Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse
Transcription
Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse
Kommuneplanens arealdel 2014-2025 Vedtatt av bystyret 26.03.2015 Planbeskrivelse Sammen om Porsgrunn Porsgrunn Foto: Helena Eide 2 Innhold 3 1.Planforutsetninger 5. 1.1Bakgrunn 1.2 Hensikten med planen 1.3 Forankring i plan- og bygningsloven 1.4 Overordnede føringer og sammenheng med annet arbeid 5. 2.Planbeskrivelse 10. 2.1 Planens avgrensing 2.2Arealprinsipper 2.3Dimensjoneringsgrunnlag 2.4Planprosess 2.5Situasjonsbeskrivelse 2.6 Risiko og sårbarhet 2.6.1Storulykke 2.7Folkehelse 2.8 Mål og strategier 2.9 Planens hovedgrep 2.10Grønnstruktur 2.11Bolig 2.12 Næring og handel 2.13 Transport og infrastruktur 2.14Landbruk 2.15 Grus- og steinresurser 2.16 Andre formål 2.17Hensynssoner 2.18Planbestemmelser 10. 10. 10. 12. 14. 18. 19. 19. 20. 20. 22. 25. 25. 27. 28. 28. 28. 28. 29. 3.Konsekvensutredning 31. 3.1Oppsummering 3.2Metode 3.3 Konsekvensutredning fase 1- Grovsiling 3.4 Konsekvensutredning fase 2- Detaljert utredning 3.5 Konsekvensutredning fase 3- Samlet vurdering 3.6 Bystyrets vedtak den 26.3.2015 31. 31. 36. 41. 43. 45. 4.Vedlegg 46. - Plankart - Planbestemmelser med utfyllende retningslinjer 5. 5. 6. Foto: Helena Eide 4 Rådhustrappa ved Tollboden 1. Planforutsetninger 1.1 Bakgrunn Revisjon av kommuneplanens arealdel er en av bystyrets prioriterte oppgaver for perioden 2011-2015, jf. Kommunens planstrategi vedtatt den 19.04.12. I sin planstrategi for 2012-16, Bærekraftige Telemark, vedtok Telemark fylkeskommune å utarbeide en plan for samordna areal og transport i Grenland (ATP Grenland, vedtatt 17.6.2014). Sammenfallende planprosesser kunne medføre at fylkeskommunen og de fire Grenlandskommunene gjennomførte felles faglige utredninger for de viktigste temaene i den regionale planen og arealdelene. Det felles planarbeidet har vært organisert innenfor Bystrategi Grenland, med en koordineringsgruppe (arealgruppa) og arbeidsgrupper for de ulike delutredningene. Bystyret i Porsgrunn vedtok full revisjon av kommuneplanens arealdel i sak 30/12 den 29.03.12. 1.2 Hensikten med planen Hovedutfordringen for Porsgrunn og Grenland er å skape befolkningsvekst og arbeidsplasser. For å få dette til, må kommunen og regionen være attraktiv for innflyttere og næringsliv. God kommunikasjon internt og inn til regionen, gode og varierte boligtilbud og levende bysentrum er viktige kjennetegn på attraktivitet. Arealdelen er et av Porsgrunn kommunes bidrag til å følge opp de regionalt avveide løsningene som ligger i bystrategisamarbeidet i Grenland, bl.a. uttrykt gjennom ATP Grenland. Ønsker fra private og kommunens egne utviklingsbehov er vurdert opp mot en regional arealbruksstrategi som sikrer at Porsgrunn og nabokommunene utvikler seg i samme retning. 1.3 Forankring i plan- og bygningsloven (pbl) Pbl § 11-1 «Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel.» Porsgrunn kommune fikk vedtatt sin samfunnsdel i 2013. Pbl § 11-5 Kommuneplanens arealdel «Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk..» «Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk er ivaretatt.» Kommuneplanens arealdel har rettsvirkende kraft (pbl § 11-6). I et område der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan (jf.§ 12-1 andre ledd), skal 5 6 kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse eller ved forståelsen av tiltak etter reglene i pbl § 20-1 første ledd. 1.4 Overordnede føringer og sammenheng med annet arbeid Plandokumenter: Dokumentoversikt Kommuneplan for Porsgrunn 2014-2025 Samfunnsdel (pbl §11-2) Visjon, viktige mål og strategier - En god kommune å bo i - En fremtidsrettet byutvikling - Et nyskapende og variert næringsliv - En organisasjon med evne til endring og forbedring Vedtatt 05.09.2013 Handlingsdel (pbl §11-2) - Utgjøres av økonomiplan etter kml. §44 - Aktiviteter, tiltak og indikasjoner Vedtas årlig. Arealdel (pbl §11-5) - Plankart - Bestemmelser Vedtatt av Bystyret 26.03.2015 Planbeskrivelse (pbl §4-2) - Beskrivelse av arealbruk og endringer fra tidligere plan - Samlede konsekvenser Konsekvensutredning (pbl §4-2 og 4-3) - Virkning av arealbruk for delområder - Herunder ROS De juridisk bindende dokumentene til arealdelen er plankartet og bestemmelsene/ retningslinjene. Kommuneplanens arealdel har sammenheng med flere andre strategiske planer, Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland (2009) og Strategi og plan for myke trafikanter i Grenland (2013). I tillegg kommer konsekvensutredningen og ROS-analysen. Metrolinjene og hovednett for sykkel er vist i plankartet. Bestemmelsene/retningslinjene er mer omfattende enn i gjeldende plan. De består av tre deler: - Generelle bestemmelser - Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder - Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner Overordnede planer og føringer for arbeidet med kommuneplanens arealdel: Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Forventningsdokumentet peker på hvilke hensyn kommunene bør legge vekt på i sin planlegging for å gjennomføre nasjonal politikk. Forventningene omfatter klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskapning og helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Statlige planretningslinjer, differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Retningslinjene følger opp den nye plan- og bygningsloven, der byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn. Målet er å ivareta allmennhetens interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Retningslinjene deler kysten inn i 3 områder. Det er strengest føringer der det er størst press på arealene, mens det i mindre sentrale strøk er større rom for å vurdere utbygging gjennom kommunale planer. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009) Den statlige retningslinjen setter nasjonale mål for klima- og energiplanleggingen i kommuner og fylkeskommuner. De skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Kommunene skal i kommuneplanen eller i en egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen. Revisjon av planer som behandler klima- og energispørsmål, skal vurderes regelmessig og minst hvert fjerde år i forbindelse med kommunal planstrategi. Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre (2008) Målet med bestemmelsen er å styrke by- og tettstedssentrene og legge til rette for miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling med byspredning, økt bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer eller ønsker å bruke bil. Det overordnede langsiktige målet er å utvikle bærekraftige og robuste byog tettstedsstrukturer som også bidrar til å redusere klimagassutslippene. I forskriften fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente regionale planer. I områder som ikke omfattes av slike regionale planer vil kjøpesentre større enn 3000 m2 bruksareal ikke være tillatt. Bestemmelsen gjelder for hele landet og har en varlighet på 10 år. RPR barn og unge (1995) Retningslinjene er en av Norges oppfyllelse av forpliktelsene i FNs barnekonvensjon og skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. I nærmiljøet skal det avsettes tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager. Ved omdisponering av arealer som er i bruk eller egnet til lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. RPR for vernede vassdrag (1994) Retningslinjene gjelder vassdragsbeltet og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse og andre deler av nedbørfeltet som har betydning for vassdragets verneverdi. Dette innebærer bl.a. å unngå inngrep som reduserer verdien for landskapsbilde, naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, kulturminner og kulturmiljø. Friluftslivsverdien skal sikres, særlig i områder nær befolkningskonsentrasjoner. Det betyr også å sikre de vassdragsnære områdenes verdi for landbruk og reindrift mot nedbygging der 7 8 disse interesser var en del av grunnlaget for vernevedtaket. Kommunene har som planmyndighet det primære ansvar for utvikling av arealbruk i og ved vernede vassdrag og skal legge retningslinjene til grunn for planlegging. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god stedsog byutvikling. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Fylkeskommunale og regionale planer og strategier: Framtidens byer Porsgrunn og Skien kommuner deltok i prosjektet Framtidens byer (2008-2014), et samarbeid mellom staten, næringslivet og de 13 største byene i Norge med formål om å redusere klimautslipp og gjøre byene bedre å bo i. Bystrategi Grenland Samarbeidet består av tre elementer: - Bypakke Grenland - Belønningsordningen. Støtte til utvikling av et attraktivt kollektivtilbud - Regional plan for samordna areal og transportplanlegging i Grenland 2014-2025 (ATP Grenland) som skal sikre sammenheng mellom arealutvikling og transportsystem, vedtatt 17.6.2014. Intercityutbyggingen / Vestfoldbanen Det satses nasjonalt på en opprusting av togstrekningen mellom Oslo og byene Lillehammer, Halden og Skien (Intercity-trianglet). I 2012 ble strekningen Farriseidet (Larvik) – Porsgrunn påbegynt og skal stå ferdig i 2018. Ferdig opprustet strekning fra Porsgrunn og videre til Skien er satt til 2030. Utbyggingen vil redusere reisetiden mellom Porsgrunn og Oslo med ca 1 time. Grenlandsbanen. Sammenkobling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen Prosjektet vil koble de to banestrekningene sammen mellom Porsgrunn og Skorstøl (Aust-Agder). Før Grenlandsbanen kan realiseres er det en forutsetning at den pågående moderniseringen av Vestfoldbanen, bla. Eidangertunnelen er gjennomført. Regjeringen vedtok i 2013 oppstart av konseptvalgutredning (KVU) for strekningen i 2014 og med levering i 2016. Oppstart av interregional plan vil kunne skje når KVU er gjennomført. Senterstruktur- og handelsanalyse for Grenland Et faglig grunnlag for å vurdere lokalisering av arbeidsplasser, tjenester og handel i Grenland i forbindelse med ATP Grenland. Fortettingspotensialet i Grenland En mulighetsstudie som undersøker potensial for fortetting innenfor bybåndet i Grenland, med fokus på transformasjon og høy arealutnyttelse i knutepunkt og utbygging langs kollektivaksen. Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken Regional vannforvaltningsplan for vannregion Vest-Viken 2016- 2021 som skal bidra til bærekraftig bruk og beskyttelse av våre vannressurser gjennom en helhetlig forvaltning på tvers av sektorer og forvaltningsnivå med medvirkning fra allmenne interesser. Strategi og plan for myke trafikanter Statens vegvesen, Grenlandskommunene og Telemark fylkeskommune har sammen laget en strategi og plan for myke trafikanter i Grenland. Strategien for myke trafikanter peker på viktige innsatsområder som arealbruk, bymiljø, trygghet, informasjon, holdningsskapende arbeid, drift, vedlikehold og samarbeid. Det er foreslått konkrete tiltak i form av utbedringer langs det definerte hovednettet for myke trafikanter. Foto: Helena Eide Øvrige utredninger: Temanotat – Strategi for utvikling av næringsareal i Grenland Temanotat – Strategi for grønnstruktur i Grenland Temanotat – Strategi for boligutvikling i Grenland 9 10 2. Planbeskrivelse 2.1 Planens avgrensing Tematisk: Planrevisjonen har konsentrert seg om hovedtemaer som bolig, næring, transport og grønnstruktur. Temautvalget har delvis vært styrt av hva som har er behandlet i ATP-Grenland, dvs. mer strategisk enn detaljorientert. Tidsperiode: Arealdelen legger rammer for arealbruken frem til 2025 Porsgrunn kommune- planens arealmessige avgrensing 2.2 Arealprinsipper Samlet sett har det ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel i Porsgrunn kommune blitt foretatt følgende endringer i arealbruken: 1. Nye arealer for bolig/næringsetablering 2. Fortetting etter valgt strategi om fortetting i bybåndet (80 % / 20 %) 3. Videreføring av reguleringsplaner godkjent i nyere tid 4. Korrigeringer av formålsgrenser 5. Helt nytt sett med bestemmelser 2.3 Dimensjoneringsgrunnlag Nøkkeltall geografisk: Kommunens totale areal: 198 889 daa Kommunens areal uten saltvann: 164 142 daa Kommunens areal uten saltvann: 164 142 daa Derav areal innenfor bybåndet: 25 395 daa og utenfor bybåndet: 138 747 daa 11 Boligbehov: Befolkningsvekst: Det er et mål at Porsgrunn skal ha en befolkningsvekst tilsvarende eller større enn prognosen for hele Norge på 1,3 % per år. Dette tilsvarer en vekst på minst 7000 personer og en vekst i arbeidsplasser på ca.3500 (forutsatt at 50 % av de nye innbyggerne skal ha arbeid). Kommune Porsgrunn Befolkn. 2012 35 392 Boliger 2011 16 643 Botetthet personer/bolig 2,13 Tabell befolkning, boliger, botetthet Botetthet – personer/bolig: Utviklingen i retning stadig mindre familiestørrelser og flere eldre, indikerer fortsatt nedgang i botettheten. Større innflytting trekker botettheten opp. En nedgang i botettheten i Grenland på 0,10 synes å være en maksimumsgrense for utviklingen. Dette medfører at en må bygge flere boliger for eksisterende befolkning i tillegg til for ny befolkning. Avgang i boligmassen: Riving av hus, endringer av bolig og annen bruk må erstattes med nye boliger. Avgangen settes lavt. 0,1 % pr år er brukt som utgangspunkt, noe som utgjør ca 200 boliger i planperioden. Boligbehov: Regnet ut fra ønsket befolkningsvekst 1,3 % per år (=landssnittet). 0,6 daa/bolig sett i sammenheng med 80/20-prinsippet. (19000 i Grenland) Økt befolkning Økt standard Avgang Totalt i Porsgrunn 3300 500 200 4000 Pr år i 12 årsperioden vil gjennomsnittsbehovet i kommunene være 360 boliger/år beregnet med utgangspunkt i 2,1 personer per bolig. Minimum 3200 boliger innenfor bybåndet og maksimum 800 boliger utenfor bybåndet. Boligbehov nye boliger i Porsgrunn er totalt 4000 boliger. Forutsetningene for å øke boligbyggingen opparbeides gradvis gjennom både offentlig og privat innsats. Det synes ikke realistisk å få til så stor vekst på kort sikt, men ved utgangen av perioden bør en minst ha nådd opp på et slikt nivå. Ved stor innflytting vil en oppnå økt befolkningsvekst med mindre boligbygging. Porsgrunn kommune vil følge opp boligutbyggingen gjennom boligprogram for å kunne følge opp alle elementene i prosessene og for at kommunen skal være en pådriver i boligbyggingen. Næringsbehov Porsgrunn er en innpendlingskommune, men avtagende. Det legges opp til en 12 næringsvekst i forhold til befolkningsvekst. Det dimensjoneres for arbeidsplasser for 50 % av innflytterne (barn og eldre er ikke medregnet). I tillegg til eksisterende næringsområder er Gunneklevfjorden (ved utfylling) og større områder på Lønnebakke og Lanner viktige fremtidige næringsarealer i kommuneplanen som sikrer arealbehov for ønsket vekst. Allmennyttig formål (skole og barnehage mv) Det er full barnehagedekning i Porsgrunn kommune og dermed ikke noe større behov for å legge til rette for nye barnehager i planperioden. Skolekapasitet i kommunen er tilfredsstillende og kan ta opp i seg en vekst i befolkningen ved å øke kapasiteten ved den enkelte skole og/eller justere kretsgrenser. Fritidsboliger Porsgrunn kommune har i større grad samkjørt sine bestemmelser med Skien og Bamble kommune. Prinsippene lagt i kommunedelplan for Bergsbygda om overgang fra fritidseiendommer til boligeiendommer øst for Bergsbygdavegen, og bevare eksisterende fritidsboliger i områdene i vest mellom Bergsbygdavegen og Eidangerfjorden er videreført. Masseuttak Etablerte/fremtidige masseuttak er videreført fra forrige plan. Grønn/hvit/blåstruktur Grønnstruktur inkluderer også hvit- og blåstruktur (snø og vann) slik at totaliteten av friområder vises. Regionale friluftsområder til turveier, stier, møteplasser og lekeplasser i nærområdet, herunder spesielt nærområdet til barnehager og skoler (100-metersskogen) inkludert skolegårder (også som kvalitet for tette boligområder), er forankret i planen. Det er en god praksis at en ved fortetting krever at nye områder skal dekke behov for leke- og oppholdsareal også for eksisterende bebyggelse. Hensynet til barn og unge og universell utforming er ivaretatt. Både i bybåndet, spesielt langs elva, og i tilgrensende LNF-områder er kvalitetene i møtene mellom by og land trukket inn i planen. 2.4 Planprosess Varsel om oppstart den 15.11.12 Planprogram fastsatt av Bystyret 28.02.2013 Kommuneplanens arealdel vedtatt av Bystyret den 26.3.2015 Medvirkning - Felles oppstartsmøte for Grenlandskommunenes arealdeler og fylkeskommunens regionale plan for samordna areal og transport i Grenland (ATP Grenland) ble gjennomført for politikere og administrasjon den 1.2.2013 - Planforum, desember 2012 og januar 2014 - Info-/drøftingsmøter med formannskapet og politiske utvalg - Diverse møter i tilknytning til innspill. 13 Lillelva Foto: Helena Eide 14 2.5 Situasjonsbeskrivelse Regional attraktivitet Grenland er et funksjonelt bo- og arbeidsområde bestående av kommunene Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien. Pendlingsområdet innenfor en times biltur omfatter byer og større steder som Kragerø, Bø, Notodden, Kongsberg og Sandefjord/Tønsberg. Reisetiden til Oslo med tog er idag nesten 3 timer, men vil med en ferdig oppgradert Vestfoldbane kunne komme ned i ca. 1,5 time. Dette vil ha stor betydning med tanke på økt befolkningsvekst og derigjennom styrking av Grenland som en attraktiv og konkurransedyktig bo- og arbeidsregion. Porsgrunn har netto innpendling, såkalt overskudd på arbeidsplasser. Arbeidsmarkedet blir etter hvert mer integrert med nabokommuner. En tredel av alle arbeidsplasser i Porsgrunn er basisnæringer. Porsgrunn har dermed en større andel basisnæringer enn sammenliknbare byer. Det er mye industri i Porsgrunn, men også mye teknologiske tjenester. Porsgrunn har hatt en stabil basisnæring de siste årene, mens mange andre har hatt nedgang. Vekst i teknologiske tjenester har kompensert for bortfall av industriarbeidsplasser. Porsgrunn har forholdsvis mye besøksnæringer i likhet med mange andre byer. Besøksnæringer er eksempelvis matservering, handel, overnatting og opplevelser. Porsgrunn deler regionsenterfunksjonen med Skien. Telemarksforskings attraktivitetsbarometer viser at flere kommuner trekker til seg innflyttere i høyere grad enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Attraktivitet som bosteds- og besøkskommune er for disse kommunene mer utpreget enn veksten i arbeidsplasser. Porsgrunn er attraktiv som bosted, selv om andre byer er mer attraktive. Kjennetegn for attraktive kommuner, jf. Telemarksforskning: • Pendlingsmuligheter til andre kommuner (større arbeidsmarked) • Tidligere var store kommuner mer attraktive (men ikke nå lenger) • Det er positivt med vekst i nabokommuner • Boligbygging er svært viktig • Høyt utdanningsnivå gir ikke økt attraktivitet • Kommuner med mye kultur er ikke mer attraktive Areal og befolkning Porsgrunn har hatt vekst i folketallet de siste 15 årene, men mange andre byer av samme størrelse har hatt sterkere vekst. Mye av befolkningsveksten er innvandring, men Porsgrunn har likevel lavere innvandring enn landsgjennomsnittet. Porsgrunn har også lavt fødselsoverskudd. Porsgrunn tjener litt på innflytting fra andre kommuner. Boligbygging og tetthet Befolkningssammensetning og alder vil påvirke boligbehovet framover. Tilflytting i Telemark skjer i stor grad gjennom innvandring, og vi har liten kunnskap om deres ønsker for bomiljø og sosiale møteplasser. Telemark vil få en stor andel eldre i framtiden som bør kunne bo hjemme og være selvhjulpne lengst mulig. Det er også en stor og økende andel aleneboende og par uten hjemmeboende barn. I Telemark bor 76 % av befolkningen i byer og tettsteder. Det varierer fra 89 % i Grenland til 29% i Vest-Telemark. Telemark og Grenland tilbyr i stor grad eneboliger med varierende avstand til sentrum. Andelen eneboliger i Porsgrunn og Skien ligger på 53 % mens det som kan kalles småhus (enebolig/ flermannsbolig/ rekkehus) ligger på 75 %. Andre sammenlignbare byer som Kristiansand og Drammen har en andel eneboliger på henholdsvis 43 % og 34 %. Ut fra de boligprosjektene som skal igangsettes framover i Porsgrunn, vil tendensen i større grad gå i retning av leilighetsbygging. Det er først i løpet av det siste tiåret at andelen leiligheter har økt betydelig i Skien og Porsgrunn i stadig større grad i de sentrale delene av byene. I byer og tettsteder er også tyngden av offentlig og privat virksomhet lokalisert. Det er generelt relativt lav tetthet og lite aktivitet i sentrumsområdene Grenland. Det er en tendens til fortsatt spredning av offentlige og private funksjoner og konflikt mellom markedskrefter og mål om robuste, bærekraftige steder, særlig knyttet til handelsetableringer. Grenland er Telemarks store byområde med boområder, arbeidsplasser, handel, friluftsliv og transportløsninger på tvers av kommunegrenser. Befolkningstettheten innenfor byområdet har gått ned de siste årene, dvs. den har ikke økt like mye som byen har spredt seg til tross for satsing på fortetting. Denne utviklingen kan skyldes både dårlig arealutnyttelse, særlig for nærings- og handelsområder, men også flere aleneboende. Næring og handel I følge Strategisk næringsplan har Grenland hatt en svakere arbeidsplassmessig utvikling enn mange sammenlignbare regioner. Årsakene til dette er sammensatt, men det synes som om Grenland med sin næringsstruktur er sterkere eksponert enn mange andre norske regioner overfor den urolige økonomiske situasjonen, spesielt i Europa og USA. Grenlandsindustrien har gjennomført krevende omstillinger med tilsvarende nedgang i sysselsatte for å tilpasse seg den internasjonale konkurransen. Grenland er gode på å takle omstillinger i industrien. Verdiskapingen/produktiviteten øker selv om sysselsettingen går ned. Ringvirkningen av industriarbeidsplasser er beregnet til at hver arbeidsplass genererer 4-6 andre arbeidsplasser. Det at det skapes for få jobber i Grenland antas også å være en sterk medvirkende årsak til at befolkningsutviklingen ikke er på høyde med regioner det er naturlig å sammenligne seg med. Næringsutvikling må ses i sammenheng med en rekke andre regionale innsatsområder. Dette gjelder særlig på areal- og transportområdet, innenfor kommunal tjenesteyting og generelt profilerings- og omdømmearbeid. Grenland har felles arbeidsmarked. En stor del av befolkningen pendler over kommunegrensene til arbeid. De største industriområdene i regionen er Rønningen/Rafnes, Herøya, Dalen/Brevik, Voldsfjorden og Nylende. Små og mellomstore næringsbedrifter ligger forholdsvis spredt i byområdet og noen utenfor. Mer konsentrerte områder er Kjørbekk/Rødmyr, Enger/Moheim og Skjerkøya 15 16 Foto: Helena Eide Rådhuskvartalet Tjenesteyting er i hovedsak lokalisert til bysentrene. Men mye ligger utenfor, særlig statlige og fylkeskommunale virksomheter. Skoler og barnehager er desentralisert til bydelene, og en del andre bygg og anlegg har beliggenhet ut fra andre kriterier. Bysentrene i Skien og Porsgrunn har størst tetthet av arbeidsplasser. Sykehuset Telemark på Klosterskogen og Herøya industriområde er store arbeidsplasser. Transport og reisevaner Transportarbeidet i Norge vokser kraftig, og utviklingen vil fortsette. Veksten vil for en stor del komme på vei hvis det ikke gjennomføres tiltak for å motvirke dette. Bortsett fra Oslo, er bil det dominerende transportmiddelet i de store tettstedene (reisevaneundersøkelsen 2009). I Oslo er andelen bilreiser 35 %, mot 63 % for landet som helhet. I Grenland ligger andelen bilreiser på over 70 %. Kollektivandelen i Grenland har imidlertid økt med ca. 1 % fra 2005 til 2009. Antallet reiser i landet har økt med omtrent 1,6 % pr. år de siste 20 årene. Mer enn 40 % av reisene er kortere enn 3 km, men det er de lange ferie- og fritidsreisene som øker mest. Reisevaneundersøkelsene viser at det er de store tettstedene (minst 100 000 innbyggere) som kan vise til en vesentlig høyere andel reiser til fots, sykkel og med kollektivtransport. Effekten av befolkningsstørrelse forsterkes med økende befolkningstetthet i tettstedene. Det blir kortere avstand til daglige gjøremål og flere reiser kan gjennomføres til fots eller med sykkel. Samtidig får kollektivtrafikken et mer konsentrert og større befolkningsunderlag for de ulike linjene. Rapport fra TØI (2010) viser at det er mer bilbruk ved reiser i tilknytning til handel enn ved reiser totalt. Den gjennomsnittlige lengden på handlereisen er vesentlig kortere for innbyggere i de tettest befolkede byområdene enn i mindre tettbygde. Handleturens lengde øker med handlestedets lokalisering i økende avstand fra sentrum. Store eksterne kjøpesentre gir flere og lengre bilturer. Reisevaneundersøkelsen (RVU) for Grenland fra 2009 viser at antall biler i husholdningen har økt noe i perioden 2005-2009. Det er en økning både i andelen som disponerer mer enn en bil og i andelen som ikke disponerer noen bil i det hele tatt. RVU Grenland viser også at avstand mellom bosted og nærmeste holdeplass for kollektivtransport har økt i perioden 2005-2009. Det er særlig andelen som har kort avstand (< 500 meter) til nærmeste holdeplass som har gått ned. Avstand til holdeplass er kortest for dem som bor i Porsgrunn og Skien sentrum. Når det gjelder avgangsfrekvensen for kollektivtransport fra holdeplass ved bolig, er det en klar forbedring i samme periode. Landbruk, natur- og kulturmiljø Dyrkingsarealet pr. innbygger i Norge har gått ned og dermed selvforsyningsgraden. Mye av den beste dyrkingsjorda ligger der hvor utbyggingspresset er størst. Selv om omdisponeringen av dyrkbar jord har gått litt ned de siste årene, ligger den fortsatt over målet om å halvere årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene sett i forhold til perioden 1995 - 2004. I Telemark er kun 2 % jordbruksareal. I de siste årene har det vært en høyere grad av omdisponering av dyrka mark til andre formål enn jordbruk i Telemark enn i nabofylkene. Økningen i Porsgrunn (i 2009) og Skien (i 2009) er blant de største i fylket. 17 18 Grenland opplever ikke noe stort press på de større sammenhengende natur- og friluftsområdene i forhold til terrenginngrep og utbygging. Unntaket er naturverdiene på Langesundshalvøya og Eidangerhalvøya. Likevel vil summen av mange små tiltak i randsoner til vassdrag og andre områder med rikt biologisk mangfold kunne få betydning for det totale mangfoldet, og evt. spesielle arter. Det økende fokuset på håndtering av overvann framover gjør at f.eks. bekkedrag innenfor byggeområdene bør opprettholdes av både klimamessige og biologiske grunner. Den bynære grønnstrukturen, i form av de store sammenhengende kulturlandskapene som ligger inntil bybåndet og friområdene innenfor dette, får en stadig viktigere rolle etter hvert som fortettingen øker. Arbeidet med å knytte ulike grøntområder sammen med et tursystem er en viktig strategi for å gjøre dem mer tilgjengelige og gi mulighet for et stort sammenhengende turveisystem fra sentrum ut i marka. Som en videre oppfølging er det vedtatt at det skal utarbeides planer for hvordan man kan bevare spesielle områder i forhold til bynære turområder og sammenhengende kulturlandskap. Folkehelse Den norske befolkningen sett under ett er blant de minst fysisk aktive i Europa, og utviklingen går i negativ retning. De nærmeste tiårene vil andelen eldre fordobles, noe som bl.a. medfører behov for tjenester og tilrettelegging for god helse. Friluftsliv fremmer helse og trivsel og gir naturopplevelser, rekreasjon og anledning til sosialt samvær. Tilgjengelighet til større naturområder og tilrettelegging for ferdsel i tettstedsnære jordbrukslandskap er viktig. Gang- og sykkelveier og stier gjør det lettere å være fysisk aktiv i hverdagen, samtidig som det sikrer trygg og miljøvennlig ferdsel. 2.6 Risiko- og sårbarhet Samlet ROS-analyse for Grenlandskommunene ble utarbeidet høsten 2013. Analysenivået er på oversiktsnivå og fokus er på hendelser og farer som har kritisk betydning for framtidig arealbruk, mens øvrige hendelser med betydning for samfunnets sårbarhet henvises til en helhetlig kommune ROS og ivaretas i andre beredskapsplaner. ROS-analysen vurderer også sårbarhet og risiko knyttet til langsiktige klimaendringer og forventede ekstremværhendelser. Utvalgte hendelser på regionalnivå: • Flom og skred • Klimaendringer; ekstremnedbør, overvann og skred Utvalgte hendelser på kommunenivå: • Havnivåstigning – Stormflo • Flom i hovedvassdrag • Flomveier og overvann • Kvikkleireskred • Jordskred og steinsprang • Drikkevannsforsyning • Eksponering for miljøgifter fra forurenset grunn • Radonstråling Funn fra ROS-analysen er fulgt opp i kommuneplanens arealdel gjennom spesielle aktsomhetsområder og som hensynssoner. 2.6.1 Storulykke I Porsgrunn kommune ligger det bedrifter som skal behandles etter storulykkeparagrafen når det gjelder beredskap og arealutvikling. Temaet storulykke er omhandlet i Porsgrunns kommunes overordnede ROS-analyse og i kommunens beredskapsplaner. Ingen av arealene som er spilt inn som endringer til kommuneplanens arealdel ligger i nærhet eller i konflikt til storulykkebedriftene. Prinsippene fra områdereguleringsplanen for Herøya med bruk av hensynssoner med tilhørende bestemmelser koblet opp mot storulykkeforskriften er videreført og innarbeidet i arealdelen. 2.7 Folkehelse Ny folkehelselov trådte i kraft 1. januar 2012 med krav til kommuner og fylkeskommuner om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på den. Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer at kommuner og fylkeskommuner skal ha løpende oversikt over bakenforliggende faktorer som oppvekst- og levekårsforhold som f.eks. bolig, utdanning, arbeid og inntekt, og om fysisk og sosialt miljø. Porsgrunn kommune utarbeidet i 2012 oversiktsdokumentet «Folkehelseprofil, påvirkningsfaktorer og folkehelseutfordringer» som et grunnlagsdokument ved oppstart av arbeidene med kommunal planstrategi. Porsgrunn kommunes folkehelsemelding 2010 fremmer 4 strategier som samsvarer med innholdet i folkehelseloven: 1. Porsgrunn kommune vil stimulere til et aktivt, bærekraftig og levende lokalsam funn, der miljø, kultur og helse sees i sammenheng. 2. Porsgrunn kommune ønsker å dreie fokus og ressursbruk over til å forebygge mer for å reparere mindre. 3. Porsgrunn kommune vil videreutvikle det samfunnsrettede folkehelsearbeidet. 4. Porsgrunn kommune ønsker å bidra til å utjevne sosialt skapte helseforskjeller i samfunnet. Arealdelens grep som viderefører strategiene i folkehelsemeldingen: Ved å legge til rette for en fortetting i bybåndet som fremmer muligheter for gående og syklende, dvs. bygge opp under en utvikling som medfører flere korte avstander fra boliger til de daglige funksjoner som arbeid, oppvekstsenter og fritidsaktiviteter, er strategiene i folkehelsemeldingen som skal fremme god folkehelse innarbeidet i arealdelen. En utvikling av boliger i allerede eksisterende bebygde områder fremmer et sosialt og kulturelt mangfold. Nye institusjoner og øvrige allmennyttige formål er med fordel lagt i nær tilknytning til eksisterende lokalsamfunn. Dette styrker lokalsamfunnene. 19 20 2.8 Mål og strategier Mål: Porsgrunn skal ha en befolkningsvekst over landsgjennomsnittet ATP Grenland har et mål om en befolkningsvekst for Grenland på landsgjennomsnittet. En vekst på 1,3 prosent vil gi en økning på 19 000 nye innbyggere i Grenland fram til 2026. I dag er 33,7 % bosatt i Porsgrunn. Med en fordeling som fortsatt er slik og med en vekst lik landsgjennomsnittet, vil befolkningen i Porsgrunn være nærmere 42 000 personer i 2026. Porsgrunn skal ha en vekst i arbeidsplasser som følge av befolkningsvekst Ved å legge til rette for at 50 % av innflytterne til Porsgrunn skal ha arbeid, kreves det 3200 nye arbeidsplasser innen 2023. Strategier: I arbeidet med ATP Grenland og kommunenes arealdeler har kommunene og fylkeskommunen jobbet fram følgende strategier for å nå målene om befolknings- og arbeidsplassvekst: • Tilrettelegge for utbygging i bysentrene • Høyere arealutnyttelse innenfor bybåndet • Utnytte elvas attraksjonskraft • Attraktive boområder • Konsentrasjon av handel • Et effektivt transportsystem • Bedre kollektivtilbud • Tilrettelegging for gående og syklende • Helhetlig parkeringspolitikk • Elbil og annen miljøvennlig transport skal bli en viktig transportform innen 2025 2.9 Planens hovedgrep Hovedgrepet består i å sikre at størstedelen av den framtidige utbyggingen vil skje innenfor det definerte bybåndet, med ekstra vektlegging av bysentrum, lokalsentrene og arealene langs elva (Elvebyen). Disse områdene får de høyeste kravene til utnyttelse når det gjelder boligbygging. Også næringsvirksomhet/arbeidsplasser skal i første rekke lokaliseres til bybåndet. Kontorer og tjenesteyting med høy besøksfrekvens skal legges til by-/kommunesentrum. Industri, lager- og logistikkvirksomhet skal ha beliggenhet nær hovedfartsårer som riksveier eller med havnefasiliteter. Planen gir en større grad av samordning av bolig-, næringsutbygging, transport- og grønnstrukturutvikling enn den forrige. Kravene til lokalisering og utforming av utbyggingsområdene, prioritering av framkommelighet for kollektivtrafikken, utbygging og oppgradering av gang- og sykkelveinettet, samt krav til omfang og kvalitet på grønnstrukturen er i større grad enn tidligere sett i sammenheng. Kravene til uterom for boliger og parkeringsnormene er også i større grad tilpasset et mer kompakt bo- og Foto: Helena Eide 21 Porsgrunn Porselenfabrikk 22 arbeidsområde innenfor bybåndet. Utbyggingsmulighetene utenfor bybåndet er videreført fra forrige arealdel med satsing på lokalsamfunn med skoler og grender. Samlet sett får Porsgrunn kommune et bredt spekter av utbyggingsmuligheter som vil gi et variert boligtilbud, fra tett urbant, via tettsteder til åpent og landlig, nær skogen. Arealdelens samlede arealbruk: Arealdelens samlede arealbruk sammenliknet med arealdelen vedtatt i 2007 viser at det innenfor bybåndet er en liten reduksjon i grønne arealer mens det utenfor bybåndet er vist en reduksjon i arealer avsatt til utbygging. Dette er en utvikling som er i tråd med målsettingen om fortetting innenfor bybåndet. Plankart Inndeling av bybåndet i bestemmelsesområder med ulike krav til tetthet for boliger. Et generelt minimumskrav til tetthet for bybåndet og forsterkede krav for arealene langs elva, by- og lokalsenter og en sone rundt disse. Bestemmelser og retningslinjer • Fordeling av boligbyggingen mellom bybåndet og utenfor • Minimumskrav til tetthet, knyttet til bestemmelsesområder. Det er ikke gitt noen krav til tetthet utenfor bybåndet. • Diverse bestemmelser og retningslinjer for lokalisering av virksomheter (næring, tjenesteyting m.m.) Gjennomføring (tiltak) ATP Grenland har et handlingsprogram hvor tiltakene vil bidra til at kommunene kan få gjennomført den arealpolitikken som ligger i arealdelene. Bypakke Grenland vil være det som mest konkret vil bidra til dette. 2.10 Grønnstruktur Grønnstrukturen er på flere nivå. Den overordnede består av skogs- og jordbruksområdene utenfor bybåndet. Innenfor bybåndet er det flere større sammenhengende grøntdrag, som f.eks på Eidangerhalvøya, Flåtten og Valleråsen. Disse suppleres av mindre grøntområder som offentlige lekeplasser, parker og 100-meterskoger. Det laveste nivået i grønnstrukturen er de private grøntarealene i form av fellesareal, private hager og lekeplasser. Turveier og stier følger gjerne grønnstrukturen, men flere steder er det mangler. I denne planrevisjonen har det vært fokusert på hovedturveiene, dvs. grøntdragene langs elva/fjorden og mellom bybåndet og marka/turområdene utenfor. Arealdelen viser nå sammenhengende turveitrasè fra Skiens grense, på begge sider av elva/kanalen gjennom sentrum og turveg langs Lilleelva/Leirkup. Det er lagt inn flere tverrforbindelser gjennom hele bybåndet fra Borgeåsen i nord, Vallermyrene-Bjørntvedt – Flåtten/Klevstrand, Skjelsvik, Heistad og Brevik, slik at det er maksimalt ca. 1 km mellom hver av disse. Langs ytterkanten av bybåndet vil det dermed være maksimalt 500 meter til nærmeste turvei som fører ut til markaområder. Bymarka i Porsgrunn utgjør et vesentlig rekreasjonsområde. Det er et flittig benyttet turområde og inneholder en rik og mangfoldig flora og fauna. Som en videre oppfølging av arealdelen skal det lages en sak om markagrense. Dette for å sikre bymarka mot stykkevis og delt utbygging, og bevare naturområder og skape avklaringer i forhold til hvilke andre områder som kan være aktuelle for endret bruk ved senere rulleringer av arealplanen. Fylkeskommunen, i samarbeid med kommunene, har utarbeidet en strategi/plan for myke trafikanter, blant annet som et grunnlag for den regionale planen og arealdelene. I den er gangnettet innenfor bybåndet kartlagt og differensiert. Strategien er knyttet til arealdelen gjennom bestemmelsene slik at den skal legges til grunn ved reguleringsplanlegging og byggesøknader. Det er også lagt inn en bestemmelse om spesielt å vurdere behovet for snarveier når et område skal reguleres eller søknadsbehandles. Kravene til uterom er omformulert og redusert noe. Lekeplasser kommer ikke lenger i tillegg til uteoppholdsareal, men er inkludert i dette. I tillegg åpnes det for at felles uteareal i sentrum/ lokalsenter kan legges til friområder som parker og torg, gitt visse maksimumskrav til avstand. Det fokuseres også på kvalitet i retningslinjene. De nye bestemmelsene vil gi lavere krav til uteareal for leiligheter i sentrum. Det åpnes for avvik fra uteromskravet i sentrum i tilfeller med antikvarisk verdifull bebyggelse, f.eks. i Brevik hvor det flere steder ikke er mulig å få til uteoppholdsareal på bakken eller taket, eller større balkonger ikke er ønskelig pga. trafikkerte gater/gågater. I planen er det ikke sett på grønnstrukturens omfang eller kvalitet. Dette behovet blir spesielt viktig når det skal fortettes innenfor bybåndet i en vesentlig større grad enn i dag. Dagens grønnstruktur og standarder for omfang og kvalitet på denne i forbindelse med fortetting vurderes nærmere i arbeidet med boligstrategien for Porsgrunn. Plankart - Turvei langs Porsgrunnselva - Turvei langs Lilleelva/Leirkup - Flere turveitraseer på tvers av bybåndet og ut mot markaområdene. Bestemmelser og retningslinjer - Bestemmelser om større grad av sammenheng i grønnstrukturen - Uteromskrav, redusert arealkrav og retningslinjer som sikrer kvalitet Gjennomføring (tiltak) - Grønne kvaliteter og fortetting i boligstrategi for Porsgrunn. 23 Gamle brannstasjonen Foto: Helena Eide 24 2.11 Bolig Boligområdene, rene boligformål eller i kombinasjon med andre formål (kontor, tjenesteyting m.m.) skal dekke boligbehovet i planperioden, dvs. fram til 2025. Minimum 80 prosent av boligbehovet skal dekkes innenfor bybåndet. På grunnlag av ønsket befolkningsvekst har Porsgrunn et boligbehov i planperioden på ca. 4000 boliger. Minimum 3200 av disse skal bygges innenfor bybåndet. Utenfor bybåndet ligger det til rette for å bygge flere steder. Det vil skje i form av små felt i tilknytning til tettsted og andre lokalsamfunn og mindre husklynger. Ved denne revisjonen er noen tidligere fremtidige byggeområder tatt ut. Det største området ligger på Ørvik og er fjernet på grunn av høye verdier for biologisk mangfold i området. Det fremtidige byggeområdet ved Tråholtvegen på 38 daa er også tatt ut på grunn av beliggenhet utenfor bybåndet og fordi området er mindre attraktivt å bygge ut. Plankart - Lagt inn 15 byggeområder for bolig innenfor bybåndet og 3 byggeområder utenfor - Tatt ut 2 byggeområder innenfor bybåndet og 1 byggeområde utenfor Bestemmelser og retningslinjer - Økt antallet boliger fra en til tre i eksisterende boligområder som kan få fritak fra krav til reguleringsplan - Redusert krav til uterom for boliger Gjennomføring (tiltak) - Årlig regnskap for nye boliger - Grønnstrukturanalyse (interkommunal) med fokus på boligfortetting 2.12 Næring og handel I ATP Grenland ble det konkludert med at det i oppfølgingen av planen er behov for en grundigere gjennomgang av regionens arealreserve når det gjelder næringsarealer. Dette gjelder i første rekke arealer for små og mellomstore bedrifter, som ikke passer i bybåndet. En utredning i regi av Bystrategisamarbeidet som kartlegger behovet for næringsarealer er igangsatt og forventes ferdig tidlig 2016. vil bli satt gang våren. Handelsarealene følger senterstrukturen med sitt hierarki av senterområder. Denne ble lagt i ATP Grenland og arealdelen har fulgt opp bestemmelsene og retningslinjene i denne. Nytt i forhold til forrige plan er at Enger kommer inn som et handelsområde uten styring på bransjer, men med minimumskrav til handelsareal pr virksomhet, samt at det er satt et tak for samlet handelsareal. Ved utvidelser av lokalsentre utover 3000 m2 eller dagens handelsareal, må det foretas en handelsanalyse som bl.a vurderer utvidelsens påvirkning på øvrige senterområder. Grensen for nye dagligvareforretninger utenfor senterstrukturen er økt fra 800 til 1500 m2. 25 Bjørndalen og enkelte etablerte handelsområder gis tillatelse til å selge plasskrevende varer. Det er lagt inn nye næringsarealer ved Lønnebakke nær avkjøringen fra ny E18 i Langangen. Næringsarealene ved Lanner er også videreført, og må ses i sammenheng med sannsynlig kryss på ny E18 på strekningen Langangen-Rugtvedt. Plankart - Nye næringsarealer. - Enkelte utvidelser av eksisterende næringsarealer på Heistad, Lundedalen, Skjelsvik dalen, Moheim og Lillegården. - Eksisterende reguleringsplaner med blant annet utvidelser av næringsarealer i Gunneklevfjorden er lagt inn i arealdelen. Bestemmelser og retningslinjer - Styring av lokaliseringen av ulike næringsvirksomheter innenfor senterstrukturen - Minimumskrav til handelsareal pr virksomhet på Enger - Dagligvareforretninger tillates inntil 1500 m2 utenfor senterstrukturen Gjennomføring (tiltak) - Kartlegging av næringsarealer og framtidig arealbehov (Bystrategisamarbeidet) Bilde- næring og handel Grengeshallen, Down town Foto: Helena Eide 26 2.13 Transport og infrastruktur Endringene innenfor transporttemaet i arealdelen består i hovedsak å følge opp ATP Grenland. Denne planen bygger på en forutgående konseptvalgutredning som deler inn transportutviklingen i 3 faser. Konseptet kombinerer utbygging av noen sentrale veistrekninger med en stor satsing på kollektiv, sykkel og gange. Første fase skal gjennomføres som en bypakke. De framtidige hovedveiprosjektene ligger allerede inne i arealdelen. Nytt ved denne revisjonen er at traseer for Metrobussene og hovedveinett for sykkel er tema i plankart og bestemmelser. Bestemmelsene skal bl.a sikre at det tas hensyn til disse traseene ved utbygging på tilgrensende områder. Videre er det bestemmelser som vektlegger de myke trafikantene ved at det skal sikres forbindelser mellom hovedsykkelnettet og sentrum/viktige grønt-/rekreasjonsområder og generelt at det skal ses på behovet for snarveier, slik at gang-/sykkelavstander blir kortest mulig. Nye gangbruer over elva, i tråd med vinnerforslaget fra Europan 11-konkurransen, Link+, er lagt inn i Porsgrunn sentrum. Parkeringsnormen er retningsgivende, og er et virkemiddel for å øke andelen miljøvennlig transport. Kommunen er delt inn i A-, B- og C-soner, hvor A har den mest og C den minst restriktive parkeringsnormen. Sonene er fastsatt ut fra hvor god tilgjengelighet et område har med kollektivt transportmiddel eller sykkel. A har den beste tilgjengeligheten, mens C den dårligste. Ny sak om parkeringsnormer fremmes høsten 2015. Korridorer for fremtidig E18 ligger inne som infrastruktursoner i påvente av valg av fremtidig trase og skal justeres fortløpende i tråd med pågående silings og planprosess. Trasé for Grenlandsbanen vises nå som en båndleggingssone i den korridoren (parallelt med Menstadbrua) som Porsgrunn og Skien kommuner utredet ved forrige revisjon av arealdelen. Fremtidig trasé ved Osebakken-Bjørndalen (grense mot Skien kommune) er tatt ut. Plankart - Kollektivtraseer (Metrolinjer) lagt inn - Hovedveinett for sykkel lagt inn - Korridor for Grenlandsbanen lagt inn Bestemmelser og retningslinjer - Generell bestemmelse om å vurdere hensynet til gående/syklende og kollektivtransport, samt virkningene for trafikksikkerhet og framkommelig i planforslag - Bestemmelser som sikrer gode forbindelser for gående og syklende mellom viktige målpunkt som sentrum, grøntområder og kollektivtilbud. - Bestemmelse som sikrer at behovet for snarveier blir vurdert i planer og byggesaker Gjennomføring (tiltak) - Bypakke Grenland 27 28 - E18 Langangen – Rugtvedt - Egen sak om nye parkeringsnormer fremmes høsten 2015 2.14 Landbruk Planen følger opp de nasjonale og regionale forventningene om å redusere omdisponering av dyrka mark. Ingen forslag om boliger på dyrka mark blitt tatt inn i den nye arealdelen. Samlet sett har ca. 280 dekar gått fra byggeområde tilbake til LNF formål eller annen grønnstruktur. 2.15 Grus- og steinresurser Valleråsen er en regionalt viktig steinressurs, og deler av Valleråsen ble lagt inn i planforslaget og sendt på høring vist som fremtidig område for masseuttak. Det kom inn en rekke innspill som foreslo vern av bymarka og belyste viktigheten av rekreasjonsmulighetene i bynære områder. Det foreslåtte området for nytt masseuttak ble tatt ut da bystyret vedtok arealdelen. Eksisterende utvinning ved Norcem (dagbruddsområdet i Brevik) er gjort om til kombinert råstoffutvinning/næring der næring kan etableres når utvinning av råstoff opphører. Plankart - Område for råstoffutvinning ved Norcem er gjort om til kombinert råstoffutvinning/næring. 2.15 Andre formål Fritidsboliger Det er ikke lagt inn noen nye byggeområder for fritidsboliger i 100 meters beltet. Bestemmelser og retningslinjer er gjennomgått og forenklet mht. utforming (areal, høyder m.m). Gravplasser Det er ikke gjort endringer i arealdelen når det gjelder gravplasser. Den tidligere viste utvidelsen av Eidanger kirkegård mot nordøst er innskrenket. 2.16 Hensynssoner Det er benyttet tre typer hensynssoner i planen med tilhørende bestemmelser og retningslinjer som omhandler saksbehandling, konkrete hensyn ved bygging/ombygging m.m. Sikrings-, støy- og faresoner Bestemmelser og retningslinjer sikrer at bebyggelse ikke lokaliseres i risiko- og fareområder, krav til utredning og dokumentasjon og forbud mot visse tiltak. - Forvaltning i sjø: Hovedled vises som i tidligere plan. I tillegg vises nå biled i kommuneplanen etter data fra Kystverket. - Flomsone for 200-årsflom og flomsone for 200-årsflom, stormflo og havnivåstig ning (elva) - Sikring mot skred generelt og kvikkleireskred spesielt -Høyspenningsanlegg Soner med særlig hensyn til bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø Hensynssone C Naturmiljø: Naturtyper på land med verdi a (svært viktig) og b (viktig) fra Naturbase og nyregistreringer av naturtyper som skal inn i Naturbase. - Marine naturtype med a og b-verdi. For ålegrassenger har vi i tillegg tatt med c-verdi. - Alt av Utvalgte naturtyper. - Prioriterte naturtyper. - Strandnotstasjoner (viktige områder hvor det har pågått forskning og kartlegging av fiskeforekomster siden 1919). - Gyteområder for torsk. Hensynssone H570 Kulturmiljø: Helhetlige kulturlandskap (fra Naturbase) og ”Kulturlandskap Porsgrunn” opprinnelig fra Landbruksmelding 2005 Det skal utarbeides en ny plan for kulturminner med oppstart i 2015. Hensynssone D: Båndlegging etter lov om naturvern: Naturvernområder. Soner for båndlegging i påvente av vedtak (etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag). Båndleggingssoner er blant annet benyttet på områder fredet etter Naturmangfoldloven og Kulturminneloven, samt traséer for Grenlandsbanen og ny E18 Langangen – Rugtvedt. 2.18 Planbestemmelser De juridisk bindende dokumentene til arealdelen er plankartet og bestemmelser/retningslinjer. Bestemmelsene og retningslinjene er mer omfattende enn i forrige plan, og består av tre deler: - Generelle bestemmelser - Bestemmelser og retningslinjer til arealformål og bestemmelsesområder - Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner De generelle bestemmelsene er bygd opp tematisk. Av nye tema er overvann, som i arealdelen ivaretas i bestemmelsene gjennom krav til helhetlige planer/rammeplaner for V/A. Det er også innført en retningslinje for benyttelse av blågrønn faktor. Faktoren forteller i hvor stor grad overflaten i et område/taket på et bygg absorberer/fordrøyer vannet. Harde/tette flater har lavest verdi mens gress/plantefelt har høy verdi. 29 Nedre bydel Foto: Helena Eide 30 Bestemmelsene for handel gjelder foran reguleringsplaner vedtatt før 1.7.2008. Pga. lovhjemmelen for vedtekter er tatt ut av plan- og bygningsloven er skilt- og reklamevedtektene gjort om til bestemmelser i form av et vedlegg til selve plandokumentet. 3. Konsekvensutredning 3.1 Oppsummering Summen av alle planforslagets boligområder legger til rette for en boligvekst som kan møte målet om befolkningsvekst på over landsgjennomsnittet. Innføring av en relativt stram bybåndsavgrensing og prioritering av utbygging i sentrumsnære områder vil føre til en mer effektiv areal- og transportbruk i kommunen. Dette vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra transport og miljøvennlig energibruk i bygg ved tilrettelegging for fjernvarme. Ved økt fortetting i bybåndet blir det svært viktig å ta vare på den viktigste grønnstrukturen og heve kvaliteten på grønne lunger, lekearealer og turveiene. Det er holdt en restriktiv holdning til friområdene, med kun forslag om små justeringer. Det bør gjøres en kartlegging av grønnstrukturen før neste revisjon, slik at de viktigste grøntdragene kan bevares. En redusering av antall boligområder utenfor bybåndet vil øke trykket på utbyggingen innenfor bybåndet. På den måten kan kommunen oppnå ønsket fortetting og urbanisering i sentrum og langs kollektivlinjene. Dette bidrar til levende og attraktive byer, noe som igjen gir ringvirkninger for næringsutvikling og regionens totale attraktivitet. Planforslaget viser større næringsområder på Herøya, Lanner og Lønnebakke, i tillegg til utvidelser av eksisterende næringsområder i kommunen for øvrig. En mer detaljert analyse av næringsstrukturen er igangsatt og forventes levert tidlig 2016, og vil være førende for neste revisjon. Økt fokus på og stram regulering av utbygging innenfor bybåndet kan føre til økt utbyggingspress på dyrka mark. Kommuneplanforslaget viser ingen nye utbyggingsområder på dyrket mark. Fremtidig byggeområde på dyrket mark på Kjølnes er videreført som utbyggingsområde. Summen av alle utbyggingene i sentrumsområdet kan gi en vesentlig økning i antall elever på sikt. Denne veksten kan tas opp innenfor eksisterende skolestruktur men det kan være behov for enkelte kretsjusteringer og mindre utbygginger, og det er derfor ikke satt noen rekkefølgekrav for boligbygging knyttet opp til skolekapasitet i denne revisjonen. 3.2 Metode Vesentlige endringer i arealbruken i forhold til gjeldende arealdel er konsekvensutredet i forhold til miljø og samfunn etter forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009 med vedlegg. 31 32 Konsekvensutredningen er foregått i 3 faser: Fase 1: Grovsiling. Overordnet vurdering av innkomne forslag og kommunens egne forslag til endret arealbruk i forhold til formulert bystrategi. Fase 2: Detaljert utredning. Mer konkret og uttømmende vurdering av forslag til endringer i arealbruken i forhold til formulert bystrategi. Fase 3: Vurdering av de samlede endringene. Førsteutkast til revidert arealdel gjennomgås for å kvalitetssikre at konsekvensene av det samlede forslaget er i tråd med mål, strategier og ønsket utvikling. Fase 1: Hensikten med grovsilingen var å skille ut de forslagene som åpenbart var i strid med nasjonale/regionale føringer for arealplanleggingen og Porsgrunn kommunes strategi for framtidig arealbruk. Innspill som ikke ble skilt ut i første fase, gikk videre til neste fase hvor innspillene ble konsekvensutredet på et mer detaljert nivå.For å gå videre til fase 2 av konsekvensutredningen måtte innspillet oppfylle minst ett av følgende kriterier: Kriterium 1. Innenfor bybåndet Ligger det foreslåtte tiltaket innenfor bybåndet? Ligger det foreslåtte tiltaket i et område som ikke er i konflikt med et av følgende; - Dyrka mark, 15 m buffer til bebyggelse - Naturområder med na sjonal og regional verdi - Kulturlandskap - Friluftsområder 2. Utenfor bybåndet Ligger det foreslåtte tiltaket i tilknytning til eksisterende lokalsamfunn/tettsted? Kommentar/ definisjon Datagrunnlag Bybåndet er definert som 500 m fra metrolinjene med noe lokal tilpasning. Min 80 % av ny boligbebyggelse skal ligge innenfor bybåndet. - Bybånd definert i ATP Grenland Nasjonale og regionale verdier vurderes som viktigere enn lokal bolig- og næringsutvikling. - Arealprinsipp i ATP Grenland - Naturbase Maks 20 % av ny boligbebyggelse kan ligge utenfor bybåndet. Kriterier er at den nye bebyggelsen ligger i tilknytning til et eksisterende lokalsamfunn/tettsted (se definisjon nedanfor) - Bybånd definert i ATP Grenland Ligger det foreslåtte tiltaket utenfor dyrka mark? - Temakart i webkartet Ligger det foreslåtte tiltaket utenfor nedslagsfelt for drikkevann? - Temakart i ROS analysen 3. Fritidsbebyggelse Ligger det foreslåtte tiltaket utenfor 100-metersbeltet? Nasjonale føringer for tiltak i 100-metersbeltet. - Webkart Eksisterende lokalsamfunn/tettsted utenfor bybåndet: Lokalsenter. Definert som lokalsenter i areal- og transportplan for Grenland. - Har/ligger til rette for dagligvareforretning og andre servicefunksjoner - Har barneskole (offentlig eller privat) - Har kollektivtilbud (P-ruter eller lokalruter) - Gjelder: Moheim, Langangen Tettsteder. Større sammenhengende byggeområder med et minimum av offentlige eller private tjenester - Har skole/samfunnshus (kommunal/privat) eller er av en slik størrelse at det kan få styrket offentlig og/eller privat tjenestetilbud - Har/kan få styrket kollektivtilbud (P-ruter eller lokalruter) - Gjelder: Bjørkedalen, Bergsbygda, Sandøya, Oklungen Fase 2: Hensikten med fase 2 detaljert utredning var å foreta en mer konkret og uttømmende vurdering av innspill som ikke ble silt ut i fase 1 grovsiling i forhold til tema i den detaljerte tabellen under. For å bli lagt inn i planforslaget og vurdert i fase 3 samlet vurdering av foreslåtte endinger måtte innspillet ha en positiv verdisetting vurdert ut i fra alle tema samlet sett. Innspill med negativ verdisetting ble silt ut i fase 2. Tema Kunnskapsunderlag Analyse Begrepsdefinisjon Verdisetting -Kommunens ROS-analyse Analyse av eksisterende situasjon sin innvirkning på fremtidig situasjon. Verdi -1: Eksisterende situasjon medfører iverksetting av forebyggende tiltak for å kunne gjennomføre ønsket endring. Samfunn 1. Samfunnsikkerhet, risiko og sårbarhet Kommunens risikoog sårbarhetsanalyse (datert 15.10.2013) inkluderer temaene: - Kommunens kartverk. - Oversikt over forurenset grunn - Havnivåstigning/ stormflo - Flom i hovedvassdrag - Flomveger, overvann, bekker og mindre vassdrag - Kvikkleireskred, jordskred og steinsprang - Eksponering for miljøgifter fra forurenset grunn - Registreringer av luftforurensning. 2. Teknisk infrastruktur - Veg/bane/havn - Vann/avløp - Renovasjon - Energiforsyning - Kommunes kartverk Tiltak iverksettes ved: - Havnivå-innenfor risikosone for havnivåstigning og stormflo medfør - Flom-innenfor flomveg med nedslagsfelt over 50daa Verdi 0: Ingen forebyggende tiltak iverksettes. Verdi +1: Foreslåtte tiltak vil i seg selv forbedre situasjonen - Forekomst av kvikkleire og bratt terreng. - Forurenset grunn medfører fare for tiltaket. Analyse av eksisterende situasjon sin innvirkning på fremtidig situasjon. Verdi -1: Eksisterende infrastruktur er i stor grad ikke tilfredsstillende utbygget for å ta imot 33 34 en fremtidig situasjon Verdi 0: Ingen vesentlige endringer i eksisterende infrastruktur. Verdi +1: Foreslåtte tiltak vil i seg selv forbedre tekniske infrastruktur 3. Befolkningsutvikling og tjenestebehov - Skole - Barnehage - Sykehjem - Helsetilbud - Fritidstilbud - Kommunes kartverk Analyse av eksisterende situasjon sin innvirkning på fremtidig situasjon. Tiltak iverksettes ved: For liten skolekapasitet (utbygging av skole eller endring av kretsgrenser) Per i dag brukes ca 85% av skolekapasiteten. Elevtallet anslås å skulle holde seg stabilt, men det er lokale forskjeller. Verdi -1: For liten skolekapasitet, skoleveg lengre enn 2km til skole barnehage, sykehjem, helsetilbud og/eller fritidstilbud Verdi 0: God skolekapasitet. Tilfredsstillende avstander. Verdi +1: Foreslåtte tiltak vil i seg selv forbedre befolkningsutviklingen i stor grad (over 50 personer) og/eller øke tjenestebehovet. Det er skolene Brattås, Borge, Kjølnes U. og Stridsklev som har dårlig kapasitet for øyeblikket. 4. Bomiljø - Universell utforming - Attraktivitet - Trafikksikkerhet - Kommunes kartverk Analyse av eksisterende situasjon sin innvirkning på fremtidig situasjon. - Universell utformingmulighet for endringer av terreng, landskapsanlegg og bebyggelsesstruktur. - Attraktivitet- beliggende nær sentrumsfunksjoner og/eller nær grønn- og blåstruktur. Sol og lysforhold, lokalklima, utsikt. - Trafikksikkerhetmærhet til trafikale barrierer og ulykkespunkt. Verdi -1: Ingen mulige tiltak for å legge til rette for universell utforming, lav attraktivitet og trafikksikkerhet. Verdi 0: Godt bomiljø på alle punkter. Verdi +1: Foreslåtte tiltak vil i seg selv forbedre bomiljøet på ett eller flere punkter. 5. Forholdet til strategier for fremtidig arealbruk - Konsentret bolig/næringsutvikling - Mer miljøvennlig transport - ATP Grenland - Diverse temautredninger Analyse av eksisterende situasjon sin innvirkning på fremtidig situasjon. Verdi -1: Utenfor bybåndet, gangavstand mer enn 300 m fra metrobuss - Beliggenhet i forhold til bybåndet, elvebyen lokalsentra og bysentra. - Beliggenhet i forhold til eksisterende metrobusslinjer. Verdi 0: Innenfor bybåndet eller nær lokalsentre. Mindre enn 300 m fra metrobuss. Verdi +1: Innenfor ”elvebyen” og/eller i bysentra. Umiddelbar nærhet til kollektivknutepunkt. Miljø 6. Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv - Barn og unges lekog oppvekstmiljø - Nærfriluftsliv (gate, park, torg, lekeplass, skog, strand mm) - Regionalt friluftsliv (marka, utfartsmål vinter/sommer, land og vann) - Forbindelser for gående og syklende i båndet. - Grønn plakat - Temarapport Grønnstruktur - Stinett vist i O-kart - Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland - Strategi for myke trafikanter - Kommunens kartverk 7. Naturmangfold og landskap - Se tema i eget notat om naturmangfold - Landskap - Grønn plakat (landskap) - Se eget notat om naturbase - Vannforvaltningsplan for vannregionen Vestviken inkl tiltaksanalyse - Kartlegging av landskapstyper i Telemark, NIJOS - Ortofoto- og skråfoto 8. Sikring av jordresurser - Jordbruk - Skogbruk - Mineralresurser (grus, sand) Analyse av eksisterende situasjon sin innvirkning på fremtidig situasjon. - Berøring av lokale, regionale eller nasjonale interesser. Verdi -1: Berøring av nasjonale eller regionale interesser. Lokale interesser berøres og kan ikke erstattes. Verdi 0: Ingen endring. Tiltak kan gjennomføres for å bevare lokale interesser. Verdi +1: Foreslåtte tiltak vil i seg selv skape forbedring - Datasett kjerneområder landbruk (ATP/ arealresurskart) - Landbruksmeldingen - Skog og landskap - Landbrukskontoret - Landbruksmeldingen v/ Terje Sjøvaag Analyse av fremtidig situasjon sin innvirkning på eksisterende situasjon. - Berøring av lokale, regionale eller nasjonale verdier - Identifisere berørt landskapsrom, barriere, terrengets helning, urørt landskap, eksponering Verdi -1: Foreslåtte tiltak vil i seg selv forbedre befolkningsutviklingen i stor grad (over 50 personer) og/eller øke tjenestebehovet. Verdi 0: Ingen endring. Tiltak kan gjennomføres for å bevare lokale interesser. Verdi +1: Foreslåtte tiltak vil i seg selv skape forbedring Analyse av fremtidig situasjon sin innvirkning på eksisterende situasjon. Verdi -1: Berøring av jordbruksressurser som dyrkes. Berøring av høyproduktiv skog - Berøring av lokale, regionale eller nasjonale verdier. Verdi 0: Ingen endring. Tiltak kan gjennomføres for å bevare lokale 35 36 9. Klima og miljø - Forurensing (klimagass og annet utslipp til luft, jord, vann, drikkevann) 10. Kulturminner og kulturmiljø - Eldre tids kulturminner - Nyere tids kulturminner - Miljørettet helsevern - www.miljostatus.no - eksisterende utslipsstillatelser - Støysonekart for Fylkeskommunale veger og E18 - SEFRAK- register - Askeladden - Verneplan for Porsgrunn sentrum - Registrerte bygningsmiljøer - Berørt landsbruksareal. interesser Analyse av fremtidig situasjon sin innvirkning på eksisterende situasjon. Verdi -1: Tiltaket medfører økt forurensing - Tiltaket gir fare for forurensning av luft, jord, vann og drikkevann. Analyse av fremtidig situasjon sin innvirkning på eksisterende situasjon. - Analyse av eksisterende funn og potensialet for nye funn (er området registrert?) Verdi +1: Foreslåtte tiltak vil i seg selv skape forbedring Verdi 0: Tiltaket medfører ingen endring eller motvirker negativ endring Verdi +1: Foreslåtte tiltak vil i seg selv skape forbedring Verdi -1: Tiltaket medfører skade på kulturminner. Verdi 0: Tiltaket medfører ingen endring eller tiltak kan motvirke negativ endring. Registreringer av eldre tids kulturminner er ikke registrert de siste 5 år Verdi +1: Foreslåtte tiltak vil i seg selv skape forbedring for kulturmiljø. Eldre tids kulturminner er registrert innenfor området de siste 5 år. 3.3 Konsekvensutredning fase 1- grovsiling Enkelte av innspillene var ikke KU-pliktige. Dette gjaldt innspill f.eks. ved ønske om overgang fra et byggeformål til et annet, f.eks. fra næring til bolig. For å kunne belyse ønskede virkninger på endringen, ble flere slike områder likevel konsekvensutredet. Følgende innspill ble vurdert i grovsilingen. Innspill markert med rød (nei) er silt ut i grovsilingen, mens innspill markert med grønn (ja) er utredet på mer detaljert nivå. Felt uten kommentar/farge er innspill som ikke har noen geografisk tilknytning: Områdenr. Beliggenhet Ja/Nei KU-pliktig 1. Slepevika Nei Nei 2. Tråholtvegen 16 Ja Ja 3. Tråholtvegen boliger til LNF Ja Ja 7. Ved Østre Bjørntvedt. Nei Nei 8. Langangen Solhaug Ja Ja 9. Cappelens veg 7 Ja Ja 10. Røramoen Ja Ja, men avslag i KU fase 2. 11. Gudsfredåsen Ja Ja 12. Kollen Bjørkedalen Ja Ja 13. Bjønnes Nei Nei 14. Ormer Brygge Ja Ja 15. Stridsklev ring 200 Nei Nei 16. Ved Auen Nei Nei 17. Bjørkedal Nei Nei 18. Heistad Nei Nei 19. Grava Nei Nei 20. Gravaåsen Nei Nei 21. Heistad Nei Nei 22. Kjørholt gård Nei Nei 23. Bø i 1 borettslag Ja Ja 24. Drangedalsvegen 13 Ja Ja 25. Valleråsen Nei Nei 26. Kjølnes Nei Nei 27. Skreidarås Nei Nei 28. Liane Nei Nei 29. Bjønnes gård Ja Ja, men avslag i KU fase 2. 30. Rom eiendom 31. Jorvernforeningen i Telemark 32. NVE 34. I nærheten av kulltangbrua Ja Nei 35. Skippergata 4 Ja Ja 36. Vallermyrene Ja Nei 37. Studentsamskipnaden i Telemark 38. Bjørkedalen Nei Nei 39. Lønnebakke Ja Ja 40. Ved Ormerfjorden Nei Nei 41. Eidanger 42. Vissevåga Nei Nei 43. Bjørntvedt masseuttak Ja Ja 44. Vallermyrene Nei Nei 46. Lillegården Ja Ja 37 38 47. Bergsbygda Nei Nei 48. Bjønnesvegen Nei Nei 49. Ballestadhogstet Nei Nei 50. Sogner til Tveten skole Nei Nei 52. Valleråsen Nei Nei 54. Ved kustrand Nei Nei 55. Rambøll (for Rose eiendom AS) 56. Hovenga 59. Orebuktåsen Sandøya Ja Ja, men avslag i KU fase 2. 60. Heistaddalen Ja Ja 61. Kjølnes 63. Bjørntvedtåsen Ja Ja 65. Heistad Nei Nei 66. Nystrand barnehage Ja Ja 69. Langangen 71. Stridsklev ring 32 Ja Nei 72. Oklungen, Bjørkedal 73. Hovenga Nei Nei 74. Tveten, Vestsiden, Brattås 76. Håøya Ja Ja 77. Innspill fra byggesaksavd. 80. Lunderingen 1,3 og 5 Ja Ja 81. Heistad Nei Nei 82. Ørvik Ja Ja 84. Heistad Bakkevold Ja Ja 85. Heistad Nei Nei 87. Heistad Aasen Ja Ja 88. Bergsbygda 94. Sandøya Sandbakken Ja Ja 95. Vest for E18, Eidangerhalvøya Nei Nei 96. Osebakken Ja Ja 98. Praktisering av regler for bopliktPorsgrunn kommune 100. Tårnfjellvegen Ja Ja 101. 102. Breidablikk, Hovenga, Osebakken, Borgeskogen Brevik oppvekstsenter Ja Ja 103. Flåtten supermarked Ja Ja 104. Tjernløkka 22 Ja Ja 105. Leirkup Ja Nei 107. Stridsklev Ja Nei 110. Pors Ja Ja 111. Kokkersvoll Nei Nei 112. Skiens gate 6 Ja Ja, men avslag i KU fase 2. 114. Solheim/Grinden Ja Ja 115. Direktoratet for mineralforvaltning med Borgmesteren for Svalbard 116. Enger vest Ja 117. Langmyrvegen 24 Ja Ja 118. Grava Heistad Ja Ja 119. Tørmo Ja Ja 120. Porsgrunn min by 122. Gunneklevfjorden Ja Nei 123. Sti langs Lillelva Ja Ja 124. Miljøvannsdammen, Sortil og Lannerdammen Ja 126. Løvøya Nei Nei 127. Vestsiden av Langangsfjorden Nei Nei 128. Lajordet Nei 129. Bergsbygda Nei Ja 131. Eidanger prestegård Ja Ja 132. Forsvarsbygg 133. Fylkesmannen i Telemark 134. Riksantikvaren 135. Kystverket 136. Bakketun nord Ja Nei 137. Jernbaneverket 138. Fiskedirektoratet 139. Telemark fylkeskommune 140. Campus Kjølnes Ja Ja 141. Gamle urædd Nei 142. Bjørndalen nord Nei Ja 143. Bjørndalen syd Ja Ja 144. Vestsiden Nei 145. Huken Nei Ja 146. Øvre Frednes Ja Ja 147. Elverhøy Ja Ja 148. Moheim Presteåsen Nei Nei Nei 149. 150. Mule Ja Ja 151. Heistad sentrum Ja Ja 152. Hitterød Nei 153. Kjørholt Nei Ja 154. Skavraker 155. Banken Brevik Nei Ja 156. Lanner Nei Ja, men avslag i KU fase 2. Nei Ja Ja Ja Nei Ja, men avslag i KU fase 2. Nei Ja Nei 39 40 157. Vallermyrene leir Ja Ja 158. Saturnvegen Ja Ja 159. 160. Kjølnes Nei Ja 161. Viervegen Nei Ja Ja 163. Tveten barnehage/barnepark Ja Ja 164. Tveten tannklinkk Ja Ja, men avslag i KU fase 2. 165. Mule Ja Ja 166. Pasa 167. Brattås Nei Ja Nei Ja 168. Brattås Merkurvegen Ja Ja 169. Brattås Nei Nei 170. Brattås Nei Nei 171. Hovet Nei Nei Vikingvegen Ja Ja 173. Brevikåsen Ja Ja 174. Sannvaegen 1 Ja 175. Augestadvegen Ja Ja Ja 176. Bratsbergvegen Hovenga Ja 177. Sandøya båthavn Ja 178. Heistad 179. Kjølnes ring Ja 180. Nyhusvegen Ja 181. Fjordnett Grenland 182. Innspill om hensynssoner for storulykke 183. I nærheten av strandåsen 185. Valleråsen masseuttak Ja 186. Eidanger nord Ja Ja Ja 187. Rødåsen Nei Nei 191. Strandvegen 100 Ja 192. Sandøya Montessoriskole Ja Ja Ja 193. Oklungen Nei Nei 194. Øykast Nei Nei 195. Bjørntvedt Ja Nei 196. Raskenlund Ja Nei 197. Mørjefjorden 198. Håøya 199. Bjønnes 200. Slidevika 201. Halser ved Bersbygda 202. 203. Lannerheia Klepp 172. Bråthen båtforening Ja Ja Ja Ja Ja 204. Skjelsvik, Versvik Nei Handelshuset Sandøya Nei Ja 205. 206 Sandøya Nei Nei 207. I nærheten til Porsgrunn bymuseum Ja Norcem-bruddet Ja Ja 209. Drangedalsvegen 192 Ja Ja 210. Zoarbakken 4 Ja Ja 211. 212. Telemark fylkeskommune ang planforum Håndverksvegen 15 Ja Ja 213. Brevik Ja Nei 214. Brevik Norcem gruvedrift Ja Ja 215. Søli Nei Nei 216. Telemark fylkeskommune ang planforum 208. Ja Nei 3.4 Konsekvensutredning fase 2: detaljert utredning: Innspill som passerte fase 1 grovsiling ble utredet videre på et mer detaljert nivå – se tabell over for fase 2. De innspill som helt eller delvis ble lagt inn i arealdelen i planforslaget er markert med grønt i tabellen under, mens de som ble silt ut i fase 2 og ikke lagt inn arealdelen er markert med rødt. Nr. Navn Ja/Nei 2. Tråholtvegen 16 3. Tråholtvegen boliger til LNF 8. Langangen Solhaug 9. Cappelens veg 7 10. Røramoen 11. Gudsfredsåsen 12. Kolle, Bjørkedalen 14. Ormer brygge 23. Bø 1 borettslag 24. Drangedalsvegen 13 29. Bjønnes gård 35. Skippergata 4 39-1. Lønnebakken nordvest 39-2. Lønnebakken nordøst 39-3. Lønnebakken syd 43. Bjørntvedt masseuttak 46. Lillegården Innspillet er konsekvensutredet og legges helt eller delvis inn i kommuneplanens arealdel Innspillet er konsekvensutredet og legges ikke helt eller delvis inn i kommuneplanens arealdel 41 42 59. Osebuktåsen Sandøya 153-3. Kjørholt øst 60-1. Heistaddalen syd 155. Banken Brevik 60-2. Heistaddalen nord 157. Vallermyrene leir 63. Bjørntvedtåsen 158-1. Saturnvegen 66. Nystrand barnehage 158-2. Saturnvegen 76. Håøya 160. Bråten båtforening 80. Lunderingen 1,3 og 5 161. Viervegen 82. Ørvik 163. Tveten barnehage/barnepark 84. Heistad Bakkevold 164. Tveten tannklinkk 87. Heistad Aasen 165. Mule 93. Freding av skog på Skipperåsen 167-1. Brattås Siriusvegen 94. Sandøya Sandbakken 167-2. Brattås Tellusvegen 96. Osebakken 168. Brattås Merkurvegen 100. Tårnfjellvegen 172. Vikingvegen 102. Brevik oppvekstsenter 173. Brevikåsen 103. Flåtten supermarked 174. Sannavegen 1 104. Tjernløkka 22 175. Augestadvegen 110. Pors 176. Bratsbergvegen, Hovenga 112. Skiens gate 6 177. Sandøya Båthavn 114. Solheim/Grinden 179. Kjølnes ring 116 Enger vest 180. Nyhusåsen 117. Langmyrvegen 24 185. Valleråsen masseuttak 118. Grava Heistad 186. Eidanger nord 119. Tørmo 191. Strandvegen 100 123. Sti langs Lillelva 192. Sandøya Montessoriskole 129. Ramberg, Bergsbygda 205. Handelshuset Sandøya 131-1. Eidanger prestegård (nord) 208. Norcem-bruddet 131-2. Eidanger prestegård (øst) 209. Drangedalsvegen 192 131-3. Eidanger prestegård (sør) 210. Zoarbakken 4 136-1. Bakketun nord 212. Håndverksvegen 15 140. Campus Kjølnes 214. Brevik Norcem gruvedrift 142. Bjørndalen nord 143. Bjørndalen syd 145. Huken 146. Øvre Frednes 147. Elverhøy 150. Mule 151. Heistad sentrum 153-2. Kjørholt vest 3.5 Konsekvensutredning fase 3: samlet vurdering: 43 Porsgrunn kommunes strategi om fortetting innenfor bybåndet sier at minst 80 % av nye boliger skal ligge innenfor bybåndet mens maks 20 % skal ligge utenfor bybåndet. Med en ønsket utvikling med 4000 nye boliger i løpet av planperioden frem til 2025 vil det si at minst 3200 nye boliger skal ligge innenfor bybåndet og maksimum 800 boliger skal etableres utenfor bybåndet. Boligutbygging innenfor bybåndet: Eksisterende regulerte og planlagte prosjekter vil dekke nærmere halvparten av boligbehovet innenfor bybåndet: Osebakken Park 175 boliger Nedre bydel 300 boliger Porsgrunn Porselen 50 boliger Lahelle sør 95 boliger Herøya (fortetting) 800 boliger Heistad100 boliger Pansveg Sum 50 boliger 1570 boliger I høringsforslaget ble følgende boligområder lagt inn innenfor bybåndet: (områder med kursiv stil ble tatt ut ur planforslaget ved sluttbehandling i bystyret 26.03.2015) Bjørntvedtåsen 58 daa 4 boenheter/ daa 230 boliger Lunderingen 6,5 daa 2 boenheter/ daa 13 boliger Tårnfjellvegen 4 daa 2 boenheter/ daa 8 boliger Grava 8 daa 2 boenheter/ daa 16 boliger Tørmo 10 daa 4 boenheter/ daa 40 boliger Eidanger prestegård 35 daa 2 boenheter/ daa 70 boliger Bjørndalen syd 27 daa 4 boenheter/ daa 108 boliger Øvre Frednes 15 daa 4 boenheter/ daa 60 boliger Mule 62 daa 2 boenheter/ daa 124 boliger Viervegen 23 daa 3 boenheter/ daa 69 boliger Tveten barnepark 7 daa 2 boenheter/ daa 14 boliger Siriusvegen 3 daa 2 boenheter/ daa 6 boliger Merkurvegen 12 daa 2 boenheter/ daa 24 boliger Vikingvegen Brevikåsen 19 daa 2 boenheter/ daa 38 boliger 13 daa 3 boenheter/ daa 39 boliger Hovenga 4 daa 4 boenheter/ daa 16 boliger Nyhusåsen 4 daa 2 boenheter/ daa 8 boliger Zoarbakken 4 4 daa 3 boenheter/ daa 12 boliger Sum 895 boliger 44 Tabellene viser at det gjennom nye planlagte prosjekter og innenfor nye boligområder er planlagt eller lagt til rette for over 1200 nye boliger innenfor bybåndet. I tillegg må det regnes med en betydelig grad av fortetting innenfor eksisterende byggeområder i bybåndet. Totalt sett er det stort nok potensial til å kunne oppfylle målet om minst 3200 nye boliger innenfor bybåndet. Boligutbygging utenfor bybåndet: Utenfor bybåndet skal det maksimalt legges til rette for 800 boliger. Kommuneplanen legger ingen krav til tetthetsgrad utenfor bybåndet. I beregningene er det benyttet en faktor på 0,7 boliger/daa. Planforslaget viste langt mindre areal for nye boligområder; nærmere 100 boliger innenfor nye boligområder i tillegg til de allerede planlagte 500 boligene i kommunedelplan Bergsbygda, ca 200 boliger i Langangen (Myra og Halvarp) og over 120 boliger i Bjørkedalen. Totalt er det vist muligheter for over 900 boliger utenfor bybåndet. Det kan også skje fortetting og mindre utbygginger utenfor bybåndet som vil være med på å øke dette tallet noe. Eksisterende regulerte og planlagte prosjekter vil dekke mer enn ønsket boligbehov utenfor bybåndet: (områder med kursiv stil ble tatt ut ur planforslaget ved sluttbehandling i bystyret 26.03.2015) Bergsbygda 400 boliger Bergsbygda overgang fra fritidsbolig til bolig 100 boliger Halvarp (Langangen) 213 daa 150 boliger Myra (Langangen) 86 daa 60 boliger Bjørbekk (Bjørkedal) 79 daa 55 boliger Gudsfred (Bjørkedal) 46 daa 32 boliger Kjolsrød (Bjørkedal) 39 daa 27 boliger Kvestad (Bjørkedal) 13 daa 9 boliger 833 boliger Sum Solhaug (Langangen) 15 daa 10 boliger Gudsfredåsen (Bjørkedal) 30 daa 20 boliger Kollen (Bjørkedal) 86 daa 60 boliger Solheim/Grinden (Langangen) 60 daa 40 boliger Sum 100 boliger Konklusjon 3. siling Totalt sett viser arealdelen et potensial til å møte boligbehovet på minst 3200 boliger innenfor bybåndet og maks 800 boliger utenfor bybåndet. Nye boligområder, i tillegg til allerede vedtatte planer, viser en boligreserve på ca. 2200 boliger innenfor bybåndet og en reserve på nærmere 900 boliger utenfor bybåndet. I tillegg kommer fortettingsprosjekter og mindre reguleringsplaner som ikke er vist i tabellene. Erfaring viser at det skjer flere fortettingsprosjekter innenfor bybåndet enn utenfor. Det er også et annet tempo i utbyggingen innenfor bybåndet enn utenfor. Det vil si at det kan tilrås en boligreserve noe større enn maksimalt behov utenfor bybåndet. Ved neste kommuneplanrevisjon (antatt om ca. 4 år), vil det gjøres en ny vurdering om boligbehovet innenfor bybåndet er oppfylt med ønsket tempo og grad av fortetting. 3.6 Bystyrets vedtak den 26.3.2015 Planbeskrivelsen er oppdatert etter vedtaket i bystyret 26.3.2015 og endringer er innarbeidet i de ulike plandokumentene, herunder planbeskrivelsen, plankart og planbestemmelsene med utfyllende retningslinjer. Protokoll: Bystyret slutter seg til Formannskapets vedtak i møte den 18.12.2014, sak 98/14, med følgende endringer: 1. Boligområde i Valleråsen (B94) erstattes i sin helhet med LNF-formål. 2. Sentrumsformålet på Gamle Urædd erstattes med formål Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (jf. formål vist i reguleringsplan for Fylkesveg 32 Gimlevegen Augestadvegen, planID 244). 3. Sentrumsformålet på BEHA-området erstattes med kombinert formål forretning, kontor og industri (jf. formål vist i reguleringsplan for Løvenskioldsgate/ Vallermyrvegen (BEHA-området), planID 339). 4. Sentrumsformålet ved Porsgrunn stasjon erstattes med formål jernbane (jf. formål vist i reguleringsplan for Kammerherreløkka, planID 347 og Gamle Urædd Stadion, planID 367). 5. Kombinert område K22 (bolig, offentlig-privat tjenesteyting) ved Kjølnes ring erstattes i sin helhet med formål offentlig-privat tjenesteyting. Forslag som ble vedtatt: 1. Parkeringsnorm. Bystyret ønsker å tilrettelegge for næringsetablering i Porsgrunn kommune. Dette må gjøres på en form som er retningsgivende (veiledende norm) og i tråd med omkringliggende kommuners praksis. Vi ønsker at det gjøres skjønnsmessige vurderinger tilpasset den enkelte næring/ andre arealformål ved å fjerne maksgrenser. Det gis dermed politisk handlingsrom ved utarbeidelse av nye reguleringsplaner. Hovedfokus må allikevel være å tilrettelegge for gående, syklende og et godt kollektivtilbud. Sak om parkeringsnorm tas ut av arealdelen nå. Ny sak fremlegges for bystyret i tråd med punktene over. 2. Valleråsen masseuttak. Planstatus for areal for masseuttak i Valleråsen endres ikke. Dagens planstatus som er 45 46 «LNF, idrettsanlegg nåværende», beholdes. 3. Markagrense. Bymarka i Porsgrunn utgjør et vesentlig rekreasjonsområde til Porsgrunns befolkning. Det er et flittig benyttet turområde og inneholder en rik og mangfoldig flora og fauna. For å bevare bymarka som et helhetlig område som gjør det mulig for folk å drive med friluftsliv, rekreasjon og den type idrett som hører til i naturen, ønsker bystyret å sikre området mot stykkevis og delt utbygging. En ”markagrense” vil både bevare naturområder, og skape avklaringer i forhold til hvilke andre områder som kan være aktuelle for endret bruk ved senere rulleringer av arealplanen. Administrasjonen bes komme tilbake til bystyret med egen sak om ”markagrense” Utbedring av g/s veg (trafikksikring) kan utføres i etapper, jmf forslag fra administrasjonen. Dette sikres i utbyggingsavtaler, som bestemmelser i reguleringsplanleggingen. Avtalene legges frem for PKT. Følgende oversendelsesforslag ble vedtatt: Kårbolig Det tillates bygging av en kårbolig på hvert gårdsbruk. Det kan tillates å skille ut en bolig til neste generasjon dersom det ligger til rette for dette fra drifts- og aronderingsmessige hensyn. Gjeldende reguleringsplaner for området bør legges til grunn for en eventuell tillatelse. Administrasjonen legger frem et nytt forslag til denne endring innen 01.01.2016 Badeplass og kyststi I Langangen arbeides det med å legge ut to større boligområder. Disse områdene vil medføre at en kan bygge 160 nye boenheter. Områdene kan bli svært attraktive fordi de ligger tett opp til Vestfold fylke. I tillegg vil det etter hvert bli opparbeidet ny større næringsområder på Lannerheia og på Lønnebakke. Det er derfor svært viktig at Langangens befolkning får en infrastruktur som svarer i forhold til denne utviklingen. Tilgang til badeplass, utvidelse av båthavn og adkomst til kyststi mot Rognlia og Helgeroa er av største betydning for å stimulere en slik utvikling. Administrasjonen bes om å legge frem en plan for dette innen 01.01.2016 Hensynssoner til sammenhengende kulturlandskap og turområder. Det utarbeides planer for hvordan man kan bevare spesielle område i forhold til bynære turområder og sammenhengende kulturlandskap. Områder som Borgåsen, Frydentopp, Bjørntvedt, Bjørkedalen, Leerstang, Valleråsen er aktuelle. Det legges fram en plan for bystyret innen 1.1. 2016 4. Vedlegg - Plankart - Planbestemmelser med tilhørende retningslinjer Disse er tilgjengelig på www.porsgrunn.kommune.no Foto: Helena Eide 47 Tollboden Servicesenteret: 35 54 70 00 Postadresse: Pb. 128, 3901 Porsgrunn www.porsgrunn.kommune.no Foto forside: Helena Eide Besøksadresse: Storgata 153