docVisitasmelding - Menighetene i Askøy
download 
Report Transcription
Visitasmelding - Menighetene i Askøy
Hva vil det si å være kirke på Askøy i 2015? 5 1 Ask kirke 4 2 1 Erdal kirke 3 3 2 Strusshamn kirke ASKØY 4 Tveit kirke Visitasmelding Bispevisitas 5. - 10. mai 2015 biskop Halvor Nordhaug 5 Herdla kyrkje Foto: Sigrun Landro Thomassen Hva er en visitas? Visitas er en tradisjonsrik tilsynsordning i vår evangelisk-lutherske folkekirke. Formålet er både å støtte, inspirere og veilede menigheter og ansatte, og å gjøre kirkens nærvær synlig i lokalsamfunnet. Programmet for visitasen viser at biskopen skal gjøre seg kjent med Askøy kommune og møte ordfører, rektorene på barne- og ungdomsskolene og andre representanter for kommunen. Sentralt står også møter og drøftinger med alle de ansatte i kirken, menighetsråd/sokneråd og fellesråd. Men biskopen ønsker også kontakt med mange fra alle de 5 menighetene. Derfor legger vi opp til to storsamlinger for hele Askøy, inspirasjonssamling onsdag kveld og visitasgudstjenesten søndag 10. mai. (Fullstendig program se baksiden) Som en viktig del av arbeidet med visitasen skal vi som kirke på Askøy legge fram en visitasmelding, «Sokneprest, sokneråd og fellesråd rapporterer til biskopen om liv og verksemd i sokna sidan førre visitas.» Underskrevne har fått hovedansvaret for meldinga, det vil si å se til at alle som bør bidra, gjør det, og så redigere og sammenfatte visitasmeldingen. I brev ber biskopen oss å legge særlig vekt på arbeidet med planer, strategi og mål for det kirkelige arbeidet. (Se punkt 7). For å finne et ståsted i det sentrale kan vi starte med å spørre: Hva vil det si å være kirke på Askøy i 2015? Og hvordan blir kirken til i en ny tid? Da handler det like mye om å finne de stier troende har ryddet og gått opp før oss: «Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så skal dere finne hvile for deres liv» (Jeremia 6,16) Et salmevers av Petter Dass setter oss på sporet: Du har blant oss din kirke grunnfestet, Herre kjær. Alt godt du ville virke i menigheten her. La her oss i ditt hus i troskap mot deg vandre og følge Ordets lys! (v3, nr 371 i Norsk Salmebok 2013) Harald Forland Sokneprest Erdal/koordinerende sokneprest i Askøy 02 Innhold: Innledning: Hva er en visitas? ....................................................................................................... 02 1. PROGRAM FOR VISITASEN ........................................................................................................ 36 2. KORT HISTORISK RISS SIDEN FORRIGE VISITAS .................................................................... 04 3. UTVIKLINGEN FOR ASKØY I FOLKETALL OG MEDLEMMER I DEN NORSKE KIRKE ............. 3.1. Skole-kirkesamarbeid på Askøy ................................................................................. 05 07 4. RÅD OG ANSATTE ....................................................................................................................... 09 4.1. Menighetsråd/sokneråd og fellesråd .......................................................................... 09 4.2. Ansatte i Den norske kirke Askøy ................................................................................ 11 5. DET ÅNDELIGE LIVET I MENIGHETENE ................................................................................... 5.1. Innledning ..................................................................................................................... 5.2. Gudstjenestelivet i menighetene ................................................................................. 5.2.1. Ask .................................................................................................................. 5.2.2. Erdal ............................................................................................................... 5.2.3. Herdla ............................................................................................................. 5.2.4. Strusshamn .................................................................................................... 5.2.5. Tveit ................................................................................................................. 5.3. Dåpsopplæring/trosopplæring .................................................................................... 5.4. Diakoni .......................................................................................................................... 5.4.1 Ask bo- og omsorgssenter ............................................................................ 5.5. Ungdomsarbeid ............................................................................................................ 5.6 Voksenarbeid med undervisning ................................................................................. 5.7. Kirkemusikalsk arbeid ................................................................................................. 13 13 16 16 17 18 19 20 21 24 25 25 27 27 6. KIRKER OG KIRKEGÅRDER/GRAVPLASSER ............................................................................ 28 7. PLANER, STRATEGI OG MÅL ..................................................................................................... 7.1. Innledning ..................................................................................................................... 7.2. Menighetsutviklingsprosjektet i Strusshamn ............................................................. 7.3. Arbeid med planer, strategi og mål i de fire andre menighetene ............................ 30 30 32 34 8. SLUTTORD/KONKLUSJON ......................................................................................................... 35 03 2. Kort historisk riss siden forrige visitas Forrige visitas i Askøy var ved biskop Ole D. Hagesæther for 11 år siden. Det har skjedd mye siden 2004. Askøy kommune er i utvikling og vekst med stor økning i folketall, utbygging av nye boligfelt, og mange nye bedrifter etablerer seg, blant annet i området Storebotn. Folketallet har økt fra 21522 (2004) til 27858(pr 01.01.2015) (se statistikk punkt 3) En framskriving av nåværende vekstkurve vil gi ca 500 nye innbygger hvert år. Om ca 4 år kan man forvente at Askøy passerer 30 000 innbyggere. Dette gir kommunen store oppgaver med å bygge ut infrastruktur med barnehager, skoler, veier, vannverk og mye mer, og man trenger økte ressurser til alle typer kommunale tjenester. Det er kirkens oppgave å være til stede både for de som har bodd på Askøy i mange år, og for alle som nylig har flyttet hit og skal finne identitet og fellesskap i nye lokalmiljø og menigheter. Også kirken trenger økte ressurser for å være tilgjengelig med gode tjenester for barn og unge, voksne i etableringsfasen, familier og enslige, seniorer og pensjonister. Tallet på medlemmer i Den norske kirke har vokst fra 19.903 (2003) til 23.030 (2013) (se statistikk punkt 3), dvs med over 3000 på 10 år. Det gode samarbeidet med Askøy kommune har gjort det mulig å få på plass en ny stilling som ungdomsarbeider/ ungdomsprest i perioden. (For detaljer om årsverk og ansatte, se statistikk og informasjon punkt 3 og 4) En viktig begivenhet siden forrige visitas var vigslingen av Erdal nye kirke i 2006. Her finner vi et vakkert og praktisk kirkerom og gode lokaler i underetasjen til mange typer menighets- og organisasjonsarbeid. Askøy kommune har nylig sagt ja til fellesrådet sine framlagte planer for bygging og finansiering av en stor utvidelse av Tveit kirke. Planlegging og forberedelse til utbygging foregår for fullt, og fra vinter 2016 forventes det at selve ombyggingen skal skje. Det har også vært kirkejubileer for Ask, Tveit og Herdla i perioden. (Se punkt 6 med informasjon og historisk stoff om kirkene) Strusshamn kirke ble utbygget med kontorfløy og nye 04 menighetslokaler i 2009. Dette har gitt kontorplasser og gode arbeidsforhold til et samlet kirkekontor for hele Askøy. I perioden siden forrige visitas er det også gjennomført store utvidelser av 4 av kirkegårdene og gravplassene, det gjelder Tveit, Erdal, Skiftesvik og Ask. (For mer informasjon se punkt 6) Askøy kirkelige fellesråd har et godt samarbeid med Askøy kommune når det gjelder bygging og drift av kirker og kirkegårder/gravplasser. Prestetjenesten ble i 2007 omorganisert fra å være knyttet til prestegjeldet Askøy til å ha Vesthordland prosti som tjenesteområde. Da ble også organiseringen endret fra en sokneprest og 3 kapellaner til 4 sokneprester. Herdla og Ask deler en sokneprest, mens de andre menighetene har hver sin sokneprest. Likevel har alle prestene hele Askøy som tjenestested. (For mer informasjon om prestetjenesten og andre forhold, se punkt 5 og 7) Askøy kirkelige fellesråd har i hele perioden ventet på at Bjørgvin bispedømme skal bidra til finansiering av diakonstilling på Askøy, men har ikke fått dette innfridd så langt. Den store veksten i kirkelige medlemmer, særlig i menighetene Strusshamn og Tveit, gjør at Askøy også i flere år har påpekt behovet for å få tilført en ny prestestilling fra bispedømmet. Bjørgvin bispedømmeråd har i 2015 vedtatt at Askøy sammen med Sund skal få tilført en prosjektstilling som prostiprest, som skal gå inn i vanlig prestetjeneste sammen med de faste prestene de neste 3 årene. I 2014 fikk Askøy etter mange års venting, økonomiske midler til innføring av trosopplæringsreformen. Samme år ble det derfor ansatt 2 nye menighetspedagoger som jobber sammen med de andre ansatte, menighetsråd/sokneråd og frivillige med å få på plass nye tiltak for alle døpte opp til 18 år. (se mer om dette punkt 5.3 dåpsopplæring/trosopplæring) 3. Utviklingen for Askøy i folketall og medlemmer i Den norske kirke (Dnk) 3. Utviklingen foriAskøy i folketall ogog medlemmer i Den norske Askøy vokser folkemengde medlemstall hvert kirke år. (Dnk) Befolkningssammensetning Askøy vokser i folkemengde og medlemstall hvert år. 3. Utviklingen for Askøy i folketall og medlemmer i Den norske kirke (Dnk) Askøy har den tredje yngste befolkningen i fylket med en Askøy - og Folkemengde gjennomsnittsalder på 36,3 år i 2014 (Hordaland i tall, Askøy vokser i folkemengde medlemstall hvert år.per 1.1. Hfk 2014). Askøy har en høy andel unge i forhold til både Askøy - Folkemengde per 1.1. 27858 27346 26210 resten av fylket og landsgjennomsnittet. I 2014 var 28,5 % 24993 23705 22496 21522 27858 27346 av Askøys innbyggere under 18 år. I følge prognosen blir 26210 24993 23705 22496 veksten fremover sterkest i de eldste aldersgruppene. 21522 1247 Askøy Medlem av Dnk 2004 2006 2008 2010 2012 Figur 1: Folkemengde – 1.1.2015. Kilde 2004 2006 per 1.1.2004 2008 2010 2012SSB 2014 2015 2014 2015 22501 1247 Askøy Medlem 22128 av Dnk Folkemengde per 1.1.2004 – 1.1.2015. Kilde SSB Askøy- folketallfremskriving høy vekst Askøy- folketallfremskriving høy vekst Figur 1: Folkemengde per 1.1.2004 – 1.1.2015. Kilde SSB 27858 27858 2015 31671 31671 2020 35332 35332 2025 39020 39020 2030 42691 42691 20603 20729 19903 2003 19903 21469 2004 19676 20603 20729 2005 2006 21106 2007 21469 2008 23042 21781 19676 46278 46278 21106 22777 21781 2009 22128 22501 2010 2011 22777 23042 2012 2013 Medlemmer i Dnk på Figur 3: Antall medlemmer i DnkAskøy, på Askøy,2003-2013. 2003-2013. KildeKilde SSB. SSB. 2035 2040 I løpet av de siste 10 årene har antall medlemmer økt fra 19.903 til 23.042 i 2013. Det vil si en økning 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 på 3.139. En gjennomsnittlig menighet i Dnk har 3.120 medlemmer, det sier noe om veksten på IAskøy. løpet av de siste 10 årene har antall medlemmer økt fra Figur 3: Antall på Askøy, Kilde SSB. 19.903 til medlemmer 23.042 ii Dnk 2013. Det2003-2013. vil si en økning på 3.139. En I løpet av de siste 10 årene har antall medlemmer økt fra 19.903 til 23.042 i 2013. Det vil si en økning menighet i Dnk har 3.120 medlemmer, Pr. 1. januar 2015 hadde Askøy 27 858 innbyggere. Det forventes en fortsatt sterk befolkningsvekstgjennomsnittlig på 3.139. En gjennomsnittlig menighet i Dnk har 3.120 medlemmer, det sier noe om veksten på Figur Folkefremskriving Askøy 2015-2040, høy nasjonal vekst. kommunes Kilde SSB. befolkningsprognose har 1247 Askøy Medlem av Dnk i prosent ifølge2: Hordaland fylkeskommune (statistikk.ivest.no). For Askøy Askøy. Folkefremskriving Askøyfylkeskommunes 2015-2040,folketallsfremskriving høy nasjonal vekst. det sier noe om veksten på Askøy. vi valgt å legge til grunn Hordaland – alternativ høy. Figur 2:2015 Folkefremskriving 2015-2040, 2030 høy nasjonal2035 vekst. Kilde 2040 SSB. 2020 Askøy2025 av antall innbyggere Pr. 1. januar 2015 hadde Askøy 27 858 innbyggere. Det forventes en fortsatt sterk befolkningsvekst95 Prognosen legger opp til at Askøy i 2031 har passert 40 000 innbyggere. Dette tilsvarer en vekst på ifølge Hordaland Kilde SSB. fylkeskommune (statistikk.ivest.no). For Askøy kommunes befolkningsprognose har90 47,2 % eller 12 917 nye innbyggere. vi valgt å legge til grunn Hordaland fylkeskommunes folketallsfremskriving – alternativ høy. 85 92,5 47,2 % eller 12 917 nye innbyggere. Pr. hadde Askøy 27en858 innbyggere. Askøy1. harjanuar den tredje2015 yngste befolkningen i fylket med gjennomsnittsalder på 36, 3 år i 2014 Befolkningssammensetning (Hordaland i tall, Hfk 2014). Askøy har en høy andel unge i forhold til både resten av fylket og Det forventes en fortsatt sterk befolkningsvekst ifølge landsgjennomsnittet. I 2014 var 28,5 % av Askøys innbyggere under 18 år. I følge prognosen blir Askøy har den tredje yngste befolkningen i fylket med en gjennomsnittsalder på 36, 3 år i 2014 veksten fremover sterkest i de eldste aldergruppene. (Hordaland i tall, Hfk 2014). Askøy har en høy andel unge i forhold til både resten av fylket og Hordaland fylkeskommune (statistikk.ivest.no). For landsgjennomsnittet. I 2014 var 28,5 % av Askøys innbyggere under 18 år. I følge prognosen blir Askøy kommunes har vi valgt å veksten fremover sterkest i debefolkningsprognose eldste aldergruppene. legge til grunn Hordaland fylkeskommunes folketallsfremskriving – alternativ høy. Prognosen legger opp til at Askøy i 2031 har passert 40 000 innbyggere. Dette tilsvarer en vekst på 47,2 % eller 12 917 nye innbyggere. 89,4 91,6 90,1 89 87,9 91,6 90,1 89 87,9 87,1 86,4 85,8 84,9 84,2 2008 2009 2010 2011 2012 2013 87,1 86,4 85,8 84,9 84,2 1247 Askøy Medlem av Dnk i prosent av antall innbyggere Prognosen legger opp til at Askøy i 2031 har passert 40 000 innbyggere. Dette tilsvarer en vekst på Befolkningssammensetning 80 75 95 70 90 65 85 60 92,5 70 2003 89,4 80 55 75 50 2004 2005 2006 2007 65 60 Figur 4: Medlemmer i prosent av antall innbygger, 2003-2013. Kilde SSB. 55 50 Prosentandelen Askøy som2007 er medlem Dnk har fulgt trenden 2003 2004 på 2005 2006 2008 i2009 2010 2011 2012 i Norge. 2013 Den er redusert fra 93% i 2003 til 84% i 2013. Landsgjennomsnittet er 75%. Figur 4: Medlemmer i prosent av antall innbygger, 2003-2013. Kilde SSB. Medlemmer i prosent av antall innbygger, 2003-2013. Prosentandelen på Askøy som er medlem i Dnk har fulgt trenden i Norge. Den er redusert fra 93% i Kilde 2003 til SSB. 84% i 2013. Landsgjennomsnittet er 75%. Prosentandelen på Askøy som er medlem i Dnk har fulgt trenden i Norge. Den er redusert fra 93% i 2003 til 84% i 2013. Landsgjennomsnittet er 75%. Det er utgitt 5 aktuelle bøker om kirkene og menighetene på Askøy de siste 7 årene. 05 Foto: Sigrun Landro Thomassen Noen kommentarer til tallene: • Økningen i 2006 skyldes et engasjement som menig12000 hetsprest i prosjekt Juvik/Tveit. 10000 8000 • Økningen i 2009 skyldes en ny stilling på kirke6000 4000 gården. Administrasjonen ble redusert. 2000 0 • I 2010 fikk kirkegården redusert bemanningen. Strusshamn Herdla Ask Tveit Erdal 2006 9044 1843 1788 3788 4086 • Økningen i perioden 2010 – 2013 skyldes oppretting 2010 9667 2003 1771 4535 4152 2012 9941 2055 1792 4758 4231 av stilling for ungdomsarbeider/prest 100%. Videre Sum, medlemmer og tilhørige. Dnk Askøy 4261 2013 10059 2067 1791 4864 økning av stillingsprosent for organist (6%), kirke12000 2006 2010 2012 2013 10000 tjener (10%) og menighetspedagog (20%). 8000 Figur6000 5: Sum antall medlemmer og tilhørige på Askøy per menighet fra 2006-2013. Kilde NSD. Sum antall medlemmer og tilhørige på Askøy per menighet • I 2014 ble vi tildelt trosopplæringsmidler som utgjør 4000 Tallene viser antall medlemmer den 1. januar 2006 - 2015. Strusshamn og Tveit er menighetene som 2000 en økning på 2,2 stilling. I tillegg har vi økt stillingsfra 2006-2013. Kilde NSD. har den 0største veksten i antall medlemmer i tidsperioden. Strusshamn Herdla Ask Tveit Erdal Vekstkommuneproblematikk. prosent til organist med 6%. 2006 9044 1843 1788 3788 4086 2010 9667 2003 1771 4535 4152 Når folketallet og medlemstallet øker slik det gjør i Askøy, er spørsmålet: Øker også ressursene Tallene viser antall medlemmer 1. januar 2006-2013. 2012 9941 2055 1792 4758 4231 tilsvarende? Ser vi på antall ansatte fra 2005 til 2014 har antall årsverk økt samlet sett. 2013 10059 2067 1791 4864 4261 Strusshamn og Tveit har den største veksten i perioden. Fra 2005 – 2013 har bemanningen i «kirker og 2006 2010 2012 2013 Antall årsverk ansatt i Askøy kirkelige fellesråd fra 2005 - 2014 menigheter» økt med til sammen 1,56 stilling. Samtidig 2009 2008 2007 2006 2005 Aktivitetsområde 2014 2013 2012 2011 2010 Figur 5: Sum antall medlemmer og tilhørige på Askøy per menighet fra 2006-2013. Kilde NSD. Vekstkommuneproblematikk har kirkegårdene redusert bemanningen med 20% og 3,2 3,2 3,0 3,0 3,0 3,3 3,3 3,3 3,3 3,20 1.570 Tallene viser antall medlemmer den 1. januar 2006 - 2015. Strusshamn og Tveit er menighetene som Kirkeadministrasjon Når folketallet og medlemstallet øker slik det gjør i administrasjonen med 10%. Samlet økning er derfor 1,26 har denKirker største 10,36 10,2 i tidsperioden. 9,5 9,75 9,0 9,0 9,0 9,8 8,8 12,62 medlemmer 1.575 og veksten i antall menighet Askøy, er spørsmålet: Øker også ressursene til-4,3 4,3 4,3 stilling i perioden. I samme tid er medlemstallet økt med Vekstkommuneproblematikk. 4,1 4,1 4,1 4,1 4,9 4,3 4,10 1.590 Kirkegårder 17,5 16,6 16,85 16,9 16,6 16,6 17,4 16,4 19,92 17,66 SUM Når folketallet og medlemstallet slik detansatte gjør i Askøy, fra er spørsmålet: Øker2014 også ressursene svarende? Ser vi påøker antall 2005 til over 3200, det er bygget ny, større kirke på Erdal, og tilsvarende? Ser vi på antall ansatte fra 2005 til 2014 har antall årsverk økt samlet sett. Noen kommentarer til tallene: har antall årsverk økt samlet sett. kirkegårdsarealet har også økt betydelig ved at Tveit, Økningen i 2006 skyldesAntall et engasjement menighetsprest i prosjekt årsverk ansattsom i Askøy kirkelige fellesråd fra 2005 Juvik/Tveit. - 2014 Erdal, Skiftesvik og Ask gravplasser er bygget ut i perio Økningen i 2009 skyldes en ny stilling på kirkegården. Administrasjonen ble redusert. 2009 2008 2007 2006 2005 Aktivitetsområde 2014 2013 2012 2011 2010 I 2010 fikk kirkegården redusert bemanningen. den. For bemanningen når det gjelder prester, se punkt Økningen i perioden 2010 3,2 – 20133,2skyldes av 3,0 oppretting 3,0 3,0stilling 3,3for ungdomsarbeider/prest 3,3 3,3 3,3 3,20 1.570 Kirkeadministrasjon 100%. Videre økning av stillingsprosent for organist (6%), kirketjener (10%) og 4.2. Sum, medlemmer og tilhørige. Dnk Askøy 10,36 10,2 9,5 9,75 9,0 9,0 9,0 9,8 8,8 12,62 1.575 Kirker og menighetspedagog (20%). menighet I 2014 ble vi tildelt trosopplæringsmidler som utgjør en økning på 2,2 stilling. I tillegg har vi økt 4,1 4,1 4,1 4,1 4,9 4,3 4,3 4,3 4,3 4,10 1.590 Kirkegårder stillingsprosent til organist med 6%. 17,5 16,6 16,85 16,9 16,6 16,6 17,4 16,4 19,92 17,66 SUM Fra 2005 – 2013 har bemanningen i «kirker og menigheter» økt med til sammen 1,56 stilling. Samtidig har kirkegårdene Noen kommentarer til tallene: redusert bemanningen med 20% og administrasjonen med 10%. Samlet økning er derfor 1,26 stilling i perioden. I samme tid er medlemstallet økt med over 3200, det er bygget ny, større kirkeetpåengasjement Erdal, og kirkegårdsarealet har også økt betydelig ved at Tveit, Økningen i 2006 skyldes som menighetsprest i prosjekt Juvik/Tveit. 06 Erdal, det gjelder Skiftesvik og Ask gravplasser er bygget ut i perioden. For bemanningen Økningen i 2009 skyldes en ny stilling på kirkegården. Administrasjonen ble når redusert. sefikk punkt 4.b. prester, I 2010 kirkegården redusert bemanningen. Økningen i perioden 2010 – 2013 skyldes oppretting av stilling for ungdomsarbeider/prest 100%. Videre økning av stillingsprosent for organist (6%), kirketjener (10%) og menighetspedagog (20%). 3.1. Skole-kirkesamarbeidet på Askøy Skyss til kirken er den største utfordringen i samarbeidet Det er vel 4000 elever i Askøyskolene fordelt på 17 skoler, hvorav 3 ungdomsskoler, 1 kombinert skole og 13 barneskoler. Fauskanger barne- og ungdomsskule og Træet skule har nynorsk som opplæringsmål. Det er kateketen som har hovedansvar for skole-kirkesamarbeidet på Askøy, men i praksis er det den lokale prest og menighetspedagog/kateket som står i den gode dialogen med de enkelte skolene. Sigrun Landro Thomassen overtok stafettpinnen etter Anne- Helene Gjengedal i 2014 og koordinerer møtepunkter for kirkevandringer og skole/barnehage -gudstjenester. Foto: Ingvild Augestad Syversen Vandring gjennom Bibelen for barn er et vel utprøvd undervisningsopplegg tilpasset RLE-faget, tilrettelagt for mellomtrinnet i grunnskolen og forbeholdt skolen. Dette har blitt gjennomført i alle 5.klasser på Askøy i mange år. Kurset er utarbeidet av Det Norske Bibelselskap og gir elevene en allsidig læreopplevelse. Målet med undervisningsopplegget er at elevene, på en fortellende og delvis dramatiserende måte, får møte sentrale fortellinger i Bibelen. Her får de både oppdage hovedlinjene i Bibelen og bli kjent med noen av hovedpersonene. Gjennom fire skoletimer (= to dobbelttimer) får elevene en unik oversikt over sammenhengen i fortellingene i Bibelen - grunnboka i vår kultur. Kurset er en hjelp for faglæreren til å oppfylle kompetansemålene i RLE-faget. Kirkevandring i Strusshamn kirke – stas å få prøve orgelet Fra 2013 endret vi praksis med å dele ut en bok fra den lokale menighet med bibelfortellinger knyttet til «Vandring gjennom Bibelen for barn» kurset til hver enkelt elev som ønsket å motta denne. Skolen fikk i stedet et klassesett til bruk for alle elever. Det er ikke lenger så mange elever som kjenner bibelhistoriene fra før og kan finne gjenkjenningspunkter. Men opplegget blir fortsatt godt mottatt og både elever og lærere gir gode tilbakemeldinger. Det er viktig å få dette inn i skolens planer. Kirkevandring for 3. klasse - 16 klasser deltok skoleåret 2013/14 Kirken inviterer tredjeklassene på Askøy til en opplevelsesdag i den lokale kirke. Dette kaller vi “Kirkevandring”. Det er et ledd i samarbeidet mellom skole og kirke på Askøy. Vi lager en opplevelsesdag som kan passe inn i planen for RLE-faget for tredje klassetrinn, men som også kan gjennomføres på fjerde trinn i den lokale kirke De som viser rundt og leder samlingen, er kirketjener, prest, organist og menighetspedagog/kateket. Klasselæreren er hele tiden med. Det er laget et aktivitetshefte til hver kirke som deles ut på forhånd. Klassen bruker ca. to og en halv time i kirken. Barna får også vite hvordan en gravferd foregår, og vi ser på gravsteiner ute på gravplassen. Tilbudet blir godt mottatt av elever og lærere, og elevene er godt forberedt og motivert når de kommer. Grunnen til at ikke flere klasser kommer er de lange avstandene mange har til kirken og at skolene ikke makter å prioritere utgifter til buss i et stramt skolebudsjett. Skolegudstjenester er mest populært før jul – færre skoler deltar enn før Sokneprest og kateket samarbeider med lærere og elever om å forberede disse. I Strusshamn er det tradisjon for at 2.og 5. klasse deltar spesielt. Strusshamn og Hop skoler har hatt gudstjeneste de siste årene før jul og før påske annethvert år. Det er 4 andre skoler som hører 07 til Strusshamn sokn som ikke har gudstjenester. Erdal, Florvåg og Tveit skoler har hatt fast gudstjeneste før jul. I Tveit sokn har Haugland og Davanger ikke deltatt, mens Hanøy skole tidligere har hatt soknepresten i Tveit på gudstjeneste på skolen før jul, valgte skolen i 2014 å ha «julekulturtime» uten medvirkning fra kirken. Fauskanger barne- og ungdomsskole har tradisjon for å ha gudstjeneste på skolen annethvert år før jul og før påske. Flere barnehager velger å delta på barnehagegudstjeneste i kirken før jul – 1092 barn og voksne deltok på 12 gudstjenester desember 2014 I Rammeplan for barnehagen heter det under emnet «Etikk, religion og filosofi»: (Barna) får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. Ingen av ungdomsskolene har skolegudstjeneste selv om ca. 250 av elevene på hvert trinn velger å konfirmere seg i kirken. Mange elever kunne bidra i et samarbeid mellom kirken og skolen her. Flere av skolene kommer ikke lenger til skolegudstjeneste på grunn av høye skyssutgifter. Det er en utfordring at mange av elevene aldri har vært med på gudstjeneste i løpet av oppveksten i en kultur som tradisjonelt har vært preget av kristendom. Det er mulighet for skolene til å ha besøk fra kirken dersom de ønsker det. Er det noen nye områder skolene kan nyte godt av kirkens kompetanse? Barnehagene benytter både buss og bil og apostlenes hester for å komme seg til kirke – og de spiser gjerne medbrakt niste i menighetssalen etterpå. Påsken er en utfordring: Det var påskevandringer i Tveit kirke ved kirketjener og ved prest, i Strusshamn kirke ved kateket og menighetspedagog, i Strusshamn barnehage ved egen prest og i Fridahuset barnehage ved menighetspedagog. Fra kirken bidro ingen ved pinsemarkeringer. Barnehagebarn i Strusshamn kirke. 08 Foto: Håkon Andersen 4.1. Råd og ansatte 4.1. Menighetsråd og fellesråd for 2006-2015 Menighetsråd Ask: 2006-2009 Jon Magne Sønstabø Marianne Steen Gunvor Sagstad Camilla Fluge Finik Connie Haugland Øystein Robbestad Pernille Marie Romarheim Erstad Øyvind Fluge, leder Grethe Berglund Odd Magne Utkilen Stig Ove Normann 2009-2011 Jorunn Nina Lokøy, leder Otto Arne Utkilen Gunnvor Sagstad Pernille Marie Erstad Reidun Krossøy Fagerdal Øystein Robbestad Halvor Johan Høiby Hansen Rannveig S. Kjosavik Gunnhild Torgrimsen Anne Kjersti Nødtvedt Sølvi Hjelme Olafsen 2011-2015 Otto Arne Utkilen, leder 13-15 Synnøve Elde Irja Minde Isaksen (fritatt Merete Hevrøy Hansen Tore Silseth (fritatt) Oddmund Jon Sagstad, leder 11-12 Anja Helen Nilsen Solveig Margrethe Johnsen Johan Bergersen Erdal: 2006-2009 Vigleik Stoveland, leder Inger Lillian Hjortland Linda Helen Stendal Lystrup Trude Jorunn Hovi Kjell Roald Bergsvik Bodil Birkenes Grethe Oddny Hovden Eide May Skajaa Turid Åselie Rise Aslaug Marie Yddal Vestbøstad Harald Gjøsæter Tone Irene Myking Andersen 2009 - 2011 Vigleik Stoveland, leder Inger Hjortland Jack Birkenes Kåre Lunde Liv Helen Axdal Anne M. Hauken Grete O Hovden Eide Halldis Riisøen Trude Stevnebø Namtvedt Line Jellestad Mona Klubb 2011-2015 Morten Lystrup Trude Stevnebø Namtvedt Tor Magnus Lilletvedt, leder Jack Hermund Birkenes Kåre Lunde Bjørg Kråvik Andreassen Halldis Riisøen Tone Irene Myking Sigrunn Johanne Hansen Turid Åselie Rise Harald Gjøsæter Herdla: 2006-2009 Ivar Eidsaa Karen Sigrund Skråmestø Reidun Eli Håpoldøy, leder Terje Knut Halvorsen Randi Sørhaug, Geir Kvinge Therese Balestrand Ellingsund Anny Vassliås Bekkenes Linda Sivertsen Træet Rannveig Sigfrid Kjosavik Nina Helen Osberg Fauskanger 2009-2011 Karen Sigrund Skråmestø, leder Ivar Eidsaa Kjell Lyder Berland Helge Heggernes Therese B. Ellingsund Anny Vassliås Bekkenes Kjellaug O. F. Eidsaa Linda Sivertsen Træet Finn Sivertsen Træet Geir Kvinge Nina H Osberg Fauskanger 2011- 2015 Karen Sigrund Skråmestø, leder Kjellaug Oddrun Fauskanger Eidsaa Jonas Bratli Helge Heggernes Martin Berland Øystese Kjell Lyder Berland Therese Balestrand Ellingsund Arvid Kåre Merkesvik Nina Helen Osberg Fauskanger 09 Bente Sture Breivik Reidun Sætre Antonsen Tveit: 2006-2009 Doris Karin Stikholmen, leder Thor Arne Borlaug Grethe Kråkenes Jan Ingve Grønnevik Berit Hilde Brunchorst Garmann Leif Olaf Monsen Erita Nilsen Bjørg Husevåg Ellingsund Kjell Arne Halln Pedersen Lillian Ovidia Hetlevik Norunn Lilly Andreassen 2009-2011 Thor-Arne Borlaug, leder Erita Gangdal Bodil Øydis Hugaas Thorgersen Karin Sofie Wilhelmsen Grethe Kråkenes Ludvig Wilhelm Johansen Ann Kristin E Nyhammer Vibeche Aga Lillian Ovidia Hetlevik Reigmor Helga Jonasdal Doris Karin Stikholmen 2011-2015 Erita Gangdal Thor Arne Borlaug, leder Bjørg Helga Iversen Doris Karin Stikholmen Frode Hanuren Karen Margrete Hugaas Myrdal Randi Torgersen Vibeche Skotnes Berit Hilde Brunchorst Garmann Anne Karin Gullbrå Ann-Kristin Eldevik Nyhammer Strusshamn: 2006-2009 Trond Thorsen Johannes Kyte, leder Nils Arne Sæbø Bertha Pauline Vik 10 Siv Klubben Mosevoll Sigurd Tonheim Linda Aslaug Guttormsen Karl Johan Tangset Lillian Nesheim Per Erling Pedersen Cecilie Bettina Larsen 2009-2011 Nils Arne Sæbø Hildegunn Strand Øpstad Johannes Kyte, leder Serine Ødejord Trond Thorsen Siren Beate Gørbitz Per Erling Pedersen Irene Keilen Reidar Fjellhaug Robert Waagbø Torill Irene S Solheim 2011-2015 Nina Follesøy Frode Eriksen, leder Lene Dåvøy, permisjon Serine Ødejord, delvis permisjon Nils Arne Sæbø Trond Thorsen Irene Kjeilen Reidar Fjellhaug Linda Aslaug Guttormsen Sissel Halsne Juvik Herborg Anna Sygnabere Fellesrådet 2005-2009 Trond Thorsen, Leder (Strusshamn Menighetsråd) Bodil Birkenes, Nestleder (Erdal Menighetsråd) Connie Haugland, Medlem (Ask Menighetsråd) Terje Halvorsen, Medlem (Herdla Menighetsråd) Thor Arne Borlaug, Medlem (Tveit Menighetsråd) Øyvind Fluge, Medlem (Askøy Kommune) Øystein Skauge, Medlem (Sokneprest) 2009-2011 Strusshamn: Trond Thorsen, leder Johannes Kyte, vara Erdal: Inger Hjortland, nestleder Jack Birkenes, vara Tveit: Ludvig Johansen Thor Arne Borlaug, vara Herdla: Ivar Eidsaa Helge Heggernes, vara Ask: Øystein Robbestad Otto Arne Utkilen, vara Askøy kommune: Vigleik Stoveland (KrF) Henriette Danielsen (FrP), vara Oppnevnt av biskopen: Øystein Skauge Vidar Haldorsen, vara 2011-2015 Strusshamn: Trond Thorsen, leder Nils Arne Sæbø, vara Erdal: Bjørg Kråvik Andreassen, nestl Jack Birkenes, vara Ask: Johan Bergersen Merete Havrøy Hansen, vara Herdla: Kjell Lyder Berland Jonas Bratli, vara Tveit: Frode Hanuren Bjørg Helga Iversen og Thor Arne Bolaug, vara Askøy kommune: Vigleik Stoveland Helge Andreassen, vara Oppnevnt av biskopen: Harald Forland Michal Møgster, vara Sekretariat: Håkon Andersen, assisterende kirkeverge og Geir Viksund, kirkeverge/sekretær for rådet. Fest for ledere i ungdomsarbeidet 4.2. Ansatte i Den norske kirke Askøy siden forrige visitas Oversikt prester i tjeneste Askøy, ansatt av Bjørgvin bispedømme, 2004 – 2015 Øystein Vemund Skauge. Sokneprest i Askøy 2002-2007 og sokneprest i Strusshamn 2007-2011 Tor Dag Kjosavik. Kapellan i Herdla sokn 2002-2007 Egil Hjortland. Kapellan i Askøy 1996-2007. Sokneprest i Tveit 2007-2008 Prostiprest Vesthordland 2008-2013 Trond Egill Moe. Kallskapellan i Askøy 1991-2006. Vidar Haldorsen. Sokneprest i Erdal 2007-2011 Jan Helge Eggestøl. Konstituert sokneprest i Erdal 2006-2007 Astrid Marie Haugland. Sokneprest i Herdla og Ask 2007Peter Johansen. Sokneprest i Tveit 2008 – . Perioden 2013-2014 delt sokneprest Tveit/ungdomsprest. Fra 2014 permisjon Hanne Zimmermann Ølberg. 2013-2014 ungdomsprest/sokneprest Tveit. Frå 2014 vikar for sokneprest i Tveit(permisjon) Michal Møgster. Sokneprest i Strusshamn 2011Harald Forland. Sokneprest i Erdal/koordinerende sokneprest Askøy 2011Einar Ekerhovd. Vikar for sokneprest i Tveit 2014Helge Unneland. Prostiprest Vesthordland 2013 (Kortere vikariater er ikke tatt med) Ordinasjon av Hanne Zimmermann Ølberg. Fv: Rektor på Misjonshøyskolen: Bård Mæland, Far: Asle Zimmermann, Svigerinne: Margrethe Ølberg, Hanne Zimmermann Ølberg, Biskop Halvor Nordhaug, Sokneprest Øystein Skauge, Prost i Vesthordland prosti Erling Kopperud, Leder i Askøy kirkelige fellesråd: Trond Thorsen 11 Kirkelig ansatte, Askøy kirkelige fellesråd pr 1. april 2015 Administrasjon: Håkon Andersen Anne Borghild S Andersen Astrid Overå Geir Viksund Menighet: Anita Skjæveland Erita Gangdal Erlend Bakke Ine Solbakk Irene Kleppe Birkeland Jannicke Monstad Hana Jolanta Ravnanger Kjersti Godø Johannessen Hanne Zimmermann Ølberg Hanne-Grete Bergersen Rune Øystese Terje Haugom Anne-Gurine Folgerø Gjøsæter Sigrun Landro Thomassen Ingvild Augestad Syvertsen Pia Merete Melby Arnesen Liv Hanne Langmoen Almasou Hermund Rebnord Kirkegård: Hege Johannesen Geir Kjerpeseth Leif Magne Ådlandsvik Tone Blytt ass. kirkeverge konsulent konsulent kirkeverge Kateket Kirketjener Kirketjener/kirkegårdsarbeider Kirketjener/ renholdsarbeider Ungdomsarbeider/menighetspedagog Diakon Organist Kirketjener ungdomsprest (permisjon) Kirketjener Klokker Organist Organist Menighetspedagog/klokker Menighetspedagog Menighetspedagog Ungdomsprest/menighetspedagog - vikar Kantor Driftsleder/ anleggsgartner Arbeidsleder/ fagarbeider Kirkegårdsarbeider/gartner Kirkegårdsarbeider/agronom Sluttet mellom 2004 – 2014 Magnar Runde Anne-Helene Gjengedal Gerd Inger Eide Yddal Ragnhild Tangen Arve Hansen Haugland Elise Marie Hansen Ståle Olsen Oddbjørn Stubhaug Jenny Andrine Johansen Hilde Helene Larsen John Leonard Sinclair Oddmund Sagstad Torstein Berntsen Arne Strand Reidun Jofrid Bødal Kleppestrand Gro Opsahl Nielsen Kantor - vikar - 2014-20015 Menighetspedagog - 1999-2014 Kantor -1991-2014 Diakonimedarbeider 2012-2014 Prest/ungdomsprest/kateket 2006-2013 Ungdomsarbeider – 2011-2012 Kateket – 2009-2011 Ungdomsprest 2008 – 2011 Kateket/menighetspedagog 2009-2010 Kirkegårdsarbeider – 2004-2010 Kirkegårdsarbeider – 2009-2010 Administrasjonssjef/kirkeverge 1996-2009 Oppsynsmann for kirkegårdene 1983-2008 Fagarbeider – 2006-2008 Kateket – 2003- 2008 Sekretær 1 – 1982- 2008 12 Erdal kirke Gunnar Rasmussen Heidi Irene Nyhammer Stein Olav Paulsen Bjarte Mikkelsen Endre Dåvøy Kjellaug Klingsheim Monika Viksøy Kitty Askildsen Adelheid Larsen Per Børge Hansen Truls Nygård Hildur Solheim Tone Myking Andersen Kontormedarbeider – 1986-2007 Kirketjener Herdla – 2006-2007 Tensing leder - 2006-2007 Kirkegårdsbetjent – fagarbeider -2005-2007 Ungdomsdiakon – 2003-2007 Konsulent – 2003-2006 Kirketjener/kirkegårdsbetjent 2000-2006 Kirkegårdsbetjent 2002-2006 Kirketjener 1981- 2005 Kirkegårdsbetjent 1995-2005 Kateket 2004-2005 Klokker – 1994 - 2004 Kirketjener - 1995-2003 (Ikke tatt med korte vikariater) Konsulent Anne Borghild Andersen og sokneprest Peter Johansen 5. DET ÅNDELIGE LIVET I MENIGHETENE 5.1. Innledning. Kirkeloven § 9 definerer menighetsrådets oppgaver på denne måten: «Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet» Videre heter det: «Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni innarbeides og utvikles i soknet.» 5. Det åndelige livet i menighetene 5.1. Innledning Fra en side sett er «det åndelige livet» et indre, usynlig fellesskap med Gud som former den troendes liv i bønn og tjeneste, men «det åndelige livet i menighetene» er også et konkret og synlig fellesskap i gudstjenester og kirkelige handlinger, diakoni, trosopplæring, ungdomsarbeid, sang og musikkarbeid etc. «Usynlig er ditt rike, men synlig er det der hvor ordet ditt forkynnes og dine gaver er.» Fra en side sett er «det åndelige livet» et indre, usynlig fellesskap med Gud som former den troendes liv i bønn og tjeneste, men «det åndelige livet i menighetene» er også et konkret og synlig fellesskap i gudstjenester og kirkelige handlinger, diakoni, trosopplæring, ungdomsarbeid, sang og musikkarbeid etc. «Usynlig er ditt rike, men synlig er det der hvor ordet ditt forkynnes og dine gaver er.» (Eyvind Skeie 613,v 1 Salmeboka) I punkt 5.2 får vi kommentarer til menighetsliv og gudstjenesteliv knyttet til hver av de 5 menighetene. I punktene 5.3 til 5.7. får vi en mer samlet framstilling for hele Askøy fellesrådsområde når det gjelder trosopplæring, diakoni, ungdomsarbeid, voksenarbeid og kirkemusikk. Askøy siden forrige visitas. Til innledning vil vi kort kommentere noen nøkkeltall for kirkelige handlinger og gudstjenestedeltakelse for hele Askøy siden forrige visitas. Antall døpte med foreldre som er medlemmer/ Antall døpte med foreldre som er medlemmer/tilhørige til kirken. tilhørige til kirken 1247 Askøy Døpte i prosent av antall fødte 82,1 90,6 78,1 79,2 75,4 80 74,6 68,4 72,2 (Eyvind Skeie 613,v 1 Salmeboka) I punkt 5.2 får vi kommentarer til menighetsliv og gudstjenesteliv knyttet til hver av de 5 menighetene. I punktene 5.3 til 5.7. får vi en mer samlet framstilling for hele Askøy fellesrådsområde når det gjelder trosopplæring, diakoni, ungdomsarbeid, voksenarbeid og kirkemusikk. Til innledning vil vi kort kommentere noen nøkkeltall for kirkelige handlinger og gudstjenestedeltakelse for hele 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 78,3 66,7 2012 2013 (kilde SSB) Vi ser en stabil dåpsoppslutning i perioden, med mindre variasjoner fra år til år. Det er interessant at Askøy ikke har tilsvarende nedgang i dåpsoppslutning de siste årene som en har sett i byer og bynære områder ellers i landet. 13 Foto: Geir Viksund Vi ser en stabil dåpsoppslutning i perioden, med mindre variasjoner fra år til år. Det er interessant at Askøy ikke har tilsvarende nedgang i dåpsoppslutning de siste årene som en Vi ser en stabil dåpsoppslutning i perioden, med mindre variasjoner fra år til år. Det er har sett i byer og bynære områder ellers i landet. interessant at Askøy ikke har tilsvarende nedgang i dåpsoppslutning de siste årene som en har sett i byer og bynære områder ellers i landet. Antall døpte Askøy pr år Antall døpte Askøy pr år 298 298 275 275 271 282 271 282 308 312 308 312 266 266 289 289 konfirmantarbeid har sin styrke i leirarbeidet og ministrant-tjenesten. For mer informasjon, se punkt 5.3 275 282 275 282 256 256 Gudstjenestedeltakelse søndager i perioden Gudstj.deltakere, alle gudstjenester 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 32599 Antall konfirmerte i prosent av antall 15 åringer. 1247 Askøy Konfirmerte i prosent av 15åringer i prosent av 151247 Askøy Konfirmerte åringer 80,8 80,8 81,7 82,2 81,7 82,2 77,1 77,1 80,4 30347 31720 30821 29263 2004 80,4 80,3 31349 31178 31075 30629 Antall konfirmerte i prosent av antall 15 åringer. 32561 32514 78,4 78,9 78,4 78,9 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Også her varierer tallene i perioden, men uten å vise noen entydig tendens. Den store Også heri samlet varierer tallene i perioden, uten å visemed endring i nedgangen gudstjenestedeltakelse fra 2010 til men 2011 har sammenheng 77,1 77,1 registeringsmåte for hva man definerer som gudstjeneste. Sett på bakgrunn av den store 75,9 noen entydig tendens. Den store nedgangen i samlet 71,1 økningen i folketall/medlemmer fra 2004 til 2014 røper tallene at folks deltakelse på gudstjenester ikke øker tilsvarende.fra 2010 til 2011 har sammen71,1 gudstjenestedeltakelse 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 heng med endring i registreringsmåte for hva man Gj.snitt frammøte søndag 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Også her ser vi at oppslutningen holder seg ganske stabilt, men varierer en del fra år til år.definerer Vi som gudstjeneste/institusjonsandakt. Sett på mener at vårt konfirmantarbeid har sin styrke i leirarbeidet og ministrant-tjenesten. For mer Også her konfirmerte ser vi at oppslutningen holder seg av ganske stabilt,15 menåringer varierer en del fra år til år.bakgrunn Vi av den store økningen i folketall/medlemmer Antall i prosent antall informasjon, se punkt 5.3 mener at vårt konfirmantarbeid har sin styrke i leirarbeidet og ministrant-tjenesten. For mer 159,4 fra 2004 til 2014 røper tallene at folks Også her se ser vi 5.3 atsøndager oppslutningen holder seg ganske informasjon, punkt Gudstjenestedeltakelse i perioden 139,7 deltakelse på 135,2 131,4 126,6 122,9 123,7 125,1 128,9 gudstjenester ikke øker tilsvarende. 115 117,5 stabilt, men varierer eni del fra år til år. Vi mener at vårt Gudstjenestedeltakelse søndager perioden 80,3 75,9 14 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Også her varierer tallene i perioden, men uten å vise noen entydig tendens. Den store nedgangen i samlet gudstjenestedeltakelse fra 2010 til 2011 har sammenheng med endring i registeringsmåte for hva man definerer som gudstjeneste. Sett på bakgrunn av den store økningen i folketall/medlemmer fra 2004 til 2014 røper tallene at folks deltakelse på gudstjenester ikke øker tilsvarende. Gj.snitt frammøte søndag 159,4 135,2 131,4 126,6 122,9 123,7 125,1 128,9 139,7 115 117,5 virke med både barne-, ungdoms- og voksenarbeid på Follese bedehus. Ellers er mye av menighetenes barneog ungdomsarbeid knyttet til KFUK-KFUM. Og for voksne er det mye arbeid i samarbeid med Det norske misjonsselskap (NMS). Blant annet har 3 av menighetene avtaler om misjonsprosjekt i NMS. Strusshamn har misjonsprosjekt gjennom Stefanus-alliansen. Vi legger merke til at en del kristne familier og ungdommer velger andre forsamlinger og fellesskap enn våre For Askøy samlet viser tallene en viss nedgang i gjennomsnittlig deltakelse på gudstjenester For Askøy samlet viser tallene en viss nedgang i gjenmenigheter i Dnk. Det gjør det aktuelt å spørre: - Hva er på søndager. Deltakelse nattverd Askøy i perioden 2004-2014 nomsnittlig deltakelse på gudstjenester på søndager. det de savner og ikke finner i våre sammenhenger? Et annet viktig spørsmål er: Hva slags tiltak og strategier Deltakelse nattverd Askøy i perioden 2004-2014 har vi i møte med bevisste kristne og familier ellers som er positive til at barna deltar regelmessig i kirken? For Nattverdgjester mer om dette, se punkt 7, om strategi og mål. 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Både Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet har de siste årene blitt mer bevisst på 5184 5169 5088 å bygge egne forsamlinger og framstå som et alterna4878 tivt til Dnk. Vi ser at NLM satser friskt ved å bygge nytt 4833 4818 bedehus/forsamlingshus på Øvre Kleppe. Også indremisjonsforbundet har møter søndag formiddag, de samles i 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Florvåg bedehus. Samtidig erfarer vi at mange har en fot En viss økning i perioden, men varierer, og nedgang for 2014. Om man studerer tallene for hverviss menighet, viser dette store variasjoner. Refereri punkt 5,2. En økning av nattverdsgjester perioden, men på bedehuset og en fot i kirken. Aktuelle utfordringer. varierer, og nedgang for 2014. Om man studerer tiårs perioden siden 2004 registrerer vi atstore flere søndagsskoler, noen barnekor tallene forI hver menighet, viser dette variasjoner. Hver menighet har sin historie og har funnet sin plass i og barnelag er lagt ned. Noe nytt arbeidet er også kommet til, men generelt er nok Referer punkt 5.2. barnearbeid gått noe tilbake. Strusshamn menighet har et godtden lokale kulturen. Det er for eksempel stor forskjell på oppslutningen om kristent samarbeid og samvirke med både barne-, ungdoms- og voksenarbeid på Follese bedehus. Strusshamn menighet med drabantbypreg og over 10000 Ellers er mye av menighetenes barne- og ungdomsarbeid knyttet til KFUK-KFUM. Og for Aktuelle voksne er detutfordringer mye arbeid i samarbeid med Det norske misjonsselskap (NMS). Blant annet medlemmer og Herdla kyrkjelyd, der røttene tilbake til har 3 av menighetene avtaler om misjonsprosjekt i NMS. Strusshamn har misjonsprosjekt Igjennom tiårs perioden siden 2004 registrerer vi at flere sønden gamle kystkulturen med småbønder og fiskere er Stefanus-alliansen. dagsskoler, noentil barnekor ogfamilier barnelag er lagt ned. Noe mye nærmere. Vi vil nå se nærmere på gudstjenestelivet Vi legger merke at en del kristne og ungdommer velger andre forsamlinger og fellesskap enn våre i Dnk. Dettil, gjørmen det aktuelt å spørre:er - Hva er det de i hver av menighetene. Sokneprestene har her skrevet nytt arbeidet er menigheter også kommet generelt nok savner og ikke finner i våre sammenhenger? Et annet viktig spørsmål er: Hva slags tiltak og oppslutningen barnearbeid gått tilbake. strategier har vi i møteom medkristent bevisste kristne og familier ellers som noe er positive til at barna hver sine vurderinger i samarbeid med sokneråd/menigdeltar regelmessig i kirken? For mer om dette, se punkt 7, om strategi og mål. Strusshamn menighet har et godt samarbeid og samhetsråd. 5459 5412 5306 5296 5332 Både Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet har de siste årene blitt mer bevisst på å bygge egne forsamlinger og framstå som et alternativt til Dnk. Vi ser at NLM satser friskt ved å bygge nytt bedehus/forsamlingshus på Øvre Kleppe. Også indremisjonsforbundet har møter søndag formiddag, de samles i Florvåg bedehus. Samtidig erfarer vi at mange har en fot på bedehuset og en fot i kirken. Hver menighet har sin historie og har funnet sin plass i den lokale kulturen. Det er for eksempel stor forskjell på Strusshamn menighet med drabantbypreg og over 10000 medlemmer og Herdla kyrkjelyd, der røttene tilbake til den gamle kystkulturen med småbønder og fiskere er mye nærmere. Vi vil nå se nærmere på gudstjenestelivet i hver av menighetene, sokneprestene har her skrevet hver sine vurderinger i samarbeid med sokneråd/menighetsråd. 15 5.2. Gudstjenestelivet i menighetene 5.2.1. Ask menighet Bakgrunn Ask er en av de to minste menighetene på Askøy. Menigheten ligger på østsiden av Askøy og har ei flott trekirke som er over 100 år gammel. Like ved ligger et menighetshus eid av en stiftelse. Hop barneskole ligger tvers over veien. Før Erdal fikk nytt kirkebygg, var Ask hovedmenigheten også for befolkningen på Erdal. Menighetslivet synlig gjennom gudstjenesten Menigheten har en visjon om at Jesus Kristus skal være sentrum i gudstjenesten og i menighetslivet. Alt som skjer skal sentreres mot gudstjenesten og fra gudstjenesten. Både gjennom møte med Gud og i et levende fellesskap, er ønsket at mennesker får det de trenger for å møte hverdagen på nytt. Barn og unge Dåpssamtaler og babysang foregår i kirken og leder mot gudstjenesten. Oppfølging av dåpsbarna innebærer også en spesiell invitasjon til gudstjeneste for 1 års dåpsbarna. Her blir hvert enkelt barn nevnt og møtt med forbønn. Likeledes mottar de døpte invitasjon til utdeling av 4 og 6 årsbok i gudstjenester. Vi har også hatt 6 års skole i kirken med avsluttende gudstjeneste. For større barn er det kirkevandring for 3. klassinger, Tårnagenthelg og Lysvåkenhelg. For konfirmantene har vi innskrivingsgudstjeneste og miniweekend som avsluttes med konfirmantenes gudstjeneste. Happening med overnatting for ungdom hadde vi for første gang i 2014. Det hele ble avsluttet med G19 gudstjeneste (kl.11). Barnekoret Stjernegnisten og Tweensing deltar i gudstjenester spesielt rettet mot deres aldersgrupper. KRIK har også deltatt og satt sitt preg på gudstjenesten. Barnehage og skolegudstjenester har hatt og har sin naturlige plass. Misjon, diakoni og skaperverket Misjonsengasjementet i Ask er et spesielt prosjekt gjennom NMS; Nådehjemmet i Bangkok. Dette synliggjøres gjennom ofringer, forbønn og informasjon i våpenhuset og bak i kirken. Lysvåkenhelgene har Nådehjemmet som tema og får besøk fra NMS-U. Kirkens Nødhjelp`s fastegudstjenester og Nord/Sør gudstjenester er med på å løfte blikket utover landegrensene. Høsttakkefest og diakoniens dag med gudstjeneste og påfølgende middag er faste årlige arrangemnet. Ask bo- og omsorgssenter blir regelmessig fulgt opp med andakter og gudstjenester. Vi har i mange år hatt forenklet gudstjeneste som en del av «Pusterom», en samling på kveldstid for stille kontemplasjon og nattverd. Vi sender spesiell invitasjon til de pårørende til Allehelgensgudstjenesten. Gudstjenesteteam og kjernemenigheten Vi startet med gudstjenesteteam etter at den nye gudstjenesteordningen ble innført. Vi har utfordringer med å rekruttere nye utenfor menighetsrådsmedlemmer. Vi ser store fordeler med å få flere team og deltakere fra varierende aldersgrupper. Fra G19 i Ask kirke 16 Vi har et sterkt ønske om å øke deltagelsen ved ordinære nattverdgudstjenester. Vi har en liten, men trofast kjerne ved disse gudstjenestene. Men vi regner også de som trofast kommer til barne- og ungdomsgudstjenestene som en del av menighets kjerne. Til sammen utgjør hvert enkelt lem Ask menighet. Vi har rom for flere og ønsker velkommen til et enda større og frodigere mangfold. kommer til barne- og ungdomsgudstjenestene som en del av menighets kjerne. Til sammen Vi harenkelt et sterkt om å økeVi deltagelsen ved ordinære nattverdgudstjenester. Vi utgjør hvert lemønske Ask menighet. har rom for flere og ønsker velkommen til et enda har en og liten, men trofast kjerne ved disse gudstjenestene. Men vi regner også de som trofast større frodigere mangfold. kommer til barne- og ungdomsgudstjenestene som en del av menighets kjerne. Til sammen utgjør hvert enkelt lem Ask menighet. Vi har rom for flere og ønsker velkommen til et enda år. Dette større og frodigere mangfold. Ask kirke: Deltakere, gudstjenester sønog helligdager Ask kirke: Deltakere, gudstjenester søn3134 og helligdager 2872 2384 2872 2608 2676 2374 3134 2384 2608 2676 2766 2172 2766 2374 2172 er naturlig siden antallet barnefamilier er økende både i soknet og på Askøy generelt. Se ellers egen statistikk for hvor mange prosent av kirkens medlemmer på Askøy som blir døpt. Utviklingen når det gjelder oppslutning om dåp er det naturlig å se samlet for hele 5.2.2. Erdal menighet. Askøy, fordi mange av ulike grunner velger å døpe i en menighet en kort siden soknet formelt ble opprettet i 1997. Dette annenErdal kirke ennhar der de historie bor. Konfirmanttallene reflekteble gjort ved å dele Ask sokn og overføre Florvåg krets fra Strusshamn til Erdal. Første rer i hovedsak størrelsen i soknet. byggetrinn av Erdal kirke, «småkirken»,på bleungdomskullene vigslet i 1995 og gav mange nye muligheter for gudstjenester og menighetsliv. Allerede for 20 år siden startet ildsjeler den årlige KIRKEUKEN I ERDAL, lagt til februar da det første kirkerommet ble vigslet. Med konserter, Deltakelse på gudstjenester sønog helligdag kulturprogram, temakvelder, formiddagstreff og gudstjenester er dettevarieen årlig storsatsing Kommentar: Nedgangen i gudstjenestedeltakelse fra 2006 til 2008 kan ha sammenheng medErdal kirke og Erdal menighet på kartet. som setter 2004 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2014 Nedgangen i gudstjenestedeltakelse fra 2006 til 2008 kan ha rer noe. Fra 2013 er felles ungdomsgudstjenester for 2004nye kirke 2006 ble vigslet 2008 i september 2010 2011 Vi gleder 2012 oss2013 at Erdal 2006. over en 2014 fin økning i Fra 2004 tilG:19, 2006 brukte menigheten lokaler på Erdal ungdomsskole som hele Askøy, en del av totaltallet, uten disse hadde sammenheng med ati 2014. ErdalI fjor nyevar kirke ble vigslet i september gudstjenestedeltakelsen det et snitt på 84 deltakere på gudstjenestene. interimskirke. Kommentar: Nedgangen i gudstjenestedeltakelse fra 2006 til 2008 kan ha sammenheng med Det er derfor særlig interessant å se hva den nye kirken har betydd for vært en nedgang. G:19 gir også økning i tallene for 2006. Vi gleder oss over en fin økning i gudstjenestedeltakelsen det at Erdal nye kirke ble vigslet i september 2006. Vi gleder oss over en fin økning i gudstjenestelivet fra den ble vigslet i september 2006. Antall døpte har gått en del opp og så vært stabilt i flere år. Dette antallet barnefamilier er økende både i soknet nattverdgjester de er tonaturlig sistesiden årene. (totalt 11 G:19 for 2014 igudstjenestedeltakelsen 2014. I fjor var det eti 2014. snittI på på84 gudstjenestene. fjor84 vardeltakere det et snitt på deltakere på gudstjenestene. Ask kirke: Nattverdsdeltakere, gudstjenester med nattverd Ask kirke: Nattverdsdeltakere, gudstjenester med nattverd 1148 og på Askøy generelt. Se ellers egen statistikk for hvor mange prosent av kirkens medlemmer 883 1148 378 883 2004 2006 378 2008 685 669 685 669 2010 2011 611 611 2012 532 532 2013 640 640 2014 med 717 og 547 Manomkan sidet atnaturlig å se på Askøy somdeltakere blir døpt. Utviklingen nårtil detnattverd). gjelder oppslutning dåp er samlet for hele Askøy, fordi mange av ulike grunner velger å døpe i en annen tallene fra G:19 i noen grad reduserer gjennomsnitt-kirke enn der de bor. Konfirmanttallene reflekterer i hovedsak størrelsen på ungdomskullene i soknet. lig frammøte søn- og helligdager, men samtidig øker Deltakelse på gudstjenester søn- og helligdag varierer noe. Fra 2013 er felles gjennomsnittlig deltakelse i nattverden. Ellers kan vi ungdomsgudstjenester for hele Askøy, G:19, en del av totaltallet, uten disse hadde det vært en nedgang. G:19 gir tallene for inattverdgjester de to siste årene. (totalt legge merke tilogså enøkning stori økning antall nattverdgjester i 11 G:19 for 2014 med 717 deltakere og 547 til nattverd). Man kan si at tallene fra G:19 i noen tidsperioden. I Erdal kirke bruker vi normalt altergrad reduserer gjennomsnittlig frammøte søn- og helligdager, menikke samtidig øker gjennomsnittlig i nattverden. Ellers kan vi legge til en gjør stor økning ring under deltakelse nattverden, en faktor som vi merke erfarer det i antall nattverdgjester i tidsperioden. I Erdal kirke bruker vi normalt ikke alterring under lettere for å delta. nattverden, en flere faktor som vi erfarer gjør det lettere for flere å delta. Erdal kirke: Deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Kommentar: Tallene for deltakelse i nattverd varierer en del med en topp i 2008. Det er 2004at en nedadgående 2006 2008 trend 2010 2011i 2014.2012 2013 2014 positivt ble snudd Kommentar: Tallene for deltakelse i nattverd varierer en del med en topp i 2008. Det er positivt at en nedadgående trend ble snudd i 2014. Tallene for deltakelse i nattverd varierer en del med en topp i 5124 5015 2008. Det er positivt at en nedadgående trend ble snudd i 2014. 4255 3683 4754 5196 4681 2930 5.2.2. Erdal menighet Erdal menighet har en kort historie siden soknet formelt ble opprettet i 1997. Dette ble gjort ved å dele Ask sokn og overføre Florvåg krets fra Strusshamn til Erdal. Første byggetrinn av Erdal kirke, «småkirken», ble vigslet i 1995 og gav mange nye muligheter for gudstjenester og menighetsliv. Allerede for 20 år siden startet ildsjeler den årlige KIRKEUKEN I ERDAL, lagt til februar da det første kirkerommet ble vigslet. Med konserter, kulturprogram, temakvelder, formiddagstreff og gudstjenester er dette en årlig storsatsing som setter Erdal kirke og Erdal menighet på kartet. Fra 2004 til 2006 brukte menigheten lokaler på Erdal ungdomsskole som interimskirke. Det er derfor særlig interessant å se hva den nye kirken har betydd for gudstjenestelivet fra den ble vigslet i september 2006. Antall døpte har gått en del opp og så vært stabilt i flere 2004 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2014 Erdal kirke: Nattverdsdeltakere, gudstjenester med nattverd 1197 948 813 1259 1382 1447 895 333 2004 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2014 Gudstjeneste-team: En viktig faktor for å gjøre gudstjenesten relevant og god for Gudstjeneste-team: En viktig faktor for å gjøre mange er gudstjeneste-teamene der frivillige deltar i en fast turnus som medliturger, har ansvar som dåpsverter, lager kirkekaffe etc. Videre er konfirmantene etter tur også med som gudstjenesten relevant og god for mange er gudsministranter sammen med de voksne frivillige. Den nye gudstjenesteordningen fungere bra tjeneste-teamene derpåfrivillige deltar i en fast turnus sett i lys av dette, med sin vekt involvering og deltakelse. som medliturger, har ansvar som dåpsverter, lager God oppslutning om familiegudstjenester. Det er verdt å merke seg at det i 2014 var 5 familiegudstjenester med 729 deltakere som gir et gjennomsnitt på 146,også en god del høyere kirkekaffe etc. Videre er konfirmantene etter tur enn gjennomsnittstallene for alle søn- og helligdager. Om vi lykkes med å få på plass flere med som ministranter sammen med de samle voksne trosopplæringstiltak med gudstjenestedeltakelse, kan dette enda frivillige. flere til familiegudstjenester. Et eksempel er familiegudstjenesten i januar 2015 med «Lys Våken». Den nye gudstjenesteordningen fungere bra sett i lys av dette, med sin vekt på involvering og deltakelse. 17 God oppslutning om familiegudstjenester Det er verdt å merke seg at det i 2014 var 5 familiegudstjenester med 729 deltakere som gir et gjennomsnitt på 146, en god del høyere enn gjennomsnittstallene for alle søn- og helligdager. Om vi lykkes med å få på plass flere trosopplæringstiltak med gudstjenestedeltakelse, kan dette samle enda flere til familiegudstjenester. Et eksempel er familiegudstjenesten i januar 2015 med «Lys Våken». lokale for bl.a. søndagsskule, kyrkjekaffi, barne- og ungdomsarbeid, og anna kyrkjelydsarbeid. Vi får i dag disponere det gamle skulehuset, som kommunen eig på Herdla. Med velvilje hos dei som driv bedehus lenger sør i soknet, kan vi der invitere til m.a. 6 årsskule. Livet i kyrkjelyden vert synleg gjennom gudstenesta Livet i kyrkjelyden er i stor grad basert på dette grunnleggjande; at gudstenesta skal vere sentrum i kyrkjelyden. Barn og Unge. Skaparverket Dåpssamtalar og babysong går føre seg i kyrkja og leier inn mot gudstenesta. Det blir sendt invitasjon til 1 års dåpsbarn og namna deira blir tekne med i forbøna i gudstenesta. Kyrkjevandring for 3. klassingane hjelper borna til å bli kjent med kyrkjerommet og dei som har sitt arbeid i kyrkja og på kyrkjegarden. Vi har både barnehage og skulegudstenester. G19 i Erdal kirke 5.2.3. Herdla kyrkjelyd Bakgrunn Herdla er ein av dei to minste kyrkjelydane på Askøy. Kyrkja har ein fantastisk nydeleg plassering heilt nord i Herdla sokn, på Herdla øy, og vert kalla «Øygardskatedralen» på folkemunne. Ho har ei lang og ærverdig historie som går tilbake til 1100 talet. Jamfør punkt 4.c. Vi deler ut 4 årsbok i gudsteneste. 6 årsskule, når vi får gjennomført det, vert avslutta med gudsteneste og utdeling av 6 årsbok i gudsteneste kvart år. Kyrkjelyden har arrangert Tårnagenthelg og Lys Vaken heilt sidan starten. Begge tiltaka byggjer i høg grad opp til gudstenedeltaking. Denne våren vert også ei G:19-gudsteneste lagt til Herdla. Det er ein godt innarbeidd tradisjon å samlast til felles familiegudstgudsteneste i Herdla kyrkje for heile Askøy pinsedag. Etterpå er det sosialt fellesskap med grilling for både store og små. Konfirmantane vert innskrivne i ei gudsteneste og presentert ved ei lysmesse i adventstida. Dei deltek også med ministrant-oppgåver både på Det er ei stor utfordring for kyrkjelyden at kyrkja, frå å liggje i sentrum i den tidlegare kommunen, no ligg heilt i ytterkanten av soknet og heilt nord på Askøy. Sparsam offentleg transport gjer at kyrkjelyden i stor grad må basere seg på privat kjøring. Dette gjeld spesielt på søndagane, der det går buss berre 2 gonger om dagen. Bussrutene korresponderer ikkje med gudstenestetidene. Kyrkjelyden manglar i tillegg eit godt og tenleg kyrkjelydshus. Dette er ein stor utfordring. Det er i gang arbeid med planar om utviding av kyrkjegardsarbeidarane sitt hus rett ved kyrkja. Ynskje er å få gode og tenlege 18 Foto: Marit Hommedal Lys vaken i Herdla kyrkje gudstenestene i Herdla kyrkje, Fromreide Eldresenter og på friluftsgudsteneste på skaparverkets dag på Fortet. Med dette synleggjer vi også gjennom gudstenesta at vi er grøn kyrkjelyden. Den sist nemnte gudstenesta er og i godt samarbeid med Herdla Museum og er godt synleg i lokalsamfunnet. Kjernekyrkjelyden Vi er ein liten kyrkjelyd med gudstenester berre annan kvar helg, og har normalt dåp og nattverd annan kvar gudsteneste. Men vi har eit stort ynskje om at alle uansett skal finna sin heim i kyrkja. Gudstenestene skal vere det pulserande sentrum i kyrkjelyden som ingen vil vere for utan. Vi har eit stykke å gå med avgrensa resursar, men visjonen og Jesu bod gjev frimod og retning. Misjon og diakoni Misjonsinformasjon er også viktig i gudstenestelivet. Vi har besøk av misjonæren «vår» Leif Heggernes på gudsteneste kvar 1. juledag. Misjonsprosjektet er også fast med i forbøna. Nord/sør-gudstenester høyrer med, og vi har og fastegudsteneste med tema knytta til Kirkens Nødhjelp sin fasteaksjon. Vi arrangerar også diakoniens I Strusshamn menighet er det et utbredt ønske om å dag med gudsteneste og påfølgjande middag. Likeeins satse på gudstjenestene, samtidig som det er et stort vert 50 års konfirmantar invitert til gudsteneste med på- engasjement rundt gudstjenestene. En trofast og solid følgjande middag. På Helgemessesøndag blir pårørande menighetskjerne går jevnlig til gudstjeneste. Yngre vokstil dei som har gått bort sidan siste helgemesse spesielt ne utgjør en større del av disse enn det som er vanlig. inviterte. Om sommaren har vi opa kyrkje for den einskil- Barnefamilier er relativt få. Men mange unge deltar, Kjernekyrkjelyden. Vi er ein liten kyrkjelyd med gudstenester berre annan kvar helg, og har normalt dåp og nattverd innom. annan kvarPusteromsgudstenester gudsteneste. Men vi har eit stort ynskje om at alle siden konfirmantene skal møte et visst antall ganger til de som vil kome høyrer uansett skal finna sin heim i kyrkja. Gudstenestene skal vere det pulserande sentrum i også med. kyrkjelyden som ingen vil vere for utan. Vi har eit stykke å gå med avgrensa resursar, menen vanlig gudstjeneste, som en del av konfirmanttiden. visjonen og Jesu bod gjev frimod og retning. De gjør også tjeneste som ministranter etter turnus, Kjernekyrkjelyden. Vi er ein liten kyrkjelyd med gudstenester berre annan kvar helg, og har normalt dåp og nattverd annan kvar gudsteneste. Men vi har eit stort ynskje om at alle uansett skalHerdla finna sin heim i kyrkja. Gudstenestenegudstenester skal vere det pulserande sentrum i og har da oppgaver i gudstjenesten alt etter det hva de kyrkje: Deltakarar, kyrkjelyden som ingen vil vere for utan. Vi har eit stykke å gå med avgrensa resursar, menønsker og mestrer. søn- og heilagdagar 5.2.4. Strusshamn menighet visjonen og Jesu bod gjev frimod og retning. Herdla kyrkje:3625 Deltakarar, gudstenester 3298 3220 3061 3047 søn- og heilagdagar 2665 Det er gudstjeneste hver søndag, bortsett fra i ferietiden om sommeren. Med tanke på involvering, har vi i alt 2775 2541 åtte gudstjenesteteam, med i overkant av 50 medlem3625 mer som tjenestegjør i en turnus. Vi har som mål å ha 3298 3220 3061 3047 2775 2665 2541 søndagsskole under hver gudstjeneste, bortsett fra de 2004 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2014 gangene målgruppen er barn og unge. Med tanke på sakramentsforvaltning, har vi nattverd og dåp annenhver Gudstenestedeltakinga varierer ein del frå år til år. Kommentar: Gudstenestedeltakinga varierer ein del frå år til år, men frå 2010 er tendensen gudstjeneste. Vi har en gudstjeneste i måneden med Tendensen er ein viss nedgang frå 2010, men positivt ein nedgang. 2004 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2014 målgruppe barn og unge, som kalles storfamiliegudsmed auke i 2014. Herdla kyrkje: Nattverddeltakarar, i tjeneste. Kommentar: Gudstenestedeltakinga varierer ein del frå år til år, men frå 2010 er tendensen ein nedgang. gudstenester med nattverd Herdla kyrkje: Nattverddeltakarar, i 782 773 682 gudstenester med719nattverd 595 467 782 773 2008 2010 682 2004 467 2006 528 313 719 595 2011 2012 528 2013 2014 313 Kommentar: Oppslutninga om nattverden viser ein stor tilbakegang frå 2008 til 2014. Forklaringa er nok at få nye finn sin plass ved nattverdbordet etter kvart som det tynnest i rekkjene 2004 av eldre 2006 trufaste 2008nattverdgjester. 2010 2011 2012 2013 2014 Kommentar: Oppslutninga om nattverden viser stor tilbakegang frå 2008 Oppslutninga om nattverden viser eineinstor tilbakegang frå til 2014. Forklaringa er nok at få nye finn sin plass ved nattverdbordet etter kvart som det tynnest i 2008 til av 2014. Forklaringa er nok at få nye finn sin plass ved rekkjene eldre trufaste nattverdgjester. nattverdbordet etter kvart som det tynnest i rekkjene av eldre trufaste nattverdgjester. Foto: Sigrun Landro Thomassen Middag på en hverdag i Strusshamn kirke. 19 Strusshamn menighet. Deltakere, gudstjenester søn- og helligdager Kristi himmelfartsdag har vi friluftsgudstjeneste med nattverd (intinksjon) på Mizpa, som er en vigslet møteplass/stevneplass. På 17. mai holder presten en appell og forbønn med Fader vår som avsluttes med velsignelse, i forbindelse med kransepålegging ved minnesteinen utenfor kirken. Dette skjer i samarbeid med FAU, Strusshamn barneskole og skolekorpset. Dette fungerer godt. Ny liturgi ble innført av menighetsrådet våren 2012. Dette skapte ikke den store entusiasmen. Ny salmebok har blitt innført, og mange setter pris på bokens fylde, både som personlig oppbyggelse og menighetens felles salmebok. Menighetsrådet har oppnevnt et gudstjenesteutvalg som skal fokusere på innhold, uttrykk og virkemiddel i gudstjenesten og ha sin oppmerksomhet spesielt på gudstjenester der målgruppen er barn og unge. Menigheten har 30% stilling som klokker. Arbeidsoppgaver er knyttet til administrasjon av søndagsskolen, teamene og gudstjenestene for målgruppen barn og ungdom, i tillegg til å være sekretær i gudstjenesteutvalget. der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet 11111 rett» (CA VII). fellesskapet trer 10113 mest synlig frem i 10081 Dette 9732 9275 9052 8850 nattverdssøkningen. Den offisielle nattverdsstatistikken tar med alle nattverdsgudstjenester i soknet, slik at den ikke fanger opp eksplisitt nattverdssøkningen i søn- og helligdagsgudstjenestene. Inntrykket er vel at nattverds2004 2006 2012 2013 2014 søkningen holder2008 seg på2010et stabilt nivå. Vi har også nattverd i enkelte gudstjenester for barn og ungdom, da som intinksjon. Antall nattverdsdeltakere i Strusshamn 2491 2189 1808 2004 2293 2224 2238 2012 2013 2014 1790 2006 2008 2010 5.2.5.Tveit menighet Gudstjenestedeltakelsen på søn- og helligdager har hatt en viss tallmessig nedgang siden sist visitas. I 2004 var det 11111 som gikk til gudstjeneste på søn- og helligdager. I 2014 var det 9275. I 2004 var det 137 dåp i I Tveit sokn har det de siste årene vært stor tilflytting. Strusshamn kirke, mens det i 2014 var 77 dåp. Denne Mange barnefamilier har flyttet til området. Vi ser av forskjellen kan forklare noe av den tallmessige nedganstatistikken at dåpsprosenten er høy, men vi har en utgen på antall deltakere det året, og også i årene i etterfordring med å integrere dåpsbarna og deres familie i et fanger opp eksplisitt nattverdssøkningen i søn- og helligdagsgudstjenestene. Inntrykket er kant av 2004. Hvis en tar disse forholdene i betraktning pulserende menighetslivet. Dette vil menighetsrådet ta vel at nattverdssøkningen holder seg på et stabilt nivå. Vi har også nattverd i enkelte gudstjenester for barn og ungdom, da som intinksjon. kan en trygt si at oppmøtet til gudstjenestene har hatt en tak i i tiden som kommer. Vi ser at gudstjenester med en forsiktig økning de siste årene. profil som favner hele familien og alle generasjoner er de som er best besøkt i menigheten. Dette må få betydning for hvilke gudstjenester menigheten legger opp til. Strusshamn menighet. Deltakere, gudstjenester søn- og helligdager 11111 2004 10081 2006 9732 2008 10113 8850 9052 2010 2012 2013 9275 2014 Vi har delt opp kirkemedlemskap og gudstjenestesøkning i to hovedkategorier, folkekirke og trosfellesskap. Noen Antall vil vektlegge den brede «folkekirken» som et nattverdsdeltakere i Strusshamn hovedanliggende, andre trosfellesskapet. Antall kirkelige handlinger sett i forhold til befolkningstallet er relativt høyt, og sier noe om den2491posisjonen kirken har. Men 2293 2238 2224 2189 kirken er også i sin kjerne «Forsamlingen av de hellige 1808 1790 20 2004 2006 2008 2010 2012 2013 Også i Tveit menighet er ordningen med gudstjenesteteam og konfirmant-ministranter godt innarbeidet. Dette har stor betydning for gudstjenestelivet. Det er en markert forskjell i type gudstjenester i Tveit. Familiegudstjenester og gudstjenester med dåp er ofte 2014 Foto: Randi Torgersen Fra uttdeling av 6 årsbok i Tveit kirke – august 2014. Dette semesteret ble det også nystart av barnekor i menigheten og babysang. Svært mange barn er blitt aktivt med her. Her ser vi et stort potensiale til å skape fellesskap for nettopp barnefamiliene i menigheten. godt besøkt, mens gudstjenester der det ikke er dåp, men bare nattverd, er lite besøkt. Den «harde» gudstjenestekjerne som samles til disse gudstjenestene er liten. Familier som bringer sine barn til dåpen sier ofte at det var en flott opplevelse. En sa det slik: «Vi kommer gjerne tilbake til kirken - neste gang vi skal ha dåp!» Vår utfordring som menighet er å bygge bro mellom disse gudstjenestene og få barnefamilier til å komme til gudstjeneste selv om de ikke har dåp. Et grep som er gjort dette året er å åpne for dåp også på gudstjenester der det er nattverd. Det er også søndagskole hver gang det ikke er familiegudstjeneste. Tveit kirke: Deltakere, gudstjenester søn- og helligdager 4529 2004 4627 2006 4962 2008 4876 4614 2010 2011 4097 2012 2013 3765 2014 Nattverdsdeltakere, gudstjenester med nattverd 710 651 598 506 Dette semesteret ble det også nystart av barnekor i menigheten og babysang. Svært mange barn er blitt aktivt med her. Her ser vi et stort potensiale til å skape fellesskap for nettopp barnefamiliene i menigheten. 4161 590 478 450 286 2004 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2014 5.3. Dåpsopplæring/trosopplæring Fra dåpsopplæring og konfirmantundervisning til trosopplæring i 2014 «Framtiden kommer ikke av seg selv – den skaper vi sammen» Trosopplæringsutvalget for Askøy består av en representant for hver menighet og to fra Strusshamn. Kateketen er sekretær. Utvalget hadde som sitt store prosjekt i 2014 å invitere foreldre på Askøy til å si hva de ønsker for barna på Askøy og hva kirken kan gjøre for barna nå når vi har fått statlige trosopplæringsmidler pr. døpte barn. Tilbudet var et gratis opphold på Westland hotel i Lindås fra 18.-19.oktober og mange ansatte var med i tillegg til en god del som vanligvis deltar på arrangement i menighetene og noen andre. Hovedinntrykket er at helgen skapte energi hos de 40 som deltok og ikke tilsiktet kan det nå bli tilbud om barnekor på Tveit og Herdla, gruppe for konfirmanter med skilte foreldre og motivasjon for dem som driver med «Stjernegnisten» korarbeid på Ask. Rune Øystese ledet oss gjennom en god prosess og filosof Henrik Syse inspirerte med foredraget «Framtiden kommer ikke av seg selv – den skaper vi sammen». Det som sitter igjen er folks ønske om en inkluderende gudstjeneste for alle med mer variasjon i musikk, der alle, men særlig barna blir sett og tatt imot som gudstjenestedeltakere. I tillegg ønsket folk om mulig å knytte noe trosopplæring til det kontinuerlige arbeidet for barn og unge i menighetene. Ledergjengen på konfirmantleir på Kongshaug i 2014 Konfirmantarbeidet på Askøy er også en del av trosopplæringen Konfirmantarbeidet ledes og administreres av kateketen. Det er sokneprestene som har ansvar for den lokale 21 konfirmantundervisningen. På Askøy utgjør leir halvBabysangkurs ble drevet av kantor alene, men er fra parten av konfirmantundervisningen. 2014 lagt inn i arbeidet til menighetspedagogene. Menighetene organiserer hvert år før påske innsamling til Kirkens Nødhjelps der konfirmanten deltar. Fadderhilsen i posten er en håndsrekning til hjemmet Ministranttjenesten har erstattet en egen samtalei arbeidet med å gi barnet mulighet til å leve og vokse i gudstjeneste for konfirmanter. Målet er å integrere den kristne tro konfirmantene i menigheten og la dem bli kjent med Alle døpte får rundt 1-års dåps dag brev til foreldrene om folk i teamene. Vi registrerer at de fleste foreldre slipat den valgte kontaktfadderen nå har fått et brev fra den per av konfirmanten sin utenfor kirken når de skal på lokale menigheten med en hilsen i anledning dåpsdagen. Menighetene organiserer hvertutenom år før påskeinnskrivingsinnsamling til Kirkens Nødhjelps der konfirmanten gudstjeneste presentasjons – og Denne anbefales det å markere når fadderen kommer på deltar. konfirmasjonsgudstjenestene. Å samle familien på konbesøk. Kontaktfadder får hilsen til 1, 2 og 3 års dåpsdag. firmasjonsgudstjenesten er en viktig del av feiringen av Nesten alle døpte barn på Askøy har kontaktfadder. En Ministranttjenesten har erstattet en egen samtalegudstjeneste for konfirmanter. Målet er å integrere konfirmanten. Vi har derfor flere konfirmasjoner også på del post kommer i retur grunnet flytting. konfirmantene i menigheten og la dem bli kjent med folk i teamene. Vi registrerer at de fleste foreldre slipper av konfirmanten sinplass utenfor kirken når gjestene. de skal på gudstjeneste innskrivingslørdager, for å få til alle Sværtutenom få blir med presentasjons – og konfirmasjonsgudstjenestene. Å samle familien på konfirmasjonsgudstjenesten er menighetsarbeid etter en viktig idel av feiringen av konfirmanten. Vi konfirmanttiden. har derfor flere konfirmasjoner også på lørdager, for å Mottatt 4-årsbok få plass til alle gjestene. Svært få blir med i menighetsarbeid etter konfirmanttiden. 57 Konfirmanter i de 5 menighetene i Askøy 2014 50 39 31 94 93 86 17 ASK 39 25 ASK TVEIT HERDLA Konfirmanter 2014 Antall ERDAL TVEIT HERDLA Mottatt 4 årsbok Antall 4 åringer STRUSSHAMN Konfirmanter 2014 prosent 21 5 86 64 31 37 33 125 98 50 ERDAL STRUSSHAMN Prosent av døpte I Strusshamn prøvde vi ut «mini-gudstjeneste» for 4-åringer kl. 13.00 -13.30 den 16.nov. 2014 siden det er vanskelig å gi 4-åringene nok oppmerksomhet i en vanlig familiegudstjeneste med dåp. Dette fungerte godt med 30 frammøtte 4 –åringer og andre barn i tillegg til familie. I Strusshamn prøvde vi ut «mini-gudstjeneste» for Det har siden 1999 vært ansatt dåpsopplæringskonsulent med senere tittel menighetspedagog 4-åringer kl. 13.00 -13.30 den 16.nov. 2014 siden det Førsteklasses lørdag og utdeling av 6-årsbok på skolestart -gudstjeneste søndag som har organisert dåpsopplæring i menighetene. To nye menighetspedagoger i tjeneste vednok skolestart høsten 2014. Det har siden 1999 vært ansatt dåpsopplæringser vanskelig åblegiinnsatt 4-åringene oppmerksomhet i en Fortsatt er det dåpssamtale torsdag kveld før dåpsdagen med presten og en lokal dåpsvert. Denne Ask: Lørdagsprogrammet ble slått sammen med Tveit p.g.a liten oppslutning. På søndag fikk 5 barn med senere tittel på. menighetspedagog vanlig familiegudstjeneste med dåp. Dette fungerte samtalen konsulent arbeider vi nå med å finne form og innhold Deretter er det systematisertsom utsending bok av + 4 senere. Erdal: 13 barn – 25% i målgruppen. Strusshamn: 24 på lørdag og 36 pågodt søndaghilsen til de tre første dåpsdagene og invitasjon til å motta 4- og 6 -års bok. 26% .Tveit: Lørdag deltok 2 barn – søndag 12 barn -13%. Herdla med 4 barni i-12% i målgruppen. har organisert dåpsopplæring i menighetene. med 30 frammøtte 4 –åringer og andre barn tillegg til Våren 2014 deltok 10 barn på Ask kirke sin seksårsskole/dåpsskole med 7 samlinger. Ask har derfor Babysangkurs ble drevet av kantor alene, men er fra 2014 lagt inn i arbeidet til totalt. Fortsatt er det dåpssamtale torsdag kveld før dåpsda-best oppmøte familie. menighetspedagogene. gen med presten og en lokal dåpsvert. Denne samtalen Tårnagenthelg for 8 åringer ble bare arrangert i Ask i 2014 med 9 barn, 31% av målgruppen. Fadderhilsen i posten er en håndsrekning til hjemmet i arbeidet med å gi barnet mulighet til å arbeider vi nåtromed å finne form og innhold på. Deretter Førsteklasses lørdag og utdeling av 6-årsbok på leve og vokse i den kristne “Etter i Erdal kirke ble sattsøndag i gang av en gjeng unge pensjonister høsten erfårdet utsending av athilsen tilkontaktfadderen de tre første Alle døpte rundtsystematisk 1-års dåps dag brev til foreldrene om den valgte nå har fått skoletid-klubben” etskolestart -gudstjeneste 2012. Barn, foreldre og Erdal skole er svært fornøyd med tilbudet. Deltakerantallet har ligget på 30brev fra den lokale menigheten med en hilsen i anledning dåpsdagen. Denne anbefales det å markere aktiviteter har vært organisert lokalt, mens trosopplæring organiseres dåpsdagene og invitasjon til å motta 4- og 6 -års bok. 40. MåltidToognye menighetspedagoger bleprogrammet innsatt for i tjeneste ved når fadderen kommer på besøk. Kontaktfadder får hilsen til 1, 2 og 3 års dåpsdag. Nesten alle av døpte menighetspedagog. barn på Askøy har kontaktfadder. En del post kommer i retur grunnet flytting. skolestart høsten 2014. Ask: ble slått sammen “Lys våken” forLørdagsprogrammet 11 åringer har vært godt gjennomført i Ask og Herdla i med regi av Tveit soknepresten i flere år - for 2014 er tallene slik: p.g.a liten oppslutning. På søndag fikk 5 barn bok + 4 Ask: 11 barn (50% av de døpte) Ansatte: 3 kvinner, ulønnede: 4 kvinner og 3 menn. Erdal: jan. 2015 medsenere. 35 barn (60%) og ca. 13 20 medhjelpere Tveitav :35målgruppen. barn (47% av de døpte) Ansatte: 2 kvinner Erdal: barn, 25% Strussog 1 mann (presten), ulønnede: 3 kvinner og 1 mann. Herdla: 10 barn (31 % av de døpte) Ansatte:2 hamn: på lørdag søndag, 26% .Tveit: Lørdag kvinner og 1 mann, 24 ulønnede:5 kvinner og og 236 ungepå menn. Erfaringen tilsier at det trengs mange villige hender, gode rutiner og nattevakter som oppfyller kravet deltok 2 barn – søndag 12 barn, 13%. Herdla med 4 barn om barneomsorgsattest. Dette må det jobbes videre med. i, 12% av målgruppen. Våren 2014 deltok 10 barn på Ask Kontinuerlig arbeid barna i menighetene er svært begrenset tanke på hvorAsk mange som kirke sinfor seksårsskole/dåpsskole med med 7 samlinger. deltar - med tall fra 2014 hari menighetene derfor best totalt. Barnekorene er et oppmøte viktig arbeid for barn og samtidig i mange tilfeller et verdifullt møtested for foreldre. “Stjernegnisten” og «Tweensing» i Ask (43 barn), “Miniglimt” i Erdal,( 25 barn) ,“Superkids” og “Koret på sporet” (På Follese bedehus)(50 barn) i Strusshamn er gode miljøer Tårnagenthelg for 8 åringer ble bare arrangert i Ask i 2014 med 9 barn, 31% av målgruppen. Foto: Sigrun Landro Thomassen Småbarnssang i Strusshamn kirke 22 “Etter skoletid-klubben” i Erdal kirke ble satt i gang av en gjeng unge pensjonister høsten 2012. Barn, foreldre og Erdal skole er svært fornøyd med tilbudet. Deltakerantallet har ligget på 30-40. Måltid og aktiviteter har vært organisert lokalt, mens programmet for trosopplæring organiseres av menighetspedagog. På Tveit startet nytt barnekor opp i januar med 50 barn og 30 voksne på første samling. I Strusshamn skal det arrangeres middag på en hverdag hver gang Superkids har øvelse fra vinterferien og til sommeren. Det startes også opp ”fredagsklubb” for 4.-7.klasse. Oppsummering og utfordringer Det er 3 stillinger fordelt på to hele pluss en i 20% som er lønnet av trosopplæringsmidler. I tillegg er også kateketen en del av trosopplæringen og er leder for teamet. I forhold til at dåpsopplæring er overtatt av menighetene på Askøy, er dette en begrenset lærerressurs. Det er 5 ulike menigheter med stor tilflytting i Strusshamn og Tveit. Utfordringen blir å motivere foreldrene til trosopplæring i hjemmet og tilby noen samlinger der foreldre og menighet sammen lærer barna å leve og vokse i den kristne tro. Etter skoletid i Erdal kirke “Lys våken” for 11 åringer har vært godt gjennomført i Ask og Herdla i regi av soknepresten i flere år - for 2014 er tallene slik: Ask: 11 barn, 50% av målgruppen. Erdal: jan. 2015 med 35 barn, 60% av målgruppen. Tveit: 35 barn, 47% av målgruppe. Herdla: 10 barn, 31 % av målgruppen. Erfaringen tilsier at det trengs mange villige hender, både ansatte og frivillige, og nattevakter som oppfyller kravet om barneomsorgsattest. Dette må det jobbes videre med. Kontinuerlig arbeid for barna i menighetene er svært begrenset med tanke på hvor mange som deltar - med tall fra 2014 Barnekorene i menighetene er et viktig arbeid for barn og samtidig i mange tilfeller et verdifullt møtested for foreldre. “Stjernegnisten” og «Tweensing» i Ask, “Miniglimt” i Erdal,“Superkids” og “Koret på sporet”, på Follese bedehus. I Strusshamn er det gode miljøer der barna samles hver eller annenhver uke. Alle barnekorene er med på gudstjenester, men ikke alle barna kommer på søndagen selv om de går i koret. Erdal kirke er også base for første Florvåg speidergruppe som driver godt. Det er søndagsskole i Strusshamn kirke ved de fleste gudstjenester. Mange barn deltar også på søndagsskolen når de er med i dåpsfølget. Framtiden skaper vi sammen - og trosopplæringen er et fellesprosjekt. Foreldrene må inviteres på banen. Det er ca. 50 ulønnede medarbeidere involvert i trosopplæringsarbeidet. Ca. 15 nye i 2014. Her må også fadderne utfordres til å være med, for de fleste barn på Askøy har en kontaktfadder. Skal noe av trosopplæringen knyttes til kontinuerlige tiltak er det en forutsetning at menighetene har slike tiltak. Det er langt færre enn før som vil binde seg til å drive kontinuerlig arbeid. «Etter skoletid» i Erdal er et godt eksempel på et tiltak som mange sto sammen om å starte opp og som er populært i målgruppen. Trosopplæring skal være knyttet til fellesskapet i menigheten selv om det ikke er plass til at alle tiltak er knyttet til gudstjenesten søndag kl. 11. At familiene kjenner seg velkomne i kirken på dåpsdagen er nødvendig. Derfor begynner trosopplæringen med dåpssamtalen og det er en utfordring å skape gode relasjoner med foreldrene og motivere dem til å hjelpe barna å leve og vokse i den kristne tro. Det er satt i gang babysangkurs i alle kirkene våren 2015 –med så langt 62 påmeldte. 23 5.4. Diakoni Diakoniens oppgave, å være kirkens omsorgstjeneste, er en utfordring full av gode ønsker og intensjoner. På Askøy har vi hatt soknediakon i full stilling siden høsten 2003. Stillingen er finansiert av Askøy kirkelige fellesråd. • • • Diakoniplaner og diakoniutvalg Det er diakoniplaner i alle menighetene. Diakoniplanene blir evaluert og revidert sammen med menighetsrådene hvert 2. eller 3. år. Vi har diakoniutvalg i 4 av menighetene. Herdla kyrkjelyd har ikke hatt diakoniutvalg de 2 siste årene. En representant for hvert diakoniutvalg er med i AU for diakonien på Askøy. AU har de siste årene arrangert en inspirasjonssamling for diakonitvalgsmedlemmer og andre interesserte i vårhalvåret. I høstsemesteret forsøker vi å arrangere en storsamling, som f.eks. temakveld om sorg, (2014) Diakoniutvalgene hjelper til med det praktiske under tilrettelagte gudstjenester som vi har 4 ganger i året. AU arrangerer også stor adventsfest for psykisk utviklingshemmede i desember. Grønn menighet Herdla, Ask og Erdal er «Grønne menigheter» Prostidiakoniutvalg Diakonen er med i prostidiakoniutvalg. Utvalget har de siste årene arrangert PREP kurs, samlivskurs for par, og hatt noen felles arrangement. Gudstjenester Diakonen koordinerer arbeidet med 4 gudsjenester i året i Erdal kirke, tilrettelagt for mennesker med spesielle behov. Diakonalt arbeid i menighetene • Alle menighetene har eldretreff/formiddagstreff. Frivillige driver disse i 2 menigheter. Diakonen er med å arrangere i 3 menigheter. • Prester og diakon har ansvar for institusjonsandakter og nattverdgudstjenester på sykehjem/omsorgsboliger. Tilsammen 8 enheter. • Diakonen er med i samtalegruppe på Ask bo- og omsorgssenter • Hver høst gir vi tilbud om sorggrupper 24 En gang hver måned inviterer diakonen til et «Pusterom» i Ask, (Herdla kirke en gang hvert halvår). Vi har hatt «bruddgrupper», samtalegrupper ved samlivsbrudd/skilsmisse, en del ganger. Frivillige er engasjert i sosiale samvær på omsorgsboliger, middag på en hverdag, besøksvenn m.m. Besøkstjeneste Diakonen bruker mye av arbeidstiden til besøk, samtaler, sjelesorg og soknebud. Er med i samarbeid sykehus/menighet som Haraldsplass organiserer. Vi har en besøkstjeneste, men den er enkel og blir ikke brukt mye administrasjonstid på. Målet er at de som ber om besøk skal få besøk. Det er et ønske at denne tjenesten skal bli mer utbygd og bedre kjent. Samarbeid kirke - kommune I 2013 var diakonen ansatt i en 20 % stilling på Kleppestø Sykehjem, lindrende enhet. I denne perioden var det inne vikar for diakonen i 20% stilling. Pga. dårlig kommuneøkonomi ble stillingen nedlagt. Diakonen samarbeider med bl.a. psykiatritjenesten i kommunen, kulturkontoret og institusjoner/boliger. Utfordringer/behov • Inkluderingsarbeid. Askøy kommune vokser raskt, bl.a. har vi fått mange «nye landsmenn». Denne gruppen ønsker vi å være synlig for og være med å gi et tilbud. I dag har ikke kirken noe arbeid for denne gruppen. • Møtepunkt. Vi har svært få fellesskap å invitere til utenom gudstjenestene. Vi vet mye om ensomhet, om ekskludering, om følelsen av ikke å passe inn. Diakonien ønsker å være med å skape møteplasser og åpne fellesskap. For å få en tilhørighet trenger mennesker å bli sett og bekreftet. En diakonal kirke bør være med og skape tilgjengelige møtepunkt for alle i menigheten. En HEL kirke. • Institusjonsdiakon/prest. Askøy har mange institusjoner/boliger både for eldre og psykisk psyke og mennesker med utviklingshemming. Sammenligner vi sykehus-/institusjonsprestenes tjeneste i bl.a. Bergen er det ingen tvil om at en kommune som Askøy trenger en institusjonsdiakon/prest. 5.4.1. Ask bo- og omsorgssenter • • • Ask bo- og omsorgssenter er en ideell, diakonal stiftelse som er forpliktet på den norske kirkes lære. Institusjonen er den eldste på Askøy. Stiftelsen ledes av et styre, med representanter fra alle de fem menighetene, de ansatte, beboerne og en representant oppnevnt av politikerne i Askøy Kommune. Diakonen i Askøy har også plass i styret. Stiftelsen har driftsavtale med Askøy Kommune og driver i dag et sykehjem med 47 plasser og leier ut 8 eldreboliger. Ask bo- og omsorgssenter 5.5. Ungdomsarbeidet I dag er det ansatt en ungdomsarbeider og en ungdomsprest i hver sin 100% stilling, som jobber aktivt med ungdomsarbeidet på Askøy. Menighetenes ungdomsutvalg, bestående av en til to representanter fra hver menighet skal, sammen med ansatte fra kirken(ungdomsteamet), hjelpe, drøfte og planlegge ungdomsarbeidet. Målet er å gjøre Jesus kjent for ungdommene på Askøy. For å nå dette målet har vi satt opp en strategiplan som vi jobber ut fra. Strategiplanen har 3 satsingsområder: • Storsamlinger – åpent for alle, lav terskel • Mellomstore samlinger – fast tilbud, interesseområder • Smågrupper – nært fellesskap, få personer Ungdomsutvalget ønsker å kunne tilby disse samlingene i hver menighet. Ved å legge opp strategien ut fra disse satsingsområdene vil vi både kunne komme i kontakt med ungdom som ikke vanligvis er med i kristne sammenhenger/aktiviteter, bygge fellesskap og bygge nære relasjoner med ungdom som ønsker det. Aktivitetene støttes av penger som samles inn via givertjeneste. Storsamlinger (happeninger) I løpet av de siste årene har det blitt arrangert flere storsamlinger eller «happeninger» på Askøy. Dette skal være et lavterskeltilbud som når bredt ut til ungdommene på Askøy, samtidig som det er viktig at samlingene har en tydelig kristen profil. Strusshamn menighet har arrangert konsert med TV-Experience i kirken, både Erdal og Herdla har arrangert KRIK-cup, Tveit menighet har arrangert seminar om Tro/Vitenskap, og Ask menighet har arrangert kino og overnatting i kirken. Oppmøte på arrangementene har variert fra 25 til over 100 stk. Andre storsamlinger som er blitt arrangert i samarbeid mellom kirken og andre ungdomslag er adventsgalla og nyttårsfest. Mellomstore samlinger Mellomstore samlinger skal være et fast tilbud for ungdom, og er ofte delt inn i interesseområder. G:19 anses som en mellomstor samling. Det er en månedlig ungdomsgudstjeneste som begynner kl. 19.00 og er for og av unge. Det er viktig at ungdommene involveres i alle ledd, fra planlegging til gjennomføring og evaluering. Ungdommene har egne ansvarsområder, og Kl. 17.00 før gudstjenesten begynner, samles alle involverte for å 25 spise pizza sammen og forbereder gudstjenesten. Under gudstjenesten setter ungdommene sitt preg på samlingen gjennom å ønske velkommen i døra, lede gudstjenesten, akkompagnere allsangene, vise en introvideo som setter fokus på dagens tema, lage bønnevandring og dele vitnesbyrd. Etter gudstjenesten er det gratis mat, leker og sosialt samvær i kirkekafèen. I 2014 var det i gj.snitt 70 på G:19 hver gang. I 2013 lå snittet på 90 stk. hver gang. og ansatte bidrar med andakter når de blir spurt om det. Dette gjelder på KRIK (Ask, Follese, Kleppestø), Tenkafè og Alfa Ungdomsklubb. Smågrupper En smågruppe er en fast samling med få (4-9) personer som møtes for å snakke om liv og tro. Menighetene ønsker å legge til rette for gode relasjoner og samtaler om troen med ungdommene, og målet er å få til minst en smågruppe i hver menighet. Dette har vi jobbet med siden 2013, og er et utfordrende arbeid. I dag har vi 2 smågrupper i regi av kirkene på Askøy. Givertjeneste Det ble startet givertjeneste for ungdomssarbeidet i 2012. I 2014 ble det samle inn kr. 251.769,- MILK kursdeltakere på leir Lederkurs, MILK og LED Etter konfirmasjonstiden kan ungdommene velge å bli med videre på blant annet lederkurs. Dette er viktig for å beholde kontakten med ungdommene, og for rekruttering av nye ledere til videre barne- og ungdomsarbeid. Det første lederkurset vi tilbyr er KFUK-KFUM sitt minilederkurs. MILK kurset består av åtte undervisningssamlinger, en MILK-helg, en felleshelg med MILK og LED, og praksis. Praksisen for MILKerne er å være med som leder på en av Askøys egne konfirmantleirer og å hjelpe til under konfirmantsamlinger i egen menighet. MILKerne hjelper også til på G:19 som «velkomstpersonell» og som «kafèpersonell». Etter MILK kan deltakerne bli med videre på LED-kurs. Vi bruker undervisningsmaterialet Acta Normisjon har laget; Loved i praksis. Kurset består av sju undervisningssamlinger, en LED-helg, og en felleshelg med LED og MILK. I tillegg har deltakerne praksis i ulike deler av barne- og ungdomsarbeidet på Askøy og på konfirmantleir. LED-deltakerne har også ansvaret for bønnevandringen på G:19. Andre mellomstore samlinger som kirken er med på å drive er Askøy Gospelkor som er for aldersgruppen 18+, Tensing, Ungdomskafèen Chill`ax på Kleppestø senter, og faste ledersamlinger i for- og etterkant av konfirmasjonsleirene på Askøy. Kirken har også et godt samarbeid med andre ungdomslag og aktivitetstilbud på øyen, 26 Utfordringer i arbeidet Ungdomsutvalget på Askøy ønsker å skape fellesskap og gode relasjoner til ungdommene i alle menighetene. For å få til dette er vi avhengig av mange frivillige medarbeidere som ser viktigheten av ungdomsarbeid i sin kirke, har tid til å være med å bidra, og vil bli kjent med sine ungdommer. Det er vanskelig å få tak i representanter fra alle menighetene til å sitte i ungdomsutvalget, og det er utfordrende å få til god kommunikasjon- og informasjonsflyt mellom ungdomsutvalget og menighetsrådene. Store avstander mellom menighetene gjør det vanskelig å samle ungdommer fra alle menighetene til felles arrangement og aktiviteter. Det er også en utfordring å få ungdommene involvert/ inkludert i menighetenes formiddagsgudstjenester. De trenger å få oppgaver på gudstjenestene, og kjenne på at det er behov og plass for dem. I samarbeid med lokal sokneprest og menighetsråd har vi lagt en G:19-gudstjeneste i halvåret til kl 11 i turnus mellom de 5 kirkene. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på både fra voksne og unge deltakere i gudstjenesten. Oppgaveløsning 5.6. Voksenarbeid med undervisning Hver menighet har noen samlinger i året med fokus på voksne. Flere menigheter inviterer til medarbeiderfest og andre samlinger for frivillige ledere. Dette er viktige samlinger til inspirasjon og fornyet tjeneste. For noen år tilbake ble det arrangert Alpha-kurs i flere av menighetene. Det siste Alpha-kurset var et fellestiltak mellom Ask og Erdal og ble avsluttet i 2012. Erdal inviterte også i flere år til ”Tid for tro”, samlinger med bibelske temaer. Frem til 2011 var det månedlige temakvelder i Strusshamn kirke. Mange voksensamlinger har et diakonalt preg, og er nevnt under diakoniarbeidet, se punkt 5.4. Både i Strusshamn og Erdal er det regelmessige bønnesamlinger for voksne. For 2 år siden inviterte soknepresten i Tveit, Peter Johansen, til en åpen serie med bibel- timer. Noen samlinger henvender seg særlig til foreldre der barn og/eller unge deltar i kirkens arbeid. Eksempel her er foreldretema noen ganger i året under en del av øvingen til koret: «Super Kids» i Strusshamn, og temakveld for konfirmantforeldre i Erdal. Vi mangler et systematisk og gjennomtenkt tilbud med kristen undervisning for voksne, men ser et behov for dette. Se punkt 7 om planer, strategi og mål. Strusshamn menighet skriver i sin menighetsprofil/plan at man mangler fellesskap utenom gudstjenesten der en kan samtale om sin tro. Ask menighet sier de vil fokusere på arbeid for voksne, med stikkordene husfellesskap, bibelgrupper, Alfakurs. 5.7. Kirkemusikalsk arbeid Kantor har ansvar for den kirkemusikalske virksomheten, og samordner organistenes tjenester. Gerd Inger Eide Yddal sluttet som kantor i Askøy 1. november 2014 etter 23 år i stillingen. Organist Magnar Runde var vikar fram til Hermund Rebnord begynte som ny kantor fra 1.april 2015. Foruten kantor er det tre fast ansatte organister i deltidsstillinger. I tillegg til kor og konsertarbeid ved kantor og organister finnes det ten-sing kor og flere barnekor som frivillige ledere har ansvar for. I 2013 innførte vi en ny ordning for godkjenning av program ved kirkekonserter. Den innebærer at menighetsrådene har ansvaret for godkjenningen, mens organistene fungerer som rådgivere i prosessen. I tillegg til gudstjenester og kirkelige handlinger, har kantor og organistene ansvar for musikk ved institusjoner, Askøy kirkekor og konsertvirksomhet. Fram til høsten 2014 hadde også kantor opplegg med babysang for hele Askøy, organisert med grupper lagt til Erdal kirke. Kantor er fra kirkens side ansvarlig for den årlige julekonserten i Strusshamn kirke i samarbeid med mange kor, korps og musikanter i lokalsamfunnet. Fra de siste årene nevner vi også kirkekorets tur til Finland, der de sammen med flere andre kor fremførte Requiem av Mozart. Denne konserten ble gjentatt i Erdal Kirke høsten 2014. Askøy kirkekor Den nye salmeboken ble tatt i bruk i kirkene på Askøy fra pinse 2014. Dette gir gode muligheter til å utvide salmerepertoaret og gjøre seg bruk av salmer og sanger fra mange stilarter. Inntrykket er at menighetene setter pris på den nye boka. Den nye kantoren vil i tiden framover gjøre seg kjent med eksisterende kor- og musikkarbeid i kirken og kommunen og se på muligheter for samarbeid og nye prosjekt. 27 6. Kirker og kirkegårder/gravplasser. Siden forrige visitas, mars 2004, har det vært meget stor byggeaktivitet innenfor området kirker og kirkegårder. Det er bygget 4 nye kirkegårder/gravplasser eller gravfelt, dvs utvidelser av eksisterende gravplass/kirkegård. Det er: 1. Tveit kirkegård ble utvidet i 2006 med 344 kistegraver og 60 urnegraver. 2. Erdal kirkegård ble utvidet i 2008 med 139 kistegraver og 18 urnegraver. 3. Skiftesvik gravplass ble utvidet i 2011 med flere gravfelt, med 398 nye kistegraver, 65 urnegraver og to områder med ca 400 urnegraver rundt en navnet minnelund. En del av gravfeltet er tilrettelagt for gravlegging av muslimer 4. Ask kirkegård ble i 2014 bygget ut med nye 392 kistegraver og 27 urnegraver. Skiftesvik gravplass, Navnet minnelund. • • • • Ask kirkegård • • • • • 28 I tillegg vil vi kort nevne: Ved Skiftesvik gravplass: Arbeidslokaler, spiserom og garderober – oppusset 2009-2012 Miljøstasjon og parkeringsplass i Skiftesvik er ferdigstilt mars 2015. For tiden er vi i gang med å regulere og planlegge en betydelig utvidelse av Erdal gravplass. På Herdla kyrkjegard er det søkt om å omregulere flere gamle gravfelt og endre gravstørrelsen til 1,5 x 3 meter, som er det samme som er kravet til nye gravfelt i dag. Freding av gamle gravminner. Det er nedsatt en komite som arbeider med å gjennomgå gamle gravminner og foreslå hvilke som bør fredes. Dette arbeidet har tatt tid, men i løpet av 2015/16 bør arbeidet være avsluttet. På Eikeland gravplass i Meland kommune var det gravplass for innbyggerne i Herdla sokn under krigen. Både der og på Herdla kirkegård er det satt opp minnestein (stein fra Herdla) med platte som kort beskriver historien både til Herdla kyrkje og til Eikeland gravplass. Nye kirkegårdsforskrifter ble godkjent i 2010. Festeavgiften er økt betydelig de siste årene og er fra 2015 økt til kr. 500,- for kistegrav og kr. 250,- for urnegrav. På Navnet minnelund er festeavgiften kr. 50,-. De ansatte ved kirkegårdsavdelingen er engasjerte medarbeidere som har god kompetanse innen sitt fagområde. Driftsleder er med i kirkevergen sin ledergruppe. Askøy har 11 gravplasser/kirkegårder Gravplassene i Strusshamn sokn er følgende: 1. Østre gravplass, 1,2 da. 2. Jakob gravplass, 1,6 da. 3. Kolera gravplass, 0,6 da. 4. Futebø gravplass, 1,1 da. 5. Skjenefloren gravplass og 6. Strusshamn gravplass, 9,3 da. 7. Skiftesvik gravplass: Gravplassen ble første gang vigslet i 1988. Siden er gravplassen utvidet flere ganger og sist i 2011, og har status som hovedgravplass for Askøy. Med sine over 2000 kistegraver pluss urnegraver. I hovedsak er gravplassen brukt av befolkningen innen Strusshamn sokn. Den daglige administrasjonen av kirkegårdene i Askøy er lagt til Skiftesvik hvor en har kontorer, garderober, verksted og garasje for biler og maskiner mv I tillegg har vi en gravplass/kirkegård i hvert av de andre soknene: 8. Ask kirkegård Før utvidelse i 2014 hadde kirkegården ca 1054 graver. Se over. 9. Tveit kirkegård Før utvidelsen i 2006 hadde kirkegården 1540 graver. Se over. Detpluss er kjøpt innI hovedsak nytt areal for utbygging av kirkegårurnegraver. er gravplassen brukt av befolkningen innen Strusshamn sokn. den, ca. 25 da. Dette står ikke på prioriteringslisten Den daglige administrasjonen av kirkegårdene i Askøy er lagt til Skiftesvik hvor en har kontorer, de neste årene. Imidlertid er planene å fornye/ garderober, verksted10 og garasje for biler og maskiner mv to av de gamle I tilleggbygge har vi en ut gravplass/kirkegård i hvert avgravfeltene de andre soknene:i løpet av neste 8. 10 års Ask kirkegård periode. Før utvidelse i 2014 hadde kirkegården ca 1054 graver. Se over. 10. Erdal gravplass Erdal kirke 9. Tveit kirkegård Før utvidelsen i 2008 hadde gravplassen 412 graver. Før utvidelsen i 2006 hadde kirkegården 1540 graver. Se over. Se over. Arbeidet med å utvide gravplassen er i gang 6. Tveit Kirke: Det har lenge vært et ønske å utvide Det er kjøpt inn nytt areal for utbygging av kirkegården, ca. 25 da. Dette står ikke på og i løpet av de første årene er planen å bygge kirken og i 2014 ble planene godkjent. Utvidelse og prioriteringslisten de neste 10 årene. Imidlertid er planene å fornye/bygge ut to av ut de gamle gravfeltene i løpet av neste 10 års periode. gravplassen med bortimot 1000 nye graver. dobling av antall sitteplasser pluss nye menighets10. Erdal gravplass 11. Herdla kyrkjegard saler vil bli resultatet i 2016/17 Før utvidelsen i 2008 hadde gravplassen 412 graver. Se over. Arbeidet med å utvide gravplassen er i Kyrkjegarden er på 12,1å bygge dekar og hadde 2.272 1000 graver. gang og i løpet av de første årene er planen ut gravplassen med bortimot nye graver. 11.Det Herdla kyrkjegard pågår arbeid med å omregulere gravfeltene og Ingen av kirkene på Askøy er omfattet av riksantikvarens Kyrkjegarden er på 12,1 dekar og hadde 2.272 graver. Det pågår arbeid med å omregulere samstundes auke gravstørrelsen til dagens standard liste over verneverdige kirker. gravfeltene og samstundes auke gravstørrelsen til dagens standard som er 1,5 x 3 meter. Dette vil minskasom antall graver på kyrkjegarden. er 1,5 x 3 meter. Dette vil minska antall graver på kyrkjegarden. Det har vært større jubileer i hhv Tveit, Ask og Herdla kirker i perioden. 1. Tveit kirke feiret 50 års jubileum i 2007. Bok til Gravferder/seremonier i kirkene jubileet ble skrevet av Anders Bjarne Fossen. 171 Kirken ble vigslet 5. mai 1957 av biskop Ragnvald 161 160 157 148 147 145 143 Indrebø. Den har plass til 300 personer (250 i kirke133 128 111 skipet og 50 på galleriet). 2. Ask kirke feiret 100 års jubileum i 2008. Bok til jubileet ble skrevet av Tor Dag Kjosavik. Kirken ble vigslet 8. oktober 1908 av biskop Erichsen. Plass til 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 288 personer (246 i kirkeskipet, og 42 på galleri). Figur 1: Gravferder i kirkene på Askøy fra 2004 – 2014. Kilde: Askøy kirkelige fellesråd. 3. Herdla kyrkje feiret 150 års jubileum i 2013. Bok Gravferder i kirkene på Askøy fra 2004 – 2014. Kilde: Askøy Gjennomsnittlig de siste årene ligger kirkelige gravferder i prosent av antall døde på over 100% til jubileet ble skrevet av Anders Bjarne Fossen. kirkelige fellesråd. Gjennomsnittlig de siste årene ligger (Kyrkjene på Herdla gjennom 900 år.) Siste vigsling kirkelige gravferder i prosent av antall døde på over 100% av kyrkja var ved biskop Ragnvald Indrebø (1. april Kirker: 1951). Vigslinga i 1951 skuldast det store restaureDe siste 10 årene er det bl.a. bygget ny kirke på Erdal, ringsarbeidet etter krigen. Herdla kyrkje har plass kirketårn på Herdla kyrkje, menighets- og kontordel i til om lag 540 personar (500 i kyrkjeskipet og 40 på Strusshamn og vi er i gang med å bygge ut Tveit kirke. galleri). Det er søkt om å fjerne benkar i kyrkja slik Det er 5 kirker på Askøy. Av større byggeprosjekter i at antall sitteplasser vert redusert. perioden vil vi nevne: 4. Strusshamn kirke har en historie tilbake til 1741. 1. Erdal kirke: Ny kirke 2006 og oppusset utvendig i 2013. Etter at 2 kirker er blitt utsatt for brann er nåværen2. Isolering av Strusshamn kirke 2008 de kirke vigslet den 11. mai 1969 av biskop Per 3. Herdla kyrkje: Nytt kirketårn 2008 og ny parkeringsJuvkam. Kirken har 520 sitteplasser (350 i kirkeplass 2013 rommet, 150 i menighetssalen og 20 på galleri). 4. Ask kirke: Oppussing til 100 årsjubileet i 2008 I 2009 ble kirken bygget ut og det ble etablert 2 nye 5. Strusshamn kirke: Nye menighetssaler og kirkemenighetssaler i tillegg til felles kirkekontor for alle kontor 2009. menighetene i Askøy. 29 5. Erdal kirke feiret i 2015 at det er 20 år siden første byggetrinn stod ferdig. Biskop Ole D. Hagesæther vigslet kirken 12. februar 1995 og gav den navnet ”Mulighetens kirke”. Kirken ble bygget ut og stod ferdig i 2006 og ble på nytt vigslet av samme biskop. Arkitekt var Jostein Tveit. Kirken har 460 sitteplasser. Det er menighetssaler i underetasjen med moderne kjøkken, lager og toaletter. Det er heis til hovedetasjen. Videre er det rom for kirkegårdsbetjeningen og bårerom. 6. Furuly kapell ble avvigslet 27. april 2010. Husets og kapellets tilstand og et ønske fra eier Askøy kommune om å rive huset var årsaken til avvikling. Det ble holdt en enkel gudstjeneste/ seremoni hvor en takket for tiden kapellet har vært i ”tjeneste” og hvor en til avslutning bar ut de liturgiske gjenstandene. Erdal menighet overtok inventar og utstyr. Alterbildet ble gitt videre til Ask bo- og omsorgssenter. Det er Askøy kirkelige fellesråd som har vært byggherre i alle de ovennevnte byggeprosjektene. Den norske kirke på Askøy har et godt samarbeid med Askøy kommune når det gjelder kirker og kirkegårder og driften av dem. Økonomi: Askøy kommune har bevilget et fast investeringsbeløp per år. I 2004 var beløpet kr. 3,2 mill og fra 2009 har det vært kr. 4 millioner. Dette beløpet gir oss forutsigbarhet Tidligere husmor ved Furuly, Gerd Brekke, tok et vemodig farvel med kapellet. og gjør at vi kan planlegge på lengre sikt. Det sparer både oss og den kommunale administrasjonen for mye arbeid mht å skaffe økonomi til de ulike prosjektene. Askøy kirkelige fellesråd har per 31.12.2014 en lånegjeld på kr. 22,4 millioner. Dette er lån til Erdal kirke, Askøy kirkekontor i Strusshamn og ENØK tiltak, samt nytt kirketårn på Herdla kyrkje. Fortsatt er det store utfordringer i sektoren kirke og gravplasser. I økonomiplanen for de neste 10 årene er det avsatt 40 millioner kroner til investeringer i gravplasser og kirker. Tveit kirke er planlagt finansiert delvis av lån og delvis av årlige investeringsmidler. Utvidelse av Erdal gravplass, Skiftesvik gravplass og endringer av kirkegårdene på Tveit og på Herdla er planlagt utført i neste 10 års periode. 7. Planer, strategi og mål 7.1. Innledning Den kirkelige strukturen på Askøy med 5 menigheter, 4 sokneprester og ett fellesrådsområde gir utfordringer og muligheter: Kirkeverge leder en stor stab med administrativt personell, diakon, kateket, menighetspedagoger, ungdomsprest og ungdomsarbeider, kantor og organister, kirketjenere og klokkere, driftsleder for kirkegårdene og kirkegårdsbetjenter. Soknepresten i Erdal koordinerer prestetjenesten med fellesrådets virksomhet. Ellers har alle prestene en nøkkelrolle for 30 kommunikasjon mellom rådene i hvert sokn og de ansatte ved kirkekontoret. Prestene har også et særlig ansvar for å se helhet og sammenheng i det kirkelige arbeidet. Organisering av kirkekontoret Kirkekontoret har tjenlige lokaler i Strusshamn med 17 kontorarbeidsplasser, spiserom, møterom, lager og resepsjon. Ass. kirkeverge drifter fellesrådets IT avdeling. Utstyret er moderne, oppdatert og tilpasset vårt behov. Det er et godt samarbeid mellom de to arbeidsgiverlinjene og stabskulturen er preget av entusiasme og samarbeidsvilje. Dette gir et positivt fokus inn mot tjenesten i menighetene. I 2014 har fire sokneprester kontorer i Strusshamn. Fra 1.1.2015 er det etablert et kontor for en femte prest, tenkt til ny prostiprest med tjeneste på Askøy. Kirkekontoret har organisert seg med et lederråd som består av: • Geir Viksund, kirkeverge • Håkon Andersen, assisterende kirkeverge • Hege Johannesen, driftsleder for kirkegårdene • Anita Skjæveland, kateket • Hermund Rebnord, kantor • Harald Forland, sokneprest Det har vært ca et møte hver 14. dag. Foruten lederråd er det faste stabsmøter, avdelingsmøter og utvidede stabsmøter for alle ansatte. Disse møtene skal ivareta felles kommunikasjon og samarbeid. Samarbeidet mellom de ansatte må kontinuerlig styrkes og bedres. Derfor blir det hvert år arrangert flere samlinger med god mat og utveksling av informasjon. En årlig blåtur og en adventfest er det også tradisjon for. Både i 2011 og i 2013 ble det arrangert stabsutviklingstur til hhv London og Roma. Målet var å se på planer og strategi for de ulike arbeidsområdene. Informasjon: • Kirkens nettside blir brukt aktivt til opplysning om ulike arrangementer i kirkene samt en andakt hver uke som er samordnet med den samme andakten i lokalavisen. • Menighetsbladet A:men, kommer ut 6 ganger i året. Redaktør er menighetspedagog og klokker Sigrun Landro Thomassen. Fellesrådet er styre på vegne av de fem menighetene. A:men når ut til mange og er et viktig kontaktorgan mot hele befolkingen på Askøy. • Facebook er mye brukt både i ungdomsarbeidet og for å markedsføre diverse arrangementer. • Mange ulike brosjyrer blir produsert kontinuerlig og beskriver aktiviteter som skal gi informasjon om enkelttiltak, semesterplaner eller andre tiltak i menighetene. Se eksempel på side 30. Samarbeidstiltak mellom menighetene Hvert år fra 2011 har det blitt avholdt et fellesseminar over 2 dager i januar for alle medlemmene i fellesrådet, menighetsrådene og ansatte hvor målet bl.a. er å bidra til: • Samarbeid mellom menighetsråd og de ansatte i Den norske kirke på Askøy. • Samarbeid på tvers av menighetene og med fellesrådet. Vi tror seminarene er med og bygger relasjoner og styrker lagfølelsen i det kirkelige arbeidet. På seminaret januar 2015 ble Menighetsutviklingsprosjektet i Strusshamn presentert for ansatte og de andre menighetsrådene. Etterpå arbeidet vi sammen i menighetsgrupper der ansatte ble fordelt på en naturlig måte. Spørsmålstilling var å stoppe ved nåsituasjon i menighetene, og så diskutere hva man ønsker av forandring og utvikling på ulike områder. Gruppearbeidet kan vi kalle en idèmyldring og hjelp til bevisstgjøring. Se presentasjon av menighetsutviklingsprosjektet i Strusshamn nedenfor. Det er opprettet et samarbeidsorgan som består av lederne i de 5 menighetsrådene, leder i fellesrådet, en sokneprest og kirkevergen. Dette er et viktig møtepunkt for erfaringsutveksling, legge til rette for samordning og drøfte felles utfordringer. Planarbeid Det utarbeides mange ulike typer planer for det kirkelige arbeidet. Dette er en kontinuerlig prosess. Det meste av planarbeidet blir ledet og utarbeidet av de ansatte inn mot sine ansvarsområder/fagområder. Samtidig er menighetsråd/sokneråd og fellesråd med i planprosessene – knyttet til sine arbeids- og ansvarsområder. Kirkeloven § 9 gir blant annet menighetsrådene ansvar for dåpsopplæring/trosopplæring, barne- og ungdomsarbeid, kirkelig undervisning, kirkemusikk og diakoni. Å gjennomføre gode planprosesser stiller krav til ryddig arbeidsgang, god informasjonsflyt og respekt for de ulike parters ansvar og bidrag i prosessen. Dette er krevende, ikke minst siden nye folk stadig kommer inn i arbeidet, både av ansatte og folkevalgte. Et eierforhold til planene krever kontinuitet. Det årlige fellesseminaret i januar er også viktig for å samordne planarbeid mellom menighetsrådene og stab. Her er en del av våre planer: • Diakoniplaner, for hver menighet • Felles dåpsopplæringsplan. Det arbeides med ny trosopplæringsplan 31 • • • • • Felles strategi for ungdomsarbeid Gudstjenesteplan for Askøy og lokal gudstjenesteplan for hver menighet Kirkemusikalsk plan. Er under arbeid, men ikke vedtatt i menighetsrådene Økonomiplan vedtatt i fellesrådet Brosjyre med informasjon om de ulike oppgavene til Den norske kirke på Askøy. Aktuelle spørsmål når det gjelder prioritering av arbeidstid og ressurser for prestene Med store sokn og økende folketall er mye av prestenes arbeidstid bundet opp til gravferd, vigsel og faste tjenester ellers med blant annet dåp, konfirmanter og gudstjenester. Det blir derfor lite tid igjen til menighetsbyggende arbeid, trosopplæring og diakoni i hver sine sokn. En ny prestestilling særlig knyttet til Strusshamn, vil et stykke på vei avhjelpe dette. Med utbygging/utvidelse av Tveit kirke blir det også naturlig å vurdere flere gudstjenester lagt til Tveit. Vi må spørre: Vil det være en rett strategisk satsing å omdisponere ressurser slik at Tveit får gudstjenester hver søndag, slik som det er i Strusshamn? Diakonen ønsker mer samarbeid med prestene i arbeidet med å følge opp 5 menigheter og 5 diakonale planer med sine tiltak. Tilsvarende har kateket og menighetspedagoger forventninger om mer samarbeid med prestene ved innføring av nye trosopplæringstiltak, som Lys Våken, Tårnagentene osv. Et spørsmål kan være: Hvordan bruke prestene på det de er gode til over hele Askøy contra at hver prest følger opp sin menighet? 7.2. Menighetsutviklingsprosjektet i Strusshamn Prosjektet menighetsutvikling i folkekirken gikk over tre år, fra høsten 2011 til høsten 2014. Faglig ansvarlig var Menighetsfakultet. En prosjektgruppe ble nedsatt av menighetsrådet. Hvert halvår var det en felles samling for de 4 menighetene i Bjørgvin Bispedømme som var med i prosjektet. Første del av prosjektet gikk ut på å kartlegge menigheten historisk fram til nåtidig situasjon. Her ble hele menigheten spurt om å ta fram viktige hendelser både fra den lokale og nasjonale historie og kirkehistorie. Bidragene ble skrevet direkte inn på stort papir som dekket en hel vegg. For å belyse nåtidig situasjon brukte vi spørreskjema og intervju. På bakgrunn av dette fikk vi en god analyse av menighetens situasjon og utfordringer fremover. Både ansatte og menighetsmedlemmer ble utfordret i alt dette. Bl.a. var prosjektet tema på menighetsmøter, medarbeidersamlinger, under kirkekaffe og med informasjons-stand på Askøy kjøpesenter. Vi tok så for oss menighetens visjon som ble diskutert og gjennomarbeidet, frem til den ordlyden den har i dag. Utfra det foreliggende materiale la prosjektgruppen fram en strategi for menighetsrådet, utformet som en menighetsprofil/plan. I prosessen ble det også jobbet med å integrere andre eksisterende planer for dåpsopplæring/ trosopplæring, diakoni og ungdomsarbeid. I plandoku32 mentet er det en konkret handlingsplan for hver av de 5 dimensjonene som beskriver hva det er å være menighet. Menighetsrådet har som intensjon en gang pr år å vurdere og eventuelt justere den gjeldende menighetsprofil/plan. Menighetsprofilen blir dermed et aktivt virkemiddel for menighetsrådet. Etter hvert punkt i menighetsprofilen listes det opp aktuelle tiltak; til dels med tidspunkt og ansvarlig for gjennomføring. Det blir for omfattende å ta dette med her. Vår visjon: «Strusshamn menighet er et felleskap der du møter Jesus og medmennesker» VERDIER: Imøtekommende • Misjonerende • Nyskapende I - Å være menighet – ved tro Vi opplever at vår sterkeste side er å holde gudstjenester(!). Det er vårt håp at mennesker får møte Gud gjennom forkynnelse, sang, bønn og nattverd i gudstjenesten slik at de er rustet til tro og tjeneste. Det er viktig at vi har tilbud om søndagsskole ved alle ordinære gudstjenester. Vi ønsker en ny satsing på Familiegudstjenesten/Storfamiliedag, med liturgi og sang/musikk som er særlig tilrettelagt for barn og unge. Vi ser at det mangler fellesskap utenom gudstjenesten der en kan samtale om sin tro. II - Å være menighet – i verden Vi mener at menigheten og kirken er godt kjent i nærområdet, særlig blant dem som har bodd her en stund. Vi tror menigheten er mindre kjent blant de mange nye innbyggerne på Askøy/vårt menighetsområde. Det er viktig å vise fram menigheten utad, f eks ved menighetsblad, informasjon ved handlesenter/stand, husbesøk mm. Husbesøk er viktig for å informere om menigheten, samt motivere menighets-medlemmer til å invitere med nye. Vi ønsker å bli bedre på informasjons-formidling. Generelt er det viktig med god, oppdatert og relevant informasjon til vårt nærområde. Invitasjoner til 4 og 6 åringer er viktig. Vi ønsker å utvikle 4 og 6 års samlingene til å bli enda mer tilpasset målgruppen. Menigheten har i 2014 konkludert med å støtte et misjonsprosjekt. Vi tror dette vil gi økt giverglede og et større engasjement for misjon og evangelisering. III - Å være menighet – i fellesskap Gudstjenesten er det sentrale for menigheten. Kirkekaffe eller middag ved storfamiliedager er viktig for å samle og styrke felles-skapet. Vi ser at vi må bli flinkere til å inkludere nye mennesker i felles-skapet. Flere tilbakemeldinger indikerer at vi ikke legger merke til nye eller tar kontakt for samtale eller inviterer dem til kirkekaffe/middag, både før og etter gudstjenesten. Vi trenger samlinger utenom gudstjenesten hvor nye medlemmer kan inviteres. Vi ønsker bibelgrupper som kan ta imot nye medlemmer. Vi trenger flere unge deltakere i menigheten! Vi ønsker en fortsatt satsing på felles ungdoms--arbeide på Askøy ihht etablert strategi (eget dokument). Samtidig ønsker vi å involvere de unge «lokalt», slik at de blir en viktig del av vår menighets utvikling. IV - Å være menighet – ved deltakelse Mange er involverte under gudstjenesten. Gudstjenesteteamene fungerer godt, men vi trenger enda flere team-medlemmer. Vi ønsker å videreutvikle og styrke team funksjonen. Vi har etablert diakoniplan, ungdoms-strategi og trosopplæringsplan (under utarbeidelse) med egne utvalg som følger opp plan-arbeidet – dvs diakoni-utvalg, ungdomsutvalg og (lokalt) trosopplærings-utvalg. Vi har videre et etablert et utvalg som skal planlegge innhold i gudstjenesten, med særlig vekt Foto: Geir Viksund Strusshamn kirke på sang/musikk og storfamiliedager og vi har et utvalg som særlig skal arbeide med menighetsutvikling. Det er viktig å gjøre de ulike planene mere kjent for å skape bevissthet om og rekruttere menighetsmedlemmer til å bidra i ulike i planene/oppgavene. Dermed vil flere få større eierskap til menigheten. V - Å være menighet – i bevegelse Hvordan gjøre Strusshamn kirke mer relevant for «folk flest»? Vi må bli flinkere til å nå nye innflyttere til menigheten med å invitere de til arrangementer med «lav terskel». I særlig grad ønsker vi å nå unge familier. Middag på en hverdag kan være et godt virkemiddel i denne sammenheng; a) Praktisk hjelp i en hektisk hverdag b) Vi støtter SuperKids og eventuelt nye aktiviteter c) Barn og voksne kan møtes d) Tilbudet kan lett kommuniseres til «nye» medlemmer. Menighetens barnekor SuperKids når mange barn mellom 3-8 år. Mange foreldre møter trofast opp sammen med barna – til samvær som inkluderer kveldsmat. Noen ganger har vi «middag på en hverdag» i sammenheng med øvelser for SuperKids. Basert på tilbakemeldinger vil vi vurdere å arrangere flere felles middager i sammenheng med øvelsen. Menigheten ønsker å sette i gang «etter skoletid» som en ukentlig aktivitet. Pr tid er dette satt på vent – vi trenger ressurser som ønsker å drive dette (har pr tid 1-2 aktuelle personer) 33 7.3 Planer, strategier og mål i de andre menighetene ASK MENIGHET Når det gjelder visjoner og satsingsområdet i tiden som kommer, vil vi spesielt prøve å fokusere på: • Jobbe med innholdet i gudstjenestene (Valg av salmer/sanger etc) • Husfellesskap/bibelgrupper/Alfakurs • «Etter skoletid» for elever ved Hop barneskole Dette er saker som vi tenker at det nye menighetsrådet til høsten må ta spesielt tak i. ERDAL MENIGHET Det er en stor utfordring for Erdal menighet å bygge et gudstjenestefelleskap der flere barnefamilier og folk ellers under 50 ønsker å delta regelmessig. Noen møtepunkter i året, som julaften og ellers knyttet til barnas alder fra de blir døpt og til og med konfirmasjonen, har stor verdi og understreker at folkekirken står sterkt og når ut til et stort flertall av kirkens medlemmer i soknet. Likevel spør vi oss hva vi kan gjøre for at vanlige søndagsgudstjenester kan bli et møtested til styrket tro og tjeneste og sosialt fellesskap for mange flere. Faktorer som betyr noe kan være: - tilrettelegging for at barna skal trives, valg av sang- og musikkstil i liturgi og salmesang, - hvem som blir involvert og deltar som medliturger, - hvem man henvender seg til i forkynnelse og liturgi. For å tenke helhet og strategi er det viktig å spørre: -hvordan skal vi se det som skjer søndag sammen med det som skjer hele uken? Vi gleder oss over alle som finner kristent fellesskap og tilhørighet i kirken i det regelmessige arbeidet: barnekoret Miniglimt, «Etter skoletid», speiderarbeid, Ten-Sing, formiddagstreff, Y`s men osv. Vi er takknemlige for de mange som gjør en trofast og viktig tjeneste for andre i menigheten. Det er vel typisk for vår tid at mange finner det de ønsker i sin forening og sin sammenheng og ikke så ofte søker et «storfellesskap» i for eksempel gudstjenesten. På denne bakgrunn er det en sentral oppgave for Erdal menighet å legge til rette for og styrke arbeidet som faktisk skjer i kirken gjennom hele uken. Og videre tenke realistisk med vilje til nyorientering om hvordan vi kan samle flere til gudstjenester. 34 Menighetsrådet har vedtatt å arbeide videre med strategi, visjoner og mål, og inviterer til et åpent menighetsmøte om dette i begynnelsen av juni 2015. HERDLA KYRKJELYD Herdla sokneråd ønskjer så langt å prioritere følgjande: Etter at vi fekk ny lokal gudstenesteordning ser vi behov for gudsteneste-team. Dette er noko vi ynskjer å få til. Vi vil òg vidareføre satsinga på born og unge. I vinter er det mellom anna starta eit nytt barnekor og vi har fått babysong i Herdla kyrkje. Med god hjelp frå diakon Jannicke M. Hana har kyrkjelyden fått i stand formiddagstreff med godt frammøte. Dette vil vi også satse på vidare. Kyrkjelyden har gjort seg synleg i lokalmiljøet og til dels på heile Askøy gjennom å vere grøn kyrkjelyd. Dette ynskjer vi både å fortsetje med og utvikle. Folketalet har auka også her nord på Askøy. Kyrkjelyden har klare planar for å møte dei nye innflyttarane på ein god og inkluderande måte. TVEIT MENIGHET Tveit kirke står foran en stor utvidelse. Dette er mer enn å bygge et større hus. Gjennom dette prosjektet kan menigheten få et tjenlig lokale til å drive menighetsarbeid tilpasset dagens behov. Vi ser for oss at Tveit kirke blir et pulserende samlingssted gjennom hele uken med aktiviteter og fellesskap for de forskjellige generasjoner. Nybygging kan ofte skape ny entusiasme og liv i en menighet. Menighetsrådet har også lagt opp til en klar strategi på å gjøre menigheten synlig i nærmiljøet. I første omgang vil vi være til stede på kjøpesenteret på Ravnanger noen lørdager: Servere kaffe og vafler, dele ut informasjon gjennom brosjyrer, samtale med folk og invitasjon til et levende fellesskap i menigheten. «Tveit menighet ønsker å være en inkluderende menighet der vi tjener Herren med glede». 8. Sluttord – Konklusjon Kva vil det seie å vere kyrkje på Askøy i 2015? Visitasmeldinga dokumenterer at kyrkja og arbeidet i kyrkjelydane er mangesidig og rommar mykje. Vi vil her ta fram nokre eksempel på det positive som skjer: - Ungdomsarbeidet har fått eit løft dei siste åra. Fleire tiltak gjev dei unge hjelp til å utvikle sine talent til beste for andre og finne sin plass i eit kristent fellesskap. Gjennom dette erfarer dei at Jesus og trua har med deira liv og kvardag å gjere. Det startar med minileiarkurs for elevar i 10. klasse etter konfirmasjonen (MILK), så følgjer påbyggingskurset LED. Også G:19 står sentralt her. Det er ungdomsgudstenester av og for dei unge ein gong i månaden. Det blir også satsa på lågterskel-tilbod for å gje unge positive møteplassar. I vinter starta den nye ungdomskafèen på Kleppestø senter, Chill`ax. Også for barn skjer det mykje positivt i kyrkjelydane. Mykje nytt arbeid har starta opp dei siste åra, ja, fleire tiltak er nye og ferske denne vinteren. Her er eksempel frå alle dei 5 sokna: Babysong i alle dei 5 kyrkjene(!), nye barnekor med stor oppslutning i Herdla og Tveit. Ask med Tweensing for dei som er for store for «Stjernegnisten», Erdal med «Etter skoletid» for 4.-6. klasse og Strusshamn med fredagsklubb, - sist med heile 80 barn frå 4.-7. klasse. Fleire av tiltaka er ein del av det nye trusopplæringsarbeidet. I tillegg er det fleire kor, speidararbeid og andre tiltak for barn som har funne si form over mange år. Men som kyrkje på Askøy har vi også mange utfordringar. Oppslutninga om gudstenestene varierer mykje. Kva skal til for at fleire barnefamiliar og folk elles under 50 ønskjer å delta regelmessig på gudstenester i kyrkjene våre? Strusshamn sitt prosjekt, «Menighetsutvikling i folkekirken», viser at det er mogeleg ta nye grep og jobbe bevisst med å utvikle ein «menighetsplan». Kva vil det seie å vere kyrkje på Askøy i 2015? Kva bind det heile saman? Kva er det kyrkja på Askøy ikkje kan klare seg utan? Eg finn eit todelt svar: 1: Som kyrkje kan vi ikkje klare oss utan ein levande Kristus som samlar oss og møter oss med ein overraskande kjærleik. «For der to eller tre er samla i mitt namn, der er eg midt iblant dei» (Matteus 18,20). Dette løftet gjer at vi kjem saman med forventing. Og noko skjer når vi søkjer han og tek imot hans gåver i ord og sakrament. Gud møter oss med velsigning og fred. Det gjev nytt mot til å vere den han har skapt meg til å vere. Eg finn meg sjølv i hans kjærleik. 2. Det andre kyrkja på Askøy ikkje kan klare seg utan er levande menneske som søkjer og kjempar og ikkje slår seg til ro når medmenneske lir, blir undertrykte og sett ned på. Jesus sender oss til våre medmenneske og bed oss vere vakne for kva vi kan vere for kvarandre og gjere for å gje andre ei betre framtid. Jesus seier: «Alt de gjorde mot eit av desse minste syskena mine, det gjorde de mot meg» (Matteus 25,40). Via skjermar og sosiale medium har vi ofte «litt» fellesskap med svært mange. Men vi treng meir: Vi har behov for fellesskap der vi verkeleg møter kvarandre og kan snakke sant både om det vanskelege og gode i livet. Slik kan vi vere ærlege saman for Guds ansikt og inspirere kvarandre til å gjere det gode. 35 Program bispevisitas Askøy 5.-10. mai 2015 TIRSDAG 5. MAI 09.00 09.30 11.00 12.00 13.30 14.00 15.00 - 16.00 18.00 Stabsgudstjeneste med nattverd, Strusshamn kirke. Sokneprest Michal Møgster Stabsmøte. Presentasjon av alle ansatte. Ask bo- og omsorgssenter. Institusjonsandakt ved sokneprest Astrid Marie Haugland og organist Jolanta Ravnanger. Omvisning og møte med ledelse og styre. Lunsj – Ask bo- og omsorgssenter. Kort synfaring «Navnet minnelund», Skiftesvik gravplass. Strusshamn kirke. Møte for ansatte med tema: Trosopplæring og dåpens plass i menighetene. Tid for samtale Leirledersamling, Strusshamn. MILK og LED-deltakere med flere. Andakt: Liv Hanne Langmoen Almasou. Appell ved biskopen. ONSDAG 6. MAI 09.00 10.00 12.00 14.00 16.30 19.00 Møte med kirkeverge Geir Viksund. Skulevitjing på Fauskanger skule, kombinert barne- og ungdomsskule i Herdla sokn. Spørjetime med ungdomsskuleelevane. Lunsjmøte med ordfører og rådmann og andre ledere i kommunen. Lunsj i kommunal regi i Møllesalen, Strusshamn. Tema: aktuelle samarbeidsområder ved ordfører og fellesrådsleder og flere. Møte med rektorene på barne- og ungdomsskolene Tema: samarbeid skole – kirke på Askøy. Åpen middag i Strusshamn kirke FELLES INSPIRASJONSKVELD FOR ALLE MENIGHETENE I STRUSSHAMN KIRKE. Særlig invitasjon til alle frivillige medarbeidere. Tema ved biskop. Sang- og musikkinnslag. Enkel servering. Andakt ved Harald Forland. TORSDAG 7. MAI 09.00 - 12.00 12.30 17.30 18.00 Prestemøte i Strusshamn. Tid for samtaler Ask menighetshus, kort møte med lederne i menighetsråd og fellesråd. Fellesmøte med alle menighetsråd/sokneråd og ansatte. Ask menighetshus. Samrådingsmøte med utgangspunkt i visitasmeldingen. Planer og strategier. SØNDAG 10. MAI 11.00 FELLES VISITASGUDSTJENESTE I ERDAL KIRKE. Biskop, prost og alle prester deltar. Sang og musikk ved Askøy kirkekor og Askøy gospelkor. Organist/dirigent: Anne Gurine F. Gjøsæter og kantor Hermund Rebnord. Visitasmøte i kirkerommet rett etter gudstjenesten. Kirkekaffe.
