docAndelslandbruket som økologisk spydspiss Hva betyr det?
download 
Report Transcription
Andelslandbruket som økologisk spydspiss Hva betyr det?
Andelslandbruket som økologisk spydspiss Hva betyr det? Fra TF-rapport nr. 341: 2014 Lastes ned på www.telemarksforsking.no Christine Hvitsand Telemarksforsking telemarksforsking.no © Telemarksforsking Om prosjektet Mål: Hvilken betydning kan andelslandbruket (Community Supported Agriculture – CSA) ha i å fremme kunnskap om og økt produksjon og forbruk av økologisk mat? Herunder: - Hva kjennetegner norske andelsgårder? Organisering, aktiviteter, beliggenhet osv. - Hva kjennetegner norske andelshavere, gårdbrukere og gartnere? Verdier, motivasjoner, utbytte osv. - Hva fremmer eller hemmer utviklingen? - Hvilke erfaringer finnes i utlandet? - I hvilken grad bidrar andelslandbruket til bred verdiskaping? Dvs økologisk, kulturell, sosial og økonomisk bærekraft. 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 2 Forts. om prosjektet Partnere: • Telemarksforsking: DEL 1: Kunnskapsgrunnlag (rapport m.m.) • Oikos: DEL 2: Kommunikasjon (håndbok, konferanse, veiledning) • 5 case-andelsgårder (Århus, Øverland, Ommang Søndre, Virgenes, Medalhus) + 2 deltok ifht spørreundersøkelse til andelshavere (Osebakken, Bodø) • Bioforsk Økologisk • NMBU (agro-økologi) Finansiering: • Statens landbruksforvaltning – midler til utv. av økokogisk landbruk • Egeninnsats gårder m.fl 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 3 Hva er andelslandbruk? Kjennetegn: • Er et partnerskap mellom gårdbruker og forbruker om direkte kommunikasjon og distribusjon av lokale varer, uten mellomledd. • Forbrukerne betaler for en andel av produksjonen på forhånd • To hovedvarianter: produsentdrevet og forbrukerdrevet • Læring gjennom involvering av forbrukere (andelshavere) i beslutninger og produksjon. Som en minimum sosiale eller faglige samlinger. Prinsipper i andelslandbruket: • Dialog mellom produsent og forbruker • Åpen økonomi • Felles ansvar, risiko og gevinst • (Sosialt aspekt) Altså: Andelslandbruk er en ny måte å organisere matvaresystemet på, som opererer utenfor markedet 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 4 27.02.2015 NAVN telemarksforsking.no © Telemarksforsking 5 Kjennetegn ved case-gårdene per januar 2014 Kjennetegn Øverland Ommang Søndre Århus Virgenes Medalhus Lokalisering Bekkestua, Bærum Løten, 120 km nord for 3 km utenfor 30 km utenfor 20 km utenfor Oslo Skien Larvik/ Sandefjord Trondheim Etableringsår 2006 2008 2011 2012 2013 Organisasjon Samvirkeforetak Jordbruksforetak Avdeling under Jordbruksforetak Samvirkeforetak organisasjon Struktur Forbrukerdrevet, Produsent-drevet, Forbrukerdrevet, Produsent-drevet, Forbrukerdrevet, med lønnet andelsgården utgjør kun med lønnet andelsgården med lønnet gartner gartner og daglig en del av inntekten gartner og daglig utgjør kun en del av og gårdbruker leder inntekten Grønnsaker Grønnsaker, egg, leder Produkter Overlevering Antall andeler* Grønnsaker, Grønnsaker, egg, honning, bær m.m. honning, ost, storfe- mel, svin, fisking i /kjekjøtt elva Selvhøsting 347/347 Levering, hovedsakelig Selvhøsting og Selvhøsting og på Bondens marked i levering på styremedlemmer Oslo, noen henter hentesteder og på høster og tar med ferdighøstet på gården dører inn til byen 32/200 85/120 43/43 Selvhøsting Grønnsaker 170/200 2013/2014 * En andel kan være enten en person eller en familie, derfor er ikke antall andeler ved gårdene egnet for å sammenlikne antall personer som gården forsyner. 27.02.2015 NAVN telemarksforsking.no © Telemarksforsking 6 Hvordan drives gårdene? Produksjonen • Økologisk, eller biodynamisk, produksjon i vekstskifte • Kjerneproduksjonen er grønnsaker, men noen har også egg, ost, kjøtt etc. • Stort fokus på mangfold i vekster • Stort fokus på jordhelse og redusert svinn • Fokus på næringskretsløp, men i varierende grad funnet gode løsninger Organisering • Produsentdrevne eller forbrukerdrevne – eller noe mellom hovedretningene. • Samvirker vs. jordbruksforetak • Kjernegrupper, arbeidsgrupper – graden av deltakelse hos andelshaverne varierer • Hovedvekt på selvhøsting, men noen har andre løsninger 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 7 CSA-bøndene ønsker forandring! Er i opposisjon til det industrialiserte landbruket og globale matvaresystemet pga: • • • • • Monokulturer fremmer ikke jordhelse Pestesider hører ikke hjemme i matvaresystemet Avstand mellom produsent og forbruker, matvaresystemet er globalisert Mye svinn pga fastsatte standarder (størrelse, form m.m.) Inntekten er ustabil, og driftsformen kapitalintensiv Mange av disse momentene gjelder også økologisk landbruk De ønsker: • • • • • 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND Lokalt, økologisk matvaresystem med diversitet Matsikkerhet og selvforsyning Mer kontakt med forbrukerne pga feedback og dialog er givende og mindre ensomt Maten blir spist og ender ikke som svinn En mer stabil og forutsigbar inntekt telemarksforsking.no © Telemarksforsking 8 Andelshaverne / medlemmene Spørreundersøkelsen sendt til andelshavere ved 7 gårder, totalt 750 mottakere. 449 svarte, dvs svarprosent på 60,2. • • • • • • • • 53 % er voksne uten barn/ungdom og 40 % med barn/ungdom Hyppigst med 2 personer i husholdningen, dernest 4 personer Over halvparten har kun vært med 1 sesong 80 % av respondentene er 30-59 år 74 % av respondentene er kvinner 17 % har en eller flere som ikke er etnisk norske i husholdningen 93 % har høyere utdannelse i husholdningen 22 % av husholdningene spiser kun litt kjøtt/fisk, 5 % er vegetar/vegan • 87 % bor i by eller i utkanten av by 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 9 Deltakelse 67 % av husholdningene har vært involvert i aktiviteter i regi av andelsgården. Deltakelsen er størst hos: • De som har vært med flere sesonger • Menn er mer aktive enn kvinner • Husholdninger (også) med ikke-etnisk norske • De som også er engasjement i frivillige lag og organisasjoner • De med vegetarisk/vegansk kosthold • De forbrukerdrevne gårdene Deltakelsen oftest knyttet til å: • Høste avling • Bearbeide jord eller luke Men også: • Delta på sosiale arrangementer • Delta på faglige arrangementer • Være i kjernegruppe eller arbeidsgruppe 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 10 Andelshavernes holdninger og verdier 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 11 Andelshavernes motivasjoner 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 12 Andelshaverne ønsker • Å ha tilgang til lokalprodusert, ren, fersk og variert mat • Å ha et ansikt på den som produserer maten – tillit • Et fellesskap knyttet til mat og hvor de får kunnskap og gode matopplevelser • Andelshaverne har generelt sett høy bevissthet rundt verdivalg om: • Helse og kosthold • Miljø, kretsløp, klima, jordhelse • Rettferdighet • Dyrevelferd • Globalisering og maktfordeling • Var svært bevisste forbrukere før de ble andelshavere, og gården gir mulighet til å konvertere egne holdninger og verdier til praktisk handling 27.02.2015 telemarksforsking.no © Telemarksforsking 13 Holdninger, verdier og motivasjoner Sitater fra medlemmer: 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 14 Utfordringer for videre utvikling av CSA • • • • • Behov for flere kompetente gartnere. Løsning: Landbruksskolene fokuserer mer konkret på CSA-behov. Til tross for mange bevisste andelshaverne, er det ønskelig å øke deres deltakelse – noen gjør mye andre lite. Hindre utbrenthet av gårdbruker. Løsning: Inkludere obligatoriske arbeidstimer i kontrakten. En aktiv kjernegruppe som trekker med flere. Finne riktig andelspris, for å sikre at økonomisk levedyktig. Løsning: Involvere andelshaverne i økonomien. Inkludere alle direkte og indirekte kostnader i prisen (slik som pensjon), også midler til fremtidige investeringer «Tørre» å la andelshaverne reelt sett være med å dele risiko for avlingsvariasjoner. Løsning: Være tydelig på hva medlemskapet innebærer, herunder at det er variasjoner i vareutbytte. Mye persontransport til gården i forbindelse med høsting, dugnader etc. Løsning: Ha sentrale hentesteder. Organisere fellestransport, orientere om tider for kollektivtransport. Beliggenhet nær forbruker dersom ønskelig med jevnlig deltakelse. 27.02.2015 NAVN telemarksforsking.no © Telemarksforsking 15 Modellen bidrar i fht flere politiske målsettinger Målsettinger jf. Melding til Stortinget 9 (2011−2012) Landbruks- og matpolitikken: 1) Matsikkerhet • Selvforsyning • Trygg og ren mat • Fullverdig kosthold 2) Landbruk over hele landet • Kan ta i bruk jordbruksområder som er nedbyggingstruet, øker kunnskapen om landbruk hos bybefolkningen • CSA i utkantnorge? 3) Økt verdiskaping • Innovasjon i fht tradisjonell produksjon og distribusjon • Sikrer forutsigbar og moderat høyere inntekt (korrelert med beliggenhet, andelspris, aktiv kjernegruppe, hvor lenge vært CSA) 4) Bærekraftig landbruk, herunder: • Økt produksjon og forbruk av økologisk mat, økt kunnskap • Spise etter sesongen • Fremme bioøkonomi • Redusert matsvinn 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 16 Modellen bidrar i fht flere politiske målsettinger Målsettinger i fht helse og kosthold jf. Melding til Stortinget 16 (2010−2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan: • Øke forbruket av frukt og grønt • Økt fysisk aktivitet • (Redusere sosiale forskjeller i kosthold?) Målsettinger i fht folkehelse jf. Melding til Stortinget 34 (2012−2013) Folkehelsemeldingen: • Styrke fellesskap og inkludering • Styrke medvirkning • Helsefremmende steds- og lokalsamfunnsutvikling Fremmer bred verdiskaping, dvs. fremmer miljømessig, økonomisk, sosial og kulturell verdiskaping i sitt virke og til samarbeid på tvers av aktører. 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 17 Oppsummering En enorm interesse for andelslandbruk både hos produsenter, forbrukere (spesielt den urbane befolkningen), landbruksorganisasjoner, media m.m. Andelslandbruk bidrar både til kunnskapsøkning og økt forbruk av økologisk mat, men har også en rekke andre positive funksjoner: kunnskap, glede, fellesskap, samfunnsutvikling, samsvar behov og tilbud. Vi ser at mål/motivasjoner for CSA-aktørene og politiske målsettinger (visjoner?) for det framtidige landbruket og matvaresituasjon til en viss grad er overlappende. Slik som eksempelvis matvaresikkerhet, selvforsyning, diversitet, bruk av nedbyggingstruet matjord, mindre avstand og mer dialog mellom produsent og forbruker, økt økologisk forbruk. Men likevel forskjell på politiske målsettinger og handling… Derfor har vi kalt CSA-aktørene for økologiske spydspisser – siden de går lengre enn den konvensjonelle økologiske produsenten og konsument, eks innen mangfold, kretsløp, tilbud etter sesong m.m. På samme måte som økologisk landbruk viser det konvensjonelle landbruket vei mot mer miljøvennlige driftsmåter, viser CSA den økologiske produksjonen og forbruket vei. 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 18 Takk for oppmerksomheten! 27.02.2015 CHRISTINE HVITSAND telemarksforsking.no © Telemarksforsking 19
