504 Emnekode/-navn*: BIB3900 / Bachelor

Eksamensforside
Fakultet for samfunnsfag
Institutt ABI og JM
Kandidatnummer*: 504
Emnekode/-navn*:
BIB3900 / Bachelor-oppgave i KoG
Utdanning:
Bibliotek- og Informasjonsvitenskap
Dato innlevert:
19.05.2015
Antall sider, inkl eksamensforsiden: 49 sider
Vedrørende fusk eller forsøk på fusk
X*
Jeg har gjort meg kjent med forskrift om studier og
eksamen ved HiOA: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?ltdoc=/for/ff-20120626-0718.html#7-5 §7-5
Fusk og er klar over at dette blir sett alvorlig på og kan
medføre strenge sanksjoner
X* Denne besvarelsen:
 er utført av personen som fyller ut dette skjemaet, eller
av gruppens medlemmer dersom dette er et
gruppearbeid
 har ikke vært brukt til en annen eksamen/innlevering
ved dette eller andre læresteder innenlands eller
utenlands
 gjengir ikke tidligere eller andres arbeid uten å ha
oppgitt kilde
 har oppgitt alle kilder og referanse i litteraturlisten
* sett en X her
Kandidat nr. 504
________________________________
Fra Ask(en) til Oria:
På hvilken måte har implementeringsprosessen av Discoverysystemet Oria påvirket hvordan bibliotekarer ved høgskole- og
universitetsbiblioteker formidler bruken av verktøyet til sine
studenter?
En kvalitativ undersøkelse.
Bacheloroppgave 2015
Bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap
Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag
2
Innholdsfortegnelse
Eksamensforside .................................................................................................................... 1
Innledning og bakgrunn for undersøkelsen............................................................................. 5
Utgangspunktet: Fra søk til Discovery ............................................................................................ 5
Søkesystem vs. Discovery-system og en begrepsforklaring av OPAC................................................. 6
Bibsys, Ex Libris, Oria og Primo: Hva er hva? ....................................................................................... 7
En forskningsoversikt ........................................................................................................................... 8
Teoretisk grunnlag ............................................................................................................................. 10
Metode og undersøkelse ............................................................................................................. 11
Utvalg av informanter........................................................................................................................ 12
Kvalitativt intervju ............................................................................................................................. 12
Svakheter ved undersøkelsen ............................................................................................................ 13
Utelatelser ......................................................................................................................................... 14
Funn ................................................................................................................................................... 14
Undersøkelse og intervjuer .................................................................................................. 15
Forholdet til søkesystemet Ask .................................................................................................... 15
Generell kjennskap til Oria og søkefunksjoner .............................................................................. 17
Generell kjennskap ............................................................................................................................ 17
Orias søkefunksjoner ................................................................................................................... 19
Enkelt søk........................................................................................................................................... 19
Avansert søk ...................................................................................................................................... 20
Fasettavgrensning.............................................................................................................................. 21
Relevanssortering .............................................................................................................................. 24
Alternative søkeinnganger til digitale ressurser ................................................................................ 24
Forslag til nye søk .............................................................................................................................. 25
2.0.-funksjoner ............................................................................................................................ 25
Tagging............................................................................................................................................... 25
Omtaler .............................................................................................................................................. 27
Katalogkrydder .................................................................................................................................. 28
Den virtuelle hyllen............................................................................................................................ 29
Kontofunksjoner og lenket innhold ................................................................................................... 30
Veiledning og opplæring .............................................................................................................. 32
Tidsbruk ............................................................................................................................................. 32
Formidling av Oria ............................................................................................................................. 34
Mottatt opplæring i Oria ................................................................................................................... 35
Anbefalt fokus for opplæring: ........................................................................................................... 37
Elementer av betydning for veiledning ......................................................................................... 40
Hva veiledes det i? ...................................................................................................................... 40
Brukervennlighet og presentasjon av informasjon ........................................................................... 40
Søk og Funksjonalitet......................................................................................................................... 41
Tid ...................................................................................................................................................... 41
3
Hva med informasjonskompetansen? ............................................................................................... 42
Implementeringsprosessens betydning for veiledning .................................................................. 43
Opplæring i bruk ................................................................................................................................ 43
Profesjonsavhengige faktorer............................................................................................................ 44
Hvordan kan bibliotekarene øke sin ekspertise?........................................................................... 44
Konklusjon .................................................................................................................................. 45
Litteratur ............................................................................................................................. 46
Personlig kommunikasjon .................................................................................................... 47
Vedlegg: Intervjuguide ......................................................................................................... 48
4
Innledning og bakgrunn for undersøkelsen
Sommeren 2014 hadde jeg som studentbetjent ved et av Oslos universitetsbibliotek
”orkesterplass” da Oria ble innført i norske fagbibliotek. Som bibliotekarstudent var jeg nydrillet
i søketeknikk og godt kjent med å bruke Ask. Overgangen til Oria ble oppfattet som dramatisk
både av meg selv og flere kolleger: Plutselig fant vi ingenting, selv ikke ting vi visste fantes og
som ”spratt” frem som ved et trylleslag når vi gjentok søket i Ask. Oria vekket min
oppmerksomhet: det var mulig å ane et stort potensiale men vanskelig å få et grep om hvordan
dette potensialet kunne realiseres. Utad i biblioteket var det en positiv og realistisk holdning: det
kom til å ta tid å sette seg inn i dette og det var et fokus på å være optimistiske i interaksjon med
studentene. I stille øyeblikk bak skranken var likevel stemningen noe annerledes. Dette var jo
ikke lett! Man så jo hensikten med Oria, men det var likevel slik at man spurte seg selv om vi var
tjent med at bibliotekarer og studenter skulle bruke samme system, rett og slett fordi man
framsto som uprofesjonell og forvirret i situasjoner hvor man skulle være trygg og veiledende.
Det ble arrangert kurs og workshops med eksempler fra skranken, uten at dette så ut til å gi nok
trygghet. Med tiden ble man mer vant, men for meg personlig var Oria fremdeles i stor grad et
mysterium. Siden Discovery er det verktøyet som ser ut til å være bibliotekenes fremtid, ønsket
jeg å fokusere på hvordan verktøyet brukes og kommuniseres i veiledningsarbeid med
studentene, og hva som er avgjørende for hva som kommuniseres. Problemstillingen jeg ønsket å
få et svar på ble derfor følgende:
På hvilken måte har implementeringsprosessen av Discovery-systemet Oria påvirket hvordan
bibliotekarer ved høgskole- og universitetsbiblioteker formidler bruken av verktøyet til sine
studenter?
Denne oppgaven består av tre deler: En teoretisk del med overblikk over forskning og begreper,
metodevalg og teoretisk grunnlag; en undersøkelsesdel hvor funnene presenteres; en drøftingsdel
hvor funnene analyseres i forhold til teori og forskning, og konklusjon.
Utgangspunktet: Fra søk til Discovery
Grunntanken for denne undersøkelsen sprang ut fra et innlegg på IFLAs konferanse
”Future Libraries: Infinite Possibilities” i Singapore, august 2013. I Tamar Sadehs bidrag
From Search to Discovery (2013), redegjorde hun for hvordan et Discovery-system er veien å gå
for fagbibliotek og satte det i sammenheng med ledende teorier innen informasjonssøkeadferd.
5
I innlegget berørte hun også en tendens blant veiledningsbibliotekarer ved akademiske
institusjoner å motsette seg implementering av Discovery-verktøy i bibliotekene. I følge Sadeh
bunnet denne skepsisen i tre forhold (s. 6):
1. Bekymring for at en forenkling av søkegrensesnittet gjør at studentene ikke lærer seg å
utføre systematiske søk, og som konsekvens vil ha en lavere grad av
informasjonskompetanse. De vil ta til takke med ressurser som er ”gode nok” og gå glipp
av det som kanskje er best.
2. Bekymring for at kvalitet og konsistens i katalogen blir lavere grunnet systemets høsting i
ulike baser med ulik katalogisering- og indekseringspraksis
3. Det finnes per dags dato ikke et Discovery-system som høster i alle tilgjengelige baser,
og studenter vil derfor likevel være avhengige av å bruke eksterne søkeverktøy.
Disse påstandene fanget min interesse ikke bare fordi de stemte overens med egne erfaringer fra
skranken ved et forskningsbibliotek, men fordi den også underbygget observasjoner om en
generell oppfatning av Oria som et mindre funksjonelt system enn Ask. Hva var årsaken til
dette? Og hvorfor fremstår et mer avansert og moderne system som ubrukelig i enkelte tilfeller?
For å avklare hva og hvordan Oria fungerer i forhold til Ask, er det nødvendig å avklare
forskjellene mellom disse. Definisjonene er hentet fra From Search to Discovery av Tamar
Sadeh (s. 3-5).
Søkesystem vs. Discovery-system og en begrepsforklaring av OPAC
Tamar Sadeh definerer et søkesystem som tradisjonelle informasjonssystemer benyttet i
bibliotek, eksempelsvis bibliotekkataloger og databaser. Disse har strukturerte søkegrensesnitt
utviklet i forhold til datainnholdet som er katalogisert og indeksert på samme måte; med andre
ord er postene i slike systemer homogene. Hun mener også at slike systemer stiller krav til en
viss søke-kompetanse hos brukerne. Ask kan karakteriseres som et søkesystem.
Et Discovery-system skal kort fortalt være en bibliotekkatalog som også møter moderne
forventninger til brukeropplevelse hvor grensesnittet er intuitivt og imøtekommende, med
muligheter for personlige tilpasninger for den enkelte brukeren. Det skal også fungere som et
Google-søk, men med vitenskapelig og fagfellevurdert innhold presentert på en visuell og
fristende måte med bilder, lenker og bokomslag. Søkeprosessen skal speile den som folk flest er
vant med gjennom Google, med en ”prøve og feile”-metode i et enkelt søkefelt. Trefflistene som
6
naturlig nok kan bli like lange som i Google er relevanssortert og gir brukeren anledning til å
videre avgrense søket sitt gjennom ulike fasetter. Systemet skal kunne tilby serendipitet gjennom
anbefalinger brukeren kan være interessert i. Integrering av innhold fra mange ulike kilder gir
direkte tilgang til digitalt materiale i katalogen, i tillegg til muligheter for eksport av siteringer og
referanser til ulike verktøy. Oria er et Discovery-system.
Forkortelsen OPAC står for Online Public Access Catalog, og brukes om både søkesystemer og
Discovery-systemer. I sistnevnte tilfelle brukes gjerne betegnelsen ”neste-generasjons OPAC”.
Bibsys, Ex Libris, Oria og Primo: Hva er hva?
I arbeidet med denne oppgaven var det ikke innlysende for meg hva forholdet mellom Bibsys og
Ex Libris var, eller hvordan Oria var knyttet til Bibsys. Ex Libris kommuniserer på sitt nettsted
at de tilbyr Discovery-løsninger til biblioteker over hele verden med Primo («Ex Libris: the
bridge to knowledge», 2015). Men hva er Oria i dette, og hvor kommer SFX-menyen fra? Jeg
tok kontakt med Anette Munthe ved Universitetsbiblioteket i Oslo som hadde vært den del av
prosessen med å teste systemer da Discovery-systemet var ute til anbud for forskjellige tilbydere,
og hun kunne gi meg følgende forklaring1:
Primo er et program, i likhet med Alma som tas i bruk i disse dager, som leveres av Ex Libris;
Oria er den norske versjonen av Primo som leveres av Bibsys med norsk oppsett og ressurser.
Oria er med andre ord sluttbrukerverktøyet Primo i norsk drakt. Oria har hentet poster bl.a. fra
Bibsys bibliotekbase som nå flyttes over til Alma. Poster av digital art hentes fra Primo Central
Index som inneholder over en milliard poster, hentet fra ulike databasetilbydere som MLM
(PubMed), Ebsco og nå nylig også Norart. Innholdet varierer fra rene bibliografiske poster til
fulltekstdokumenter. Også institusjonelle arkiver er, eller skal inkluderes i Primo Central Index.
Nå er det ikke slik at Oria automatisk søker i én milliard poster selv om dette finnes i Primo
Central Index. Gjennom abonnementspakker får bibliotekene tilgang til postene og må aktiv gå
inn og aktivere det innholdet de skal ha og som er interessante for hvert enkelt bibliotek. En
ytterligere siling av innhold skjer gjennom lenketjeneren SFX, også levert av Ex Libris, som
holder styr på lenkene til e-tidsskrifter og etterhvert e-bøker. Aktivering av ressurser skjer
gjennom SFX, og det er også SFX-menyen som møter sluttbrukeren når de klikker seg inn på
lenket innhold i Oria.
1
Intervju med Anette Munthe, 27.04.2015
7
En forskningsoversikt
Med utgangspunkt for undersøkelsen i Tamar Sadehs innlegg fra 2013, ønsket jeg å finne ut i
hvilken grad det var gjennomført undersøkelser om bibliotekarers mottagelse av Discoveryverktøy. Det er skrevet mye om hvordan studenter og akademisk tilsatte nærmer seg slike
verktøy, og det er utvikler mange teorier og modeller for informasjonssøkeadferd. Om
informasjonsprofesjonelles tilnærming til det nye verktøyet har det i løpet av min utdanning ikke
vært et tema i undervisningen. Dette er kanskje ikke er så underlig i og med at Oria knappest er
året gammelt i Norge. Jeg fant likevel overraskende mye litteratur om emnet da jeg begynte å
lete. Det var vanskelig å avgrense og bestemme seg for hvilke undersøkelser jeg skulle se på, og
til det var forskningsoversikten skrevet av Thomsett-Scott og Reese en svært nyttig veiviser
(2012). Selv om mye av litteraturen som dekkes i denne har med metasøk og samsøketjenester å
gjøre var kapittelet om Discovery-verktøy og informasjonskompetanse en verdifull ressurs
(s.134). Thomsett-Scott og Reese trekker ut fra en kollektiv vurdering av 11 undersøkelser i
nevnte kapittel at bibliotekarer som gruppe er ”ukomfortable” med forandringer, og har behov
for å være inkludert i utvelgelses,- implementerings,- og evalueringsprosessen for å bygge tillit
til et Discovery-system. Dette mener de er knyttet til hvilken grad det undervises i Discoverysystemet ved bibliotekene.
En artikkel som hadde en interessant vinkling var Jeongs bruk av TAM-modellen (Technology
Acceptance Model) for å undersøke hvordan oppfattelsen av brukbarhet og brukervennlighet
påvirket intensjonen til å bruke e-tjenester i bibliotek (Jeong, 2011). Undersøkelsen tar for seg
hvordan en gruppe med koreanske barn i barneskolealder gjorde bruk av e-tjenesten Booktobi,
og av den grunn er en overføring av funnene til informasjonsprofesjonelle fagbibliotekarer
problematisk. Det er likevel verdt å merke seg TAM-modellen som verktøy i en slik
undersøkelse. Selv om modellens gyldighet innen forskning på informasjonssystemer er
gjenstand for disputt (Chuttur, 2009), kan den være interessant i sammenheng med hvordan de
mer ”brukervennlige” Discovery-systemene mottas av de som skal ha dette som arbeidsverktøy.
Jeongs undersøkelse blant koreanske skolebarn var viste bl.a. at blant de som hadde
forkunnskaper om søkedomenet var det enklere å utføre relativt komplekse søk, mens de som
manglet kjennskap til søkedomenet på forhånd lot seg forvirre av alle avgrensningsmulighetene
(Jeong, 2011, s. 55). Fleksibiliteten i et Discovery-verktøy skulle kunne møte slike ulike
utgangspunkt. Undersøkelsen viste også at nettside-design og sidenavigasjon hadde stor
påvirkning på hvilken grad verktøyet ble oppfattet som brukervennlig (s.56).
8
Howard og Wiebrands gjennomførte to undersøkelser om mottagelsen av Discovery-systemet
Summon blant bibliotekarene ved Edith Cowan Universitetsbibliotek i Perth, Australia (2011).
De påpeker at de største utfordringene rundt denne implementeringen var selve skifte i filosofi i
hvordan bibliotekarene tenkte om konseptet gjenfinning av informasjon. Et annet element de
legger vekt på som utfordring ved implementeringen var at ikke negative hodninger til
Discovery-systemet skulle ”lekke” ut til studentene via frustrerte bibliotekarer. Howard og
Wiebrands dokumenterer hvilken opplæring bibliotekarene mottok i Discovery-verktøyet, som
bl.a. besto av en wiki og et ”roadshow” hvor et knippe bibliotekarer fikk trening i systemet og
ansvar for å videreformidle dette. Et interessant poeng i undersøkelsene var det lave antallet
informanter som deltok (under 30% av de ansatte bibliotekarene), og teorien de hadde om dette
(s. 5):
”Bibliotekarer som ikke hadde direkte ansvar for informasjonskompetanse følte at de ikke
kunne svare på undersøkelsen. De bibliotekarene som hadde vært involvert i utvelgelse
og implementering av Summon følte at de hadde en egeninteresse og valgte å ikke delta.
En stor majoritet var tydeligvis ambivalente til saken og hadde utilstrekkelig med
bekymringer eller lovord til å avse tid til å gjennomføre undersøkelsen”.2
Undersøkelsen ble gjennomført i to omganger: første omgang kort tid etter innføringen av
Summon, andre runde fem måneder senere. Undersøkelsene dekker områdene dekningsgrad av
systemet, bibliotekarenes tillit til systemet, funksjonalitet og informasjonskompetanse for å
nevne noen av dem. Howard og Wiebrands konkluderer med at bibliotekarer som brukere ble
oversett i implementeringsprosessen, noe som var med på å skape mistro og skepsis til systemet.
En av årsakene til dette oppgis som at systemet ikke er ”transparent”, og bibliotekarene har
vanskelig med å forstå hva som skjer ”bak kulissene”.
Discovery-systemet Summons var også gjenstand for en undersøkelse ved Oregon State
University Libraries i Oregon, USA. Buck og Mellinger undersøkte hvordan undervisning innen
informasjonskompetanse ble påvirket av innføringen av Summons (2011). De kunne rapportere
at flere bibliotekarer vegret seg for å undervise i bruk av systemet, bl.a. på grunn av lange
trefflister fra ukjente kilder og uforståelig relevanssortering, ustabile lenker til fulltekst og
utilfredstillende muligheter for avanserte søk. Samtidig avdekket undersøkelsen også en positiv
holdning til undervisning i informasjonskompetanse ved at de som underviste fikk frigjort mer
2
Forfatterens egen oversettelse fra engelsk.
9
tid til la studentene utforske i større grad enn tidligere, og frigjorde også tid til en dyperegående
undervisning med mer kompliserete søketeknikker. Undersøkelsen konkluderer med at det
eksisterer en spenning mellom studentenes behov for raske og enkle søkeverktøy og
bibliotekarenes ønske om fungerende verktøy de kan begripe og som tilføyer økt verdi til
studentene. I følge Buck og Mellinger bør et Discovery-verktøy også møte bibliotekarenes behov
hvis de er forventet å undervise i dette; samtidig legger de noe paradoksalt til at nye studenter
med nye måter å tilegne seg informasjon på vil skape nye produkter, og bibliotekarene bør føye
seg etter dette.
En undersøkelse som ligger nærmere ”hjemme” enn de foregående er Osborne og Cox artikkel
om holdninger blant bibliotekarer og studenter ved det engelske universitetet i Sheffield til neste
generasjons OPACer (2015). Discovery-verktøyet StarPlus er levert av ExLibris og tilsvarer vårt
Oria i store trekk, med likt grensesnitt, sett bort i fra lokale tilpasninger. En kvalitativ
undersøkelse blant bibliotekarer, studenter og bibliotekarstudenter ga resultater som bl.a. viste at
tilsynelatende ”intuitive” funksjonaliteter ikke nødvendigvis ble oppfattet slik av informantene.
Det var også en tendens til å foretrekke søk og blaing i innhold fremfor mer interaktive 2.0funksjoner. Dette mener de tilbakeviser påstander i tidligere publiserte undersøkelser om at dette
er funksjoner flere foretrekker i OPACer. De mener det er et behov for flere undersøkelser
hvordan slike 2.0-funksjoner kan gjøres mer brukbare og nyttige for studenter på akademisk
nivå. Undersøkelsen hevder også at bibliotekarene er tilbakeholdne med å ta i bruk StarPlus fordi
den oppleves som mer tidkrevende.
Teoretisk grunnlag
Det er vanskelig å gjennomføre en undersøkelse som i bunn og grunn handler om
informasjonskompetanse- og adferd uten å berøre noen av de mange teoriene og modellene for
hvordan man tilegner seg informasjon på. I sammenheng med denne undersøkelsen er
definisjonen utviklet av Webber og Johnston den som fremstår som mest relevant (Webber,
2010):
”Informasjonskompetanse er tilegnelsen av formålstjenelig informasjonsadferd for å
kunne identifisere, gjennom et hvilket som helst medium eller kanal, informasjon som er
10
godt egnet til informasjonsbehovet, og som leder til vis og etisk bruk av informasjon
innen samfunnet.”3
I Information Literacy for the 21st Century påpeker Webber at informasjonskompetanse er
kontekstavhengig; ulike oppgaver gir ulikt informasjonsbehov og bruk av ulike kanaler for å
tilegne seg denne informasjonen. Webber mener at informasjonskompetanse innebærer en
kunnskap om ulike kanaler og medium og kunnskaper om hvordan interaksjon med disse bør
foregå. På tross av store investeringer i å trene folk i informasjonssøking, viser forskning likevel
at folk tilegner seg informasjonskompetanse gjennom å ”browse”, følge og overvåke, lenke seg
gjennom, skape og ”komme over” informasjon . Mulighetene til å dele og publisere informasjon
gjennom et tastetrykk har blitt et område som skaper forvirring for mange, spesielt studenter som
også forholder seg til institusjonenes retningslinjer for fusk og plagiering (s.2). Webber mener
det er i større grad et behov for å konsentrere undervisning i informasjonskompetanse om etisk
og juridisk deling av informasjon, og i hvilke situasjoner dette er mulig. Det viktigste poenget
hennes er at definisjonen presentert ovenfor kun blir ugyldig hvis man går ut i fra at
formålstjenelig informasjonsadferd alltid er det samme. Webber og Johnstons definisjon av
informasjonskompetanse danner den teoretiske grunntanken for denne oppgaven, og vil
gjenopptas i analysen av funn.
Metode og undersøkelse
I og med at det ikke forelå noen data for norske forhold på tidspunktet undersøkelsen fant sted,
var valget av kvalitativ metode den måten jeg vurderte som best for å skaffe et overblikk over
opplevelsen av Oria som verktøy. Jeg vurderte det som nødvendig å gjøre et empirisk vinklet
interju, som ikke bare konsentrerte seg om det konkrete forholdet til Oria som verktøy, men som
også tok i betraktning forholdet til søkesystemet Ask og erfaringsgrunnlaget hos informantene.
Intervjuene ble gjennomført på grunnlag av en forhåndsutarbeidet intervjuguide, basert på
guiden som ble utviklet av Osborne og Cox for deres undersøkelse i Sheffield (2015). Denne var
spesielt nyttig for å skape en viss bredde i undersøkelsen og fordi Discovery-systemet StarPlus er
veldig likt Oria. Intervjuguiden ble bearbeidet til å passe norske forhold.
Alle intervjuer, med to unntak, ble utført in persona med informanten, enten ved HiOA eller ved
informantens arbeidssted, på dennes kontor eller i møterom. Alle intervjuer ble spilt inn som
3
Forfatterens egen oversettelse av den engelske originalteksten.
11
digital lydfil og transkribert i etterkant av intervjuet. Intervjuene tok hver for seg mellom 40-60
minutter. Unntakene fra denne metoden besto i ett tilfelle hvor den eneste endringen var at
intervjuet foregikk over telefon, og ett tilfelle hvor det passet bedre for informanten å svare på
spørsmålene skriftlig. Denne fikk da tilsendt intervjuguiden med supplerende stikkord for hvert
spørsmål, og returnerte denne ferdig utfylt.
Utvalg av informanter
Utvalget av informanter ble gjort gjennom et innlegg i Biblioteknorge.no hvor bibliotekarer som
hadde arbeidsoppgaver knyttet til veiledningsarbeid og brukte Oria ble invitert til å delta.
Innlegget var formulert slik at ingen trengte å svare på dette i offentlighet, men kunne sende epost merket ”Oria-bibliotekar” til min private e-postadresse. Jeg kontaktet da vedkommende og
avtalte tid, sted og rammer for intervjuet sammen med dem. På inspirasjon fra Osborne og Cox
sin undersøkelse (2015), ønsket jeg også inkludere studenter ved masterprogrammet i Bibliotekog Informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. For å nå disse publiserte jeg en utlysning
om undersøkelsen i BIBIN-kalenderen, den bibliotekfaglige gruppen på Facebook. Denne
utlysningen ble delt til masterstudentenes egen gruppe, og informantene tok kontakt med meg på
PM via Facebook, og intervjuavtalen organisert gjennom personlig kommunikasjon.
Ved to tilfeller tok jeg personlig kontakt med bibliotekarer ved institusjoner som ikke hadde
svart på utlysningen og inviterte dem til å delta. I sistnevne tilfellene gikk undersøkelsen fra en
semistrukturert undersøkelse til å bære preg av en mer ustrukturert samtale, noe som var en
naturlig følge av min oppsøkende virksomhet.
I undersøkelsen deltok ni informanter fra syv forskjellige bibliotek. Utvalget av informanter var
homogent i det henseendet at alle hadde høyere utdanning innenfor de faglige rammene for
arbeidet deres, og 90 % hadde utdanning innen bibliotek- og informasjonsvitenskap.
Erfaringsmessig var utvalget noe mer sprikende, ettersom undersøkelsen også inkluderte to
studenter ved masterprogrammet for Bibliotek- og Informasjonsvitenskap som naturlig nok
hadde kortere ”fartstid” i fagbibliotek. Begge var likevel ansatt ved fagorienterte
bibliotekinstitusjoner.
Kvalitativt intervju
Jeg vurderte ulike metodiske tilnærminger til undersøkelsen: En kvantitativ undersøkelse kunne
være verdifull ved at flere kunne delta og muligheten for å samle inn data fra biblioteker av ulik
12
størrelse og geografisk plassering kunne være interessant. Gjennomføringen av en kvantitativ
undersøkelse gjennom et nettskjema ville også gjøre et enkelt for flere bibliotekarer å delta.
Valget av kvalitative intervjuer som metode ble gjort på grunnlag av porblemstillingens natur:
det var et viktig element å kunne samle inn data om informantenes erfaringer, noe som kan være
utfordrende i utformingen av et spørreskjema. Jeg hadde en tanke om at Oria som arbeidsverktøy
gir opphav til en personlig og individuell relasjon som vanskelig kan uttrykkes i skjemaform
uten kvalitative elementer (Johannesen, Tufte, & Christoffersen, 2011). Selv om metoden stiller
større krav til analyse og tolkning, er det også rom for ikke-verbal kommunikasjon som
ansiktsutrykk, gester og lignende ting som et spørreskjema ikke kan fange opp.
Svakheter ved undersøkelsen
En av de største utfordringene knyttet til gjennomføringen av denne undersøkelsen var Oria selv.
For det første er Oria i en kontinuerlig forandring; funksjonaliteter kan ha endret seg siden den
tiden intervjuene ble gjennomført og nye kan ha kommet til eller blitt tatt vekk. Et annet punkt
som bød på visse utfordringer er bibliotekenes mulighet til å lokaltilpasse både utseendet på
grensesnittet og fjerne funksjoner de ikke ønsket. Noen eksempler på dette er stavekontroll, som
i dag er en fungerende funksjon i enkelte bibliotek. Fordi denne ikke var i funksjon da
intervjuene ble gjennomført er denne funksjonaliteten dessverre ekskludert. Et annet eksempel
på dette er funksjonen for tagging og omtaler som en del bibliotek hadde valgt bort. Denne delen
har jeg valgt å beholde, og dette utdypes videre i undesøkelseskapittelet om disse funskjonene.
Antallet informanter som deltok i undersøkelsen var lavt og kan derfor ikke sies å være
representativt for hele sektoren. Funn som fremkommer fra denne undersøkelsen vil derfor kun
være indikative, men dette i seg selv har en egen relevans og validitet med tanke på eventuelle
videre undersøkelser. Valget av kvalitative intervjuer som metode har egne utfordringer knyttet
til seg fordi analysen av data nødvendigvis må fortolkes. Det vil med andre ord alltid være en
viss risiko at konteksten for en ytring blir feiltolket eller oversett. Dette har jeg forsøkt å unngå
ved å spille inn de fleste intervjuene og transkribere dem i etterkant av intervjuet. Dette i seg selv
er en krevende prosess og risikoen for at nyanser går tapt vil alltid være til stede.
Det er også en risiko at jeg som intervjuer kan lede informantene med spørsmålene. Jeg forsøkte
å unngå dette ved å stille åpne spørsmål og la informantene snakke og assosiere fritt. I enkelte
tilfeller hvor jeg oppfattet at informanten ”holdt igjen” stilte jeg av og til direkte spørsmål for å
13
avklare en kontekst som ellers ville vært for åpen for tolkning i henhold til mine egne
forventninger til svaret, og unngikk på den måten at egne holdninger preget funnene.
Utelatelser
Da undersøkelsen i stor grad var basert på semistrukturerte intervjuer, ga dette rom for at
informantene kunne snakke fritt om hva som opptok dem mest ved Oria. Mange var opptatt av
presentasjonen av metadata, indeksering og FRBRiseringen av kataloginnholdet, og det viste seg
ved analysen at disse emnene utgjorde en stor del av funnene. Ettersom et overordnet tema for
oppgaven var knyttet til veiledningsarbeid ble dette for marginalt til å inkludere her. Det er
likevel en indikasjon på at dette er et emne det kan være fruktbart å undersøke nærmere i nye
prosjekter knyttet til Oria.
Funn
Det var ingen skiller mellom masterstudentenes erfaringer og opplevelser med Oria fra de andre
informantenes, utenom ett tilfelle: De hadde ikke mottatt noen oppfordring om å delta på kurs
eller opplæring i Oria. Utenom dette skilte ikke svarene seg nevneverdig fra de andre
informantenes svar, og undersøkelsen behandler derfor dette som et hele uten å skille ut
masterstudentenes svar.
14
Undersøkelse og intervjuer
Forholdet til søkesystemet Ask
Siden Ask avvikles i løpet av 2015 var det et poeng å undersøke i hvilken grad dette verktøyet
fremdeles er i bruk, hva det blir brukt til og hvilke tanker bibliotekarene gjorde seg om Ask som
verktøy etter innføringen av Oria. Alle informantene var godt kjente med Ask, og hadde benyttet
det i flere tilfeller både i arbeid og studiesammenheng. Fem av informantene oppga at de
fremdeles brukte Ask i veiledningen, tre fremhevet at dette hovedsakelig var for known-item
søk. Tre informanter forklarte at de også brukte Ask i katalogarbeid av varierende art. En
informant oppga at hun brukte Ask for å studere MARC-postene, som var relevant for hennes
arbeid.
Alle brukte avansert søk, kun én oppga at hun også brukte det enkle søket og spesialsøket i Ask.
Fem informanter fortalte at de brukte Ask flere ganger i uken, enkelte hver dag. Tre informanter
brukte Ask en gang per måned, og én informant fortalte at hun kunne telle på én hånd de
gangene hun hadde måttet ty til Ask etter at Oria ble innført.
Informantene ble bedt om å evaluere Ask som verktøy og sammenligne det med Oria. En
informant fortalte at hun opplevde Ask som et ustabilt system, og irriterte seg over at man mistet
søket sitt hvis man brukte tilbake-knappen i nettleseren fremfor den innebygde funksjonen.
Likevel mente hun at grensesnittet i Ask var lettere å lese, og trefflistene konkrete å forholde seg
til. Known-item søk opplevde hun også som lettere i Ask enn i Oria. Hun opplever at Oria har alt
for mye informasjon og steder å feste blikket og derfor blir kaotisk. Hun fremhever
relevanssortering som et pluss, og fravær av søkehistorikk som et stort minus. Hun får støtte av
en annen informant på det siste punktet, som fremhever nyttigheten av søkehistorikken i
veiledningen og kurs for studentene:
”Den var god å bruke for refleksjon i undervisningen; spørsmål som hvorfor man får så
og så mange treff på et søk. Et veldig godt utgangspunkt som jeg opplevde som relevant
for studentene! Det har kjempeverdi i undervisningsøyemed, men også generelt i
formidling.”
En informant påpeker at Ask hadde lite ”nedetid” sammenlignet med Oria, og derfor var et mer
pålitelig verktøy. Hun opplevde også at hun fikk en høyere grad av presisjon i Ask, men at Oria
var bedre på digitalt innhold, samsøk og mulighet til å se hvor den bibliografiske informasjonen
var hentet fra. En annen informant fremhevet at selv om Ask på mange måter var et ”bibliotekar15
verktøy” som krevde en viss kompetanse, var det lettere å forstå hvordan søket påvirket
trefflistene med Ask og enkelt å vite hva man søkte i, noe hun mislikte sterkt at Oria ikke er
tydeligere på. Hun opplevde det som absurd at Ask kuttet trefflisten tilfeldig ved ”maks antall
treff”. Oria var lettere for henne å lære bort, men hun reagerte kraftig på det hun opplevde som
dårlig lesbarhet av sidene, med mye tekst og liten font. En av informantene fortalte at hun
fremdeles foretrakk Ask fremfor Oria på grunn av emnesøket blant andre ting. Hun opplevde
Ask som enkel å bruke og lett å lære bort til studentene. Hun var skeptisk til relevanssorteringen
i Oria, og mente at hun kom langt i Ask med å sortere på ”nyeste først”. En annen informant
støttet henne på at Ask var lett å bruke og lett å lære bort, men han var likevel mer fornøyd med
Oria. Flere av informantene savnet mulighetene for forhånds-avgrensing som fantes i det
avanserte søket i Ask. Tidsbesparelse var et argument som ble gjentatt for dette, at
forhåndsavgrensingen var ”kjapp og effektiv”. Flere opplevde Ask som mer ”oversiktlig” og
lesbar enn Oria.
En informant fortalte at hun syntes Ask var tungvint å bruke, og at hun aldri ble helt komfortabel
med å søke i Ask. Det å lete etter artikler var både tidkrevende og forvirrende for mange
studenter og bibliotekarene syntes det var vanskelig å forklare. Dette opplever hun er lettere med
Oria, og hun forteller om studenter som nesten gråter av glede når de raskt og enkelt finner
artikler på egen hånd. Hun mente likevel at Ask var mer ”håndfast” både med presentasjon av
informasjon og ved at man visste hva man søkte i. Hun mislikte også listene for eksemplarer og
eierbibliotek i Oria, og foretrakk fremdeles den alfabetiserte listen i Ask. Det kanskje mest
hjerteskjærende argumentet for Ask kom fra en informant som hadde opplevd overgangen fra
”blåskjermen” til Ask som traumatisk, og nå var fortvilet over at innføringen av Oria ikke
ivaretok de behovene hennes bibliotek hadde for visning av poster:
”Tidligere hadde vi en egen søkeskjerm for musikksøk, det mistet vi med overgangen til
Ask. Jeg tror også det var da vi mistet den postvisningen jeg savner spesielt når det
gjelder musikkposter; når man følger katalogiseringsreglene skal man registrere ”det som
gjelder hele CDen på hovedposten” og ”det som gjelder de enkelte spor på underordnet
nivå”. Søker vi frem posten i blåskjermen får vi en visning som både tar med informasjon
fra hovedposten, og fra underordnet post. Dette anser jeg som idealet i hvert fall for
musikkbibliotekene. Hvis man tar et eksempel med en CD som inneholder mange stykker
med orkester og klaver: det er samme orkester på alle spor og forskjellige pianister, vil
sporposten kun gi navn på pianisten og man må manøvrere opp og ned i nivåene for å få
med informasjonen man er ute etter. Dette ser slett ikke ut til å bli bedre i Oria.”
16
Informanten kunne fortelle om flere workshops med Bibsys for å gi oppnå bedre funksjonalitet i
Oria, men hadde liten tillit til Oria som system og syntes det var vanskelig å motivere seg til å
bruke et alternativ som til nå har vist seg som ”dårligere” enn Ask.
Generell kjennskap til Oria og søkefunksjoner
Generell kjennskap
På spørsmål om hvor godt kjent informantene var med Oria, svarte seks at de var godt kjent, og
tre at de var usikre på Oria. Blant de seks som anså seg som godt kjent med systemet var det kun
én som av prinsipp aldri brukte Ask i knipetak; én som brukte Ask til et spesifikt formål for å
sjekke tilgang til e-bøker, som ennå ikke er optimalt i Oria; tre informanter oppga at selv om de
opplevde at de kjente Oria godt, var de fremdeles usikre på de mange funksjonene og hadde
derfor en lav selvtillit i henhold til egne kunnskaper om bruk av systemet.
De usikre
En av de som oppga at hun var usikker på Oria, fortalte at hun kun bruker Oria ca. én gang per
uke og fortalte at hun verken hadde selvtillit til sin egen kompetanse for å få det beste ut av Oria
eller tillit til Oria som system:
”Jeg var positiv i starten, og forestilte meg at dette skulle bli et bedre verktøy enn Ask,
men nesten hver gang jeg tar meg sammen og prøver å bruke det i en skrankesituasjon for
å hjelpe en student med søking, ”sklir” jeg over på Ask.”
En annen informant forteller at hun opplever Oria som en ”vegg” av informasjon med overflod
av ”sorteringsmuligheter, greier og faner”. På spørsmål om grad av selvtillit i bruk av systemet,
fortalte hun at siden hun kunne bruke både avansert søk og frasesøk fant hun stort sett det hun
skulle ha, men opplevde likevel vanskeligheter med å bla i innholdet. Hun syntes de lange
trefflistene var demotiverende og la til at hun sjelden beveger seg lenger enn første side. Hun
mente fanene for søk i hjemme-bibliotek eller andre bibliotek er forvirrende og problematiske i
den forstand at de er lette å overse. Hun var heller ikke udelt positiv til relevanssorteringen av
trefflisten:
”Du risikerer i hvert fall ikke at det som er mest relevant er sist. Det er jo å foretrekke.
Men jeg vet ikke om jeg alltid synes at den henter frem det som jeg vurderer som mest
relevant.”
17
En tredje informant fortalte at hun følte seg lite kjent med Oria på tross av at hun hadde benyttet
søkeverktøyet siden det ble innført. I sammenligning med fagdatabasene hun brukte til daglig
opplevde hun søk i Oria som upresist og ullent:
”Det går an å forhandle frem et veldig presist søk i for eksempel Academic Search
Premier fordi det er mye tydeligere hvordan valgene du har tatt påvirker trefflisten,og så
har du muligheten til å lagre disse systematiske søkene. I Oria har du noen
emneavgrensinger og sånn, men jeg føler at det er noe helt annet”.
De sikre
En av de som fremsto som sikrest både på kjennskap til funksjoner og med høy selvtillit i bruken
av systemet var også veldig klar på at systemet fremdeles har en vei å gå før det blir optimalt.
Han syntes trefflistene var blitt ganske gode, men mente det fremdeles fantes noen
”barnesykdommer” som han så frem til ville endre seg ved innføringen av Alma. Han fremhevet
at trefflistene har god funksjonalitet og det er lett å lese hvor dokumentene befinner seg. To av
informantene hadde vært ansvarlige for å innføre Oria ved sine respektive bibliotek, og hadde
samme tilnærming til egen kunnskap om systemet ved at de anså seg selv som trygge, men
medga at det sikkert var mye de ikke hadde oversikt over. En av disse kunne fortelle at hun nok
var den som kunne mest om Oria ”på huset”, fordi hun har ansvaret for kursvirksomheten ved
biblioteket og at hun ”kan det som trengs for å kurse de fleste her.” Hun poengterte at Oria i
større grad har lignende funksjonaliteter som eksterne fagdatabaser og at dette er etterlengtet. En
informant var kritisk til at Oria kan gi inntrykk av at man søker i ”alt” av tilgjengelige ressurser
når dette ikke er tilfelle, og mente at Oria stiller enda større krav til kompetanse enn Ask gjorde.
Hun mente systemet utgir seg for å være intuitivt, men at dette slett ikke er tilfelle.
En av informantene som karakteriserte sin kjennskap til Oria som svært god, fortalte også at hun
i mange sammenhenger (også i veiledning), så seg nødt til å ty til Ask eller ”blåskjermen”. Hun
karakteriserte Oria som et veldig godt verktøy for studenter på bachelor-nivå, spesielt for
prosessen med å skaffe oversikt og tilgang til artikler, men at høyere nivåer har mer nytte av å gå
direkte til fagdatabasene, noe som også var hennes egen preferanse. Dette begrunnet hun med at
Oria ”har for mye støy” og krever mer tid, mens basene ”går rett på sak.” Den største
kvalitetsmangelen med Oria mente hun likevel er at autoritetsregisteret ikke er tilfredsstillende,
og at trefflistene derfor blir lange og upresise.
18
Den som kanskje var sikrest på Oria var også den som var mest klar over at systemet er i
kontinuerlig endring og pekte på et avgjørende poeng med hvordan Oria kan oppleves av de som
bruker det:
”Det skal også sies at når man snakker om dette så snakker man ut i fra en virkelighet
som var for 14 dager siden, og så er virkeligheten i dag plutselig en annen. Hvis man
holder på det at man er flink til å bruke Oria, så er man plutselig ikke så flink likevel. Jeg
kan påstå noe som ikke gjelder lenger.”
Hun bestemte seg for ikke å bruke Ask når Oria ble innført, noe som står i kontrast til de andre
informantene. Også hun var kritisk til at Oria tilsynelatende kan søke i alt, men ikke gjør det og
mener man må være kontinuerlig på vakt på hvor det høstes informasjon fra. Hun ga også
uttrykk for at systemer som Oria som søker i fulltekst og boktitler er med på å gjøre de
bibliografiske basene ”uvesentlige”.
Orias søkefunksjoner
Enkelt søk
Blant informantene var fem svært positive til Orias enkle søkefelt og foretrakk dette både for seg
selv og i veiledningssituasjoner. En fortalte at det var en prinsippsak å bruke det enkle søkefeltet
ved hennes bibliotek fordi det er dette studentene bruker, og fordi utformingen av grensesnittet
legger opp til at dette skal være den primære søkeinngangen. Flere oppga at den var enkel å vise
og lett og bruke, for eksempel ved å gi studenter en aktiv rolle i veiledningen med søk på
upresise titler eller forfatter-navn. Muligheten for frasesøk i det enkle feltet var også et stort
pluss som ble kommunisert i veiledning for å få så presise søk som mulig:
”Jeg googler ikke i Oria! Hvis jeg vet hva jeg skal ha vil jeg jo ha færrest mulige treff; og
dette viser jeg til studentene. Du kan få så mange treff at du nesten like gjerne kunne vært
i Google, og det er plagsomt.”
Likevel opplevdes det ”google-aktige” grensesnittet som en god søkeinngang som var enkelt
tilgjengelig for ”den jevne bruker”. En av bibliotekarene var spesielt imponert over
funksjonaliteten i det enkle søkefeltet:
”Perfekt for known-item søk! Spesielt hvis du har en referanse på en pensumliste, så er
det jo helt nydelig! Du kan kopiere hele referansen, og selv om det er overflødige tegn
eller ord så får du treff, og du får treffet øverst! Jeg elsker den!”
19
Blant de som ikke lot seg begeistre i like stor grad var det nettopp det ”google-aktige” noe som
trakk ned opplevelsen av Oria. En mente at fritekstsøket nærmest var håpløst på grunn av antallet
treff som ble oppfattet som støy. En annen syntes det var vanskelig å sette fingeren på hvor og
hva som gjorde at man fikk treff med det enkle søket. Hun fortalte om erfaringer fra
veiledningen hvor hun visste at det studenten egentlig lette etter lå på side seks og hvilke
utfordringer som ligger i det å få studentene til å bla videre, ikke bare ta til takke med det som
vises på side én. Denne erfaringen ble delt av en informant som mente at det enkle søkefeltet er
så enkelt at det nesten blir lite brukbart, og at brukerne ofte har så spesifikke ønsker at det ikke
nytter å bruke enkelt søkefelt. En informant fortalte at hun i større og større grad tar i bruk det
enkle søket, men at ikke fasettene gir tilfredsstillende muligheter for avgrensning:
”I Oria handler det om å søke i veldig mye, og avgrense en del med fasetter. Men sånn
som jeg er vant med å søke så begynner jeg ett sted, så formulerer jeg et nytt søk og så et
tredje, og så begynner jeg å kombinere. Jeg sørger for å få mye hver gang før jeg
kombinerer. Jeg kjenner meg rett og slett litt snytt når alt dette skal skje i første søket
med Oria.”
Avansert søk
Den avanserte søkefunksjonen i Oria mottok en mer blandet respons fra informantene hvor fire
av ni fortalte at dette var deres foretrukne søkeinngang. En fortalte at dette var det første som ble
åpnet når han logget seg på, mens en annen anså det avanserte søket som helt nødvendig og at
hun ikke ville ha tatt Oria på alvor uten denne muligheten. En fortalte at hun brukte det avanserte
søket, men kun til emnesøk, mens en annen foretrakk å bruke det hun kalte ”boksøket”, altså
fanen for andre bibliotek fordi søket ekskluderer digitalt tilgjengelige artikler og omtaler. Dette
brukte hun gjerne i kombinasjon med DDK-klassifikasjon i nedtrekksmenyen:
”Vi kan ikke gjøre emnesøk på den måten vi er vant til ved å bruke den første fanen med
artikler, for de har ikke noe data. De har rett og slett kvalt hele den tilgangen, for de som
tror de kan bruke et Dewey-nummer der når alle de artiklene vi gjerne vil formidle ikke
har DDK-klassifikasjon har vi like gjerne droppet den emneinngangen. Nå bruker jeg
begge fanene like mye. I venstremenyen blir jo Dewey-inngangen litt villedende, men når
du bytter fane så følger søket ditt med! Her går du fra 700.000 bøker og artikler til 700
bøker! Et enkelt grep. Boksøk. Det handler om å finne den gode boka.”
Blant de fem andre informantene hersket det litt mer tvil om funksjonaliteten ved det avanserte
søket, og én var heller ikke klar over at denne muligheten fantes. Hun hadde gått ut i fra at fasettmenyen ”var” det avanserte søket. Størsteparten av kritikken mot denne søkeinngangen var at
den opplevdes som mer tidkrevende, og flere foretrakk Ask for denne typen søk. Et savn var
20
også muligheten til å fjerne og legge til søkefelt slik som var tilfellet med Ask, og at det hadde
klart seg med to felt som utgangspunkt. Valgmulighetene i nedtrekksmenyen var også gjenstand
for forvirring og frustrasjon. Først og fremst fordi den sekundære nedtrekksmenyen med
inneholder og starter med var vanskelig å forstå og mestre i og med at den justerer seg selv etter
hvilke felt som velges i primærmenyen. Den andre årsaken var at valgmulighetene kunne være
begrenset til tittel, forfatter, ISBN eller ISSN. En informant fortalte at den nedprioriteres i
veiledningen fordi studentene synes det er komplisert nok med enkelt søk. I tillegg krever det
avanserte søkefeltet flere klikk for at man kan komme seg inn på den og den blir ikke en naturlig
del av veiledningen av den grunn. Flere hevdet at i de tilfellene dette alternativet brukes er dette
hovedsakelig for å avgrense på tittel og personnavn.
Fig. 1: Skjermdump av avansert søk, UiO.
Fasettavgrensning
Muligheten for fasettert avgrensing er kanskje det elementet ved Oria som oppleves som mest
fremmed av informantene som deltok i undersøkelsen. Den er også gjenstand for knusende
kritikk i flere tilfeller. Alle informantene hadde gjort seg erfaringer i bruk av denne
avgrensingsmuligheten selv om antallet fasetter som ble brukt var ganske lavt. Alle informantene
brukte avgrensning på materialtype og opplevde denne i stor grad som grei. Mange brukte også
fasettavgrensning på forfatter/bidragsyter og de fleste hadde forsøkt å avgrense på tid. I tillegg
til disse ble fasettene kilde, språk og fagfellevurderte tidsskrifter som nevnt som nyttige. Det var
ingen som var udelt positive til denne funksjonen, det nærmeste var en informant som fortalte at
han anslagsvis benyttet seg av fasettene i ca. 50% av veiledningssesjonene han hadde, og i disse
21
tilfellene var det mest materialtype og tidsavgrensning han benyttet seg av. Mest motstand var
det mot nettopp tidsavgrensningsmuligheten. En bibliotekar fortalte at hun fortvilet hadde
forsøkt å bruke fasettmenyen til å avgrense søk på tid og artikler, i denne rekkefølgen. Resultatet
var at valget av materialtype overstyrte avgrensningen på tid, og angivelsen for tidsperiode
”spratt tilbake” og ga treff på artikler selv om utgivelsesåret hun søkte etter ikke stemte:
”Den liksom justerer for meg, og jeg vil heller ha ”0 treff”. Jeg vil heller ha en bekreftelse
på at det jeg leter etter ikke eksisterer, fremfor at jeg konstant må holde et øye med
tidsperioden. Presisjon! Jeg stoler ikke på at den viser hvordan jeg skal gå frem for å
kunne forhandle frem et presist resultat.”
En fortalte at hun likte flere av mulighetene til avgrensning og av og til også brukte
tidsavgrensningen, ”når den fungerer, vel å merke!” En annen informant opplevde at
tidsavgrensningen ”ikke lystret” når hun forsøkte å bruke den. Flere stusset over at denne
fasetten ikke kunne brukes på alle materialtyper, og ”ble borte” i enkelte søke-situasjoner til
studentenes store forvirring og bibliotekarenes frustrasjon. At den fasetterte menyen ikke er
konstant og tydelig var noe flere påpekte som negativt. En påpekte at man ikke ser hvilke
muligheter man har før man har søkt. En annen bibliotekar fremhevet forvirringen som kan
oppstå, selv med den mest populære fasetten materialtype:
”Under materialtyper: hvis du velger ”e-bøker” vil du få avhandlinger og masteroppgaver
som videre valg, men det er ingenting som tilsier at ”nå ser du på e-bøker”. Man må da
ekskludere avhandlingene for å se det vi kaller e-bøker. Dette kan være forvirrende.”
Et annet punkt som også var gjenstand for sviende kritikk var mengden med informasjon som
blir presentert i denne menyen. En unnskyldte sin manglende bruk av fasettene med at hun ikke
hadde klart for seg ”de tusen mulighetene som finnes der.” Hun forklarte at hun var en som
skannet siden for å finne riktig knapp å trykke på, og orket ikke finlese all informasjonen som
ble presentert. Dette synspunktet ble delt av flere informanter, spesielt en som var frustrert over å
måtte rulle langt ned på siden for å se alt i tillegg til at hver fasett måtte utvides. Dette var noe
som det ble brukt mye tid på å forklare for studentene og som ble problematisk når det skulle gå
fort. Flere opplevde menyen som ”støyende” og full av valgmuligheter som verken brukeren
eller bibliotekaren har behov for. Terminologien i fasettene ble også påpekt som vanskelig
tilgjengelig i flere tilfeller, og en informant hevdet at begreper som ”tekst-ressurs” og
”materialtype” verken er innlysende for sluttbrukere, ansatte eller bibliotekarer. En informant så
verdi i de fasetterte søkemulighetene som ikke ble nevnt av noen andre. Hun fremhevet kilde22
Fig. 2: Skjermdump av fasett-meny, UiO
fasetten som en ypperlig måte å finne forslag til aktuelle databaser for studentene sine og brukte
dette aktivt i veiledningen. Flere av bibliotekarene reagerte på det som ble oppfattet som
”Google-isering”. En uttalte at det bare var å innse at dette var veien alt kom til å gå:
”Hvis biblioteket skal henge med må man gi folket en Google-søkeboks som de kan
ramse opp søkeord i og raffinere søket i etterkant.”
En annen reagerte også på måten Oria gjenfinner materiale sammenlignet med Google, og
eksemplifiserte det gjennom å ta for seg språk-fasetten:
”Det jo ikke alt som er språk-merket, og da igjen blir det jo at man velger [språk] og tror
at det sorterer resultatet, men det blir vel mer et utvalg. For å si det sånn: Google har jo
mulighet til å velge ut kun ting på engelsk, og da leter ikke den bare der hvor det er
metadata som sier at språket er engelsk eller presenterer bare det som har slike metadata.
Den har en tanke om hvilket språk dokumentet har basert på indekserings-roboter som
sjekker mot ordbøker og lignende som sier at ”dette er engelsk” og ”dette er fransk”!
Mens Oria later som den er Google, men har jo ikke det samme. Den baserer seg på
utvalgte metadata! Jeg blir litt frustrert, og tenker: Du er ikke det du ser ut som.”
23
En informant hevdet at selv om Oria favner veldig mye er ikke fasettene sofistikerte nok for det
bibliotekarer holder på med, og både for studenter og bibliotekarer må ha god tid for å ville gå
denne veien. Hun påpekte at det var metadata som var nøkkelen til den største svakheten ved
slike fasetter, og at de som var ansvarlige for utviklingen av teknologien ikke tar høyde for det
nitide arbeidet som er nedlagt av bibliotekarer med det resultat at gode beskrivelser av
dokumenter ikke kommer til uttrykk i Oria:
”Det er irriterende at informasjon jeg vet er der ikke kan søkes på. Jo større disse basene
blir jo mer viktig er det med presisjon. Fullstendighet i basen med presisjon i hva man
legger inn av informasjon.”
Relevanssortering
De aller fleste opplevde det som positivt at Oria kan sortere en form for relevans i trefflistene,
men det hersket også en viss skepsis. Utsagn som ”Relevant for hvem?” var det flere av, og en
påpekte at tiden det tar å lære seg å begrense treffene er en av årsakene til at mange fremdeles
foretrekker Ask. En sa beint fram at hun ikke stolte på antallet treff hun fikk i Oria. En informant
opplevde Oria som ”upålitelig” i sammenligning med fagdatabasene. Hun peker på at Oria
relevanssorterer etter kriterium ExLibris ikke vil ut med og at dette er problematisk for
forståelsen av hva som påvirker trefflistene. Hun reagerte også på at artikler og avhandlinger er
vektet høyere enn bøker, slik at det som har vært et presist søk på en bok likevel ikke topper
trefflisten:
”Det som er sagt er at akademiske ting kommer høyt, altså vektes avhandlinger og
artikler høyere enn bøker. Det er jo bra at Oria samler så mye som den gjør, at du får opp
det ”viktigste” først, men når du faktisk er på jakt etter den boka da…”
En av informantene mente det er forståelsen av begrepet ”relevans” som er problematisk:
”I de første introduksjonene vi hadde så var det mange som spurte om det med
relevanssorteringen. For når man spør om relevans er jo mange av oss opptatt av hva som
er relevant for meg. Det er på en måte et annet relevansbegrep som brukes her fordi man
mangler et godt språk. Teknologien utvikles og så kommer språket. Det er ikke godt nok
enda, ikke presist nok enda. Det gjør at mange lurer på dette med relevanssorteringen.”
Alternative søkeinnganger til digitale ressurser
Med alternative søkeinnganger menes lenkene til databaser, e-bøker og e-tidsskrifter som
befinner seg til høyre over søkefeltet i Oria. Denne er gjenstand for lokale tilpasninger hos hvert
bibliotek og det er av den grunn interessant å vurdere hvor mye denne blir brukt. Blant
24
informantene som deltok var det ingen som benyttet seg av disse. Flere hadde aldri lagt merke til
at de var der. Da de ble vist under intervjuene var det flere som ikke skjønte poenget med disse
inngangene ettersom det også var innganger til databaser fra bibliotekets forside, og e-tidsskrifter
og e-bøker allerede var integrert i Oria. En bibliotekar uttalte forarget:
”Du har jo faner for Min Konto, lagre treff, nytt søk, bestill, nullstill og enkelt søk! Og på
hvert eneste treff får du plassering, fulltekst, detaljer, omtaler. Jeg opplever det som
tidkrevende å finne den knappen jeg leter etter!”
Fig. 3: Skjermdump av alternative søkeinnganger, UiO
Forslag til nye søk
I likhet med de alternative søkeinngangene gir Oria forslag til nye søk bassert på det søket som
sist ble gjort. Denne muligheten ligger på bunnen av fasettmenyen og krever at den som søker
ruller helt til bunnen av siden. Ingen av de spurte brukte denne, og som tilfellet var med de
alternative søkeinngangene var det flere som aldri hadde lagt merke til denne funksjonen.
2.0.-funksjoner
Med innføringen av Oria kom også nye og interaktive funksjonaliteter for å underbygge
brukervennlighet og attraktivitet hos brukerne. I denne undersøkelsen brukes 2.0-funksjoner om
funksjoner som innebærer en form for brukeraktivitet eller delingsaktivitet hvor brukerne selv
kan bidra, og om lenket innholdsdata som bokomslag, lenker til fulltekst og importert materiale
fra forlagsbasen.
Tagging
Ettersom Oria kan tilpasses lokalt hos hvert bibliotek, hadde ikke alle informantene tilgang til
denne funksjonen. Spørsmålene ble derfor mer hypotetiske, og de uttalte seg generelt om sine
synspunkter. Samtlige informanter tvilte på nyttigheten av en tagge-funksjon i
bibliotekkatalogen. Det var heller ingen som hadde tro på at denne funksjonen ville bli brukt,
25
verken av studenter eller bibliotekarer. Ingen av informantene hadde benyttet seg av funksjonen.
Mangel på kontroll var noe som opptok flere og én begrunnet fjerningen av denne funksjonen
slik:
”Det er på grunn av kontrollerte vokabularer, altså begrepsbruken. Den kan bli så
forvirrende og ja, så dårlig at det er rett og slett et elendig verktøy. Her har vi sagt nei til
den funksjonen.”
Mye av kritikken gikk i de fleste tilfellene ut på at det ikke fantes noen tagger i katalogen, likevel
var det ingen av binformantene som kommuniserte denne funksjonen i veiledningen. Tross den
generelt negative innstillingen var syv av ni åpne for tagging i seg selv. En poengterte at dette
spesielt kunne være nyttig i tilfelle med tidsskrifter og artikler og andre ting som mangler
emneord, hvor man i utgangspunktet bare har tittel å gå ut i fra, spesielt i form av en tagg-sky:
”Jeg tenker at det med en sånn visuell representasjon når man navigerer en søkeliste, så
kan det være nyttig for veldig mange å få en oppsummering av hva ting egentlig handler
om.”
Hun får støtte av en annen informant som tross at hun tviler på at studentene har tid til å drive
med dette, tror funksjonen kan være nyttig hvis studentene velger sine egne fagord og ikke bare
skriver ”drittbok”. At det er fare for at tagger blir for personlige og ustrukturerte er noe flere av
informantene påpeker og at dette ikke kan være til berikelse for katalogen:
”Jeg bruker tagging for eget bruk, så det vil ikke hjelpe andre å søke i mine tagger når jeg
skriver ”til Hilde” fordi dette er en god idé som bursdagsgave til Hilde.”
En fortalte at de testet ut denne funksjonen da Oria var nytt, men at hun ikke lenger bruker den
og heller ikke viser funksjonen til studenter. Hennes bibliotek er et som faktisk har en liten
samling med tagger som hun ble nysgjerrig på da de ble vist under intervjuet:
”Hvis det er noen som har nytte av det så synes jeg det er helt fint, man kan jo samle
pensumlistene sine eller hvis man jobber med et stort prosjekt så kan de ha felles tagg til
det, det må jo være nyttig.”
En av informantene mente at funksjonaliteten ved tagging kan avhenge i en viss grad av
fagområde: Store fagområder som samfunnsvitenskap har veldig mange studenter og det er i stor
grad snakk om ”mest mulig interessant” til ”flest mulige”. Tagging kan ha en verdi for disse
studentene i at nettopp det nyeste og beste kommer raskt til overflaten. Motsatsen mente hun var
”nisjefag” innen Humaniora, hvor det sære og spesielle er viktigst; hun trodde ikke tagging ville
26
spille noen videre rolle for studenter som forsøker å finne en nisje i faget sitt. Hun var også
skeptisk til å inkludere tagger som gjenfinningssystem i fagbibliotek:
”Man må jo åpne fagbibliotekene i større grad og jeg ser jo poenget også; men hvis
fagbiblioteket skal ha noe å appellere med så er det nettopp faglig kvalitet og faglig
forankring. Og er det noen vits i å tynne ut dette? Hva slags ”salgsargumenter” skal et
fagbibliotek ha?”
Omtaler
Hånd i hånd med tagge-funksjonen finnes muligheten til å legge inn omtaler av kataloginnholdet.
Denne funksjonen er også mulig å skru av i Oria hos hvert enkelt bibliotek, så premissene for
intervjuet var de samme her som for tagging. Fem informanter mente omtale-funksjonen var en
unyttig, mens resten mente den kunne være nyttig i enkelte tilfeller. Ingen av informantene
kunne tenke seg å benytte denne muligheten selv, og mangel på tid ble oppgitt som en
avgjørende faktor for dette. Funksjonen ble ikke kommunisert i veiledning av noen av
informantene. En informant mente at funksjonen kunne være nyttig for undervisningspersonalet
for å formidle noe om bøkene til studentene, men la til at størrelsen på læringsstedet er av
betydning, og tror ikke behovet for den type formidling er så stort på hennes institusjon:
”Vi er jo ikke så veldig store. Her er det veldig nærhet mellom ansatte og studentene, her
kan hvem som helst gå og banke på hvem som helst sin dør; og det gjør folk også.”
Selv om flere mente at dette var en mer nyttig funksjon enn tagging, stilte flere spørsmålstegn
ved om de selv ville vurdere en brukeromtale som en troverdig kilde til informasjon hvis ikke de
kunne identifisere hvor omtalen kom i fra. Kun én mente at dette ikke var problematisk så lenge
det fremgikk helt klart av fremvisningen at det var en brukeromtale. Hun understreket at det som
bibliotekar er lett å tro at bruker-genererte tagger og omtaler kan skape forvirring og rot:
”Man må ha litt tillit til folk. Folk flest er faktisk oppegående og ålreite, så nesten alt man
får er jo faktisk nyttig informasjon. At muligheten er der er jo bedre enn ingenting.”
Flere av informantene oppga at de gjerne leste omtaler selv i forbindelse med personlige innkjøp
utenfor biblioteket, men at dette likevel ikke var relevant for bibliotekene. En av informantene
forklarte det slik:
”Her er det jo snakk om lån! Enten så må man ha boka fordi den er pensum, eller så kan
du gå ned og bla i den, finne ut at dette ikke var noe for deg og sette den tilbake på hylla.”
27
En av informantene som ikke hadde denne funksjonen var likevel interessert i en slik funksjon
fordi det er lettere å skjønne hva avsenderen har ment med en omtale i motsetning til tagging,
mens en annen syntes at det var nok av steder man kunne finne subjektive omtaler og ønsket seg
i stedet flere innholdsfortegnelser.
Katalogkrydder
Katalogkrydder brukes i denne undersøkelsen om visuelle elementer som bokomslag, omtaler og
innholdsfortegnelser importert fra Forlagsbasen. Seks av ni informanter opplevde dette som en
udelt positiv tilføyelse til katalogen som gir økt brukervennlighet for studentene. Spesielt
bokomslagene ble fremhevet av alle som nyttig og funksjonelt. En fortalte at hun selv fikk mer
lyst til å klikke seg inn på postene der boka har et bilde, og regnet med at dette gjaldt studentene
også. I tillegg er det felles enighet om at omslagsbilder er med på å gi en rask bekreftelse i
skranke- og veiledningssammenhenger hvor det er usikkerhet rundt tittel og forfatternavn.
”Folk ser etter bøker med et bestemt utseende som de husker. Veldig mange fagbøker er
jo også veldig like, så dette er bare et pluss.”
I følge to av informantene gjør omslagene det lettere å skille mellom artikler og bøker også, selv
om den ene mislikte ”dummy”-bildene der bokomslag mangler. En informant mente at slikt
katalogkrydder appellerer til brukerne og er med på å gi et inntrykk av faglitteratur på lik linje
som skjønnlitteratur:
”Jeg ser at forlagene bruker mer energi på å gjøre papirbøkene attraktive, særlig nå etter
at e-bøkene kom. Sånn sett er jo dette med på å gjøre katalogen synlig, og dette kan være
med å appellere. Også er det jo fint informasjonsmessig, så klart!”
To bibliotekarer ønsker seg flere innholdsfortegnelser fremfor omtaler, mens en forteller at
omtalene er et nyttig verktøy som de formidler til studentene for å bestemme om en bok er
relevant eller ikke før de vurderer innlån fra andre bibliotek. Det var ingen direkte negative
responser på katalogkrydderet. Av de tre som ikke jublet over bokomslagene, var det to som ”så
forbi” omslagene og ikke la spesielt merke til at de var der. Den tredje syntes at både omslag og
innholdsfortegnelser var veldig fint, men opplevde irritasjon over Orias trege responstid og
hadde mistanker om at slike små ”tilleggsprogram” var med på å ta opp plass og gjøre hele
systemet tregere.
28
Den virtuelle hyllen
Funksjonen som viser et virtuelt ”tverrsnitt” av en bokhylle var det delte meninger om. Kun tre
informanter opplevde denne som et godt og nyttig verktøy. Fem hadde aldri lagt merke til
funksjonen eller de var usikre på hva det var og hvordan den skulle brukes. Kun én opplevde den
virtuelle hyllen som ”fullstendig ubrukelig” på tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført, delvis
på grunn av manglende opplæring eller informasjon om funksjonen:
”Jeg skjønner ikke hvordan den skal fungere. Jeg skjønner ikke logikken der, men
logikken får vi heller ikke vite! Det er en av de negative sidene med Oria. Vi vet jo aldri
hvorfor. Det er én ting: når brukerne spør oss hvorfor, har vi ingenting å si! Det er veldig
dumt.”
Hun får støtte av en annen informant i at den virtuelle hyllen ikke har fungert optimalt. Han
forteller at han selv ikke gjør bruk av denne funksjonen av denne årsaken, men at dette bare er et
konfigureringsspørsmål og på ett eller annet tidspunkt vil den fungere. Han er likevel en av de
mest positive til den virtuelle hyllen av rene formidlingsårsaker, fordi den gjør bøkene synlige:
”Mange låner bøker på impuls. De ser et kult omslag og det skjer jo ikke med e-bøkene,
du kan jo ikke se disse. Så det å få eksponert bøkene er positivt.”
Fig. 4: Skermdump av den virtuelle hyllen, HiOA
Kun to av informantene oppga at de kommuniserte bruk av den virtuelle hylla i
veiledningsarbeidet og opplevde at den er til stor hjelp for studentene både for å få overblikk
over hva biblioteket har av bøker, og til hjelp når de fysiske hyllene er tomme:
29
”Vi er jo et lite bibliotek så det kan være at hyllene blir litt utplukket i eksamenstider, og
da kan de se hvilke bøker som finnes her. De som er ukomfortable med det elektroniske
blir så glade når jeg kan vise dem at dette er hylla vår med de fysiske bøkene vi har.”
En av informantene påpekte at den virtuelle hyllen samler bøker fra de ulike filialene ”på én og
samme hylle”, som både er et pluss i tverrfaglige sammenhenger, men som også kan virke
forvirrende på brukere og bibliotekarer. Selv verken brukte eller savnet hun funksjonen. Blant de
som ikke hadde lagt merke til den virtuelle hyllen trodde en at den kunne være en nyttig
søkeinngang som et alternativ til å gå veien om DDK; en mente at dette ikke var spesielt nyttig,
men nok en ”artig” sak som tok fokuset vekk fra viktigere ting; den tredje hadde hørt om noen
som hadde brukt den og som var ”veldig fornøyd”.
Kontofunksjoner og lenket innhold
Oria har mange små funksjonaliteter i pålogget modus til støtte for personlig nyttegjøring av
katalogen. Disse funksjonene inkluderer bl.a. mulighet for å abonnere på RSS-feed på lagrede
søk; lagring og favorittmarkering av enkeltposter eller hele sider med trefflister;
mappefunksjoner for lagrede treff; mulighet for å gjøre notater på både enkeltposter og mapper;
anbefalinger for videre lesning med artikler. I tillegg til disse spesialfunksjonene er det i pålogget
modus brukere kan se og administrere lån, og legge inn bestillinger. Informantene som deltok i
denne undersøkelsen formidlet lite eller ingenting av spesialfunksjonene til studentene. Derimot
fortalte flere at de brukte mye tid på å veilede studenter i hvordan de logget seg på for å kunne se
og administrere lånene sine.
Fig. 5: Skjermdump av mappefunksjoner, HiOA
Om nyttigheten av spesialfunksjonene svarte en at dette var kjempenyttige funksjoner og at hun
håpet hun kunne få studentene til å bruke dem. Hun la også til at hun kjente at hun måtte bli
30
flinkere til å videreformidle de gode tingene med Oria. En annen informant fortalte at hun ikke
hadde noen tro på at studentene ville bruke disse funksjonene, og så ikke helt verdien i å kunne
favoritt-markere poster. Hun fikk støtte i denne oppfatningen av en annen informant som
forklarte at hun kjente til denne typen funksjonalitet, men som hun ikke nødvendigvis hadde tro
på:
”Jeg sitter med et inntrykk av at dette er en type lærdom som folk ikke tar seg tid til.
Teknologien gir noen muligheter som i praksis ikke er så interessant for brukerne.”
En informant fortalte at han kommuniserte at funksjonene er der og hvordan de kan brukes i de
tilfellene han merket at studentene er klare for den type informasjon. En annen fortalte at hun så
an hvem som var på kurset før hun aktivt videreformidlet spesialfunksjonene; hvis det var
studenter som arbeidet med ting over lengre tid kunne det være aktuelt med lagrede søk. Hun
fortalte at innloggingen er en fast del av kursene for studentene, men at dette er for å kunne
administrere lån og ikke for å demonstrere tilleggsfunksjoner:
”Vi kunne sikkert vært litt mer avansert på dette også, men vi holder det litt basic.”
Det lenkede innholdet i Oria var noe som flere av informantene opplyste kunne være
problematisk. I de fleste tilfellene var det knyttet til begrepsbruken i Oria som ledet til forvirring
og frustrasjon hos brukere, og som krevde mye tid i skranken med undersøkelser og forklaringer.
En informant var spesielt irritert på ordet ”tilgjengelig”. Hun opplevde at det ikke var selvsagt
for studentene at de kun hadde tilgang til digitale ressurser når de søkte i fanen for
hjemmebiblioteket, men ikke når de byttet fane. Når studentene da ikke fikk opp ressursen kom
det gjerne en bestilling på kopi, og bibliotekaren måtte forklare at ressursen var tilgjengelig på
nett, men ikke for studenten:
”Det er veldig forvirrende for studentene, og vanskelig å forklare. Så ”finnes elektronisk”
er bedre enn ”tilgjengelig”, for med ”tilgjengelig” tenker du ut i fra deg selv hele tiden.”
En annen informant fortalte om lignende problemer:
”Man må ofte må være innlogget som administrator for å se hva slags tilgang man har.
Og det er det jo omtrent bare jeg som kan. Så veldig mange spørsmål dreier seg om vi har
tilgang til denne boka, hvorfor har vi ikke tilgang til boka, kan vi få tilgang til boka og så
videre.”
31
En informant fortalte at SFX-menyen som møter studentene når de klikker seg inn på lenker også
kan skape forvirring, og gjør at noen studenter ”faller av”. Hun forklarte at de fagkretsene det
undervises i ved institusjonen har lite teknisk innhold og lurer på om SFX-mellomleddet kan
være litt avskrekkende for studentene:
”De trenger det de trenger når de trenger det. Jo enklere vi kan gjøre det for dem jo bedre,
men jeg vet ikke hvordan den SFX menyen kan gjøres annerledes.”
En informant fortalte at det var problemer med at studentene haket av for sitt hjemmebibliotek
når de søkte. Ettersom rettighetene til alt digital materiale holdes av en annen filial av biblioteket
betød dette at studentene mistet tilgangen til artikler og tidsskrifter, noe som hun opplevde som
problematisk å forklare for studentene – spesielt fordi den type avgrensing var en logisk ting å
gjøre.
Fig. 6: Skjermdump av artikkel-anbefalinger, HiOA
Veiledning og opplæring
Tidsbruk
Ettersom tid er et relevant og avgjørende poeng for mange bibliotekarer som jobber med
veiledning av studenter var det interessant å undersøke om det var noen endringer i tidsbruken på
dette området etter innføringen av Oria. Tre informanter oppga at det ikke var noen endring i
tidsbruk, verken i kursvirksomhet, veiledning eller forberedelser til veiledning enn før. Tre
oppga at de brukte lenger tid enn før, men i to tilfeller var dette avhengige av eksterne og interne
faktorer som beskrives under. To opplevde at de brukte kortere tid enn tidligere, og en var
usikker og ønsket ikke å uttale seg om dette.
32
Informantene som ikke merket noen endring mente blant annet at tidsbruken var irrelevant, og
kvaliteten på veiledningen eller kurset var det viktigste. Det som opplevdes som tidkrevende av
en informant var forberedelser til kurset hvor hun sjekket eksempler eller tilpasset eksemplene til
å passe fagområdet til studentene, men hevdet at dette brukte hun like lang tid på som med Ask.
Hun legger til at det naturlig nok tok lenger tid i starten da Oria var ukjent, men nå var ikke det
et problem lenger.
De som opplevde at de brukte mer tid på veiledning, kurs og forberedelser hadde et noe ulikt
erfaringsgrunnlag og varierende årsaker for hvorfor de brukte mer tid enn med Ask. En fortalte
at det varierte i forhold til oppgavene hun hadde, og en generell veiledning for å skaffe en
oversikt over et fagområde tok kortere tid, mens spesifikke søk etter known-items med studenter
tok lenger tid. En annen påpekte at Oria generelt hadde tregere responstid og at dette i seg selv
gjorde veiledningsoppgavene mer tidkrevende. Hun reagerte også på at det måtte mye ”klikking”
til for å få opp den rette informasjonen. En tredje informant oppga også treg responstid som en
av årsakene til at veiledning to lenger tid, men la til at et annet tidkrevende element var all
nedetiden systemet har hatt siden innføringen. Dette mente hun ikke bare var frustrerende for
henne, men også for studentene:
”Vi må jo unnskylde oss, da. Vi vet at dette fungerer ikke optimalt, men vi jobber med
saken, så vi unnskylder oss og forklarer.”
Hun kunne fortelle om frustrerte ansatte som ikke finner ting de vet eksisterer, og at mange gir
opp og går direkte til Ask eller Google. Dette mener hun er fordi både forskere og studenter har
så dårlig tid:
”Før kunne de bestille, og så vente i flere uker på at det skulle komme, men nå må de ha
det med en gang. Så da gidder de ikke bruke mye tid, men går i stedet til Google.”
En av de som opplevde at veiledning gikk raskere med Oria fortalte at dette i hovedsak gjalt den
første introduksjonen av systemet til nye studenter, ellers kunne det variere noe etter hvor
studenten var i formuleringsprosessen. Hun fortalte at mye tid gikk med til å hjelpe studentene
med å finne riktig terminologi for søkene:
”Jeg innser at hvis man søker veldig vidt og bruker riktig terminologi, kan det bli veldig
bra. Men man må bruke riktig terminologi, og da har vi det bibliotekariske igjen når det
gjelder undervisning for laveregrad-studenter at de må bruke leksikalske oppslagsverk for
å finne frem til riktig terminologi for feltet.”
33
En informant fortalte at de brukte like lang tid på kurs som tidligere, men at det likevel har blitt
lettere å undervise studentene med Oria. I tidligere introduksjonskurs underviste de i både Ask
og en database som eksempel og opplevde at mange studenter ”falt av” når de kom til det
systematiske søket i basene:
”Nå med Oria kan vi kanskje i større grad ”dytte” litt på det med databasene, vi trenger
ikke ta det første uken når man har tilgang til mer. Så det har nok blitt litt enklere.”
Formidling av Oria
Flere av informantene hadde også oppfatninger om hvordan det var å formidle Oria til studenter
og andre brukere. En opplevde dette som ganske enkelt og tilfredsstillende både for studenter og
bibliotekarer når det gjalt å veilede bachelor-studenter. Hun mente mange kunne greie seg med
Oria til de kom opp på høyere nivåer og må begynne å gjøre systematiske søk i basene. At Oria
er et godt verktøy for bachelor-studenter er det flere som slutter seg til. En av informantene la til
et lite aber ved dette, knyttet til å bli kompetent i informasjonssøking:
”Nå er jeg litt kynisk, men det er jo faktisk sånn at de som kunne tenke seg å sette av en
time, kanskje to for å pløye dypt inn i dette, de er ikke hovedmålet med dette verktøyet.”
En informant fortalte at formidling av Oria i de fleste tilfellene begrenses av studentenes
hastverk. Hun foretrakk å ha en praktisk vinkling på veiledningen hvor studentene selv søker på
det de leter etter og hun er ved siden av for å forklare og rettlede, men dette var ikke alltid mulig:
”Det nytter på en måte ikke å forklare noe på forhånd hvis de ikke har tid, for de husker
det ikke.”
Hun opplevde også at funksjoner som ikke fungerer i Oria setter klare begrensninger i
veiledningssituasjoner. I likhet med flere andre informanter, fokuserte hun derfor kun på
funksjoner hun visste fungerte. En informant opplevde at begrepsbruken i Oria kan legge
hindringer i veien for veiledning av studenter. Spesielt reagerte hun på at mange studenter
kommer med spørsmål om hva ”usikker status” betyr:
”Usikker status” er en veldig uheldig og negativ melding. Den skal liksom romme så mye
at det ikke har blitt funnet et bedre alternativ. Jeg synes den er veldig uferdig; det er
pinlig å måtte forklare.”
34
En informant fortalte at formidling av Oria aldri er krevende, men likevel kan være problematisk
med eksterne brukere utenfor institusjonen. I disse tilfellene er det pålogging, bestillinger og
administrasjon av lån som kan være utfordrende å formidle.
Mottatt opplæring i Oria
Ettersom bibliotekarer i stor grad fyller en rolle som undervisningspersonell for studenter,
forskere, ansatte og andre brukere var det av interesse å undersøke hvilken opplæring de selv
hadde mottatt i bruk av Oria som verktøy. Alle informantene oppga at de i mer eller mindre grad
var overlatt til seg selv med å lære seg systemet. Tre informanter fortalte at de hadde fått en viss
innføring via presentasjoner på personalmøter eller internt organiserte workshops. Tre fortalte at
de ikke hadde mottatt noen som helst opplæring og hadde lært seg det de kunne på egen hånd.
Tre av informantene oppga også at de hadde vært ansvarlige for å innføre Oria i deres respektive
bibliotek og hadde hatt ansvar for å kurse sine kolleger. Det var en felles konsensus om at det
hadde kommet en generell oppfordring om å selv prøve ut og gjøre seg kjent med systemet; sagt
med andre ord: ansvar for egen læring. Kun to av informantene opplevde at dette hadde gått
forholdsvis greit. En av disse følte ikke noe behov for kurs eller trening, og hadde heller ikke
oppsøkt dette. Hun opplyste at når hun fikk problemer henvendte hun seg til noen som hun
opplevde som ”mer drevne” enn henne. Den andre hadde et mer langsiktig perspektiv og var hele
tiden klar over at innføringen av Alma lå i horisonten; at eventuelle ”kjepper i hjulet” med Oria
til syvende og sist ville løse seg:
”Vikk noen måneder til å prøve oss frem. Jeg har stort sett lært meg ting sjøl.”
En informant lurte på om mangelen på opplæring i Oria hadde med tidspunktet hun ble ansatt på,
men hun la til at hun hadde inntrykk av at det stort sett var utveksling av erfaringer kolleger
imellom samt intern prøving og feiling som var metoden de fleste brukte på å gjøre seg kjent
med verktøyet. Det hadde også vært en egen arbeidsgruppe som arbeidet med Oria, og de hadde
hatt en e-post-adresse de kunne sende feilmeldinger og spørsmål til, likevel opplevdes ikke dette
som nok:
”Det har vært en del møter med presentasjoner av typen ”nå er det på trappene”, men ikke
noe løpende diskusjonsforum. Det er mer sånn man diskuterer seg i mellom, og så tar
man det videre til dem som har med det å gjøre hvis det er noe feil. Også får man
tilbakemelding på personalmøter hva Oria-gruppen har jobbet med nå. De regner vel med
35
at bibliotekarer greier å finne ut av dette her sjøl, man skulle kunne forvente det på et vis.
Men samtidig er det jo ting du har vist meg nå som jeg aldri har sett.”
Blant informantene som hadde ansvar for å innføre Oria og trene sine kolleger hadde de alle en
felles oppfatning om at det bare var å ”sette seg ned og begynne”, som en uttrykte det:
”Det er jeg som ble ”spydspissen”, som måtte lære meg det og vise dem (kollegene). Vi
har jo bare ordnet det selv.”
Hun hadde syntes denne prosessen gikk greit, og at det hjalp å ha god kjennskap til hvordan
fagdatabasene fungerte. En informant som også var ansvarlig for innføringen av Oria, fortalte at
hun satt mye alene med dette før hun begynte å trene sine kolleger:
”Så satte vi oss på datarommet, hadde litt kurs, lagde litt oppgaver. Det var ikke noe kurs
fra Bibsys. Jeg var nok ressurspersonen for de andre når vi tok det i bruk.”
En av informantene var ikke selv var ansvarlig for innføringen av systemet, men hun hadde mye
ansvar i å trene kolleger og studenter i Oria, og holdt flere kurs og workshops. Hun fortalte at
hun savnet litt mer kontroll på hvem hun kunne spørre eller ringe til, selv om hun godtar at ting
ikke er ferdig. Det har vært viktig for henne personlig å innse sine egne begrensninger for å
kunne balansere det bildet man har skapt seg av Oria:
”Nå har jeg sluttet å ønske meg at vi får beskjed når noe forbedres; sånn er det ikke, jeg
har innsett at jeg bare må erfare det. Jeg vil så gjerne at det jeg erfarer skal stemme med
en slags ”lærebok”. Følelsesmessig er det litt sånn ”stein i skoen” med dette, nå er det en
stein mindre i skoen. Det handler om å forstå Oria på den riktige måten, hva det er og hva
det ikke er.”
En informant hadde mye å si om treningen hun og kollegene hadde mottatt ved innføringen av
Oria. Denne opplevde hun som mangelfull og frustrerende både for seg selv og kollegene:
”Vi har bare fått introdusert hva Oria er og hvordan skal vi vise det til brukerne, men vi
har ikke kommet så langt. Hvordan vi som bibliotekarer skal utnytte dette verktøyet godt,
så langt har vi ikke kommet.”
Selv om hun hadde fått flere presentasjoner og deltatt på ”noen små kurs” opplevde hun at det
ikke fantes rom for kritikk og at spørsmål både hun og kollegene hadde ble møtt med et pålegg
om å ”ikke være så negative”. Hun kunne fortelle om en generell motløshet blant kollegene på
arbeidsplassen hennes:
36
”Folk var frustrerte og i stedet for å gi oss svar fikk vi beskjed om at sånn er det bare. Når
man ser at det ikke er noen mulighet å kommunisere slutter man å spørre. Det er ikke
noen vits i å ta det opp. Det var veldig negativt.”
Hun opplevde at holdningene som ble formidlet bar preg av privat næringslivsvirksomhet med
sin positivisme, og selv om hun forsto at en positiv holdning var viktig understreket hun at dette
ikke var det samme som å ekskludere negative erfaringer eller spørsmål:
”Det skal være så positivt! Ikke noe negativt. Men dette er ikke privat næringsliv! Dette
er kunnskapsorganisasjon. Vi skulle ha hatt rom til å åpent diskutere den negative delen.”
Hun legger til at hun ikke legger skylden for dette på de som hadde ansvaret for innføringen:
”De har ikke noen flere svar enn oss; det er dumt at de ikke har fått bedre støtte til å
gjennomføre dette.”
På spørsmål om hva denne prosessen har hatt å si for selvtilliten hennes i forhold til Oria, svarte
hun at hun opplevde å ikke bli forstått; at det i stedet for gode løsninger ble privat-snakk i
korridorene. Hun hadde også en tanke om hvorfor kommunikasjonen rundt Oria hadde blitt
såpass ensidig:
”De tradisjonelle bibliotekarene er veldig lydige. De er veldig kompetente, men de fleste
av dem liker ikke å snakke høyt i forsamlinger, og det gjør jo også kommunikasjonen litt
vanskelig.”
Anbefalt fokus for opplæring:
Spørsmål om hva informantene selv kunne tenke seg som fokus i en opplæringssituasjon var
tenkt som en måte å få et nyansert bilde av hvilke områder informantene selv opplevde som
viktige. Spørsmålet var åpent og kunne innebære trening for studenter, bibliotekarer eller
bibliotekarstudenter. Fire informanter svarte etter hva de mente var viktig i undervisning av
studenter i bruk av Oria. Tre informanter svarte etter hva de mente var viktig i undervisning av
bibliotekarer. Det viktigste poenget i begge tilfeller en oppfordring om å være klinkende klar på
hva Oria er, hva den kan og hva man må gå andre steder for å finne. En informant uttrykte det
slik:
”Du må være mye mer forsiktig med å ikke blande kortene. Det vil se ut som Google,
men det er noe annet og dette påvirker søket.”
37
Hun mente at kommunikasjon om hvordan de ulike funksjonene og avgrensningene påvirker
søket er svært viktig, og legger til at bibliotekarer også bør ha dette i mente når de søker på
vegne av studentene. Hun får støtte fra en annen informant som også mener at bibliotekarer er
nødt til å nyansere synet sitt på Oria.
”Vi må bort i fra at Oria rommer alt, for det gjør det ikke. Vi må skaffe oss et balansert
bilde av når Oria ikke strekker til og når vi kan bruke det; dette må vi også kommunisere
i veiledning og undervisning. Fordi vi har et oppdrag om å gi veldig mange studenter
tilgang til dette må vi godta at det ikke er helt etter bibliotekarenes hode; det beste kan bli
det godes fiende. Oria er et eksempel på hvor bibliotekarene kan ”skrubbe” fordi vi ikke
kan se de gode sidene ved det. Man stritter kanskje i mot. Utdanningen i dag skal gi mest
mulig til flest mulig – vi kan ikke nekte å godta disse tingene som løfter frem for å oppnå
dette.”
En informant trakk frem behovet for å aktivt kommunisere hvordan man klikker seg inn på
plassering og detaljer i selve postene ettersom hun mente at dette ikke er veldig tydelig for
brukerne. Videre mente hun at det bør være et større fokus på hva fanen for andre bibliotek kan
brukes til for at de også skal få med seg ting til fjernlån. En informant vektla betydningen av at
studentene må lære seg språket og terminologien som brukes:
”Det er jo forskjeller mellom fagbøker, avisartikkel, forskningsartikkel – det er
fysisk form og bibliografisk form. Litt bevissthet rundt dette synes jeg må til.”
Hun ønsket også et større fokus på begrepet materialtype, og mener dette burde være
grunnleggende for all trening i Oria. Hun opplevde det som avgjørende å skaffe seg
forkunnskaper om hvordan man bør angripe avgrensningsmulighetene.
Blant informantene som hadde undervisning av bibliotekarer i tankene når de svarte, var
studentenes opplevelser i møte med Oria et viktig poeng for en informant:
”Jeg tenker Kuhlthau4: Det er frustrerende å ha et indre bilde av hva man skal ha, men
man klarer ikke å uttrykke det, så man blir forvirret. Og så får man så utrolig mange
valgmuligheter. Kanskje å lære litt om hva som skjer inni hodene til folk når de får så
utrolig mye informasjon!”
Hun påpekte at det er for mange ”knapper å trykke på” i Oria, og at en opplæring i systemet bør
være praktisk og konkret, spesielt med tanke på hvor lett de fleste finner informasjon i Google:
4
Henvisning til Carol Kuhlthaus forskning innen informasjonssøkeadferd (ISP).
38
”De må lære å bruke [Oria] sjøl, og skjønne hvilke mekanismer som ligger bak. Det
hjelper ikke å henvise til hjelpesider, du må stå ved siden av og vise! Det er ingen som
gidder å lese en bruksanvisning.”
En informant fortalte at hun ikke følte hun hadde satt seg nok inn i hva som burde være fokus i
opplæringen av Oria, men kunne selv tenke seg et fokus på bruk av ulike operatorer i det enkle
søket:
”Man kan gjøre ganske avanserte søk i Oria med de forskjellige operatorene som jeg ikke
har satt meg inn i. Det hadde vært greit å ha mer kunnskap om.”
En av informantene etterlyste et treningsopplegg utviklet for å gjøre bibliotekarer til proffbrukere
av Oria og hadde mange forslag til hvordan dette burde være: case-orienterte, målbevisste kurs
med ulike tematiske moduler i motsetning til det hun beskriver som ”sånn-er-det, sånn-er-det,
sett i gang!”-workshops. Noe av det hun kunne tenke seg var kurs rettet mot kontrastene mellom
Oria og fagdatabasene:
”Jeg tror ikke at databasene blir borte i fremtiden selv med et Discovery-system, så det
blir enda mer viktig å være klar over hva Oria kan og hva man må til basene for å finne.
Man kunne ha hatt grupper som lærer opp ansatte i spesielle databaser sammenlignet med
Oria. Vi ville blitt mer bevisst på hva vi kan finne i Oria eller ikke. Sammenligning gir
deg erfaring i hva du faktisk kan bruke Oria til.”
39
Elementer av betydning for veiledning
Informantene viste en positiv holdning til Oria i store trekk og la vekt på at det på mange måter
var enklere å kurse studenter med Oria enn med Ask. Denne holdningen hadde vel å merke et
forbehold: Ask var fremdeles den mest ”lesbare” og konkrete av de to. Likevel var det
interessant å se at størsteparten av informantene foretrakk det enkle søket i Oria, både av
funksjonelle årsaker og prinsipielle årsaker for å møte studentene på deres premisser. Dette står i
kontrast til bruken av Ask, hvor det avanserte søket var det foretrukne alternativet. Det var en
kritikk i lesbarheten av Oria at begrepsbruken i eksempler som ”relevans”, ”tekst-ressurs” og
”materialtype” ikke var åpenbare, og gjorde Oria vanskelig tilgjengelig både for bibliotekarer og
studenter. Det var også påtagelig at ikke brukervennlige funksjoner som hvordan lagre treff, bruk
av mapper og serendipitet ved artikkel-anbefalinger ble kommunisert i veiledning og kurs. De
alternative inngangene til e-ressurser var også fullstendig oversett, og man kan spørre seg om
nødvendigheten av at de tar opp plass og reduserer lesbarheten hvis de ikke er i bruk.
Hva veiledes det i?
Brukervennlighet og presentasjon av informasjon
Mange funksjoner forsvinner fordi Oria presenterer et vell av tekst og bilder etter et hvert søk.
Det er spesielt at den virtuelle hyllen, som er et sterkt visuelt element i postene, ikke blir lagt
merke til fordi det oppleves som nok et valg og nok et klikk å gå inn på. Mange brukbare og
nyttige funksjoner overses og glemmes helt i veiledning fordi de drukner i all tekst og lister som
kommuniseres. I Oria er muligheten for å avgrense med fasetter en av de fundamentale
funksjonene. Det er påtagelig at denne beskrives som støyende, google-aktig og usofistikert av
informantene, og at bare en brøkdel av fasettene ble brukt i veiledningssituasjoner. Det reiser et
spørsmål om det er et behov for disse lange listene med fasetter, eventuelt om muligheter for en
innsnevring av valg. Det er ingen tvil om at den visuelle opplevelsen er voldsom og burde
kanskje være gjenstand for en justering i layout og design. Det er heller ikke heldig at noe så
tilsynelatende enkelt som å kunne avgrense på tid blir sett på med så stor mistro av bibliotekarer
som skal veilede studenter hvordan de enkelt kan søke selv. Det er mange elementer som spiller
inn i hvordan informasjon presenteres i Oria, fra lenketjener til oppdateringer av statusen til et
dokument. Informantene forteller om forvirring blant brukerne i forhold til de meldingene om
tilgjengelighet eller dokumentstatus som møter sluttbrukerne. At mye tid i veiledningen går med
40
til å forklare og undersøke slike ting er med på å ta fokuset vekk fra et nytteperspektiv på
hvordan studentene selv kan gjøre mest mulig ut av mulighetene som finnes i Oria.
Søk og Funksjonalitet
Både Sadeh og Jeong hevder at Discovery-verktøy er fleksibelt nok til å møte ulik kompetanse
innen informasjonssøking. Dette ser likevel ut til å kreve en betraktelig egeninnsats av
bibliotekarene for å lære seg å bruke et slikt verktøy. Funnene i denne undersøkelsen indikerer at
70 % av informantene lærer seg ”sin” søkestrategi, blir komfortable og holder seg til denne med
det resultat at de går glipp av store søkemuligheter i Oria. Dette ser ut til å være knyttet til to
forhold: visuell presentasjon av informasjonen i Oria, og en svikt i opplæringen. Det er liten tvil
om at det hersker forvirring rundt flere Orias funksjoner. Eksempler som hvordan man kan
benytte de ulike fanene for valg av biblioteksamlinger er ikke opplagte. Over 50 % av
informantene hadde en mening om hva de forskjellige funksjonene gjorde, uten å vite hvordan
søk kunne kombineres eller at de faktisk kunne bruke Oria til det samme de nå henvendte seg til
Ask for. At trefflistene opplevdes som lange og upresise er knyttet til denne problematikken. Det
er ikke åpenbart hvordan man skal søke i Oria for best resultat, dette krever helt klart innsats og
trening.
Buck og Mellinger forteller i sin artikkel om en vegring blant bibliotekarene å undervise i
Discovery-verktøyet Summon. Dette var ikke tilfelle blant informantene i denne undersøkelsen.
Det ble undervist og veiledet i Oria i alle bibliotekene. Det som var interessant var at
informantene i stor grad underviste i funksjoner de selv var trygge på og utelot de funksjonene
de ikke forsto eller opplevde som ustabile. Spesielt merkbart var dette med 2.0-funksjonene som
i alle tilfeller ble utelatt av undervisning og veiledning, dette til tross for at flere av informantene
var åpne for slike funksjoner. Dette ser ut til å bekrefte Osborne og Cox sin konklusjon om at det
krever mer forskning på hvordan slike tilleggsfunksjoner kan være nyttige i akademisk
sammenheng. Osborne og Cox hevder også at bibliotekarene vegret seg for å ta i bruk
Discovery-verktøyet StarPlus fordi de anså dette som et mer tidkrevende system, noe som ble
bekreftet i denne undersøkelsen.
Tid
Da jeg startet denne undersøkelsen var tidsbruk et fokusområde under intervjuene. Jeg ønsket å
undersøke om det var en endring i tiden informantene brukte for å veilede studenter etter
innføringen av Oria. Funnene er ganske entydige på at tidsbruken i stor grad er den samme i
41
forhold til kurs og veiledning. Det brukes ikke mer tid enn med Ask. Likevel var spørsmålet om
tid noe som ga uventede resultater og viste seg å være av stor betydning for to viktige forhold
som er nært knyttet til hverandre:
1. Hastverk blant studentene
2. Orias responstid
Når Oria søker i så mange kilder som den gjør blir responstiden noe lenger enn de fleste er vant
med fra Ask. Siden mye handler om tid i skranke- og veiledningssituasjoner, er den trege
responstiden i Oria er årsaken til at flere bibliotekarer fremdeles tyr til Ask for å kunne yte den
servicen som kreves av studentene. Flere sier at studentene har dårlig tid, og at dette er av
betydning for hvordan de opplever søkesystemet. Dette er et interessant poeng som denne
undersøkelsen ikke tar for seg, men som det kan være aktuelt å se nærmere på i forhold til
studentenes oppfattelse av tid, og hva bibliotekarene gjør for å møte dette behovet. Det er usikker
om det er studentenes opplevelse av dårlig tid som er avgjørende her, eller om det er
bibliotekarene som opplever kø i skrankeområdet som gjør at de føler de må forte seg. Det kan i
begge tilfeller være aktuelt med en utredning på begge områder.
Hva med informasjonskompetansen?
Selv om det ikke var direkte spørsmål om dette i undersøkelsen, var det flere informanter som
hadde gjort seg tanker om dette og ga uttrykk for en bekymring på flere forskjellige måter.
Bekymring for at forenklingen av søkeprosessen gjennom et Discovery-system skal ha en
negativ påvirkning på studentenes kompetanse for å gjennomføre systematiske søk i flere kilder
er noe som gjenspeiles i mange undersøkelser. Funnene i denne undersøkelsen gir også en
indikasjon på at informantene ser det som et viktig punkt i veiledningssituasjoner å kommunisere
hva Oria kan, hvor den søker og henter informasjon. Webbers kontekstavhengighet nok er tenkt i
mer generell betydning enn det som i fagbibliotek er en ganske klar kontekst, kun avhengig av
utdanningsnivå. Likevel mener jeg det er et viktig element å ha i mente for bibliotekarer i hensyn
til Oria: I forhold til systematiske søk legges det like stor vekt på dette blant informantene som
med Ask, men Oria har tilsynelatende introdusert et skille mellom hvordan man møter bachelorstudenter og studenter på høyere nivåer. Dermed blir Webbers oppfordring til økt fokus på etisk
og juridisk bruk og deling av informasjon i faglig sammenheng et viktig punkt i undervisning og
kursing. Orias google-aktige grensesnitt burde være ideelt for denne type undervisning i
kildekritikk også. I følge Webber er informasjonskompetanse noe som oppstår gjennom ulike
42
tilnærminger i ulik sosial kontekst. Også her er Oria godt utrustet til å møte slike behov med alle
tilleggsfunksjonene i pålogget modus. Problemet er bare at dette ikke kommuniseres av
bibliotekarene. Skiftet i filosofi som påpekes av Howard og Wiebrands er en nødvendighet for
alle som har informasjon som profesjon. Dette betyr ikke at man skal fire på kravene i forhold til
hvordan informasjon skal og bør presenteres. Her har bibliotekarer en uvurderlig kunnskap som
må opprettholdes og benyttes ofte, også utenfor bibliotekene. Derimot betyr det at vi må gi slipp
på kortkatalogen og akseptere at god informasjon kan finnes i mange former. En inkludering av
dette i katalogsystemet kan i høyeste grad være en berikelse. At det paradoksalt stiller større krav
til informasjonskompetanse fra bibliotekarens side av skranken er heller ikke negativt, men må
formidles i klartekst til fagbibliotekarene. Uten grundig informasjon blir det slik som en
informant uttrykte det: de er ”snytt” for noe som skulle være enklere men som med deres
ekspertise og kunnskaper faktisk stiller større krav til anvendelse av disse. At Oria i starten
inkluderte treff i Wikipedia skapte forargelse blant mange bibliotekarer, og funksjonen er skrudd
av i alle bibliotekene som er representert i denne undersøkelsen. Likevel er det et interessant
tillegg til diskusjonen om hva et Discovery-verktøy er: Det er mer enn en bibliotekkatalog. Og
når man tar i betraktning Webbers syn på hvordan informasjonskompetanse oppstår; gjennom
mange kanaler og medium og ulik sosial tilnærming og kontekst, blir en av informantenes
filosofering rundt det å igjen inkludere wikipedia i trefflistene en indikasjon på en forståelse av
Oria som et Discovery-system.
Implementeringsprosessens betydning for veiledning
Opplæring i bruk
Et poeng som ikke ble videre vektlagt i undersøkelsen til Osborne og Cox var
implementeringsprosessen av Discovery-verktøyet StarPlus. Nærmest motsatt av hvordan
prosessen med Oria foregikk, ble StarPlus innført som et tillegg til søkesystemet Star.
Overgangen fra søkesystem til Discovery-system kan derfor ha vært noe mykere enn i Norge,
hvor Oria ble innført som det primære søkesystemet som måtte tas i bruk. Prosessen med å la
Discovery-verktøyet eksistere side om side med søkesystemet kan ha gitt bibliotekarene en
mindre stressende tilvenning og anledninger til å ta dette i bruk og undersøke funksjonalitetene
på en annen måte enn tilfellet har vært med Oria. Selv om alle informantene forsikrer at de var
klar over at det kom til å ta tid å lære seg Oria, kan det se ut som kravet om å prestere både med
hensyn til tid og kvalitet kan ha bremset denne læringsprosessen noe for bibliotekarer.
43
Profesjonsavhengige faktorer
I løpet av intervjuene var det en tydelig tendens blant informantene i å først kritisere og så
moderere. Det kan tenkes at dette er symptomatisk for bibliotekarer som gruppe, og har
påvirkning på hvordan omveltninger møtes og håndteres. Bibliotekarer er spesialister i kritisk
kildevurdering, og i denne undersøkelsen så det ut som om dette var noe de anvendte på seg selv
ved å kritisk vurdere sitt eget erfaringsgrunnlag. Med dette skiller de seg kanskje fra andre
informasjonsprofesjoner ved at de anvender sin informasjonskompetanse også på seg selv, og
modifiserer egen kritikk fordi de i en hver situasjon ser utover sin eget ståsted, men også tar i
betraktning de som skal kunne anvende seg av deres ekspertise. Howard og Wiebrands teorier
om hvorfor ikke flere bibliotekarer deltok i undersøkelsen er av interesse fordi den viser til en
indre konflikt mellom bibliotekarers rolle i bruk og innføring av Discovery-systemet. En slik
konflikt kan enten virke splittende og demotiverende, eller den kan føre til en positiv endring i
samarbeid innen bibliotekene hvor slike konflikter belyses. Behovet for å være inkludert i
utvelgelses og innføringsprosessen er noe som vektlegges som en påvirkende faktor i hvordan
Discovery-systemet ble mottatt av bibliotekarene i Howard og Wiebrands undersøkelse, og
stemmer overens med funnene i denne undersøkelsen. Det eksisterer et behov blant informantene
og forstå hva som skjer ”under panseret” i produksjonen av trefflistene i Oria, og mangel på
konkret informasjon om dette virker frustrerende på mange. Dette kan være knyttet til at
bibliotekarers yrkesområde ligger i skjæringspunktet med realfag og informatikk. Mange
bibliotekarer har høy kompetanse eller tilleggsutdanning innen dette, men dette var ikke
avgjørende i denne undersøkelsen. Faktisk var det gjenstand for kritikk at teknologien fikk
forrang fremfor det bibliotekariske. Hvordan dette kan løses er usikkert, men det finnes utvilsomt
rom for videre undersøkelser på dette området.
Hvordan kan bibliotekarene øke sin ekspertise?
Bibliotekarene forstår nyttigheten av Oria men et flertall klarer ikke å gripe hvordan Oria skal
være nyttige for dem. At opplæringen i Oria kan ha vært opplevd som mangelfull kan ikke
legges som ansvar på de som, ved sine respektive bibliotek, har gjort sitt ytterste for å lære seg
dette og videreformidle det de til sine kolleger igjen. Tatt med i betraktningen at Oria i aller
høyeste grad ikke har vært et ferdig system gjør forvirringen forståelig. Nå som Alma kommer
inn for fullt er det på tide med en revurdering av hvordan slike endringer innføres i bibliotekene.
Trening og informasjon er avgjørende og det bør være et felles krav fra fagbibliotekene om
kursmoduler som svarer til hva en bibliotekar ved disse institusjonene skal kunne levere. Orias
44
tilsynelatende enkelhet har uten tvil vært en torn i øyet på bibliotekarene som i årevis har
spesialisert på å finne den digitale nålen i høystakken, og med et trylleslag forsvinner selvtillit i
denne kompetansen med innføringen av Oria. Flere informanter hadde gode forslag for hva som
burde være et fokus i undervisningen av Oria, både for studenter og bibliotekarer. Et forslag
skilte seg i midlertid ut som særdeles godt: hvis bibliotekarer skal kunne yte best mulig i
veiledning og kurs, bør de i høyeste grad være proffbrukere. Avanserte kursmoduler for ulik
bruk av Oria er ikke bare en god idé – det er helt nødvendig. Selv om bibliotekarer er eksperter i
informasjonskompetanse er det ikke nok å gi et lynkurs og forvente at dette skal gå smertefritt.
Alle informanter har oppgitt mangel på tid som en faktor i veiledningsarbeid, og det er ikke
utenkelig at det skorter på tid til å sette seg inn i et system ellers i arbeidsdagen også.
Konklusjon
Ett år etter innføringen av Oria er mottagelsen av systemet fremdeles blandet noe som reflekteres
i en ujevn veiledning i bruk av systemet. Det er en generell vilje til å bruke og forstå Oria som
verktøy blant bibliotekarer, men manglende støtte for dybdetrening. Nyere funksjoner av 2.0karakter formidles ikke i det hele tatt, og er fjernet som funksjon i mange bibliotek til tross for at
flere informanter kan se verdier ved slike funksjoner. Fasettert avgrensning er så langt ikke
spesielt populært blant informantene men det veiledes likevel i bruk av disse. Veiledningen
begrenser seg til de fasettene bibliotekarene er trygge på og kan forklare. Det er et behov blant
bibliotekarene å ha en dypere forståelse av hva som skjer under overflaten i produksjon av
trefflistene, og mangel på dette gir grobunn til mistro og skepsis. Det er et klart og uttalt behov
for tilrettelagte kurs myntet på bibliotekarer for å skape ekspertise i bruk av Oria som igjen vil
øke kvaliteten i veiledningen.
45
Litteratur
Buck, S., & Mellinger, M. (2011). The Impact of Serial Solutions’ SummonTM on Information
Literacy Instruction: Librarian Perceptions. Internet Reference Services Quarterly, 16(4),
159–181.
Chuttur, M. (2009). Overview of the Technology Acceptance Model: origins, developments and
future directions. Sprouts: Working papers on information systems, 9(37), 1–22.
http://doi.org/http://www.globelegislators.org/pdfjs/test/pdfs/TAMReview.pdf
Ex Libris: the bridge to knowledge. (2015). Hentet 16. mai 2015, fra
http://www.exlibrisgroup.com/category/PrimoOverview
Hollie M. Osborne, & Andrew Cox. (2015). An investigation into the perceptions of academic
librarians and students towards next-generation OPACs and their features. Program,
49(1), 23–45. http://doi.org/10.1108/PROG-10-2013-0055
Howard, D., & Wiebrands, C. (2011). Culture Shock: Librarians’ Response to Web Scale Search
(s. [1–12]). Presentert på ALIA Information Online Conference: 2011, Sydney:
Australian Library and Information Association. Hentet fra
http://ro.ecu.edu.au/cgi/viewcontent.cgi?article=7208&context=ecuworks
Jeong, H. (2011). An investigation of user perceptions and behavioral intentions towards the elibrary. Library Collections, Acquisitions, and Technical Services, 35(2–3), 45–60.
http://doi.org/10.1016/j.lcats.2011.03.018
Johannesen, A., Tufte, P. A., & Christoffersen, L. (2011). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig
metode (4 utg.). Oslo: Abstrakt forlag.
Sadeh, T. (2013). From search to discovery (s. 17). Presentert på IFLA WLIC - Future Libraries:
Infinite Possibilities, Singapore: IFLA. Hentet fra http://library.ifla.org/104/
Thomsett-Scott, B., & Reese, P. E. (2012). Academic Libraries and Discovery Tools: A Survey
of the Literature. College and Undergraduate Libraries, 19(2-4), 123–143.
46
Webber, S. (2010). Information literacy for the 21st century. Presentert på INFORUM 2010:
16th Conference on Professional Information Resources, Prague, Czech Republic. Hentet
fra http://www.inforum.cz/pdf/2010/webber-sheila-1.pdf
Personlig kommunikasjon
Anette Munthe, Hovedbibliotekar HumSam-biblioteket Georg Sverdrups Hus, Blindern
Intervju 27.04.2015. Upublisert.
47
Vedlegg: Intervjuguide
Fødselsår:
Utdanningsnivå:
Bibliotekfaglig utdanning og grad:
Antall år i fagbibliotek:
Åpningsspørsmål
1. Hvor kjent er du med å bruke søkesystemet Ask?
2. Hvordan opplevde du at det var å søke i Ask?
3. Hvor kjent anser du deg for å være med Oria?
4. Hvor ofte bruker du de ulike systemene i dag?
a. Ask
i.
ii.
iii.
iv.
v.
b. Oria
i.
ii.
iii.
iv.
v.
Hver dag
Ukentlig
Annen hver uke
En gang i mnd.
Sjeldnere
Hver dag
Ukentlig
Annen hver uke
En gang i mnd.
Sjeldnere
5. Bruker du andre bibliotekkataloger?
6. Hvilke søkeverktøy bruker du foruten bibliotekkataloger?
7. Har du noen preferanser for søkeverktøy, i så fall hvilke foretrekker du?
Spørsmål om søkefunksjoner
8. Hvor nyttig opplever du at det enkle søkefeltet i Oria er?
9. Hvor nyttig mener du det er å ha et avansert søk som valgmulighet?
10. Hvordan opplever du de fasetterte avgrensningsmulighetene?
11. Hvor nyttig opplever du at det er å ha alternative søkeinnganger til e-tidsskrifter, e-bøker
og databaser?
12. Hvilket katalogsystem foretrekker du av Ask og Oria og hvorfor?
Spørsmål om 2.0-funksjoner
13. Hvordan opplever du tagge-funksjonen?
48
14. Hvordan opplever du omtale-funksjonen?
15. Hvor nyttig opplever du det er å ha lenker til tilleggsinnhold fra en post?
16. Hvor nyttig opplever du at den virtuelle hyllen er?
17. Hva tenker du om funksjonalitetene i pålogget modus?
Spørsmål om veiledning og opplæring
18. Opplever du noen endring i tidsbruk i forhold til veiledning etter innføringen av Oria?
19. Opplever du noen endringer i selve veiledningen/kursingen?
20. Hvordan vil du karakterisere opplæringen du selv har mottat i bruk av Oria?
21. Hva mener du bør vektlegges i opplæring i bruk av Oria?
Avslutningsspørsmål
22. Hva mener du om det visuelle aspektet ved Oria?
23. Hva er din helhetlige mening om Oria?
24. Takk for deltagelsen; før vi avslutter, et det noe mer du vil legge til eller spørre meg om?
49