Sensorveiledning

Presenter og drøft pensumargumentasjonen som skal underbygge at
a) fengselsstraffens opprinnelse og
b) endringer i juristprofesjonen er betinget av endringer i øvrige samfunnsforhold.
Emnene for oppgaven befinner seg klart innenfor de som studentene skal ha god forståelse av,
jfr. emnesiden for jus4122 – rettssosiologi I: http://www.uio.no/studier/emner/jus/JUS4122/.
Oppgaven er på én måte klart todelt ved at den fokuserer på fengselsstraffens opprinnelse og
på juriststandens utvikling. På den annen side har de forklaringer som blir gitt i Mathiesen
(2005 og 2011) del II pkt. 3 (s.103-109) stor grad av fellesskap på et generelt, overordnet plan
ved at han argumenterer for at samfunnsforholdene påvirker retten (deriblant fengselsstraffens
oppkomst og juristprofesjonen) ved endringer i normer, opinion og/eller materiell. Dette er en
sentral tese i Mathiesen (2005 og 2011) som det må forventes at studentene knytter an til i sin
presentasjon og drøfting av de mer konkrete argumentene som gjelder fengselsstraffens
oppkomst og juristprofesjonens utvikling.
Fengselsstraffens opprinnelse. Pensumstoff om dette finnes i Mathiesen (2005 og 2011) s. 109
flg. Fengselslignende anstalter vokstre fram fra 15-1600-tallet i to trinn. Opp til da var det
første og fremst fysiske avstraffelser i kombinasjon med økonomiske straffer og
landsforvisning, som gjorde seg gjeldende. På 1600-tallet dukket det imidlertid opp i flere
store europeiske land store anstalter under forskjellige navn som ”generelle hospitaler”
(Frankrike), ”tukthus” (Tyskland, Holland) eller ”work houses” (England). Dette var den
første bølgen av innesperring. Mellom 1750 og 1825 kom den andre som frembrakte de
egentlige fengsler som vi kjenner dem i dag. I pensum presenteres og drøftes ulike
forklaringer på at innesperring startet da. Rusche/Kirchheimers tese er at dette må ses på
fundamentale endringer i arbeidsmarkedet (materialitetsperspektiv). Deretter er i perioder
med overskudd på arbeidskraft straffen streng, mens i perioder med underskudd på
arbeidskraft har straffen vært mildere. Disse tesene underbygges med fremveksten av en
merkantilistisk produksjon. Underskudd på arbeidskraft var altså etter denne tesen et premiss
for beslutningsfattere å etablere anstaltsløsning som mildere reaksjonsform, for på denne
måten å dempe arbeidskraftunderskuddet. At de innesperrede ble satt i arbeid i anstaltene er
det ingen tvil om (tvangsarbeidstanke: for eksempel rasping, strikking). Mot riktigheten av
denne tesen reises fire innvendinger: (1) Den fysiske avstraffelsen var ikke avviklet; (2) det
hersker tvil om det virkelig var et arbeidskraftunderskudd på denne tiden; (3) det ble dessuten
1
betvilt om de som var sperret inn var særlig brukbare til slikt arbeid og (4) var anstaltene bare
unntaksvis lønnsomme. Mathiesens alternative forklaring er at det problemet man ville
virkelig løse med etableringen av de nye anstaltene, var et stort ordensproblem (løsgjengere)
etter sammenbruddet av føydalsamfunnet. Opinionsklimaet rundt tigger- og
løsgjengerproblemet var med andre ord viktig, og normer spilte en rolle. Etter samtidens
normer var det innlysende, at man fortsatte å bruke også fysiske avstraffelser. Etableringen av
de nye anstaltene passet med tidens økonomiske, merkantilistiske, tenkning. Med dette er
samtlige generelle perspektiver – materialitets-, opinions- og normperspektiv med som
forklaringsmomenter for utviklingen av fengselsanstaltene på 1600-tallet.
Når det gjelder endringer i juristprofesjonen, er det særlig tre endringer som gis
oppmerksomhet i pensumlitteraturen: i) det økende antall jurister (privat og offentlig sektor)
gjennom 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet; ii) Sterkt økende kvinneandel i
profesjonen de fire siste tiårene; og iii) fremveksten av store advokatfirmaer.
Den store veksten i den juridiske profesjonen presenteres og diskuteres i Mathioesen (2005 og
201 s. 119-122. Tall som viser utviklingen i jurist-, prest- og legeprofesjonen blir presentert,
samt et diagram om profesjonens fordeling på privat og offentlig sektor. Som forklaring vises
det for det første til behovet for administrativ ekspertise til å bygge opp en selvstendig norsk
stat, for det andre antas det at jurister i stigende grad var viktige for å garantere ”tillit under
upersonlige forhold” under det nye kapitalistiske og mindre gjennomsiktige samfunn, som
hadde avløst det gamle bondesamfunnet. Avtaleretten vil være et viktig redskap i det nye
samfunnet. Materialitetsperspektivet kommer altså inn som forklaringsmodell for den
skisserte utviklingen.
Deretter tar pensumboka opp (s. 123flg.) den sterke veksten i andel kvinnelige jurister. For det
første utviklingen fra tre kvinnelige jurister i 1900, til ca 10 % av jusstudentene midt på 1960tallet, og til 56 % i 2004. Disse tallene sammenliknes med andre disipliner på UiO som viser
en enda sterkere økning i andel kvinnelige studenter. Som forklaring på denne mer
langsomme utvikling i jussen hevdes det at jussens maskuline og hierarkiske strukturen kan
ha vært lite tiltrekkende for kvinner. Dette bildet endret seg med det sterke
organisasjonsarbeidet blant jusstudenter fra 1970-årene, bl.a. ”kritisk juss”-bevegelse, JussBuss og JURK, som var knyttet til mer generelle endringer i opinionsklimaet, og som kan ha
bidratt til å bringe kvinneandelen opp. En tredje faktor som diskuteres er normative endring
2
mht. kvinnerollen, og i endelig diskuterer Mathiesen kvinnelige studenters større ”kulturelle
kapital” (Bourdieu) som motivasjon for å studere jus.
I tilknytning til den sterke økningen i andel kvinner blant juristene reises så spørsmålet (s.
125flg.) om mannlige og kvinnelige studenter er helt like i sine faglige ønsker og
arbeidsmessige preferanser Pensum presenterer her funn fra tre empiriske undersøkelser
(Åkvåk, Bahus og Fjell/Ring). Den førstnevnte viser markante forskjeller mellom kvinnelige
og mannlige studenter med tanke på valg av deldisiplin og jobbpreferanse. Det hevdes at
kvinnelige studenter har en ”mykjuss”-profil. Denne ”mykjuss-tesen” bekreftes også i Bahus
sin forskning bl.a. i forhold til valg av arbeidsplass og porteføljen. Fjell/Ring bekrefter også at
mannlige og kvinnelige jurister velger forskjellige karriereveier. Pensum diskuterer
også ”omsorgsrasjonaliteten” i ”mykjussen” mot ”den byråkratiske rasjonaliteten”
eller ”effektivitetsrasjonaliteten”. Funnene presentert fra disse tre undersøkelser fra rundt
2000-tallet er på nytt diskutert og aktualisert i artikkelen av Grut, Luhr og Olsen publisert i
2011.
Fremveksten av store advokatfirmaer diskuteres i et avsnitt i Mathiesen (2005 og 2011) s. 158
flg. Denne utviklingen diskuteres i et maktperspektiv med tanke på internasjonalt opererende
forretningsadvokater eller advokatfirmaer og deres internasjonale nettverk. Denne makten kan
bli så stor at det kan snakkes om rettsskapende makt. Teubner kaller her den tradisjonelle
transnasjonale handelsretten lex mercatoria som en slags ”rett uten stat”. I Papendorfs bidrag i
blandingskompendiet er dette perspektivet utdypet. Et sideaspekt ved diskusjonen om
juristenes eventuelle makt, er spørsmål om sammenheng mellom den og juristenes sosiale
bakgrunn. Denne opprinnelig ”topptunge” bakgrunn har endret seg med tiden. Åkvågs
undersøkelse viser at selvrekrutteringen har sunket i forhold til slutten av 1950-tallet, men
akademisk bakgrunn hos foreldrene av jusstudenter er stadig et fremtredende trekk.
Artiklene i blandingskompendiet av Engelstad og Østerud, Sand, Andenæs og Hellum kan,
som allerede nevnt, trekkes inn for å belyse enkelt samfunnsmessige trekk som kan virke inn
på jusprofesjonen. Rettsliggjøringen styrker etter maktutredningens analyse (Engelstad,
Østerud) den juridiske profesjonens makt, særlig representert ved dommere og advokater. En
tese som kritiseres av Andenæs. Rettspluralisme kan gjøre håndteringen av jussen mer
uoversiktlig. Og forholdet mellom rett og politikk i et systemteoretisk perspektiv (Sand) viser
rettssystemets avhengighet av andre systemer.
3
Uten å ha sett noen konkrete besvarelser, er det vanskelig å fastlegge eksakt hva som kan
kreves av en studentbesvarelse. Men for å få en god karakter (C) kreves det at studentene har
konsentrert seg om å forklare de fire endringene som er nevnt ovenfor. I denne sammenheng
må det også kunne forventes av en god besvarelse at forklaringen forsøkes knyttet til de tre
generelle perspektivene (materialitets-, norm-, og opinionsperspektivet) diskuteres, og at
forklaringene drøftes. For å få karakteren B må studentene i tillegg til kjernepensum også
trekke inn i diskusjonen samfunnsmessige trekk i utviklingen av den juridiske profesjonen
som bl.a. rettsliggjøring og rettspluralisme. Graderingen i mellom (A) og (B) vil være
avhengig av besvarelsens grad av struktur, konsentrasjon om det vesentligste, og presisjon og
selvstendighet i drøftinger.
4