brensmork barnehage årsplan 2015 - 2016

Transcription

BRENSMORK
BARNEHAGE
ÅRSPLAN
2015 - 2016
1
Forord
Barnehagen er gjennom Lov om barnehager med forskrifter, pålagt å utarbeide en årsplan. Den skal legges fram for
barnehagens samarbeidsutvalg, og gir dermed foreldrene innflytelse på utformingen av barnehagens innhold.
Lov om barnehager (LOV 2005-06-07) og Rammeplan for barnehager (vedtatt 1. mars 2006) gir retningslinjer for
barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Det presiseres også hvordan dette skal følges opp, dokumenteres
og vurderes. Disse dokumentene finner dere på www.regjeringen.no.
Årsplanens funksjon er at den skal være et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en
bevisst og uttalt retning. Den er også et utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i
barnehagen.
Årsplanen danner i tillegg grunnlag for kommunens innsyn med barnehagen, og den gir informasjon om barnehagens
pedagogiske arbeid til kommunen, politikere, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte.
Juni 2015
Hege Falldalen
Brensmork barnehage
2
VELKOMMEN
Barndommen er en livsfase med egenverdi, og vår pedagogiske plattform tar utgangspunkt i et helhetlig syn på
barna. Gjennom erfaringer barna gjør seg i sine daglige samspill med andre, lærer de med hele seg, om seg selv og
andre, og om verden rundt seg. De bidrar både til egen og andres læring, samtidig som omgivelsene og samspill
med andre er avgjørende for utviklingen.
Vi er opptatt av at barnehagen skal skape en trygg ramme for barns utvikling. Dette krever bl.a.





Nære og omsorgsfulle voksne
Humor, glede og latter
Faste rutiner og klare grenser
Bevisste og kunnskapsrike voksne
En tett og god dialog med foreldrene
Med anerkjennende og deltakende voksne kan vi legge til rette for gode opplevelser og god lek som igjen er med
og bidrar til at barna får venner og utvikler seg til trygge, selvstendige mennesker som har tro på seg selv.
Vi i Brensmork barnehage har utarbeidet vår egen visjon:
GODE OPPLEVELSER – GLADE BARN
Vi mener at glade barn
-
har god selvtillit og er trygge på seg selv
er trygge på barnehagen
opplever mestring i ulike situasjoner og blir selvstendige
er nysgjerrige og utforskende på livet
har venner og lekekamerater
For å få glade barn kreves det omsorgsfulle voksne som
-
har kunnskap om hvordan legge til rette for barns beste i alle situasjoner
ser hvert enkelt barn og deres behov
er støttende og oppmuntrende i barns oppdagelse av verden
sørger for gode og varierte opplevelser som gir barn ulike erfaringer
3
-
FAGOMRÅDENE
I Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver presenteres sju fagområder som tar for seg ulike mål for
hva barna skal få kjennskap til i barnehagehverdagen. Målene oppnås gjennom opplevelser og erfaringer og
voksenrollen er tildelt stor betydning. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og de vil sjelden opptre isolert.
Flere områder vil ofte være representert samtidig både i forbindelse med prosjekter og i hverdagsaktiviteter.
Her er noe av det barna i de ulike aldersgruppene presenteres for og får erfaring med innenfor hvert enkelt
fagområde:
3.1 Kommunikasjon, språk og tekst:
Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte
og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er
nødvendig for utvikling av et rikt språk.[..]
1-2 åringer
2-3 åringer
3-4 åringer
4-5 åringer
5-6 åringer
Bevegelsessanger
Bevegelsessanger
Sanger
Sanger
Sanger
Sanger med ulike lyder
og lydstyrke.
Sanger med ulike lyder og
lydstyrke.
Rim og regler, leke og
tøyse med ord.
Presenteres for ulike
sjangere innenfor musikk.
Rim og regler, leke og tøyse
med ord.
Rim og regler.
Rim og regler.
Rytme- og
musikkinstrumenter.
Rim og regler, leke og
tøyse med ord.
Rytme- og
musikkinstrumenter.
Rytme- og
musikkinstrumenter.
Knytte lyd og ting.
Lytteleker
Rytme- og
musikkinstrumenter.
Fortellinger/Eventyr med
bruk av ulike virkemidler og
gjennom lek og
dramatisering.
konkreter og gjennom
dramatisering.
Introduksjon av ulike
begreper.
Bli presentert for bøker.
Samtaler i hverdagen sette ord på det vi gjør
og det barna uttrykker
verbalt og non-verbalt turtaking.
Rytme- og
musikkinstrumenter.
konkreter og gjennom lek
og dramatisering.
begreper.
Bli presentert for bøker
og boklesing.
Gjenkjenning av
bokstaver.
Spille spill, øve på
turtaking.
Språkleker på i-Pad.
Samtaler i hverdagen sette ord på det vi gjør,
bygge videre på det barna
uttrykker - turtaking.
bruk av ulike virkemidler
og gjennom lek og
dramatisering.
begreper.
Boklesing, snakke om
innholdet i boka.
Gjenkjenning av
bokstaver.
Presenteres for
tallsymboler.
Spille spill, øve på
turtaking.
bruk av ulike virkemidler
og gjennom lek og
dramatisering.
begreper.
Språkgrupper hver uke med
begrepslæring og
språkleker.
innholdet i boka.
innholdet i boka.
Vitser og gåter.
Gjenkjenning av
bokstaver og ord i tekster
og på kartonger o.l.
Gjenkjenning av bokstaver
og ord i tekster og på
kartonger o.l.
Presenteres for
tallsymboler.
Bevisstgjøring av
tallsymboler.
Spille spill, lære regler.
Øve på å skrive navnet sitt.
Lage egne fortellinger som
skrives ned.
Samtaler - bygge videre
på det barna uttrykker og
undre oss sammen,
snakke om følelser.
Samtaler - undre oss
sammen, snakke om
følelser.
Spille spill, lære regler.
Samtaler - undre oss,
snakke om følelser.
4
3.2 Kropp, bevegelse og helse:
Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv og kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer
barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder [..] Variert fysisk aktivitet både inne og ute
er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse.[..]
1-2 åringer
Bruke kroppen og
rommet både inne og ute.
Musikk, dans og
bevegelse.
Aldersinndelte grupper
med fokus på sang og
bevegelse.
Utelek 1 – 2 ganger om
dagen.
Sanger og regler om
kroppen; bli kjent med
ulike kroppsdeler.
Tilby variert mat og la
barna prøve ut nye
smaker.
Rutiner for håndvask.
2-3 åringer
Legge til rette for
kroppslige utfordringer og
mestring.
3-4 åringer
Legge til rette for variert
fysisk aktivitet og
mestring.
4-5 åringer
fysisk aktivitet og
mestring.
5-6 åringer
fysisk aktivitet og
mestring.
Musikk, dans og
bevegelse.
Aldersinndelt gruppe som
har fokus på kropp og
bevegelse.
har fokus på musikk og
dans.
Aldersinndelt gruppe med
fokus på selvstendighet.
Gymgruppe – fast tilgang
til gymsalen på Ås skole.
dagen.
dagen.
Få kjennskap til kroppen
og snakke om forskjeller
og likheter.
og likheter.
Finmotoriske aktiviteter
eks. puslespill, tegne,
perle, klippe, snekre.
perle, klippe, snekre.
perle, klippe, snekre og
spikke.
Tilby variert mat og
oppfordre barna til å
prøve nye smaker.
Tilby variert mat.
Tilby variert mat.
Få kjennskap til sunn og
usunn mat.
Bli bevisst på sunn og
usunn mat.
Øve på selvstendighet
under måltid.
Være selvstendig under
måltid.
Delta på matlaging.
Bli selvstendig under
påkledning og være med
å vurdere hvilke klær vi
trenger ute.
Oppfordre til å klare selv
på do.
går på tur til skogen;
fokus på å gå selv og
bruke kroppen aktivt i
skogen.
dagen.
Sanger og regler om
kroppen; bli bevisst på
ulike kroppsdeler.
perle, klippe.
Rutiner for soving/hvile.
Fast turdag i nærmiljø.
Tilby variert mat og la
barna prøve ut nye
smaker.
Legge til rette for at barna
får prøve å smøre mat
selv.
Oppfordre til å smøre
selv.
dagen.
og likheter.
Rutiner for soving/hvile.
Oppmuntre til å gå på
do/potta.
Oppmuntre til
potte/dotrening.
Øve på å kle på og av seg
selv.
Øve på å bli selvstendig
under påkledning og på å
bli bevisst hvilke klær vi
trenger ute.
Oppfordre til å kle av selv,
og legge til rette for å
prøve å kle på selv.
5
3.3 Kunst, kultur og kreativitet:
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen
om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til tilhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra
egne opplevelse.[..]
1-2 åringer
2-3 åringer
3-4 åringer
4-5 åringer
5-6 åringer
Synge sanger.
Synge sanger.
Synge sanger.
Synge sanger.
Synge sanger.
Lytte og bevege oss til
musikk.
musikk.
musikk.
musikk.
musikk.
Bruke
musikkinstrumenter.
Bruke
musikkinstrumenter.
Bruke
musikkinstrumenter.
Bruke
musikkinstrumenter.
Bruke
musikkinstrumenter.
Få kjennskap til eventyr
gjennom bordteater og
dramatisering.
gjennom bordteater og
dramatisering.
og fortellinger.
Få kjennskap til ulike
sjangere innenfor tekst,
sang og musikk.
Få kjennskap til ulike
sjangere innenfor tekst,
sang og musikk.
Tilgang til bøker.
Tilgang til bøker.
Delta i dramatisering av
eventyr o.l. enten selv
eller med figurer.
Bli kjent med kunst.
Bli kjent med kunst.
Delta på
formingsaktiviteter med
ulike materialer og
teknikker.
Uttrykke seg gjennom
dramatisk lek.
Tilgang til bøker og bilder.
eller med figurer.
eller med figurer.
Delta på
ulike materialer og
teknikker.
ulike materialer og
teknikker.
Lage egne fortellinger.
Bruke ulike farger.
Leke med sand og snø.
Tilgang til utkledningstøy.
Få kjennskap til farger i
formingsaktiviteter og i
samlingsstund og lek.
ulike materialer og
teknikker.
Øve på farger og former i
i ulike aktiviteter og lek.
Lage ting med
naturmaterialer.
Lage ting i sanda og
snøen.
i ulike aktiviteter og lek.
Lage figurer med ulike
materialer.
Legge til rette for at
barna får opptre med
sang, dans eller drama.
ulike materialer og
teknikker.
Delta i sangleker og
regelleker.
i ulike aktiviteter.
Lage figurer med ulike
materialer.
Legge til rette for at
barna får opptre med
sang, dans eller drama.
6
3.4 Natur, miljø og teknikk:
Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en
kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent
med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær.[..]
1-2 åringer
2-3 åringer
3-4 åringer
4-5 åringer
5-6 åringer
Være ute uansett vær og
oppleve årstidene.
oppleve årstidene.
oppleve årstidene.
oppleve årstidene.
oppleve årstidene.
Se på og få erfare
fenomener som
forekommer i de ulike
årstidene som f.eks. snø
og is, regn og
vanndammer,
blomsterknopper,
maurtua om våren og
sommeren, småkryp og
insekter, høstblader.
Snakke om været og
årstiden.
Snakke om været og
årstiden.
Snakke om været og
værfenomener.
Snakke om været og
værfenomener.
Se på og få erfare
fenomener som
forekommer i de ulike
årstidene som f.eks. snø
og is, regn og
vanndammer,
blomsterknopper,
maurtua om våren og
sommeren, småkryp og
insekter, høstblader.
Oppleve naturen i de
ulike årstidene både i
barnehagen og skogen.
Oppleve naturen i de
ulike årstidene både i
barnehagen og skogen.
Bevisstgjøring om
årstidene og hva som
kjennetegner dem.
Eksperimentere med
vann, is og snø.
Se etter
vårtegn/høsttegn.
Lete etter dyrespor.
Eksperimentere med
vann, is og snø.
Lete etter dyrespor ta
bilde og se i bøker og
finne ut hvilke dyr de
tilhører.
Fange insekter og
småkryp og se på dem
med forstørrelsesglass.
Leke med ting i naturen
som f.eks. vann, sand
steiner, pinner, gress,
blader.
Besøke nabogården med
kuer, og Bygdetunet med
griser, høner og sauer –
snakke om dyrene og lage
dyrelyder.
Turer til skogen.
Fange insekter og
Leke med ting i naturen
som f.eks. vann, sand
steiner, pinner, gress,
blader.
griser, høner og sauer –
snakke om dyrene og lage
dyrelyder.
Fange insekter og
griser, høner og sauer.
Få kjennskap til ulike dyr
som lever i Norge.
Se på traktorer og se
jorder som blir pløyd,
gjødslet, sådd osv.
Så frø og være med å
vanne og se at det spirer.
Se på traktorer og se
jorder som blir pløyd,
gjødslet, sådd osv.
Samle naturmateriell og
lage ting med det vi
finner.
Se etter dyrespor i
skogen.
Sortere søppel.
Lete etter dyrespor.
Fange insekter og
som lever i Norge og
hvilken nytte de har.
Se jorder som blir pløyd,
gjødslet, sådd osv., og få
kjennskap til naturens
livssyklus.
finner.
Eksperimentere med lys
og skygge.
Sortere søppel.
7
Fange insekter og
med forstørrelsesglass –
se i bøker, finne navn på
forskjellige arter.
som lever i Norge og
hvilken nytte de har.
Begynnende
bevisstgjøring av
livssyklus: fødsel-liv-død.
finner.
Eksperimentere med lyd.
Sortere søppel.
3.5 Etikk, religion og filosofi:
Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier
som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. [..]
Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som
den skal ta med seg verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon.[..]
1-2 åringer
2-3 åringer
3-4 åringer
4-5 åringer
5-6 åringer
Få erfaring med hva som
er akseptabel atferd
gjennom grensesetting og
veiledning.
veiledning.
veiledning.
veiledning.
veiledning.
Oppmuntres til å trøste
og hjelpe.
Få hjelp og veiledning i
lek og samspill og
konfliktsituasjoner.
lek og samspill og
lek og samspill og
lek og samspill og
Øve på å være høflig og si
”kan jeg få”, ”takk for
maten”.
Fokus på vennskap og
omtenksomhet.
omtenksomhet.
omtenksomhet.
Øve på å være høflig,
vente på tur, og være
stille og lytte når andre
snakker.
Øve på å samarbeid og
hjelpe hverandre.
Øve på å samarbeid og
hjelpe hverandre.
Oppfordres til å være
høflig og vente på tur og
være stille og lytte når
andre snakker.
Øve på å ta ansvar for
egne handlinger.
Oppmuntres til sosialt
samspill.
Ta del i tradisjoner som
er knyttet til høytidene
jul og påske.
Øve på å vente på tur.
Oppmuntres til sosialt
samspill.
jul og påske.
Delta i FORUTs
barneaksjon; se på film
og høre på fortellinger
om ulike samfunn og
kulturer. Høre på musikk
og lage ting som selges på
FN-dagen - markere FNdagen.
jul og påske.
Få kjennskap til
tradisjoner knyttet til
høytider i religioner og
livsssyn som er
representert i
barnegruppa.
8
Delta i FORUTs
om ulike samfunn og
jul og påske.
Få kjennskap til
tradisjoner i religioner og
livsssyn som er
representert i gruppa.
Oppfordres til å være
høflig og vente på tur og
være stille og lytte når
andre snakker.
Delta i FORUTs
om ulike samfunn og
Ta del i tradisjoner som er
knyttet til høytidene jul
og påske.
Få kjennskap til
tradisjoner i religioner og
livsssyn som er
representert i gruppa.
3.6 Nærmiljø og samfunn
Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse
i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og
nysgjerrighet[..]Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt[..]
1-2 åringer
2-3 åringer
3-4 åringer
4-5 åringer
5-6 åringer
Bli kjent i barnehagen og
på lekeplassen.
Bli kjent i nærmiljøet; gå
turer, kjøre buss og tog
og oppleve steder som
biblioteket, Eidsvollsbygningen og
Bygdetunet.
Bli kjent i nærmiljøet;
bl.a. tur til skogen, buss
til Eidsvoll bibliotek, Ås
skole og Bygdetunet.
skole og brannstasjonen.
skole og Eidsvollsbygningen.
Oppleve å bli sett og hørt,
og møtt med
anerkjennelse og få lov til
å ta valg ut ifra sine egne
forutsetninger.
og møtt med
anerkjennelse, og få lov
til å ta valg ut ifra sine
egne forutsetninger.
Bidra til fellesskapet ved
å hjelpe til med å rydde
opp etter seg, rydde leker
inne og ute, være
ordensbarn.
inne og ute, være
ordensbarn.
Styrke fellesskapet og
individet i ulike grupper
bl.a. gjennom å komme
med bidrag til innhold, å
få si noe og måtte lytte og
vente på tur.
vente på tur.
Oppleve demokrati
gjennom å være med å
bestemme for
fellesskapet, eks. regler.
Oppleve demokrati
bestemme for
Få kjennskap til andre
kulturer og samfunn
gjennom FORUTs
barneaksjon.
Snakke om likestilling,
likeverd og toleranse.
Gå turer og oppleve
skogen og andre
nærområder.
og møtt med
og møtt med
Oppleve å være et eget
individ og en del av
fellesskapet i
samlingsstund bl.a.
gjennom at alle får
oppmerksomhet samtidig
som alle må vente på tur
og vi må lytte til
hverandre.
Oppleve å være et eget
individ og en del av
fellesskapet i
samlingsstund bl.a.
gjennom at alle får
oppmerksomhet samtidig
som alle må vente på tur
og vi må lytte til
hverandre.
å hjelpe til å dele ut
kluter etter mat og være
med å rydde leker inne og
ute.
Markere Samenes dag.
kulturer og samfunn
gjennom FORUTs
barneaksjon.
og møtt med
inne og ute, være
ordensbarn.
vente på tur.
Oppleve demokrati
bestemme for
Snakke om likestilling,
likeverd og toleranse.
Presenteres for
menneskerettighetene og
Barnekonvensjonen.
kulturer og samfunn
gjennom FORUTs
barneaksjon.
9
3.7 Antall, rom og form
[..] Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse.
Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god
stimulering.
1-2 åringer
2-3 åringer
3-4 åringer
4-5 åringer
5-6 åringer
Sanger, rim og regler.
Sanger, rim og regler,
egne tellesanger og
regler.
egne tellesanger og
regler.
eventyr og fortellinger.
eventyr og fortellinger.
Lese bøker.
Lese bøker.
Eventyr og fortellinger.
Lese bøker med tall og
telling, størrelse og
former.
Lese bøker med tall og
telling, størrelse og
former.
Bruke og gjenkjenne
preposisjoner.
Bruke og gjenkjenne
preposisjoner.
Bli kjent med
stedspreposisjoner - hvor
noe befinner seg i forhold
til noe annet.
Bruke preposisjoner.
Øve på tallremsa til ti,
parkopling, antallsforståelse, elle.
Øve på tallremsa til ti,
parkopling, antallsforståelse, elle, bli kjent
med tallsymboler.
Bli presentert for telling
og tallremsa.
Bevege seg rundt og
orientere seg inne på
avdelingen og ute på hele
lekeplassen.
Være med å sortere leker
når vi rydder.
Leke med duplo og
togbane – bygge og bli
kjent med former.
Være med å telle – bli
kjent med tallremsa.
Introduksjon av begreper.
Gå på tur og orientere seg
i nærmiljø.
Puslespill
når vi rydder.
Konstruksjonslek; duplo,
togbane, store klosser.
Lage former i sandkassa
og i snøen.
Introduksjon av begreper.
Bli godt kjent med
tallremsa, parkopling
(peketelling).
Gå på tur og orientere seg
i nærmiljø, gjenkjennelse.
når vi rydder. Være med å
dekke bord.
Presenteres for i-Pad.
Tegne, klippe og lime i
ulike farger, former og
størrelser, perle mønster,
former.
Gå tur og orientere seg i
nærmiljø, øve
retningssans, høyrevenstre.
størrelser, perle mønster,
former.
Sortere leker når vi
rydder. Være med å
dekke bord.
Sortere leker når vi
rydder. Dekke bord.
størrelser, perle former.
Konstruksjonslek
Konstruksjonslek
Øve på ulike begreper.
Øve på ulike begreper.
Bli kjent med ulike
begreper.
Bruke begreper for tid –
ukedagene, etterpå, i går,
i morgen, i overmorgen,
forrige, neste uke o.l.
Bruke begreper for tid –
ukedagene, etterpå, i går,
i morgen, i overmorgen,
forrige, neste uke o.l.
Bli bevisst på dagsrytmen.
Bli bevisst på dagsrytmen.
Se på ulike former og
størrelser i naturen, og
sortere sammenligne og
kategorisere.
Se på ulike former og
størrelser i naturen, og
sortere, sammenligne og
kategorisere.
Spille spill og puslespill.
Bruke i-Pad.
Bruke i-Pad.
Konstruksjonslek; duplo,
togbane, kapla, jovo.
Presenteres for tid,
ukedager, i går og i
morgen o.l.
Gå tur og orientere seg i
nærmiljø, øve
retningssans, høyrevenstre.
Bli kjent med begreper for
tid – ukedagene, etterpå,
i går, i morgen, i
overmorgen, forrige,
neste uke o.l.
Kjennskap til dagsrytmen.
Få erfaring i å bruke i-Pad.
10
SOSIAL KOMPETANSE
Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne
kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne. Den gjenspeiles
i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap [..] Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig
gjennom handlinger og opplevelser.
Kunnskapsdepartementet, 2011.
Når barnet utvikler sosial kompetanse så
betyr at det tilegner seg de ferdighetene det
trenger for å kunne handle kompetent i
samspill og samhandling med andre
mennesker. Disse ferdighetene kan vise seg
gjennom barnas kroppslige og språklige
handlinger, gjennom at de mestrer balansen
mellom selvhevdelse og det å ta hensyn til
andre. Samspill med andre, både barn og
voksne, er nødvendig for barns utvikling, og
hvis et barn ikke mestrer positiv
samhandling, kan barnets motivasjon,
selvbilde og selvoppfatning påvirkes og det
vil kunne gå glipp av mange positive
opplevelser og erfaringer. Sosial
kompetanse har altså stor betydning for
barnets trivsel fordi det styrker selvbilde og
fremmer utvikling og læring. Det er også
vesentlig for å motvirke problematferd som
diskriminering og mobbing.
Sosial kompetanse kan deles inn i 5 områder (Kari Lamer):
Empati og rolletaking - innlevelse i andre menneskers følelser
og forståelse for andres perspektiver og tanker.
Prososial atferd - positive sosiale holdninger og handlinger som
å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise
omsorg for osv.
Selvkontroll - å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner
som krever kompromisser og felles avgjørelser, innordne seg,
takle konflikter og å vente på tur.
Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger
på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og ta initiativ til,
eller bli med i, lek og samtaler som allerede er i gang.
Lek, glede og humor - å kunne skille lek fra annen aktivitet,
tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av,
spøke og ha det moro.
Hvert område inneholder samme type av sosiale ferdigheter.
Vi i Brensmork barnehage har sosial kompetanse som et hovedmål i alt vi gjør. Hovedoppdraget vårt er at barnet
skal ha det godt med seg selv og andre. Vi begynner med dette fra første dag, og øver oss på hverandre hver dag. I
barnehagen får barna møte jevnaldrende som har stor betydning for samspill og læring og etablering av vennskap.
De skal alle lære å tilpasse seg ulike situasjoner og å handle ut fra felles normer, samtidig som de skal utvikle seg
til å tenke kritisk og handle selvstendig. Det stiller krav til oss som jobber her. Vi må bidra både som rollemodeller
og gjennom vår egen væremåte, slik at vi skaper et godt og inkluderende sosialt miljø. Det krever bl.a. at vi er
lydhøre og anerkjennende voksne, samtidig som viser at vi har tydelige og positive forventninger til sosial atferd.
Det er i måten et barn blir møtt på at det lærer om seg selv og andre, og om hva som forventes i ulike situasjoner.
«Behovet for samvær er
menneskelig og medfødt,
men evnen til å omgås andre
må vi læres opp til.»
Urie Bronfenbrenner
11
Empati og prososial atferd
I barnehageåret 2015-16 ønsker vi å fordype oss ekstra i området empati. Empati er evnen til å kunne leve seg inn
i hvordan en annen person opplever sine følelser. Empati omfatter også handlekraft, dvs. prososial atferd.
Empatisk atferd kan uttrykkes i forskjellige kategorier. Disse punktene blir en ledesnor for vårt arbeid både med
barna og personalgruppa:
SJENERØSITET – dele med andre, ta imot og kunne gi
HJELPSOMHET – stille opp for andre i ord eller handling
OMTENKSOMHET – å kunne oppfatte og tolke signaler fra andre og handle etter det
SAMARBEIDSEVNE – Toleranse for forskjelligheter, forhandle og inngå kompromisser
GJØRE GODT IGJEN – ta ansvar for egne handlinger og rette de opp når det går galt
Det er mange faktorer som påvirker den empatiske evnen, men
de voksne i barnehagen og foreldrene hjemme er de viktigste
rollemodellene for barna. Hvordan vi opptrer blant barna blir
svært viktig. Derfor ønsker vi parallelt med arbeidet med barna,
i samarbeid med foreldrene å jobbe med disse faktorene:
 God omsorg
 forbilder
 konsekvent grensesetting
Det aller viktigste arbeidet med sosial kompetanse skjer i naturlige samspillssituasjoner gjennom dagen, fordi
barnet lærer best gjennom egne erfaringer og opplevelser. Vårt hovedfokus vil derfor være på voksenrollen,
hvordan vi opptrer overfor barna og hverandre i hverdagen - hvordan vi kan være varme og samtidig
grensesettende voksne - og vi kommer til å jobbe med dette bl.a. på personalmøter gjennom året.
Utviklingen av barns empati er også nært knyttet opp rundt barns utvikling av språk og lek, og dette er to viktige
grunnfaktorer i barns barnehageverden, og områder vi jobber mye med. I tillegg vil vi også knytte arbeidet med
sosiale ferdigheter til Rammeplanens fagområder, og bruke relevante verktøy i samlingsstund for å sette fokus på
temaer som å være sammen, vennskap og følelser.
12
BARNS MEDVIRKNING
Barna skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetning.
Barnehageloven §1 Formål, 2. ledd.
Barns medvirkning handler ikke om at barna skal velge fritt og gjøre som de vil. Det handler om å gi dem en
mulighet til være med å påvirke innholdet i barnehagehverdagen, og om å la dem få oppleve at de har betydning
for det som foregår. Barns medvirkning bygger på tanker om respekt for hverandre og om likeverdighet. For å ta
barns medvirkning på alvor må vi ha en god dialog med barna og med barnas foreldre. Vi må være lyttende og
oppmerksomme voksne og skape trygge og gode rammer slik at barna opplever at de har handlingsfrihet og at
deres interesser blir synlige i barnehagehverdagen.
 Voksne og barn er likeverdige, men ikke likestilte
 Barn har rett til å fritas for en god del ansvar
 Barn eier sine følelser
I Brensmork barnehage jobber vi for
 at barn skal oppleve å bli behandlet som fullverdige
individer
 at barna skal oppleve å bli møtt med anerkjennelse
 at barna skal oppleve en følelse av selvverd
 at vi skal følge opp barns initiativ
 at vi skal møte barna med følelsesmessig nærvær og
uttrykksfullhet
 at vi skal støtte barns lekenhet
 at vi skal kunne endre perspektiv og se ting fra barnas
synsvinkel
Turglade barn og voksne som undrer seg sammen
Barna på Tigerklubben dramatiserer eventyret «Bukkene Bruse»
Barna er med å forteller eventyr i samlingsstund
Piknik på puterommet
13
SPRÅK
«Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold..»
GODT SPRÅKMILJØ
Språket er viktig for all tankevirksomhet og læring, og vi i barnehagen skal legge til rette for tidlig og god
språkstimulering. I Brensmork barnehage jobber vi for at vi skal ha et godt språkstimulerende miljø med voksne
som bruker språket i samspill med barna hele dagen. Vi er bevisste på at de voksne i barnehagen har stor
betydning for barns språkutvikling - både som språkmodeller og samtalepartnere, og som tilretteleggere av
språklig samhandling mellom barna. For å skape et godt språkmiljø må vi ha voksne som er tilstedeværende,
anerkjennende, motiverende, lyttende, interessert, spørrende og responderende.
AKTIVITETER SOM ER SPESIELT POSITIVE FOR
BARNS SPRÅKUTVIKLING OG SOM
VEKTLEGGES I VÅR BARNEHAGE ER:





Samtale
Rim, regler, dikt og sang
Fortelling og høytlesing
Lek
Utforsking av skriftspråket
BEGREPSLÆRING
I 2011 ble det innført en kommunal språk-, lese, og skriveplan i Eidsvoll kommune
som et bidrag til å sikre en helhetlig og god språk-, lese- og skriveopplæring for
alle i kommunen, fra barnehagen og ut grunnskolen. Språklig bevisstgjøring i
barnehagen er forebyggende i forhold til vansker med lesing og skriving og
begrepslæringen er derfor viktig for oss i Brensmork barnehage.
Planen er godt innarbeidet i vårt arbeid med språk og vi jobber bevisst og
systematisk for å gjøre barna kjent med ulike begreper som er viktig for senere
læring. De eldste barna har en fast ukedag for språkgrupper, samtidig som
begrepslæringen tilpasses de ulike aldersgruppene i barnehagen. I tillegg til det
systematiske arbeidet med begreper, er vi også bevisste på hvordan vi ordlegger
oss i hverdagssituasjoner.
Forskning viser at systematisk arbeid med
begrepsstimulering og arbeid med faglig bevissthet i
førskolealder har positiv innvirkning på barns
leseferdigheter.
14
SPRÅKBEGREPENE
VI VEKTLEGGER:
Farge
Form
Plass
Symbol
Stilling
Retning
Størrelse
Antall
Lyd
LEK OG VENNSKAP
«Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved
barnekulturen. Leken har mange uttrykksformer, og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og
språklig og kulturell ulikhet [..] Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre
barna i deres lek.»
Lek er en aktivitet som preger barnehagebarns liv og er noe av det viktigste barna har. Barn leker for å leke og
fordi det er morsomt - i leken er alt mulig! Samtidig er leken er en viktig læringsarena der barnet møter verden og
seg selv, og lærer en rekke ferdigheter.
GOD LEK:







Engasjerer og er motiverende og gir fritt spillerom for fantasien
Stimulerer språksansen og intellektet
Trener kropp og motorikk
Gir positive opplevelser og er viktig for selvbilde og sosial utvikling
Gir sosial trening; barna tilegner seg viktige lekekoder/sosiale regler
Bidrar til bearbeidelse av egne følelser, inntrykk og opplevelser
Gir nyttig erfaring og er avgjørende for all slags læring
Leken hos barn tjener ytterst sett som trening til å mestre både hverdagen og
voksenlivet!
Lek og vennskap er grunnleggende for barnas trivsel og meningsskaping, og helt nødvendig for å vokse og utvikle
seg. Det å leke med andre barn er viktig for selvfølelsen, og for å lære samspill og sosial kompetanse. Spør vi barn
om hva de synes er det beste i barnehagen, så svarer de aller fleste at det er å være med venner og leke sammen.
Barn har behov for venner og har det bra når de har venner. I samspill med barn og voksne får barna viktig sosial
trening som er nødvendig for å bygge relasjoner. De lærer mye om hvordan man kan være en god venn, og de får
erfaring med håndtere konflikter. Det er viktig at vi i barnehagen tar vennskap og lek på alvor, og at vi følger opp
barn som har vanskeligheter med å leke og få venner, slik at de også gjennom leken får oppleve egenverd,
mestring og tilhørighet.
For at barna skal oppleve mestring i samspill og lek, mener vi det er viktig med omsorgspersoner som er i stand til
å se og tolke de signalene de kommer med, og som deltar aktivt og støtter deres utvikling. Vi må være tilstede i
leken, både gjennom å observere, delta og veilede. Vi må også ha klare avgrensete rammer og regler for hvordan
vi oppfører oss mot hverandre og forsterke positiv atferd som barna viser.
15
ALDERSINNDELTE KLUBBER
Brensmork barnehage har aldersinndelte grupper én fast ukedag. Denne dagen blir det laget et
opplegg som er tilpasset barnas alder og modning. Klubbene bidrar også til at det etableres et
fellesskap på tvers av avdelingene, og det knyttes vennskap og relasjoner hos både barn og voksne.
KNØTTENE (0-2-åringene)
På klubbdagene får de yngste arenaen for seg selv og kan utforske leker og sykler i fred, uten at de ”store” vil ha
dem. For de yngste handler det mye om å få muligheten til å orientere seg i både inne- og uterommet uforstyrret,
og prøve seg ut med jevnaldrende. I samling synger vi enkle sanger – både
bevegelsessanger og sanger om dyr.
TIGERKLUBBEN (2-3-åringene)
På Tigerklubben går vi tur til skogen. Da trener vi på å gå uten vogner. I skogen
leker vi og utforsker naturen samtidig som vi utvikler motoriske og sosiale
ferdigheter. Vi har samling med sang og eventyr og spiser nistemat. Det er
fint å ha en stund hvor vi er litt store, og slipper å ta hensyn til de små.
STJERNEKLUBBEN ( 3-4 åringene )
På Stjerneklubben legges det vekt på fysisk aktivitet og trening av det
grovmotoriske. Klubben kan være både inne og ute. Vi har hinderløype, leker
med ball, bruker fallskjermen og synger bevegelsesanger. Vi øver på nye ferdigheter, på å tørre å utforske
sine egne grenser, og på turtaking.
ROCKEKLUBBEN (4-5 åringene)
På Rockeklubben er det musikk og dans som er i fokus. Barna blir presentert for ulike musikksjangere, som
rockemusikk, klassisk musikk, barneviser med mer. Det blir også brukt rytmeinstrumenter og maling som en del av
opplegget. Vi lytter og beveger oss masse på denne klubben.
16
RUSSEKLUBBEN (5-6 åringene)
På Russeklubben er det et variert opplegg hvor barna selv velger seg hvert sitt tema.
I tillegg har vi skoleforberedende aktiviteter og leker oss med tall og bokstaver.
Rosarussene har egne russepermer som de får med seg når de slutter i barnehagen. I
den samles oppgaver og minner fra russetida .
Rosarussen eksperimenterer.
Rosarussen har sin egen russetid med ulike aktiviteter:
 Arbeidsmøte utpå våren der barn og foreldre sammen med
personalet i barnehagen lager russelue og veske
 Russekort
 Knuteregler med forskjellige aktiviteter som gjøres for å få ulike ting i
dusken på russelua
 Tur til EidsvollSbygningen
 Russefest med overnatting i barnehagen, fra fredag ettermiddag til
lørdag morgen i tiden før 17. mai
 «Russeslepp» på et arrangement som barnehagen har før 17. mai
Krabber rundt sandkassa for å få russeknute 
Rosarussen på tur til Eidsvollsbygningen
Klart til russeovernatting!
17
BRUK AV NÆRMILJØ
Alle avdelingene i barnehagen har hver sin faste ukedag hvor de går på tur. Da går vi ofte til skogen der vi har
bålplass og to flotte gapahuker som foreldrene har bygget til oss. I tillegg så organiserer vi jevnlig andre turer for å
bli kjent i bygda vår. Vi drar blant annet og ser på kuene og traktorene på nabogården, til alpakkaene langs
Carsten Ankers vei, til lekeplasser på Tomterhagan og Råholt, og til Eidsvollsbygningen og Bygdetunet. Er det for
langt å gå så tar vi bussen. Hver uke reiser en gruppe på 10 barn og 2 voksne til Ås skole og har motoriske
aktiviteter i gymsalen, og alle avdelingene benytter seg av biblioteket i Eidsvoll. De har en fin lekekrok der barna
kan tegne, leke og se i bøker, og så er det selvfølgelig fint å låne med seg bøker til barnehagen. Det har også blitt
en årlig tradisjon at Lykketroll og Rocketroll har trollfest på Dokken, 2-3 åringene tar toget til flyplassen, 3-4
åringene drar til Bygdetunet, 4-5 åringene tar turen til brannstasjonen og 5-6 åringene besøker «prinsen» i
Eidsvollsbygningen.
Ved å ta med barna ut på tur, stimuleres de til å bruke alle sansene. I skogen kan de oppleve naturen gjennom
hele året, og får på den måten kjennskap til de ulike årstidene og hva som skjer i naturen med planter og dyr. De
utfordres også motorisk ved at de må komme seg frem i ulendt terreng og ved at skogen innbyr til kroppslig
aktivitet. På bondegården får barna muligheten til å komme tett innpå gårdsdyr og de får undersøke traktorer og
gårdsutstyr og får kjennskap til landbruk og gårdsdrift. Gjennom å lese bøker og bruke biblioteket får barna
anledning til å fordype seg i bøkenes verden, mens Eidsvollsbygningen og Bygdetunet gir barna et innblikk inn i
Norges historie og kultur.
Totalt sett er turene utenfor barnehagen med på å la barna utforske og oppdage nærmiljøet sitt, de får mulighet
til å undre seg og stille spørsmål om ting rundt dem, og de tilegner seg kunnskap om og styrker tilknytningen til
lokalsamfunnet. Slik går lek og læring hånd i hånd og barna får mange flotte opplevelser!
Barnehagen skal bidra til at barna
«blir kjent med og deltar i samfunnet
gjennom opplevelser og erfaringer i
nærmiljøet»
Kunnskapsdepartementet,2011.
18
OVERGANG FRA BARNEHAGE
TIL SKOLE
OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE
Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse. Dette
skal skje i nært samarbeid med barnets hjem.
-
På høsten får foresatte et skriv om samtykke til at barnehagen kan gi informasjon om barnet til de ulike
skolene.
Foresatte skal ha innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen.
Samtale med foresatte og pedagogisk leder på våren hvor det i fellesskap fylles ut et skjema som leveres
til de respektive skolene.
Med barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø må samarbeidet etableres i
god tid før barnet begynner på skolen.
TIPS I FORKANT AV SKOLESTART:
-
Gi barnet av din tid og vis at »Du er verdifull akkurat slik du er!»
Ta barnet på alvor ved å snakke med det i stedet for til det.
Gi barnet ansvar. Barnet vokser på å få tilpassede ansvarsområder og ha klare avtaler.
Gi ros og oppmuntring.
Lær barnet å vente på tur og ikke avbryte andres samtale.
La barnet gjøre oppgaver selv. Vær forsiktige med å kreve at barnet skal viske ut og gjøre om igjen. Slikt
kan ødelegge selvbildet slik at barnet ikke tror at det kan gjøre noe godt nok.
Les og syng med barnet.
Tren på å ta både seire og nederlag. Barn som har lært noe om dette får det enklere og har lettere for å få
venner.
Lek og øving med å huske gjenstander, lukt, smak og lydér er fin skoleforberedende trening. Nyttig er det
også å se ulikheter og trene små bevegelser gjennom å klippe, tegne og lime.
Tren på å bli selvstendig; toalett og påkledning.
Husk at det er mulig å spørre fagfolk dersom du er usikker på noe. Rektor, lærere, pedagogiske ledere og
helsesøster er der fore å hjelpe og de har taushetsplikt.
19
SAMARBEID MED BARNAS HJEM
«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg
og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.»
Barnehageloven § 1 Formål, 1. ledd
I Rammeplanen (2006) står det bl.a. at «Foreldre og barnehagens personale har et felles ansvar for barns trivsel og
utvikling» og at «det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit.»
Det er dere som foreldre som har ansvaret for barnas oppdragelse. Vi i barnehagen skal representere et
kompletterende miljø i forhold til hjemmet. Barnehagen og hjemmet må utvikle en gjensidig respekt og
anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet, og barnehagen skal vise respekt for ulike
familieformer.
Et godt samarbeid utvikler vi gjennom regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles, og
gjennom å vise åpenhet og ha tillit til hverandre. Kontakten mellom barnehagen og det enkelte hjem foregår både
daglig i bringe- og hentesituasjoner, og gjennom utviklingssamtaler og foreldremøter 1-2 ganger i året. I tillegg
skal foreldrene sikres medvirkning i barnehagens virksomhet gjennom brukerundersøkelser og deltakelse i
foreldreråd og samarbeidsutvalg.
20
DOKUMENTASJON
«Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for
barnehagensutvikling.» Kunnskapsdepartementet, 2006.
Dokumentasjon bidrar til å synliggjøre barnehagens arbeid og innhold både for barnehagens personale og for
foreldre, foresatte og andre. For personalet er dokumentasjonen også nyttig i forhold til evaluering og refleksjon
over eget arbeid.
Vi dokumenterer på ulike måter:
I månedsplaner eller periodeplaner får foreldre og foresatte informasjon om hva som skal skje i perioden
fremover, samtidig som de inneholder et tilbakeblikk på foregående periode. Lykketroll og Rocketroll har egne
skriv i form av Lykkenytt og Rockenytt.
Personalet bruker observasjoner og samtaler med barna som grunnlag for planlegging og arbeid med både
barnegruppene og det enkelte barn. Disse notatene kan også brukes for å gi foreldre og foresatte informasjon om
barnets utvikling.
Evaluering av planer, observasjoner og samtaler med barna danner utgangspunkt for refleksjonsarbeid og
utvikling i barnehagen.
Vi tar en del bilder – noen henger vi opp på veggen slik at foreldre og foresatte kan se på dem når de er i
barnehagen, andre setter vi inn i barnas permer.
Barna har permer der vi setter inn bilder, tegninger og ting de har laget.
21
VURDERING
«Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Barnehagen som
organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, inneforståtthet og taus kunnskap som er viktig å
sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling.»
Vurdering av jobben vi gjør i barnehagen foregår både planlagt og uplanlagt. Vi har faste møtepunkter med
berørte parter av barnehagen, hvor vurdering av aktiviteter, rutiner og andre gjøremål er tema. Dette er fora som
foreldremøter, foreldresamtaler, planleggingsdager, personalmøter, avdelingsmøter og ledermøter. Vi tar
tilbakemelding fra foreldrene og andre parter på alvor.
I tillegg til de fastemøtepunktene så er det nødvendig for barnehagen å vurdere eget arbeid underveis.
Oversikt over planlagt vurdering:
NÅR
HVOR
HVEM
Høsten 2015/våren 2016
Foreldresamtaler
Pedagogisk leder ut ifra
foreldrenes tilbakemeldinger
Hver 14. dag
Ledermøter
Pedagogiske ledere og styrer
Hver 14. dag
Avdelingsmøter
Pedagogiske ledere og
assistenter/fagarbeidere
Månedlig
Personalmøter
Alle ansatte
5 dager pr. år
Planleggingsdager
Alle ansatte
2 ganger pr. år
Samarbeidsutvalgs møter
Foreldre, ansatte, politikere og
styrer
22

brensmork barnehage årsplan 2015 - 2016

Transcription

Similar documents

Plan 1. halvår 2015

Evaluering av: Oktober Akka Vi ser at for barna sin skyld er det best

Andungen barnehage - Kristiansand kommune

Referat - Bakken familiebarnehage

ASK BARNEHAGE - barnehageside.no

ÅRSPLAN - Bamble kommune

Informasjon og spørreskjema

Årsplan - Bærum kommune

Der landsvegen svinger - plakat