merknadsheftet - Stavanger kommune

Transcription

MERKNADSHEFTE
Kommuneplan for Stavanger 2014-2029
Oppsummering av merknader fra hoved- og tilleggshøring
Versjon 22.05.2015
Merknadshefte sluttbehandling
Innhold
1
2
Tematisk merknadsoversikt ...................................................................................................................................................................................................... 2
1.1
Generelle tema .................................................................................................................................................................................................................. 2
1.2
Merknader til de enkelte omdisponeringene ................................................................................................................................................................. 10
Fullstendig merknadsoversikt ................................................................................................................................................................................................. 45
2.1
Merknader fra hovedhøring ............................................................................................................................................................................................ 45
2.1.1
Offentlige høringsinstanser ..................................................................................................................................................................................... 45
2.1.2
Andre høringsinstanser ........................................................................................................................................................................................... 75
2.1.3
Politiske utvalg/råd og intern ................................................................................................................................................................................ 100
2.1.4
Private.................................................................................................................................................................................................................... 124
2.2
Merknader fra tilleggshøring ......................................................................................................................................................................................... 177
2.2.1
Offentlige høringsinstanser ................................................................................................................................................................................... 177
2.2.2
Andre høringsinstanser ......................................................................................................................................................................................... 188
2.2.3
Politiske utvalg/råd og interne .............................................................................................................................................................................. 192
2.2.4
Private.................................................................................................................................................................................................................... 200
1
1 Tematisk merknadsoversikt
1.1 Generelle tema
Tema
Hovedtrekk i tilbakemelding
Kommentar
Generelt og hovedgrep
Gode tilbakemeldinger på lett forståelige plandokumenter
med god oversikt.
Tas til orientering.
Gode tilbakemeldinger på hovedgrep. Folkehelse og regionalt
samarbeid fremheves entydig positiv. I hovedsak positiv
tilbakemelding på byutviklingsstrategi, men
problematiseringer av omfang Madlaakse og virkning ift
arealdel.
Tas til orientering. Byutviklingsstrategi og
omdisponeringer i Madlaaksen er utfyllende drøftet i
planbeskrivelsen.
Generelt positive tilbakemeldinger på tungt
byomformingsfokus. Merknader om misforhold mellom
utnyttelsesgrad og krav til kvalitet.
Offentlige høringsinstanser har ikke protestert på forutsatt
befolkningsvekst, men det konstateres at den er høy av
enkelte (fylkeskommunen).
Krav til kvalitet er endret etter regional og administrativ
avklaringsprosess.
Befolkningsutvikling
Regionalt samarbeid
Byutviklingsstrategien
Tas til orientering. Forventet befolkningsvekst oppdatert
til siste vedtatte framskriving og denne er nedjustert i
forhold til hovedhøring.
Enkelte merknader med protester mot forutsatt framskrivning
eller bruken av denne. Bondelaget mener behovsbegrunnelse
for nye arealer ikke holder. I private merknader argumenteres
for lavere vekst.
Fylkeskommunen, Fylkesmannen og nabokommunene
Sandnes og Sola, samt Grønn by kommenterer hovedgrep
regionalt samarbeid positivt.
Større andel av de offentlige høringsinstansene uttrykker
støtte for byutviklingsstrategien.
Fylkesmannen mener i tillegg at strategien skal splittes
mellom arealstrategi og drivkrefter for byutvikling.
Fylkesmannen og Forsvarsbygg problematiserer strategiens
Splitting er ikke ønskelig. Forståelse og virkning av
byutviklingsstrategi er utdypet i samfunnsdelen til
sluttbehandling. Se nærmere omtale i planbeskrivelsen.
2
virkning i forhold til arealdelen, særlig siden illustrasjonen
trykkes på hovedkartet. Fylkesmannen og fylkeskommunen
reagerer på at strategien antyder utbygging i kjerneområder
for landbruk ved Sunde, og Fylkesmannen har fremmet
innsigelse til dette. Statens vegvesen problematiserer
innlemmelsen av universitetsområdet i et transportperspektiv
og varsler krav til lavere plannivå.
Næringforeningen, Grønn by og privat utbygger mener
planen/strategien har for tungt fokus på boligbygging, overser
næringsutvikling og har et ureflektert forhold til samspillet
med det private i realiseringen av byutviklingen.
Folkehelse og levekår
Boligpolitikk
Egen fagrapport behandler tema næringsareal. Krav til
næringsandel i byomformingsområder er tatt inn i
planen på bakgrunn av innspillet. Tyngre behandling av
næring kan være aktuelt i neste planrullering på
bakgrunn av ny regional strategi for næringsarealer.
Private som har kommentert strategien gjør dette i lys av sitt
eget arealinnspill som ligger utenfor utvalgte influensområder.
Fremheves sterkt positivt og særlig måten det er integrert i
Tas til orientering. Det pågår arbeid for å etablere rutiner
planen. Fylkesmannen minner om at folkehelseforskriften
for oppfølging av folkehelseforskriften.
stiller enda strengere krav til overvåkning enn
levekårsundersøkelse.
Fylkesmannen etterlyser bedre sammenheng mellom
kommuneplan og fagplaner på oppvekstog levekårsområdet
og lister forhold som oppfattes som dårlig reflektert.
Eldrerådet støtter tilnærmingen i planen og har flere konkrete
forslag på tiltaksnivå.
I hovedsak støtte til foreslått boligpolitikk og utbyggingsmål
om 1250 boliger i året.
Enkelte suppleringer til sluttbehandling, men de fleste
fagplanene vurderes som tilstrekkelig reflektert i
samfunnsdelen.
Fylkesmannen mener kommunens boligsosiale politikk ikke er
godt nok integrert i kommuneplanen. Eldrerådet og
seniorsaken etterlyser en mer eksplisitt boligpolitikk for eldre.
Næringsforeningen og ungdommens bystyre etterlyser omtale
av virkemidler for bygging av studentboliger og for unge.
Boligkapittelet er oppdatert til sluttbehandling med
klarere omtale av kommunens virkemidler i
boligpolitikken. Mål om økt bolig og
arbeidsplassetablering i sentrum gjengitt i endelig plan.
Tiltak vurderes i HØP.
3
Administrasjonsutvalget og Eiganes/Våland bydelsutvalg
etterlyser mål/politikk for boligbygging i sentrum.
Byomforming, utnyttelse og
uterom
Plansystem
Barn og unges interesser,
inkludert tjenester
Storhaug bydelsutvalg uttrykker støtte for foreslåtte
retningslinjer for boligstørrelser. Byplanavdelingen ønsker
retningslinjene omgjort til bestemmelser. ROM Eiendom og
Eiganes/Våland bydelsutvalg mener retningslinjene er for
strenge.
Gjennomgående støtte til planens tunge fokus på
byomforming og til foreslåtte nye byomformingsområder
(hensynssoner omforming).
Retningslinjene er opprettholdt uendret til
sluttbehandling.
Bydelsutvalgene i Hinna og Hillevåg er bekymret for
virkningene den kraftige byomformingen vil ha for bomiljøet
og trafikken i bydelene, og ønsker sterkere føringer i planen
for å sikre slike hensyn.
Bekymringen er forståelig, men det legges overordnede
plangrep gjennom kommunedelplan / områderegulering
/ områdeprogram for alle områder der det skal foregå
omfattende byomforming. Kommunen forutsetter at
dette vil ivareta kvaliteten i områdene.
Felleskjøpet og Skretting i Hillevåg er bekymret for de
langsiktige virkningene av kraftig byomforming med boliger
langs fv.44. ROM Eiendom ønsker reduksjon av kommunens
ambisjoner for områdeplanlegging og økt åpning for
detaljregulering i omformingsområder.
Positive tilbakemeldinger på at samordning av plansystemet
har vært tema i planprosessen. Fylkesmannen etterlyser
bedre sammenheng mellom samfunnsdel og fagplaner
innenfor oppvekst og levekår.
Ungdommens bystyre etterlyser klarere boligpolitikk for unge
i etableringsfasen og tydeligere grep for sykkel og kollektiv.
Fylkesmannen og Forum for natur og friluftsliv etterlyser
gjennomføring av barnetråkkregistreringer. Fylkesmannen
mener barn og unge ikke er godt nok ivaretatt i
uteromsbestemmelsen i hovedhøringen og har innsigelse til
lekeplassnormen.
Ny kommuneplan legger ikke opp til nye
byomformingsområder nær Skretting og Felleskjøpet.
Kommunens virkemidler i boligpolitikken er tydeligere
omtalt i samfunnsdelen til sluttbehandling, blant annet
på bakgrunn av innspillene.
Barnetråkkregistreringer må vurderes i kommunal
planstrategi eller planprogram for neste
kommuneplanrullering. Innsigelse løst.
4
Fylkesmannen mener kommuneplanen må ta stilling til alle
langsiktige offentlige arealbehov og ikke skyve deler av dette
til reguleringsnivå. Fylkesmannen etterlyser også flere
presiseringer i kapitler om barn og unge. Storhaug
bydelsutvalg ønsker mål om full barnehagedekning. Hinna
bydelsutvalg er bekymret for trafikksikker skolevei i sin bydel.
Eiganes/Våland bydelsutvalg foreslår tekst om lærlingeplasser.
Offentlig areal
Senterstruktur og handel
Transportstrategi
Mange tilbakemeldinger om viktigheten av å sikre de
offentlige arealbehovene.
Fylkesmannen mener kommuneplanen må ta stilling til alle
langsiktige offentlige arealbehov og ikke skyve deler av dette
til reguleringsnivå.
Hovedendringer i senterstrukturen er godt mottatt. Avvik
mellom fylkesrådmannens innstilling og fylkesutvalgets vedtak
på flere punkter vedrørende handel. Noe problematiseringer
rundt lokalsenter på UIS.
Høyere ambisjonsnivå for avklaringer av offentlig
arealbehov bør vurderes i neste kommuneplanrullering.
Samfunnsdelen er supplert med omtale av
lærlingeplasser.
Høyere ambisjonsnivå for avklaringer av offentlig
arealbehov bør vurderes i neste kommuneplanrullering.
Ulike anbefalinger vedrørende valg av alternativ for
Tvedtsenteret. Tvedt Eiendom problematiserer
beregningsmåte og viser til byggegodkjenning av høyere
arealtall.
Til sluttbehandling er lavt alternativ valgt, men med
supplering i bestemmelsen om at rammen skal fastsettes
på nytt.
Flere innspill om innpassing av IKEA på Forus felt C.
Fylkesmannen innsigelse i tilleggshøring.
Klare positive tilbakemeldinger fra Statens vegvesen og
Jernbaneverket, men mindre merknader til fagnotat fra
vegvesenet samt er kritisk til ny Forus stasjon.
Ny Ikealokalisering ivaretatt i endelig plan. Innsigelse
løst.
Flere private innspill om forbedringer for kollektivtilbudet og
forslag om monorail.
Innspill om konkrete forbedringer i måten
kollektivtilbudet drives på oversendes
fylkeskommunen/Kolumbus.
5
Parkering
Fylkesmannen innsigelse til foreslåtte
parkeringsbestemmelser for Forus i hoved og tilleggshøring.
Flere forslag til presiseringer av parkeringsbestemmelse, eks
krav til andel for bevegelsehemmede.
Sykehus
Austre Åmøy
Nye utbyggingsområder og
landbruksgrense
Kunnskapsby og
universitetsområde
Fylkesmannen faglig råd om gjenspeile pågående
konsekvensvurdering i planen og gjøre relevante planmessige
grep, eks hensynssone felles plan. Fylkeskommunen anbefaler
nytt alternativssøk etter egnede tomter i bystrukturen.
Statens vegvesen skeptisk til lokalisering Ullandhaug.
Enkelte private merknader vedrørende
lokaliseringsspørsmålet. Grønn by mener sykehuset bør ligge
på Våland.
Fylkesmannen innsigelse til alle omdisponeringer.
Fylkeskommunen innsigelse til omdisponering sentralt på øya
(BO6).
Beboere og velforening kritiske til omdisponering av
skoletomt.
BO1 på Sunde akseptert. Stor motstand fra Fylkesmannen på
omdisponeringer og foreslått landbruksgrense på Revheim.
Administrativ kulturminneinnsigelse til deler av områdene,
men denne er løst i drøfting/tilleggshøring.
Flere private innspill til foreslåtte omdisponeringer og
landbruksgrenser. Flere grunneiere innenfor BO 2 og BO 8a er
negativ til utbygging. Flere grunneiere som får delt eiendom
på begge sider av grense ønsker justering.
Merknader om at kommunen må økes innsatsen for bygging
av studentboliger.
Innsigelser løst kfr. mekling. Midlertidig referanse til
regionalplan Jæren inngår endelig plan.
De fleste innspillene fanget opp gjennom justert plan til
sluttbehandling.
Innspillene er delvis tatt til følge gjennom visning av
hensynssoner felles plan på de aktuelle
tomtealternativene. Se utfyllende omtale i
planebeskrivelse.
Flere innsigelser løst gjennom drøfting og tilleggshøring.
Til sluttbehandling er BO6 tatt ut av planen.
Vurdering av nye byggeområder er utfyllende omtalt i
planbeskrivelsen. Landbruksgrense og tilhørende
byggeområder i nordre del av Revheimsområdet er
opprettholdt til sluttbehandling på tross av innsigelse.
Landbruksgrensen er ikke endret til sluttbehandling. Det
er ikke grunnlag for en ytterligere utvidelse slik det tas til
orde for i innspillene.
Gjennom universitetsmeldingen er det lagt strategier for
hvordan kommunen skal bidra som vertskommune for
6
Protester og innsigelser til omdisponeringer av nye arealer
ved Universitetsområdet.
Handlingsdel
Høyhusstrategi
Kulturminner
Sykkel
Forus
Trafikksikkerhet
Stilleområder
Støy
Fylkeskommunen etterlyser en handlingsdel til
kommuneplanen.
Fylkeskommunen oppfordrer til forsiktighet med tanke på
konfliktnivået i foreslått høyhusstrategi. Flere private innspill
med bekymring for konsekvenser for omkringliggende
bomiljø.
Mange krav til presiseringer og endringer fra
kulturminnemyndigheten. Krav om at kulturminner vises
direkte i plankartet.
Ingen merknader til foreslått hovedløsning (temakart og
bestemmelser). Merknader primært om presiseringer i
bestemmelser og temakart.
Støtte fra flere til foreslått ny interkommunal plan for Forus.
Innspill om presiseringer vedrørende boliger i randsonene.
Ønsker om å foreslå gjenåpning av Forus stasjon og tilhørende
kollektivtrase mot vest til fv.44.
Noen merknader fra Statens vegvesen og bydelsutvalgene om
trafikksikkerhet på sykkelveger og på skoleveg. Enkelte
naboprotester knyttet til trafikksikkerhet knyttet til mindre
omdisponeringer.
I hovedsak positive tilbakemeldinger, særlig fra Fylkesmannen.
Forsvarsbygg innsigelse til stilleområder som berører
forsvarsarealer. Innsigelse løst i drøfting/tilleggshøring.
Krav om oppdatering av støykart med nyere flystøyberegning.
Flere mindre justeringsforslag til støybestemmelsene fra
høringsinstansene som har et ansvar for dette temaet. Innspill
om bymessig planlegging av støyskjerming.
kunnskapsinstitusjonene. Meldingen er reflektert i
samfunnsdelen i kapittel om kunnskapsby.
Nordligste utvidelsesområde er justert til sluttbehandling
på bakgrunn av merknader. Øvrige opprettholdt.
Handlings- og økonomiplanen utgjør kommuneplanens
handlingsdel.
Prosesskrav om at høyhus skal inngå i kommunedelplan
eller områderegulering gir etter kommunens syn et godt
utgangspunkt for å sikre god innpassing av høyhus i
bystrukturen og å avstemme konfliktnivå.
Merknadene er i hovedsak fulgt opp i ny kommuneplan.
Se utfyllende omtale i planbeskrivelsen.
Temakart og bestemmelser er justert i endelig plan på
bakgrunn av innspill.
Boliger i randsonen av Forus kan være aktuelt som
plangrep. Planprogram for kommunedelplanen
konkretiserer planoppgaver ut over planbestillingen i
samfunnsdelen.
Trafikksikkerhet vurderes og ivaretas primært på
reguleringsplannivå. Trafikksikkerhetsplanen angir
overordnede føringer for kommunen på dette temaet.
Stilleområdene som berører Forsvarets arealer er tatt ut
av planen.
Støysonekart oppdatert. Enkelte endringer i
støybestemmelsene på bakgrunn av innspill og innspill
om bymessig støyskjerming innarbeidet som
retningslinje.
7
Forsvarets områder
Sjørarealene
Hensynet til flyplassen
Samfunnssikkerhet
Krafttraseer
Energi og miljøstandarder
Næringspolitikk
Antennemaster
Grønnstrukturer og friluftsliv
Forsvarsbygg innsigelse til del av Madlaleiren vist som
grønnstruktur. Innsigelsen trukket i drøftingsmøte.
Hovedløsning med flerbruksarealer akseptert. Innsigelse fra
Kystverket og Fiskeridirektoratet vedrørende utvalgte
ankringsområder og fiskearealer. Fiskeridirektoratet ønsker
vurdering av mulighet for akvakultur.
Arealet er til sluttbehandling vist som grønnstruktur.
Kystverket ønske om bestemmelse for navigasjonsanlegg i
strandsonen.
Avinor flere krav til hensynssoner og bestemmelser
vedrørende flyplassikkerhet.
Positive tilbakemeldinger på ROS-utredning fra Fylkesmannen.
Aksept for utsatt flomvurdering til neste plan. Krav om visning
av skredområder i plankart. Foreslår utdypende bestemmelse
til hensynssoner for krafttrase.
Lyse foreslår flere presiseringer i omtale av energikapittel og
ønsker vesentlig utviding av hensynssone infrastruktur.
Foreslår også konkrete endringer vedrørende prinsipper for
valg av energikilder.
Næringsforeningen, Grønn by og enkelte private utbyggere
mener næringsutviklingsperspektivet er for svakt i planen.
Bestemmelse om navigasjonsanlegg inngår i planen.
FELO ung mener bestemmelse for antennemaster ikke
gjenspeiler bystyrets vedtak i annen sak. Ønsker vesentlige
innstramminger.
Støtte fra friluftsorganisasjoner til foreslått plan om bynær
grønnstruktur og ønsker om at naturmangfold skal prioriteres
sterkere generelt og i tilknytning til grønnstrukturer. Flere
innspill på tiltaksnivå om hvordan kommunen bør støtte
friluftslivet.
Områder i Åmøyfjorden og ved Steinsøy er vist med
særskilte formål i tråd med krav av sektorinstansene.
Akvakultur inngikk ikke som utredningstema i
planprogrammet og er derfor ikke vurdert.
Avinors krav er innarbeidet i planen.
Skredområder innarbeidet i ny plan. Hensynssone
krafttrase supplert med retningslinje.
Energikapittel justert på bakgrunn av innspill, men
hensynssoner er opprettholdt uendret.
Næringsareal er drøftet i egen fagrapport. På bakgrunn
av ny regional næringsarealstrategi kan næringsutvikling
inngå som større tema i kommende planrullering.
Bystyrets vedtak er innarbeidet så langt det er
hensiktsmessig på kommuneplannivå.
Tas til orientering. Tiltak vurderes i HØP.
Gjentakelser av private innspill om omdisponering av
grønnstruktur som ikke har blitt tatt til følge.
8
Naturmangfold
Organisasjon
Hillevåg
Overvann og flom
Mangfold og frivillighet
Naust
Merknader fra Fylkesmannen om at kommunens
konsekvensvurderinger for naturmangfold for ny tursti ved
Litle Stokkavatn og til nytt boligfelt i Madlaliå ikke er
tilstrekkelige.
Enkelte private merknader om at nye byggeområder i Madla
bydel på Revheim og Madlaliå ikke tar tilstrekkelig hensyn til
naturmangfoldet.
Forslag til utdypninger i samfunnsdelen om service,
tilgjengelighet og meroffentlighet fra blant annet
Administrasjonsutvalget.
Flere oppfordringer fra høringsinstansene om økt kommunal
planleggingsinnsats i Hillevågsområdet.
Industrivirksomhetene i Hillevåg er bekymret for at kraftig
byomforming og boligbygging vil driften av virksomhetene på
stedet under press. Enkelte merknader om føringer for
byggehøyde (egen bestemmelse i tilleggshøring).
Positive tilbakemeldinger fra høringsinstansene på
kommunens vurderinger av flom og overvann i planforslaget.
Aksepterer utsettelse av flomkartlegging til neste
planrullering.
Enkelte mindre justeringsforslag til retningslinjer om blågrønn
faktor.
Ønsker om at frivillighet og verdien av frivillig arbeid skal
synliggjøres mer i samfunnsdelen.
Forslag til liberalisering av bestemmelser og retningslinjer for
naust.
Enkelte av innspillene ble hørt gjennom
kommuneplanens tilleggshøring. Se nærmere omtale i
planbeskrivelsen.
Hensynet til naturmangfoldet er ytterligere ivaretatt med
endelig plan. Tursti justert og byggeområde BO11 noe
redusert.
Innspillene er fanget opp med justeringer i endelig plan.
Det er en gjeldende kommunedelplan for Hillevåg og
Paradis. Områdeprogram gir utfyllende og oppdaterte
føringer. I kommuneplanens tilleggshøring ble en
oppdatering av retningslinjer for rekkefølgekrav hørt.
Retningslinjen er justert i endelig plan på bakgrunn av
innspillene.
Frivillighet er gitt brede omtale i endelig plan.
Innspillet ble konkret vurdert i forbindelse med
tilleggshøring. Bestemmelsene er opprettholdt uendret.
9
Universell utforming
Kultur
Eldre
Ønske om at universell utforming gis større omtale i
samfunnsdelen.
Enkelte innspill om at kommunen må bidra mer på
kulturfeltet. Krav fra innbyggere på Austre Åmøy om at
kommunen setter opp transport til byens kulturtilbud.
Støtte til planens fokus på folkehelse. Mange ulike forslag til
tiltak for gruppen eldre som bruker av byen.
Endelig plan er supplert med omtale vedrørende
universell utforming.
Tas til orientering. Tiltak vurderes i HØP.
1.2 Merknader til de enkelte omdisponeringene
Endring
SL 1
lokalsenter
MadlaRevheim
Kartutsnitt
Merknader
Ingen merknader
Kommentar
SL 1
10
SL 2
lokalsenter
Mariero
Coop positiv til endring.
Ingen merknader
SL 2
SL 3
lokalsenter
Forus øst
SL 3
11
SL 4
lokalsenter
UIS
NRK negativ til kartfesting av senterområde Sentrumsformål kan kun avsettes på
i kommuneplan og mener dette bør
kommuneplannivå. Områdereguleringen kan
avklares i områderegulering.
gjøre justeringer og tilpasninger av
avgrensningen.
SL 4
KF 1
kombinert
areal
Tjensvoll
Ingen merknader.
KF 1
12
KF 2
kombinert
areal
Gauselbakke
n
Ingen merknader.
Ikea og Forus næringspark etterlyste
avsetning av arealet i hovedhøringen.
Ingen merknad i tilleggshøring.
Innsigelse løst kfr. mekling. Bestemmelsen er
supplert slik at handelsetablering forutsetter
relokalisering fra annet sted på Forus. Samlet
handelsvolum vil da opprettholdes og gjør at
konkurransesituasjon ikke endres samlet sett.
KF 2
KF3 Forus
felt C1
Fylkesmannen innsigelse til åpning av
handel i arealet. Vilkår i regional
planbestemmelse ikke oppfylt.
Fylkeskommunen anmoder om å utforme
bestemmelser eller rekkefølgekrav som
sikrer at totalt handelsareal på Forus ikke
øker.
Tvedt Eiendom ikke innvendinger til
Ikealokalisering, men mener kommunens
håndtering av handel på Forus er
konkurransevridende.
13
KF4 Tjensvoll
/ Alstor
Grunneier etterlyste omdisponering til
boligformål i hovedhøring. Ingen merknad i
tilleggshøring.
Endret arrondering vurderes på
reguleringsplannivå.
Fylkesmannen støtter endring, men
forutsetter at støy ivaretas og foreslår at
utearealer flyttes bak bebyggelsen.
Hillevåg bydelsutvalg støtter
omdisponeringen.
FP 1 Felles
plan Mariero
Utsnitt kun hensynssone:
FP 1
FP 1
Fylkeskommunen foreslår at område skal
Hensynssonen er redusert til sluttbehandling.
inngå i ny kommunedelplan for sterkningen Område nærmest stasjonen er opprettholdt.
sentrum-Mariero.
Kommunen har her nedlagt midlertidig forbud
mot tiltak. Ny regulering må harmoniseres
Byplan ønsker at hensynssonen skal
med kollektivtilgjengelighet.
reduseres på bakgrunn av kapasitet og
pågående private planarbeider.
Grunneiere nærmest stasjonen ønsker at
hensynssonen skal tas ut for sitt område.
Ønsker å regulere småhusbebyggelse.
14
FP2-7
FP4
Ingen merknader.
Fylkesmannen foreslo i hovedhøring at
området ble vist med hensynssone felles
plan. Støtter i uttalelse til tilleggshøring
foreslått visning.
Tas til orientering. Forbindelser til
kollektivtilbud vil være et naturlig tema i
regulering av dette området.
FP5
FP2
FP6
FP7
FP sykehus
Våland
Helse Stavanger er positiv til foreslått
hensynssone.
ROM Eiendom støtter foreslått
hensynssone og ønsker at det skal sikres
gode gang/sykkelforbindelser til togstopp.
Sonen vurderes som nødvendig dersom
lokaliseringsvalg ender med Våland. Sonen er
derfor ikke endret til sluttbehandling. Dersom
sykehuset besluttes relokalisert, vil virkningen
av hensynssonen opphøre.
15
BYO 1
byomformin
g Mariero
Utsnitt med KP bakgrunn:
Enkelte grunneiere innenfor hensynssonen
mener at plangrepet er urimelig og
forringer eiendomsverdi. Ønsker at deler
av sonen tas ut.
Ingen merknader.
Utsnitt kun hensynssone:
16
BYO 1
17
BYO 2
byomformin
g Nortura
Sandnes kommune støtter foreslått
hensynssone og tilhørende
rekkefølgebestemmelse som knytter
arealet til interkommunal
kommunedelplan.
BYO 2
18
BYO 3
byomformin
g travbanen
BYO 3
Sandnes kommune støtter foreslått
hensynssone og tilhørende
rekkefølgebestemmelse som knytter
arealet til interkommunal
kommunedelplan.
Rogaland Travselskap er positiv til
planendringen, men peker på at en
eventuell relokalisering krever regional
avklaring.
19
BYO 4
byomformin
g
områdeplan
Forus øst
Ingen merknader.
BYO 4
Opprinnelig planområde
områderegulering:
20
BO 1 bolig
Sunde
Fylkesmannen aksepterer
omdisponeringen.
Grunneiere/utbyggere ønsker området
utvidet mot nordøst (krysse
landbruksgrense) og mot sørøst (innenfor
landbruksgrense.
Utvidelse ut over landbruksgrense er ikke
aktuelt. Ytterligere omdisponeringer mot
sørøst må vurderes fortløpende i
kommuneplanrulleringene.
Enkelte beboere i nabobebyggelse er
negativ til utbygging og frykter økt støy og
trafikk.
21
BO 2 og
BO8a
Revheim
Fylkesmannen innsigelse og ønsker
avgrensning 300m fra rv. 509.
Se utfyllende omtale i planbeskrivelse.
Fylkeskommunen støtter kommunens
avgrensning, men har administrativ
innsigelse til vestre deler av området pga
kulturminner.
Bondelaget mener kommunen ikke trenger
nye utbyggingsområder nå.
BO 3 Bolig
Hestnes
Ulike synspunkter fra grunneiere i
området. Noen positive. Sterk protest og
kritikk mot kommunen fra største
grunneier i BO8a. Protest fra større
grunneier i BO2 pga urettferdig fordeling
av offentlige arealer. Grunneiere med delt
eiendom på begge sider av grense ønsker
utvidelse slik at hele eiendommen inngår.
Fylkesmannen innsigelse i hovedhøring,
men denne ble trukket i tilleggshøring.
Grunneier mener foreslåtte
omdisponeringer vil være positive for
området pga nytt friområde og at
endringen ikke skaper presedens.
Omdisponeringen er uendret til
sluttbehandling. Trafikksikkerhet og andre
lokale forhold vurderes i oppfølgende
detaljregulering.
Flere naboer protesterer mot utbygging og
mener blant annet at vegsystemet ikke
tåler utbygging.
22
BO 4 Bolig
Austre Åmøy
Fylkesmannen innsigelse i hovedhøring,
men har i tilleggshøringen akseptert justert
visning med bestemmelser.
Arealet er foreslått som hovedløsning for
boligbygging på Austre Åmøy til
sluttbehandling. Arealet dekker både behov
for boligbygging og samfunnsservice.
Velforening og en privatperson ønsker ikke
utbygging på BO4. Ønsker arealet til
samfunnshus og vil heller ha utbygging på
BO6.
Tasta bydelsutvalg er negativ til
omdisponering av BO4 til bolig.
BO 5 Bolig
Hestnes
Ingen merknader.
BO 5
23
BO11
Madlaliå
Fylkesmannen faglig råd om å opprettholde Området er redusert noe til sluttbehandling
arealet som LNF. Mener
for å ta sterkere hensyn til
naturmangfoldsvurderingene ikke er
naturmangfoldsinteresser i området.
tilstrekkelige.
BMU Park og vei mener
naturmangfoldsvurderingene ikke er
tilstrekkelige.
Naboer i boligfelt nordvest for området
ønsker ikke utbygging og mener det er
viktige viltinteresser i området.
LNF 1
Hålandsvatnet
Ingen merknader.
LNF 1
24
HY 1 – LNF
spredt hytte
Kalvøy
Grunneier nordvest for området ønsker at
området skal utvides for å gi plass for flere
hytter.
Området er opprettholdt uendret gjennom
planprosessen. Anmodningen om utvidelse er
ikke tatt til følge.
BMU Park og vei mener arealet er for lite.
Arealet er opprettholdt uendret til
sluttbehandling. Grovmasket mulighetsstudie
viser at det er plass til en 1 km løype innenfor
tilgjengelige arealer.
HY 1
IDR 1
Sørmarka
idrett
Hillevåg bydelsutvalg ønsker Sørmarka skal
skjermes og at idrettsområdet tas ut av
planen.
IDR 1
Berørt grunneier protesterer og ber om at
kommunen heller tar egne arealer. Har
måttet avgi arealer i flere omganger
tidligere. Mener konsekvensutredningen
ikke belyser saken tilstrekkelig.
Kommunen har ikke vurdert det forsvarlig og
mulig å utvide arealet ytterligere inn i
faresonen for kraftlinjen. Løsning som
oppfordret møtte innsigelse i forrige
kommuneplanrullering og ble i tillegg vurdert
på nytt i denne planrulleringen. Kommunen
kan ikke se at det er vesentlige mangler ved
konsekvensutredningen.
25
IDR 2 og OF
1 utvidelse
Revheim Uskole
Fylkesmannen kan akseptere en nærmere
avgrenset løsning knyttet til IDR2 og har
innsigelse til OF1.
Berørt grunneier protesterer sterkt. Mener
kommunen ikke har vurdert behovet godt
nok.
OF 2
Utvidelse
universitetsområdet
Fylkesmannen innsigelse til OF2c og faglig
råd om å unngå OF2b. Aksepterer redusert
løsning av OF2c.
Både IDR2 og OF1 er opprettholdt til
sluttbehandling. OF1 er imidlertid vist med
kombinert formål slik at området kan nyttes til
annen utbygging dersom skolen opprettholdes
på nåværende lokalitet.
Behovsvurdering og kommunens vurderinger
av landbruksgrense/omdisponeringer er
utfyllende omtalt i planbeskrivelsen.
OF2 a og b er opprettholdt uendret til
sluttbehandling. Det er behov for arealene til
bygging av studentboliger. OF2c er redusert til
sluttbehandling i tråd med mekling.
Fylkeskommunen innsigelse til OF2c.
Aksepterer redusert løsning.
Landbrukssjefen beskriver området som
verdifullt landbruksareal og ber om at
områdene (særlig OF2c) ikke
omdisponeres.
Grunneiere på OF2a ønsket i
hovedhøringen utvidelse av byggeområde
til å omfatte hele den berørte
eiendommen.
Drifter av berørt landbruksareal
protesterer mot omdisponering.
26
OF 3 Øyane
sykehjem
Fylkeskommunen anmoder om at søndre
delområde tas ut og opprettholdes som
grønnstruktur.
Alle arealer er opprettholdt til
sluttbehandling, jamfør bystyrets føring ved
førstegangsbehandling.
BMU Park og vei frarår omdisponering av
søndre delområde.
Grunneier på nordre delområde
protesterer mot omdisponering.
GR 1
Velforening støtter omdisponeringen.
27
GS 1 –
hensynssone
grønnstruktu
r MadlaRevheim
Ingen merknader.
Ingen merknader.
Innarbeidet på bakgrunn av merknad fra
fylkeskommunen i hovedhøring. Tilslutning
i uttalelse tilleggshøring.
GS 1
GS 2 –
hensynssone
grønnstruktu
r Forus øst
GS 2 a
GS 2 b
GS 2 c
Båndlagte
kulturminner
Eksempel fra Austre Åmøy:
28
HS
Kulturmiljø nye
Eksempel St. Johannes
Innarbeidet på bakgrunn av merknad fra
fylkeskommunen i hovedhøring. Tilslutning
i uttalelse tilleggshøring.
29
LG 1 –
langsiktig
landbruksgre
nse
alternativer
1
Fylkesmannen innsigelse og ønsker grense
300m fra rv. 509.
Se utfyllende omtale i planbeskrivelse.
Bondelaget ønsker grense langs veg.
Ulike synspunkter fra grunneiere i
området. Noen positive. Sterk protest og
kritikk mot kommunen fra største
grunneier i BO8a. Protest fra større
grunneier i BO2 pga urettferdig fordeling
av offentlige arealer.
Grunneiere med delt eiendom på begge
sider av grense ønsker utvidelse slik at hele
eiendommen inngår.
30
HS el –
hensynssone
r
høyspenning
s-anlegg
NVE ønsket i hovedhøringen bestemmelse
til hensynssonene langs kraftlinjer.
Tilslutning til foreslått retningslinje i
tilleggshøring.
HS el 1
HS el 2
HS el 3
HS el 4
31
HS varme 1-2
–
hensynssone
r
infrastruktur
krav
vannbåren
varme
Lyse ønsker utvidelse av hensynssoner til å
omfatte alle områder planlagt for
fjernvarmekonsesjon.
Områdene er opprettholdt uendret til
sluttbehandling. Kommunen har vurdert de
viste områdene som strategisk viktige for å
bidra til å sikre gjennomføringen av regional
strategi for energi og varme. Dersom Lyse gis
konsesjon for større områder og det innføres
tilknytningsplikt, vil tilrettelegging for
vannbåren varme følge av dette.
Kommuneplanen har for øvrig krav om
tilrettelegging for vannbåren varme i alle
utbygginger større enn 10 000 m2 BRA.
HS
varme 2
HS varme
1
NFFF sjø
Kombinerte områder i sjø som utgår som
eksplisitte arealer, men som vil inngå i
samlet sjøareal med NFFF:
Fiskeridirektoratet og Kystverket
aksepterer hovedvisning, men krever
enkelte områder vist med særskilt formål.
Enkeltområdene er vist med særskilt formål til
sluttbehandling.
Eksempelutsnitt NFFF:
32
33
Ferdsel og
fiske
Åmøyfjorden
Fiskeridirektoratet innsigelse til delområde
overlappende med fiskeinteresser. Krever
arealet vist med kombinert formål.
Innsigelsen er løst ved å vise det aktuelle
området som kombinert formål i sjø.
Ferdsel og
fiske ved
Steinsøy
Fiskeridirektoratet innsigelse til delområde
overlappende med fiskeinteresser. Krever
arealet vist med kombinert formål.
Innsigelsen er løst ved å vise det aktuelle
området som kombinert formål i sjø.
34
Fiske
Sandøya
Fiskeridirektoratet innsigelse med krav om
visning av låssettingsplass ved Sandøya i
hovedhøring. Ingen merknad til dette i
tilleggshøring.
Låssettingsplassen er i ny plan vist som
fiskeformål og innsigelsen er da løst.
FO 1 –
sikringssone
forsvaret
Austre Åmøy
Ingen merknader.
FO 1
35
FO 2 –
Hafrsfjord
forsvarsområ
de
Ingen merknader.
Avinor innsigelse med krav om visning av
hensynssone i hovedhøring. Aksept for
foreslått løsning i tilleggshøring.
FO 2
Restriksjonssoner
Stavanger
lufthavn Sola
Ny hensynssone for restriksjon rullebane:
36
Ny hensynssone for restriksjon
navigasjonsanlegg:
37
38
HSO –
hensynssone
r
stilleområder
Fylkesmannen positiv til visning av
stilleområder.
Tas til orientering. Bestemmelse anbefalt av
Park og vei valgt til sluttbehandling.
Forsvarsbygg innsigelse til viste
stilleområder på Madlatuå og Ulsnes i
hovedhøring. Ingen merknad til
tilleggshøring vedrørende revidert visning.
BMU Park og vei anbefaler bestemmelse til
hensynssonen som angir at støy i
stilleområdene ikke skal økes.
TV/TF – nye
turveger og
turvegforbindelser
Eksempel på ny turveg:
BMU Park og veg ønsker ønsker diverse
justeringer i eksisterende og nye turveger.
Justeringer av turvegnett behandles i
kommende kommunedelplan for bynær
grønnstruktur.
39
Eksempel på ny turforbindelse:
40
Turveg Litle
Stokkavatn
Fylkesmannen innsigelse til vist trase.
Innsigelse løst kfr. mekling. Justert trase vist i
endelig plan.
Fylkeskommunen innsigelse til sørøstre
delstrekning.
BMU park og vei ønsker trasealternativer
lengst vekk fra vannet.
Hensynssone
fare
steinsprang
Ulsberget:
Ingen merknader.
41
Tastaveden:
Madlatuå/Håhammaren:
42
Ved Jåttånuten:
43
44
2 Fullstendig merknadsoversikt
2.1 Merknader fra hovedhøring
2.1.1 Offentlige høringsinstanser
Offentlige høringsinstanser
Linje
-ID
H1
Avsender Tema
Dok.-dato
Journalnr
FylkesGenerelt
mannen i
Rogaland
03.10.2014
91470 og
92270/14
H2
Hovedgrep
H3
Boligpolitikk
Innspill oppsummert
Eventuelt kartutsnitt
Kommentar
Oversiktlig og tilgjengelig planforslag. God
tilrettelegging for medvirkning.
Positiv til planens tre hovedgrep. Fremhever
folkehelse.
Støtter foreslått boligpolitikk. Mener
befolkningsveksten utenfor bybåndet og
Sandnes øst, inkludert i Stavanger, må
begrenses. Mener boligsosial handlingsplan ikke
viser tydelig nok igjen i planen, særlig med
henblikk på arealdisponeringer.
Synspunkt om boligpolitikken tas
til orientering. Fylkesmannens
prioriteringer for befolkningsvekst
tas til orientering, men disse
samsvarer ikke med regionens
vedtatte transportkonsept.
Kommunen legger til grunn en
samkjøring av regionalplanen og
vedtatt transportkonsept.
Boligsosial handlingsplan 20102015 ligger til grunn for
innarbeiding av boligsosiale
aspekter omtalt under både
1.2.1.4 Gode liv for alle - levekår
45
og 1.2.1.1 Boligpolitikk i
storbyområdet. Kapittel om
boligpolitikk er supplert på
bakgrunn av dette og andre
innspill.
H4
Støy
Støtter bruk av nye hensynssoner for
stilleområder. Fremmer faglig råd om å gi en
mer entydig definisjon av støygrense for felles
uteoppholdsareal (§ 1-6-5).
H5
Byomforming
Støtter endringer for omforming fra rene
næringsarealer til kombinerte formål.
H6
Plansystem
Positivt at det er arbeidet med sammenheng i
plansystemet. Etterlyser bedre sammenheng
mellom samfunnsdel og fagplaner på oppvekstog levekårsområdet.
Støtte for bruk av stilleområder
tas til orientering. Faglig råd om
entydig støydefinisjon er fulgt opp
og presisert i
uteromsbestemmelsen §1.10.1.
Det foreligger en rekke fagplaner
innen tjenesteområde Oppvekst
og levekår som er
grunnlagsdokumenter i
kommuneplanarbeidet.
Fagplanene operasjonaliserer i
stor grad delmålene og
strategiene i kommuneplanen. I
utgangspunktet oppfatter
kommunen at den etterlyste
samkjøringer er gjort, men det er
gjort enkelte justeringer i
relevante kapitler på bakgrunn av
dette og andre innspill.
46
H7
H8
Barn og unge
Utnyttelse og
uterom
Positiv til bruk av ungdomsundersøkelsen i
planarbeidet, men savner
barnetråkkregistreringer. Anbefaler
gjennomføring av barnetråkkregistrering innen
2 år. Etterlyser mål og føringer i KP for hvordan
skole og barnehage skal bidra til å styrke barn
og unges helse.
Mener kravene til uteoppholdsareal er i nedre
del av skala for krav og at KP trenger klare og
juridisk bindende kriterier for kvalitet i uterom.
Har innsigelse til manglende kvalitetskrav som
at arealene ligger samlet og med trafikksikker
tilkomst (§ 1.6.4). Begrunner innsigelse med
rikspolitiske retningslinjer for barn og unge,
samt kvalitetskrav i regionalplan Jæren. Mener
unntakspunktene for sentrumsområder er for
dårlig definert og fremmer innsigelse så lenge
kravene er uklare. Anbefaler forøvrig
Kommunen er enig med
Fylkesmannen i at det ville være
en fordel med
barnetråkkregistreringer. I
kommende planstrategi og
kommuneplanrullering vil det
vurderes nærmere hvordan
behovet for kartfestet
informasjon om barn og unges
interesser kan løses.
Er dekket under kapittel 1.2.1.3
Tilrettelegge for god folkehelse…,
der det fremkommer at
kommunen skal jobbe for å
utjevne sosiale helseforskjeller
ved å sette søkelys på et sunt
mattilbud i skole og barnehage.
Arbeidet er konkretisert i
strategiplanen Sunn mat i
Stavanger.
Krav til uteoppholdsareal og
lekeareal er revidert og presisert
for å ivareta de hensyn
fylkesmannen påpeker. Reviderte
bestemmelser har vært del av
tilleggshøringen og ny versjon
imøtekommer fylkesmannens
innsigelser.
47
presisering i overskrift for retningslinje
utnyttelsesgrad [...], § 1.1.1.
H9
Offentlig areal
Viser til at kommunen mener innpassing av
skoler og barnehager i hovedsak kan skje på
reguleringsnivå. Gir faglig råd om å ta stilling til
arealbehov og lokalisering i arealdelen, vise
hensynssone felles planlegging for tilgrensende
områder og rekkefølgekrav som sikrer kapasitet
ved innflytting.
H10
Skole og
barnehage
Savner konkretisering av bymessige
skolekonsepter og mål for rekruttering til
barnehage i samfunnsdelen.
Langsiktig offentlig arealbehov er
et nytt tema i denne
kommuneplanrulleringen.
Fylkesmannens faglige råd
støttes, men dette krever et
tyngre utredningsnivå enn det
som er gjennomført så langt. Et
høyere ambisjonsnivå for offentlig
arealbehov vil vurderes i neste
planrullering.
Merknaden om konkretisering av
bymessige skolekonsepter tas til
følge og er konkretisert i
samfunnsdelen kap. 1.2.1.3 Barn
og unges framtid.
Det understrekes i kap. 1.2.1.3 at
mangelen på barnehagelærere er
en utfordring. Mål for
rekruttering av all nødvendig
kompetanse i Stavanger
48
kommune er ivaretatt i kap.
1.2.5.1.
H11
Byutviklingsstrategi
Støtter valg om egen byutviklingsstrategi, men
savner beskrivelse av og drivere for urbane
kvaliteter samt sammenheng med ny
sentrumsplan. Anbefaler oppdeling av strategi i:
1) retning/prioritering areal og transportarbeid;
2) drivere og konsekvenser bymessighet.
H12
Støtter differensiering 300 og 500 m i ulike
akser for eksisterende byområder, men
fremmer innsigelse til visning av kjerneområder
landbruk som del av influensområder.
Begrunner innsigelse i konflikt med regionalplan
Jæren. Krever tydeliggjøring av at kartet ikke gir
juridisk binding.
H13
Senterstruktur
og handel
Støtter endringer i senterstrukturen.
Drivere og urbane kvaliteter er
delvis omtalt flere steder i planen.
Kapittel 1.1.3.5 om
byutviklingsstrategien er noe
bearbeidet på bakgrunn av
kommentaren. Innspillet for øvrig
tas til orientering. Det kan være
aktuelt å videreutvikle strategien i
neste planrullering. Foreslått
oppdeling skaper imidlertid
kunstige skiller mellom
areal/transportplanleggingen og
arbeidet med utvikling av urbane
områder. Det har vært et
selvstendig poeng for kommunen
å se dette i sammenheng.
Strategikartet er trukket ut av
kommuneplanens arealdel for å
løse innsigelsen. Forsøk på å finne
en omforent løsning i
drøftingsmøtene har ikke lykkes,
da Fylkesmannen ønsker et
detaljeringsnivå i illustrasjonen
som kommunen ikke kan
akseptere.
49
H14
Parkering
Viser til innsigelse til KDP parkering Forus/Lura
og fremmer derfor også innsigelse til §1.7 for
den delen som gjelder Forus.
Anbefaler at begrepet "bolig" i bestemmelsen
erstattes med "boenhet", jf. teknisk forskrift.
H15
Plankrav
Mener retningslinje §2.1.1 vil være vanskelig å
anvende i praksis og anbefaler å omgjøre
retningslinjen til bestemmelse.
H16
Folkehelse
Mener kommunen bør vurdere større
eierskapsinvolvering og klarere krav til utbygger
for å ivareta boligsosiale hensyn. Gir faglig råd
om å videreutvikle retningslinjer for bolig der
kommunen er grunneier. Etterlyser tydeligere
strategi for å differensiere tilbudet av boformer
(eksempelvis aleneboende foreldre,
arbeidsinnvandrere, etc.). Minner også om
folkehelseforskrift og at kommunen må ha
løpende og systematisk oversikt.
Innsigelsen ble trukket etter
drøftingsmøter.
Til sluttbehandling er innsigelse til
foreslått bestemmelse i
tilleggshøringen løst løst ved å
supplere §1.7 med henvisning til
regionalplan Jæren for
mellomperioden fram mot vedtak
av ny norm.
Begrepet bolig er erstattet med
boenhet i
parkeringsbestemmelsene.
Kommunen har vurdert denne
retningslinjen nøye og erfaringen
med bruken av den siden den ble
vedtatt i 2011 er god.
Endringsforslaget er ikke tatt til
følge.
Omtalen av virkemiddelbruken
knyttet til boligpolitikken er
revidert. Virkemidlene i Plan- og
bygningsloven er imidlertid
begrenset. Sosial boligutbygging
vil bli vurdert som tema i
forbindelse med neste
kommuneplanrevisjon. Samtidig
viser Stavanger kommune til det
pågående arbeidet med å vurdere
etablering av et kommunalt
boligselskap.
50
Stavanger kommune vil
videreutvikle oversiktsarbeidet, jf.
folkehelseforskriften, i forbindelse
med utarbeidelse av kommunal
planstrategi.
H17
Sykehuslokalisering
Minner om statlige føringer for lokalisering av
sykehus som fremhever sentrumsnær og
transporteffektiv lokalisering. Gir faglig råd om
at konsekvensutredning av
sykehusalternativene synliggjøres i
kommuneplanarbeidet og følges opp med
nødvendige endringer i arealkartet. Anbefaler
hensynssone felles plan.
H18
Samfunnssikkerhet
Samfunnssikkerhet er styrket i planen og det er
særlig positivt at klimatilpasning har fått tydelig
fokus.
De statlige føringene tas til
orientering. Kapittel om offentlige
arealer 1.2.5.2 er supplert med en
oppdatert omtale vedrørende
sykehuslokalisering. Begge
lokaliseringsalternativene for
sykehuset i Stavanger er vist med
hensynssone felles plan. Det
faglige rådet er dermed tatt til
følge.
Merknaden tas til orientering
51
H19
Austre Åmøy
Innsigelse til nytt boligareal BO 6 Nordbø pga.
motstrid regionalplan (jordvern og
kulturlandskap) og begrenset kollektivtilbud.
Vises til MD-avklaring. Innsigelse til nytt
boligareal BO 4 skoletomta Austre Åmøy «slik
det er lagt inn nå» pga. for stor utbygging på
kort tid og ønsker vurdering av opprettholde
offentlig areal. Innsigelse til småbåthavn SBH 1
pga. manglende avklaring etter
naturmangfoldsloven.
Arealet BO6 er tatt ut av
plankartet og innsigelsen vil da
være løst.
BO4 er endret til kombinert
formål med tilhørende
bestemmelser om
kombinasjonsmuligheter, totaltall
for boliger, utbyggingstakt og
boligdifferensiering. Innsigelsen
er løst.
SBH1 er tatt ut av planforslaget og
vurderes eventuelt i neste
planrullering dersom det er
gjennomført
naturmangfoldskartlegging.
Innsigelsen er løst.
52
H20
Landbruksgrense og
boligareal
H21
Universitetsområdet
H22
LNFbestemmelser
Alle omdisponeringer høyt konfliktnivå for
landbruksinteresser, men kan akseptere BO 1
på Sunde. Mener verken LG 1 eller LG 2 ivaretar
i tilstrekkelig grad nasjonale jordverninteresser
og regional grønnstruktur. Fremmer innsigelse
til begge landbruksgrensealternativer, inklusiv
foreslåtte boligog offentlige arealer på
Revheim (BO 2, BO 8 a og b, OF 1). Mener
fagrapportens alternativ A (langs eksisterende
byggeområder) skal legges til grunn. Ønsker
nærmere drøfting rundt løsning av alternativ for
arealutvidelse (IDR 2) Revheim skole ved
nåværende skoletomt. Fremmer også innsigelse
til nytt boligareal BO 3 Hestnes pga. strandsone,
friluftsinteresser, spredt utbygging i LNF med
fare for presedens. Mener ny boligbygging må
løses gjennom samlet regulering.
Gir faglig råd om å unngå ny omdisponering av
areal ved UIS, særlig OF2b. Viser til begrenset
arealbehov, friluftsinteresser og landbruk. Peker
på uavklart interesse for barn og unge.
Langsiktig grense landbruk og
tilhørende utbyggingsområder ble
drøftet i mekling, men det ble
ikke enighet i spørsmålet.
Landbruksgrense LG1 og
byggeområdene BO2, BO8a og
OF1 er opprettholdt på tross av
innsigelse. BO8b og tilhørende
landbruksgrense LG2 er trukket
og løser innsigelse til disse
punktene.
Gir faglig råd om å ta inn størrelsesbegrensning
for garasje i bestemmelse for boligeiendommer
i LNF. Vil begrense antall
dispensasjonssøknader.
Bestemmelsen er endret fra BRA
til BYA og inkluderer garasje. Vi er
ikke kjent med at det er mange
dispensasjonssøknader.
Innsigelse til BO3 er løst ettersom
Fylkesmannen i uttallelse til
tilleggshøring har trukket
innsigelsen.
Byområdet har mangel på
studentboliger. Kommunen har
vektlagt behovet for nytt areal til
universitetsområdet. Faglig råd er
53
H23
Rogaland
fylkeskommune
17.10.2014
94853/14
Generelt
H24
H25
Handlingsdel
Fylkesutvalget vurderer planforslaget som
grundig gjennomarbeidet, med klare
hovedgrep, og en langsiktig profil som
viderefører og utvikler hovedelementene i
gjeldende plans mål og strategier.
Fylkesutvalget vil berømme kommunen for å ha
prioritert et omfattende grunnlagsarbeid som
utgangspunkt for vurderinger og beslutninger.
Plandokumentene vurderes som oversiktlige, og
både form, innholdsmessig struktur og
kortfattede sammenfatninger, bidrar til god
tilgjengelighet.
Fylkesutvalget vil spesielt framheve
«byutviklingsstrategien» som bevisstgjørende i
forhold til behovet for en kompakt og urban by
med gode kvaliteter. Bærekraft som fundament
i planen, konkretiseres gjennom dette grepet.
Storbysamarbeid og folkehelse som rød tråd, er
også svært positive hovedgrep i planen.
Fylkesutvalget registrerer at plan- og
bygningslovens krav om handlingsdel til
samfunnsdelen ikke er oppfylt. Det oppfordres
til videre arbeid med mål om å finne en
hensiktsmessig måte for integrering av
handlingsdelen.
Kommunens handlings- og
økonomiplan (HØP) utgjør
kommuneplanens handlingsdel.
Samkjøring av kommuneplan og
HØP har vært tema i
planprosessen, og bør drøftes
videre i neste planrullering.
54
H26
Fylkesutvalget registrerer at
byutviklingsstrategien nordøst for rv. 509 i
Madla –Sunde-aksen, utfordrer regionalplanens
langsiktige grense mot landbruk. For å unngå at
kommuneplanen skal formidle
utbyggingssignaler i strid med regionalplanen,
anmodes kommunen om å tilpasse
byutviklingsstrategiens avgrensning til langsiktig
grense.
H27
Fylkesutvalget anbefaler kommunen å
utarbeide en strategi for videreutvikling av
vestaksen, der næringsarealer inngår i en
nødvendig funksjonsblanding for å oppnå et
transportreduserende arealbruksmønster.
H28
Høyhus
Høyhusstrategien innebærer at det gjennom
nærmere vurdering i plan kan åpnes for høyhus
i mange områder. Fylkesutvalget anmoder
kommunen om å utvise stor varsomhet ved
vurdering av denne tradisjonelt konfliktfylte
Strategien er prinsipielt
opptegnet med faste avstander
fra arealstrukturerende
hovedkollektivakser. Detaljering
og nyansering av
influensområdene har vært
gjenstand for omfattende drøfting
med fylkeskommunen og
Fylkesmannen. I tråd med
meklingen er det konkludert med
å opprettholde illustrasjonen
uendret, men å trekke den ut av
kommuneplanens arealdel.
Vedtaket er dermed ikke tatt til
følge.
Det pågår eller er forutsatt
områderegulering i alle større
områder der det skal skje en
tyngre arealutvikling.
Områdeplanene vil muligheter for
å vurdere større plangrep i disse
områdene. Innspill om å vurdere
en strategi for hele aksen
vurderes nærmere i kommunal
planstrategi.
Anmodningen tas til orientering.
Kommunedelplan for sentrum
gjør grundige avveininger for
sentrumsområdet. Retningslinjens
prosesskrav sikrer etter
55
bygningsformen, ikke minst i historiske og
identitetsbærende strøk som Stavanger
sentrum.
H29
Sykehuslokalisering
Stavanger kommune oppfordres til et felles
byplansamarbeid med nabokommunene for å
kartlegge egnede tomter i bystrukturen, der
sykehuslokalisering vil få et høyverdig
kollektivtilbud, og hvor lokaliseringen kan støtte
opp om en flerfunksjonell urban byutvikling.
H30
Senterstruktur
og handel
Fylkesutvalget anbefaler kommunen å benytte
muligheten til å fastsette arealgrense for handel
på Tvedtsenteret i en større og helhetlig
ramme, gjennom arbeidet med
kommunedelplan for Forus. I fylkesrådmannens
sakframlegg vises det til manglende
beslutningsgrunnlag i form av handelsanalyse.
kommunens vurdering balanserte
avveininger mellom
høyhusbebyggelse og andre
hensyn.
Prosessen for å avklare fremtidig
sykehuslokalisering og valg av
alternativer skjer i regi av Helse
Stavanger. I helseforetakets
lokaliseringsprosess gjenstår nå
alternativene Ullandhaug og
Våland i Stavanger, samt Stokka i
Sandnes. Kommunen har valgt å
bidra i prosessen gjennom styrke
utredningsgrunnlaget knyttet til
byutviklingsmessige konsekvenser
for disse alternative
lokaliseringene. Fylkesutvalgets
vedtak om kartlegging av nye
alternativer er dermed ikke tatt til
følge.
Anbefalingen tas til orientering.
Kommuneplanens handelsanalyse
omfatter Tvedtsenteret, men
denne gjenspeiler ikke fullt ut
områdets spesielle karakter som
rent næringsområde. Kommunen
har valgt å opprettholde
gjeldende detaljhandelsramme,
men det fremgår samtidig av
bestemmelsen at rammen skal
fastsettes nærmere på
kommuneplannivå etter
56
ferdigstillelsen av en regional
handelsanalyse.
H31
Utnyttelse og
uterom
H32
Austre Åmøy
H33
Offentlig areal
Fylkesutvalget forutsetter at fellesarbeid med
de berørte storbykommunene om
regionalplanens tetthets- og kvalitetskrav
fullføres med realiserbare konklusjoner før
andregangsbehandling av
kommuneplanforslaget.
Fylkesutvalget fremmer innsigelse mot
boligområde BO 6 Nordbø på Austre Åmøy, da
området ligger i kjerneområde landbruk med
viktige kulturlandskapsverdier, og vil gi et
uheldig arealbruksmønster i LNF-området.
Regional prosess om kvalitetskrav
for planer er gjennomført høsten
2014. Resultatet av prosessen er
innarbeidet i planen.
Fylkesutvalgets vedtak er dermed
fulgt opp.
BO6 Nordbø er tatt ut av planen
og innsigelsen er dermed løst.
Fylkesutvalget tilrår at friområdet unntas fra
forslaget om omdisponeringer for utvidelse av
Øyane sykehjem. Det anbefales å legge et mer
arealeffektivt prinsipp til grunn for utvidelsen.
Arealene er lagt inn etter
bestilling fra bystyret. I
reguleringsplanen vil ulike
prinsipper bli vurdert, og hensyn
vil bli forsøkt ivaretatt både mht.
friluftsliv og kulturminnevern.
Fylkesutvalgets vedtak er ikke tatt
til følge.
57
H34
Senterstruktur
og handel
Fylkesutvalget tilrår at det utformes
bestemmelse eller retningslinje med hensikt å
unngå større kjøpesenterbygg med en
innelukket karakter, og som kan vanskeliggjøre
utvikling av gode kvaliteter i nye sentre.
H35
Hillevåg
Fylkesutvalget tilrår kommunen å gjennomføre
et kommunedelplanarbeid for
byutviklingsstrekningen mellom sentrum og
Mariero, for å sikre en helhetlig og
gjennomtenkt byromsforming. Det bør legges
særlig vekt på byform, arkitektur, bygnings- og
gatetypologi, funksjonsblanding og
stedsdannelse.
Deler av gjeldende
kommuneplans retningslinjer for
senterområdene er omgjort til
bestemmelser ut fra samme
intensjon. Områderegulering av
nye senterområder gir klare
muligheter for å styre valg av
byggtypologi. Retningslinjene er
supplert med nytt punkt om
foretrukket utbyggingsform i
sentre. Vedtaket er tatt til følge.
Kommunen driver aktiv offentlig
planlegging i mesteparten av
strekningen. Kommunedelplan for
sentrum omfatter strekningen fra
sentrum til Strømsbrua.
Områdeprogram Hillevåg
omfatter strekningen fra
Hillevågstunellen til Skjæringen.
Ny områderegulering omfatter
større deler av Mariero. Behovet
for oppdatering av
kommunedelplan for
Paradis/Hillevåg og eventuell
utvidelse til å omfatte strekningen
helt til Mariero vurderes i
kommunal planstrategi.
58
H36
Kulturminner
Rogaland fylkeskommune anmoder om at
kulturminner som er regulert til spesialområde
bevaring/hensynssone bevaring av kulturmiljø i
gjeldende reguleringsplaner, vises som
hensynssone c) eller f) med riktig SOSI-kode og
skravur på arealplankart eller temakart, med
tilhørende retningslinjer/bestemmelser.
Eksempel fra temakart
kulturminner:
Visningen vil kun ha illustrativ
virkning ettersom
reguleringsplanene ivaretar
nødvendig kulturminnevern.
Temakart kulturminner er
supplert med visning av områder
regulert til bevaring.
delvis tatt til følge.
H37
Kulturminner
Rogaland fylkeskommunen ber om at prioriterte
kulturminner og kulturmiljøer med høy
verneverdi, jfr. Kommunedelplan for
kulturminner, som ligger utenfor Trehusbyens
grenser, samt listeførte kirker, vises som
hensynssone c) med tilhørende
retningslinjer/bestemmelser på arealplankart
eller temakart.
Eksempel prioritert område KDP
kulturminner:
KDP kulturminner har fungert
etter intensjonen og kommunen
har mulighet til å legge ned
midlertidig forbud mot tiltak
dersom dette er nødvendig. En
slik endring vil også gi disse
områdene høyere status i
kommuneplanen enn KDP
kulturminner. Et slikt plangrep må
vurderes i en mer samlet revisjon
av kulturminneplanen og kan da
eventuelt samkjøres med
kommuneplan ved parallell
rullering.
H38
Kulturminner
Rogaland fylkeskommune anmoder om at en
markerer kulturminnene samlet på ett kart, for
å lette lesbarheten.
H39
Kulturminner
Rogaland fylkeskommune ber om at
bestemmelsene vedrørende kulturminner
Temakart kulturminner er
supplert med visning av områder
regulert til bevaring.
tatt til følge.
Fylkeskommunens merknader til
kulturminnebestemmelsene er i
hovedsak tatt til følge. For
59
H40
Statens
vegvesen
03.10.2014
92672/14
Transportstrategi
presiseres i tråd med våre merknader og forslag
i saksforelegget.
nærmere detaljer vises til
planbeskrivelse tilleggshøring.
Ser svært positivt på nullvekstmål. Støtter at
samordning av areal og transport er kjernen i
byutviklingsstrategien. Viser igjen i arealdel.
Kommunen tar ansvar og legger opp til en
fremtidsrettet transportpolitikk.
Fremhever fagnotat som gjennomarbeidet og
solid. Ingen merknader til notatet.
Nummerering av vegnr blir for
detaljert på dette plannivået.
Kommunens driftsstandard er
bestemt tidligere, og er nå fulgt
opp med økt budsjett.
Trafikksikkerhet ivaretas i
trafikksikkerhetsplan for
Stavanger, og oppgraderinger bør
behandles i neste rullering.
Med sykkelvei menes vei
forbeholdt for syklister. Med
omdisponering menes å ta areal
fra biler på noen strekninger,
f.eks. ved å enveisregulere gater.
H41
Transportstrategi
H42
Sykkel
Viser til endringer i hovedsykkelnett. Ønsker at
ruter som berører fylkes- eller riksvegnett
merkes med vegnummer. Forutsetter at
oppgraderinger av bydelsruter til hovedruter
også innebærer tilsvarende økning i
driftsstandard. Mener oppgraderinger må
følges av trafikksikkherhetsvurdering, særlig for
skoleveg. Spørsmål vedrørende innhold i begrep
"sykkelvei" og "omdisponering av trafikkareal til
tosidig sykkelløsning".
H43
Generelt
H44
Landbruksgrense og
boligareal
Støtter de prinsipielle endringene i arealdelen
og mener disse harmonerer godt med sentrale
retningslinjer.
Forutsetter at kollektivfelter på rv. 509 er på
plass før igangsetting av ny boligbygging i
foreslåtte nye boligfelt ut over det som allerede
er åpnet for.
Reguleringsarbeid for kollektivfelt
på rv. 509 pågår. Kollektivfelt er
en forutsetning for videre
utbygging i større omfang i aksen,
kfr. rekkefølgebestemmelser.
60
H45
Austre Åmøy
Minner om at vegvesenet har vært skeptisk til
ny utbygging på Austre Åmøy tidligere, men
konstaterer at utbyggingen denne gangen er av
vesentlig mindre omfang.
H46
Støtter kommunens hovedfokus på rv. 509 og
fv. 44 i et areal- og transportperspektiv.
H47
UiS
Viser til UiS som del av byutviklingsstrategi og
spørsmål om relokalisering av sykehus. Peker på
trafikkfaglige betenkeligheter ved lokalisering
av sykehus på Ullandhaug og behovet for å
bremse utviklingen på universitetsområdet.
Varsler krav knyttet til reguleringer i området.
Transportmessige konsekvenser
utredes i regi av Helse Stavanger.
Beslutning om lokalisering av
fremtidig sykehus fattes av
helseforetaket ikke kommunen. Vi
forutsetter at vegvesenet varsler
sine krav til pågående
områderegulering for
universitetsområdet.
H48
Forus
Ser svært positivt på utarbeidelse av
interkommunal kommunedelplan for Forus og
mener dette er tvingende nødvendig. Peker på
vesentlige trafikale utfordringer i Forusområdet
og mener vegvesenet vil ha en sentral rolle
knyttet til dette planarbeidet.
61
H49
Forus
Viser til vurdering av gjenåpnet Forus stasjon i
fagnotat og støtter konklusjonene i fagnotatet.
Er uenig i vurdering i planbeskrivelse som ser
positivt på ny stasjonsetablering dersom
Jernbaneverket vurderer dette som
hensiktsmessig.
I tilleggshøringen er Forus stasjon
tatt inn i planen, i tråd med
vedtak i Kommunalutvalget
20.01.2015.
H50
Trafikksikkerhet
Det anses ikke som nødvendig
med bestemmelse for at
rammeplanen skal følges.
H51
Vegprosjekter
Viser til godt samarbeid om trafikksikkerhet og
mener dette temaet må gjennomsyre
planarbeidet i kommunen. Foreslår at
bestemmelsene § 2.9 justeres slik at det
fremkommer at rammeplan for avkjørsler skal
følges.
Forutsetter en tett dialog om pågående
veiprosjekter i kommunen.
Fremmer innsigelse til nye hensynssoner
stilleområde, tilhørende støybegrensninger og
eventuelle avbøtende tiltak som berører
forsvarets områder på Madlatuå og Hundvåg
pga. uklarhet om dette begrense videreføring av
forsvarets eksisterende virksomhet i disse
områdene.
Stilleområdene på Madlatua og
Ulsnes er tatt ut av planen.
Forsvarets innsigelse er dermed
tatt til følge. Se egen omtale i
planbeskrivelsen.
H52
Forsvarsbygg
26.09.2014
89426/14
Stilleområder
Tas til orientering
62
H53
Forsvarsområder
Viser til at nordøstre del av forsvarets eiendom
ved Madlaleiren viser som grønnstruktur i
arealdelen og fremmer innsigelse til denne
delen av plankartet. Mener det ikke er godtgjort
på hvilket grunnlag Forsvarsbygg skal akseptere
en slik omdisponering.
Forsvarsbygg har i møte 14.01.15
trukket innsigelsen. Visning i
gjeldende kommuneplan
opprettholdt.
63
H54
Forsvarsområder
Fremmer innsigelse til skravur for hensynssone
lagt over Forsvarets formål og område på
Hundvåg/Ulsnes og i forbudsområdet i sjøen
utenfor. Slik hensynssone er i denne planen
foreslått gjort om til friområder/grøntstruktur,
og dette er ikke forenlig med Forsvarets
virksomhet i området.
Innsigelsen til hensynssone land
(stilleområde) er tatt til følge.
Hensynssonen i sjø (annen
hensynsone) er opprettholdt da
denne ivaretar forsvarets
interesser. Dette er avklart med
Forsvaret og innsigelsen er i møte
14.01.15 trukket.
H55
Forsvarsområder
For utfyllingen til nye næringsområder på Buøy
må forholdet til arealutbredelsen mellom
reguleringsplanen og den fremlagte
kommuneplanen avstemmes.
Arealavgrensingen er i samsvar
med reguleringsplanen, men
kommuneplanen er mer
grovmasket slik at veier og
grønnstrukturen mot sjø, ikke er
vist i kommuneplanen.
64
H56
H57
H58
Fiskeridirektoratet
23.09.2014
88340/14
Forsvarsområder
Viser til influensområde for kollektivtraséer og
soner for fremtidig byutvikling. Influensområdet
berører Forsvarets områder på Madlamoen og
på Jåttå. Forutsetter at Forsvarets virksomhet
på Madlamoen og Jåttå videreføres i tråd med
arealbruksformålet som er angitt, og at
influensområdet slik sett ikke legger
begrensninger på videreføringen av Forsvarets
virksomhet her. Vi vil anbefale en tydeliggjøring
av bestemmelsene for influensområdet der
dette overlapper andre hovedformål.
Sjøareal
Viser til at sjøarealene er vist med kombinert
bruksformål NFFF (natur, ferdsel, fiske og
friluftsliv) og legger til grunn at de kombinerte
formålene ikke inkluderer de andre
underformålene. Gjør også oppmerksom på at
kartpåføringen NFFF er uteglemt i
tegnforklaringen. Det er heller ikke gitt
bestemmelser som gir føringer for hvordan bruk
og vern skal arte seg.
Sjøareal
Registrerer at de kombinerte flerbruksarealene i
sjø utelater akvakultur og savner en diskusjon
om det er aktuelt å ta med dette
underformålet.
Eksempel på visning i
hovedhøring:
Influensområder for
kollektivtrafikk i
byutviklingsstrategien gjelder ikke
foran kommuneplanens arealkart,
men ved en eventuell
omdisponering av arealet til
annet formål vil strategien legge
føringer for bruken og
utnyttelsen.
Byutviklingsstrategien viser til
sluttbehandling kun i
samfunnsdelen.
Plan- og bygningsloven
§ 2.16 punkt 1 presiserer at NFFFområder er kombinerte
flerbruksarealer.
Kartpåføring NFFF tas med i
tegnforklaringen til
arealplankartet.
Akvakultur er vurdert i tidligere
kystsoneplan. Det er ikke aktuelt
med akvakultur innenfor
Stavanger kommunes grenser.
Dette på grunn av andre
brukshensyn, biologisk og kjemisk
tilstand i sjø, og ikke minst
forurenset havbunn.
65
H59
H60
Sjøareal
Kystverket
29.09.2014
90185/14
Sjøareal
Opplyser at det er en viktig låssettingsplass for
makrell, sild og brisling på Sandøya som er i
bruk i perioden mai-desember. Havressursloven
legger begrensninger på bruken av dette
området og nærområdet når det er i bruk, men
at det ikke har konsekvenser for andre
bruksformål når det ikke er satt lås/steng.
Mener at bruken til låssetting må sikres i
arealdelen og fremmer derfor innsigelse til
dette punktet i kommuneplanens arealdel.
Innsigelsen kan frafalles dersom arealet viser
som fiskeformål.
Mener planen ikke ivaretar sjøtrafikkens behov
for ankring. Fremmer derfor innsigelse til
endringer i arealdelen som medfører at
ankringsområdene på Byfjorden/Åmøyfjorden
og sørøst av Steinsøy blir tatt ut av kartet. Det
vises til fylkesdelplan for kystsonen og
Nasjonale forventninger om tilrettelegging for
sjøverts ferdsel. Det vises særskilt til
retningslinje nr. 4 i fylkesdelplanen som angir at
kommunene skal vise viktige ankringsområder
og opplagsområder for skip i sine arealplaner.
Kystverket foreslår også ordlyd til ny
bestemmelse for ankringsområdene.
Innsigelsen tas til følge,
låssettingsplassen er tatt inn
arealplankartet.
Hovedhøring:
Innsigelsen tas til følge.
Ankringsarealene viser arealet på
sjøbunnen som er nødvendig for
plassering av anker og
ankerkjetting. Arealet som opptas
av oppankrede farkoster vil være
mye mindre, og er ikke i konflikt
med skipsledene. Videre vil det
være mulig med friluftsliv og fiske
i kombinasjon med ankring i
områdene. Det må ikke legges
vannledninger, strømkabler eller
annen teknisk infrastruktur
innenfor disse arealene.
Bestemmelse til arealet sikrer
dette.
66
H61
Sjøareal
Viser til overlapp mellom viste hoved- og bileder i plankartet og peker på at disse ikke er
angitt med riktig sosi-kode.
Merknaden tas til følge, og koding
av skipsleder er endret.
H62
Sjøareal
Forutsetter at friluftsareal i sjø (del av NFFF)
ikke legger begrensninger på den generelle
ferdselen. I så fall må friluftsarealene som
grenser til farledene i trange farvann begrenses,
eks på nordsiden av Storholmen. Forutsetter
også at hensynsoner bevaring naturmiljø ikke vil
legge begrensninger på etablering og
vedlikehold av nødvendige
navigasjonsinstallasjoner i farvannet.
Friluftsarealet (mellomblått areal i
kartutsnitt) legger ikke
begrensninger på den generelle
ferdselen.
67
H63
Sjøareal
Viser til at kaiavsnitt i sentrum er vist som
sentrumsformål og gir faglig råd om å vise
offentlige kaiarealer som havn og tilstøtende
sjøområde i indre havn som ferdsel.
Detaljert arealbruk i Stavanger
sentrum avklares i
Kommunedelplan for sentrum.
H64
Sjøareal
Opplyser at havneanlegg i Melingsvågen på
Austre Åmøy (fiskerihavn) kan være aktuell å
avhende på grunn av manglende fiskeriaktivitet.
Merknaden tas til orientering.
Havnen brukes allerede i dag til
fritidsbåter.
H65
Sjøareal
H66
Sjøareal
Viser til viste fiskeriarealer i temakart og
opplyser at overlapp med hoved- og bi-led kan
aksepteres dersom disse vises som kombinert
formål ferdsel og fiske.
Gir faglig råd om at det tilføyes bestemmelse
som gir generell aksept for etablering av anlegg
til navigasjonsmessig bruk. Formulering forslås.
Merknaden tas til følge med egen
bestemmelse som tillater
etablering og vedlikehold av
navigasjonsanlegg i strandsonen.
68
H67
H68
Avinor
19.09.2014
87238 og
92223/14
Hensynssoner
Viser til restriksjonsplan for Stavanger lufthavn
Sola og opplyser at deler av
restriksjonsområdene ligger i Stavanger
kommune. Fremmer innsigelse og krever at
restriksjonsplan og BRA-kart legges inn som
hensynssone H190(andre sikringssoner) i
arealkartet og at disse også legges som vedlegg
til planen. Det foreslås ordlyd for bestemmelse
til hensynssonene.
Hensynssoner og tilhørende
bestemmelser er innarbeidet i
planen.
Generelle
bestemmelser
Mener det er av stor betydning at det ikke
etableres farlige eller villende lys/laserlys i
forbindelse med innflygningen til lufthavnen.
Fremmer innsigelse og ber om at ny generell
bestemmelse tilføyes. Konkret ordlyd foreslås.
Inngår i bestemmelser til
hensynssone for
restriksjonssonen rundt
flyplassen. Merknaden er tatt til
følge.
69
H69
Støy
Peker på at flystøysonene i planen ikke er
korrekte. Fremmer innsigelse og ber om at
disse korrigeres i henhold til vedlagt kart.
Ønsker også presisering av tilhørende
retningslinje.
Støysonene er oppdatert i tråd
med oversendte data fra Avinor.
Innsigelsen er tatt til følge.
Konstaterer at det ikke er konflikt med kjente
mineralressurser, men peker på at det er
generell knapphet på byggeråstoff i regionen og
at dette må løses på regionalt nivå. Har ikke
merknader til planen.
Ser positivt på at det er gjort vurderinger av
flom, overvannshåndtering og havnivåstigning i
planen og at kommunen vil starte opp med
klima-ROS og flomveikartlegging. Ser også
positivt på endringer i bestemmelser og
retningslinjer knyttet til disse temaene.
Tas til orientering
H70
Direktoratet
for mineralforvaltning
23.09.2014
88689/14
Byggeråstoff
H71
Norges
vassdragsog energidirektorat
19.09.2014
87606/14
ROS
H72
Skred
Skredutsatte områder er ikke vist eller omtalt i
planen. Forutsetter at kommuneplanen
oppdateres med hensynssoner for skredutsatte
områder. Anbefaler at hensynssonen tilknyttes
bestemmelse som setter vilkår for å ivareta
sikkerheten eller avverge fare.
Eksempel – faresone
sluttbehandling:
Merknaden er tatt til følge ved at
hensynssone fare på de aktuelle
stedene er tatt inn i
arealplankartet, og med egen
planbestemmelse som sikrer
vurdering av forsvarlighet ved
eventuell plan eller
byggesaksbehandling.
70
H73
H74
Jernbaneverket
24.09.2014
90913/14
Kraftledninger
Viser til nye hensynsoner høyspenningsanlegg
H370 som er i tråd med NVE sin anbefaling. Gir
faglig råd om å tilknytte bestemmelse som
setter vilkår for eventuell etablering av
bygninger.
Det er knyttet retningslinje til
hensynssonene langs kraftlinjene
som angir at statlige retningslinjer
for reduksjon av
magnetfeltstråling vil komme til
anvendelse ved tiltak innenfor
sonen. Eventuelle vilkår for
etablering av ny bebyggelse må
fastlegges ved omdisponering og
regulering av nye byggeområder
der de statlige retningslinjene har
vært anvendt. Merknaden er
delvis tatt til følge.
Transportstrategi
Konstaterer at kommunens nullvekstmål i
transportstrategien er ambisiøs og vil stille store
krav til samordnet areal- og
transportplanlegging. Peker på at kommunen
trekker fram behovet for tiltak som kan korte
ned reisetiden, men kommenterer at tiltak for å
Stavanger kommune er enig i
merknaden og tar den til
orientering.
71
H75
H76
Høyhus
H77
Kartteknisk
H78
Transportstrategi
H79
Transportstrategi
H80
Støy
H81
Sandnes
kommune
02.10.2014
90676/14
øke frekvensen og lette overganger kan være
like viktige.
Støtter kommunens strategi om byomforming
og konsentrert vekst rundt stasjonsområder og
knutepunkt.
Ser svært positivt på høyhusstrategi som kan
bidra til flere kollektivreisende, men minner om
at det må sikres akseptable støyforhold og god
nok avstand fra spor.
Ønsker at jernbanearealer benevnes som
jernbaneformål, ikke bane.
Viser til utredninger om utvidelse av Stavanger
stasjon og peker på at disse fastslår en
videreføring av Stavanger stasjon på nåværende
punkt. Delt stasjon eller endepunkt Paradis er
ikke aktuelt.
Viser til kommunens vurdering av ny Forus
stasjon og varsler at Jernbaneverket i
forbindelse med planlegging av dobbeltspor
Sandnes-Nærbø vurdere stasjonsstrukturen på
strekningen Stavanger - Nærbø.
Ønsker supplering av støybestemmelse med
punkt om bygging i støysonen langs jernbanen.
Konkret tekst foreslås.
Kommuneplankomiteen støtter Stavanger
kommunes forslag til byutviklingsstrategi med
veloverveide og nyttige avklaringer knyttet til
kollektivrutenett, prioritert byutviklingsakse,
definerte byomformingsarealer og forslag om
håndtering av høyhus gjennom
kommunedelplan og områdeplan.
Forholdene ivaretas av
jernbaneloven når det gjelder
avstand (§ 10), og pbl.
Merknaden tas til følge.
Rundskrift T-1442 omfatter også
jernbanestøy, jf. bestemmelsene
1.13.1. Bestemmelsen anses
dekkende og merknaden tas
dermed ikke til følge.
Tas til orientering
72
H82
Regionalt
H83
Byomforming
H84
Transportstrategi
H85
Senterstruktur
og handel
H86
Sola
kommune
15.10.2014
95874/14
Generelt
Kommuneplankomiteen er positiv til
planforslagets mål om regionalt samarbeid hva
angår ny interkommunal kommunedelplan for
Forus, felles kunnskapsgrunnlag og felles
boligpolitikk
Kommuneplankomiteen støtter Stavanger
kommunes forslag om at travbanen og Norturatomten vises med hensynssone omforming og
rekkefølgebestemmelse som forutsetter at ny
arealutvikling avklares i interkommunal
kommunedelplan for Forus.
Tas til orientering
Kommuneplankomiteen anbefaler at Stavanger
kommune deltar i Jernbaneverkets
planprosesser knyttet til stasjonsstrukturen i
oppstartet arbeid for videreføring av
dobbeltspor på Jærbanen.
Kommuneplankomiteen anbefaler å videreføre
nåværende bestemmelse som tillater 15.000
m2 BRA detaljhandelsareal for Tvedtsenteret i
denne kommuneplanrevisjonen. Eventuelt
forslag om utvidelse bør avventes i påvente av
avklaringer i interkommunal kommunedelplan
for Forus.
Stavanger kommune har utarbeidet et godt
planforslag.
Stavanger kommune deltar i
referansegruppe tilknyttet
planprosessen.
Tas til orientering
Til sluttbehandling er alternativ
med 15000 m2 valgt. Merknaden
er tatt til følge.
Tas til orientering
73
H87
Viser til 300 m influensområde på Forusaksen
(øst-vest) og peker på at denne aksen er vist
med 500 m influensområde i Sandnes og Sola
sine planer. Anbefaler 500 m influensområde
også for øst-vest aksen i Stavanger.
Regionalplan Jæren viser den
aktuelle strekningen som øvrig
hovedtrase for kollektivtrafikk.
Regionalplanen angir 300 m
influensområde for slik
kollektivakse.
H88
Regionalt
Peker på parallell satsing på folkehelse i Sola
kommune. Imøteser også en felles satsing på å
få til en sammenhengende sykkelstamvei i
grenseområdene Sola/Stavanger, blant annet
på strekningen fra Forus vest, over
Røyneberg/Sande, via Sømmevågen, Tananger
og over Hafrsfjord bru.
Merknaden om folkehelse tas til
orientering.
Det er ett sykkelstamveiprosjekt i
regionen. Den omtalte
sykkelveien bør være hovedrute
for sykkel.
74
2.1.2 Andre høringsinstanser
Andre høringsinstanser
H89
Fiskarlaget
Vest
15.09.2014
85460/14
H90
H91
H92
Sjøareal
Forurensning
Lyse Elnett
06.10.2014
92205/14
Energi
Energi
Mener Fiskeridirektoratet primært ivaretar
regionale og nasjonale fiskeriinteresser og at
kommunen må ivareta lokale interesser
gjennom kommuneplanen. Mener trålfelt må
tegnes inn i kommuneplankartet og med
avgrensninger som følger reell bruk (følger
bunnforhold). Dersom de ikke tegnes inn må de
gjøres lett tilgjengelige i tilknytning til
plankartet. Mener låssettingsplass på Sandøya
må inn i plankart. Peker på arealkonflikt mellom
fiske og ferdsel i tilknytning til ferdselsområdet
(rigg, ankring, opplag) i Gandsfjorden. Ber om at
avgrensning av ferdselsområdet trekkes lenger
sør og ut av reketrålfelt.
Forutsetter at industrivirksomhet på land gis
strenge krav vedrørende forurensning.
Oppfordrer til å vurdere utslippssøknader for
større områder.
Peker på at kommunen har stort potensial for å
ta i bruk lokale miljøvennlige energiressurser og
anbefaler å inkludere frikjøling i omtale av
lokale energiressurser i samfunnsdelen kap.
1.2.1.8.
Mener forbrenning av avfall ikke kan
kategoriseres som fossile energibærere og
oppfatter at omtalen av sammenheng mellom
avfallsforbrenning og klimagassutslipp må
korrigeres. Mener nåværende omtale gir
Eget temakart i plandokumentet
viser fiskeriinteresser.
Låssettingsplassen på Sandøya er
tatt inn i arealplankartet.
Arealkonflikt mellom
ankringsområde og fiske må tas
opp med Kystverket og
Fiskeridirektoratet.
Utslippstillatelser gis av
Fylkesmannen, og ligger utenfor
Stavanger kommunes
ansvarsområde.
Omtale av frikjøling er tilføyd i
planen. Merknaden er tatt til
følge.
Det er de nasjonale myndigheter
som fastsetter hvordan
forbrenning av avfall skal
kategoriseres. Det er foreløpig
uenighet i staten om hvordan det
skal belastes. Det vil bli foretatt
75
inntrykk av at energibehovet er
avfallsgenererende.
en tekstlig justering i
samfunnsdelen slik at forbrenning
av avfall ikke eksplisitt omtales
som fossil energi.
H93
Hensynssone
Mener hensynssone med krav om
tilrettelegging for vannbåren varme må utvides
til å omfatte hele Lyses konsesjonsområder for
Forus-Jåttåvågen og Urban sjøfront. Savner
tekstlig presisering av at Paradis inngår
hensynssonene som allerede er foreslått.
I henhold til Plan og
bygningsloven er tilknytning i
konsesjonsområder avklart. Det
vil bli foretatt en tekstlig justering
vedr. Paradis.
H94
Bestemmelser
Mener føringer for varmeløsninger må
samkjøres bedre med Strategi for energi og
varmeløsninger. Foreslår prioriteringsrekkefølge
der valg av energikilde angis.
Føringer for varmeløsning er
samkjørt med Strategi for energiog varmeløsninger.
Kommuneplanen angir prinsipper
for kildeløsning, og Stavanger
kommune mener at dette er riktig
76
for dette plannivået. Merknaden
er ikke tatt til følge.
H95
Bestemmelser
Peker på at det i konsesjonsområder allerede er
gjennomført omfattende energiutredninger og
mener det er uklart i bestemmelse §1.9 om det
kreves ny utredning i allerede utredede
områder. Mener det er nødvendig med
tilknytningsplikt for større utbygginger.
H96
Energi
Ønsker at kommunen legger til rette for
spisslastsentraler på overordnet nivå slik at
dette fanges opp på reguleringsnivå.
Støtter kommuneplanens mål for
arealforvaltning som samsvarer med ROM
eiendoms egne utviklingsmål. Ønsker at
kommunen skal prioritere områdene ved
jernbane fordi dette gir størst miljøgevinst.
Mener foreslått utnyttelse ved stasjoner på
200-250 % BRA bør være et minimum og at
mulighet for høyhus med ytterligere utnyttelse
ved stasjonspunktene bedre støtter opp om
bærekraftig utvikling. Understreker at det er
ønskelig med funksjonsblanding og lokalisering
av arbeidsplassintensiv næring i knutepunkt.
H97
H98
ROM
Eiendom
06.10.2014
92104/14
Utnyttelse og
uterom
Bestemmelsen er endret slik at
kravet er en vurdering av
hensiktsmessig energikilde for det
aktuelle området.
Spørsmål om tilknytningsplikt
behandles som selvstendig sak,
innspillet tas til orientering.
Energiloven sikrer gjennomføring
der konsesjon er gitt. Lyse
anbefales, når området er avklart
og konsesjon er gitt, å følge dette
opp i aktuell reguleringsprosess.
Tas til orientering
Retningslinjene for utnyttelse er
justert og angir nå
utnyttelsesgrad for
stasjonsområdene (arealintensive
områder) 90-300 % BRA.
Maksimalutnyttelsen for rene
næringsprosjekter er dermed økt.
For høyhusprosjekter angir
retningslinjene at
utnyttelsesgraden vurderes og
fastsettes særskilt.
77
Øvrige synspunkter sammenfaller
med planens intensjoner og tas til
orientering.
H99
Senterstruktur
og handel
Ønsker tilrettelegging for handel i
kollektivknutepunktene, særlig ved Stavanger
stasjon. Støtter foreslått handelsbestemmelse
for Hillevåg, men ønsker at den utvides
ytterligere mot nord og frem til Paradis stasjon.
H100
Parkering
Mener krav til parkering for næring bør være
maksimumsnorm og foreslår at normen settes
lavere enn i planforslaget som virkemiddel for å
øke kollektivbruken.
H101
Boligpolitikk
Foreslår lavere boligstørrelser, studentboliger
og boliger for kortere arbeidsopphold nær
knutepunkt for å øke nytten.
Det er sammenfall mellom
knutepunkter og senterområder.
Kommuneplanen gir anledning til
handelsetablering i
senterområdene innenfor gitte
rammer.
Handelsbestemmelsen for
Hillevåg er ikke utvidet.
Handelsmuligheter rundt Paradis
stasjon avklares nærmere i
kommunedelplan for sentrum.
Parkeringsbestemmelsene er
justert i tilleggshøringen. For alle
sentrale områder (sone 1 og 2)
angis både minimum- og
maksimumskrav. For Stavanger
sentrum kan kommunen i tillegg
samtykke i frikjøp. Merknaden er
med dette imøtekommet.
Planen gir vesentlig økte rammer
for utnyttelse sammenlignet med
gjeldende kommuneplan. Dette
vil øke boligtettheten ved
knutepunktene. Retningslinjene
for boligstørrelse er ikke endret,
78
H102
Utnyttelse og
uterom
Støtter innføring av enklere beregningsmåte for
uteoppholdsareal, men foreslår at kravet
knyttet til boligstørrelsen heller enn antall
boligenheter.
H103
Plankrav
Ser positivt på planens ambisjon om dialog og
samarbeid om byutvikling, særlig for å oppnå
foreslått boligproduksjon. Er glad for høyt
ambisjonsnivå innenfor overordnet planlegging,
så lenge dette ikke binder opp så mye ressurser
at planbehandling forsinkes. Ber om å bli
involvert i områdeplanlegging ved stasjonene.
Er bekymret for omfattende plankrav og
foreslår at områdeplaner utformes slik at de gir
grunnlag for rammesøknad. Foreslår at høyhus
kan avklares i detaljregulering. Fraråder
hensynssone felles plan i
byomformingsområder.
da kommunen mener behovet for
supplering av større boliger i flere
områder er viktig. Merknaden er
delvis imøtekommet.
Arealkrav knyttet til BRA er
vurdert i regional prosess, men
avviker vesentlig fra regionalplan
Jæren. Anvendes i Oslo. Krever
grundigere analysearbeid på
områdenivå. Kan gi negative
virkninger for bokvalitet. Beboere
i små og store leiligheter har
likeverdige krav til kvalitet i
bomiljøet. Reviderte
bestemmelser angir differensierte
krav for små og store prosjekter.
Merknaden er delvis
imøtekommet.
ROM eiendom varsles normalt
som høringsinstans i områder der
disse er berørt. Videre plankrav
vurderes individuelt i hver enkelt
områderegulering. Hensynssone
felles plan i hensynssoner for
omforming anvendes bare der
kommunen har konkrete planer
om utarbeidelse av
områderegulering.
Prosesskrav for høyhus anses som
nødvendig når kommuneplanen
angir såpass omfattende områder
der høyhus kan være aktuelt.
79
H104
ROM
Eiendom
06.10.2014
92260/14
Areal
Ønsker at areal på østsiden av jernbanen ved
gamle Hinna stasjon gnr/bnr 17/2359) endres
fra jernbaneformål til kombinert formål for
bebyggelse og anlegg.
H105
Næringsforeningen i
Stavangerregionen
06.10.2014
92299/14
Generelt
Støtter planens næringspolitiske mål (kap.
1.2.4.1) og gir kommunen honnør for et grundig
og fremtidsrettet planforslag. Fremhever særlig
kommunens vektlegging av samarbeid på tvers
av kommunegrensene.
Peker på regionens utfordring med å
gjennomføre en kraftig
infrastrukturoppgradering; og understreker
hvor viktig det er at Bussvei 2020 og
oppgradering av sykkelveinettet gjennomføres i
tråd med planene. Mener også det er svært
viktig at øvrige prosjekter i bypakken
gjennomføres innenfor planlagte tidsfrister.
Mener planene for infrastruktur på øst/vestaksen over Forus ikke er tilstrekkelige og ikke
tar opp i seg effektene av en eventuell reetablering av gamle Forus stasjon. Mener det
må tas høyde for dette i fremtidige planer og
legges til rette for en oppgradering i
forlengelsen av Bussvei 2020-prosjektet.
H106
Transportstrategi
Aktuelt område har en viktig
regulert funksjon som nære
friområder for tilgrensende
boliger. Arealet er opprettholdt
som grønnstrukturformål.
Innspillet ble særskilt vurdert i
forbindelse med det politiske
behandlingen for tilleggshøringen.
Vurderingen fremgår av notatet
Tilleggsvurdering av innspill
datert 19.12.14.Merknaden er
Synspunkter vedrørende
bypakken tas til orientering.
Forus gamle stasjon og
kollektivtrase fra denne til fv. 44
er vist som fremtidige elementer i
kollektivsystemet. Merknaden er
imøtekommet.
80
H107
Rekruttering;
sykehuslokalisering
H108
Boligpolitikk
Peker på regionens rekrutteringsutfordring og
fremhever at politikkområdene skole,
barnehage, kultur og miljø er innrettet slik at
regionen kan beholde og tiltrekke seg
kompetent arbeidskraft. Fremhever
kommunens ansvar og målsettinger for
universitetet og peker på et stadig sterkere
miljø innen utvikling og kommersialisering av
helseteknologi. Mener det er svært tunge
argumenter for å lokalisere nytt
universitetssykehus på Ullandhaug for å skape
synergier i skjæringspunktet mellom forskning
og helse.
Fremhever planens mål om flere studentboliger
og understreker viktigheten av å få bygget flere
slike boliger som virkemiddel for å skape en
attraktiv studentby. Viser til ulike
fellesinitiativer og ønsker fortsatt tett
samarbeid med kommunen på dette området.
Støtter forøvrig kommunens mål om 1250
boliger pr år, fremhever samarbeidet om dette
med nabokommunene og ønsker fortsatt
samarbeid knyttet til utvikling av
boligpolitikken.
Merknaden tas til orientering. For
øvrig vises det til Stavanger
kommunes pågående arbeidet
med å konsekvensutrede
lokalisering av nytt
universitetssykehus.
Støtte til planens mål om
studentboliger tas til orientering.
Kommunen er opptatt av
samarbeid på dette feltet, jamfør
universitetsmeldingen.
Kommunen arbeider både på
strategisk, økonomisk,
arealplanmessig og
eiendomsmessig for å
tilrettelegge for bygging av
studentboliger. Utarbeidelse av
en handlingsplan for
studentboliger er startet opp og
forventes ferdigstilt i løpet av
2015.
Synspunkter vedrørende
boligpolitikken for øvrig tas til
orientering.
81
H109
H110
Senterstruktur
og handel
Ser styrker og svakheter med
byutviklingsstrategien. Fremhever styrken i å
konsentrere byutviklingen. Mener planen ikke
har tilstrekkelig bevissthet om økonomiske
mekanismer byutviklingen, slik at kommunens
overordnede planer får dårlig
realiseringspotensiale. Mener
byutviklingsstrategien har et begrenset fokus på
kun boligbygging, handel og offentlig service.
Mener næringsutvikling ikke er nevnt. Omtaler
byutvikling utenfor byutviklingsaksene og
etterlyser høyere bevissthet om disse arealene,
samt næringsutvikling som del av
byutviklingsstrategien.
Mener mål og styrking av Stavanger sentrum
må formuleres tydeligere i planen. Sier det er
nødvendig at kommunen legger til rette for
sentrumsvekst med attraktive uteområder, flere
boliger og nye arbeidsplasser. Har store
forventninger til ny sentrumsplan.
Næringsutvikling har vært et
vesentlig tema i planprosessen
(eget fagnotat, egne kapitler
samfunnsdel og egen prosess for
å samordne KP med strategisk
næringsplan). Kommunen har
også i 2012 bedt om en
oppdatering av strategi for
regionale næringsområder.
Arbeidet er forsinket, men
forventes ferdigstilt i 2015.
Byutviklingsstrategien favoriserer
ikke særskilte formål, men
kommunen kan se at
næringsutviklingsperspektivet kan
kreve en mer aktiv innfallsvinkel.
Det er blant annet tendenser i
enkelte byomformingsområder til
at næringsandelen blir svært lav
etter omforming. Planen er derfor
justert noe for å sikre minimum
næringsandel i hensynssoner
omforming. Nye områder i
Madlaaksen er også åpnet for
næringsformål.
Målformulering for Stavanger
sentrum er revidert og samordnet
tettere med kommunedelplan for
stavanger sentrum. Merknaden er
imøtekommet.
82
Øvrige synspunkter tas til
orientering.
H111
Forus
Mener Forusområdets betydning og potensiale
bør fremheves enda sterkere. Viser til
Forusvisjonen som aktuelt utviklings-scenario
for området. Ser positiv på oppstart av felles
kommunedelplan for Forus og mener
planarbeidet må prioriteres høyt.
H112
Næringspolitikk
Fremhever at regionens næringspolitikk er
nedfelt i planer som Strategisk næringsplan,
felles boligstrategi, universitetsmeldingen m.fl.
og understreker at oppnåelse av
kommuneplanens næringspolitiske mål
avhenger av politisk og administrativ oppfølging
av disse planene.
Viser til bystyrevedtak 37/14 og mener
planforslaget ikke følger opp vedtaket. Mener
planen kun fokuserer på estetiske hensyn og
arealutnyttelse, der bystyrets føringer for
plassering av master ikke er ivaretatt.
H113
FELO Ung
06.10.2014
92309/14
Antennemaster
Forusområdets betydning og
potensiale er allerede fremhevet
sterkt i innledningen av planen.
En ytterligere fremheving vil være
ubalansert i sett i forhold til
øvrige regionale næringsområder
i kommunen. Forventninger til
interkommunal kommunedelplan
tas til orientering.
Tas til orientering
Planbestemmelsene 1.10 punkt 2
ivaretar føre var-hensynet.
Merknaden tas delvis til følge ved
at idrettsanlegg inkluderes i
bestemmelsen.
83
H114
H115
Stavanger
Sentrum AS
06.10.2014
92352/14
Senterstruktur
og handel
Fremhever positivt planens mål om å styrke
Stavanger sentrum. Peker på at nye og moderne
handelskonsepter er viktig for å at sentrum skal
oppleves som en handelsmotor, men at disse
ofte har et arealbehov som er større enn det
som har vært vanlig. Ser også positivt på
bevaring, men understreker at dette ikke må
sette for omfattende begrensinger for
utviklingen av sentrumsområdet. Peker på at
det også er viktig å legge til rette for handel der
folk arbeider, ikke bare der folk bor.
Transportstrategi
Ønsker at kommuneplanen skal legge til rette
for økt tilgjengelighet for Stavanger sentrum på
alle reisemidler. Fremhever sentrums høye
kollektivandel og peker på at satsing på sentrum
også er god miljøpolitikk.
Rammer for utbygging og
forholdet til verneinteresser i
Stavanger sentrum avklares
nærmere i ny kommunedelplan.
Stavanger sentrum har en
vesentlig andel arbeidsplasser og
har samtidig fri etablering av
handel i kommuneplanen. For
øvrige
arbeidsplasskonsentrasjoner i
bybåndet og Forus er
mulighetene for
handelsetablering veid opp mot
hensynet til konkurranse mellom
sentrene og til Stavanger
sentrum. Fremtidig oppdatering
av handelsanalysen vil ta
nærmere opp problemstillingen
om arbeidsplasser som
kundegrunnlag for
senterområdene.
Transportmessige grep for
Stavanger sentrum vurderes
nærmere i ny kommunedelplan.
Økt tilgjengelighet for alle
transportmidler er imidlertid i
konflikt med hovedmål om å
håndtere transportveksten med
miljøvennlige reisemidler.
Merknaden kan ikke
imøtekommes.
84
H116
H117
H118
H119
Stavanger
Bondelag
06.10.2014
92380/14
Utnyttelse og
uterom
Mener føring for utnyttelsesgrad i sentrum på
inntil 250 % BRA er for lavt tatt i betraktning
sentrums begrensede areal. Foreslår at denne
rammen økes eller overlates til sentrumsplanen
å definere.
Boligpolitikk
Viser til planens mål om bygging av 1250 boliger
pr år, senere års utvikling og formannskapets
vedtak om ny befolkningsframskrivning. Mener
det er merkelig at planens mål ikke er
nedjustert tilsvarende.
Landbruksgrense og
boligareal
Viser til foreslått landbruksgrense og nye
boligarealer og mener det legges opp til en
uakseptabel omdisponering av verdifullt
landbruksareal (jf. fagrapport). Vil protestere
mot enhver omdisponering av landbruksareal i
området og mener subsidiært at det skal tas så
lite som mulig. Mener at utbygger må pålegges
å flytte matjord til andre arealer med
matproduksjon.
Mener det er plass til den boligbyggingen det er
behov for i kommunens byomformingsområder
og at ingen av de foreslåtte nye byggeområdene
skal omdisponeres. Kan heller ikke se at
forslagene vil gi lavere klimagassutslipp slik det
er argumentert for i planen.
Landbruksgrense og
boligareal
Utnyttelsesgrad i Stavanger
sentrum fastsettes nærmere i ny
kommunedelplan.
Kommuneplanens generelle
føring for ren næringsbebyggelse i
arealintensive områder er økt fra
250 til 300 % BRA. Merknaden er
delvis imøtekommet.
Planens omtale av forventet
befolkningsvekst er oppdatert i
forhold til nyere
befolkningsframskrivinger.
Boligpolitisk mål om volum i
boligbyggingen er politisk fastsatt
og er dimensjonerende for
kommunens tilrettelegging.
Kommunen har vektlagt
regionalplanens føringer om
utbygging i influenssonen langs
kollektivaksene.
Kommuneplanen har ikke føringer
om flytting av matjord.
Kommunen mener det er behov
for nye omdisponeringer ut fra
tilstrekkelig arealreserve og på
grunn av usikkerheten forbundet
med en del av nåværende
byggeområder.
85
H120
H121
Forus
Næringspark AS
(administrativ uttale)
06.10.2014
92439/14
Forus
Beskriver Forusområdets viktighet og oppgir en
del fakta om antall arbeidsplasser og
omsetning. Mener at dersom det ikke legges til
rette for en optimal utnyttelse av potensialet på
Forus, vil det oppstå behov for
byutvidelse/byspredning på Nord-Jæren.
Forus
Viser til kommunedelplan for Forus og ser
gjerne at tidligere oversendte rapporter om
Forusvisjonen brukes i planarbeidet. Mener det
bør fremgå av planen at kommunedelplan kan
gi egne avklaringer om utbygging,
tomteutnyttelse, transport m.m. Gjentar
tidligere innspill til bypakke-arbeidet om at
bussvei må etableres langs hele øst-vestaksen
over Forus til Sola flyplass og at det må utvikles
en ny kollektivakse nordover fra Forus over
De aktuelle områdene er
lokalisert i kollektivtrafikkens
influensområder av hensyn til
transport og klima. Planens
konsekvensutredning anslår at de
nye utbyggingområdene vil
medføre økt klimagassutslipp i
middels omfang sammenlignet
med sentralt beliggende områder.
Interkommunal kommunedelplan
for Forus skal angi rammer for
framtidig utnyttelse av
Forusområdet. Kommuneplanens
generelle føringer gir imidlertid
anledning til høyere utnyttelse
enn gjeldende kommuneplan.
Mulighetene for byutvidelser er
stramt regulert gjennom
Regionalplan Jæren. En
urbanisering av Forusområdet kan
i seg selv også utløse behov for
nye næringsarealer.
Kommunedelplanens mandat
avklares endelig gjennom
planprogrambehandlingen.
Plantypen (kommunedelplan) vil i
seg selv kunne gi de mulighetene
som etterspørres i merknaden.
En forlengelse av østvest-aksen
over Forus til fremtidig Forus
Gamle stasjon vises som
86
Ullandhaug til Stavanger sentrum. Skisse
vedlagt.
fremtidige elementer i
kollektivsystemet.
Det er vist kollektivtrase på E39
fra Schanckeholen til Solasplitten.
Eksisterende kollektivtraseer på
Forus og over Ullandhaug kobles
da sammen. Kollektivtraseene har
ikke arealstrukturerende virkning.
En forlengelse av østvest-aksen
over Forus til fremtidig Forus
Gamle stasjon vises som
fremtidige elementer i
kollektivsystemet. Merknaden er
imøtekommet.
H122
Transportstrategi
Mener Forus gamle stasjon bør gjenåpnes som
del av øst-vest-akse og at denne aksen må
prioriteres likt med øvrige akser.
H123
Senterstruktur
og handel
Viser til foreslått nytt lokalsenter ved Gausel
stasjon. Peker på at det omkringliggende
næringsområdet Boganes gård kun er 10 år
gammelt og at lokalsenteret da vil ligge langt
fram i tid med liten effekt. Foreslår
senterområdet tas ut av planen og at nytt
lokalsenter avklares i
kommunedelplanprosessen.
Nytt lokalsenter Forus øst inngår
som et vesentlig element i ny
områdeplan. Lokalsenteret
opprettholdes. Senterstrukturen i
Forusområdet kan under alle
omstendigheter være en aktuell
problemstilling i interkommunal
H124
Senterstruktur
og handel
Viser til tillatt handelsareal og mener
Tvedtsenteret bør defineres som del av
senterstrukturen. Området er viktig for
Senterstruktur for Forusområdet
utredes nærmere i
interkommunal kommunedelplan
for Forus. Kommunen har valgt å
87
næringsområdets attraktivitet. Ber om at
alternativ b i § 2.3 punkt 7 velges.
H125
Parkering
H126
Senterstruktur
og handel
H127
H128
Urban
sjøfront
06.10.2014
92768/14
Mener planen vil gi krav om 0,9-1,2
parkeringsplasser pr 100 m2 BRA langs
kollektivakse over Forus og mener dette vil gi
forskjellsbehandling til områdene i Sola og
Sandnes. Ber om at gjeldende norm videreføres
til de erstattes av ny kommunedelplan for
parkering på Forus.
Ber om at ny bestemmelse som tillater
etablering av IKEA på felt C tas inn i
bestemmelsene. Viser til avklaring av
lokaliseringsspørsmålet i KMD 09.05.14.
Viser til sterk vekst i Stavanger øst og mener det
bør utredes en utvidelse av kollektivtrase slik at
området knyttes sterkere til Paradis.
Utnyttelse og
uterom
Ønsker større fleksibilitet i krav til utforming av
uterom, særlig for å skape urbane møteplasser i
tillegg til parker og lekearealer.
videreføre rammen i gjeldende
kommuneplan og i bestemmelsen
fastslå at en endelig ramme skal
fastsettes på kommuneplannivå
etter en regional handelsanalyse.
Revidert planforslag angir at
parkeringsnorm for Forus avklares
i egen plan. Tilsvarende løsning
ligger også inne i
kommuneplanene for Sola og
Sandnes.
Mulighet for lokalisering av nytt
varehus for IKEA er innarbeidet i
revidert planforslag. Merknaden
er tatt til følge.
Kommuneplanen forholder seg til
vedtatt bussveistrategi.
Justeringer/endringer av denne
må eventuelt bli et tema ved
neste kommuneplanrevisjon.
Ny plan innebærer en
konkretisering av nye regionale
føringer til uteromskvalitet i
Regionalplan Jæren. Kommunen
har gjennom konkretiseringen
88
oppnådd en høyere grad av
fleksibilitet enn de regionale
retningslinjene skulle tilsi.
H129
Bestemmelser
H130
Helse
Stavanger
06.10.2014
93260/14
Sykehuslokalisering
H131
Forum for
Natur og
Friluftsliv
Rogaland
13.10.2014
93689/14
Generelt
H132
Grønnstruktur
Viser til pågående prosjekt om spiselig bydel og
ønsker vurdering av hvorvidt planforslaget
tillater funksjonene som utvikles i prosjektet
(urbant landbruk og virksomheter/forskning
knyttet til dette). Dersom dette er i strid med
planen ønskes åpning for dette.
Viser til utredning av fremtidig
sykeshuslokalisering og er tilfreds med at
planforslaget bekrefter kapasitet til å håndtere
begge aktuelle utfall i Stavanger kommune.
FNF avgir høringsuttalelse på vegne av:
Stavanger Turistforening, Stavanger og
Rogaland Jeger- og Fiskeforening, Norsk
Ornitologisk forening Stavanger og omegn,
Norges speiderforbund Vesterlen krets,
Gandsfjord Seilforening, Norsk Botanisk
forening avd. Rogaland, Sørmarkas Venner og
Stavanger Orienteringsklubb.
Foreslår at kapittel om grønnstruktur omdøpes
til "Naturområdene" og mener dette vil være
mer dekkende. Mener det gjennomgående skal
refereres til "naturopplevelse, rekreasjon og
naturmangfold" i stedet for nåværende
"grønnstruktur".
Stavanger kommune ser ikke noe i
kommuneplanen som er til hinder
for slik virksomhet. Ellers vises det
også til prosessen i forbindelse
med kommunedelplanen for
Stavanger Sentrum.
Grønnstruktur brukes fordi dette
planformålet dekker alle
områdetyper; fra naturområder til
urbane parker. Merknaden tas
ikke til følge.
89
H133
Grønnstruktur
Applauderer forslag om ny plan for bynær
grønnstruktur og foreslår at planarbeidet også
skal drøfte marine friluftsområder. Beskriver
problemstillinger knyttet til bruken av
friluftsområder på sjø og uttrykker
forventninger til kommunens rolle i forvaltning
og tilrettelegging av disse områdene. Mener
kommunen skal foreslå et alternativ til lav bro
over Hafrsfjord. Er også kritisk til sentrumsnær
cruiseaktivitet. Vil også at planen skal vurdere
lokk over motorveien.
H134
Offentlig areal
H135
Grønnstruktur
Viser til kommunens forslag om å omdisponere
nytt idrettsareal ved Sørmarka Arena. Mener
området er svært viktig i frilufts-sammenheng
og ber kommunen om å skjerme området fra
omdisponering. Mener omdisponering er
forhastet og etterlyser alternativs-søk i eks
byomformingsområder. Ønsker bred
grønnstrukturkorridor langs motorveien.
Ønsker at Gimle gård inkluderes i
grønnstrukturen.
Kommunen er bevisst at sjøen er
en viktig «utmark» i Stavanger.
Ønske om tema, kan spilles inn
når planarbeidet for bynær
grønnstruktur startes opp i 2016.
Ulike alternativ til bro over
Hafrsfjord vil bli vurdert i den
reguleringsprosessen som pågår.
Cruisetrafikk til sentrum avklares
ikke i kommuneplanen.
Utredning av muligheten for lokk
over motorveien utredes i en
egen sak.
Alternativer er vurdert og
kommenterte i eget notat.
Anlegget inngår i vedtatt
kommunedelplan. Etter en samlet
vurdering av behov for
idrettsareal og ulempene for
friluftsliv, er dette arealet
foreslått til idrettsformål.
Gimle gård er i hovedsak et
landbruksområde, med unntak av
arealene langs Store Stokkavatn
som inngår i grønnstrukturen.
90
H136
Grønnstruktur
Refererer til speidernes tidligere innspill om
bevaring av naturkvaliteter i Madla bydel og
etterlyser at planen sier noe om hvordan
kommunen skal tilrettelegge for mer friluftsliv.
Beskriver behov for større sammenhengende
områder til speiding og orienteringsidrett.
Ønsker retningslinjer for hva som skal gjelde for
bruk og leie av lokaler i friområdene, særlig for
frivillige organisasjoner. Mener kommunen har
stilt urimelige krav.
H137
Grønnstruktur
H138
Grønnstruktur; Foreslår nytt strategipunkt til kapittel om barn
skole
og unges framtid (kap. 1.2.13) som innebærer
at friluftsliv inkluderes i skolenes planer. Viser til
gode erfaringer med Mostun våtmarks-senter
og mener kommune skal lage en oversikt over
områder tilrettelagt for undervisning i naturen.
Foreslår at kommunen ber Ryfylke og Jæren
friluftsråd utarbeide opplegg for skolene.
H139
Sykkel
Er glad for økt satsing på sykkel (bl.a. i
kap.1.2.1.7), men mener politikken kun er rettet
mot jobbsyklistene. Etterlyser tiltak for barn og
unge og foreslår nytt mål om flere barn og unge
som syklister. Foreslår endring i bestemmelse
for nye senterområder som gir bedret
tilrettelegging for sykkel.
Gjennom Friområdeprosjektets
arbeid, blir mer av den viste
grønnstrukturen gjort tilgjengelig,
og kommunen har etter hvert
tilgjengeliggjort større
sammenhengende områder.
Frivillighet vil vies større
oppmerksomhet i samfunnsdelen.
Å lage retningslinjer for bruk og
leie av lokaler i friområder
oppfattes som for detaljert for
kommuneplan nivået.
Det er ikke hensiktsmessig å
konkretisere denne merknaden
på kommuneplannivå. Viktigheten
av barn og unges kontakt med
friluftsliv er ivaretatt i allerede
eksisterende fagplaner.
De største fysiske tiltakene, er
naturlig nok rettet mot
arbeidsreiser som utgjør et stort
volum av sykkelreisene.
Sykkelnettet er mer finmasket i ny
plan, jf. temakart, og dette vil
bidra til økt sykkeltilgjengelighet
for ulike grupper.
Parkeringsbestemmelsene
ivaretar krav til sykkelparkering i
forbindelse med alle typer
områder.
91
H140
Barn og unge
Ønsker at kommunen skal gjennomføre
barnetråkkregistreringer for å tilrettelegge for
medvirkning med barn og unge.
H141
Samfunnsdel
H142
Grønnstruktur
Viser til planens omtale av frivillighet og mener
kommunen må sikre drift og langvarighet over
lavterskel-tilbud. Omtaler behov for
tilgjengelige samlingspunkt/lokaler for de
frivillige organisasjonene. Ønsker også å
samarbeide med kommunen om lager med
felles system for utlån av utstyr til
organisasjonene og skoler.
Foreslår at vannforvaltning vies eget nytt
kapittel i planen og foreslår tiltak/prosjekter
knyttet til Møllebekken og Revheimskanalen.
H143
Grønnstruktur
Ønsker at kommuneplanen skal peke på tiltak
for formidling av natur og friluftsliv, kartlegging
av friluftstilbud og bedret transporttilbud til
friluftsområder.
Kommunen er enig i at det
foreligger behov for
registreringer. Det er gjennomført
registreringer på Hundvåg og
Tasta. Kartlegging av barn og
unges interesser for hele
kommunen vurderes nærmere i
planstrategi eller planprogram for
ny kommuneplan.
Problemstillingene er drøftet og
behandlet i strategiplan
Frivillighet i Stavanger. Planen
vedtatt av Stavanger bystyre den
16.3.2015.
Vannforvaltning og vannkvalitet,
er tema både i Hovedplan for
vannforsyning, vannmiljø og avløp
og i Miløplanen. Samfunnsdelen
er supplert for å få med
vannforvaltning og vannkvalitet i
kommuneplanen, blant annet på
bakgrunn av dette innspillet.
Dette er oppgaver som arbeides
kontinuerlig med av park, jf.
Kommunedelplan for Idrett,
friluftsliv og naturopplevelse.
Kommuneplanen inneholder
generelt ikke tiltak. Handlings- og
økonomiplanen og ulike
92
handlingsplaner konkretiserer
kommuneplanen på tiltaksnivå.
H144
Støy
Viser til foreslåtte stilleområder og mener det
skal identifiseres totalt støyfrie områder blant
annet av hensyn til naturmangfold.
H145
Naturmangfold
Foreslår at kommunen oppdaterer
handlingsplan for biologisk mangfold og
utformer mer detaljerte bestemmelser for
stedegen og variert beplantning.
H146
Grønnstruktur
Peker på helseeffekter av friluftsliv og ber om at
tilrettelegging og nærmiljøanlegg for friluftsliv
blir bedre synliggjort i planleggingen.
Generelt
Berømmer at planen legger stor vekt på
bærekraftig utvikling og folkehelse.
Senterstruktur
og handel
Mener planen ikke drøfter forholdet mellom
byomforming og det historiske sentrum og
forventer at ny sentrumsplan vil gå tungt inn i
dette. Mener manglende utvikling i sentrum og
tunge vekt på feltutbygging skyldes en
manglende helhetlig politikk.
Kommunedelplan for Stavanger
sentrum løper parallelt med
kommuneplanarbeidet og
detaljerer utviklingsmuligheter i
sentrum. Planarbeidene er
koordinert.
Kommuneplanarbeidet anlegger
en helhetlig byomformingspolitikk
og innebærer flere grep og
virkemidler for å styrke
omformingen sammenlignet med
tidligere.
H147
H148
Grønn by
13.10.2014
93691/14
I en by er de kartlagte områdene
«de stille områdene». Ved å
beskytte disse gjennom
bestemmelser, vil områder med
enda lavere støynivå, også bli
ivaretatt.
Handlingsplanen vil bli oppdatert
av Park ved behov.
Kommuneplanen har
bestemmelse om naturmangfold
tilpasset plannivået.
Forholdet konkretiseres på lavere
plannivå.
93
H149
Næringspolitikk
Mener næringsutvikling er viet lite
oppmerksomhet i planen og at det er utydelig
hvilken politikk kommunen har for eksisterende
og nye næringsområder. Etterlyser strategier
for utvikling av byens næringsgrunnlag i
byutviklingssammenheng.
H150
Mener Stavanger nord (Tasta bydel) har behov
for kraftig fornyelse av eksisterende
næringsarealer, ny utbygging og
transportinfrastruktur. Mener kommuneplanen
gir for lite føringer for utvikling i denne delen av
kommunen.
H151
Handlekraftig
organisasjon
H152
Miljøstandard
i bygg
Om handlekraftig organisasjon som
myndighetsutøver listes 7 punkter om
tverrfaglighet og helhetsforståelse, tilpasning til
fremtidige krav, samhandling og rolleforståelse,
forutsigbarhet og hensyn til økonomisk risiko.
Fremstår som uttrykk for hva som oppfattes
som viktig. Endringsforslag fremgår ikke.
Ønsker innført bestemmelse om BREEAM standard very good for all ny bebyggelse.
Planarbeidet er samkjørt med
strategisk næringsplan og
relevante kapiteler i
samfunnsdelen er synkronisert
med denne. Det er også
utarbeidet egen fagrapport om
næring. En oppdatert regional
strategi for næringsområder var
forventet å foreligge tidsnok til å
kunne inngå som del av
plangrunnlaget, men planarbeidet
er forsinket. Det vil være naturlig
å gå tyngre inn i problemstillinger
knyttet til by- og næringsutvikling
i kommende planrullering.
Disse temaene blir ivaretatt i de
pågående regulerings-prosessene
for Dusavik-området og E-39
Smiene-Harestad. Tema som
gjelder Tasta er aktuelle å spille
inn til neste
kommuneplanrullering.
Planens bestemmelser og
retningslinjer for miljøprofil i bygg
er videreført og videreutviklet i ny
plan. Nye krav til kollektive
94
H153
Generelt
Mener planen er preget av forbud og regler i
stedet for å skape muligheter, eks rigide
byggegrenser.
H154
Utnyttelse og
uterom
Mener bestemmelser om uteareal pr boenhet i
sentrale strøk bør erstattes av felles
uteområder.
H155
Regionalt
Gode relasjoner til nabokommuner viktig for
bærekraftig byutvikling.
H156
Estetikk
Mener kommunen bør innføre egen fargepalett
for bebyggelse tilsvarende Stockholm.
varmeløsninger er vektlagt ved
denne revisjonen. Nye innspill på
byggnivå kan bli vurdert ved neste
revisjon av kommuneplanen.
Kommuneplanens rolle er i
henhold til planloven å sette
rammer for senere planlegging. Å
angi slike rammebetingelser
krever at det angis regler for en
rekke tema. Ny plan angir
sammenlignet med tidligere
vesentlig nye muligheter
eksempelvis knyttet til
utnyttelsesgrad i områder der det
er viktig å få til utvikling.
Byggegrenser må angis i henhold
til kartforskriften.
Kommuneplanens
uteromsbestemmelse gir
unntaksmuligheter for Stavanger
sentrum. Andre
fordelingsprinsipper kan også
vurderes i områdeplaner. I
kommunedelplan for Stavanger
sentrum vurderes løsning med
felles uteområder konkret.
Kommunen støtter synspunktet.
Kommuneplanen har regionalt
samarbeid som ett av flere
hovedgrep.
Vi er ikke kjent med at Stockholm
har en fargepalett for all sin
bebyggelse, men kan eventuelt
95
H157
Utnyttelse og
uterom
Ønsker at krav om blågrønn faktor knyttes til
stedsanalyser.
H158
Senterstruktur
og handel
Mener kommuneplanen skal åpne for handel,
næring og kultur i alle utbyggingsområder for å
utløse urbanisering.
H159
Hillevåg
Ønsker at områdeprogram for Hillevåg skal
effektivisere revitaliseringen av området, men
at byomformingen ikke må komme i konflikt
med industrien på stedet.
undersøke dette nærmere i neste
planrullering. Farge kan og blir
gjort til tema i enkeltplaner, der
dette er viktig for helheten i
utbyggingen.
Konkretisering av blågrønn faktor
skjer på reguleringsplannivå.
Kommuneplanen angir kun norm
som retningslinjer. Behov for
stedsanalyse i tilknytning til
faktoren vil variere for ulike
planer, og bør vurderes i den
enkelte reguleringsplan.
Kommuneplanens handelsanalyse
har undersøkt konsekvensene av
et frislipp av handelsetablering i
byområdet og er ikke anbefalt.
Vurderingen er at en slik
tilnærming kun vil fungere for
betydelig tettere befolkede
byområder og at det vil medføre
en uforsvarlig utarming av
sentrum, samt dårligere betjente
bydeler. Et slikt frislipp vil også
være sterkt i strid med både
regionale og nasjonale føringer.
96
H160
Støy
Foreslår at det vurderes egen konkurranse for
utformingen av støyskjermingstiltakene langs
hovedveiene.
H161
Transportstrategi
Foreslår at planen suppleres med oversikt over:
dagens infrastruktur, vedtatt fremtidig
infrastruktur og ønsket og hensiktsmessig
fremtidig infrastruktur. Viser til vedlegg.
H162
Generelt
H163
Overvann;
flom
Påpeker at ny teknologi vil ha stor betydning for
fremtidig byutvikling. Refererer til Smart City
prosjekt.
Mener håndtering av overflatevann må løses
ved hjelp av bevisst planlegging av byrom der
flomveier blir del av parkområdene.
Hovedveiene i byområdet er
primært fylkeskommunale eller
statlige og kommunen har derfor
begrenset innflytelse.
Hovedløsning for støyskjerming i
byutviklingskorridorene bør være
riktig arrondering av bebyggelsen
slik at bygningsmassen fungerer
som skjerming. I den grad
skjermer er nødvendige kan
konkurranse om utformingen
være et godt grep, men
kommunen kan ikke pålegge
dette. På bakgrunn av innspillet er
planen til sluttbehandling justert
med ny retningslinje om
formgivning av støyskjerming.
Til sluttbehandling er kapittel om
transportstrategi supplert med
omtale av infrastrukturutviklingen
knyttet til Bypakke Nord-Jæren,
blant annet på bakgrunn av dette
innspillet.
Bevisst planlegging av
overvannshåndtering og
flomveier er svært viktig. Etter
Stavanger kommunes vurdering
er dette innspillet ivaretatt
gjennom 1) krav om rammeplan
for vann og avløp for alle
97
H164
Transportstrategi
Er bekymret for trafikkvekst på rv.509 og
Madlamarkveien som følge av utbygging på
Revheim. Ønsker at det vurderes tunnel for bil
og kollektiv i retning Bybåndet/Forus.
H165
Transportstrategi
Ønsker at ny Hafrsfjord bro bygges slik at
seilbåter og MTB-er kan passere.
H166
Grønnstruktur
H167
Generelt;
transportstrategi
Viser til friområdeprosjekt, men ønsker at
områdene kan benyttes til publikumsattraktive
tiltak, eksempelvis rundt Hundvåg, i Urban
sjøfront, ved Hafrsfjord og rundt Stokkavatnet,
Hålandsvatnet og Mosvatnet.
Mener kommuneplanforslaget i for stor grad
preges av forbud og regler, og i mindre grad
legger til rette for samarbeid mot en felles
visjon om en levende by. Ønsker at det skal
tenkes nytt når det gjelder plangrep og
samarbeid. Er redd for at byutviklingsstrategien
blir en tvangstrøye for både utbyggere og
offentlige planmyndigheter. Etterlyser en
tydeligere og mer realistisk plan for transport,
reguleringsplaner der flomveier er
et av temaene som skal sikres og
2) bestilling av prosjekt der
flomveier skal kartlegges. For å
sikre byen må imidlertid mer enn
parkområder kunne benyttes som
flomvei.
Transportmessige konsekvenser
er vurdert som del av
kommuneplanbehandlingen. Det
ligger inne tunge regionale
transporttiltak knyttet til kolletiv
og sykkel på rv. 509. Kommunen
mener utbyggingen er forsvarlig.
Forhold knyttet til Hafrsfjord bro
og seilingshøyder håndteres ifm.
Vegvesenets arbeid med
Transportkorridor Vest.
Tilrettelegging og opparbeiding av
friområdene skjer kontinuerlig i
regi av Park innenfor de
økonomiske rammene som de får
av bystyret.
Ny plan gir vesentlig nye
muligheter i områder der
kommunen prioriterer utbygging
(byutviklingsaksene), blant annet
gjennom økt utnyttelsesgrad.
Planens bestemmelser
(reglene/forbudene) er nødvendig
for å gi forutsigbarhet i
reguleringsplanleggingen. En
konsentrasjon av byveksten til de
98
logistikk og mobilitet i vekstområdet med
klarere rekkefølge i tiltakene.
byutviklingsaksene er nødvendig i
en situasjon med begrensninger i
mulighetene for å tilby et effektivt
kollektivtilbud. Kommunen bør
alltid etterstrebe å legge til rette
for samarbeid med andre aktører.
Planen og medvirkningsopplegget
har dette til hensikt.
Planen tar ikke stilling til
lokalisering. Kommunen ser på
lokaliseringsspørsmålet for
sykehuset som en by- og
samfunnsutviklingsdiskusjon, men
også en diskusjon om
hensiktsmessige løsninger for
helsevesenet. Kommunen har
derfor i samarbeid med Helse
Stavanger igangsatt et arbeid med
å konsekvensvurdere de aktuelle
lokalitetene i Stavanger i et
byutviklingsperspektiv. På
bakgrunn av lokaliseringsdebatten
og innspill i høringen viser
revidert plan hensynssone felles
plan for begge lokalitetene.
Hensynssonene bidrar til
helhetlige plangrep.
Revidert plan inneholder Forus
stasjon som fremtidig
jernbanestopp vist i
byutviklingsstrategien.
H168
Sykehuslokalisering
Ser på sykeshuslokalisering som en by- og
samfunnsutviklingsdiskusjon. Mener
kommuneplanen skal ta stilling til fremtidig
sykehuslokalisering og at det i arealdelen skal
avsettes og konsekvensutredes tilstrekkelige
arealer ved nåværende sykehustomt på Våland.
Ønsker også at det skal utredes potensial for
lokalisering av sykehus på universitetsområdet.
H169
Transportstrategi
Støtter tidligere innspill om gjenåpning av Forus
gamle stasjon.
99
2.1.3 Politiske utvalg/råd og intern
Poltiske utvalg/råd og interne
H170
Tasta
bydelsutvalg
03.09.2014
81593/14
Generelt
Vedtak: Saken tas til orientering.
H171
Austre Åmøy
Oversendelsesforslag (felles): Tasta bydelsutvalg
forventer at gang- og sykkelsti og
utbyggingsområdet Nordbøfeltet, Austre Åmøy,
blir lagt inn i kommuneplanen uten ytterligere
forsinkelser.
H172
Offentlig areal
Oversendelsesforslag (PP): Viser til tidligere sak
(spørsmål) fra bydelsutvalget (sak 13/975-32)
vedrørende forslag til bygging av f.eks.
aldersboliger i bydelen. Hvorfor har ikke
Stavanger kommune lagt inn bygging av
offentlige bygg i Tasta bydel i kommuneplanen?
Mangfold og
deltakelse
Vedtak: Kommunen som arbeidsgiver må
bestrebe seg på å ansette flere innvandrere slik
at andelen gjenspeiler den totale andelen
innvandrere bosatt i Stavanger kommune.
Andel innvandrere i ledende stillinger pr. i dag
er meget lav og Innvandrerrådet etterlyser en
strategi for å endre dette.
Gang- og sykkelstier vises ikke i
kommuneplanens arealdel. BO6
Nordbø er tatt ut av planen til
sluttbehandling, da det er funnet
løsninger som dekker
boligbyggingsbehovet i BO4.
Administrasjonens vurdering er at
det ikke er behov nye arealer for
offentlig og privat tjenesteyting i
Tasta bydel. Det er mulig å
utnytte eksisterende arealer
bedre, og etablere nye tilbud
innenfor disse. Det vises til egen
fagrapport.
Kommuneplanen understreker at
organisasjonen må ta i bruk
potensialet i samfunnets etniske
mangfold. Problemstillingene blir
for øvrig konkretisert og ivaretatt
i kommunens likestillings- og
mangfoldsstrategi.
H173
Innvandrerrådet
04.09.2014
82257/14
100
H174
Hundvåg
bydelsutvalg
11.09.2014
83797/14
Senterstruktur
og handel;
plankrav
Vedtak: Bydelsutvalget på Hundvåg ønsker en
ny reguleringsplan for Hundvåg sentrum og
Hundvågkrossen, hvor det tas vare på
næringslivet og bygging av leiligheter 50-60+.
H175
Naust
H176
Grønnstruktur
Vedtak: Hundvåg bydelsutvalg ber om endring i
tekst til retningslinjer om brygger og naust §
2.5.1 punkt 4 der følgende setning tas ut: Naust
skal ha tre porter i enkel utførelse, dører med
glassfelt tillates ikke. Naustene kan ha
maksimalt tre stk vinduer på inntil 0,75 kvm
karm-mål. Vinduene skal plasseres slik at de
visuelt ikke fremstår som et samlet vindusfelt.
Vedtak: Ber om at en plan legges for
innløsning/leieavtale av regulerte grøntområder
på Ormøy for å få etablert en tursløyfe rundt/på
tvers av øya og gi beboerne tilgang til
strandlinje og bademulighet/fiske.
H177
H178
Funksjonshemmedes
råd AU delegert
18.09.2014
Generelt
Universell
utforming
Vedtak: For øvrig tas planen til orientering.
Vedtak: I kommuneplanen bes det om å ta med
et avsnitt om universell utforming. Hva er
universell utforming, og henvise til
kommunedelplanen.
Det vises til Tilleggsvurdering av
innspill datert 19.12.14 der det er
gjort en gjennomgang av
planstatusen i Hundvåg
sentrum/Hundvågkrossen og der
konklusjonene er at det ikke er
behov for at kommuneplanen
bestiller en ny regulering for dette
området. Merknaden er ikke tatt
til følge.
gitt en begrunnelse for
retningslinjen og at temaet
eventuelt kan tas opp ved neste
redegjort for planstatus i forhold
til ønskene. Konklusjonene er at
det ikke trengs endringer i
kommmuneplanen for å
gjennomføre det som ønskes.
Eget avsnitt om universell er lagt
inn i planen, basert på
Kommunedelplan for universell
utforming.
101
86659/14
H179
H180
H181
Madla
bydelsutvalg
22.09.2014
87307/14
Eldrerådet
05.09.2014
82543/14
Universell
utforming
Vedtak: Funksjonshemmedes råd anbefaler å ta
med 5 % HC parkering av totale
parkeringsplasser. Henviser til
parkeringsnormen i Stavanger kommune.
Kraftledninger
Madla bydelsutvalg har et sterkt fokus på å få
lagt høyspentledningene over Madla/Revheim
ned i bakken. For øvrig tas planen til
orientering.
Vedtak: Eldrerådet vil i denne saken peke på
livskvalitet for alle grupper planen dekker, men
spesielt peke på de eldre. Det vil være av stor
betydning at eldre blir gitt mulighet for
aktiviteter som gir livet innhold og bidrar til at
eldre kan opprettholde en god helse. Vi mener
at det må opprettes aktivitetsplasser i bydelene
som gir tilbud til alle generasjoner.
Vedtak: Boligpolitikken må sørge for at alle nye
boliger får en livsløpsstandard som gir alle
aldersgrupper trygghet og mulighet for et godt
liv hele livet.
Levekår
H182
Boligpolitikk
H183
Levekår
Vedtak: Eldrerådet støtter fullt ut at
tjenestetilbudene må legges etter brukerens
behov om livskvalitet.
Nye anlegg skal følge
parkeringsnormen mht. HCparkering. Gjennom
sentrum vil det skje en gradvis
omlegging av parkeringstilbudet,
og dette vil resultere i økt antall
HC-plasser.
Tiltak som aktivitetsplasser må
konkretiseres i handlings- og
økonomiplan eller fagplan.
I planens retningslinjer for
boligbygging er det valgt å legge
vekt på variasjon i boligstørrelser.
Mer konkrete krav til utforming
og tilgjengelighet styres på
reguleringsplannivå og gjennom
teknisk forskrift.
102
H184
H185
Levekår
Eldrerådet
24.09.2014
88324/14
Utnyttelse og
uterom
Vedtak: Eldrerådet foreslår at områdeplanen
inkorporerer et sentralt plassert areal i urbane
omgivelser og i størrelse cirka 15 000
kvadratmeter med tanke på oppbygging av
demensboliger etter mønster av «de
Hogeweyk» i Nederland. Vi anbefaler et
samarbeid med nabokommunene tilsvarende
det vi har innen utbygging av idrettsarenaer.
Vedtak (resymert): Ønsker etablert møteplasser
strategiske steder i byen med sittemøblement
og treningsapparater med tilhørende
instruksjoner. Mener frivillighetskoordinator
bør involveres og at etablering av slik
møteplasser bør være betingelse ved utbygging
av større borettslag.
Vedtak (resymert): Viser til Eldrerådets uttalelse
til frivillighetsmeldingen om å styrke det
frivillige arbeidet.
H186
Frivillighet
H187
Velferdsteknologi
Vedtak (resymert): Viser til omtale av
velferdsteknologi i planen og etterlyser konkret
oppfølging. Ber eventuelt om at ambisjonsnivå
nedjusteres.
H188
Økonomi
Vedtak (resymert): Mener kommunens
investeringer ikke står i forhold til bevilgninger
til drift og at byen er for avhengig av
oljevirksomheten. Mener det er av stor
betydning at administrasjonen i større grad
følger utviklingen i oljebransjen for å unngå
"bråbremsinger".
Rådmannen jobber med å utrede
tilsvarende sak i forbindelse med
bystyrevedtaket i sak 94/14.
Tiltak som møteplasser og
møblement må konkretiseres i
handlings- og økonomiplan eller
fagplan. Frivillighetskoordinator
er orientert om innspillet.
Forholdet er behandlet i
strategiplanen Frivillighet i
Stavanger i bystyret den
16.3.2015.
Stavanger kommune sitt
ambisjonsnivå på feltet er
konkretisert i politisk vedtatt
strategi for velferdsteknologi for
perioden 2014-2017.
Prisfallet på olje og redusert
bemanning i firma tilknyttet
petroleums-sektoren i 2014 har
medført lavere skatteinntekter.
Tiltak for å unngå kraftig
oppbremsing kan initieres lokalt,
men det er også nødvendig med
statsfinansierte tiltak for å
103
H189
Befolkningsutvikling
Vedtak (resymert): Ønsker at anslagene for
befolkningstilvekst følges nøye opp.
H190
Offentlig areal
H191
Levekår
Vedtak (resymert): Peker på økende behov for
sykehjemsplasser og omsorgsboliger, og ønsker
at det skal settes av tilstrekkelig med arealer til
dette.
Vedtak (resymert): Ønsker at det skal utredes
en "demenslandsby" tilsvarende den
nederlandske De Hogewyk.
H192
Transportstrategi
Vedtak (resymert): Får mange klager på dårlige
bussforbindelser og henstiller aktuelle etater
om å få på plass et bedre kollektivtilbud.
Utnyttelse og
uterom
Vedtak: Hillevåg bydelsutvalg mener
kommuneplanen må ta hensyn til flere forhold
ved kommende planlegging, blant annet: Det
må vises varsomhet med for store, høye og
massive blokkbebyggelser.
Grønnstruktur
Vedtak: Hillevåg bydelsutvalg mener
kommuneplanen må ta hensyn til flere forhold
ved kommende planlegging, blant annet: Det
må skapes sammenhengende grønne korridorer
når de ulike byggeområdene planlegges og
utvikles.
H193
H194
Hillevåg
bydelsutvalg
25.09.2014
88386/14
framskaffe andre typer
næringsvirksomhet i regionen.
Framskrivningen av
befolkningsmengde oppdateres
årlig, og følges opp i både plan og
budsjettsammenheng.
Offentlig arealbehov er vurdert,
kfr. egen fagrapport.
Rådmannen jobber med å utrede
tilsvarende sak i forbindelse med
bystyrevedtaket i sak 94/14.
Kommunen arbeider kontinuerlig
overfor fylkeskommunen for å få
et best mulig kollektivtilbud i
byområdet.
Planens kvalitetskrav vil bidra til å
sikre kvalitet i nye
reguleringsplaner. Et vesentlig
moment i ny høyhusstrategi er
også krav om kommunedelplan
eller områderegulering før
detaljregulering. Prosesskravet vil
sikre at det tas hensyn til
omgivelsene rundt en eventuell
høyhusbebyggelse.
Intern grønnstruktur i
utbyggingsområder avklares
normalt på reguleringsnivå. Ny
kommuneplan angir at det skal
startes opp et større planarbeid
om bynær grønnnstruktur.
104
H195
H196
H197
Storhaug
bydelsutvalg
30.09.2014
89537/14
Offentlig areal
Hillevåg bydelsutvalg ønsker å opprettholde
markagrense rundt Sørmarka. Ved stadige
innslag av nye områder som er fysisk avgrenset,
vil dette føre til en forringelse av friområdet.
Dette gjelder både for mennesker og dyreliv.
Hillevåg bydelsutvalg ønsker derfor ikke en
utvidelse av idrettsområdet i Sørmarka.
Omdisponeringene ved Sørmarka
Arena og Universitetet er
opprettholdt. Merknaden er ikke
tatt til følge.
Offentlig areal
Vedtak: Området som er vist som en mulig
utvidelse av Rosendal sykehjem forandres fra
tjenesteyting til grønnstruktur friområde.
Bystyret vedtok slik endring ved
utleggelse. Planen viser
utvidelsesarealet som friområde.
Mobilitetsplan
Vedtak: Ved en ytterligere fortetting må det
blant annet være større fokus på: Utarbeidelse
av mobilitetsplaner. En utvikling med god
trafikkavvikling må være målet.
Bestemmelse om mobilitetsplan
er evaluert og videreutviklet i ny
plan. Kommunens mål er en
hensiktsmessig trafikkavvikling i
tråd med overordnet mål om
nullvekst i personbiltrafikken.
105
H198
Utnyttelse og
uterom
blant annet være større fokus på: gode
rekreasjonsområder med høy kvalitet og god
tilgjengelighet, der det også er fokus på vind, sol
og skygge.
Bestemmelser om krav til kvalitet
i uteareal/lekeareal er endret
sammenlignet med gjeldende
kommuneplan. Bestemmelsen
angir krav for kvalitet,
tilgjengelighet, solforhold.
Lokalklimatiske virkninger av
utbyggingsprosjekter skal
dokumenteres ved bebyggelse
over 5 etasjer.
H199
Skole og
barnehage
H200
Boligpolitikk
blant annet være større fokus på: full
barnehagedekning i de enkelte bydeler, slik at
en slipper situasjoner der en bor, bruker
barnehage og jobber i forskjellige bydeler.
Vedtak: Storhaug har en klar overvekt av små
boliger. Retningslinjer for satsing på større
boliger i bydelen støttes.
H201
Skole og
barnehage
Vedtak: Arbeidet med ny tomt og barneskole
for Storhaug bydel begynner å haste. Utbygging
av nye boliger har virkelig kommet i gang i Østre
bydel, og behovet for en ny skole er svært så
nødvendig da bydelens skoler er fulle.
Tas til orientering. Ihht. Handlings
og økonomiplanen skal skolen
ferdigstilles til 2019.
H202
Areal
Vedtak: Langs Lervigbrygga er ny
blokkbebyggelse planlagt, havnebassenget er
delvis tenkt brukt til byggingen og bassenget
blir dermed mindre. Vestre del av området til
havnen er regulert til friområde, noe som
bydelen ikke har så mye av fra før. Dette
området må sikres da planer om tomt for
brannstasjon/brannbåt ser ut til å komme på
samme område.
Innspillet må eventuelt vurderes
nærmere på reguleringsplannivå.
106
H203
H204
H205
Hinna
bydelsutvalg
01.10.2014
90242/14
Transportstrategi
Vedtak: Trafikkforholdene i Storhaug bydel
begynner å bli svært vanskelige. Det må legges
bedre planer for kollektivtrafikk og løsninger for
den stadig økende trafikken i og over bydelen.
Utnyttelse og
uterom;
Regionalt;
Forus
Vedtak (resymert): Radikal byomforming i
bydelen krever spesiell aktsomhet for å hindre
at bydelen ikke får for store miljø- og trafikale
belastninger. Ønsker nært samarbeid med Sola
og Sandnes kommuner for at utviklingen skal bli
balansert og ha god kvalitet. Forusområdet må
ikke bli så sterkt belastet at det fungerer
dårligere enn i dag.
Byomforming;
Offentlig areal
Vedtak (resymert): Ønsker bestemmelser som
sikrer at næring og bolig i
byomformingsområder på Forus ikke kommer i
miljømessig og trafikal konflikt. Det må også
sikres gode områder for idrett og skole i disse
områdene.
Kollektivprioriterende tiltak i
sentrumsområdet vurderes i
sentrum, særlig på strekningen
gjennom Klubbgata. I forbindelse
med fastlegging av ny
rutestruktur har kommunen bedt
om særskilte vurderinger av
rutetilbudet på Storhaug, men
dette ble ikke fulgt opp av
Rogaland fylkeskommune. I
bypakke Nord-Jæren vil det kunne
vurderes lokale tiltak fra egen
pott dersom forholdene oppfyller
egen kriterier for slike tiltak.
Dårlig planlagt byomforming kan
gi uønskede miljø og
trafikkkonsekvenser for bydelen.
Kommunen driver aktiv offentlig
planlegging i de viktigste
byomformingsområdene i
bydelen, f.eks. interkommunal
kommunedelplan for Forus (felles
med Sandnes og Sola),
områdeplan for Forus øst,
områdeplan for Jåttå nord og
områdeplan for Mariero.
Funksjonsblanding av bolig og
næring er en av planens
hovedstrategier for byutvikling og
legger aktivt til rette for dette.
Miljømessige og trafikale forhold
må utredes og avklares på
107
H206
Offentlig areal
H207
Rekkefølgekrav;
utnyttelse og
uterom
H208
Transportstrategi
Vedtak (resymert): Peker på endringer i
trafikksituasjon i bydelen som følge av
omfattende utbygging og understreker at det
må sikres gode kollektivforbindelser i den
videre planleggingen av området.
Handlekraftig
organisasjon
Vedtak (resymert): Nytt punkt til samfunnsdel
om servicekommunen. Konkret tekst foreslås.
Rekkefølgekrav vurderes alltid i
reguleringsplaner.
Kommuneplanen stiller generelt
krav til alle reguleringer om
sikring av teknisk infrastruktur,
samfunnsservice og
grønnsturktur, samt særskilte
trafikale vurderinger for større
utbygginger.
Bypakke Nord-Jæren er vedtatt og
følges nå opp med planlegging og
tiltak. Regulering av kollektivfelter
pågår der dette mangler på fv.44.
Kollektivforbindelser vurderes
særlig i interkommunal
Samfunnsdelen er justert for å
fange opp innspillet.
Handlekraftig
organisasjon
Vedtak (resymert): Nytt punkt til innledning om
meroffentlighet. Konkret tekst foreslås.
Samfunnsdelen er justert for å
fange opp innspillet.
H209
H210
Administrasjonsutvalget
02.10.2014
90640/14
Vedtak (resymert): Ønsker at skolene i bydelen
sikres trafikksikker skolevei og tilstrekkelige og
gode arealer. Jåttå barneskole fremheves
særskilt.
Vedtak (resymert): Ønsker at det settes tydelige
rekkefølgekrav i områdeplaner og ved
regulering som sikrer at bydelen også under
byomformingsperioden fortsatt blir en god
bydel å bo og arbeide i.
reguleringsnivå. Offentlig
arealbehov er vurdert i
planprosessen, men overvåkes
også kontinuerlig av tverrfaglig
plangruppe.
Trafikksikkerhetstiltak er
forankret og vurderes konkret i
Trafikksikkerhetsplan 2014-2017.
108
H211
Boligpolitikk
Vedtak (resymert): Savner strategi i
kommuneplanen for etablering av flere
leiligheter i etablerte boligområder tilsvarende
som høyhusstrategien. Ønsker at strategien må
belyse behovet for utleieboliger.
Sykkel
Savner strategi for gjennomføring av
hovedsykkelruter i samfunnsdelen. Mener
hovedsykkelrute langs Lille Stokkavatn er feil
inntegnet.
H213
Grønnstruktur
Mener temakart for grønnstruktur ikke viser
dette.
H214
Utnyttelse og
uterom
Etterlyser definisjon av BRA i retningslinjer for
utnyttelsesgrad.
H212
Park og vei
03.10.2014
91165/14
Kommuneplanens strategier for
boligkvalitet og boligbygging
fremgår av eget kapittel under
hovedtema «En god by å bo i».
Kommunens virkemidler i
boligpolitikken er utdypet til
sluttbehandlingen.
Strategi for gjennomføring av
hovedsykkelruter ligger implisitt i
mål («Vi vil at Stavanger skal») og
strategier («Derfor vil
kommunen») i planens
transportkapittel. Arealplankartet
viser nåværende og framtidig
hovedsykkelrute langs Lille
Stokkavatn. Begge er korrekt
inntegnet.
Temakartet viser hensynssone
grønnstruktur, dvs. områder med
en annen arealbruk (landbruk
m.m.) der det skal tas hensyn til
at området også har ulike
grønnstrukturinteresser (biologisk
mangfold, friluftsliv).
Hovedgrønnstrukturene vises
direkte i kartet.
Utnyttelsesgrad/BRA er definert i
nasjonal veileder.
Kommuneplanen angir til
sluttbehandling en klarere
definisjon av hvilke typer arealer
som skal inngå i utregningen av
utnyttelsesgraden.
109
H215
Utnyttelse og
uterom
Etterlyser klarere krav til hvordan gode bo- og
nærmiljøkvaliteter skal dokumenteres.
H216
Utnyttelse og
uterom
H217
Utnyttelse og
uterom
Viser til nye krav til lokal overvannshåndtering
og blågrønn faktor og mener disse er
feilplassert i bestemmelsene. Innretningen fører
til at grøntarealene bindes opp til
vannfordrøyning. Bør gjelde for byggearealer.
Foreslår endret plassering.
Foreslår presiseringer og noen endringer i
bestemmelse for uteoppholdsareal/lekeareal.
Mener ny bestemmelse gjør det vanskelig å
fordele type aktivitet og at dette overlates til
forslagsstiller. Peker på at innslagspunkt for
kvartalslekeplass forskyves fra 25 til 50 boliger.
H218
Støy
H219
Antenne
H220
Grønnstruktur
H221
Naturmangfold
Foreslår tilføyelse i støybestemmelse og
anbefaler alternativ 1 for stilleområder (ikke
øke støynivå).
Foreslår endring i bestemmelse for
antennemaster/mobile kommunikasjonsnett.
Foreslår tilleggspunkt til bestemmelse om
unntak fra plankrav som sikrer at
grønnstrukturer opprettholdes med god
avstand til og grønne rammer mot ny
bebyggelse.
Foreslår endring i bestemmelse for
grønnstruktur/friområde om bevaring av
naturmangfold.
lekeareal er revidert og presisert
for bedre å sikre dette.
Plasseringen er endret.
lekeareal er revidert og presisert.
Vi er klar over endret
innslagspunkt. Dette som en
konsekvens av at det er fast
arealkrav pr. boenhet. Til
gjengjeld kan dette gi bedre
sammenheng mellom antall
boenheter og størrelse på
uteareal.
Alternativ 1 er valgt til
sluttbehandling.
Merknaden tas til følge ved at
idrettsanlegg inkluderes i
bestemmelsen.
Forholdet til
grønnstruktur/friområder
vurderes normalt i delesaker som
berører friområder og krever ikke
egen bestemmelse.
Hensynet til naturmangfold
ivaretas av punkt 3 i
bestemmelsen (§ 2.12.1).
110
H222
Grønnstruktur
Foreslår at retningslinje for hovedturveger
endres til å gjelde grønne spaserdrag.
Tekstendring foreslås.
H223
Grønnstruktur
Foreslår at det angis retningslinjer til
hensynssoner grønnstruktur. Eksempelordlyd
for hensynssone på Revheim/Hestnes fremgår.
H224
Naturmangfold
H225
Kartteknisk
Foreslår presisering til bestemmelse om
hensynssone båndlegging etter
naturmangfoldsloven. Foreslår forklarende
punkt strøket.
Etterlyser angivelse i tegnforklaring på
områdebenevnelser, eks BO, BYO etc.
H226
Støy
Etterlyser formålsbeskrivelse med
stilleområdene og foreslår at det også skal vises
fremtidige stilleområder.
Retningslinjen for hovedturveger
har form som angivelse av
oppfølgingsbehov. Dette hører
hjemme på fagplannivå og er tatt
ut av planen til sluttbehandling.
Nærmere avklaringer om grønne
spaserdrag må eventuelt
adresseres i plan for bynær
grønnstruktur.
Revidert plan inneholder
utdypende retningslinjer for
hensynssone grønnstruktur.
§ 3.4.1 pkt. 3 er flyttet til fotnote.
Områdebenevelsene er kun
referanser for planhøring og
bestemmelser. Nødvendig
utdypning er gitt i
planbeskrivelsen.
Handlingsplan mot støy (2013)
utdyper formål og målsettinger
for stilleområdene. Vedrørende
fremtidige stilleområder, angir
statlig veileder for støy T-1442 en
definisjon av hva som kan regnes
som stilleområder i
kommuneplan: områder med
støynivå under angitt grense og
egnet til rekreasjonsformål. Dette
ekskluderer områder med for
høyt støynivå i dag. Handlingsplan
111
H227
Offentlig areal
Til IDR 1 ved Sørmarka pekes det på at
utvidelsen kun vil gi begrenset mulighet for
rulleski- og sykkelanlegg.
H228
Hensynssone
Mener hensynssone H560 på Resnes ikke
stemmer med regulering/eiendomsgrense.
H229
Offentlig areal
Fraråder utvidelse av Øyane sykehjem mot sør
og ber om at området vises med hensynssone
grønnstruktur dersom dette likevel
opprettholdes. Minner om at området er innløst
til friområde gjennom friområdeprosjektet.
H230
Landbruksgrense og
boligareal
Anbefaler at BO 1 prioriteres pga. tilknytning til
eksisterende bebyggelse og lav konfliktgrad mot
naturverdier.
mot støy angir kommunens
oppfølging av slike fremtidige
områder.
Park og vei-avdelingens
opprinnelige ønske for
avgrensning er
konsekvensutredet og ikke
anbefalt. I enkel skissestudie
utarbeidet av
kommuneplanavdelingen er det
dokumentert at det er plass til 1
km kombinert sykkel- og
rulleskibane innenfor nåværende
avgrensning.
Hensynssonen vil bli oppdatert
iht. vedtatt regulering før
sluttbehandlingen av planen.
Arealet er tatt inn ut fra en
bestilling av bystyret. Hensynet til
både friluftsinteresser og
kulturminneinteresser vil bli
vurdert i reguleringen.
Synspunkt om prioritering av BO 1
112
H231
Offentlig areal
Ber om at OF2b ved Ullandhaug tas ut av planen
pga. høy konflikt med botanisk hage,
grønnstruktur og stilleområde. Anbefaler at
OF2a prioriteres og utvides mot vest.
H232
Grønnstruktur
Påpeker inkonsistent bruk av linjetype og farge
for turvei og turforbindelser. Eksempler angis.
Ber om gjennomgang.
H233
Offentlig areal
Foreslår korreksjoner av arealvisning friområde
vs. idrett på Kiellandsmyra og Hinna.
Boligpolitikk
Forus
Vedtak (resymert): Ønsker at punkt i kap.
1.1.3.3 om mål for kommunedelplan Forus skal
endres slik at mulighet for boliger både på Forus
og i randsonene avklares.
H234
Eiganes og
Våland
bydelsutvalg
08.10.2014
92202/14
OF2 b er opprettholdt i
planforslaget til sluttbehandling
på bakgrunn av bystyrets
prioritering ved utleggelse. I
tilleggshøring var en utvidelse av
OF 2 a – nytt område OF 2 c – til
offentlig ettersyn. Ved
sluttbehandling er OF2 a og b,
samt deler av OF2 c i tråd med
mekling opprettholdt.
En samlet gjennomgang av
grønnstrukturer, turveger og
turforbindelser gjennomføres i
plan for bynær grønnstruktur.
Tilsvarende innspill er mottatt fra
idrettssjefen. Innspillene berører
en mer utredningskrevende
avgrensning mellom arealer til
offentlige funksjoner (eks skoler)
og idrettsområder. En mer
finmasket gjennomgang av
grensedragning kan gjennomføres
i neste kommuneplanrullering.
Avklaring av muligheter og
omfang av boligbygging i
randsonene til Forus inngår i det
omtalte avsnittet. Innspill
ivaretatt.
113
H235
Boligpolitikk
Senterstruktur
og handel
Vedtak (resymert): Ønsker det skal presiseres i
kap. 1.1.3.5 at kommunen ønsker å øke antallet
boliger i sentrum.
H236
Boligpolitikk
Vedtak (resymert): Foreslår nytt strategipunkt
om kommunale boliger i kap. 1.2.1.6 om å
pålegge utbyggere å bidra til sosial
boligbygging. Konkret tekst foreslås.
H237
Boligpolitikk
Vedtak (resymert): Er svært kritisk til foreslått
retningslinje om begrensning av delinger av
boligeiendommer i de sentrumsnære bydelene.
Mener det er behov for flere boliger i sentrum
og at deling mange steder kan være en god
løsning. Ønsker sak til sak vurdering.
Økt boligbygging i sentrum er en
konkret målsetting for
sentrumsplanarbeidet og
konkretiseres nærmere i denne
planen. Det er gjort justeringer i
kommuneplanens
sentrumskapittel til
sluttbehandling for å sikre en
bedre samkjøring, men dette
omfatter ikke dette konkrete
forslaget.
Omtalen av virkemiddelbruken
knyttet til boligpolitikken er
revidert. Virkemidlene i Plan- og
bygningsloven er imidlertid
begrenset. Sosial boligutbygging
vil bli vurdert som tema i
forbindelse med neste
kommuneplanrevisjon. Samtidig
viser Stavanger kommune til det
pågående arbeidet med å vurdere
etablering av et kommunalt
boligselskap.
sentrum legger aktivt til rette for
økt boligbygging i sentrum. For
øvrig er det behov for føringer
som begrenser omfanget av små
leiligheter i med høy tetthet av
småboliger. Retningslinjen er
foreslått opprettholdt til
sluttbehandling.
114
H238
Barn og unge
H239
Mangfold og
deltakelse
H240
Grønnstruktur
Vedtak (resymert): Mener de eldre er glemt i
kap. 1.2.1.5 om de grønne
rekreasjonsområdene og foreslår konkret
tekstsupplering.
H241
Sykkel
Vedtak (resymert): Foreslår ny tekst i kapittel
1.2.1.7 om transportstrategi som innebærer at
kommunen skal arbeide for å redusere antall
strekninger som er stengt for syklister.
H242
Medvirkning
Vedtak (resymert): Foreslår nytt strategipunkt
om forenkling av innbyggerkontakt til kap.
1.2.5.1 om kommunens organisasjon.
Barn og unge
Foreslår endring i målformulering for kap.
1.2.1.3 om barn og unges framtid som gjør
målet mer forpliktende.
H243
Oppvekst
barnehage
03.10.2014
92273/14
Vedtak (resymert): Etterlyser omtale av
fagopplæring og lærlingeplasser i kapittel
1.2.1.3 om barn og unges fremtid. Ønsker inn
helt nytt kapittel om dette temaet som
presiserer kommunens ansvar for dette.
Vedtak (resymert): Mener kap. 1.2.1.4 om å
styrke det frivillige arbeidet er lettvint og
upresist. Ønsker mer konkrete føringer.
Merknaden er tatt hensyn til og
innarbeidet i planen til
sluttbehandling.
Strategiplanen Frivillighet i
Stavanger konkretiserer og
ivaretar arbeidet med frivillighet i
Stavanger kommune. Planen ble
behandlet i bystyret den
16.3.2015.
Stavanger kommune er legger
livsløpsperspektivet (alle
aldersgrupper) til grunn for
utviklingen av de grønne
rekreasjonsområdene, og det
presiseres at kommunen skal
tenke mangfold og tilgjengelighet.
Merknaden er allerede ivaretatt i
planforslaget.
Det er ikke angitt hvilke
strekninger som evt. skal åpnes
for syklister. Dette er for høy
detaljeringsgrad for dette
plannivået.
Planen er justert til
sluttbehandling for å ivareta
innspillet.
Merknaden innarbeides.
115
H244
Barn og unge
Foreslår endringer i strategier om
skole/barnehagekonsepter i tett by og om
kompetanse. Konkret tekstendring foreslås.
H245
Barn og unge
H246
Barn og unge
Foreslår tekstendring og -supplering til avsnitt
om kvalitet i barnehagetilbudet. Konkret tekst
foreslås.
Foreslår tekstendring i avsnitt som omtaler
kobling mellom folkehelse og skole/barnehage.
Merknaden innarbeides. Avsnittet
om mangelen på
barnehagelærere er omformulert.
H247
Beredskapsavdelingen
06.10.2014
92304/14
Utnyttelse og
uterom
Understreker behovet for at kommuneplanen
har fokus på klimarobusthet og foreslår derfor
endring i bestemmelser knyttet til blågrønne
kvaliteter. Konkret endringsforslag oppgis.
Forslaget er delvis tatt til følge og
bestemmelsene korrigert.
H248
Vann- og
avløpsverket
06.10.2014
92253/14
Generelt
Godt fornøyd med planen og understreker
viktigheten av nye bestemmelser knyttet til
rammeplan for vann og avløp, samt
overvannshåndtering.
Støtter innføring av blågrønn faktor, men mener
fremstillingen ikke er i henhold til intensjonen
som favner både uteoppholdsareal og
overvannshåndtering. Foreslår endret
plassering og tekstordlyd for bestemmelse om
blågrønn faktor.
Påpeker at bestemmelse som skal sikre
tilstrekkelig areal til overvannshåndtering er
unødvendig dobbeltført i §§ 1.2 og 1.6.
Merknaden tas til orientering og
bestemmelsene blir stående.
H249
Blågrønn
faktor
H250
Bestemmelser
H251
H252
Byplan
06.10.2014
97139/14
Forslaget er delvis tatt til følge og
bestemmelsene korrigert.
Forslaget er tatt til følge og
innarbeidet i planen til
sluttbehandling.
Tekstpresiseringer, layoutmessige kommentarer
og detaljer i uttalelsen gjengis ikke.
Bestemmelser; Ønsker at flere retningslinjer blir bestemmelser,
utnyttelse og
spesielt krav til størrelse/kvalitet/innhold til
uterom
boligområder og uteareal.
Det er gjort flere endringer i
bestemmelser for kvalitet for
uteareal og lekeareal i samråd
med byplanavdelingen. Det er
116
H253
Planteknisk
Ønsker linker i digital planversjon til omtalt
underlagsmateriale og kart.
H254
Bestemmelser
H255
Utnyttelse og
uterom
H256
Plankrav
Begreper og henvisninger i
bestemmelser/retningslinjer må være mer
konsistente og entydige, eks til temakart, soner,
andre bestemmelser mm.
Mener nye føringer for utnyttelse, særlig for
boligformål, økes drastisk uten at dette følges
opp med nødvendige kvalitetskrav. God
byutvikling skjer ikke gjennom høy andel utbygd
bruksareal, men at det som bygges kommer på
rett sted og med gode nok kvaliteter.
§ 1.1 plankrav: Delt planvedtak for Forus øst og
Universitetsområdet må fanges opp.
valgt å opprettholde føringer for
boligstørrelser på
retningslinjenivå av hensyn til
fleksibilitet på reguleringsnivået.
Kommunen utarbeider
områdereguleringer for flere av
de største utbyggingsområdene
og kan i disse planene velge å
fastsette mer detaljerte føringer
for boligstørrelser etter mer
detaljerte områdevise analyser.
Endelige plandokumenter er
oppdatert med interaktive lenker
til relevant underliggende
materiale.
Begreper og henvisninger er
korrigert til sluttbehandling.
med byplanavdelingen for å sikre
nødvendig kvalitet i utbygginger.
Bestemmelsen (§1.1) er
oppdatert i tråd med vedtakene.
117
H257
Utnyttelse og
uterom
H258
Høyhus
H259
Utnyttelse og
uterom
§1.1.1: Utnyttelse på inntil 200 % BRA for
Stavanger sentrum til boligformål er for høyt og
mener fastsettelse av utnyttelsesgrad for bolig
må underbygges med utredningsgrunnlag
basert på planlagte og bygde prosjekter.
Anbefaler regionalplanens føring på 160 % BRA
og at det også oppgis nedre grense.
§ 1.1.1 punkt 4 om høyhusstrategi: Anser ikke
kommunedelplan for egnet til å avklare
innpassing av høyhus og etterlyser kriterier for
særskilt fastsettelse av utnyttelsesgrad ved
høyhus. Skeptisk til høyhus på
universitetsområdet ut fra landskapshensyn.
§1.1.1.1 punkt 10 om utnyttelse på
universitetsområdet: Samsvarer ikke med
regionale infrastruktursatsinger og
prioriteringer. Skeptisk til foreslåtte
høydeanvisninger.
Utnyttelsesgrader i Stavanger
sentrum fastsettes nærmere
gjennom kommunedelplanen for
dette området. Maksimal
utnyttelse i arealintensive
områder med rent boligformål er
angitt til 180 % BRA.
I planloven er kommunedels- og
reguleringsplan likestilte med
tanke på å fastsette
utnyttelsesgrader og
byggehøyder. En plans egnethet
for å avklare høyhuslokalisering
avhenger av
utredningsgrunnlaget, snarere
enn plantypen. Bystyret valgte
med utleggelse til hovedhøring å
inkludere universitetsområdet i
høyhusstrategien. Nærmere
føringer fastsettes nå i
områdereguleringen som
utarbeides av Byplan.
Bystyret har ved utleggelse av
planen til hovedhøringen
prioritert høy utnyttelse på
universitetsområdet. Punktet er
til sluttbehandlingen innarbeidet i
§1.3.1 pkt. 1. Forholdet til
regional infrastruktursatsing vil
måtte drøftes nærmere i
områderegulering for
universitetsområdet, kfr.
118
rekkefølgebestemmelsene §1.8
pkt. 2.
H260
Boligpolitikk
§ 1.1.2 om boligstørrelser: Beskriver
vanskeligheter med å få gjennomslag for økte
boligstørrelser i reguleringsprosessene og
anmoder om at flere av retningslinjene endres
til bestemmelser. Viser til tilsvarende
bestemmelse i Oslo. Retningslinje om deling av
boliger i sentrumsnære områder må presiseres.
H261
Utnyttelse og
uterom
H262
Parkering
§ 1.6 om krav til uterom: Endringen vil forskyve
innslagspunkt for kvartalslek fra 25 boliger i dag
til 50 boliger i ny plan. Påpeker utfordringer
med å få regulert kvartalslekeplasser
tilstrekkelig store og som offentlig areal.
Etterlyser også klarere kriterier for bruk av
unntak fra hovednorm, samt foreslår flytting av
punkt om blågrønne kvaliteter. Ønsker at krav
om blågrønne kvaliteter forankres som mer
bindende bestemmelse. Ber om at
lekeplassnormen vurderes som bestemmelse og
etterlyser kvalitetskrav.
§ 1.7 om parkering: Foreslår flere presiseringer
om HC, sykkel og presiseringer for bestemmelse
om fellesanlegg. Foreslår at minimumskrav for
sone 2 tas ut for å kunne gi anledning til lavere
parkering der dette er hensiktsmessig og at det
gis maksbegrensning for sone 3.
Det er valgt å opprettholde
føringer for boligstørrelser på
retningslinjenivå av hensyn til
fleksibilitet på reguleringsnivået.
Kommunen utarbeider
områdereguleringer for flere av
de største utbyggingsområdene
og kan i disse planene velge å
fastsette mer detaljerte føringer
for boligstørrelser etter mer
detaljerte områdevise analyser.
med byplanavdelingen for å sikre
nødvendig kvalitet i utbygginger.
Innslagspunkt for kvartalslek
inngår i endringene, samt klarere
presiseringer av unntaksmulighet.
Lekeplassnormen er flyttet opp
igjen til bestemmelsesnivå. Punkt
om blågrønne kvaliteter er flyttet
til egen paragraf.
Parkeringskrav for
bevegelseshemmede og
presisering av fellesanlegg er
innarbeidet i bestemmelsen.
Parkeringsnormen angir krav til
sykkelparkering. Det er innført
119
minimums- og maksimumskrav
for både sone 1 og sone 2.
H263
H264
H265
Energi
Senterstruktur
og handel
Mobilitetsplan
Foreslår endring i §1.9 punkt 3 i bestemmelsene
om tilrettelegging for vannbåren varme. Mener
bestemmelsen ikke skal knyttes til vannbåren
varme, men mer generelt til bruk av fornybar
energi. Foreslår tilsvarende endring om
fornybar energi i §1.9.1 pkt. 2 retningslinjer for
miljøprofil i bygg. Foreslår også at begrepet
kvalitetsprogram erstattes med
miljøoppfølgingsprogram slik som i KU-forskrift.
§2.3 om handel: Oppfatter rammene for handel
som problematiske for Jåttåvågen og Hillevåg.
Mener krav om at bygningsareal på gateplan i
sentrene skal reguleres til publikumsrettet
virksomhet må presiseres til eks hovedgate og
plasser.
§2.4 om mobilitetsplan må inkludere bolig.
Planloven gir ikke hjemmel for
den foreslåtte koblingen til
fornybar energi. Loven gir
hjemme for å kreve tilrettelegging
for vannbåren varme.
Kvalitetsprogram er endret til
miljøoppfølgingsprogram til
sluttbehandling.
Rammene for handel i Jåttåvågen
og Hillevåg er vurdert i
kommuneplanens
handelsanalyse. Hillevåg er i ny
plan gitt større fleksibilitet
gjennom egen bestemmelse for
handel langs fv.44 på angitt
strekning.
Nødvendig utdypning og
konkretisering av
kommuneplanens hovedprinsipp
om publikumsrettet virksomhet
på gateplan kan gjøres på
Bestemmelsen er presisert slik at
den omfatter bolig.
120
H266
Avkjørsler
H267
Grønnstruktur; Viser til generell retningslinje for hensynssoner
hensynssone
grønnstruktur. Ber om at det gis mer spesifikke
føringer for hver hensynssone grønnstruktur.
Foreslår retningslinje for hensynssone på
Revheim.
Offentlig areal Anbefaler relokalisering av Revheim
ungdomsskole til OF1. Fremhever
sambrukseffekter for skole og idrett,
arealeffektivisering og de trafikale
forbedringene OF1 muliggjør på riksveien.
H268
H269
Senterstruktur
og handel
§2.9 om avkjørsler: Bør endres til bestemmelse.
Problemstilling i mange delesaker.
Etterlyser samkjøring av sentrumsavgrensing
med kommunedelplan sentrum.
Uklarhet om hjemmel. Kan
vurderes nærmere i neste
planrullering.
Retningslinjer for hensynssone
grønnstruktur inngår i planen til
sluttbehandling, inkludert
føringer for Revheim.
Visning av BO2, BO 8 a og OF1
som kombinert formål gir
fleksibilitet til å avklare eventuell
relokalisering av skolen på senere
tidspunkt.
Kommunedelplanens planområde
var i tilleggshøringen vist som ny
sentrumsavgrensning, men
endringen ble møtt med
innsigelse fra fylkeskommunen.
For å løse innsigelsen er avklaring
av ny sentrumsavgrensning
overlatt til kommunedelplan for
Stavanger sentrum.
121
H270
Areal
Ønsker næringsareal øst for Løkkeveien inn i
sentrumsformålet.
sentrum vil avklare ny
sentrumsavgrensning.
H271
Areal
Foreslår endringer i arealvisning for
næringsarealer ved Badedammen.
sentrum vil avklare ny
sentrumsavgrensning.
H272
Plankrav
Foreslår ny avgrensing av FP 1 hensynssone
felles plan ved Mariero der nordre områder og
områder rundt stasjon tas ut.
H273
Ønsker at hovedkollektivtrase langs nordsiden
av Atlanteren, fra Hundvåg ring - Skeihagen til
Hundvåg ring, tas ut fordi bussen ikke går der og
at det reguleres kulvert som umuliggjør
stoppesteder.
Det er gjort justeringer i
avgrensningen av hensynssonen
på bakgrunn av innspillet fra
Byplan. Merknaden er delvis
ivaretatt.
Visning av kollektivtrase er justert
og samordnet med oppdatert
visning fra bypakken til
sluttbehandling.
122
H274
Grønnstruktur
Turforbindelse ved Sunde over rv. 509 kan ikke
gjennomføres slik den er vist.
Generell gjennomgang av
turveger og turforbindelser tas i
plan for bynær grønnstruktur.
123
2.1.4 Private
Private
H275
Fridtjov
Middelton
13.05.2014
40532/15
Hytter Kalvøy
Viser til tidligere innspill. Ber om at grense for
LNF spredt hytte på Kalvøy endres, slik at det
blir mulig å bygge to nye hytter i nordvestre del
på gnr/bnr 11/4,14. Ser på forslaget som
kompromiss.
Merknaden er ikke tatt til følge.
Arealet ligger utenfor området
som omfattes av disposisjonsplan
for Kalvøy, og det vil skape
uheldig presedens dersom det
tillates nye hytter i LNF-områder
og innenfor 100-metersbeltet
langs strandsonen.
H276
Arild
Wetaas
03.06.2014
57205/14
Bolig
Hestnesveien
86
Er uenig i vurderinger og faktaangivelser i notat
om innspillet fra byplanavdelingen til
kommuneplan datert 15.01.14.
Vi understreker at vurderingene
er gjort av den endringen av
planen som er foreslått, dvs. at
arealet endres fra «grønt» til
«gult». Viltregistreringene er
faktaopplysninger.
124
H277
Haver
advokatfirma ANS
om IDR 1
04.06.2014
57866/14
IDR 1
Det bes om at eiendommene ikke skal inngå i en
framtidig utvidelse av Sørmarka idrettsanlegg.
Se også H368.
Arealendringen er begrunnet i
prioritering av dette anlegget i
kommunedelplan for idrett.
Arealet utgjør minimumsbehovet
for å kunne realisere et anlegg for
sykling i sørmarka.
H278
Jostein
Georg
Svendsen
24.07.2014
75201/14
Landbruksgrense
Revheim
Uheldig å dele opp jordbrukseiendommer.
Enten alt eller ingenting.
Foreslått landbruksgrense er
opprettholdt jamfør mekling med
Fylkesmannen. Merknaden er ikke
tatt til følge.
H279
og
H320
Leif R. Olsen
og Karin
Bjordal
12.08.2014
75447/14
Hensynssone
H540
v/Krossberg
Uenig i deling av eiendommer ved Krossberg sør
for Friheim. Ønsker større fleksibilitet med
henblikk på forhold mellom friområder og
boligeiendommer.
Innspillet er vurdert og
kommentert i notatet
ikke tatt til følge. Dette ut fra at
gjeldende arealbruk ivaretar
friluftsinteressene (hensynssone
regional grønnstruktur) best.
125
H280
Sivilarkitekt
Leif Larsen
AS for
Knudsen og
Hodne
10.07.2014
76480/14
Omdisponering
LNF til blandet
formål
Ber om ny vurdering av tidligere avvist innspill
på eiendom gnr/bnr 39/41 nord for Kvernevik.
Utfyllende beskrivelse av området. Se også
merknad H391
Vurdering til
planprogrambehandlingen
fastholdes. Det ikke er kommet
fram nye momenter som tilsier at
et areal innenfor kjerneområde
for landbruk bør omdisponeres til
byggeformål.
H281
Front bolig
AS v/Per
Rovik
22.08.2014
78937/14
Parkeringsnorm
Uenig i forslag til endringer i parkeringsnorm, og
foreslår endringer. Ønsker mulighet for høyere
antall parkeringsplasser utenfor bykjernen.
H282
Gjerulf
Noddeland
29.08.2014
81631/14
Flere på
sykkel, s.40-41
Unngå at brostein, fartsdumper og andre
hindringer for biltrafikk også blir en hindring i
sykkelfeltet.
Anlegg sykkelstier og -felt som tar høyde for
barnetilhenger på sykkel (les: unngå smale
trafikksluser til sykkelstier o.lign.)
H283
Thomas
Lothe
29.08.2014
82173/14
Offentlig
transport
H284
Marius
Svela
29.08.2014
82177/14
Kollektivtransport
Mener monorail bør utredes og igangsettes.
Dette vil være en ypperlig anledning til å føre
regionen til fremtiden samt avbelaste veinettet
betraktelig.
Ønsker at det skal bygges monorail.
For å nå mål om nullvekst i
personbiltransport, er det
nødvendig å endre
parkeringsnormen som foreslått.
Ny kommuneplan gir tyngre
prioritering av sykkel på
hovedruter og vil med ny
breddestandard være bred nok
for barnetilhenger på sykkel.
Bestemmelsene angir også krav
om opparbeidelse av fast, jevnt
dekke.
Fylkestinget har vedtatt at Bussvei
2020 skal være kollektivløsning
for byområdet.
for byområdet.
126
H285
Arild
Haaland
30.08.2014
82178/14
Infrastruktur
Tilfredsstillende og tilgjengelig transport betyr:
Nord-Jæren
- 6 felts motorvei Stavanger - Ålgård med et felt
med Stavanger forbeholdt kollektivtransport
- oppgradering av Ålgårdbanen slik at tog kan
brukes med fast frekvens.
- at godstransport Nord -Sør blir kanalisert via
Sola -Risavika til Mortavika på ny fire-feltsvei fra
Ganddal til Mortavika.
- at Rogfast bygges snarest slik at E39 blir en
operativ livsåre mellom Sør- og Nordfylket.
H286
Rolf G.
Torgersen
01.09.2014
82181/14
Arne
Hviding
01.09.2014
82182/14
Bussvei 2020
snuplass
/sentrumsplan
Ønsker Bybane 2018 i stedet for Bussvei 2020,
med begrunnelse plassmangel til alle bussene i
sentrum.
Trafikkavvikling
Hinna bydel
Forlengelse av Solasplitten, mot Jåttåvågen bør
vurderes for å få personbiltransporten raskest
mulig ut på overordnet vegnett (E39).
Odd-Sven
Kristoffersen
03.09.2014
82364/14
Boligpolitikk
Spør hva som Sandnes lokker bedrifter og
familier med som ikke Stavanger har. Mener
politikere må være mer synlige og få frem
positive holdninger til Stavanger.
H287
H288
Synspunktene på
transporttilgjengelighet tas til
orientering. I Bypakke Jæren er
investeringer til samferdsel i
perioden 2017-2032 prioritert.
Det regionale planarbeidet med
bypakken drøfter behovet for økt
vegkapasitet, hovedårer for
kollektivtrafikk og tiltak for
næringstrafikken slik merknaden
fremholder. Enkelte av punktene i
merknadene inngår i bypakken og
er under planlegging av Statens
vegvesen.
for byområdet.
I Bypakke Jæren er investeringer
til samferdsel i perioden 20172032 prioritert. Forlengelse av
Solasplitten for å gi direkte
atkomst til Hinna/ Jåttåvågen er
ikke tatt med i pakken.
Diagonalen mellom E39 og
Jåttåvågen ivaretar den foreslåtte
funksjonen i dag.
Flyttestrømmer for befolkning og
bedrifter går begge veier mellom
de nevnte kommunene. Tendens
til utflytting av barnefamilier er en
langvarig trend for de fleste
byområder, selv om andelen er
høyere i Stavanger. Kommunen er
127
H289
Helge
Sørheim
04.09.2014
82369/14
Høyblokker og
utsikt
Mener det ikke må bygges høyblokker i
strandsonen fordi dette ødelegger utsikten for
hele bydeler. Ønsker heller at høyblokker
bygges lenger inne, f.eks. på Hinna, oppunder
Jåttånuten der det nå bygges lavt.
H290
Ingrid
Øygard
04.09.2014
82372/14
Kunst, graffiti
Synes at graffitikunst virkelig setter farge på
sentrum og er noe vi trenger mer av.
H291
Gandsfjord
seilforening
v/Asbjørn
Skoge
10.09.2014
83125/14
Rekreasjonsområder kap
1.2.1.5
Mener planen mangler beskrivelse av de "blå
rekreasjonsområdene".
H292
Michaela
Haaland
05.09.2014
83198/14
Helse og miljø
Ønsker at det skal innføres gratis buss i byen og gjerne for hele Rogaland. Mener det ville
vært ideelt med et gratis kort for alle tilsvarende dagens ungdomskort.
ikke kjent med noen større trend
til utflytting av næringsliv.
Synspunkt om hvordan
politikerne bør fremtre tas til
orientering.
Høyhusstrategien skal ivareta
hensynet til utsikt og andre
forhold ved at konsekvenser av
høyhus skal utredes av
kommunen i kommunedelplan
eller områderegulering.
Høyhusutbygging på høydedrag
har også negative virkninger,
blant annet omfattende
landskapsmessig virkning.
Grafittikunst er en del av
Stavanger kommunes arbeid
innenfor kulturfeltet. Merknaden
Merknaden tas til følge ved at
sjøarealenes funksjon som
friområder blir klarere omtalt i
kapitlet om grønne områder.
Måten kommunen viser
sjøarealene styrker
friluftsinteressene sammenlignet
med gjeldende plan.
Drift og prispolitikk for
kollektivtransporten i Rogaland
håndteres av Rogaland
fylkeskommune, og ligger dermed
utenfor Stavanger kommunes
128
ansvarsområde. Innspillet
oversendes RFK/Kolumbus.
H293
Morten
Berger Stai
06.09.2014
83466/14
Sandvolley i
Bjergsted
Stavanger burde ha flere gode sandvolleybaner,
f.eks. i Bjergstedparken. Eksisterende baner bør
oppgraderes.
H294
Anders
Grüner
06.09.2014
83470/14
Hvordan få
flere til å reise
med buss
Ønsker bedre komfort og kvalitet på bussen
med større sitteplasser og internett.
H295
Elen Forus
06.09.2014
83478/14
Bane
Ønsker undergrunnsbane uavhengig av annen
trafikk, i stedet for buss.
H296
Sidsel A
Simensen
06.09.2014
83482/14
Kollektivsatsing
Satse på monorail: Sikrere for trafikantene,
behagelig å kjøre, plassbesparende og
driftssikkert.
H297
Ingrid
Hognestad
07.09.2014
83489/14
Kollektivtransport
Ønsker billigere kollektivtransport med bedre
komfort og kvalitet, for å ha grunn til å la bilen
stå.
Synspunktet tas til orientering.
Sandvolleybaner er en av flere
anleggstyper det er behov for
ulike steder i byen. Drift og
plassering av idrettsanlegg
vurderes i fagplan for idrett.
Drift av kollektivtilbudet er
fylkeskommunalt ansvar.
forbedret kollektivtilbudet i byen.
Innspillet oversendes
RFK/Kolumbus.
I konseptvalgutredning for
transportsystemet på Nord-Jæren
er det valgt å satse på bussløsning
som senere kan konverteres til
bybane.
bybane.
RFK/Kolumbus.
129
H298
Kjersti
Knudsen
07.09.2014
83493/14
Kollektivtransport og
helhetlig
byutviklingsplan
H299
Anna
Monika
Murphy
07.09.2014
83499/14
Sikkerhet for
gående og
velferd for
barn i vogner
og mennesker
i rullestoler.
Bussruter
H300
Hans Jørgen
Solheim
07.09.2014
83504/14
Kollektivtransport 10seter
Foreslår å utvide kollektivtilbudet I form av nye
og hyppige ekspressruter til og fra Forus,
reservere en motorveifil for kollektiv- og
næringstransport 1 time morgen og
ettermiddag, samt at utgifter til "månedskort"
blir fradragsberettiget på skatt. Byen trenger
virkelig profesjonell og innovativ helhetlig
byutviklingsplan for Stavanger som framtidig
storkommune, med bymiljø, bomiljø og ytre
arbeidsmiljø hvor mennesker vil trives!
Ønsker å endre brosteinsbelagte gater med
jevnere dekke for å bedre forholdene for mange
brukere.
Ønsker endra og hyppigere bussruter på
Storhaug.
Forslag om minibusser i tillegg til busstilbud
med store busser, og endring av holdeplasser
slik at de kommer nærmere der folk bor.
Minibussene bør gå fra 0700-0930 og 14301730. Midt på dagen kan minibussene brukes til
for eksempel syketransport og transport av
bevegelseshemmede, der man i dag bruker
maxitaxier.
RFK/Kolumbus.
Kollektivfelter på E39 vises i
byutviklingskart og utredes i regi
av Statens vegvesen.
Det er fylkeskommunen som har
ansvaret for kollektivtilbudet. I
forbindelse med fastlegging av ny
rutestruktur har kommunen bedt
om særskilte vurderinger av
rutetilbudet på Storhaug, men
dette ble ikke fulgt opp av
Rogaland fylkeskommune.
Innspillet oversendes til
RFK/Kolumbus.
RFK/Kolumbus.
130
H301
Knut Olav
Lende
Sandve
07.09.2014
83511/14
Plassering nye
SUS
Er undrende til de aktuelle alternativer for
sykehusplassering. Det virker som om hensyn til
beliggenhet nær kollektivtrasé/tog ikke veier
tungt.
Foreslår at området like nord for Jåttånuten blir
vurdert som et alternativ for plassering av nye
SUS.
H302
Robert
Munro
09.09.2014
83703/14
Bruk høyden
H303
Maike Eie
Passot
08.09.2014
84349/14
Bygg ut
Mosvatnet!
Mener at å bygge i høyden vil gi Stavanger et
konkurransefortrinn i forhold til andre
Europeiske byer. Stavanger må bygge i høyden
om byen fortsatt skal kunne romme de største
selskapene og samtidig ha plass til en voksende
befolkning.
Foreslår en moderne, litt annerledes,
spennende og attraktiv bydel basert på utfylling
i Mosvatnet.
H304
Kjersti Vik
14.09.2014
85073/14
Foreslår å gjøre Storhaug til en grønn bydel ved
å erstatte bilveier med en frodig hage. Forslaget
er konkretisert i egen prosjektskisse.
H305
Esben
Fadnes
15.09.2014
85380/14
Grønne
rekreasjonsom
råder
(Storhaug)
Monorail
H306
Kristoffer
Egil
Bonarjee
15.09.2014
85381/14
Monorail
Kommunen bør utrede Monorail med egen
trasé.
Mener at monorail er et fullverdig
transportalternativ som må utredes.
Det er Helse Stavanger som har
ansvaret for
konseptvalgutredningen for ny
sykehuslokalisering og valg av
aktuelle lokaliteter. Nærhet til
kollektivtilbudet vil være et
vesentlig forhold i kommunens
konsekvensvurdering av
byutviklingsmessige forhold.
Synspunkter om høyhus tas til
orientering.
Mosvatnet og randsonen rundt
utgjør en vesentlig del av byens
overordnede grønnstruktur og en
utfylling kan ikke anbefales.
Tas til orientering. Prosjektet
Levekårsløft Storhaug vurderes
ulike tiltak for å bedre boforhold
og bymiljø i bydelen.
bybane.
bybane.
131
H307
Christian
Idsøe
15.09.2014
85620/14
Høyhus
Ønsker ikke høyhus, og viser til at
kommunesammenslåing vil gjøre det
unødvendig å bygge høyhus.
H308
Sameiet
Lysehagen
v/Kari Blikra
LNF/Regional
grønnstruktur
Viser til avslått innspill. Eierne av gnr/bnr
57/1471 på Ullandhaug ønsker at eiendommen
endres fra LNF-område til område for
boligbebyggelse.
Endring i
kommuneplan
ens arealdel
merket: Bo 8 b
Revheim /
Madla.
Bystyrevedtak
92/14.
Ønsker at det bevares et grønt belte fra
Regimentveien ned mot sjøen mellom
Madlasandnes - Hestnes, og ikke bare mot
Møllebukta, og BO 8b bør tas ut av planen.
60479/14
H309
Gaute Bjørn
Øie
17.09.2014
86416/14
Synspunkt om høyhusutbygging
tas til orientering. Ny
kommunestruktur er ikke gitt.
Høyhusutbygging kan delvis
vurderes uavhengig av
arealtilgang i egen og annen
kommune.
Transporttilgjengeligheten og
ønske om høy utnyttelse vil være
avgjørende faktorer.
Området er opprettholdt som
LNF-areal. Innspillet er ikke tatt til
følge.
Ny plan vil, sammen med
områdeplan for Madla-Revheim,
sikre tverrgående
grønnstrukturforbindelser østvest til Hafrsfjord.
Til sluttbehandling er BO8b tatt ut
av planforslaget og vist som
langsiktig landbruksareal.
132
H310
Hanh Pham
og Khanh
Nguyen
18.09.2014
87003/14
Forslag til
endring Sunde
BO1
Ønsker ikke utbygging som kan påvirke eget
boområde negativt i forhold til luftforurensning
og støy. Ønsker i tillegg flere lekeplasser for
barn i nærheten.
H311
Terje
Gabrielsen
19.09.2014
87132/14
BO 8b
Gnr.38/bnr.10
39
Viser til foreslått nytt byggeområde BO 8 b og er
positiv til utbygging på eiendommen.
H312
Teknaconsult AS
om Kalvøy
20.09.2014
87295/14
Hytter Kalvøy
Se merknad H275. Foreslår kompromiss mht.
arealavgrensning og ny bestemmelse for hytter
på Kalvøy som muliggjør to nye hytter.
Ny utbygging vil i BO1 vil ikke i
vesentlig grad medføre
luftforurensning eller støy. Ny
utbygging vil endre nær/boområdet, men med
hensiktsmessige plangrep i
områdeplan vil ikke utbyggingen
gi vesentlig negative virkninger.
Utbyggingen vil medføre flere
lekeplasser i nærområdet.
Tas til orientering. Til
sluttbehandling er BO8b tatt ut av
planforslaget og vist som
Se kommentar til merknad H275.
133
H313
Coop Norge
Handel AS
Stavanger
17.09.2014
86182/14
og
87361/14
SL2 Mariero
Viser til nytt lokalsenter på Mariero (SL 2). Er
enig med planforslaget, og tilfreds med
planprosessen.
H314
Liv Bodil og
Egil
Tungland
19.09.2014
87642/14
Boligeiendom i
LNF- og
friområde. Gnr
38, bnr 207
Ønsker at eiendom gnr/bnr 38/207 i Madlastø
vises med boligformål.
Innspillet er ikke tatt til følge og
arealet vises uendret i ny plan.
Omdisponeringen vil være i
konflikt med landbruks- og
friområdeformål i planen.
H315
Rolf G.
Torgersen
20.09.2014
87645/14
Høyverdig
kollektivtrasé
LervigStavanger
lufthavn
Foreslår såkalt Metrolink: Trikk (bybane) i egen
trasé fra Lervig via nytt tinghus-sentrum-Clarion
Energy Hotel-Madlamark-UIS-Forus VestSolakrossen-flyplassen. For å få høy
gjennomsnittsfart baseres mye av traséen på
kulvert/tunnel.
Tilsvarende forslag til
trase/konsept ble fremmet av
bystyret ved utleggelse til
hovedhøring og nærmere drøftet i
sak til kommunalutvalget
11.nov.2014. I saken henvises det
til konseptvalgutredning for
der det er valgt å satse på
bussløsning som senere kan
konverteres til bybane i angitte
hovedkorridorer.
134
H316
Seniorsaken
avd.
Rogaland
/Stavanger
v/Elsa
Kristiansen
24.09.2014
88649/14
Boligpolitikk
Vi ber om at Seniorboliger som beskrives i
vedlegget også tas inn i kommuneplanen som
skal gjelde helt fram til 2029.
H317
Seniorsaken
Rogaland
25.09.2014
88609/14
Boligpolitikk
Vi ber om at Seniorboliger som grovt beskrives i
vedlegget også tas inn i kommuneplanen som
skal gjelde helt fram til 2029. Vedlagt materiale
om "Vestfoldsaken".
Stavanger kommune skal bidra til
å tilrettelegge for seniorboliger. I
bystyrets flertallsvedtak for
Handlings- og økonomiplanen
2015-218 er det blant annet
vedtatt seniorboliger på konkrete
tomter (Vålandstomten og
Petritomten). Planens kapittel om
boligpolitikk er justert til
sluttbehandling og beskriver nå
mer utfyllende kommunens
virkemidler knyttet til
boligbygging.
Stavanger kommune skal bidra til
å tilrettelegge for seniorboliger. I
bystyrets flertallsvedtak for
Handlings- og økonomiplanen
2015-218 er det blant annet
vedtatt seniorboliger på konkrete
tomter (Vålandstomten og
Petritomten). Planens kapittel om
boligpolitikk er justert til
sluttbehandling og beskriver nå
mer utfyllende kommunens
virkemidler knyttet til
boligbygging.
135
H318
Tor Haver
25.09.2014
88755/14
BO 8b
Er positiv til foreslått utbygging på gnr/bnr
38/141 på Revheim (BO8b).
planforslaget og vist som
H319
Tvedt
Eiendom AS
25.09.2014
88971/14
Handelsbestemmelse
Ber om å få beholde dagens handelsareal. Viser
til tidligere plan- og byggesaksbehandling og
problematiserer kommuneplanens
arealstørrelser.
Innspillet er mer inngående
drøftet i planbeskrivelsen til
sluttbehandling. Det vises til
denne. Tvedt Eiendom ønsker en
ramme på ca. 41000 m2
tilsvarende byggegodkjente
arealer. Til sluttbehandling er
detaljhandelsrammen videreført
uendret fra gjeldende
kommuneplan, men det fremgår
at rammen skal fastsettes på nytt
etter en nærmere gjennomgang i
regional handelsanalyse.
136
H320
Og
H279
Karin
Bjordal og
Leif R. Olsen
29.09.2014
89086/14
Nytt boligareal
Ønsker makebytte mellom byggeområde og
grønnstruktur på gnr/bnr 40/139. Øvre del av
tomten viser som grønnstruktur og nedre del
som bolig. Ønsker motsatt. Er villig til å åpne
nedre del av tomten for allmenheten ved bytte.
Innspillet er vurdert og
kommentert i notatet
ikke tatt til følge. Dette ut fra at
gjeldende arealbruk ivaretar
friluftsinteressene (hensynssone
regional grønnstruktur) best.
H321
Mette Vika
28.09.2014
89087/14
BO1
Protesterer mot utbygging av Bo 1 Sunde. Dette
er verdifulle grøntarealer som frekventeres av
trekkfugler. Sunde er i tillegg svært tettbebygd
fra før. Eiendommene rundt Bo 1 vil reduseres
betraktelig i verdi og bli fullstendig innebygd, og
verdifull landbruksjord vil gå tapt.
Synspunkt om utbyggingsforslag
tas til orientering. Det kan ikke
utelukkes at området brukes av
trekkfugler, men det er ikke
funnet registreringer av
naturverdier i området ved
konsekvensutredning.
Utredningen dokumenterer tap av
verdifull landbruksjord, men
arealet inngår i regional
utbyggingsakse i regionalplan
Jæren og er akseptert av
landbruksmyndighetene som
utbyggingsareal. En bymessig
utvikling vil måtte påregnes for
137
omkringliggende eiendommer i
en så sentral del av byområdet.
H322
Ivar Sætre
29.09.2014
89282/14
Befolkningsprognose
Foreslår å benytte SSB høyt alternativ 2012, 150
00 innbyggere i 2030
H323
Kari
Fredriksen
29.09.2014
89606/14
Lokk over E39
Motorveien
H324
Kenneth
Sivertsen
01.10.2014
90459/14
BO 8 a
Ønsker plan for lokk over Motorveien fra
Schankeholen til Auglendstunellen med
framdriftsplan. Lokket bør ferdigstilles samtidig
med at Ryfast ferdigstilles. Lokk over
Motorveien er det beste folkehelsetiltaket for
bydelen.
Enig med kommunens forslag om å bygge på
gnr/bnr 39/166 på Revheim (BO 8 a).
Til sluttbehandling er
kommuneplanen basert på
oppdatert kommunal
befolkningsframskriving. Antatt
folkemengde er ifølge
framskrivingen 161 000 ved
inngangen til 2030.
Muligheter for overbygning av
E39 utredes i egen sak som legges
fram i løpet av 2015.
Tas til orientering. Arealet er
opprettholdt som byggeområde
til sluttbehandling.
138
H325
Jone
Svendsen
29.09.2014
90543/14
Hytteeiendom
i LNF-område
Ønsker omregulering til boligformål på gnr/bnr
39/326 i Madlastø. I dag registrert som hytte.
Innspillet er ikke tatt til følge.
Eiendommen er uendret i ny plan.
H326
Ole Meling
Habbestad
26.09.2014
90548/14
LNF
Ber om at gnr/bnr 3/11 på Austre Åmøy tas ut
av planen som byggeområde. Ønsker fortsatt å
kunne drive jordbruk. Også negativ til Meling
vest i forhold til landbruksvei som brukes av
flere gårdbrukere.
Innspillet mottatt for sent til å
kunne inngå i planvurderingene
og er dermed ikke tatt til følge.
Dersom endring fortsatt er aktuell
i neste planrullering, kan
innspillet meldes inn ved høring
av planprogram og da gis en
nærmere vurdering.
139
H327
Tarald Tveit
Pedersen
02.10.2014
90586/14
Friområde til
bolig
Viser til avvist innspill. Mener at eiendommen
skal endres til boligformål i samsvar med
bystyrevedtak. Sier det er urimelig og
belastende at kommunen fortsatt vil
opprettholde status friområde.
Boligarealet BO9 har vært
gjenstand for mekling og det
foreligger fortsatt innsigelse. Det
foreligger dispensasjon og ved
behov for en mer permanent
planavklaring bør dette løses på
reguleringsplannivå. Arealet er
opprettholdt som grønnstruktur
H328
Kalle Eide
01.10.2014
90592/14
Tilrettelegging
friluftsliv og
folkehelse
Foreslår å lage kajakkhotell i alle båthavner, i
form av enkle containere med plass til 20
kajakker. Dette vil gi lettere tilgang til sjøen for
enda flere.
H329
Grete Clarke
01.10.2014
90605/14
Trivsel og
høyhus
Er skeptisk til høyhus, og mener at dette ikke er
forenlig med boligtradisjonen i denne delen av
landet.
Stavanger kommunes
førsteprioritet mht. tilrettelegging
for kajakk, er å medvirke til at
Stavanger kajakklubb får etablere
sitt naust i Lundsvågen.
Forslaget om kajakkhotell i alle
båthavnene oversendes Faglig råd
for småbåthavnene v/Park og vei
for vurdering.
Synspunkt om høyhus tas til
orientering. Boligbyggingen i
storbyområdet må kontinuerlig
utvikles for å svare på byens og
innbyggernes behov.
Boligtradisjoner vil, sammen med
nye botrender og behovet for
effektiv arealutnyttelse, være
viktige faktorer for videreutvikling
av boligpolitikken i Stavanger. En
140
H330
JM Norge
AS
02.10.2014
90727/14
Bestemmelser
Uenig i mye av planinnholdet i forhold til
bestemmelser om boligstørrelser og andre
kvalitetskrav.
H331
Sonja Fjelde
30.09.2014
90897/14
OF 2
Er positiv til omdisponering av eiendom til
byggeområde ved universitetsområdet, men
ønsker ikke at det skal bygges blokker.
bymessig utvikling med høy
utnyttelse vil måtte påregnes i
sentrale deler av byområdet.
Retningslinjene for boligstørrelser
er opprettholdt. Det har i en
lengere periode vært bygget en
høy andel små boliger i områder
der tettheten av denne
boligtypen allerede er høy.
for å differensiere
boligstørrelsene i fremtidig
boligbygging. Kvalitetskravene i
planen er nødvendige tilpasninger
til ny regionalplan Jæren.
Tas til orientering. Utbyggingstype
må fastsettes i reguleringsplan,
men kommuneplanens føringer
for utnyttelsesgrad i dette
området tilsier en tett
utbyggingsform.
141
H332
Sissel og
Karleiv
Friestad
02.10.2014
90909/14
Utvidelse av
Øyane
sykehjem
Protesterer mot innlemmelse av Austbøjordet
11 til utvidelse av Øyane sykehjem.
Innlemmelsen av Austbøjordet
11, er gjort etter vurderinger av
behovet for en rasjonell
sykehjemstomt og er i samsvar
med varslet regulering.
H333
Hafrsby AS
02.10.2014
90934/14
MadlaRevheim
Påpeker avvik mellom foreløpige plantegninger
for områdeplan Madla-Revheim og ønsker
forsikring om at avviket ikke lager hindringer for
områdeplanen.
Kommuneplankartet avstemmes
ikke mot reguleringsplaner før
disse er vedtatt. Rammer for
utbygging vurderes nærmere i
områdeplanen.
Kommuneplanen angir normalt
generelle utbyggingsnormer.
Eventuelle avvik vurderes og
fastlegges i områdeplanen.
Plan og bygningsloven åpner for
alternative løsninger der det kan
dokumenteres bedre
miljømessige effekter.
H334
Mener høydebegrensninger i §1.1.1. på 4 et. for
enkelte delfelt av Madla-Revheim-utbyggingen
må unntas retningslinjen.
H335
Mener krav om tilrettelegging for vannbåren
varme i §1.9 punkt 3 gir for store restriksjoner i
forhold til de mulighetene som ligger innenfor
fagfeltet og at underpunkt om "svært
energieffektive bygninger" er unødvendig pga.
teknisk forskrift.
142
H336
Mener kvartalslekeplasser bør legges i eller i
tilknytning til felles grøntområder for å øke
aktiviteten i friområdene og øke utnyttelsen i
utbyggingsområdene.
Mener barnehage og bolig er god kombinasjon
og foreslår at dette legges inn i bestemmelsene.
H337
H338
Rishi
Khandelwal
03.10.2014
91191/14
Et samlet
frivillighetens
Hus
Mener det må investeres i et "Frivillighetens
hus", hvor kommunens ressurser og frivillige
organisasjoner kan ha tilholdssted. Fremhever
ulike fordeler med en slik etablering. Mener
frivillighet er for lite omtalt i planen.
H339
Lars Arvid
Hegelstad
Madla
Handelslag
03.10.2014
91250/14
BO 1
Er positiv til boligutbygging på sin eiendom i BO
1. Orienterer om at det arbeides med avtaler
om grunn helt ut til Krossbergveien med hensyn
til gang-/sykkelveg.
Lokalisering og arrondering av
kvartalslekeplasser fastlegges i
områdeplanen, kfr. §1.10.1 pkt. 3
siste avsnitt.
Kombinasjon av bolig og
barnehage vil være gunstig i
mange situasjoner, men dette må
vurderes i den enkelte regulering.
Strategiplanen Frivillighet i
Stavanger konkretiserer og
ivaretar arbeidet med frivillighet i
Stavanger kommune. Omtalen av
frivillighet er noe utvidet på
innspill.
143
H340
Åse Lund
Vikane
02.10.2014
91313/14
Bolig i LNFområde
Gjengir historikk og opplysning om dagens bruk
for eiendommen og mener at eiendommen ikke
betyr noe for landbruksinteressene som er
brukt som argument for avslag. Ønsker at
eiendommen 39/76 fortsatt skal disponeres til
boligeiendom, og at plankartet endres.
Innspillet er ikke tatt til følge og
arealet vises uendret i ny plan.
Omdisponeringen vil være i
konflikt med landbruksformålet i
planen.
H341
Karen Elve
Strand
03.10.2014
91392/14
Kollektivtrafikk
Forteller om sine erfaringer med bruk av
kollektivtrafikk i Stavanger og andre byer. Er
misfornøyd. Ønsker at monorail utredes og
bygges, i stedet for buss og bybane.
H342
Herlof
Helliesen
03.10.2014
91410/14
BO2
Viser til tidligere innspill som forteller at
eiendommen blir betydelig berørt av ny
vegutbygging på rv. 509. Er positiv til utbygging
og mener utbygging av eiendommen er viktig
for å få til utbygging på øvrige foreslåtte
områder på Revheim.
RFK/Kolumbus. I
konseptvalgutredning for
bybane.
144
H343
Leikny Idsø
03.10.2014
91412/14
Hundvåg,
hundemark
H344
Stoltbolig
AS
03.10.2014
91444/14
Nytt
utbyggingsareal
H345
Grethe
Svendsen
Groven
04.10.2014
91466/14
Savner en inngjerdet hundemark på Hundvåg,
sentralt på øya. Foreslår Loenområdet/Tømmervika eller
Pepperhaugen/Austbøjordet.
Viser til tidligere avslått innspill ved Jåttå
gravlund. Viser til kommunens begrunnelse og
argumenterer for at beslutningen omgjøres og
arealet tas inn i planen som byggeområde.
Peker på nærhet til Forus, fravær av
landbrukskonflikt, rask utbygging og tilgang til
infrastruktur. Mener arealet er uegnet til
gravlund og at kommunens tilleggsbegrunnelse
om uavklart arealbehov for gravlunden ikke
holder.
Viser til fagrapport om landbruksgrense på
Revheim og mener det er feil i opplysninger om
landbruksdrift i området. Mener vurdering av
verdi for landbruk er unyansert og bør
differensiere mellom øvre (mer verdifulle) og
nedre (mindre verdifulle) arealer. Mener at
landbruksgrensen skal defineres ut fra hvem
som ønsker å drive landbruk i området og
mener at landbrukseiendommen (gnr/bnr
38/47,147) deles opp uhensiktsmessig. Viser til
omtale i fagrapporten om gjenåpning av
Revheimskanalen og gir uttrykk for at lukket
bekk er avgjørende for landbruksdriften i
området. Er misfornøyd med informasjonsmøte
og mener de blir de neste
"ekspropriasjonsofrene".
Innspillet oversendes Park og vei
for videre vurdering og eventuell
oppfølging.
Arealet er ikke prioritert for
utbygging i denne planrulleringen.
Gravlundens langsiktige
arealbehov må fastsettes før
eventuelle nye boligområder kan
frigis.
Det er korrekt at et aktivt bruk er
uteglemt i fagrapporten. Feilen
påvirker imidlertid ikke
rådmannens vurderinger i saken.
Kommunen har lagt til grunn
nasjonal definisjon av verdi på
landbruksareal og
produksjonspotensialet. Nasjonal
definisjon er: Dyrka mark er mer
verdifull enn dyrkbar mark.
Fulldyrka jord er mer verdifull enn
overflatedyrka mark, som er mer
verdifull enn innmarksbeite. Jord
som er egnet til matkornproduksjon bør ha særlig
oppmerksomhet. Kommunens
vurdering er derfor at fulldyrka
145
jord innenfor området «svært
viktig».
Fastsetting av landbruksgrensen i
dette området må etter
kommunens syn baseres på ulike
hensyn, både landbruk,
utbyggingsbehov, nærhet til
busstilbudet på rv.509,
kulturminner og andre forhold.
H346
Emmaus
venner
03.10.2014
91472/14
Rosenli
sykehjem
H347
Andreas
Mariero
05.10.2014
91509/14
Hensynssone
felles plan
Mariero
Støtter omdisponering av utvidelsesareal ved
Rosenli sykehjem til friområde (GR1). Beskriver
dagens bruk av området som et friområde og
rekreasjonsareal.
Ønsker at gnr/bnr 19/407 tas ut av
hensynssonen fordi eiendommen er lite egnet
til felles utbygging med andre parseller og at
han ønsker å bygge den ut selv med
flermannsbolig uten forsinkelse pga. offentlig
regulering.
Det er korrekt at fagrapporten
omtaler ønske om gjenåpning av
Revheimskanalen. Ny
kommuneplan tar imidlertid ikke
stilling til slik gjenåpning. Dette
må utredes nærmere i
oppfølgende områderegulering.
Kommunen ønsker å sikre en
hensiktsmessig utnytting av
området tilpasset
kollektivtilgjengeligheten.
Hensynssonen er derfor
opprettholdt, men en
detaljregulering i tråd med
kommuneplanens føringer for
utnyttelsesgrad vil kunne
vurderes for behandling
146
uavhengig av planlagt
områdeplan.
H348
Rune
Knutsen
05.10.2014
91511/14
Høyhus i
etablerte
boområder
Mener det må være en forutsetning at det tas
hensyn til allerede eksisterende bebyggelse ved
utbygging av høyhus i sentrumsnære områder.
Høyhus som tar vesentlig utsikt fra etablerte
boområder og forringer bokvaliteten på disse
boområdene, må unngås.
H349
Bjørg Åshild
Bjørnevik
05.10.2014
91512/14
Grøntområder
Ønsker store grøntområder midt på Hundvåg
med bebyggelse i en stor ring rundt. Mener
Lundsneset er usentralt og utrivelig som
turområde for beboere i Hundvågkrossen.
Savner grøntområder, tilgang til sjø og
hundeluftegård ved bydelssenteret. Foreslår
plasseringer av hundeluftegård.
Gjennom kommunedelplan eller
områderegulering vil
konsekvensene av ny
høyhusbebyggelse kunne
vurderes nærmere. En bymessig
utvikling med høy utnyttelse vil
måtte påregnes i sentrale deler av
byområdet.
Kommuneplanen angir allerede
store grønnstrukturarealer
sentralt på Hundvåg. Disse utgjør
den nære grønnstrukturen for
Hundvågkrossen. Konkretisering
av grøntområdene skjer gjennom
pågående regulering.
Innspill vedrørende
Hundeluftgård oversendes Park
og vei for vurdering og eventuell
oppfølging.
147
H350
H351
Bærekraftig
utvikling på
Austre
Åmøy
05.10.2014
91515/14
Arne Sundal
05.10.2014
91536/14
Utbygging på
Austre Åmøy
Revheim
ungdomsskole
Mener skoletomten må opprettholdes til
offentlig formål fordi behovet for dette vil øke
når befolkningen øker. Fremhever "skolens"
betydning som sosialt treffsted og er skuffet
over at kommunen vil ta dette fra øya. Mener
utbygging må foregå på Nordbø (BO6) og i
høyere tempo enn det som er foreslått.
Eier større del av foreslåtte omdisponeringer på
Revheim (BO 2, OF 1 og grønnstrukturareal).
Viser til utregninger av arealbehov i planen og
mener det er foreslått et unødvendig stort areal
til ny skole. Mener Revheim ungdomsskole bør
opprettholdes på nåværende tomt og at det
ikke er behov for utvidelse (IDR 2). Antyder
urimelig ekspropriasjonspraksis i kommunen og
foreslår byttehandel. Mener OF 1 er en dårlig
lokalisering med hensyn til transport, og at
arealavklaringen er forhastet når det ikke er
avklart om det er plass i Madla-Revheimområdet.
Arealet er til sluttbehandling vist
som kombinert formål for bolig og
tjenesteyting. Behov for arealer til
offentlig tjenesteyting kan da
avklares nærmere i
reguleringsplan.
Til sluttbehandling er BO 6
foreslått tatt ut av planen. BO4
dekker øyas behov for
boligbygging.
BO 2 og OF 1 er i revidert plan vist
som kombinert formål for bolig,
næringsbebyggelse og
tjenesteyting. Arealene er
opprettholdt som byggeområder
til sluttbehandling. I bestemmelse
til arealet fremgår det at det ved
behov skal innpasses arealer til
ungdomsskole, idrettshall og
svømmehall. Skolelokaliseringen
og tilhørende arealbehov kan da
utredes nærmere i oppfølgende
områderegulering.
148
H352
Grønnstruktur
Mener foreslått grøntkorridor sør for BO 2 er
unødvendig bred og mener lokaliseringen gir
lite nytte for omkringliggende bebyggelse
(eneboligbebyggelse med få brukere). Mener
avgrensningen deler opp eiendommen på en
uheldig måte og foreslår at korridoren flyttes
lenger nord. Mener beskrevet funksjon i forhold
til lokalklima ikke er reell og antyder at
utbyggere har påvirket kommunen til å foreslå
alle offentlige funksjoner på deres eiendommer.
H353
Landbruksgrense
Viser til foreslått landbruksgrense og anslår at
ca. halvparten er tatt med på byggesiden. Sitter
igjen med det mest tungdrevne arealet på
landbrukssiden av grensen. Ønsker at grensen
flyttes lenger vest slik at gnr/bnr 38/124 tas
med på byggesiden.
H354
BO 2; OF1
Mener offentlig andel av eiendommen er
urimelig høy og ønsker derfor at arealene
opprettholdes som LNF.
Kommunen mener bredden på
grøntkorridoren er nødvendig for
å sikre grønne kvaliteter området
og for å ivareta en lokalklimatisk
funksjon. Bredden på korridoren
kan vurderes nærmere og
eventuelt nyanseres i
oppfølgende områderegulering.
Avgrensning av landbruksgrense
og byggeområder må i
kommunens øyne ta hensyn til
ulike forhold, ikke kun
eiendomsgrenser. En
premissgivende forutsetning er
imidlertid kollektivtilgjengelighet
og avstand til riksvegen.
Kommunen mener nåværende
eiendomsstruktur ikke kan være
premissgivende for hvor
landbruksgrensen skal trekkes.
Foreslått grensedragning
innebærer et kompromiss mellom
mange ulike interesser i området.
Endringen som foreslås medfører
at det tas med ytterligere
landbruksareal utenfor
influensområdet for
kollektivtrafikk.
I revidert plan er byggeområdene
vist som kombinert formål.
Grønnstrukturareal er
opprettholdt. Fordeling av
offentlige arealer til
149
H355
Janne Bie
Kaarud for
Gerd Haldis
Olsen
06.10.2014
91539/14
BO 8 b
Er positiv til utbygging på BO 8 b og refererer
vedtak i fylkeslandbruksstyret fra 1957 som sier
at fradelingen ikke anses som problematisk for
landbruksinteressene.
H356
Reidun
FarstadOlsen Gard
05.10.2014
91589/14
Nytt
utbyggingsareal
Ønsker at gnr/bnr 16/13 vest for motorveien
omdisponeres til næringsformål. Refererer
tidligere vurderinger av omdisponering.
samfunnsservice vil nå utredes
nærmere og avklares i
områdereguleringsplan.
planen og vist som langsiktig
landbruksområde.
Eiendommen ligger i
kjerneområde for landbruk og
innspillet er derfor ikke tatt til
følge. Normalt må innspill
fremmes på planprogramnivå for
å kunne vurderes som
omdisponering i
150
H357
Endre
Kjærland og
Sonja
Kathrin
Lunde
05.10.2014
91598/14
BO 3
Mener omdisponering av BO 3 på Hestnes ikke
er forsvarlig med nåværende adkomstvei
(trafikksikkerhet) og på grunn av nedbygging av
nære grøntområder til den store utbyggingen
på Madla-Revheim. Mener arealendringen gir
fare for presedensvirkning med påfølgende
utbygginger i området og ønsker at områdets
landlige karakter opprettholdes. Ønsker at
delområde ved sjøen tas ut og at trafikken
begrenses. Mener gnr/bnr 39/371 også må
omdisponeres hvis merknadene ikke
etterkommes.
BO3 er opprettholdt i endelig
planforslag og merknaden er
derfor ikke tatt til følge.
Konsekvenser for grønnstruktur
planbehandlingen. Behov for
trafikksikringstiltak vurderes
nærmere i oppfølgende
reguleringsplan. Omdisponeringer
i kommuneplanen behandles og
vurderes selvstendig i
planrulleringene og det er ingen
automatikk i at denne
planendringen gir anledning til
ytterligere omdisponeringer i
området. Ny utbygging vil måtte
tilpasses omgivelsene.
151
H358
Jostein
Georg
Svendsen
05.10.2014
91623/14
BO8a
Ønsker ikke omdisponering på gnr/bnr 39/1 på
Revheim.
Gnr/bnr 39/1 inngår ikke i nye
utbyggingsområder og ligger på
landbrukssiden av langsiktig
landbruksgrense.
H359
Austre
Åmøy Vel
06.10.2014
91625/14
Barn og unge
Mener det meste av tilbud for barn/unge og
levekår mangler på Austre Åmøy. Oppfordrer til
bedre samarbeid med Rennesøy kommune slik
at beboerne slipper å dra helt inn til Stavanger,
eks tannlege. Ønsker at det settes opp
bestillingsbusser til kulturtilbud i byen.
Mener foreslått utbyggingstakt på 1-2 boliger pr
år må fjernes/økes og at skoletomten
opprettholdes til offentlig formål. Mener
skoletomta må opprettholdes som samlingssted
for bygda. Utbygging bør skje på Nordbø (BO6).
Kommunesamarbeid for helse og
kulturtjenester vurderes
fortløpende av de avdelingene i
kommunen som har ansvaret.
H360
BO4
BO6
BO4 er til sluttbehandling vist
med kombinert formål for bolig
og tjenesteyting. Behovet for
offentlig formål kan da vurderes
nærmere ved regulering.
Rekkefølgekrav om
utbyggingstakt er justert og angir
nå at reguleringsplan skal ha
rekkefølgebestemmelser om
152
etappevis utbygging fordelt på
kommuneplanens tidshorisont.
H361
Geir
Hopland
04.10.2014
91654/14
og
91725/14
Trafikksikkerhet
Mener transportstrategien inneholder store ord
og visjoner, men ønsker at det skal fokuseres på
hva kan den enkelte trafikant selv bidra med.
Ønsker å gjennomføre holdningskampanje i
samarbeid med bydelsutvalg og kommune om
trafikksikkerhet.
H362
Anna
Katharina
Kraus
04.10.2014
91810/14
Sykkelnett,
trehusbyen
Viser til sykkelstrategi og bestemmelser om
Sykkelnettet. Er positiv og beskriver manglende
framkommelighet som største hinder for økt
sykkelandel. Beskriver egne erfaringer med
sykkelnettet i kommunen. Mener det er bra at
sykkelfeltene på hovednett skal bli bredere,
men det burde også sikres at de ikke blir
misbrukt til parkering, omkjøring av
venstresvingende bil, kjøring mot kjøreretning.
Foreslår flere tilretteleggingsgrep for å bedre
situasjon for syklister. Mener det er svært viktig
å bevare trehusbyen og at reglene som
hensynssone trehusbyen gir kan ha en mere
ødeleggende enn bevarende effekt, eks
gjennom seksjonering av gamle hus i flere
boenheter.
BO6 er til sluttbehandling tatt ut
av planen. Behov for boligbygging
er ivaretatt gjennom BO4.
Konkretisering av
transportstrategien skjer på
lavere plannivå.
Trafikksikkerhetsplanen er nylig
revidert og inneholder prioritering
av trafikksikkerhetstiltak
inkluderte holdningskampanjer.
De konkrete innspillene tas til
orientering og noteres til
kommunens arbeid med
videreutvikling av sykkelnettet. I
ny plan utvides krav til bredde på
sykkelfelt vesentlig i forhold til
gjeldende kommuneplan. Dette
vil i seg selv redusere
konfliktnivået mellom sykkel og
andre trafikantgrupper. Sikring av
feltene og detaljerte vurderinger i
konfliktpunkter (eks kryss) må
vurderes på lavere plannivå.
Retningslinjene for trehusbyen
har ikke vært tema i
Oppdatering av disse må
eventuelt vurderes i sammenheng
med en parallell revisjon av
153
kulturminneplanen. Seksjonering
styres etter eget lovverk
uavhengig av plan og
bygningsloven.
H363
Torunn
Johannesen
04.10.2014
91671/14
BO 2
BO 8
Viser til omfattende utbygging og frykter
etablering av ny drabantby på Madla. Ber om at
BO 2 og BO 8 a/b ikke omdisponeres til
utbygging. Mener foreslått utbygging vil
ødelegge et viktig rekreasjonsområde for
bydelen og gi store trafikale problemer.
H364
Sveinung
Rosenvinge
04.10.2014
91722/14
Høyhusstrategi Paradisområd
et
Viser til høyhusstrategi og mener
Paradisområdet ikke er egnet til utbygging av
høyhus på grunn av eksisterende
nabobebyggelse og vernehensyn. Stiller
spørsmål ved at planforslaget skal ha
tilbakevirkende kraft på plan 2499P.
Høy boligandel og få
arbeidsplasser er en
problemstilling i Madla bydel. Til
sluttbehandling er BO2 og BO 8a
vist som kombinert formål som gir
anledning til blanding av ulike
bebyggelsestyper. Dette kan bidra
til å motvirke utviklingen av
Madla i retning av drabantby
forstått som store rene
boligområder. Konsekvensene for
rekreasjonsområdene er vurdert
som del av planbehandlingen.
Områdene inngår som del av
langsiktige utbyggingsområder på
regionalt nivå og er derfor tiltenkt
byutvikling, ikke rekreasjon.
I kommuneplanens
høyhusstrategi er ulike områders
transporttilgjengelighet er
hovedkriterium, der
Paradisområdet har svært god
tilgjengelighet. Tilpasning av
eventuell høyhusbebyggelse til
omgivelsene skal skje gjennom
områderegulering eller
kommunedelplan.
154
Kommuneplanen har ikke
tilbakevirkende kraft, men vil
være førende for pågående
regulering så snart den er vedtatt.
H365
Anne Lene
og Gary
Hargreaves
06.10.2014
91921/14
BO 3
Viser til forslått omdisponering av BO 3 og
mener ny utbygging vil ha store konsekvenser
for trafikksikkerhet, støy og kulturlandskap.
Mener omdisponeringen er uheldig for
landbruket. Ønsker ikke at det skal legges
friområde inntil sin eiendom på grunn av støy
og forsøpling. Mener veg til området ikke har
tilstrekkelig kapasitet til å tåle ny utbygging.
BO3 og friområde er opprettholdt
i endelig planforslag og
merknaden er derfor ikke tatt til
følge. Konsekvenser for transport,
støy og landskap er vurdert som
del av planbehandlingen. Behov
for trafikksikringstiltak vurderes
nærmere i oppfølgende
reguleringsplan.
H366
Terje
Pettersen
m.fl.
02.10.2014
91923/14
Nytt
utbyggingsareal
Viser til tidligere avslått innspill øst for Jåttå
gravlund og ønsker at innspillet skal legges inn i
ny plan. Mener Kirkevergen i Stavanger har
uttalt at arealet ikke er egnet til
gravlundsformål.
Eiendommen er opprettholdt som
LNF-formål til sluttbehandling og
merknaden er derfor ikke
imøtekommet. Grunnforholdene
tilsier at bruk til gravlund krever
bearbeiding. Det er ikke uttalt at
arealet er uegnet.
Gravlundssjefens vurdering
fremkommer i fagrapport om
offentlig arealbehov. Her fremgår
det at gravlunden kan utvides
østover, men at opparbeidelsen
vil være krevende.
155
H367
Torger
Gjerde
29.09.2014
91926/14
Nytt
utbyggingsareal
Viser til tidligere avslått innspill vest for Jåttå
gravlund og ønsker at innspillet skal legges inn i
ny plan. Mener Kirkevergen i Stavanger har
uttalt at arealet ikke er trenger hele arealet til
gravlundsformål og mener at gjenstående areal
bør omdisponeres til bolig og næring.
H368
Advokat
Haver om
IDR1
03.09.2014
91929/14
IDR 1
Mener foreslått avgrensning av IDR 1 ved
Sørmarka idrettspark er unødig og urimelig.
Mener kommunens areal gnr/bnr 18/9,854 er
like godt egnet. Fremhever at familien tidligere
har måttet avstå areal i flere omganger til
motorvei, Sørmarka Arena og idrettsarealer.
Ønsker ikke å bli fratatt mer areal. Peker på
konsekvenser for eksisterende
næringsvirksomhet, en lokal attraksjon
(fuglegård) og SEFRAK-registrert bygning.
Mener omdisponeringen ikke er tilstrekkelig
konsekvensutredet. Mener den
konsekvensutrede avgrensingen som i mindre
grad berører eiendommen burde vært hørt og
mener idrettsformålet ikke er i konflikt med
magnetfeltene til kraftlinjen. Ber om at
omdisponeringen skrinlegges.
Eiendommen er opprettholdt som
LNF-formål til sluttbehandling og
merknaden er derfor ikke
imøtekommet. Kirkevergen har i
planarbeidet oppgitt at Jåttå
gravlund må utvides på sikt, men
det er ikke angitt et endelig
arealbehov. Så snart endelig
arealbehov er avklart kan
omdisponering til andre formål
vurderes.
Arealendringen er begrunnet i
prioritering av dette anlegget i
kommunedelplan for idrett.
Arealet utgjør minimumsbehovet
for å kunne realisere et anlegg for
sykling i sørmarka.
156
H369
Siri Janvin
gnr 16 bnr
2051
05.10.2014
91619/14;
92288/14
Nytt
utbyggingsareal
Viser til avslått forslag til omdisponering på
gnr/bnr 16/205 ved Jåttånuten. Mener
kommunen har undervurdert eiendommens
nærhet til kollektivtilbud og at økt tilgang på
friområder i Jåttå Nord planen bør gjøre det
aktuelt å vurdere en omdisponering. Viser i nytt
brev til planens byutviklingsstrategi og ber på ny
om omdisponering til bolig.
H370
Advokat
Haver for
Kindingstad
Hundvåg
06.10.2014
91969/14
Nytt
utbyggingsareal
Ønsker omdisponering av gnr/bnr 7/7 på
Austbø på Hundvåg til boligformål.
H371
Block
Watne AS
06.10.2014
92090/14
Nytt
utbyggingsareal;
landbruksgrense
Viser til avslag på tidligere innspill om
omdisponering på gnr/bnr 39/13 på Revheim.
Mener eiendommen ikke er egnet som
landbruksareal og mener landbruksgrensen bør
flyttes slik at eiendommen kommer på
byggesiden av grensen.
Arealet ble vist som forslag til nytt
boligareal i kommuneplanens
tilleggshøring BO10. Det
foreligger uløst innsigelse til
arealet fra Fylkesmannen og
Rogaland fylkeskommune på
grunn av områdets status som
regional grønnstruktur.
Omdisponeringen er trukket til
sluttbehandling på bakgrunn av
innsigelsen.
Arealet er opprettholdt som LNFformål til sluttbehandling.
Dersom innspillet meldes inn på
på nytt i senere
kommuneplanrullering kan
området vurderes på nytt. Flere
arealformål enn bolig vil
imidlertid være relevant å
vurdere.
Deler av gnr/bnr 39/13 inngår i
BO 2. For øvrig er
landbruksgrensen i dette området
trukket opp på bakgrunn av ulike
hensyn. I denne delen av
Revheimsområdet er
kulturlandskap og kulturminner
spesielt vektlagt. Øvrige deler av
39/13 er opprettholdt som LNF til
sluttbehandling av planen og
merknaden er derfor ikke tatt til
følge.
157
H372
Brit Toril
Malmin
Bjelland
05.10.2014
92094/14
Høyhus
Mener høyhus i Paradis vil danne en vegg
mellom Storhaug og Våland og ødelegge
området. Viser til levekårsundersøkelsene og
mener den foreslåtte utbyggingen vil føre til at
dårlige levekår opprettholdes. Stiller seg
spørrende til om Stavanger vil bli en høyblokkby
og mener dette vil forringe kvalitetene i byen.
H373
IKEA
Holding AS
06.10.2014
91902/14
Senterstruktur
og handel
Viser til avgjørelse i Kommunal- og
moderniseringsdepartementet vedrørende
regionalplan Jæren og ber om at det innpasses
en handelsbestemmelse som ivaretar mulighet
for relokalisering.
H374
Siv Meling
06.10.2014
92098/14
Feltutbygging,
Nordbø,
Austre Åmøy
Mener foreslått utbygging på Nordbø (BO 6) vil
ødelegge kulturlandskap, kulturhistoriske
verdier og landbruksinteresser. Mener området
har for lav tilgjengelighet til å bygges ut. Ønsker
at BO 6 tas ut av planen.
Områdene rundt Paradis har hatt
en negativ utvikling i
levekårsundersøkelsene. Feilaktig
planlegging av høyhusbebyggelse
i dette området kan forsterke den
negative utviklingen, men det er
ikke likhetstegn mellom
høyhusbebyggelse og dårlige
levekår. Tilpasning av eventuell
høyhusbebyggelse til omgivelsene
skal skje gjennom
kommunedelplan.
Regionalplanens unntaksmulighet
for relokalisering av IKEA til Forus
felt C er innarbeidet i revidert
kommuneplan. Merknaden er tatt
til følge.
Konsekvenser for kulturlandskap,
kulturminner og jordbruk er
vurdert som del av planprosessen.
Områdets tilgjengelighet er også
vurdert. Konsekvensvurderingen
sammenfaller med synspunktene i
merknaden. Til sluttbehandling er
BO6 tatt ut av planen på
bakgrunn av innsigelse.
Kommunen mener BO4 vil dekke
behovet for boligbygging på øya.
158
H375
Kjell Ole
Frøiland
06.10.2014
92207/14
Nytt
utbyggingsareal
Viser til tidligere innspill på gnr/bnr 40/24,50
ved Sunde som er avslått i planbehandlingen og
ønsker en ny vurdering. Mener arealet kan
bidra til rask utbygging av boliger. Oppfordrer
også kommunen om å vurdere et enda større
areal i tilknytning til dette innspillet.
Arealet er opprettholdt som LNFformål til sluttbehandling. Andre
områder er prioritert i denne
omgang. Behovet for ytterligere
omdisponeringer vurderes
systematisk ved hver
H376
Sivilarkitekt
Leif Larsen
om
Forusveien
47
03.10.2014
92257/14
Nytt
utbyggingsareal
Ber om omdisponering av tidligere vurdert
friområde på gnr/bnr 13/15,36 på Forus øst til
bolig/næring. Mener det ikke er behov for
grøntkorridor i dette området. Utfyllende
beskrivelse av området inngår i innspillet.
for friområdet og en
konkretisering av forbindelser
gjennom området skjer i
pågående regulering knyttet til fv.
44 (plan 2299). Arealet er
opprettholdt som grønnstruktur
til sluttbehandling og merknaden
er ikke tatt til følge.
H377
Sivilarkitekt
Leif Larsen
om
Rogstadmyr
a
03.10.2014
92264/14
Nytt
utbyggingsareal
Ber om omdisponering av tidligere vurderte
LNF-arealer ved Jåttå/Asserskogen på gnr/bnr
16/453,454,455 til boligformål. Utfyllende
beskrivelse av området inngår i innspillet.
Mener utbygging vil bidra til å redusere behov
for institusjonsplasser for eldre og til å dekke
boligbehovet i kommunen.
De aktuelle eiendommene ligger
innenfor kjerneområder for
landbruk. Arealene er
opprettholdt som LNF-areal til
sluttbehandling og merknaden er
159
H378
H379
Per A. Eiane
05.10.2014
92265/14
Landbruksgrense;
boligomdisponering
Opplyser at han driver aktivt jordbruk på
eiendommene gnr/bnr 39/3,9,16,17 og er selv
eier av bnr 16. Mener planforslaget ikke er
forenlig med intensjonen i Regionalplan Jæren
(fordi det ikke tas tilstrekkelig hensyn til
tidsperspektivet) og med sentrale jordvernkrav.
Offentlig areal
Mener kommunen har forutsatt riving av
Revheim skole uten at skoleavdelingen selv har
bedt om det og på grunnlag av forslag fra en
privatperson. Er kritisk til samfunnsøkonomi,
forutsatte arealstørrelser ny tomt (OF1) og
alternativsvurdering. Mener det ikke er behov
for utvidet idrettsareal (IDR 2) siden det
allerede er en bane i området. Antyder at
kommunen har annen motivasjon enn å dekke
arealbehov.
Opplysninger om drift tas til
orientering. Kommunen mener
utbygging i dette området er i
tråd med intensjonen i
regionalplan Jæren. Behovet for
arealene i denne kommuneplanen
planbehandlingen. Nasjonale
jordvernkrav er ikke konkretisert
for dette området. Etableringen
av langsiktig landbruksgrense vil
gi en slik konkretisering for
Revheimsområdet.
Oppvekst og levekår
v/skoleavdelingen har i
planarbeidet oppgitt at Revheim
ungdomsskole har stort behov for
renovering, blant annet på grunn
av fuktskader knyttet til
svømmebassenget og at det er
behov for vesentlig utvidelse av
kapasiteten. Kommuneplanens
alternativsvurderinger har
sammenheng med
skoleavdelingens oppgitte behov,
arbeidet med innpassing av
skolefunksjoner i områdeplan for
Madla-Revheim og Statens
vegvesen sitt arbeid utbedringer
av rv. 509 som kan medføre en
riving av skolen. Vurderingene er
ikke basert på innspill fra
privatpersoner. IDR2 er vist for å
160
håndtere flytting av eksisterende
fotballbane i en situasjon der
skolen blir værende på
nåværende sted men utvides.
H380
Folketall
Viser til lavere befolkningsprognoser hos SSB og
mener at framskrivinger fra Greater Stavanger
AS er lagt til grunn. Mener planen er laget for å
tilfredsstille utbyggere.
H381
Utbygging
Motsetter seg omdisponering av arealer til
utbygging og ønsker å anke. Er støtt over
informasjon i høringsbrev som sier at
eiendommen kan brukes som tidligere.
Disponering av
areal BO 8b
Støtter landbruksgrensealternativ LG 1 og
foreslår at BO8b tas ut av planen.
H382
Tone og
John Arne
Ørke
05.10.2014
92276/14
Kommunen utarbeider egne
framskrivninger av folkemengden
og disse er lagt til grunn for
kommuneplanarbeidet. Forventet
folkemengde er nedjustert siden
hovedhøringen. Det er gjort egne
vurderinger av om dette påvirker
arealbehovet som fremgår av
planbeskrivelsen.
Tas til orientering. Reaksjon på
høringsbrev refererer til brev til
grunneier der konsekvensene av
omdisponeringen er forklart. Det
fremgår der at eiendommen kan
benyttes midlertidig til
landbruksdrift frem til utbygging
tar til.
Tas til orientering. BO8b er tatt ut
av planen til sluttbehandling.
161
H383
Rogaland
Travselskap
06.10.2014
92287/14
Byomforming;
BYO 3
Er positiv til foreslått omforming på travbanen
gnr/bnr 14/50 såfremt relokalisering får en
regional avklaring. Ønsker relokalisering til
Øksnevadporten og vil da også slå sammen
travbane med andre anlegg ulike steder i
regionen. Dersom relokalisering ikke er mulig,
ønskes eiendommen opprettholdt som i
gjeldende plan.
Kommuneplanens visning gir
muligheter for videreføring på
nåværende tomt dersom
relokalisering ikke lykkes.
H384
Optimera
v/Reidar
Torgersen
06.10.2014
92311/14
BO1
Viser til foreslått omdisponering på Sunde BO1
og ønsker at de berørte eiendommene gnr/bnr
40/19,1113 tas med i sin helhet, også utenfor
langsiktig landbruksgrense. Ønsker å bygge ut
områdene med småhusbebyggelse. Utfyllende
beskrivelse av områdene følger innspillet.
Avgrensningen av BO1 er
opprettholdt. Utvidelse i strid
med langsiktig landbruksgrense er
ikke aktuelt.
162
H385
Lars Lima
m.fl.
05.10.2014
92328/14
Nytt
utbyggingsareal
Viser til tidligere innsendt innspill om
omdisponering av eiendommene gnr/bnr
38/16,665 til boligformål. Generasjonsskifte for
eiendommen gjennomført og gjentar ønske om
å få omdisponert arealet. Viser til at området er
omgitt av boligbebyggelse på alle kanter og
mener at grøntområdene som inngår i
eiendommen ikke egner seg til dette.
Eiendommen er til
sluttbehandling vist som nytt
byggeområde for bolig BO11.
Byggeområdet er noe justert til
sluttbehandling for å ta hensyn til
naturverdier i området.
H386
Favoritthus
AS v/
Fridtjov
Middelthon
06.10.2014
92329/14
BO1
Viser til at nytt utbyggingsalternativ på Sunde
(BO 1)tar med del av gnr/bnr 40/10 (nord for
Krossbergveien).
Ønsker at resterende del av gnr/bnr 40/10 (Sør
for Krossbergveien - innenfor den langsiktige
grense for jordbruk) også tas med i alternativet
BO 1.
Avgrensningen av BO1 er
opprettholdt. Utvidelse i strid
med langsiktig landbruksgrense er
ikke aktuelt. Behov for ytterligere
omdisponeringer vurderes
systematisk i hver
H387
Ingrid
Årstad
06.10.2014
92322/14
Helhet og
balanse
Mener fortetting av byen er riktig, men ønsker
sterkere føringer for tilpasninger av ny
utbygging til eksisterende bebyggelse og
omgivelser. Refererer blant annet til foreslåtte
høyhus i Paradis. Viser til at planen har mange
detaljerte føringer for bevaring av
kulturhistorisk bebyggelse, men få føringer for
tilpasning av ny bebyggelse til omgivelsene.
Tilpasning av ny bebyggelse
vurderes konkret på
Kommuneplanen angir generelle
føringer tetthet og krav til
kvalitet. Bestemmelsene angir
også at det ved regulering skal
dokumenteres forholdet og
hensynet til omgivelsene.
Innpassing av eventuelle høyhus
163
H388
AT Plan &
Arkitektur
AS v/
Christian
Falch
Kjelsen
06.10.2014
92335/14
Hensynssone
FP1 - Mariero
Viser til foreslått hensynssone felles plan FP 1
på Mariero og ønsker at eksisterende
boligområde og tilhørende friområder tas ut av
hensynssonen. Mener området skiller seg fra de
øvrige transformasjonsområdene som inngår i
hensynssonen og ønsker å gjennomføre
detaljregulering uten å måtte vente på
områderegulering.
H389
Smedvig
eiendom AS
06.10.2014
92340/14
Gjengir firmahistorikk og gir betraktninger over
byens utvikling siste 40 år. Mener byens forhold
til Stavanger sentrum ikke er drøftet og at
foreslått byutviklingsstrategi ikke gir føringer for
styrking av sentrum. Refererer regionalplanens
føringer for regionale næringsområder og
mener disse gjør det umulig å transformere
allsidige næringsområder (kategori 2). Mener
kommuneplanforslaget i liten grad gir føringer
for å styrke sentrum og bybåndet. Foreslår at
det defineres en strategi for de modne
omformingsområdene (eldre næringsområder)
som gir omforming til både bolig og næring.
Ønsker virkemidler for å begrense utbygging på
jomfruelig mark. Mener kommunene gjennom
Forus Næringspark aktivt skaper
konkurransevridning til fordel for utvikling i
skal vurderes særskilt i kommunal
plan. Økt fortetting vil stille større
krav til byplanleggingen og planen
peker på dette.
Kommunen mener det er viktig å
planlegge områdene rundt
stasjonen på en måte som
gjenspeiler
kollektivtilgjengeligheten. Dette
fremgår av bestemmelsen til
hensynssonen. Dersom privat
reguleringsplan følger opp dette
hensynet kan kommunen vurdere
å åpne for detaljregulering før
områdeplan.
Koordinering med
sentrumsplanen er prioritert
gjennom planprosessen, særlig
vedrørende handel.
Bestemmelsene som gjenspeiler
byutviklingsstrategien fremhever
sentrum som arealintensivt
område med føringer for høy
utnyttelsesgrad og bestemmelser
som gir enklere løsninger for
uteromskrav i sentrum. Dette gir
etter kommunens oppfatning
prioritet for sentrumsutbygging.
Kommunens tilnærming for øvrig
er å tilrettelegge positivt for
utvikling i ønskede områder (eks
gjennom sentrumsplanen),
164
dette området framfor de bynære
transformasjonsområdene.
snarere enn gjennom
beskrankninger på ikke prioriterte
områder. Utnyttelsesgrad for
regionale næringsområder er økt i
revidert plan til sluttbehandling.
Planen er også supplert med
bestemmelser som sikrer
omforming til flerfunksjonelle
områder.
Forusområdet og forholdet til
Forus Næringspark drøftes mer
inngående i interkommunal
H390
Madlaspeiderne
06.10.2014
92360/14
Friluftsliv;
båthavn
Etterlyser tilrettelegging for friluftspreget
aktivitet som eks speiding. Er bekymret for
forslag om å bygge lav Hafrsfjord bru og ønsker
at kommunen skal legge til rette for mer
båtaktivitet gjennom flere båthavner. Ønsker
vurdert et avstengt anlegg. Refererer for øvrig
pågående dialog med bydelsutvalget og angir
en rekke behov speiderne har til sine
aktiviteter, eks speiderbase ved Stokkavatnet.
Tas til orientering. Frivillighet er til
sluttbehandling gitt noe
oppmerksomhet i samfunnsdelen.
Vedr. seilingshøyde for Hafrsfjord
bru vises det til arbeidet med
reguleringsplan.
165
H391
Sivilarkitekt
Leif Larsen
AS for
Kvernevikveien 9 AS
10.07.2014
92365/14
Nytt
utbyggingsareal
Jf. merknad nr. H280.
H392
Terje
Corneliussen
06.10.2014
92384/14
Generelt
Angir i stikkordsform ti forslag til
kommuneplanen. Forslagene gjelder:1. å ivareta
trehusbebyggelsen; 2. flere grøntområder som
ivaretar naturmangfold; 3. asfaltering av
sykkelstier; 4. at det bør bygges boliger i
sjøkanten, ikke kontor/næringslokaler; 5. at
nybygg må være estetisk fine; 6. at det må
bygges kvalitetsleiligheter med større boareal
og fleksible løsninger; 7. at landbruksarealene
bevares; 8. mer fokus på grønne løsninger,
f.eks. fornybar energi; 9. mer kunst og kultur i
sentrum
10. bedre kollektivtilbud til Forus og Sola
Vurdering til
planprogrambehandlingen
fastholdes. Det ikke er kommet
fram nye momenter som tilsier at
et areal innenfor kjerneområde
for landbruk bør omdisponeres til
byggeformål.
1. Planen har retningslinjer
for trehusbyen
2. Omfanget av
grøntområder vurderes
nærmere i ny plan for
bynær grønnstruktur
3. Planen har bestemmelser
som sikrer fast jevnt
dekke på sykkelrutene
4. Ulike utbyggingsformål er
aktuelt i ulike deler av
strandsonen. Arealdelen
utdyper hvilken
utbyggingstype som er
aktuell.
5. Estetikk avklares i
reguleringsplan
6. Planens retningslinjer for
boligstørrelser gir større
boenheter enn tidligere
7. landbruksarealene sikres
så lenge de ikke inngår i
166
H393
Bjørn
Thorvik
06.10.2014
92400/14
Bevaring
våtmarksområde
Ønsker at våtmarksområdet som grenser til
nordsiden av gnr/bnr 38/1273 skal bevares.
Området ble sprøytet og bearbeidet for to år
siden slik at de naturlige strå-tuene og
tilhørende dyreliv er borte. Beskriver at
vegetasjonen nå sakte kommer tilbake til sin
naturlige tilstand.
H394
Olav Vigre
06.10.2014
92424/14
Bolig;
transportstrategi
Viser til debatt om kommunens strategi for
transport og bolig. Mener byggehøyden i
kommunen ikke skal overstige 5 etasjer med
unntak av helt konkrete områder hvor høyere
bygg kan settes opp uten at det ødelegger for
mye av området rundt eller for naboene rundt.
Er imot bompengeøkning og mener særlig
bussveiutbyggingen på fv.44 økte
langsiktige
byutviklingsområder
8. Planen har nye føringer
for energiløsninger i
byområdet
9. Prioriteringer for
utsmykning gjøres
gjennom
kommunedelplan for
kunst og kultur
10. Ny rutestruktur og
bypakke Nord-Jæren vil gi
forbedringer i
kollektivtilbudet til Forus
og Sola
Området ligger innenfor langsiktig
grense mot landbruk og arealet er
regulert til LNF. Arealbruk utover
det er for detaljert for
kommuneplanen.
Høyhusstrategien angir områder i
byen hvor det transportmessig er
grunnlag for en utnyttelsesgrad
med byggehøyder over 8 etasjer.
Hvor vidt en slik utnyttelse er
aktuell i disse områdene og
tilpasning av slik bebyggelse til
omgivelse avklares i kommunal
167
trafikkproblemer heller enn å løse dem. Viser til
økt privatbiltrafikk.
H395
Gunhild
Lunde
07.10.2014
92430/14
BO 3
Er imot foreslått utbygging og ønsker området
skal opprettholdes til landbruksdrift. Mener at
foreslått utbygging vil kreve utbedring av
vegtilkomst særlig med tanke på
trafikksikkerhet. Er kritisk til nytt friområde.
Tror dette vil føre til bråk og forsøpling.
H396
Tjensvollveien 31 AS
- Hotell
Alstor AS
05.10.2014
92437/14
Omdisponering av
næringsareal
Viser til avslått forslag om omdisponering av
næringsareal ved Tjensvoll ved Hotell Alstor
gnr/bnr 57/1628 til boligformål. Viser til
omfattende hotellutbygging i byen og ønsker
sanering til annen bruk. Viser til omfattende
næringsbebyggelse i Stavanger Forum og mener
derfor at kommunens begrunnelse om mangel
på næringsareal i området ikke holder.
kommunedelplan.
Bompengesatser fastsettes som
del av fylkeskommunens prosess
for finansiering av bypakke NordJæren.
BO3 er opprettholdt til
sluttbehandling. Merknaden er
ikke tatt til følge. Konkrete
løsninger knyttet til tilkomst,
trafikksikkerhet og drift av
friområde avklares i oppfølgende
reguleringsplan.
Området er omdisponert og vist
som kombinert formål KF4 til
sluttbehandling. Merknaden er
imøtekommet.
168
H397
NRK
Eiendom
07.10.2014
92514/14
Senterområde
UIS
Viser til foreslått nytt areal med sentrumsformål
på universitetsområdet (SL4) og mener at
lokalsenterområdet skal fastsettes i
områdereguleringen, ikke kommuneplanen.
Mener reguleringsarbeidet har bedre
forutsetninger for å avgrense området. Foreslår
endring til båndlegging for regulering med
tilhørende bestemmelser.
I tråd med kommuneplanforslaget
skal endelig avgrensning av
senterområdet fastsettes i
områdereguleringsplan.
Senterområde kan ikke inngå i
områdereguleringen dersom
dette ikke er vist i
kommuneplanens arealdel.
H398
Tekna
Stavanger
08.10.2014
92898/14
Forus
Ønsker at kommunen skal intensivere
planlegging og utbygging av boliger på Forus for
å dempe transportbehovet. Ønsker at det skal
legges vekt på redusert planleggingstid og
effektiv samhandling mellom offentlige
myndigheter.
Utbygging av boliger i og rundt
Forusområdet drøftes nærmere
og avklares i interkommunal
H399
Kommunaltekniske
anlegg og
kompetanse
Peker på at omfattende boligbygging vil øke
behovet for kommunaltekniske anlegg vesentlig
og ønsker at kommunen skal samarbeide
tettere med universitetet om VAR-kompetanse.
Foreslår også bedre markedsføring av
ingeniørenes oppgaver i kommunen.
Kommunene arbeider systematisk
gjennom SMARTkommuneprosjektet for å
effektivisere plan- og
byggesaksbehandlingen. Nye
nasjonale regelendringer vil også
effektivisere og redusere
behandlingen.
Stavanger kommune er enig med
Tekna, det å sikre ingeniører for
den veksten man ser for seg er
viktig og utfordrende. Temaet er
sentralt for temaplaner for de
fagavdelingene som har
utfordringer med å rekruttere
ingeniører (for eksempel
Hovedplan for vannforsyning,
169
H400
Byggeskikk
H401
Helsetilbud
H402
Transportstrategi
Viser til verdifull byggeskikk i regionen og er
opptatt av at byomformingen ikke må gi en
ukontrollert og arkitekturløs byplanlegging.
Mener det er viktig å videreutvikle Stavanger til
en attraktiv urban storbyregion, der byen
arkitektur kombinerer den historiske
identiteten med moderne byutvikling der ny
teknologi utnyttes og gjennom dette viser
kvaliteter i norsk arkitekturpolitikk.
Ønsker et utvidet tilbud fra SUS innen kreft- og
hjertebehandling og ønsker økt samarbeid
mellom UIS og SUS om nytt medisinsk fakultet.
Viser til transportstrategi og har flere forslag:
Foreslår at bussene skal bruke gass som
drivstoff, særlig lokalt produsert biogass.
Ønsker rask utbygging av kollektivfelter og nye
sykkelveier. Ønsker utvikling av
varslingssystemer for å avbøte
vannmiljø og avløp).
Kommuneplanens omtale av
forholdet anses imidlertid
dekkende. Kapittel om en
handlekraftig organisasjon
gjenspeiler kommunens
strategiske tilnærming til
rekruttering av nødvendig
kompetanse på bakgrunn av
vedtatt arbeidsgiverstrategi.
Stavanger kommune er enig i
innspillet og tar forslaget til
orientering.
Stavanger kommune har liten
innvirkning på tjenestetilbudet i
spesialisthelsetjenesten. Når det
gjelder opprettelsen av et
medisinsk fakultet og nytt
sykehus er dette en pågående
prosess som Stavanger kommune
er involvert i.
Valg av drivstoff for
kollektivtilbudet må besluttes av
fylkeskommunen som
driftsansvarlig myndighet.
170
trafikkutfordringer knyttet til de store
veiprosjektene. Ønsker økt kollektivtilbud til
universitetet. Ønsker gratisparkering ved
jernbanestasjonene. Ønsker økt satsing på
sjøtransport.
Kommunene, fylkeskommunen og
staten samarbeider nå aktivt om
planlegging og realisering av
kollektivfelter på bakgrunn av
bypakke Nord-Jæren. Strekninger
med bussveiløsning har høyest
prioritet. I bypakken inngår også
midler til utbygging av
sykkelveier. Stavanger kommune
har i tillegg egen satsing på drift
og utbygging av sykkelveiene, kfr.
sykkelprosjektet.
Statens vegvesen driver noe
trafikkovervåkning på riksvegene,
men regionen har dessverre ingen
særskilt satsing på dette feltet.
Ny rutestruktur for
kollektivtilbudet vil gi økt tilbud til
universitetsområdet.
Kommunen har forståelse for
forslaget om gratisparkering ved
jernbanestasjonene der disse vil
kunne ha en funksjon som
innfartsparkering ved overgang til
tog. Parkeringsavgifter ved
jernbanestasjonene håndteres
imidlertid av Jernbaneverket og
ROM Eiendom.
171
H403
Næringspolitikk
Viser til kapittel i planen om næringsliv og
ønsker økt fokus på utvikling av matfylket
Rogaland. Ønsker økt flytilbud til utlandet ut fra
næringsmessige behov. Ønsker økt fokus på
Stavanger som konferanseby.
En bredere omtale av matfylket
Rogaland er vurdert i
planarbeidet. Det er imidlertid
valgt en omtale som ligger tett
opp til strategisk næringsplan for
Stavangerregionen.
Stavanger kommune støtter
innspillet om økt flytilbud til
utlandet ut fra næringsmessige
behov, men har ingen direkte
innvirkning på dette.
H404
Kunnskapsby
Viser til kapittel i planen om Stavanger som
kunnskapsby og ønsker intensivering av
innsatsen for å bygge studentboliger. Ønsker
økt samarbeid mellom det offentlige,
næringslivet og universitetet om produksjon av
master- og phd-oppgaver. Ønsker
videreutvikling av samarbeid mellom næringsliv
og UIS/Iris.
De regionale selskapene for
nærings- og reiselivsutvikling
arbeider med utvikling av
Stavanger som konferanseby.
Stavanger kommune har investert
betydelige midler i opprustning av
infrastruktur for større
konferanser og messer i
Stavanger Forum-området.
Universitetsmeldingen har trukket
opp strategier for samarbeid
mellom kommunen, næringsliv og
universitet. Meldingen viser også
strategier for
studentboligutbygging.
172
H405
Felleskjøpet
Rogaland
Agder
06.10.2014
93688/14
Industrivirksomhet i
Hillevåg
Orienterer om Felleskjøpets virksomhet og er
bekymret for om videreføring av
industrivirksomheten i Hillevåg blir truet av
kommunens omfattende byomformingsstrategi.
Peker på konfliktpotensial mellom boliger og
industrivirksomhet og viser til aktiv regulering
av næringsområde rundt industrivirksomhetene
i Hillevåg. Ønsker at kommunen klargjør
premissene og perspektivene for utvikling av
Hillevåg.
H406
Skretting AS
09.10.2014
94002/14
Industrivirksomhet i
Hillevåg
Orienterer om Skretting AS sin virksomhet og er
bekymret for om videreføring av
industrivirksomheten i Hillevåg blir truet av
kommunens omfattende byomformingsstrategi.
Mener kommuneplanen ikke tilstrekkelig
belyser hvordan man skal ta vare på
eksisterende industrivirksomhet i Hillevåg.
Stavanger kommune er klart
oppmerksom på problemstillingen
og ønsker å legge til rette for en
utvikling som ikke truer
industrivirksomheten i Hillevåg.
Kommunedelplanen for området
gir klare føringer som begrensning
anledningen til å bygge boliger
nær industrianleggene.
Kommunen gjennomfører også nå
en risiko- og sårbarhetsanalyse
som vil belyse problemstillingen i
et brede perspektiv.
Stavanger kommune er klart
oppmerksom på problemstillingen
og ønsker å legge til rette for en
utvikling som ikke truer
industrivirksomheten i Hillevåg.
Kommunedelplanen for området
gir klare føringer som begrensning
anledningen til å bygge boliger
nær industrianleggene.
Kommunen gjennomfører også nå
en risiko- og sårbarhetsanalyse
som vil belyse problemstillingen i
et brede perspektiv.
173
H407
Amfi Drift
AS
15.10.2014
94468/14
Rammer for
handel Madla
bydelssenter
Viser til at eksisterende ramme for detaljhandel
på 30 000 m2 i Madla bydelssenter er utbygd og
ønsker en utvidelse til 40 000m2. Mener
prioritering av nye handelsarealer i nærliggende
lokalsentre vil gi dårligere tilbud for publikum.
Mener nytt handelstilbud i nye sentre vil bli
kjøpesenterkopier og føre til "kannibalisme" i
handelsnæringen. Mener utvidelse i
bydelssenteret heller vil gi større mangfold.
H408
Andreas
Revheim
02.10.2014
94519/14
Landbruksgrense
Eier gnr/bnr 39/10,432 på Hestnes og ønsker at
hele Revheimsområdet skal åpnes for
utbygging. Mener det ikke er grunnlag for
landbruksproduksjon i området. Ønsker at
landbruksgrensen fjernes.
Behovet for nye handelsarealer i
bydelssenteret er vurdert som del
av planprosessen, blant annet
gjennom handelsanalyse. På
bakgrunn av analysen er det
prioritert nytt handelsareal i
tilknytning til den omfattende
utbyggingen på Madla-Revheim.
Nytt handelsareal skal ikke åpnes
før det er et tilstrekkelig
utbyggingsgrunnlag for dette på
Madla-Revheim. Det legges ikke
opp til kjøpesenteretablering i
områdeplan for Madla-Revheim.
Arealet inngår i fremtidig
landbruksareal på Revheim og er
derfor opprettholdt som LNFområde i kommuneplanen.
174
H409
Johannes
Sunde
17.10.2014
94607/14
Velforening
en Sverd i
fjell
08.03.14
20275/15
OF2a
Ønsker at OF2a utvides nordover slik at hele
eiendommen inngår i nytt utbyggingsareal.
Mener restarealet ikke kan brukes til noe
hensiktsmessig. Nordre del av eiendommen
ønskes primært vist som boligformål.
Eiendommen har i sin helhet vært
hørt som nytt utbyggingsområde i
kommuneplanens tilleggshøring.
Det er fremmet innsigelse til
endringen, men på bakgrunn av
drøftinger med Fylkesmannen og
fylkeskommunen er en begrenset
del av området foreslått
opprettholdt til sluttbehandling.
Viser til innspill fra forrige
kommuneplanrullering og mener disse fortsatt
er relevante: Mener kulturminner langs
Hafrsfjord bør vedlikeholdes bedre og foreslår
turstier med kulturhistorisk tilrettelegging.
Mener det er viktig å bevare friluftsområder i
Madla bydel, særlig i strandsonen. Foreslår at
vegen langs Hafrsfjord utvikles til turistveg.
Mener videre at boligutbygginger i Stavanger
må ha høy arkitektonisk kvalitet. Til slutt
opplyser foreningen at de ønsker å involveres
dersom fremtiden for Madlaleirområdet skal
diskuteres.
Sikring av kulturminnehensyn er
oppdatert i ny plan i tråd med
ønsker fra kulturminnemyndighetene og byantikvaren.
Annen kulturhistorisk tilrettelegging langs Hafrsfjord kan
eventuelt vurderes nærmere ved
revisjon av kultur-minneplanen.
Oppdatering vurderes konkret i
planstrategi. Friområder og
sammenhengende turveg er vist i
kommuneplanen i strandsonen
ved Hafrsfjord, og er dermed
ivaretatt med planen slik den
foreligger. Turistvegutvikling
ligger utenfor kommunens
ansvarsområde og ivaretas av
175
Statens vegvesen. Regional
satsing eri hovedsak kanalisert til
vegnett i Ryfylke. Kommuneplanforslaget legger opp til at det skal
sikres høy kvalitet i alle
utbygginger, men konkretiseringen av dette skjer på
reguleringsplannivå. Nyeste
signaler fra Forsvarsbygg
vedrørende Madlaleiren indikerer
at leiren vil opprettholdes i lang
tid framover. Dersom planarbeid
for området settes i gang, vil det
konkretiseres et medvirkningsopplegg for prosessen der
velforeningen vil kunne delta.
176
2.2 Merknader fra tilleggshøring
2.2.1 Offentlige høringsinstanser
Offentlige høringsinstanser
T1
Fylkesmannen i
Rogaland
24.02.15
19008/15
Viser til innsigelse til byutviklingsstrategi i
hovedhøring og peker på at strategikartet nå
også er brukt i bestemmelsene. Peker også på
at influensområder er vist inn i kjerneområde
landbruk ved Forus/Jåttå og i nabokommune
ved Jåsund. Har innsigelse til innhold og bruk
av kartet.
Strategikartet er trukket ut av
kommuneplanens arealdel for å
løse innsigelsen. Forsøk på å
finne en omforent løsning i
drøftingsmøtene har ikke
lykkes, da Fylkesmannen ønsker
et detaljeringsnivå i
illustrasjonen som kommunen
ikke kan akseptere.
T2
BO2 og BO8a
Mekling om arealavgrensninger
og bestemmelse har ikke ført
fram. Både avgrensninger og
bestemmelse er opprettholdt til
sluttbehandling.
T3
Grønnstruktur
Bestemmelser
Er positiv til funksjonsblanding i BO2 og BO8a,
men viser til drøftinger og uavklart innsigelse
byggeområdene/landbruksgrense. Har derfor
også innsigelse til foreslått bestemmelse §2.3
pkt. 1, med begrunnelse i regionalplan Jæren
og statlige retningslinjer for bolig, areal og
transport. Innsigelsen omfatter også innholdet
i bestemmelsen på den delen som gjelder
føringer for utnyttelse og hensyn til
kulturminner.
Anbefaler at retningslinje for hensynssone
Visning i tilleggshøring:
grønnstruktur suppleres med en
tilleggsretningslinje om at viktige biotoper
integreres i grønnstrukturen.
Merknaden er imøtekommet.
Retningslinjen er justert slik at
naturmangfold listes blant
forholdene grønnstrukturen
skal ivareta når den
konkretiseres i områdeplan.
177
T4
Turveg Litle
Stokkavatn
T5
Sykehuset
T6
BO9 Roaldsøy
T7
BO10 Jåttå
Mener at konsekvensvurderingen
undervurderer virkningene for
naturmangfoldet og Fylkesmannen beskriver
uheldige konsekvenser for naturinteresser i
området. Fremmer innsigelse til foreslåtte
turvegtraseer og angir vilkår en mer skånsom
trase.
Støtter foreslått plangrep for Stavanger
Universitetssykehus på Våland.
Fylkesmannen ser ikke på tidligere
dispensasjon som førende for
kommuneplanarbeidet og har innsigelse til
BO9. Mener planendringen splitter
grønnstrukturen ytterligere og privatiseres
omkringliggende strandsone/friområde.
Gjennom drøftingsmøter er ny
alternativ trase lenger inn på
land identifisert og vist til
sluttbehandling. Ny trase løser
innsigelsen.
Fremmer innsigelse til BO10 fordi forslag er i
strid med rikspolitiske retningslinjer for barn
og unge og har negativ konsekvens for
regionale friluftsinteresser. Det vises til status
som statlig sikret friluftsområde,
østvestgående grønnstrukturdrag og
nærliggende barnehages bruk. Det pekes også
på uheldig nærhet til militært anlegg.
BO10 er tatt ut av planen til
sluttbehandling. Området
inngår i den regionale
grønnstrukturen. Innsigelsen er
da løst.
Til sluttbehandling er BO9 tatt
ut av planforslaget og
innsigelsen er da løst.
Kommunen mener ytterligere
arealavklaring enn dispensasjon
bør løses på annet plannivå enn
oversiktsplan.
178
T8
BO11 Madlaliå
Gir faglig råd om å opprettholde arealet som
LNF av hensyn til friluftsinteresser og
naturmangfold i området. Mener kommunens
vurdering av naturmangfoldet er mangelfull
når det gjelder rødlisteforekomster.
Deler av BO11 med størst
naturmangfoldsinteresser er til
sluttbehandling tatt ut av
byggeområde og vist som
grønnstruktur.
T9
KF4
Tjensvoll/Alstor
Støtter formålsendringen under forutsetning
av at støyhensyn vil ivaretas godt nok. Mener
også at uteoppholdsarealer som i dag ligger
mot vegen bør flyttes bak bebyggelsen slik at
nye bygg fungerer som støyskjerming.
T10
OF2c Ullandhaug
Fremmer innsigelse til OF2c siden forslaget er
i strid med regional grønnstruktur i
regionalplan Jæren og siden det er et viktig
regional og lokalt bynært jordbruksområde.
Viser til konsekvensvurdering og fremholder
at landbruksarealet kvaliteter som gir nasjonal
interesse, samt at den overordnede
grønnstrukturen svekkes.
Kommuneplanen har
bestemmelser som angir at
statlig støyretningslinje skal
følges på reguleringsplannivå.
Dette vil sikre nødvendige
støyhensyn. Arrondering av
byggeområder må
konkretiseres på
I tråd med drøftingsmøter og
meklingsprotokoll er
innsigelsen løst med ny
avgrensning av OF2c. Den nye
avgrensningen er lagt inn i
arealdelen til sluttbehandling.
T11
Parkeringsbestemmelser
Fremmer innsigelse til manglende
parkeringsbestemmelse for Forusområdet og
at foreslått bestemmelse ikke gir føringer for
ny regulering. Sier at parkeringskrav må
samsvare med retningslinjene for parkering i
regionalplan Jæren. Det er vist til
I tråd med drøftingsmøter er
innsigelsen løst med en
justering av
parkeringsbestemmelsen som
henviser til regionalplan Jæren
inntil ny parkeringsnorm
179
T12
Forus felt C
T13
Forsvarsareal
Hensynssoner
drøftingsmøter om dette temaet og det
foreslås konkret tekst til revidert
bestemmelse.
Fremmer innsigelse til at kommuneplanen
åpner for forretningsareal på Forus felt C1
fordi dette er i strid med Rikspolitiske
bestemmelse og Regionalplan Jæren. Mener
vilkår i regional planbestemmelse om
avsetning av arealet i samarbeid med
nabokommunene skal forstås som et plankrav
(dvs inngå i et helhetlig plangrep) og at
vilkåret derfor ikke er oppfylt. Fremholder at
avviket fra den regionale planbestemmelsen
krever samtykke fra Fylkesmannen og at
vilkårene for et slikt samtykke ikke er oppfylt.
Viser til formålsendring i Madlaleiren og
drøftingsmøter. Sier kommunen kan angi
interesser i Madlaleiren og på Ulsnes gjennom
hensynssoner.
fastsettes på
kommunedelplannivå.
I tråd med meklingsmøte er
innsigelsen løst med en
supplering av bestemmelsen til
byggeområdet som angir at
relokalisering er en forutsetning
for anvendelse av nytt
forretningsareal.
kommuneplanen videreført
uendret som grønnstruktur i
dette området.
180
T14
Forus Gamle
stasjon
Stavanger kommune må avklare spørsmålet
med Jernbaneverket.
Jernbaneverket har uttalt seg til
spørsmålet og opplyser at de vil
avklare ny stasjonsstruktur med
fylkeskommunen og
kommunene.
T15
BO3 Hestnes
Viser til drøftingsmøte 09.02.15 og trekker
innsigelsen.
Senterstruktur
Vedtak: Fylkesutvalget fremmer innsigelse
mot utvidelse av Stavanger sentrum slik dette
er avgrenset med sentrumsformål og viser i
denne forbindelsen til tilsvarende behandling
av kommunedelplan for sentrum.
Fylkesutvalget tilrår at det søkes en alternativ
planutforming med mulighet for et begrenset
handelsareal i kollektivaksene nær sentrum,
for å støtte opp om en bymessig utvikling.
I tråd med drøftingsmøte løses
innsigelsen ved å overlate
spørsmål om ny
sentrumsavgrensning til
sentrum. Til sluttbehandling er
gjeldende sentrumsavgrensning
opprettholdt uendret.
Utnyttelse og
uterom
mot bestemmelsen i § 1.20.1, pkt. 2, da det
tillates et betydelig avvik fra regionalplanens
utearealnorm for planer/prosjekter med 4-9
innsigelsen løst ved å avgrense
virkningen av bestemmelsen til
senterområder og definerte
T16
T17
Rogaland
Fylkeskommune
17.03.15
181
boenheter. Kommunen bør vurdere alternativ
utforming der unntak knyttes opp til rett
lokalisering i bystrukturen.
Vedtak: Fylkesutvalget tilrår kommunen å
utforme bestemmelser, enten i form av
rekkefølgekrav, eller bestemmelser som sikrer
at samlet handelsareal utenfor definerte
sentre ikke øker som følge av at det åpnes for
handelsetablering i felt C1 på Forus.
områder med høy
arealutnyttelse.
T18
Forus felt C
bestemmelsen til
byggeområdet supplert og
angir at relokalisering er en
forutsetning for anvendelse av
nytt forretningsareal.
T19
BO10 Jåttå
mot omdisponering av område Jåttå BO 10 på
grunn av konflikt med friluftsinteresser
nedfelt i fylkesdelplanen FINK og i
regionalplanens grønnstruktur.
sluttbehandling. Innsigelsen er
da løst.
T20
OF2c Ullandhaug
mot omdisponering av regulert
landbruksområde OF 2c, grunnet konflikt med
regional grønnstruktur, kulturlandskap og
landbruksinteresser.
182
T21
Turveg
mot det sørøstlige alternativet for turstitrasé
(blåstiplet trasé) grunnet konflikt med
regionalt viktig naturtypeområde.
sluttbehandling. Ny trase løser
innsigelsen.
T22
Parkering
Vedtak: Fylkesutvalget anmoder kommunen
om å endre bestemmelser om parkering for å
samordne disse med foreslåtte endringer i
sentrumsplanen.
T23
Kulturvern
generelt
Kulturvern BO9
Roaldsøy
Adm. Uttalelse: Glad for å se at kommunen
har innarbeidet de fleste av deres merknader.
Adm. Uttalelse: Viser til SEFRAK-registrering
og mener det er positivt at kommunen legger
opp til en videreføring av eksisterende
bebyggelse.
Nye endringer av
parkeringsbestemmelsene
krever ny høring og vurderes
heller i neste
T24
Tas til orientering. BO9 er tatt
ut av planen til sluttbehandling.
183
T25
Kulturvern BO10
Jåttå
Adm. Uttalelse: Viser til omtale av området i
KDP kulturminner som område med særlig
høy kulturlandskapsverdi. Støtter foreslått
innsigelse. Dersom området likevel
omdisponeres anbefales at mest mulig av
kulturlandskapet og viktig kulturhistoriske
elementer bevares.
sluttbehandling.
T26
Kulturvern turveg
Litle Stokkavatn
sluttbehandling. I
drøftingsmøte er det opplyst
fra fylkeskommunen at ny trase
ikke utløser noen form for
innsigelse eller kjent konflikt
med kulturminner.
T27
Kulturvern OF2c
Ullandhaug
T28
Kulturvern BO2 og
BO8a
Adm. Uttalelse: Viser til omtale av området i
KDP kulturminner som område med særlig
høy kulturlandskapsverdi. Ber om at turvegen
tilpasses kulturlandskapet. Viser også til
reguleringsplan med bevaringsområder og
høyt potensial for nye funn av freda
kulturminner. Ønsker at kommunen skal velge
trase som i minst mulig grad berører regulerte
spesialområder og gir best
landskapstilpasning.
Adm. Uttalelse: Viser til bevaringsverdig
våningshus i nordøstre del av OF2c som ikke
bør bygges inne og støtter foreslått innsigelse.
Viser også til konfliktgrad med
Jernaldergården og støtter foreslått
innsigelse. Planforslaget anses ikke
tilstrekkelig detaljert til å ta stilling til
utbygging nå. Dersom området likevel vedtas
forutsettes hensyn til våningshuset og
Jernaldergården på reguleringsplannivå.
Adm. Uttalelse: Ser positivt på ny
bestemmelse til BO2 og BO 8a jamfør
drøftingsmøte. Anmoder om presisering av
De omtalte
kulturminneinteressene inngår
ikke i nytt byggeområde.
Presisering av bestemmelsen er
fulgt opp til sluttbehandling.
Referanse til rent boligformål er
fjernet.
184
T29
T30
Kulturvern
byutviklingsstrategi
Jernbaneverket
09.03.2015
21719/15
Togstopp
ordlyd i bestemmelse slik at denne
harmonerer med nytt kombinert formål.
Adm. Uttalelse: Viser til visning av ny
kollektivtrase langs E39 i illustrasjonskart for
byutviklingsstrategi og peker på at visningen
er for grovmasket til å ta stilling til
konfliktgraden. Forutsetter hensyn til
kulturminner på reguleringsplannivå.
Jærbanen må ses som del av helhetlig
transportsystem. Ser hensikten med foreslått
stasjon, men mener stoppestedslokaliseringen
må vurderes opp mot bussveisatsingen og en
helhetlig fornuftig måte å betjene Forus med
kollektivtransport. Jernbaneverket ønsker å
avklare ny stasjonsstruktur i samarbeid med
fylkeskommunen og kommunene på NordJæren og kan derfor ikke komme med en klar
anbefaling på nåværende tidspunkt.
Tas til orientering. Visning av
fremtidig stasjon og
kollektivtrase er opprettholdt til
sluttbehandling.
185
T30
Fiskeridirektoratet
26.02.2015
17575/15
Sjøarealer
T31
T32
T33
T34
Avinor
19.02.15
15682/15
Forsvarsbygg
18.02.2015
15196/15
Bestemmelser
Forsvars-områder
Er tilfreds med visning av areal ved Sandøya
som formål fiske, men ønsker en oppdatering
av tegnforklaringen for å gjenspeile at
fiskeformålet anvendes i plankartet. Mener
låssettingsplassen er feilaktig omtalt som
Steinsøy i planbeskrivelsen og ber om at dette
rettes opp.
Tegnforklaringen er oppdatert
og fiskeformålet er tatt med.
Planbeskrivelsen er oppdatert
Støtter foreslått bestemmelse §2.16 som
presiserer bruken av de kombinerte
sjøarealene.
Mener at visningen av enbruksformål Ferdsel
for områdene Åmøyfjorden og Steinsøy er i
konflikt med fiskeriinteresser i områdene.
Områdene brukes til fiske etter lyr, pigghå og
reker. Fremmer innsigelse til visningen som
kun ferdselsformål, men vil akseptere
kombinert formål ferdsel og fiske. Aksepterer
foreslått bestemmelse for området
vedrørende ankring under forutsetning av at
«andre tiltak» ikke inkluderer fiske.
Ser at merknader og innsigelser fra
hovedhøringen er tatt til følge og har ingen
ytterligere merknader.
Viser til høringsuttale fra hovedhøring og
drøftingsmøte 14. jan 2015 der alle
merknadene ble avklart. Forsvarets
arealbruksinteresser anses ivaretatt.
Eksempel Steinsøy:
Områdene med overlappende
fiske og ankringsinteresser er
vist med kombinert formål til
sluttbehandling. Dette løser
innsigelsen.
186
T35
Forsvars-områder
Viser til endret arealbruksformål i
tillegghøringen på nordøstre del av
Madlaleiren og bekrefter at Forsvarsbygg
aksepterer videreføring av arealvisningen fra
gjeldende kommuneplan.
kommuneplanen videreført
uendret som grønnstruktur i
dette området.
Konstaterer at Kystverkets innsigelser og
faglige råd i hovedhøringen med unntak av
punkt om indre havn som omfattes av
kommunedelplan for sentrum er tatt til følge.
Bekrefter at nytt planforslag løser tidligere
innsigelser.
Viser til at Avinors merknader fra
hovedhøringen er imøtekommet og har derfor
ingen merknader til planforslaget.
Ingen merknader
T36
Kystverket
26.02.2015
17759/15
Sjøarealer
T37
Luftfartstilsynet
11.02.2015
12211/15
Statens
vegvesen
27.02.2015
17965/15
Bestemmelser
T38
Generelt
187
2.2.2 Andre høringsinstanser
Andre høringsinstanser
T39
Fiskarlaget Vest
23.02.15
16092/15
Sjøareal
Positiv til markering av kaste- og
låssettingsplass ved Sandøya.
T40
Viser til visning av ankringsområde i Åmøy
fjorden og ved Steinsøy på bakgrunn av
innsigelse fra Kystverket. Peker på at det er
fiskeriinteresser i disse områdene og mener at
området må vises som kombinert område
fiske og ferdsel. Ønsker at ankringsområdene
ikke skal økes ift gjeldende kommuneplan.
Forutsetter at området brukes til ankring og
ikke rigg/opplag.
T41
Har ikke merknader til øvrige endringer som
gjelder sjøareal.
Setter pris på at kommunen legger til rette for
at både Våland og Ullandhaug skal fremstå
T42
Helse Stavanger
25.02.15
Sykehusområdet
Eksempel ved Steinsøy:
Områdene med overlappende
fiske og ankringsinteresser er
vist med kombinert formål til
sluttbehandling. Deler av
merknaden er da
imøtekommet.
Ankringsområdene er vist i tråd
med Kystverkets faktiske
forvaltning av områdene.
Arealvisningen legger ikke
begrensninger på
fiskeaktiviteten og bør derfor
være uproblematisk. Det er kun
ankringsområder som er vist.
Rigg/opplag viser i temakart.
188
18154/15
T43
Lyse Elnett AS
02.03.15
18409/15
T44
T45
Lyse Elnett AS
05.03.15
Hensynssone
infrastruktur
som reelle valg for lokalisering av nytt
sykehus. Har ellers ingen merknader.
Viser til at § 3.2 pkt.1 er endret til å gjelde
utbygginger over 1000 m2 i stedet for all
bebyggelse og mener bestemmelsen derfor er
gjenstand for høring selv om den ikke er
merket slik i planmaterialet. Mener
innslagspunktet er for høyt og at det bør
senkes til 500 m2 i tråd med regional strategi
for energi og varme.
Varmesentraler
Viser til at kollektive varmeløsninger krever
areal til energisentraler og ber om at
kommunen legger til rette for dette på
overordnet nivå slik at dette kan følges opp på
reguleringsnivå.
Trafostasjoner
Etterlyser markering av 5 trafostasjoner i
kommuneplankartet ved Tjensvoll, Kongsgata,
Haugesundsgata, Dusavik og Alsteinsgata.
Det er korrekt at strategiplanen
angir 500 m2 som
innslagspunkt, men kommunen
ønsker å samkjøre ulike
innslagspunkt for regulering. Et
innslagspunkt på 1000 m2 vil
harmonere bedre med øvrige
krav til reguleringer, blant
annet uteromsbestemmelse. En
innstramming til 500 m2 kan
eventuelt vurderes etter
evaluering ved neste
planrevisjon.
Energiloven sikrer
gjennomføring der konsesjon er
gitt. Lyse anbefales, når
området er avklart og
konsesjon er gitt, å følge dette
opp i aktuell
reguleringsprosess.
Med unntak av trafostasjonen i
Kongsgata som inngår i
sentrumsformålet, er disse vist i
plankartet til sluttbehandling.
Arealene er regulert og
endringen anses som en
korrigering av
kommuneplankartet opp mot
regulert situasjon. Merknaden
er imøtekommet.
189
T46
T47
ROM Eiendom
Byutviklingsstrategi Støtter foreslått byutviklingsstrategi. Mener
det bør vurderes å legge til rette for
bilkollektiver.
KnutepunktsStøtter forslag om høyere utnyttelse i og
utvikling
rundt knutepunkter og stasjoner. Mener krav
til uteoppholdsarealer må reduseres i disse
områdene for å få til boliger.
T48
Sentrumsavgrensning
T49
Senterstruktur og
handel
T50
Sykehus
Positiv til at ny sentrumsavgrensning omfatter
Paradis, men mener avgrensningen må
omfatte mer av influensområdet rundt
Paradis stasjon.
Mener bestemmelse for handelsetablering i
Hillevåg må utvides nordover til Paradis.
Støtter foreslått hensynssone felles plan rundt
sykehustomten på Våland. Mener det må
sikres gode gangtraseer mellom sykehuset og
stasjonen.
Konkrete tiltak som
bilkollektiver vurderes normalt
på lavere plannivå.
Det har vært omfattende
drøftingsprosesser for å komme
til enighet med regionale
myndigheter om krav til
uteoppholdsarealer i
sentrumsområder og definerte
områder med høy
arealutnyttelse. Det er ikke
grunnlag for å vurdere
ytterligere reduksjoner i
kravene.
Avklaring av ny
sentrumsavgrensning er i sin
helhet overført til
kommunedelplan sentrum.
Tilsvarende innspill ble gitt i
hovedhøringen og i
tilleggshøringen var
vurderingen at det ikke var
grunnlag for en slik utvidelse.
Vurderingen opprettholdes til
sluttbehandling. Kommunen
har prioriterer handelsarealer i
tilknytning til Hillevåg og
strekningen fra sentrum til
Paradis stasjon.
Innspillet følger intensjonen
med hensynssonen, men
løsninger må konkretiseres på
annet plannivå.
190
T51
Forus gamle
stasjon
Mener Forus gamle stasjon har en strategisk
beliggenhet og støtter foreslått visning i
byutviklingskart.
T52
Plankrav
Understreker behov for enkle og effektive
planprosesser og mener det ikke bør stilles
krav til detaljregulering i områder der det
utarbeides områdeplan. Mener rammesøknad
på grunnlag av områdeplan bør vurderes.
Mener høyhus bør kunne avklares i
detaljregulering.
OF2 Ullandhaug
Protesterer mot omdisponeringer av LNFområde ved Ullandhaug OF2 både a,b og c.
Viser til at områdene er merket hensynssone
grønnstruktur og består av fulldyrket mark.
Mener det samlede landbruksarealet i
kommunen begynner å bli faretruende lite.
Krav til detaljregulering og
muligheter for direkte
byggesaksbehandling etter
områderegulering vurderes i
hver enkelt områdeplan.
Høyhusetablering direkte fra
kommuneplannivå vil etter
kommunens syn kreve et mer
omfattende utredningsgrunnlag
og en innsnevring av aktuelle
områder.
OF2 a og b er opprettholdt til
sluttbehandling. OF2c er
redusert til sluttbehandling.
behovet for nye arealer til
utbygging av studentboliger.
T53
Stavanger
bondelag
07.03.15
20221/15
191
2.2.3 Politiske utvalg/råd og interne
Politiske utvalg/råd og interne
T54
Byplanavdelingen
27.02.15
18522/15
Paradis/Hillevåg
Kommer tilbake med revidert tabell for
rekkefølgetiltak i Hillevåg. Har merknader til
plassering av tabellen i dokumentet.
T55
Paradis/Hillevåg
Ønsker at § 1.3.2 skal endres og heller vise til
hensynssone i kartet. Ønsker også at ny G/Sforbindelse til Hamnevika skal vise i kartet.
T56
Høyhusstrategi
Mener retningslinjen skal være bestemmelse
dersom det skal være mulig å styre
lokalisering av høyhus.
T57
Bestemmelser LNF
og hensynssone
grønnstruktur
Foreslår presisering vedrørende parkering
(«inklusiv nødvendig parkering») til
bestemmelser om boliger i LNF-områder
(§2.14) og bestemmelser til hensynssone
grønnstruktur (§3.3.1).
Selve tabellen skal ikke inngå i
endelig
kommuneplandokument, da
denne tilhører
kommunedelplanen for
Hillevåg/Paradis. Tabellen
inngikk i tilleggshøringen for å
sikre formelt korrekt høring av
planendringen.
Bestemmelsen er endret til
hensynssone til sluttbehandling
og turforbindelse er vist i
kartet. Merknaden er fulgt opp.
Føringen bør kunne håndteres
ut fra retningslinjenivået.
Endring til bestemmelse krever
ny høring. Retningslinjen bør
evalueres som del av neste
kommuneplanrullering og kan
ved behov endres til
bestemmelse da.
Bestemmelsene er justert til
sluttbehandling for å følge opp
merknaden.
192
T58
Sentrumsavgrensning
Etterlyser vurdering/beskrivelse av at
sentrumsområde utvides for tema handel,
uteromskrav og parkering, samt virkning for
endret areal bruk knyttet til grønnstruktur
langs Hillevågsvatnet og tilkomster til
Paradis/Skattens hus.
Avklaring av ny
sentrumsavgrensing løses i
sentrum. Gjeldende
sentrumsavgrensing
opprettholdt til
sluttbehandling.
T59
Hensynssone felles
plan
Foreslår å redusere hensynssone felles plan
ved Mariero til å omfatte senterområde og
nytt byomformingsområde mot sør pga
manglende potensial, økt fleksibilitet,
pågående planlegging og planlagt
områderegulering.
Hensynssonen er redusert på
bakgrunn av innspillet til
sluttbehandling.
Foreslår at opplisting i §1.15.1 pkt.2
inkluderer idrettsanlegg.
T61
Antennemaster og
mobile
kommunikasjonsnett
Grønnstruktur
T62
Naturmangfold
Begrepet biologisk mangfold må
gjennomgående erstattes med
naturmangfold.
Innspillet er ikke tatt til følge.
Bystyrevedtaket bestemmelsen
er basert på angir skoler og
barnehager.
Forholdet til
grønnstruktur/friområder
vurderes normalt i delesaker
som berører friområder og
krever ikke egen bestemmelse.
Begrepsbruken er rettet opp til
sluttbehandling.
T60
Bymiljø og
utbygging
v/Park og vei
04.03.15
Gjentar innspill fra hovedhøring om at §2.1.2
om retningslinjer for tomtedeling uten
plankrav suppleres med nytt punkt om særlige
hensyn der deling skjer opp mot friområde.
193
T63
Turveger
Ønsker retningslinje for grønne spaserdrag.
Foreslår konkret tekst.
T64
Hillevåg
Foreslår presisering vedrørende sykkelvei i
bestemmelse om siktsone for Bersagelveien
pga trafikksikkerhet.
T65
T66
Hensynssone
naturmangfold
Tegnforklaring
Foreslår at §3.4.1 pkt.3 strykes siden dette
kun er forklarende tekst.
Etterlyser forklarende tekst til forkortelser i
tegnforklaring og på kart.
T67
Hovedruter sykkel
Hovedrute for sykkel vist langs Litle
Stokkavatn er under planlegging med annen
trase enn vist.
T68
Turveg Litle
Stokkavatn
Ønsker trasealternativer lengst fra vatnet.
Mener denne traseen vil ha liten virkning på
naturmangfoldsinteresser i området.
Retningslinjer for grønne
spaserdrag må konkretiseres i
kommunedelplan for bynær
grønnstruktur.
Bestemmelsen er endret til
hensynssone til
sluttbehandling. Hensynene må
konkretiseres på
Punktet er flyttet til fotnote.
Forkortelsene er kun ment som
referanse i høring og til
bestemmelser. Det har ingen
hensikt å liste disse i
tegnforklaringen.
Arealplankartet viser
nåværende og framtidig
hovedsykkelrute langs Lille
Stokkavatn. Begge er korrekt
inntegnet. Kartet justeres i
neste planrullering.
Justert trase er vist til
sluttbehandling på bakgrunn av
drøftingsmøter med
Fylkesmannen og
fylkeskommunen. Ny trase
løser innsigelse.
194
T69
BO10 Jåttå
Frarår omdisponeringen. Peker på at
friområdet er viktig for bydelen og vil
begrense tilgangen til friområdene mot vest.
Mener en utbygging vil ha negative
konsekvenser for naturmangfold pga
leveområder for rådyr, spurv og grevling.
Peker også på høy landskapsverdi.
BO10 er trukket som
omdisponering til
sluttbehandling.
T70
OF2c Ullandhaug
Frarår omdisponering. Viser til grønnstruktur
og landbruk som viktige hovedinteresser i
dette området. Foreslått omdisponering vil
avskjære gjennomgående grønnstruktur i
området. Peker også på negativ
landskapseffekt og negativ virkning på
Jernaldergården som turistattraksjon.
En mindre del av OF2c vises
som byggeområde til
sluttbehandling i tråd med
Fylkesmannen og
fylkeskommunen.
T71
BO11 Madlaliå
Mener konsekvensvurderingen ikke er
dekkende for naturmangfold og peker på at
deler av området er botanisk interessant og
med lokalt viktig naturtype. Anmoder om at
en utbygging i dette området tar hensyn til
naturmangfold.
Deler av BO11 omfattet av
naturmangfoldskartlegginger er
til sluttbehandling tatt ut av
byggeområdet og vist som
grønnstruktur.
195
T72
Landbrukssjefen OF2c Ullandhaug
24.02.15
17125/15
Frarår omdisponering og ber om at arealet
opprettholdes som LNF. Viser til at jorda er av
høy kvalitet og i aktiv landbruksdrift.
En mindre del av OF2c vises
som byggeområde til
sluttbehandling i tråd med
Fylkesmannen og
fylkeskommunen.
T73
Oppvekst og
levekår
26.02.15
16778/15
Offentlig areal
En bearbeidet retningslinje om
avsetning av offentlig
arealbehov i
kommunedelplaner og
områdereguleringer er tatt inn
igjen til sluttbehandling.
Merknaden er imøtekommet.
T74
Eiganes og
Våland
bydelsutvalg
23.02.15
15673/15
Hillevåg
bydelsutvalg
23.02.15
16871/15
Generelt
Ber om at det innarbeides punkt i
bestemmelser/retningslinjer som ivaretar
behovet for arealer til kommunale boligformål
og offentlig tjenesteyting. Mener det bør
avsettes 10 % areal i
hovedutbyggingsområdene og
byomformingsområdene til boligformål innen
levekårsområdet, som omsorgsboliger, i
bofellesskap, kommunale boliger,
seniorboliger og sykehjem. I tillegg kommer
barnehage og skole.
Vedtak: Ingen merknad
Generelt
Tas til orientering
T75
Tas til orientering
196
T76
T77
T78
T79
Hinna
bydelsutvalg
03.03.15
18766/15
Hundvåg
bydelsutvalg
03.02.15
9043/15
Nytt byggeområde
Oversendelsesforslag: Mener gnr/bnr 57/1628
ved Hotell Alstor må vises som boligformål i
tråd med innspill.
Arealet er endret og det er
åpnet for boligformål i
kombinasjon med næring.
Generelt
BO9 Roaldsøy
Vedtak: Ønsker at eiendom gnr/bnr 4/175
vises som boligformål. Viser til
Sivilombudsmannens uttalelse ifm.
dispensasjonsbehandling.
BO 9 er foreslått tatt ut av
planen til sluttbehandling.
Ytterligere arealavklaring bør
løses på lavere plannivå enn
kommuneplanen.
Generelt
Vedtak: Saken tas til orientering
Tas til orientering
197
T80
Vedtak: Viser til byutviklingsstrategien og
ønsker at det frigis mest mulig areal på
Revheim. Ønsker å bevare Gimle gård som
grøntareal.
Tas til orientering. Gimle gård
er opprettholdt uendret som
LNF-areal til sluttbehandling.
T81
Vedtak: Støtter foreslått omdisponering BO11
Madlaliå. Viser til at gartneriet ikke lenger er
drivverdig og at grunneier tidligere har avstått
mye areal til friområde.
T82
T83
Tas til orientering
Tas til orientering
Vedtak: Ber om at SBH1 tas inn igjen i planen
og at naturmangfoldskartlegginger kan
gjennomføres på reguleringsplannivå.
SBH1 er ikke tatt inn igjen til
sluttbehandling. Det foreligger
uløst innsigelse.
T84
Madla
bydelsutvalg
24.02.15
17742/15
Storhaug
bydelsutvalg
03.03.15
19174/15
Tasta
bydelsutvalg
24.02.15
16341/15
Nye byggeområder
Revheim
Generelt
Småbåthavn SBH1
Austre Åmøy
198
T85
T86
T87
BO6 Austre Åmøy
BO4 Skoletomten
FunksjonsGenerelt
hemmedes råd
16.04.15
41028/15
Innvandrerrådet Generelt
13.04.15
40897/15
Vedtak: Er uforstående til Fylkesmannens
innsigelse og støtter forslaget om
omdisponering. Er negativ til omregulering av
skoletomten.
BO6 er til sluttbehandling tatt
ut av planen. BO4 dekker
behovet for boligbygging på
øya. Merknaden er ikke tatt til
følge.
Ingen merknad
Tas til orientering
Ingen merknad
199
2.2.4 Private
Private
T88
Alliance
Arkitekter
27.02.15
18237/15
Senterstruktur og
handel
T89
Alliance
Arkitekter
27.02.15
18236/15
Senterstruktur og
handel
Fremmer på vegne av Amfi Madla AS innspill
om å øke tillatt handelsareal for
bydelssenteret Madlakrossen til 40 000m2.
Mener en slik økning vil gi utgangspunkt for
en positiv videreutvikling av bydelssenteret.
Mener senterområdet har potensiale for å
videreutvikles med en strøksgateprofil med
urbane kvaliteter. Foreslår at økningen
primært forbeholdes frittstående
forretningsbygg i strøksgaten og ikke som
økning av kjøpesenterareal. Mener
kommuneplanens handelsanalyse og ny
handelsramme for lokalsenter på MadlaRevheim viser at det er befolkningsgrunnlag
for en slik økning i handelsarealet.
Fremmer på vegne av grunneier for
Breidablikkveien 3 (gnr/bnr 20/898) ved
Mariero forslag om å endre kommuneplanens
fordeling av handelsareal på Mariero. Mener
foreslått avgrensning av lokalsenter vil være
negativ for butikkene Helgø Meny og She
Mariero. Mener senterformålet må fordeles
på begge sider av fv. 44 og handelsrammen
fordeles mellom de ulike delfeltene på begge
sider.
Kommunen har valgt å
prioritere mulighet for
etablering av handel i nytt
lokalsenter på Madla-Revheim.
En eventuell økning i
handelsrammen for
Madlakrossen krever reduksjon
i andre deler av
senterstrukturen for at ikke det
samlede handelsarealet ikke
skal bli for stort.
Handelsanalysen for øvrig viser
at rammen for Madlakrossen er
relativt godt tilpasset
befolkningsgrunnlaget.
Kommunen har lagt til grunn et
prinsipp om kompakt
senterområde som ikke krysser
større trafikkårer. Et
senterområde som deles av
fylkesvegen kan ikke anbefales.
Videreføring av dagligvare på
vestsiden av fv.44 kan vurderes
etter nærserviceprinsippet.
200
T90
Boligformål
Ønsker at formålet på eiendommen endres
slik at det åpnes for bolig.
BO4 skoletomten
Opplyser om aktiv bruk av skolebygningen
som grendahus og mener dette understreker
behovet for en slik funksjon. Ønsker ikke at
skoletomten skal bygges ut med boliger og at
skolebygget opprettholdes som grendahus.
T92
Nordbø
Etterlyser området Nordbø vist i
kommuneplanen og forlanger at det vises i
planen umiddelbart. Mener Fylkesmannens
synspunkter om dette området ikke er
holdbare.
Nordbø (BO6) var vist i planen i
den høringen merknaden er
mottatt. Arealet er imidlertid
tatt ut til sluttbehandling på
bakgrunn av innsigelse. BO4
dekker behovet for
boligbygging på øya.
T93
Rekkefølge
Mener det ikke kan være bestemmelser om
etappevis utbygging på øya fordi det gir
problemer med støy, tungtransport, høye
kostnader og mangel på boliger. Forventer at
rekkefølgebestemmelse om utbyggingstakt
fjernes fra planen umiddelbart.
T94
Transport
Forventer at gang og sykkelsti til
kommunegrensen legges inn i
kommuneplanen pga trafikksikkerhet.
Bestemmelse om
utbyggingstakt er tatt med på
bakgrunn av det høye antallet
boliger i forhold til
befolkningsgrunnlag, men er
også en forutsetning for å løse
innsigelse fra Fylkesmannen.
Gang- og sykkelstier vises ikke i
kommuneplanen. Kommunen
har ikke vurdert det som
nødvendig å kreve slik
opparbeidelse som
T91
Austre Åmøy
Velforening
27.02.15
18146/15
Arealet er vist som
hensynssone omforming.
Nyansering av arealformål kan
drøftes på reguleringsplannivå.
Bestemmelse om miniumsandel
næring gjelder.
BO4 er vist som kombinert
formål som inkluderer den
beskrevne bruken. Visningen
gjør det mulig å avstemme
behovene for boliger og
servicefunksjoner på
201
T95
Kultur og levekår
Forventer at Stavanger kommune setter opp
bestillingsbuss eller –båt for å inkludere
Austre Åmøy i kommunens servicetilbud og at
dette skal fremgå av kommuneplanen.
T96
Buøy Invest
24.02.15
17650/15
Rosenbergtomten
Redegjør for ulike deler av tomten og varsler
at de vil komme med innspill vedrørende
deler av arealene til neste
T97
Svein Fagerland
27.02.15
17870/15
BO11 Madlaliå
Ønsker primært at det ikke tilrettelegges for
utbygging og mener arealet bør bevares for
allmenheten. Sekundært bør en eventuell
utbygging gjøres så skånsom som mulig og at
friområder gjøres så naturlige som mulig.
Mener det bør legges inn en
buffersone/grøntdrag mellom eksisterende
(Madlalia terrasse) og ny bebyggelse (BO11).
Opplyser om rådyr og skogsduer i det
foreslåtte området, og anbefaler tiltak for å
skåne dyrelivet.
rekkefølgekrav for ny utbygging
på øya.
Kommuneplanen tar ikke
stilling til konkrete
transportløsninger for hvordan
innbyggerne skal kunne nå de
ulike servicetilbudene.
Tas til orientering. Innspill om
omdisponering av næringsareal
til boligformål ble avvist tidlig i
planarbeidet.
Til sluttbehandling er BO11
redusert i omfang for å ta
hensyn til
naturmangfoldsinteresser i
området. Madlalia terrasse og
BO11 har god tilgang på
friområder på alle sider.
Eventuell grøntkorridorer
mellom de to feltene må
eventuelt vurderes nærmere og
avsettes på
202
T98
Forusstranda
Vel
26.02.15
17620/15
Forus gamle
stasjon
T99
Per Terje Halle,
Hjalmar Fardal,
Steinar
Grønsand, Anne
Marie Juell
Sørvig
25.02.15
17391/15
BO8a Revheim
Bjørn
Kristiansen,
Roar Eide, Anita
Holgersen,
Sykehus Våland
T100
Viser til forslag om nytt topstopp og
forutsetter at det i videre planbehandling
gjøres grundige vurderinger av konsekvensene
for nærliggende boliger, tiltak for å skåne
disse og ny adkomst over toglinjen. Mener
areal til kollektivtrase fra Gamle Forus stasjon
til fv. 44 må sikres i kommuneplanen. Mener
det kort tid etter forrige kommuneplan ble
vedtatt ble godkjent en større
industriutbygging på nylig omdisponert boligog friområde Forusstranda sør. Ber om at
bystyre ved sluttbehandling klargjør om
planen er til å stole på.
Motsetter seg nytt utbyggingsområde på
grunn av sterk fortetting i bydelen allerede.
Mener også at foreslåtte nye turveger i stedet
skal vises som friluftsområde. Mener
opplysninger i planen om Revheimsvågen som
våtmarks- og beiteområde for fugler er
feilaktige pga sterk nedgang i fuglebestander
siden 2000. Mener det må gjennomføres
arkeologiske utgravninger før det kan
besluttes om arealet skal omdisponeres.
Viser til foreslått hensynssone felles plan ved
Våland og ber om at del av sonen mellom
Fridtjof Nanensens vei, Bjaalandsgate og
Andreesgate tas ut da trær i dette området er
Problemstillingene som tas opp
vil være naturlig å vurdere på
Kollektivtrase til fv.44 er kun
vist med prinsipiell opptegning i
kommuneplanen, men det
vurderes grep i
områderegulering for å sikre
arealer til en eventuell slik trase
på senere tidspunkt.
BO8a er opprettholdt til
sluttbehandling. Visning av
turveg som friluftsområde vil
ikke gi ønskede føringer på
Behov for ytterligere
oppdatering av
naturmangfoldsregistreringer
vurderes på nytt ved
områderegulering. Det er
kulturminnemyndighetene som
avgjør om det må
gjennomføres utgravninger i
området, men slikt krav er
svært sannsynlig.
Hensynssonen er opprettholdt
uendret til sluttbehandling.
Virkningen av sonen opphører
hvis det besluttes å flytte
203
Janet
Osmundsen
25.02.15
17332/15
T101
Nasir Daswandi
Iftikar
10.02.15
11418/15
freda. Mener sonen fører til verdiforringelse
av eiendommene og at det er urimelig å ha en
slik klausul knyttet til disse over lang tid.
Ønsker at den gamle villabebyggelsen i
området bør bevares og viser til at det er
igangsatt restaurering i flere av boligene i den
senere tid.
Boligbygging
Storhaug, Tasta og
Madla
Ønsker at det ikke skal bygges flere boliger i
Stavanger øst etter godkjente prosjekter er
ferdig. Ønsker økt utbygging i Tasta bydel fra
Bjergsted til Dusavik og i Madla bydel ved
Madlasandnes.
T102
Bydelssenter
Mener Storhaug bydel trenger nytt bydelshus.
T103
Moske
Sentrum og de sentrumsnære bydelene
trenger en moske som rommer minst 3000
personer. Det er kapasitetsproblemer ifm
fredagsbønn.
sykehuset til annen lokalitet.
Dersom sykehuset blir værende
på Våland, er det nødvendig å
lage et helhetlig
planleggingsgrep for området
inkludert det nevnte arealet.
Regulering av sykehusområdet
vil også måtte ta stilling til
eventuell bevaring. Etter det
kommunen kjenner til vil
regulering av et samlet nytt
sykehus starte raskt etter
fremtidig lokalitet er besluttet.
Utbygging innenfor
influensområdene for
kollektivtrafikk i Stavanger øst,
Dusavik og Madla er ønskelig.
Kommunen vil legge til rette for
dette. Madlasandnes ligger
utenfor byutviklingsstrategien.
For høy boligandel er en
relevant problemstilling i
Stavanger øst og dette belyses
nærmere i kommunedelplan for
sentrum.
Storhaug bydel har allerede to
bydelshus. Tou scene vil delvis
kunne ivareta en slik funksjon i
Urban sjøfront.
Problemstillingen er relevant,
men må vurderes nærmere i
senere kommuneplanrullering
eller annen plan.
204
T104
Vegnett
Mener Strømsbrua må moderniseres; og at
det bør etableres nye bruforbindelser over
Gandsfjorden fra Storhaug og over Hafrsfjord
fra Madla.
T105
Sysselsetting
Mener kommunen må bidra til sysselsetting
av nye innbyggere i kommunen og at
kommunale vikariater må vare i minimum 1-2
år.
T106
Vågen
Ønsker igjenfylling av deler av Vågen i
sentrum slik at det blir lettere å ha store
arrangementer.
T106
Tou Scene
Mener Tou Scene må rives eller rehabiliteres.
Behovet for utbedringer av
Strømsbrua er vurdert
nærmere i tilknytning til
regulering i Paradisområdet og
er aktuelt som rekkefølgetiltak
for utbyggingene i dette
området. De øvrige foreslåtte
bruforbindelsene er mindre
aktuelle. Eventuell
bruforbindelse over
Gandsfjorden er planlagt i
Sandnes ved Lura. I arbeidet
med regionalplan for
transportkorridor vest er det
konkludert med videreføring av
eksisterende krysningspunkt
ved Hafrsfjord.
Tiltak for sysselsetting er et
statlig anliggende plassert hos
NAV. Kommunen følger for
øvrig lovverket når det gjelder
lenge på vikariater.
Utfylling i sjø langs kaifronten
vurderes i kommunedelplan for
sentrum. Igjenfylling i selve
Vågen er mindre aktuelt.
Kommunen oppfatter ikke at
dagens torg er til hinder for
gjennomføring av større
arrangementer.
Kommunen har utarbeidet
langsiktige planer for
rehabilitering av Tou Scene.
205
T107
Nytorget
Mener Nytorget må moderniseres og at det
bør bygges et stort og fint bygg ved plassen.
Mener foreslåtte kommuneplanbestemmelser
gir dramatisk endring i mulighet for utnyttelse
av Nordstjernentomten (gnr/bnr
21/1073,433,305 m.fl.) og begrenser
mulighetene for transformasjon. Bestemmelse
§1.3.2 som begrenser byggehøyde til +21 moh
er lavere enn ønskede byggehøyder på +24,7
og +25,7 moh, samt eksisterende byggehøyde
27,9 moh. Mener siktsonen skal innsnevres i
omfang.
Mener innsigelse knyttet til byggeforbudet i
strandsonen ikke er relevant siden det ligger 2
hus foran det foreslåtte området. Mener
omdisponeringen ikke skaper presedens siden
det ikke er lignende problemstillinger i
området. Peker på at eiendommen forfaller og
at arealet ikke er egnet til landbruk. Mener
planlagt oppgradering vil gjøre området mer
tilgjengelig.
T108
Køhlergruppen
17.02.15
14358/15
Hillevåg
T109
Elise Oftedal,
Geir Lefall
02.02.15
8006/15
BO3 Hestnes
Bevilgninger skjer over de årlige
budsjettene.
Utvikling av Nytorget vurderes
både i kommunedelplan
sentrum og i eget
utviklingsprosjekt i regi av
Bymiljø og utbygging.
Bestemmelse om siktsone er på
innspill endret til hensynssone.
Merknaden er delvis
imøtekommet.
sluttbehandling. Fylkesmannen
har trukket innsigelsen.
206
T110
Madlalia
Terrasse
Velforening
26.02.15
18268/15
Bo11 Madlaliå
Mener flere forhold ikke er tilstrekkelig
vurdert i omdisponeringen i kommuneplanen.
Mener eksisterende veginfrastruktur inn til
området ikke tåler ytterligere utbygging og at
det er uheldig å bygge ut mer i område med
lav kollektivdekning. Mener det fare for radon
i området og at dette ikke er opplyst i saken.
Mener naturmangfoldsvurderingen i KU ikke
er tilstrekkelig og at endringen vil føre til
irreversibel skade for naturmangfoldet særlig
fordi det påvirker hjortetrekk og
fasanforekomster i området. Mener videre at
virkning for landskapet er undervurdert og at
utbyggingen vil ta av knappe grøntarealer i
området. Henviser til planloven og mener at
utbygging på området vil være i strid med
LNF-formålet. Henviser til bydelsvandringer i
området og mener historiske verdier vil gå
tapt dersom området bygges ut. Mener
forholdene i merknaden krever en ny samlet
vurdering av omdisponeringen.
sluttbehandling, men deler av
området berørt av
naturmangfoldsinteresser er
tatt ut av byggeområdet og vist
som grønnstruktur.
Vegkapasitet til området er ikke
vurdert som for liten til å kunne
forsvare ny utbygging, men en
utfyllende vurdering er relevant
på reguleringsplannivå.
Utbyggingsvolum må tilpasses
tilgjengeligheten. Kommunen
fastholder vurdering av
landskapsmessige
konsekvenser. BO11 og
nabofeltene har god tilgang på
grønnstrukturarealer selv etter
omdisponering. Det er korrekt
at en utbygging i LNF-område
(gjeldende plan) vil være i strid
med loven, men dette
planspørsmålet handler
nettopp om å endre
planformålet bort fra LNF til
utbyggingsformål (ny plan). Det
er ikke registrert særskilte
kulturminneinteresser i
området som stiller saken i nytt
lys.
207
T111
Masiv eiendom
på vegne av
Madla
Handelslag SA
17.02.15
15128/15
BO1 Sunde
Ønsker at arealet endres til næringsformål,
særlig slik at handel med plasskrevende varer
er mulig.
T112
Brit Meling
23.02.15
16210/15
BO4 skoletomten
Mener det ikke kan bygges ut på skoletomten
før det er kommet ny vei med en ny trase.
Mener også utbygging her er uheldig pga
nærliggende gårdbruk på begge sider og at
dette kan føre til konflikt.
T113
Magne Nilsen
13.02.15
13364/15
OF2 Ullandhaug
Viser til foreslått omdisponeringer OF 2 a, b og
c. Har drevet jorden til landbruk siste 45 år og
opplyser at arealet har vært landbruksjord i
svært mange generasjoner. Motsetter seg
omdisponering.
Arealet er vist med kombinert
formål som inkluderer næring.
En ren visning til næringsformål
vil ikke være ønskelig ut fra
behovet for boligarealer.
Muligheten for lokalisering av
plasskrevende handel i det
kombinerte formålet kan
vurderes nærmere i
områdeplan.
BO4 er opprettholdt uendret til
sluttbehandling. Kommunen
kan ikke se at utbygging på BO4
krever ny veg.
Vegmyndighetene kan heller
ikke fremmet krav om dette i
høringen. Det flere tilsvarende
områder med nærhet mellom
landbruk og boligbebyggelse i
på Austre Åmøy og andre
steder i kommunen.
Kommunen kan ikke se at
problemstillingen er større her
enn andre områder og
nærheten bør være akseptabel.
OF2 a og b er opprettholdt til
sluttbehandling. OF2c er
redusert til sluttbehandling.
behovet for nye arealer til
utbygging av studentboliger.
Merknaden er delvis
imøtekommet.
208
T114
Dag Kristian
Rosnes
27.02.15
18233/15
SBH1 Småbåthavn
Austre Åmøy
Viser til Fylkesmannens innsigelser til SBH1 og
krav om naturmangfoldskartlegging før
spørsmål om omdisponering kan avklares.
Mener foreliggende
naturmangfoldskartlegginger er tilstrekkelige
til avklaring på kommuneplannivå og at
ytterligere registreringer kan gjennomføres på
reguleringsplannivå. Ønsker å være lydhør for
eventuelle funn i slik registrering og tilpasse
seg dette. Har egeninteresse av klar
miljøprofil.
T115
Kjersti
Tharaldsen,
Geir Ulriksen
25.02.15
17719/15
BO11 Madlaliå
Er skeptisk til foreslått omdisponering av flere
grunner. Utbygging vil forandre det grønne
preget i området. Mener eksisterende veg til
området ikke tåler mer trafikk. Er bekymret
for at en utbygging vil ha negative
konsekvenser for hjortebestand og fugleliv.
T116
Rolf Torgersen
08.02.15
10981/15
Transport
Foreslår ny hovedtrase for kollektivtrafikk fra
Lervig via sentrum til Madlakrossen/UiS/Forus
og til Sandnes/Sola.
Det er et lovkrav at det skal
foreligge tilstrekkelige
naturmangfoldsregistreringer
før det gjøres omdisponeringer
i kommuneplanen. Dette kan
ikke utsettes til
reguleringsplannivå fordi
arealvisningen i
kommuneplanens arealdel gir
direkte hjemmel for utbygging.
SBH1 ble tatt ut av planen i
tilleggshøring på bakgrunn av
dette lovkravet. Planen er
fremmet likelydende til
sluttbehandling når det gjelder
småbåthavn.
Byggeområdet for BO11 er
redusert til sluttbehandling for
å ta hensyn til registrerte
naturmangfoldsinteresser i
området. Utbyggingen vil delvis
forandre det grønne preget i
området, men både BO11 og
tilgrensende boligfelt har
fortsatt svært god tilgang på
grønne områder etter en
omdisponering. Behov for
utbedring av vegkapasitet må
vurderes nærmere på
Tilsvarende forslag ble drøftet i
egen sak høsten 2014. Saken
konkluderte med at regionens
209
T117
T118
Tvedt Eiendom
26.02.15
17698/15
Tvedt/Ikea
Viser til planbeskrivelse med vurderinger
Tvedtsenteret og Ikea. Beskrivelsen angir at
Ikealokaliseringen kan ha virkninger for andre
handelslokaliteter på Forus. Mener
kommunen fratar Tvedtsenteret tidligere
godkjent handelsareal med begrunnelse i ny
Ikeaetablering. Er ikke negativ til
Ikeaetablering, men mener kommunen må
fremme balansert næringsliv og ikke
konkurransevridning. Mener foreslått
reduksjon av handelsareal på Tvedt i
kombinasjon med Ikeaetablering betyr
nedleggelse av senteret.
Beregningsmåte
for handelsareal
Viser til streng kontroll av handelsareal for
Tvedtsenteret fra kommunen og
Fylkesmannen. Ved byggegodkjenning har
kommunen uten innvendinger godkjent
forretningsareal etter annen beregningsmåte
enn den som nå legges til grunn i
kommuneplanen. Mener kommunen feilaktig
fremstiller handelstallene som økning og
understreker at det kun er snakk om
eksisterende handelsarealer. Mener til slutt
det er urimelig at det kreves handelsanalyse
for å justere rammene for handel på
Tvedtsenteret, når dette ikke gjøres for
Ikeaetableringen.
kollektivsatsing er fastlagt i
bypakke Nord-Jæren. I
bypakken er hovedutbygging på
fv.44 og rv.509 prioritert.
Planbeskrivelsen angir ikke at
handelsareal på Tvedtsenteret
må reduseres som følge av
Ikea-etablering, men det
fremholdes at planendringen
kan påvirke andre
handelslokaliteter på Forus.
Gjennom høringen er det ikke
fremkommet krav fra
høringsinstansene som legger
føringer for valg av
handelsramme for
Tvedtsenteret. Kommunen står
da fritt til å kunne vedta hørte
alternativer.
Det er korrekt at eksisterende
handelsarealer er
byggegodkjent etter
nettoregnemåte og ikke
bruttoregnemåte.
På bakgrunn av merknaden er
det foreslått en endring i
bestemmelsen som angir at
detaljhandelsrammen skal
gjennomgås og fastsettes på
nytt.
210
T118
Mette Vika
12.02.15
12707/15
BO1 Sunde
Protesterer mot foreslått utbygging på BO1
Sunde. Mener eksisterende bebyggelse blir
innebygget og at verdifulle jordbruksarealer
blir ødelagt. Er bekymret for økt støy og
forurensing.
BO1 er opprettholdt uendret til
sluttbehandling. Endringer i
form av en bymessig utvikling
vil måtte påregnes langs
hovedkollektivaksene. Det er
ikke grunn til å forvente noen
urimelig økning i støy og
forurensning som følge av ny
utbygging. Ved regulering tas
det stilling til nødvendige
støyskjermingstiltak etter
nasjonale retningslinjer.
211

merknadsheftet - Stavanger kommune

Transcription

Similar documents

Oppdatert 23.6.2015 kl 0855 Bygningsrådet 23. juni 2015 Sakene

Ole Martin Lund - Stavanger kommune

Forusstrandaturen 7,2 KM

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Ungdomsrådet 17.08.2015 11/15 Råd

Vedtak - Grimstad kommune

Oddvar_Brenna-Innsigelsesprosjektet

Endring av reguleringsplan for Harakollen

Plankart hele kommunen