MÅL- OG STRATEGINOTAT 2026

Transcription

MÅL- OG STRATEGINOTAT 2026
Notat
Til.....
Kommunestyret
Søndre Land kommune
Stab
Dato
Saksbehandler
Saksnummer
Løpenummer
Arkiv
18.06.2015
PR
15/863
6809/15
200 / /
Kopi..
Fra....
Rådmannen
MÅL- OG STRATEGINOTAT 2026
1. Sammendrag
Notatet er skrevet til økonomi- og strategidagen i kommunestyret 22.06.15 og har et
perspektiv framover mot 2026. Hensikten er å gi kommunestyret et grunnlag for å drøfte de
mer langsiktige prioriteringer for kommunen. Det vises også til sak 27/15 Kommunereform i
kommunestyret den 22.06.15 for beskrivelse av utfordringsbildet for kommunen.
Notatet gir en beskrivelse av utgangspunktet og en situasjonsbeskrivelse av hvor Søndre Land
kommune står i dag. Det gis en beskrivelse av økonomisk status, viktige pågående drifts- og
investeringsprosjekter, tjenestekvalitet, tjenesteproduksjon og føringer i
kommuneproposisjonen for 2016. Spesielt fremheves investering i nytt sykehjem, som under
angitte forutsetninger vil gi årlige økte finanskostnader i drift på 4,5 mill kroner grunnet økt
lånegjeld.
Videre gir notatet en beskrivelse av hovedutfordringer på kort og lang sikt. Spesielt fremheves
tre hovedutfordringer.
1. Befolkningsframskriving viser at det frem til 2026 vil bli betydelig flere eldre enn 67
år, færre unge og yrkesaktive. Fortsetter det slik vil Søndre Land om 15 år ha økt sin
andel pensjonister i forhold til befolkning i yrkesaktiv alder fra 28 % til 48 %.
2. Dagens nedtrappingsmodell innenfor vertskommuneansvaret gir et inntektsbortfall i
2028 på nesten 40 mill kroner. For å unngå en slik drastisk nedgang er et alternativ å
redusere driftsbudsjettet med 3,3 mill hvert år frem til 2028.
3. De betydelige pensjonsforpliktelsene kommunen har som en konsekvens av blant
annet mange medarbeidere i forbindelse med vertskommunereformen. Søndre Land
kommune har begynt å avsette midler til et pensjonsfond, men avsetningene bør
trappes opp for å imøtekomme disse forpliktelsene. Prosjektregnskapet for
vertskommunemidlene legger til grunn en årlig avsetning på 5 mill kroner.
I tillegg vil det i tiden fremover bli økte krav til de kommunale tjenestene og hvilken
kompetanse kommunen må inneha for å løse pålagte oppgaver.
Til slutt i notatet gjengis visjon, hovedmål og målsetninger i kommuneplanens samfunnsdel
og målepunkter i kommuneplanens samfunnsdel refereres. Status på målepunktene gir et
grunnlag for prioritering i arbeidet med en økonomiplan på kort og lang sikt.
2
2. Utgangspunkt
Søndre Land kommune er i avslutningsfasen med to kraftige omstillingsprosesser. På
bakgrunn av tap av 50-60 arbeidsplasser ble kommunen definert som en omstillingskommune
og mottar ekstra tilskudd til prosjektet Opptur for å snu en negativ utvikling med
befolkningsnedgang og tap av arbeidsplasser. I tillegg har kommunen gjennomført
omstillingsprosjekt for å skape balanse i økonomien.
For lokalsamfunnsprosjektet Opptur vedtok kommunestyret 16.02.15 en revidert
omstillingsplan for 2013 – 15 og en handlingsplan for 2015. Prosjektet har en ramme på
nesten 3 mill kr. i 2015 og kommunen bidrar med 500.000 av egne midler. I løpet av 2015
skal det legges en plan for videreføring av prosjekt opptur i linjeorganisasjonen.
For ”balanse i økonomien-prosjektet” vedtok kommunestyret 30.01.12 en nedbemanning på
39 årsverk eller en nedskjæring i budsjettet på 23 mill. kr. Nedskjæringen skulle gjennomføres
over en periode på to år. ”Balanse i økonomien-prosjektet” ble avsluttet 31.12.2014 med en
måloppnåelse på nesten 22 mill kr. Reduksjonen i budsjettrammene har vært og er krevende
for kommunalområdene.
3. Situasjonsbeskrivelse
I det følgende blir det gitt en kort beskrivelse av økonomiske forhold, utfordringer i
tjenesteproduksjonen, større plan- og utviklingsarbeid, regionale og nasjonale utfordringer
m.m.
3.1 Økonomi
Den grafiske framstillingen under viser utviklingen i netto driftsresultat de siste syv årene:
3
Det har vært en positiv utvikling i netto driftsresultat de siste år. Som nevnt ble ”balanse i
økonomien-prosjektet” avsluttet 31.12.2014 med det resultat at driftsbudsjettet er redusert
med nesten 22 mill kr. Årsaken til de store svingningene fra år til år, er blant annet det årlige
premieavviket på pensjon som bl.a. påvirkes av lønnsoppgjørene. Årene med hovedoppgjør
har ofte gitt store positive premieavvik som blir utgiftsført året etter.
3.2 Effektiviseringsgevinster
Det er viktig å videreføre det gode arbeidet fra omstillingsprosjektet i organisasjonen gjennom
å ha fokus på kontinuerlig forbedringsarbeid for å effektivisere driften. En ser at dette er
mulig, men samtidig er det viktig å være oppmerksom på at dette også kan ha en pris. Det
startes derfor opp et arbeid for å se på ulike arbeidsprosesser i 2015. Dette har betydning både
for arbeidssituasjonen til kommunens medarbeidere og for en mest mulig effektiv drift av
kommunens virksomheter. I dette arbeidet er det samtidig viktig å fokusere på jobbnærværet.
Tabellen under viser utviklingen i antall årsverk de siste 4 årene:
2014
2013
2012
Antall årsverk
503
508
515,6
2011
532
3.3 Styringssystem
Kommunen har innført et nytt styringssystem med fire resultatindikatorer som er felles for alle
kommunalområder og avdelinger. Resultatindikatorene er knyttet mot medarbeider- og
brukertilfredshet, nærvær og økonomisk resultat. I kommuneplanens samfunnsdel er det
utarbeidet et «målekart» med resultatindikatorer for å måle i hvilken grad man oppnår de
langsiktige målene for Søndre Land kommune. I det videre arbeid med styringssystemet er det
viktig å få til en god struktur mellom overordnede mål for kommunen og de operasjonelle
målene som kommunalområdene og resultatenhetene skal måles på.
3.4 Kvalitetssikringssystem
Kommunens systemer og rutiner for å sikre tilfredsstillende kvalitet på tjenestene er i dag
både for dårlige og svært ulike fra område til område. Arbeidet for å få på plass et helhetlig,
elektronisk system for hele kommunen pågår. Man er i fase to av prosjektet, hvor det arbeides
med å samle inn all dokumentasjon som skal inn i kvalitetssystemet. Målsetningen er å starte
opp med det elektroniske avvikssystemet i løpet av 2015.
4
3.5 Tjenesteproduksjon og -kvalitet
For å beskrive tjenesteproduksjonen tas det utgangspunkt i kommunebarometret som er en
sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 127 nøkkeltall. Hensikten er å gi
beslutningstakere, særlig folkevalgte i kommunestyret, en lettfattelig og tilgjengelig oversikt
over hvordan kommunen driver. Det understrekes at kommunebarometret er en rangering og
ikke en eksakt vurdering av kvaliteten på tjenestene. Tallene er hentet fra Statistisk
sentralbyrås Kostra-database (foreløpige tall for 2014), Utdanningsdirektoratet,
Helsedirektoratet, Grunnskolenes informasjonssystem, Folkehelseinstituttets
kommunedatabase og Kommuneproposisjonen 2015.
Søndre Land kommune har hatt en god utvikling i kommunebarometeret fra 293 plass i 2010
til 110 plass i 2015.
Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot
alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen
enkelte sektorer.
I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å
være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen – ikke i
sektorene – at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Det fører Søndre Land et godt
stykke høyere på tabellen.
5
Hva forteller tallene?
Kommunen får en plassering et godt stykke opp på totaltabellen i den foreløpige utgaven av
Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Det er gjort noen endringer i metoden. De har
samlet sett liten effekt på plasseringen til Søndre Land. Plasseringen totalt er en del bedre enn
for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret.
Nøkkeltallene gir en plassering helt i toppen hva gjelder sosialtjenesten. Det blir også en topp
100- plassering innen økonomi, saksbehandling og vann, avløp og renovasjon. Samtidig
kommer Søndre Land ganske langt ned på tabellen innen eldreomsorg, kultur og kostnadsnivå.
Totalt er profilen marginalt mer positiv enn i normalkommunen. Nøkkeltallene er klart bedre
enn disponibel inntekt skulle tilsi.
En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid. I
Søndre Land er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, veldig mye større enn
andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har
blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten, kan være vel så relevant for
den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å ha stadig bedre
nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før. I de kommunene med mest positiv
profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre.
3.5 Nasjonale føringer og nye reformer
Vedrørende kommunereformen vises det til sak 27/15 i kommunestyret den 22.06.2015.
Nedenfor er det gjengitt noen nasjonale føringer innen Oppvekst og Helse, omsorg og velferd.
Endringer i forskrift om foreldrebetaling i barnehager
Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage.
Foreldrebetalingen for første barn skal maksimalt utgjøre 6 % av husholdningens samlede
skattepliktige inntekt. I statsbudsjettet for 2015 bevilget Stortinget 235 mill. kroner til denne
ordningen. Helårseffekten i 2016 er 391 mill. kroner. Innføringen av ordningen vil kunne
medføre økte administrative utgifter for kommunene i en overgangsperiode. I revidert
nasjonalbudsjett foreslås det en engangsbevilgning på 41 mill til dekning av disse utgiftene.
Gratis kjernetid i barnehage
Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i
familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Forslaget innebærer at alle 4- og 5åringer i familier med en inntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget, har rett på 20
timer gratis oppholdstid i barnehage per uke. For 2015 har regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett foreslått at denne inntektsgrensen settes til 405 000 kroner.
Forskriftsendringen skal etter planen tre i kraft 1. august 2015. Det er bevilget 51 mill. kroner
til ordningen i 2015. Helårseffekten i 2016 er 102 mill.
Styrking av rusomsorgen og helsestasjons- og skolehelsetjenesten
I Kommuneproposisjonen 2016 blir rusomsorgen styrket med 400 millioner, og helsestasjons
og skolehelsetjenesten styrkes med 200 millioner gjennom frie inntekter. Dette er tredje år på
rad at helsestasjons og skolehelsetjenesten blir styrket over rammen.
Økt tilskudd til utleieboliger i 2015
6
Tilskudd til utleieboliger (kap. 581, post 76) skal bidra til å skaffe egnede boliger for
vanskeligstilte på boligmarkedet. Det foreslås i kommuneproposisjonen å øke bevilgningen på
posten med 50 mill. kroner fra 669,5 mill. kroner til 719,5 mill. kroner for 2015.
Ny stortingsmelding om primærhelsetjenesten
Stortingsmelding 26 (2014-2015) ble lagt fram for Stortinget 07.05.15. Fremtidens
primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Meldingen omhandler forslag til hvordan den
kommunale helse- og omsorgstjenesten kan utvikles for å møte dagens og fremtidens
utfordringer. Meldingen omtaler mellom annet:
- utvidelse av kommunenes ansvar for habilitering og rehabilitering.
- innføre en lovfestet plikt for kommunene til å ha psykologkompetanse innen 2020.
- innføre kommunal ø-hjelp også for psykisk helse- og rusområdet fra 2017.
- betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helse- og rus tidligst
fra 2017.
- lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg, og vurdere om det bør fastsettes kriterier
for heldøgns langtidsplass.
3.6 Regionalt samarbeid
Kommunene i Gjøvikregionen har de senere årene lagt ned mye arbeid i å utrede nye, mulige
samarbeidsområder. Erfaringene hittil viser at det er krevende å få til samarbeidsprosjekter i
noe særlig omfang.
3.7 Investeringer og lånegjeld
I årene 2014 og 2015 er det foretatt flere store investeringer i kommunen, og den største
planlagte investeringen i kommende planperiode er bygging av nytt sykehjem. Dette blir den
største kommunale enkeltinvesteringen i Søndre Land noen gang, og det vil bli et meget
krevende prosjekt for kommunen. Det foreligger ikke noe endelig beregning av hva
investeringen vil koste, men i planen er det lagt inn et anslag på 250 mill. Det er videre
forutsatt at Husbanken vil opprettholde dagens finansieringsordning av sykehjemsplasser, dvs.
at Husbanken gir et investeringstilskudd på 55% av den totale investeringen ex. mva. Dette
betyr et tilskudd på 110 mill. Forutsatt at investeringen blir på 250 mill. brutto vil man få en
momskompensasjon på 50 mill, og det resterende forutsettes finansiert med låneopptak på 90
mill.
Det er videre anslått et årlig investeringsbehov på 12 mill. innen vann/avløp, da kommunen
har mange gamle anlegg med store lekkasjer, og som trenger rehabilitering.
Utover dette er det forutsatt et årlig investeringsbehov for å dekke nødvendige utskiftinger og
forbedringer på 10 mill. pr. år.
7
Tabellen under viser økning i finansutgiftene i drift med utgangspunkt i foreløpig
investeringsplan 2016-2019, basert på gjennomsnittlig rentesats på 3,5 % og avdragstid på 30
år:
INVESTERINGSPLAN
2016- 2019
2016
Sum investering i
anleggsmidler
22 000 000
2018
2019
272 000 000
22 000 000
22 000 000
338 000 000
20 000 000
110 000 000
20 000 000
20 000 000
170 000 000
20 000 000
20 000 000
20 000 000
20 000 000
80 000 000
Netto økt lånegjeld
0
90 000 000
0
0
90 000 000
Økte årlige finanskostnader
i drift av økt lånegjeld
0
4 500 0000
0
0
4 500 000
Akkumulerte årlige
finanskostnader i drift av
økt lånegjeld
0
4 500 000
4 500 000
4 500 000
Årlig låneopptak
Årlige gjennomsnittlige
nedbetalinger eksisterende
lån
2017
Akkumulert
Søndre land kommune har netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter på 44,2 %, mens
landsgjennomsnittet uten Oslo er på 78,9 % og disposisjonsfond i prosent av brutto
driftsinntekter på 7,4 %, mens landsgjennomsnittet uten Oslo er på 6,2 %.
4. Hovedutfordringer
4.1 På kort sikt
I gjeldende handlings- og økonomiplan er det satt søkelys på noen utfordringer som det jobbes
med eller arbeidet er i ferd med å starte opp. Dette gjelder for eksempel å opprettholde
økonomisk balanse, øke jobbnærvær, og sikre plan- og utredningskapasitet for å drive
kvalitetsutvikling i tjenesteproduksjonen.
4.2 På lenger sikt
Kommunen står overfor noen store utfordringer på lenger sikt.
Befolkningsutviklingen er en av disse, hvor den demografiske utviklingen gir grunn til
bekymring. For få mennesker blir født, blir boende eller velger å flytte hit. Fortsetter det slik
vil Søndre Land om 15 år ha økt sin andel pensjonister i forhold til befolkning i yrkesaktiv
alder fra 28 % til 48 %.
Den grafiske framstillingen under viser framskrevet folketall basert på to ulike forutsetninger,
alternativer med lav nasjonal vekst (LMLL) og middels nasjonal vekst. Begge alternativer
viser prinsipielt den samme utviklingen med en nedgang i antall unge fra 0 til 19 år, nedgang i
den yrkesaktive befolkningen og en økning i antall eldre over 67 år. Forskjellen i modellene er
hvor mye de nevnte utslagene utgjør. På den positive siden viste befolkningsutviklingen en
stabilisering i 2013, en oppgang i 2014 og oppgangen fortsetter i første kvartal 2015.
8
Framskrevet folkemengde etter alder og tid.
Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM)
2015
2020
0 år
47
49
1-5 år
238
246
6-12 år
406
373
13-15 år
227
182
16-19 år
295
263
20-44 år
1549
1583
45-66 år
1918
1862
67-79 år
737
850
80-89 år
232
275
90 år eller eldre
58
52
5707
5735
Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)
2015
2020
0 år
45
43
1-5 år
238
226
6-12 år
406
370
13-15 år
227
180
16-19 år
295
261
20-44 år
1539
1561
45-66 år
1916
1851
67-79 år
731
838
80-89 år
229
262
90 år eller eldre
57
47
5683
5639
2026 % endring
50
6
258
8
364
-10
152
-33
239
-19
1628
5
1742
-9
954
29
334
44
51
-12
5772
1
2026 % endring
43
-4
224
-6
335
-18
151
-34
237
-20
1588
3
1713
-11
917
25
302
32
39
-32
5549
-2
9
Inntektsutviklingen er prisgitt inntektssystemet for kommunene. Det er ingen garanti for
hvordan dette systemet utvikler seg. Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av
inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017, dvs. våren
2016. I denne gjennomgangen vurderes alle elementene i inntektssystemet, og
inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Til tross for visse
forbehold må det antas at hovedinnretningen i inntektssystemet ligger noenlunde fast. Det
betyr at både utviklingen i folketall og fordelingen mellom aldersgrupper har betydning for
kommunens framtidige inntekter. Med dagens regime er det interessant å se på konsekvensene
for innbyggertilskuddet basert på fremskrivningen av befolkningen. Snittet pr innbygger ligger
på ca kr 23.000. Det vil si at en nedgang på 100 innbyggere vil gi et inntektstap på 2,3 mill kr
i 2015-tall.
Vertskommuneinntektene kommunen får i ekstra overføring for å ivareta ansvaret for tidligere
HVPU-beboere, utgjør i dag 65 mill kr. Disse inntektene reduseres etter hvert som brukerne
faller fra og etter prognosen vil siste brukeren gå bort i 2028. Da vil også de siste
vertskommuneinntektene bortfalle. Med andre ord vil kommunen fra dette tidspunktet være
over i en normal inntektssituasjon. Ved fortsatt bruk av dagens nedtrappingsmodell vil det i
2028 være nesten 40 mill kroner kommunen mister i inntekter «over natten». Søndre Land
kommune bør i sterkere grad forberede seg på denne situasjonen ved å endre
nedtrappingsmodellen slik at inntektsbortfallet i 2028 blir mindre dramatisk.
En ren matematisk tilnærming innebærer at kommunen bør øke nedtrappingen med 3,33 mill
kr hvert år (40 mill / 12 år). Endret nedtrappingsmodell vil bety en tilsvarende nedbygging av
tjenestetilbudet. Fra og med 2013 er vertskommunene pålagt å føre prosjektregnskap for
bruken av vertskommunemidlene. Prosjektregnskapet for 2013 viste tilnærmet balanse.
Prosjektregnskapet for 2014 er per tid ikke ferdig oppdatert.
Pensjonsforpliktelsene er betydelige for hele den kommunale sektoren og en problemstilling
KS har på sin dagsorden. For Søndre Land kommune er de ekstra store som følge av at det ble
tilsatt mange medarbeidere i forbindelse med vertskommunereformen på 1990-tallet.
Pensjonsutfordringene er en problemstilling som LVSH (Landssammenslutningen av
Vertskommuner for Sentralinstitusjoner i det tidligere HVPU) arbeider spesielt med for alle
vertskommunene. Søndre Land kommune har så smått begynt å forberedes seg på dette
gjennom oppretting av et pensjonsfond der det hittil er avsatt 7,5 mill kr.
Pensjonsforpliktelser i kroner pr innbygger:
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
Søndre Land
143 963
136 759
127 863
118 724
107 232
101 740
93 169
Vestnes
151 574
148 736
135 530
126 705
107 712
100 307
92 372
Kvæfjord
285 583
266 654
244 845
230 366
183 956
170 024
155 298
Hele landet
86 581
83 754
76 341
70 903
61 658
57 596
53 582
Langsiktige plasseringer skjer i samsvar med kommunens finansreglement. Beholdningen er
pr 31.12.14 på 180,7 mill kr målt i kostpris eller 212,2 mill kr målt i markedsverdi. Det er
viktig at kommunen både har et oppdatert finansreglement og en god forvaltning slik at
avkastningen over tid gir best mulig resultat.
10
5. Visjon og målsettinger
5.1 Visjon og langsiktige mål – kommuneplanens samfunnsdel
Visjonen er en ledetråd og et ønsket bilde for samfunnsutviklingen i Søndre Land. Visjonen
som legges til grunn for arbeidet med utvikling og profilering av Søndre Land samfunnet er:
Søndre Land – levende og landlig
Kommuneplanens samfunnsdel fastsetter ett hovedmål og syv innsatsområder. Hovedmålet er
at Søndre Land skal være en attraktiv bo- og aktivitetskommune for folk i alle livets faser.
Telemarksforskning har kartlagt hvor attraktive som bosted kommunene i Norge var i 20102012. Undersøkelsen kartla forventet nettoflytting ut ifra arbeidsplassveksten, og viser at
Søndre Land har hatt en mer negativ flytting enn forventet. Søndre Lands hovedmål for
planperioden er å styrke sin posisjon som et sted hvor det er attraktivt å bo.
Det er fastsatt 9 mål og strategier som skal bidra til dette:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
stoppe befolkningsnedgangen og innen 2026 være minst 5750 innbyggere.
ha et variert boligtilbud med leiligheter, rekkehus og eneboliger på attraktive tomter.
markedsføre kommunen som et attraktivt sted å bo.
bidra til at veiene til arbeidsplasser på Gjøvik, Raufoss, Dokka og Brandbu blir bedre.
sørge for at befolkningen får flere år med god helse.
støtte opp om en sentrumsutvikling i Hov med økt aktivitet, økt handel og flere sosiale
møteplasser
gjøre Randsfjorden mer allmenn tilgjengelig og til at det utvikles tilbud langs fjorden.
ta vare på de gode oppvekst- og bomiljøene vi har.
jobbe hardt for hele regionens opptur.
Videre er det i kommuneplanens samfunnsdel 7 innsatsområder med egne målsettinger og
strategier. I kommuneplanens samfunnsdel er det fastsatt noen målepunkter for å evaluere
hvorvidt man når de målene som er satt. Status på målepunktene kan gi et grunnlag for
prioritering i arbeidet med handling- og økonomiplanen på kort og lang sikt. For status på
målepunktene vises det til årsmeldingen for 2014.
Slik vil vi ha det
Delmål
1) Søndre Land skal være attraktiv for unge
familier i etableringsfasen.
Antall nyfødte per år > 50 og nettoflytting > 0.
2) Folkehelsen skal bedres.
Tilrettelegge for de gode valg og livsmestring.
3) Kommunen skal ha et sterkere
næringsliv.
Gi næringslivet et konkurransefortrinn.
4) Brukerne av kommunens tjenester skal
være godt fornøyd.
Brukertilfredshet > 5 på en skala fra 1-6, innen
barnehage, teknisk, kultur og helse, omsorg og
velferd.
11
5) Elevene skal ha et godt læringsresultat og
en god skolehverdag.
Minst like gode resultater som landsgjennomsnittet i
lesing, regning og engelsk på 5. trinn og i
grunnskolepoeng på 10. trinn, samt elevtilfredshet >
3,5.
6) Større andel av befolkningen med høyere
utdanning.
Kommunen skal minst være på nivå med Oppland
fylke når det gjelder andel av befolkningen med
universitets- eller høyskoleutdanning innen 2026.
7) I Søndre Land utvikler vi hverandre til
gode og kvalitetsbevisste medarbeidere.
Medarbeidertilfredshet > 4,6 på en skala fra 1-6 og et
sykefravær < 7,5.
8) Kommunen skal forvalte sine ressurser på Netto driftsresultat > 3 %, 10 % av kapitalen settes på
en god måte.
inflasjons- og bufferfond årlig , pensjonsfondet skal
være på 30 mill. innen 2026.