HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling

Transcription

HARSTAD KOMMUNE
Redigert Møteinnkalling
Utvalg:
Møtedato:
Møtested:
Tidspunkt:
Råd for funksjonshemmede
22.05.2014
Harstad Rådhus Formannskapssalen
12:00
Eventuelle forfall meldes til tlf. 77 02 60 16. Varamedlemmer møter etter nærmere
avtale.
Saksnr
PS 14/9
PS 14/10
RS 14/3
Tilleggssak
PS 14/11
Tittel
Informasjon om Ledsagerbevis
Møteplan 2. halvår 2014 - Rådet for funksjonshemmede
Orienteringssaker 22.05.2014
Harstad kommunes regnskap og årsrapport for 2013 – Fokus på helse
og omsorg
Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på kommunens
hjemmeside http://einnsyn.harstad.kommune.no/eInnsyn/utvalg
Harstad, 19. mai 2014
Elsa Floer
Leder
Side1
Side2
Bedriftsnavn: Harstad kommune
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Utvalg for helse og omsorg
Kommunestyret
Møtedato
21.05.2014
22.05.2014
28.05.2014
2012/2690
Birgitte Hangeland
031
Utvalgssaksnr.
14/12
14/9
INFORMASJON OM LEDSAGERBEVIS
Vedlegg:
Informasjon og retningslinjer om ledsagerbevis med søknadsskjema.
Ingress:
Harstad kommunestyre vedtok 14.12.2000 å innføre ordningen med ledsagerbevis for
funksjonshemmede på bakgrunn av retningslinjer fra Statens råd for funksjonshemmede.
Informasjonsfolderen om ledsagerbevisordningen har i løpet av våren blitt revidert og fått
ett lettere og mer oversiktlig innhold.
Rådmannens tilrådning:
Harstad kommunestyre vedtar vedlagte oppdaterte retningslinjer om ledsagerbevis.
Saksopplysninger
Ledsagerbevis skal gi funksjonshemmedes ledsager fri adgang til offentlige kultur- og
fritidsarrangementer samt offentlige transportmidler som den funksjonshemmede ikke ville
kunne nyttiggjøre seg /delta i uten bistand.
Det betyr at personer med ledsagerbevis kan benytte beviset i alle kommuner og på alle
steder hvor ordningen er innført. Dette kan være kino, teater, arrangement av lag og
foreninger, museum, fritidsparker, Riksteatret, NSB og busselskaper.
I forbindelse med kommunestyrets behandling 22.8.2013 av tjenestebeskrivelse for
støttekontakter og vedtakets pkt. 2 ba Kommunestyret om at ordningen med
ledsagerbevis oppdateres.
Ordningen med ledsagerbevis i Harstad kommune ble gjeldende fra 01.01.01, med
evaluering etter 2 år. Kommunen har hatt samme ordningen med ledsagerbevis i 13 år
uten at den har blitt evaluert.
I flere år var det bare personer med bistandsbehov på bakgrunn av sin utviklingshemming
som søkte om ledsagerbevis for bruk på fritiden. Etter hvert som ordningen har blitt mer
kjent og flere kultur- og fritidsinstitusjoner har akseptert bruken av ledsagerbevis, har
mange med andre funksjonsnedsettelser og bistandsbehov søkt om og fått innvilget
ledsagerbevis. Det å synliggjøre ordningen med informasjonsfoldere og oblater som viser
at den enkelte instans aksepterer ordningen har vært med på øke antall søknader om
ledsagerbevis de seinere årene.
Gyldigheten for ledsagerbevis var lenge bare 1 år. Da det etter hvert viste seg at de
samme søkte på nytt og at det i mange av tilfellene ikke var noen forandring i forhold til
funksjonshemming ble gyldigheten forandret til 5 år. For 2 år siden ble gyldigheten igjen
Side3
forandret med mulighet for 2 eller 5 års gyldighet ut ifra den enkeltes søkers kriterier og
bakgrunn.
I dag aksepterer de fleste kultur-fritidsinstitusjoner, lag, foreninger og transportselskaper
ordningen i Harstad og i de kommuner som i dag har innført ledsagerordningen.
Informasjonsfolderen om ledsagerbevisordningen har blitt revidert og fått ett lettere og
mer oversiktlig innhold i løpet av våren. Rådmannen har tatt kontakt med aktuelle aktører
for ordningen og ny oversikt fremkommer i brosjyren.
Ledsagerbevis utstedes pr. i dag av Harstad kulturskole v/fritidsleder Anne-Grete Roulund.
Vurdering
Informasjonsmateriell om ledsagerbevis er oppdatert med en ny liste med oversikt på de
som aksepterer ordningen pr. i dag og vil bli regelmessig oppdatert ved forandringer.
Informasjon om ledsagerbevisordningen er tilgjengelig på Harstad kommune sin
hjemmeside.
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Roald Andersen
enhetsleder
Side4
Harstad kommune
Ordningen er en nasjonal ordning initiert av Statens Råd for Funksjonshemmede.
Ordningen er innført i samarbeid mellom
kommunene i Troms og
Troms fylkeskommune
VEDTATT INNFØRT I HARSTAD KOMMUNE, MED VIRKNING FRA 01.01.2001.
Oppdatert 12.03.2014
Ledsagerbevis for funksjonshemmede – Harstad kommune
Side5
1
LEDSAGERBEVIS FOR FUNKSJONSHEMMEDE.
Ledsagerbeviset skal gi den funksjonshemmedes ledsager fri adgang til offentlige
kultur- og fritidsarrangementer samt offentlige transportmidler som den
funksjonshemmede ikke ville kunne nyttiggjøre seg /delta i uten bistand.
Det betyr at personer med ledsagerbevis kan benytte beviset i alle kommuner og på
alle steder hvor ordningen er innført. Dette kan være kino, teater, arrangement av lag
og foreninger, museum, fritidsparker, Riksteatret, NSB og busselskaper.
Retningslinjene for bruk av ledsagerbevis er felles over hele landet og gjør ordningen
mer brukervennlig både for den funksjonshemmede og for de stedene som
aksepterer ordningen.
Lokalt gjelder ordningen følgende steder:
 Kommunale arrangement
 De kommunale fritidsklubbene
 Harstad Kino
 Grottebadet
 Actic Norge
 Treningssenteret Stamina
 Sollia alpinsenter
 Harstad bowlinghall
 Sør-Troms museum
 Hurtigruten
 Nordled ferger
 Boreal Transport – buss og hurtigbåt
 Harstad kulturhus. Gjelder når Harstad kulturhus, Riksteateret og Hålogaland
Teater er arrangør, eller når private arrangører godtar ledsagerbevis.
Det er mulig å bruke ledsagerbeviset på flere steder der den enkelte tilbyder godtar
dette. Ordningen bygger på at lokale transportselskaper og kulturinstitusjoner innen
generell kultur, idrett og friluftsliv slutter opp om ordningen uten økonomisk
kompensasjon.
Ordningen handler om å gjøre tilgjengelig og utnytte den ledige kapasiteten som
finnes. Mest sannsynlig vil ordningen derfor føre til økt bruk av tjenester fra en ny
målgruppe – de varig funksjonshemmede.
Merking / symboler:
Steder der ledsagerbevis aksepteres vil som oftest være merket ved inngang eller
billettluke med et oblat som viser symbolet for ledsagerbevis. Brukere oppfordres til å
ta kontakt på det aktuelle sted hvis man er usikker på om ledsagerbevis aksepteres.
Informasjon:
Harstad kommune, Harstad Kulturskole
9479 Harstad.
Telefon: 770 26000 eller direkte 770 26258
Internett: Hjemmesiden til Harstad kommune ”tjenester”.
Side6
2
INFORMASJON TIL SØKERE
LEDSAGERBEVIS FOR FUNKSJONSHEMMEDE:
Hvem kan søke:
Alle som på grunn av en eller annen funksjonshemming er avhengig av å ha med
seg en ledsager når de skal delta på noe, kan søke om å få ledsagerbevis.
1. Hva er et ledsagerbevis?
 Ledsagerbeviset er et kort, utstedt av kommunen, som bekrefter at innehaver
av kortet er funksjonshemmet, og avhengig av ledsager for å kunne benytte
seg av kultur- og fritidstilbud.
 Kortet kan bare benyttes på de steder hvor ordningen aksepteres.
 Innehaveren av kortet viser dette beviset når han/hun kjøper sin billett eller sitt
medlemskort der dette er aktuelt.
 Ledsager går gratis inn.
2. Begrensninger i bruk av ledsagerbevis.
Innehaveren kan ikke påberope seg å få benytte beviset på steder som ikke har gått
inn på ordningen.
Ledsagerbeviset gir heller ikke fortrinn framfor det øvrige publikum, slik at man kan
kreve å komme inn selv om det er fullt, eller vedkommende ikke trenger å bestille
billett på forhånd der dette er nødvendig.
3. Godkjennelsesmyndighet:
Harstad kulturskole ved enhetsleder har den besluttende myndighet angående
innvilgelse av ledsagerbevis.
4. Søknad:
Det søkes på eget skjema – se vedlegg.
Husk legeerklæring og/eller påskrift fra saksbehandler i ditt PRO-distrikt.
Husk ett passbilde til ditt personlige ledsagerbevis.
Retningslinjer ligger vedlagt denne informasjonsfolderen.
Søknad sendes til:
Harstad kommune
postmottak
9479 Harstad.
Merk konvolutten ”Ledsagerbevis”.
Søknadsskjema m/retningslinjer kan du få tilsendt fra samme adresse.
Du vil også finne søknadsskjema på lege- og helsekontor.
Vennligst gjør deg kjent med retningslinjene før du søker og før du tar i bruk tildelt
kort.
Side7
3
LEDSAGERBEVIS FOR FUNKSJONSHEMMEDE – RETNINGSLINJER
1. Formål
Ordningen skal være et virkemiddel for å forebygge isolasjon og derved bidra til økt
livskvalitet for den funksjonshemmede. Ordningen med ledsagerbevis omfatter
personer med funksjonshemming normalt av minst 2-3 års varighet.
2. Funksjonshemming
Med funksjonshemming forstås et misforhold mellom individets forutsetninger og
miljøets krav til funksjon på områder som er vesentlige for etablering og
opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse.
3. Ledsager
Ledsager er den som til en hver tid bistår den funksjonshemmede for at denne skal
kunne oppnå formålet med ordningen. Den funksjonshemmede velger selv hvem
han/hun vil bruke som ledsager fra gang til gang, f. eks en venn, familiemedlem,
støttekontakt. For å kunne være ledsager, må vedkommende ha fylt 16 år.
4. Ledsagerbevis
Et ledsagerbevis er et dokument i form av et kort som utstedes til den
funksjonshemmede. Ledsagerbevis utstedes gratis, og nedre aldersgrense for
søkere er normalt 8 år. Dersom det er behov for 2 ledsagere må dette stå på kortet.
5. Søknad
Den funksjonshemmede søker bostedskommunen på fastsatt skjema om tilståelse av
ledsagerbevis. Søknaden skal – for å komme i betraktning – vedlegges passfoto
samt uttalelse fra enten primærlege, legespesialist, offentlig godkjent helseinstitusjon
eller kommunens helseog sosialetat om den funksjonshemmedes behov for
ledsager.
6. Varighet
Gyldighetsdato framgår av beviset. Ved misbruk av ordningen, vil beviset kreves
tilbakelevert.
7. Gyldighet
Ledsagerbeviset gjelder for adgang til de aktiviteter, bygninger, transportmidler m.v
som aksepterer ordningen, og hvor det offentlig fastsatte symbolet for ledsager er
slått opp. Ordningen skal ikke medføre noen særfordeler for ledsageren ut over at
ledsageren for eksempel får overvære konserter, forestillinger og lignende der
ledsagerens tilstedeværelse er nødvendig. Likeså kan ikke ledsagerbevis brukes
dersom ledsageren f.eks. driver egentrening på et treningssenter i tillegg til å bistå
den funksjonshemmede.
8. Klage
Vedtak om å innvilge eller avslå søknad om ledsagerbevis blir å anse som et
enkeltvedtak. dette vedtaket kan i henhold til Forvaltningslovens § 28, 2. ledd
påklages til det kommunale klageorgan.
Side8
4
SØKNAD OM LEDSAGERBEVIS
Ledsagerbevis for personer med funksjonshemming
eller midlertidig funksjonsnedsettelse
Navn:
Adresse:
Postnr.
Poststed:
Fødselsdato:
Telefon priv/mobil:
E-post adresse:
Type funksjonshemming:
Begrunnelse for søknad om ledsagerbevis:
Mulige bruksområder:
Det søkes for: Kryss av for ønsket alternativ:
Inntil 2 år
Inntil 5 år
Sted og dato:
Søkers underskrift:
Event. foresattes/hjelpeverges underskrift.
Sendes:
Harstad kommune, postmottak, 9479 HARSTAD.
Merk konvolutten: ”LEDSAGERBEVIS”
Vedlegg:
1 passfoto og uttalelse fra enten primærlege eller offentlig godkjent helseinstitusjon/
kommunale omsorgsenheter. Eventuelt vis til vedtak om støttekontakt.
Søknader behandles fortløpende og innen 3 uker.
Side9
5
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
2014/472
May Unni Ertsås
033
Møtedato
22.05.2014
Utvalgssaksnr.
14/10
MØTEPLAN 2. HALVÅR 2014 - RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE
Vedlegg:
Møter i politiske utvalg 2014
Ingress:
Rådet vedtok i møte i januar møteplan for 1. halvår, og må nå vedta møteplan for 2.
halvår 2014.
Saken fremlegges uten tilrådning.
Saksopplysninger
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Side10
Side11
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Møtedato
22.05.2014
ORIENTERINGSSAKER 22.05.2014
Vedlegg:
Protokoll fra Fylkesrådet for funksjonshemmedes møte 11.03.2014
Ingress:
Orienteringssaker:
- Fylkesrådets møte 11.03.2014
- Pågående plansaker
Saken tas til orientering.
Saksopplysninger
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Side12
2014/428
May Unni Ertsås
033
Utvalgssaksnr.
14/3
MØTEPROTOKOLL
Fylkesrådet for funksjonshemmede
Møtested: Fylkeshuset i Tromsø, møterom 7, 2. etasje
Møtedato: 11.03.2014
Varighet: 10:30 – 15:00
TIL STEDE PÅ MØTET:
Navn
Hugo Salomonsen
Hanne C.S. Iversen
Jermund Prestbakmo
Mildrid Pedersen
Hanna Borch Johansen
Britt Cristine Mathisen
Parti
AP
Frp
FFO
FFO
SAFO
FORFALL:
Navn
Parti
Karl Idar Nysted
Arne Meyer
Vara for Arne Meyer møtte ikke.
Fra adm. (evt. andre):
Heidi S. Leonhardsen
Møtt for
Rolle
Servicekontoret for funksjonshemmede
Etatsrepr.
Sekretær
Innkalling:
Godkjent
Saksliste:
Godkjent
Merknader:
Ingen
Behandlede saker:
01/14 – 05/14
Besøksadresse
Strandveien 13
Postadresse
Postboks 6600, 9296 TROMSØ
Rolle
Leder
Nestleder
Medlem
Medlem
Medlem
Etatsrepr.
Telefon
Telefaks
77 78 80 00
77 78 80 01
Epost mottak
[email protected]
Side13
Bankgiro
Org.nr.
4700 04 00064
NO 864 870 732
Internettadresse
www.tromsfylke.no
2
SAKSLISTE
Saksnr.
Arkivsaksnr.
Tittel
Gradering
1/14
14/1404-1
GODKJENNING AV PROTOKOLL
2/14
14/1398-1
FYLKESRÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE - ÅRSMELDING 2013
3/14
14/1639-1
BUDSJETT 2014 - REGNSKAPSRAPPORT PR. 1. MARS 2014
4/14
13/2288-57
FYLKESPLAN 2014-2025 - HØRING AV PLANUTKAST MED
HANDLINGSPROGRAM
5/14
14/1408-1
REFERATSAKER
Orienteringssaker:
 Monika Dalbakk, prosjektleder Medisinsk klinikk ved UNN, presenterte
samhandlingsprosjektet «Pasientsentrerte helsetjenesteteam», som UNN, Tromsø
kommune og Harstad kommune nylig har satt i gang.
 Planprogram for Regional plan for idrett og anlegg 2014 - 2025 ble sendt på høring
med høringsfrist 28.11.13. Hanna Borch Johansen (SAFO) deltok på
informasjonsmøte 6. februar 2014 og orienterte Fylkesrådet for funksjonshemmede.
 Planprogram for Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk 2014 - 2025 ble
sendt på høring 27.06.13 med høringsfrist 06.09.13. Hanna Borch Johansen (SAFO)
deltok på informasjonsmøte 22. januar 2014 og orienterte Fylkesrådet for
funksjonshemmede.
 Etatsrepresentant Britt Cristine Mathisen orienterte om tilskuddsordningen for
tilgjengelig kollektivtransport (BRA-midler).
Eventuelt:
Aktiviteten i kommunale råd ble tatt opp.
Spørreskjema vedr. ovennevnte fra Nordland fylkeskommune ble gjennomgått.
Det ble foreslått flere møter, for eksempel temamøter.
Fylkesrådet for funksjonshemmede avholder temamøte den 31. mars kl. 10:30, på
fylkeshusets møterom 7, 2. etasje.
Side14
3
1/14
GODKJENNING AV PROTOKOLL
Innstilling:
Protokoll fra møte i fylkesrådet for funksjonshemmede den 27.11.2013 godkjennes.
Behandling:
Innstilling vedtatt.
Vedtak:
Protokoll fra møte i fylkesrådet for funksjonshemmede den 27.11.2013 godkjennes.
2/14
FYLKESRÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE - ÅRSMELDING 2013
Innstilling:
Årsmelding 2013 for fylkesrådet for funksjonshemmede godkjennes.
Behandling:
Oppfølging av kommunale råd 2014 prioriteres.
Årsmelding 2013 for fylkesrådet for funksjonshemmede godkjennes med endringer som
framkom under møtet.
Vedtak:
Årsmelding 2013 for fylkesrådet for funksjonshemmede godkjennes.
Oppfølging av kommunale råd 2014 prioriteres.
3/14
BUDSJETT 2014 - REGNSKAPSRAPPORT PR. 1. MARS 2014
Innstilling:
Fylkesrådet for funksjonshemmede tar saken til orientering.
Behandling:
Vedtak:
Fylkesrådet for funksjonshemmede tar saken til orientering.
Side15
4
4/14
FYLKESPLAN 2014-2025 - HØRING AV PLANUTKAST MED
HANDLINGSPROGRAM
Behandling:
Fylkesrådet for funksjonshemmede er positiv til fylkesplanen generelt. Derimot bemerker
FFF at tilrettelegging og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke er
nevnt i planen, for eksempel Kap. 2.2, side 7 og 13 og Kap. 6, side 28. Universell utforming
må innarbeides i planen på områder der det er naturlig.
Vedtak:
Fylkesrådet for funksjonshemmede er positiv til fylkesplanen generelt. Derimot bemerker
FFF at tilrettelegging og tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke er
nevnt i planen, for eksempel Kap. 2.2, side 7 og 13 og Kap. 6, side 28. Universell utforming
må innarbeides i planen på områder der det er naturlig.
Utskrift:
- Raimo Valle, prosjektansvarlig for fylkesplanen
5/14
REFERATSAKER
Innstilling:
Referatsakene tas til orientering.
Behandling:
Vedtak:
1. Protokoll av 22.01.14 fra Kåfjord kommunalt råd for eldre og funksjonshemmede
2. Protokoll av 08.11.13 fra Målselv kommunalt råd for likestilling av funksjonshemmede
3. Brev av 23.12.13 fra kulturetaten i TFK «Invitasjon til møte i referansegruppa for
regional plan for idrett og anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014-2025»
4. SOR-rapport nr. 6/13 og 1/14 – se www.samordningsradet.no
5. Nr. 6/13 «samfunn for alle» - Medlemsblad for Norsk Forbund for
Utviklingshemmede, se www.nfunorge.org
6. Infonytt fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede (RLF) i Nord-Trøndelag, se
www.ntfk.no
7. Protokoll av 13.02.14 fra Lyngen Råd for folkehelse
Side16
Saksdokument
Saksmappenr:
Saksbehandler:
Arkivkode:
Behandles av:
Utvalg
Formannskapet
Utvalg for helse og omsorg
Kommunestyret
Møtedato
13.05.2014
21.05.2014
22.05.2014
28.05.2014
2013/7029
Rita Kristensen
200
Utvalgssaksnr.
14/51
14/10
14/11
HARSTAD KOMMUNES REGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2013
Vedlegg:
Årsregnskap 2013 m/revisjonsberetning
Budsjettreguleringsskjema
Årsrapport 2013
Kontrollutvalgets behandling, sak 20/2014
Ingress:
Harstad kommunes regnskap for 2013 er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på
kr 714 168,89. Vesentlige avvik er kommentert i rådmannens årsrapport.
1. Harstad kommunestyre vedtar Harstad kommunes regnskap for 2013.
2. Harstad kommunestyre vedtar Harstad kommunes årsrapport for 2013.
3. Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering i hht vedlagte skjema.
Saksopplysninger
Regnskap 2013 ble oversendt revisjonen 14.02.14, som er innen fristen 15.02.14.
Årsrapport/årsberetning ble avgitt innen fristen.
Revisjonsberetningen for 2013 er ei normalberetning; dvs uten forbehold og presisering.
Kontrollutvalget behandlet regnskapet for Harstad kommune i sak 20/2014, og fattet
vedtak/uttalelse slik det framgår av vedlagte protokoll.
Vurdering
Driftsregnskapet er gjort opp med et mindreforbruk (overskudd) på kr 714 168,89.
Kommunen ble 03.04.14 gjort oppmerksom på at det var gitt feile opplysninger til
kommunen. Dette framgår av note 16 b i regnskapet. Feilen medførte at det er
regnskapsført og betalt kr 599 843 mindre i avdrag enn det kommunelovens
bestemmelser tilsier. For å korrigere for dette må Harstad kommune regnskapsføre kr
599 843 mer i avdrag i 2014 enn beregning av minimumsavdrag for 2014 tilsier.
Rådmannen vil vurdere budsjetterte avdragsutgifter i forbindelse med tertialrapportering.
Av hensyn til ovennevnte, og de utfordringer Harstad kommune står ovenfor i
økonomiplanperioden, tilrår rådmannen at overskuddet settes av på disposisjonsfond – jfr
vedlagte budsjettreguleringsskjema.
Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse, uten strykninger.
Side17
Rådmannen har ingen kommentarer utover det som framgår av årsregnskap og
årsrapport.
Hugo Thode Hansen
rådmann
Rita Kristensen
regnskapsleder Behandling
Formannskapet - 13.05.2014:
Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt.
Innstilling Formannskapet - 13.05.2014:
4. Harstad kommunestyre vedtar Harstad kommunes regnskap for 2013.
5. Harstad kommunestyre vedtar Harstad kommunes årsrapport for 2013.
6. Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering i hht vedlagte skjema.
Side18
Årsregnskap 2013
Side19
Side20
Innholdsfortegnelse
Side
Innledning
1
Revisjonsberetning
3
Regnskapsskjema 1A – Driftsregnskapet
5
Økonomisk oversikt drift
6
Regnskapsskjema 1B – Driftsregnskapet
7
Driftsregnskap pr. enhet
8
Regnskapsskjema 2A – Investeringsregnskapet
9
Økonomisk oversikt – Investeringsregnskapet
10
Regnskapsskjema 2B – Investeringsregnskapet
11
Hovedoversikt balanseregnskap
13
Balanseregnskap
15
Note 1:
Organisering av kommunens virksomhet
23
Note 2:
Endring i arbeidskapital
27
Note 3:
Pensjon
29
Note 4:
Garantiforpliktelser
33
Note 5:
Fordring/gjeld kommunale foretak/bedrifter
35
Note 6:
Aksjer og andeler
37
Note 7:
Avsetninger og bruk av avsetninger
41
Note 8:
Kommunalt utviklingsfond
43
Note 9:
Endring av prinsipper, estimater og tidligere års feil
45
Note 10:
Kapitalkonto
47
Note 11a:
Spesifikasjon over regnskapsmessig mer- og mindreforbruk
49
Note 11b:
Strykninger – drift/investering og finansiering av
53
Investeringsregnskapet
Note 12a:
Selvfinansierende områder, vann
55
Note 12b:
Selvfinansierende områder, avløp
57
Note 12c:
Selvfinansierende områder, renovasjon
59
Note 12d:
Selvfinansierende områder, slam
61
Note 12e:
Selvfinansierende områder, feiing
63
Side21
Note 13:
Anleggsmidler
65
Note 14:
Tap/ avsetning til tap
67
Note 15:
Momskompensasjon
69
Note 16a:
Lånegjeld, oversikt
71
Note 16b:
Lånegjeld, minimumsavdrag
72
Note 16c:
Renteswapper
73
Note 17a:
Disponering av overføringer og inntekter PPD
75
Note 17b:
Disponering av overføringer og inntekter
76
Sør Troms Regionråd
Note 17c:
Krisesenteret
77
Note 18:
Tap på utlån, startlån
79
Note 19:
Oversikt større aktive investeringsprosjekt
81
Note 20:
Vesentlige forpliktelser
83
Note 21:
Konvertering balanse (nye konti og kommunesammenslåing)
85
Side22
1
Side23
2
Side24
3
Side25
4
Side26
Regnskapskjema 1A Drift
Regnskap 2013
Skatt på inntekt og formue
Ordinært rammetilskudd
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indir. ska
Sum frie disponible inntekter
Renteinntekter og utbytte
Gevinst fin. instrumenter
Renteutg. provisjoner og andre
Tap finansielle instrumenter
Avdrag på lån
Netto finansinnt./utg.
Reg.bud. 2013
Oppr.bud. 2013
Regnskap 2012
-524 618 715,00
-520 450 000,00
-487 050 000,00
-464 915 756,00
-643 221 077,00
-654 000 000,00
-677 000 000,00
-619 263 345,00
-66 315 896,66
-66 300 000,00
-65 300 000,00
-65 356 324,12
-63 597,00
-64 000,00
-64 000,00
-77 597,00
-1 234 219 285,66 -1 240 814 000,00 -1 229 414 000,00 -1 149 613 022,12
-12 507 309,42
0,00
61 953 734,20
0,00
53 028 413,87
102 474 838,65
-7 181 998,00
0,00
61 729 700,00
0,00
52 742 000,00
107 289 702,00
-13 642 998,00
0,00
59 487 700,00
0,00
52 700 000,00
98 544 702,00
-26 126 460,31
0,00
60 227 942,24
0,00
49 156 503,75
83 257 985,68
38 081 091,89
-2 320 392,61
35 760 699,28
38 081 000,00
-2 320 000,00
35 761 000,00
29 755 000,00
0,00
29 755 000,00
14 505 204,63
0,00
14 505 204,63
Til fordeling drift
-1 095 983 747,73
Sum fordelt drift (fra skjema 1B) 1 095 269 578,84
Regnskapsmessig
mer/mindreforb
-714 168,89
-1 097 763 298,00
1 097 763 298,00
-1 101 114 298,00
1 101 114 298,00
-1 051 849 831,81
1 051 849 831,81
0,00
0,00
0,00
Til dekning av tidligere regns
Bruk av tidligere regnsk.m. mi
Netto avsetninger
5
Side27
Økonomisk oversikt - drift
Note
henv.
Regnskap
Reg. budsjett
Oppr.budsjett
Regnskap i fjor
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Overføringer med krav til motytelse
Rammetilskudd
15
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
72 541 480,81
68 462 023,00
65 375 165,00
65 130 728,43
180 760 239,86
176 097 029,00
181 303 129,00
165 082 121,48
269 244 136,60
643 221 077,00
224 356 979,00
654 000 000,00
159 514 044,00
677 000 000,00
227 603 536,62
619 263 345,00
67 473 005,75
61 592 740,00
59 943 740,00
61 020 546,90
2 334 532,32
1 118 000,00
1 194 000,00
2 233 712,39
524 618 715,00
66 315 896,66
63 597,00
520 450 000,00
66 300 000,00
64 000,00
487 050 000,00
65 300 000,00
64 000,00
464 915 756,00
65 356 324,12
77 597,00
1 826 572 681,00 1 772 440 771,00 1 696 744 078,00 1 670 683 667,94
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
978 601 424,86
175 857 894,91
945 759 392,00
191 478 779,00
904 775 029,00
177 098 454,00
931 004 240,48
162 394 829,03
Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon
248 194 229,30
229 839 950,00
207 811 368,00
217 271 883,91
Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon
135 961 687,67
156 006 100,00
156 725 105,00
132 809 649,94
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
131 441 416,37
63 118 854,00
-14 585 225,68
110 055 879,00
63 402 000,00
-17 601 498,00
99 846 876,00
63 112 000,00
-17 601 498,00
112 013 114,00
59 528 639,59
-14 626 005,90
13
Sum driftsutgifter
1 718 590 281,43 1 678 940 602,00 1 591 767 334,00 1 600 396 351,05
Brutto driftsresultat
107 982 399,57
93 500 169,00
104 976 744,00
70 287 316,89
12 507 309,42
7 181 998,00
13 642 998,00
26 126 460,31
0,00
0,00
0,00
0,00
179 200,82
591 000,00
591 000,00
185 746,69
12 686 510,24
7 772 998,00
14 233 998,00
26 312 207,00
61 953 734,20
61 729 700,00
59 487 700,00
60 227 942,24
0,00
0,00
0,00
0,00
53 028 413,87
52 742 000,00
52 700 000,00
49 156 503,75
Finansinntekter
Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Mottatte avdrag på utlån
Sum eksterne finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
Resultat eksterne finanstransaksjoner
Motpost avskrivninger
Netto driftsresultat
624 991,01
600 000,00
600 000,00
453 730,53
115 607 139,08
115 071 700,00
112 787 700,00
109 838 176,52
-102 920 628,84
-107 298 702,00
-98 553 702,00
-83 525 969,52
63 118 854,00
63 100 000,00
63 100 000,00
59 528 639,59
68 180 624,73
49 301 467,00
69 523 042,00
46 289 986,96
0,00
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
2 320 392,61
2 320 000,00
0,00
Bruk av disposisjonsfond
11a
7
108 000,00
108 000,00
0,00
0,00
Bruk av bundne fond
7
28 902 379,68
33 837 533,00
4 609 958,00
7 414 946,26
Bruk av likviditetsreserve
Sum bruk av avsetninger
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk
11a
0,00
0,00
0,00
0,00
31 330 772,29
36 265 533,00
4 609 958,00
7 414 946,26
53 315 345,69
43 498 000,00
42 898 000,00
16 133 155,95
38 081 091,89
38 081 000,00
29 755 000,00
14 505 204,63
Avsatt til disposisjonsfond
7
0,00
0,00
0,00
0,00
Avsatt til bundne fond
7
7 400 790,55
3 988 000,00
1 480 000,00
23 066 572,64
Avsatt til likviditetsreserven
9
Sum avsetninger
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
11a
0,00
0,00
0,00
0,00
98 797 228,13
85 567 000,00
74 133 000,00
53 704 933,22
714 168,89
0,00
0,00
0,00
6
Side28
Regnskapskjema 1B netto
Regnskap 2013
Reg. budsj
Oppr. budsj
Regnskap 2012
Administrative enheter
117 508 866,57
121 702 129,00
121 829 561,00
128 484 121,73
Tekniske enheter
113 073 179,34
104 956 464,00
98 699 430,00
96 897 142,98
NAV og Barne- og ungdomstjeneste
70 307 491,24
63 688 503,00
59 576 612,00
65 760 534,86
Barnehageenheter
135 470 697,28
135 203 524,00
132 175 186,00
118 728 764,70
Skoleenheter
260 628 900,71
263 910 063,00
259 847 595,00
251 707 369,83
Helse og Omsorgsenheter
484 713 961,41
474 925 269,00
466 200 798,00
440 850 332,26
Kulturenheter
16 364 588,00
17 101 488,00
17 470 006,00
9 513 855,30
Fellesområdet
-102 798 105,71
-83 724 142,00
-54 684 890,00
-60 092 173,48
0,00
0,00
0,00
-116,37
1 095 269 578,84
1 097 763 298,00
1 101 114 298,00
1 051 849 831,81
Interkommunale samarbeid
Sum
7
Side29
Driftsregnskap pr enhet
Tjeneste- og støtteenheter
01 Ordfører/politiske styrings
02 Rådmann
03 Personal- og org.enheten
04 Økonomi- og utv.enheten
05 Administrasjonsenheten
06 Regnskapsenheten
07 Tildelingsenheten
09 Fellesområdet
10 Kemnerenheten
12 Areal- og byggesakstjeneste
13 Brann- og beredskapstj.
14 Bygg- og eiendomstj.
15 Drift- og utbyggingstj.
17 Helsehuset
18 NAV/Sosial og Flyktningetj.
19 Barne- og ungdomstj.
20 Harstad bibliotek
30 Harstadåsen barnehager
31 Byggeklossen barnehager
32 Fargeklatten barnehager
33 Heggen barnehager
34 Gangsåstoppen barnehager
35 Hinnstein barnehager
36 Bergsåsen barnehager
50 Utgår - Gausvik oppvekstsen
51 Medkila skole
52 Sørvik skole og barnehage
53 Kila skole
54 Kanebogen skole
56 Seljestad barneskole
57 Seljestad ungdomsskole
58 Harstad skole
60 Hagebyen skole
61 Bergseng skole
62 Ervik skole
65 Grytøy oppvekstsenter
68 Stangnes 8-13
69 Bjarkøy oppvekstsenter
76 Sør Troms regionråd
77 PPD
78 Harstad kulturskole
79 Harstad voksenopplæring
80 Omsorg Stangnes
81 Omsorg sør
82 Omsorg sentrum
83 Omsorg Øysamfunn
87 Omsorg nord
Sum
Regn. 2013
Reg.bud-13
Oppr.bud-13
Regn. 2012
Avvik 2013
8 724
8 033
8 033
8 291
-691
4 664
8 250
6 296
6 695
3 586
34 947
35 899
39 713
32 584
952
57 898
59 573
52 145
47 047
1 675
8 737
9 100
8 710
7 858
363
9 383
8 298
7 886
5 825
-1 085
6 681
7 052
9 273
6 276
371
-1 208 045
-1 191 957
-1 167 590
-1 098 677
16 088
6 621
7 414
7 601
6 502
793
9 994
9 772
9 787
8 440
-222
21 086
21 272
21 006
18 710
186
70 236
67 056
64 450
63 410
-3 180
21 715
17 267
15 247
13 944
-4 448
98 637
99 615
96 510
88 772
978
15 908
12 427
12 266
11 437
-3 481
54 418
51 261
47 310
54 356
-3 157
6 459
6 417
6 454
6 042
-42
17 148
16 937
16 492
15 634
-211
17 002
17 111
16 867
15 837
109
12 412
12 558
12 530
10 888
146
21 302
21 220
20 921
19 297
-82
15 702
15 382
14 813
13 427
-320
18 072
18 139
17 055
15 819
67
12 061
12 052
11 954
11 263
-9
0
0
0
2 967
0
15 025
15 054
14 980
14 700
29
18 009
17 758
17 808
17 885
-251
32 994
33 287
33 863
33 812
293
21 348
21 121
20 976
21 026
-227
20 805
21 163
21 494
20 401
358
23 166
22 599
22 088
22 276
-567
28 091
27 349
27 102
34 100
-742
23 030
21 690
21 878
23 031
-1 340
20 797
21 353
21 629
17 417
556
0
0
0
3 726
0
9 484
9 436
9 664
9 635
-48
12 807
14 073
13 976
9 846
1 266
10 783
10 419
11 499
0
-364
0
0
0
0
0
0
0
0
0
0
9 905
10 685
11 016
3 472
780
-906
344
85
-1 351
1 250
76 356
76 102
72 555
71 578
-254
106 526
103 813
101 967
99 422
-2 713
100 814
100 071
97 581
104 061
-743
21 763
20 427
20 477
0
-1 336
107 440
103 109
103 631
102 322
-4 331
0
0
0
0
0
8
Side30
Regnskapsskjema 2A - investering
Regnskap
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års udekket
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
Reg. budsjett
Oppr.budsjett
Regnskap i fjor
384 275 400,10
406 950 000,00
448 334 000,00
189 035 220,54
167 393 830,00
175 707 000,00
15 707 000,00
9 525 876,00
5 671 175,00
4 600 000,00
4 600 000,00
5 154 136,00
0,00
0,00
0,00
0,00
27 517 486,11
26 376 000,00
23 248 000,00
3 830 918,12
584 857 891,21 613 633 000,00 491 889 000,00 207 546 150,66
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
139 018,38
365 073 000,00
398 609 000,00
155 571 459,54
220 083,05
154 600 000,00
0,00
6 381 125,29
186 962,50
0,00
1 100 000,00
4 444 000,00
884 635,17
44 725 000,00
49 225 000,00
24 062 551,76
140 321,64
0,00
0,00
150 251,12
527 571 020,74 564 398 000,00 448 934 000,00 190 609 387,71
Overført fra driftsregnskapet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
53 315 345,69
43 498 000,00
42 898 000,00
16 133 155,95
0,00
0,00
0,00
0,00
3 971 524,78
5 737 000,00
57 000,00
803 607,00
584 857 891,21 613 633 000,00 491 889 000,00 207 546 150,66
Udekket/udisponert
323
156
4
43
0,00
0,00
0,00
0,00
9
Side31
Økonomisk oversikt - investering
Note
henv.
Regnskap
Reg. budsjett
Oppr.budsjet
Regnskap i fjor
154 677 429,05
154 600 000,00
85 700,00
0,00
36 897 794,70
39 917 000,00
3 840 000,00
0,00
346 962,50
0,00
54 621,64
0,00
195 902 507,89 194 517 000,00
0,00
0,00
44 417 000,00
1 100 000,00
0,00
0,00
45 517 000,00
6 381 125,29
125 800,00
19 221 202,15
1 724 000,00
2 720 000,00
24 451,12
30 196 578,56
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Statlige overføringer
Andre overføringer
Sum inntekter
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Overføringer
Renteutgifter og omkostninger
Fordelte utgifter
Sum utgifter
987,25
0,00
0,00
1 651 580,67
325,37
0,00
0,00
296 529,64
927,41
404 826 000,00
415 823 000,00
153 662 944,99
000,00
0,00
0,00
0,00
374,17
0,00
30 000 000,00
30 118 585,45
785,90
2 124 000,00
2 511 000,00
3 305 579,79
0,00
0,00
0,00
0,00
384 275 400,10 406 950 000,00 448 334 000,00 189 035 220,54
Finanstransaksjoner
Avdrag på lån
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års udekket
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til bundne investeringsfond
Avsatt til likviditetsreserve
Sum finansieringstransaksjoner
5 671 175,00
4 600 000,00
6 734 000,00
15 000 000,00
160 659 830,00
160 707 000,00
0,00
0,00
26 376 000,00
26 376 000,00
1 141 486,11
0,00
0,00
0,00
200 582 491,11 206 683 000,00
1 521
385
315 069
6
65 774
1 517
11a
7
7
Finansieringsbehov
Dekket slik:
Bruk av lån
Salg av aksjer og andeler
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansiering
Udekket/udisponert
4 600 000,00
15 000 000,00
707 000,00
0,00
23 248 000,00
0,00
0,00
43 555 000,00
5 154 136,00
8 911 000,00
614 876,00
0,00
1 724 000,00
2 106 918,12
0,00
18 510 930,12
388 955 383,32 419 116 000,00 446 372 000,00 177 349 572,10
323
1
6
53
11a
7
7
7
7
9
139
542
986
315
018,38
654,00
840,47
345,69
0,00
419 106,58
1 674 216,20
0,00
1 878 202,00
0,00
365 073 000,00
0,00
4 808 000,00
43 498 000,00
0,00
419 000,00
5 318 000,00
0,00
0,00
0,00
398 609 000,00
0,00
4 808 000,00
42 898 000,00
0,00
0,00
57 000,00
0,00
0,00
0,00
155 571 459,54
0,00
4 841 349,61
16 133 155,95
0,00
0,00
503 607,00
300 000,00
0,00
0,00
388 955 383,32 419 116 000,00 446 372 000,00 177 349 572,10
0,00
10
Side32
0,00
0,00
0,00
Regnskapsskjema 2 B - Investeringsregnskapet 2013
Tjenesteområde
2013 Regnskap 2013 Rev budsjett 2013 Oppr. budsjett 2012 Regnskap
Grunnskoleenheter
351 525,00
513 000,00
0,00
669 081,00
Barnehageenheter
0,00
0,00
0,00
0,00
Tekniske enheter
379 322 990,71
398 204 000,00
418 334 000,00 123 003 873,97
Helse- og omsorgsenheter
835 603,44
810 000,00
0,00
0,00
Øvrige enheter
3 765 280,95
7 423 000,00
30 000 000,00
1 022 064,70
Sør Troms regionråd
0,00
0,00
0,00
0,00
PPD
0,00
0,00
0,00
0,00
Sum investering
anleggsmidler
384 275 400,10
406 950 000,00
448 334 000,00 124 695 019,67
11
Side33
12
Side34
Hovedoversikt - balanse
EIENDELER
Anleggsmidler
Herav:
Faste eiendommer og anlegg
Utstyr, maskiner og transportmidler
Utlån
Konserninterne langsiktige fordringer
Aksjer og andeler
Pensjonsmidler
Omløpsmidler
Herav:
Kortsiktige fordringer
Konterninterne kortsiktige fordringer
Premieavvik
Aksjer og andeler
Sertifikater
Obligasjoner
Kasse, postgiro, bankinnskudd
SUM EIENDELER
Regnskap 2013
Regnskap 2012
4 764 588 855,50
4 193 369 175,91
2 628 332 371,62
64 713 572,35
123 723 355,53
0,00
177 836 092,00
1 769 983 464,00
2 340 582 070,45
66 737 857,99
124 346 835,47
0,00
18 668 808,00
1 643 033 604,00
448 700 075,46
469 822 603,46
110 070 542,16
0,00
161 465 535,00
0,00
0,00
0,00
177 163 998,30
112 926 545,35
0,00
145 692 381,00
0,00
0,00
0,00
211 203 677,11
5 213 288 930,96
4 663 191 779,37
371 546 777,57
260 616 106,12
EGENKAPITAL OG GJELD
Egenkapital
Herav:
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Ubundne investeringsfond
Bundne investeringsfond
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest
Regnskapsmessig mindreforbruk
Regnskapsmessig merforbruk
Udisponert i inv.regnskap
Udekket i inv.regnskap
Likviditetsreserve
Kapitalkonto
1
25
57
4
-2
308,89
209,11
360,67
929,32
282,64
0
714 168,89
0,00
0,00
0,00
0,00
284 210 083,33
415,47
014,44
360,67
645,21
282,64
0
2 320 392,61
-38 081 091,89
0,00
0,00
0,00
211 690 652,25
Langsiktig gjeld
Herav:
Pensjonsforpliktelser
Ihendehaverobligasjonslån
Sertifikatlån
Andre lån
Konsernintern langsiktig gjeld
4 569 220 007,15
4 178 417 377,02
2 359 318 471,00
0,00
0,00
2 209 901 536,15
0,00
2 156 654 246,00
0,00
0,00
2 021 763 131,02
0,00
Kortsiktig gjeld
Herav:
Kassekredittlån
Annen kortsiktig gjeld
Konsernintern kortsiktig gjeld
Premieavvik
272 522 146,24
224 158 296,23
0,00
272 522 146,24
0,00
0,00
0,00
224 158 296,23
0,00
0,00
5 213 288 930,96
4 663 191 779,37
93 228 512,78
206 679 798,96
88 841 234,98
0,00
4 387 277,80
-93 228 512,78
196 738 853,36
0,00
9 940 945,60
-206 679 798,96
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
MEMORIAKONTI
Memoriakonto
Herav:
Ubrukte lånemidler
Ubrukte konserninterne lånemidler
Andre memoriakonti
Motkonto for memoriakontiene
267
875
633
115
269
1
49
31
4
-2
794
051
257
852
269
Inngående balanse i 2013 avviker fra utgående balanse 2012. Dette skyldes kommunesammenslåing
mellom Harstad kommune (kommunenr. 1901) og Bjarkøy kommune (kommunenr. 1915) til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
13
Side35
14
Side36
Balanseregnskap
Note
henv.
21
EIENDELER
Anleggsmidler
Herav:
227080700 Boliger
227080710 Skoler
227080720 Barnehager
227080730 Idrettshaller
227080740 Forretn.-/lager- og adm.bygg
227080750 Sykehjem, omsorgsboliger m.v.
227080760 Kulturbygg
227080770 Brannstasjoner
227080800 VAR:tekn.anl/p.stasj/rense-/forbr.a
227080810 Ledningsnett (VA)
227080820 Veger
227080830 Pakeringsplasser, trafikklys
227080900 Tomter/tomtefelt
224900001 Person-, vare- og lastebil
224900002 Anleggsmaskiner
224900003 Brannbiler
224900004 Maskiner/verktøy/inventar/utstyr
224900005 EDB-utstyr, kontormaskiner
Utlån
222200001 Grottebadet AS
222200002 Hålogaland Kraft AS
222200003 Rognli eiendomsselskap A/S
222200004 Valhall Eiendom
222200005 Valhall Eiendom Krøttøy AS
222890001 Husbankutlån, formidlingslån
222890002 Husbankutlån, diverse
222890003 Husbankutlån, formidlingslån Bjarkø
223759018 Sosiallån Felix
Aksjer og andeler
221152001 Selvst. kommuneforetak
221200001 Selskaper med forr.virksomhet
221200002 Andeler i leil./oms.boliger
221550001 Egenkapitalinnskudd KLP
221550002 Egenkapitalinnskudd KLP-PPD
221550003 Egenkapitalinnskudd HKP
Pensjonsmidler
220550001 Pensjonsmidler
220550002 Pensjonsmidler PPD
Regnskap 2013
Regnskap 2012
4 764 588 855,50 4 193 369 175,91
13
13
2 628
28
501
164
137
90
661
56
22
187
355
247
13
160
64
16
8
7
21
10
120
17
58
42
6
3
1
3
3
177
1
2
6
6
160
1 769
1 747
22
332
236
742
258
969
676
812
995
237
490
845
349
650
068
713
880
257
755
446
373
222
494
285
200
100
500
201
379
061
500
500
836
941
454
792
131
514
000
983
814
168
371,62
199,46
486,85
228,33
702,13
868,63
134,54
229,02
331,37
352,75
608,21
359,64
632,29
238,40
572,35
711,69
530,84
872,18
275,42
182,22
462,27
000,00
714,29
000,00
000,00
000,00
491,46
455,96
800,56
893,26
893,26
092,00
722,00
967,00
899,00
873,00
631,00
000,00
464,00
933,00
531,00
2 340
26
497
150
141
89
471
115
22
190
324
140
13
155
66
17
9
8
21
10
1
17
58
582
980
861
466
402
513
681
262
765
528
012
467
777
862
737
006
184
371
514
661
883
702
285
200
100
500
123
414
083
463
936
668
781
714
792
919
459
070,45
862,24
251,62
302,14
980,13
138,05
932,24
978,64
049,37
479,52
905,93
001,80
163,29
025,48
857,99
411,21
301,80
478,43
075,08
591,47
457,56
000,00
714,29
000,00
000,00
000,00
42
980,22
893,34
1
457,56
122
377,91
3
790,06
18
808,00
1
722,00
2
966,00
6
899,00
6
387,00
834,00
0,00
1 643 033 604,00
1 622 186 172,00
20 847 432,00
15
Side37
Omløpsmidler
Herav:
213080003 Kommunalt utbetalingskort - diverse
213080004 Kontokort PrePaid - REG
213080005 Kontokort PrePaid - Ansvar 5600
213080006 Kontokort PrePaid ansvar 7900/7904
213080007 Kontokort PrePaid ansv. 7802
213080008 Kontokort PrePaid ansv. 7803
213080200 Forskudd lønn/reise
213080201 Interminskonto refusjon trygdeforva
213080202 Oppretting lønn
213080203 Korr negativ lønn
213080400 Kortsiktige fordringer mellom regns
213149225 Utgår - Inng mva 11.2 sats 25%
213151001 PPD
213151002 PPD - Førskoleteamet
213151003 PPD - Skoleteamet
213200001 Påløpte renteinntekter Lindorff
213320002 Påløpte renteinntekter Nordea
213610001 Trygdeforvaltningen, Refusjon
213610002 KRD, inntektsutjevning
213610003 Ressurskrevende tjenester
213640002 Momskompensasjon
213640003 Oppgjørskonto merverdiavgift
213640004 Skatteinntekter desember
213640205 Inng mva 11.2 sats 25%
213650050 Bjarkøy - avregning inntekter/utgif
213890002 Avsetning tap på fordringer
213890003 Netpark klientkonto
213890005 Rest faktura Bjarkøy kommune 2012
216759100 K1 100-Refusjoner og tilskudd
216759200 K2-200-Barnehage/SFO
216759300 K3-300-Husleie
216759700 K4-Diverse fakturering
216759850 K5-850-Areal- og byggesakstjenesten
216759900 K6-900-Kommunale gebyrer/eiendomssk
216999003 Hjelpekonto Avdrag sosiallån Felix
216999009 Hjelpekonto Motpost sosiallån Felix
Konserninterne kortsiktige fordringer
Premieavvik
219550001 Premieavvik
219550002 Premieavvik PPD
219640001 Arbeidsgiveravgift av premieavvik
219640002 Arbeidsgiveravgift av premieavvik P
Aksjer og andeler
Sertifikater
Obligasjoner
210000101 Rådhuskantina, vekslepenger
210000102 Kemneren (Skatt), vekslepenger
210000103 Kontantkasse -Aktivitetssenteret Jo
210000104 Kontantkasse -Aktivitetssenteret Ka
210000106 Kontantkasse - Bjarkøy legekontor
210070001 Utgår - 6428.86.09371 Skattetrekk
210070002 Utgår - 4730.08.20103 Skattetrekk
14
3
16
Side38
448 700 075,46
469 822 603,46
110 070 542,16
0,00
5 110,00
4 000,00
5 000,00
10 000,00
10 000,00
18 578,32
0,00
6 968,89
225 883,98
14 239 849,49
0,00
0,00
0,00
0,00
39 255,14
110 020,10
5 960 722,00
3 616 404,00
34 073 000,00
17 490 752,80
4 883 721,00
1 504 515,00
0,00
0,00
-1 192 218,00
287 113,15
0,00
2 155 057,86
1 037 418,59
872 870,81
21 624 398,16
290 229,00
2 791 891,87
2 252 340,13
-2 252 340,13
0,00
161 465 535,00
153 247 203,00
383 183,00
7 815 608,00
19 541,00
0,00
0,00
0,00
177 163 998,30
2 500,00
1 000,00
1 000,00
800,00
1 500,00
0,00
0,00
112 926 545,35
4 000,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
63 962,49
-63 589,00
0,00
176 028,98
20 948 716,84
3 638,80
382 686,16
242 375,75
60 662,11
36 639,88
192 710,38
8 330 521,00
0,00
28 628 000,00
17 007 126,05
3 586 176,36
2 128 496,74
3 638,80
-972 492,45
-2 495 080,00
346 772,45
419 658,50
1 879 883,90
1 226 123,02
1 313 508,25
21 948 895,36
452 168,00
3 746 783,78
2 842 518,65
-2 842 518,65
0,00
145 692 381,00
138 143 158,00
479 470,00
7 045 301,00
24 452,00
0,00
0,00
0,00
211 203 677,11
2 500,00
1 000,00
1 000,00
800,00
1 500,00
35 454 426,00
1 496 573,00
210073229
210320001
210320002
210320003
210320004
210320005
210320006
210320007
210320008
210320009
210320010
210320100
210320101
210320102
210320103
210320104
210320105
210320106
210320107
210320109
210320110
210320200
210320201
210320202
210320203
210320204
210323000
210323002
210323296
210323318
210323326
210323334
210323350
210323369
210323377
210323385
210323393
210323407
210323415
210323423
210323458
210323466
210323512
210323539
210326843
210326851
210395001
210395002
210395003
210395342
210395490
210395504
4760.20.23229 Skatt
6437.05.37958 Renter Nordea
6437.05.38075 Ladekonto NAV
Utgår - 6437.05.38067 Ladekonto reg
Utgår - 6437.05.38253 Flyktning
Utgår - 6437.05.38237 Turnusleger
6437.05.00000 Brukskonto
6437.05.38008 Ocr kommfakt
Utgår - 6437.05.38016 Ocr Eik/W-ink
6437.05.38024 Ocr sosiallån
Utgår - 6437.05.38032 Ocrparkering
Utgår - 6437.05.38091 Bundne drifts
Utgår - 6437.05.38105 Bundne invest
Utgår - 6437.05.38113 Næringsfond
Utgår - 6437.05.38121 Fond tilflukt
Utgår - 6437.05.38172 Viltfond
Utgår - 6437.05.38180 Bundet fond v
Utgår - 6437.05.38148 Bundet fond a
Utgår - 6437.05.38156 Bundet fond r
Utgår - 6437.05.38199 Bundet fond f
Utgår - 4760.05.37756 Monument bond
4760.04.13000 Folio
4730.08.20049 Ocr
Utgår - 4730.51.20010 Kommunalt utv
Utgår - 4730.51.20029 Bundne drifts
4760.21.00002 Ocr fakturering
4760.20.23296 Rentekap.
4760.20.23318 Ocr Eik/W-ink
4760.20.23326 Sosiallån
4760.20.23334 Ocr Parkering - Netpa
4760.20.23350 Ladekonto kontokort R
4760.20.23369 Ladekonto kontokort N
4760.20.23377 Bundne driftsfond
4760.20.23385 Bundne investeringsfo
4760.20.23393 Næringsfond
4760.20.23407 Tilfluktsromfond
4760.20.23415 Bundet fond avløp
4760.20.23423 Bundet fond renovasjo
4760.20.23458 Viltfond
4760.20.23466 Bundet fond vann
4760.20.23512 Turnusleger
4760.20.23539 EIK ocr NY
4760.20.36843 Familia - remittering
4760.20.36851 Velferd - remittering
Utgår - 6437.05.38229 Utlån formidl
6437.05.38040 Ocr renter/avdrag for
Utgår - 6437.05.38210 Boligtilskudd
4760.20.23342 Startlån - innbetalin
4760.20.23490 Boligtilskudd etabler
4760.20.23504 Utlån - startlån
35 670 688,00
-8 093,59
461 771,12
0,00
0,00
0,00
1 880 170,43
-34 129,80
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
240 628,63
32 067,46
0,00
0,00
47 260 443,32
1 443 822,23
6 076 701,00
3 497,30
123 674,00
11 555,90
74 791,50
806 047,53
25 612 923,67
3 710 407,71
2 854 192,47
1 175 983,14
1 747 121,23
11 628 241,01
195 904,78
3 668 798,03
686 584,59
5 632,97
4 867,56
509 953,04
0,00
192 224,36
0,00
18 084 852,35
1 381 095,93
11 654 780,43
SUM EIENDELER
10 648
-778
72
75
2 396
98 940
569
8
3 512
1 832
826
937
213
4 500
4 075
10 611
67
15
5 953
11 091
1 309
368
3 069
10 060
3 864
0,00
659,61
681,33
800,20
621,37
806,59
917,29
251,50
200,00
500,00
900,00
508,97
280,71
498,39
897,50
924,43
306,58
222,72
607,45
21,38
486,30
179,05
407,02
897,94
785,97
478,49
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
861,23
163,58
375,17
0,00
0,00
0,00
5 213 288 930,96 4 663 191 779,37
17
Side39
Egenkapital
Herav:
Disposisjonsfond
256080001 Disposisjonsfond
256080002 Motpost prinsippendring
Bundne driftsfond
251080101 Eldredagen
251080103 Stimuleringstilskudd lærlinger
251080115 Møbelering Generalhagen
251081006 Prosjekt regnskap
251081012 Viltfond
251081013 Feiing: Overskuddsfond
251081014 Boligtilskudd til etablering
251081016 Monument bond og fisker
251081030 Samiskopplæring i barnehager
251081061 Språkprosjekt samisk
251081076 Sør-Troms Regionråd
251081080 Støtte i hverdagen for pårørende ti
251081093 Gammelstua - Harstad sykehjem
251081102 Kommunesammenslåing engangskostn.
251081104 Næringsfond
251081114 Utbedringstilskudd
251081160 Stimuleringsmidler Hagebyen skole
251081176 Sør-Troms Regionråd - Astafjordpros
251081180 SMIL-prosjektet
251081181 Bulls legat Kveldsol sykehjem
251081182 IA-pris 2012 Olavsgården
251081187 Gave til Bergsodden sykehjem
251081202 Sikkerhet i Sør Troms
251081214 Tapsavsetning Startlån
251081276 Sør-Troms Regionråd - Regionalt van
251081280 Stimuleringstilskudd - rusproblemat
251081282 Gave til Slottet Sykehjem
251081314 Fond utbedringstilskudd Bjarkøy
251081414 Etableringsstøtte bolig Bjarkøy
251081519 Familiens hus
251081704 Den kulturelle skolesekken
251081918 Kompetansehevende midl. kvalitetspr
251082018 Kunnskapsløftet fremmedspråk/naturf
251082104 Den kulturelle spaserstokken
251082117 Voldtektsmottak
251082118 Kurs og fagdag KVP-program
251082218 Konferanse vedr. barnefattigdom
251082318 Forebygging barnefattigdom - Styrk
251082404 Elektronisk samhandling
251082417 Testamentarv - Harstad sykehjem
251082418 Jobbsjansen
251082419 Kvelloprosjektet
251082518 Komp.hevende tiltak Sosialtjenesten
371 546 777,57
7
7
17b
8
18
17b
18
Side40
1 267 308,89
0,00
1 267 308,89
25 875 209,11
0,00
270 000,00
67 486,30
577 496,47
176 955,32
436 984,87
1 341 473,93
0,00
0,00
27 119,70
0,00
600 000,00
0,00
6 070 000,00
2 411 940,22
414 055,53
0,00
223 154,00
25 434,00
0,00
0,00
29 000,00
37 224,00
837 533,75
52 371,76
170 721,00
1 200,00
0,00
0,00
0,00
403 294,00
25 092,60
45 113,92
389 162,80
102 873,98
8 219,50
21 524,85
0,00
0,00
10 692,80
118 928,00
25 228,72
50 000,00
260 616 106,12
1 794
527
1 267
49 051
15
190
3 372
67
53
48
1 685
20
15 459
917
573
36
21
12
29
786
43
31
67
138
28
49
478
121
20
70
185
46
27
165
415,47
106,58
308,89
014,44
900,00
0,00
0,00
0,00
089,43
0,00
616,78
486,30
117,74
307,20
639,76
0,00
000,00
022,40
438,39
460,25
860,00
0,00
0,00
154,30
899,08
000,00
0,00
232,75
0,00
0,00
0,00
156,28
479,15
487,21
928,80
591,00
308,42
200,95
791,93
647,50
000,00
794,85
993,60
323,55
0,00
476,00
0,00
251082519 Satsing kommunalt barnevern
251082619 Dette lille ekstra
251082819 IP-prosjekt
251082904 Takt og tone
251082917 Implementering av Ung og Rus
251083017 Koordinator - tiltak for ungdom
251083104 Nettverk for barnehagesektoren i Sø
251083117 Lokalmedisinsk senter og kommunesam
251083317 Modellutprøving, psykologer i kom.h
251083417 Psykisk helseteam for barn og unge
251083517 Foreldreveiledningsprogrammet ICDP
251083518 Skolehelsetjeneste
251083617 Harstad krisesenter - legat
251083618 Hverdagsrehabilitering
251083704 Gården og kysten
251083717 Diabetesprosjektet
251083718 Frisklivsentral
251083818 Rekruttering av fastleger
251083904 Kommunalt utviklingsfond Bjarkøy
251083918 Forskningsprosjekt Akuttberedskap
251084004 Ny giv
251084017 Rekruttering av fastleger
251084104 Trygg ferdsel på den digitale arena
251084117 Uønskede svangerskap
251084204 Utdanningstilskudd psykisk helse
251084304 Vennskap i barnehagene
251084404 Avfall på veiene
251084504 Kompetanseløftet - pleie og omsorg
251084604 Komp.plan og rekrutteringsstrategi
251084704 Pedagogisk utviklingsarb. i barneha
251084804 Praksismidler
251084904 Ungdomstrinn i utvikling
251085004 Kompetanse for mangfold i skole og
251089030 Vann: overskuddsfond
251089040 Avløp. overskuddsfond
251089050 Renovasjon: overskuddsfond
253080002 Ubundet investeringsfond
255080001 Oppstartingstilskudd
255080050 Tilfluktsrom
255080100 Frikjøp parkeringsplasser
255080101 Aktivitetssenteret Sama - renoverin
255080150 Startlån
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift
258108001 Prinsippendring drift pr 01.01.08
258108002 Endring regnskapsprinsipp drift
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest
259500800 Regnskapsmessig mindreforbruk
259000801 Regnskapsmessig merforbruk
Likviditetsreserve
1
12a
12b
12c
7
7
1
3
57
57
4
1
1
9
11a
11a
11a, 11b
9
1
-2
-15
12
644 253,01
0,00
0,00
140 000,00
0,00
0,00
0,00
325 580,95
402 463,75
0,00
0,00
155 336,08
100 000,00
251 076,00
92 356,48
0,00
110 000,00
0,00
0,00
68 481,98
69 803,99
173 089,20
0,00
60 000,00
69 520,00
205 965,91
196 138,10
42 234,95
0,00
70 000,00
130 450,00
340 675,68
799 549,14
562 817,10
761 995,44
133 139,33
633 360,67
633 360,67
115 929,32
368 487,95
175 983,14
463 792,76
0,00
107 665,47
269 282,64
263 973,75
994 691,11
0,00
714 168,89
714 168,89
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
376
30
205
405
203
237
46
325
900
167
75
90
200
273
484
19
108
377
1 861
68
61
164
34
206
249
17
50
3
1
11
31
31
4
668
747
628
257
257
852
368
1 142
1 463
1 878
-2 269
-15 263
12 994
2
2
-38
-38
320
320
081
081
233,00
492,00
973,00
796,36
294,74
837,76
768,05
580,95
000,00
683,88
533,53
000,00
000,00
269,90
095,75
486,00
410,18
846,39
627,71
481,98
264,37
0,00
158,00
0,00
674,00
402,00
506,00
960,00
000,00
0,00
0,00
0,00
0,00
798,03
121,23
316,01
360,67
360,67
645,21
487,95
237,50
792,76
127,00
0,00
282,64
973,75
691,11
0,00
392,61
392,61
091,89
091,89
0,00
0,00
0,00
19
Side41
Kapitalkonto
259900801
259900802
259900803
259900804
259900805
259900806
259900807
259900808
259900809
259900810
259900811
259900812
259900813
259900814
259900815
259900816
259900817
259900818
259900819
259900820
259900821
259900822
259900823
259900824
259900825
259900826
259900827
259900828
259900829
259900830
259900831
10
Kap.kto. sosiale utlån
Kap.kto. Husbanken -utlån
Kap.kto. Diverse utlån
Pensjonsmidler
Beregn. a.avg. pensj.forpl.
Kap.kto. sosiale utlån Felix -tap
Kap.kto eksterne lån
Person-/vare-/lastebiler
Anleggsmaskiner
Brannbiler
Maskiner/verktøy/inventar/utstyr
EDB-utstyr, kontormaskiner
Boliger
Skoler
Barnehager
Idrettshaller
Forretn.-/lager-adm.bygg
Sykehjem, oms.boliger m.v.
Kulturbygg
Brannstasjoner
VAR:tekn.anl/pumpestasj/renseanl.
Ledningsnett (VA)
Veger
Parkeringsplasser, trafikklys
Tomter/tomtefelt
Egenkapitalinnskudd Pensjon
Kommunal forretn.drift
Selvst. kommuneforetak
Selskaper med forr.virksomhet
Andeler i leil./oms.boliger
Langsiktig gjeld
Herav:
240550001 Pensjonsforpliktelser
240550002 Pensjonsforpliktelser PPD
240640001 Beregn. a.avg. pensj.forpliktelser
240640002 Beregn. a.avg. pensj.forpliktelser
Sertifikatlån
Andre lån
245200001 Leasing Copysafe - kontrakt 1088897
245200002 Leasing DNB NOR FINANS AS, kontrakt
245320001 Innlån Kommunalbanken AS 2013
245395002 Innlån Husbanken formidlingslån 201
246199300 Innlån Husbanken ordinære
246199350 Innlån Husbanken formidlingslån
247209400 Innlån Kommunalbanken AS
284
5
43
76
1 769
-2 330
-28
-2
-2 121
16
8
7
21
10
28
501
164
137
90
661
56
22
187
355
247
13
160
166
1
210
642
642
579
983
720
597
141
060
880
257
755
446
373
236
742
258
969
676
812
995
237
490
845
349
650
068
646
056
724
2 614
6 792
083,33
214,53
747,98
714,29
464,00
863,00
608,00
321,27
301,17
711,69
530,84
872,18
275,42
182,22
199,46
486,85
228,33
702,13
868,63
134,64
229,02
331,37
352,75
608,21
359,64
632,19
238,40
504,00
746,00
976,00
967,00
899,00
211
5
43
76
1 643
-2 131
-24
-1
-1 825
17
9
8
21
10
26
497
150
141
89
471
115
22
190
324
140
13
155
7
1
690
177
622
787
033
730
923
241
024
006
184
371
514
661
980
861
466
402
513
681
262
765
528
012
467
777
862
379
056
724
2 714
6 792
652,25
825,84
331,12
714,29
604,00
694,00
552,00
035,78
277,66
411,21
301,80
478,43
075,08
591,47
862,24
251,62
302,14
980,13
138,05
932,34
978,64
049,37
479,52
905,93
001,80
163,19
025,48
221,00
746,00
976,00
966,00
899,00
4 569 220 007,15 4 178 417 377,02
2 359 318
2 302 648
28 072
28 296
301
16a
82 416
49
209
11
70
2 127
2 127
20
Side42
983
173
484
484
471,00
522,00
341,00
514,00
094,00
0,00
0,00
747,77
860,35
863,25
0,00
0,00
597,00
427,17
788,38
788,38
2 156 654
2 105 432
26 298
24 645
278
127 539
65
54
1
12
59
1 894
1 894
041
195
587
648
223
223
246,00
192,00
502,00
547,00
005,00
0,00
0,00
257,02
775,47
0,00
130,38
941,17
749,00
661,00
874,00
874,00
Kortsiktig gjeld
Herav:
Kassekredittlån
232080061 Ubetalte avdrag
232080091 Estimat lønnsutgifter
232151001 PPD
232151076 Sør Trom Regionråd - Gratangen
232151077 Sør Trom Regionråd - Ibestad
232151078 Sør Trom Regionråd - Kvæfjord
232151079 Sør Trom Regionråd - Lavangen
232151080 Sør Trom Regionråd - Salangen
232151081 Sør Trom Regionråd - Skånland
232320002 DNB nor ASA - påløpte renter
232320003 Kommunalbanken - påløpte renter
232320004 Nordea - påløte renter
232395001 Husbanken, ordinær - påløpte renter
232395002 Husbanken, formidl. - påløpte rente
232640001 Påleggstrekk
232640002 Arbeidsgiveravgift
232640003 Forskuddstrekk
232640101 Avg. av pål. feriep. 2012
232640102 Avg. av pål. feriepenger 2013
232890002 Depositum husleie til HK
232890003 Depositum Sør-Troms Hundeklubb
232890004 Beløp til observasjon
232890006 Leietakere/depositum Bjarkøy
232890101 Avs. feriepenger 2012
232890102 Avs. feriepenger 2013
235759001 Leverandørgjeld
Premieavvik
17a
17b
17b
17b
17b
17b
17b
MEMORIAKONTI
Memoriakonto
Herav:
Ubrukte lånemidler
291003201 Ubrukte lånemidler
291003951 Formidlingslån
Andre memoriakonti
292003951 Startlån - underskudd
292006499 Justering MVA/kompensasjon
292006502 Underskudd slam
292006504 Underskudd Feiing
292006505 Underskudd vann
292006506 Underskudd avløp
292006507 Underskudd renovasjon
293009050 K99 Langtidsovervåking
Motkonto til memoriakontiene
299990800 Motkonto -avskr.krav
299990801 Motkonto .UBL formidlingslån
299990802 Motkonto -UBL investeringer
299990803 Motkonto - fordring Selvkost
299990804 Motkonto - Startlån
299990808 Motkonto Justering MVA/kompensasjon
272 522 146,24
224 158 296,23
0,00
272 522 146,24
29 019 754,00
18 645 430,03
74 453,81
127 820,00
133 425,00
166 460,00
125 366,00
149 870,00
165 375,00
0,00
4 924 370,00
831 025,67
117 456,32
288 181,69
227 615,00
7 218 883,00
35 670 763,00
0,00
5 098 708,83
145 439,00
1 000,00
1 686,00
4 000,00
0,00
99 974 632,26
69 410 431,63
0,00
0,00
0,00
174 449 537,39
0,00
11 863 756,23
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
54 437,50
5 207 854,00
752 924,01
118 170,86
287 563,14
157 690,00
9 111 991,00
35 454 426,00
4 984 651,84
0,00
145 439,00
1 000,00
42 901,00
4 000,00
97 630 342,41
0,00
58 341 149,24
49 708 758,84
0,00
5 213 288 930,96 4 663 191 779,37
11a, 12d
11a, 12e
93 228 512,78
206 679 798,96
88 841 234,98
77 372 371,25
11 468 863,73
0,00
4 387 277,80
0,00
2 369 996,00
273 081,80
0,00
0,00
0,00
0,00
1 744 200,00
-93 228 512,78
-1 744 200,00
943 159 483,21
-1 032 000 718,19
-273 081,80
0,00
-2 369 996,00
196 738 853,36
193 668 989,63
3 069 863,73
0,00
9 940 945,60
3 176 861,45
2 666 245,00
521 437,44
226 605,44
37 177,13
307 980,14
423 647,50
2 580 991,50
-206 679 798,96
-2 580 991,50
951 558 483,21
-1 148 297 336,57
-1 516 847,65
-3 176 861,45
-2 666 245,00
21
Side43
22
Side44
Note 1
Organisasjonskart, Harstad kommune
23
Side45
Note 1
Hovedstyringssystem for kommunen
Totalkvalitet vektlegger at organisasjoner må være dyktig både på virkemiddelsiden og resultatsiden og det må
handle om noe mer enn økonomi, for å være vellykket over tid. Harstad kommune benytter derfor balansert
målstyring (BMS) som styringskonsept.
De viktigste dokumentene i styringssystemet er Virksomhetsplan og Driftsplanene.

Den 4-årige virksomhetsplanen for kommunens virksomhet er oppbygd etter prinsippene fra balansert
målstyring. Dokumentet ivaretar de formelle kravene til både økonomiplan og årsbudsjett.

Ettårs driftsplaner for den enkelte tjeneste- og støtteenhet. Disse er en nedbryting og operasjonalisering
av rammene og føringen fra den politisk vedtatte 4-årsplanen, og utarbeides av den enkelte leder sammen
med brukere og medarbeidere. Driftsplanen består av presentasjon av virksomheten, felles
gjennomgående og evt. unike resultatmål samt handlingsplan.
Enhetenes driftsplan behandles og godkjennes av rådmannen.
Balansert målstyring rettes inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder
kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling).
Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra KOSTRA. I målekartet finnes både
objektive og subjektive kvalitetsindikatorer, sistnevnte krever regelmessige tilbakemeldinger i form av
spørreundersøkelser. Sammenligningsmuligheter og kontinuitet sikres på denne måten.
24
Side46
Note 1
Beskrivelsen nedenfor viser det valgte balanserte styringsbildet for Harstad kommune.
Kommunestyret har vedtatt at kommunens styring og resultatrapportering skal rette seg inn i forhold til de 4
ovennevnte fokusområder. Styringssystemet og målekartet forutsetter bruker- og medarbeiderundersøkelser for å
få tilbakemelding på kvalitetsindikatorer. Når det gjelder bruker og medarbeider undersøkelser gjennomføres de
ihht egen plan. Brukerundersøkelser gjennomføres i prinsippet annet hvert år.
Delegering:
Delegering til administrasjonen er, med mindre annet er lovbestemt, delegasjon til rådmannen.
Rådmannen kan delegere avgjørelsesmyndighet videre innen administrasjonen hvis ikke
delegeringsvedtaket uttrykkelig sier noe annet.
Rådmannen gis i medhold av Kommunelovens § 9 nr. 3 myndighet til å underskrive på kommunens
vegne innenfor rådmannens kompetanseområde og ved oppfølging av konkrete vedtak i
kommunestyret.
Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå avtaler med varighet innenfor EØS reglementet, for
områdene forsikring, reiser, banktjenester og andre tjenestekjøp.
Myndigheten kan ikke videredelegeres.
Tjenester som løses i egne selskaper:


Oppgaver lagt til kommunale foretak:
Oppgaver lagt til interkommunalt samarbeide:
og Sør Troms Regionråd.
Harstad Havn
Harstad kommune er vertskommune for PPD

Oppgaver lagt til interkommunale selskaper:
KomRev Nord, K-sekretariatet og HRS.
Tjenester løst av andre:

Kommunale aksjeselskap:
Grottebadet AS, Harstad Kulturhus AS, Destination Harstad AS, INKO AS, Kunnskapsparken
Nord AS, Hålogaland Kraft AS.



Private barnehager:
Private familiebarnehager:
Private skolefritidsordninger:
9 stk. med 390 plasser
25
Side47
26
Side48
Note 2
Endring i arbeidskapital
Fra balansen:
2012
2013
endring 2013
2.1 omløpsmidler
469 822 603,46
448 700 075,46
-21 122 528,00
-2.3 kortsiktig gjeld
224 158 296,23
272 522 146,24
-48 363 850,01
176 177 929,22
-69 486 378,01
= arbeidskapital
245 664 307,23
Fra drifts- og investeringsregnskapet:
tilgang på midler
-
bruk av midler
+/-
endring i ubrukte lånemidler - 2.9100
=
endring i arbeidskapital
2 366 830 211,98
-2 328 418 971,61
-107 897 618,38
-69 486 378,01
mellom Harstad kommune (kommunenr. 1901) og Bjarkøy kommune (kommunenr. 1915)
til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
27
Side49
28
Side50
Note 3
Pensjon
Pensjon
Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Harstad kommunale Pensjonskasse (HKP), Kommunal Landspensjonskasse (KLP) og
Pensjonskasse (SPK) som sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders, -uføre, - ektefelle, - barnepensjon
samt AFP/tidligpenson. Ordningen sikrer alders- og uførepensjon med et samlet pensjonsnivå på 66% sammen med folketrygden. Kommunens
pensjonsordninger skal regnskapsføres etter kommuneregnskapsforskriften § 13.
Fra 1. januar 2013 har Harstad kommune etablert egen pensjonskasse, Harstad kommunale pensjonskasse (HKP). Denne gjelder ikke for
lærerne som er i Statens Pensjonskasse og sykepleierne som er KLP.
Avvik mellom noten, aktuarberegning og regnskap skyldes formler/øreavrunding i regneark.
Inngående balanse i 2013 avviker fra utgående balanse 2012. Dette skyldes kommunesammenslåingen mellom Harstad kommune
(kommunenr 1901) og Bjarkøy kommune (kommunenr 1915) til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
Netto pensjonskostnad spesifisert
KLP
HKP
SPK
SUM eks PPD
PPD
SUM inkl PPD
Nåverdi av årets pensjonsopptjening
15 958 780
61 990 135
23 167 132
101 116 047
1 776 339
102 892 386
+ Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse
12 024 997
62 556 357
14 176 943
88 758 297
1 090 494
89 848 791
27 983 777
124 546 492
37 344 075
189 874 344
2 866 833
192 741 177
-12 388 787
-56 073 070
-11 065 267
-79 527 124
-1 026 327
-80 553 451
15 594 990
68 473 422
26 278 808
110 347 220
1 840 506
112 187 726
879 361
10 492 969
588 945
11 961 275
92 475
12 053 750
16 474 351
78 966 391
26 867 753
122 308 495
1 932 981
124 241 476
= Brutto pensjonskostnad
- Forventet avkastning på pensjonsmidlene
= Netto pensjonskostnad (ekskl.adm)
+ Administrasjonskostnad (inkl adm)
= Pensjonskostnad (inkl adm)
Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser,
og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum
amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad.
Premieavvik (§13-1 nr c og §13-4 nr a)
Innbetalt premie (eks adm)
KLP
HKP
12 680 354
SPK
103 776 248
Sum eks PPD
PPD
Sum inkl PPD
22 009 955
138 466 557
1 792 339
140 258 896
- Netto pensjonskostnad (eks. adm)
-15 594 990
-68 473 422
-26 278 808
-110 347 220
-1 840 506
-112 187 726
= Årets premieavvik
-2 914 636
35 302 826
-4 268 853
28 119 337
-48 167
28 071 170
-148 646
1 800 444
-217 712
1 434 086
-2 457
1 431 630
AGA av premieavvik
Akkumulert og amortisert premieavvik
KLP
HKP
Akkumulert premieavvik 31.12.12
18 820 261
+ Årets premieavvik
- Sum amortisert premieavvik
= Akkumulert premieavvik 31.12.12 (kto.
2.1955.0001, 21955.0002)
AGA av amortisert premieavvik
AGA av akkumulert premieavvik
(kto. 2.1964.00001,2.1964.0002)
SPK
Sum eks PPD
127 574 533
-8 251 635
-2 914 636
35 302 826
-1 837 849
-12 031 864
14 067 776
-93 730
717 457
PPD
Sum inkl PPD
138 143 159
479 471
138 622 630
-4 268 853
28 119 337
-48 167
28 071 170
854 419
-13 015 294
-48 120
-13 063 414
150 845 495
-11 666 069
153 247 202
383 184
153 630 386
-613 625
43 575
-663 780
-2 454
-666 234
7 693 120
-594 970
7 815 607
19 542
7 835 150
Dersom pensjonspremien overstiger netto pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres og balanseføres mot kortsiktig fordring.
Nettovirkningen blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien, nemlig pensjonskostnaden.
I K-sak 96/2008 ble det vedtatt at Harstad kommune skulle amortisere premieavviket over 15 år. Dette var en endring av prinsipp fra
amortisering over 1 år til 15 år.Dette medførte at premieavviket fra 2007 ble utgiftsført over 15 år med 1/15 f.o.m. regnskapsår 2008.
premieavviket fra 2008 ble følgelig utgiftsført over 15 år med 1/15 f.o.m. regnskapsår 2009. Jfr forskrift om årsregnskap og årsberetning §13-4.
29
Side51
Note 3
Pensjon
Med virkning fra og med år 2011 har Kommunal- og regionaldepartementet vedtatt endringer i regnskapsforskriftens § 13 om pensjon.
Omfatter bl.a. at amortiseringstiden for premiavvik kortes ned fra 15 år til 10 år for premieavvik oppstått fra og med 2011.
Pr 1.1.09 ble fratrådte rettigheter flyttet fra KLP Forsikring til Storebrand.
I tråd med aktuar hos KLP er pensjonsberegning pensjonsordningen KLP-kommuneleger i 2009 nullstilt ved at resterende premieavvik på
kr 27.148,- ble amortisert i sin helhet. Følgelig ble også balanseførte pensjonsmidler og forpliktelser for denne ordningen nullstilt.
Balanseførte størrelser
Balanseført forpliktelse
Brutto påløpt pensjonsforpliktelse
(kto.2.4055.0001, 2.4055.0002)
- Pensjonsmidler
2.2055.0001, 2.2055.0002)
KLP
HKP
SPK
Sum eks PPD
PPD
Sum inkl PPD
Estimat
31.12.13
Estimat
31.12.13
Estimat
31.12.13
Estimat
31.12.13
Estimat
31.12.13
Estimat
31.12.13
310 132 511
1 600 748 354
391 767 653
2 302 648 518
28 072 341
2 330 720 859
-263 987 285
-1 207 383 444
-276 444 207
-1 747 814 936
-22 168 531
-1 769 983 467
393 364 910 115 323 446
554 833 582
5 903 810
560 737 392
28 296 513
301 094
28 597 607
(kto.
= Netto forpliktelse (før AGA)
AGA av (balanseført) netto forpliktelse
(kto.2.4064.0001,2.4064.0002)
Spesifikasjon av brutto pensjonsforpliktelse
Brutto pensjonsforpliktelse IB 1.1 - Estimat i fjor
+ Estimatavvik IB 1.1
46 145 226
2 353 407
KLP
20 061 610
HKP
262 184 805
5 881 496
SPK
1 464 186 855
Sum eks PPD
379 060 528
2 105 432 188
PPD
Sum inkl PPD
26 298 502
2 131 730 690
24 998 755
63 448 879
-24 636 950
63 810 684
-531 973
63 278 711
287 183 560
1 527 635 734
354 423 578
2 169 242 872
25 766 529
2 195 009 401
+ Årets opptjening
15 958 780
61 990 135
23 167 132
101 116 047
1 776 339
102 892 386
+ Rentekostnad
12 024 997
62 556 357
14 176 943
88 758 297
1 090 494
89 848 791
- Utbetalinger
= Brutto pensjonsforpliktelse UB 31.12 estimat (kto 2.4055.0001,2.4055.0002)
-5 034 826
-51 433 872
0
-56 468 698
-561 021
-57 029 719
310 132 511 1 600 748 354 391 767 653 2 302 648 518 28 072 341 2 330 720 859
Spesifikasjon av brutto pensjonsmidler
KLP
= Faktisk forpliktelse IB 1.1
Brutto pensjonsmidler IB 1.1. Estimat i fjor
+ Estimatavvik IB 1.1
= Faktisk pensjonsmidler IB 1.1
+ Innbetalt premie inkl adm
- Administrasjonskostnader
HKP
SPK
Sum eks PPD
PPD
Sum inkl PPD
232 950 018
1 114 427 950
274 808 206
1 622 186 174
20 847 432
1 643 033 606
11 002 952
-22 815 540
-31 439 222
-43 251 810
-936 546
-44 188 356
243 952 970
1 091 612 410
243 368 984
1 578 934 364
19 910 886
1 598 845 250
13 559 715
114 269 217
22 598 900
150 427 832
1 884 814
152 312 646
-879 361
-10 492 969
-588 945
-11 961 275
-92 475
-12 053 750
- Utbetalinger
-5 034 826
-44 078 285
0
-49 113 111
-561 021
-49 674 132
+ Forventet avkastning
= Brutto pensjonsmidler UB 31.12 - estimat
(kto 2.2055.0001,2.2055.0002)
12 388 787
56 073 070
11 065 267
79 527 124
1 026 327
80 553 451
263 987 285 1 207 383 443 276 444 206 1 747 814 934 22 168 531 1 769 983 465
30
Side52
Note 3
Pensjon
Estimerte størrelser, faktiske størrelser og estimatavvik
Det skal foretas en ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående års regnskap. Ved ny beregning skal oppdaterte
grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsforpliktelser i foregående år og ny beregning
kalles årest estimatavvik for hhv penjsjonsforspliktelser og pensjonsmidler.
Med virkning fra og med år 2011 er det vedtatt endringer i regnskapsforskriftens § 13 om pensjon.
Omfatter bl.a. at estimatavvik skal balanseføres fullt ut fom 2011.
Økonomiske forutsetninger:
2 013
Årlig avkastning
5,00 *)
Diskonteringsrente
4,00
Årlig lønnsvekst
2,87
Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp
2,87
*) Årlig avkastning Statens pensjonskasse 4,35%
Reglene om bokføring av pensjonsutgifter i § 13 i forskriften gjeldende fra 2002 har medført at betalte og forbrukte pensjonsutgifter pr 31.12
ikke er kommet til utgiftsføring i driftsregnskapet. Kommunen gjør oppmerksom på at § 13 ikke er i samsvar med kommuneloven § 48 nr 2 hvor
det står at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år.
Kommunen har heller ikke vurdert premieavvikets (fordringens) verdi i forhold til en eventuell nedskrivingsplikt i forskriftens § 8.
Innbetalt prem ie
For pensjonsordningen i Storebrand ble det i 2012 endret prinsipp når det gjelder anordning av premie ifm med kvartalsvis ajourhold.
Dvs at ajourhold f.o.m 4. kvartal 2011 og t.o.m 4 kvartal 2012 var med i pensjonsberegningen fra aktuar.
F.o.m år 2013 vil premie for ajourhold omfatte 1.-4. kvartal 2013.
Ifm med oppstart av HKP var Storebrand svært forsinket med sin flyttefil til HKP. Gabler AS som drifter HKP opplyser at de mottatte data fra
Storebrand ikke var av en slik kvalitet som at de kunne beregne hva korrekt reguleringspremie og øvrig premie ble for 2013.
Gabler måtte kvalitetssikre flyttefil/oppgjør. Følgelig er det i 2013 innbetalt premie etter "beste estimat" fra Gabler.
Kommunal Landspensjonskasse har ikke foretatt noen endring av prinsipp for anordning av av premie for 4. kvartal.
Dvs at premie for ajourhold pr regnskapsår vil gjelde 4. kvartal forgående år samt 1.-3. kvartal inneværende år.
31
Side53
32
Side54
Note 4
HARSTAD KOMMUNE-GARANTIFORPLIKTELSER PR. 31.12.2013
LÅNGIVER
LÅNTAKER
Harstad Dalsletta Barnehage
Sparebank Destination Harstad
VEDTAK
OPPRINNELIG
GARANTIANSVAR
REELT
GARANTI
GARANTIUTLØP
ANSVAR
31.12.13
616 500 jun.26
K 77/05
1 233 000
K 149/07
1 200 000
556 661
jan.18
Kilkamløypene AS
K 09/45
625 000
312 500
feb.20
HK Lia-Brage
K 10/93
50 000
-
sep.12
Stangneshallen
K 10/114
240 000
196 508
okt.20
Husbanken Bjørnebåsen Barnehage K 80/93
4 081 000
2 448 600
jan.25
Holtet Andelsbarneh.
F 148/94
4 600 000
1 724 985
mai.25
Grønnebakkan
Andelbarneh.
F63/07
K 3/96
5 350 000
2 286 326
feb.26
Havna Borettsslag
K 179/08
1 000 000
-
jan.27
Servicesenteret BRL
K 207/96
14 000 000
14 000 000
apr.29
Nerbotnveien BRL
K 208/96
400 000
400 000
des.23
Samatun BRL
K 99/06
2 000 000
2 000 000
okt.27
Dalsbakkan BRL
K 03/07
2 400 000
2 400 000
mar.47
Elvebakken BRL
K 03/07
3 800 000
3 800 000
mar.47
Kanebo Barnehage BA
K 10/91
2 700 000
626 408
apr.20
Valmuebakken BRL
K 197/96
2 000 000
2 000 000
jul.28
K 09/126
78 550 000
70 588 900
jan.47
K 11/20
1 700 000
1 020 000
jul.16
K 11/6
2 700 000 *Lån overtatt
Harstad K.
Kommunal- Grottebadet AS
banken
Norge
Harstad Kulturhus AS
Harstad og Trondenes
sanitetsforening
Bjarkøy og Sandsøy
SpareBank Sokn
Medkila Sport AS
1 NordFK Brage Trondenes
Norge
K 10/45
K 10/26
800 000
680 030
jan.39
2 750 000
2 750 000
jun.39
650 000
650 000
aug.28
Kommune- Hålogaland Ress.selskap K 28/91
kreditt
IKS
samt ihht
Norge AS
vedtekter
for HRS
Hålogaland Ress.selskap Ihht
IKS
selskapsavt
ale for HRS
3 394 504
353 269
jan.15
2 689 378
1 156 815
feb.20
Hålogaland Ress.selskap Ihht
IKS
selskapsavt
ale for HRS
3 058 060
1 895 045
feb.23
Hålogaland Ress.selskap *fra Bjarkøy
IKS
Hålogaland Ress.selskap *fra Bjarkøy
IKS
Hålogaland
Ress.selskap *fra Bjarkøy
IKS Sum garantiforpliktelser
8 254 284
326 731
feb.23
3 248 466
60 908
jan.15
5 523 260
199 451
113 049 637
feb.20
33
Side55
Note 4
ERKLÆRING OM ÅRLIGE TILSKUDD
Harstad kommune har utstedt erklæring til långiver om utbetaling av årlige tilskudd
til låntaker til betaling av renter og avdrag.
Låneformålet er i alle saker investering i brannsikring og brannforebyggende tiltak.
LÅNGIVER
LÅNTAKER
Harstad
AL Dalsbakken
Sparebank Borettslag
AL Samatun Borettslag
Nordea
DELEGERT OPPRINNELIG ANSVAR
UTLØPSSAK
LÅN
PR 31.12.13
DATO
R-05/19
1 644 910
979 738 aug.23
R-06/71
2 100 000
1 479 805
jun.26
975 000
637 834
jun.24
jun.24
AL Valmuebakken
Borettslag
AL Kanebogmyra
Borettslag
R-04/232
R-05/64
2 450 000
1 593 460
AL Servicesenteret
R-05/218
3 050 000
2 171 887
Borettslag
des.28
AL Nerbotten Borettslag R-05/327
Havna Borettslag BA
R-07/34
Stikkveien Borettslag
Sum lån
R-07/346
34
Side56
270 000
188 239
des.24
1 750 000
1 406 261
jul.28
300 000
3 483
8 460 707
jan.14
Note 5
Fordring/langsiktig og kortsiktig gjeld – kommunale foretak/bedrifter
Navn
31.12.2013
Fordringer
KomRev
Harstad Havn
Hrs
Kirka
PPD
Sum
31.12.2012
Gjeld
Fordringer
kr 20 531,00
kr 10 187,00
kr 276 391,30
kr 50 873,75
kr 26 145,00
kr 57 131,00
kr 363 597,05
kr 36 600,00
Gjeld
kr
54 551,00
kr
78 891,00
kr 49 756,25
kr 10 627,00
kr 133 442,00
kr 60 383,25
Tallene for KomRev, Harstad Havn, HRS stemmer med tallene i Harstad Kommune
35
Side57
36
Side58
Note 6
Aksjer og andeler
Balansegruppe:
Selskapets
navn
KLP
KLP -PPD
HKP
Y1: Egenkapitalinnskudd livselskap ++
Ansvarlig enhet:
Regnskap
Org.nr
Antall Verdi Egen
Inv.nr Akt. beløp
aksjer/ pr.
beskrivelse
andeler aksje/
andel
Egenkapital
938708606
innskudd
90999
-787 514
Egenkapital
innskudd
838708606
PPD
90998
54 797
Egenkapital
innskudd
999304788
160 000 000
2013
Av Verdi 31/12
skri
vni
ng
6 131 873
514 631
160 000 000
Balansekonto: 221550001
-787 514
6 131 873
54 797
514 631
160 000 000
160 000 000
Sum Y1:
159 267 283
0 166 646 504
Balansegruppe:
Selskapets
navn
Org.nr
Hålogaland
Ress.selsk.
959019126
KSekretariatet
KomRev Nord
IKS
986574689
Trastad
Produkter AS 952542222
INKO AS
928731022
Harstad
Arb.samvirke 938385955
Hålogaland
Kraft AS
912432181
Galvano AS
AL
Biblioteksentr
alen
Hålogaland
Kraft AS
Hålogaland
Ress.selsk.
Y3: Aksjer/andeler i selvstendige kommuneforetak
Ansvarlig enhet:
Regnskap
2013
Antall Verdi Egen
Eieran Akt. beløp
Av Verdi 31/12
aksjer/ pr.
beskrivelse del i
skri
andeler aksje/
selska
vni
andel
pet %
ng
6
25
1397
Eierandel
Egenkapital
fond
Egenkapital
innskudd
Fusjonert
1000 inn i INKO
250
28,57
600 000
89 526
456 746
0
38,54
349 250
Fusjonert
5 10000 inn i INKO
14 20000 Aksjebrev
0
40
280 000
911918269
11
100 Aksjebrev
1 100
910568183
17
300 Andelsbrev
5 100
912432181
3 20000 Fra Bjarkøy
8,57
60 000
60 000
959019126
1
4,76
100 000
100 000
Fra Bjarkøy
160 000
0
1 941 722
37
Side59
Note 6
Aksjer og andeler
Balansegruppe:
Selskapets
navn
Org.nr
Grottebadet
Harstad
Kulturhus AS
Destination
Harstad AS
Kunnskapspar
ken Harstad
Norwegian
Safety P C
Bjarkøyforbin
delsene AS
Kilbotn
Vannverk
Harstad
Boligbyggelag
Hålogalands
brua
Bredbåndfylk
et Troms AS
Stiftelsen
nordnorsk
lederutvikling
Stiftelsen
nordnorsk
fartøyvernse
SAS Norge
Sollifjellet
Alpinsenter
BA
Skalandstunn
elene AS
Sàgàt-Samid
Aviisa AS
Hurtigruten
ASA
979338376
Øylandsruta
Bibliotek
sentralen
Bjarkøyforbin
delsene AS
Kveøy
forbindelsen
Destination
Harstad AS
965864792
Y4: Aksjer/andeler i selskap/forretningsvirksomhet
Ansvarlig enhet:
Regnskap
2013
Antall Verdi Egen
Eieran Akt. beløp
Av Verdi 31/12
aksjer/ pr.
beskrivelse del i
skri
andeler aksje/
selska
vni
andel
pet %
ng
1504
100
1
Aksjenr.
130 10000 1-90
953341573
36285
10 Aksjenr.
986954848
356
1000
986169911
2250
100
Aksjebrev
1249-1448
1 300 000
53,69
362 850
2
356 000
28
225 000
979928467
955
970937811
21
1200
25 200
948247399
807
25
20 175
983538894
7
3000
16000
1
943523215
35,98
-49 999
1
100
21 000
16 000
Stiftelse
10 000
976725581
10
1000
10 000
811176702
224
10
2 240
852829052
4
250
1 000
931152971
10
930494747
10
914904633
Aksjebrev
100 nr. 142
Andel nr.
50 0807-0816
1 000
0,36
500
Fra Bjarkøy
81 000
Fra Bjarkøy
100
910568183
Fra Bjarkøy
300
979928467
Fra Bjarkøy
960403754
Fra Bjarkøy
953341573
2015
10 Fra Bjarkøy
-50 000
0
2 500
2,98
20 100
-99 999
0
2 454 967
mellom Harstad kommune (1901) og Bjarkøy kommune (1915) til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
38
Side60
Note 6
Aksjer og andeler
Balansegruppe:
Y5: Andeler i leiligheter/omsorgsboliger
2013
Borettslag/andelslag
Nerbotnvn. Brl.
Østenbekkvn brl
Tyttebærstien brl
Sørlund brl
Strandgt brl
Strandgt brl
Storholtan brl
Stikkveien brl
Stangnes brl
Skogveien brl
Seljestad brl
Myrbakken brl
Myrbakken brl
Kanebogåsen brl
Kanebogmyra brl
Kanebogkleiva brl
Kanebogen brl
Gangsås brl
Stikkveien
Vollen
Solstien
Sjurberget
Myrbakken brl
Botnveien brl
Blåbærhaugen borettslag
Bergseng borettslag
Bersgsbakken borettslag
Stikkvn. Brl
Tyttebærstien brl
Tyttebærstien brl
Tyttebærstien brl
Vollen
Vollen
Vollen
Skogveien
Svaleveien
Grønliveien
Antall andeler Adresse
1
Leil.nr. 3
4 p.obl
p.obl
2 p.obl
1 p.obl
Klubbrom
9 p.obl
p.obl
2p.obl
1 p.obl
3 p.obl
2 p.obl
Garasje
4 p.obl
1 p.obl
1 p.obl
4 p.obl
13 bor.bevis
Stikkveien 1
Vollen 10d
Solstien 65
Sjurberget 4
1
1
2
4
p.obl
p.obl
p.obl
p.obl.
Vollen 55a
Vollen 53f
Vollen 30b
Skogvn 105a
Svalevn 30
Grønlivn 7b
Sørtorvmyran
28
Solgryveien
8b
Skogveien
105b
Sørtorvmyran
Solgryveien
Skogveien
Balansekonto:
221200002
Akt.beløp
Avskr
Verdi
31/12
94
580
226
36
4
26
128
98
40
198
81
358
4
64
250
18
310
1 292
165
118
34
19
275
7
190
8
40
150
46
133
111
230
231
344
196
130
130
589
400
000
200
700
000
326
500
700
835
300
704
000
025
100
600
239
433
200
709
684
440
080
000
100
100
400
000
100
237
563
790
660
039
444
269
900
185 410
83 622
146 501
6 792 899
39
Side61
40
Side62
Note 7
Avsetninger og bruk av avsetninger
7.1 Disposisjonsfond (balansekonti 256000000-257999999)
Disposisjonsfond pr 1.1.2013
Avsatt til disposisjonfond i driftsregnskapet
Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet
Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet
Disposisjonsfond pr 31.12.2013
2 013
1 794 415,47
0,00
-108 000,00
-419 106,58
1 267 308,89
2 012
3 691 415,47
1 800 000,00
-3 697 000,00
0,00
1 794 415,47
7.2 Ubundne investeringsfond (balansekonti 253000000-253999999)
Ubundne investeringsfond pr. 1.1.2013
Avsatt til ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet
Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet
Ubundne investeringsfond pr. 31.12.2013
31 257 360,67
26 376 000,00
0,00
57 633 360,67
7.3 Bundne investeringsfond (balansekonti 255000000-255999999)
Bundne investeringsfond pr. 1.1.2013
Avsatt til bundne investeringsfond i investeringsregnskapet
Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet
Bundne investeringsfond pr. 31.12.2013
4
1
-1
4
852
141
878
115
645,21
486,11
202,00
929,32
49
7
-28
-1
25
051
400
902
674
875
014,44
790,55
379,68
216,20
209,11
33 866
23 642
-7 964
-503
49 040
453,96
145,64
392,77
607,00
599,83
7
26
1
34
400
376
141
918
0,00
790,55
000,00
486,11
276,66
1
23
1
2
29
000,00
145,64
000,00
758,29
903,93
7.4 Bundne driftsfond (balansekonti 251000000-251999999)
Bundne driftsfond pr. 1.1.2013
Avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet
Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet
Bruk av driftsfond i investeringsregnskapet
Bundne driftsfond pr. 31.12.2013
Samlede avsetninger i 2013
Avsetning til disposisjonsfond i driftsregnskapet
Avsetning til bundne driftsfond i driftsregnskapet
Avsetning til ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet
Avsetning til bundne investeringsfond i investeringsregnskapet
Samlede avsetninger i 2013
Samlet bruk av avsetninger i 2013
Bruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet
Bruk av disposisjonsfond i investeringsregnskapet
Bruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet
Bruk av bundne driftsfond i investeringsregnskapet
Bruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet
Bruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet
Samlet bruk av avsetninger i 2013
108
419
28 902
1 674
000,00
106,58
379,68
216,20
0,00
1 878 202,00
32 981 904,46
29 851
1 724
-317
31 257
334,68
000,00
974,00
360,68
2 765 301,53
2 097 758,29
0,00
4 863 059,82
800
642
724
097
263
3 697 000,00
0,00
7 964 392,77
503 607,00
317 974,00
0,00
12 482 973,77
Ytterligere opplysninger framgår av note 8 kommunalt utviklingsfond, note 12 a-e
selvfinansierende områder og note 11a side 2 spesifikasjon over regnskapsmessig
mer - og mindreforbruk.
Inngående balanse i 2013 avviker fra utgående balanse 2012. Dette skyldes kommunesammenslåingen mellom Harstad
kommune (kommunenr. 1901) og Bjarkøy kommune (kommunenr 1915) til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
UB 2012 bundet investeringsfond Bjarkøy kommune konto 2.5508.001 (kr 10.414,61) er ved import flyttet til bundet driftsfond
driftsfond konto 2.5108.1014.
41
Side63
42
Side64
Note 8
Kommunalt utviklingsfond
Regnskap
2013
2012
917 438,39
805 034,51
1 861 627,71
1 342 515,41
2 779 066,10
2 147 549,92
0,00
0,00
Korrekt saldi per 1/1
2 779 066,10
2 147 549,92
Tilskudd Harstad fra Troms
Fylkeskommune
1 454 400,00
1 123 100,00
Overført fondssaldo Harstad fra forrige
år i hht note
2.5100.1104
Overført fondssaldo Bjarkøy fra forrige
år i hht note
2.5108.3904
Saldo i hht regnskapet
Differanse
Korrigering av saldoen
Tilskudd Bjarkøy fra Troms
Fylkeskommune
1 246 200,00
Renter utv.f. Harstad
75 126,37
21 463,88
Renter utv.f. Bjarkøy
23 731,56
Annulerte tilsagn
Andre endringer av saldo (Annonsering)
Disponibelt
Årets bruk av utviklingsfondet Harstad
-3 977,50
-3 861,00
4 304 614,97
4 558 184,36
-1 892 674,75
-1 028 299,00
2 411 940,22
2 779 066,10
Årets bruk av utviklingsfondet Bjarkøy
Overført fondssaldo til neste år
-750 819,26
2.5108.1104
mellom Harstad kommune (1901) og Bjarkøy kommune (1915) til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
43
Side65
44
Side66
Note 9
Endring av prinsipper, estimater og tidligere års feil
Konto for prinsippendring pr. 01.01.2013
Kr
2 269 282,64
Drift (balansekonto 2.5810)
Saldo prinsippendring drift pr 01.01.13
2 269 282,64
Regnskapsført i 2013
0,00
Saldo prinsippendring drift pr 31.12.13
2 269 282,64
Investering ( balansekonto 2.5800 )
Saldo prinsippendring investering pr 01.01.13
0,00
Regnskapsført i 2013
0,00
Saldo prinsippendring investering pr 31.12.13
0,00
Konto for prinsippendring 31.12.13
Kr
2 269 282,64
Tidligere års feil:
Viser til note 12b vedr. oppretting av tidligere års feil på avløp med kr 2 877 696,40
Inngående balanse i 2013 avviker fra utgående balanse 2012.
Dette skyldes kommunesammenslåing mellom Harstad kommune (kommunenr. 1901) og Bjarkøy
kommune (kommunenr. 1915) til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
45
Side67
46
Side68
Note 10
Kapitalkonto
47
Side69
48
Side70
Note 11a
Drift
Mindreforbruk
Inngående balanse pr 01.01.13 - kap. 2.5950
- art 1930 bruk av tidl.års mindreforbruk
+ art 1580 regnskapsmessig mindreforbruk
Utgående balanse pr 31.12.13 - kap. 5950
2 320 392,61
2 320 392,61
714 168,89
714 168,89
Merforbruk
- art 1530 dekning tidl.års merforbruk
+ art 1980 regnskapsmessig merforbruk i året
Utgående balanse pr 31.12.13 - kap. 2.5900
38 081 091,89
38 081 091,89
0,00
0,00
Investering
Udisponert
- art 3930 bruk av tidl.års mindreforbruk
+ art 3580 mindreforbruk i året
0,00
0,00
0,00
0,00
Udekket
- art 3530 dekning tidl.års udekket
+ art 3980 regnsk.messig merforbruk i året
0,00
0,00
0,00
0,00
49
Side71
Note 11a
Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk
Udekket/udisponert i investeringsregnskapet
Driftsregnskapet - merforbruk/mindreforbruk:
Posten regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk under egenkapitalen i balansen er satt
sammen som følger:
Harstad kommune
"frie områder"
budsjett
regnskap
Regnskapsår
2005/saldo fond
2006
2006
2007
2007
2008
2009
2009
2010
2010
2011
2012
2013
Saldo pr
31.12.13
merforbruk
mindreforbruk
merforbruk
-18 315 000
-5 138 000
-3 325 000
5 137 840
5 152 000
-430 125
-4 707 715
-20 439 000
-22 643 000
-38 081 000
Total regnskap
2 013
regnskap
mindremerforbruk/
forbruk
oversk.fond
mindreforbruk
18
-18
3
-3
315
315
325
325
021
021
758
758
5
-5
20
-20
151
151
438
438
901
901
591
591
52 398 237
-14 505 205
-38 081 092
-188 059
0
430 125
6 419
-146
-6 386
-35
-92
250
624
593
326
773
37
-23
3
-8
543
221
325
772
2
5
20
-21
031
827
438
579
52 398 237
-14 505 205
-38 081 092
3 109 760
-1 657 861
-11 586 283
0
*)
5 457 951
*)
*) Mindreforbruk/fond inneholder:
- Overskuddsfond vann, avløp, renovasjon
- Merforbruk slam og feiing. Beløpene er å anse som et midlertidig lån fra HK, frie midler
(framkommer i balansen på kap. 2.9600)
- Regnskapsresultat "frie områder" Harstad kommune fratrukket underskudd slam og feiing
50
Side72
221
997
758
472
0
477
495
591
737
Note 11a
Vann
regnskap
Regnskapsår
2005/saldo
fond
2006
2006
2007
2007
2008
2009
2009
2010
2010
2011
2012
2013
Saldo pr
31.12.13
merforbruk
mindreforbruk
Avløp
regnskap
merforbruk
10 968 740
mindreforbruk
Renovasjon
regnskap
merforbruk
merforbruk
430 125
2 048 458
2 855 084
1 246 084
2 014 775
190 728
4 187 498 -1 866 937
2 764 366
587
35
92
188
946
326
773
059
168 263
3 940 334
158 991
151 020
712 093
2 105 981
389 939
2 218 666
985 126
3 650 719
1 272 897
55 847
276 144
168 781
44 774
61 863
93 633
1 267
8 495 177
761 995
fond
mindreforbruk
656 674
4 579 014
1 562 817
fond
merforbruk
1 244 620
1 532 346
4 121 164
Feiing
regnskap
mindreforbruk
6 738 696
2 886 737
1 043 785
mindreforbruk
Slam
regnskap
334 203
134 359
354 363
282 396
643 311
256 647
3 133 139
fond
273 082
*)
0
fond
436 985
0
fond
Merforbruk Slam
Merforbruk slam framkommer med totalt kr 529 728,78 på kapittel 2.9600 i balansen,
og er midlertidig finansiert av frie "områder" - jfr. KL og dep. Brev av 06.05.08.
Kommunelovens bestemmelser vedr. inndekking av underskudd:
§ 48 nr. 4:
"Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp
til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha
foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanenen vedta at underskuddet skal dekkes inn over inntil ytterligere to år.
I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen skal dekke underskudd etter første
og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over
mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år."
*
*
*
*
"negative tall" (-) viser bruk av "overskudd eller "inndekking underskudd"
underskudd for selvkostområdene som er dekket i det aktuelle regnskapsår; er dekket av fondsmidler
sum mindreforbruk selvkost=fondsmidler
regnskap selvkostområdene framgår av note 12
51
Side73
Note 11a
Investeringsregnskapet - udisponert/udekket
Posten udekket/udisponert fra investeringsregnskapet under egenkapitalen i balansen er satt
sammen som følger:
Regnskapsår
2005/IB
2006-inndekking/disponering forrige år
2006
2007-inndekking forrige år
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
2013 UB
Udekket
Udisponert
3
-3
9
-9
5
-5
568
568
435
435
035
035
199
-199
30 345
-30 345
412
412
832
832
651
651
513
513
438
438
0
0
0
0
0
* oversikt strykninger/omdisp./udekket i investering framgår av note 11b
* i hht. regnskapsforskriftenes § 9 (4.ledd) må udekket beløp finansieres i det året regnskapet legges
fram til behandling.
52
Side74
1 196 585
-1 196 585
0
0
0
0
0
Note 11b
Strykninger – drift/investering og finansiering av investeringsregnskapet
53
Side75
54
Side76
Note 12a
Selvfinansierende områder
RESULTAT VANN
Drift:
Investering:
Direkte driftsutgifter
Tilleggsytelser/støttefunksjoner
Kalkulatoriske rentekostnader
Kalkulatoriske avskrivninger
Andre inntekter (inkl. renter,
sykelønn osv.)
Gebyrgrunnlag
kr
kr
kr
kr
Gebyrinntekter
20
2
6
9
647
612
598
614
2 013
870,40
964,00
777,53
001,54
21
2
3
4
839
051
236
564
2 012
096,41
186,00
717,89
465,13
kr
115 293,13
kr 39 588 906,60
-1 540 277,99
30 151 187,44
kr
-37 520
102,80
-29 528 079,16
Årets finansielle resultat
(overskudd-/underskudd+)
kr
2 068 803,80
623 108,28
Avsatt til selvkostfond (inklusive
renteinntekter på fond)
Dekning av tidligere års underskudd
Bruk av selvkostfond
Fremførbart underskudd
Kontrollsum
kr
kr
kr
kr
kr
0,00
37 177,13
-2 105 980,93
0,00
0,00
88 984,28
0,00
-712 092,56
0,00
0,00
kr
22 526 270,94
49 029 522,48
kr
kr 22 526 270,94
14 207,55
49 043 730,03
Finansiert:
Bruk av lån
Tilskudd, refusjoner, salg
kr
kr
-45 843 730,03
-3 200 000,00
Sum finansiering
Totale investeringskostnader
Dekning av tidligere års
regnskapsmessig merforbruk
Sum investeringer
Udekket i investering før
strykninger
Som dekkes inn:
Omdisponert ubrukte lånemidler
Salgsinntekter
Refusjoner, tilskudd
Driftsmidler
kr
-22 206 270,94
-320 000,00
-22 526
270,94
-49 043 730,03
kr
0,00
0,00
kr
kr
kr
kr
kr
0,00
0,00
55
Side77
Note 12a
Bruk/avsetning fond/ubrukte lånemidler vann:
Kontonr.
Kontotekst
Beløp
25206 9030 reservefond-bundet driftsfond
kr
Ubrukte driftsmiddler i forb.med
kr
avslutning av prosjekt.
kr
kr
reservefond-bundet
25506 9030 investeringsfond
memoriføring - Selvkostområde 2920 0100 vann
Prosjekt
0,00 Saldo pr. 01.01.13
Merknader
0,00 saldo pr. 31.12.13
kr
kr
kr
kr
0,00 Saldo pr. 01.01.07
kr
37 177,13 Saldo pr. 01.01.13
0,00 saldo pr. 31.12.07
kr
kr
Inndekking
-37 177,13 underskudd
29200 6505 memoriaføring - Underskudd vann kr
0,00 saldo pr. 31.12.13
Bruk/avsetning fond/ubrukte lånemidler renovasjon:
Kontonr.
Kontotekst
Beløp
25108 9030 overskuddsfond-bundet driftsfond
kr
Prosjekt
Merknader
3 668 798,03 saldo pr. 01.01.13
kr
kr -2 105 980,93 Fondsavsetning 2012
kr
kr
1 562 817,10 saldo pr. 31.12.13
Inngående balanse i 2013 avviker fra utgående balanse 2012. Dette skyldes kommunesammenslåing mellom Harstad kommune (kommunenr. 1901) og
Bjarkøy kommune (kommunenr. 1915) til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
56
Side78
Note 12b
RESULTAT AVLØP
Drift:
339
464
467
198
kr
kr
-244 800,00
32 470 108,73
-202 264,71
29 832 820,91
Gebyrinntekter
kr
-31 548
163,08
-27 308 940,51
kr
921 945,65
2 523 880,40
Avsatt til selvkostfond
(inklusive renteinntekter på fond)
Kontrollsum
kr
kr
kr
kr
kr
244 800,00
-2 218 665,78
-102 949,91
202 264,71
kr
21 335 840,33
8 506 236,29
kr
kr
21 335 840,33
8 506 236,29
-8 506 236,29
-85 700,00
-8 591 936,29
307 980,14
-985 125,79
17
1
4
7
424
371
010
026
2 012
408,17
767,00
166,74
479,00
kr
kr
kr
kr
Investering: Totale investeringskostnader
Sum investeringer
22
2
2
5
2 013
392,78
244,00
938,81
533,14
Andre inntekter (inkl. renter, sykelønn osv.)
sykelønn osv.)
Gebyrgrunnlag
Finansiert:
Bruk av lån
kr
kr
Sum finansiering
kr
-21 250 140,33
-85 700,00
-21 335
840,33
Udekket i investering før strykninger
Som dekkes inn:
Salgsinntekter
Driftsmidler
kr
0,00
-85 700,00
0,00
0,00
0,00
0,00
0,00
-85 700,00
kr
kr
kr
kr
kr
57
Side79
Note 12b
Bruk/avsetning fond/ubrukte lånemidler avløp:
Kontonr.
Kontotekst
Beløp
Selvkostområde - avløp
29200 6506 underskudd
kr
kr
kr
29200 6506 Underskudd avløp
Kontonr.
Merknader
307 980,14 saldo pr. 01.01.13
-307 980,14 Inndekking underskudd
kr
Kontotekst
Prosjekt
0,00 saldo pr. 31.12.13
Beløp
Prosjekt
25107 9040 overskuddsfond-bundet driftsfond kr
1 747 121,23 saldo pr. 01.01.13
kr
kr
-985 125,79 Årets bruk av fond
kr
761 995,44 saldo pr. 31.12.13
Merknader
I årets finansielle resultat inngår tilbakeføring av for mye belastet renter og avdrag tidligere år med til sammen kr 2.877.696,40
Inngående balanse i 2013 avviker fra utgående balanse 2012. Dette skyldes kommunesammenslåing mellom Harstad
kommune (kommunenr. 1901) og Bjarkøy kommune (kommunenr. 1915) til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
58
Side80
Note 12c
RESULTAT RENOVASJON
Drift:
kr
kr
kr
kr
-268 204,00
31 827 519,12
-403 324,41
29 372 431,09
Gebyrinntekter
kr -23 755 989,94
-30 453 531,07
kr
-1 081 099,98
Kontrollsum
kr
kr
kr
kr
kr
Sum investeringer
Finansiert:
Bruk av lån
Sum finansiering
Udekket i investering før strykninger
Som dekkes inn:
Salgsinntekter
Driftsmidler
8 071 529,18
26 609
736
297
2 131
2 012
494,81
435,00
919,69
906,00
Andre inntekter (inkl. renter
sykelønn osv.)
Gebyrgrunnlag
kr
kr
27 995
1 682
267
2 150
2 013
390,28
476,00
577,84
279,00
0,00
1 272 896,97
0,00
0,00
-191 796,99
0,00
kr
0,00
183 728,40
kr
kr
0,00
0,00
0,00
183 728,40
kr
kr
kr
0,00
0,00
0,00
-183 728,40
0,00
-183 728,40
kr
0,00
0,00
kr
kr
kr
kr
kr
0,00
0,00
423 647,50
-8 495 176,68
59
Side81
Note 12c
Bruk/avsetning fond/ubrukte lånemidler renovasjon:
Kontonr.
Kontotekst
Beløp
02920 0103 Selvkostområde - renovasjon
kr
kr
kr
kr
29200 6507 Underskudd renovasjon
Kontonr.
Merknader
423 647,50 saldo pr. 01.01.13
kr
Kontotekst
Prosjekt
0,00 saldo pr. 31.12.13
Beløp
Prosjekt
kr
11 628 316,01 saldo pr. 01.01.13
kr
kr
-8 495 176,68 Årets bruk av fond
kr
3 133 139,33 saldo pr. 31.12.13
Merknader
60
Side82
Note 12d
RESULTAT SLAM
Drift:
-49 713,00
1 225 415,02
-50 000,00
1 319 239,73
Gebyrinntekter
kr -1 473 770,66
-1 270 951,95
kr
Avsatt til selvkostfond
(inklusive renteinntekter på fond)
Kontrollsum
kr
kr
kr
kr
kr
Sum investeringer
Finansiert:
Bruk av lån
Sum finansiering
strykninger
Som dekkes inn:
Salgsinntekter
Driftsmidler
-248 355,64
958
331
22
56
2 012
682,05
437,00
622,68
498,00
kr
kr
kr
kr
kr
kr
918
290
9
56
2 013
675,38
161,00
793,64
498,00
Andre inntekter (inkl. renter, sykelønn osv.)
sykelønn osv.)
Gebyrgrunnlag
48 287,78
0,00
0,00
7 558,73
0,00
0,00
-55 846,51
0,00
kr
0,00
0,00
kr
kr
0,00
0,00
0,00
0,00
kr
kr
kr
0,00
0,00
kr
0,00
0,00
kr
kr
kr
kr
kr
0,00
0,00
248 355,64
61
Side83
Note 12d
Bruk/avsetning reservefond slam:
Kontonr.
Kontotekst
Beløp
kr
0,00 saldo pr. 01.01.113
kr
0,00 saldo pr. 31.12.13
Udekket underskudd Harstad 200729200 6502 2012 og overskudd
kr
Bjarkøy
kr
kr
29200 6502
Prosjekt
kr
Merknader
-521 437,44 Underskudd 2007-2012
248 355,64 Inndekking underskudd
-273 081,80 Sum 2009 -2012
62
Side84
Note 12e
RESULTAT FEIING
Drift:
kr
kr
kr
kr
-893 526,00
2 318 833,77
-809 885,38
2 437 053,70
Gebyrinntekter
kr -2 982 424,08
-2 703 097,25
kr
-663 590,31
-266 043,55
Kontrollsum
kr
kr
kr
kr
kr
436 984,87
226 605,44
0,00
0,00
0,00
0,00
282 395,85
0,00
-16 352,30
0,00
kr
0,00
0,00
kr
kr
0,00
0,00
0,00
0,00
kr
kr
kr
0,00
0,00
0,00
0,00
kr
0,00
0,00
kr
kr
kr
kr
kr
0,00
0,00
Sum investeringer
Finansiert:
Bruk av lån
Sum finansiering
strykninger
Som dekkes inn:
Salgsinntekter
Driftsmidler
2 802
366
19
58
2 012
406,12
776,00
054,96
702,00
Andre inntekter (inkl. renter,
sykelønn osv.)
Gebyrgrunnlag
kr
kr
2 785
358
9
58
2 013
552,48
171,00
934,65
701,64
63
Side85
Note 12e
Bruk/avsetning reservefond feiing:
Kontonr.
Kontotekst
29200 6504 Selvkostområde - feiing
29200 6504
Beløp
kr
kr
kr
kr
Prosjekt
226 605,44 saldo pr. 01.01.13
0,00 Årets bruk/avsetning til fondet
kr
0,00 saldo pr. 31.12.13
kr
0,00 saldo pr. 01.01.13
25108 1013 Overskuddsfond feiing
kr
436 984,87 Avsetning 2013
kr
436 984,87 saldo pr. 31.12.13
64
Side86
Merknader
Note 13
Anleggsmidler
Tekst
Anskaffelseskost
Akkumulerte
avskrivninger
Tilgang i regnskapsåret
Avgang i regnskapsåret*
Avskrivninger i
regnskapsåret
Nedskrivninger
Gruppe A
Gruppe B
Gruppe C
Gruppe D
Gruppe E
8 371 478
20 575 954
10 661 592
17 006 411
9 184 302
2 484 245
90 700
145 562
2 742 753
856 072
-2 609 945
-1 017 471
-761 168
-1 872 430
0
-1 144 481
0
16 880 712
224 900 001
8 257 531
224 900 002
7 755 872
224 900 003
21 446 277
224 900 004
10 373 183
224 900 005
Reverserte nedskrivninger
Bokført verdi
Art
Tekst
Anskaffelseskost
Akkumulerte
avskrivninger
Avskrivninger i
regnskapsåret
Nedskrivninger
Gruppe F1
Gruppe F2
Gruppe F3
Gruppe F4
Gruppe G1
26 980 867 497 861 253 150 466 302 141 402 980
89 513 139
3 280 486
-455 574
14 771 575
18 176 050
0
3 743 781
-1 569 574
-10 890 340
-4 384 124
-3 433 278
-2 580 050
28 236 204 501 742 488 164 258 228 137 969 702
227 080 700 227 080 710 227 080 720 227 080 730
90 676 870
227 080 740
Bokført verdi
Art
Tekst
Anskaffelseskost
Akkumulerte
avskrivninger
Avskrivninger i
regnskapsåret
Nedskrivninger
Gruppe G2
Gruppe G3
Gruppe H
Gruppe I
Gruppe J1
474 535 488 115 262 979
22 765 050 167 105 099 347 264 505
199 849 224
-1 776 926
0
-54 947 642
0
3 299 734
40 444 537
-10 525 797
-269 851
-3 299 333
-20 775
-527 718
-6 295 897
-41 964
-8 440 051
Bokført verdi
Art
661 812 138
227 080 750
56 995 229
227 080 760
Tekst
Anskaffelseskost
Akkumulerte
avskrivninger
Avskrivninger i
regnskapsåret
Nedskrivninger
Gruppe J2
Gruppe K
143 993 606
13 777 163
106 339 076
657 341
-2 983 325
-783 872
247 349 358
227 080 820
13 650 632
227 080 830
22 237 332 164 066 972 379 268 991
227 080 770 227 080 800 227 080 810
Bokført verdi
Art
0
0
0
65
Side87
Note 13
Anleggsmidler
Avskrivningsgrupper
A Person-, vare- og lastebiler
B Anleggsmaskiner
C Brannbiler
D Maskiner, verktøy, inventar og utstyr
E Edb-utstyr, kontormaskiner
F1 Boliger
F2 Skoler m/uteområder
F3 Barnehager m/uteområder
F4 Idrettshaller, idrettsanlegg
G1 Forretn.-/lager- og adm.bygg, parkeringshus
G2 Sykehjem, omsorgsboliger m.v.
G3 Kulturbygg
H Brannstasjoner
I1 Vann: tekniske anlegg, pumpestasjoner, rense- og forbrenning
I2 Avløp: tekniske anlegg, pumpestasjoner, rense- og forbrenning
I3 Slam og renovasjon: tekniske anl, pumpest., rense/forbr.an
J11 Ledningsnett vann
J12 Ledningsnett avløp
J2 Veger, parker, kaianlegg, torg, friluftsområder
K Parkeringsplasser, trafikklys, gatelys
Levetid
10 år
10 år
20 år
10 år
5 år
40 år
40 år
40 år
40 år
50 år
50 år
50 år
50 år
20 år
20 år
20 år
40 år
40 år
40 år
20 år
Avskr. sats
10 %
10 %
5%
10 %
20 %
2,5 %
2,5 %
2,5 %
2,5 %
2%
2%
2%
2%
5%
5%
5%
2,5 %
2,5 %
2,5 %
5%
Inngående balanse i 2013 avviker fra utgående balanse 2012.
Dette skyldes kommunesammenslåing mellom Harstad kommune (kommunenr. 1901) og
Bjarkøy kommune (kommunenr. 1915) til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
66
Side88
Note 14
Tap/ avsetning til tap
Tap 2013/tapsavsetning (balansekonto 2 1389 0002 )
Ihht regnskapsforskriftens § 8 skal omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig
verdi. Det er tatt en gjennomgang av fordringsmassen for å vurdere om det er fordringer som kan
påregnes å være fremtidige tap for kommunen. Avsetning til fremtidige tap er beregnet til kr. 1 192
218,-.
Saldo pr 1.1.2013
2 495 080
Endring i avsetning
1 302 862
Saldo pr 31.12.13
1 192 218
Avsetning for 2012 på kr 2 495 080,- er tilbakeført i 2013. Ny avsetning for tap i 2013 er beregnet til
kr 1 192 218.
Konstaterte tap iflg ført på art 1471 i 2013 utgjorde kr. 2 025 456,-.
67
Side89
68
Side90
Note 15
Momskompensasjon
Momskompensasjonsordningen for kommunene fungerer slik at kommunen, på bakgrunn av tidligere
regnskapstall, blir trukket i rammeoverføringen fra staten.
Inntektsført momskompensasjon
2013
2012
96 547 601
53 394 301 (ekskl. Bjarkøy kommune)
Mottatt momskompensasjon for 2013 på kr 96.547.601 fordeler seg med kr 30.653.418 på drift og kr
65.894.182 på investering. 80% av momskompensasjon fra investering utgjør kr 52.715.345,69 og er
iht regnskapsforskriften inntektsført i investeringsregnskapet.
Jfr regnskapsforskriften skal minimum 80% av momskompensasjon fra investeringer overføres til
investeringsregnskapet i 2013. F.o.m. regnskapsåret 2014 skal momskompensasjon fra investering i
sin helhet regnes som inntekt knyttet til investering og føres i investeringsregnskapet.
I 2004 da kompensasjonsordningen ble innført ble Harstad kommune også trukket for beregnet
momskompensasjon til PPD, KomRev NORD og Kirkelig Fellesråd.
På bakgrunn av dette har noten tidligere år også spesifisert inntektsført momskompensasjon for
KomRev Nord, PPD og Kirkelig Fellesråd. Denne informasjon er ikke lenger vesenlig og utelates i noten.
Justering av kompensert avgift
Jfr finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 2. mars 2004 skal kompensert avgift justeres dersom
bruken som lå til grunn for kompensasjonsbeløpet ved anskaffelsen, senere blir endret. Dette gjelder
for investeringsprosjekt 140111 Seljestadhallen.
I 2011 igangsatte Harstad kommune oppføring av Seljestadhallen. Basert på beregning om egen og
andres bruk ble det krevd 50% momskompensasjon. I 2012 dette vurdert på nytt og det ble krevd
100% momskompensasjon fra og med 2011. Totalt kompensasjonsbeløp utgjør kr 2.962.494,- Jfr
justeringsreglene vil tilbakeføringen justeres med 10% over en periode på 10 år. 1/10 tilbakeført
kompensasjonskrav utgjør kr 296.249, første gang i 2012. Det foreligger ingen justeringer av
moms/momskompensasjon utover dette.
69
Side91
70
Side92
Note 16a
Lånegjeld oversikt
Lån
nr.
Långiver
Siste
Årets låneOppt. dato avdrag Oppr. beløp opptak
Lånesaldo (IB) Avdrag
Lånesaldo
Gebyr (UB)
Renter
9004 DEN NORSKE STAT 07,03,1994
2029
186 000
0
-126 480
-9 300
-1 354
-60
2015
1 753 663
0
-267 386
-132 944
-4 870
0
-134 442
9008 KOMMUNALBANKEN 17,12,2003
2023
75 000 000
0
-75 000 000
0
-1 573 542
0
-75 000 000
2020
3 000 000
0
-13 058
-1 626
-266
-60
-11 432
2022
3 656 502
0
-1 925 316
-192 354
-20 540
0
-1 732 962
9024 DEN NORSKE STAT
..
-117 180
2014
0
0
-5 389 794
-2 695 646
-98 743
-60
-2 694 148
2022
1 992 214
0
-1 047 682
-104 947
-11 205
-60
-942 735
2021
1 336 000
0
-835 893
-90 873
-17 181
-60
-745 020
2028
5 000 000
0
-3 939 726
-216 169
-81 714
-60
-3 723 557
2024
100 000 000
0
-100 000 000
0
-2 100 583
0
-100 000 000
2029
127 000 000
0
-127 000 000
0
-2 664 530
0
-127 000 000
2033
7 000 000
0
-5 158 317
-308 164
-106 891
-60
-4 850 153
2031
77 000 000
0
-6 052 794
-1 087 076
-444 955
0
-4 965 718
2028
7 000 000
0
-5 349 376
-295 723
-110 977
-60
-5 053 653
2031
100 000 000
0
-100 000 000
0
-2 148 944
0
-100 000 000
2029
7 000 000
0
-5 715 958
-293 612
-118 700
-60
-5 422 346
2032
100 000 000
0
-100 000 000
0
-2 098 695
0
-100 000 000
2023
172 470 000
0
-172 470 000
0
-3 654 543
0
-172 470 000
2024
82 000 000
0
-78 720 000
-3 280 000
-1 634 607
0
-75 440 000
2030
7 000 000
0
-5 942 087
-284 648
-123 505
-60
-5 657 439
2038
100 000 000
0
-84 999 970
-3 333 340
-1 783 572
0
-81 666 630
2039
100 000 000
0
-88 333 310
-3 333 340
-1 823 045
0
-84 999 970
2031
7 000 000
0
-6 129 131
-273 342
-126 812
-120
-5 855 789
2049
130 000 000
0
-120 250 000
-3 250 000
-2 506 320
0
-117 000 000
2040
10 890 000
0
-10 395 047
-278 854
-215 339
-60
-10 116 193
2031
200 000 000
0
-200 000 000
0
-4 236 555
0
-200 000 000
2032
7 000 000
0
-6 508 311
-263 988
-135 088
-120
-6 244 323
2030
39 722 000
0
-35 749 800
-1 986 100
-741 062
0
-33 763 700
2041
7 000 000
0
-6 634 330
-263 053
-137 126
-120
-6 371 277
2031
215 148 000
0
-215 148 000
0
-4 613 789
0
-215 148 000
2042
243 000 000
0
-243 000 000
0
-5 085 990
0
-243 000 000
2032
7 000 000
0
-6 858 518
-286 915
-142 038
-120
-6 571 603
2042
300 000
0
0
-17 639
-5 815
-120
-265 481
2042
150 000 000
0
-147 500 000
-5 000 000
-3 068 787
0
-142 500 000
2032
19 871 017
0
0
-903 220
-401 314
0
-16 709 740
2042
5 000 000
0
0
-166 660
-143 813
0
-4 750 010
2052
2 636 862
9 837 138
0
-252 000
-366 125
0
-12 222 000
2040
762 400
133 000
0
-33 045
-18 657
-60
-862 355
2052
1 900 000
0
0
-47 500
-42 756
0
-1 852 500
2037
1 500 000
0
0
-60 000
-33 627
0
-1 440 000
2043
200 000 000
200 000 000
0
0
-3 096 555
0
-200 000 000
2052
8 341 650
0
0
-177 480
-323 652
0
-7 897 950
2031
8 175 210
0
0
-408 760
-299 142
0
-7 153 310
2017
58 500
0
0
-2 925
-138
-90
-14 496
2046
15 000 000
15 000 000
0
-229 560
-175 938
-30
-14 770 440
2031
2 576 840
0
0
-71 580
-28 910
0
-2 505 260
Totalt:
224 970 138 -1 966 460 284 -29 632 383 -46 568 310 -1 440 -2 209 641 813
Lånenr. 9072-9077, 9079-9080 er lån fra Bjarkøy kommune
kr 45 266 933
Lånenr. 9083 er lån overført fra Harstad sanitetsforening
kr
2 576 840
Jfr. Kap. 2.41,2.46,2.47
Inngående balanse i 2013 avviker fra utgående balanse 2012. Dette skyldes kommunesammenslåing mellom
Harstad kommune (kommunenr. 1901) og Bjarkøy kommune (kommunenr. 1915) til Harstad kommune, kommunenr. 1903.
71
Side93
Note 16b
Lånegjeld, minimumsavdrag
Minimumsavdrag (forenklet metode u/tomt):
Sum årets avskrivinger / Sum bokført verdi AM per 1/1 * Lånegjeld per 1/1
Lånegjeld til investeringer
SUM Langsiktig gjeld
herav pensjonsforpliktelser
herav innlån Husbanken formidlingslån
Sum til lånegjeld investeringer i bygninger,
anlegg og varige driftsmidler til eget bruk
Harstad kommune
Bokført verdi
1.1.2013
4 178 417 377
2 156 654 246
60 844 602
Harstad Havn
Bokført verdi
1.1.2013
47 713 550
10 505 233
-
SUM
Bokført verdi
1.1.2013
4 226 130 927
2 167 159 479
60 844 602
1 960 918 529
37 208 317
1 998 126 846
Harstad kommune
Avskrivning
Regnskap 2013
63 118 854
Harstad Havn
Avskrivning
Regnskap 2013
2 507 650
SUM
Avskrivning
Regnskap 2013
65 626 504
Harstad kommune
Bokført verdi
1.1.2013
2 407 319 928
155 862 025
2 251 457 903
Harstad Havn
Bokført verdi
1.1.2013
66 619 832
532 791
66 087 041
SUM
Bokført verdi
1.1.2013
2 473 939 760
156 394 816
2 317 544 944
Minimumsavdrag u/tomt
54 973 682
1 411 857
56 581 461
Betalte avdrag
24 008 660
2013
Anleggsmidler (AM)
Sum bokført verdi AM m/tomter
herav tomter
Sum bokført verdi AM u/tomter
2 953 204
Rest avdrag til betaling*
Harstad kommune har beregnet kr 599 843 for lite i avdrag i hht kommunelovens § 50.
Dette som følge av feil informasjon fra Harstad Havn til Harstad kommune i forbindelse med
regnskapsavleggelsen i februar 2014. Dette gjelder både på betalte avdrag og anleggsmidler.
Korrigerte opplysninger ble kjent for Harstad kommune den 03.04.14.
Det er derfor det ikke er samsvar mellom regnskap og note 16b i 2013.
*Dette korrigeres/betales i 2014. Det vil bli tatt hensyn til dette i forbindelse med beregning av
minimumsavdrag for 2014.
Obs: Husk å spørre ette bokført verdi AM m/tomter uten pensjonsmidler og aksjer/andeler
72
Side94
26 961 864
-29 619 597
Note 16c
Renteswapper
Renteswapper 2013
Hovedstol
Kontraktstid
Renteutgift
Renteinntekt Påløpte renter
Sum
DnB Nor
Ref.nr
2012121701887/2013031802467/
2013061702065/2013091601880
50 000 000
17.12.03-18.12.13 1 558 374,99
0,00
0,00
Sum DnB Nor
renteutgift
renteinntekt
1 558 374,99
0,00
Nordea
Kontr.nr 738189/1425369
172 000 000
18.06.12-18.06.27 4 894 690,00
Kontr.nr. 997819/1253651
200 000 000
07.04.11-07.04.14
Kontr.nr. 694926/1295880
100 000 000
12.09.11-12.09.16 2 545 027,77
Kontr.nr. 857856/1329520
227 000 000
16.12.11-16.12.21 6 856 976,41
Kontr.nr. 1051254/1329476
100 000 000
19.10.11-20.10.14 1 083 680,56
Sum Nordea
0,00
182 855,11
586 690,83
-110 020,10
141 444,44
276 309,44
0,00
230 416,67
renteutgift
renteinntekt
Renteutgift swapper 2013
16 211 400,41
696 710,93
17 769 775,40
Renteinntekt swapper 2013
696 710,93
Påløpt renteutgift swapper 2012
807 361,51
Påløpt renteinntekt swapper 2012
192 710,38
Netto renteutgift swapper 2013
16 458 413,34
Resultat år 2010
renteutgift
13 353 980,64
Resultat år 2011
renteutgift
11 080 404,97
Resultat år 2012
renteutgift
6 918 395,24
73
Side95
74
Side96
Note 17a
Disponering av overføringer og inntekter PPD
Harstad Kommune er vertskommune og har fra og med regnskapsåret 2008 tatt inn PPD`s regnskap som
en del av Harstad Kommunes regnskap. Saldering av PPD er gjort opp mot bundet driftsfond.
1010
1020
1030
1040
1050
1090
1091
1092
1099
1100
1105
1115
1116
1117
1120
1130
1131
1132
1140
1150
1160
1165
1170
1180
1185
1190
1195
1200
1210
1220
1240
1260
1261
1270
Fast lønn
Lønn til vikarer
Lønn til ekstrahjelp
Overtidslønn
Annen lønn og trekkpl. godtgj.
Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning
Pensjon sykepleiere
Pensjon lærere
Arbeidsgiveravgift
Kontormateriell.
Undervisningsmateriell
Matvarer (14%) til brukere
Matvarer (14%) til møter/ utvalg/ ansatte
Mat/ servering (25%) kafè/ restaurant
Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester
Post, banktjenester
Telefon, telefaks
Datakommunikasjon
Annonse, reklame, informasjon
Opplæring kurs
Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil ol som er
Andre oppgavepliktige godtgjørelser ( flytting, uniform
Transport/ drift av egne og leide transportmidler
Energi
Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring
Leie av lokaler og grunn
Avgifter, gebyrer, lisenser o.l.
Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler (inventar, utstyr
Kjøp, leie og leasing av transportmidler
Leie av driftsmidler ( inventar, utstyr og maskiner )
Serviceavtaler, reparasjoner og vaktmestertjenester
Renhold- og vaskeritjenester
Rengjøring bygninger
Andre tjenester (som inngår i egenproduksjonen)
1429
1504
1550
1570
1690
1700
1710
1711
1730
1750
1770
1950
Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon
Forsinkelsesrenter
Avsetning til bundne fond
Overføringer til investeringsregnskapet
Fordelte utgifter/Internsalg
Refusjon fra staten.
Sykelønnsrefusjon
Omsorgsrefusjon
Refusjon fra fylkeskommuner
Refusjon fra kommuner
Refusjon fra andre (private)
Bruk av bundne fond
Utgifter
Inntekter
Regnskap 2013
8 345 650
12 642
Regnskap 2012
8 892 757
2 380
46 944
1 260 581
4 454
58 710
1 244 587
481 033
54 356
37 045
205
22 686
6 947
16 818
17 972
30 982
101 169
8 198
85 784
164 627
523 974
57 669
48 293
52
25 879
3 975
9 818
9 496
46 975
73 383
10 940
99 139
213 847
58 041
59 050
10 307
632 396
4 568
60 644
52 320
75 126
75 928
13 629
58 021
27 300
82 412
43 034
9 819
625 564
4 047
121 570
53 474
87 198
97 556
15 746
56 830
130 485
128 734
-
150 462
66
54 797
-8 522 062
-54 984
-387 562
-8 307 931
-87 904
-8 234
-54 000
-2 988 273
12 006 881
-12 006 881
-3 232 749
-508
-1 164 886
12 802 212
-12 802 212
853 715
413 603
425 234
1 354 875
15 300
-74 454
727 002
388 827
410 161
1 320 071
158 697
120 839
107 152
8 522 062
8 307 931
Inntektene fra kommunene
1750 Skånland kommune
1750 Gratangen kommune
1750 Ibestad kommune
1750 Kvæfjord kommune
1750 Bjarkøy kommune
1750 Harstad kommune
1750 Balansering PPD
1730 Troms Fylkeskommune
1690 Harstad kommune
75
Side97
Note 17b
Disponering av overføringer og inntekter Sør Troms Regionråd
Harstad Kommune er vertskommune og har fra og med regnskapsåret 2009
tatt inn Sør-Troms Regionråd's regnskap som en del av Harstad Kommunes regnskap
Saldering er gjort opp mot bundet driftsfond.
1010 Fast lønn
1050 Annen lønn og trek.pl godtgj.
1090 Pensjonsinnskudd og trekk
1099 Arbeidsgiveravgift
1100 Kontormateriell.
1115 Matvarer (14%) til bruker
1116 Matvarer (14%) til møter/
1117 Mat/ servering (25%) kafè
1120 Samlepost annet forbruksm
1130 Post, banktjenester
1131 Telefon, telefaks
1132 Datakommunikasjon
1140 Annonse, reklame, informa
1150 Opplæring kurs
1160 Utgifter og godtgjørelser
1170 Transport/ drift av egne
1190 Leie av lokaler og grunn
1195 Avgifter, gebyrer, lisens
1200 Kjøp og finansiell leasin
1210 Kjøp, leie og leasing av transportmidler
1250 Materialer til vedlikehold,påkost.
1270 Andre tjenester (som inng
1350 Kjøp fra kommuner
1370 Kjøp fra andre (private)
1375 Kjøp fra IKS der kommunen/fylkesk selv er deltaker
1400 Overføring til ststen
1429 Merverdiavgift som gir re
1450 Overføringer til kommuner
1470 Overføring til andre (pri
1504 Forsinkelsesrenter
1550 Avsetning til bundne fond
1690 Fordelte utgifter/Interns
1700 Refusjon fra staten
1710 Sykelønnsrefusjon
1729 Kompensasjon moms påløpt
1730 Refusjon fra fylkeskommuner
1750 Refusjon fra kommuner
1770 Refusjon fra andre (private)
1810 Andre statlige overføringer
1890 Overføringer fra andre (p
1900 Renteinntekter
1950 Bruk av bundne fond
Inntekter
Utgifter
Regnskap 2013
1 985 442
10 290
394 369
122 098
29 969
9 449
116 422
7 027
29 596
47 700
88 382
78 486
73 908
90 574
143 750
870
Regnskap 2012
1 024 245
8 000
129 021
59 412
6 624
640
64 007
106 252
8
7
36
44
37
33
774
389
260
903
169
389
440
67 467
622
947 639
6 334
12 632
7 000
221 150
137 500
40 000
275 526
145 005
-5 376
-1 992
-221 150
-2 737 332
-35 250
-335 000
-1 685 640
4 876 735
-4 876 735
Inntektene fra kommunene
1750-Skånland kommune
1750-Gratangen kommune
1750-Ibestad kommune
1750-Kvæfjord kommune
1750-Bjarkøy kommune
1750-Lavangen
1750-Salangen
1750-Harstad kommune est.prosj 9902
1750-Balansering Sør-Troms regionråd
1690-Harstad kommune
1690- "Overskudd"regionrådet Harstad
191 237
96 797
101 041
126 058
100 000
94 938
113 495
80 000
-868 316
452 435
-597 440
76
Side98
12
733
3
5
3
686
412
500
407
554
247 320
333 000
776 461
-413 778
-247
-711
-2 111
-15
-250
320
915
318
000
000
3 749 332
-3 749 332
174
214
877
243
115
123
230
132
999
555
165
286
568
392
353
000
413 778
Note 17c
Krisesenteret
Krisesentertilbudet ble en lovfestet plikt for kommunene fra januar 2010. Oppgaven skal fra 2011
finansieres gjennom ordinært rammetilskudd, men 2010 og 2011 er overgangsår, for å lette
tilpasningen til fullstendig rammefinansiering.
Harstad kommune har sammen med flere nabokommuner inngått et interkomunalt sammarbeid
etter kommuneloven §28
Krisesentertilbudet gjennomføres ved at tjenesten kjøpes fra Harstad krisesenter.
Regnskap:
Utgift
1370 Kjøp fra andre(private)
Sum utgift
Inntekt
1690 Fordelte utgifter/Internsalg
1750 Refusjon fra kommuner
Sum inntekt
1690
1690
1750
1750
1750
1750
1750
Regnskap 2013
2 612 457
Regnskap 2012
2 529 000
2 612 457
2 529 000
-1 922 307
-690 151
-1 823 509
-705 491
-2 612 458
-2 529 000
Inntektene fra kommunene (kr 48,69 per innbygger)
Harstad kommune
1 922 307
Harstad kommune
Nav Skånland
232 662
Kvæfjord kommune
243 899
Bjarkøy kommune
Tjeldsund kommune
101 137
Nav Ibestad
112 453
2 612 458
1 823 509
233
108
35
99
229
2 529
338
763
097
043
250
000
77
Side99
78
Side100
Note 18
Tap på utlån, startlån
Tap på startlån utgjorde i 2013
kr
0,00
Det er i 2013 foretatt ei tapsavsetning pålydende
kr
51 301,00
Saldo Tapsavsetning Startlån - balansekto: 251 081 214
kr
837 533,75
79
Side101
80
Side102
Note 19
Oversikt større pågående investeringsprosjekt
Noten ”Oversikt større pågående investeringsprosjekt” er utarbeidet i tråd med veilederen
"Budsjettering av investeringer og avslutning av investeringsregnskapet" som er utgitt av
Kommunal- og regionaldepartementet.
Noten skal supplere regnskapslinje 1 Investering i anleggsmidler i regnskapsskjema 2A. Målet
er å gi opplysninger utover det som fremkommer i regnskapsskjema 2B.
Regnskapsskjema 2B er for 2013 er spesifisert på tjenesteområder og gir således ikke
informasjon om alle kommunens pågående prosjekter. Det er bare større prosjekt som skal
presenteres i denne noten. I oversikten fremkommer de prosjekter med kostnadsramme større
enn kr 20 mill.
Jfr veilederen så gir noten ikke informasjon knyttet til budsjett. Budsjettoppfølging ivaretas i
årsrapporten.
Antatt
ferdigstill
Ansvar
Oppstartsår elsesår
140097 Bergsodden sykehjem 2 etasjer
2010
2014
140148 Ren Harstad Havn
2011
2015
150017 Harstad Teknologipark
2012
2015
140107 Harstad sykehjem, ombygging
ikke startet
2016
140149 Ny barnehage (Tidligere Breivikhaugen)
2013
2016
140140 Barnehage i Gullhaugen
2012
2014
140153 Barnehage i Fagerlia
2013
2015
154052 Avløp: Oppgradering Bergsodden RA
2011
2013
153051 Vann: Sørvik - Fauskevåg
2010
2014
Flere
Sum øvrige investeringsprosjekt
Sum
2013 Regnskap Tom 2012 Regnskap
184 566 056,18
25 632 666,76
81 581 088,31
55 781 188,23
199 275,66
366 829,06
0,00
0,00
554 869,20
0,00
15 078 708,69
1 409 641,81
1 941 861,30
0,00
19 941 057,27
5 592 058,31
12 851 650,90
9 996 561,41
67 560 832,59
117 649 993,26
384 275 400,10
216 428 938,84
Sum
210 198 722,94
137 362 276,54
566 104,72
0,00
554 869,20
16 488 350,50
1 941 861,30
25 533 115,58
22 848 212,31
185 210 825,85
600 704 338,94
81
Side103
82
Side104
Note 20
Vesentlige forpliktelser
Type avtale
Årlig driftsutgift Anskaffelseskost
Avtalen utløper
Finansiell leasing:
NAV sosial - multifunksjonsmaskin
24 480
116 554
30.09.2015
Multifunksjonsskrivere Bjarkøy
31 537
241 400
01.12.2017
Totalt
56 017
357 954
83
Side105
84
Side106
Note 21
Konvertering balanse
Ny sektor og flytting av Bjarkøys balanse.
Nye kapitler og sektorkoder i balansen ble gjeldende fra regnskapsåret 2012. I regnskapet for 2012 ble
balansen konvertert i forbindelse med rapportering til KOSTRA. Omlegging er foretatt i regnskapet for 2013.
2013 - 1903
210000101
210000102
210000103
210000104
210000105
210000106
210070001
210070002
210073229
210320001
210320002
210320003
210320004
210320005
210320006
210320007
210320008
210320009
210320010
210320100
210320101
210320102
210320103
210320104
210320105
210320106
210320107
210320109
210320110
210320200
210320201
210320202
210320203
210320204
210323000
210323002
210323296
210323318
210323326
210323334
210323350
210323369
210323377
210323385
210323393
210323407
210323415
210323423
210323458
210323466
210323512
210323539
210326843
210326851
Tekst
Rådhuskantina, vekslepenger
Kemneren (Skatt), vekslepenger
Kontantkasse -Aktivitetssenteret Jonas Li
Kontantkasse -Aktivitetssenteret Kaneboge
Utgår - Kontantkasse - Bjarkøy administrasjon
Kontantkasse - Bjarkøy legekontor
Utgår - 6428.86.09371 Skattetrekk
Utgår - 4730.08.20103 Skattetrekk
4760.20.23229 Skatt
6437.05.37958 Renter Nordea
6437.05.38075 Ladekonto NAV
6437.05.38067 Ladekonto regnskap
Utgår - 6437.05.38253 Flyktning
Utgår - 6437.05.38237 Turnusleger
6437.05.38008 Ocr kommfakt
6437.05.38016 Ocr Eik/W-ink
6437.05.38024 Ocr sosiallån
6437.05.38032 Ocrparkering Netpark
6437.05.38105 Bundne investeringsfond
6437.05.38121 Fond tilfluktsrom
6437.05.38172 Viltfond
6437.05.38156 Bundet fond renovasjon
6437.05.38199 Bundet fond feiing
4760.05.37756 Monument bonde/fisker
4760.04.13000 Folio
4730.08.20049 Ocr
4730.51.20010 Kommunalt utviklingsfond
4760.21.00002 Ocr fakturering
4760.20.23296 Rentekap.
4760.20.23318 Ocr Eik/W-ink
4760.20.23326 Sosiallån
4760.20.23334 Ocr Parkering - Netpark
4760.20.23350 Ladekonto kontokort REG
4760.20.23369 Ladekonto kontokort NAV
4760.20.23385 Bundne investeringsfond
4760.20.23407 Tilfluktsromfond
4760.20.23423 Bundet fond renovasjon
4760.20.23458 Viltfond
4760.20.23512 Turnusleger
4760.20.23539 EIK ocr NY
4760.20.36843 Familia - remittering
4760.20.36851 Velferd - remittering
2012 - 1901
210001005
210001030
210001317
210001417
210000106
210987901
210070002
210207601
210207701
210207702
210207703
210207704
210207705
210207711
210207712
210207713
210207715
210207801
210207802
210207803
210207804
210207805
210207806
210207807
210207808
210207810
210209841
210320200
210320201
210320202
210320203
210320204
2012 - 1915
21000001
21000002
21098001
21020001
21020005
21020006
21020009
21020252
85
Side107
Note 21
210395001
210395002
210395003
210395342
210395490
210395504
213080001
213080002
213080003
213080004
213080005
213080006
213080007
213080008
213080100
213080101
213080200
213080201
213080202
213080203
213080300
213080301
213080302
213080400
213109881
213109882
213109883
213110001
213110002
213110003
213110004
213110005
213110006
213149108
213149111
213149125
213149225
213151001
213151002
213151003
213200001
213200100
213200101
213200102
213200103
213200104
213200105
213320001
213320002
213610001
213610002
213610003
213610881
213610882
213610883
213610885
213610886
213610887
213640002
213640003
213640004
6437.05.38229 Utlån formidlingslån
210207731
6437.05.38040 Ocr renter/avdrag formidlin
210207735
6437.05.38210 Boligtilskudd til etablerin
210207831
4760.20.23342 Startlån - innbetalinger
4760.20.23490 Boligtilskudd etablering
4760.20.23504 Utlån - startlån
Kommunalt utbetalingskort - NAV sosial
215001000
Kommunalt utbetalingskort - NAV flyktning
215001005
Kommunalt utbetalingskort - diverse enhet
215001010
Konto PrePaid - Reg
Konto PrePaid - Ansvar 5600
Konto PrePaid - Ansvar 7900/7904
Hjelpekonto Avdrag sosiallån Felix 2013
216999003
Hjelpekonto Motpost sosiallån Felix 2013
216999009
Forskudd lønn/reise
217999001
Interminskonto refusjon trygdeforvaltning
217999002
Oppretting lønn
217999007
Korr negativ lønn
217999008
Kommunal fakturering
217999004
Ørebalanse komm.fakt./div
217999900
Feilkonto komfakt
217999999
Utgår - Kortsiktige fordringer mellom regnskapsår217999060
Momskompensasjon 25 % drift
K1 - Kundefordringer Statlige foretak
Inng mva 11.1 sats 8 %
Inng mva 11.1 sats 15%
Utgår - Inng mva 11.2 sats 25 %
PPD
213151001
PPD - Førskoleteamet
213151002
PPD - Skoleteamet
213151003
Påløpte renteinntekter Lindorff
217709001
K1 - Kundefordringer Private foretak
Påløpte renteinntekter SNN
217209004
Påløpte renteinntekter Nordea
217209006
Trygdeforvaltningen, Refusjon
213109001
KRD, inntektsutjevning
213109002
Ressurskrevende tjenester
213109003
Momskompensasjon 25% drift
213109881
213109882
213109883
Momskompensasjon 25% investering
213109885
213109846
213109887
Momskompensasjon
213149040
Oppgjørskonto merverdiavgift
213640003
Skatteinntekter desember
213149002
86
Side108
21399014
23299003
21399011
21310006
21310010
21310011
21310012
21310013
21310014
21310015
21310019
21314003
Note 21
213640102
213640105
213640106
213640202
213640205
213640206
213650001
213650002
213650003
213650004
213650005
213650006
213650050
213890001
213890002
213890003
213890004
213890005
213890100
213890200
213890300
213890700
213890850
213890900
216759100
216759200
216759300
216759700
216759850
216759900
216999003
216999009
218430001
219550001
219550002
219640001
219640002
220550001
220550002
221152001
221200001
221200002
221550001
221550002
221550003
222200001
222200002
222200003
222200004
222200005
222890001
222890002
222890003
222890004
223759018
224900001
224900002
224900003
224900004
224900005
213149111
213149125
213149108
213149211
213149225
213149208
K1 - Kundefordringer kommuneforvaltningen
Bjarkøy - avregning inntekter/utgifter
213650050
Formidlingslån
215753014
Avsetning tap på fordringer
216751001
Netpark klientkonto
216754160
Feilkonto OCR innbet (må følges opp måned
216759999
Rest Faktura Bjarkøy Kommune 2012
213890005
K1 100-Refusjoner og tilskudd 2013
216759100
K2-200-Barnehage/SFO 2013
216759200
K3-300-Husleie 2013
216759300
K4-Diverse fakturering 2013
216759700
K5-850-Areal- og byggesakstjenesten (fork 2013 216759850
K6-900-Kommunale gebyrer/eiendomsskatt 2013 216759900
K1 100-Refusjoner og tilskudd
K2-200-Barnehage/SFO
K3-300-Husleie
K4-Diverse fakturering
K5-850-Areal- og byggesakstjenesten (fork
K6-900-Kommunale gebyrer/eiendomsskatt
Hjelpekonto Avdrag sosiallån Felix
Hjelpekonto Motpost sosiallån Felix
Innlån DnB Nor 2013
241389050
Premieavvik
219419001
Premieavvik PPD
219419002
Arbeidsgiveravgift av premieavvik
219149001
Arbeidsgiveravgift av premieavvik PPD
219149002
Pensjonsmidler
220419060
Pensjonsmidler PPD
220419061
221689001
221709001
221709002
Egenkapitalinnskudd KLP
221419001
Egenkapitalinnskudd KLP-PPD
221419002
Egenkapitalinnskudd HKP
Grottebadet AS
223709001
Hålogaland Kraft AS
223709004
Rognli eiendomsselskap A/S
Valhall Eiendom
Valhall Eiendom Krøttøy AS
Husbankutlån, formidlingslån
223759001
Husbankutlån, diverse
223759002
Husbankutlån, formidlingslån Bjarkøy
Sosiallån Utlån 2013
223759018
Sosiallån Felix
Person-, vare- og lastebil
224009600
Anleggsmaskiner
224009610
Brannbiler
224009620
Maskiner/verktøy/inventar/utstyr
224009630
224009640
21314002
21314001
21314006
23265001/23275008
21350001-21375015
21941001
21914001
22041001
22168001-22170012
22141002
22268001
22270002
22270005
22270006
22275011
Konto 2270800122750056 inngår i Faste
Eiendommer/Anlegg
87
Side109
Note 21
227080700
227080710
227080720
227080730
227080740
227080750
227080760
227080770
227080800
227080810
227080820
227080830
227080900
232080001
232080002
232080050
232080060
232080061
232080090
232080091
232110001
232151001
232151002
232151003
232151076
232151077
232151078
232151079
232151080
232151081
232200001
232200002
232200003
232200004
232200005
232320001
232320002
232320003
232320004
232395001
232395002
232610001
232640001
232640002
232640003
232640100
232640101
232640102
232640200
232640201
232640202
232640203
232640204
232640999
232650001
232890001
232890002
232890003
232890004
232890005
232890006
Boliger
Skoler
Barnehager
Idrettshaller
Forretn.-/lager- og adm.bygg
Sykehjem, omsorgsboliger m.v.
Kulturbygg
Brannstasjoner
VAR:tekn.anl/p.stasj/rense-/forbr.anl- m.
Ledningsnett (VA)
Veger
Pakeringsplasser, trafikklys
Tomter/tomtefelt
Interimskonto faktura/kreditnota
MD-flyktning
Mellomkonto Langtidsovervåkning (styrt av
Kortsiktig gjeld mellom regnskapsår
Ubetalte avdrag
Estimat diverse inntekter/utgifter
Estimat lønnsutgifter
Leverandørgjeld statlige foretak
PPD
PPD - Førskoleteamet
PPD - Skoleteamet
Sør-Troms Regionråd
Sør Trom Regionråd - Ibestad
Sør Trom Regionråd - Kvæfjord
Sør Trom Regionråd - Lavangen
Sør Trom Regionråd - Salangen
Sør Trom Regionråd - Skånland
Pensjon STP
Pensjon Storebrand -funksjonærer
Pensjon Storebrand -ordfører
Pensjon KLP13
Pensjon KLP 18 PPD
Sb.b. Nord-Norge -påløpte renter
DnB Nor Asa. -påløpte renter
Kommunalbanken -påløpte renter
Nordea. -påløpte renter
Husbanken, ordinær -påløpte renter
Husbanken, formidl. -påløpte renter
KRD, inntektsutjevning
Påleggstrekk
Arbeidsgiveravgift
Forskuddstrekk
Utgår - Avg.av.pål feriep. 2011
Avs. av pål. feriep. 2012
Avg.av pål. Feriep. 2013
Utg mva 11.1 sats 8 %
Utg mva 11.2 sats 15%
Utg mva 11.2 sats 25%
Oppgjørskonto merv.avgift
Leverandørgjeld kommuner/fylkeskommuner
Leverandørgjeld private aktører 2013
Depositum husleie til HK
Depositum Sør-Troms Hundeklubb
Beløp til observasjon
Trekkeiere 2013
Leietakere/depositum Bjarkøy
227009700
227009710
227009720
227009730
227009740
227009750
227009760
227009770
228009800
228009810
228009820
228009830
229009900
238999001
238999007
238999050
238999060
Konto 22450012245011 inngår i utstyr,
maskiner og transp.midler
238999090
238999091
235709001
235709002
235709003
235709004
235709005
237209002
237209004
237209005
237209007
237199001
237199002
233109002
233149001
233149002
233149003
233149016
233149011
23219001
23219001
23214002
23214003
23214001
23214006
233149108
233149111
233149125
233149211
233149225
233149901
235759001
235759003
235759004
235759008
235759015
88
Side110
23275004
Note 21
232890100
232890101
232890102
233149002
233149125
233149225
235759001
235759015
240550001
240550002
240640001
240640002
241389050
245200001
245200002
245320001
245395001
245395002
246199300
246199350
247209400
251080101
251010103
251080115
251081006
251081012
251081013
251081014
251081016
251081030
251081033
251081061
251081076
251081077
251081078
251081080
251081087
251081093
251081102
251081104
251081114
251081160
251081165
251081176
251081180
251081181
251081182
251081187
251081202
251081214
251081276
251081280
251081282
251081314
251081414
251081451
251081480
251081519
251081580
251081704
Utgår - Avs. feriepenger 2011
Avs. feriepenger 2012
Avs. feriepenger 2013
Utgår - Arbeidsgiveravgift 2012
Utgår - utg mva 11.1 sats 25 %
Utgår - utg mva 11.2 sats 25 %
Leverandørgjeld
Trekkeiere
Pensjonsforpliktelser PPD
Beregn. a.avg. pensj.forpliktelser
Beregn. a.avg. pensj.forpliktelser PPD
Innlån DnB Nor
Leasing Copysafe - kontrakt 10888974
Leasing DNB NOR FINANS AS, kontrakt 01801
Innlån Kommunalbanken AS 2013
Innlån Husbanken ordinære 2013
Innlån Husbanken formidlingslån 2013
Innlån Husbanken ordinære
Innlån Husbanken formidlingslån
Innlån Kommunalbanken AS
Eldredagen
Stimuleringstilskudd lærlinger
Møbelering Generalhagen
Prosjekt regnskap
Viltfond
Feiing: Overskuddsfond
Boligtilskudd til etablering
Monument bond og fisker
Samiskopplæring i barnehager
Komp.heving PED Heggen BH
Språkprosjekt samisk
PPD
PPD-Statsmidler
Støtte i hverdagen til demenssyke
Bulls legat Sama sykehjem
Gammelstua - Harstad sykehjem
Kommunesammenslåing engangskostn.
Næringsfond
Utbedringstilskudd
Stimuleringsmidler Hagebyen skole
Komp.heving PED Finnvika BH
Sør-Troms Regionråd - Astafjordprosjektet
SMIL - Prosjektet
Bulls legat Kveldsol sykehjem
IA-pris 2012 Olavsgården
Gave til Bergsodden sykehjem
Suikkerhet i Sør Troms
Tapsavsetning startlån
Sør-Troms Regionråd - Regionalt vannområd
Stimuleringstilskudd - rusproblematikken
Gave til Slottet Sykehjem
Fond utbedringstilskudd Bjarkøy
Etableringsstøtte bolig Bjarkøy
Fremmedspråk 6 og 7 trinn
Aktivisering som et miljøtiltak
Familiens hus
Pårørendeskoler
Den kulturelle skolesekken
235759022
235759017
233149002
233149125
233149225
235759001
235759015
240419061
240419062
240149062
240149063
23275006
23575002
24041001
24014001
245709001
247209400
246199300
246199350
251000101
251001012
251001013
251051014
251161016
251001030
251001033
251001061
251001076
251001077
251001078
251001087
251001093
251001102
251001104
251051114
251001160
251001165
251001181
251001182
251001187
251051214
25199008
25199024
251001451
251001480
251001519
251001580
251001704
89
Side111
Note 21
251081817
251081918
251082018
251082104
251082117
251082118
251082218
251082304
251082318
251082319
251082404
251082417
251082418
251082419
251082518
251082519
251082604
251082617
251082619
251082719
251082819
251082904
251082917
251083017
251083104
251083117
251083204
251083217
251083304
251083317
251083404
251083417
251083504
251083517
251083518
251083604
251083617
251083618
251083704
251083717
251083718
251083804
251083818
251083904
251083918
251084004
251084017
251084104
251084117
251084204
251084304
251084404
251084504
251084604
251084704
251084804
251084904
251085004
251089030
251089040
251089050
Habilitering/rehabilitering (FYSAK)
251171817
Kompetansehevende midl. kvalitetsprogramm
251001918
Kunnskapløftet fremmedspråk/naturfag
251002018
Den kulturelle spaserstokken
251002104
Voldtektsmottak
251172117
Kurs og fagdag KVP-program
251002118
Konferanse vedr. barnefattigdom
251002218
Digitalt servicetorg
251002304
Forebygging barnefattigdom - Styrk deg se
251002318
Hjemmekonsulent for mødre med rusprobl.
251002319
Elektronisk samhandling
251002404
Testamentarv- Harstad Sykehjem
251172417
Jobbsjansen
Kvelloprosjektet
251002419
Komp.hevende tiltak Sosialtjenesten
Satsing kommunalt barnevern
251002519
Etterutdanning av lærere
251002604
Folkehelsearbeid
251172617
Dette lille ekstra
251002619
De Unge - boligsosialt tilskudd
251002719
IP-prosjekt
251002819
Takt og tone
251002904
Implementering av Ung og Rus
251172917
Koordinator - tiltak for ungdom
251173017
Nettverk for barnehagesektoren i Sør-Trom
251003104
Lokalmedisinsk senter og kommunesamarbeid
251173117
Eldrekonferansen
251003204
Bulls legat Harstad sykehjem
251003217
Helse og omsorgsplan
251003304
Modellutprovning, psykologer i kom.helset
251173317
Praksismidler HIH
251003404
Psykisk helseteam for barn og unge
251173417
Tverrfaglig utd. psykisk helse
251003504
Foreldreveiledningsprogrammet ICDP
251173517
Skolehelsetjeneste
251173518
Vikarmidler til vd.utd. av lærere
251003604
Harstad krisesenter - legat
251173217
Hverdagsrehabilitering
251173618
Gården og kysten
251003704
Diabetesprosjektet
251003617
Frisklivsentral
251173718
ART
251003804
Rekruttering av fastleger
251173818
Kommunalt utviklingsfond Bjarkøy
251083904
Forskningsprosjekt Akuttberedskap
251083918
Ny giv
251004004
Rekruttering av fastleger
251173818
Trygg ferdsel på den digitale arena
251004104
Uønskede svangerskap
Utdanningstilskudd psykisk helse
251004204
Vennskap i barnehagene
251004304
Avfall på veiene
251004404
Kompetanseløftet - pleie og omsorg
251004504
Komp.plan og rekrutteringsstrategi - helse og omsorg
251004604
Pedagogisk utvikl.arbeid i barnehagen
Praksismidler
Ungdomstrinn i utvikling
Kompetanse for mangfold i skole og barnehage
Vann: overskuddsfond
251069030
Avløp. overskuddsfond
251079040
Renovasjon: overskuddsfond
251089050
90
Side112
25199003
25199007
25199017
Note 21
253080001
253080002
255080001
255080050
255080100
255080101
255080150
256080001
256080002
258008001
258008002
258108001
258108002
259000801
259000802
259500800
259600801
259700801
259900801
259900802
259900803
259900804
259900805
259900806
259900807
259900808
259900809
259900810
259900811
259900812
259900813
259900814
259900815
259900816
259900817
259900818
259900819
259900820
259900821
259900822
259900823
259900824
259900825
259900826
259900827
259900828
259900829
259900830
259900831
291003201
291003951
292003951
292006400
292006401
292006402
292006403
292006405
292006406
292006407
292006408
292006409
Ubundne investeringsfond avslutta prosjek
Reservefond investeringer
Oppstartingstilskudd
Tilfluktsrom
Frikjøp parkeringsplasser
Aktivitetssentret Sama-renovering
Startlån
Disposisjonsfond
Motpost prinsippendring
Prinsippendring drift pr 01.01.08
Endring regnskapsprinsipp drift
Prinsippendring drift pr 01.01.08
Endring regnskapsprinsipp drift
Regnskapsmessig merforbruk slam
Ikke disponert regnskapsmessig mindreforb
Udispnert i investeringsregnskapet
Udekket i investeringsregnskapet
Kap.kto. sosiale utlån
Kap.kto. Husbanken -utlån
Kap.kto. Diverse utlån
Pensjonsmidler
Beregn. a.avg. pensj.forpl.
Kap.kto. sosiale utlån Felix -tap
Kap.kto eksterne lån
Person-/vare-/lastebiler
Anleggsmaskiner
Brannbiler
Maskiner/verktør/inventar/utstyr
Boliger
Skoler
Barnehager
Idrettshaller
Forretn.-/lager-adm.bygg
Sykehjem, oms.boliger m.v.
Kulturbygg
Brannstasjoner
VAR:tekn.anl/pumpestasj/renseanl.
Ledningsnett (VA)
Veger
Parkeringsplasser, trafikklys
Tomter/tomtefelt
Egenkapitalinnskudd Pensjon
Kommunal forretn.drift
Ubrukte lånemidler
Formidlingslån
Startlån - underskudd 2011
Grl.mva 11.1 ingen mva inng. faktura
Grl.mva 11.1 ingen mva på utg. faktura
Grl.mva 11.1 inng mva sats 15%
Grl. mva 11.1 avg.fri omsetn. innenfor lo
Glr.mva 11.1 inng mva sats 25%
Gr.lag utg mva 11.1 sats 25%
Grl. mva 11.1 avg.fri omsetn. utenfor lov
253006001
253099001
255009001
255053001
255089012
255080101
256099004
256080002
258109000
258109001
258109000
258109001
259009001
259009009
259509005
259609001
259709001
259909018
259909021
259909022
259909060
259909061
259909062
259909118
259909500
259909600
259909610
259909620
259909630
259909640
259909700
259909710
259909720
259909730
259909740
259909750
259909760
259909770
259909800
259909810
259909820
259909830
259909900
259909941
259909950
259909960
259909970
259909980
291000000
291009001
296008008
292999300
292999301
292999313
292999103
292999325
292999308
292999125
292999112
292999109
25508001
25699001/25699005
25699004
25810001
25950001
25970001
29100001
91
Side113
Note 21
292006420
292006421
292006422
292006423
292006425
292006426
292006427
292006428
292006429
292006481
292006482
292006483
292006485
292006486
292006487
292006499
292006500
292006501
292006502
292006503
292006504
292006505
292006506
292006507
292008900
292999109
292999125
292999209
292999225
292999300
292999301
292999308
292999313
292999325
291999400
292999401
292999425
292999842
292999881
292999883
293009050
299990800
299990801
299990802
299990803
299990804
299990805
299990806
299990807
299990808
299999880
299999900
Grl.mva 11.2 ingen mva ing. faktura
Grl. mva 11.2 avg.fri omsetn. innenfor lo
Grl. mva 11.2 avg.fri omsetn. utenfor lov
Gr.lag merverdiavgift mva.komp 25% drift
Gr.lag merverdiavgift mva.komp 25% invest
Gr.lag merverdiavgift mva.komp 15% invest
Gr.lag merverdiavgift mva.komp 8% investe
Justering MVA/kompensasjon
Inndekket underskudd slam 2007
Inndekket underskudd slam 2008
Underskudd slam
Underskudd feiing 2010
Underskudd Feiing
Underskudd vann
Underskudd avløp
Underskudd renovasjon
K99 Langtidsovervåking 2013
Grl.mva 11.1 avg.fri omsetn.utenfor loven
Utgår - Gr.lag utg mva 11.1.sats 25 %
Grl.mva 11.2 avg.fri omsetn.utenfor loven
Gr.lag utg mva 11.2 sats 25 %
Utgår - Grl.mva 11.1.ingen mva på inng. faktura
Utgår - Grl.mva 11.1.ingen mva på utg. faktura
Utgår - Grl.mva 11.1.inng mva sats 15 %
Grl.mva 11.2 ingen mva ing. faktura
Utgår - Glr.mva 11.2 inng mva sats 25%
K99 Langtidsovervåking
Motkonto -avskr.krav
Motkonto .UBL formidlingslån
Motkonto -UBL investeringer
Motkonto - fordring Selvkost
Motkonto - Startlån
Motkonto langtidsovervåking
Motkonto grunnlag mva.komp
Motkonto grunnlag merverdiavgift
Motkonto Justering MVA/kompensasjon
Motkonto grunnlag mva.komp
Motkonto grunnlag merverdiavgift
292999400
292999401
292999413
292999203
292999425
292999408
292999225
292999212
292999209
292999881
292999842
292999883
292999885
292999846
292999887
292006499
296008002
296008003
296008004
296008005
296008007
293009050
299999001
299999002
299999003
299999006
299999008
299999050
299999880
299999900
299990808
92
Side114
29200102
29200104
29200100
29200101
29200103
29999291
29999291
29999293
44
Årsrapport 2013
Foto: Frank Andreassen
m/årsberetning i hht forskrift om årsregnskap og årsberetning
Side115
Organisasjonskart, Harstad kommune
Side116
Innholdsfortegnelse
1.
Rådmannens kommentar ............................................................................... 4
2.
Harstad-samfunnet i fjor ................................................................................ 6
3.
Styringssystemet og organisasjonsutvikling ...................................................... 9
Hovedresultater på fokusområdene ........................................................................ 12
4.1.
Økonomi – kommuneregnskapet (pliktig årsberetning) ............................... 12
4.2.
Organisasjon/personell ........................................................................... 33
4.3.
Tjeneste/brukere ................................................................................... 45
5.
Tryggere lokalsamfunn ................................................................................ 46
6.
Resultater på tjenesteområdene .................................................................... 48
6.1.
Nærings- og samfunnsutvikling ............................................................... 48
6.2.
Barnehage ............................................................................................ 50
6.3.
Grunnskole og skolefritidsordning ............................................................ 53
6.4.
Voksenopplæring ................................................................................... 61
6.5.
Helse ................................................................................................... 62
6.6.
Omsorgstjenesten.................................................................................. 65
6.7.
Sosialtjenesten og flyktningebosetting ...................................................... 72
6.8.
Barnevern ............................................................................................. 74
6.9.
Vann .................................................................................................... 77
6.10. Avløp ................................................................................................... 78
6.11. Renovasjon og avfall .............................................................................. 79
6.12. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og miljø og byggesak ..................... 81
6.13. Kultur, bibliotek, kino, idrett, musikk og kulturskole ................................... 84
6.14. Kirke, tros- og livssynssamfunn ............................................................... 87
6.15. Samferdsel og parkering ......................................................................... 88
6.16. Boliger ................................................................................................. 90
6.17. Brann og ulykkesvern............................................................................. 91
6.18. Kommunal eiendomsdrift ........................................................................ 92
6.19. Kommunens eierskap ............................................................................. 94
Årsrapport per 30.03.2014
Side117
Harstad-samfunnet i fjor
1. Rådmannens kommentar
2013 er første driftsår for Harstad kommune etter sammenslåingen mellom Bjarkøy og Harstad
kommuner. Arbeid knyttet til kommunesammenslåingen, økonomisk omstilling av
kommuneorganisasjonen og gjennomføring av et ekspansivt investeringsprogram har hatt
hovedfokus i 2013. I tillegg må nevnes at kommunen hadde besøk av de norske og svenske
kongeparene og at den første utgaven av Arctic Race of Norway hadde målgang på sisteetappen i
Harstad. Begge disse begivenhetene var folkefester som satte Harstad på kartet på en
fremragende måte og som krevde mye av kommunen og lokalsamfunnet som tilrettelegger.
Kommunesammenslåingen og et intenst arbeid for å få Troms fylkesting til å vedta
Bjarkøyforbindelsen har vært viktige saker i 2013. I forbindelse med budsjett og
økonomiplanbehandlingen i desember 2013 gjorde fylkestinget nødvendige bevilgninger til
prosjektet. Dette er fulgt opp med vedtak i fylkestinget i mars 2014. Oppstart av arbeid med
Bjarkøyforbindelsen vil skje høsten 2014. Bjarkøyforbindelsen og kommunesammenslåingen har
hele tiden vært to sider av samme sak og forutsetninger for hverandre.
Kommunens virksomhet har de to siste årene hatt to hovedfokus. Det ene har vært forholdsvis
store driftsmessige omstillinger for å gjenreise balansen i kommuneøkonomien. Det andre har vært
gjennomføringen av et ekspansivt og krevende investeringsprogram for utvikling av egne tjenester
og Harstadsamfunnet. Det er krevende å kommunisere at kommunen på den ene siden
gjennomfører store investeringer, mens vi på den andre siden omorganiserer tjenester og
reduserer antall årsverk. Mange føler at det ligger motstrid i dette og det er utfordrende å forholde
seg til i hverdagen. Kommuneorganisasjonen har klart det på en god måte.
Gjennom målrettet arbeid og god samhandling mellom politikk, administrativ ledelse, tillitsvalgte
og ansatte har Harstad kommune dekt inn tidligere års underskudd og gjenskapt balansen i
kommuneøkonomien. Felles virkelighetsoppfatning, en omforent strategi samt evne og vilje til
omstilling har vært avgjørende.
I 2013 har Harstad kommune dekket inn den resterende del av det regnskapsmessige
underskuddet fra 2011 på 38,1 mill kr. 14,5 mill kr ble inndekt i 2012. Driftsregnskapet er gjort
opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 714.168,69.
Driftsregnskapet viser et netto driftsresultat på 68,2 mill kr. Det utgjør 3,7 % av driftsinntektene,
noe som er over normen på 3 % og landsgjennomsnittet for 2013 som var på 2,6 %. Netto
driftsresultatet er forbedret med 127,1 mill kr på to år og på 21,9 mill kr fra i fjor (målt i forhold til
sammenstilte tall for Harstad og Bjarkøy kommuner for 2011 og 2012).
Hovedårsaken til resultatforbedringen er kostnadskutt i form av redusert bemanning som følge av
endret skolestruktur, driftsmessige omstillinger innen helse og omsorg og effektivisering i øvrige
tjenester. I tillegg ble eiendomsskatten økt i 2012. Videre er realveksten i frie inntekter og andre
merinntekter benyttet til å bedre budsjettbalansen og ikke til nye tiltak.
Alt dette er i tråd med «Strategi for økonomisk balanse» vedtatt av kommunestyret høsten 2011.
Økte rente- og avdragsutgifter som følge av store investeringer, økte pensjonsutgifter og bortfall
av momskompensasjon fra investeringer i driften gjør at ytterligere omstillinger er nødvendig for å
opprettholde og bedre budsjettbalansen i kommende år.
Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse uten strykninger. Investeringene i 2013 var på 384
mill kr, herav er 323 mill kr finansiert med lån. Kommunens langsiktige gjeld er 2,210 milliarder kr
ved utgangen av 2013. Det tilsvarer ca kr 90.000 pr. innbygger og utgjør 121 % av
driftsinntektene. Den langsiktige gjelden er svært høy både i forhold til normtall og
landsgjennomsnittet.
Kommunens mål er ikke størst mulig overskudd. Kontroll på og balanse i kommuneøkonomien er
imidlertid fundamentet for velferdsproduksjonen, kommunens evne til å investere og til å bidra til
samfunnsutvikling. De omstillingstiltakene som er gjennomført de siste to årene har derfor vært
viktige og nødvendige. I stort er målsettingen nådd.
4
Side118
Rådmannen vil takke folkevalgte, tillitsvalgte, ledere og ansatte for godt samarbeid og stor innsats
til beste for Harstadsamfunnet i 2013.
Hugo Thode Hansen
Rådmann
Årsrapport per 31.03.2014
5
Side119
2. Harstad-samfunnet i fjor
Balansen i kommuneøkonomien er
gjennopprettet i 2013. Harstad kommune har
nå dekket inn den resterende del av det
regnskapsmessige underskuddet fra 2011 på
52,6 mill kr. Dette etter en storstilt
driftsmessig omstilling i 2012 og 2013. Det
er gjennomført et 3 % kutt i bemanningen,
skolestrukturen er endret, helseog
omsorgssektoren og øvrige sektorer er
effektivisert og eiendomsskatten er økt. I
tillegg er det satset aktivt på å bedre
arbeidsprosesser både i og mellom
avdelinger/enheter. Tiltakene har i sum
virket. Den økonomiske situasjonen i Harstad
kommune er likevel fortsatt stram. Høyt
driftsnivå, store investringer, høye og økende
rente- og avdragsutgifter og økning av
pensjonskostnader gjør at det fortsatt er
behov for ytterligere kostnadseffektivisering i
årene fremover.
konsekvens av nye funn som er gjort i nord
og Statoils beslutning ser andre oljeselskaper
og virksomheter innen engineering og annen
leverandørindustri mot Harstad. Statoils
avgjørelse om byggeplaner i Harstad er
utsatt til 1. kvartal 2014. Arbeidet med
Harstad Teknologipark har startet opp med
en planlagt byggestart i 2014.
Hovedmålet i kommunens
petroleumsstratgier at Harstad skal være
Nord-Norges mest attraktive kommune for
etablering av petroleumsvirksomhet. Som et
resultat av dette ansatte Harstad kommune i
samarbeid med Lenvik kommune en egen
seniorrådgiver innen petroleum i 2013.
Prosjektet er finansiert av kommunene
Harstad og Lenvik samt Troms
Fylkeskommune. Dette er et treårig prosjekt.
Kommunen er i løpet av året blitt presentert
for flere større utbyggingsplaner innenfor
handelsvirksomhet. Samtlige kjøpesentre har
lagt frem planer for utbygging og mange vil
bli startet i 2014 og årene som kommer.
Harstadsamfunnet er inne i en periode med
positiv utvikling. Fremtidsoptimisme og stor
investeringsvilje fører med seg mange
utbyggingsprosjekter, noe som synliggjør
behovet for langsiktig, overordnet
planlegging. Harstad kommune står nå i en
posisjon til å kunne velge hvilken retning
samfunnsutviklingen skal få. Disse valgene
bør gjøres på kunnskapsbasert og
gjennomarbeidet grunnlag. I 2013 startet tre
store arealplanprosesser opp i Harstad;
rullering av kommuneplanens arealdel,
interkommunal kystsoneplan og
kommunedelplan for Harstad sentrum
(sentrumsplanen). Målet med disse er å
oppnå god tilrettelegging for fremtidig
utvikling; sammenheng mellom
arealdisponering, næringsutvikling, miljø og
folkehelse.
Samarbeidet med Innovasjon Norge fungerer
godt. Innovasjon Norge gjennomfører
månedlige møter i Harstad i samarbeid med
Harstad kommune. Oppslutningene om
møtene er gode med mange små og
mellomstore bedrifter. Næringslivsprisen for
2013 ble tildelt Vizuelli. Næringslivsprisen er
et samarbeidsprosjekt mellom Harstad
kommune og Sparebank 1.
Arbeidet med prosjekt «Ren Harstad havn»
fortsatte i 2013. Prosjektet har som mål å
redusere konsentrasjonen av miljøgifter i
sjøbunnen betydelig og på lang sikt oppheve
dagens kostholdsråd for sjømat. De
forurensede massene fra havnebassenget ble
hentet opp og lagret i et sjøkantdeponi i
Seljestadfjæra. Dermed oppnås en renere
havn, dypere seilingsled og bedre
fremkommelighet for større båter, og
deponiet gir nye næringsarealer. Prosjektet
ferdigstilles i februar 2014.
Veipakke Harstad ble vedtatt i
kommunestyret i 2012, og vil føre med seg
løsninger som reduserer
gjennomgangstrafikken i sentrum, forbedrer
kollektivtilbudet og forholdene for gående og
syklende. Disse tiltakene vil være viktige
premisser i arbeidet med å legge forholdene
til rette for at Harstad sentrum skal kunne
utvikle seg til et lett framkommelig
bysentrum med færre barrierer for myke
trafikanter, bedre utnyttelse av eksisterende
byrom, flere kollektivbrukere og mindre
biltrafikk.
Harstad kommune og de andre kommunene i
Sør-Troms gjennomførte i 2013 en regional
innsamlingsaksjon for bilvrak og metallskrot i
samarbeid med Sør-Troms regionråd og HRS.
Det ble samlet inn til sammen 612 tonn
bilvrak, metallskrot, EE-avfall m.m. i
regionen, derav ca. 90 tonn i Harstad.
Prosjektet ble delvis finansiert gjennom
skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Troms.
2013 har vært et godt år for næringslivet.
Statoils beslutning i 2012 om etablering av
Drift Nord i Harstad var svært viktig. Som en
6
Side120
Det skjedde mye i Kulturbyen Harstad i fjor.
Harstad Kulturskole feiret 50-årsjubileum
med forestilling i Storsalen, Arctic Race
lokket folk ut i gatene til massiv folkefest, og
alle byens festivaler gikk av stabelen som
normalt. Internt i administrasjonen har det
og vært spennende endringer på kulturfeltet;
Harstad Kulturskole er utviklet til et kulturelt
ressurssenter, og har nå ansvar for
Ungdommens Hus, fritidsklubbene, Radio
Harstad, og kulturrådgiver, i tillegg til den
ordinære kulturskoledriften.
Kreftforeningen. Oppgavene er å koordinere
og tilrettelegge tjenester for pasienter med
kreft og pårørende til pasienter med kreft,
samt medvirke til informasjon og veiledning.
Befolkningsutvikling i 2013
Harstad kommune har ved inngangen til
2014, 24.441 innbyggere. Det er 150 flere
enn ved sist årsskifte. Tallene bekrefter den
positive trenden kommunen er inne i. Det er
femte året på rad med fin befolkningsvekst.
Harstad har med dette en posisjon som NordNorges fjerde største kommune og tredje
største by. Hovedårsaken til veksten i
folketallet er fødselsoverskudd, som i 2013
var på 112 personer.
Befolkningsveksten i 2013 var på 0,6 %.
Sammenlignet med 2012 er den totale
folketilveksten noe lavere, noe som i
hovedsak skyldes lavere netto innflytting.
Folketallet i landet vokste til sammenligning
med 1,1 %, en noe lavere vekst enn årene
tidligere. Det forteller at utviklingen i
Harstad ikke skiller seg nevneverdig fra
nasjonal utvikling, men også at veksten i
Harstad må ses som moderat i nasjonal
sammenheng
Fra 2013 ble Bjarkøy og Harstad kommuner
slått sammen. Helsetjenestene i Bjarkøy er
organisert som en del av tjenesteenhet
Helsehuset og omsorgstjenestene er
organisert som en ny tjenesteenhet, Omsorg
Øysamfunn.
Som et ledd i innføringen av
samhandlingsreformen i kommunene har
Harstad kommune i 2013 innført kommunal
akutt døgnenhet på Harstad sykehjem.
Tjenesten skal være et alternativ til
sykehusinnleggelse, og tilbudet skal være like
godt. Kommunen har også ansatt en
kreftkoordinator, i samarbeid med
Endringer i 2013
Kommune
Folketall
1.1.2013
Fødte Døde
Fødselsoverskudd
Innflyttinger
Netto
Utflyttinger
innflytting
Folketilvekst
Folketall
1.1.2014
Harstad
24291
280
168
112
1215
1177
38
150
24441
Kvæfjord
3082
26
25
1
244
221
23
25
3107
Skånland
2940
29
28
1
190
180
10
11
2951
Ibestad
1421
14
24
-10
81
56
25
15
1436
Gratangen
1119
4
16
-12
70
44
26
16
1135
Lavangen
1012
12
16
-4
51
45
6
2
1014
Narvik
18509
179
163
16
1014
826
188
196
18705
Alta
19646
280
113
167
963
955
8
176
19822
Tromsø
70358
875
383
492
4055
3311
744
1232
71590
Bodø
49203
591
333
258
2343
2073
270
528
49731
7
Side121
Folketall pr. 1. januar
Aldersgrupper
0-åringer
2009
2013
Langtidsprognoser 2014-2030
2014
240
266
278
1-5 åringer
1 321
1 414
1398
6-15 åringer
2 969
2 877
2873
16-18 åringer
1 079
1 022
1339
19-66 åringer
14 493
15 243
14926
67-79 åringer
2 012
2 373
2519
80-89 åringer
90-åringer og
over
Total
885
935
926
127
161
182
23 126
24 291
24 441




økning i barnehagegruppa
stor økning i grunnskolegruppa
stabilt antall yrkesaktive
markant økning i eldregruppa
Sysselsetting
Arbeidsledighet
Oppsummert:

økning i antall fødsler

stabil barnehagegruppe

stabil grunnskolegruppe

økning i videregående skole

stabilt i yrkesaktiv alder (19-66 år)

økning i de 3 eldste gruppene (67 og
oppover)
%
3,00
2,80
2,60
2,40
2,20
2,00
1,80
1,60
1,40
1,20
1,00
Korttidsprognoser 2014-2016




2012
økning i barnehagegruppa
økning i grunnskolegruppa
liten økning i antall yrkesaktive
stor økning i eldregruppa
Harstad
2013
Troms
Hele landet
Andel arbeidsledige i Harstad er 2,6%. I
Troms er tallet 2,5%, mot 3% i
landsgjennomsnitt. (Kilde: www.nav.no)
Politiske styringsorganer
Behandlede saker i
politiske utvalg
Ant
møter
2013
Ant.
saker
2013
Ant.
møter
2012
Ant.
saker
2012
Ant møter
2011
Ant.
saker
2011
Kommunestyret
Formannskapet
Klageutvalg
Valgstyret
Økonomiutvalget
Planutvalget
Utvalg for omsorg
Utvalg for oppvekst
Kontrollutvalget
Eldrerådet
Partssammensatt utvalg
Bygdeutvalget
9
13
1
4
7
10
6
6
8
11
8
5
15
132
143
1
9
4
152
20
17
55
36
12
16
37
9
14
0
1
5
10
8
7
8
11
5
5
125
158
0
1
4
134
17
20
68
51
10
10
12
20
1
5
5
11
8
7
6
9
6
6
156
133
1
13
5
163
18
26
51
34
31
4
8
Side122
Styringssystemet og organisasjonsutvikling
3. Styringssystemet og organisasjonsutvikling
Hovedstyringssystemet for kommunen;
Målstyringen er rettet inn mot å beskrive
krav til resultater i tjenesteproduksjonen både når det gjelder kvantitet, produktivitet
og kvalitet. Målene skal være målbare og
stabile over tid (for å kunne følge en
utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte
kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra
bl.a. KOSTRA. I målekartet finnes noen
indikatorer som krever regelmessige
tilbakemeldinger i form av
spørreundersøkelser. Utvikling i egen drift
over tid og sammenligningsmuligheter
mellom enhetene og med andre
sammenlignbare kommuner sikres på denne
måten.
om balansert styring. Vedtatt målekart
fastsetter resultatindikatorer som forutsetter
at det gjennomføres systematiske
spørreundersøkelser rettet mot brukere,
innbyggere generelt og medarbeidere
(arbeidsmiljø). Tilbakemeldinger fra brukere,
innbyggere og ansatte via
spørreundersøkelser danner et sentralt
lærings- utviklings og prioriteringsgrunnlag
for Harstad kommune og den enkelte enhet.
Målet er at forbedringer kan måles over tid
ved den enkelte enhet. Enhetene skal kunne
sammenligne seg med seg selv over tid og
med andre enheter via felles
spørsmål/indikatorer og på den måten legge
grunnlaget for en god utvikling.
Spørreundersøkelsene skal:
Den administrative organiseringen er i 2
hovednivå, rådmannen og 40 enheter. 22
oppvekstenheter, 8 helse/omsorgsenheter og
10 andre enheter.
Spørreundersøkelser
Styringssystemet er basert på prinsippene
9
Side123

Bidra til aktivitet, engasjement,
innflytelse og ansvar

Skaffe dokumentasjon til ledere,
medarbeidere, brukere, politikere og
media

Synliggjøre utviklingsveier

Legge grunnlag for prioriteringer

Bidra til holdningsendring og gi
handlingskompetanse

Legge grunnlag for dialog

Tilrettelegge for folkevalgt styring
til resultatene for eksempel slik: Ønsket
resultat er 5 og nedre akseptable grense er
3. Resultatene kommenteres ut fra disse
kravene.
Egenkontroll
Kommunaldepartementet har foreslått tiltak
for å styrke egenkontrollen i kommunene.
”Tilrådning 25: Administrasjonssjefen bør
årlig rapportere arbeidet med
internkontrollen til kommunestyret.”
Spørreundersøkelser gjennomføres iht. egen
gjennomføringsplan. Enheter innenfor samme
tjenesteområde, for eksempel skoler, har
gjennomført like undersøkelser slik at en kan
sammenligne resultatene for disse enhetene.
Resultatet av undersøkelsene skal relateres
til vedtatte resultatmål og gi enhetene
signaler om hvilke områder som bør
forbedres. Områder hvor en enhetene har
svake resultater skal følges opp med
forbedringstiltak i enhetenes driftsplaner.
Resultatene kan sammenlignes med tidligere
år slik at det er mulig å se om iverksatte
forbedringstiltak i enhetene har gitt
resultater.
Kommunen forvalter en rekke lover med krav
om internkontroll. Den mest kjente er
Arbeidsmiljøloven med
Internkontrollforskriften som skal sikre
ansatte et godt arbeidsmiljø.
Kommunens kvalitetssystem skal ivareta
internkontrollkrav i ulike lover og forskrifter.
Kravene varier i ulike lovverk, men omfatter i
hovedsak følgende:
1. sørge for at de lover og forskrifter
som gjelder for virksomheten er
tilgjengelig, og ha oversikt over de
krav som er av særlig viktighet for
virksomheten
KOSTRA-nøkkeltall
Harstad kommune er i KOSTRA
sammenligningsgruppe 13 fra SSB. Gruppe
13 består av store kommuner utenom de 4
største byene i landet. I årsrapporten
sammenlignes derfor Harstad med gruppe 13
angående kostra-nøkkeltall for å kunne
vurdere prioritering av tjenesteområder,
produktivitet og dekningsgrader. De
kommunene fra Nord-Norge som er med i
gruppe 13 er, Bodø, Rana, Harstad og
Tromsø.
2. sørge for at arbeidstakerne har
tilstrekkelig kunnskaper og
ferdigheter
3. sørge for at arbeidstakerne medvirker
slik at samlet kunnskap og erfaring
utnyttes
4. fastsette mål for aktiviteter/tjenester
som omfattes av lov og forskrift
5. ha oversikt over virksomhetens
organisasjon, herunder hvordan
ansvar, oppgaver og myndighet for
arbeidet er fordelt
Resultatmål
Kommunestyret har i virksomhetsplanen
vedtatt resultatmål, kritiske suksessfaktorer
og indikatorer innenfor de 4 fokusområder
samfunn, organisasjon/personell,
tjenester/brukere og økonomi. Dette er
resultatmål som alle enheter i kommunen
skal styre og rapportere etter.
Kommuneorganisasjonens resultater
presenteres på alle områder ved hjelp av de
4 ovennevnte fokusområder.
6. kartlegge farer og problemer og på
denne bakgrunn vurdere risiko, samt
utarbeide tilhørende planer og tiltak
for å redusere risikoforholdene
skriftlig
7. Utarbeide og iverksette og
rutiner/prosedyrer for å avdekke,
rette opp og forebygge overtredelser
av krav fastsatt i eller i medhold av
lovgivningen
Resultatene av spørreundersøkelser måles på
forskjellige skala for eksempel fra 1 til 6 eller
1 til 4, hvor 6 eller 4 er det beste resultatet. I
vedtatt virksomhetsplan er det fastsatt krav
8. foreta systematisk overvåkning og
gjennomgang av internkontrollen for
å sikre at den fungerer som forutsatt
10
Side124
Kommunens kvalitetssystem skal ivareta
disse kravene og øvrige internkontrollkrav.
De instrumentene kommunen benytter i
internkontrollarbeidet er:
1.
Opplæring
2.
Avvikssystem
3.
Egenkontroll (vernerunder m.m.)
4.
Intern kvalitetsrevisjon
5.
Elektroniske revisjoner
6.
Risikovurderinger
7.
Elektronisk kvalitetshåndbok med
regelmessige
revisjoner/oppdateringer
8.
Kvalitetsutvalgene
9.
Ledelsesgjennomgang på enhetsnivå
og overordnet nivå
10.
Forbedringsarbeid
11.
Spørreundersøkelser
12.
Balansert målstyring
13.
Årshjulet
Rådmannen og lederne av kommunens
kvalitetsutvalg gjennomgår rapporter og
tiltak som er gjennomført hvert år og
utarbeider en handlingsplan for
internkontrolltiltak for kommende år.
Det er et mål at internkontrollen skal være så
god at ulike tilsynsmyndigheter finner få
avvik i systemrevisjoner.
11
Side125
Hovedresultater på fokusområder
Hovedresultater på fokusområdene
4.1. Økonomi – kommuneregnskapet (pliktig
årsberetning)
Innledning
Det kommunale regnskapet føres etter et
finansielt orientert system og følger
anordningsprinsippet. Det vil si at regnskapet
skal belastes og godskrives med de faktiske
utgifter og inntekter det året de oppstår. En
utgift er enhver transaksjon som medfører
betalingsforpliktelse.
Interkommunale samarbeid etter
kommunelovens § 27 / § 28 (PPD fra 2008,
Regionrådet fra 2009 og Krisesentertilbudet
fra 2011) er med som en del av Harstad
kommunes regnskap pga at Harstad er
vertskommune. Det vises til årsregnskapet
og noter (17a, 17b og 17c) når det gjelder
den regnskapsmessige betydningen av dette.
Kommunens regnskap består av 3
hoveddeler:



Oppsummering 2013 og veien videre
Driftsregnskapet
Balansen
Harstad kommunes regnskap er gjort opp
med et mindreforbruk (overskudd) på kr
714.168,89. Selvkostområdene vann, avløp,
renovasjon og feiing er gjort opp mot fond,
mens slam har udekkede underskudd.
I driftsregnskapet føres løpende inntekter
og utgifter i løpet av året. Driftsregnskapet
belastes med låneavdrag for investeringene
og ikke avskrivninger. Avskrivningene føres i
regnskapet for å synliggjøre kapitalslitasjen
men påvirker kun brutto driftsresultat. Denne
kostnaden blir nullet ut slik at netto
driftsresultat er upåvirket av denne
kostnaden. Avskrivningene vises bl.a. for å
kunne sammenligne forbruk av
driftsmidler/kapitalslitasjen opp mot
avdragene og driftsresultatet.
Hele det resterende av underskuddet fra
2011 på 52,6 mill. kroner er nå dekket inn
(38,1 i 2013 og 14,5 i 2012)
I resultatet ligger det et netto positivt
premieavvik på 29,5 mill. (inkl. arb.g.avg).
Til sammen er det nå et akkumulert
premieavvik (inkl. arb.g.avg.) på kr 161,5
mill. som skal utgiftsføres over til sammen 12
år og vil bl.a. de neste 10 år gi en årlig utgift
på 15,9 mill.
Rådmannen er bekymret over den stigende
gjeldsbelastningen for Harstad kommune som
dette systemet akkumulerer over tid. Dette
er også et systemproblem for andre
kommuner.
I investeringsregnskapet føres
anskaffelser over kr 100 000,- og med en
levetid over 3 år, samt engangsinntekter/utgifter av spesiell karakter. Videre føres
utlån/avdrag på startlån, finansiering av
investeringer og ekstraordinære avdrag på
lån i investeringsregnskapet.
Balansen viser eiendelene som likvider,
fordringer, anleggsmidler (investeringer) og
hvordan disse er finansiert – i form av gjeld
og egenkapital.
Det er flere forhold som er bekymringsfulle
når det gjelder Harstad kommunes
økonomiske situasjon:
Etter oppsummeringen presenteres de 3
hoveddelene samt en presentasjon av
driftsresultatet på tjenestenivå med
avviksforklaring. Videre presenteres også en
oversikt over investeringsprosjekt med
ramme over 20 mill. m/kommentarer.

Høy og økende langsiktig gjeld

Avhengighet av positive premieavvik

Høyt akkumulert premieavvik

Bare minimumsavdrag av langsiktig gjeld

Ingen disposisjonsfond
12
Side126
KOSTRA
De ureviderte KOSTRA-tallene for 2013 er
publisert. Svarprosenten er bedret i forhold til
tidligere publiseringer av ureviderte tall. Hele
94% av kommunenes regnskap er med, dvs
at det bare er 28 kommuner som ikke har
levert regnskapet til SSB.
Harstad er i KOSTRA-gruppe 13, som består
at 40 kommuner med innbyggertall over
20.000,- (ikke de fire største kommunene).
netto driftsutgifter Pleie og omsorg. Dette
utgjør kr 387.993,- i netto driftsutgifter per
innbygger 80 år og over, mens gruppe 13 har
kr 341.670,-. Hvis Harstad kommune, hadde
hatt samme kostnadsøkning som
kommunegruppe-13 så ville våre totale
utgifter i 2013 vært 29 mill. kroner høyere.
Når det gjelder Grunnskolen så har Harstad
kommune ca. 295 mill. kroner i netto
driftsutgifter i grunnskolesektoren. Dette
utgjør kr 102.591,- i «Netto driftsutgifter til
grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år»,
mens gruppe 13 har kr 91.192,-. Hvis
Harstad kommune, hadde hatt samme
kostnadsutvikling som kommunegruppe-13,
så ville våre totale utgifter vært 15 mill.
kroner høyere.
Den største delen av de vedtatte
kostnadsreduksjonene har vært innenfor de
to største områdene, helseog omsorg samt
Grunnskolen Dette fordi det er på disse
områdene at Harstad kommunes kostnader
ligger vesentlig over gjennomsnittet i
kommunegruppe 13 og har også steget
vesentlig mer de siste årene.
En gjennomgang av de publiserte foreløpige
KOSTRA-tallene viser at Harstad kommune
både innenfor Helse- og omsorg og
Grunnskole har hatt litt lavere kostnadsnivå i
2013 sammenlignet med 2012, mens
kostnadene i gruppe 13 har økt.
Kostnadsnivået i Harstad er imidlertid ennå
vesentlig høyere enn i gruppe 13.
Hvis kostnadsreduksjonene i grunnskolen fra
høsten 2013 hadde helårsvirkning i 2013, så
ville våre netto driftsutgifter til
grunnskolesektoren per innbygger 6-15 år
vært ca. kr 100.155,- i 2013.
Andre områder hvor Harstad kommunes
netto driftsutgifter er høye sammenlignet
med gruppe 13 er; barnevern, kommunal
eiendomsforvaltning og brannvern.
Når det gjelder Helse- og omsorgssektoren så
har Harstad kommune ca. 430 mill. kroner i
13
Side127
Et viktig nøkkeltall er netto driftsresultat.
Netto driftsresultat skal vise om
kommunelovens krav er oppfylt:
Driftsresultatet skal være tilstrekkelig til at
det dekker renter, avdrag på lån og
nødvendige avsetninger. Netto driftsresultat
(etter renter og avdrag på lån) ble 68,2
millioner kroner. Anbefaling fra KRD/KS til
netto driftsresultat i % av
driftsinntektene er på minimum 3%. For
2013 var det budsjettert med et Netto
driftsresultat i % av driftsinntektene med
5
4
3
2
1
0
-1
-2
-3
-4
-5
-6
-7
4,1% mens resultatet ble 3,7% (3,9% for
konsernet som også omfatter Harstad
kommunes andel av komrevNord IKS). For
kommunene i gruppe 13 har driftsresultatet
de siste år ligget mellom 2 og 3 % (se graf)
og ble i 2013 på 2,4%. Hvis man trekker ut
premieavvik pensjon og momskompensasjon
investering så får man et mer korrekt bilde
av det reelle driftsresultatet som da for 2013
er på -0,3 % for Harstad. En tilsvarende
korreksjon må påregnes i gruppe 13.
Netto driftsresultat i % av driftsinntektene
4,4
3,9
2,8
-1,8
-1
-0,5
3,0
2,3
2,9
1,8
2,4
-0,3
-3,6
-5,0
-6,4
2009
2010
2011
2012
2013
2009
2010
2011
2012
2013
Harstad
Harstad
Harstad
Harstad
Harstad
Gruppe
13
Gruppe
13
Gruppe
13
Gruppe
13
Gruppe
13
Netto DR i % av DI
Korrigerte NTO DR i % av DI (fratrukket momskomp inv.og premieavvik)
Anbefaling KS/KRD
Måltall/forventning
I VHP 2014-2017 er det budsjettert med følgende netto driftsresultat i % av
driftsinntektene:
2014
2015
2016
2017
NTO DR i % av DI
1,1
- 0,1
0,4
0,8
Korr. NTO DR i % av DI*
-0,4
- 1,1
- 0,3
0,7
*I det korrigerte er Netto premieavvik trukket ut
14
Side128
Driftsregnskapet
Økonomisk oversikt drift
Viser kommunens løpende inntekter og utgifter i løpet av året og resultatet for året. Budsjett angir
vedtatt budsjett inklusive budsjettendringer.
(tall i mill. kroner)
Regnskap Regnskap Regulert
Avvik
2012
2013
Budsjett regnsk/bud
2013
Endring
12-13 i
%
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs- og leieinntekter
Rammetilskudd
Andre overføringer
Eiendomsskatt
Andre direkte og indirekte skatter
Sum driftsinntekter
65,1
165,1
227,6
619,3
61,0
2,2
464,9
65,4
0,1
1 670,7
72,5
180,8
269,2
643,2
67,5
2,3
524,6
66,3
0,1
1 826,6
68,5
176,1
224,4
654
61,6
1,1
520,5
66,3
0,1
1 772,4
-4,0
-4,7
-44,8
10,8
-5,9
-1,2
-4,1
-54,2
11,4 %
9,5 %
18,3 %
3,9 %
10,7 %
4,5 %
12,8 %
1,4 %
0,0 %
9,3 %
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
931,0
162,4
217,3
132,8
112,0
59,5
-14,6
1 600,4
978,6
175,9
248,2
136,0
131,4
63,1
-14,6
1 718,6
945,8
191,5
229,8
156
110,1
63,4
-17,6
1 678,9
-32,8
15,6
-18,4
20,0
-21,3
0,3
-3,0
-39,7
5,1 %
8,3 %
14,2 %
2,4 %
17,3 %
6,1 %
0,0 %
7,4 %
70,3
108,0
93,5
-93,9
53,6 %
26,1
12,5
7,2
-5,3
-52,1 %
0,0
0,2
26,3
0,0
0,2
12,7
0
0,6
7,8
0,4
-4,9
0,0 %
0,0 %
-51,7 %
Finansutgifter
Renteutgifter og låneomkostninger
Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler)
Avdrag på lån
Utlån
Sum eksterne finansutgifter
60,2
0,0
49,2
0,5
109,8
62,0
0,0
53,0
0,6
115,6
61,7
0
52,7
0,6
115,1
-0,3
-0,3
-0,5
3,0 %
0,0 %
7,7 %
20,0 %
5,3 %
Resultat eksterne finanstransaksjoner
-83,5
-102,9
-107,3
-5,4
23,2 %
59,5
46,3
63,1
68,2
63,1
49,3
-18,9
6,1 %
47,3 %
Interne finanstransaksjoner
Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk
Bruk av bundne fond
Sum bruk av avsetninger
0,0
0,0
7,4
0,0
7,4
2,3
0,1
28,9
0,0
31,3
2,3
0,1
33,8
0
36,3
4,9
5,0
290,5 %
0,0 %
323,0 %
Overført til investeringsregnskapet
Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til likviditetsreserven
Sum avsetninger
16,1
14,5
0,0
23,1
0,0
53,7
53,3
38,1
0,0
7,4
0,0
98,8
43,5
38,1
0
4
0
85,6
-9,8
-3,4
-13,2
231,1 %
162,8 %
0,0 %
-68,0 %
0,0 %
84,0 %
0,0
0,7
0
-27,1
Brutto driftsresultat
Finansinntekter
Gevinst på finansielle instrumenter
(omløpsmidler)
Sum eksterne finansinntekter
Motpost avskrivninger
Regnskapsmessig mer/mindreforbruk
15
Side129
Resultatmål: God økonomistyring og budsjettdisiplin
Indikator: Regnskap = budsjett
tjenester 10 mill. Sistnevnte har sin motpost i
ikke realiserte innsparinger blant
driftsutgiftene på hovedpost Overføringer.
Det resterende er summen av små avvik på
den enkelte enhet.
Det er noe avvik mellom regnskap og
budsjett innenfor de enkelte inntekts- og
utgiftsarter. Merinntekter har i hovedsak
motpost på utgiftssiden og avviket
fremkommer da det ikke i tilstrekkelig grad
er foretatt tilsvarende balanserte
budsjettendringer. I dette avsnittet vil bare
hovedavvikene bli kommentert.
Driftsutgiftene ble på 1 719 millioner kroner.
Dette er 40 millioner mer enn budsjettert.
Det er avvik begge veier innenfor de enkelte
hovedpostene. Størst avvik er det på Lønn
(ekskl. sosiale utgifter) med 32 mill. i
merforbruk. Dette fordeler seg i hovedsak
med 18 mill. på helseog omsorgsenhetene,
10 mill. er Harstad kommunes andel av PPD
hvor budsjettet er på kjøp av tjenester som
erstatter kommunal egenproduksjon, samt at
5 mill. er tiltaksutgifter på barnevernet.
Sosiale utgifter har mindreforbruk på 15 mill.
som er mindreutgifter pensjon.
Driftsinntektene ble på 1 827 millioner
kroner. Dette er 54 mill. mer enn budsjettert.
Resultatenhetene styrer etter netto
driftsrammer og kan i hovedsak omdisponere
midler etter behov. Hovedårsaken til avviket
er merinntekt på ”Overføringer med krav til
motytelse” med 45 mill. kroner. De to største
avvikene her er merinntekter mvakompensasjon 12 mill. og ressurskrevende
Inntektsutvikling
Fordeling driftsinntekter i % av totale
driftsinntekter
3,9 %
Brukerbetalinger
Overføringer
17,4 %
27,8 %
Salgs-/leieinntekter
9,9 %
3,9 %
Rammetilskudd
37,1 %
Skatt og rammetilskudd utgjør 63,9% av
kommunens inntekter i 2013 mot 64,9% i
2012. Den største endringen fra 2011 er
overføringenes andel av driftsinntektene som
er økt fra 17,4% til 18,6%. Dette skyldes økt
inntekt fra momskompensasjon av
investeringer.
16
Side130
Frie inntekter (skatt/rammetilskudd) pr. innbygger
50000
45000
40000
35000
30000
41 691 45 484
33 702
34 980
2009
2010
47 782
40 692
31 602
33 158
2009
2010
43 664
45 371
2012
2013
25000
2011
2012
2013
2011
Harstad Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe Gruppe
13
13
13
13
13
Som det fremgår av grafen ligger Harstad
høyt i frie inntekter pr innbygger i forhold til
gruppe 13. Dette utgjør 59 mill. kroner (43 i
2012 og 24 i 2011) i merinntekter for
Harstad sett i forhold til gjennomsnittet i
gruppe 13. Hovedårsaken er Nord-Norge
tilskuddet som i 2013 utgjorde 71,6 mill.
kroner (67,4 i 2012 og 64,8 i 2011) for
Harstad kommune.
Utgiftsutvikling
Fordeling driftsutgifter i % av totale driftsutgifter
3,7 %
7,6
%
Lønn og sosiale kostnader
Kjøp varer og tjenester
22,4 %
Overføringer
Avskrivninger
67,2 %
Grafen viser hvordan de ulike utgiftene
fordeler seg etter totale driftsutgifter.
Størsteparten av kommunens utgifter er
lønns- og pensjonsutgifter på 67,2% (68,3%
i 2012).
(Fordelte utgifter -0,8 % er holdt utenom)
17
Side131
Rente- og avdragsutgifter netto, i % av driftsinntektene
7,0
6,8
6,7
5,5
3,3
5,0
2,8
2,5
2,5
2,4
3,0
1,0
-1,0
4,6
3,0
2,0
2,7
2,9
2,9
0,5
3,0
3,1
1,3
3,3
0,7
0,1
3,3
3,4
-0,1
0,0
2009 2010 2011 2012 2013 2009 2010 2011 2012 2013
13
13
13
13
13
Netto Avdrag i % av brutto driftsinntekter
Netto Finans (renter) i % av driftsinntekter
Måltall/forventning
Grafen beskriver hvor stor del av
driftsinntektene som går med til å dekke
rente- og avdragsutgifter, korrigert for
renteinntekter, utbytte og eieruttak (netto
tap/gevinst på finansielle instrumenter er
holdt utenom). Resultatet (5,6%) ble omtrent
som forventet i opprinnelig budsjett for 2013.
Kommunen betaler 0,5 prosentpoeng mindre
i avdrag enn gruppe 13. Harstad betaler kun
minimumsavdrag. Det er her verdt å påpeke
at kommunen har en langsiktig gjeld som er
betydelig høyere enn gruppe 13 (se under
kommentarer til balansen). Når det gjelder
renteutgifter har kommunen en nettoutgift på
2,7 % (vel 49 mill. kroner), mens gruppe 13
har en nettoutgift på 0,1% av
driftsinntektene. Dette indikerer at
kommunene i gruppen har mindre
renteutgifter som følge av betydelig mindre
langsiktig gjeld. Det indikerer også at de
mottar andelsmessig mer i renteinntekter,
utbytte eller eieruttak enn Harstad kommune
gjør. Årsaken til forskjellen på netto
renteutgift i Harstad i 2013 og 2012, er at
Harstad kommune i 2013 ikke mottok utbytte
fra Hålogaland Kraft AS.
18
Side132
Kommunens økonomiske utvikling og situasjon
Realvekst i driftsutgifter og driftsinntekter
250
I mill kroner
200
150
151,5
100
109,9
50
105,1
111,5
80,7
69,4
64,1
32,8
0
2008
2009
151,7
141,6
110,7
2010
Driftsutgifter
2011
51,2
2012
2013
Driftsinntekter
Sum driftsutgifter og driftsinntekter er
utgangspunktet for beregningen, korrigert for
avskrivninger, justert med
konsumprisindeksen. Kommunen har hatt en
realvekst i inntekter på 151,7 millioner
kroner, mens realveksten i utgifter er på
111,5 millioner kroner. Det har vært en
positiv utvikling de to siste år hvor
realveksten i inntektene har vært størst, selv
om realveksten i utgiftene siste år var større
enn året før. Den positive utviklingen er et
resultat av kostnadsreduksjoner.
Skatt/rammetilskudd og økt
momskompensasjon innvestering har stått
for det vesentligste av økningen i inntektene
mens det er lønn og driftsutgifter samt
overføringer som har stått for det
vesentligste av økningen i utgiftene.
19
Side133
Pensjon
Når det gjelder pensjonspremien er
kommunen direkte påvirket av de priser våre
pensjonsleverandører krever. Den aktuarielt
beregnede pensjonskostnaden er direkte
avhengig av de økonomiske forutsetninger
som er bestemt av sentrale myndigheter.
kroner, som er en nedgang på 12,6 % fra
2012. Ser man bort fra bruk av premiefond,
var innbetalt premie vel 152 mill. kroner,
som er en nedgang på 0,9 % (økning fra
2011 til 2012 var 13 % i Harstad kommune).
En hovedårsak gjelder KLP og er større
tilbakeført overskudd i 2013 sammenlignet
med 2012, samt lavere reguleringspremie i
2013 sammenlignet med 2012.
Den betalte pensjonspremie blir utgiftsført,
men det skal i tillegg beregnes en
korreksjonspost til utgiftsføringen
(premieavvik). Premieavviket er forskjellen
mellom den betalte pensjonspremie og en
aktuarielt beregnet pensjonskostnad. Dersom
den betalte pensjonspremien er større enn
den aktuarielt beregnede pensjonskostnaden,
vil det medvirke til at årets utgift blir
redusert og overført til kommende år.
Pensjonsregnskapet er gjort opp i henhold til
de forutsetninger som er bekjentgjort av
Kommunal- og regionaldepartementet og en
generell konsensus blant
pensjonsleverandørene.
Aktuarielt beregnet netto pensjonskostnad
økte fra 112 mill. kroner i 2012 til 113 mill.
kroner i 2013. (økning fra 2011 til 2012 var
14,5 mill kroner i Harstad kommune)
Dette gir et positivt premieavvik på 29,5 mill.
(inkl. arb.g.avg) for alle ordninger. Til
sammen er det nå et akkumulert premieavvik
(inkl. arb.g.avg) på 161,5 mill. som skal
utgiftsføres over til sammen 12 år og vil bl.a.
de neste 9 år gi en årlig utgift på ca. 15,9
mill. kroner.
Det er to vesentlige elementer i
aktuarberegningene; avkastning og
utviklingen i lønn og G. Lav avkastning
kombinert med høy lønns- og prisutvikling
medfører at endringen i pensjonsforpliktelsen
påvirkes mye. Fortsatt er lønns- og Gveksten høyere og avkastningen noe lavere
enn det som er forutsatt i KRD sine
beregninger. Det bidrar til det økende
premieavvik.
Fra 2013 har Harstad kommune opprettet
egen kommunal pensjonskasse som overtar
alle pensjonsmidler og forpliktelser fra
Storebrand
Premieavviket
Totalt betalt premie inklusiv bruk av
premiefond ble i 2013 vel 187 millioner.
Premieavvik inkl. arbeidsgiveravgift årene 2002-2013.
År
2002
2003
2004
2005
2006
2007*
2008*
2009*
2010*
2011*
2012**
2013**
Premieavvik inkl
Arbeidsgiveravgift (er negativt)
- 2 385 690
14 663 992
9 102 427
4 869 166
3 206 928
25 857 219
(inkl.PPD) 22 746 366
(inkl.PPD) 29 078 362
(inkl.PPD) 30 507 852
(inkl.PPD) 30 974 878
(inkl.PPD) 31 894 236
(inkl.PPD) 29 502 800
Årlig
Amortisering
over 15 (10) år
1
1
1
2
3
3
2
723
516
938
033
097
189
950
Utgiftsføres i
perioden
815
424
557
857
488
424
280
2008-2022
2009-2023
2010-2024
2011-2025
2012-2021
2013-2022
2014-2023
Sum akkumulert premieavvik (langsiktig gjeld) per 31.12.13
* Amortiseres over 15 år
** Amortiseres over 10 år
20
Side134
Akkumulert årlig
utgift
-2
14
9
4
3
1
3
5
7
10
13
13
161
385
663
102
869
206
723
240
176
210
308
497
729
465
690
992
427
166
928
815
239
933
790
277
701
646
535
År
2002
2003
2004
2005
2006
2007*
2008*
2009*
2010*
2011*
2012*
2013**
2014**
Forklaring avvik regnskap/budsjett på hovedområder
(tall i 1 000)
Regnskap
Fellesutgift/-inntekt
Skatt, rammetilskudd og refusjoner
Momskompensasjon
Skatteinntekt
Rammetilskudd
Eiendomsskatt
(rentekompensasjon
m.m)
Overføring til investeringsregnskapet
(mva-komp
inv)
Øvrige
budsjettposter
Finansielle poster
Netto rentekostnader (ordinær)
Netto finansielle poster VAR (Kalk.
Renter/avskrivning
og byggelånsrenter)
Avdrag
Andre finansielle poster
Pensjon
Premieavvik inkl.amortisering
Øvrige pensjonsutgifter fellesområdet
Diverse felles-fond/inntekt/utgift
regnskapsmessige
merforbruk
Øvrige felles-utg/innt
Sum fellesområdet
Tjenesteområder
Barnehage*
Grunnskole**
Helse- og omsorgstjenester***
Tekniske tjenester
Administrative tjenester****
NAV og BUT
Kulturenheter
Interkommunalt samarbeid
Sum enheter
Rev.
Budsjett
Avvik
-96
-524
-643
-66
-9
52
326
619
221
316
943
715
227
-81
-520
-654
-66
-8
42
797
450
000
300
437
898
-64
14 530
4 169
-10 779
16
1 506
-9 817
-291
53
-30
52
-2
910
994
981
144
58
-31
52
-1
123
186
278
648
4 213
-192
-703
496
-15 874
-8 248
-14 856
4 400
1 018
12 648
38 081
-8 273
-1 208 045
38 081
-8 999
-1 191 957
0
-726
16 087
135
260
484
123
117
70
16
135
263
474
115
121
63
17
-267
3 270
-9 796
-7 664
4 270
-6 638
737
0
-16 087
471
640
721
031
491
326
365
0
1 208 045
204
910
925
367
761
689
101
0
1 191 957
Kommentar
Merinntekt
Merinntekt
Mindreinntekt
Merinntekt
Merinntekt
Merutgift
Merutgift
Mindreutgift
"Mindreinntekt"
Merutgift
Merinntekt
"Merinntekt"
Merinntekt
Mindreinntekt
Merutgift
Mindreutgift
Merutgift
Merutgift
Mindreutgift
Merutgift
Merutgift
* Barnehage inkluderer også ansvar 0480 Fag barnehage på ØKO
**Grunnskole inkluderer også Voksenopplæringa samt ansvar 0481 Fag skole på ØKO
***Helse og omsorgstjenester inkluderer også helseog omsorgsrelaterte ansvar på ØKO
****Administrative tjenester er eksklusiv Fagansvar på ØKO
Netto mindreforbruk på Grunnskole er i
hovedsak netto mindreforbruk gjeste/borteelever.
er generelt mindreforbruk på flere enheter.
Netto merforbruket NAV og BUT skyldes i
hovedsak merforbruk sosialhjelp og
merforbruk barnevernstiltak.
Netto merforbruk på Helse- og
Omsorgstjenester skyldes i hovedsak
merutgifter lønn på tjenesteenhetene.
Merinntekter statstilskudd ressurskrevende
tjenester balanserer mot ikke-realiserte
innsparingsposter.
Netto merforbruket på Tekniske tjenester
skyldes i hovedsak merforbruk energiutgifter
og veivedlikehold.
Netto mindreforbruk Administrative tjenester
21
Side135
Prioritering
Harstad 2013
Gruppe 13 2012
Gruppe 13 2013
77
145
182
522
468
480
464
459
490
648
592
587
7 404
6 688
6 891
625
928
938
1 982
1 639
1 874
899
1 496
1 877
1 978
1 827
1 728
2 182
3 356
3 546
3 792
4 006
4 230
4 835
11 424
Harstad 2012
12 442
12 059
20 000
18 000
16 000
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
0
16 276
19 698
19 658
Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner
Harstad kommune bruker desidert mest av netto driftsutgifter til sektorene Helse- og omsorg samt Grunnskolen. I helseog omsorgssektoren bruker
Harstad betydelig mer enn gruppe 13 selv om Harstad har en lavere arbeidsgiveravgift. Det er imidlertid en positiv trend at Harstad kommunes utgifter
på Helse- og omsorgsområdet er stabil mens de har økt litt i Gruppe 13. Det er også positivt at Grunnskolen i Harstad har redusert utgiftene fra 2012 til
2013 mens Gruppe 13 har økt sine utgifter. Andre områder hvor Harstad kommune bruker mer enn gruppe 13 er, barnevern, kommunal eiendomsdrift
og brannvern.
22
Side136
Økonomisk oversikt
Viser utgiftene ved kommunens investeringer og utlån i løpet av året, og hvordan disse er
finansiert.
Inntekter
Salg av driftsmidler og fast eiendom
Andre salgsinntekter
Statlige overføringer
Andre overføringer
Sum inntekter
Regnskap
Regnskap
Budsjett
Avvik
2012
2013
2013
regnsk/bud
%-vis
Endring
12-13 i %
6,4
0,1
19,2
1,7
2,7
30,2
154,7
0,1
36,9
3,8
0,3
0,1
195,9
154,6
39,9
194,5
-0,1
-0,1
3,0
-3,8
-0,3
-0,1
-1,4
1,7
0,3
153,7
30,1
3,3
189,0
1,5
0,4
315,1
65,8
1,5
384,3
404,8
2,1
407,0
-1,5
-0,4
89,7
-65,8
0,6
22,7
-11,8 %
33,3 %
105,0 %
0,0 %
118,6 %
-54,5 %
0,0 %
103,3 %
5,2
8,9
0,6
1,7
2,1
18,5
5,7
6,7
160,7
26,4
1,1
200,6
4,6
15,0
160,7
26,4
206,7
-1,1
8,3
-1,1
6,1
9,6 %
-24,7 %
26683,3 %
0,0 %
1452,9 %
-47,6 %
0,0 %
984,3 %
Finansieringsbehov
177,3
389,0
419,1
30,1
119,4 %
Dekket slik:
Bruk av lån
Salg av aksjer og andeler
Overføringer fra driftsregnskapet
Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbr
Bruk av bundne driftsfond (fond tom 2011)
Bruk av ubundne investeringsfond
Bruk av bundne investeringsfond
Sum finansiering
155,6
4,8
16,1
0,5
0,3
177,3
323,1
1,5
7,0
53,3
0,4
1,7
1,9
389,0
365,1
4,8
43,5
0,4
5,3
419,1
42,0
-1,5
-2,2
-9,8
3,6
-1,9
30,1
107,6 %
Utgifter
Lønnsutgifter
Sosiale utgifter
Overføringer
Renteutgifter og omkostninger
Fordelte utgifter
Sum utgifter
Finanstransaksjoner
Avdrag på lån
Utlån
Kjøp av aksjer og andeler
Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr
Avsatt til ubundne investeringsfond
Avsatt til likviditetsreserve
Sum finansieringstransaksjoner
Udekket/udisponert
-
23
Side137
-
-
-
2317,2
0,0
92,2
123,5
-88,9
%
%
%
%
%
548,7 %
45,8 %
231,1 %
0,0 %
240,0 %
0,0 %
0,0 %
119,4 %
0,0 %
Finansiering av investeringene
Finansieringskilde for investeringene i %
120
6,6
100
80
10,6
50,8
60
40
14,5
13,5
109,8
19,8
17,1
22,6
23,2
22,9
94,9
72,0
78,4
20
66,3
73,1
66,6
59,4
62,2
2009
2010
2011
2012
2013
41,4
0
-20
2009
2010
2011
2012
2013
13
13
13
13
13
Diverse intern finansiering, inklusive udekket i investeringsregnskapet
Overføring fra driftsregnskapet
Tilskudd, refusjoner, salgsinntekter m.v
Bruk av lån (netto)
Årsaken til at div. intern finansiering er
negativ i 2010 er at den i stedet for å være
en finansiering av investeringene viser
utgifter til dekning av tidligere års (2009)
udekkede finansieringsbehov. For 2011 og
2012 og 2013 er det avsetninger til fond.
lånefinansieringsgraden vesentlig høy og
også vesentlig høyere enn gruppe 13. At
kommunen har høyere lånefinansieringsgrad
enn gruppe 13 er en trend som har vedvart i
mange år, noe som også vises i balansen
med at kommunen har høyere langsiktig
gjeld en gruppe 13 (se analyse av balansen).
Oversikten viser at kommuner i gruppe 13 i
større grad er i stand til å finansiere sine
investeringer med andre midler enn lån enn
det Harstad kommune er.
Hovedårsaken til lavere lånefinansieringsgrad
i 2013 er at innskudd i Harstad Kommunale
Pensjonskasse (HKP) er en investeringsutgift,
og denne er finansiert med salgsinntekt. Hvis
vi ser bort fra innskuddet i HKP, så er
24
Side138
Oversikt over enkelte prosjekt i investeringsregnskapet
Opplysningene i årsrapporten vedrørende
investeringsprosjektene er utarbeidet i tråd
med veilederen ”Budsjettering av
investeringer og avslutning av
investeringsregnskapet” som er utgitt av
Kommunal- og regionaldepartementet”,
gjeldende fra regnskapsår 2011.
inv.nr
(tall i hele 1000)
Oversikten nedenfor viser alle
investeringsprosjektene med en
investeringsramme på minimum 20 mill.
kroner, og viser utgiftsrammen (art
3000:3504)
2013
2013
Rev
Regnsk budsj
Avvik
i
2013
140097
Bergsodden sykehjem 2 etasjer
184 566 187 426
140107
Harstad sykehjem, ombygging
0
0
140140
Barnehage i Gullhaugen
15 079
20 290
140148
Ren Harstad Havn
81 581
74 928
140149
Barnehage – NY
140153
Barnehage i Fagerlia
140165
Tom
2012
Tom 2016
Regnsk Ramme
2 860
Gjenstående
ramme
25 633
259 124
48 925 277
0
0
69 004
69 004 000
5 211
1 410
50 000
33 511 649
-6 653
55 781
156 914
0
59 445 131
555
2 000
1 445
0
60 000
1 942
2 500
558
0
43 000
0
Harstad teknologipark - Grunnerverv
295
10 000
9 705
0
10 000
9 705 361
150017
Harstad Teknologipark
199
19 933 19 734
367
70 300
69 733 895
150018
Harstad Teknologipark - vann og avløp
1 453
0
-1 453
0
0
-1 452 993
151043
Harstad Teknologipark - vei
1 604
0
-1 604
0
0
-1 604 497
153083
Vann: Harstad Teknologipark
319
0
-319
0
0
-318 841
29 933 26 063
367
80 300
76 062 925
Sum Harstad Teknologipark
3 870
153051
Vann: Sørvik - Fauskevåg
12 852
13 865
1 013
9 997
23 861
1 012 788
154052
Avløp: Oppgradering Bergsodden RA
19 941
20 638
697
5 592
26 230
696 885
140097 Bergsodden sykehjem:
Prosjektet forventes ferdigstilt høsten 2014
innenfor budsjettrammen.
Rammen for prosjektet er i VHP 2014-2017
øket til 61 mill.kr inkl. flytting av brakkerigg.
Barnehagen forventes sluttført høsten 2015
innenfor budsjettrammen.
140107 Harstad sykehjem-ombygging:
Behovet for ombygging er så langt ikke
avklart. Omfang og fremdrift på prosjektet
forventes avklart i 2014.
140165, 150017, 150018, 151043,
153083 - Harstad teknologipark:
Det foreligger avtale med grunneierne om
rettslig fastsettelse av pris for erverv av
grunn. Første rettsmøte i skjønnssak satt til
mai 2014. Det er foreløpig usikkert om denne
prosessen vil kunne sluttføres i løpet av
2014.
Forprosjekt og detaljprosjekt for utbygging
av infrastruktur og tomtearrondering er
gjennomført i 2013. Anbudsutsendelse vil
kunne skje våren 2014 med en mulig
anleggsstart høsten 2014. Utbyggingen er
delt i flere delprosjekt for å handtere reglene
for mva. Prosjektet er så langt gjennomført
innen vedtatte rammer.
140140 Barnehage i Gullhaugen:
Prosjektet forventes ferdig i sept. 2014
innenfor budsjettramme.
140148 Ren Harstad Havn:
Prosjektet avsluttes sommeren 2014. Samlet
kostnad forventes å bli 162 mill.kr inklusiv
kai. Det kreves i tillegg 10 års
miljøovervåking etter avslutning.
Driftskostnader for miljøovervåkning anslås
til ca 1 mill.kr. årlig.
140149 Barnehage - NY:
Fullføring av reguleringsplan for
barnehagetomt i Breivikhaugen ble stoppet i
Planutvalget. Prosjektet planlegges flyttet til
Stangnes og forventes ferdig høsten 2016.
Rammen for prosjektet er i VHP 2014-2017
øket til 74,4 mill.kr og forventes å være
tilstrekkelig.
153051 – Vann: Sørvik Fauskevåg:
Del 1 av vannforsyningen på strekningen fra
Sørvik til Brokvik og Fauskevåg er ferdigstilt.
Abonnentene fra de private vannverkene i
Brokvik og Fauskevåg er tilkoplet Harstad
vannverk. Del 2 av utbyggingen fram til
gamle Fauskevåg skole vil bli gjennomført i
2014. Prosjektet er gjennomført innen
vedtatte rammer.
140153 Barnehage i Fagerlia:
Prosjekterings og reguleringsarbeid pågår.
25
Side139
154052 – Avløp: Oppgradering av
Bergsodden RA:
Bergsodden RA er i 2013 oppgradert til
primærrenseanlegg i tråd med krav fra
fylkesmannen. Anlegget er satt i drift. Det
gjenstår kun mindre asfalteringsarbeider på
utearealene. Dette ferdigstilles sommeren
2014. Prosjektet er gjennomført innen
vedtatte rammer.
26
Side140
Balansen
Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr 31. desember. Utviklingen i
balansen over tid er interessant for å kunne bedømme kommunens likvide stilling, og det gis derfor
en oversikt over utviklingen de siste fire årene.
Regnskap
2010
EIENDELER
Anleggsmidler
Herav:
Utlån
Aksjer og andeler
Pensjonsmidler
Regnskap
2011
Regnskap
2012
Regnskap
2013
Endr. 1213 i mill kr
Endr. 1213 i %
3 649,0
3 761,8
4 193,4
4 764,6
571,2
13,6 %
2 013,0
67,6
105,1
16,2
1 447,1
2 147,5
70,5
108,0
16,3
1 419,4
2 340,6
66,7
1,9
122,5
18,7
1 643,0
2 628,3
64,7
120,2
3,5
177,8
1 770,0
287,7
-2,0
118,3
-119,0
159,1
127,0
12,3 %
-3,0 %
6226,3 %
-97,1 %
850,8 %
7,7 %
380,0
332,6
469,8
448,7
-21,1
-4,5 %
107,6
98,0
174,4
100,4
121,8
110,4
112,9
145,7
211,2
110,1
161,5
177,2
-2,8
15,8
-34,0
-2,5 %
0,0 %
10,8 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
-16,1 %
4 029,0
4 094,4
4 663,2
5 213,3
550,1
11,8 %
496,6
260,8
260,6
371,5
110,9
42,6 %
14,9
29,0
12,7
2,7
31,9
29,8
2,7
1,8
49,1
31,3
4,9
1,3
25,9
57,6
4,1
-0,5
-23,2
26,3
-0,8
-27,8 %
-47,3 %
84,0 %
-16,3 %
-1,0
-1,0
-2,3
-2,3
-
0,0 %
-0,2
438,5
-52,6
249,9
2,3
-38,1
211,7
0,7
284,2
-1,6
38,1
72,5
0,0 %
-69,6 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
0,0 %
34,2 %
Langsiktig gjeld
Herav:
Sertifikatlån
Andre lån
3 289,4
3 604,2
4 178,4
4 569,2
390,8
9,4 %
1 689,5
150,0
1 449,9
-
1 833,4
150,0
1 620,8
-
2 156,7
127,5
1 894,2
2 359,3
82,4
2 127,5
202,6
-45,1
233,3
9,4 %
0,0 %
0,0 %
-35,4 %
12,3 %
Kortsiktig gjeld
Herav:
Kassekredittlån
Premieavvik
243,0
229,4
224,2
272,5
48,3
21,5 %
243,0
-
229,4
-
49,7
-
203,1
-
203,1
-49,7
-
0,0 %
#DIV/0!
0,0 %
0,0 %
4 029,0
4 094,4
4 663,2
5 213,3
550,1
11,8 %
81,8
98,4
206,7
93,2
78,9
3,0
-81,8
92,3
6,0
-98,4
196,7
9,9
-206,7
88,8
4,4
-93,2
-113,5
-107,9
-5,5
113,5
-54,9 %
0,0 %
-54,9 %
0,0 %
-55,6 %
-54,9 %
Omløpsmidler
Herav:
Konserninterne kortsiktige fordringer
Premieavvik
Aksjer og andeler
Sertifikater
Obligasjoner
SUM EIENDELER
Egenkapital
Herav:
Disposisjonsfond
Bundne driftsfond
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK
Drift
Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK
Invest
Likviditetsreserve
Kapitalkonto
MEMORIAKONTI
Memoriakonto
Herav:
Ubrukte lånemidler
Andre memoriakonti
Motkonto til memoriakontiene
27
Side141
Eiendeler
gir en total økning av eiendeler med 550
millioner kroner.
Verdien på anleggsmidlene har økt med 571
millioner kroner. Av dette skriver 286
millioner kroner seg fra økning i verdi på fast
eiendom og utstyr, maskiner og
transportmidler noe som betyr at kommunen
har investert vesentlig mer enn det
avskrivningene har vært på. Det er videre en
økning aksjer og andeler på 159 mill. kroner
som i hovedsak er innskudd i Harstad
Kommunale Pensjonskasse. Økningen i
pensjonsmidler er på 127 mill.
Pensjonsmidlene som er aktuarberegnet,
består av pensjonsmidler pr 1.1.2013
korrigert for årets pensjonspremie, forventet
avkastning, pensjonsutbetalingene samt
estimatavvik.
Egenkapital og gjeld
Egenkapitalen er økt med 111 mill. kroner fra
2012 til 2013. Hovedårsakene til dette er
økning av kapitalkontoen med 72,5 millioner
og inndekking av regnskapsmessig
merforbruk på 38 mill. kroner. Endringen i
kapitalkontoen gjenspeiler bl.a. endringer i
anleggsmidler og gjeld. Det er verdt å påpeke
at kommunen ikke har noen midler på
disposisjonsfond. Dette vil si at kommunen
ikke har noen buffer til å håndtere
svingninger i driften i årene fremover.
Den langsiktige gjelden har økt med 391
millioner kroner, hvorav 203 millioner skyldes
økning i pensjonsforpliktelser og resten
skyldes økning i kommunens låneportefølje.
Omløpsmidlene er redusert med 21 mill.
kroner. Reduksjonen i de mest likvide
omløpsmidlene (kasse og bank) har vært 34
mill. kroner, mens det er en økning i
premieavviket 16 mill. kroner.
Sum endring egenkapital og gjeld gir en
økning på 550 millioner kroner.
Sum endring anleggsmidler og omløpsmidler
Langsiktig gjeld i prosent av driftsinntektene
300,0
250,0
200,0
150,0
100,0
50,0
0,0
122,2
110,3
115,2
119,6
97,2
109,7
116,0
117,7
2009
2010
2011
2012
128,9
91,3
94,9
103,1
106,0
112,4
120,9
92,0
97,7
100,1
97,7
100,8
2013
2009
2010
2011
2012
2013
13
13
13
13
13
Pensjonsforpliktelse
Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ekskl. pensjonsforpliktelse
Kommunens langsiktige gjeld i prosent av
driftsinntektene er økende. Den er også
betydelig høyere enn gjennomsnittet i
Gruppe 13. Se for øvrig under kommentarer
netto lånegjeld pr. innbygger.
28
Side142
Netto lånegjeld i 1000 kroner per innbygger
100
80
60
40
20
0
52
68
2009
61 72
2010
86
67 78
70
2011
2012
82 97
2013
68
51
75
54
41 51
45 55
48
2009
2010
2011
2012
2013
Gruppe
13
Gruppe
13
Gruppe
13
Gruppe
13
Harstad Harstad Harstad Harstad Harstad Gruppe
13
Netto lånegjeld eks.pensj.forpliktelse
Kommunens netto lånegjeld pr. innbygger
eksklusiv pensjonsforpliktelse er kr 27 926
(19 696 i 2012) høyere enn gjennomsnittet
for gruppe 13. Det betyr at Harstad
kommune har ca. 683 millioner kroner mer i
lånegjeld enn vi ville hatt hvis vi lå på
gjennomsnittet i gruppe 13. Dette betyr at
den økonomiske handlefriheten til kommunen
er redusert som følge av at en større andel
av rammen i Harstad kommune vil gå med til
å dekke renter og avdrag enn kommunene i
gruppe 13 (se for øvrig kommentar under
driftsregnskapet vedrørende rente og
avdrag). Ved 40 års avdragstid utgjør dette
over 17 mill. kroner i merutgifter til avdrag i
året (i tillegg til renteutgiftene). Harstad
kommunes lånegjeld pr. 31.12.2013 er på ca.
2,2 milliarder kroner (ekskl.
pensjonsforpliktelse), noe som er en økning
på 188 millioner fra 2012. En gjennomsnittlig
renteøkning på 1 % vil medføre ca. 17 mill. i
årlige økte renteutgifter på eksisterende lån
da en del av lånene er bundet i
rentebytteavtaler.
63
Pensjonsforpliktelse
Pensjonsforpliktelsen er nåverdien av
kommunens forventede utbetalinger av
pensjoner og det er tatt hensyn til
lønnsutvikling, pensjonsreguleringer, uførhet,
dødelighet og det faktum at noen ansatte vil
fratre sine stillinger. I nåverdiberegningen er
den bestemte diskonteringssats svært
avgjørende for pensjonsforpliktelsens
størrelse. Pensjonsforpliktelsen pr. innbygger
er kr 21 686 høyere enn gjennomsnittet for
gruppe 13, noe som betyr at kommunen har
ca. 530 millioner kroner mer i
pensjonsforpliktelse enn vi ville hatt hvis vi lå
på gjennomsnittet i gruppe 13. Hovedårsaken
til dette er at Harstad kommune har flere
ansatte per innbygger enn gjennomsnittet i
gruppe 13.
Pensjonsforpliktelsen er pr 31.12.2013
bokført til 2 359 millioner kroner, noe som
tilsvarer en økning på 203 millioner kroner
fra 2012.
Langsiktig gjeld og avdrag i %
3 000 000
16 %
14 %
2 500 000
12 %
2 000 000
10 %
1 500 000
8%
6%
1 000 000
4%
500 000
2%
0
0%
1990 1995 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
IB (LG-pensjonsforpliktelse)
Avdrag i % av IB gjeld
Grafikken viser hvordan kommunen over tid har økt avdragstiden i kombinasjon av stadig økende
gjeld, og dermed redusert avdragets andel av gjelden. De siste årene har kommunen betalt
minimumsavdrag
29
Side143
Arbeidskapital og likviditet
Arbeidskapital ekskl. premieavvik i % av
driftsinntektene
30,0
20,0
20,9
20,2
19,4
17,7
16,8
2011
2012
2013
10,0
0,0
3,7
3,2
2009
2010
2011
5,7
1,3
2012
2013
2009
2010
13
13
13
13
13
Arbeidskapitalen defineres som differansen
mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og
er et uttrykk for kommunens likviditet. Med
likviditet menes evne til å betale
forpliktelsene etter hvert som de forfaller.
Arbeidskapitalen for Harstad kommune sett i
forhold til driftsinntektene er betydelig lavere
enn gruppe 13, noe som betyr at kommunens
evne til å betale sine forpliktelser er betydelig
svakere enn gruppe 13. Ubrukte lånemidler
(opptatt lån som ikke er brukt) utgjør 4,9 %
av driftsinntektene, noe som tilsier at den
reelle arbeidskapitalen ekskl. premieavvik er
negativ. Årsaken til endring fra 2012 er
reduksjon i ubrukte lånemidler.
innfri den kortsiktige gjelden. Dersom de
mest likvide midlene er lik kortsiktig gjeld er
likviditetsgraden 1. Likviditetsgraden bør
være større enn 1 for å sikre seg en
forsvarlig drift. Likviditetsgraden er for 2013
på 0,65 og bekrefter at den likvide
situasjonen til kommunen er alarmerende.
2011
2012
2013
Kasse, bank og post
110,40 211,20 177,20
Kortsiktig gjeld
229,40 224,20 272,50
Likviditetsgrad
0,48
0,94
0,65
Bankinnskuddene består bl.a. av ubrukte
lånemidler til investeringene. Hvis vi
korrigerer for disse så ville likviditetsgraden i
2013 vært bare 0,32.
Likviditetsgraden er et annet interessant
nøkkeltall som gir uttrykk for forholdet
mellom de mest likvide midlene (kasse,
bank) og den kortsiktige gjelden, og viser i
hvor stor grad kommunen er i stand til å
30
Side144
Finans- og gjeldsforvaltning
Harstad kommunes finansreglement ble
vedtatt i kommunestyret i sak 130/2010 i
desember 2010. I dette reglementet er det
lagt retningslinjer for finansforvaltningen, bla
forvaltningen av kommunens likvide midler,
forvaltning av kommunens låneportefølje,
valutasikring og derivater. Det er videre sagt
noe om fullmakter, rapportering og kontroll
samt håndtering av finansiell risiko.
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
31/12-2013
(ev. gj.sn. 2013)
Aktiva (brukskonto) plassert i hovedbank (mill
kroner)
Aktiva plassert i hovedbank (% av sum midler til
driftsformål)
Aktiva plassert i annen bank (mill kroner)
Aktiva plassert i obligasjoner o.l (mill kroner)
Egne rentebetingelser
Benchmark ST1X (gj.sn)
I hht finansreglementet skal plassering av
ledig likviditet og andre midler beregnet for
driftsformål vektes mot en referanseindeks;
ST1X. Som tabellen viser så har kommunen
hatt vesentlig bedre avkastning enn
referanseindeksen. I 2013 var kommunens
overskuddslikviditet plassert på konto i
kommunens hovedbank. Bakgrunnen er at
177
31/12-2012
(ev. gj.sn.
2012)
211
Endring
100%
100%
0
0
0
2,48%
1,58%
0
0
2,99%
1,61%
0
0
-0,51%
-0,03%
-34
gjeldende rentevilkår på innskudd i
bankavtalen er gode og ligger over
markedsrenten. Dette er i samsvar med de
prosedyrer som er fulgt de siste årene.
Rådmannen har ikke konstatert avvik mellom
faktisk forvaltning og rammene i
finansreglementet.
Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
(i mill kroner)
31/12-2013 (ev.
gj.sn. 2013)
200
31/12-2012 (ev.
gj.sn. 2012)
243
Opptak av nye lån (inkl. avtaler
om finansiell leasing) i året
Konvertering eldre lån i året
55
150
Gjorte FRA’er og SWAP
799
849
kontrakter per 31/12
Netto utgift FRA’er og SWAP
16,4
12,7
kontrakter
Gjenstående løpetid for passiva
18
19
(gj.sn)
Gjennomsnittlig rentebinding
2,5
2,6
(år)
Egne rentebetingelser (gj.snitt)
2,99
3,02
Benchmark ST4X (gj.sn)
1,75
1,54
Benchmark ST4X (gj.sn) + 1%
2,75
2,54
(Kalkylerente VAR)
Benchmark ST4X (gj.sn) + 1,5%
3,25
3,04
(rente av lån til HLK)
Sammensetning og verdi av låneporteføljen samlet og fordelt på de ulike typer passiva
Kassekreditt
0
0
273
224
Leasing
260
66
Lån til videreformidling
70
61
Pensjonsforpliktelser (brutto)
2 359
2 157
Pensjonsforpliktelser (netto)
589
514
0
0
Sertifikatlån
0
0
Andre ordinære lån til
2 139
1 961
investeringer
I hht finansreglementet skal låneporteføljen
vektes mot en referanseindeks:
Endring
-43
-95
-50
0,21
0,21
0,21
0
49
194
9
208
76
0
0
178
ST4X. Det er ikke realistisk å forvente samme
gjennomsnittlige rentesats som benchmarken
31
Side145
fordi det ville medføre at alle lån måtte være
i flytende rente. Dette ville medføre store
svingninger i renteutgiftene ved
renteendringer og ikke i tråd med det
vedtatte finansreglementet. De totale
renteutgifter (inkl påløpte ikke betalte renter
og SWAP’er) i 2013 gir en gjennomsnittsrente
på 2,99%.
rentebindingstid) på samlet rentebærende
gjeld til enhver tid være mellom 1 og 5 år.
Lån kategoriseres ofte i følgende kategorier:
Rentebytteavtalene hadde en netto utgift på
16,4 mill i 2013 mot 12,7 mill i 2012. Dette
er en kostnad ved å ha en viss andel av
lånene knyttet til fast rente (ihht
finansreglementet). I et økende rentemarked
vil en ofte få en gevinst ved fast rente, mens
et fallende rentemarked ofte vil gi en kostnad
ved fast rente. Renteswappene i fast rente
sikrer en viss stabilitet i forhold til
rentesvingninger. I hht finansreglementet
skal gjeldsporteføljen ha en fastrenteandel
(lån med rentebinding 1 år frem i tid og over)
på minimum 30% og maksimum 70%. Den
faste andelen nærmer seg nå minimum.

Kortsiktige lån 0-1 års rentebinding

Mellomlange lån 1-4 års rentebinding

Lange lån fra 4 års rentebinding
Lånene kan tas opp med fast eller flytende
rente evt. sikres ved renteinstrumenter. De
siste år er de fleste lån tatt opp med flytende
rente. Andelen faste lån er sikret ved at bl a
løpende lån er omgjort gjennom swapper
(rentebytteavtaler).
Total låneportefølje pr 31.12.2013 (eks
Husbankens startlån) var 2,14 milliarder
kroner mot vel 1,96 milliarder kroner i 2012.
Den gjennomsnittlig gjenværende
rentebindingen er ca 2,5 år. Fordelingen mht
rentebinding er som følger:
I hht finansreglementet skal gjennomsnittlig
gjenværende rentebinding (durasjon – vektet
Andel av låneportefølje
2012
2013
54%
69%
21%
5%
25%
26%
Rentebinding
0 – 1 år
1 – 4 år
4 – 10 år
Rådmannens har ikke konstatert avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglement.
32
Side146
4.2. Organisasjon/personell
Rådmannens strategi for fokusområdet
org./personell tar utg. pkt. i
virksomhetsplanens vedtatte resultatmål.
Strategien omfatter strategisk
personalledelse, personalforvaltning og
administrasjon knyttet til rekruttering,
utvikling og forvaltning av virksomhetens
menneskelige ressurser.
For 2013 er det spesielt lagt vekt på 3
forhold:

Lederutvikling med fokus på tydelig,
synlig og dialogbasert ledelse

bruk av læringslean som verktøy for
OU og effektiv ressursutnyttelse
gjennom forbedringer av
arbeidsprosesser

Spesifikke prosjekter for redusert
sykefravær i enheter med høyt eller
sterkt økende sykefravær
Prioriterte oppgaver i 2013 har vært:

Lederlæringsprogram
som tar opp den verdsettende
grunntonen og kobler dette sammen
med læringslean og
organisasjonsutvikling

Høyere frisknærvær og økt
arbeidsglede med fokus på økt
verdiskapning

Utvikle bedre brukeropplevelse innen
IKT og oppdatering av IKT systemer

Bedre tilgjengelighet og service

Gjennomføring og avslutning av
prosjekter knyttet til etablering av ny
kommune fom 1. januar 2013,
herunder IKT tilpasninger, integrering
av nye enheter, opplæring av ansatte
og utvikling av organisasjon
Læringslean og utvikling
Harstad kommune har utdannet 20 veiledere
som støtter enheter/avdelinger med
prosessveiledning og bruker Læringslean som
verktøy for læring og utvikling. Dette
koordineres av en leankoordinator i 50%
stilling. Det har vært venteliste på oppdrag.
Det erfares effekt på bedre samhandling,
mindre «plunder og heft» og lavere
sykefravær ved enheter som bruker dette
verktøy. Dette bedrer arbeidsmiljøet og
ansatte finner gode råd om utvikling og bedre
arbeidsflyt.
I 2013 er det gjennomført 25 av 28 planlagte
prosesser. 3 prosesser er overført til 2014
pga. driftsmessige forhold.
I tillegg kommer driftsoppgaver som
omfatter:

HMS arbeid og vernetjeneste

Forbedring og utvikling av
retningslinjer/prosedyrer

Oppfølging av innførte
programmoduler

Fokus på opplæring av ledere og
ansatte gjennom gode kurstilbud

Generell lederstøtte og rådgivning

Koordinering mot andre
støttetjenester

Koordinering av arbeidet med
nedbemanning/overtallighet

Lønnsforhandlinger kapittel 3 og 5
Rådmannsdialog
Som del av lederlæringsprogrammet, har
rådmann hatt fokus på tett dialog med
enhetsledere, avdelingsledere og tillitsvalgte
med fokus på resultatmål, økonomistyring og
tiltak under veis i prosessen.
Resultatmål: Godt arbeidsmiljø
Engasjement, ansvar og trivsel er viktige
faktorer for å styrke frisknærværet. Logisk
oppbygde oppgaver uten plunder og heft er
en styrke.
Fokus på systematisk gjentagende aktiviteter
som vernerunder, risikovurderinger med
oppfølgende handlingsplan, best mulig
ergonomisk kunnskap og tilrettelegging, god
konflikthåndtering er faktorer for at
internkontroll HMS blir et «levende
dokument». I tillegg er vektlagt:
Aktiviteten har vært rettet mot de
utfordringer ledere og ansatte står ovenfor og
spesielt knyttet til redusert drift og tilpasset
aktivitet iht budsjett.
Resultatmål: God ledelse
Det er ikke målt medarbeidertilfredshet eller
utført andre undersøkelser som kan
resultatrapportere dette punkt i 2013.
Arbeidsmiljøfestivalen med fokus på trivsel
og kompetanse, ble gjennomført for fjerde år
på rad i september 2013. Disse dagene
samler aktiviteter og kurstilbud for og med
ansatte med stort engasjement. Besøk fra
andre kommuner/ bedrifter og et godt
Lederutviklingsprogram
33
Side147
program satt sammen av interne og eksterne
bidrag, forsterker betydningen av festivalen.



Læringslean, klarhet i oppgavens betydning
og oppbygning, ulike roller samt fjerning av
opplevd «plunder og heft» fører til enklere
arbeidshverdag og bedre arbeidsmiljø.




Under arbeidstittelen, «Uups! Opp igjen» har
AMU valgt å rette fokus mot frisknærvær i
barnehagene. Utgangspunktet var en
spørreundersøkelse som gikk til alle ansatte
og vikarer. Svar prosenten var 100. Ut fra
undersøkelsen og samtaler i hvert
barnehage-hus er det avdekket noen
sammenfallende faktorer som Harstad
kommune må jobbe videre med i 2014.




Risikovurderinger: Det er ønskelig å
forebygge uønskede hendelser, herunder
skader og sykdom som er relatert til arbeid.
Risikovurderingens handlingsplan skal ivareta
både fysisk og psykososialt arbeidsmiljø.
Arbeidsmiljøutvalget har i 2013 avholdt 6
møter og behandlet 27 saker. Sentrale saker:








Nærvær
Klubbholmen boliger- risiko
Festivalen
Arbeidsmiljøprisen: Vågsfjordens
perlepris
Styrking av nærvær i barnehagene
Samarbeidsplan/ handlingsplan
Harstad kommune – Sør-Troms HMStjeneste
Søknad arbeidstilsynets godkjenning
og ombygging
Kontorforhold
Indikator: Frisknærvær
Status driftstilpasninger
Avviksmelding HMS
Medieomtaler som oppleves
trakasserende av ansatte
Arbeidsrelaterte ulykker/ skader
Andre HMS -avvik
Avvik 2012
Rapporter fra målretta
helseundersøkelser
Andre HMS - rapporter
Orientering fremdrift: Verdsettende
lederskap - en lærende kommune.
Arbeidsmiljøfestival 2013,
forberedelser, gjennomføring
Virksomhetsplanen 2014-2017
Bedriftshelsetjeneste:
En viktig samarbeidspartner for Helse, Miljø
og Sikkerhet i kommunen er Sør-Troms HMStjeneste. Alle kommunens fast ansatte er
dekket i denne avtalen.
Antall
2012
2013
årsverk
7
Total
Total
Endring 2012-2013 (%-poeng)
Indikatorkrav: økning hvert år
Enhet
Rådmannen
Personal og organisasjon
27,6
91,5
98,5
+ 7,0 %
+ 0,7 %
93,8
94,5
Økonomi og utvikling
22
98,4
97,7
-0,7 %
Administrasjonsenheten
15
89,3
95,2
+ 5,9 %
Regnskapsenheten
15,7
87,6
89,9
+ 2,3 %
Koordinerende enhet
9,8
97,2
91,5
-5,7%
Kemnerenheten
13,4
91,5
96,1
+ 4,6 %
Areal og byggesak
24,3
95,2
95,6
+ 0,4 %
Brann og beredskap
30,9
95,0
95,6
+ 0,6 %
89,9
88,8
-1,1 %
Bygg og eiendom
- renhold
79
50
86,5
86,5
-0 %
Drift og utbyggingstj.
66,1
93,3
94,5
+ 1,2 %
Helsehuset
112,9
90,6
91,9
+ 1,3 %
NAV kommunalt ansatte
25,3
89,6
85,5
-4,1 %
Barne og ungdomstj.
33,9
87,2
87,1
-0,1 %
Harstad bibliotek
8,1
88,2
87,6
-0,6 %
Harstadåsen barnehager
31,5
90,1
89,7
-0,4 %
34
Side148
Indikator: Frisknærvær
Antall
2012
2013
årsverk
33
Total
Total
Endring 2012-2013 (%-poeng)
Indikatorkrav: økning hvert år
Enhet
Byggeklossen barnehager
86,0
88,4
23,9
91,8
87,0
-4,8 %
40
84,3
84,8
+ 0,5 %
Gangsåstoppen barnehage
29,5
90,7
91,2
+ 0,5 %
Hinnsteinen barnehager
32,9
83,8
85,8
+ 2,0 %
Bergsåsen barnehager
23
90,0
85,6
-4,4 %
27,5
92,4
89,4
-3,0 %
Fargeklatten barnehager
Heggen barnehager
Medkila skole
Sørvik oppvekstsenter
34
+ 2,4 %
89,5
88,1
-1,4 %
Kila skole
60
94,7
93,1
-1,6 %
Kanebogen skole
39
94,0
87,4
-6,6 %
Seljestad barneskole
41
96,7
94,7
-2,0 %
Seljestad ungdomskole
36,3
90,9
95,6
+ 4,7 %
Harstad skole
52,8
92,0
89,7
-2,3 %
Hagebyen skole
36,4
87,7
91,7
+ 4,0 %
Bergseng skole
41,5
93,5
89,2
-4,3 %
Grøtavær oppvekstsenter
19,6
89,4
93,3
+ 3,9 %
Stangnes 8-13
22,2
94,0
89,4
-4,6 %
Bjarkøy oppvekstsenter
19,8
Harstad kulturskole
19,2
96,8
95,5
Voksenopplæringen
23
93,3
92,3
-1,0 %
Omsorg Stangnes
102,8
86,1
87,8
+ 1,7 %
Omsorg Sør
148,8
86,6
87,0
+ 0,4 %
Omsorg Sentrum
142
89,6
87,9
-1,7 %
Omsorg Øysamfunn
30,7
Omsorg Nord
157,7
92,3
-1,3 %
91,7
83,9
87,2
Resultat-/avvikskommentarer
Frisknærværet for 2013 endte på totalt 89,9.
Dette er likt sammenlignet med året før.
Harstad kommune har fokus på tiltak som
kan styrke arbeidsmiljø og nærvær. Spesielt
er barnehagene under kartlegging og
oppfølging. Kartlegginga er gjennomført i
løpet av 2013. Ved å rette opp avdekte
skjevheter håper vi på å styrke nærværet i
løpet av 2014.
+ 3,3 %
Andre eksempel er: spesiell oppfølging
gravide, opplæring ergoteknikere
(barnehager), ryggombud (pleie og omsorg)
Arbeidsmiljøfestivalen (arrangert for 4 gang i
2013), styrking av vernetjenesten med fokus
på opplæring, forenkling av verktøy og
prosedyrer. Målet er å skape langtidsfrisk
organisasjon og ansatte med fokus på
hvordan situasjonen ser ut på sitt beste.
Frisknærvær fordelt på kjønn - sektorvis
Frisknærvær sektor
2005
2011
2012
2013
endring
Barnehager –totalt
89,6
86,2
87,6
87,4
-0,2
Barnehager –kvinner
89,3
86,2
87,7
87,5
-0,2
Barnehager- menn
98,2
85,9
85,1
85,2
+0,1
Skoler – totalt
92,9
90,5
92,4
91,2
-1,2
Skoler – kvinner
91,2
89,0
91,8
90,1
-1,7
35
Side149
Trend
Frisknærvær sektor
2011
2012
2013
95,9
93,8
93,9
+0,1
Helse og omsorg- kvinner
87,4
87,2
88,2
+1,0
Helse og omsorg- menn
90,4
88,3
90,7
+2,4
Helse og omsorg- totalt
87,8
87,4
88,4
+1,0
88,8
-0,1
Skoler – menn
2005
96,5
endring
Trend
Alle Kvinner (hele kommunen)
88,5
88,0
88,9
Alle Menn (hele kommunen)
92,1
93,8
92,8
93,5
+0,7
Totalt (hele kommunen)
90,6
89,4
89,9
89,9
0
Statistisk sett har det alltid vært høyere
nærvær blant menn enn blant kvinner. Slik er
det også i 2013. Forskjellen blir imidlertid
mindre i enkelte sektorer og i barnehagene er
det motsatt.
2. inkluderende rekruttering
3. øke den reelle pensjonsalderen.
Ved utgangen av 2013 hadde Harstad
kommune 122 senioravtaler.
Store deler av fravær i barnehage og helseog omsorg gjelder belastningslidelser i armer,
nakke og rygg (nasjonale undersøkelser).
Harstad kommune har satset på ombud/
veiledere innenfor arbeidsteknikk i hver
barnehage. Utvalgte ansatte i hver
barnehage kurses for å drive opplæring av
kollegaer. Disse har fått navnet
ergoteknikere. I tillegg er det fokus på å
legge til rette for å fjerne mest mulig støy.
Støy har en vesentlig negativ innvirkning på
belastningslidelser i tillegg til velkjent
hørselsproblematikk.
Partssammensatt Utvalg for adm. og
likestilling
har gjennomført 6 møter i 2016. Det er
behandlet 7 saker slik:
1. Omsorg Stangnes – tjeneste ved
Klubbholmen boliger
2. Revisjon av tjenestebeskrivelse –
Skolefritidsordningen
3. Støttekontaktordningen – Ny
tjenestebeskrivelse
4. Kompetanseplan for helseog omsorg
5. Konkurranseeksponering av
omsorgstjenester i Harstad kommune
6. Kompetanseplan for ansatte i
grunnskolen og voksenopplæringen
i Harstad kommune 2013-2016 (beh.
2 ganger, den 15/10 0g 7/11)
7. Kommunalt eiendomsselskap
Skolestrukturen i Harstad har vært gjenstand
for store endringer. Enkelte tilbakemeldinger
kan tyde på opplevelse av helsemessig
slitasje. Frisknærværet synker i skolen.
I helseog omsorg har kommunen valgt å
utdanne egne ombud på avdelingene for å
ivareta opplæring og veiledning av kollegaer i
riktig løfteteknikk, bruk av hjelpemidler etc.
Disse ombudene har navnet «ryggombud».
Denne ordningen har pågått over år men er
endret i 2013. Det arbeides aktivt med å få
nærværet økt og mange tiltak/tilrettelegging
f. eks. endringer i turnus, risikovurdering m/
handlingsplan, ergonomisk opplæring,
tilrettelegging samt fokus på psykososialt
miljø osv.
Likestilling mellom kjønnene:
Partssammensatt utvalg er også
likestillingsutvalg i Harstad kommune. Ihht
målsetting er ny plan for likestilling, mangfold
og mot diskriminering ferdig utarbeidet og til
høring hos hovedtillitsvalgt. Planen behandles
i første møte 2014.
Harstad kommune har virksomhetsteam i
samarbeid med NAV arbeidslivssenter. Målet
er å øke friskfaktoren i Harstad kommune.
Rådmannsfunksjonen består ved årsskiftet av
1 rådmann og 2 assisterende rådmenn. Alle
er menn. Av enhetslederne er det 21 kvinner
og 18 menn. Gjennomsnittlig årslønn for
ansatte i Harstad kommune er kr. 433.360,for kvinner og 440.380,- for menn.
Harstad kommune har inngått
samarbeidsavtale om et mer inkluderende
arbeidsliv. Avtalen gikk formelt ut i desember
2013. Men i påvente av statens revidering er
den foreløpig prolongert.
Dette skyldes i hovedsak at andel kvinner er
størst i stillinger uten særskilt krav til
utdanning.
Delmål:
1. Økning i frisknærværet
36
Side150
Fast ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn
Kvinner
Stilling %
2007
0*
Menn
2008
2009
2010
2011
2012
2013
100
76
62
71
70
48
2007
2008
2009
2010
2011
2012
2013
9
9
10
19
14
12
1 – 24,99
62
46
40
34
29
36
45
28
32
33
27
27
33
61
25 – 49,99
53
54
57
57
60
45
47
8
6
6
7
12
10
14
50 – 74,99
273
279
253
244
261
244
238
28
29
30
29
35
32
31
75 – 99,99
258
271
283
310
310
312
311
17
15
25
30
28
24
27
100
688
677
713
784
796
775
813
338
343
339
350
355
351
340
Sum
1 334
1 427
1422
1491
1527
1482
1502
434
442
453
476
464
483
419
*Stillingsprosent 0 er fast ansatte som har permisjon uten lønn eller er langtidssykemeld
Tallene er 2013 er pr 31.12.2013. I disse
tallene ligger også ansatte fra tidligere
Bjarkøy kommune, PPT og Kvæfjord
kommune i forbindelse med
virksomhetsoverdragelsene.
Diverse nøkkeltall
personalfunksjonen
Oppfulgte arbeidstakere i
forbindelse med
virksomhetsoverdragelse
og/eller er definert som
mulig overtallige iht.
prosedyrer for
overtallighet
Oppsagte arbeidstakere
pga langtidsfravær,
overtallighet eller
disiplinære forhold i
henhold til prosedyrer
Saksbehandling
avtalefestet førtidspensjon (AFP)
Saksbehandling
alderspensjon (inkl.
særaldersgrense)
Innvilgede
tilretteleggingstilskudd
(IA)
Innvilgede tidsubestemt
lønnstilskudd i regi av IA
(TULT)
Annonsering eksternt og
internt
Faste tilsettinger
Søkere
Saksbehandling
fødselspermisjoner
(antall permisjoner inkl.
fedrekvote)
Senioravtaler
Antall tidsregistreringer
(manuelle endringer,
rådhus 1a+b og brann og
beredskap)
Det er stor økning av ansatte mellom 1 % og
24,99 %. Årsaken er at
delltidsbrannmannskapene fra tidligere
Bjarkøy kommune og Kvæfjord kommune nå
er ansatt i Harstad kommune.
Tabellen viser små variasjoner i forhold til
2012 når en legger til grunn nedgang i
bemanning totalt. Vi ser at til tross for dette
er det en økning i stillinger for kvinner med
100% stilling.
Bedre levekår for lesbiske, homofile,
bifile:
I følge LLH viser forskning at 40 % av
lesbiske og homofile arbeidstakere er helt
eller delvis skjult på arbeidsplassen. 20 % av
gruppen gir utrykk for å ha blitt mobbet og
trakassert i arbeidslivet. Harstad kommune
støtter målet om å sikre bedre levekår for
disse.
Harstad kommune skal ha aktiv holdning til
de samfunnsmessige utfordringene med vern
mot diskriminering i arbeidslivet. Alle
innbyggere i Harstad kommune skal kunne
være hele mennesker, få lov til å dele alle
sine opplevelser, erfaringer og hverdag med
venner, familie, arbeidskollegaer etc.
Kommunen skal bidra til å sikre gode levekår
og likeverdige tjenester. Både for skole,
fritidsorganisasjoner og andre som har
kontakt med ungdom hver dag, er det viktig
å være klar over problemstillingen og
tilrettelegge for positive holdninger, fleksible
ordninger og igangsette tiltak der det viser
seg nødvendig. Videre identifiseres å sikre
gode levekår og likeverdige tjenester til hele
befolkningen som en hovedutfordring i
gjeldende kommuneplan.
2011
2012
2013
1
110
89
25
30
35
20
22
34
2
21
45
200
121
95
2
3
2
450
219
182
350
5 872
93
264
2 512
79
124
2 616
68
108
5 000
126
5 200
122
5 200
Situasjon i 2013 har vært preget av
driftstilpasning og evnen til å kunne tilby
annet arbeid andre steder i Harstad
kommune pga enhetsvise endringer. Når
organisasjonen settes under «press»
oppleves at antall ansatte som slutter pga
pensjon generelt øker og antall utlyste
stillinger reduseres. Faste og midlertidige
ansettelser er nå i sum, mindre enn faste
37
Side151
tilsettinger i 2011. Antall senioravtaler ligger
stabilt.
Indikator: Andel stillingsbeskrivelser for alle
funksjoner og kategorier
Indikatorkrav: Ønsket resultat er 100%
Resultatmål: Relevant kompetanse i
personalet
Resultat
Forrige rapportering
Turnover i forhold til totalt antall ansatte
Indikator: ”turnover”
65%
Det arbeides aktivt med å styrke
organisasjon Harstad kommune med tydelig
lederskap, hvor ansvar, roller og myndighet
er sentrale begreper. Ila 2013 er
mellomledernivået/avdelingsledere på plass i
strukturen og oppdatert med
stillingsbeskrivelser.
2012 2013
Indikatorkrav: mindre enn 10 %
Resultat alle enheter
2013
Ca 70%
5,4% 7,1%
Turnover i Harstad kommune viser en liten
økning. Forklaringen er at antallet som går av
med pensjon øker samt at viktig kompetanse
må tilføres.
Dette gjelder:

Avdelingsledere skole

Ass styrere barnehage

Avdelingsledere helse og omsorg (09)

Avdelingsleder IKT

Avdelingsleder NAV kommune

Avdelingsledere Bygg og eiendom

Avdelingsledere Drift og utbygging
For Harstad kommune anses turnover å være
moderat for en organisasjon med stor
spennvidde og kompleksitet.
Indikator: Andel faglært personale i hht
bemanningsplan indikatorkrav: 100%
Etikk
Harstad kommune søker å etterstrebe høy
etisk standard i all virksomhet. Et av
virkemidlene for å få dette til er at
kommunestyret har vedtatt kritisk
suksessfaktor i VHP under resultatmålet god
ledelse og ”fokus på etiske grunnregler og
praktisering”. Ut fra dette må alle enheter
planlegge tiltak i driftsplanen som skal
fokusere på etikk.
Generelt kan sies at det er noen utfordringer
knyttet til rekruttering. Enhetene melder at
andelen faglært personale i enhetene er høyt.
De siste par årene er det blitt merkbart i
Harstad at arbeidsmarkedet er strammere og
påvirkes av annen etablering i byen.
Denne utfordringen har i 2013 blitt mindre
enn forventet pga driftstilpasninger, men selv
med reduksjon i stillinger innen helse og
omsorg, er det utfordrende å rekruttere i
deltids- og helgestillinger.
Resultatmål: God organisering
Årsverk pr. enhet
Tabellen viser antall årsverk pr. 31.12.2012 og 31.12.2013, samt endring fra 2012 til 2013.
Tjeneste-og støtteenheter
2012
2013
Ordfører
Rådmannen
Personal- og organisasjon
1,3
6,0
27,6
1,3
5,0
31,9
Økonomi- og utvikling
18,0
19,0
Administrasjonsenheten
Regnskapsenheten
15,0
14,9
14,1
14,3
Kemnerenheten
13,4
11,4
Tekniske enheter
Areal- og byggesak
Brann- og beredskapstj.
24,3
30,9
24,0
30,9
Endring
Merknader
0,0
-1,0 Overformynderiet 200% i halvt år
4,3 Stillinger etter kommunesammenslåing og
leankoordinator
1,0 50% migrasjonsrådgiver, 50% rådgiver ikt
omsorg
-0,9 Overført til koordinerende enhet
-0,6 Kommunesammenslåing flyttet
stillingsbank personal
-2,0 20% regnsk.enh., 80% koordinerende,
100% stillingsbank personal
-0,3 Oppsigelsestid ansatt sluttet
0,0
38
Side152
Tjeneste-og støtteenheter
Bygg- og eiendom
Drift- og utbygging
2012
2013
Endring
Merknader
79,2
66,1
78,3
66,6
-0,9 Komm.sammenslåing, flyttet stillingsbank
0,5
25,3
33,9
25,1
35,1
-0,2 Tolk omgjort til kjøp av tjenester
1,2 Prosjekt finansiert av fylkesmannen
2,5
5,0
Harstadåsen barnehage
Byggeklossen barnehage
Barnely barnehager
Heggen barnehager
Gangsåstoppen barnehager
Hinnstein barnehager
Skoler
Fag skole
31,5
33,0
23,9
40,0
29,5
32,9
23,0
31,0
3,5
22,9
39,8
29,5
34,2
24,0
1,0
1,34
Medkila skole
Kila skole
Kanebogen skole
Seljestad ungdomsskole
Harstad skole
Hagebyen skole
Bergseng skole
Grytøy oppvekstsenter
Stangnes 8-13
PPD
Harstad voksenopplæring
Kulturtjenester
Harstad bibliotek
Harstad kulturskole
Helse og omsorg
Helsehuset
Tildelingsenhet
27,5
34,0
59,9
39,0
40,0
36,3
52,8
37,4
41,5
19,7
22,2
19,8
23,5
23,0
28,2
32,6
55,2
38,5
38,0
36,3
49,0
33,9
38,4
18,9
19,5
16,4
22,6
23,0
8,1
19,1
8,1
19,1
112,7
9,5
111,5
12,6
102,8
148,8
142,0
31,5
157,7
103,3
148,1
137,6
30,5
155,5
NAV og barne- og ungdomstj
Sosialtjenesten
Barne- og ungdomstjenesten
Barnehager
Fag barnehage
Omsorg Stangnes
Omsorg Sør
Omsorg Sentrum
Omsorg Øysamfunn
Omsorg Nord
Sum
2,0
4,0
1 784,7 1 755,9
2,5 Spes ped private barnehage, 200%
refunderes fra IMDI
-0,5 Endring spes.ped høsten
-2,5 Redusert antall plasser, endring spes.ped.
-1,0 Endring spes.ped. høsten
-0,3 Endring spes.ped. høsten
0,0
1,3 Endring spes.ped. høsten
1,0 Endring spes.ped. høsten
0,3 Flyttet 100% migrasjon, 134% økn.
Prosjekt skole
0,7 Endring nytt skoleår
-1,4 Endring nytt skoleår
0,0 Endring nytt skoleår
-0,9
0,0
0,0
0,0
-1,2
3,1 Kemner, koord. enhet økning
utskrivningsklare
0,5
-0,7
-4,4
-1,0
-2,2
2,0 Prosjektstillinger
-28,8
39
Side153
Sum årsverk på tjenesteområder
2012
2013 Endring
Merknader
96,2
97,0
0,8
Tekniske enheter
200,5
199,8
-0,7
NAV og Barne- og ungdomstjenesten
59,2
60,2
1,0 Økning prosjekt finansiert av staten
Barnehage
237,7
237,0
-0,7
Skole
433,3
409,0
-24,3 Nedtrekk ressurser
Helse og omsorg
705,00
699,0
-6 Nedleggelse av sykehjemsavd
Kulturtjenester
27,3
27,3
0,0
25,5
26,6
1,1 Prosjektstillinger
Sum
1784,7 1755,9
-28,8
I 2011 var det totalt 1.823 årsverk i Harstad
kommune samt 64 årsverk i tidligere Bjarkøy
kommune, til sammen 1.887 årsverk.
Resultatmål: Redusere risiko
Resultatmål: Godt kvalitetssystem for
kommunen
Indikator: Gjennomført internkontroll i
enheten
Indikator: Antall interne revisjoner pr. år
Indikatorkrav: Minimum 10
Resultat: Enhetene skal rapportere på denne
indikatoren ved å bekrefte at pålagt
”ledelsesgjennomgang” er gjennomført i egen
enhet.
Resultat: Det ble gjennomført 9 interne
kvalitetsrevisjoner i 2013.
Hensikten med intern kvalitetsrevisjon er å
kontrollere at enhetene utøver virksomheten i
samsvar med krav i lov, forskrift og interne
prosedyrer og er et element i kommunens
egenkontroll.
Formålet er å sikre at internkontrollkrav i lov
og forskrift samt krav i kommunens
kvalitetssystem er etterkommet av den
enkelte enhet. Innholdet i
ledelsesgjennomgangen er dokumentert i en
egen prosedyre og skal gjennomføres med
grunnlag i:

Enhetens avviksregistreringer

Kartlegging og risikovurderinger

Vernerunden(e)

Eventuelle opplæringsbehov

Nye krav i lov og forskrifter

Interne eller eksterne
tilsyn/revisjoner
I 2013 ble seks omsorgsenheter revidert med
fokus på oppfølging av journalforskriften.
Dette ga gode muligheter for felles oppfølging
av resultatene i kvalitetsutvalg for helse og
omsorg.
To skoler ble revidert med hovedfokus på
ledelsens gjennomgang. En støtteenhet ble
revidert etter eksisterende modell med fokus
på kvalitetssystemet, HMS og
informasjonssikkerhet.
Videre plan for kvalitetsrevisjon vil bruke de
gode erfaringene fra omsorgsenhetene til et
mer spisset fagfokus for en gruppe enheter
som avgjøres etter rådmannens
risikovurdering.
Gjennomgangen skal resultere i
forbedringstiltak på områder som ikke
fungerer tilfredsstillende.
Enhetsledere besvarer et skjema over
internkontrollkrav enhetene må etterkomme i
følge lov, forskrift og kommunale prosedyrer.
Skjemaet er et hjelpemiddel til å holde
oversikt over de viktigste kravene enhetene
må forholde seg til.
IKT Nøkkeltall
Kommunens løsning, omfattet per årssiftet:
5100
brukere i nettverket (inkl.elever)
1350
PC’er
1100
terminaler skoler
130
nettbrett
210
smarttelefoner
390
mobiler
800
abonnement totalt (administrasjon)
110
servere
I 2013 har kun 22 enheter av totalt 40 fylt ut
skjemaet. Rapportene fra enhetene vil danne
grunnlaget for ledelsens gjennomgang på
overordnet nivå. Prosedyren for ledelsens
gjennomgang skal revideres i 2014. Denne vil
ses i sammenheng med revisjon av
kvalitetssystemet for øvrig.
40
Side154
Innkjøpsfunksjonen
Innkjøpsfunksjonen har arbeidet i tråd med
strategi vedtatt i kommunestyret 26.5.2011.
Avtaletype
Nye avtaler i 2013
Advokattjenester
Bygningsglass
Blikkenslagertjenester
Snekkertjenester
Vaskeritjenester
Bygningsmateriell
Konsulenttjenester

Arkitekt / tekniske
tegninger

Brann

Bygg og byggeledelse

Byggautomasjon

Elektro

Prosessautomasjon

Reguleringsplan
Avtaletype
Nye avtaler i 2013
Kontraktsverdi i
kr. eks. mva.
totalt inkl.
opsjoner
(Estimert verdi)
1 100 000
1 300 000
1 840 000
12 000 000
12 000 000
5 200 000
14 000 000

VVS
Tolketjenester

Fremmøtetolk

Telefontolk

Skriftlig oversettelse
Trykte læremidler, grunnskole
Trykte læremidler videregående
skole
Tidsregistreringssystem
41
Side155
Kontraktsverdi i
kr. eks. mva.
totalt inkl.
opsjoner
(Estimert verdi)
6 000 000
5 200 000
300 000
480 000
Administrasjon styring og fellesutgifter
Adm. styring og fellesutgifter omfattes av funksjonene 100, politisk styring, 110 kontroll og
revisjon, 120 administrasjon, 121 Forvaltningsutgifter i eiendomsforvaltningen, 130
administrasjonslokaler, 170 premieavvik, 171 amortisering av tidligere års premieavvik, 180
fellesutgifter og 190 Interne Serviceenheter (sistnevnte tas ikke med her da den netto skal gå i 0).
Produktivitetstall KOSTRA til administrasjon og fellesutgifter
Brutto driftsutgifter til funksjon 100, i kr pr. innb. (Lønn ordfører,
Møtegodtgjørelse, Støtte politiske partier, Representasjon fra folkevalgte, Øvrige
godtgjørelse til folkevalgte)
Brutto driftsutgifter til funksjon 110, i kr pr. innb. (Kontrollutvalg og Revisjon)
Brutto driftsutgifter til funksjon 120, i kr pr. innb. (Administrativ ledelse, Støtte og
stab, Fellesfunksjoner som resepsjon, sentralbord, kantine, post- arkivfunksjon,
regnskap og lønn)
Brutto driftsutgifter til funksjon 121, i kr pr. innb. (Aktiviteter knyttet til
administrasjon, forsikringer av bygg og pålagte skatter og avgifter knyttet til
bygg, og som er typisk forbruksuavhengig av om bygg er i drift eller ikke.)
Brutto driftsutgifter til funksjon 130, i kr pr. innb. (Administrasjonslokaler)
Brutto driftsutgift til funksjon 170 og 171, i kr pr innbygger. (Premieavvik pensjon
og Amortisering av tidligere års premieavvik)
Brutto driftsutgifter til funksjon 180, i kr pr. innb. (Diverse fellesutgifter, Eldreråd,
Overformynderi, Forliksråd, Sivilforsvar, Politi og Rettspleie, Utgifter til AFP)
Gruppe 13
Harstad
2012 2013 2012 2013
237
263
260
289
78
79
147
142
2 823 2 814 2 980 3 103
200
205
186
311
338
332
251
250
-814
-41
-902
-646
-60
-140 -2 207 -1 351
Funksjon 120:
Brutto driftsutgifter funksjon
120 administrasjon, i kr. pr.
innb.
3 200
3 000
2 800
2 600
2 400
2 200
2 000
I tillegg til generell lønns- og prisstigning, så
skyldes økningen engangsutgifter til
kommunesammenslåingen og regnskapshjelp
til Torsken kommune.
3 103
Funksjon 121:
2 980
2 823
Økningen er forvaltning innen renhold. Den
er ikke reell og skyldes at utgiftene i 2012
var regnskapsført på byggenes
formålsfunksjoner.
2 814
Funksjon 170 og 171:
2012
2013
Harstad
2012
Her føres premieavviket for inneværende år
og amortisering (utgiftsføring/inntektsføring)
av tidligere års premieavvik. Forskjellen er at
amortiseringen var større i 2013.
2013
Gr. 13
Funksjon 180:
Funksjon 100:
Forskjellen ligger på pensjonsutgiftene.
Hovedårsaken til økningen utgifter er at det i
2013 var utgifter til valg.
42
Side156
Kommunal innfordring
2012
30 914 135
11 803 952
7 717 286
2 495 080
8,07
21,14
2 590 842
Utestående fordringer pr. 31.12.
Restanser forfalt pr. 31.12.
Herav; utestående krav over 90 dager
Avsetning påregnelig tap
Avsetning i % av utestående fordringer 31.12.
Avsetning i % av total forfalte restanser
Langtidsovervåking
Totalt er det 21,7 % nedgang av kommunale
restanser forfalt pr. 31.12. Alle
oppdragsgivere har nedgang i restanser.
2013
29 058 979
9 237 435
6 236 690
1 195 000
4,11
12,94
1 744 200
Endring
- 1 855 156
- 2 566 517
- 1 480 596
- 1 300 080
- 3,96
- 8,20
- 846 642
Langtidsovervåking er krav som er sikret fra
foreldelse, men ikke har kunnet innkreves på
bakgrunn av skyldners økonomiske situasjon.
Nedgang i saldo skyldes primært avskrivinger
i 2013.
Det har i 2013 vært foretatt avskrivninger på
oppdragsgiverne på totalt 2,04 mill. kr.
Fordringer pr. 31.12.13 er vurdert, og
tapsavsetning foreslått satt til 1 195 000.
Skatt
År
Ant innbyggere
2011
2012
2013
Ant arb.givere
23 640
(SSB pr. 01.10.12) 23 803
(SSB pr. 01.10.13) 24 400
År
Innfordret
totalt
2011
2012
inkl.Bjarkøy
2013
1
1
1
2
765
868
898
088
090
185
329
682
967
080
426
740
Harstad
kommunes andel
427 895 726
464 853 274
473 286 342*
524 616 017
LTO
976
998
998
Endring fra
forrige år for
Harstad
-61 587 690
+36 958 000
+51 329 675*
Budsjettert
Harstad
Side157
Diff. Harstad
budsjett/regnskap
476 334 000
460 000 000
- 48 438 272
+ 4 853 275
487 000 000
+37 616 017
Skatteinngang Harstad kommune viser en økning på 10,84 % i forhold til 2012.
43
1 175 170
1 367 248
1 366 830
Postmottak og arkiv
Arkivdepot
Arkivdepot har hatt 653 forespørsler om eldre
arkivmateriale i 2012. 559 henvendelser var
interne mens 94 kom fra publikum.
Arkivet har mottatt totalt 96 hyllemeter
arkivmateriale for Harstad, Trondenes og
Sandtorg kommuner. Fra Bjarkøy kommune
er det mottatt 97 hyllemeter arkivmateriale. I
tallene er det inkludert materialet fra
Interkommunalt arkiv Troms. Det er
overført233 hyllemeter fra Arkivdepot til
regnskapsarkiv Rådhus 1 A . Det er makulert
110 hyllemeter.
År 2013 ble prioritert personregistermapper,
som nå er på plass.
Saksbehandlingssystem
År/dokumenttype
I - Inngående brev
U –Utgående brev
S - Politiske/delegerte
saker
N - Notater til
oppfølging
X - Notater uten
oppfølging
Journaler
2012
15 244
14 892
760
2013 Endring
16 589
1 345
16 510
1 618
740
- 20
728
704
- 24
2 245
3 689
1 444
33 886
38 242
4 356
Regnskapsfunksjonen
Regnskap 2013 for Harstad kommune ble
avlagt den 14.02.2014 innen frist
15.02.2014. Regnskapet for KomRevNord
ble ferdigstilt innen samme frist. Regnskapet
for 2013 er det første regnskapet for Nye
Harstad kommune. Arbeid i forbindelse med
implementering av ny/egen pensjonskasse,
ny hovedbankavtale, samt
kommunesammenslåing har vært
omfattende. Det er utfordrende å prioritere
mellom kvalitet, økonomisk internkontroll og
registrering av innbetalinger/utbetalinger.
Sykemeldinger og egenmeldinger er to
områder som i løpet av de siste årene er blitt
mer kompleks og ressurskrevende.
Ovennevnte har medført nedprioritering av
kontroll- og utviklingsarbeid. Regnskapet er
avlagt i hht. god kommunal regnskapsskikk.
44
Side158
4.3. Tjeneste/brukere
Resultatmål: Fornøyde brukere
Indikator: Antall klager avvikssystem
Indikator: Antall klager forvaltningsvedtak
Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon
Tjenesteområde
Støtte
Drift- og utbyggingstjenesten
Bygg- og eiendomstjenesten
Areal- og byggesakstjenesten
NAV kommune
Barnehager
Skoler
Helse og omsorg
Øvrige
Sum
Forvaltningslov
/særlov
2012
2013
0
0
228
224
2
0
50
61
7
4
5
4
46
21
17
17
8
6
363
Avvikssystem
Trend
337
2012
1
0
1
0
4
2
0
27
0
2013
1
0
0
0
0
7
1
16
0
35
25
Trend
Drift- og utbyggingstjenesten har ikke
mottatt klager på forvaltningsvedtak ut over
det som er knyttet til klage på
parkeringsileggelser og dertil hørende
søknader om ettergivelse av ilagte gebyr.
Dette er ca. samme antall klager/søknader
som forrige år og ansees som normalt for
denne aktiviteten.
For helse og omsorg er 17 saker oversendt
Fylkesmannen i Troms for
klagesaksbehandling. Av disse har
kommunen mottatt svar på 10 saker. 2
vedtak ble opphevet. 1 vedtak er omgjort. I
de 7 resterende sakene som til nå er
behandlet ble kommunens vedtak stadfestet.
I 7 saker har kommunen ennå ikke fått svar.
Økningen på Areal- og byggesak skyldes
trolig økt saksmengde etter
kommunesammenslåingen med Bjarkøy og
derfor flere klager.
Antall registrerte klager i det kommunale
avvikssystemet er redusert i 2013. Enhetene
kan synes ikke bevisste nok på å bruke
klagesystemet og antallet klager er trolig
høyere enn det som er registrert i
avvikssystemet.
Klagesaker skoler er bl.a. knyttet til klager på
fastsetting av standpunktkarakter. Det store
antall klager for skole i 2012 var knyttet til
saker om endret skolestruktur med og klage
på fordeling av elever til skoler.
45
Side159
5.
Tryggere lokalsamfunn
Resultatmål: Tryggere lokalsamfunn
Trafikkulykker
Indikator: Antall trafikkulykker
Ønsket resultat: Reduksjon
2002
Indikator: Antall trafikkskadde
Ønsker resultat: Reduksjon
Bilførere
Bilpassasjerer
Mc/moped
Snøscooter
Syklister
Fotgjengere
Annet
2012
2013
132
143
145
166
174
177
59
32
9
53
31
13
1
62
13
1
68
23
13
2
57
11
3
53
11
2
Resultat: Trend i 2013 viser stabilt antall trafikkskadde og trafikkulykker i Harstad fra 2012 til
2013.
Indikator: Antall voldstilfeller
Ønsket resultat: Reduksjon
1994
2012
2013
Bostedskommune Harstad
73
80
76
Skadekommune Harstad
98
89
82
*Øverste linje viser de som er bosatt i
Harstad kommune mens nederste linje viser
sum antall voldstilfeller i kommunen
uavhengig av kommunetilhørigheten til de
involverte.
som en del av prosjektet «Troms fylke, trygt
og tilgjengelig». I prosjektet deltok følgende
fem kommuner: Lyngen, Tromsø, Sørreisa,
Skånland og Harstad. Harstad valgte å ha
fallulykker i omsorgsbolig og sykehjem som
fokusområde. Prosjektet ble avsluttet i 2013
og det ble lagt frem en rapport til
styringsgruppen. Tendensen indikerer at de
fleste fallulykkene skjer på pasientrommet.
Antall rapporterte voldsepisoder (med
skader) er relativt stabilt, men litt redusert
fra 2012.
Indikator: Regodkjenning som Trygt
lokalsamfunn
Koordinator for Trygge Lokalsamfunn er
nestleder for Det nasjonale råd for Trygge
Lokalsamfunn, leder for
Drukningsforebyggende råd og
styrerepresentant i Skadeforebyggende
Forum.
Resultat: Regodkjenningssøknad for Harstad
kommune som Safe Community ble sendt
Karolinska institutt for behandling i 2011. Det
ble søkt om medlemskap av det
internasjonale nettverket for Safe Community
for 5 nye år. Svar på denne søknaden kom i
februar 2012. For å bli regodkjent ble det
bedt om utfyllende opplysninger til flere
punkter på søknaden. Ett av punktene gjaldt
organiseringen av Trygge Lokalsamfunn i
Harstad. For å bli godkjent må kommunen ha
en styringsgruppe som fungerer og en
tverrprofesjonell faggruppe (aksjonsutvalg)
må oppnevnes. Ny redigert søknad ble sendt
Karolinska institutt i 2013.
Styringsgruppemøte ble avholdt i januar
2013. I møte i desember 2013 ble aksjonsutvalgets struktur bestemt. Datoer for
aksjonsutvalgets møter 1. halvår 2014 ble
satt. Regodkjenningsseremoni avholdes i
forbindelse med kommunestyremøte 20.
mars 2014.
Harstad kommune anses som en
foregangskommune for Trygge
Lokalsamfunn. Det er viktig at denne
posisjonen opprettholdes. Trygge
Lokalsamfunn og forebygging må inn på alle
nivåer i kommunen og brukes aktivt. Et viktig
steg i denne retningen ble tatt når
aksjonsutvalgets struktur ble endelig bestemt
i desember 2013.
Indikator: Ferdigstilt handlingsplan
(revitalisering)
Resultat:
Handlingsplan for skadeforebygging og
sikkerhet, Trygg og tilgjengelig er vedtatt og
utgangspunktet for den videre jobben med
Trygge Lokalsamfunn. Planen angir
satsningsområdene fremover.
«Eldresikkerhetsprosjektet» startet i 2012
46
Side160
For å nå målet om tryggere lokalsamfunn er sikkerhet og forebygging viktig. Som felles indikatorer
for alle enheter i kommunen er det valgt skademeldinger registrert på brukere av kommunale
tjenester (avvikssystemet) og brukernes opplevelser av trygghet (spørreundersøkelser).
Indikator: Antall skademeldinger brukere
Indikatorkrav: Ønsket resultat: Reduksjon hvert år
Barne- og ungdomstjenesten
Bergseng skole
Byggeklossen barnehager
Fargeklatten barnehager
Gangsåstoppen barnehager
Hagebyen skole
Harstad skole
Harstadåsen barnehager
Heggen barnehager
Helsehuset
Hinnstein barnehager
Kanebogen skole
Kila skole
Medkila skole
NAV Harstad
Omsorg nord
Omsorg sentrum
Omsorg Stangnes
Omsorg sør
Seljestad ungdomsskole
Stangnes 8-13
Resultatindikator / sum
Skoler
Barnehager
Helse og omsorg
Barne- og ungdomstjeneste, NAV og voksenopplæringen
Tallgrunnlaget omfatter trusler og
forulemping fra andre tjenestemottakere eller
pårørende/foresatte, skader påført av andre
tjenestemottakere og andre fysiske skader
som for eksempel fall på sykehjem og skader
knyttet til aktivitetsarenaer for barn og
2012
1
0
0
6
1
0
2
2
11
0
14
15
0
52
4
1
41
29
24
38
21
9
2
1
274
93
33
146
2
2013
0
7
5
11
5
5
3
2
13
22
23
13
6
40
5
1
54
13
13
37
20
19
1
6
324
103
80
140
1
ungdom. Kvalitetsutvalgene jobber med
skadeforebygging og rutiner for ensidig
registreringspraksis. Årsaken til økningen i
barnehagene er ny utarbeidet felles prosdyre
for hvordan skaderegistrering skal skje.
47
Side161
Resultater på tjenesteområdene
6.
6.1. Nærings- og samfunnsutvikling
Resultatmål: God tilrettelegging for
næringslivet og etablering av nye
arbeidsplasser
inngått en avtale med Kunnskapsparken Nord
om salg om markedsføring av
«Teknologiparken».
Harstad kommune har i 2013 hatt løpende
kontakt med næringslivet gjennom
deltakelser på møter i regi av Norsk
Petroleumsforening avd. Harstad, Destination
Harstad A/S, Harstadregionens
Næringsforening samt Kunnskapsparken Nord
A/S.
Kommunens næringsfond i 2013 var på kr.
1 400 000,-. Samtlige midler ble fordelt til
prosjekter etter søknad. Totalt var det til
behandling 35 søknader. Av disse ble 19
søknader innvilget tilskudd med ulike beløp.
I tillegg er reguleringsplanene for
Nordlysparken i gang. Det samme er området
ved Langmoan.
Indikator: Antall sysselsatte i Harstad
kommune
Indikatorkrav: økning
Resultat:
Arbeidsstyrketall 2011: 12.186
( Kilde NAV )
Næringsrådgiver har hatt 86 møter med
aktuelle nyetablerere. Noen har resultert i
tilskudd fra Næringsfondet, andre er henvist
til Innovasjon Norge og lokale banker.
Dette er alle arbeidstakere mellom 16 – 67 år
i Harstad kommune ( Kilde NAV ).
Indikator: Gjennomført handlingstiltak i
næringsplan
I 2013 har Harstad kommune hatt en utvidet
samarbeidsavtale med Innovasjon Norge.
Dette medfører at Innovasjon Norge har faste
møtedager i kommunen, og involverer
kommunen i saker som gjelder utredning om,
utvikling av og etablering av
næringsvirksomhet.
Resultat: Ut fra kommunestyrets vedtatte
næringsplan er det igangsatt prioriterte
prosjekter slik:

Utvikling av Trondeneshalvøya
(bevilgning fra Troms
Fylkeskommune kr 1 774 000,Prosjektleder: Sør-Troms Museum)

Utvikle Harstad som cruisedestination
(bevilgning fra Troms
Fylkeskommune kr 564 500,-)

Kampflybase Evenes. Stortinget har
vedtatt Evenes som fremskutt base.

Kompetansesenter for risiko,
sårbarhet og beredskap i
nordområdene, herunder
Nordområdekonferansen

Videreutvikle og øke
petroleumsvirksomheten i Harstad

” Veipakke Harstad ” (vedtas i
Stortinget vår 2014)

” Kunst og Kulturintendant ”
Prosjektet gjennomføres av Harstad
Kulturhus

Prosjekt ”Selsbanes Seil ”

Prosjekt ”Harstad – Narvik Lufthavn,
Evenes ”

Rekrutteringsprosjektet ” Look north
rekruttering ”. Prosjektet
gjennomføres av Kunnskapsparken
Nord A/S.
Det har ikke vært noen større
bedriftsetableringer i 2013.
Flere store spennende planer for utbygging
og etablering i Harstad er blitt presentert for
kommunens administrasjon og politiske
ledelse.
Samtlige kjøpesentre har presentert
utbyggingsplaner og reguleringsforslag.
Harstad Skipsindustri A/S har fått godkjent
sine planer om dokkutbygging. Det arbeides
videre med djupvannskai samt kontorlokaler.
Arbeidet med « Sentrumsplanen « foregår for
fullt.
Indikator: Etablert nytt næringsareal
Resultat: Nytt næringsområde på Stangnes i
tilknytning til dagens område er ferdig
regulert slik:

Industri (eksisterende og utvidet
tomtearealer) 31,1 daa

Næring/kontor/industri 161,9 daa
Innsalget av tomter er startet og det er
48
Side162
Arbeidet med rullering av Næringsplanen er
startet og vil bli lagt frem for kommunestyret
før sommerferien 2014.
3. ”Rute 69 gr. Nord”. Nytt prosjektnavn
«Imella»
Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd.
Arbeid med Mulighetsstudie for Bjarkøy,
Sandsøy, Grytøy og småøyene rundt, er
startet opp og vil bli lagt frem til politisk
behandling så snart studien er ferdig.
Resultatmål: God tilrettelegging for
utvikling av boligområder
Indikator: Antall planer vedtatt siste år
Resultat 2013:5
Prosjektet Petroleumsklyngene Harstad – og
Lenvik/Senjaregionen er startet opp. Troms
Fylkeskommuen har bevilget
Kr 1.505.000,- til prosjektet. Resten med en
lik fordeling mellom kommunene Harstad og
Lenvik. Prosjektet er et treårig prosjekt og
Prosjektleder er ansatt.
Indikator: Antall innsigelser fremmet fra
sektormyndighet
Indikatorkrav: Ønsket resultat er 0
Resultat 2013: 5
Resultatmål: God byutvikling
Indikator: Gjennomført handlingsplan til
kommuneplan
Kommunestyret har vedtatt og finansiert en
sentrumsplan for Harstad. Kommuneplanens
handlingsdel har en rekke infrastrukturtiltak
for å legge til rette for stedsutvikling og
næringslivet.
Mange av tiltakene søkes løst i Veipakke
Harstad.
Prosjektene Imella, Tore Hund og
Bjarkøyætta legger frem sin forstudie i mars
2014.
Resultatmål: God regional utvikling
Indikator: Gjennomførte tiltak i RUP for SørTroms:
Resultat: Prosjekter gjennomført:
Gjennomførte tiltak i RUP for Sør-Troms:
1. ”Astafjordprosjektet”.
Prosjekteiere: Sør-Troms Regionråd
2. ”Sør-Troms 2020”
Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd
G-13
Mål og nøkkeltall
2012
Nto driftsutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr.
innb. i kroner, konsern Enhet : Kroner
Harstad
2012
2013
2013
65
77
145
Kostnadsøkningen kommer primært av økte utgifter på næringsdelen av landbruk, samt
næringsfond Bjarkøy.
49
Side163
182
6.2. Barnehage
Resultatmål: Full barnehagedekning
Resultat: 0
Indikator: Venteliste for barn med rett til
plass pr. 31.12
Hovedopptak 2013 viser at Harstad
kommune innfridde kravet om barnehage-
Indikatorkrav: Ønsket resultat = 0
plass til alle med lovbestemt rett til plass
barnehageåret 2013/14.
Barnehagedekning i Harstad per 31.12
900
800
700
600
500
400
300
200
100
0
5
13
866
852
15
43
466
469
3-5 år (2013) 3-5 år (2012) 1- 2-år (2013) 1- 2-år (2012)
Barn med plass
Pr. 01.01.2014 hadde 1.337 barn plass i
barnehagene i Harstad. Dette er en økning på
16 plasser fra 2012. Plassene fordeles slik:
904 barn i kommunale barnehager og 433 i
private barnehager. 466 barn i aldersgruppen
1-2 år har barnehageplass, noe som gir en
barnehage-dekning på 89 % for denne
aldersgruppen. Av disse har 427 barn
lovbestemt rett til plass.
6
5
44
3
0-år (2013)
0-år (2012)
Barn på venteliste
Ventelisten viser at det fortsatt er et udekket
behov i befolkningen både ved hovedopptak
og i løpet av året. Foreldre gir uttrykk for
behov for barnehageplass etter endt
fødselspermisjon, og ved flytting til
kommunen, uansett tidspunkt i året.
Gullhaugen barnehage er under bygging. Den
vil stå ferdig med 67 plasser i oktober 2014.
Disse plassene erstatter 36 plasser i
Seljestad barnehage og 28 plasser i Selja
barnehage, som legges ned fra oktober 2015.
866 barn i aldersgruppen 3-5 år har
barnehageplass, noe som gir en barnehagedekning på 99 % for barn over 3 år.
VHP 14-17 har vedtatt bygging av Fagerlia
barnehage. Den skal stå ferdig høsten 2015
og vil ha plass til ca 70 barn. Fagerlia
barnehage skal erstatte Rønningjordet og
Kaarbøjordet barnehager som må fases ut i
2015 pga avsluttet leieavtale med UNN.
Ved utgangen av 2013 var det 26 barn på
venteliste som ønsket plass innen utgangen
av 2013. 9 av disse hadde fått et tilbud det
var takket nei til, 17 av disse ville hatt rett til
barnehageplass høsten 2013 dersom de
hadde søkt innen fristen.
VHP 14-17 vedtar også bygging av ytterligere
en barnehage med oppstart høst 2015.
Denne vil bli bygd på Stagnes i tilknytning til
idrettsanlegget og teknologiparken.
Barn uten rett til barnehageplass som ikke
gis et tilbud ved hovedopptak, må normalt
vente til neste års hovedopptak før de får et
tilbud.
Siste SSB prognose for befolkningsutvikling
fra juni 2012, viser at antall barn i Harstad i
alderen 0-5 år vil øke i årene fremover.
Ved utgangen av 2013 var det i tillegg 51
barn på venteliste som ønsket plass i
perioden januar – august 2014.
50
Side164
Prognosene mot 2016 viser en økning på om
lag 100 barn i denne alderskategorien.
Tallene mot 2020 anslår en ytterligere økning
på 80 barn. Rådmannen viser til at dette er
usikre og lite oppdaterte tall. Det er satt i
gang et arbeid med oppdatering av
Strategisk plan for barnehagene, og avklaring
av fremtidige behov for barnehageplasser.
samarbeidsavtale om 18 plasser i de
kommunale barnehagene.
Våren 2013 fikk 9 barn barnehageplass med
bakgrunn i denne samarbeidsavtalen. Høsten
2013 fikk ett barn en slik plass. Dette er
plasser som ikke går på bekostning av barn
med lovbestemt rett til barnehageplass ved
hovedopptak. Plassene er i sin helhet
finansiert av Statoil.
Statoil og Harstad kommune har inngått en
Behovstabell barnehagedekning: Alle tall pr. 1.1.14
0 år
Barn på
Dekningsprosent
venteliste
ved full
Antall Dekning Antall Dekning barnehagedekning
278
5
2%
6
2%
4%
1- 2 år
526
466
89 %
15
3%
91 %
3-5 år
872
866
99 %
5
1%
100 %
TOTALT 0-5 år
1 676
1 337
80 %
26
2%
81 %
TOTALT 1-5 ÅR
1 398
1 332
95 %
20
1%
97 %
Antall barn i
kommunen
Alder
Barn med plass
(tall venteliste –barn som ønsker plass innen 1.1.2014)
Samordnet opptak mellom kommunale og
private barnehager fungerer godt og gir god
oversikt over det reelle antallet søkere.
imøtekomme foreldrenes ønsker om tilpasset
oppholdstid, og etterkommer dette så langt
som mulig innenfor fastsatte rammebetingelser.
Et klart flertall av foreldrene ønsker hel plass,
men det er også noen som ønsker delt plass.
Kommunen vurderer muligheten for å
Org./personell
utvikling i 2013 har videreført tema
«Vennskap og deltagelse» fra 2012. Dette er
prosjektarbeid i tråd med departementets
satsingsområde, og det er gitt økonomisk
støtte fra Fylkesmannen. Mål for prosjektet er
å styrke de voksnes kompetanse i arbeidet
med å forhindre mobbing og ekskludering av
barn i barnehagene, og sikre et miljø som
legger til rette for utvikling av vennskap og
sosial kompetanse.
personalet
Indikator: Andel faglært personale i hht
bemanningsplan:
Indikatorkrav: 100%
Resultat: Det er pr. 31.12.13 gitt
dispensasjoner fra krav om barnehagelærer
utdanning i totalt 6,3 årsverk i kommunale
barnehager. Det er gitt dispensasjoner i totalt
1,75 årsverk i private barnehager. Dette gir
en samlet underdekning på ca. 8 stillinger i
kommunale og private barnehager.
Indikator:
Enhet
2012
2013
Alle barnehager
Alle barnehager
Internkontroll i barnehager
Barnehagene melder at de har gått
vernerunder og registrert og behandlet avvik
i tråd med gjeldende prosedyrer.
Det er foretatt tilsyn etter forskrift om
Miljørettet helsevern. Det er også avdekket
en del mindre avvik som barnehagene har
rettet opp.
Andel faglært
personale ihht
bemanningskrav
Indikatorkrav:
100%
98,5 %
90 %
Status godkjenning barnehager
3 barnehager fikk ny godkjenning i 2013
Bjarkøy barnehage (kommunal)
Solgløtt familiebarnehage
Løvåsen barnehage AS
Barnehagenes felles arbeid med kompetanse-
51
Side165
1 barnehage fikk endret godkjenning i 2013
Mølnholtet
Resultatmål: Effektiv
tjenesteproduksjon
Indikator: Antall ledige korrigerte plasser pr.
15.12
Status tilsyn barnehager etter
barnehagelovens bestemmelser:
Det ble avholdt tilsyn med alle kommunens
barnehager i henhold til barnehagelovens
bestemmelser. Tema var barnehagens
årsplan og årsplan-arbeid i henhold til
barnehageloven §§ 1 og 2 og rammeplan for
barnehagen.
Indikatorkrav: Ønsket resultat = 0 (registrert
etter hovedopptak)
Resultat: Det var pr. 15.12.2013 noen få
ledige plasser i de kommunale barnehagene.
Plassene var fordelt på flere barnehager. Alle
plassene ble fylt opp fra januar 2014.
1 var tilsyn med barnehage pga klage fra
bruker.
Den statlige fastsatte maxpris som foreldrene
betaler er holdt uendret i denne perioden
I tillegg utførte Helsehuset tilsyn i henhold til
Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og
barnehager.
175 000
Økonomi
130 000
120 000
170 000
Netto driftsutgifter til barnehage per
innbygger 1-5 år
120 474
118 252
113 794
Korrigerte brutto driftsutgifter til
barnehage per barn
166 657
165 000
113 604
165 406
162 305
159 724
160 000
110 000
155 000
150 000
100 000
2012
2013
Harstad
2012
2012
2013
2013
Gr. 13
De korrigerte driftsutgifter til barnehage pr
barn er økt litt mindre enn den generelle
lønns- og prisstigningen og innebærer mer
effektiv drift.
Økning i netto driftsutgifter til barnehage pr
innbygger 1-5 år er i hht generell lønns- og
prisstigning.
G-13
Andel barn 1-5 år med barnehageplass
i forhold til innbyggere 1-2 år
i forhold til innbyggere 3-5 år
Andel barn i kommunale barnehager i
forhold til alle barn i barnehage
Andel barn i kom. barnehage med
oppholdstid 33 timer eller mer per uke
Andel ansatte med
barnehagelærerutdanning
2012
Harstad
Gr. 13
Mål og nøkkeltall
2013
Harstad
91,0
91,0
93,2
95,4
Måltall
13-16
92,0
81,3
81,3
83,4
88,6
81,0
97,1
97,1
99,6
99,5
100
42,3
42,2
68,9
67,5
71
96,4
97,7
99,1
99,3
99
34,4
34,5
38,3
35,6
34
2012
2013
52
Side166
2012
2013
6.3. Grunnskole og skolefritidsordning
Skolestrukturen i Harstad har i 2013 bestått
av 6 barneskoler, 3 ungdomsskoler og 3
kombinertskoler.
sfo. På nettsiden (www.skoleporten.no) kan
alle studere tilstanden for grunnskolen i
Harstad. Resultatene fra KOSTRA, GSI, og
elevundersøkelsen gjør det mulig å
sammenligne skoler og kommuner.
Skolene i Harstad deltar i den sentralt
vedtatte satsningen Ungdomstrinn i utvikling
2013-17. Dette er en strategi for skolebasert
kompetanseutvikling på ungdomstrinnet.
Samtlige skoler tar del i satsningen.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer
at skolen, med ledelse og alle ansatte, deltar
i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Hensikten er å utvikle skolens samlede
kunnskap, holdninger og ferdigheter når det
gjelder læring, undervisning og samarbeid.
Skolene arbeidet i 2013 med skoleutvikling
innen Ungdomstrinn i Utvikling,
Begynneropplæring i begrepsundervisning,
lesing, skriving og matematikk og PALS.
Disse er omtalt på Harstad kommunes
hjemmeside:
http://www.harstad.kommune.no/skole-og-
Elevtall første trinn over tid:
400
Utvikling av antall
grunnskoleelever på 1.
klassetrinn (fra 2013 er Bjarkøy inkl.)
297
300
256
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
200
Elever pr. gruppe og årsverk
17,0
13,0
13,3
12,7 13,1
15,6
14,5 14,0
14,4
15,0
13,3 13,1 12,4
14,0 15,1
14,5
14,3
13,9
11,8
11,0
9,0
7,0
5,0
2012
2013
2012
Harstad
2013
Gr. 13
Gj.sn. gruppestørrelse 1. til 10. årstrinn
Gj.sn. gruppestørrelse 5 til 7. årstrinn
Ovennevnte grafikk viser at Harstad
kommune i 2013 hadde gjennomsnittlig færre
elever i alle aldersgrupper. Dette forklarer
også høye skolekostnader i Harstad i forhold
til sammenlignbare kommuner.
53
Side167
Andel innbyggere 6-9 år i
kommunal og privat SFO
80
70
60
50
40
30
20
10
0
66,7
66,3
2013
2013
51,2
47,7
2012
2013
Harstad
Gr. 13
Antall barn som benytter kommunalt SFO
tilbud er ganske stabilt. Privat SFO/ Løvåsen
hadde 40 helplasser. I Harstad går relativt få
barn i SFO, og kostnadene er høye
sammenlignet med andre kommuner. Av
kommunene i kommunegruppe 13 er Harstad
blant de kommunene som har høyest
kostnader pr. bruker av SFO
.
Oversikt over elevtall og stillingshjemler i skolene (tall pr 1.8.13):
1. År 2.Antall 3. Antall
4. Årsverk
elever
klasser (inkl. lærere
ekstra
klassedeling)
5. Ant
elever pr.
årsverk
6. Generell
styrkning i
antall årsverk
2001 3332
172
376
8,9
97
7. antall
årsverk til
spesial
pedagogiske
tiltak
57
2011 2848
133
375
7,6
45
82
2012 2784
124
344
8,1
40
70
2013 2858
125
329
8,6
38
-68
Organisasjon/personell
Resultatmål:
Relevant kompetanse i personalet
Indikator:
Andel faglært personale ihht bemanningskrav
Ønsket resultat: 100%
Enhet
Medkila skole
100%
Sørvik skole
100%
Kila skole
100%
Kanebogen skole
99%
Seljestad Barneskole
100%
Seljestad ungdomskole
100%
Harstad skole
95%
Hagebyen skole
100%
Bergseng skole
100%
Grytøy oppvekstsenter, Lundenes
96%
Stangnes 8 -13
95%
91%
54
Side168
Indikator: Andel fagbehov dekt:
Etterutdanning: Det ble arrangert
etterutdanning for ansatte i grunnskolen
innenfor Logos tolkningskurs, kroppsøving/
livredning, PALS, IKT og ledelse i 2013. For
skoleledere og lærere ble det gjennomført 2
dialogsamlinger innenfor satsningen
Ungdomstrinn i utvikling/ MotivasjonMestring og Muligheter. Harstad kommune
deltar i første pulje i den nasjonale
satsningen «ungdomstrinn i utvikling».
Indikatorkrav: 100 %
Resultat: I kommunens 12 skoler er det ved
7 av skolene dokumentert en dekning av
fagbehovet med 100 %. Gjennomsnittlig
98%.
I Strategisk plan for kompetanseheving for
skoleledere og pedagogisk personell er
utvikling av skolene som lærende
organisasjoner sentral. Innsatsområdene er
kompetanseutvikling for ledelsen og
reformrelatert kompetanseutvikling av det
pedagogiske personalet.
Digital kompetanse
Midler til utbytting og fornying av digitale
verktøy i skolen ble redusert med 50 % for
2012 og 2013. Sentrale midler til utbytting
og fornying av digitale verktøy i skolen ble
inndratt som del av kommunens målsetting
om økonomisk balanse.
Etter- og videreutdanning
Videreutdanning: I den statlige strategien for
etter- og videreutdanning ”Kompetanse for
kvalitet” 2012 - 2015 prioriteres
videreutdanning for pedagogisk ansatte. For
studieåret 2014/15 er det etablert en statlig
stipendordning for lærere. For
videreutdanning i matematikk og naturfag
finansierer staten 75 % av kostnader til
frikjøp og deltakende lærere bidrar med 25 %
i form av egen tid. For videreutdanning i
andre fag dekker staten 60 % av
vikarutgiftene, skoleeier 15 % og deltakende
lærer 25 %. Kommunestyret har bevilget kr.
500.000,- årlig til videreutdanning for lærere.
Våren 2013 fullførte 6 lærere
videreutdanning. 1 i leseopplæring, 2 i
matematikk, 2 i engelsk og 1 i norsk. Høst
2013 startet 5 lærere på videreutdanning. 1 i
matematikk, 1 i leseopplæring, 2 i engelsk og
1 i norsk. 1 rektor deltok i Rektorutdanning i
regi av Høyskolen i Oslo.
Skolenes IKT plattform Skolelinux ble i 2013
vurdert mot alternative systemer. På
bakgrunn av vurderingsarbeidet er det
vedtatt et plattformbytte. Det er behov for
etablering av felles system for styring av IKT
i oppvekstsektoren.
I virksomhetsplanen ble det vedtatt å
etablere et planleggingsprosjekt for IKT
Oppvekst frem mot 2020, med oppstart 01.
01. 2014. Et gjennomføringsprosjekt skal
behandles i forbindelse med behandling av
virksomhetsplanen høsten 2014.
Resultatmål: God måloppnåelse for alle
elever i samsvar med Kunnskapsløftet
- Faglig godt tilpasset undervisning
- Godt tilbud til elever med spesielle behov
Harstad kommune har i samarbeid med
andre aktører bidratt til oppstart av 3 andre
videreutdanningstilbud lokalisert i Harstad.
Universitetet i Tromsø i samarbeid med HiH
startet høsten 2012 desentralisert
lærerutdanning på masternivå med ca. 20
studenter, de fleste fra Harstadområdet. Universitetet i Tromsø har i
samarbeid med Universitetet i Gøteborg
startet nordisk masterutdanning i
skoleutvikling og aksjonsforskning som har
14 studenter fra grunnskolen i Harstad.
Fylkesmannen i Troms, Universitetet for miljø
og biovitenskap på Ås og Harstad kommune
startet høsten 2012 et tverrfaglig studium
«Gården og kysten som læringsrom» på 15
studiepoeng som 23 studenter fra hele Troms
deltar på (hvorav 6 fra Harstad og av de 2
lærere).
Indikator: Resultat fra nasjonale prøver i
fagene lesing, engelsk og matematikk.
Indikatorkrav: Likt eller bedre resultat enn
G13 og nasjonalt gjennomsnitt.
Resultat: Nasjonale prøver ble i 2013
gjennomført på 5. og 8. trinn i matematikk,
lesing og engelsk. På 9. trinn ble det
gjennomført prøver i lesing og regning.
Resultater – Nasjonale prøver 5.trinn
Harstad, Gruppe 13 og Nasjonalt
ENGELSK
11/12
12/13
13/14
Nasjonalt
2,0
2,0
Gr. 13
2,0
2,0
Harstad
2,0
2,1
LESING
55
Side169
11/12
12/13
13/14
Nasjonalt
2,0
2,0
2,0
Gr. 13
2,0
2,0
2,0
Harstad
2,0
1,9
2,1
REGNING
Nasjonalt
Gr. 13
Harstad
11/12
2,0
2,0
1,9
12/13
2,0
2,0
1,9
På 8. trinn skårer Harstad likt med
landssnittet og Gr. 13 i engelsk. Dette er
bedre enn foregående år. I lesing og regning
skårer Harstad lavere enn de øvrige. I lesing
er dette bedre enn foregående år, men lavere
enn Gr.13 og Nasjonalt.
13/14
2,0
2,0
2,1
I regning har resultatet for Harstad vært
lavere enn Gr. 13 skoleåret 11/12.
Tendensen syntes snudd i 2012, men er nå
tilbake på samme nivå som tidligere.
På 5. trinn ligger Harstad over
landsgjennomsnittet og Gr.13 i alle fag. Dette
er en forbedring sammenlignet med 2012.
LESING
11/12 12/13 13/14
Nasjonalt
3,5
3,5
3,4
Gr.13
3,5
3,5
3,5
Harstad
3,4
3,3
3,4
ENGELSK
11/12 12/13 13/14
Nasjonalt
3,0
3,0
3,0
Gr. 13
3,0
3,0
3,0
Harstad
2,8
3,1
3,0
LESING
Nasjonalt
Gr.13
Harstad
11/12
3,1
3,2
3,0
12/13
3,1
3,1
2,9
13/14
3,1
3,1
3,0
REGNING
Nasjonalt
Gr. 13
Harstad
11/12
3,1
3,2
2,8
11/12
3,1
3,1
3,1
13/14
3,1
3,1
2,9
REGNING
Nasjonalt
Gr. 13
Harstad
11/12
3,4
3,4
3,2
11/12
3,4
3,5
3,2
13/14
3,4
3,4
3,4
For 9. trinnet er indikatorkravet nådd i
regning. I lesing er indikatorkravet delvis
nådd ved likt nasjonalt resultat og lavere enn
Gr.13.
Indikator: Gjennomsnittlig avgangsprøveresultat og standpunktskarakterer.
Indikatorkrav: Likt eller bedre resultat enn G13 og nasjonalt gjennomsnitt.
Avgangsprøveresultat
Harstad
2012
G-13
2013
2012
Norge
2013
2012
2013
Engelsk
3,6
3,3
3,8
3,8
3,8
3,8
Matematikk
2,9
3,2
3,1
3,1
3,1
3,1
Norsk skriftlig
3,7
3,2
3,5
3,4
3,4
3,4
Snitt
3,4
3,2
3,5
3,4
3,4
3,4
Standpunktkarakterer
Harstad
2012
G-13
2013
2012
Norge
2013
2012
2013
Engelsk
4,0
3,7
3,9
3,9
3,9
3,9
Matematikk
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
3,5
Norsk skriftlig
3,8
3,7
3,9
3,8
3,8
3,8
Snitt
3,8
3,6
3,8
3,7
3,7
3,7
Skala: Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6.
56
Side170
Resultater: Avgangsprøveresultatene viser
at Harstad har dårligere resultatsnitt
sammenlignet med 2012. Dette skyldes
lavere skår i engelsk og norsk. Resultatet i
matematikk er forbedret. Vi har lavere
gjennomsnitt enn G13 og nasjonalt i 2013.
Indikatorkravet er ikke nådd i 2013.
presentert ovenfor.
Snitt på standpunktresultatene er dårligere
for Harstad sammenlignet med 2012. G-13
og nasjonalt har høyere snitt. Harstad skårer
lavere i norsk og engelsk og likt i
matematikk, sammenlignet med 2012. Skår i
matematikk er som i 2012. Indikatorkravet
samlet er ikke nådd i 2013.
Resultatene fra Nasjonale prøver,
avgangsprøveresultatene og
standpunktkarakterer gjennomgås hvert år
og analyseres av skoleeier, Kvalitetsutvalg for
skole og den enkelte skole. Det arbeides
systematisk og metodisk for å skape et godt
faglig grunnlag for bedret resultat. Skolene
skal bruke Utdanningsdirektoratets
ståstedsanalyse i arbeidet med kartlegging av
egne resultat.
For å bedre læringsresultatene i matematikk
vil rådmannen vurdere de skoler som har
gode resultater om deres læringspraksis kan
overføres til andre skoler.
Oppsummering læringsresultater:
Kontinuerlig etterutdanning av
undervisningspersonell og
barnehagepersonell i BU
(begynneropplæring), og
begrepsundervisning i lesing, skriving og
matematikk er et hovedsatsningsområde for
å tilpasse opplæringen i skolen og skape
bedre resultater.
Indikator: Etablert plan for skolebasert
vurdering
Resultater: 9 av skolene har etablert en plan
for skolebasert vurdering.
I følge opplæringsloven skal kommunen ha et
forsvarlig system for å vurdere om kravene i
opplæringsloven og forskriftene til loven blir
oppfylt. Høsten 2009 ble det innført et krav
om at det skal utarbeides en årlig
tilstandsrapport om tilstanden i
grunnskoleopplæringa knyttet til
læringsresultat, frafall og læringsmiljø. En del
av grunnlagsarbeidet til denne
tilstandsrapporten er skolenes
ståstedsanalyse. Den årlige
tilstandsrapporten skal drøftes av skoleeier.
Indikator: Prosentvis andel elever over kritisk
grense som kan lese etter 2. årstrinn.
Ønsket resultat: 100 %
Resultat: Det er ved 7 av skolene 100 % av
elevene som kan lese etter 2. årstrinn.
Indikator: Brukertilfredshet elever
Indikatorkrav: Ønsket resultat er 4,5. Nedre
akseptable grense er 2,5.
Som en del av oppfølgingen av Strategi for
oppvekst, ble Newtonrommet etablert som
fast del av den kommunale
realfagssatsningen. Framtidig innhold og
organisering av Newtonrommet ses i
sammenheng med elevenes resultater
Læringsmiljø: Fra spørreundersøkelse elever
- vurderingsskala fra 1-5
Resultat av Elevundersøkelsen for 2013 publiseres ca 15 april og presentert i egen sak
Indikator: % -vis
andel elever i
grunnskolen som
får spes.
undervisning
Indikatorkrav:
Reduksjon
Utviklingen er ikke i tråd med målet om
reduksjon. Måleindikatoren beskriver antall
elever med enkeltvedtak, ikke ressursbruken.
Rådmannen viser til at Harstad er blant de
kommunene i kommunegruppe 13 som har
høyest andel elever med spesialundervisning.
2011 2012 2013
6,3
%
5,09
%
5,20
%
I 2012 hadde 5,09 % av elevene
enkeltvedtak, mens det i 2013 var 5,20 %.
Ønsket
resultat er
reduksjon:
Fysisk vold
mot ansatte
Resultatmål: Godt fysisk og psykososialt
læringsmiljø som fremmer helse, trivsel
og læring
Indikatorresultater:
57
Side171
2011
24
2012
22
2013
24
Ønsket
resultat er
reduksjon:
Fysisk vold
mot andre
elever
Verbal
trakassering
av ansatte
og andre
elever
2011
2012
det er nødvendig å ha et sterkt fokus på
arbeidet med positivt læringsmiljø, ansvar og
omsorg.
2013
Indikator: Godkjent skolebygg og utemiljø
15
6
14
11
19
45
2
0
0
Indikatorkrav: Virksomheten skal være
godkjent ihht forskrift om miljørettet
helsevern
Resultat: Alle skolene er godkjent etter
forskrift for miljørettet helsevern.
Kommunestyret godkjente skolene med vilkår
i 1999. Prosessen med å gjennomføre
handlingsplanen har imidlertid tatt lengre tid
enn først planlagt.
Skader på
bygning og
inventar
forårsaket
av elever
Ved tilsyn blir vilkårene for godkjenning
gjennomgått. Skolene skal ha tilsyn etter
forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler m.v. hvert 2. år.
Avdeling Folkehelse har hatt tilsyn i alle
skolene i løpet av 2012 og 2013.
Tabellen viser utviklingen de siste 3 år. Fysisk
vold mot ansatte og mellom elever har økt
siste året men er over tid på samme nivå.
Verbal trakassering av ansatte og elever har
også økt. Siden skoleåret 2007/2008 har alle
skolene praktisert PALS. Resultatene viser at
58
Side172
Økonomi
Driftsutgifter i grunnskolen
110 000
7 737
8 817
17 122
17 631
100 000
90 000
15 328
14 436
80 000
70 000
9 560
9 360
84 672
77 720
82 562
74 979
60 000
50 000
2012
2013
2012
Harstad
2013
Gr. 13
Korrigerte brutto
driftsutgifter til
skoleskyss, per elev
som får skoleskyss
Korrigerte brutto
driftsutgifter til
skolelokaler per elev
Korrigerte brutto
driftsutgifter til
grunnskole, per elev
Merknad: Utgiftene til skoleskyss er ikke per elev, men per elev som får skyss.
Når man ser på Korrigerte brutto
driftsutgifter til grunnskolesektoren (funksjon
202, 215, 222, 223) så brukte Harstad
kommune ca. 20,4 mill. kr. mer pr. år
(inkludert SFO) enn gjennomsnittet i gruppe
13 i 2013. Trenden er imidlertid positiv ved
at Harstad har redusert sine utgifter med 1 %
mens gruppe 13 har økt sine utgifter med 3,9
%. Dette begrunnes i ny skolestruktur fra og
med skoleåret 2012/13 og ytterligere
kostnadsreduksjon fra skoleåret 2013/2014.
Lønns- og driftsutgifter i grunnskolen
110 000
100 000
90 000
19 889
19 533
80 000
70 000
83 848
18 327
19 461
72 487
74 974
2012
2013
82 809
60 000
50 000
2012
2013
Harstad
Lønnsutgifter grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev
Gr. 13
Andre driftsutgifter grunnskole, skolelokaler og skoleskyss per elev
Trenden er positiv ved at Harstad har redusert sine utgifter med 1,3 % mens gruppe 13 har økt sine utgifter
med 4 %
59
Side173
Driftsutgifter SFO
35 000
30 000
25 000
20 000
15 000
10 000
5 000
0
30 835
31 254
25 212
24 954
8 053
7 482
3 184
2012
Korrigerte brutto
driftsutgifter til
SFO pr. kommunal
bruker
2013
2012
Harstad
2 716
2013
Gr. 13
Netto driftsutgifter
til SFO pr
innbygger 6-9 år
Merknad: Korr. BTO DU for Harstad for 2013 egenberegnet. Dette er fordi det vektede elevtallet for Harstad i
KOSTRA-statistikken er feil pga kommunesammenslåingen
Tabellene ovenfor viser at Harstad kommune
har høyere driftsutgifter til grunnskole og
SFO enn Gruppe 13. Det er små forandringer
fra året før
60
Side174
6.4. Voksenopplæring
Resultatmål: God måloppnåelse for alle
deltakere i samsvar med
Kunnskapsløftet og Læreplan i norsk og
samfunnskunnskap - Faglig god tilpasset
undervisning
Indikator: 90% av kandidatene skal bestå
muntlig norskprøve og 65% skal bestå
skriftlig norskprøve
Resultat Harstad VO
Norskprøve 2 – Muntlig (A2-nivå)
Norskprøve 2 – Skriftlig (A2-nivå)
Norskprøve 3 – Muntlig (B1-nivå)
Norskprøve 3 – Skriftlig (B1-nivå)
2013
Resultatene viser at det særlig må arbeides i
forhold til B1-nivået.
92%
64%
66%
63%
individuell plan
Indikatorkrav: Minimum 2 møter (for
flyktninger)
Resultat: 2 møter
Indikator: Antall elever pr. PC Indikatorkrav:
Ikke mer enn 3 elever per PC
Resultat: 5,2 bosatte deltakere per PC.
Tallet er regnet i forhold til de bosatte
deltakerne og PCer utenfor Linux-systemet.
Linuxmaskinene dekker ikke de faglige
behovene.
G-13
Harstad
2012 2013 2012 2013
Netto driftsutgifter til
voksenopplæring
(213), per innbygger
Indikator: Etablert lokal plan for skolebasert
vurdering
Resultat: Skolebasert vurdering utføres ihht
egen plan.
Indikator: Brukertilfredshet – kvalitet på
tjenestene
Skala 1-6: Ønsket resultat: 5 Nedre
akseptable grense: 3
Resultat:
2008
5,49
2012
93%
64%
64%
48%
2013
5,11
Dette viser svært gode tilbakemeldinger fra
brukerne av tjenesten.
Indikator: Andel fagbehov dekt
Indikatorkrav: 100%
Resultat: 100 %
Resultatmål: Deltakermedvirkning
Indikator: Antall møter i deltakerråd
Indikatorkrav: Minimum 6 møter per år
Resultat: 6 møter
Indikator: Antall deltakersamtaler
Indikatorkrav: Minimum 2 per år per deltaker
Resultat: 2 pr. år per deltaker
Indikator: Antall møter med NAV for
61
Side175
171
187
-56
-42
6.5. Helse
Forebyggende helsetjenester for barn og unge
Forebyggende tjenester
2013
Jordmor - nyregisterte gravide
246
Antall gravide som har gjennomført fødselsforberedende kurs i helsestasjons regi
168
Antall førstegangsbesøk til nyfødt innen 2 uker etter hjemkomst
195
Antall fullførte helseundersøkelser innen utgangen av 8. leveuke (6-ukers kontroll)
242
Antall fullførte 2-3 års kontroller
286
Antall fullførte 4 års kontroller
287
Skolestartundersøkelser
258
Helsestasjon for ungdom - konsultasjoner
645
Satte reisevaksiner
1 986
Satte vaksiner I Barnevaksinasjonsprogrammet
6 040
helsevern)
Det er etablert ny praksis ved
Universitetssykehuset Kvinneklinikken med at
mor og barn blir utskrevet 48 timer etter
fødsel. Oppfølgingen er overført til
kommunehelse-tjenesten. Dette medfører økt
press på helsestasjonen. I første tertial 2013
var det 1,4 ekstrakonsultasjon pr. fødsel
utover standardprogram.
Helsestasjonstjenesten har pga. manglende
kapasitet vært nødt til å redusere aktiviteten
i forhold til det som er anbefalt i nasjonal
veileder. Reduksjon går på:

2 konsultasjoner med helsesøster
mellom 4 og 18 måneder

Ikke tilbud om legeundersøkelse ved
2 og 4 års alder.

Det gjennomføres ikke vekt/lengdekontroll av 3. og 8. klassinger.
Avdelingen innehar avdelingsleder for
Folkehelse, folkehelsekoordinator og
koordinator Trygge Lokalsamfunn.
Miljørettet helsevern
Avdelingsleder Folkehelse ivaretar oppgavene
innenfor miljørettet helsevern i avdelingen.
Miljørettet helsevern har utført 32 tilsyn i
2013. I tillegg kommer en del andre
befaringer. Det er for lite ressurser til å
kunne gjennomføre tilsynsplanen. Trygge
Lokalsamfunn avholdt styringsgruppe møte i
januar. «Site visit» med tanke på
regodkjenning som Safe Community i 2014
ble gjennomført i desember.
Frisklivssentralen
I 2013 ble folkehelsekoordinatorstillingen
utvidet fra 50 til 100% for å kunne drifte
frisklivssentralen. I 2013 har nesten 80
personer fått oppfølging innenfor en eller
flere av fokusområdene. Det er gjennomført
132 individuelle samtaler og tre
kostholdskurs á 3 kvelder. Tilbudet om
tilrettelagt fysisk aktivitet i gruppe ble økt fra
3 ganger per uke til 4 ganger per uke i
mai. En stor andel av treningene er
finansiert av prosjektmidler og er ikke et fast
tilbud i Harstad kommune.
Forebyggende tjenester for eldre
/aktivitetssenter
Indikator: Brukertilfredshet for
Aktivitetssentrene
Skala 1-6: Ønsket resultat: 5
Nedre akseptable grense: 3
Resultat:
2009
5,95
2013
5,93
Avdeling ReHabilitering
Samhandlingsreformen har medført raskere
utskrivelse fra sykehus og økt henvisninger til
ergoterapi. Det er flere omfattende saker
med krav om rask iverksettelse. Samme
kravet skjer overfor hjelpemiddeltjenesten
med behov for rask levering av hjelpemidler.
Dette viser svært gode tilbakemeldinger fra
brukerne av tjenesten etter gjennomført
brukerundersøkelse i 2013 av
aktivitetssentrene.
Avdeling folkehelse (tidligere Miljørettet
62
Side176
Avdeling for ReHabilitering har ifølge vedtatt
ansvarsmatrise for fordeling av individuell
plan (IP) i Harstad kommune, for stort
ansvarsområdet til at tjenester lar seg
iverksettes innen forventet tid. Området er
ikke omfattet av innsatsstyrt finansiering og
må iverksettes innenfor rammen av vedtatt
budsjett. Dette medfører ventetid på IP.
IP ansvar, reduseres kapasiteten som
terapeuter, spesielt ift den forebyggende
virksomheten som samhandlingsreformen
setter store krav til skal vektlegges.
Økt henvisinger av barn og voksne med
flyktning og asylstatus medfører bruk av tolk,
mer tid til orgnisering og bistand rundt
bruker.
Arbeid med IP kommer for alle terapeuter
som en tilleggsoppgave ved siden av
ansvaret som terapeuter. Ved å fylle opp med
Flere service og reparasjonsoppdrag
overføres til hjelpemiddeltjenesten i
kommunen fra NAV HMS.
Legetjenesten
Fastlegeordningen
Leger Listestørrelse Konsultasjoner
Antall
2012 2013
5 026 5 050
Per
lege
Herav
øyeblikkelig
hjelp
2012
2013
2012
13 450
2013
13 896
2012
2 690
2013
2 739
4 713
11 739
11 473
2 287
2 295
3 962
4 521
4 503
11 786
12 309
2 353
2 462
2 947
5
4 556
4 500
10 279
11 202
2 056
2 240
Frode Risdal
1
125
140
350
350
350
350
Bjørn Lindboe
1
189
Morten Mangersnes
1
653
29
24 212
Vågsfjord (Sama) legesenter
5
Havnegata legesenter
5
4 766
Sjøkanten legesenter
*6
4 376
Rødbergveien legesenter
5
Kanebogen legesenter
3 810
4 043
2 637
Solopraksiser
Sum
2 368
2 368
212
Kommentar:* En deleliste.
Sjøkanten og Kanebogen legesenter skiller ikke mellom ordinære konsultasjoner og øyeblikkelig hjelp.
Morten Mangersnes avviklet sin praksis i juni 2013. Først i oktober lyktes det å få vikar.
Totalt antall konsultasjoner legevakta i
Harstad
2012
76 salgs-/skjenkekontroller ble utført med 2
kontrollører. Det ble utført 3 ekstrakontroll.
2013
8 690
Kursing i ”Ansvarlig vertskap” Harstad
kommune:
8 312
Antall konsultasjoner er relativt stabilt.
I henhold til Rusmiddelpolitisk handlingsplan,
er det vedtatt kursing av ledere og ansatte i
skjenke- og salgsnæringen.
Antall overgrepsmottak på Harstad
interkommunale Legevakt
2012
De aller fleste innen utelivsbransjen og
salgsbransjen (butikker og grossister) i
Harstad kommune er blitt kurset. Videre kurs
i AV vår og høst legger opp til kursing av
nyansatte samt nyetableringer i bransjen.
2013
5
5
100 % av de overgrepsutsatte i 2013 var
ruspåvirket. Det var ingen kjente relasjoner
mellom overgriper og offer.
Skjenkekontroll
2012
2013
I
I
Sted Kontrol snit Sted Kontrol snit
er
ler
t
er
ler
t
Salg
Skjenking/rø
yking
19
68 3,58
20
43 2,15
32
87 2,72
35
65 1,86
Totalt
51
155 3,04
55
108 1,96
63
Side177
Økonomi
Kommunehelsetjenesten
2 069
1 910
2 000
1 841
1 813
1 512
1 500
1 331
1 285
1 219
1 000
500
462
399
403
158
473
152
132
107
0
2012
2013
2012
Harstad
2013
Gr. 13
Netto driftsutg til forebygging, skole- og helsestasjonstj pr. innbygger
Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger
Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger
Sum netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten
Sum netto driftsutgifter pr innbygger til kommunehelsetjenesten og spesielt til diagnose,
behandling og rehabilitering er høyere enn gjennomsnittet i gruppe 13.
64
Side178
6.6. Omsorgstjenesten
Helse og omsorg hadde i 2012 et merforbruk
på ca. 25 mill. kroner. I 2013 var det krav
om ytterligere kostnadsreduserende
tiltak/innsparinger på totalt 20 mill. kr. Det
ble lagt krav til alle enheter om reduksjon av
tjenesteinnhold. Resultatet viser et
merforbruk i helseog omsorgssektoren på
ca. 9,8 mill. kroner inkl. forventet besparelse
på 20 mill. kroner. I merforbruket inngår
også vel 1,1 mill. kroner i medfinansiering til
helseforetaket.
et lovpålagt tiltak fra 1. januar 2016.
Tjenesten skal kun gjelde for de
pasientgrupper som kommunen selv har
mulighet til å utrede, behandle eller yte
omsorg for. Hensikten er å bidra til å
redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser
i spesialisthelsetjenesten. Tjenesten er
etablert som en del av Helsehuset og de
første pasientene ble innlagt i slutten av
november. Tiltaket har fått navnet KAD,
kommunal akutt døgnenhet. Nabokommuner
har fått tilbud om å knytte seg til dette
tilbudet, men tok ikke mot tilbudet i 2013.
Lean brukes fortsatt som metode i flere
enheter for å skape god flyt i
arbeidsprosesser. Behovet for
hjemmetjenester er økende og påvirkes av
faktorer som antall sykehjemssenger, antall
eldre, antall enslige, antall unge brukere,
sammensatte sykdomstilstander og raskere
utskrivning av pasienter fra
spesialisthelsetjenesten. Økt spesialisering i
sykehusene medfører kortere liggetid. Økt
poliklinisk virksomhet krever etterbehandling
i hjemmet og spesialisering av
sykehjemmene. Samhandlingsreformen
legger store krav og forventninger til den
kommunale tjenesten. Ventetid på
behandling i spesialisthelsetjenesten
innebærer i enkelte tilfeller midlertidige
tjenester fra kommunen.
Det jobbes med tilpasning til Bergsodden
sykehjem. Enheten Bergsodden sykehjem
skal driftes som en avdeling, med en
avdelingsledelse. Det er gjennomført
ukentlige møter høsten 2013 der ledelse fra
Harstad sykehjem 2 etg. og ledelse fra
Omsorg Nord har jobbet med prosessen
rundt planlegging og forberedelse til
innflytting. Omsorg Nord overtar driften av
Harstad sykehjem 2 etg fra 2014.
Informasjonsmøte for alle ansatte ble
gjennomført 2013, aktiv deltakelse i ulike
grupper for ansatte vil skje våren 2014 for å
tilpasse Bergsodden.
Omsorg øysamfunn ble fra 1. januar 2013 en
del av omsorgstjenesten i Harstad kommune.
Fellesnemnda fastsatte rammer for driften og
at denne skulle tilpasses til Harstad
kommunes kostnadsnivå i løpet av 3 år. Med
bakgrunn i smådriftsulemper,
fergeutfordringer, rekrutteringsutfordringer
samt tilpasning til Harstad kommunes
rutiner, har det ikke vært mulig å foreta
kostnadsreduksjonen. Spørsmålet om å øke
antall sykehjemsplasser fra 11 til 16 plasser,
har vært politisk behandlet. Det er besluttet å
fastholde antall plasser til 11. I perioder har
det vært benyttet 14 plasser, men dette må
tilpasses de politiske vedtak som er fattet.
Ledighet på sykehjemsplasser i 2012 og 2013
medførte lite kostnadseffektiv drift. Det ble
derfor gjennomført strukturendringer som
resulterte i nedleggelse av 8 skjermet
sykehjemsplasser på Olavsgården. Berørte
ansatte ble omplassert. Samtidig med
nedleggelse av Olavsgården ble 8 plasser ved
Solstua omgjort til Skjermede plasser.
Elektronisk meldingsutveksling er innført i
alle driftsenheter i kommunen, samt hos de
fleste fastleger. Sykehuset har også systemet
på plass. Det er fremdeles noen utfordringer
knyttet til operativ bruk av systemet, og det
er fremdeles noen tekniske utfordringer.
Systemet har medført effektivitet, økt kvalitet
og sikkerhet i helsetjenesten.
BPA – Brukerstyrt personlig assistanse, har
vært et tema i media i løpet av 2013.
Stridens kjerne har bl.a. vært kommunens
rett til innsyn, dokumentasjon og
rapportering. Departementet fastslo i
desember 2013 både kommunens rett og
plikt til innsyn og dokumentasjon. I 2013 ble
det foretatt prekvalifisering av private
tilbydere på BPA etter tilbudsforespørsel i
markedet. Det vil derfor være mulig for den
enkelte som innvilges BPA å velge mellom
privat og kommunal BPA.
Multidose (MD) har blitt utvidet 2013 på
Sama sykehjem. For at dette systemet skal
fungere optimalt fordrer det stabil
medikamentdosering av den enkelte pasient.
Det er en utfordring at alle prosjekt i
sektoren skal utføres ved siden av ordinære
oppgaver uten tilføring av økte ressurser. En
arbeidsgruppe skal vurdere ressursbruk i natt
tjenesten.
Befolkningsandel %
Tjenesten døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp
er gjennom helseog omsorgstjenesteloven
0 - 66 år
65
Side179
1.1.2012
1.1.2013
86
85,1
Befolkningsandel %
1.1.2012
1.1.2013
9,6
10,3
67-79 år
Befolkningsandel %
80 og over
Ant. mottakere av hjemmesykepleie og praktisk
bistand pr. 31.12
Bare hjemmesykepleie
Bare praktisk bistand
Både hjemmesykepleie og praktisk bistand
SUM
1.1.2012
1.1.2013
4,4
4,5
2012
2013
%- vis endring
338
112
682
1078
345
111
638
1094
2
-1
2
1
Omsorgslønn, støttekontakt avlastning og trygghetsalarm for
personer over 18 år (antall vedtak pr 31.12)
Personer med avlastning
Personer med støttekontakt
Personer m/omsorgslønn
Personer med brukerstyrt personlig assistanse
2012
2013
11
143
31
9
15
154
36
9
Brukere pleie og omsorg
450
400
350
300
250
200
150
100
50
0
420
415
323
14,7
13,2
2012
321
12,6
2013
12,3
2012
Harstad
2013
Gr. 13
Mottakere av hjemmetjenester pr 1000 innbygger. 80 år og over
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
Grafen viser at sykehjemsdekning og hjemmetjeneste for innbyggere over 80 år i Harstad
kommune er høyere enn i sammenlignbare kommuner/gruppe 13.
Organisasjon/personell
ikke klarer å leie inn faglært vil indikatorkrav
ikke kunne tilfredsstilles.
personalet
Flere kommunalt ansatte har avsluttet eller
er under videreutdanning på høyskole eller
videregående nivå. Dette er finansiert av
tilskudd fra Fylkesmannen og kommunale
midler.
Resultat:
I perioder med høyt sykefravær er det
problem med å skaffe kvalifisert personell.
Noen enheter rapporterer om vakante
stillinger. Disse lyses jevnlig ut. Når enhetene
Kompetanse- og rekrutteringsplan ble
ferdigstilt 2013 og vedtatt i Kommunestyret.
Enhetene har egne opplæringsplaner som
66
Side180
gjennomføres lokalt.
Det har vært gjennomført flere felles kurs
2013 i regi av økonomi og utviklingsenheten.
Ledere og ansatte har blant annet fått tilbud
om teoretisk og praktisk opplæring
vedrørende riktig dokumentasjon i
pasientjournal. I 2013 ble det gjennomført
flere interne kvalitetsrevisjoner i enhetene,
På disse var det et sterkt fokus på riktig
dokumentasjon i journalene.
Resultat: 2013 innebærer totalt en
reduksjon. Avvik registreres som HMS-avvik
for å belyse den ansattes hverdag/
arbeidssituasjon.
Det kan være snakk om
trusler/trakassering/vold. Det har også vært
fall på glatt underlag med påfølgende skade.
Tjenesten rapporterer fokus på HMS,
arbeidsrutiner og LEAN. Ansatte følges opp.
Sør Troms HMS-tjeneste har vært koblet inn
samt debrifing fra kollegaer og
avdelingsleder.
Resultatmål: Godt arbeidsmiljø
Indikator: Antall skademeldinger for ansatte
Indikatorkrav:
Ønsket
resultat er reduksjon hvert år 2011 2012 2013
Helsehuset
8
6
12
Omsorg nord
90
131
46
Omsorg sentrum
32
20
12
Omsorg sør
148
104
154
Omsorg Stangnes
29
31
20
Omsorg Øysamfunn
1
Helse og omsorg
308
292
245
Resultatmål: Godt og helhetlig tjenestetilbud
Indikator: Antall avvik feilmedisinering og fall
med skader
2012
2013
132
114
76
68
Antall feilmedisinering
Herav fall med skader i sykehjem
Resultat: Det har vært en nedgang i antall
feilmedisineringer. Noen avvik registreres feil.
Avdelingsledere som behandler avvik skal
kvalitetssikre at de registreres riktig.
Trend
Ønsket resultat: Færrest mulig klager
Resultat: Helse og omsorg registrerte i 2013
til sammen 16 klager på tjenesten, mot 27 i
2012. Den enkelte klage følges opp i henhold
til vedtatte retningslinjer.
Rehabilitering/korttidsavdelingen rapporterer
at det i ferieavvikling ikke er
terapeutressurser til å dekke nødvendig
oppfølging. Dette medfører klager.
Multidose ble avsluttet ved Kveldsol da stadig
endring av pasientens medisin medførte bruk
av 2 medikamentsystem og dermed økt risiko
for feilmedisinering.
Antall fall i sykehjem med skade viser en liten
nedgang. Det er fokus på forebygging med
bevegelsesalarm/sengealarm. Fall er ofte
forbundet med pasientens helsetilstand. 2
enheter har hatt en økning, det rapporteres
at begrunnelse for dette er fokus på
registrering.
Indikator (def): andel årsverk(fagutdannet) i
brukerrettede tjenester som har inngått
kontrakt på over 1 uke.
Resultat:
År
Prosentvis
fagutdanning av alle
inngåtte kontrakter
Indikator: Antall klager fra brukere eller
pårørende på tjenester
67
Side181
2012
2013
76
76
Indikator: Ikke utførte oppdrag i henhold til vedtak om:
Indikatorkrav: Antall avvik: 0
- hjemmesykepleie,
2012
- praktisk bistand i hjemmet
– tjenester sykehjem
Hjemmesykepleie
Praktisk bistand
Resultat: Avvikene har bakgrunn i mangel
på vikarer ved sykefravær. Antall avvik
svinger noe fra år til år. Nødvendig helsehjelp
gis og faglig vurdering utføres i hvert enkelt
tilfelle.
2013
Trend
100
116
49
31
fylkesmannen.
Ønsket resultat er reduksjon
Resultat:
Fylkesmannen har opphevet 2 vedtak,
omgjort 1 vedtak, stadfestet 7 vedtak.
Fortsatt 7 vedtak under behandling hos
Fylkesmannen.
Indikator: Antall klager etter Helse- og
omsorgstjenesteloven som får medhold hos
Koordinerende enhet
Enheten har medvirket til samordning og mer
likt tjenestetilbud i kommunen. Det erfares
god samhandling med utførende enheter og
øvrige samarbeidspartnere. Det har i 2013
vært avviklet faste møter mellom
Koordinerende enhet og tjenesteenhetene for
å videreutvikle samarbeidet og ha en løpende
oppfølging av saker. Enheten har fått både
ros og ris fra brukerne. Det er satt i gang
prosesser for å avklare hva som ligger i
kritikken. Media har hatt stor fokus på
kritikk. Enheten ble styrket med 1 årsverk for
å ivareta nye oppgaver i forbindelse med
oppfølging av tjenesteavtaler og
utskrivningsklare pasienter.
Antall søknader/saker 2013
Status
Innvilget
Antall saker
2012
Antall brukere
2013
2012
2013
2 966
3 117
1 356
1 397
Avslått
107
144
96
122
Avsluttet uten
behandling
288
204
234
177
3 361
3 465
1 686
1 453
Totalt
*Status saksbehandling, iverksetting av fysio- og ergoterapi inkludert i den totale saksbehandlingstiden
Innvilgede søknader/opphold ved sykehjem
68
Side182
Type
Tidsbegrenset/
rehabilitering
Tidsbegrenset/
utredning
Avlastning
Langtidsplass
Opphold annet
Totalt
Antall
pasienter
2012
Antall
pasienter
2013
Antall
vedtak
2012
Antall
vedtak
2013
92
85
160
140
193
36
92
70
483
163
38
85
65
436
310
65
92
139
766
270
67
85
121
683
Økonomi
Driftsutgifter
Korrigerte brutto driftsutgifter pr.
mottaker av hjemmetjenester
Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, praktisk bistand
Gjennomsnittlig antall tildelte
timer pr uke, hjemmesykepleie
Mottakere av hjemmetjenester
pr. 1000 innbyggere 0-66 år
pr. 1000 innbyggere 67-79 år
pr. 1000 innbyggere 80 år og
over
Andel plasser i institusjon og
heldøgnsbemannet bolig i prosent
av bef. 80+
Plasser i institusjon i prosent av
innbyggere 80 år over
Netto driftsutgifter pr. innbygger
til pleie- og omsorgstjenesten
*Korrigerte brutto driftsutgifter,
institusjon, pr. kommunal plass
GR. 13
Harstad
2012
2013
Endring 2012
2013
Endring
358 664
373 322
4,09 %
381 998
377 600
-1,15 %
7,7
8,6 11,69 %
4,2
3,6
-14,29 %
4,8
4,7
-2,08 %
6,9
6,4
-7,25 %
19
19
0,00 %
23
22
-4,35 %
68
66
-2,94 %
78
79
1,28 %
323
321
-0,62 %
420
415
-1,19 %
27
27
0,00 %
25
27
8,00 %
16,6
16,5
-0,60 %
18,6
18,5
-0,54 %
14074
14426
2,50 %
17857
17589
-1,50 %
971 259
1 012 834
4,28 %
1 006 779
1 027 991
2,11 %
*Korrigerte brutto driftsutgifter institusjon omfatter sykehjem, avlastningsboliger til psykisk
utviklingshemmede, barneboliger osv.
69
Side183
Brutto driftsutgifter pr sykehjemsplass
Regnskap
2012
800 395
Regnskap
2013
940 981
Stangnes sykehjem
950 690
1 056 443
Slottet sykehjem
936 547
938 956
Sama sykehjem
729 735
717 537
Kveldsol sykehjem og servicesenter
698 817
801 326
Harstad sykehjem
Bjarkøy sykehjem
1 100 620
Olavsgården sykehjem
Gjennomsnitt per plass
909 381
931 521
837 273
912 403
Tabellen viser driftsutgiftene i det enkelte sykehjem. Bygnings- og felleskostnader er ikke med.
Legekostnad er med for Stangnes sykehjem og Harstad sykehjem.
Harstad sykehjem har fått tilført ressurser i forbindelse med etablering av en
rehabiliteringsavdeling. Stangnes- og Slottet sykehjem har fått tilført ekstra ressurser pga
ressurskrevende brukere.
Egenbetaling pr sykehjemsplass
140 000
135 000
135 739
131 945
15,0 %
130 000
125 634
14,0 %
125 000
120 000
16,0 %
13,0 %
13,6 %
12,8 %
115 000
12,0 %
11,0 %
110 000
10,0 %
10,2 %
105 000
9,0 %
100 000
8,0 %
2011
2012
2013
Egenbetaling pr plass
Avlastning barn og unge
å løse for barne- og ungdomstjenesten. Dette
er tiltak som enheten kjøper pr. i dag. Denne
brukergruppen er sterkt økende og det er
behov for at Harstad kommune foretar en
utredning av tjenestetilbudet til denne
brukergruppen.
Avlastningstjenesten i Barne– og
ungdomstjenesten følger opp hjelpetiltak til
47 familier med barn som har
funksjonsnedsettelser mellom 0-18 år.
Avlastningstilbudet til barn og unge med
atferd- og psykiske diagnoser er utfordrende
70
Side184
Harstad kommune etablerte et
avlastningstilbud i Omsorg sør i Kanebogen
for noen år siden. Dette tilbudet har vært
svært vellykket. Behovet for avlasting og
aktiviseringstilbud er sterkt økende. Og det
tas sikte på i 2014 å fremme en sak om
dette.
Avlastning barn
som mottar
avlastningstjenester
Støttekontakt
2012
2013
Ant familier/barn
47 fam
48 fam
2013
54 barn
33 barn/unge 33 barn/unge
98 t. pr. uke 100 t. pr uke
Avlastning, totalt
45
36
Avlastning i KAS
7
10
Avlastning i foretak
18
12
Avlastning i familier
20
16
16 barn/unge
13
Omsorgslønn
Avlastning barn
2012
57 barn
71
Side185
6.7. Sosialtjenesten og flyktningebosetting
Resultatmål: Alle flyktninger og personer
som mottar økonomisk sosialhjelp skal i
arbeid eller aktivitet
Indikator: Antall bosatte flyktninger i Harstad
Ønsket resultat: 60
Resultat 2012
55 + 20
familiegjenforente
Indikator: Antall deltakere i kvalifiseringsprogram (KVP). Ønsket resultat: 43
Resultat 2012
42
Resultat 2013
32
Antall familiegjenforente er et uforutsigbart
tall, men har vært stigende de siste årene.
Dette får betydning for budsjett da det følger
penger med som kommer i etterkant og ikke
er budsjettert med i opprinnelig budsjett.
Resultatmålet har hatt en jevn nedgang siden
tiltaket ble etablert. I 2013 etablerte NAV
Harstad eget ungdomsteam som har fått
ansvar for å øke deltakelsen i KVP.
Indikator: Vedtak om introduksjonsprogram
Indikator: Andel deltakere i KVP som går
over til jobb, utdanning eller andre tiltak.
Resultat 2012
2,4 %
Resultat 2012
98%
Resultat 2013
31 %
Indikator: Gjennomsnittlig stønadslengde
økonomisk sosialhjelp
Ønsket resultat: 4 måneder
Resultat 2012
4,2
Indikator: Andel saker der økonomisk
rådgivning og/eller gjeldsrådgivning er gitt og
som ikke utløser sosialstønad
Ønsket resultat: Økning
Resultat 2013
4,6
Det er mange som får supplerende sosialhjelp. Mange som har arbeidsavklaringspenger (AAP), uføreytelse, KVP eller introduksjonsprogram har så lav inntekt at de har
krav på økonomisk sosialhjelp. Gjelder også
personer som har lav lønnsinntekt pga. lav
stillingsprosent.
Resultat 2013
35 %
Rådmannen viser til at sosialstønad kan ha
blitt gitt på et senere tidspunkt. Det er i
tillegg også flere som har fått redusert
sosialhjelpsytelsen ved at de har fått lavere
trekk på sin inntekt.
Indikator: Antall behandlede opplyste
søknader om økonomisk sosialhjelp innen 14
dager.
Indikator: Andel flyktninger som går over til
jobb, utdanning eller andre tiltak etter endt
introduksjonsprogram
Resultat 2012
80 %
Resultat 2013
98 %
Alle som bosettes fra asylmottak får tilbud
om program innen 3-månedersfristen. For
overføringsflyktninger påvirkes oppstart i
programmet av ulike forhold, spesielt
barnehageplasser.
De siste årene har NAV ikke nådd
resultatmålet, og er ikke fornøyd med at det
kun er 31 % av deltakerene i KVP som går
over til arbeid, utdanning eller annen
aktivitet. Det er utviklet bedre oppfølgingsrutiner for oppfølging av deltakere i KVP som
bidrar til at ønsket resultatmål nås.
Resultat 2012
20%
Resultat 2013
60 + 23
(familiegjenforente)
Resultat 2012
70 %
Resultat 2013
95 %
Det er etablert et eget økonomiteam som har
god kompetanse og utfører rask, effektiv og
korrekt saksbehandling før vedtak.
Resultat 2013
77 %
I forhold til andre sammenlignbare
kommuner er dette god måloppnåelse.
72
Side186
G-13
2012
2013
Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til
innbyggere
Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned
Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder)
mottakere 18-24 år
Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder)
mottakere 25-66 år
Andel mottakere med sosialhjelp som
hovedinntektskilde
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger
20-66 år
Netto driftsutgifter til kommunale
sysselsettingstiltak pr. innbygger 20-66 år
Netto driftsutgifter til tilbud til pers. med
rusproblemer pr. innbygger 20-66 år
2,5
2,5
Harstad
2012
2013
2,4
7 344
-
-
3,9
-
4,7
47,0
-
57,8
-
2 944
3 244
2 658
3 069
268
276
92
93
466
503
368
274
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten per
innbygger 20-66 år er den indikatoren som
best viser hvor st del av kommunens
utvgifter som går til denne tjenesten i forhold
til størrelsen på målgruppa. Økningen i
Harstad er relativ stor, og vi nærmer oss
snittet i gruppe 13.
Utvikling i utgifter ved sosialtjenesten (tall i 1000)
35 000
30 000
25 000
30 624
24 531
23 867
17 043
20 000
16 175
15 000
10 000
29 886
10 613
8 763
3 199
5 000
2 179
0
2012
2013
Brutto sosialhj.-utgifter (Bidrag og lån)
Netto lønnskostnad, ansatte sosialkontoret
Brutto introduksjonsstønad.-utgifter
Netto sosialhj. utgifter (Bidrag og lån)
Brutto KVP.-utgifter
Kostnadene til sosialhjelp har økt mye siste år.
73
Side187
6.8. Barnevern
Resultatmål: Godt forebyggende
barnevernsarbeid
Indikator: Andel saker med familierådslag
Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning.
Resultat
2012
Resultat
2013
1
2
31,1 %
34,6 %
Trend
Resultatmål: Frister overholdes
Indikator: Andel undersøkelser med
fristoverskridelser
Indikator: Antall familier med PMTO tiltak
Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning
Resultat
2013
17 familier
Resultat
2013
Barnevernet har ved utgangen av 2013
omsorg for 73 barn. I 2013 økes antall barn
som mottar hjelp utenfor hjemmet med 9,5
%. For 2013 inngår også frivillig plassering i
dette tallet.
Trend
Barneverntjenesten samarbeider med familier
om ulike tiltak og løsninger, men metodikken
familieråd benyttes sjelden.
Resultat
2012
21familier
Resultat
2012
Indikatorkrav: Ønsket resultat er 0
Trend
Antall familier som mottar PMTO terapi er
redusert pga avvikling av
svangerskapspermisjon. I tillegg til PMTO
terapi er det gjennomført 28 saker med
foreldrerådgivning og 6 saker med sosial
ferdighetstrening og 17 kartlegginger etter
PMTO modellen.
Resultat
2012
Resultat
2013
0%
0%
Trend
Barnevernet har også i 2013 gjennomført et
år uten fristoverskridelser. I 2013 mottok
barnevernet 270 meldinger. Dette er en
økning med 19,6 % fra 2012.
Sakene som meldes til barnevernet er
arbeidskrevende og preges av å være
sammensatte og komplekse. Mange av
sakene er svært alvorlige.
Indikator: Andel vedtak om tiltak utenfor
hjemmet i forhold til totalt antall saker
2012
Barn med undersøkelse i forhold til antall innb. 0-17
år
Andel barn med barnevernstiltak ift. antall innb. 017 år
Barn med undersøkelse eller tiltak pr. årsverk
Andel undersøkelser som fører til tiltak
Andel undersøkelser med beh.tid over 3 mnd
Brutto driftsutgifter per barn (funksj 244)
Brutto driftsutgifter per barn som ikke er plassert av
barnevernet (funksjon 251)
Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av
barnevernet (funksjon 252)
I 2013 har barnevernet i Harstad vært ajour
med behandling av tilmeldte saker. 138 barn
får frivillige hjelpetiltak fra
barneverntjenesten i Harstad. Dette er en
reduksjon med 5,7 % fra 2012. Totalt får 211
barn hjelpetiltak fra barnevernet i Harstad.
G-13
2013
2012
Harstad
2013
Måltall 13-16
3,8
3,9
3,5
2,5
4,4
5,0
5,0
3,6
15,7
42,9
24,4
40 481
11,6
57,3
15,9
54 364
11,3
35,1
7,6
55 442
17,8
48,0
0
37 159
24 305
44 651
273 268
293 683
228 456
Andelen barn som får hjelp utenfor hjemmet i
2013 er 34,6 %. Dette er høyt, og er
ressurs- og kostnadskrevende.
Også i 2013 har barneverntjenesten en høy
ressursinnsats knyttet til saker som
behandles i rettsapparatet. Barnevernet fikk
74
Side188
2,2 årsverk i styrkning fra regjeringens
satsningsmidler på kommunalt barnevern for
2013.
I tillegg til barnevern jobber enheten med
risikoutsatte barn og ungdommer og deres
familier på oppdrag fra barneverntjenesten
og andre samarbeidspartnere.
Koordinator for forebyggende arbeid er
sekretær for ”Forebyggende forum” på
oppvekstområdet. Forumet samler alle ledere
innenfor oppvekstområdet 6 ganger i året.
Tidlig innsats for barn i risikogruppen (TIBIR)
fortsetter. I barne- og ungdomstjenesten er
det 2 PMTO-terapeuter og 1 foreldreveileder.
PMTO terapeutene har ansvaret for PMTO
terapi til foreldre, veiledning av
foreldreveiledere, sosiale ferdighetstrenere og
kartleggere. Tilbakemeldingene fra foreldre
viser at tiltaket har stor betydning for
familiene.
Oppsøkende ungdomsteam (OUT) er et
hjelpetiltak. I tillegg til oppsøkende
virksomhet, utfører OUT individuell
oppfølging til ungdom som trenger hjelp fra
barnevernet. OUT gir individuell oppfølging
og veiledning til familier og ungdommer som
har behov for tett oppfølging. Tiltaket får
positive tilbakemeldinger fra ungdommer,
foreldre og samarbeidspartnere.
Første halvår av 2013 drev OUT omfattende
oppsøkende virksomhet i ungdomsmiljøet i
Harstad.
Hjemmekonsulentene jobber på oppdrag fra
barneverntjenesten med familier som har
små barn og som har behov for hjelp til å
strukturere hverdag. Målsetningen er
endringer som bidrar til at familien klarer sine
utfordringer selv.
I 2013 etablerte BUT hjelpetiltaket
familieterapeut. Familieterapeuten jobber
med familier med litt eldre barn der
relasjonsmønstret ofte er mer sammensatt og
komplekst.
Økonomi
Netto driftsutgifter til barnevern fordelt på funksjon andel i %
70,0
60,0
50,0
40,0
30,0
20,0
10,0
0,0
49,7
49,0
41,4
36,8
53,6
50,8
36,4
33,9
9,6
13,4
12,7
12,5
2012
2013
2012
2013
Harstad
Saksbehandling
Gr. 13
Tiltak i familien
75
Side189
Tiltak utenfor familien
Netto driftsutgifter til barnevern
10 000
9 000
8 000
7 000
6 000
5 000
4 000
3 000
2 000
1 000
0
9 364
8 725
6 628
6 359
1 877
1 978
2012
1 496
1 449
2013
2012
Harstad
2013
Gr. 13
Pr. innbygger
Netto driftsutgifter til barnevern per
innbygger 0-17 år er den indikatoren som
best viser hvor st del av kommunens
utvgifter som går til denne tjenesten i forhold
Pr. innbygger 0-17 år
til størrelsen på målgruppa. Harstad herisse
har vært økende de siste år og vi ligger
vesentlig høyere enn gruppe 13.
76
Side190
6.9. Vann



Harstad kommune har helkontinuerlig vakt
innen VA-området. Denne omfatter
overordnet vakt, rørleggervakt og spylevogn.
Disse ivaretar alle meldinger og avvik knyttet
til kommunale VA-anlegg. Det er i 2013 ikke
påvist avvik på drikkevannskvaliteten som
har krevd umiddelbare tiltak. Det nye vannbehandlingsanlegget har etter åpningen i
2012 fungert godt. Det er i 2013 utført noen
mindre modifiseringer av anlegget etter at
det like etter åpningen oppstod lekkasje på
kjemikaliedoseringen.
Kommentar: Tiltak som var omfattet av VHP
og driftsplan for 2013 er i hovedsak startet
og/eller gjennomført. Når det gjelder nytt
vannbehandlingsanlegg for Harstad
vannverk, så fungerer det godt etter noen
problem med saltsyredoseringen i startfasen.
Det er gjennomført en noen mindre
tilpasninger på doseringsanlegget. Oppretting
av skader etter saltsyrelekkasje
gjennomføres som del av forsikringsoppgjør.
Det har i perioden 2011-2013 vært til
behandling en reguleringsplan for sikring av
vannverkets nedbørsfelt. Kommunestyret har
fattet vedtak om planen, men Mattilsynet
leverte innsigelse mot vedtaket. Behandling
av denne har pågått i 2013 og ventes ferdig
behandlet av departementet i løpet av 2014.
Når det gjelder fornying av ledningsnettet, så
er det store utfordringer. Det gjennomføres
et systematisk lekkasjearbeid. Det er
gjennomført tiltak i områder hvor det etter
søk er avdekket store lekkasjer og som er
kritiske med hensyn til vannlekkasjer. Dette
er også viktig ved utarbeidelse av saneringsplan. Det er et mål å redusere lekkasjeandelen ytterligere da det vil være viktig for
produksjonskostnaden ved det nye
behandlingsanlegget. Det er tatt hensyn til
samordning med tiltak innen fornying av
avløpsnettet.
Resultatmål: Utbygging av en sikker og
hygienisk betryggende kommunal
vannforsyning i tråd med hovedplan
vann
Indikator: Gjennomførte utbyggings- og
fornyingstiltak i tråd med VHP og driftsplan
Resultat:
Utbygging:
 Modifisering av behandlingsanlegg
Harstad vannverk
 Ledning Sørvik-Fauskevåg
 Hovedvannledning, BergselvdammenFolkeparken, planlegging
 Utvidelse av trykksone i Harstadåsen
 VA St. Olavs gate (planlegging og
kontrahering)
 Ledning Mustaparta-Vika
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
1 500
Ledning Vika-Årnes-Stornes, planlegging
Utbedring Sansøy/Fenes vannverk
Vann Harstad Teknologipark, planlegging
Indikator: Antall avvik i henhold til
drikkevannsforskriften
Resultat: 2
Det har i 2013 ikke vært avvik knyttet til
drikkevannskvaliteten fra de kommunale
vannverkene.
Driften av vannverkene er gitt stor prioritet,
og det har ført til en sikker drift.
Gebyr vann bolig 120 kvm - per 1/1
2 265
2012
2 900
2013
Harstad
3 112
3 046
2014
3020
2 981
1 955
2 054
2 093
2012
2013
2014
Gr. 13
77
Side191
2012
2013
Landet u/Oslo
2014
6.10. Avløp
Resultatmål: Rydde opp i og fjerne alle
tilførsler av kommunalt avløp som utgjør
en helserisiko eller en estetisk
forringelse av det fysiske miljø
renseanleggene Revsbekken, Stangnes og
Holstneset ble satt i drift i 2011 og de har
fungert godt i 2013. Det ble i 2012 satt i
gang opprusting av Bergsodden RA. Det ble
ferdigstilt i 2013. Det er satt i gang utredning
av struktur for renseanlegg på strekningen
Stangnes-Ruggevik. Valg av løsning vil skje i
2014. Fylkesmannen har gitt utvidet frist for
ferdig anlegg til innen 31.12.2020.
Indikator: Gjennomførte utbyggings- og
fornyingstiltak i tråd med VHP og driftsplan
Resultat: Det er i 2013 arbeidet med
følgende tiltak:
Utbygging:

Opprustning Bergsodden RA

Fornying St. Olavs gate, planlegging og
kontrahering

Overvann Mustaparta-Vika
• Fauskevåg inkl. SA, planlegging

Utredning om oppgradering av
renseanleggene Ruggevik, Medkila og
Holte, valg av hovedløsning
Kommentar: Harstad kommune har bygd
avløpsanlegg med tilhørende renseanlegg for
vel 90% av kommunens eiendommer. De
etablerte anlegg er bygd og drives i henhold
til krav for slike anlegg. Det pågår også et
arbeid med opprusting av renseanleggene på
strekningen Stangnes-Ruggevik til
primærrenseanlegg.
Det er bygd opp en profesjonell organisasjon
knyttet til disse områdene. Det gjennomføres et utbyggingsprogram som skal sikre
kvaliteten på anleggene, samt tilfredsstille
fastsatte krav fra forurensningsmyndigheten
og annen statlig myndighet.
Indikator: Antall avvik fra fastlagte
måleparametre gitt i utslippstillatelse og
forurensningsforskrift
Resultater: Det er ikke registrert avvik på
måleparametre i utslippstillatelse eller
forurensningsforskrift. De 3 nye primær-
Gebyr avløp bolig 120 kvm - per 1/1
3 500
3 000
2 500
2 000
3 330
2 382
2 762
2 846
2 674
2013
2014
2012
2 802
2 847
2013
2014
3 437
3383
2013
2014
1 500
2012
Harstad
Gr. 13
2012
Landet u/ Oslo
78
Side192
6.11. Renovasjon og avfall
Resultatmål: Bærekraftig utvikling
inn fra flere abonnenter uten at det settes inn
nye ressurser. Det er også effektivisert ved
at flere dypoppsamlere er tatt i bruk.
Indikator: Mengde husholdningsavfall i kg per
innbygger
Det er etablert et godt utbygd nettverk med
returpunkter.som er godt brukt, og
forsøplingen rundt disse er redusert.
Indikatorkrav: Reduksjon
Resultat
2011:
Resultat
2012:
Resultat
2013:
249,0
kg/innb.
239,9
kg/innb.
243,6
kg/innb.
Gebyrene har vært redusert de siste 3 årene.
Det har likevel vært drevet med overskudd.
Det førte til at i 2013 var 1 av 4
betalingsterminer fri noe som medførte en
tilbakebetaling til kundene på ca 8,5 mill kr.
Dette omfattet også innbyggerne fra Bjarkøy.
Overskudds-fondet er ved årsskiftet er ca.
3,1 mill kr.
Kommentar: Det er en liten økning i
mengde levert avfall til den kommunale
avfallsordningen i 2013 sett i forhold til 2012.
Det er en reduksjon for våtorganisk avfall
(matavfall), men det brennbare avfallet øker i
2013 opp mot nivået i 2011. Årsaken til dette
kan være oppslag i media om at HRS blander
matavfallet inn i det brennbare avfallet som
del av sin innsamling/behandling. Øvrige
fraksjoner er stabil.
Fordeling av innsamlet avfall i
kilo pr. innbygger
300
250
Indikator: Andel gjenvunnet
husholdningsavfall i %. (datagrunnlag HRS
regionen)
200
Resultat
2013:
92%
92%
14,4
14,5
30,0
29,5
26,8
204,0
196,0
202,3
2011
2012
2013
150
Resultat
2012:
15,0
100
50
0
Kommentar: Dette er en gjenvinningsgrad
som er vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til dette er at relativt stor
andel går til energigjenvinning. HRS arbeider
videre med ytterligere videreutvikling av
avfallsbehandlingen og ytterligere økning i
gjenvinningsgraden.
Glass og metallemb., returpunkt
kg/innbygger
Papir, returpunkt kg/innbygger
Våtorganisk og restavfall
kg/innbygger
Det er gjennomført henting av 2
avfallsfraksjoner (brennbart avfall og
matavfall) hos abonnenten i tråd med
vedtatte avfallordning. I tillegg er det
leveringsordning for 4 avfallsfraksjoner
(papir, drikkekartong, glass- og metallemballasje og ikke brennbart avfall) på
sentralt plasserte returpunkter.
Det er få klager med avfallsordningen.
Innhentingen er i 2013 effektivisert ved at
bruken av enmannsbetjente biler er
videreutviklet, samt at mannskapene samler
79
Side193
Gebyr avfall bolig 120 kvm - per 1/1
3 000
2 500
2 822
2 769
2 769
2 000
2 288
2 246
2 265
2012
2013
2014
2 442
2 438
2472
2012
2013
2014
1 500
2012
2013
Harstad
2014
Gr. 13
Landet u/ Oslo
**) I Harstad kan det velges mellom lite, normal og stort abonnement. Tallene for Harstad i
tabellen er normal. Det gis også fradrag ved tilknytning til felleskonteiner med kr 152 i 2013.
80
Side194
6.12. Fysisk planlegging, kulturminner, natur og miljø og
byggesak
Realisering av vegpakke Harstad, med
bygging av tunnel gjennom Harstadåsen, vil
lede tungtransport og store deler av
gjennomgangstrafikken vekk fra sentrum, og
bedre luftkvaliteten der målingene ga dårligst
resultat. Det vil likevel utføres
luftkvalitetsmålinger ved de mest utsatte
stedene for å holde øye med utviklingen.
Indikatorene knyttet til bærekraftig utvikling
er delt inn i bærekraft-tema fra
miljøstyringssystemet "Bærekraftige
kommuner i praksis" (KS). Indikatorer er
tilpasset lokale forhold og skal evaluere
kommunens bærekraftige utvikling.
Harstad kommune inngikk i 2012 et
samarbeidsprosjekt med Kystverket om
miljøopprydding og farledsutdyping av havna.
Dette med bakgrunn i de høye
konsentrasjonene av miljøgifter som ble
funnet i havnebassenget. Prosjektet har som
mål å redusere konsentrasjonen av PCB,
PAH, tungmetaller og andre miljøgifter i
sjøbunnen betydelig, og på lang sikt oppheve
dagens kostholdsråd for sjømat.
Harstad kommune gjennomførte i 2013
prosjektet Avfall på avveie – Til kamp mot
villfyllingene. Prosjektet gikk ut på å fjerne
ulovlige avfallsplasser i kommunen, og gjøre
tiltak for å hindre at disse gjenoppstår eller at
det oppstår nye slike fyllinger. Innbyggere
ble informert om korrekt avfallshåndtering og
det ble satt fokus på problematikken rundt
forsøpling og forurensning i media. Prosjektet
videreføres i 2014.
Forurenset sjøbunn har blitt tildekket eller
tatt opp og deponert i sjøkantdeponi i
Seljestadfjæra. Dermed oppnås en renere
havn, dypere seilingsled og bedre
fremkommelighet for større båter, og
deponiet gir nye næringsarealer. Prosjekt
«Ren Harstad havn» finansieres av
Miljødirektoratet, Harstad kommune og
Kystverket, og ferdigstilles i februar 2014.
I 2013 ble det i tillegg gjennomført en
regional innsamlingsaksjon for bilvrak og
metallskrot i kommunene i Sør-Troms. Det
ble samlet inn til sammen 612 tonn bilvrak,
metallskrot, EE-avfall m.m. i regionen, derav
90 tonn i Harstad. Samarbeidsprosjektet ble
gjennomført av Sør-Troms regionråd, de syv
kommunene i Sør-Troms og Hålogaland
Ressursselskap (HRS), og finansiert gjennom
skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Troms.
Norsk institutt for luftforskning (NILU)
gjennomførte i 2011 og 2013 en
undersøkelse av luftkvaliteten i Harstad ved å
kartlegge konsentrasjonen av nitrogendioksid
(NO2) i Harstad sentrum. Målingene fra
vinteren 2013 viste en økning i NO2 konsentrasjon ved samtlige målepunkter
sammenlignet med 2011. Den viktigste kilden
til NO2 er vegtrafikk og det er langs Rv 83
verdiene er høyest. Den høyeste verdien er
målt ved rundkjøringen i Harstad sentrum.
Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for
virksomheter som dokumenterer systematisk
arbeid med miljøvennlig drift. I Harstad fikk
vi tre nye miljøfyrtårn i 2013: Sparebank 1
Nord-Norge avd. Harstad, El-Installatøren
Harstad AS og IT Partner Harstad AS. Ved
utgang av året var det 16
miljøfyrtårnbedrifter i Harstad.
81
Side195
Retningsanalyse for bærekraftig utvikling i Harstad kommune:
Positiv utvikling
Nr
Resultat:
Bærekraftindikatorer
Antall innbyggere pr 31.12
Sykkel-, gangveier/turstier med
1 kommunalt driftsansvar,
km/10.000 innb (Kostra)
Antall lokaliteter med viktige
2 naturtyper som er berørt av nye
tiltak (Naturbasen, egne data)
Andel vernet areal i prosent
3
(Miljøstatus i Troms, egne data)
4 Jordbruksareal i drift i daa (Kostra)
Negativ utvikling
Ønsket resultat
Bærekraft
-tema
Ingen reduksjon
Livskvalitet
Uendret
Biologisk
mangfold
Økning
Biologisk
mangfold
Ressursforvaltning
Ressursforvaltning
Uendret/økning
Andel innvilgete søknader om
Reduksjon
5 dispensasjon i LNF områder i %
(Kostra)
Kommunale utgifter til fyring og
Reduksjon
6
belysning pr. innbygger (Kostra)
Antall miljøsertifiserte bedrifter pr Økning
1000 innbyggere (Kilde:
7
miljoindex.no, ISO, EMAS, Debio,
Miljøfyrtårn, Svanemerket)
Kommunal
drift
Bærekraftig
produksjon og
forbruk
Harstad Harstad
2012
2013
24291
24441
41
34
0
0
0,07
0, 54
17 402
20 707
100
100
1 109
1 101
0,84
1,27
Trend
2. Inngrep i viktige naturlokaliteter
16 Miljøfyrtårn-bedrifter
3 ISO 14001-bedrifter
11 Debio-godkjente bedrifter, derav 7
produsenter
1 bedrift med svanemerket produkt
Det er ikke gjort inngrep/nye tiltak i viktige
naturlokaliteter det siste året.
Totalt 31 miljøsertifiserte bedrifter, som gir
1,27 bedrifter pr. 1000 innbygger.
1. Sykkel-/gang- og turstier
Statistikken viser en reduksjon i rapporterte
km. tur-, gang- og sykkelvei for 2013.
3. Andel vernet areal i prosent
Resultat: Drift- og utbyggingstjenesten
Ingen nye områder er vernet i 2013, men
prosentandelen vernede områder har økt
grunnet kommunesammenslåingen med
Bjarkøy 1.1.2013.
Gjennom «I mella-prosjektet» er det i 2013
laget plan for utvikling av lekeplassen i
Generalhagen, og tiltaket skal gjennomføres
sommeren 2014.
4. Jordbruksareal i drift
Harstad kommune har også ansvar for
friluftsområde i Folkeparken, Kanebogstranda, Altevågen og Gressholman. Det er
stor utfart til alle disse områdene, men særlig
stor helårsbruk av Folkeparken. Det er nå 9
gapahuker i Folkeparken og disse er forsynt
med bålplass og ved. De er mye i bruk og
kommunen får gode tilbakemeldinger. Om
vinteren er det etablert løypenett med
utgangspunkt ved snuplass/ parkeringsplass i
Skarvegen/Bjørnebåsen.
Svak økning i jordbruksareal i drift etter
nedgang i 2012. Tilsynelatende sterk økning i
jordbruksareal siden 2012 skyldes
kommunesammenslåingen med Bjarkøy
1.1.2013.
5. Andel innvilgede søknader om
dispensasjon nytiltak i LNF områder i %
Alle dispensasjonssøknader er innvilget.
6. Kommunale utgifter til fyring og
belysning pr. innbygger
Kommunale utgifter til fyring og belysning
var i 2013 litt lavere enn foregående år.
Resultat: Areal- og byggesakstjenesten
Nye digitale kartdata levert 2013.
7. Antall miljøsertifiserte bedrifter pr
1000 innbyggere
82
Side196
G-13
2012
2013
Fysisk tilrettelegging og planlegging
Gj.snittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner
(kalenderdager)
Gj.snittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 12 ukers
frist (kalenderdager)
Gj.snittlig saksbehandlingstid, byggesaker med 3 ukers frist
(kalenderdager)
Antall søknader om tiltak mottatt siste år per 10 000
årsinnbygger i kommunen
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålsforretning
(kalenderdager)
-
-
135
39
-
-
-
60
18
-
-
-
20
133
138
47
50
120
90
110
90
73
G-13
2012
2012
Rekreasjon og friluftsliv
Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk i km per
10 000 innbyggere. Kommunalt driftsansvar
Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper
Harstad
2012 2013 Måltall 13-16
300
Harstad
2012 2012 Måltall 13-16
37
43
31
30
31
120
119
80
80
50
Økonomi
Netto driftsutgifter per innbygger
600
500
400
300
200
100
0
524
518
480
468
73
73
35
19
2012
2013
2012
Harstad
2013
Gr. 13
Netto driftsutgifter til fysisk tilrettelegging og planlegging
Netto driftsutgifter til naturforvaltning og friluftsliv
83
Side197
6.13. Kultur, bibliotek, kino, idrett, musikk og kulturskole
G-13
2012
Harstad
2012
2013
2013
Netto driftsutgifter for kultursektoren pr innbygger i
1 761
1 827
1 728
kroner
Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag
43 779
44 090
15 735
som mottar tilskudd Enhet: Kroner
Antall frivillige lag som mottar kommunalt driftstilskudd
79
78
34
Netto driftsutgifter til muséer pr innbygger
61
58
78
Netto driftsutgifter til kunstformidling pr innbygger
121
113
199
Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per
207
200
109
innbygger*
Netto driftsutgifter til kommunale musikk og
1 669
1 825
1 606
kulturskoler per innbygger 6-15 år*
Netto driftsutgifter til idrett per innbygger
196
213
52
Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per
367
403
417
innbygger
Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per
172
166
246
innbygger
Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens
11,8
12,0
17,8
kultur og musikkskole av antall barn i alderen 5-15 år
*Kulturrådgiver er regnskapsført som «kulturskole», men skulle vært «andre kulturaktiviteter»
2 182
13 049
41
79
181
113
1 964
63
512
251
17,6
Kino
G-13
2012 2013
Netto
driftsutgifter til
kino per
innbygger
Netto
driftsutgifter til
kino per
besøkende
Besøk per
kinoforestilling
1
Indikator: Antall utlån pr innbygger
Harstad
2012
2013
7
2
Bibliotek
(funksjon 370)
Utlån alle medier
per innbygger
Omløpshastighet
barnebøker i
bøker
Omløpshastighet
skjønnlitteratur
for voksne i
bøker
Netto
driftsutgifter til
folkebibliotek
per innbygger
19
0,3
-2,3
0,9
7,4
27,8
26,8
30,4
27,7
Harstad kino hadde i 2013 en nedgang i
besøkstallene på 2% sammenliknet med
2012. På landsbasis gikk kinobesøket ned
med 2,03% i 2013. Omsetningen gikk ned
med 3,65% og gjennomsnittlig billettpris ved
Harstad kino var kr 92,50,- pr kinobillett i
2013. Visninger i 3D-format er populære,
men stadig flere foretrekker visninger i 2D.
G-13
2012 2013
Harstad
2012
2013
5,1
4,3
4,5
4,1
1,9
2,0
1,4
1,2
1,2
1,2
1,5
1,3
253
353
261
253
Harstad bibliotek har i 2013 hatt en liten
tilbakegang av utlån. Dette som i landet
forøvrig.
En stadig større del av billettene til kinoen,
selges via internett.
Aktiviteter i biblioteket:
I samarbeid med Harstad Sparebank tilbyr
Harstad kino gratis skolekino for alle
grunnskoleelevene i Harstad kommune.
Klassebesøk skole og barnehager: 75
Besøk av barnehagegrupper: 80
Lesestund for førskolebarn: 35 ganger med
tilsammen 300 barn.
Bibliotek
Resultatmål: Biblioteket skal være et
kultur-, kompetanse- og
informasjonssenter med nøytrale
møteplasser.
Voksenopplæring: 17 klasser
Den kulturelle skolesekken: Bli kjent på
biblioteket med leselystprosjektet.
Leseknappen for alle 3. klassingene i
84
Side198
kommunen 15 klasser/278 elever.
elevene og antall grunnskoleelever. Økningen
er altså ikke p.g.a. endringer eller flere
plasser ved kulturskolen.
Stortingets målsetting; Stortinget har en
uttalt målsetting om at minst 30 % av
grunnskoleelevene skal ha et tilbud om plass
i musikk-kulturskole. Harstad er altså pr d.d.
litt over halvveis.
Av Harstad biblioteks driftsmidler gikk rundt
900 000,- kr til faste utgifter som strøm,
fellesutgifter for Kulturhuset, renovasjon og
rengjøring.
Harstad bibliotek har flere lånere pr. årsverk
enn gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 13.
Det har blitt kjøpt inn nye bærbare PC'er til
bruk for publikum.
Kulturskole - dekning
Brukerundersøkelse for biblioteket ble
gjennomført i desember 2013.
1000
800
tjenestene
700
Indikatorkrav (skala 1-6): Ønsket resultat: 5
500
Resultat 2008
Resultat 2013
5,51
5,72
Antall plasser
På venteliste
Ungdomsklubbene ble i januar 2013
tilhørende enheten Harstad kulturskole. Det
har i 2013 blitt arbeidet aktivt med innhold i
tilbudet samt samarbeidsmuligheter. Målet er
også å opprettholde det gode arbeidet som
har vært gjort som lavterskeltilbud og
inkluderende tilbud for barn og ungdom. I
2013 er klubbene kommet godt i gang med
samarbeid for å bedre utnytte ressurser og
kompetanse. Det er lagt til rette for bredere
tilbud av aktiviteter for å nå flere
målgrupper. Det er viktig å opprettholde et
høyt besøkstall. Fokus på innhold og kvalitet
på aktivitetene er forsterket.
Ungdommens Hus, Pl@stelin@ har fra august
2013 vært preget av nytenking og nye måter
å tilrettelegge for tilbudet på. I forhold til
2012 har antall besøkende i 2013 gått noe
ned. Kvaliteten i tilbudene er likevel bedret.
Radio Harstad er ett fritidstilbud for ungdom
mellom 13 og 19 år. Radioen har 2
kommunalt ansatte men er driftet som en
ungdomsdrevet privat fritidsklubb med eget
eierstyre. I løpet av 2013 har medlemstallet
økt til 30 faste medlemmer. Det arbeides
med å få større fast medlemsmasse og
rekrutteringsplan for 2014 er laget.
tjenestene
5,49
767
751
Ungdomstiltak
5,27
776
739
751
Høst 2010 Høst 2011 Høst 2012 Høst 2013
Harstad kulturskole
Resultat 2013
857
782
600
Biblioteket får svært gode tilbakemeldinger
fra sine brukere.
Resultat 2008
908
900
Skolen har svært gode tilbakemeldinger fra
foresatte etter spørreundersøkelsen.
Resultatmål: Harstad kulturskole skal
være en skole for alle som ønsker å
utvikle sine evner/interesser innen
kunstfagene, samt være et
kompetansesenter for det frivillige
kulturliv og skoleverket
Indikator: Antall elever i grunnskolealder i
kulturskolen i prosent av antall elever i
grunnskolen
Resultat
2009
14%
Resultat
2012
17%
Resultatmål: Godt ungdoms- og
fritidstilbud
Resultat
2013
18 %
Indikator: Antall besøk fritidsklubber og
Ungdommens hus
Med dagens ressurser vil dette tallet kunne
variere fra år til år i forhold til alderen på
Ønsket resultat: økning
85
Side199
Sted
Forrige
resultat
Resultat
2013
Ungdommens
hus
7 628
6 200
Centrum
fritidsklubb
5 350
3 200
Kanebogen FK Torsdagsklubben
2 176
2 090
2013 er det første hele driftsåret for
Seljestadhallen. Hallen har vært med på en
vesentlig bedring av idrettshalltilbudet i
Harstad. Det er imidlertid fortsatt stor
etterspørsel på tildeling av treningstimer i
hallene og det er rom for ytterligere utvidelse
av kapasiteten. Det framkommer også et
sterkt økende vedlikeholdsbehov knyttet til
Harstadhallen og Landsåshallen. Det bør
vurderes å gjennomføre større opprustning
for disse hallene med særlig vekt på
Harstadhallen som nærmer seg 40 år.
Rådmannen viser til at reduksjon i
besøkstallene ikke er i samsvar med fastsatt
indikatorkrav. Reduksjonen kommer primært
av at tjenestene har vært under endring og
utvikling i 2013 og at det vil ta noe tid før
dette vises i besøkstallene.
Harstad stadion er siste år holdt vinteråpen
for å bedre treningstilbudet vintertid for
fotballen. Dette tilbudet blir godt mottatt av
fotballklubbene i Harstad, men er svært
ressurskrevende.
Idrett
Det har gjennom flere år vært arbeidet med
realisering av en kunstfrossen skøytebane på
Kanebogen stadion. Dette i samarbeid med
Statkraft. Pga kommunens økonomiske
situasjon er dette ikke gjennomført.
Det er etablert samarbeid med Harstad
idrettsråd og idrettslagene knyttet til
utvikling av nye idrettsanlegg og drift av
bestående anlegg. Det er bred kontakt med
lag som utfører anleggsutbygging og søker
finansiering bl.a. fra spillemidlene.
Forhåndsgodkjenning av anleggene og lokal
saksbehandling gjøres av kommunen.
Tildeling av spillemidlene gjøres av
Fylkeskommunen med bakgrunn i tildelt
ramme.
86
Side200
6.14. Kirke, tros- og livssynssamfunn
G-13
2012
Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger
i kroner
Medlem av DNK i prosent av antall innbyggere
Tabellen viser at kostratallet for Harstad er
litt høyere enn i G-13. Dette gjenspeiler at
det er flere medlemmer i DNK i Harstad enn i
G-13. Det er 8 kirker og 12 kirkegårder i
Harstad. Både antall kirker og kirkegårder er
høyere i Harstad enn i sammenlignbare
kommuner.
2013
Harstad
2012
2013
458
464
459
490
75,4
74,5
84,3
83,2
Deler av tilskuddet kommer også andre
trossamfunn til gode som f. eks. ved utgifter
til kirkegård og krematorium.
Tilskudd gitt til andre trossamfunn var kr
662.726,- og er beregnet slik at tilskuddet pr.
medlem er like stort som pr. medlem i
statskirken.
Harstad kirkelige fellesråd fikk i 2013 et netto
tilskudd fra Harstad kommune (etter fradrag
for momskompensasjonsordningen) på
12.668.000,- millioner kroner for å ivareta
kommunens ansvar i hht kirkeloven og
gravferdslov.
87
Side201
Det har vært gjennomført planlegging
kontrahering av fortau langs St. Olavs gate
samkjørt med anlegg for VA og fjernvarme.
Dette tiltaket er en del av Harstadpakken.
Anleggsstart for dette er ved årsskiftet og
ferdigstillelse høsten 2015.
6.15. Samferdsel og
parkering
Resultatmål: Bidra til å utvikle
samferdselssektoren både i Harstad og i
Midtre Hålogaland til beste for
næringsliv og innbyggere
Indikator: Etterslep vegvedlikehold i kroner
Indikatorkrav: Ikke økning
Resultat: Det er tidligere utarbeidet
rapporter om status vedlikehold på det
kommunale vegnettet. De ble utarbeidet av
rådgiveren Carl Bro A/S og viser et etterslep
på vegvedlikeholdet på ca 36 mill kr i 2007.
Ny beregning vil bli gjort i 2014.
Indikator: Etablere samarbeidsfora
Vedtak om finansieringsmodell med bruk av
lokal egenbetaling
Resultat: Kommunestyret vedtok i 2012
deltakelse i prosjektet «Harstadpakken», som
et samferdselsprosjekt i Harstad med en
ramme på ca 1,5 mrd. kr. Det omfatter bl.a.
bygging av gjennomkjøringstunnell,
utbedring av kryss langs Rv.83, omfattende
bygging av gang- og sykkelveger og
omfattende tiltak for kollektivtrafikken i
Harstad. Prosjektet er et samarbeid mellom
kommunen, Fylkeskommunen og Statens
vegvesen.
Det må satses på økt strukturelt vedlikehold
av det kommunale vegnettet. For å bygge
vegkapitalen opp til opprinnelig nivå i løpet
av 10 år bør det bevilges ca. 9 mill. kr ekstra
årlig. Dette har ikke vært prioritert i 2013 og
fører til at det samla forfallet på de
kommunale vegene fortsetter.
Det er en krevende driftssituasjon for de
kommunale vegene. Det er ikke
ressursmessig kompensert for økt mengde
kommunale veger. Det har vært en vesentlig
økning for inngåtte brøytekontrakter. Dette
sammen med en allerede lav driftsramme
gjør at tjenesten må planlegge med lav
driftsstandard. Det gjør tjenesten svært
sårbar. I 2013 har det vært en krevende
værsituasjon med skiftende snø-/isforhold.
Det har i 2013 vært arbeidet med planlegging
av prosjektet og klargjøring for
sluttbehandling i Stortinget.
Sluttbehandlingen har blitt vesentlig forsinket
og forventes nå innen sommeren 2014.
Harstad kommune har deltatt i planarbeidet
herunder koordinering mot kommunale VAanlegg. Dette krever store ressurser og det
er søkt å rekruttere egen delprosjektleder.
Det er håp om at dette er på plass våren
2014.
Det er de siste årene vært bevilget 45 mill. kr
til opprustning av diverse vegstrekninger. Det
er i 2013 gjennomført tiltak tilknyttet bl.a.
Brokvik-Gressholman, Stalheimvegen,
oppgradering av gatelysstyringen med
tilrettelegging for målt kraft, oppgradering av
div. dreneringssystem tilhørende kommunale
veger og diverse mindre
trafikksikkerhetstiltak.
Harstad kommune har i 2013 arbeidet for et
mulig samarbeid om kommunaltekniske
tjenester med Kvæfjord. En avtale for veg og
VAR er inngått fra 2014 som omhandler
virksomhetsoverdragelse til Harstad
kommune for disse tjenestene.
Det gjenstår å sluttføre tiltak knyttet til
Tuvslettvegen, Hyttevegen og Mølnåsen i
2014. Det har vært utfordrene å gjennomføre
tiltakene innen fastsatt tidsplan ettersom det
har vært vakante stillinger i tjenesten.
Parkering
Det er nå lagt til rette for bruk av
betalingskort på en stor del av
parkeringsautomatene. Kommunen står foran
en betydelig fornying og oppgradering av
automater i 2014 på grunn av nye krav til
slike. Bruk av kort øker fortsatt og utgjorde i
2013 ca 60 % av parkeringsvolumet. Bruken
av parkulator utgjorde i 2013 ca 9 % av
samlet parkeringsvolum. Det ble i 2013
behandlet 224 klager på
parkeringsileggelser/kontrollavgifter.
Indikator: Gjennomføre minst ett større
trafikksikkerhetstiltak i henhold til prioritering
i TS-plan
Resultat: Det er vedtatt ny reguleringsplan
for fortau langs Landsåsvegen. Det er inngått
avtale om detaljprosjektering av denne
strekningen samt for opparbeidelse av
Mølnholtet med tilhørende gangveg. Begge
disse tiltakene er en del av Harstadpakken
88
Side202
G-13
2012
Gang- og sykkelvei i km
som er et kommunalt ansvar
pr. 10 000 innb.
Brutto driftsutgifter i kr pr.
km kommunal vei og gate,
konsern
Andel kommunale veier og
gater med fartsgrense 40
km/t eller lavere
Antall km kommunal vei
som brøytes av egne biler
Antall km kommunal vei
som brøytes av private
entrepenører
Antall kommunale
avgiftsbelagte
parkeringsplasser
Antall andre kommunale
parkeringsplasser i sentrum
Harstad
2012
2013
2013
11
11
10
10
170 218
179 284
136 178
136 796
57,7
58,4
44,6
44,0
100
104
770
300
89
Side203
6.16. Boliger
G-13
2012 2013
Boliger
Kommunalt disponerte boliger per 1000
innbyggere
Kommunalt eide boliger som andel av totalt
antall kommunalt disp. boliger
Kommunalt disponerte omsorgsboliger per 1000
innbyggere
Kommunalt eide omsorgsboliger som andel av
totalt antall kommunalt disp. omsorgsboliger
Søknader og venteliste
Antall søknader per 1000 innbyggere
Antall nye søknader per 1000 innbyggere
Andel søkere som har fått avslag på kommunal
bolig
2012
Harstad
2013
Måltall 13-16
19
20
20
20
13
73
72
69
70
70
5,3
9,4
60,2
40,0
8
6
8
6
7
7
11
10
28
30
11
6
Boligutleie
Bygg- og eiendomstjenesten er forvalter for
alle kommunale boliger til sosialt trengende,
eldre, psykiatri, ansatte og flyktninger. Antall
boliger pr. innbygger er lavere for Harstad
kommune enn for sammenlignbare
kommuner. Det er fortsatt ventetid for
tildeling av ordinær utleiebolig. Ventelisten
har gått noe ned pga at søkerne har skaffet
seg ny bolig selv.
tjenestene
Gjennomført brukerundersøkelse i 2013 viser
slikt resultat:
resultat 2008
4,76
Det er fortsatt stort fokus på bosetning av
flyktninger der måltallet er 60 bosetninger pr.
år. Kommunen må leie inn boliger på det
private markedet for å dekke behovet.
resultat 2013
4,00
Spørreskjema er endret/forenklet i 2013 slik
at resultatene ikke er helt sammenlignbare.
90
Side204
6.17. Brann og ulykkesvern
Resultatmål: God brannsikkerhet
Ønsket resultat 100%
Indikator: Antall øvelser
Indikatorkrav: antall planlagte øvelser 100
Resultat 2013: 221
Kommentar: Det er viktig at øvelsene er
relevant i forhold til behovet i vaktlagene
sammenholdt med aktuelle mulige hendelser.
Dette for å etablere nødvendig
håndteringsevne.
Ønsket resultat A og B objekter: 100%
Resultat
2013
91,5% Aobjekt
80,5 % Bobjekt
100 % i Cobjekt
Ønsket resultat: 100%
Resultat
2013
100%
100%
46 %
25,3 %
Trend
Harstad brann- og redning var med på 2
sentralt initierte brannvernkampanjer i 2013:

Brannvernuka 2013

Aksjon boligbrann med røykvarslerens
dag 1. des. og boligtilsynskampanje

Vaktlagene har motatt besøk av/ vært på
besøk hos 26 barnehager/ skoler

10 brannvernforedrag/
informasjonsmøter for borettslag/
foreninger/ bedrifter i 2013
Trend
Indikator: Andel feiing ihht brannlov
Resultat
2012
Resultat
2013
Kommentar: Feiere har gjennomført 455
tilsyn med piper og ildsteder. Antall tilsyn er
gått ned. En del av årsaken er
langtidssykemelding. Det skal treffes tiltak
for å bedre resultatet i 2014. Det er kun
tilsynet ved fyringsanlegget som er hjemlet i
lov, men i tillegg gis generell informasjon om
brannsikkerhet i hjemmene under tilsynet.
Indikator: Andel tilsyn ihht brannlov
Resultat
2012
89,6 Aobjekt
92,3 Bobjekt
100%Cobjekt
Resultat
2012
Resultatmål: God informasjon om
brannsikkerhet
Indikator: Deltakelse i nasjonal
brannvernkampanjer
Resultat: I hht planen
Kommentar: Feiing er utført ihht planen
Indikator: Andel tilsyn piper/ ildsteder
Økonomi
1000
Brann og ulykkesvern
40
34
800
35
42
605
625
2012
2013
600
400
888
904
200
0
2012
2013
Harstad
Gr. 13
Netto driftsutgifter til 339 Beredskap pr. innbygger
Netto driftsutgifter til 338 Forebygging pr innbygger
91
Side205
6.18. Kommunal eiendomsdrift
Tjenesten er under omorganisering for å sikre
mer eierskap til byggene. Enhetene vil da få
en større forutsigbarhet når de kan forvente
besøk og de får en kontaktperson som
kjenner bygget. Dette er også et ledd i
arbeidet med tilstandskartlegging av våre
bygg.
Indikator: Antall etablerte stasjoner for
kildesortering av fraksjonene papir,
glass/metall, ikke brennbart, spesialavfall og
EE avfall i og fra kommunale bygg
Vi ser en dreining mot mere teknisk krevende
bygg som gjør at avdelingens behov for
teknisk utdannet personal øker.
Resultat: Det har ikke vært jobbet
systematisk med dette i 2013, men noen
forbedringer er iverksatt. Det forventes at
kartlegging og anbefalinger sluttføres i 2014.
Renholdstjenesten
Det er arbeidet med forbedring av
renholdsplaner for kommunale bygg.
Etablering av nytt planverktøy er startet opp.
Implementering av INSTA 800 er
systemutført. Frisknærvær har vært i fokus.
Indikator: Kommunale utgifter til fyring og
belysning, per innbygger i kroner
Indikatorkrav: reduksjon
Resultat: Innføring av system for
energioppfølging og kontroll er prioritert
tiltak. Det har ikke vært tilstrekkelig
kapasitet til å få dette på plass i 2013.
Forventes sluttført i 2014. Vurderes som
nødvendig styringsverktøy for vurdering av
ytterligere tiltak.
Kommunale boliger
Indikator: Brukertilfredshet
Indikatorkrav: Skala 1-6:Ønsket resultat: 5
Resultat:
2007: 4,80
2008: 4,67
2013: 4,00 (spørreskjema endret i 2013)
Planstrategi 2012 -2015

Plan for helhetlig gjennomgang av
fremtidens tomtebehov for offentlige
institusjoner.

Bolig og institusjonsplan.
Det har i 2013 vært stort fokus på bosetting
av flyktninger. Det har også vært lav «turnover» på de ordinære utleieboligene.
Kommunen opplever at mange søker om å
fortsette å få bo i kommunal bolig.
Begrunnelsen er ofte at de har problemer
med å finne seg bolig i det private markedet.
Arbeidene med planene er igangsatt. Harstad
kommune har inngått partnerskapsavtale
med Husbanken. I denne avtalen er det gitt
tilskudd til prosjektlederstilling som skal
arbeide med boligpolitiske tiltak.
Drift og vedlikehold av bygninger
Boligforvaltning
Boliger eid av kommunen
Driftsbudsjett for vedlikehold av kommunale
bygg er ikke tilstrekkelig til å opprettholde
bygningenes verdi. Ut over løpende
driftskostnader er det begrenset budsjett for
vedlikehold av bygg og tekniske anlegg.
Innleide boliger framleie
Boliger der kommunen har
tilvisningsrett
Sum boliger som kommunen
disponerer
For å få kontroll med vedlikeholdsbehov- og
etterslep er arbeid med vedlikeholdsplan
iverksatt.
Søknader om kommunal bolig
Innvilgede søknader
91
Avviksbehandling og Intern-kontroll
Søkere på venteliste
54
Avslåtte søknader
Kravene til IK- elektriske anlegg, tekniske
anlegg, brannalarm – og nødlysanlegg,
heisanlegg, kjelanlegg er økt.
Sum behandlede søknader
345
42
107
494
16
161
Viktige nye byggeprosjekt
Det arbeides med å dokumentere behov og
systematisere rutinene for bedre kontroll og
oppfølging av oppgavene.
Harstad teknologipark. Fokus i 2013 har vært
markedsføring og kundekontakt i samarbeid
med Kunnskapsparken. Det arbeides med
Vaktmestertjenesten
92
Side206
realisering av utleiebygg i samarbeid med
Siva-eiendom. Det er gitt tomtetilbud til nytt
administrasjonsbygg for Statoil. I samarbeid
med Per Strand eiendom AS og
Norgeseiendom AS er det levert inn tilbud på
byggeprosjekt.
Fagerlia barnehage er igangsatt og forventet
ferdig i 2015. Barnehage i Breivikhaugen er
stoppet. Ny tomt og igangsetting av dette
prosjektet forventes avklart i jan/feb 2014.
Etter brannen ved Harstad barneskole vil en
avklaring om fremtidig skoledrift være
nødvendig og forventes avklart i 2014.
Prosjektet Ren Harstad havn er i sluttfasen
og forventes avsluttet i februar 2014.
Det er startet utredning av Helsehus, et
prosjekt knyttet til samhandlingsreformen. I
første omgang en avklaring av innhold i ett
fremtidig prosjekt i samarbeid med UNN HF.
Bygging av Bergsodden sykehjem er i rute og
planlagt innflytting er satt til høsten 2014.
Det pågår arbeider for etablering av 3 nye
barnehager. Gullhaugen barnehage er under
bygging med ferdigstillelse høsten 2014.
Nøkkeltall i kvm for kommunale formålsbygg
Bygningstype
Skoler
Renhold
Renhold
FDV
FDV
2013
2012
2013
2012
54 096
54 096
57 459
56 938
Barnehager
7 823
7 823
10 030
9 164
Institusjoner
6 700
7 962
35 282
31 595
Kultur og idrettsbygg
3 610
3 610
17 283
13 951
10 640
10 640
12 000
11 329
0
0
15 000
15 000
Diverse bygg
1 745
1 745
5 099
9 000
Renhold andre byggeiere
3 694
3 694
88 308
89 570
152 153
146 977
Rådhus 1a og 1b *
Boliger
SUM
93
Side207
6.19. Kommunens eierskap
Kommunestyret har vedtatt en ny
eierskapsmelding våren 2013 som er
Grottebadet AS
Kunnskapsparken Nord AS
Harstad kulturhus AS
Destinasjon Harstad AS
retningsgivende for utøvelse av kommunens
eierskapsstrategi og politikk for de selskaper
hvor kommunen er deltaker.
Interkommunale selskaper (IKS)
Hålogaland Ressursselskap IKS
KomRev Nord IKS
K-sekretariatet IKS
Harstad kommune forventer at foretak og
selskap skal:

Etablere interne kjøreregler og etiske
retningslinjer (kommunale foretak
følger kommunens).

Alle som påtar seg styreverv i
kommunale selskaper skal registrere
vervene i styrevervregisteret.

Gjennomføre jevnlige
bruker/markedsundersøkelser.

Ha et forhold til overholdelse av
arbeidsrettigheter,
menneskerettigheter, korrupsjon og
ivaretakelse av miljøet som er i tråd
med FN-initiativet Global Compact,
tilpasset den enkelte virksomhet

Etablere nødvendige kriseplaner med
mediestrategi. Kommunale foretak
følger kommunens og skal i tillegg
utarbeide egen plan for
krisehåndtering.

Selskap som drives etter
kommersielle prinsipper og med
profitt som formål bør bidra til frivillig
sektor

Sikre en mest mulig effektiv
ressursbruk slik at allmennheten kan
ha tillit til at offentlige anskaffelser
skjer på en effektiv og
samfunnstjenlig måte

Konkurranseutsette innkjøp

Følge LOA/FOA (kommunale foretak)

Følge forsyningsforskriften når
innkjøp dekkes av Forskrift om
innkjøpsregler i forsyningssektorene
(vann- og energiforsyning, transport
og posttjenester) av 1.april 2006 nr.
403.
Kommunale foretak (KF)
Harstad Havn KF
Harstad kommune deltar i følgende
selskaper:
Aksjeselskaper:
Hålogaland Kraft AS
INKO Industri og kompetansesenter AS
94
Side208
95
Side209
Reguleringstiltak
Kapittel : Usorterte tiltak
Tiltak
15: 2013/729-K-sak - Regnskap 2013
Beskrivelse
Bruk av det regnskapsmessige mindreforbruket i 2013 til avsetning disposisjonsfond
Startmåned
Januar
-
-
-
2014
Sted
0983.1540.880.0
Avsetning til disposisjonsfond
2015
Ansvar: Diverse fond/inntekt/utgift tilleggsbev, overf til inv. (0983)
714 000
0
-714 000
0
714 000
0
-714 000
0
Sum netto
0
0
SUM NETTO TILTAK
0
0
0983.1930.880.0
Bruk av tidligere års regnskapsmessige
mindreforbruk
Sum utgifter
Sum inntekter
-
-
Side210
29. april 2014 kl 08.05 - Side 1
Side211
Side212
Side213
Side214
Side215
Side216
Side217
Side218

HARSTAD KOMMUNE Redigert Møteinnkalling

Transcription

Similar documents

Felles målekart for alle enheter

Mal for å skrive inn lange dokumenter

strategikart mykje skole

Deltagerliste

KONSEKVENSER AV FEILFØRING I

Prestasjonsmåling i prosjekteringen

Hvor kan man bruke ledsagerbeviset?

Senjens Blad - De fem grunnleggerne

Økonomiplan 2015-2018

TEKNISK Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i