Om kommuneplanen

Transcription

Om kommuneplanen

Side 1 av 4
Fra: Jonny Grundeland[[email protected]]
Dato: 05.12.2014 10:23:58
Til: '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]';
'[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; postmottak.lindesnes;
'[email protected]'; Servicekontor Marnardal; '[email protected]'; '[email protected]'; '[email protected]'; Postmottak; '[email protected]'
Tittel: Offentlig ettersyn - kommuneplan for Mandal 2015-2027, del 1.
Planutvalget vedtok i møte 01.09.14/03.11.14 at høringsutkastet sendes på høring og utlegges til offentlig
ettersyn, jf. plan- og bygningslovens § 11-14, etter at planutvalgets endringer er innarbeidet og
høringsutkastet bearbeidet med bilder og utforming. Oppdatert tekstdel datert 05.12.14 og plankart
datert 26.11.14 vedlegges.
Alle inviteres med dette til å komme med merknader til forslaget innen 23.01.15.
Merknader sendes elektronisk til [email protected] eller til Mandal kommune, postboks
905, 4509 Mandal.
Høringsutkastet vedlegges elektronisk i 2 oversendelser pga. størrelsesbegrensning.
Høringsutkastet utlegges også til offentlig ettersyn på Tjenestetorvet i Mandal rådhus og på biblioteket i
Buen kulturhus.
Kommuneplanen består av tekstdel med samfunnsdel, arealdel med bestemmelser og vedlegg, samt
plankart.
Planutkastet bygger på planprogrammet som ble vedtatt av Mandal bystyre 17.06.10.
Alle innspill som er kommet fra 2009 til i dag er lagt fram for politikerne i styringsgruppen og/eller
planutvalget, og det er politikerne som har tatt stilling til hvilke innspill som er nærmere vurdert og
eventuelt innarbeidet i planforslaget.
De viktigste endringene i forhold til sist vedtatte kommuneplan (fra 2007):
1. Større vekt på samfunnsdelen
Fokus på barn og unge og utdanning for å få tilknytning til arbeidslivet, som en viktig del av
folkehelsearbeidet.
2. Traseer for E39
De tre korridorene for E39 som Statens vegvesen har foreslått å utrede er alle lagt inn i kartet som
båndlagte områder. Det betyr at det innenfor disse områdene ikke kan gjøres tiltak før det foreligger et
vedtak om hvilken korridor som skal benyttes for framtidig E39. Når det foreligger et vedtak, så vil
båndleggingen av de to korridorene som ikke benyttes bli opphevet.
3. Store tilgjengelige arealer tilknyttet kryss mot E39
I kryss mellom ny E39 og ny tilførselsvei til byen legges det til rette for flere funksjoner. Bensinstasjon,
kollektivknutepunkt, evt. rasteplass osv. er naturlig at blir lagt her. Verksteder, lager for evt.
varedistribusjon osv. kan også naturlig ligge i dette området. Det kan også tillates bilforretninger, men det
er viktig at man ikke tillater forretninger, tjenesteyting osv. i dette området. Dette for å videreføre det
fokus som tidligere har vært på at disse aktivitetene skal foregå i sentrum.
5. Tydelige utbyggingskriterier
Planen er tydelig på at nye boliger skal lokaliseres i gå/sykkelavstand til skole, sentrum og/eller
kollektivtilbud og at viktige områder for friluftsliv, naturvern og landbruk skal bevares.
file:///C:/ephorte/PdfDocProDir/EPHORTE/451692_FIX.HTML
08.12.2014
Side 2 av 4
6. Nye boligområder
Det er en svært god boligreserve i Mandal kommune. Store boligfelt som ligger inne i kommuneplanen fra
2007 er under planlegging/regulering. Det er også innarbeidet flere nye boligområder.
7. Boligområder på Skjernøy
På Skjernøy har det tidligere vært angitt muligheter for nye boliger og hytter, markert i kart som firkantog sirkelsymboler. Disse videreføres nå som 3 boligområder i Valvik/Dyrstad-området, en tomt på Rosnes
samt områder for spredt boligbygging på Berge og Skjernøysund/Juvika.
8. Nye hytteområder
Turismen er en viktig bidragsyter som inntektsgrunnlag for Mandal kommune. Det er ønskelig å
tilrettelegge for ytterligere utvikling av fritidsbebyggelse. Noen nye mindre hytteområder er derfor tatt
inn, hvor man jf. konsekvensanalysen har funnet det riktig. Det er også foreslått å tilrettelegge for ny
fritidsbebyggelse i et stort område som strekker seg fra Eigebrekk til Jensebukta og i et område rundt
sundet mellom Øya og Landehobde.
9. Småbåthavner
Det er en god reserve i arealer for småbåthavner i Mandal, men det kan være vanskelig å få tak i
båtplasser dersom man har en større båt eller seilbåt. Det er derfor lagt inn mulighet for utvidelse av
småbåthavnene i Jensebukta ved Skogsøy og i Landekilen.
Planutvalgets viktigste endringer i arealdelen, ift. rådmannens forslag, framgår av tabellen nedenfor:
Formål
Rådmannens forslag
Planutvalgets vedtak/høringsutkast
Boligområder
B2 Utvidelse
B4 Hålandsbakken
B6, B7, B8 Valvik – Dyrstad
B11 Nedre Hålandsheia
B14 Kleven
Hytteområder
H18 Skjæråsen, Eigebrekk
H23 Hårsøy
H26 Glubetjønnveien, Harkmark
H27 Dostadbakken, utvidelse
H28 Kåløy
H29 Skogmannsheia, EigebrekkSkogsøy
H30 Holmåsen vest, Eigebrekk
Næringsområder
Offentlig tjenesteyting
Turistanlegg
Småbåthavner
Idrettsanlegg
N2 Tvorheia
Ny barneskoletomt Malmø
Utvidelse vannverksbygg
Ta ut T1 Landehobde
SB1 Landekilen videreføres som i
gammel plan
SB2 Jensebukta, Skogsøy utvides
SB3 Dyvika, Eigebrekk
M3 Regionalt friidrettsanlegg
kan evt. plasseres i N2
Innarbeides
«
«
«
«
B13 Eskeland
B14 Omland
B15 Rugland
B16 Rosnes
Innarbeides
«
«
«
«
«
«
H31 Ny Landesund
Innarbeides
Tas ut
Innarbeides
Innarbeides igjen
SB1 Landekilen utvides
Innarbeides
Innarbeides
Plassering i N2 tas ut.
08.12.2014
Side 3 av 4
Retningslinjer for
hyttebygging
Videreføre maks. størrelse 120
m2, ingen retningslinjer om
garasjer og svømmebasseng til
hytter
Maks. størrelse økes til 150 m2,
svømmebasseng maks 30 m2, garasje
maks 30 m2.
Samlet vurdering fra konsekvensutredningen
Boligområder:
Det er avsatt rikelig areal til boligformål. Dette må sees i et langsiktig perspektiv og ut fra at det er viktig å
kunne tilby boligområder ulike steder i kommunen. Tett utbygging i gang- og sykkelavstand til sentrum,
kollektivakser og skoler prioriteres. Kommuneplanen inneholder også områder som ikke tilfredsstiller
disse prioriteringene, men utbygging av nye områder kan gi grunnlag for bedre kollektivtilbud, gang- og
sykkelveier osv, som også kan være positivt for dem som bor utenfor sentrum nå.
Fritidsbebyggelse og turistanlegg:
Tilreisende er viktige for næringslivet i Mandal, og en stor del av tilreisende har tilknytning til hytter eller
turistanlegg. Mandal kommune ønsker derfor å legge til rette for flere turistanlegg og hytter.
Hovedsakelig skjer dette i tilknytning til eksisterende fritidsbebyggelse, men det er også åpnet for to helt
nye områder: Glubetjønnveien i Harkmark og Ny Landesund ved Landehobde. Turistanleggene på
Landehobde, Tregde, Fuskeland og Hauge er videreført fra tidligere plan.
Næringsområder:
Det er innarbeidet ett nytt stort næringsområde i kryssområde mellom Holumsveien (FV455) og framtidig
E39 (nordre trasé). Dette er en videreføring og tilpasning av næringsområdet fra forrige kommuneplan.
Det kan være aktuelt å planlegge næringsarealer i tilknytning til alle de tre kryssene som vil komme på ny
E39, men det bør skje når traséen er bestemt. For øvrig ansees allerede regulerte næringsområder å
dekke behovet i planperioden.
Offentlig tjenesteyting:
Det er ikke avsatt nye arealer til offentlig tjenesteyting. Ved neste rullering må behovet vurderes på nytt.
Småbåthavner:
Det er behov for flere båtplasser for store båter og seilbåter. Mandal skal kunne tilby båtplasser også for
innbyggere i innlandskommunene i regionen. I kommuneplanen er det derfor åpnet for utvidelse av
småbåthavnene i Jensebukta ved Skogsøy, Hisåsen og Landekilen. Alle småbåthavnene ligger i områder
som allerede er i bruk til båtplasser, og utvidelsen i Jensebukta er avgrenset slik at de viktige områdene
for allmennhetens sjøatkomst ikke blir berørt.
Den foreslåtte arealutnyttingen vil ha konsekvenser for miljø og samfunn:
Tett utbygging i tilknytning til sentrum og kollektivakser, med gang- og sykkelavstand til skoler og god
tilgang til friluftsområder medvirker til redusert energibruk og klimagassutslipp og til god folkehelse.
Småbåthavn i Landekilen vil direkte berøre omtrent halvparten av et ålegrassamfunn som er betegnet
som nasjonalt viktig. Båthavna berører også en mindre del av et viktig rasteområde for andefugl. Vurdert
opp mot egnethet og behov for båtplasser i tilknytning til utbygging av boligområde, samt at småbåthavn
i Landekilen har vært i kommunens planer siden 1977, mener kommunen at det er et akseptabelt inngrep.
Det vises i den forbindelse også til at det er andre store og svært viktige ålegrassamfunn i nærheten
(Ronekilen).
Svært viktige edelløvskogsområder i området Eigebrekk – Skogsøy og Rugland må ivaretas og bevares i
reguleringsplanen. Planskissen for nytt boligområde på Rugland viser atkomstvei fra øst som ser ut til å
komme i konflikt med hule eiker som er en prioritert naturtype. Når området vurderes nærmere i
reguleringsplan, bør det være mulig å flytte veien noe for å bevare eiketrærne. Byggeområdet Ny
Landesund bør kunne bevare noe edelløvskog mellom og rundt bebyggelsen. Slettsnokbestanden vil nok
08.12.2014
Side 4 av 4
fordrives fra de mest trafikkerte områdene, men kan forhåpentligvis fortsatt bestå andre steder på
Landehobde.
Ingen store områder med dyrket mark inngår i byggeområdene. Små områder som ligger innenfor
grensene for byggeområdene må vurderes og i størst mulig grad bevares gjennom reguleringsplan. Det
tas også hensyn til landbruksområdene ved at nye bygg ikke bør plasseres nærmere dyrket mark enn 30
meter. Dyrket mark som inngår i prioriterte kulturlandskap skal også vurderes i reguleringsplan.
Det er registrerte fornminner i flere byggeområder, disse må bevares gjennom reguleringsplan.
Regulering av Ny Landesund må skje i nært samarbeid med vernemyndighet slik at kulturminnene på
Landehobde ikke skades.
De fleste byggeområdene i planforslaget berører i liten grad 100-metersbeltet langs sjøen. Unntakene er:
områdene i Valvik/Dyrstad på Skjernøy der byggeområdene er vist helt til sjøen, men hensikten er å
regulere noen få boliger som ligger utenfor 100-metersbeltet. Strandsonen er i stor grad bebygd allerede,
og reguleringsplanene vil ivareta både friluftsinteresser og naturverninteresser i området.
Hytteområdet på Hårsøy vil komme delvis i 100-metersbeltet, men bak eksisterende bebyggelse. Ny
Landesund vil i sin helhet ligge i 100-metersbeltet, noe som er naturlig når hensikten er å åpne kanalen og
legge ny bebyggelse i tilknytning til kanalen. Det er fornuftig at det er lagt opp til forholdvis høy utnyttelse
når slike attraktive områder skal bebygges.
Samlet sett vurderer Mandal kommune de negative konsekvensene som klart mindre enn fordelene ved å
kunne tilrettelegge for variert utbygging som skal legge grunnlaget for utvikling og trivsel i mange år
framover.
Denne kommuneplanrevisjonen har en lang historie som kan sammenfattes slik:
19.11.09:
Bystyret vedtar oppstart av kommuneplanrevisjon
17.06.10:
Planprogram vedtas av bystyret.
09.03.-03.05.11: Planutkast på høring
26.05.11:
Bystyret vedtar å stille arbeidet i bero til etter valget.
09.02.12:
Bystyret vedtar oppstart av arbeid med planstrategi, kommuneplanrevisjonen utsettes til
etter planstrategien og planprogrammet fra 2010 anses dekkende for kommuneplanrevisjonen.
21.06.12:
Planstrategien vedtas, der det bl.a. framgår at hele kommuneplanen skal revideres.
25.10.12:
Bystyret vedtar å videreføre arbeidet med kommuneplanen og velger styringsgruppe.
17.12.12:
Oppstartsseminar i Buen kulturhus
07.03.13:
Bystyret vedtar at visjonen skal ta utgangspunkt i framtidsbildene Oppvekst, Trygt og
godt og Høy sysselsetting.
23.05.13:
Bystyret vedtar å beholde ”Soleklart” som slagord/visjon inntil videre.
23.05.13:
Bystyret prioriterer midler til analyse av befolkningsutvikling knyttet til utbygging og
skole- og barnehagekapasitet samt kommuneplankart.
04.07.14:
Rådmannens forslag til kommuneplan sendes bystyrets medlemmer.
01.09.14:
Planutvalget behandler forslaget og vedtar endringer før planforslaget sendes på høring.
Det var nødvendig med flere ekstramøter, det siste 03.11.14.
Spørsmål ift. planforslaget rettes til Hallfrid Jostedt, tlf: 38 27 30 15.
Med hilsen
Jonny Grundeland
Avdelingsleder Plan
Mandal Kommune
Tlf: 38 27 34 07
08.12.2014
MANDAL KOMMUNE
KOMMUNEPLAN 2015 – 2027
Høringsutkast
5. desember 2014
MANDAL KOMMUNE
Kommuneplanen er utarbeidet av:
Mandal kommune
Foto på forsiden:
Roar Greipsland, Fædrelandsvennen
Grafisk design:
Digidesign as
MANDAL KOMMUNE
Innholdsfortegnelse
Mandal - soleklart .............................................................................................................................. 5
Om kommuneplanen .......................................................................................................................... 6
Nasjonale, regionale og lokale føringer for kommuneplanen ..................................................... 7
Kommunen som organisasjon .......................................................................................................... 9
En by i vekst og utvikling ............................................................................................................... 13
Folkehelse, levekår og likestilling .................................................................................................. 17
Fokusområde 1: Helsefremmende livsstil ................................................................................. 18
Fokusområde 2: Tilknytning til arbeidslivet ............................................................................ 19
Fokusområde 3: Mangfold, inkludering og integrering .......................................................... 20
Oppvekst .......................................................................................................................................... 21
Fokusområde 4: Økt læringsutbytte ........................................................................................ 23
Fokusområde 5: Trivsel og nulltoleranse for mobbing............................................................. 24
Fokusområde 6: Tverrfaglighet og samarbeid .......................................................................... 25
Helse- og omsorg ............................................................................................................................. 26
Fokusområde 7: Forebyggende arbeid og tidlig innsats ............................................................ 28
Fokusområde 8: Rask hjelp til dem som trenger det ................................................................ 29
Byutvikling......................................................................................................................................... 31
Fokusområde 9: Et levende og inkluderende sentrum ............................................................. 32
Fokusområde 10: Boområder med høy kvalitet ....................................................................... 34
Fokusområde 11: Aktivitetsområder og møteplasser for alle ................................................... 35
Fokusområde 12: Skape og opprettholde arbeidsplasser og arealer for næringsformål .......... 37
Fokusområde 13: God infrastruktur ........................................................................................ 39
Arealdelen . ........................................................................................................................................ 41
Planbeskrivelse .......................................................................................................................... 41
Bestemmelser ............................................................................................................................ 50
Vedlegg:
1. Retningslinjer for plan- og byggesaksbehandlingen
2. Beskrivelse av byggeområdene
3. Arealregnskap
4. Temakart – eget hefte
5. Konsekvensutredning – eget hefte
3
4
Foto: Mandal kommune
MANDAL KOMMUNE
MANDAL KOMMUNE
K O M M U N E PL A N 201 5 – 2027
M andal - soleklart
Visjonen i forrige kommuneplanperiode, som også ligger til grunn for denne, slår fast at
Mandal er ”Det soleklare valg”.
Det betyr at Mandal… soleklart skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse,
samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge,
voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo. Visjonen skal også
være en merkevare som skal trekke ere turister til kommunen og sette Mandal på kartet
nasjonalt og internasjonalt. Visjonen skal gi Mandal et positivt omdømme. Vi ønsker at
ere vil ytte til byen. At ere ønsker Mandal som sin bo - og arbeidskommune samtidig som Mandal
skal være det foretrukne valget ved næringsetablering.
Visjonen Mandal… soleklart har satt kursen for Mandal framover. Visjonen utfordrer oss til å skape
en kommune som har det som skal til.
Mandal kommune har særlige utfordringer når det gjelder levekår, skolekapasitet og økonomi. Gjennom
kommuneplanen vil vi vise hvordan vi kan realisere muligheter og møte utfordringer.
Det skal oppleves godt å bo i Mandal kommune. Vi vil legge vekt på å forbedre både levekår og
livskvalitet. Gjennom kommunens prioritereringer kan vi være med å påvirke utviklingen i
lokalsamfunnet og legge til rette for gode boområder, et rikt og godt kulturliv, et allsidig utdanningsog arbeidsmarked og gode kommunale tjenester.
Kommuneplanen er et resultat av en omfattende demokratisk prosess der mange har gitt innspill
underveis, og spesielt har vi lagt til rette for å få barn og unges stemme og FNs Barnekonvensjon inn
i kommuneplanen.
Kommunens økonomiske ressurser står ikke i forhold til de utfordringer vi står overfor. Prioriteringer
er derfor helt nødvendig. Skal vi lykkes i å utvikle Mandal slik kommuneplanen legger opp til, er vi
avhengig av dialog og samarbeid med kommunens innbyggere, næringslivet, private og offentlige
institusjoner. Kommuneplanen legger et grunnlag for dette samarbeidet, samtidig som politikere og
administrasjon her har et styringsverktøy i en langsiktig utvikling av Mandal.
Knut Sæter
Rådmann
ToreAskildsen
Ordfører
5
MANDAL KOMMUNE
Om kommuneplanen
Planstrategi
Virksomhetsplan
4-årshjul
HandlingsKommuneplanen er en overordnet og strategisk
Planprogram
program
1-års hjul
plan for utvikling av Mandal fram til 2027. I hver
ny bystyreperiode vurderer bystyret i hvor stor grad
kommuneplanen skal revideres. Kommuneplanen
Kommuneplan
Årsrapport
skal etter loven inneholde samfunnsdel, arealdel og
handlingsdel. I denne planen er både samfunnsdel
og arealdel revidert med utgangspunkt i den nye
Plan- og bygningsloven som trådte i kraft
1. juli Figuren
illustrerer
strategiskeAlle
prosessene
knyttet tilplaner og
Figuren viser de strategiske
prosesser
knyttet til de
kommuneplanen.
kommunens overordnede
strategidokumenter vedtas
av kommunestyret.Kommunens overordnede planer og
2009. Økonomiplanen utgjør handlingsdelen.
kommuneplanen.
strategidokumenter vedtas av kommunestyret.
Denne revideres hvert år.
Fakta og utfordringer danner grunnlaget
for kommuneplanen. I denne planperioden
skal følgende fokusområder prioriteres:
Folkehelse, levekår og likestilling
Fokusområde 1: Helsefremmende livsstil
Fokusområde 2: Tilknytning til arbeidslivet
Fokusområde 3: Mangfold, inkludering og
integrering
Oppvekst
Fokusområde 4: Økt læringsutbytte
Fokusområde 5: Trivsel og nulltoleranse for
mobbing
Fokusområde 6: Tverrfaglighet og samarbeid
Helse- og omsorg
Fokusområde 7: Forebyggende arbeid og tidlig
innsats
Fokusområde 8: Rask hjelp til dem som trenger
det
Byutvikling
Fokusområde 9: Et levende og inkluderende
sentrum
Fokusområde 10: Boområder med høy kvalitet
Fokusområde 11: Møteplasser og aktivitetsområder
for alle
Fokusområde 12: Skape og opprettholde
arbeidsplasser og arealer for næringsformål
Fokusområde 13: God infrastruktur
6
Barn og unges stemme har en sentral plass i
kommuneplanen. Over tre hundre barn og unge
har vært involvert i planprosessen, og i denne
planen er deres stemme markert med et hjerte. De
unges innspill til kommuneplanens samfunnsdel
er for øvrig samlet i heftet Bystyremelding fra
de unge. Innspillene til arealdelen er markert i
temakart for friluftsliv og følger som vedlegg til
arealdelen.
MANDAL KOMMUNE
Nasjonale, regionale og lokale
føringer for kommuneplanen
Nasjonale føringer
Kommunene har et svært omfattende sett
av statlige føringer og pålegg å ta hensyn
til i sin planlegging. Nedenfor er listet opp
statens forventninger til Mandal kommune ved
utarbeiding av ny kommuneplan.
• Vektlegge klimautfordringene og norsk
energiomleggingspolitikk, herunder ivareta
samfunnssikkerhet med helhetlig ROSanalyse og overordnet beredskapsplan
• Legge opp til arealbruk som begrenser
biltrafikk og styrker kollektiv-, sykkel- og
gangtransport
• Etter behov søke samarbeid med
nabokommuner mht. lokalisering av f.eks. bo og arbeidsplasser
• Tilpasse utbyggingsvolum for boliger ut fra
forventet befolkningsprognose
• Vektlegge folkehelse – herunder ha oversikt
over helsetilstanden i befolkningen og de
faktorer som kan virke inn på denne. Søke å
løse utfordringer som følger av helsetilstand
og endringer i alderssammensetning
• Ivareta arealbehovet for friluftslivet
• Følge opp rikspolitiske retningslinjer for barn
og unge
• Sikre universell utforming
• Ha oppdatert og tilgjengelig kunnskap om
arealbruk og naturforvaltningsinteresser-,
kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsverdier
• Ivareta Naturmangfoldlovens prinsipper i §§
8 – 12
• Vektlegge jordvern og kulturlandskap i
landbruket, samt verdiskapning i denne
næringen
• Legge til grunn statlige planretningslinjer av
25.03.2011 for differensiert forvaltning av
strandsonen. Ivareta allmenne interesser langs
vassdrag med nødvendig byggeforbudssone
• Sikre at grenseverdiene for støy overholdes
Det er et nasjonalt mål at FNs Barnekonvensjon
som overordnet lovverk skal innarbeides i daglig
praksis i alle landets kommuner og brukes aktivt
i planlegging for å sikre kvalitet av tjenester til
barn og unge. Sjumilssteget er utviklet som
metodeverktøy til hjelp for kommunene. Mandal
kommune
innarbeidet
Barnekonvensjonen
i forrige kommuneplan og dette arbeidet er
videreført i denne planperioden ved hjelp av
Sjumilssteget.
Sjumilssteget har barnets beste som det
overordnede prinsipp, og fremhever tre faktorer
som er viktige å legge særlig vekt på:
• Medbestemmelse
• Tidlig innsats
• Tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid for å se
hele barnet
Regionale føringer
Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering
av handel og tjenester i Vest-Agder ble vedtatt
av fylkestinget 30.04 03. Denne planen er
ment å inngå som en del av Vest-Agder
Fylkeskommunes politikk for samordnet
areal- og transportplanlegging og for by og
tettstedsutvikling.
Regionplan Agder 2020 legger føringer på
viktige områder for vår landsdel. Planen har
fem hovedsatsningsområder der det er viktig å
samhandle med andre kommuner og sentrale
aktører for måloppnåelse:
• Klima: Høye mål – lave utslipp
• Det gode livet: Agder for alle
• Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap
• Kommunikasjon: De viktige veivalgene
• Kultur: Opplevelser for livet
Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
2014-2020 legger bl.a. vekt på hverdagsaktivitet,
tilrettelegging for fysisk aktivitet i nærmiljøet
og prioritering av aktiviteter for barn og unge.
Planen inneholder mange arealbruksprinsipper
som skal legges til grunn for regional og
kommunal planlegging. Som vedlegg til planen er
det utarbeidet et temakart over viktige og svært
viktige regionale friluftsområder i Vest-Agder.
7
MANDAL KOMMUNE
LIM – plan for likestilling, inkludering og mangfold
er ute til høring fra juni 2014. Likestilling i forhold
til kjønn og etnisitet er vedtatt som hovedfokus i
planen.
Regionplan Lindesnes 2009 har følgende visjon:
Lindesnesregionen – et fyrtårn for framtida.
De fem kommunene Marnardal, Audnedal, Åseral,
Lindesnes og Mandal utgjør Lindesnesregionen.
Mandal er regionsenteret, og regionen har et felles
bo - og arbeidsmarked. Kommunene utfyller
hverandre godt og utvikler stadig bedre og tettere
samarbeid. Planens mål er å bidra til at flere velger
å leve og arbeide i regionen, og å utvikle gode
levekår, næringsliv og kulturliv. Planen har fokus
på de oppgavene regionen skal løse i fellesskap
og peker også på områder der enkeltkommuner
utfordres til å ta ansvar for felles interesser.
Lokale føringer
Planstrategi for Mandal kommune, vedtatt
21.06.12. Planstrategien angir at kommuneplanen
skal revideres. Planprogram for revisjon av
kommuneplanen ble vedtatt 17.06.10. Ved
oppstart av arbeidet med planstrategi, vedtok
bystyret at dette planprogrammet anses dekkende
for denne revisjonen.
Kommunedelplan for energi og klima, vedtatt i
2009, med følgende hovedmål:
• Mandal kommune bidrar aktivt til at de
globale utslippene av klimagasser reduseres
• Mandal kommune er en foregangskommune
for energieffektivisering
• Mandal kommune kjennetegnes ved høy
bruk og produksjon av lokale fornybare
energiressurser
8
”Fra god til bedre”- Plan for oppvekst og
utvikling med særlig fokus på læringsutbytte og
kvalitet i barnehage og skole, vedtatt 17.06.2009.
Viktige strategier i arbeidet for å nå målsettingen
om god kvalitet og læringsutbytte er:
• Tidlig hjelp
• Fokus på overganger
• Forbedring gjennom systematisk observasjon
og vurdering
Barnehagebehovsplan 2014 – 2020, vedtatt
20.02.14 med følgende tiltak:
• Årlig rullering av behovsplanen i perioden
2015 – 2020
• Følge utviklingen nøye og rapportere til
kommunens administrative og politiske
ledelse gjennom tertial- og årsrapporter
• Tilrettelegge for utbygging av eksisterende
kommunale og private barnehager i perioden
2014 - 2016
• Utrede bygging av ny barnehage og sørge
for at det legges inn tomt til barnehage i
boligområder i framtidige reguleringsplaner
.
Kommunedelplan for idrett og friluftsliv,
vedtatt 16.01.2014. med hovedmål å fremme
innbyggernes helse og trivsel gjennom å stimulere
til fysisk aktivitet, natur- og kulturopplevelse:
• Idretten skal sikres et funksjonelt og
fleksibelt tilbud i et sunt miljø
• Friluftslivet skal stimulere til økt fysisk
aktivitet, natur- og kulturopplevelse
• Nærmiljøet skal stimulere til fysisk
utfoldelse, trivsel og sosialt samvær for
alle aldersgrupper
MANDAL KOMMUNE
Kommunen som
organisasjon
Respekt, tillit, service og åpenhet
Mandal kommunes organisasjon skal være preget
av et positivt menneskesyn basert på verdiene
respekt, tillit og service med stor grad av åpenhet
og innsyn i forvaltningen.
Dette betyr:
• Innbyggere, brukere og ansatte møtes med
åpenhet og respekt
• Det etableres gode relasjoner mellom
innbyggere, brukere, institusjoner og
organisasjoner
• Innbyggerne møtes med service, fleksibilitet
og likeverd
• Ledelsen går foran og eksponerer
kjerneverdier
• Godt humør skal prege organisasjonen
Mandal kommune skal være en lærende
organisasjon hvor morgendagens behov er
grunnlag for dagens læring. Vi trenger god kontakt
med innbyggerne våre for å utvikle et tjenestetilbud
som svarer til behov og forventninger. Derfor
inviterer vi innbyggerne til dialog.
Hvert år arrangeres brukermøter i hver av
kommunens enheter. Videre arrangeres det et årlig
dialogseminar med våre innbyggere. Resultater
og prioriteringer fra disse legges fram for politisk
behandling. Slik tar vi innbyggernes meninger på
alvor.
Gjennom årlige medarbeiderundersøkelser viser
medarbeiderne at de trives. Organisasjonen har
lavt sykefravær og brukerundersøkelser innen
ulike tjenesteområder viser at brukerne av
tjenestene i hovedsak er fornøyde.
Figuren viser organisasjonskart for
Mandal kommune
Mandal kommune har siden 2003 jobbet med
nærværstiltak og oppfølgingsrutiner for å redusere
sykefraværet. Sykefraværet er redusert med
30 %. Mandal kommune er av de kommunene
i Vest-Agder som tilbyr flest lærlingplasser.
Kommunen skal være av de beste på å tilrettelegge
arbeidsplassen for den enkelte og gi tilbud om
lærlingplasser ved behov.
9
MANDAL KOMMUNE
Kommuneøkonomi
Kommunenes økonomiske rammebetingelser
er i hovedsak styrt av staten gjennom veksten i
frie inntekter som består av skatteinntekter og
rammetilskudd. De senere årene har kommunens
økonomi blitt strammere. Kommunens innbyggere
får økt behov for tjenester, det stilles høyere
krav til tjenestene som leveres, og kommunene
pålegges flere oppgaver uten at det nødvendigvis
følger midler med fra sentrale myndigheter.
Mandal kommune har de siste årene gjennomført
flere store og viktige investeringsprosjekter. Det har
ført til en betydelig økning i kommunens lånegjeld
og høye utgifter til renter og avdrag. Dermed
er det mindre midler igjen til å yte kommunale
tjenester, og kommunen opplever en svært presset
driftssituasjon. Bildet forsterkes ytterligere av at
Mandal er en såkalt minsteinntektskommune, det
vil si at skatteinntektene er lave. Kommunen har
lavere inntekter enn landsgjennomsnittet.
Mandal kommune er blant de beste kommunene
i landet på tjenesteproduksjon, i følge
Kommunebarometeret; et verktøy utviklet av
Kommunal Rapport. Her sammenlignes landets
kommuner på bakgrunn av nøkkeltall hentet fra
Statistisk Sentralbyrå (SSB), samt andre statistiske
kilder. I forhold til sammenlignbare kommuner
ligger lånegjelden til Mandal kommune
særdeles høyt. Resultatet er imidlertid godt når
det gjelder effektivitet i tjenesteproduksjon og
administrasjon. Økonomi og kultur er områder
som skiller seg negativt ut og må være gjenstand
for oppmerksomhet framover.
Det ligger an til en betydelig økning i utgiftene
til renter og avdrag, særlig dersom rentenivået
skulle stige fra dagens lave nivå. For å bedre den
økonomiske situasjonen har kommunen vedtatt å
innføre eiendomsskatt fra 2014. Eiendomsskatten
skal brukes til nedbetaling av gjeld og forutsettes
avsluttet i 2018. Det skal tas hensyn til
kommunens samlede gjeldsnivå før det gjøres nye
investeringer.
Kommunens
økonomiske
ressurser
og
forutsetninger står ikke i forhold til de utfordringer
kommunen har på områder som levekår,
10
samferdsel, oppvekst, helse og vedlikehold.
Dersom det ikke skjer endringer i forutsetninger
eller inntekter, må det bli reduksjoner i tilbudet til
innbyggerne utover i kommuneplanperioden, og
det blir svært vanskelig å finne rom for nye tiltak.
Kommunen har utviklet gode rutiner for
planlegging, budsjettering, rapportering og
internkontroll. Avvik skal kunne oppdages og
korrigeres raskt. Kommunen har en variant av
balansert målstyring (Fasett) som overordnet
styringsredskap for å kunne måle og styre
økonomi, medarbeidere, brukere og resultat.
Det er startet et arbeid med videreutvikling
av kommunens system for kvalitetsstyring og
internkontroll. I den forbindelse vil kommunen
prøve ut LEAN som verktøy. Dette arbeidet
forventes å gi bedre kontroll og bedre effektivitet.
Beredskap
Mandal kommune har et overordnet ansvar
for å ivareta befolkningens sikkerhet og
trygghet, og arbeid med samfunnssikkerhet og
beredskap er en prioritert oppgave. Sikkerhetsog beredskapsperspektivet skal ha fokus innen
samtlige sektorer/enheter og tjenester, og
kommunen jobber systematisk med rullering
av planer og ROS - analyser (Risiko- og
sårbarhetsanalyse), med det siktemålet å redusere
risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og
materielle verdier.
Kommunen har en overordnet beredskapsplan
vedtatt høsten 2013. Mandal kommune har et
aktivt og nært samarbeid med andre offentlige
aktører, frivillige organisasjoner og lokalt
næringsliv i beredskapsarbeidet. Kommunen
spiller en aktiv rolle for å spre kunnskap og
bevisstgjøre andre til å ta samfunnsansvar, skape
trygghet, være forberedt på det ufortsette og takle
kriser. Beredskapsrådet er forum for dette brede
samarbeidet, og beredskapsrådet samles minst en
gang i året.
ROS - analysene konkluderer med at
hovedutfordringene er trafikkulykker, svikt i
kommunens datasystemer, trusler mot personer
og institusjoner og langvarig strømbrudd. Det
MANDAL KOMMUNE
er gjort flere tiltak for å bedre brannsikkerhet
og strømforsyning, og IKT-tjenestene er samlet
i det interkommunale selskapet DDV. En
hovedutfordring framover er i tillegg håndtering
av ustabile personer og truende situasjoner.
Dette handler blant annet om å forberede og
kurse kommunens ansatte, innføre rutiner for å
håndtere truende situasjoner, være forberedt på
det utenkelige og å sikre kommunens bygninger.
Som kyst- og havneby er Mandal underlagt egne
beredskaps- og sikkerhetskrav som følges opp av
Mandal Havn KF v/ havnesjefen. Beredskap mot
forurensning (IUA) har Brannvesenet Sør IKS
ansvaret for.
Informasjon
Informasjonen fra Mandal kommune skal
ha en form som gjør at flest mulig forstår og
kan nyttiggjøre seg den. Kommunen ønsker å
informere på en måte som innbyr til dialog med
innbyggere og andre. Kommunen skal framstå
som åpen og legge til rette for innsyn.
Elektronisk informasjon skal være basert på
prinsippet om universell utforming, og blant annet
tilpasses svaksynte.
Informasjon og kommunikasjon skal så langt
som mulig foregå elektronisk, fordi det er mer
miljøvennlig og billigere enn informasjon i papir.
Kvaliteten vil også bli bedre. Informasjon på
kommunens nettside er lett å oppdatere og den er
tilgjengelig når brukeren trenger den. Elektronisk
svar på henvendelser kommer fram til brukeren
raskere enn brev.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
framstår som et av de viktigste virkemidlene for
modernisering og omstilling av offentlig sektor.
Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig.
Kommunen benytter sosiale medier til å informere,
og for å komme i dialog med innbyggerne. Sosiale
medier er kommunikasjonskanaler som åpner for
dialog, involvering og brukermedvirkning.
Kommunens nettsider skal framstå som
funksjonelle og brukervennlige. Innholdet skal til
enhver tid være oppdatert.
Mandal kommune skal være blant de fremste
kommuner på elektronisk innbyggerdialog, digitale
tjenester og effektiv elektronisk forvaltning.
God demokratiopplæring for elevråd og
Mandal barne- og ungdomsråd.
Konkrete svar på spørsmålene våre.
Det er mye vi ikke forstår av det som
blir gjort.
Informasjon på skolen om det vi er opptatt
av. Der når dere alle. Sett av tid til å
besøke oss.
11
MANDAL KOMMUNE
12
Foto: Digidesign as
MANDAL KOMMUNE
En by i vekst og
utvikling
Befolkningsutvikling
Mandal kommune har hatt en sterk
befolkningsvekst de senere år. Innbyggertallet
i Mandal ventes å øke til mellom 17.083 og
19.016 i 2026. Dette er tall hentet fra SSB. Med
i gjennomsnitt 2,33 personer i hver husholdning,
antas det å være behov for mellom 60 og 125 nye
boenheter hvert år. Ny E39 vil mest sannsynlig
føre til tilflytting, og behovet for nye boliger vil
da kunne øke ytterligere 10 %.
Framtidige behov for kommunale tjenester og
tilrettelegging følger i stor grad befolkningsutviklingen. Det er ventet en sterk økning i antall
personer mellom 67 og 79 år fremover mot år
2020. Antall eldre over 80 år er beregnet å være
tilnærmet uforandret i denne perioden. Den
forventede sterke veksten i antall eldre over 80
år er for Mandals vedkommende ventet å slå inn
rundt år 2025.
Aldersgruppen 0 – 5 år og særlig 6 – 15 år har
også en betydelig økning. Dette innebærer behov
for økt satsing på barnehage, skole og fritidstilbud
for barn og ungdom.
Utvikling i folketallet
19016
19000
18108
18000
17204
16376
17000
16000
15928
15000
16349
16764
17083
Lav
14000
Middels
13000
12000
Faktisk utvikling
14069
14543
14865
14960
15149
15237
2006
2008
2010
2011
2012
2013
Høy
11000
10000
2017
2020
2023
2026
Tabellen viser at det i perioden fra 2008 – 2013 i gjennomsnitt har vært årlig vekst på 138 personer.
Etter SSBs prognoser vil gjennomsnittlig årlig vekst fram til 2026 være 142 ved lav prognose og
290 ved høy prognose.
Befolkningsutvikling fordelt på alder
2450
2500
2221
2000
1989
1500
1000
1189
1068
2042
2161
1593
1360
1169
1243
2276
1832
2379
2015
0-5 år
1298
1334
1347
6-15 år
67-79 år
718
704
676
688
723
2006
2013
2016
2019
2022
854
80 år og over
500
2026
Tabellen viser at den sterkeste veksten vil komme i aldersgruppene 67-79 år og 6-15 år.
13
MANDAL KOMMUNE
Sysselsetting
Trender i Norge og hele den vestlige verden har de
siste årene gått mot færre industriarbeidsplasser
og flere innen tjenesteytende sektor.
Varehandel og motorvognreparasjoner innen
privat sektor har omtrent 1000 personer i arbeid.
Offentlig tjenesteyting har ca. 2500 ansatte.
Næringsstrukturen i Mandal har i grove trekk Det er en netto utpendling fra Mandal,
blitt mer og mer lik den i Agder. Fra å være en hovedsaklig til Kristiansand, Søgne og Lindesnes.
kommune med høyest andel industrisysselsatte på Totalt pendlet 2 022 personer ut i 2011, mens
70-tallet, er det nå offentlig sektor og varehandel 752 pendlet inn. (Kilde: SSB) Sysselsatte med
på kontinentalsokkelen
eller i utlandet
og motorvognreparasjoner
som sysselsetter
flest. arbeidssted
Sysselsatte
per 4. kvartal, etter
næring (SN2007),
kjønn, alder,
statistikkvariabel,
region og ti
er ikke inkludert.
15-74 år
Sysselsatte personer etter bosted
Menn
91
206
779
43
605
474
231
92
90
47
260
163
197
203
239
95
17
00 Uoppgitt
Personlig tjenesteyting
Helse- og sosialtjenester
Undervisning
Off.adm., forsvar, sosialforsikring
Forretningsmessig tjenesteyting
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift
Finansiering og forsikring
Informasjon og kommunikasjon
Overnattings- og serveringsvirksomhet
Transport og lagring
Varehandel, reparasjon av motorvogner
Bygge- og anleggsvirksomhet
Elektrisitet, vann og renovasjon
Industri
1002 Mandal
2013
Kvinner
28
17
263
8
41
517
63
138
32
34
141
145
210
404
1216
145
19
Kvinner
Menn
Bergverksdrift og utvinning
Jordbruk, skogbruk og fiske
0
200
400
600
800
1000 1200 1400
Tabellen viser sysselsatte 15- 74 år i ulike sektorer fordelt på kjønn pr. 2013, 4. kvartal.
14
id
MANDAL KOMMUNE
Registrerte arbeidsledige (prosent), etter alder og tid
5
4,5
4
3,5
3
2,5
2
1,5
1
15-74 år Registrert helt
arbeidsledige
arbeidsledige
arbeidsledige
0,5
0
Tabellen viser arbeidsledigheten fra 2006 -2014 fordelt på ulike aldersgrupper. Ledigheten er
høyest i aldersgruppen 15-29 år.
Mandal i Lindesnesregionen og
Agderbyen
Mandal kommune skal være en viktig drivkraft,
slik at Lindesnesregionen i fellesskap kan
utvikle seg positivt. I tillegg skal Mandal som
enkeltkommune jobbe på utvalgte områder som
skal ivareta regionens felles interesser.
Nærheten til Kristiansand, Sørlandets hovedstad
og storby, er viktig for Mandal. Mange av
kommunens innbyggere har sin arbeidsplass i
Kristiansand
Mandal er en del av Agderbyen sammen med
kommunene østover til og med Risør. Det er et
felles bolig- og arbeidsmarked i hele Agderbyen. Et
helhetlig arbeid innen areal- og transportutvikling
i dette området er omfattende. Dette langsiktige
arbeidet må ha høyt ambisjonsnivå. Målet er å
bidra til en bærekraftig og konkurransedyktig
region som kan hevde seg nasjonalt.
Vi begynner å se effekten av den nye veien mellom
Grimstad og Kristiansand. Flere bosetter seg i
sørlandsbyene og pendler inn til Kristiansand.
Samme effekt vil en kunne anta for Mandal når
ny E39 er en realitet. Dette kan bidra til at flere
vil velge Mandal som et sted å bo, samtidig som
de har arbeidet sitt andre steder på Sørlandet. Ny
E39 vil også kunne gjøre Mandal attraktiv for
nyetablering i vekstnæringer på Sørlandet.
For å tiltrekke oss vekstnæringene vil vi legge til
rette for næringstomter med attraktiv beliggenhet.
15
MANDAL KOMMUNE
Mandals kvaliteter
Mandal har en rekke kvaliteter som kan utnyttes og videreutvikles:
Mandal er oversiktlig
• Stor nok til å ha god bredde i tilbud til innbyggerne, men liten nok til å ha oversikt
•
•
Mandal har flott beliggenhet
Kort vei til naturopplevelser: skog, hei, fjell, vidde, sjø, skjærgård og elv
Mandalselva er en viktig” livsåre” og lakseelv
Bynære badestrender og skogsområder med alle muligheter for friluftsliv og rekreasjon.
Furulunden, strendene på Risøbankområdet og Hålandsheia er bare noen av stedene
Varierte bomuligheter: by, bygd, hei, og ved sjøen
Gode utviklings- og utvidelsesmuligheter for bolig- og næringsutbygging
•
•
•
•
•
•
Mandal har mange severdigheter og kulturinstitusjoner
To fredede fyrstasjoner: Ryvingen og Hatholmen
Museer for sjøfart, kunst og byhistorie
Norges største trekirke
Bevaringsverdige bygningsmiljøer
Gode idretts- og aktivitetsområder
Kulturhus og festivaler
•
•
•
Mandal har kort vei til landsdelssenter og Europa
• Kan dra nytte av kulturtilbud og aktiviteter i andre kommuner
• Gode kommunikasjoner ut i verden
•
•
•
•
Mandal har store historiske verdier
Bevaringsområdet for hus i sentrum er ett av de største i landet
Industrihistorie
Laksefiske og tømmereksport
Kystkultur
•
•
•
•
•
Mandal har et godt og variert skoletilbud og god barnehagedekning
Ca 90 % barnehagedekning for barn i alderen 1-5 år
4 barneskoler og 2 ungdomskoler
En videregående skole
Karrieresenter og voksenopplæring
Fagskole i tverrkulturell forståelse og internasjonalt arbeid
Mandal har et godt og variert helse og omsorgstilbud
• Familiens hus med interkommunal barneverntjeneste
• Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner
• Samarbeid med de andre kommunene i regionen om Lindesnesregionens medisinske senter
(LRMS)
• Sykehjem som er sertifisert som ”Livsgledesykehjem”
16
Foto: Berit Roald \ NTB Scanpix
MANDAL KOMMUNE
Folkehelse, levekår
og likestilling
Det viktigste folkehelsearbeidet er de valg hver
enkelt innbygger gjør for å fremme egen helse.
De fleste som bor i Mandal har god helse og et
godt liv, men det er også mange som sliter og har
utfordringer i hverdagen.
Kommunens rolle og ansvar i folkehelsearbeidet
er aktualisert gjennom ny lovgivning og statlige
retningslinjer. Folkehelsearbeidet har som
hovedmål å redusere helseforskjeller slik at alle
får flere leveår med god helse.
Kommunen skal medvirke til en samfunnsutvikling
som styrker folkehelsen og utjevner sosiale
forskjeller og levekår. Alle sektorer skal
samarbeide om å legge til rette så det blir enkelt
for innbyggerne å ta de gode valgene for egen
helse. For å møte utfordringene, er vi avhengig
av bredt samarbeid med næringslivet og frivillige.
Frivillig arbeid har stort omfang i Mandal, som i
resten av landet. Det bidrar til trivsel og trygghet i
lokalsamfunnet, bygging av sosiale nettverk og et
levende lokaldemokrati. Frivillig sektor bidrar til
velferd og mobiliserer til samfunnsnyttig innsats.
For de frivillige gir deltakelsen økt livskvalitet noe å leve for, personlig vekst og erfaring. Det
er potensial for å rekruttere flere frivillige, særlig
blant innbyggere med innvandrerbakgrunn,
ungdom og pensjonister.
17
MANDAL KOMMUNE
Fokusområde 1:
Helsefremmende livsstil
Folkehelseprofilen for Mandal viser at psykiske
symptomer og lidelser, samt muskel og
skjelettplager er høyere enn landsgjennomsnittet.
Norges befolkning har de siste 20 årene fått bedre
helse, og levealderen har økt.
Mindre fysisk aktivitet er et negativt
utviklingstrekk vi ser. I kombinasjon med dårlig
kosthold gir dette en særlig utfordring. 7,5 %
av tredjeklassingene i Mandal har fedme. Det
nasjonale gjennomsnittet er 3,8 %.
En annen bekymring gjelder de økende sosiale
forskjeller i helse. Vi ser at de med lav utdanning
og lav inntekt har dårligere psykisk og fysisk helse
enn andre deler av befolkningen. Forskjellene
gjelder alle aldersgrupper.
Slik vil vi ha det:
• Flere leveår med
god helse for hele
befolkningen
og reduserte
helseforskjeller
mellom ulike
gruppe
Ulike undersøkelser viser også en klar
sammenheng mellom alvorlig fysisk sykdom og
psykiske lidelser senere i livet dersom oppveksten
er preget av vold og omsorgssvikt. Psykiske
lidelser kan øke risikoen for rusavhengighet, og
rus er nært knyttet til kriminalitet. Å forebygge
problemer er både menneskelig viktig og
samfunnsøkonomisk lønnsomt.
En rapport fra Folkehelseinstituttet viser at 23%
av alle barn i landet har foresatte med en psykisk
lidelse som kan gå utover daglig fungering.
Rundt 7% har foresatte med et såpass alvorlig
alkoholmisbruk at det sannsynligvis går ut over
daglig fungering. For Mandal vil dette bety
at over 800 barn lever i familier der voksnes
psykiske helse går utover daglig fungering.
Erfaringsmessig vet vi at disse barna har dobbel
risiko for å oppleve alvorlige negative hendelser,
som at de selv utvikler psykiske lidelser, utsettes
for krenkelser eller dør tidlig.
Slik gjør vi det:
• Planlegger gode bo- og oppvekstmiljø
• Oppmuntrer til og legger til rette for fysisk aktivitet. Områder som barn
bruker bør vernes mest mulig
• Reduserer negative påvirkninger slik som støy, forurensing, ulykker og
kriminalitet
• Tidlig innsats og godt samarbeid på tvers av enheter, etater og frivillige
organisasjoner
• Gjør de helsefremmende valgene attraktive og tilgjengelige, spesielt
aktive for å fremme god helse og sunne vaner hos barn
Snakke om snus, røyk og rusmidler på skolen
Åpne, spennende og rusfrie arrangementer
Flere voksne må bry seg, så flere unge får tillit
Det er lurt og miljøvennlig om det er lett å bruke sykkel i Mandal
Husk at tillit avgjør alt. For at vi skal kunne fortelle en voksen om
vonde og vanskelige ting, må vi kunne stole på de voksne. Det må føles
trygt å fortelle.
18
MANDAL KOMMUNE
Fokusområde 2:
Tilknytning til arbeidslivet
uføretrygdede, og yrkesaktive kvinner på Agder
har lavere arbeidstid enn kvinner ellers i landet.
God oppvekst varer hele livet. Det kan også en
vond og vanskelig oppvekst gjøre. Svært mange
trygdede mener at negative erfaringer i oppveksten
har hatt stor betydning for deres funksjonsnivå.
Nasjonalt har vold i nære relasjoner fått økt
oppmerksomhet. Vold mot kvinner er både en
årsak til manglende likestilling og et hinder for
reell likestilling mellom kjønnene.
Folkehelseprofilen viser at Mandal har en høy andel
uføretrygdede, særlig blant de under 35 år. Frafall i
videregående skole er en utfordring i Mandal som
ellers i landet, og tall fra NAV i 2014 viser at 1 av
12 unge i Mandal mottar arbeidsavklaringspenger
eller uføretrygd. Fra høsten 2014 samarbeider
kommunene i Lindesnesregionen om et prosjekt
som retter seg mot denne målgruppen.
Når det gjelder etnisk likestilling, viser erfaringer
at mange innvandrere stiller bakerst i køen på
arbeidsmarkedet, uavhengig av utdanning og
arbeidserfaring. Tall fra SSB viser at 1 av 20 norske
barn lever under fattigdomsgrensen i Norge, mens
dette gjelder 1 av 4 barn blant innvandrere.
Arbeid og utdanning er vesentlig for å utjevne
sosiale forskjeller. God tilknytning til arbeidslivet
er sannsynligvis det viktigste for gode levekår
og helse fordi forutsigbar inntekt gir grunnlag
for gode boforhold for den enkelte og familien.
I tillegg til arbeid er det viktig med tilhørighet,
venner og familie, aktiviteter i form av kultur,
friluftsliv, og uformelle møteplasser der kontakt
kan skapes.
Undersøkelser viser at Agder skårer dårlig på
likestilling mellom kjønn. Agderforskning viser
til kvinners svake tilknytning til arbeidslivet som
hovedårsak. Kvinner er overrepresentert blant
Likestilling er å ha likeverdige muligheter ut fra
egne forutsetninger. Et inkluderende og likestilt
samfunn får vi når flest mulig gjennomfører
utdanning og deltar i arbeidslivet. Regionplanen
Agder 2020 er tydelig på at det enkelte barn allerede
i barnehagen skal oppleve et godt og tilrettelagt
pedagogisk tilbud. Gjennom tidlig innsats skal
den enkelte få et best mulig utgangspunkt for selv
å kunne velge et utdanningsog karriereløp som
harmonerer med den enkeltes potensiale.
Tilgang til et variert arbeidsmarked er viktig
for bred deltagelse. Forskning sier også at når
arbeidsmarkedet blir bedre, går andelen uføre
ned, og andelen kvinner som arbeider deltid går
ned. Det krever en aktiv næringspolitikk for å
utvikle varierte arbeidsmarkeder.
Slik vil vi ha det:
Slik gjør vi det:
• Alle fullfører skolegang • Tidlig innsats og samarbeid mellom fagområder og etater
• Arbeid til alle
• Skaper arbeidsplasser lokalt og sikrer god tilgjengelighet til større
arbeidsmarked
• Alle som har mulighet • Legger vekt på Barnehagebehovsplanen og god barnehagedekning
deltar i arbeidslivet
• Bidrar til et inkluderende arbeidsliv
Elevene må jevnlig få si sin mening om undervisningen
og få bestemme mer – som aktiviteter og regler
19
MANDAL KOMMUNE
Fokusområde 3:
Mangfold, inkludering og
integrering
Et mer sammensatt samfunn betyr at folk har
mer forskjellig livsstil, verdier, tro og uttrykk.
Mangfold følger både av innvandring og av
forståelsen for ulike verdier og levemåter i sin
allminnelighet. Et åpent samfunn ser mangfold
som en ressurs. Dessverre skjer mobbing,
trakassering og utestenging på alle arenaer og i
ulike aldersgrupper. Ved å respektere forskjeller,
og ved å være inkluderende, kan alle bidra til
bedre folkehelse.
Det er barn og unge som ufrivillig faller utenfor
det etablerte kulturlivet. Det kan være på grunn
av for eksempel dårlig økonomi, annen tradisjon
eller sosial utrygghet. De kan ha interesse og
potensial for å utvikle evner og anlegg gjennom
tilrettelagte tiltak på fritiden.
Slik vil vi ha det:
• Inkludering på alle
arenaer
• Hele lokalsamfunnet
deltar i arbeidet med
integrering
God integrering har stor betydning for levekår og
utjamning av sosiale ulikheter.
Integrering handler om hvordan nyankomne
innvandrere raskest mulig kan komme inn i
yrkes- og samfunnsliv, blant annet gjennom
norskopplæring og kvalifisering, og hva dette
krever av tilpasning og tilrettelegging de første
årene i Norge. Integrering er en tosidig prosess.
Innvandrere og majoritet påvirker både hverandre
og utformingen av samfunnet. For å oppnå god
integrering må hele lokalsamfunnet ta ansvar.
Det gis tilbud om Introduksjonsprogram som
skal sørge for at flyktningene blir kvalifisert til å
komme ut i varig arbeid. Kvalifiseringsenheten
gir undervisning i språk- og samfunnskunnskap.
NAV har ansvar for arbeidspraksis og utbetaling av
lønn. Flyktningene som deltar i programmet følger
arbeidslivets regler. Alle enheter i kommunen skal
tilby praksisplasser til flyktningene der dette er
mulig.
Slik gjør vi det:
• Ansetter folkehelse- og frivilligkoordinator
• Lager en integreringsplan
• Holdningsskapende arbeid og økt kunnskap
• Legger til rette for arbeidspraksis og praksisplasser
• Universell utforming
Legge til rette for at barn og unge i større grad får medvirke i sin
hverdag, på skolen og i fritida. Da er informasjon og veiledning viktig
Informasjon om fritidsaktiviteter til ALLE unge
Mottaksskolen bør flyttes til et sted hvor den er i kontakt med et
etablert skolemiljø
Byparker og møteplasser sentralt gir mulighet til å treffes naturlig og
bli kjent med nye folk
Flere åpne arrangementer
La de unge være med å lage opplegg mot baksnakking og
ryktespredning
Aktiviteter og arrangementer som ikke koster noe særlig
Snakke om fordommer blant voksne
Åpne og uformelle møtesteder slik at vi kan bli kjent på tvers av
klikker og gjenger
20
Oppvekst
nok kapasitet til å møte variabel søkermengde og
befolkningsvekst. Målet må være at alle barn har
mulighet for barnehageplass. Mulighet til å få
barnehageplass i løpet av året er viktig av hensyn
til bedre integrering, samtidig som det gir flere
foreldre mulighet til å gå inn i ordinært arbeid.
MANDAL KOMMUNE
Dette området har ansvar for barnehagene,
grunnskolen, kvalifiseringsenheten og Pedagogisk
Psykologisk tjeneste (PPT).
Barnehage: I 2014 har Mandal 3 kommunale Det er utarbeidet Barnehagebehovsplan i Mandal
barnehager, 13 private barnehager og 5 private
familiebarnehager. I tillegg driver Mandal
videregående skole Åpen barnehage som del
av opplæringen innen barne- og ungdomsfaget.
Barnehagedekningen er relativt god med 90, 4 % pr.
desember 2013. Individuell rett til barnehageplass
ble innført fra 2009, og kommunen har hvert år
oppfylt sin forpliktelse. Utfordringen er å ha god
kommune. Den aktualiserer våre utfordringer når
det gjelder antall barnehageplasser, antall inntak
og om kommunen skal ha plass til å ta inn barn
ved behov i løpet av barnehageåret. Planen sier
at det må tilrettelegges for utbygging av eksisterende
kommunale og private barnehager samt utrede bygging
av ny barnehage og sørge for at det legges inn ny tomt
i arealplanen.
21
MANDAL KOMMUNE
Skole: Mandal kommune har fire barneskoler;
Holum, Ime, Furulunden og Frøysland, og
to ungdomskoler; Vassmyra og Blomdalen.
Utdanningsdirektoratet har gitt Oasen godkjenning
for etablering av en privat skole i Mandal fra
høsten 2015.
Elevtallet i barneskolen har økt betydelig de
siste årene. Analyser viser at Mandal kommune
spesielt har en utfordring med økt antall elever
ved Holum, Ime, Furulunden og Vassmyra skoler.
I denne kommuneplanperioden må det lages en
skolebruksplan som synliggjør utfordringene. Det
er helt nødvendig å se på kommunens økonomi
når ulike løsninger vurderes, det vil si enten å
bygge ny skole, lage midlertidige løsninger eller
utvide eksisterende skoler.
Uavhengig av en skolebruksplan er det behov
for å bygge ut Vassmyra skole for å ta imot flere
elever fra Ime og Holum. En slik utbygging må
være gjennomført i løpet av 2018/2019.
Kvalifiseringsenheten: Tilbyr opplæring på
grunnskoleområdet for voksne som har rett
på slik opplæring etter Opplæringsloven. Alle
barn av arbeidsinnvandrere, flyktninger og
asylsøkere, samt de som kommer i forbindelse
med familiegjenforening, skal gå i grunnskolen.
Mandal kommune har valgt å ha egen
mottaksskole der elevene gjennomsnittlig går i ett
år før de inkluderes i nærskolen. Hovedårsaken til
at elever får et tilbud i mottaksskole, er at de skal
få en intensiv opplæring i norsk språk og kultur.
Det gir elevene en trygg og forutsigbar overgang
til nærskolen. Kvalifiseringsenheten tar i mot
elever så langt det er mulig løpende gjennom året.
Etter opplæringsloven skal alle ha et tilbud innen
tre måneder.
22
PPT:
Kommunens
rådgivende
og
sakkyndige instans i spørsmål som omhandler
opplæringssituasjonen til barn, ungdom og
voksne. PPT arbeider med enkeltelever og
bistår skoler og barnehager i arbeidet med
kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling
for å legge opplæringen bedre til rette for barn
og ungdom med særskilte behov. Tjenesten er
lovpålagt og hjemlet i Opplæringsloven § 5-6.
MANDAL KOMMUNE
Fokusområde 4:
Økt læringsutbytte
Mandalsskolen har allerede kommet godt i
gang med kompetanseheving. Dette arbeidet må
videreutvikles også i årene som kommer.
I 2009 ble plan for oppvekst og utvikling, Fra
God til Bedre, vedtatt. Tidlig hjelp, fokus på
overganger, forbedring gjennom systematisk
observasjon og vurdering, er viktige strategier i
arbeidet for å nå målsettingen om god kvalitet og
læringsutbytte.
Elevene skal ha en tilpasset opplæring.
Grunnleggende ferdigheter skal prioriteres. I
Kunnskapsløftet er disse definert som; å kunne
lese, regne, uttrykke seg muntlig og skriftlig,
og bruke digitale verktøy. Tilpasset opplæring
oppnås best i samarbeid mellom eleven, foresatte,
de ansatte i skolen og PP tjenesten.
Barnehagen er en viktig arena for integrering,
sosial kompetanse og læring. Gjennom systematisk
arbeid med sosial kompetanse i barnehage ønsker
vi å legge til rette for tidlig og god hjelp til barn
som av ulike grunner trenger ekstra oppfølging.
Slik skapes grobunn for et læringsmiljø som er
best mulig for hvert enkelt barn.
Grunnskolens viktigste oppgave er å ruste elevene
til å bli velfungerende i framtidig arbeidsliv.
Derfor er det grunnleggende at elevene får best
mulig utbytte av læringen.
Slik vil vi ha det:
• Alle som går ut av grunnskolen
skal ha holdninger, kunnskaper og
ferdigheter som gjør dem i stand
til å mestre livet og gjennomføre
videregående opplæring
Elever har svært ulike behov. En skole basert
på likeverd krever at alle elever får samme
muligheter til å utvikle seg. For noen vil det være
behov for særskilt tilrettelagt opplæring gjennom
hele skoleløpet. For andre kan behovet være av
kortere varighet inntil eleven har lært det hun
eller han sliter med. Vi ønsker å senke bruken av
spesialundervisning for å gi et bedre tilbud til alle.
Slik gjør vi det:
• Har gode ledere i barnehage og skole hvor
undervisnings- og ledelsespraksis er forankret i
forskning
• Styrker barnas selvfølelse og sosiale kompetanse
• Større andel av elevene gjør
seg nytte av den ordinære
undervisningen slik at
spesialundervisningen reduseres
• Tilbyr tilpasset opplæring til de barna som trenger
ekstra hjelp og støtte, også til de barn som trenger
ekstra utfordringer
• Et godt barnehage- og skoletilbud
for alle
• Legger vekt på barnehagebehovsplanen
• Øker antall virkemidler for å tilby tilpasset opplæring
• Lager en skolebruksplan som vurderer skolekapasitet
og tiltak for å møte utfordringene
• Bygger ut Vassmyra skole
Variert undervisning
Elevenes tilbakemeldinger må lyttes til
Gode skolebygg gir god trivsel og godt læringsmiljø
23
MANDAL KOMMUNE
Fokusområde 5:
Trivsel og nulltoleranse for
mobbing
Forskning viser at tidlig innsats gir stor gevinst.
Arbeidet mot mobbing må starte allerede i
barnehagen. Hovedfokuset er inkludering, sosial
kompetanse og mestring av aggresjon.
Både barnehagene og skolene i Mandal skal
arbeide aktivt for å styrke elevenes sosiale
kompetanse som ledd i arbeidet mot mobbing.
Kursing av personalet og deres bevisstgjøring
av sin viktige rolle i barnehagen er sentral i
programmet Være sammen. Programmet er også
en del av vårt arbeid med tidlig innsats og det
favner bredt, – alle barna.
Slik vil vi ha det:
• Alle barn inkluderes og opplever
mestring
For å motarbeide mobbing skal skolene videreføre
arbeidet som er gjort gjennom prosjektet
Respekt. Alle skolene benytter SPT (Sosial
persepsjonstrening) som går ut på å redusere
konflikter og skape tryggere relasjoner. Skolenes
handlingsplaner mot mobbing inneholder strategier
for å avdekke mobbing, problemløsningsmetoder
og plan for forebyggende arbeid. Disse revideres
årlig.
Slik gjør vi det:
• Viderefører arbeidet med programmet Respekt i skolen
og Være sammen i barnehagen
• Arbeide aktivt mot mobbing
•Bevisstgjør barna om null toleranse mot mobbing
• Alle ansatte i barnehage og
skole har god kompetanse for å
forebygge mobbing
• Etablerer et beredskapsteam mot mobbing
• Arbeider for at det enkelte barn ikke utsettes for
krenkende ord og handlinger
Trygge, snille, fleksible lærere som inkluderer og viser
respekt
Voksne som arbeider med barn og unge må læres opp til
å se tegn. Når de er gode til det, kan de hjelpe også når vi
ikke greier å fortelle
Gode stoler og sunn mat vil gjøre skolehverdagen bedre
for læring og trivsel
24
MANDAL KOMMUNE
Fokusområde 6:
Tverrfaglighet og samarbeid
Barnehagene i Mandal har egne prosedyrer
for å registrere og styrke innsatsen for barn
som opplever sviktende omsorg. Det fokuseres
spesielt på de barna som har foreldre med
rusproblemer eller psykisk sykdom, og som
ikke er i stand til å ivareta barnas grunnleggende
behov. Suksessfaktoren i arbeidet rundt barna er i
stor grad tverrfaglighet og samarbeid på tvers av
enheter.
Våre barn skal få et godt pedagogisk tilbud fra
de er små. Utfordringer skal møtes tidligst mulig,
før problemer og bekymringer oppstår. Å mestre
grunnleggende ferdigheter tidlig i utdanningsløpet
legger et godt grunnlag for å bli i stand til å delta
i videre utdanning og arbeidsliv.
Mandal skal ha en skole som gir alle barn og unge
mulighet til å realisere sine evner og talenter. For
å klare dette er det viktig å samarbeide på tvers
av enheter.
skolehverdag for alle elever. Skolehelsetjenesten
(helsesøster og fysioterapeut), PPT, familiesenteret
og pedagogisk personell på 1. klassetrinn ved
barneskolene i Mandal jobber sammen om
generelle helse- og utviklingsfremmende tiltak
i klassene. Det gir en mulighet til å fange opp
elever med behov for ekstra tilrettelegging på et
tidlig tidspunkt.
Ungdomsskolenes
tverrfaglige
samarbeid
gjennom kriminalitetsforebyggende koordinator
er også et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet.
Denne formen for tverrfaglig systemutvikling bør
også vurderes for barnehager og barneskoler.
Grunnlaget for å hindre frafall i videregående
skole må legges i grunnskolen. Lavt læringsutbytte
i grunnskolen kombinert med lav motivasjon for
læring er hovedårsakene til frafallet. Lærere med
god relasjon til elevene både med tanke på faglig
veiledning og motivering, vil bidra til mindre
frafall. Større lærertetthet vil være et godt, men
kostnadskrevende tiltak for å få elevene til å
fullføre skolen. Et annet tiltak er å sikre god etterog videreutdanning.
Arbeidet med God skolestart er en tverrfaglig
arbeidsmodell med mål om å bidra til en best mulig
Slik vil vi ha det:
• Vektlegge tidlig innsats
Slik gjør vi det:
• Arbeider systematisk for å forebygge rus, kriminalitet
og frafall allerede i barnehagen og barneskolen
• Etablerer et varig og godt system for etterog
videreutdanning
• Samarbeide på tvers av
fagområder og enheter for å se
hele barnet
• Sikrer godt samarbeid og gode overganger mellom
barnehage, barneskole, ungdoms- og videregående
skole og mottaksskole
• Sikrer at kriminalitetsforebyggende arbeid videreføres
Elevene fra mottaksskolen må få ekstra hjelp i
overgangen til nærskole
Alle foreldre og alle voksne som arbeider med barn og
ungdom må huske at tillit avgjør alt. For at vi skal kunne
fortelle en voksen om vonde og vanskelige ting må vi
kunne stole på de voksne.
Det må føles trygt å fortelle
25
MANDAL KOMMUNE
Foto: Tor Anders Madsen/Mandal kommune
Helse- og omsorg
Dette området har ansvar for å yte tjenester innen
pleie og omsorg, barnevern, helsetjenester, sosiale
tjenester og bosetting av flyktninger. Helse og
omsorg består av Familiens hus, Institusjons- og
forebyggende tjenester, Hjemmebaserte tjenester,
Miljøterapeutiske tjenester og NAV Mandal.
26
Familiens hus: Består av helsestasjon,
familiesenter, barneverntjeneste og avdeling for
enslige mindreårige flyktninger. Familiens hus
har en stor og bredt sammensatt fagkompetanse
som leverer tjenester med god kvalitet. Tiltak skal
være basert på forskning. Familiens hus legger
vekt på forebygging og tidlig innsats for barn 0
– 6 år i risikosonen, og er opptatt av integrering
og ettervern.
MANDAL KOMMUNE
Enheten Miljøterapeutiske tjenester: Består
av 4 soner som yter tjenester til personer med
psykiske lidelser, rusproblematikk og ulike
funksjonsnedsettelser. Målsettinger for enheten
er å bedre kvaliteten på tjenestene, skape
trygghet og forutsigbarhet for brukere og øvrig
hjelpeapparat. Enheten skal gjennom tverrfaglig
jobbing bidra til å løse gråsoneproblematikk,
avklare ansvarsforhold, gi gode tjenester med økt
profesjonalitet.
Institusjons og forebyggende tjenester: Består
av 5 sengeposter ved Mandal sykehjem, dagsenter,
sentralkjøkken og avdeling for fysioterapi,
ergoterapi og hjelpemidler. Enheten vil gi
tilbud om kontaktskapende aktiviteter på tvers
av generasjoner, og fremme god eldreomsorg
gjennom respekt, trivsel, helse og kultur. Enheten
skal ha fokus på forebyggende og helsefremmende
arbeid. Samarbeid med frivillige er viktig for at
enheten skal kunne gi gode tjenester.
Mandal sykehjem er sertifisert Livsgledesykehjem
og er opptatt av at den enkelte beboer skal ha en
best mulig hverdag gjennom tilrettelegging av
helsefremmende og forebyggende aktivitetstilbud.
NAV Mandal: Har ansvar for sosiale tjenester
herunder økonomisk sosialhjelp, gjeldsrådgivning
og tjenester til rusmiddelavhengige. NAV Mandal
har i tillegg ansvar for bosetting av flyktninger.
NAV skal bidra til at mennesker kommer i arbeid
og aktivitet, og legger stor vekt på forebygging
og tidlig innsats særlig for aldersgruppen 18-25
år. NAV Mandal er også opptatt av integrering og
ettervern.
Enhet for hjemmebaserte tjenester: Består av
4 soner som yter tjenester etter kap. 3 i helse og
omsorgstjenesteloven. Hjemmebaserte tjenester
skal gjennom godt samarbeid, god kompetanse
og effektiv bruk av ressursene, gi brukerne
tjenester av god kvalitet og møte utfordringene
i samhandlingsreformen og fremtidig økning
i antall eldre. Enheten skal bidra til at alle skal
kunne bo lengst mulig i eget hjem.
Lindesensregionens medisinske senter –
LRMS er etablert i tidligere Mandal sykehus sine
lokaler senhøsten 2014 som et interkommunalt
samarbeid for innbyggerne i Lindesnesregionen.
LRMS som består av legevakt og en sengepost,
er samlokalisert med legesenter og Sørlandet
sykehus.
27
MANDAL KOMMUNE
Fokusområde 7:
Forebyggende arbeid
og tidlig innsats
Tidlig og god hjelp til barn som av ulike grunner
trenger ekstra oppfølging kan bidra til å forebygge
senere vansker og sosial ulikhet.
Forskning har etter hvert gitt et sammensatt bilde
som peker på at langtidskonsekvenser av ulike
former for omsorgssvikt både virker på evnen
til læring og utvikling samtidig som det endrer
hjernens fysiologiske og fysiske utvikling.
I NOU nr 5 2012 om det biologiske prinsipp, pekes
det på viktigheten av å ivareta de utsatte barna.
Barna må få en utvikling som er i overensstemmelse
med sine forutsetninger, og som ikke skades av
foreldrenes manglende omsorgskompetanse.
Dette er et prinsipielt standpunkt, som bygger på
det faktum at det får dramatiske konsekvenser
for et barn om det skades i sin utvikling. Det
får også dramatiske konsekvenser på sikt for
et samfunn som lar barn bli skadet. For barnet
betyr det at det kan få kognitive og psykiske
helseproblemer som hindrer det i å få utdannelse
og inntekt. For samfunnet betyr det at vi kan få
Slik vil vi ha det:
• Alle barn har
en trygg og
god oppvekst
28
generasjonsoverføringer av barneverntjenester,
unødige store grupper i fengsel og psykisk
helsevern, unødige store grupper på trygd, og
det offentlige vil få lavere inntekter fordi store
grupper er utenfor arbeidslivet.
Å beskytte barn og unge og sørge for gode
barndomsår er i seg selv viktige moralske og
etiske mål. Ivaretagelsen av barn er kanskje
derfor den viktigste investering man kan gjøre
som kommune, også i et rent samfunnsøkonomisk
perspektiv.
Barnevernets praksis er i endring. Fagkunnskap
og forskning er i ferd med å legge større vekt
på barnets beste som er et av hovedprinsippene
i Barnekonvensjonen. Det betyr større vekt på
omfattende og inngripende hjelp i hjemmet. I de
tilfeller hvor det viser seg at barn ikke får den
trygghet og tillit de trenger, vil omsorgsovertagelse
være barnets beste.
En betydelig del av barna som opplever at foreldre
svikter, er i risikosonen for andre skadelige
påvirkninger. Det kan bl.a. ha sammenheng med
at et dårlig oppvekstmiljø mangler annen vesentlig
beskyttelse.
Slik gjør vi det:
• Tidlig innsats på alle områder for barn og unge
• Høy kompetanse i førstelinjetjenesten for å avdekke vanskene. Det
krever god kompetanse på helsestasjonen, barnehagen, PPT, skolen og i
barneverntjenesten.
• Øker kapasitet på helsestasjon og jordmortjeneste for å jobbe med tidlig
innsats
• Øker tilbudet med helsetjenester og familiesenteret i skolen
• Øker forebyggende arbeid med perspektiv på familien innen
jordmortjeneste, helsestasjon og familiesenteret
• Sikrer barn og unge bedre oppvekstmiljø og hindrer sviktende
omsorgsforhold
• Arbeider tverrfaglig og tverretatlig for å se hele barnet
• Lager plan mot vold i nære relasjoner
• Arbeider for å etablere koordinator for oppfølging av arbeidet med vold i
nære relasjoner
MANDAL KOMMUNE
Barnevernet og alarmtelefonen må informere, slik at barn og unge forstår hva
som skjer om de sier i fra
Helsesøster og andre voksne som hjelper med psykisk helse må gi informasjon
i klassene, også på mottaksskolen
Mottaksskolen må også ha helsesøster
Fokusområde 8:
Rask hjelp til dem som trenger det
Mandal kommune ønsker å fremme helse og å
forebygge sykdom uavhengig av diagnose, bosted,
personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og
den enkeltes livssituasjon.
Helse- og omsorgstjenesten bidrar til å
opprettholde og om mulig styrke menneskets
opplevelse av egen kontroll, selvbestemmelse og
dermed verdighet.
Kommunen skal sørge for at helhetlig pasientforløp
kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats,
tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering,
behandling og oppfølging, og at dette følges opp i
et kvalitetssikringssystem.
En større del av veksten i helsebudsjettene
fremover skal komme kommunene til gode.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og
spesialisthelsetjenesten skal utvikles i tråd med
målene i Samhandlingsreformen.
Innen helse og omsorg er det viktig å tenke
nyskapende og ta i bruk velferdsteknologi som
kan bedre kvaliteten og bidra til god utnyttelse av
ressursene. Tekniske løsninger som er innebygget
i en bolig kan lette funksjoner for mennesker med
nedsatt funksjonsevne eller gjøre dem mindre
avhengig av assistanse fra andre.
Det blir etter hvert mindre forskjeller
mellom sykehjem og omsorgsboliger med
hjemmetjenester. Hjemmebaserte tjenester og nye
boformer i nærmiljøet styrkes.
Flere eldre fører til behov for større kapasitet i
helse- og omsorgstjenestene. Det vil også være
behov for å styrke kunnskap om demens og
sammensatte lidelser som nevrologiske lidelser,
rus, psykiatri, og andre lidelser med kognitiv og/
eller fysisk svikt.
Habilitering og rehabilitering er sentralt i
pasientforløpet. Helse og omsorgstjenesten
arbeider for at pasienten blir mest mulig selvhjulpen
og kan leve et mest mulig selvstendig liv i eget
hjem. Ved tidlig tilrettelegging av bolig, transport
og dagligliv kan den enkelte leve et selvstendig
og verdig liv selv med funksjonsnedsettelser.
Friske pensjonister er en uutnyttet ressurs i
frivillig arbeid. Kommunen skal i større grad
inngå samarbeid med frivillige organisasjoner
og familier. Helse og omsorgstjenestene utvikler
gode samarbeidsavtaler med pårørende og familie.
Helse- og omsorgstjenestene legger vekt på
tilpassede tilbud med tverrfaglig og bred
tilnærming samt fokus på økt egenomsorg.
Koordinering av tjenestene skal videreutvikles.
Det samme gjelder samarbeidskultur på tvers av
enheter til det beste for brukerne.
En utfordring fremover er å beholde, styrke og
rekruttere nok og kompetent personell.
Personell som har fokus på det å bistå brukerne til
å utnytte sitt eget potensial, - hjelp til selvhjelp.
En dreining av tjenesten fra pleie i etterkant av
sykdomsinntreden til fokus på utsettelse av
sykdom og forebygging. Til det trengs en endring
av sammensetning i personalgruppen.
29
MANDAL KOMMUNE
Slik vil vi ha det:
• Alle har en verdig, god og
aktiv alderdom
Slik gjør vi det:
• Sikrer alle et verdig liv med muligheter til valg som gir
kvalitet til livet
• De som trenger pleie og omsorg får det på rett sted til rett tid
og i rett mengde
• Intensjonen til Livsglede for eldre innarbeides i all
eldreomsorg
• Nok antall omsorgsplasser
med heldøgnsbemanning
• Fokus på forebygging,
positivisme og hjelp til
selvhjelp
• Omsorgsboliger plasseres sentralt med mulighet for aktivitet,
friluftsliv, kollektivtilbud og sosiale tilbud
• Helse- og omsorgstjenesten øker fokus på befolkningens
behov for korttidsplass, rehabilitering og avlastningsplass
•Langtidsopphold på sykehjem tildeles bare der hvor
tjenestemottakeren har så dårlig helse at hjemmetjenester
ikke er tilstrekkelig
• Forbedrer arbeidet med ettervern for rusmisbrukere
• Dreier fokus fra pleie og omsorg til fokus på rehabilitering
og habilitering slik at pasienten gis økt ansvar for egen helse,
kontroll over eget liv og egenverd
• Tar i bruk ny teknologi som kan hjelpe den enkelte til å klare
seg selv så lenge som mulig i eget hjem
• Høy kompetanse og bredt
sammensatt fagmiljø
30
• Forebygger med hjemmebesøk, hukommelsesteam og
hverdagsrehabilitering
• Rekrutterer helsepersonell med relevant kompetanse
• Sikrer kompetanseutvikling for å beholde og rekruttere
arbeidskraft
MANDAL KOMMUNE
Byutvikling
31
MANDAL KOMMUNE
Byutvikling består av enhetene Kultur, Mandal
bydrift og avdeling Teknisk forvaltning.
Kulturenheten: Ansvar for Mandalshallen med
svømmehall og to idrettshaller, kulturskole,
bibliotek, allmennkultur og kulturhusdriften i
Buen. De to publikumsanleggene har et samlet
besøk på nærmere 350 000 i løpet av et år, fordelt
med 160 000 i Buen kulturhus og 180-190 000 i
Mandalshallen.
Teknisk forvaltning er også en viktig utviklingsaktør
og deltar aktivt både sammen med planutvalget og
med politisk administrativt sammensatte grupper i
arbeid med kommuneplanen og reguleringsplaner
for utvikling av kommunen.
Fokusområde 9:
Et levende og inkluderende sentrum
Mandal bydrift: Ansvar for forvaltning, drift
og vedlikehold innen fagområdene vei, vann
og avløp, park, kommunale bygninger og
eiendommer. I tillegg er enheten ansvarlig for
kommunens prosjektportefølje. Enheten holder til
på Jåbekk.
Mandals hjerte er sentrum. Kommunen vil
ta vare på trehusbebyggelsen i sentrum som en
viktig del av byens identitet, samtidig som vi med
Buen Kulturhus etablerer Mandal som regionens
ledende kulturarena
Bykjernen er preget av gammel tradisjonell
bebyggelse, boliger og næring, trange gateløp
ut mot elva og gode byrom. Deler av sentrum
har også bygg fra de siste 50 år av ulik kvalitet.
Størstedelen av det gamle sentrum er regulert
til bevaring. Det er nå muligheter for å heve
kvaliteten på bykjernen ytterligere.
Teknisk forvaltning: Ansvar for behandling
av saker etter Plan- og bygningsloven (PBL),
Matrikkelloven, Forurensingsloven, Lov om
eierseksjoner og Lov om motorferdsel i utmark.
Mandal bysentrum er tilgjengelig for de fleste,
men med de riktige tiltakene kan det bli bedre.
Dette gjelder både offentlige områder som veier,
parkeringsplasser, grønne lunger og bygninger.
Som regionsenter skal Mandal være en drivkraft.
En viktig oppgave er å utvikle kulturlivet
som trivselsfaktor og kulturell møteplass for
innbyggerne i hele regionen.
En rød tråd i arbeidet med byromsplanen vil være å styrke elvas rolle som en livskraftig åre for byen, innbyggere, næringsliv,
turister og andre besøkende.
32
MANDAL KOMMUNE
Det er vedtatt å lage et handlingsprogram og en
plan for hvordan disse områdene skal forbedres.
Tiltakene må innarbeides i økonomiplan og
budsjett og kan muligens ta tid å gjennomføre på
grunn av kommunens økonomi, men det gjelder å
være målrettet.
fylkeskommunen. Målsettingen vil være å knytte
sammen de forskjellige bydelene slik at byen
oppleves som en helhet, men som samtidig har
rik variasjon. En byromsplan må ha en overordnet
strategi for Mandal sentrum med fokus på
følgende elementer:
Mandal sentrum har mange kvaliteter. Historisk
sentrum, elv som renner gjennom byen, nærhet til
Furulunden og strender, samt industriområder i
transformasjon.
• Tre akser som skal tas vare på og videreutvikles:
- Store Elvegate fra Sanden til Øvrebyen, via
Gågata
- Elvepromenaden Sjøsanden/Sanden –
Øvrebyen, deriblant Bryggegata
- Elvepromenaden Nedre Malmø (med
mulig videreføring langs Kvislas tidligere
løp til Skinsnes)
• Tverrforbindelser fra indre gater og ut til elva
som knytter byen tettere til elva
Det bør settes i gang et arbeid med å utarbeide
en egen plan for sentrum av Mandal. Arbeidet
må ha god forankring hos handelsnæringen, lag
og foreninger og byens befolkning. Arbeidet med
en slik byromsplan må skje i samarbeid med
Slik vil vi ha det:
• En levende og pulserende by
som kombinerer historie med
ny boligbygging, ny næring, og
byrom med urbane og kulturelle
kvaliteter
Slik gjør vi det:
• Utarbeider en byromsplan som viser muligheter for
å gi byrommene kvalitet, helhet, variasjon og tettere
tilknytning til elva
• Bevarer noen deler av industrihistorien på Nedre
Malmø
• Tilrettelegger for at tomme bygg kan benyttes til
aktiviteter og opplevelser
• Videreutvikler Buen kulturhus og Mandal som
inspirerende kunst- og kulturby
• Tilrettelegger for nedgravde renovasjonsløsninger
spesielt i gamle bydeler
• Sentrum er ytterligere fortettet
med boliger
• Bryggegata er bilfri
• Stiller krav om boliger i 1. etasje på Sanden,
bortsett fra helt inn mot elvepromenaden, i tråd med
sentrumsplanens bestemmelser
• Øker maksimal høyde i enkelte egnede områder på
Nedre Malmø og Sanden
• Etablerer en trafikkplan for omkjøringsvei for eksempel
i tunnel for Bryggegata i samarbeid med Vest-Agder
Fylkeskommune og Statens vegvesen
Glasskår i gatene må feies bort så vi ikke punkterer så ofte
Konserter, festivaler og arrangementer vi kan være
stolte av
Bypark og uformelle møteplasser med aktiviteter, benker
og bord for å møte nye mennesker
Vi vil ha flere søppelkasser både på skolen, i sentrum,
i byen og på friområder
33
MANDAL KOMMUNE
Fokusområde 10:
Boområder med høy kvalitet
Boligbebyggelse
Mandal sentrum er i endring. Store industriområder
i sentrum er blitt boligområder.
Ved vedtak av denne kommuneplanen vil det være
en kapasitet på over 3300 boenheter i alt. Dette
er tilstrekkelig for perioden. Gjennom gjeldende
reguleringsplaner åpnes det for et variert tilbud av
boliger spredt rundt om i kommunen.
For at Mandal skal være attraktiv som bosted må
følgende faktorer ligge til grunn:
• Variert botilbud for ulike brukergrupper
• Boligområder av høy kvalitet med hensyn til
bebyggelse og uteareal
• God trafikksikkerhet og godt utbygd gang- og
sykkelveinett
• Godt kollektivtilbud
• Funksjonelt og trivelig sentrumsområde
• God tilgang til viktige servicefunksjoner
• Lett tilgang på gode friluftsområder nær
boligområder
• God barnehagedekning og gode skoler
• Variert fritidstilbud
• Aktivt organisasjonsliv
• Aktivt kulturliv
• Universell utforming
Slik vil vi ha det:
• Boligområder nær sentrum
• Muligheter for noe
fortetting av boliger i
bygdesentrene på Krossen,
Tregde og Skjernøya
• Boliger av ulike typer som
tilfredsstiller forskjellige
behov
• Økt bokvalitet langs
Søren Jaabæksvei og
Gismerøyveien
34
Det skal legges vekt på estetiske kvaliteter og
universell utforming ved etablering av nybygg og
uteareal. Mandal er i en posisjon hvor man kan
stille krav til utforming og arkitektur. Dette bør
utnyttes ved planlegging av nye byggeområder
og transformasjon av bysentrum, ved at man i
stor utstrekning fastsetter arkitektoniske krav i
reguleringsplaner. Universell utforming legges til
grunn for all kommunal byggevirksomhet. Det er
krav om at 30 % av nye boliger skal ha samtlige
hovedfunksjoner på samme plan.
For å skape trygge oppvekstmiljø er det også
viktig å ha et bevisst forhold til hva som hindrer
kriminalitet og hva som trigger kriminalitet. En
vet at det er tre forutsetninger for at et lovbrudd
skal begås; det må være en motivert kriminell, et
passende offer og et egnet åsted. Hvis en kan gjøre
noe med bare èn av disse faktorene vil lovbruddet
forebygges.
Spredt boligbygging er positivt for å styrke
distriktene i Mandal. Det er imidlertid utfordrende
i forhold til å etablere fellesløsninger som for
eksempel gang- og sykkelveier.
Det skal legges til rette for spredt boligbygging
i Mandal, men det skal ikke være en fordekt
feltutbygging. For å hindre dette, settes det
begrensing på maks 1 hus pr eiendom i perioden.
Slik gjør vi det:
• Viderefører og utvider boligområder øst for elva i området
Sandnes – Vik/Støa
• Viderefører mulighetene i kommuneplanen for utvikling av
boligområder på Tregde og Skjernøy
• 30 % av nye boliger skal ha samtlige hovedfunksjoner
på inngangsplan, og dermed tilfredsstille kravene til
tilgjengelighet
• Gir mulighet for ulike boligtyper der hvor det er stilt krav om
områdereguleringer
• I størst mulig grad overfører virksomhet som medfører
mye tungtransport fra Gismerøya til nye havneområder i
Strømsvika-Sodevika
MANDAL KOMMUNE
Vi er ulike og trenger ulike typer tilbud
Må få bra kollektivtilbud etter kl 17 for å trives her. Vi under 18 år må
ikke betale voksenbillett
Ryktespredning og baksnakking på dagsorden
Voksne må bry seg
Fokusområde 11: Aktivitetsområder Kultur og fritid
Gjennom et bevisst samarbeid i kommunen og
og møteplasser for alle
Friluftsliv og nærmiljø
Mandal kommune vil gjennom planlegging legge
til rette for attraktive nærområder. Det skal gi
innbyggerne, og spesielt barn og unge, gode,
utfordrende fysiske omgivelser. God utforming
av nærområdene vil styrke levekår, livskvalitet og
folkehelse. Universell utforming er en sentral del
av dette. Oppvekstmiljø må være både utfordrende
og inkluderende, og gi mulighet for den enkelte til
å delta i fellesskapet.
Friluftsliv og fysisk aktivitet er viktig for folks
trivsel og helse.
Kartet viser områder og veier barn og unge bruker
(Kilde: Barnetråkk, www.kartiskolen.no)
regionen vil Mandal kunne skape gode møteplasser
og kulturelle arenaer for alle. Dynamikken som
ligger i et godt samarbeid mellom det offentlige
og det frivillige er helt sentralt for utviklingen av
et synlig og aktivt kulturliv.
Kultur og næring har gjensidig nytte av
hverandre. For kulturen betyr næringslivet
inntektsmuligheter. Det er viktig at kultur og
næring finner gode arenaer for å møtes.
Et godt kulturtilbud gjør Mandal til en mer
attraktiv bokommune. For næringslivet kan det
tiltrekke personer med høy kompetanse og bidra
til konkurransedyktighet.
På oppfordring fra Vest-Agder Idrettskrets gis det
mulighet for at et regionalt innendørsanlegg for
friidrett med 400 meter løpebaner, ballidretter og
andre spesialidretter kan etableres i Mandal.
Skolegårder og lekearealer
Ved siden av muligheter for friluftsliv og fysisk
aktivitet ved lek i skog og mark, er gode lekeplasser
og skolegårder en viktig forutsetning for barn og
unges trivsel, både i fritid og i barnehage og skole.
Vedlikehold og oppgradering av lekeplasser,
skolegårder og lekeområder i barnehagene har vært
nedprioritert i flere år. Standarden er uakseptabel
for de fleste av disse over hundre lekeområdene i
kommunen. Tilstanden må kartlegges og en plan
for arbeidet med opprusting og vedlikehold må
utarbeides i denne planperioden. Det må årlig
settes av tilstrekkelig midler til vedlikehold.
Mandal barne- og ungdomsråd og elevrådene må
få være med å bestemme hvordan disse midlene
skal brukes.
35
MANDAL KOMMUNE
Slik vil vi ha det:
• Regionalt idrettsanlegg
• Skolegårder, idrettsanlegg
og lekearealer med høy
kvalitet
Slik gjør vi det:
• Avsetter tilstrekkelig areal i arealdelen
• Tett samarbeid med Vest-Agder Idrettskrets
• Utarbeider en langsiktig plan for opparbeidelse og
vedlikehold av kommunale anlegg og lekearealer
• Grøntområder og
”Hundremetersskoger” som
ligger tilknyttet barnehage,
skole, sentrums- og
boligområdene
• Har stort fokus på en sammenhengende grønnstruktur i
reguleringsplaner
• Større friluftsområder i nær
tilknytning til alle store
boligområder
• Tillater ikke bygninger eller infrastruktur som er i konflikt
med eksisterende friluftsområder
• Sørger for trygge gangveier mellom grøntområde, boliger,
skole og barnehage
• Samarbeider tettere med Friluftsrådet eller lignende
organisasjoner, for å heve kvaliteten på eksisterende og nye
friluftsområder
• Utarbeider planer for trase og opparbeidelse av kyststi
• Økt antall trafikksikre
parkeringsplasser for atkomst
til strendene, Furulunden og
Speilen
• Utvider offentlig parkering i området ved Sjøsanden feriesenter og
bygger innregulert parkeringsareal ved Buviksveien
Vi er glade i strendene våre!
Kafé i Mandalshallen
Ungdomsklubben InClub øker åpningstiden og har mange
gode aktivitetstilbud
Gatelys på mørke steder
36
MANDAL KOMMUNE
Fokusområde 12:
Skape og opprettholde
arbeidsplasser og arealer
for næringsformål
ulike interesser konkurrerer ofte om de samme
områdene. Samtidig finnes det store biologiske og
landskapsmessige kvaliteter i kystsonen som det
er viktig å ta vare på. Gjennom planlegging må
det derfor finnes en god balanse mellom bruk og
vern.
Industrivirksomhet
Mandal kommune vil ta ansvar for at det til enhver
tid er nok næringsarealer nær sjøen. Sjønære
arealer som åpnes for industri, reserveres for
virksomhet som er helt avhengig av slike arealer,
og som representerer stor verdiskaping i forhold
til arealbruken. Nærliggende områder må ikke
åpnes for virksomhet som vil plages av støy fra
industriaktivitet.
Mye av den tradisjonelle industrivirksomheten
i Mandal er borte eller flyttet fra sentrum. I dag
er det noe industri igjen på Nedre Malmø, ellers
er de fleste industrivirksomhetene etablert på
Gismerøya og Jåbekk.
Det er tilrettelagt for ny industri nært de
innregulerte havneområdene i StrømsvikaSodevika. Kommuneplanen åpner også for nye
næringsområder ved framtidig E39.
Det er viktig for Mandal kommune å bidra til
at det skapes innovasjon og næringsutvikling
i kommunen og region. Samarbeid med
Lindesnesregionens næringshage er derfor viktig.
Havn
Utvikling av næringslivet i Mandal og regionen
forutsetter velfungerende infrastruktur. En ny
havn med tilhørende sjønære næringsarealer i
Strømsvika skal være en motor for næringslivet
i regionen. Mandal Havn drives som et
kommunalt foretak. Foretaket skal sikre og
bedre konkurransekraften til eksisterende og nye
brukere, og legge til rette for næringsutvikling og
etablering.
Havnevirksomheten foregår nå i hovedsak
på Gismerøya. I tillegg fungerer Kleven som
avlastning. Reguleringen for området StrømsvikaSodevika legger også til rette for havnevirksomhet
konsentrert til havnebassenget mellom Kleven,
Gismerøya og Homsvika. Det arbeides konkret
med utvikling av havn i Strømsvika. Kleven vil
kun være aktuell med tanke på eventuelt anløp av
cruiseskip.
Kystsonen og sjørettet næring
I kystsonen er interessene og aktivitetene
mange, fra fiskeoppdrett og industri, til turisme
og båtliv. Det er et stort press på arealene, og
Handel
Det er åpnet for detaljhandel i store deler av
sentrum. Dette gjelder både Øvrebyen, området
Gågata – Bryggegata - Torjusheigata, Sanden og
Nedre Malmø. I tillegg er det også lagt til rette for
storhandel på Skinsnes. Handelsanalysen viser
at handelen bør konsentreres til sentrum langs
aksen gågata - Øvrebyen. Det er ikke ønskelig
å spre detaljhandelen ytterligere. For å skape et
voksende og konsentrert sentrum som innbyr til
trivsel og ferdsel til fots må biltrafikken reduseres.
Parkering i fjellanlegg prioriteres.
Arbeidsmarked og
utdanningstilbud
Arbeidsledigheten i Mandal er lav, men mange står
utenfor arbeidslivet av helsemessige eller sosiale
årsaker. Det er derfor viktig at kommunen bidrar
til å stimulere næringslivet så det skapes varige
og tilrettelagte arbeidsplasser. Arbeidsoppgaver
som den enkelte kan mestre er spesielt viktig for å
hindre flere i å bli uføre i ung alder.
Mange unge flytter etter endt videregående
skole for å studere videre eller finne jobb. Det
må tilrettelegges slik at de unge som ønsker
det, blir boende eller vender tilbake etter endt
utdanning. En måte å gjøre det på er å arbeide
for utdanningstilbud på høyskole/universitetsnivå
i regionen.
37
MANDAL KOMMUNE
Kommunen støtter initiativet fra Lindesnesregionens Næringshage å utvikle en folkehøyskole
som fremmer kreativitet og nytenkning hos unge
mennesker. Det skal være en tett kopling mellom
skolen, næringslivet og lokalsamfunnet.
Mandal er kjent som ”den lille byen med de store
kunstnerne”. Det er ønskelig å utvikle Mandal
som en godt synlig arena for kunst og kultur med
kreativt næringsmiljø. For at kreative næringer
skal etableres må det legges til rette for disse.
Landbruk
Et bærekraftig landbruk er nødvendig for
kommunen. I tillegg til at det gir grunnlag for
næring og arbeidsplasser, er landbruket viktig for
bosetting og levedyktige bygder i kommunen.
Det er en målsetting å bevare landbruksarealene
av hensyn til et aktivt landbruk, og for å kunne
opprettholde kulturlandskapet. Kommunen skal
være positiv til prosjekter som har til hensikt
å hindre gjengroing, gjerne med hjelp fra andre
instanser og myndigheter. For å sikre effektiv drift
er det også nødvendig å hindre videre oppdeling
av viktig jordbruksareal i landbruket. Det er også
viktig for å kunne bevare beitedrift og et åpent
kulturlandskap.
gi reduserte transportkostnader og ny jord kan
raskt komme i bruk.
Tiltak som påvirker naturmiljø, biologisk mangfold og verneverdier spesielt, skal behandles etter
Naturmangfoldloven.
Turisme
Reiselivsnæringen er en av de viktigste bidragsyterne
til flere bransjer i Mandal og regionen. Tilreisende
betyr mye for handels- og servicenæringen og for
utviklingen av kommunen. Det er viktig å se på
reiselivsnæringen i en bred sammenheng. Gode
opplevelser skal være fokus. For å få dette til,
må det utvikles et godt samarbeid der Mandal er
en del av det regionale reiselivsnettverket, blant
annet Visit Sørlandet.
Det er viktig å legge til rette for et bærekraftig
reiseliv. Vekst i reiselivstrafikken er avhengig av
nye produkter, gode opplevelser, sesongforlengelse
og utvidet kapasitet.
Synergieffektene av en velfungerende reiselivsnæring er store. Det gir et bedre handels- og
servicetilbud til lokalbefolkningen, sysselsetting
og verdiskaping.
Høyproduktive jordbruksarealer skal ikke brukes
til utbyggingsformål. Utbyggingsarealer rundt
byen og de mindre tettstedene bør i hovedsak
legges på skogsmark. På store sammenhengende
jordbruksarealer skal det praktiseres et strengt
jordvern. Eventuell bygging på slike arealer må
begrunnes med svært sterke samfunnsinteresser.
Mandalselva er en av Norges beste lakseelver og
en viktig ressurs for turismen.Det ligger et stort
potensial i elva som livsåre i Mandal og regionen,
og Mandal kommune bør samarbeide med
elveeierlaget og andre aktører for å videreutvikle
elva i et turistperspektiv.
Utvikling av tilleggsnæring, nisjeprodukter og
lokal videreforedling av produkter eller annen
alternativ landbruksdrift er positivt slik at
landbruksnæringen bli mer robust.
Hyttebygging er positivt for Mandal. Vi ser at
hytter brukes mer enn før. Særlig vår og høst
er viktige perioder for å utvide turistsesongen.
Hytteeierne kjøper lokale varer og tjenester, også
innen kultur og underholdning, og bidrar til å
opprettholde et godt helårstilbud.
I landbruksområdene kan det oppstå konflikt
mellom landbruksdrift og boligområder. Dette
har ofte sin årsak i lukt eller gjødselspredning.
Så lenge anlegg og drift er i henhold til gjeldende
regelverk, må slik sjenanse aksepteres.
Jordmasser fra nye veier eller byggområder bør
tilbys de som driver landbruk i nærheten. Det vil
38
Fritidsbebyggelse
Utfordringen for kommunen er at hyttene ikke må
beslaglegge arealer som har verdi for fellesskapet,
særlig med tanke på friluftsliv og naturvern.
Hyttebygging på fastlandet med biladkomst bør
prioriteres.
MANDAL KOMMUNE
Slik vil vi ha det:
• Økt næringsvirksomhet
Slik gjør vi det:
• Utarbeider en næringsplan
• Økt samarbeid med de ulike lokale næringsorganisasjonene.
• Transport- og industrihavn utvikles i Stømsvika og/eller
Sodevika
• Lager direkte forbindelse mellom tilførselsvei til E39 og
industriområdene på Jåbekk og Strømsvika-Sodevika
• Søker å få etablert regionale eller nasjonale virksomheter i
Mandal
• En nærbutikk i alle større
bydeler
• Regulerer arealer for forretning på Sånum, Ime og i området
Sandnes – Vik/Støa
• Kostnadseffektiv, trygg og
lite forurensende drift av
landbruksområdene
• Utarbeider en oversikt over kjerneområde landbruk
• Turistkontor med god og
tilgjengelig informasjon for
tilreisende og egne innbyggere
• Fortsetter det gode samarbeidet med Turistkontoret for
Lindesnesregionen
• Stort antall fritidsbebyggelse
i områder hvor allmennhetens
interesser ikke berøres
• Legger til rette for hyttebygging med god infrastruktur
utenfor 100-metersbeltet og sikrer arealer som er viktige for
lokalbefolkning og allmennhet
• Lager en plan for nydyrkingsarealer
• Sikrer effektiv infrastruktur i alle kjerneområder for landbruk
• Utarbeider en kommunikasjons- og markedsstrategi i fellesskap
med næringen
• Tillater forsiktig fortetting i allerede etablerte hytteområder
• Tilrettelegger for og oppfordrer til turistanlegg og hytteutleie
• Økt andel båtturister
• Videreutvikler gjestehavnen i sentrum
Fokusområde 13:
God infrastruktur
Vei og kollektivtrafikk
Hovedveien til og fra Mandal (E39), tilfredsstiller
ikke innbyggernes ønsker og krav til standard når
det gjelder trafikksikkerhet, fremkommelighet og
reisetid.
Sentrum preges av biltrafikk siden Bryggegata er
hovedferdselsåren gjennom byen. Det er et mål at
Bryggegata skal bli bilfri.
Kollektivknutepunkt er regulert til området ved
Amfi-senteret. Det bør også legges til rette for
et kollektivknutepunkt ved E39, spesielt for
regionale ruter og langdistanseruter. Knutepunktet
må være en trygg og innbydende møteplass, lagt
til rette slik at det er mulig å komme videre med
taxi eller lokalbuss. Det må også være enkelt å
hente og bringe passasjerer. Et slikt knutepunkt
bør også inneholde pendlerparkering.
Det er ønskelig å tilrettelegge for direkte
veiforbindelse mellom Skjebstad og Sånum.
39
MANDAL KOMMUNE
Sammenhengende sykkelveinett
For å begrense ulemper med klimagasser, lokal
forurensing, energibruk, støy og ulykker, er det
viktig å legge til rette for miljøvennlig transport.
Mandal kommune skal legge godt til rette for
gående og syklende. Det vil gi god gevinst for
byens miljø og innbyggernes helse, sikkerhet og
trivsel. Det legges vekt på tiltak for barn og unge,
arbeidsreisende og turister. God tilrettelegging vil
være et av flere virkemidler som vil bidra til å nå
målet om fortsatt vekst.
Slik vil vi ha det:
• Ny E39 og tilførselsvei
med høy standard slik at
reisetiden både østover og
vestover blir redusert
Barn og unge er de som sykler og går mest. Det
viser seg at de som sykler i ung alder, oftere
velger sykkel fremfor bil i voksen alder. God
tilrettelegging kan derfor føre til en langsiktig
effekt.
Mandal kommune har en egen Hovedplan for
sammenhengende sykkelveinett. Denne er fra
2007 og må i denne planperioden revideres. I
revidert plan må tiltakene prioriteres.
Mandal kommune støtter den nasjonale strategien
om at flere skal gå.
Slik gjør vi det:
• Ny trase for E39 skal følge nordlig korridor
• Tilførselsvei med en standard som kan ha fartsgrense på
minimum 80 km/t
• Kryssløsningene ut mot E39 ved Hald og Søren Jaabæksvei
bygges om for å bli mer effektive og trafikksikre
• Kommunen er forberedt på
hvordan utbygging påvirker
trafikkmønster og behov,
og har planer for hvordan
eventuelle utfordringer løses
• Et kollektivtilbud med
hyppige avganger og
direkte ruter
• Foretar behovsanalyser for eventuell endret/ny infrastruktur,
basert på endringer i trafikkmønster og behov
• Bygger ny Bankebro med fri høyde på 4,5 meter, gang og
sykkelvei og to kjørebaner, i tett dialog med veieier
• Økt prioritering av gående
og syklende
• Reviderer eksisterende Hovedplan for sammenhengende
sykkelveinett, og innarbeider prioriteringer tidlig i neste
bystyreperiode
• Legger til rette for pendlerparkering ved kollektivknutepunkt
og mye brukte holdeplasser
• Sykkelparkering ved utvalgte bussholdeplasser
• Utarbeider en gåstrategi og vurderer om denne kan kobles til
Hovedplan for sammenhengende sykkelveinett
• Vurderer hensyn til gående og syklende i all planlegging og
utforming av anlegg
Gjøre forholdene enda bedre for syklister
Utvide kollektivtilbudet med hyppigere avganger
Sykkelparkering ved skoler, idrettsanlegg og i sentrum
TE
B
40
SA
G
LA
B
MANDAL KOMMUNE
Arealdelen
Planbeskrivelse
Innledning
Kommuneplanens arealdel er en vesentlig del av
kommunens langsiktige plangrunnlag og skal vise
EGNFORKLARING
sammenhengen mellom samfunnsutvikling, behov
for vern og utbygging og framtidig arealbruk.
Kommuneplanens overordnede retningslinjer
for den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske
Nåværende
Fremtidig
BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL § 11- 7, nr. 1)
B1 - 16
Boligbebyggelse
H 1 - 31
Fritidsbebyggelse
Forretninger
Tjenesteyting
T1-4
Fritids- og turistformål
N1-2
Næringsbebyggelse
M1-2
Idrettsanlegg
Andre typer bebyggelse og anlegg
OT 1
GU
Grav og urnelund
AMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL § 11- 7, nr. 2)
Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
P1 - 4
Parkering
GRØNNSTRUKTUR (PBL § 11- 7, nr. 3)
HENSYNSSONER (PBL § 11- 8 )
Sikringssoner (PBL § 11- 8 a )
Sikringsone - Nedslagsfelt drikkevann (H110)
Støysoner (PBL § 11- 8 a )
Støysone - Rød sone iht. T-1442 (H210)
Støysone - Gul sone iht. T-1442 (H220)
Støysone - Ander støysoner (H290)
Friområde
Hensyn friluftsliv (H530)
ANNEN INFORMASJON
Mulig trase for fremtidig E 39
Mulig trase for fremtidig E 39 (tunnel)
Mulig trase for fremtidig tilførselsveg
Mulig trase for fremtidig tilførselsveg (tunnel)
Planens begrensning
Grense for arealformål
Hensynssonegrense
Bestemmelsegrense
Kraftledning
Hensyn landskap (550)
Bevaring naturmiljø (H560)
Bevaring kulturmiljø (H570)
Båndleggingssone (PBL § 11- 8 d )
LNFR-areal ,Spredt boligbebyggelse
Båndlegging etter andre lover (H740)
Sone for gjeldende reguleringsplan (PBL § 11- 8 a )
Reguleringsplan skal fortsatt gjelde (H910)
Kommuneplan41
for Mandal 2015 - 20
Høringsutkast
PUNKTSYMBOL
Plankart datert 26.11.2014
Vegkryss
Båndlegging for regulering etter PBL (710)
Båndlegging etter lov om naturvern (H720)
Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone
Hovedveg
Hovedveg tunnel
Hovedveg bro
Samleveg
Samleveg (bru)
Adkomstveg
Adkomstveg (bru)
Gang- sykkelveg
Gang- sykkelveg (bru)
Gang- sykkelveg (tunnel)
Hovedled
Biled
Hensyn landbruk (H510)
LNFR-areal
BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL § 11- 7, nr. 6)
Nåværende
LINJESYMBOLER
Soner med særlege interesser (PBL § 11- 8 c )
Grønnstruktur
ANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (PBL § 11- 7, nr.5 )
og kulturelle utvikling vil gå fram av kommunal
planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel.
Arealdelen skal fastlegge hva de forskjellige
arealene skal kunne brukes til. Det blir da lettere å
utarbeide mer detaljerte planer for enkeltområder,
og beslutninger i enkeltsaker kan fattes raskt
og enkelt. Dette er i tråd med kommunale
mål og nasjonal arealpolitikk. Arealdelen er
et virkemiddel for å sikre at arealbruken i
kommunen bidrar til å nå de målene som blir
vedtatt for kommunens utvikling. Arealdelen skal
også ivareta nasjonale og regionale interesser, jf.
Plan- og bygningsloven §§ 3-1, 11-1 og 11-5.
SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Revisjon
Kartopplysninger
Kilde for basiskart:
Mandal kommune
Dato for basiskart:
2014

Bystyrets vedtak:
3. gangs behandling
Offentlig ettersyn fra ..............................til ...........................................
2. gangs behandling
SAKSNR.
DATO
MANDAL KOMMUNE
Arealdelen skal sørge for at det avsettes nødvendig
areal for tiltak i kommuneplanens samfunnsdel.
Blant de viktigste temaene som er blitt tatt opp
i revideringen er behov for arealer til ny skole,
bevaring av viktige områder for friluftsliv og
at nye boligområder skal lokaliseres i gangeller sykkelavstand til skole, sentrum og/eller
kollektivakser.
Viktige arealutfordringer:
a) Befolkningsvekst
Mandal er i vekst. Prognosene tilsier årlig
vekst i folketallet på mellom 142 til 290
innbyggere, avhengig av hvilken prognose
man legger til grunn. Samtidig skjer det en
endring i alderssammensetningen slik at det
blir en høyere andel skoleelever og eldre.
Økt befolkning fører til økt arealbehov til
blant annet boliger, skole, barnehage og
næringsvirksomhet.
b) Areal til barnehage og skole
Flere skoler har sprengt kapasitet, og det er
helt nødvendig med utvidelser eller ny skole.
Barnehagebehovsplanen sier at det antas
behov for 25-35 nye barnehageplasser innen
2016 og ytterligere 45-55 nye plasser fram
mot 2020.
c) Sysselsetting – samferdsel - pendlerparkering
Når det gjelder arealer til næringsutvikling
er det viktig at en får til en god infrastruktur,
og at en vurderer hvordan ulike typer
næringsvirksomhet anlegges i forhold til
fremtidig
E39.
God infrastruktur er avgjørende for å få
tilgang til et større arbeidsmarked. I dette
ligger både gode veier, god kollektivtrafikk,
pendlerparkering mv.
d) Fysisk aktivitet og friluftsområder
Kommuneplanen legger stor vekt på
tilrettelegging for aktiv transport (å gå
eller sykle) og friluftsliv. Både store
sammenhengende friluftsområder og nære
turområder i boligområdene skal sikres mot
omdisponering.
42
e) Byutvikling – fortetting – kollektivakser
Som det framgår av utbyggingsstrategiene,
legges det vekt på fortetting og at ny utbygging
skal skje ved kollektivakser eller i gang- og
sykkelavstand. Det er viktig at fortettingen
skjer med høy kvalitet.
f) Møteplasser – inkludering
Uformelle møteplasser spiller en betydelig
rolle for trivsel og inkludering. Offentlige
plasser, parker, lekeplasser osv. møbleres
og utstyres med sikte på å bli attraktive
møteplasser.
g) Folkehelse
Utdanning og arbeid, gode boforhold,
friluftsliv, møteplasser og sosialt nettverk er
viktige faktorer.
h) Ny E39 og tilførselsveier
Flere alternative korridorer for ny E39 med
tilførselsveier og kryssløsninger utredes
parallelt med kommuneplanprosessen.
i)
Jordvern
Kommunen ønsker å bevare høyproduktive
jordbruksarealer, og disse skal ikke
anvendes til utbyggingsformål. Når viktige
samfunnshensyn likevel fører til at dyrket
mark blir nedbygd, skal det vurderes hvordan
det kan gis mulighet for nydyrkingsplasser.
Utbyggingsstrategier:
• Nye boliger skal fortrinnsvis lokaliseres i
gangeller sykkelavstand til skole, sentrum
og/eller kollektivakser.
• Store, sammenhengende landbruksområder
skal bevares
• Naturområder der det er registrert svært
viktige eller viktige naturverdier skal bevares
• Områder vernet etter Kulturminneloven eller
Naturmangfoldloven skal bevares
• Viktige områder for friluftsliv skal bevares
MANDAL KOMMUNE
Bebyggelse og anlegg
Sentrums- og tettstedsutvikling
Det er tatt noen viktige grep for sentrumsutviklingen
i Mandal ved at man har besluttet å vokse innenfra
og utover. Som en følge av det, er kjøpesenter
og kulturhus bygd i sentrum. Samtidig er det
tilrettelagt for transformasjon av store sentrale
områder fra industrivirksomhet til boligformål/
leiligheter. Detaljhandel skal hovedsakelig skje i
området Gågata – Bryggegata – Torjusheigata og i
Øvrebyen. Handel som ikke kan innpasses i dette
området legges til Skinsnes.
Variert tilbud av forretninger og serveringssteder,
hyggelig gammel bebyggelse, godt kulturtilbud
og leiligheter i sentrum fører til et levende
sentrumsområde hele året. For å støtte opp om
et levende sentrum, er det viktig at virksomheter
med mye besøk og mange ansatte blir lokalisert i
sentrum.
Det skal legges til rette for tett utbygging i
sentrum. På Nedre Malmø og Sanden åpnes
det for ytterligere fortetting ved at det kan være
boliger i første etasje, unntatt nært opp mot
elvepromenaden, og ved at det gis mulighet for
noe høyere bygninger.
En egen byromsplan skal utarbeides med sikte
på å knytte sammen og forsterke kvalitetene i
sentrum. Planen skal inneholde en overordnet
strategi for Mandal sentrum der trafikkforhold,
kontakt til elva og gode byrom vektlegges.
Boligbebyggelse
Kommunen skal ha et variert tilbud av boliger, med
hensyn til størrelse, pris og lokalisering. Alle store
boligområder bør ha et variert tilbud av boligtyper
for å sikre en god befolkningssammensetning.
Behov for nye boliger
Vekst i innbyggertallet tilsier at det er behov for
mellom 60 og 125 nye boenheter hvert år framover.
For å ta høyde for større befolkningsøkning når
ny E39 er ferdig, tilrettelegges det mulighet for
bygging av inntil 140 nye boliger pr. år.
I hele kommunen er det regulert
ca. 1.750 boliger som ikke er utbygd:
Sentrum
ca. 1.100 leiligheter
Sentrumsnære
områder som
Skinsnesheia,
Stemmen-Vang,
Vestnes og Sånum
Holum og Tregde
ca. 450 boliger totalt
ca. 200 boliger totalt
I tillegg er det i arealdelen avsatt framtidige
boligområder med plass til anslagsvis 1.600
boliger. Til sammen utgjør dette en langt større
reserve til boligformål enn det som er nødvendig
i planperioden.
Følgende boligområder er innarbeidet i
kommuneplanen:
• B1 Lande - beholdes uendret
• B2 Sandnes - utvides mot øst og nord
• B3 Vik-Støa - utvides mot nord, med
gravlunden
• B4 Hålandsbakken
• B5 Måkeheia, Tregde - tilføyes et mindre
område i nordvest for atkomstvei
• B6 Dyrstad. I dette planområdet må det
avsettes areal til parkeringsplasser for
allmennheten
• B7 Valvikmyra. Planområdet må omfatte
lekeplass og badeplass
• B8 Valvik. Planområdet må tilrettelegge for
kyststi til Myran
• B9 Toftenes - uendret
• B10 Lundevik - 1 ubebygd tomt. Den andre
tomta er bebygd nå, blir liggende som
byggeområde
• B11 Nedre Hålandsheia
• B12 Kleven – bevaring/gjenoppføring av
gammelt bygningsmiljø
• B13 Eskeland
• B14 Omland
• B15 Rugland
• B16 Rosnes – 1 bolig
43
MANDAL KOMMUNE
Spredt boligbygging
Bortsett fra noen små justeringer, er områdene
for spredt boligbygging beholdt som i forrige
kommuneplan. Antall nye boliger er justert i tråd
med hva man tidligere har sett at reelt behov har
vært. Det presiseres at det bare tillates ett hus pr
eiendom i perioden (enkelthus med maks. 60 m2
sekundærbolig) og at tomtestørrelsen ikke skal
overskride ca. 2 dekar. Spredt boligbygging tillates
ikke i sentrumsnære områder, og heller ikke nær
industriområder og drikkevannsreservoarer.
Fritidsbebyggelse
Hyttebygging er viktig for Mandal. Hytteturismen
medfører inntekter fordi turistene kjøper lokale
varer og tjenester og håndverkstjenester i
forbindelse med nybygg.
For at flere skal få tilgang til egen hytte, er det
åpnet for fortetting i eksisterende hytteområder
og innarbeidet noen få nye områder. Samtidig skal
inngrepsfrie naturområder langs sjøen bevares.
Det er lagt inn 8 nye hytteområder i planen. Kåløy,
Dostadbakken og Hårsøy er små områder som
ligger i tilknytning til eksisterende hytteområder.
I tillegg er det åpnet for hyttebygging i et område
på Harkmark, områdene Skjæråsen og Holmåsen
vest på Eigebrekk og i Skogmannsheia, et
stort område på fastlandet mellom Skogsøy
og Eigebrekk, under forutsetning av at en
gjennomgående vei er teknisk og økonomisk
mulig. Det er også innarbeidet et byggeområde
for fritidsbebyggelse på begge sider av en planlagt
kanal mellom Landehobde og Øya, som har fått
navnet Ny Landesund.
Utbygde
hytteområder
var
i
tidligere
kommuneplan vist som E-områder. E-områdene
er nå endret til H-områder, med plankrav for
eventuelle nye hytter. Det gis mulighet for noe
utvidelse av eksisterende hytter uten plankrav.
Kommunen oppfordrer til økt samarbeid mellom
grunneiere i alle utbyggingssaker. Hytteområder
som reguleres skal som regel planlegges med vei,
vann og avløp.
44
Kommuneplanen omfatter følgende
hytteområder:
• H1 Hille
• H2 Hilleneset
• H3 Klåderåsen, Lundevik (tidl. E1)
• H4 Dørje og Midtmarka, Lande (tidl. E2) avgrenses mot reguleringsplan
• H5 Sævika - Landemyra (tidl. E12)
• H6 Brodåsen nord for Skodebukta
• H7 Lauvskarheia, Hille
• H8 Vestre Lyngøy - avgrenses mot
reguleringsplan
• H9 Lille Kigeholmen
• H10 Launes (tidl. E10)
• H11 Tånes (tidl. E9)
• H12 Gjallaråsen
• H13 Tofte (tidl. E4)
• H14 Sjøbodvik nord - avgrenses mot
reguleringsplan
• H15 Fjellandsbukta
• H16 Bugdeåsen, Lundevik
• H17 Rissvika, Harkmark (tidl. E7)
• H18 Skjæråsen, Eigebrekk
• H19 Storheia/Dyvika, Eigebrekk (tidl. E5)
• H20 Dyvika nord, Eigebrekk
• H21 Frivoll (tidl. E3)
• H22 Lian
• H23 Hårsøy
• H24 Melkevika, Lundevik
• H25 Kige
• H26 Glubetjønnveien, Harkmark
• H27 Dostadbakken
• H28 Kåløy
• H29 Skogmannsheia (omfatter bl.a. tidl.
H18). Krav om felles planlegging.
• H30 Holmåsen vest, Eigebrekk
• H31 Ny Landesund
Næringsområder
Det skal være tilgjengelige arealer til
næringsvirksomhet i kommunen til enhver tid.
Mye industri og annen arealkrevende
næringsvirksomhet flytter ut fra sentrum, men
det skal også legges til rette for at eksisterende
virksomheter kan fortsette i sentrum.
Det er vanskelig å forutse arealbehovet i
planperioden. Det er viktig å utnytte arealene godt,
og det må tas høyde for at kommunen disponerer
MANDAL KOMMUNE
en reserve av arealer som kan tilrettelegges og
opparbeides raskt.
Gismerøya er under omregulering for å få noe
mer industriareal. Kommunens store satsing
på sjørettet industri kommer i området fra
Strømsvika i nord til Sodevika i sør. Kaiområder
i Strømsvika inngår i planene. Sammen med
Jåbekk industriområde utgjør det omtrent 1.400
dekar regulert havne- og industriområde.
Ved ny E39 kan det være aktuelt å avsette nye
næringsområder ved alle de tre kryssområdene
(Døle bro, øst for elva og nær kommunegrensen
i vest). Dette bør eventuelt skje i samarbeid med
nabokommunene. Planforslaget viser et nytt
næringsområde ved krysset mellom ny E39 og
Holumsveien, betegnet N2 Tvorheia. Kommunen
er positiv til at bilforretninger etablerer seg i
området.
De små eksisterende næringsområdene beholdes:
Mandal Næringsbygg på Sandnes, Sandnes
Camping, Eddas låve på Holmesland, Røyseland
og Skeie sagbruk.
F1 Marnarkrysset videreføres. Inneholder hagesenter og annet forretningsformål. Det tillates
ikke støyende virksomhet.
N1 Lundevik (tidl. N6) – videreføres. Forbeholdes
landareal tilknyttet havbruk.
Tjenesteyting
Barnehage
Fram til 2016 tenkes behovet for nye
barnehageplasser dekket ved utvidelse av
eksisterende private barnehager, deretter
skal bygging av ny barnehage utredes og
tomt til barnehage innarbeides i framtidige
reguleringsplaner.
Skole
Det har vært en stor økning i elevtallet i
grunnskolen, og ifølge befolkningsprognosene
vil økningen fortsette. Flere av skolene har
overskredet kapasiteten, og det er nødvendig med
utvidelser. Vassmyra ungdomsskole må utvides,
og det kan skje i tilknytning til dagens skole.
Både Furulunden og Ime skoler er store skoler
med rundt 500 elever, og særlig Ime skole har
plassproblemer. Ny tilførselsvei til E39 kan frigi
arealer som kan benyttes til å utvide Ime skole.
I skolebruksplanen bør det vurderes plassering av
ny skole i området Skjebstad/Sånum.
Utdanningsdirektoratet har gitt tillatelse til
etablering av en privatskole i Mandal. Det er
vanskelig å forutse hvordan den vil påvirke
skolesituasjonen.
Mandal videregående skole er bygd ut og har nå
god kapasitet.
Det arbeides for å få etablert en kreativ
folkehøyskole i Mandal. Den blir sannsynligvis
etablert i eksisterende bygg.
Helse og omsorg
Behovet for omsorgsboliger kan dekkes i
allerede regulerte områder. Ved neste rullering av
kommuneplanen må arealbehovet for helse- og
omsorgssektoren utredes.
Anlegg for barn og unge
Mandal skal være byen for barn. Som del av å sikre
gode oppvekstvilkår skal det utarbeides en plan
for opparbeidelse og vedlikehold av lekeplasser
og nærmiljøanlegg. Det er etablert møteplasser
og aktivitetssenter for ungdom på Speilen ved
Mandalshallen. Dette bør videreutvikles i tråd
med gjeldende planer.
Ved Buen kulturhus er det også anlagt en populær
leke- og møteplass.. Ved utbygging av nye
områder skal det tilrettelegges for gode oppholdsog lekeområder for barn og unge, jf. normaler for
uteområder, vedtatt av bystyret i juni 2014.
Fritids- og turistformål
Det er to campingplasser i Mandal, Sjøsanden
feriesenter og Sandnes Camping. Sjøsanden
Feriesenter leier også ut ferieleiligheter, det
samme gjør Tregde Feriesenter. Det er også andre
utleievirksomheter i kommunen. Reiseliv er en
viktig næring i Mandal, og kommunen ønsker å
legge til rette for slik virksomhet.
45
MANDAL KOMMUNE
Følgende områder er avsatt i planen:
• T1 Landehobde - uendret
• T2 Fuskeland - Tilgrensende areal med
samme formål i kommunedelplan for
Mandalselva
• T3 Hauge - Tilgrensende areal med samme
formål i kommunedelplan for Mandalselva
• T4 Tregde feriesenter - uendret
• H31 Ny Landesund kan også benyttes til
fritids- og turistformål i tilknytning til T1.
Idrettsanlegg
Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk
aktivitet inneholder en liste over langsiktige
behov, samt et prioritert handlingsprogram som
rulleres hvert år.
Bortsett fra flerbrukshall til Frøysland skole, er
alle tiltakene i handlingsprogrammet i samsvar
med reguleringsplan.
Agder Idrettskrets mener det er behov for å sette
av areal til en regional idrettshall.
Listen over langsiktige behov inneholder
mange tiltak som ikke er konkrete i utforming,
størrelse eller plassering, og derfor ikke kan
innarbeides direkte i arealplanen. Det må settes
av nødvendige arealer til idrett og fysisk aktivitet
i nye reguleringsplaner. I alle bydeler og store
boligområder foreslås ballbinge eller tilsvarende,
lekeplasser, tur- og naturområder, badeplasser,
plass for skilek og islegging, gjerne samlet i
flerbruksområder. Ved alle skoler og barnehager
er det viktig at det finnes naturlige turområder.
46
Følgende idrettsanlegg vises i kommuneplanen:
• M1 Golfbane - utvidelse - uendret
• M2 Trialanlegg Helle - uendret
Skytebaner
Holum skytebane er omregulert til boligformål,
for å tilrettelegge for økt boligbygging i Holum
og redusere støyforholdene for dem som allerede
bor der. Skytebanevirksomheten i Mandal
konsentreres til Mjåvann skytebane ved Suvatne.
Skytebanen kan komme i konflikt med framtidig
E39. I så fall må det utredes et nytt areal for dette
formålet.
Gravplasser
Holum kirkegård er utvidet, og det er avsatt areal
til ny gravplass for Mandal ved Støa, i B3.
Kulturminner og kulturmiljøer
Kulturmiljøer og kulturminner vises på temakart.
Industrien har vært viktig for Mandal, og deler av
industrihistorien bør bevares på Nedre Malmø.
Verneverdige bygningsmiljø, V1 Hille og V2
Skjernøysund, videreføres med en liten justering
på Hille.
I følgende områder bør det innhentes råd fra
fylkeskonservator for å sikre at eventuelle nybygg
og anlegg får en plassering og utforming som tar
hensyn til de antikvariske verdiene på stedet.
Områdene er avgrenset som hensynssoner på
arealplan- og temakart:
• Skjernøysund
• Harkmark - miljø rundt kirken og mølla,
fornminner og nyere tid
• Vestre Skogsfjord - fornminner og nyere tid
• Sjøbodvik
• Valand - rekketun
• Berge - rekketun
• Ime/Jåbekk - klyngetun
• Ime - rekketun
• Hogganvik - gårdstun
• Sodeland - gårdstun
• Langeland - gårdstun
• Greipsland - gårdstun
• Toftenes - gårdstun
MANDAL KOMMUNE
Samferdselsanlegg og
teknisk infrastruktur
Ny E39
Arbeidet med planprogram, kommunedelplan og
deretter reguleringsplan for ny E39 og tilførselsvei
utføres av Statens vegvesen og går parallelt med
kommuneplanarbeidet. Kryssområdet på nye
E39 Mandal øst må få en attraktiv lokalisering
og utforming, med tilfredsstillende arealer til
rasteplass, kollektivknutepunkt, bensinstasjon
etc. Der må også være arealer som kan utvikles
til eksempelvis bilforretninger og annen
næringsvirksomhet (ikke detaljhandel).
Tilførselsvei til Mandal må også tilrettelegge for
tungtrafikk til Jåbekk/Strømsvika, samtidig som
jordbruksarealene på Imesletta bevares i størst
mulig grad.
Det er et mål at dyrket mark som ødelegges av
veianlegget blir erstattet med tilsvarende areal og
kvalitet.
Parkering
Reviderte parkeringsbestemmelser er innarbeidet
i planbestemmelsene.
Strategi for sykling, gåing og trafikksikkerhet
Egen plan skal utarbeides.
Vann og avløp
Utbygging innen vann- og avløpssektoren styres
av Hovedplan vann og Hovedplan avløp. Disse må
vurderes revidert ved vedtak av kommuneplanen.
Byggeområdet OT1 avsettes for utvidelse av
Mandal vannverk på Skadberg.
Grønnstruktur
Naturvern
Fredede naturområder forvaltes etter egne
fredningsbestemmelser. Det gjelder OksøyRyvingen
landskapsvernområde,
mange
sjøfuglreservater og Uføra naturreservat. Det er
ikke aktuelt å vurdere å endre verneformen for
landskapsvernområdet til nasjonalpark.
I Mandal er det også mange andre naturområder
som er registrert som viktige og svært viktige
for biologisk mangfold. Vi har også slåttemarker
og hule eiker som er utvalgte naturtyper etter
Naturmangfoldloven. Områder registrert med
viktige og svært viktige naturtyper skal bevares,
og vises på plankartet som hensynssone naturvern.
Friluftsliv
Både
bolignære
turområder
og
større
sammenhengende turområder må ivaretas og
utvikles. Furulunden med Risøbank er et populært
bynært område som Mandals befolkning og
besøkende benytter hele året. Flere strender i
området er lagt til rette for funksjonshemmede.
Furulunden er sikret gjennom reguleringsplan.
Skjærgårdspark er en fellesbetegnelse på
friluftsområder i kystsonen som eies av kommune
eller stat, eller der staten har inngått evigvarende
avtale om bruk til friluftsformål. Sikrede
friluftslivsområder opparbeides i henhold til
forvaltningsplan for skjærgårdsparken.
I kommuneplanen er det innarbeidet områder som
benyttes som rekreasjons- og friluftsområder for
Mandals befolkning. I planen er områdene vist som
LNF- områder med hensynssone friluftsliv. Det
er innarbeidet et nytt, stort område for friluftsliv
rundt Aurebekksvannet, særlig med sikte på
bruk av beboere i de store nye boligområdene på
Sandnes og Vik - Støa.
I samarbeid med Friluftsrådet i Lindesnesregionen
bør det ryddes og merkes flere turveier og
stier og tilrettelegges for padling og fiske.
Parkeringsmuligheter er nødvendig i forbindelse
med friluftsområder. Merking av badeplasser er
viktig for å unngå konflikter med båttrafikk.
47
MANDAL KOMMUNE
Regionplan Lindesnes 2009 sier at det skal
utarbeides en felles plan for friluftsliv i
Lindesnesregionen, og Regionplan Agder 2020
har tilrettelegging for kyststi gjennom hele Agder
som tiltak. Reguleringsplaner i kystsonen må ta
hensyn til dette.
Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk
aktivitet har et temakart som viser viktige og
svært viktige regionale friluftsområder i VestAgder. Sammen med registreringer av hvilke
områder som brukes av barn, barnehager og
skoler, Barnetråkk, og gjeldende kommuneplan,
er dette grunnlaget for temakart friluftsliv.
Landbruks-, natur- og friluftsformål
a) Areal for landbrukstiltak og gårdstilknyttet
næring
Hensikten er å bevare produksjonsarealer
og kulturlandskap, samt å tilrettelegge for
nydyrking.
Under forutsetning av at det er andre
lokaliseringsmuligheter på eiendommen, skal
dyrket mark ikke bebygges, heller ikke til
landbruksformål.
Store, sammenhengende landbruksområder
på Imesletta, Ormestad, Møll, Holmegård,
Nødbekk og Stoveland er vist som
hensynssone landbruk.
b) Areal for spredt bygging
Plankartet viser områder hvor spredt
boligbygging er tillatt, forutsatt at
planbestemmelsenes lokaliseringskriterier og
omfang følges.
48
Bruk og vern av sjø og vassdrag,
med tilhørende strandsone
Drikkevann
Mandal vannverk er kjent for svært god
drikkevannskvalitet.
Hovedvannkilden
er
Skadbergvann, med tilførsel fra Møglandsvann
og andre vann. For å beholde godt vann, må
overflatekildene sikres så godt det lar seg gjøre.
Det har tidligere vært undersøkt om det finnes
brukbare grunnvannskilder rundt byen, uten at det
har gitt resultat. Dette gjør det ekstra viktig å ta
vare på overflatekildene, som er naturlig sårbare
for påvirkninger fra bebyggelse og landbruk.
Både selve vannet og nedslagsfeltet må sikres
mot forurensing. Også Ljosevann, som er kilde
til Holum vannverk, og Moslandsvann, må sikres
som framtidige kilder.
Vannverket utreder hva slags sikring som er
nødvendig i tillegg til gjeldende klausulering.
Dette arbeidet må startes umiddelbart etter at
kommuneplanen er vedtatt.
Kommuneplanens arealdel viser selve vannene
med 100-metersbeltet rundt som drikkevann. Der
tillates ingen aktivitet eller fysiske inngrep som
kan medføre fare for forurensing, heller ikke
husdyrhold eller annen type landbruksdrift.
Nedslagsfeltet for øvrig har hensynssone
drikkevannsforsyning med bestemmelse om at
det ikke kan oppføres anlegg eller igangsettes
produksjonsvirksomhet som kan gi akutt
forurensing, og at strengeste tiltaksklasse
skal brukes ved evt. etablering av separate
avløpsanlegg.
MANDAL KOMMUNE
Sjøområdene
Det har tidligere vært tanken å utarbeide en egen
kommunedelplan for sjøområdene, men nå har
en valgt å innarbeide de samme tema direkte i
kommuneplanen.
Småbåthavner,
hovedled
og
biled
for
skipstrafikken, samt nasjonalt og regionalt viktige
områder fra kartleggingen av marine naturtyper,
er innarbeidet i kommuneplanen.
Størstedelen av sjøområdene avsettes til bruk og
vern av sjø og vassdrag. Akvakultur eller annen
bruk krever regulering.
Vassdag:
Lonavassdraget, som starter i Systadvannet
og renner ut i Harkmarksfjorden, er et vernet
vassdrag. Nye tiltak skal som hovedregel ikke
tillates mindre enn 100 meter fra vernet vassdrag.
I eksisterende grender med bebyggelse nærmere
vassdraget kan ny bebyggelse tillates inntil 50
meter fra vassdraget.
Mandalselva er viktig for byens utvikling med
tanke på trivsel og turisme. Kommunedelplan for
Mandalselva ble vedtatt i 2010. Planen har som
mål å bevare og utvikle Mandalselva til beste for
alle. Kommunedelplanen gjelder ved siden av
kommuneplanen.
Planen har følgende prinsipper for
tilrettelegging langs og i elva:
• Viktige natur- og kulturområder skal
bevares. Det er ikke ønskelig at elvebredden
steinsettes
• Allmennhetens tilgjengelighet til
badeplasser, turområder, turstier og
fiskeplasser opprettholdes eller forbedres
• Tilrettelegging for næringsutvikling med
tilknytning til elva skal prioriteres
• Prinsippet om universell utforming skal
legges til grunn for alle tiltak
Mandalselva er ett av 15 nasjonale laksevassdrag
som er opprettet for å ta vare på villaksen. Nye
tiltak og aktiviteter som kan skade villaksen er
ikke tillatt.
Småbåthavner
Mandal Havn KF legger forholdene til rette for
økt aktivitet innen fritidsflåten ved utvidelse
og fornyelse av båthavner, etablering av nye
småbåthavner, og ved å utvikle en betydelig og
attraktiv gjestehavn i byen.
Vest-Agder fylkeskommune har i samarbeid med
kommunen fått utredet mulige større småbåthavner
i Søgne og Mandal. Regionplanen har som mål at
alle i Lindesnesregionen som ønsker det, skal få
båtplass uten venting.
Det er i dag 800 kommunale båtplasser i Mandal.
Av disse er 100 ledige. I tillegg til de kommunale
småbåthavnene har Mandal en rekke private
båthavner, og det er flere regulerte småbåthavner
i kommunen. Kapasiteten på småbåtplasser i
Mandal er altså god, men det er behov for å
skaffe flere båtplasser for store båter og seilbåter,
fortrinnsvis med mulighet for vinteropplag.
Etter konsekvensutredning innarbeides derfor
følgende nye småbåthavner:
• SB1 Landekilen (utvidet)
• SB2 Jensebukta, Skogsøy (utvidet)
• SB3 Dyvika, Eigebrekk (eksisterende)
• SB4 Hisåsen (videreføres)
Økningen i laksebestanden i Mandalselva etter
at den ble fullkalket fra 1997, har ført til større
interesse for fiske, og laksefisket er blitt viktig for
turismen i Mandal.
49
MANDAL KOMMUNE
Bestemmelser
KAPITTEL 1 – RETTSVIRKNING AV
KOMMUNEPLANENS AREALDEL
Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel
fremgår av Plan- og bygningsloven (PBL) § 11-6,
herunder at kommuneplanens arealdel fastsetter
framtidig arealbruk i kommunen og er bindende
for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak
som nevnt i PBL § 1-6. Tiltak etter § 1-6 må ikke
være i strid med planens arealformål og generelle
bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til
arealformål og hensynssoner.
1.1: Forholdet til eldre kommunedelplaner,
regulerings- og bebyggelsesplaner (PBL § 1-5)
Vedtatte kommunedelplaner, reguleringsplaner og
bebyggelsesplaner skal fortsatt gjelde.
Reguleringsplan for Mandal by fra 1926 foreslås
opphevet. Kommuneplanen gjelder foran den
gamle planen for de områdene som ikke allerede
er omregulert.
I regulerte hytteområder som ikke har
bestemmelse om utnyttingsgrad, skal samlet BRA
ikke overstige 120 m2 pr tomt.
Byggeområdene B15 Rugland, H27 Dostadbakken
og H30 Holmåsen vest (Eigebrekk) berører
eksisterende reguleringsplaner. For disse
områdene gjelder kommuneplanens arealdel foran
så langt arealdelen har endret arealbruk i forhold
til reguleringsplanen.
KAPITTEL 2 – GENERELLE
BESTEMMELSER (PBL § 11-9)
2.1: Plankrav (PBL § 11-9 nr. 1)
Før tiltak etter PBL § 20-1 kan iverksettes i
delområdene B1-B3, B5, B15, H29 og N2, skal
det utarbeides områderegulering.
50
Før tiltak etter PBL § 20-1 kan iverksettes i
delområdene B4, B6-B9, B11-B14, V1-V2, H1H31, F1, T1-4, N1 og SB1-SB4 skal det utarbeides
detaljregulering.
2.2: Unntak fra plankravet
Boligbebyggelse:
Innenfor arealformål boligbebyggelse B1-B15
hvor det er stilt krav om regulering, jf. pkt. 2.1., kan
det oppføres tiltak etter plan- og bygningslovens
§ 20-2, uten krav om reguleringsplan. Unntaket
gjelder ikke i 100-metersbeltet langs sjø og
vassdrag.
Fritidsbebyggelse:
Innenfor arealformålet fritidsbebyggelse, i
områdene H1-H31, kan det oppføres mindre
tilbygg og påbygg til eksisterende enhet og
frittliggende anneks/bod på bebygd eiendom, uten
krav om reguleringsplan. Samlet BRA skal ikke
overstige 120 kvm pr. tomt, og følgende vilkår
skal være innfridd:
• Tiltaket skal ikke plasseres på topper.
• Evt. anneks/bod skal ligge maksimalt 8
meter fra hovedhytte.
• Maksimal størrelse på anneks er 30 m2.
• Maksimal størrelse på boder er 15 m2.
• Samlet areal for terrasse/platting skal
ikke overstige 50 m2 og den skal være
forbundet med hytte/sovehytte. Dersom ikke
bebyggelsen overstiger 120 m2 BRA, kan
terrasse/platting overstige 50 m2, men ikke
utover et totalareal på 170 m2 for bebyggelse
og terrasse/platting. Fundament/søyle for
terrasse skal ha minst mulig høyde. Høyden
skal ikke i noen tilfeller overstige 1 meter.
• Det tillates at deler av grøntareal rundt
hytta opparbeides med plen/hage/utegulv.
Areal som opparbeides rundt hytta skal ikke
overstige 200 m2 inkl. terrasse/utegulv (maks
50 m2). Det stilles krav om utomhusplan som
skal vise hvordan dette skal løses. Utegulv
skal legges i plan med terreng og ha maks
høyde på 10 cm.
• Høyde for fyllinger og skjæringer skal være
maksimalt 1 meter.
• Maksimal mønehøyde ved saltak er 5,0
MANDAL KOMMUNE
•
•
•
•
•
meter fra topp fundament/topp grunnmur, og
maksimal gesimshøyde 3,5 meter fra topp
fundament/grunnmur.
Maksimal gesimshøyde for pulttak er 4,5
meter for øvre gesims, og 3,5 meter for nedre
gesims, målt fra topp fundament/grunnmur.
Fundament/søyler skal ha minst mulig
høyde. Maks høyde fastsettes til 1 meter.
Hyttene skal males eller beises i en mørk
farge/naturtilpasset farge. Taktekningen og
samtlige bygningsdeler skal være mørke.
Tiltak må ikke komme i konflikt
med eksisterende stier som sikrer
gjennomgangstrafikk eller atkomst til sjø.
Trasé for fremtidig kyststi skal være avklart.
Fritidsbebyggelsen må ligge utenfor
byggegrense mot sjø. Byggegrense mot
sjø ligger i formålsgrense for arealformålet
fritidsbebyggelse.
2.3: Forhold som skal avklares og belyses i
reguleringsplanene
a) I nødvendig utstrekning skal
reguleringsplaner blant annet:
• Angi formål, vern og utforming av arealer og
fysisk miljø, samt rekkefølgekrav for å sikre
nødvendige samfunnstjenester og sikkerhet.
• Tilfredsstille gjeldende krav til helse, miljø
og sikkerhet. Risiko og sårbarhet skal alltid
utredes, jf. PBL § 4-3, herunder også behovet
for klimatilpasninger, samt skred-/rasfare.
• Redegjøre for trafikksikkerhet fra samlevei
og fram til planområdet, og angi nødvendige
avbøtende tiltak.
• Utrede landskapsvirkning. Tiltakets
estetiske sider skal dokumenteres. Virkning
av tiltaket i seg selv, strøk og omgivelser,
samt fjernvirkningen skal utredes og
dokumenteres. Kommunen kan kreve
illustrasjonsplan, sol- og skyggediagram,
snitt- og perspektivtegninger og modell.
• Utrede støy (dag og natt).
• Utrede universell utforming, evt.
tilgjengelighet.
• Utrede og dokumentere barn og unges
interesser.
• Utrede områdets grønnstruktur og
sammenheng med overordnet grønnstruktur.
• Gi avklaringer iht. Naturmangfoldlovens §§
8-12.
• Angi byggegrense for tiltak og sikre allmenn
ferdsel og opphold i 100-metersbeltet langs
sjø og vassdrag.
• Avklare behov for og eventuell lokalisering
av arealer til offentlig og privat tjenesteyting.
• Utrede kulturminner, herunder kulturmiljø,
bygningsvern og automatisk fredede
kulturminner.
• Utrede planens uttrykk i forhold
til omkringliggende bebyggelse
(strøksvurdering).
• Utrede alternative energiløsninger.
• Beskrive tilgjengelighet til kollektivtrafikk.
• Vise løsning for avfallshåndtering.
• Belyse hvordan likestillingsperspektivet blir
ivaretatt.
• Beskrive planens virkninger for klima og
miljø.
b) Foruten det som fremkommer over, skal det i
reguleringsplan vises følgende:
• For B6 - offentlige parkeringsplasser
for turområdene mellom Dyrstad og
Skjernøysund.
• For B7 - større lekeareal og badeområde.
• For B8 - kyststi til Myran.
• For B15 - for boligfelt på Rugland må det i
områderegulering planlegges veitilknytning
til kryss på E39 ved Mandal vest. Denne
veien dimensjoneres som hovedatkomstvei.
• For H29 - hovedvei for fritidsbebyggelsen
som forbinder området ved Eigebrekk med
området ved Jensebukta-Småbakkan.
• For H31 Ny Landesund skal
reguleringsplanen også omfatte atkomst,
parkeringsareal og vei/sti til turområdet.
2.4: Rekkefølgekrav (PBL § 11-9 nr. 4)
a) Før utbygging kan skje for formål
boligbebyggelse, skal tekniske anlegg
og viktige samfunnstjenester som
energiforsyning, avløp, veinett, herunder
også anlegg for gående og syklende og
kollektivtransportanlegg, skoletilbud,
barnehager mv. være sikret før det kan gis
byggetillatelse.
51
MANDAL KOMMUNE
b) Dersom et bebygd område ikke har arealer
til lek og rekreasjon i tråd med krav angitt i §
2.6, skal dette innfris før det gis tillatelse til
etablering av nye boenheter.
c) Før det gis tillatelse til tiltak nevnt i Plan- og
bygningsloven § 20-1, må det ved skriftlig
avtale mellom berørte parter, eller ved
jordskifte i henhold til Jordskifteloven §
2 bokstav h, jf. § 5 annet ledd, ha kommet
i stand en ordning om fordeling av
arealverdier og kostnader ved ulike felles
tiltak innenfor delområdene. Dette gjelder
områdene B1-B3, B5-B8, B14, B15, H29 og
N2.
d) Før det tillates deling av eiendom, eller
bygging av fritidsbolig på øyer, skal det
foreligge en avtale som sikrer 1 båtplass og
biloppstillingsplasser i tråd med pkt. 2.8 d) i
nærområdet på fastlandet.
2.5: Funksjonskrav og utbyggingsvolum (PBL
§ 11-9 nr. 5)
Dette er fellesbestemmelser for samtlige
byggeområder.
a) Universell utforming og tilgjengelighet
Prinsippene om universell utforming og
tilgjengelighet skal ligge til grunn for all
planlegging og byggesaksbehandling.
Minimum 30 % av boenhetene i
nye boligområder skal ha samtlige
hovedfunksjoner i boligens hovedetasje.
Disse boenhetene skal da tilfredsstille
kravene til tilgjengelighet.
b) Byggehøyde over havet
Nye byggverk skal ikke plasseres med gulv
lavere enn 2,5 meter over havnivå.
c) Byggegrense langs vei
Der hvor ikke annet fremkommer skal
byggegrenser langs kommunal vei være i
henhold til retningslinjer for dimensjonering
av veier med tilhørende arealer.
52
d) Byggegrense til dyrket mark
Med mindre annet er angitt i reguleringsplan,
kan bolig-, fritidsbebyggelse eller andre
bygg for varig opphold ikke oppføres
nærmere dyrket mark enn 30 meter.
e) Byggegrense til høyspent
For nye bygninger må det sikres at de
etableres med avstand til kraftledninger slik
at en overholder krav etter regelverk under
El-tilsynsloven forvaltet av Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap.
2.6: Uteareal for opphold, lek, rekreasjon og
idrett (PBL § 11-9 nr. 5 og 6)
Kravene gjelder ved regulering og ved søknad
om nye tiltak.
a) Funksjonskrav
• Det skal være sol på minst halve arealet
klokken 15 ved vårjevndøgn.
• Areal brattere enn 1:3 er ikke tellende i
arealberegning etter bestemmelsenes § 2.7 b,
unntatt der dette kan inngå i lekeareal, som
for eksempel akebakke.
• Alle utearealer som skal forvaltes/eies av
kommunen, skal utformes og anlegges i
samsvar med ”Normaler for uteområder
i Mandal kommune, vedtatt av bystyret
19.06.14.
b) Lokalisering og utbyggingsvolum
• I nye utbyggingsområder, eller ved
fortetting av eksisterende, skal det etableres/
være etablert strøkslekeplass med areal
på minimum 5000 m2. Strøkslekeplass
skal være etablert i maksimalt 500 meters
gangavstand fra bolig. Terrengsprang større
enn 30 meter, og vei av type samlevei, eller
større, regnes som barriere for atkomst til
strøkslekeplass. Maksimalt 500 boenheter
kan være tilknyttet én strøkslekeplass.
• I nye utbyggingsområder, eller ved fortetting
av eksisterende, skal det etableres/være
etablert nærlekeplass med areal på minimum
500m2. Nærlekeplass skal være etablert
i maksimalt 150 meters gangavstand fra
bolig. Terrengsprang større enn 10 meter og
vei av type atkomstvei, eller større, regnes
MANDAL KOMMUNE
som barriere for atkomst til nærlekeplass.
Maksimalt 50 boenheter kan være tilknyttet
én nærlekeplass.
• I nye utbyggingsområder, eller ved fortetting
av eksisterende, skal det etableres/være
etablert ballplass av størrelse 60x40 meter.
Maksimalt 400 boenheter kan være tilknyttet
én ballplass.
2.7: Fasader, skilt og reklame (PBL 11-9 nr. 5)
a) Skilt, reklameinnretninger, bannere og
liknende kan ikke settes opp uten at
kommunen har gitt tillatelse etter lovens §
21-1 i). Tillatelse kan bare gis inntil videre
eller for et begrenset tidsrom.
b) Kommunen kan selv utarbeide eller
kreve utarbeidet en samlet skiltplan for et
avgrenset område under ett.
c) I åpent naturlandskap, kulturlandskap,
parker og friområder må det ikke oppføres
reklameskilt.
d) Skilt, bortsett fra offentlig vegskilt, og
reklame eller annen reklameinnretning
tillates ikke oppsatt innenfor byggegrense
mot vei, eller i områder som i henhold til
kommuneplanen er regulert til landbruks-,
natur- og friluftsområder.
e) I områder med antikvariske interesser
eller som er regulert til ”spesialområde
- bevaring”, eller som hensynssone
”bevaring”, gjelder følgende bestemmelser:
• Det tillates ikke selvlysende skilt.
• Skilt skal harmonere med fasaden på
bygningen.
• Fasadeskilt skal primært plasseres på
forretningsfasaden nær dør eller vinduer til
angjeldende virksomhet.
• Belysning av fasader og skilt er ikke tillatt.
• Enkel punktbelysning av virksomhetsskilt er
tillatt.
• Det tillates lysende virksomhetsskilt på
fasader direkte tilknyttet Bryggegata.
f) I sentrale byområder tillates ikke
frittstående reklameinnretninger.
g) I rene boligområder må det ikke føres opp
reklameinnretninger. Mindre reklameskilt på
forretninger, kiosker o.l. kan føres opp i den
grad dette ikke sjenerer boligene/naboene.
h) Lysreklame tillates kun i områder som er
regulert til forretning/næring, og ligger
utenfor områder med antikvarisk verdi som
nevnt i punkt e).
i) Formingskriterier:
• Skilt og reklameinnretninger skal utføres slik
at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn
både i seg selv og i forhold til bakgrunn og
omgivelser. Skjemmende farger og utførelse
er ikke tillatt og kan kreves endret.
• Skilt og reklameinnretninger o.l. skal ikke
være til hinder for ferdsel eller til fare for
omgivelsene på annen måte.
• Skilt må ikke plasseres på møne, takflater,
takutstikk eller gesims.
• Gesimser utformet som lysende kasser
tillates ikke.
• For hver virksomhet tillates ikke mer enn
ett uthengsskilt og ett veggskilt mot hver
gatefasade.
• Det må ikke oppføres skilt/
reklameinnretninger som etter kommunens
vurdering virker unødig dominerende.
j)
Disse bestemmelsene gjelder også når skilt/
reklame monteres på glassflater/vindu.
k) Oppsetting av produkt-/fremmedreklame
er normalt ikke tillatt, men kommunen
kan tillate oppsetting av produkt-/
fremmedreklame dersom den er en del av
egenreklamen og ikke er dominerende i
forhold til egenreklamen.
53
MANDAL KOMMUNE
2.8: Parkering (PBL §§ 11-9 nr. 5 og 28-7)
a) Parkeringskrav er angitt for følgende soner, som vist på kart:
Indre sentrum, Ytre sentrum og Ytre sone. Sonene fremkommer av følgende kart:
b) I Indre sentrum skal nye parkeringsplasser
etableres i større fellesanlegg, fortrinnsvis i
fjellanlegg eller under bakken.
c) Parkeringsplasser skal i utgangspunktet
opparbeides på egen grunn, eller gjennom
tinglyst avtale på areal i nærmiljøet. Dette
arealet skal maksimalt befinne seg 300
meter fra den boenheten eller maksimalt
300 meter fra det næringsarealet som utløser
parkeringskravet. Formell avkjørselstillatelse
til parkeringsområdet er et krav. Avstand
mellom parkeringsplass på tinglyst areal
i nærmiljøet og den boenheten eller det
næringsarealet som utløser kravet, skal
måles i gangavstand langs offentlig vei til
innkjørsel til parkeringsarealet.
d) Krav til parkeringsplasser iht. tabell:
Krav til parkeringsplasser
BYGNINGSTYPE
YTRE SENTRUM
YTRE SONE
1 (2)
1 (3)
1,25 (1)
1,5 (2)
1,5 (1)
2 (2)
Kontor/industri/lager
1 (2) pr. 100 m2
1 (2) pr. 100 m2
1 (2) pr. 100 m2
2
2
Forretning
Serviceanlegg/ferieleil.
Hytte
Idrettsanlegg
Båtplasser
54
INDRE SENTRUM
Boenheter < 80 m
Boenheter > 80 m2
2
2 (2) pr. 100 m2
1,5
0,2 pr. tilskuerplass
1/6 pr. båtplass *
2 (2) pr. 100 m2
1,5
1/6 pr. båtplass*
2 (2) pr. 100 m2
1,5
2
1/6 pr. båtplass*
* Unntak for dette kravet når båtplassene er knyttet til bakenforliggende boligeiendommer. Arealberegning baseres på
bruksareal (BRA) i Norsk Standard 3940. Tall i parentes gjelder for sykler.
MANDAL KOMMUNE
• I felles parkeringsanlegg skal det være
plasser med løsning for standard lading
av EL-bil. Disse plassene skal være
tilgjengelige for alle brukere av anlegget.
• For andre typer bygg og arealbruk/
anlegg enn opplistet i tabell, for eksempel
barnehage, institusjoner, hoteller,
restauranter gjelder samme krav som for
kontor, industri og lager.
e) For svært store og/eller komplekse saker må
parkeringskravet vurderes konkret i plan-/
byggesaken. Blant annet bygg i kategorien
skoler, idrettshaller, forsamlingshus,
kollektivknutepunkt og lignende krever slik
særskilt vurdering.
f) For næringsareal og publikumsbygg skal det
være avsatt areal for scootere, mopeder, MC
osv. Behov og areal vises i forbindelse med
godkjenning av utomhusplan i byggesak.
g) Krav til universelt utformede parkeringsplasser
For alle typer arealbruk gjelder følgende
minimumskrav:
• 0-5 parkeringsplasser: Ingen krav til
universelt utformede plasser.
• Mer enn 5 parkeringsplasser: 8 % av
parkeringsplassene skal være universelt
utformet, minimum 1 plass.
• Størrelse på universelt utformet
parkeringsplass skal være 4,8x6 meter.
h) Unntak fra pkt. c)
Dersom det ikke er mulig å opparbeide
parkeringsplasser for bil på egen grunn, eller
gjennom tinglyst avtale på areal i nærmiljøet,
kan det inngås skriftlig avtale med Mandal
kommune (MK) for å sikre det nødvendige
antall plasser.
For boliger og næringsbygg, som i avtale
med MK får anledning til å benytte
frikjøpsordning fra parkeringsbestemmelsene,
kreves innbetaling av fastsatt frikjøpssum
pr p-plass. Pris for kjøp av slik rettighet
fastsettes av MK.
Innbetalte midler på frikjøpsordningen settes
på eget fond. Fondets oppsparte midler kan
kun benyttes til etablering av nye p-plasser/panlegg i sentrum av Mandal.
2.9: Miljøkvaliteter (PBL § 11-9 nr. 6)
a) Estetikk
Tilpasninger av fyllinger og skjæringer
mot grønnstruktur skal skje innenfor
arealformål bebyggelse og anlegg, eller
samferdselsanlegg. Unntak kan gjøres der
terrengtilpasning kan inngå som del av
tilretteleggingstiltak, og der tilpasningen er
vist i godkjent illustrasjons-/utomhusplan.
b) Midlertidige og flyttbare konstruksjoner
Midlertidige og flyttbare konstruksjoner,
herunder blant annet hyttebåter,
campingvogner eller transportable
innretninger, tillates kun plassert der
slik bruk er tillatt i kommuneplan,
reguleringsplan eller direkte i medhold av
Plan- og bygningsloven.
KAPITTEL 3 – BESTEMMELSER TIL
AREALFORMÅL (PBL § 11-10)
3.1: Bebyggelse og anlegg (PBL § 11-9 nr. 5 og 7)
a) Boligbebyggelse - nåværende
For boligområder hvor det ikke er stilt krav
om regulering tillates en tomteutnyttelse
på maksimalt BRA = 60 %. Maksimal
mønehøyde for boliger er 9 meter fra
gjennomsnittlig planert terreng.
Nye boliger skal ha minimum 20 m2
uteoppholdsareal pr. boenhet. Dette kan ikke
ligge på felles grøntarealer. Uteoppholdsareal
kan være på terrasse/balkong.
Det kan oppføres en garasje/carport pr.
boligtomt. Maksimalt BYA/BRA = 50
m2. Maksimal mønehøyde er 5 meter og
maksimal gesimshøyde 3,5 meter. Dersom
garasjen plasseres vinkelrett på veg, skal
avstanden være minimum 5,0 meter fra
vegkant. Dersom garasjen plasseres parallelt
med veg, skal avstanden være minimum 2,0
meter fra vegkant.
55
MANDAL KOMMUNE
Nye boliger skal ikke plasseres på topper
og ikke slik at bebyggelsen gir skjemmende
silhuettvirkning.
Ved nye boliger skal det foreligge
dokumentasjon på at boligen ikke befinner
seg i et område med ras- og skredfare.
b) Forretninger – framtidig (F1)
I området kan det tillates plasskrevende
varehandel. Det tillates ikke etablering
av forretninger som basert på størrelse og
forretningens art naturlig kan høre hjemme i
sentrum/kjøpesenteret.
c) Fritids- og turistformål - framtidig
Områdene skal brukes til kommersielle
fritids- og turistformål, herunder utleiehytter
og leiligheter for utleie til turistformål.
Ordinære private fritidsboliger er ikke tillatt.
Det tillates privat salg/feste av bruksenheter
til næringsformål. Det aksepteres 25 % privat
bruk av de næringsregulerte arealene. Den
private bruken må fordeles jevnt over året i
forholdet 75 % - 25 %.
d) Næringsbebyggelse – nåværende
Områdene skal brukes til håndverks- og
produksjonsrettet virksomhet, inkludert
lager.
Innenfor områdene tillates ikke forretninger.
e) Næringsbebyggelse - framtidig
Innenfor delområde N2 tillates det etablering
av et kollektivknutepunkt, bensinstasjon,
verksted og lager.
f) Idrettsanlegg - framtidig
Innenfor område M1 tillates en utvidelse av
tilstøtende idrettsanlegg for golf. Innenfor
område M2 tillates etablering av anlegg for
motorsport.
g) Andre typer nærmere angitt bebyggelse og
anlegg - nåværende
Innenfor områdene tillates etablering av
kommunalteknisk virksomhet.
56
3.2: Samferdselsanlegg og teknisk
infrastruktur
a) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur nåværende
Innenfor områdene tillates utplassert
containere for hytterenovasjon.
3.3: Grønnstruktur
a) Grønnstruktur (nåværende)
Innenfor områdene tillates ingen bygninger
eller anlegg. Områdene skal bevares som
grøntområder.
b) Friområde (nåværende)
Innenfor området kan det bare oppføres
bygninger og anlegg e.l. som er nødvendige
for friområdets bruk og drift.
3.4: Landbruks- natur- og friluftsformål
(LNF) (PBL § 11-11 nr. 1 og 2)
På eksisterende boligeiendommer tillates
tiltak etter PBL 20-2, a uten at det betinger
dispensasjon.
a) LNF-areal for nødvendige tiltak for landbruk
og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert
på gårdens ressursgrunnlag (§ 11-11 nr. 1)
• Ny landbruksbebyggelse tillates ikke
plassert på dyrket mark der det finnes
alternativ lokalisering på eiendommen.
• Søknader om tiltak i disse områdene
skal sendes kulturvernmyndighetene for
uttalelse før tiltak kan igangsettes.
• Ny landbruksbebyggelse tillates ikke
oppført innenfor 100-metersbeltet langs
sjø og vassdrag der det finnes alternativ
lokalisering på eiendommen.
• I områder avsatt til LNF kan bebyggelse
gjenoppføres etter brann eller
naturskade.
b) Spredt boligbebyggelse (§ 11-11 nr. 2)
I disse områdene kan det, etter behandling av
enkeltvise søknader, tillates oppført boliger
uten reguleringsplan såfremt følgende vilkår
er innfridd:
• Det tillates kun 1 hus pr. eiendom i
planperioden.
• Boligen skal ha maksimalt 2 boenheter.
MANDAL KOMMUNE
•
•
•
•
•
•
Den ene av disse skal være en
sekundærleilighet med en maksimal
størrelse på 60 m2 BRA.
Maksimalt tomteareal pr. tomt er 2.000 m2.
Nye boliger skal plasseres i tilknytning
til eksisterende boligbebyggelse.
Nye boliger skal ikke plasseres på
topper og ikke slik at bebyggelsen gir
skjemmende silhuettvirkning.
Nye bolighus skal ikke plasseres på
dyrket mark, på driftsvei, velteplass,
lagerplass og andre anlegg som er
nødvendige for driften av gårdsbruket.
Atkomstvei skal forholde seg til
standard for privat felles atkomstvei i
”Retningslinjer for dimensjonering av
veier med tilhørende arealer – Mandal
kommune”
Nye bygg skal ha en avstand på minst:
- 30 meter til jordbruksarealer.
- 50 meter til eksisterende gårdshus/tun.
- 50 meter til vann og vassdrag. Langs
Lonavassdraget (verna vassdrag) skal
nye hus plasseres minst 100 meter fra
vann/vassdrag, bortsett fra i eksisterende
grender med bebyggelse nærmere
vassdraget, der kan ny bebyggelse tillates
inntil 50 meter fra vassdraget.
- 50 meter til friluftsområde,
skjærgårdspark, turveier/turstier og
viktige naturområder.
- 15 meter til fornminner og andre
viktige kulturminner.
- 50 meter til viktige fiskeplasser,
viltbiotoper/vilttrekk og områder av
verdi for truet eller sårbart biologisk
mangfold.
• Nye boliger skal ikke ligge i område
med ras- og skredfare.
• Kulturvernmyndighetene skal gis
mulighet for uttalelse.
Antall nye boliger skal ikke overstige det
antall som fremkommer i følgende tabell:
Antall nye boliger skal ikke overstige det antall som fremkommer i følgende tabell:
Områder:
Suvatne, Vatne, Fjell, Helle, Systad og Nomedal/Røyseland
Vetnes, Skagestad, Skoie, Valand
Harkmark, Osnes, Eigebrekk, Ormestreng/Røyseland
Omland, Eskeland, Kige, Frivoll
Sti, Tofte, Mønnesland
Dybo, Ro, Østre Håland, Storaker, Aurebekk
Greipsland, Vatnedal, Stusvik
Lindland, Møll
Stoveland, Bringsdal, Nøding
Holmesland, Smeland, Kloster, Svinestad, Kvidbergskår, Solås, Eikeland
Fuskeland, Slettan
Holmegård, Langeland
Sodeland, Haddeland, Spettland
Hjorteland, Årkjær
Hesland, Holte, Skadberg, Rugland, Vestre Håland, Rosseland
Aurebekk (Holum), Upsaker, Grøsbrokk, Li
Frostestad/Rosshaven, Vestre Skogsfjord, Rølland
Ræge, Engedal, Hogganvik, Lunde
Hille
Skjernøysund – Juvika
Berge på Skjernøy
Antall nye hus
3
4
3
3
2
3
2
3
2
3
3
3
3
3
3
3
3
5
2
4
5
57
MANDAL KOMMUNE
I områder avsatt til LNF, Spredt boligbebyggelse,
kan eksisterende bebyggelse gjenoppføres etter
brann eller naturskade.
3.5: Bruk og vern av sjø og vassdrag, med
tilhørende strandsone
a) Bruk og vern av sjø og vassdrag med
tilhørende strandsone (§ 11-11 nr. 3)
Det er ikke tillatt med oppdrett på sjøbunn, i
vannsøylen eller på overflate. Dersom det ligger
til rette for det kan det åpnes for slike tiltak, men
dette må da gjøres gjennom reguleringsplan.
b) Småbåthavn
• Følgende forhold skal redegjøres for i
reguleringsplan, utover forhold angitt i
bestemmelsenes § 2.3:
- Antall og type båtplasser
- Atkomst og parkering
- Universell utforming/tilgjengelighet
- Estetikk knyttet til både landdelen
og flytebrygger m.m. i sjøen. For
terrenginngrep skal reguleringsplanen
redegjøre for hvordan ferdigstillelsen
skal gjøres, bl.a. med opparbeiding av
grøntanlegg, tilsåing, beplantning m.m.
- På større anlegg skal det vises løsning
for vann, avløp og septiktømming.
- Dersom havnen legger til rette for
oppussing/behandling av båter, skal
reguleringsplanen redegjøre for
håndtering av spillvann.
- Søppelhåndtering og brannberedskap.
• Hvis forholdene ligger til rette for det,
og båthavna har kjørbar atkomst, skal det
etableres utsettingsrampe.
c) Drikkevann
Innenfor området tillates ikke noen aktivitet
eller fysiske inngrep som kan medføre fare for
forurensing av vannkilden. Det tillates heller
ikke noen form for husdyrhold eller annen type
landbruksdrift.
58
KAPITTEL 4: BESTEMMELSER TIL
HENSYNSSONER (PBL § 11-8)
4.1: Drikkevannsforsyning (H110) (PBL 11-8,
bokstav a, jf. § 1.6)
Innenfor området kan det ikke oppføres anlegg
eller igangsettes produksjonsvirksomhet som
kan gi akutt forurensning. Det er krav om
strengeste tiltaksklasse når det etableres separate
avløpsanlegg.
4.2: Faresone (H210, H220, og H290)
Støy
Før det tillates oppføring av bygg med
støyfølsom bruk skal det foreligge en fagmessig
utført støyrapport iht. retningslinje T-1442.
Basert på støyrapport skal man vurdere eventuell
plassering av bebyggelse som angitt. Det skal
også sikres at anbefalte krav i T-1442 ivaretas.
4.3: Båndleggingssone – fremtidig europavei
og tilførselsvei (H710) (PBL § 11-8 nr. d)
Trasé for ny europavei og tilførselsvei skal være
reguleringsmessig avklart før det kan gjøres
noen form for tiltak. Mindre tiltak knyttet til
eksisterende virksomheter tillates. Båndlegging
kan opphøre dersom trasévalg for framtidig
europavei og/eller tilførselsvei, som følge av
kommunedelplan, ikke anbefaler trasé i disse
områdene.
MANDAL KOMMUNE
KAPITTEL 5: RETNINGSLINJER
TIL HENSYNSSONER I
KOMMUNEPLANENS AREALDEL
(PBL § 11-8 C)
Eventuell skjøtsel av lokalitetene bør skje i
samsvar med forvaltningsplan der slik foreligger,
ellers etter avtale om gjennomføringsmåte med
kommunens miljøansvarlige og eventuelt med
fylkesmannens miljøvernavdeling.
Retningslinjer er ikke juridisk bindende, men
legges til grunn ved saksbehandling av tiltak og
planer.
5.4: Kulturmiljø (H570)
Innenfor området bør det, med sikte på å bevare
viktige historiske trekk i landskap og bebyggelse,
gjennomføres en kartlegging av kulturmiljøet, og
i reguleringsplan gis bestemmelser om bevaring
og vern av eldre gårdsbebyggelse og andre
historiske spor i landskapet.
5.1: Landbruk (H510)
Hensynssonene viser særlig viktige
sammenhengende jordbruksareal. Det bør
ikke bygges eller utvikles virksomheter
som må påregnes å bidra til omdisponering
av landbruksjord eller begrense ordinær
landbruksdrift. Ved eventuell bolig- eller
fritidsbebyggelse opp mot disse områdene må det
tas hensyn til behovet for en buffersone, spesielt
i forhold til ulemper knyttet til gjødselspredning
og støv fra jordarbeiding.
5.2: Friluftsliv (H530)
Områdene viser særlig viktige eksisterende og
framtidige friluftsområder. Innenfor områdene
bør det ikke tillates tiltak som hindrer tilgang
og bruk av området til friluftsliv. Det bør tillates
opparbeidelse av turstier for allmennheten,
skilting, merking, etablering av rasteplasser med
benker, bålplass og lignende.
Innenfor området bør det ikke tillates riving av
bebyggelse eller gis tillatelse til større bygg- og
anleggstiltak før de kulturhistoriske verdiene er
nærmere kartlagt og eventuelt sikret gjennom
reguleringsplan.
5.5: Detaljeringssone (H910) (PBL § 11-8 nr. f)
Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal
gjelde.
5.3: Naturmiljø (H560)
Disse hensynssonene markerer kjente lokaliteter
av stor verdi for naturmangfold, slik at
områdenes kvalitet, økologiske tilstand og
viktighet som leveområde for artene som naturlig
forekommer der lettere kan ivaretas.
Hensynet til lokalitetenes betydning for
naturmangfold skal legges til grunn for
saksbehandling etter plan- og bygningsloven,
motorferdselloven, landbrukslovgivningen
og annet sektorlovverk der kommunen er
myndighet. Tiltak som forringer lokalitetens
verdi bør unngås.
Det forutsettes at andre sektormyndigheter også
tar nødvendige hensyn i samsvar med krav i
naturmangfoldloven.
59
MANDAL KOMMUNE
Vedlegg 1
Det må ikke oppføres boliger i store, sammenhengende landbruksområder.
Kommunale retningslinjer for
plan- og byggesaksbehandlingen.
I områder hvor det er naturområder der det er
registrert svært viktige eller viktige naturverdier
må det ikke etableres boliger.
De
kommunale
retningslinjene
utfyller
planbestemmelsene, og legger føringer for
administrasjonens og de politiske utvalgs
behandling av enkeltsaker og plansaker.
Målsetting i byggesaksbehandling
Administrasjonen skal legge vekt på konstruktiv
veiledning og bidra med sin ekspertise for å
synliggjøre alternativer på en positiv måte.
Det legges vekt på kortest mulig behandlingstid.
Enkle byggesaker som er i samsvar med
gjeldende planer/bestemmelser vil bli behandlet
snarest mulig etter at naboenes frist for merknad
er utløpet. Det skal forøvrig gis foreløpig svar om
behandlingstiden som fastsatt i forvaltningsloven.
Prioritering: Kurante saker skal ha rask
behandlingstid. Deretter prioriteres sakene
i
følgende
rekkefølge:
næringsbygg,
boligbebyggelse, fritidsbebyggelse.
Ved utbygging/tekniske inngrep skal det gjøres
vurderinger etter Naturmangfoldlovens §§ 8-12.
Det skal også gjøres undersøkelser om faren for
skred/ras, flom osv.
Boligbygging
Bygningsmyndighetene skal påse at nye hus får en
god plassering i landskapet, i forhold til terreng,
bygningsmiljø og kulturlandskap. Det skal også
påses at hus får tilfredsstillende vannforsyning
og avløpsordning, og at dette ikke medfører fare
for forurensing, med spesiell vekt på drikkevann,
brønner og lignende. Ved søknad om fradeling må
det foreligge skriftlig dokumentasjon på at ønsket
fradelt parsell har veirett.
60
Der hvor det er store verdier knyttet til
kulturminneloven, eller naturmangfoldloven, skal
det ikke plasseres boliger.
Nye boliger må ikke plasseres i områder som er
viktige for friluftsliv, og boliger skal plasseres
minimum 100 meter fra sjøen, minimum 100
meter fra vernet vassdrag, og minimum 50 meter
fra vann og vassdrag.
Atkomstvei skal forholde seg til de kommunale
retningslinjer for dimensjonering av vei med
tilhørende anlegg.
Ved oppføring av nye boliger/boenheter i tettbygde
strøk skal det, dersom avløpsordningene ikke
er gode, søkes å finne bedre løsninger. Der hvor
forholdene ligger til rette for det er fellesløsninger
å anbefale.
Hyttebygging
Kommunen er positiv til fortetting i allerede
eksisterende hytteområder. Fortetting må skje
gjennom regulering.
Åpne korridorer til sjø og vassdrag skal bevares
for bakenforliggende områder. Ubebygde øyer og
holmer skal fortsatt være ubebygde.
Nye hytter må ikke plasseres på arealer som
er attraktive for allment friluftsliv, f.eks. til
ilandstigning eller som korridorer til sjøen.
Attraktive strandarealer tillates ikke privatisert
gjennom plassering av ny hytte eller brygge. Nye
hytter må plasseres og utformes slik at de glir
godt inn i terrenget og er skjermet mot nabohytter.
De må ikke plasseres på topper eller slik at de
medfører store terrengforandringer.
MANDAL KOMMUNE
RETNINGSLINJER FOR
FRITIDSBEBYGGELSE MED MER:
A. Hytter
1. Samlet bruksareal for nye fritidsboliger skal
ikke overstige 150 m2 BRA, inkl. sovehytte/
anneks, bod, garasje etc. Parkeringsplasser
(ikke garasje) på egen tomt og eksisterende
båthus regnes ikke inn i utnyttelsen.
2. Nye hytter skal plasseres på en slik måte at de
blir best mulig tilpasset terreng, vegetasjon,
omgivelser og skjermet mot nabohytter.
Hytter nær topper skal lokaliseres og spesielt
utformes slik at de underordner seg landskapet.
Tiltaket skal tilpasses eksisterende terreng og
landskapsformer, og skal ikke bryte silhuett.
Det skal utføres minimalt med sprengning på
tomtene. Høyde for fyllinger og skjæringer
bør ikke være mer enn maksimalt 1 meter.
3. Hyttene skal være lave og kan ha saltak eller
pulttak. For regulerte områder er tillatt høyde
fastsatt i reguleringsbestemmelsene.
For hytter med saltak er maksimal mønehøyde
5 m, og maksimal gesimshøyde 3,5 m, målt
fra topp fundament/grunnmur.
For hytter med pulttak er maksimal høyde for
øvre gesims 4,5 m, og maksimal høyde for
nedre gesims 3,5 m, målt fra topp fundament/
grunnmur.
For områder hvor det ikke er gitt spesielle
bestemmelser om høyde skal maks mønehøyde
ikke overstige 5,5 m. Gesimshøyden skal ikke
være over 4 meter. Møne- og gesimshøyden
måles fra gjennomsnittlig terreng etter TEK
10 § 5-9.
Det tillates ikke kunstig oppfylling av
terrenget. Maks høyde fra topp fundament/
grunnmur til mønet fastsettes til 5 meter.
Fundament/søyler skal ha minst mulig høyde.
Maks høyde fastsettes til 1 meter.
4. Hyttene skal males eller beises i en mørk
farge/naturtilpasset farge og taktekningen
skal være mørk. Det må benyttes ikke
reflekterende materiale både til kledning og
taktekning. Størrelsen på vindusflatene bør
Illustrasjonsskisse til retningslinjer for fritidsbebyggelse
61
MANDAL KOMMUNE
begrenses, spesielt når det gjelder flatene mot
sjøen. Glass i vindu som er synlig fra sjøen,
må være av en type som gir lite refleks. Farge
på hyttene skal ha en hvithetsgrad som ikke
overstiger 50 %.
5. Samlet areal for terrasse/utegulv skal
ikke overstige 50 m2 og den skal være
forbundet med hytte/sovehytte. Dersom ikke
bebyggelsen overstiger 150 m2 BRA, kan
terrasse/utegulv overstige 50 m2, men ikke
utover et totalareal på 200 m2 for bebyggelse
og terrasseutegulv.
Fundament/søyle for terrasse skal ha minst
mulig høyde. Høyden skal ikke i noen tilfeller
overstige 1 meter.
Det tillates at deler av grøntareal rundt
hytta opparbeides med plen/hage/utegulv og
svømmebasseng. Arealet som opparbeides
rundt hytta skal ikke overstige 200 m2,
inkludert terrasse/utegulv (maksimalt 50 m2).
Plen/hage/utegulv skal være forbundet med
hytte. Det stilles krav til en utomhusplan som
skal vise hvordan dette skal løses.
Utegulv skal som hovedregel legges i plan
med terreng. Ved terrengvariasjoner kan det
tillates tilpasninger inntil 0,1 meter.
Maksimal størrelse på svømmebasseng er 30
m2. Etablering av basseng må ikke øke det
bebygde preget sett fra sjøen.
6. Levegg skal ikke overstige en høyde på 1,8
meter og den skal plasseres slik at den glir
godt inn i terrenget. Det tillates ikke levegg
på eller i umiddelbar nærhet av brygga.
Levegg skal males eller beises i en mørk/
naturtilpasset farge, og skal være forbundet
med bebyggelsen.
7. Ved bygging/gjenoppbygging etter riving,
brann eller lignende skal plassering vurderes i
forhold til A1 og A2.
62
B. Sovehytte/anneks
1. Sovehytte/anneks skal ikke overstige 30 m2
BRA.
2. Maksimal møne/gesimshøyde på sovehytte/
anneks er på 4,0/3,0 meter over topp
fundament/grunnmur. Det tillates både saltak
og pulttak.
3. Avstand fra hovedhytta til sovehytta skal ikke
være mer enn 8 meter. I enkelte tilfeller kan
det tillates lengre avstand, dersom sovehytta
får en bedre plassering landskapsmessig.
4. Dersom det ikke er motstrid, gjelder også
krav angitt i A1, A2, A3 og A4.
C. Redskapsboder
1. Redskapsbod skal ikke overstige 15 m2 BYA.
2. Maksimal møne/gesimshøyde på redskapsbod
er på 3,5/3,0 meter over topp fundament/
grunnmur. Det tillates både saltak og pulttak.
3. Redskapsboden må utformes slik at det klart
viser hvilken funksjon den har, nemlig som
lagerbygg. Dette betyr at bygget må ha få og
små vindusåpninger.
4. Boden skal ikke innredes til overnatting eller
hyttemessig opphold. Den skal heller ikke
utstyres med pipe, ovn eller innlagt vann.
D. Brygger
1. Brygge/båtplass skal
plassert i fellesanlegg.
fortrinnsvis
søkes
2. Brygge må være nøkternt utformet og
dimensjonert. Den skal begrenses til å sikre
eiendommen nødvendig adkomst. Dersom
det er åpnet i plan for å tillate ny brygge til
fritidsbebyggelse, skal denne ha maksimal
lengde på 8 meter og maksimal bredde 2
meter. Eksisterende brygger som er større enn
dette kan erstattes av ny med samme størrelse.
Unntaksvis kan det tillates større lengde hvis
det er nødvendig av hensyn til dybdeforhold
og terrengforhold
MANDAL KOMMUNE
3. Brygge bør fortrinnsvis utføres i stein. Bl.a.
på grunn av dybdeforhold må det i noen
tilfeller nyttes andre materialer som tre eller
betong. Brygge må få en form og farge slik at
den glir best mulig inn i terrenget.
4. Molo tillates normalt ikke.
5. Utstikkerbrygge/flytebrygge i tillegg til annen
brygge, tillates normalt ikke.
H. Luftspenn/kabelfremføring
Det skal normalt ikke tillates luftspenn/
kabelfremføring i 100-metersbeltet fra sjø, eller
50-metersbeltet fra vann og vassdrag. Dersom
man likevel finner å kunne godta dette, skal
luftspennet være lite synlig for omgivelsene, og
tilpasses terrengformasjoner og/eller vegetasjon.
Sprengning av trasé for jordkabel kan tillates hvis
det ikke blir synlige sår i naturen. Sprengning i
svaberg tillates ikke.
E. Garasjer
1. Maksimal mønehøyde på garasje er 4 meter,
og maksimal gesimshøyde er 3 meter.
2. Garasje skal maksimalt ha størrelse på 30 m2
BRA.
F. Parkering
Parkeringsvedtektene stiller krav om parkering for
fritidsbebyggelse. For fritidsbebyggelse på øyer
uten landforbindelse må det sikres en båtplass
på øya og, gjennom avtale sikres en båtplass
og 2 parkeringsplasser på fastlandet. Dette er
særlig viktig i de områdene av kommunen der
hytteturisme medfører problemer (i form av trafikk/
parkering/bruk av stranda) for de fastboende.
Krav som sikrer slik tilknytning skal settes som
betingelse ved dispensasjoner og kreves medtatt
i nye reguleringsplaner. For parkeringsplasser
skal det foreligge avkjørselstillatelse og tillatelse
til slik bruk av arealet. Kommunal båt- og
parkeringsplass godtas.
G. Veibygging
Det skal normalt ikke tillates anlagt vei i
100-metersbelte fra sjø, eller 50-metersbelte
fra vann og vassdrag. Dersom man likevel
finner å kunne godta dette skal det gjøres en
god terrengtilpasning og minimalisering av
terrenginngrep. Ved søknad om tillatelse til
å anlegge vei eller parkeringsplass skal det
vedlegges både lengde- og tverrprofil slik at
størrelsen på terrenginngrepet dokumenteres.
63
MANDAL KOMMUNE
Vedlegg 2
Beskrivelse av byggeområder
BOLIGOMRÅDER
64
B1
Lande
Beholdes uendret fra forrige kommuneplan.
Sjønært område som skal reguleres med store, attraktive
tomter. Området er totalt ca. 460 daa.
Fornminnet på Signalen, helt vest i området, må ivaretas i
reguleringsplan.
75 båtplasser i SB1 forbeholdes boligområdet B1.
B2
Sandnes
Utvides mot øst og nord i forhold til forrige kommuneplan.
Sentrumsnært område som utbygges med forholdsvis høy
utnyttelse. Området er 1.050 daa. Hvor mye som kan utnyttes
til boliger vil avhenge sterkt av hvilken løsning som blir valgt
for ny E39 og tilførselsvei.
Kan ikke utbygges før det er tatt endelig stilling til trase for
ny E39 og tilførselsvei.
Aktsomhetsområde for snøskred helt sør i området må
vurderes i reguleringsplanen.
Støyskjerming må vurderes.
B3
Vik-Støa
Utvides mot nord i forhold til forrige kommuneplan, med
gravlunden. Areal boligområde 450 daa.
Området reguleres med store, attraktive tomter.
Langs elva innarbeides et friområde med bredde minst 50
meter og felles båtplasser.
B4
Hålandsbakken
25 daa.
Dyrka mark med vernesone må ivaretas i reguleringsplanen.
Bebyggelsen må holdes borte fra det høyeste partiet.
Eventuelle fornminner må ivaretas i reguleringsplanen.
B5
Måkeheia, Tregde
205 daa.
I forhold til forrige kommuneplan er det tilføyd et mindre
område i nordvest for atkomst.
Sjønært område som reguleres med store, attraktive tomter.
Planområdet/byggeområdet avgrenses i god avstand fra
fylkesveien. Tenkes utbygd med eneboliger av høy standard.
Rekkefølgebestemmelser om gang- og sykkelvei og evt.
gangbro over fylkesveien må vurderes i reguleringsarbeidet.
B6
Dyrstad
205 daa.
I dette planområdet må det avsettes areal til parkeringsplasser
for allmennheten.
Reguleringsplanen må også ta hensyn til naturmangfold,
naboskap med landskapsvernområde, jordvern og
havstigning/flomfare. 100-metersbeltet skal i minst mulig
grad bebygges. Kapasitet på avløps- og renseanlegg må
avklares før utbygging.
MANDAL KOMMUNE
B7
Valvikmyra
215 daa.
Planområdet må omfatte lekeplass og badeplass.
B8
Valvik
165 daa.
Planområdet må tilrettelegge for kyststi til Myran.
B9
Toftenes
Beholdes uendret fra forrige kommuneplan.
Et område på ca. 15 daa som kan reguleres til noen få
eneboliger. Det må tas særlig hensyn til kulturlandskap
i området. Eventuell rasfare må undersøkes nærmere i
forbindelse med reguleringsplan.
B10
Lundevik
1 ubebygd tomt. Den andre tomta er bebygd nå, men blir
liggende som byggeområde. 2 daa. Rasfare må vurderes før
bygging.
B11
Nedre Hålandsheia
25 daa.
Atkomst til Hålandsheia må ikke hindres.
B12
Kleven
B13
Eskeland
B14
Omland
Ca. 18 daa.
Bevaring/gjenoppføring av gammelt bygningsmiljø.
Evt. ny bebyggelse i nedre del av området må utformes slik at
det tas hensyn til kulturmiljøet.
100 daa. Det ligger gårdsbruk, flere bolighus og dyrka mark i
planområdet, slik at utnyttbart areal er betydelig mindre.
Dyrka mark og rødlisteart må ivaretas i reguleringsplan.
Bør få rekkefølgebestemmelse om gang- og sykkelvei langs
Tregdeveien.
B15
Rugland
70 daa. Ubebygd område.
Grunneierne opplyser at det primært er tenkt frittliggende
eneboliger, evt. med sokkelleilighet, på romslige tomter, som
antas å kunne gi opp mot 40 tomter.
Stiforbindelse mot Tofte må ivaretas.
Bør få rekkefølgebestemmelse om gang- og sykkelvei langs
Tregdeveien.
1.000 daa.
I områdereguleringen må det planlegges veitilknytning til
kryss på ny E39 ved Mandal vest. Denne veien dimensjoneres
som hovedatkomstvei.
I reguleringsplanen må det også tas vare på viktig biologisk
mangfold, kulturminner, dyrka mark og friluftsinteresser.
Fjernvirkning av bebyggelsen må utredes.
65
MANDAL KOMMUNE
B16
Rosnes
Tomt på ca. 1 daa innarbeides som erstatning for tidligere
punktmarkering. Ved valg av hustype og detaljplassering bør
det legges vekt på at huset ikke blir for høyt.
VERNEVERDIG BYGNINGSMILJØ
V1
Hille
Avgrensingen i nord er justert i forhold til forrige
kommuneplan, inntil regulerte områder.
Viktige bygge- og anleggstiltak kan bare gjennomføres
etter reguleringsplan. Reguleringsplanen må ivareta de
kulturhistoriske interessene, allmennhetens friluftsliv, hensyn
til dyrket mark og kulturlandskap, samt mulig rasfare.
V2
Skjernøysund
Viktige bygge- og anleggstiltak kan bare gjennomføres etter
reguleringsplan.
NÆRINGSOMRÅDER
De små eksisterende næringsområdene beholdes (Mandal Næringsbygg på Sandnes,
Sandnes Camping, Eddas låve på Holmesland, Røyseland, Skeie sagbruk).
F1
Marnarkrysset
11 daa. Inneholder hagesenter og annet forretningsformål.
Det tillates ikke støyende virksomhet. Eventuelle bygg må
tilpasses flomfaren.
N1
Lundevik
(tidl. N6) 17 daa. Forbeholdes landareal tilknyttet havbruk.
Rasfare og høyde for å unngå skade av stormflo må vurderes i
reguleringsplan.
N2
Tvorheia ved ny E39
(utvidelse av tidl. N4) 1.330 daa (inkl. vei).
Området avsettes til kryssområde der det kan innpasses
kollektivknutepunkt, rasteplass, bensinstasjon og
næringsvirksomhet bortsett fra forretninger, kontor
og tjenesteyting. Kommunen er likevel positive til at
bilbutikkene i Mandal etableres i N2.
I reguleringsplanen må det vurderes om noen av
jordbruksarealene kan bevares.
Faren for snøskred i et mindre område må vurderes i
forbindelse med regulering.
Rekkefølgekrav om gang- og sykkelvei.
I reguleringsplan må det avsettes buffersoner mot
eksisterende bebyggelse.
66
MANDAL KOMMUNE
OFFENTLIG TJENESTEYTING
OT1
Mandal vannverk
Byggeområdet OT1 avsettes for utvidelse av Mandal
vannverk på Skadberg, til sammen ca. 5 daa.
Ved regulering må det tas hensyn til sti gjennom området.
HYTTEOMRÅDER
H1
Hille
25 daa.
H1 er et lite område som ligger igjen mellom regulert område
og skjærgårdspark, muligens pga. unøyaktigheter i tidligere
plankart. En evt. reguleringsplan må legge stor vekt på god
landskapstilpasning, adkomst og båt- og parkeringsplasser.
Bare et fåtall hytter (1-3) kan være aktuelt.
H2
Hilleneset
144 daa.
Fortetting av et eksisterende hytteområde. Det må legges
vekt på å bevare korridorer til sjøen og legge til rette for
felles båtplasser og gode friarealer/fellesarealer ved sjøen.
Byggehøyder må sikre mot skader ved stormflo.
H3
Klåderåsen, Lundevik
(tidl. E1) 50 daa. Eksisterende hytteområde.
H4
Dørje og Midtmarka,
Lande
Avgrenses mot reguleringsplan.
Kyststi og allmennhetens adgang til strandområdene må
ivaretas i reguleringsplanen.
H5
Sævika - Landemyra
Kyststi og tilgang til stranda må avklares i reguleringsplan,
om mulig innpasses også tilgang til stranda fra
bakenforliggende boligområde. Mulig rasfare må vurderes.
H6
Brodåsen nord for
Skodebukta
41 daa.
Dette området var i kystsoneplanen fra 1995 avsatt til LNFområde med viktige naturvern- og friluftsinteresser kategori
B. Spredt hyttebygging kan tillates når det tas spesielle
hensyn til natur og kulturlandskap. Båtplasser, adkomst til sjø
etc. må vises i reguleringsplan.
H7
Lauvskarheia, Hille
15 daa.
H7 er et lite område som ligger igjen mellom regulert område
og skjærgårdspark, muligens pga unøyaktigheter i tidligere
plankart. En evt. reguleringsplan må legge stor vekt på god
landskapstilpasning, adkomst og båt- og parkeringsplasser.
Bare et fåtall hytter (1-3) kan være aktuelt.
H8
Vestre Lyngøy
20 daa. Avgrenses mot reguleringsplan.
hensyn til natur og kulturlandskap. Båtplasser, adkomst til
sjø etc. må vises i reguleringsplan. Nordvestre del er spesielt
egnet for friluftsliv.
67
MANDAL KOMMUNE
68
H9
Lille Kigeholmen
4 daa.
etc. må vises i reguleringsplan. Byggehøyder må sikre mot
skader ved stormflo.
H10
Launes
H11
Tånes
Allmennhetens tilgang til strandsonen må sikres i
reguleringsplan.
H12
Gjallaråsen
62 daa.
etc. må vises i reguleringsplan. Tursti mellom Sjøbodvik og
Brattestø må ivaretas.
H13
Tofte
H14
Sjøbodvik nord
75 daa. Avgrenses mot reguleringsplan.
etc. må vises i reguleringsplan. Tursti mellom Sjøbodvik og
Brattestø må ivaretas.
H15
Fjellandsbukta
5 daa.
En ny hytte kan innpasses mellom eksisterende hytter.
Byggehøyde må sikre mot skader ved stormflo, og mulig
rasfare undersøkes i forbindelse med reguleringsplan.
H16
Bugdeåsen, Lundevik
48 daa.
Dette området var en del av LNF-område med viktige
naturvern- og friluftsinteresser kategori B i kystsoneplanen
fra 1995. Spredt hyttebygging kan tillates når det tas spesielle
etc. må vises i reguleringsplan.
H17
Rissvika, Harkmark
(tidl. E7) 13 daa. Eksisterende hytteområde. Mulighet for
kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.
H18
Skjæråsen, Eigebrekk
80 daa.
Kartet viser en sti gjennom eiendommen, denne må vurderes
i reguleringsplanen.
MANDAL KOMMUNE
H19
Storheia/Dyvika,
Eigebrekk
(tidl. E5)171 daa. Eksisterende hytteområde.
H20
Dyvika nord, Eigebrekk
44 daa.
Muligheter for fortetting i tilknytning til eksisterende
hytteområde. Båtplasser, adkomst til sjø etc. må vises i
reguleringsplan.
H21
Frivoll
(tidl. E3) 73 daa. Eksisterende hytteområde. Mulighet for
H22
Lian
292 daa.
Muligheter for fortetting i tilknytning til eksisterende
hytteområde. Adkomst til sjø etc. må vises i
reguleringsplan. Nye båtplasser tillates ikke i dette området.
Jordbruksområder/kulturlandskap i sørøstre del må ivaretas
i reguleringsplan. Mulighet for kyststi vurderes i evt.
reguleringsplan.
H23
Hårsøy
7 daa. Fortetting med 4 nye hytter ved utvidelse av
regulert område. Båtplass, badeplass etc. innarbeides i
reguleringsplanen.
H24
Melkevika, Lundevik
84 daa. Muligheter for noen nye hytter som fortetting.
Mulighet for kyststi vurderes i evt. reguleringsplan.
H25
Kige
89 daa. Muligheter for noen nye hytter som fortetting.
Båthusmiljøet i Kigestranda bør bevares. Mulighet for kyststi
vurderes i evt. reguleringsplan.
H26
Glubetjønnveien,
Harkmark
14 daa. For å hindre at utbyggingen skal bli for eksponert i
landskapet og komme nær boliger, er byggeområdet redusert
i forhold til grunneiers ønske.
Nye bygg bør ikke plasseres mindre enn 30 meter fra dyrka
mark.
Harkmarksfjorden er terskelfjord med dårlig vannutskifting
og er derfor sårbar for forurensing. Det forutsettes at
utbyggingen ikke medfører utslipp av betydning til fjorden.
H27
Dostadbakken
13 daa.
Hyttene bør plasseres minst 30 meter fra dyrka mark.
Harkmarksfjorden er terskelfjord med dårlig vannutskifting
og er derfor sårbar for forurensing. Det forutsettes at
utbyggingen ikke medfører utslipp av betydning til fjorden.
H28
Kåløy
24 daa. Hyttene skal gis en skjermet plassering. Atkomst og
bryggeanlegg må vises i reguleringsplanen.
69
MANDAL KOMMUNE
H29
Skogmannsheia
973 daa.
Omfatter bl.a. tidl. H18. Krav om felles planlegging.
Reguleringsplanen må ivareta hensyn til biologisk mangfold,
fornminner og turstier. Lillestemmen skjermes mot
utbygging. Fjernvirkning av utbyggingen må vurderes i
reguleringsplan.
Aktsomhetsområder for snøskred ivaretas i reguleringsplan.
Det må innreguleres vei gjennom området. Mulighet for
H30
Holmåsen vest, Eigebrekk
17 daa.
Halvdelen av parsellen er regulert til friområde, behovet for å
beholde friområdet må vurderes i reguleringsplan. Forbehold
om at det må innreguleres vei gjennom området.
H31
Ny Landesund
33 daa byggeområde. Ubebygd.
Areal på Landehobde til tunnel, parkering og forbindelse til
eksisterende turvei kommer i tillegg til byggeområdet.
Eventuelle konsekvenser for biologisk mangfold av å åpne
kanalen må utredes i forbindelse med reguleringsplan.
Sikringstiltak for å redusere risiko for steinsprang må
gjennomføre før utbygging.
Ved reguleringen må det tas hensyn til kulturminne-,
naturvern- og friluftsinteresser.
TURISTANLEGG
70
T1
Landehobde
Området var med i kommunedelplan for kystsonen fra 1995,
og videreføres nå fra forrige kommuneplan. Området er
forbeholdt framtidig turistanlegg.
Ved reguleringen må det tas hensyn til kulturminne-,
naturvern- og friluftsinteresser.
T2
Fuskeland
Området reguleres sammen med tilstøtende område som
inngår i kommunedelplan for Mandalselva.
I reguleringsplanen må det tas hensyn til fornminner,
allmennhetens tilgang til fiske og annet friluftsliv, tilkomst til
jordbruksarealer og til flomfaren.
T3
Hauge
Området reguleres sammen med tilstøtende område som
inngår i kommunedelplan for Mandalselva.
I reguleringsplanen må det tas hensyn til allmennhetens
tilgang til fiske og annet friluftsliv, tilkomst til
jordbruksarealer, støyforhold og til flomfaren.
T4
Tregde Feriesenter
Utvidelse av hytteområdet i tilknytning til Tregde Feriesenter,
videreført fra forrige kommuneplan.
MANDAL KOMMUNE
SMÅBÅTHAVNER
SB1
Landekilen
Utvidet areal i forhold til forrige kommuneplan.
100-150 plasser, hvorav 75 båtplasser forbeholdes B1.
Det må gjennomføres en biologisk kartlegging før eventuell
utbygging. I forbindelse med detaljplanlegging må det legges
vekt på å finne løsninger som er minst mulig skadelige
for naturverdiene. Fare for stormflo, kulturlandskap,
jordbruksområde, friluftsinteresser og gamle båthus må
vurderes/ivaretas i reguleringsplanen.
SB2
Jensebukta Skogsøy
Det må påses at småbåtleden mellom båthavna og Skogsøy/
Buøy blir tilstrekkelig bred.
Utstrekningen i vest er redusert for å ivareta friluftsinteresser
mellom veien og sjøen. Mulighet for kyststi vurderes i evt.
reguleringsplan.
SB3
Dyvika Eigebrekk
Eksisterende småbåthavn, omfatter eksisterende brygge samt
en båtlengde ut i sjøen.
SB4
Hisåsen
Videreføres fra forrige kommuneplan.
Nytt område rett vest for eksisterende. Tenkes utbygd med to
nye brygger/utliggere med samme lengde som eksisterende.
Ca. 70 nye båtplasser. Parkeringsareal må avsettes etter
gjeldende regler.
Hensyn til springflo må ivaretas i reguleringsplan.
Mulighetene for en framtidig vei mellom Hisåsen og Rennes
må ikke vanskeliggjøres.
IDRETT
M1
Golfbane – utvidelse
Område for utvidelse av golfbane. Krav om reguleringsplan.
Friluftsinteresser, dyrket mark og kulturlandskap må vurderes
i reguleringsplanen.
M2
Trialanlegg Helle
Anlegg for trial og lignende motorsport. Det kan settes
begrensninger om brukstid, adkomst, støy og lignende.
71
MANDAL KOMMUNE
Vedlegg 3
AREALREGNSKAP – MANDAL KOMMUNE,
FORSLAG KOMMUNEPLAN 2015-2027
Regulert, ikke
utbygd
Bolig
Daa
Enh.
I kommuneplan
Skinsnesheia
200 B1, Lande
Sanden
440 B3, Vik-Støa
Holum
150 B5, Måkeheia
Stemmen-Vang
30 B2, Sandnes
Nye Vestnes
144 B4, Hålandsbakken
Sånum
90 B6, Dyrstad
Amfi
33 B7, Valvik/Dyrstad
Nedre Malmø
650 B8, Valvik
Tregde
50 B9, Toftenes
B10, Lundevik
1787
Jåbekk
190
StrømsvikaSodevika
655
Gismerøya
SUM
205
205
215
165
15
2
18
71
993
3995
N1, Lundevik
308
N2, Tvorheia
StrømsvikaSodevika
Skinsnes
SUM
1330
1347
269
124
F1, Marnarkrysset
11
14000
124
11
Landøy
32 H1, Hille
Udøy
18 H3, Klåderåsen, Lundevik
Langøy
17
20
1173
Amfi (kvm
BRA)
72
25
167
Jåbekk Øst
Fritidsbolig
450
96
Gravlund
Forretning
1050
B13, Eskeland
B15, Rugland
Havn
460
25
B14, Omland
Industri
Enh.
B11, Nedre Hålandsheia
Øst
B12, Kleven
SUM
Daa
11 H2, Hilleneset
25
144
50
1604
MANDAL KOMMUNE
Skogsøy-Buøy
Lyngøy
Lian Vest
Storestølheia
Lillestøl
H4, Dørje og Midtmarka,
6 Lande
H5, Sævika-Landemyra,
4 Lande
H6, Brodåsen, nord for
17 Skodebukta
13 H7, Lauvskarheia, Hille
6 H8, Vestre Lyngøy
87
41
15
20
Høksås, E, H, L
og O
16 H9, Lille Kigeholmen
Hårsøy
10 H11, Tånes
263
12 H13, Tofte
21
Høksås
Sjøbodvikåsen
Tregde-Buøy
Ramsøy (Tregde)
Småbakkan
Harkmark 2/17
Hille vest
24 H10, Launes
20 H12, Gjallaråsen
8 H14, Sjøbodvik Nord
18 H15, Fjellandsbukta
4
58
62
75
5
10 H16, Bugdeåsen, Lundevik
48
H18, Skjæråsen, Eigebrekk
80
9 H17, Rissvika, Harkmark
H19, Storheia/Dyvika,
Eigebrekk
H20, Dyvika Nord,
Eigebrekk
H21, Frivoll
H22, Lian
H23, Hårsøy
171
44
73
292
7
84
H26, Glubetjønnveien,
Harkmark
14
H27, Dostad
H28, Kåløy
H29, Skogmannsheia
H30, Holmåsen Vest,
Eigebrekk
H31, Ny Landesund
234
13
H24, Melkevika/Lundevik
H25, Kige
SUM
111
89
13
24
973
17
33
1914
526
Areal er rundet av til nærmeste hele tall. Ved beregning av antall enheter er det brukt forholdstall
basert på tidligere erfaringer med reguleringsplaner
Antall enheter gir et omtrentlig estimat, og er ikke bindende på noen måte.
73
74
75
Layout: Digidesign as
TEGNFORKLARI
NG
Nåværende
Fremtidig
Nåværende
BEBYGGELSE
OGANLEGG(PBL§ 11- 7, nr. 1)
B1- 16
Boligbebyggelse
H 1 - 31
Fritidsbebyggelse
HENSYNSSON
ER(PBL§ 11- 8 )
LINJESYMBOLER
Hovedveg
Hovedvegtunnel
Hovedvegbro
Samleveg
Samleveg(bru)
Adkomstveg
Adkomstveg(bru)
Gang-sykkelveg
Gang-sykkelveg(bru)
Gang-sykkelveg(tunnel)
Hovedled
Biled
Sikringssoner(PBL§ 11- 8 a )
Sikringsone- Nedslagsfeltdrikkevann(H110)
Forretninger
Tjenesteyting
Støysoner(PBL§ 11- 8 a )
T1 - 4
Fritids-ogturistformål
Støysone- Rødsoneiht. T-1442(H210)
N1- 2
Næringsbebyggelse
Støysone- Gulsoneiht. T-1442(H220)
M 1-2
Idrettsanlegg
Støysone- Anderstøysoner(H290)
Andretyper bebyggelseog anlegg
OT1
GU
Sonermed særlegeinteresser(PBL§ 11- 8 c )
Gravogurnelund
Hensynlandbruk(H510)
SAMFERDSELSAN
LEGGOGTEKNISK
INFRASTRUKTUR
(PBL§ 11- 7, nr. 2)
Hensynfriluftsliv (H530)
Samferdselsanlegg
og tekniskinfrastruktur
Bevaringnaturmiljø(H560)
GRØNNSTRUKTUR
(PBL§ 11- 7, nr. 3)
Bevaringkulturmiljø(H570)
Mulig trasefor fremtidig E39
Mulig trasefor fremtidig E39 (tunnel)
Mulig trasefor fremtidig tilførselsveg
Mulig trasefor fremtidig tilførselsveg(tunnel)
Planensbegrensning
Grensefor arealformål
Hensynssonegrense
Bestemmelsegrense
Kraftledning
Hensynlandskap(550)
Parkering
P1- 4
ANNENINFORMASJON
Kommuneplanfor Mandal2015- 2027
Grønnstruktur
Friområde
LANDBRUKS-,NATUR-OGFRILU
FTSFORMÅL
(PBL§ 11- 7, nr.5 )
Båndleggingssone(PBL§ 11- 8 d )
LNFR-areal
LNFR-areal
,Spredtboligbebyggelse
Båndleggingetter andrelover (H740)
BRUK OGVERNAV SJØOGVASSDRAG
(PBL§ 11- 7, nr. 6)
Sonefor gjeldendereguleringsplan(PBL§ 11- 8 a )
Reguleringsplan
skalfortsatt gjelde(H910)
Småbåthavn
Drikkevann
SAKSBEHANDLING
ETTER
PLAN-OGBYGNINGSLOVEN
SAKS- DATO
NR.
SIGN.
Revisjon
Bystyretsvedtak:
Kartopplysninger
Brukog vernavsjøogvassdragmedtilhørendestrandsone
SB1 - 4
Plankartdatert 26.11.2014
Vegkryss
Båndleggingfor reguleringetter PBL(710)
Båndleggingetter lov om naturvern(H720)
Høringsutkast
PUNKTSYMBOL
Kildefor basiskart:
Mandalkommune
Datofor basiskart:
2014
Koordinatsystem:
UTMsone32 / Euref89
Høydegrunnlag:
NGO1954
Kartmålestokk
1:30000
N
0
250
500
750
1000
3. gangsbehandling
Offentligettersyn fra ............................
..til ...........................................
2. gangsbehandling
Offentligettersyn fra ............................
..til ...........................................
1. gangsbehandling
Kunngjøringav oppstart av planarbeidet
1250 m
PLANENUTARBEIDET
AV:
1.9.- 3.11.14
PLANNR.
TEGNNR. SAKSBEH.

Om kommuneplanen

Transcription

Similar documents

Last ned produktark - Hjellegjerde.no Fjords.no

Ny langsiktig partneravtale, Mandal Vakt og Redning

17. MaI proGraM 2015 Mandal

Søknadsskjema hospitering - kommuneansatte

Feltplanlegger /Cragplanner

DET ER VI SOM STÅR BAK!

DET ER VI SOM STÅR BAK!