HØKH årsrapport 2014 - Akershus universitetssykehus

Transcription

Avdeling for
helsetjenesteforskning
Årsrapport 2014
Avdeling for helsetjenesteforskning
Årsrapport 2014
Innholdsfortegnelse
Innledning
4 Noen viktige resultater
7 Årets disputaser
9 Årets bøker
11 Vitenskapelige mål og handlingsplan
12 Organisering og forskningssatsinger
14 Forskningsnettverk og samarbeidspartnere
18 Forskningspoliklinikkene
20 Innovasjon og idéutvikling
23 Finansiering
24 Søknader om forskningsfinansiering
25 Forskningsprosjektene
28 Publikasjoner
52 Formidling
56 Veiledning, undervisning, bedømmelsesarbeid og annen bistand
64 Verv og annen virksomhet
67 Vedlegg
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
69 69 74 75 76 78 79 80 81 Handlingsplan HØKH 2014-2016
Kurs i helsefaglige metoder
Program for ”Åpen dag” 1. april
Program for Faglig forum 2014
HØKHs årshjul
Program HØKH seminaret 8. og 9. mai, Hurdalsjøen
Program for halvdagsseminaret 17. desember 2014
Retningslinjer for forskergruppeledere i HØKH
3
Årsrapport 2014
Innledning
15. desember 2014 var det ti år siden et svært viktig vedtak ble gjort av styret i Helse Øst;
beslutningen om å opprette HØKH. Ved inngangen til 2015 går vi altså inn i vårt første store
jubileumsår. Hele 60 personer har vært ansatt på HØKH i store eller små stillingsbrøker i disse
årene, og fra 2005 til 2014 er det registrert 433 artikler med HØKH adresse. 197 av disse har
førsteforfatter fra HØKH. Vi har fått frem 12 doktorgrader helt for egen maskin ved at vi også
har skaffet midlene. I tillegg har vi ytt viktige bidrag til fem andre doktorgradsstipendiater som
har vært del av vårt miljø. Så har vi fått nesten 80 millioner kroner ved å konkurrere om
forskningsmidler og nesten 10 millioner fra private fond. Med dette solide resultatet har vi
etablert oss som et av Norges største helsetjenesteforskningsmiljø, og definitivt det største
miljøet med direkte forankring i tjenesten.
Fellesnevneren for forskningen levert fra HØKH gjennom disse ti årene er at den har et anvendt
helsetjenesteperspektiv. Dette året er det publisert 53 artikler i internasjonale tidsskrift. De
publiserte artiklene spenner vidt fra medisinsk forankrede studier innenfor alt fra allmennmedisin
til mental helse, ortopedi og nevrologi, til studier innenfor epidemiologi, operasjonsanalyse,
organisasjonsteori, helseøkonomi, helsepolitikk, lingvistikk og klinisk kommunikasjon. Fire
stipendiater har disputert innenfor viktige og helsepolitisk aktuelle problemstillinger, og etter
noen år hvor vi har slitt med å få forskningsmidler har vi lykkes svært godt dette året. Innenfor
alle våre tre forskergrupper er vi i gang med rekruttering av nye doktorgradsstipendiater. Vi har
derfor også i år oppnådd måltallene vi har satt for vår faglige aktivitet. Ved inngangen til 2015
består miljøet av 30 personer, av disse er ni PhD eller post doc stipendiater eksternfinansiert på
midlertidige kontrakter, og 12 ansatt i kombinerte stillinger enten mot klinikk eller akademia.
Helse Sør Øst (HSØ) har hele tiden sett viktigheten av helsetjenesteforskning, og i denne ti års
perioden har den årlige basisfinansieringen på fire millioner fra RHFet vært helt avgjørende for
vår suksess. Det er også HSØ som ved å tro så sterkt på oss bidro til at vi fikk den nasjonale
koordinatorrollen i helsetjenesteforskning: de argumenterte for behovet til Nasjonal
samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG), de ba leder av HØKH om å lede skrivegruppen,
samt foreslå personer til gruppen, de ga råd underveis, de bidro sterkt til at forslaget fikk
gjennomslag i alle regioner, og de ga HØKH den nasjonale rollen når alle RHFene anbefalte at
helsetjenesteforskning skulle bli det sjette området som skulle få et særskilt nasjonalt fokus
fremover.
Vi har ansatt to koordinatorer i delte stillinger som sammen med de andre ansatte i HØKH og et
Fagråd med bred nasjonal representasjon, skal bidra til å nå de overordnede målsetningene med
det nasjonale nettverket som bla er å skape robuste fagmiljøer innen helsetjenesteforskning og å
styrke den klinikknære helsetjenesteforskningen i helseforetakene. Et viktig virkemiddel for å få
dette til er å skape gode møteplasser. Vi ser derfor frem til 18. mars 2015 hvor vi skal arrangere
det nasjonale nettverksmøtet i helsetjenesteforskning på Akershus universitetssykehus. Dyktige
og svært profilerte foredragsholdere fra forvaltning, helsevesen og akademia har takket ja til å
komme, og mange interesserte har allerede meldt seg på nettverksmøtet. Noe vi velger å tolke
4
Årsrapport 2014
som at dette er et svært velkomment initiativ som svarer ut et behov både blant forskere og
beslutningstakere.
Dette er en nettverksfunksjon som finansieres med 1,5 millioner kroner årlig i fem år. Det vi også
må bidra til som nettverkskoordinator, og som vi vil være et viktig suksesskriterium etter disse
fem årene, er at det arbeides frem gode søknader som får tilslag på forskningsmidler. Vi kan ikke
regne med at det kommer store øremerkede basismidler til et eller flere
helsetjenesteforskningsmiljø fremover. Den tida er nok dessverre forbi, nå er konkurranse om
forskningsmidlene rådende forskningspolitikk. Selv om dette er krevende og i perioder også
svært frustrerende, sikrer det kvalitet og gjennomføringskraft. Samtidig er en viss sum
basismidler helt nødvendig for å sikre kontinuitet og langsiktighet. Vi håper og tror at
institusjonene som rår over midlene også ser viktigheten av dette. Signalene tyder på at det
kommer mye søkbare midler innenfor vårt område fremover. Vi ser frem til det nye
tjenesteprogrammet i Forskningsrådet som får sin første utlysning i 2015, og det vil bli mange
muligheter innenfor Horizon 2020.
Det å samle gode forskere til en felles innsats kan imidlertid være utfordrende innenfor et
anvendt forskningsområde som ikke direkte treffer én akademisk disiplin, men hvor forskere med
ulik fagbakgrunn forsker på tjenesten med ulike metoder. Sammenlignet med de fem andre
nasjonale satsingene forankret i NSG er også tematikken det forskes på mye bredere, det handler
ikke om én pasientgruppe eller én sykdomsgruppe, men om et stort komplekst helsevesen.
Samarbeid på tvers av ulike fagfelt med bidrag fra flere fag for å få til en bred belysning og
analyse er helt nødvendig for å løfte forskningen og løfte kunnskapsgrunnlaget. Vi håper at en
nasjonal satsing vil bidra til at nye sterke fagmiljø får interesse for helsetjenesten, og sammen
med de forskerne som allerede er der, bidrar til å heve kvalitet og omfang på forskningen.
Utfordringene med å utforme innhold, organisere og finansiere helsetjenesten er fortsatt mange
og store. Både politikere og forvaltningen, de som er ledere av og i helsetjenesten og de som
arbeider der, møter jevnlig disse utfordringene. Vi som forskere må være tett på tjenesten og
bidra til å tette kunnskapshull. Dette er et felles løft, noe som også blir påpekt i Helse Omsorg 21
(HO21) strategien hvor en av ti prioriterte satsinger det pekes på er effektive og lærende tjenester,
og hvor styrking av flerfaglig og tverrfaglig forskning er et av flere tiltak som foreslås. Videre
peker HO21 på at helsesektoren i nært samarbeid med UoH sektoren må ha en aktiv rolle med
hensyn til hva det skal forskes på, og at forskningen må være praksisnær. HØKHs plassering i
hjertet av spesialisthelsetjenesten, nært sammenvevd med Institutt for klinisk medisin, UiO og
med samarbeidsrelasjoner mot Høyskolen i Oslo og Akershus, ligger godt til rette for spennende
og viktig helsetjenesteforskning fremover.
5
Årsrapport 2014
Jeg var så heldig å være en av dem Pål Gulbrandsen rekrutterte da han la ned grunnstenen for
HØKH, og jeg har fått lede aktiviteten siden 2008. Jeg har blitt kjent med mange svært dyktige,
og ikke minst hyggelige kolleger. Jeg har fått veilede stipendiater innenfor en rekke ulike
områder, og jeg har fått innblikk i forskningsmetoder og analyser langt fra eget fagfelt. Det har
vært et enormt privilegium. Det har også vært en form for gründervirksomhet: Sammen har vi i
HØKH bygd opp og videreutviklet et levedyktig forskningsmiljø, og vi har fått påvirke og sette
forskningsagendaen regionalt og nasjonalt. Det har vært utrolig gøy.
HØKH skal fortsatt bestå av et tverrfaglig forskerteam som sammen skal levere praksisnær og
pasientnær helsetjenesteforskning: forskning med relevans for pasienter med sammensatte behov
og for helsetjenestene som yter tjenester til dem. Men for at HØKH skal fortsette å levere
forskning, trenger vi også et bakkemannskap i form av forskningsstøtte. Vi har gjennom alle
disse årene hatt dyktige statistikere, datafangere og forskningskoordinatorer med på laget. Og
mens forskerne får heder, ære og oppmerksomhet for publiserte artikler og innvilgede
forskningsmidler er det lett å glemme at det står flere bak som ikke er synlige verken på
søknadene eller forfatterlista. Jeg som leder er like avhengig av dem som jeg er av forskerne,
sånn har det vært i de ti årene som er gått og det er et viktig suksesskriterium fremover.
For de neste ti årene ønsker jeg meg flittige forskere som genererer gode ideer sammen med
helsetjenesten og brukere av tjenesten, forskere som får tilslag på søknader om forskningsmidler,
som samler og analyserer data, og fremfor alt publiserer sine resultater for fagfeller slik at vi får
publikasjonspoeng. Men ikke minst ønsker jeg meg forskere som ser viktigheten av å presentere
sine resultater for beslutningstakere lokalt, regionalt og nasjonalt, og fremfor alt ønsker jeg
suksess for det nasjonale nettverket. Det er en dugnad ikke bare for oss i HØKH, men for
forskningsfeltet, og for helsevesenet i stort.
Lørenskog 1. mars 2015
Hilde Lurås
6
Årsrapport 2014
Noen viktige resultater
Mer skånsom pustehjelp for nyfødte
Kann IC, Solevåg AL. Economic and health consequences of non-invasive
respiratory support in newborn infants - A difference-in-difference analysis
using data from the Norwegian patient registry. BMC Health Services
Research 2014, Volum 14(1).
Målet med studien var å undersøke virkningene av å benytte mer skånsomme
metoder for assistert ventilasjon (pustehjelp) hos nyfødte.
Vi benyttet Ahus’ flytting til nye lokaler i oktober 2008 som et naturlig
Inger Cathrine Kann
eksperiment. I forbindelse med flyttingen fikk sykehuset nytt medisinsk utstyr
og forandret prosedyrer for behandling av pusteproblemer hos nyfødte. Istedenfor å benytte
respirator, som for mange tilstander var standardmetode tidligere, benyttet man etter oktober
2008 BiPAP pustemaskiner ved en del spesifiserte indikasjoner. BiPAP krever ikke intubasjon
slik respirator gjør, og er derfor mer skånsomt for barna. BiPAP maskiner ligner på
“dykkermasker” og gir en mekanisk pustestøtte.
Basert på data fra Norsk Pasient Register sammenlignet vi utviklingen over tid i sykehus uten
BiPAP maskiner med utviklingen på Ahus. Resultatene viste en signifikant reduksjon i
komplikasjoner hos barn innlagt etter at de nye prosedyrene ble innført. Vi fant ingen endring i
dødelighet. Sykehuskostnadene for spebarn med diagnoser knyttet til respirasjonsproblemer ble
betydelig redusert. Det å sammenligne sykehus som endrer praksis med sykehus som ikke endrer
praksis (difference-in-difference metoder) kan være en nyttig metode for evaluering av
praksisendringer.
Amming og bekkenleddsmerter
Bjelland EK, Owe K, Stuge B, Vangen S, Eberhard-Gran
M. Breastfeeding and pelvic girdle pain: a follow-up study
of 10,603 women 18 months after delivery. BJOG: an
International Journal of Obstetrics and Gynecology,
published online October 2014.
Det har eksistert en myte blant helsepersonell og nybakte
mødre om at ammestopp kan redusere bekkenleddsmerter
Elisabeth K Bjelland, Malin Eberhard-Gran
som vedvarer etter fødsel. Vi benyttet derfor data fra 10 603
kvinner i Den norske mor- og barnundersøkelsen som rapporterte om bekkenleddsmerter etter
fødsel for å studere om ammemønster og/eller ammevarighet hadde betydning for tilfriskningen.
Vi fant at jo lengre kvinnen ammet under barnets første leveår, desto lavere var forekomsten av
bekkenleddsmerter 18 måneder etter fødsel, men denne sammenhengen var bare til stede hos
kvinner med kroppsmasseindeks under 25 kg/m2. Sammenlignet med kvinner som ammet hele
barnets første leveår, hadde kvinner som bare ammet 0-2 måneder om lag 30 % økt sjanse for å
rapportere om bekkenleddsmerter 18 måneder etter fødsel (justert odds ratio 1.34; 95 %
konfidensintervall: 1.03-1.75). Estimatet er justert for utdanning, røyking i graviditet og
kroppsmasseindeks. Vi fant ingen sammenheng mellom ammemønster da barnet var 5 måneder
og varighet av bekkenleddsmerter til 18 måneder etter fødsel.
Basert på disse funnene konkluderer vi med at amming har en minimal, gunstig effekt for
prognosen ved bekkenleddsmerter som vedvarer etter fødsel. Myten om at ammestopp kan gi
gevinst ved bekkenleddsmerter er feilaktig og kvinner med bekkenleddsmerter bør få samme råd
om amming som alle andre kvinner.
7
Årsrapport 2014
Kroppsspråk med betydning- legers bruk av illustrerende håndbevegelser
Gerwing J, Dalby AML. Gestures convey vontent: An
exploration of the semantic function of physicians’
gestures. Patient Education and Counseling 2014, Volum
96.
Studier av kroppsspråk i klinisk sammenheng har først og
fremst handlet om lege-pasient-relasjonen og kroppsspråk
som uttrykk for følelser. Bruk av kroppsspråk og
Jennifer Gerwing, Anne Marie Landmark Dalby
håndbevegelser som uttrykker et meningsinnhold har vært
mindre undersøkt, og denne studien utforsker muligheten for å analysere dette systematisk.
Ved hjelp av mikroanalyse av ansikt-til-ansikt-dialog og samtaleanalyse analyserte vi legers
håndbevegelser i videoopptak av åtte konsultasjoner. I dette utvalget hadde pasient og lege ulike
morsmål, noe som kunne innebære en språkbarriere. En kvantitativ del identifiserte 332 gester.
En kvalitativ del utforsket forholdet mellom hver enkelt illustrerende håndbevegelse og det
verbale bidraget for å se på hvorvidt hver komponent var forståelig uten den andre.
Analysen viste at de illustrerende håndbevegelsene og det verbale utfylte hverandre, og at full
forståelse av budskapet krevde begge deler. Håndbevegelsene signaliserte gjerne emnet for
samtalen (f eks pasientens hjertebank), mens vesentlig informasjon om dette emnet ble uttrykt
verbalt (f eks forutsetninger for å endre medisindose). Studien viser hvordan ord og kroppsspråk
var gjensidig avhengig av hverandre for å uttrykke et fullstendig budskap, og peker på gesters
potensial for å uttrykke meningsbærende innhold. Samtidig påpeker den at illustrerende
håndbevegelser kan gi falsk trygghet om pasienten ikke har hørt eller forstått ordene som
kompletterer meningsinnholdet.
Statistisk testing av assosiasjon mellom menstruasjon og migrene
Barra M, Dahl FA, Vetvik KG. Statistical testing of association
between menstruation and migraine. Headache: The Journal of
Head and Face Pain. Publisert online oktober 2014.
Mange kvinner med migrene opplever hyppigere anfall under
menstruasjon. Fenomenet er godt beskrevet, men den
medisinske sammenhengen er fortsatt usikker. Diagnosen
menstruelt relatert migrene (MRM) er i dag basert på om
Mathias Barra, Fredrik A Dahl
kvinnen opplever migreneanfall i 2 av 3 menstruasjoner (2-av3-regelen). Dette fungerer godt nok i klinisk arbeid med pasienter, men for medisinsk forskning
har man behov for en mer presis definisjon. Denne artikkelen presenterer en forbedret metode for
å stille MRM-diagnosen, ved å teste om samvariasjonen mellom migrene og menstruasjon er
statistisk signifikant, som betyr at den ville hatt lav sannsynlighet for å oppstå tilfeldig. En
kvinne med hyppige anfall kan ved en ren tilfeldighet forveksles med en kvinne med MRM etter
2-av-3-regelen fordi det ikke er usannsynlig at anfallene faller på menstruasjonsdager. Omvendt
kan en kvinne som bare får migrene under menstruasjon, men bare under halvparten av
syklusene, falle utenfor definisjonen av MRM, som er urimelig. I det første eksempelet kan en
falsk positiv gi unødvendig støy i analyser av for eksempel hormonnivå hos kvinner med MRM.
I tilfellet med en falsk negativ forholder det seg motsatt: forskere kan gå glipp av potensielt
verdifull informasjon om kvinner med MRM.
Vårt arbeid, som utbedrer og retter opp en tidligere metode med vesentlige svakheter, er et lite
men viktig bidrag til sikrere diagnostikk av MRM i forbindelse med fremtidige forskningsstudier og behandlinger.
8
Årsrapport 2014
Årets disputaser
M.Sc. Fredrik Alexander Gregersen forsvarte 22. mai sin avhandling for
graden PhD: Ageing, mortality and health care expenditures. The case
of Norwegian hospitals and ambulances. Hovedveileder var Geir C. H.
Godager, mens Fredrik A. Dahl og Hilde Lurås var medveiledere.
I avhandlingen undersøkte Gregersen helseutgiftene knyttet til slutten av
livet. I tillegg til dette sammenlignet han helseutgiftene til ulike
aldersgrupper over tid. Resultatene viste at rundt 10% av de totale
sykehusutgiftene
i perioden 1998 til 2010 gikk til personer i sitt siste
Fredrik Alexander
Gregersen
leveår. Spesielt høye var utgiftene de siste tre månedene før død. Videre
viser Gregersen at eldre og nyfødte bruker betydelig mer ambulanse- og
sykehustjenester enn den øvrige befolkningen.
Gregersen så også på vekst i helseutgifter for eldre over tid. Dette gjorde han ved å se på
endringen i de gjennomsnittlige sykehusutgifter per innbygger i perioden 1998 til 2009.
Analysene ble gjort for ulike aldersgrupper. Resultatet viste at eldre og nyfødte hadde en langt
høyere vekst i utgiftene enn den øvrige befolkningen. Utviklingen for eldre var i tråd med
utviklingen i en rekke andre OECD land de siste årene. Det er behov for mer forskning for å
belyse årsaken til forskjellene i utgiftsvekst mellom ulike aldersgrupper over tid. Forskjellene i
utgiftsvekst er trolig drevet av at eldre, sammenlignet med yngre, har mer sammensatte
helsetjenestebehov i kombinasjon med stigende helsebudsjetter.
Cand.polit. Anne-Kari Johannessen disputerte 13. mars over
avhandlingen: The role of an intermediate unit in a clinical pathway.
Hovedveileder har vært seniorforsker Sissel Steihaug. Medveiledere har
vært Hilde Lurås og Anne Werner.
De senere år er det etablert en rekke spesialiserte korttidsenheter for eldre
pasienter som er for dårlig til å greie seg hjemme etter utskriving fra
sykehus. I sin avhandling studerte Johannessen rollen til en intermediær
enhet i et klinisk pasientforløp. Enheten tok imot eldre pasienter med
Anne-Kari Johannessen
somatiske lidelser som var ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt
hadde behov for helsetjenester før utskriving til eget hjem. Enheten var et samarbeidsprosjekt
mellom fire kommuner og et universitetssykehus. Doktorgradsstudien belyste implikasjoner
enheten hadde for samarbeid mellom helsepersonell ansatt i kommunene, sykehuset og den
intermediære enheten.
Resultatene tyder på at det var vanskelig å implementere et nytt tilbud i et etablert helsetjeneste.
Mye tid gikk med til forhandlinger og uenighet helsepersonellet imellom om hva som var
”riktige” pasienter for enheten. I perioder var det vanskelig i finne tilstrekkelig antall ”riktige”
pasienter til å utnytte enhetens kapasitet. Helsepersonellet hadde ulike oppfatninger om hva
enhetens funksjon var og burde være. Samarbeidspartnerne forholdt seg til ulike lovverk,
oppgaver og mål, noe som kompliserte klinikernes samarbeid. Det syntes vanskelig for
samarbeidspartnerne å utvikle felles overordnede mål og se sitt eget tjenestetilbud som en del av
en sammenhengende tjeneste. Pasientene var stort sett fornøyde med oppholdet i enheten og
syntes de fikk omsorgsfull behandling og pleie. Flere pasienter etterlyste mer individuell
tilpasset opptrening og opplevde det utrygt å ikke ha en ”24 timer” lege tilstede, og flere erfarte
overgangen til eget hjem som vanskelig. Avhandlingens konklusjon er at en slik “midt imellom
enhet” ikke er en hensiktsmessig organisering av helsetjenesten for eldre.
9
Årsrapport 2014
Cand.psychol Hege Therese Størksen disputerte 18. desember over
avhandlingen: Fear of childbirth, mental health and obstetric outcome:
a population-based cohort study. Hovedveileder har vært Malin
Eberhard-Gran.
Psykolog Hege Therese Størksen har studert risikofaktorer for
fødselsangst og hvilken betydning slik angst har for at kvinner får planlagt
keisersnitt.
I sin avhandling har Størksen og medarbeidere undersøkt over 4000
Hege Therese Størksen
gravide kvinner ved Kvinneklinikken, Akershus Universitetssykehus. Åtte
prosent av kvinnene i studien rapporterte fødselsangst. Kvinner som i
utgangspunktet var plaget av angst eller depresjon hadde en økt risiko for fødselsangst, særlig
hvis de var plaget av angst og depresjon samtidig. Majoriteten av kvinnene med fødselsangst
hadde imidlertid ingen andre psykiske plager. Kvinner som hadde opplevd
fødselskomplikasjoner hadde økt risiko for å utvikle fødselsangst i påfølgende svangerskap.
Subjektiv fødselsopplevelse hadde imidlertid en større betydning for utvikling av fødselsangst
enn de objektive hendelsene og de objektive hendelsene var ofte ikke i samsvar med den
subjektive opplevelsen. Demografiske og psykososiale faktorer som høy utdanning, svak sosial
støtte og det å være førstegangsfødende ble identifisert som uavhengige risikofaktorer for
utvikling av fødselsangst. Fødselsangst førte ofte til ønske om keisersnitt, men likevel fødte de
fleste av disse kvinnene vaginalt. En tidligere negativ fødselsopplevelse hadde derimot en sterk
betydning for om kvinnen valgte planlagt keisersnitt eller ei.
Resultatene tyder på at fødselsangst er vanlig. Den subjektive forløsningsopplevelsen er helt
sentral i forhold til både utvikling av fødselsangst og i forhold til risikoen for planlagt keisersnitt
i senere svangerskap. Subjektiv opplevelse er ikke nødvendigvis assosiert med de faktiske
obstetriske hendelsene. Viktigheten av å bidra til at kvinnen føler seg trygg, og ivaretatt må
derfor understrekes.
Cand.med. Espen Saxhaug Kristoffersen disputerte 10. januar over
avhandlingen: Brief Intervention for Medication-Overuse Headache in
primary care. Hovedveileder har vært Christofer Lundqvist. Medveileder
har vært Michael B Russell og Jørund Straand.
Kronisk hodepine (hodepine over halvparten av dagene pr måned) rammer
3-4 % av alle nordmenn. Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) er en
vanlig årsak til kronisk hodepine, og forekommer hos 1-2 % av den norske
befolkningen. Det er tilsynelatende et paradoks at hyppig inntak av
Espen S Kristoffersen
smertestillende midler mot hodepine i seg selv kan gi kronisk hodepine.
Svært få (3 %) bruker egnet forebyggende medisin.
Medikamentavvenning er primærbehandlingen og dette har tidligere vanligvis skjedd ved
innleggelse på sykehus.
Saxhaug Kristoffersen og medarbeidere har funnet at de aller fleste med kronisk hodepine og
medikamentoverforbruk er i kontakt med fastlegen sin, mens få har vært i kontakt med
spesialisthelsetjenesten. I studien er en adferds rettet kort intervensjon for MOH brukt hos
fastlegen utviklet og testet i en klynge randomisert dobbelt-blindet studie.
Etter intervensjonen ble pasientene fulgt opp med hodepineintervju av en hodepineekspert.
Resultatene viste at 67 % av deltagerne ikke lenger hadde medikamentoverforbruk og 50 %
rapporterte ikke lenger kronisk hodepine i intervensjonsgruppen. I kontrollgruppen hadde 97 %
fortsatt medikamentoverforbruk og 94 % kronisk hodepine. Forskjellene holdt seg over seks
måneder. Kort intervensjon gjennomført av fastlegen kan altså bedre situasjonen for mange svært
plagede MOH pasienter.
10
Årsrapport 2014
Årets bøker
Kristvik E. I kreft og kjærleik. Ettertankar. Oslo: Samlaget. ISBN: 978-82-521-8496-9.
Boka handlar om utfordringar og dilemma knytta til
alvorleg kreftsjukdom, med spesiell vekt på pårørandes
situasjon. Kapitla vekslar mellom eit personleg,
erfaringsbasert narrativ, og ein meir refleksiv, fagleg tekst,
der forfattaren tar for seg problemstillingar frå forteljinga
slik dei framstår ti år etterpå. I desse ettertankane refererer
ho til eigen og andres forsking, andre erfaringsbaserte
sjukdomsforteljingar, og skjønnlitterære framstillingar som
kan kaste lys over tematikken. Noko av det som blir tatt opp
er kva det vil seie å få, og ta inn over seg, ein uhelbredeleg
kreftdiagnose,
opplevinga
av
helsevesenet
og
behandlingsapparatet i ulike faser av sjukdomsforløpet, og
pårørandes stilling og ansvar ved alvorleg sjukdom.
Boka er blitt godt mottatt, og er også blitt vurdert som
nyttig for undervisning av helsepersonell.
Pål Gulbrandsen, Arnstein Finset. Lærebok i medisinsk kommunikasjon. Gyldendal. ISBN
9788205449909.
Kommunikasjonsforskningen ved Ahus siden 2006 har ført
til ca. 30 vitenskapelige publikasjoner og ny innsikt i hvor
komplekse samtaler mellom leger og pasienter og
pårørende er. Sammen med Arnstein Finset ved Avdeling
for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo utga
Pål Gulbrandsen i høst læreboken «Skreddersydde samtaler
– en veileder i medisinsk kommunikasjon». Boken er rettet
mot leger i alle typer klinisk legearbeid og
medisinstudenter, og er utgitt på Gyldendal. Begge
forfattere har over tjue års erfaring i å undervise i
kommunikasjon.
Hovedtanken med boken var å gi en så kortfattet som mulig
fremstilling av sentrale nødvendige ferdigheter for effektiv
medisinsk kommunikasjon. Mange eksisterende lærebøker i
kommunikasjon er preget av teori, mens denne boken er
mer å likne med en bruksanvisning. Den har korte kapitler
og mange eksempler. Et viktig kapittel handler om sentrale
begreper som struktur, innhold, relasjon, språk, roller, følelser og tillit. Tre kapitler tar leseren
gjennom konsultasjonens faser, et kapittel handler om spesielle situasjoner, før siste kapittel
oppsummerer dagens kunnskap.
Boken er godt mottatt, og utenlandske forlag har vist interesse.
11
Årsrapport 2014
Vitenskapelige mål og handlingsplan
Vi har dette året revidert vår handlingsplan. Målene for aktiviteten kan sammenfattes i seks
overordede mål med tilhørende tiltak. En kortversjon av handlingsplanen gjentas nedenfor,
ytterligere detaljer finnes i vedlegg 1.
MÅL 1: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning
Tiltak 1: Årlig sende inn minimum sju søknader innenfor våre forskningssatsinger
Tiltak 2: Videreutvikle interne prosesser for å forbedre forskningssøknader
Tiltak 3: Inngå samarbeid med nasjonale partnere med sikte på å gjennomføre prosjekter i
flere helseforetak når det er hensiktsmessig, med delprosjekter basert på HØKH
Tiltak 4: Videreutvikle datafangstfunksjonen, slik at prosjekter får stadig bedre tilgang til
forskningsdata innenfor gjeldende regler og godkjenninger
Tiltak 5: Videreutvikle statistikkstøtte til forskning på Ahus
Tiltak 6: Videreutvikle metoder for forskning på kvalitet
MÅL 2: Økt forskningskompetanse
Tiltak 1: Ferdigstille 1-2 doktorgradsprosjekter årlig
Tiltak 2: Tett oppfølging av doktorgradskandidater for å støtte deres faglige progresjon
Tiltak 3: Videreutvikle oss som et flerfaglig og tverrfaglig forskningsmiljø med særlig
fokus på oppbygging av forskning blant ansatte med helsefaglig bakgrunn
Tiltak 4: Yte metodestøtte til forskningen i klinikkene på Ahus via ukentlige drop-in
tilbud
Tiltak 5: Delta i vurderingsarbeid
MÅL 3: Formidling av våre forskningsresultater
Tiltak 1: Årlig sende inn minimum 50 artikler til “peer review” innenfor våre
forskningssatsinger
Tiltak 2: Videreutvikle vår strategi for aktiv deltagelse på sentrale nasjonale og
internasjonale vitenskapelige konferanser om helsetjenesteforskning
Tiltak 3: Mer synlig formidling til et allment publikum
Tiltak 4: Produsere årsrapport for HØKH om vår forskningsaktivitet og
forskningsresultater
12
Årsrapport 2014
MÅL 4: Styrking av våre nasjonale nettverk
Tiltak 1: Oppnå målsetningen i NSGs nasjonale satsing på helsetjenesteforskning
Tiltak 2: Styrke forankring i andre nasjonale nettverk innenfor våre forskningssatsinger
Tiltak 3: Arbeide for å få nasjonal kompetansestatus innenfor kommunikasjon
MÅL 5: Internasjonalisering av forskningsaktiviteten
Tiltak 1: Inkludere forskningsopphold og - besøk ved utenlandske institusjoner i våre
forskningssøknader og – planer
Tiltak 2: Tilrettelegg for gjesteopphold ved HØKH for utenlandske forskere
Tiltak 3: Styrke vår forankring i internasjonale nettverk innenfor våre forskningssatsinger
Tiltak 4: Øke andelen av publikasjonene våre som har utenlandsk forfatterskap
Tiltak 5: Videreføre oppbyggingen av OCHER som internasjonalt nettverk med base i
Oslo-området
Tiltak 6: Skrive søknad om forskningsfinansiering under Horizon 2020
13
Årsrapport 2014
Organisering og forskningssatsinger
HØKH ledes av Hilde Lurås, og består av tre forskergrupper: Organisering, samhandling og
ressursanvendelse i helsetjenesten, Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi og
Operasjonsanalyse. Jorun Rugkåsa, Pål Gulbrandsen og Fredrik A. Dahl leder de respektive
forskergruppene. For å stimulere til flerfaglige og tverrfaglige diskusjoner og ulike metodiske
tilnærminger er forskergruppene tematisk inndelt, samtidig er det betydelig overlapp mellom
gruppene ved at personer som tilhører en forskergruppe deltar i prosjekter forankret i en av de
andre gruppene. I alle forskergruppene er det personer med kompetanse innenfor kvalitativ og
kvantitativ metodikk. Den samlede fagbakgrunnen inkluderer informatikk og
informasjonsteknologi, statistikk, matematikk, epidemiologi, sosiologi, kjønnsteori,
sosialantropologi, pedagogikk, lingvistikk, statsvitenskap, arbeids- og organisasjonsvitenskap,
samfunnsøkonomi, samfunnsmedisin, allmennmedisin, farmasi, fysioterapi, sykepleie, psykologi,
nevrologi og indremedisin.
HØKH ble satt opp som et tverrfaglig rådgivnings-, veilednings- og forskningssenter for
helsetjenesteforskning i regionen. Det innebar bistand med metodisk støtte og generell kunnskap
om helsetjenesteforskning, inkludert kurs i helsetjenesteforskning med formålet å få
forskningsinteresserte til å “Forske på egen virksomhet”. Som følge av omorganisering av all
forskningsstøtte i Helse Sør-Øst ble rollen som regionalt kompetansesenter trappet ned fra 2011,
og HØKH fremstår nå som et mer rendyrket forskningsmiljø. Lokalt på Ahus har vi imidlertid
siden opprettelsen hatt forpliktelser til å yte statistikk- og metodestøtte innenfor alle
forskningsområder. Vi har blant annet et ukentlig tilbud om Statistisk poliklinikk, Helsefaglig
forskningspoliklinikk,
Helseøkonomisk
forskningspoliklinikk,
Idépoliklinikk
og
Datafangstpoliklinikk. Poliklinikkene avholdes hver tirsdag fra 13.30 til 15.00, og ansatte kan
møte opp uten forhåndsavtale. Vi arrangerer også kurs og seminarer for ansatte på sykehuset (se
program fra kurs i forskningsmetoder i vedlegg 2).
Sykehusets forskningsadministrative enhet, ledet av Karin Vassbakk, er også tilknyttet
helsetjenesteforskningsmiljøet. Denne enheten har blant annet ansvar for å organisere sykehusets
fredagsmøter, samt åpen dag for befolkningen i opptaksområdet til sykehuset (se program for
Åpen Dag 2014 i vedlegg 3).
Det er lagt opp til en fast møtestruktur ved at det annenhver uke er ledermøter og avdelingsmøter.
For å holde en høy faglig profil avholdes det Faglig Forum hver uke. I dette forumet diskuteres
prosjektideer, statistiske problemstillinger og resultater fra prosjektene, og innlederne er både
interne og eksterne forskere (se program for Faglig Forum i vedlegg 4). Vi har også
veilederforum som møtes en gang hvert kvartal for å diskutere veilederrollen generelt og
utfordringer spesielt. Vi har ønsket å ha en strukturert ramme rundt virksomheten og et ledd i
dette er at vi har utarbeidet en fast årsplan for virksomheten (årshjulet finnes i vedlegg 5).
Foruten faste tidspunkt for medarbeidersamtaler (mars) og sosiale arrangement, har vi to årlige
seminar. Avdelingsseminaret arrangeres i april og er et to dagers seminar med tematisk program
hvor vi reiser bort. Juleseminaret arrangeres som halvdagsseminar hvor hensikten er at
prosjektlederne gir en kort gjennomgang av alle hovedprosjekt, samt at en summarisk
gjennomgang av annen aktivitet i året som har gått presenteres (se program fra de to seminarene i
vedlegg 6 og 7). Dette danner grunnlaget for årsrapporten, og for strategier og planer fremover.
Ansvar for de sosiale og faglige arrangementene går på omgang blant alle ansatte.
14
Årsrapport 2014
Forskergrupper
Organisering, samhandling og ressursanvendelse i helsetjenesten
Hvordan helsetjenesten er organisert og finansiert har betydning for pasientbehandlingen og
samarbeidet med og om pasientene. Tjenestens rammevilkår blir derfor viktige for møte mellom
pasient, pårørende og helsevesen. Disse gruppenes erfaringer og opplevelser kan igjen sette
rammer for hvordan tjenester best kan ytes. Vår forskning fokuserer på pasientforløp og
samarbeid mellom pasient, pårørende og tjenesteyter, og mellom helsepersonell på forskjellige
nivå i helsetjenesten. Pågående studier omhandler blant annet pasienter med komplekse
sykdomsbilder, pasienter med KOLS, multifarmasiproblematikk og pasienter med psykiatriske,
rus- eller avhengighetsproblemer. Vi anvender både kvalitative og kvantitative
forskningsmetoder.
Gruppeleder: Jorun Rugkåsa, PhD (sosiologi)
Ansatte:
 Anne Werner, dr. philos (sosiologi)
 Ånen Ringard, PhD (statsvitenskap)
 Gunvor Aasbø, doktorgradsstipendiat
 Jun Yin, doktorgradsstipendiat
 Henriette Høyer Beddari, doktorgradsstipendiat, starter 1. april 2015
 Inger-Cathrine Kann, PhD (samfunnsøkonomi) (40 %)
 Christofer Lundqvist, dr. med (nevrologi) (50 %) og 20 % UiO
 Anne-Kari Johannessen, PhD (helsefag) (20 %)
 Kirsti Malterud, dr. med (10 %)
 Pål Martiniussen, PhD (statsvitenskap) (20 %)
Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi
I HØKH er vi opptatt av at god sykehusmedisin også innbefatter interesse for pasientens (og
helsepersonellets) psykososiale forhold. De siste fem årene har vi satset på studier av legepasientkommunikasjon, og denne satsningen videreføres. Nært beslektet er nye studier av
kommunikasjon, usikkerhet og utrygghet der lege, pasient eller begge er innvandrere. To andre
prosjekter handler om beslutninger i konsultasjonen. Hvordan organisering og prioritering
påvirker risiko i pasientbehandlingen og i hvilken grad pasientene påføres unødig skade, er også
tema for denne gruppen. En annen studie kartlegger psykisk helse ved svangerskap og fødsel og
klinisk betydning. Pga rik tilgang på data er det planer om langvarig satsning på alle disse
forskningsområdene. Vi bruker kvantitativ tilnærming (spørreskjema, kodesystemer) og
kvalitativ tilnærming (lingvistikk, antropologi med mer).
Gruppeleder: Pål Gulbrandsen, dr. med (samfunnsmedisin)
Ansatte:
 Ellen Deilkås, PhD (pasientsikkerhet)
 Ellen Kristvik, dr. polit (sosialantropologi)
 Elisabeth K Bjelland, PhD (epidemiologi)
 Antonella La Rocca, PhD (markedsføring)
 Anne Marie Landmark Dalby, doktorgradsstipendiat
 Peter Mæhre Lauritzen, doktorgradsstipendiat
 Erik Skjeggestad, doktorgradsstipendiat
 Hege Therese Størksen, doktorgradsstipendiat
 Helene Kjeldgaard, doktorgradsstipendiat
15





Årsrapport 2014
Eirik Ofstad, doktorgradsstipendiat
Per Henrik Randsborg, PhD (ortopdedi) (20 %) sluttet 31. august
Thomas Hoholm, PhD (organisasjon/innovasjon) (20 %)
Malin Eberhard Gran, dr. med (psykometri) (40 %) og 20 % UiO
Jennifer Gerwing, PhD (psykologi) (20 %)
Operasjonsanalyse
Fagområdet til gruppen er anvendelse av kvantitative metoder for analyse av komplekse
systemer. Dette omfatter bl a modellering av pasientflyt gjennom helsevesenet, hvor gruppen har
to løpende prosjekter. Gruppen har sterk statistikkompetanse, og gir generell statistikkstøtte som
styrkeberegninger og dataanalyse til kliniske forskningsprosjekter, samt støtte til enklere
problemer gjennom sykehusets statistiske poliklinikk. Selv om hovedvekten av arbeidet i
gruppen er kvantitativt, legger vi vekt på å forstå alle relevante tolkninger av problemene vi
studerer, og til dette benytter vi Soft Systems Methodology som er en kvalitativt rettet
metodologi.
Gruppeleder: Fredrik A. Dahl, dr. scient (informatikk/statistikk)
Ansatte:
 Mathias Barra, PhD (matematikk)
 Jurate Saltyte Benth, PhD (statistikk) (UiO)
 Jonas Christoffer Lindstrøm, master (statistikk)
 Angela Susan Labberton, doktorgradsstipendiat starter 1. august 2015
 Kim Rand-Hendriksen, PhD (psykolog), starter 1. mars 2015
 Knut Stavem, dr. med (lungemedisin) (20 %)
 Tone Breines Simonsen, master helsefag (50 %)
 Geir Godager, PhD (samfunnsøkonomi) (20 %)
 Eline Aas, PhD (samfunnsøkonomi) (20 %)
Forskningsstøtte
Datafangst
Datafangstgruppen støtter forskningsprosjekter på Ahus med datainnsamling gjennom
elektroniske og papirbaserte spørreskjemaer, uttrekk og kobling av data fra elektroniske
pasientjournaler eller en kombinasjon av disse. Gruppen har også utviklet løsninger for sikker
lagring av data, samt utfører avidentifisering/anonymisering av datasett. Gruppen forvalter
forskerløsningen ved Ahus, og har et tett samarbeid med personvernfunksjonen ved Ahus.
Gruppeleder: Fredrik A. Dahl, dr. scient (informatikk/statistikk)
Ansatte:
 Haldor Husby, seniorrådgiver (UiO)
 Gunn Seim Ekeland, rådgiver (UiO)
 Erman Nurettin, rådgiver
 Tore Gundersen, rådgiver
 Ishtiaq Kushi, rådgiver
Personvern og biobank
Hovedansvarsområdet til personvern- og biobankrådgiveren er internkontroll av forsknings- og
kvalitetsprosjekter i henhold til lovverket, samt å yte forskningsstøtte knyttet til spørsmål om
16
Årsrapport 2014
personvern og biobank. Dette inkluderer undervisning og foredrag, samt veiledning knyttet til
formelle rutiner, vurdering av samtykker og prosjektdesign, til mer praktiske ting som råd
angående prøvetakning/prosessering og oppbevaring av biologisk materiale.
Ansatt: Randi Otterstad, personvernrådgiver
Forskningsadministrasjon
I tillegg til administrasjon av helsetjenesteforskningsprosjekter administrerer avdelingens alle
eksternfinansierte
prosjekter
på
Ahus.
Dette
innebærer
oppgaver
innenfor
personaladministrasjon, økonomi, rapportering og generell drift. Avdelingen er administrativt
ansvarlig for en rekke aktiviteter på sykehuset, blant annet møter i felles forskningsutvalg og
ledermøte for forskning, sykehusets fredagsmøter, temamøter innenfor forskning og ”Åpen dag”
for befolkningen i opptaksområdet til Ahus. Avdelingen er administrativt ansvarlig for utlysning
og tildeling av interne strategiske forskningsmidler, og utarbeider årlig en rapport om
forskningsaktiviteten ved Ahus basert på tall innhentet fra Nifu rapporteringen og Cristin.
Ansatte:
 Karin Vassbakk, avdelingssjef
 Nina Viksløkken Ødegård, rådgiver
 Reidun Skårerhøgda, rådgiver
 Catrin Bråthen, administrasjonssekretær (50 %)
Medisinsk bibliotek
Medisinsk bibliotek organiserer og tilrettelegger tilgang til kvalitetssikret informasjon og
dokumentasjon for sykehusets ansatte. I all hovedsak tilbys tjenestene elektronisk, og
størstedelen av samlingen finnes tilgjengelig i fulltekst via internett når man sitter i Ahus’
nettverk. Biblioteket har betjent skranke mandag-fredag kl 9-15, men ansatte ved Ahus har
tilgang hele døgnet med ID-kort og kode. Ansatte må registrere seg for å låne og bestille artikler
og bøker.
Ansatte:
 Åse Marit Hammersbøen, spesialbibliotekar (fagansvarlig)
 Helene Lie, spesialbibliotekar
 Helen Høisveen, spesialbibliotekar
 Maria Robertson, spesialbibliotekar
 Solbjørn Anne Arntsen, konsulent
Ansatte i HØKH og forskningsstøtte
17
Årsrapport 2014
Forskningsnettverk og samarbeidspartnere
Nasjonalt nettverk i helsetjenesteforskning
HØKH har siden 2013 vært koordinator for et nasjonalt nettverk innenfor helsetjenesteforskning.
Nettverkets arbeid tar utgangspunkt i en anbefaling fra en skrivegruppe nedsatt av Nasjonal
samarbeidsgruppe for helseforskning (NSG) ledet av Hilde Lurås med representasjon fra alle
regioner. Dette er et av seks nasjonale nettverk forankret gjennom prosesser i NSG og de
regionale samarbeidsorganene. Det nasjonale nettverket har et Fagråd med representanter fra alle
regioner og fra forvaltningen. Fagrådet ledes av Jan Abel Olsen og møtes tre ganger i året.
På HØKH er Pål Martinussen og Ånen Ringard ansatt som koordinatorer i 20 % stilling for å
ivareta dette arbeidet.
Det nasjonale nettverkets mål er å bidra til å:
 skape robuste fagmiljøer innen helsetjenesteforskning
 styrke den klinikknære helsetjenesteforskningen i helseforetakene
 etablere en felles infrastruktur for å lette tilgangen til data for helsetjenesteforskning og
relatert helseforskning
 skape en bedre integrering mellom universitetene og helseforetakene
 legge til rette for forskningsaktivitet mot kommunene
Dette skal gi bedre grunnlag for å levere tjenester med høy kvalitet tilpasset befolkningens
behov, og kritisk følge utviklingen av helsetjenestetilbudet og nytten for pasientene og
samfunnet.
Den nasjonale skrivegruppen identifiserte fem forskningsområder som en satsing på
helsetjenesteforskning bør inkludere. Dette er førende for nettverkets arbeid:
1. Kvalitet og pasientsikkerhet
2. Pasientbehandling, pasientforløp og samhandling
3. Behov og brukermedvirkning
4. Styring og ledelse av og i helsetjenesten
5. Fordeling, organisering og finansiering av helsetjenester
Improving medication use for elderly
Medisinforskriving hos eldre har økt dramatisk, noe som leder til medisineringsfeil, polyfarmasi,
bivirkninger og interaksjoner, samt utvikling av avhengighet. Problemene må sannsynligvis
angripes i grensesnittet mellom forskjellige aktører, spesielt i samhandlingen mellom
primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Hovedfokus i programmet er dels oppbygging
av et samhandlingspreget nettverk med deltagere fra spesialisthelsetjenesten (nevrologi og
geriatri), allmennmedisin, apotektjenestene og rusforskningsenheter nasjonalt og internasjonalt.
Vi bygger delvis på erfaringer fra to andre HØKH prosjekter med fokus på medisinering hos
gamle (Hilde Lurås, Inger Cathrine Kann) og overforbruk/avhengighet ved
medikamentoverforbruk ved kronisk hodepine (Christofer Lundqvist, Espen Kristoffersen).
Helse Sør-Øst finansierte i 2010 forskerstipend til Christofer Lundqvist for etablering av
forskernettverket (50 % over 6 år). Prosjektet er også innvilget oppstartmidler fra Ahus
strategiske midler.
18
Årsrapport 2014
OCHER (Oslo Communication in Healthcare Education and Research group)
Den store satsningen på anvendt forskning om kommunikasjon mellom leger og pasienter i
sykehus ved Ahus har siden 2006 vært ledet av Pål Gulbrandsen og gjennomført i tett samarbeid
med Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor Arnstein
Finset der. Fruktene av arbeidet er så langt nærmere 20 vitenskapelige artikler og et unikt
videomateriale som kan brukes til studier til og med 2020.
Finset og Gulbrandsen har vært enige om å styrke samarbeidsaksen og flagge betydningen av
prosjektene utad ved å opprette OCHER. Helse Sør-Øst bevilget i 2010 midler til dette som
prosjektbasert nettverk. Dette har vært en viktig kilde til nye initiativer med nasjonal og
internasjonal betydning. Som direkte følge av bevilgningen ble det i 2011 avholdt et nasjonalt
seminar om medisinsk kommunikasjon med mer enn 80 deltakere fra alle medisinske fakulteter
og flere høyskoler, og tre internasjonale innledere. Det er også avholdt et undervisningsseminar
med 25 deltakere. Hvert år i januar avholdes en internasjonal workshop, og deltakelsen er sterkt
økende. Vi søker å bygge et skandinavisk nettverk og har nå koblet sammen miljøer i Norge,
Sverige og Danmark. Selv om OCHER er Oslo-basert, ser vi betydningen av å være et lokomotiv
for satsning på feltet i årene fremover i Norge og Nord-Europa.
Samarbeidspartnere
Forskere i HØKH samarbeider med en rekke forskningsmiljø. Våre viktigste nasjonale
samarbeidspartnere er Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Avdeling for helsefag,
Avdeling for sykepleievitenskap, Avdeling for allmennmedisin, Avdeling for samfunnsmedisin,
Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF), Institutt for lingvistiske og nordiske studier,
Senter for medisinsk etikk (SME) og Avdeling for adferdsfag (alle UiO) og forskere ved
Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) og Universitetet i Bergen. Vi
samarbeider med Psykisk Helse FoU ved Ahus og også med forskere på andre sykehus, slik som
Sunnaas, Sykehuset Innlandet, Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus,
Nordlandssykehuset, Universitetssykehuset i Nord-Norge og Stavanger universitetssykehus,
Lovisenberg diakonale høgskole, med Sintef, samt med forskere på Idrettshøgskolen,
Folkehelseinstituttet og Kunnskapssenteret.
Jorun Rugkåsa har bistilling ved Social Psychiatry Group ved Universitetet i Oxford. Pål
Gulbrandsen ble i 2014 oppnevnt til adjungeret professor i kommunikation i sundhedsvæsenet
ved Syddansk Universitet. Oppnevnelsen gjelder for tre år. Jennifer Gerwing er kanadisk
psykolog med bakgrunn fra samarbeid med Janet Bavelas - som i sin tid arbeidet lenge sammen
med en av gigantene i kommunikasjonsforskning, Paul Watzlawick. Gerwing har hatt 50 %
postdoktorstilling ved HØKH siden 2012 og har styrket vårt forskningsmiljø betydelig. HØKH
tok i 2008 initiativ til at Universitetet i Oslo utnevnte Russell Mannion til gjesteprofessor. Når
professor Mannion oppholder seg ved UiO har han arbeidsplass ved HØKH. Mannion er
professor ved University of Birmingham, og er involvert i flere av forskningsprosjektene våre.
19
Årsrapport 2014
Forskningspoliklinikkene
Vi arrangerer forskningspoliklinikker hver tirsdag fra 13.30 til 15.00. Poliklinikkene
holder til i 5. etasje i Nye Nord og er åpne for alle ansatte på Ahus og UiO,
Campus Ahus.
Statistisk forskningspoliklinikk
Jūratė Šaltytė Benth, Jonas C. Lindstrøm, Fredrik A. Dahl, Knut Stavem og Inger Cathrine Kann
betjener statistisk poliklinikk.
Statistisk poliklinikk tilbyr rådgivning i analyse og bruk av statistiske metoder. Poliklinikken
fungerer etter drop-in-prinsippet, dvs. at de som henvender seg får hjelp når de kommer. Vi
oppmuntrer de som søker hjelp til å være åpne med hensyn til å tillate andre å være til stede
under drøfting av eget prosjekt. På den måten knytter vi bånd mellom forskningsinteresserte
klinikere, og utvider tilgjengelig læringstid ved at flere lærer samtidig. Det er også mulig å
kontakte oss på: [email protected]
Nedenfor gjengir vi retningslinjer for å motta hjelp fra oss.
Hva er statistikkstøtte?
Det er hjelp til å bearbeide et datasett etter sunne statistiske metoder, og det inkluderer:
 diskusjon om variabler, inkludert hjelp til å definere dem og hva de kan brukes til
 valg av statistiske metoder, inkludert hjelp til å forstå disse og praktiske råd om hvordan
man skal gå frem.
Det er ikke:
 et langvarig veiledningsforhold eller en erstatning for veileder i et utdanningsløp
 å gjøre hele analysearbeidet
 å lære opp uerfarne i statistikkprogrammer.Vi gir imidlertid gjerne råd om hvor ansatte
kan gå på kurs for å tilegne seg dette.
Etter nærmere vurdering kan den som gir statistikkstøtte vurdere om vi skal bidra mer enn det
som er beskrevet ovenfor. I slike tilfeller må vi drøfte betingelser for videre samarbeid inkludert
avgjørelser om medforfatterskap.
Ansettelsesforhold
 Ansatte ved UiO, Campus Ahus får hjelp til alle typer problemstillinger.
 Ansatte ved Ahus får hjelp til alle typer problemstillinger, men vi søker å anlegge et
helsetjenesteforskningsperspektiv der det er mulig.
 Ansatte utenfor Ahus kan ytes statistikkstøtte hvis det er ledd i et avtalt prosjektsamarbeid
der statistikeren deltar på lik linje med andre forskere (med den samme rett til å velge å
være eller ikke være medforfatter).
Kompetanse
Den som mottar statistikkstøtte må ha basiskompetanse for anvendelse av et statistikkprogram,
og et minimum av kjennskap til statistikk, som inkluderer:
 hvordan man åpner og lukker programmet, legger inn og lagrer data etc.
 definisjon av variabler (string, skala, nominal, ordinal)
 enkel uni- og bivariat deskriptiv analyse i form av fordelinger, krysstabeller etc.
20
Årsrapport 2014
Helsefaglig forskningspoliklinikk
Anne Werner, Jorun Rugkåsa, Ellen Kristvik og Anne-Kari Johannessen betjener helsefaglig
forskningspoliklinikk
Helsefaglig forskningspoliklinikk er et lavterskeltilbud om rådgivning i helsefaglige
forskningsspørsmål. I likhet med statistisk poliklinikk fungerer helsefaglig forskningspoliklinikk
etter drop-in-prinsippet; forhåndsbestilling av time er altså ikke nødvendig. Det er også mulig å
kontakte oss på: [email protected]
Hvilken hjelp kan forventes?
 hjelp til å identifisere og presisere mulige problemstillinger i en tidlig idefase
 hjelp til å avklare anvendeligheten av ulike forskningsmetoder, i forhold til aktuelle
problemstillinger og prosjekter
 råd om fremgangsmåter for forberedelser av et forskningsprosjekt
 råd om søknadsskriving i forhold til forskningsmidler
Det er ikke
 et langvarig veiledningsforhold
 en erstatning for veileder i et utdanningsløp.
Dersom det skulle bli aktuelt å utvide kontakten til et mer omfattende samarbeid, vil dette
medføre en drøfting om betingelser for samarbeidet, inkludert medforfatterskap.
Ansettelsesforhold
Poliklinikken gjelder fortrinnvis ansatte på Ahus og UiO, Campus Ahus.
Kompetanse
Døren er åpen for alle med helsefaglig utdanning som planlegger eller holder på med et
forskningsprosjekt på master- eller doktorgradsnivå eller et kvalitetssikringsprosjekt.
Helseøkonomisk forskningspoliklinikk
Eline Aas og Hilde Lurås betjener helseøkonomisk poliklinikk
Helseøkonomisk forskningspoliklinikk er et lavterskeltilbud for ansatte på Ahus og UiO som har
en interesse for helseøkonomisk problemstillinger i en klinisk setting. I likhet med de andre
forskningspoliklinikkene, fungere helseøkonomisk forskningspoliklinikk etter drop-in-prinsippet;
forhåndsbestilling av time er altså ikke nødvendig. Det er også mulig å kontakte oss på:
[email protected]
Hvilken hjelp kan forventes?
 Diskutere hvordan helseøkonomisk problemstilling kan passe inn i kliniske prosjekter
o Kost-effektanalyser og kost-nytteanalyser
o Andre helseøkonomiske problemstillinger (finansiering, kostnadsanalyser,
valgmodeller etc)
 Kost-effektanalyser
o Valg av effektmål: Helserelatert livskvalitet (HRQoL) målt ved f.eks EQ-5D,
15D, SF-6D
o Råd om relevante kostnadskomponenter
o Råd med hensyn til innsamling av data
21
Årsrapport 2014
o Råd med hensyn til metoder og analyser
 Råd om fremgangsmåter for forberedelser av et forskningsprosjekt
 Råd om søknadsskriving i forhold til forskningsmidler.
Det er ikke:
 Et langvarig veiledningsforhold
 En erstatning for veileder i et utdanningsforløp
Dersom det skulle bli aktuelt å utvide kontakten til et mer omfattende samarbeid, vil dette
medføre en drøfting om betingelser for samarbeidet, inkludert medforfatterskap.
Idépoliklinikk
Grete Nordbø, Karin Vassbakk og Hilde Lurås betjener Idepoliklinikken
Ansatte i sykehuset og brukere av sykehusets tjenester har en nøkkelrolle når det gjelder å se
forbedringspotensialer i driften. Dette kan dreie seg om alt fra nye rutiner for innkalling av
pasienter og nytt kø system for prøvetaking, til nye og forbedrede måter å organisere
pasientbehandlingen på, samt ideer som kan bidra til bedre trivsel for sykehusets brukere, både
samarbeidspartnere i kommunene, pasienter og pårørende. Dette er et tilbud til alle med ideer,
enten det dreier seg om noe helt nytt eller forbedringer av eksisterende prosesser, tjenester eller
produkter.
Ideer sendes inn via e-post [email protected], via telefon eller ved personlig oppmøte.
Alle innkomne forslag behandles konfidensielt om forslagstilleren ønsker det. Oppfølgningen av
den enkelte ide som meldes inn avhenger av hva som ligger i det innkomne forslaget.
Datafangst poliklinikk
Haldor Husby, Ishtiaq Kushi, Gunn Seim Eikeland, Tore Gundersen og Nurettin Erman
betjener datafangst poliklinikk
Datafangstgruppen støtter forskningsprosjekter på Ahus med datainnsamling gjennom
elektroniske og papirbaserte spørreskjemaer, uttrekk og kobling av data fra elektroniske
pasientjournaler eller en kombinasjon av disse. Gruppen har også utviklet løsninger for sikker
lagring av data, samt utfører avidentifisering/anonymisering av datasett. Vi forvalter også
forskerløsningen ved Ahus. Datafangstgruppen har et tett samarbeid med personvernfunksjonen
ved Ahus. Det er også mulig å kontakte oss på: [email protected]
22
Årsrapport 2014
Innovasjon og idéutvikling
I Innovasjonsmeldingen (St.meld.nr. 7, 2008-2009) defineres innovasjon som: En ny vare, en ny
tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet
eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomisk verdier. Denne brede definisjonen er i
RHFenes handlingsplan for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren reformulert på
følgende måte: Innovasjon i helsesektoren er en ny eller forbedret vare, tjeneste,
produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som utgjør et gjenbrukbart konsept. I
innovasjonslitteraturen skilles det mellom flere typer av innovasjon, blant annet produkt og
tjenesteinnovasjon, markedsinnovasjon, prosessinnovasjon og organisasjonsmessig innovasjon.
En annen inndeling er mellom kommersialiserbare og ikke-kommersialiserbare innovasjoner. For
helseforetak i Helse Sør-Øst er Inven2 foretrukken kommersialiseringsaktør. Inven2 er tilstede på
Ahus en dag per mnd.
Ahus er et nytt, moderne sykehus som har tatt i bruk en rekke nye teknologiske og
organisatoriske løsninger. Sykehuset er Norges største akuttsykehus, og i forskningssammenheng
fremheves sykehusets store uselekterte pasientmateriale og de mange kommunene i
opptaksområdet som et konkurransefortrinn. Dette ligger særlig godt til rette for å utvikle nye
løsninger i samhandlingen med primærhelsetjenesten, som er et av de viktigste områdene for
innovasjon i helseog omsorgssektoren som fremheves i offentlige dokumenter.
Metodekompetansen i helsetjenesteforskningsmiljøet er svært relevant når det gjelder
tjenesteinnovasjon, videreutvikling av innovasjonsaktiviteten på Ahus er derfor lagt til vårt miljø.
I januar 2014 ansatte vi en innovasjonsrådgiver i 100% stilling.
Ansatte i sykehuset og brukere av sykehusets tjenester har en nøkkelrolle når det gjelder å se
forbedringspotensialer i driften, og innspill fra samarbeidspartnere i kommunene, pasienter og
pårørende er vesentlig i forbedringsarbeidet ved Ahus. For å legge til rette for en effektiv
idebehandling (fra idemottak, via vurdering og eventuell pilotering, implementering og
idriftsetting) ble det høsten 2013 utarbeidet en kravspesifikasjon for anskaffelse av en elektronisk
ideportal. Dette er en HSØ rammeavtale med avrop hvor Ahus har hatt en sentral rolle i
anskaffelsen. Ahus var første sykehus til å signere avtalen. I samarbeid med leverandør (Induct)
gjennomføres det en piloteringsfase av løsningen første halvdel av 2015. Parallelt med
piloteringen, arbeides det videre med organisering av innovasjonsarbeidet på sykehuset.
Vi har igangsatt et samarbeid med Institutt for innovasjon og økonomisk organisering på BI hvor
vi kombinerer innovasjon og forskning. Dette samarbeidet har resultert i at vi i 2013 fikk
finansiert et tre årig prosjekt via Verdikt programmet i Forskningsrådet. I prosjektet skal vi
studere hvordan innføring av elektroniske pleieog omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) ved
Ahus og tilhørende kommuner påvirker praksis i og mellom institusjonene. Vi deltok også på en
søknad til Norges Forskningsråd om Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) forankret på
Oslo universitetssykehus. Søknaden Centre for Connected Care (C3) ble innvilget og prosjektet
vil løpe fra 2015 til 2023. For HØKH betyr dette antakelig to PhD-stipendiatstillinger. Senteret
skal bidra til utvikling av, og forske på betingelser for, pasientsentriske løsninger – herunder ny
teknologi, nye tjenester, og ny organisering. Konsortiet består av OUS, Ahus, BI, AHO og UiO
IFI, samt Oslo og Larvik kommune, og en rekke foretak (Siemens, Telenor, Dignio, Induct,
Sykehuspartner, etc).
23
Årsrapport 2014
Finansiering
På grunn av kostnadsføring av grunnbevilgning og tidsavgrensede prosjektbevilgninger er det
ikke trivielt å sette opp en økonomioversikt for HØKH. Vi velger derfor som tidligere, å
presentere budsjetterte/bevilgede midler, ikke regnskap. Når det er sagt, er det slik at vi hele
tiden har gått i tilnærmet balanse, dvs vi bruker de pengene vi har mottatt. I tabellen under er
ikke lønnsmidlene til forskningsadministrativ enhet inkludert, infrastruktur som kontorleie og IT
utstyr er heller ikke medregnet.
Helt fra oppstarten i 2005 har direkte finansiering fra Helse Sør Øst utgjort den største
basiskomponenten. Denne har fluktuert mellom 2 millioner og nærmere 6 millioner kroner årlig,
utgjorde 4,5 millioner kroner i 2014, og et tilsvarende beløp i 2015. Gjennom de fem siste årene
har vi mottatt 55 millioner i eksterne forskningsmidler. Andelen av aktiviteten som er
eksternfinansiert har fluktuert en del avhengig av tilslag på søknader. I 2014 utgjorde
eksternfinansiering kun 36 % av budsjettet, mens den fra 2015 igjen utgjør mer enn halve
budsjettet.
Kilde
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
Basisfinansiering, totalt
6,44
7,07
7,29
7,89
10,07
8,2
6,45
6,45
9,2
9,9
Konkurranseutsatte midler, totalt
3,32
8,26
7,95
11,57
13,61
15,59
10,57
9,73
5,34
11,14
Total budsjett
9,76
15,33
15,24
19,46
23,68
23,79
17,02
16,18
14,54
21,04
Kilde
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
Basisfinansiering, HSØ
4,67
5,37
5,59
5,60
5,87
4,00
2,00
2,00
4,50
4,50
Basisfinansiering, UiO
1,70
1,70
1,70
1,70
1,70
1,70
1,45
1,45
1,70
2,40
Basisfinansiering, Ahus
0,07
0,59
2,50
2,50
3,00
3,00
3,00
3,00
,80
0,84
0,65
0,71
0,80
0,78
0,25
0,21
0,15
Forskningsmidler, Ahus
Forskningsmidler, HSØ
1,20
3,17
3,59
4,28
2,79
3,01
2,55
3,30
1,83
3,97
Forskningsmidler, Forskningsrådet
1,92
2,84
1,67
4,92
8,21
9,81
7,24
6,18
3,30
5,24
Extrastiftelsen
1,36
HELTEF fondet
1,80
1,50
1,28
Annet
0,20
0,45
0,35
0,44
Total budsjett
9,76
15,33
15,24
19,46
24
1,90
1,97
0,42
23,68
23,79
17,02
16,18
14,54
21,04
Årsrapport 2014
Søknader om forskningsfinansiering
Som det fremgår av økonomioversikten er vi helt avhengige av å få tilslag på søknader om
eksterne forskningsmidler for å holde aktiviteten opp. Arbeid med søknader om
forskningsfinansiering utgjør derfor i perioder en betydelig del av vår virksomhet. Vi jobber
systematisk med søknadsutvikling. I forkant av søknadsfristen til Forskningsrådet i februar 2014
gjennomførte vi blant annet ukentlige søknadsseminar slik at den enkelte prosjektleder fikk en
kritisk gjenomgang av sin prosjektbeskrivelse. Det er sentralt at vi får utnyttet vårt komparative
fortrinn som fagfeller for hverandre i utviklingen av søknader.
Det er stor konkurranse om midlene og vi har ikke hatt like stor suksess de siste årene som vi
hadde for noen år tilbake. Det er derfor ekstra gledelig at vi dette året har fått tre store
bevilgninger, en innenfor hvert av våre satsingsområder. En av disse tildelingene var innenfor
Helse- og omsorgsprogrammet til Norges Forskningsråd hvor innvilgelseprosenten kun var på
fire prosent. En annen av våre søknader (søknad 5 nedenfor) fikk ventelisteplass i den samme
runden, men dessverre ingen tildeling, mens en tredje søknad ble klassifisert i den øvre del av
søkermassen (søknad nr 14 nedenfor). Gode tilbakemeldinger fra Norges Forskningsråd er i seg
selv svært viktig og stimulerer til ytterligere forbedring av søknadene til nye utlysninger.
Dette året lyste Norges Forskningsråd, på vegne av de regionale helseforetakene, ut 200 millioner
kroner fordelt over fem år (Helseforsk). Hensikten var å styrke tjenesterelevant og pasientnær
klinisk forskning og helsetjenesteforskning, som grunnlag for å sikre høy kvalitet og trygge og
effektive tjenester. Det skulle tildeles midler innenfor områdene: hjerte-karsykdommer, muskelog skjelettplager, alvorlige psykiske lidelser, helsetjenesteforskning, kreftforskning og
nevrologiske sykdommer inkl. demens der det er etablert nasjonalt forskningsnettverk på tvers av
sykehusene. Det var krav om at prosjektene måtte ha deltakelse fra helseforetak/private, ideelle
institusjoner fra minst tre av de fire finansierende regionale helseforetakene. Det ble sendt inn to
søknader forankret i HØKH (se detaljer nedenfor). Dessverre ble ingen av disse tildelt midler,
men begge fikk svært god evaluering.
Innvilgede søknader i 2014
Modelling treatment and rehabilitation of stroke patients - Evaluating the present and planning
for the future. Prosjektleder: Fredrik A. Dahl. Innvilget 6.576.000 kroner fra Norges
forskningsråd fordelt på tre år.
Enabling shared decision making about treatment with multiple sclerosis patients: A preclinical
intervention study. Prosjektleder: Pål Gulbrandsen. Innvilget 680.000 kroner per år i tre år fra
Extrastiftelsen.
Coercion and voluntariness in psychiatric rehabilitation: Clinicians’ perspectives. Prosjektleder:
Jorun Rugkåsa. Innvilget 680.000 kroner per år i tre år fra ExtraStiftelsens.
I tillegg til dette ble vi kontaktet av Thomas Hoholm som deltok i en prosjektgruppe forankret
på OUS, med forespørsel om vi ønsket å delta på en søknad til Norges Forskningsråd om Senter
for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Fredrik A. Dahl leverte et godt bidrag til søknaden
Centre for Connected Care (C3). Søknaden ble innvilget og prosjektet vil løpe fra 2015 til 2023.
For HØKH betyr dette antakelig to PhD-stipendiatstillinger.
25
Årsrapport 2014
Søknader til Helseforsk forankret i HØKH
Improving Quality and Safety Leadership in Healthcare – A mixed methods study in Norwegian
hospitals (SAFE-LEAD). Prosjektleder: Karina Aase, Universitetet i Stavanger.
Processes of information exchange and decision making in challenging clinical encounters
(PIECE). Prosjektleder: Pål Guldbrandsen.
Andre søknader forankret i HØKH
1. Alcohol consumption and addictive medication among elderly. Prosjektleder: Christofer
Lundqvist. Søkt HSØ.
2. Nevrologisk evaluering etter hjertestans. Prosjektleder: Christofer Lundqvist. Søkt
Extrastiftelsen.
3. Ultralyd av hjernen etter hjertestans. Prosjektleder: Christofer Lundqvist. Søkt
Extrastiftelsen.
4. Pilotering og implementering av kort intervensjon for medikament-overforbrukshodepine.
Prosjektleder: Christofer Lundqvist. Søkt Innovasjonsmidler HSØ.
5. Informal coercion in psychiatric rehabilitation in Norway: Reported levels, personal
experiences and international comparisons. Prosjektleder: Jorun Rugkåsa. Søkt NFR’s
Helseomsorg program.
6. Informal coercion in psychiatric rehabilitation in Norway: Prevalence, personal experiences
and international comparisons. Prosjektleder: Jorun Rugkåsa. Søkt HSØ.
7. Developing an intervention to promote the mental wellbeing of Polish immigrants in
Norway. Prosjektleder: Jorun Rugkåsa/ Justyna Bell. Søkt HSØ.
8. Mental health and wellbeing of Polish migrants in Norway. Prosjektleder: Justyna
Bell/Jorun Rugkåsa. Søkt gjennom Mental Helse til ExtraStiftelsens Helse og
rehabiliteringsprogram.
9. Drug information in patient-doctor dialogues in cardiology and psychiatry, and patient
understanding. Prosjektleder: Pål Guldbrandsen. Søkt HSØ.
10. Processes of information exchange in clinical encounters (PIECE). Prosjektleder: Pål
Gulbrandsen. Søkt interne stratetgiske Ahus midler.
11. Patient-doctor communication and patients’ interpretation and understanding of drug
information in psychiatry. Prosjektleder: Pål Gulbrandsen. Søkt HSØ.
12. How do I know when to call an interpreter? A study of language barriers in a hospital
setting. Prosjektleder: Pål Gulbrandsen. Søkt HSØ.
13. Stroke in Norway's immigrant populations. Prosjektleder Fredrik Dahl/Mathias Barra.
Søkt HSØ.
14. Leadership style: Effects on patient safety, work absenteeism and turnover in a public
hospital. Prosjektleder: Hilde Lurås. Søkt Forskningsrådet og HSØ.
15. Anxiety, depression and post-traumatic stress after intensive care treatment: a follow-up
study. Prosjektleder Knut Stavem. Søkt HSØ.
26
Årsrapport 2014
16. Where and why? On preferences and realities regarding place of death. Prosjektleder
Ellen Kristvik. Søknaden er sendt til ExtraStiftelsen via Kreftforeningen,
Kreftforeningens eigne forskningsmidlar, HSØ og Norske Kvinners Sanitetsforening.
17. Parting with children who die before being known. Perspectives of bereaved parents and
health care professionals on challenges connected to perinatal loss. Prosjektleder: Ellen
Kristvik. Søkt Norske Kvinners Sanitetsforening.
18. Age at last menstrual period: a population study of temporal trends, causes and
consequences of women’s age at menopause”. Prosjektleder: Elisabeth K Bjelland. Søkt
HSØ.
Søknader i samarbeid med andre
1. Long term follow-up of brief intervention for medication-overuse headache.
Prosjektleder: Espen Kristoffersen. Deltager fra HØKH: Christofer Lundqvist. Innvilget
150 000 kroner fra Ahus strategiske midler.
2. Coercion in mental health care- the role of autonomy, carers, and services in the UK and
Taiwan. Søknad til The British Academy International Partnership and Mobility Scheme.
Samarbeid med University of Oxford and the National Taiwan University. PI: Andrew
Molodynski, Co-applicant: Jorun Rugkåsa. Ikke innvilget.
3. Is shared primary and mental health care better than current practice for people with
mental and comorbid illnesses? Cluster randomized trial. Søknad til NFRs Helseomsorgs
program. Samarbeid med Psykisk Helse FOU Ahus. PI: Torleif Ruud. Ikke innvilget.
4. Is shared primary and mental health care better than current practice for people with
mental and comorbid illnesses? A cluster randomized trial. Søknad til HSØ. Samarbeid
med Psykisk Helse FOU Ahus. PI: Torleif Ruud. Ikke innvilget.
5. Are women in Norway getting older at menopause? A population study of temporal
trends and factors associated with age at menopause. Søkt Norges Forskningsråd,
Frimedbio. Søknaden gikk ut fra Kvinneklinikken, AHUS. Deltaker fra HØKH er
Elisabeth Bjelland. Ikke innvilget.
6. Age at menopause: the association of birth cohort, the use of hormonal contraceptives,
body mass index and unilateral oophorectomy. Søknaden gikk ut fra Kvinneklinikken,
AHUS. Deltaker fra HØKH er Elisabeth Bjelland. Søkt Strategiske midler, AHUS. Ikke
innvilget.
27
Årsrapport 2014
Forskningsprosjektene
Prosjekter i forskergruppen: Operasjonsanalyse
Simulering av pasientflyt og helsetjenestekostnader i det norske helsevesenet
Prosjektet har analysert data over sykehusinnleggelser i Norge i perioden 1998 - 2010, og blant
annet funnet ut at det siste leveåret står for ca 10 % av kostnadene. I tillegg viser dataene at
kostnadene til behandling av eldre øker mer enn for yngre innbyggere. Dette har resultert i en
doktorgrad for Fredrik Alexander Gregersen. Det er gjennomført en datainnsamling i slagenheten
ved Ahus, hvor nær 2000 innleggelser er registrert. Medisinske data og data om funksjon og
livskvalitet er samlet inn, samt oppfølgingsdata om helsetilstand og rehabilitering er samlet inn
etter 3 og 12 måneder, og inkluderer informasjon om arbeidsbelastning og helsetilstand for
pårørende til pasientene.
Tidsperiode: 2010 – 2014.
Prosjektleder: Fredrik A. Dahl.
Medarbeidere: Fredrik A. Gregersen, Mathias Barra, Hilde Lurås, Geir Godager, Tone Breines
Simonsen, Fredrik A. Dahl.
Finansiering: NFR.
Prosjektstatus: Fredrik Gregersen disputerte i mai 2014.
Presentasjoner:
 Simonsen, T.B., Barra, M., Dahl, F.A. “Increasing Response Rate for Patient Surveys”,
ORAHS 2014, Lisboa, Portugal. 21.-25.7.2014.
 Dahl, F.A., Barra, M. “Ranking Stroke-Related Instruments for a Rehabilitation Context
Through an Analytical Hierarchical Process”, ORAHS 2014, Lisboa, Portugal. 21.25.7.2014.
 Barra, M., Dahl, F.A. “Modelling Bed Constraint Effects through Cox Regression with
Time Varying Covariates”, ORAHS 2014, Lisboa, Portugal. 21.-25.7.2014.
Artikler
 McArthur DP, Gregersen FA, Hagen TP. 2014: Modelling the cost of providing
ambulance services, Journal of Transport Geography, 34, pp: 175-184.
 Gregersen FA, Godager GH. 2014: The association between age and mortality related
hospital expenditures, Nordic Journal of Health Economics, 2(1).
 Gregersen FA. 2014: The impact of ageing on health care expenditures: a study of
steepening, Eur J Health Econ. 15(9):979-89.
Modellering av behandling og rehabilitering av slagpasienter - Bruk av simulering for å
vurdere status og planlegge for framtiden (STROKEMOD)
Vi vil studere behandling og rehabilitering av slagpasienter i Norge ved hjelp av statistisk
modellering og simulering. Data for ca 2000 innleggelser ved Slagenheten er samlet, og vil
kombineres med nasjonale registre. Med statistiske modeller vil vi undersøke hvordan
pasientegenskaper som alder og etnisitet henger sammen med utfallsmål som varighet av
sykehusopphold, rehabilitering og livskvalitet. Simulering vil bli brukt til å beskrive prosessene
som foregår i sykehus, på rehabiliteringsinstitusjoner og i kommunehelsetjenesten. Delmodellene vil kobles sammen, for å representere hele forløpet til slagpasienter. Et mål er å
identifisere flaskehalser i systemet, og gi råd om alternative måter å organisere forløpet på. Vi vil
28
Årsrapport 2014
også kombinere simuleringsmodellene med demografiske modeller, for å estimere framtidig
behov.
Prosjektleder: Fredrik A. Dahl.
Medarbeidere: Mathias Barra, Geir Godager, Tone Breines Simonsen, Eline Aas, Fredrik A.
Dahl (pluss stipendiat og postdoc).
Finansiering: NFR.
Prosjektstatus: Rekruttering av stipendiat og post doc er gjennomført. Oppstart medio 2015.
Dobbeltgransking av bildediagnostiske undersøkelser – fordeler og ulemper
Evaluering av kvalitetssikringsmetoden dobbeltgransking i generell radiologi. Prosjektet ble
innledet med en kartleggende spørreundersøkelse. Denne etterfølges av en multisenter
retrospektiv observasjonsstudie. Det kan også bli aktuelt med en oppfølgingsstudie internt på
Ahus.
Prosjektleder: Professor/Seniorforsker Pål Gulbrandsen.
Medarbeidere: Peter Mæhre Lauritzen (stipendiat). Haldor Husby (datafangst), Fredrik A. Dahl
og Jūratė Šaltytė Benth (statistikk).
Samarbeidspartnere: Bildediagnostisk avdeling, Ahus, Avdeling for radiologi og
nukleærmedisin, OUS, Avdeling for bildediagnostikk, Vestre Viken, Avdeling for
lungesykdommer, Ahus og Avdeling for gastrokirurgi, Ahus.
Finansiering: D-stilling ved Bildediagnostisk avdeling Ahus (2012-2016). Legeforeningen: fond
for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (prosjektmidler) 2012-2014. Radiologforeningens
fond (prosjektmidler) 2013-2014.
Prosjektstatus: Spørreundersøkelsen er avsluttet. Datainnsamling til multisenterstudien er
avsluttet. Det pågår dataanalyse til foreløpig to artikler. To oppfølgingsprosjekter er i
planleggingsfasen.
Presentasjoner:
Spørreundersøkelsen har vært presentert med poster og kort foredrag med tittelen ”Double
reading & quality assurance – Practice and management perceptions” på konferansen
”Management in radiology” i oktober 2013. Spørreundersøkelsen har vært presentert på
Radiologisk høstmøte 2014 som fritt foredrag.
Artikler:
 Lauritzen PM, Hurlen P, Sandbæk G, Gulbrandsen P. Double reading rates and quality
assurance practices in Norwegian hospital radiology departments: two parallel national
surveys. Acta Radiol 2014 Jan 14. [Epub ahead of print].
Betingelser for endring av praksis ved innføring av pleieog omsorgsmeldinger (BEPPLO)
BEPPLO skal studere hvordan innføring av elektroniske pleieog omsorgsmeldinger (PLOmeldinger) ved Ahus og tilhørende kommuner påvirker praksis i og mellom institusjonene.
Videre skal prosjektet bistå i å videreutvikle PLO-meldingene, fortrinnsvis ved å være med på
utvikling og pilotering av vurdering av funksjonsnivå (f.eks ADL).
29
Årsrapport 2014
Prosjektleder: Førsteamanuensis/seniorforsker, Thomas Hoholm.
Medarbeidere: Postdoktor Antonella LaRocca, PhD-stipendiat, Adeline Hvidsten (BI).
Referansegruppe: Hilde Lurås, Sonja Brugman (Ahus), Håkan Håkansson (BI), Ole Hanseth
(UiO), Anne Joran Stakkerud (Skedsmo kommune), Kirsti Pedersen (Oslo kommune).
Samarbeidspartnere: Handelshøyskolen BI v/Institutt for innovasjon og økonomisk
organisering, Universitetet i Oslo v/Institutt for informatikk, Skedsmo kommune, Oslo
kommune.
Finansiering: Norges Forskningsråd, samt “in kind”-bidrag (tid) fra samarbeidspartnerne.
Prosjektstatus: Prosjektet startet opp høsten 2013. Den første tiden ble hovedsakelig brukt på å
rekruttere gode stipendiater, samt gjennomføre møter med involverte parter, samt
forskningsmiljøet på HØKH. I 2014, første halvår har vi arbeidet med (1) litteraturarbeid, (2)
eksplorerende intervjuer, (3) forberedelser til utviklingsarbeid, og (4) skriving av konferansepapers. Andre halvår har vi brukt til (3) å sette i gang utviklingsarbeidet, samt fortsette intervjurunden og (4) skriving av artikler:
(1) Basert på litteraturarbeidet har vi skrevet utkast til review-paper som ble presentert på
EGOS-konferansen i Rotterdam, juli 2014.
(2) Vi har gjennomført mer enn 30 intervjuer ved Ahus, og i en rekke kommuner. Dermed
begynner vi å få ganske god oversikt over mange av forholdene vedr.innføring av pleieog omsorgsmeldinger.
(3) Arbeidet med å utvikle og pilotere en løsning for bedre informasjonskvalitet i PLOmeldingene er igangsatt. Intervjuer, observasjoner og dokumentstudier har lagt grunnlaget
for den første workshopen (1.desember), hvor representanter for ulike brukergrupper av
meldingene var til stede. På nyåret skal ny løsning testes i «low-tech»-versjon i begrenset
omfang, etterfulgt av nytt feltarbeid, ny workshop, og en revidert løsning. Mulighetene
for å implementere ny løsning i journalsystemene undersøkes.
(4) Vi har skrevet og presentert papers ved fire internasjonale konferanser dette året. En av
konferanseartiklene er publisert i «conference proceedings», de tre andre er under
revisjon før de skal sendes til internasjonale tidsskrift. I tillegg til dette er èn artikkel
antatt til en antologi som skal utgis på Edward Elgar i løpet av neste år. Videre har vi fått
positive signaler fra Palgrave om utgivelse av en antologi i 2016 (med Hoholm, La Rocca
og Aanestad som redaktører), basert på forskningen i BEPPLO, samt to andre prosjekt.
Presentasjoner
Thomas Hoholm, Adeline Hvidsten og Antonella La Rocca har i løpet av året holdt en rekke
foredrag og presentasjoner ved vitenskapelige konferanser, ved praktikter-orienterte seminarer,
og ved høyere utdanningsinstitusjoner.
Artikler
 Hvidsten, A., La Rocca, A., Hoholm, T. (2014) «The role of artefacts in the coordination
of home care practices», paper publisert i conference proceedings fra 5th STS Italia
Conference, Milano, juni 2014.
 Guercini, S., La Rocca, A., Snehota, I. (2014) « Interaction behaviors in business
relationships and heuristics: issues for management and research agenda», Industrial
Marketing Management, 43(6).
30
Årsrapport 2014
Prosjekter i forskergruppen: Organisering, samhandling og ressursanvendelse i
helsetjenesten
Sykehusorganisert hjemmebehandling ved KOLS - fra pårørendes og helsepersonells
perspektiv
Den demografiske utviklingen med flere eldre og kronisk syke medfører store fremtidige
utfordringer for velferdsstaten og pårørende. Kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at
sykehusorganisert hjemmebehandling bidrar til bedre helseutbytte for pasientene og lavere
kostnader. Prosjektet tar utgangspunkt i en slik behandlingsmodell, såkalte ambulante lungeteam.
Vi studerer pårørende og helsepersonells erfaringer med behandlingsopplegget med særlig
henblikk på pårørendes omsorgsrolle og samhandlingen med helsetjenesten. I en tid hvor helseog omsorgspolitikken innebærer mobilisering av uformell omsorgsgivning som en ressurs, er ny
kunnskap om kompleksiteten i den uformelle omsorgsgivningen viktig for at tjenesteapparatet
skal kunne bistå med nødvendig hjelp og støtte.
Tidsperiode: 2009-2015.
Prosjektleder: Anne Werner.
Medarbeidere: Gunvor Aasbø (drgradsstipendiat), Ellen Kristvik (Ahus), Kari N. Solbrække
(Seksjon for helsefag, UiO).
Samarbeidspartnere: Seksjon for helsefag/UiO (dgradsprosjekt). Glittreklinikken og FAFO
v/Heidi Gaultun (avsluttet delprosjekt).
Finansiering: Forskningsrådet.
Prosjektstatus: I prosjektet benytter vi ulike metoder: En spørreundersøkelse ble gjennomført i
2009-2010 blant pårørende til KOLS-pasienter som har hatt opphold på Glittreklinikken.
Resultatene er publisert i en artikkel som beskriver hvem de uformelle omsorgsgiverne er,
hjelpen de utfører og hvordan de opplever det å hjelpe den syke. Doktorgradsstipendiatene
kombinerer deltakende observasjon ved hjemmebesøk av ambulante lungeteam samt intervjuer
med pårørende og helsepersonell. Datainnsamling er gjennomført og analyse og artikkelskriving
pågår. En artikkel er innsendt til vurdering i internasjonalt, refereebasert tidsskrift. Artikkelen
studerer hvordan ektefeller til KOLS-syke håndterer utfordringer knyttet til det å kombinere
rollen som uformell omsorgsarbeider med ektefellerollen. Stipendiat har svangerskapspermisjon
fra høsten 2014.
Presentasjoner:
• Aasbø, G. “Negotiating un/manageable acute illness: spouses of chronically lung ill
patients’ stories of acute exacerbations.” 10th Annual Norwegian Health Sociology
Conference in Trondheim, April 23th-25th 2014.
• Aasbø, G. “Pårørendes fortellinger om håndtering av akutt forverring av KOLS og
sykehusinnleggelser” Paper og presentasjon på Sosiologiforeningens vinterseminar, 17.
januar 2014.
Publikasjoner:
 “Kols oppfattes dramatisk for de pårørende.” Intervju med Gunvor Aasbø i
Forskningsmagasinet
Apollon
(UiO),
12.
november
2014.
http://www.apollon.uio.no/artikler/2014/4_kols.html
 Gautun H, Werner A, Lurås H. Care challenges for next of kin of chronically ill lung
patients: Results from a questionnaire survey. Scand J Publich Health 2012 Feb;40(1):1824. [Epub 2011 Oct 17] http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22006166
31
Årsrapport 2014
Rollen til en intermediær enhet i et klinisk forløp. Helsepersonell- og pasienterfaringer
De senere år er det etablert en rekke spesialiserte korttidsenheter for eldre pasienter som er for
dårlige til å greie seg hjemme etter utskriving fra sykehus. I sin avhandling har Johannessen
studert rollen til en intermediær enhet i et klinisk pasientforløp. Enheten tok imot eldre pasienter
med somatiske lidelser som var ferdig utredet på sykehus, men som fortsatt hadde behov for
helsetjenester før utskriving til eget hjem. Enheten var et samarbeidsprosjekt mellom fire
kommuner og et universitetssykehus. Denne kvalitative doktorgradsstudien belyser implikasjoner
enheten hadde for samarbeid mellom helsepersonell ansatt i kommunene, sykehuset og den
intermediære enheten. Resultatene viste at det var vanskelig å implementere et nytt tilbud i en
etablert helsetjeneste. Mye tid gikk med til gjentatte forhandlinger og uenighet helsepersonellet
imellom om hva som var ”riktige” pasienter for enheten. I perioder var det vanskelig i finne
tilstrekkelig antall ”riktige” pasienter til å utnytte enhetens kapasitet. Helsepersonellet hadde
ulike oppfatninger om hva enhetens funksjon var og burde være. Samarbeidspartnerne forholdt
seg til ulike lovverk, oppgaver og mål, noe som kompliserte klinikernes samarbeid. Det syntes
vanskelig for samarbeidspartnerne å utvikle felles overordnede mål og se sitt eget tjenestetilbud
som en del av en sammenhengende tjeneste. Pasientene var stort sett fornøyde med oppholdet i
enheten og syntes de fikk omsorgsfull behandling og pleie. Flere pasienter etterlyste mer
individuell tilpasset opptrening og opplevde det utrygt å ikke ha en “24 timers” lege tilstede.
Pasientene erfarte overgangen til eget hjem som vanskelig.
Doktorgradsstudien er et av fire delprosjekt i studien “The challenges of collaboration in an
integrated health care system” ledet av Sissel Steihaug (HØKH og SINTEF).
Prosjektleder: Sissel Steihaug.
Medarbeidere: Anne-Kari Johannessen (stipendiat), Anne Werner og Hilde Lurås.
Referansegruppe: Russell Mannion (University of York), Marian Ådnanes (SINTEF), Jan
Lippestad (SINTEF), Bård Paulsen (SINTEF).
Samarbeidspartnere: Lørenskog kommune, en spesialisert korttidsenhet, Høgskolen i Oslo og
Akershus (HiOA).
Prosjektstatus: Tre artikler er publisert. Doktorgradstipendiat Anne-Kari Johannessen
disputerete den 13. mars 2014. Det arbeides med en samleartikkel for studien “The challenges of
collaboration in an integrated health care system”.
Publikasjoner:
 Johannessen A-K, Werner A, Steihaug S. Work in an intermediate unit: balancing
between relational, practical and moral care. J Clin Nurs. 2013 May 8. doi:
10.1111/jocn.12213. Published online: 8 MAY 2013.
 Johannessen A-K, Lurås H, Steihaug S. The role of an intermediate unit in a clinical
pathway. Int J Integr Care 2013; Jan–Mar, URN:NBN:NL:UI:10-1-114417.
 Johannessen A-K, Steihaug S. The significance of professional roles for collaboration on
patient’s transitions from hospital to home via an intermediate unit. Scand J Caring Sci.
2013 Jul 24. doi: 10.1111/scs 12066 published online: 24 JUL 2013.
32
Årsrapport 2014
Eldre i sykehus
Hensikten med denne studien er å analysere om sykehusenes rammevilkår har betydning for
hvilken behandling eldre pasienter får og hvordan sykehusene samhandler med kommunenes
helseog omsorgstjenester. I artikkel 1 og artikkel 2 studerer vi om innsatsstyrt finansiering (ISF)
påvirker liggetiden og reinnleggelse. Vi ser blant annet på om det har vært en tendens til at
sykehusene splitter opp innleggelsene når ISF satsen øker (dvs om økt ISF sats innebærer kortere
liggetid og dermed høyere sannsynlighet for en reinnleggelse, som vil være dårligere
samfunnsøkonomi). Endringene som gjennom årene har vært på ISF satsen danner grunnlag for å
analysere dette. Artikkel l baserer seg på et datasett om pasienter med hjertesvikt som Heled
hadde tilrettelagt i forbindelse med en annen studie. Disse dataene er årlige tverrsnittsdata som er
aggregert ved hjelp av pseudo-panel metoden og analysert med random, fixed effekt modeller, og
Hausman-Taylor estimering. Artikkel 2 bruker datasett om pasienter med de 14 vanligste
sykdommene og analysert med Cox regresjon. I artikkel 3 er fokus på sammenhengen mellom
tilgang på pleieog omsorgstjenester og sykehusets ressursbruk. Årsverk i pleieog
omsorgstjenesten per 1000 innbyggere og årsverk i kommunehelsetjenesten per 1000 innbyggere
brukes som indikator på kommunal ressursbruk, mens liggetid, antall innleggelser, og DRGpoeng brukes til å måle sykehus ressursbruk. Vi koblet sykehusets pasientdatasett (NPR) med
data om kommunene (SSB) for pasienter med de 15 vanligste sykdommene, og bruker multilevel
modellering med tilfeldige effekter for å analysere dette. Resultatene viser en negativ
sammenheng mellom kommunal ressursbruk og liggetid i sykehus, og en positiv sammenheng
mellom kommunal ressursbruk, antall innleggelser og ressursbruk i forbindelse med innleggelsen
(DRG).
Prosjektleder: Hilde Lurås (medveileder).
Medarbeidere: Stipendiat Jun Yin, Fredrik A. Dahl (medveileder), Professor Terje P. Hagen
(hovedveileder).
Referansegruppe: Prosjektet er en del av et større prosjektsamarbeid om kvalitet og kostnad i
helseog omsorgstjenesten for eldre.
Samarbeidspartnere: Avdeling for helseledelse og helseøkonomi (HELED).
Finansiering: Helse Sør-Øst.
Prosjektstatus: En artikkel publisert. Kandidaten skal levere avhandlingen i løpet av første
kvartal 2015.
Publikasjoner:
 Yin J, Lurås H, Hagen TP & Dahl FA (2013). The effect of activity-based financing on
hospital length of stay for elderly patients suffering from heart diseases in Norway. BMC
Health Services Research. ISSN 1472-6963. 13 . doi: 10.1186/1472-6963-13-172
33
Årsrapport 2014
Et kulturelt tabu? Taushet om alkoholmisbruk
Overforbruk av alkohol synes å være en viktig faktor ved mange akutte skader og sykdommer i
helsetjenesten. Forskning tyder på at helsepersonell opplever det som vanskelig å snakke med
pasienter om alkohol. Flere studier viser at alkoholproblemer ofte hemmeligholdes i familien og
at barna kan oppleve manglende sosial støtte eller profesjonell hjelp. I en tid hvor økonomiske
innstramninger i økende grad pålegges helsetjenesten, er det avgjørende at tjenestene evner å
møte behovene som pasienten og familien, spesielt barna, har. Målet med prosjektet er å utvikle
ny kunnskap om mekanismer som bidrar til taushet eller tabuisering knyttet til alkoholproblemer,
og implikasjoner av dette. Vi studerer hvordan helsepersonell forholder seg til skadelig
alkoholbruk og hvordan de håndterer hendelser hvor foreldre eller deres barn søker hjelp for
alkoholrelaterte problemer. Vi retter oppmerksomheten mot sosiale betingelser eller prosesser
som bidrar til eller forhindrer muligheter for å identifisere eller snakke om skadelig alkoholbruk
eller alkoholproblemer. Vi ser spesielt på maktrelasjoner i interaksjonen mellom berørte familier
og hjelpeapparatet som kan belyse betingelser for hjelpeapparatets funksjon. Datamaterialet vil
bestå av kvalitative intervjuer med pårørende og helsepersonell.
Medarbeidere: Ellen Kristvik (Ahus), Kirsti Malterud (Uni helse/Bergen).
Referansegruppe: Christofer Lundquist (HØKH), Christofer Lundquist (HØKH), FoU-enheten
Psykisk helsevern (Ahus), Janne Scheffels (SIRUS), Marius H. Sørensen-Sjømæling (brukerorg.
BAR), Sarah Nettleton (University of York).
Prosjektstatus: Pårørendestudien er gjennomført i form av ni kvalitative intervjuer med voksne
barn av foreldre med alkoholproblemer rekruttert via to rusklinikker i Oslo. Informantene ble
spurt om helsehjelpen de fikk i oppveksten og hvordan hjelpen svarte til deres behov. Materialet
analyseres vha. en firetrinns analysemetode for systematisk tekstkondensering (Malterud, 2012).
Foreløpige resultater ble presentert på årskonferansen til den britiske foreningen for medisinsk
sosiologi i september 2014. Tre artikler planlegges basert på dette materialet om betingelser for
at hjelpeapparatet kan oppdage og bistå familier med alkoholproblemer.
Presentasjoner:
 Werner, A. Kristvik, E., Malterud, K. Futile calls for attention - Adult children of
alcoholics share their childhood experiences. Presentasjon på BSA Med Soc’s
årskonferanse, 11. september 2014.
34
Årsrapport 2014
Tvang og mental helse: Mønster og prevalens av tvangsbruk i mentale helsetjenester i
England og en RCT av effektiviteten av tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold
Dette er et omfattende forskningsprosjekt om formell og uformell tvang i psykiatriske
helsetjenester utenfor institusjon. Delprosjekter:
1. Kvantitativt studie av pasienters erfaring med behandlingsprosess (”leverage”) og
uformell tvang (n=400)
2. Kvalitativ intervjustudie av pasienterfaring med uformell tvang (n=40)
3. Kvalitativ fokusgruppestudie av klinikeres erfaring med uformell tvang (6 grupper)
4. RCT av Community Treatment Orders (tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold)
(n=336)
5. Kvalitativ intervjustudie av pasienters erfaring med CTO (n=40)
6. Kvalitativ intervjustudie av pårørendes erfaring med CTO (n=26)
7. Kvalitativ intervjustudie av psykiateres erfaring med CTO (n=27)
8. Etiske dimensjoner ved formell og uformell tvang
9. Helseøkonomisk prosjekt om CTOs
10. Utvikling av en ’Capabilities’ tilnærming i forskning om mental helse
11. Oppfølgningsstudie 24 måneder etter avsluttet RCT (n=330)
12. PhD prosjekt, ‘CTOs and continuity of care’ (RCT data pluss spørreskjema)
13. PhD prosjekt, ‘CTOs and social outcomes’ (RCT data pluss intervjuer, n=150)
14. PhD prosjekt, ‘Perceived coercion, formal and informal coercion’ (prosjekt data).
Tidsperiode: 2007-2014 (2015 for PhD prosjektene).
Prosjektstatus per desember 2014: Sluttrapport levert oktober 2014. Fremtidige publikasjoner
ventes.
Publikasjoner i 2014 (med Ahusadresse):
 5 publisert; 2 antatt; 3 in review;
 Final report til NIHR (420 sider).
Andre ting
 Bok kontrakt OUP, god progresjon
 En rekke presentasjoner innenlands og utenlands.
Samhandlingsprosjekt om Shared Care: Cluster RCT
Prosjektet bygger på en veletablert modell som har vært utviklet og i bruk i Ontario-regionen i
Canada gjennom 15 år. Den går ut på å inkludere psykiatriske tjenester i primærhelsetjenesten.
Modellen vil bli prøvd ut ved legesentre i Groruddalen. Praksis og pasientforløp vil bli
sammenlignet med praksis og pasientforløp i tre legesentre som arbeider slik en pleier å gjøre. Vi
regner med at det i løpet av 3-6 måneder vil bli inkludert 600 eller flere pasienter i hver gruppe.
Disse vil bli med et spørreskjema ved start og etter 6 og 9 måneder. Det blir hentet ut
baselinedata for alle seks legesentrene før start av prosjektet for å kunne kontrollere for
eventuelle forskjeller mellom sentrene. Tilknyttede prosjekter som utforsker andre deler av
implementeringen er under planlegging.
Prosjektleder: Torleif Ruud, FOU-avdeling psykisk helsevern Ahus / UiO.
Medarbeidere: Hilde Lurås, Ajmal Hussain, Jorun Rugkåsa Ole Rikard Haavet (20% stilling på
dette), Mina Dahli (kommende PhD-kandidat).
Samarbeidspartnere: Nick Kates (McMaster University, Hamilton, Ontario, Canada).
35
Årsrapport 2014
Prosjektstatus per desember 2014: REK godkjenning oppnådd. Rekruttering av
fastlegegrupper i november/desember 2014. Baseline måling i 3x2 legesentre planlagt for vår
2015, implementering høst 2015. Oppstartsfinansiering fra HSØ, søknader til til NFR vil sendt
vår 2014 (avslag) og HSØ høst 2014.
Psykiateres holdninger til og erfaringer med tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold
(CTOs)
I 2010 foretok prosjektgruppen en nasjonal spørreskjemaundersøkelse av engelske psykiateres
holdinger til og erfaring med Community Treatment Orders (n= 700) ca 24 måneder etter at
denne ordningen ble innført. Undersøkelsen baserte seg på et spørreskjema utviklet i New
Zealand, og den publiserte artikkelen sammenligned NZ og engelske data. Nå som ordningen har
eksitert i fem år, og OCTET RCTen har vist at CTO ikke har effekt vil vi gjenta undersøkelsen
for å se om det har vært endringer i psykiaternes holdninger og erfaringer med bruken av CTO.
Undersøkelsen vil utvides til også å innbefatte psykiatere i Skottland, hvor lovgivningen er noe
forskjelling.
Prosjektleder: Andrew Molodynski.
Medarbeidere: Jorun Rugkåsa, Cate Manning, Tom Burns.
Samarbeidspartnere: John Dawson (Otago University, New Zealand), Pierce McCusker
(Glasgow Caledonian University, Skottland).
Prosjektstatus per desember 2014: Spørreskjemaer sendt ut elektronisk vår 2014. Analyse høst
2014 og publikasjon forventet vinter 2015.
Acceptance of covert coercion in mental health care in different countries –A focus group
study with mental health professionals
Fokus gruppe intervjuer vil bli foretatt med helsepersonell i polikliniske psykiatiske tjenester i
ulike land. De samme case-vignettene vil bli brukt for å undersøke hvordan kulturelle og
helsetjenestetradisjoner kan influere på holdninger til ’uformell’ tvang, og til hvordan den rollen
og tjenestene har i et gitt samfunn oppfattes, inklusive disse tjenestenes bruk av tvang.
Prosjektleder: PI: Prof Stefan Priebe, Psychiatry, Queen Mary University, London. Country
Lead, Norway: Jorun Rugkåsa.
Medarbeidere, Norge: Olav Nyttingnes, Psykisk helse FoU.
Samarbeidspartnere: International samarbeidspartnere i UK, Tyskland, Sverige, Spania, Italia,
USA, Mexico, Chile og Norge.
Prosjektstatus per desember 2014: Våre fire fokusgrupper ble gjort in mars/april 2014. Norske
data levert til London i juni. Første artikkel er til vurdering. Artikkel fra norske data planlagt for
2015.
36
Årsrapport 2014
Kort intervensjon for medikamentoverforbrukshodepine (KIMOH)
Medikamentoverforbrukshodepine (MOH) er en vanlig årsak til kronisk hodepine (hodepine > 15
dag/mnd) i den norske befolkningen og har en prevalens på 1-2 %. MOH er en av de mest
kostbare nevrologiske sykdommer for samfunnet. Det er nylig vist at en del av MOH-pasientene
oppfyller kriterier for avhengighet av deres hodepinemedisinering. Kort intervensjon (eng: Brief
Intervention) er en vel dokumentert behandlingsmåte for overforbruk av alkohol og andre
avhengighetsskapende stoffer. Vi har testet en kort intervensjon for MOH i en dobbelt-blindet,
pragmatisk cluster-randomisert kontrollert studie i norsk allmennpraksis. Pasientene er fulgt opp
over et år med hodepineintervjuer hos hodepineekspert og en prospektiv hodepinedagbok.
Resultatene som er vist blant annet i avhandling av Kristoffersen, viser god effekt av kort
intervensjon for å redusere MOH og medikamentoverforbruk.
Prosjektleder: Christofer Lundqvist.
Medarbeidere: Espen Kristoffersen, PhD.
Referansegruppe: Jørund Straand, Hilde Lurås.
Samarbeidspartnere: Jørund Straand, Michael Russell.
Finansiering: 4-årig universitetsstipend, strategiske forskningsmidler, og ”småforskmidler”.
Prosjektstatus per desember 2014: Espen S Kristoffersen disputerte i januar 2014. Publisering
og analyse av resterende data pågår fortsatt.
Presentasjoner (2014)
 Kristoffersen ES, Lundqvist C, Frich J.General practitionersexperiencewithbrief intervention
for medication-overuseheadache: a qualitativestudy. Poster presentation at Europeanheadache
and migraine trust international congress 2014, Copenhagen, Sept 18-21.
 Kristoffersen ES, Straand J, Vetvik KG, Russell MB, Lundqvist C.Brief intervention for
medication-overuse headache in primary care – 1 year follow up of the BIMOH study. Poster
presentation at Europeanheadache and migraine trust international congress 2014,
Copenhagen, Sept 18-21.
Artikler (2014)
 Kristoffersen ES, Straand J, Vetvik KG, Šaltyte-Benth J, Russell MB, Lundqvist C.
Lasting improvement of MOH after BI in primary care - 6 months follow-up of the
BIMOH study - A double-blind pragmatic cluster randomised parallel controlled trial.
Submitted 2014
 Kristoffersen ES, Lundqvist C. Medication-Overuse Headache – a review. J.Pain Res.,
2014; 7, 367-378.
 Frich J, Kristoffersen ES, Lundqvist C. General practitioners' experiences with brief
intervention for medication-overuseheadache: a qualitative study.Br.J.Gen.Pract. 2014;
64, e525-531.
 Kristoffersen ES, Lundqvist C. Medication-Overuse Headache – epidemiology, diagnosis
and treatment. Therapeutic Advances in Drug Safety 2014; 5, 87-99.
 Kristoffersen ES, Straand J, Vetvik KG, Šaltyt-Benth J ,Russell MB, Lundqvist C.
Effectiveness of Brief Intervention for Medication Overuse Headache (BIMOH) in
Primary Care - A double-blind pragmatic cluster randomised parallel controlled trial. J
Neurology, Neurosurgery and Psychiatry E-pub 2014.
 Kristoffersen ES, Lundqvist C. Medication-Overuse Headache – epidemiology, diagnosis
and treatment. Invited peer-reviewed review for Therapeutic Advances in Drug Safety,
2014; 5(2), 87-99.
37

Årsrapport 2014
Kristoffersen E S, Straand J, ŠaltytėBenth J, Russell M B, Lundqvist C. Feasibility of a
brief intervention for medication-overuse headache in primary care – a pilot study. BMC
Res.Notes 2014, 20;7:165.
Kartlegging av alkoholbruk og relaterte helseproblem blant pasienter i et generelt somatisk
akuttmottak
Alkoholrelaterte problemer er vanlige assosierte faktorer ved sykdom og trauma. Tabuet rundt
alkohol er sterkt og det er vanskelig å få kjennskap om dens betydning ved forskjellige tilstander,
dermed har vi ikke kunnskap nok for å håndtere problemet best mulig. Bruk av medisiner med
avhengighetspotensial og mulig interaksjon med alkohol øker og bruk/missbruk av disse
medisiner er også et fokus. Prosjektet kartlegger alkoholrelaterte problemer i en uselektert gruppe
pasienter i somatisk akuttmottak ved hjelp av etablerte instrumenter. Anamnestisk informasjon
vil bli validert mot biokjemiske alkoholmarkører. Alkoholens betydning ved somatiske diagnoser
og trauma vil bli studert. Selekterte risikogrupper av eldre pasienter og pasienter med bruk av
medikamenter med avhengighetskapende potensial vil bli spesielt fulgt opp.
Tidsperiode: 2013-2015 (forlengelse avhengig av stipendiatmidler).
Medarbeidere: Ida Rashid Kahn Bukholm, Kashif Faiz, Akuttenheten.
Referansegruppe: Hilde Lurås, Anne Werner, Fredrik Dahl, Lars Tanum.
Finansiering: 1-årig prosjektfinanisering fra HSØ. Midler til doktorgradsstipendiat i prosjektet
søkes.
Prosjektstatus per november 2013: Prosjektgruppen er etablert og planlegging av
prøvetakingen er langt på vei ferdig, preliminære avtaler om analyse av prøver er gjort. Oppstart
av prosjektets datainnsamling venter nå kun på ferdigbehandling av søknad til REK som
beklageligvis har forsinket prosjektets oppstart betydelig.
Avhengighet av medisiner – nevrofysiologi, adferd og behandling
Våre tidligere studier av avhengighetslignende faktorer ved medikament-overforbrukshodepine
har ført til en effektiv adferdsfokusert behandling av dette (se KIMOH-prosjektet). Ytterligere
forståelse av disse faktorene kan forventes å gi både basal kunnskap om avhengighetsprosesser
per se og om målrettede tiltak for å forebygge og behandle feilbruk av medisiner ved kronisk
hodepine. Feilbruk av potensielt avhengighetsskapende medisiner er et problem også i mange
andre settinger hvor vi også har for lite forståelse av de underliggende prosessene og ikke har
tilgang til tilsvarende evidensbaserte behandlingsformer. Prosjektet tar utgangspunkt i to grupper
pasienter
delvis
rekruttert
fra
tidligere
og
pågående
prosjekter
om
medikamentoverforbrukshodepine og alkoholkartlegging. I tillegg til pasienter med
medikamentoverforbrukshodepine vil selekterte risikogrupper av eldre pasienter med bruk av
medikamenter med avhengighetskapende potensial bli spesielt fulgt opp.
Prosjektet integrerer adferd og nevrobiologi ved bruk av etablerte avhengighetsrelaterte
spørreskjemainstrumenter kombinert med funksjonell MR (fMRI). De sistnevnte delene
gjennomføres i samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere i Milano, Italia med stor
erfaring av fMRI metodikk på området. Spørreskjemametodikk av avhengighetsprosesser
gjennomføres i samarbeid med forskere i Storbritannia.
Tidsperiode: 2013-2015 (forlengelse avhengig av ytterligere midler).
38
Årsrapport 2014
Medarbeidere: Espen Saxhaug Kristoffersen, Silje Hartberg, Marianne Moe Halvorsen.
Internasjonalt samarbeid: Michael Gossop (National Addiction centre, London, UK), Stefania
Ferraro/Maria Gracia Bruzzone (Neroradiology, Neurological Inst. C.Besta, Milano, Italy).
Referansegruppe: Hilde Lurås, Jørgen Bramness (SERAF, UiO), Torgeir Bruun-Wyller
(Geriatri, UiO).
Finansiering: Forskerprosjektfinansiering til prosjektansvarlig fra Helse Sør-Øst (”Improving
medication use for elderly”). Prosjektfinanisering fra strategiske midler, Ahus. Midler for
doktorgradsstipend søkes for prosjektet ”Alcohol consumption and addictive medication among
elderly”.
Prosjektstatus: Analyse av material fra KIMOH prosjektet (se separat rapport) pågår med fokus
på medikamentavhengighet.10 pasienter med medikament-overforbrukshodepine og 3
kontrollpersoner er undersøkt med funksjonell MR i Milano. Preliminære resultater viser god
aktivering av hjerneregioner involvert i beslutts- og belønningsprosesser. Validering av
instrumenter for studier av impulsivitet pågår, preliminære resultater fokuserte på
Parkinsonpasienters impulsivitet er presentert ved kongress (se presentasjoner).
Presentasjoner:
 Guttormsgaard Wyller N, Hartberg S, Lundqvist C.The validity and utility of a
Norwegian translation of the BIS-11 and comparison with the QUIP in a clinical sample
of patients with Parkinsonism.Abstract for annual meeting of The international Society
for Research on Impulsivity, Cambridge, July-14.
39
Årsrapport 2014
Prosjekter i forskergruppen: Behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi
Brukermedverknad i avgjersleprosessar knytta til medisinsk behandling for kreftpasientar
i ein palliativ fase
Dei siste tiåra har brukermedverknad og valfridom blitt stadig viktigare prinsipp for helsetenesta
i Norge, som elles i den vestlege verda. Retten til å bli inkludert i avgjersler som gjeld eigen
behandling, er like fullt ein avgrensa rett, fylt av dilemma og motsetnader. Dette
spenningsforholdet er endå meir tydeleg når pasienten er alvorleg sjuk, utan at ein har utsikter til
å gjere pasienten frisk. Utgangspunktet for dette prosjektet var spørsmålet om pasientinvolvering
i avgjersler om behandling for dei med alvorleg kreftsjukdom, som blir diagnostiserte på eit
stadium der ein manglar kurative behandlingsalternativ. Ei av målsettingane for prosjektet var å
framskaffe ny kunnskap om korleis avgjersler om å starte, avslutte eller avstå frå igangsetting av
livsforlengande behandling blir tatt. Eit anna delmål galdt pasientar og pårørandes erfaring og
forståing av eiga rolle i behandlingsavgjersler i ein ikkje-helbredeleg sjukdomsfase. Prosjektet
var utforma som ein etnografisk studie, med ein kombinasjon av observasjon og intervju.
Feltarbeidet byrja med deltakande observasjon og lydopptak av konsultasjonen der diagnosen
vart formidla. Dette vart følgd opp med intervju av pasientar og legar, samt vidare observasjon av
konsultasjonar i samband med behandling og kontroll.
Tidsperiode: 2009 - 2013.
Prosjektleiar: Ellen Kristvik.
Samarbeidspartnerar: Reidun Førde (SME, UiO), Sharon Kaufman (University of California),
Simon Dein (University College London).
Finansiering: Forskningsrådet. Prosjektperioden gjekk ut 30.juni 2013, og sluttrapport er sendt
til NFR. Det er utgitt to vitenskapelege artiklar og to vitenskapelege bokkapitlar samt eit essay
på norsk.
Prosjektstatus: Materialet har potensial for fleire publikasjonar, og arbeidet med dette pågår
framleis. Eit konferanseinnlegg i mai 2014 var basert på prosjektmaterialet, og vil bli vidare
bearbeida til ein artikkel. Erfaringane frå prosjektet var viktig for refleksjonane i boka “I kreft og
kjærleik” og er også omtalt der. Det har også vore med som bakgrunn og inspirasjon til vidare
prosjektsøknader, spesielt til prosjektet “Død og stad”.
Klinisk kommunikasjon i sykehus og følgestudier
I 2006-08 gjennomførte vi en randomisert kontrollert undersøkelse der målet var å finne ut om 20
timers kurs kunne endre sykehuslegers kommunikasjonsatferd. Dette førte til en doktorgrad som
ble ferdigstilt i 2011. I forbindelse med studien ble det samlet inn videoopptak fra 497 legepasientmøter. 380 av disse er tilgjengelige for ytterligere studier gjennom bredt samtykke. Det er
dessuten innhentet oppfølgningsdata fra deltakende leger 36-42 måneder etter studien. Ca. 40%
av materialet er nå RIAS-kodet og transkribert.
To nye doktorgradsstudier og to postdoktorstudier bygger på materialet, og det er i alt publisert
25 vitenskapelige artikler. Ca. 30 personer i inn- og utland er knyttet til ulike delstudier. Med
Helse Sør-Øst-midler er det etablert et prosjektbasert nettverk som har med forskere fra USA,
Canada, Nederland, Tyskland, Sverige, Danmark og alle universiteter i Norge. UiO har bevilget
infrastrukturmidler til å bygge et kommunikasjonslaboratorium, som stod ferdig i desember
2012. Det er bevilget innovasjonsmidler fra Helsedirektoratet og Helse Sør-Øst til å utvikle et
forretningskonsept for oppbygging av et tilbud om kommunikasjonskurs til norske leger.
40
Årsrapport 2014
Hovedutfordringen for kommunikasjonsforskningen ved Ahus er nå å få på plass nye postdoktorog doktorgradsstipender, i det de fleste nåværende stipendiater er i sluttfasen av arbeidet sitt.
Arbeidene går etter planen, dog med forventet forsinkelse som følge av
mamma/pappapermisjoner.
Tidsperiode: Morstudien 2006-2011. 1-årig postdoktor-stipend gjennomført 2009-10. Nye PhDstudier 2009-15 og 2011-16 (se egen rapport). 50% postdoktorstudie 2012-15. Konsesjon for
oppbevaring av data til nye studier varer til 2020 (bredt samtykke). Ahus har bevilget strategiske
midler for 2012 og 2013.
Prosjektleder: Pål Gulbrandsen.
Medarbeidere: Arnstein Finset (Universitetet i Oslo), Jennifer Gerwing, Eirik H. Ofstad, Thor
Indseth, Fredrik A. Dahl, Jūratė Šaltytė Benth, Anne Werner, Sissel Steihaug, Lars Wabø, Haldor
Husby, Reidun Skårerhøgda. Videokodere og transkribører ved UiO.
Samarbeidspartnere: Nasjonalt: Andrew M Garratt (Diakonhjemmet), Kari Milch Agledahl og
Åge Wifstad (UiT), Emine Kale (NAKMI), Reidun Førde, Knut Ørnes, Hanne-Lise Eikeland, Jan
Grue og Jan Svennevig (UiO), Hilde Eide (HBV). Internasjonalt: Richard M Frankel, Edward
Krupat, Judy Hall, Rita Gorawara-Bhat, Danielle Blanch-Hartigan og Dana G. Safran (USA),
Jennifer Gerwing (Canada). Videre grupper ved Duke University, USA, Universität zu Köln,
Tyskland, og Syddansk universitet, Danmark.
Finansiering: Helse Sør-Øst og strategiske midler fra Ahus.
Prosjektstatus per november 2014: 25 vitenskapelige artikler, en lærebok, flere bokkapitler og
ca 30 abstracts er publisert el akseptert. Ytterligere to artikler knyttet til prosjektet er under
utarbeidelse. Over andre data er tre artikler publisert (danske/amerikanske data). Det er avholdt
én nasjonal konferanse og undervisningsworkshop og tre internasjonale forskningsworkshoper.
Bedre medvirkning ved MS-behandlingsvalg
Dette er en preklinisk randomisert kontrollert studie om informasjonsgiving og involvering av
pasienten i beslutninger om behandling når det gjelder multippel sklerose. Det langtrukne
sykdomsforløpet (flere tiår) og nye svært lovende medikamenter representerer en særskilt
informasjonsutfordring. Vi vil dels beskrive nåværende praksis, dels teste ut en antatt mye mer
effektiv metode å informere pasienter på i en studie i kommunikasjonslaboratoriet.
Extrastiftelsen innvilget i november 2014 midler til en PhD-stipendiat og vi antar ansettelse kan
foretas første halvår 2015. Det er gjort noe forarbeid. Vi har nasjonale og internasjonale
samarbeidspartnere. Hovedveileder er Pål Gulbrandsen, biveileder er Trygve Holmøy.
Immigranter som helsearbeidere og pasienter
Ahus’ opptaksområde har en høy andel innvandrere, og etter hvert er også mange av de ansatte i
klinisk arbeid innvandrere. Dette er et utmerket utgangspunkt for å bygge ny kunnskap om
hvordan dette innvirker på det kliniske arbeidet og helsetjenesten som system. Vi studerer
kommunikasjonsutfordringer i vid forstand knyttet til dette.
Prosjektleder: Pål Gulbrandsen.
Medarbeidere: Anne Marie Landmark Dalby, Erik Skjeggestad, Anne Werner, Sissel Steihaug,
Ellen Kristvik, Jennifer Gerwing.
41
Årsrapport 2014
Samarbeidspartnere: Jan Svennevig, Universitetet i Oslo, Reidun Norvoll, Universitetet i Oslo.
Richard Frankel, USA, Gro Sandal, Universitetet i Bergen.
Prosjektstatus: Det er levert ti brukerrettede formidlingstiltak og ett oppslag i massemedia.
Samtaleanalyse: En artikkel er publisert,en er akseptert og to andre artikler er langt på vei
ferdige. Stipendiaten er i permisjon. Intervjustudie: Det er foretatt 28 intervjuer, analysene er
kommet langt. Første artikkel er innsendt og annen artikkel er kommet langt. Stipendiaten er i
permisjon.
Med døden som eksplisitt eller implisitt tema - videoanalyse av lege-pasientsamtaler
Det har de senere år vært en økende erkjennelse av at legen har et forbedringspotensial når det
gjelder kommunikasjonsferdigheter, spesielt kommunikasjon med alvorlig syke pasienter.
Kunnskap om hvordan leger snakker med pasienter om alvorlig sykdom og død og hva som ser
ut til å være gode og mindre gode måter å gjøre dette på vil være nyttig for sykehuset for å bidra
til bedre pasientbehandling. Gjennom analyse av videoopptak av konsultasjoner på sykehus, vil
vi utforske lege-pasient-kommunikasjon ved alvorlig sykdom og mulig død. Vi retter
oppmerksomheten mot hvordan lege og pasient snakker om håp når pasienten har fått beskjed om
begrenset levetid pga alvorlig sykdom.
Prosjektmedarbeidere: Sissel Steihaug og Pål Gulbrandsen.
Finansiering: Studien er finansiert med Strategiske forskningsmidler fra Ahus.
Prosjektstatus: På bakgrunn av noen utvalgskriterier har vi i den pågående studien trukket ut 80
av de 380 video-konsultasjonene som er tilgjengelige. Vi har systematisk sett igjennom disse og
valgt ut én konsultasjon hvor håp er et underliggende tema i konsultasjonen. Vi rette
oppmerksomheten mot hvordan legen og pasienten snakker om håp når pasienten vet han har en
begrenset levetid pga sin sykdom. Analyse og artikkelskriving pågår.
Publikasjoner:
 Steihaug S, Gulbrandsen P, Werner A. Recognition can leave room for disagreement in
the doctor-patient consultation. Patient Educ Couns 2012, March 86 (3), 316-21.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21795008.
Angst for å føde
Det ser ut til å være en epidemi av fødselsangst i den vestlige verden. På flere norske sykehus er
det opprettet behandlingstiltak, som har som formål å bearbeide fødselsangsten. Rundt 5-10 % av
fødende i Oslo-området har hatt kontakt med slike behandlingstilbud. Fødselsangst er en stadig
hyppigere årsak til keisersnitt. Dette er uheldig dels fordi keisersnitt er forbundet med større
risiko for den fødende kvinnen enn vaginal forløsning og dels fordi det opptar store ressurser på
sykehusene. Alvorlig angst under svangerskapet har blitt relatert til en rekke negative følger slik
som tidlig fødsel, økt behov for smertestillende, økt risiko for akutt keisersnitt, veksthemning av
fosteret og surstoffmangel hos det nyfødte barnet. Til tross for at kvinners angst for å føde kan ha
alvorlige konsekvenser, vet vi fortsatt svært lite om årsaksforholdene. Prosjektets målsetting er å
42
Årsrapport 2014
studere risikofaktorer for angst knyttet til fødsel og hvordan angst påvirker forløsningen og
barnet.
Studiepopulasjon er alle som fødte på Ahus i perioden mars 2009 til februar 2011 (n = 6244).
Data innhentes via tre spørreskjemaer til kvinnen (uke 18 og 32 i svangerskapet, samt 8 uker etter
fødselen). Skjemaene inneholder en mengde mentale helsemål samt standardiserte spørsmål om
forventninger og følelser i forbindelse med forløsningen. Opplysninger om fødselen innhentes
ved kopling til elektroniske fødejournaler ved sykehuset (Partus). Prosjektet er finansiert via en
større bevilgning i Forskningsrådet i perioden 2009 – 2012. Prosjektleder er Malin EberhardGran i samarbeid med Anne Eskild på Kvinneklinikken, Ahus. Hege Therese Størksen er
doktorgradsstipendiat i prosjektet.
Prosjektstatus: Datainnsamlingen ble helt ferdig i april 2011. Hovedstudien ble i 2011 utvidet
med et fjerde spørreskjema til mor 2 år etter fødselen. Nitten artikler er publisert eller ”in press”,
samt 2 stykker er sendt inn til vurdering. En doktorgradsavhandling (Samantha Adams) og tre
masteroppgaver har tidligere blitt skrevet basert på data fra studien. Ytterligere en doktorgrad
(Hege Therese Størksen) blir ferdigstilt i løpet av 2014.
Hyperemesis gravidarum: betydningen av angst og depresjon
Nærmere 80 prosent av alle gravide opplever moderat svangerskapskvalme og brekninger, mens
omtrent 1 prosent rammes av hyperemis gravidarum (HG). HG er en potensielt livsfarlig tilstand
med mer ekstreme symptomer. Selv om HG er den hyppigste årsaken til sykehusinnleggelse i
tidlig graviditet er tilstanden generelt understudert. Både årsaker til og konsekvenser av
sykdommen er ukjent. Det samme gjelder mulig komorbiditet, som for eksempel mors mentale
helse. Tidligere forskning har vist at HG er assosiert med en tre-doblet risiko for maternell
depresjon og angst. Hvordan årsakssammenhengen er mellom HG, angst og depresjon vites ikke
og understreker behov for longitudinelle studier.
Formålet med studien er å studere sammenhengen mellom alvorlig svangerskapskvalme
(hyperemesis gravidarum, HG) og depresjon og angst hos mor, sykdomstilstander som ofte
opptrer samtidig. Vi ønsker også å studere hvordan mødrenes medikamentbruk er relatert til HG,
depresjon og angst.
Prosjektleder: Professor Malin Eberhard-Gran.
Medarbeidere: Doktorgradsstipendiat Helena Kjeldgaard; Seniorforsker Jurate Saltyte Benth.
Samarbeidspartnere: Dr.med. Åse Vigdis Vikanes, Oslo universitetssykehus; Professor Hedvig
Nordeng, Universitetet i Oslo.
Finansiering: Helse Sør-Øst.
Prosjektstatus: Tillatelser fra personvernombudet og Regional etisk komite er innhentet. MoBa
forskningsfiler ble utlevert i november 2014. Helena Kjeldgaard er tatt opp på
doktorgradsprogrammet. Analyser av data er i gang.
Pelvic girdle pain after delivery: prognostic factors and consequences
Bekkenløsning rammer hver femte gravide kvinne, medfører funksjonsbegrensninger og er
viktigste årsak til sykefravær i svangerskap. De aller fleste blir symptomfrie etter fødselen, men
2-3% av alle gravide har fortsatt betydelige smerter etter ett år. Dette er unge kvinner i yrkesaktiv
alder, og smertene medfører ofte sykefravær eller uførepensjon. Smerter og
43
Årsrapport 2014
funksjonsbegrensninger kan også ha uheldige konsekvenser for kvinnens somatiske og mentale
helse, og for livsstil. Basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen vil vi studere
prognostiske faktorer og konsekvenser av vedvarende bekkenløsning. Det store utvalget gjør det
mulig å inkludere et tilstrekkelig antall kvinner med alvorlige smerter.
Prosjektleder: Professor Malin Eberhard-Gran.
Medarbeidere: Postdoktor Elisabeth K. Bjelland og Postdoktor Katrine Owe.
Samarbeidspartnere: Dr.med. Siri Vangen, Oslo universitetssykehus; Professor Hedvig
Nordeng, Universitetet i Oslo; Forskningleder Britt Stuge, Oslo Universitetssykehus; Dr.philos.
Bo Engdahl, Nasjonalt folkehelseinstitutt; Professor Babill Stray-Pedersen, Universitetet i Oslo;
Docent Per Kristiansson, Uppsala Universitet.
Finansiering: Helse Sør-Øst og Kompetansesenter for kvinnehelse ved Rikshospitalet.
Prosjektstatus: Postdoktor Elisabeth K. Bjelland har i høst hatt et forskningsopphold i Uppsala
ved Institutionen för folkhälsovetenskap, Enheten för allmänmedicin och klinisk epidemiologi.
Artikler:
 Bjelland EK, Owe KM, Stuge B, Vangen S, Eberhard-Gran M. Breastfeeding and longterm persistence of pelvic girdle pain: a follow-up of 10,603 women18 months after
delivery. BJOG; published online October 2014.
 Owe KM, Bjelland EK, Stuge B, Eberhard-Gran M, Vangen S. How does pre-pregnancy
exercise influence the risk of pelvic girdle pain during pregnancy? (submitted)
44
Årsrapport 2014
Andre forskningsprosjekter
Medisinforbruk hos eldre. Kvalitet, koordinering og fastlegens rolle
Eldre har ofte sammensatte helseproblemer, noe som gjør koordinering av og kvalitet i
medisinering til eldre ekstra viktig. Denne studien viser at utviklingen i tidsperioden 2004-2007
går i retning av stadig mer medisiner, både når det gjelder bruk av vanedannende medisiner,
antall døgndoser generelt og bruk av forskjellige medikamenter samtidig, alle forhold som
forskning har vist kan utgjøre en særlig risiko for eldre. Veksten i forekomsten av mange
medikamenter innenfor samme tidsperiode er størst i den delen av reseptene som forskrives av
fastlegen alene, samtidig øker antall leger som er involvert i forskrivingen til hver pasient, noe
som i seg selg ser ut til å være en faktor som øker antall ulike typer medikamenter den enkelte
pasient mottar. Studien indikerer også at fastlegeordningens organisering og avlønningssystem
påvirker forskriving av medisin til hjemmeboende eldre. Fastlegene er i all hovedsak selvstedig
næringsdrivende. De får betalt per pasient de har på lista, og per konsultasjon. Det lønner seg
derfor økonomisk for legene å ha lange lister, korte konsultasjoner, samt beholde pasientene som
er registrert på lista, evt tiltrekkes seg nye, dersom de har færre pasienter på lista enn de ønsker
seg. Resultatene indikerer at fastlegen forskriver gjennomsnittlig mer medisiner per listepasient
jo større legetettheten er i kommunene, det samme gjelder for leger som har færre pasienter på
lista enn de ønsker seg, noe som kan tolkes som at konkurranse om pasientene øker mengden av
medikamenter som forskrives. Resultatene viser videre at fastleger skriver ut mer medisiner per
pasient jo lengre pasientliste de har. En mulig forklaring på dette kan være at forskriving benyttes
for å korte ned konsultasjonstiden, noe det finnes indikasjoner på i litteraturen. Hvor mye
listelengde og konkurranse påvirker reseptskrivingen varierer med type medikament, noe som
kan bety at andre forhold enn de økonomiske insitamentene i betalingsordningen for leger er
viktig rolle for legens forskrivning. Inger Cathrine Kann disputerte 1. mars 2012. Flere artikler
er under arbeid og vil bli publisert. Andre medarbeidere: Christofer Lundqvist og Hilde Lurås.
Optimalisert behandling av respiratorisk distress-syndrom (RDS) gjennom mer
skånsomme metoder for assistert ventilasjon
Respiratorisk distress-syndrom (RDS) er en vanlig komplikasjon ved for tidlig fødsel (1).
Tilstanden skyldes umodne lunger og etablert behandling er kontinuerlig postivt luftveistrykkbehandling (CPAP) for lettere grader og respirator for de med alvorlig sykdom.
Respiratorbehandling er en såkalt invasiv behandling der barnet må intuberes. Dette er
smertefullt og premature på respirator trenger oftest kontinuerlig smertelindring med
medikamenter som kan bl.a. kan gi lavt blodtrykk og abstinenser etter avslutning av
behandlingen.
Ved siden av at respiratorbehandling ofte medfører bruk av høye luftveistrykk, som har vist seg å
være skadelig for lungene og medvirkende til utvikling av kronisk lungesykdom,
bronkopulmonal dysplasi (BPD) (1-5), er derfor denne formen for pustestøtte forbundet med økt
smerte, komplikasjoner, forlenget liggetid i sykehus og dermed kostnader og resursbruk.
I oktober -08 fikk Avdeling for Nyfødte nytt medisinsk teknisk utstyr inkl. Infant Flow® SiPAP
med mulighet for enkel veksling mellom ulike ikke-invasive modaliteter for pustehjelp inkludert
konvensjonell CPAP og Biphasic Positive Airway Pressure (BiPAP). Oktober -08 representerer
således et veiskille mht måten vi på AHUS behandler for tidlig fødte (premature) barn med RDS.
Dette skiftet i behandlingsstrategi kan ha medvirket til endret pasientflyt, ressursbruk; samt
bedret helse.
Vi tror at BiPAP som et alternativ til respiratorbehandling kan bedre utkommet til disse barna
ved å redusere liggetid i sykehus, akutte komplikasjoner og (i verste fall) død. Vi tror dessuten at
45
Årsrapport 2014
BiPAP-behandling reduserer utvikling av langtidskomplikasjoner som utvikling av kronisk
lungesykdom (BPD) og antall gjeninnleggelser. På denne måten kan BiPAP-bruk i stedet for
respirator redusere behandlingsrelaterte kostnader. Prosjektets målsetting er å teste disse
hypotesene. Prosjektleder er Inger Cathrine Kann. Medarbeider: Anne Lee Solevåg. En artikkel
publisert, en innsendt og en i sluttfase for innsending.
Menstruasjonsrelatert migrene
Dette er en populasjonsbasert studie av forekomst, forløp og karakteristikk av
menstruasjonsrelatert hodepine. Studien bygger delvis på allerede innsamlede populasjonsbaserte
data fra Akershus og delvis på nye prospektivt innsamlede data. Finansiering for stipendiat
Kjersti Vetvik fra Helse Sør-Øst. Det er publisert/akseptert fem artikler. Hovedansvarlig for
studien er Michael Russell, Christofer Lundqvist deltar og er biveileder for Vetvik. Vetviks
avhandling på studien vil bli lever i desember 2014.
Prognostiske parametre etter hjerte og/eller respirasjonsstans – en observasjonsstudie
Hjerneskade etter hjertestans og/eller respirasjonsstans er vanlig og prognostiske faktorer for
vurdering av pasienter som ikke umiddelbart våkner fra koma er utilstrekkelig kjent og
dokumentert. Dette har en rekke etiske og behandlingsmessige konsekvenser. Studien er en
prospektiv observasjonsstudie med både klinisk nevrologiske, radiologiske, nevrofysiologiske og
biokjemiske parametre. Pasientrekrutteringen og siste pasientoppfølgingen er avsluttet sommeren
2014 (300 pasienter totalt inkludert). Analyse og artikkelskriving pågår, de første artiklene
forventes i 2015. Hovedansvarlig for studien er D Jacobsen og E Nakstad, Akuttmedisinsk
avdeling, OUS Ullevål. Christofer Lundqvist er ansvarlig for den klinisk nevrologiske delen av
prosjektet som utgår fra OUS Ullevål. Også overlege Antje Reichenbach ved Nevrologisk
avdeling, Ahus deltar.
Kronisk hodepine og migrene under svangerskap
I klinisk praksis er håndtering av spesielt kronisk hodepine og hyppig invalidiserende migrene et
problem fordi medikamentbruk under graviditeten krever stor forsiktighet ved valg av preparater
og dose. Gjennom studien om fødselsangst (se ovenfor) er prospektive data vedrørende hodepine
og hodepinebehandling under forskjellige faser av graviditet og post-partum perioden innsamlet.
Ansvarlig for hovedprosjektet er Malin Eberhard-Gran, Christofer Lundqvist er ansvarlig for
hodepinedelen.
Ikke motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom
Parkinsons sykdom er en sykdom med både de velkjente motoriske symptomene og en rekke
såkalte ikke-motoriske symptomer som inkluderer blant annet angst/depresjon,
imulsivitetsforstyrrelser og smerte. Over de siste ti årene har ikke-motoriske symptomer fått alt
mer fokus som noen av pasienternes hovedproblemer. Siden pasientenes tilstand fluktuerer
betydelig ved spesielt langtkommen Parkinson er et problem å finne og validere instrumenter
som fanger opp variasjoner i pasientens ikke-motoriske plager over minutter/timer og ikke bare
over uker/måneder. Siden medisineringen ved Parkinsons sykdom og dens bivirkninger også kan
påvirke de ikke-motoriske symptomene er forbedret kunnskap om disse og instrumenter som
beskriver fluktuasjoner av de ikke-motoriske symptomer av stor betydning for optimalisering av
medisineringen. 3 medisine studenters fordypningsarbeider har vært fokusert på pilotering og
46
Årsrapport 2014
validering av slike instrumenter. Christofer Lundqvist er ansvarlig for prosjektet. Prosjektet er
delvis finansiert av forskningsstipend fra legemiddelsfirmaet Abbvie.
Forbedring av metoder for verdsetting av helserelatert livskvalitet
Prosjektet "Elicitation of Norwegian value sets" (Norske normsett for økonomisk evaluering
innen helsevesenet), med støtte fra NFR og Helse Sør-Øst (én stipendiat hver) ble avsluttet våren
2012. Liv Ariane Augestad og Kim Rand-Hendriksen forsvarte 6.9.2012 avhandlingen
"Influence of construct-irrelevant factors and effects of methodological choices on EQ-5D health
state valuation". Det nye prosjektet, "improving utility assessment methods", er en fortsettelse på
arbeidet i avhandlingen. Prosjektet er formelt lokalisert på Avdeling for helseledelse og
helseøkonomi (HELED) UiO, men Liv og Kim er på HØKH ca. en dag i uken. En rekke nye
artikler er underveis.
Bekkenbunnsprosjektene
Dette er to studier som er et samarbeid mellom Ahus og Norges idrettshøgskole og som
finansieres av Norges Forskningsråd og Helse-Sør-Øst. Den ene studien (Kohort) ledes av Marie
Ellstrøm Engh og er en kartlegging av hvordan bekkenbunnen påvirkes av graviditet og fødsel
undersøkt ved bruk av ultralyd, styrkemåling og spørreskjema. I den andre studien (RCT)
undersøkes effekten av bekkenbunnstrening etter fødsel. Prosjektleder for denne studien er Kari
Bø. I begge studiene rekrutteres førstegangsfødende kvinner i forbindelse med rutineultralyd i
uke 18 av svangerskapet. Deltagerne er inne til kontroller i uke 22 og 37 av svangerskapet, samt
6 uker, 6 mnd og 12 mnd etter fødsel. Studiene er godkjent av REK, og meldt til
Personvernombudet ved Ahus. Det er fem doktorgradsstipendiater ansatt i disse studiene.
Deltagere fra HØKH er Tone Breines Simonsen (forskningskoordinator), Jurate Saltyte Benth
(statistikk), Haldor Husby og Ishtiaq Khushi (datafangst).
Multippelsklerose pasienters forhold til rehabilitering
Kvalitativ studie med professor Trygve Holmøy ved Nevroklinikken som hovedveileder.
Stipendiat er Caroline Bruun Helland, Pål Gulbrandsen er biveileder. Én planlagt artikkel er
akseptert i International Journal of MS Care.
Demenssykdom og helseøkonomi
Sykehuset Innlandet HF har med utgangspunkt i Demensplan 2015 ”Den gode dagen” fått et
flerårig oppdrag fra Helsedirektoratet. Prosjektleder er Geir Selbæk. Et av delprosjektene er
knyttet til helseøkonomi, blant annet anslag på dagens ressursbruk til denne pasientgruppen og
ulike scenarier for fremtidig ressursbruk. Datainnsamlingen startet høsten 2011. Sykehuset
Innlandet samarbeider med Sesam i Stavanger (Corinna Vossius), Avdeling for helseledelse og
helseøkonomi og HØKH om denne delstudien. Arnt Egil Ydstebø er stipendiat på prosjektet
«Dementia in Norway: the impact of individual and organizational factors on costs and the use of
primary health care», startet høsten 2014 (Jūratė Šaltytė Benth er biveileder). Deltagere fra
HØKH er Jūratė Šaltytė Benth, Fredrik A. Dahl, Geir Godager og Hilde Lurås.
47
Årsrapport 2014
En forløpstudie av trygdeforhold etter kreftbehandling
Gjennom kobling av data fra Kreftregisteret og Forløpsdatabasen Trygd (FD-trygd) studeres
trygdeforhold hos kreftpasienter. For en rekke vanlige kreftformer uførhet, inntektsutvikling og
sykmeldingsmønsteret ble studert fra primærdiagnosen og sammenlignet i det videre forløpet
med kontroller. Prosjektet er et doktorgradprosjekt for Beate Hauglann og er forankret på Klinikk
for kreft og kirurgi, Oslo Universitetssykehus HF (planlagt disputas 2015). En artikkel publisert
og en er under utarbeidelse. Alv A Dahl, Hilde Lurås, Fredrik A Dahl og Jūratė Šaltytė Benth
(biveileder) deltar i prosjektet.
Kostnader ved hoftebrudd et år etter bruddet
Med utgangspunkt i en randomisert kontrollert studie på StOlav har vi identifisert fire ulike
pasientforløp etter et hoftebrudd. Datagrunnlaget skal bla benyttes til å gi et anslag på
samfunnsøkonomiske kostnader ved et hoftebrudd for eldre pasienter over 67 år det første året
etter bruddet. Prosjektet er et samarbeid mellom: Vidar Halsteinsli, Olav Sletvold og Jorun
Helbostad, Ingvild Saltvedt, alle StOlav/NTNU, Liv Hektoen, HiOA og Hilde Lurås.
Multisenterstudie om tvang uten døgnopphold
Denne studien om bruken av tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) går i korte
trekk ut på å registrere insidens og prevalens av TUD over en femårsperiode, i tillegg til en
grundigere registrering av pasientdata for alle med førstegangs TUD vedtak, i en periode over to
år. I utgangspunktet omfattet studien Sykehuset Innlandet, Sykehuset Sørlandet (Arendal) og
Universitetssykehuset i Nord-Norge. Nå skal studien utvides med Bergen og deler av Akershus
og Oslo med HØKH som ansvarlig for sistnevnte område. Prosjeketet finansieres av
Helsedirektoratet. Prosjektleder på HØKH er Jorun Rugkåsa, prosjektmedarbeider Tone B.
Simonsen.
Analyse av fødsler ved Ahus
Formålet med forprosjektet er å skaffe oversikt over strømmen av fødende gjennom sykehuset,
koblet mot bemanningsdata, som grunnlag for bedre utnyttelse av ressursene. Disse spørsmålene
vil adresseres:
- Hvordan varierer antall fødsler ved Ahus gjennom døgnet, uken og året?
- Hvordan varierer belegget på fødestuer og barselrom gjennom døgnet, uken og året?
- Hvordan varierer antall fødende som ikke kommer fra Ahus-området?
- Hvordan varierer antall fødende fra Ahus-området som føder ved andre sykehus?
- Hvordan henger disse tingene sammen med løpende bemanning?
Datakildene for vil være DIPS, PARTUS og GAT. Prosjektet ledes av Tone Breines Simonsen,
Fredrik A. Dahl og Ishtiaq Khushi deltar.
Pasientflyt gjennom PO, MO og Intensiven
Formålet med forprosjektet er å skaffe oversikt over pasientstrømmen gjennom Postoperativ
avdeling (PO), Medisinsk overvåkning (MO) og Intensiven, og bidra til mer effektiv
ressursutnyttelse. Disse avdelingene behandles kritisk syke pasienter, samtidig som de er svært
kostnadskrevende. I første omgang utvikler prosjektet verktøyer for å beregne statistikk over
belegg gjennom døgnet og uken, og koble dette mot bemanningsdata. Prosjektleder er Fredrik
A. Dahl, med innsats fra Tore Gundersen og Mathias Barra. 48
Årsrapport 2014
Validering av Safety Attitudes Questionnaire (SAQ) for fastlegekontorer og legevakter
Prosjektet
gjelder
validering
av
norsk
oversettelse
av
spørreskjemaet
SafetyAttitudesQuestionnaire – SAQ (Ambulatory Version). Prosjektet ble presentert I foredrag
på 3rd Nordic Conference on Research in Patient Safety and Quality in Healthcare 2-3 October
2014 i Stavanger under følgende tittel: Patient safety culture - in Norwegian out-of-hours
casualty clinics and GP practices. To artikler er publisert i 2014. Professor Gunnar Tschudi
Bondevik ved Universitetet i Bergen leder prosjektet. Ellen Deilkås deltar.
Validering av SAQ for bruk i sykehjem
Formålet med studien er å undersøke intern konsistens for den norske versjon av SAQ, når det
brukes i sykehjem. Planen er å gjøre det på sykehjem i Bergen kommune. Professor Anders
Bærheim, ved TVEPS- Senter for tverrprofesjonell samarbeidslæring i primærhelsetjenesten,
Universitet i Bergen, leder prosjektet. Ellen Deilkås og Gunnar Tschudi Bondevik er med i
prosjektgruppen. Spørreskjemaet er klart til testing. Det er planlagt fokusgruppeintervju som ledd
i testingen av første versjon av spørreskjemaet.
Validering av Global Trigger Tool som målemetode for kartlegging av pasientskader
Global Trigger Tool (GTT) er en metode for systematisk journalgjennomgang for å identifisere
mulige pasientskader som følge av behandling i sykehus. Alle norske helseforetak er pålagt å
bruke denne metoden for å kartlegge pasientskader i egen virksomhet. Denne studien skal
undersøke om GTT metoden er et robust og sensitivt verktøy når det brukes på dagens
elektroniske pasientjournaler. Kjersti Mevik er Doktorgradskandidat, med finansiering fra Helse
Nord. Barthold Vonen er hovedveileder. Ellen Deilkås er biveileder.
Use of Global trigger tool in the Nordic countries
Prosjektet har samlet og presentert erfaringer med å bruke Global Trigger Tool i de nordiske
landene. Persephone Doupi fra Finland har ledet prosjektet. Ellen Deilkås har deltatt i prosjektet.
Global Trigger Tool i Norge
Prosjektet sammenfatter og analyserer resultater av kartlegging av pasientskader med Global
Trigger Tool fra 2010-2013 i Norge. Seniorforsker Ellen Deilkås leder prosjektet, Jonas
Christoffer Lindstrøm er med i prosjektgruppen.
Erfaringer og resultater med Global Trigger Tool i Norge og Sverige
Sverige og Norge har anvendt Global trigger tool for å kartlegge omgang av pasientskader på alle
sykehus. Prosjektet skal presentere og sammenligne de to landenes erfaringer og resultater. Ellen
Deilkås deltar i prosjektgruppen.
Pasientrapportert pasientsikkerhet og pasientskade
Prosjektet har sammenlignet data for pasientskade fra journalundersøkelser som gjøres etter
Global Trigger Tool metoden, med resultater fra en spørreundersøkelse der pasienter svarer på
spørsmål vedrørende pasientsikkerhet. Det var signifikant korrelasjon. Øyvind Bjertnæs leder
prosjektet. Ellen Deilkås har deltatt i prosjektet. Det er publisert en artikkel i 2014. Artikkelen
ble omtalt i Dagens medisin november 2014.
49
Årsrapport 2014
Ledelse av vaktmøter i akuttmottak og pasientsikkerhet
Et validert spørreskjema som belyser pasientsikkerhetskultur ble besvart av leger som gikk enten
primær eller sekundær vakt i medisinsk divisjon, før, og ett år etter innføring av fast ledelse på
vaktmøtene. Spørreskjemaet inkluderer faktorene teamarbeidsklima, sikkerhetsklima, og
ledelsens fokus på pasientsikkerhet. Helge Røsjø leder prosjektet. Ellen Deilkås og Jonas
Christoffer Lindstrøm bidrar i prosjektet. Data og analyse foreligger. Første utkast til artikkel er
skrevet.
Patient safety culture in European Out-of-hours services (SAFE-EUR-OOH)
SAFE-EUR-OOH studien vil utvikle nasjonale verktøy for måling av pasientsikkerhet kultur på
legevakter i Danmark, Italia, Polen, Slovenia, Nederland og Storbritannia, basert på samme
studie design som ble brukt i Norge. Vi vil studere oppfatninger om pasientsikkerhet blant
helsepersonell på legevakter og om mønstre i oppfatningene er knyttet til faglig bakgrunn, kjønn,
alder og enhet (klinikken)-basert på samme studie design som ble brukt i Norge. Vi vil
sammenligne funnene mellom deltakerlandene. Gunnar Tschudi Bondevik leder prosjektet. Ellen
Deilkås er med i prosjektgruppen. Samarbeidspartnere i de europeiske landene oversetter
spørreskjemaet og er i ferd med å organisere gjennomføring av undersøkelsen i hvert sitt land.
Erfaringer med måling av Pasientsikkerhetskultur i sykehus i nordiske land
Prosjektet er forankret i en nordisk ekspertgruppe for måling av pasientsikkerhetskultur, under
Nordisk ministerråd. Prosjektet kartlegger erfaringer og resultatet knyttet til måling av
pasientsikkerhetskultur i sykehus i de nordiske landene. Phd student Solvejg Kristensen leder
prosjektet. Ellen Deilkås er med i prosjektgruppen.
Forbedring av komplikasjonsregistrering på Gastrokirurgisk avdeling
Ansatte på Gastrokirurgisk avdeling ved Ahus ønsket en bedre løsning for å registrere
komplikasjoner til deres operasjoner. Prosjektet har laget en løsning for å registrere informasjon
om komplikasjoner i DIPS, som kan hentes ut med Qlikview, slik at gastrokirurgene automatisk
får rapporter med informasjon om komplikasjonene. Arbeidet startet i 2013. Prosjektleder er
Tom Øresland. Ellen Deilkås, Tore Gundersen og Fredrik A Dahl har deltatt.
50
Årsrapport 2014
Avsluttede forskningsprosjekter
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Simulering av pasientflyt på Akershus universitetssykehus (Fredrik A. Dahl).
Sykehusorganisert hjemmebehandling av KOLS forverring (Hilde Lurås).
Spesialisert korttidsenhet, kostnadsstudien (Hilde Lurås).
Opp av sengen – endring av praksis for å mobilisere pasienter i sykehus (Sissel Steihaug).
Akutt hodepine; etiologi, prediktorer, prognose og livskvalitet (Siri Hylleraas Bø).
Innføring av IKT i radiologi (Petter Hurlen).
Evaluering av fastlegeordningen (Hilde Lurås).
Duodopa treatment – Comparative quality of life. Medarbeider fra HØKH Christofer
Lundqvist.
Hodepine hos barn. Medarbeider: Christofer Lundqvist, Dag Hofoss.
Risikojustering. Medarbeidere: Dag Hofoss og Kristian Strand.
Pasientsikkerhetskultur. Medarbeidere: Dag Hofoss og Ellen Deilkås.
Automatisk medisinlogistikk. Medarbeidere: Fredrik A Dahl, Ellen Kristvik og Hilde Lurås.
Erfaringsstøtte. Medarbeidere: Fredrik A. Dahl og Pål Gulbrandsen.
Betalingsordning for utskrivingsklare pasienter. Medarbeider fra HØKH: Hilde Lurås.
Hva koster et fall? Medarbeider fra HØKH: Hilde Lurås.
KOLS i norsk smelteverksindustri. Medarbeider fra HØKH: Jūratė Šaltytė Benth.
Ullensakerundersøkelsen: Populasjonsbasert studie av muskel-skjelettplager. Medarbeidere:
Dag Hofoss, Fredrik A Dahl, Jūratė Šaltytė Benth og Pål Gulbrandsen.
Optimalisering av legemiddelbehandlingen hos eldre innlagt for psykiske lidelser – en studie
av legemiddelrelaterte problemer. Medarbeider fra HØKH: Fredrik A Dahl.
Bedre alderspsykiatri. Utvikling av instrument for innhenting av brukererfaringer i
alderspsykiatrien. Medarbeidere fra HØKH: Anne Werner og Hilde Lurås.
Felles akuttmottak (FAM) ved Sykehuset Asker og Bærum (SABHF). Medarbeidere fra
HØKH: Hilde Lurås og Fredrik A Dahl.
Optikerpraksis og diabetes. Medarbeider fra HØKH: Pål Gulbrandsen.
Hva er en god lege-pasientsamtale? Videoanalyse av sykehuslegers samtale med pasienter.
Medarbeidere fra HØKH var Anne Werner.
Kronisk tensjonshodepine. Medarbeider fra HØKH: Christofer Lundqvist.
51
Årsrapport 2014
Publikasjoner
1. Aaseth K, Grande RB, Lundqvist C, Russell MB. Pericranial tenderness in chronic tension-type
headache: the Akershus population-based study of chronic headache. Journal of Headache and
Pain 2014;Volum 15.(1).
2. Auning E, Selnes P, Grambaite R, Saltyte Benth J, Haram A, Løvli AO, Bjørnerud A, Hessen E,
Hol PK, Løndalen AMuftuler, Fladby T, Aarsland D. Neurobiological correlates of depressive
symptoms in people with subjective and mild cognitive impairment. Acta Psychiatrica
Scandinavica 2014;Volum 131.(2) s.139-147.
3. Barra M, Dahl FA, Vetvik KG. Statistical testing of association between menstruation and
migraine. Headache: The Journal of Head and Face Pain. Publisert online oktober 2014.
4. Bjelland EK, Owe KM, Stuge B, Vangen S, Eberhard-Gran M. Breastfeeding and pelvic girdle
pain: a follow-up study of 10 603 women 18 months after delivery. BJOG: an International
Journal of Obstetrics and Gynaecology 2014.
5. Bjelland EK, Wilkosz P, Tanbo TG, Eskild A. Is unilateral oophorectomy associated with age at
menopause? A population study (the HUNT2 survey). Human Reproduction 2014;Volum 29.(4)
s.835-841.
6. Bjertnæs Ø, Deilkås ET, Skudal KE, Iversen HH, Bjerkan AM. The association between patientreported incidents in hospital and estimated rates of patient harm. International Journal for
Quality in Health Care 2014.
7. Bjølseth TM, Engedal K, Saltyte Benth J, Dybedal GS, Gaarden T, Tanum L. Clinical efficacy of
formula-based bifrontal versus right unilateral electroconvulsive therapy (ECT) in the treatment
of major depression among elderly patients: A pragmatic, randomized, assessor-blinded,
controlled trial. Journal of Affective Disorders 2014;Volum 175. s.8-17.
8. Boldingh AM, Solevåg AL, Saltyte Benth J, Klingenberg C, Nakstad B. How doctors learn and
perform sustained inflations with a self-inflating bag: a manikin study with a newborn lung
simulator. Acta Paediatrica 2014.
9. Bondevik GT, Hofoss D, Hansen EH, Deilkås ECT. Patient safety culture in Norwegian primary
care: a study in out-of-hours casualty clinics and GP practices. Scandinavian Journal of Primary
Health Care 2014;Volum 32.(3) s.132-138.
10. Bondevik GT, Hofoss D, Hansen EH, Deilkås ECT. The safety attitudes questionnaire Ambulatory version: Psychometric properties of the Norwegian translated version for the primary
care setting. BMC Health Services Research 2014;Volum 14:139.
11. Canvin K, Rugkåsa J, Sinclair J, Burns T. Patient, psychiatrist and family carer experiences of
community treatment orders: qualitative study. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology
2014.
12. Clementsen S, Randsborg P-H. Skolerelaterte bruddskader. Tidsskrift for Den norske
legeforening 2014;Volum 134.(5) s.521-524.
13. Dørheim SK, Bjorvatn B, Eberhard-Gran M. Can insomnia in pregnancy predict postpartum
depression? A longitudinal, population-based study. PLoS ONE 2014;Volum 9.(4).
14. Dørheim SK, Niegel S, Bjorvatn B, Eberhard-Gran M. Personality and perinatal maternal
insomnia: a study across childbirth. Behavioural Sleep Medicine 2014.
15. Doupi P, Svaar H, Bjørn B, Deilkås ECT, Nylen U, Rutberg H. Use of the Global Trigger Tool in
patient safety improvement efforts: Nordic experiences. Cognition, Technology & Work 2014.
16. Dunn M, Sinclair J, Canvin K, Rugkåsa J, Burns T. The use of leverage in community mental
health: Ethical guidance for practitioners. International Journal of Social Psychiatry 2014.
52
Årsrapport 2014
17. Eberhard-Gran M, Slinning K, Rognerud MAa. Screening for barseldepresjon - en
kunnskapsoppsummering. Tidsskrift for Den norske legeforening 2014;Volum 134.(3) s.297-301.
18. Frich JC, Kristoffersen ES, Lundqvist C. GPs' experiences with brief intervention for
medication-overuse headache: a qualitative study in general practice. British Journal of General
Practice 2014;Volum 64.(626) s.e525-e531.
19. Gerwing J, Dalby AML. Gestures convey content: An exploration of the semantic functions of
physicians' gestures. Patient Education and Counseling 2014;Volum 96.(3) s.308-314.
20. Godager G, Gregersen FA. The association between age and mortality related hospital
expenditures: Evidence from a complete national registry. Nordic Journal of Health Economics
2014.
21. Green A, Ramey DR, Emneus M, Iachina M, Stavem K, Bolin K, McNally R, Busch-Sørensen
M, Willenheimer R, Egstrup K, Kesäniemi YA, Ray S, Basta N, Kent C, Pedersen TR. Incidence
of cancer and mortality in patients from the Simvastatin and Ezetimibe in Aortic Stenosis (SEAS)
trial. American Journal of Cardiology 2014;Volum 114.(10) s.1518-1522.
22. Gulbrandsen P, Dalby AML, Ofstad EH, Gerwing J. Confusion in and about shared decision
making in hospital outpatient encounters. Patient Education and Counseling 2014;Volum 96.(3)
s.287-294.
23. Hall JA, Gulbrandsen P, Dahl FA. Physician gender, physician patient-centered behavior, and
patient satisfaction: A study in three practice settings within a hospital. Patient Education and
Counseling 2014;Volum 95.(3) s.313-318.
24. Hauglann BK, Saltyte Benth J, Fosså SD, Tveit MK, Dahl AA. A controlled cohort study of
long-term income in colorectal cancer patients. Supportive Care in Cancer 2014.
25. Hauglann BK, Saltyte Benth J, Fosså SD, Tveit MK, Dahl AA. A controlled cohort study of
sickness absence and disability pension in colorectal cancer survivors. Acta Oncologica
2014;Volum 53.(6) s.735-743.
26. Helvik A-S, Engedal K, Saltyte Benth J, Selbæk G. A 52 month follow-up of functional decline
in nursing home residents - Degree of dementia contributes. BMC Geriatrics 2014;Volum
14.(45).
27. Hoel H, Skjaker SA, Haagensen RE, Stavem K. Decisions to withhold or withdraw lifesustaining treatment in a Norwegian intensive care unit. Acta Anaesthesiologica Scandinavica
2014;Volum 58.(3) s.329-336.
28. Kann IC, Lundqvist C, Lurås H. Prescription of addictive and non-addictive drugs to homedwelling elderly. Drugs & Aging 2014;Volum 31.(6) s.453-459.
29. Kann IC, Solevåg AL. Economic and health consequences of non-invasive respiratory support in
newborn infants -a difference-in-difference analysis using data from the Norwegian patient
registry. BMC Health Services Research 2014;Volum 14(1):. Suppl. [Epub ahead of print. s.494.
30. Kristoffersen ES, Lundqvist C. Medication-overuse headache: A review. Journal of Pain
Research 2014;Volum 7. s.359-366.
31. Kristoffersen ES, Lundqvist C. Medication-overuse headache - epidemiology, diagnosis and
management. Therapeutic Advances in Drug Safety 2014;Volum 5.(2) s.87-99.
32. Kristoffersen ES, Straand J, Russell MB, Lundqvist C. Feasibility of a brief intervention for
medication-overuse headache in primary care - A pilot study. BMC Research Notes 2014;Volum
7.(1).
33. Kristoffersen ES, Straand J, Vetvik K, Saltyte Benth J, Russell MB, Lundqvist C. Brief
intervention for medication-overuse headache in primary care. The BIMOH study: a double-blind
pragmatic cluster randomised parallel controlled trial. Journal of Neurology, Neurosurgery and
Psychiatry 2014.
53
Årsrapport 2014
34. Kvalevaag AL, Ramchandani PG, Hove O, Eberhard-Gran M, Assmus J, Havik OE, Sivertsen
B, Biringer EAa. Does paternal mental health in pregnancy predict persistent physical aggressive
behavior in their children. European Child and Adolescent Psychiatry 2014;Volum 23.(10) s.9931002.
35. Kvalevaag AL, Ramchandani PG, Hove O, Eberhard-Gran M, Assmus J, Havik OE, Sivertsen
B, Biringer EAa. Parents’ Prenatal Mental Health and Emotional, Behavioral and Social
Development in Their Children. Child Psychiatry and Human Development 2014.
36. Lauritzen PM, Hurlen P, Sandbæk G, Gulbrandsen P. Double reading rates and quality
assurance practices in Norwegian hospital radiology departments: two parallel national surveys.
Acta Radiologica 2014;Volum 56.(1) s.78-86.
37. Lossius PAV, Johansen J, Vartdal F, Robins H, Saltyte Benth J, Holmøy T, Olweus J. Highthroughput sequencing of TCR repertoires in multiple sclerosis reveals intrathecal enrichment of
EBV-reactive CD8+ T cells. European Journal of Immunology 2014;Volum 44. s.3439-3452.
38. Lukasse M, Helbig A, Saltyte Benth J, Eberhard-Gran M. Antenatal maternal emotional
distress and duration of pregnancy. PLoS ONE 2014;Volum 9.(7).
39. Lundqvist C, Beiske AG, Reiertsen O, Kristiansen IS. Real life cost and quality of life associated
with continuous intraduodenal levodopa infusion compared with oral treatment in Parkinson
patients. Journal of Neurology 2014;Volum 261.(12) s.2438-2445.
40. McArthur DP, Gregersen FA, Hagen TP. Modelling the cost of providing ambulance services.
Journal of Transport Geography 2014;Volum 34. s.175-184.
41. Niegel S, Ayers S, von Soest T, Torgersen L, Eberhard-Gran M. Maintaining factors of
posttraumatic stress symptoms following childbirth: a population-based, two-year follow-up
study. Journal of Affective Disorders 2014;Volum 172. s.146-152.
42. Niegel S, Knoph C, von Soest T, Nielsen CS, Eberhard-Gran M. The Role of Labor Pain and
Overall Birth Experience in the Development of Posttraumatic Stress Symptoms: A Longitudinal
Cohort Study. Birth 2014;Volum 41.(1) s.108-115.
43. Niegel S, von Soest T, Knoph C, Simonsen TB, Torgersen L, Eberhard-Gran M. The influence
of women's preferences and actual mode of delivery on post-traumatic stress symptoms following
childbirth: A population-based, longitudinal study. BMC Pregnancy and Childbirth 2014;Volum
14.
44. Ofstad EH, Frich JC, Schei E, Frankel RM, Gulbrandsen P. Temporal characteristics of
decisions in hospital encounters: A threshold for shared decision making? A qualitative study.
Patient Education and Counseling 2014;Volum 97.(2) s.216-222.
45. Røsjø ER, Myhr K-M, Løken-Amsrud KI, Bakke J, Beiske AG, Bjerve KS, Hovdal HO, Lilleås F,
Midgard R, Pedersen T, Saltyte Benth J, Torkildsen Ø, Wergeland S, Michelsen A, Aukrust P,
Ueland T, Holmøy T. Increasing serum levels of vitamin A, D and E are associated with
alterations of different inflammation markers in patients with multiple sclerosis. Journal of
Neuroimmunology 2014;Volum 271.(1-2) s.60-65.
46. Rugkåsa J, Canvin K, Sinclair J, Sulman A, Burns T. Trust, Deals and Authority: Community
Mental Health Professionals' Experiences of Influencing Reluctant Patients. Community mental
health journal 2014.
47. Rugkåsa J, Dawson J, Burns T. CTOs: what is the state of the evidence? Social Psychiatry and
Psychiatric Epidemiology 2014;Volum 49.(12) s.1861-1871.
48. Rugkåsa J, Molodynski A, Yeeles K, Montes M Vazquez, Visser C, Burns T (for the OCTET
Group). Community treatment orders: clinical and social outcomes, and a subgroup analysis from
the OCTET RCT. Acta Psychiatrica Scandinavica 2014.
54
Årsrapport 2014
49. Solberg OG, Ragnarsson A, Kvarsnes A, Endresen K, Kongsgård E, Aakhus S, Gullestad L,
Stavem K, Aaberge L. Reference interval for the index of coronary microvascular resistance.
EuroIntervention 2014;Volum 9.(9) s.1069-1075.
50. Stokke SA, Myhr K-M, Holmøy T, Bakke SJ, Beiske AG, Bjerve KS, Hovdal HO, LøkenAmsrud KI, Lilleås F, Midgard R, Njølstad G, Pedersen T, Saltyte Benth J, Wergeland S,
Torkildsen ØF. Antibodies to Epstein-Barr virus and MRI disease activity in multiple sclerosis.
Multiple Sclerosis 2014;Volum 20.(14) s.1833-1840.
51. Vetvik K, MacGregor EA, Lundqvist C, Russell MB. A clinical interview versus prospective
headache diaries in the diagnosis of menstrual migraine without aura. Cephalalgia 2014.
52. Vetvik K, MacGregor EA, Lundqvist C, Russell MB. Contraceptive-induced amenorrhoea leads
to reduced frequency of migraine without aura in women with menstrual migraine. Journal of
Headache and Pain 2014;Volum 15. Suppl. 30.
53. Wang Ying, Stavem Knut, Dahl FA, Hummerfeldt S, Haugen T. Factors associated with a
prolonged length of stay after acute exacerbation of chronic obstructive pulmonary disease
(AECOPD). The International Journal of Chronic Obstructive Pulmonary Disease 2014;Volum
9. s.99-105.
Bokkapittel
Kristvik E. "In memory of children who die before being known. A ritual field in a formative
phase." I Carol McAllum and Madeline Gorman (red.) Mapping the perimeter of death and dying
(pp. 139 - 146) Oxfordshire: Inter-Disciplinary Press. ISBN 978-1-84888-243-3 (bokkapittel).
Kronikker og debattinnlegg
Gulbrandsen P, Ofstad EH, Holmøy T, Vandvik PO. Pasientmedvirkning ved beslutninger om
behandling. Tidsskr Nor Legeforen (in press)
55
Årsrapport 2014
Formidling
Muntlige presentasjoner på forskningskonferanser
Ellen Deilkås
 Bondevik GT, Hofoss D, Hansen EH, Deilkas EC. Patient safety culture - in Norwegian
out-of-hours casualty clinics and GP practices. 3rd Nordic Conference on Research in
Patient Safety and Quality in Healthcare, 2-3 October 2014, i Stavanger.
Thomas Hoholm
 Thomas Hoholm, Antonella La Rocca og Adeline Hvidsten. «Intra- and interorganizational forces in health care innovation: Literature review and research agenda»,
paper presentert ved European Group of Organization Studies (EGOS), Rotterdam, juli
2014.
 Thomas Hoholm, Antonella La Rocca og Bjørn Erik Mørk. “A practice-based approach
for studying interactions in business relationships”, paper presentert ved the International
Marketing and Purchasing Group (IMP) Conference, Bordeaux, august 2014.
 Thomas Hoholm, Antonella La Rocca. “Intra- and inter-organizational circuits of
knowledge”, paper presentert ved the International Conference for Organizational
Learning, Knowledge and Capabilities (OLKC), Oslo, april 2014.
Peter Mæhre Lauritzen
 ”Dobbeltgransking i Norsk sykehusradiologi”, Muntlig presentasjon (fritt foredrag),
Radiologisk Høstmøte 2014.
Ellen Kristvik
 Chemotherapeutic consolation and abrupt disconnections of care for cancer patients with
metastatic disease. Presentasjon på Medical Anthropology at Home Conference VIII:
Assemblages, transformations and the politics of care. Bertinoro, Italy frå 29. mai til 1.
Juni.
Elisabeth K Bjelland
 Bjelland EK, Wilkosz P, Tanbo T, Eskild A. Is unilateral oophorectomy associated with
age at menopause? A population study. 39th Nordic Congress of Obstetrics and
Gynecology, Stockholm, June 2014.
Jorun Rugkåsa
 Rugkåsa, J. Personal experiences of CTOs from service user, carer and clinicians’
perspectives. World Association of Social Psychiatry 50th Congress. London, UK, 13-15
November.
 Rugkåsa. J. Family carers and coercion in the community. 5th Qualitative Research on
Mental Health Conference, Chania, Greece, 2-4 September 2014.
 Simon J, Vergunst F, Jenkinson C, Anand P, Gray A, Rugkåsa J, Yeeles K, Burns T.
Measuring the capability sets of people with severe mental health disorders using a novel
multi-dimensional instrument: the OxCAP-MH. International Health Economics
Association, Dublin, Ireland, 13-16 July 2014.
 Rugkåsa, J, A qualitative study of patient, psychiatrist and family carer experiences of
Community Treatment Orders in England. 17th EPA Section Epidemiology and Social
Psychiatry Meeting, Ulm, Germany, 23rd May 2014.
 Rugkåsa, J. Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold. Virker det? NFR konferanse
Trondheim 3.-5. februar.
56
Årsrapport 2014
Fredrik A Dahl
 Ranking Stroke-Related Instruments for a Rehabilitation Context Through an Analytical
Hierarchical Process, ORAHS 2014, Lisbon, Portugal (24.07.2014).
Mathias Barra
 Additional condtions add up to little HRQoL, 15th Biennial European Meeting of the
Society for Medical Decision Making, Antwerp, Belgium (8. Juni 2014).
 Modelli prosjekt ”Rutinemessig dobbeltgransking av radiologiske undersøkelser, en
evaluering av fordeler og ulemper”ng Bed Constraint Effects through Cox Regression
with Time Varying Covariates, ORAHS 2014, Lisbon, Portugal (24.07.2014).
Tone Breines Simonsen
 Simonsen, T.B., Barra, M., Dahl, F. “Increasing Response Rate for Patient Surveys”
ORAHS 2014, Lisboa, Portugal. 21.-25.7.2014.
Anne Werner
 Werner, A., Kristvik, E., Malterud, K. Futile calls for attention - Adult children of
alcoholics share their childhood experiences. Presentasjon på BSA Med Soc’s
årskonferanse, 11. september 2014.
Eirik Ofstad
 Ofstad E, Gulbrandsen P, Schei E, Frich JC. ”Communication of clinical decisions in 372
hospital encounters”. Oral presentation. European Association for Communication in
Health care. Amsterdam, Holland. 29. september 2014.
 Ofstad E, Gulbrandsen P, Schei E, Frich JC. ”Identification, classification and distribution
of clinical decisions in 372 hospital encounters”. Oral presentation. American Academy
of Communication in Health care, Orlando, Florida, USA, 18. oktober 2014.
Posterpresentasjoner
Kjersti Mevik MD, Tonje Hansen MD PhD, Ellen Tveter Deilkås MD PhD, prof. Barthold
Vonen PhD MD. Tracking adverse events in the trust using the IHI GTT. National Forum for
Quality Improvement in Healthcare, Orlando, 7.-10. Desember 2014.
Vitinius F, Steinhausen S, Neugebauer E, Wilm S, Ommen O, Pfaff H, Alich M, Boedecker AW,
Gulbrandsen P. Development and evaluation of a “Four-Habits”-based communication
training for German General Practitioners (CoTrain trial). Journal of Psychosomatic Research
76, 517.
Peter Mæhre Lauritzen. CT Angiography: Correlation between D-dimer Values and the
Location of Acute Pulmonary Embolism. Posterpresentasjon, Radiological Society of North
America 2014 (medforfatter).
Guttormsgaard Wyller N, Hartberg S, Lundqvist C.The validity and utility of a Norwegian
translation of the BIS-11 and comparisonwith the QUIP in a clinicalsample of patients
withParkinsonism. Abstract for annual meeting of The international Society for Research on
Impulsivity, Cambridge, July-14.
Kristoffersen ES, Lundqvist C, Frich J.General practitionersexperiencewithbrief intervention
for medication-overuseheadache: a qualitativestudy. Poster presentation at Europeanheadache
and migraine trust international congress 2014, Copenhagen, Sept 18-21.
Kristoffersen ES, Straand J, Vetvik KG, Russell MB, Lundqvist C.Brief intervention for
medication-overuse headache in primary care – 1 year follow up of the BIMOH study. Poster
57
Årsrapport 2014
presentation at Europeanheadache and migraine trust international congress 2014, Copenhagen,
Sept 18-21.
Vetvik K, MacGregor EA, Lundqvist C, Russell MB. A. Clinical interview versus prspective
headache diaries in the diagnosis of menstrual migraine without aura. Poster presentation at
European headache and migraine trust international congress 2014, Copenhagen, Sept 18-21.
Vetvik K, MacGregor EA, Šaltyte-Benth J, Lundqvist C, Russell MB.Characteristics of
menstrual and non-menstrual migraine attacks in women with menstrual migraine. Poster
presentation at European headache and migraine trust international congress 2014, Copenhagen,
Sept 18-21.
Bjelland EK, Kristiansson P, Nordeng H, Vangen S, Eberhard-Gran M. Hormonal
contraceptives and pelvic girdle pain during pregnancy: a population study. Poster. 39th Nordic
Congress of Obstetrics and Gynecology, Stockholm, Juni 2014.
Bjelland EK, Kristiansson P, Nordeng H, Vangen S, Eberhard-Gran M. Hormonal
contraception and pelvic girdle pain during pregnancy: a population study. Den 10. nasjonale
fagkonferanse for kunnskapsbasert smertebehandling, Oslo, Januar 2014.
Ofstad E, Gulbrandsen P, Schei E, Frich JC. ”The number of clinical decisions in 243 hospital
encounters”. Poster presentation. European Society for Medical Decision Making, Antwerpen,
Belgia, 10. juni 2014.
Ofstad E, Gulbrandsen P, Schei E, Frich JC. ”The number of clinical decisions in 372 hospital
encounters”. Poster presentation. European Society for Medical Decision Making, Miami,
Florida, USA, 2014. 19. oktober 2014.
Ofstad E, Dalby Landmark A, Gulbrandsen P. ”Repetitions of clinical decisions in hospital
encounters with non-native speaking patients”. Symposium presentation. European Association
for Communication in Health care. Amsterdam, Holland, 29. september, 2014.
Inviterte foredrag
Thomas Hoholm
 «Sykehusets samhandlingsteknologier – utfordringer og muligheter», foredrag ved
seminaret «eSamhandlingsforskning – Teoretiske perspektiver og empiriske
utfordringer», Institutt for helse og samfunn, UiO. 8.oktober 2014.
 «Helseinnovasjon i praksis», foredrag for helsegruppa i Accenture, 24.oktober 2014.
 «Bak fasaden: nettverk og marked i helse og omsorg», foredrag på seminaret «Fremtidens
helse og omsorg» ved Oslo Innovation Week, 15.oktober 2014.
 «From health to care: information practices across epistemic and organizational
boundaries», foredrag ved seminaret “Analyzing epistemic practices in professional work
and learning”, Institutt for pedagogikk, UiO, 4.desember 2014.
 “Hvorfor er innovasjonsledelse viktig i endringsarbeid?» og «Hva fremmer og hemmer
innovasjon i kommunal sektor (helse og velferd)?», to foredrag ved innovasjonsseminar,
Oslo kommune, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, 13.mai 2014.
 «Om innovasjon og innovasjonsledelse», foredrag i ledersamling, Bydel Alna, 17.juni
2014.
58
Årsrapport 2014
Ellen Deilkås
 Measuring and Improving patient safety culture in Norway. European Union Network for
Patient Safety and Quality of Care (PaSQ) Exchange Event – Conference on the topic of
Quality and Safety Culture. Hosted by Agency for Quality and accreditation in healthcare
and social welfare (AQAH), Zagreb (Croatia) in November 24th – 25th, 2014.
 Global Trigger Tool (GTT) – hensiktsmessig bruk. Kveldsseminar om GTT arrangert av
Helse Midt RHF, den 26.11.14. Trondheim.
 Hvordan påvirke og forbedre pasientsikkerhetskultur? Regionalt erfaringsseminar om
pasientsikkerhet, arrangert av Helse Midt RHF, den 27.11.14. Trondheim.
 Hvordan påvirke og forbedre pasientsikkerhetskultur ved hjelp av historier. Høstsamling,
Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet 27.-28. Oktober. Gardermoen.
 Forventninger til legers spesialistutdanning, Spesialitetsrådets årlige konferanse 6.5.2014,
Soria Moria, Oslo.
 Metoder i pasientsikkerhetsarbeid. Masterutdanning i Pasientsikkerhet. 8.12.14.
Universitetet i Stavanger.
 Patient safety culture and harm - Opportunities and challenges with making a National
effort. Masterutdanning i helseledelse. 14.2.14. ved Universitetet i Oslo.
 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram – hva betyr det for oss i Lørenskog? Pensjonist
universitetet. 22.10.14. Lørenskog.
 Pasientsikkerhet – hva er det og hvordan kan den bli bedre? Lørenskog Inner Wheel
klubb, Lørenskog.
Elisabeth Bjelland
 The Norwegian Mother and Child Cohort Study – Methodological Challenges. Uppsala
University, Uppsala, November 2014.
 SPSS versus STATA. Uppsala University, Uppsala, September 2014.
 Nyere kunnskap om svangerskapsrelaterte bekkenleddsmerter. Tverrfaglig konferanse,
Manuellterapeutenes servicekontor. Oslo, april 2014.
 “Reproductive risk factors and prognostic factors for pregnancy-related pelvic girdle pain:
Results from the Norwegian Mother and Child Cohort Study”. Den 10. nasjonale
fagkonferanse for kunnskapsbasert smertebehandling. Norsk smerteforening, Oslo,
January 2014.
Malin Eberhard-Gran
 Postpartumdepresjon, hva er det? Skal alle kvinner undersøkes for postpartumdepresjon?
Barnesenteret v/barneavdelingen og nyfødtintensiv SiV HF. Sykehuset i Vestfold.
Februar 2014.
 Barselomsorg: Et tverrkulturelt og historisk perspektiv. Barnesenteret v/ barneavdelingen
og nyfødtintensiv SiV HF. Sykehuset i Vestfold. Februar 2014.
Christofer Lundqvist
 Brief intervention i primærhelsetjenesten som behandling for MOH: dependence eller
dependence-like? Senter for Rus og Avhengighetsforskning (SERAF), sept 2014.
 Kort intervensjon for medikament-overforbrukshodepine. Fredagsforelesning, Ahus, mars
2014.
 Kort intervensjon for medikament-overforbrukshodepine. Foredrag ved Smerteklinikken,
Ahus, mars 2014.
 Differensialdiagnoser til kronisk hodepine, OUS Ullevål.
59
Årsrapport 2014
Pål Gulbrandsen
 Hvorfor husker ikke pasienten hva legen sier? Lørenskog Rotary, Lørenskog – 9. januar.
 How can we avoid that patients forget what doctors tell them? Institut für Forschung in
der Operativen Medizin, Private Universität Witten/Herdecke, Köln, Tyskland – 21.
januar.
 Hovedproblemstillinger i bedringen av kommunikasjon med pasientene i sykehus. Helse
Bergen, Bergen – 3. februar.
 Safety, not satisfaction: Patient-centered communication training in a new medical era.
International Forum on Quality and Safety, Paris, Frankrike – 11. april.
 Hvilke ferdigheter er nyttige for mentorenes arbeid i basisgrupper? Universitetet i Tromsø
– 29. april.
 Hvordan skal vi få pasientene til å huske legemiddelinformasjon. Rådslag i
Helsedirektoratet, Oslo – 23. mai.
 Hvem er det som ikke har psykisk helse – hva skal vi med en psykiatrisk diagnose?
Konferansen Psykiske helseutfordringer – hvordan oppnå mestring, livskvalitet, balanse
og mening. Sem gjestegård, Asker – 26. mai.
 Gir vi pasienten mulighet til å forstå? Innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse ”Er
kunnskap makt?”, Oslo – 5. juni. Med pasient.
 Hva er galt med paternalisme? Nordisk seminar om kommunikation i sundhedstjenesten.
Middelfart, Danmark – 12. juni.
 Kommunikation med patienter: Hvorfor det er svært – og hvad vi kan gøre ved det?
Seminaret Kommunikation i sundhedsvæsenet – vejen til empowerment af patienterne?
Vejle, Danmark – 20. august.
 Verktøy for bedre kommunikasjon – ledelse av parallellsesjon på
Pasientsikkerhetskonferansen – Oslo – 8. september.
 Why doctors communicate the way they do. Redcord International Conference 2014 –
Oslo – 26. september.
 Shared decision making challenges. Ledd i kommunikasjonskurs i Köln, Tyskland, 6-8.
november.
 Involvering av pasienter i beslutninger. For leger ved onkologisk avdeling, Ahus, 29.
oktober.
 Når skaden har skjedd – kommunikasjonstrening for ledere. Sammen med Somsagt AS, i
regi av Kunnskapssenteret. Jeløy – 13-14. november.
 Pasientrettighet og prioritering: Utfordringer i samtalen. Satelittsymposiet Hvordan kan et
nei forklares og forsvares – og bevares? Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i
helsetjenesten – Oslo – 18. november.
 Hva er galt med paternalisme? – Om pasientinvolvering i beslutninger om behandling.
Nordland Medisinsk-filosofisk Forum, Bodø – 26. november.
 Kommunikasjon med vanskelige pasienter. Fysikalsk medisinsk forenings årsmøte, Oslo
– 28. november.
 Kliniske erfaringer og udfordringer med shared decision making. Kræftsymposium 2014
– Vejle, Danmark – 4. desember.
 Hvem er det som ikke har psykisk helse – hva skal vi med en psykiatrisk diagnose?
Seminar Regionalt senter for barne- og ungdomspsykiatri, Oslo – 9. desember.
Inger Cathrine Kann
 "Om innføringen av aktivitetskravet i 2004, og erfaringer fra Hedmark 2013-2014".
Trygdeforskningsseminaret, 1-2 desember.
60
Årsrapport 2014
Ellen Kristvik
 Kommentar til innlegget til Saphaan frå Finland på årskonferansen til Det Norske
Prostitusjonsnettverket.
 Intervjua om boka I kreft og kjærleik på Boknatta i Aasentunet 6.nov.
Jorun Rugkåsa
 Tvunget psykisk helsevern – internasjonale erfaringer. Fagdag, Alderspsykiatrisk
avdeling, Ahus. Lillestrøm, 5. desember.
 Community treatment orders: effectiveness, understanding and impact Invited
presentation, Department of Social Policy and Social Work, University of York, UK, 12.
februar.
 Canvin, K. & Rugkåsa. J. Patient, psychiatrists and family carers’ experiences of CTOs.
Invited presentation, Department of Social Policy and Social Work, University of York,
UK, 12. februar.
 Vergunst F, Rugkasa J, Burns, T. Coercion and social outcomes in psychotic illnesses: is
there an association? Invited presentation, Department of Social Policy and Social Work,
University of York, UK, 12. februar.
Deltakelse på kurs og konferanse uten presentasjon
Mathias Barra
 Bergensmøtet (Slagkonferanse), Bergen 17—18.10.2014.
 Helse i Utvikling 2014, Oslo, 18—19.11.2014.
Ellen Kristvik
 Qualitative Cancer Research: Taking stock, stepping further. Charite,
Universitätsmedizin, Berlin, 28-29 april.
Tone Breines Simonsen
 Slagmøte Helse Sør-Øst, Oslo, 12.9.2014.
Elisabeth Bjelland
 Medical Epidemiology, Uppsala Universitet, 5 dager, Uppsala.
 Supervising at doctoral level. 1 dag, Uppsala Universitet, Uppsala.
 SASP smerteforskermøte, 4 timer, Oslo.
 “Prioritering og fordeling av omsorgstjenester”, den 4. Nasjonal Konferanse for
omsorgsforskning: 22. og 23.10 2014 på Gardermoen, og Forskerkonferansen arrangert
av Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH)
30.10.2014 på Gardermoen.
Ellen Deilkås
 Resilient Health Care Net (RHCN) Meeting 2014. 11.-14.8.14. Hindsgavl, Midelfart,
Danmark. Den nasjonale pasientsikkerhetskonferansen. 8.-9.9.14. Oslo.
Pål Gulbrandsen
 3. OCHER workshop om kommunikasjonsforskning, Triaden, 15-17. januar.
 International Conference for Communication in Healthcare, Amsterdam 28.9-1.10.
 Fire gode vaner – kurs i Oslo 22-23.10.
61
Årsrapport 2014
Anne Werner
 Deltakelse med presentasjoner på forskernettverkssamlinger den 13.-14. februar og 1.-2.
desember. Nettverket “Marginalitet i helsetjenesten” ledes av seniorforsker/professor dr.
med. Kirsti Malterud (Uni helse/Bergen).
 Deltakelse på dagskonferansen “Rus i et barne- og pårørendeperspektiv” med
psykologspesialist og fagsjef Frid Hansen, Drammen 27. mai.
 Deltakelse på workshopen “Rus i kroppen-seminaret?” i regi av Nasjonal
kompetansetjeneste Tverrfaglig spesialisert rusbehandling den 30. september.
 Deltakelse på “Empowermentdagene 2014” i regi av Empowerment-forskergruppen som
ledes av professor Sidsel Tveiten v/HiOA, Doktorgården, Lillestrøm, den 17. oktober
(http://www.hioa.no/Hva-skjer/Empowermentdagen-2014).
Hilde Lurås
 Deltok på Den nasjonale helseøkonomikonferansen, Sundvolden, mai.
 Deltok på seminaret Forskning for et bedre helsevesen i Forskningsrådet 3. september.
 Deltok på InnoMeds fagdag på Værnes 18. september .
 Deltok på Arbeidsseminar i regi av Forskningsrådet/Helsedirektoratet om En innbygger –
en journal 17. september.
 Deltok på Workshop i Helsedirektoratet om nytt kommunalt helseog omsorgsregister
(KHOR) 4. november.
Christofer Lundqvist
 Seminar ”Rus i kroppen”, Nasjona kompetansesenter TSB, OUS, sept 2014.
 Innovasjonskonferensen 2014, Trondheim, nov 2014.
Deltakelse i etermedier, omtale i pressen
Mathias Barra
 Prioriteringsparadokset, Kronikk i Klassekampen 30.11.2014.
Malin Eberhard-Gran
 http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Vil-sjekke-alle-modre-for-barseldepresjon7464352.html , Aftenposten i februar.
 http://www.dagbladet.no/2014/09/27/magasinet/pluss/hovedsaken/reportasjen/helse/3541
1361/ ,VG Magasinet i september.
Pål Gulbrandsen
 Hvordan møte en abortsøkende? Debattinnlegg. Aftenposten 30.1.
 Medisinernes mesterskap. Kronikk. Aftenposten 25.6.
 Intervjuet i forskning.no, publisert 17.10:
http://forskning.no/forskningsetikk/2014/10/jeg-har-ikke-lurt-noen
 Er passiv røyking et problem for sykehjemsansatte? Intervju i Dagsnytt og deltakelse i
Dagsnytt Atten 13.11.
Ellen Deilkås
 https://web.retrieverinfo.com/go/?p=607297&a=17132&sa=2003094&x=6e52ac73c20d256f8e482578527a76
2b&d=055033201408143452c2329797c3ea34d28223a50e781a , Dagens Medisin, august.
 http://www.dagensmedisin.no/nyheter/mannlige-leger-mer-fornoyd-medpasientsikkerheten-/, Dagens Medisin, oktober.
62

Årsrapport 2014
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/klinikere-og-pasienter-rapporterer-likt-ompasientskader/, Dagens Medisin, desember 2014.
Elisabeth Bjelland
 Avviser at ammestopp fjerner bekkensmerter. Dagens medisin. 28.10.2014.
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/avviser-at-ammestopp-fjerner-bekkensmerter-/
 Ammestopp hindrer ikke bekkensmerter.
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6499&Main_6157=6263:0:
25,6724&Content_6499=6178:113129::0:6271:1:::0:0
 Ammestopp hjelper ikke mot bekkensmerter.
http://www.manuellterapi.no/default.aspx?nid=2415
 Gir hormonell prevensjon økt risiko for bekkenløsning? Tidsskrift for den norske
legeforening 2014; 134:696. http://tidsskriftet.no/article/3157363
 Removal of one ovary linked to earlier age at menopause. NewsDaily 2014.
 Menstruasjonssyklusen opphøyrer litt tidlegare enn vanleg etter fjerning av ein eggstokk.
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6499&Main_6157=6263:0:
25,6665&Content_6499=6178:109522::0:6271:6:::0:0
 Fjerning av én eggstokk gir litt tidligere menopause.
http://www.ahus.no/omoss_/avdelinger_/kvinneklinikken_/forskning_/Forskningsnyheter
_/Sider/Fjerningav%C3%A9neggstokkgirlitttidligeremenopause.aspx
 Kombinasjonspiller øker ikke risiko for bekkensmerter.
http://www.manuellterapi.no/default.aspx?nid=2341
Ellen Kristvik
 Intervju i Dagbladet 26 sept.
 Bokmelding Møre-Nytt 30 sept.
 Omtale Sunnmørsposten 1 nov.
 Intervjuinnslag på distriktsnyhetene Møre og Romsdal 6 nov.
Forskningspriser
Pris for beste forskningsartikkel 2013-2013.
Burns, T., Rugkåsa, J., Molodynksi, A, Dawson, J., Yeeles, K., Vazquez-Montes, M.,
Voysey, M., Sinclair, J., Priebe, S. (2013). Community Treatment Orders for patients
with psychosis: a randomised controlled trial (OCTET). The Lancet 381(9878):1627-33.
Nasjonalt forum for akuttpsykiatri. Utdelt 14. Februar 2014.
Pris for frembragende forskning 2014, Akershus universitetssykehus.
Rugkåsa, J., Dawson, J. (2013). Community Treatment Orders: current evidence and its
implications. British Journal of Psychiatry 203:406-408, Utdelt 20. juni.
Posterpris.
Elisabeth Bjelland. “Hormonal contraception and pelvic girdle pain during pregnancy: a
population study”. Den 10. nasjonale fagkonferanse for kunnskapsbasert
smertebehandling. Norsk smerteforening, Oslo, Januar 2014.
63
Årsrapport 2014
Veiledning, undervisning, bedømmelsesarbeid og annen bistand
Veiledning og undervisning
Tone Breines Simonsen har undervist masterstudenter i “Erfaring fra det å skrive
masteroppgave”, ved Avdeling for Helsefag, Universitetet i Oslo. Hun har også undervist lærere
ved masterutdanningen, Høyskolen i Oslo og Akershus (Avd. Kjenner) i Sammenheng mellom
tidligere aborter og fødselsangst/Erfaringer med å skrive masteroppgave som artikkel og kappe.
Elisabeth Bjelland er biveileder for PhD-student Anne Lindgren, Institutionen for Folhälso- och
Vårdvetenskap, Uppsala Univeristetet. Prosjekt: “The effectiveness of low level laser treatment
for pregnancy related chronic pelvic pain after childbirth”. Hun er også biveileder for PhDstudent Kerstin Ahlqvist, Institutionen for Folhälso- och Vårdvetenskap, Uppsala Univeristetet.
Prosjekt: “Uppsala Pelvic Pain Study (UPPS)”.
Anne Werner er hovedveileder for doktorgradsstipendiat cand.polit. Gunvor Aasbø (sosiolog) i
forskningsprosjektet “Sykehusorganisert hjemmebehandling ved KOLS - fra pårørendes og
helsepersonells perspektiv”. Hun er medveileder for doktorgradsstipendiat cand.polit. Anne-Kari
Johannessen (fag- og forskningssykepleier/ anestesisykepleier) i forskningsprosjektet “The
challenges of collaborating in an integrated health care system”, som disputerte 13. mars 2014.
Ellen Deilkås er biveileder for doktorgradstipendiat Kjersti Mevik MD, Nordlandssykehuset, i
prosjektet ”Validering av Global Trigger Tool som målemetode for kartlegging av
pasientskader”.
Anne-Kari Johannessen deltar i gruppen kvalitativ forskningspoliklinikk, er medlem av
sykepleiefaglig råd på Ahus og medlem av utdanningsutvalget på Ahus fra september 2014.
Mathias Barra er ekstern sensor, logiske fag, Matematisk institutt, Universitetet i Oslo. Han er
medveileder for Gina Evensen, Master sykepleievitenskap, HiOA (ferdig Høst-14).
Jūratė Šaltytė Benth er medveileder for Beate Hauglann i doktorgradsprosjektet ”En kontrollert
kohortstudie av inntekt, sykmelding og uførepensjon hos kreftpasienter” hun er også medveileder
for Helene Kjøllesdal Eide i doktorgradsprosjektet ”Ernæringsstatus og omsorg hos eldre
pasienter”. Videre er hun medveileder for Helena Kames Kjeldgaard i doktorgradsprosjektet
”Hyperemesis gravidarum the relation to anxiety and depression” og hun er også medveileder for
Arnt Egil Ydstebø i doktorgradsprosjektet ”Dementia in Norway, the impcat of individual and
organizational factors on costs and the use of primary health care”. Hun bistår med hjelp for bruk
av elektronisk skjema (som hun har utviklet tidligere) for insidensovervåkning av infeksjoner på
Kirurgisk og Ortopedisk avdeling. Videre driver hun generell statistikkstøtte til Ahus-forskere,
blant annet gjennom statistisk poliklinikk. Hun har 20% bistillig på Sykehuset Innlandet.
Hilde Lurås har vært medveileder for doktorgradstipendiatene Fredrik A. Gregersen og AnneKari Johannessen som har disputert i løpet av 2014. Hun er også medveileder for
doktorgradsstipendiat Jun Yin. Hun er medlem av referansegruppen for den regionale satsingen
på helseforskning. Hun er også med i referansegruppen til forskningsprosjektet “The challenges
of collaboration in an integrated health care system”, som ledes av Sissel Steihaug
64
Årsrapport 2014
(SINTEF/HØKH), samt i referansegruppen ”Prosjektkostnader ved hoftebrudd hos eldre som
ledes av Liv Hektoen på Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Malin Eberhard-Gran har vært hovedveileder for Hege Therese Størksen (disputerte 18.
desember) og medveileder for Helena Kjeldgaard. Videre har hun undervist i intervjuteknikk på
5.termin, PBL undervisning på 8.termin samt forelesinger på 9.termin på medisinstudiet.
Fredrik A Dahl er medveileder for PhD-studentene Jun Yin og Fredrik Alexander Gregersen
(disputerte 2014).
Ellen Kristvik er medveileder for PhD kandidat Gunvor Aasbø.
Jorun Rugkåsa er biveileder for PhD-kandidatene Stephen Puntis og Francis Vergunst ved
Universitetet i Oxford, Hanne Kilen Stuen, Sykehuset Innlandet/Univeristetet i Tromsø og Olav
Nyttingnes ved FoU Psykisk Helse, Ahus (Universitetet i Oslo). Hun har forelest om
“Introduksjon til kvalitative metoder og kvalitative intervjuer” på halvdagsseminar for
Masterstudenter og nye forskere, Ahus 14. mars.

Forelesninger, MRCPsych kurs (spesialistkvalifisering) ved Department of Psychiatry,
University of Oxford:
o Socio-Cultural Factors, Stigma and Mental Disorders
o Culture and Inclusive Service Response
o Culture, Ethnicity and Migration in Mental Illness.
Christofer Lundqvist har vært hovedveileder for PhD kandidat Espen S Kristoffersen som
disputerte i januar. Han er medveileder for PhD kandidat Kjersti Vetvik og medveileder for
mastergradstudent Marianne Moe Halvorsen. Han har hatt gruppeundervisning i Medisinsk
kommunikasjon med gruppeøvelser for medisinstudenter i femte semester og hatt
klinikkundervisning i Bevegelsessykdommer I og II, Alkohol og stoffrelatert nevrologi for 7.
semester. Han har også holdt internundervisning for nevrologisk avdeling og HØKH ved Ahus.
Pål Gulbrandsen er hovedveileder for Anne Marie Dalby Landmark, Erik Skjeggestad, Eirik
Hugaas Ofstad og Petter Mæhre Lauritzen. Han er medveileder for Øystein Eiring, Tonje
Stensrud, Mads Tønnes Helgeland, Else Dalsgaard Iversen og studentveileder for Berit Snekvik
og Andreas Nydal. Videre har han undervist i KLoK 11-12. semester, PBL-undervisning i 5.
semester og kommunikasjonsundervisning for studenter ved Ahus og Oslo 1., 4., 5., 6., 11-12.
semester.
Thomas Hoholm har undervist ved en rekke kurs og program ved Handelshøyskolen BI, inkl. et
kurs i helseledelse. Videre har han undervist i ITLED4290 Teknologi og innovasjonsledelse,
masteremne (videreutdanning) på Institutt for informatikk, UiO (2 fulle dager). Han har også hatt
en gjesteforelesning om strategi og innovasjon ved Høyskolen i Oslo og Akershus.
65
Årsrapport 2014
Bedømmelsearbeid
Jūratė Šaltytė Benth har vurdert artikler i International Journal of Preventive Medicine, Journal
of Applied Statistics og International Journal of Neurorehabilitation.
Inger Cathrine Kann har sensurert masteroppgave ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi.
Fredrik A Dahl har vært ekstern sensor på masteroppgave ved Institutt for helseledelse og
helseøkonomi.
Thomas Hoholm har evaluert til sammen fire mastergradsoppgaver ved Senter for teknologi,
innovasjon og kultur, UiO, og ved Handelshøydkolen ved NMBU.
Hilde Lurås har vurdert artikler for Scandinavian Journal of Public Health, Health Economics,
og BMC Health Services Research. Hun har vært ekstern sensor for en masteroppgave ved
NTNU, og er oppnevnt i to doktorgradskomiteer på det medisinske fakultet ved UiO (2. og 3.
opponent).
Elisabeth K Bjelland har vært ekstern sensor ved Klinisk masterstudium i manuellterapi ved
Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen.
Malin Ebehard-Gran har vurdert artikler for Archives of Women’s Mental Health, American
Journal of Psychiatry og BMC Pregnancy and Childbirth.
Pål Gulbrandsen har vurdert artikler for Tidsskr Nor Legeforen, Patient Educ Couns, BMC Fam
Pract og BMJ. Videre er han leder av doktorgradskomité for Torunn Wibe.
Christofer Lundqvist har vurdert artikler for British medical journal, Bristish Journal of General
Practice, Cephalalgia, Acta Nevrol Scand, Eur. Neuropsychopharmacology, Pain Medicine, J of
Headache and Pain, BMC health services research, Scand.J. Public Health.
Ellen Deilkås har sensurert artikler i BMC open, BMC Health Services Research, Tidsskrift for
Den norske lægeforening. Videre har hun sensurert abstrakt for International Forum for Quality
improvement in Healthcare 2015 og 3rd Nordic Conference on Research in Patient Safety and
Quality in Healthcare.
Jorun Rugkåsa har vurdert artikler for Medicine, Science and the Law; International Journal of
Environmental Research and Public Health; Qualitative Health Research; Social Psychiatry and
Psychiatric Epidemiology. Fra 2013 er hun Associate Editor, BMC Psychiatry. Videre har hun
vært fagfellevurderer for Færøyenes forskningsråd angående prosjekt Development of Health
Promotion Strategies for the Faroes (Health Research- Priority Area 2), November 2014.
66
Årsrapport 2014
Verv og annen virksomhet
Tone Breines Simonsen er medlem av utdanningsutvalget på Ahus fra september 2014.
Jorun Rugkåsa:
 Medlem av World Association for Social Psychiatry (WASP) International Working
Group on Coercion in Psychiatry.
 Medlem av styringskomiteen, Helsos: Helsesosiologigruppe for Oslo.
 Medlem av Felles forskningsutvalg, Ahus og Campus Ahus.




Organisering av konferansesymposia.
Does coercion work? The Oxford Community Treatment Order Evaluation Trial
(OCTET). 17th EPA Section Epidemiology and Social Psychiatry Meeting, Ulm,
Germany, 23rd May 2014. Chair: Rugkåsa, J.
Personal experiences of coercion in the community: International perspectives from the
view-point of family carers and health professionals. 5th Qualitative Research on Mental
Health Conference, Chania, Greece, 2-4 September 2014. Chair: Rugkasa, J
Social Psychiatry and Coercion: The Case of Community Treatment Orders. World
Association of Social Psychiatry 50th Congress. London, UK, 13-15 November 2014
Chair: Rugkåsa, J.
Elisabeth Bjelland er medlem i Helsebibliotekets referansegruppe for primærhelse.
Pål Gulbrandsen:
 Medlem av Steering Committee i European Association of Communication in Healthcare
fra 2010-2014. Møter: Verona 27.2, Amsterdam 25.10.
 Medlem av t-EACH, EACHs arbeidsgruppe for forbedring av kommunikasjonsundervisning. Møter: Madrid 26-27.4, Amsterdam 1-2.11
 Medlem av Norges forskningsråds EU-referansegruppe for helsetjenesteforskning.
 Leder av utvalget for utredning av mentorordning på medisinstudiet for Universitetet i
Oslo.
Peter Mæhre Lauritzen er styremedlem Norsk Radiologisk Forening.
Hilde Lurås:
 Styreleder ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus.
 Leder av tilsettingsrådet på Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus.
 Medlem av styringsgruppen for e-Biobank.
 Medlem av strategigruppen for HelseOmsorg21.
 Medlem av Fagrådet for den nasjonale satsingen på helsetjenesteforskning forankret i
NSG.
 Medlem av samarbeidsorganet mellom Helse Sør Øst og Universitetet i Oslo.
 Nestleder i Regionalt forskningsutvalg (RFU) og medlem av arbeidutvalget. Deltatt i
ulike arbeidsgrupper forankret i RFU.
 Medlem av Felles forskningsutvalg på Ahus.
 Medlem av Grund utvalget som skal utarbeide et forslag til strategisk campus utvikling
for HiOA-Campus Kjeller.
 Medlem av Forskningslederforum, Institutt for klinisk medisin, UiO.
67





Årsrapport 2014
Medlem av Innovasjonsnettverket i HSØ.
Medlem av Innovasjonsnettverket mellom universitetssykehusene.
Medlem av programkomiteen for NSG seminaret: Helseforetakene som næringspolitisk
satsingsområde som ble arrangert 5. november 2014.
Medlem av Vitenskapsrådet i Kreftforeningen.
Medlem av referansegruppen for en regional satsing på økt forskningskompetasne blant
medarbeidere innenfor helsefaglige profesjoner.
Malin Eberhard-Gran
 Ble i år godkjent spesialist i samfunnsmedisin.
 Har delatt i et arbeid som har til hensikt å vurdere mulighetene for å opprette et register
basert på data innsamlet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Arbeidet ble oppsummert
i en rapport «Arbeidsgruppe for registrering av data i helsestasjons- og
skolehelsetjenesten» og presentert i Helse og omsorgsdepartementet i august.
Fredrik A Dahl:
 Medlem i REK Sør-Øst C.
Ellen Deilkås
 Leder i legeforeningens utvalg for kvalitet og pasientsikkerhet.
 Kommunestyrerepresentant og representant i Teknisk utvalg i Lørenskog kommune.
68
Vedlegg
1. Handlingsplan HØKH 2014-2016
MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning
Tiltak 1
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Tiltak 2
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Tiltak 3
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Tiltak 4
Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under temaene:
 Kommunikasjon i helsetjenestene
 Operasjonsanalyse
 Ledelse og pasientsikkerhet
 Organisering, samhandling, brukermedvirkning og ressursanvendelse i
helsetjenesten
Løpende
Gruppeledere og seniorforskere
Innvilgelsesandel. Tilbakemeldinger fra finansieringsorganene
Videreutvikle interne prosesser for å forbedre forskningssøknader inklusive:
 Fortløpende prioritering av utlysninger av forskningsmidler
 Økt samarbeid på tvers av fagområder
 Ha strukturerte møter for å evaluere søknader internt gjennom planleggingsog skrivefasen
 Dra nytte av nasjonale og internasjonale nettverk og miljøer
Løpende
Ledermøtet
Inngå samarbeid med nasjonale partnere med sikte på å gjennomføre prosjekter i
flere helseforetak når det er hensiktsmessig, med delprosjekter basert på HØKH
Løpende
Gruppeledere og seniorforskere
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Videreutvikle datafangstfunksjonen, slik at prosjekter får stadig bedre tilgang til
forskningsdata innenfor gjeldende regler og godkjenninger
Løpende
Gruppeleder Datafangst
Produserte datasett for forskning og kvalitetsprosjekter
Tiltak 5
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Videreutvikle statistikkstøtte til forskning på Ahus
Løpende
Gruppeleder Operasjonsanalyse
Medforfatterskap på forskningsartikler og aktivitet på statistisk poliklinikk
Tiltak 6
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Videreutvikle metoder for forskning på kvalitet
Løpende
Gruppeleder ledelse og pasientsikkerhet
Antall avdelinger/ seksjoner med nye rutiner og målemetoder per år
69
MÅL: Økt forskningskompetanse
Tiltak 1
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Ferdigstillelse av 1-2 doktorgradsprosjekter årlig
Løpende
Seniorforskere
Antall disputaser
Tiltak 2
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Tett oppfølging av doktorgradskandidater for å støtte deres faglige progresjon
Løpende
Veiledere
Gjennomstrømning, publikasjoner, deltagelse i forksningsnettverk
Tiltak 3
Videreutvikle oss som et tverrfaglig og flerfaglig forskningsmiljø med særlig fokus
på oppbygning av helsefaglig forskning
Løpende
Seniorforskere
Bredden i sammensetning av HØKHs medarbeidere, samarbeidspartnere og
medforfattere
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Tiltak 4
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Tiltak 5
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Yte metodestøtte til forskningen i klinikkene på Ahus via ukentlige drop-in tilbud
 Statstisk poliklinikk
 Helsefaglig forskningspoliklinikk
 Datafangst poliklinikk
 Idepoliklinikk
Løpende
Seniorforskere
Årlig rutinemessig evaluering av bruken og utfallet av poliklinikkene
Delta i vurderingsarbeid gjennom
 Fagfellevurderinger for vitenskapelige tidsskrift
 Fagfellevurderinger for finansiering av forskningsprosjekter
 Komiteer for vurdering av doktorgradsarbeid
Løpende
Seniorforskere
Antall slike arbeider. Rapporteres i HØKHs årsrapport
MÅL: Formidling av våre forskningsresultater
Tiltak 1
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Sende inn minimum 50 artikler til ’peer review’ årlig under temaene:
 Kommunikasjon i helsetjenestene
 Operasjonsanalyse
 Ledelse og pasientsikkerhet
 Organisering, samhandling, brukermedvirkning og ressursanvendelse i
helsetjenesten
Løpende
Seniorforskere
Antall artikler som antas i nivå 1 og nivå 2 tidsskrifter
70
Tiltak 2
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Tiltak 3
Videreutvikle vår strategi for aktiv deltagelse på sentrale nasjonale og internasjonale
vitenskapelige konferanser om helsetjenesteforskning
Løpende
Seniorforskere
Antall presentasjoner. Antall inviterte bidrag
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Mer synlig formidling til et allment publikum inklusive
 Formidling til dem som bruker og yter helsetjenester
 Formidlig gjennom media
 Formidling til byråkratiet og politikkutviklere
Løpende
Seniorforskere
Antall presentasjoner. Antall inviterte bidrag
Tiltak 4
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Produsere årsrapport for HØKH om vår forskningsaktivitet og forskningsresultater
Februar hvert år
Leder av HØKH
Publikasjon av rapporten
MÅL: Styrking av våre nasjonale nettverk
Tiltak 1
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Oppnå målsetningen i NSGs nasjonale satsing på helsetjenesteforskning
2016
Koordinerende miljø (HØKH) og Fagråd
NSG
Tiltak 2
Styrke vår forankring i nasjonale nettverk gjennom deltagelse i:
 Koordinerende arbeidsgruppe for måling av pasientsikkerhetskultur i norske
helseforetak
 Nettverk av norske Global Trigger Tool team
 Prosjektgruppe for måling av pasientsikkerhetskultur i primærhelsetjenesten
 Nasjonalt innovasjonsnettverk for universitetssykehusene
 Nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om bruk av tvang i det
psykiske helsevernet
 Forskernettverk: medication use and misuse
 Forskernettverk: marginalitet i møtet med helsetjenesten
 Helsesosiologigrupper for Oslo
 Forskernettverket om Barn som pårørende
 Den nasjonale helseøkonomikonferansen
 Sosiologforeningen
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Antall møter og innlegg samt evt nye prosjekter, samarbeid eller medforfatterskap
71
Tiltak 3
Arbeide for å oppnå nasjonal kompetansestatus innen kommunikasjon i
helsetjenestene
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
2016
Pål Gulbrandsen
Om vi får det til
MÅL: Internasjonalisering av forskningsaktiviteten
Tiltak 1
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Inkludere forskningsopphold og –besøk ved utenlandske institusjoner i våre
forskningssøknader og -planer
Løpende
Seniorforskere
Antall besøk til utenlandske institusjoner
Tiltak 2
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Tilretteleggelse for gjesteopphold ved HØKH for utenlandske forskere
Løpende
Seniorforskere
Antall besøk til utenlandske institusjoner
Tiltak 3
Styrke vår forankring i internasjonale nettverk gjennom deltagelse i:
 European Association of Communication in Healthcare
 American Academy of Communication in Healthcare
 Society for Medical Decision Making
 Oslo Communication in Healthcare Education and Research group
(OCHER)
 CoTrain - Entwicklung und Evaluation eines Four Habits-basierten
Kommunikationstrainings für deutsche Hausärzte
 Nordisk ministerråds ekspertgruppe for utvikling av Global Trigger Tool
 Nordisk ministerråds ekspertgruppe for utvikling av
pasientsikkerhetskulturmålinger
 International group on patient safety reform
 World Association for Social Psychiatry International Working Group on
Coercion in Psychiatry
 Nordisk nettverk for redusert bruk av tvang i psykiatrien
 Forskernettverk: Dependence in Medication misuse
 British Sociological Association’s Sociology of Alcohol Study Group
 British Sociological Association’s Sociology of Mental Health Study
Group
 Nordic Health Economists' Study Group
 Inter-disciplinary Network for Death and Dying
 Culture Health and Bioethics COST Action Network
 Nordic Research Network for Safety and Quality in Healthcare
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Løpende
HØKHs representant i det aktuelle nettverk
Antall møter og innlegg samt evt nye prosjekter, samarbeid eller medforfatterskap
72
Tiltak 4
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Øke andelen av publikasjonene våre som har utenlandske medforfattere
Løpende
Seniorforskere
Utregning av prosentandel av publikasjoner med utenlandske medforfattere i februar
hvert år
Tiltak 5
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Videreføre oppbyggingen av OCHER som internasjonalt nettverk med base i Osloområdet
Konferanse avholdes hvert år i januar og er ferdig planlagt ca. september året før
Pål Gulbrandsen
Deltakerevaluering, tegn på felles publisering i nettverket
Tiltak 6
Tidsfrist
Ansvarlig
Evaluering
Skrive søknad om forskningfinansiering under Horizon 2020
Løpende
Seniorforskere
Innvilgelse. Tilbakemelding fra review
73
2. Kurs i helsefaglige metoder
74
3. Program for ”Åpen dag” 1. april
75
4. Program for Faglig forum 2014
Dato
8. jan
Foreleser
Fredrik Dahl/Mathias
Barra
15. jan
Jurate Saltyte Benth
22. jan
Anne Werner
29. jan
Inger Cathrine Kann
5. feb
Jun Yin
12. feb
Ånen Ringard
19. feb
26. feb
Vinterterie
5. mar
12. mar
Lars-Petter JelsnessJørgensen
19. mar Kirsti Malterud
Mathias Barra, Fredrik
26. mar
Dahl, Kjersti Vetvik
2. apr
Pål Gulbrandsen, Bård
Fossli Jensen
9. apr
Thomas Hoholm
16. apr
Påske
Fredrik Dahl, Haldor
Husby
23. apr
30. apr
Vilde Bernstrøm
7. mai
Gunvor Aasbø
14. mai Christofer Lundqvist
21. mai Gina Evensen
Tittel
Gjennomgang av forskningssøknad
A controlled study of income development for breast
cancer survivors in Norway
Tabu, taushet og marginalitet - om helsetjenestens
håndtering av alkoholoverforbruk
Om bruk av Norsk pasientregister i
helsetjenesteforskning. Eksempel på effekt studie av
premature på Ahus: Har nytt BiPAP utstyr effekt på
Helse, Kostnader eller Liggetid
The association between the supply of primay care
and hospital use for elderly in Norway
Å beskrive og å sammenligne - en introduksjon til
rapporten "Norway: Health System Review" fra
desember 2013
Innledning til disputas
Prøveforelesning: Pasientsentrert tverrfaglig
tilnærming når skrøpelig eldre skal hjem fra sykehus hvordan få det til?
Patient perceptions of quality, safety and care
transitions after discharge from decentralized acute
care services.
Marginalitet i møte med helsetjenesten
Nye statistiske metoder for diagnostisering av
menstruasjonsmigrene
Safety, not satisfaction: Patient-centered
communication training in a new medical era
(Gjennomkjøring av Paris-innlegg som skal holdes
11.4)
Innovasjon som prosess, paradoks og kontrovers
Datafangst; hvem de er og hva de gjør, samt hvorfor
de mener forskernettet er en suksess
Syk av endring - organisasjonsendringer og
sykefravær i den Norske sykehussektoren
Forhandlinger om u/håndterbar akutt sykdom.
Pårørende til KOLS pasienters fortellinger
Mulige linker mellom alkohol og medisinbruk hos
eldre
Sammenheng mellom opplevd tilgang på
rehabilitering og depresjon tre måneder etter
utskrivelse – en studie av slagrammede ved Ahus
76
Utfordringer med måling av endring i helserelatert
Kim Rand-Hendriksen og
28. mai
livskvalitet i grupper man kan regne med at er utsatt
Liv A Augestad
for response-shift.
Høydepunkter fra konferanser, kurs og eksterne
4. juni Ellen Deilkås
faglige møter som HØKHs ansatte har deltatt på i
vårsemesteret
Ønskemål og realitetar ved livets slutt. Eit mogleg
11. juni Ellen Kristvik
forskningsprosjekt om død og stad.
18. juni Sommerlunsj
3. sep Åse-Marit Hammersbøen Oria - nytt litteratursøk og nye muligheter
Tvang utenfor institusjon: Pårørende, medvirkning og
10. sep Jorun Rugkåsa
psykiatriske helsetjenester
17. sep Mathias Barra
A stroke of insight or a narrative fallacy?
Collaboration in instruction sequences: Lessons from
24. sep Jennifer Gerwing
simulated dialogues where there is a language
barrier".
1. okt
Høstferie
8. okt
Grete Nordbø
Innovasjon Keiserens nye klær?
15. okt Christofer Lundqvist
Måling av impulsivitet
Futile calls for attention: adult children of alcoholics
22. okt Anne Werner
share their childhood experiences
Fødselsangst, psykisk helse og obstetrisk utfall: en
29. okt Hege Therese Størksen
populasjonsbasert kohortstudie
5. nov Avlyst
Vaktlegers opplevelse av pasientsikkerhet i
Ellen Deilkås, Jonas C
12. nov
akuttmottak, før og etter innføring av strukturerte
Lindstrøm
vaktmøter
19. nov Avlyst
Patient safety and patient engagement for
26. nov Carolyn Candield
improvement
3. des Knut Stavem
DRG-systemet, innsatsstyrt finansiering og koding
Pasientsikkerhet – hvordan skape mer “bevegelse på
10. des Einar Hannisdal
gulvet”
17. des HØKHs halvdalseminar
77
5. HØKHs årshjul
Jan – Feb
Overordnede strategiske valg.
Årsrapport.
Helse Sør-Øst rapportering.
Mars
Medarbeidersamtaler.
April (etter påske)
HØKH-seminar. Tematisk program. 1 ½ dag.
Seminaret arrangeres utenfor huset.
Mai
Juni
Sommerlunsj
Januar – August
Søknadsforberedelser. NFR, Helse Sør-Øst,
Helse og rehabilitering.
August
Lønnssamtaler
Oktober
Årsfest. NFR rapportering.
November
Stipendiat rapportering - UiO
Sept - Des
Budsjett
Desember
Halvdagsseminar m/julelunsj. Kort gjennomgang av alle
prosjekt og summarisk gjennomgang av annen aktivitet i året
som har gått. Grunnlagsarbeid for årsrapporten.
Seminaret arrangeres internt på huset.
78
6. Program HØKH seminaret 8. og 9. mai, Hurdalsjøen
Torsdag 8.mai:
Helsetjenesteforskning i Norge – utfordringer i nær
fremtid
0900
Avreise fra Ahus med buss for dem som ønsker det
1030–1100
Kaffe/te/frukt
1100–1200
Helsetjenesteforskningens utfordringer i Norge ved Jon Magnussen
1200–1300
Felles lunsj i hotellets restaurant
1300–1500

1500–1530
Samarbeid med andre regioner i helsetjenesteforskningen, sett fra
Midt-Norge ved Jon Magnussen (ca. 45 minutter, inkludert
spørsmål)
 Kunnskapssenterets rolle i norsk helsetjenesteforskning. Hva gjør vi
selv? Hva krever flerregionalt samarbeid? ved Signe Flottorp (ca. 45
minutter)
 Diskusjon med Pål Gulbrandsen som ordstyrer Veien frem mot
høstens utlysning (ca. 30 minutter)
Kaffe/te/kaker
1530–1700



1900–leggetid
Inndeling i grupper som arbeider med spørsmål fra forrige sesjon.
(ca. 40 minutter)
Egen gruppe for datafangst
Samles med panelet for oppsummering og konklusjon. (ca. 40
minutter)
Middag med påfølgende sosialt samvær og
quizen ved Fredrik A. Dahl
Fredag 9. mai:
-- Store omveltninger, store utfordringer?
0900–0945
Presentasjon av søknader og søknadsstrategi 2014
ved HØKHs gruppeledere (Ellen, Fredrik, Jorun, Pål)
0945–1000
00
10 –11
30
Kaffe/te/frukt
Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer. Helsetjenesteforskningen i
Stavanger-regionen. Muligheter for flerregionalt samarbeid.
ved Marianne Storm
1130–1200
Avrunding/evaluering av dagene i plenum
1200–1300
Felles lunsj i hotellets restaurant
1300
Avreise til Ahus med buss for dem som ønsker det
79
7. Program for halvdagsseminaret 17. desember 2014
Møterom: Hans Waaler
08.30 Prosjektgjennomgang
1. Modellprosjektet Fredrik/Mathias/Eline/Hilde/Geir/Tone (10 min)
2. Verdien av dobbeltgranskning i radiologi Peter (5 min)
3. Betingelser for Endring av Praksis ved innføring av elektroniske PLO meldinger i
helsesektoren. Thomas/Adeline/Antonella/Hilde/Geir/Fredrik (5 min)
4. KOLS. Pårørendestudien. Anne/Gunvor/EllenK/Jorun (5 min)
5. Spesialisert korttidsenhet og nye studier. Anne-Kari (5 min)
6. Eldre i sykehus. Jun/Fredrik/Hilde (5 min)
7. Tausheten om alkoholproblemer. Anne/EllenK/Kirsti (5 min)
8. Psykiatriprosjekter Jorun (10 min)
9. KIMOH. Alkoholkartlegging. Avhengighet av medisiner.
Christofer/Espen/Marianne/Anne (10 min)
10. Alvorlig syke, beslutninger, info og involvering av pasient/pårørende EllenK (5 min)
11. Kommunikasjonsstudier Pål/Anne Marie/Erik/Jennifer/Eirik/Thor (10 min)
12. Psykisk helse ved svangerskap og fødsel. Bekkenløsning. Malin/Elisabeth/Hege
Therese/Tone/Helena (10 min)
13. Pasientsikkerhetsstudier. EllenD (5 min)
14. Respiratorisk distress symptom. Polyfarmasi og nye studier. Inger Cathrine (5 min)
15. Resultater. Handlingsplan og veien videre. Ny hjemmeside Hilde (10 min)
11.00
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
Forskningsstøtte
Forskningsadministrative tjenester Karin (5 min)
Bibliotek Åse Marit (5 min)
Biobank og personvern Randi (5 min)
Datafangst Fredrik (5 min)
Idepoliklinikk Grete (5 min)
Statistiskstøtte Jurate (5 min)
Helsefaglig forskningspoliklinikk Anne (5 min)
Helseøkonomisk forskningspoliklinikk Eline (5 min)
12.00 LUNSJ i fellesområdet
13.00 Slutt
80
8. Retningslinjer for forskergruppeledere i HØKH
Flertallet av forskerne på HØKH er ansatt på Ahus, og noen har ansettelsesforhold gjennom
UiO. Forskningen er organisert i prosjekter, som for det meste er eksternt finansiert.
Prosjektene er tidsbegrensede, med klart definerte ressurser og mål, og en slik organisering er
hensiktsmessig for å oppnå mål om publisering, doktorgrader og ekstern finansiering.
Imidlertid gir prosjektorganiseringen mulige ulemper, ved at den bare gir insentiver til å nå
prosjektenes egne mål. En mulig konsekvens av prosjektorganiseringen kan være at
prosjektene blir ”seg selv nok”, noe som kan gå på bekostning av langsiktige strategiske mål
for virksomheten som helhet, samt at det kan motvirke samarbeid på tvers av prosjekter.
Forskningsaktiviteten og antall ansatte har dessuten nå vokst til en slik størrelse at det er
uhensiktsmessig for en leder å ha det daglige personalansvaret for alle ansatte, og
prosjektenes midlertidige natur gjør det unaturlig å la personalansvaret gå gjennom
prosjektlederen.
Vi har derfor valgt å organisere prosjektene innenfor tre forskergrupper, med formål om å:
 Utarbeide langsiktige målsettinger for gruppen og avdelingen totalt, og bidra til å
oppnå disse ved å:
o Bidra til samarbeid mellom relaterte prosjekter
o Koordinere utarbeidelse nye prosjektsøknader
o Knytte kontakter med nasjonale og internasjonale miljøer
o Bidra til synliggjøring og profilering av prosjektenes resultater.
 Være et administrativt nivå for personalledelse, hvor:
o Administrativ informasjon samles og fordeles oppover og nedover i
organisasjonen
o Medarbeidersamtaler gjennomføres
o Personalkonflikter håndteres
o Konferansedeltakelse koordineres og godkjennes.
Lederen av en forskergruppe vil normalt være en professor eller seniorforsker med fast
ansettelse i Ahus eller UiO. Oppgaven for forskergruppelederen vil være å nå målsettingene i
kulepunktene over. Ansvaret til lederen for en forskergruppe er altså todelt: administrativt
ansvar som personalleder, og overordnet faglig ansvar for prosjektporteføljen.
Forskergruppelederen skal godkjenne og koordinere stipendiatenes deltakelse på
internasjonale konferanser, men den øvrige økonomistyringen overlates til prosjektlederen.
Forskergruppelederen skal lage en arena for samarbeid mellom prosjekter, men skal overlate
den faglige ledelsen til prosjektlederen. Forskergruppelederen skal koordinere og planlegge
utforming av nye prosjektsøknader, men ikke nødvendigvis skrive disse selv.
Forskergruppen skal ikke være et formelt administrativt nivå med eget budsjett.
81
82
Boks 95
Akershus universitetssykehus
1478 Lørenskog
www.hokh.no
Telefon 6796 8720
e-post: [email protected]

HØKH årsrapport 2014 - Akershus universitetssykehus

Transcription

Similar documents

Ref august 2015

Program seminar 2015

Emnekurs - Praksisnytt

Nyhetsbrev nr 04 2015 PHT - Akershus universitetssykehus

18.05.2015 Referat fra Brukerutvalget

Referat fra somatikkforum 12. mars 2015

Diagnostisk enhet Hedda Von der Lippe AHUS

Referat fra SF møte 27. august 2015

Interkommunalt samhandlingsprosjekt Nedre Romerike og

Sak 58-15 Orientering om innkjøpsprosessene ved Akershus