Institusjonsplan - Josephines Stiftelse

Institusjonsplan for
Josephines Stiftelse
Barnehjem
1834 - 2015
1
Innholdsfortegnelse
1.
INSTITUSJONSPLAN ............................................................................................................................... 4
1.1.
1.2.
1.3.
2.
ORGANISASJONSKART .......................................................................................................................... 4
OVERORDNEDE STYRINGSDOKUMENTER .............................................................................................. 5
VISJON, MENNESKESYN OG VERDIER .................................................................................................... 5
MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK.................................................................................. 7
2.1.
MÅLGRUPPE ......................................................................................................................................... 7
2.2.
MÅLSETTING ........................................................................................................................................ 7
2.3.
METODIKK ............................................................................................................................................ 7
2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling ............................................................................................... 7
2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid ..................................................................................................... 8
2.3.3. Metoder ........................................................................................................................................... 8
2.3.4. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving ................................................................................. 10
2.3.5. Oppfølging av skole og opplæring ................................................................................................ 11
2.3.6. Familie og nettverksarbeid ............................................................................................................ 11
3.
MATERIELLE KRAV ............................................................................................................................. 13
3.1.
4.
GENERELLE BESKRIVELSER ...................................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
INSTITUSJONENS LOKALISERING................................................................................................... 14
4.1.
5.
GENERELLE BESKRIVELSER ...................................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
BEMANNING, ANSATTES KOMPETANSE, OPPLÆRING OG VEILEDNING ........................... 15
5.1.
5.2.
5.3.
5.4.
5.5.
5.6.
6.
MERKANTILE OG FAGLIGE FELLESFUNKSJONER VED INSTITUSJONEN.................................................. 15
BEMANNING OG TURNUS..................................................................................................................... 15
POLITIATTEST ..................................................................................................................................... 15
OPPLÆRING I HENHOLD TIL MÅLGRUPPE, MÅLSETTING OG METODIKK................................................ 16
VEILEDNING ....................................................................................................................................... 16
OPPFØLGING ....................................................................................................................................... 16
OPPBEVARING AV PRIVATE EIENDELER.................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
6.1.
7.
GENERELLE BESKRIVELSER ...................................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
MEDISINSK TILSYN OG BEHANDLING ......................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
7.1.
7.2.
GENERELLE BESKRIVELSER ...................................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
INNTAK ..................................................................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
8.
OPPBEVARING OG BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER ............................................. 18
9.
BEBOERNES MEDVIRKNING.............................................................................................................. 21
9.1.
9.2.
9.3.
10.
INDIVIDUELL MEDVIRKNING ............................................................................................................... 21
KOLLEKTIV MEDVIRKNING ................................................................................................................. 21
FORELDRENES MEDVIRKNING ............................................................................................................. 21
INTERNKONTROLL I BARNEVERNINSTITUSJONER .................................................................. 21
10.1.
KRAV I FORSKRIFTEN § 12 ANNET LEDD ............................................................................................. 22
10.1.1.
Bokstav a ................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
10.1.2.
Bokstav b ................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
10.1.3.
Bokstav c ................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
10.1.4.
Bokstav d ................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
10.1.5.
Bokstav e ................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
10.1.6.
Bokstav f ................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
10.1.7.
Bokstav g ................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
10.1.8.
Bokstav h ................................................................................ Feil! Bokmerke er ikke definert.
10.2.
MYNDIGHETSBRUDD OG FORBEDRINGSOMRÅDER .................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
10.3.
OM INSTITUSJONSPLANEN ......................................................... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
10.4.
OM RAPPORTERINGSSYSTEMET ................................................. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
11.
SÆRSKILT FOR PRIVATE OG KOMMUNALE INSTITUSJONER ............................................... 23
2
12.
VEDLEGG ................................................................................................................................................. 24
12.1.
MÅLGRUPPE ....................................................................................................................................... 24
12.1.1.
Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver avdeling ......... 24
12.1.2.
Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i barnevernloven avdelingen er
kvalitetssikret/godkjent for plassering ......................................................................................................... 24
12.2.
MATERIELLE KRAV ............................................................................................................................. 24
12.2.1.
Oversikt per avdeling ............................................................................................................... 24
12.2.2.
Oversikt over hytte, hus e.l. som er del av institusjonen .......................................................... 25
12.3.
MØTESTRUKTUR ................................................................................................................................. 25
12.4.
BEMANNINGSOVERSIKT FOR HELE INSTITUSJONEN ............................................................................. 26
12.5.
BEMANNINGSOVERSIKT PER AVDELING .............................................................................................. 27
12.6.
TURNUS .............................................................................................................................................. 29
12.7.
ANSATTE ............................................................................................................................................ 29
12.7.1.
Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for å arbeide med de ulike formålene. .............. 29
12.7.2.
Oversikt for hver avdeling med det antall ansatte som er til stede i miljøet. ............................ 29
3
1. Institusjonsplan
Institusjonens navn
Postadresse,
postnummer og -sted
Besøksadresse til
administrasjonen
Telefonnummer
E-postadresse
Telefaks
Fylke(r)
Josephines Stiftelse Barnehjem
Rytterveien 78
4046 Harfsfjord
Rytterveien 78
Selskapsform
Foretaksnummer
Eier
Stiftelse
971 428 961
Josephines Stiftelse
51 53 74 80
[email protected]
Rogaland
Leder for institusjonen Randi Dyvik
Leders stedfortreder
Elin Lindberg Kjeldsen
1.1.Organisasjonskart
ORGANISASJONSKART JOSEPHINES STIFTELSE BARNEHJEM
Styret for Josephines Stiftelse
Leder
Økonomiansvarlig
Nestleder
Institusjon
Avdeling
Fosterhjem
4
1.2.Overordnede styringsdokumenter
Josephines Stiftelse har i dag anbudsavtale med Barne-ungdom og familieetaten (Bufetat). Vi
kan gi tilbud til 5 ungdommer i alderen 13 -18 år innen kategorien omsorg. Videre har
Josephines Stiftelse avtale om fosterhjemtjenester i henhold til kategori A2, B og C.
Josephines Stiftelse vektlegger å kunne, i samarbeid med oppdragsgiverne, tilby ungdommer
ettervern og oppfølging etter utflytting. Vår drift og vårt metodiske arbeid reguleres og
utvikles gjennom de lover, forskrifter, prosedyrer og rutiner som er aktuelle og gjeldende for
drift av barnevernsinstitusjon.
1.3. Visjon, menneskesyn og verdier
Josephines Stiftelses barnehjem ble grunnlagt i 1834, og er landets eldste barnehjem i
kontinuerlig drift. Grunnleggeren av stiftelsen, John Haugvaldstad, så i sin tid behovet for et
barnehjem for piker. Han startet så barnehjemmet på idealistisk grunnlag. Legater og gaver
var det økonomiske fundament. I alle disse årene har barnehjemmet hatt som grunnleggende
siktemål å gi barn og ungdom trygge og gode oppvekstsvilkår, for kortere eller lengre tid, når
hjemmeforholdene ble for vanskelige.
Institusjonen er opptatt av å ha en organisasjonskultur som handler om kvalitet i alle deler av
vår virksomhet. Det vil si at det skal være høy kvalitetsbevissthet
- i det faglige arbeidet overfor barn/ungdommene
- på personalforvaltningen
- på samarbeid med foreldre/foresatte og de ulike instanser
( eierne, staten, barneverntjenesten, skolen osv. )
- På kvalitetssikring jf. gjeldene lover og forskrifter
Kvalitet er en viktig del av organisasjonskulturen hvor ledelsen og de ansattes verdier, normer
og holdninger – den felles faglige plattformen er viktige faktorer ut i fra hva som formidles
overfor det enkelte barn/ungdom. Respekt er et nøkkelord for å oppnå tillit, og som et resultat
av dette, få til et fruktbart samarbeid.
Fram til våren 2013 hadde Josephines Stiftelse gjennom en årrekke hatt en usedvanlig stabil
personalgruppe med lite gjennomtrekk og forholdsvis høy gjennomsnittsalder. Vi tenker at
forklaringen på det handlet om blant annet organisasjonskulturen. Med fokus på velferdstiltak
og fellesskap øker trivselen blant personalet.
«Den nye tid» har innhentet også Josephines Stiftelse. Det kan se ut som om ungdommer
som plassers i dag generelt har et tøffere uttrykk. Dette utfordrer både den enkelte
miljøterapeut og det utfordrer vår praksis. Enkelte miljøterapeuter valgte å skifte arbeidssted
våren 2013. Nye medarbeidere ble valgt og rekruttert. Vi er klar over at en ny gruppe trenger
tid og felles opplevelser og erfaringer for å bygge en stabil og god faglig plattform. Vi er i dag
både fornøyde og stolte over hver enkelt medarbeider og det som personalgruppen samlet gir
våre ungdommer og deres pårørende.
Josephines Stiftelse har en unik historie som vi er stolte av og som det skal vernes om. Det er
viktig for oss at våre medarbeidere har respekt for historien og at de «gamle» medarbeiderne
overleverer denne verdien til nyansatte. På Josephines Stiftelse har det gjennom mange år
utviklet seg et begrep - «josså-ånden». I dette begrepet finner vi verdier som «å gjøre det lille
5
ekstra», «dugnad» og «å gi og få». Vi tror at dette handler om våre holdninger, verdisyn og i
det ytterste menneskesyn. Ansatte ved Josephines Stiftelse skal videreføre institusjonens
historie til ungdommer og deres pårørende. På denne måten blir de unge delaktige i historien,
og kan således oppleve status ved å bo her.
6
2. Målgruppe, målsetting og metodikk
2.1.Målgruppe
Josephines Stiftelse barnehjem sorterer innunder funksjonen omsorg. Ungdommene plasseres
med hjemmel i lov om barneverntjenester §§ 4-4 og 4-12, og er i alderen 13 -18 år. Vi tar i
hovedsak imot ungdom, av begge kjønn, med følgende tematikk:
•
Ungdom med lavrisikoproblemer
•
Omsorg og behandling av ungdom med ulike sosioemosjonelle problemer
•
Omsorg og behandling av ungdom med funksjonshemming
•
Ungdom som tenkes videreført ut i fosterhjem
•
Ungdom med fremmedkulturell bakgrunn
I samarbeid med den kommunale barneverntjeneste og Bufetat kan Josephine Stiftelsens
barnehjem gi oppfølging og ettervern etter avsluttet opphold på institusjonen. Josephine
Stiftelse barnehjem har gjennom en årrekke hatt særavtale med enkelte kommuner, blant
annet Stavanger kommune, hvor ungdommen sikres et tilbud om ettervern fra Josephine fram
til fylte 23 år.
2.2. Målsetting
Vårt overordnede mål er å bedre ungdommens totale livssituasjon og tilrettelegge for et
stimulerende miljø som gir rom for vekst og utvikling.
For at ungdommene skal få de optimale muligheter for vekst og utvikling må tiltakene
tilpasses deres individuelle behov for omsorg, trygghet forutsigbarhet og opplæring.
Josephines Stiftelse bygger på et kristent livssyn. Vi vektlegger de kristne grunnverdier så
som nestekjærlighet. Vi har en grunnholdning at alle mennesker, uavhengig av religion,
livssyn eller hudfarge, er likeverdige og skal behandles med respekt. Vi legger forholdene til
rette for at alle skal få praktisere sin religion, kultur og sine skikker og tradisjoner.
På Josephine har vi utarbeidet følgende visjon: Ungdommene skal gis optimale muligheter for
utvikling og vekst ved at tilbudet tilpasses deres individuelle behov for kontakt, omsorg,
forutsigbarhet, kontinuitet og opplæring. Visjonen skal være vår rettesnor i alt
utviklingsarbeid.
2.3.
Metodikk
2.3.1. Kunnskapsgrunnlag og fagutvikling
Josephines Stiftelse er ikke knyttet opp mot en særskilt fagideologisk retning. Vi har valgt å
bruke tilnærmingsmetoder alt etter hvilke utfordringer vi står overfor. Som mer
grunnleggende tenking har vi hentet elementer fra den teoretiske retningen «LØFT». Med
denne bakgrunnen blir vi opptatt av å lete etter løsninger og muligheter slik at vi sammen med
ungdommen kan løse opp i det vanskelige. Det handler om å bygge relasjoner slik at
ungdommen velger å stole på at våre råd og vår veiledning er verdt å lytte til. Vi har gode og
mange eksempler som viser at når vi bruker tid, ikke gir opp, men holder fast ved troa på at
ungdommen og vi skal lykkes å få ungdommen til å gjennomføre opplegget hos oss eller
7
gjennomføre sine oppsatte mål, så klarer vi å få det til. I 2014 inngikk vi et samarbeid med
RVTS Vest, om opplæring i traumebasert omsorg (TBO). To av miljøterapeutene har sammen
med ledelsen fordypet seg ytterligere i TBO, og har et særskilt oppdrag i forhold til å få dette
tankegodset godt implementert i personalgruppa og inn i miljøterapien.
Vedrørende vedlikehold og utvikling av det faglige arbeidet ved institusjonen, har vi
tradisjoner for å arrangere ca 2 fagdager per semester. Videre inviterer vi gjerne
samarbeidsinstanser til å komme oss i møte på våre personalmøter. Tema henter vi fra de
praktiske dilemmaer og utfordringer vi står ovenfor. Å stabilisere og skape kontinuitet i
personalgruppa er også viktig med tanke på å vedlikeholde og utvikle det faglige arbeidet ved
institusjonen.
2.3.2. Institusjonens faglige samarbeid
Vi deltar og er aktive i ungdommens ansvarsgruppemøte. Vi samarbeider også tett med de
instanser som ungdommen har kontakt med. Videre utvikles og oppdateres vårt faglige arbeid
som en følge av vårt samarbeid med eksempelvis Bufdir, Fylkesmann og Kvalitetsavdelingen
ved Regionskontoret i Bufetat. Josephine er medlem i organisasjonen for Ideelt Barnevern.
Josephines Stiftelse har en lang tradisjon i å samarbeide tett med foreldrene og foresatte i
tiden ungdommen bor på institusjonen. Erfaringen tilsier at et godt samarbeid mellom de
ansatte og foreldre/foresatte påvirker kvaliteten på institusjonsoppholdet for ungdommen. I
tillegg til den mer uformelle kontakten med foreldre og foresatte, møter vi dem i ulike former
for møter. Vi bidrar til at det opprettes ansvarsgrupper rundt de unge. Faste deltakere her er
ungdommen, hovedkontakten, saksbehandler i kommunen, rådgiver i Bufetat,
skole/oppfølgingstjeneste og eventuelt andre ved behov. Vi tilstreber at våre miljøterapeuter
skal være aktive og deltakende i hvilke tema som tas opp på de ulike møtene.
Josephines institusjon ligger i et nyetablert boligområde. Vi har god kontakt med leder i
velforeningen. Når det er dugnader o.l., er vårt bidrag gjerne å bake eller lage vafler. Vi har
ikke mottatt klager fra naboer. Innimellom kommer det folk fra nærmiljøet som ønsker å gi
ungdommene våre julegaver, påskeegg eller andre små overraskelser.
2.3.3. Metoder
I innflyttingsfasen formidler vi til ungdom, foreldre og oppdragsgivere informasjon om
hvordan vi har det på institusjonen. Vi henviser også til vår hjemmeside for utfyllende
informasjon om institusjonen og vår drift. Vi har diverse sjekklister som skal bidra til at vi går
gjennom sentrale områder. Videre har vi egne prosedyrer som skal sikre at innflyttingen
ivaretar ungdommen på en best mulig måte. Hverdagen på Josephine er preget av rutiner,
struktur og rytme. Ved å overholde strukturen, ønsker vi at de unge skal oppleve
forutsigbarhet og trygghet. Ved brudd på strukturen og husreglene, kan vi sette inn ulike
konsekvenser jf Rettighetsforskriften.
Etter mottatt Tiltaksplan utarbeides Handlingsplanen. Når vi utarbeider en handlingsplan
legger vi til grunn vår fagkompetanse og erfaring. Planen viser både hovedmål, delmål og
hvilke tiltak vi har valgt å bruke for å nå målene. Planen er vårt verktøy for å jobbe
systematisk. Ungdommene på Josephine skal være delaktige i utforming og i evaluering av
8
handlingsplanen, ha innsynsrett i dagrapporter, kvartalsrapporter, alt ut i fra alder og
modenhetsnivå. Det er derfor viktig at vi legger inn jevnlige evalueringer sammen med våre
oppdragsgivere, ungdommen og foreldre. Det vil gi oss gode muligheter til både å se hva som
er oppnådd av ønskede målsettinger og også å justere kursen dersom det måtte trenges. Ved
utskriving skal det skrives en utskrivningsrapport. Også her skal ungdommens stemme være
tydelig.
Vi har faste aktiviteter og arrangement som foregår i løpet av en uke, en måned og et år.
Hovedkontakten og ungdommen har ukentlige samtaler. Hovedmålet med denne type samtale
er å gå dypere inn i ungdommenes målsettinger, jf handlingsplanen. Videre tilbys
ungdommene aktiviteter alene sammen med personal og i grupper. Aktivitetene er satt opp i
semesterplaner. Valg av aktiviteter er valgt ut fra en rekke faktorer. Eksempelvis
ungdommenes ønske, vårt ønske om å introdusere dem for ulike former for aktiviteter, besøk
på diverse kulturinstitusjoner og turer i nærmiljøet. Vi inviterer ungdommene til temamøter.
Her tar vi opp aktuelle tema. Det kan være tema som kropp og seksualitet, forhold knyttet til
rus, vennskap, sorg og skam, filmkvelder, ulike samfunnspolitiske tema osv. Vi har ulike
tradisjoner på Josephine. Disse er gjerne knyttet til høytider og merkedager. Foreldre, venner
og tidligere beboere og ansatte blir gjerne invitert til flere av disse arrangementene.
Vi bruker en enkel form for tegnøkonomi overfor ungdom som har begrensninger ifht
egenomsorg og begrenset evne til selvinsikt. Ønsket mål blir satt opp sammen med
ungdommen og belønning gis utfra oppnådde delmål. Ved behov tas også mer visuelle
virkemidler i bruk eksempelvis pictogrammer, dagsplaner o.l.
Vedrørende oppholdstid vil den variere fra ungdom til ungdom. Vårt mål er at ungdommen
skal bo hos oss fram til planlagt utflytting. Oppholdstiden blir evaluert sammen med
oppdragsgiverne i god tid før Trepartsavtalen utgår. Oppholdstid siste 2 år er 8,3 måneder.
Oppholdstid siste 5 år er ca 17,35 måneder.
Dersom våre ungdommer har særskilte problemområder, så legger vi vekt på å spisse vår
kompetanse på disse områdene dette måtte gjelde. Vi trekker gjerne inn aktuelt fagpersonell
til å veilede oss/øke vår kompetanse på området.
Det er ikke tillatt å være ruset i fellesområdene. Ved mistanke om rusing skal ungdommen inn
på sitt rom og følges opp derifra. Ved enkelte anledninger kan det vurderes å ta ungdommen
med på hytte o.l Dette gjøres for å gi den unge mulighet til å ta en pause fra sin egen hverdag.
Ved samvær, oppfølging og samtaler er målet og få den unge til å reflektere over egen adferd
og valg, og sammen med de voksne finne fram til andre, mer hensiktsmessige strategier.
Vi legger vekt på å forebygge at det bygger seg opp konfliktfylte situasjoner. Forebyggende
arbeid foregår på ulike nivå. Det handler blant annet om fysisk tilrettelegging inne i
fellesarealene, det handler om hvordan gruppesammensetningen er, hvordan personalgruppen
posisjonerer seg ifht ungdommene, vår faglige forståelse, vår evne til å tolke og lese
ungdommenes «språk» osv. Vi har utarbeidet egen prosedyre for forebygging og håndtering
av konfliktfylte situasjoner som kan oppstå. I de tilfellene konflikter oppstår, skal personal ta i
bruk et skjema til hjelp for refleksjon og analyse av situasjonen før, under og etter sett fra
både ungdommens og den voksnes ståsted. Dette skal gjøres før ev tiltak blir satt i verk. På
den måten håper vi å sette inn tjenlige konsekvenser eller tiltak.
9
Det ligger i vårt arbeid og foreta jevnlige evalueringer. Evalueringer foregår på ulike måter og
på ulike nivå. Vi tilstreber å ha en årlig evaluering der vi ber ungdommene gi oss
tilbakemelding på hvordan de opplever hverdagen, om de opplever trygghet og trivsel etc på
Josephine. Dette gjøres ved hjelp av skala spørsmål. Videre legger vi vekt på å få
tilbakemeldinger fra oppdragsgiverne og foreldre. Dette gjøres blant annet i møtevirksomhet.
Hver ungdom skal ha sin ansvarsgruppe. Vi har klare forventninger om at ungdommen deltar.
Dersom ungdommen velger og ikke delta i møtene, er det viktig at ungdommen holdes
orientert både før og etter møtet. I et kort perspektiv er Ansvarsgruppa det fora hvor viktig
informasjon gis og fås. I et lengre perspektiv er deltakelse i ansvarsgrupper opplæring i
hvordan en kan delta i samfunnets demokratiske system.
Den enkelte ungdom har en hovedkontakt. Hovedkontakten, i samarbeid med ledelsen, har
ansvaret for det faglige arbeidet rundt dem. Hovedkontakten har hovedansvaret for å
gjennomføre ukesamtalene, og legge til rette for at det gis rom for påvirkning og innflytelse
innen områder som berører dem i oppholdet på institusjonen. Hovedkontakten har i oppgave å
koordinere og tilrettelegge hverdagen for den enkelte ungdom.
2.3.4. Inntak, kartlegging, utredning og utskriving
Etter at vi er kontaktet av rådgiver i Bufetat med tanke på innflytting av ny ungdom, starter vi
med å avholde diverse møtevirksomhet med saksbehandler i kommunen, rådgiver i Bufetat,
ungdommen og dens foreldre/foresatte. Skriftlig dokumentasjon som beskriver ungdommen,
ungdommens historie og eventuelt andre viktige og sentrale tema er ønskelig å få inn som
tidlig som mulig. Det er viktig at ungdommen og foreldrene får mulighet til å bli kjent med
Josephine, får møte sin kommende hovedkontakt osv. Dersom det er aktuelt å bruke tolk, ser
vi ikke det som et problem.
I vårt miljøterapeutiske arbeid er det viktig at vi klarer å favne ungdommen med rett tiltak
eller rett tilnærming. Dette avhenger av at vi gjør en grundig og systematisk kartlegging ved
innflytting. Mottatt informasjon og dokumentasjon legges til grunn for kartleggingen.
Områdene vi kartlegger er i hovedsak skole, familie og nettverk, fysisk og psykisk helse,
kosthold, hygiene, identitet, sosial kompetanse og egenomsorg.
Kartleggingen handler om å observere, registrere og dokumentere. Ved å analysere data fra
kartleggingen, og bruke vår forståelse av hvorfor ungdommen har utviklet sine strategier så
øker vår sjanse på å sette inn rett tiltak i tiden de oppholder seg på vår institusjon. Vi tenker at
ungdommene har utviklet strategier som har vært tjenlige for dem i det miljøet de vokste
opp/kom fra. Vårt oppdrag er å bidra til at de kan velge seg nye måter å møte verden på. Etter
å ha kartlagt og fått en oversikt over hvilke utfordringer og ressurser ungdommen og vi står
overfor handler det om å jobbe mot de oppsatte målene i ungdommens Handlingsplan.
Ungdommene som flytter inn på institusjonen skal gis informasjon om egne rettigheter jf
”Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon”. Likeledes
skal de bli gjort kjent med de husregler som til enhver tid er gjeldende. Det avholdes
ukentlige husmøter. Her veksles informasjon, bestemte tema kan tas opp, diskusjoner tas og
ungdommene får komme med innspill vedrørende sin egen situasjon, drift eller annet aktuelt.
Det skrives referat fra husmøte som igjen blir tatt opp på førstkommende personalmøte.
10
I god tid før utskriving fra institusjonen planlegges ettervernet. Dette blir gjort i tett samarbeid
med ungdom, aktuell kommune og rådgiver fra Bufetat. Josephines Stiftelse har inngått en
avtale med Stavanger, Strand og Suldal kommune, hvor de forplikter seg til et ettervern for
sine ungdommer frem til de fyller 23 år. Vi har utarbeidet en egen plan over vårt ettervernsarbeid, og vår erfaring viser at det er viktig å skreddersy individuelle opplegg ut fra de ulike
modeller vi har utviklet. Vi har god erfaring med å følge opp ungdom som flytter i egen bolig,
til ulike varianter av hybel med tilsyn, eller inn i kommunens eget apparat. En ansatt fra
Josephines Stiftelse blir ansatt av kommunen i en viss % stilling for å følge opp ungdommen.
2.3.5. Oppfølging av skole og opplæring
Ungdommene som bor på Josephine skal være i skole eller annet dagtilbud. Dette er et viktig
tema allerede i innsøkingsfasen. Vi har utarbeidet sjekklister ifht oppfølging av tema skole
ved innflytting, og ifht den daglige skoleoppfølgingen. Vi ønsker at vi allerede ved innsøking
skal motta dokumentasjon på om ungdommen har vedtak på tilrettelagt undervisning, IOP
eller annet i forbindelse med skolegang. Vi har som utgangspunkt at vi kobler oss opp mot
ungdommens skole tidlig i innflyttingsfasen. Det handler om å få avklart så tidlig som mulig
hvordan vi skal samarbeide rundt den aktuelle ungdommen. Generelt er det ønskelig fra vår
side at ungdommens kontaktlærer deltar på ansvarsgruppemøter.
Vi legger stor vekt på å støtte ungdommen i det som måtte trengs for at ungdommen skal
mestre skolehverdagen. Vi kjører til og fra skolen etter behov, vi legger til rette for å bidra
med lekser, prøver o.l. Vi snakker positivt om skolen, viser interesse og engasjement i
forhold til den enkeltes opplegg. Vi har lang og brei erfaring med å motivere ungdommer som
har lite lyst til å fortsette på skolen. Vi har også utviklet mange kreative måter å vekke
morgentrøtte ungdommer på. Hovedkontakten har i oppgave å gå på ulike arrangement og
møter i skolens regi.
Vi har en ansatt som er skoleansvarlig. Det påligger den skoleansvarlige og ha særskilt fokus
på skole og tema knyttet til skole gjennom hele året. Dette gjelder både på individuelt plan og
på et mer systemnivå. Vi legger opp til samarbeid og dialog med den enkelte ungdom sine
lærere/arbeidsgivere. Med jevnlige mellomrom jobber vi med tema hentet fra Bufetats
skoleveileder i personalmøter, fagdager o.l.
Enkelte ungdommer klarer ikke fullføre skoleløpet eller de faller ut av arbeidsplassen. Vi har
mange gode eksempler å vise til der vi ved hjelp av kreativitet, evne til nytenkning og godt
nettverk har klart å skaffe ungdommen ny arbeidsplass eller få skolelei ungdom inn i et mer
praktisk retta opplæringsprogram.
2.3.6. Familie og nettverksarbeid
Her legger vi vekt på å samarbeide med familiene eller pårørende. Vi tenker at ungdommen
bor ved institusjonen kun i en midlertidig periode, og at det derfor er viktig at vi i denne tiden
jobber for å få bedret samspillet og kommunikasjonen mellom den unge og dens
foreldre/familie. Vi avklarer med barneverntjenesten hvilke målsettinger de har for samværet
og hvilke forventninger de har til vårt foreldresamarbeid. Generelt gjelder det at
foreldrene/familien inviteres inn i arbeidet med den unge. Det gjøres ved at vi inviterer dem
til både formelle og mer uformelle besøk, vi går på hjemmebesøk, og vi har kontakt pr telefon
og mail. Det er viktig for oss at ungdommene opplever at vi verdsetter deres foreldre/familie,
og det er viktig både for oss og de unge at foreldrene/familie anerkjenner oss som deres
11
«stedfortredere». For at vi skal hjelpe den unge med å stake ut ny kurs i livet, trenger vi å få
innsyn i ungdommens historie. Gjennom målretta samtaler med foreldre eller andre
betydningsfulle i ungdommens nettverk, forsøker vi å få nok informasjon slik at vi kan hjelpe
ungdommen til å ord sette minner, bearbeide vonde erfaringer og motivere og veilede dem til
å lære seg nye handlingsalternativer.
I innflyttingsfasen tar vi rutinemessig opp med oppdragsgiverne hvorvidt det er aktuelt med
Familieråd. Eksempel på formulerte tema kan være: hvordan kan foreldre/familie bidra til at
ungdommen får et så godt opphold som mulig ved Josephine?
12
3. Materielle krav
Josephine barnehjem flyttet inn i nybygget hus november 2011. Huset er bygget etter gjeldene
regler og kvalitetskrav. Huset er bygget med materialer som er nærmest vedlikeholdsfritt
utvendig. Vi har ingen plen, men grenser til friarealer og lekeplasser. Det er ingen
gjennomgangstrafikk i gata, kun kjøring til og fra boliger. Bak huset ligger sykkel- og gangsti.
Huset er bygget over tre plan. Det er trapper mellom trinnene. Trappene er relativt breie og
inngår nærmest som en del av interiøret. Det vil ikke være vanskelig og montere f eks
trappeheis eller annet utstyr til trappene. Hovedinngangen ligger på gateplan.
Hver ungdom får eget soverom. Vi har tre bad til ungdommenes disposisjon. På et av badene
er det installert badekar i tillegg til dusj. Vi har ikke eget gjesterom, men vi har likevel
muligheter til å tilby gjester eget rom og bad.
Innvendig er huset vårt utformet mer som et moderne hjem. Kjøkkenet og stua utgjør det
meste av fellesarealene. Soverommene ligger like ved både kjøkkenet og stua. Kjøkkenet er
utformet slik at det innbyr til fellesskap og samlinger. Fra dette planet er det to utganger til
terrasser. Fra kjøkkenet går det en trapp opp til det øverste planet. Her ligger stua med egen
utgang til terrasse. Vi har tregulv, vannbåren varmesystem, ingen heldekkende tepper,
møblene er delvis tegnet av arkitekt.
Vi har to gode rom til kontor- og administrasjonsbruk. Vi har også et forholdsvis stort og
egnet rom til personalbruk. Her kan vi uten vansker samle hele personalgruppa. Våre to
nattevakter har også hvert sitt soverom. I underetasjen har vi en leilighet på 37 kvm.
Leiligheten brukes primært til hybeltrening eller som et ledd i videre utslusing fra
institusjonen. Leiligheten inneholder oppholdsrom med kjøkkenkrok, soverom og bad.
Vi har ikke eget isolasjonsrom på institusjonen. Dersom vi har hatt behov for å ta en ungdom
ut av hovedfellesskapet, har vi mulighet til å benytte oss av vår leilighet i Erica Nissensvei i
Eiganes bydel i Stavanger. Denne leiligheten ligger ca 6-7 unna institusjonen. Leiligheten
tilbys og til de foreldre/foresatte som har lang reisevei og trenger overnatting ved besøk av
ungdom på institusjonen.
Vi har egen garasje med diverse boder. Det er gode parkeringsmuligheter like ved huset.
Hovedterrassen vår ligger relativt skjermet til. Vi har ikke plen. Uteområdet er fint beplantet
med ulike grønne planter, rose- og frukttrær.
Vedlegg:
 Plantegninger
 Bilder av institusjonen, se hjemmeside: www.josephine.stiftelse.barnehjem@no
13
4. Institusjonens lokalisering
I november 2011 flyttet institusjonen inn i nye lokaler i Rytterveien 78 på Hafrsfjord, ca 15
minutt utenfor Stavanger sentrum. Huset ligger i et nyetablert boligområde med kort
gåavstand til matbutikk og ulike barne-og ungdomsskoler. Vi ligger like ved Revheim skole
og Revheim kirke. Det er god offentlig kommunikasjon i området. Fra institusjonen er det ca
4-500 meter opp til hovedveien. Derfra går det buss til Stavanger sentrum hver 10.minutt.
Husene i vårt boligområde er i hovedsak bygget som leiligheter i rekker. Innimellom ligger
større eneboliger. Boligområdet er nytt. De fleste husene rundt oss er bygget i løpet av 2010 –
2011. Nedenfor dette nyere boligområdet, ligger det «gamle» eneboligområdet. Dette feltet
grenser til Hafrsfjord. Vår tomt er en hjørnetomt. To sider av huset grenser mot nabohus, en
tredje side grenser mot friareal og den fjerde siden grenser mot et felles parkeringsanlegg. Fra
stua vår har vi nydelig utsikt mot sjøen i retning Tananger.
Josephine ligger i et område med kort avstand til idrettsanlegg og diverse fritidstilbud.
Kjøpesenteret Madla amfi ligger ca 3 km unna institusjonen. Det er også mange fine og tilrettelagde turløyper i området. En 1,5 timers kjøretur bringer oss til høyfjellet, og Jærens
mange strender ligger også kun en kort kjøretur unna. Det er flere badeplasser langs
Hafrsfjord området..
Institusjonens beliggenhet gir ungdom som ønsker arbeid gode muligheter. På grunn av
relativt kort avstand til det meste er det enkelt for institusjonen å følge opp ungdommene med
kjøring til og fra skole, arbeid og fritidstilbud.
14
5. Bemanning, ansattes kompetanse, opplæring og veiledning
5.1.Merkantile og faglige fellesfunksjoner ved institusjonen
Leder ved Josephines Stiftelse barnehjem ble i 1992 utdannet barnevernspedagog. Leder er i
ferd med å ta en master i ledelse ved BI, Stavanger. Etter planen skal masteroppgaven
innleveres våren 2015. Leders tidligere arbeidserfaring er hentet fra diverse stillinger i den
kommunale barneverntjenesten og fra lederstillinger ved to andre ungdomsinstitusjoner.
Nestleder er barnevernspedagog og har fullført Bufetat sin videreutdanning innen ledelse.
Nestleder har arbeidet ved Josephine siden 1991. Det er utarbeidet stillingsinstruks for leder
og nestleder (se vedlegg). Leder for vår fosterhjemsavdeling har vært ansatt ved institusjonen
siden 1993, er utdannet barnevernspedagog og har videreutdanning innen ledelse. Vår
merkantile stillingsinnehaver fungerer både som økonomiforvalter, sekretær for styret, og
ellers «alt-mulig-mann» på huset. Hun har vært ansatt siden 1983 og har med det god og
verdifull kjennskap til institusjonens historie.
Vi avholder ukentlige personalmøter. Det vil si at annenhver uke møtes hele personalgruppa,
inkludert nattevaktene. Den andre uka møtes 100 % stillingene. Møtene med innhold er satt
opp i semesterplaner. Det avholdes 2-3 møter for ekstravaktene og småstillingene pr semester.
To ganger i halvåret inviteres personalet til fagdag. Fagdagene gir oss gode muligheter til å
fordype oss i aktuelle tema. I tillegg er de viktige sosiale samlingspunkter. En gang i året
reiser personalgruppa på en overnattingstur.
5.2. Bemanning og turnus
Josephines Stiftelsens barnehjem er tilsluttet hovedorganisasjonen Virke på arbeidsgiversiden
og er således omfattet av tariffområdet for Virke – Landsoverenskomst for virksomheter.
Arbeidstidsordning og turnus for de ansatte er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i
arbeidsmiljøloven og tariffavtalene. Institusjonen har turnus med treskiftsordning med dag-,
kveld- og nattevakter i henhold til arbeidsmiljøloven kap.10. Institusjonen har egne
nattevaktstillinger. Institusjonen har en arbeidstidsordning tilpasset vår beboergruppe med en
jevn fordeling av kvalifiserte faglærte på hvert skift.. Vi ser at vi trenger uthvilte personer på
jobb hver dag og ønsker heller ikke at det skal gå mer enn et par dager mellom hver gang
hovedkontakten til den enkelte ungdom er tilstede. Vi jobber relasjonsorientert og ser derfor
at dette er den turnus som gir best uttelling i forhold til vårt arbeid. Vi har krevende
ungdommer som trenger mye av hver enkelt, og vår erfaring viser at det å ha uthvilte voksne
på jobb i korte perioder gir gode resultater. I helgene har vi 12,5 timers vakt (4.uke). Dette gir
mer ro på vakta, en kan utføre aktiviteter uten avbrudd av vaktskift osv. Av samme årsak har
vi også enkelte tilfeller av denne type vakter i lengre ferier.
På Josephine har vi pt 12 årsverk fordelt på ca 20 stillinger. Vi har ikke en eksplisitt
bakvaktsordning. I praksis blir leder kontaktet ved behov. I perioder deler nestleder og leder
på denne uformelle bakvaktsordningen.
5.3.Politiattest
I henhold til prosedyrer skal alle nyansatte, ekstravakter, oppdragstakere og andre som utfører
oppgaver for institusjonen levere gyldig politiattest før de har første vakt på institusjonen. Det
er viktig for oss å overholde denne regelen. Vi har de senere år ingen avvik på dette området.
Politiattestene oppbevares på to steder. Originalen legges i den enkeltes personalmappe, og
15
kopien legges i en perm. Dette gjøres av praktiske årsaker. Både personalmappene og permen
med attestene ligger innelåst i et brannsikret skap.
5.4.
Opplæring i henhold til målgruppe, målsetting og metodikk
Institusjonen har en Virksomhetsplan hvor målsettingen er å fokusere på områder
institusjonen ønsker å forbedre og videreutvikle seg på. Virksomhetsplanen justeres årlig.
Gjennom å kartlegge medarbeidernes formal- og realkompetanse, og via medarbeidersamtaler
henter vi ut informasjon om hva den enkelte har av ønsker og personlige mål.
Videre i Virksomhetsplanen framkommer det hvilke målsettinger vi har i forhold til å bygge
kompetanse og miljøterapeutiske ferdigheter både hos den enkelte ansatte og i personalgruppa
som helhet. I personalgruppa er godt over 50 % fagutdanna. Av dem som ikke har «rett»
utdanning, har de fleste lang og relevant erfaring. Flere av disse har i tillegg relativt lang husansiennitet. Ledelsen har et overordnet ansvar for at de ansatte gjør en god faglig jobb, og
således bidrar til utviklingsmuligheter for den enkelte ungdom.
Vinteren 2014/2015 har vi jobbet spesielt med vår rolle. Hvem er jeg i teamet? Hvordan
utvikle personalgruppa til å bli et effektivt team? Tanken er at ved å bli bevisst på og klar over
egne kvaliteter/svakere sider kan vi bedre utnytte og støtte hverandres ferdigheter i det
miljøterapeutiske arbeidet. I tillegg terper vi stadig på hvem er miljøterapeuten i forhold til
rådgiver i Bufetat og saksbehandler i den kommunale barneverntjenesten.
Nyansatte i faste stillinger ved Josephine får opplæring i henhold til prosedyrer. Ulike skjema
tas i bruk. På den måten sikrer vi at den nye blir introdusert for både skrevne og uskrevne
forhold ved driften. Vi har tilsvarende opplegg for ekstravakter. Ekstravakter skal gjennom
minimum to opplæringsvakter før de går inn i ordinære vakter.
5.5.Veiledning
Institusjonen har knyttet til seg ekstern veileder. Vedkommende er utdannet psykiatrisk
sykepleier med veilederkompetanse, og har brei erfaring fra institusjonsarbeid. Veiledning gis
etter oppsatt semesterplan. Veiledningen har vært både prosess- og saksorientert.
Veiledningen er nå dratt i retning av TBO-tenkingen.
5.6.Oppfølging
På Josephine legger vi vekt på å bygge trivsel i personalgruppa. I løpet av året har vi ulike
formelle og uformelle sosiale arrangement og sammenkomster. Vi er en relativt liten
«bedrift» hvor vi jobber tett på hverandre, og dermed blir den enkeltes trivsel og engasjement
viktig. Vi har ulike fora, eksempelvis HMS-møter, personalmøter, medarbeidersamtaler,
ledermøter osv. Gjennom denne strukturen får vi mulighet til å avdekke misnøye og
eventuelle konflikter på et tidlig tidspunkt. Årlig kjører vi runder med skala spørsmål. Dette er
et verktøy som gir oss indikatorer på personalets trivsel på arbeidsplassen, samhold mellom
kollegaer, forholdet mellom leder og ansatt, hvordan de opplever sin innflytelse osv.
Dersom konflikter oppstår mellom ansatte imellom eller mellom ansatt og ledelse, skal dette
håndteres med utgangspunkt i gjeldende regelverk. Ved behov kobles tillitsmannsapparatet
inn, bedriftshelsetjenesten og andre som eventuelt kan bistå.
16
Vi har erfaring med at det i arbeidet med de unge oppstår både åpne og mer lukkede
konflikter. Dette gir oss ulike utfordringer og faglige dilemma. Tema knyttet til dette blir
gjerne tatt opp i ulike fora og belyst fra ulike perspektiv. Ved behov tilbyr vi den ansatte
oppfølging av ledelsen eller tilbyr timer hos vår eksterne veileder. I forholdet til ungdommene
følges disse opp på samme måte. Tema tas opp på Husmøter, i ukesamtaler eller de kan bli
tilbudt timer med vår eksterne veileder. Ungdommene blir i tillegg veiledet til å ta saken opp
med sin saksbehandler eller tilsynsmyndighetene.
Vedrørende våre holdninger, etisk bevissthet og refleksjon rundt bruk av tvang, skal
personalet ved Josephine utvise stor grad av evne til å forebygge situasjoner som kan føre til
at bruk av tvang blir nødvendig. Videre ligger det klare forventninger om at ansatte utøver
respekt for de unges integritet og deres sårbarhet. Ansatte skal ha kunnskap om innholdet i
Rettighetsforskriften, de skal ha kjennskap til og opplæring i metoder knyttet til området
terapeutisk mestring av aggresjon og utagerende adferd.
17
6. Oppbevaring av private eiendeler og penger
Alle ungdommer som flytter inn på Josephine får et registreringsskjema for å registrere de
eiendeler de har med seg inn på institusjonen og et skjema i tillegg hvor eiendeler/utstyr som
anskaffes under oppholdet skal registreres. Skjemaet fylles ut og legges i ungdommens
mappe. De får i tillegg til dette et eget skjema hvor de skriftlig takker ja eller nei til
oppbevaring/nedlåsing av verdifulle gjenstander under oppholdet. Her beskrives og de
gjenstander institusjonen mottar til oppbevaring.
I de tilfeller det vurderes at ungdom av hensyn til alder eller modenhetsnivå ikke kan ta hånd
om verdifulle eiendeler/større pengebeløp oppbevarer institusjonen disse i samarbeid med
barneverntjenesten og ev foresatte. Ungdommens pass oppbevares innelåst i brannsikret skap.
18
7. Medisinsk tilsyn og behandling
7.1. Generelle beskrivelser
Når en ungdom flytter inn på institusjonen, sørger vi for å få informasjon av foresatte eller
barneverntjenesten, om hvem som er fastlege, tannlege ev andre hjelpeinstanser. Under
oppholdet i institusjonen følger vi opp den enkelte ved å sikre medisinsk tilsyn og behandling
ved behov. Medisiner og opplysning om ungdommens bruk av medisiner oppbevares i
innelåst medisinskap på kontor. En fast ansatt, med godkjent medisinkurs, er tildelt rollen som
medisinansvarlig og er den som doserer medisinene til den enkelte ungdom. Josephine har
vurdert det som ikke nødvendig å inngå egen avtale med fastlege eller medisinsk tilsyn.
Ungdommene skal informeres om hvilke tilbud helsestasjonen har, og hvilken råd og hjelp de
kan få derfra. Ved behov tar vi ansvar for å tilrettelegge for kontakt o.l. Vi legger stor vekt på
å samarbeide med den instansen ungdommen er koblet opp mot. Videre er det viktig at
personalet hos oss er godt kjent med de ulike tilbudene som fins i området, slik at vi kan
hjelpe ungdommene og ev motivere dem til å søke/ta imot hjelp. I situasjoner der en er
bekymret for ungdommens psykiske helsetilstand skal en vurdere å bringe ungdommen til
legevakt/fastlege for å få en vurdering av den psykiske helsetilstanden.
19
8. Oppbevaring og behandling av personopplysninger
Alle søknader om inntak registreres i eget register i barnevernsprogrammet Oda, samt i
brevjournal. Klientmapper opprettes for hver ungdom. Mappen merkes med ungdommens
navn, fødselsdato/person-/ og Odanummer. Klientmapper arkiveres i låst arkivskap.
Dokument som er under arbeid skal være under oppsikt av den som arbeider med dokumentet.
Etter bruk skal dokumentet låses ned.
Josephine har en IT avtale med Rogaland Fylkeskommune som drifter vårt datanettverk.
Systemet består av en lukket og en åpen sone. Alle personopplysninger av sensitiv art blir
behandlet og oppbevart på lukket sone. Vi har programvaren Oda i bruk på den enkelte
ungdom.
Vi har ikke egen konsesjon i og med at dette blir ivaretatt av Rogaland Fylkeskommune.
Den enkelte ungdom har tilgang til å få lese sine rapporter og mapper sammen med en voksen
om de ønsker det. Ved utflytting gjennomgås mappene, og det som skal oppbevares videre
leveres til barneverntjenesten/Bufetat.
20
9.Beboernes medvirkning
9.1
Individuell medvirkning
Ved innflytting påser vi at ungdommen, sammen med hovedkontakt, får et møte med
oppdragsgiverne der vedtak for omsorgsovertakelse, vedtak om plassering, formål med
plasseringen og antatt oppholdstid blir gjennomgått. På denne måten har hovedkontakten
mulighet til å hjelpe ungdommen til å forstå og bearbeide spørsmål og reaksjoner som ev
måtte komme i etterkant. Ved å ta ungdommen aktivt med i utvikling av diverse planarbeid,
ulik møtevirksomhet og i ulike strukturelle fora gis ungdommen kontinuerlig mulighet til å bli
hørt, tatt med på råd osv. Dette er ytterligere beskrevet under pkt 2.3.3.
9.2
Kollektiv medvirkning
Det avholdes jevnlige husmøter. Her veksles informasjon, bestemte tema kan tas opp,
diskusjoner tas og ungdommene får komme med innspill vedrørende sin egen situasjon, drift
eller annet aktuelt. Det skrives referat fra husmøte som igjen blir tatt opp på førstkommende
personalmøte. Institusjonen tilrettelegger for både individuelle og fellesaktiviteter. Vi
oppmuntrer til og legger til rette for at ungdommene kan benytte seg av organiserte
fritidsaktiviteter. Ungdommene får selv komme med ønsker og forslag til aktivitet.
Fellesaktivitetene framkommer i plakater og andre oversikter.
Når ungdom og personal er i situasjoner der bruk av tvang vurderes nødvendig, skal en lede
de andre unge ut av situasjonen. I etterkant skal personal snakke med dem som var vitne til
episoden.
9.3
Foreldrenes medvirkning
Foreldre er generelt viktige samarbeidspartnere for oss. Tidlig i innflyttingen må vi få avklart
hvilken kontakt det skal være mellom ungdom og foreldre, hvilke forventninger
barneverntjenesten har til vårt foreldrearbeid spesielt ifht samvær og informasjonsutveksling.
Foreldre/foresatte er ofte vår viktigste kilde til informasjon om hvilke områder og type
problematikk det er viktig å gripe fatt i når vi skal gjøre en god jobb for våre ungdommer. Vi
vektlegger derfor arbeidet med å etablere god kontakt med disse, skape trygge relasjoner og
åpenhet for å få dem til å bidra til å gjøre ungdommens opphold ved institusjonen så godt som
mulig. En av våre ansatte har et familiearbeid som sitt ansvarsområde.
21
10.0 Intern kontroll
10.1 Krav i forskriften
Til grunn for utarbeiding av vårt interne kontrollsystem har vi lagt Veileder om internkontroll
i barnevernsinstitusjoner. Vi har systematisert disse områdene i «Systemhåndbok 1» og
«Systemhåndbok 2». Bok nr 1 favner prosedyrer og rutiner knyttet til personal og drift. Bok
nr 2 er prosedyrer og rutiner knyttet til ungdom og miljøterapi.
Josephines Stiftelse er forpliktet til å følge «Forskrift om systematisk helse-, miljø- og
sikkerhetsarbeid i virksomheter». HMS arbeidet innebærer blant annet at institusjonen
systematiserer sitt arbeid for å sikre forbedringer i arbeidsmiljøet og forebygge skader.
Vi har egen HMS-perm og et årshjul som vi årlig justerer. For å sikre et systematisk HMS må
følgende kriterier følges:
- alle ansatte har et eierforhold og engasjerer seg i internkontrollsystemet
- at HMS systemet er oversiktlig og tilgjengelig og greit å forholde seg til
- at en hele tiden må tenke forbedringer, og gi tilbakemelding til systemansvarlig
- HMS systemet må evalueres og revideres til avtale tider
- Vi foretar årlige vernerunder
Vi har et arbeidsmiljøutvalg som består av leder, nestleder, verneombud og tillitsvalgt.
Vi avholder minimum 4 møter pr. år. Det blir skrevet referat fra hvert møte.
I løpet av høsten 2014 skal leder og nestleder på kurs Lovpålagt HMS-opplæring for ledere
i regi av Virke. Videre er målet og gjøre nødvendige endringer i HMS-permen.
10.2 Myndighetsbrudd og forbedringsområder
I 2014 har vi hatt ett uanmeldt tilsyn fra Fylkesmannen i Rogaland. Vi fikk ingen begrunnet
melding eller pålegg, men ble bedt om å ettersende fylkesnemndas omsorgsvedtak på en av
ungdommene og våre rutiner for rømming. Vi har ikke hatt kontakt med Bufetats
tilsynsorganer utover den årlige Etterfølgende kontrollen som vanligvis foregår tidlig høst.
10.3 Om institusjonsplanen
Josephines institusjonsplan ble i sin helhet revidert tidlig vår 2014. Dessverre var vi ikke klar
over at det var utarbeidet ny institusjonsmal. Målet vårt er nå å ferdigstille institusjonsplan i
den nye malen, og at denne er klar innen arbeidet med nytt anbud starter.
10.4 Om rapporteringssystemet
Via vårt barnevernsprogram Oda utarbeider vi døgnrapporter på hver ungdom. Rapporten er
inndelt i dag, kveld og natt. Hensikten er å gi god og overlappende informasjon om
ungdommen mellom hvert vaktskift. Utfylling av rapportene sikrer også den faglige
oppfølgingen av den enkeltes målsetting jf ungdommenes Handlingsplan.
22
11.0 Krav ved godkjenning av private og kommunale institusjoner
Vedlagt ligger følgende dokument tilhørende dette avsnitt:
 Styregodkjent regnskap, årsberetning og revisorberetning
23
12.0 Vedlegg
Målgruppe
Målgruppe
Josephines Stiftelse
Barnehjem
Omsorg
Antall
plasser
Navn på avdeling
5
Alder for
inntak
Oversikt over avdelinger, herunder antall plasser og alder for inntak ved hver
avdeling
Særlige forutsetninger for
godkjenningen1
1318+
Josephines
stiftelse
barnehjem
3
§ 5A-1
§ 4-29
§ 4-26
§ 4-25, 2.
ledd
§ 4-24, 1. jf.
2. ledd3
§ 4-24, 1.
ledd2
§ 4-12
§ 4-6,
2. ledd
§ 4-6,
1. ledd
§ 4-4,
5. ledd
Navn på
avdeling
§ 1-3, 2.ledd
Oversikt over avdelinger og for hvilke plasseringshjemler i
barnevernloven avdelingen er kvalitetssikret/godkjent for
plassering
2
12.1 Materielle krav
12.1.1Oversikt per avdeling
Navn på avdeling
Josephines Stiftelse barnehjem
Total m2 for hele avdelingen
398m2
Rom for beboerne
Antall beboerrom og størrelse per rom
5 fra 9,5 m2– 12m2
Ant beboere per bad
2 +2+1
Ant. beboere per WC
2+2+1
1
Dette kan for eksempel være midlertidige eller tidsbegrensede godkjenninger knyttet til enkelte barn. Det kan
også være en rusinstitusjon som er godkjent for atferdsbestemmelsene for inntak, men også § 4-4, 5. ledd eller
§ 4-12 ved utfasing av institusjonsoppholdet.
2
Institusjon for observasjon, undersøkelser og korttidsbehandling i opptil 4 uker
3
Behandlings- eller opplæringsinstitusjon i opptil 12 måneder
24
Ant. fellesrom og størrelse per fellesrom
3, Stue 48,3m2, allrom 51,3m2, kjellerstue 26m2
Beskriv fellesrom for beboere
Hovedetasjen består av kjøkken og stue. I
underetasjen har vi et stort rom som brukes til
kjellerstue/møterom.
Rom for samvær
Beskriv hvordan lokalene er tilrettelagt
for samvær med familie og hvordan
lokalene er utrustet.
Kjellerstuen inneholder bord, stoler, Tv, spill,
bøker, filmer og annet aktivitetsmateriell
Vaktrom
Antall vaktrom og størrelse per vaktrom
2, 10,6m2 – 12m2
Rom til administrasjon
Antall kontorer for administrasjon og
m2 per kontor
2, 14,4m2 -11,7m2
Beskriv kontorene
Kontorene er godt utstyr med skrivebord, 5
stasjonære PC og reoler
Antall møterom og størrelse
1, 26m2
Beskriv møterom
12.1.2Oversikt over hytte, hus e.l. som er del av institusjonen4
Beskrivelse
Avstand i km fra
institusjonens
administrasjon
Beskrivelse av
soverom eller
soveplasser
Beskriv formål med
bruken, ev. også
tidsbegrensninger
ved bruk
12.2 Møtestruktur
Møte
Deltagere
Innhold
Styremøter
Styret, leder,
sekretær
Leder, nestleder,
øko.ansvarlig,
fosterhjemskonsulen
ter
Alle faste stillinger
Hovedansvar for Styreleder
stiftelsen
Drift, fag,
Leder
administrasjon og
ledelse
Ca 10x/mn
Samkjøring, fag,
intern kontroll
2x/mn
Ledermøte
Stort
personalmøte
Ansvar
Leder
Når
1x/uka
4
Dersom institusjonen benytter hytte, hus eller lignende som en del av sitt institusjonstilbud eller
behandlingsopplegg, skal denne være godkjent og kvalitetssikret.
25
Fagmøte
100%’ene
Fagdag
Alle ansatte
Husmøter
Ungdom og
miljøpersonell
Leder, nestleder,
verneombud og
tillitsvalgt
Personal og veileder
HMS-møter
Veiledningsmøter
Ansvarsgruppemøt Saksbehandler,
er
hovedkontakt,
ungdom og aktuelle
samarbeidsinstanser
Samarbeidsmøter Institusjon og
aktuelle
samarbeidsinstanser
Møter for
Leder, nestleder, alle
ekstravakter og
småstillinger og
småstillinger
ekstravakter
Dybde på fag,
ungdom
Kunnskapsutvikli
ng, påfyll fag
Brukermedvirkni
ng, struktur
Drift, intern
kontroll
Leder, nestleder
2x/mn
Leder, nestleder
4dg/år
Miljøpersonal
2x/mn
Leder
4x/år
Fag, prosess og
saksveiledning
Veileder
Koordinering,
infoutveksling
46x/semester
et
Barneverntjenest 3-4x/
en
semesteret
Avklaring,
Den som har
samkjøring,
behov innkaller
koordinering
Sikre oppdatering Leder, nestleder
og samkjøring av
fag, drift for alle
ansatte
Ved behov
2x/
semesteret
12.3 Bemanningsoversikt for hele institusjonen
5
Antall årsverk utenfor turnus
Josephi 12,3
nes
Stiftels
es
Barnehj
em
Fosterh 1,5
jemsav
Antall årsverk i turnus
Kjønnsforde
ling i
prosent
Antall stillingshjemler
Navn
avdeli
ng
And
el
kvi
nne
ri
pro
sen
t
Andel
menn i
prosen
t
9,5
2,8
62,5
37,5
1,5
100
Antall ansatte som
har barnevern/sosialfaglig eller
annen relevant
høyere utdanning
(nivå)
Antall
Antall med
barnev annen
ernsrelevant
pedago høgskoleger,
/universitet
sosiono smer og utdanning5
vernepl
eier
Antall
ansatte
med
annen
høgskol
eutdanni
ng
Antall
uten
høgsko
le/univer
sitetsutdann
ing
7
3
6
1
1
Ikke uttømmende
26
deling
12.4 Bemanningsoversikt per avdeling
Ansatt
før
påkrevd
Økonomi
31 år
Josephine
12.08 100
.13
%
Sosionom
1 år m.t i skole
Ansatt
før
påkrevd
20.06.13
Miljøter
apeut
22.07 100
.13
%
Bvped
Miljøter
apeut
Miljøarb
eider
01.06 100
.12
%
13.02 100
.09
%
Miljøter
apeut
Miljøarb
eider
18.08 100
.12
%
01.03 50
.06
%
Bvped
Leder
12.03 100
.13
%
Bvped
EL
Kjelds
en
50
Nesteled 01.08 100
er
.91
%
Bvped
K
Bakke
vig
56
19.04 75
.93
%
Bvped
G
Hagir
57
Avdelin
gsleder
Fosterhj
em
Merkant
il
01.12 80
.83
%
R
Øksne
vad
RM
Halvor
sen
25
Miljøter
apeut
28
TB
Søraas
KMS
Jørgen
sen
27
M.Goa
27
Å
Skarpe
id
54
53
Stillingsstørrelse
46
Tilsatt dato
RE
Dyvik
Ledelse
Dato
politiattest
Relevant erfaring
1 år Blåkors
rusinst, 2 år
Kontaktheime
n botilbud for
jenter. 24
Josephine
Miljøterapeut
og leder ved
Josephine
Grunnutdanning
21.08.13
Stilling
10 +12 år i
kom.bvtj
Alder
Påbegynt
master
ledelse
Ledelse
Bufetat
Navn
Videreutdanning
Oversikten må vise alle ansatte ved alle avdelinger
.
Ansatt
før
påkrevd
2 år i
kommunal bvt
1 år boken
bufellesskap
16.06.13
Bvped
4 år
Josephine
11.01.11
Maskør
Lærer i
videregående
skole 10 år
7 år
miljøarbeid
2 år Stavanger
akuttsenter
16 år
Madlaveien
bofelleskap +
Josephine
Ettervern
13.02.09
Ufaglært.
Psykisk
helse
09.05.12
03.12.09
27
Josephine
I.Beye
r
LK
Undal
60
W
Petter
sen
Miljøarb
eider
Miljøter
apeut
Fosterhj
em
01.08
.08
27.02
.09
41
Miljøter
apeut
Natt
14.01 44
.11
%
T
Ofted
al
40
Miljøter
apeut
Natt
09.11 51
.12
%
Lærer
S.Å
Jacob
sen
24
Miljøter
apeut
Natt
15.07 40
.13
%
R
36
Larse
n
LT
27
Hanse
n
A
36
Nilsen
Miljøarb
eider
Natt
Miljøarb
eider
Natt
Miljøarb
eider
Natt
Miljøart
erapeut
Natt
02.07 33
.13
%
Bachelor
utviklingsst
udier/flyktn
inger
Student
bvped 3 år
10.06 45
.13
%
12.06 17
.13
%
Miljøter
apeut
natt
26.06 16
.13
%
28
R
Bergh
eim
31
KM
Eide
39
50
%
75
%
07.08 16
.13
%
Naturterape
ut
Musikk
gr.fag,
Bachleor
Relegion
og
interkulture
ll
kommunik
asjon
Bvped
10 år
17.06.08
Fritidsklubb 6
27.02.09
år
Nattevakt
Institusjon rus
Miljøterapeut
skole 6år
Lærer
ungdomsskole
Tilsynsfører
Stavanger
kommune
Ekstra psyk.
Sikkerhetspost
SIR
Språk arabisk
og egyptisk.
Flyktningekoo
rdinator
07.01.11
Hiimsmoen
rus inst 18år
02.07.13
Ambulanse
arbeider
5 år
14.05.13
Student
sosionom
1. år
Adjunkt
m.arb Stav
akuttsenter 4
år
07.06.13
m.arb Bønes
akuttsenter 2
30.07.13
18.10.12
15.07.13
psykiatriambul
anse
år
Tilsynsfører
Sola
kommune
Barneverns
pedagog
Flerkulturel
l forståelse.
Kognitiv
terapi
Art, COS,
Trygg base
og MI
(motiverend
7 år i Sta. Bvtj,
7 år nattevakt
Josephine
(2001-2008)
25.06.13
28
e intervju.
12.5 Turnus
Kryss av for hvilken type turnus institusjonen benytter:
Langturnus (2-7, 2-7, 3-7)
3-delt (dag, kveld, natt)
Annet (beskriv)
x
Gi en begrunnelse for valgt turnus:
Se pkt 5.2
Har institusjonen våken og/eller hvilende nattevakt?
Valg av løsning må begrunnes utfra målgruppen.
2 hvilende nattevakter. Ved behov omgjøres vakten til våken og avlønnes deretter.
12.6 Ansatte
12.6.1Antall ansatte og antall årsverk som er ansatt for å arbeide
med de ulike formålene.
Oversikt over antall stillinger ved institusjonen
Barneverninstitusjon, jf. bvl. kapittel 4
Omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere jf kap. 5A
Fosterhjem, som er tilknyttet institusjonen
Selvstendighetstrening i hybler for beboere plassert etter §§ 4-4
femte ledd, 4-12, 4-24 eller § 4-26
Kommunalt hjelpetiltak etter § 4-4 annet ledd
Annet:6
Hvis annet, beskriv:
Antall:
20
Antall årsverk:
3
12.6.2Oversikt for hver avdeling med det antall ansatte som er til
stede i miljøet.
Det skal fremgå hvor mange som faller inn under nivå og bredde i kompetanse. Gjelder
barnevernsinstitusjon og omsorgssenter.
Navn på avdeling 1:
Antall ansatte som har barnevern-/sosialfaglig eller
annen relevant høyere utdanning (nivå)7
Josephines Stiftelses
Barnehjem
9
6
F.eks. avlastningstiltak etter barnevernloven kap. 4 eller helse- og omsorgstjenesteloven kap. 3 eller
rusplasseringer etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 10.
7
For barnevernsinstitusjoner: jf. Bufdirs brev av 20.2.2007. For omsorgssentre: jf. Bufdirs retningslinjer for
kvalitet i statlige, kommunale og private omsorgssentre og til godkjenning av private og kommunale
omsorgssentre (i brev av oktober 2009)
29
Antall ansatte med annen høgskoleutdanning
Antall uten høgskole-/universitetsutdanning
SUM
Antall plasser på avdelingen:
4
7
20
5
Navn på avdeling 2:
Antall ansatte som har barnevern-/sosialfaglig eller
annen relevant høyere utdanning (nivå)
Antall ansatte med annen høgskoleutdanning
Antall uten høgskole-/universitetsutdanning
SUM
Antall plasser på avdelingen:
30