
Brannslokkingsystemet skal være tilknyttet et deteksjonssystem. Slokkesystemet skal utløses automatisk
ved brann, med sikring for feilkilder fra deteksjonssystemet, og i tillegg kunne utløses manuelt.
3.2.
I rom hvor en utilsiktet utløsning av anlegget kan medføre en kritisk situasjon eller fare for liv og helse,
skal anlegget bare kunne utløses manuelt.
§ 10 nåværende nummer 3 blir ny nummer 4. Nummer 4 blir ny nummer 5.
§ 13 nummer 2.5 skal lyde:
2.5
En egnet beskyttelsesdrakt for brannslokking og røykdykking som oppfyller kravene i EN 469.
§ 14 nummer 4 første strekpunkt oppheves.
§ 26 ny nummer 1.6 skal lyde:
1.6.
Ved gassdeteksjon skal brannslokningsanleggene utløses automatisk dersom de benyttes for å redusere
eksplosjonstrykk. I rom hvor en utilsiktet utløsning av anlegget kan medføre en kritisk situasjon eller
fare for liv og helse, skal anlegget bare kunne utløses manuelt.
§ 31 skal lyde:
§ 31. Dispensasjon
1.
Sjøfartsdirektoratet kan unnta en flyttbar innretning fra ett eller flere av kravene i forskriften når rederiet
søker skriftlig om unntak og ett av følgende krav er oppfylt:
a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket anses sikkerhetsmessig forsvarlig.
b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
c) Det godtgjøres at kravet hindrer utvikling og bruk av innovative løsninger når slike vil opprettholde samme
sikkerhetsnivå som kravet i forskriften.
2.
Uttalelse fra verneombud skal legges ved dispensasjonssøknaden.
II
19. des. Nr. 1913 2014
72
Norsk Lovtidend
19. des. Nr. 1912 2014
Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i
6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 23. mai
1980 nr. 4 om opprettelse av fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort
15. januar 2015 kl. 16.00.
Det er forbudt å drive fiske og fangst for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører færøysk flagg adgang til å fiske følgende kvanta i Norges
a) 4 121 tonn torsk
b) 900 tonn hyse
c) 800 tonn sei
d) 200 tonn andre arter, herunder uer og blåkveite, som bifangst.
§ 3. Kvoter tildelt av Russland
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører færøysk flagg adgang til å fiske følgende kvanta som er tildelt
Færøyene av Russland i Norges økonomiske sone nord for 62° mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene:
a) 10 000 tonn torsk
b) 900 tonn hyse
c) 200 tonn andre arter, herunder uer og blåkveite som bifangst.
Ved fiske etter andre arter er det tillatt å ha inntil 20 % bifangst av uer i de enkelte fangster og av landet fangst.
Ved fiske etter andre arter er det tillatt å ha inntil 7 % bifangst av blåkveite om bord ved avslutning av fisket og
av landet fangst. Det er likevel tillatt å ha inntil 12 % blåkveite som bifangst i de enkelte fangster.
§ 6. Soneadgang ved fisket etter makrell
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører færøysk flagg adgang til å fiske 46 485 tonn av Færøyenes
nasjonale kvote av makrell i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen.
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskriften, straffes etter lov 17. desember
19. des. Nr. 1913 2014
Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv.
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3–1 og
§ 13–8. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
Kapittel I. Innledende og generelle gebyrbestemmelser
§ 1. Virkeområde
Forskriften fastsetter gebyr for Luftfartstilsynets arbeid med myndighetshandlinger etter luftfartsloven. For arbeid
utført av Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) gjelder forskrift 26. februar 2013 nr. 219 om felleseuropeiske
sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften), jf.
forordning (EF) nr. 593/2007 om avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrået.
§ 2. Definisjoner
I forskriften menes med
a) tillatelse: enhver tillatelse, godkjenning, konsesjon, lisens, sertifikat mv. etter luftfartsloven eller forskrift gitt
med hjemmel i luftfartsloven.
b) vekt i kg: maksimal tillatt startvekt (MTOW Maximum Take-off Weight).
19. des. Nr. 1913 2014
c)
73
Norsk Lovtidend
antall ansatte: antall personer ansatt i virksomheten.
§ 3. Gebyr for søknad om tillatelse
(1)
For søknad om tillatelse skal det enten betales et fast gebyr eller gebyr etter regning etter bestemmelsene i
denne forskriften. Det skal betales gebyr selv om søknaden avslås eller trekkes etter at Luftfartstilsynet har påbegynt
saksbehandlingen.
(2)
Dersom en tillatelse blir tilbakekalt av Luftfartstilsynet eller utløper av andre grunner, skal det ved ny
søknad om tillatelse betales gebyr som for første gangs utstedelse.
(3)
Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller beslutte helt eller delvis bortfall av gebyr i forbindelse med søknad
om tillatelse. Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter etter
søknadstidspunktet som søker ikke kan lastes for og som det vil være urimelig at søker bærer risikoen for.
§ 4. Nærmere om gebyr etter regning
(1)
Gebyr etter regning fastsettes på grunnlag av faktisk timeforbruk og direkte utgifter til reise, opphold, diett,
materialer mv. som har vært nødvendig for utførelse av myndighetshandlingen. Ved gebyr etter regning benyttes en
timesats på kr 1 170 per time.
(2)
Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller bestemme at forskudd skal innbetales på søknadstidspunktet eller
senere. Forskuddet skal ikke være større enn det totale gebyret som antas å påløpe.
§ 5. Gebyr for virksomhetstilsyn (årsgebyr)
(1)
Innehaver av tillatelse skal betale årsgebyr etter bestemmelsene i denne forskrift. Årsgebyret dekker
Luftfartstilsynets kostnader med rutinemessige inspeksjoner, fornyelse av tillatelsen, forespørsler fra innehaveren og
annet arbeid Luftfartstilsynet har med administrasjon og oppfølging.
(2)
Årsgebyret dekker en periode på tolv måneder fra kalenderårets begynnelse. Årsgebyr betales etter de
rettigheter som er registrert i Luftfartstilsynet og Norges luftfartøyregister per 1. januar og etter gebyrsatser som
fastsatt i denne forskrift.
(3)
Ved første gangs betaling av årsgebyr skal gebyret
a) ved utstedelse i første kvartal være 4/4 av årsgebyret.
b) ved utstedelse i annet kvartal være 3/4 av årsgebyret.
c) ved utstedelse i tredje kvartal være 2/4 av årsgebyret.
d) ved utstedelse i fjerde kvartal være 1/4 av årsgebyret.
(4)
Ved forandringer i gitt tillatelse som medfører høyere årsgebyr, skal årsgebyr betales i henhold til endret
tillatelse fra og med det kvartal endringen skjer.
(5)
Plikten til å betale årsgebyr faller bort når en godkjenning eller tillatelse ikke fornyes eller på annen måte
utgår.
(6)
Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller beslutte delvis bortfall av årsgebyr. Det skal blant annet legges vekt
på om det har inntrådt spesielle omstendigheter som innebærer at det er klart urimelig at fullt årsgebyr skal påløpe.
§ 6. Gebyr for aksept eller godkjenning av ledende personell mv.
(1)
Hvor Luftfartstilsynet skal godkjenne ledende personell betales kr 5 500 per godkjenning. Hvor
Luftfartstilsynet skal akseptere ledende personell betales gebyr kr 3 370 per aksept. For godkjenning av
Airworthiness Review Staff betales imidlertid gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 13 850, jf. § 4.
(2)
For prøve som ledende personell skal avlegge for Luftfartstilsynet betales gebyr kr 3 670 per prøve. For
avlegging av e-eksamen i regi av Luftfartstilsynet betales gebyr kr 750.
§ 7. Gebyr for særskilte inspeksjoner og tjenester mv.
(1)
Når Luftfartstilsynet finner det påkrevd med særskilt inspeksjon eller besiktigelse ut over rutinemessige
inspeksjoner eller besiktigelser, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(2)
For Luftfartstilsynets arbeid med andre verifikasjoner, godkjenninger eller dispensasjoner som nevnt i
forskriften her, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(3)
For Luftfartstilsynets arbeid med eller deltagelse i prosjekter knyttet til organisasjoner, produkter, systemer,
prosedyrer, installasjoner mv. som ikke kommer inn under andre bestemmelser i denne forskrift, betales gebyr etter
regning, jf. § 4.
§ 8. Betalingsbetingelser
(1)
Fast gebyr, gebyr etter regning og årsgebyr faktureres av Luftfartstilsynet. Årsgebyr for luftfartøy faktureres
til operatør eller registrert eier i Norges luftfartøyregister per 1. januar.
(2)
Gebyr for tillatelse til privatperson med arbeidssted i Norge, kan faktureres til arbeidsgiver.
(3)
Luftfartstilsynet kan på områder hvor det anses hensiktsmessig, kreve forhåndsbetaling av gebyr samtidig
med innsending av søknaden.
(4)
Gebyr angis i norske kroner.
§ 9. Virkning av manglende betaling
(1)
Søknad om tillatelse vil ikke bli behandlet før søkeren har betalt alle tidligere forfalte ikke omtvistede
gebyrkrav.
19. des. Nr. 1913 2014
74
Norsk Lovtidend
(2)
Hvis årsgebyr for fartøy eller organisasjon ikke er betalt ved forfall, vil saksbehandling som dekkes av
årsgebyret ikke bli utført.
§ 10. Tilbakebetaling av gebyr
Ved forandringer i gitt tillatelse skal årsgebyr betales til og med det kvartal tillatelsen endres eller bortfaller.
Virksomheten kan søke om tilbakebetaling av årsgebyr for gjenstående kvartal av året.
Kapittel II. Luftfartøy
§ 11. Om gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister
(1)
Gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister dekker kostnader for arbeid ved
gjennomgåelse av dokumentasjon, registrering av rettigheter i luftfartøy og utstedelse av attester og bevis.
(2)
Gebyr fastsettes ut fra fartøyets vekt eller pantedokuments pålydende. Gebyr betales per
registreringsforretning. Det må betales ett gebyr for hver registerenhet en attest eller bevis omfatter.
(3)
For kunngjøring etter luftfartsloven § 3–4 annet ledd og § 3–35 annet ledd betales gebyr kr 4 100 samt
annonseringskostnader. For attestert registerutskrift betales gebyr kr 540. For duplikat av registreringsbevis eller
tinglyst dokument betales gebyr kr 540. For forhåndsvurdering av dokumentasjon betales gebyr kr 1 420 per
dokument.
(4)
Gebyr betales ikke for tinglysing, registrering eller anmerkning av
a) hjemmelsovergang på grunnlag av uskiftebevilling.
b) melding som tingretten, gjeldsnemnda eller bostyrer foretar i medhold av konkursloven eller panteloven.
c) utleggsforretning, arrestforretning og midlertidig forføyning.
d) erklæring fra retten om at det er besluttet gjennomføring av tvangsdekning i et realregistrert formuesgode.
§ 12. Gebyr for registrering av luftfartøy m.m.
For registrering av luftfartøy, registrering av eierskifte, registrering av leieavtale og andre heftelser samt
registrering av påtegning på slike betales
a) kr 3 110 for seilfly, motorseilfly og ballong.
b) kr 4 120 for motordrevet luftfartøy t.o.m. 2 000 kg.
c) kr 6 170 for motordrevet luftfartøy fra 2 001 til 5 700 kg.
d) kr 10 550 for motordrevet luftfartøy fra 5 701 til 10 000 kg.
e) kr 14 100 for motordrevet luftfartøy fra 10 001 kg.
§ 13. Gebyr for registrering av pantedokument og andre rettigheter
For registrering av pantedokument, registrering av påtegning på pantedokument og re-registrering av
pantedokument betales
a) kr 2 630 for pantedokument pålydende t.o.m. kr 500 000.
b) kr 4 860 for pantedokument pålydende over kr 500 000 t.o.m. kr 10 000 000.
c) kr 9 000 for pantedokument pålydende over kr 10 000 000 t.o.m. kr 100 000 000.
d) kr 15 500 for pantedokument pålydende over kr 100 000 000.
§ 14. Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/særskilt luftdyktighetsbevis/Permit to Fly/særskilt flygetillatelse for
ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASA-forskriften, forordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 4 nr. 4, jf.
vedlegg II (Annex II-fartøy)
(1)
Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/særskilt luftdyktighetsbevis/Permit to fly/særskilt flygetillatelse
for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASA-forskriften, jf. forordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 4 nr. 4, jf.
vedlegg II (Annex II-fartøy), dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av luftfartøyets tekniske
dokumentasjon. Dokumentasjonen kan omfatte typesertifikat, vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner.
(2)
For utstedelse av luftdyktighetsbevis/særskilt luftdyktighetsbevis/Permit to fly/særskilt flygetillatelse for
ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASA-forskriften, jf. forordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 4 nr. 4, jf.
vedlegg II, betales gebyr etter følgende satser:
Utstedelse
a) seilfly, motorseilfly,
ballong
b) motordrevet luftfartøy
c) selvbygde luftfartøy
d) historisk luftfartøy
4 280
1) opp til 1 200 kg
2) fra 1 201–2 000 kg
3) fra 2 001–5 700 kg
4) fra 5 701–12 000 kg
5) over 12 001 kg
5 500
7 750
12 250
31 000
51 700
5 500
5 500
19. des. Nr. 1913 2014
75
Norsk Lovtidend
(3)
I tillegg til gebyr etter andre ledd, påløper gebyr etter regning, jf. § 4, for kostnader til besiktigelse og
prøveflyging. For særskilt flygetillatelse i forbindelse med prøveflyging av selvbygde luftfartøy betales gebyr etter
regning, jf. § 4.
(4)
Som historisk luftfartøy regnes luftfartøy som er 50 år eller eldre (produksjonsår 1965 eller tidligere) og
som er i ikke-kommersiell bruk.
§ 15. Gebyr for utstedelse av Airworthiness Review Certificate (ARC)
(1)
Gebyr for utstedelse av ARC dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av luftfartøyets tekniske
dokumentasjon vedrørende typesertifikat, vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner. Gebyret dekker også utgifter
ved besiktigelse, prøveflyging og andre utgifter i forbindelse med Airworthiness Review samt utstedelse av
luftdyktighetsbevis.
(2)
For nye luftfartøy hvor ARC utstedes på grunnlag av Statement of Conformity, betales gebyr kr 2 650.
(3)
For utstedelse av ARC basert på anbefaling (recommendation) betales gebyr
a) kr 1 480 for seilfly, motorseilfly og ballong.
b) kr 2 650 for motordrevet luftfartøy t.o.m. 2 000 kg.
c) kr 3 830 for motordrevet luftfartøy over 2 000 kg.
(4)
For validering av ARC betales kr 1 480.
(5)
For utstedelse av ARC i andre tilfeller enn andre og tredje ledd, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(6)
Når gebyr for utstedelse av ARC er et fast gebyr, skal det likevel betales gebyr etter regning, jf. § 4, dersom
luftfartsmyndighetens arbeid blir særlig omfattende på grunn av luftfartøyets tilstand, eller fordi eier/operatør ikke
stiller nødvendig dokumentasjon til rådighet eller andre særlige omstendigheter foreligger.
§ 16. Årsgebyr for luftfartøy med luftdyktighetsbevis/særskilt luftdyktighetsbevis/Airworthiness Review Certificate
(ARC)
(1)
For luftfartøy med luftdyktighetsbevis/særskilt luftdyktighetsbevis/Airworthiness Review Certificate betales
årsgebyr etter følgende satser:
a) Seilfly, motorseilfly, ballong
b) Motordrevet luftfartøy t.o.m. 1 000 kg
c) Motordrevet luftfartøy fra 1 001–2 000 kg
d) Motordrevet luftfartøy fra 2 001–5 700 kg
e) Motordrevet luftfartøy fra 5 701–10 000 kg
f) Motordrevet luftfartøy fra 10 001–50 000 kg
g) Motordrevet luftfartøy fra 50 001–100 000 kg
h) Motordrevet luftfartøy over 100 001 kg
i) Selvbygde luftfartøy
j) Historiske luftfartøy
Årsgebyr
1 710
4 650
5 700
9 800
32 000
43 800
75 600
108 000
3 560
3 310
(2)
Når Luftfartstilsynet etter avtale med annet lands luftfartsmyndighet har påtatt seg tilsynsansvar for et
utenlandskregistrert luftfartøy, kan det innkreves årsgebyr etter første ledd.
§ 17. Gebyr for typeakseptering, typesertifisering og modifikasjons- og reparasjonsgranskning av luftfartøy og
annet flymateriell
For typeakseptering, typesertifisering og modifikasjons- og reparasjonsgransking av luftfartøy og annet
flymateriell som ikke har eller vil få EASA-typesertifikat eller annen EASA-godkjenning (annex II-luftfartøy),
betales gebyr etter regning, jf. § 4 for
a) gjennomgåelse og godkjenning av tegninger og beregninger mot relevant byggekode, besiktigelse av endringer
på luftfartøy eller flymateriell og testflyging.
b) besiktigelse av skader av betydning for luftdyktigheten, godkjenning av reparasjonsunderlag og besiktigelse
ved godkjenning av reparasjoner.
c) gjennomgåelse og godkjenning av tegninger og beregninger for nye konstruksjoner, besiktigelse og kontroll av
luftfartøy eller flymateriell, testflyging og annet arbeid i forbindelse med typesertifisering eller
typeakseptering.
§ 18. Gebyr for andre tekniske godkjenninger mv.
(1)
For tillatelse til selvbygging av luftfartøy betales gebyr kr 2 860. For fornyelse eller gjenutstedelse av
tillatelse betales gebyr kr 990.
(2)
For utstedelse av spesielt luftdyktighetsbevis for eksport, type «Not valid for Flight», betales gebyr etter
regning, jf. § 4.
(3)
For utstedelse av tillatelse (Permit to fly) for enkeltflyginger betales gebyr kr 3 610. For duplikat av
reisedagbok betales gebyr kr 770.
(4)
For utstedelse av miljøbevis betales gebyr kr 1 970. For utstedelse av miljøbevis etter særskilt søknad som
medfører oppdatering av Norges luftfartøyregister, betales gebyr kr 4 080.
19. des. Nr. 1913 2014
76
Norsk Lovtidend
(5)
For godkjenning av nytt vedlikeholdsprogram (AMP) betales gebyr kr 2 400. For revisjon av godkjent
vedlikeholdsprogram betales gebyr kr 1 200.
(6)
Det skal likevel betales gebyr etter regning, jf. § 4, for godkjenning av vedlikeholdsprogram (AMP) dersom
Luftfartstilsynets arbeid blir særlig omfattende fordi eier eller operatør ikke stiller nødvendig dokumentasjon til
rådighet eller andre særlige omstendigheter foreligger.
Kapittel III. CAMO og flyverksted mv.
§ 19. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som administrerer luftfartøy og vedlikehold av disse
(CAMO)
(1)
Gebyr for godkjenning av CAMO dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av
driftshåndbøker, organisasjon og inspeksjon før godkjenning gis.
(2)
For godkjenning av CAMO betales gebyr og årsgebyr etter følgende satser:
a) grunngebyr og
b) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med
MTOW t.o.m. 2 500 kg
c) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med
MTOW fra 2 501–5 700 kg
d) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med
MTOW over 5 701 kg
Første gangs godkjenning
12 600
16 200
Årsgebyr
8 600
12 100
33 200
21 600
52 900
33 400
(3)
For endring av gitt godkjenning som følge av nytt vedlikeholdsprogram, betales gebyr per
vedlikeholdsprogram ut fra vekt for luftfartøymodellen/varianten, jf. andre ledd bokstav b–d. For søknad om
godkjenning av Sub Part I rettighet (Airworthiness Review), betales ett tillegg som nevnt i andre ledd bokstav b–d, ut
fra den tyngste vektkategorien rettigheten skal omfatte. For søknad om endring av gitt godkjenning i andre tilfeller,
betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(4)
For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales
gebyr etter regning, jf. § 4.
§ 20. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av flyverksteder som utfører vedlikehold, modifisering og reparasjon av
flymateriell (Part-145/Part M subpart F)
(1)
Gebyr for godkjenning av flyverksteder dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av
driftshåndbøker, organisasjon og inspeksjon før godkjenning gis.
(2)
For godkjenning av flyverksteder betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minstebeløp som angitt i tabellen,
og årsgebyr etter følgende satser:
a) 1–10 ansatte
b) 11–25 ansatte
c) 26–50 ansatte
d) 51–100 ansatte
e) 101–200 ansatte
f) 201–400 ansatte
g) 401–600 ansatte
h) over 600 ansatte
17 250
31 200
47 250
73 600
105 060
141 860
183 900
231 100
Årsgebyr
15 200
28 600
44 800
69 700
99 200
133 300
155 300
195 000
(3)
For godkjenning av flyverksted som ikke har ansatte, betales gebyr for første gangs godkjenning kr 4 300 og
årsgebyr kr 2 640.
(4)
For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser som har vedlikeholdsrettigheter i Norge, ut over
hovedbase, betales gebyr kr 22 000. For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser som har
vedlikeholdsrettigheter utenfor Norge, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For virksomhetstilsyn med organisasjoner
som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(5)
For søknad om opprettelse av fast eller midlertidig base etter at godkjenning av
vedlikeholdsorganisasjon/flyverksted er utstedt, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(6)
For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4.
§ 21. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av andre tekniske organisasjoner eller personell
(1)
For godkjenning av Part 66 Stand Alone Airworthiness Review Staff betales gebyr kr 12 500. For innehaver
av godkjenning påløper årsgebyr kr 5 500.
19. des. Nr. 1913 2014
77
Norsk Lovtidend
(2)
For godkjenning av Stand Alone CAMO betales gebyr etter regning jf. § 4, med minimumsbeløp kr 6 700.
For godkjent Stand Alone CAMO påløper årsgebyr kr 5 450. For endring av gitt godkjenning som følge av nytt
vedlikeholdsprogram betales gebyr kr 1 800, likevel slik at hvis medgått tid utgjør mer enn to timer påløper gebyr
etter regning, jf. § 4. For søknad om endring av gitt godkjenning i andre tilfeller, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
§ 22. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som designer flymateriell
(1)
Gebyr for godkjenning av organisasjon som designer luftfartøy (annex II-luftfartøy) eller annet flymateriell
som ikke har EASA-typesertifikat eller annen EASA-godkjenning dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse
og godkjenning av driftshåndbøker, organisasjon, tekniske standarder og inspeksjon før godkjenning gis.
(2)
For første gangs godkjenning av organisasjon som designer flymateriell betales gebyr etter regning, jf. § 4,
med minimumsbeløp
a) kr 17 200 for organisasjon med 1–5 ansatte.
b) kr 23 800 for organisasjon med over 5 ansatte.
(3)
(4)
For organisasjon som designer flymateriell betales årsgebyr med
a) kr 10 900 for organisasjon med 1–5 ansatte.
b) kr 16 200 for organisasjon med over 5 ansatte.
§ 23. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell
(1)
Gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell dekker kostnader ved blant annet
gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, organisasjon, tekniske standarder og inspeksjon før godkjenning
gis.
(2)
For godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell betales gebyr etter regning, jf. § 4 og årsgebyr
etter følgende satser:
Årsgebyr
a) 1–10 ansatte
b) 11–25 ansatte
c) 26–50 ansatte
d) 51–100 ansatte
e) 101–200 ansatte
f) 201–400 ansatte
g) 401–600 ansatte
h) over 600 ansatte
24 000
39 100
60 100
82 300
111 000
149 900
202 400
281 600
(3)
(4)
For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser i Norge, ut over hovedbase, betales gebyr kr
22 000. For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser utenfor Norge, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr
etter regning, jf. § 4.
Kapittel IV. Luftfartsselskap mv.
§ 24.
Årsgebyr og gebyr for lisens/Air Operator's Certificate (AOC) og driftstillatelse til ervervsmessig
luftfartsvirksomhet
(1)
Gebyr for godkjenning og utstedelse av lisens/AOC og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet,
dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av dokumentasjon av forretningsplan, økonomi og
finansiering, organisasjon, vedlikeholdsordning, tekniske og operative standarder, utredning og inspeksjon før lisens
eller driftstillatelse gis.
(2)
For første gangs godkjenning og utstedelse av lisens/AOC eller driftstillatelse til ervervsmessig
luftfartsvirksomhet betales gebyr etter regning, jf. § 4 og årsgebyr etter følgende satser:
Fartøy, kategori og vektklasse
a) VFR, opptil 2 000 kg
b) VFR, 2 001–5 700 kg
c) VFR, 5 701–10 000 kg
d) IFR, opptil 2 000 kg
e) IFR, 2 001–5 700 kg
f) IFR, 5 701–10 000 kg
g) IFR, 10 001–30 000 kg, under 10 fartøy
h) IFR, 10 001–30 000 kg, 10 til og med 19 fartøy
i) IFR, 10 001–30 000 kg, 20 fartøy eller flere
j) IFR, 30 001 kg eller tyngre, under 10 fartøy
k) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 10 til og med 29
Årsgebyr for AOC/lisens
44 200
66 300
92 500
143 600
187 400
287 300
602 100
1 473 000
1 911 000
1 911 000
3 124 000
Årsgebyr for driftstillatelse
15 400
23 300
31 000
46 200
92 700
102 100
170 200
227 100
19. des. Nr. 1913 2014
Fartøy, kategori og vektklasse
fartøy
l) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 30 fartøy eller flere
78
Norsk Lovtidend
Årsgebyr for AOC/lisens
Årsgebyr for driftstillatelse
4 235 000
(3)
AOC/lisens og driftstillatelse gjelder bare for den operatør den er utstedt til. Gebyret beregnes ut fra totalt
antall fartøy samt vekten til tyngste fartøy. For selskaper som har både AOC/lisens og driftstillatelse, betales bare
gebyr for AOC/lisens.
§ 25. Nærmere om gebyr for lisens/AOC og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet
(1)
Dersom det samtidig søkes om godkjenning for flere av kategoriene i § 24 andre ledd, betales kun gebyr
etter den kategori som gir høyest gebyr.
(2)
For søknad om endring i en gitt godkjenning eller tillatelse betales gebyr etter regning, jf. § 4. Det betales
likevel ikke gebyr når et selskap foretar utskifting av et fartøy til et annet av samme type. For søknad om endring
som innebærer overgang til ny kategori eller vektklasse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. Ved overgang til ny
kategori eller vektklasse må det betales årsgebyr etter ny kategori eller vektklasse fra og med det kvartal endringen
skjer.
(3)
For søknad om endring av gitt driftstillatelse til nye driftsarter betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(4)
For virksomhetstilsyn med sekundærbaser samt faste eller midlertidige baser i Norge, ut over hovedbase,
betales gebyr kr 24 500. For virksomhetstilsyn med sekundærbaser samt faste eller midlertidige baser utenfor Norge,
betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjenning av nye sekundærbaser, eller faste eller midlertidige baser ut over
hovedbase, etter at lisens/AOC eller driftstillatelse er utstedt, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(5)
For tillatelse til transport av farlig gods betales gebyr kr 5 380. Enkeltsøknad om dispensasjon fra
bestemmelsene om transport av farlig gods inngår i selskapets årsgebyr.
§ 26. Gebyr for godkjenning av leie av luftfartøy mv.
(1)
For godkjenning av avtale om leie av luftfartøy betales gebyr kr 16 600 per fartøy. For godkjenning av
forlengelse og andre endringer av leieavtale for luftfartøy betales gebyr kr 10 000 per fartøy. For godkjenning av
eierskifte betales gebyr kr 7 000 per fartøy. For godkjenning av avtale om wet-lease av luftfartøy betales gebyr kr
11 100 per fartøy. For godkjenning av forlengelse av avtale om wet-lease av luftfartøy betales gebyr kr 7 000.
(2)
For arbeid i forbindelse med avtale om utleie av norskregistrert luftfartøy betales gebyr kr 11 100 per fartøy.
For arbeid i forbindelse med forlengelse av slik avtale om utleie, betales gebyr etter regning, jf. § 4.
§ 27. Utenlandske luftfartsselskaper
(1)
For søknad fra utenlandske luftfartsselskaper om tillatelse til Aerial Work eller lufttransport i Norge utenfor
landingsplass til allmenn bruk, betales gebyr kr 2 100 per tillatelse.
(2)
For søknad fra utenlandske luftfartsselskaper om tillatelse til CAT II- eller CAT III-operasjoner, betales
gebyr etter regning, jf. § 4.
Kapittel V. Allmennfly mv.
§ 28. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart
(1) For godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart med fartøy fra 5 700 kg (IFR) som
ikke omfattes av lisens/AOC eller driftstillatelse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For slik godkjent operativ
organisasjon betales årsgebyr kr 261 300.
(2)
For godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart med fartøy under 5 700 kg (IFR)
som ikke omfattes av lisens/AOC eller driftstillatelse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For slik godkjent operativ
organisasjon betales årsgebyr kr 146 900.
§ 29. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av luftfartøy uten fører ombord (RPAS)
(1)
For godkjenning av ROC 2-operatør betales gebyr kr 6 000. For godkjent ROC 2-operatør betales årsgebyr
kr 4 000. For godkjenning av ROC 3-operatør betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjent ROC 3-operatør
betales årsgebyr kr 11 000.
(2)
For godkjenning av system til bruk for ROC 3-operatør betales gebyr etter regning, jf. § 4.
(3)
For godkjenning av særskilt prosedyre for flyging, betales gebyr kr 2 300.
§ 30. Gebyr for privatflyging med utenlandskregistrert luftfartøy
For søknad om tillatelse til privatflyging med utenlandskregistrert luftfartøy i Norge, betales gebyr kr 2 000.
§ 31. Gebyr for flygeoppvisning
For søknad om tillatelse til flygeoppvisning betales gebyr kr 2 000. For søknad om tillatelse til enkeltstående
flygeoppvisning betales gebyr kr 1 000.
§ 32. Gebyr for tillatelse til flyging i restriksjonsområde
For søknad om tillatelse til flyging i restriksjonsområde betales gebyr kr 5 000.
19. des. Nr. 1913 2014
79
Norsk Lovtidend
Kapittel VI. Sertifikat og skoletillatelser mv.
§ 33. Generelle bestemmelser om gebyr for luftfartssertifikat mv.
(1)
Gebyr for luftfartssertifikat og luftfartsbevis dekker Luftfartstilsynets kostnader til prøver og utstedelse.
(2)
Hvor det er fastsatt gebyr for ulike sertifikattyper, omfatter dette alle kategorier innenfor typen.
(3)
For overføring av sertifikat fra en annen EASA medlemsstat betales gebyr kr 2 990. For bytte fra BSL Csertifikat til Part FCL-sertifikat betales gebyr kr 1 210. For validering av utenlandsk PPL-sertifikat betales gebyr kr
3 100. For validering av annet utenlandsk sertifikat betales gebyr kr 6 300. For bekreftelse av utstedt sertifikat
betales gebyr kr 720.
(4)
For utstedelse av særskilt tillatelse i tilknytning til sertifikat eller rettighet, betales gebyr kr 1 850.
(5)
For test av språkferdighet som ikke inngår som del av ferdighetskontroll, ferdighetsprøve eller praktisk
prøve til flytelefonistsertifikat, betales gebyr kr 900.
§ 34. Gebyr for teoriprøver – piloter
(1)
For teoriprøver betales gebyr etter følgende satser:
a) teoriprøve,
full prøve
b) teoriprøve,
enkeltfag/per
fag
LAPL/SPL/BPL
2 570
PPL PL
2 570
CPL
6 950
ATPL
9 900
IR(A/H)
5 700
950
950
950
950
950
(2)
Det må betales gebyr også for prøve som ikke bestås eller ikke er gjennomført på grunn av forhold hos
kandidaten.
(3)
Når teoriprøve avlegges hos utdanningsorganisasjon med eksamensrett, betales gebyr med 50 % av
gebyrsatsene i første ledd bokstav a.
§ 35. Gebyr for utstedelse av sertifikat og rettighet etter ferdighetsprøve (skill test) – piloter
(1)
For utstedelse av sertifikat og rettighet etter ferdighetsprøve betales gebyr etter følgende satser:
LAPL
a) første gangs
utstedelse av
sertifikat
b) utstedelse
klasserettighet
og nye
privilegier for
LAPL
c) utstedelse
typerettighet
énpilot/flerpilot
s operert fly
eller helikopter
(2)
(3)
1 430
PPL/SPL/BPL
1 430
CPL
5 100
ATPL
5 100
1 380
1 380
1 380
1 380
1 380
3 310
3 310
IR(A/H)
3 720
Gebyret dekker ikke honorar for kontrollant eller andre kostnader i tilknytning til ferdighetsprøven.
For kombinert prøve betales bare det høyeste gebyret.
§ 36. Gebyr for ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) – piloter
(1)
For ferdighetskontroll betales gebyr etter følgende satser:
a) ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse)
b) ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) klasserettighet SEP (land/sea) eller
MEP (land)
c) for hver ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) per kalenderår ut over de første
ferdighetskontrollene som nevnt i bokstav a og b, betales gebyr per
ferdighetskontroll.
d) for hver ferdighetskontroll IR (A/H) som ikke inngår i kombinert prøve
PPL
1 330
CPL/ATPL
3 600
1 330
590
590
590
590
(2)
Gebyr for ferdighetskontroll dekker eventuell utstedelse av duplikat, gebyr for mørkeflyging samt øvrig
saksarbeid som innebærer utskrift av nytt sertifikat, bevis eller rettighet.
(3)
Når Luftfartstilsynet foretar kontroll av timekrav for SEP (land/sea) etter 12-timersregelen, betales gebyr kr
570 i tillegg til gebyr for rettighetsforlengelsen.
19. des. Nr. 1913 2014
80
Norsk Lovtidend
§ 37. Gebyr for flytelefonistsertifikat og attestasjon til kabinbesetningsmedlem
(1)
For utstedelse av flytelefonistsertifikat RT betales gebyr kr 1 020. For forlengelse eller duplikat av
flytelefonistsertifikat RT betales gebyr kr 580.
(2)
For utstedelse eller duplikat av attestasjon til kabinbesetningsmedlem betales gebyr kr 570.
§ 38. Gebyr for instruktør- og kontrollantrettighet for piloter
(1)
For utstedelse av instruktørbevis for FI, CRI, IRI eller akro, betales gebyr kr 2 860. For forlengelse,
gjenutstedelse eller utvidelse betales gebyr kr 2 500.
(2)
For utstedelse av instruktørbevis TRI, SFI, MCCI, STI og FTI, betales gebyr kr 3 720. For forlengelse,
gjenutstedelse eller utvidelse betales gebyr kr 2 500.
(3)
For utstedelse av instruktørbevis basert på nasjonalt instruktørbevis for seilfly og ballong, betales gebyr kr
1 890.
(4)
For saksbehandling knyttet til Assessment of Competence og utstedelse av kontrollantbevis, betales gebyr
kr 2 080. Når Assessment of Competence gjennomføres av Luftfartstilsynet, betales gebyr kr 5 140. For
saksbehandling og utstedelse av autorisasjon til språkkontrollant, betales gebyr kr 1 200.
§ 39.
(1)
a)
b)
c)
d)
Gebyr for sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell
For sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell betales gebyr
kr 6 000 for utstedelse eller utvidelse av Part-66 AML eller tilsvarende nasjonal rettighet.
kr 1 200 for Part 66 vedlikeholdssertifikat uten flytype (Basic AML).
kr 1 820 for spesialtillatelse for vedlikeholdsarbeid på luftfartøy (SPS/SPM).
kr 1 200 for fornyelse av sertifikat eller kompetansebevis eller øvrig saksarbeid som fører til nytt sertifikat,
bevis, rettighet eller duplikat.
(2)
Gebyr for teoretisk/praktisk prøve til flyteknikersertifikat dekker ikke utgifter til å fremskaffe luftdyktig og
behørig utrustet og bemannet luftfartøy eller syntetisk flygetrener, eller nødvendig verktøy og materialer. Søker må
selv sørge for slikt utstyr og betaling for dette. For prøve som avlegges utenfor Norge betales gebyr etter regning, jf.
§ 4.
(3)
For grunnutdanning, enkeltfag betales gebyr kr 1 200 per prøve. For teoretisk prøve som ønskes avlagt
utenom fastsatt tid, betales gebyr kr 3 000 per prøve.
(4)
For arbeid med validering som nevnt i forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om kontinuerlig luftdyktighet for
luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i
disse oppgaver, jf. forordning (EF) nr. 2042/2003 vedlegg III (Part-66 Subpart A) punkt 66.A.25, betales gebyr etter
regning, jf. § 4.
§ 40. Gebyr for sertifikat til flygeledere og flygelederelever og autorisasjonsbevis til AFIS/HFIS-fullmektiger
(1)
For sertifikat til flygeleder betales gebyr kr 3 200 for sertifiseringsprøve.
(2)
For innehaver av sertifikat til flygeleder påløper årsgebyr kr 1 500. Årsgebyret dekker påtegning i
sertifikatet ved fornyelse og for nye rettigheter.
(3)
For dokumentutstedelse betales gebyr etter følgende satser
a) kr 6 600 for konvertering av flygeledersertifikat fra EØS-land.
b) kr 8 800 for første gangs autorisasjon av AFIS/HFIS-fullmektig.
c) kr 4 100 for flygeleder elevsertifikat.
d) kr 630 for duplikat av sertifikat eller autorisasjonsbevis.
(4)
For øvrig saksarbeid som fører til nytt sertifikat, bevis eller ny rettighet og som ikke dekkes av tredje ledd,
§ 41. Gebyr for godkjenning av flylege, flymedisinsk senter og utstedelse av legeattest mv.
(1)
For første gangs godkjenning av flylege eller flymedisinsk senter betales gebyr etter regning, jf. § 4. For
godkjent flylege påløper årsgebyr kr 4 200 samt et tillegg per gjennomført undersøkelse. For virksomhetstilsyn med
flylege med kontorsted utenfor Norge, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjent flymedisinsk senter påløper
årsgebyr kr 46 500 samt et tillegg per gjennomført undersøkelse. Tillegget per flymedisinsk undersøkelse er for
søknad til klasse 1 og 3 kr 500, og for klasse 2 kr 400. Tillegget beregnes på bakgrunn av antall gjennomførte
flymedisinske undersøkelser i tidsrommet 1. november 2014 til og med 31. oktober 2015.
(2)
For registrering av opplysninger i forbindelse med legeattest utstedt av flylege utenfor Norge, påløper gebyr
kr 900. Gebyret faktureres sertifikatinnehaver.
(3)
For saksarbeid betales gebyr etter følgende satser:
a) kr 600 for dispensasjonssøknad i tilknytning til legeattest for mikrofly, seilfly, ballong eller AFIS/HFISfullmektig
b) kr 520 for utstedelse av legeattest i gyldighetsperioden
c) kr 520 for kopi av enkeltstående saksdokument
d) kr 1 020 for kopi av komplett medisinsk saksmappe
e) kr 960 for saksarbeid ved endring av utstederland (State of Licence Issue).
§ 42. Årsgebyr og gebyr for utdannings- og skoletillatelser mv.
19. des. Nr. 1913 2014
81
Norsk Lovtidend
(1)
Gebyr for utdannings- og skoletillatelser dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon
av faginnhold og sammensetning, studieplan og eventuell inspeksjon før godkjenning gis.
(2)
For utdannings- og skoletillatelser betales gebyr og årsgebyr etter følgende satser:
Utdannings- og skoletillatelser
a) Registrert lærested (RF); ATO med godkjenning
begrenset til PPL, LAPL, SPL og BPL
b) ATO (samt eksisterende FTO og TRTO)
c) Nytt utdanningsprogram (ATO)
d) Enkeltstående teoretisk eller praktisk kurs i
flytelefoni uten tilknytning til RF eller ATO
e) Godkjenning av bruk av FSTD A/H i
undervisningsprogram
f) Treningsorganisasjon for kabinbesetning:
godkjenning av hele, eller deler av,
utdanningsprogram
g) Flyteknisk skole. Part-147
h) Utvidelse, flyteknisk typekurs og
faggruppeutdannelse. Part-147. Gjelder per flytype
eller kategori
i) Flyteknisk typekurs og faggruppeutdannelse. Ikke
Part-147. Gjelder per flytype eller kategori
j) Utdanningsorganisasjon for flygeledere,
institusjonell utdanning
k) Utdanningsorganisasjon for enhetstrening og
vedlikeholdstrening for flygeledere, per enhet
l) Utdanningsorganisasjon for AFIS/HFIS,
institusjonell utdanning
m) Utdanningsorganisasjon for AFIS/HFIS,
enhetstrening, kun 1 enhet
n) Utdanningsorganisasjon for AFIS/HFIS,
enhetstrening, med 2–4 enheter
o) Utdanningsorganisasjon for AFIS/HFIS,
enhetstrening, med 5 enheter eller mer
p) Godkjenning av nytt treningsprogram for
flygeledere og AFIS/HFIS
q) Fornyet godkjenning av program for
vedlikeholdstrening for flygeledere
r) Godkjenning av program for språktesting
(engelsk) for flygeledere og AFIS/HFIS
7 300
Årsgebyr
8 650
77 000
13 100
4 600
103 000
etter regning, jf.§ 4
etter regning, jf.§ 4
38 500
52 800
77 000
13 100
103 000
13 100
64 200
103 000
etter regning, jf. § 4
31 200
64 200
47 200
20 000
50 000
75 000
13 100
13 100
13 100
(3)
For godkjenning etter andre ledd bokstav b, f og g, samt bokstav j og l, betales gebyr etter regning, jf. § 4,
med minimumsbeløp som framgår av tabellen.
(4)
For søknad om endring av gjeldende godkjenning til et høyere kvalifikasjonsnivå og/eller nytt område,
(5)
For virksomhetstilsyn med utdanningsorganisasjon som krever reise utenfor Norge, eller reise til annet sted
enn organisasjonens faste undervisningssted, betales gebyr etter regning jf. § 4.
§ 43. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av syntetisk flygetrener
(1)
Gebyr for godkjenning av syntetisk flygetrener dekker blant annet kostnader ved gjennomgang av
dokumentasjon, gjennomføring av tester samt evaluering. Som syntetisk flygetrener forstås både flysimulator og
variant av flysimulator.
(2)
For godkjenning av syntetisk flygetrener kategori FFS, FTD eller FNPT betales gebyr etter regning, jf. § 4.
For godkjent syntetisk flygetrener kategori FFS eller FTD betales årsgebyr kr 74 900 per enhet. For godkjent
syntetisk flygetrener kategori FNPT betales årsgebyr kr 66 000 for hovedenheten og kr 22 700 per variant av denne
forutsatt at inspeksjonen gjøres samlet. Hvis inspeksjon av variant ikke gjøres sammen med hovedenheten, påløper
gebyr etter regning for varianten, jf. § 4.
(3)
For utstedelse av brukergodkjenning for syntetisk treningsinnretning betales gebyr etter regning, jf. § 4.
Kapittel VII. Flysikring
§ 44. Gebyr for sertifisering og godkjenning av tjenesteyter på flysikringsområdet mv.
19. des. Nr. 1913 2014
82
Norsk Lovtidend
For sertifisering og godkjenning av tjenesteyter på flysikringsområdet betales gebyr etter regning, jf. § 4. For
godkjenning av kontrollflyorganisasjon betales gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 48 300.
§ 45. Årsgebyr for tjenesteytere på flysikringsområdet
(1)
Årsgebyr dekker, i tillegg til kostnader som nevnt i § 5 første ledd, re-sertifisering av tjenesteyter, jf. § 44,
og endringshåndtering.
(2)
For lufttrafikktjeneste, tjeneste for styring av luftrom og flykontrolltjeneste betales årsgebyr kr 315 200 med
tillegg av
a) kr 196 400 for hvert kontrolltårn.
b) kr 196 400 for hver enhet for innflygingskontroll.
c) kr 283 700 for hver kontrollsentral/sektorgruppe (underveistjeneste).
d) kr 80 400 for hver enhet for flygeinformasjonstjeneste AFIS/HFIS.
Hvor kontrolltårn og enhet for innflygingskontroll ikke er separate enheter, betales gebyr kun for kontrolltårn.
For kontrollsentral/sektorgruppe som også omfatter innflygingskontroll, betales kun gebyr for
kontrollsentral/sektorgruppe.
(3)
For tjenesteyter som kun yter flygeinformasjonstjeneste AFIS/HFIS betales ikke gebyr etter andre ledd. For
slik flygeinformasjonstjeneste betales årsgebyr kr 127 000 for hver enhet.
(4)
For flynavigasjonstjeneste betales årsgebyr kr 420 200 med tillegg for hvert sted som yter
flynavigasjonstjeneste med
a) kr 394 000 for flyplass med instrumentlandingssystem i kategori II eller III.
b) kr 173 300 for flyplass med instrumentlandingssystem i kategori I.
c) kr 104 000 for flyplass med ikke-presisjons instrumentlandingssystem.
(5)
For organisasjon sertifisert for MET-tjeneste betales årsgebyr kr 231 000.
(6)
For organisasjon sertifisert for Aeronautical Information Management betales årsgebyr kr 231 000.
(7)
For kontrollflyorganisasjon betales årsgebyr kr 39 400.
§ 46. Godkjenning av inn- og utflygingsprosedyrer mv.
For godkjenning av inn- og utflygingsprosedyrer og andre PANS OPS-prosedyrer, betales gebyr etter regning, jf.
§ 4.
Kapittel VIII. Flyplass og security
§ 47. Gebyr for konsesjon for flyplass
(1)
Gebyr for konsesjon til å anlegge, drive og inneha flyplass og for søknad om dispensasjon fra krav om
konsesjon, dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon før vedtak eller godkjenning. Gebyr
for fornyelse av konsesjon dekker kostnader ved blant annet gjennomgang av dokumentasjon.
(2)
For første gangs utstedelse og for fornyelse av konsesjon betales gebyr etter følgende satser:
a) konsesjon for flyplass til offentlig bruk
b) konsesjon for flyplass til privat bruk
Første gangs utstedelse
134 100
33 200
Fornyelse
60 300
14 700
(3)
For søknad om utvidelse av gitt konsesjon for landingsplass til privat bruk til å gjelde konsesjon for
landingsplass til offentlig bruk, betales gebyr som for ny søknad om konsesjon. Ved skifte av konsesjonshaver
betales gebyr kr 6 000.
(4)
For søknad om dispensasjon fra krav om konsesjon betales gebyr kr 6 600. For søknad om endring av
konsesjonsvilkår betales gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 6 440, jf. § 4. For søknad om dispensasjon fra
konsesjonsvilkår betales gebyr kr 3 300. Der søknad om fornyelse av konsesjon kommer inn senere enn 6 måneder
før utløp av gjeldende konsesjon, og det søkes om midlertidig forlengelse av gjeldende konsesjon, betales gebyr kr
6 600.
§ 48. Årsgebyr og gebyr for teknisk/operativ godkjenning av flyplasser mv.
(1)
Gebyr for teknisk/operativ godkjenning av flyplass dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av
dokumentasjon og inspeksjon før godkjenning gis.
(2)
For teknisk/operativ godkjenning av flyplass betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp etter
følgende satser:
Årsgebyr
a) flyplass som har minst én rullebane med
1 472 000
639 000
instrumentlandingssystem i kategori II eller III
b) flyplass som har minst én rullebane med
490 800
207 000
instrumentlandingssystem i kategori I
c) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd
122 700
65 100
bokstav a eller b, og som enten har trafikk med
luftfartøy med største tillatte startvekt (MTOW)
5 700 kg eller over, eller er godkjent for 10
19. des. Nr. 1913 2014
83
Norsk Lovtidend
passasjerer eller flere
d) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd
bokstav a, b eller c og har minst en av følgende
aktiviteter:
1) flyging i samsvar med instrumentflygereglene
2) luftrutetrafikk
3) flyging med betalende passasjerer
4) hoved- eller sekundærbase for ervervsmessig
luftfartsforetak
e) flyplass for flyging på kontinentalsokkelen
f) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd
bokstav a, b, c, d eller e
Årsgebyr
61 400
15 000
7 700
1 650
(3)
For søknad om endret teknisk/operativ godkjenning til en annen gebyrgruppe betales gebyr etter regning, jf.
§ 4.
(4)
For flyplass med teknisk/operativ godkjenning betales årsgebyr etter satsene i andre ledd.
(5)
For godkjenning av flyplassjef betales gebyr kr 6 130. Fornyelse av godkjenning av flyplassjef som ikke
innebærer ny godkjenningssamtale, inngår i årsgebyret.
(6)
For godkjenning av annen merking av luftfartshinder betales gebyr etter regning, jf. § 4.
§ 49.
Sikkerhetsgodkjenning av leverandør av forsyninger til flyging, fraktleverandør,
sikkerhetsopplæringsorganisasjon, kjent avsender og andre aktører
(1)
Gebyr for sikkerhetsgodkjenning av aktører innen sivil luftfart dekker kostnader ved blant annet
gjennomgåelse av dokumentasjon og inspeksjon før godkjenning gis.
(2)
For sikkerhetsgodkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp
a) kr 87 400 for fraktleverandør med 10 kontorer/sted eller flere.
b) kr 67 500 for fraktleverandør med 3 t.o.m. 9 kontorer/sted.
c) kr 54 000 for fraktleverandør med 2 kontorer/sted.
d) kr 27 000 for fraktleverandør med 1 kontor/sted.
e) kr 67 500 for sikkerhetsopplæringsorganisasjon.
f) kr 10 200 for kjent avsender.
(3)
For sikkerhetsgodkjenning av leverandør av forsyninger til flyging betales gebyr etter regning, jf. § 4, med
minimumsbeløp
a) kr 61 900 for leverandør med 10 kontorer/sted eller flere.
b) kr 48 100 for leverandør med 3 t.o.m. 9 kontorer/sted.
c) kr 34 400 for leverandør med 2 kontorer/sted.
d) kr 13 800 for leverandør med 1 kontor/sted.
(4)
For godkjenning av nytt underkontor for allerede sikkerhetsgodkjent fraktleverandør eller leverandør av
forsyninger, betales gebyr kr 13 800. For endring i godkjenningsvilkår for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør eller
leverandør av forsyninger som krever inspeksjon, betales gebyr kr 13 800.
(5)
For sertifisering eller resertifisering, av enkeltperson som sikkerhetskontrollør betales gebyr kr 1 030.
(6)
For bakgrunnssjekk av enkeltperson før utstedelse av ID-kort til lufthavn eller crew betales gebyr kr 510.
For elektronisk søknad om bakgrunnssjekk gjennom offisiell portal, betales gebyr kr 410.
(7)
For godkjenning av kurs betales gebyr kr 3 500 per kurs.
(8)
For andre sikkerhetsgodkjenninger enn som nevnt i første til femte ledd, betales gebyr etter regning.
§ 50.
(1)
a)
b)
c)
(2)
a)
b)
c)
(3)
Årsgebyr for lufthavner, luftfartsselskaper og sikkerhetsopplæringsorganisasjon
For lufthavn betales årsgebyr
kr 344 800 for lufthavn med mer enn 10 millioner passasjerer.
kr 172 200 for lufthavn med 2–10 millioner passasjerer.
kr 69 000 for lufthavn med færre enn 2 millioner passasjerer.
For luftfartsselskap betales årsgebyr
kr 143 800 for selskap med luftfartøy over 19 seter, eller luftfartøy over 15 tonn MTOW.
kr 69 000 for selskap med luftfartøy til og med 19 seter.
kr 27 500 for selskap med rene fraktfly (all cargo) over 15 tonn MTOW.
For sikkerhetsopplæringsorganisasjon betales årsgebyr kr 69 000.
§ 51.
(1)
a)
b)
c)
d)
Årsgebyr for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, leverandør av forsyninger og kjent avsender
For sikkerhetsgodkjente fraktleverandører betales årsgebyr
kr 78 800 hvor fraktleverandøren har 10 kontorer/sted eller mer.
kr 59 100 hvor fraktleverandøren har 3–9 kontorer/sted.
kr 47 200 hvor fraktleverandøren har 2 kontorer/sted.
kr 23 700 hvor fraktleverandøren har 1 kontor/sted.
22. des. Nr. 1915 2014
84
Norsk Lovtidend
(2)
For sikkerhetsgodkjent fraktleverandør som er ansvarlig for fysisk sikkerhetskontroll, betales tillegg til
årsgebyr med kr 5 200 per sted med slik fysisk sikkerhetskontroll.
(3)
For sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyninger til flyging betales årsgebyr
a) kr 41 800 hvor leverandøren har 10 kontorer/sted eller mer.
b) kr 21 000 hvor leverandøren har 3–9 kontorer/sted.
c) kr 14 000 hvor leverandøren har 2 kontorer/sted.
d) kr 7 000 hvor leverandøren har 1 kontor/sted.
(4)
For kjent avsender betales årsgebyr kr 1 650.
Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser
§ 52. Klage
(1)
Enkeltvedtak om fastsettelse av størrelse på gebyr etter regning kan påklages til Samferdselsdepartementet.
(2)
Enkeltvedtak i forbindelse med søknad om helt eller delvis bortfall av gebyr, jf. § 3 tredje ledd og § 5 sjette
ledd, kan påklages til Samferdselsdepartementet.
§ 53. Overgangsbestemmelse
Er en komplett søknad innkommet før 1. januar 2015, betales gebyr etter forskrift 3. januar 2014 nr. 94 om gebyr
til Luftfartstilsynet mv. Det samme gjelder dersom en prøve er avlagt før 1. januar 2015.
(1)
(2)
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. januar 2014 nr. 94 om gebyr til Luftfartstilsynet mv.
19. des. Nr. 1914 2014
Forskrift om endring i utlendingsforskriften (ny returterminologi)
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingsloven) § 89 og § 139, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og omorganiseringsvedtak 18.
desember 2009 nr. 1582. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
§ 14–5 femte ledd skal lyde:
Forhåndsvarsel om utvisning med hjemmel i lovens § 66 annet ledd bokstav a kan gis samtidig med vedtak som
fastsetter en utreisefrist i medhold av lovens § 90 femte ledd.
Ved søknad om utlendingspass fra utlending som ikke kan skaffe seg pass eller annet reisedokument fra sitt
hjemland eller annet land, til bruk for enkeltreise for assistert retur til hjemlandet, betales ikke gebyr.
Når det foreligger vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket, fastsettes utreisefrist, jf. lovens § 90
femte ledd, av politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda. Dersom en utlending ikke er gitt en
utreisefrist av politiet, skal Utlendingsdirektoratet vurdere grunnlaget for denne beslutningen i tilknytning til sak om
utvisning etter lovens § 66 annet ledd bokstav b. Tilsvarende skal Utlendingsnemnda vurdere grunnlaget for
Utlendingsdirektoratets beslutning dersom Utlendingsdirektoratet ikke har gitt en utreisefrist, i tilknytning til at
Utlendingsnemnda behandler klagesak om utvisning etter lovens § 66 annet ledd bokstav b.
II
22. des. Nr. 1915 2014
Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 22. desember 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) § 4–20 andre ledd og § 5–9 andre ledd. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 4–20–3 første ledd skal lyde:
22. des. Nr. 1916 2014
85
Norsk Lovtidend
(1)
Personer som ankommer tollområdet fra utlandet, Svalbard og Jan Mayen kan fortolle alkoholholdige
drikkevarer og tobakkvarer, herunder ved bruk av fortollingsautomat, etter de satser og i de mengder som følger av
tabellen nedenfor.
Vare
Mengde
Sats
Øl over 2,5 volumprosent og annen
Til sammen 27 liter
drikk med alkoholstyrke
20 kr
7 kr
over 2,5 til og med
per liter
per 0,33 liter
4,7 volumprosent
Drikk med alkoholstyrke
over 4,7 og under
15 volumprosent
60 kr
per liter
45 kr
per 1/1 flaske
Drikk med alkoholstyrke fra
og med 15 til og med
22 volumprosent
Drikk med alkoholstyrke
over 22 til og med
60 volumprosent
Røyketobakk
115 kr
per liter
85 kr
per 1/1 flaske
4 liter
325 kr
230 kr
per liter
per 1/1 flaske
290 kr per 100 gram
Til sammen
500 gram
Snus og skråtobakk
Sigarer og sigarillos
Sigaretter
Sigarettpapir og -hylser
120 kr per 100 gram
290 kr per 100 gram
290 kr per 100 stk.
5 kr per 100 blad/hylser
Inntil 400 stk.
Inntil 400 stk.
§ 5–9–1. Vare av mindre verdi
Tollfritaket gjelder vare med verdi under 350 kr som sendes til mottaker i tollområdet. Transport- og
forsikringskostnader skal inngå ved fastsettelse av varens verdi. Fritaket gjelder ikke alkoholholdige drikkevarer eller
tobakkvarer.
§ 4–20–5. Unntak fra kravet til én mottaker per deklarasjon
(1)
Tollmyndighetene kan gi tollagerholder generell tillatelse til lettelser i opplysnings- og
dokumentasjonspliktene i § 4–20–1 og § 4–20–2 ved at varer til flere mottakere kan deklareres på samme
deklarasjon. Lettelsene gjelder bare varesendinger med verdi til og med 3000 kr til privatpersoner. Tollmyndighetene
kan begrense tillatelsen til å gjelde
a) vare som ikke er avhengig av tillatelser fra andre myndigheter
b) enkelte vareslag
c) deklarering innen enkelte tidsintervaller.
(2)
§ 3–1–18 annet til fjerde ledd og § 3–1–19 gjelder tilsvarende.
II
Endringene trer i kraft fra 1. januar 2015.
22. des. Nr. 1916 2014
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i Den europeiske
union (EU) i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015
6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 23. mai 1980
nr. 4 om opprettelse av fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 15.
januar 2015 kl. 16.00.
Det er forbudt å drive fiske og fangst med fartøy som fører flagg fra medlemsstater i EU i Norges økonomiske
sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene.
22. des. Nr. 1916 2014
86
Norsk Lovtidend
Kapittel 2. Fisket i Norges økonomiske sone nord for 62° N
§ 2. Kvoter nord for 62° N
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører flagg fra medlemsstater i EU adgang til å fiske følgende
kvanta i Norges økonomiske sone nord for 62° N mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene:
b) 1 200 tonn hyse
c) 2 550 tonn sei
d) 18 852 tonn makrell i ICES-område IIa. Denne kvoten kan også fiskes i ICES-område IVa.
e) 350 tonn andre arter som bifangst
f) 50 tonn blåkveite som bifangst.
Ved fiske etter andre arter er det adgang til å ha inntil 20 % bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og av
landet fangst.
Ved fiske etter andre fiskeslag er det tillatt å ha inntil 7 % innblanding av blåkveite om bord ved avslutning av
fisket og av landet fangst. Det er likevel tillatt å ha inntil 12 % blåkveite som bifangst i de enkelte fangster.
Kapittel 3. Fisket i Norges økonomiske sone sør for 62° N
§ 5. Kvoter sør for 62° N
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører flagg fra medlemsstater i EU adgang til å fiske følgende
kvanta i Norges økonomiske sone sør for 62° N mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene, utenom Skagerrak:
b) 25 252 tonn hyse
c) 31 383 tonn sei
d) 8 848 tonn hvitting
e) 49 114 tonn rødspette
f) 50 000 tonn sild
g) 33 527 tonn makrell
h) 357 tonn reker
i) 1 500 tonn breiflabb
j) 1 000 tonn sjøkreps
k) 170 tonn brosme
l) 950 tonn lange
m) 7 250 tonn andre arter.
Inntil 6.000 tonn av makrellkvoten som nevnt i første ledd bokstav g) kan fiskes i Norges økonomiske sone sør
for 57 ° 30′ N og i Skagerrak utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene.
Seikvoten som nevnt i første ledd bokstav c) kan fiskes i Skagerrak utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene.
Fartøy som fører dansk eller svensk flagg har i Skagerrak adgang til å fiske inntil 4 nautiske mil fra de norske
grunnlinjene.
§ 6. Soneadgang ved fisket etter makrell
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører flagg fra medlemsstater i EU soneadgang ved fiske etter
makrell i henhold til Agreed Record of Conclusions of Fisheries Consultations between the European Union and
Norway on the management of mackerel in the North-East Atlantic for 2015 av 21. november 2014.
Kapittel 5. Fellesbestemmelser
§ 7. Bifangst
Ved fiske i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen skal den totale bifangsten, inkludert den
delen av totalfangsten som anvendes til menneskeføde, ikke overstige:
a) 5 % sild i annet fiske og
b) 10 % bifangst av beskyttede arter i fiske etter arter som leveres til oppmaling.
De kvanta som fartøy fra medlemsstater i EU har adgang til å fiske i medhold av denne forskriften, anses for å
være oppfisket dersom disse fartøyenes samlede fiske av vedkommende bestand når de kvanta som er avtalt for
fartøy fra medlemsstater i EU.
§ 9. Dokumentasjon av kvotegrunnlag
22. des. Nr. 1917 2014
87
Norsk Lovtidend
Fartøy omfattet av denne forskriften skal ved fiske i Norges økonomiske sone sør for 62° N skifte fiskefelt
dersom det ikke foreligger dokumentert kvotegrunnlag for den enkelte fangst og forventet fangst på samme fiskefelt.
Feltskifte er ikke påkrevd ved mindre kvantum uunngåelig bifangst.
Kravet om dokumentert kvotegrunnlag anses oppfylt dersom følgende opplysninger fremgår:
a) Fartøyets navn, radiokallesignal og annet identitetsmerke;
b) Dokumentutsteders navn, organisasjonsnummer og annen kontaktinformasjon;
c) Angivelse av fartøyets gjenværende kvoter fordelt etter art og område.
22. des. Nr. 1917 2014
Forskrift om regulering av fisket etter dyphavsarter i ICES' statistikkområder X, XII og XIV
utenfor noen stats jurisdiksjon (internasjonalt område) i 2015
(havressurslova) § 11, § 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande følgende arter i ICES' statistikkområder X, XII og XIV utenfor
noen stats jurisdiksjon (internasjonalt område) i 2015:
1. Bairds's smoothhead (Alepocephalus bairdii)
2. Risso's smoothhead (Alepocephalus rostratus)
3. Blå antimora (Antimora rostrata)
4. Dolkfisk (Aphanopus carbo)
5. Vassild (Argentina silus)
6. Beryx (Beryx spp.)
7. Brosme (Brosme brosme)
8. Dypvannsrødkrabbe (Chacon (Geyron) affinis)
9. Havmus (Chimaera monstrosa)
10. Havål (Conger conger)
11. Skolest (Coryphaenoides rupestris)
12. Svart (dypvanns) kardinalfisk (Epigonus telescopus)
13. Blåkjeft (Helicolenus dactylopterus)
14. Silver roughy (pink) (Hoplostethus mediterraneus)
15. Blåvinget havmus (Hydrolagus mirabilis)
16. Reimfisk (slirefisk) (Lepidopus caudatus)
17. Ulvefisk (Lycodes esmarkii)
18. Isgalt (Marcrourus berglax)
19. Blålange (Molva dypterigia)
20. Lange (Molva molva)
21. Mora (Mora moro)
22. Flekkpagell (Pagellus bogaraveo)
23. Forkbeards/Skjellbrosme (Phycis spp.)
24. Vrakfisk (Polyprion americanus)
25. Rundskate (Raja fyllae)
26. Isskate (Raja hyperborea)
27. Svartskate (Raja nidarosienus)
28. Blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides)
29. Straightnose rabbitfish (Rhinochimaera atlantica)
30. Lusuer (Sebastes viviparus)
31. Spiny skorpionfisk (Trachyscorpia cristulata).
32. Iceland catshark (Apristuris spp.)
33. Gulper shark (Centrophorus granulosus)
34. Brunhå (Centrophorus squamosus)
35. Islandshå (Centroscyllium fabricii)
36. Dypvannshå (Centroscymnus coelolepis)
37. Bunnhå (Centroscymnus crepidater)
38. Frilled shark (Chlamydoselachus anguineus)
23. des. Nr. 1918 2014
39.
40.
41.
42.
43.
44.
45.
46.
47.
48.
49.
88
Norsk Lovtidend
Spansk håkjerring (Dalatias licha)
Gråhå (Deania calceus)
Stor svarthå (Etmopterus princeps)
Svarthå (Etmopterus spinax)
Hågjel (Galeus melastomus)
Mouse catshark (Galeus murinus)
Kamtannhai (Hexanchus griseus)
Orange roughy (Hoplostethus atlanticus)
Tornhå (Oxynotus paradoxus)
Knifetooth dogfish (Scymnodon ringens)
Håkjerring (Somniosus microcephalus).
§ 2. Antall fiskedøgn, fartøy og totalkvoter
Uten hinder av forbudet i § 1 kan 17 norske fartøy fiske i totalt 508 fiskedøgn i ICES' statistikkområder X, XII og
XIV utenfor noen stats jurisdiksjon (internasjonalt område) etter artene i § 1 nr. 1–31. Fisket etter skolest er i tillegg
begrenset av en totalkvote på 717 tonn, og fisket etter isgalt er begrenset av en totalkvote på 900 tonn.
§ 3. Forbud mot å fiske med bunnredskap
Det er ikke tillatt å fiske med bunnredskap (bunntrål, bunnline og bunngarn) i perioden 15. februar til 15. april
innenfor et område avgrenset av følgende posisjoner:
1. 60° 58′ 76 N–27° 27′ 32 W
2. 60° 56′ 02 N–27° 31′ 16 W
3. 60° 59′ 76 N–27° 43′ 48 W
4. 61° 03′ 00 N–27° 39′ 41 W
§ 4. Garnforbud
Det er forbudt å sette garn dypere enn 200 meter i ICES' statistikkområder X, XII og XIV utenfor noen stats
jurisdiksjon (internasjonalt område).
§ 5. Utkastforbud
Det er forbudt å foreta utkast av haiarter nevnt i § 1 nr. 32–49 som er døde eller døende.
§ 6. Bifangst
Dersom det tas hai som bifangst i andre fiskeri, skal disse søkes levende gjenutsatt.
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når det totalt er fisket i 508 fiskedøgn, eller når kvoten av skolest eller isgalt
er beregnet oppfisket.
§ 8. Straff
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På
samme måte straffes forsøk og medvirkning.
23. des. Nr. 1918 2014
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter brisling i 2015
(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36 og § 37, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 18. desember 2014 nr. 1774 om regulering av fisket etter brisling i 2015 gjøres følgende endring:
§ 5 (endret) skal lyde:
§ 5. Maksimalkvote ved fiske i EU-sonen
Maksimalkvoten for fartøy ved fiske i EU-sonen er 550 tonn. Fiskeridirektoratet kan endre maksimalkvoten.
II
Denne forskrift trer i kraft straks.
31. des. Nr. 1921 2014
89
Norsk Lovtidend
30. des. Nr. 1919 2014
Forskrift om endring i forskrift om anvendelse av forsøkshjemmelen – tilskudd til tilrettelegging av
bolig istedenfor hjelpemiddel
I
I forskrift 7. september 2004 nr. 1248 om anvendelse av forsøkshjemmelen – tilskudd til tilrettelegging av bolig
istedenfor hjelpemiddel gjøres følgende endring:
§ 3 skal lyde:
Forskriften gjelder fra 1. januar 2015 til og med 31. desember 2015.
II
30. des. Nr. 1920 2014
Forskrift om endring i forskrift om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel
I
I forskrift 7. mars 2003 nr. 290 om stønad til motorkjøretøy eller annet transportmiddel gjøres følgende
endringer:
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Med gruppe 1 i denne forskriften menes ordinære personbiler. Stønad til gruppe 1 gis bare til medlemmer som
fyller vilkårene i folketrygdloven § 10–5. Gruppe 2 omfatter spesielt tilpassede kassebiler. Det gis stønad til gruppe 2
til medlemmer som ikke er i stand til å komme seg inn og ut av bilen på egenhånd, uten å bruke heis eller rampe. Det
kan også gis stønad til gruppe 2 til medlemmer med sterkt begrenset gangfunksjon.
§ 5 første ledd bokstav a skal lyde:
a) medlem som har behov for ordinær personbil (gruppe 1), og som fyller vilkårene i folketrygdloven § 10–5
II
31. des. Nr. 1921 2014
Forskrift om endring i forskrift om tredjeparters opplysningsplikt
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 31. desember 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 5–2,
§ 5–5 og § 5–9 jf. § 5–12 og delegeringsvedtak 8. august 2013 nr. 960. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I samleforskrift 17. september 2013 nr. 1092 om tredjeparters opplysningsplikt gjøres følgende endringer:
Skattefri fordel vunnet ved arbeid utført etter skriftlig avtale inngått ved mekling i konfliktråd eller etter
ungdomsplan eller plan, jf. skatteloven § 5–15 første ledd bokstav k, kreves ikke lønnsinnberettet.
II
Overskriften i § 5–2, A skal lyde:
A. Begrensning av opplysningsplikten for lønn
Når samlede lønnsutbetalinger til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 1 000 er ikke dette omfattet
av opplysningsplikten. Samlede lønnsutbetalinger som ikke overstiger kr 6 000 er likevel ikke omfattet av
opplysningsplikten når utbetalingene bare gjelder arbeid i tilknytning til betalerens eget hjem eller fritidsbolig, eller
arbeid som verge eller representant som godtgjøres etter vergemålsloven § 30 eller utlendingsloven § 98f.
Overskrides beløpsgrensene etter første eller annet punktum, skal det gis opplysninger om hele beløpet.
31. des. Nr. 1921 2014
90
Norsk Lovtidend
Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter første eller annet punktum eller om det
ikke er utbetalt slik ytelse, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter være fritatt fra
opplysningsplikten når beløpet ikke overstiger kr 1 000.
Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner som nevnt i skatteloven § 2–32 første ledd, er fritatt fra
opplysningsplikten når samlet utbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 8 000. Overskrides
beløpsgrensen, skal det gis opplysninger om hele beløpet.
Uavhengig av om det er utbetalt lønn som er fritatt for opplysningsplikt etter annet ledd eller lønn som overstiger
kr 6 000, vil trekkfri utgiftsgodtgjørelse som utbetales til dekning av merutgifter med inntil kr 10 000 ved et
medlems innsats eller opptreden for sin forening, være fritatt fra opplysningsplikt. Det samme gjelder trekkfri
utgiftsgodtgjørelse som utbetales til person i lønnet stilling i vedkommende selskap mv. til dekning av utgifter til
transport til og fra arrangementer mv. hvor organisasjonen medvirker. Når slike utgiftsgodtgjørelser til en person i
løpet av inntektsåret samlet overstiger kr 10 000, skal det likevel gis opplysninger om hele utgiftsgodtgjørelsen.
Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangement dog ikke fri bil, kost og losji ved slike, fritt utstyr mv.,
når slikt ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra opplysningsplikten uten hensyn til om det er betalt lønn som
er fritatt for opplysningsplikt etter annet ledd, lønn som overstiger kr 6 000 eller utgiftsgodtgjørelser som nevnt i
foregående ledd.
Ytelse som er skattefri i medhold av skattelovforskriften § 5–15–6 niende og tiende ledd er ikke omfattet av
opplysningsplikten når årlig utbetaling til skattyteren ikke overskrider kr 10 000.
Kursteder for alkoholikere, institusjoner for psykisk helsevern, psykisk utviklingshemmede, fysisk
funksjonshemmede og andre lignende institusjoner, fritas for plikten til å gi opplysninger om lønnsutbetalinger til
klienter når summen av utbetalinger til en klient i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr 2 000 og utbetalingene
utelukkende dreier seg om arbeidspenger som er betalt ut fra terapeutiske hensyn.
Naturalytelser som i sin helhet er skattefrie er ikke omfattet av opplysningsplikten. Dette gjelder ikke for
naturalytelser til pendlere i form av helt eller delvis fri kost, losji og besøksreiser i hjemmet, dekning av reiser til og
fra hjemmet for stortingsrepresentanter som av hensyn til vervet må bo utenfor hjemmet samt arbeidsgivers tilskudd
til barnehageplass for ansattes barn. Tilsvarende skal det gis opplysninger om naturalytelser i form av fri kost på
sokkelinnretning.
Reiseutgifter som refunderes i samsvar med fremlagt kvittering eller annet bilag som tilfredsstiller kravene i
forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring kapittel 5 omfattes ikke av opplysningsplikten når utbetalingen
bare dekker mottakerens tjenesteutgifter.
§ 5–2–4 sjette ledd skal lyde:
Ved utbetaling av godtgjørelse til dekning av pendleres reiseutgifter ved besøk i hjemmet, skal det gis
opplysninger om både beløp og antall slike reiser.
§ 5–2–4 åttende ledd skal lyde:
Ved refusjon eller utbetaling av godtgjørelse til dekning av stortingsrepresentanters reiseutgifter ved reiser til og
fra hjemmet, skal det gis opplysninger om både beløp og antall slike reiser, herunder utbetalt bilgodtgjørelse og
antall kilometer.
Når arbeidsgiver gir utgiftsgodtgjørelse, jf. skatteloven § 5–11, for utgifter til overnatting og kost i samsvar med
fremlagte bilag som tilfredsstiller kravene i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring kapittel 5, skal det bare
gis opplysninger om antall fraværsdøgn for pendlere.
§ 5–2–5 fjerde, femte og sjette ledd skal lyde:
Ved utbetalt godtgjørelse til overnatting og kost etter statens reiseregulativ, skal det gis opplysninger om både
beløp og antall reisedøgn. Ved reiser uten overnatting omfatter opplysningsplikten både beløp og antall reisedager.
Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner er fritatt for å gi opplysninger om beløp og antall reisedøgn/dager
når godtgjørelsen er utbetalt til person som ikke har lønnet stilling i vedkommende selskap mv. og mottakeren ikke
har mer enn 50 reisedøgn/dager i kalenderåret og godtgjørelsen er ytet etter satser og legitimasjonskrav i statens
reiseregulativ.
Refusjon av utgifter til kost ved pålagt overtid er ikke omfattet av opplysningsplikten når utgiftsdekningen skjer i
samsvar med satser og legitimasjonskrav fastsatt i overenskomst mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjon
eller i statlig regulativ.
Overskriften til § 5–2–6 til § 5–2–9 «Utbetalinger til selvstendige næringsdrivende» tas ut.
§ 5–2–6 til og med § 5–2–9 oppheves.
31. des. Nr. 1921 2014
91
Norsk Lovtidend
Skattefri fordel vunnet ved arbeid utført etter skriftlig avtale inngått ved mekling i konfliktråd eller etter
ungdomsplan eller plan, jf. skatteloven § 5–15 første ledd bokstav k, er ikke omfattet av opplysningsplikten.
Overskriften i § 5–2, B skal lyde:
B. Plikt til å levere opplysninger om utbetalinger til personer bosatt i utlandet
§ 5–2–16 oppheves.
Overskriften i § 5–2, C «Hvor og når lønnsoppgavene skal leveres» tas ut.
Overskriftene til § 5–2–25 til og med § 5–2–30 tas ut.
§ 5–2–25 til og med § 5–2–30 oppheves.
Overskriften i § 5–2, D skal lyde:
D. Levering av lønnsopplysninger
Overskriftene til § 5–2–35 og § 5–2–36 tas ut.
§ 5–2–35 til § 5–2–36 oppheves.
Overskriften til § 5–2–37 skal lyde:
Hva det skal gis opplysninger om
§ 5–2–37. Det skal gis opplysninger om:
1.
Varigheten av ansettelsen eller oppdraget.
2.
Ytelser som det skal svares arbeidsgiveravgift av:
a. lønn og annen godtgjørelse
b. trekkpliktige utgiftsgodtgjørelser.
3.
Pensjoner og lignende.
4.
Trekk ved utbetaling:
a. trygdepremier
b. premier til pensjonsordninger og fradragsberettiget fagforeningskontingent
c. bidrag etter pålegg fra bidragsfogden.
5.
Opplysning om inntektsfradrag:
a. sjømannsfradrag.
b. merutgifter til losji når arbeidstaker av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet og brakkeleie mv er trukket i
lønn eller er betalt direkte av arbeidstakeren.
6.
Forskuddstrekk.
7.
Ytelser det ikke skal svares arbeidsgiveravgift av:
a. trekkfri godtgjørelse til overnatting og kost – antall døgn og beløp
b. trekkfri godtgjørelse til kost ved reiser uten overnatting – antall dager og beløp
c. trekkfri bilgodtgjørelse – antall kilometer og beløp
d. andre trekkfrie utgiftsgodtgjørelser
e. utbetalinger til næringsdrivende eksklusive mva.
8.
Andre lønnsopplysningspliktige ytelser.
Overskriften til § 5–2–38 skal lyde:
Nærmere om levering av opplysningene
Beløp kan avrundes nedover til nærmeste hele krone.
Innen rammen av § 5–2–37 kan Skattedirektoratet tilpasse hvilke opplysninger som skal gis etter type medium
opplysningene gis på.
Overskriftene til § 5–2–39 og § 5–2–40 tas ut.
§ 5–2–39 til § 5–2–40 oppheves.
§ 5–2–41 første og fjerde ledd oppheves.
31. des. Nr. 1921 2014
92
Norsk Lovtidend
§ 5–5–13. Hvordan opplysningene skal gis
Opplysningene skal leveres elektronisk til den mottakssentral og i det formatet som Skattedirektoratet
bestemmer.
Skattedirektoratet kan bestemme at den opplysningspliktige skal sende følgeskriv på skjema fastsatt av
Skattedirektoratet.
§ 5–5–33 annet og tredje ledd skal lyde:
(2)
bestemmer.
(3)
Skattedirektoratet.
§ 5–9–4 første og annet ledd skal lyde:
(1)
bestemmer.
(2)
Skattedirektoratet.
bestemmer.
Skattedirektoratet.
Ny overskrift under § 5–9 «Annen opplysningsplikt for tredjepart» skal lyde:
J. Opplysningsplikt for vederlag som er godtgjøring for tjenester av teknisk, håndverksmessig, juridisk,
regnskapsmessig eller annen art
§ 5–9–90. Opplysningspliktige
Den som selv eller gjennom andre har utbetalt vederlag som er godtgjørelse for tjenester av teknisk,
håndverksmessig, juridisk, regnskapsmessig eller annen art skal ukrevet levere opplysninger etter reglene i § 5–9–90
til § 5–9–93.
Oppdragsgiver er unntatt fra opplysningsplikt når denne ikke har fradragsrett direkte eller gjennom avskrivninger
for godtgjørelsen. Unntaket gjelder ikke oppdragsgivere som er skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner,
offentlige og kommunale myndigheter og boligselskap (borettslag, boligaksjeselskap mv.).
§ 5–9–91. Opplysningspliktens omfang
Med vederlag i § 5–9–90 menes samlet fakturert beløp eksklusive merverdiavgift i siste inntektsår.
Opplysningene skal spesifiseres per mottaker.
Plikten til å levere opplysninger gjelder ikke når mottakeren driver selvstendig næringsvirksomhet fra fast
forretningssted i Norge. For utenlandske mottakere med oppdrag i Norge, skal fast forretningssted i Norge forstås
som fast driftssted i Norge etter skatteavtalene.
Opplysningsplikten omfatter ikke ytelser som gjelder
a. vederlag for persontransport,
b. utbetaling av provisjon vedrørende kjøp og salg av fast eiendom eller verdipapir når mottakeren av
godtgjøringen har inntjent provisjonen som ledd i selvstendig næringsvirksomhet,
c. utbetaling av kommisjon fra rederier til linjeagenter som samtidig har klarering av skipet,
d. befraktningsprovisjon til ruterederienes ekspeditører i forbindelse med anløp av ruteskip.
§ 5–9–92. Sted for levering og leveringsmåte
Opplysninger skal leveres elektronisk til den mottakssentral og i det formatet Skattedirektoratet bestemmer.
§ 5–9–93. Frist for levering av opplysninger
Opplysningspliktige skal levere opplysningene samlet til Skattedirektoratet innen 15. februar i året etter
inntektsåret.
11. des. Nr. 1929 2014
93
Norsk Lovtidend
III
Forsikringsselskaper og Norsk Pasientskadeserstatning og andre utbetalere av erstatning for personskade og tap
av forsørger skal ukrevet levere opplysninger over utbetalinger siste år. Fysiske personer er unntatt fra
opplysningsplikten. Det skal gis opplysninger over følgende utbetalinger:
a. Alle utbetalinger ved personskade som skal dekke ervervstap frem til oppgjørstidspunktet og for et tidfestet
fremtidig tidsrom. Alle periodiske utbetalinger ved personskade, med unntak av dagpenger som utbetales i
privat syke- og ulykkesforsikring med inntil 20 kroner pr. dag, jf. skatteloven § 5–15 første ledd bokstav j nr.
4.
b. Renter på alle utbetalinger.
c. Retur av forsikringspremie (ristornering), som i året overstiger kr 25 000 pr. forsikringstaker.
d. Alle andre utbetalinger i året som overstiger kr 100 000 på en enkelt forsikring. Ved avgjørelsen av om en
utbetaling overstiger kr 100 000 i året skal det legges til grunn den samlede utbetaling, eksklusiv eventuell
rentegodtgjørelse, til samme mottaker vedrørende samme skadetilfelle. Ansvarlige selskaper og sameiere
regnes som en mottaker.
e. Utbetaling fra garanti- og kredittforsikringsselskaper og reassuranseselskaper skal ikke innberettes etter § 5–5–
10 – § 5–5–15. Det samme gjelder utbetalinger på skipskaskoforsikringer (tingskade), P & I-forsikringer
(Protection and Indemnity), energiforsikringer og utbetalinger til stat, kommune eller fylkeskommune.
§ 5–5–53. Hvordan opplysningene skal gis
bestemmer.
§ 5–9–30 annet ledd oppheves.
§ 5–9–32. Opplysningspliktens innhold
Det skal gis opplysninger om:
1. Giverens fødselsnummer eller organisasjonsnummer, navn og adresse.
2. Instituttets organisasjonsnummer, navn og adresse.
3. Samlet tidfestet bidrag fra giveren.
§ 5–9–71. Opplysningspliktens innhold
Det skal gis opplysninger om:
1. Boligsameiets navn og kontoradresse samt kommune-, gårds- og bruksnummer.
2. Boligsameiets organisasjonsnummer.
3. Sameiers fødselsnummer eller organisasjonsnummer, navn og adresse.
4. Boligseksjonens seksjonsnummer.
5. Dato til dato angivelse av sameiers eiertid i inntektsåret.
6. Sameiers andel av felles skattepliktige inntekter.
7. Sameiers andel av felles fradragsberettigete utgifter.
8. Sameiers andel av felles formue.
9. Sameiers andel av felles gjeld.
IV
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for opplysninger om fordel vunnet ved arbeid etter 1. juli 2014.
Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.
11. des. Nr. 1929 2014
Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Østfold 11. desember 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
(universitets- og høyskoleloven) § 3–6, § 3–7 og § 4–9, forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 1–1 fjerde ledd og
forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 2. Kunngjort 16. januar 2015 kl. 15.00.
Kapittel 1. Virkeområde, definisjoner og minstekrav for opptak
§ 1. Virkeområde og definisjoner
11. des. Nr. 1929 2014
94
Norsk Lovtidend
1.
Forskriften gjelder for opptak til studier ved Høgskolen i Østfold som gir studiepoeng og som inngår i
høyskolens bevilgningsfinansierte studieportefølje.
2.
Forskriftens bestemmelser gitt i § 1 til § 6 og § 16 til § 23, gjelder også for opptak til studier som ikke er
bevilgningsfinansierte og betalings- og oppdragsstudier med deltakerfinansiering. Bestemmelsene om rangering av
søkere i § 7 til § 14 gjelder ikke til disse studiene.
Dekan fastsetter gjennom studieplaner nærmere opptakskrav til studier som ikke er bevilgningsfinansierte og
betalings- og oppdragsstudier med deltakerfinansiering.
3.
Høgskoledirektøren vedtar egne engelskspråklige opptaksregler til utdanninger som er særskilt utlyst for
internasjonale søkere og som i helhet undervises på annet språk enn norsk.
4.
Med grunnutdanning forstås utdanning som bygger på bestått videregående skolegang, normalt
bachelorstudium, grunnskolelærerutdanning eller årsstudium.
5.
Med påbyggingsstudium forstås utdanning som bygger på bestått årsstudium eller tilsvarende.
6.
Med videreutdanning forstås utdanning som bygger på bestått påbyggingsstudium, bachelorstudium eller
tilsvarende, og eventuell yrkespraksis.
7.
Med masterstudium forstås høyere grads studium som bygger på bestått grunnutdanning på nivå med
bachelorgrad og eventuell yrkespraksis.
8.
Med praktisk-pedagogisk utdanning forstås utdanning som gir pedagogisk kompetanse og kvalifiserer søker
for tilsetting som lærer i skolen i henhold til de gjeldende bestemmelsene i opplæringslova.
9.
Med enkeltemner forstås emner som inngår i studieplaner i høgskolens utlyste studietilbud.
§ 2. Minstekrav for opptak til grunnutdanninger
1.
For opptak til grunnutdanninger gjelder bestemmelsene gitt i nasjonal forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om
opptak til høyere utdanning.
2.
Det gis følgende utfyllende bestemmelser:
a) For opptak til scenekunstutdanning, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 3–6 kreves ikke
generell studiekompetanse/realkompetanse for opptak. Søkere som oppfyller minstekrav for opptak gjennom
opptaksprøver, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 4–9 og § 7–14, er kvalifisert for å
konkurrere om opptak til studiet uavhengig av dokumentert skole- og praksisbakgrunn. Nærmere
bestemmelser er gitt i rundskrivet til denne forskrift.
b) For opptak til integrert tresemesterordning i ingeniørutdanning, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere
utdanning § 4–4, kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknad om opptak må være sendt
gjennom lokalt opptak til Høgskolen i Østfold. Nærmere bestemmelser kan gis i rundskrivet til denne forskrift.
c) For opptak til Y-veien i ingeniørutdanning (spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning), jf. nasjonal forskrift om
opptak til høyere utdanning § 3–3, kreves relevant bestått fag-/svennebrev fra videregående skole i Reform 94
eller Kunnskapsløftet. Hvilke fagbrev som kvalifiserer for opptak, vedtas i rundskrivet til denne forskrift.
Søknad om opptak må være sendt gjennom lokalt opptak til Høgskolen i Østfold.
§ 3. Minstekrav for opptak til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier, og praktisk-pedagogisk
utdanning
1.
For opptak til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning
gjelder følgende bestemmelser om minstekrav for opptak:
a) For utdanning som er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til denne
rammeplanen eller forskrift til rammeplanen.
b) For utdanning som har studieplan som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i
henhold til rundskrivet til denne forskrift.
c) Godkjent opptaksgrunnlag til masterstudier framgår av nasjonal forskrift om krav til mastergrad.
Høgskoledirektøren fastsetter gjennom rundskriv nærmere opptakskrav til det enkelte masterstudium. Det er
krav om minimum gjennomsnittskarakteren C eller minimum 30 konkurransepoeng til masterstudier uten krav
om yrkespraksis for å kvalifisere for opptak, jf. § 9.
d) Søkere med utenlandsk utdanning må i tillegg oppfylle krav til generell studiekompetanse, jf. nasjonal forskrift
om opptak til høyere utdanning § 2–2. Søkere som har gjennomført opptaksgrunnlaget i utlandet, og denne
utdanningen er godkjent av NOKUT, fritas fra kravet om dokumentasjon av videregående skolegang. Søkere
må i slike tilfeller dokumentere norsk og engelsk på samme nivå som det kreves for generell
studiekompetanse. Studier som er særskilt utlyst for internasjonale søkere er unntatt kravet om generell
studiekompetanse, jf. § 1 nr. 3.
e) Til studier der det er tilleggskrav om yrkespraksis, teller normalt kun yrkespraksis fra tiden etter fullført
grunnutdanning. Særlig relevant yrkespraksis som er fra tiden før utdanningen kan bli vurdert medregnet hvis
denne yrkespraksisen normalt krever en høyere utdanning for tilsetting.
Yrkespraksis kan godskrives frem til 1. september for opptak til studier som starter i høstsemesteret og 1.
januar for studier som starter i vårsemesteret, dersom søkeren er i en dokumentert fast eller midlertidig stilling
gjeldende semester.
f) Nærmere bestemmelser for opptak til masterstudium i scenografi kan gis i gjeldende rundskriv.
11. des. Nr. 1929 2014
95
Norsk Lovtidend
2.
Høgskoledirektøren vedtar årlig et rundskriv til denne forskrift. Rundskrivet gir utfyllende bestemmelser, og
beskriver opptakskravene til den enkelte utdanning som skal lyses ut det nærmeste studieåret.
§ 4. Minstekrav for opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger
1.
Bestemmelsene er gitt med hjemmel i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 3–1. Søker som
er 25 år eller eldre i opptaksåret og ikke har generell studiekompetanse, kan søke opptak på bakgrunn av
realkompetanse.
2.
For opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger, kreves minimum 5 års praksis. Av disse må
minimum 3 år være relevant yrkespraksis på tilsvarende fulltid. Maksimum 2 år kan dekkes av annen erfaring.
Nærmere bestemmelser kan gis i rundskrivet til denne forskrift.
a) Høgskoledirektøren kan gi utfyllende bestemmelser om faglige kunnskapskrav utover dette.
b) Spesielle opptakskrav gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 4, gjelder også for
søkere med realkompetanse.
c) Søkere med grunnskole fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende
kravene som stilles i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2–2.
3.
Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig til det opptaket det er fattet, og er kun gyldig til
utdanningen det er gitt opptak til.
§ 5. Minstekrav for opptak på grunnlag av realkompetanse til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier,
og praktisk-pedagogisk utdanning
1.
Søker som er 25 år eller eldre i opptaksåret og som ikke dekker opptakskravet, kan søke opptak på bakgrunn
av realkompetanse.
2.
For opptak på grunnlag av realkompetanse til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier og
praktisk-pedagogisk utdanning kreves minimum 5 års praksis i tillegg til eventuelle krav om yrkespraksis som stilles
i henhold til § 3. Av disse må minimum 3 år være relevant yrkespraksis på tilsvarende fulltid, som normalt krever
høyere utdanning for tilsetting. Maksimum 2 år kan dekkes av annen erfaring. Det kreves i tillegg at søker
dokumenterer formell kompetanse som er på samme nivå som de krav om utdanning som stilles i henhold til § 3.
Nærmere bestemmelser kan gis i rundskrivet til denne forskrift.
a) For opptak på grunnlag av realkompetanse til påbyggingsstudier, kreves etter denne bestemmelsen en relevant
faglig fordypning på minst 30 studiepoeng.
b) For opptak på grunnlag av realkompetanse til videreutdanninger og masterstudier, kreves etter denne
bestemmelsen en relevant faglig fordypning på minst 80 studiepoeng.
c) For opptak på grunnlag av realkompetanse til praktisk-pedagogisk utdanning, kreves etter denne bestemmelsen
en relevant faglig fordypning på minst 80 studiepoeng i ett allmennfaglig skolefag, eller to allmennfaglige
skolefag på minst 60 studiepoeng hver.
d) For opptak på grunnlag av realkompetanse til praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8–13,
kreves etter denne bestemmelsen en relevant faglig fordypning på minst 80 studiepoeng, eller 2-årig godkjent
fagskole.
3.
Søkere med grunnskole fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende
kravene som stilles i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2–2.
4.
Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig til det opptaket det er fattet, og er kun gyldig til
utdanningen det er gitt opptak til.
§ 6. Betinget opptak
1.
Det kan fattes vedtak om betinget opptak der søker mangler del av minstekravet for opptak etter § 2 og § 3.
2.
For opptak til grunnutdanninger er det gitt bestemmelser om opptak på visse vilkår (Betinget opptak) i
nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 5.
3.
For opptak til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, kan
vurdering av betinget opptak gis der særskilte forhold utenfor søkers kontroll har medvirket til at eksamen som
inngår i kravet for opptak ikke er avlagt eller blitt sensurert. Det er en forutsetning at søker kan dokumentere
oppmelding til eksamen.
a) Med særskilte forhold menes her sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Dersom det foreligger andre
særskilte forhold, kan det gis opptak på visse vilkår. Særskilte forhold må dokumenteres ved attest fra lege,
annet helsepersonell, politi eller tilsvarende.
b) Betinget opptak kan kun gis søkere som fullfører kvalifiserende utdanning i opptaksåret, og gis under
betingelse av at manglende eksamen avlegges og bestås i løpet av første studiesemester. Studieplass og
studierett fått gjennom betinget opptak bortfaller dersom kravet ikke oppfylles innen angitt frist. Fristen er
absolutt, og særskilte forhold angitt i punkt a) kan ikke anvendes til å søke om utsettelse av manglende
eksamen.
c) Søkere som er innvilget betinget opptak, kan ikke få reservert studiestart til neste opptak.
Kapittel 2. Adgangsregulering og rangeringsbestemmelser
§ 7. Generelt om rangering av søkere ved opptak
11. des. Nr. 1929 2014
96
Norsk Lovtidend
1.
Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, kan en utdanning bli adgangsregulert.
Søkere rangeres da innbyrdes etter de nærmere bestemte rangeringsregler i § 8 til § 14.
2.
Kun søkere som oppfyller minstekrav for opptak, jf. § 2 og § 3, kan rangeres ved opptak etter § 8 til § 14.
Søkere som er kvalifisert etter § 4 og § 5, rangeres i henhold til bestemmelsene i § 13.
3.
Til ledige studieplasser utlyst etter hovedopptaket, behandles kvalifiserte søkere løpende frem til opptaket
avsluttes, jf. § 18 nr. 3. Kvalifiserte søkere tas opp uten bruk av rangeringsreglene i § 8 til § 14, med mindre særskilte
hensyn taler for det. Nærmere bestemmelser kan gis i rundskrivet til denne forskrift.
§ 8. Rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger
1.
Ved opptak til grunnutdanninger skal søkere rangeres etter bestemmelsene gitt i forskrift om universiteter og
høyskoler, kapittel 7, med følgende utfyllende bestemmelser.
2.
Ved opptak til scenekunstutdanning rangeres søkerne på bakgrunn av kunstnerisk talent og
utviklingspotensial utvist gjennom opptaksprøver. Nærmere bestemmelser kan gis i rundskrivet til denne forskrift.
3.
Ved opptak til tresemesterordning i ingeniørutdanning gjelder ordinære rangeringsregler til
grunnutdanninger, jf. § 8 nr. 1.
4.
Ved opptak gjennom Y-veien til ingeniørutdanningen rangeres søkerne på grunnlag av karakterene fra
kvalifiserende utdanning. Ved poenglikhet gjelder rangeringsreglene gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere
utdanning, § 7–15.
§ 9. Generelt om rangering av søkere ved opptak til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier og
praktisk-pedagogisk utdanning
Ved opptak til masterstudier, videreutdanninger, påbyggingsstudier og praktisk-pedagogisk utdanning skal søkere
rangeres etter nærmere bestemmelser gitt i § 10 til § 13. Der søker har flere mulige kvalifiserende grunnlag for
opptak, skal grunnlaget som gir mest gunstig resultat for søkeren benyttes. Unntak fra ordinær rangering, der
særskilte hensyn taler for det, er gitt i § 14.
Følgende definisjoner gjelder for de aktuelle poenggruppene.
Karakterpoeng:
Karakterpoeng gis på grunnlag av vektet karaktergjennomsnitt. Dette er gjennomsnittet av alle tellende karakterer
på vitnemålet vektet i forhold til antall studiepoeng/vekttall på hvert tellende emne. Tellende karakterer på
emne/eksamen gis følgende delverdier:
Karakterverdi
50
40
30
20
10
Karakter
A
B
C
D
E
Karakterpoeng for gjennomsnittet av alle tellende karakterverdier avrundes til helt tall. Vurderingen
«bestått/godkjent» regnes som C.
Vurderingen «fritak/godkjent» på bakgrunn av annen høyere utdanning, uten tilhørende dokumentasjon, regnes
som E.
For søkere med tall- eller bokstavkarakterer fra eldre utdanninger, benyttes følgende omregningsskala:
Karakterverdi
50
40
30
20
10
Karakter realfaglig
1.0–1.6
1.7–2.3
2.4–2.8
2.9–3.4
3.5–4.0
utdanning
Karakter helseog
1.0–2.2
2.3–2.5
2.6–2.7
2.8–3.0
3.1–4.0
sosialfag,
humanistiske fag,
samfunnsfag,
økonomi, jus, mv.
Karakter eldre skala
S
Mtf
Tf
Ng
Ikke gitt karakter.
Bestått/
godkjent
Utdanningspoeng:
Utdanningspoeng gis for bestått høyere utdanning utover minstekravet for opptak.
Praksispoeng:
Praksispoeng gis for relevant yrkespraksis utover minimumskravet.
Tilleggspoeng:
Tilleggspoeng gis for annen særskilt kompetanse til enkelte studier og utdanninger. Nærmere regler for tildeling
av tilleggspoeng gis i rundskrivet til denne forskrift.
Konkurransepoeng:
Konkurransepoeng er summen av poeng oppnådd for karakterpoeng, utdanningspoeng, praksispoeng og
tilleggspoeng.
11. des. Nr. 1929 2014
97
Norsk Lovtidend
§ 10. Rangering av søkere ved opptak til påbyggingsstudier og videreutdanninger
1. Påbyggingsstudier og videreutdanninger uten krav om praksis for opptak
Karakterpoeng:
Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen.
Utdanningspoeng:
Det gis 1 utdanningspoeng per 30 studiepoeng utover kvalifiserende
utdanning, maksimalt 4 poeng.
Tilleggspoeng:
Det kan gis inntil 6 tilleggspoeng for annen kompetanse til enkelte
utdanninger. Utfyllende bestemmelser gis i rundskrivet til denne forskrift.
Konkurransepoeng:
Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng og eventuelle tilleggspoeng.
Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først.
2. Videreutdanninger med krav om praksis for opptak
Karakterpoeng:
Utdanningspoeng:
Det gis 1 utdanningspoeng per 30 studiepoeng utover kvalifiserende
utdanning, maksimalt 4 poeng.
Praksispoeng:
Det gis 1 praksispoeng per år med relevant praksis utover minstekravet for
opptak, maksimalt 10 poeng.
Tilleggspoeng:
Konkurransepoeng:
Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng, praksispoeng og eventuelle
tilleggspoeng.
§ 11. Rangering av søkere ved opptak til masterstudier
1. Masterstudier uten krav om yrkespraksis for opptak
Karakterpoeng:
Utdanningspoeng:
Det gis 1 utdanningspoeng per 30 studiepoeng utover bachelorgrad (180
studiepoeng), maksimalt 4 poeng.
Tilleggspoeng:
Konkurransepoeng:
Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng og eventuelle tilleggspoeng.
2. Masterstudier med krav om yrkespraksis for opptak
Karakterpoeng:
Utdanningspoeng:
Det gis 1 utdanningspoeng per 30 studiepoeng utover bachelorgrad (180
studiepoeng), maksimalt 4 poeng.
Praksispoeng:
Det gis 1 praksispoeng per år med relevant praksis utover minstekravet for
opptak, maksimalt 10 poeng.
Tilleggspoeng:
Konkurransepoeng:
Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng, praksispoeng og eventuelle
tilleggspoeng.
§ 12. Rangering av søkere ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning
1.
Ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning rangeres søkere etter utdanningspoeng.
2.
For praktisk-pedagogisk utdanning (allmenne fag) gis det utdanningspoeng som følger:
a) Søkere med lavere grads utdanning gis 10 utdanningspoeng pr. beståtte studieår (60 studiepoeng) og 5
utdanningspoeng for beståtte halvårsenheter (30 studiepoeng) innenfor utdanninger som er relevante
undervisningsfag i skolen. Der søker dokumenterer et oppnådd gradsvitnemål (bachelor, cand.mag. eller
tilsvarende), gir dette poenguttelling på grunnlag av normert studietid for denne graden (30–40 poeng).
Maksimalt antall utdanningspoeng for utdanninger innenfor lavere grad, er 45.
b) Søkere med høyere grads utdanning (hovedfag, mastergrad eller tilsvarende) gis 50 utdanningspoeng.
3.
For praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8–13 gis det utdanningspoeng som følger:
a) Søkere med bestått integrert 3-årig yrkesrettet bachelor-/profesjonsutdanning på lavere grads nivå, gis 30
utdanningspoeng for denne utdanningen. Det kan utover dette gis inntil 15 poeng for utdanning som er tatt i
tillegg til profesjonsutdanningen. 10 utdanningspoeng pr. beståtte studieår (60 studiepoeng) og 5
utdanningspoeng for beståtte halvårsenheter (30 studiepoeng). Maksimalt antall utdanningspoeng for
profesjonsutdanning med eventuell tilleggsutdanning, er 45 poeng.
11. des. Nr. 1929 2014
98
Norsk Lovtidend
b)
Søkere med bestått fagbrev/svennebrev/yrkesutdanning fra videregående skole og yrkesteoretisk utdanning, gis
50 utdanningspoeng for den utdanningen som samlet kvalifiserer for opptak etter § 3.
c) Søkere med bestått høyere grads profesjonsutdanning (hovedfag, mastergrad eller tilsvarende) gis 50
utdanningspoeng.
4.
Ved fortsatt poenglikhet, rangeres søkere med midlertidig ansettelse i undervisningsstillinger først. Øvrige
søkere rangeres etter alder med eldste søker foran yngre søker.
5.
Dersom høgskolen ut i fra faglige og/eller økonomiske ressurser ikke kan gi tilbud om relevant fagdidaktikk
til søkeren, utelukkes kvalifisert søker etter § 3 fra opptak til praktisk-pedagogisk utdanning. Vedtak om avslag på
søknad om opptak på grunnlag av manglende tilbud om fagdidaktikk i utdanningen, kan ikke påklages etter § 22.
Høgskolen har anledning til å sette en øvre grense på antall tilbud til hver didaktikk. Nærmere bestemmelser om
didaktikktilbud kan gis i rundskrivet til denne forskrift.
§ 13. Rangering av søkere med godkjent realkompetanse
Rangering på grunnlag av realkompetanse foretas på bakgrunn av all relevant kompetanse som søker
dokumenterer.
1.
Til grunnutdanninger gjelder bestemmelsene i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 7–12 om
rangering av søkere som ikke kan poengberegnes. Søkere rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av
en individuell og skjønnsmessig vurdering, ut ifra omfanget av relevant praksis utover minimumskravet.
2.
Til masterstudium, videreutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning, rangeres søkere som er kvalifisert
etter § 5 i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell og skjønnsmessig vurdering, der omfanget
av relevant yrkespraksis tillegges størst vekt. Nærmere bestemmelser kan gis i rundskrivet til denne forskrift.
§ 14. Opptak utenom rangeringsreglene og kvoter for opptak
1.
Til grunnutdanninger er det gitt bestemmelser om opptak utenom rangeringsreglene i nasjonal forskrift om
opptak til høyere utdanning § 7–12 og § 7–13.
2.
Til masterstudier, videreutdanninger og praktisk-pedagogisk utdanning, kan inntil 20 % av søkerne tildeles
opptak utenom rangeringsreglene i § 9 til § 13 etter individuell vurdering. Dette kan gjelde for søkere med minst ett
av følgende grunnlag:
a) Søkere med utenlandsk utdanning, eller annen utdanning hvor det ikke foreligger omregningstabeller.
b) Der søker dokumenterer at sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at
eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens reelle kvalifikasjoner.
Ved vurdering av opptak utenom rangeringsreglene, foretas en helhetlig vurdering om søker har likeverdige
kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter ordinær rangering.
3.
Det kan vedtas kvoter for opptak. Inntil 50 % av plassene per studium kan forbeholdes kvoter. Utfyllende
bestemmelser om kvoter for opptak av søkere med en nærmere definert bakgrunn gis i rundskrivet til denne forskrift.
4.
Sum av opptak til alle studier foretatt utenom rangeringsreglene og gjennom kvoter, skal ikke overstige
50 % av de utlyste studieplassene til hvert enkelt studium.
Kapittel 3. Fellesbestemmelser om administrative forhold i opptaket
§ 15. Søknadsfrister
1.
Til grunnutdanninger utlyst gjennom Samordna opptak vedtas søknadsfristene av Kunnskapsdepartementet.
2.
Til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier, praktisk-pedagogisk utdanning og særskilte opptak
i ingeniørutdanningen utlyst gjennom lokalt opptak, vedtas søknadsfrister av høgskoledirektøren gjennom
rundskrivet til denne forskrift.
3.
Normalt deltar kun kvalifiserte søkere som har overholdt utlyst søknadsfrist for opptak, jf. § 16 nr. 1, i
hovedopptak og supplerings-/etterfyllingsopptak. Søkere som på grunn av tungtveiende årsaker ikke har kunnet
overholde søknadsfristen kan allikevel vurderes tatt med.
§ 16. Søknad og dokumentasjon av kompetanse
1.
Opptak søkes normalt gjennom elektronisk søknad, eventuelt på fastsatt søknadsskjema. Alle opplysninger
som er nødvendige og relevante for behandling av søknaden, skal dokumenteres senest innen angitte frister. Søker er
selv ansvarlig for å sende inn all nødvendig dokumentasjon som skal ligge til grunn for søknaden. Nærmere
retningslinjer for dokumentasjon fremgår av informasjon tilgjengelig på høgskolens nettsider.
2.
På forespørsel er søker pliktig til å vise originaldokumenter til oppgitt tid og sted. Unnlatelse kan medføre
vedtak om opphør av studieplass etter nærmere bestemmelser i forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i
Østfold § 3 nr. 7.
§ 17. Politiattest
Det kreves politiattest i forbindelse med opptak til bestemte utdanninger, spesifisert i rundskrivet til denne
forskrift. Nærmere bestemmelser er gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6.
§ 18. Gjennomføring av opptak
1.
Opptaket gjennomføres normalt i form av et hovedopptak og eventuelle påfølgende supplerings/etterfyllingsopptak til de studier som har ledige studieplasser etter hovedopptaket.
11. des. Nr. 1929 2014
99
Norsk Lovtidend
2.
Der hovedopptak gjennomføres før 1. juli eller 1. januar, kan tilbud om opptak til søkere som er i ferd med å
fullføre kvalifiserende utdanning samme semester bli gitt som et midlertidig tilbud. Tilbudet forutsetter ettersending
av gyldig dokumentasjon på fullført og bestått utdanning. Unnlater søker å sende inn nødvendig ettersending innen
angitte frister, vil midlertidig tilbud om studieplass trekkes, jf. § 16.
3.
Ledige studieplasser ved studier uten ventelister etter hovedopptaket, utlyses via høgskolens nettsider, jf. § 7
nr. 3.
§ 19. Reservasjon av studieplass til neste opptak
1.
En studieplass kan søkes reservert til neste ordinære opptak til studiet. Søkere som er gitt betinget opptak
etter § 6 kan ikke søke om reservasjon av studieplass til neste opptak. Frist for å søke reservasjon er tre uker etter at
tilbud om studieplass er gitt. Det kan gjøres unntak for forhold som har oppstått etter fristen.
2.
Reservasjon av studieplass kan innvilges dersom det etter søknadsfristen oppstår tungtveiende forhold
utenfor søkers kontroll som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Godkjente grunner kan være sykdom,
graviditet med termin etter hovedopptaket, uforutsett omsorgsansvar, innkalling til førstegangstjeneste, eller
lignende.
3.
Innvilget reservasjon av studieplass medfører at søker får reservert plass på samme studium til neste
ordinære opptak. For å beholde studieplassen, må det søkes opptak innen søknadsfrist ved neste ordinære opptak.
§ 20. Opptak til enkeltemner
1.
Opptak til enkeltemner foretas kun til emner med ledig plass etter hovedopptaket.
2.
For å kvalifisere til opptak må søkeren fylle opptakskravet til studiet emnet er en del av, jf. § 2 og § 3. Til
emner som er del av studier med konkurranse om plassene, kreves normalt en konkurransepoengsum som er
minimum lik poenggrensen for opptak til studiet ved forrige opptak.
3.
Det er ikke mulig å ta eksamen i mer enn 50 % av et ordinært studium, målt i antall studiepoeng, som
enkeltemnestudent. Ønsker en søker å ta emner som omfatter mer enn halvparten av et studium, må han/hun søke om
opptak til hele studieprogrammet gjennom ordinært opptak.
4.
Søknadstidspunkt for opptak til enkeltemner kunngjøres på høgskolens nettsider, og det gjennomføres
løpende opptak av kvalifiserte søkere.
5.
Dekan kan fatte vedtak om at søkere som har tapt sin studierett på en grunnutdanning, jf. forskrift om
eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold § 3 nr. 3 til nr. 6, kan bli utestengt fra å få opptak til enkeltemner på
denne grunnutdanningen.
§ 21. Overflytting til Høgskolen i Østfold, fra og med 2. studieår i grunnutdanninger
1.
Det kan søkes om overflytting fra et studium ved annet lærested til et tilsvarende studium ved Høgskolen i
Østfold utenom det samordna opptaket.
2.
Det kan søkes om overflytting fra og med 2. årstrinn i utdanningen.
3.
Søker må være registrert som aktiv student eller ha gyldig permisjon ved annet lærested på
søknadstidspunktet.
4.
Søker som søker overflytting må dokumentere tilfredsstillende faglig studieprogresjon og nødvendige
faglige forutsetninger for å begynne på det årstrinnet det søkes om overflytting til.
5.
Det må være tilstrekkelig faglig samsvar i studiemodellene ved lærestedet det søkes overflytting fra og det
studiet ved Høgskolen i Østfold som det søkes overflytting til.
6.
Det må være ledig plass på det studiet og årstrinnet det søkes overflytting til.
7.
Det kreves normalt en konkurransepoengsum som er minimum lik med poenggrensen for opptak til studiet
ved forrige opptak. Dekan kan fatte vedtak om å fravike dette kravet hvis søker har oppnådd gode resultater, normalt
minimum gjennomsnittskarakteren C, hittil i studiet det søkes overflytting fra. Dekan kan også fatte vedtak om å
fravike kravet hvis det foreligger særlig tungtveiende og dokumenterte grunner for søknad om overflytting.
8.
Overflytting internt ved Høgskolen i Østfold mellom studier med samme opptakskrav og tilstrekkelig faglig
samsvar i studiemodellene kan foretas av lokal studieadministrasjon hvis det er ledig plass ved studiet det ønskes
overflytting til.
§ 22. Klage og begrunnelse
1.
Klagefrist på vedtak om opptak er 3 uker fra søker har mottatt svar, jf. forvaltningslovens § 29. Klage på
vedtak skal fremmes skriftlig, og stiles til klagenemnda. Klage på opptak behandles av en klagenemnd, jf. nasjonal
forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 8. Søker kan be om en utfyllende begrunnelse av vedtak før klage
fremmes, jf. forvaltningsloven § 24.
2.
Det kan kun påklages formelle feil ved gjennomføringen av opptaksprøver til scenekunstutdanninger.
Opptaksjuryens faglige vurdering kan ikke overprøves.
§ 23. Ikrafttredelse for forskriften
Denne forskrift trer i kraft fra og med 11. desember 2014. Tidligere gjeldende forskrift 30. januar 2014 nr. 96 og
rundskriv for opptak ved Høgskolen i Østfold oppheves fra samme dato.
22. des. Nr. 1930 2014
100
Norsk Lovtidend
22. des. Nr. 1930 2014
Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og
6, jf. forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14, forskrift 23. mai
1980 nr. 4 om opprettelse av fiskerisone ved Jan Mayen. Delegering av fullmakt pkt. 4 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort
16. januar 2015 kl. 15.00.
Det er forbudt å drive fiske og fangst for fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og i
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører russisk flagg adgang til å fiske følgende kvanta i Norges
b) 35 000 tonn hyse
c) 47 920 tonn lodde
d) 7 875 tonn blåkveite
e) 5 400 tonn uer (Sebastes mentella)
f) 4 000 tonn uer (Sebastes norvegicus og Sebastes mentella), hvorav inntil 2 000 tonn kan fiskes i et direktefiske
g) 12 000 tonn sei, hvorav inntil 5 000 tonn kan fiskes i et direktefiske
h) 4 500 tonn steinbit
i) 20 000 tonn norsk vårgytende sild i perioden 1. januar–30. mai. Kvoten kan også fiskes i fiskerisonen ved Jan
Mayen mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene
j) 3 000 tonn andre arter som bifangst. Kvoten gjelder bare arter som ikke er kvoteregulert og kan bare fiskes
som bifangst ved fiske etter kvoteregulerte arter.
Fiskeridirektoratet kan stoppe fisket når kvantaene som er angitt i bokstavene a til i er beregnet oppfisket.
§ 3. Fiske etter sei
Inntil 5 000 tonn av kvoten av sei som nevnt i § 2 bokstav f kan fiskes i et direktefiske. Resterende kvantum kan
bare fiskes som bifangst i fisket etter torsk og hyse og maksimalt 5 % i hver enkelt fangst i fisket etter sild.
§ 4. Fredningstid i fisket etter uer
Det er forbudt å fiske uer med bunntrål i tidsrommet fra og med 1. mars til og med 9. mai.
§ 5. Områder for bunntrål i fisket etter uer
Med de begrensninger som følger av forskrift 1. juli 2011 nr. 755 om regulering av fiske med bunnredskap i
Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og i fiskevernsonen ved Svalbard, er fiske med bunntrål
etter uer bare tillatt innenfor følgende område:
I Norges økonomiske sone nord for N 65° 20′, og vest for rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:
1. Fra yttergrensen av Norges økonomiske sone på Ø 017° 30,00′, og videre til
2. N 70° 40,00′ Ø 017° 30,00′
3. N 68° 00,00′ Ø 009° 24,00′
4. N 67° 10,00′ Ø 008° 35,00′
5. N 67° 00,00′ Ø 008° 18,00′
6. N 66° 50,00′ Ø 008° 09,00′
7. N 66° 30,00′ Ø 006° 59,00′
8. N 66° 21,00′ Ø 006° 44,00′
9. N 65° 43,00′ Ø 006° 00,00′
10. N 65° 20,00′ Ø 006° 00,00′
11. Videre langs N 65° 20,00′ til yttergrensen av Norges økonomiske sone.
§ 6. Områder for flytetrål i fisket etter uer
Fiske med flytetrål etter uer er bare tillatt innenfor følgende område:
I Norges økonomiske sone nord for N 65° 20′, og vest for rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:
1. Fra yttergrensen av Norges økonomiske sone på Ø 014° 12,00′, og videre til
2. N 71° 45,00′ Ø 014° 45,00′
3. N 71° 00,00′ Ø 016° 48,00′
4. N 70° 27,81′ Ø 016° 53,00′
5. N 68° 00,00′ Ø 009° 24,00′
6. N 66° 11,00′ Ø 004° 56,00′
7. N 65° 20,00′ Ø 004° 25,00′
8. Videre langs N 65° 20,00′ til yttergrensen av Norges økonomiske sone.
22. des. Nr. 1930 2014
101
Norsk Lovtidend
Det er ikke tillatt å benytte flytetrål med bunnkontakt under fiske utenfor områder som er åpnet for direkte fiske
med flytetrål.
Ved fiske etter andre arter er det adgang til å ha inntil 20 % bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og av
landet fangst.
§ 8. Fiske etter kolmule i Norges økonomiske sone nord for 62° N og i fiskerisonen ved Jan Mayen
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører russisk flagg adgang til å fiske 21 931 tonn kolmule i et
område i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen mellom 12 og 200 nautiske mil fra grunnlinjene
vest av rette linjer trukket gjennom følgende posisjoner:
1. N 73° 30′ Ø 15° 00′
2. N 73° 00′ Ø 14° 40′
3. N 72° 30′ Ø 14° 40′
4. N 71° 45′ Ø 15° 10′
5. N 71° 00′ Ø 16° 54′
6. N 70° 14′ Ø 16° 58′
7. N 69° 33′ Ø 15° 32′
8. N 69° 09′ Ø 13° 37′
9. N 68° 45′ Ø 11° 20′
10. N 67° 40′ Ø 09° 27′
11. N 67° 20′ Ø 08° 40′
12. N 67° 05′ Ø 08° 00′
13. N 66° 15′ Ø 05° 40′
14. N 64° 10′ Ø 05° 40′
15. N 63° 15′ Ø 05° 00′
16. N 62° 40′ Ø 03° 00′
17. N 62° 00′ Ø 02° 00′.
§ 9. Bifangst av kolmule
Fartøy som ikke har kvote på kolmule kan ved fiske etter norsk vårgytende sild ha inntil 10 % bifangst av
kolmule i vekt i de enkelte fangster og inntil 5 % i vekt ved landing.
§ 10. Bifangst av makrell
Fartøy som ikke har kvote på makrell kan ved fiske etter kolmule og norsk vårgytende sild ha inntil 10 %
bifangst av makrell i vekt i de enkelte fangster og inntil 5 % i vekt ved landing.
§ 11. Bifangst av norsk vårgytende sild
Fartøy som ikke har kvote på norsk vårgytende sild kan ved fiske etter kolmule ha inntil 10 % bifangst av norsk
vårgytende sild i vekt i de enkelte fangster og inntil 5 % i vekt ved landing.
§ 12. Forbud mot fiske med stormasket trål og fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål
Det er forbudt å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i et område
avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner:
1. 66° 30′ N 06° 59′ Ø
2. 66° 21′ N 06° 44′ Ø
3. 65° 43′ N 06° 00′ Ø
4. 65° 20′ N 06° 00′ Ø
5. 65° 20′ N 05° 30′ Ø
6. 66° 00′ N 05° 30′ Ø
7. 66° 30′ N 06° 34,27′ Ø
8. 67° 10′ N 08° 00′ Ø
9. 67° 10′ N 08° 35′ Ø
10. 67° 00′ N 08° 18′Ø
11. 66° 50′ N 08° 09′ Ø herfra i rett linje til pkt. 1.
Det er forbudt å fiske med stormasket trål og fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges
økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner:
1. 62° 36′ N 03° 00′ Ø
2. 62° 10′ N 01° 15′ Ø (ved NØS ytre grense)
3. 62° 40′ N 00° 52′ Ø (ved NØS ytre grense)
4. 63° 00′ N 03° 00′ Ø herifra i en rett linje til pkt. 1.
§ 13. Fiske etter lodde
Det er forbudt å fiske lodde nord for 74° N.
18. des. Nr. 1932 2014
102
Norsk Lovtidend
12. des. Nr. 1931 2014
Forskrift om oppheving av forskrift om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare
innretninger av tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske
farvann
Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 12. desember 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) §
14, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 20. januar 2015 kl. 14.35.
I
Forskrift 6. februar 1978 nr. 9131 om slepeassistanse for boreplattformer og andre flyttbare innretninger av
tilsvarende konstruksjon under forseiling på norsk sjøterritorium og i indre norske farvann oppheves.
II
18. des. Nr. 1932 2014
Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr
Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 18. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 18, forskrift 19.
desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd i landbrukssektoren § 4, § 8 og § 14 og teknisk jordbruksavtale 2014–2015 pkt. 6.6. Kunngjort 23. januar
2015 kl. 15.00.
§ 1. Formål
Forskriftens formål er å fastsette satser for frakt av slaktedyr av storfe, småfe og gris for hhv. små og store
slakterier.
Tilskuddet skal bidra til å jevne ut transportkostnadene ved frakt av storfe, småfe og gris fra produsent til
godkjent slakteri. Tilskuddet skal bidra til effektiv og miljøvennlig inntransport.
§ 2. Grunnvilkår
Tilskudd for frakt av slaktedyr av storfe, småfe og gris kan kun gis til slakteri godkjent for slakterivirksomhet av
Mattilsynet.
§ 3. Definisjoner
I denne forskriften menes med
– store slakterier: Slakterier som slakter mer enn 1 500 tonn storfe, småfe og gris i referanseperioden
– små slakterier: Slakterier som slakter mindre enn 1 500 tonn storfe, småfe og gris i referanseperioden
– nødslakteri: Slakterier som er godkjent av Mattilsynet kun som nødslakteri
– storfe: ku, okse, kvige og kalv
– småfe: søye, vær og lam, geit, bukk og kje
– gris: purke, råne og slaktegris over 20 kg
– referanseperiode: 1. juli 2013–30. juni 2014
– kommunesenter: Rådhuset i den kommunen hvor foretaket har sitt driftssenter.
§ 4. Beregning av tilskudd
Frakttilskudd til store slakterier beregnes fra kommunesenter til nærmeste slakteri for de enkelte dyreslagene
uavhengig om transporten skjer til et annet slakteri. Tilskuddet til store slakterier beregnes ut fra antall storfe, småfe
og gris hentet per kommune. Satsene er differensiert per kommune og dyreslag.
Frakttilskudd til store slakterier gis ikke for transport innenfor en nullsone på 50 km rundt hvert slakterianlegg.
Tilsvarende gis det ikke tilskudd for ferge- og bomkostnader på strekninger som i sin helhet er innenfor denne
nullsonen.
Frakttilskudd til små slakterier beregnes som en gjennomsnittssats basert på antall dyr hentet i referanseperioden
for hvert enkelt lite slakteri. Satsene er differensiert per dyreslag. Det er ingen nullsone rundt små slakterier.
Ved leieslakt mellom slakterier beregnes tilskuddet til det slakteriet som utbetaler oppgjør for slaktet. Tilskuddet
gis også for frakt av dyr som leieslaktes for retur til produsent.
Rene nødslakterier skal ha kommunesatser som et stort slakteri, men med unntak av nullsone.
§ 5. Tilskuddssatser for små slakterier
18. des. Nr. 1932 2014
103
Små slakterier, tilskuddssats per dyr
Anleggskode Slakteri
1810
0304
2002
1900
1910
6803
7605
1960
7303
7604
7405
7402
2004
1980
1880
2000
1970
7306
1830
BERG GÅRD A/S
BROVOLD A/S, T.
BØ GÅRDSSLAKTERI
DALPRO AS
HURRAN VILLSAU
JENS EIDE SLAKTERI A//S
KÅRINGEN REINSLAKTERI
NESSEBY VILLSAUPRODUKTER BA
OLE RINGDAL A/S
PRUGLHEI GÅRD AS
RØROS SLAKTERI A/S
SLAKTHUSET EIDSMO DULLUM A/S, AVD. OPPDAL
STRILALAM
SYLTE GÅRDSSLAKTERI A/S
VIKJA A/S
VINJE SLAKTERI AS
VOSS GARDSSLAKTERI A/S
YTRE NORDMØRE SL. A/S
ØRE VILT SA
§ 6. Tilskuddssatser for store slakterier
Store slakterier, tilskuddssats kommune per dyr
Fylke/kommu Kommunenavn
ne
1 ØSTFOLD
118
AREMARK
124
ASKIM
125
EIDSBERG
106
FREDRIKSTAD
101
HALDEN
138
HOBØL
111
HVALER
119
MARKER
104
MOSS
128
RAKKESTAD
136
RYGGE
121
RØMSKOG
135
RÅDE
105
SARPSBORG
127
SKIPTVET
123
SPYDEBERG
122
TRØGSTAD
137
VÅLER
2 AKERSHUS
220
221
219
237
229
227
215
234
239
230
238
236
216
ASKER
AURSKOG-HØLAND
BÆRUM
EIDSVOLL
ENEBAKK
FET
FROGN
GJERDRUM
HURDAL
LØRENSKOG
NANNESTAD
NES
NESODDEN
Norsk Lovtidend
GRIS
SMÅFE
0
96,30
0
0
0
51,53
0
0
0
0
0
0
0
14,34
0
0
72,86
0
0
GRIS
0
67,34
52,23
25,66
21,09
54,85
27,83
15,29
47,50
0
32,03
24,82
35,66
0
42,58
48,35
37,82
0
50,34
SMÅFE
STORFE
0
263,57
99,01
0
0
318,49
35,70
0
330,68
0
223,38
0
0
0
76,45
118,71
234,26
311,52
284,13
STORFE
0
44,10
27,43
49,87
51,68
0
0
37,42
0
29,62
0
0
0
40,44
41,44
20,25
21,77
0
42,86
27,79
27,90
45,42
55,03
0
46,39
37,55
18,60
46,41
21,50
31,34
36,62
44,92
30,74
39,15
29,39
34,38
399,23
131,02
190,81
254,63
328,76
0
345,21
236,92
0
226,28
0
0
0
277,87
271,69
140,37
139,54
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
160,14
18. des. Nr. 1932 2014
ne
233
NITTEDAL
217
OPPEGÅRD
228
RÆLINGEN
231
SKEDSMO
213
SKI
226
SØRUM
235
ULLENSAKER
211
VESTBY
214
ÅS
3 OSLO
301
OSLO
104
Norsk Lovtidend
GRIS
SMÅFE
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
STORFE
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
4 HEDMARK
438
420
427
434
439
423
403
402
415
418
441
432
412
417
430
419
436
428
437
426
429
425
ALVDAL
EIDSKOG
ELVERUM
ENGERDAL
FOLLDAL
GRUE
HAMAR
KONGSVINGER
LØTEN
NORD-ODAL
OS
RENDALEN
RINGSAKER
STANGE
STOR-ELVDAL
SØR-ODAL
TOLGA
TRYSIL
TYNSET
VÅLER
ÅMOT
ÅSNES
91,15
31,22
0
72,36
102,20
37,33
0
18,92
0
0
0
73,40
0
0
50,52
0
114,56
44,45
116,39
23,89
27,29
38,67
55,89
40,70
0
66,78
53,87
37,88
0
41,66
0
0
50,29
55,44
0
0
42,24
0
54,38
47,51
48,56
40,24
31,98
34,99
407,92
218,99
0
492,02
284,71
202,28
0
141,78
0
0
438,41
488,91
0
0
360,51
0
477,60
333,03
398,07
174,65
185,99
200,32
5 OPPLAND
511
541
522
502
534
532
512
501
514
533
542
516
538
520
517
513
536
540
519
545
543
DOVRE
ETNEDAL
GAUSDAL
GJØVIK
GRAN
JEVNAKER
LESJA
LILLEHAMMER
LOM
LUNNER
NORD-AURDAL
NORD-FRON
NORDRE LAND
RINGEBU
SEL
SKJÅK
SØNDRE LAND
SØR-AURDAL
SØR-FRON
VANG
VESTRE SLIDRE
0
0
15,92
0
0
26,60
134,05
0
63,92
0
65,60
44,98
25,09
33,54
83,16
49,61
24,09
41,49
40,36
0
47,64
56,37
24,71
23,29
0
0
25,44
61,45
0
48,45
0
0
42,03
27,12
39,04
47,78
43,78
23,35
25,01
35,23
35,10
29,69
0
160,82
133,55
0
0
135,39
135,70
0
162,99
0
0
0
155,19
150,07
0
188,54
112,63
165,50
0
276,55
213,82
18. des. Nr. 1932 2014
ne
529
VESTRE TOTEN
515
VÅGÅ
528
ØSTRE TOTEN
521
ØYER
544
ØYSTRE SLIDRE
6
BUSKERUD
602
631
615
617
618
620
612
628
604
622
626
623
625
616
633
605
632
627
621
624
619
DRAMMEN
FLESBERG
FLÅ
GOL
HEMSEDAL
HOL
HOLE
HURUM
KONGSBERG
KRØDSHERAD
LIER
MODUM
NEDRE EIKER
NES
NORE OG UVDAL
RINGERIKE
ROLLAG
RØYKEN
SIGDAL
ØVRE EIKER
ÅL
7 VESTFOLD
719
714
702
701
728
709
722
716
713
706
720
711
723
704
ANDEBU
HOF
HOLMESTRAND
HORTEN
LARDAL
LARVIK
NØTTERØY
RE
SANDE
SANDEFJORD
STOKKE
SVELVIK
TJØME
TØNSBERG
8
TELEMARK
814
821
817
831
827
815
829
830
819
807
805
BAMBLE
BØ
DRANGEDAL
FYRESDAL
HJARTDAL
KRAGERØ
KVITESEID
NISSEDAL
NOME
NOTODDEN
PORSGRUNN
105
Norsk Lovtidend
GRIS
SMÅFE
0
75,00
0
16,23
46,72
0
57,27
0
22,88
24,91
STORFE
0
0
0
128,95
204,84
44,57
0
0
52,53
76,74
135,52
45,80
40,64
24,39
61,94
0
61,70
23,17
81,16
71,94
31,43
65,47
0
62,09
27,89
76,80
37,40
49,64
26,19
0
0
0
31,78
33,68
43,83
48,77
0
45,86
32,44
0
33,20
32,72
41,35
0
37,48
30,74
0
148,11
247,54
153,76
0
0
0
130,91
156,09
204,99
214,98
0
251,88
192,99
0
218,15
168,67
291,34
0
238,29
185,35
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
47,51
48,58
50,92
60,69
41,25
58,76
60,31
40,61
31,49
46,49
47,03
61,87
45,10
54,62
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
180,39
0
0
20,00
49,75
63,24
0
0
54,25
115,17
0
35,20
68,01
34,19
71,94
59,83
73,51
83,36
59,57
67,14
68,41
87,49
60,45
48,97
89,16
219,73
325,95
302,82
666,99
346,26
272,10
466,86
404,38
247,38
237,32
130,55
18. des. Nr. 1932 2014
ne
822
SAUHERAD
828
SELJORD
811
SILJAN
806
SKIEN
826
TINN
833
TOKKE
834
VINJE
106
Norsk Lovtidend
GRIS
SMÅFE
51,95
75,97
16,27
22,05
106,54
115,90
139,65
56,47
69,85
48,14
89,27
53,46
70,30
62,38
STORFE
408,99
398,64
127,01
158,97
441,52
525,37
527,83
9 AUSTAGDER
906
928
938
941
937
919
911
904
935
926
901
914
940
912
929
ARENDAL
BIRKENES
BYGLAND
BYKLE
EVJE OG HORNNES
FROLAND
GJERSTAD
GRIMSTAD
IVELAND
LILLESAND
RISØR
TVEDESTRAND
VALLE
VEGÅRSHEI
ÅMLI
0
0
106,59
0
95,95
0
0
76,56
0
0
52,25
60,94
0
51,38
0
115,21
105,39
81,86
66,65
75,55
109,04
75,13
102,22
119,37
86,00
90,07
92,32
77,22
97,50
90,24
451,75
613,78
543,31
701,53
439,36
487,93
342,39
498,30
560,28
536,61
428,86
397,31
661,54
382,06
478,55
10 VESTAGDER
1027
1003
1004
1034
1001
1037
1029
1032
1002
1021
1046
1017
1018
1014
1026
AUDNEDAL
FARSUND
FLEKKEFJORD
HÆGEBOSTAD
KRISTIANSAND
KVINESDAL
LINDESNES
LYNGDAL
MANDAL
MARNARDAL
SIRDAL
SONGDALEN
SØGNE
VENNESLA
ÅSERAL
0
66,02
72,64
73,54
99,19
52,79
95,96
64,81
80,76
84,15
42,95
128,63
146,51
100,51
0
69,13
79,60
56,87
70,34
73,36
53,69
75,70
76,54
100,22
85,84
46,09
97,33
83,53
91,30
68,66
397,92
307,20
185,46
387,07
600,38
211,76
360,09
291,71
385,58
451,01
148,73
475,65
509,31
567,93
399,38
0
0
18,49
34,96
0
0
0
60,77
0
25,72
0
0
34,16
0
0
26,92
34,51
0
0
0
52,96
0
26,66
0
0
39,12
0
189,67
0
262,26
0
0
0
396,42
0
169,03
0
0
130,48
11
ROGALAND
1114
1145
1101
1141
1129
1122
1106
1133
1119
1149
1120
1144
1112
BJERKREIM
BOKN
EIGERSUND
FINNØY
FORSAND
GJESDAL
HAUGESUND
HJELMELAND
HÅ
KARMØY
KLEPP
KVITSØY
LUND
18. des. Nr. 1932 2014
ne
1127
RANDABERG
1142
RENNESØY
1102
SANDNES
1135
SAUDA
1111
SOKNDAL
1124
SOLA
1103
STAVANGER
1130
STRAND
1134
SULDAL
1121
TIME
1146
TYSVÆR
1151
UTSIRA
1160
VINDAFJORD
107
Norsk Lovtidend
GRIS
SMÅFE
0
0
0
24,95
48,95
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
30,50
39,98
0
0
0
0
0
0
34,68
0
STORFE
0
0
0
194,88
0
0
0
0
0
0
0
438,52
0
12
HORDALAN
D
1247
1244
1264
1201
1219
1232
1211
1265
1222
1246
1241
1234
1227
1238
1224
1263
1266
1256
1252
1228
1243
1253
1260
1242
1221
1245
1216
1223
1231
1233
1251
1235
1259
ASKØY
AUSTEVOLL
AUSTRHEIM
BERGEN
BØMLO
EIDFJORD
ETNE
FEDJE
FITJAR
FJELL
FUSA
GRANVIN
JONDAL
KVAM
KVINNHERAD
LINDÅS
MASFJORDEN
MELAND
MODALEN
ODDA
OS
OSTERØY
RADØY
SAMNANGER
STORD
SUND
SVEIO
TYSNES
ULLENSVANG
ULVIK
VAKSDAL
VOSS
ØYGARDEN
0
0
0
126,97
33,72
0
0
0
40,53
151,20
100,19
80,31
0
88,72
49,08
80,96
0
84,71
0
26,90
128,08
97,32
81,90
0
40,89
162,35
0
0
52,53
0
136,48
90,68
136,56
104,29
64,89
68,87
92,31
37,43
52,42
0
79,43
49,44
90,10
83,20
71,07
60,67
71,23
47,47
67,64
65,26
71,59
53,06
44,65
82,65
93,98
77,79
103,64
49,01
100,38
0
65,07
54,74
66,04
83,92
76,41
98,11
668,87
532,53
554,93
652,30
233,39
375,42
0
0
300,71
933,42
586,46
516,17
426,32
551,37
284,54
488,96
491,04
548,18
572,96
237,31
571,97
632,18
561,05
701,06
270,41
699,42
0
440,93
425,16
574,54
685,36
582,40
893,97
14 SOGN OG
FJORDANE
1428
1421
1418
1438
1443
1429
ASKVOLL
AURLAND
BALESTRAND
BREMANGER
EID
FJALER
14,72
99,97
0
0
0
0
32,35
47,57
44,84
39,50
32,64
0
142,09
351,91
267,84
270,13
151,31
0
18. des. Nr. 1932 2014
ne
1401
FLORA
1432
FØRDE
1430
GAULAR
1445
GLOPPEN
1411
GULEN
1444
HORNINDAL
1413
HYLLESTAD
1416
HØYANGER
1431
JØLSTER
1419
LEIKANGER
1426
LUSTER
1422
LÆRDAL
1433
NAUSTDAL
1441
SELJE
1420
SOGNDAL
1412
SOLUND
1449
STRYN
1417
VIK
1439
VÅGSØY
1424
ÅRDAL
15 MØRE OG
ROMSDAL
1547
1576
1554
1551
1548
1532
1557
1571
1534
1517
1515
1505
1545
1502
1543
1524
1539
1567
1514
1546
1529
1573
1526
1525
1531
1563
1566
1528
1560
1516
1511
1535
1519
1523
1520
1504
AUKRA
AURE
AVERØY
EIDE
FRÆNA
GISKE
GJEMNES
HALSA
HARAM
HAREID
HERØY
KRISTIANSUND
MIDSUND
MOLDE
NESSET
NORDDAL
RAUMA
RINDAL
SANDE
SANDØY
SKODJE
SMØLA
STORDAL
STRANDA
SULA
SUNNDAL
SURNADAL
SYKKYLVEN
TINGVOLL
ULSTEIN
VANYLVEN
VESTNES
VOLDA
ØRSKOG
ØRSTA
ÅLESUND
108
Norsk Lovtidend
GRIS
SMÅFE
17,86
0
0
22,68
78,34
0
28,26
25,71
0
61,08
58,38
69,91
0
48,18
59,04
98,59
0
0
0
0
29,21
0
0
25,98
53,54
0
39,99
28,71
0
52,18
48,65
38,30
0
43,30
38,13
56,37
0
59,17
47,76
47,77
STORFE
159,44
0
0
142,29
388,94
0
193,72
185,64
0
450,68
394,17
299,42
0
348,29
303,90
480,63
0
432,29
324,25
0
124,38
0
0
137,24
112,42
72,72
119,08
0
0
0
0
0
116,14
101,46
0
56,27
95,93
104,55
43,19
0
0
0
0
36,98
0
141,69
110,90
0
142,36
49,01
47,65
76,64
23,04
0
28,72
0
104,07
53,23
86,12
83,29
86,07
81,42
67,82
47,46
74,16
47,61
40,46
73,30
73,40
76,58
69,00
48,78
72,39
28,96
41,02
0
61,01
74,61
47,41
32,63
0
52,42
35,30
38,33
68,78
49,00
47,51
59,23
28,81
54,28
36,44
0
789,77
426,54
778,77
645,88
711,90
506,22
604,96
385,67
544,26
252,38
332,59
600,12
676,39
670,37
555,44
402,89
418,16
216,76
311,96
700,19
456,64
663,03
424,46
224,54
463,73
444,50
280,81
354,06
583,26
349,76
326,68
507,63
206,19
452,02
209,86
462,04
18. des. Nr. 1932 2014
ne
16 SØRTRØNDELAG
1622
1627
1620
1612
1617
1644
1662
1663
1636
1653
1648
1634
1638
1633
1635
1624
1632
1640
1664
1657
1613
1601
1665
1621
1630
AGDENES
BJUGN
FRØYA
HEMNE
HITRA
HOLTÅLEN
KLÆBU
MALVIK
MELDAL
MELHUS
MIDTRE GAULDAL
OPPDAL
ORKDAL
OSEN
RENNEBU
RISSA
ROAN
RØROS
SELBU
SKAUN
SNILLFJORD
TRONDHEIM
TYDAL
ØRLAND
ÅFJORD
17 NORDTRØNDELAG
1749
1748
1717
1742
1743
1756
1755
1718
1719
1738
1711
1725
1703
1740
1751
1744
1739
1736
1702
1714
1721
1724
1750
FLATANGER
FOSNES
FROSTA
GRONG
HØYLANDET
INDERØY
LEKA
LEKSVIK
LEVANGER
LIERNE
MERÅKER
NAMDALSEID
NAMSOS
NAMSSKOGAN
NÆRØY
OVERHALLA
RØYRVIK
SNÅSA
STEINKJER
STJØRDAL
VERDAL
VERRAN
VIKNA
18
NORDLAND
1820
1871
ALSTAHAUG
ANDØY
109
Norsk Lovtidend
GRIS
SMÅFE
STORFE
97,96
58,97
0
114,22
0
124,15
71,80
41,54
0
81,71
72,38
96,55
71,58
0
89,55
45,04
0
130,02
50,91
65,40
119,45
53,13
119,38
59,21
44,08
23,22
59,99
58,80
36,57
64,31
32,29
0
0
16,47
0
0
31,87
0
56,56
20,83
47,71
75,86
0
0
0
37,11
0
32,32
51,72
59,92
198,12
532,87
499,82
262,15
501,96
256,03
0
0
138,28
0
0
235,92
0
536,55
154,82
362,48
695,19
374,23
0
0
223,27
0
273,24
408,90
512,06
0
57,94
26,82
34,48
45,59
0
0
0
0
97,38
0
0
32,83
0
92,35
39,83
0
21,78
0
30,03
0
0
0
53,58
80,21
28,66
55,79
71,98
32,62
122,72
58,07
28,00
74,19
26,09
49,05
58,07
52,60
98,21
62,14
74,54
52,48
42,90
0
26,16
52,01
104,47
480,05
703,34
114,45
508,44
588,56
221,66
1051,93
423,98
137,12
671,87
138,09
388,56
492,81
489,65
878,21
557,57
606,09
459,8
266
0
187,43
379,41
910,47
44,08
129,30
34,20
88,90
281,32
812,99
18. des. Nr. 1932 2014
ne
1854
BALLANGEN
1839
BEIARN
1811
BINDAL
1804
BODØ
1813
BRØNNØY
1867
BØ
1827
DØNNA
1853
EVENES
1841
FAUSKE
1859
FLAKSTAD
1838
GILDESKÅL
1825
GRANE
1866
HADSEL
1849
HAMARØY
1826
HATTFJELLDAL
1832
HEMNES
1818
HERØY
1822
LEIRFJORD
1834
LURØY
1851
LØDINGEN
1837
MELØY
1874
MOSKENES
1805
NARVIK
1828
NESNA
1833
RANA
1836
RØDØY
1856
RØST
1840
SALTDAL
1870
SORTLAND
1848
STEIGEN
1812
SØMNA
1845
SØRFOLD
1852
TJELDSUND
1835
TRÆNA
1850
TYSFJORD
1824
VEFSN
1815
VEGA
1860
VESTVÅGØY
1816
VEVELSTAD
1857
VÆRØY
1865
VÅGAN
1868
ØKSNES
19 TROMS
1933
1922
1929
1926
1919
1903
1917
1936
1911
1943
1940
1920
1931
1938
1924
BALSFJORD
BARDU
BERG
DYRØY
GRATANGEN
HARSTAD
IBESTAD
KARLSØY
KVÆFJORD
KVÆNANGEN
KÅFJORD
LAVANGEN
LENVIK
LYNGEN
MÅLSELV
110
Norsk Lovtidend
GRIS
SMÅFE
0
103,46
75,43
158,27
101,13
0
74,95
0
92,08
0
148,31
36,35
67,31
0
68,47
0
0
34,81
68,50
131,82
161,72
0
77,07
34,97
0
0
0
77,18
89,88
163,24
113,47
0
0
0
0
19,75
97,55
0
85,47
0
103,12
0
54,42
78,29
86,59
91,58
64,76
78,19
53,21
40,33
73,88
0
109,17
36,82
51,93
98,48
22,59
0
55,77
37,03
55,06
68,02
115,85
24,41
48,38
29,13
0
73,70
76,82
64,47
62,88
115,99
74,17
78,67
51,48
59,60
88,59
17,52
70,39
0
61,27
0
25,42
77,82
STORFE
449,58
644,63
794,84
759,45
599,60
691,60
438,51
314,24
591,19
0
896,61
262,25
417,70
764,93
212,90
0
462,13
246,48
428,38
485,85
986,72
0
311,73
247,29
0
651,13
0
501,59
513,41
1014,63
642,90
674,27
463,25
0
688,24
119,54
633,16
0
574,77
0
198,17
594,61
0
0
0
0
0
87,04
76,40
0
79,36
131,82
76,88
66,17
0
54,27
0
0
0
0
18,23
29,73
60,65
39,84
63,27
61,45
88,43
62,99
27,08
0
40,21
0
0
0
0
129,71
194,47
494,10
255,4
546,69
544,04
795,01
496,00
153,59
0
304,29
0
1. jan. Nr. 1 2015
111
ne
1942
NORDREISA
1923
SALANGEN
1941
SKJERVØY
1913
SKÅNLAND
1939
STORFJORD
1925
SØRREISA
1928
TORSKEN
1927
TRANØY
1902
TROMSØ
20
FINNMARK
2012
2024
2028
2023
2004
2015
2021
2011
2017
2022
2014
2018
2027
2019
2020
2030
2025
2003
2002
ALTA
BERLEVÅG
BÅTSFJORD
GAMVIK
HAMMERFEST
HASVIK
KARASJOK
KAUTOKEINO
KVALSUND
LEBESBY
LOPPA
MÅSØY
NESSEBY
NORDKAPP
PORSANGER
SØR-VARANGER
TANA
VADSØ
VARDØ
Norsk Lovtidend
GRIS
SMÅFE
0
0
0
0
0
0
0
36,48
54,17
74,27
24,77
74,91
51,11
27,77
0
40,81
19,75
44,87
STORFE
621,50
180,19
0
387,30
267,61
0
0
133,97
337,31
140,49
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
81,88
199,32
0
83,85
95,37
0
91,08
61,60
0
0
55,09
67,39
100,71
0
0
64,12
0
26,43
111,37
61,88
80,63
99,98
702,02
0
0
0
0
0
0
381,69
0
889,19
0
0
498,68
0
176,92
919,10
510,55
673,41
0
§ 7. Rapportering, søknad og tildeling
Slakteriene søker Landbruksdirektoratet om frakttilskudd for antall dyr som er slaktet per måned. Frist for å søke
om frakttilskudd er den 15. i påfølgende måned. Utbetaling skjer fra Landbruksdirektoratet i henhold til innvilget
mengde.
§ 8. Klage
Vedtak fattet i medhold av denne forskriften kan påklages til Landbruks- og matdepartementet etter lov 10.
februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VI.
§ 9. Ikraftttredelse
1. jan. Nr. 1 2015
Forskrift om nye og endrede oppdelinger i tolltariffen
Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 1. januar 2015 med hjemmel i stortingsvedtak 15. desember 2014 nr. 1725 om toll for
budsjettåret 2015 (kap. 5511 post 70 og 71), jf. delegeringsvedtak 14. januar 2010 nr. 21. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
For å lese tolltariffen 2015, se her:
Tolltariffen gjelder fra 1. januar 2015 til 31. desember 2015.
5. jan. Nr. 4 2015
112
Norsk Lovtidend
2. jan. Nr. 2 2015
Forskrift om kvotefaktorer i fisket etter makrell i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 2. januar 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 12 og forskrift 19. desember 2014 nr. 1843 om regulering av fisket etter makrell i 2015 § 8 og § 10. Kunngjort 15. januar 2015
kl. 16.00.
§ 1. Kvotefaktor for fartøy med ringnottillatelse
Ved beregning av kvoter på makrell for fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om
spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 4–1, skal det benyttes faktor
3,98.
§ 2. Kvotefaktor for små ringnotfartøy mellom 21,35 og 28 meter
Ved beregning av kvoter på makrell for små ringnotfartøy med hjemmelslengde mellom 21,35 og 28 meter, jf.
forskrift 19. desember 2014 nr. 1823 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften) §
18, skal det benyttes faktor 3,54.
§ 3. Kvotefaktor for fartøy med makrelltråltillatelse
Ved beregning av kvoter for fartøy med makrelltråltillatelse, jf. konsesjonsforskriften § 2–21, skal det benyttes
faktor 0,74.
Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
5. jan. Nr. 3 2015
Forskrift om endring i forskrift om egenandelstak 2
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 5. januar 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
§ 5–3 fjerde ledd. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 19. desember 2002 nr. 1789 om egenandelstak 2 gjøres følgende endring:
§ 3 skal lyde:
Den som i et kalenderår har betalt godkjente egenandeler opp til det egenandelstaket som er fastsatt av Stortinget,
skal i resten av kalenderåret være fritatt for å betale godkjente egenandeler. Egenandelstaket for 2015 er 2670 kroner.
II
Endringen trer i kraft straks.
5. jan. Nr. 4 2015
Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 5. januar 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om
avfall (forurensningsloven) § 31, § 32 og § 52a, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 32cb (forordning (EF) nr. 1418/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 740/2008, forordning
(EF) nr. 967/2009, forordning (EU) nr. 837/2010, forordning (EU) nr. 661/2011, forordning (EU) nr. 674/2012, forordning (EU) nr. 57/2013,
forordning (EU) nr. 519/2013 og forordning (EU) nr. 733/2014). Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) gjøres følgende
endring:
§ 13–1. Regler om grensekryssende forsendelser av avfall
For forsendelse av avfall etter artikkel 37 i forordning (EF) nr. 1013/2006 til stater som ikke anvender OECDs
vedtak C(9239)/final, endret C(200110)7/final gjelder forordning (EF) nr. 1418/2007 som endret ved forordning (EF)
nr. 740/2008, forordning (EF) nr. 967/2009, forordning (EU) nr. 837/2010, forordning (EU) nr. 661/2011, forordning
(EU) nr. 674/2012, forordning (EU) nr. 57/2013 og forordning (EU) nr. 733/2014 som forskrift.
II
5. jan. Nr. 6 2015
113
Norsk Lovtidend
Forordninger
Vedheng til kapittel 13 skal lyde:
For å lese forordning (EF) nr. 1418/2007 i konsolidert versjon, se her:
Engelsk versjon.
5. jan. Nr. 5 2015
Forskrift om endring i forskrift om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer for
istandsetting av kirker og kirkeinventar fra Husbanken
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 5. januar 2015 med hjemmel i lov 29. mai 2009 nr. 30 om Husbanken § 1. Kunngjort 15. januar 2015
kl. 16.00.
I
I forskrift 1. september 2014 nr. 1139 om kompensasjon for utgifter til renter til investeringer for istandsetting av
kirker og kirkeinventar fra Husbanken gjøres følgende endring:
Kompensasjonen for tilsagn gitt til og med 31. desember 2014 tilsvarer renter for et serielån i Husbanken med 20
års løpetid, inklusiv en 5 års avdragsfri periode, og med den til en hver tid gjeldende flytende rente. For tilsagn gitt
fra og med 2015 beregnes et påslag på 0,5 prosentpoeng på gjennomsnittet av observert markedsrente over to
måneder på statspapir (statskasseveksler) med gjenstående løpetid fra null til tre måneder.
II
Endringen settes i kraft straks.
5. jan. Nr. 6 2015
Forskrift om endring i forskrift om såvarer
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 5. janaur 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og
mattrygghet mv. (matloven) § 8, § 9 første ledd, § 10 andre ledd og § 12, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. III (direktiv 2010/60/EU). Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer gjøres følgende endringer:
§ 3 ny bokstav ø) skal lyde:
ø) Naturfrøblanding:
En blanding med frø av ulike arter produsert for revegeteringsformål, og sammensatt slik at den kan bidra
til å bevare plantegenetiske ressurser i naturmiljøer.
§ 3 ny bokstav å) skal lyde:
å) Kildeområde:
Et område med en vegetasjonstype av særlig interesse for bevaring av plantegenetiske ressurser og som er
utpekt i henhold til nasjonale bestemmelser.
§ 4 femte ledd skal lyde:
Såvareforretninger i kategori C skal innen 15. februar hvert år sende oversikt over omsatt mengde såvare av
bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger foregående året.
§ 9 tredje ledd skal lyde:
Såvareforretninger i kategori C skal innen 1. mars gi melding om størrelse og lokalitet på planlagt areal for
produksjon av såvare av naturfrøblandinger, bevaringsverdige sorter og tradisjonssorter av grønnsaker, for de to
sistnevnte skal det også opplyses om sort. Mattilsynet kan tildele kvoter for såvareproduksjon av bevaringsverdige
sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger.
§ 10 skal lyde:
Det skal gjennomføres vekstkontroll av såvarearealer for sertifisert produksjon i veksttida etter reglene i vedlegg
A7. For artene bladfaks, engsvingel, strandsvingel, raigras og raisvingel skal det gjennomføres egen
floghavrekontroll i gjenleggsåret. Ved såkorndyrking skal også kornareal som dyrkes utenom kontrakt på
driftsenheten, kontrolleres for floghavre.
5. jan. Nr. 6 2015
114
Norsk Lovtidend
Mattilsynet skal utføre kontroll som nevnt i første ledd av såvarearealer til avl av såvare av klassene prebasis og
basis. Mattilsynet kan likevel fastsette en tidsavgrenset forsøksperiode der virksomhetene, på samme vilkår som
nevnt i tredje ledd, skal sørge for at det utføres kontroll av såvarearealer av disse klassene.
Virksomhetene skal sørge for at det utføres kontroll som nevnt i første ledd av såvarearealer til avl av såvare av
klasse sertifisert. Kontrollen skal utføres av personer som er autorisert av Mattilsynet etter § 10a.
Ved produksjon av innsamlede naturfrøblandinger skal Mattilsynet utføre kontroll på innsamlingsstedet i løpet av
vekstsesongen.
Ved avl av såvare av bevaringsverdige sorter og oppformerte naturfrøblandinger skal såvarevirksomhetene sørge
for at kontraktarealene blir kontrollert for floghavre i henhold til bestemmelsene om floghavre i første ledd annet
punktum og vedlegg A7.
§ 11 annet punktum skal lyde:
Såvarepartier av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger er unntatt fra kravet om kontrolldyrking.
§ 13 nytt sjette ledd skal lyde:
Naturfrøblandinger skal tilfredsstille kvalitetskravene i vedlegg C4.
§ 13 nåværende sjette og syvende ledd blir syvende og åttende ledd.
§ 14 første og annet ledd skal lyde:
Prøvetaking av såvarepartiene for laboratoriekontroll og for kontrolldyrking skal foretas av Mattilsynet eller av
prøvetaker autorisert av Mattilsynet. Tilsvarende gjelder ved prøvetaking av såvarepartier for laboratoriekontroll av
bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger.
Analyser av såvarepartier som skal være grunnlag for sertifisering av partiene, skal utføres av offentlig
laboratorium eller laboratorium autorisert av Mattilsynet. Tilsvarende gjelder ved analyse av såvarepartier av
bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger.
§ 17 annet ledd skal lyde
Såvare av bevaringsverdige sorter, naturfrøblandinger samt småpakninger og porsjonspakninger av både jord- og
hagebruksfrø er unntatt fra krav om offisiell merking.
§ 18 bokstav d) skal lyde:
d) vedlegg E (såvare av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger).
Såvare kan bare omsettes dersom den er klassifisert etter reglene i vedlegg A9, eller for såvare av
bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger, tilfredsstiller kvalitetskravene og er
pakket, merket og forseglet i henhold til reglene i denne forskriften. Såvare av bevaringsverdige grønnsakssorter
godkjent i kategori a) jf. forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter § 4 fjerde ledd, kan omsettes enten i
klasse sertifisert eller være kontrollert som standardfrø.
Ny § 21c skal lyde:
§ 21c. Omsetning av naturfrøblandinger
Mattilsynet kan tillate omsetning av naturfrøblandinger i deres opprinnelsesområder dersom vilkårene i vedlegg
C4 er oppfylt. Opprinnelsesområdet skal fastsettes i tillatelsen.
Søknaden om tillatelse skal inneholde:
a) produsentens navn og adresse
b) høstemetode (direkte innsamlet eller oppformert)
c) kildeområde og innsamlingssted
d) naturtype på innsamlingsstedet
e) året frøet ble samlet inn (gjelder oppformerte naturfrøblandinger) eller skal samles inn (gjelder direkte høstede
naturfrøblandinger) i kildeområdet
f) opplysninger om prosentandel i vekt av arter og eventuelt underarter (for direkte innsamlede blandinger oppgis
bare arter som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet, og som ved å inngå i blandingen, har betydning
for bevaring av plantegenetiske ressurser)
g) lokalitet på planlagt areal for såvareproduksjon (gjelder oppformerte naturfrøblandinger).
§ 30 sjette ledd skal lyde:
Bevaringsverdige sorter som fyller vilkårene for omsetning, jf. § 21, kan inngå i blandingene som følger av første
til femte ledd og i naturfrøblandinger.
§ 30 syvende ledd oppheves.
I vedlegg A1 – Arter som omfattes av forskrift om såvarer (§ 2), under Gruppe jordbruksvekster, romertall I,
nummer 3 (andre arter av fôrvekster) tilføyes en ny linje til slutt:
5. jan. Nr. 6 2015
115
Norsk Lovtidend
4. Andre arter som inngår i naturfrøblandinger
I vedlegg A3 – Krav til såvareforretninger (§ 4) gjøres følgende endringer:
Innledningsvis skal beskrivelsen av kategori C lyde:
Kategori C: Produksjon og omsetning av såvare av bevaringsverdige sorter, tradisjonssorter av grønnsaker og
naturfrøblandinger.
Punkt 1. Krav til fagkunnskap, tredje underpunkt om Kategori C skal lyde:
Kategori C:
Driftsansvarlige for såvareforretninger som skal drive produksjon og omsetning av bevaringsverdige sorter,
tradisjonssorter av grønnsaker og naturfrøblandinger må dokumentere at forretningen er registrert i Norge og har
faglig leder.
Nytt vedlegg C4 skal lyde:
C4 – Vilkår for omsetning av naturfrøblandinger (§ 21c)
1. Direkte innsamlede naturfrøblandinger:
a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
Frøblandingen skal være høstet på et sted (innsamlingsstedet) i et kildeområde som ikke har vært tilsådd siste
40 år før søknaden fremmes. Kildeområdet skal være i opprinnelsesområdet for blandingen.
Frøene kan renses før omsetning.
Prosentandelen av arter som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet og av betydning for bevaring av
plantegenetiske ressurser, skal være tilstrekkelig til å kunne gjenskape naturtypen på innsamlingsstedet.
Spireevnen til artene omtalt i bokstav c skal dokumenteres og være tilstrekkelig til å kunne gjenskape
naturtypen på innsamlingsstedet.
Blandingen kan maksimalt inneholde 1 % i forhold til vekt, av arter som ikke er av betydning for bevaring av
de plantegenetiske ressursene.
Blandingen skal ikke inneholde frø av Avena Fatua L. Avena sterilis og Cuscuta spp.
Blandingen kan maksimalt inneholde 0,05 % i forhold til vekt, av andre Rumex spp. enn Rumex acetosella og
Rumex maritimus.
Prøvetaking og analyser som ligger til grunn for vurdering av kravene i bokstav c til g, skal være gjort i
henhold til § 14.
2. Oppformerte naturfrøblandinger:
a.
b.
c.
d.
e.
f.
g.
h.
Frø av enkeltarter skal være høstet på et sted (innsamlingsstedet) i et kildeområde som ikke har vært tilsådd
siste 40 år før søknaden fremmes og oppformert atskilt fra hverandre et annet sted enn på innsamlingsstedet.
Kildeområdet skal være i opprinnelsesområdet for blandingen.
Frøene kan maksimalt være oppformert i fem generasjoner.
Frøblandingen skal inneholde arter omtalt i bokstav a, som er typiske for naturtypen på innsamlingsstedet og
av betydning for bevaring av plantegenetiske ressurser.
Såvare av de artene i frøblandingen som står oppført i vedlegg A1, Fôrvekster og gras til grøntanlegg, skal
oppfylle kravene til handelsfrø når det gjelder renhet og innblanding av andre arter.
Opplysninger om spireevnen til de enkelte artene skal dokumenteres.
Blandingen skal ikke inneholde frø av Avena Fatua L. Avena sterilis og Cuscuta spp.
Blandingen kan maksimalt inneholde 0,05 % i forhold til vekt, av andre Rumex spp. enn Rumex acetosella og
Rumex maritimus.
Prøvetaking og analyser som ligger til grunn for vurdering av kravene i bokstav d til g skal være gjort i
henhold til § 14.
I vedlegg E gjøres følgende endringer:
Overskriften skal lyde:
E Varedeklarasjon for såvare av bevaringsverdige sorter og naturfrøblandinger (§ 18)
Først i vedlegget settes ny bokstav a) inn (foran «Pakninger med bevaringsverdige sorter skal merkes:»)
Etter avsnitt a) punkt 1 til 10 og før avsnittet «Merknader» settes nytt avsnitt b) inn:
b) Naturfrøblandinger skal merkes:
1. «EØS-regler og krav»
2. Firmanavn
3. Høstemetode: direkte innsamlet eller oppformert
4. Året for forsegling eller siste omsetningsdato
5. jan. Nr. 8 2015
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11.
12.
13.
116
Norsk Lovtidend
Opprinnelsesområde
Kildeområde
Innsamlingssted
Naturtype på innsamlingsstedet
Ordene «naturfrøblanding beregnet til bruk i et område med samme naturgitte forhold som på
innsamlingsstedet»
Partinummer
Prosentandel i vekt av arter og eventuelt underarter. For direkte høstede blandinger er det tilstrekkelig å
oppgi hvilke arter som inngår.
Oppgitt nettovekt eller bruttovekt
Spireevne (gjelder bare for de artene i oppformerte naturfrøblandinger som står oppført i vedlegg C1
tabell 1a) og 1b), og hvor det der oppgitte kravet til spireevne ikke er oppfylt. Hvis dette gjelder mer enn
fem arter, er det tilstrekkelig å angi gjennomsnittlig spireevne).
II
5. jan. Nr. 7 2015
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 5. januar 2015 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og
avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 5–11, jf. forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) § 5. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 21. desember 2007 nr. 1766 til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven
(skattebetalingsforskriften) gjøres følgende endring:
§ 5–11–2 tiende ledd skal lyde:
Dokumentasjonen skal oppbevares i fem år etter inntektsårets slutt.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 2015.
5. jan. Nr. 8 2015
Forskrift om endring i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv.
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 5. januar 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–24 andre
ledd, § 7–25 første og andre ledd og § 16–1 jf. delegeringsvedtak 6. april 2001 nr. 321.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII kap. VI nr. 66h (forordning (EF) nr. 300/2008 endret ved forordning (EU) nr. 18/2010), nr. 66ha
(forordning (EF) nr. 272/2009 endret ved forordning (EU) nr. 297/2010, forordning (EU) nr. 720/2011, forordning (EU) nr. 1141/2011 og
forordning (EU) nr. 245/2013), nr. 66hc (forordning (EU) nr. 72/2010), nr. 66hd (forordning (EU) nr. 1254/2009), nr. 66he (forordning (EU) nr.
185/2010 endret ved forordning (EU) nr. 357/2010, forordning (EU) nr. 358/2010, forordning (EU) nr. 573/2010, forordning (EU) nr. 983/2010,
forordning (EU) nr. 334/2011, forordning (EU) nr. 859/2011, forordning (EU) nr. 1087/2011, forordning (EU) nr. 1147/2011, forordning (EU) nr.
173/2012, forordning (EU) nr. 711/2012, forordning (EU) nr. 1082/2012, forordning (EU) nr. 246/2013, forordning (EU) nr. 104/2013, forordning
(EU) nr. 654/2013, forordning (EU) nr. 1103/2013, forordning (EU) nr. 1116/2013, forordning (EU) nr. 278/2014 og forordning (EU) nr.
687/2014), nr. 66hf (beslutning C(2010) 774, endret ved beslutning C(2010) 2604, beslutning C(2010) 3572, beslutning C(2010) 9139, beslutning
C(2011) 5862, beslutning C(2011) 8042, beslutning C(2011) 9407, beslutning C(2012) 1228, beslutning C(2012) 5672, beslutning C(2012) 5880,
beslutning C(2013) 511, beslutning C(2013) 1587, beslutning C(2013) 2045, beslutning C(2013) 4180, beslutning C(2013) 7275, beslutning
C(2014) 1200, beslutning C(2014) 1635 og beslutning C(2014) 4054). Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. gjøres følgende
endringer:
§ 3 nr. 5 skal lyde:
Nr. 66he (forordning (EU) nr. 185/2010) som fastsetter detaljerte gjennomføringsbestemmelser i tilknytning til de
felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, endret ved forordning (EU) nr. 357/2010, forordning (EU) nr.
358/2010, forordning (EU) nr. 573/2010, forordning (EU) nr. 983/2010, forordning (EU) nr. 334/2011, forordning
(EU) nr. 859/2011, forordning (EU) nr. 1087/2011, forordning (EU) nr. 1147/2011, forordning (EU) nr. 173/2012,
forordning (EU) nr. 711/2012, forordning (EU) nr. 1082/2012, forordning (EU) nr. 246/2013, forordning (EU) nr.
(EU) nr. 278/2014 og forordning (EU) nr. 687/2014.
5. jan. Nr. 10 2015
117
Norsk Lovtidend
§ 3 nr. 6 skal lyde:
Nr. 66hf (beslutning C(2010) 774) som fastsetter detaljerte gjennomføringsbestemmelser i tilknytning til de felles
bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart, endret ved beslutning C(2010) 2604, beslutning C(2010) 3572, beslutning
C(2010) 9139, beslutning C(2011) 5862, beslutning C(2011) 8042, beslutning C(2011) 9407, beslutning C(2012)
1228, beslutning C(2012) 5672, beslutning C(2012) 5880, beslutning C(2013) 511, beslutning C(2013) 1587,
beslutning C(2013) 2045, beslutning C(2013) 4180, beslutning C(2013) 7275, beslutning C(2014) 1200, beslutning
C(2014) 1635 og beslutning C(2014) 4054.
§ 38 første og annet ledd skal lyde:
Luftfartstilsynet foretar bakgrunnssjekk, jf. kommisjonsforordning (EU) nr. 185/2010 vedleggets kapittel 11.
I tilfeller hvor kommisjonsforordning (EU) nr. 185/2010 fastsetter at det skal foretas enten en bakgrunnssjekk
eller en kontroll før ansettelse, skal det gjennomføres en kontroll før ansettelse. Kontrollen skal foretas av
arbeidsgiver. Det skal likevel foretas bakgrunnssjekk av personer som skal gjennomsøke frakt og post.
II
Forordninger
Under avsnittet «Forordninger» tilføyes følgende:
Uoffisiell oversettelse.
5. jan. Nr. 9 2015
Forskrift om etablering av fleksible områder i 2015
(havressurslova) § 16 og § 20, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers
fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i
sjøen § 55. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
§ 1. I tidsrommene fra og med 1. januar til og med 20. mars 2015 og fra og med 20. oktober til og med 31.
desember 2015 etableres et fleksibelt område på Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer mellom følgende
posisjoner:
1. 70° 00′ N 17° 28′ Ø (ved fiskerigrensen)
2. 70° 00′ N 16° 28′ Ø
3. 70° 14′ N 16° 58′ Ø
4. 70° 14′ N 17° 56′ Ø (ved fiskerigrensen).
§ 2. I tidsrommet fra og med 1. januar til og med 15. mai 2015 etableres et fleksibelt område på Moskenesgrunnen
1. 68° 08′ N 11° 52′ Ø
2. 68° 23′ N 10° 52′ Ø
3. 68° 42′ N 12° 17′ Ø
4. 68° 32′ N 12° 46′ Ø.
§ 3. I tidsrommet fra og med 1. januar til og med 15. mai 2015 etableres et fleksibelt område på Røstbanken
1. 67° 00′ N 11° 41′ Ø (ved fiskerigrensen)
2. 67° 00′ N 10° 52′ Ø
3. 67° 30′ N 10° 41′ Ø
4. 67° 53′ N 11° 15′ Ø
5. 67° 53′ N 12° 10,5′ Ø (ved fiskerigrensen).
§ 4. Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
5. jan. Nr. 10 2015
(havressurslova) § 16 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 33d sjuende ledd. Kunngjort 15. januar 2015 kl.
16.00.
6. jan. Nr. 13 2015
118
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring:
§ 33d tredje ledd skal lyde:
Ved fiske etter sild med not i områder sør for N 70° 40,50′ og vest for Ø 20° 00,00′, er det uten hinder av
forbudet i første ledd tillatt for fartøy under 21 meter å fiske innenfor fjordlinjene. Videre er det i perioden fra og
med 1. september til og med 31. mars tillatt å fiske sild med not innenfor fjordlinjene i statistikkområdet 05
uavhengig av fartøyets størrelse.
II
5. jan. Nr. 11 2015
Forskrift om kvotefaktor i fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 27, § 36, § 37 og § 42 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 21,
jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og forskrift 18. desember 2014 nr. 1775 om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i
2015 § 8, § 12 og § 25. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
§ 1. Kvotefaktor for små ringnotfartøy
Ved beregning av fartøykvoter i Nordsjøen for små ringnotfartøy anvendes faktor 1,64. Av den totale
fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 0,75 fiskes i EU-sonen i ICES'
statistikkområde IVa og IVb x.
Ved beregning av maksimalkvoter i Skagerrak for små ringnotfartøy anvendes faktor 0,5.
Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med ringnottillatelse skal det anvendes faktor 2,48 i Nordsjøen. Av den
totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 1,15 fiskes i EU-sonen i
ICES' statistikkområde IVa og IVb.
Ved beregning av maksimalkvoter i Skagerrak for fartøy med ringnottillatelse anvendes faktor 0,5.
§ 3. Kvotefaktor for fartøy i trålgruppen
Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse anvendes faktor 0,75
i Nordsjøen. Av den totale fartøykvoten kan en maksimalkvote beregnet på grunnlag av en delkvotefaktor på 0,36
fiskes i EU-sonen i ICES' statistikkområde IVa og IVb.
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
6. jan. Nr. 12 2015
Forskrift om endring i forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Skattedirektoratet 6. januar 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 8–6
annet ledd og delegeringsvedtak 15. desember 2009 nr. 1523. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 15. desember 2009 nr. 1540 til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) gjøres følgende
endring:
§ 8–6–3 oppheves.
II
Endringen trer i kraft straks.
6. jan. Nr. 13 2015
Forskrift om endring i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999
nr. 14
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 6. januar 2015 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) §
5–15 annet ledd. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
7. jan. Nr. 16 2015
119
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14
§ 5–15–6 niende ledd første punktum skal lyde:
Fordel i form av arbeidsgivers dekning av arbeidsreise regnes ikke som skattepliktig inntekt når arbeidsgiver er
en veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon, og skattyters øvrige lønn og godtgjørelse fra
organisasjonen ikke overstiger 50 000 kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
6. jan. Nr. 14 2015
(havressurslova) § 16 og forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen § 98. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring:
§ 33f tredje ledd skal lyde:
Notfartøy som skal drive samfiske etter norsk vårgytende sild, må begge tilhøre enten lukket gruppe og ha
hjemmelslengde under 15 meter eller åpen gruppe. Unntak fra kravene til hjemmelslengde og største lengde gjelder
for fartøy i lukket gruppe hvor eier av notfartøy med hjemmelslengde og største lengde på eller over 15 meter drev
samfiske med et fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter i årene 2008, 2009 eller 2010.
Unntaket gjelder også for eiere av fartøy i lukket gruppe med hjemmelslengde under 15 meter og største lengde over
15 som drev samfiske med et fartøy med hjemmelslengde og største lengde under 15 meter i 2014 eller tidligere.
Videre gjelder unntak fra krav til lengde dersom ingen av fartøyene i samfiskelaget er egnet til å drive direktehåving
av sild.
II
7. jan. Nr. 15 2015
Vedtak om endring i mandat om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 7. januar 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjonsfond § 2 annet ledd
og § 7. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I mandat 8. november 2010 nr. 1414 om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland gjøres følgende endring:
(2)
Ved utformingen av prinsippene etter første ledd skal banken vektlegge at forvaltningen av
investeringsporteføljen har en lang tidshorisont, og at investeringsporteføljen skal være bredt plassert i de markedene
som inngår i investeringsuniverset.
II
Vedtaket trer i kraft 1. januar 2015.
7. jan. Nr. 16 2015
Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 7. januar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
(matloven) § 16, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg 2 kap. XIII del 13 (forordning (EU) nr. 200/2014, forordning (EU) nr. 201/2014 og forordning (EU) nr.
418/2014). Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr gjøres følgende
endringer:
7. jan. Nr. 16 2015
120
Norsk Lovtidend
§ 3 nye bokstaver ae, af og ag skal lyde:
ae) forordning (EU) nr. 200/2014
af) forordning (EU) nr. 201/2014
ag) forordning (EU) nr. 418/2014
I tabell 1 i konsolidert oversettelse av forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endringer:
Følgende tekst om triptorelinacetat settes inn i alfabetisk rekkefølge:
Triptorelina
cetat
Ikke
relevant
Alle dyr
som brukes
til
matproduksj
on
Ikke krav
om MRL
Ikke
relevant
Ingen
angivelse
Stoffer
med
virkning
på
reproduksj
onssystemet
Forordning
(EU) nr.
37/2010,
endret ved
forordning
(EU) nr.
200/2014
Skal ikke
brukes til dyr
som
produserer
melk til
humant
konsum
Antimikro
bielle
legemidler/
antibiotika
Forordning
(EU) nr.
37/2010,
endret ved
forordning
(EU) nr.
759/2010
og
forordning
(EU) nr.
201/2014
For svin
refererer
MRL for fett
til «hud og
fett i naturlig
forhold»
Skal ikke
brukes til dyr
som
produserer
melk til
humant
konsum
Antiparasit
tære
legemidler/
midler mot
endo- og
ektoparasit
ter
Forordning
(EU) nr.
37/2010,
endret ved
forordning
(EU) nr.
418/2014
Tekst om tildipirosin erstattes med følgende tekst:
<gr>
Tildipirosin
Tildipirosi
n
Storfe, geit
400 μg/kg
Muskel
Fett
Lever
Nyre
Svin
200 μg/kg
2 000
μg/kg
3 000
μg/kg
1 200
μg/kg
800 μg/kg
5 000
μg/kg
10 000
μg/kg
Muskel
Hud og fett
i naturlig
forhold
Lever
Nyre
Tekst om ivermektin erstattes med følgende tekst:
Ivermektin
22, 23Dihydroavermektin
B1a
Alle
pattedyr
som brukes
til
matproduksj
on
30 μg/kg
Muskel
100 μg/kg
100 μg/kg
30 μg/kg
Fett
Lever
Nyre
8. jan. Nr. 20 2015
121
Norsk Lovtidend
II
7. jan. Nr. 17 2015
Forskrift om stopp i fisket etter torsk i NAFO-området i 2015
(havressurslova) § 11 og forskrift 16. desember 2014 nr. 1704 om regulering av fisket etter torsk i NAFO-området i 2015 § 6. Kunngjort 15.
januar 2015 kl. 16.00.
Fiske etter torsk i NAFO-område 3M stoppes med virkning fra og med 7. januar 2015.
Etter at fisket er stoppet kan fartøy som har deltatt i fisket i 2015 fiske maksimalt 65 tonn torsk hver.
§ 2. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37
om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
7. jan. Nr. 18 2015
Forskrift om kvotefaktorer i fisket etter norsk vårgytende sild i 2015
(havressurslova) § 12 og forskrift 19. desember 2014 nr. 1849 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2015 § 7 og § 10. Kunngjort
15. januar 2015 kl. 16.00.
Ved beregning av kvoter på norsk vårgytende sild for fartøy med ringnottillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006
nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 4–1, skal det
benyttes faktor 1,65.
§ 2. Kvotefaktor for fartøy med tråltillatelse
Ved beregning av kvoter for fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål, jf.
konsesjonsforskriften § 2–20, skal det benyttes faktor 0,91.
8. jan Nr. 19 2015
Delegering av myndighet etter naturmangfoldloven § 18 for vilt til Miljødirektoratet
Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 8. januar 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2012 nr. 1229. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
Klima- og miljødepartementet delegerer med dette følgende myndighet etter naturmangfoldloven § 18 til
Miljødirektoratet:
– myndighet til å ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt etter naturmangfoldloven § 18 første ledd
– myndighet til å gi forskrift om uttak av vilt av eget tiltak etter naturmangfoldloven § 18 tredje ledd tredje
punktum.
Delegeringen omfatter ikke rovvilt.
8. jan. Nr. 20 2015
Forskrift om endring i forskrift om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle
rettigheter
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 8. januar 2015 med hjemmel i lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda
for industrielle rettar (patentstyrelova) § 2 tredje ledd og lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven) § 66c første ledd, § 66j første ledd
første punktum og § 68 første ledd og delegeringsvedtak 11. mars 2005 nr. 226. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
I
I forskrift 26. mars 2014 nr. 333 om betalinger mv. til Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter
5. jan. Nr. 27 2015
122
Norsk Lovtidend
§ 29 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årsavgiften forfaller til betaling tidligst samtidig med utløpet av fristen for å inngi oversettelse etter patentloven
§ 66c første ledd første punktum.
§ 32 skal lyde:
Ved levering av oversettelse som nevnt i patentloven § 66c første ledd jf. annet ledd, må patenthaveren, hvis
patentet skal få virkning eller opprettholdes i endret form her i riket, betale kr 5500.
Hvis gebyret ikke betales innen fristen fastsatt av Patentstyret, får ikke det europeiske patentet virkning her i riket
eller opphører å ha slik virkning.
§ 33 skal lyde:
Ved levering av rettelse av oversettelse som nevnt i patentloven § 66c første ledd jf. annet ledd, skal det betales
kr 1200.
Ved levering av rettelse av oversettelse etter patentloven § 21 tredje ledd sjette punktum, skal det betales kr 1200.
Rettet oversettelse regnes ikke som levert så lenge gebyret ikke er betalt.
II
1.
2.
Forskriften trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Norsk Lovtidend.
Endringene gjelder bare for europeiske patenter der Det europeiske patentverkets kunngjøring av at patentet er
meddelt, finner sted etter at forskriften har trådt i kraft.
9. jan. Nr. 21 2015
Ikraftsetting av lov 9. januar 2015 nr. 1 om endringer i straffeloven 1902 (forvaring)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 9. januar 2015 med hjemmel i lov 9. januar 2015 nr. 1 om endringer i straffeloven 1902 (forvaring) del II.
Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 15. januar 2015 kl. 16.00.
5. jan. Nr. 27 2015
Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra
tredjestater
(matloven) § 23 tredje ledd, jf. § 12 og § 19.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 952/2014). Kunngjort 16. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 19. juli 2010 nr. 1135 om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres
I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordningene (EU) nr. 556/2013 og (EU) nr. 952/2014 kronologisk til listen over
rettsakter.
I § 2 tilføyes forordningene (EU) nr. 556/2013 og (EU) nr. 952/2014 kronologisk til listen over forordninger.
II
Forordninger
I forskriftens informasjonsdel under overskriften «Forordninger» gjøres følgende endringer:
Innledningsteksten skal lyde:
Nedenfor gjengis til informasjon dansk konsolidert versjon av grunnrettsakten, forordning (EF) nr. 798/2008. At
versjonen er konsolidert betyr at endringene av grunnrettsakten er innarbeidet. Grunnrettsakten er endret ved
forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr. 411/2009, forordning (EU) nr. 215/2010, forordning (EU) nr.
166/2014 og forordning (EU) nr. 952/2014.
6. jan. Nr. 28 2015
123
Norsk Lovtidend
Etter innledningsteksten gjøres følgende endringer:
PDF-filene av konsolidert forordning (EU) nr. 798/2008, forordning (EU) nr. 866/2013, forordning (EU) nr.
1204/2013 og forordning (EU) nr. 166/2014 slettes, inkludert beskrivelsene av filene.
Filene erstattes av den vedlagte fil med følgende beskrivelse:
Forordning (EF) nr. 798/2008 konsolidert til og med forordning (EU) nr. 952/2014 (dansk utgave):
Listen over tredjestater, områder eller soner erstattes av den vedlagte fil med følgende beskrivelse:
Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) nr.
952/2014):
I avsnittet om helsesertifikater gjøres følgende endringer:
Den første overskriften skal lyde:
Helsesertifikater (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) nr. 952/2014 (danske utgaver))
Sertifikatene
BPP, BPR, DOC, DOR, HEP, HER, SRP, SRA, POU, RAT og E erstattes med sertifikatene som følger av den
danske utgaven av forordning (EU) nr. 952/2014.
Overskriftene til helsesertifikatene avkursiveres.
6. jan. Nr. 28 2015
Forskrift om endring i forskrift om lotterivirksomhet om bord på norske skip i rute mellom norsk
og utenlandsk havn
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 6. januar 2015 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven) § 2 første
ledd og § 3. Kunngjort 16. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 10. desember 2008 nr. 1531 om lotterivirksomhet om bord på norske skip i rute mellom norsk og
utenlandsk havn gjøres følgende endringer:
§ 7 nytt andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Rederiet skal tilby spillerne muligheten til frivillig utestengning fra rederiets spillelokaler med umiddelbar
virkning. Det må gjøres i skriftlig avtale, og utestengning kan ikke oppheves før etter 100 dager. Tilbudet om frivillig
utestengning skal gjelde fra 1. januar 2016.
Som betalingsmiddel for spill om bord på skip kan bare mynter eller pengesedler benyttes.
Det skal i spillelokalet foreligge papirbrosjyrer med lett tilgjengelig og eksemplifisert informasjon om
mulighetene for å vinne, innskuddsgrenser og de ulike gevinstenes størrelse. Kravet gjelder fra 1. januar 2016.
§ 8 første punktum skal lyde:
Tillatelse til lotteri etter denne forskriften gis bare på vilkår av at 20 % av overskuddet tilfaller organisasjoner
godkjent etter forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 § 2–1.
§ 11 skal lyde:
Tillatelse til å avholde lotteri ved bruk av kortspill som nevnt i § 10 kan bare gis på vilkår av at maksimum
innskudd pr. spill ikke overstiger kr 400, og at maksimum gevinst pr. spill ikke overstiger to og en halv ganger
innskuddet.
Ny § 12a skal lyde:
For lotteri ved bruk av kortspill eller rulett betaler rederiet et gebyr på kr 5000 pr. spillebord for hvert påbegynt
år.
Dersom gebyret ikke er betalt innen tre måneder etter at lotteritillatelsen er gitt, faller den delen av tillatelsen som
gjelder disse lotteriformene bort med umiddelbar virkning, uten vedtak eller varsel.
I «Vedlegg. Vilkår for gevinstautomater» gjøres følgende endring:
Punkt 2.5 første ledd skal lyde:
Spillene skal utformes slik at maksimum innskudd per spilltransaksjon er kr 27.
8. jan. Nr. 29 2015
124
Norsk Lovtidend
II
8. jan. Nr. 29 2015
Forskrift om endring i forskrift om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 8. januar 2015 med hjemmel i lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 4 første ledd og
lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser og reisegaranti (pakkereiseloven) § 1–1 andre ledd, jf. forskrift 18. oktober 1991 nr. 671 om turisme og
annen reisevirksomhet på Svalbard § 12. Kunngjort 16. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 18. oktober 1991 nr. 671 om turisme og annen reisevirksomhet på Svalbard gjøres følgende endringer:
Forskriftens tittel skal lyde:
Forskrift om turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard
§ 1 skal lyde:
§ 1. Formål
Formålet med denne forskriften er å regulere turisme, feltopplegg og annen reisevirksomhet på Svalbard innenfor
rammen av norsk svalbardpolitikk, særlig for å
a) ivareta turisters og andre reisendes sikkerhet,
b) sikre at felt- og turopplegg ikke forringer Svalbards tilnærmet uberørte miljø når det gjelder sammenhengende
villmark, landskap, flora, fauna og kulturminner,
c) sikre at felt- og turopplegg tar hensyn til allmennhetens opplevelse av Svalbards villmark og kultur,
d) sikre at øvrige lover og forskrifter blir overholdt.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Definisjoner
I denne forskriften menes med:
a) turoperatør: enhver som mot vederlag organiserer reiser med tilhørende tjenesteytelser eller som i
turistøyemed frakter personer innenfor Svalbard. Som vederlag regnes også innbetaling som skjer til dekning
av faktiske utgifter uten at det er beregnet fortjeneste.
b) forsknings- og utdanningsinstitusjoner: institutter og institusjoner som driver forsknings- og
utdanningsvirksomhet herunder skoler, høyskoler og universiteter.
c) Forvaltningsområde 10: Nordenskiöld Land, Sabine Land, Bünsow Land og Dickson Land, begrenset i nord
og øst av Kapp Nathorst – Sophus Liefjellet – Terrierfjellet – Hallberget – Elfenbeinbreen – Kjellstrømdalen.
Forvaltningsområde 10 inkluderer også Isfjorden, Kongsfjorden og Van Mijenfjorden herunder kortvarige
ilandstigninger i tilknytning til turer i disse sjøområdene. Til forvaltningsområde 10 hører også landområdet
rundt Ny-Ålesund avgrenset av Hornbækbukta – Vegvaktaren – Diademet – Christiefjellet – H.U.
Sverdrupfjella, med knekkpunkt nasjonalparkgrensen.
d) formidler: enhver som tilbyr eller selger reiser som er organisert av en turoperatør.
e) individuelle reisende: enhver tilreisende, fastboende på Svalbard, forsker eller annen person som foretar turer
utenfor forvaltningsområde 10, uten å være deltaker i felteller turopplegg organisert av en turoperatør eller
forsknings- og utdanningsinstitusjon.
f) fastboende på Svalbard: person som er gyldig innført i registeret over befolkningen på Svalbard.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Reisegaranti
Bestemmelsene om reisegaranti i lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser gjelder tilsvarende for turoperatører
og formidlere som dekkes av definisjonene i lov om pakkereiser § 2–2. Lov om pakkereiser § 11–1 femte ledd
gjelder likevel ikke.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Ansvaret for deltakernes sikkerhet og opptreden
Turoperatør og forsknings- og utdanningsinstitusjon er ansvarlig for at sikkerheten til deltakerne til enhver tid er
ivaretatt på en forsvarlig måte. Turoperatøren og forsknings- og utdanningsinstitusjonen skal videre sørge for at alle
som utfører arbeid i virksomheten eller deltar aktiviteten som virksomheten er ansvarlig for, er kjent med og
overholder reglene i forskriften her og reglene gitt i eller i medhold av Svalbardmiljøloven om beskyttelse av
Svalbards flora, fauna, kulturminner og naturmiljøet for øvrig.
§ 6 skal lyde:
8. jan. Nr. 29 2015
125
Norsk Lovtidend
§ 6. Krav til turoperatør og forsknings- og utdanningsinstitusjon
Turoperatører og forsknings- og utdanningsinstitusjoner som har med deltakere ut i felt, skal ha tilstrekkelig og
relevant kunnskap, kompetanse og erfaring tilpasset det enkelte felteller turopplegg, herunder om:
a) relevant regelverk, herunder Svalbardmiljøloven med forskrifter,
b) sikkerhet, herunder isbjørnsikring, breer, skred og sjøis,
c) førstehjelp,
d) lokale forhold, herunder klimatiske forhold,
e) naturmiljø, kulturminner og aktsom ferdsel,
f) andre forhold som anses nødvendig for gjennomføringen av felteller turopplegget.
Sysselmannen kan i enkelttilfeller vurdere om turoperatøren eller forsknings- og utdanningsinstitusjonen er egnet
til å gjennomføre det innmeldte felteller turopplegget.
§ 8 skal lyde:
§ 8. Melding om felteller turopplegg
Meldinger etter denne paragraf gis til Sysselmannen eller den han bemyndiger, som fastsetter nærmere
bestemmelser om frister og meldingenes innhold.
Turoperatør skal gi melding om planlagte turopplegg for hver sommer- og vintersesong, og senest åtte uker før
opplegget starter. Ny melding må gis ved vesentlige endringer i de meldte opplegg.
Turoperatør og forsknings- og utdanningsinstitusjon skal gi melding om planlagte utsettinger av personer utenfor
forvaltningsområde 10. Ved turer til sjøs skal det gis melding om seilingsplan, herunder planlagte ilandstigninger.
Individuelle reisende som ikke er fastboende og forsknings- og utdanningsinstitusjoner, skal melde felt- og
turopplegg utenfor forvaltningsområde 10.
Individuelle reisende som er fastboende på Svalbard, skal melde turopplegg som innebærer ferdsel til eller innen
Sør-Spitsbergen, Forlandet og Nordvest-Spitsbergen nasjonalparker og Søraust-Svalbard og Nordaust-Svalbard
naturreservater.
Sysselmannen kan pålegge meldeplikt i andre tilfeller enn det som følger av andre til femte ledd i denne paragraf.
Sysselmannen kan på generelt grunnlag eller i enkeltstående tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne paragraf.
Den som plikter å gi melding i medhold av denne paragraf, kan av Sysselmannen pålegges å gi melding også om
gjennomføringen, herunder statistikkrapporter.
§ 9 skal lyde:
§ 9. Utstyrsutleiers plikter
Utleier av turutstyr, herunder fremkomstmidler av enhver art, plikter å påse at utstyret er i god stand og tjenlig for
det formål det skal fylle. Utleier av våpen plikter å forsikre seg om at leietaker har tilstrekkelig våpenkunnskap og er
skikket til å leie våpen.
Sysselmannen kan pålegge utstyrsutleiere å gi melding om utleie av fremkomstmidler av enhver art.
§ 10 skal lyde:
§ 10. Endring av, krav til eller forbud mot felteller turopplegg
Sysselmannen kan kreve at felteller turopplegg endres og stille bestemte krav til det planlagte opplegget,
herunder til markedsføring, transportmåte og utstyr, dersom det er nødvendig for å sikre at opplegget alene eller i
tillegg til annen aktivitet er i samsvar med forskriftens formål. Det samme gjelder gjennomføring av et felteller
turopplegg som er i gang.
Sysselmannen kan herunder stille de krav som er nødvendig for å sikre at felteller turopplegget
a) ikke medfører fare for personers liv eller helse,
b) ikke skader, forsøpler eller på annen måte forringer naturmiljøet eller kulturminner eller fører til unødig
forstyrrelse av mennesker eller dyreliv,
c) tar hensyn til allmennhetens opplevelse av Svalbards villmark og kultur,
d) ikke skader eller hindrer annen lovlig virksomhet eller er i strid med øvrige lover og forskrifter.
Sysselmannen kan forby et planlagt felteller turopplegg, eller stanse et opplegg som er i gang, når krav etter
denne forskriften ikke er oppfylt.
§ 11 skal lyde:
§ 11. Rett til å kreve opplysninger og dokumentasjon
Sysselmannen kan kreve at turoperatører, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og individuelle reisende gir
opplysninger og dokumentasjon som er nødvendig for utførelsen av Sysselmannens oppgaver etter forskriften.
§ 12 skal lyde:
§ 12. Utsatt adgang til å melde inn felteller turopplegg
13. jan. Nr. 30 2015
126
Norsk Lovtidend
Ved vesentlige eller gjentatte overtredelser av denne forskrift, eller forbud eller pålegg gitt i medhold av den, kan
Sysselmannen beslutte at adgangen til å gi melding om felteller turopplegg etter § 8 utsettes i et bestemt tidsrom.
Ved avgjørelsen skal det legges vekt på om det under hensyn til turoperatørens eller forsknings- og
utdanningsinstitusjonens handlemåte og forholdene for øvrig synes rimelig å utsette adgangen til å melde inn felteller turopplegg.
§ 13 skal lyde:
§ 13. Klage på Sysselmannens avgjørelser
Vedtak fattet av Sysselmannen kan påklages til Justis- og beredskapsdepartementet etter reglene i
forvaltningsloven.
§ 15 skal lyde:
§ 15. Ikrafttredelse og endring
Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 1992.
Justis- og beredskapsdepartementet kan endre denne forskrift.
II
13. jan. Nr. 30 2015
Forskrift om endring i forskrift om sertifisering av flygeledere
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 13. januar 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–4, §
13a–5, § 15–3, § 15–4 og § 16–1, jf. forskrift 23. november 1973 nr. 3427 om luftfart på Svalbard § 1.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66 nd (forordning (EU) nr. 805/2011). Kunngjort 16. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 2. juli 2013 nr. 851 om sertifisering av flygeledere gjøres følgende endringer:
§ 6 skal lyde:
§ 6. Vedtak om å avslutte enhetstrening
Utdanningsorganisasjonens vedtak om å avslutte enhetstreningen til en flygelederelev eller en flygeleder under
overføringstrening regnes som et enkeltvedtak.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Krav til saksbehandling ved vedtak om å avslutte enhetstrening
For saksbehandlingen av vedtak om å avslutte enhetstreningen gjelder forvaltningslovens regler om enkeltvedtak
og klage, med de begrensninger og særkrav som følger av denne forskriften.
Ny § 8 skal lyde:
§ 8. Særlige krav til utdanningsorganisasjonens saksforberedelsestid i klagesaker
Tar utdanningsorganisasjonen ikke klagen til følge, skal sakens dokumenter sendes til klageinstansen så snart
saken er tilrettelagt, og senest innen tre uker etter at klagen ble fremmet.
Ny § 9 skal lyde:
§ 9. Klage til Luftfartstilsynet over vedtak om å avslutte enhetstrening
Luftfartstilsynet er klageinstans etter forvaltningslovens § 28.
Luftfartstilsynet kan prøve alle sider av saken, med unntak av om en flygelederelev eller en flygeleder under
overføringstrening er personlig egnet eller skikket til å arbeide som flygeleder.
Luftfartstilsynets vedtak i klagesaken kan ikke påklages.
Ny § 10 skal lyde:
En utdanningsorganisasjon som har overtrådt bestemmelser gitt i forordning (EU) nr. 805/2011 artikkel 18, 19 og
20, kan pålegges å betale et overtredelsesgebyr til statskassen.
Ny § 11 skal lyde:
§ 11. Ikrafttredelse og opphevelse
13. jan. Nr. 32 2015
127
Norsk Lovtidend
II
13. jan. Nr. 31 2015
Forskrift om endring i forskrift om midlertidige ordninger i 2015 med kvotebytte av lodde ved
Grønland, Island og Jan Mayen og lodde i Barentshavet, og kvotebytte av lodde i Barentshavet og
kolmule
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 13. januar 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande
marine ressursar (havressurslova) § 14 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12 og § 20. Kunngjort
16. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1845 om midlertidige ordninger i 2015 med kvotebytte av lodde ved Grønland,
Island og Jan Mayen og lodde i Barentshavet, og kvotebytte av lodde i Barentshavet og kolmule gjøres følgende
endringer:
§ 2 annet ledd (endret) skal lyde:
Det er et vilkår for kvotebytte etter første ledd at begge fartøyeierne har gitt bindende melding til
Fiskeridirektoratet før det fiskes på byttet kvote, og at meldingen er sendt før 21. januar 2015.
Fiskeridirektoratet før det fiskes på byttet kvote, og at meldingen er sendt før 21. januar 2015. Meldingen skal
bindende angi hvor stor del av kvoten av kolmule som byttes bort.
II
13. jan. Nr. 32 2015
Forskrift om endring i listen over tredjeland med godkjent restkontrollprogram
(matloven) § 16 og § 23 tredje ledd.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning 2014/891/EU). Kunngjort 16. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 27. januar 2000 nr. 65 om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler,
produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler skal det gjøres følgende endringer:
EØS-henvisningene skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I nr. 7.1.1 (direktiv 96/22/EF endret ved direktiv 2003/74/EF og direktiv 2008/97/EF),
nr. 7.1.2 (direktiv 96/23/EF) og kap. VII nr. 19 (vedtak 2002/657/EF endret ved vedtak 2003/181/EF og vedtak
2004/25/EF) og innledende del nr. 7 (beslutning 2010/327/EU, beslutning 2011/163/EU, beslutning 2011/690/EU,
beslutning 2012/302/EU, beslutning 2013/161/EU, beslutning 2013/422/EU, beslutning 2014/355/EU og beslutning
2014/891/EU).
Vedlegget skal lyde:
ISOkode
Land
Storfe
Småfe
AD
AE
Andorra
Forente
arabiske
emirater
Albania
Armenia
Argentina
Australia
Bosnia-
X
X
AL
AM
AR
AU
BA
Svin
Hest
Fjør
-fe
Akva
kultur
Melk
Egg
Kanin
Viltleve
nde
dyr
Opp
drett
svilt
X
X
X
X
X
Hon
ning
X
X1
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
13. jan. Nr. 32 2015
ISOkode
BD
BN
BR
BW
BY
BE
CA
CH
CL
CM
CN
CO
CR
CU
EC
ET
FK
FO
GH
GM
GL
GT
HN
ID
IL
IN
IR
JM
JP
KE
KG
KR
LB
LK
MA
MD
ME
MG
MK
MU
MX
MY
MZ
NA
NC
NI
NZ
PA
PE
PF
PH
PN
Land
Herzegovina
Bangladesh
Brunei
Brasil
Botswana
Hviterussland
Belize
Canada
Sveits
Chile
Kamerun
Kina
Colombia
Costa Rica
Cuba
Ekvador
Etiopia
Falklandsøye
ne
Færøyene
Ghana
Gambia
Grønland
Guatemala
Honduras
Indonesia
Israel
India
Iran
Jamaica
Japan
Kenya
Kirgisistan
Sør-Korea
Libanon
Sri Lanka
Marokko
Moldova
Montenegro
Madagaskar
Den tidligere
jugoslaviske
republikken
Makedonia4
Mauritius
Mexico
Malaysia
Mosambik
Namibia
Ny-Caledonia
Nicaragua
New Zealand
Panama
Peru
Fransk
Polynesia
Filippinene
Pitcairnøyene
128
Storfe
Småfe
Svin
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Hest
Fjør
-fe
X
X
X2
X
X
X
X
X
X
Norsk Lovtidend
Akva
kultur
Melk
Egg
Kanin
Viltleve
nde
dyr
Opp
drett
svilt
X
X
X
Hon
ning
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X1
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X3
X
X3
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
13. jan. Nr. 33 2015
129
Norsk Lovtidend
ISOkode
Land
Storfe
Småfe
Svin
Hest
Fjør
-fe
Akva
kultur
Melk
Egg
PY
RS
RU
RW
SA
SG
SM
SR
SV
SZ
TH
TN
TR
TW
TZ
UA
UG
US
UY
VE
VN
ZA
ZM
ZW
Paraguay
Serbia5
Russland
Rwanda
Saudi-Arabia
Singapore
San Marino
Surinam
El Salvador
Swaziland
Thailand
Tunisia
Tyrkia
Taiwan
Tanzania
Ukraina
Uganda
USA
Uruguay
Venezuela
Vietnam
Sør-Afrika
Zambia
Zimbabwe
X
X
X
X
X
X
X
X2
X
X
X
X
X
X
X
X3
X3
X3
1
2
3
4
5
6
X3
X
X3
X
X
Kanin
Viltleve
nde
dyr
Opp
drett
svilt
X
X6
Hon
ning
X
X
X
X3
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
X
Kun kamelmelk.
Utførsel av levende dyr av hestefamilien til slakt (kun dyr til næringsmiddelproduksjon).
Tredjeland som kun bruker råmaterialer enten fra medlemsland eller fra andre tredjeland som er godkjent for import av slike råmaterialer
til EU.
Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia; korrekt nomenklatur for dette landet skal avgjøres etter forhandlinger på FN-nivå.
Inkluderer ikke Kososvo, som for tiden er under internasjonal administrasjon i overensstemmelse med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1244
av 10. juni 1999.
Kun reinsdyr fra Murmansk- og Yamalo-Nenets-regionene.
II
13. jan. Nr. 33 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 13. januar 2015 med hjemmel i forskrift 16. desember 2014 nr. 1681 om regulering av fisket etter lodde i
Barentshavet i 2015 § 6, § 7 og § 19. Kunngjort 16. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 16. desember 2014 nr. 1681 om regulering av fisket etter lodde i Barentshavet i 2015 gjøres følgende
endringer:
§ 6 tredje ledd (nytt) skal lyde:
Faktoren er fastsatt til 1,19.
Gjeldende § 6 tredje ledd blir ny § 6 fjerde ledd.
§ 7 femte ledd (nytt) skal lyde:
Faktoren er fastsatt til 0,79.
II
14. jan. Nr. 34 2015
130
Norsk Lovtidend
14. jan. Nr. 34 2015
Forskrift om endring i forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 14. januar 2015 med hjemmel i lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 3 og § 5.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del 2.1 nr. 4 (direktiv 90/427/EØF endret ved direktiv 2008/73/EF, igjen endret ved
vedtak 2009/436/EF) og del 2.2 nr. 26 (vedtak 96/79/EF). Kunngjort 16. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 13. januar 1999 nr. 67 om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien gjøres følgende
endringer:
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 96/510/EF endret ved vedtak 2004/186/EF), del 2.1 nr. 4
(direktiv 90/427/EØF endret ved direktiv 2008/73/EF igjen endret ved vedtak 2009/436/EF), del 2.2 nr. 22 (vedtak
92/353 EØF), del 2.2 nr. 23 (vedtak 92/354/EØF), del 2.2 nr. 25 (vedtak 96/78 EF) og del 2.2 nr. 26 (vedtak
96/79/EF).
Sæd, egg og embryo fra registrert dyr av hestefamilien skal ved innførsel fra eller utførsel til annen EØS-stat eller
ved innførsel fra tredjeland følges av avstamnings- og avlssertifikat i henhold til respektiv modell vist i vedlegg 3
(3a–3c) utstedt av vedkommende lands myndighet. Istedenfor å bruke sertifikat som vist i vedlegg 3 (3a–3c), kan de
samme opplysninger tas med i andre dokumenter som følger med sæden, eggene eller embryoene. I slike tilfeller skal
myndighetene ha bekreftet at opplysningene er inntatt i de aktuelle dokumentene. Myndighetene i tredjeland skal ha
brukt formulering a), og myndighetene i EØS-land skal ha brukt formulering b):
a) for sæd, egg og embryo fra tredjeland: «Undertegnede bekrefter at disse dokumenter inneholder de
opplysninger som er nevnt i vedtak 96/510/EF.»
b) for henholdsvis sæd, egg og embryo som innføres fra eller utføres til annen EØS-stat: «Undertegnede bekrefter
at disse dokumenter inneholder de opplysninger som er nevnt i den aktuelle delen av vedtak 96/79/EF.»
§ 9 til og med § 17 oppheves.
Ny § 18a skal lyde:
§ 18a. Dyrevelferd ved avl
Det er i henhold til lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 25 forbudt å drive avl av hestedyr, herunder ved
bruk av genteknologiske metoder, som endrer arveanlegg slik at de påvirker eller kan påvirke fysiske eller mentale
funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg.
Mattilsynet fører tilsyn og fatter vedtak for å gjennomføre bestemmelsene gitt i og i medhold av denne
forskriften, med unntak av § 5.
Vedlegg 1 punkt 3 skal lyde:
3) ha etablert:
a) et system for utlevering av opplysninger (om f.eks. ytelser), som kan benyttes til å bedømme dyr av
hestefamilien med henblikk på rasens forbedring, avl eller rasens bevaring,
b) når det dreier seg om en instans som fører den opprinnelige stambok for rasen:
– et registreringssystem for avstamning, en definisjon av rasens (eller rasenes) karakteristika eller av
den populasjon som omfattes av stamboken,
– et basissystem for identifikasjon av dyrene,
– avlsmål gjennom en avlsplan,
– en inndeling av stamboken i flere avsnitt, dersom det er ulike vilkår for inntak av dyr i stamboken,
eller dersom det er ulike framgangsmåter ved klassifisering av dyr som blir innført i stamboken,
– et system for oppføring av foreldre og besteforeldre fra en eller flere andre stambøker dersom
dette er nødvendig,
Introduksjonsteksten til vedlegg 4 skal lyde:
Trykk her for å se vedlegget:
I vedlegg 4 skal overskriften «VEDLEGG 5» strykes.
II
14. jan. Nr. 36 2015
131
Norsk Lovtidend
13. jan. Nr. 35 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2015
(havressurslova) § 12, jf. forskrift 11. desember 2014 nr. 1580 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 § 9 annet ledd.
I
I forskrift 11. desember 2014 nr. 1580 om regulering av fisket etter torsk i Nordsjøen og Skagerrak i 2015 gjøres
følgende endring:
Fartøy med adgang til å delta i åpen gruppe i fisket etter torsk for fartøy med mindre enn 500 m 3 lasteromvolum
som fisker med konvensjonelle redskap i Nordsjøen, kan maksimalt fiske følgende kvanta torsk i Nordsjøen:
Fartøyets største lengde:
Garanterte kvoter (tonn)
Maksimalkvote (tonn)
0–9,99 meter
4
6,5
10–20,99 meter
4
13
på eller over 21 meter
4
19,5
II
14. jan. Nr. 36 2015
Forskrift om endring i REACH-forskriften (godkjenning for en bruk av DBP)
Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 14. januar 2015 med hjemmel i forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og
begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) § 4, jf. lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester
(produktkontrolloven) § 4, § 5 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester
og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, § 49,
§ 51 og § 78, jf. delegeringsvedtak 8. juli 1983 nr. 1245, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv.
(arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, § 4–5 sjette ledd og syvende ledd og § 5–4 tredje ledd og fjerde ledd og lov 14. juni 2002
nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 26
tredje ledd, § 27 og § 43 bokstav a og b.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc bokstav g. Kunngjort 20. januar 2015 kl. 14.35.
I
I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACHforskriften) gjøres følgende endring:
I vedlegget skal nytt nr. 2 lyde:
2. Tildeling av en godkjenning for bruk av dibutyl ftalat (DBP)
Miljødirektoratet tildeler Sasol-Huntsman GmbH & Co. KG en godkjenning for bruk av dibutyl ftalat
(DBP), CAS-nr. 84–74–2. Godkjenningen gjelder bare bruk som nevnt i artikkel 1 i Kommisjonens vedtak 18.
desember 2014 om tildeling av en godkjenning for en bruk av dibutyl ftalat (DBP), i henhold til REACHforordningen. Godkjenningen tildeles på de vilkår som fremgår av artikkel 1 og 3 i Kommisjonens vedtak.
II
I vedhenget til REACH-forskriften gjøres følgende endringer:
Teksten under «EU-kommisjonens vedtak etter REACH-forordningen avdeling VII kapittel 2» erstattes med
følgende:
Nedenfor gjengis til informasjon følgende vedtak:
Vedtak 7. august 2014 om tildeling av en godkjenning for en bruk av di(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) i henhold til
forordning (EF) nr. 1907/2006
For å lese vedtaket se her:
Vedtak 18. desember 2014 om tildeling av en godkjenning for en bruk av dibutyl ftalat (DBP) i henhold til
forordning (EF) nr. 1907/2006.
14. jan. Nr. 37 2015
132
Norsk Lovtidend
For å lese vedtaket se her:
14. jan. Nr. 37 2015
Forskrift om endring i forskrift om gebyr til Statens jernbanetilsyn for tilsyn med tau- og
kabelbaner mv.
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 14. januar 2015 med hjemmel i lov 14. juni 1912 nr. 1 om anlæg av taugbaner og løipestrenger
mv. § 1a annet ledd og § 1b fjerde ledd, lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane
m.m. (jernbaneloven) § 14, forskrift 3. mai 2002 nr. 446 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner § 4 femte ledd annet punktum, § 15, § 31a
og § 35, forskrift 3. mai 2002 nr. 453 om tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport § 8–5 og lov 10. februar
1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 27a. Kunngjort 20. januar 2015 kl. 14.35.
I
I forskrift 10. januar 2012 nr. 31 om gebyr til Statens jernbanetilsyn for tilsyn med tau- og kabelbaner mv. gjøres
§ 2 7. ledd skal lyde:
Følgende satser skal legges til grunn for beregning av årsgebyr:
Skitau
Årsgebyr for skitau kr 2450,–
Skitrekk
Årsgebyr for skitrekk med lengde mindre enn 250 meter kr 4250,–
Årsgebyr for skitrekk med lengde mellom 250 og 300 meter kr 6250,–
Årsgebyr for skitrekk med lengde mellom 300 og 350 meter kr 8250,–
Årsgebyr for skitrekk med lengde mellom 350 og 400 meter kr 10 250,–
Årsgebyr for skitrekk med lengde over 400 meter kr 12 250,–
Stolheis med faste klemmer
Årsgebyr for stolheis med faste klemmer med lengde mindre enn 300 meter kr 8000,–
Årsgebyr for stolheis med faste klemmer med lengde større enn 300 og mindre enn 400 meter kr 12 400,–
Årsgebyr for stolheis med faste klemmer med lengde større enn 400 meter kr 16 800,–
Stolheis med løsbare klemmer
Årsgebyr for stolheis med løsbare klemmer kr 22 100,–
Kabelbaner
Årsgebyr for kabelbaner kr 22 100,–
Totausbaner
Årsgebyr for totausbaner kr 22 100,–
Kabelkraner
Årsavgift for kabelkraner kr 22 100,–
Godstaubaner
Årsgebyr for godstaubaner kr 5150,–
Årsgebyr for andre tau- og kabelbaner
Årsgebyr for andre tau- og kabelbaner fastsettes individuelt av Statens jernbanetilsyn for det enkelte anlegg.
Faktisk saksbehandlingstid med en timesats på kr 1400,– skal legges til grunn.
§ 4 skal lyde:
Utstedelse av en eller to driftstillatelser til samme konsesjonshaver skal gebyrlegges med kr 2100,– per tillatelse.
Ved utstedelse av flere enn to skal de overskytende gebyrlegges med kr 1050,–.
§ 5 oppheves.
Faktisk saksbehandlingstid med en timesats på kr 1400,– skal legges til grunn.
§ 7 skal lyde:
16. jan. Nr. 38 2015
133
Norsk Lovtidend
Gebyr for behandling og utstedelse av sertifikat for driftsledere og stedfortredere på tau- og kabelbaneanlegg skal
gebyrlegges med kr 1550,–.
Ny behandling av sertifikat (fornyet eksamen) skal gebyrlegges med kr 1550,–.
§ 8 skal lyde:
Gebyr for den som får pålegg etter § 1b annet ledd i lov om anlæg av taugbaner og løipestrenger, jf. forskrift om
tekniske krav til taubaneanlegg inkludert kabelbaneanlegg til persontransport § 8–5 skal tilsvare Statens
jernbanetilsyn v/Taubanetilsynets kostnader med tilsynet med en timesats på kroner 1400,–.
II
Ikraftsetting
16. jan. Nr. 38 2015
Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 16. januar 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) §
8–2 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 20. januar 2015 kl. 14.35.
I
I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer:
nr. 1) avtalen om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen)
nr. 2) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA)
nr. 3) avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF)
nr. 4) frihandelsavtalen EFTA–Albania
nr. 5) frihandelsavtalen EFTA–Bosnia-Hercegovina
nr. 6) frihandelsavtalen EFTA–Canada
nr. 7) frihandelsavtalen EFTA–Chile
nr. 8) frihandelsavtalen EFTA–Colombia
nr. 9) frihandelsavtalen EFTA–Costa Rica og Panama
nr. 10) frihandelsavtalen EFTA–Egypt
nr. 11) frihandelsavtalen EFTA–GCC (Gulf Co-operation Council)
nr. 12) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland
nr. 13) frihandelsavtalen EFTA–Hongkong
nr. 14) frihandelsavtalen EFTA–Israel
nr. 15) frihandelsavtalen EFTA–Jordan
nr. 16) frihandelsavtalen EFTA–Libanon
nr. 17) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia
nr. 18) frihandelsavtalen EFTA–Marokko
nr. 19) frihandelsavtalen EFTA–Mexico
nr. 20) frihandelsavtalen EFTA–Montenegro
nr. 21) frihandelsavtalen EFTA–Peru
nr. 22) interim frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet
nr. 23) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU
nr. 24) frihandelsavtalen EFTA–Serbia
nr. 25) frihandelsavtalen EFTA–Singapore
nr. 26) frihandelsavtalen EFTA–Sør-Korea
nr. 27) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia
nr. 28) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia
nr. 29) frihandelsavtalen EFTA–Ukraina
nr. 30) frihandelsavtalen Norge–Færøyene.
§ 8–4–5 (1) skal lyde:
nr. 1) avtalen om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) Vedlegg II til
Protokoll 4
nr. 2) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Tillegg II til Vedlegg A
nr. 3) avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) Vedlegg II til Protokoll 3
nr. 4) frihandelsavtalen EFTA–Albania Vedlegg II til Protokoll B
nr. 5) frihandelsavtalen EFTA–Bosnia-Hercegovina Vedlegg II til Tillegg I
nr. 6) frihandelsavtalen EFTA–Canada Tillegg I til Vedlegg C
nr. 7) frihandelsavtalen EFTA–Chile Tillegg 2 til Vedlegg I
16. jan. Nr. 38 2015
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
nr.
134
Norsk Lovtidend
8) frihandelsavtalen EFTA–Colombia Tillegg 1 og 2 til Vedlegg V
9) frihandelsavtalen EFTA–Costa Rica og Panama Tillegg 1 til Vedlegg I
10) frihandelsavtalen EFTA–Egypt Vedlegg II til Protokoll B
11) frihandelsavtalen EFTA–GCC (Gulf Co-operation Council) Tillegg 1 og 2 til Vedlegg IV
12) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen
om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Tillegg II til Vedlegg A og avtale mellom Norge
og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) Vedlegg II til protokoll 3
13) frihandelsavtalen EFTA–Hongkong Tillegg 1 del I og II til Vedlegg IV
14) frihandelsavtalen EFTA–Israel Vedlegg II til Protokoll B
15) frihandelsavtalen EFTA–Jordan Vedlegg II til Protokoll B
16) frihandelsavtalen EFTA–Libanon Vedlegg II til Protokoll B
17) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia Vedlegg II til Protokoll B
18) frihandelsavtalen EFTA–Marokko Vedlegg II til Protokoll B
19) frihandelsavtalen EFTA–Mexico Tillegg 2 til Vedlegg I
20) frihandelsavtalen EFTA–Montenegro artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler
for Europa og statene ved Middelhavet Vedlegg II
21) frihandelsavtalen EFTA–Peru Tillegg 1 og 2 til Vedlegg V
22) interim frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Vedlegg II til
Protokoll B
23) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU Tillegg 2 til Vedlegg V
24) frihandelsavtalen EFTA–Serbia Vedlegg II til Protokoll B
25) frihandelsavtalen EFTA–Singapore Tillegg 2 til Vedlegg I
26) frihandelsavtalen EFTA–Sør-Korea Tillegg 2 til Vedlegg I
27) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia Vedlegg II til Protokoll B
28) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia Vedlegg II til Protokoll B
29) frihandelsavtalen EFTA–Ukraina Vedlegg 1 og 2 til Protokoll om opprinnelsesregler
30) frihandelsavtalen EFTA–Færøyene Vedlegg II til Vedlegg 3.
nr. 1) avtalen om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) Protokoll 4,
artikkel 2 og 3
nr. 2) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 2 og 4
nr. 3) avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) Protokoll 3, artikkel 2, 3 og 4
nr. 4) frihandelsavtalen EFTA–Albania Protokoll B, artikkel 3 og 4
nr. 5) frihandelsavtalen EFTA–Bosnia-Hercegovina Tillegg I, artikkel 3
nr. 6) frihandelsavtalen EFTA–Canada Vedlegg C, artikkel 2 og 21
nr. 7) frihandelsavtalen EFTA–Chile Vedlegg I, artikkel 2 og 3
nr. 8) frihandelsavtalen EFTA–Colombia Vedlegg V, artikkel 2 og 3
nr. 9) frihandelsavtalen EFTA–Costa Rica og Panama Vedlegg I, artikkel 2 og 6
nr. 10) frihandelsavtalen EFTA–Egypt Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4
nr. 11) frihandelsavtalen EFTA–GCC (Gulf Co-operation Council) Vedlegg IV, artikkel 2 og 3
nr. 12) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen
om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 2 og 4 og avtale mellom
Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) Protokoll 3, artikkel 2, 3 og 4
nr. 13) frihandelsavtalen EFTA–Hongkong Vedlegg IV, artikkel 6
nr. 14) frihandelsavtalen EFTA–Israel Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4
nr. 15) frihandelsavtalen EFTA–Jordan Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4
nr. 16) frihandelsavtalen EFTA–Libanon Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4
nr. 17) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia Protokoll B, artikkel 2 og 3
nr. 18) frihandelsavtalen EFTA–Marokko Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4
nr. 19) frihandelsavtalen EFTA–Mexico Vedlegg I, artikkel 2 og 3
nr. 20) frihandelsavtalen EFTA–Montenegro artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler
for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 2 og 3
nr. 21) frihandelsavtalen EFTA–Peru Vedlegg V, artikkel 3
nr. 22) frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Protokoll B, artikkel 2 og 3
nr. 23) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU Vedlegg V, artikkel 2 og 3
nr. 24) frihandelsavtalen EFTA–Serbia Protokoll B, artikkel 3 og 4
nr. 25) frihandelsavtalen EFTA–Singapore Vedlegg I, artikkel 2 og 3
nr. 26) frihandelsavtalen EFTA-Sør-Korea Vedlegg I, artikkel 2 og 3
nr. 27) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4
nr. 28) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4
nr. 29) frihandelsavtalen EFTA–Ukraina Protokoll om opprinnelsesregler, artikkel 2, 3 og 4
16. jan. Nr. 39 2015
nr.
135
Norsk Lovtidend
30) frihandelsavtalen Norge–Færøyene Vedlegg 3, artikkel 3 og 4.
§ 8–4–15 (2) skal lyde:
nr. 1) avtalen om opprettelse av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen) Protokoll 4,
artikkel 12
nr. 2) konvensjonen om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 13
nr. 3) avtale mellom Norge og Det europeiske økonomiske fellesskap (EF) Protokoll 3, artikkel 13
nr. 4) frihandelsavtalen EFTA–Albania Protokoll B, artikkel 13
nr. 5) frihandelsavtalen EFTA–Bosnia-Hercegovina Tillegg I, artikkel 12
nr. 6) frihandelsavtalen EFTA–Canada Vedlegg C, artikkel 14
nr. 7) frihandelsavtalen EFTA–Chile Vedlegg I, artikkel 12
nr. 8) frihandelsavtalen EFTA–Colombia Vedlegg V, artikkel 14
nr. 9) frihandelsavtalen EFTA–Costa Rica og Panama Vedlegg I, artikkel 14
nr. 10) frihandelsavtalen EFTA–Egypt Protokoll B, artikkel 13
nr. 11) frihandelsavtalen EFTA–GCC (Gulf Co-operation Council) Vedlegg IV, artikkel 13
nr. 12) avtale mellom Norge og Danmark om handelen mellom Norge og Grønland artikkel 4, jf. konvensjonen
om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 13 og avtale mellom Norge
og det Det økonomiske fellesskap (EF) Protokoll 3, artikkel 13
nr. 13) frihandelsavtalen EFTA–Hongkong Vedlegg IV, artikkel 11
nr. 14) frihandelsavtalen EFTA–Israel Protokoll B, artikkel 13
nr. 15) frihandelsavtalen EFTA–Jordan Protokoll B, artikkel 13
nr. 16) frihandelsavtalen EFTA–Libanon Protokoll B, artikkel 13
nr. 17) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia Protokoll B, artikkel 13
nr. 18) frihandelsavtalen EFTA–Marokko Protokoll B, artikkel 13
nr. 19) frihandelsavtalen EFTA–Mexico Vedlegg I, artikkel 13
nr. 20) frihandelsavtalen EFTA–Montenegro artikkel 8, jf. konvensjonen om felles preferanseopprinnelsesregler
for Europa og statene ved Middelhavet Tillegg I, artikkel 12
nr. 21) frihandelsavtalen EFTA–Peru Vedlegg V, artikkel 14
nr. 22) interim frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Protokoll B, artikkel
13
nr. 23) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU Vedlegg V, artikkel 12
nr. 24) frihandelsavtalen EFTA–Serbia Protokoll B, artikkel 13
nr. 25) frihandelsavtalen EFTA–Singapore Vedlegg I, artikkel 14
nr. 26) frihandelsavtalen EFTA–Sør-Korea Vedlegg I, artikkel 14
nr. 27) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia Protokoll B, artikkel 13
nr. 28) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia Protokoll B, artikkel 13
nr. 29) frihandelsavtalen EFTA–Ukraina Protokoll om opprinnelsesregler, artikkel 14
nr. 30) frihandelsavtalen EFTA–Færøyene Vedlegg 3, artikkel 13.
II
Vedlegg 5:
Bosnia-Hercegovina strykes i listen i vedlegg 5: «Hvilke land og områder som omfattes av gruppene innenfor GSPordningen».
III
Endringene under I trer i kraft straks. I vedlegg 5 trer endringene i kraft 1. april 2015.
16. jan. Nr. 39 2015
Forskrift om endring i forskrift om midlertidige ordninger i 2015 med kvotebytte av lodde ved
Grønland, Island og Jan Mayen og lodde i Barentshavet, og kvotebytte av lodde i Barentshavet og
kolmule
marine ressursar (havressurslova) § 14 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om lov om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12 og § 20.
I
I forskrift 19. desember 2014 nr. 1845 om midlertidige ordninger i 2015 med kvotebytte av lodde ved Grønland,
Island og Jan Mayen og lodde i Barentshavet, og kvotebytte av lodde i Barentshavet og kolmule gjøres følgende
endringer:
20. jan. Nr. 41 2015
136
Norsk Lovtidend
Fiskeridirektoratet før det fiskes på byttet kvote, og at meldingen er sendt før 25. januar 2015.
Fiskeridirektoratet før det fiskes på byttet kvote, og at meldingen er sendt før 25. januar 2015. Meldingen skal
bindende angi hvor stor del av kvoten av kolmule som byttes bort.
II
16. jan. Nr. 40 2015
Forskrift om tidsbegrenset bortfall av konsekvenser som følge av driftsfellesskap i jordbruket
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 16. januar 2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 18.
§ 1. Foretak som melder fra til landbruksmyndighetene innen 1. mars 2015 om at de er i driftsfellesskap, jf. forskrift
19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 7, vil ikke møtes med krav om
tilbakebetaling eller avkorting for driftsfellesskap i tidligere perioder.
Første ledd gjelder ikke der det foreligger forhold som utløser konsesjonsplikt etter lov 16. januar 2004 nr. 5 om
svine- og fjørfeproduksjon § 3.
§ 2. Foretak som melder fra om driftsfellesskap mellom 20. januar og 1. mars 2015 vil ikke få reduksjon i tilskuddet
etter forskrift 19. desember 2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket § 8 annet ledd.
§ 3. Forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 1. mars 2015.
20. jan. Nr. 41 2015
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og
landinger til norsk havn
Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 20. januar 2015 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske
sone § 4 og § 6, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 24 fjerde ledd og § 28 fjerde ledd, lov 6. juni
2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, § 52 og § 59, forskrift 15. desember 2006 nr. 1456 til
forvaltningsloven (forvaltningslovforskriften) § 22 og forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone
og landinger til norsk havn § 14. Kunngjort 20. januar 2015 kl. 14.35.
I
I forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til
norsk havn gjøres følgende endringer:
Hjemmelsfeltet (endret) skal lyde:
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 13. mai 1977 nr. 2 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges
økonomiske sone § 4 og § 6, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 24
fjerde ledd og § 28 fjerde ledd, lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 16, § 52 og § 59 og forskrift 15. desember 2006 nr. 1456 til forvaltningsloven
(forvaltningslovforskriften) § 22.
Forskriften er ikke til hinder for at svenske og danske fiskere kan fiske inntil 4 nautiske mil fra de fastsatte
grunnlinjer i de områder som dekkes av overenskomsten av 15. januar 2015 mellom Kongeriket Norge og Den
europeiske union om gjensidig adgang til fiske i Skagerrak for fartøyer som fører dansk, norsk eller svensk flagg og
på de vilkår som følger av nevnte avtale.
II
15. jan. Nr. 45 2015
137
Norsk Lovtidend
14. jan. Nr. 44 2015
Forskrift om regulering av fisket etter brosme, lange og blålange i Islands økonomiske sone i 2015
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf.
delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 23. januar 2015 kl. 15.00.
§ 1. Forbud
Det er forbudt for norske fartøy å drive fiske i Islands økonomiske sone i 2015.
§ 2. Totalkvote
Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske inntil 500 tonn brosme, lange og blålange med line i Islands
økonomiske sone sør for 64° N utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene.
Kun fartøy med adgang til å delta i fisket i henhold til forskrift 19. desember 2014 nr. 1823 om adgang til å delta
i kystfartøygruppens fiske for 2015 (deltakerforskriften) i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy kan delta i
fisket i henhold til første ledd.
§ 3. Bifangst
Ved fiske etter brosme, lange og blålange er det adgang til å ha bifangst av andre arter. Det totale kvantum av
andre arter kan ikke overstige 25 % regnet av kvoten nevnt i § 2.
Som bifangst er det tillatt å ha inntil:
1. 10 % bifangst av blåkveite
2. 10 % bifangst av snabeluer.
Det er ikke tillatt å ha bifangst av kveite.
Bifangsten i andre ledd skal regnes i vekt av de enkelte fangster og av landet fangst.
§ 5. Antall deltakere og påmelding
Inntil 2 fartøy har adgang til å delta i fisket etter bunnfisk i Islands økonomiske sone i 2015.
Kun fartøy som var påmeldt til Fiskeridirektoratet innen 29. januar 2013 og utpekt ved loddtrekning kan delta i
fisket. Fartøy som ikke var påmeldt til Fiskeridirektoratet innen fristen i første punktum kan likevel delta i fisket
dersom de melder seg på til Fiskeridirektoratet, men vil da bli plassert nederst på trekningslisten. Ved rullering
forutsettes det at trekningslisten for 2013 med eventuelle oppdateringer legges til grunn.
§ 6. Fartøykvote
Den norske totalkvoten fordeles likt mellom de deltakende fartøyene.
§ 7. Utseilingsfrist
Siste frist for utseiling er 3. august. Fartøy som ikke overholder fristen, mister adgangen til å delta i fisket.
§ 8. Forbud mot fiske i internasjonalt farvann
Norske fartøy som fisker i Islands økonomiske sone kan ikke fiske i internasjonalt farvann på samme tur.
§ 9. Refordeling
For å sikre at totalkvoten blir tatt kan fartøykvotene oppheves.
Fisket vil bli stoppet når totalkvoten er beregnet oppfisket.
§ 11. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i
henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 61, § 64 og § 65 og lov 26.
mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
15. jan. Nr. 45 2015
Forskrift om endring i forskrift om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i
Den norske kirke
Hjemmel: Fastsatt av Kulturdepartementet 15. januar 2015 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven) § 9 og § 14.
I
I forskrift 25. september 2003 nr. 1215 om økonomiforvaltningen for kirkelige fellesråd og menighetsråd i Den
norske kirke gjøres følgende endringer:
15. jan. Nr. 45 2015
138
Norsk Lovtidend
§ 4–3 niende (siste) ledd oppheves.
§ 5–2 sjette (siste) ledd oppheves.
Rapporteringen fra kirkelig fellesråd, og fra menighetsråd i ettsoknskommuner, skal skje i henhold til forskriftens
vedlegg 3 og 4A. Anskaffelse og anvendelse av midler som vedrører flere funksjoner skal være fordelt på berørte
funksjoner. Dersom utgifter og inntekter er ført både i drifts- og investeringsregnskapet, skal vedlegg 4A være
spesifisert i en driftsdel og investeringsdel.
Vedlegg 4A skal lyde:
Kirkelige fellesråd, og menighetsråd i ettsoknskommuner, skal registrere økonomiske data slik at det kan
rapporteres på funksjonene og artene oppgitt nedenfor. Ved rapportering av regnskapsopplysningene til Statistisk
sentralbyrå skal driftsutgifter og -inntekter rapporteres på kontoklasse 3 og investeringsutgifter og -inntekter på
kontoklasse 4.
041
Funksjoner
Kirkelig Administrasjon
042
Kirker
043
Gravplasser
044
Annen kirkelig virksomhet
045
089
010
Barnehager
Finansieringstransaksjoner
Arter
Fastlønn
020
Vikarer
030
Ekstrahjelp
040
Overtid
050
060
Annen lønn
Trekkpliktige godtgjørelser
080
Godtgjørelse folkevalgte
090
Pensjonsinnskudd
095
Trekkpliktige forsikringsordninger
099
100
Arbeidsgiveravgift
Kontormateriell
Forklaring
Omfatter utgifter/inntekter som er relatert til fellesrådet og
tilhørende administrasjon, herunder lønn til daglig leder og
administrativt personale for øvrig, kontorutgifter, møteutgifter
mv.
Omfatter alle utgifter og inntekter som har forbindelse med
kirkebygget og den gudstjenestelige virksomhet som foregår i
kirken. Det vil gjelde utgifter til bygging, drift og vedlikehold
av kirker, utgifter til stillinger for kirketjener, klokker,
organist/kantor, utgifter til inventar og utstyr mv. Også
inntekter relatert til kirkene, for eksempel ved utleie, skal
føres under denne funksjonen.
Omfatter alle utgifter og inntekter i forbindelse med
gravlegging, bl.a. ved etablering og drift av anlegg, herunder
gravkapeller, for gravplassarbeidere, ved gravstellavtaler og
festeavgift. Også eventuelle utgifter/inntekter ved
drift/etablering av krematorier hører inn under denne
funksjonen.
Omfatter alle utgifter og inntekter knyttet til virksomhet innen
undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre liknende tiltak.
Omfatter alle utgifter og inntekter ved barnehagedrift.
Gjelder for artene (500–580) og artene (900–980).
Forklaring
Lønn for fast ansatte i faste stillinger. Lønn for vikar for fast
ansatt i ulønnet permisjon/lønn for personer engasjert i ledig
stilling. Avtalefestede tillegg, helge- og høytidstillegg, Ttillegg.
Vikarutgifter som kommer i tillegg til fast lønnsutbetaling
under stillinger art. 010, for eksempel vikarlønn for personer
som har permisjon med lønn fra sin stilling.
Lønnsutgifter for midlertidig stillinger. Sommerhjelp,
sesonghjelp, engasjementer.
Overtidsbetaling utover fast regulativlønn, fast
overtidsgodtgjøring.
Lønnsutgifter til lærlinger, stipendiater, sysselsettingstiltak.
Trekkpliktig stipend, honorar (trekkpliktig), fri avis,
overskudd på godtgjørelser jf. art. 160 og art. 165.
Tapt arbeidsfortjeneste til medlemmer av menighetsråd og
fellesråd, lønn til menighetsrådets/fellesrådets leder,
møtegodtgjøring.
Pensjonkassen, for eksempel KLP eller egen pensjonskasse,
AFP.
Kollektive ulykkes– og gruppelivsforsikringer,
arbeidsgiveravgiftspliktige forsikringsordninger.
Arbeidsgiveravgift av artene 010–095.
Forbruksmateriell, abonnementer på tidsskrifter, faglitteratur,
driftsutgifter til kontormaskiner og skrivere mv.
15. jan. Nr. 45 2015
110
Aktivitetsrelatert
forbruksmateriell/utstyr/tjenester
120
Annet forbruksmateriell
130
Post, bank, telefoni og datalinjer
140
Annonser, reklame, informasjon og
representasjon
Opplæring, kurs (ikke oppg.pl.)
150
155
160
170
Reiseutgifter, opplæring (ikke oppg.pl.)
Utgifter og godtgjørelser for reiser og
diett, bil mv. som er oppgavepliktige, men
ikke trekkpliktige
Andre oppgavepliktige, men ikke
trekkpliktige ytelser
Reiseutgifter/drift av egne transportmidler
180
185
Strøm/energi
Forsikringer
190
195
Leie av lokaler og grunn
Avgifter, gebyrer og lisenser
200
Inventar og utstyr
210
Leie, leasing, kjøp av transportmidler
220
Leie, leasing, kjøp av maskiner
230
Vedlikehold og byggetjenester, nybygg
240
Serviceavtaler og reparasjoner
250
Materialer til vedlikehold
260
265
270
Renhold, vaskeri og vaktmestertjenester
Vakthold og vektertjenester,
alarmsystemer
Konsulenttjenester/kjøpte tjenester
280
Grunnerverv
285
Kjøp av eksisterende bygg og anlegg
300
330
Refusjon til staten/statlige institusjoner
Refusjon til kommune
165
139
Norsk Lovtidend
Utgifter ved forbruk av materiell/utstyr/tjenester ved
virksomhetsutøvelse etter kirkelovens § 9 og § 14, bl.a. ved
dåpsopplæring (Min Kirkebok), ved konfirmasjon (for
eksempel ved utdeling av NT), ved gravferd (for eksempel
anskaffelse av urne), ved gudstjenester (for eksempel betaling
av kor) m.m.
Utgifter ved forbruk av varer og tjenester som ikke dekkes av
art. 100 og 110, bl.a. velferdstiltak, tjenestedrakt,
rengjøringsmateriell, mat.
Porto, banktjenester, abonnementsavgift og tellerskritt til
telefon/mobiltelefon, datakommunikasjon mv.
Stillingsannonser og kunngjøringer, informasjon, gaver ved
representasjon mv.
Opplæringstiltak for ansatte, kursavgifter, utgifter til
kursholder.
Reiseutgifter i forbindelse med kurs, opplæring.
Skyssgodtgjørelse, reisegodtgjørelse for kurs,
kjøregodtgjørelse, kostgodtgjørelse.
Telefongodtgjørelse, flyttegodtgjørelse, stipend som ikke er
trekkpliktige, oppgavepliktige konsulenthonorar mv.
Ikke oppgavepliktige reiseutgifter (tog, buss, fly mv.), drift av
egne maskiner og transportmidler, årsavgift og forsikring for
transportmidler og maskiner, drivstoff, vedlikehold mv.
Strøm/elektrisk kraft mv. til belysning og oppvarming.
Forsikring av bygninger og anlegg. Forsikring av
personer/personell som ikke er trekk- og oppgavepliktig, jf.
art. 095.
Husleie, festeavgift mv.
Kontingenter, kommunale avgifter, eiendomsavgifter,
kopieringsavtale, lisenser på dataprogram mv.
Kjøp, leie/leasing av inventar og utstyr inkludert innkjøps/eller anskaffelsesutgifter. Anskaffet for varig eie eller lengre
bruk i virksomheten. Kontorinventar, kontorutstyr,
kommunikasjonsutstyr, utsmykning, salmebøker, verktøy,
kjøkkenutstyr, musikkinstrumenter, noter mv.
Alle utgifter i forbindelse med kjøp og leie av transportmidler
inkl. innkjøpsutgifter.
Alle utgifter i forbindelse med kjøp og leie av maskiner
inkludert innkjøpsutgifter. Kopimaskin, oppvaskmaskin,
traktor, gravemaskin, etc.
Alle utgifter knyttet til kjøp av tjenester for vedlikehold av
bygg, anlegg og utstyr. Alle utgifter knyttet til kjøp av
tjenester ved nybygg og etablering nye anlegg (gravlund,
park).
Serviceavtaler for teknisk infrastruktur (IT, maskiner mv.),
brannvarslingsanlegg, alarmsystemer mv. og mindre
reparasjoner som utgjør en del av slike avtaler.
Utgifter til materiale ved vedlikehold av bygninger, anlegg
mv. som fellesrådet/menighetsrådet utfører selv.
Kjøp av tjenester knyttet til rengjøringstjenester mv.
Kjøp av tjenester knyttet til vakthold og utgifter til
alarmsystemer.
Juridisk bistand, kontrolloppgaver (revisjon),
regnskapstjenester. Jf. art. 165 for utbetaling av
oppgavepliktige konsulenthonorar.
Kjøp av tomt og grunn (salgssum). Dokumentavgift og
tinglysingsgebyr. Gjelder kun for investeringsregnskapet.
Kjøp av bygg og anlegg (salgssum). Dokumentavgift og
tinglysningsgebyr. Gjelder kun for investeringsregnskapet.
For eksempel utgiftsrefusjon til bispedømmerådet.
For eksempel ved at kommunen har forskuttert utgifter for
15. jan. Nr. 45 2015
340
Refusjon til fellesråd
350
Refusjon til menighetsråd
370
Refusjoner til andre
380
390
Interne overføringer
Kalkulatoriske utgifter ved kommunal
tjenesteyting
400
Tilskudd til staten/statlige institusjoner
429
470
Merverdiavgift som gir rett til
momskompensasjon
Tilskudd til kommunen/kommunale
institusjoner
Tilskudd/gaver til fellesråd
Tilskudd/gaver til menighetsråd
Overføring av ofringer/innsamlede midler
til andre
Tilskudd/gaver til andre
500
Renteutgifter
510
520
530
Avdragsutgifter
Utlån, kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års regnskapsmessige
merforbruk/Dekning av tidligere års
udekket
Avsetninger til ubundne fond
Avsetninger til bundne fond
Overføring til investeringsregnskapet
Regnskapsmessig mindreforbruk
(overskudd)/udisponert
Avskrivninger
Brukerbetaling ved kirkelige tjenester
Betaling fra deltakere
430
440
450
465
540
550
570
580
590
600
610
620
Salg av varer og tjenester, gebyrer mv.
utenfor avgiftsområdet
630
650
660
Husleieinntekter/utleie av
lokaler/festeavgift
Avgiftspliktig salg av varer og tjenester
Salg av driftsmidler
670
Salg av fast eiendom
700
Refusjoner fra staten/statlige institusjoner
710
Sykelønnsrefusjon//refusjoner fra
trygdeetaten
Kompensasjon for merverdiavgift
Refusjon fra kommunen/kommunale
institusjoner
Refusjon fra fellesråd
729
730
740
140
Norsk Lovtidend
fellesrådet, jf. art. 390.
For eksempel ved at andre fellesråd har forskuttert utgifter for
fellesrådet gjennom for eksempel samarbeidsprosjekter,
ivaretakelse av arbeidsgiveransvar etc.
For eksempel ved at menighetsråd har forskuttert utgifter for
fellesrådet.
For eksempel ved at andre (frivillige organisasjoner) har
forskuttert utgifter for fellesrådet.
Kalkulatorisk verdi av tjenester som kommunen yter etter
avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som
utgiftsføres skal være identisk med beløpet under art. 790.
Overføring/gave til for eksempel bispedømmerådet uten
konkret krav til gjenytelse.
Overføring av midler fra ofringer, innsamlingsaksjoner.
Beløpet skal være identisk med inntekter under art. 865.
Overføring av midler til for eksempel frivillige organisasjoner
som ikke er samlet inn gjennom særskilt innsamlingsaksjon,
jf. art. 465.
Renteutgifter, låneomkostninger, kurstap vedrørende
finansielle instrumenter.
Gjelder kun for driftsregnskapet
Inntekter fra betaling i forbindelse med vigsel og gravferd.
Deltakerbetaling (egenandeler) ved kurs, leirer, reiser,
betaling fra foreldre, kontingenter mv.
Salgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende karakter
som er avgiftsfrie (jf. art. 650). Mva.-reglene bestemmer hva
som skal føres her.
Leieinntekter fra personalboliger, festeavgifter for gravplass
m.m., utleie av lokaler (kirken, menighetshus etc.)
Mva.-pliktige salgsinntekter, jf. art. 620 og art. 660.
Inntekter fra salg av driftsmidler. Dersom middelet ved
anskaffelse har vært definert som investeringsutgift (og
aktivert i balanseregnskapet) føres inntekten som
investeringsinntekt. Mva.-pliktig salg føres på art. 650.
Inntekter fra salg av tomt, bygning m.m. Gjelder kun for
investeringsregnskapet.
Refusjon fra Aetat. Refusjonsinntekter for ivaretakelse av
oppgaver etter avtale med bispedømmerådet.
Sykelønnsrefusjon fra folketrygden, refusjon for
fødselspenger.
Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale
med kommunen.
For eksempel ved at fellesrådet har forskuttert utgifter for
andre fellesråd (for eksempel ved samarbeidsprosjekter eller
15. jan. Nr. 45 2015
750
Refusjon fra menighetsråd
770
Refusjon fra andre
780
790
Interne overføringer
Kalkulatoriske inntekter ved kommunal
tjenesteyting
800
Tilskudd fra staten/statlige institusjoner
830
Tilskudd fra kommunen/kommunale
institusjoner
Tilskudd fra fellesråd
Tilskudd fra menighetsråd
Offer/innsamlet til egen virksomhet
Offer/innsamlet til annen virksomhet
(eksterne offer)
Tilskudd/gaver fra andre
Renteinntekter
840
850
860
865
870
900
905
910
920
930
940
950
970
980
990
Utbytte
Bruk av lån
Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg,
andeler mv.
Bruk av tidligere års regnskapsmessige
mindreforbruk/Bruk av tidligere års
udisponert
Bruk av ubundne fond
Bruk av bundne fond
Overført fra driftsregnskapet
Regnskapsmessig merforbruk
(underskudd)/Udekket
Motpost avskrivninger
141
Norsk Lovtidend
ivaretakelse av arbeidsgiveransvar).
menighetsråd (for eksempel ved samarbeidsprosjekter eller
ivaretakelse av arbeidsgiveransvar).
andre (frivillige organisasjoner).
Skal være lik 380 for virksomheten totalt.
inntektsføres skal være identisk med beløpet utgiftsført under
art. 390.
Tilskudd fra bispedømmerådene til kirkelig virksomhet i
kommunen, diakoni og undervisning, OVF-midler
(Opplysningsvesenets fond), Kirkerådet mv.
Finansiell overføring fra egen kommune.
Skal være identisk med art. 465.
Renteinntekter, kursgevinster vedrørende finansielle
instrumenter.
Gjelder kun for investeringsregnskapet
Gjelder kun for investeringsregnskapet
Merforbruk/udekket etter bruk av avsetninger.
Gjelder kun for driftsregnskapet. Motpost til avskrivinger som
de enkelte funksjonene er belastet med, jf. art. 590.
Inntektsføring av avskrivingene behøver ikke fordeles på
funksjoner, men inntektsført beløp skal være lik summen av
art. 590.
Vedlegg 4B skal lyde:
Menighetsråd i flersoknskommuner skal registrere økonomiske data slik at det kan rapporteres på artene oppgitt
nedenfor. Det er ikke krav til at regnskapsopplysningene skal spesifiseres på funksjoner.
010–099
100–299
300
Lønn, sosiale utgifter,
arbeidsgiveravgift
Kjøp av varer, tjenester og utstyr
330
Refusjon til staten/statlige
institusjoner
Refusjon til kommune
340
Refusjon til fellesråd
350
Refusjon til menighetsråd
370
Refusjoner til andre
390
Kalkulatoriske utgifter ved
Lønnsutgifter faste stillinger, vikarer, engasjementer etc.,
pensjonsutgifter, arbeidsgiveravgift.
Utgifter til materiell, utstyr, kurs, reiser, maskiner, ulike
tjenester etc.
For eksempel ved at bispedømmerådet har forskuttert utgifter
for menighetsrådet.
For eksempel ved at kommunen har forskuttert utgifter for
menighetsrådet, jf. også art. 390.
For eksempel ved at fellesråd har forskuttert utgifter for
menighetsrådet gjennom samarbeidsprosjekter, ivaretakelse
av arbeidsgiveransvar etc.
For eksempel ved at andre menighetsråd har forskuttert
utgifter for menighetsrådet.
For eksempel ved at andre (frivillige organisasjoner) har
forskuttert utgifter for menighetsrådet.
15. jan. Nr. 45 2015
kommunal tjenesteyting
400
429
430
440
450
465
470
500
510
520
530
540
550
570
580
590
600
610
Tilskudd til staten/statlige
institusjoner
Merverdiavgift som gir rett til
momskompensasjon
Tilskudd til kommunen/kommunale
institusjoner
Tilskudd/gaver til fellesråd
Tilskudd/gaver til menighetsråd
Overføring av ofringer/innsamlede
midler til andre
Tilskudd/gaver til andre
Renteutgifter
Avdragsutgifter
Utlån, kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års
regnskapsmessige
merforbruk/Dekning av tidligere års
udekket
Avsetninger til ubundne fond
Avsetninger til bundne fond
Overføring til investeringsregnskapet
Regnskapsmessig mindreforbruk
(overskudd)/udisponert
Avskrivninger
Brukerbetaling ved kirkelige
tjenester
Betaling fra deltakere
620
Salg av varer og tjenester, gebyrer
mv. utenfor avgiftsområdet
630
Husleieinntekter/utleie av
lokaler/festeavgift
Avgiftspliktig salg av varer og
tjenester
Salg av driftsmidler
650
660
670
700
740
Salg av fast eiendom
Refusjoner fra staten/statlige
institusjoner
Sykelønnsrefusjon/refusjoner fra
trygdeetaten
Kompensasjon for merverdiavgift
Refusjon fra kommunen/kommunale
institusjoner
Refusjon fra fellesråd
750
Refusjon fra menighetsråd
770
Refusjon fra andre
790
Kalkulatoriske inntekter ved
kommunal tjenesteyting
710
729
730
142
Norsk Lovtidend
utgiftsføres skal være identisk med beløpet under art. 790.
Overføring/gave til for eksempel bispedømmerådet uten
konkret krav til gjenytelse.
Overføring av midler fra ofringer, innsamlingsaksjoner.
Beløpet skal være identisk med inntekter under art. 865.
Overføring av midler til for eksempel frivillige organisasjoner
som ikke er samlet inn gjennom særskilt innsamlingsaksjon,
jf. art. 465.
Renteutgifter, låneomkostninger etc.
Gjelder kun for driftsregnskapet Utgiftsført beløp skal være
lik art. 990.
Inntekter fra betaling i forbindelse med for eksempel vigsel
og gravferd.
Deltakerbetaling (egenandeler) ved kurs, leirer, reiser,
betaling fra foreldre, kontingenter mv.
Salgs- og leieinntekter (ekskl. husleie) av varierende karakter
som er avgiftsfrie (jf. art. 650). Mva.-reglene bestemmer hva
som skal føres her.
Mva.-pliktige salgsinntekter, jf. art. 620 og art. 660.
Inntekter fra salg av driftsmidler. Dersom middelet ved
anskaffelse har vært definert som investeringsutgift (og
aktivert i balanseregnskapet) føres inntekten som
investeringsinntekt. Mva.-pliktig salg føres på art. 650.
Inntekter fra salg av tomt, bygning m.m.
Refusjon fra Aetat. Refusjonsinntekter for ivaretakelse av
oppgaver etter avtale med bispedømmerådet.
Sykelønnsrefusjon fra folketrygden, refusjon for
fødselspenger.
Refusjonsinntekter for ivaretakelse av oppgaver etter avtale
med kommunen. Kompensasjon for merverdiavgift.
For eksempel ved at menighetsrådet har forskuttert utgifter
for fellesråd.
for andre menighetsråd.
for andre bl.a. frivillige organisasjoner mv.
avtale, jf. kirkelovens § 15 fjerde ledd. Beløpet som skal være
identisk med beløpet utgiftsført under art. 390.
16. jan. Nr. 46 2015
800
Tilskudd fra staten//statlige
institusjoner
830
840
Tilskudd fra kommunen/kommunale
institusjoner
Tilskudd fra fellesråd
850
860
865
Tilskudd fra menighetsråd
Offer/innsamlet til egen virksomhet
Offer/innsamlet til annen virksomhet
870
900
905
910
920
Tilskudd/gaver fra andre
Renteinntekter
Utbytte
Bruk av lån
Mottatte avdrag på utlån, aksjesalg,
andeler mv.
Bruk av tidligere års
regnskapsmessige
mindreforbruk/Bruk av tidligere års
udisponert
Bruk av ubundne fond
Bruk av bundne fond
Overført fra driftsregnskapet
Regnskapsmessig merforbruk
(underskudd)/udekket
Motpost avskrivninger
930
940
950
970
980
990
143
Norsk Lovtidend
Tilskudd fra bispedømmerådene til kirkelig virksomhet i
kommunen, diakoni og undervisning, OVF-midler
(Opplysningsvesenets fond), Kirkerådet mv.
Finansiell overføring fra egen kommune.
Tilskudd fra fellesråd som ikke er knyttet opp til særskilte
ytelser.
Tilskudd fra andre menighetsråd.
Inntekter fra ofringer, innsamlingsaksjoner som skal utbetales
til andre. Beløpet skal være identisk med utgifter under art.
465.
Gjelder kun investeringsregnskapet.
Gjelder kun for investeringsregnskapet.
Gjelder kun for driftsregnskapet. Inntektsført beløp skal være
lik art. 590.
II
Gjelder fra 1. januar 2015.
16. jan. Nr. 46 2015
Forskrift om kvoter i fisket etter kolmule i 2015
(havressurslova) § 12, jf. forskrift 22. desember 2014 nr. 1904 om regulering av fisket etter kolmule i 2015 § 6, § 7 og § 13 og forskrift 13.
oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og § 2–12. Kunngjort 23.
januar 2015 kl. 15.00.
§ 1. Kvoter for fartøy med kolmuletråltillatelse
Fartøykvotene i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan Mayen,
fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann for fartøy med kolmuletråltillatelse beregnes på grunnlag av
en kvoteenhet fastsatt til 8 064 tonn. Av den totale kvoten kan en fartøykvote beregnet på grunnlag av en
delkvoteenhet på 1 679 tonn fiskes i EU-sonen og en delkvoteenhet på 1 218 tonn fiskes i færøysk sone.
Kvotefleksibilitetsgrunnlag for beregning av overføring av kvoter mellom år på fartøynivå i fisket etter kolmule
for fartøy med kolmuletråltillatelse beregnes på grunnlag av en kvoteenhet fastsatt til 6 872 tonn. Kvantumet kan
fiskes utover kvotene fastsatt i første ledd.
Fartøyets individuelle kvoter og kvotefleksibilitetsgrunnlag beregnes ved å multiplisere kvoteenheten, eller
delkvoteenhetene for de ulike områder, med fartøyets fastsatte faktor i fisket etter kolmule.
§ 2. Kvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse
Maksimalkvoter i fisket etter kolmule i Norges territorialfarvann og økonomiske sone, fiskerisonen ved Jan
Mayen, fiskevernsonen ved Svalbard og i internasjonalt farvann for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller
nordsjøtråltillatelse beregnes ved å bruke faktoren 3,84. Av den totale kvoten kan en maksimalkvote beregnet på
grunnlag av en delkvotefaktor på 0,88 fiskes i EU-sonen og en delkvotefaktor på 0,64 fiskes i færøysk sone.
Kvotefleksibilitetsgrunnlag for beregning av overføring av kvoter mellom år på fartøynivå i fisket etter kolmule
for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse beregnes på grunnlag av en faktor fastsatt til 3,21.
Kvantumet kan fiskes utover kvotene fastsatt i første ledd.
Fartøyets individuelle kvoter og kvotefleksibilitetsgrunnlag beregnes ved å multiplisere fartøyets basiskvote med
faktorene angitt i første og andre ledd.
19. jan. Nr. 47 2015
144
Norsk Lovtidend
§ 3. Fangst per tur
Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse kan i fisket etter kolmule ta om bord og levere fangst
per tur lik fartøyets faktiske lastekapasitet, likevel ikke utover størrelsesbegrensning angitt i § 2–7 og § 2–11 i
forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst
(konsesjonsforskriften).
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2015.
19. jan. Nr. 47 2015
Forskrift om endring i forskrift om skatt til Svalbard
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 19. januar 2015 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard § 1–5 og § 4–5.
I
I forskrift 15. desember 1997 nr. 1305 om skatt til Svalbard gjøres følgende endringer:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Opplysninger om lønn mv.
(1) Den som selv eller gjennom andre i løpet av en kalendermåned har utbetalt eller ytet lønn eller annen
godtgjørelse for arbeid, skal ukrevet levere opplysninger om alt som er ytet til den enkelte mottaker etter
reglene i a-opplysningsloven. Opplysningsplikten omfatter:
a. Varigheten av arbeidsoppholdet.
b. Opplysning om all lønn og annen godtgjørelse for arbeid.
c. Opplysning om skatt og trygdeavgift som er fradratt som lønnstrekk, jf. svalbardskatteloven § 3–2.
d. Spesifikasjon av verdien av naturalytelser i perioden.
e. Spesifikasjon av utgiftsgodtgjørelser i perioden, herunder
– godtgjørelse til overnatting og kost med antall døgn og beløp
– godtgjørelse til kost ved reiser uten overnatting
– bilgodtgjørelse med antall kilometer og beløp.
Det skal likevel ikke leveres opplysninger om reiseutgifter som kun dekker utgifter som
arbeidstakeren har pådratt seg i forbindelse med utførelse av arbeidet, når utgiftene dokumenteres i
samsvar med fremlagt kvittering eller annet bilag som tilfredsstiller kravene i forskrift 1. desember 2004
nr. 1558 om bokføring kapittel 5, og dokumentasjonen vedlegges arbeidsgiverens regnskaper.
f. Opplysning om at arbeidsgiver legger til grunn at innrapportert lønn eller annen godtgjørelse inngår i
lønnstrekkordningen.
(2) Når arbeidsgiveren leverer sin selvangivelse, skal han vedlegge en kontrolloppstilling over bokførte
innrapporterte beløp på skjema fastsatt av Skattedirektoratet.
(3) Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende ved utbetaling av andre ytelser som nevnt i
svalbardskatteloven § 3–2.
§ 6 tredje og fjerde ledd skal lyde:
(3) Avgiften innbetales til de samme tider som gjelder for innbetaling av skatt fastsatt ved lønnstrekk.
(4) Arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift for hver kalendermåned av avgiftspliktig lønn eller annen
godtgjørelse som er utbetalt i kalendermåneden eller ytet som naturalytelser i perioden. Opplysninger over
beregning av avgiftsgrunnlaget skal gis etter reglene i a-opplysningsloven.
§ 7 skal lyde:
§ 7. Forenklet fellesoppgjør
Svalbard skattekontor kan gi samtykke til at forskergrupper og andre prosjektgrupper med utenlandsk
arbeidsgiver leverer skattemessig fellesoppgjør for ansattes lønn. Gruppen må ha opphold utenfor Longyearbyen og
prosjektet må ha en samlet varighet på maksimalt 6 måneder. Samtykke kan ikke gis når ansatte skal svare
trygdeavgift av inntekten. Skatt beregnes med 8 pst. av samlet lønn til ansatte i avregningsperioden. Med mindre
skattekontoret bestemmer noe annet, skal opplysninger om slikt trekk gis etter reglene i a-opplysningsloven.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2015.
22. jan. Nr. 50 2015
145
Norsk Lovtidend
20. jan. Nr. 48 2015
Forskrift om stopp i fisket etter torsk i Grønlands økonomiske sone i 2015
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og forskrift 18. desember 2014 nr. 1888 om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i
2015 § 10. Kunngjort 23. januar 2015 kl. 15.00.
Fisket etter torsk i Grønlands økonomiske sone stoppes med virkning fra og med 20. januar 2015 kl. 18:00.
§ 2. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008
nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og
forsøk.
21. jan. Nr. 49 2015
Forskrift om endring i forskrift om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege
med rett til trygderefusjon
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 21. januar 2015 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) § 5–4 fjerde ledd, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3–5 andre ledd og lov
24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) § 8–1 andre ledd og § 8–2 fjerde ledd.
I
I forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med
rett til trygderefusjon gjøres følgende endring:
§ 3 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Legene nevnt i første og andre punktum må oppfylle vilkårene i første ledd bokstav b, c eller d, med unntak av
vilkåret om at de må være under veiledning.
II
22. jan. Nr. 50 2015
Forskrift om samordning av enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning med
uføretrygd fra folketrygden når det også ytes uførepensjon eller alderspensjon fra
tjenestepensjonsordningen
Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 22. januar 2015 med hjemmel i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og
trygdeytelser (samordningsloven) § 30. Kunngjort 23. januar 2015 kl. 15.00.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gir regler om begrensning av samordningsfradrag etter samordningsloven § 23a for uføretrygd fra
folketrygden når det ytes enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning som omfattes av
samordningsloven § 3 første ledd første punktum samtidig med uførepensjon eller alderspensjon fra
tjenestepensjonsordning.
§ 2. Enke- og enkemannspensjonen som skal avkortes med arbeidsinntekt
Når uførepensjonen eller alderspensjonen er beregnet etter full tjenestetid begrenses samordningsfradraget for
folketrygden i enke- eller enkemannspensjonen til gjenlevendetillegget etter folketrygdloven § 12–18 første ledd.
Når uførepensjonen eller alderspensjonen er beregnet etter mindre enn full tjenestetid, skal samordningsfradraget
fastsettes med utgangspunkt i gjenlevendetillegget etter folketrygdloven § 12–18 første ledd og 50 prosent av
avdødes uføretrygd. Fradraget skal begrenses til summen av
a) gjenlevendetillegget etter folketrygdloven § 12–18 første ledd multiplisert med tjenestetiden i uførepensjonen
eller alderspensjonen og dividert med full tjenestetid og
b) 50 prosent av avdødes uføretrygd multiplisert med en faktor hvor telleren utgjør differansen mellom full
tjenestetid og tjenestetiden i uførepensjonen eller alderspensjon og nevneren utgjør full tjenestetid.
Fradraget etter første og andre ledd skal settes ned forholdsmessig dersom enke- eller enkemannspensjonen ikke
er beregnet for full pensjonsgivende tjenestetid.
22. jan. Nr. 53 2015
146
Norsk Lovtidend
§ 3. Enke- og enkemannspensjonen som ikke skal avkortes med arbeidsinntekt
Når uførepensjonen eller alderspensjonen er beregnet etter full tjenestetid skal det ikke gjøres fradrag etter
samordningsloven § 19.
Når uførepensjonen eller alderspensjonen er beregnet etter mindre enn full tjenestetid, skal samordningsfradraget
etter samordningsloven § 19 multipliseres med en faktor hvor telleren utgjør differansen mellom full tjenestetid og
tjenestetiden i uførepensjonen eller alderspensjon og nevneren utgjør full tjenestetid.
Fradraget etter første og andre ledd skal settes ned forholdsmessig dersom enke- eller enkemannspensjonen ikke
er beregnet for full pensjonsgivende tjenestetid.
Forskriften trer i kraft straks og gis virkning fra 1. januar 2015.
22. jan. Nr. 51 2015
Forskrift om samordning av fraskiltes enke- og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning
med uføretrygd fra folketrygden
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder samordning av enke- eller enkemannspensjon fra tjenestepensjonsordning etter
samordningsloven § 23a første ledd, jf. annet ledd, med uføretrygd fra folketrygden, når enken eller enkemannen er
fraskilt og ikke har rett til gjenlevendetillegg etter folketrygdloven § 12–18.
§ 2. Fastsetting av samordningsfradrag
Dersom den fraskiltes egen uføretrygd er lavere enn den avdødes uføretrygd, skal samordningsfradraget
begrenses til 50 prosent av den fraskiltes egen uføretrygd.
22. jan. Nr. 52 2015
Forskrift om unntak fra samordning av alderspensjon fra tjenestepensjonsordning før 67 år eller
avtalefestet pensjon fra 65 år beregnet som tjenestepensjon med uføretrygd fra folketrygden
§ 1. Virkeområde
Forskriften kommer til anvendelse når det samtidig utbetales
a) delvis alderspensjon før fylte 67 år og delvis uførepensjon fra tjenestepensjonsordning eller delvis avtalefestet
pensjon fra 65 år som er beregnet som alderspensjon og delvis uførepensjon fra tjenestepensjonsordning og
b) delvis uføretrygd fra folketrygden.
§ 2. Unntak fra samordning
Det skal ikke gjøres samordningsfradrag i alderspensjonen eller den tjenestepensjonsberegnede avtalefestede
pensjonen for uføretrygden fra folketrygden.
22. jan. Nr. 53 2015
Vedtak om pris på kraft ved interne leveranser etter skatteloven § 18–3 annet ledd bokstav a nr. 3
for inntektsåret 2014
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 22. januar 2015 med hjemmel i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring
mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 18–3–23. Kunngjort 23. januar 2015 kl. 15.00.
Prisen på kraft ved interne leveranser etter skatteloven § 18–3 annet ledd a nr. 3 for inntektsåret 2014 settes til
27,474 øre/kWh, dvs. som 28,474 øre/kWh fratrukket 1 øre/kWh.
23. jan. Nr. 57 2015
147
Norsk Lovtidend
22. jan. Nr. 54 2015
Vedtak om fastsettelse av renter for beskatning av kraftforetak for inntektsåret 2014
Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 22. januar 2015 med hjemmel i forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av
skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 § 18–8, jf. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 18–2 fjerde ledd og § 18–3
tredje, fjerde og niende ledd. Kunngjort 23. januar 2015 kl. 15.00.
1.
2.
3.
4.
5.
Den normerte risikofrie renten settes til 1,3 prosent, jf. FSFIN § 18–8–1.
Rentesatsen for fremføring av ubenyttet fradrag for naturressursskatt etter skatteloven 18–2 fjerde ledd fjerde
punktum settes til 1,3 prosent, jf. FSFIN § 18–8–2.
Rentesatsen for friinntekt etter skatteloven § 18–3 tredje ledd bokstav b settes til 1,3 prosent, jf. FSFIN § 18–
8–3 første punktum.
Rentesats for fremføring av negativ grunnrente etter skatteloven § 18–3 fjerde ledd annet punktum settes til 2,4
prosent, jf. FSFIN § 18–8–3 annet punktum.
Renten etter skatteloven § 18–3 niende ledd bokstav a settes til 0,9 prosent, jf. FSFIN § 18–8–3 tredje
punktum.
23. jan. Nr. 55 2015
Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert
studietid ved universiteter og høyskoler
Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 23. januar 2015 med hjemmel i forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og
yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler § 71. Kunngjort 23. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1574 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved
universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer:
I § 51 Dronning Mauds Minne skal nytt punkt 2 lyde:
2. Master, normert studietid 2 år.
Det skal legges til ny § 68 som skal lyde:
§ 68. Norsk skuespillerinstitutt
Norsk skuespillerinstitutt kan tildele følgende grader som gir rett til tilsvarende tittel, med normert studietid som
angitt:
1. Bachelor, normert studietid 3 år.
Nåværende § 68 – § 73 blir nye § 69 – § 74.
II
23. jan. Nr. 56 2015
Ikraftsetting av lov 23. januar 2015 nr. 6 om endringar i yrkestransportlova (krav om butid for
utferding av kjøresetel mv.)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 23. januar 2015 med hjemmel i lov 23. januar 2015 nr. 6 om endringar i yrkestransportlova (krav om butid for
utferding av kjøresetel mv.) del II annet punktum. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 23. januar 2015 kl. 15.00.
Ikraftsetting av lovendring i yrkestransportloven § 7. Endringen i § 7 trer i kraft straks.
23. jan. Nr. 57 2015
Forskrift om endring av forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for
havfiskeflåten og forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former
for fiske og fangst
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 23. januar 2015 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova) § 14 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 12 andre og tredje ledd, § 14, § 18 andre
ledd, jf. § 11 andre ledd bokstav a, § 28, § 29 og § 30. Kunngjort 23. januar 2015 kl. 15.00.
I
I forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten gjøres følgende endringer:
23. jan. Nr. 59 2015
148
Norsk Lovtidend
§ 8 (endret) skal lyde:
Det kan ikke tildeles strukturkvote eller deler av strukturkvote til fartøy som er innført i registeret over
fiskefartøy i Sør-Norge, på grunnlag av uttak av fartøy eller fartøy det er kommet til erstatning for som pr. 1. januar
1996 var innført i registeret i Finnmark, Troms eller Nordland. Dette forbudet gjelder likevel ikke dersom det uttatte
fartøyet drev ombordproduksjon.
Det kan ikke tildeles mer enn 4 kvotefaktorer, inkludert fartøyets egen kvote, for fiske med ett fartøy. Denne
begrensningen gjelder for det enkelte fiskeslag som er omfattet av strukturkvoteordningen.
Dersom det var knyttet leveringsvilkår til konsesjonen for det eller de fartøy som tas ut av fiske, skal det settes
tilsvarende vilkår for en forholdsmessig del av den kvoten som gjennom strukturkvoteordningen tildeles det
gjenværende fartøyet eller fartøyene.
Fartøy med torsketråltillatelse kan tildeles strukturkvote av sei på grunnlag av uttak av fartøy fra seitrålgruppen
uten hinder av kravet i § 5 første ledd om at fartøyene må tilhøre samme fartøygruppe. Det kan tildeles inntil 2
seitrålkvotefaktorer av sei nord for 62° N og inntil 2 seitrålkvotefaktorer av sei sør for 62° N som slik strukturkvote,
uavhengig av fartøyets samlede kvotefaktorer i torsketrålgruppen.
§ 9 fjerde ledd, første punktum (endret) skal lyde:
Det kan ikke tildeles mer enn en kvote tilsvarende en basiskvote på 850 tonn for fiskeslag som er regulert ved
bruk av basiskvoter, inkludert fartøyets egen basiskvote, for fiske med ett fartøy
II
I forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst
(konsesjonsforskriften) gjøres følgende endringer:
§ 2–4 første ledd (endret) skal lyde:
En eier kan ikke inneha torsketråltillatelse for flere fartøy enn det antall fartøy som til sammen vil bli tildelt inntil
tolv kvotefaktorer.
§ 4–5 første ledd (endret) skal lyde:
En eier kan ikke inneha ringnottillatelse for flere fartøy enn det antall som til sammen vil bli tildelt inntil 6,5 %
av summen av basiskvotene for fartøyene i det enkelte fiskeri.
III
Ikraftsetting
15. jan. Nr. 58 2015
Forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i 2015
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. forskrift 9. desember 2014 nr. 1551 om regulering av fisket etter øyepål i 2015 § 2 andre ledd og § 7 første
ledd og forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og §
2–12. Kunngjort 27. januar 2015 kl. 14.15.
§ 1. Maksimalkvoter i fisket etter øyepål
Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i Norges
økonomiske sone beregnes ved å bruke faktoren 6,0.
Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i EU-sonen
beregnes ved å bruke faktoren 2,0.
Fartøyets kvoter beregnes ved å multiplisere fartøyets basiskvote med faktoren angitt i første ledd.
§ 2. Faktisk lastekapasitet
Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse kan i fisket etter øyepål ta om bord og levere fangst per
tur lik fartøyets faktiske lastekapasitet, dog ikke utover størrelsesbegrensning angitt i konsesjonsforskriften § 2–7 og
§ 2–11.
23. jan. Nr. 59 2015
Forskrift om endring i forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling
(strålevernforskriften)
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 23. januar 2015 med hjemmel i lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling § 12. Fremmet av Helseog omsorgsdepartementet. Kunngjort 27. januar 2015 kl. 14.15.
23. jan. Nr. 61 2015
149
Norsk Lovtidend
I
I forskrift 29. oktober 2010 nr. 1380 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) gjøres følgende
endringer:
§ 36 sjette ledd skal lyde:
Importør og forhandler er ansvarlig for at apparatene er utstyrt med bruksanvisning og merking på norsk etter EN
60335–2–27 med vedlegg, og merket med advarsel som skal plasseres lett synlig og være i bestandig utførelse.
II
Endringsforskriften trer i kraft straks.
23. jan. Nr. 60 2015
Forskrift om fjellrev (Vulpes lagopus) som prioritert art
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 23. januar 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
(naturmangfoldloven) § 23, § 24 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 27. januar 2015 kl. 14.15.
§ 1. Fjellrev som prioritert art
Fjellrev (Vulpes lagopus) utpekes som prioritert art.
§ 2. Formål
Formålet med forskriften er å ivareta fjellrev i samsvar med forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven § 5
første ledd.
§ 3. Forbud mot uttak, skade og ødeleggelse
Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av fjellrev er forbudt. Som ødeleggelse regnes fysisk ødeleggelse
av fjellrevhi, herunder tomme hi, og andre handlinger dersom de er egnet til å skade, forstyrre eller på annen måte
forringe individer av arten.
§ 4. Skjøtsel
Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten har inngått avtale med, fortrinnsvis grunneier, kan
iverksette tiltak i samsvar med naturmangfoldloven § 47, jf. § 24 andre ledd, for å opprettholde eller oppnå den
natur- eller kulturtilstanden som er nødvendig for å sikre bevaring av arten.
§ 5. Forvaltningsmyndighet
Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet etter forskriften.
§ 6. Dispensasjon
Miljødirektoratet kan, etter søknad, gjøre unntak fra forbudet i § 3 i samsvar med naturmangfoldloven § 24 femte
ledd.
Ved søknad om dispensasjon fra forskriften, kan forvaltningsorganet kreve at følgene av det planlagte tiltaket for
arten klarlegges, i samsvar med naturmangfoldloven § 24 første ledd bokstav c.
23. jan. Nr. 61 2015
Forskrift om stopp i fisket etter blåkveite ved Øst-Grønland i 2015
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16 og forskrift 18. desember 2014 nr. 1888 om regulering av fiske etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i
2015 § 10. Kunngjort 27. januar 2015 kl. 14.15.
Fisket etter blåkveite med trål i Grønlands økonomiske sone innenfor ICES' statistikkområder Va, XII og XIV
stoppes med virkning fra og med 25. januar 2015.
Fartøy som er tildelt fartøykvoter etter blåkveite kan likevel fortsette fisket innenfor disse kvotene.
§ 2. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i denne forskriften straffes i henhold til lov 6. juni 2008
nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 60, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og
forsøk.
26. jan. Nr. 63 2015
150
Norsk Lovtidend
26. jan. Nr. 62 2015
Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin og
forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe
(matloven) § 19 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 31 (b) (beslutning 2014/798/EU). Kunngjort 27. januar 2015 kl. 14.15.
I
I forskrift 25. mars 2002 nr. 304 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin gjøres
EØS-avtalen vedlegg I kap. I (direktiv 64/432/EØF endret ved direktiv 97/12/EF, direktiv 98/46/EF, direktiv
98/99/EF, vedtak 2001/298/EF, direktiv 2008/73/EF og beslutning 2014/798/EU), nr. 82 (forordning (EF) nr.
1739/2005), direktiv 2003/85/EF, direktiv 2004/68/EF, vedtak 2008/185/EF (endret ved vedtak 2008/476/EF, vedtak
2008/988/EF, vedtak 2009/248/EF, vedtak 2009/621/EF, beslutning 2010/271/EU, beslutning 2011/648/EU og
beslutning 2012/701/EU) og ESA-vedtak 160/10/COL.
Vedlegg D. Helsesertifikatmodell for handel med levende svin innen EU/EØS-området skal lyde:
For å lese vedlegg D se her:
II
I forskrift 25. mars 2002 nr. 305 om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe gjøres
følgende endring:
I EØS-henvisningsfeltet skal lyde:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I direktiv 64/432/EØF (endret ved direktiv 90/423/EØF, direktiv 97/12/EF, direktiv
98/46/EF, direktiv 98/99/EF, direktiv 2000/20/EF, forordning (EF) nr. 535/2002, forordning (EF) nr. 1226/2002,
vedtak 2001/298/EF, vedtak 2006/911/EF, vedtak 2007/729/EF, vedtak 2008/984/EF, direktiv 2008/73/EF (som
endret ved vedtak 2009/436/EF), vedtak 2009/976/EU og beslutning 2014/798/EU), ESA-vedtak 74/94/COL, vedtak
2004/558/EF, direktiv 2003/85/EF, direktiv 2004/68/EF (som endret ved beslutning 2012/253/EU), vedtak
2004/226/EF (som endret ved vedtak 2008/984/EF).
III
26. jan. Nr. 63 2015
Forskrift om endring i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og
ferskt kjøtt av visse dyr
(matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 1218/2014). Kunngjort 27. januar 2015 kl. 14.15.
I
I forskrift 23. juli 2010 nr. 1137 om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av
visse dyr gjøres følgende endringer:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 206/2010 endret ved forordning (EU) nr.
forordning (EU) nr. 1044/2013 og gjennomføringsforordning (EU) nr. 1218/2014), del 7.2 nr. 59 (beslutning
2013/503/EU), vedlegg I kap. I innledende del nr. 8 (forordning (EU) nr. 750/2014), ESA-vedtak 28/07/COL, ESAvedtak 159/10/COL, ESA-vedtak 160/10/COL.
§ 1 skal lyde:
26. jan. Nr. 64 2015
151
Norsk Lovtidend
EØS-avtalen vedlegg I kapittel I, innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 206/2010, som endret ved
forordning (EU) nr. 1044/2013)
gjennomføringsforording (EU) nr. 1218/2014)
om lister over tredjestater eller områder i tredjestater som er godkjente for import av visse levende dyr og ferskt kjøtt
og dessuten krav som stilles til helsesertifikater gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I
kapittel I, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig.
II
Forordninger
Under Forordning (EU) nr. 206/2010 erstattes den konsoliderte forordningen med følgende PDF-fil:
Konsolidert versjon av forordning (EU) nr. 206/2010:
I en overgangsperiode frem til 31. mars 2015 kan levende tamsvin til avl, produksjon eller slakt tas inn i EU/EØS
med den gamle utgaven av veterinærsertifikatet, under forutsetning at sertifikatet er signert før 1. mars 2015.
26. jan. Nr. 64 2015
Forskrift om endring i forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager,
blærer og tarmer fra tredjestater
(matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (beslutning 2014/759/EU). Kunngjort 27. januar 2015 kl. 14.15.
I
I forskrift 10. september 2009 nr. 1186 om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og
tarmer fra tredjestater gjøres følgende endringer:
EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2007/777/EF (sist endret ved beslutning 2014/175/EU
og beslutning 2014/759/EU), vedtak 2000/572/EF (sist endret ved forordning (EU) nr. 191/2013).
I Vedlegg V. Sertifikatmodeller for import av kjøttprodukter og tilberedt kjøtt skal PDF-fil ved navn «Import
Kjøttprodukter» lyde:
Import
Kjøttprodukter
(Sertifikatmodellen finnes i vedlegg III i den konsoliderte versjonen av beslutning (EF) nr. 777/2007.)
I en overgangsperiode frem til 31. mars 2015 kan kjøttprodukter fra tamsvin tas inn i EU/EØS med den gamle
utgaven av veterinærsertifikatet, under forutsetning at sertifikatet er signert før 1. mars 2015.
27. jan. Nr. 70 2015
152
Norsk Lovtidend
I Vedlegg V. Sertifikatmodeller for import av kjøttprodukter og tilberedt kjøtt skal følgende tekst med tilhørende
PDF-fil slettes:
Helsesertifikat som i en overgangsperiode kan benyttes frem til 31. januar 2014 jf. forordning (EU) nr. 191/2013.
II
27. jan. Nr. 65 2015
Forskrift om endring i forskrift om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på
havressursloven
marine ressursar (havressurslova) § 5, § 58 og § 59. Kunngjort 27. januar 2015 kl. 14.15.
I
I forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på
havressursloven gjøres det følgende endringer:
§ 4 første ledd bokstav b (endret) skal lyde:
b) forskrift 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata ved utlendingers
fiske og fangst i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen
§ 4 første ledd bokstav i (endret) skal lyde:
i) forskrift 6. mai 2014 nr. 607 om landings- og sluttseddel § 8, § 9, § 10, § 11, § 13 og § 16
II
26. jan. Nr. 69 2015
Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser
(klimakvoteforskriften)
Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 26. januar 2015 med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter
for utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) § 14 og §15.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012, som endret ved forordning (EU) nr. 206/2014 og
forordning (EU) nr. 743/2014). Kunngjort 30. januar 2015 kl. 13.30.
I
I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser
(klimakvoteforskriften) gjøres følgende endring:
§ 2–1 skal lyde:
§ 2–1. (forordning om overvåking og rapportering av kvotepliktig utslipp og tonn-kilometer)
EØS-avtalen vedlegg XX kapittel III nr. 21apg (forordning (EU) nr. 601/2012 om overvåking og rapportering av
klimagassutslipp, som endret ved forordning (EU) nr. 206/2014 og forordning (EU) nr. 743/2014) gjelder som
forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
II
27. jan. Nr. 70 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 27. januar 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk,
hyse og sei nord for 62° N i 2015 § 34. Kunngjort 30. januar 2015 kl. 13.30.
I
I forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
28. jan. Nr. 71 2015
153
Norsk Lovtidend
I tillegg får alle fartøy med torsketråltillatelse og seitråltillatelse en tilleggskvote på 40 tonn torsk og 15 tonn hyse
per fartøy. Det er et vilkår at all fangst landet på denne tilleggskvoten registreres med kvotetype «tilleggskvote» på
landings- og sluttseddel.
II
28. jan. Nr. 71 2015
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 28. januar 2015 med hjemmel i forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk,
hyse og sei nord for 62° N i 2015 § 34. Kunngjort 30. januar 2015 kl. 13.30.
I
I forskrift 22. desember 2014 nr. 1862 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i 2015
I tillegg får alle fartøy med torsketråltillatelse og seitråltillatelse en tilleggskvote på 40 tonn torsk og 15 tonn hyse
per fartøy. Det er et vilkår at all fangst landet av fartøy med seitråltillatelse på denne tilleggskvoten registreres med
kvotetype «tilleggskvote» på landings- og sluttseddel.
II
Rettelser
Det som er rettet er satt i kursiv.
Nr. 11/2013 s. 1821 (i forskrift 28. juni 2013 nr. 844 om kvalitet på fisk og fiskevarer)
Kapittel VIII overskriften var ved en inkurie gitt romertallet XIII. Kapitteloverskriften skal lyde:
Kapittel VIII. Særlige bestemmelser om salt, saltfisk, saltfilét, klippfisk og saltet sild
____________________________________
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen
År
2013
Feil i hefte nr.
11
Side
1821
Gjelder
Forskrift nr. 844
Se rettelse i nr.
1
Returadresse:
Lovdata
Postboks 2016 Vika
N-0125 Oslo
NORSK LOVTIDEND
Avd. I
Avd. II
Lover og sentrale forskrifter
Regionale og lokale forskrifter
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Redaksjon: Stiftelsen Lovdata
Manuskripter for kunngjøring
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden
www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.
Bestilling av abonnement
Med post: Samme adresse som over.
Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.
Abonnement for 2015 koster Avd. I
Avd. I og II
Norge
kr 1622
kr 2020
Europa
kr 2423
kr 3500
Verden
kr 3350
kr 4952
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:
Lovdata
Postboks 2016, Vika
0125 Oslo
Tlf. 23 11 83 00
Faks 23 11 83 01
E-post: [email protected]
07 Xpress AS, Oslo. 03.2015.
ISSN 0333-0753 (Trykt)
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)
2015101

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Transcription

Similar documents

Klikk her for returskjema

Ikke fullstendig søknad, Byplan

Dyrekonto brosjyre.

vedtatt gebyrregulativ 2013 for teknisk sektor

Gebyrsatser 2015 - Søndre Land kommune

divinol_lithogrease_000_no_2014.12.01

Tabeller over dato for innfasing av krav om kontroll, dokumentasjon