Kommuneplanens handlingsdel 2016

1
Tønsberg kommune
Kommuneplanens handlingsdel
2016 - 2019
2
1. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER .................................................................... 2
2. GODE OPPVEKSTVILKÅR FOR BARN OG UNGE .............................................. 5
3. HELSE OG OMSORGSTJENESTER .................................................................. 10
4. KULTUR, IDRETT OG FOLKEHELSE ................................................................ 18
5. NÆRINGSUTVIKLING ........................................................................................ 22
6. AREAL, SAMFERDSEL, MILJØ OG BEREDSKAP ............................................. 26
1. ØKONOMISKE FORUTSETNINGER
Revidert nasjonalbudsjett (RNB)
Regjeringen melder at foreløpige regnskapstall for 2014 viser at kommunesektorens
inntekter fra skatt på alminnelig inntekt ble om lag 0,6 mrd. kroner lavere i 2014 enn
lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2015 (Meld. St. 1 (2014–2015)). Dette gir
tilsvarende nedjustering for 2015. Skatteinngangen til og med mars 2015 trekker i
retning av at inntektene fra skatt på alminnelig inntekt kan bli ytterligere 1,0 mrd.
kroner lavere i 2015. Samlet sett trekker dette i retning av at kommunesektorens
inntekter fra skatt på alminnelig inntekt og formue kan bli 1,6 mrd. kroner lavere i
2015 enn lagt til grunn i fjor høst.
Anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren for 2015 er nedjustert med 0,1
prosentenhet. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2015 i kommunesektoren er
nedjustert fra 3,3 til 3,2 pst. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp
realinntektsveksten i 2015 med om lag 0,3 mrd. kroner.
Regjeringen foreslår å styrke rammeoverføringene til kommunesektoren i 2015 med
1,1 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. For Tønsberg kommune
utgjør dette 6,7 mill kroner.
Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i
barnehage. Foreldrebetalingen for første barn skal maksimalt utgjøre 6 pst. av
husholdningens samlede skattepliktige kapital- og personinntekt, med
maksimalprisen som øvre grense. Innføringen av denne ordningen vil kunne medføre
økte administrative utgifter i en overgangsperiode, siden kommunene må tilpasse
seg en ny ordning underveis i et barnehageår bevilges 41,7 mill. kroner gjennom en
engangsbevilgning. For Tønsberg kommune utgjør dette kr 321.000.
Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget.
Kunnskapsdepartementet er ansvarlig for ordningen, mens midlene til ordningen i
statsbudsjettet for 2015 er bevilget over Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementets budsjett. Det foreslås å overføre 51 mill. til kommunene.
For Tønsberg kommune utgjør dette kr 393.000.
Kommuneproposisjonen 2016
Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til at kommunesektoren får en vekst i de
samlede inntektene på mellom 6 og 7 mrd kr i 2016, hvorav veksten i frie inntekter
utgjør 4,5-5 mrd kr. Veksten er målt i forhold til nivået i RNB 2015.
3
Veksten i de frie inntektene på 4,5-5 mrd kroner fordeles med 4-4,5 mrd kr til
kommunene og 500 millioner kr til fylkeskommunene.
De frie inntektene skal iflg. Regjeringen dekke følgende:
Demografi
Pensjonskostnader utover lønnsvekst
Ytterligere satsinger innenfor frie inntekter:
Økt satsing på rusfeltet
Fleksibelt barnehageopptak
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Opprusting av fylkesveiene
Mrd
kroner
1,7
0,9
0,4
0,4
0,2
0,2
Kommunesektoren må imidlertid i tillegg innenfor disse rammene også finne rom for:
økte kostnader innenfor barnevern og ressurskrevende tjenester (underliggende
tjenester),
anslått av KS til om lag 400 millioner. Dessuten forventet økning i
sosialhjelpsutgiftene og økte finanskostnader som følge av økt nettogjeld.
Etter- og videreutdanning for lærere
Det åpnes for en større grad av fleksibilitet mellom vikarordning og stipendordning,
noe som kan bidra til flere lærere i stipendordningen.
Tidlig innsats i skolen gjennom økt lærerinnsats fra 1. – 4. trinn
200 mill. skal sette kommunene i stand til å øke lærertettheten på 1. – 4. trinn.
Hoveddelen gis til kommuner som ligger over landsgjennomsnittet for beregnet
gruppestørrelse de siste tre skoleårene.
Endringer i forskrift om foreldrebetaling
Endringen trådte i kraft 1. mai i år. Det ble lagt inn 235 mill kr for 2015 og
helårseffekten i 2016 er på 391 mill kr. Ordningen vil omfatte vesentlig flere familier
fordi inntektsgrensen settes høyere enn de ordningene mange kommuner har pr. i
dag. Enkeltvedtak skal
fattes med klagerett i hver enkelt sak, og det må antas at antall klagesaker vil øke.
Det vil også bli økt kontrollvirksomhet for kommunen knyttet til om dokumentasjonen
om familiens inntekt er korrekt i et vesentlig høyere antall saker der foreldrene ikke
bor sammen. Innføringen av ordningen vil kunne medføre økte administrative utgifter
i en overgangsperiode, ettersom kommunene må tilpasse seg en ny ordning
underveis i et barnehageår. Det foreslås derfor en engangsbevilgning på 41,7 mill. kr
over
kommunenes rammetilskudd i 2015.
Det legges opp til gratis kjernetid i barnehagen for 4-5 åringer i familier med lav
inntekt. Det foreslås derfor i revidert nasjonalbudsjett for 2015 en inntektsgrense på
405.000 kroner.
KAD-plasser
Tilskuddsmidler for opprettelse av øyeblikkelig hjelp døgnplasser innenfor
somatikk inkluderes i rammen fra 2016. Det vil også bli innført plikt om øyeblikkelig
hjelp døgnplasser innenfor psykisk helse og rus i kommunene fra 2017.
Betalingsplikt for utskrivningsklare rus og psykisk helsevern.
4
Regjeringen tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i
psykisk helsevern og rusområdet fra 2017.
Statliggjøring av skatteinnkrevingen
Regjeringen har lagt frem forslag om å overføre den kommunale skatteinnkrevingen
til skatteetaten med virkning fra 1. januar 2016. Forslaget er i stor grad
sammenfallende med høringsforslaget fra Finansdepartementet, som igjen bygde på
utredning fra Skattedirektoratet. Regjeringen ønsker imidlertid en enda større satsing
på arbeidsgiverkontrollen og foreslår seks flere kontor og 30 flere årsverk utover
Skattedirektoratet sitt forslag.
Selskapsskatt- ny inntekt fra lokal verdiskapning.
Med virkning fra 2017 foreslår regjeringen at kommunene skal få «skatteinntekter»
fra lokal verdiskapning gjennom en ordning som tilbakefører deler av den statlige
selskapsskatten til kommunene.
Det legges opp til at grunnlaget for tilbakeføring av selskapsskatten skal basere seg
på den lønnssummen i privat virksomhet som registreres ned på hver enkelt
kommune. Men det skal ikke sees på den totale lønnssummen i ett spesifikk år, men
endringen i en bestemt periode. For året 2017 er det skissert at det er veksten i
lønnssum fra gjennomsnittet av årene 2012 til 2014 til gjennomsnittet av årene 2013
til 2015. Kommuner med vekst tilføres «skatteinntekter» tilsvarende sin andel av
veksten på nasjonalt nivå. Regjeringen peker på at bruk av slike gjennomsnitt gjør at
tilførselen er stabil over tid og endringer utjevner seg i tid.
Regjeringen legger videre opp til at nivået på «selskapsskatten» til kommunene skal
være ett
prosentpoeng av samlet skattesats på 27 pst eller for ut fra tallene for 2013 et beløp
på 2,9 mrd. kroner. Det vil si at hvis kommune A har 1 pst av veksten i lønnssum, får
de 29 mill. kr av en slik ny skatteinntekt. Regjeringen har ikke utarbeidet noen
virkningstabeller som viser hvordan omleggingen vil slå ut for den enkelte kommune.
Også denne nye skatteinntekten skal skatteutjevnes, men den utbetales som en del
av
rammetilskuddet til kommunen.
Konsekvenser for Tønsberg kommune.
Skatteveksten i Tønsberg kommune er pr april 2015 på 5,4%. Dette er noe høyere
enn budsjettert (5,2%). Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til utviklingen resten
av året. Skatteveksten for landet under ett er pr april 3,4%. Ut fra anslagene på
skatteinntekter i RNB, ville Tønsbergs skatteinntekter bli 10,3 mill kroner lavere i
2015 enn budsjettert.
Redusert kostnadsdeflator vil utgjøre om lag 2,2 mill kroner i reduserte utgifter, dvs
lønnsvekst. Dette stemmer godt med kommunens egne beregninger.
For å opprettholde tjenestenivået, øker rammetilskuddet med 6,7 mill kroner.
Nettoeffekten for Tønsberg kommune blir en inntektsnedgang på 1,4 mill kroner.
Dette forutsetter imidlertid en skattevekst på 4,2% i 2015. Dette er lavere enn
kommunens vekst pr april.
Det er mange faktorer som avgjør veksten i frie inntekter for Tønsberg kommune i
2016. Hvis vi legger regjeringens anslag for kommunene til grunn, 4,25 mrd kroner
(4,0-4,5), og fordeler det etter Tønsbergs andel av totalt folketall, vil Tønsberg
5
kommune oppnå en vekst i frie inntekter på 34 mill kroner. Det tas da ikke hensyn til
endringer andre fordelingsvariable, der kostnadsutjevningen utgjør en stor andel.
Denne varierer mye fra år til år. Regjeringens ønske er at kommunene benytter totalt
1 mrd til å styrke rus, helsestasjon/skolehelsetjeneste og mer fleksibelt
barnehageopptak. For Tønsberg betyr det at 8 mill kroner av veksten i frie inntekter
benyttes til disse formålene. Det blir også høyere pensjonskostnader. Det anslås at
denne øker med 10 mill kroner i 2016.
Det betyr at det er ca 16 mill til å dekke økte utgifter som følge av flere brukere samt
kommunale satsninger.
2. GODE OPPVEKSTVILKÅR FOR BARN OG UNGE
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2026 OPPVEKST
O 1. Vi vil sikre likeverdig og høy kvalitet på alt arbeid med barn og unge
Dette skal skje gjennom:
 Basere arbeidet på oppdatert kunnskap, og om hva som er virkningsfulle tiltak
 Bygge solide fagmiljøer.
 Sikre at foreldre får relevant kompetanseheving tilpasset det enkelte barn.
 Sikre alle barn et godt læringsmiljø og elever gode læringsresultater.
O 2. Vi vil prioritere forebygging og tidlig innsats
Dette skal skje gjennom:
 Prioritere forebyggende tiltak
 Intervenere tidlig etter identifikasjon av en utfordring.
 Anvende virkningsfulle tiltak og metoder
O 3. Vi vil sikre robuste og kostnadseffektive barnehager, skoler og hjelpetjenester,
tilpasset befolkningens vekst og sammensetning
Dette skal skje gjennom:
 Utvikle en helhetlig barnehage- og skolestruktur, med tilpassede
hjelpetjenester.
 Arbeide for trygghet, tilhørighet og gode oppvekstvilkår for alle barn og unge.
O 4. Vi vil legge til rette for at barn og unge får delta i planlegging og påvirke
beslutninger
Dette skal skje gjennom:
 Sikre systemer for medvirkning.
 Utvikle gode arenaer for barn og unge sin påvirkning.
 Legge til rette for at alle grupper av barn og unge deltar på disse arenaene.
O 5. Vi vil sikre et godt helsetilbud til barn og unge, forankret i folkehelseperspektivet
Dette skal skje gjennom:
 Utvikle et godt somatisk og psykisk helsetilbud til barn og unge, både
forebyggende og behandlende.

O 6. Vi vil sikre et variert fritidstilbud hvor alle barn og unge - uavhengig av bakgrunn
og kjønn – kan delta
Dette skal skje gjennom:
Kartlegge barn og unges bruk av - og behov for - fritidsaktiviteter.
 Utvikle tilpassede tilbud for barn og unge som ikke har egnede tilbud.
6

Tilby ulike aktiviteter – også de smale tilbudene.
KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016-2019 OPPVEKST
Utfordringer:
Til tross for et relativt stabilt elevtall i Tønsbergskolen de siste tre årene, vil en ventet
befolkningsvekst kreve kapasitetsøkning. Den samme utfordringen har vi i
Tønsbergbarnehagene.
Kommuneplanens arealdel er nå under sluttbehandling. I utgangen av juni får vi,
blant annet på bakgrunn av politiske vedtak i arealdelen, en oppdatert
elevtallsprognose som vil gi oss et bedre grunnlag for å vurdere fremtidige
kapasitetsbehov i skoler og barnehager i kommunen.
Rådmannen vil derfor i løpet av høsten 2015, utarbeide en investeringsplan for skoler
og barnehager. Den vil legges til grunn for rådmannens forslag til budsjett 2016 og
økonomiplan 2016-2019.
Både skoler og barnehager merker nå de innstramningene som er gjort i budsjettene
de siste tre årene.
For fem år siden initierte rådmannen prosjektet ”spesialundervisning” der målet var å
redusere andel spesialundervisningstimer til fordel for mer tilpasset opplæring, og
dermed skape større handlingsrom for tilrettelagte opplegg for alle elever. Unntaket
var for de elever som trengte spesiell oppfølging, såkalt 1/1 elever. Denne andelen
har holdt seg konstant de siste årene (ca 60 elever). For skoleåret 2015/16 har
denne andelen økt til nærmere 80 elever. Den økte kostnaden ( ca 9 mill kroner)
betyr at driftstilskuddet pr elev vil reduseres fra kr. 2500,- inneværende skoleår til kr.
2100,- skoleåret 2015/16. Dette er en drastisk reduksjon for den samlete driften til
den enkelte skole. Budsjettrammene til skolene må derfor øke fra 2016.
Reduksjonen av ressurser til vikarutgifter og bortfall av midler til planlegging for
personalet, skaper store utfordringer for barnehagene. Rådmannen vil forelå å
kompensere for denne reduksjonen i økonomiplanperioden.
I følge Riksrevisjonens rapport om barnefattigdom(Dok. 3:11, 2013-14), lever nå 8%
av barn i Norge under fattigdomsgrensen. Tall fra bla Ungdata kan tyde på at
andelen er omtrent den samme i Tønsberg. I tilfelle gjelder dette i underkant av 700
barn under 18 år i vår kommune. Tall fra Ungdata angir ca 100 fattige unge mellom
13 og 15 år.
Riksrevisjonen sier at halvparten 4%, er fremmedkulturelle. Tallene kan antagelig
overføres til situasjonen i Tønsberg.
Rådmannen mener det fortsatt er en god del hindringer for å få til godt
integreringsarbeid for unge enslige flyktninger og asylsøkere.
Skoletilbudet er fortsatt ikke godt nok tilrettelagt for at de unge fremmedkulturelle
kan gå på skole og i klasse med jevnaldrende etnisk norske barn i nærmiljøet sitt.
Det er vanskelig å skaffe ekstra jobb, praksisplasser og hybler for ungdommene
både grunnet språk, etnisk opprinnelse og fordommer ute hos arbeidsgiverne og
utleiere.
Mange av ungdommene har dårlig økonomi og prioriterer derfor ikke aktiviteter som
koster mye. De trekkes derfor mye mot hverandre og andre flyktninger i fritiden.
Rådmannen mener det derfor må igangsettes målrettede tiltak i økonomiperioden,
som gratis barnehage- og SFO-plasser, fritidstilbud m.m.
For å rette fokus mot disse utfordringene, foreslår rådmannen to nye tiltak (2.12 og
2.13) i handlingsdelen.
En fortsatt oppgradering av IKTutstyr både i skoler og barnehager er også
nødvendig.
7
Tiltak
2.1
Tilby alternative læringsarenaer slik at
alle barn blir ivaretatt
2016-2019
O1
2.2
Styrke innsatsen på språkutvikling og
språkopplæring
2016-2019
O1
2016-2019
O 1,O2, O5
2016-2019
O1
2.3
2.4
2.5
2.6
2.7
2.8
2.9
2.10
2.11
2.12
2.13
2.15
Systematisk videreutvikle kompetanse
for å forebygge og styrke arbeidet med
tidlig innsats.
Styrke elevenes læringsutbytte gjennom
systematisk arbeid med læringsmiljø,
undervisnings,- og vurderingspraksis.
Oppgradere IKT – utstyret i skole og
barnehage (Investeringer)
Styrke foreldrerollen gjennom dialog og
kompetansehevende tiltak
Videreføre arbeidet med å tilby
virkningsfulle og forskningsbaserte
tiltak
Sikre tilstrekkelig barnehage- og
skolekapasitet i forhold til økt barnetall.
Videreutvikle arenaer hvor barn og
unge kan delta i planlegging og påvirke
beslutninger.
Legge til rette for økt fysisk aktivitet
blant barn og unge
Legge til rette for at barn og ungdom
med flerkulturell bakgrunn integreres.
Arbeide aktivt for å redusere
barnefattigdom
Styrke samarbeidet med frivillige
organisasjoner i arbeidet med barn og
unges oppvekstvilkår
Opptrapping av skolebibliotek i henhold
til strategiplan
Status
2016-2019
Budsjett
Referanse
til mål
Nr
Kr. 2.000.000 i
2016 og 2017
O1
2016-2019
O1
2016-2019
O 2, O 5
2016-2019
Ca
Kr
100.000.000,- i
perioden
O3
2016-2019
O4
2016-2019
O5
2016-2019
O6
2016-2019
O2
2016-2019
O2
2016-2019
2.1 Hver barnehagevirksomhet har en tilrettelagt barnehage. Hensikten er å samle
spesialpedagogisk kompetanse og utnytte ressursene knyttet til barn med spesielle
behov så hensiktsmessig som mulig. Aulerød barnehage er en tilrettelagt barnehage
for hørselshemmede barn som også tar imot barn fra andre kommuner. Kongseik
barnehage (tilrettelagt barnehage) tilbyr plasser til barn hvor foreldrene får tilbud ved
Tønsberg voksenopplæring og plasser til barn fra Tønsberg mottak.
Det skal utarbeides en handlingsplan for videreutvikling av de tilrettelagte
barnehagene innen utgangen av juni 2016. Formålet vil blant annet være ytterligere å
øke kompetansen og kapasitet knyttet til mangfold og spesialpedagogikk i
barnehagene.
For skolene blir følgende alternative læringsarenaer videreført: -Innføringstilbud for
barnetrinnselever ( særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter ),
8
-Innføringstilbud for ungdomstrinnselever ( særskilt språkopplæring for elever fra
språklige minoriteter ),-Karlsvika alt. skole ( u- trinnet ) , -Forsterket enhet Byskogen
skole(1.-10. trinn ), -Bakkeåsen skole ( u- trinnet ), -Tilbud for elever med nedsatt
hørsel på hhv. Sem og Byskogen skoler evt. nærskole
Det ble høsten 2014 i gangsatt arbeid med å legge til rette for en autismeenhet for
elever på u- trinnet med veiledning fra Senter for forebygging. ( PUS ) Fra høsten
2015 blir tilbudet utvidet, slik at to elever skal gå der. De er begge fra andre
skolekretser i Tønsberg. Det er ønskelig å utvide og utvikle dette til et autismeenhet
også for elever på barnetrinnet. Kommunens økonomiske situasjon har ikke gitt rom
for å gjøre dette hittil.
2.2 Det er utarbeidet en felles kompetanseplan for Tønsbergbarnehagene 20152020.
Et av tiltakene i planen er å utarbeide en språkplan for Tønsbergbarnehagene.
Denne ferdigstilles i løpet av 2015.
Satsingsområdet innen språk- og språkmiljø vil i 2015/2016 være på barnelitteratur.
HBV har fått oppdraget med å utarbeide og gjennomføre en etterutdanning for
barnehageansatte. ”Høytlesing i barnehagen – en vei til opplevelse, lek,
meningsskaping og læring”. Kommunen har fått tildelt kompetansemidler fra
fylkesmannen.
2.3 Tidlig innsats etter Kvellomodellen skal gjennomføres i Sandeåsen og Ringshaug
barnehager, samt på Sem skole høsten 2015. Høsten 2016 vil modellen
gjennomføres i 2 nye barnehager og skoler.
Det er planlagt at alle kommunale barnehager har gjennomført opplæring etter
Kvellomodellen i 2017.
Arbeidet med å tilpasse modellen til forholdene i Tønsberg kommunes barnehager
og skoler ferdigstilles våren 2016.
2.4. Det arbeides målrettet og systematisk med å styrke elevenes læringsutbytte.
Dette er et langsiktig arbeid. Resultatene viser at Tønsbergskolen er på rett vei. Det
er viktig å holde en stø kurs videre i dette arbeidet.
Nye lokale læreplaner ( i basisfagene ) for Tønsbergskolen skal tas i bruk fra høsten
2015. I disse er vurdering for læring en naturlig del. Læreplanene beskriver bl.a.
kjennetegn på høy måloppnåelse. Planene skal bidra til at elevene strekker seg
lenger. Lokalt læreplanarbeid forstetter for de fagene som ikke er ferdigstilt.
Kompetansebygging videreutvikles innenfor de høyfrekvente vanskene som henvises
til PPT fra barnehager og skoler. Særlig gjelder det psykisk helse, språk,
kommunikasjon, lese- skrivevansker og uro- og konsentrasjonsvansker.
2.5 Overgangen til ny IKT-plattform i skole og barnehage 2014 medførte at ca 50%
av den eksisterende maskinparken måtte byttes ut. Allerede før denne prosessen
hadde skoler og barnehager hatt store utfordringer med lav PC-tetthet og gammelt
utstyr. Det er derfor fremdeles stort behov for oppgradering og utvidelse av digitalt
utstyr.
Eksamen digitaliseres stadig mer, dette stiller krav til utstyr og trådløst nett (på alle
nivåer). Barns/elevers digitale ferdigheter står også i sammenheng med deres tilgang
til digitalt utstyr.
Ny IKT-plattform gjorde det nødvendig å finne ny løsning for å kunne sette elever i
eksamensmodus slik at vi etterkommer føringer fra Utdanningsdirektoratet. Dette er
kostbare løsninger, noe som har medført at Tønsbergskolen pga økonomi har måttet
jobbe med en forenklet løsning som er mindre kostbar. Denne løsningen er under
utvikling.
Det er også stadig et økt nasjonalt fokus på hvilke muligheter som digitale verktøy
kan bidra med i form av tilrettelagt opplæring (Adaptiv læring). Det er behov også for
9
å ha en økonomisk ramme som åpner for å inngå avtale om kommunelisenser for
digitale læringsressurser.
2.6 Det utarbeides standard for foreldresamarbeid i barnehage og skole, som
inneholder informasjon og forventninger samt tiltak for dialog og kompetanseheving.
Tønsberg kommune har et nært samarbeid med foreldreutvalgene for barnehage og
skole (FUB og TKFU).
Barns behov for tilknytning til foreldre og andre omsorgspersoner er et sentralt
element i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Målet er å fange opp signal
om sårbarhet og risiko før problemene oppstår.
I tillegg til kompetansetiltak som er rettet mot alle småbarnsforeldre er det behov for
spesielle tilbud til barn og familier som er i en vanskelig livssituasjon.
Barnehager, skoler og virksomhet barn og unge kan på et tidlig tidspunkt tilby
foreldreveiledning og andre støttetiltak som kan dyktiggjøre foreldre i å ta gode valg.
2.7 Kompetansebygging videreutvikles innenfor de høyfrekvente vanskene som
henvises til PPT fra barnehager og skoler. Særlig gjelder det psykisk helse, språk,
kommunikasjon, lese- skrivevansker og uro- og konsentrasjonsvansker.
2.8.SSB’s siste befolkningsprognose for Tønsberg kommune angir en stor vekst i
aldersgruppen 0-15 år. Tønsberg kommune har svært liten eller ingen restkapasitet
innenfor dagens barnehager. Det må påregnes investering i nye plasser i områdene
Sentrum, Sem og Slagenområdet. Det bør satses på å bygge større enheter som gir
fleksibilitet, økonomisk robusthet og større fagmiljø. Dette har kommunen god
erfaring med.
Skolene har samlet sett ledig kapasitet, men veksten i elevtall forventes å komme i
de områdene der kapasiteten allerede er anstrengt. Det må i første rekke påregnes
investeringer i Søndre Slagen og noe senere i Sentrum.
For å sikre en god framdrift, og at det investeres der behovene er størst, er det
igangsatt arbeid med å utarbeide nye barnetallsprognoser. Disse ferdigstilles høst
2015, og må danne grunnlag for planlegging av nye bygg.
2.9 Norge har ratifisert FN’s Barnekonvensjon, og denne står over norsk lov etter
Grunnloven. At Barnekonvesjonen gjelder som norsk lov innebærer at kommunen
har en selvstendig plikt til å respektere og garantere konvensjonen på lik linje med
annen norsk lovgiving. Ivaretakelse av barn og unges rettigheter er også hjemlet i
Plan og bygningsloven av 2008. Tønsberg kommune fokuserer på barns medvirkning
i barnehager og skoler samt å legge til rette for et godt fungerende ungdomsråd med
formalisert uttalerett i forkant av politiske beslutninger.
Som et ledd i å øke barn og unges mulighet for medvirkning og dialog,skal det
arrangeres en halv dags elevrådskonferanse høst 2015. Målet er å bedre
kommunikasjonen mellom elevrådene, Ungdomsrådet og
kommuneadministrasjonen. Ungdomsrådet skal ha regien.
2.10 For å sikre barn og unges fysiske helse må det tilrettelegges for tiltak på
universelt nivå og overfor det enkelte barn og unge som har særlig behov for økt
aktivitet og tilrettelegging med fysioterapi. Et aktivt liv i barnehage, skole og fritid vil
fremme den fysiske og psykiske helsen både som barn og voksen gjennom fravær
av sykdom og ved bedre muligheter for mestring av arbeid, familie og fritid.
Barn og unge skal gis gode vilkår for fysisk aktivitet i barnehage, skole og på
fritiden.
Dette skal skje ved å :
• øke ansattes kompetanse på å igangsette fysisk aktivitet for barn i SFO gjennom
prosjektet Aktivkommune
• Videreføre arbeidet med RAUS der frivillige aktører, idrettslag og foreninger
arrangerer ukentlige aktiviteter for barn I SFO
• Utvikle en aktivitetskalender for gratis lavterskelaktiviteter for barn og unge
i samarbeid med frivillige lag og foreninger
• Videreføre opplevelseskortet som skal gi flere barn og unge mulighet til å være å ta
del ifritidsaktiviteter
10
2.11 Mange barn og unge med flerkulturell bakgrunn deltar ikke i organiserte
fritidstilbud. Dette kan ha sin årsak i språkproblemer både hos det enkelte barn og
unge eller hos foreldre. I like stor grad kan manglende deltakelse skyldes
kulturforskjeller og/eller økonomiske årsaker. Det må derfor legges stor vekt på god
informasjon og tilrettelegging for deltakelse gjennom de ulike samarbeidsorganer og
ansatte i barnehager, skoler og virksomhet BOU for å fremme integrering gjennom
aktivitet på alle områder hvor barn og unge oppholder seg. Fritidsaktiviteter er en
svært viktig arena for god integrering, og kommunen må derfor forebygge
utenforskap med tilrettelegging i blant annet ordinære fritidsklubber og organiserte
aktiviteter, praksisplasser mv.
2.12.Tall fra bla Ungdata kan tyde på at andelen ungdom under fattigdomsgrensen
utgjør i underkant av 700 barn under 18 år. FNs barnekonvensjon sier at barn har rett
til å ta del i lek og fritidsaktiviteter. Vi skal utvikle og sikre god kompetanse på
universell og målrettede tiltak mot barnefattigdom. Statlige føringer anbefaler
gjennom kartlegging av fattige familier og rette tiltak direkte til disse i form av gratis
barnehageplasser, gratis sfo-plass, gratis fritidstilbud, gratis utstyr, fribilletter o.l,)
Rådmannen vil i løpet av 2015/16 fremme en sak om bekjempelse av barnefattigdom
i Tønsberg kommune.
2.13 Kommunen har innenfor oppvekstområdet liten erfaring med systematisk
samarbeid med frivillige organisasjoner. I løpet av 2015 vil kartlegging og muligheter
for bruk av frivillige innenfor oppvekstområdet være ferdig, og plan for samarbeid og
framdrift på ulike områder vil legges fram som politisk sak våren 2016.
3. HELSE OG OMSORGSTJENESTER
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2026 HELSE OG OMSORG
H 1. VI VIL PRIORITERE FOREBYGGENDE - OG HELSEFREMMENDE TILTAK OG TJENESTER
Dette skal skje gjennom å:
 gjøre fysisk aktivitet tilgjengelig for alle
 satse på skade- og ulykkesforebyggende arbeid
 vektlegge aktiv og målrettet bruk av rehabilitering
 prioritere å gi tilbud tidlig ved kjent risiko for sykdom
H 2. VI VIL FOREBYGGE LIVSSTILSYKDOMMER
Dette skal skje gjennom å:
 øke kunnskapen om egen helse hos folk flest
 arbeide for å utjevne sosiale forskjeller
 skaffe kunnskap om forekomst av livsstilsykdommer og tilrettelegge tiltak for
risikogrupper
 formidle kunnskap om helsefremming overfor risikogrupper
H 3. VI VIL TIL ENHVER TID HA ET HELSE- OG OMSORGSTJENESTETILBUD SOM DEKKER
INNBYGGERNES NØDVENDIGE BEHOV FOR TJENESTER
Dette skal skje gjennom å:
 tilrettelegge tjenestene slik at innbyggerne kan bo lengst mulig i eget hjem
 legge til rette for velferdsteknologi som dekker den enkelte sitt behov gjennom
alle livsfaser
 gjøre innbyggerne kjent med innholdet i og nivået på våre helse- og
omsorgstjenester
 slippe brukerne til med deres prioriteringer og valg
 ha trygge og forutsigbare pasientforløp
11
H 4. VI VIL TILRETTELEGGE BOLIGER SOM FREMMER EGENOMSORG FOR DE BOENDE
Dette skal skje gjennom å:
 bygge eller sikre utbygging av alternative boformer i kommunen
 samarbeide med private og offentlige aktører for å sikre fokus på egenomsorg i
boligplanlegging
 sikre at ulike gruppers boligbehov vurderes i arealplanleggingen
H 5. VI VIL UTVIKLE ARBEIDS- OG AKTIVITETSTILBUD TIL DE SOM IKKE KAN NYTTIGGJØRE
SEG DET ORDINÆRE ARBEIDSTILBUDET I SAMFUNNET
Dette skal skje gjennom å:
 tilrettelegge arbeids- og aktivitetstilbud som fremmer egenaktivitet og
egenmestring
utvikle en strategi hvor målet er arbeids- og aktivitetstilbud som er meningsfylte for
individet og medfører en verdiskapning for samfunnet.
H 6. VI VIL HA STØRRE ANDEL FAGLÆRTE I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE
Dette skal skje gjennom å:
 ha en kompetanseplan for alle tjenesteområdene som er basert på ny faglig
kunnskap, og viten om endring i pasient/brukergrupper.
 bare tilsette faglærte i ledige stillinger
tilby større stillinger
H 7. VI VIL HA MER EFFEKTIV OG MÅLRETTET BRUK AV HØYSKOLEUTDANNEDE SIN
KOMPETANSE
Dette skal skje gjennom å:
 definere og formidle hvilke oppgaver kommunen forventer at disse skal løse
 ansvarliggjøre, verdsette og synliggjøre deres kompetanse
 samarbeide proaktivt med utdanningsinstitusjonene
H 8. Vi vil utvikle potensialet og styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner
Dette skal skje gjennom å:
 invitere/kommunisere med alle frivillige organisasjoner ”Hva kan dere bidra med?
– Hva kan vi utvikle i fellesskap?” Hva kan vi samarbeide om?
H 9. VI VIL
TA I BRUK NY TEKNOLOGI OG NYE ARBEIDSMETODER I HELSE- OG
OMSORGSTJENESTENE
Dette skal skje gjennom å:
 sette prioritering og bruk av ny teknologi inn i et system.
 sikre at tjenesteutøveren har moderne og utprøvde teknologisk verktøy i den
direkte tjenesteyting
 sikre at tjenesteutøveren har den nødvendige kompetanse for bruk av verktøyet
og er oppdatert på nye arbeidsmetoder
KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2019 HELSE OG OMSORG
Nye Utfordringer:
Rundskrivet IS-1 er Helsedirektoratets årlige skriv til kommunene, videreformidler
viktige nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet og de ber oss
gjennomføre mange aktiviteter og satsingsområder. De områdene som kommunen
vurderer som størst utfordring å nå og som vi har særlig fokus innen for helse og
omsorgsområdet er listet under her:
12
Forebyggende helsetjenester
 Etablerer oppfølgingstilbud for endring og mestring av levevaner i tråd med
veileder for kommunale frisklivssentraler.
 Etablerer tiltak som bidrar til en aktiv aldring og forebygger behov for helse- og
omsorgstjenester blant eldre.
Helse- og omsorgstjenester i et flerkulturelt samfunn
 Sørger for at helsepersonell på alle nivåer har nødvendig kompetanse til å bruke
tolk.
Omsorg 2020
 Etablerer gode rutiner for samarbeid med brukere, pårørende, frivillige og
aktuelle tjenesteytere, samt hvordan man støtter og avlaster pårørende.
 Vurderer hvordan verdighet i omsorgen og menneskerettigheter er ivaretatt, og
iverksetter eventuelle tiltak basert på dette.
 Styrker fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale og kulturelle aktiviteter og
møteplasser. Kommunen skal særlig ha fokus på fall- og ulykkesforebygging
samt tiltak som fremmer sosial deltakelse i samfunnet.
Allmennlegetjenester
 Tar i bruk kreftstrategien, «Pakkeforløp for kreft».
 Styrker kompetansen i sykemelderarbeidet hos allmennleger gjennom bruk av elæringskurs.
Samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten
 Prioriterer utvikling av systemet med inngåelse, implementering og evaluering av
samarbeidsavtaler på områdene øyeblikkelig hjelp døgnopphold, psykisk helse
og rus, habilitering og rehabilitering.
 Jobbe med å oppnå målene i samhandlingsreformen
 I samarbeid med helseforetakene vurderer det helhetlige tilbudet til pasienter
som er erklært utskrivningsklare i sykehus, med tanke på å sikre god forsvarlighet
i hele pasientforløpet.
Psykisk helse og rus
 Tar i bruk tilgjengelig verktøy, nasjonale og lokale data fra relevante
undersøkelser og rapporter for bedre oversikt, planlegging og dimensjonering av
rus- og psykiskhelse tjenester i kommunen jf. avsnitt om folkehelsearbeidet.
 Videreutvikler og styrker kvalitet, kapasitet og kompetanse innen psykisk helseog rusarbeid ved å ta i bruk faglige retningslinjer og veiledere for fagfeltene.
 Aktivt benytter de mulighetene ulike statlige tilskuddsordninger legger til rette for,
blant annet for å bedre tilgang til egnet bolig med oppfølgingstjenester, økt
kapasitet og samhandling mellom tjenester og nivåer.
 Etablerer strukturerer for samarbeid med brukere/ pårørende og frivillig sektor.
Aktivt benytter deres erfaringer/kompetanse i tjenesteutviklingen og som et
supplement til de offentlige tjenestene.
Habilitering og rehabilitering
Sørger for økt bruk av individuell plan (IP) og koordinator og sikrer godt samarbeid
om dette på tvers av fag, nivåer og sektorer.
13
Nr
1.1
1.2
1.3
1.4
1.6
1.8
1.9
1.11
1.12
1.13
1.14
1.15
1.16
Tiltak
Kartlegge og planlegge framtidige
behov for sykehjemsplasser,
seniorsentre og hjemmetjenester.
Oppfølging av boligsosial
handlingsplan
Samarbeide om ny interkommunal
legevakt
Virksomhetene innen helse og
omsorg skal samarbeide om faste
årlige dialogmøter med de frivillige
organisasjoner, invitere
organisasjonene inn og avtale hva
kommunen og organisasjonene
kan samhandle om.
Tilby ambulerende tjenester innen
helse og omsorg for de pasienter
og brukere som kan dra nytte av
det, og hvor det er faglig forsvarlig.
Sette i gang et interkommunalt
samarbeid om dagsenter for yngre
mennesker med demens (TNT)
Fremme egenomsorgen og
egeninnsatsen til hjemmeboende
pasienter ved økt bruk av
ergo/fysio-terapeuter i
hverdagsrehabilitering.
Etablere/bygge nye tiltak og/eller
utvide eksisterende boliger for
følgende brukergrupper (udekket
behov):
Bolig for 6 utviklingshemmede med
store atferdsavvik.
Videreutvikle tilbudet om
helsefremming og forebygging på
frisklivsentralen Impuls ved
opprettelse av en stilling målrettet
mot barn og unge.
Utvikle seniorsentrene til å kunne
ta i mot brukergrupper med et
lavere funksjonsnivå en dagens
brukergrupper
Øke tilgangen på midlertidige
boliger
Øke kunnskap og oversikt over
rusmiddelbruket blant innbyggerne
i kommunen ved bruk av
kartleggingsverktøyet ”BrukerPlan”
Sikre deltakelse i arbeidsrelaterte
Status
Budsjett
2015
Referanse
til mål
H 1, H 3,
H5
2016-2019
H 3, H 4
2015 - 2016 Kostnader ikke
beregnet.
H3
Påbegynt
2016 - 2019
Innenfor
rammen
H8
2016 – 2019
H 1, H 3
Prosjektet
skal
evalueres
høsten 2015
Eksterne
midler
H 1, H 3,
H5
2016-2017
kr 1.100.000
H1, H 3
2016
Driftsmidler
foreligger i
budsjett
rammen til
HOB
2017
kr 550.000,-
2016-2019
Innenfor
rammen
2016-2019
H 1, H 2,
H 3,O1
H 1, H 3,
H5
H4
2016 - 2019
H1, H 2
H5
14
Nr
1.17
1.18
1.19
1.20
1.21
Tiltak
aktiviteter for vanskeligstilte som er
avhengig av økonomisk sosialhjelp
og som har hel eller delvis
arbeidsevne
Gi arbeidsløs ungdom uten
dagpenge-rettigheter og uten
særskilt arbeids-erfaring og øke
deres mulighet for å komme ut i
ordinært arbeid. Finansiering
gjennom redusert sosialhjelp.
Samarbeide med frivillige og
næringsliv om arbeidsplasser og
miljøtiltak spesielt tilrettelagt for
personer med rus og/eller psykiske
lidelser.
Redusere lederspennet, sikre
økonomistyringen og mer effektiv
personalledelse i hjemmetjenesten
ved å opprette
avdelingslederstillinger.
Øke andelen faglærte ved å
motivere og forplikte ufaglærte til å
ta fagutdanning. Som hovedregel
ansette faglærte ved
nyrekruttering.
Utvikle og iverksette systematisk
planlegging, iverksetting og
evaluering av velferdsteknologi i
kommunen.
Status
Opprette stilling for
Geriatrikoordinator til nyopprettet
1.26
stilling. Fokus på de multisyke
eldre og oppfølging av dem på
Referanse
til mål
2016 - 2019
2016 - 2019
H5
2016 - 2019
2016
Kr 1 330.000
Kr 2 000.000
H 5, H8
H 3, H 7
2016 - 2019
H6
2016 - 2019
Ta i bruk de muligheter som ligger i 2016 - 2019
fagsystemene GAT og Profil for å
1.22
øke faglig forsvarlighet og effektiv
økonomistyring.
Etablere et felles og koordinert
lærings og mestringstilbud i
2016
1.23
kommunen. 100 %
koordinatorstilling
Revidere kvalitetsstrategi og
arbeide videre med Pilotprosjekt I
1.24
Trygge Hender Tønsberg.
Utvikle et helhetlig
kartleggingsverktøy for å avdekke
tjeneste-søkernes nødvendige
1.25
behov for tjenester.
50% stilling i 6 mnd.
Budsjett
2018
2017
H9
H9
Kr 450.000
H 1, H 2,
H 3,O1
Eksternt
finansiert
H1 – H9
300.000
H3
600.000
H 1, H 3
15
Nr
Tiltak
Status
Budsjett
Referanse
til mål
tvers av helsevirksomhetene.
Tilrettelagte arbeidsplasser for
2016
psykisk helse og rus.
Forebygge og hindre innleggelse
Oppstart
og sørge for at brukerene kan ha
planlegging i
mest mulig aktivt liv til tross for
2016
1.28
sykdom og funksjonstap. Vurdere å
åpne somatisk dagavdeling /
dagrehabilitering.
Gjøre KAD enheten til et somatisk
2016 - 2019
kompetansesenter som kan hjelpe
1.29 til i opplæring/ utarbeidinga av
prosedyrer/ utstyr for sykehjem/
hjemmesykepleien.
1.27
kr 450 000
Ikke avklart
H3
Innenfor
rammen
H3
1.1
Sluttrapport, Analyse av fremtidig behov for sykehjemsplasser i kommunene
Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme mottatt 16.februar 2015.
Videre planlegging påbegynt i UHO, mai 2015.
1.3
Det er vedtatt interkommunalt samarbeid om legevakt og KAD lokalisert på Kjelle
med oppstart 2016. Tønsberg kommune blir vertskommune for et administrativt
vertskommunesamarbeid.
1.4
Det er etablert frivillighetsforum for HO.
Forumet inviterer frivillige organisasjoner til årlige dialogmøter
1.6
Ambulerende tjenester tilbys i økende grad, men det er potensiale for å øke disse
tjenestene spesielt innen tjenester til funksjonshemmede, psykisk syk og
rusavhangige.
Det anbefales å opprette stilling for Geriatri koordinatorsom skal ha fokus på de
multisyke eldre og oppfølging av dem på tvers av helsevirksomhetene, se tiltak punkt
1.26.
1.7
Det vart i 2014 opprettet 100 % stilling for demenskoordinator.
1.9
57 pasienter gjennomførte hverdagsrehabilitering i 2014. Det er behov for ytterligere
styrking i 2016 for å kunne tilby hverdagsrehabilitering til flere og bl.a. kompensere
for de fem kortidsplassene som ikke lenger kjøpes fra Nøtterøy. Det er behov for to
årsverk tilsvarende kr 1.100.000 i 2016.
1.10
Vurdert som lite hensiktsmessig ut fra nye signaler om reduksjon av
avlastningsbehov i tiden fremover. Dette har ytterligere blitt bekreftet av en reell
reduksjon av drift/brukere i dagens kommunale avlastningsbolig for voksne i 2015.
16
Kommunen vil jobbe målrettet med å vurdere en eller flere kombinerte løsninger der
bolig og avlastning ses mer under ett.
1.11
Bolig for 6 utviklingshemmede med store atferdsavvik er under oppføring. Ferdigstilt
og innflyttingsklar i 2016. 2 eksisterende mindre boliger vil avvikles når boligen tas i
bruk, og kan disponeres til andre formål i kommunen. Driftsmidler foreligger i
budsjettrammen til HOB.
1.12
Videreutvikle tilbudet ved Frisklivsentralen og etablere et felles og koordinert lærings
og mestringstilbud i kommunen.
1.13
Det blir gradvis eldre brukere på sentrene. Kommunen differensierer tilbudene slik at
Sem og Træleborg har de med lavest funksjonsnivå. Brukerne her trenger mer
fysiske tilrettelegginger og ansatte tilegner seg mer helsekompetanse Dette skjer
gradvis og vil fortsette framover. Ansette en fysioterapeut ved ledig stilling.
1.14
Øke tilgangen på midlertidige boliger. NAV Tønsberg har i 2013/14 økt tilgangen på
midlertidig bolig med 3 boliger. Fortsatt er det stort press på midlertidige boliger, og
dette må det jobbes videre med inntil det er balanse mellom tiltak og behov.
1.15
Brukerplan gjennomført i 2013 og 2015. Fom 2015 gjelder kartleggingen også
psykisk helse.
1.16
NAV utvider arbeidspraksisprosjektet med en stilling og har oppfylt tiltak 1.16 i 2014.
Men behovet for slike tiltak ikke vil være avhjulpet med kun 2 stillinger. Allerede i dag
bruker NAV en statlig stillingsressurs (prosjektmidler), pluss at det kjøpes tiltak (tiltak
på timen) via statlige midler.
AAF er en arbeidstreningsarena for langtidssykemeldte, innvandrere, og andre som
av ulike grunner ikke er i ordinært arbeid og som ikke er uføretrygdede. Samarbeid
med voksenopplæring og NAV skal utvides.
1.17
Evaluering viser at prosjektstillingen som nå er fast bidrar til å sikre ca. 80
ungdommer arbeidspraksis i kommunen. Antall sosialhjelpsbrukere som øker i
kommunen er primært voksne. Ungdomsgruppen (under 25 år) har vært stabilt rundt
100 i de fire siste årene. Det foreslås derfor et nytt tiltak for økonomiplanperioden:
Etablere målrettede tiltak mot særskilte målgrupper som mottar økonomisk
sosialhjelp og hvor man samtidig har grunn til å forvente at brukerne kan sikres via
andre inntektskilder, herunder arbeide/aktivitet evt. ytelser i folketrygden..
1.20
Virksomhet HOB har en svært høy andel ufaglærte, men jobber målrettet med å
motivere flere ufaglærte i virksomheten til å ta fagutdanning som helsefagarbeider.
Mange ufaglærte er i 2015 under utdanning, og det arbeides kontinuerlig med å få
motivert flere ansatte til å ta fagbrev. Det er også satt igang et sentralt arbeid på
tvers av helse- og omsorgsvirksomhetene der det vurderes ulike virkemidler for å få
flere ufaglærte ansatte til å ta fagbrev i tiden fremover.
17
1.21
Helse- og omsorg har nedsatt et eget forum for velferdsteknologi i kommunen
bestående av representanter fra alle virksomheten i HO. Forumet ledes av rådgiver i
HOB. Forum for velferdsteknologi skal innhente oppdatert og utprøvd kunnskap og
virkemidler innenfor området, og gi råd til ledergruppen HO i forhold til
hensiktsmessige tiltak i tiden fremover. Det arbeides med å få utarbeidet en helhetlig
plan for kommunens arbeid med, og innføring av, velferdsteknologi. Se sak i UHO,
juni 2015.
1.22
Arbeid er igangsatt i helse og omsorg for å ta i bruk de muligheter som ligger i
turnusprogrammet GAT for å øke faglig forsvarlighet og effektiv økonomistyring (jfr.
Budsjett 2014). Rådmannen har nedsatt et pilotprosjekt for å en mer effektiv
arbeidstidsplanlegging. Formålet er effektiv ressursutnyttelse via bruk av GAT
1.23
Se sak om LMS i UHO juni 2015.
1.24
Kommunen er pilotkommune i Pasientsikkerhetsprogrammet for innføring av et
helhetlig program i kommunene i landet. Vi gjennomfører kompetanseheving og
starter opp innsatsområdedene i løpet av 2015. Innfasing av innsatsområdene
fortløpende i 2016 – 2019.
1.27
Opprette nye tilrettelagte arbeidsplasser i AAF spesielt for personer med rus og/ eller
psykiske lidelser. Antall personer som sliter med sin psykiske helse og blir uføre av
samme årsak er økende. Kommunen har få eller ingen tilrettelagte arbeidsplasser i
dag. Kommunen hadde en slik stilling tidligere, men den ble fjernet i tidligere
innsparings-tiltak.
1.28
Nevroplanen 2015 sier at brukerne skal ha et aktivt liv til tross for sykdom og
funksjonstap. For å i møte komme dette kan vi åpne somatisk dagavdeling /
dagrehabilitering. Her kan de få trening med fysioterapeut, bli ernæring og
fallkartlagt. Bli fulgt opp og komme inn med tiltak på et tidlig tidspunkt
18
4. KULTUR, IDRETT OG FOLKEHELSE
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2026 KULTUR, IDRETT OG
FOLKEHELSE
F 1. Vi vil ha innbyggere som aktivt deltar innenfor områdene fritid, kultur og fysiske
aktivitet
Det skal skje gjennom:
 å legge til rette for at fritid, kultur- og fysisk aktivitet skal være lett tilgjengelig
for alle
 å legge til rette for utvikling av arenaer med høy kvalitet
 å legge til rette for at flere bruker sykkel både i jobb og fritid
 å støtte uorganisert ungdom, som ikke ønsker faste rammer rundt sine
aktiviteter
F 2. Vi vil være en kommune som spiller en aktiv rolle ovenfor de frivillige
Det skal skje gjennom:
 at frivilligheten i Tønsberg skal oppleve gode vilkår og forutsigbare
tilskuddsordninger
 at kommunens bidrag til frivilligheten prioriterer tiltak for barn og unge
 at kommunen har en aktiv tilretteleggerfunksjon og bidrar til et sterkt og aktivt
frivilliglighetsmiljø
F 3. Vi vil være en attraktiv by som ivaretar vår historiske identitet
Det skal skje gjennom:
 å være langsiktige og forutsigbare i utviklingen av Slottsfjellet og det
historiske Tønsberg
 å bruke forskning og kompetanse som utgangspunkt for å framheve og
formidle vår historiske arv
 å tilrettelegge for verdensarvstatus for Oseberghaugen
F 4. Vi vil være en kommune med gode møteplasser der folk bor
Det skal skje gjennom:
- å utvikle møteplasser og kulturarenaer som legger til rette for å utnytte
engasjement, kompetanse og kreativitet
- gode møteplasser som skal bidra til en god by- og tettstedsutvikling
- å tilrettelegge møteplassene slik at barn og unges behov for utfoldelse skjer på
deres egne premisser
F 5. Vi vil være en kommune med bredde og mangfold i kulturtilbudet
Det skal skje gjennom:
 å sikre forutsigbare og langsiktige rammevilkår for kultur-, idrett- og friluftsliv
 å legge til rette for at flest mulig kan finne sin aktivitet, sitt tilbud og sine
opplevelser som bidrar til god fysisk og psykisk helse
 å prioritere tiltak som bidrar til at vi skaper og deler, formidler og opplever
sammen med andre mennesker og i mindre grad hver for oss
KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016-2019 KULTUR , IDRETT OG
FOLKEHELSE
19
Nye Utfordringer:
En sentral tverrsektoriell føring i kommuneplanen er folkehelse. Fra 2014 har
ansvaret for det brede folkehelsearbeidet blitt internt flyttet over til avdeling Kultur,
idrett og folkehelse. Denne omorganiseringen er et ledd i en styrking av
forebyggingsperspektivet i folkehelsearbeidet. Videre er tilskuddsordning for
integreringsarbeid finansiert med statlige midler, overført Tønsberg kommune.
Anleggssituasjonen for idrett og friluft er presset, og selv med stor aktivitet siste år
faller kommunens anleggsdekning pga enda sterkere befolkningsvekst. Kommunen
har en anleggsdekning på landsgjennomsnitt, men har en lav anleggsdekning målt
opp mot antall aktive. Dette kan bl.a forklares i at omlandet rundt Tønsberg også er
aktive brukere av kommunens anlegg (Telemarksforskning). En stor andel av
Tønsberg sine idrettsforeninger har mange medlemmer fra nabokommunene.
Biblioteket har fått et nytt samfunnsoppdrag som møteplass og uavhengig arena for
offentlig samtale og debatt. Økt tilgjengelighet til både biblioteklokalene og tjenestene
må til for å møte økt etterspørsel og økning i folketallet.
Tønsberg og Nøtterøy bibliotek har fått kutt i mediebudsjettet for 2015, og ligger nå
lavest i fylket når det gjelder mediebudsjett pr innbygger.
Det er bygget opp en liten samling, og et tjenestetilbud, til den flerspråklige
befolkningen, ved hjelp av omdisponeing av tilskudd biblioteket fikk fra
fylkesmannen. Det er etablert samarbeid med Voksenopplæringen, med faste
samarbeidstiltak.
Det er behov for å styrke denne delen av mediesamlingen, både med mer
morsmålslitteratur og litteratur beregnet på de som er nye i Norge.
Etterspørselen er fremdeles langt større enn tilbudet som kan gis i Kulturskolen. Det
kommunale tilskuddet til Kulturskolen ligger fortsatt lavt.
Men Kulturskolen jobber målrettet med de nye utfordringene gjennom å vil gi lærerne
kompetanseheving i gruppeundervisning. Kulturskolen vil også dekke
skolekorpsenes behov for opplæring på alle instrumenter og tilby gratis
dirigenttjeneste til hovedkorpsene.
Den kulturelle spaserstokken vil gi de eldre jevnlige kulturopplevelser og prioritere de
som selv ikke kan oppsøke kultur. Tiltaket stimulerer sansene og styrker erindring,
fellesskap og samhold. Kulturopplevelser gir innhold til livet og er et viktig bidrag til
styrket folkehelse blant de eldre.
Den kulturelle skolesekken videreføres i tett samarbeid med Fylkeskommunen.
Tiltaket når ut til alle grunnskolebarn og gir et systematisk profesjonelt kulturtilbud fra
1 - 10 klassetrinn.
Nr
Tiltak
Status
Budsjett
Referanse
til mål
3.1
Videreføre investeringsmidler
Anleggsplan idrett og friluft.
20162019
Kr 3.000.000
F1
3.2
Utvide prosjektet Behovsprøvd
Ungdomskort.
2016
3.3
Pilgrimsleden etableres gjennom
Tønsberg.
20162019
3.4
Vi skal gjøre naturstier og kulturstier
bedre og tilgjengelig for flest mulig.
20162019
3.5
Øke tilskudd lag og foreninger
2016-
Prioriteres innenfor
eksisterende
rammer
Prioriteres i
anleggsplanen
Prioriteres innenfor
eksisterende
rammer
Kr 1.500.000
F1
F1
F1
F2
20
Nr
Tiltak
Status
3.6
Økt bemanning kultur og idrett, for å
øke veileder og tilrettelegger kapasitet
2018
20172018
3.7
Øke tilgjengligheten for lag og
foreninger i kommunale bygg og anlegg
20162019
3.8
3.9
Inngå samarbeidsprosjekter med
frivillige organisasjoner for å øke
tilbudet til ”uorganisert” aktivitet
Investering i infrastruktur på
Slottsfjellområde. I hovedsak ekstern
finansiert
20162019
Budsjett
Referanse
til mål
Kr 500.000
F2
Prioriteres innenfor
eksisterende
rammer
Prioriteres innenfor
eksisterende
rammer
F2
F2
2016
250.000
F3
3.10
Tilrettelegge for UNESCO status på
Oseberghaugen
2016
Prioriteres innenfor
eksisterende
rammer
F3
3.12
Utvikle naturlige utendørs møteplasser
for unge og voksne i sentrum.
2018
Kr 300.000
F4
20182019
Kr 1.500.000
F4
3.13 Økt tilgjengelighet til biblioteket
Biblioteket etableres som
3.14 litteraturhusbibliotek etter endt
prosjektperiode 2016
Styrke kulturskolen gjennom flere
3.15 elevplasser og flere dirigentstillinger for
å møte en nasjonal satsning.
Vi skal gi eldre kulturtilbud gjennom
3.16
Den kulturelle spaserstokken.
Styrke og videreutvikle Støperiet og
3.17
Haugarrock
Bidra til videreutvikling av Færder
3.18
nasjonalpark
Fortsette det gode samarbeidet mellom
3.19 kirken og kommunen, der kirken selv
må prioritere sine oppgaver
Rehabilitering av kirkebyggene utvendig
3.20 og innvendig fortsetter slik at det
fremstår i en akseptabel stand
Kirkebyggene gis jevnlig vedlikehold
3.21
Gravplassforvaltningen omfatter
3.22 gravplasser, kremasjon og gravferd, og
skal forvaltes på en forsvarlig måte.
Videreføring av den Kulturelle
skolesekken og UKM fortsetter i
3.23
samarbeid med Vestfold
Fylkeskommune
2016
F4
20162018
Kr 1.250.000
F5
2017
Kr 200.000,-
F 5, H1
2019
Kr 750.000
F5
20162019
F1-F5
2016 2019
F2
2016 2019
39.000.000
F3
2016 2019
1.600.000
F3
2016 2019
F3
2016 2019
F5
Kommentarer:
3.1 Anleggsplan 2012-2015 med de midler som er bevilget har bidratt til en økt
satsning på rehabilitering og utvikling av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Tønsberg
kommune sin egenandel i perioden på 12 mill kroner har ført tiltak for over 50 mill kr.
Like vel, sett opp mot kommunens store andel eldre anlegg og befolkningsvekst, er
21
det behov for ytterligere satsning i neste periode for å opprettholde kapasiteten pr
innbygger. Dagens anleggsplan vil rulleres høsten 2015.
3.2 Mange fritidsaktiviteter har en egenandel i dag som fører til at enkelte ikke får
delta på lik linje som andre. For å motvirke dette har kommunen bl.a i godt
samarbeid med private aktører og frivillige organisasjoner etablere et behovsprøvd
opplevelseskort i 2015. Det er et mål for 2016 å doble antall mottakere fra 200 i 2015
til 400 i 2016.
3.3 Vestfold fylkeskommune er i sluttfasen med å oppnå nasjonal status på
pilgrimsleden i Vestfold. Forventet led i Tønsberg er i hovedsak på eksisterende
stinettverk og det er merking som vil være den største kostnad. Merkingen er
planlagt i samarbeid med Vestfold fylkeskommune og Gjensidige stiftelsen.
Kommunens egenandel anbefales å bevilges gjennom anleggsplan idrett og friluft.
3.4 Tønsberg kommune har iverksatt et samarbeid med Turistforeningen og
Oslofjorden friluftsråd for både å styrke merkingen av kyststiene og gi ut et gratis
turkart for Tønsberg til alle elever i grunnskolen. Videre har man klart å oppgradere
mange av lysløypene gjennom bl. a anleggsplan og samarbeid med Barkåker IF.
3.5 Kommunen har som mål å indeksregulere tilskuddene hvert år og i tillegg
reversere kuttene i tilskudd som ble foretatt i 2013. Fra 2015 er også ny
tilskuddsordning for integreringsarbeid etablert finansiert gjennom statlige midler.
3.6 For å kunne videreutvikle og ha kapasitet til å møte kommunens vekst på hele
kultur og idrettsfeltet samt gi økt oppmerksomhet på folkehelseområdet i samarbeid
med bl.a. frivillige lag og foreninger er en reversering av bemanningskutt i 2013
nødvendig.
3.7 Det tiltaket kommunen bruker desidert mest ressurser på innen hele kulturfeltet
er å drifte anlegg som gjøres disponible for lag og foreninger. Kommunen har en
rekke anlegg som kan tilgjengeliggjøres med enkle bygningsmessige og
organisatoriske tiltak. Selv om det er en stor økning den siste tiden i areal som er blitt
tilgjengelig for lag og foreninger er behovet fortsatt stort og mulighetene i kommunale
bygg på kveld og helger mange. Aktuelle tiltak prioriteres innenfor eksisterende
rammer.
3.8 Det ble i 2015 startet opp nye slike tiltak gjennom TNT basket og FK Tønsberg,
videre er opplevelseskortet nå innført. Det planlegges å starte opp prosjektet aktiv
kommune med aktivitetskalender høsten 2015.
3.9 Tønsberg kommune har i 2014 bevilget ca 4 mill kr til infrastruktur og regulering
av Slottsfjell området. Videre har Sparebankstiftelsen, Riksantikvar og Vestfold
fylkeskommune bevilget midler til utviklingen av Slottsfjellområdet. Det er totalt
generert brutto 18.5 millioner til utvikling av Slottsfjellområdet. Samordnet plan for
Slottsfjellområdet 2011-2021 er anslått til en kostnad på 300 mill kr. Arbeidet med
regulering og skjøtselstiltak fortsetter i 2015 og 2016. Større tiltak kan først
iverksettes etter godkjent regulering.
3.10 Søknad om verdensarvstatus er sendt Unesco og søknaden er formelt i orden,
men innstilling fra Unescokomitén som vurdere søknaden er at prosjektet bes om at
videreutvikles.
3.11 Styrke museene – anbefalt tatt ut av handlingsprogram.
Tønsberg kommune er deleier i Vestfoldmuseene og har gjennom eieravtale ansvar
for å bidra til driften. Tilbakeføring av kutt i bevilgninger fra 2012 ble reversert i 2014
budsjettet. Bevilgninger er nå i tråd med eierskapsavtalen. Rådmannen ser ikke rom
for videre økte rammer. Utviklingen av slottsfjellområdet bidrar også med styrking av
museets muligheter og posisjon og det anbefales at kommunen konsentrere seg om
økt satsning på samordnet plan for utvikling av slottsfjellområdet.
3.12 I utviklingen av bysentrum bør det skapes rom for aktivitet og møteplasser på
det som kan bli naturlige treffsteder. Tønsberg torg vil sammen med et nettverk av
torg og plasser skape rom for aktivitet, og liv i sentrum.
22
3.13 De første fasene med å legge bedre til rette for møteplassfunksjon og
litteraturhusbibliotek er gjennomført innenfor rammene. Bygningsmessige og
adgangstekniske løsninger vil gi mulighet for bruk av biblioteket utenom ordinær
åpningstid. Tidligere arealer for bokmagasin kan gjøres om til verksteder og
aktivitetsrom. Kommunal egenandel må til for å utløse ekstern støtte. For å møte
publikums ønske om utvidet åpningstid kreves også styrket personalressurs.
Bibliotektjenesten på nett må styrkes. I sum vil slike løsninger gi bedre tilgjengelighet
til biblioteket og bibliotektjenestene i takt med økt etterspørsel og økt folketall. Dette
kan gjennomføres trinnvis i økonomiplanperioden.
3.14 Etter endt prosjektperiode 2013-2015 konsoliderer biblioteket rollen som
regionalt litteraturhusbibliotek. Dette bidrar til å oppfylle det nye samfunnsoppdraget
med å være møteplass og en uavhengig arena for offentlig samtale og debatt.
3.15 Økte rammer vil gå til kompetansehevende tiltak for lærere rettet mot
gruppeundervisning og at lærerne i økende grad bruker digitale hjelpemidler i
undervisningen.
Kulturskolen vil ansette flere lærere i større stillinger slik at flere elever kan få plass
og at tiden på ventelisten kan kortes ned. Det siste er spesielt viktig for ungdommene
som ønsker en elevplass. Kulturskolen ønsker å gi et tilbud til barnehagebarn og sfobarn i større grupper.
Kulturskolesatsingen vil kunne gi billigere dirigenttjenester for skolekorpsene og et
undervisningstilbud preget av mangfold slik at korpsene slipper å drive egen
opplæring av de som vil spille.
3.16 Den kulturelle spaserstokken trenger kommunale tilskudd slik at også de eldre
kan få ta del i opplevelser gjennom systematisk tilrettelagt kunst og kultur av høy
kvalitet. Det er større sannsynlighet for økte tilskudd fra staten hvis også kommunen
bidrar med noen kroner til Den kulturelle spaserstokken.
Det er viktig at de som ikke selv kan oppsøke kulturaktiviteter i samfunnet får del i
dette ved at kulturen kommer der hvor de eldre er. Det er også viktig at kommunen
bidrar til å tilrettelegge og stimulere møteplasser med kultur for eldre slik at den
sosiale aktiviteten blant eldre øker. Det er god folkehelse i gode kulturopplevelser
sammen med andre. Å dele kulturopplevelser skaper gode sosiale fellesskap.
3.17 Et kjærkomment tilskudd på kulturområdet er Støperiet som åpnet i 2013. Våren
2014 ble teknisk utstyr kjøpt inn og montert med bla. tilskudd fra
musikkutstyrsordningen Huset har stor aktivitet, gode betingelser for lag og
foreninger og svært gode brukertilbakemeldinger. Organisatorisk er Støperiet og
Haugarock samlet og har gode synergier og utviklingspotensial. Den store
satsningen på Støperiet har ført til noe reduserte ressurser på Haugarock.
Haugarock og Støperiet har et meget stort vekstpotensial og det er ønskelig å styrke
dette.
3.18 Tønsberg er på mange måter porten til Færder nasjonalpark og det er ønskelig
at Tønsberg kommune er med å bidrar til utviklingen av området i samarbeid med
vertskommunene Tjøme og Nøtterøy. Tønsberg kommune blir medlem av
nasjonalparkens administrative kontaktutvalg fra sept. 2014. Tønsberg kommune er
også sentral i bl.a skjærgårdstjenesten i nasjonalparken.
3.20 Søndre Slagen kirkegård må utvides. Totalkostnad er beregnet til 30 mill kroner
3.21 Vedlikeholdsprogram kirker
3.23 Den kulturelle skolesekken videreføres i tett samarbeid med Fylkeskommunen.
Tiltaket når ut til alle grunnskolebarn og gir et systematisk profesjonelt kulturtilbud fra
1 - 10 klassetrinn.
5. NÆRINGSUTVIKLING
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2026 NÆRINGSUTVIKLING
23
N 1. Vi vil ha et bred tilbud av arbeidsplasser og vekst i antall arbeidsplasser som
minimum samsvarer det behovet befolkningsveksten krever
Det skal skje gjennom:
 å videreutvikle og etablere flere kompetansebedrifter og arbeidsintensive
næringer
 å videreutvikle og etablere handels- og servicenæring lokalisert i Tønsberg
sentrum, samt i tilknytning til eksisterende virksomheter lokalisert utenfor
sentrum
 å tilrettelegge for ytterligere etablering av næringsmiddelindustri i tilknytning til
eksisterende næringsmiddelbedrifter på Ås
 bedre utnyttelse av lokalprodusert mat
 økt fokus på gründerskap og vekst i nyetablerte bedrifter
 bedre dialog og et tettere samarbeid mellom kommune og næringsliv
N 2. Vi vil tilrettelegge for varierte næringsarealer gjennom robust arealplanlegging
Det skal skje gjennom:
 tilstrekkelige næringsarealer som ivaretar et bredt spekter av
næringsvirksomhet
 å tilrettelegge for at areal- og transportkrevende næringer kan flytte til
regionale næringsområder eller næringsområder utenfor sentrumsområdet
der adkomsten til E18 er god”
 Planmessig tilrettelegge næringsarealer med nærhet og god adkomst til E18 i
trå med omforente prinsipper i RPBA.
N 3. Vi vil at Tønsberg skal være regionens ledende handelsby og ha et sentrum der
det er attraktivt å drive handel - og servicenæring
Det skal skje gjennom:
 tett samarbeid med handels- og serveringsnæringen og deres foreninger slik
at det blir mer attraktivt og lønnsomt å drive handel og servering i sentrum
 å utforme sentrum slik at man får en optimal miks av handel, service- og
serveringstilbud i de ulike gatene og kvartalene
 å redusere gjennomgangstrafikken i Tønsberg sentrum
 å tilrettelegge parkering for handlende
 å lokalisere detaljvarehandel (spesialforetninger, serviceforetninger,
showroom for netthandel og engroshandel med mer) under 1000 m2 BRA til
bysentrum/ lokalsentrene
N 4. Vi vil tiltrekke oss kompetent arbeidskraft
Det skal skje gjennom:
 å være et attraktivt bo- og arbeidssted hvor det er lett for innflyttere å finne
seg til rette
 å samarbeide tett med Høgskolen i Vestfold og andre utdanningsinstitusjoner
 å gi språkopplæring og bidra til god integrering av innflyttere fra utlandet
N 5. Vi vil legge til rette for vekst i reiselivsnæringen
Det skal skje gjennom:
 tettere samarbeid mellom reiselivsaktørene i Vestfold slik at markedsføring,
pakking og salg av eksisterende reiselivsprodukter bli bedre
 å arbeide målrettet med utvikling av nye reiselivsprodukter
24


tettere samarbeid mellom reislivsnæring og landbruksnæring
tilrettelegge for Tønsberg som inngangsport for Færder nasjonalpark i samråd
med vertskommunene Tjøme og Nøtterøy
25
KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015-2019 NÆRINGSUTVIKLING
Nr
4.1
4.2
4.3
4.4
4.5
4.8
4.10
4.11
4.12
4.13
4.14
Tiltak
Gründerhusets tilbud og kapasitet skal
utvides i samarbeid med Nøtterøy
kommune. Ny organisasjonsform skal
vurderes.
Tønsberg kommune skal bidra aktiv i
prosessen for å utarbeide ny struktur for
reiselivsarbeid for Vestfold.
Tønsberg kommunens egen
reilselivssatsning tilpasset dette.
Det skal etableres samarbeids/møtearenaer for
næringsmiddelbedrifter.
Det skal etableres samarbeid med
miljøer som kan bidra til å kvalifisere
tradisjonell industri til å bli leverandører
til høyteknologibedrifter.
Det skal jobbes aktivt for at areal- og
transportkrevende næringer i i
tilknytning til sentrum skal relokaliseres i
næringsområder utenfor
sentrumsområdet.
Styrking av informasjonsarbeid og
markedsføring av Tønsberg og
Tønsbergregionen som pulserede
kystperle
Sterkere satsing på vekstbedrifter
gjennom START i Vestfold og
Gründerhuset, i trå med omforente
strategier i RPVI.
Sikre at avsatte næringsområder i
kommuneplanen reguleres og gjøres
kjent og attraktivt for nyetableringer.
Delta aktivt i HIBV sitt
forskningsprosjekt VIVANT som har til
hensikt å styrke handels- og
servisenæringer i sentrum
Ferder nasjonalpark – samarbeid om
utvikling av næringsutvikling i
randsonen av nasjonalparken i
samarbeid med Tjøme og Nøtterøy.
Styrking av etablererveiledning for
personer med innvandrerbakgrunn
Iverksatt
Budsjett
Referanse
til mål
2016-2017
N1
2016-2017
N6
N5
2016
N1
2016
Fortløpende
2016-2018
N2
Drifttilskudd
1.000.00
Engangstilskkudd
3.000.000
N 1,3,4,5
2016-2019
N1
2016-2019
N2
2016-
N3
2016-2019
N1
2016-2019
N1
26
6. AREAL, SAMFERDSEL, MILJØ OG BEREDSKAP
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2026 AREAL, SAMFERDSEL OG
BEREDSKAP
A 1. Vi vil ha et levende, trygt, historisk og miljøvennlig sentrum, som er et
samlingssted for Tønsberg - og omlandets befolkning
Det skal skje gjennom:
 å tilrettelegge for fortetting i og nær sentrum, slik at flere kan bo og jobbe der
 å lokalisere sentrumsrettede funksjoner til sentrum
 å bruke parkeringsarealer til fortetting og grønnstruktur
 å redusere arbeidsplassintensiv parkeringen
 å tilrettelegge for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk i og gjennom sentrum
 å ivareta byens historiske identitet gjennom kartlegging av verdier og økt
kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere utviklingsmulighetene
 å utforme funksjonelle og attraktive byrom
 å videreutvikle bysentrums grønne struktur og ta vare på viktige kulturminner
 å forebygge kriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme
A 2. Vi vil ha en by- og tettstedsutforming som fremmer livskvalitet og folkehelse
Det skal skje gjennom:
 å sikre og videreutvikle grønne korridorer og forbindelseslinjer for gående og
syklende fra by- og tettsteder ut til viktige friluftsområder
 å sikre god tilgang på områder for rekreasjon og lek
 å bevare, videreutvikle og heve kvaliteten på grønne områder i by og tettsteder
 å sikre ubebygde arealer i strandsonen for allmennheten
 å tilrettelegge for et variert boligmarked slik at by og tettsteder blir sammensatt av
en variert befolkning
A 3. Vi vil ha en bærekraftig forvaltning av miljø, kultur- og naturkvaliteter og arealer
Det skal skje gjennom:
 at dyrket - og dyrkbar mark kun skal kunne omdisponeres i områder som er
forhåndsavklart gjennom RPBA og kommuneplanens arealdel.
 høy utnyttelse og arealeffektivitet ved fortetting, transformasjon og ved utbygging
på nye arealer
 at utbygging skal skje ved fortetting og transformasjon i bebygde områder
 å redusere avrenning fra landbruk og enkeltutslipp fra bolig- og
næringsbebyggelse
 kartlegge og verdisette viktige naturområder og landskapsprofiler, slik at disse
kan vernes gjennom utarbeidelse av arealdelen
 å øke gjenvinningsandelen og gjenbruk, samt minske ressursforbruket
 å miljøfyrtårnsertifisere private bedrifter og offentlige instanser
 å redusere energiforbruket og klimagassutslippene fra kommunale bygg og
anlegg
 å bruke miljøvennlig drivstoff i alle lokalbusser og alle kommunale tjenestebiler
 å utnytte lokale energikilder som gir mindre sårbarhet for svingninger i olje- og elprisen, men større bidrag til lokal verdiskapning.
A 4. Vi vil ha effektive, trafikksikre og robuste transportløsninger
Det skal skje gjennom:
27





å etablere nytt hovedveisystem for Tønsbergregionen og ny vegforbindelse til
Nøtterøy
å tilrettelegge for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk i og gjennom sentrum,
samt på sentrale hovedstrekninger mellom sentrum og lokalsentrene
at arbeidsintensive virksomheter legges i og nær bysentrum og i lokalsentre med
god kollektivdekning
å lokalisere virksomheter som generer tungtransport til områder med god
tilgjengelighet til hovedvegnett og/eller jernbane
Planfri kryssing av jernbaneovergangen i Halfdan Wilhelmsens alle
A 5. Vi vil redusere bilbruk og øke kollektivandelen og andelen gående og syklende
Det skal skje gjennom:
 at parkeringsplassene i sentrum primært tilrettlegges for boliger og
korttidsparkering for handlende og besøkende
 å redusere arbeidsplassintensiv parkering i og nær sentrum
 å videreutvikle Tønsberg som sykkelby
 å etablere innfartsparkering tilknyttet ringbuss/ god kollektivdekning samt noen
større parkeringsanlegg i bysentrum
 konsentrert utbygging som gir korte avstander til daglige gjøremål
 boligfortetting i og nær bysentrum, i lokalsentre samt ved eksisterende og
framtidige kollektivknutepunkter”
A 6. Vi vil ha et robust samfunn som tar høyde for fremtidige klimautfordringer og
som er godt forberedt på uventede hendelser
Det skal skje gjennom:
 god håndtering av overvann og fokus på forebyggende tiltak
 planlegging og utbygging som tar hensyn til forventet klimautvikling
 økt kunnskapsgrunnlag om flomsoner, kvikkleiresoner og springflo som danner
grunnlag for å iverksette hensiktsmessige avbøtende tiltak
 å gjennomføre faste øvelser der offentlige virksomheter og private virksomheter
samarbeider
KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2016-2019 AREAL, SAMFERDSEL,
MILJØ OG BEREDSKAP
Nr
5.1
5.2
5.4
Tiltak
Det skal reguleres minst 100 nye
boenheter innenfor byplanområdet i
året. Dette skal skje gjennom fortetting
av eksisterende parkeringsareal,
transformasjon og høyere utnyttelse av
eksisterende bebyggelse.
A. Det skal avsettes areal til og B,
opparbeides minimum 2 nye leke/parkområder i bysentrum. Ett i nedre
og ett i øvre bydel. (Finansiert ved
frikjøpsordningen. )
Det skal avsettes arealer i
Iverksatt
Budsjett
Referanse
til mål
2016
A1
A:2016
B: 2019
A1
2016
A1
28
Nr
Tiltak
Iverksatt
Budsjett
Referanse
til mål
2018
Kr 200.000
A1
2018
Kr. 2.000.000
A 1, A 4
2017
Kr 300.000
A 1, A 4
kommuneplanens arealdel eller
byplanen til barnehage og skole i eller i
tilknytning til sentrum.
5.5
5.7
5.8
5.9
Kommunisere/informere og bedre fysisk
merking av kommunens historiske
sentrum på bakgrunn av oppdatert
informasjon.
Det skal etableres 6 nye
parkeringsanlegg for sykkel i eller i
tilknytning til bysentrum. Anleggene må
være overbygde og ha låsbare stativer.
Etablere ordning med bysykler.
Utarbeide parkeringsbestemmelser i
arealdel og byplan med fokus på
reduksjon av biltrafikk/parkering i
sentrum for arbeidstakere.
Arealdelen skal sikres
sammenhengende arealer til
strandpromenade fra Korten langs
kanalen, via Stensarmen og til Kilen
5.10
(kopling mellom Ramsarområdene).
Arealdelen skal legge inn eksisterende
kyststier, samt nye hensiktmessige
kyststitraseer inn i arealdel.
To badestrender skal tilrettelegges med
5.11 universell utforming (anleggsplan)
5.12
5.13
5.15
5.16
Frikjøpe ubebygde og bebygde
strandeiendommer og tilgjengeliggjøre
disse for allmennheten. Tilskudd fra
Staten
Utarbeide prinsipper for fortetting.
Denne skal blant annet inneholde:
 Hvilke kvaliteter som skal
ivaretas
 Prioriterte fortettingsområder
 Vurdere om det er boligområder
som bør bevares.
 Utviklingsmuligheter og
tålegrense i sentrum i forhold til
kulturminner og kulturmiljø
Viktige landskapstrekk,kulturmiljøer og
landbruksarealer i pressområder skal
legges inn som hensynssoner i
kommuneplanens arealdel.
Følge opp plan for ”Avløp fra spredt
bebyggelse”.
2016
A 1, A 3,
A4
2016
A 1, A 2
2016
Kr 100.000
A2
2016
2.000.000,-
A2
2016
A2
2016
A3
2016 2018
Kr 40.000.000
A3
29
Nr
Tiltak
Avsette vegetasjonsbelte langs
5.17 Aulivassdraget og Vellevassdraget.
Minst fire kommunale bygg med
tilhørende virksomheter skal være
5.18
miljøfyrtårnsertifisert innen 2017.
Påvirke og tilrettelegge for at private
5.19 bedrifter miljøfyrtårnsertifiseres.
5.20
5.21
5.22
5.23
5.24
5.25
5.26
5.27
5.28
Revidere klima- og energiplanen og
følge opp nye tiltak som legges inn.
Spredt utbygging skal avklares i
kommuneplanens arealdel.
Lage forvaltningsplan for hjortevilt
(pålegg)
Etablere nye ladestasjoner for el-bil i
sentrum.
Den kommunale bilparken erstattes
med El-biler og biler på gass
Kommunen skal være pådriver i
arbeidet med å tilrettelegge for gassdrift
av busser og renovasjonsbiler.
Herunder avsette/vurdere areal for
stasjon med påfylling av biogass,
ladestasjon mm
Tilrettelegge for avfallssug og
nedgravde større containere.
Helårlig vedlikehold av sykkelveier skal
prioriteres høyere
Etablere 3 sikre og separate sykkelruter
fra hhv Slagen, Jarlsberg og fra begge
sider av Nøtterøy (V-Ø) og helt inn i
Sentrum. (Bypakke Tønsberg)
Det skal utarbeides hovedplan for vei.
Tønsberg som sykkelby skal tas med i
5.29
dette arbeidet. (Bypakke Tønsberg)
Avsette i arealdelen og deretter bygge
5.30 minimum ett nytt kollektivfelt langs
viktige busstraseèr.
Etablere innfartsparkering med tilknyttet
ringbussløsning for de mest befolkede
5.31
områdene i samarbeid med VKT.
Arealdelen skal båndlegge aktuelle
arealer som er aktuelle ifm. ny
5.32
Nøtterøyforbindelse.
5.33 Tønsberg kommune skal være en aktiv
Iverksatt
Budsjett
2016
2017
A3
Kr 300.000
2017
2016
Referanse
til mål
A3
A3
Kr 200.000
2016
A3
A3
A3
2016
Kr 150.000
2016
Kr. 100.000
A3, A 1
2017
Kr. 2.000.000
A 3, A 4
2016
A 3, A 4
2018
Kr 5.000.000
A3,A1
2017
Kr 300.000
F 1, A4
2018
Kr 2.000.000
A4–A5
2017
Kr 1.200.000
2017
2018
A 54
A 54
Kr 1.500.000
A4–A5
2016
A4
2016-
A4–A5
30
Nr
Tiltak
medvirker i arbeidet med Bypakken
Vurdere stenging av nedre Langgate i
juli måned. Avbøtende tiltak for å skape
god trafikkavvikling skal synliggjøres
5.34
spesielt og arbeidet skal skje i
samarbeid med veimyndighet og
aktuelle nabokommuner.
Opplæring i risiko og
5.35 sårbahetshåndtering (ROS) i
kommunes virksomheter
5.37
5.39
5.41
5.43
5.44
5.45
5.46
5.47
5.48
5.49
5.50
Det skal lages en iverksettingsplan for
overvannshåndtering, både for historisk
sentrum og for andre tettbebygde
områder. I dette arbeidet skal
alternative løsninger for håndtering av
overvann tas med (f.eks grønne tak,
gressarmerte flater, åpne vannspeil,
kanaler mv)
Årlige beredskapsøvelser for å kunne
takle uventede hendelser.
Tønsberg kommune skal samarbeide
med vegmyndighet og nabokommune
for å finne en framtidig trafikkløsning for
gjennomgangstrafikken i Åsgårdstrand.
Opparbeiding av friområder og
parkering jfr. Reguleringsplan for
Skallevollstranda
Opparbeiding av parkeringsareal på
søndre del av Ringshaugstranda
Ferdigstillelse av Byplanen
Revidere landbruksplan og følge opp
nye tiltak
Regulering av Slottsfjellområde
Følge opp arbeidet med vannforskriften:
Overvåkning og tiltak
Avsette i arealdelen grønne korridorer
og forbindelseslinjer
for gående og syklende fra by- og
tettsteder
ut til viktige friluftsområder.
Viltkorridorer skal sikres
Det føres årlig miljøregnskap for
kommunen med fokus på å redusere
CO2 utslipp
Iverksatt
Budsjett
Referanse
til mål
2018
2016
A1-A4
A6
2016
2017
Kr 500.000
A6
20162018
A6
2016
A4
2018
Kr 1.000.000
A2
2019
Kr 1.000.000
A2
2015
A1
2017
A2
2016
20172019
A1
Kr 100.000
A3
2015
A2
2016
A6