Radiologisk anatomi

Radiologisk anatomi:
Introduksjon
- radiologiske metoder og teknikker for fremstilling av de
forskjellige anatomiske strukturer
Hans-Jørgen Smith
Avdelingsleder, professor dr.med.
Avdeling for radiologi og nukleærmedisin
Klinikk for diagnostikk og intervensjon
Oslo Universitetssykehus HF
http://folk.uio.no/hjsmith/
Innhold: fire modaliteter
• Røntgenundersøkelse
– prinsipp for bildedannelse
– orientering høyre-venstre, front-side, skrå, etc.
– positive og negative kontrastmidler
• Computertomografi - CT
–
–
–
–
kort om prinsipp
snitt-tykkelse, voxler, pixler
orientering: aksialt, koronalt, sagittalt, skrå, 3D-volum
CT vs. røntgen
Innhold - forts
• Magnetisk resonanstomografi - MR
– kort om prinsipp
– MR vs. CT
• Ultralyd
– kort om prinsipp
– ultralyd vs. CT og MR
Røntgenundersøkelse
Wilhelm Conrad Röntgen, 1845 – 1923
Oppdaget røntgenstrålene (X-Strahlen) i 1895
Nobelprisen i fysikk 1901
Prinsipp for røntgenundersøkelse
Eksempel: «Rtg. thorax»
Radiograf
Detektor
Pasient
Røntgenrør
Fra røntgenfilm til digitale bilder
Dannelse av røntgenbilde,
projeksjonsbilde
Røntgenrør
Gråtonene i røntgenbildet
bestemmes av hvor mye
røntgenstrålene er blitt svekket på
sin vei gjennom kroppen:
• Metall: svekker mest – hvitt
• Skjelett: svekker mye – lyst
• Organer/væsker: svekker
moderat – mellomgrått
• Fettvev: svekker relativt lite –
mørkegrått
• Luft: svekker svært lite – svart
 Merk: gråtonene kan inverteres
digitalt
Vifteformet
røntgenstråle
Pasient
Detektor
Gråtonemønster
i røntgenbildet
(«negativ»)
Lyst
Mørkt
Grått
Anatomi egnet for «tomrøntgen»
(rtg. uten bruk av kontrastmiddel)
• Alt skjelett
– Kraniet, ansiktsskjelett, columna, bekken, hofter,
over- og underekstremiteter
• Thorax (pga. luft i lungene)
• Abdomen (pga. luft i tarm, fett omkring organer)
Røntgen cervikalcolumna
H
Frontbilde
Sidebilde
Skråbilde
Røntgen thorax
Eksempel på:
• metall
• skjelett
• organer
• fettvev
• luft
Røntgen thorax
Røntgen thorax
Frontbilde
Sidebilde
Røntgen abdomen – vanlige projeksjoner
Ryggleie,
vertikal stråleretning
(dilatert tynntarm)
Stående bilde,
horisontal stråleretning
(dilatert tynntarm, væskespeil)
Røntgen abdomen – vanlige projeksjoner
Fri luft mellom lever og bukvegg
Diafragma
«Innskutt bilde» - horisontal stråleretning,
venstre sideleie, høyre side opp
(fri luft i bukhulen)
Røntgen oversikt abdomen
Nyrene er synlige
fordi de er omgitt
av fettvev
Røntgen oversikt abdomen
Nyrene er synlige
fordi de er omgitt
av fettvev,
men vi ser ikke
• tarmlumen
• blodårer
• galleveier
• urinveier
Til dette trengs
kontrastmidler!
Kontrastmidler for røntgen
• Negative kontrastmidler (mørk gråtone)
– luft, CO2
• Positive kontrastmidler (lys gråtone)
– bariumsulfat: bare for gastrointestinaltraktus, blir ofte
kombinert med luft eller vann, «dobbeltkontrast»,
peroralt eller rektalt
– jodholdige kontrastmidler: intravenøst, intraarterielt,
intratekalt, i hulrom og kanaler
Bariumundersøkelse av tynntarm
Enkelkontrast,
bare barium
Dobbelkontrast,
barium og vann
Dobbelkontrast tykktarm
Appendix
Polypp
Barium og luft
Detalj fra colon sigmoideum
Røntgen og jodholdig kontrastmiddel
Urografi,
intravenøs injeksjon
Galleveier, ERCP
(inverterte gråtoner)
Røntgen og jodholdig kontrastmiddel
Selektiv coeliacografi
Aortografi
Røntgen og jodholdig kontrastmiddel
Radikulografi - Myelografi
Hva skjuler seg bak skallen?
Røntgenbilde av «hjernen» – anno 1896
Kattetarmer i en bolle
CT – computertomografi
GN Hounsfield med sin EMI hodeskanner
(1972). Nobelprisen i medisin 1979.
CT – computertomografi
Røntgenrør og detektorer roterer kontinuerlig omkring
pasienten under eksponeringen mens bordet beveger seg,
kalles bl.a. spiral-CT, volum-CT, multidetektor-CT
Moderne CT-maskin
Ramme («gantry») som inneholder
røntgenrør og mange detektorer som
roterer omkring pasienten
Bord som
beveger
pasienten
gjennom
«gantry»
CT vs. røntgen
 Snittbilder vs. projeksjonsbilder
 Etter bildeopptaket kan snittene rekonstrueres i fritt
valgte plan
 CT skiller mellom langt flere gråtoner enn rtg. – dvs. mye
bedre kontrastoppløsning
 Detaljfremstilling av alle organsystemer
 Mulighet for 3D-rekonstruksjoner, inkl. angiografilignende bilder når kombinert med intravenøs kontrast
 Gir større stråledose til pasienten
Snittbilder med CT
• Et CT-snitt er avbildning av en skive med en viss
tykkelse («snitt-tykkelse»)
• Skiven er inndelt i voxler
• Det todimensjonale bildet er inndelt i pixler
• Gråtonen i en pixel bestemmes av hvor mye
røntgenstrålen er svekket i motsvarende voxel
CT vs. røntgen av
skjelett
Røntgen
CT
Ortogonale snittretninger med CT
H
V
Aksialt snitt
H
V
Koronalt snitt
Sagittalt snitt
3D-rekonstruksjoner av CT-opptak
H
V
3D kranium
CT-angiografi
MR – magnetisk resonanstomografi
MR – magnetisk resonanstomografi
Prinsipp:
• Ingen ioniserende stråling
• Magnetfelt og radiobølger
• Avbildning av kjernemagnetisme
N
N
Hydrogenkjernene er
magnetiske dipoler
+
S
S
MR-PRINSIPP
Spole
Kraftig magnetfelt (B0)
i magnettomografen
MR-PRINSIPP
Spole
Pasienten er på plass
MR-PRINSIPP
Spole
Alt vev blir magnetisk (hydrogenkjernene retter seg inn etter B0)
MR-PRINSIPP
Spole
Radiobølger påvirker vevsmagnetismen snittvis, roterende
vevsmagnetisme fra hvert snitt induserer strøm i spolen
MR-PRINSIPP
Spole
De induserte strømsignalene brukes til å lage MR-bilder
MR vs. CT
• Begge modaliteter avbilder vevsskiver
• Begge kan lage 3D-rekonstruksjoner
• CT: Gråtonen i hver pixel bestemmes av hvor mye
røntgenstrålene er blitt svekket i motsvarende voxel
• MR: Gråtonen i hver pixel bestemmes av
vevsmagnetismens størrelse i motsvarende voxel
MR vs. CT – forts.
• CT god på kortikalt benvev, MR god på benmarg
• CT viser nøyaktig skjelettdelene i et ledd, MR viser også
leddbrusk, leddbånd, menisker, leddvæske
• MR best på detaljer i sentralnervesystemet, spesielt
overlegen CT mht. ryggmarg
• MR best i fremstilling av genitalia interna (uterus, prostata)
og bløtdeler (muskler, sener)
• CT best på detaljer i lungeparenkymet
• CT best på koronararteriene, MR best på myokard og
hjertefunksjon
• CT suveren ved multitraume
• CT best ved akutte abdominaltilstander
• MR er dyrere og langsommere enn CT
MR er best på detaljer i CNS
Aksialt MR-bilde
CT (samme hjerne)
MR er spesielt overlegen CT mht. ryggmarg
Sagittal MR u/ivk
Sagittal CT m/ivk
(annen pasient)
MR er best i fremstilling av genitalia interna
Sagittalt MR-bilde av uterus
MR er best på myokard og hjertefunksjon
4-kammer cine-MR:
høyre og venstre ventrikkel og atrium
Ultralydundersøkelse (ekkolodd)
Gammelt apparat (1956)
Nyere apparat
Prinsipp for ultralydundersøkelse
Ultralyd vs. CT og MR
Enkelte utvalgte særtrekk:
•
•
•
•
•
•
•
•
Billigere og mer tilgjengelig
Anvendes av mange spesialiteter og profesjoner
Ingen ioniserende stråler (i likhet med MR)
Avhengig av «akustisk vindu» – stoppes av luft og tykt ben
Høy tidsoppløsning (ekkokardiografi)
Måling og fargekoding av blodstrøm (dopplerprinsippet)
Enkel veiledning for intervensjon (biopsi, drenasje, etc.)
Håndholdt lydhode gjør reproduserbarheten vanskeligere
enn for CT og MR der undersøkelsen kan gjentas identisk
med forrige undersøkelse
Ultralydundersøkelse av hals
Tumor
A. carotis dxt.
Høyre thyreoidea-lapp
Trachea
Venstre thyreoidea-lapp
(ultralyden
komprimert av tumor
stoppet av luften)
Ultralydundersøkelse av lever
V. portae
Portvenegren
V. cava inf.
Levervene
Levervene
V. cava inf.
Ulike skrå snittretninger
Blodstrøm kan måles og fargekodes
Fargedoppler av halskar
a. carotis (rød), v. jugularis int. (blå)
Fargedoppler av
transplantert nyre
Ultralydveiledet intervensjon
Finnålspunksjon - cytologi
Take-home message:
Gode kunnskaper i normalanatomi er en
forutsetning for å forstå avvik fra det normale