TEKNISK Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i

Transcription

TEKNISK Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i
TEKNISK
Nesten 20 kilometer
med avløpsrør skal byttes i Kvadraturen
de neste 25-30 årene.
FOTO: CHARLOTTE ÅSLAND LARSEN
5. TEKNISK SEKTOR
Driftsmål og økonomi er beskrevet i tre deler: 5.1 tekniske tjenester, 5.2 Kristiansand eiendom og 5.3
Selvkostområdet vann- og avløp. Øvrige tema gjelder for hele sektoren.
Figur 15: Organisering teknisk sektor
Teknisk sektor hadde ved årets inngang 534,9 årsverk fordelt på 582 ansatte, herav 205 kvinner og
344 menn.
5.1 Hovedutfordringer
5.1.1 Byen som drivkraft
Næringsutvikling
Målene i kommuneplanen er at Kristiansandsregionen skal ha et spennende og dynamisk næringsliv
som hevder seg godt i internasjonal konkurranse og som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft og ha
interessante og trygge arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor. Kristiansandsregionens
verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gassteknologi og prosessindustri står for en vesentlig
del av verdiskapingen på Sørlandet. På grunn av næringsstrukturen er regionen i høy grad eksponert
for internasjonale konjunkturer og er derfor noe sårbar. Hovedutfordringen i kommunenes innsats for
næringsutvikling er å tilrettelegge for stabilitet i sysselsetting og produktivitet, robusthet mot
konjunktursvingninger og bidra til å skape nye arbeidsplasser for å tiltrekke og beholde arbeidskraft i
regionen.
Universitetsby
Kristiansand har som mål å gå fra å være en by med universitet til å bli en universitetsby.
Utviklingsplan for universitetsbyen 2040 har mange ulike tiltak som vil bidra i riktig retning, og må
vektlegges i det videre plan- og utviklingsarbeid i Kvadraturen, på campus og aksen mellom.
Koblingen til Eg sykehus og utviklingen av helsebyen er viktig i denne sammenheng.
Sentrumsutvikling
Satsingen på utvikling av sentrum er svært sentral både for utviklingen av regionens sentrum og for
universitetsbyen. De siste to årene har det vært stort fokus på utvikling av kulturaksen, koblingen
mellom Kilden og torvene, Odderøya museumshavn og formidlingsplassen der byen møter Odderøya.
Salg og utvikling av kommunens eiendommer i sentrum er viktig for å få i gang nye prosjekter.
Regulering og salg av eiendommer i kvartal 49 (teaterkvartalet) er et prosjekt det er viktig å få
gjennomført, salg av st. Josephs sykehus er gjennomført og er under utvikling til små boliger egnet for
studenter.
Midlertidige aktiviteter og arealanvendelse er viktig for å skape «liv og røre» når man ønsker det.
Midlertidighet har mange fordeler i byutvikling, men samtidig også en rekke utfordringer – spesielt
dersom gategrunn omfattes av tiltakene. For å anvende det temporære strategisk kreves det også at
man ser konsekvenser av bruken i et litt lengre perspektiv. Dvs. at man forsøker seg med
prøveordninger gjennom sesong eller andre tidsavgrensede perioder før man evaluerer om dette skal
være midlertidige byrom eller skal implementeres som permanente tiltak. Temporær bruk kan også
147
legges til tomme steder eller i påvente av at ubebygde arealer blir benyttet til annet formål før evt. ny
bebyggelse blir oppført. Kommunen kan være tilrettelegger av slik bruk ved å gi midlertidige
dispensasjoner fra vedtatt arealbruk.
Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer
Bymiljøavtalen legger føringer for transportutviklingen og det må arbeides bredt for å bedre vei- og
kollektivløsninger i storbyregionen, utvikle fremtidens havn og havnestruktur, styrke Kristiansand
lufthavn Kjevik og styrke jernbanen for person- og godstransport. Ved å finne den rette balansen kan
utviklingen skje på en klimamessig god måte.
5.1.2 Byen det er godt å leve i
Folkehelse
Utvikling av møteplasser, turstier og gangveier har lenge vært en satsing i Kristiansand. De siste
årenes folkehelsesatsing har særlig hatt fokus på de nære turområdene og det urbane friluftslivet. Det
er kartlagt et bredt spekter av tilretteleggingstiltak. Utfordringen er å finansiere disse. Nye
utbyggingsprosjekter i sentrum skal bidra til utvikling av byrommene. Sektoren har startet arbeidet
med å lage en overordnet plan for utvikling av byrom og plasser, som vil gi utbyggerne større
forutsigbarhet, og en riktig prioritering av investeringene.
Inkludering og mangfold
Bystyret har nylig vedtatt en strategi for likestilling, inkludering og mangfold – «det er mennesker det
handler om». Planens visjon er at Kristiansand kommune betrakter mangfold som en ressurs og er en
fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon. Bystyret har også nylig vedtatt en veileder for
forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det kan være ulike grunner til at personer
radikaliseres og er villige til å ty til vold for sine synspunkter. Det er nødvendig med tidlig innsats fra en
rekke aktører for å øke mulighetene til å lykkes i det forebyggende arbeidet. En inkluderende by der
alle har mulighet for deltakelse ut fra sine egne ressurser og interesser vil virke forebyggende både på
sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet.
Hele kommunen har et ansvar for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det
Kristiansand eiendom som bidrar mest ved at de har mange medarbeidere med innvandrerbakgrunn.
Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en
inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar.
Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en
inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar. Hele kommunen har et ansvar
for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det Kristiansand eiendom som bidrar
mest når det gjelder i inkludere medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidet. Sektoren har
mange medarbeidere som driver med tungt fysisk arbeid. Som IA bedrift er det et mål å finne annet
egnet arbeid til medarbeidere som har slitasjeskader.
Parkvesenet har gjennom flere år hatt et arbeidstreningsprosjekt i samarbeid med NAV. Gjennom
dette prosjektet får ca 40 personer til enhver tid en trening i arbeidsliv og får en referanse til videre
jobbsøking. Sektoren har fått midler til å utvide prosjektet fra januar 2016.
5.1.3 Klimabyen
Kompakt byutvikling
Regional plan for Kristiansandsregionen legger til grunn at den sterke veksten i Kristiansandsregionen
vil fortsette og at det må tas viktige strategisk grep for å sikre en byutvikling som gjør at veksten kan
skje på en bærekraftig måte.
Bystyret vedtok i fjor et nytt og mer tydelig prioritert boligprogram. Det nye programmet har en klar
prioritering av utbyggingsområdene koblet til behov for infrastruktur, forholdsmessig bidrag fra
kommunen og prosjekter som bidrar til en mer kompakt byutvikling. Oppfølging av det nye
boligprogrammet er viktig i årene som kommer. Som en følge av utbyggingene som skjer på østsiden
av Topdalsfjorden vil det være behov for store investeringer i vann- og avløp for å holde følge med
utbyggingen.
148
Kommunen er pådriver for næringsetableringer som bidrar til kompakt byutvikling og miljøvennlige
transportløsninger, som bygger opp under krav i belønningsordning og forutsetninger for
bymiljøavtale.
Konsekvenser av klimaendringer
Konsekvenser av klimaendringer og håndtering av disse, er en stor utfordring for sektoren. Det er
særlig knyttet til rassikring og utvikling av avløpsnett. Det er i 2014 gjennomført en ros-analyse knyttet
til rasfare. Med bakgrunn i analysen er bevilgning til forebygging av ras styrket. Midlene er delvis
hentet fra veibudsjett og dels gitt som rammeøkning for en 4 årsperiode, totalt 10 mill. kr.
Ingeniørvesenet skal iverksette kommunedelplanene for vann og avløp og har store investeringer i
årene fremover.
5.1.4 Driftsutfordringer
Vei og veianlegg
Vinterdrift har over mange år hatt betydelig høyere kostnader enn budsjett. Siste 4 år (2011-2014) har
snittkostnaden vært 33,7 mill kr mot et budsjett i 2015 på 26,5 mill. kr. Dette dekkes normalt inn ved
etterbevilgning fra bykassen. Isolert sett mener rådmannen budsjettet bør styrkes, men vurdert mot
andre prioriterte behov har dette foreløpig ikke vært mulig.
Den gledelige økte aktiviteten i Kvadraturen medfører økende kostnader til renhold av byen, spesielt
for at Markens og Torvene skal fremstå som attraktive og ryddige. Samtidig er det utfordrende å holde
øvrige deler av veinettet i en tilfredsstillende standard med hensyn på asfaltdekke, forsøpling langs
veianlegg, vegetasjonsrydding for god trafikksikkerhet, og drift av overvannsgrøfter/sluktømming for å
redusere risiko for lokale oversvømmelser. Økt utbygging gir årlig ca. 1-2 km nye veianlegg, som skal
driftes av kommunen.
Renhold
Kristiansand eiendom har jobbet mot en kostnadsreduksjon for renhold på 10 mill. kr i 2014 og 2015.
Ny organisasjonsmodell har tydeliggjort en reduksjon i antall ansatte, både i ledere og renholdere.
Nedbemanningen er gjennomført ved naturlig avgang og reduksjon i antall vikarer slik at det ikke har
oppstått overtallighetsproblematikk. Effektiviseringen har blitt utført gjennom smartere og bedre
renholdsplanlegging, bedre rutiner, optimal bruk av maskiner, mobilitet i renholdet, nye oppdrag og
bruk av tilsynsrenhold, og samtidig ivaretatt at de ansatte har et forsvarlig arbeidsomfang og
arbeidsmiljø. Det skal høsten 2015 legges ut en ny konkurranse på ytterligere fem bygg etter bystyrets
vedtak. Det er usikkerhet knyttet til overtallighet i forbindelse med disse byggene.
Sentrumsdrift
Det har vært en stor byggeaktivitet, særlig i sentrumsnære områder, der kommunen skal overta
anlegg og drifte dem. Det er store volumer og områder med høy bruksintensitet. Mer konserter og
arrangementer i sentrum medfører også behov for mer renhold.. Det er foreslått at sektoren får en
fast rammeøkning på 1 mill. kr til renhold i sentrum.
Vedlikehold av bygg (formålsbygg og utleiebygg)
Kristiansand Eiendom har ca. 63 000 m2 utleiebygg. På grunn av vedlikeholdsetterslep øker
vakansene knyttet til nødvendig vedlikehold i forbindelse med inn- og utflyttinger. For kontorlokaler er
leiemarkedet generelt utfordrende. I tillegg kommer vedlikeholdsetterslepet på formålsbyggene på
25,3 mill. kr.Disse utgjør en bygningsmasse på 226 000 m2.
Sentralisering av kommunens behov for vaktmestertjenester, renhold og indre vedlikehold
Det er gjennomført en prosess der KE, oppvekst- og HS-sektoren med utgangspunkt i dagens
totalramme sammen har vurdert behovet for vaktmestertjenester til eiendomsfaglige oppgaver på
hvert enkelt bygg. Behovet er større enn det er økonomiske midler til i dag. Det legges opp til en
gradvis økning av disse tjenestene i perioden. I tillegg låses vaktmester-tjenestene på dagens nivå.
Vurdering av drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene
I saken om vurdering av konkurranseutsetting som ble behandlet av bystyret 18.02.15 ble følgende
vedtatt: «Det igangsettes et arbeid som vurderer drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av
149
sektorene». Det forventes at det er et innsparingspotensial ved at likeartede tjenester organiseres
sammen. Dette er et omfattende prosjekt og det forventes at et innsparingskrav først kan innarbeides
ved rulleringen av handlingsprogram 2017-2020.
5.2 HOVEDPRIORITERINGER
5.2.1 Byen som drivkraft
Næringsutvikling
Områderegulering for Eg sykehus ferdigstilles og det jobbes strategisk for å utvikle helsebyen med
tanke på innhold, investeringer og samarbeidspartnere.
Alle kommunene i knutepunktet har nå vedtatt en handlingsplan til den strategiske næringsplanen.
Arbeidet med iverksettelse er igang.
Byggebransjen har fortsatt en nedgang i aktiviteten. I slike tider er det viktig å igangsette prosjekter for
å være med å opprettholde markedet. Regionen står også foran store veginvesteringsprosjekter
knyttet til bymiljøpakke som vil tilføre bygge- og anleggsbransjen store oppdrag. Disse kommer fra
2017 og utover. I tillegg har kommunen ute store oppdrag på Odderøya renseanlegg og knyttet til
utskifting av vann- og avløpsrør i sentrale områder. Rehabilitering av kommunale bygg vil også bidra
positivt.
Universitetsby
I forbindelse med oppfølging av utviklingsplanen har sektoren startet områderegulering for Lund torv,
utvikling av Gimleveien 28 og salg av Kongensgate skole.
Sentrumsutvikling
Det bygges og transformeres i Kvadraturen og byrommene er en ressurs som blir stadig viktigere etter
hvert som antallet innbyggere og brukere øker. Nye byrom (herunder også parker og lekeplasser)
oppstår og gamle blir omformet og oppgradert. For kommunen er det en utfordring at byrommene er
en begrenset ressurs som ikke kan utvides og derved må vedlikeholdes og oppgraderes stadig oftere
pga. økt slitasje. Det vil derfor bli arbeidet med ordninger der tillatelser til nye større byggeprosjekter,
både bolig- og næringsbygg, kan bidragsytere til nødvendige oppgraderinger er innenfor det som blir
deres nærområder til disse byrommene.
Flere byer har midlertidige byrom som en sentral byutviklingsstrategi. Det startes nå et arbeid med å
lage en strategi for bruk av midlertidige byrom og temporær bruk i Kristiansand.
Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer
Det arbeides med en bymiljøavtale for Kristiansandregionen. Denne skal avløse samferdselspakke 1,
som varer frem til 2017. Bymiljøavtalen har som målsetting at personbiltrafikken i byregionen ikke skal
vokse, og at veksten skal løses ved kollektivtransport, sykling og gange. Det arbeides med sikte på at
en bymiljøavtale starter opp i 2018. Det vil være viktig å finne en sammensetning av virkemidler og
infrastrukturinvesteringer som både bidrar til å nå målsettingene med bymiljøavtalen og løser
Kristiansands utfordringer som transportknutepunkt. Reguleringsplan for Gartnerløkka - Breimyr er
vedtatt, og vil løse utfordringer knyttet til fremkommelighet for buss, bedre sykkelvei og bedre
tilgjengelighet til ferjeterminalen. I tillegg vil prosjektet gjøre det mulig å etablere jernebanespor for
direkte omlasting mellom ferja og jernbanen. Andre viktige tiltak i en bymiljøavtale vil være ny bro til
Eg og utvikling av sykkelstamveien.
Det er laget utredninger for utvikling av havna i Kongsgård /Vige som skal danne grunnlag for
kommunedelplan for utvikling av havna i Kongsgård/Vige. Kommunedelplan for Ytre ringvei er lagt ut
til offentlig ettersyn, og er en del av porteføljen til det nye veiselskapet.
5.2.2 Byen det er godt å leve i
Folkehelse
I forbindelse med sms-prosjektet er det spilt inn mange forslag til aktiviteter som kan etablees i
uterommene i Kvadraturen og randsonen. Disse tiltakene sammen med parkvesenets egne planer for
150
oppgradering og opprusting kobles mot ordningen for oppgradering av byrom. Stier og gangveier er
spilt inn til prosjektlistene i bymiljøavtalen.
Sikring av friområder er et viktig folkehelsetiltak. Departementene bidrar til sikring eller kjøp av
områdene. Kommunen har sikret mange viktige områder for allmennheten på denne måten.
Departementet gir også tilskudd til tilrettelegging i sikrede områder.
Inkludering og mangfold
Det er stort behov for praksisplasser for mennesker som har vanskelig for å komme inn i arbeidslivet.
Sektoren vurderer hvilke andre oppgaver som kan legges til arbeidstreningsprosjektet i parkvesenet,
som er foreslått utvidet.
Kriminalitetsforebygging
En kriminalitetsforebyggende plan er under utarveidelse, på bakgrunn av utfordringsbildet. Planen skal
prioriterte satsingsområder for kommunen fremover på dette feltet og avklare på hvilke områder vi kan
sette inn tiltak. En av utfordringene som teknisk sektor kan bidra til å løse er vold i sentrum som i
hovedsak begås av unge menn. Planen skal være ferdig i løpet av 2016.
5.2.3 Klimabyen
Konsekvenser av klimaendringer
Sentrale tiltak i denne sammenheng er å følge opp kartleggingen av rasrisiko som ble utført ved
rullering av kommuneplanen, øking av fornyingstakten på vann- og avløpsnettet og separering av
ledningsnettet i Kvadraturen. I tillegg må overvannsmengden som tilføres ledningsnettet reduseres.
Sektoren har fokus på å styre blå/grønn- arealfaktor og bruk av grønne tak.
Kompakt byutvikling
Se teksten om Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer.
Sektoren skal få til en bedre koordinering mellom interne arbeidsplaner og investeringer innen vei og
park ved revisjon av boligprogrammet.
Fremtidens bydel Bjørndalen skal halvere klimagassutslipp i forhold til det som er dagens praksis.
Kommunens rolle er nå å være pådriver og tilrettelegger for å gjennomføre utbyggingen.
5.3 Innsparingstiltak
I 1000 kr
Tiltak
Ingeniørvesenet: Vintervedlikehold
Ingeniørvesenet: Verksted Dalane
Plan-, bygg- og oppmålingsetaten
KE: Effekt energiprogram trinn 3
Sum
2016
-1 800
-400
-400
-2 150
-4 750
I 2016 kroner
2017
2018
-1 800
-800
-700
-4 650
-7 950
-1 800
-800
-900
-6 100
-9 600
Ingeniørvesenet
Vintervedlikehold:


Reforhandling av kontraktene ved å redusere beredskapskostnadene til de private
kontraktørene og vurdere reduserte krav til utstyr (eks. fres).
Egne vaktordninger – redusert periode med full beredskap og/eller kortere
beredskapsperiode (det siste kan også vurderes mot de private).
151
2019
-1 800
-800
-900
-6 100
-9 600

Følge opp kontraktørene som er ute på oppdrag og avslutte vinterrydding tidligere (noe
redusert standard på brøyting ved at en kun kjører en gang ved moderat snøfall og
værmelding tilsier at dette er tilstrekkelig).
Dalane – verkstedet:

Som følge av påbygging av verksted (ferdig april 2016) og økt omsetning gjennom service- og
vedlikeholdsavtale for HS sin bilpark er det lagt inn et innsparingskrav i 2016 på 0,4 mill kr og
som øker til 0,8 mill kr/år fra 2017.
Plan-, bygg- og oppmålingsetaten
Innsparingen skal oppnås ved at juriststilling ikke erstattes. Restbeløp nyttes til å kjøpe tjenester hos
kommuneadvokaten. På matrikkelavdelingen vil innsparingen skje ved naturlig avgang.
Kristiansand Eiendom
Energiprogrammet trinn 3 bidrar til bedret kommuneøkonomi og reduserte utslipp. Prosjektet omfatter
formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg samt parkvesenets gartneri og Vågsbygd
Samfunnshus. Tekniske tiltak er etablering av varmepumper i utvalgte bygg med oljefyring, el -og
fjernvarme, luft /luft varmepumper i haller, aulaer, kantiner, forsamlingsrom mv. samt oppgradering av
varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg i formålsbygg.
Konkurranseutsetting renholdskontrakter
Kristiansand Eiendom har konkurranseutsatt renholdskontrakter knyttet til 22 bygg. Anbudsfrist er
15.10.15 og det er en forventning til at konkurransen vil resultere i en samlet lavere kostnad en dagens.
5.4 Omprioriteringer
By- og samfunnsenheten har omdisponert 0,5 mill. kr av midler satt av til kommunedelplan for
Hamrevann, til arbeidet med kommunedelplan for Kongsgård/Vige. Det er spart kostander på
utarbeidelse av plan for Hamrevann ved å utarbeide en større del av utredningene/analysene selv.
5.5 Nye plan- og utredningsoppgaver
Kriminalitetsforebyggende plan
I formannskapsvedtaket fra desember 2014 blir administrasjonen bedt om å vurdere behovet for en
overordnede plan for kriminalitetsforebygging. Bakgrunnen var tidligere vedtak fra bystyret vedr. vold i
nære relasjoner (juni 2014) og vedtak i formannskapet vedr. radikalisering og voldelig ekstremisme
(høsten 2014).Rådmannen anbefaler at vedtakene samordnes i en prosess hvor arbeidet med vold i
nære relasjoner samt radikalisering/voldelig ekstremisme innlemmes i en overordnet og helhetlig plan
for kriminalitetsforebygging. Arbeidet med den overordnede planen er organisert som et tverretatlig
prosjekt med kommune og politi i samarbeid. Arbeidet ledes av by- og samfunnsenheten. Planen
forventes å være vedtatt av bystyret februar 2016.
Strategi for midlertidige byrom
By- og samfunnsenheten og plan-, bygg- og oppmålingsetaten skal sammen lage en startegi for
midlertidig bruk av permanente byrom og etablering av midlertidige byrom. Midlertidige byrom kan
brukes i en overgangsfase til ny bruk, eventuelt for å teste ut alternativ bruk av gater og torv. For å
anvende det temporære strategisk kreves det at man ser konsekvenser av bruken i et litt lengre
perspektiv. Dvs. at man forsøker seg med prøveordninger gjennom sesong eller andre tidsavgrensede
perioder før man evaluerer om dette skal være midlertidige byrom eller skal implementeres som
permanente tiltak. Temporær bruk kan også legges til tomme steder eller i påvente av at ubebygde
arealer blir benyttet til annet formål før evt. ny bebyggelse blir oppført.
Områderegulering Grim Torv
Grim torv er et velfungerende lokalsenter med offentlig og private tjenester og handel. Området har
ytterligere potensiale for fortetting og transformasjon. Blant annet ved regulerte, men ikke realiserte
152
boligprosjekter og den verneverdige Mølla-bebyggelsen. Kommunedelplan for Rv.9 har konkludert
med at dagens riksvei forbi Grim torv skal oppgraderes. Det er avviklingsproblemer i dagens kryss.
Nærheten til Idda, idrettsanlegg, Grim skole og Kvadraturen, tilsier at det er viktig med gode gang-og
sykkelveger i forbindelse med krysset ved Grim torv. Byutvikling og trafikkløsninger må sees i
sammenheng. Planleggingen skal gjennomføres i tett samarbeid med private grunneierne og Statens
vegvesen som bidragsyter til planarbeidet. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten vil være regulant.
Områderegulering Lund Torv
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) sier at
kollektivknutepunkter bør planlegges med særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og
transformasjon. Bystyret har vedtatt strategien «Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040»
der Lund Torv er foreslått utviklet som punkt på aksen mellom Campus UiA og Kvadraturen. Feltet
skal kunne romme forskjellige grader av urbanitet, skape identitet, gjenkjennelighet og sammenheng i
Universitetsbyen. Feltet skal kunne fortettes på Universitetsbyens premisser med bymessig karakter.
Vest-Agder fylkeskommune og deres konsulent Statens Vegvesen ønsker å bedre fremkommelighet
for kollektivtrafikken og målet er å oppruste området på Lund torv til å bli et fremtidsrettet
kollektivknutepunkt. Områdereguleringsplan vil se på det samlede utviklingspotensialet i området.
Kristiansand kommune ved Kristiansand Eiendom er en stor eiendomsbesitter i området og har
innledet et forpliktende samarbeid med privat eiendomsutvikler som disponerer eiendom i området.
Planleggingen skal gjennomføres som et offentlig-/ privat samarbeid der grunneierne i området er
bidragsytere til planarbeidet. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten vil være regulant.
5.6 Sektorens totale netto driftsramme
Tall i 1000 kr
Tjenester
Sektor 5.1 Teknisk
Sektor 5.2 Kristiansand eiendom
Sektor 5.3 Vann og avløp
Sum
Regnskap Budsjett HP 2016
2014
2015
219 630 221 851 236 465
73 982 129 868 142 654
-60 336 -71 262
-77 625
233 276
280 457
301 494
I 2016-kroner
HP 2017 HP 2018
HP 2019
233 885
133 623
-94 049
232 485
133 948
-106 916
232 485
135 242
-114 962
273 459
259 517
252 765
Endringer i driftsrammen utover lønns- og prisvekst blir kommentert under den enkelte tjenste/enhet.
153
5.7 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder
Byen som drivkraft
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter
Nr.
1
Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
Mål
2016
Mål
2017–19
Kvadraturen er tyngdepunktet for handel, pulserende kulturliv og
opplevelser.
Indikator:
Urbane kvaliteter herunder antall tomme lokaler i første etasje i
Kvadraturen.
2
Status
2014
40
35
15-20
3,3 % *
økende
økende
Kommunen er en aktiv tilrettelegger for verdiskaping i regionen.
Indikator:
Totalvekst (BNP på fylke omregnet til regionen pr innbygger)
* Tallene oppdateres årlig av SSB, men med forsinkelse på 3 år. Status er gjennomsnitlig vekst siste 4 år (dvs. 2008-12).
Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene:






Oppfølging strategisk næringsplan
Prioriterte utviklingsprosjekter i Kvadraturen: Planlegging i Vestre havn,
koordineringsprosjekt for oppfølging av Kvadraturplanen, utvikle Odderøya, avklare bruk av
kommunale bygg i sentrum og sikre drift – selge øvrige.
Prioritere drifts- og investeringsmidler i sentrum til bygg, gater, torg og parkanlegg, inklusiv
vedlikehold av bygg (gjelder egne bygg og følge opp og engasjere gårdeiere til å ruste opp
bygg i hht kartleggingen.
Etablering av ny brygge for publikumstransport til skjærgården
Utarbeide kommunedelplan for havneområdet i Kongsgård/Vige
Utarbeide plan områderegulering for Lund torv og strategi for midlertidige byrom
Byen som drivkraft
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft
Nr.
Periodemål – beskrivelse av indikator
1
Universitetsbyen Kristiansand er styrket
Status
2014
Indikator:
Antall studenter UIA (Status 2013)
2
Mål
2016
Mål
2017–19
11030
økende
økende
76,3 %**
76,4 %
77 % *
Kristiansand har mobilisert kompetanse gjennom økt likestilling
og ved å dra nytte av ressursene i en mangfoldig og flerkulturell
befolkning
Indikator:
Andel kvinner (20-67) i arbeidsstyrken
* Landsgjennomsnittet.
** Det finnes bare status tall fra 2013.
154
Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene:


Revisjon av universitetsbyens handlingsplan
Oppfølging av byanalyse for universitetsbyen og delta i samarbeid med andre
kunnskapsbyer om byutvikling
Byen det er godt å leve i
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø
 Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget
lokalområde
Status
2014
Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator
1
48 520
økende
økende
89
100
115
2709
2500
2000
15469
15000
14200
84 381
dekar
+ ca 25
dekar
pr. år*
+ ca 25
dekar
pr. år*
70
65
60
Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til
friområder i strandsonen og sentrumsnære områder.
Indikator:
Antall dekar friareal i kommunal eie.
4
Mål
2017–19
Prioriterte bomiljøfaktorer er styrket
Indikator:
 Antall personer med mindre en 500 m til dagligvarer
 Antall holdeplasser med universell utforming langs
kommunale veier økes
 Boliger med mer enn 400 m til kvartalsleketilbud /
nærmiljøpark/balløkke (endret indikator)
 Antall boliger med mer enn 100 m til sandlekeplass
2
Mål
2016
Kristiansand har et trygt by- og nærmiljø
Indikator:
 Antall trafikkulykker med personskade
2
*Tilsvarer ca. 15 m pr ny innbygger med dagens befolkningsvekst.
Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene:


Folkehelsesatsing herunder urbant friluftsliv og ivaretakelse av folkehelse i planlegging
(utvikling av den blågrønne strukturen som nærmiljøparker, nærturområder («100 m skog») mv.)
Kjøp/sikring av friluftsområder for friluftsliv, folkehelse og rekreasjon, nærturområder,
korridorer og markaarealer.
155
Byen det er godt å leve i
Retningsmål i kommuneplanen:
 Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet
 Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter.
Status
2014
Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv
(aldersgruppen 18-24)
Indikator:
 Antall lærlinger i enhetene/sektoren
 Ungdom i praksis og jobbtrening i teknisk
5
40-45
5
50-55
Inntil 9
55-60
Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene:



Arbeidstreningsprosjekt i parkvesenet og arbeidstreningsplasser hos Kristiansand eiendom
Sommerjobbprosjekt i parkvesenet i samarbeid med NAV
Lærlinger hos ingeniørvesenet og Kristiansand eiendom
Byen det er godt å leve i
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansands innbyggere har gode boforhold
Nr.
Periodemål – beskrivelse av indikator
1
Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen
Indikator:
Ervervet* grunn i dekar innenfor boligpolitisk ramme
(bevilgning kr 200 mill.)
2
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
1 850
dekar
+ ca 50
dekar
+ ca 50
dekar pr.
år
Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen
Indikator:
Nye boenheter lagt ut i markedet
91
* Inkl. avtaler som gir rett til å utvikle og realisere arealer
Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene:

Styring og markedsregulering via boligprogrammet
156
80
80
enheter pr
år
Klimabyen
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand har et klimavennlig transportsystem
Status
2014
Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Veksten i persontransporten tas med miljøvennlig transport(BS)
Indikator:
 Personbiltransport gjennom bomstasjonene pr år
(% av 2013 – nivå)
 Antall km separert for syklende og gående
18,5 mill
100 %
100 %
5 km
10 km
15 km
Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene:

Prioritere planlegging og saksbehandling i forbindelse med bymiljøavtalen
Klimabyen
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand har en klimavennlig bystruktur
Status
2014
Nr.
Periodemål – beskrivelse av indikator
1
Boligbygging skjer ved fortetting og transformasjon i
eksisterende byområder samt nye boligområder med
klimavennlig beliggenhet.
Indikator:
 Antall innbyggere pr tettstedsareal
2271
Mål
2016
Mål
2017–19
økende Økende
Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene:





Oppfølging/gjennomføring av boligprogrammet – koordinere prioritering i enhetenes arbeidsplaner
Tilrettelegging og utvikling av store arbeidsplasser sentralt: områderegulering for Eg sykehus
og Marviksletta og utvikling av universitetsbyen
Gjennomføre utskifting av vann- og avløpsnettet i sentrum
Gjennomføre tiltak ihht ros-analysen for ras
Kvalitetssikre kommuneplanens føringer (havnivå og blågrønnfaktor)
157
Klimabyen
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og
næringsliv også skal ha det
Status
2014
Mål
2016 Mål
2017–19
Fase 1 bygg ( Oppstart 2007 )
31,3 %
32 %
34 %
Fase 2 bygg ( Oppstart etter 2011)
27,6 %
29 %
30 %
12,2 mill
13 mill
14 mill
Nr Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Energiprogrammet KE
Kommunen har satt seg klare mål innenfor redusert
energibruk i formålsbygg. Prosjektet har hatt en trinnvis
innfasing av ulike bygg-grupper. Prosjektet omfatter pr i
dag skoler, helsebygg, kulturbygg , barnehager, idrettsbygg,
verkstedbygg, grendehus og dagsentre.
I tillegg fases inn Vågsbygd Samfunnshus og kommunens
gartneri.
Prosentvis endring i forbruk pr kvadratmeter mot nivå før
prosjektstart
Total årlig reduksjon i kroner målt mot referanseåret

Total akkumulert reduksjon i kroner fra oppstart
63,9 mill
90 mill 132 mill
Besparelsen i energi som tiltakene genererer, beholdes i sektorene første året deretter blir det en
fordeling hvor sektor får beholde 20 %, mens de øvrige 80 % tilfaller bykasseområdet.
Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene:





Fremtidens bydel prioriteres i investering og saksbehandling
Videreføre energiprogrammet
Fortsette satsingen på energivennlige bygg
Være pådriver og tilrettelegger for økt bruk av fornybar energi
Legge til rette for næringsutvikling som bidrar til måloppnåelse av periodemålet
Klimabyen
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og
næringsliv også skal ha det
Nr.
Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen
legger til rette for klimavennlig adferd.
Indikator:
Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede
158
20
25
30
5.8 Betalingssatser
Byggesak
Det er en økning for en del poster som var uforandret i fjor. Derfor er økningen for noen av postene
prosentvis større enn prisstigning. Det er også et ønske å holde satsene på hele hundre kroner. Flere
poster er holdt uendret, bl. a. for næringsbygg. Det er innført ny gradering for dispensasjoner der det
er lagt inn gebyr for fortetting i allerede regulerte områder. Disse sakene er erfaringsmessig
arbeidskrevende, og gebyret som er valgt nærmer seg gebyr for mindre endring. I tillegg er det innført
et redusert gebyr for «kurante» dispensasjoner fra planer med manglende eller uklar grad av utnytting.
Det har også vært uheldige utslag av gebyr for bruksendring. Her er innført et redusert gebyr for
bruksendring av mindre del av bolig som ikke har vært tidligere. De nye gebyrene er markert med
«Ny» i forslaget. I tillegg er det også gjeninnført § 9 med mulighet for plan- og bygningssjefen til å
fastsette et passende gebyr.
Matrikkellovsaker (delingssaker, grensejusteringer mm.)
Gebyrsatser for matrikkellovssaker foreslås økt med ca. 10% for de fleste sakstyper. Forslaget til
økning er utover normal prisvekst og begrunnes hovedsakelig med tilnærming til selvkost, men også
for å komme mer i samsvar med gebyrnivået i sammenlignbare kommuner.
Vann og avløp
For tjenestene vann, avløp og husholdningsrenovasjon er årsgebyrene beregnet slik at de sammen
med andre inntekter og bruk av fond dekker drifts- og kapitalkostnadene 100 %. Beregningen er
foretatt i henhold til gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale
betalingstjenester.
Årsgebyret for vann foreslås uendret med kr 125 for fast leddet, mens m3-prisen økes til kr 8,39. For
en bolig på 120 m2 vil gebyret totalt økes med kr 64 (+ 4,07 %). Årsgebyret for avløp foreslås uendret
med kr 125 for fast leddet, mens prisen pr. m3 økes til kr 17,39. For en bolig på 120 m2 vil gebyret
totalt øke med kr 271 (+ 9,08 %). Det foreslås en prisvekst på 2,5 % for tømming av septiktanker og
for levering av slam og fett til Odderøya renseanlegg.
Gravearbeider i kommunal vei
Når det gjelder gravearbeider i kommunal vei, foreslåes det en økning til kr 2 000,-. Gebyret bør økes
utover ordinær prisstigning fordi kommunen har en forringelse langt utover det som er normal slitasje.
Renovasjon
Renovasjonsgebyret har en fast og en variabel del. Det variable tømmegebyret for et
normalabonnement øker med 3,4 %, mens fastgebyret forblir uendret. Totalt øker et
normalabonnement med 1,88 %.
159
Figur 16: Betalingssatser
Årsgebyr vann, avløp og renovasjon
År
Endring i
2015 kr. til 2016
Handlingsprogram, 120m2 bolig
Foregående handlingsprogram
1 571
64
Avløp
Handlingsprogram, 120m2 bolig
Foregående handlingsprogram
2 984
271
Renovasjon Handlingsprogram, 3x120l. dunker
Foregående handlingsprogram
3 140
59
Sum årsgeby Handlingsprogram
Foregående handlingsprogram
7 695
394
Gebyrendring fra 2015 til 2016 (inkl. 2,5% prisstigning fra 2015 til
Vann
Vann
Avløp
Renovasjon
Sum - prisendring i alt
Endring i kr
2016 -priser
2016
2017
2018
1 635
1 829
1 919
1 742
1 812
1 866
3 255
3 790
4 038
3 526
3 858
4 055
3 199
3 199
3 199
4 062
4 205
4 352
8 089
8 818
9 156
9 330
9 875
10 273
2016). Endring i påfølgende år i 2016 priser.
2016
2017
2018
4,07 %
11,87 %
4,92 %
9,08 %
16,44 %
6,54 %
1,88 %
0,00 %
0,00 %
5,12 %
9,01 %
3,83 %
394
160
729
338
2019
2 022
0
4 167
0
3 199
0
9 388
0
2019
5,37 %
3,19 %
0,00 %
2,53 %
232
5.9 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste teknisk tjenester 5.1
5.9.1 Total netto driftsramme
NETTO DRIFTSRAMME FORDELT PÅ TJENESTE/ENHET
I 1000 kr
I 2016-kroner
Tjeneste
Teknisk direktør – stab
Byutviklingsstyret
Brann- og feiertjenesten
(KBR)
Forurensningsvern
Feier
Vei
Offentlige toaletter
Felles bil- og maskinpark
Næringsvirksomhet ing.vesen
Tilsyn dammer
Felles adm/merkantile
tjenester
Plan,bygg og
oppmålingsetaten
Servicetorvet team teknisk
Samfunn - overordnet planl.
Næring – tilrettelegging
Miljø inkl. byantikvar og ATP
Parkvesenet
Sum
Regnskap
2014
10 278
3 391
52 184
Budsjett
2015
10 233
3 726
57 617
318
0
69 773
2 036
32
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
14 674
3 854
58 646
13 672
3 854
58 646
12 903
3 854
58 646
12 903
3 854
58 646
336
0
344
0
344
344
0
344
0
1 296
874
67 324
1 504
-5 434
-720
669
66 826
1 542
-5 695
512
686
67 049
1 542
-5 694
512
686
66 639
1 542
-5 693
512
686
66 639
1 542
-5 692
512
686
1 208
7 454
7 721
7 718
7 706
7 705
12 142
11 034
11 678
10 943
10 733
10 733
2 899
15 348
5 976
10 460
2 635
16 865
6 230
15 142
34 805
2 635
15 644
6 230
15 142
2 635
15 644
6 230
15 142
2 635
15 644
6 230
15 142
31 415
2 571
15 519
6 078
10 827
33 113
34 962
34 962
34 962
219 630
221 851
236 465
233 885
232 485
232 485
Netto driftsramme er økt med 9,2 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for lønn- og
prisvekst på 5,92 mill. kr. Endringene utover lønns- og prisvekst beskrives under den enkelte
tjeneste/enhet.
BRUTTO OG NETTO
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
422 818
-203 188
219 630
Budsjett
2015
325 892
-104 041
221 851
HP 2016
340 545
-104 080
236 465
HP 2017
337 713
-103 828
233 885
HP 2018
336 218
-103 733
232 485
HP 2019
336 217
-103 732
232 485
5.9.2 Felles ledelse – teknisk direktør stab
Tjenesten omfatter overordnet administrasjon og ledelse av sektoren samtidig som staben skal
fungere som en del av rådmannens samlede lederfunksjon. Oppgaven omfatter økonomisk styring og
samordning, arbeidsgiverpolitikk, prosjektledelse, overordnet planlegging, boligprogram samt
oppfølging av produktivitet og kvalitet ved kontraktinngåelse med resultatenhetene. Sektorens
operative funksjon utøves primært gjennom resultatenhetene og tverrfaglige faste samarbeidsgrupper.
161
RESSURSBRUK (teknisk direktørs stab inkl sektorens kostnader til AFP)
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
23 782
-13 504
10 278
Budsjett
2015
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
14 559
-885
13 674
10 433
-200
10 233
13 872
-200
13 672
HP 2019
13 103
-200
12 903
13 103
-200
12 903
Sektorens totale AFP kostnader føres her
Endringene i netttorammen fra 2015 til 2016 uttover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak:




Økt rammme 0,75 mill. kr i 2016 og 2017 til planarbeid Benestad i henhold til
utbyggingsavtale.
Beredskapsstilling overført fra HS 1,7 mill. kr.
Økt budsjett bydrift 1 mill. kr. Bevilgningen er lagt hos teknisk direktør og vil bli fordelt etter
behov.
Økt ramme 1 mill. kr til konkurranse kunstmuseum.
5.9.3 Politisk styring og kontroll – byutviklingsstyret
Tjenesten omfatter drift av sektorens hovedutvalg – byutviklingsstyret.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
3 348
43
3 391
Budsjett
2015
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
3 726
3 854
3 854
3 854
3 854
3 726
3 854
3 854
3 854
3 854
Ingen endring i netto rammen utover lønns og prisvekst.
5.9.4 Branntjenesten
Brann- og feiertjenestene er en del av regional brann- og redningstjeneste organisert som et
interkommunalt selskap (IKS). Selskapet, Kristiansandsregionen brann og redning (KBR), er
dimensjonert med utgangspunkt i lovpålagt bemanning og gjennomført ROS-analyse.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Netto
52 184*
Budsjett
2015
57 617
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
58 646
58 646
58 646
* Tilskudd siste termin redusert med ca 6,5 mill. kr grunnet store likviditetsreserver i selskapet.
Tilskuddet som er lagt inn i fra 2016-2019 er det administrasjonen i KBR sitt forslaget til styret.
Økningen er ca 1,1 mill. kr lavere enn forventet lønns- og prisvekst.
162
HP 2019
58 646
5.9.5 Feiertjenesten
Feiertjenesten leveres av KBR, og er en 100% selvkostfinansiert tjeneste som dekkes av feiegebyret.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
8 357
-8 357
0
Budsjett
2015
HP 2016
8 360
-8 360
0
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
7 370
-7 370
0
7 370
7 370
0
7 370
7 370
0
HP 2019
7 370
7 370
0
Tallene i 2016-2019 er basert på administrasjonen i KBR sitt forslaget til styret.
5.9.6 Forurensingsvern - IUA
Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle,
Bykle, Birkenes og Lillesand har ihht kommunelovens bestemmelser opprettet et samarbeid for tilfeller
med akutt forurensing. Navnet er Midt Agder interkommunale utvalg mot akutt forurensing (Midt Agder
IUA). Kommunens forpliktelser etter forurensingsloven § 43 er delegert til Midt Agder IUA.
Delegasjonen innebærer at den enkelte kommune ved sitt lokale brannvesen vil håndtere ulykker med
forurensing av petroleumsprodukter/kjemikalier. Ved forurensingstilfeller som er større enn det en med
rimelighet kan forvente at den enkelte kommune evt. det enkelte brannvesen kan håndtere, overtar
Midt- Agder IUA det operative ansvaret for en aksjon.
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Netto
318
Budsjett
2015
HP 2016
336
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
344
344
HP 2019
344
344
Ingen endring i nettorammen utover prisvekst.
5.9.7 Ingeniørvesenets tjenester – Vei
Tjenesten omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier inklusive fortau, gang-/sykkelveier og veilys.
Status
2014
Nr Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
1 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier
opprettholdes.
Indikator:
poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn:
*) Brukerundersøkelsen 2015
57 *)
57
57
67 *)
67
67
2 Brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale veier
opprettholdes.
Indikator:
poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn:
*) Brukerundersøkelsen 2015
163
Status
2014
Nr Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
3 Brukertilfredshet med renhold i bysentrum forbedres.
Indikator:
poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn:
*) Brukerundersøkelsen 2015
58 *)
62
65
47 *)
47
47
4 Brukertilfredshet med dekkestandarden for kommunale veier
opprettholdes.
Indikator:
poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn:
*) Brukerundersøkelsen 2015
Generelt har brukertilfredsheten økt noe siden 2013, og spesielt på dekkestandard (asfalt) er det
forbedringer (fra 38 til 47), mens det for vintervedlikehold (brøyting) er økt fra 53 til 57. Med dagens
budsjett er det ikke lagt opp til ytterligere forbedringer på standarden utover at renhold i byen må
prioriteres. Målsetting i perioden ellers er at brukertilfredsheten opprettholdes på 2015-nivå.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
82 199
-12 426
69 773
I 2016-kroner
Budsjett
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
2015
68 768
63 249
63 472
63 062
63 062
-1 444
3 577
3 577
3 577
3 577
67 324
66 826
67 049
66 639
66 639
Veivedlikeholdet er presset pga. krav om innsparinger over flere år, vekst i veinettet, i tillegg til
mangelfull kompensasjon for reell prisstigning (fram til år 2013). Det har i de siste årene vært økende
behov for større sikringsarbeider mot ras på grunn av mer ekstremvær og bedre kartlegging av
rasutsatte steder. Budsjettforslaget legger opp til økt innsats med rassikring langs kommunale veier, i
friområder og ved skoler og andre virksomheter. Dette vil bedre situasjonen vesentlig ved utgangen av
perioden. Pga. etterslep over flere år, er det foreslått en opptrapping av posten til reasfaltering av
kommunale veier med 1 mill. kr. pr. år i 2015 og deretter 2 mill. kr. pr. år i forhold til tidligere. Det er
begrensede midler til andre viktige driftsoppgaver, som renhold, kantklipping, osv. Derfor holdes disse
oppgavene på et tilnærmet minimumsnivå.
Vedtatt strategiplan for veilysstyring angir en betydelig økning av investeringsbudsjett for veilys til
utskifting til LED-lys med nattsenking. Handlingsprogram for utskifting av veilys er under utarbeidelse,
men det vil gå flere år før utskiftingen er kommet så langt at det vil gi vesentlig virkning på
driftsbudsjettet.
Endringene i nettorammen mellom 2015 til 2019 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak:





Redusert vinterberedskap på 1, 8 mill. kr fra år 2016.
I 2015 ble det gitt engangsbevilgninger på 1 mill. kr til renhold og 0,070 mill. kr til
veteranmonument. Disse bevilgningene tas ut i år 2016.
Innsparing på verksted reduserer rammen til vei. Det utgjør 0,4 mill. kr i år 2016 og 0,8 mill. kr
fra år 2017 og resten av HP perioden.
I 2015 ble det gitt en rammeøkning på 2,8 mill. kr til rassikring med bakgrunn i ROS. Denne
reduseres med 0,4 mill. kr i 2017 og 0,2 mill. kr i 2018.
Reasfaltering øker med 1 mill. kr i 2016.
164
5.9.8 Ingeniørvesenets tjenester – Andre
Offentlige toaletter
Tjenesten omfatter drift av 4 toaletter i sentrum (Wergelandsparken, Tresse, Rutebilstasjonen og nytt
anlegg på Tangen). I tillegg omfatter tjenesten drift av mottaksanlegg for septik fra båt- og bobiler.
Status
2014
Nr Driftsmål
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Brukertilfredsheten for offentlige toaletter økes noe i perioden
Indikator:
poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn:
*) Brukerundersøkelsen 2015
53*)
55
57
Brukertilfredsheten er økt noe fra 49 til 53, men innbyggerne er fortsatt misfornøyd med byens
offentlige toaletter. 3 av 4 oppgir at de aldri bruker de offentlige toalettene. Det legges opp til en
forsiktig økning i perioden, da det forventes at ombygging av Rutebilstasjonen vil bedre standard på
tilbudet og dermed brukertilfredsheten.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
2 517
-481
2 036
Budsjett
2015
1 504
HP 2016
1 504
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
1 542
1 542
1 542
1 542
1 542
1 542
1 542
1 542
Ingen endringer i nettodriftsramme utover prisvekst. Driftsutgiftene består i hovedsak av innleid
renhold og leie av lokaler.
Felles bil-/maskinpark og arbeidsstokken
Tjenesten omfatter drift av ingeniørvesenets bil-/maskinpark, dekning av kapitalkostnader til innkjøp av
biler, maskiner og utstyr, og utgifter knyttet til ingeniørvesenets arbeidsstokk.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
I 2016-kroner
Budsjett
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
2015
Brutto
24 869
30 412
30 412
30 412
30 412
Inntekter
-30 303
-36 107
-36 106
-36 105
-36 104
Netto
32
-5 434
-5 695
-5 694
-5 693
-5 692
Økningen i nettorammen mellom 2015 og 2016 skyldes i utgangspunktet lønns- og prisvekst.
Regnskap
2014
32
Næringsvirksomhet
Tjenesten omfatter fettmottak, slammottak og kommunen sine industrideponier. Finansieringen av
industrideponier er ikke innenfor selvkostregimet for avfall og vil fortsatt ligge hos ingeniørvesenet i
stedet for hos Avfall Sør AS, som har ansvaret for husholdningsrenovasjonen.
165
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
2 952
-1 656
1 296
Budsjett
2015
2 013
-2 733
-720
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
3 313
-2 801
512
3 313
-2 801
512
HP 2019
3 313
-2 801
512
3 313
-2 801
512
Driftsutgiftene til grunnfinansiering av kommunen sine fyllplasser/deponier har økt.
Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak:


Økning i rammen på 0,5 mill. kr fra år 2016 ble bevilget i HP 2015-18.
Bevilget 0,750 mill. kr for HP perioden 2016-19 for å kunne dekke faste kostnader som
kommunale avgifter og administrasjonskostnader fra Avfall Sør
Dammer
Tjenesten omfatter tilsyn og vedlikehold av kommunens dammer.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
1 037
-163
874
Budsjett
2015
669
HP 2016
669
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
686
686
686
686
686
686
686
686
Ingen endringer i nettodriftsramme utover prisvekst.
Fellesadministrasjon/merkantile tjenester
Tjenestene omfatter kostnader til fellesadministrasjon for ingeniørvesenet, herunder: stab (40 % av
kostnadene fordeles til det bykasse finansierte). Kostnadene for fellesadministrasjon/ driftsseksjon for
produksjonsavdelingen budsjetteres med balanse mellom inntekter og kostnader. Ved årets slutt
fordeles disse kostnadene i regnskapet, men det foretas ingen fordeling i budsjettet.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
1 208
1 208
Budsjett
2015
8 941
-1 487
7 454
HP 2016
9 132
-1 411
7 721
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
9 129
-1 411
7 718
9 117
-1 411
7 706
Økningen i nettorammen i mellom 2015 og 2016 skyldes i hovedsak lønns- og prisvekst.
166
HP 2019
9 116
-1 411
7 705
5.9.9 Plan-, bygg- og oppmålingsetaten
Enheten har ansvaret for oppgaver som former det fysiske miljøet, og som betyr mye for folks
hverdag. Fra idé via plan til ferdig oppsatt bygg, fra små planer med få hus til store planer med
tusenvis av boliger, fra levegger og enkle tilbygg til ombygging av hele kvartaler. Spennvidden er stor.
Status
2014
Nr. Driftsmål 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager)
2 Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker
Mål 2016 Mål
2017–19
45 41 41
98 % 100 % 100 %
98 %
100 %
100 %
Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt
tidsfrist
3
Indikator
% av totalt antall
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
50 293
-38 151
12 142
Budsjett
2015
49 073
-37 675
11 398
HP 2016
49 418
-37 740
11 678
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
49 118
-38 175
10 943
HP 2019
48 814
-38 081
10 733
48 814
-38 081
10 733
Endringene fra 2015 til 2016 utover pris og lønnsvekst skyldes i hovedsak:


Økt driftskostnader eiendomsskatt 0,47 mill. kr.
0,1 mill. kr er overført til organisasjonssektoren dette er kostnader til skrivere og kontorutstyr
som tidligere ble dekket av den enkelte enhet.
Endringer fra 2016 til 2019:


Innsparingskrav 0,3 mill. kr i 2017 som øker til 0,5 mill. kr i 2018 tilsvarende 1 årsverk knyttet
til matrikkelføring.
Reduskjon i lønnsmidler 0,4 mill kr tilsvarende 0,5 stilling fra 2017.
5.9.10 Servicetorvet, team teknisk
Team teknisk er sektorens førstekontakt for kommunens innbyggere og næringsdrivende gjennom besøk,
telefon, mail og e-dialog. Teamet utøver tidsriktige og publikumsvennlige tjenester, og tilstreber ferdig
behandling av alle henvendelser. Tjenestene omhandler informasjon, veiledning, saksbehandling,
produksjon og salg. Tjenestegaranti til næringslivet, ved levering av eiendomsinformasjon, er på 3 dager.
Nr.
Status
2014
Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
1
Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker, i dager
6,5
5
5
2
Levere eiendomsinformasjon til næringslivet innen 3 dager, i %
100
100
100
3
Utarbeide gravemeldinger innen 1 dag, i %
98
100
100
167
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
Budsjett
2015
5 485
-2 586
2 899
HP 2016
5 790
-3 219
2 571
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
5 764
-3 129
2 635
5 764
-3 129
2 635
HP 2019
5 764
-3 129
2 635
5 764
-3 129
2 635
Ingen endring i nettorammen fra 2015 til 2016 utover pris- og lønnsvekst.
5.9.11 By- og samfunnsenheten
Enheten har ansvar for kommunal planstrategi og kommuneplanlegging, overordnet areal- og
transportplanlegging. Sekretariatet for areal- og transportplanarbeidet i Kristiansandsregionen er tillagt
enheten samt oppfølging av planprosesser som grunnlag for kommende store
infrastrukturinvesteringer som belønningsavtale, bymiljøpakke mv. Enheten koordinerer kommunens
kriminalitetsforebyggende arbeid, den tverrsektorielle oppfølgingen av folkehelselov og fagområdet
likestilling, inkludering og mangfold.
I samarbeid med sektorene følger enheten opp vedtatt strategi for kommunens internasjonale
engasjement, koordinerer oppfølging av universitetsbymelding og fremtidens byer. Enheten har også
ansvar for statistikk og analyse av arealutvikling, næring, kulturminnevern, klima, miljø og forurensing.
Samfunn (inkl plan, kriminalitetforbyggende, folkehelse og likestilling)
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
18 463
-3 115
15 348
Budsjett
2015
HP 2016
15 789
-270
15 519
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
17 439
-574
16 865
16 217
-573
15 644
HP 2019
16 217
-573
15 644
16 217
-573
15 644
Endring i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak:


Reduksjon i lønnsmidler 0,4 mill. kr (HP 2013-2016)
Økning med 1,5 mill. kr kommunedelplan Kongsgård/Vige
Næring
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
6 434
-457
5 976
Budsjett
2015
HP 2016
6 228
-150
6 078
6 380
-150
6 230
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
6 380
-150
6 230
Ingen endring i netto driftsramme fra 2015 til 2016 utover lønn- og prisvekst.
168
6 380
-150
6 230
HP 2019
6 380
-150
6 230
Miljø (inkl. ATP og byantikvar)
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
33 281
-22 821
10 460
Budsjett
2015
HP 2016
14 911
-4 084
10 827
17 294
-2 152
15 142
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
17 294
-2 152
10 827
HP 2019
17 294
-2 152
10 827
17 294
-2 152
10 827
Endring i nettoramme fra 2015 til 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak:


Tilskudd ATP flyttet fra investering 3,635 mill. kr.
0,5 stilling miljøfyrtårnkoordinator 0,4 mill. kr dekket av sektorene
5.9.12 Parktjenestene
Tjenesten omfatter friområder, parker, lek, miljøbyprosjekter, kirkegårdsdrift, naturforvaltning,
landbruk, skogbruk og administrasjon.
Byen det er godt å leve i
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø
Nr
Status
2015
Periodemål
Mål
2016
Mål
2017–19
8
5
Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv
(parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.)
1
Indikator:
Antall tiltak: 13
Enhetens prioriterte oppgaver for å nå målet:










Ferdigstille turløype i Belteviga og på Asperøya Flekkerøy
Friområde ved Fidjekilen – parkering og badestrand
Utskifting av PCB og Hg armatur i Voie lysløype
Håklova friområde i Randesund – turvei
Nedre Slettheia Karuss – turløype
Turveier og kulturminneinfo i Groviga på Hånes
Storenes friområde – HC toalett
Bro mellom Bragdøya og Langøya
Ternevig friområde – Kyststi
Svendsholmen ved Bragdøya. Samle private fortøyningsbrygger, frigjøre badebukter for
allmennheten
169
Byen det er godt å leve i
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø
Nr
Status
2015
Driftsmål
Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv.
1
Indikator:
Poeng for turløyper(T), badeplasser(B), og total tilfredshet (TT)
opprettholdes på dagens høye nivå. Brukertilfredsheten for
lekeområder(L) og parker(P) økes.
Mål
2016
Mål
2017–19
Gjennom
føres
hvert 2.
B=75
år
T=85
P=80
L=60
TT=75
B=75
T=85
P=78
L=57
TT=75
2013: B=73, T=83, P=75, L=54, TT=73
Parkvesenets drift er miljøsertifisert.
2
Indikator;
1= drift er sertifisert
Nr
0
Status
2015
Driftsmål
1
0
Mål
2016
Mål
2017–19
De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for
turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg.
1
Indikator:
Antall ”Blått Flagg” –badestrender
2
2
2
Park, lek, friluftsliv, naturforvaltning, landbruk og kirkegårdsdrift
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
51 090
19 675
31 415
Budsjett
2015
47 461
14 348
33 113
HP 2016
49 153
14 348
34 805
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
49 310
14 348
34 962
HP 2019
49 310
14 348
34 962
49 310
14 348
34 962
Tabellen viser parkvesenets ordinære driftsutgifter på friområder, parker, lek, miljøbyprosjekter,
kirkegårdsdrift, naturforvaltning, landbruk, skogbruk og administrasjon. Samarbeidet mot
handelsstanden i sentrum, vedlikehold av kirkeparker, rabattvedlikehold for ingeniørvesenet,
vedlikehold av skoler og helse og sosial institusjoner inngår også. I tillegg samarbeidet enheten med
NAV om arbeidstreningsprosjektet.
Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak:

Rammen er økt ramme med 0,23 mill. kr pr år - arbeidtreningsprosjektet opprettholdes og
utvides med 0,23 mill. kr til utvidet drift, lager, alternativt arbeid og oppholdsrom på gartneriet.
Kostnaden ved dagens struktur av arbeidstreningsprosjektet er 0,82 mill kr til drift og lønning av en
fast arbeidsleder. NAV har forpliktet seg til å stille med tilsvarende sum for å dekke andel av drift og
arbeidsleder nr. 2.
170
5.9.13 Investeringsbudsjett for tekniske tjenester
Tall i 1000 kr
Investeringsprosjekter
I løpende kroner
Prosjekt
kostnad
Teknisk direktør
Boligprogram kommunal andel
2016-2019
Sum
2016
2017
2018
2019
Tilskudd
6 850
6 450
900
3 250
2 300
Ingeniørvesenet
Felles bil- og maskinpark
Arbeidsplan vei
Tilskudd større veibredder
Utskifting av bruer - Hagen
Grotjønn
Vei- og gatebelysning
Løpende
Løpende
Løpende
16 000
3 300
Løpende
46 200
16 000
1 000
7 200
1 000
8 000
11 100
4 000
250
7 200
1 000
2 000
11 400
4 000
250
11 700
4 000
250
12 000
4 000
250
2 000
2 000
2 000
Plan, bygg og oppmålingsetaten
Kartajourhold pg utstyr
Løpende
2 000
500
500
500
500
By og samfunnseneheten
Miljøbyprosjekter
Løpende
2 000
500
500
500
500
Parkvesenet
Friluftslivtiltak
Nærmiljøtiltak
nærmiljøpark ved skolene
Små stygge steder
Isbane og varmekabler
Sonestasjon
Søppelbod ved Kilden
Løpende
Løpende
Løpende
Løpende
4 000
1 000
600
1 000
2 800
800
400
4 000
1 000
600
250
700
200
100
2 000
1 000
600
250
700
200
100
2 000
250
700
200
100
250
700
200
100
1 600 32 300
25 150
22 500
20 500
Totalt
100 450
1 600
BOLIGPROGRAM
Prosjekt 5000002 Boligprogram kommunal andel
Boligprogrammet foreslår prioritering av utbyggingsområder. Bakgrunn for prioriteringen er inngått
utbyggingsavtale. Er det ikke inngått utbyggingsavtale er det foreslått å prioritere områder ut fra disse
kriteriene: Reguleringsstatus, boligbehov i bydelen, bidrag fra utbyggingen, størrelse på
infrastrukturbehov, ATP, nærhet til senterområde. Det er viktig å gi et lite handlingsrom for å
imøtekomme de utbygginger som det er inngått utbyggingsavtale for. For å sikre tilstrekkelig utbud av
tomter/boliger er det viktig at boligbygging innenfor noen av de kommende utbyggingsområdene
sikres. Det foreslås bevilgning på 0,9 mill. kr i 2016, 3,25 mill. kr i 2017, og 2,3 mill. kr i 2018.
INTERNE HJELPETJENESTER
Prosjekt 5380001 Felles bil- og maskinpark
Bevilgningen skal dekke utskiftning/fornying av bil-, maskin- og utstyrsparken på Dalane
sentralanlegg. Ved utleie av enhetene tas tilsvarende beløp (avskrivninger) inn over driften, og
tilbakeføres bykassa. Bevilgningen til nyanskaffelser er i foregående handlingsprogram 11,1 mill. kr i
2016, 11,4 mill. kr i 2017 og 11,7 mill. kr i 2018. Det foreslås økning til 12,0 mill. kr i 2019 for å
kompensere for prisstigning.
171
VEITJENESTER
Prosjekt 5330000 Arbeidsplan vei
Ingeniørvesenets arbeidsplan for vei skal gå til mindre veiprosjekter som gang/sykkelveier, fortau,
kryssutbedringer, busslommer, overvannsanlegg, leskur, av- og påstigningsplasser ved skoler,
støyskjermingstiltak og fartsdempende tiltak. Bevilgningen skal også dekke egenandeler til prosjekter
der det gis tilskudd fra andre (ATP-midler, Samferdselspakke, BRA-midler m.m.). Det er aktuelt å
prioritere veiopprustingstiltak innenfor de områdene som er valgt ut til levekårsprosjekter.Bevilgningen
er på 4 mill. kr hvert år i perioden.
Prosjekt 5200008 Tilskudd større veibredder
Prosjektet må sees i sammenheng med kommunens utbyggingsprogram. Etter vedtatte retningslinjer
skal kommunen dekke kostnader med veier ut over 6 m bredde i boligområdene. Retningslinjene er
vedtatt av formannskapet 11.05.88. Rammen er etter forrige handlingsprogram 1 mill. kr i perioden.
I tråd med foregående HP foreslås bevilget 0,25 mill. kr pr år.
Prosjekt 5333021 Utskifting av bruer
Spesialinspeksjon av gangbruene har avdekket at disse er i svært dårlig forfatning. Beboere, skole og
velforening er informert om at de vil bli stengt uten forvarsel ved sterkt snøfall og/eller sterk vind. Det
er ikke økonomisk lønnsomt eller hensiktsmessig å utbedre bruene. Begge bruene er viktige
skoleveier, og konklusjonen er at disse må rives og settes opp på nytt. Kostnader pr. bru anslås til
henholdsvis 8,5 og 7,5 mill. kr. Det er avsatt 7,2 mill. kr til ny gangbru på Haus i 2016. Hagen blir
vurdert lagt inn i 2020.
Prosjekt 5393020 Grotjønn, fullfinansiering
Bevilgningene til Grotjønn (5,9 mill) er for lave, da det viser seg at dammen var betydelig dypere enn
forventet da arbeidene skulle igangsettes. Planlagt utbedringsløsning må derfor endres. Det er
iverksatt kartlegging av bunnforhold og utvidet innmåling, samt omprosjektering. Antatt ny
kontruksjonsløsning er vurdert til en kostnad på 6,9 mill. kr - rammen anbefales økt med 1 mill. kr i
2016.
Prosjekt 5340000 Vei- og gatebelysning
Arbeidsplan veilys skal benyttes til anlegg langs veier og gang-/sykkelveier som mangler belysning,
fortetting av lyspunkter på veier med mangelfull belysning, utskifting av nedslitte belysningsanlegg og
sanering av luftstrekk. Bevilgningen er på 2 mill. kr pr. år.
OPPMÅLINGSTJENESTER
Prosjekt 5614518 Kartajourhold og teknisk utstyr
Dette gjelder nødvendig, løpende oppgradering av digitalt, teknisk kartverk, samt systematisk
utskifting av teknisk utstyr. Det skjer en utvikling når det gjelder både standarder og teknisk utstyr,
programvare til drift og vedlikehold av digitale kartdatabaser. Derfor må utstyr og programvare fornyes
kontinuerlig. Det foreslås bevilget 0,5 mill. kr. pr år i perioden.
MILJØVERNTJENESTER
Prosjekt 5841300 Miljøbyprosjekter
I samsvar med gjeldene handlingsprogram er det satt av 0,5 mill. kr pr år i perioden. Midlene brukes
bl.a. til kommunale egenandeler i forbindelse med miljøtiltak der det gis statstilskudd, andre tilskudd
og/ eller betydelig egeninnsats.
PARKTJENESTENE
Prosjekt 5936* Friluftstiltak:
Prosjektet inngår som en av arbeidsplanene til parkvesenet. Bevilgningsforslaget er på 0,25 mill. kr.
Tiltak spesifiseres i årlig investeringsprogram, og omfatter både rehabilitering og nye anlegg. For 2016
vil midlene gå til utskifting av PCB -og kvikksølvholdige lysarmaturer i lysløypene.
172
Prosjekt 5930* Nærmiljøtiltak:
Prosjektet inngår som en del av arbeidsplanen til parkvesenet. Bevilgningsforslaget er på 0,7 mill. kr.
Parkvesenet vil bruke beløpet på rehabilitering av lekeplasser, grønnstruktur, nærmiljøparker og
parker. I tillegg vil investeringsmidlene inngå som en del av egenandelen i forbindelse med søknader
om spillemidler til nærmiljøanlegg.
Prosjekt 59308* Nærmiljøpark ved skolene:
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med skole og som en del av arbeidsplanen til parkvesenet. Det
foreslås bevilget 0,2 mill. kr pr. år i perioden. Prioriteringer skjer i samarbeid med oppvekstsektoren
(skole) og følger kommunedelplan for Idrett og friluftsliv. Den kommunale rammen kan brukes som
egenandel når det søkes om tilskudd fra staten.
Prosjekt 5900003 Små stygge steder
Hensikten med prosjektet er å aktivisere skoleklasser til å registrere/ ruste opp/ utbedre ”små stygge
steder” langs skoleveien, i boligområder og langs kommunale veier. Arbeidet bygger på tidligere års
erfaringer med liknende prosjekter, og skjer i nært samarbeid med opvekstsektoren, ingeniørvesenet,
parkvesenet og by- og samfunnsenheten (skolenes årshjul/ ”den kulturelle skolesekken”). Det foreslås
bevilget 0,1 mill. kr pr. år i perioden.
Prosjekt 5930060 Isbane – Torvet
Isbanen er på 26x46 meter. På grunn av tekniske forhold (belegg og p-hus) vil det kun være aktuelt
med et flyttbart isanlegg. Kjøleanlegget (ca 1,1mill) forutsettes montert i flyttbar containerløsning.
Investeringskostnadene inkl. mva. vil beløpe seg til 4 mill. hvorav Spareskillingsbanken dekker 1mill.
og LOS 1 mill. som blir fordelt på årlige utbetalinger.
Prosjekt 5935625 Endring av sonestasjoner
Flytting av lokalisering og møteplass for arbeidstreningsprosjektet fra Oddernes kirkegård til Kolmila.
Samlokalisering av sone øst og friområdene på Kongsgård og Kringledalen. Arbeidsbrakker/moduler
og lagerhall. Kostnadsramme 1 mill. kr.
Prosjekt 5930061Avfallsanlegg Sjølystveien
Parkvesenet sammen med ingeniørvesenet skal etablere et nytt avfallsanlegg i Sjølystveien. Anlegget
skal erstatte nåværende anlegg som ligger i rød bu på motsatt side av restaurant Bølgen og Moi.
Prosjektet har en kostnadsramme på 0,6 mill. kr.
5.10 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.2 Kristiansand eiendom
Kristiansand Eiendom har i hovedsak en sunn og god drift. Driftsresultatene, justert for vedlikehold,
har de siste årene vært stabile, men det er likevel utfordringer innen både drift og investering.
5.10.1 Total netto driftsramme
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Adm. / sivilforsvar
Vaktmester/ Renhold
Småbåthavn
Sum
Regnskap
2014
64 946
9 036
0
73 982
Budsjett
2015
HP 2016
126 358
3 510
0
129 868
173
139 308
3 346
0
142 654
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
130 277
3 346
0
133 623
130 602
3 346
0
133 948
HP 2019
131 896
3 346
0
135 242
BRUTTO OG NETTO
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
317 252
243 270
73 982
Budsjett
2015
HP 2016
347 321
217 453
129 868
364 198
221 544
142 654
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
355 282
221 659
133 623
HP 2019
355 738
221 790
133 948
357 166
221 924
135 242
Enhetens driftsbudsjett er økt med ca 9,3 mill. kr fra 2015 til 2016 etter at at enheten er kompensert
med 3,4 mill. kr i lønns- og prisjustering.
5.10.2 Administrasjon/Sivilforsvarstjenesten
I tjenestens brutto omsetning ligger det kostnader knyttet til: Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling
av kommunens eiendommer herunder alle investeringsprosjekter i fast eiendom, all omsetning av fast
eiendom inkludert kommunens inn- og utleie av lokaler. Tjenesten inneholder også kostnader knyttet
til gjennomføring av kommunale byggeprosjekter, i hovedsak prosjekter i forbindelse med formålsbygg
som barnehager, skoler og sykehjem.
I tillegg omfattes Sivilforsvarstjenesten med ansvar for å bygge, utstyre og innrede offentlige
tilfluktsrom overensstemmende med planer som er godkjent av departementet samt vedlikehold og
holde disse i forsvarlig stand for bruk i krig. Kommunen skal lagre og vedlikeholde Sivilforsvarets
materiell. Kostnader til lagring og vedlikehold dekkes av kommunen.
DRIFTSMÅL
Byen det er godt å leve i
Nr
1
Status
2014
Driftsmål
3
Mål
2017–19
Tilstandsgrader kommunale formålsbygg
Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe som
har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som en
korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden.
Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine endringer innenfor tilstandsgradene, basert på
både innsats innen oppgraderinger, samt konsekvens av manglende vedlikehold.
Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering:
Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra
17
18
19
Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra
67
67
71
Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige /tvilsom
51
50
45
0
0
0
90 %
90 %
90 %
90 %
90 %
90 %
64 %
85 %
85 %
Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel
2
Mål
2016
*
Gjennomføring av investeringsprosjekter
Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra
oppstart til overlevering.
Måles i brukertilfredshet
Målt ved forprosjekt
Målt ved ferdigprosjekt
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Drift og vedlikehold
Våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til enhver
tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
174
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
159 954
95 008
64 946
Budsjett
2015
HP 2016
195 457
69 099
126 358
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
208 641
69 333
139 308
199 070
68 793
130 277
HP 2019
198 854
68 252
130 602
Endringene fra 2015 til 2016 skyldes:





















2,5 % lønns- og prisstigning
Statsbudsjettet 2016, vedlikeholdspakke (skoler og omsorgsbygg), 8,5 mill. kr.
Bortfall av leieinntekter etter salg, 2 mill. kr.
FDV nødboliger Rodeneset 1,2 mill kr.
Energiprogrammet etterregning 2006-2014 for mye rammetrekk alle sektorer, 1,2 mill. kr.
Inflasjon leieinntekter Aquarama øker med 0,9 mill. kr.
Sentralisering av av eiendomsfaglig drift skole- gradvis innføring i perioden, styrking med
0,5 mill. kr. i 2016
Renhold Havlimyra barnehage - korreksjon overføring fra oppvekst, 0,4 mill. kr
Nedjusterte leieinntekter Rådhuskvartalet, 0,3 mill. kr.
FDV Fagerholt skole, 0,3 mill. kr.
Vedlikehold utleiebygg, 0,3 mill. kr.
FDV Torridal skole 0,2 mill. kr.
Energi Hellemyrhallen, 0,2 mill. kr.
Forsert fremdrift Fagerholt skole, FDV-kostnader med 0,2 mill. kr
Leie av utvidet lager til Sivilforsvaret 0,15 mill.
Korreksjon energi mot oppvekst, -0,2 mill. kr.
Universitetsbyen AS utgår fra KE sitt budsjett, - 0,4 mill. kr
Tilbakestilling av Marvika etter fjerning av nødboligene er ferdig, -0,5 mill. kr.
Internhusleie Jegersberg gård -1 mill. kr.
Avvikling av leiekontrakter i Sandens, -1,5 mill. kr.
ENØK-besparelser trinn 3 utgjør -2,1 mill. kr.
Øvrige større endringer i planperioden skyldes:


Inflasjon leieinntekter Aquarama (leien skal ikke prisreguleres).
Effekt ENØK-programmmet trinn 3 i 2017 og 2018
5.10.3 Vaktmester / renholdstjenesten
Tjenesten omhandler alle utgifter og inntekter relatert til enhetens produksjonsavdeling.
Sykefravær
Sykefraværet i Kristiansand Eiendom er en vesentlig utfordring og det vil bli arbeidet videre med
lederutvikling og arbeidsmiljø. De siste 5 årene har sykefraværet ligget på ca 10 %. Det er fortsatt
renhold som har høyest fraværsprosent (synkende).
Opplevd lederstøtte er avgjørende for virkningen av ulike HR-tiltak. I tillegg er det avgjørende at alle
HR-tiltak bygger på samme forutsetninger slik at de gjensidig forsterker hverandre og ikke svekker
hverandre. For eksempel må høy grad av autonomi følges opp med tydelige mål. HR-strategien må
forankres i alle ledd, inklusive ledelse.
Enheten vil fortsette å jobbe aktivt med å lage en HR-plattform knyttet til kommunens
arbeidsgiverpolitikk. Konkrete tiltak er målrettet rekruttering og seleksjon, støttende ledelse,
175
199 594
67 698
131 896
jobbdesign, kultur og klare mål. Målet er å få medarbeidere som yter det lille ekstra, er indre motivert,
har økt mestringsopplevelse og eierforhold til organisasjonen.
Sentralisering av kommunens behov for vaktmestertjenester, renhold og indre vedlikehold
Vaktmestertjenester, renholdstjenester, og indre vedlikehold (på linje med ytre vedlikehold), er
avgjørende oppgaver for å hindre forfall og bevare en god standard og et godt fysisk miljø på
kommunens formålsbygg. En sentralisering av bestilling av disse tjenestene til Kristiansand Eiendom
(KE) vil gi mulighet til å avlaste dagens bestilleres arbeidssituasjon, øke kvalitetene på bestillingen,
sikre en mer formålstjenlig leveranse på det enkelte anlegg og gi grunnlag for mer effektiv
gjennomføring av tjenestene.
Det er gjennomført en prosess der KE, oppvekst- og HS-sektoren med utgangspunkt i dagens
totalramme sammen har vurdert behovet for vaktmestertjenester til eiendomsfaglige oppgaver på
hvert enkelt bygg. Behovet er større enn det er økonomiske midler til i dag. Det legges opp til en
gradvis økning av disse tjenestene i perioden, i første omgang for skolebyggene.
Det økonomiske ansvaret for bestilling av renholdstjenester til kommunale formålsbygg for
oppvekstsektoren er overført til KE. En gjennomgang av byggene for HS-sektoren og diverse kultur
bygg for å avklare hvordan ansvarsforholdet for renhold kan fordeles på er under arbeid.
Når det gjelder indre vedlikehold opprettholdes ordningen som den har vært med unntak av bygg som
er kategorisert som prioriterte bygg.
DRIFTSMÅL
Byen det er godt å leve i
Status
2014
Nr
Driftsmål
1
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Vaktmestertjenester
85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til enhver tid
være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
2
Mål
2017–19
-
85 %
85 %
86 %
85 %
85 %
-
85 %
85 %
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Renholdstjenester
85 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver tid
være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
3
Mål
2016
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg
85 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale driftsanlegg
for styring av temperatur skal til enhver tid være godt fornøyd med
leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen tar for seg kvalitet på
respons og oppfølging av henvendelser vedrørende sentrale
driftsanlegg (styrer temperatur i bygg).
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
134 229
125 193
9 036
Budsjett
2015
HP 2016
126 230
122 720
3 510
176
129 285
125 939
3 346
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
129 285
125 939
3 346
129 285
125 939
3 346
HP 2019
129 285
125 939
3 346
Endringene fra 2015 til 2016 skyldes:


2,5 % lønns- og prisstigning
Trekk for overføring av stilling til Spiseriet, - 0,2 mill. kr.
5.10.4 Småbåthavnene
Kristiansand Eiendom har et overordnet ansvar for investeringer, regnskap, budsjett, videre utvikling,
strategiske veivalg, forvaltning og ansvar for drift som utfører av de kommunale småbåthavnene.
Småbåthavnutvalget er underlagt Kommunalutvalget. Småbåthavnutvalget består av 5 medlemmer
med stemmerett. Av disse er 3 politikere og 2 er representanter fra båtforeningene (ABF, KMK og
CSF). Bystyret har videre bestemt at Småbåthavnene skal drives etter et selvkostprinsipp. Budsjettet
er derfor satt opp selvfinansierende, med en forutsetning om at eventuelt overskudd tilbakeføres
småbåthavnene i form av investeringer eller oppbygging av fond til nye investeringer/
driftsreguleringsfond. En slik modell har vært praktisert siden investeringstilskuddet fra Kristiansand
kommune opphørte i 1987.
PERIODEMÅL
Byen det er godt å leve i
Nr
Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
1
Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes.
Status
2014
Indikator:
Antall plasser
5 220
Mål
2016
5230
Mål
2017–19
5250
DRIFTSMÅL
Byen det er godt å leve i
Status
2014
Nr
Driftsmål
1
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: småbåthavner
80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til
enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
(Undersøkelse annet hvert år.)
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
23 069
23 069
0
Budsjett
2015
HP 2016
25 634
25 634
0
177
26 272
26 272
0
69 %
Mål
2016
85 %
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
26 927
26 927
0
27 599
27 599
0
Mål
2017–19
85 %
HP 2019
28 287
28 287
0
5.10.5 Investeringsbudsjett for Kristiansand Eiendom
Tall i 1000 kr
Investeringsprosjekter
I løpende kroner
Prosjekt
Kostnad
Utbyggingsområdene
2016-2019
Sum
Inntekt
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
Løpende
116 486
204 298
16 270
85 783
9 133
5 300
Punktkjøp / generelt salg – (note 1)
Løpende
11 000
86 400
8 000
1 000
1 000
1 000
Boligstrategiske prosjekter
Løpende
88 563
65 319
16 652
41 785
23 920
6 206
7 200
2 650
Kjøp av grunn gang/sykkelveier
Løpende
3 200
Sikring av friområder
Løpende
12 000
2 992
1 000
Energiprosjektet trinn 3-alternativ 1
25 000
11 000
Energiprosjektet-trinn 3-utvidelse
33 500
23 500
P-hus under Torvet-adkomst
bibliotek/Rådhuskvartalet
16 800
16 800
Småbåthavner (7 prosjekter)
Løpende
17 500
Øvrige:
Radontiltak 18 bygg
Sonestasjon-utredning
SUM
303 699
2 650
6 000
800
800
800
800
3 000
3 000
3 000
3 000
5 000
5 000
5 000
73 222 166 318
42 853
21 306
1 000
3 700
11 000
15 000
8 500
16 800
2 500
365 717
Note 1: Tabellen viser brutto investeringer pr. år. Salgsinntektene i perioden er fordelt slik:
2016: 52,9 mill. kr
2017: 17,5 mill. kr
2018: 16 mill. kr
2019:0 mill. kr
Småbåthavner, investeringsprosjekt
Småbåthavner
Ferdigstillelse
Lindebø brygge-småbåthavn
2018
Utskifting flytemolo/adkomstbrygge
Korsvik
2017
Ny brygge Auglandsbukta-40 plasser
2016
Ny brygge Christianholm-16 plasser
2016
Oppgradering strøm
Løpende
Oppgradering av bryggeplasser
Løpende
Avsetning fremtidige prosjekter
Løpende
Prosjekt 5250* Boligpolitiske prosjekter
Budsjettet for de boligpolitiske prosjektene utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer/strategi.
Investeringsprosjekter innenfor boligpolitisk ramme er prosjekter med et langsiktig perspektiv og skal
løse samfunnsmessige boligpolitiske målsetninger i henhold til utbyggingspolitikken av 25.04.07
fremfor økonomisk avkastning. Delprosjektene har likevel en minimumsmålsetning om å bli
selvfinansierende. I den grad boligpolitiske målsetninger gjør at prosjektene ikke blir
selvfinansierende, refinansieres disse gjennom politisk vedtak på lik linje med ordinære
investeringsprosjekter. Budsjettet har en øvre ramme på kr 200 mill. kr.Igangsatte prosjekter i
Vågsbygd gir grunnlag for å forvente de første boenhetene i markedet ca. 2016. Investeringene er
langsiktige, men det er budsjettert inn realiseringsgevinster i perioden.
178
Prosjekt 8* - Utbyggingsområder
Budsjett for utbyggingsområdene utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer. Utbyggingen skjer i
henhold til gjeldende eiendoms- og boligpolitikk. Byggegrunn omsettes til markedspris.
Utbyggingsprosjekter som ikke er selvfinansierende skal ikke igangsettes uten forutgående politiske
vedtak. Enheter omfattet av Kristiansandsmodellen håndteres særskilt.Utbyggingstakten vil kunne
påvirkes av utenforliggende elementer, som rekkefølgekrav, markedssituasjon, planavklaringer og
grunnerverv. Boligtomter på Bråvann og Hellemyr er klargjort for salg, mens andre boligfelt er under
planlegging og klargjøring i perioden.
Prosjekt 7000000 Punktkjøp/generelt salg
Prosjektet består av både en kjøpsbevilgning og en salgsbevilgning:
Kjøp:I utviklingsprosjekter er det av stor betydning for gjennomføring av planene at kommunen har
tilstrekkelig handlekraft til å erverve eiendommer/rettigheter for å sikre gjennomføring av ønsket
utvikling. Investeringsbeløpet på 1 mill kroner pr år er ikke knyttet til noe bestemt kjøp. En del av
beløpet brukes også for oppmåling og avklaring av grenser for en del kommunale eiendommer.I 2016
er det imidlertid lagt inn et større beløp for kjøp av Rutebilstasjonen.
Salg:Kristiansand Eiendom sin primære oppgave knyttet til salg av eiendom er å optimalisere
eiendomsverdiene ved realisering av objekter som kommunen ikke ser som formålstjenlig å ha i sin
portefølje. I perioden er det lagt inn forventede salgsinntekter fra tomte salg i Kongsgård,
Strømme/Korsvik, Trekanten og Kobberveien samt eiendommer i kvartal 5.
Prosjekt 5200005 Sikring av friområder
Kristiansand kommune var frem til 2012 med i et storbysamarbeid om sikring av friområder.
Årlige bevilgninger var på 5 mill. kr med 50/ 50 % på stat og kommune. Mange viktige eiendommer ble
kjøpt i perioden. Fortsatt har kommunen et samarbeid med Miljødirektoratet, men søknadene fra
kommunen gjelder nå også tilrettelegging og opparbeidelse av friområder. Stier og parkeringsplasser
bygges og skiltes. Dette samsvarer godt med politiske signaler fra kommunalutvalg og
byutviklingsstyre.
Fremover vil det bli en blanding av kjøp og opparbeidelse av friområder. Miljødirektoratet er villig til å
sikre forutsigbare rammer gjennom et langsiktig samarbeid. Det er inngått avtale med Tollvesenet på
Møvig. Den gamle tollstasjonen er nå fredet og avtalen sikrer tilgang til friområdene som omkranser
det gamle bygget. Forsvarets arealer på Jegersberg skal sikres til friluftsformål. Denne eiendommen
må på sikt vurderes i et spleiselag med Miljødirektoratet. Det foreslås avsatt 3 mill.kr pr. år i perioden
forutsatt 50 % tilskudd fra staten.
Prosjekt 5200007 Kjøp av grunn gang/sykkelveier
Enheten har ansvar for å sikre grunn for anlegg av planlagte /regulerte gang og sykkelveier. Dette
prosjekt må sees i sammenheng med de anlegg som ingeniørvesenet har med i sitt
handlingsprogram, og KE får årlig en liste fra ingeniørvesenet over de grunnerverv som må
gjennomføres. For tiden arbeides det med å forbedre sikt i veikryss og det inngås avtaler med
grunneiere om flytting av mur og hager. Kommunen er også i gang med å regulere sykkelekspress
opp til toppen av Slettheia og grunnerverv vil bli satt i gang straks reguleringen er ferdig. Det foreslås
avsatt 0,8 mill. kr pr. år i perioden.
Prosjekt 5200039 Radontiltak 18 bygg
Tiltak for å oppnå tilfredsstillende radonnivå i skoler og barnehager skal etter forskriftene fortrinnsvis
være årsakspesifikke ved at vi løser problemet ved bygningsmessige tiltak. Radonmålinger vinteren
2010-2011 viste behov for radontiltak i vel 30 av kommunens bygg. I første omgang er problemet løst
ved økt ventilasjonstid. Dette er imidlertid ikke en tilfredsstillende løsning, både fordi det ikke er et
årsakspesifikke tiltak og fordi det er meget energikrevende. Kristiansand Eiendom har ut fra
supplerende målinger identifisert 18 bygninger som ut fra en kost-/nyttevurdering bør prioriteres med
tanke på bygningsmessige tiltak. Det er tidligere bevilget 4,55 mill. kr og det foreslås bevilget 2,65 i
2017 til sluttføring av prosjektet.
Prosjekt 5200042 Energiprosjektet trinn 3
Prosjektet involverer Kristiansand Eiendom i hovedsak, men også parkvesenets gartneri og Vågsbygd
Samfunnshus. Prosjektet startet opp i 2014 og en investering på 25 mill. kr vil ved slutten av gi en årlig
179
besparelse kalkulert til 5 mill. kr. Det foreslås avsatt 11 mill. kr i 2016. Enova har gitt tilskudd til
prosjektet på 6,2 mill. kr.
Prosjekt 5200045 Energiprosjektet trinn 3-utvidelse
Kristiansand Eiendom ser ytterligere lønnsomme og miljørettede energitiltak i bygg og anlegg.
Prosjektet bidrar til bedre kommuneøkonomi og som bidrag i å redusere utslipp. Prosjektet involverer
Kristiansand Eiendoms formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg, og omfatter etablering av
varmepumper i flere utvalgte bygg med olje, el -og fjernvarme, luft /luft varmepumper i haller, aulaer,
kantiner, forsamlingsrom mv. samt oppgradering av varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg i
formålsbygg. Det er tidligere bevilget 10 mill. kr i 2015 og det foreslås bevilget 15 mill. kr i 2016 og 8,5
mill. kr i 2017.
Prosjekt 9979010 Sonestasjon
Behovet for arealer i tilknytning til sonestasjon er endret. Det er blant annet mindre behov for kontorer i
og med at deler av Byggservice nå er plassert i Rådhuskvartalet. Evaluering av Byggservice renhold
samt organisasjonsform er vurdert og vedtatt med dagens organisering, og det er igangsatt et arbeid
med å vurdere drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene. Inntil dette er nærmere avklart,
ligger prosjektet «Sonestasjon» inne med 1 mill. kr i avsetning i 2017.
Prosjekt P-Hus under Torvet-adkomst biblioteket og Rådhuskvartalet
I prosjektet inngår gangadkomster til biblioteket og Rådhuskvartalet. I Rådhuskvartalet foreslås en
endret og enklere løsning enn det som er regulert for å redusere arealkonsekvensene inne i
Rådhuskvartalet. Det foreslås et tilskudd på 16,8 mill. kr fra kommunen til disse adkomstene. Beløpet
betales ut ved ferdigstillelse.
SMÅBÅTHAVNENE
Prosjekt 4119492 Lindebø brygge-småbåthavn
Lindebø Brygge-småbåthavn inngår som en del av reguleringsplanen for Lindebø Brygge. Det er
regulert inn ca. 50 båtplasser ved det gamle fergeleiet, i tillegg til Marina og aktivitetsbrygge. I bakkant
er det regulert inn boliger. Småbåthavnen vil være et viktig bidrag til å forbedre tilbudet på vestsiden
av byen. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr. i 2016 og 2,0 mill. kr i 2017.
Prosjekt 4119495 Korsvik, utskifting av flytemolo og adkomstbrygge
Ny kraftig flytemolo ble etablert til sesongen 2014 og fungerer godt i en værhard småbåthavn.
Utskifting av selve adkomstbryggen ut til flytemolo og de innenfor liggende flytebryggene skiftes ut i
2016. Det foreslås avsatt 0,8 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i 2017.
Prosjekt 4119499 Ny brygge i Auglandsbukta, 40 plasser
De fleste bryggene i Auglandsbukta småbåthavn er nå nye, men noe gjenstår. Utskifting av
flytebrygge med 40 plasser etableres i 2016. Det foreslås avsatt 0,6 mill. kr i 2016.
Prosjekt 4110500 Ny brygge Christianholm, 16 plasser
En mindre flytebrygge i Christianholm må skiftes ut. Denne har 16 plasser og foreslås skiftet ut i 2016.
Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i 2016.
Prosjekt 4119442 Oppgradering strøm
Oppgradering av strømnettet i småbåthavnene pågår kontinuerlig. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i
2016 og 0,5 mill. kr i 2017.
Prosjekt 4119482 Oppgradering av bryggeplasser
Oppgradering av bryggeplasser i småbåthavnene pågår kontinuerlig. Dette prosjektet omfatter i
hovedsak utskifting av wirestrekk med utriggere. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i
2017.
Prosjekt 4119424 Avsetning fremtidig prosjekt
For perioden 17-19 legges det inn avsetning til investeringsprosjekter i småbåthavnene. Fokuset er i
all hovedsak oppgradering av bryggeanleggene, da det ikke vil bli bygd ut helt nye havner i perioden
bortsett fra ca. 50 plasser i Lindebø mot slutten av perioden. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kr i 2017 og 5
mill. kr i 2018 og 2019.
180
5.11 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.3 Vann, avløp og renovasjon
5.11.1 Total netto- og brutto driftsramme (gebyrfinansiert)
I 1000 kr
Tjeneste
Vann
Avløp
Felles adm/merkantile tjenester
Sum
I 2016-kroner
Regnskap
2014
-25 830
-34 537
0
-60 366
Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
2015
-39 558
-37 194
-41 492
-46 194
-49 634
-54 557
-60 826
-72 954
-81 117
-85 723
20 395
20 397
20 395
20 395
22 853
-71 262
-77 625
-94 049
-106 916
-114 962
BRUTTO OG NETTO:
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
124 821
-185 187
-60 366
I 2016-kroner
Budsjett
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
2015
127 049 136 596 120 172 107 305
99 259
-198 311 -214 221 -214 221 -214 224 -214 221
-71 262
-77 625
-94 049 -106 916 -114 962
For vann og avløp er driftsbudsjett økt med 6,4 mill. kr. Endringene beskrives under den enkelte
tjeneste.
VANN OG AVLØP
Status
2014
Nr Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
1 Innbyggernes skal være godt fornøyd med vann- og
avløpstjenestene til kommunen og dette skal opprettholdes.
Indikator:
Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn:
*) Brukerundersøkelsen 2015
77 *)
77
77
Totalt sett oppnår vann og avløpstjenestene er score på 77 av 100 poeng (forbedring på 1 poeng
siden forrige 2013). Resultatet ligger noe over gjennomsnittet dersom en sammenlikner med
tilsvarende undersøkelser andre steder. Resultatene indikerer stor grad av fornøyde brukere. Det er
fortsatt smaken på drikkevannet som har størst betydning for brukernes tilfredshet med denne delen
av kommunens virksomhetsområde.
181
5.11.2 Ingeniørvesenets tjenester - Vann
Tjenesten omfatter produksjon og distribusjon av vann til alle abonnenter. Dette gjelder både
forvaltning, drift og vedlikehold.
Status
2014
Nr Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
1 Kommunens innbyggere skal bli mer tilfreds med informasjon om
kommunens vannforsyning.
Indikator:
Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn:
*) Brukerundersøkelsen 2015
52 *)
55
57
36
35
35
37 **
36
35
82/90 *)
82/90
82/90
2 Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i
perioden.
Indikator:
Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann
pr. år.
3 Lekkasjeandel fra vannledningsnettet skal reduseres.
Indikator:
Ikke solgt vann i % av totalproduksjon
** Hagevanning registreres som lekkasjetap. I 2014 utgjorde
hagevanning 5 % av den totale produksjonen
4 Innbyggerne skal fortsatt være meget godt fornøyd med smak og
farge på drikkevannet i springen.
Indikator:
Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn (smak/farge):
*) Brukerundersøkelsen 2015
Nær samtlige innbyggere drikker vann fra springen daglig. Brukerne er meget godt fornøyde med
både smaken og fargen på drikkevannet. Om lag 3 av 10 vurderer springvann som bedre enn
”flaskevann” og ca. halvparten av brukerne mener fortsatt at ”flaskevann” og springvann er like bra.
Brukerne er relativt misfornøyde med informasjonen de får fra vannverket (fra 52 poeng i 2013 til 51
poeng i 2015). I perioden videre skal det jobbes med å forbedre informasjonen, redusere
vannlekkasjer og opprettholde tilfredsheten med smak og farge på vannet.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
44 199
-70 029
-25 830
Budsjett
2015
31 963
-71 521
-39 558
HP 2016
38 886
-76 080
-37 194
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
34 588
-76 080
-41 492
29 886
-76 080
-46 194
HP 2019
26 446
-76 080
-49 634
I år 2015 beregnes årsgebyrene ut fra et fast beløp på kr 125 + 8,03 kr pr. m3 (beløpene er inkl. mva).
I budsjettet for år 2016 foreslås det at m3-prisen økes til 8,39 kr (+ 4,07 %).
Det legges opp til mer bruk av oppsparte fondsmidler og lavere rente i år 2016 sammenlignet med år
2015. Men driftsbudsjettet for seksjon vann (inkludert indirekte kostnader) øker med 7,0 mill. kr. Dette
er nødvendig på grunn av utfordringer som klimaendringer, flere driftspålagte oppgaver og generell økt
behov for vedlikehold.
182
Fra år 2017 og utover i Hp perioden økes gebyret som følge av at de oppsparte fondsmidlene er brukt
opp og økte investeringer på ledningsnettet. Kapitalrenten er forventet svært lav i år 2016, og utover i
perioden.
Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak:


Bevilget 6,0 mill. kr pr år i HP perioden 2016-19 til driftsseksjon vann for å løse fremtidige
utfordringer
Endring i kapital kostnader
5.11.3 Ingeniørvesenets tjenester - Avløp
Tjenesten omfatter innsamling av avløpsvann via avløpsledninger, innsamling av septikslam, rensing
og slambehandling. Dette gjelder både forvaltning, drift og vedlikehold.
Status
2014
Nr Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
1 Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar.
Indikator:
Antall kjelleroversvømmelser
10
8
8
* Gjennomsnitt siste 3 år.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
80 622
-115 158
-34 537
Budsjett
2015
63 732
-118 289
-54 557
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
68 528
-129 354
-60 826
56 400
-129 354
-72 954
48 237
-129 354
-81 117
HP 2019
43 631
-129 354
-85 723
Årsgebyrene for avløp i år 2015 ble beregnet ut fra et fast beløp på kr 125 og en m3-pris på kr 15,88
(inkl. mva.). I budsjettet for år 2016 foreslås det at prisen pr. m3 økes til 17,39 (+ 9,08 %). Det legges
opp til mer bruk av oppsparte fondsmidler og lavere rente i år 2016 sammenlignet med år 2015.
Driftsbudsjettet for sekjson avløp (inkludert indirekte kostnader) øker med 6,1 mill. kr som er
nødvendig for å kunne holde en forsvarlig drift av avløpsledningene. Det ser ut til at gebyrert økes fra
år 2017 og utover i Hp perioden. Dette skyldes at de oppsparte fondsmidlene er brukt opp, samt økte
kapitalkostnader i forbindelse med utbygging av Odderøya renseanlegg. Utbyggingen og fremdriften
er forsinket, noe som medfører at kapitalkostnadene for dette prosjektet blir forskyvet. Det er også
beviliget mer investeringer på ledningsnettet. Kapitalrenten er forventet svært lav i år 2016, og utover i
perioden.
Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak:



Bevilgningen av drift ledningsnett er økt med 5,4 mill. kr i år 2016, som øker med ytterligere 2
mill. kr i 2017.
Budsjettet for pumpestasjoner er redusert med 1 mill. kr på grunn av budsjettfeil i år 2015.
Endring i kapital kostnader.
5.11.4 Ingeniørvesenets tjenester – Merkantile tjenester
Tjenestene omfatter kostnader til fellesadministrasjon for ingeniørvesenet, herunder: stab (60 % av
kostnadene fordeles til gebyrfinansiert virksomhet), plan og prosjekt (VA), marked og myndighet (VA),
kvalitet (VA). Fellesadministrasjon/ driftsseksjon for produksjonsavdelingen budsjetteres med balanse
183
mellom kostnader og inntekter. Ved årets slutt fordeles disse kostnadene i regnskapet, men det
foretas ingen fordeling i budsjettet.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
0
Budsjett
2015
31 354
-8 501
22 853
HP 2016
29 182
-8 787
20 395
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
29 184
-8 787
20 397
HP 2019
29 182
-8 787
20 395
29 182
-8 787
20 395
Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak:


Budsjettet for plan og prosjekt (VA) er redusert med 2,8 mill. kr på grunn av budsjettfeil i 2015.
Dette var indirekte kostnader i forbindelse med Rådhuskvartalet.
Økt budsjett rørleggere med 0,35 mill. kr pr. år.
5.11.5 Ingeniørvesenets tjenester - renovasjon
Tjenesten leveres i sin helhet av Avfall Sør.
I 2015 ble det gjort endringer i gebyrsystemet iht styrevedtak i Avfall Sør av 15.09.14. Den vesentligste
endringen er at fastgebyret beregnes pr boenhet i stedet for at det baseres på antall og størrelse av
avfallsbeholdere.
Dagens gebyrsystem med betaling pr. tømming av beholdere, gir utilsiktede økonomiske fordeler for
kunder med flere boenheter (eks. borettslag), og er i tillegg med på å begrense videre utvikling f.eks.
av nedgravde fellesløsninger. Abonnenter med felles avfallsløsninger (borettslag, sameier, hybler)
betaler en urimelig lav andel av felleskostnadene til drift av gjenvinningsstasjoner, returpunkter,
administrasjon mv, som er gratis å bruke for innbyggerne. Endringen innebærer at fastgebyret for
eneboliger, rekkehus mv. med egne beholdere reduseres. Fastgebyr for utleide hybler i boenheter der
abonnenten betaler fullt fastgebyr, gis 50 % rabatt.
Konsekvensene av endringen for et normalabonnement (3 dunker a 120 liter) var at det samlede
gebyret ble holdt uendret i 2015 ved at gebyr pr tømming ble økt noe og fastgebyret redusert
tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere ble det gitt rabatt på fastgebyret (nå
beregnet etter antall boenheter og ikke antall dunker) på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres
gradvis til null i 2018. Endringen av beregningsgrunnlaget for fastgebyr gjør – sammen med lavere
vekst i avfallsmengde – at normalgebyret vil øke med mindre enn 3,5 % i året i avfallsplanperioden
uten å iverksette særskilte tiltak.
I 2016 foreslås det variable gebyret økt med 3,4 %, og det faste gebyret med 0 %. Totalt for et
normalabonnement utgjør dette en økning på 1,88 %. Det tas forbehold om at gebyrforslaget skal
styrebehandles i Avfall Sør. Eventuelle endringer må innarbeides i handlingsprogrammet etter dette
tidspunkt.
184
5.11.6 Investeringsbudsjett for vann og avløp
Tall i 1000 kr
Investeringsprosjekter
I løpende kroner
Prosjekt
2016-2019
kostnad
Sum
Vann
Arbeidsplanen
Løpende
Vannledning Justvik – Kjevik med PS
16 000
Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen
20 000
Reservevannforsyning Øst for Topdalsfj
680 000
Rehabilitering av vann nettet i
Kvadraturen
36 000
Utskifting av pumper og reh av
høydebassenger
8 000
Vannledning Hånes PS - Strømme skole
18 000
Nytt basseng i Sørlandsparken
20 489
Ny vannledning til Flekkerøy
3 925
Marviksletta vann
8 000
E18-E39 samarbeidsprosjekter med
SVV
2 000
Vannledning Vige- Kongsgård
17 000
Avløp
Arbeidsplanen
Utskifting av pumper
Sekundærrensing Odderøya
Reduksjon av utslipp Kvadraturen og
Lund
Hånes PS - ny pumpestasjon
Pumpeledning avløp Hånes PS Strømme skole
Marviksletta avløp
E18-E39 samarbeidsprosjekter med
SVV
2016
2017
2018
2019
136 911
16 000
19 950
36 747
34 911
16 000
19 950
12 747
33 000
34 000
35 000
12 000
12 000
24 000
6 000
6 000
6 000
6 000
8 000
18 000
20 489
3 925
8 000
2 000
2 000
2 000
2 000
18 000
4 000
4 000
20 489
3 925
2 000
16 000
2 000
Løpende
Løpende
403 000*
182 000
12 000
176 461
44 000
3 000
133 461
45 000
3 000
43 000
46 000
3 000
47 000
3 000
76 000
11 000
40 000
11 000
10 000
10 000
10 000
10 000
11 000
13 000
18 000
13 000
18 000
3 000
3 000
3 000
765 483
311 483
Totalt
16 000
13 000
9 000
9 000
167 000
126 000
* i tillegg kommer Vennesla sin andel anslått til 43 mill. kr
VANNTJENESTER
Prosjekt 5360000 Arbeidsplanen vann
Ledningsnettet har i dag en utilfredsstillende standard. Norsk Vanns benchmarkingsprosjekt indikerer
en lekkasjefrekvens på mer enn 0,10 reparasjoner pr. km pr år at ledningsnettets tilstand er dårlig.
Arbeidsplanen skal dekke behovet for utskifting og rehabilitering av vannledningsnettet. Dette
medfører et stadig økende behov for midler til utskifting av gamle vannledninger. Arbeidsplanen økes
derfor med 1 mill. kr for hvert år. Utskiftingstakten for vannledningene har vært svært lav.
Utskiftingstakten i år 2014 kom ned til 100 år, og det ønsker man å beholde (Anbefalt nivå på
landsbasis). Det er overført restmidler på 2,911 mill. kr fra år 2015 i tillegg til ny bevilgning på 32 mill.
kr i år 2016. Bevilget 33 mill. kr i år 2017, 34 mill. kr i år 2018. Det foreslåes økning til 35 mill. kr i
2019.
Prosjekt 5363044 Vannledning Justvik – Kjevik med PS
For å sikre tilstrekkelig og sikker vannforsyning til Kjevik flyplass og Tveit er det nødvendig å legge en
2500 m lang sjøledning fra Justvik til Kjevik. På Kjevik-siden er det nødvendig å bygge en ny
pumpestasjon som kan pumpe begge veier. På begge sider av Toppdalsfjorden er det lange strekk
med bare en vannledning. I tilfelle brudd på en av disse, blir store områder avhengig av vannreserven
185
161 000
i høydebassengene. Det er særlig begrenset kapasitet på Kjevik-siden. Ved brudd her er
Ingeniørvesenet nødt til å sette i drift krisevannverket på Vesvann. Det ledningsstrekket som
planlegges nå, vil gjøre systemene på begge sider mye tryggere i slike situasjoner. Kostnaden er
beregnet til 16 mill. kr. Det forhandles med Avinor om et bidrag til dette prosjektet. Ingeniørvesenet
omprioriterer bevilgningen på 16 mill. kr i år 2016 fra prosjektet 5363029 Vannledning Vige Kongsgård til dette.
Prosjekt 5363031 Hovedvannledning Korsvik-Fidjeåsen
Det bygges ut nye områder på Korsvik, utover mot Dvergsnes og Tømmerstø. Stadig flere hytter og
bolighus i ytre Randesund kobler seg til kommunal vannforsyning. Alt dette medfører at forsyningen til
bassenget på Tømmerstø etter hvert blir for svak. Det er også viktig av hensyn til sikkerheten i
forsyningen at en får flere forbindelser mot dette bassenget. Det foreslås derfor en ny 2,1 km lang
vannledning fra Korsvik via Fidjekilen til Fidjeåsen. Ca halvparten kan legges som sjøledninger, som
reduserer byggekostnadene. Med flere store kummer vil totalkostnaden bli ca. 20 mill. kr. Prosjektet
planlegges gjennomført i år 2016 - 2017. Det er bevilget 10 mill. kr i år 2016 i tillegg til overføring av
restmidler fra år 2015 på 9,950 mill. kr.
Prosjekt 5363032 Reservevannforsyning Øst for Topdalsfjorden
Vannforsyningen til østsiden av Topdalsfjorden sikres ved et samarbeid med Lillesand kommune om
vannforsyning fra Grimevann. Totalt er en ny fullverdig vannforsyning til Kristiansand
kostnadsberegnet til 680 mill. kr for (vannverk og overføringsledning). Første trinn, en
overføringsledning, som erstatter Vesvann som reservevannkilde, er beregnet å koste 270 mill. kr.
I samarbeid med Lillesand kommune ble vannledning vestover mot Kristiansand påbegynt i 2013 og er
lagt fram til Kjerlingland. Prosjektet fortsetter videre mot Fjelldalstrand (2,5 km - 12 mill. kr i bidrag fra
Kristiansand). Det antas at disse anleggene vil bli gjennomført i 2016/2017. På grunn av forsinket
fremdrift overføres 6,747 mill. kr fra år 2015 til år 2016.
Prosjekt 5363035 Rehabilitering av vann nettet i Kvadraturen
Avløpsnettet i Kvadraturen skal rehabiliteres ved å separere overvann og kloakk/spillvann. Samtidig
med at avløpsnettet separeres, må vannledningen (som ligger i samme trasé) også skiftes ut.
Rehabilitering av hele ledningsnettet i Kvadraturen er grovt kalkulert på 350 til 400 mill. kr og skal
foregå over en periode på 25 til 30 år. Det innebærer et investeringsbehov på 6 mill. kr årlig.
Prosjekt 5363038 Utskiftning av pumper og rehabilitering av pumpestasjoner
I tilknytning til vannledningsnettet har Ingeniørvesenet 47 vannpumpestasjoner og antallet øker hvert
år. Pumpene har en gjennomsnittlig levetid på 10.000 timer eller ca. 10 år, da må de fornyes.
Byutvikling og vekst i befolkningen medfører behov for ombygging/utskifting av pumper for å øke
kapasiteten i stasjonene. Enheten har også 21 høydebassenger som krever oppgradering for å
tilfredsstille krav til tetthet og sikkerhet. Det er ønskelig å ta en grundig rehabilitering av ett basseng
per år. Rehabilitering av pumpestasjoner og bassenger bør finansieres utenom arbeidsplanen, som
skal dekke behovet for rehabilitering av vannledningsnettet.
Det er bevilget 2,0 mill. kr pr år fra år 2016 til rehabilitering av pumpestasjoner og basseng for vann.
Prosjekt 5363041 Vannledning Hånes PS – Strømme skole
Det er nødvendig å dublere strekket fra Liankrysset og helt frem til Håneskrysset på nordsiden av E18.
I dag ligger det bare en enkel 400 mm asbestledning på dette strekket. Både på grunn av
kapasitetsbegrensninger og sikkerhet i vannforsyningen, ønskes det derfor å forsterke dette
ledningsstrekket. I 2008 ble ledningen lagt fra Liankrysset til Strømme skole. Tiltaket må gjennomføres
i de neste 5 til 10 år senest for ikke å begrense videre utbygging på østsiden pga. kapasitet. I og med
at det er nødvendig å skifte ut avløpsledningen på samme strekningen (burde vært igangsatt nå), bør
prosjektene samkjøres. Det er bevilget 18 mill. kr i år 2019 til dette.
Prosjekt 5363024 Nytt basseng i Sørlandsparken
Overføres 20,489 mill. kr fra år 2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift.
186
Prosjekt 5363011 Ny vannledning til Flekkerøy
Overføres 3,925 mill. kr fra år 2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift.
Prosjekt 5363042 Marviksletta vann
I forbindelse med områdeplan Marviksletta og den påfølgende planlagte utbyggingen av området, må
vann- og avløpsledninger legges om. Arbeidet må gjennomføres før byggestarten på de planlagte
kvartalene. Det er nødvendig at kommunen utfører arbeidet og utbyggerne betaler inn bidrag, som del
av felles prosjekt, på et senere tidspunkt. Tiltakene er beregnet (foreløpig grov kalkyle) til å koste 26
mill. kr, hvor av 8 mill. kr på vannledninger. Dette fordeles med 4 mill. kr pr år i 2017 og 2018.
Prosjekt 5363043 E18 - E39 samarbeidsprosjekter med SVV
I forbindelse med utbygging av E18 og E39 i regi av SVV, er Ingeniørvesenet nødt å flytte / legge om
eksisterende ledninger, bl.a. i E39 ved Kartheia, ved Glencore og E18 Håneskrysset.
Kalkylene er foreløpig ikke eksakte, men det settes av midler til dette for å følge SVV fremdrift på
disse prosjektene. Det bevilges 2 mill. kr i år 2016.
Prosjekt 5363029 Vannledning Vige – Kongsgård
Det er en betydelig utvikling i området mellom Vige og Lund. Det bygges ny vei langs havna og det
etableres ny virksomhet. Hele området på Marvika reguleres med tanke på betydelig fortetting. Det må
legges en ny 1,3 km lang vannledning i veien langs havna fra Kongsgård til Vige. Dette vil gi bedre
vannforsyning i hele området og nok vann til brannslokking for den nye bebyggelsen. Det er bevilget
16 mill. kr i år 2016 i tidligere vedtatt handlingsprogram. På grunn av noe forsinket utvikling av hele
område, forskyves investeringen til år 2019.
AVLØPSTJENESTER
Prosjekt 5373000 Arbeidsplanen avløp
Arbeidsplanen skal dekke behovet for utskifting og rehabilitering av avløpsnettet. Dette medfører et
stadig økende behov for midler til utskifting av gamle spillvann- og overvannsledninger. Arbeidsplanen
økes derfor med 1 mill. kr for hvert år. Utskiftingstakten for avløpsledningene har vært svært lav over
tid, men kom i 2014 kom ned på 100 år. Det ønsker man å beholde (Anbefalte nivå på landsbasis).
Det er bevilget 44 mill. kr i år 2016, 45 mill. kr i år 2017, 46 mill. kr i år 2018. Det foreslåes økning til 47
mill. kr i 2019.
Prosjekt 5373001 Utskifting av pumper
I tilknytning til avløpsnettet har Ingeniørvesenet 130 avløpspumpestasjoner. Antallet øker nå med 3-5
stasjoner hvert år. Disse inneholder drøyt 300 pumper. Pumpene har en gjennomsnittlig levetid på
10.000 timer eller ca. 10 år. Avløpspumpestasjonene har fått en relativ høy alder og trenger fornyelse.
Den tekniske utviklingen har også medført at det er ønskelig å bygge om en del av stasjonene for
såkalte tørroppstilte pumper som gir større driftssikkerhet og mindre vedlikehold. Det er bevilget 3,0
mill. kr pr år i handlingsprogramperioden.
Prosjekt 537301 Sekundærrensing, Odderøya
Byggestart på Odderøya Renseanlegg, som er igangsatt for å oppfylle kravet til sekundærrensing, var
i oktober 2014. Etter fremdriftsplanen skal det være normal drift i det nye anlegget fra oktober 2017.
Odderøya Renseanlegg renser avløpet fra sentrale bydeler og etter 2011 også fra hele østsiden av
Topdalsfjorden (Korsvik renseanlegg ble da nedlagt). Avløpet fra Vennesla kommune blir også
behandlet på Odderøya. Odderøya renseanlegg skal bygges om for å behandle alt avløp i hele
Kristiansand og Vennesla i samsvar med avløpsforskriftens krav til sekundærrensing.
Det er bevilget 39 mill. kr. til og med 2013. I gjeldende handlingsprogram er det forutsatt bevilget 68
mill. kr. i 2014, 126 mill. kr. i 2015, 127 mill. kr. i 2016 og 43 mill. kr. i 2017. Disse beløpene er i
samsvar med den fremdriftsplanen som det arbeides etter. Disse beløpene ønskes videreført for HP
2016-2019 og er i tråd med fremdrift på byggearbeidene per dags dato. Overført 6,461 mill. kr fra år
2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift.
187
Prosjekt 5373015 Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund
Avløpsnettet i Kvadraturen skal rehabiliteres ved å separere overvann og kloakk/spillvann. Utskifting
av vannledning tas samtidig. Rehabilitering av hele ledningsnettet i Kvadraturen er grovt kalkulert på
350 til 400 mill. kr og skal foregå over en periode på 25 til 30 år. Det innebærer et årlig
investeringsbehov på 10 mill. kr på avløpsledninger.
Prosjekt 5373042 Hånes PS – ny pumpestasjon
For å tilfredsstille dagens krav til kapasitet og allerede planlagte utbygging, må Hånes pumpestasjon
bygges ut. Av praktiske grunner er det best å holde eksisterende stasjon i drift mens det bygges en ny
ved siden av. Det bevilges 11 mill. kr i år 2019 til dette.
Prosjekt 5373043 Pumpeledning avløp Hånes PS – Strømme skole
Det er nødvendig å skifte ut den eksisterende og utslitte pumpeledningen på strekket fra Hånes PS og
helt frem til overgang til gravitasjonsledningen ved Strømme skole. I dag ligger det en 400 mm PVCledning på dette strekket med dårlig trykklasse. Både på grunn av kapasitetsbegrensninger og
sikkerhet, er det et behov å skifte ut dette ledningsstrekket. Tiltaket må gjennomføres i de neste 5 til
10 år, helst så fort det lar seg gjøre, ellers vil videre utbygging på østsiden komme i faresonen.
I og med at det er nødvendig å forsterke vannforsyningsnettet på samme strekningen må prosjektene
samkjøres. Bevilget 13. mill. kr i år 2019 til dette.
Prosjekt 5373044 Marviksletta avløp
I forbindelse med områdeplan Marviksletta og den påfølgende planlagte utbyggingen av området, må
vann- og avløpsledninger legges om. Arbeidet må gjennomføres før byggestarten på de planlagte
kvartalene. Det er nødvendig at kommunen utfører arbeidet og utbyggerne betaler inn bidrag, som del
av felles prosjekt, på et senere tidspunkt. Tiltakene er beregnet (foreløpig grov kalkyle) til å koste 26
mill. kr, hvor av 18 mill. kr på avløpsledninger. Dette fordeles med 9 mill. kr pr år i 2017 og 2018.
Prosjekt 5373045 E18 - E39 samarbeidsprosjekter med SVV
I forbindelse med utbygging av E18 og E39 i regi av SVV, er Ingeniørvesenet nødt å flytte / legge om
eksisterende ledninger, bl.a. i E39 ved Kartheia, ved Glencore og E18 Håneskrysset.
Kalkylene er foreløpig ikke eksakte, men det settes av midler til dette for å følge SVV fremdrift på
disse prosjektene. Det bevilges 3 mill. kr i år 2016.
5.12 En organisasjon i utvikling
5.12.1 Arbeidsgivervirksomheten
Alle HR-tiltakene i sektoren gjennomføres for å oppnå kommunens mål for arbeidsgiverpolitikk. I
teknisk sektor er det generelt sett lavt sykefravær, men i enkelte avdelinger er særlig forebygging og
reduksjon av sykefravær den største utfordringen. I tillegg er avdelinger i sektoren pålagt kraftige
effektiviseringsmål.
Virkemidler det jobbes med:





Inspirasjon og motivasjon. Ledere skal få ansatte til å være effektive fordi de opplever jobben
sin som viktig.
Gode relasjoner mellom ansatte og ledere skal gi bedre prestasjoner.
Klimaet og kulturen skal være slik at ansatte setter oppgaven og brukeren først.
Ansatte skal få tillit, myndighet og høy grad av jobbautonomi.
Ansatte som er drevet av indre motivasjon, (genuint opptatt av å gjøre en god jobb), presterer
bedre enn de som er drevet av ytre motivasjon (gulrot eller pisk).
Konkrete tiltak i teknisk sektor er satsing på opplæring og utvikling, involvering av medarbeidere,
støttende ledelse og selektiv rekruttering, som vektlegger personlighet og holdninger i tillegg til
kunnskaper og ferdigheter, utvikling av kultur og klare mål.
188
En organisasjon i utvikling
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende
organisasjon
Status
2013
Nr. Periodemål
1
4,8
-
5
2
3
3
4,3%
<4%
<4%
41,7%
< 40 %
< 25 %
37 %
> 40 %
> 40 %
34 %
> 40 %
> 40 %
0
7
7
4,3%
5,0
5,0
Indikator:
Sykefravær (i % av årsverk) totalt i sektoren
6,8 %
6,0 %
6,0 %


9,0 %
5,5 %
7,0 %
5,0 %
7,0 %
5,0 %
5,1 %
5,1 %
4,6 %
5,0 %
5,0 %
5,0 %
5,0 %
5,0 %
5,0 %
Rekruttere
Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner
Beholde
Turnover ansatte under 62 år (andel)
Andel ansatte, 62-67 år på hel eller delvis AFP*
Likestilling, inkludering og mangfold
Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av
likestilling, inkludering og mangfold
Indikator:
Balansert kjønnsfordeling blant ansatte.
 Kvinner
Balansert kjønnsfordeling i lederstillinger.
 Kvinner
3
Leder- og kompetanseutvikling
Lederne har kompetanse gjennom relevante
lederopplæringsprogrammer. Kommunenes medarbeidere har
kompetanse til å møte aktuelle utfordringer
Indikator:
Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner, som
fokuserer på enhetens samlede kompetansebehov.
Ansattes skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU).
4
Mål
2016–18
Rekruttere og beholde medarbeidere
Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige
arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan
finne seg til rette i organisasjonen.
Stolthet over egen arbeidsplass (MU)
2
Mål
2015
Helsefremmende arbeidsmiljø
Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i
eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt
for å få ned sykefraværet.
Kvinner
Menn
Innholdet i jobben (MU).
Samarbeid med kolleger (MU).
Organisering av arbeidet (MU).
189
Rekruttere og beholde ansatte
Omdømmebygging har vært et viktig satsingsområde for teknisk sektor. Selv om det fortsatt kan være
en utfordring å rekruttere helt spesiell fagkompetanse, har det generelt sett det siste året vært flere
søkere til utlyste stillinger. Sektoren mangler ikke søkere på ingeniørstillinger det tidligere var
vanskelig å rekruttere til.
Siden det er ressurskrevende å rekruttere er det desto viktigere for sektoren å beholde dyktige
medarbeidere i alle livsfaser. Det satses mye på at god seniorpolitikk (personalpolitikk) skal bidra til at
færre arbeidstakere tar ut AFP.
Antall ansatte mellom 62 og 66 år som tar ut hel eller delvis AFP har gått ned de siste årene.
Likestilling og mangfold
Sektoren består av grupper av ansatte med ulik sammensetning når det gjelder kjønn og etnisitet.
Sektoren har sjelden søkere med nedsatt funksjonsevne til ledige stillinger.
Renhold skiller seg ut med mange ansatte med minoritetsbakgrunn i forhold til resten av sektoren.
Antall kvinner og menn i lederstillinger gjenspeiler forholdet mellom kvinner og menn i sektoren.
Tallene gjelder ledere med personal, økonomi og fagansvar.
Å øke antall heltidsstillinger er et viktig mål for kommunen. Teknisk har ikke kvantifisert et mål om å
øke antall ansatte i heltidsstillinger. De fleste deltidsstillingene i teknisk sektor er innenfor renhold.
Renhold er pålagt et effektiviseringskrav med totalt 10 millioner over 2 år (2014-2015). Å samtidig øke
antall heltidsstillinger vil gjøre det vanskelig å nå målet om effektivisering. Det er ønskelig å
gjennomføre omstillingen innenfor renhold før man kan sette mål om økt antall heltidsstillinger.
Ledelse og kompetanseutvikling
Dyktige ledere med faglig innsikt og gode relasjonelle ferdigheter er en viktig faktor for å få ansatte til å
trives, være på jobb og utføre arbeidet effektivt. Teknisk sektor støtter ansatte som vil ta videreutdanning innenfor fag eller ledelse.
Alle nye ledere oppfordres til å delta i kommunens lederopplæringsprogram.
Helsefremmende arbeidsmiljø
Det er stor forskjell i sykefraværet mellom de ulike enhetene og avdelingene i sektoren. Det er også
forskjell i sykefraværet mellom kvinner og menn. Størst er utfordringen innenfor renhold. De viktigste
tiltakene for å få ned sykefraværet blant renholderne går på å styrke ledelse og arbeidsmiljø.
Sykefraværsstatistikk 2014
Tjenester
Ingeniørvesenet drift
Parkvesenet drift
Kr.sand eiendom drift (uten renhold)
Total drift
Renhold
Administrasjon
Teknisk sektor
Kommunal
sektor
6,4 %
6,2 %
5,5 %
6,0 %
15,4 %**
3,1 %
8,3 %
11,8 %*
Privat sektor og
off. foretak
6,1 %
8,1 %
4,9 %
*Kommuner i ASSS samarbeidet, Fredrikstad, Bærum, Stavanger, Trondheim, Tromsø).
(Kilde: HRM og NAV, Arbeid og velferd).
**Det er en positiv tendens når det gjelder utviklingen i sykefraværet på renhold. I første halvår av 2015 har
sykefraværet i renhold vært på 12,3%.
190
5.12.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor
Arbeidstreningsprosjektet i parkvesenet
Formålet med prosjektet er å kunne tilby avklaring, praksis og kompetanse til personer med liten eller
ingen arbeidserfaring. På denne måten kan de få en ny start til å søke seg inn i arbeidslivet. Prosjektet
er delt inn i tre faser. Første fase er avklaringsgruppe med 4-12 uker varighet. Her avklares
arbeidsevne samt arbeidsrutiner, fremmøte og utførelse, slik en normal arbeidsdag krever.
Praksisgruppene er tilrettelagt for de som trenger en lengre arbeidspraksisperiode. Dette for å komme
inn i arbeidsrutiner og være en del av et arbeidsmiljø, der det stilles krav og forventninger til den
enkelte deltager. I denne perioden blir deltageren også kurset i bruk av utstyr som er relevant for
arbeidslivet. I tredje fase blir deltakeren utplassert i parksonene for en periode. De blir en del av
«gjengen» og må yte slik det kan forventes av en arbeidstaker. Selvfølgelig blir det gjort en individuell
vurdering av hver enkelt, men det stilles klare krav til deltakeren. Det er viktig at de føler seg likeverdig
og blir tatt på alvor. Parkvesenet har nå inkludert resten av sektoren og inviterer etatene til å melde inn
arbeidsoppgaver, som prosjektet kan utføre. Andre samarbeidspartnere i prosjektet er Bymisjonen.
Her leverer prosjektet ved som de selger til inntekt for sitt arbeid til Odderøyas venner, div løypelag
m.m.
I 2016 er det lagt inn en økning i bevilgningen. Parkvesenet ser for seg at man også kan tilby ansatte i
kommunen en plass hvor de kan få arbeidstrening, for eksempel etter en lengre sykemeldingsperiode.
Miljøstrategien til Kristiansand Eiendom
Kristiansand Eiendom har som strategisk mål å være bedre enn forskriftskravene på miljø og ENØK.
KE har utarbeidet en egen miljøstrategi som sier at bygg skal planlegges, bygges og driftes med gode
og miljøvennlige løsninger i alle ledd. Det betyr for eksempel høy miljøoppmerksomhet på valg av
byggematerialer, kildesortering på byggeplasser, energistyring på byggene og bruk av miljøvennlig og
fornybar energi. I løpet av de siste årene har kommunen spart mange millioner kroner på en målrettet
styring av energibruken på de 120 kommunale byggene som er med i energiprogrammet. Potensiell
effekt over en periode på 20 år er en reduksjon i CO2-utslipp på til sammen 60 000 tonn. Et annet
eksempel er Rådhuskvartalet som er bygget med lavkarbo-betong, noe som betyr at produksjonen av
betongen har gitt lavere karbondioksidutslipp enn vanlig betong.
Nye tiltak mot sosial dumping
Sosial dumping er et fenomén som har rammet norsk bygg- og anleggsbransje relativt hardt. Med
sosial dumping menes brudd på arbeidsmiljø- og sikkerhets bestemmelser, uverdige boforhold og
uakseptable lave lønninger og andre ytelser den enkelte arbeidstaker mottar. Kristiansand Eiendom
har, som representant for offentlig sektor og i kraft av sin posisjon i landsdelens bygg- og
anleggsmarked, et spesielt ansvar for å bekjempe sosial dumping. Det ligger i dagens retningslinjer
omfattende tiltak rettet inn mot sosial dumping. Bystyret vedtok i år nye tiltak for ytterligere
bekjempelse av sosial dumping og useriøse aktører: Alle aktører skal signere på en egenerklæring om
at de vil delta i bekjempelsen av sosial dumping. Det er kun tillatt å ta inn to ledd med
underleverandører i rett linje under hovedentreprenøren. I kontraktsdokumentene er det ytterligere
skjerpet bestemmelsen om at den allmengjorte tariffavtale også gjelder underentreprenørene. Det
kreves at alle firma er registrert i StartBANK (felles leverandørregister).
IA-dager som sykefraværstiltak i Kristiansand Eiendom
En fast dag i måneden kaller Kristiansand Eiendom inn sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli
sykemeldt, sammen med sin leder og ressurspersoner fra NAV og bedriftshelsetjenesten. Målet er å
finne frem til de beste løsningene for å få den ansatte tilbake på jobb snarest mulig. Vedkommende
kan gjerne ha med seg en tillitsperson og møtets innhold er avklart på forhånd. Det er 7 møter under
IA-dagen og tilbakemeldingene har vært gode, selv om det kan være tøft for noen med et slikt
omfattende fokus på egen situasjon. NAV har gode erfaringer med slike faste møtedager, siden det
skaper en møteplass preget av forutsigbarhet for alle parter. Meningen med slike møter er å kunne
drive en mer effektiv og systematisk sykefraværsoppfølging, ofte med bistand fra NAV og
bedriftshelsetjenesten. Erfaring viser at jo tidligere man kommer inn i sykefraværsoppfølging, jo bedre
er det og sykefravær reduseres. Erfaringene så langt kan tyde på at tiltakene gir konkret effekt i form
av kortere sykefravær for den enkelte og redusert sykefravær totalt for enheten.
191
Ny kommunereform
Regjeringen har invitert alle landets kommuner til å se på egen kommunestruktur. Arbeidet med ny
kommunestruktur og nye oppgaver til større kommuner vil kunne få store konsekvenser for fremtidig
organisasjon, forvaltning og oppgaveløsning. Teknisk sektor er saksbehandler og tilrettelegger for
kommunens arbeid med reformarbeidet. Kristiansand bystyre har vedtatt å gå i forhandling med
nabokommunene for å se på mulighetene for en utvikling av en ny kommune bestående av tidligere
Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Songdalen og Søgne kommuner. Arbeidet med dette skal avklares
og vedtak om en ev ny kommune tas av Bystyret innen juni 2016.
Utvikling og oversikt over folkehelsetilstanden
Folkehelseloven har krav om et samlet, skriftlig oversiktsdokument innen folkehelse. Oversikten over
folkehelsetilstanden i Kristiansand utarbeides som en del av det overordnede utfordringsbildet i
Kristiansand (jf. Kap 5. folkehelse og levekår). Oversiktsdokumentet gir opplysninger og vurderinger
av demografi, oppvekst og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skade og
ulykker, helseatferd, og helsetilstand i kommunens befolkning. Oversiktsdokumentet skal brukes ved
oppstart til planstrategi våren 2016. Kommunen har nå gode indikatorer og det jobbes med å anskaffe
kvalitetsmessige gode data på et geografisk passende nivå, samt gjennomføre analyser som viser
samvariasjon mellom indikatorene. Høsten 2015 er det opprettet en analysegruppe i regi av
Knutepunkt Sørlandet som bidrar til å løse denne oppgaven. Kristiansand leder analysegruppen.
Folkehelseindikatorene og deskriptive data fremstilles i tillegg løpende i kommunens statistikkportal og
oppdateres årlig.
Statistikkportalen
Den nye statistikkprotalen ble lansert i år. Arbeidet med en statistikkportal startet i by- og
samfunnsenheten i 2013. Bakgrunnen for å lage portalen var å bedre grunnlaget for mål, styring og
beslutninger om samfunnsutviklingen, og bl.a. folkehelselovens krav om å drive et mer
kunnskapsbasert og systematisk planarbeid og folkehelsearbeid. Portalen er blitt et godt verktøy for
kommunens arbeid og gjør oss i stand til å lage et bedre bilde av kommunens utfordringer (se
dokumentet Kristiansand utfordringsbilde 2015, som ligger til grunn for arbeidet med HP 2016-19).
Prosjektet er nå over i en driftsfase, ledet av økonomisektoren, som skal videreutvikle portalen i
samarbeid med sektorene.
5.12.3 Effektive og brukervennlige tjenester
En organisasjon i utvikling
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester.
Status
2014
Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Kommunikasjon og åpenhet
Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør
kontakt med innbyggerne enklere.
Indikator:
Andel enheter som har tatt i bruk svar ut.
0
192
5
5
En organisasjon i utvikling
Retningsmål i kommuneplanen:
 Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester.
Status
2014
Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator
1
Mål
2017–19
Etikk og likestilte tjenester
Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har like kvalitet og gir
like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet,
religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering.
Indikator (eksempler):
Antall enheter som har vurdert enkelte tjenester med henblikk på
likestilling, inkludering og mangfold, (jfr. prosjekt Likestilte
kommuner)
2
Mål
2016
0
2*
2
0
5
5
Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens
virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre
skikkelig i all sin virksomhet.
Indikator:
Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer.
* Parkvesenet og ingeniørvesenet
193