Kostra analyse frå Telemarksforskning

KOSTRA- og
effektivitetsanalyse
Fjell kommune (2014)
Audun Thorstensen, Telemarksforsking
2.10.2015
Sammendrag/funn
Vi har utarbeidet en KOSTRA- og effektivitetsanalyse som skal illustrere hvordan kommunens
ressursbruk på sentrale tjenesteområder harmonerer med kommunens økonomiske
rammebetingelser, dvs. vi tar hensyn til både beregnet utgiftsbehov og reelt inntektsnivå (målt som
korrigerte frie inntekter).
Våre beregninger viser at Fjell kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i
inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 131 mill kr i 2014. Da er
det ikke hensyntatt at kommunen tross alt hadde et lavere beregnet utgiftsbehov enn
«gjennomsnittskommunen» (ca. 2 prosent i 2014). Beregningene viser at Fjell kommune hadde
mindreutgifter på om lag 101 mill kr i forhold til kommunens «normerte utgiftsnivå» i 2014. Når man i
tillegg justerer for at kommunen hadde korrigerte frie inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet
(tilsvarende om lag 60,3 mill kr), viser beregningen et samlet mindreforbruk i forhold til «normert nivå»
på om lag 40,7 mill kr.
Tjenesteområde
Mer-/mindreutgift 2014 (mill kr) ift.
Landsgjennomsnittet
Barnehage
«Normert utgiftsnivå»
43,8
17,9
-17,6
-9,5
68,7
4,8
Pleie og omsorg
-180,9
-79,5
Kommunehelse
-10,0
-10,8
Barnevern
-8,5
-12,3
Sosialhjelp
-26,9
-11,6
-131,4
-101,0
Administrasjon
Grunnskole
Sum
Sum
inntektsjust.
-40,7
Metode
Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer
reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner.
Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller
normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostandsnøkkel innenfor
inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi
baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet - for de syv
tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse,
barnevern samt sosialtjenester.
I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for
kommunens nivå på korrigerte frie inntekter – for på den måten å gi et fullstendig bilde av om
kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og
utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi.
Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit
på et «riktig» nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg
et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge
kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det
nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at
kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder.
Vi har i analysene basert oss på endelige/reviderte KOSTRA-data for 2014 og tall for tidligere
årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen har ført regnskapet i henhold til KOSTRA-veilederen.
For å få et mest mulig fullstendig bilde av kommunens økonomiske nøkkeltall er det tatt utgangspunkt i
Kostra-tall for kommunen som konsern.
1
Finansielle nøkkeltall
Netto driftsresultat blir blant annet brukt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi
(TBU) som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto driftsresultat er et mål
på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntekter etter at driftsutgifter og netto renter og
avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat således hvor stor andel
av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan disponere til avsetninger og egenfinansiering av
investeringer. TBU har tidligere gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultatet over tid bør
1
Kommunekonsern består av kommunen og særbedrifter som utfører kommunale oppgaver for kommunen som kommunen
ellers ville ha utført selv. Med særbedrifter menes kommunale foretak organisert etter kommuneloven kap. 11 og
interkommunale selskaper organisert etter lov om interkommunale selskaper.
ligge på om lag 3 prosent av driftsinntektene for at kommuner og fylkeskommuner skal sitte igjen med
tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer. Fra og med 2014 skal momskompensasjon knyttet
til investeringer føres i investeringsregnskapet, ikke i driftsregnskapet som tidligere. TBU anbefaler
derfor at nivået på netto driftsresultat for kommunesektoren som helhet bør nedjusteres til 2 prosent
av inntektene. For kommunene isolert sett er nivået 1,75 prosent. Som det framgår av figuren under,
hadde Fjell kommune i 2014 et netto driftsresultat på 0,8 prosent.
4,0
3,0
2,0
1,0
-0,1
0,0
-1,0
0,8
Fjell
Kommunegruppe 13
-1,1
Landsgjennomsnittet
-2,0
-3,0
-4,0
2012
2013
2014
Figur 1 Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter 2012-2014. Kilde: KOSTRA (konsern).
2
3
Tabellen under viser andre sentrale finansielle nøkkeltall for Fjell kommune hentet fra KOSTRA. Det
er klare sammenhenger mellom de ulike nøkkeltallene. Dersom kommunen klarer å forholde seg til et
gitt mål på netto driftsresultat, vil dette gi muligheter for å nå målet om en økonomisk buffer i form av
et gitt nivå på disposisjonsfondet. Nivået på finansutgifter og lånebelastning (netto lånegjeld) er også
tett knyttet sammen. Dersom kommunen klarer å holde nede nivået på lånegjelden, vil også rente og
avdragsbelastningen (finansutgifter) bli lavere.
2
Fra og med regnskapsåret 2014 utgår mva-kompensasjon påløpt i investeringsregnskapet fra beregningen av brutto
driftsinntekter. Dette gir et brudd i tidsserien da brutto driftsinntekter isolert sett vil bli lavere. I de fleste tilfeller vil også dette
isolert sett medføre lavere indikatorverdi.
3
I KOSTRA (SSBs statistikk over kommunal tjenesteproduksjon og økonomi) er kommunene delt inn i ulike kommunegrupper
etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser (bundne kostnader og frie inntekter). Hensikten er å gjøre det mulig å
sammenligne «like kommuner». Fjell er plassert i kommunegruppe 13. Dette er store kommuner utenom de fire største byene.
Tabell 1 Sentrale finansielle nøkkeltall. I prosent av sum driftsinntekter. Kilde: KOSTRA (konsern)
Fjell kommune
2012
2013
Kostra-gruppe 13
Landsgjennomsnittet
2014
2014
2014
Brutto driftsresultat
0,1
0,6
1,1
1,0
0,5
Netto driftsresultat
-1,1
-0,1
0,8
1,3
1,3
4,7
4,1
4,0
4,1
3,6
Netto lånegjeld
89,2
87,9
86,7
83,1
74,0
Disposisjonsfond
10,0
7,9
5,3
7,6
6,3
Finansutgifter
Korrigerte frie inntekter – en indikator på kommunens reelle
inntektsnivå
Korrigerte frie inntekter viser nivået på de frie inntektene (rammetilskudd og skatt) korrigert for
variasjon i utgiftsbehov (ifølge kriteriene i inntektssystemet). Indikatoren viser dermed inntekts- og
utgiftssiden samlet. Kommuner med et lavt beregnet utgiftsbehov (= «billig» i drift) får justert opp sine
inntekter, mens kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov (= «dyre» i drift) får justert ned sine
inntekter.
Tabellen under viser korrigerte frie inntekter for Fjell og to andre sammenlignbare «gruppe-13
kommuner». Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og uten eiendomsskatt og
konsesjonskraftinntekter.
Tabell 2 Frie inntekter i 2014 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Tabellen viser pst. av landsgjennomsnittet av
inntekt per innbygger. Landsgjennomsnittet = 100. Kilde: Kommuneproposisjonen 2016.
Korrigerte frie inntekter ekskl.
Korrigerte frie inntekter inkl. E-
E-skatt og konsesjonskraftinnt.
skatt og konsesjonskraftinnt.
Fjell
99
95
Askøy
96
92
Karmøy
96
96
Hordaland
100
101
Landet
100
100
Fjell kommune lå 5 prosent under landsgjennomsnittlig nivå for utgiftskorrigerte frie inntekter (inkl.
eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) i 2014. Kommunen må slik sett sies å være en
middelinntektskommune. I KOSTRA er kommunen som nevnt plassert i kommunegruppe 13, dvs.
store kommuner utenom de fire største byene. Kommunens inntektsnivå er i sin tur styrende for det
tjenestenivået kommunen kan levere til innbyggerne.
Prioritering for kommunen samlet
Netto driftsutgifter (= driftsutgifter - driftsinntekter) viser hvordan kommunen prioriterer de frie midlene.
Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen «velger» å bruke til de
enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en
relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste.
Tabellen under viser andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i
4
kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Siden tabellen bare omfatter tjenesteområdene som inngår i
inntektssystemet, er ikke summen lik 100. Blant annet omfattes ikke tekniske tjenester og kultur.
Tabell 3 Andel av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i kostnadsnøkkelen i
inntektssystemet. Kilde: KOSTRA (konsern), beregninger ved Telemarksforsking.
Fjell kommune
K-gr. 13
Hele landet
2014
2014
2012
2013
2014
7,3
7,3
7,3
7,2
7,6
Barnehage
19,9
20,1
21,5
16,1
15,0
Grunnskole
35,6
34,2
33,6
24,4
23,6
Pleie og omsorg
18,5
19,1
19,2
30,8
30,5
Kommunehelse
4,1
4,1
4,2
4,2
4,3
Samhandling
1,8
1,9
1,9
2,1
2,0
Sosialtjenesten
3,1
3,3
3,1
5,8
5,6
Barnevern
2,8
3,1
3,1
3,4
3,3
93,1
93,1
93,9
94,0
91,9
Administrasjon og styring
Sum
Fjell kommune hadde i 2014 en høyere andel ressursbruk (netto driftsutgifter/egenfinansiering) på
barnehage og grunnskole i forhold til både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. På
områdene pleie og omsorg, samhandling, sosialtjeneste og barnevern var andel ressursbruk lavere
enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. I disse tallene er det ikke korrigert for
forskjeller i utgiftsbehov mellom kommunene, men det vil vi gjøre senere i rapporten for på den måten
å sammenligne mer reelt.
Beregnet utgiftsbehov
Forskjellene mellom landets kommuner er til dels store når det gjelder kostnadsstruktur og
demografisk sammensetning. Både etterspørselen etter kommunale tjenester og kostnadene ved
tjenesteytingen vil derfor variere mellom kommunene. Målet med kommunenes inntektssystem er å
fange opp slike variasjoner. En «tar» fra de relativt sett lettdrevne kommunene og «gir» til de relativt
sett tungdrevne. Gjennom kostnadsnøkler bestående av objektive kriterier og vekter fanges
variasjoner i kommunenes utgiftsbehov opp.
4
I vedlegget er vist andel av totale netto driftsutgifter på alle tjenesteområder.
Indeks for beregnet utgiftsbehov viser hvor tung eller lett en kommune er å drive, sammenlignet mot
det som er gjennomsnittet for alle landets kommuner. Fjell kommune fikk beregnet en
utgiftsbehovsindeks på 0,9801 i inntektssystemet for 2014 (der indeks lik 1,0 betyr et utgiftsbehov lik
landsgjennomsnittet). Det vil si at Fjell kommune ble beregnet å være omlag 2,0 prosent mindre
kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. De oppgitte indekstallene er et
«øyeblikksbilde» for 2014, og indeksene vil naturligvis variere noe fra år til år. En indeks under 1,0
betyr at Fjell kommune fikk et fradrag i innbyggertilskuddet over inntektssystemet/rammeoverføringene
i 2014 – i form av et utgiftsutjevnende trekk.
Kostnadsnøkkelen eller utgiftsbehovet kan dekomponeres i åtte ulike delkostnadsnøkler. For
kommunen samlet bidro delkostnadsnøklene på barnehage, grunnskole, kommunehelse og barnevern
til å trekke opp utgiftsbehovet med 8,6 prosent, mens delkostnadsnøkkelene på administrasjon, pleie
og omsorg, sosialtjeneste og samhandling trakk ned utgiftsbehovet med 10,7 prosent. Fjell fikk f.eks.
beregnet en behovsindeks på delkostnadsnøkkelen for grunnskole som innebærer at kommunen
framstod som ca. 21,5 prosent mer kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen. På
delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg ble kommunen beregnet å være om lag 25,9 prosent mindre
kostnadskrevende å drive enn gjennomsnittskommunen.
Tabell 4 Utslag på delkostnadsnøkler i inntektssystemet (utgiftsutjevningen) 2014. Fjell kommune. Kilde: KMD,
5
beregninger ved Telemarksforsking.
Delkostnadsområder
Vekt
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag til
kostnadsindeks
Barnehage
0,1636
1,1344
2,2 %
Administrasjon
0,0937
0,9174
-0,8 %
Grunnskole
0,2838
1,2150
6,1 %
Pleie og omsorg
0,3129
0,7411
-8,1 %
Kommunehelse
0,0408
1,0152
0,1 %
Barnevern
0,0313
1,0886
0,3 %
Sosialhjelp
0,0480
0,7107
-1,4 %
Samhandling
0,0260
0,8417
-0,4 %
Kostnadsindeks
1,0000
0,9801
-2,0 %
Tabellen under viser utgiftsutjevnende tilskudd/trekk på ulike delkostnadsområder i inntektssystemet
fra 2012 til 2015. Som det framgår av tabellen, reduseres kommunens samlede utgiftsbehov fra 2013
til 2014. Konsekvensen av dette er at kommunen får beregnet et høyere utgiftsutjevnende trekk
gjennom rammetilskuddet i 2014 enn året før. I 2014 fikk Fjell beregnet et utgiftsutjevnende trekk på
om lag 21,9 mill kr.
Kommunen får ellers et trekk i rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) knyttet til antall elever i statlige og
private skoler (korreksjonsordningen). Korreksjonsordningen omfordeler midler fra kommuner med
5
I vedlegget har vi dokumentert hvilke faktorer som påvirket den enkelte delkostnadsnøkkel i 2014.
mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private
skoler. I denne ordningen får kommunene et uttrekk i rammetilskuddet for de elevene de har i statlige
og private skoler. Etter at trekket er gjort, blir det samlede trekket tilbakeført til alle kommuner etter
kommunens andel av utgiftsbehovet/kostnadsnøkkelen (UB). Nettovirkningen av ordningen for Fjell
utgjorde om lag 17,7 mill. kr i 2014. Etter korreksjonsordningen får kommunen dermed beregnet et
utgiftsutjevnende trekk på ca. 39,5 mill kr.
Tabell 5: Utgiftsutjevning 2012-2015 – fordelt på delkostnadsområder. Fjell kommune. Kilde: KMD/beregninger
ved Telemarksforsking
Delkostnadsområder
Utslag fra delkostnadsnøklene
Tillegg/trekk (omfordeling) for
kommunen i 1000 kr
2013
2014
2012
2013
2014
2015
2012
Barnehage
1,1505
1,1605
1,1344
1,1444
23 101
27 001
24 121
26 264
Administrasjon
0,9189
0,9183
0,9174
0,9167
-7 452
-8 017
-8 487
-9 041
Grunnskole
1,2581
1,2256
1,2150
1,2034
71 223
66 790
66 905
66 235
Pleie og omsorg
0,7112
0,7282
0,7411
0,7505
-88 515
-89 075
-88 840
-91 627
Kommunehelse
1,0172
1,0161
1,0152
1,0134
668
689
679
638
Barnevern
1,1223
1,1315
1,0886
1,0733
3 659
4 207
3 041
2 666
Sosialhjelp
0,7414
0,7406
0,7107
0,7078
-10 273
-13 029
-15 214
-15 878
Samhandling
0,8335
0,8362
0,8417
0,8488
-4 244
-4 463
-4 518
-
Kostnadsindeks
0,9880
0,9850
0,9801
0,9821
-11 531
-15 643
-21 855
-20 098
-17 029
-17 954
-17 687
-19 850
-28 560
-33 597
-39 542
-39 948
Nto.virkn. statl/priv. Skoler
Sum utgiftsutjevn m.m.
2015
KOSTRA- og effektivitetsanalyse, Fjell kommune 2014
Våre beregninger viser at Fjell kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i
inntektssystemet, hadde mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 131,4 mill. kr i 2014. I
forhold til kommunens «normerte utgiftsbehov» er det beregnet mindreutgifter på om lag 101 mill. kr.
Dette er hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie
inntekter på 95 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 60,3 mill kr), har vi beregnet et
samlet mindreforbruk på om lag 40,7 mill. kr (=101,0-60,3).
Tabell 6 Ressursbruk/prioritering sett i sammenheng med beregnet utgiftsbehov. Fjell kommune 2014. Kilde:
KOSTRA (konsern)/KMD, beregninger ved Telemarksforsking.
Beregnet
Netto driftsutgifter 2014
Mer-/mindreutgift ift.
utgifts-
Fjell
Lands-
Fjell
Lands-
"Normert
behov
kommune
gjennomsni
"normert
gjennomsnitt
utgiftsnivå"
tt
nivå"
et
2014
Barnehage
Administrasjon
Grunnskole
Pleie og omsorg
Kommunehelse
Barnevern
Sosialhjelp
Sum
1,1344
kr pr innb
9 675
kr pr innb
7 883
kr pr innb
8 942
1000 kr
43 776
1000 kr
17 893
0,9174
3 283
4 004
3 673
-17 600
-9 522
1,2150
14 981
12 169
14 785
68 687
4 791
0,7411
8 639
16 045
11 891
-180 923
-79 452
1,0152
1 877
2 285
2 320
-9 964
-10 812
1,0886
1 397
1 746
1 901
-8 543
-12 322
0,7107
1 060
2 160
1 535
-26 871
-11 610
-131 439
-101 034
0,9801
-40 735
Sum
inntektsjust.
I tabellen under har vi også beregnet mer-/mindreutgifter i forhold til landsgjennomsnittet og “normert
nivå” på den enkelte KOSTRA-funksjon innenfor de aktuelle tjenesteområdene.
Tabell 7 Mer-/mindreutgifter fordelt på KOSTRA-funksjoner i forhold til landsgjennomsnittet og kommunens
“normerte utgiftsnivå”. Fjell kommune 2014. Kilde: KOSTRA (konsern)/KMD, beregninger ved Telemarksforsking.
Landsgjennomsnittet
(1000 kr)
Barnehage (F201, 211, 221)
43 776
"Normert utgiftsnivå" i
inntektssystemet
(1000 kr)
17 893
201 Førskole
35 800
13 368
3 072
1 257
211 Styrket tilbud til førskolebarn
221 Førskolelokaler og skyss
4 903
3 268
-17 600
-9 522
-2 374
-1 697
-2 116
-1 927
-10 671
-4 582
-3 236
-2 766
797
1 451
Grunnskole (F202, 215, 222, 223)
68 687
4 791
202 Grunnskole
53 926
2 789
215 Skolefritidstilbud
2 167
1 056
222 Skolelokaler
8 661
-1 751
223 Skoleskyss
3 933
2 697
-180 923
-79 452
234 Aktivisering eldre og funksjonshemmede
2 352
3 730
253 Pleie, omsorg, hjelp i institusjon
8 875
-64 533
254 Pleie, omsorg, hjelp i hjemmet
14 022
-17 803
261 Botilbud i institusjon
-1 209
-846
Kommunehelse (F232, 233, 241)
-9 964
-10 812
-549
-749
233 Forebyggende arbeid, helse og sosial
-4 075
-4 134
241 Diagnose, behandling, rehabilitering
-5 340
-5 929
Barnevern (F244, 251, 252)
-8 543
-12 322
244 Barneverntjeneste
-4 758
-6 010
251 Barneverntiltak i familien
-1 999
-2 460
252 Barneverntiltak utenfor familien
-1 786
-3 853
-26 871
-11 610
242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid
-6 151
-557
243 Tilbud til personer med rusproblemer
-8 714
-6 343
-12 006
-4 710
Administrasjon og styring (F100, 110, 120, 121,
130)
100 Politisk styring
110 Kontroll og revisjon
120 Administrasjon
121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen
130 Administrasjonslokaler
Pleie og omsorg (F234, 253, 254, 261)
232 Forebygging - skole- og helsestasjonstjeneste
Sosialhjelp (F242, 243, 281)
281 Økonomisk sosialhjelp
Vedlegg
Utslag på delkostnadsnøkler 2014
Barnehage
Tabell 8 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnehage 2014. Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekt
Utgiftsbehovsindeks
Barn 2-5 år
0,7056
1,1706
Bidrag til
kostnadsindeks
12,0 %
Utdanning
0,1142
0,7613
-2,7 %
Barn 1 år uten kontantstøtte
0,1802
1,2293
4,1 %
Kostnadsindeks
1,0000
1,1344
13,4 %
Administrasjon
Tabell 9 Utslag på delkostnadsnøkkelen for administrasjon 2014. Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekt
0,8518
Utgiftsbehovsinde
ks
1,0000
Bidrag til
kostnadsindeks
0,0 %
Innbyggere i alt
Basistillegg
0,1172
0,5042
-5,8 %
Landbrukskriteriet
0,0310
0,2107
-2,4 %
Kostnadsindeks
1,0000
0,9174
-8,3 %
Grunnskole
Tabell 10 Utslag på delkostnadsnøkkelen for grunnskole 2014. Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekt
0,8987
Utgiftsbehovsinde
ks
1,2512
Bidrag til
kostnadsindeks
22,6 %
Innb. 6-15 år
Basistillegg
0,0184
0,5042
-0,9 %
Sone
0,0254
0,8848
-0,3 %
Nabo
0,0254
1,3829
1,0 %
Innvandrere 6-15 år
0,0288
0,7815
-0,6 %
Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år
0,0032
0,3270
-0,2 %
Kostnadsindeks
1,0000
1,2150
21,5 %
Pleie og omsorg
Tabell 11 Utslag på delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg 2014. Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekt
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag til
kostnadsindeks
Innb. 0-66 år
0,1150
1,0509
0,6 %
Innb. 67-79 år
0,1102
0,7358
-2,9 %
Innb. 80-89 år
0,1971
0,5374
-9,1 %
Innb. o/90 år
0,1383
0,5923
-5,6 %
Basistillegg
0,0120
0,5042
-0,6 %
Sone
0,0116
0,8848
-0,1 %
Nabo
0,0116
1,3829
0,4 %
Dødelighet
0,1323
0,9331
-0,9 %
PU over 16 år
0,1397
0,8724
-1,8 %
Ikke gifte over 67 år
0,1323
0,5577
-5,9 %
Kostnadsindeks
1,0000
0,7411
-25,9 %
Kommunehelse
Tabell 12 Utslag på delkostnadsnøkkelen for kommunehelse 2014. Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekt
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag til
kostnadsindeks
Innb. 0-22 år
0,3449
1,2076
7,2 %
Innb. over 23 år
0,4482
0,9165
-3,7 %
Basistillegg
0,0568
0,5042
-2,8 %
Sone
0,0478
0,8848
-0,6 %
Nabo
0,0478
1,3829
1,8 %
Dødelighetskriteriet
0,0546
0,9331
-0,4 %
Kostnadsindeks
1,0000
1,0152
1,5 %
Barnevern
Tabell 13 Utslag på delkostnadsnøkkelen for barnevern 2014. Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekter
Utgiftsbehovsindeks
Innb. 0-22 år
0,4485
1,2076
Bidrag
kostnadsindeks
9,3 %
Barn 0-15 år m/enslig forsørger
0,3590
1,1929
6,9 %
Lavinntekt
0,1926
0,6168
-7,4 %
Kostnadsindeks
1,0000
1,0886
8,9 %
Sosialhjelp
Tabell 14 Utslag på delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp 2014. Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekter
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag
kostnadsindeks
Innb. 16-66 år
0,1759
1,0030
0,1 %
Flyktninger uten integreringstilskudd
0,0948
0,4315
-5,4 %
Uføre
0,0924
0,8455
-1,4 %
Opphopningsindeksen
0,2793
0,3772
-17,4 %
Urbanitetskriteriet
0,3575
0,8666
-4,8 %
Kostnadsindeks
1,0000
0,7107
-28,9 %
Samhandling
Tabell 15 Utslag på delkostnadsnøkkelen for samhandling 2014. Fjell kommune. Kilde: KMD, beregninger ved
Telemarksforsking.
Kriterier
Vekter
Utgiftsbehovsindeks
Bidrag
kostnadsindeks
Innb. 0-17 år
0,0819
1,2270
1,9 %
Innb. 18-49 år
0,2095
1,0311
0,7 %
Innb. 50-66 år
0,2615
0,9028
-2,5 %
Innb. 67-79 år
0,2341
0,7358
-6,2 %
Innb. 80-89 år
0,1707
0,5374
-7,9 %
Innb. 90 år og over
0,0423
0,5923
-1,7 %
Kostnadsindeks
1,0000
0,8417
-15,8 %
Prioritering for kommunen samlet (alle tjenesteområder)
Tabell 16 Andel av totale netto driftsutgifter på ulike tjenesteområder. Kilde: KOSTRA (konsern), beregninger ved
Telemarksforsking.
Fjell kommune
2012
Administrasjon og styring
2013
K-gr. 13
2014
2014
Landet
2014
7,3
7,3
7,3
7,2
7,6
Barnehage
19,9
20,1
21,5
16,1
15,0
Grunnskole
35,6
34,2
33,6
24,4
23,6
Pleie og omsorg
18,5
19,1
19,2
30,8
30,5
Kommunehelse
4,1
4,1
4,2
4,2
4,3
Samhandling
1,8
1,9
1,9
2,1
2,0
Sosialtjeneste
3,1
3,3
3,1
5,8
5,6
Barnevern
2,8
3,1
3,1
3,4
3,3
VARF
0,0
0,0
0,0
-1,0
-0,6
Fys.planl./kult.minne/natur/nærmiljø
0,6
0,6
0,6
1,1
1,2
Kultur
3,0
3,1
3,5
3,9
3,8
Kirke
1,3
1,3
1,3
1,1
1,1
Samferdsel
1,3
1,2
1,2
1,4
1,4
Bolig
0,0
-0,1
-0,3
-0,1
0,0
Næring
0,4
-0,5
-0,4
0,1
-0,2
Brann og ulykkesvern
1,3
1,2
1,3
1,4
1,4
Interkommunale samarbeid (§ 27-samarbeid)
0,0
0,0
0,0
0,0
0,0
Tjenester utenfor ordinært kommunalt
ansvarsområde
0,0
0,1
0,1
0,1
0,3