Årsplan Lillehagen barnehage 2015-2016

Transcription

Årsplan Lillehagen barnehage 2015-2016
Lillehagen, 24.08.15
Årsplan
2015 – 2016
Lillehagen barnehage
1
Innhold i Årsplan for 2015-16.
Side 3-4: velkommen til nytt barnehage år- pedagogisk forankring.
Side 5; barnehagens visjon
Side 6: dokumentasjon og arbeidsformer
Side 7: likestilling
Side 8:sosial kompetanse i Lillehagen
Side 9-10: læring, barnas medvirkning
Side 11; de yngste barna.
Side 12; språk, overgang barnehage – skole,
Side 13; pedagog – rollen og voksen rollen
Side 14: dokumentasjon
Side 15 : merkedager og tradisjoner
Side 16-17: halvårshjul for høst 2015 og vår 2016
2
Velkommen til Lillehagen barnehage
Gjennom årsplanen ønsker vi også å synliggjøre for foreldrene vår pedagogiske forankring og
praksis. I tillegg har vi utarbeidet progresjonsplan som viser utvikling innen fagområder
barnehagen jobber etter.
Personalet bruker disse dokumentene som et arbeidsverktøy for å planlegge, gjennomføre og
evaluere det pedagogiske arbeidet.
Barnehagen har i tillegg til årsplanen et informasjonshefte for nye foreldre hvor generell og
praktisk informasjon presenteres.
Drift og pedagogisk forankring:
Lillehagen barnehage samarbeider med Høyskolen i Oslo og tar imot barnehagelærerstudenter
til praksis. Gjennom dette ønsker vi å dele vår pedagogiske kompetanse, samtidig som vi får
mulighet til faglig »oppdatering».
Barnehagen vår deltar på 2 prosjekter. Dette synes vi er både forpliktende og inspirerende.
1. Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN) og Blikk for barn (kvalitet for barn under 3 år)
er en større undersøkelse om kvalitet i norske barnehager og betydning den har for barn. Det
er 80 barnehager (inkludert Lillehagen) og rundt 1600 barn fra ulike deler av landet som deltar.
For å kunne se sammenheng mellom barns utvikling og barnehagetilbud følges barn fra de er
ca.2,5,år og frem til skolestart. Oppfølging baserer seg på intervju med foreldre og personale,
observasjoner og videoopptak. I første omgang er det foreldrene, barna og personalet fra
Hvitveis som involveres.
Blikk for barn vil se på ulike sider av omsorg og læring for de yngste barna i deres
hverdagsliv, både tradisjonelle små grupper og i større, fleksible grupper.
2. Barns trivsel – voksnes ansvar – sammen med 15 andre barnehager i Bærum deltar vi i
utviklingsarbeidet som skal foregå frem til høsten 2016. Målet er å få bedre kompetanse om
mobbing og utarbeide gode strategier for å forebygge krenkelser og utestenging av barn, rett
og slette sikre et godt psykososialt miljø i vår barnehage.
I løpet av det forrige barnehageåret har vi kartlagt psykososialt miljø på basene og fokusert på
å skape og styrke vennskapsrelasjoner, (noe vi skal fortsette med i de nye barnegruppene).
Vi har lært om ulike oppdragelsesstiler og har også sett nærmere på hvordan vi – voksne er i
relasjon med det enkelte barnet og barnegruppen (er vi autoritære, ettergivende, autoritative,
forsømmende?) se link Pål Rolands oppdragelses stiler:.
https://www.youtube.com/watch?v=v_1xKUp-FkQ
I tillegg har vi reflektert mye over hvordan vi møter barnas ulike atferds uttrykk og utarbeidet
fremgangsmåter ved uønsket atferd. Målet vårt er at vi skal ha en felles holdning, og kjenne til
hvordan vi skal reagere når et barn viser krenkende atferd over for andre. Vi er opptatt av å
være gode veiledere og korrigere barns atferd på en god måte slik at barns likeverd blir
ivaretatt (se s.13 Voksenrollen i Lillehagen).
I år skal vi bygge videre på fjorårets erfaringer og fortsette arbeidet med prosedyrer når/hvis
mobbing oppstår. Fokuset vårt har vært og er rettet mot forebygging, derfor ønsker vi å jobbe
mer med relasjonskompetanse og gruppeledelse hos personalet.
I løpet av 2014 – 2016 skal det utarbeides handlingsplan (for alle barnehager) som skal være
et verktøy for å fremme et godt psykososialt miljø samt forebygge krenkende atferd i
barnehagen. Planen skal understreke viktigheten av personalets ansvar for å være gode
rollemodeller for barna.
Handlingsplanen vil også inkludere foreldre og deres rolle i å skape gode relasjoner mellom
barn.
3
Lillehagen barnehage ble miljøsertifisert og fikk Grønt flagg for 2 år siden.
De siste årene har vi vært innom ulike områder som energi og avfallsreduksjon. Det er nå tid
for å arbeide strukturert med et annet emne: Natur – biologisk mangfold.
I forbindelse med dette tema skal det utarbeides miljøregler sammen med barna. Vi skal prøve
å komme frem til hvordan vi i fellesskap kan ta vare på naturen og forstå sammenhengen
mellom det vi mennesker gjør og hvordan naturen reagerer.
Bærum kommune har vedtatt følgende verdier: Sammen skaper vi fremtiden: Raushet,
mangfold, bærekraft
I vår barnehage skaper vi mening og innhold i disse verdiene gjennom refleksjon og evaluering
av vår egen praksis.
Lillehagen barnehage har sin egen visjon: Rustet til å leve. Vi ønsker rett og slett å gi våre
barn et solid grunnlag for livskompetanse.
4
Selvfølelse og selvtillit
Personalet støtter utviklingen av disse
egenskapene ved å fokusere på en trygg
tilknytning, anerkjenne barnets følelser, lytte til
barnet, akseptere barnets særtrekk og ta på alvor
det barnet sier.
Åpenhet
Personalet hjelper barn til å
bli kjent med hverandre
uavhengig av kjønn, alder
og språk og legger til rette
for utvikling av
vennskapsrelasjoner
Livsglede og nysgjerrighet kommer til syne
gjennom lek, undring og skaperglede. Personalet
støtter denne utviklingen gjennom å delta i
barnas lek, legge til rette for fysisk og kreativ
utfoldelse og ved å la barnets ideer og interesser
prege den pedagogiske praksisen.
VISJON;
RUSTET TIL Å LEVE!
det trengs.
Sosial evne - personalet støtter
utviklingen av barnets sosiale
evne ved gi barna gode sosiale
erfaringer og opplevelser, og
reflektere over det som skjer her
og nå, og ved å være gode
rollemodeller og formidle
viktige verdier og holdninger
Selvkontroll
Selvkontroll er en evne alle har til å
tilpasse seg fellesskapet og ta
hensyn til andre mennesker. Det å
kunne utsette egne behov og ønsker
i situasjoner som krever
kompromisser og felles avgjørelser
er også viktige ferdigheter for å ha
selvkontroll. Det betyr også å kunne
innordne seg, takle konflikter og
vente på tur.
Ansvarlighet
Når barn og unge utvikler
ansvarlighet, forutsetter
det at de får være med på å
bestemme og ta
avgjørelser, samtidig som
de er med på å ta
konsekvensene av de
valgene de tar.
Vilje – barnet får gi uttrykk for
egne meninger, og får øvelse i
samarbeid. Personalet støtter
denne utviklingen ved å legge til
rette for trygge rammer og
veiledning og korrigering når
Selvhevdelse
Selvhevdelse handler om hvordan vi
kan hevde oss selv og våre egne
meninger på en god måte. For å kunne
greie det må en kunne markere seg
sosialt ved å uttrykke egne meninger
og standpunkter og tørre å stå imot
Empati og rolletaking
å kunne leve seg inn i andres
følelser, det at en må kunne se
situasjonen fra den andre personen
sin side
Arbeidet med å utvikle empati hos
barn og unge er viktig for å
forebygge vold og mobbing.
gruppepress.
5
Arbeidsformer
Vi har erfart at arbeid over tid med et utvalg tema eller prosjekt skaper gode rammer og bidrar
til at læring skjer på barnas premisser. Hovedholdningen vår er å ta barnas innspill og ønsker
på alvor slik at de reelt kan påvirke barnehagens planer. Dette gjør vi dels ved å spørre om hva
barna har lyst og ved å observere barnas kroppslige uttrykk. Personalet følger med og er til
stede i barns verden av undring, utforskning og nysgjerrighet.
Selv om vi jobber med det samme tema i hele barnehagen (for eksempel
”Meg selv”), vektlegger vi ulike elementer, barna bruker ulike uttrykksform og
arbeidsprosessene underveis oppleves også ulikt. Vi har erfart at temaarbeid er veldig nyttig,
særlig i de første månedene. Barna samles om noe felles og gir det utvalgte tema sitt preg uti
fra alder, interesser og modning. Også prosjekt, som metode, gir større mulighet til å fordype
seg i forskjellige emner, barnas medvirkning kommer sterkere til uttrykk, og vi fokuserer først
og fremst på prosess og ikke på produkt. Fagområdene barnehagen jobber med kommer bedre
frem. Personalet opplever også større bevissthet om hva som foregår i samspillet mellom barn
og voksne, og mellom barna.
Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet
Tema og prosjektarbeid blir dokumentert underveis i prosessen i form av blant annet bilder,
barns tegninger, skrevne fortellinger og små utstillinger som illustrerer utviklingen i arbeidet.
Målet vårt er å dokumentere på en slik måte at personalet kan reflektere underveis i prosessen
og foreldrene kan få innblikk i det som opptar barna. Vi ønsker en «levende» dokumentasjon
som både minner barna om hva vi jobber med, men samtidig er kilden til inspirasjon og nye
ideer.
Lillehagen barnehage som en lærende organisasjon.
Til god hjelp har vi de syv fagområdene i Rammeplanen som vi skal bestrebe oss på å arbeide
målrettet og bevisst med:
Kommunikasjon, språk og tekst
Kropp, bevegelse og helse
Kunst, kultur og kreativitet
Natur, miljø og teknikk
Etikk, religion og filosofi
Nærmiljø og samfunn
Antall, rom og form
Fagområdene gir muligheter til fordypning i arbeidet med barna og kompetanseheving for
personalet.
6
Vi er forpliktet til å implementere likestilling og likeverd i vår pedagogiske praksis.
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Likestilling handler
om relasjoner og om å se og legge forholdene til rette for pedagogisk virksomhet som ikke
reproduserer tradisjonelle kjønnsrollemønstre (Temahefte « Likestilling i det pedagogiske
arbeidet i barnehagen»).
I Lillehagen barnehage vil personalet bestrebe seg til å gi gutter og jenter varierte erfaringer på
kryss av det tradisjonelle kjønnsmønstret. Vi vil tilby ulike leker/materiale til hvert enkelt barn.
Personalet skal for eksempel tilrettelegge for lekegrupper som vil sikre at alle barn på tvers av
kjønn for nyttige erfaringer. Alle barna kan være med på å utføre arbeidsoppgaver som for
eksempel: dekke på bordet, være med på når noe skal repareres, etc. De voksne skal være
bevisste på hvordan de møter barna, eks. « hei, så fint å se deg!, istedenfor « hei, så fin du er».
Personalet reflekterer over: Hvordan er ditt ordvalg, tonefall og kroppsspråk når du snakker til
jenter og når du snakker gutter?
Likeverd handler om å se individet ut fra en grunnforståelse om at alle mennesker er like mye
verdt, og skal møtes likeverdig til tross for ulike forutsetninger. Det vil si uavhengig av hvor de
er født, hvilken alder og funksjonsevne de har, og om de er født som gutt eller jente. For å
behandle alle likeverdig, må en av og til forskjellsbehandle, nettopp fordi alle har forskjellige
utgangspunkt.( «Veileder for likestilt pedagogisk praksis»).
Vi er opptatt av å formidle viktige livsverdier. Solidaritet, nestekjærlighet og likeverd viser barna
våre ved bl.a. å arrangere utstilling i april/mai og delta i forberedelser til internasjonalfest i
oktober, hvor inntektene sendes til SOS barneby. Siden 2009 har vi støttet Bijay Rishivev fra
Nepal. Han er foreldreløs gutt på 14 år og takket være hjelpen fra oss blir han godt ivaretatt i
barnebyen sin hvor han også går på skole.
Lek
I barnehagen vår ser vi på lek som en viktig side ved barnekulturen, leken har egenverdi. I
leken styrker og utvikler barnet sin identitet og selvfølelse. Barn lærer gjennom alt de opplever
og erfarer, derfor er leken på barns premisser grunnleggende i vårt pedagogiske syn. I leken
lærer barn sosial kompetanse – de lærer, for eksempel, å dele, inkludere hverandre, ta hensyn,
her lærer de også å tåle uenigheter og løse konflikter på en hensiktsmessig måte.
Dette arbeidet krever de voksnes bevissthet om at deres egen væremåte bidrar til barns
utvikling av sosiale ferdigheter. Gode lekere mobber ikke, derfor ønsker vi å tilrettelegge for
gode lekeerfaringer i små grupper. Vi vil sette av tid på personalmøte, basemøter og i
veiledning for assistenter til faglig fordypning om forutsetninger for god rollelek og lekens
komponenter.
Hva gjør vi?
Hvordan?
De voksne legger til rette for likestilt lek mellom gutter og jenter, de
støtter, inspirerer og oppmuntrer barns lek.
Vi utformer rommene slik at de inviterer til god og variert lek.
Å erfare og bli godt kjent med:
Rolle lek - barna går inn i en annen rolle og spiller ut/bearbeider sine
erfaringer
Parallell lek - barna leker ved siden av hverandre, de har felles fokus
Konstruksjons lek - barn bygger og konstruerer
Regel lek – barn oppøver etter hvert evnen til mer avanserte samspill,
som de finner i regel leken; gjemsel, haien kommer, slengtau
Motorisk lek - barn bruker kroppen som sanseapparat og lærer seg å
beherske omgivelsene gjennom motorisk aktivitet; klatre, krabbe, løpe,
hoppe rulle, huske, skli, snurre.
Refleksjon
Personalet observerer barnas lek og vurderer om det enkelte
barnet trenger støtte og handler deretter.
Hvordan sikrer vi at barna gis samme mulighet for god og variert
7
lek i barnehagen uansett kjønn?
Hvordan skal vi hjelpe barn som ikke leker, til å delta?
Inviterer rom på vår base til god lek?
SOSIAL KOMPETANSE I LILLEHAGEN
I Lillehagen barnehage jobber vi mye med å styrke barns sosiale kompetanse. Gjennom hele
året skal personalet fortsette arbeidet med ”Vennekort” og ”Vennebøker” for å belyse ulike
egenskaper innen sosial kompetanse. I tillegg skal vi bli kjent med nye «Ti vennebøker basert
på Barnekonvensjonen». Disse bøkene vil være et redskap for personalet i arbeidet med å øke
barns kunnskap og forståelse for deres egne rettigheter. Fortellingene om Pinnsvin og Kanin er
basert på Barnekonvensjonens artikler, der toleranse, respekt og likestilling står som viktige
verdier.
Forskning viser at jo større sosial kompetanse, jo mindre mobbing blant barn og ungdom.
Hva gjør vi?
Vi kartlegger de voksnes relasjon med barn på basen for å sikre at
hvert barn blir møtt på en positiv måte.
Vi har nulltoleranse for mobbing.
Vi legger til rette for at alle barn skal oppleve vennskap (verne om
små lekegrupper).
Hvordan?
Følgende punkter drøftes basevis og på assistentmøter for å
støtte det enkelte barnet:
God selvhevdelse:
å hevde seg selv på en positiv måte
å introdusere seg selv
å evne og motstå gruppepress
Utvikling av empati:
å gjenkjenne egne og andres følelser
å forstå at andre har andre tanker, behov og ønsker
å ta hensyn til andre i handling
Utvikling av prososial atferd:
å gjøre /si noe som er til nytte og glede for andre
å vise omsorg for andre
å inkludere andre
God selvkontroll:
å styre egne negative impulser
å utsette egne behov
å tåle uenighet
Lek, glede og humor:
å slippe seg løs i leken
å vise nysgjerrighet
å verdsette egen mestring
Personalet bruker ”Vennekort”, leser bøker, samtaler med barna,
lytter og forsøker å forstå.
Vi tilrettelegger for lek i små grupper.
Gjennom samlingsstund oppmuntrer barna til å stå frem og vise/
dele med andre hva de selv mestrer – som individer og gruppe,
organisere gruppeleker (sangleker, hoppetau, etc.)
Gjennom prosjektarbeid bygger vi gruppefølelse og verdsetter
hvert enkelt barns bidrag.
Refleksjon
Hvilke egenskaper er grunnleggende for at barn skal lykkes i livet?
Hva legger du i begrepene selvtillit og selvbilde?
Hvilken betydning har mestring i forhold til livskompetanse?
8
LÆRING I Lillehagen
Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer i de formelle og uformelle situasjonene, og vi ser
på Lillehagen barnehage som en god læringsarena. Ved å gi barna varierte opplevelser og
erfaringer bidrar vi til å fremme læring. kompetanse.
Hva gjør vi?
Hvordan?
Refleksjon
Vi er tilgjengelige for barnet, fanger opp barnets interesser og
bruker dette i aktiviteter. Vi inspirerer, lytter, bekrefter barnet når
det trenger det.
Vi legger til rette for fysisk aktivitet og kreativ utfoldelse.
Vi sørger for god og forutsigbar dagsrytme som gir rom for lek og
læring.
De voksne kjenner til fagområder og progresjonsplan og knytter
disse til vår pedagogiske praksis.
Hvordan skaper vi en god relasjon med det enkelte barnet?
På hvilken måte gir vi barna mulighet til å utfolde sin
skaperglede, undring og utforskertrang?
OMSORG OG DANNING I LILLEHAGEN
Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna og om barnas
omsorg for hverandre. God omsorg styrker barnets forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv
og andre. Oppdragelse handler for oss om å lede og veilede barna til å leve etter de normer og
regler samfunnet forventer. Danning i barnehagen vår skal forankres i verdier som respekt for
menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.
Gjennom danning lager vi grunnlaget for barnets allsidige utvikling.
Hva gjør vi?
De voksne sørger for at barns basale behov blir ivaretatt, bidrar til
trivsel og glede i lek og læring.
Vi legger til rette for at barna skal få forholde seg prøvende og
nysgjerrig til omverdenen og lærer å ta vare på seg selv, andre og
på naturen.
Vi sørger for trygghet og sikkerhet i uteleken.
Hvordan?
Vi er tilgjengelige og lydhøre, vi er gode rollemodeller.
Vi bruker barns navn og unngår høye stemmer
Vi passer på at barn er kledd etter været, vi steller og trøster dem
etter behov. Vi sørger for god hygiene.
Vi gir positiv oppmerksomhet til adferd vi vil ha mer av.
Vi kommenterer og setter ord på positive handlinger.
Vi er der for barna, slik at de blir grunnleggende trygge og tør å
utfolde seg.
Vi har en dagsrytme som gir barna tid til lek. Vi gir barna lov til å
velge selv hva de vil gjøre. Vi stimulerer barna til å være utforskende
og til å stå for egne valg.
Vi lager salgsutstilling og samler penger til fadderbarna. Gjennom
arbeidet i forbindelse med den internasjonale festen (24.10)
fokuserer vi på mangfoldet og likeverd og fremmer nestekjærlighet
og solidaritet.
Vi hjelper barna til å kjenne etter, og handle i tråd med hva de
egentlig vil.
Vi fordeler oss i uteområdet for å ha god oversikt over alle barna.
Refleksjon
Hva legger du i begrepet danning?
Hvilke livsverdier ønsker vi å gi våre barn?
9
BARNS MEDVIRKNING I LILLEHAGEN
Barns medvirkning handler om å ha innflytelse på egen hverdag. bestemme på områder barnet
Personalet skal være gode rollemodeller og skape gode og nære relasjoner slik at barns
stemmer blir hørt. Å gi barn medvirkning krever personalet som lytter, stiller åpne spørsmål,
bekrefter barna og deres følelser, gir oppmuntring og støtte. Barnets synspunkter skal tillegges
vekt i samsvar med dets alder og modenhet. De yngste barna meddeler sin mening gjennom
følelsesmessige uttrykk, kroppsholdninger og mimikk, og det krever at personalet lærer barna
godt å kjenne og tolker disse uttrykkene.
Hva gjør
vi?
Personalet tilrettelegger for at barna skal oppleve fellesskap og delta i
demokratiske prosesser.
Vi jobber med prosjekter over tid og vektlegger barns interesser og
vitebegjær når vi velger tema.
Vi tilrettelegger for at aktiviteter barna deltar i skal gi dem opplevelse
av mestring, læring og glede i samspill med andre barn og voksne.
Vi søker kunnskaper om barnas ulike religiøse og kulturelle hverdag,
slik at vi bedre kan forstå deres forutsetninger for å medvirke i
hverdagen.
Hvordan?
Vi er lydhøre og tar på alvor barns ønsker, ideer og meninger.
Vi fokuserer på prosess og ikke produkt av arbeidet.
Vi oppmuntrer barna til å bidra til fellesskapet (hjelpe til med praktiske
oppgaver).
Vi gir rom for barns spontane innspill.
Vi organiserer barnemøter, intervjuer barna og diskuterer.
Refleksjon
Hva kan barna hjelpe hverandre med?
Får det enkelte barnet vist sine ressurser i hverdagen?
10
De yngste barna
«Jeg er TRYGG når jeg vet hva som skjer!»
-
-
Personalet er opptatt av at hverdagen i starten
er nogenlunde lik, med de samme rutiner
hver dag
De yngste barna har utetid alene om
formiddagen, skjermes i starten fra de store
basene
«Jeg TRIVES i barnehagen, selv når mamma /pappa
går!»
- Personalet bruker hele høsten på tilvenning.
- Personalet legger til rette for at barna får ro
og rom nok å boltre seg på
«Jeg blir SETT»;
-Alle barn har en tilknytningsperson på
basen som blir kjent med barnets behov
og barnets spesielle rutiner
- Den voksne har et spesielt øye på
sine tilknytningsbarn, ser barnet og
gir den omsorgen det trenger i
starten.
- Tilknytningspersonen skal hjelpe
barnet til å få oversikt over dagen i
barnehagen, bli kjent med andre
barn og voksne.
«Barnehagen KJENNER meg
og mine vaner»
-Personalet er opptatt av at de
tilpasser seg barnets rutiner
hjemme så godt den kan. På
denne måten kan vi få trygge
barn!
«Jeg KAN være med å bestemme,
selv om jeg er liten»
«Jeg får erfaring i å LEKE med
andre»;
- Barna er i smågrupper med
hverandre på tvers av basene.
- Personalet er opptatt av vennskap
mellom små barn, legger til rette for
gode lekesituasjoner i hverdagen.
- Personalet legger til rette for frilek i
stor grad.
- Barna får oppleve variert lek og er
både ute og inne.
- Personalet tar hensyn til barnas
tanker og meninger i hverdagen
- Selv de yngste kan delta i
prosjekter.
- Personalet lytter til barna, slik at
de får medvirke i sin egen hverdag
«Jeg lærer mine FØRSTE
ORD og sanger »
-Personalet vektlegger i sin
hverdag med barna;
Førspråklige erfaringer
Sang og musikk
Pekebøker
Samtaleskyer
Nøkkelord
«Det er gøy i KLUBB»;
-Personalet tilbyr barna aktiviteter i
smågrupper. Her varieres det mht
alder og modning
Dette året;
-vaskeklubb ( fokus miljø/natur)
-formingsklubb
-turklubb
-dramaklubb
«Jeg er AKTIV i min hverdag»
- Personalet har fokus på
«toddlerkultur»
- Personalet er aktive i å tilby barna
grovmotoriske aktiviteter og
utfordringer ute og inne.
- Barna tilbys lekemateriell på ulikt
nivå.
11
SPRÅK I LILLEHAGEN
Barn kommuniserer og uttrykker seg på ulike måter, både den nonverbale og den verbale
kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Varierte og rike erfaringer er
avgjørende for å utvide barns ordforråd, derfor skal de voksne være oppmerksomme på alle
typer kommunikasjon. Hverdagssamtaler er viktig arena for språkopplæring. Et godt språklig
miljø handler om lyttende voksne, voksne som setter ord på ting, voksne som bevisst utvider
barns ordforråd, voksne som kjenner til og bruker språklig materiell som finnes i barnehagen.
Refleksjon
Er det sammenheng mellom sosial kompetanse og språklig utvikling?
Hva kjennetegner ”den gode samtalen?
OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE I LILLEHAGEN
Hva gjør vi?
Vi jobber for å
styrke barnas
sosiale
ferdigheter og
øke deres
kompetanse
innenfor de ulike
fagområdene
( se
progresjonsplan)
Foreldremøte
Hvordan?
Ukentlig
gruppearbeid og
turer
Vi deltar på
Skiforeningens
skiskole
Vi deltar i brannvern
og trafikk opplæring
Hvem?
Når?
De som har ansvar
for førskolegruppen
Antall voksne
tilpasset antall
førskolebarn
Gjennom
hele året
Førskolebarnas
foreldre informeres
om hvordan vi
samarbeider med
skolen, hva vi legger
vekt på i
førskoleopplæringen,
og hva foreldrene
selv kan øver på.
Barnehagen
inviterer. Styrer og
ledere for gruppen
er med
I løpet av
høsten
Overføring av
informasjon
mellom
barnehage og
skole
Overføringsskjema
fylles ut på siste
foreldresamtale og
sendes til skolen
Pedagogisk leder i
samarbeid med
foreldre
April/mai
12
PEDAGOGISK LEDELSE I LILLEHAGEN
Pedagogiske lederes oppgaver er å
- jobbe bevisst med å styrke og videreutvikle teamarbeid
- lede personalet og delegere oppgaver
- veilede eget personale
- organisere egen base
- iverksette, synliggjøre og dokumentere planer
- evaluere arbeidet
- sørge for at alle barn får et pedagogisk tilbud med god kvalitet
- ansvar for daglig dialog med foresatte, for å sikre barns trivsel og utvikling
- holde seg faglig oppdatert og ha evne til å reflektere over barnehagens verdigrunnlag,
egne verdier, holdninger og væremåte
- delta aktivt som medlem av barnehagens ledergruppe
- deltar i nettverksgrupper for pedagoger fra vårt distrikt
- ha medansvar for barnehagen som helhetlig institusjon og se til at hvert barn får
helhetlig opplæring.
VOKSENROLLEN I LILLEHAGEN
Personalet i barnehagen har i hovedsak 3 ulike grupper å forholde seg til: barna, kollegene og
foreldrene.
Å være voksen sammen med barn innebærer et ansvar for sikkerhet, sørge for barnas primære
behov og for å være en god rollemodell i alt vi sier og gjør. I forbindelse med arbeidet med
prosjektet «Barns trivsel – voksnes ansvar» har vi hatt ekstra fokus på den voksnes måte å
møte barnas uttrykk og atferd på. Den voksne er modell for barns oppførsel og miljøet vil
påvirkes av at den voksne er en tydelig leder. Vi bruker barns navn, søker blikkontakt og vi
bruker jeg – budskapet på en vennlig måte, »jeg vil at du…», vi formidler positive forventinger
til alle barna og vise barna tillit. Ved uønsket atferd skal det unngås kollektive irettesettelser og
barnet vi vil snakke med, skal skjermes. Den voksne skal anerkjenne barnets følelser, men ikke
uønsket handling ved å si for eksempel »Jeg kjenner at du er sint, men…»
Barnehagekollegaer samarbeider tett og nært gjennom hele dagen. Å være lojal, en god
støttespiller, et godt korrektiv og en god samtalepartner betyr mye både for egen vekst, trivsel
og ikke minst kvalitet. Lillehagens personale har utarbeidet interne spilleregler.
Foreldrene leverer fra seg det mest dyrebare de har i tillit til at personalet tar godt vare på
barna. Vi skal vise oss tilliten verdig. Det er også viktig å møte foreldrene på en slik måte at de
er trygge på at det de sier til oss blir møtt positivt og i tillit til at vi alle vil barnets beste. Vi setter
pris på tilbakemeldinger og daglig dialog med foreldre.
13
14
DOKUMENTASJON OG VURDERING I LILLEHAGEN 2015 – 2016
Dokumentasjon er både arbeidsredskap for personalet og informasjon til foreldre og andre
instanser om vårt pedagogiske arbeid.
Vi baserer våre vurderinger på tilbakemeldinger fra foreldre (foreldresamtaler, dialog med FAU
og SU), personalets refleksjon over mål og planer, og barnas medvirkning (interesser, ønsker
og innspill).
Vi ser på alle våre planer som dokumentasjon.
Følgende informasjon gis ut fra barnehagen:
 Årsplan
 Halvårshjul
 Månedsbrev
 Referat fra AU/SUmøter
Følgende informasjon gis ut fra basene:
 Oversikt over dagsrymen og de ulike aktivitetene
 Dagsrapporter på tavler i garderoben
 Utstillinger av det barna lager og er opptatt av
 Fremvisning av bilder tatt i løpet av ulike aktiviteter
Vi diskuterer den pedagogiske driften og tar opp tema knyttet til årsplanens innhold på
planleggingsdager, ledermøter, personalemøter og i veiledninger for assistenter og
fagarbeidere.
15
MERKEDAGER OG TRADISJONER I BARNEHAGEN
Barnas fødselsdager blir markert på basene. Foreldrene tar med frukt, is, kaker, boller eller
annet som passer den enkelte familie. Barnehagen sørger for krone, fødselsdagssang og
markering på basen.
Veteranfest
Barna som har sluttet i barnehagen og har begynt på skolen, inviteres på besøk.
Vi serverer boller og saft, og det blir tid til lek og samtaler.
Internasjonal dag og utstilling
Internasjonal dag legges til FN-dagen (eller nærliggende dag). Vi markerer at barnehagen har
et internasjonalt miljø, og at vi har to fadderbarn som vi skal hjelpe. Foreldrene tar med mat til
felles koldtbord, og alle får mulighet til å smake mat fra forskjellige land.
Lucia/lysfrokost
Under Luciafeiringen inviteres foreldre og søsken til en liten morgenstund med kaffe og
lussekatter. De eldste barna går i luciatog i barnehagen om morgenen.
Nissefest
Nissefest arrangeres for barna og personalet like før jul. Alle kler på seg noe rødt.
Sannsynligvis dukker det opp en nisse, og vi spiser grøt sammen.
Nyttårsfest
I år markerer vi det nye året med barna ved å invitere til nyttårsbord med deilig mat og pent
antrekk.
Karneval
Hvert år har vi karneval i februar. Vi velger et tema som vi fordyper oss i før karnevalet. En av
aktivitetene i forkant av karnevalet er at barna får lage sitt eget utstyr til karnevalet.
Tema for karnevalet dette året bestemmes i løpet av høsthalvåret.Ski- og akedag
Dersom det blir nok snø, arrangerer vi ski og akedag for barna. Etterpå er det felles lunsj, og
utdeling av diplom.
Gul dag
Fredag før palmesøndag har vi ”gul fellessamling” og vi spiser gul mat. Vi kler oss i lyse farger
for å markere påsketid og vår.
Dugnad
Vi har egen dugnad med barna. Vi innkaller foreldre ved behov, og da i samarbeid med
arbeidsutvalget (AU) og samarbeidsutvalget (SU)
Vårleker
En dag like før 17. mai har vi vårfest for barna i barnehagen. Vi har leker og serverer pølser og
is.
Sommerfest Dette er er en sammenkomst for å markere slutten av barnehageåret. Hver
familie medbringer mat og drikke til en hyggelig ettermiddag i barnehagen. De eldste, Revene,
får permen sin med hjem.
16
HALVÅRSHJUL FOR FORELDRE, BARN & PERSONAL I LILLEHAGEN BARNEHAGE
HØST 2015
AUGUST
Tilvenning;
Vi blir kjent,
BARN
tilvenningen
vil vare
utover i
høstmåneden
e
SEPTEMBER
Tur til
brannstasjonen
tor 17.9
Veteranfest:
Ons 23.9
Vi inviterer
fjorårets rever
på besøk
Foreldremøte
FORELDRE
Startsamtaler
med nye
foreldre
(aug & sep)
foredrag av Jannike
Smedsplass
18.30-20.30
Tirsdag 22.9
Hvitveis
foreldremøte
OKTOBER
NOVEMBER
DESEMBER
Medvirkning
Skolens
høstferie
uke 40
Kirkebesøk
Nissefest:
Tirsdag 15.12
Fotografering
tir 6.10
Brannøvelse Tir
20.10
.
Internasjonal
fest:
Mandag 21.9
19-20.30
Aldersinndelte
grupper
Bursdagsmarkering
Observasjoner
av enkeltbarn
”ALLE MED”
Prosjekter
Det sendes ut
påmelding til
opphold i
romjula.
Tir 20.10
En fest der vi
markerer
mangfold, alle tar
med mat.
HELE ÅRET
Hvitveis
foreldresamtaler
Lucia:
Fre 11.12
Vi inviterer til
lysfest, revene
går i luciatog
i november
(De store
basene; jan-feb)
Daglig kontakt
ved henting og
levering
Planer;
Lillehagennytt,
ukesoversikt,
evaluering, mail,
Whiteboard.
Ukeplan og
årshjul
Bilder, LCD
Møter FAU og
SU
Planleggingsdag
Fri 25.12 & 1.1.
Planleggingsdag
13. og 14.8
Fridager
Planleggingsdag
4.1.2015
Kveldsmøte
Div. personal
møter;
Kveldsmøte 3t
Tir; 1.9: hva
kjennetegner
mobbing?
Kveldsmøte 2t
Ons 28.10 « Den
ene» med
foredragsholder
Kristin Oudmayer
UNICEF Norge
Kveldsmøte 3t
Vi er basevis
« observasjon
av enkeltbarn»
Ikke alle datoer er satt inn i halvårshjulet. Disse vil dere få nærmere info om når tiden nærmer
seg i Lillehagennytt og i basenes individuelle planer
17
HÅLVÅRSHJUL FOR FORELDRE, BARN & PERSONAL I LILLEHAGEN BARNEHAGE
VÅR 2016
JANUAR
Nyttårsball
Hvitveis; 19.1
Store baser;
20.1
Barn
Skiskole for
rever.
FEBRUAR
Barnehagedagen
Ski og akedag
MARS
APRIL
MAI
Kalvøya
brannvern
Gul fest
Tor 17.3
Brannøvelse
Kunstutstilling
Dugnad
Vårfest
Karneval
SU møte
Skolens
vinterferie
uke 8
Påmelding
påskeopphold
til
Påmelding
til
sommeropphold
JUNI
Sommerfest
Sommerturer
for de ulike
gruppene
Bursdagsmarkering
Bondegårdstur
for maur,
marihøner og
mus
Observasjoner av
enkeltbarn
”ALLE MED”
Foreldremøte
Daglig kontakt ved
henting og
levering
Sommerfest
Planer;
Lillehagennytt,
ukesoversikt,
evaluering, mail,
Whiteboard.
Ukeplan og årshjul
SU-møte
Foreldre
Medvirkning
Aldersinndelte
grupper
(nye foreldre)
Foreldrearangement på
basene
HELE
ÅRET
Prosjekter
Bilder, LCD-skjerm
Foreldresamtaler for store baser
Planleggingsdag
Fridager
Div. personal
møter;
Planleggingsdag
man 4.1
Planleggingsdag
Fre 11.3 Fridager
i mars:
24,25,28.
Medarbeidersamtaler
Personalmøte
Overgangsamtaler gjennomføres i
disse månedene
Kveldsmøte
basevis
Møter FAU og SU
Planleggingsdag
Fre. 6.5
Fridager i mai:
5. 16, 17
Kveldsmøte
Kveldsmøte
Etter behov
Personalmøte
Ikke alle datoer er satt inn i halvårshjulet. Disse vil dere få nærmere info om når tiden nærmer
seg i Lillehagennytt og i basenes individuelle planer.
18