Hitlers raseteori avgjørende for angrepet på Norge?

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Lørdag 21. august 1976
~
Hitlers raseteori avgjørende for
104 240
angrepet på Norge?
Sverige), mistensomhet over·
for Sovjet-Unionen.
,
Selv om Reader ofte brukte
som argument at britene kunne
Utallige historiske studier og 36 år efter 9. april vet vi ennå
komme først til Norge, var detikke hvorfor Hitler egentlig «tente» på Ideen om å angripe og
te i virkeligheten et påskudd før
okkupere Norge - sUk lød en av hovedkonklusjonene på det
å tremme hans egne planer.
Internasjonale historiker-symposiet I Oslo denne uken. Men
Slik professor Magne Skodvtn
allerede har påvist, fant det
en av de tyske deltagerne, professor Ilans-D1etrlch Loock
ikke
sted noe tysk, britlak
fra BerUn, lanserte en ny og vel·dokumentert teori: Det var
«kappløp", om Norge - begge
Hitlers germanske rase-teorier, og Ikke klassiske strategls.
parler hadde sine egne mål og
ke og diplomatiske overveielser, som vakte Hitlers Interesse
sine egne planer, som de utvtk·
for tanken om å Innlemme nordmennene I det stor-germanlet uavhengig, av hverandre.
ske rike. Og med en formulering som må få det til å gå kaldt
Også Loock slutter opp om det·
nedover ryggen på norqmenn også I dag, konkluderte han
te. De seiglivede mytene om at
med at disse planene - som også omfattet et stor-germansk
Norge ble invadert fordilanqet
ss.P,OUU - var «motstykket til utryddelsen av Jødene».
ikke var nøytralt nok, eller fordi
femte-kolonister hadde vært på
En rekke av symposle-del- teresse høsten 1939. og selv
arbeide, ble likeledes tatt opp
tagerne understreket at på blant marine-offiserene var
og avvist på sympOsiet.
.
tross av de tonnevis med do- motstanden sterk, Omslaget
Flere av de nordiske deltakumenter som Hitler-regimet kommer efter Quislings to møgerne trakk frem mangelen på
efterlot seg. sitter vi igjen med ter med Hitler i Berlin i desemselv små tilløp til militært og
et uhyre tynt materiale om hva ber samme år. For Hitler var
diplomatisk samarbeide mel-o
som i virkeligheten avgjorde QuisJlng dengang en betyd·
lom de nordiske landene foran
beslutningen på topp-nivå i Ber- ningsløs figur, og det er Raeder
krigsutbruddet - det var en
lin. I et demokrati må stats- og
nazipartiets
ideologisk
"dialog meliom døvstumme ••
menn argumentere for sine orienterte
utenrikspolitikere
Den norske historikeren, dr.
standpunkter. og i det minste som klarer å bringe de to samphilos_ Olav R,iste, fant årsaken
fremføre de fleste grunner for men. Det første møte ble holdt
i den småstats-Ideologien BOm
at ,en avgjørelse fattes - og den 14_ desember klokken 15.00
dominerte i disse årene, og i
mye av dette nedfeller seg i og samme dag gir Hitler hær·
selve nøytralitetsbegrepet Bom
dokumenter for eftertidens hi- ens overkommando ordre om å
avviste enhver form for mill·
storikere_ Ikke slik i et diktatur la "en liten stab utføre en studie
tært samarbeide, også mellom
som det nazistiske: Der var det av hvordan erobringen av Nor·
små, nøytrale stater.
Hftlers personlige tanker. stem- ge kan gjennomføres... Fire
Til symposiet hadde russerne
ninger og fordommer som var dager senere mottar Hitler
sendt sjefen for forsvarsdeparavgjørende. og de ble sjelden Quisling påny, 'og da snakker
tementets institutt for militærfestet systematisk til papiret, I han allerede om at,han er be·
historie, generalløytnant Pavei
stedet sitter vi igjen med berg redt til å sende tropper til Nor·
SjiJin. Han opptrådte med et!av dokumenter efter eksper- geo
deologisk farvet, rapport som
tene og teknikerne, som utar·
forsvarte Stalins politikk, siterHva er det som i løpet av disbeldet et utall av planer og al· se få dagene har fått Hitler til å
te hans håndlanger Andrej
ternativer_ Men Hitler handlet «tenne .. på Ideen om å innlede
Sjdanov, unniot å nevne både
intuitivt, og han var alene om å krigen nettopp med en aksjon
delingen av Polen og vtnterha en global visjon, fremholdt mot Norge? Ikke personen
krigen mot Finnland, og sluttet
den unge franske historikeren Quisling. mener Loock, men det
med et Bresjnev-sitat fra par·
Francois Kersaudy.
tikonferansen
i februar iår.
at en slik aksjon fant gjenklang
Symposiets
tema, "StormakDet er velkjent at storadmi· i Hitlers ideologiske tankever·
tene og de, nordiske land 1939-,
rai Erich Raeder var den som den - elementer aven spesi40 .. ble knapt berørt. Og profesførst og sterkest ivret for en fikk nazistisk utenrikspolitikk Ble Adolf Hitlersjorjerdelige rasesyn utløsende jak tor jor angre- sor John Sannes måtte rykke ut
aksjon mot Norge: Han trengie harmonerte her med tradlsjo' pet mot Norge?
med korreksjoner av flere sitat·
baser" for at marinen og han nell militær tankegang. En avPå Hitlers geburtsdag elleve gjennomført av Hitler og nazi- fusk.
selv skulle kunne spille en ho- ' gjørende faktor kan ha vært at dager senere ble det gitt ordre partiets utenrikspolitikere, på
Flertallet av de kapitalistiske
vedroJle i krigføringen_ Hitler Quisling bragte med seg til om å etablere SS-avdelingen tvers av utenriksdepartementet lands statsmenn og politikere
viste Imidlertid knapt noen in· møtet med Hitler et skdft om ((Nordland)>>, hvor nordmenn, og de militære, og peker' også sympatiserte åpenlyst med fasden verdenshistoriske betydning av et "forbund av german· dansker og svensker skulle tje- 'mot den ideologiske betydning cistregimene i Tyskland og Itaske folk .. , her fant Hitler icleo- nestoegjøre side om side med som Hitler tilla aksjonen mot lia før krigen, skrev Sjilin i sin
rapport og støttet seg til en ar-o
logiske assosiasjoner som traff tyskere - en virkeliggjørelse Norge_
Loock, som trekker frem hva tikkel . a v professor' Arne Orselve kjernen i halljl visjon, av SS-sjefen Heinrich Himm·
understrejler Loock. Og Raeder lers ide fra 1938 om å trekke han kaller ,<ideologisk-dyna· ding. Jeg har sjellket denne kUvisste å \Itnytte Hitlers tendens "ikke-tyske germanere .. inn i et miske elementer i den nazistis· den og vil gjerne gjøre opP'
ke utenrikspolitikk .. , mener merksom på - av he1l\lYn tU;
til å tenke utenom de vanlige rasemessig "rent» SS-pollti.
imidlertid ikke at en faktor Ordings minne...., at han'Skriver
militære og diplomatiske ba· Himmler var rase-ideologen
som satte i gang henrettelsene
alene forklarer hele Norges· at enkelte kretser;1 Norge vtste
neI".
av jøder og polakker. Sammen
felttoget. Han fremholder at en betinget sympati for disse
Med tilknytning til «Weserfib- med rase-eliten fra Tyskland
Hitler følte behov for handling, fascist-regimene. Det er noe
oung.. .,... felttoget mot Norge- skulle de ikke-tyske germaneog for å styrke sin autoritet ganske annet, sa Sanness. En
kom Hitler også med flere ideo- res rase-elite utgjøre kjernen i
overfor de militære - Readers tysk historiker pekte på at de
ologisk farvede uttalelser, på· «Det stor-tyske Verdensrike ...
plan gav ham et slikt handling- tyske jagerne ved Narvik 9.
viser Loock. Den 9. april 1940 Først senere ble skandinavene i
salternativ. Men hos Reader april fikk drivstoff fra et tysk
erklærte han overfor en liten '«Nordland" satt inn som kanonselv var det mer tradisjonelle forsyningssl<ip som kom fra
gruppe av sine nærmeste med· føde i lmmpen mot Sovjet-Unihensyn som dominerte: Beho- Murmansk-området ' - hvor
arbeidere at ({Det stor-german .. onen. Manipulasjonene med
vet for marine-baser, sikring av Stalin hadde slmet en base t1l
ske rike vil oppstå fra idag av». Quisling i Oslo den 9. april ble
interesser (Narvik-maimen fra disposisjon for Hitler.
SN
O
A v Nils Morten Udgaard