Ergo Group - Sørfold kommune

Transcription

Sørfold kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Møteinnkalling
Kommunestyret
Sørfold Rådhus
17.12.2015
11:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: [email protected].
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
PS 102/2015
Referater
RS 67/2015
Protokoll kommunestyret 23.11.2015
RS 68/2015
Uttalelse vedrørende fremtidens eldreomsorg i Røsvik
RS 69/2015
Landsstyremøtet 13.10.2015
RS 70/2015
Videre arbeid med kommunereformen
RS 71/2015
Møteplan 1. halvår 2016
PS 103/2015
Politiske saker
PS 104/2015
Omsorgsboliger - finansiering
PS 105/2015
Reduksjon av antall plasser ved Sørfold Sykehjem, avd 2.
PS 106/2015
Søknad om kommunal garanti - Indre Styrkesnes Vannverk
PS 107/2015
Valg av representanter til Salten kultursamarbeid 2015-2019
PS 108/2015
Kommunereformen - status og veien videre
PS 109/2015
Etableringstilskudd
PS 110/2015
Tilskudd nybygg boliger
PS 111/2015
Kommunal beredskap - interkommunalt samarbeid
PS 112/2015
Interkommunale samarbeidsorganer - eierstrategi - 2 gang
behandling
PS 113/2015
Søknad om lån og tilskudd fra Husbanken til videre utlån
2016
PS 114/2015
Boligsosial plan
PS 115/2015
Bygging helsehus
PS 116/2015
Rullering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og
naturopplevelse 2016- 2019.
Lukket
PS 117/2015
Tiltaksplan, helsefremmende og forebyggende arbeid barn/
unge 2016.
PS 118/2015
Bevilling for salg og skjenking av alkoholholdig drikk
PS 119/2015
Samtykke til privat ekspropriasjon av Andkilmarka deponi
PLANID 18452013001
PS 120/2015
Betalingssatser - gebyrer 2016
PS 121/2015
Betalingssatser - gebyrer kommunalteknisk område 2016
PS 122/2015
Budsjett 2016 - Økonomiplan 2016 - 2019
PS 123/2015
Spørretimen
PS 102/2015 Referater
PS 103/2015 Politiske saker
Sørfold kommune
Arkiv:
613
Arkivsaksnr:
2015/668-2
Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Driftsutvalget
Seniorrådet
Utvalgssak
163/2015
104/2015
24/2015
12/2015
Møtedato
26.11.2015
17.12.2015
24.11.2015
09.12.2015
Omsorgsboliger - finansiering
Rådmannens innstilling
Sørfold kommunestyre vedtar bygging av 10 omsorgsboliger ved Strandmyra. Boligene bygges
og ferdigstilles i 2016/17.
Finansiering innarbeides i investeringsbudsjettet i neste økonomiplanperiode.
Saksprotokoll i Formannskap - 26.11.2015
Behandling
Det fremkom ingen endringsforslag.
Vedtak
Sørfold kommunestyre vedtar bygging av 10 omsorgsboliger ved Strandmyra. Boligene bygges
og ferdigstilles i 2016/17.
Finansiering innarbeides i investeringsbudsjettet i neste økonomiplanperiode.
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.
Saksopplysninger
1. Vedtak i Kommunestyret oktober 2014
Kommunestyret behandlet i oktober 2014 sak om omsorgsboliger og bygging av helsehus på
Straumen. Angående omsorgsboliger ble det fattet følgende vedtak:
12 omsorgsboliger bygges i regi av Indre Salten boligbyggerlag, ferdigstillelse vår 2016.
Det søkes tilskudd fra Husbanken. Bygges med lokale til personalbase.
Kommunestyret er positive til bygging av nye omsorgsboliger på Straumen. Vi ber om
at det settes av midler til forprosjektering av disse boligene i budsjett 2015. I
forprosjekteringsfasen ber vi om at antall nye boenheter gjennomgås for å sikre at prosjektet får
riktig dimensjonering. Det søkes om midler til prosjektet med mål om oppstart 2016.
2. Anbefaling fra boligsosial plan
Boligsosial plan fremmes som egen sak til politisk behandling. I planens handlingsdel anbefales
følgende:
Det bygges følgende boliger:
 Boliger til rusmiddelavhengige
 Boliger for psykisk utviklingshemmede eller mennesker med andre
funksjonsforstyrrelser
 Boliger for eldre
 Boliger for flyktninger
 Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte
 Lavterskeltilbud bostedsløse/nødboliger
3. Konklusjon fra Rune Devold AS
Konsulent Rune Devold har i sin rapport som ble presentert for kommunestyret i juni 2015, gitt
følgende anbefaling om bygging av omsorgsboliger.
Det bygges boliger i et antall av 10, pluss 10 som erstatning for Elvheim, til sammen 20 fram til
2018, ytterligere 27 fram til 2030, deretter ytterligere 8 fram til 2040. Alt i alt er det da behov
for å bygge 55 boliger.
Antall omsorgsboliger som må bygges kan økes ytterligere noe av geografiske grunner. Det
skyldes at det ikke er mulig å tilby midlertidige heldøgns tjenester over alt i kommunen. Noen
boliger bør bygges som korttidsplasser og bufferkapasitet som kan benyttes til langtidsplasser
når behovet øker igjen fram mot 2030 og 2040. Korttidsplass i omsorgbolig bør kombineres
med opptrening og tilvenning til velferdsteknologi. I forhold til demensomsorgen vil tilbud i
tilrettelagte omsorgsboliger med velferdsteknologi være et tilfredsstillende tilbud for mange og
utsette behovet for sykehjemsplass for denne brukergruppen.
Vurdering
I vedtak i Kommunestyret i oktober 2014, ble det bedt om at det ble satt av midler til
prosjektering av 12 boliger i 2015. Dette ble ikke gjort i budsjettbehandlingen. Rådmann har
også avventet rapport fra Rune Devold AS, for å kvalitetssikre behovet. Ut fra rapporten,
anbefales det at Sørfold kommune bygger flere omsorgsboliger enn det antallet som ble fremmet
og vedtatt i 2014. Det foreslås derfor en opptrappingsplan der det bygges 10 boliger ved
Strandmyra i 2016/17, boliger knyttet til nytt helsehus (se egen sak om det) og etter at nytt
helsehus har tatt over for sykehjem og eldresenter, kan en eller begge byggene gjøres om til
omsorgsboliger eller ordinære leiligheter.
Antallet er redusert i dette forslaget ift 2014. Det er gjort av hensyn til kravet fra Husbanken om
at det må være plass for sansehage for demente utenfor boligene.
Det har vært møter med Husbanken som forberedelse til byggeprosjektet. Det som anbefales er
at kommunen selv står som utbygger og eier av boligene. Dagens boliger i Strandmyra er driftet
av Boligbyggerlaget – og slik at kommunen videretildeler tilskudd fra Husbanken til
Boligbyggerlaget. Denne muligheten/ordningen er nå avsluttet, og i følge Husbanken er det ikke
mulig å videretildele slikt tilskudd til Boligbyggerlaget for et eventuelt nytt byggeprosjekt.
Man kan velge at boligbyggerlag drifter boligene, men da først etter at de er bygd og det er
stiftet borettslag i regi av kommunen.
Alle omsorgsboliger som bygges må for å få tilskudd fra Husbanken, være tilpasset demente. De
skal være slik tilpasset, selv om man i utgangspunktet ikke tenker at demente skal bo der.
Det må være uteareal som kan opparbeides som sansehage, bemanningsbase og tilrettelagt for
velferdsteknologiske løsninger i alle boligene. Det er mulig å benytte bemanningsbase som er
etablert i omsorgsboliger i Straumvassveien, og det bemannes ikke før det er beboere som
trenger det. Bemanning knyttet til omsorgsboligene kan ses i sammenheng med nattevakt i
hjemmetjenesten.
Boliger tilknyttet et nytt helsehus på Straumen anbefales av flere grunner; samordning av
bemanning på natt, eldre i omsorgsboliger kan lettere besøke pasienter på institusjon, nærhet til
fysioterapeuter og ergoterapeut, de som bor i omsorgsboliger kan spise måltider sammen med de
som bor på institusjon og man kan ha et sosialt fellesskap med de som er på institusjonen. Dette
punktet avhenger av at det bygges nytt helsehus. Dersom det ikke bygges, bør det vurderes
omsorgsboliger for demente knyttet til en av dagens institusjoner.
Rune Devold AS anbefaler et stort antall omsorgsboliger. Dersom kommunen bygger nytt
helsehus med institusjonsplass til demente og ordinære sykehjemsplasser, vil det bli frigjort
lokaler på Straumen og i Røsvik som kan bygges om til omsorgsboliger. Utgifter til dette er ikke
beregnet. Det kommer rådmann tilbake til dersom det fattes vedtak om nytt helsehus der all
institusjonsomsorg etableres.
Økonomi
Det ble som nevnt ovenfor ikke gitt bevilgning for å prosjektere boligene i budsjett for 2015.
Tilskudd fra Husbanken er på kr 1 337 000,- pr boenhet, max 45% av godkjente
anleggskostnader. Erfaringer fra andre kommuner med tilsvarende prosjekter viser
anleggskostnader for en omsorgsbolig på kr 2 000 000 – 2 400 000,- pr boenhet.
Anleggskostnadene avhenger av flere forhold, og nøyaktig pris vil ikke fremkomme før
prosjektet har vært på anbud.
Det er innhentet tilbud fra arkitekt til å tegne boligene. Tilbudet er på ca 200 000,- + mva.
Sørfold kommune
Arkiv:
Arkivsaksnr:
2015/1025-1
Saksbehandler: Kjell Ingar Eilertsen
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Seniorrådet
Utvalgssak
21/2015
164/2015
105/2015
9/2015
Møtedato
24.11.2015
26.11.2015
17.12.2015
21.10.2015
Reduksjon av antall plasser ved Sørfold Sykehjem, avd 2.
1. Sørfold Sykehjem, avdeling 2 (skjermet avdeling), reduserer kapasiteten fra 8
sengeplasser til 6 sengeplasser med virkning 1. januar 2016.
2. Bemanningen ved avdelingen reduseres fra 8,64 årsverk til 7,74 årsverk.
3. Stillingskategoriene som reduseres er assistent og/ eller fagarbeider.
4. Mulig fremtidig kapasitetssvikt må kompenseres ved opphold i somatisk avdeling.
Saksprotokoll i Driftsutvalget - 24.11.2015
Behandling
Sørfold Høyre og Sørfold arbeiderparti fremmer følgende endringsforslag ift rådmannens
insntilling.:
 Endring pkt 3: Stillingskategoriene som reduseres er fortrinnsvis assistent eventuelt
fagarbeider.
 Pkt 4 slettes i sin helhet.
Vedtak
7. Stillingskategoriene som reduseres er fortrinnsvis assistent eventuelt fagarbeider.
Enstemmig vedtatt.
Behandling
Saken har vært til behandling i driftsutvalget den 24.11.2015. Det fremkom ingen
endringsforslag til driftsutvalgets innstilling.
Vedtak
10. Stillingskategoriene som reduseres er fortrinnsvis assistent eventuelt fagarbeider.
Driftsutvalgets innstilling enstemmig vedtatt.
Saksopplysninger
Sørfold Sykehjem i Røsvik har to avdelinger. Avdeling 1 er ei somatisk avdeling med 12 plasser
i byggets hovedetasje og avdeling 2 er skjermet avdeling i byggets sokkel.
I forbindelse med strukturendringene innen omsorg vurderes kapasiteter og ressursbruk.
Sørfold Sykehjem, avdeling 2 har en definert kapasitet på 8 plasser. Det er rent unntaksvis at
kapasiteten presses. I tertial II 2015 rapporteres det med 44,32 % belegg for årets 9 første
måneder.
For driftsåret 2014 varierte beleggsprosenten mellom 39.52 % (desember) og 79,84 % (juli). For
de andre 10 månedene lå beleggsprosenten på gjennomsnittlig 66,3%.
I dag er det knyttet 8,64 stillinger til avdelingen.
Vurdering
Det har over tid vært en erkjennelse at bygningsmessige fasiliteter og knapphet på areal i
avdelingen gir trangboddhet ved full kapasitetsutnyttelse. I praktisk drift har man derfor prøvd å
unngå å belegge alle sengene i avdelingen. De gangene alle plassene har vært belagt, har man
erfart at 8 pasienter er et større antall enn avdelingen i praksis har kapasitet til.
Rådmannen foreslår at kapasiteten ved Sørfold Sykehjem, avdeling 2 tas ned fra 8 pasientplasser
til 6 plasser.
Samtidig tas bemanningen ned med 0,9 årsverk til 7,74 årsverk. Det vil gjelde
stillingskategoriene assistent og fagarbeider.
Budsjett for Sørfold sykehjem for 2016 er redusert tilsvarende 0.9 årsverk.
Sørfold kommune
Arkiv:
256
Arkivsaksnr:
2015/953-3
Saksbehandler: Kjellaug Bendiksen
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
166/2015
106/2015
Møtedato
26.11.2015
17.12.2015
Søknad om kommunal garanti - Indre Styrkesnes Vannverk
Vedlegg
1 Søknad om kommunal kausjon for lån til Indre Styrkesnes vannverket
2 Brev fra Sparebank 1 om kausjon
Sørfold kommune stiller simpel garanti for lån i Spareban 1 Nord-Norge på kr 200.000 til Indre
Styrkesnes Vannverk. Garantien gjelder i 5 år, maxdato 31.12.2020.
Behandling
Vedtak
Sørfold kommune stiller simpel garanti for lån i Spareban 1 Nord-Norge på kr 200.000 til Indre
Styrkesnes Vannverk. Garantien gjelder i 5 år, maxdato 31.12.2020.
Saksopplysninger
Indre Styrkesnes Vannverk søker i brev av 23.09.2015 om kommunal garanti for å investere i
nytt renseanlegg i tilknytning til eksisterende renseanlegg.
Investeringen er beregnet til kr 250.00. Vannverket har en egenkapital på kr 50.000 og vil ta
opp et lån på kr 200.000 for å finansiere utgiften.
Lånet er beregnet tilbakebetalt i løpet av 5 år.
Kommunelovens § 51 omhandler kommunens mulighet for å gi garantier og pantsetting for
andres økonomiske garantier.
Som en ser av punkt 2 i loven kan ikke en kommune stille økonomisk garanti knyttet til
næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen.
I forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, med virkning fra 1. mars 2001,
utdypes lovens bestemmelser ytterligere.
Av forskriftens § 2 må kommunen ta stilling hvilken type kasusjon det gis, simpel eller
selvskyldner.
Ved simpel kausjon er det betalingsevnen det garanteres for. Her må kreditor før han kan gå på
kausjonisten(e) gjennomføre visse tiltak for å få hoveddebitor til å betale, slik at det er på det
rene at han ikke er i stand til å gjøre opp for seg.
Forskriftens § 3 omhandler tidsavgrensning, vedtaket om garantistillelse skal alltid angi
garantiens varighet.
Forskriftens § 4 fremgår det at vedtak om garantistillelse alltid skal angi det makismumsansvar
garantien omfatter.
Av forskriftens § 5 fremgår det at garantier der maksimumsansvaret er laveren eller lik kroner
500.000 trenger ikke statlig godkjenning.
Vurdering
Min vurdering er at Indre Stykesnes Vannverk ikke driver med næringsvirksomhet og således
står kommunen fritt til å garantere for lån i Sparebank 1 Nord-Norge.
Det stilles strenge krav til vannkvalitet både i forhold til levering til private og
næringsvirksomhet. Indre Styrkesnes Vannverk leverer vann til 70 abonnenter og stedets butikk
og kaianlegg.
Historikk viser at det i økende grad er vanskeligere å holde drift i private vannver, flere har de
siste årene bedt kommunen om å overta driften.
Det er veldig positivt at innbyggerne på Styrkesnes håndterer vannverket selv og kommunen bør
derfor strekke seg langt for å imøtekomme søknaden om garanti.
Sørfold kommune
Arkiv:
033
Arkivsaksnr:
2015/889-21
Saksbehandler: Lillian Martinussen
Saksfremlegg
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
107/2015
Møtedato
17.12.2015
Valg av representanter til kulturutvalget i Salten kultursamarbeid 2015-2019
Valgnemndas innstilling:
Følgende representant velges til kulturutvalget i Salten kultursamarbeid for en 4 års periode:
Representant: Kolbjørn Mathisen
Vararepresentant: Bente Braaten
Saksopplysninger
Salten Kultursamarbeid er et underutvalg av Salten Regionråd. Salten Kultursamarbeid ledes
av et utvalg på 9 oppnevnte representanter m/vara fra kommunene og et arbeidsutvalg på 3-4
personer. Årsmøtet utgjøres av Salten Regionråd.
Ved valg av representanter til kulturutvalget tilstrebes det en miks av administrativt ansatte
innenfor kultur og politiske representanter. Dersom representanten som velges er politisk valgt
skal vararepresentanten være administrativt ansatt og vice versa. Representant og
vararepresentant bør være av motsatt kjønn. Valgperioden er fire år.
I møtet i Valgnemnda i Sørfold den 28.10.2015 foreslås følgende representanter til
kulturutvalget:
Representant: Kolbjørn Mathisen
Vararepresentant: Bente Braaten
Vurdering
Kommunestyret velger representant med vararepresentant til kulturutvalget i Salten
kultursamarbeid
Sørfold kommune
Arkiv:
002
Arkivsaksnr:
2014/663-35
Saksbehandler: Ørjan Higraff
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
176/2015
108/2015
Møtedato
03.12.2015
17.12.2015
Kommunereformen - status og veien videre
Vedlegg
1 Utredningsnotat A
3 Utredningsnotat B - endelig
4 Utredningsnotat C
5 Utredningsnotat D
6 Mulighetsstudier for Salten - Sluttrapport 16.09.2015
6 Brev fra KMD- kommunereform utsendt oktober
1. Kommunestyret slutter seg til rådmannens saksutredning forslag til videre prosess med
kommunereformen.
2. Kommunestyret vedtar at sonderingsutvalget tar opp arbeidet og kommer i gang med
samtaler/dialog med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune) i løpet av
desember 2015. Starter arbeidet med å utarbeide et felles intensjonsgrunnlag.
3. Kommunestyret ber om at rådmannen legger fram egen sak om Sørfold kommunes plass
i ny kommunestruktur (0-alternativet) i løpet av februar 2016.
4. Kommunestyret vedtar forhandlingsresultatet(intensjonsavtale) med aktuelle
kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune)blir klart innen mars/april 2016.
5. Kommunestyret vedtar at det blir gjennomført en rådgivende folkeavstemning i Sørfold
kommune i løpet av april 2016.
6. Kommunestyret avgjør retningsvalget i juni 2016.
Behandling
Vedtak
Saksopplysninger
Sammendrag
Saken inneholder en oppsummering av arbeidet med kommunereformen så langt.
I forbindelse med arbeidet med kommunereformen anmodes alle kommunene å gjennomføre en
egen utredning (utredningsplikt). For alle Salten kommunene(inklusiv Sørfold kommune) er
dette arbeidet blitt utført av eksternt firma BDO.
Følgende delutredninger er gjennomført;
A. Utarbeide faktagrunnlag
B. Tjenesteyting og myndighetsutøvelse
C. Samfunnsutvikling
D. Demokratisk arena
I tillegg har BDO utarbeidet en egen sluttrapport som baserer seg på en serie på disse fire
delutredningene, og må således ses i sammenheng med disse.
Det er utredet fire ulike kommunestrukturalternativer i Salten;
1. Null-alternativet (videreføring av dagens struktur)
2. Salten samlet (alle kommunene vil danne en ny kommune i Salten)
3. Nordre, Indre og Ytre Salten alternativet bestående av Nordre: (Hamarøy og Steigen).
Indre: (Fauske, Saltdal, Sørfold). Ytre: (Bodø, Beiarn, Gildeskål og Meløy).
4. Saltenfjord alternativet bestående av Nordre (Hamarøy og Steigen), Saltenfjord: (Beiarn,
Bodø, Fauske, Gildeskål, Saltdal og Sørfold), samt Meløy for seg selv.
Utredningene har tatt utgangspunkt i fire utredningsalternativer;
 Tjenesteproduksjon og myndighetsutøving
 Samfunns- og næringsutvikling
 Lokaldemokrati
BDO sin anbefaling;
«På bakgrunn av de analysene som er gjennomført gjennom «Mulighetsstudier i Salten» er det
vurdert at Stor-Salten er det alternativet som nærmest oppfyller regjeringens mål for reformen
En storkommune i Salten vil etter det BDO sin vurdering ha nedre forutsetninger for å kunne
levere gode tjenester til innbyggerne i fremtiden ved blant annet å gjøre det mulig å skape større
fagmiljøer, samt kapasitet i egen organisasjon».
Salten regionråd har i møte 24 og 25.september tatt BDO sin sluttrapport den til
orientering og oversendt den til kommunene for videre behandling.
BDO sine delutredninger og sluttrapport vedlegges saken i sin helhet. Rapportene diskuterer
ulike alternativer for fremtidig kommunestruktur og vil danne grunnlag for videre diskusjon og
vedtak i kommunestyret.
Sørfold kommune;
Vi har inntil nå gjennomført følgende interne prosess knyttet til arbeidet med
kommunereformen;
 Orienteringer til kommunestyret
 Sak i kommunestyret den 12.2.2015
 Gruppearbeid i kommunestyret den 14.4.2015
 Sak i kommunestyret den 27.5.2015 – mandat.
 Folkemøte den 15.6.2015. Orientering om prosessen.
 Åpent ungdomsmøte den 6.5.2015
 Informasjonsbrev og orientering til alle ansatte den 24.3.2015
 Gruppearbeid enhetslederne den 17.4 og 21.9.2015
 Møte med Bodø kommune den 21.4
 Møter i nedsatt utvalg oppnevnt av kommunestyret den 18.3 og 30.4.2015.
 KS møte i Bodø 28 og 29.4.2015.
Rådmannen viser for øvrig til informasjon som ligger på link(kommunereformen) på
kommunens hjemmeside.
Bodø kommune;
I forbindelse med regionrådsmøtet i Saltstraumen den 4. juni ble det gjennomført et fellesmøte
mellom Bodø kommune og de 12 nabokommunene.
Det er uttrykt et ønske fra nabokommunene(også Sørfold kommune) om at Bodø skal inneha en
offensiv holdning i kommunereformarbeidet. Rådmannen oppfatter holdningen som ble uttrykt i
møtet mellom kommunene at de frivillige initiativ fra nabokommunene er gjeldende og at
prosessen med å lage en ny kommune i Salten derfor må fortsette.
Intensjonsgrunnlag skal utarbeides ut ifra de innspill som kommunene har kommet med i
nabosamtalene. Oppsummert gjelder dette følgende fem hovedpunkter:
•
•
•
•
•
Lokaldemokrati
Samferdsel
Næringsutvikling
Økonomi
Gode tjenester til innbyggerne
Fylkesmannens foreløpige oppsummering
Fylkesmannen i Nordland har presisert at kommunereformarbeidet i Salten må gå fremover for å
rekke de tidsfrister som Stortinget har vedtatt.
Fylkesmannen i Nordland har oppsummert status i kommunereformarbeidet i alle 44
Nordlandskommune pr. 01.juli 2015.
Alle 44 kommuner svarte på fylkesmannens undersøkelse vedrørende status i
kommunereformarbeidet juni/ juli 2015.
Nordland er samlet sett godt i gang med prosessene. Stortinget har lagt opp til en stram tidsplan
for reformen og de aller fleste kommunene er i innspurten med sitt utredningsarbeid med
aktuelle samarbeidskommuner.
Fylkesmannen vurderer den samlede statusen for Nordland som følger:

De aller fleste kommunene er i sluttfasen med større utredningsarbeider.
Mange kommuner har bestilt eksterne utredninger, mens noen kommuner utreder selv.

Det er ulik fart og forankring i utredningsprosessene.
 Alle kommuner ønsker å utrede 0-alternativet, dvs hvordan de klare å levere tjenester av
god kvalitet og med et tilstrekkelig omfang med utgangspunkt i dagens oppgaver og ev.
nye oppgaver i framtiden. 11 kommuner rapporterer at de ikke har vurdert
ekspertutvalgets 10 kriterier som ligger til grunn for denne vurderingen.
 De aller fleste kommunene har prosjektplan og framdriftsplan som er i henhold til
Stortingets tidsplan.
 Nordlandkommunene har stort fokus på involvering av innbyggerne og engasjementet er
stort. 29 kommuner har plan for innbyggerhøring mens 34 kommuner har avholdt eller
planlagt folkemøter. Flere kommuner har gjennomført opinionsundersøkelser og mange
kommuner har gode nettsider som bidrar til informasjon og involvering av innbyggerne.
19 kommuner har gjennomført/ eller planlagt egne arenaer for involvering av ungdom.
 Flere kommuner er godt i gang med arbeidet knyttet til intensjonsavtaler.
 Gjennomgående ønske fra kommunene at Fylkesmannen arrangerer en samling høsten
2015 for videre prosess med kommuneplanarbeidet.
For å sikre at kommunene har tilstrekkelig framdrift i arbeidet ønsker fylkesmannen å
tydeliggjøre forventningene til den videre prosessen i kommunene.
Arbeidet med kommunereformen er omfattende og krever at det settes av egen ressurs til
utredningsarbeidet både administrativt og politisk. Mest av alt krever denne prosessen godt
lederskap, at kommunepolitikerne tar ansvar og at innbyggere og ansatte involveres. På denne
måten vil arbeidet forankres og skape trygghet for at endelig vedtak fattes på så godt grunnlag
som mulig.
De viktigste milepælene og avklaringspunktene fram til vedtak juni 2016 skisseres derfor
nedenfor:
Høst 2015
Milepælene
Avklaringspunkter
Avklaring av
utredningsalternativer
Aktuelle geografiske retningsvalg må
koordineres mellom
enkeltkommunene. Retningsvalg
som ikke er forankret i gjensidige
intensjoner om en felles prosess bør
legges bort.
Vår 2016
Utredning av 0-alternativet
Utredningen må svare på
regjeringens 10 kriterier for en ny
fremtidig kommune. Det bør
utarbeides en egen vurdering av
kommunens sårbarhet. Her bør det
vurderes kommunens avhengighet
av interkommunalt samarbeid i dag
og hvordan et utvidet samarbeid vil
slå ut ifht politisk styring og
kompleksitet for kommunen.
Felles utredning av realistiske
alternativer
Oppstart av felles prosjekt med
tydelig prosess, innhold og
fremdriftsplan. De kommuner som
inngår i felles
sammenslåingsalternativer bør
sammen gjennomføre en utredning
som viser fordeler/ulemper som en
ev. kommunesammenslåing vil gi.
Utredningen bør bygge på et
utfordringsbilde for dagens
kommuner og beskrive
mulighetsbilde for en ny kommune.
Behov for grensejustering bør tas
opp i utredningen.
Innbyggerdialog
Plan for innbygger medvirkning
Forankring
Sak i kommunestyret etter valget av
status og videre prosess.
Reduksjon av alternativer
Sak til kommunestyret med
oppsummering av
kunnskapsgrunnlaget for de ulike
alternativene og vedtak om
retningsvalg.
Intensjonsgrunnlag/
Intensjonsavtale
De kommuner som har valgt
sammenslåingsalternativ(er) bør ha
kommet godt i gang med
intensjonsgrunnlag/intensjonsavtale.
Intensjonsavtale
Vedtas i kommunestyret og
presenteres befolkningen som
grunnlag for høring.
Forankring og vedtak
En eller flere behandlinger i
kommunestyret.
Høring
Vedtak i kommunestyret om
høringsform. Gjennomføring av
høring.
Vedtak
Innen utgangen av juni. Vedtak om
ny kommune.
Brev av 28.10.2015 fra Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartementet
Brevet fra statsråden vedlegges saken i sin helhet. Statsråden skriver bl.a. følgende;
En av de første, og viktigste, oppgavene dere står ovenfor er å bli kjent med kommunen.
Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune
og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av
det å utøve politisk lederskap for forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god
anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og
komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold.
Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der for bor, nå og i fremtiden. Det
andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom.
Saksgang:
Kommunestyret har i møte den 27. mai 2015, sak 37/2015 fattet slikt vedtak;
Sørfold kommunestyre gir kommunens representanter som møter som sonderingsutvalg(valgt av
kommunestyret) i møter med andre aktuelle kommuner og kommunens representanter i Salten Regionråd
mandat som det framkommer nedenfor.
Mandatet til sonderingsutvalget og mandatet til kommunens representanter i Salten Regionråd skal
utøves innen rammene til mandatet for kommunens arbeidsgruppe for kommunereformen som er nedsatt
av kommunestyret.
Mandat kommunens arbeidsgruppe kommunereformen:
1) Arbeidsgruppa skal bidra til å formidle kunnskap om prosessene rundt kommunereformen til
befolkning og folkevalgte.
2) Arbeidsgruppa skal bidra til og lede nødvendige utredninger for å fremskaffe et nødvendig
kunnskapsgrunnlag. Kunnskapsgrunnlaget skal være slik at innbyggerne og folkevalgte kan ta stilling til
veivalg i forhold til kommunestruktur på et faktabasert kunnskapsgrunnlag så langt dette er mulig våren
2016.
3) Dette faktagrunnlaget skal presenteres innbyggerne før en rådgivende folkeavstemning gjennom
folkemøter og andre tjenlige informasjonskanaler. Resultat av rådgivende folkeavstemning og
kunnskapsgrunnlaget skal danne grunnlag for kommunestyrets veivalg for Sørfold kommune etter 2016.
4) Hovedalternativer å utrede for Sørfold kommune skal være:
1) Mulighetene for Sørfold kommune til å bestå som egen kommune.
2) Muligheten for en indre Salten modell.
3) Storkommunemodell Salten, der Bodø er med.
Utredningen skal kunne brukes som et kunnskapsgrunnlag for å utvikle samfunnsdelen i kommuneplanen
dersom kommunestyret våren 2016 velger å bestå som egen kommune. Dersom kommunestyret velger
alternativ 2 eller 3, skal kunnskapsgrunnlaget være grunnlag for forhandlinger med eventuelle parter i en
ny større kommune.
Mandat sonderingsutvalg og for kommunens representanter i Salten Regionråd:
1) Sørfold kommune ønsker primært at modell 2 og 3 utredes videre i regi av Salten Regionråd. Dersom
dette ikke er mulig kan en utrede sammen med andre, men da skal kommunen være representert i både
styringsgrupper og arbeidsgrupper.
2) Alternativ 1 utredes av kommunen selv. Der det er formålstjenlig hentes kunnskap rundt dette
alternativet inn via andre faginstanser/ kompetansemiljø for eksempel LVK.
3) I forhold til konsekvenser i forhold til kommunens kraftinntekter brukes LVK sammen med andre
LVK kommuner der det er mulig.
Oppgavemeldingen.
Sørfold kommune forutsetter følgende prinsipp for å overta oppgaver fra andre forvaltningsnivå.
1) Nye oppgaver må være fullfinansiert på en realistisk måte.
2) Nye oppgaver som fordrer samarbeid mellom flere kommuner, må forutsettes løst i samarbeid mellom
likeverdige parter.
Særskilt viktige tema for utredningsarbeidet:
1) Kommunal tjenesteproduksjon og organisering av denne.
2) Arbeidsliv(herunder BAS tenking).
3) Samferdsel og infrastruktur(relatert til BAS tenking og tilgjengelighet for innbyggerne).
4) Kraft.
5) Eierskap.
6) Næringsliv.
Kommunestyret ønsket følgende punkter tilføyd:
7) Demokratiperspektivet
8) Kommunens ansatte
9) Inntektssystemet
10) Pensjon
11) Erfaringer fra andre kommuner og prosesser fra andre land.
Vurdering
BDO har i sin sluttrapport til Salten regionråd gjennomført beskrivelser over ulike modeller for
fremtidig kommunestruktur. Modellene er:
1.
Null-alternativet der dagens kommunestruktur videreføres
2.
3 kommuner (Nordre, Indre og Ytre Salten). Her er Bodø kommune en del av Ytre Salten
sammen med kommunene Gildeskål, Beiarn og Meløy.
3.
3 kommuner (Nordre Salten, Saltenfjord og Meløy). Her er Bodø kommune en del av
Saltenfjordkommunen sammen med Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske og Sørfold.
4.
Stor-Salten, Her er alle kommunene i Salten slått sammen til en kommune.
BDO har fått sitt mandat fra Salten regionråd og har sett på alternativene for de 9
Saltenkommunene.
I det følgende vil rådmannen redegjøre kort for de ulike alternativene. For mer informasjon om
de andre alternativene samt utfyllende informasjon henvises det til vedlagte sluttrapport fra
BDO.
Null-alternativet: Sørfold består som egen kommune
BDO oppsummerer i sin sluttrapport følgende om null-alternativet: «Null-alternativet vurderer
vi dit at det er kun Bodø kommune som vil være store nok til å håndtere fremtidens utfordringer.
Flertallet av de resterende kommunene har lav evne til å finansiere fremtidige
investeringsbehov; har sårbar næringsstruktur; har liten kapasitet til å ivareta tjenestebehovet
innenfor kapitalintensive tjenester og er lite egnet til å sikre nødvendig tiltak for å skape
funksjonelle helhetlige planprosesser for å videreutvikle regionen.»
BDO sin sluttrapport peker på at flertallet av de andre Saltenkommunene har lav evne til å
finansiere fremtidige investeringsbehov; har sårbar næringsstruktur; har liten kapasitet til å
ivareta tjenestebehovet innenfor kapitalintensive tjenester og er lite egnet til å sikre nødvendig
tiltak for å skape funksjonelle helhetlige planprosesser for å videreutvikle regionen.
Det er varslet en omlegging av inntektssystemet for kommunene slik at det antas at mindre
kommuner vil få mindre overføringer i fremtiden noe som vil forverre evnen til å ivareta de
kommunale oppgavene. Interkommunalt samarbeid på stadig flere områder vil derfor være
løsningen for mange mindre kommuner.
Nordre, Indre og Ytre Salten
I dette alternativet er Salten delt i 3 kommuner. Nordre Salten som består av Steigen, Hamarøy
og muligens hele eller deler av Tysfjord. Indre Salten som består av Sørfold, Fauske og Saltdal,
og Ytre Salten som består av Meløy, Gildeskål, Beiarn og Bodø. I Ytre Salten vil også Rødøy,
Værøy og Røst kunne inngå.
Disse alternativene vil gi en innbyggerfordeling på 16 000 innbyggere i Indre Salten, ca. 60 000
innbyggere i Ytre Salten og mellom 4 300 og 6 400 innbyggere i Nordre Salten avhengig av om
Tysfjord er med eller ikke i dette alternativet.
BDO peker på i sin sluttrapport at alternativet Ytre Salten vil få muligheten til å styrke
fagmiljøene innen barnehage, grunnskole, pleie og omsorg og barnevern. Det antas at det er
gode muligheter for realisering av stordriftsfordeler innen administrasjon.
En Ytre Salten kommune gir muligheten til å dedikere fagpersoner til enkeltområder innen
næringsutvikling i langt større grad enn i dag. (Da Bodø kommune blir med).
Ytre Salten vil ha avstandsulemper. BDO anbefaler derfor at det innføres en lokalutvalgsmodell
med avgjørelsesmyndighet innenfor enkelte områder.
Dagens interkommunale samarbeid med Bodø vil måtte bestå med en tre kommuners struktur.
Det vil også antagelig etterspørres behov for samarbeid på flere områder spesielt fra Nord-Salten
som blir en liten kommune i forhold til Indre og Ytre Salten.
Saltenfjordalternativet
Dette alternativet består av 3 kommuner. Nordre Salten med Steigen, Hamarøy og eventuelt
Tysfjord. Saltenfjord med Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold og Bodø og Meløy som
egen kommune eventuelt sammen med Rødøy. Saltenfjord vil få ca. 70 000 innbyggere og er
den modellen som best samsvarer med dagens Bo-, arbeids-, og serviceregion med unntak av
Beiarn som per i dag ikke naturlig inngår i felles BAS-region.
Som for Ytre Salten så vil Saltenfjordalternativet sørge for mulighet for styrkning av
fagmiljøene innen barnehage, grunnskole, pleie og omsorg og barnevern. Det antas at det er
gode muligheter for realisering av stordriftsfordeler innen administrasjon
Av standsmessig er Saltenfjordalternativet et bedre alternativ med at det er kortere avstander fra
Bodø til andre nåværende kommunesentre innenfor fremtidig kommunestruktur sammenlignet
med Ytre Salten. Bodø og Fauske har i dag de sterkeste kommunale næringsutviklingsmiljøene i
Salten. En etablering av Saltenfjordkommunen og dermed sammenslåing av disse miljøene vil
kunne gi sterke synergier for fremtidig næringsutvikling.
Saltenfjordalternativet bør etter BDO sin anbefaling ha en kommunedelsutvalgsmodell med
beslutningsmyndighet innenfor gitte områder.
Mange nåværende interkommunale samarbeider vil kunne trekkes tilbake inn i kommunal regi
ved opprettelse av Saltenfjordkommunen. Allikevel må noen som omfatter hele Salten fortsatt
bestå og antagelig må det opprettes nye for å ivareta Nord-Salten og Meløy kommuner som blir
små kommuner sammenlignet med Saltenfjord.
Saltenfjordalternativet med ca. 70 000 innbyggere vil være stor nok til at kommunen
opprettholder sin posisjon blant de 15 største kommunene i Norge og dermed vil det være lettere
med nasjonal gjennomslagskraft enn de tidligere skisserte alternativ.
Stor-Salten
I dette alternativet inngår alle Saltenkommunene. En sammenslåing av alle Saltenkommunene
vil gi i overkant av 80 000 innbyggere.
Alle fordeler som er pekt på i Saltenfjordmodellen er også gjeldende i Stor-Salten modellen.
Avstandsulemper blir mer gjeldende i Stor-Salten enn i de andre alternativene. En
kommunedelsutvalgsmodell der kommunedelsutvalgene har beslutningsmyndighet over enkelte
områder bør derfor utvikles.
I tillegg faller behovet for nåværende og fremtidige interkommunale samarbeider bort.
Eventuelle samarbeid som består vil avhenge av hvilken løsning Værøy og Røst velger i et slikt
scenario. BDO skriver i sin sluttrapport følgende om bortfall av IKS’er: «Ettersom en ny
storkommune i Salten vil redusere behovet for interkommunale samarbeid, så vil man kunne
redusere det demokratiske underskuddet. Særlig er det viktig innenfor tjenester som daglig
berører deler av befolkningen med særskilte behov, hvor det er et administrativt og politisk
viktig ansvar å følge opp.»
Et Stor-Salten med 80 000 til 85 000 innbyggere vil uavhengig av hva som skjer ellers i landet
med kommunestruktur plassere Salten som 1 av de 10 største kommunene i Norge. Dette vil
gjøre at kommunen i alle sammenhenger vil synes på det nasjonale kartet. Kommunen vil få en
sterk røst inn mot nasjonale beslutningstakere og vil ha muligheten til å etablere et sterkt
utviklingsmiljø innenfor alle kommunale tjenesteområder til beste for regionens innbyggere og
næringsliv.
I oppsummeringen av sluttrapporten skriver BDO: «På bakgrunn av de foregående analysene
vurderer vi det dit hen at Stor-Salten kommune er det alternativet som nærmest oppfyller
regjeringens mål med reformen. En storkommune i regionen vil etter vår vurdering ha bedre
forutsetninger for å kunne levere god tjenester til innbyggerne i fremtiden ved blant annet å
gjøre det mulig å skape større fagmiljøer samt kapasitet i egen organisasjon. En ny
storkommune har også bedre forutsetninger for å satse helhetlig på samfunns- og
næringsutvikling i regionen. Uavhengig av mulighetene som en slik storkommune vil kunne gi
innbyggerne i regionen mener vi at denne kommunen vil ha utfordringer knyttet til store
avstander mellom de ulike distriktene. En slik storkommune vil etter vår vurdering være
avhengig av at man etablerer kommunedelsutvalg med beslutningsmyndighet over
innbyggernære tjenester som grunnskole, barnehage og pleie- og omsorgstjenester for å
minimalisere avstandsutfordringene.»
Konklusjon og veien videre
Alle kommuner i Norge skal innen 1.juli 2016 fatte vedtak om fremtidig kommunestruktur.
Regjeringen har i Sundvollen-erklæringen forpliktet seg til å gjennomføre en kommunereform.
Målet med reformen er å gi mer makt og myndighet til robuste kommuner.
Regjeringen la så frem kommuneproposisjonen 2015 (Prop 95 S) 14. mai 2014 med en egen
meldingsdel om kommunereformen. Innretningen på reformarbeidet så lang har vært å legge til
rette for at kommuner kan slå seg sammen til større og dermed robuste kommuner, slik
regjeringen ser det.
Inntektssystemet
Regjeringen har lagt et nytt inndelingstilskudd i inntektssystemet. Inndelingstilskuddet slår inn
når to eller flere kommuner slår seg sammen. Hovedvirkningen av dette er at de sammenslåtte
kommuner får omtrent sammen økonomi i inntil 15 år som de hadde hver for seg før
sammenslåingen.
For kommuner som ikke slår seg sammen (0-alternativet) er det varslet en omlegging av
inntektssystemet for kommunene slik at det antas at mindre kommuner vil få mindre
overføringer i fremtiden noe som vil forverre evnen til å ivareta de kommunale oppgavene.
Konsekvensene av dette er ikke kjent i dag, men regjeringen har informert om at forslaget til
nytt inntektssystem vil bli sendt ut på høring i løpet av november/desember 2015.
Kommuneloven
På selvstendig grunnlag skal rådmannen med hjemmel i kommunelovens § 23 punkt 2 utrede
spørsmålet om Sørfold kommune skal møte fremtiden som selvstendig kommune som nå(0alternativet), eller inngå som en del i en større kommune. Saksframlegget skal være basert på en
objektiv og faglig vurdering. Samt være vurdert opp mot ekspertutvalgets 10 kriterier(Vabo
rapporten)for en fremtidig kommune.
Det vil være naturlig å hente grunnlag for disse vurderinger i det arbeidet BDO har gjort og
vurdere dette opp mot egne analyser/vurderinger Sørfold kommune gjør for egen del. I slike
analyser vil man få frem informasjon om lokale forhold som BDO ikke har tatt med i sin
rapport, og/eller som rådmannen tolker andelers enn det BDO har kommet fram til.
Virkningene av det nye inntektssystemet og om vi klarer å ivareta krav til nye oppgaver som
skisseres, vil være sentrale forhold i vurderingen av 0-alternativet.
Hovedalternativer
Sørfold kommune har vedtatt at følgende hovedalternativer skal utredes:
1) Mulighetene for Sørfold kommune til å bestå som egen kommune (0-alternativet)
2) Muligheten for en indre Salten modell.
3) Storkommunemodell Salten, der Bodø er med.
Samtidig som 0- alternativet utredes, er det viktig at vi kommer i gang med samtaler/dialog med
Fauske, Saltdal og Bodø kommune (jf. nedsatt sonderingsutvalg). Det må utarbeides et
intensjonsgrunnlag som vil være grunnlaget kommunene har for å vedta om de vil gå videre med
arbeidet med en intensjonsavtale.
Hovedpunktene;
 Egen utredning av 0-alternativet
 Forhandlingsresultatet(intensjonsavtale) med aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og
Bodø kommune).
 Resultatet av rådgivende folkeavstemning,
vil sammen være grunnlaget i saken rådmannen legger fram innen 1. juli 2016 der
kommunestyret skal foreta sitt endelige valg om veien videre for Sørfold kommune.
Rådmannen foreslår følgende hovedprosess;
Aktivitet
Sonderingsutvalget tar opp arbeidet og kommer i
gang med samtaler/dialog med aktuelle
kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø kommune).
Starter arbeidet med å utarbeide et felles
intensjonsgrunnlag.
Rådmannen legg fram egen sak om Sørfold
kommunes plass i ny kommunestruktur (0alternativet)
Forhandlingsresultatet(intensjonsavtale) med
aktuelle kommuner(Fauske, Saltdal og Bodø
kommune) blir klart.
Rådgivende folkeavstemning i Sørfold kommune
Kommunestyret avgjør retningsvalget
Tid
Desember 2015
Februar 2016
Mars/april 2016
April 2016
Juni 2016
Det må samtidig settes av god tid til folkemøter.
Sørfold kommune
Arkiv:
223
Arkivsaksnr:
2015/1093-1
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
180/2015
109/2015
Møtedato
03.12.2015
17.12.2015
Etableringstilskudd
Sørfold kommunestyre avvikler ordningen med etableringstilskudd for kjøp av brukte boliger.
Iverksettes med virkning fra 1.1.16 for boliger der overtakelsesdato er senere enn 31.12.15
Behandling
Vedtak
Saksopplysninger
Sørfold kommunestyre vedtok den 26.02.2008 opprettelse av etableringstilskudd for unge
nyetablerere med kr 40 000,-. Tilskuddet var første gang innført i 1998 sammen med tilskudd
for nybygg enebolig.
Formannskapet fastsatte den 08.05.08 følgende retningslinjer:
Det fastsettes følgende kriterier for tildeling av etablerertilskudd på kr 40 000:
1. Søker må være førstegangskjøper av bolig i Sørfold kommune
2. Søker må være en del av husstand som kjøper boligen
3. Søkeren må være under 40 år på kjøpstidspunktet
4. Det gis ikke tilskudd til søkere som tidligere har vært del (samboere/ektefelle) av
husstanden som har eid boligen tidligere i kommunen.
5. Det gis ikke støtte til boliger hvis kjøpesummen er under 300 000,6. Tilskuddet gjelder fra 1.1.2008. Dato for underskrift på kjøpekontrakten gjelder.
7. Tilskuddet medfører boplikt i kommunen i tre år. Ved fraflytting innen 3 år, vil
forholdsmessig beløp bli krevd tilbakebetalt
Tilleggsbestemmelser vedtatt i ettertid:
1. Dersom det er to søkere og kun den ene er under 40 år, betales halvt tilskudd.
Punktet vedtatt i FSK 28.08.2012
2. Søknad må være fremmet i inneværende budsjettår. Betyr at det ikke kan fremmes
søknader året etter boligkjøpet.
Punktet vedtatt av FSK 16.04.2013
Sørfold kommune har også tilskudd til nybygg bolig på kr 50 000,- Forslag til endringer i
nybyggtilskuddet, er fremmet som egen sak.
Vurdering
Tilskuddet har nå fungert siden 2008. Antall tilskudd som er utbetalt er:
I 2008 var det innvilget 14 etableringstilskudd
I 2011var det innvilget 13 etableringstilskudd
Antall tilskudd som er utbetalt er relativt stabilt over år. Omsetningen av brukte boliger i Sørfold
skjer raskt. Om det skyldes tilskuddet, lave boligpriser eller andre forhold, er det ikke foretatt
undersøkelser på.
Dersom Kommunestyret ønsker å gjøre endringer på etableringstilskuddet, anser rådmann at vi
har følgende alternativ.
Alternative endringer
a. Strengere kriterier
Det kan stilles krav om høyere kjøpesum for å få tilskuddet – nå kr 300 000. Det er veldig få
boliger som er omsatt under kr 750 000,-.
Det kan også stilles krav om lavere alder for få tilskuddet. I dag er det 40 årsgrense. Det er en
god del unge under 30 år som kjøper bolig og som har fått tilskuddet. Det kan vurderes å senke
grensen til 30 år.
Det kan også vurderes å stille krav om lengre botid i forhold til eventuelt å kreve tilbake utbetalt
tilskudd. Dette krever at administrasjonen etablerer et system for å følge opp at de som har fått
tilskudd ikke melder flytting.
b. Legge ned tilskuddet
Det er en del som kjøper seg bolig og som bruker tilskuddet som en form for toppfinansiering på
lån. Eller det brukes til oppussing av kjøpe bolig. Det er usikkert i hvor stor grad tilskuddet
medfører at noen kjøper bolig eller ikke. Prisen på brukte boliger er ofte opp mot og litt over 2
millioner. Det er derfor usikkert i hvor stor grad tilskudd på kr 40 000,- har betydning for
boligkjøpet eller ikke. Rådmann vurderer dette alternativet opp mot annen sak som går på
tilskudd til nybygg. Dersom man avvikler tilskuddsordningen til nyetablerere, kan innsparte
midler benyttes til å øke nybyggtilskuddet.
Rådmann anbefaler dette alternativet.
c. Øke tilskuddet
Kommunestyret kan velge å øke tilskuddet for å stimulere flere til å kjøpe brukte boliger.
Brukte boliger selges forholdsvis raskt. I allefall boliger i sentrale boområder. Kan være et
alternativ å øke tilskuddet til boligkjøpere utenom tettbygd strøk for å stimulere til salg av
boliger på bygdene.
Eventuelle endringer som følge av denne saken, er ikke lagt inni budsjettet. Finansiering av
tilskuddene gjøres over næringsfondet. Det er nevnt i budsjettkommentar på politisk virksomhet
hvor mye som er lagt inn på ansvaret 1040.
Sørfold kommune
Arkiv:
223
Arkivsaksnr:
2015/1094-1
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
179/2015
110/2015
Møtedato
03.12.2015
17.12.2015
Tilskudd nybygg boliger
Tilskudd nybygg økes til kr 150 000,- pr boenhet. Eventuell utleiedel som er fullstendig boenhet
gis kr 50 000,- i tilskudd.
Tilskudd boenheter i leilighetsbygg opprettholdes med kr 50 000,Tilskudd boliger utenom tettbygd strøk opprettholdes med inntil kr 250 000,Endringen iverksettes for boliger med ferdig attest etter 1.1.16. Finansieres over næringsfond
som tidligere.
Behandling
Vedtak
Saksopplysninger
Sørfold kommune har hatt ordning med tilskudd nybygg bolig siden 1998. Tilskuddsbeløpet var
i starten kr 40 000,- og ble etter hvert økt til kr 50 000,I 2013 ble det gjort en endring for boliger oppført utenfor tettbygd strøk. Der er det mulig å få
innvilget til skudd på inntil kr 250 000,- til dokumenterte utgifter til vann, vei og kloakk.
Utdrag fra reglene om tilskudd:
Kommunestyret vedtak 5.2.13:
5.1 Bygging på private tomter
5.1.1 Tilskudd opparbeidelse av privat tomt
Det gis tilskudd til opparbeidelse av tomt på inntil 250 000 kroner. Tilskuddet er søknadsbasert
og fremleggelse av følgende dokumenterte utgifter legges til grunn ved endelig
beregning av tilskudd (Egeninnsats regnes ikke som del av beregningsgrunnlaget):
Kostnad til opparbeidelse av vei.
Kostnad til vann og avløp ut over ordinære tilkoblingskostnader kommunalt nett.
Kostnader tilkobling til strømnett, ut over det som er ordinære kostnader ved slik tilkobling.
Tilskuddet utbetales på bakgrunn av dokumenterte utgifter. Det gis tilsagn på bakgrunn av pris i
innhenta/stipulerte utgifter.
Dokumentet ”Tillegg til Tiltakspakke bolig (2013): Regler for punktene 4 og 5” vedtas med følgende
tillegg i pkt 5.1.2: Tilskuddet utbetales på bakgrunn av dokumenterte utgifter.
I 2009 ble det utbetalt 2 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig
I 2010 ble det ikke utbetalt tilskudd nybygg bolig
I 2014 ble det utbetalt 9 tilskudd á kr 50 000,- nybygg bolig (8 av dette til
Boligbyggerlagsleiligheter), og ett tilskudd bolig utenom tettbygd strøk på kr 250 000,I 2015 blir det utbetalt 16 tilskudd nybygg bolig (til Boligbyggerlaget Smiveien 2 og 3).
Vurdering
Rådmann har vurdert alternativ for endringer i tilskuddsordningen for nybygg.
Man kan ta bort ordningen, tilskuddet kan økes eller det kan lages annen innretning/kriterier for
å få tilskuddet.
Byggeutgiftene for å oppføre nye boliger har økt betydelig siden tilskuddsordningen ble
etablert. Tilskuddet dekker nesten tomteprisen for kommunale tomter. Det har i de siste årene
blitt oppført svært få privat bygde eneboliger. Leiligheter i regi av boligbyggerlaget har gitt flere
boenheter og tilskuddet kan ha vært medvirkende årsak for å få disse realisert.
Det er nå ønskelig å økning i salg av tomter og bygging av boliger i privat regi.
Rådmannen innstiller derfor på at tilskuddet økes for å stimulere til privat boligbygging.
Tilskudd nybygg eneboliger økes til kr 150 000,- med virkning fra 2016. Gjelder for boliger
med ferdigstillelsesdato fra 1.1.16.
Tilskudd til leiligheter opprettholdes med kr 50 000,- pr boenhet, det samme videreføres for
utleieleiligheter som er fullstendig boenhet. Tilskudd til boliger utenfor tettbygd strøk beholdes
som tidligere på kr 250 000,- etter dokumenterte utgifter.
Utgifter til tilskuddene belastes ansvar 1040, og finansieres ved bruk av næringsfond.
Sørfold kommune
Arkiv:
Arkivsaksnr:
2015/1144-1
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
184/2015
111/2015
Møtedato
03.12.2015
17.12.2015
Kommunal beredskap - interkommunalt samarbeid
Vedlegg
1 Kommunal beredskap - interkommunalt samarbeid - saksfremlegg Bodø kommune
1. Det etableres et interkommunalt prosjekt i henhold til beskrivelsen i saksfremlegget
fra Bodø kommune med tittel: «Kommunal beredskapsplikt i Salten».
2. Prosjektet finansieres med 50% egeninnsats fra kommunene og 50% gjennom
skjønnsmidler
3. Bodø kommune, som vertskommune er ansvarlig for søknaden om skjønnsmidler
4. Prosjekteier er Salten Regionråd/ordførere i Salten og styringsgruppe er
rådmannskollegiet i Salten
Behandling
Vedtak
Saksopplysninger
Lov om kommunal beredskapsplikt med tilhørende forskrift har medført nye og omfattende
oppgaver for kommunene. Dette medfører at det er behov for Sørfold kommune (og de andre
Salten kommunene) å gjennomføre en helhetlig ROS analyse med tilhørende beredskapsplaner.
Vurdering
Utfordringen med å gjennomføre en helthetlig ROS-analyse har vært diskutert mellom
kommunene og det er enighet om å fremme et forslag om et interkommunalt prosjekt over 18
måneder for i fellesskap å utarbeide en ROS analyse, oppfølgingsplan og overordnet
beredskapsplan. Underveis har kommunene koordinert med Fylkesmannen i Nordland som har
bedt kommunene om å søke skjønnsmidler til prosjektet.
Etter avtale mellom rådmenn i Salten kommunene har Bodø kommune påtatt seg rollen som
vertskommune og ansvarlig for gjennomføringen. Bodø kommune vil søke om skjønnsmidler og
vil også tilsette/leie inn nødvendig prosjekt-og prosessledelse.
Hver kommune må imidlertid oppnevne en arbeidsgruppe som skal sikre intern forankring og
ikke minst utarbeide den enkelte kommunes bidrag til ROS-analysen, oppfølgingsplan og
overordnet beredskapsplan.
Prosjektorganisering:
Prosjekteier er Salten Regionråd
Styringsgruppe: rådmannskollegiet i Salten
Prosjekt og prosessleder: ansettes eller leies inn
Nettverksgruppe: beredskapsansvarlig i den enkelte kommune
Intern arbeidsgruppe i den enkelte kommune: utpekes av rådmann
Sørfold kommune
Arkiv:
026
Arkivsaksnr:
2012/1292-14
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
178/2015
112/2015
Møtedato
03.12.2015
17.12.2015
Interkommunale samarbeidsorganer - eierstrategi - 2 gang behandling
Vedlegg
1 SR-sak 21/15 - Interkommunale eierstrategier i Salten
2 SR-sak 2115 - Utkast 1 - felles strategi for samarbeid og eierstyring
i Salten
3 SR-sak 2115 - Vedlegg diskusjonsnotat
4 15 - Interkommunale eierstrategier i Salten
Kommunestyret vedtar interkommunale eierstrategier med de endringer som
foreslått fra Regionrådet.
Behandling
Vedtak
Saksopplysninger
Salten Regionråd har utarbeidet et utkast til felles strategi for samarbeid
og eierstyring for kommunene i Salten. Arbeidet har sin bakgrunn i et vedtak
i representantskapet i IRIS, men også etter et ønske fra de enkelte kommuner
både politisk og administrativt. Rådmannsutvalget i Salten har på vegne av
regionrådet hatt ansvar for arbeidet som har ledet frem til vedlagte
dokument. Vibeke Resch-Knudsen har vært leid inn (etter forutgående anbud)
for å utarbeide utkastet.
Dokumentet ble behandlet i Regionrådets møte av 5. juni 2014 og ble deretter
oversendt de enkelte kommuner i Salten for behandling. En del kommuner
vedtok en rekke endringer i det opprinnelige forslaget til Salten kommunene.
Saken ble deretter returnert Regionrådet til behandling og det fremkom da at
flere kommuner hadde ønske om endringer i strategien, hvilket
medførte at Regionrådet ikke kunne avslutte behandlingen av saken. Ønsket om
endringer i strategien var i hovedsak knyttet til spørsmålet om antall
deltakere i representantskapet, eventuelt å samarbeide etter § 27 i
fremtiden og hvilke prinsipp som skal legges til grunn for finansiering av
de interkommunale selskapene
Arbeidsutvalget i Regionrådet fattet 17. april 2015 et vedtak om å «nedsette
et politisk forhandlingsutvalg bestående av ordførerne i Bodø, Fauske, Meløy
og Sørfold kommuner. Forhandlingsutvalget gis mandag til å utarbeide et
endringsforslag basert på de vedtak som er gjort i kommunene. Leder av
rådmannsgruppa er sekretær for utvalget».
Arbeidsutvalget gjennomførte sitt å arbeide i mai måned 2015 og kunne til
Regionrådets møte 4 og 5 juni legge frem et samordnet forslag til endringer.
I Regionrådets møte 4-5 juni 2015 ble det i sak 21/15 fattet et enstemmig
vedtak hvor Regionrådet sluttet seg til de endringer som
forhandlingsutvalget var kommet med. Saken ble deretter besluttet oversendt
kommunene for behandling. Etter behandling i kommunene må saken returneres
Regionrådet for endelig sluttbehandling.
Vurdering
Rådmannen henviser til vedlagte dokumenter, og spesialt SR-sak 21/15 som
omhandler skisserte endringer.
Sørfold kommune
Arkiv:
Arkivsaksnr:
2015/1042-1
Saksbehandler: Bente Pedersen
Saksfremlegg
Utvalg
Låne- og tilskuddsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
20/2015
170/2015
113/2015
Møtedato
06.11.2015
26.11.2015
17.12.2015
Søknad om lån og tilskudd fra Husbanken til videre utlån 2016
Det innstilles overfor Formannskap og kommunestyret å ta opp Startlån i Husbanken for 2016
med kr 3.000.000,-.
Lånebetingelsene er flytende rente, regulering hvert kvartal. Lånet er annuitetslån med inntil 8
års avdragsfrihet. Nedbetaling over 30 år. I særlige tilfeller kan det innvilges løpetid på Startlån
på inntil 50 år. Dette etter nærmere retningslinjer.
Rente- og avdragsvilkårene kan endres etter retningslinjer fra husbanken og departementet etter
vedtak i Stortinget.
Videre foreslås det å påplusse husbankrenten med 0,25 % til dekning av kommunens
administrasjonskostnader ved videre utlån, jfr. vedtatt kommunalt reglement av 29.09.03.
Videre innstilles det på at kommunen søker om boligtilskudd til videre tildeling til
enkeltpersoner for oppføring, utbedring, tilpasning og refinansiering. Dette da vi har brukere i
kommunen med særskilte behov som fyller vilkårene for boligtilskudd.
Saksprotokoll i Låne- og tilskuddsutvalget - 06.11.2015
Behandling
Vedtak
med kr 3.000.000,-.
Enstemmig vedtatt.
Behandling
Vedtak
med kr 3.000.000,-.
Saksopplysninger
Startlån tildeles etter behovsprøving og skal bidra til at personer med langvarige
boligfinansieringsproblemer kan skaffe seg en egnet bolig og beholde denne.
Søkerne må likevel ha økonomi til å betjene lån over tid og ha tilstrekkelig igjen til sitt
livsopphold. Manglende evne til å oppfylle krav stilt av offentlige myndigheter om egenkapital
for å få lån i finansieringsinstitusjoner gir ikke grunnlag for å fravike ovennevnte vilkår.
Vilkårene i forskrift kan fravikes dersom husstanden har barn eller særlige sosiale eller
helsemessige utfordringer. Jfr. ny Forskrift om Startlån fra Husbanken vedtatt 01.04.14.
Etterspørselen etter Startlån varierer fra år til år etter antall boliger som er til salgs i Sørfold. Det
synes som om kravet fra banker og andre kredittinstitusjoner for å få boliglån er innskjerpet,
både når det gjelder egenkapital og i forhold til fast jobb, noe som fører til at flere husstander må
få fullfinansiert sine boligkjøp ved hjelp av Startlån .
Vurdering
Startlån
Saldo pr 01.01.15
Nye husbankmidler 2015
Til viderefordeling
Utbetalt hittil i år
Saldo pr 31.10.15
kr 1 215.299
« 2 000.000
kr 3 215.299
« 1 290.120
kr 1 925.178
Vi har i tillegg innvilget et Startlån på kr 1018.000,- som enda ikke er utbetalt, samt et
forhåndstilsagn på kr 341.000,-. Pr i dag har vi i tillegg 3 nye innkomne søknader om Startlån
som ikke er behandlet. Vi har avslått 3 søknader samt at en søknad er utsatt i forhold til at søker
har en bolig å selge med evt. overskudd.
Det vurderes derfor å søke om 3 000.000,- for 2016, i første omgang men at det kanskje blir
behov for å søke om ytterligere Startlånmidler for 2. halvår.
Boligtilskudd
Dette er midler som kommunen får bevilget etter søknad til Husbanken. Ordningen er sterkt
behovsprøvd og tildeles etter husbanken sine retningslinjer. Søknadstilgangen for ordningen er
større enn rammen og kommuner som har de største boligsosiale utfordringene blir prioritert. Nå
har Sørfold kommune straks på plass en boligsosial handlingsplan, noe som vil lette
dokumentasjon i forhold til de utfordringer og planlagte prosjekter vår kommune har.
Husbanken har 2 tilskuddsordninger, et tilskudd til etablering og et til tilpasning. Tidligere
kunne vi overføre midler mellom disse ordningene, men dette kan vi ikke gjøre lenger. Sørfold
kommune fikk bevilget kr 100.000,- i 2015 til etablering. Disse midlene er ikke forbrukt.
I tillegg har vi disponibelt kr 89.000,- når det gjelder tilpasning, og vi fikk avslag på ytterligere
midler fra Husbanken til denne ordningen i 2015.
Sørfold kommune
Arkiv:
144
Arkivsaksnr:
2014/487-3
Saksbehandler: Elisabeth Laksosnes
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
25/2015
177/2015
114/2015
Møtedato
24.11.2015
03.12.2015
17.12.2015
Boligsosial plan
Vedlegg
1 Boligsosial plan
1. Boligsosial plan 2015 - 2017 for Sørfold kommune vedtas.
2. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med
budsjettbehandlingen.
Sammendrag:
Behandling
Forslag fra Tor Ankjell: Endring i pkt 1 ift rådmannens innstilling: «..2015-2019 …vedtas som
et styringsverktøy for boligsosiale utfordringer i Sørfold.
Vedtak
3. Boligsosial plan 2015 - 2019 for Sørfold kommune vedtas som et styringsverktøy for
boligsosiale utfordringer i Sørfold.
4. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med
budsjettbehandlingen.
Enstemmig vedtatt.
Behandling
Vedtak
Saksopplysninger
Saken omhandler forslag til boligsosial plan for 2015 – 2017. Tiltaksdelen inneholder forslag til
tiltak knyttet til de boligsosiale utfordringene samt organisering av boligarbeidet i Sørfold
kommune.
Til grunn for arbeidet med boligsosial plan ligger kommunestyrets vedtak Kommunestyret
behandlet i sak 58/2014 - Boligpolitisk plan – oppstart arbeid.
Det er foretatt en enkel kartlegging av boligbehov og innenfor de enkelte grupper og det er vist
til fremtidige behov og tiltaksdelen omhandler forslag til aktuelle tiltak.
Planen gir også en oversikt over den kommunale boligmassen og standard på denne, samt
oversikt over hvem som har tildelingsansvar for de ulike boligene.
Vurdering
Kommunen har et betydelig medvirkningsansvar for å ivareta de mest vanskeligstilte på
boligmarkedet, spesielt knyttet til tjenester i tilknytning til bolig og selve fremskaffelsen av
egnet bolig. Kommunen har også et ansvar for å gi midlertidig bolig til de som står uten tak over
hodet.
Det er foreslått en rekke tiltak for å imøtekomme disse forpliktelsene. Utvikling av et variert
boligtilbud vurderes å være viktig for økt bosetting av vanskeligstilte i egnet og gode boliger.
Boligsosial plan inneholder tiltak som vil kreve ytterligere vedtak om finansiering i
budsjettsammenheng, samt tiltak som vil omfatte videre utredninger.
Boligsosial plan 2015 – 2017 skal være et styrende dokument for kommunens boligsosiale
arbeid. Planen skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med
budsjettbehandlingen. Ansvaret for rulleringen ligger hos rådmannen eller den han bemyndiger.
BOLIGSOSIAL PLAN
SØRFOLD KOMMUNE
2015 - 2019
Innhold
1 FORORD .......................................................................................................40
2
3
4
1.1
Hva er en boligsosial plan? .....................................................................40
1.2
Hva er boligsosialt arbeid? ......................................................................40
INNLEDNING ..............................................................................................41
2.1
Visjon ......................................................................................................41
2.2
Overordna mål:........................................................................................41
2.3
Delmål: ....................................................................................................41
ORGANISERING AV PLANARBEIDET ...................................................42
3.1
Bakgrunn .................................................................................................42
3.2
Mandatet ble: ...........................................................................................42
3.3
Arbeidsgruppe: ........................................................................................42
BOLIGPOLITIKKEN ...................................................................................42
4.1. Statlige føringer .........................................................................................43
4.2. Kommunale føringer.................................................................................44
4.3. Lovreguleringer .......................................................................................44
4.4. Utfordringer:............................................................................................45
5.0. SENTRALE BEGREP ...............................................................................46
5.1. Bostedsløse ..............................................................................................46
5.2. Universell utforming: ..............................................................................46
5.3. Livsløpsstandard: ....................................................................................46
5.4. Omsorgsboliger: ......................................................................................46
5.5. Velferdsteknologi: ...................................................................................46
5.6. Barnebolig: ..............................................................................................47
5.7. Ordinære boliger og spesielt tilrettelagte boliger: ..................................47
5.8. Fra leie til eie ...........................................................................................48
6.0. OM SØRFOLD KOMMUNE ....................................................................48
6.1. Befolkningsutviklingen ...........................................................................48
6.2
Framskrivning av befolkning ..................................................................49
7.0. STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER ..................................50
7.1. Husbanken ...............................................................................................50
7.2. Kommunale virkemidler .........................................................................51
8. OVERSIKT OVER KOMMUNALE BOLIGER ............................................52
8.1
Boligsituasjonen i kommunen .................................................................54
8.2. Kartlegging ..............................................................................................54
9.0
BOLIGBEHOV OG BEHOV FOR BOLIGOPPFØLGING .....................55
10. HANDLINGSPLAN......................................................................................59
11. RULLERING OG BEHANDLING...............................................................65
1
FORORD
1.1
Hva er en boligsosial plan?
Boligsosial planlegging er et strategisk og planmessig verktøy for å planlegge og
synliggjøre kommunens mål, tiltak og prioriteringer innenfor det boligsosiale
arbeidet. Boligpolitisk plan er en temaplan etter planog bygningslovens § 11-1.
Planen skal være sentral i Sørfold kommunes boligpolitikk og danne grunnlaget for
en helhetlig tenkning og prioriteringer innenfor området. En boligsosial
handlingsplan skal bidra til å øke kunnskapen om det samlede boligbehovet i Sørfold
kommune, samordne kommunale ressurser og innsats, gi en oversikt over statlige
virkemidler, bedre utnyttelsen av den kommunale boligmassen og foreslå konkrete
tiltak som kan realiseres i planperioden. Planen skal ta for seg hvordan
vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne etablere seg og bli boende i boligen.
Dette må gjøres ved å legge til rette ut fra den enkeltes livssituasjon og økonomisk
evne.
1.2
Hva er boligsosialt arbeid?
Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunens innsats fra å framskaffe og tildele
boliger til kommunens tjenester og enkeltvedtak som kan bedre den enkeltes
forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Det innebærer at bolig og sosial
støtte må ses i sammenheng. Framskaffelse av bolig kan være nybygging og
utbedring av kommunal boligmasse, eller bistand til å framskaffe boliger på det
private markedet. Selv om det å skaffe seg bolig i hovedsak er et privat ansvar, vil
det være mennesker som av ulike årsaker ikke er i stand til å skaffe seg egen bolig.
Boligsosialt arbeid omfatter alle tiltak, virkemidler og tjenester som må til for at
vanskeligstilte kan bosette seg og bli boende. Betydningen av god helhetlig
planlegging fremheves i Stortingsmelding nr. 23, «Om boligpolitikken» (2003-2004)
Det er en nøye sammen heng mellom hvordan kommunen ivaretar sine innbyggere i
forhold til behovet for generelle velferdstjenester og hvordan den boligsosiale
statusen er i kommunen til enhver tid.
Tjenestene har som har som formål å bidra til at en person skal fortsette å bo i sin
bolig og ytes fagtjenester kommunens innen helse og omsorg. I tillegg kan NAV
gjennom bruk av Husbankens virkemidler og tiltak legge til rette for å sikre bolig til
vanskeligstilte på boligmarkedet.
NOU:2011:15 Rom for alle
Bolig må sammen med helse, utdanning og inntektssikring forankres som den fjerde
av velferdspolitikkens pilarer.
Den boligpolitiske måloppnåelsen avhenger av at kommunene kan levere også på de
andre velferdsområdene.
2
INNLEDNING
2.1
Visjon
«Alle skal bo trygt og godt i alle livsfaser i Sørfold kommune»
2.2
Overordna mål:
- Sørfold kommune skal være et godt sted å bo og vokse opp i og kommunen skal
være attraktiv for innflytting og etablering.
2.3
Delmål:
- Sørfold kommune skal disponere tilstrekkelig antall boliger for vanskeligstilte på
boligmarkedet.
- Innbyggerne i Sørfold skal disponere en god og egnet bolig, uavhengig av
økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger.
- Sørfold kommune skal ha et ideal om størst mulig grad av normalitet for personer
med behov for bistand til å sikre egen bolig, slik at så mange som mulig skal få
mulighet til å eie egen bolig.
-
-
3
Sørfold kommune skal disponere en differensiert boligmasse som kan gi et
dekkende tilbud til de i kommunen som trenger det.
Sørfold kommune skal gi god veiledning og informasjon til innbyggerne om
kommunale og statlige (Husbanken) virkemidler som kan hjelpe den enkelte til å
skaffe seg bolig, beholde den og utbedre/endre den når livssituasjonene tilsier
det.
Sørfold kommune skal legge til rette for at de med spesielle behov får
tilstrekkelig bistand til å mestre dagliglivet slik at de kan bli boende i egen bolig.
Sørfold kommune skal ha en effektiv ansvars- og oppgavedeling innen sitt
boligarbeid som sikrer likeverdige tjenester til innbyggerne.
ORGANISERING AV PLANARBEIDET
3.1
Bakgrunn
Kommunestyret behandlet i sak 58/2014 «Boligpolitisk plan – oppstart arbeid»
Forslag til vedtak:
«Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til boligpolitisk plan
for Sørfold kommune. Arbeidet organiseres som et enkelt prosjekt. Det er en
forutsetning at arbeidsgruppas medlemmer deltar aktivt i utarbeidelsen av planen.
Gruppa holder driftsutvalget orientert om fremdriften i arbeidet. Det tas sikte på at
forslag til boligpolitisk plan legges frem for kommunestyret til endelig behandling i
løpet av 2015.
Rådmannen utnevner leder og deltakere i gruppa.
3.2
Mandatet ble:
1. Utarbeide oversikt over behovet for ulike boliger og andre boligtiltak for
vanskeligstilte grupper på boligmarkedet.
2. Lage en samlet plan for fremskaffelse av boliger og behov for boligoppfølging til
vanskeligstilte.
3.3
Arbeidsgruppe:
Har bestått av:
Elisabeth Laksosnes, NAV-leder, leder
Kjell Eilertsen, pleie- og omsorgsleder
Eirik Stendal, teknisk etat
Roy Larsen, psykiatrisk sykepleier
4
BOLIGPOLITIKKEN
4.1. Statlige føringer
Overordnet mål i norsk boligpolitikk er at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette er
også en av bærebjelkene i den norske velferdsmodellen. Stortinget har behandlet
boligpolitikken i sin fulle bredde flere ganger.
Bolig utgjør sammen med arbeid, helse og utdanning sentrale elementer i
velferdssamfunnet. En god bolig er grunnlaget for en anstendig tilværelse og vil ofte
være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet.
I Stortingsmelding nr. 23 (2003 -2004) om boligpolitikken gis det premisser for
hvordan boligpolitikken bør innrettes for å fungere som en del av velferdspolitikken.
Meldingen slår fast at hovedmålet er å skaffe boliger til vanskeligstilte på
boligmarkedet og gi hjelp til å bli boende i denne. Stortingsmeldingen fremhever
viktigheten av oppfølgingstjenester og at tjenestene må integreres i kommunens
helhetlige boligbistand.
I NOU 2011:15 Rom for alle slår utredningsutvalget fast at mange vanskeligstilte på
boligmarkedet ikke får den hjelpen de har behov for, blant annet som følge av at det
boligsosiale arbeidet i en del tilfeller preges av ineffektiv organisering. Gjennomgang
av kommunens organisering og boligsosiale kompetanse anbefales følgelig av
utvalget. Videre foreslås bostøtten styrket for å redusere kommunens utgifter til
sosialhjelp og behovet for kommunens støtteordninger.
Videre er det sterk fokus på bruk av økonomiske virkemidler og eierlinja i denne
NOU-en. Det foreslås økt satsing på at også vanskeligstilte skal gis mulighet til å eie
sin egen bolig. Det er mange argumenter for å satse på bolig-eie. Økonomiske
fordeler, intensiv til vedlikehold, oppbygging av egen kapital og personlig gevinst i
form av stabilt boforhold og bedre sosial integrasjon blir trukket fram. Det
anbefales økt satsing på fleksibel bruk av startlån med risikodempende tiltak overfor
vanskeligstilte på boligmarkedet. Risikodempende tiltak kan være økt løpetid,
avdragsfrie perioder og fastrente. På tross av sterk fokus på eierlinja påpeker utvalget
at bolig-eie ikke er for alle, og at man samtidig må arbeide for et mer velfungerende
leiemarked. Det er behov for økt kunnskap om useriøse utleiere og uegnede
utleieobjekter for å hindre kommersiell utnytting av vanskeligstilte grupper.
Vedlikehold av kommunalt disponerte boliger må settes i system og utvalget foreslår
blant annet vilkår om kommunalt vedlikehold ved tildeling av tilskudd fra
Husbanken.
I stortingsmelding nr. 49 (1997-98) «Om boligetablering for unge og vanskeligstilte,
utfordres kommunene til å utarbeide lokale handlingsplaner. Dette for å bistå og
veilede vanskeligstilte husstander og unge i etableringsfasen med å etablere seg og
beholde boligen sin.
Regjeringens strategi hadde følgende hovedmål og resultatmål:
 Motvirke at folk blir bostedsløse





Antall begjæringer om utkastelse skal reduseres med 50 %
Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger ved løslatelse fra
fengselsopphold
Ingen skal måtte tilbringe tid i midlertidige løsninger etter utskrivelse fra
institusjon
Ingen skal tilbys døgnovernatting uten kvalitetsavtale
Bostedsløse skal raskt få tilbud om varig bolig.
4.2. Kommunale føringer
I mangel av en kommuneplan ligger det ingen gyldige kommunale føringer for
boligpolitikken i kommunen.
Men Sørfold kommune ønsker med dette arbeidet å fremme trygge og gode
bomiljø for alle. Sørfold kommune ønsker at alle skal bo i egnet og riktig bolig.
Boligsituasjonen er god for de aller fleste i dette landet, slik er det også i Sørfold
kommune.
Sørfold kommune ønsker med dette planarbeidet å styrke det boligsosiale
arbeidet slik at kommunen er bedre ruster til å møte fremtidens boligbehov.
Sørfold kommune ønsker derfor gjennom kartlegging å få en bedre oversikt over
fremtidig behov for ulike type boliger.
Nok egnede boliger er en utfordring for mange kommuner. Kommunale og
private utleieboliger er nødvendig som førstegangs boligtilbud bl.a. for unge på
boligmarkedet. Familiestrukturene er i endring og flere enn tidligere lever alene,
noe som tilsier at det er behov for en mer variert boligstruktur.
Sørfold kommune ønsker videre å fremme trygge og gode bomiljø for alle, og at
alle skal bo i riktig og egnet bolig. Utfordringen kan bli å tilpasse eksisterende
boliger til dagens krav om standard og utforming.
4.3.
Lovreguleringer
Lov om sosiale tjenester i NAV (sosialtjenesteloven) regulerer kommunens plikt
til å bistå vanskeligstilte på boligmarkedet. Lovens formål skal fremme
økonomisk og sosial trygghet, bedre livsvilkårene for vanskeligstilte, bidra til økt
likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. Videre er formålet med
loven å bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha
en aktiv meningsfull tilværelse i felleskap med andre.
Loven har i tillegg som formål å bidra til at utsatte barn og unge og deres familier
får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Slik formålet med loven er beskrevet er dette også styrende prinsipp for den
boligsosiale planen.
I lov om helse- og omsorgstjenester § 3-7 slås det fast at kommunen skal
medvirke til å skaffe boliger til personer som selv ikke kan ivareta sine interesser
på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe og
vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av
andre årsaker.
Denne bestemmelsen innebærer langt på vei de samme rettigheter og forpliktelser
som i § 15 i sosialtjenesteloven. I tillegg fastslår bestemmelsen kommunens plikt
til å tilby tilpassede boliger, med nødvendige tjenester til personer som av ulike
årsaker har behov for det. Denne retten er ikke begrenset til bestemte
brukergrupper, men gjelder alle innbyggere med behov for slik bistand.
Helse- og omsorgsloven:Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til
personer som selv ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder
boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger
det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker, jf. Helse- og
omsorgslovens § 3-7.
4.4.
Utfordringer:
Arbeidsgruppen har drøftet følgende utfordringer på boligområdet:
 At egnet areal er en knapphet i sentrum av Straumen tettsted.
 Hvordan utvikle tilfredsstillende offentlig bo- og omsorgstilbud til eldre,
funksjonshemmede og vanskeligstilte grupper
 Hvordan øke kunnskapen om boligbehovet i Sørfold kommune i fremtiden
 Hvordan utnytte kommunens eksisterende boligmasse på en bedre og mer
hensiktsmessig måte
 Hvordan kommunen gjennom planlegging – legge til rette for bygging av
tilrettelagte boliger og gode bomiljøer.
 Hvordan øke kunnskapen om de statlige virkemidlene og å utnytte disse
bedre.
 Hvordan kan man samle boligarbeidet i kommunen?
 Hvordan fremskaffe boliger til flyktninger
 Hvordan legge til rette for at leietakere kan bli eiere av egen bolig
Det er store variasjoner i befolkningens boligbehov der de med redusert
funksjonsevne vil ha behov for til tilrettelagte boliger. Muligheten for å skaffe
seg bolig til en overkommelig pris kan også være av avgjørende betydning for
funksjonshemmede med begrensede inntektsmuligheter.
Hovedtyngden av eksisterende kommunale boliger og mange private boliger
tilfredsstiller ikke generelle krav til fysisk tilgjengelighet og livsløpsstandard for
eldre og funksjonshemmede, noe som fordrer en gjennomgang av de eksisterende
boligene og bruken av disse. Hjemmeboende kan med bistand til kartlegging og
ombygging av egen bolig få bo hjemme så lenge som mulig. Dette kan bidra til at
behovet for omsorgsboliger blir mindre i fremtiden.
Ved å sørge for at en så stor andel som mulig av boligmassen tilfredsstiller kravet
om universell utforming vil terskelen for å måtte flytte til annen bolig eller bygge
om boligen, bli vesentlig høyere. En større andel boliger med universell
utforming vil gjøre det lettere for funksjonshemmede å komme seg inn på
boligmarkedet. Når alle boliger har universell utforming vil det motvirke
stigmatisering og særbehandling av enkeltmennesker og grupper. Universell
utforming går ikke på bekostning av andre kvaliteter i bomiljøene. Fra
01.07.2010 er kravene til nybygg skjerpet slik at det nå i realiteten er et generelt
krav til universell utforming.
Konsentrasjonen av boliger for ulike grupper med behov for kommunale tjenester
kan lett får et institusjonspreg. På den andre siden kan det være uheldig å
lokalisere omsorgsboliger enkeltvis i distriktene med lang vei til bla. butikk, helse
og øvrige offentlige tjenester og den enkelte kan stå i fare for å bli ensom.
En annen vurdering er at spredt utbygging av omsorgsboliger vil vanskeliggjøre
en effektiv drift av kommunale tjenester.
5.0.
5.1.
SENTRALE BEGREP
Bostedsløse
Som bostedsløse regnes personer som:
 Ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller
midlertidige botilbud
 Oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller bekjente
 Befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og som løslates
eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig.
5.2.
Universell utforming:
Universell utforming vil si å planlegge omgivelser, produkter, institusjoner og
tjenester slik at de kan brukes av så mange mennesker som mulig. Hensikten er å
oppnå like muligheter til samfunnsdeltakelse og motvirke diskriminering på
grunnlag av nedsatt funksjonsevne.
Universell utforming kan for eksempel være trinnfri adkomst til transportmidler
og bygninger, personlig service som et tillegg til selvbetjening eller teksting av
filmer.
Universell utforming omfatter både den enkelte bolig og bomiljøet for øvrig. I
boligsammenheng vil universell utforming omhandle tilgjengelighet til bolig,
bevegelsesmuligheter i bolig og utformingen av enkeltrom og utstyr i boligen.
Dette inkluderer mennesker med nedsatt bevegelse, syn, hørsel, forståelse, samt
nedsatt toleranse for forurensing og allergifremkallende stoffer.
5.3.
Livsløpsstandard:
Betegner en kvalitetsnorm for generelt gode boliger som kan brukes i alle
perioder i livet, også ved nedsatt bevegelighet og bruk av rullestol og andre
hjelpemidler. Det er et mål at livsløpsboliger skal bli den normale standarden for
boligbygging.
5.4.
Omsorgsboliger:
En omsorgsbolig er en bolig som fysisk er tilrettelagt og tilpasset orienterings- og
bevegelseshemmede. Kommunen har omsorgsboliger med og uten omsorgsbase,
samlokaliserte og frittstående. Omsorgsboligen kan være finansierte med
oppstartings- eller investeringstilskudd fra Husbanken. Boligene skal utformes
som selvstendige boliger, bofellesskap og bokollektiv. Omsorgsboligene skal ha
en nøktern standard og rimelige kostnader.
5.5.
Velferdsteknologi:
Velferdsteknologi er i første rekke ment å skulle kompensere for funksjonstap
som skyldes sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.
Innenfor velferdsteknologien ligger imidlertid løsninger som også allment kan
bedre kvaliteten på sosiale og fysiske funksjoner.
I NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg defineres velferdsteknologi slik: «Med
velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt
trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og
styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og
sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også
fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre
tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.
Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester
eller innleggelse i institusjon.
Velferdsteknologi kan være enkeltprodukter som brukeren selv håndterer, men i
svært mange tilfeller vil det være tale om en teknologi som inngår i en større
sammenheng der tjenesteapparat og/eller pårørende er involvert.»
5.6.
Barnebolig:
Barnebolig kan tildeles barn med omfattende bistandsbehov.
Helse- og omsorgsloven § 4-2, bokstav c, omfattes av bl.a. kommunens plikt til
plass i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenester til dem som har
behov for det på grunn av funksjonshemming, alder eller av andre årsaker (i
forskrift definert som aldershjem og bolig for barn og unge under 18 år som bor
utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for særlig omsorg, herunder
avlastningsboliger).
5.7.
Ordinære boliger og spesielt tilrettelagte boliger:
Kommunen har et spesielt ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til husstander
med særlige tilpasninger eller til personer som selv ikke kan skaffe seg en
hensiktsmessig bolig. Dette er imidlertid ikke en ensartet gruppe. Behovene kan
derfor ikke dekkes av en egen type bolig. Dette omfatter eksempelvis eldre,
funksjonshemmede, personer med psykiske problemer, psykisk
utviklingshemmede, personer med alvorlige rusproblemer samt andre som har
store sosiale og økonomiske problemer. Boligbehovene er derfor varierende, fra
ordinære boliger uten livsløpsstandard til boliger med livsløpsstandard i den
ordinære boligmassen, til boliger som er spesielt tilrettelagt ut over
livsløpsstandard.
5.8.
Fra leie til eie
Det er et politisk mål i Norge at flest mulig skal ha muligheten til å eie sin egen
bolig.
Med et leiemarked som er lite innrettet mot langsiktig leie, kan det være den mest
hensiktsmessige måten å oppfylle målet om at «alle skal bo trygt og godt» på.
Imidlertid er bolig-eie strekt avhengig av inntekt og formue, og noen kan ha
problemer med å etablere seg i eid-bolig på grunn av de begrensede økonomiske
ressursene.
Fra Husbanken side og fra politisk hold har det vært stor interesse for og utforske
mulighetsrommet som ligger i en mer ekspansiv bruk av boligsosiale virkemidler
for å fremme eieretablering. En grunnleggende problemstilling er hvor mange av
dagens leietakere som faktisk kan eie hvis alle får tilgang til startlånsfinansiering
til beste vilkår, og hvis de kvalifiserer, i tillegg mottar bostøtte. Det er disse
spørsmålene som er bakgrunnen for Husbankens prosjekt «Effekter av
boligsosiale virkemidler på individnivå-fokus på eieretablering».
Flere kommuner har deltatt i prosjektet og viser i den sammenheng til Narvik
kommune som kan vise til at flere leietakere av kommunale boliger og boliger i
borettslag nå er blitt eiere av de samme boligene.
6.0.
OM SØRFOLD KOMMUNE
Sørfold har i underkant av 2000 innbyggere. Kommunen har praktfulle
friluftsområder, et aktivt kulturliv, kraft, industri og oppdrett.
I kommunesenteret Straumen er det kort vei til Rådhuset med bl.a. legekontor og
bibliotek, skole, barnehage og butikk.
Sørfold var i tidligere tider en kommune hvor folk levde av det de høstet fra jorda
og havet.
I 1967 ble Elkem Salten satt i drift med strøm fra Siso kraftverk. Dermed startet
en ny æra i kommunens historie der kraftutbygging og industri har fått stor
betydning for næringsgrunnlag og arbeidsplasser. Senere har Elkem gitt
livsgrunnlag for flere andre virksomheter og vannkraften har gitt kommunen
trygg økonomi og et godt utbygd servicetilbud.
I nyere tid har også oppdrettsnæringen blitt en betydelig næringsaktør i
kommunen.
Endringen i næringsgrunnlaget og nye arbeidsplasser har også hatt innvirkning på
bosettingen innad i kommunen, da tidligere levende bygder er blitt uttynnet, mens
kommunesenteret Straumen mot Megården har hatt vekst. De mindre
lokalsamfunnene har mistet sine tidligere servicefunksjoner og dermed blitt
mindre attraktiv for bosetting.
6.1.
Befolkningsutviklingen
Utviklingstrekk og utfordringer for Sørfold kommune som berører kommunens
planbehov.
I likhet med de fleste distriktskommuner har folketallet gått nedover. Per
01.01.2012 var folketallet 2003 personer.
Januar 2001 var folketallet 2.352. Dvs. en nedgang på 14,8 %. I 2022 forventes at
folketallet er sunket til 1840 personer(SSB). Sørfold kommunes mål er at vi skal
være minst 2.022 innbyggere i 2020. Det kan allikevel forventes at antallet
årsinnbyggere (fastboende + fritidseiendommer) vil øke fremover.
I 2009 var det beregnede tallet ca. 3600 personer.
Konsekvensen av nedgangen i befolkningsutviklingen vil for Sørfold kommune
som organisasjon, bety mindre inntekter til å drive kommunens virksomhet. For
samfunnet betyr det bl.a. rekrutteringsproblemer for arbeidsgivere og færre
personer til å bidra til samfunnet med skatteinntekter. Det er også utfordringer i
forbindelse med de demografiske endringer som skjer hvor bl.a. størstedelen av
befolkningen er bosatt i og rundt kommunesenteret Straumen.
Videre ser vi at antallet eldre øker både i faktiske tall og som andel av
befolkningen.
6.2
Framskrivning av befolkning
Befolkningen pr 2014 utgjør knappe 2.000 og skal reduseres svakt/stabiliseres
fram til 2020, deretter reduseres folketallet sterkere fram til 2030 og 2040 da det
forventes 1.837 innbyggere.* Det er unge og yrkesaktive som reduseres, antallet
skal ned med 230 fram til 2040. De som er 67-79 år øker forsiktig de nærmeste
årene, deretter reduseres gruppen under dagens nivå. Dette er unormalt for en
liten kommune.
En medvirkende faktor som forklarer dette er nærheten til Fauske og Bodø,
mange har funnet seg boliger der når det er kommet litt opp i årene og vil bli
gamle der.
For kommunen er det kritisk at yrkesaktive reduseres, det får blant annet virkning
for skatteinngangen.
Over 100 personer er over 80 år, de utgjør 5,8 % av befolkningen totalt. Fram til
2040 skal antallet øke til 217, hele befolkningen øker til 11,8 %.
Pr i dag er det 64 personer av i alt 116 personer (55 %) over 80 år som har
omsorgstjenester. Der som dette forholdstallet holder seg fram til 2040 betyr det
at det vil være nesten 120 brukere av omsorgstjenester over 80 år i 2040, en
økning på 56 brukere (om lag100 %).
*Devold rapporten
Brukere i alder 67-79 år representerer en utfordring. I denne gruppen finner vi en
stor gruppe brukere som har hatt tjenester gjennom psykisk helse i yngre alder, en
del av disse vil ha nesten livslang brukerkarriere. Noen vil utvikle
psykogeriatriske problemer. Pr i dag er det i alt 28 brukere i 67-79-årsgruppen.
Dette utgjør 9 % av hele gruppen. Dette vil holde seg noenlunde konstant fram til
2040.
Antallet over 80 år stabiliseres fram til 2020.
7.0.
STATLIGE OG KOMMUNALE VIRKEMIDLER
7.1.
Husbanken
Bostøtte skal sikre de som har lave inntekter og høye boutgifter, en egnet bolig.
Bostøtten skal hjelpe vanskeligstilte både til å skaffe og beholde en bolig. Man
kan søke om bostøtte om husstanden har lave inntekter og høye boutgifter.
Formålet med ordningen er bl.a. å bidra til at eldre, uføre og barnefamilier med
svak økonomi skal kunne skaffe seg eller bli boende i en god og hensiktsmessig
bolig. For å kunne motta bostøtte stilles det krav til både husstanden og boligen.
Bostøtten er behovsprøvd ut fra forholdet mellom boutgiftene og husstandens
samlede inntekter.
Startlån er et behovsprøvd lån for de med langvarige bolig- og
finansieringsproblemer. Kommunene tildeler startlånet med lånemidler fra
Husbanken. Startlån fra kommunen kan bidra til at husstander med problemer
med å etablere seg på boligmarkedet får mulighet til å bygge/kjøpe seg og bli
boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån i det ordinære
bankmarkedet eller mangler egenkapital, som f.eks. unge i etableringsfasen,
barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og flyktninger er
målgruppen. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges.
Lånets størrelse vil være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld.
Kommunen selv kan utarbeide retningslinjer for hvordan ordningen med startlån
skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet med startlånordningen.
Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte kan kjøpe og beholde egen
bolig. Tilskuddet er ofte en toppfinansiering når en bolig skal finansieres. I
tillegg kan tilskudd brukes til refinansiering sammen med andre tiltak hvor målet
er å bidra til en varig løsning av de økonomiske problemene i forhold til bolig.
Tilskudd er økonomisk behovsprøvd.
Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til tilpasning av boliger til personer
med nedsatt funksjonsevne. Tilskuddet kan brukes til utbedring, fra enkle tiltak
som tilkomsten til boligen og til større ombygginger for å tilrettelegge boligen.
Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd.
Grunnlån skal fremme universell utforming og god boligkvalitet i nye og
eksisterende boliger og eksisterende bebyggelse. Lånet skal bidra til
boligtrygghet, spesielt for vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen. Det
skal sikre nødvendig boligbygging i distriktene. For å få grunnlån må boligen
oppfylle kvalitetskriterier knyttet til universell utforming, miljø og byggeskikk.
Boliger med god tilgjengelighet kan brukes i livssituasjoner og miljøvennlige
løsninger kan gi reduserte driftskostnader.
Boligsosialt kompetansetilskudd skal bidra til å heve kompetansen innenfor
boligsosialt arbeid og boligsosial politikk.
Tilskudd til utleieboliger skal bidra til flere egnede utleieboliger for
vanskeligstilte på boligmarkedet. Det kan gis tilskudd til kommunalt disponerte
utleieboliger for vanskeligstilte ved:




oppføring av nye boliger
kjøp av boliger
utbedring av bolig som bidrar til økt kvalitet. Dette gjelder særlig med hensyn
til universell utforming og energi/miljø
etablering av utleieboliger ved at kommunen sikres tildelingsrett
Det gis ikke tilskudd til ordinært vedlikehold og rehabilitering av utleieboliger.
Husbanken kan gi tilskudd til utleieboliger til:


kommuner
stiftelser og andre som bidrar til etablering av kommunalt disponerte
utleieboliger
For utleieboliger som er eid av andre enn kommuner skal det tinglyses en klausul
om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år.
Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal stimulere
kommunene til å fornye og øke botilbudet for personer med behov for heldøgns
helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonshemning.
Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie eller annen
framskaffelse av heldøgns pleie- og omsorgsplasser etter lov om kommunale
helse- og omsorgstjenester.
Omsorgsboliger og sykehjem som finansieres med investeringstilskudd må være
tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystem og
annen velferdsteknologi.
Det legges til grunn at omsorgsplasser som får innvilget investeringstilskudd er
universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt.
Slik utforming og tilrettelegging skal skje i tråd med Demensplan 2015 og i tråd
med formålet for ansvarsreformen for mennesker med utviklingshemming.
Husbanken anbefaler fire til åtte enheter i et bofellesskap.
7.2.
Kommunale virkemidler
Bistand for å bli boende i egen bolig.
 Bo- oppfølging. Det vil si praktisk bistand i boligen med tanke på å kunne
bo i egen bolig så lenge som mulig
 Praktisk bistand med tanke på å beholde egen bolig
 Økonomiske virkemidler som økonomisk rådgivning og bistand for å
kunne skaffe seg og beholde egen bolig
 Beboermedvirkning
 Boligtilpasning
Generelle kommunale virkemidler
De generelle virkemidlene er de som kommunen benytter seg av for å
gjennomføre kommunes boligarbeid:
 Kommuneplan
 Kommunedelplan
 Kommuneplan – strategi 2012 – 2016
 Reguleringsplaner
 Boligsosial plan
 Utbyggingsavtaler
Kommunale økonomiske virkemidler
For å stimulere til økt tilflytting og boligbygging i kommunen har Sørfold
kommune følgende ordninger:
 Det gis for tiden kr. 50 000,- i tilskudd ved bygging av bolig i regulert
strøk. I praksis vil det si hvis det skal bygges på opparbeidede kommunale
tomter.
 I områder der det ikke er opparbeidet vann/avløp kan kommunen gi et
tilskudd på inntil kr. 250 000,- for opparbeidelse av VVA.
 Ved kjøp av brukt bolig kan det gis et tilskudd på kr. 40 000,- til
førstegangsetablerere som er under 40 år.
8. OVERSIKT OVER KOMMUNALE BOLIGER
Sørfold kommune disponerer og tildeler til sammen 47 boliger, fordelt på omsorgsboliger,
boliger for vanskeligstilte, ordinære boliger.
Oversikt over kommunale boenheter, hvem som tildeler og tilstanden til disse.
Sørfold kommunes bolignemnd styrer i hovedsak hvem som får leie
disse:
Nr.
Boligadresse
Ansvar for
tildeling
1
Mellomveien 8 A
Bolignemnda(kommunalt
ansatt)
«(kommunalt ansatt)
«
«
«(kommunalt ansatt)
«
«
«
«
«
«
«
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
Mellomveien 8 B
Elgveien 1 A
Elgveien 3 B
Elgveien 7 A
Smiveien 9
Smiveien 11
Smiveien 13
Smiveien 15
Smiveien 1 A
Smiveien 1 B
Smiveien 3 A
Status/standard
Ordinær utleie. Nyoppusset 2015
Ordinær utleie. Grei standard, unntak av bad
Ordinær utleie. Leilighet slitt
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
Smiveien 3 B
Smiveien 5 A
Smiveien 5 B
Smiveien 7 A
Smiveien 7 B
Strandveien 3 A
Strandveien 3 B
Strandveien 5 A
Strandveien 5 B
Strandveien 9 A
Strandveien 9 B
Mørsvik (skole)
Elvkroken (bgh tidl)
Elvkroken 8
«
«
«
«
« (kommunalt ansatt)
«
«
«
«
«
«
« (kommunalt ansatt)
«
«
Ordinær utleie. Leilighet slitt ?
Ordinær utleie. Nyoppusset
Ordinær utleie. Leilighet slitt. Vedtatt solgt
Ordinær utleie. Leilighet slitt. Vedtatt solgt
Leietakere med spesielle behov og event. hjemmetjeneste
Nr.
1
2
3
4
5
6
7
Boligadresse
Ansvar for tildeling
Røstun 2
Røstun 3
Røstun 4
Røstun 5
Røstun 7
Røstun 8
Røstun 9
Bolignemnda
«
«
«
«
Pleie –og omsorg
«
Status/standard
Egen avtale
Nr.
Boligadresse
1
Strandveien 7 B
*2
Røstun 6
Ansvar tildeling
Bolignemnda
Benyttes til komm. ansatte
Status/standard
Kommunalt ansatt. Nyoppusset
2013
Vaktbolig sykehjem. Leilighet slitt
Sørfold kommunes inntaksnemnd styrer i hovedsak hvem som får
leie disse:
Nr.
Boligadresse:
Ansvar for tildeling
Pleie – og omsorg
«
«
«
«
«
«
«
1
2
3
4
5
6
7
8
Strømveien 9A
Strømveien 9 B
Strømveien 9 C
Strømveien 9 D
Straumvassveien 3 A
Straumvassveien 3 B
Straumvassveien 3 C
Straumvassveien 3 D
8
9
Mørstun A 1
Mørstun B 2
Bolignemnda «
Bolignemnda«
10
Mørstun C 3
Bolignemnda- Ledig
11
Mørstun D 4
Bolignemnda
12
Strømveien 7, nr. 1
13
Strømveien 7, nr. 6
NB! Dette er status på utleie pr. 23.10.2015
Status/standard
Omsorgsbolig. Tilstand ukjent
Omsorgsbolig. Tilstand ukjent
Omsorgsbolig. Lett oppusset 2015
Omsorgsbolig. God standard
Omsorgsbolig. Ordinær utleie. God
standard
Omsorgsbolig. Leilighet slitt selges
Omsorgsbolig . Leilighet slitt
Selges
Omsorgsbolig. Ord. Utleie.
Leilighet slitt Selges
Omsorgsbolig. Ord. Utleie.
Leilighet slitt Selges
Omsorgsbolig. Tilstand ok.
Omsorgsbolig. Tilstand ok.
Omsorgsboligene i Mørstun er nedprioritert av pleie- og omsorg da de anses
som lite hensiktsmessig i forhold til å kunne gi et helhetlig omsorgstilbud.
Leilighetene benyttes i stor grad til ordinær utleie. Det viser seg imidlertid at de
er vanskelig å leie ut og er ofte ledige. Boligsosial gruppe foreslår derfor å
selge leilighetene i Mørsvikbotn.
Boliger i Elvkroken er allerede vedtatt solgt.
8.1
Boligsituasjonen i kommunen
Sørfold kommune eier relativt mange kommunale boliger som leies ut til ulike
målgrupper. Ovenstående oversikt over kommunale utleieboliger viser at
kommunen har et stort etterslep når det gjelder vedlikehold da de fleste
leilighetene er gamle og nedslitte. I tillegg viser oversikten at de fleste
leilighetene er uten livsløpsstandard. Det vil være et stort løft å sette disse i stand
slik at de innfrir kravet om universell utforming.
De kommunale utleieboliger i Sørfold omfatter omsorgsboliger, boliger for ulike
vanskeligstilte på boligmarkedet, bokollektiv samt ordinære utleieboliger. Det er
pleie- og omsorg som har ansvaret for tildeling av omsorgsboligene og
bokollektiv. Ordinære boliger og boliger for vanskeligstilte blir tildelt etter
anbefaling fra bolignemda som består av henholdsvis, en person fra NAV, en fra
teknisk etat samt kommunalsjef. Teknisk etat administrerer arbeidet. De tar i mot
søknader, kaller inntil møte, skriver vedtak, husleieavtaler osv.
Tildeling av omsorgsboliger er administrert av pleie- og omsorg ved kommunal
inntaksnemnd i samarbeid med Indre Salten boligbyggelag (ISBBL)
Det er stor etterspørsel etter kommunale boliger og kommunen klarer ikke å
dekke etterspørselen i perioder.
De fleste i Sørfold kommune bor i sin egen bolig. Etter at Indre Salten
boligbyggelag førte opp flere borettslagsleiligheter på Straumen har omsetningen
av private boliger økt.
Tomtetilgangen er god og pr. tiden er det flere ledige tomter til salgs i
kommunen.
Det imidlertid knapphet på sentrumsnære arealer tilgjengelig til etablering av
spesielt tilpassede boliger.
Det bygges relativt få nye boliger i privat regi. Særlig unge som tilhører
aldergruppen der det er naturlig å etablere seg, synes å vente med å ta skrittet med
å bygge egen bolig.
Tilgangen på privatutleie er begrenset da folk i større grad enn tidligere velger å
bruke tilleggsarealer/kjellerleiligheter selv. Ledige bolighus blir ofte brukt til
fritidshus og er dermed ikke tilgjengelig for leie eller salg.
8.2.
Kartlegging
Arbeidsgruppen har foretatt en kartlegging av de boligsosiale behovene.
Kartleggingen har vært enkel og er gjennomført i nært samarbeid med NAV,
psykisk helsetjeneste, helsestasjon og pleie- og omsorg. Den baseres på
kjennskapen til boligsituasjonen i Sørfold og de menneskene som bor her og
brukere av de ulike tjenestene.
Kartleggingen har tatt utgangspunkt i personer og husstander som er eller har
vært i kontakt med kommunens tjenester i løpet av det siste året og som anses
ikke ha en tilfredsstillende boligsituasjon.
Kartleggingen gjort av avdelingene har påvist at det er behov for tilpassede
boliger der beboerne vil ha ulikt behov for bistand. Behovet for bistand vil variere
og må vurderes individuelt.
Metodens svakheter:
 Registrering på bakgrunn av opplysninger tjenestesteder har om
husstandene. Opplysningene kan være mangelfulle (mørketall).
 Boligløsning anbefalt av tjenestestedet. Ikke nødvendigvis i samsvar med
brukers ønsker.
 Oppfatning om ideell boligløsning kan variere mellom faggrupper.
 Kartleggingen gir et øyeblikksbilde på enkelte områder.
9.0
BOLIGBEHOV OG BEHOV FOR BOLIGOPPFØLGING
Boligoppfølging:
Oppfølging i boligen vil ha stor betydning om kommunen skal lykkes med det
boligsosiale arbeidet. Et trekk som er viktig i forhold til kommunens boligmasse
er at hjelp i boligen skal ytes individuelt med utgangspunkt i den enkeltes behov.
De fleste mennesker foretrekker å bo i en ordinær bolig og motta bistand som
gjør det mulig å leve et så selvstendig liv som mulig. Like viktig som boligen og
utformingen av denne er kommunens tilbud om oppfølging i boligen. Brukere
med bistandsbehov har rett nødvendig praktisk bistand og opplæring for å kunne
bo og bli boende, og råd og veiledning for å løse eller forebygge sosiale
problemer. Det må settes av tilstrekkelig tid til mellommenneskelig kontakt, noe
som betyr at det må på plass tilstrekkelig personalressurser. Dette kan bety i noen
tilfeller at det må planlegges personalrom i tilknytning til boligene.
Kartleggingen foretatt av de ulike tjenesteområdene viser at det er behov for
tilpassede boliger der beboerne vil ha ulikt behov for bistand.
Ungdom
Unge mennesker har ulike økonomiske ressurser og muligheter til å etablere seg
på boligmarkedet, og de har ulike behov, enten det gjelder en midlertidig
utleiebolig eller en permanent bolig som de eier selv. Unge i ulike livssituasjoner
har også ulike preferanser med henhold til boligstandard. Mange unge f.eks.
studenter foretrekker å bo rimelig i en bolig med lav standard fremfor å bo i en
dyr bolig med høy standard. De unge utgjør derfor ikke en ensartet gruppe.
For ungdom i etableringsfasen er de økonomiske rammene viktig. I en kommune
som Sørfold der hovedtyngden er eneboliger som har en prisramme på 1,5 mill.
til over 2 mill. er dette ikke noe godt utgangspunkt for unge som
førstegangsetablerere.
Unge er derfor en gruppe som kan ha vanskeligheter å komme seg inn på
boligmarkedet. Slik det oppfattes, er det en jevn etterspørsel av boliger til unge
voksne i kommunen. Det er ikke foretatt noen form for kartlegging av det reelle
behovet. Kommunen bør vurdere å bygge ungdomsboliger med nøktern standard
som et første trinn på boligkarrieren. Dette kan også ses på som et tiltak for å
beholde ungdommen i kommunen.
Forslag til tiltak:
Etablere rimelige utleie/gjennomgangsboliger for ungdom i samarbeid med
Husbanken.
Bostedsløse
Bolig er en grunnleggende forutsetning for deltakelse i samfunnet og livet som
bostedsløs kan skape eller utløse mange tilleggsproblemer. Avdelingene i
kommunen kjenner til flere bostedsløse etter definisjonen 5.1. i Sørfold
kommune. Det er vanskelig å skaffe midlertidig bolig når situasjonen er prekær
da det ikke er et tilfredsstillende tilbud i kommunen. Kommunen har i noen
tilfeller vært nødt til å leie rom på campingplasser og hotell også i
nabokommunen.
Forslag til tiltak:
Kommunen tar i bruk en kommunal leilighet til krisebolig for mennesker som er
kommet i en nødsituasjon slik at de står uten tak over hodet.
Sosialt/økonomisk vanskeligstilte:
Begrepet vanskeligstilt på boligmarkedet kan forstås på forskjellige måter.
Innsatsområdene i den sosiale boligpolitikken har i stor grad blitt rettet mot
spesifikke målgrupper, slik som bostedsløse, flyktninger, psykisk syke og
personer med nedsatt funksjonsevne, samt personer med svak økonomi.
Behovet for boliger til denne gruppen synes større enn det kommunen kan tilby i
dag. Det bør derfor foretas en årlig kartlegging av boligbehov for denne gruppen.
En del opplever det som vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Årsakene
er en kombinasjon av høye boligpriser, ingen tilgang til rimelige
førstegangsboliger, lave inntekter og liten egenkapital. Denne gruppen vil ofte
oppleve at nye boliger er for dyre, ettersom usikker inntekt og svak økonomi
hindrer dem i å få tatt opp lån i ordinære banker. Skal denne gruppen etablere seg
i eid bolig må det være med hjelp fra det offentlige. Løsningen er ofte leid bolig.
Forslag til tiltak:
Øke innsatsen i forhold til råd og veiledning om kommunale og statlige
virkemidler i forhold til å eie egen bolig.
Ha en jevnlig gjennomgang av leieforholdene i kommunale boliger med tanke på
økt gjennomstrømning.
Fra leie til eie – øke fokuset på mulighetene for at leier kan få kjøpe og eie egen
bolig.
Personer med rusavhengighet:
Personer med rusavhengighet har ofte særskilte behov for hjelp til etablering, til å
fungere i egen bolig og til å beholde boligen. En utfordring kan av og til være å
fange opp behovene og komme i posisjon for å kunne hjelpe. Det er også et
faktum at de aller fleste rusavhengige sliter med andre utfordringer som psykiske
problem og dårlig økonomi. I Sørfold har vi flere som kan ha eller har behov for
bistand og oppfølging i bolig og som i perioder kan stå i fare for å miste boligen
sin.
Kommunen har i dag ingen spesielle botilbud til denne gruppen
Forslag til tiltak:
Det bygges fire boliger hvor to øremerkes for personer med særskilte behov og
der en eller to leiligheter øremerkes personer som er i en rehabiliteringsfase
(LAR), og som på sikt skal leve et selvstendig liv i egen bolig. Det foreslås at det
bygges personalbase i tilknytning til disse.
Personer med psykiske lidelser/problem:
Personer med psykiske problem eller lidelser er selvsagt svært ulik og er ulikt
rammet og har ulike behov. Mange har imidlertid nedsatt fungeringsevne opp mot
arbeid og hverdagsliv og vil ha behov for bistand og oppfølging i forhold til
bolig. Mange har svak økonomi i tillegg.
Kommunen har en psykisk helsetjeneste i form av hjemmebasert miljøtjeneste,
tilbud om støttesamtaler og et dagtilbud. Ambulerende miljøtjeneste er et viktig
bidrag til brukere som bor i egen bolig.
Kommunen har bygd fire omsorgsboliger med boenheter øremerket denne
gruppen. Det viser seg imidlertid at to av disse leilighetene brukes av andre
grupper
Kommunen må planlegge mot 2016 da det er forventet at kommunen vil få
økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter innen psykiatri. Dette vil
medføre et økt behov for boformer med heldøgns omsorg. Ved en eventuell
etablering av nytt botilbud må det tas hensyn til behov for skjermingsmuligheter.
Forslag til tiltak:
Det foreslås ingen nye tiltak for denne gruppen. Men det foreslås at en av
psykiatrileilighetene tas i bruk til gjennomgangsboliger for utskrivningsklare
pasienter da det er muligheter for å etablere en omsorgsbase i bygget.
Psykisk utviklingshemmede/utviklingsforstyrrelse:
Kommunen skal bistå og tilrettelegge bolig, tiltak og tjenester for mennesker med
psykisk utviklingshemming/forstyrring. Nasjonale føringer tilsier at boliger for
mennesker med nedsatt funksjonsevne skal integreres inn i det øvrige bomiljø og
ikke i fortettede bo-områder særskilt for bestemte grupper mennesker. Sørfold
kommune har ikke spesielle botilbud til denne gruppen. I dag kjøpes botilbud
med helhetlige tjenester i en nabokommune.
Kartleggingen viser imidlertid at det er flere i Sørfold som har behov for
tilsvarende tilbud. Tjenestenes vurderinger tilsier at det kan være behov for i
overkant av 10 – 12 boliger på kort og lengre sikt. Dette betyr at kommunen må
planlegge boliger til denne gruppen. Det må tilstrebes en form for differensiering
i forhold til bolig og tjenestetilbud. Det kan være samlokaliserte omsorgsboliger
med omsorgsbase og selvstendige boliger i tilknytning til disse. En slik utforming
gjør at både personer med omfattende hjelpebehov og de med mindre timebaserte
tjenester kan få tilbudet fra samme sted.
Forslag til tiltak:
Det bygges nye omsorgsboliger/ bokollektiv i 2017. Kommunen må utrede
behovene i nært samarbeid med den enkelte og pårørende.
Kommunen må se på en plassering av disse med tanke på et helhetlig og
meningsfullt tilbud.
Kommunen må utarbeide en plan for videre utbygging
Eldre:
Befolkningsframskrivinger viser at antall eldre blir betydelig høyere i årene
fremover, noe som tilsier at det vil bli et økt behov for tilrettelagte boliger for
denne gruppen. For hundre år siden kunne ingen i Norge regne med å leve lengre
enn til 50 år. I dag vil trolig halvparten av de som fødes få oppleve
hundreårsdagen sin.
Befolkningsvekst, samhandlingsreform, eldrebølge og generell levealder stiller
store krav til boliger, samfunnsplanlegging og ikke minst helse- og
omsorgstjenester. Med universell utforming, inkluderende samfunnsplanlegging,
tilrettelagte tjenester og velferdsteknologi skal alle få mulighet til å leve lengst
mulig i sitt eget hjem.
Den boligsosiale planen støtter opp om utvikling av egnede boliger i det private
markedet for denne gruppen, jf. utbygging av boligbyggelagsleiligheter.
Tilpassede leiligheter med nærhet til det nødvendige tjenestetilbudet vil kunne
bidra til at den enkelte får mulighet til å leve et selvstendig liv i egen bolig og
behovet for institusjonsplasser vil dermed bli mindre.
For eldre med særlige omsorgsbehov må det være et tilbud om differensiert
kommunalt tilbud, som omsorgsboliger, omsorgs – og institusjonsplasser med
heldøgns tjenester.
I rapporten fra R. Devold i samarbeid med Bedriftskompetanse - Drifts- og
ressursanalyse for helse-, pleie og omsorgssektoren beskrives følgende behov:
«Antall som bygges fram til 2018 er 20, inklusive erstatning for 10 plasser i
Elvheim. Antall omsorgsboliger som må bygges kan økes ytterligere noe av
geografiske grunner. Det skyldes at det ikke er mulig å tilby midlertidige
heldøgns tjenester over alt i kommunen.
Noen boliger bør bygges som korttidsplasser og bufferkapasitet som kan benyttes
til langtidsplasser når behovet øker igjen fram mot 2030 og 2040.
Korttidsplass i omsorgsbolig bør kombineres med opptrening og tilvenning til
velferdsteknologi. I forhold til demensomsorgen vil tilbud i tilrettelagte
omsorgsboliger med velferdsteknologi være et tilfredsstillende tilbud for mange
og utsette behovet for sykehjemsplass for denne brukergruppen.»
Forslag til tiltak:
Bygge tilstrekkelig med omsorgsboliger for å dekke framtidens behov som
beskrevet ovenfor. Boliggruppen foreslår å bygge om Eldresenteret i Straumen til
omsorgsboliger dersom det blir besluttet å bygge nytt sykehjem/omsorgssenter.
Nye omsorgsboliger må bygges med tanke på heldøgns tjenester.
Omsorgsboligene bør vurderes bygd i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger
med tanke på ressursutnyttelse og tilgang til andre dagligdagse tilbud og tjenester.
Avlastning/barnebolig
Barnebolig tildeles barn med omfattende bistandsbehov. I følge helse- og
omsorgsloven er det blant annet kommunens plikt til å gi et tilbud om plass på
institusjon eller en bolig med heldøgns omsorgstjeneste til dem som har behov for
det på grunn funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.
Forslag til tiltak:
Kommunen har etablert et slikt tilbud i dag i tilknytning til psykiatriboligene. Det
bør vurderes om dette tilbudet skal flyttes og etableres i tilknytning til nybygging
av andre omsorgsboliger.
Flyktninger:
Sørfold har etter anmodning fra Utlendingsdirektoratet vedtatt å bosette 20
flyktninger i løpet av de to neste årene.
Erfaringer fra andre kommuner viser at det kan være vanskelig å komme inn på
leiemarkedet for denne gruppen.
Forslag til tiltak:
Sørfold kommune bør vurdere kjøp av boliger i borettslag eller på det private
markedet til denne gruppen. De flykningene som har økonomi til å kjøpe boligen
etter at de har fullført introduksjonsordningen tilbys å kjøpe disse boligene.
I tillegg til at denne ordningen bør det fremskaffes leieobjekter på det private og
kommunale leiemarkedet.
10. HANDLINGSPLAN
Kartleggingen viser at det er behov for både nye boliger samt opprusting av
eksisterende boligmasse. Det foreslås ulike tiltak som er mer eller mindre
omfattende. Tiltakene er prioritert i forhold til brukergrupper, men ikke satt opp imot
hverandre.
Tiltak 1. Boliger for rusmiddelavhengige
Mål:
Utvikle og etablere boliger til rusmiddelavhengige med behov for oppfølging i
boligen med tanke på livskvalitet og helhetlig tjeneste.
Virkemiddel:
Bygge nye omsorgsboliger med omsorgsbase
Ansvarlig:
Kommunen med teknisk avdeling og Husbanken i nært samarbeid med aktuelle
beboere og tjenesteapparat.
Økonomiske rammer:
Avklares i planprosessen
Tidsperspektiv: 2016 - 2017
Tiltak 2. Boliger for psykisk utviklingshemmede eller mennesker med andre
funksjonsforstyrrelser
Mål:
Utvikle og etablere et helhetlig boligtilbud til mennesker med psykisk
utviklingshemming og andre funksjonsforstyrrelser basert på livskvalitet for den
enkelte.
Virkemiddel:
Bygge nye omsorgsboliger med omsorgsbase.
Ansvarlig:
De kommunale tjenestene og Husbanken i nært samarbeid med den aktuelle
beboer og pårørende.
Økonomiske rammer:
Avklares i planprosessen i samarbeid med Husbanken
Tiltak 3. Boliger for eldre
Mål:
Ha tilstrekkelig antall omsorgsboliger for å imøtekomme behovet fremover.
Virkemiddel:
 Bygge nye omsorgsboliger med heldøgns bemanning i nært tilknytning til
øvrig tjenesteapparat og gjerne i samarbeid med privat utbygger, slik at det
dekker det fremskrevne behovet beskrevet i Devold rapporten
 Bygge om eksisterende eldresenter på Straumen til omsorgsboliger dersom
det bygges ny institusjon/omsorgssenter for eldre.
Økonomiske rammer: Avklares i planprosessen.
Tidsperspektiv:
Kommunestyret har allerede vedtatt å bygge ca. 12 omsorgsboliger for eldre i
2015
Tiltak 4. Boliger for flyktninger
Mål:
Ha tilstrekkelig antall boliger disponibel for bosetting av denne gruppen
Virkemiddel:
Bygge nye boliger, kjøpe boliger i borettslag eller på det åpne markedet med tanke
på selveie på sikt.
Økonomiske rammer:
Avklares i samarbeid med Husbanken og/eller kommunale midler til kjøp av
private boliger.
Ansvarlig: Rådmann
Tiltak 5. Boliger for sosialt og økonomisk vanskeligstilte
Mål:
Framskaffe tilstrekkelig med boliger for denne gruppen.
På dette området er behovet uklart.
Det må derfor arbeides videre med en konkretisering av behovet
Virkemiddel:
 Aktiv bruk av startlånmidler og tilskudd er viktige virkemidler for at den
enkelte skal kunne bo selvstendig og eie egen bolig.
 Øke lånerammen for startlån fra Husbanken for videre utlån i tråd med det
faktiske behovet.
 Fra leie til eie.
Økonomiske rammer:
Avklares i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen
Ansvarlig:
Teknisk avdeling, pleie- og omsorg og NAV.
Tidsperspektiv: Løpende vurderinger
Tiltak 6. Lavterskeltilbud bostedsløse/nødbolig
Mål:
Ha et tilgjengelig botilbud for mennesker i ulike nødsituasjoner
Virkemiddel:
Kommunen må ha et husvære ledig for å kunne imøtekomme behovet for
kriseboliger når mennesker er kommet i en situasjon at de står uten tak over hodet
(brann, utkastelse osv.) Boligen må være møblert.
Økonomiske rammer:
Tilføre teknisk avdeling tilstrekkelig rammer.
Tidsperspektiv: Løpende
Tiltak 7. Etablere kommunalt boligkontor
Mål:
Utvikle en effektiv og helhetlig boligforvaltning i kommunen.
Virkemidler:
 Samordne tildelingen av alle utleieenheter i kommunen
 Etablere boligtildelingsnemd
 Øke den boligfaglige kompetansen
 Råd og veiledning





Bidra til at statlige virkemidler utnyttes godt
Samordne daglig drift og vedlikehold av utleieboliger
Ansvar for utleiekontrakter og innkreving av husleie
Utarbeide felles skjema, kontrakter for utleie osv.
Tilstrekkelig økonomiske rammer
Ansvarlig: Rådmannen
Økonomiske rammer:
 Fortsatt påslag på renten på startlån på 0,25 % til administrasjon av
husbankens virkemidler
 Overskudd av salg av kommunale boliger overføres i sin helhet til
boligkontoret som får et eget regnskapsansvar.
 Opprette et eget fond til bygging/opprusting av kommunale boliger
Tidsperspektiv: 2016 – 2017
Tiltak 8: Selge kommunale boliger/fra leie til eie
(må ses i sammenheng med tiltak 1, 4 og 5)
Kommunen er eier av relativt mange boliger. Kommune bør ta en gjennomgang
av disse med tanke på eieretablering.
Mål:
Kommunen vil etter en individuell vurdering kune gi den enkelte mulighet til en
større trygghet i forhold til fremtiden ved at de får muligheten til å eie sin egen
bolig.
Kommunen vil med dette ogå imøtekomme det overordnede politiske målet om at
flest mulig skal få muligheten til å eie sin egen bolig.
Kommunen vil få frigjort midler til bygging av nye boliger
Tiltak:
 Sikre at leietakere i kommunens boliger med tilstrekkelig økonomi kan få
muligheten til å eie sin egen bolig gjennom å søke om startlån og tilskudd.
Ansvarlig: Rådmannen
Tiltak 9: Utbedre boliger i henhold til universell utforming
(ses i sammenheng med tiltak 1, 2 og 3)
Det lages en tilstandsrapport i forhold til eksisterende kommunale boliger. Dette
for å få en oversikt over hvilke boliger som kommunen eier som kan utbedres slik
at de tilfredsstiller kravet til universell utforming.
Mål:
Kommunen skal møte den store gruppen eldre som vil ha behov for tilrettelagt
bolig i årene fremover. Det skal være mulighet for de med behov for kommunal
bolig gjennom en lengre periode, å bli boende i samme bolig, selv om situasjonen
endres seg.
Tiltak:
 Søke Husbanken om økonomisk støtte til å lage tilstandsrapport i utvalgte
kommunale boliger
 Utforme utvalgte kommunale boliger med tanke på universell utforming.
Ansvarlig: Teknisk avdeling.
Tiltak 10 Psykiatri
Mål: Imøtekomme kravet i Samhandlingsreformen vedr. kommunens ansvar for
utskrivningsklare pasienter innen psykiatri.
Tiltak: Ta i bruk en av leilighetene i omsorgboliger for brukere med psykiske
lidelser til utskrivningsklare pasienter. Dette som et midlertidig botilbud da det er
en personalbase knyttet til disse leilighetene.
Ansvarlig: Helse og pleie-og omsorg.
11. RULLERING OG BEHANDLING
Boligsosial plan skal rulleres hvert fjerde år, men tiltaksdelen rulleres hvert år i
forbindelse med budsjettbehandlingen. Ansvaret for rulleringen ligger hos
rådmannen eller den han bemyndiger.
Sørfold kommune
Arkiv:
H22
Arkivsaksnr:
2015/660-2
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Driftsutvalget
Seniorrådet
Kommunestyret
Utvalgssak
165/2015
23/2015
11/2015
115/2015
Møtedato
26.11.2015
24.11.2015
09.12.2015
17.12.2015
Bygging helsehus
Kommunestyret vedtar at det bygges nytt helsehus på Straumen.
Det opprettes plankomite som skal planlegge kapasitet i bygget, og utbygging i ulike faser.
Midler til prosjektering innarbeides i investeringsbudsjettet økonomiplan for 2016.
Behandling
Det fremkom ingen endringsforslag til rådmannens innstilling.
Sv stemte i mot forslaget.
Vedtak
Rådmannens innstilling vedtatt med 4 mot 1 stemme.
Behandling
Plankomitéen skal bestå av: Ordfører, opposisjonsleder, leder Driftsutvalget og rådmann.
Vedtak
Plankomitéen skal bestå av: Ordfører, opposisjonsleder, leder Driftsutvalget og rådmann.
Enstemmig vedtatt.
Saksopplysninger
I 2014 ble det gjennomført utredningsarbeid angående organisering og kapasitet i omsorg.
Arbeidet endte opp med sak til Kommunestyret i oktober der rådmann innstilte på at det skulle
bygges helsehus/helsesenter på Straumen som erstatning for dagens institusjoner. Dette for å
effektivisere driften, og iverksette betydelig bemanningsreduksjon. Kommunestyret fattet
følgende vedtak:
Kommunestyret ber om at det jobbes videre med punktene. (Som omhandlet helsehuset).
Som en del av det videre arbeidet med organisering og driftsforhold i omsorg, ble det i
Formannskapet i januar 2015 vedtatt at man skulle be om gjennomgang fra konsulentfirma.
Rapport fra Rune Devold AS i samarbeid med Bedriftskompetanse AS ble levert og presentert i
Kommunestyret i juni 2015.
Rådmann har gjennom sin milepælsplan for strukturendringer i 2015, bedt om at det planlegges
med bygging av helsehus på Straumen. Milepælsplanen har vært drøftet med hovedtillitsvalgte
for sykepleierforbundet og fagforbundet. Det er enighet om saken.
Vurdering
I saken som ble behandlet i Kommunestyret i oktober 2014, var det lagt frem forslag om
følgende kapasiteter innenfor institusjonsomsorgen:
 8 plasser til demente i tilpassede lokaler. Tilbud til demente prioriteres og bygges først.
 18 ordinære sykehjemsplasser inklusive:
o hjerterom/leilighet for terminalomsorg
o rom til utskrivningsklare pasienter/Øyeblikkelig hjelp.
 Kjøkken produserer for hjemmeboende og institusjonen.
 Hjemmetjenester Sør samlokaliseres i helsesenteret
 Helsesenteret planlegges med ferdigstillelse høsten 2018. Finansieres med lån og
eksterne tilskudd. Stipulerte utgifter til nybygg beregnes til kr 2,2 mill pr plass.
Konsulent Rune Devold AS har i sin rapport av juni 2015 foreslått følgende kapasitet og
organisering:
 Bygges nytt sykehjem med 20 plasser.
 Inklusive 10 plasser til demensavdeling. Byggetrinn 1
 Inklusive 1 plass til ØHD
 Inklusive 2-3 plasser til rehabilitering og korttidsopphold
 Forutsetning: Bygging av omsorgsboliger med heldøgns bemanning. 20 stk frem til
2018, + 27 frem til 2030+8 frem til 2040. Og nattjeneste i hjemmetjenesten.
 Det bør i tillegg vurderes kapasitet for korttidsopphold demente/avlastning og dagtilbud
demente.
Anbefaling
Mål for omstillingen
 Gi tjenester på høyt faglig nivå til personer i alle aldersgrupper. F eks kort tids
rehabilitering, terminalpleie, barn- og unge med spesielle behov, utskrivningsklare
pasienter og øyeblikkelig døgnopphold/KAD
 Stor grad av fleksibilitet i bruk av ressurser.
 Styrke kapasitet på avlastning
 Styrke kapasitet på ulike typer rehabilitering ved egnede lokaler og kompetanseheving
 Mer aktivitet for beboere på institusjon og hjemmeboende
 Fleksible løsninger også bygningsmessig
 Bedre samordning av bemanning
 Innføre velferdsteknologiske løsninger
 Interessante og faglig utfordrende arbeidsoppgaver innenfor ulike kompetanseområder
Rådmannen har vurdert konsulent Devolds anbefaling opp mot det som ble lagt frem for
Kommunestyret i 2014. Devold legger frem forslag om mindre kapasitet i institusjonsomsorg
enn fra rådmannens innstilling i oktober 2014.
Dagens kapasitet er på 35 institusjonsplasser. Dersom vedtak om nedleggelse av to plasser på
demensavdeling – se egen sak, er kapasiteten 33 plasser.
Rådmann velger i denne innstillingen å fremme forslag om noen flere plasser enn anbefalingen
fra Devold. Det vil alltid være noe usikkerhet rundt behovet, men antall omsorgsboliger er en
vesentlig faktor. Det er også avgjørende at man har nattevakt i hjemmetjenesten.
Rådmann anbefaler at det bygges helsehus på Straumen som ferdigstilles i 2018. Det etableres
følgende kapasitet i fase I:
 8 plasser til demente med utgang til sansehage
 8+10 ordinære sykehjemsplasser. Dekke også behovet for ØHD-plass og plass til
utskrivningsklare pasienter og rom for terminalpleie (jf «Hjerterommet» på
eldresenteret)
 Rehabilitering/korttidsavdeling/avlastningsplasser: 4 plasser – vil også være
reservekapasitet
 Rom med mulighet for overnatting pårørende (felles med omsorgsboliger)
 8 omsorgsboliger i gangavstand(under tak) til institusjon. Der de mest hjelpetrengende
kan bo/kjøpe mat på institusjon/felles nattevakt.
 Lokaler til hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten er i dag lokalisert i leide lokaler i
Straumen sentrum. Samlokalisering til gi økonomisk besparelse.
 Kontorplass for ledelse institusjon og hjemmetjenesten
Fase II samlokalisering i helsehuset av alle tjenester relatert til helse:
 Kontorplass for stab (bemanning og tildeling)
 Legekontor
 Frisklivssentral
 Psykisk helsetjeneste
 Fysioterapeuter
 Ergoterapeut
 helsestasjon
Dette vil gi synergieffekt ift kompetanseoverføring mellom tjenestene, redusere transportutgifter
både for pasienter og ansatte, bedre utnyttelse av bemanningen osv. Vil også frigjøre
kontorplasser på rådhuset, og leiekontrakter i Straumen sentrum kan sies opp.
Rådmann legger frem denne saken for å få en avklaring på ønsket utvikling i omsorgssektoren.
En samlokalisering av all institusjonsomsorg, og helst også samlokalisering med andre
helsetjenester, vil gi kommunen en betydelig bemanningsreduksjon og forenklet logistikk på
mange områder.
I forbindelse med utredninger i 2014 og sak til Kommunestyret i oktober, ble det konkludert
med at total bemanning kan reduseres med 10-12 årsverk. Denne reduksjonen forutsetter at
bygget er tilpasset slik at man ikke får unødvendige avstander i bygget, spesielt viktig for å
redusere kapasitet på nattevakt. Bygget må også innredes med velferdsteknologiske løsninger
som gjør overvåking av mange pasienter enklere.
Samlokalisering mellom samarbeidende tjenester vil gi positiv effekt på økonomi, fagutvikling,
kort avstand osv.
Rådmann har også vurdert om det er aktuelt å benytte én av dagens institusjoner. Det vil kreve
betydelig ombygging for at institusjonen skal bli tilpasset dagens krav. Særlig med tanke på
tilbud/bolig til demente, byggenes utforming for å redusere bemanning og manglende
tilrettelegging for velferdstekologiske løsninger. Ved å bruke dagens bygningsmasse, vil man
ikke få synergieffekt av å samlokalisere andre helserelaterte tjenester da det ikke er ledige
lokaler verken på eldresenteret eller på sykehjemmet som kan benyttes til andre formål.
Bygging av omsorgsboliger i 2016/17 er omtalt i egen sak. Rådmann foreslår følgende
opptrappingsplan som henger sammen med bygging av helsehus:
 20 omsorgsboliger med heldøgns bemanning samlokalisert med nytt helsehus på
Straumen, ferdigstilles 2018
 Sørfold eldresenter og/eller Sørfold sykehjem bygges om til omsorgsboliger.
Ferdigstilles 2025
Sørfold kommune
Arkiv:
Arkivsaksnr:
2015/1096-2
Saksbehandler: Steinar Strand
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Kommunestyret
Utvalgssak
26/2015
116/2015
Møtedato
24.11.2015
17.12.2015
Rullering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 20162019.
Vedlegg
1
Samla oversikt over forslag tiltak større anlegg 2016 - 2019.
Forutsatt kommunestyrets godkjenning av driftsbudsjett for 2016 og investeringsplan for
perioden 2016 – 2019 innstiller driftsutvalget til kommunestyret å vedta følgende forslag til
kommunedelplan for fysisk aktivitet for Sørfold 2016 – 2019:
A. Handlingsplan for anleggstiltak
At det søkes om statlige spillemidler i perioden 2016- 2019 og med følgende prioritet:
1. Buvika skyteanlegg, Haglebane, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening
Søknad om statlige spillemidler: kr. 840 000 i 2016.
2. Buvika skyteanlegg, Klubbhus, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening
Søknad om statlige spillemidler kr. 666 000 i 2016.
3. Turkart for Sørfold, eier Sørfold kommune, totalkostnad kr. 415 000
4. Myre aktivitetspark, balløkke, Straumen, eier Sørfold kommune,
5. Myre aktivitetspark, aktivitetsanlegg, Straumen, eier Sørfold kommune,
B. At følgende anleggstiltak søkes finansiert i økonomiplan for 2016- 2019:
1. Trialbane, Lakselva, Straumen, eier Sørfold kommune, investeringsbehov kr. 100 000
gjennomføres i 2016 (påbegynt i 2015)
2. Myre aktivitetspark, balløkke, Straumen, eier Sørfold kommune
investeringsbehov 2,2, mill.kr. , søkes gjennomført i 2017.
3. Myre aktivitetspark, aktivitetsanlegg, Straumen, eier Sørfold kommune
investeringsbehov kr. 630 000 . søkes gjennomført i 2018.
C. At følgende anleggstiltak føres opp på uprioritert liste.
1. Straumen tursti / lysløype , boligfelt sør – skole – skoleidrettsplass
Stipulert totalkostnad kr. 400 000.
2. Turløype Nes, Røsvik – Ånsvika, eier Sørfold kommune
investeringsbehov stipulert til kr. 360 000.
3. Røsvik skytebane, standplass/ elektroniske skiver, eier Røsvik skytterlag
investeringsbehov uavklart.
4. Sørfjorden skytebane, ombygging av standplass, eier Sørfjorden & Omegn skytterlag
investeringsbehov uavklart.
B. Disponering av budsjettpost 14700 ansvar 5035, «Tilskudd idrettsanlegg», kr. 90 000:
1. Kr. 60 000 til Sørfold Bueklubb for opparbeiding av 90 meter utendørs bane i Buvika.
Lokalisering i nærheten av anlegg til Fauske og Sørfold jeger- og fiskerforening.
2. Kr.10 000 til Djupvik grendelag til tursti Djupvik – Sarajorda – Seljeåsen:
(Skilting, merking, div. tilretteleggingstiltak)
3. Kr. 5 000 til utarbeiding av nye turkort for opparbeidede løyper.
4. Kr. 8 000 til rydding av frisbee-golfløype , Straumen.
5. Kr. 7 000 til uforutsette kostnader i forbindelse med utarbeiding av turkart for Sørfold.
Behandling
Forslag til merknad fra Driftsutvalget:
Driftsutvalget ber om at man ser på prosjektet ved Myre stadion/aktivitetspark på nytt. Og at det
vurderes ballbinge som erstatning for balløkke. Og at dette kombineres med et større
aktivitetsareal.
Vedtak
Forutsatt kommunestyrets godkjenning av driftsbudsjett for 2016 og investeringsplan for
perioden 2016 – 2019 innstiller driftsutvalget til kommunestyret å vedta følgende forslag til
kommunedelplan for fysisk aktivitet for Sørfold 2016 – 2019:
A. At det søkes om statlige spillemidler i perioden 2016- 2019 og med følgende
prioritet:
1. Buvika skyteanlegg, Haglebane, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening
2. Buvika skyteanlegg, Klubbhus, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening
3. Turkart for Sørfold, eier Sørfold kommune, totalkostnad kr. 415 000
4. Myre aktivitetspark, balløkke , Straumen, eier Sørfold kommune,
5. Myre aktivitetspark, aktivitetsanlegg, Straumen, eier Sørfold kommune
B. At følgende anleggstiltak søkes finansiert i økonomiplan for 2016 – 2019:
1. Trialbane, Lakselva, eier Sørfold kommune, investeringsbehov kr. 100 000
gjennomføres i 2016 (påbegynt i 2015)
2. Myre aktivitetspark, balløkke, eier Sørfold kommune,
investeringsbehov 2,2, mill.kr søkes gjennomføres i 2017.
3. Myre aktivitetspark, aktivitetsanlegg, eier Sørfold kommune
investeringsbehov 630 000 kr. Søkes gjennomført i 2018.
C. At følgende anleggstiltak føres opp på uprioritert liste
1. Straumen turløype, boligfelt sør – skole – skoleidrettsplass, eier Sørfold kommune
investeringsbehov stipulert til kr. 400 000
2. Turløype Nes, Røsvik – Ånsvika, eier Sørfold kommune,
investeringsbehov stipulert til kr. 360 000.
3. Røsvik skytebane, standplass /elektroniske skiver, eier Røsvik skytterlag
investeringsbehov uavklart
4. Sørfjorden skytebane, ombygging av standplass, eier Sørfjorden & omegn
skytterlag,
investeringsbehov uavklart
D. Disponering av budsjettpost 14700 ansvar 5035, «Tilskudd idrettsanlegg»,
kr. 90 000 over budsjett 2015:
1. Kr. 60 000 til Sørfold Bueklubb for opparbeiding av 90 meter utendørs bane i Buvika.
Lokalisering i nærheten av anlegg til Fauske og Sørfold jeger- og fiskerforening.
2. Kr.10 000 til Djupvik grendelag til tursti Djupvik – Sarajorda – Seljeåsen:
Skilting, merking og div. tilretteleggingstiltak.
3. Kr. 5 000 til utarbeiding av nye turkort for opparbeidede løyper.
4. Kr. 8 000 til rydding av frisbee-golfløype , Straumen.
5. Kr. 7 000 til uforutsette kostnader i forbindelse med utarbeiding av turkart for Sørfold.
Merknad:
Driftsutvalget ber om at man ser på prosjektet ved Myre stadion/aktivitetspark på nytt. Og at det
vurderes ballbinge som erstatning for balløkke. Dette kombineres med et større aktivitetsareal.
Enstemmig vedtatt
Saksopplysninger
I henhold til krav i plan og bygningsloven og krav fra staten for å kunne søke om statlige
spillemidler skal Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse revideres hvert 4. år og
tiltaksdelen skal rulleres Siste gang denne planen blei revidert / vedtatt var 18.12.13 og derfor
legges det i år kun fram forslag til rullering av tiltaks-/ anleggsdelen.
Årets rullering er gjort ved at lag/ foreninger og kommunale virksomheter har fått anledning til å
komme med forslag til hvilke tiltak som bør prioriteres i de neste 4 årene og innen fristens utløp
var det registrert følgende tiltak:
a, Haglebane, Buvika skyteanlegg, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening
b, Klubbhus, Buvika skyteanlegg, eier Fauske og Sørfold jeger og fiskerforening
Anleggene er ferdige. Må kun stå på liste for søknad om statlige spillemidler.
c, Turkart for Sørfold, eier Sørfold kommune
Tiltaket er finansiert gjennom med kr. 209 000 fra Kobbelv / Faulvatn fiskefond (lån)
Anlegget må stå liste for søknad om statlige spillemidler.
d, Turveg/ lysløype, Straumen, eier Sørfold kommune Investeringsbehov : kr. 400 000
e, Trimrom, Røsvik , eier Sørfold kommune, Investeringsbehov : Uavklart
f, Tursti Røsvik – Ånsvik, eier Sørfold kommune Investeringsbehov : kr. 360 000
g, Trialbane , Lakselva, eier Sørfold kommune. Ferdigstilling av tiltak påbegynt i 2015.
Investeringsbehov : kr. 100 000
h, Rehabilitering av balløkke Myre / Myre aktivitetspark, eier Sørfold kommune
Kostnadsoverslag vil bli lagt fram i forbindelse med formannskapets og kommunestyrets
behandling av økonomiplan for 2016 – 2019.
I tillegg har både Røsvik skytterlag og Sørfjorden & omegn skytterlag lagt fram planer, men
ingen konkrete planer. Disse to anleggene samt de to turløypene, pkt. d og f føres opp på
uprioritert liste for å kunne være berettiget til spillemidler hvis disse skal realiseres i
planperioden.
Sørfold idrettsråd har behandlet saken og har ikke gjort prioritering, men har kun uttalt seg om
at de er positive til de foreslåtte tiltakene. Sørfold ungdomsråd har ikke uttalt seg, men har
deltatt i ei arbeidsgruppe som har vært med på å utforme forslag til renovering av Myre stadion
til Myre aktivitetspark.
Vurdering:
Anleggstiltakene a og b er tiltak som allerede er ferdigstilt og vil ikke ha innvirkning på Sørfold
kommune økonomiplan. Tiltak c er vedtatt forskottert med kr. 209 000 gjennom vedtak i Planog ressursutvalget, Kobbelv/ Faulvatn fiskefond. Dette skal betales tilbake til fondet når
spillemidler innvilget og ved salg av kart.
Disse tre tiltakene vil derfor ikke ha innvirkning på / komme i konkurranse med verken
kommunale bevilgninger eller tildeling av statlige spillemidler.
Når det gjelder de andre tiltakene må det legges faglige vurderinger og til slutt politiske
vurderinger / beslutninger med utgangspunkt i:
- hvilken nytte vil anlegget ha i forhold til aktivitet for hvem / hvor mange
- kostnadsnivå på investering og ikke minst drift
- forpliktelser i tidligere vedtak
- kan anlegget realiseres (grunneiere, naboer, kommunale ressurser til gjennomføring, m.m)
I rådmannens innstilling er det tatt utgangspunkt i disse vurderingene og derfor har tiltak
h, Rehabilitering av balløkke Myre /Myre aktivitetspark, eier Sørfold kommune fått høy
prioritet. Dette er et anlegg som tidligere har vært inne på anleggsplanen i mange år, men hvor
det nå er blitt nødvendig å prioritere på grunn av boligbygging nært opp til bane-området.
Anlegget lenge har vært i dårlig forfatning (svært få bruker det lenger), omlag 60 barn i området
samt mangler et aktivitetsområde og deres familier mangler en god møteplass.
Forslag om å sette av kr. 100 000 til sluttføring av trialbane på Lakselva er ei oppfølging av
eksisterende økonomiplan hvor denne summen er satt av i 2016 for å ferdigstille det arbeidet
som er påbegynt i 2015.
Når det gjelder de andre foreslåtte tiltakene er dette gode tiltak som bør realiseres. Tursti
mellom Røsvik – Ånsvika har dessuten vært inne i Kommunedelplan tidligere, men ble tatt ut i
forbindelse med kommunestyrets behandling i 2014.
Dette og tiltaket Straumen tursti / lysløype er begge tiltak som er lavterskeltilbud som vil ha stor
betydning for alle. Forutsatt at disse ønskes gjennomført bør kommunestyret fastsette ønsket
tidspunkt (år) for realisering slik at et grundig arbeid mh.t. prosjektering, grunneieravklaringer,
avtaler, m.m. kan arbeides fram.
Forslaget om trimrom i Røsvik foreslås ikke tatt med i anleggsplanen. Dette da det ikke ansees
som realistisk å få til ut fra at det pr. dato ikke foreligger reelle alternativer til lokaler.
Sørfold kommune
Arkiv:
Arkivsaksnr:
2015/1097-3
Saksbehandler: Steinar Strand
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Kommunestyret
Utvalgssak
27/2015
117/2015
Møtedato
24.11.2015
17.12.2015
Tiltaksplan , helsefremmende og forebyggende arbeid barn/ unge 2016.
-
Forslag til tiltaksplan forebyggende og helsefremmende arbeid, barn og unge
i Sørfold kommune, 2015.
Referat fra arbeidsgruppe, Sørfold ungdomsråd, 29.10.15.
Vedlegg
1
Forslag til tiltaksplan helsefremmende og forebyggende arbeid barn/ unge 2016.
2
Referat fra arbeidsgruppe, Sørfold ungdomsråd.
Driftsutvalget innstiller til kommunestyre å vedta Tiltaksplan for forebyggende/
helsefremmende arbeid, barn og unge i Sørfold 2016.
Kostnadskrevende tiltak merket FHM (Folkehelsemidler) dekkes av årlig fylkeskommunalt
tilskudd som Sørfold kommune mottar gjennom samarbeidsavtale om folkehelsearbeid for
perioden 2014 – 2016., ansvar 5004, funksjon 233.
Behandling
Det ble ikke fremmet endringsforslag i forhold til rådmannens innstilling.
Merknader:
1. Driftsutvalget ber om at ruspolitisk handlingsplan revideres samtidig med at
Kommunestyret har rusmiddelpolitisk debatt. Planen skal rulleres hver periode.
2. Driftsutvalget ber om at det tas inn et punkt i tiltaksplanen om forebygging
tobakksforebyggende arbeid.
3. Driftsutvalget ber om at det tas inn et punkt i tiltaksplanen om forebygging doping, jf
kroppspress og bruk av treningsrom.
Vedtak
Driftsutvalget innstiller til kommunestyre å vedta Tiltaksplan for forebyggende/
helsefremmende arbeid, barn og unge i Sørfold 2016.
Kostnadskrevende tiltak merket FHM (Folkehelsemidler) dekkes av årlig fylkeskommunalt
tilskudd som Sørfold kommune mottar gjennom samarbeidsavtale om folkehelsearbeid for
perioden 2014 – 2016., ansvar 5004, funksjon 233.
Merknader:
1. Driftsutvalget ber om at ruspolitisk handlingsplan revideres samtidig med at
Kommunestyret har rusmiddelpolitisk debatt. Planen skal rulleres hver periode.
2. Driftsutvalget ber om at det tas inn et punkt i tiltaksplanen om forebygging
tobakksforebyggende arbeid.
3. Driftsutvalget ber om at det tas inn et punkt i tiltaksplanen om forebygging doping, jf
kroppspress og bruk av treningsrom.
Rådmannens innstilling med merknader enstemmig vedtatt.
Saksopplysninger
Forslag til tiltaksplan for forebyggende og helsefremmende arbeid for barn og unge ruleres hvert
år. Plan for 2015 ble vedtatt i november 2014 , sak 24/ 2014 i driftsutvalget og sak 89/2014 i
kommunestyret.
Som ved tidligere rullering er forslag til plan utarbeidet av kommunens samarbeidsteam for barn
/ unge som har følgende sammensetning: Helsesøster, psykiatrisk sykepleier, familiehjelper,
leder for barneverns-tjenesten NAV, fagleder oppvekst og folkehelsekoordinator.
I tillegg til forslag fra kommunehelsetjenesten, NAV, oppvekst og kultur er barnehager og
skoler invitert til å komme med innspill. Forslag til tiltaksplan er gjennomgått i møte 09.11.15
sammen med barnehagestyrere, rektorer, samarbeidsteamets medlemmer, kommunalsjef drift og
rådmann og omforent forslag legges med dette fram for politisk behandling.
Sørfold ungdomsråd ble orientert om planen i møte 26.10. og to valgte representanter fra
ungdomsrådet har på vegne av rådet gitt uttalelse.
Kostnadskrevende tiltak er enten merket DB (dekkes gjennom driftsbudsjett) eller FHM
(Folkehelsemidler). Sistnevnte av et årlig tilskudd på kr. 150 000 som Sørfold kommune mottar
fra Nordland Fylkeskommune gjennom samarbeidsavtale om folkehelsearbeid 2014 – 2016.
Tiltakene har tatt utgangspunkt i bl.a. nasjonale retningslinjer for helsefremmende barnehager
og skoler, politisk vedtatte satsingsområder i samarbeidsavtale om helsefremmende og
forebyggende arbeid mellom Sørfold kommune og Nordland Fylkeskommune.
Enkelte tiltak har også sin bakgrunn i nylig kartlegging av Sørfold kommunes oppfyllelse av
artiklene i FN`s Barnekonvensjon om barn/ unges rettigheter til god omsorg, rett til
medbestemmelse, behov for særskilt vern og støtte, m.v. (Sluttført og innsendt til Fylkesmannen
i Nordland 30.10.15.)
Vurdering
Tiltaksplan for 2016 er ikke en samla tiltaksplan for alt forebyggende og helsefremmende arbeid
for barn og unge i Sørfold, men skal framheve noen områder som krever spesiell innsats og som
har stor betydning for barn/ unges helse og livskvalitet.
De foreslåtte tiltakene er utarbeidet av et tverrfaglig team med fagkompetanse på barn/ unge og
har fått tlslutning fra styrerne i barnehagene og rektorer.
I tillegg er tiltakene drøftet med representanter for Sørfold ungdomsråd, og hvor de også har
kommet med nye forslag.
En politisk vedtatt tiltaksplan vil være et politisk styringsverktøy med av til gjennomføring. I
tillegg gir den et signal om forventninger til foresatte, lag/ foreninger og andre.
Sørfold kommune har jevnt over svært god kvalitet i arbeid for barn/ unge, men på noen
områder ser vi behov for kompetanseheving, rolleavklaring og krav til økt tverrfaglig samarbeid.
Dette er dokumentert og avdekket bl.a. gjennom den anonyme spørreundersøkelsen til ungdom
(Ungdata 2014) og anonym spørreundersøkelse til ansatte i Sørfold kommune (Vårres Unga,
Vårres framtid, oktober 2015).
Med bakgrunn i tverrfaglig enighet om tiltaksforslagene legges derfor planen fram for politisk
behandling.
Sørfold kommune
Arkiv:
U60
Arkivsaksnr:
2015/1141-3
Saksbehandler: Anne Buvik
Saksfremlegg
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
118/2015
Møtedato
17.12.2015
Bevilling for salg og skjenking av alkoholholdig drikk
Kommunestyret vedtar forlengelse av eksisterende bevilling fram til første møte i
kommunestyret etter nyttår for følgende salgs/skjenkesteder:
Coop Nordland, avd Prix, Straumen, Strøksnes Handel A/S og Lira’s Butikk Mørvikbotn og
Kobbelv Vertshusdrift AS.
Saksopplysninger
Gitte bevillinger for salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol går ut
31.12.2015. Det samme gjelder skjenkebevilling for Kobbelv Vertshusdrift A/S.
Søknader fra bevillingshaverne om fornying av bevillingene er begynt å komme inn.
Før behandling må disse sendes til Skatt nord og Politiet for uttalelse.
Søknadene vil da kunne behandles i første kommunestyremøte etter nyttår.
Vurdering
For å unngå at bevillingshaverne ikke har bevilling for å selge/skjenke alkoholholdig drikk etter
nyttår, foreslås det at gjeldende bevilling forlenges fram til første kommunestyremøte etter
nyttår.
Sørfold kommune
Arkiv:
18452013001
Arkivsaksnr:
2013/257-31
Saksbehandler: Eirik Stendal
Saksfremlegg
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
119/2015
Møtedato
17.12.2015
Samtykke til privat ekspropriasjon av Andkilmarka deponi PLANID
18452013001
Vedlegg
1 Anmodning om ekspropriasjon til gjennomføring av detaljregulering for Andkilmarka
deponi
2 Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Elkem AS
3 Andkilmarka deponi - invitasjon til avtaleløsning
4 Plankart revidert
5 Bestemmelser revidert
Med hjemmel i planog bygningslovens § 16-2 tredje ledd og oreigningslovas §§ 2 og 11 gis
det samtykke til å igangsette ekspropriasjon med hjemmel i Detaljregulering for Andkilmarka
deponi PLANID 18452013001 for de berørte eiendommer.
Saksopplysninger
Elkem Salten AS anmodet i brev av 25.11.2015 om at Sørfold kommune igangsetter privat
ekspropriasjon for gjennomføring av Detaljregulering for Andkilmarka deponi PLANID
18452013001. Jf Vedlegg
Generelt
Ekspropriasjon er tvangsavståelse av fast eiendom mot erstatning, jfr. pbl. § 16.
En ekspropriasjonssak faller i to etapper. Først må det avgjøres om ekspropriasjon kan
komme på tale, om det kan gis samtykke til ekspropriasjon. Dernest skal
ekspropriasjonserstatningen fastsettes. Disse to avgjørelser har ulik karakter og de hører i
Norsk rett under to forskjellige slags myndigheter. Forvaltningsmyndigheten bestemmer om
ekspropriasjon kan skje, og en skjønnsinstitusjon fastsetter erstatningen i ettertid.
Når det søkes om samtykke til privat ekspropriasjon etter pbl. § 16-2 vil Sørfold kommune kun
være inne som forvaltningsmyndighet. Sørfold kommune er ikke part i saken og vil ikke
kunne belastes økonomisk. Det er ekspropriaten/utbygger som må begjære skjønn for
fastsetting av erstatningen, søke om forhåndstiltredelse hos Fylkesmannen, dekke
grunneiernes erstatninger for avstått grunn og saksomkostninger både i forvaltningssaken og
i skjønnet.
Om det skal gis samtykke til ekspropriasjon i det enkelte tilfellet eller ikke, løser seg opp i to
spørsmål. For det første må det tas standpunkt til om det overhodet er rettslig adgang til
ekspropriasjon. Og hovedspørsmålet da blir om det formål eller det tiltak som ekspropriasjon
skal skje til fordel for, er blant dem som i lovgivningen er gitt ekspropriasjonsrett. For det
annet må vurderes om det i det konkrete tilfellet er tilstrekkelig grunn til å bruke den
ekspropriasjonsadgang loven har gitt. Dette er et praktisk-politisk hensiktmessighetsspørsmål.
Det er ikke gitt egne regler om saksbehandlingen ved privat ekspropriasjon i planog
bygningsloven. En må derfor anvende de reglene i forvaltningsloven og oreigningsloven som
passer. Grunneier vil ha krav på varsel etter oreigningsloven § 12 annet ledd og vil ha rett til å
komme med sine merknader. Kommunen har en plikt til å se til at vedtaket er så godt opplyst
som mulig før vedtak treffes, og kan kreve ytterligere utredninger før vedtaket treffes.
Kravene i oreigningsloven § 2 annet ledd gjelder for vurderingen, men det kan tas hensyn til
at ekspropriasjonen vil være i samsvar med bindende planer.
Bakgrunn
Kommunestyret vedtok 19.06.2014 sak 59/2014 ny detaljplan for Andkilmarka deponi der ett av
formålene med nyregulering var å «… gi grunnlag for ekspropriasjon dersom det ikke oppnås
enighet med grunneierne». Se bl.a. detaljplanens pkt. 1.
Hjemmel for ekspropriasjon:
Etter planog bygningsloven § 16-2 kan kommunestyret foreta ekspropriasjon til gjennomføring
av reguleringsplan.
Hjemmelsgrunnlaget for dette fremkommer av lovens § 16-2, som lyder
«§ 16-2 Ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan
Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan.
Kommunestyrets adgang til å foreta ekspropriasjon i medhold av reguleringsplan bortfaller
dersom ikke kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen
er kunngjort etter § 12-12 fjerde og femte ledd.
[…]
Før kommunestyret gjør vedtak om ekspropriasjon etter første ledd og om å søke samtykke
til ekspropriasjon etter tredje ledd, skal saken være best mulig klarlagt, og de som inngrepet
er rettet mot, skal ha hatt mulighet til å uttale seg. Oreigningslova §§ 12 og 28 gjelder
tilsvarende. § 12 første ledd andre punktum gjelder ikke.»
Saksgangen
Berørte grunneiere er blitt varslet om mulig ekspropriasjon i brev av 01.12.2015 og eventuelle
merknader her vil bli ettersendt.
Elkem Salten har en rekke ganger tilbudt seg å forhandle frem en privat avtale for
grunnavståelse uten atdette har ført frem.
Ekspropriasjonens omfang
Gjelder alt areal som omfattes av Detaljregulering for Andkilmarka deponi PLANID 18452013001
Berørte grunneiere er Anne Lise Helland (repr. ved Ole Helland) gnr/Bnr 48/16 og Oddvar Karlsen
gnr/brn 48/1.
Det er tale om ekspropriasjon til eie og ekspropriasjon av rettigheter.
Grunnlaget for inngrepet
Inngrepet skal utføres i samsvar med reguleringsplan, og hjemmel for ekspropriasjon følger
av planog bygningsloven § 16-2. tredje ledd. Gjeldendende plan er regulert til deponiområde.
Manglende utenrettslig enighet forhindrer utbygging i henhold til reguleringsplanen.
Ekspropriasjon er således nødvendig for å realisere planens formål. Nødvendigheten og
avveining av partenes interesser er gjort i reguleringsprosessen. Vilkårene i oreigningsloven
§ 2 annet ledd er oppfylt, da tiltaket er «meir til gagn enn skade», se mer om dette under
punkt 7 nedenfor.
Berørt grunneiers innvendinger
Fristen for merknader er ikke gått ut, disse vil evt. bli ettersendt kommunestyret. Men som
nevnt tidligere er partene ikke lyktes å komme til enighet.
Vurdering:
Spørsmål knyttet til økonomisk oppgjør mellom partene vil bli løst ved ekspropriasjonsskjønn.
Det må imidlertid legge til grunn at grunneier som avstår grunn ved ekspropriasjon blir holdt
skadesløs i økonomisk forstand, jf. Grunnloven § 105 hvis krav til full erstatning er nærmere
fastsatt ved vederlagsloven av 1984.
Oreigningsloven oppstiller krav til at ekspropriasjon må være nødvendig, og at det må
foreligge interesseovervekt til fordel for ekspropriasjon, og at det må være klart at en slik
interesseovervekt foreligger.
I rettspraksis er det lagt til grunn at en gyldig og bindende reguleringsplan som utgangspunkt
innebærer en avveining i samsvar med regelen i oreigningsloven § 2. I dommen inntatt i Rt.
1998 s. 416 (Namsos) uttalte Høyesteretts flertall at
«…det normalt ikke er plass for en selvstendig vurdering av inngrepets nødvendighet og
forholdsmessighet fordi slike vurderinger er foretatt i forbindelse med vedtakelse av den plan
det eksproprieres etter.»
Rådmannen er av den oppfatning at planog bygningslovens materielle vilkår er oppfylt, at
eiendomsavståelse er nødvendig, og at det ikke er tvilsomt at det offentiges interesse i å
realisere reguleringsplanen må veie tyngre enn den ulempene grunneier påføres ved
avståelsen.
Konklusjon
På bakgrunn av ovenstående anbefales det at det gis samtykke til ekspropriasjon for
gjennomføring av Detaljregulering for Andkilmarka deponi PLANID 18452013001
Sørfold kommune
Arkiv:
151
Arkivsaksnr:
2015/565-9
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
29/2015
168/2015
120/2015
Møtedato
24.11.2015
26.11.2015
17.12.2015
Betalingssatser - gebyrer 2016
Foreldrebetaling barnehageplass økes til kr 2.655,-.
Skolefritidsordning – betalingssatsene økes med 2,9 %.
Kultur- og musikkskole økes med 2,9 %.
Distriktsmusikertjenester – økes med 2,9%.
Vaktmestertjenester og salg av varer og tjenester innenfor veier og gater økes med 5 %.
Husleie for Rådhus, Røsvik samfunnshus, Bakeriet og kommunale boliger økes med 2,5 %.
Brukerbetalinger for tjenester levert fra omsorgsenheten økes med 2,9 %.
Betalingssatsene økes med virkning fra 01.01.2016.
Behandling
Det ble ikke fremmet endringsforslag ift rådmannens innstilling.
Vedtak
Enstemmig vedtatt
Behandling
Det fremom ingen endringsforslag.
Vedtak
Saksopplysninger
I forbindelse med vedtak om budsjett 2016 må det vedtas eventuelle økninger av
betalingssatser/gebyr for Sørfold kommune.
I statsbudsjettet for 2016 er lønns- og prisvekst beregnet til å være 2,9 %. Dette er lagt til grunn
i utarbeidelsen av betalingsøkningen, men det er også tatt hensyn til den lokale kostnadsveksten.
Når det gjelder fastsettelse av husleieøkningen er det konsumprisindeksen som skal legges til
grunn og utgjør en økning på 2,8 %.
Barnehageplass foreldrebetaling.
Regjeringen foreslår å videreføre maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage på samme
reelle nivå som i 2015. Maksimalprisen for en heltidsplass blir da 2 655 kroner per måned og 29
205 kroner per år.
Fra 1. august 2015 har alle 4- og 5-åringer, og barn med utsatt skolestart, som bor i
husholdninger med lav inntekt, rett til å få 20 timer gratis oppholdstid i barnehage per uke.
Ordningen gjelder for familier eller husholdninger som har en samlet inntekt på mindre enn kr
405 000.
Regjeringen begrunner dette med;
Gode barnehager bidrar til at barn får en god start i livet, og vi ønsker at alle skal ha tilgang til
trygge barnehageplasser av høy kvalitet.
Vi vet at for noen foreldre er prisen en grunn til at de velger å ikke ha barna sine i barnehagen.
Med gratis kjernetid for alle 4-og 5- åringer vil flere av de som trenger barnehagen mest, få
mulighet til å benytte seg av tilbudet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Ordningen med 50 % søskenmoderasjon videreføres.
Skolefritidsordning.
Ved fastsettelse av foreldrebetalingen av skolefritidsordningen kan kommunen benytte selvkost,
dette har ikke vært praksis i Sørfold og legges ikke til grunn for budsjett 2016.
SFO
2015
2016
0-12 timer
kr 976 pr mnd
kr 1.004 pr mnd
Over 12 timer
kr 1.755 pr mnd kr 1.806 pr mnd
Utvidet bruk i ferier
kr 25 pr time
kr 26 pr time
Kultur- og musikkskole.
Økes med 2,9 %. Søskenmoderasjon på 50 % videreføres.
Kulturskolen
2015
2016
Vår
kr 1.059
kr 1.090
50 % moderasjon for
Høst
kr 917
kr 944
opplæring i mere enn 1
instrument
Grupper/dans /
krativt verksted
Ingen søskenmoderasjon
Vår
kr 535
kr 551
Høst
kr 462
kr 475
Vår
kr 1.432
kr 1.474
Høst
kr 1.245
kr 1.281
kr 150 materialkostnad
Voksne
Distriktsmusikertjenester.
Distriktsmusikertjenester
2015
2016
Sørfold
Lag og foreninger
kr 200 pr time
kr 205 pr time
Inntil 10 timer
kr 2.000 pr musiker
kr 2.058 pr musiker
Over 10 timer
kr 200 pr time
kr 205 pr time
Inntil 10 timer
kr 4.200 pr musiker
kr 4.322 pr musiker
Over 10 timer
kr 420 pr time
kr 432 pr time
kr 4.200 pr musiker
kr 4.322 pr musiker
Privatpersoner
Pr oppdrag
Bedrifter
Pr oppdrag
Utenfor Sørfold
Alle typer oppdrag
Inntil 10 timer
Pr oppdrag
Over 10 timer
kr 420 pr time
kr 432 pr time
Øvrige oppdrag
Høyere tariff
Avgjøres pr oppdrag
I tillegg betaler oppdragsgiver reise og opphold, samt tariffbestemte tillegg for særskilte høytidsog helgedager. Tillegg for vanlige helger er innbakt i timeprisen.
Denne økningen er større enn statsbudsjettets føringer. Bakgrunn for økningen er den reelle
lønns- og prisveksten.
Husleie for Rådhussalen, Røsvik samfunnshus, Bakeriet og kommunale boliger økes i tråd med
konsumprisindeksen 2,5 %.
Brukerbetalinger for tjenester levert fra omsorgsenheten.
Egenandelen for betaling av praktisk bistand og opplæring (hjemmehjelp) skal ikke overskride
kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost).
Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn inkl sosiale utgifter, samt administrasjonskostnader (10 % av timelønn inkl sosiale utgifter) for den tjenesten som utføres.
Hjemmehjelp
2015
2016
Under 2 G
kr 175 pr mnd
kr 180 pr time
2-3G
kr 95 pr time
kr 98 pr time
3-4G
kr 110 pr time
kr 113 pr time
4-5G
kr 160 pr time
kr 165 pr time
Over 5 G
kr 180 pr time
kr 185 pr time
kr 75 pr måltid
kr 77 pr måltid
Måltid
1/1 Middag
1/2 Middag
Tilbys ikke
Tørrmat
kr 35 pr måltid
kr 36 pr måltid
Grøt
kr 35 pr måltid
kr 36 pr måltid
Alle måltider
kr 3.110 pr mnd kr 3.200 pr mnd Hjemmeboende
Alle måltider
kr 103 pr dag
kr 106 pr dag
Innstallasjon
kr 300 pr mnd
kr 309 pr mnd
Leie
kr 100 pr mnd
kr 103 pr mnd
Kjøp
Innkjøpspris
-
Kjøpes av bruker selv
Leie
kr 50 pr år
kr 51 pr år
Tidligere kjøpt av kommunen
Middag
kr 55 pr måltid
kr 57 pr måltid
Kaffe
kr 10
kr 10
Hjemmeboende
Trygghetsalarm
Nøkkelboks
Miljøtjenesten
Utgpkt. Selvkost
Sørfold kommune
Arkiv:
151
Arkivsaksnr:
2015/565-8
Saksfremlegg
Utvalg
Plan- og ressursutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
62/2015
169/2015
121/2015
Betalingssatser - gebyrer kommunalteknisk område 2016
Vedlegg
1 Prisliste Iris Salten iks 2016
Vannavgiften økes med 0 %.
Avløps-/kloakkavgiften økes med 0 %.
Slamavgiften økes med 0 %.
Feieavgiften økes med 0 %.
Renovasjonsavgiften økes med 3,5 %.
Kommunalt tillegg til renovasjon/miljøavgift økes med 0 %.
Gebyr for bygg-/plan-/oppmålingssaker økes med 2,9 %.
Saksprotokoll i Plan- og ressursutvalget - 25.11.2015
Behandling:
Det fremkom ingen merknader.
Vedtak:
Møtedato
25.11.2015
26.11.2015
17.12.2015
Enstemmig vedtatt.
Behandling
Orientering fra kommunalsjef teknisk/næring: Det blir endring når det gjelder
jordlovsbehandling etter jordloven § 12. Tidligere var kostnadene 1000 kr, økning til kr. 2000.
Konsesjonsbehandling deles opp i lite ressurskrevende kr 2500 og ressurskrevende kr 5000.
Vedtak
Tilføyelser fra kommunalsjef teknisk/næring: Det blir endring når det gjelder
jordlovsbehandling etter jordloven § 12. Tidligere var kostnadene 1000 kr, økning til kr. 2000.
Konsesjonsbehandling deles opp i lite ressurskrevende kr 2500 og ressurskrevende kr 5000.
Rådmannens innstilling med tilføyelser fra kommunalsjef teknisk/næring enstemmig
vedtatt.
Saksopplysninger
I forbindelse med vedtak om budsjett 2016 må det vedtas eventuelle økninger av betalingssatser/
gebyrer for Sørfold kommune.
GEBYR KNYTET MOT SELVKOSTBEREGNING.
Definisjon av selvkost;
Den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste.
Selvkost brukes til fastsettelse av betalingssatser på følgende områder: Vann – Avløp – Slam –
Renovasjon – Feiing – Byggesak – Oppmåling – SFO.
Kommunen kan subsidiere betalingssatsen på alle områdene unntatt renovasjon og slam.
Avgiften på disse to områdene beregnes etter selvkost.
SELVKOSTRAPPORT VANN
FUNKSJON 340 PRODUKSJON AV
VANN
FUNKSJON 345 DISTRIBUSJON AV
VANN
SØRFOLD KOMMUNE
B 2016
B 2015
R 2014
KJERNEPRODUKTER
1 862 000
1 766 000
1 833 422
140 000
140 000
141 428
127 000
223 000
126 709
666 000
666 000
677 579
SUM KOSTNADER
2 795 000
2 795 000
2 779 138
BRUKERBETALING
-2 795 000
-2 795 000
-2 943 528
0
0
-164 390
B 2016
B 2015
DIREKTE DRIFTSUTGIFTER
INDIREKTE KOSTNADER
KALK. RENTE/80 % AV ANL.
1,52 %
KALK. AVSKRIVNINGER
OVERSKUDD-/UNDERSKUDD
SELVKOSTRAPPORT AVLØP
F. 350 AVLØPSRENSING
F. 353 AVLØPSNETT/INNS. AV AVLØPSVANN
SØRFOLD KOMMUNE
R 2014
KJERNEPRODUKTER
1 087 000
971 000
INDIREKTE KOSTNADER
1 302 607
29 000
KALK. RENTE/20 % AV ANLEGGENE 1,52 %
32 000
58 000
31 677
141 000
137 000
140 621
1 474
SUM KOSTNADER
1 260 000
1 195 000
BRUKERBETALING
-1 260 000
-1 260 000
-1 335 146
0
-65 000
139 759
KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER
905
BRUK AV FOND - AVLØPSFOND
0
SELVKOSTRAPPORT SLAM
FUNKSJON 354 SLAM
SØRFOLD KOMMUNE
R 2014
B 2015
R 2014
KJERNEPRODUKTER
635 000
635 000
586 662
SUM KOSTNADER
635 000
635 000
BRUKERBETALING
-635 000
-635 000
-450 661
0
0
136 001
0
0
100 %
77 %
INDIREKTE KOSTNADER
KALKULATORISK RENTE
3,71 %
KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER
Bruk av fond
100 %
586 662
Ikke beregnet Tilleggsytelser og støttefunksjoner
Gebyr for bygg-/plan-/oppmålingssaker økes i tråd med statsbudsjettets føringer, 2,9 %.
Renovasjonsavgiften fastsettes av representantskapet i IRIS og innstillingen er i tråd med deres
vedtak.
Feieavgiften fastsettes av styret i Salten Brann og innstillingen er i tråd med deres vedtak.
Kostnaden innen feierområdet finansierer den feier- og tilsynstjenesten som faktisk utføres.
Gebyrregulativ Teknisk/Næring vil bli ettersendt.
Vurdering
Sørfold kommune
Arkiv:
151
Arkivsaksnr:
2015/565-10
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
172/2015
122/2015
Møtedato
26.11.2015
17.12.2015
Budsjett 2016 - Økonomiplan 2016 - 2019
Vedlegg
1 Rådmannens forslag til budsjett 2016 økonompplan 2016-2019
Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019 vedtas med følgende presiseringer:
1. Netto driftsutgifter til hver enhet vedtas som rammebevilgning (fremlagt
konsekvensjustert budsjett pluss aktivitetsendring/tiltak). Enhetenes aktivitetsnivå må
holdes innenfor gitte rammer.
2. Ved beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for 2016 benyttes høyeste tillatte
skattesats slik det vedtas av Stortinget.
3. Kirkelig Fellesråds budsjett for 2016 tas til etterretning. Sørfold kommunes bevilgning
fastsettes til kr 3.414.000.
4. Investeringsplan for 2016-2019 vedtas.
5. Opptak av nye lån i 2016 kr 7.242.000.
6. For eiendomsskatteåret 2016 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk, jfr
eiendomsskatteloven (esktl) § 3 første ledd bokstav c. Den alminnelige
eiendomsskattesatsen for 2016 er 7 promille, jfr esktl. § første ledd. Utskriving av
eiendomsskatt for 2016 er basert på takster fastsatt ved alminnelig taksering 2015.
Dersom Stortinget vedtar høyere sats skal den gjelde. Eiendomsskatten skrives ut i 2
terminer, jfr. eskt. § 25 første ledd. Forfall settes til 30.03 og 30.09.
Behandling
Vedtak
Budsjett 2016 og Økonomiplan 2016-2019 vedtas med følgende presiseringer:
7. Netto driftsutgifter til hver enhet vedtas som rammebevilgning (fremlagt
konsekvensjustert budsjett pluss aktivitetsendring/tiltak). Enhetenes aktivitetsnivå må
holdes innenfor gitte rammer.
8. Ved beregning av forskuddstrekk og forskuddsskatt for 2016 benyttes høyeste tillatte
skattesats slik det vedtas av Stortinget.
9. Kirkelig Fellesråds budsjett for 2016 tas til etterretning. Sørfold kommunes bevilgning
fastsettes til kr 3.414.000.
10. Investeringsplan for 2016-2019 vedtas.
11. Opptak av nye lån i 2016 kr 7.242.000.
12. For eiendomsskatteåret 2016 skal det skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk, jfr
eiendomsskatteloven (esktl) § 3 første ledd bokstav c. Den alminnelige
eiendomsskattesatsen for 2016 er 7 promille, jfr esktl. § første ledd. Utskriving av
eiendomsskatt for 2016 er basert på takster fastsatt ved alminnelig taksering 2015.
Dersom Stortinget vedtar høyere sats skal den gjelde. Eiendomsskatten skrives ut i 2
terminer, jfr. eskt. § 25 første ledd. Forfall settes til 30.03 og 30.09.
Saksopplysninger
DRIFTSBUDSJETT.
Sørfold kommunes driftsinntekter/frie inntekter til fordeling til virksomhetene består av
følgende inntekter: skatt på formue og inntekt, naturressursskatt, rammetilskudd, eiendomsskatt,
salg av konsesjonskraft og diverse kompensasjonstilskudd knyttet mot tidligere investeringer.
Salg av konsesjonskraft for 2016 er gjennomført og prisen er betydelig lavere enn for 2015.
Inntektene som er lagt til grunn ved utarbeidelse av tallbudsjett 2016 må derfor korrigeres.
ENHETENES DRIFTSBUDSJETT.
Utgangspunkt for enhetenes budsjettarbeid 2016 er videreføring av drift 2015-vedtatt budsjett,
korrigert for endringer knyttet til politiske vedtak samt driftsmessige endringer som følge av
endret brukerbehov.
Detaljerte kommentarer fremgår av enhetenes kommentarer.
INVESTERINGSBUDSJETT.
Sørfold kommune har hatt store investeringer de senere år. Som en ser av økonomiplanen vil
investeringsvolumet øke i 2017 og utover. Låneopptak til omsorgsboliger skal i utgangspunktet
være selvfinansierende, forutsatt at alle boligene er utleid.
Problemer med bassenget på Straumen og kostnader stipulert til 3,3 mill kroner har medført
store endringer av allerede vedtatt budsjett.
I tillegg er Røsvik skole – rehabilitering paviljong på kr 575.000 innarbeid.
På bakgrunn av dette er det foretatt strenge prioriteringer når investeringsbudsjettet for 2016 er
satt opp.
Vurdering
PS 123/2015 Spørretimen

Ergo Group - Sørfold kommune

Transcription

Similar documents

Søkerliste vaktmester/driftsoperatør

Oversendelsesbrev fra Nordland fylkeskommune

15p - Sørfold kommune

25i - Sørfold kommune

Årsplan for Straumen barnehage 2015/2016

16i - Sørfold kommune

Infobrosjyre skoleåret 2015/2016

Fordeling av Lokale aktivitetsmidler og prosjektmidler for 2015