Her kan du lese neste nummer av Amen.

a:men
ASKØY MENIGHETSNYTT - NR. 3 2013
Den usynlige hjelperen
Les side 4, 5 og 6
Redaktøren har ordet
innhold:
: Teologi
Side 3
De usynlige hjelperne
Kirkegårdsarbeider
Leif Magne Ådlandsvik
Side 4 - 6
Side 7
: Bruktmarked i Erdal bedehus
: Troens under
Side 8-9
: Kortnytt fra kirkevergen
Side 10
Kirkekontoret på
tur til Roma
Side 11
Side 12
: Familiesiden
Side 13
: Koret på sporet
Side 14
: Plakater
Side 15
: Annonser
Side 16
: Gudstjenesteliste
a:men
Redaktør: Johannes Kyte
e-post: [email protected]
Redaksjon:
Svein Rise
Anne Helene Gjengedal
Layout:
Creo-x AS / www.creo-x.no
[email protected]
Kasserer: Kirkekontoret
Miljømerket trykksak
Giro: 3633.33.44933
Adresse:
Askøy Kirkekontor
Lyngneset 26,
5302 Strusshamn.
Telefon: 56 15 71 00
e-post:
[email protected]
Bilde framside: Kirkegårdsarbeider Leif Magne Ådlandsvik står i porten
til Skiftesvik gravplass som ligger mellom Strusshamn og Marikoven.
Foto: Håkon Andersen
E-post-adresse: [email protected]
Tips om tema, arrangementer eller andre ting kan sendes til denne
adressen. Bruk også denne adressen til å sende inn stoff eller bilder.
Neste nummer av a:men vil komme ut 5. september.
Stoff som skal være med i dette nummeret må sendes
inn innen 16. august.
I dette nummeret av a:men kan du lese
om Leif Magne Ådlandsvik som jobber
som kirkegårdsarbeider på de ulike kirkegårdene her på Askøy. Sammen med
tre andre har han ansvar for graving og
vedlikehold på kirkegårdene og kirkene.
Han forteller at jobben skal være så godt
håndtert på forhånd, slik at han er minst
mulig synlig når selve begravelsesseremonien foregår. De sørgende skal få lov
til å sørge over dem de har mistet, uten
å tenke på alt det praktiske rundt en begravelse.
I et samfunn der vi dyrker kjendiser som
aldri før, og det er om å gjøre å komme i
rampelyset enten via sosiale medier eller
på tv så ofte som mulig, er det herlig å
lese om en mann som Ådlandsvik. Han
vil ikke stikke seg fram, tvert i mot han vil
være minst mulig synlig. Han vil være en
som støtter opp, hjelper til og ordne det
slik at de sørgende kan få lov til å sørge.
Han vil at de som besøker kirkegårdene
skal få en så god opplevelse som mulig
når de besøker sine kjære som har gått
bort.
«Bak enhver stor mann står det en kvinne» heter det i ordtaket. Om dette ordtaket er riktig skal være usagt. Men det
som er riktig er at heldigvis finnes det
mennesker i vårt samfunn som støtter
opp og hjelper til for at andre skal skinne.
Det som kjennetegner disse menneskene er at de tenker mer på andre enn seg
selv. De vil være til hjelp uten at de selv
blir synlige. De er de usynlige hjelperne.
Mitt bibelvers
«Jeg har jo sagt deg:
Vær modig og sterk!
La deg ikke skremme,
og mist ikke motet!
For Herren din Gud er
med deg i all din ferd.»
(Josva 1,9)
2
Livets stadier i Bibelens lys:
Hva sier Bibelen om den voksne kvinnen?
Tekst: Tor Dag Kjosavik
Johannes Kyte
I mange menigheter har vi også slike
mennesker. De ser om folk som kommer
til kirke trives, tar en prat med de som
kommer som nye på en gudstjeneste,
ordner det praktiske, ber for de som har
det vondt, med andre ord tar de usynlige
oppgavene i en menighet. Disse menneskene gjør at folk blir sett og kjenner
seg velkomne når de kommer til kirke,
og de sprer varme rundt seg uten å fremheve seg selv.
Paulus skriver i Romerne 12 at vi skal sette de andre høyere enn oss selv. Det betyr at vi skal snakke godt om og til hverandre, og vi skal være rause med rosen.
Er du en slik person, vil du se at folk får
følelsen av å bety noe, de får oppdrift og
selvfølelsen stiger. Problemet er at det
lett blir de som gjør de synlige oppgavene som får den meste av rosen og hederen, mens de som står bak ofte blir glemt.
Så neste gang du skal gi ros til noen, skal
det kanskje ikke være til den som står
oppe på podiet, men til den som står bak
i kirken og sprer varme.
Brynjar Håland
Dette er et bibelvers jeg har vært glad i siden første
gang jeg hørte det på leir i Sætervika for mange år siden. Dette ble sagt til Josva for mange tusen år siden.
Josva hadde tatt over som leder etter Moses, og stod
foran en stor oppgave. Han skulle lede israelittene
inn i det lovede land. Josva var en av de få som hadde
vært med hele veien fra Egypt, og jeg regner med han
var veldig klar for å komme inn i det nye landet.
Foran han og folket venter nå harde kamper som er
beskrevet videre i kapitlene i Josva. Han har ansvaret
for folket, men han vet hvor ulydige de kan være, og
jeg tror ikke så mange ville vært veldig høy i hatten i
samme situasjon. Da sier Gud til han: «Jeg har jo sagt
deg: Vær modig og sterk!» Josva trenger ikke frykte
oppgaven som nå står foran han. Gud har gitt han
a:men 3-2013
Teologi
oppgaven, Gud befaler han, og når Gud er med har
han all grunn til å være modig og sterk! Gud har all
makt i himmel og på jord, hva skal han da frykte?
Nå står ikke jeg i samme situasjon. Jeg har ikke tenkt
å erobre Sotra med det første. Men det er fantastisk å
vite at Gud alltid sier til oss at vi ikke trenger å frykte
noe mellom himmel og jord. Han er med oss alltid!
Enten du skal ha eksamen, eller står over mer hverdagslige oppgaver som å kjøre en biltur. Det hender
også Gud kaller oss i dag, og da er Gud med og hjelper oss. Det er godt å vite at uansett hva det gjelder
så er Gud er med deg i all din ferd! Vi er vel alle redd
i blant, men Gud sier at vi ikke trenger frykte noe når
han er med. Han sier vi skal være modige og sterke og
stole på han.
I det mannssamfunnet vi møter både
i Det gamle- (GT) og Det nye testamente (NT), er det interessant å se på
hvilke idealer som tegnes for den modne
kvinne og hvilke posisjoner hun kunne
inneha i samfunn og menighet. Vi får
ikke vite noe særlig om hvordan den alminnelige kvinne hadde det. De fleste
var nok opptatt av hus, hjem og barn.
Deres daglige oppgaver var vannhenting
og matlaging slik det også er i mange
land i dag. Vi ser at kvinnenes stilling
i samfunnet først og fremst hadde praktiske årsaker.
Kvinneidealet
Det er ikke mange fortellinger vi finner om kvinner, men noen er tatt med.
Vi får høre om Hanna, mor til profeten Samuel. Hun avlegger løfte om å
gi barnet til Gud, hvis Gud bare vil gi
henne et barn (1 Sam 1,11). En parallell
til dette har vi i NT der den barnløse
Elisabet blir gravid og føder han som senere blir kjent som døperen Johannes.
Vi kan også nevne den fromme enken
Ruth som ikke vil forlate sin svigermor
selv om de tilhører ulike folkegrupper.
Det er nok den stillfarende og tjenende
kvinnen som er idealet. Ordsp 31,10:
En dyktig kone – hvem finner vel henne?
Langt mer enn perler er hun verdt. Ordsp
31,30: Ynde svikter, og skjønnhet forgår;
men en kvinne som frykter Herren, skal ha
ros. I Det nye testamentet møter vi den
unge Maria, som er villig til å bære fram
Jesus, selv om hun er ugift. Vi hører
også om Jesu venner, søstrene Marta og
Maria. Den ene er opptatt av praktisk
tjeneste, den andre av å lytte. Dette er
nok også idealet for Paulus når han sier
at kvinnene skal tie i menigheten. 1 Kor
14,35: Hvis det er noe de vil lære, så la
dem spørre sine menn hjemme. For det er
en skam for en kvinne å tale i menigheten.
Kvinner som ledere
Allerede i GT finner vi eksempler som
bryter med den vanlige mønsteret. En av
dommerne i Israel, Debora, var kvinne
(Dom 4,4). Disse dommerne som styrte
Foto: Johannes Kyte
i Israel før kongetiden, var faktisk landets herskere. Flere av de kvinnene som
nevnes med navn, er både smarte og har
få moralske skrupler. Rebekka som fikk
Jakob til å lure sin far: (1 Mos 27,5-29),
Abigajil som fikk mannen sin drept
(1Sam 25), og den grusomme dronningen; Jesabel ( 1 Kong 16-21). På tross av
utsagn om kvinners underordning, ser
vi også i NT at de spiller en avgjørende
rolle. I følge alle de fire evangelistene er
det kvinner som først kommer til den
tomme graven og får i oppdrag å fortelle
dette til de mannlige disiplene. Det er
også viktig å nevne Føbe, som kalles diakon (Rom 16,1). Og datidens diakoner
var faktisk praktiske menighetsledere,
slik at forkynnerne kunne konsentrere
seg om undervisningen i menigheten.
Men vi ser også at noen av diakonene
var like mer evangelister enn administratorer og matutdelere (Apgj 6,5).
Enkene
Enkene, de som ikke lenger hadde en
mann til å beskytte seg, var veldig utsatt
i samfunnet. Derfor ser vi at menighetene tok spesiell omsorg for dem. Det
var mange enker fordi kvinnene levde
a:men 3-2013
lengst også den gangen, og fordi flere
menn omkom under farlige oppdrag.
Derfor nevner Paulus spesielt de unge
enkene (1 Tim 5,14). Han mener det er
en naturlig ting at yngre enker gifter seg
igjen. 1 Kor 7,9: Men dersom de ikke kan
være avholdende, må de gifte seg. For det
er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær. Det var også en rekke andre enslige
kvinner i menighetene. Det var kvinner
som hedenske menn hadde skilt seg fra
når de ble kristne. Paulus råder både
kristne menn med ikke-troende kvinner
og kristne kvinner med ikke-troende
menn til ikke å la seg skille hvis ikke
den andre parten forlanger det. Han ser
muligheten for at den troende ektefellen
kan overbevise sin ektemann eller kone
om evangeliets sannhet (1 Kor 7,12-17).
Og i likhet med GT står det mye også i
NT om den omsorgen og beskyttelsen
de må få. Da menigheten i Jerusalem
ble rammet av forfølgelse og de fleste
havnet i stor fattigdom, startet menigheten en daglig matutdeling til enkene.
Dette var helt i overensstemmelse med
de mange utsagn om enker i GT. Sal
68,6: Gud i sin hellige bolig er farløses far
og enkers forsvarer.
3
55 mål gress må slås i løpet av sommerhalv­
året. Leif Magne vil at en gravplass skal se
så presentabel som mulig, og da må gresset
holdes nede.
– Det er en ære å bli betrodd stelling av
graver. Ca. 200 graver har Leif Magne og de
andre gårdsarbeiderne ansvar for å plante
og stelle.
– Jeg liker å svette litt og kjenne at jeg har
jobbet.
Han som graver en grav
Tekst/foto: Håkon Andersen
Du legger nok ikke merke til han, men det er utrolig viktig at han er der. Kirkegårdsarbeider
Leif Magne Ådlandsvik vil gjøre jobben så godt, at han kan være minst mulig synlig når
sorgen rammer.
Leif Magne Ådlandsvik (57) er ansatt som fagarbeider i Askøy
kirkelige fellesråd, med arbeidssted ved gravplasser og kirkene
i Askøy. Sammen med driftsleder Hege Johannessen, formann
Geir Kjerpeset og fagarbeider Tone Blytt, utgjør han teamet
som sørger for grave- og vedlikeholdsarbeidet ved gravplasser
og kirker i Askøy. Han er født og oppvokst på Skråmestø på
Askøy.
Utdanning og yrkesvalg
– Jeg startet med bibelskole etter gymnaset. Etter litt usikkerhet for hva jeg skulle bli, våknet jeg en morgen og var helt
sikker på at dette var den veien jeg skulle starte på, forteller
Leif Magne. Siden ble det militæret, før jeg endte opp med
jobb i et gartneri. Dette trivdes jeg godt med, og tok derfor
gartnerskole på Gjennestad i Stokke og utdannet meg til produksjonsgartner. Denne utdanningen er rettet mot produksjon av planter.
4
Leif Magne er utdannet produksjonsgartner, noe han får bruk for når han skal drive fram nye planter til sommeren.
Morgenmøte sammen med Geir Kjerpeset og Hege Johannesen (med
ryggen til), der de fordeler oppgaver før de går ut.
kom til Askøy kirkelige fellesråd i august 2010.
– Jeg trodde jeg skulle jobbe som gartner, men endte opp som
altmuligmann eller potet, ler Leif Magne.
Men i gartnerivirksomheten ble ikke Leif Magne lenge, for
etter noe tid ble han ansatt som barne- og ungdomsarbeider i
Santalmisjonen i Haugland krets med ansvar for Skårnesheimen på Karmøy. Leirstedet var eiet av Santalmisjonen, og her
var han i 7 år.
– En flott jobb, men jeg ble nok litt lei av å hele tiden «være
på leir», smiler Leif Magne. Nye utfordringer fikk jeg da jeg
ble ansatt som kretssekretær, først i Haugland, og deretter i
Bergen og Hordaland, og etter hvert Sogn og Fjordane. Til
sammen jobbet jeg 24 år i Santalmisjonen og senere Normisjon.
Arbeidsfellesskap
Leif Magne skryter av arbeidskolleger og miljø i arbeidsgjengen han er en del av.
– Vi er en godt sammensatt gjeng som tar oss av det som kommer. Både i utdanning og erfaring er vi ulike, men vi utfyller
hverandre på en flott måte, og får arbeidsoppgavene unna. Jeg
trives veldig godt sammen med de som jobber her. Vi møtes
om morgenen i Skiftesvik, gjennomgår og fordeler oppgaver,
og så er det full rulle resten av dagen. Vi bryter graver, klipper
gress, planter, beskjærer, murer, maler. Det er utrolig mange
oppgaver når 11 gravplasser og området rundt 5 kirker skal
holdes ved like. 55 mål med gress tar tid å slå, det kan jeg love
deg, sier han med stor overbevisning.
Så fulgte jobb i avisen Dagen som selger. Her ble han til slutt
leder ved abonnementsavdelingen med ansvar for hele Norge.
Det ble mye farting, slet ut flere biler og solgte mange abonnementer. Etter 7 år i Dagen fikk han lyst til å skifte beite, og
Den som graver en grav...
I Askøy er det ca. 160 begravelser i året, og mange ganger er
det Leif Magne med kolleger som bryter grav; kistegrav eller
urnegrav.
a:men 3-2013
– Hvordan det er å ha dette som jobb?
– Jeg var nok litt spent da jeg begynte, men det er egentlig en
grei jobb å gjøre. Vi bryter graven, og legger til rette for at seremonien som skal foregå skal ha de best mulige omgivelser. Det
er mange ting å klargjøre, mange detaljer som skal på plass, og
vi gjør alltid vårt ytterste for at pårørende skal oppleve at alt er
nettopp det. Vi strekker oss så langt vi kan for at alle skal være
fornøyd.
Leif Magne forteller at de får mange takknemlige og gode tilbakemeldinger på utførelsen av arbeidet sitt.
– Daglig har vi kontakt med de pårørende som er på gravplassene, og de gir uttrykk for takknemlighet for hvordan vi steller
og holder ved like gravplassene. Sånne tilbakemeldinger gleder
meg, og forteller meg at vi har fokus på de riktige oppgavene i
jobben vår.
Minst mulig synlig
– Når gravfølget kommer til graven prøver vi å være så lite synlig som mulig. Vi er til stede, men ønsker i minst mulig grad
å forstyrre seremonien. Det er likevel noen oppgaver som må
løses mens følget er på gravplassen. Vi må hjelpe til med parkering og vi må ringe med klokken på gravplassen. Da er vi nært
nok, men likevel minst mulig synlig for begravelsesfølget. Men
vi er der, og er klare til å hjelpe til dersom det er behov for det,
sier Leif Magne.
Mistet «papen»
I påsken opplevde Leif Magne at hans far, som han kaller «papen» gikk bort. Da kom han til gravplassen som pårørende, og
ikke som arbeider.
– Det var litt rart å komme der som pårørende. Jeg trodde jeg
skulle legge merke til om alt var på plass, at alt var gjort riktig
osv., men denne dagen ble nok for meg som for mange andre
pårørende. Det skjer så mye, det er
folk rundt deg hele tiden, og du får
ikke tid til å tenke på alle disse praktiske tingene på gravplassen. Da var
jeg glad for at de andre hadde gjort en
så god jobb for oss.
Sorgen over å miste papen er fortsatt
stor for Leif Magne.
– Jeg var hos han nesten hver helg siden mammo gikk bort for 2 år siden.
Nå er han borte, det er som om en
vegg har falt ut. Det er et kapittel som
er slutt, og vi skal skrive videre med
verdiene som er overlatt oss. Papen
visste hvor han skulle. Han strevde
mye med sykdom før han døde, men
hviler nå. Jeg vet, og papen visste hva I påsken mistet Leif Magne «papen».
– Det er som en vegg har falt ut.
som skal skje med oss etter at vi dør.
Vi skal stå opp igjen med Jesus. Jeg
håper jeg er på jobb den dagen det skjer, at jeg får være første
vitne til denne fantastiske hendelsen. Det er håp i håpløsheten,
slår Leif Magne fast.
Stelle graver
En av tjenestene Askøy kirkelige fellesråd tilbyr mot betaling, er
stell av gravsted. Sammen med de andre kirkegårdsarbeiderne
a:men 3-2013
5
Torunn Ask Hamre har mye fint å vise fram i bruktmarkedet i Erdal bedehus.
Innholdsrikt bruktmarked i Erdal bedehus
Å bryte graver gjøres både maskinelt og med håndmakt.
– Jeg tar alltid en ekstra titt på det
elektriske for å se om det fungerer,
forteller Per Vestbøstad.
Tekst og foto: Johannes Kyte
For over ett år siden var Normisjon i Hordaland på jakt etter lokaler for sitt bruktmarked.
I Erdal stod det et bedehus som ikke lenger var i bruk, og dermed oppstod ideen om et
bruktmarked på Askøy.
Når selve begravelsen foregår prøver Leif Magne å
være så lite synlig som mulig, samtidig som han er
klar for å gripe inn hvis det skulle være noe.
planter og steller Leif Magne ca. 200
graver for pårørende.
– Vi gjør denne jobben i respekt for den
som er død. Det er en ære å bli betrodd
stelling av graver. Jeg er opptatt av mine
røtter og familie. Vi skal ta vare på minner, og gi ære til de som er gått foran.
Når vi steller graven gjør vi det beste vi
kan for den som er gravlagt, og pårørende. Det skal se mer enn ordentlig ut
når vi har gjort jobben vår, legger han til.
Møte med pårørende
Leif Magne møter en del pårørende på
gravplassen i sitt arbeid. Terskelen er
lav for å snakke om eksistensielle ting.
«Her er min grav», er et utsagn han kan
møte fra pårørende som har festet grav
ved siden av den som har gått bort. De
ansatte ved gravplassene har deltatt på
6
Det er mye som må klargjøres, og mange detaljer som skal på plass både før og etter en begravelse.
sorgkurs for å kunne møte pårørende på
en god måte. Leif Magne føler at han i
tillegg har en styrke med sin tro.
– Jeg er sikker på hva som skjer ut fra
Bibelen, og møter folk med menneskelig
og åndelig kunnskap. Døden er endelig
her på jord og dette kommer vi ikke forbi. Men jeg er trygg på min tro, og det
håpet jeg har, tror jeg kan gi innspill til
trøst. Det er en god opplevelse å snakke
med folk selv om det blir korte stunder.
Grøntanlegg til glede for alle
55 mål med gravplass medfører mye stell
og vedlikehold. Leif Magne mener at
gravplassene skal være som parker. Det
er den plassen vi alle skal gå til for å ære
de som er gått foran, og da skal rammene være fine og velstelte. Han trives
a:men 3-2013
godt med å mure, beskjære, klippe gress
og ta del i alle de andre oppgavene som
må utføres. Selv om det blir mange timer i gravemaskin og bak gressklipperen
har han stor glede i det han jobber med.
– Er jeg svett og sliten når jeg er ferdig
på jobb har det vært en god dag, der vi
har skapt noe. Jeg liker å bruke kroppen.
Det er nok strilen i meg tenker jeg.
Strilen må videre i jobben. Det skal lukkes en grav og han klargjør gravemaskinen. Med maskin og håndmakt blir
graven lukket og stelt. Han sjekker og
kontrollerer.
Jo, nå er det som det skal være, skikkelig
og stelt. Det er dette vi strekker oss etter: at det skal være det beste vi kan gjøre
hver gang.
Torunn Ask Hamre er en av de 15-20 frivillige som hjelper til
med markedet. Hun har ansvar for å sortere ting som kommer
inn, se om det er helt og skikkelig, og sette det på riktig plass.
– Er det vanskelig å få tak i ting?
– Nei det kommer inn både smått og stort hele tiden, selv om
vi ikke har annonsert noe særlig for markedet. Det går på folkemunne. Som du ser så er det fullt her, sier Torunn mens hun
kikker seg rundt.
Populært porselen
Og riktig, overalt står det gjenstander som er sirlig plassert. Her
er det glass, kopper og fat, ulike pyntegjenstander, lysestaker,
lamper, bilder, broderier, bøker og småmøbler. De litt større ting­
ene står inne hos frivillighetssentralen sine lokaler i Kleppestø.
– Hva er det som går fort ut igjen?
– Alt gammelt norskprodusert porselen er utrolig populært slik
som Stavanger Flint, forteller hun.
– Klaffebord og andre småmøbler går også raskt ut, forteller Per
Vesbøstad som også er med og hjelper til denne lørdagen. Og
bøker, det er alltid populært.
Folk fra hele landet
Mens vi står og prater kommer det stadig folk innom som vil se.
Noen har noe de vil levere, mens andre går bare rundt og kikker.
Både Per og Torunn har opplevd at de som kommer for å levere
noe, ofte tar med seg noe annet ut igjen når de går.
Og det er ikke bare folk fra Bergensregionen som er innom.
Etter som en del av gjenstandene ligger på nettsidene til Finn
og på Galleri Normisjon kommer det folk både fra Sørlandet og
Østlandet for å kikke på godbitene.
Inntekt til barne- og ungdomsarbeid
– Vi kan også sende ting hvis vi får spørsmål om det, forteller Per
Vestbøstad mens han kikker på noen lamper som har kommet
inn. Jeg tar alltid en kikk på det elektriske for å se om det virker.
Det er ikke bare arbeid når en har vakt som frivillig. Har tar lørdagens
vaktmannskap Per Vestbøstad og Torunn Ask Hamre en velfortjent
kaffepause.
Bruktmarkedet hadde en omsetning på rundt 200.000,- i 2012,
og inntekten går til barne- og ungdomsarbeid både her i Norge, og
det arbeidet som Normisjon driver i mange land rundt i verden.
Åpningstidene for markedet er torsdag og fredag kl. 12 – 17, og
lørdag kl. 11 – 16.
a:men 3-2013
7
Troens under
– en pinsefortelling etter pinse
Tekst: Svein Rise
Foto: Johannes Kyte
Det nye testamente forteller om en mann som var født blind, men
som fikk synet tilbake ved at Jesus berørte ham (Joh 9). Mannen var
ikke i stand til å gjøre rede for hvordan og på hvilken måte han hadde
fått synet tilbake, men han visste at det hadde skjedd:
«Men dette vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg». «I mitt liv er det
et før og et nå. I mitt liv er det skjedd noe avgjørende nytt». Det
er den blindfødtes ekte vitnesbyrd om opplevelsen med Jesus,
og det er den blindfødtes enkle budskap til oss som forsøker å
begripe det ubegripelige. Det er så mye i den kristne tro vi ikke
forstår, og det er mange ting vi ikke kommer til rette med. Like
fullt har Gud latt oss få erfare og oppleve at troen på Kristus er
det bærende i våre liv. «Nei for all den ting jeg visste, kan jeg ei
min Jesus miste».
Det er mange måter å komme til tro på. Det hører vi mye om
i Det nye testamente. En møtte Jesus ved tollboden. En fikk
øye på Jesus fra et morbærtre og en fikk syndene tilgitt ved
Salomos bueganger. For mange kristne har troen vokst fram
fra en enkel barnetro til et voksent og modent standpunkt.
For mange skjedde et radikalt brudd, fra det gamle til det nye,
i ung alder eller kanskje også i alderdommen. Det å bli en
kristen kan foregå på mange forskjellige måter; det finnes ikke
noe fast skjema for det. Men én ting har de felles som er kommet til tro på Jesus: De kan vitne som den blindfødte at Jesus
er det store vendepunktet, den radikale forandring, og at alt
er annerledes med Jesus enn uten. Det sier Paulus også i et av
sine brev: «Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle
er borte, se det nye er blitt til» (2 Kor 5,17). «Men dette vet
jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg».
8
Johannes, som forteller om den blindfødte, lar oss ikke være i
tvil om at det i fortellingen dreier seg om noe mer enn legemlig
blindhet. Den blindfødte synes å være et bilde på mennesket i
sin alminnelighet, slik mennesket er i seg selv og slik mennesket
blir i møtet med Jesus. Det legemlige synet illustrerer det åndelige synet: Evnen til å se alle ting i lys av Gud og evnen til å
navigere sitt liv i lys av Guds lys.
Det er den synssansen det dreier seg om i fortellingen om den
blindfødte; om å være blind for det egentlige, og om å få syn for
det sanne og det evige livet. Men vel å merke: Å møte Jesus er
ikke ensbetydende med å miste syn og sans for de jordiske ting.
Tvert imot! Det er gjennom Jesus vi oppdager Guds skapte verden. Det er Jesus som gir oss det sanne syn for medmennesket
og for gleden ved å tjene våre minste brødre og søstre. Og det er
gjennom Jesus vi oppdager vårt eget sanne jeg, vår egenkjærlighet, selvopptatthet og gjerrighet, som vi før møtet med Jesus var,
mer eller mindre, blinde for. Mørke og blindhet, manglende syn
for Gud og medmennesket, det er simpelthen medfødt for så
vidt som vi alle er underlagt verdens forgjengelighet. Åpne øyne
er det bare Gud som kan gi oss. Syn og sans for det sanne livet
får vi bare gjennom nådens under.
Det var budskapet den lærde Nikodemus også fikk høre. Da
Jesus forklarte Nikodemus at det måtte et under til for å bli en
a:men 3-2013
Nesten i toppen av altertavlen i Erdal kirke finner vi dette glassmaleriet. Første gang døperen Johannes fikk se Jesus, så han ånden dale
ned fra himmelen som en due (Johannes kapittel 1). Derfor har duen
blitt et symbol for Den Hellige Ånd, og mye brukt i kirkekunsten.
Altertavlen i Erdal kirke er laget av billedkunstner Per Odd Aarrestad.
kristen, brukte han «vinden» som bilde: «Vinden blåser dit den
vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra,
og hvor den farer hen. Slik er det med hver den som er født av
Ånden» (Joh 3,8). Det Jesus sier til Nikodemus er at; slik er det
å bli en kristen! Å bli en kristen, en troende, er å få livet gitt
av den evige Gud selv, for Ånden er i Bibelen Guds egen ånd,
Guds egen «pust», Guds egen «vind» og «bevegelse». Og hvordan skulle det være mulig for oss å forklare at og hvordan Den
evige griper inn i slike «jordiske» ting som våre liv er? Vi kan
ikke annet enn å si som den blindfødte: «Men dette vet jeg: Jeg
var blind, og nå ser jeg».
Det er dette pinsen, som vi nettopp har feiret, egentlig handler
om. Den handler om at Gud ved sin ånd fortsetter å gjøre de
under som Jesus gjorde da han gikk sammen med disiplene sine
på jorden. Dessuten: I dag, etter pinseunderet, er fortellingen
om Jesu Kristi underfulle gjerninger aldeles uten grenser, geografiske, politiske eller kulturelle.
a:men 3-2013
9
Kortnytt fra
kirkevergen
Tekst: Geir Viksund
• Det er utarbeidet et strategiplan for
ungdomsarbeidet på Askøy som beskriver tre satsingsområder. Det er storsamlinger som for eksempel G:19 og «happenings», og mellomstore samlinger
som inkuderer lederkurs og etablerte
og nye tilbud innen kor og idrett. Det
tredje en vil satse på, er smågrupper
som for eksempel samtalegrupper. Les
mer på nettsiden til kirken-askoy.no
Givertjenesten til ungdomsarbeid:
Kontonummer til givertjenesten er
6504 05 48293. Ta kontakt med kirkekontoret dersom du ønsker å bli fast
giver og få skattefradrag på gaven.
– Her var vi!
Kirkekontoret på tur til Roma
Tekst: Anne Helene Gjengedal
Foto: Håkon Andersen
40 minutter med tog sør for Roma ligger en ørliten by på kanten av et gammelt vulkankrater,
som nå rommer en vakker innsjø. Det er én gate i byen, og den ender i et torg omkranset av en
kirke, noen butikker, og så slottet som de siste månedene har vært bolig for den avgåtte paven.
Neste formiddagstreff i kyrkjelydshuset på Herdla er 28. mai.
• I forbindelse med jubileumsåret til
Herdla kyrkje i år, blir det boklansering
og samtidig innvielse av det nye flygelet. Anders Bjarne Fossen har skrevet jubileumsboken som ble
trykket ferdig rett før forfatterens død. Alle er velkommen til
Herdla kyrkje den 9. juni kl. 18.00.
april 1951 og mai 2008.
Anders Bjarne Fossen
(født 1935) er professor
emeritus
ved Historisk institutt,
Universitetet
i Bergen. Han har over
70 bøker
om historiske emne bak
seg som
forfatter, delforfatter eller
redaktør,
forutan ei lang rekkje avisarti
klar,
radioprogram og fjernsyn
sprogram.
Med direkte tiknyting til
Askøy si
historie har han skrive
21 bøker,
mellom dei den over 1700
sider
store ”Askøys historie”
i tre bind.
Ky rkj ene på He rdl a gje
nn om 900 år
Kyrkja slik ho såg ut mellom
Boka «Kyrkjene på Herdla
gjennom 900 år»
er i første rekkje ei bok
om Herdla kyrkje
som i 150 år har vore
soknekyrkje for folket
i
øyriket kring Hjeltefjorden
og Herdlefjorden.
Men samstundes fortel
boka ei langt vidare
historie om kyrkjene og
kristenlivet her ute
gjennom mange hundre
år, frå den første
vesle steinkyrkja – Nikola
uskyrkja kalla – vart
reist kring år 1100 til ho
i 1861 vart riven for
å gje plass til dagens
gudshus to år seinare.
Den nye ruvande kyrkjeb
ygningen blei
synleg i heile det vidstra
kte prestegjeldet og
eit seglingsmerke for dei
sjøfarande i leia.
«Øygardskatedralen»
vart ho kalla av biskop
Andreas Fleischer, eit
treffande namn som
enno i dag lever på folkem
unne.
Med kyrkja som sentru
m voks det etter
kvart fram eit rikt kristen
liv i prestegjeldet,
ikkje minst etter kyrkjef
olket sitt samarbeid
med dei mange misjon
slaga som etter kvart
vart skipa, eit samarbeid
som ikkje alltid
fanns i andre prestegjeld
og sokn kring om
i fylket.
I dag er ikkje Herdla kyrkje
lenger
sentrum i eit eige vidstra
kt prestegjeld,
men er ei av fem kyrkjer
i Askøy kommune
bundne saman i Vestho
rdland prosti,
som består av kommunane
Askøy, Fjell,
Sund og Øygarden. Oppsl
utnaden om,
og kjærleiken til, kyrkja
hos kristenfolket
lever vidare i det nye samliv
et som
kyrkjelyden er ein vital
del av.
Anders BjArne Fossen
Kyrkjene på Herdla
gjennom 900 år
• På gravplassene er vi kommet i gang
med å slå gress. I den
forbindelse vil vi minne om at det er farlig for de som skal slå
gresset når det ligger steiner i og rundt bedene. Årsaken er at
klipperedskapene kan slenge steiner utover slik at noen kan bli
skadet. Samtidig vil vi minne om at det kun skal plantes eller
settes ned gravpynt innenfor bedet.
Anders Bjarne Fossen
• I vår har vi arrangert formiddagstreff i kyrkjelydshuset på
Herdla. Overraskende mange møtte opp på det første treffet
og allerede den 28. mai blir det nytt treff. Formiddagstreffene
er bygget på samme «lest» som i de andre menighetene, det
vil si foredrag/kåseri, sang, musikk, servering og andakt. Treffene vil bli tilpasset bussrutene til og fra Herdla. Mange har
uttrykt takknemlighet for at dette er kommet i gang.
Kyrkja i dag.
• Erdal kirke blir i disse dager pusset utvendig på nytt. Dette
er delvis en reklamasjon. Leverandøren sier imidlertid at det
er vanskelig å holde den type murer fine og hvite i vårt klima.
Kirken stor ferdig i 2006, og vil nå bli «som ny» utvendig.
• Utvidelsen av kirkegården på Ask er forsinket, men planen
er fortsatt at den skal bli ferdig i løpet av høsten i år. Fjell-FORL AG
sikring mot bebyggelsen på vestsiden er arbeid som først vil
bli utført. Sartor Maskin er utførende entreprenør.
9
Det ble også tid til noen turer inn til Roma, slik bildene viser,
for å sjekke at alt det vi har lest om historie og kultur, stemte.
Men ingen rakk over alt. Mange kom nok hjem med håp om et
gjensyn med denne fantastiske byen.
Jubileumsbok for
Herdla nye kyrkje 1863
–2013
788271 286668
www.bodoni.no
10
Sol og varme og ikke minst det å endelig se noe grønt etter den
lange vinteren hjalp utvilsomt på humøret og samarbeidsklimaet.
Hotellet vi hadde valgt, ga de beste rammer når vi skulle bruke
så mye tid til fordypning, gruppearbeid og samtaler, og vi kjente
oss privilegert og verdsatt som medarbeidere i kirken. Det gir
igjen en forpliktelse til å gjøre vårt beste for alle dem som hører
til kirkene våre.
Kyrkjene på Herdla
gjennom 900 år
ISBN 978-82-7128-666-8
Bodoni Forlag
Byens navn er Castel Gandolfo. Hit sendte Askøy kirkelige fellesråd
staben ved kirkene i Askøy på tur i overgangen april/mai. I alt var vi
29, det vil si alle prester og nesten alle andre ansatte. Hensikten var
å jobbe med samarbeidet oss imellom – ikke fordi vi hadde åpenbare samarbeidsproblemer, men for å utvikle samarbeidet videre og
bli enda bedre kjent med hverandre. Planene vi skal arbeide etter i
kirken, bør også helst vise at vi har et felles mål for øye. Da er det
viktig at alle er med på å diskutere hvordan disse skal lages.
Bodoni Forlag
Boklansering og innviel
a:men 3-2013
se av nytt flygel i Herdla
kyrkje 9. juni kl. 18.00.
a:men 3-2013
11
Familiesiden
Koret på sporet 10 år
Ånd – vind – ild – ord – tro – dåp
– kirke – bursdag – fest – pinse!
DASKS HJØRNE
Tekst: Anne Helene Gjengedal
Den første pinsedagen dagen
satt disiplene inne og ventet på
gaven fra Gud, som Jesus hadde
lovet dem. Plutselig kom det en
merkelig vind inn i rommet. Ildtunger fløy og landet på hodene
deres. At det var dette som var
gaven, er det ikke sikkert de forsto
sånn med det samme. Var det litt
skummelt å få flammer på hodet,
mon tro? Men Peter sa: «Dette er
akkurat det Gud har lovet oss. Nå
skjer det!» Så sendte Den hellige
ånd apostlene ut på gaten (apostel
betyr «utsendt»). Alle slags språk
svirret i lufta. Apostlene hadde fått
verdens kjappeste språkopplæring, og
alle utlendingene i Jerusalem forsto hva
de sa. Alle hørte at de kunne få tro på
Jesus og få Den hellig ånd i gave i dåpen.
Tre tusen mennesker rakk å bli døpt den
dagen. Dermed var kirken blitt til, for der
hvor noen tror på Jesus og blir døpt, der
er kirken.
Foreldre ønsker gode opplevelser i et trygt
fellesskap for sine egne barn. Slik oppstår
mye godt kristent barnearbeid, også på Askøy.
Nå har koret med det fantastiske navnet
bestått i ti år allerede.
Egentlig sprang det vel ut av søndagsskolen på Follese, som Bella
Helland og Kalle Tangset ledet, og fremdeles er kor og søndagsskole uløselig knyttet sammen.
På jubileumskonserten fikk vi følge Kalle og Bella til deres tenkte
framtidige kosekrok på gamlehjemmet. Der satt de og mintes alle
de fine opplevelsene de hadde hatt med koret. På den måten ledet
de oss gjennom hele programmet,
som besto av rikelig med god musikk og sang, framført med rytme,
fart og glede, ledsaget av lysbilder på
storskjerm. Faktisk ble det også servert bløtkake med den iøynefallende
svarte og oransje kor-logoen.
Kalle og Bella har ikke drevet koret alene. Mange voksne har gitt
massevis av tid og engasjement, og mange av barna som var med
fra begynnelsen, har gått gradene og er nå uunnværlige som dirigenter og hjelpeledere. Det gir godt håp om at Koret på sporet
kan få mange tiår til, og fortsette å sette spor og vise retning.
Slekters gang
Døpte
Barna i Activus i Bakarvågen barnehage
har fått flammer på hodet, akkurat som
disiplene. Barna feiret kirken sin bursdag
med lys og eplebiter, og laget masse vind
både med armene og med stemmene sine.
UKE 9
Ole-Martin Haraldsen Utkilen
Lilly Louise Smøraas Andreassen
Jonathan Raad Hjortland
Sienna Olivia Wheaton
Mathea Indine Haugland
Kan du tenke deg minst tre ting som
vinden kan brukes til?
Lag en vindmølle!
Her er en ting du kan lage. Størrelsen bestemmer
du selv. Materialer: Et stort stykke papir eller kartong,
en knappenål og en pinne.
Først klipper du ut et kvadratisk stykke av papiret. Trekk
så en strek fra hjørne til hjørne og klipp etter streken
nesten helt inn til midten. Brett spissene inn slik som
du ser på tegningen, og stikk knappenålen gjennom.
Nålen trykker du så inn i den ene enden av pinnen. Hvis
du har en glassperle til å sette mellom møllen og pinnen, vil møllen gå fortere rundt. Med en lang pinne kan
du lett lage et fly. Bare se på den lille tegningen. Møllene kan du lage i alle størrelser. De små kan bare være
av alminnelig papir, de store skal være av tykk kartong.
12
Tekst/foto: Anne Helene Gjengedal
UKE 11
Thea Celine Nyheim Aasebø
Petter Hol Hellesøe
Maylinn Damsund Skulstad-Månsson
Eliah Daae Gundersen
Andreas Fromreide Solheim
Teodor Haugland-Sørstrønen
Oliver Sørensen
Maylén Skjønhaug
Liam Vincent Kleppestø Vestnes
Herman Måkestad-Høllre
UKE 12
Lucas-Emil Ingebrigtsen Andreassen
Mille Berentine Watnedal-Norland
Andreas Eugene Granøe Mjåtveit
Natalia Syrene Knutsen
Isabel Haraldsen Ellingsen
Sunniva Heian Raknes
UKE 13
Kathleen Mundheim Nilsen
Emine Kjærstad Fjellstad
UKE 14
Sanne Skår
Henrik Karlsen
Ellie Alexandra Brady
Maja Henriksen
UKE 15
Leonard Borge-Kjellnes
Luna-Amelia Basteson Halln-Sundstrøm
Maria Ødegård
Mathilde Dåvøy Gaarder
Troy Gustafsson Berentsen
Linnea Nilsen
Danielle Nilsen
Linnea Fogstad Valvik
Marcus Torres Fenstad
Martin Høgtun
Elena Isabell Rødne Sætre
Gravferd
UKE 9
Asbjørn Skansen f. 1935
Nora Hestetræet f. 1917
UKE 10
Roald Gudmundsen f. 1968
UKE 16
Svein Ove Nilsen f.1962
Eldrid Helen Andreassen f.1950
Egil Arnold Lindstrøm f.1944
Anders Bjarne Fossen f.1935
UKE 17
Ragna Mikkelsen f. 1908
Åshild Høines f. 1932
Anny Ovidia Garmann f. 1915
UKE 18
Aud Kari Ellila f. 1954
Johan Benonisen f. 1925
UKE 11
Aud Solveig Brevik f. 1938
Ingunn Andreassen f. 1960
Hjørdis Sisilia Høvik f. 1922
UKE 16
Martine Berg Hestetræet
Victoria Bye-Bakke
Filip Schneider Sangolt
Isak Karlsen
Helene Merkesdal Tingvatn
Sondre Grønhaug
Oleah Haugland Smebye
Matias Angell-Hansen Fagerdal
Markus Helle Fjeldberg
UKE 12
Øystein Eggen f. 1955
Erling Martin Gjerstad f. 1918
Elias Bekkenes f. 1922
Liv Alice Garnes f. 1929
Kåre Arne Fjellhaug f. 1956
UKE 18
Olea Anderson
Matilde Skintveit
Mina Mjelde-Lindeberg Dyrnes
Aleksandra Pilarczyk Harsvik
Henrik Helland Hanevik
Tomine Thorsen Sørum
Ludvig Olsen Amundsen
Theresa Jansson
UKE 14
Agnes Elgsås f.1921
Astrid Berntsen f. 1936
UKE 13
Olga Agnete Haugen f. 1929
Georg Konrad Karlsen f.1922
UKE 15
Lauritz Ingebrigt Ådlandsvik f. 1930
Grete Tordis Abrahamsen f. 1933
Anna Sofie Bakke f. 1915
a:men 3-2013
Vigde
UKE 10
Mariell Dale og Nils Clausen
Wenche Skjønhaug og Terje Bratli
UKE 16
Christine Soltvedt Kvalheim og
Thomas Tangen
UKE 17
Nina Lee Berthelsen og
Raymond Normann
13
Plakater
Helsing Herdla sokneråd.
Formiddagstreff
Formiddagstreff mandag 3. juni kl. 11.30 – 13.30.
Program: Trygghet i hjemmet ved trygghets-terapeut Therese
Thorsen. Andakt.
Vi spiser et måltid sammen. Alle er velkomne!
Sommarbasaren i Herdla kyrkjelydshus
«Pusterom» i Ask kirke
Ask
Den årlege sommarbasaren vert i år måndag den 17.juni kl,
18.00. Andakt ved Ragnhild Tangen. Song av Evangelis. Enkel
bevertning. Inntekta går til Leif Heggernes sitt arbeid i Senegal
og til Kyrkjelydshuset. Hjarteleg velkommen!
Jubileumskonsert i Herdla kyrkje
Carsten Dyngeland (klaver) og Barbro Husdal (vokal) presenterer
folketonar, jazz og klassisk musikk i spanande arrangement med
klang av nytt flygel. Andakt. Kollekt/gåve til flygelet og sal av
bøker.
Ask/Tveit
Søndag 9. juni kl 18.00. Innviing av nytt flygel og lansering av
jubileumsbok om Herdla kyrkje skriven av Anders Bjarne Fossen.
Trekningsliste for Misjonsselskapets
vårbasar 20. april 2013
Du er velkommet til et «Pusterom»i Ask kirke tirsdag 11. juni
kl. 19.00. Et enkelt måltid. Bibelmeditasjon. Stillhet. Nattverd.
Menighetstur til Sund
Menighetstur for Ask og
Tveit lørdag 29. juni, til
Sund. Vi besøker Nordsjøfartsmuseet. Der ser
vi den nye utstillingen
«Det står skrive, og det
har blitt sagt….» Vi spiser
middag på Glæsvær kafe,
og avslutter med et besøk
i Sund kyrkje i Klokkarvik.
Avdelingskontor – Bergen vest – Laksevåg
Damsgårdsveien 210 – tlf.: 55 34 35 90
Ove J. Steffensen – privat tlf.: 56 14 85 64
Vennligst ring for å avtale samtaletid.
Telefonsentral: 02357 eller www.askoy-energi.no
Telefon strømbrudd: 08567
Gratis måleravlesning tlf: 800 40 230
Påmelding innen søndag 23. juni til:
Skinnstol: Inger Sagstad, Ask
Rannveig Kjosavik, telefon nr. 56149321
Strikket pledd: Einar Eliassen, Follese
Doris Stikholmen, telefon nr. 56145841
Dokke med garderobe: Anne Marie Vie Monstad, Follese
Kirkekontoret, telefon nr. 56157100
Fjernstyrt helikopter: Børge Eliassen, Follese
Jannicke Monstad Hana, mobil nr. 41649188
Stålpanne: Liv Wåge Nese, Ask
Turen koster kr. 400,-
Juleduk: Martin Blom, Fromreide
© DeadLine Reklamebyrå
Herdla
Herdla Kyrkje vil være open kvar sundag frå kl. 15.00 til 18.00
frå og med 16. juni til og med 25. august . Velkommen inn.
Strusshamn
Open kyrkje
Brosjyrer i kirkene eller ved henvendelse til kirkekontoret.
Velkommen! Vennlig hilsen Jannicke og Ragnhild.
Middagsduk: Randi Håpoldøy, Skansen
Senter
Kleppestø 28 10
Tlf.: 56 14 or.no
classic-fris
Middagsduk: Egil Reindal, Erdal
Hardangerbestikk: Jan Kröger, Kollevåg
Tveit kirke
Dobbelt vaffeljern: Monika Henneli, Erdal
Småbarnstreff i menighetssalen onsdager kl. 10.00 – 12.00.
Tveit
Dobbelt sengesett: Elin Håstein, Ask
Gavekort: Jorann Unneland, Hauglandshella
Askøy Senter - Kleppestø Senter
Telefon 56 14 20 04
Eldregudstjeneste m/middag 9. juni kl. 11.00
®
Brodert kaffeduk: Randi Hovgaard, Ask
Mariusgenser: Harald Solberg, Hjellestad
- når kun det beste er godt nok
Brodert kaffeduk: Asbjørn Eriksen, Trondheim
ANNONSER
Bruttoinntekt: kr. 66.560. En hjertelig takk til alle som leverte gevinster, til loddselgere og til loddkjøpere.
Bjørn Villanger, tlf. 415 16 468
Hop, 5307 Ask
E-post: [email protected]
Trekningsliste Misjonslaget «Ungbjørka»
Gevinst
Navn
Elektrisk muffinsjern
Håkon Per Karlsen
Sengesett
Linnea Landro
Spekemat
Øyvind Hammersvik
Lego
Eli Jensen
Dukke
Berit Bratli
Hardanger bestikk
Håkon Brynjulfsen
Mariusdress
Laila Vabø
Lysestaker
May Liss Valen
Håndbrodert duk
Frode Wollberg
Løper i hardangersøm
Ruth Håvik
4 brikker i kviltesøm
Liv Schrøder
KLEPPESTØ
MØBLER / GARDIN:
56 15 13 00
Salg av brukte og nye instrumenter
Aut TELE- og
ELEKTROINSTALLATØR
DIN ELEKTRIKER PÅ ASKØY
TELEFON 56 15 14 00
AUT.ELEKTROINSTALLATØR
ELEKTROINSTALLATØR
AUT.
Juvikflaten
v/ Rema- 5300
1000,Kleppestø
5300 Kleppestø
Juvikflaten
Vi takker alle som kjøpte lodd på Kleppestø Senter, og alle
som møtte opp på basaren i Kleppe Bedehus 13. april 2013
Hilsen oss 12 medlemmer i Misjonslaget «Ungbjørka»
14
ASKØY MØBLER
Pianostemmer
a:men 3-2013
Alt
Alt innen
innen el-installasjoner
el-installasjoner -- Rehabilitering
Rehabilitering og
og service
service
Tlf.Telefon
/ vakttelefon:
5617
1405
17 05
56 14
www.solbergthomsen.no
/ e-post:
[email protected]
Fax 56 14 18 18
- Mobil
98 21 79 65
www.hakon-olsen.no
Strusshamn
56 15 11 30
ALT I STØP OG
MURARTIKLER
a:men 3-2013
15
Gudstjenester
2. juni 2013 - 28. aug. 2013
Erdal kl. 11.00
Dåp og nattverd. Sokneprest H.Z. Ølberg.
Offer: Menneskeverd
Herdla kl. 11.00
Nattverd. Sokneprest A.M. Haugland.
Offer: Arbeidet i kyrkjelyden
Strusshamn kl. 11.00
Nattverd. Sokneprest P. Johansen.
Storfamilie­gudstjeneste. Superkids deltar.
Offer: Menighetsarbeidet
9.6.2013
3. søndag i treenighetstiden
Ask, se Skotnes
Strusshamn kl. 11.00
Dåp. Sokneprest M. Møgster.
Søndagsskole. Offer: KFUK/M
Tveit kl.11.00
Dåp og nattverd. Sokneprest P. Johansen.
Offer: De fire diakoniinstitusjonene
Skotnes leirsted kl. 12.00
Familiegudstjeneste. Sokneprest H. Forland. Offer: Skotnes leirsted. Samarbeid med
Bjørgvin krets av KFUK-KFUM
16.6.2013
4. søndag i treenighetstiden
Erdal kl. 11.00
Dåp og nattverd. Sokneprest M. Møgster.
Offer: Menighetsarbeidet
Herdla kl. 11.00
Dåp. Sokneprest A.M. Haugland. Offer: KIA
Strusshamn kl. 11.00
Dåp. Sokneprest H.Z. Ølberg.
Søndagsskole. Offer: Menighetsarbeidet
23.6.2013
5. søndag i treenighetstiden
Ask kl. 11.00
Dåp og nattverd. Sokneprest A.M. Haugland
PRESTER
Ask kl. 10.00
Dåp. Sokneprest A.M. Haugland
Tveit kl. 11.00
Dåp. Sokneprest H. Forland
30.6.2013
Aposteldagen
Erdal kl. 11.00
Dåp og nattverd. Sokneprest H. Forland.
Offer: Menighetsarbeidet
Herdla kl. 11.00
Nattverd. Sokneprest A.M. Haugland
Strusshamn kl. 11.00
Nattverd. Sokneprest H.Z. Ølberg.
Offer: Menighetsarbeidet
7.7.2013
7. søndag i treenighetstiden
Ask kl. 10.00
Nattverd. Sokneprest M. Møgster
Tveit kl. 12.00
Dåp og nattverd. Sokneprest M. Møgster
14.7.2013
8. søndag i treenighetstiden
Erdal kl. 10.00
Dåp og nattverd. Sokneprest H.Z. Ølberg.
Offer: Normisjon
Strusshamn kl. 12.00
Dåp. Sokneprest H.Z. Ølberg.
Offer: Menighetsarbeidet
21.7.2013
9. søndag i treenighetstiden
Herdla kl. 11.00
Dåp. Sokneprest P. Johansen
Tveit kl. 12.00
Dåp. Sokneprest A.M. Haugland
11.8.2013
12. søndag i treenighetstiden
Erdal kl. 11.00
Dåp og nattverd. Sokneprest P. Johansen.
Offer: NLA
Strusshamn kl. 11.00
Nattverd. Sokneprest M. Møgster.
Offer: Menighetsarbeidet
18.8.2013
13. søndag i treenighetstiden
Herdla kl. 11.00
Nattverd. Sokneprest A.M. Haugland
Strusshamn kl. 11.00
Dåp. Sokneprest H. Forland.
Offer: Israelsmisjonen
Tveit kl. 11.00
Nattverd. Sokneprest P. Johansen
25.8.2013
Vingårdssøndag
Ask kl. 11.00
Dåp. Sokneprest H.Z. Ølberg
Erdal kl. 11.00
Dåp og nattverd. Sokneprest H. Forland.
Offer: Misjon uten grenser
Strusshamn kl. 11.00
Nattverd. Sokneprest M. Møgster.
Offer: Menighetsarbeidet
28.7.2013
10. søndag i treenighetstiden
Strusshamn kl. 11.00
Dåp. Sokneprest P. Johansen.
Offer: Menighetsarbeidet. Nattverd.
Telefonliste - Askøy kirkekontor
KANTOR
ORGANISTER
4.8.2013
11. søndag i treenighetstiden
Strusshamn kl. 11.00
Dåp. Sokneprest M. Møgster.
Offer: Menighetsarbeidet
Tlf: 56 15 71 00 (kl. 8:30 – 15:00) [email protected]
Sokneprest Ask og Herdla
Astrid Marie Haugland
Kontor: 56 15 71 22
Mobil: 993 60 665
Sokneprest Erdal
Harald Forland
Kontor: 56 15 71 24
Mobil: 917 77 473
Sokneprest Strusshamn
Michal Møgster
Kontor: 56 15 71 25
Mobil: 414 06 667
sokneprest Tveit/ungdomsprest
Hanne Zimmermann Ølberg
Kontor: 56 15 71 23
Mobil: 918 71 899
sokneprest Tveit/ungdomsprest
Peter Johansen
Kontor: 56 15 71 21
Mobil: 959 62 654
KIRKEKONTORET
2.6.2013
2. søndag i treenighetstiden
Kirkeverge
Geir Viksund
Kontor: 56 15 71 20
Mobil: 932 55 254
Driftsleder kirker
Håkon Andersen
Kontor: 56 15 71 31
Mobil: 917 59 628
Driftsleder kirkegårder
Hege Johannesen
Kontor: 56 15 71 14
Mobil: 456 85 575
Konsulent
Anne Borghild Andersen
Sentralbord:
56 15 71 00
Soknediakon
Jannicke Monstad Hana
Kontor: 56 15 71 30
Mobil: 416 49 188
Diakonmedarbeider
Ragnhild Tangen
Kontor: 56 15 71 30
Gerd Inger Eide Yddal
Kontor: 56 15 71 29
Mobil: 922 60 608
Menighetspedagog
Anne-Helene Gjengedal
Kontor: 56 15 71 26
Mobil: 995 84 709
Jolanta Ravnanger
Mobil: 454 26 144
Anne Gurine Folgerø Gjøsæter
Mobil: 958 44 373
Ungdomsarbeider
Irene Kleppe
Kontor: 56 15 71 33
Mobil: 926 58 728
Terje Haugom
Privat: 55 13 92 60
Kateket
Anita Skjæveland
Mobil: 416 48 973