Årsrapport 2014 - Kristiansand kommune

Transcription

RÅDMANN
Årsrapport 2014
Foto: Anders Martinsen fotografer
Innholdsfortegnelse
1 RÅDMANNENS KOMMENTAR ..................................................................................................................... 3 2 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING ................................................................................. 4 2.1 Politisk organisering per 31.12.2014 .............................................................................................. 4 2.2 Administrativ organisering per 31.12.2014 ..................................................................................... 4 3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN .................................................................................................... 5 3.1 Byen som drivkraft .......................................................................................................................... 6 3.2 Byen det er godt å leve i ................................................................................................................. 8 3.3 Klimabyen ..................................................................................................................................... 11 3.4 En kommune i utvikling ................................................................................................................ 12 3.4.1 Rammebetingelser ................................................................................................................. 12 3.4.2 Arbeidsgivervirksomheten ..................................................................................................... 13 3.4.3 Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester .................................................. 20 3.4.4 Egenkontroll ........................................................................................................................... 21 3.4.5 Konsulentbruk ........................................................................................................................ 21 3.4.6 OPS Offentlig-Privat-Samarbeid ............................................................................................ 22 3.4.7 Samfunnssikkerhet ................................................................................................................ 22 4. HOVEDTALLSANALYSE 2014 .................................................................................................................... 24 4.1 Innledning ..................................................................................................................................... 25 4.2 Driftsregnskapet ........................................................................................................................... 25 4.3 Investeringer ................................................................................................................................. 31 4.4 Likviditetssituasjonen ................................................................................................................... 31 4.5 Bykassens fondsavsetninger........................................................................................................ 32 4.6 Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter ............................................................ 33 5. KOSTRA – SAMMENLIGNINGER AV ENKELTE NØKKELTALL I STORE BYER ........................ 35 5.1 Netto driftsresultat ........................................................................................................................ 36 5.2 Frie inntekter per innbygger ......................................................................................................... 37 5.3 Netto utgifter per innbygger .......................................................................................................... 38 5.4 Kort om de største tjenestene ...................................................................................................... 39 5.4.1 Netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorg ............................................................ 39 5.4.2 Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren........................................... 39 5.5 Oppsummering ............................................................................................................................. 40 6. RAPPORTERING FRA SEKTORENE ........................................................................................................ 41 6.1 OPPVEKSTSEKTOREN .............................................................................................................................. 42 6.1.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål .................................................................................... 44 6.1.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål ......................... 48 6.1.3 Sektorens totale netto- og brutto driftsramme ........................................................................... 52 6.1.3.1 Barnehagetjenestene .......................................................................................................... 52 6.1.3.2 Skoletjenestene .................................................................................................................. 55 6.1.3.3 Barne- og familietjenesten .................................................................................................. 59 6.1.4 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak ................................................................................. 63 6.1.5 Investeringsbudsjett .................................................................................................................. 63 6.1.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag......................................................................................... 66 6.1.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogram .............................................................................. 66 6.2 HELSE- OG SOSIALSEKTOREN .............................................................................................................. 68 6.2.1 Arbeidsgivervirksomheten ......................................................................................................... 70 6.2.2 Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder – periodemål ........................................... 74 6.2.3 Avviksanalyse drift – regnskapsmessig resultat 2014............................................................... 86 6.2.4 Investeringsbudsjett .................................................................................................................. 91 6.2.5 Budsjettendringer 2014 ............................................................................................................. 94 1
6.2.6 Sektorens disposisjonsfond....................................................................................................... 95 6.2.7 Oppfølging av verbalforslag ...................................................................................................... 96 6.2.8 Plan og utredningsprogram ....................................................................................................... 97 6.3 KULTUR ........................................................................................................................................................ 99 6.3.1 Arbeidsgivervirksomheten – periodemål ................................................................................. 100 6.3.2 Oppfølging av kommunens satsingsområder – periodemål og driftsmål ................................ 103 6.3.3 Sektorens totale netto driftsramme ......................................................................................... 112 6.3.4 Endrede forutsetninger – innsparingstiltak .............................................................................. 114 6.3.5 Investeringsbudsjett ................................................................................................................ 115 6.3.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag....................................................................................... 116 6.3.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogram ............................................................................ 116 6.4.1 TEKNISK SEKTOR ................................................................................................................................. 117 6.4.1.1. Arbeidsgivervirksomheten ................................................................................................... 119 6.4.1.2. Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål ................... 123 6.4.1.3. Sektorens totale netto driftsramme ..................................................................................... 131 6.4.1.4. Endrede forutsetninger – innsparingstiltak .......................................................................... 136 6.4.1.5. Investeringsbudsjett ............................................................................................................ 137 6.4.1.6 Oppfølgning av vedtatte verbalforslag ................................................................................. 144 6.4.1.7 Oppfølging av plan- og utredningsprogram.......................................................................... 145 6.4.2 TEKNISK KRISTIANSAND EIENDOM .............................................................................................. 150 6.4.2.1 Arbeidsgivervirksomheten – periodemål arbeidsgiverpolitikken .......................................... 155 6.4.2.2 Kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål ........................................... 159 6.4.2.3 Sektorens totale netto driftsramme ...................................................................................... 163 6.4.2.4 Endrede forutsetninger – innsparingstiltak ........................................................................... 169 6.4.2.5 Investering - utfordringer og prosjekter ................................................................................ 171 6.4.2.6 Oppfølging verbalforslag 2014 ............................................................................................. 197 6.4.2.7 Plan og utredningsprogrammet 2014-2017.......................................................................... 198 6.5 ORGANISASJONSSEKTOREN ............................................................................................................... 200 6.5.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål .................................................................................. 204 6.5.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål ....................... 207 6.5.3 Sektorens totale netto driftsramme ......................................................................................... 208 6.5.4 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak ............................................................................... 211 6.5.5 Investeringsbudsjett ................................................................................................................ 211 6.5.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag....................................................................................... 212 6.5.7 Oppfølging av plan- og utredningsprogrammet....................................................................... 212 6.6 ØKONOMISEKTOREN ............................................................................................................................. 213 6.6.1 Arbeidsgivervirksomheten ....................................................................................................... 215 6.6.2 Oppfølging av kommunens satsingsområder – periodemål og driftsmål ................................ 218 6.6.3 Sektorens totale driftsramme .................................................................................................. 220 6.6.4 Endrede forutsetninger ............................................................................................................ 222 6.6.5 Investeringsbudsjett ................................................................................................................ 223 6.6.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag....................................................................................... 224 6.6.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogrammet ...................................................................... 224 2
1 RÅDMANNENS KOMMENTAR
2014 er Grunnlovsjubileums år og dette er blitt markert med forskjellige arrangementer i løpet
av hele året. Kultursektoren har hatt regien på dette.
Rådhuskvartalet er ferdigstilt og det meste av administrasjonen er samlet under et tak. Vel
organisert flytting og godt forarbeid gjorde flyttingen enkel og de fleste arbeidsoppgaver hadde
få om noen stopp pga IT og telefonproblemer.
2014 har vært et godt år resultatmessig for Kristiansand, god økonomistyring så vel
overordnet som i sektorer og enheter har gitt driften et overskudd. Selv om det har vært gode
resultater, er kommunens reserver ennå ikke på det nivået som er ønsket.
Sykefraværet sank i 2014, noe som er svært gledelig. Flere sektorer og enheter har meget
positiv utvikling. Det er å håpe at dette er en utvikling som vil fortsette.
Helse og sosialsektoren har gjennom de siste par årene gjennomført en organisasjonsanalyse
og reorganisering, denne er iverksatt i 2014. Sektoren er den største i kommunen og har vært
lagt ned at stort arbeid i hele prosessen.
Barne- og familieenheten er flyttet fra Helse og sosialsektoren til Oppvekstsektoren. Dette for
å få enhetlige ansvarsforhold fra kommunens organisasjon i forhold til barn og unge.
I 2014 ble to viktige kommunedelsplaner lagt fram, Kvadraturplanen og planen for Vestre
Havn. Utviklingen i Kvadraturen er positiv med hensyn til handel, men det står ennå mye
ledige lokaler både for forretninger og kontorer.
Teknisk sektor, ved Ingeniørvesenet, Har tatt fatt på en stor renoveringsjobb ved utskifting av
vann og avløpsrør i Kvadraturen og nære områder som Lund. Dette er en meget omfattende
jobb som vil strekke seg over flere år. Aldrende rør har skaffet store problemer med masseforskyvning ol spesielt i nordøstre del av Kvadraturen, der store hull åpnet seg i vegbanen.
Det lagt ned et stort arbeid under utarbeidelsen av en ny felles Strategisk næringsplan for
Kristiansand og de øvrige kommunene i knutepunktet. Denne er nå vedtatt i alle kommunene i
Knutepunkt Sørlandet.
Fremtidens byer er sluttført og prosjektet har resultert i betydelig redusert energi forbruk i vår
kommune.
Beredskapen er satt i fokus fra forskjellige sider, dels ved ebola-utbruddet og behovet for
smittevern og dels i forbindelse med fremmedkrigere, IS veksten i Irak-Syria og
radikaliseringen som har fulgt av denne.
Bibliotekbesøket faller svakt, men andre aktiviteter i bibliotek-regi har god vekst. 50% økning
på arrangementer, kurs og andre aktiviteter.
3
2 POLITISK OG ADMINISTRATIV ORGANISERING
2.1 Politisk organisering per 31.12.2014
Bystyret
Antall repr. 53
Antall møter: 11
Antall saker: 208
Formanskapet
Anntall repr. 13
Antall møter: 25
Antall saker: 137
Kommunal‐
utvalget
Antall repr. 7
Antall møter: 15
Antall saker: 67
Oppvekststyret
Antall repr. 9
Antall møter: 12
Antall saker: 56
Helse‐ og sosialstyret
Antall repr. 9
Antall møter: 14
Antall saker: 62
2.2 Administrativ organisering per 31.12.2014
4
Kulturstyret
Antall repr. 9
Antall møter: 12
Antall saker: 80
Byutviklings‐
styret
Antall repr. 9
Antall møter: 19 Antall saker: 246
3. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN
3.1 Byen som drivkraft
«Kristiansand er et attraktivt landsdelssenter, kjennetegnet av høy kompetanse og nyskapende
næringsliv»
Regional samhandling – strategisk aktivitet
I forbindelse med høringsarbeidet til Utviklingsplan 2030 og Strategiplan 2015-2017 har kommunen tatt
et regionalt ansvar for å synliggjøre det kommunale perspektivet i fremtidens utvikling av helsetjenester.
Det helhetlige utfordringsbildet er synliggjort gjennom analyser gjennomført av en ekstern part.
Kommunen bidro med sentral kompetanse til henholdsvis ROS-analyse og samfunnsmessig
konsekvensanalyse. Som del av dette arbeidet startet kommunen opp reguleringsplanarbeid for
sykehusområdet og strategiarbeid for utvikling av Helsebyen på Eg. Det siste også som et supplement
til byanalysen Universitetsbyen Kristiansand - utviklingsplan 2040.
Helse- og sosialsektoren har lagt til rette for prosesser som har sikret felles innspill fra alle kommuner
og spesialisthelsetjenesten i regionen til nasjonale plan – og utredningsarbeid og deltatt i et samarbeid
med øvrige knutepunktkommuner for å vurdere områder for bærekraftig oppgavefordeling mellom
kommuner og sykehuset. Arbeidet er ikke avsluttet.
I samarbeidsorganet «overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSS)» er det besluttet å videreutvikle et
fundament for å arbeide med en regional helsemelding. Denne skal i første omgang ha fokus på
rusfeltet og psykisk helsefeltet.
Gjennom utviklingsarbeid i sektoren, og den regionale rollen som leder av fagutvalget i OSS innen ehelse -og velferdsteknologi, har sektoren bidratt til viktig posisjonering for Kristiansand og Agder på
sentrale arenaer for den nasjonale utviklingen på området.
Kristiansand har som vertskommune for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i 2014
spesielt prioritert interkommunalt samarbeid om prosjekt og fagutvikling innen velferdsteknologi.
I 2014 er fagutvalg for kompetansedeling opprettet for hele Agder, og fagutvalg for rehabilitering i
Knutepunkt Sørlandet. Gjennom Knutepunkt Sørlandet er det igangsatt prosjekt for koordinering av
lærings- og mestringstilbud i kommunene, og prosjekt for samhandling i rehabiliteringsfeltet.
Kristiansand har hatt prosjektledelsen for Strategiske næringsplan for Kristiansandsregionen som er en
del av KMD’s utviklingsprogram og utarbeidet i felleskap med alle kommunene i Knutepunkt Sørlandet.
Regionalt næringsliv har gitt viktige innspill i arbeidet.
Kristiansand som tyngdepunkt for næring, handel, kultur og opplevelse
Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 1 ble vedtatt i 2014. Planen gir forutsigbare
rammer for utvikling av Kvadraturen. Arbeidet med del 2 av Kvadraturplanen, Vestre havn-delen, er
godt i gang. Forslag til endring av reguleringsplaner i Sørlandsparken ble sendt ut på offentlig ettersyn
vinteren 2014/2015. Saken har skapt stort engasjement.
Satsing på Kvadraturen har også i 2014 vært gjennomgående. Foreløpige tall viser en økning av
handelen i Kvadraturen, men noe mer beskjeden enn året før. Dette kan til en viss grad skyldes en økt
konkurranse på detaljhandel. Utviklingen er uansett positiv, og det er ikke tegn på stagnasjon. Det
pågår flere planarbeid og byggeprosjekt i Kvadraturen. Det er generelt høy aktivitet.
Prinsipper for museumsutvikling i Kristiansand ble vedtatt i Bystyret og i Fylkestinget. Vest-Agdermuseets by- og brannhistorisk utstilling er lagt til rette for et stort publikum i Rådhuskvartalet. Biblioteket
hadde 51 % vekst på antall besøkende på arrangement/kurs/aktiviteter. Prosjekt Odderøya er
gjennomført og avsluttet. Videre arbeid følges opp gjennom driftsutvalget for Odderøya og
kulturhistorisk gruppe som begge jobber etter vedtatt kulturstrategi.
Prosjektet for oppfølging av Kvadraturplanen har resultert i mer tverrsektoriell samhandling og tettere
dialog med foreninger og næringsliv. Byrommene, kulturaksen og adkomst til Odderøya og Kilden står i
fokus. Området ved stranden i Gravane er opprustet. Arbeidet med høyhusutredningen startet høsten
2014 og planlegges ferdigstilt våren 2015.
6
Næringsutvikling
Felles strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen ble utarbeidet og vedtatt i 2014. Visjonen er at
Kristiansandsregionen er Norges beste region å bo og arbeide i. Arbeidet med oppfølgende
handlingsplaner ble påbegynt og skal vedtas i mars 2015 i alle 7 knutepunktkommunene.
Prosessen med å fusjonere inkubatorselskapene Innoventus og Coventure ble intensivert og endelig
besluttet i 2014. Kommunen ved ordfører tok i 2014 initiativ til å etablere en møteplass for gründer og
kapital som skal supplere øvrige arenaer i regionen.
NODE-klyngen fikk GCE status som en av to klynger i Norge. (Global Center of Expertise). GCE statusen innebærer økt satsing på FoU og nye markeder. UiA fikk tildelt det første SFI i landsdelen
(Senter for Forskningsdrevet Innovasjon) som underbygger fremtidig satsing på FoU i teknologiklyngen
NODE og ved UiA.
Kristiansand kommune var for tredje år på rad prosjektleder for møteprogram og delegasjonsbesøk til
OTC (årlig oljeteknologimesse) i Houston, i samarbeid med NODE og regionen for øvrig, samt
Generalkonsulatet i Houston. Kristiansand kommune var også støttespiller og samarbeidspartner for
NODE-klyngens deltakelse ved ONS (energi/oljemessen) i Stavanger i august 2014.
Ungt Entreprenørskap - prosjektet er gjennomført som planlagt med gode resultater.
Turistkontor for Kristiansand er nå en del av vertskapet i kommunens rådhus. Ansvar for strategisk
markedsføring av Kristiansandsregionen ligger hos landsdelsselskapet Visit Sørlandet.
Kristiansand som kunnskapsby og attraktiv universitetsby
Gjennom arbeidet med strategisk næringsplan ble det innledet et bredt prosjektsamarbeid med privat
næringsliv, akademia og offentlige virksomheter. Prosjektet Kompetanseregion Kristiansand skal
koordinere og implementere felles tiltak for å tiltrekke og beholde etterspurt arbeidskraft, kompetansebasert virksomhet og studenter i Kristiansandsregionen, gjennom bedre tjenester og mer profilert
kommunikasjon. En utvidet internasjonal skole med 150 plasser ble ferdigstilt til skolestart 2014.
Handlingsplanen for oppfølging av melding om Universitetsbyen har virket i 3 år. Det overordnede
samarbeidet på ulike områder er godt implementert og handlingsplanen følges bredt opp i sektorene og
på universitetet. I 2014 har UiA i samarbeid med kommunen også fått utvidet aktivitetene rundt
studiestart til flere aktiviteter i Kvadraturen.
I 2014 er det gjort prinsippvedtak vedrørende omdanning av Agder naturmuseum og botaniske hage
IKS til Universitetsmuseum.
Forum for arealplan og infrastruktur har fått gjennomført en byanalyse og forslag til utviklingsplan 2040
for Universitetsbyen Kristiansand, vedtatt i 2014. Den anbefaler et strategisk by-grep som vil åpne opp
et nytt, urbant felt mellom campus og Kvadraturen for å koble de to bydelene sammen. Analysen gir
føringer på det videre arbeidet med å utvikle universitetsbyen for alle partnerne i planarbeidet. Det er
startet opp reguleringsarbeid for Lund torg med formål fortetting og å gjøre området mer brukbart for
universitetsrelevant virksomhet/ studentboliger. Gimle aldershjem utvikles som et OPS-prosjekt av
etablert eiendomsselskap med formål studentrelevant aktivitet.
Samarbeidet mellom kommunen og UiA om studentoppgaver, praksis og hospitering er utviklet og det
faglige samarbeidet er styrket. Det er søkt offentlig PhD knyttet til FliK-satsingen i samarbeid med UiA
og helseog sosialsektoren har fått godkjenning av offentlig PhD innen innovasjon i sektoren.
Kommunen er i stigende grad aktuell både som søker og partner i forskningsprosjekt blant annet ved at
forskningsrådet lyser ut prosjektmidler som kommuner kan søke på i samarbeid med forskningsmiljø.
Det gjelder for eksempel innen ehelse- og velfersteknologi og innen forebygging og rehabilitering. Det er
etablert trepartssamarbeid mellom kommunen, SSHF og UiA om konkrete prosjekter og strategiske
satsinger.
Samferdsel og transportknutepunkt
Det er arbeidet for å posisjonere E39 som et viktig prosjekt for å binde sammen Kristiansandsregionen
og Stavangerregionen. Arbeid knyttet til ny belønningsavtalen for transport er igangsatt. Målene for
trafikkreduksjon nås, og planarbeidet er i rute.
7
Kommunedelplan for ny omkjøringsvei og ny vei til Kjevik og er under utarbeidelse med planlagt vedtak
våren 2015. Det er tett samarbeid med Kristiansand havn om oppfølging av vedtaket om havnestruktur.
Utredning av arealbehov Kongsgård/Vige er igangsatt, Kristiansand havn er i gang med strategisk
havneplan, regulering ferjeterminal er under arbeid og tankanlegg på Kolsdalsodden er foreløpig
avklart. Reguleringsplan for Gartnerløkka og jernbanestasjonen er i sluttfasen og blir lagt fram for
politisk behandling på nyåret 2015, og plan for Kjoskrysset og Håneskrysset er vedtatt.
Det er satt i gang arbeid med sykkelekspressveg for Kristiansand for en strekning på 2 mil fra
Dyreparken til Andøya. Dette er nybrottsarbeid i Norge og vil være et viktig tiltak for å oppnå målene i
Nasjonal transportplan.
3.2 Byen det er godt å leve i
«Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse»
Gode boforhold og bomiljø
Uegnede boliger og utrygge bomiljø bidrar til å øke levekårsforskjeller. Med hensyn til strategisk
boligsosialt arbeid har kommunen satset tverrsektorielt på tre ulike prosjektområder gjennom deltakelse
i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram. Følgende prosjekter er initiert i 2014 «Oppfølging i bolig»,
«Samhandling» og «Eie et hjem».
Indikatorer for godt bymiljø og bomiljø er utviklet. Implementering av Sosial konsekvensanalyse (SMSverktøy) i alle kommunale planer testes ut på plan for Hamrevann og Kulturaksen.
Kommunen har i henhold til utbyggingspolitikken satset på å klargjøre mange utbyggingsområder for
utbygging gjennom regulering. Dette har bidratt til at målsettingen om bygging av boliger opp mot 800
enheter kan ivaretas. I 2014 ble det fullført 620 enheter. I 2014 har en også arbeidet for å realisere flere
av de større utbyggingsområdene, herunder egne utbyggingsområder (Kroodden). Dette slik at
reserven kan ivaretas på sikt. Boligprogrammet viser at boligreserven er ca. 16.000 og behovet er
således dekt utover perioden 2040.
Kristiansand har deltatt og sluttført storbyprosjektet «Boligbygging i storbyene - virkemidler og
handlingsrom». Kommunen deltar også i storbyprosjektene « Boligutfordringer i storby» og «FOUboligkonsum» som skal sluttføres i 2015. Et forarbeid for et nytt storbyprosjekt om «Eldre og boligbehov
i storbyene» er gjennomført. Kompetansen om boligbehov og som aktør og samarbeidspart i et urbant
og regionalt boligmarked er satt fokus på Byggedagen 2014.
Det er startet opp en evaluering av utbyggingspolitikken fra 2007 som vil presenteres høsten 2015.
Helsefremming, deltagelse og livskvalitet
Fylkesmannen gjennomførte kartleggingstilsyn med kommunens folkehelsearbeid høsten 2014.
Resultatet var ingen avvik.
Kommunen deltar i nasjonalt læringsnettverk «Gode pasientforløp» i regi av KS og har gjennomført
tiltak vedrørende legemidler i forbindelse med den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen.
Utviklingssenterets opplæring av ansatte gjennom fagkoordinatorer og ressurspersoner innen demens,
kols, diabetes, smittevern, lindrende er videreført i 2014. Det er igangsatt et arbeid med å finne ut
hvordan kompetanse i bruk av teknologi og rehabiliteringstenkning kan spres til hele omsorgstjenesten.
Kristiansand kommune har fått tilsagn på offentlig PhD som skal forske på effekter av forebyggende
tiltak og gevinstrealisering ved innføring av ny teknologi.
Øyeblikkelig hjelp døgn, ØHD (endret navn fra KØH) er etablert med drift fra oktober 2014.
Brutto utbetaling av sosialhjelp i 2014 var på 112,7 millioner mot 99,5 millioner i 2013. Til tross for en
økning i utbetalinger, har tallet vært relativt stabilt for mottakere under 25 år på sosialhjelp. I 2014 har
NAV gjennomført en rekke tiltak med tanke på å redusere kostnadene til sosialhjelpsutbetaling og
andelen unge på denne ytelsen. De viktigste tiltakene som er utviklet er relatert til aktivitetskrav i form
av jobbrelaterte kurs og arenaer for kartlegging og avklaring. Jobbhuset er etablert som eget tiltak fra
8
september 2014. Jobbskole er utviklet som tilbud til de som dropper ut av videregående skole, mens
NAV i skolen er iverksatt som et tiltak for å hindre frafall på et tidlig tidspunkt.
Helsefremmende arbeid gjennom fysisk aktivitet og attraktive møteplasser
Kommunen legger til rette for fysisk aktivitet for inaktive og risikoutsatte grupper blant annet gjennom
tiltaket «aktiv hver dag» som er gruppetrening for innbyggere over 65 år. I 2014 var 18 grupper i gang.
Gjennom frisklivsresepten rekrutteres deltakere, som ønsker å endre livsstil, til blant annet turgrupper. I
2014 var det omtrent 100 deltakere i disse. Kommunen har særlig prioritert brukere med
livsstilsproblemer og inaktive. Det er startet utprøving av diagnosespesifikke treningstilbud for personer
med kols, hjerneslag og Parkinsons sykdom. Kommunen har gjennom prosjekt «Friskus» igangsatt
utprøvinger av treningstilbud for overvektige barn i samarbeid med lokale idrettslag.
Kultursektoren arrangerer 52 ukentlige gruppetilbud for innbyggere som trenger ekstra tilrettelegging
innenfor et bredt spekter av fysisk aktivitetstilbud. I tillegg gis det gruppetilbud innen musikk, dans og
andre kulturopplevelser.
En arbeidsgruppe har arbeidet med tilrettelegging for sosiale møteplasser og helsefremmende
aktiviteter i området Gravane – Bystranda. Et utviklingsarbeid er i gang på Bragdøya og Odderøya for
blant annet å sikre tilgjengeligheten og øke bruken av friluftsområdene. Erfaringene fra «Gåstrategi for
eldre» har resultert i utplassering av flere hvilebenker på aktuelle steder i kommunen. Snarveier er
kartlagt i forbindelse med søknad om ny Bymiljøavtale.
Kunnskap, læring og tidlig innsats
Oppvekstsektoren har i 2014 hatt en stor satsning på inkluderende læringsmiljø (FLiK) for alle barn og
unge i skole og barnehage. Satsingen startet høsten 2013. FLiK-satsningen innebærer en felles
kompetanseheving for hele personalet i barnehager og skoler i Kristiansand. Satsingen har som mål å
øke læringsutbyttet, redusere segregerende tiltak og skape læringsfellesskap som gir opplevd
tilhørighet. Dette er til gode for alle barn og unge uansett bakgrunn, og kan virke forebyggende både på
sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet.
Kriminalitetsforebygging
Ny virksomhetsplan KRS-Politiet er implementert. Kriminalstatistikken for barn og unge i Kristiansand
har aldri vært så lav som i 2014. Det systematiske og intensive tverrfaglige arbeidet som har vært gjort
over tid i kommunen kan trolig ha medvirket til de gode tallene.
Det er en økning i registrerte saker i Kvadraturen i 2014 (blant unge) til tross for økt fokus på
sentrumsproblematikk. Få av disse ungdommene bor i Kvadraturen. Ingen bydeler skiller seg ut med
ungdomskriminalitet. I 2013 var det utfordringer knyttet til at flere ungdommer fra omkringliggende
kommuner begikk kriminalitet i Kristiansand sentrum. Et tett samarbeid mellom krimteamet, SLT
koordinatorene, politi og foreldregrupper i de ulike kommunene har bidratt til at dette ikke er en
utfordring i dag.
Lovbrudd begått av unge gjengangere under 18 år har hatt en ytterligere nedgang det siste året. I 2014
var det 15 gjengangere som stod for 111 forhold. Det er opprettet et tverrfaglig samarbeid rundt
gjengangere som kan ha medvirket til disse resultatene.
Det har ikke vært samme positive utvikling for ungdom i alderen 18 – 25. Antall lovbrudd for denne
aldersgruppa har vært stabilt høyt de siste årene. Kommunen har derfor opprettet et eget
metodeutprøvningsprosjekt i 2014 for å teste ut om de metodiske grepene som er utarbeidet i forhold til
unge under 18 år også kan overføres til denne gruppen.
Kommunen jobber aktivt med informasjonsarbeid og kompetansehevingstiltak til 1.linjetjenesten blant
annet gjennom større arrangementer som «InspirasjonsKilden». Kommunen deltar også i et
forskningsprosjekt (tiltak 2 i den nasjonale handlingsplanen) som en av 5 erfaringskommuner. Dette
bidrar til økt kompetanseutveksling for kommunen.
Kommunen har i 2014 hatt et stort fokus på implementering av den nasjonale handlingsplanen for
radikalisering og voldelig ekstremisme. I samarbeid med frivillige aktører, politi, statlige og kommunale
aktører ble arbeidet med en veileder mot radikalisering og voldelig ekstremisme påbegynt. I tillegg har
9
kommunen utarbeidet rutiner for hvordan følge opp eventuelle fremmedkrigere eller personer som
ønsker å delta i kamphandlinger.
Likestilling, inkludering og mangfold
Den regionale planen for likestilling, inkludering og mangfold 2015-2027, «LIM-planen», ble utarbeidet
og vedtatt i begge fylkeskommunene i 2014. Kristiansand kommune deltok ved utarbeidelse av planen
både i arbeidende prosjektgruppe og som høringspart.
Parallelt, og i samsvar med den regionale planen, ble Kristiansand kommunes felles strategi for
likestilling, inkludering og mangfold «Det er mennesker det handler om!», utarbeidet med bred
forankring og deltagelse. Utgangspunktet er at likestilling, i vidt perspektiv, er nødvendig for at
samfunnet skal kunne dra nytte av ressursene som finnes, og at det er rettferdig at alle, uansett
bakgrunn, kan delta med sine ressurser.
Filmen «En by for alle» ble laget for å gi informasjon og skape interesse og motivasjon for å fremme
likestilling. Politisk og administrativ ledelse i kommunen er sentrale bidragsytere. Den er i tillegg vist i
flere internasjonale og nasjonale sammenhenger.
Kristiansand kommune deltar i et 3-årig EØS-prosjekt om «Work – Life Balance» i regi av KS. I juni var
Kristiansand vertskap for de spanske deltakerne i prosjektet som var her på studietur. Det er også
gjennomført et forprosjekt om likstillingssertifisering av bedrifter a la miljøsertifisering. Tema for 2014møtet i UBC, Commission on Gender Equality i Litauen, var hvordan man kan jobbe mot vold i nære
relasjoner.
Kristiansand deltar og er medarrangør for «Agder for Alle» og «InspirasjonsKilden». I 2014 har «Agder
for Alle»- nettverket har vært en del av 10-årssatsningen for likestilling på Agder. Kristiansand var
vertskap for nettverkssamling i juni med tema frivillighetens rolle i integreringsarbeidet. En rekke
relevante integreringstema er tatt opp på «InspirasjonsKilden»’s godt besøkte møter i 2014.
Frivillighet og demokratisk deltakelse
Frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle når det gjelder inkludering og integrering. I september
arrangerte prosjektleder for strategien «Det er mennesker det handler om», i samarbeid med
frivillighetskoordinator og rådgiver for flerkulturell dialog, en workshop med frivillige organisasjoner.
Tema var hvordan organisasjonene kan få en mer mangfoldig medlemsmasse og nå fram til flere
grupper i befolkningen med sine tilbud. Representanter fra mer enn 40 ulike organisasjoner, både
«etnisk norske» og «innvandrerorganisasjoner» deltok med innspill. Disse følges opp i 2015.
De fleste tjenesteområder har etablert formalisert samarbeid med frivillige og ideelle aktører, og det
tildeles betydelige beløp til samarbeidsorganisasjoner særlig innen rusfeltet. Det er opprettet
samarbeidsavtaler med ideelle organisasjoner i flere prosjekter. De kommunale frivilligsentralene, samt
ordninger som lesevenn og leseombud, er også eksempler på kommunale tiltak som stimulerer til økt
frivillig innsats. Frivilligsentralene ble i 2014 samorganisert med frisklivsentral og eldresenter i
helsefremmingstjenesten for å bedre kunne synliggjøre muligheter for å drive frivillig arbeid.
Formannskapet gjennomfører ett besøk pr år ute i bydelene for å få bedre kontakt med hvilke
problemstillinger bydelene er opptatt av. Høsten 2014 ble dette gjennomført på Hellemyr. I 2014 er det
utarbeidet en plan for dialog med innbyggerne til bruk i planprosesser. Arbeid med gjennomføring
starter i 2015. Gjennom SMS-prosjektet ble det utviklet metoder for innbyggermedvirkning. Metoden har
vært etterspurt både lokalt og nasjonalt.
Pulserende kunst- og kulturliv med urbane kvaliteter og internasjonalt mangfold
To viktige arenaer i bydeler med høy andel flerkulturell befolkning er modernisert. Blant annet har
utleien av Slettheia grendehus økt med 23 % i 2014. På Flekkerøy ble det startet opp en ny fritidsklubb.
I løpet av året ble det avklart at Samsen kulturhus skal videreutvikles på dagens adresse og
rehabiliteringsprosjekt er innarbeidet i handlingsprogrammet.
Tilbudet om kulturgrupper til nyankomne flyktninger er videreført og utvidet. Gjennom omprioriteringer er
Kulturskolens satsing på talentutvikling sikret for fremtiden.
10
Kommunen er partner i EU-prosjektet CreArt. Dette gir byens billedkunstnere unike tilbud om økt
kompetanse og internasjonale nettverk. Hovedaktiviteten i 2014 har vært et gjestekunstnerprosjekt hvor
fire kunstnere fra nettverket bodde og jobbet to måneder i Kristiansand.
28 % av kultursektorens bruttobudsjett er tilskudd som utbetales til store og små eksterne aktører i
byens kunst og kulturliv, viktigst av disse er Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet, som mottok
totalt 33,4 mill kr fra Kristiansand kommune i 2014.
3.3 Klimabyen
«Kristiansand er klimanøytral i år 2050 og har et næringsliv som er ledende innen fornybar energi og
effektivisering»
Bystruktur og transportsystem
Framtidens bydel Bjørndalen er godkjent som pilotprosjekt i det nasjonale programmet Framtidens byer.
Bydelen skal gjenspeile satsingsområdene i programmet som arealbruk og transport, forbruk og avfall,
energi i bygg og klimatilpasning. Husbanken har gitt kompetansemidler til et prosjekt om
bygningsintegrerte solceller hvor forskningsinstituttet Teknova har en sentral rolle. Det er innledet
samarbeid med UiA, NTNU og Sintef om studentoppgaver og forskningsprosjekt knyttet til bydelen.
Entreprenøren Skanska skal utvikle og bygge ut området. Forventet byggestart er i løpet av 2015.
Hovedfokus i den nasjonale bymiljøavtale- satsingen er tiltak for å gjøre regionens by-, areal og
transportutvikling mer klimavennlig. Arbeid med å utforme søknad for Bymiljøavtale for
Kristiansandsregionen pågår. Tiltak for å nå målene i inneværende belønningsavtale inngår i arbeidet
med bymiljøavtalen. Arbeid for å utvikle gode indikatorer for å følge med på om kommunen når
klimamålene er i gang. Sykkelekspressvei med miljøskjerm i Narviksbakken og gang-/sykkelvei fra
Hannevika til Kartheikrysset ble fullført i 2014. Separert gang- og sykkelvei langs RV 9 GartnerløkkaJørgen Moes gate er påbegynt. Kommunedelplan for sykkelekspressveien, samt detaljregulering av
strekningene Vollevannet-Oddemarka og Oddermarka-Elvegata er påbegynt. Det har blitt laget to
fagrapporter som grunnlag for å prioritere sykkel- og gangetiltak til bymiljøavtalesøknaden.
Fornybar energi og energieffektivisering
Kommunen har satt seg klare mål til redusert energibruk i formålsbygg. Energiprogrammet startet i
2007, trinn 2 ble igangsatt i 2011 og trinn 3 i 2014. Det er oppnådd reduksjoner i energiforbruk på trinn
1-3 på 27,6 til 31,3 prosent i 2014.
Kommunen har gjennomført to forbildeprosjekter i Framtidens byer, Rådhuskvartalet og Møllestua
barnehage. Rådhuskvartalet er gjennomført som lavenergibygg med sterkt fokus på materialbruk,
energiløsninger og miljøvennlig transport. Beregninger viser at Rådhuskvartalet i et livsløpsperspektiv,
vil ha en reduksjon i klimagassutslipp på totalt 15.000 tonn CO2 ekvivalenter. Dette er en reduksjon på
53 prosent sammenlignet med referansebygg.
Byutvikling og byggevirksomhet, drift og forvaltning
I 2014 ble Kristiansand kommunes klimaregnskap for 2013 fremlagt og viste en økning i utslippene fra
drift og forvaltning, på ca. 1 %. Arbeid med ny klimaplan for Knutepunktet har oppstart i 2015 og vil
bidra til å danne grunnlag for hvordan kommune og region strategisk kan jobbe videre for å redusere
utslippene av klimagasser. Et miljøbevisst næringsliv er viktig for klimaarbeidet i regionen, derfor har
kommunen i 2014 satt i gang et prosjekt sammen med næringsforeningen for å øke antallet
virksomheter med miljøsertifisering. Dette samarbeidet inkluderer også Grønt senter hvor antall
arrangementer rettet mot befolkning, næringsliv og organisasjonsliv er økende. I 2014 ble det
gjennomført et 30-talls arrangementer om ulike temaer, som involverte mer enn 30 virksomheter og
over 2000 deltakere.
I 2014 startet også planleggingen av en solcelleinstallasjon ved Grønt Senter. Involvert i prosjektet er
Kvadraturen og Tangen videregående skoler. Dette prosjektet har som mål å løfte kompetansen om
solenergi i en region hvor vi har både produsenter og leverandører i et marked som er i enorm vekst
internasjonalt.
11
Kommunen har jobbet med ny innkjøpsstrategi og fokus på samfunnsansvar, herunder miljø, er
poengtert og vil bidra til stadig flere miljøvennlige innkjøp.
Fornying av vann- og avløpsnettet generelt og separering av ledningsnettet i Kvadraturen spesielt, er
sentrale klimatilpasningstiltak. 600 meter av ledningsnettet i Kvadraturen ble separert i 2014, og
fornyelsestakten av spillvannsledningsnettet lå på 0,92 %. Målet er å ligge på ca 1 % fornyelse pr år.
Det har vært stort fokus på å redusere overvannsmengdene inn på spillvannsnettet, men dette er tid- og
resurskrevende arbeid.
3.4 En kommune i utvikling
3.4.1 Rammebetingelser
Kristiansand kommune har hatt en positiv økonomisk utvikling, men ligger under de selvpålagte målene
for økonomisk styring. Målet er at kommunens korrigerte netto driftsresultat bør være på 2 % av
driftsinntektene, dvs. om lag 110 mill. kr årlig. Resultatet for 2014 ble et korrigert netto driftsresultat på
78,2 mill. kr, opprinnelig budsjett var på -10,9 mill.kr (se hovedtallsanalysen i kapittel 4 for nærmere
redegjørelse). I budsjett 2014 var det vedtatt innsparingskrav i sektorene på 15 mill. kr i forhold til 2013.
Årsaken til det gode resultatet er i hovedsak netto overskudd i sektorene på 56,7 mill. kr og bedring av
netto finans på 8,2 mill. kr. Kommunen fikk på den annen side 13,2 mill. kr i redusert rammetilskudd.
Det sentrale disposisjonsfondet bør ifølge vedtatte mål gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum
driftsinntekter. dvs. om lag 110 mill. kr. Det sentrale disposisjonsfondet er pr. 31.12.2014 på 12,4 mill.
kr. Dette er lavt og langt unna målsettingen, men sektorene har fondsmidler på 137,3 mill. kr og det er
avsatt 7,3 mill. kr på fond for forsikringssaker. Samlet sett er det dermed en brukbar reserve på
disposisjonsfond.
Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste år økt
betydelig. Det er derfor vedtatt en handlingsregel som setter et tak på netto lånegjeld tilsvarende
planlagt lånegjeld i 2013 dvs. 5,3 milliarder kr. Kristiansand netto lånegjeld utgjør 5,299 mill. kr, hvilket
er en økning på 9,1 mill. kr i forhold til 31.12.2013. Målet om å holde netto lånegjeld under 5,3 milliarder
kr. er dermed oppfylt.
Energiverksfondets disposisjonsfond er på 122,9 mill. kr pr. 31.12.2014, mens fondets investeringsfond
utgjør 563,2 mill. kr. Bystyret vedtok at avkastningen ut over budsjettert realavkastning avsettes på
bufferfond. Det er gjennomført. Fondet er på 30,4 mill. kr pr. 31.12.14.
Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavvik skal
opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Målet er ikke nådd i 2014 ved at underdekningen er på
11,9 mill. kr. Det er imidlertid i tråd med vedtatt HP der det er planlagt å nå målet i 2017.
12
3.4.2 Arbeidsgivervirksomheten
Kristiansand kommune skal ha en organisasjon og en kompetanse som møter dagens og fremtidens
krav, og et omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon.
Rekruttere og beholde medarbeidere
Hovedutfordringer:
 Stor andel som jobber deltid, 68 % av kvinnene og 34 % av mennene.
 For stor andel medarbeidere som går for tidlig av med alderspensjon, AFP eller uførepensjon.
Ny pensjonsordning kan føre til at folk velger alderspensjon i stedet for å stå i jobb ut over 67
år.
 Vanskeligere å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere i utsatte yrker som blant annet
sykepleier, barnehagelærer og ingeniør.
Mål i kommuneplanen:
 Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at
medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen.
Tiltak i perioden:
 Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger.
 Utøve en fleksibel arbeidsgiverrolle i henhold til livsfasepolitikken. Livsfaseplanen må gjøres
kjent. Tiltakene prioriteres.
 Vurdere å utvide seniorpakke til å gjelde etter 67 år for å beholde ansatte lengre.
 Fokus på å beholde og rekruttere til fagområder som vi har vanskeligheter med å rekruttere til.
Tabell: Bemanningsoversikt
Enheter
Sektor
Årsverk
2011
2012
Økonomi
3
3
3
Oppvekst
73
75
-
Barnehage
28
-
Skole
45
-
Familie
Helse/sosial
2013 2014
Ansatte
2011
2012
2013
2014 2011
3
69,8
70,6
71,6
63,3
69
76
1982
1959
1959
25
25
26
532
503
505
50
44
47
1450
1456
1454
3
2012
2013
2014
79
80
79
69
2185 2349
2325
2334
2584
644
609
615
589
1470 1705
1716
1719
1721
485
230
32
32
7
7
2010
Kultur
7
7
7
6
165
159 151,8 147,8
Teknisk
8
8
7
7
513
504
504
- KE
1
1
1
1
233
223
214
Organisasjon
6
6
7
7
114
112
130
132
101
107
4854
4895
Kommunen
2090
2123
274
3201
3267
3058
281
282
249
190*
472
555
556
550
505
178
263
255
245
203
118 131,7
124
121
128
140
4957 6565
6565
6607
6546
4927
1957 3177
Kilde: Personal- og lønnssystemet. Oppvekst er inkludert Barnehage, Familietjeneste og Skole. Teknisk er inkluder KE. *Kultur
har i tillegg ca. 100 ansatte som går på timelister.
Tabellen omfatter både faste og midlertidige ansatte. Det er en endring i bemanningen i Helse- og
sosial fordi Familietjenesten flyttet fra sektoren over til Oppvekst i 2014.
Resultat – «legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger»:
Deltidsarbeid er en utfordring for kommunen, spesielt blant kvinner. Det har vært fokus på temaet hos
flere av sektorene, men det tar tid å få til endringer. Sektorer har temaet oppe på sine ledermøter og vil
legge til rette for ansatte som ønsker høyere stilling eller heltidsstilling. Det er planlagt et heltidsprosjekt
i Helse- og sosialsektoren. Siden det ser ut til at mye av deltidsarbeidet er frivillig, satses det også på å
motivere medarbeidere til å øke sin stillingsprosent.
13
Tabell: Deltidsstillinger hos kvinner og menn, kommunenivå.
Kvinner
Menn
2011
2012
2013
2014
2011
2012
2013
2014
Deltid >35 % -99 %
68 %
68 %
68 %
68 %
31 %
34 %
33 %
33 %
100 % (heltid)
32 %
32 %
32 %
32 %
69 %
66 %
67 %
67 %
Kilde: Personal- og lønnssystemet
Resultat – «Utøve en fleksibel arbeidsgiverrolle i henhold til livsfasepolitikken. Livsfaseplanen må
gjøres kjent. Tiltakene ses på og gjennomføres»:
Arbeidet er satt på vent på grunn av igangsatt prosjekt for å se på personalpolitiske virkemidler,
herunder stillingsbank og seniorpolitikk. Prosjektet skal ferdigstilles våren 2015.
Resultat – «Vurdere å utvide seniorpakke til å gjelde etter 67 år for å beholde ansatte lengre»:
Arbeidet er satt på vent på grunn av igangsatt prosjekt for å se på personalpolitiske virkemidler,
herunder stillingsbank og seniorpolitikk. Prosjektet skal ferdigstilles våren 2015.
Resultat – «Øke kunnskapen i organisasjonen om kommunens ordninger for medarbeidere i ulike
livsfaser ved å informere på sektorenes ledermøter»:
Enkelte sektorer og enheter har tatt tak i dette, men det avventes til prosjekt personalpolitiske
retningslinjer er ferdig.
Tabellen nedenfor viser andel ansatte over 62 år av totalt antall kvinner og menn. Det er liten endring.
Det er ikke mulig å se ut fra utviklingen om tiltak som kommunen har for å beholde, har virkning.
Sektorene ønsker å beholde denne gruppen lengre i jobb. Prosjekt personalpolitiske virkemidler er
opptatt av å finne tiltak som fungerer.
Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall kvinner og menn i sektorene
Kvinner
Sektor
Økonomi
Oppvekst
 Barnehage
 Skole
 Familietjenester
Helse- og sosial
Kultur
Teknisk
KE
Organisasjon
Kommunen
Menn
2011
9%
2%
4%
1%
2012
9%
7%
5%
8%
2013
5%
7%
5%
8%
7%
7%
23 %
0%
14 %
5%
7%
10 %
7%
11 %
13 %
7%
7%
14 %
9%
8%
7%
7%
2014
7%
6,8 %
5%
7,6 %
7%
6,5 %
16,5 %
10,7 %
11,3 %
6%
7%
2011
16 %
0%
0%
0%
2012
16 %
7%
0%
8%
5%
6%
18 %
0%
4%
5%
6%
10 %
12 %
12 %
10 %
5%
2013
2014
8 % 17,7 %
8%
8,1 %
0%
0%
9%
8,8 %
6,8 %
7%
8,1 %
8 % 13,1 %
13 % 14,1 %
14 % 10,3 %
7%
8,2 %
8%
9,6 %
Hovedutfordringer:
 68 % av kvinnene jobber deltid.
 Lav andel kvinner i enhetslederstilling (58 %) sett i forhold til andel kvinner totalt i kommunen
(77 %).
 Skjev kjønnsfordeling på arbeidsplassene i kommunen (77 % kvinner), spesielt i barnehage (95
%), grunnskole (73 %), helseog omsorg (86 %) og teknisk (24 %)
 Lav andel enhetsledere med etnisk minoritetsbakgrunn.
Mål i Kommuneplanen:
 Jobbe systematisk med likestilling, inkludering og mangfold
14
Tiltak i perioden:
 Sørge for økt kompetanse i organisasjonen innenfor området.
 Motivere kvinner til større stillingsprosent.
 Vurdere interne praksisplasser (i samarbeid med NAV) spesielt for personer med
minoritetsbakgrunn eller redusert funksjonsevne.
Tabell: Kjønnsbalanse, kommune og sektornivå
Sektor
Økonomi
Oppvekst
Barnehage
Skole
Helse/sosial
Kultur
Teknisk
KE
Organisasjon
Kommunen
2011
2012
2013
kvinner menn
kvinner menn
kvinner menn
68 %
32 %
69 %
31 %
70 %
30 %
78 %
22 %
79 %
21 %
79 %
21 %
94 %
6%
95 %
5%
95 %
5%
72 %
28 %
73 %
27 %
73 %
27 %
87 %
13 %
86 %
14 %
86 %
14 %
55 %
45 %
54 %
46 %
53 %
47 %
24 %
76 %
24 %
76 %
26 %
74 %
56 %
44 %
54 %
46 %
51 %
49 %
63 %
37 %
59 %
41 %
56 %
44 %
78 %
22 %
77 %
23 %
77 %
23 %
2014
kvinner menn
67 %
33 %
79 %
21 %
94 %
6%
73 %
27 %
85 %
15 %
56 %
44 %
36 %
64 %
52 %
48 %
52 %
48 %
77 %
23 %
Kilde: Personal- og lønnssystemet.
Kommunen er en kjønnsdelt arbeidsplass hvor det er en overvekt av menn i tradisjonelt
mannsdominerte yrker, det samme for kvinner og kvinnedominerte yrker. Både i forhold til arbeidsmiljø
og tjenestelevering ønsker kommunen å ha en mer balansert fordeling mellom kvinner og menn.
I 2014 har det vært arbeidet med å få ferdig strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold i
kommunen, samt analysere tall fra deltakelse i prosjekt «Likestilte kommuner». Dette arbeidet er i gang
og forslag til plan vil bli sluttbehandlet politisk våren 2015. Den strategiske planen vil være grunnlag for
tiltak som innarbeides blant annet i handlingsprogram for 2016 - 2019.
Resultat – «Sørge for økt kompetanse i organisasjonen innenfor området»:
Den sektorovergripende ressursgruppen for likestilling, inkludering og mangfold har en viktig rolle når
det gjelder å øke kompetansen i organisasjonen.
Kommunen har vært pilotkommune i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets treårige
program «Likestilte kommuner», dette er avsluttet fra departementets side. Prosjektet har gitt
overraskende funn, for eksempel når det gjelder tildeling av liggedøgn til eldre menn og kvinner. Dette
skal analyseres og vil føre til endringer i tjenesteleveringen, samt at tiltak vil bli innarbeidet i ulike
styringsdokumenter.
Etter arbeidet med «Fritt Valg», der gutter som hospiterte i barnehager satte fokus på flere sideeffekter
av denne jobben, er arbeidet med likestilling videreført med fokus på holdningsarbeid blant personalet i
barnehagene. I 2014 har et team bestående av en kvinnelig og en mannlig barnehagelærer fått
opplæring og trening i hvordan få i gang refleksjon i personalet.
Tabell: Andel kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer
2012
Stilling/utdanning
Direktører
kvinner
2013
menn
kvinner
2014
menn
kvinner
menn
0%
100 %
17 %
83 %
29 %
71 %
Enhetsledere
58 %
42 %
59 %
41 %
61 %
39 %
Høyskole/universitet
75 %
25 %
74 %
26 %
83 %
17 %
Videregående skole
82 %
18 %
82 %
18 %
86 %
14 %
Ufaglærte
82 %
18 %
81 %
19 %
77 %
23 %
15
Sammensetning av kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer viser endring, men totalt for
hele kommunen er sammensetningen uendret. Sektorene prioriteter temaet og har vært med i arbeidet
med å utarbeide strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold. Over tid er målet å få til en
jevnere sammensetning mellom kjønnene.
Tabell: Gjennomsnitt lønn kvinner og menn på ulike stillings- og utdanningsnivåer
2012
Stilling/utdanning
kvinner
2013
menn
Rådmann/direktører
2014
kvinner
menn
kvinner
menn
994.000
1 029 833
1.103.000
1.107.000
Enhetsledere
618.582
674.815
653.017
709.333
667.662
726.770
433.349
476.431
438.462
484.082
460.130
502.746
Videregående skole
356.467
358.489
355 365
360 931
371.060
375.640
Ufaglærte
308 266
259 600
312 256
307 024
323.246
315.408
Tabellen viser at i toppledergruppa er lønnsnivået tilnærmet likt. For enhetsledere er det en viss forskjell
mellom kvinner og menn. Kvinner tjener i snitt ca 92 % av menns lønn og det har vært liten endring i
perioden 2012 til 2014. En årsak er at enhetsledernivået omfatter svært ulike enheter med hensyn til
kompleksitet, antall ansatte osv.
For høyskole/universitetsgruppen er forskjellen mellom kvinner og menn minsket noe fra 2013 til 2014. I
gruppen for ansatte med videregående utdanning er det liten forskjell mellom kvinner og menn og liten
endring fra 2013 til 2014. I gruppen ufaglærte er trolig forklaringen at kvinnene har lengre ansiennitet
enn mennene og derfor får høyere lønn.
Resultat – «Motivere kvinner til større stillingsprosent»:
Enhetsledere har fokus på dette ved rekrutering til ledige stillinger. For raskere å få bedre resultater vil
enkelte sektorer vurdere å igangsette eget prosjekt for å øke heltidsandelen.
Resultat – «Vurdere interne praksisplasser (i samarbeid med NAV) spesielt for personer med
minoritetsbakgrunn eller redusert funksjonsevne»:
IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har deltatt i kommunens prosjektgruppe for likestilling,
inkludering og mangfold og tatt opp hvor viktig integreringsarbeidet er. Arbeid gir trygge rammer, styrker
språkferdigheter, tilrettelegger samfunnsdeltakelse, skaper nettverk, tilhørighet og rollemodeller, samt
fremmer samhørighet.
Kommunen har etablert utprøvingsplasser, men de er foreløpig ikke avsatt til personer med en spesiell
etnisk bakgrunn eller funksjonsevne. Personalenheten har i samarbeid med sektorene kartlagt totalt
antall og typer utprøvingsplasser i kommunen i 2014. Fremover vil kommunen vurdere å etablere flere
praksisplasser i tråd med blant annet mål i IA-avtalen. Kommunen vil også vurdere å se på hvordan
man kan utnytte praksisplassene på en best mulig måte for personer med minoritetsbakgrunn, redusert
funksjonsevne og andre utsatte grupper.
Leder- og kompetanseutvikling
Hovedutfordringer:
 Utfordring å sikre og utvikle kompetanse relatert til arbeidskraftbehovet og eksiterende og nye
oppgaver for kommunen.
 For lite fokus på å utarbeide og følge opp kompetanseplaner i enkelte sektorer/enheter, jfr. MTU
2009 – 2011.
Mål i kommuneplanen (sammenfattet):
 Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer
 Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer
16
Tiltak i perioden:
 Intensivere arbeidet med å utarbeide strategiske kompetanseplaner på enhetene. Økt fokus på
kompetanseutvikling for alle ansatte.
 Videreutvikle lederopplæringsprogram.
 Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med kunnskapsinstitusjoner,
forskningsmiljøer og næringsliv, samt systematisk bruk av ressurspersoner i egen organisasjon.
Resultat – «Intensivere arbeidet med å utarbeide strategiske kompetanseplaner på enhetene. Økt
fokus på kompetanseutvikling for alle ansatte.»
Det foreligger ikke et samlet tall på antall enheter som har utarbeidet strategiske kompetanseplaner for
2014. Muntlige tilbakemeldinger fra sektorene tyder på at det har vært arbeidet med temaet i 2014,
arbeidet vil fortsette i 2015, og skal etter hvert bli en del av ordinær drift i hver enhet.
Resultat – «Videreutvikle lederopplæringsprogram.»
Personalenheten har fortsatt arbeidet med å utvikle LOP ved å tenke nye temaer og foredragsholder
utfra hvilke utfordringer som preger lederrollene i sektorene/enhetene. Det har vært igangsatt ekstra
LOP for mellomledere og programmet som helhet får udelt gode tilbakemeldinger. Det er viktig å tenke
videreutvikling og temaet vil fortsatt ha fokus fremover.
Resultat – «Være aktiv i forhold til å søke samarbeid om kompetanseutvikling med
kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringsliv, samt systematisk bruk av ressurspersoner i
egen organisasjon.»
Flere av sektorene har utviklet et formelt samarbeid med Universitetet i Agder. Dette gjelder spesielt i
forhold til yrkesgrupper som kommunen er opptatt av å rekruttere, men også innenfor forskning og
næringsliv. Blant annet har kommunen fått godkjent doktorgradsstillinger i samarbeid med universitetet,
som vil starte sitt forskningsarbeid i 2015.
Helsefremmende arbeidsmiljø
Hovedutfordringer:
 I enkelte deler av kommunen er det for høyt sykefravær. Årsakene til dette er ikke kjent, men
det vil bli sett nærmere på.
 Systematisk HMS-arbeid, egne HMS-rutiner og obligatorisk opplæring av ledere er noe
mangelfull.
Mål i kommuneplanen:
 Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et
helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet.
Tiltak i perioden:
 Øke kompetansen hos lederne på forebygging av sykefravær og oppfølging av de som blir
sykmeldte, herunder bistand fra nærværsgruppen.
 Utarbeide IA-tiltaksplaner på enhetsnivå for å øke jobbnærværet.
 Planlegge og gjennomføre MU (medarbeiderundersøkelse) 2015 og deretter annet hvert år.
 Tilrettelegge for å få flere ansatte med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen. Klargjøre flere
arbeidsplasser/utprøvingsplasser i hver sektor
 Gjennomføre systematisk HMS-arbeid, (herunder plan for bistand fra bedriftshelsetjenesten).
Resultat – «Øke kompetansen hos ledere på forebygging av sykefravær og oppfølging av de som blir
sykmeldte, herunder bistand fra nærværsgruppa. Tilrettelegge for å få flere ansatte med nedsatt
funksjonsevne jfr. IA-avtalen. Klargjøre flere arbeidsplasser/utprøvingsplasser i hver sektor»
Kommunen har inngått IA-avtale med forpliktelse til å utarbeide IA-handlingsplan. IA avtalens
overordnede mål er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og
hindre utstøting og frafall i arbeidslivet.
17
Totalt fravær, samt korttid og lang tid på kommunenivå, fordelt på kvinner og menn:
Sykefravær i kommunen
2012
2013
Kvinner totalt fravær
9,80 %
9,30 %
Korttidsfravær
1,90 %
1,80 %
Langtidsfravær
7,90 %
7,50 %
Menn totalt fravær
5,40 %
5,50 %
Korttidsfravær
1,50 %
1,40 %
Langtidsfravær
3,90 %
4,10 %
Totalt fravær, alle
8,70 %
8,30 %
Korttidsfravær
1,80 %
1,70 %
Langtidsfravær
6,90 %
6,60 %
2014
9,08 %
1,70 %
7,38 %
4,43 %
1,28 %
3,15 %
7,90 %
1,60 %
6,30 %
Delmål I i IA-avtalen har som mål at fraværet skal ned til 8,1 %. Resultatet viser en nedgang til 7,9 %,
noe som er veldig positivt. Tiltak som har vært gjennomført i 2014 har blant annet vært følgende:
 Nærværsgruppe som har jobbet direkte inn i enhetene med høyest fravær over tid.
 Forlengelse av ordningen med 50 egenmeldingsdager
 Inspirasjonsdag
 Utarbeide IA-handlingsplaner for hver sektor
 Opplæring i nye sykefraværsrutiner for ledere/tillitsvalgte/verneombud,
 Prosjekt i barnehage om helsefremmende tiltak,
 Halvårig orientering om sykefraværsutvikling for politikerne,
 Rapportering av sektorvis sykefravær og handlingsplan/tiltak i HAMU,
 Frokostseminar med fokus på helsefremming.
Oversikt over fravær fordelt på sektornivå:
Totalt fravær
2010
2011
Økonomi
6,6
Oppvekst
7,4
* Barnehage
9,5
10,2
* Skole
6,1
6,4
* Barne- og
familietjenester
Helse- og sosial
9,9
9,6
Kultur
6,3
6,1
Teknisk u/KE
5,2
5,1
KE
9,2
10,4
Organisasjon
6,6
Kommunen
8,1
8,2
2012
4,6
8
11,2
6,9
2013
3,2
7,9
11,0
6,8
2014
4,5
7,4
11,6
6,2
10,1
7,4
5,4
10,2
5,4
8,7
9,6
5,4
4,2
10,1
5,0
8,3
5,2
9,1
5,9
4,6
10,4
5,4
7,9
Oversikten viser at de to største sektorene Oppvekstsektoren og Helse- og sosialsektoren har redusert
fraværet. For de andre sektorene har samtlige hatt en økning fra 2013 til 2014.
Delmål II i IA-avtalen omhandler personer med redusert funksjonsevne, og gjennomførte tiltak i 2014
har blant annet vært:
 Kartlegging av antall utprøvingsplasser på sektorene,
 Omfordelingsråd/stillingsbank for omplassering av ansatte med endret arbeidsevne
18
Tabell: Ansatte som har fått nye arbeidsoppgaver i kommunen via Omfordelingsrådet
2012
2013
Helsemessige årsaker
9
11
Økonomiske årsaker
35
18
Andre årsaker
0
1
Totalt
44
30
2014
11
15
1
27
Kilde: Omfordelingsrådet
Delmål III i IA-avtalen gjelder avgangsalder. Gjennomførte tiltak i 2014 har vært:
 Inngåelse av avtale om seniortiltak på de enkelte enheter
 Fokus på individuell tilrettelegging for seniorer
Resultat – «Utarbeide IA-tiltaksplaner på enhetsnivå for å øke jobbnærværet.»
Det har ikke vært gjennomført systematisk kartlegging av antall enheter som har utarbeidet IAtiltaksplaner i 2014. Imidlertid har det vært arbeidet med å endre arbeidet innenfor IA. Det har ført til at
det er etablert et nytt IA-utvalg med representanter fra samtlige sektorer, hovedverneombudet,
personalsjefen og NAV som skal arbeide for et mer systematisk IA-arbeid.
Resultat – «Planlegge og gjennomføre MU (medarbeiderundersøkelse) 2015 og deretter annet hvert
år.»
MU har vært gjennomført tidlig i 2015. Denne gang har det vært arbeidet i linje slik at sektorene hadde
fullt ansvar for gjennomføring og oppfølging. Samtidig har representanter fra kommunen deltatt inn i KS
sitt arbeidet for å utvikle en ny MU som kommunen vil vurdere å benytte neste gang i 2017.
Resultat - Gjennomføre systematisk HMS-arbeid, (herunder plan for bistand fra bedriftshelsetjenesten).
Bedriftshelsetjenesten (BHT/HMS) ferdigstilte samarbeidsplan/avtale med Kristiansand kommune i
2014. Den viser hvordan BHT skal jobbe ut mot de ulike sektorene og hvilke områder som skal
fokuseres på. Planen skal revideres hvert år.
En organisasjon i utvikling
Status
2013
Nr
Periodemål
1
Rekruttere og beholde
Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige
arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan
finne seg til rette i organisasjonen.
Indikator:
 Andel medarbeidere i heltidsstillinger
o Kvinner
 Stolthet over egen arbeidsplass (MU)
2
Mål
2014
41 %
32 %
4,9
43 %
Indikator:
Balansert kjønnsfordeling mellom kvinner og menn.
 Andel kvinner.
77 %
76 %
Balansert kjønnsfordeling mellom kvinner og menn i
lederstillinger (her enhetsledernivået):
 Kvinner
59 %
Resultat
2014
39 %
32 %
5,0
Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling,
inkludering og mangfold
19
77 %
61 %
Status
2013
Nr
Periodemål
3
Lederne har kompetanse gjennom relevante
lederopplæringsprogrammer. Kommunenes medarbeidere har
kompetanse til å møte aktuelle utfordringer
Indikator:
 Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner.
 Ansattes skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU).
4
50 %
4,3
Mål
2014
Resultat
2014
70 %
4,4
-
Kommunen har et helsefremmende arbeidsmiljø og jobber aktivt
for å få ned sykefraværet. Medarbeidere gis rom for frihet,
initiativ og medbestemmelse i eget arbeid.
Indikator:
 Sykefravær (i % av årsverk).
 Skår på «Innholdet i jobben» (MU) er økt.
 Skår på «Organisering av arbeidet» (MU) er økt.
 Skår på «Helhetsvurdering trivsel» (MU) er økt.
8,3 %
4,9
4,6
4,7
*MTU (Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år. 2007, 2009 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best.
3.4.3 Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester
Kommunikasjon og informasjon til og mellom kommunen og innbyggere
Kommunikasjonstjenesten har i 2014 arbeidet med ny kommuneportal som skal lanseres innen mai
2015. Ny kommuneportal skal bidra til bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet på innhold, slik at
kommunens innbyggere i større grad kan finne svar selv og kan hjelpe seg selv i en kanal som er åpen
24 timer i døgnet, 7 dager i uken. Det er inngått rammeavtale for grafiske tjenester, som vil gjøre det
enklere å utnytte design som kommunikasjonsverktøy.
Det er tilrettelagt for at organisasjonen skal kunne utnytte sosiale medier ved rekruttering og spredning
av informasjon. Dette gjør det mulig i større grad å treffe ønskede målgrupper, og er rimeligere kanaler
å benytte. Utviklingen viser at det er viktig å henge med i bruk av slike kanaler. Det er gjennomført
kursing av ansatte, spesielt i forbindelse med ny kommuneportal, men også skrive- og
kommunikasjonskurs.
Interne teknologiske effektiviseringstiltak
KR-IKT (Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste, tidligere it-tjenesten) ble etablert og operativt
som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens § 27, fra 14. mars 2014. Tjenesten består av
kommunene Kristiansand, Songdalen, Lillesand, Birkenes og Iveland. KR-IKT skal fremme utvikling av
tjenesteproduksjon, publikumsservice og administrative tjenester i deltakerkommunene, og skal ivareta
deltakerkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi.
KR-IKT har også vært involvert i den krevende innflyttingen i nytt rådhuskvartal, og hatt ansvar for å
gjennomføre flytting fra gammelt til nytt datarom i november 2014. KR-IKT har vært rådgivere sammen
med eksterne konsulenter på områdene datanett (fast og trådløst) og har hatt ansvaret for
implementeringen av Sharepoint i Kristiansand kommune, samt for gjennomføring av pilot for løsningen
SvarUT i Kristiansand kommune i samarbeid med Kemneren og Dokumentsenteret. Videre er det
gjennomført en utskifting av trådløst nettverk med nyere teknolog i hele kommunen, og ruting av
datanettet er gjennomført etter planen.
20
Servicetorget
Servicetorvet gjennomførte en vellykket etablering i Rådhuskvartalet 3. februar 2014 med felles
publikumstjenester for de ulike sektorene, og ble samlokalisert med tidligere servicebutikken for Teknisk
sektor. Enheten leverer tjenester og saksbehandler i første linje innen følgende områder: teknisk,
bevilling, oppvekst, småbåt, kemner, arrangement og turistinformasjon. Fokus har vært på godt
samarbeid på tvers med sektorene for å kunne tilby kundene best mulig service og tjenester i 1. linje.
Ny telefoniløsning ble innført, blant annet med direkte innvalg og callsenterløsning. Enheten har
gjennomført sitt første år som kommunal turistinformasjon med stor suksess. Servicetorvet overtok
ansvaret for 17. mai arrangementet og Kulturnatta i 2014.
Selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv - økt satsing på digitale skjema
Arbeidet med ny kommuneportal skal bidra til bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet på innhold, slik at
kommunens innbyggere i større grad kan finne svar selv og kan hjelpe seg selv. Flere digitale skjema
på nett ble integrert med fagsystem og bruker iD-porten i løpet av 2014.
SvarUT med elektronisk utsendelse av post i henhold til eForvaltningsforskriftens krav ble tatt i bruk ved
hjelp av ny ekspederingsmodul i Public 360. Skyløsning for publisering av offentlig journal fra Public 360
er tatt i bruk.
3.4.4 Egenkontroll
I løpet av 2014 ble muligheten for e-handel og den forbedrede kontrollfunksjonen dette innebærer
ferdigstilt for hele organisasjonen. Det arbeides bl a med måltall i rapporteringssystemet for å få opp
andelen av kjøp på rammeavtaler via e-handel. Bruken er i vekst og økte med 24 % fra 2013 til 2014,
men det skal gjennomføres ytterligere tiltak for å øke volumet.
Det ble høsten 2014 gjennomført en overordnet ROS (risiko og sårbarhetsanalyse) for økonomi
området. Rapporten ble presentert tidlig i 2015. Tiltak skal koordineres bla gjennom Innkjøpsstrategien
for Innkjøpsområdet. Det er sannsynlig at flere ROS analyser blir gjennomført i de kommende år.
3.4.5 Konsulentbruk
På grunn av redusert investeringsnivå har bruken av konsulenttjenester knyttet til prosjektledertjenester
for Kristiansand Eiendom vært på et begrenset nivå. Kjøp som er gjort har vært knyttet til behov for
spesialkompetanse det ikke er hensiktsmessig å bygge opp internt eller i kommunen for øvrig. Dette
gjelder spesialiserte oppgaver innenfor bygg og eiendom.
Konsulenttjenester har også vært brukt knyttet til temporære oppgaver som ligger utenfor enhetens
kjerneoppgaver og kapasitet. Ved gjennomføring av enkelte oppgaver vil det kunne oppstå
motstridende hensyn og faglige vurderinger mellom kommunen og politikere, men også innad i
kommunen. I slike tilfeller har det forekommet bruk av eksterne konsulenter for å sikre objektivitet og
legitimitet. Enhetens behov for kjøp av juridiske tjenester er blitt redusert da enheten opplever kvalifisert
og god bistand fra kommuneadvokaten.
I Teknisk sektor har konsulenttjenester vært brukt innen plantjenesten. Det ble i 2014 brukt 3,2 mill. kr til
kjøp av eksterne analyser og utredninger her. Posteringer innen konsulenttjenester omfatter også
Slamtømming, veilys og systemutvikling innenfor tjenestene vei, vann og avløp.
Fra 2013 til 2014 har utgiftene til konsulenttjenester (art 127000) gått ned i barnehage og skole.
Økningen i de samlede utgiftene fra 2013 til 2014 skyldes at Barne- og familietjenesten ble innlemmet i
Oppvekstsektoren fra og med 2014. Utgiftene til Barne- og familietjenesten gjelder kjøp av lege/tannlegetjenester og språk-/tolketjenester til enslige mindreårige.
Økonomisektoren har benyttet konsulentbistand i forbindelse med salg av 49 % av Kino Sør, kjøp av
Sør-Arena og til eierskapsarbeid generelt. Det er foretatt en evaluering av bruken av konsulentbistand
og det er vurdert som helt nødvendig å kjøpe denne type spisskompetanse i disse sakene. 21
3.4.6 OPS Offentlig-Privat-Samarbeid
OPS (offentlig-privat samarbeid) er en måte å organisere og finansiere byggeprosjekter på.
Et privat selskap får ved OPS ansvaret for å finansiere, bygge, drifte og vedlikeholde byggeprosjektet
for en avtalt periode. Helst minimum 25 år. I Kristiansand kommune er Justvik skole vedtatt gjennomført
som et OPS-prosjekt og påbegynt i 2014. Skolen skal bygges på samme tomt som dagens skole.
Skolen skal ha plass til 260 barn i 1.-7. trinn. Totalt brutto arealprogram ca. 3400 m2 inklusive 500 m2
gymsal. Eksisterende bygningsmasse skal være tømt for inventar og klart for overtakelse av leverandør
juli 2016 og skolen skal stå klar primo 2018. Konkurransegrunnlaget sendes ut i mars 2015.
Riktig bruk av OPS vil kunne medføre effektiviseringer, kostnadsbesparelser, innovasjon og
kvalitetsheving. Utfordringer for kommunen knyttet til OPS er:
 Privat finansiering er dyrere.
 Krevende organisering som krever mye ressurser for tilrettelegging, gjennomføring og
oppfølging.
 OPS-prosjekter under en viss størrelse ikke er interessant for markedet.
 Ny organisering som medfører utviklingskostnader. Blant annet er avtalevilkår foreløpig ikke
standardisert og det er uavklarte skattemessige og avgiftsmessige problemstillinger knyttet til
organiseringen.
 Risiko knyttet til resultatet over tid. Det er foreløpig ikke erfaring i Norge å trekke på som gjelder
OPS over tid. Alle tilsvarende byggeprosjekt som er gjennomført som OPS er for nye til at man
har kunnet evaluere OPS i et livsløpsperspektiv.
I 2014 er det blitt gjort avtaler med flere ideelle aktører om rusomsorgsplasser.
3.4.7 Samfunnssikkerhet
Kommunens beredskapsråd møttes våren 2014. Beredskapsrådet drøftet oppstart av en revisjon av
kommunens overordnede og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er ikke gjennomført øvelse for
overordnet kriseledelse i 2014. Den planlagte øvelsen i 2014 er utsatt til våren 2015.
Beredskapshendelser
Det oppsto flere hendelser der kommunen måtte samordne ressurser internt eller eksternt i 2014, blant
annet:
 Branntilløp på sykehjem
 Svikt i mobiltelefonnettet
 Utfall av GSM-baserte trygghetsalarmer
 Nasjonal terrortrussel i sommerferien
 Vannlekkasje med påfølgende evakuering av berørte beboere
 Uvær med stengt flekkerøytunnel og flom på Sørlandet sykehus
Hendelsene ble håndtert ved bruk av gjeldende planverk, og håndteringen er evaluert i alle sakene.
Risiko- og sårbarhetsanalyser
Kommunens overordnede og helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse skal revideres innen neste
planstrategi skal vedtas. Arbeidet startet opp i 2014. Arbeidet forventes ferdigstilt i løpet av 2015.
Teknisk sektor har i 2014 gjennomgått risikoforhold knyttet til rasfare i kommunen, for alle sine tjenester.
Arbeidet medfører at den tidligere avdekkede risikoen vil reduseres.
Beredskapsplaner og beredskapsforberedelser
Kommunens overordnede plan for krisehåndtering holdes kontinuerlig oppdatert. Etter samling om
evakuerte- og pårørendesenter i 2014, er planverket for dette skilt ut som egen plan. Ansvaret for
oppfølging er overført til helseog sosialsektoren. Et tiltakskort for kommunens etablering av et
mottakssenter ved større hendelser til sjøs eller i utland, er også utarbeidet.
22
Kommunen har i 2014 etablert en beredskap for å håndtere ebolatilfeller i kommunen, i tråd med
sentrale anbefalinger. Sannsynligheten for at hendelser med ebola vil inntreffe i Kristiansand anses som
svært lav. Kommunen har også revidert avtalene med to hoteller for samarbeid i en
beredskapssituasjon. Det er også utarbeidet rutiner for hvordan følge opp eventuelle fremmedkrigere
eller personer som ønsker å delta i kamphandlinger. Rutinen er innarbeidet i kommunens
beredskapsplan. En «operativ koordineringsgruppe» er opprettet for å håndtere oppfølging av slik
informasjon.
Tilsyn
Fylkesmannen i Vest-Agder gjennomførte i 2014 tilsyn med kommunens beredskaps- og
samfunnssikkerhetsarbeid. Fylkesmannen fant ikke grunnlag for å gi avvik på kommunens oppfyllelse
av pliktene etter sivilbeskyttelsesloven og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Fylkesmannen pekte
på at kommunen har få nødstrømsaggregat tilgjengelig, og helseog sosialsektoren har som følge av
dette igangsatt et kartleggingsarbeid over nødstrømsbehov som sykehjemmene og andre sårbare
tjenester har.
Nødnett
Omtrent 150 leger og sykepleiere på Kristiansand legevakt har i 2014 fått opplæring i nytt nødnett.
Utstyret er mottatt, og legevaktsentralen er bygget om og klargjort for det nye nødnettet. Det nye
nødnettet skulle for helsetjenestene settes i drift 30. januar 2015, men Helsedirektoratet nå har utsatt
oppstarten på ubestemt tid på grunn av tekniske utfordringer.
23
4. HOVEDTALLSANALYSE 2014
Foto: Svein Tybakken
4.1 Innledning
Bykassens regnskap viser for 2014 et positivt netto driftsresultat på 81,9 mill. kr. Det regnskapsmessige
resultat viser kr 0. Også i 2013 ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr 0. I
dette kapittelet er det enkelte steder henvist til noter. Disse fremgår av selve regnskapet som
fremlegges som egen sak.
Driftsutgiftene har i 2014 økt mer enn driftsinntektene. Driftsresultatet ble i 2014 bedre enn ventet blant
annet som følge av en svært god avkastning på energiverksfondet og samlet betydelige besparelser i
sektorene. Avkastningen på energiverksfondet ble 6,6 % i 2014. Meravkastningen på 8,7 mill. kr er
avsatt til eget bufferfond. Samlet viser netto finans bedring på 8,2 mill. kr i forhold til budsjettet.
4.2 Driftsregnskapet
Regnskapsmessig resultat
Netto driftsresultat er positivt med 81,9 mill. kr. Avsetning til fond er gjennomført i henhold til politiske
vedtak, bestemmelsene i budsjett og regnskapsforskriftene, særlovgivning, samt etter krav fra
bidragsyterne, herunder staten. Enkelte resultatenheter har også forbrukt fond som en del av
finansieringen av årets aktiviteter. Etter dette er det et regnskapsmessig resultat på kr 0.
Pensjonsutgifter belastes kommuneregnskapet som følge av gjennomsnittsberegninger. Eventuell
besparelse skal med virkning fra 2014 belastes fremtidige budsjetter over 7 år. Premieavviket for
pensjon ble positivt med 10,3 mill. kr i 2014 medregnet amortisering (utgiftsføring) av tidligere positive
premieavvik. Premieavviket isolert viser et positivt avvik på 6,8 mill. kr i forhold til budsjettert beløp.
Sektorene har en samlet besparelse på 56,7 mill. kr etter avsetning til og bruk av fond i
sektorregnskapene. Det er betydelige avvik på enkelt sektorer, men det samlede netto avviket på 0,97
% i forhold til brutto driftsutgifter på sektorene, må betegnes som lavt.
25
Driftsregnskapet 2014
Note
Beløp i 1000 kr
Driftsinntekter
Brukerbetalinger
Andre salgs og leieinntekter
Refusjoner
Rammetilskudd
Andre statlige overføringer
Andre overføringer
Inntekts og formuesskatt
Regnskap
2014
Budsjett
2014
Regnskap
2013
Avvik
2014
212 115
458 322
723 935
1 874 439
198 613
14 234
2 050 437
196 797
423 574
322 979
1 887 608
192 338
11 500
2 048 395
206 372
409 300
715 610
1 760 551
155 904
8 004
2 002 337
15 318
34 748
400 955
-13 169
6 275
2 734
2 042
Eiendomsskatt og andre skatter
Sum driftsinntekter
271 183
5 803 278
270 300
5 353 491
266 788
5 524 866
883
449 786
Driftsutgifter
Lønnsutgifter
Varer og tjen. i prod.
Varer og tjen innkjøpt
Overføringer
Avskrivninger
Fordelte utgifter
Sum driftsutgifter
3 527 629
936 852
653 644
555 192
271 130
-235 099
5 709 348
3 273 270
1 123 675
648 345
318 964
259 055
-193 693
5 429 616
3 370 344
896 245
633 837
499 867
251 511
-221 656
5 430 148
254 359
-186 823
5 300
236 228
12 075
-41 406
279 733
93 929
-76 124
94 718
170 054
173 591
12 229
185 820
143 781
0
143 781
180 208
1 634
181 843
29 810
12 229
42 039
236 452
228 758
3 811
469 021
214 873
228 759
0
443 632
217 601
212 696
4 961
435 258
-21 579
1
-3 811
-25 389
-283 201
271 130
-299 851
259 055
-253 415
251 511
16 650
12 075
81 858
-116 920
92 813
198 778
4
Brutto driftsresultat
Finansinntekter
Renteinntekter og utbytte
Mottatte avdrag på utlån
Sum finansinntekter
Finansutgifter
Renteutgifter og omkostn.
Avdrag på lån
Sosiale utlån
Sum finansutgifter
Resultat finans
Motpost avskrivninger
7
7
4
Netto driftsresultat
Bykassens driftsregnskap for 2014 viser et positivt netto driftsresultat på 81,9 mill. kr. Netto driftsresultat
viser en bedring på 198,8 mill. kr i forhold til justert budsjett, i hovedsak som følge av besparelser i
sektorene som må avsettes til ikke budsjetterte bundne fond, men også som følge av sektorenes
overskudd etter avsetningene til bundne fond.
26
Note
Beløp i 1000 kr
Regnskap
2014
Interne finanstransaksjoner
Bruk av udisponert fra tidligere år
Bruk av disposisjonsfond
Bruk av bundne driftsfond
Bruk av likviditetsreserve
Sum bruk av avsetninger
Overført investeringsregnskapet
Avsatt til dekning av underskudd
Avsatt til disposisjonsfond
Avsatt til bundne fond
Avsatt til likviditetsreserve
Sum avsetninger
12
12
12
12
Budsjett
2014
Regnskap
2013
Avvik
2014
81 858
-116 920
92 813
198 778
0
64 522
105 539
0
170 061
0
45 422
105 229
0
150 651
0
68 600
120 179
0
188 779
0
19 100
310
0
19 410
1 923
874
140 834
109 161
0
251 918
29 552
3 305
0
33 730
56 321
0
119 513
105 757
0
281 591
-1 049
0
-111 282
-105 856
0
-218 188
0
0
0
0
Regnskapsoverskudd
Korrigert netto driftsresultat
Beløp i 1000 kr
Avsatt til bundne fond
Bruk av bundne driftsfond
Momskomp pliktig overføring
t.o.m. 2013
Regnskap
2014
81 858
-109 161
105 539
0
Budsjett
2014
-116 920
-3 305
105 229
0
Regnskap
2013
92 813
-105 757
120 179
-54 295
78 235
-14 997
52 939
Korrigert netto driftsresultat
Korrigert netto driftsresultat er i justert budsjett 2014 negativt med 15,0 mill. kr.
27
Netto driftsresultat bør ideelt sett være 1,75 % av driftsinntektene fra år 2014, dvs. ca 101 mill. kr.
Momskompensasjonsordningen er endret fra 2014, slik at kompensasjonen knyttet til investeringer
føres direkte i investeringsregnskapet. Dette er grunnen til reduksjonen fra 3 % til 1,75 %. Strategien i
kommuneplanen sier at det skal tilstrebes en netto resultatgrad på minimum 2 %, dvs. ca 110 mill. kr.
Basert på vedtatt handlingsprogram, hvor saldering gjennomføres ved tidligere års reserver, er dette lite
sannsynlig i årene fremover.
Generelt
Økningen av driftsutgiftene fra år til år er betydelig høyere enn gjennomsnittlig prisstigning i perioden. I
tabellen benyttes konsumprisindeksen i stedet for kommunal deflator. Driftsutgiftene har i 2014 økt med
0,1 prosentenheter mer enn driftsinntektene.
Skatter, refusjoner og overføringer fra staten utgjør 76 % av bykassens samlede driftsinntekter. Staten
har dermed avgjørende kontroll med inntektssiden i kommunen. Den dominerende utgiftspost er
lønnsutgifter (62 % av driftsutgiftene).
Skatteinntekter
Formues- og inntektsskatten i 2014 viser merinntekt i forhold til budsjettet på 2,0 mill. kr og en økning i
forhold til 2013 på 2,4 %. Merinntekt eller svikt i formues- og inntektsskatten i forhold til
landsgjennomsnittet utjevnes ved inntektsutjevningen i rammetilskuddet. For hele landet utgjør økningen i
formues- og inntektsskatten 2,0 % i 2014. Kristiansand kommunes skatteinntekter pr innbygger ligger på
94,5 % av landsgjennomsnittet i 2014. I 2013 var dette tallet 94,7 %.
28
Veksten i eiendomsskatten skyldes volumøkning. Skattesatsen ble redusert fra 6,35 promille i 2013 til 6,3
promille i 2014.
Rammetilskuddet
Ordningen med løpende inntektsutjevning medfører at en eventuell svikt i skatteinngangen, sammenlignet
med landsgjennomsnittet, kompenseres med 60 % fortløpende i rammetilskuddet. Tilsvarende trekkes
kommunene for eventuelle merinntekter i forhold til landsgjennomsnittet. Kristiansand kommunes
skattevekst var lavere enn skatteveksten på landsbasis i 2014 målt pr innbygger. Inntektsutjevningen
viser et tillegg på 42,2 mill. kr. I forhold til justert budsjett viser netto rammetilskudd en mindreinntekt på
13,2 mill. kr i 2014.
Integreringstilskuddet
Integreringstilskuddet viser merinntekt på 25,0 mill. kr i forhold til justert budsjett. I tråd med tidligere praksis er
80 % av beløpet tilført sektorene ved korreksjon av budsjettrammen med 19,9 mill. kr.
Momskompensasjonsordningen
I 2004 gjennomførte Stortinget en omfattende reform av momskompensasjonsordningen.
Kommunens rammetilskudd, inklusiv den tidligere kompensasjonsordningen, medførte et trekk på
samlet ca 150 mill. kr. Samlet kompensasjonskrav for både drift og investeringer utgjør i 2014 ca 203,6
mill. kr for bykassa, boligselskapet og parkeringsselskapet. 179,7 mill. kr er inntektsført i bykassa, mens
det resterende er inntektsført i de øvrige selskaper.
Tall i hele 1000 kr
Momskompensasjon
Bykassa mvakomp drift
Bykassa mvakomp investering
Kristiansand Boligselskap KF
Kristiansand Parkeringsselskap KF
Sum momskompensasjon
Beløp
116 317
63 340
16 881
233
196 772
De to foretakene Kristiansand Boligselskap KF og Kristiansand Parkeringsselskap KF beholder i sin
helhet all momskompensasjon. Kristiansand Havn KF er kun underlagt ordinære momsregler.
Sektorenes drift
Det henvises til sektordelen i årsrapporten hvor den enkelte sektor kommenterer årsresultatet. Det
etterfølgende viser sektorenes andel av driftsutgiftene, samt besparelser og overskridelser i forhold til
budsjettrammen for 2014.
29
Sektor
Beløp i 1000 kr
Økonomi
Oppvekst - Barnehage
Oppvekst - Barn og familie
Helse- og sosial
Kultur
Teknisk u/Kr. Eiendom
Kristiansand Eiendom
Organisasjon
Oppvekst - Undervisning
Sum sektor 1-7
Sektor 9 netto inntekt
Utgift
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
Utgift
Inntekt
Netto
R-2014
(A)
128 324
18 872
109 452
749 160
87 852
661 309
256 811
84 527
172 284
2 234 343
615 607
1 618 736
253 932
70 938
182 994
547 639
388 345
159 294
317 252
243 270
73 981
159 173
42 650
116 522
1 187 236
220 746
966 489
5 833 870
1 772 808
4 061 063
B-2014
(B)
126 371
13 937
112 434
726 548
62 671
663 877
245 449
63 834
181 615
1 998 299
359 127
1 639 172
248 007
64 373
183 634
514 403
357 678
156 725
295 961
217 003
78 958
147 126
26 652
120 474
1 085 711
104 855
980 856
5 387 875
1 270 130
4 117 745
R-2013
(C)
125 936
15 761
110 175
709 632
91 481
618 151
0
2 355 234
643 755
1 711 479
228 254
51 423
176 831
547 252
373 468
173 784
288 945
222 155
66 790
151 047
33 742
117 305
1 154 555
210 152
944 403
5 560 855
1 641 937
3 918 919
Avvik
=(B-A)
-1 953
4 935
2 982
-22 612
25 181
2 569
-11 362
20 693
9 331
-236 045
256 480
20 436
-5 924
6 565
640
-33 236
30 666
-2 569
-21 291
26 267
4 977
-12 047
15 999
3 952
-101 525
115 892
14 366
-434 634
481 985
56 682
Netto
-4 061 063
-4 117 745
-3 918 919
-56 682
0
0
0
0
0
0
0
Regnskapsmessig overskudd
Regnskapsmessig underskudd
Som det fremgår av ovenstående tabell viser sektorenes drift en samlet besparelse på 56,7 mill. kr etter
avsetning til og bruk av fond. (Unntatt bruk og avsetninger som følge av overskudd /underskudd i
årsoppgjøret). Det er til dels større positive avvik i enkelte sektorer.
Det samlede regnskapsmessige resultatet i bykassa er kr 0 etter bruk av og avsetninger til sentralt
disposisjonsfond.
Resultatenhetene i sektorene har i årsoppgjøret avsatt 89,6 mill. kr av overskuddet (100 %) til egne
disposisjonsfond og brukt 32,9 mill. kr av tidligere års overskudd. Sektorfondene prisjusteres ikke fra
2011 og kommunens samlede reservefond blir ikke lenger tilført midler fra resultatenhetene i sektorene,
jfr bystyresak 179/2011.
De enkelte sektorenes avvik vil bli kommentert nærmere i kommunens samlede årsrapport for 2014.
I økonomistyringen legger rådmannen opp til at overskridelser skal dekkes inn de påfølgende år og
besparelser skal kunne tilbakeføres de aktuelle enheter i fremtidige budsjetter. Vilkårene for dette
fremgår av bystyresak 179/2011.
30
I tidligere regnskaper har en målt avvik mot netto budsjett, da det vedtatte budsjettet er et nettobudsjett
pr sektor. I årets regnskap er avviket målt mot brutto budsjett, da dette gir et mer korrekt bilde av
relative avvik i forhold til sektorenes størrelse. I 2014 er det Oppvekst – Barn og familie med 3,8 % og
Organisasjonssektoren med 2,7 % som har de største relative positive avvikene. Eneste sektor med
negativt avvik er teknisk sektor med -0,5 %. De øvrige sektorene har avvik på mellom 0,3 % og 2,4 % i
forhold til brutto budsjett.
4.3 Investeringer
Beløp i 1000 kr
Brutto investeringer
Regnskap
2011
911 409
Regnskap
2012
727 927
Regnskap
2013
663 969
Regnskap
2014
637 987
Sum driftsinntekter
5 125 224
5 384 600
5 524 866
5 803 278
17,8 %
13,5 %
12,0 %
11,0 %
Brutto invest. i % av dr.innt.
Investeringsnivået i kommunen er høyt. Egenfinansieringen er lav og resultatet er at lånefinansieringen
har økt betydelig.
4.4 Likviditetssituasjonen
2014 har gjennomgående vært preget av akseptabel likviditet på grunn av opparbeidede fondsreserver.
Likviditetsreserven har blitt styrket på grunn av oppbygging av frie fond. For å ha god likviditet, bør
kontantbeholdningen være minst 1/12 av omsetningen og forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig
gjeld bør ikke være lavere enn 2 (den er 2,7). Likviditeten i 1. tertial 2015 forventes å være tilstrekkelig.
31
Viktige faktorer for bykassens likviditet er tidspunktet for låneopptak og nivået på bundne fond.
Låneopptakene gjennomføres når likviditeten erfaringsmessig er svakest og når pengemarkedet antas å
ha en gunstig prising. Dette er gjort for ikke å belaste bykassen med unødvendige rente- og
avdragsutgifter, samt for å oppnå bedre rentebetingelser. Disse låneopptakene kan gjennomføres på
kort varsel dersom likvidsituasjonen tilsier det.
I likviditetsstyringen ses alle kommunale midler under ett og knyttes til det gjennomsnittlige
innskuddsvolum i bykassens konsernkontosystem og plasseringer i finansmarkedet. Fleksibiliteten i
konsernkontosystemet innebærer at kommunen kan klare seg med en rimelig lav kontantbeholdning og
likevel være tilstrekkelig likvid i det daglige. Foliorenten er redusert fra 2,74 % i januar til 1,53 % i
desember. Gjennomsnittet for 2014 har vært 2,63 %.
Det anbefales foreløpig ikke å treffe tiltak for å bedre bykassens likviditetsreserve. Så lenge kommunen
unngår betydelige regnskapsunderskudd vil det ikke være noen umiddelbar fare for likviditeten til tross
for at marginene er små. Det anbefales likevel at likviditetsreserven bevares ved at kommunen
opprettholder reserver i form av disposisjonsfond, for lettere å håndtere svingninger i driftsinntekter og
driftsutgifter. Eventuell økning i akkumulert premieavvik vil forverre likviditetssituasjonen. Det er derfor
mulig man må vurdere tiltak for å unngå for svak likviditet i forbindelse med handlingsprogrammet for
2016-2019.
Det anbefales at kommunen opprettholder et langsiktig perspektiv i finansforvaltningen, noe som er
nedfelt i dagens finansreglement. Dette gjør kommunen mindre sårbar i forhold til kortsiktige
svingninger i rentenivået.
4.5 Bykassens fondsavsetninger
Samlede fondsmidler utgjør 1 266,3 mill. kr pr 31.12.2014. I det etterfølgende kommenteres bykassens
viktigste fond.
Energiverksfondet
Energiverksfondet kommenteres særskilt i kapittel 10. Energiverksfondets disposisjonsfond er på 122,9
mill. kr pr 31.12.2014, mens fondets investeringsfond utgjør 563,2 mill. kr. Anleggsobligasjoner er fra
2014 medregnet i investeringsfondet. Fondets samlede regnskapsmessige størrelse knyttet til
passivasiden i balanseregnskapet er på 686,1 mill. kr. Det er i 2014 lagt til prisstigning med 13,9 mill. kr
(2,07 %).
Kapitalfondet
Dette er et ubundet investeringsfond og utgjorde 147,8 mill. kr pr 01.01.2014. Det er netto brukt 86,4
mill. kr til fondet i 2014. Fondets størrelse pr 31.12.2014 er 61,4 mill. kr.
Det generelle disposisjonsfondet
Fondet er på 12,4 mill. kr pr 31.12.2014. Det vises til kommentarene nedenfor vedr sektorenes egne
disposisjonsfond.
Disposisjonsfondet til amortisering av premieavvik
Fondet er på 183,2 mill. kr pr 31.12.2014. Akkumulert premieavvik er 438,7 mill. kr, slik at
underdekningen er 255,5 mill. kr som ved forrige årsskifte. Budsjettert avsetning er 3,5 mill. kr, mens det
i regnskapet er avsatt 10,3 mill. kr. Avviket skyldes at premieavviket ble høyere enn budsjettert.
Underdekningen er som forutsatt i handlingsprogrammet for 2015-18.
32
Regnskap
2014
-59 298
49 001
-10 296
438 664
183 246
255 418
Beløp i 1000 kr
Premieavvik
Amortisert
Netto
Akkumulert premieavvik
Fond
Akkumulert premieavvik minus fond
Regnskap
2013
-60 237
42 978
-17 259
428 367
172 949
255 418
Sektorenes egne disposisjonsfond
Disse fondene utgjør 137,3 mill. kr pr 31.12.2014. Fondene har oppstått som følge av at sektorene har
anledning til å sette av 90 % av overskudd de enkelte år fram til år 2010. Fra år 2011 avsettes 100 % av
overskudd. Alle sektorene har positive disposisjonsfond.
Regnskap
2014
Beløp i 1000 kr
Disp.fond (overskudd) sektor 1 økonomi
Disp.fond (overskudd) sektor 2 barnehage
Disp.fond (overskudd) sektor 3 helse og sosial
Disp.fond (overskudd) sektor 4 kultur
Disp.fond (overskudd) sektor 5 teknisk
Disp.fond (overskudd) sektor 6 organisasjon
Disp.fond (overskudd) sektor 7 skole
Disp.fond (overskudd) sektor 26 Barne og Familie
Sum sektorfond
Regnskap
2013
7 843
10 316
33 310
5 294
43 411
7 460
20 309
9 331
6 920
5 771
16 879
9 950
27 562
6 389
5 942
0
137 274
79 413
4.6 Bykassens langsiktige gjeld og rente- og avdragsutgifter
Kommunens pensjonsforpliktelser er ikke gjenstand for ordinær tilbakebetaling og renteberegning.
Derfor fokuseres det på lånegjeld uten pensjon i det etterfølgende.
Bykassens lånegjeld uten pensjon utgjør 6 616,1 mill. kr pr 31.12.2014, hvilket er en økning på 71,5
mill. kr sammenlignet med 31.12.2013. Økningen skyldes fortsatt høye opptak av lån til investeringer.
Løpende avdrag har bidratt til reduksjon av lånegjelden. Netto lånegjeld på 5 299,3 mill. kr er innenfor
vedtatt lånetak på 5.300 mill. kr.
Beløp i 1000 kr
Samlet langsiktig gjeld
Pensjonsforpliktelse
Lånegjeld u/pensjon
Lånegjeld knyttet til utlån
Grunnlag for kap. VAR
Netto lånegjeld
Netto lånegjeld i % av
lånegjeld u/pensjon
Regnskap
2011
11 263 409
5 389 918
5 873 491
443 412
666 855
4 763 224
Regnskap
2012
12 233 827
5 923 591
6 310 237
462 954
722 876
5 124 407
Regnskap
2013
13 012 465
6 467 824
6 544 641
457 769
796 737
5 290 135
Regnskap
2014
13 524 527
6 908 401
6 616 125
438 512
878 287
5 299 326
81,1 %
81,2 %
80,8 %
80,1 %
Det er viktig å skille mellom lån til selvfinansiert virksomhet og lån til ordinære kommunale formål.
Selvfinansiert virksomhet består av lån til videre utlån og VAR, dvs. vann og avløp, renovasjon mv. Av
bykassens lånegjeld uten pensjon (2014) er ca 80 % knyttet til ordinære kommunale formål (netto
33
lånegjeld), som må dekkes av generelle inntekter, mens ca 20 % tilhører selvfinansiert virksomhet.
Grunnlaget for beregning av renter innen VAR-området er inntatt i tabellen over. Dette gir et mer reelt
bilde av netto lånegjeld enn ved bare å benytte faktiske lån til VAR-området i sammenstillingen.
Staten gir tilskudd til renter og avdrag for lån knyttet til utbygging av sykehjem, omsorgsboliger og
skoler, som i ovenstående tabell inngår i kategorien netto lånegjeld. Disse tilskuddene utgjorde 24,3
mill. kr i 2014 noe som tilsvarer full betaling av renter og avdrag på et lån på ca 458 mill. kr (første års
renter og avdrag ved serielån forutsatt 30 års nedbetaling og 2,0 % rente). I de senere årene har netto
lånegjeld økt betydelig, med påfølgende økte rente- og avdragsutgifter. Gjennomsnittlig nedbetalingstid
er ca 27 år når avdrag i investeringsregnskapet knyttet til utlån er holdt utenfor.
Bykassens største långiver for finansiering av investeringer er Kommunalbanken, som har en andel på
91 % av gjeldsporteføljen totalt. Av dette gjelder ca 6 prosentenheter kortsiktige lån vunnet i
anbudsrunder i sertifikatmarkedet. Finansieringskilder for øvrig er KLP Kommunekreditt.
Verdipapirmarkedet har vært benyttet i løpet av året, men ikke ved årets slutt. Husbanken benyttes når
det gjelder lån knyttet til videre utlån. De fleste lån i gjeldsporteføljen har flytende rente, men det
benyttes også fast rente. Rentenivået varierer mellom 1,5 % og 5,2 %, avhengig av låneform og
rentebindinger.
Lånegjelden er rentesikret med 3.634 mill. kr gjennom rentebytteavtaler med ulik løpetid.
Rentebytteavtaler og lån med fast rente sørger til sammen for at 59,1 % av gjeldsporteføljen har lang
rentebinding (binding utover ett år). Andelen kort rentebinding (binding under ett år), er dermed 40,9 %.
Medregnet rentesikring er gjennomsnittlig rentesats for gjeldsporteføljen 3,3 % ved utgangen av året.
34
5. KOSTRA – SAMMENLIGNINGER AV ENKELTE
NØKKELTALL I STORE BYER
I 2014 hadde ASSS-kommunene et gjennomsnittlig netto driftsresultat i prosent av brutto
driftsinntektene (netto resultatgrad) på 0,8 %. I 2013 lå gjennomsnittet på 2,7 %. Dette er en stor
nedgang og det må tas forbehold om feil i tallene.
Gjelder for alle diagrammer:
Snitt andre (alle ekskl. KRS) = gjennomsnittet av kommunene i oversikten minus Kristiansand.
Diagrammene tar utgangspunkt i foreløpige kostratall pr. 15. mars. 2015.
5.1 Netto driftsresultat
Kristiansand kommune hadde et netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 1,4 % i 2014 mens
det i 2013 var på 1,7 %. Resultatet i 2014 var svakere enn i 2013, men vesentlig bedre enn opprinnelig
budsjett for 2014. Dette skyldes i hovedsak gode resultater i sektorene med samlet overskudd på
56,7mill. kr og netto finans på 8,2 mill. kr. Kristiansand har et høyere resultat enn snittet for de andre
kommunene (0,8 %). Drammen har høyest resultat på 2,8 %, mens Stavanger og Tromsø har lavest
netto driftsresultat i 2014 på hhv -1,3 % og -1,7 %.
36
5.2 Frie inntekter per innbygger
Kristiansand hadde i 2014 frie inntekter per innbygger på 44 884 kr. Dette er noe lavere enn de øvrige
kommunene som i snitt hadde 46 572 kr.
Kristiansand har en vekst på 2,6 % fra 2013 til 2014 mens snittet lå på 2,3 %.
37
5.3 Netto utgifter per innbygger
I 2014 hadde kun Fredrikstad, Sandnes og Trondheim lavere netto utgifter per innbygger enn
Kristiansand. Stavanger og Bærum hadde høyest netto driftsutgifter pr. innbygger med hhv 52 767 kr og
53 219 kr. Kristiansand hadde 48 715 kr mot snittet på 49 409 kr pr. innbygger. Dette er en endring fra
tidligere år der Kristiansand som regel har hatt høyere utgifter enn snittet av de andre kommunene.
Veksten i netto utgifter i Kristiansand fra 2013 til 2014 var på 1,4 % mot et snitt for de andre 8 store
kommunene på 3,3 %. Dette er en nedgang i forhold til veksten fra 2012 til 2013 (snitt på 4,2 %).
Bærum hadde høyest vekst i utgiftene på 5,7 %.
38
5.4 Kort om de største tjenestene
5.4.1 Netto driftsutgifter per innbygger til pleie- og omsorg
Kristiansand hadde i 2014 et utgiftsnivå til pleie og omsorgstjenesten per innbygger på 12 633 kr, som
er under snittet for de andre kommunene (14 644 kr). Kristiansand hadde en vekst i utgiftene på 0,6 %
mot snittet for de andre kommunene på 4,5 %. Det er for øvrig satt ned et storbyprosjekt som skal prøve
å finne forklaringer til hvorfor Kristiansand har så lave kostnader til pleie- og omsorg.
5.4.2 Netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år til grunnskolesektoren
Kristiansand hadde i 2014 nest høyeste netto utgifter per innbygger til grunnskole på 95 878 kr. Tromsø
hadde høyest utgift med 99 161 kr og snittet for de andre kommunene var på 93 064 kr.
Tromsø og Kristiansand hadde også høyeste netto driftsutgifter per innbygger til grunnskole i 2013.
39
Kristiansand og Sandnes hadde lavest vekst fra 2013 til 2014 med hhv 0,3 % og -2,3 %. Snittet for de
andre kommunene var på 2 % (inkludert Sandnes).
5.5 Oppsummering
Kristiansand har fortsatt relativt lave netto driftsutgifter per innbygger til pleie og omsorg, det er kun
Sandnes som ligger lavere. Kristiansand hadde lavest vekst i utgiftene på 0,6 % mot snittet på 4,5 %.
Kristiansand hadde en netto driftsutgift per innbygger til barneverntjenesten på 6 781 kr i 2014.
Dette er mindre enn snittet på 7 949 kr. Det er kun Sandnes og Bærum som hadde lavere utgifter enn
Kristiansand. Kristiansand hadde lavest vekst i utgiftene med 2,1 % fra 2013 til 2014 mot snittet på hele
9,3 %.
Innen sosialtjenesten hadde Kristiansand en netto driftsutgift per innbygger 3 791 kr i 2014. Dette er
over enn snittet på 3 577 kr. Kristiansand hadde en utgiftsvekst per innbygger på hele 10,9 % fra 2013
til 2014 mot et snitt på 2,3 %. Dette var størst vekst av alle kommunene. Det er bare Sandes, Bærum og
Tromsø som har lavere utgiftsnivå enn Kristiansand, men Tromsø hadde nest høyest vekst med 10,4
%.
Kristiansand her hatt et høyt investeringsnivå med påfølgende stor avdragsbelastning. Kristiansand har
en netto lånegjeld per innbygger per 65 441 kr. Kun Trondheim har høyere lånegjeld per innbygger med
69 021 kr. Veksten i lånegjelda fra 2013 til 2014 var på 5,2 % mot veksten fra 2012 til 2013 på 3,5 %.
Snittet for alle de andre kommunene er på 1,4 %.
Kristiansand kommune har lavere frie inntekter enn gjennomsnittet av de øvrige kommunene, men har
noe høyere vekst enn snittet. Kommunen har lavere netto driftsutgifter per innbygger enn
gjennomsnittet og har også lavere vekst. Dette er en positiv utvikling fra tidligere år, der Kristiansand
både har hatt høyere utgifter enn snittet og høyere vekst fra året før.
40
6. RAPPORTERING FRA SEKTORENE
6.1 OPPVEKSTSEKTOREN
Innledning
Oppvekstsektoren gikk samlet sett med et overskudd på 26,3 mill kr (1,4 % av årsbudsjettet) fordelt
med 14,4 mill kr på skole, 2,6 mill kr på barnehage og 9,3 mill. kr på Barne- og familietjenesten.
Oppvekstsektoren har et samlet disposisjonsfond på 39,9 mill. kr. Disposisjonsfondet fordeler seg med
20,3 mill. kr på skole, 10,3 mill. kr på barnehage og 9,3 mill. kr på Barne- og familietjenesten.
En av årsakene til overskuddet er at sektoren i desember fikk overført en andel av kommunens
integreringstilskudd på 8,5 mill kr. I tillegg har skolene nedbetalt negativt disposisjonsfond som i 2013
var på 6,2 mill kr.
Integreringstilskuddet avsettes på sentrale ansvarssteder for dekke de økte utgiftene som vil komme på
henholdsvis barnehage, skole, barnevern grunnskole-/introduksjonsprogram for voksne i 2015 og årene
framover.
Disposisjonsfondet til Barn- og familietjenestene er i realiteten bundet opp til å dekke utgifter til drift av
aktivitetstilbudet for enslige mindreårige og formålene integreringstilskuddet er ment å dekke.
Sentralt disposisjonsfond i sektoren, fratrukket integreringstilskudd og forpliktelsene ved å drive
aktivitetstilbudet for enslige mindreårige, er ca 13,6 mill kr.
Enhetenes samlede disposisjonsfond er ca 12,4 mill kr (5,5 mill kr barnehage, 6,9 mill kr skoleenheter)
Sykefraværsnivået i barnehage er for høyt og økte fra 11 % i 2013 til 11,8 % i 2014. Også i enkelte
tjenester for barn og familie er fraværet for høyt.
Andel elever som ikke har hatt utbytte av ordinær opplæring og har vedtak om spesialundervisning er
igjen redusert noe fra 6,9 til 6,7 %. Dette er en positiv utvikling i tråd med ønsket om å skape et mer
inkluderende læringsmiljø. Det er imidlertid fortsatt en alt for høy andel av elevene på ungdomstrinnet,
særlig gutter, som mottar spesialundervisning.
Sektorens store satsing på inkluderende læringsmiljø (FLiK) er hovedfokus i sektoren. 2014 har vært et
implementeringsår der arbeidet på den enkelte enhet, men veiledning og oppfølging, har vært
hovedaktiviteten.
De faglige resultatene er omtrent på nivå med 2013, der kommunen hadde fremgang. Men faglige mål
som er satt er enda ikke nådd. Disse forholdene blir belyst grundig i Kvalitets- og Utviklingsmeldingen
som legges fram for Bystyret til høsten.
Tjenester for barn og familie ble i 2014 vedtatt overført til Oppvekstsektoren. Prosessen med å innpasse
tjenestene i sektoren har vært svært god og det er allerede oppnådd gode resultater i forhold til mer
helhetlig innsats og tenkning rundt det enkelte barn.
Viktige hendelser:
 Implementeringsfase i FLiK-satsingen
 Tjenester for Barn- og familie overført til Oppvekstsektoren
 Utredninger nytt leksehjelptilbud, permisjonsreglementet for elever og retningslinjer for
skoleturer
 Administrativ sammenslåing av Åsane og Vågsbygd skoler
 Utredning om felles barneverntjeneste i 5 knutepunktkommuner
 60 lærere startet på videreutdanning
 Internasjonal skole ferdigstilt med kapasitet til ca 150 elever
 Oppstart bygging av Fagerholt skole. Midlertidige løsninger tatt i bruk
 Valgfag på ungdomstrinnet innført på alle trinn
 Kinesisk som fremmedspråk innført på 8. trinn
 Vedtak om utbygging av Justvik skole som Offentlig-Privat samarbeid (OPS)
 Samlokalisering av Pedagogisk senter og pedagogisk støtteenhet med Oppvekstdirektørens
stab i Rådhuskvartalet
 Nasjonal kontantstøtte økt for barn fra 13-19 måneder
 Opptrapping av finansieringsplikt for private barnehager fra 96 % til 98 %
 Solkollen barnehage Flekkerøy åpnet
43
6.1.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål
En kommune i utvikling
Nr
Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
1
Mangfold
Oppnå bedre kjønnsbalanse i barnehagene, SFO og
Barneskolen
Status
2013
Indikator:
 %-andel menn i barnehager
 %-andel menn i SFO
 %-andel menn i barneskole
2
Mål
2014
Resultat
2014
5,25 %
13,6 %
22,7 %
7%
15 %
27 %
5,6 %
14,5 %
23,2 %
11,2 %
6,9 %
9,5 %
6,5 %
4,7
4,7
4,8**
4,8**
11,8 %
6,3 %
10,1 %
4,9*
4,8*
Arbeidsmiljø
Redusert sykefravær og økt trivsel.
Indikator:
 Sykefravær i % av årsverk barnehage
 Sykefravær i % av årsverk skole
 Sykefravær i % av årsverk familietjenester
 Snitt MU barnehage
 Snitt MU skole
Kilde: Årsrapport 2013 og Corporater. MU gjennomføres annet hvert år; 2009, 2011 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best.
*Tall fra MU er fra 2015.
**Mål for MU 2014 gjelder 2015
Kommentar:
Det er en svak økning av andelen menn i barnehage, SFO og barneskole, men nivået er ikke
tilfredsstillende. Sektoren vil komme med en sak på bakgrunn av bystyrets vedtak om en strategi for å øke
andelen menn.
Sykefraværet i barnehage og deler av Barn- og familietjenestene er for høyt. Det starter nå et systematisk
oppfølgingsarbeid i forhold til den andelen (ca. 15 %) som står for den største delen (ca 80%) av
sykefraværet. Tilsvarende arbeid har gitt svært gode resultater i Kristiansand Eiendom.
Det er høy medarbeidertilfredshet i sektoren, men noen få enheter har lav skåre og vil bli fulgt opp
spesielt.
Bemanning i sektoren
Antall enheter
Antall enhetsledere kvinner
Antall årsverk
Antall årsverk kvinner
Antall ansatte
Antall ansatte kvinner
Antall ansatte menn
Antall ansatte i deltidsstillinger
Antall kvinner i deltidsstillinger
Antall ansatte fra 62 år og oppover
Antall kvinner fra 62 år og oppover
2012
50
17
1456
1022
1716
1249
467
893
769
192
139
Skole
2013
43
17
1454
1019
1719
1253
466
888
776
138
97
Barnehage
2014
42
20
1470
1030
1721
1254
467
761
675
136
95
2012
25
25
503
478
609
577
32
324
309
27
27
2013
25
25
505
476
615
583
32
318
311
29
29
2014
25
25
485
455
589
556
33
299
291
27
27
Familietjenester
2014
2
2
230
190
274
230
44
156
136
19
16
Kilde: Årsrapporter og Personal- og lønnssystemet.
Kommentar deltid: Tallene for skole fra 2012 og 2013 er ikke riktige da ansatte i
«kombinasjonsstillinger», for eksempel skole/sfo ble regnet som deltid selv om samlet stilling for den
ansatte er 100 %. Dette forholdet er korrigert i 2014.
Antall enheter skole redusert pga. sammenslåing av Vågsbygd og Åsane.
44
Tabell: Kjønnsbalanse, Oppvekstsektoren
Oppvekst
 Barnehage
 Skole
 Familietjenester
2012
kvinner
79 %
95 %
73 %
menn
21 %
5%
27 %
2013
kvinner
79 %
95 %
73 %
menn
21 %
5%
27 %
2014
kvinner
79 %
94 %
73 %
84 %
menn
21 %
6%
27 %
16 %
2014
kvinner
menn
Kommentar:
Andelen menn/kvinner er stabil. Andelen menn, særlig i barnehage, er for lav.
Tabell: Kjønnsbalanse i Barnehager på stillings- og utdanningsnivå
Barnehager
2012
2013
kvinner
menn
kvinner
Enhetsledere
menn
25
0
25
0
25
0
226
9
223
9
217
12
Videregående skole
197
12
199
10
199
11
Ufaglærte
124
10
130
12
114
10
Totalt
572
31
576
31
556
33
Tabell: Kjønnsbalanse i Skoler på stillings- og utdanningsnivå
Skoler
2012
2013
kvinner
menn
kvinner
Enhetsledere
menn
2014
kvinner
menn
21
28
17
26
20
22
898
377
884
375
903
382
Videregående skole
240
39
247
43
247
45
88
24
90
18
82
14
1247
468
1238
462
1252
464
Ufaglærte
Totalt
Kommentar:
Antall lærere har økt, det er reduksjon i antall fagarbeidere/assistenter.
Tabell: Kjønnsbalanse i Barn- og Familietjenester på stillings- og utdanningsnivå
Familietjenester
2012
2013
2014
kvinner
menn
kvinner
menn
kvinner
Enhetsledere
(tjenesteledere)
2
menn
0
170
30
Videregående skole
48
7
Ufaglærte
10
6
0
0
230
44
Ikke registrert utd.nivå.
Totalt
Kommentar:
På grunn av omorganisering foreligger ikke tall fra foregående år.
45
Tabell: Gjennomsnitts lønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i Barnehager
Barnehager
2012
kvinner
menn
2013
kvinner
menn
2014
kvinner
menn
Enhetsledere
568.800
0
597.333
0
605.077
0
406.033
406.000
410.372
406.889
437.514
423.692
Videregående skole
351.213
345.333
354.457
345.500
372.724
364.200
Ufaglærte
320.825
286.800
325.008
294.833
336.419
298.520
Lønnsforskjeller vil i hovedsak gjenspeile forskjeller i ansiennitet.
Tabell: Gjennomsnitts lønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i Skoler.
Skoler
2012
kvinner
menn
2013
kvinner
menn
2014
kvinner
menn
Enhetsledere
643.190
645.107
683.300
683.400
702.650
703.900
455.168
464.037
462.577
470.752
483.875
495.026
Videregående skole
354.311
344.293
356.324
343.302
370.343
357.773
Ufaglærte
329.466
295.333
331.956
299.556
341.939
308.293
Lønnsforskjeller gjenspeiler i all hovedsak forskjeller i ansiennitet og lønnsgivende kompetanse.
Tabell: Gjennomsnitts lønn på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn i Familietjenester.
Familietjenester
2012
kvinner
menn
2013
kvinner
menn
2014
kvinner
menn
Enhetsledere
673.000
453.941
486.787
Videregående skole
377.504
335.929
Ufaglærte
341.800
317.975
Lønnsforskjeller gjenspeiler i all hovedsak forskjeller i ansiennitet og lønnsgivende kompetanse.
Tabell: Sykefravær Barnehager korttid og langtid fordelt på kvinner og menn.
Sykefravær
Status
Status 2013
Status 2014
2012
B.hage
Skole
B.hage
Skole
Familie
9,1 %
11,1 %
7,4 %
11,9 %
7,4 %
10 %
• Korttidsfravær
1,8 %
2,2 %
1,6 %
2,2 %
1,5 %
1,9 %
• Langtidsfravær
7,3 %
8,7 %
5,8 %
9,7 %
5,9 %
8,1 %
Menn totalt fravær
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
4,3 %
1,4 %
2,9 %
8,9 %
3,2 %
5,7 %
5,3 %
1,1 %
4,2 %
9,3 %
2,8 %
6,5 %
3,5 %
1,1 %
2,4 %
10,7 %
1,3 %
9,4 %
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
7,9 %
1,7 %
6,2 %
11 %
2,3 %
8,7 %
6,8 %
1,5 %
5,3 %
11,8 %
2,3 %
9,5 %
6,3 %
1,4 %
4,9 %
10,1 %
1,8 %
8,3 %
Kilde: HRM Visma fraværsrapport
46
Nedgangen i sykefravær i skole skyldes at langtidsfraværet blant menn er redusert med 1,8 %.
Økningen i sykefravær i barnehage skyldes økt langtidsfravær.
Forskjeller i fravær mellom kvinner og menn er store i skole.
Dispensasjoner fra utdanningskravet
Bestemmelser om barnehagens bemanning er gitt i lov om barnehager og forskrift om pedagogisk
bemanning, og skal sikre barnehagen som pedagogisk virksomhet.
Stor øking i antall barnehageplasser har medført utfordringer i å rekruttere nok førskolelærere til
barnehagene. Faste stillinger er forholdsvis enkle å bemanne, mens ved utlysning av vikariater skjer det
av og til at det ikke er kvalifiserte søkere.
Når det søkes dispensasjon, skal kompetansen til den det søkes dispensasjon for vurderes.
Kompetansen til de som har fått dispensasjon er svært varierende, fra svært lang praksis i barnehage til
pedagoger uten fullført utdanning og som mangler videreutdanning i pedagogikk for småbarn.
I 2014 ble det totalt innvilget følgende dispensasjoner(tall fra 2013 i parentes):
 4 i kommunale barnehager (6)
 12 i private barnehager (9)
 4 i private familiebarnehager (1)
 1 i privat åpen barnehage (0)
Dispensasjonene er av ulik varighet, fra et par uker til inntil et år. Det er ikke innvilget noen varige
dispensasjoner fra utdanningskravet i kommunen.
Dispensasjon fra norm om pedagogisk bemanning.
I henhold til forskrift om pedagogisk bemanning § 1 skal det være minimum en pedagogisk leder pr
14/18 barn når barna er over tre år og en pedagogisk leder pr 7/9 barn når barna er under tre år og
barnas daglige oppholdstid er over 6 timer.
Eier kan søke kommunen om midlertidig dispensasjon fra forskriften for inntil 1 år av gangen når
særlige hensyn tilsier det.
I 2014 ble det innvilget følgende dispensasjoner (tall fra 2013 i parantes):
 3 i kommunale barnehager (2)
 14 i private barnehager (6)
Andel lærere og fagutdannede
I grunnskolen i Kristiansand blir 99,8% av undervisningstimene utført av lærere med godkjent
utdanning. På landsbasis er andelen 96,6%.
Andel fagarbeiderårsverk i forhold til assistentårsverk er også svært høy:
Skole:
87 %
Barnehage:
67 %
47
6.1.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål
Byen som drivkraft
Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
1
15
12
12
12
2
2
2
4
100
100
Internasjonal skole bidrar til rekruttering av høyt kvalifisert
arbeidskraft.**
Indikator:
Antall elever i primær-målgruppen (jfr opptaksreglementet)
3
Resultat
Barnehager og skoler har gjennom prosjektet Næringsnær
barnehage og skole tatt i bruk entreprenørielle metoder til en
mer praktisk, variert og relevant utdanning i samarbeid med
lokale bedrifter og utdanningsaktører. *
Indikator:
 Antall grunnskoleenheter som gjennomfører årlig minst ett
av Ungt Entreprenørskaps opplæringsprogrammer med
minst 50 elever.
 Antall ungdomsskoler som gjennomfører Gründercamp for
ett trinn i samarbeid med lokale bedrifter.
 Antall ungdomskoler som bruker
entreprenørskapsmetodene som integrert del av
opplæringen.
 Antall barnehager som gjennomfører årlig minst ett av Ungt
entreprenørskaps opplæringsprogrammer.
2
Mål
2014
Gjennom introduksjonsprogrammet og andre tiltak stimuleres voksne innvandrere til arbeid
eller kvalifiserende utdanning.
Resultat:
Andelen som etter endt introduksjonsprogram går over i arbeid eller utdanning har sunket
fra å ligge på mellom 50-55% til ca 35% i 2014. Utviklingen er bekymringsfull og vil bli fulgt
opp med tiltak. En av årsakene er at en stadig større andel har svaært mangelfull
skolebakgrunn fra hjemlandet.
* Kristiansand kommune er drivkraften Knutepunktsatsingen kalt STYRKE. Dette innebærer økt fokus på og styrking av
opplæringen innenfor områdene: Språk, Teknologi, Yrkeskunnskap, Realfag, Kompetanse og E- for entreprenørskap som skal
være driveren og limet i satsingen. Barnehage og skole skal knyttes nærmere næringslivet og samfunnet for øvrig. Satsingen skal
gjøre at barnehage og skole kan legge til rette for en mer praktisk, relevant og variert opplæring og utdanning. Opplæringen og
utdanningen skal forberede de unge på det samfunns- og arbeidslivet som venter dem når de skal ut i jobb etter endt skolegang;
et arbeidsliv vi i dag ikke med sikkerhet kan si hvordan vil være.
Det har vært drevet et aktiv forankringsarbeid ute i kommunene i knutepunktet siden mai 2014 for å avklare engasjement og
ambisjonsnivå for prosjektet. I arbeidet har man hele tiden sett prosjektet opp mot fasene som satsningene på «Inkluderende
læringsmiljø og pedagogisk analyse» og «FLiK» står i. Dette har ført til en avventende holdning til prosjektet. Det har samtidig
vært utskiftninger av 3 av 7 oppvekstsjefer i perioden juni til desember som har påvirket avklaringsprosessene.
** Nytt skolebygg ved Kristiansand International School (KIS), med kapasitet til 150 elever, ble tatt i bruk ved skolestart.
48
Byen det er godt å leve i
1
Mål
2014
Resultat
Barnehage og skole bidrar til at barn og unge mestrer
grunnleggende ferdigheter
Indikatorer:
Lesing
Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing 1.trinn
%vis andel delprøver under kritisk grense
10
17,1
Nasjonale Prøver - lesing 5.trinn, %-andel flere elever på
mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel
mestringsnivå 2 og 3 i 2012: Krs 72,7, snitt nasjonalt 72,4)
2
0,7
Nasjonale Prøver - lesing 8.trinn, %-andel flere elever på
mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå.
(Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2012 Krs 70,0, snitt nasjonalt
71,9).
0
-1,1
10
9
Regne
Nasjonale Prøver - regning 5.trinn, %-andel flere elever på
mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel
mestringsnivå 2 og 3 i 2012: Krs 70,0, snitt nasjonalt 74,4)
0
0,2
mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå.
(Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2012 Krs 71,0, snitt nasjonalt
72,1).
1
1,1
mestringsnivå 3, 4 og 5 sammenliknet med gjennomføring
8.trinn året før.
8
6,8
Digitale ferdigheter
Antall kommunale barnehager som tar i bruk IKT systematisk i
pedagogisk sammenheng *
10
25
Antall barnehager med utbygd infrastruktur for elevnett
20
25
Nasjonale Prøver - lesing 9.trinn, %andel flere elever på
mestringsnivå 3,4 og 5 sammenliknet med gjennomføring 8.trinn
året før.
Kartleggingsprøve digital kompetanse på 4. trinn
% andel elever under kritisk grense på snittet av 3 delprøver
16
*Andelen under kritisk grense på leseprøve i første trinn er bekymringsfull og vil bli fulgt opp mot den enkelte skole. Det arbeides
med system for å kunne tilbakeføre resultater til barnehagene elevene kommer fra.
**Det er noe framgang på enkelte av de nasjonale prøvene, men målene nås ikke helt.
*** Oppvekstsektoren har gjort flere grep for digitalt løft i barnehagen. Bl.a. har 5 barnehager deltatt i et prosjekt hvor nettbrett
som verktøy for lek og læring har stått sentralt. Erfaringene fra prosjektet har vært så gode at mange av barnehagene har gått til
innkjøp av nettbrett og har utnyttet kompetansen opparbeidet av prosjektbarnehagene. Alle barnehagene har lagt til rette for
trådløst nett i relevante arealer. Barnehagene har fått inn pedagogisk bruk av IKT i sine årsplaner og egen nettverksgruppe med
fokus på IKT i barnehagen er opprettet.
49
2
Mål
2014
Resultat
Tidlig innsats – kommunen har velfungerende samhandling og
tjenlig støtteapparat overfor barn og unge
Indikator:
Nye tverrfaglige samhandlingsarenaer på enhetsnivå er etablert
og fungerer (antall nye arenaer ikke avklart, mål ut fra anslag)
40
3*
3
Tidlig innsats – Barnehager og skoler gir riktig hjelp til rett tid
Ta opp uroen og andre tverrfaglige kompetansetiltak gjennomføres i barnehager, skoler og i
øvrige tjenester for barn og unge etter en nærmere plan.
4
Barnehager og skoler utvikler gjennom FLiK satsingen en
inkluderende praksis som bidrar til:
- Økt faglig og sosialt læringsutbytte
- Færre segregerte tiltak/mindre omfang av
spesialundervisning
- Redusert mobbing
Indikatorer inkludering:
- %andel av elevene totalt som får spesialundervisning
- %-andel av elevene på ungdomstrinnet som får
spesialundervisning
6,5
6,7
9
9,9
Indikatorer læringsmiljø (elevundersøkelsen):
Trivsel (nasjonalt 89,5):
%-andel elever som trives godt på skolen
92
92,5
Mobbing (nasjonalt 2,4):
%-andel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka
3,5
2,8
Utfordringer (nasjonalt 80,9):
%-andel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste
fag
81
79,4
Tilpasning (nasjonalt 53,9)
%-andel elever som opplever at de får tilpasset opplæring i
mange eller de fleste fag
60
59,5
Faglige tilbakemeldinger (nasjonalt 49,2):
%-andel elever som oppgir at lærerne forteller hva du må gjøre
for å bli bedre i fagene
54
57,3
* Nye tverrfaglige samhandlingsarenaer lokalisert til Familien Hus er etablert.
50
Nr Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
5
6
Resultat
Minoritetsspråklige voksne og barn har gode norskkunnskaper
og rekrutteres til barnehage*
Indikator:
Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage. (Kostra
indikator)
75
69,3
Prosentvis andel delprøver på eller under bekymringsgrensen
for minoritetsspråklige elever, lesekartlegging 2. trinn (Nivå alle
elever i Kristiansand: 11,8)
24
29
%-andel voksne som består godkjente norskprøve 2 muntlig
93
%-andel voksne som består godkjente norskprøve 2 skriftlig
65
%-andel voksne som består godkjente norskprøve 3 muntlig
90
%-andel voksne som består godkjente norskprøver 3 skriftlig
65
Ingen
tilgjengelige
resultater**
Tilfredshet med barnehagetjenesten opprettholdes i kommunale
barnehager (Tilfredshetsundersøkelse gjennomføres hvert
tredje år)
Indikator:
 Opplevd tilfredshet – kommunale barnehager
(status 2010 - Score 1-6 - (private barnehager 5,3)
7
Mål
2014
5,3
5,3***
Tjenester for barn og unge implementeres i Oppvekstsektoren i tråd med Bystyrevedtak og
arbeidsmiljømessige risikoforhold avdekket i ROS-analyse elimineres.
Resultat: Gjennomført i tråd med vedtak, og tiltaksbeskrivelser jfr. ROS-analysen.****
8
FLiK-prosjektet gjennomføres i henhold til prosjektplan/direktiv
Resultat: Prosjektet er i rute i henhold til prosjektplan – Opplæring av ledere, gruppeledere,
personell og veiledere er gjennomført i tråd med planen. Prosjektet er inne i
implementeringsfasen for systematisk pedagogisk analyse, der kunnskapsutvikling for
personalet på alle enheter pågår. Skolene har prioritert mål og, med oppfølging fra sektoren,
valgt strategier for måloppnåelse.
* Det faktum at andel minoritetsspråklige barn i barnehage synker, samt den store andelen delprøver på eller under
bekymringsgrensen ved lesekartlegging 2.trinn (der ulike nivå i språket blir kartlagt) gir grunn til bekymring.
** Grunnet endring i prøveformat foreligger det ingen resultater å kunne presentere. Alle voksne skal gå opp til en obligatorisk
norskprøve som måler både muntlig og skriftlig ferdigheter i norsk. Vurderingsskalaen går fra under A1 nivå, A1, A2,B1,B2, hvor
B2 er høyest. Skalaen er basert på det felles europeiske rammeverk for inndeling av språknivå. Voksne innvandrere skal også
gjennomføre 50 timer samfunnsfag, fortrinnsvis på morsmålet. Opplæringen avsluttes med en obligatorisk avsluttende prøve.
Regjeringen har hatt ute et høringsforslag til en lovendring i statsborgerloven der det skal innføres krav om at søkere må bestå
den obligatoriske samfunnsfagprøven for å søke om norsk statsborgerskap. I tillegg foreslår regjeringen at de samme søkerne må
beherske et minimum av muntlig norsk, satt til A2-nivå, som dokumenteres ved resultat av obligatorisk avsluttende prøve i norsk
muntlig.
*** Ikke gjennomført siden 2010 pga. T1-kartlegging.
****Familiens hus, samt nye tverrfaglige samhandlingsarenaer er etablert. Tiltaksplan for imøtekommelse av behovet for å avklare
forventninger, ansvar og roller samt sikre at tjenestene er kjent med krav til de ulike tjenester i lovverket er iverksatt.
Konferansedagen «Våre barn felles ansvar» ble gjennomført 27.11.14. Hovedtema for dagen var: Tverrfaglig samarbeid i lys eller
lys av taushetsplikten?
51
Klimabyen
Status
2013
1
Mål
2014
Resultat
Energiforbruket i barnehagene og skolene er redusert
Indikator:
Forbruk i antall KWFH/m2/år temperaturkorrigert.
Barnehage (status 2010)
188
167
135
Skole (status 2006, 146 Kwh/m2/år, status 2010, 119
Kwh/m2/år)
119
109
99
Energiprogrammet er en suksess, men det er visse utfordringer ved enkelte skoler med hensyn til komfortabel temperatur.
En utførlig resultatvurdering gis i egen kvalitetsmelding som vil bli fremlagt for Bystyret til høsten.
6.1.3 Sektorens totale netto- og brutto driftsramme
Oppvekstsektoren – samlet
Tall i 1000 kr
Ramme
Regnskap
2014
Budsjett
2014
Avvik
Skole
966 489
980 856
14 366
Barnehage
661 309
663 877
2 569
Barne – og familietjenesten
172 284
181 615
9 331
1 800 082
1 826 348
26 266
Netto resultat
6.1.3.1 Barnehagetjenestene
Driftsregnskap 2014 – netto og brutto:
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Sektor
Budsjett
2014
Avvik
Brutto
749 160
726 548
- 22 612
Inntekter
- 87 852
- 62 671
25 181
Totalt
661 309
663 877
2 569
Driftsmessige regnskapsresultat for 2014 viste et netto overskudd på 2,6 mill.kr og en forbruksprosent
på 99,6 %.
52
Driftsregnskap 2014 – alle tjenester:
Regnskap
2014
Tjeneste
Politisk virksomhet/felles ledelse
Barnehagetilbud/barnehage-lokaler/ skyss
Tilbud til barn med nedsatt funksjons evne, spes.ped.hjelp, og
tilbud til minoritetsspråklige
Tjenester utenfor ord.tjenesteområde (kontantstøtte)
Totalt
Budsjett
2014
Avvik
1 032
767
- 265
618 638
622 084
3 446
36 598
36 330
- 268
5 040
4 696
- 344
661 309
663 877
2 569
Barnehagetjenestene fikk et samlet overskudd på 2,569 mill. kr.
Dette skyldes følgende forhold:
 Merforbruk på 0,265 mill. kr på tjenestegruppe for politisk virksomhet/felles ledelse skyldes i
hovedsak økt intern pc-avgift i 2014 til IT-tjenesten (KR-IKT).
 Tjenestegruppen under barnehagetilbud gjelder kommunale- og private barnehager og sentrale
poster til ulike formål knyttet blant annet AFP, refusjon for flyktninger, foreldrebetaling og
refusjoner for barn fra andre kommuner, og fikk en samlet besparelse på 3,446 mill. kr.
Av dette hadde sentrale poster et underskudd på 1,6 mill. kr., kommunale barnehager inkl.
kompetanseavdelinger og flyktningebarnehage fikk et overskudd på 1,1 mill. kr og private barnehager
fikk en besparelse på ca. 3,9 mill. kr, som skyldes at budsjettavsetningen til driftstilskudd og
kompensasjoner var noe høy.
 Det samlede tilbudet for barn med særlig behov fikk et merforbruk på 0,268 mill. kr, der det har
vært spesielt stort press på tilbudet for spesialpedagogisk hjelp.
 Det ble utgiftsført høyere utgifter til kontantstøtte enn budsjettert, som må ses i sammenheng
med noe lavere etterspørsel etter barnehageplasser og lavere utgifter til nye plasser som
rapportert i løpet av året.
Kommunale tilskudd til private barnehager 2014
Kristiansand kommune vedtok i HP 2014- 2017 garanterte satser for private ordinære barnehager på
184.206 kr for små barn og 93.276 kr for store barn. Etter vedtektene i forskrift om likeverdig behandling
ble satsene nøyaktig beregnet våren 2014 basert på kommunale barnehagers budsjett 2014. Satsene
ble litt over 1 % høyere enn garanterte satser, og ble som følger:
Sats inklusive kapitaltilskudd
Satser 2014 (oppgitt i 100 %)
Små barn
186 027
Store barn
94 755
Satsene for 2014 skal våren 2015 endelig beregnes ut fra faktisk forbruk i kommunale barnehager i
2014 og faktisk antall barn som var i barnehagene. Det blir ut fra dette gjort en avregning for 2014, samt
endelige vedtak. Det forventes at dette medfører høyere satser og ekstrautbetalinger.
En klage fra en privat barnehage på beregningene av endelige satser 2012 ble ferdig behandlet hos
Fylkesmannen i Vest- Agder høsten 2014. Klagen inneholdt 7 punkter og klager fikk medhold i ett av
klagepunktene og delvis medhold i ett annet klagepunkt. Klager har ikke påklagd de nye vedtakene fra
kommunen. Oppvekstsektoren må til sammen ut med ca. 1,2 mill. kr ekstra som følge av nye vedtak for
2012 og 2013. Det er satt av 4 mill. kr i 2015 som forventes å kunne dekke etterutbetalingene for 2012,
2013 og 2014.
53
Antall barn i barnehagene i Kristiansand.
Det har vært en stor økning i antall barn i barnehagealder de siste årene. I tillegg har andelen barn som
søkes til barnehage og andelen barn som benytter full plass økt. Her er oversikten over antall barn ved
slutten av følgende barnehageår:
Antall barn i barnehagene:
5500
5000
4500
4000
2010
2011
2012
2013
2014
Rammeendringer i løpet av 2014:
Tall i 1000 kr
Tiltak
Økte
Reduserte
utgifter
utgifter/
/reduserte
økte
inntekter
inntekter
Budsjettendringer vedtatt 1.tertialrapport 2014
Økte kostnader til kommunale pensjonsutgifter fra første time
Økte satser 2014 – private barnehager
988
4 600
Midler til tidlig innsats overføring fra barnehage til skole
500
Transport barnehagetjenesten – Bragdøya kystlag til kultursektoren
150
Besparelse på renhold – barnehager
36
Etterbetaling til private barnehager for 2013
Budsjettendringer vedtatt 2. tertialrapport 2014
3 500
Odderøya barnehage – drift til investering
200
Øvrige endringer
Justering av lønns- og prisvekst 2014 inkl. etterregning 2013
557
Varodd – BHT-sykefraværsprosjekt
200
Lønnsoppgjør - justering 2014
989
Ekstra integreringstilskudd 2014
714
Tilskudd fra oppvekststyret
327
Overføring vedr. stillingsbank – Helse- og sosialsektoren
177
Tilskudd til likestillingsprosjekt - skole
20
Sum rammeendringer
11 875
Budsjettet er regulert for økte utgifter på netto 10,792 mill. kr i 2014.
54
1 083
Oversikt over disposisjonsfond pr. 01.01.2015
Sektoren hadde pr. 01.01.14 et disposisjonsfond på 5,771 mill. kr.
Det ble i 2013-regnskapet avsatt 5 mill.kr. til forventet etterbetaling til private barnehager i 2014, men
beløpet ble tilbakeført til sektorens disposisjonsfond etter at bystyret bevilget 3,5 mill.kr. til formålet i
forbindelse med 1. tertialrapport.
Barnehagene har i løpet av 2014 brukt 3,023 mill.kr. på ulike investeringsprosjekt, der mye er disponert
til større oppgraderingstiltak på barnehagenes uteområder. Dette er svært viktige tiltak for å øke fysisk
aktivisering, stimulere lek samtidig som det legges stor vekt på universell utforming og tilgjengelighet for
alle barn i barnehage.
Samlet hadde oppvekstsektoren-barnehage et disposisjonsfond på 10,315 mill. kr pr. 31.12.2014,
hvorav 4,844 mill.kr er på sentralt disposisjonsfond og 5,471 mill.kr er på barnehagenes
disposisjonsfond.
Disposisjonsfond
Beløp
Disposisjonsfond pr. 01.01.2014
5 771 013
Tilbakeført til disposisjonsfond juni 2014
5 000 000
Bruk av disposisjonsfond i løpet av 2014
-3 023 823
Avsetninger fra årsregnskapet 2014
2 568 678
10 315 868
Barnehage har i tillegg bundne fond på 0,910 mill. kr pr. 01.01.15.
6.1.3.2 Skoletjenestene
Driftsregnskap 2014 – netto og brutto
Tall i 1000 kr
Ramme
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto ramme
Budsjett
2014
Avvik
1 187 236
- 220 746
1 085 711
- 104 855
- 101 525
115 892
966 489
980 856
14 366
Netto budsjettramme for skole var i 2014 på 980,9 mill. kr. Justert for 2,4 mill. kr i avsetning til bundne
fond, viser regnskapet et overskudd på 14,4 mill. kr. Overskuddet utgjør 1,46 % av netto
budsjettramme.
55
Regnskapsmessig resultat 2014 – alle virksomheter/tjenester
Tall i 1000 kr
Virksomheter/tjeneste
Regnskap
2014
Budsjett
2014
Avvik
Grunnskolevirksomhet
Sentrale poster
PP-Tjenesten
Pedagogisk senter
Skolefritidsordningen
Kongsgård skolesenter (voksenopplæring)
844 426
46 698
20 829
7 074
11 522
35 941
856 653
48 428
21 373
6 050
12 403
35 949
12 227
1 730
544
- 1 024
881
8
Sum
966 489
980 856
14 366
Grunnskolevirksomhet
Grunnskolevirksomheten inkluderer grunnskoler som får budsjett via tildelingsmodellen, sentrale
grunnskolerelaterte avsetninger, spesialavdelingene på Krossen og Hellemyr, Mottaksskolen, tospråklig
fagopplæring, leirskolevirksomhet, svømmeundervisning, hørselsavdeling, Internasjonal skole og
Grunnskolens pedagogiske støtteenhet.
Grunnskolevirksomheten hadde i 2014 et samlet overskudd på 12,2 mill kr.
Resultatet for grunnskolene som får budsjett via tildelingsmodellen, viser et samlet netto overskudd på
7,3 mill. kr i 2014 (eksklusive SFO og etter avsetning til bundne fond). Dette viser at mange skoler har
jobbet målbevisst for å redusere eller fjerne over tid opparbeidet negativt disposisjonsfond.
Resterende andel av overskuddet skyldes hovedsaklig mottak av ekstra statlig integreringstilskudd, og
en tilbakeføring fra Statens Pensjonskasse som følge av for mye avregnet pensjon i 2014.
Per 01.01.15 har grunnskolene som får budsjett via tildelingsmodellen et samlet netto disposisjonsfond
på 5,3 mill kr. Per 01.01.14 var disposisjonsfondet på -6,2 mill kr.
Oppvekstdirektøren vil også i 2015 ha et sterkt fokus og en tett oppfølging av skoler og andre enheter
som har et negativt disposisjonsfond.
Elevtall i grunnskolen
Figuren viser elevtallsutviklingen i grunnskolen fra 2010 til 2014.
Etter en elevnedgang i 2011-13, stiger nå elevtallet. Prognosene viser at økningen vil fortsette.
Demografisk kompensasjon/ rammetrekk samsvarer i hovedsak med den faktiske elevtallsutviklingen.
56
Sentrale poster
Som sentrale poster inngår oppvekstdirektørens stab, sentrale reserver, IT, skoleskyss, AV-sentralen,
fagforeningsvirksomhet, personaltiltak, særskilte tiltak, politisk virksomhet m.m.
De sentrale postene hadde samlet sett et overskudd på 1,7 mill kr i 2014. Av dette utgjorde resultatet for
oppvekstdirektørens stab (ansvar 70000) et underskudd på 0,4 mill kr. Det var også noe merutgifter
knyttet til IT-tjenester, spesialundervisning ved private skoler og til personaltiltak.
Resultatet for skoleskyss viser et mindreforbruk som skyldes at en andel av den kommunale
delfinansieringen av skoleskyss for 2014 ble postert i 2015. I tillegg ble tilskuddet til funksjonshemmede
flyktninger (IMDI-midler) høyere enn budsjettert i 2014.
Sentralt disposisjonsfond
Det sentrale disposisjonsfondet består av sum sentrale grunnskolerelaterte avsetninger og
avsetningene på de øvrige sentrale postene. Per 01.01.15 utgjør det sentrale disposisjonsfondet
12,2 mill. kr. Av dette er 4,524 mill kr knyttet til integreringstilskuddet som forutsettes å dekke økte
behov blant målgruppen i 2015 og fremover.
Pedagogisk-psykologisk virksomhet (PPT)
Resultatet for Pedagogisk/Psykologisk tjeneste (PPT) viser et overskudd på 0,5 mill kr i 2014.
Overskuddet skyldes at en stilling har stått vakant i en ansettelsesperiode i tillegg til at noe fravær har
vært erstattet ved bruk av en ansatt på pensjonistvilkår.
Per 01.01.15 har PPT et positivt disposisjonsfond på 1,4 mill kr.
Pedagogisk senter
Resultatet på Pedagogisk senter viser et merforbruk på -1,0 mill. kr i 2014.
Resultatet skyldes merutgifter på lønnspostene og ikke budsjetterte leieutgifter (2. kvartal) for de
tidligere lokalene på Lund.
Per 01.01.15 har Pedagogisk senter et negativt disposisjonsfond på 0,05 mill. kr.
Skolefritidsordningen
Regnskapet for skolefritidsordningen viser et overskudd på 0,8 mill. kr i 2014.
Overskuddet skyldes høyere kapasitetsutnyttelse enn forutsatt. Dette har gitt merinntekter på
foreldrebetalingen og noe mindre behov for behovsprøvde særskilte midler i ordinære SFO-er.
Kongsgård skolesenter (voksenopplæring)
Regnskapet for Kongsgård skolesenter (KSS) viser balanse i 2014.
Per 01.01.15 har KSS ha et positivt disposisjonsfond på 2,7 mill kr.
Det er fortsatt kommuner som er på etterskudd med å sende refusjonskrav til Kristiansand kommune for
deltakere som har flyttet fra Kristiansand. Disse kravene blir ikke foreldet og må i ettertid dekkes av
disposisjonsfondavsetningen.
57
Tall i 1000 kr
Tiltak
Økte
Reduserte
utgifter
utgifter/
/reduserte
økte
inntekter
inntekter
Tidlig innsats feil rammetrekk på skoletjenesten
500 000
Overføring av midler til bygging av Justvik skole i privat regi
-4 000 000
Midlertidige løsninger – Fagerholt skole
450 000
Midlertidige løsninger Torridal skole
2 500 000
Høyere integreringstilskudd – erstatning av tidligere skoletilskudd
418 000
Besparelse på renhold - skoler
-3 821 000
Kompensasjon for pensjon fra første time
746 000
Spiseriet – medfinansiering av kantinen i Rådhuskvartalet
-78 000
Besparelse lønnsoppgjøret
-4 000 000
Kompensasjon tiltak streik
2 000 000
Økt demografi H14
3 500 000
Midlertidige løsninger Torridal skole
700 000
Besparelse streik
-3 700 000
Øvrige endringer
Etterregulering pris og lønn
5 584 000
Tilbakeføring lønns- og prisjustering
-5 584 000
Ny lønns- og prisjustering
4 313 000
Lønnsjustering etter oppgjøret
-634 000
Ekstra integreringstilskudd
4 524 000
Likestillingsprosjekt
20 000
Overføring prosjektmidler til barne- og familietjenesten
-190 000
Rammereduksjon endelig avregning lønns- og priskomp. 2013
-120 000
Overføring midler fra Oppvekststyrets bevilgning til barnehage
-327 262
Sum rammeendringer
25 255 000
Oppvekstsektoren skole
Oversikt over disposisjonsfond pr. 01.01.2015:
Disposisjonsfond
Beløp
5 942 162
Bruk av disposisjonsfond i løpet av året
0
Avsatt til disposisjonsfond 31.12.14
14.366.344
20.308.506
58
-22 454 262
Disposisjonsfondet står på en sentral balansekonto der den enkelte resultatenhet har en positiv eller
negativ netto andel. Overføring av mer- eller mindreforbruk mellom år er avgjørende for
resultatenhetenes styring og langsiktige økonomiske planlegging. Samlet disposisjonsfond for skole per
01.01.15 utgjør 2,1% av nettobudsjettet for 2014.
Skole hadde en avsetning til bundne fond på 2,384 mill. kr i 2014.
6.1.3.3 Barne- og familietjenesten
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Sektor
Budsjett
2014
Avvik
Brutto
256 811
245 449
- 11 362
Inntekter
- 84 527
- 63 834
20 693
Totalt
172 284
181 615
9 331
I 2014 viser barne- og familietjenestens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 9.331
mill.kr. Dette tilsvarer et forbruk på 95 % av budsjettrammen – dvs. et mindreforbruk på 5 %.
Regnskap
2014
Tjeneste
Budsjett
2014
Avvik
Adm.stab
15 267
19 404
Barnevern
116 183
117 165
982
3 105
6 756
3 651
37 729
38 290
561
172 284
181 615
9 331
Tjenester til enslige mindreårige
Familiens hus
Totalt
4 137
Adm. /Stab
Mindreforbruk på 4.137 mill. kr skyldes i hovedsak ekstra integreringstilskudd (3.900 mill. kr.), samt
regnskapstekniske forhold knyttet til overføringer fra helseog sosialsektoren.
Barneverntjenesten
Mindreforbruk på 0,982 mill. kr. skyldes økte inntekter / reduserte utgifter fra / til statlig barnevern
(Bufetat).
Tabell 1 viser antall formelle bekymringsmeldinger som barneverntjenesten har mottatt per tertial i
perioden 2009 – 2014. Oversikten viser en økning i perioden fra 200 til nesten 300
bekymringsmeldinger hvert tertial. Dette tilsvarer vekst fra 600 til 900 bekymringsmeldinger meldinger
per år i perioden.
59
Tabell 1 – Nye meldinger til barneverntjenesten
400
300
1. Tertial
200
2. Tertial
3. tertial
100
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Bekymringsmeldingene blir gjennomgått og vurdert av barneverntjenestens mottak innen en uke etter at
bekymringsmeldingen er mottatt. Tabell 2 viser at mellom 150 og 200 av bekymringsmeldingene som
mottas hvert tertial, vurderes å være av en slik karakter at det blir iverksatt formelle
barnevernundersøkelser. Mens det i 2009 ble iverksatt 422 undersøkelser, ble det i 2013 iverksatt 532
undersøkelser. I 2014 ble det iverksatt 580 nye undersøkelsessaker. Den markerte veksten i antall
undersøkelser 3. tertial skyldes at terskelen for å iverksette undersøkelser ble senket på bakgrunn av et
tilsyn fra Fylkesmannen.
Tabell 2 – Iverksatte undersøkelser
250
200
150
1. Tertial
2. Tertial
100
3. tertial
50
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Barn med tiltak utenfor hjemmet omfatter barn i fosterhjem og barneverninstitusjon. Dette kan være
midlertidige plasseringer i akutte situasjoner, langvarige plasseringer i fosterhjem etter
omsorgsovertakelse eller plasseringer av ungdom på bakgrunn av egen atferd (rus og / eller
kriminalitet). Også enslige mindreårige flyktninger i bofelleskap er inkludert i disse tallene. Tabell 3 viser
en gradvis økning i perioden 2009 til 2012. Økningen flatet ut i 2013, mens det er en markert reduksjon
gjennom hele 2014. Dette kan indikere at økt vekt på tiltak i hjemmet har bidratt til å redusere behovet
for plassering i fosterhjem og statlige barneverninstitusjoner. Dette er i tråd med faglige og strategiske
prioritering i tjenesten.
60
Tabell 3 Barn med tiltak utenfor hjemmet
300
250
200
1. Tertial
150
2. Tertial
100
3. tertial
50
0
2009
2010
2011
2012
2013
2014
Tjenester for enslige mindreårige flyktninger
Tjenesten framstår samlet med et mindreforbruk på 3,651 mill. kr. Dette skyldes disposisjonsfond som
har vært opparbeidet siden Kristiansand kommune i 2009/10 bosatte et stort antall enslig mindreårige
flyktninger. Fondsavsetningene benyttes til forsøk med EM klubb / Oppfølgingsteam for enslige
mindreårige som er flyttet ut fra bofellesskap. Dette tiltaket har vist seg å ha en svært positiv effekt, men
vil ikke kunne drives ut over 2015 uten tilførsel av nye driftsmidler.
Den statlige finansieringsordningen ble endret fra 1.januar 2014. Refusjonen av barnevernutgiftene til
den enkelte mindreårige i bofellesskapene ble redusert fra 100 % til 80 %. Endringen ble delvis
kompensert ved økning i det særskilte integreringstilskuddet til enslige mindreårige. Tjenesten ble tilført
6,5 mill. kr i 2014 gjennom handlingsprogrammet som kompensasjon for endringene i den statlige
finansieringen. Antall bofellesskap er redusert fra seks til fem i 2014 som et tiltak for for å tilpasse seg
endret finansieringsordning og redusert bosetting.
Familiens hus
Tjenesten hadde et mindreforbruk på 0.740 mill. kr. Dette skyldes i hovedsak at tilsetting av helsesøstre
i stillingene som fulgte som en konsekvens av statlige rammeøkninger tok lengre tid enn forutsett.
Det er utarbeidet nye retningslinjer og prosedyrer for helsestasjonsdriften i tråd med statlig veileder.
Familiens hus er etablert, og samarbeidet med barneverntjenesten, PP-tjenesten og Abup ble
videreutviklet.
61
Tall i 1000 kr
Tiltak
Økte
Reduserte
utgifter
utgifter/
/reduserte
økte
inntekter
inntekter
Overføring av midler fra Helse og sosial
382 000
Komp. Pensjon fra første time
520 000
Utgifter vedrørende varslingssak i barneverntjenesten
400 000
Utgifter etter forlik i erstatningssak barnevernet
725 000
Øvrige endringer
Lønns- og prisjustering 2014 - etterregning
1 017 000
Lønnsjustering etter oppgjøret
349 000
3 239 000
Justering lønnsvekst fra HS - netto
7 000
Prosjektleder Fam. Hus øst Haumyrheia
-11 000
190 000
Sum rammeendringer
6 829 000
-11 000
Oppvekstsektoren Barne- og familietjenesten
Oversikt over disposisjonsfond pr. 01.01.2015
Disposisjonsfond
Beløp
0
9 331 966
Barne- og familietjenesten hadde en avsetning til bundne fond på 1,456 mill. kr i 2014.
62
6.1.4 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak
Innsparingene ble gjennomført i tråd med HP 2014-17.
Barnehage:
Helårseffekten av nedleggelse av Nøtteliten barnehage og sentrum lekesenter innarbeidet.
I tillegg ble det som fase en i strukturutredningen for barnehage innarbeidet tiltak for innsparing av 1mill
kr.
Rammene på barnehagene oppleves som svært stramme og gir lite handlingsrom, men enhetene har
likevel samlet sett gått med overskudd.
Skole:
Helårseffekt av sammenslåing av Voie og Torkelsmyra ble innarbeidet.
Åsane og Vågsbygd skoler ble administrativt sammenslått. Ved rullering av HP 2015-18 ble
innsparingseffekten nedjustert i forhold til det som var forutsatt da sammenslåingen ble vedtatt.
Det ble ellers gitt reduserte rammer til Tospråklig fagopplæring og det ble tatt innsparing ved at
Oppvekstdirektørens stab og Pedagogisk senter ble samlokalisert i Rådhuskvartalet.
Også på skole oppleves rammene som svært stramme.
Det er gjennomgående svært god økonomistyring på enhetene.
6.1.5 Investeringsbudsjett
Oppvekstsektoren - oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter:
Barnehage
Prosjekt
4200001
Ombyggingstiltak - barnehager
4200004
Bygningsmessige invest.tiltak 2010
4200005
Voietun barnehage - forbedringer ute
Mosby oppvekstsenter avd barnehage
oppgradering
Tinnstua barnehage oppgraderingstiltak
uteområde
Taremareskogen barnehage
oppgraderingstiltak uteområde
Øvre Slettheia barnehage oppgradering av
uteområde
4200010
4200011
4200013
4200014
4200016
4200017
Havlimyra barnehage oppgradering
Skårungen barnehage oppgradering av
uteområde
4200018
Karuss barnehage oppgradering uteområde
9244010
Roligheden gård barnehage
9362010
Bamsebo barnehage, oppstart 2010
9386020
Øvre Slettheia barnehage oppstart 2010
SUM OPPVEKST BARNEHAGE
63
Regnskap
Budsjett
2014
2014
Avvik
653 643
871 797
218 154
3 034 915
3 000 000
- 34 915
- 34 789
0
34 789
7 465
0
- 7 465
69 909
687
- 69 222
- 33 364
0
33 364
- 300 000
0
300 000
170 367
0
- 170 367
- 221 997
0
221 997
27 574
0
- 27 574
1 398 214
1 398 214
0
626 353
1 000 000
373 647
1 201 504
1 177 000
- 24 504
6 599 793
7 447 698
847 905
Skole
Prosjekt
4700003
4700012
Utendørsarbeider ved skolene
(løpende bevilgning)
4700015
EDB utstyr sekt. 2 adm.
EDB-utstyr sekt. 2 underv.
(løpende bevilgning)
4700023
Skolebehovsplanen
4700028
Opprusting utearealer, Aktiv ute
9010040
Fagerholt skole inventar
SUM OPPVEKST SKOLE
Regnskap
Budsjett
2014
2014
Avvik
7 225 130
9 931 685
2 706 555
76 511
83 309
6 798
26 219 874
27 574 287
1 354 413
225 836
301 705
75 869
4 260 261
4 748 725
488 464
0
7 150 000
7 150 000
38 007 612
49 789 711
11 782 099
Kristiansand eiendom rapporterer status på byggeprosjekter der skoleetaten har utgiftsføringer mens
budsjettet ligger fullt og helt på Kristiansand eiendom. Prosjekter som har 9 som første siffer gjelder
inventarmidler som disponeres av skoler/sektoren.
Prosjektene Utendørsarbeider ved skolene og Opprusting utearealer viser ubrukt bevilgning.
Grunnen til dette er bl.a. at enkelte skoler har avsatt sin andel av bevilgning som egenandel i pågående
eller planlagte spillemiddelprosjekter, at midlene skal brukes i forbindelse med annen planlagt framtidig
utbygging/rehabilitering på skolen eller bundet opp i planer under utarbeidelse
Barne- og familietjenesten
Prosjekt
9947000
Vågsbygd samfunnshus - kjøp av bygg
SUM OPPVEKST BARNE- OG FAMILIETJENSTEN
64
Regnskap
Budsjett
Avvik
2014
2014
22 037 525
22 000 000
- 37 525
22 037 525
22 000 000
- 37 525
Oppvekstsektoren - oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i 2014
Barnehage
Totalt akk.
Regnskap
per utgang
2014
Prosjekt
4200006
Taremareskogen barnehage renholdsoner
4200007
4200008
Ravnedalen barnehage renholdsoner
Kongsgård flyktningbarnehage
ombyggingstiltak
4200009
Total Budsjett
Avvik
0
0
0
- 688
- 687
0
0
0
0
Skårungen barnehage oppgradering
0
0
0
4200012
Møllestua barnehage oppgradering
0
0
0
4200015
Askeladden barnehage oppgradering
0
0
0
- 688
- 687
0
Totalt
Skole
Prosjekt
Regnskap
2014
4700038 El-biler
Totalt
Totalt
budsjett
Avvik
2 003 120
2 003 120
0
2 003 120
2 003 120
0
Barne- og familietjenesten
Prosjekt
Totalt
Regnskap
Totalt
2014
budsjett
0
65
Avvik
0
0
6.1.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag
Oppfølging
Kilde
Verbalvedtak
fellespakken
Sektor 2/7Oppvekst:
Protokoll 3.
Vedtak
Bystyret ber om at det fremmes tiltak for å redusere
rusmisbruk i skolen.
(punktet står også unders helseog sosialsektoren).
Verbalvedtak
fellespakken
sektor 2/7
Oppvekst
Oppvekstsektoren gjennomfører i samarbeid med
barnehagene en kartlegging av oppgaver med tanke
på forenkling, standardisering og mulig sentralisering.
Kartleggingens klare hensikt er å frigjøre tid for
barnehageansatte til å ha mer tid til kjerneoppgaven
å være sammen med barna.
Justvik skole skal bygges av private og driftes
bygningsmessig også av private på samme lokasjon
som i dag. Det utlyses en anbudskonkurranse så
raskt som mulig og avklares i løpet av 2014. Inntekter
ved eventuell salg av tomt eller festeavgift skal
delfinansiere skolen. KNAS eller et nytt skole-leieselskap står for leien. Selv om Justvik skole ikke
aktiveres på kommunens balanse, bes rådmannen
sikre at kommunens gjeldstak også for 2017 holdes,
eventuelt gjennom endret periodisering av nytt
sykehjem. Kommunalutvalget skal tidlig i prosessen
konsulteres i forhold til fremdrift.
Verbalvedtak
fellespakken
sektor 2/7
Oppvekst
Tiltaket vurderes og legges frem
for politisk behandling i 2015 i
forbindelse med
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
og Plan for psykisk helsearbeid.
HS leder arbeidet.
Saken kommer til politisk
behandling i april eller mai 2015
Følges opp av KE i samarbeid
med oppvekst.
Finansiering lagt inn i HP 201518.
Kommunalutvalget og
oppvekststyret er jevnlig
orientert og har behandlet
konkurransegrunnlaget.¨
Bygging vil starte 2016,
ferdigstilt årsskiftet 2017/18.
Kontraktstrategi drøftes
6.1.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogram
Navn på plan / utredning
Kommentarer
OPPVEKSTSEKTOREN
Temaplaner og utredninger:
Kvalitetsmelding for barnehage og skole Årlig rullering
Inkluderende læringsmiljø og tidlig
innsats i barnehage og skole (FLiK)
Næringsnær barnehage og skole
Forskningsbasert
læringsmiljøutvikling – 3-årig
Knutepunktprosjekt
Revisjon tildelingsmodell grunnskole
Barnehagebehovsplan
Organisasjonsutvikling:
Innpasse tjenester for barn og unge
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak(v)
14 15 16 17
Oppfølging
v
Vedtatt i Bystyret
september 14
Gjennomføring
iht
prosjektdirektiv
Gjennomføring
iht prosjektplan
Løpende
justering, ikke
politisk behandlet
HP-rullering
v
v
v
v
v
v
v
v
Årlig rullering
v
Pågående arbeid
med ny oppvekstsektor
v
66
v
Gjennomført iht
plan. Tiltak i
ROS-analyse
gjennomført
Kommentarer
Enhetsstrukturer i barnehage
Mer
kostnadseffektiv
og faglig /
ledelsesmessig
robust struktur
67
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak(v)
14 15 16 17
v
Oppfølging
Utredning
gjennomført.
Politisk
behandling 2015
6.2 HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
Innledning
Helse- og sosialsektoren inneholder et bredt spekter av tjenester, og sektorens tjenester blir benyttet av
alle deler av befolkningen. Det er vanskelig å tallfeste antall personer som benytter seg av sektorens
tjenester, men anslagsvis har sektoren månedlig 6 000 til 10 000 brukere. Det tilsvarer
ca 7 % - 12 % av befolkningen. Flere av tjenestene er svært personellkrevende og utfordrende.
Sektoren har i underkant av 3 200 ansatte og er med det den sektoren med flest antall ansatte.
Året 2014 har vært det første hele driftsåret med nåværende organisering. 1. januar 2014 ble
mesteparten av sektorens barne- og familietjenester flyttet til oppvekstsektoren. Man etablerte også en
ny virksomhet for helsefremming og innovasjon. Virksomheten består av helsefremmingstjenesten,
koordinator- og rådgiverfunksjoner innen utvikling og innovasjon, fagkoordinatorer og prosjektstillinger.
Organiseringen skal bidra til at kommunen jobber mer målrettet med både utviklingsarbeid og med
helsefremmende forbyggende tiltak. Virksomheten skal sikre profesjonalisering og kvalitetssikring av
prosjektog utviklingsarbeid i sektoren. Utviklingsarbeidet skjer gjennom et systematisk samarbeid med
de andre virksomhetene og andre sektorer. I tillegg samarbeides det med frivillig sektor,
brukerorganisasjoner, kunnskapsinstitusjoner, kompetansesentre, spesialisthelsetjenesten, statlige
aktører og leverandører.
Den nåværende organiseringen krever fortsatt tilpasninger knyttet til områder som virksomhetsstyring
og rolleavklaringer, for kunne oppnå målene med omorganiseringen. Dette arbeidet vil fortsette
fremover.
Sektoren byttet også direktør i 2014. Wenche P. Dehli tiltrådte juni 2014 etter Lars Dahlen.
Strategisk aktivitet
Sektoren har i 2014 prioritert ressursinnsats til utviklingsarbeid og samhandling med
spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med høringsarbeidet til Utviklingsplan 2030 og Strategiplan 20152017 har sektoren bidratt til at kommunen har tatt et regionalt ansvar for å synliggjøre det kommunale
perspektivet i fremtidens utvikling av helsetjenester. Det helhetlige utfordringsbildet er synliggjort
gjennom analyser gjennomført av en ekstern part. Kommunen bidro med sentral kompetanse til
henholdsvis ROS-analyse og samfunnsmessig konsekvensanalyse.
Sektoren har lagt til rette for prosesser som har sikret felles innspill fra alle kommuner og
spesialisthelsetjenesten i regionen til nasjonale plan – og utredningsarbeid. Eksempler er
primærhelsemeldingen og innspill til oppgaveoverføring i forbindelse med endret kommunestruktur.
Sektoren har deltatt i et samarbeid med øvrige knutepunktkommuner for å vurdere områder for
bærekraftig oppgavefordeling mellom kommuner og sykehuset. Arbeidet er ikke avsluttet.
I samarbeidsorganet «overordnet strategisk samarbeidsorgan (OSS)» er det besluttet å videreutvikle et
fundament for å arbeide med en regional helsemelding. Denne skal i første omgang ha fokus på
rusfeltet og psykisk helsefeltet.
Gjennom utviklingsarbeid i sektoren, og den regionale rollen som leder av fagutvalget i OSS innen ehelse -og velferdsteknologi, har sektoren bidratt til viktig posisjonering for Kristiansand og Agder på
sentrale arenaer for den nasjonale utviklingen på området.
Kristiansand har som vertskommune for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i 2014
spesielt prioritert interkommunalt samarbeid om prosjekt og fagutvikling innen velferdsteknologi.
En sektor i utvikling
Kristiansand har de siste årene særlig satset på innføring av arbeidsformen hverdagsrehabiltering i
omsorgstjenesten. Dette har krevd stor innsats og endringsvilje blant ansatte og ledere. Det meldes om
svært positiv effekt for de som deltar, og en stor andel brukere opplever å bli mye mer selvhjulpne. I
2015 planlegger sektoren å innføre tilbudet i alle soner, og kommunen planlegger for å kunne gi tilbudet
til ca 400 brukere årlig. Kristiansand deltar i en nasjonal følgeevaluering, og er blitt foregangskommune
når det gjelder hverdagsrehabilitering.
69
Kristiansand deltar også i en rekke andre prosjekter som alle har som mål at de skal fremme
egenmestring samt forebygge helsesvikt og funksjonsfall hos brukerne. I 2014 har det vært stor satsing
på prosjektutprøvinger innen ehelse og velferdsteknologi.
Sektoren har videreført samarbeid med nabokommuner gjennom helsenettverket i Knutepunkt
Sørlandet. I 2014 er fagutvalg for kompetansedeling opprettet for hele Agder, og fagutvalg for
rehabilitering i Knutepunkt Sørlandet. Gjennom Knutepunkt Sørlandet er det igangsatt prosjekt for
koordinering av lærings- og mestringstilbud i kommunene, og prosjekt for samhandling i
rehabiliteringsfeltet.
Kommunen er i stigende grad aktuell som både søker og partner i forskningsprosjekt blant annet ved at
forskningsrådet lyser ut prosjektmidler som kommuner kan søke på i samarbeid med forskningsmiljø.
Det gjelder særlig innen ehelse- og velfersteknologi og innen forebygging og rehabilitering. Det er
etablert trepartssamarbeid mellom kommunen, SSHF og UiA om konkrete prosjekter og strategiske
satsinger.
Status
2013
Nr. Periodemål
1
4,8
38 %
4,8
33 %
-
21,9 %
35 %
26 %
5
5
Jobbe systematisk med likestilling, inkludering og mangfold
Indikator:
 Andel kvinner i heltidsstillinger er økt.
 Skår i MU på «Mobbing, diskriminering og varsling» er
økt (dvs. at arbeidsplassen har mobbefritt miljø, er
integrerende og har kultur for å varsle).
3
Resultat
2014
Indikator:
 Andel medarbeidere i heltidsstillinger er økt.
(mål for 2015-17 fastsettes etter kartlegging)
 Skår på «Stolthet over egen arbeidsplass» (MU) er økt.
2
Mål
2014
Lederne har kompetanse gjennom relevante
lederopplæringsprogrammer. Kommunenes medarbeidere har
kompetanse til å møte aktuelle utfordringer
Indikator:
 Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner er
økt
 Andel avdelingsledere som har gjennomført intern
lederopplæringsprogram i kommunen
 Skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU) er økt.
70
50 %
25 %
5%
25 %
60 %
4,5
4,5
Status
2013
Nr. Periodemål
4
Resultat
2014
Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i
eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt
for å få ned sykefraværet.
Indikator:
 Sykefravær (i % av årsverk) har gått ned.
 Skår på «Innholdet i jobben» (MU) er økt.
 Skår på «Organisering av arbeidet» (MU) er økt.
 Skår på «Helhetsvurdering trivsel» (MU) er økt.
5
Mål
2014
9,7 %
5
4,6
4,6
9,0 %
5
4,6
4,6
9,2 %
0
50 %
10 %
Etisk standard
Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all
sin virksomhet og er en del av etisk nettverk i KS
Indikator:
 Andel enheter som har utarbeidet metode og verktøy for
etisk standard har økt.
* MU (Medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annet hvert å: 2013, 2015, 2017 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best. Tall oppgitt
i kolonne for mål 2014 er resultat fra undersøkelsen i 2013.Dete ringen resultat for 2014 da MU ikke er gjennomført det året.
Kommentarer til punkt 1 og 2
Andelen medarbeidere i deltidsstillinger er økt, men trenden er positiv. Det er en økning i andel
heltidsstillinger fra 2. tertial. Tallene i punkt 2 viser andel kvinner i fulltidsstilling av alle ansatte i helseog sosialsektoren (HS-sektoren). Andelen kvinner i fulltids stilling av alle ansatte kvinner i HS-sektoren
er 29 %. Sektoren har fokus på fortsatt å øke andel heltidsstillinger. I prosjekt årsplanlegging vil et
delmål være å øke andel heltidsstillinger. Det vil i tillegg være fokus å få opp stillingsstørrelsene på
deltidsansatte som delmål for å nå flere 100 % stillinger.
Kommentar til punkt 3
Sektoren vil starte jobben med å lage en strategisk kompetanseplan. Det vil bli utarbeidet
kompetanseplaner i virksomhetene når sektorplanen er vedtatt.
Det er gjennomført opplæring i metodikken «langtidsfrisk» i en tjeneste i virksomhet omsorgssentre. Det
jobbes med tilpassing av metoden til våre tjenester og implementering i tjeneste omsorgssentre vest.
NAV har jobbet med å redusere et høyt sykefravær gjennom bruk av kommunens og statens
nærværsprosjekt. Staten har vært førende med sitt prosjekt og kommune har deltatt i dette.
Sykefraværet i NAV er redusert i 2014.
Grunnet omorganisering og arbeidet med å få på plass nye tjenester har det ikke vært fokus på å
utarbeide metode og verktøy for etisk standard. Det er to arbeidsplasser i sektoren som bruker etisk
verktøy som er utarbeidet i etisk nettverk i KS. Andre har tatt deler i bruk.
71
Tiltak i perioden:
Kompetanse
 Utarbeide en overordnet strategisk kompetansestrategi som vil være grunnlag for
kompetanseplanlegging i virksomhetene.
 Videreutvikle og prioritere kompetansebygging rundt de største og voksende
diagnosegruppene: kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, rus, psykiatri. I tillegg prioriteres
smittevern.
 Kompetansesatsing innen sentrale utviklingsområder: Bruk av teknologi, frivillighet,
hverdagsmestring, koordinatorfunksjon, innovasjon og endringsledelse. I tillegg satses det på
kompetanseoppbygging på avdelingsledernivå.
 Videreutvikle samarbeid med utdanningsinstitusjoner om innhold i relevante grunnutdanninger,
etter- og videreutdanninger.
 Utvikle læringsverktøy som for eksempel hospitering, e-læringsverktøy, kursrekker og
prosedyreverktøy i samarbeid med Sørlandet Sykehus (SSHF) og andre aktører.
Rekruttering, likestilling og mangfold
 Kartlegge omfang av uønsket deltid og prioritere heltidsstillinger og større stillingsprosent til
ansatte som ønsker det.
 Rekruttere flere menn i omsorgsyrker ved å delta i tiltak og prosjekt som kan bidra til å påvirke
menns yrkesvalg, herunder deltakelse i kommuneprogrammet «likestilte kommuner», bruk av
erfaringer fra rekrutteringsprosjekt «menn i omsorg» i Trondheim og «fritt valg» i Agder.
 Avsette personellressurser til å koordinere og fremme økt bruk av ulike arbeidstidsordninger
innen tjenester som har turnus.
 Etablere tiltak for å rekruttere flere helsefagarbeidere til helseog sosialsektoren. Blant annet
gjennom samarbeid med videregående skoler og KS om rekrutteringskampanjer og opprettelse
av rekrutteringsteam. Rekruttere fremmedspråklige til å ta fagbrev innen helsefagutdanning i
årene som kommer.
 Øke antall praksisplasser i kommunens omsorgstjeneste for helsefagarbeidere som skal
videreføres til lærlinger.
 Det er inngått avtale med spesialisthelsetjenesten om noen få plasser til
helsefagarbeiderlærlinger på sykehuset. Det har ikke vært mulig å få avtale for alle lærlinger.
Sykehuset har til nå ikke hatt kapasitet til det.
 Drøfte og avklare hvordan håndtere at det utdannes mange helsefagarbeidere som ikke kan
forvente å få jobb i kommunen de nærmeste årene.
 Utvikle tiltak som kan bidra til økt rekruttering av ansatte med funksjonsnedsettelser.
72
En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor
Nr.
1
Periodemål for hele perioden (aktørrollen)
Tjenesteområdene i sektoren kjennetegnes av satsing på kunnskapsbasert praksis og
systematisk innovasjonsarbeid.
 Videreutvikle og styrke samarbeid med UiA, særlig fakultet for helseog idrett, fakultet for
økonomi og samfunn, Praxis Sør, Senter for e-helse på UiA og Senter for
omsorgsforskning Sør
 Fremme satsing på kommunal forskerkompetanse gjennom blant annet ordningen med
offentlig PhD.
 Bedre koordinering av studentpraksis
 Involvere masterstudenter mer i forbindelse med samarbeid om prioriterte forsknings- og
utviklingsprosjekt
 Stimulere og fostre gode ideer relatert til sentrale behov fra ansatte, brukere, pårørende
og samarbeidspartnere gjennom utprøving av innovasjonsmetodikk
 Tilrettelegge for fagutvikling og strategisk kompetansebygging
 Utvikle nye former for kommunesamarbeid på strategiske utviklingsområder for sektoren
 Målrette kommunesamarbeidet gjennom prosjektsamarbeid
 Utvikle strategisk samarbeid med Sørlandet sykehus om fremtid oppgavefordeling
 Etablere tettere samarbeid med danske kommuner og internasjonale nettverk innen
relevante fagområder
Status 2014:
 Vært pådriver for styrket samarbeid mellom SSHF, UiA og kommuner i Agder, blant annet
ved å innlemme kommuner i som tredje part i det eksisterende Overordnet strategisk
samarbeidsorgan (OSO) mellom SSHF og UiA.
 Igangsetting av faste møter mellom ledelsen i helseog sosialsektoren og ledelsen på
fakultet for helse og idrett.
 Er i aktiv dialog med UiA, Senter for e-helse, Sørlandets Europakontor og andre
regionale aktører og virkemiddelapparat om aktuelle felles prosjekt, nasjonale og
internasjonale nettverk og søknader.
 Søkt og fått innvilget midler til to offentlig PhD stipendiater. En knyttet til
gevinstrealisering ved innføring av teknologi i helseog omsorgstjenester og en som skal
se på samfunnsøkonomiske effekter av hverdagsrehabilitering.
 I prosjektsamarbeidet om telemedisinske tjenester (United 4 Health) er det tilknyttet flere
forskerstillinger og master-oppgaver i samarbeid med UiA.
 Bidrar aktivt i nasjonale følgeforskningsprosjekt i flere av utviklingsprosjektene, som for
eksempel frisklivsentral og hverdagsrehabilitering.
 Bidratt til etablering av og er leder for fagutvalg for kompetansedeling mellom SSHF og
kommuner i Agder.
 Stimulerer til utveksling, koordinering og spredning av kompetanse og prosjekterfaring
gjennom å lede utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vest Agder, fagutvalg
for ehelse- og velferdsteknologi i Agder, fagutvalg rehabilitering i Knutepunkt Sørlandet.
 Koordinert og gjennomført studiebesøk Nord-Jylland sammen med regionale aktører.
 Søkt og blitt med i KS-nettverk for innovasjon gjennom anskaffelser.
 Fremmer kommunesektorens behov gjennom representasjon i nasjonale nettverk,
prosjekt og utredninger, som for eksempel helsedirektoratets utarbeidelse av veileder for
ny forskrift om rehabilitering, Kommunalt faggrupper for ehelse, Helsedirektoratets
standardiseringsarbeid innen ehelse og velferdsteknologi (SAVE) og forskningsrådets
referansegruppe for ordningen med offentlig PhD.
73
6.2.2 Oppfølging av kommuneplanens satsningsområder – periodemål
Virksomhet oppfølgingstjenester
Nr.
1
Utvikle regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter til rusmiddelavhengige på Jegersberg gård
 Iverksette byggetrinn 2 og planlegge byggetrinn 3
 Videreutvikle samarbeid med andre kommuner, sykehus, ideelle organisasjoner,
brukerorganisasjoner, kultur- og næringsliv i tråd med konseptets målsettinger
 Videreutvikle kvalitetspreget gårds- og næringsdrift ved Jegersberg
Status 2014:
Byggetrinn 2 er ferdigbehandlet i bystyret i mars 2015. Samarbeidet med andre kommuner,
sykehus og organisasjoner videreutvikles. Avtalene med samarbeidskommunene skal
reforhandles i 2015. En vil også starte arbeidet med å utvide samarbeidet i agderregionen.
Næringsdriften utvides i takt med antall beboere på gården. I 2014 er det startet opp
hundedaghjem for 8-10 hunder.
To beboere ble i 2014 klar for å innta mentorrollen.
2
Etablere og utvikle et helseog sosialfaglig ungdomsarbeid på tvers av virksomheter og sektorer
 Forankre arbeidet i ny organisasjon
 Implementere et fremtidsrettet, faglig arbeid rettet mot ungdomsgruppa med fokus på
helsefremming, forebygging og tidlig intervensjon
Status 2014:
Det er etablert en egen ungdomstjeneste. Leder for tjenesten startet 1.6.2014. Fokus på
helsefremming, forebygging og tidlig innsats. Det etableres kontakt med samarbeidsparter.
Det er ansatt en psykolog med hovedfokus på arbeid inn mot videregående skole. Dette arbeidet
gjøres i et tett samarbeid mellom ungdomstjenesten, NAV og fylket.
3
Utvikle «Tidlig psykisk helsehjelp»
 Prioritere ressurser til tidlig innsats rettet mot moderate angstlidelser og depressive
tilstander
 Prioritere opplæring i kognitiv metodikk som sikrer god kartlegging og rask hjelp i en tidlig
fase av problemutviklingen
Status 2014:
Rask psykisk helsehjelp startet høsten 2014. Det er ansatt 4,5 stillinger hvor av 1 er
psykologstilling. Alle har gjennomført opplæring innen kognitiv metodikk. Høsten 2014 har det
blant annet vært arbeidet med å klargjøre tilbudet, informasjon til samarbeidsparter og opplæring.
74
Nr.
4
Helhetlige, kunnskapsbaserte og sammenhengende tjenester for brukere med psykiske lidelser og
rusproblematikk
 Ferdigstille utredning og etablere ny driftsmodell for «Tandem- samarbeidet» med
sykehuset
 Gjennomføre anbudskonkurranse på kjøp av omsorgsinstitusjonsplasser på rusfeltet og
drift av midlertidig botilbud i Ægirsvei
 Utvikle kartleggingsmetodikk og diagnostisk kompetanse til personer med
dobbeltdiagnose (ROP-lidelser)
 Øke brukermedvirkning og anvende brukerkompetanse på systemnivå gjennom
systematisk deltakelse i utviklingsarbeid, utrednings- og planarbeid.
 Avklare og utvikle samarbeid og samhandling med sykehuset i fbm samhandlingsreformen
på rus- og psykisk helsefeltet
Status 2014:
 «Tandem-tilbudet» er ferdig utredet og det er ansatt en prosjektleder. Det er laget en egen
samarbeidsavtale mellom Kristiansand kommune og SSHF.
 Anbudskonkurransen på kjøp av omsorgsinstitusjoner på rusfeltet og drift av midlertidige
boliger i Ægirsvei er gjennomført. Det er gjort avtale med 3 omsorgsinstitusjoner på kjøp
av omsorgsplasser. Drift av midlertidige boliger, nødboliger, var det ingen tilbyder på.
Dette tilbudet blir ivaretatt gjennom kommunal drift. Drift av 14 nødboliger på Rodeneset
skal være ferdigstilt innen høsten 2015.
 Det arbeids med å få til gode verktøy for kartlegging ag diagnostisering av personer med
ROP lidelser.
 Alle ansatte i oppfølgingsteamene benytter seg av KOR (Klient og resultatstyrt praksis)
som er et evalueringsverktøy og systematisk brukermedvirkning på individnivå. Gjennom
KOR gis brukerne anledning til å evaluere egne behandlings / oppfølgingstilbud.
Brukerorganisasjonene deltar i plan og utviklingsarbeid samt i faste samarbeidsmøter.
 Samhandling med sykehuset på rus og psykiatrifeltet er et fokusområde. Kristiansand
kommune starter i høst deltakelse i læringsnettverk innen for rus og psykisk helse feltet
sammen med representanter for sykehuset. Dette i regi av KS.
 Det er inngått en samarbeidsavtale mellom SSHF og Kristiansand kommune om
samarbeid rundt FACT-samarbeid. Dette er en samarbeidsmodell som skal gi gode og
helhetlige tjenester til personer med psykotiske lidelser, hvor oppsøkende virksomhet nær
brukere står sentralt.
75
Virksomhet behandling og rehabilitering
Nr. Periodemål for hele perioden (aktørrollen)
1
Flere innbyggere bor lenger i eget hjem og færre etterspør omfattende helseog
omsorgstjenester
 Vurdere innføring av forebyggende hjemmebesøk som fast tilbud
 Innføre og videreutvikle lærings- og mestringstiltak i samarbeid med blant annet
frisklivsentral og sykehuset
 Innføre og utvikle demensteam
 Videreføre utprøving av kreftkoordinator i samarbeid med Kreftforeningen.
 Korttidsplasser og rehabiliteringsplasser sees i sammenheng med fokus på spesialisering
og gode pasientforløp
 Videreutvikle dagsentertilbudene med fokus på innhold og åpningstider, samt vurdere
behov for tilbud til yngre demente
 Øke fokus på ernæring og kosthold i det forebyggende arbeidet
Status 2014:
 Det er utarbeidet rapport for fremtidig drift dagsentrene for eldre.
 Det er gjennomført hospiteringer mellom Valhalla og Kløvertun. Det vil være behov for
gjennomgang av spesialisert rehabilitering ved Kløvertun rehabiliteringssenter.
Avdelingene deltar i virksomhetens kompetansenettverk for bedring av pasientforløp og
det arbeides med gjennomgang av legedekningen i hele virksomheten.
 Ernæringsfysiolog er ansatt og gjort kjent i sektoren. Prosjekt ernæring og kosthold er
igangsatt og skal vare i 2 år. Det er påbegynt kartlegging av ernæringskompetanse og
planlagt fagdager i 2015.
 For å vurdere en videreføring av prosjekt forebyggende hjemmebesøk som et fast tiltak i
Kristiansand, sammenlignes dette tilbudet med erfaringer fra kreftkoordinator og
Hukommelsesteamet. Dette er også tjenester som skal inn til bruker på et tidlig tidspunkt.
Målet er å være med på å utsette behov for store langvarige tjenester.
 Hukommelsesteamet er implementert i kommunen fra og med 1.1.15, og har byttet
navn fra Demensteamet. Prosjektperioden er dermed over, og det tilrettelegges for
innføring av denne formen for forebyggende tiltak i ordinær drift. Mye av «utviklingen»,
ligger i det at teamet i større grad nå enn tidligere tilbyr støtte/oppfølgingssamtaler til
pårørende. Teamet har også utviklet en god modell for pårørendeskolen, som blir
gjennomført vår og høst.
 Prosjektet knyttet til kreftkoordinator er nå inne i det siste året. Kreftkoordinators
årsrapport er nå ferdigstilt, og skal danne grunnlag for evaluering og jobbing videre på
dette feltet – for å se på mulighet/behov/ønske om dette som et fast tilbud i kommunal
regi. Prosjektperioden går ut i 2015 og det vil på bakgrunn av årsrapport og erfaringer i
prosjektet tas stilling til videreføring.
 Korttidsplasser og rehabiliteringsplasser sees i sammenheng med fokus på spesialisering
og gode pasientforløp. Disse plassene sees i en sammenheng per i dag, og hvert enkelt
tilfelle vurderes individuelt. Kristiansands korttidsplasser gir «en lett rehabilitering» og har
nå fått styrket sin kompetanse innen fysioterapi og ergoterapi. Større utfordringer, med
behov for mere spesiell rehabilitering får tilbud på Kløvertun. Det er viktig at pasientene
ikke må bytte plass i løpet av forløpet, og man er da avhengig av god kompetanse i
forvaltningen – og en grundig kartlegging i forkant.
 En prosjektgruppe er i gang med å opprette et dagsenter tilbud for yngre demente.
Gruppa kartlegger nå behov, hvor mange brukere er dette aktuelt for og lokalisering.
Ønsket oppstart innen utgangen av året 2015. Når det gjelder endrede åpningstider på
nåværende dagsenter, er dette allerede i gang.
 Videreutviklet og prøvd ut lærings og mestringstiltak for personer med kols, hjerneslag,
Parkinsons sykdom, diabetes, samt pårørende til demente.
76
2
Styrket og målrettet rehabiliteringsarbeid
 Innføre hverdagsrehabilitering som arbeidsform i alle soner i hjemmetjenesten.
 Evaluere ordningen med hjemme-rehabilitering og vurdere innføring av
rehabiliteringsteam
 Øke antall ergo- og fysioterapistillinger, samt øke tverrfaglighet i tjenestene
 Videreutvikle kommunikasjon og koordinering rettet mot fastleger og
privatpraktiserende fysioterapeuter
 Utvikle helhetlige pasientforløp, ansvar og oppgavefordeling med sykehuset
Status 2014:
 Hverdagsrehabilitering er innført i 4 soner. Plan for utrulling til samtlige soner i 2015.
 Evaluering av ordningen med hjemme-rehabilitering og vurdering av å innføre
rehabiliteringsteam er ikke utført. Utsatt til 2015.
 Organisering av fysio- og ergoterapeuter er endret slik at tverrfaglighetene i
hjemmetjenesten er økt.
 Ordning med fast besøk på alle fastlegekontorene er etablert og det er utarbeidet rutiner
for kommunikasjon mellom kommunen og fastlegene. Samarbeidet med fastlegene via
ALU (allmenlegeutvalg) og LSU (legenes samarbeidsutvalg) er videreutviklet. Det er gjort
en omrokkering av legenes bistillinger på sykehjem og helsestasjoner.
 Etablert samarbeidsgruppe mellom kommunen og private fysioterapeuter i den hensikt å
bedre samarbeidet samt utarbeide funksjons og kvalitetskrav for terapeutene. Det er
etablert en samarbeidsgruppe med fysioterapeuter i knutepunkt kommunene.
 Kristiansand deltar i nasjonalt læringsnettverk «Gode pasientforløp» i regi av KS der det
arbeides metodisk med å skape gode pasientforløp.
 I samarbeid med sykehus og kommunene i knutepunktet er det gjennomført en utredning
for å vurdere om det er mulig å overføre oppgaven intravenøs behandling fra sykehus til
kommunene. Denne mulige oppgave overføringen er stoppet fra kommunens side.
 Deltar i felles møter med sykehuset for å arbeide med avvik og iverksette tiltak på
systemnivå.
 Prosjekt «samhandling i rehabiliteringsfeltet» er igangsatt i samarbeid med SSHF og
kommunene i Knutepunkt Sørlandet.
77
3
Kompetanseløft for å møte framtidas utfordringer
 Tilrettelegge for fagutvikling og kunnskapsbasert praksis
 Videreutvikle kompetansebygging rettet mot de største og voksende diagnosegruppene:
Kreft, kols, diabetes, demens, hjerneslag, samt rus- og psykisk helsefeltet og smittevern.
 Gjennomføre kompetansesatsing innen sentrale utviklingsområder: Bruk av teknologi,
frivillighet, hverdagsmestring, koordinatorfunksjon, innovasjon og endringsledelse.
 Utvikle samarbeid med sykehuset om mer systematisk kompetanseutveksling
 Videreutvikle samarbeid med utdanningsinstitusjoner om innhold i grunnutdanninger,
etter- og videreutdanninger
 Styrke samarbeid med forskningsmiljø om dokumentasjon og forskning på effekter av
forebyggende utviklingstiltak og økt bruk av teknologi.
 Utvikle en modell for lindrende behandling
Status 2014:
 Deltar i nasjonalt læringsnettverk i regi av KS for utvikling av gode pasientforløp.
 Pågående arbeid med pasientsikkerhetsprogrammet med gjennomgang av legemidler til
brukere av hjemmetjenester.
 Videreført utviklingssenterets opplæring av ansatte gjennom fagkoordinatorer og
ressurspersoner innen demens, kols, diabetes, smittevern, lindrende.
 Igangsatt arbeid med å finne ut hvordan kompetanse i bruk av teknologi og
rehabiliteringstenkning kan spres til hele omsorgstjenesten.
 Bidratt til etablering av fagutvalg for kompetansedeling mellom SSHF og kommuner i
Agder. Der en representant fra Kristiansand er leder.
 Deltatt aktivt i ulike samarbeidsorgan mellom UiA, SSHF og kommuner hvor
sykepleieutdanning og praksis drøftes.
 Modell for lindrende behandling (Liverpool Care Pathway) er innført på Valhalla helsehus.
 Se periodemål under en fremtidsrettet og utviklingsorienter sektor
 I prosjektsamarbeid om telemedisinske tjenester (United 4 Health) er det tilknyttet flere
forskerstillinger og master-oppgaver i samarbeid med UiA.
 Videreført prosjekt for utprøving og innføring av modell for lindrende behandling (LCPmodellen).
4
Økt samarbeid mellom omsorgstjenestene og frivillige, pårørende og private aktører
 Utvikle bruker- og pårørendeopplæring i samarbeid med brukerorganisasjoner
 Koordinere og styrke samarbeid med frivillige om felles oppgaveløsning, blant annet
gjennom partnerskapsavtaler og samarbeidsarenaer.
 Bidra til å etablere kommunens web-løsning for frivillige
 Styrke frivillighetsarbeid som kommunen har ansvar for gjennom blant annet eldresenter,
frivilligsentraler og frisklivsentralen.
Status 2014:
 Videreutviklet og prøvd ut lærings og mestringstiltak for personer med kols, hjerneslag,
Parkinsons sykdom, samt pårørende til demente i samarbeid med brukerorganisasjoner.
 Har startet prosess med mer målrettet rekruttering av frivillige inn mot sentrale
utfordringer og behov i omsorgstjenesten.
 Har gjennomgått organisering av frivillighetsarbeid for å bedre koordinering og styrke
frivillighetssatsingen på strategiske områder
78
5
Utprøving og økt bruk av teknologi for å kunne bo trygt og godt hjemme lenger
 Videreutvikle demonstrasjonsleilighet («Mulighetsrommet») for demonstrasjon og
opplæring i velferdsteknologiske løsninger.
 Videreutvikle dagens trygghetsalarm, blant annet med GPS-sporing og fallalarm
 Avklare kommunens satsing på framtidens trygghetspakke, inkludert behov for etablering
av alarm-mottak.
 Økt bruk av teknologi i forebygging, rehabilitering og behandling, herunder teste ut bruk
av hjemmemonitorering og videokonsultasjon.
 Teste ut og pilotere ny teknologi i dialog med innbyggere, brukere og ansatte
 Delta i prosjektet «Framtidens bydel”, med fokus på fremtidige løsninger innenfor
universell utforming og velferdsteknologi.
 Vurdere økt samarbeid med private utbyggere og teknisk sektor for å fremme bruk av
velferdsteknologi i seniorboliger.
Status 2014:
 Igangsatt prosjekt om utprøving av varsling- og lokaliseringsteknologi.
 Igangsatt forsøk med kommunal telemedisinsk sentral for brukere med kols-diagnose på
Valhalla i tett samarbeid med SSHF og UiA (prosjekt «United4Health).
 Mulighetsrommet fase 2 startet, med vekt på 3 utviklingsområder: kompetansebygging og
fagutvikling som resultat av økt teknologisatsing, kontakt med leverandører og utbyggere
for økt bruk av teknologi i bolig, mobilisering og inspirasjon innbyggere, brukere og
pårørende.
 Igangsatt prosjekt for å avklare innhold i framtidas trygghetspakke, videreutvikling av
dagens trygghetsalarm, inkludert håndtering alarmmottak.
 Søkt og blitt med i KS-nettverk for innovasjon gjennom anskaffelser med varslingsanlegg
i sykehjem som case.
79
6
Koordinert og systematisk arbeid innen levevanefeltet
 Videreutvikle frisklivssentral i Aquarama som ressurssenter innen levevanefeltet for alle
befolkningsgrupper.
 Styrke samhandling med legetjenesten
 Videreutvikle samarbeid med frivillige organisasjoner og interesseorganisasjoner om
planlegging og gjennomføring av tilbud, utviklingsprosjekt og informasjon om
levevanefeltet.
 Videreutvikle samarbeid med fylkeskommunen om utvikling av regionale tilbud
 Styrke samarbeid med folkehelsestudiene og forskningsmiljø på UiA for å utvikle
kunnskapsbasert praksis, forskning om effektmålinger av levevanetiltak og evalueringer
av metodebruk.
Status 2014:
 Frisklivsentralens tilbud er utvidet med fallforebyggende gruppetreningstiltak for eldre
(Aktiv hver dag).
 Igangsetting av utprøvingstiltak for fysisk aktivitet hos særlig inaktive personer, og
metoder for å opprettholde motivasjon og videreføre oppnådd aktivitetsnivå hos personer
som har avsluttet frisklivsentralens tiltak.
 Startet arbeid med økt involvering av og samarbeid med frivillige til å drive frisklivstiltak,
både organisasjoner og enkeltpersoner.
 Videreføring av modellutvikling av Friskus i samarbeid med oppvekst sektor for å
stimulere til livsstilsendring i familier med barn med begynnende overvektsproblematikk,
samt spredning av tiltaket til andre kommuner.
 Etablert et samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og UiA om følgeforskning for
utprøving av alternativ gym-undervisning for elever i videregående skole.
 Deltar aktivt i nasjonalt følgeforskningsprosjekt av frisklivsentral for å måle effekter og
kvalitet av tiltak, samt forventninger til sentralens funksjon.
 Videreutviklet samarbeid med Institutt for folkehelse, idrett og ernæring (UiA) om
studentpraksis fra folkehelsestudiet.
 Igangsatt avklaring av hvordan framtidige kommunale lærings – og mestringstiltak skal
samordnes med frisklivsentralens tilbud, inkludert interkommunal koordinering av disse.
 Igangsatt arbeid med å markedsføre kommunens og regionens frisklivs- og
mestringstilbud ut til befolkningen, fastleger og andre henvisende grupper ved hjelp av
nettbasert løsning.
7
Utvikle tilfredsstillende og faglig forsvarlig øyeblikkelig hjelp tilbud (KØH)
 Ferdigstille utredning av faglig, organisatorisk og bygningsmessig konsept med tanke på
etablering av tilbudet innen juli 2014
 Utvikle tilbudet i samarbeid med nabokommuner, sykehus og andre sentrale
samarbeidsparter
Status 2014:
 KØH er etablert hadde oppstart i oktober 2014. Navnet er endret til øyeblikkelig hjelp
døgntilbud (ØHD).
80
Virksomhet omsorgssentre
Nr.
1
Brukerne opplever mestring, uavhengighet og godt livsinnhold.
 Utvikle og ta i bruk kartleggingsverktøy, tiltak og metodikk med tanke på å bedre eller
opprettholde den enkeltes funksjonsnivå så lenge som mulig, samt ivareta egenmestring
og egne ressurser
 Fremme bevissthet og tiltak med fokus på ernæring og kosthold
 Vurdere hvilke aktiviteter og felles tiltak i omsorgsboliger som kan motvirke ensomhet og
kognitiv svikt.
 Prøve ut teknologiske hjelpemidler som fremmer uavhengighet og trygghet for brukere,
som for eksempel GPS-sporing, og ulike typer alarmer og sensorer.
Status 2014:
 Legemiddelgjennomgang (LMG) etter Pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender - er
innført på 10 av 11 langtidssykehjem.
 LCP er en tiltaksplan for ivaretakelse av døende og deres pårørende. Alle sykehjem har
fått opplæring i metodikken og tatt i bruk planen.
 Pleieplan i kommunens elektroniske pasientjournal brukes som et kvalitetsforbedrende
tiltak når det gjelder blant annet dokumentasjon og brukermedvirkning. Implementering og
undervisning er påbegynt og vil fortsette i 2015.
 Ernæringsfysiolog er gjort kjent i sektoren. Igangsetting av prosjekt ernæring og kosthold
som skal vare i to år. Det er påbegynt kartlegging av ernæringskompetanse og planlagt
fagdager i 2015. Det er startet opp samarbeid med Kjøkkenservice med fokus på utvikling
av næringsdrikker. Påbegynt arbeid i 2014 fortsetter i 2015.
 Deltar i prosjekt « Frivillig innsats i sykehjem og omsorgsbolig». Prosjektet startet i mars
2014 og foreløpig er det planlagt en varighet på ca 1 ½ år. Det er omsorgsboligene
på Grim – og Randesund omsorgssenter som deltar i prosjektet ved at det er frivillig
arbeid en gang i uka.
 Det arbeides videre med å få til daglig fellesskap rundt måltidene for brukere i
omsorgsbolig. For brukere i omsorgsboliger er det tilbud om middag og kaffe i fellesareal.
Antall brukere som benytter seg av dette tilbudet varierer av ulike årsaker. For mange
brukere er dette et populært tiltak.
 Deltar i prosjekt «samspill – varsling og lokaliseringsteknologi». Det er laget egen rapport
fra prosjektet med anbefalinger til videre arbeid. Vågsbygdtunet og Ternevig
omsorgssenter er valgt som utprøvningssted av lokaliseringsteknologi. I virksomheten er
det frikjøpt koordinator i 20 % stilling som sammen med prosjektleder prøver ut nye tiltak
og i tillegg arbeider med spredning av eksisterende erfaring. Virksomheten er også med i
prosjekt vedrørende innovasjon ved anskaffelser, der sykesignal er valgt som case.
81
Nr.
2
De ansatte har kunnskap, verktøy og rutiner som stimulerer til forebygging og rehabilitering
 Fortsatt fokus på riktig legemiddelbruk og god smitteforebygging, økt fokus på kosthold
og ernæring
 Bidra til etablering av en ernæringsfysiologstilling
 Heve kunnskapen i forbindelse med utvikling og innføring av velferdsteknologi og nye
arbeidsmetoder som kan bidra i utviklingen av framtidens boformer og organisering av
tjenesten.
 Videreutvikle den systematiske satsingen på kunnskapsspredning om de mest sentrale
diagnosene
Status 2014:
 Multidose er prøvd ut innen legemiddelhåndtering ved 2 sykehjem som blant annet et
kvalitetsforbedrende tiltak. Tiltaket evalueres vår 2015.
 Systematisk arbeid gjennom infeksjonskontrollprogrammet viser gode resultater.
 Ernæringsfysiolog er ansatt. Etter at prosjektperioden på to år er over er stillingen fast
med hensikt å fortsette med fokus på ernæring.
 Prosjekt om varsling og lokaliseringsteknologi for å kunne bo trygt og godt hjemme
lenger.
 Gjennomgang og vurdering av ordningen med ressurspersoner i regi av USHT innen de
mest sentrale diagnosene.
 Viderefører arbeidet med demensomsorgens ABC.
3
Pårørende, sosialt nettverk, private og frivillige aktører er involvert for å bedre brukernes
livssituasjon
 Videreutvikling av bruker- og pårørendeopplæring
 Utvikle og systematisere samarbeid med pårørende
 Brukermedvirkning på individ og systemnivå
 Koordinere og styrke samarbeid med frivillige om felles oppgaveløsning
Status 2014:
 Egne felles pårørendemøter på enkelte sykehjem og planlegges på andre sykehjem
 Det er laget felles rutiner for omsorgssentrene, blant annet: pårørendesamtale og
innkomstsamtale.
 Videreføre og styrke arbeidet rundt pleieplan i samarbeid med beboere og pårørende.
 Det er etablert enkeltvis frivillig arbeid med 11 personer på noen sykehjem og dagsentre.
82
Nr.
4
Kommunen videreutvikler heldøgnstilbud tilpasset behov hos brukerne i tiden fremover
 Bidra i arbeidet med å vurdere fremtidig behov for heldøgns omsorgstilbud.
 Definere hvilke tilbud som er tilgjengelige for personer med demens og sikre at
sykehjemsplasser er tilrettelagt for personer med demens.
 Planlegge hvordan det tverrfaglige arbeidet skal organiseres og utøves i framtiden.
 Sikre et hensiktsmessig samarbeid med fastleger når det gjelder oppfølging av brukere i
omsorgsboliger.
 Sikre at rulleringsplasser på sykehjem brukt aktivt og målrettet.
 Kartlegge og vurdere differensiering av plasser til særskilte brukergrupper, som for
eksempel Huntington, særskilte demenslidelser, rusavhengighet og psykiske lidelser.
 Avvikle de 6 resterende dobbeltrommene og erstatte dem med utbygging av 6 plasser i
eksisterende bygningsmasse.
 Videreutvikle samarbeid med sykehuset om helhetlige pasientforløp for kronisk syke,
inkludert palliativ behandling og pleie.
 Innarbeide tjenestebeskrivelse for omsorgsboliger. Tiltakene skal sikre mest mulig lik
tjeneste tross ulik utforming og størrelse på boligen.
 Bedre samhandling og rutiner med Kristiansand eiendom og Boligselskapet med tanke på
å ha driftseffektive bygg.
 Bidra til videreutvikling av forskningsbaserte metoder og tiltak i omsorgen til døende, på
tvers av virksomheter
Status 2014:
 Arbeider tverrsektorielt med analyse for framtidige behov.
 Vurderer utforming av framtidige sykehjemsplasser. For eksempel så vurderes
demenslandsby etter modell fra Nederland.
 Serviceboligene på Vågsbygdtunet serves nå av personalet på sykehjem.
 De fleste sykehjem er inndelt grupper som inneholder fra 6 til 9 langtidsplasser. ( Skjermet
enhet for senil demente kan etableres for grupper fra 4 -12 beboere jfr .Forskrift for
sykehjem og boform for heldøgnsomsorg og pleie).
 Stillinger lyses ut også for andre faggrupper enn sykepleiere, for eksempel. vernepleiere.
 Det er samlet 12 rulleringsplasser på Stener Heyerdahl omsorgssenter blant annet med
hensikt å samle kompetanse og bidra til bedre sirkulasjon av plassene.
 Det er etablert ressurssenter for Huntingtons sykdom på Presteheia som også deltar i et
nasjonalt nettverk.
 4 av 6 resterende dobbeltrom er avviklet og erstattet dem med utbygging av 4 plasser i
eksisterende bygningsmasse. Det gjenstår 2 plasser i eksisterende bygningsmasse som
planlegges ferdigstilt i 2015.
 Alle omsorgsboligene har lik finansiering og fast personal.
 Det er nedsatt arbeidsgrupper som ser på overføring av renhold og vaktmestertjenester til
Kristiansand Eiendom. Fra 2015 er alt ansvar knyttet til strøm/elektrisitet overført til
Kristiansand Eiendom.
 Alle sykehjem deltar i LCP – prosjekt (Liverpool Care Pathway)- en tiltaksplan for å ivareta
den helhetlige omsorgen til dødende og deres pårørende.
83
NAV Kristiansand
Periodemål for hele perioden – beskrivelse av
Nr.
indikator
1 Gi tilbud om arbeid og aktivitet til ungdommer som
dropper ut av videregående skole.
Indikator:
Andelen drop-out elever som blir henvist til NAV fra
videregående skole med handlingsplan, som går
tilbake til skole/ kommer i arbeid eller aktivitet.
2 Ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp skal være
i arbeid, aktivitet eller i et rehabiliteringsløp
Indikator:
Andel sosialhjelpsmottakere 18 – 24 år i
aktivitet/arbeid/ rehabilitering
3 Barn i lavinntektsfamilier blir inkludert og får mulighet
til deltakelse i aktiviteter og tilbud på linje med
jevnaldrende
Indikator:
Flere familier med barn fanges opp gjennom den
særskilte ”fattigdomssatsingen”
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
80 %
90 %
96 %
80 %
100 %
94 %
154
200
185
Kommentarer:
Når det gjelder tilbud om arbeid og aktivitet for dem som dropper ut av skole, er det bare helt unntaksvis
at dette ikke blir gitt. Alle får et tilbud med dagens organisering, hvor ungdomsavdelingen i NAV
Kristiansand og prosjektet Jobbskolen står sentralt.
Selv om det har vært en økning i antall som mottar sosialhjelp totalt, har tallet vært relativt stabilt for
dem under 25 år. NAV har en politikk hvor vi er tettere på med tiltak ovenfor dem under 25 år enn over.
Blant disse tiltakene har vi gått inn og sett på ulike kull som har hatt sosialhjelp ved start på
tiltakene (Jobbskolen og Ung-inn kurs) og dernest sett hvor mange som har mottatt sosialhjelp
3 måneder etter endt tiltak. Her kan NAV dokumentere at 4 av 10 har kommet bort fra
sosialhjelp. 7 av 10 ungdommer på sosialhjelp har en supplerende stønad.
Når det gjelder tiltak for dem over 25 år har en høsten 2014 etablert et nytt tilbud i form av Jobbhuset
som skal virke avklarende og aktiviserende for dem som søker sosialhjelp. For øvrig ser en stort innslag
av dem som har språkvansker og helsemessige utfordringer blant mottakere av sosialhjelp. Dette
tvinger NAV til en bred tilnærming (også tverrfaglig med andre) for å finne løsninger.
84
Service og forvaltning
Nr
1
Styrket og målrettet rehabiliteringsarbeid
 Utvikle ISF-systemet med incentiver for forebygging og rehabilitering
 Utvikle koordinerende enhet i tråd med lovens intensjoner og krav
 Utvikle gode kartleggingsverktøy
 Utvikle godt koordinerende arbeid ved å styrke kompetanse på forebygging og
rehabilitering
Status 2014:
 Det har vært gjennomført en evaluering av ISF-modellen for å tilpasse den til den nye
organiseringen. Det fremkommer også at modellen i seg selv kan benyttes for å fremme
rehabilitering.
 Det er søkt om prosjektmidler for utvikling av felles rutiner, verktøy og
opplæringsmodeller knyttet til koordinerende enhet i samarbeid med Knutepunkt Sør
kommunene.
 Gjennomgang av kartleggingsverktøy har vært gjennomført og det utvikles for å sikre
forebygging og rehabiliteringsperspektiv.
2
Vurdere fremtidig behov for korttids- og langtidssykehjemsplasser og omsorgsboliger slik at rett
dimensjonering og differensiering sikres.
Status 2014:
 Ved rullering av boligsosial handlingsplan er det avdekket behov for å kartlegge
brukergruppene mer helhetlig. Det er igangsatt arbeidsgrupper knyttet til utredning av
behov knyttet til ulike boformer hvorav korttidsplasser-, sykehjem og omsorgsboliger
inngår i dette.
3
Helhetlige og sammenhengende tjenester
 Utvikle samarbeidet med sykehuset rundt delavtale 1 slik at oppgaver og ansvar ikke
overføres til kommunen uten gjennom avtale
 Økt tverrsektoriell samhandling rundt målsettingene i boligarbeidet gjennom deltakelsen i
Husbankens utviklingsprogram
Status 2014:
 Det er faste samarbeidsmøter med sykehuset for å sikre at delavtale 1 blir etterfulgt i
daglig praksis.
 Status Husbankens boligsosiale utviklingsprogram:
o Opprettet styringsgruppe bestående av rådmann, teknisk direktør, helseog
sosialdirektør, økonomidirektør, leder for boligselskapet og observatører fra
Husbanken.
o Programgruppe bestående av ledere fra alle virksomheter i helseog sosial,
representant fra boligselskap, leder for boligavdeling i service og forvaltning,
rådgiver teknisk sektor, brukerrepresentanter fra Alarm og LPP.
o Rambøll har gjennomført en foranalyse, og den inngår som en del av
grunnlagsmaterialet for det videre boligsosiale arbeidet.
o Programgruppen har utarbeidet tre mandat – og tre ulike arbeids/prosjektgrupper er etablert med oppstart av arbeidet i 2015.
85
6.2.3 Avviksanalyse drift – regnskapsmessig resultat 2014
Helse- og sosialsektoren hadde i 2014 et samlet netto driftsbudsjett på 1 639,2 mill. kr. Samlet netto
driftsregnskap var 1 618,7 mill. kr., noe som gir et positivt avvik på 20,4 mill. kr. Dette tilsvarer et positivt
budsjettavvik på 1,3 %. Det er i hovedsak to årsaker som fører til dette positive årsresultatet og avvik fra
rapporteringen i 2. tertial 2014. Første årsak er knyttet til samhandlingsreformen og avvikling av
kommunal finansiering fra 2015, og den andre er knyttet til merinntekter på integreringstilskudd i
størrelsesorden 11,5 mill. kr. Mer utdypende forklaring av disse to følger under på de mer
tjenestespesifikke beskrivelsene.
Tall i 1 000 kr
Tjeneste
Hjemmetjenester
Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og
funksjonshemmede u/UH-tjenesten
Sykehjem/institusjoner inkl. rehabilitering v/Kløvertun
Kjøkkentjeneste
Regnskap
2014
322 625
Budsjett
2014
321 109
Avvik
18 912
20 305
1 393
393 286
391 918
-1 369
-1 517
1 178
1 227
49
224 769
227 039
2 270
Forebygging, helsestasjoner og skolehelse
18 573
19 175
602
Psykisk helsearbeid
77 172
75 724
-1 448
100 331
105 149
4 818
5 732
5 734
2
Tjenester for utviklingshemmede
Diagnose, rehabilitering og behandling u/Kløvertun
Barnevern HS
NAV Kristiansand
228 372
231 570
3 198
Sosialtjenester u/NAV
82 914
77 760
-5 154
Stab og støtte, politiske utvalg og ufordelt kompensasjon
37 199
41 600
4 401
Bygg
29 929
29 905
-24
Samhandlingsreformen
77 743
90 958
13 215
1 618 736
1 639 172
20 435
Totalt
Tabellen ovenfor viser regnskap, budsjett og avvik per tjenestegruppe som presentert i
handlingsprogrammet 2014 – 2017. Året 2014 var det andre året etter omorganiseringen og første
driftsår der mesteparten av tjenester knyttet til barn og unge er overført til oppvekstsektoren. Alle
virksomhetene leverer flere tjenester. Nedenfor følger en mer detaljert beskrivelse av resultatet per
tjenestegruppe.
Det er viktig å presisere at sektoren i 2014 var i sitt første driftsår med nye organisering samt der man
benyttet seg av en helt ny ansvarsstruktur. Det å tilpasse alle budsjetter og kostnader til ny organisasjon
har vært utfordrende og noe arbeid gjenstår. Da er det i hovedsak arbeid knyttet til budsjetter da
kostnader skal være ført på riktig tjeneste. Dette hadde første prioritert, slik at KOSTRA og ASSS
sammenligninger skal bli riktig. Derfor er ikke alle avvikene innenfor de tjenestegruppene, helt reelle.
Dette er kommentert når det gir utslag på tolkningen av avvikene.
Hjemmetjenester
I tjenestegruppen hjemmebaserte tjenester finner vi hjemmesykepleie, hjemmehjelp, for barnets skyld,
avlastning, omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse. Årsbudsjettet i 2014 var 321,1 mill. kr., og
man hadde i 2014 et negativt budsjettavvik på -1,5 mill. kr, som er ca -0,5 % avvik.
Det samlede avviket på denne tjenestegruppen består av mange ulike elementer og forskjeller mellom
bestiller og utfører. Blant sonene som utfører hjemmetjenester som hjemmesykepleie, hjemmehjelp og
for barnets skyld hadde man et samlet negativ avvik på -7,1 mill. kr. Da er det spesielt 4 soner som har
negativ avvik på en mill. kr. eller mer. Det er flere årsaker bak avvikene og ikke noen gjennomgående
blant alle. Noen årsaker er høyt sykefravær, omstillinger etter sammenslåing og økte utgifter knyttet til
86
bilhold. Det er også soner som har noe høy bemanning i forhold til aktiviteten, og man jobber med å få
dette ned.
Året 2014 er det første hele driftsåret der omsorgsboliger har vært en del av virksomheten
omsorgssentre. Samlet sett så omsorgsboligene et negativt avvik på -0,1 mill. kr. Det er noe variasjon
mellom boligene.
Forvaltningskontoret hadde et positivt avvik på 1,8 mill. kr. Dette inkluderer en merinntekt på
brukerbetaling på 0,2 mill. kr. og et negativt aktivitetsavvik på -1,0 mill. kr. Forvaltningsavdelingen hadde
et positivt avvik på 0,9 mill. kr. knyttet til vakante stillinger. De resterende 1,7 mill. kr. skyldes i hovedsak
mindre kjøp fra eksterne. Dette gjelder bruker(e) som er overført fra privat leverandør til Kristiansand
kommune. Det har også vært noe mer refusjon fra NAV.
Ellers så hadde ambulerende nattjeneste et positivt avvik på 1,4 mill. kr., og skyldes blant annet av lavt
sykefravær. Hjemmebaserte tjenester som blir utført i boliger i virksomheten for oppfølgingstjenester
hadde et positivt avvik på 2,1 mill. kr. Dette avviket er nok noe misvisende da mye av kostnadene dette
skal dekke er en del av tjenester til utviklingshemmede. Dermed fremkommer hjemmebaserte tjenester
noe bedre enn i realiteten. Omsorgslønn og BPA hadde til sammen et positivt avvik på 0,5 mill. kr. Av
mer regnskapsteknisk karakter har man et avvik
på -0,1 mill. kr.
Det er nødvendig å presisere at utfordringene knyttet til hjemmetjenestene fremover ikke kommer frem av
resultatet. De besparelser som fremkommer i 2014 er besparelser men ikke regner med i 2015, med
unntak av ambulerende nattjeneste. Volumet på aktivitet var svært lavt de først fire månedene og for 2015
så er nå oppe på normalt nivå. De økonomiske utfordringene for 2015 vil være større enn i 2014.
Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og funksjonshemmede uten UH-tjenesten
Eldresenter, transporttjenesten, frivillighetssentralen, avlasting, støttekontakt formidlet av soner og
aktivisering av eldre er tjenester som ligger inn under denne tjenestegruppen. Samlete årsbudsjett for
tjenesten var i 2014 på 20,3 mill. kr. og resultatet ved årets slutt et positivt avvik på 1,4 mill. kr.
Årsaken til avviket er at eldresenter, transporttjenesten og frivillighetssentralen samlet har et overskudd
på 2,1 mill. kr., der 1,9 mill. kr. ligger på transport og eldresenter. Årsaken er i hovedsak vakante
stillinger ved eldresentre og merinntekter knyttet til transporttjenesten. Ellers så har man et negativt
effektivitetsavvik på avlasting på -0,1 mill. kr., og et negativt avvik på støttekontakt formidlet av soner på
-0,6 mill. kr.
Sykehjem/institusjoner inkl. rehabilitering v/Kløvertun
I denne tjenestegruppen finner man alle kommunenes institusjonsplasser. Dette inkluderer også
korttidsplassene samt rehabiliteringsplassene på Kløvertun. Budsjettet for 2014 var 391,9 mill. kr. I 2014
hadde denne tjenesten et negativt avvik på -1,4 mill. kr.
Forvaltningsenheten hadde et positivt avvik på 1,7 mill. kr. Resultatet er sammensatt av flere negative
og positive avvik. Brukerbetaling hadde i 2014 et positivt avvik på 1,8 mill. kr. og man hadde et positivt
aktivitetsavvik knyttet til ISF på 1,9 mill. kr. Årsaken til dette aktivitetsavviket er at sektoren har en buffer
på til sammen 3 midlertidige plasser som ikke ble brukt i 2014. Forvaltningssiden har også et negativt
avvik på -2,0 mill. kr. Årsaken til dette er blant annet kjøp av plasser hos privat utfører på -0,9 mill. kr.
samt et negativt avvik på en intern finansieringsordning knyttet til Valhalla på -1,0 mill. kr. Denne
ordningen forsvinner i 2015 da Valhalla vil avvikles fra ISF ordningen og overført på ramme.
På utførersiden så er det et samlet avvik på -3,1 mill. kr. Dette avviket er ikke helt reelt da det mangler
en budsjettkorrigering på 0,9 mill. kr. Dette hadde medført at denne tjenestegruppen hadde fått et 0,9
mill. kr. bedre resultat, mens tjenestegruppen diagnose, rehabilitering og behandling ville ha hatt et
resultat som er 0,9 mill. kr dårligere. Det reelle avviket hos utførerne er da på -2,2 mill. kr.
Sykehjemmene og Valhalla har til sammen et negativt avvik på -1,2 mill. kr. Av dette avviket så er -0,4
mill. kr. knyttet til ansatte i stillingsbanken. Det resterende er knyttet til institusjonsdrift. Det er i
hovedsak to institusjoner som forårsaker underskuddet. Begge institusjonene hadde noen ekstra
utfordringer løpet av året knyttet til MRSA og har forholdsvis høyt sykefravær. Her jobbes de med
konkrete tiltak, spesielt knyttet til kultur og klare ansvarsforhold.
87
Kløvertun rehabilitering hadde et underskudd på -0,6 mill. kr. Dette er ikke helt reelt, da refusjon på
kostnader knyttet til fysioterapi og ergoterapi er ført på en annen tjenestegruppe. Dette tilsvarer 1,2 mill.
kr. Det jobbes med å endre på dette i 2015 slik at resultatet vil fremstå mer realistisk. Dagsenterdriften
har også et merforbruk på -0,5 mill. kr. Dette skyldes for høye lønnsutgifter.
Kjøkkentjenesten
Denne tjenesten gjenspeiler ikke hele kjøkkenservice som enhet. Grunnen til dette er at mesteparten av
Kjøkkenservice sin virksomhet er registrert på andre KOSTRA funksjoner og dermed bakt inn i de andre
resultatene. Kjøkkenservice som enhet hadde i 2014 et overskudd på 44 745 kr.
Tjenester for utviklingshemmede
Tjenestegruppen består av UH institusjoner, avlasting, støttekontakt UH, dagsenter og boligtjeneste for
personer med utviklingshemning. I 2014 hadde denne tjenestegruppen et samlet budsjett på 227,0 mill.
kr., og denne tjenestegruppen hadde et samlet positivt budsjettavvik på 2,3 mill. kr. Dette må nok ses i
sammenheng med tjenestegruppen psykisk helsevern. Dette blir kommentert nedenfor.
Samlet sett så hadde utførene et negativt avvik på -0,2 mill. kr. Unntar man UH-delen av
Hovedgårdstunet så har utførerne et avvik på -2,3 mill. kr. Da er det spesielt en bolig som har hatt store
utfordringer i 2014. Dette skyldes da to ekstra krevende brukere som krever ekstra bemanning. UH
delen av Hovedgårdstunet hadde i 2014 et positivt avvik på 2,1 mill. kr. Dette avviket er nok ikke 100 %
reelt da Hovedgårdstunet samlet også inneholder andre tjenester enn bare UH. Nytt av 2014 er at dette
bygget har fått en felles leder, og man har felles bruk av personale. Sektorens fordelingsmodell av
ressurskrevende midler kommer nok UH-tjenestene uforholdsmessig til gode, og må derfor ses i
sammenheng med det negative resultatet på psykisk helsevern. I 2015 vil man jobbe med å endre
dette.
På forvaltningssiden så hadde man et positiv avvik på 2,5 mill. kr. Støttekontakt og avlastning hadde et
mindreforbruk på 1,6 mill. kr. Årsaken til dette er lavere volum på kjøp av avlastingstjenester fra ny
ekstern part. Dagsenter og boligtjenesten hadde et samlet aktivitetsavvik på 1,5 mill. kr. Dette skyldes et
lavere volum og en lettere brukergruppe ved starten av året. Man har også et merforbruk på
transportutgifter til UH dagsenter på -1,1 mill. kr. Det resterende positive avviket på 0,5 mill. kr. skyldes
merinntekt brukerbetaling på 0,4 mill. kr., og besparelse knyttet til administrasjon på 0,1 mill. kr.
Forebygging, helsestasjoner og skolehelse
Tjenestegruppen består i hovedsak av samfunnsmedisinske tjenester som smittevern, miljørettet
helsevern og forebyggende helsearbeid, men også helsestasjon for ungdom samt leger knyttet til
helsestasjon. I denne tjenestegruppen så er flere av tjenestene overført til oppvekstsektoren i 2014.
Budsjettet for 2014 var 19,2 mill. kr. og man hadde i 2014 et mindreforbruk på 0,6 mill. kr. Årsaken til
avvik er et halvt år med vakant lederstilling samt effektiv drift.
Psykisk helsearbeid
Psykisk helsearbeid inneholder psykiatrisk sykepleie, psykiatribolig og dagsenter samt støttekontakt
knyttet til psykiatri. For driftsåret 2014 var budsjettet på 75,7 mill. kr., og man hadde et negativt
budsjettavvik på -1,4 mill. kr.
Psykiatrisk sykepleie har et samlet positivt avvik på 2,2 mill. kr. Dette avviket skyldes i hovedsak et
aktivitetsavvik på 1,2 mill. kr. grunnet lavere volum enn budsjettert og positivt driftsavvik på 0,6 mill. kr.
De resterende 0,4 mill. kr. skyldes blant annet merinntekter og mindreforbruk på administrasjon ved
forvaltningskontoret.
Drift av psykiatriboliger hadde et merforbruk på -4,0 mill. kr. i 2014. Dette avviket skyldes flere tyngre
brukere, samt at sektorens fordelingsmodell knyttet til ressurskrevende brukere nok tildeler for lite
midler til psykisk helse kontra UH. Man vil i 2015 jobbe med å få endret på dette.
Eller så hadde dagsenter og støttekontakt et positivt avvik på i underkant av 0,3 mill. kr.
88
Diagnose rehabilitering og behandling u/Kløvertun
Denne tjenestegruppen består av følgende tjenester: Fysioterapi, ergoterapi, legevaktstjenester,
fengselsleger, turnuskandidater, driftstilskudd leger, flykningshelsetjenesten, utskrivningsklare pasienter
og øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det totale budsjett for denne tjenestegruppen var i 2014 105,1 mill. kr.,
og tjenesten hadde i 2014 et positivt budsjettavvik på 4,8 mill. kr.
Budsjettavviket består av en rekke forskjellige avvik, men hovedårsaken er et underforbruk på
fysioterapi og ergoterapi på til sammen 3,0 mill. kr.
For fysioterapi så er mindreforbruket på 1,5 mill. kr. Av dette avviket så er 0,6 mill. kr. knyttet til vakante
stillinger, 0,7 mill. kr. knyttet til refusjon fra HELFO. Dette er kostnader som registrert på
tjenestegruppen sykehjem/institusjon, mens inntekten er ført på denne tjenestegruppen. De resterende
0,2 mill. kr. skyldes effektiv drift på soner.
Mindreforbruket for ergoterapitjenesten er 1,5 mill. kr., og av dette så skyldes 0,8 mill. kr. vakant stilling
og effektiv drift på ergoterapi i sonene. De resterende 0,7 mill. kr. er knyttet til refusjon fra HELFO på
kostnader knyttet til sykehjem/institusjon.
Refusjonene fra HELFO, som kommentert ovenfor, medfører at resultatet for denne tjenestegruppen
fremkommer noe mer positivt enn det reelle. Tilsvarende fremkommer tjenestegruppen
«sykehjem/institusjon» noe mer negativt enn det reelle.
Det resterende avviket på 1,8 mill. kr. er i hovedsak sammensatt av seks ulike avvik. Det er en
besparelse knyttet til Igalo-prosjektet på 1,1 mill. kr. Total for 2014 hadde sektoren kostnader knyttet til
utskrivningsklare pasienter på 0,2 mill. kr. som ikke ligger innlagt i budsjettene. Man hadde også i 2014
en besparelse knyttet til fastlageadministrasjon på 0,6 mill. kr. Legevaktstjenesten hadde i 2014 et
merforbruk på -0,7 mill. kr. Dette skyldes bistand til turnusplanlegging samt innleie av ekstravakter.
Ellers er det et positivt avvik på ca 1,0 mill. kr. der 0,9 mill. kr. skyldes feil budsjettering. Dette er midler
som egentlig tilhører institusjon (se kommentar ovenfor).
Barnevern HS
Barnevernstjenesten hadde i 2014 sitt første hele driftsår som en del av oppvekstsektoren. De
regnskap- og budsjettallene som fremkommer i tabellen ovenfor er kun regnskapstekniske KOSTRA
tilpasninger av utgifter knyttet til Gyldengården.
NAV Kristiansand
NAV Kristiansand hadde i 2014 et samlet budsjett på 231,6 mill. kr. Det totale budsjettavviket endte på
et mindreforbruk på 3,2 mill. kr. Til tross for et negativt budsjettavvik på økonomisk sosialhjelp på -19,9
mill. kr. har NAV Kristiansand samlet sett et lite overskudd. Dette skyldes i hovedsak merinntekter på
integreringstilskuddet på 11,5 mill. kr. og overskudd på kvalifiseringsprogrammet på 6,1 mill. kr.
Sosialtjenesten u/NAV
Inkludert i denne tjenestegruppen så finner vi tjenester som: Utleieboliger til rus, lærlingetjenesten,
tilskuddsordning til rus, sosial- og boligoppføling, gjeldsrådgivning, asylmottak, tolketjenesten og
flyktningetjenesten. Totalbudsjettet for denne tjenestegruppen var i 2014 på 77,8 mill. kr. Man hadde
ved utgangen av året et negativt budsjettavvik på -5,2 mill. kr. Det er i hovedsak to årsaker til dette
avviket. Tolketjenesten hadde i 2014 utfordringer, både knyttet til for høy bemanning og
mindreinntekter. Dette medførte til et merforbruk på -3,1 mill. kr. ved utgangen av året. Det resterende
avviket er i hovedsak knyttet til utfordringer ved driften av oppfølgingsteam innenfor rusfeltet.
Stab og støtte, politiske utvalg og ufordelt kompensasjon
Typiske utgifter knyttet til denne gruppen er utgifter til administrasjon, politiske utvalg, kantinedrift og
diverse kompensasjoner. Budsjett var i 2014 på 41,6 mill. kr. og sektoren hadde i 2014 et positivt
budsjettavvik på 4,4 mill. kr. Det positive avviket består av blant annet en besparelse på 2,8 mill. kr. på
overordnede ansvar. Av dette er 0,7 mill. kr. knyttet til en besparelse hos helseog sosialdirektørens
stab. Ellers er resten i hovedsak knyttet til besparelse på politiske utvalg og en ubrukt buffer.
Den resterende delen avviket på 1,6 mill. kr. kan i all hovedsak splittes opp i to. Kantinedrift har et
merforbruk på -0,8 mill. kr. og det er besparelse på virksomhetsstaber på til sammen 2,4 mill. kr. Dette
89
skyldes at man har i deler av året hatt noe vakante stillinger. Disse er nå besatt, og man forventer ikke
samme overskudd i 2015.
Bygg
Byggutgifter knyttet til pleie- og omsorgstjenester inneholder i all hovedsak utgifter til institusjonsbygg.
Dette er utgifter som vaktmester, renhold, strøm og snøbrøyting. Budsjettet for 2014 var på 30 mill. kr.,
og sektoren et mindreforbruk på -23 504 kr.
Samhandlingsreformen
Sektoren har siden 2012 opparbeidet et fond knyttet til kommunal medfinansiering. Begrunnelsen for
dette var at prognoser for fremtidige utgifter knyttet til ordningen var høyere enn de forventede
budsjettrammene. Fra 2015 er det vedtatt i stortinget at denne ordningen skal bortfalle og dermed blir
nå denne bufferen nå lagt inn i driftsrammene for sektoren i 2014, som igjen medfører at sektorens
disposisjonsfond øker tilsvarende som dette fondet. Budsjettet for 2014 blir da 91 mill. kr., mens det er
regnskapsført 77,7 mill. kr. Dette gir et positivt budsjettavvik på 13,2 mill. kr. Som nevnt ovenfor så øker
dette sektorens disposisjonsfond. Det er forventet at sektoren må bruke deler av denne økningen på
disposisjonsfondet i 2015. Årsaken til dette er at det endelige oppgjøret for 2014 knyttet til kommunal
medfinansiering ikke er klart før høsten 2015. Foreløpige prognoser tilsier at Kristiansand vil ha et større
forbruk enn det foreløpige innbetalte a-konto beløpet. Beløpet er fortsatt usikkert.
90
Tabellen nedenfor inneholder det økonomiske resultatet på investeringene for 2014. Under tabellen
følger en forklaring av de mest sentrale investeringene.
Regnskap Budsjett
pr. 2014
pr. 2014
Avvik - til
2015
Prosjekt
(tall i 1000 kr)
1300567
1300568
1300569
1300801
4300002
4300005
4300012
4300020
4300022
4300026
4300028
4300038
4300042
4300047
4300049
4300058
4300059
4300067
4300069
4300076
4300078
4300085
162
0
138
535
5038
9147
6431
67
161
4468
1658
740
240
0
223
0
51
550
200
-9
932
-532
550
150
170
465
11456
10359
6500
200
500
4500
2050
850
500
70
230
2000
3335
600
200
0
900
0
388
150
32
-70
6417
1212
69
133
339
32
392
110
260
70
7
2000
3284
50
0
9
-32
532
643
1100
457
4300088
4300089
4300090
4300092
4300093
9345207
9356201
9476030
9908201
Oppussingspenger UH enheter
Inventar til sone kontor Kuholmen
Strømme fellesstua inventar/utstyr
Visma Ressursstyring
IT-utgifter HS-sektoren
Inventar/utstyr sykehjem
Trygghetsalarmer
Opprustning aktivitetssentre psykiatri
Oppussing dagsenter Industrien
Inventar Kløvertun
Carport, sonekontorer 3 plasser
Hjelpemidler - kort tid
Radiosentralen v/Legevakta
Fornyelse av inventar omsorgsboliger
Beredskap
Utvikling av IT-teknologi i omsorg
Omsorgsstrategiprosjekter
Kjøkkenservice utstyr og inventar
Demoleilighet
Ny bil Transportsentralen 2013
Renovering av bad v/Stener Heyerdahl sykehjem
Ombygging av dagsenter v/Presteheia
Sonelokaler ved Valhalla omsorgssenter inkl.
inventar
Inventar og vedlikehold omsorgssentre vest
Inventar og vedlikehold omsorgssentre øst
Inventar og vedlikehold omsorgssentre nord
Inventar og vedlikehold Valhalla korttidsplasser
HMS tiltak Løkkeveien
Kvales Minne-omb. medisinrom 2007
Gislemyrveien 10
Bispegra 44, ombygging – oppstart 2008
Gyldengården
414
363
228
349
1474
129
470
553
6626
573
578
252
304
1500
129
470
1000
6626
159
215
24
-45
26
0
0
447
0
9998000
Inst.sektor3-ekstraord
4856
6330
1474
46 305
64 447
18 142
4300086
Sum helseog sosialsektoren
Prosjekt
(tall i 1 000 kr)
7397000
Etableringslån 1
Regnskap Budsjett
pr. 2014
pr. 2014
698 074
91
718 850
Avvik - til
2015
20 776
Kommentar til større investeringsprosjekter:
4300002 4300005 4300012 4300058 IT- utgifter HS-sektoren: Midlene brukes til IT-modernisering av tjenester.
Inventar/utstyr sykehjem: Samlet saldo for alle sykehjem i henhold til gammel
organisering. Skal omposteres til nye investeringsprosjekter tilpasset ny organisering
(se prosjektnr 4300088-4300092).
Trygghetsalarmer: Midler til kjøp av inventar og utstyr. Det er behov for modernisering
av systemet og det planlegges en behovskartlegging ila våren 2015. Fokus på
varslingsteknologi som vil omfatte både omsorgssentre, boliger og hjemmeboende.
Kommunen deltar i eget nettverk for innovative anskaffelser som bidrar i dette arbeidet.
Utvikling av IT-teknologi i omsorg: Midlene ble bevilget i handlingsprogrammet 2013.
Det foreligger plan for bruk av disse midler.
Inventar Kløvertun: Midlene brukes til innkjøp av nytt inventar og utstyr.
4300026 4300058/59 Prosjektene må sees i sammenheng. Midlene er øremerket til innovasjonsprosjekter
som ikke er igangsatt pga. usikkerhet rundt statlige anbefalinger om teknologiske
løsninger. Utfordringene er mange og komplekse, eksempelvis hvilken løsning vil
fungere best, koordinering på leverandørsiden mellom kommuner og standardisering av
løsninger. Nasjonale prosjekter rundt dette er igangsatt og Kristiansand kommune er
delaktig. En del av prosjektmidlene vil brukes til pilotprosjekter i 2015.
HMS tiltak Løkkeveien: Nødutgang i 2.etg etablert og garderobeforhold i boligen er økt i
4300093 takt med høyere bemanning.
Gyldengården: Midler benyttes til innkjøp av nytt inventar og utstyr.
9908201 Inst.sektor3-ekstraord: Midlene skal brukes til nødvendige tiltak knyttet til
9998000 omstillingsprosesser i sektoren.
92
Investeringsprosjekter som er avsluttet i 2014:
Prosjekt
nr
Navn
Regnskap Budsjett
Avvik
Finansiering
Overføres prosjekt
9998000
4300070
Etablering i Aquarama
340
550
210
4300071
Etablering i Vågsbygd
Samfunnshus
587
300
-287
Merkostnad dekkes i
prosjekt 9998000
9947202
Ombygging av lokaler
Vågsbygd samfunnshus
640
400
-240
Merkostnad dekkes i
prosjekt 9998000
4300050
Sykesignalanlegg
277
300
23
605
500
-105
-515
0
515
Overføres
Disposisjonsfond
309
0
-309
Dekkes av
Disposisjonsfond
661
660
-1
1 823
1 000
1 086
650
-436
331
400
69
184
110
-74
0
300
300 Overføres til 9998000
110
325
2 181
2 300
58
140
1 048
1 000
-48 Dekkes av 4300002
289
150
-139 Dekkes av 9998000
781
500
-281 Dekkes av 9998000
10 796
9 585
4300081
4300074
4300075
Utskifting av telefonisystem
på sykehjem i 2013
Oppussing av kjøkken
v/Randesund
omsorgssenter
Gryte til Kjøkkenservice
Mobildekning v/Grim
omsorgssenter
Ombygging av NAV mottak
4300062
i Gyldengården
Tilpasninger og HMS-tiltak
4300065
ved Gyldengården
Oppgradering av
utearealer ved
4300083
rehabiliteringssenter
Jegersberg gård
7 nye sykehjemsplasser
9311201
v/Vågsbygdtunet
Inventar omsorgsboliger
4300040
Grim
Etablering av 13
korttidsplasser ved
4300064
Valhalla og Kløvertun ev.
andre sykehjem
Flytteutgifter/ombygging
4300029
sykehjem
Inventar til bofelleskap1300562
Helse S-L
1300808 Utskifting av wyse1200
Etableringer på Strømme
4300072
senter
Etablering av boenheter
4300082
ved Jegersberg gård
Sum avsluttede prosjekter
4300077
Overføres prosjekt
9998000
Merkostnad dekkes i
prosjekt 9998000
Merkostnad dekkes i
prosjekt 9998000
-823 Dekkes av bykassen
Dekkes av
Disposisjonsfond
Overføres prosjekt
9998000
Merkostnad dekkes i
prosjekt 9998000
-1 210
Ang. 4300072: Denne ble avsluttet på feil vis i 2. tertial 2014 og vil bli korrigert i 1.tertail 2015.
93
6.2.5 Budsjettendringer 2014
Tabellen nedenfor gir en oversikt over de budsjettendringene som påvirket sektorens ramme i 2014.
Tiltak (tall i 1 000 kr)
Økte
utgifter/reduserte
inntekter
Budsjettendringer vedtatt 1. tertial 2014
Merinntekt integreringstilskudd grunnet økt flyktningebosetning
Kompensasjon for merutgifter pasientskadeerstatning
Frivillighetsprisen overført fra Organisasjonssektoren
Prosjekt lovbrudd - midler overføres fra Teknisk sektor
Trekk knyttet til leieutgifter Knudsengården
Lønn/husleie ny direktør i helse og sosial sektoren i 2014
Besparelser renhold - Helse og sosialsektoren
Kompensasjon pensjonsutgifter fra første arbeidstime (små
stillinger)
Kompensasjon Kjøkkenservice for drift av kantine i
rådhuskvartalet
HS sektors medfinansiering av kantinedrift i rådhuskvartalet
Overføres til NAV drift. Fra disposisjonsfond
Overføringer til Oppvekst vedrørende barne & familietjenesten
Budsjettendringer vedtatt 2. tertial 2014
Omprioritere merinntekt brukerbetaling institusjon til
brukerbetaling hjemmehjelp
Overføring av St. Joseph-midler til HP 2015-2018
Overføring av opplæringsmidler nødnett til HP 2015-2018
Øvrige budsjettreguleringer
Omprioriteringer internt for å dekke kostnader vedr F3 dager
Etterregulering for lønns- og prisvekst 2014
Videreføring lønns- og prisvekst 2013
Teknisk justering ved kalkulering av lønns/prisvekst
Etterregulering for lønnsjustering 2014
Sum rammeendringer
Reduserte
utgifter/økte
inntekter
15 451
5 050
76
50
300
-850
830
-643
10 245
850
-75
-1 100
-382
-4 420
1 100
1 600
-1 600
-4 170
-250
11 545
6 482
-11 545
-74
4
-1 196
11 469
27 716
Det har i tillegg vært en del interne reguleringer som en tilpasning til sektorens omorganisering.
94
6.2.6 Sektorens disposisjonsfond
Sektoren hadde per 1.1.2014 et disposisjonsfond på 16,9 mill. kr. Sektoren har brukt noe av midlene i
2014, samt overført til bykassen. Sektoren hadde i 2014 et mindreforbruk på 20,4 mill. kr. på driften.
Dermed er disposisjonsfondet ved årets slutt på 33,3 mill. kr.
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond per 1.1.14
Overføring til bykassen
Overføring til NAV drift
HMS tiltak - ombygging av Gyldengården
Korrigering av dobbelt trekk til kjøkken
v/Randesund sykehjem
Innkjøp av stor gryte v/Kjøkkenservice
Årsresultat 2014
Disposisjonsfond per 1.1.15
Beløp
16 878 516
-2 675 000
-1 100 000
-435 691
515 021
-308 557
20 435 520
33 309 809
Sektoren har per 1.1.15 i tillegg bundne fond på kr. 59,4 mill.
95
6.2.7 Oppfølging av verbalforslag
Vedtak
Følges opp
Status 2014
Beslutningen vedrørende 2. byggetrinn
på Jegersberg gård utsettes inntil 1.
byggetrinn er evaluert. Evalueringen
foretas av kommunerevisjonen.
Helse- og sosialsektoren
yter den bistand
revisjonen ønsker i
forbindelse med
evalueringen.
Bystyret ber om en sak der dagens tilbud
om kommunal bolig med oppfølging til
våre rusmisbrukere vurderes opp mot
kostnad og effekt ved plassering ved
egnet rusomsorgsplass. Utgangspunktet
er aktive rusmisbrukere med motivasjon
for å bli rusfri. Målet er rusfrihet og
tilbakeføring til samfunnet så raskt som
mulig. Det bes også vurdert om, og på
hvilken måte, kommunal bolig kan
erstattes av rusomsorgsplass ved
langvarige omsorgsopphold. Bystyret ber
om at nevnte vurderinger gjennomføres i
forbindelse med rulleringen av
Boligsosial handlingsplan og
Rusmiddelpolitisk handlingsplan i 2014.
Midlene som ble politisk bestemt til kjøp
av rusomsorgsplasser hos ideelle
organisasjoner stor kr 1 million
videreføres for 2014. Midlene vil kunne
brukes til kjøp av enkeltplasser, og flere
andre individuelle tjenester i tråd med
avtaler som vil bli inngått etter at
anbudsrunden er gjennomført som
planlagt på nyåret 2014.
Det bevilges kr 150.000 til 3 søknader
om samlivskurs i 2 år. Samlivskurs
Randesund Misjonskirke kr 70.000,
Samlivskurs Justnes Misjonskirke
kr 35.000, Samlivskurs Frikirka
Kristiansand kr 45.000.
Kristiansand kommune går i dialog med
statlige myndigheter med sikte på en
forsøksordning med tannpleien inn under
trygdesystemet.
Vurderingen
gjennomføres i
forbindelse med rullering
av Boligsosial
handlingsplan,
Rusmiddelpolitisk
handlingsplan og Plan
for psykisk helsearbeid
som planlegges
ferdigstilt høsten 2014.
Helse- og sosialsektoren har
bistått i forbindelse med
revisjonens evaluering og har
fulgt opp anbefalingene ved å
fremme en sak for Bystyret i
mars 2015. Saken gjør rede
for de forholdene revisjonen
anbefaler at presiseres.
Helse- og sosialsektoren
legger frem den faglige
statusrapporten i forbindelse
med første driftsfase, i
samme sak. Også dette i tråd
med revisjonens anbefaling.
Vurderingen gjennomføres
som foreslått i forbindelse
med planrulleringen.
Rusmiddelpolitisk
handlingsplan og Plan for
psykisk helsearbeid
ferdigstilles juni 2015.
Boligsosial handlingsplan
ferdigstilles i løpet av 2015
1 mill.kr for 2014
synliggjøres i
anbudsgrunnlaget som
utarbeides og legges
frem for helseog
sosialstyret 21. januar
2014.
Anbudsgrunnlaget ble lagt
frem som sak for helseog
sosialstyret som foreslått
Midlene som er bevilget
utbetales
organisasjonene i tråd
med vedtaket.
Midlene ble utbetalt i tråd
med vedtaket, som foreslått.
Helse- og sosialstyret
orienteres om status i
arbeidet innen juni 2014
Helse- og sosialstyret er blitt
orientert om at helseog
sosialdirektøren adresserer
dette til adekvate instanser
som en nasjonal
problemstilling.
96
Vedtak
Følges opp
Status 2014
Bystyret ber om at det fremmes tiltak for
å redusere rusmisbruk i skolen.
I forståelse med
oppvekstsektoren følges
vedtaket opp ved at tiltak
vurderes og legges frem
til politisk behandling i
forbindelse med rullert
Rusmiddelpolitisk
handlingsplan og Plan
for psykisk helsearbeid
høsten 2014.
Vedtaket følges opp som
foreslått i forbindelse med
planrulleringen.
Rusmiddelpolitisk
handlingsplan og Plan for
psykisk helsearbeid
ferdigstilles juni 2015
6.2.8 Plan og utredningsprogram
HELSE- OG SOSIAL SEKTOREN
Styringsdokumenter:
Rullering av plan for psykisk
helsearbeid
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Boligsosial handlingsplan
Omsorgsplan 2030
Samarbeid med
teknisk sektor/
forprosjekt
boligbehovplan
Omsorgsplan utgår
2015
o
v
I rute
o
o
v
v
I rute
I rute
o
v
Oppstart
forskjøvet til
2015, pga
koordinering opp
mot andre
prosesser
Forskjøvet til
2015 pga
koordinering opp
mot boligsosial
handlingsplan
Forskjøvet til
2015 grunnet
organisasjonsendring
Forskjøvet, pga
koordinering opp
mot regionale
prosesser
I rute
Plan for tjenester til mennesker med
utviklingshemming og store
funksjonshemminger
v
Strategisk kompetansestrategi
v
Utredning om øyeblikkelig hjelp,
legevakt og akuttmottak
Samarbeid Knutepunkt Sørlandet,
Sørlandet sykehus
Helhetlig risiko – og
sårbarhetsanalyse
Skal ferdigstilles før
ny planstrategi
utarbeides
Bestilling fra
rådmannen.
Rulleres årlig
Overordnet beredskapsplan
Strategiske utviklingsområder:
Boligsosialt utviklingsprogram
Innovasjonssatsing og
metodeutvikling
Samarbeid med
Husbanken og
teknisk sektor mfl
Skal inngå i en
tverrsektoriell
satsing
97
v
I rute
v
v
I rute
Igangsatt
HELSE- OG SOSIAL SEKTOREN
Program for forebygging og
rehabilitering
Samlet strategisk
utviklingsarbeid
innen
omsorgstjenestene
«Framtidas Trygghetspakke» og
utvikling av velferdsteknologi
v
o
98
v
v
v
v
I rute
I rute. Må
kanskje
fremskynde
vedtaket til 2015
6.3 KULTURSEKTOREN
Foto: Bente Jansen
Viktige hendelser 2014











Kulturdirektørens og idrettssjefens stab flyttet inn i Rådhuskvartalet.
Prosjektledelse av Grunnlovsjubileet i Vest-Agder.
Åpning av fritidsklubb på Flekkerøy.
Kommunen ved Fritidsetaten vest overtok driften av Vågsbygd samfunnshus.
Nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer – volleyball, dans, amerikansk fotball, friidrett
og sandvolleyball.
Hånes fritidssenter ble totalrenovert og modernisert innvendig.
Åpning av IKT-lab på hovedbiblioteket.
Biblioteket hadde 51 % vekst på antall besøkende på arrangement/kurs/aktiviteter.
Filmverkstedet på Samsen kulturhus fikk fire prisnominasjoner i inn- og utland, tre for filmen
«Tarantella» og én for «Vuggesang».
79 barnebursdager avholdt i klatrehuset på Samsen, en økning på 22 fra året før.
Kulturskolens teateravdeling måtte flytte ut av Kongens gate skole på grunn av helsefarlige
lokaler.
6.3.1 Arbeidsgivervirksomheten – periodemål
1
Resultat
2014
45,5 %
30,2 %
2,1 %
5,1
44 %
28 %
5%
5,0
46,3 %
32,1 %
3,4 %
7%
7%
9,1 %
34
20
20
4,5
4,7
-----
4,4
4,8
-----
Balansert kjønnsfordeling på arbeidsplassene
Indikatorer:
Andel av de deltidsansatte som jobber uønsket deltid
Antall på praksisplass/arbeidstrening fra NAV,
flyktningetjenesten og andre (minst 1 månedsverk per år)
3
Mål
2014
Rekruttere og beholde god arbeidskraft
Indikatorer:
Andel ansatte med deltidsstillinger
Andel kvinner med deltidsstillinger av alle ansatte
Andel ansatte som tar ut full AFP
Stolthet over egen arbeidsplass
(MU 2007 = 4,8 / 2009 = 4,9 / 2011 = 5,0)
2
Status
2013
Ledelse og kompetanseutvikling
Ansatte har god mulighet til faglig og personlig utvikling i jobben
Indikatorer:
Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i
jobben (MU 2007 = 4,2 / 2009 = 4,3 / 2011 = 4,5)
I hvilken grad legger arbeidsgiver til rette for kompetanseutvikling som er viktig for jobben din
(MU 2009 = 4,3 / 2011 = 4,5)
100
Status
2013
4
Mål
2014
Resultat
2014
Arbeidsmiljø
Redusert sykefravær og økt trivsel
Indikatorer:
Sykefravær i % av årsverk
Gjennomsnitt totalscore på medarbeiderundersøkelsen (MTU)
(MU 2007 = 4,5 / 2009 = 4,5 / 2011 = 4,7)
5,4
4,7
5,8 %
4,9
6,0 %
----
MU tall er resultat for 2013. Alle tall, unntatt sykefravær, er eksklusiv timeansatte.
Nøkkeltall i tillegg til periodemålene
Slik gjør vi det, jfr. Kommuneplanen:
 Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold
(Kommuneplanen 2011-2022). Kristiansand scorer bedre på SSBs indeks for kjønnslikestilling.
 Kvinner og menn har likeverdige arbeids-, lønns- og utviklingsmuligheter.
 Kvinners stilling er styrket, spesielt når det gjelder opprykksmuligheter og rekruttering til
selvstendige og ledende stillinger.
 Ingen diskriminerende og krenkende holdninger og handlinger på arbeidsplassene.
 Flere innvandrere og personer med funksjonsnedsettelse har stillinger på alle nivå i kommunen.
NØKKELTALL
Status
2011
Antall enheter (6 enheter + stab)
Antall årsverk
Antall ansatte
Andel ansatte kvinner
Andel ansatte i deltidsstillinger
Andel av alle kvinner i deltidsstillinger
7
3
165,3
81,1
281
55 %
60 %
68,8 %
18
Status
2012
7
3
158,7
81,8
272
54 %
56 %
64,1 %
26
Status
2013
7
3
150,53
78,52
249
53 %
67 %
78,8 %
19
Status
2014
7
3
153,3
83,3
266
58,3 %
64 %
71,6 %
30
Kilde: Årsrapport 2012 og Personal- og lønnssystemet. Alle tall er inkludert faste timeansatte
Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte kvinner og menn.
Kvinner
Menn
2011
2012
2013
2014
2011
2012
6,5 %
10,1 %
7,9 %
11,6 %
6,3 %
8,9 %
101
2013
9,4 %
2014
10,8 %
Kjønnsbalanse i sektoren
2011
2012
2013
2014
kvinner
menn
kvinner
menn
kvinner
menn
kvinner
menn
Kultur
55 %
45 %
54 %
46 %
53 %
47 %
58,3 %
41,7 %
Kommunen
78 %
22 %
77 %
23 %
77 %
23 %
Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå
2011
kvinner
menn
Direktører
2012
kvinner menn
100 %
2013
kvinner menn
100 %
100 %
Enhetsledere
50 %
50 %
50 %
50 %
50 %
50 %
57 %
43 %
64 %
36 %
63,6 %
36,4 %
Videregående skole
48 %
52 %
45 %
55 %
47,5 %
52,5 %
Ufaglærte
57 %
43 %
47 %
53 %
50 %
50 %
Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn
2013
Kultur
kvinner
menn
alle
2014
kvinner
menn
alle
Enhetsledere
656.667
680.000
668.333
675.000
698.333
686.666
432.537
448.130
438.141
433 874
484 218
452 181
Videregående skole
366.476
363.577
364.872
372 326
388 395
380 763
Ufaglærte
329.714
350.375
340.733
336 289
362 556
349 422
 Prioritere lederutvikling gjennom relevante lederutviklingsprogrammer og hente informasjon
gjennom kompetansekartlegging og medarbeiderundersøkelser.
forskningsmiljøer og næringsliv.
Kultursektoren har i 2014 hatt 4 deltaker på Lederopplæringsprogrammet.
 Medarbeidere har en høy grad av frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid.
 Arbeidsplassene har et helsefremmende arbeidsmiljø og jobber aktivt for å få ned sykefraværet.
102
Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn
Sykefravær
2012
2013
9,5 %
6,3 %
• Korttidsfravær
1,5 %
1,4 %
• Langtidsfravær
8,0 %
4,9 %
2014
5,7 %
1,4 %
4,3 %
Menn totalt fravær
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
5,2 %
1,3 %
4,9 %
4.5 %
1,7 %
2,8 %
6,3 %
1,1 %
5,2 %
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
7,3 %
1,4 %
5,9 %
5,4 %
1,6 %
3,8 %
6,0 %
1,2 %
4,8 %
6.3.2 Oppfølging av kommunens satsingsområder – periodemål og driftsmål
Felles satsingsområder
Byen som drivkraft
Nr.
1
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
Kultursektoren har et aktivt engasjement i internasjonale
prosjekter og nettverk.
Indikatorer:
1. Antall internasjonale prosjekter.
2. Antall ”Aktiv Ungdom” - programmer.
3. Antall aktive internasjonale forbindelser/nettverk.
103
3
2
5
5
2
6
1
2
6
Nr.
1
Bidra til bedring av folkehelsen gjennom tilrettelegging av møteplasser (arenaer og aktiviteter)
som fremmer tilhørighet, mangfold og mestringsopplevelser.
Status 31.12.14:
Tjenesten «Boken kommer» når ut til innbyggere som ikke har helse til å oppsøke biblioteket.
Prosjektet «Leselyst, språk og IKT» er rettet mot innbyggere med innvandrerbakgrunn som
trenger språkferdigheter og IKT-ferdigheter.
Deltar i prosjektet «fargespill» som er rettet mot barn og unge med innvandrerbakgrunn.
Deltar i arbeidsgruppe for utvikling av folkehelsefremmende aktiviteter i området Gravane –
Bystranda.
Deltar i arrangementsgruppa for mobilitetsuken.
Koordinerer utviklingsarbeid på Bragdøya og Odderøya for blant annet å sikre tilgjengeligheten
og øke bruken av friluftsområdene.
Arrangerer 52 ukentlige gruppetilbud for innbyggere som trenger ekstra tilrettelegging. Tilbud
innen fysisk aktivitet omfatter blant annet svømming, friluftsliv, klatring, yoga, qing gong,
fotball, boksing, samt sirkeltrening og ballspill i gymsal. Det legges også til rette for
gruppetilbud innen musikk, dans og andre kulturopplevelser.
Bidrar til etablering av nye idrettsanlegg. I år er tennishaller og baner ferdigstilt på Kristiansand
stadion i regi av Kristiansand Tennisklubb.
Kulturdirektørens stab
Byen som drivkraft
Nr.
1
Utvikle Odderøya til et kraftsenter for kunst- og kulturproduksjon og opplevelse.
Status 31.12.14:
Prosjekt Odderøya er gjennomført og avsluttet. Videre arbeid følges opp gjennom driftsutvalget
for Odderøya og kulturhistorisk gruppe som begge jobber etter vedtatt kulturstrategi.
2
Bidra aktivt til at de regionale kulturinstitusjonene styrkes.
Status 31.12.14:
Prinsipper for museumsutvikling i Kristiansand vedtatt i Bystyret og i Fylkestinget.
Lagt til rette for at Vest-Agder-museet gjennom by- og brannhistorisk utstilling i Rådhuskvartalet
får synliggjort sin profesjonalitet og sin kompetanse innen moderne historieformidling for et stort
publikum.
Prinsippvedtak vedrørende omdanning av Agder naturmuseum og botaniske hage IKS til
Universitetsmuseum.
104
Byen som drivkraft
Nr.
3
Medvirke til profesjonalisering av kunst- og kulturfeltet. Styrke kompetansesentrene og bidra til
nyetableringer.
Status 31.12.14:
Deltar i prosessen Agder kunstsenter har initiert omkring organisering og drift.
Dialog med scenekunstmiljøet og offentlige samarbeidspartnere med tanke på nytt
kompetansesenter.
Koordinert revidert eierstrategi for Sørnorsk filmsenter. Bystyrevedtak vedrørende Telemark
fylkeskommune som formell medeier i aksjeselskapet gjennom aksjeemisjon.
Deltar aktivt i videreutvikling av Sørf – kompetansesenter for musikk.
4
Økt satsing på talentutvikling i sektorens egne enheter og i samarbeid med byens kulturliv.
Status 31.12.14:
Initiativtaker til «Turbo» - talentprogram for unge musikere i band.
Kulturskolens talentutviklingsprogram i musikk, Kilden lørdagsskole, videreføres.
Tilskudd til kursvirksomhet i regi av AKKS.
Tildeling av kunstnerstipend.
Bidrar til talentutvikling gjennom tilskuddsordningen «Tilskudd til kunst- og kulturformål».
1
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
Ta initiativ til dialog og samhandling mellom aktørene i byens
kulturliv.
Indikator:
Antall dialogmøter med kulturlivet per år, initiert/arrangert av
kommunen.
-
4
Nr.
1
Tilrettelegge for at arenautviklingen skjer i Kvadraturen og at byrommet i større grad tas i bruk
som kulturarena.
Status 31.12.14:
Mobilt bibliotek i Gravane sommeren 2014.
Tilrettelegging for temporære kunstutrykk i Gravane.
Deltar i pågående arbeid med uterom i «museumskvartalet».
Modernisering biblioteket. Funksjonen som møteplass styrkes og utvikles.
Markering av European Day of Artistic Creativity. Bl.a.stuntformidling av skulpturer i uterom.
Tilskudd til sandskulptur i Gravane.
Deltar aktivt i arbeidsgruppe for markering av kulturaksen.
Forventningsavklaring vedrørende utvikling av kvartal 5 gjennom workshop med deltakelse fra
Agderforskning, Foreningen Posebyen og kommunen.
Revidert prosjekt for universell tilgjengelighet på Christiansholm festning innarbeidet i HP 201518.
105
5
Nr.
2
Synliggjøre kulturarven bedre, med særskilt fokus på Kvadraturen som det viktigste kulturminnet.
Status 31.12.14:
By- og brannhistorisk utstilling i Rådhuskvartalet forteller en liten del av byens historie for et stort
publikum.
Samarbeider med fylkesmannen og fylkeskommunen om en solid markering og feiring av
Grunnlovsjubileet i hele regionen.
Arrangerte foredrag om byens og torvets historie.
Tildelte kommunens kulturpris til rusleturforfatterne.
Fredning av Skippergata 43 som en markering i Grunnlovsjubileet.
3
Tilrettelegge for unike maritime kulturopplevelser med museumshavn i Nodeviga som knutepunkt.
Status 31.12.14:
Byggestart for aktivitetsbygg i Nodeviga museumshavn.
Prøveprosjekt med skyssbåt til ulike kystkulturdestinasjoner i Kristiansandsfjorden.
1
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
Bidra til å styrke og synliggjøre det internasjonale og flerkulturelle
engasjementet og mangfoldet i kunst- og kulturlivet.
Indikatorer:
1. Antall kunstnere i utvekslingsprosjekter per år.
2. Antall internasjonale/flerkulturelle prosjekter som mottar
tilskudd over kulturbudsjettet hvert år.
15
13
10
5
-
Bibliotektjenestene
Byen som drivkraft
Nr.
1
Bidra aktivt til å øke kvaliteten på bibliotektilbudet i Agder gjennom deltakelse i relevante
nettverk. Videreutvikle gode bibliotektjenester i tilknytting til vår unike lokalhistoriske samling
for Vest-Agder, tegneseriesamling og samling av engelskspråklige litteratur.
Status 31.12.14:
Kristiansand folkebibliotek deltar i samarbeid om Sørlandets Litteraturpris, videreutvikler en
lokalhistorisk samling som omfatter hele Vest-Agder og har arrangert 7 ungdomslitteraturmøter for kommunene i Knutepunktet Sørlandet. Lokalhistorisk samling har blitt bedre
tilgjengelig i 2014.
106
Nr.
1
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
Yte bibliotekstjenester overfor brukere bosatt i andre
kommuner i Agder og landet for øvrig.
Indikatorer:
1. Antall lån sendt via bibliotektransportordningen til
innbyggere bosatt i andre kommuner i Agder.
2. Antall lån sendt via bibliotektransportordningen til
innbyggere i andre kommuner i landet.
3. Økt utlån fra to av våre tre spesialsamlinger –
tegneseriesamlingen og engelskspråklig samling til andre
kommuner.
4984
4100
4900
1238
2100
1748
1000
840
Nr.
1
Ta e-bokløsning for folkebibliotek i bruk så snart det er mulig.
Status 31.12.14: Engelsk e-bokløsning ble tatt i bruk sommeren 2013, norsk e-bokløsning ble
tatt i bruk november 2013, utvidet norsk e-bokløsning ble tatt i bruk februar 2014.
Nr.
1
Resultat
2014
37
40
98
58/100
7172
12 440
40
50
75
57
3200
20 000
46
45
119
60
7255
18 487
39
40
39
150
268
4,3
4,5
4,5
4,5
4,7
4,4
5,3
5,5
5,4
Biblioteket styrker folks utdannelsesmuligheter. Biblioteket er
viktig for innbyggernes leseferdigheter, kunnskapsheving og
kulturopplevelser.
Indikatorer:
1. Antall lesestimuleringsprosjekt i grunnskole.
2. Antall aktiviteter, brukerorienteringer for grupper og
arrangementer der biblioteket er involvert.
3
Mål
2014
Sikre alle innbyggere lik tilgang til å delta i det digitale samfunn.
Indikatorer:
1. Antall PC-er med tilgang til internett for publikum.
2. Brukere av trådløst nett per dag.
3. Antall kurs på et elementært nivå i bruk av IKT.
4. Antall språk representert i elektroniske aviser.
5. Antall registrerte utlån av dataspill.
6. Antall nedlastinger og streaminger av bibliotekets digitale
tjenestetilbud.
2
Status
2013
Utvikle Kristiansand folkebibliotek som en velkjent og kjær
møteplass, der brukerne står i fokus.
Indikatorer:
1. Brukerne er fornøyd med biblioteket som et sted å møte
andre.
2. Brukerne er fornøyd med sin mulighet til å påvirke tilbudene
på biblioteket.
3. Brukerne er fornøyd med hvordan de blir mottatt og
behandlet.
107
Nr.
1
Status
2013
Driftsmål
Mål
2014
Resultat
2014
Biblioteket er av stor betydning som kunnskapsallmenning,
møtested og kulturarena i en digital tid. Biblioteket tilbyr
tilgjengelige og attraktive tjenester.
Indikatorer:
1. Hjemmesidebesøk
2. Besøk på biblioteket
3. Besøk på institusjoner, fengsel og hjemmebesøk
4. Utlån
5. Antall språk representert i samlingen (bøker, lydbøker,
aviser, tidsskrifter m.m.)
568 509 700 000 320 219
530 476 520 000 518 252
792
840
684
500 389 510 000 495 796
33
31
33
Fritidstjenestene
FRITIDSETATEN VEST
Status
2013
Nr. Driftsmål
1
Resultat
2014
I samarbeid med de unge driver kommunen ungdomstilbud i
lokalområdene Voie, Slettheia, Hellemyr, Tinnheia, Suldalen og
Torridal. Barn og unge med tilretteleggings-behov får
muligheten til deltakelse i fritidsaktiviteter.
Indikatorer:
1. Antall besøkende i fritidsklubb (ukedager).
2. Antall helgearrangement og fredagsåpent/antall
besøkende.
3. Antall selvstyrte ungdomsgrupper (dans, band, film m.m.).
4. Antall feriedager og turdager/antall deltakere.
5. Antall tilrettelagte grupper/antall deltakere under 25 år.
6. Antall feriedager og turdager/antall deltakere med
tilretteleggingsbehov.
2
Mål
2014
16 098
16 000
16 484
56/3828
28
21/534
14/148
45/3000
25
25/500
15/150
55/3375
19
24/798
14/130
17/91
9/70
10/124
103
81
122
206
186
144
100
100
120
200
200
150
81
64
92
140
228
106
Historiske kulturbygg og bydelshus brukes som arena for et
mangfoldig kultur og fritidsliv.
Indikatorer:
1. Andøen gård – utleie antall dager.
2. Myren gård – utleie antall dager.
3. Christiansholm festning – utleie antall dager.
4. Tinnheia fritidssenter – utleie antall dager.
5. Slettheia grendehus – utleie antall dager.
6. Voie grendehus – utleie antall dager.
108
FRITIDSETATEN ØST
Status
2013
Nr.
Driftsmål
1
I samarbeid med de unge driver kommunen ungdomstilbud i
lokalområdene Lund, Justvik, Søm, Hånes og Tveit.
Indikatorer:
1. Antall besøkende i fritidsklubb (ukedager).
2. Antall helgearrangement og fredagsåpent/antall
besøkende.
3. Antall selvstyrte ungdomsgrupper (dans, band, film m.m.)
Mål
2014
Resultat
2014
17 322
17 000
19 685
45/4629
23
18/482
45/4000
20
18/450
52/4964
24
32/596
19/149
20/180
41/228
15/100
15/140
33/200
17/162
20/168
40/190
188
189
162
150
200
150
206
196
169
Innbyggere med tilretteleggingsbehov (fysisk, psykisk,
økonomisk, sosialt) får muligheten til deltakelse i
fritidsaktiviteter og kompetanseheving innen kulturelle
aktiviteter og uttrykk.
2
Indikatorer:
1. Antall grupper/antall deltakere under 25 år.
2. Antall grupper/antall deltakere over 25 år.
Bydelshus er av stor betydning for nærmiljøene som arena for
rekreasjon, utvikling av talenter, ferdigheter og sosiale
nettverk.
3
Indikatorer:
1. Roligheden gård – utleie antall dager.
2. Randesund bydelshus – utleie antall dager.
3. Justvik bydelshus – utleie antall dager.
SAMSEN KULTURHUS
Nr.
1
Status
2013
Driftsmål
Resultat
2014
Samsen kulturhus er de unges foretrukne arena for
mangfoldige kulturopplevelser, og frivillige aktører spiller en
sentral rolle i det totale tilbudet på kulturhuset.
Indikatorer:
1. Antall brukergrupper totalt.
2. Antall brukergrupper i målgruppa 15-25 år.
3. Antall åpne arrangementer i egen regi
4. Antall besøkende på åpne arrangementer i egen regi.
2
Mål
2014
70
39
26
1705
85
50
26
2850
81
40
15
1685
89
64
7500
80
25
8341
88
70
Samsen kulturhus er kompetansesenter for ung kultur.
Indikatorer:
1. Antall besøkende i klatrehuset
2. Antall kulturfaglige kurs/seminarer.
3. Antall dager med eksterne konsulentoppdrag.
109
Nr.
3
Status
2013
Driftsmål
Mål
2014
Resultat
2014
Gateakademiet er en avklaringsarena for de unges
bevisstgjøring av framtidige valg.
Indikatorer:
1. Andel av elevene som velger videre utdanning etter endt
forløp på Gateakademiet.
2. Andel av elevene som går ut i arbeidslivet etter endt forløp
på Gateakademiet.
3. Andel av elevene som står uten tilbud om skole eller jobb 2
år etter endt forløp på Gateakademiet.
70 %
14 %
-
80 %
53 %
20 %
33 %
7%
14 %
Idrettstjenestene
Nr.
1
Videreutvikle og etablere arenaer for fysisk aktivitet i
nærmiljøene. Idrettsanleggene er helsefremmende arenaer
som bidrar til utøvelse av fysisk aktivitet, til å utvikle talenter,
ferdigheter og sosiale relasjoner.
Indikatorer:
1. Antall flerbrukshaller etablert totalt (Gimlehallen = 3,
Aquarama = 2).
2. Antall 7-er kunstgressbaner etablert totalt.
3. Antall 11-er kunstgressbaner etablert totalt.
2
Mål
2014
Resultat
2014
17
18
17
17
13
17
14
18
13
59 683
33 500
59 683
34 660
59 683
33 500
4
4
4
Kapasitet til økt fysisk aktivitet (undervisning og treningstid) er
utvidet.
Indikatorer:
1. Antall timer tilgjengelig per år på fotballbaner.
2. Antall timer tilgjengelig per år i idrettshaller.
3
Status
2013
Tilrettelegge for utøvelse av lavterskelaktiviteter for seniorer.
Indikator:
”Opp av godstolen” videreutvikles (aktivitet på dagtid i antall
idrettshaller).
110
Kulturskoletjenestene
Byen som drivkraft
Nr.
1
Bidra aktivt til å utvikle kulturskoletilbudet i landsdelen gjennom deltagelse i relevante regionale
prosjekter og nettverk.
Status 31.12.14:
Kulturskolen deltar i 5 regionale prosjekter og nettverk
Nr.
1
Driver egen musikkterapeutisk virksomhet og tilbyr salg av tjenester til grunnskolen.
Status 31.12.14:
Kulturskolen har for tiden 2 stillinger som musikkterapeut (160 % stilling) som innebærer:
1. Egen virksomhet i Musikkens Hus.
2. Salg av tjenester til Hellemyr skole.
3. Musikkterapeutisk virksomhet i samarbeid med Sørlandets sykehus (Abup)
Nr.
1
Barn og unge i Kristiansand får gode opplærings- og
aktivitetstilbud i kulturfag.
Indikator:
Prosent av aldersgruppen 6-20 år.
2
10,4
Mål
2014
Resultat
2014
8,5
8,4
5
5
Kristiansand kulturskole er en viktig arena for elevrelatert
samarbeid og prosjekter på tvers av avdelinger og kunstuttrykk.
Indikator:
Antall større samarbeidsprosjekter per år.
5
Status
2013
Nr.
Driftsmål
1
Kulturskolen er aktiv i formidling av kunst og kultur til byens
befolkning.
Indikatorer:
1. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger.
2. Kulturskolen gir målrettet tilbud til eldre med konserter i
Musikkens hus og oppsøkende konserter/forestillinger på
institusjonene.
2
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
64
65
61
61
60
60
100
41
100
41
100
41
Den kulturelle skolesekken gir barn og unge kultur- og
kunstopplevelser gjennom møte med profesjonelle kunstnere i
skoletiden. I tillegg kommer egne tilbud fra fylkeskommunen.
Indikatorer:
1. Prosent av elevene som får tilbud.
2. Antall skoler som deltar i kulturvertordningen.
111
6.3.3 Sektorens totale netto driftsramme
Tall i 1000 kr
Sektor
Brutto
Inntekter
Totalt
Regnskap
2014
253 932
-70 938
Budsjett
2014
248 007
-64 373
182 994
183 634
Avvik
5 924
-6 565
-640
I 2014 viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto mindreforbruk på 0,640 mill kr. Dette
tilsvarer et forbruk på 99,7 % av nettobudsjettramme.
Lønn og sosiale utgifter korrigert for mottatte sykepenger viser merforbruk med 0,03 mill kr. Andre
driftsutgifter, overføring- og finansieringsutgifter viser merforbruk på 2,935 mill kr, hovedsakelig knyttet
opp mot avsetninger til bundne fond og besparelse på afp-utgiftene.
Salgsinntekter inkludert refusjoner og overføringsinntekter viser en merinntekt på 3,609 mill kr ift.
budsjett. Skyldes til dels høyere inntekter enn budsjettert innen idrettsetaten, først og fremst i
Sørlandshallen og Aquarama, men også i flere av sektorens øvrige enheter har det vært større inntekter
enn forutsatt i budsjettet. På overordnet nivå er avvikene i enhetene i kultursektoren forholdsvis små.
Avsetninger til bundne fond er på totalt 2,009 mill kr. Dette er øremerkede prosjektmidler finansiert av
eksterne bidragsytere som ikke er brukt opp/benyttet i løpet av 2014 og derfor må overføres til 2015. I
løpet av året er netto driftsbudsjett økt med 4,061 mill kr i forhold til det opprinnelige bystyrevedtatte
årsbudsjettet jfr. tabell med oversikt over rammeendringene som har funnet sted i løpet av året.
Tjeneste
Regnskap
2014
10001 Overordnede politiske utvalg
Budsjett
2014
Avvik
673
751
-78
3 094
2 916
178
967
964
3
23100 Aktivitetstilbud barn og unge
22 360
21 942
418
37000 Bibliotek
25 268
25 604
-336
37500 Museer
12 131
12 016
115
37700 Kunstformidling
27 192
26 885
307
37701 Billedkunst og kunsthåndverk
1 714
1 537
177
37702 Sang og musikk
2 416
1 684
732
806
25
781
561
12000 Administrasjon og overordnet ledelse
20200 Grunnskole
37703 Teater, opera og ballett
38000 Idrett aktivitet og tilskudd
4 093
3 532
38100 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg
28 824
28 758
66
38300 Kulturundervisning
20 237
20 568
-331
38500 Andre kulturaktiviteter
848
527
321
38501 Diverse kulturtjenester
17 780
20 021
-2 241
38600 Kommunale kulturbygg
14 590
15 904
-1 314
182 994
183 634
-640
Totalt
112
Overordnede politiske utvalg viser mindreforbruk med 0,078 mill kr, mens administrasjon og overordnet
ledelse har merforbruk med 0,178 mill kr. Grunnskole (den kulturelle skolesekken) er tilnærmet i
balanse, mens aktivitetstilbud barn og unge viser merforbruk på 0,418 mill kr.
Bibliotekstjenesten viser mindreforbruk med 0,336 mill kr som skyldes en blanding av mindreforbruk
innen ordinær drift og mindreutgifter til afp-kostnader. Tjenesten museer har et lite merforbruk på 0,115
mill kr. Tjenesten kunstformidling viser noe merforbruk med 0,307 mill kr vedrørende tilskudd til
festivaler og ulike kunst og kulturprosjekter, mens billedkunst og kunsthåndverk har merforbruk på
0,177 mill kr. Sang og musikk viser merforbruk med 0,732 mill kr, mens teater, opera og ballet viser
merforbruk med 0,781 mill kr. Disse fire avvikene skyldes først og fremst ulik tjenestebruk i utbetaling og
budsjett, og må sees opp mot, og i sammenheng med avviket innen diverse kulturtjenester i
kulturdirektørens stab som er på minus 1,8 mill kr.
Tjenesten idrett, aktivitet og tilskudd viser merforbruk med 0,561 mill kr og skyldes ulik tjenestebruk i
utbetaling og budsjett ifm. tilskuddsordninger. Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg har merforbruk
med 0,066 mill kr. Kulturundervisning viser mindreforbruk med 0,331 mill kr relatert til
musikkundervisning på Kulturskolen.
Andre kulturaktiviteter har merforbruk med 0,321 mill kr fordelt mellom Kulturdirektørens stab og
Kulturskolen. Diverse kulturtjenester viser mindreforbruk med 2,241 mill kr som skyldes først og fremst
feil bruk/avvik på tjeneste i forhold til hva som var lagt til grunn i opprinnelig budsjett jfr. kommentarer
ovenfor. Kommunale kulturbygg viser mindreforbruk med 1,314 mill kr som blant annet skyldes høyere
inntekter enn forutsatt på Samsen kulturhus og i Fritidsetaten vest.
Tall i 1000 kr
Tiltak
Økte utgifter Reduserte
/reduserte utgifter/ økte
inntekter
inntekter
Ny samarbeidsavtale med Bragdøya kystlag
250
Økt tilskudd til Idrettsrådet
150
17. mai budsjettet overføres til Servicetorvet
95
Husleie i Vågsbygd Samfunnshus
1 875
Rammetrekk subsidiering av kantine i Rådhuskvartalet
30
Kompensasjoner – tekniske justeringer
Kompensasjon lønn og prisstigning
667
Etterregulering lønn 2014
302
Kompensasjon pensjon i små stillinger
942
Sum rammeendring 2014
4 186
125
Sektoren har hatt en netto rammeøkning på 4,061 mill kr i 2014.
Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr. 01.01.2015:
Sektoren hadde pr. 01.01.14 et disposisjonsfond på 9 949 824 kr. Etter bruk i gjennom året og tilførsel
av overskudd 2014 er fondet pr. 01.01.15 på 5 293 746 kr.
113
Disposisjonsfond pr. 01.01.14:
Disposisjonsfond
Beløp
9 949 824
Årets disponeringer (1. og 2. tertial)
-5 296 328
Bruk av fond 31.12.14
-557 671
Overskudd/avsetning til fond 31.12.14
1 197 920
5 293 746
Sektoren har i tillegg bundne fond på 2 008 974 kr pr. 01.01.15.
6.3.4 Endrede forutsetninger – innsparingstiltak
Alle de vedtatte innsparingene i sektorens budsjetter er gjennomført i 2014 som forutsatt.
 Reduksjon i diverse tilskudd til organisasjoner som administreres av staben.
 Reforhandling av avtaler om tjenestekjøp, samt redusert bemanning ved biblioteket.
 Økt inntekt generell utleie og spesielt ved utleie til voksne ved Samsen kulturhus.
 Økte inntekter ved utleie av kulturbyggene som forvaltes av Fritidsetaten vest.
 Besparelse i driften i Fritidsetaten øst.
 Reduksjon i lønnsbudsjettet i idrettsetaten. Sees i sammenheng med
organisasjonsgjennomgang og naturlig avgang.
 Økt elevkontingent Kulturskolen.
Konsekvensene av innsparingene har ikke redusert kvaliteten på tjenesteproduksjonen, men på enkelte
områder fører reduksjon av tilskudd til at forventningsgapet øker.
114
Oversikt over pågående (ikke avsluttede) investeringsprosjekter:
Prosjekt
4400016
4400017
4420107
4450005
4481308
4482990
4486000
4486005
4486006
9060010
9431211
Idda arena - inventar
Oppgradering av Badmintonhallen (2014)
Oppgradering hovedbiblioteket
Kjøp av varebil - Fritidsetaten øst
Nytt løpedekke på Stadion
Utvidelse av speedwaybanen
Idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering fra
og med 2013
Gimlehallen - forebyggende branntiltak
Håneshallen - forebyggende branntiltak
Hellemyr flerbrukshall – inventar og utstyr
Biblioteket - bedre tilgjengelighet for
funksjonshemmede
SUM
Totalt akk. Budsjett 2014
Regnskap
inkl. ubrukte
Pr. utgang midler overført
2014
fra 2013
189
456
2 611
4 375
209
2 000
279
279
5 747
5 745
3 813
3 813
1 487
Avvik (blir
overført til
2015)
266
1 764
1 791
-2
-0
1 487
198
1
102
2 000
150
-198
-1
2 000
48
13 148
20 304
7 156
På Idda Arena inventar og utstyr gjenstår 266 000 kr av midlene man fikk ekstrabevilget med 750 000 kr
fra Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand. Prosjekt Oppgradering av Badmintonhallen har hatt
en besparelse på 1,764 mill kr ift. budsjett. På prosjekt Oppgradering hovedbiblioteket er det påløpt
209 000 kr i 2014. Fritidsetaten øst har kjøpt inn ny varebil til en kostnad på 279 000 kr. Nytt løpedekke
på stadion er i utgangspunktet ferdig (arbeidet ble i hovedsak utført i 2011). Det gjenstod imidlertid noe
garantiarbeid som ble skulle utføres i løpet av 2013/2014.
Utvidelse av speedwaybanen avventer endelig formell avslutning til all gjeld er gjort opp av
Speedwayklubben. Rammen til idrettsanlegg rehabilitering/oppgradering fra og med 2013 inngår i
finansieringen til prosjektene under i samme delserie (prosjektnr. som begynner med 4486xxx),
deriblant prosjekter med forebyggende branntiltak i Gimlehallen og Håneshallen. Til idrettshall på
Hellemyr er det avsatt 2 millioner kroner til inventar og utstyr. På prosjekt Biblioteket bedre
tilgjengelighet for funksjonshemmede gjenstår det 48 000 kr av opprinnelig bevilgning.
Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i 2014:
Totalt akk.
regnskap
Prosjekt
Totalbudsjett
Avvik
4420106 Biblioteket innkjøp av selvbetjeningsutstyr
1 388
1 200
-188
9244010 Roligheden gård inventar og utstyr
1 001
1 000
-1
4485009 Opprusting av Gimlehallen
677
870
192
4486002 Gimlehallen sykkeloppstillingsplasser
208
-
-208
4486003 Solvigabanen flomlys
433
-
-433
4486004 Brøyteskjær
131
-
-131
3 838
3 070
-768
Totalt
115
De oppførte avvikene gjelder før prosjektene er avsluttet (før merforbruk er dekket inn eller besparelsen
overført). Det vises til kultursektorens 1.tertialrapport i 2014 for en nærmere detaljert forklaring rundt
avslutningen av det enkelte prosjekt.
Kilde
Verbalvedtak
Fellespakken
Verbalvedtak
Fellespakken
Verbalvedtak
Forslag fra
Ap/V/SV/MDG/Rødt
Vedtak
Det sikres at Kilden eller dens eiendommer
ikke kan pantsettes uten samtykke fra
eierne. En slik pantsettelse skal politisk
behandles. Utvidelse av Kildens
eiendomsmasse skal også forankres hos
eier.
Det fremmes en sak hvor det utredes
muligheten for at Kristiansand kommune
har
sin egen fortjenstmedalje som utdeles på
tilnærmet samme vis som St.
Halvardsmedalje i Oslo.
Bystyret ber om å få forelagt en sak knyttet
til avtalen som er inngått mellom
Kristiansand kommune og Kristiansand
kunsthall.
Resultat 2014
Sak med vurdering av
selskapsavtalen ble
sluttbehandlet i formannskapet
11. februar 2015.
Sak ble behandlet i
formannskapet 3. desember
2014. Formannskapets vedtak
følges opp med sak for
bystyret 25. mars 2015.
Sak ble sluttbehandlet i
bystyret 18. juni 2014
6.3.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogram
Navn på plan/utredning
Kommentarer
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak (v)
14
v
Kommunedelplan for idrett og friluftsliv
Utviklingsplan Kulturskolen
v
Behovsvurdering Kultursenter øst
o
116
15
16
Status pr. 31.12.2014
17
Lagt ut på høring av
formannskapet 30.4.
Sluttbehandlet med vedtak i
bystyret 26.11
Lagt ut på høring av
kulturstyret 27.8.
Sluttbehandlet med vedtak i
bystyret 21.1.2015
v
Oppstart med en intern
arbeidsgruppe som
planlagt. Avventer vedtak
om tjenestetilbud i
Sørlandsparken før
ferdigstillelse.
6.4.1 TEKNISK SEKTOR
Viktige hendelser
Året 2014 har vært et år der viktige planprosesser er igangsatt samtidig som bystyret har vedtatt mange
store og viktige planer:
 Strategi for Helsebyen på Eg er under utvikling. Arbeidet startet opp i sammenheng med
høringsarbeidet og innspill til Utviklingsplan for 2030 for SSHF. I tillegg er arbeidet med
områderegulering for Eg godt i gang.
 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen er vedtatt og arbeid med handlingsplaner
startet opp i regi av kommunal- og regionaldepartementets utviklingsprogram for byregioner i
samarbeid med knutepunktkommunene.
 I november vedtok bystyret utviklingsplan for universitetsbyen 2040. Planen legges til grunn for
videre utvikling hos alle partnerne i planarbeidet.
 Reguleringsplan for Gartnerløkka og jernbanestasjonen er i sluttfasen (vedtatt i bystyret 2015)
og plan for Kjoskrysset og Håneskrysset er vedtatt.
 Kommunedelplan for ny omkjøringsvei og ny vei til Kjevik og er under utarbeidelse. (vedtatt i
bystyret 2015)
 Det er arbeidet for å posisjonere E39 som et viktig prosjekt for å binde sammen
Kristiansandsregionen og Stavangerregionen. Arbeid knyttet til ny belønningsavtalen for
transport er igangsatt. Målene for trafikkreduksjon nås, og planarbeidet er i rute.
 Andre større planer som har vært under behandling i 2014 er Marviksletta, Sørlandsparken,
Kroodden, Støodden, Vågsbygd bydelspark og Strømsheia.
 Arbeidet med høyhusutredningen startet høsten 2014 og planlegges ferdigstilt våren 2015.
Det er vedtatt store investeringer innen vann og avløp og aktiviteten er økt. Fornyelsestakten var i 2014
oppe i 1 %. Det betyr at mer enn 11 km av ledningsnettet ble skiftet ut. Arbeidene med det nye
renseanlegget på Odderøya starter i 2015.
Satsingen på Kvadraturen ble videreført i 2014. Arbeidet med adkomsten til Kilden er videreført og
området ved stranden i Gravane er opprustet. I 2015 sluttføres planarbeidet med formidlingsplassen på
Odderøya og museumsbygg i Nodeviga der kommunen er en viktig finansieringspartner. Det foreligger
godkjente utviklingsplaner for kirkeparken og museumskvartalet, Tresse og min barndoms have som
ligger ved strandpromenaden.
Arbeidet med kirkegård i Vågsbygd er ferdig. I november ble den nye flotte kirkegården på Voie åpnet.
Plan- bygg- og oppmålingsetaten har hatt sitt første år som ny enhet og har hatt mye saker til
behandling. Det ble i 2014 godkjent 851 boliger, som er høyt sammenlignet med tidligere år der det har
variert mellom 530 og 825). I tillegg er det godkjent 408 byggesaker i servicetorvet, som fra 1 januar
2014 ble en del av et samlet servicetorv første etasje i det nye administrasjonsbygget.
Kort om årsresultatet
Årsresultatet for sektoren ble et underskudd på 2,57 mill. kr. Det største avviket har ingeniørvesenet og
er knyttet til vinterdrift med et merforbruk på 4,8 mill. kr. Team teknisk (servicetorvet) har også et
underskudd på 0,45 mill. kr. som er sammensatt av inntektssvikt og økte kostnader. Dette er mest
engangskostnader knyttet til flytting. By og samfunn har et underforbruk på 1,75 mill. kr, en stor andel
knyttet til store planer der kostnaden vil påløpe i 2015. Parkvesenet har etter noen år med underskudd
et overskudd på 0,5 mill. kr. Det meste er leieinntekter knyttet til Kjøita som skal brukes i området i
2015. AFP kostnaden har gått noe ned og har gitt en besparelse for teknisk direktør.
I forbindelse med salget av Tangen til TUAS inngikk kommunen avtale om å dekke
deponeringskostnader for lettere forurensede masser fra Tangen fram til 1.1.2014, samt
transportkostnader utover 15 km. Kommunen nådde dessverre ikke fram i saken om å få tilbake noe av
deponeringskostnadene fra 2013, samtidig som det i 2014 er fakturert ca. 0,4 mill. kr for transport av
forurensede masser til Støleheia. Dette, sammen med kostnader i forbindelse med rettsaken utgjør ca.
0,5 mill. kr i ikke budsjetterte kostnader.
118
6.4.1.1. Arbeidsgivervirksomheten
En kommune i utvikling
Nr
1
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
Indikator:
Rekruttere
Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner
Beholde
 Turnover ansatte under 62 år
 Andel ansatte, over 62 år på hel eller delvis AFP**
2
2
5,5 %
47,8 %
<4 %
40 %
47 %
26,2 %
21,2 %
25 %
20 %
25,6 %
25 %
4,3
4,6
4,2 %
4,6 %
5
5
4,8
Ledelse og kompetanseutvikling
Ledere har kompetanse gjennom relevante
lederopplæringsprogrammer. Sektorens medarbeidere har
kompetanse til å møte aktuelle utfordringer.
Indikator:
 Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig
utvikling i jobben (MU)*
2
3
Indikator:
 Andel kvinnelige medarbeidere
 Andel kvinnelige ledere
3
2
Arbeidsmiljø
Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned
sykefraværet.
Indikator:
 Sykefravær i % av årsverk
 Samarbeid med kolleger (MU)*
 Innhold i jobben (MU)*
 MU totalskår*
4,7
*Kilde: BMS Corporater. MU gjennomføres annet hvert år; 2011, 2013, 2015 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best.
** Antall ansatte over 62 år på full AFP i 2013: 18, delvis AFP: 4 og i full jobb: 24.
Antall ansatte over 62 år på full AFP i 2014: 12, delvis AFP 4 og i full jobb 34. (Desember tall).
119
4,7 %
Bemanningsoversikt i sektoren
2011
Antall enheter
Antall årsverk
Antall ansatte
Antall ansatte fra 62 år og
oppover
Antall kvinner fra 62 år og
oppover
2012
7
2
281,1
2013
2014
292
70
34
21
7
2
288,4
68,1
301
73
36
16
7
2
296,3
73,5
309
79
35
16
6*
1
291,4
74,2
300
77
25
14
33
33
36
34
5
7
9
Servicebutikken ble fra 01.01.14 Team teknisk, dvs. et av fire team tilknyttet Servicetorvet. Denne
ordningen skal evalueres innen 01.09.16. Servicetorvet er organisert under Organisasjonssektoren. Ny
enhetsleder er organisert under Organisasjonssektoren og inngår ikke i oversikten over ledere.
*Team teknisk er her tatt med som en egen enhet under teknisk sektor.
Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte.
Kvinner
2011
23 %
Teknisk
2012
7%
2013
9%
Menn
2014
11 %
2011
18 %
2012
12 %
2013
13 %
2014
14 %
Slik gjør vi det, jfr. kommuneplanen:
Kjønnsbalanse i sektoren:
Teknisk
2011
2012
2013
2014
kvinner menn
kvinner menn
kvinner menn
kvinner menn
24 %
76 %
24 %
76 %
26 %
74 %
25 %
75 %
120
Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå.
2012
Sektor
kvinner
menn
Direktører
Enhetsledere
2013
kvinner
2014
menn
Kvinner
1
Menn
1
1
2
5
2
4
1
3
58
86
64
93
47
82
Videregående skole
12
78
9
78
25
122
2
20
2
18
2
18
74
190
78
194
75
226
Ufaglærte
Totalt
Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn.
2012
2013
2014
kvinner
menn
kvinner
menn
Kvinner
Menn
Enhetsledere
679.500
794.000
751.667
837.250
860.000
857.000
505.638
536.919
530.171
548.550
584.566
577.662
Videregående skole
368.917
363.359
371.444
367.269
436.149
408.869
Ufaglærte
333.000
337.550
340.500
346.389
341.950
359.589
Ansatte i sektoren sine svar på medarbeiderundersøkelsen:
2007
Svarprosent
80 %
Organisering av arbeidet
4,3
Innhold i jobben
4,5
Fysiske forhold
4,1
Samarbeid og trivsel med kolleger
4,9
Mobbing, diskriminering og varsling
Nærmeste leder
4,5
Tilbud om medarbeidersamtale
59 %
Overordnet ledelse
3,6
Faglig og personlig utvikling
4,1
System for lønns- og arbeidstidsordninger
3,6
4,7
Helhetsvurdering trivsel
4,7
Kilde: Bedrekommune.no
121
2009
85 %
4,4
4,8
4,1
5,0
4,7
4,5
70 %
3,7
4,1
3,7
4,6
4,4
2011
89 %
4,4
4,9
4,2
5,0
4,8
4,6
81 %
3,8
4,2
3,8
4,7
4,5
2013
86 %
4,6
5,1
4,5
5,1
5,0
4,6
4,3
4,3
4,3
4,8
4,7
Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn.
Sykefravær
2012
2013
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
Menn totalt fravær
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
4,5 %
1,6 %
2,9 %
5,7 %
1,3 %
4,4 %
5,4 %
1,4 %
4,1 %
2014
4,8 %
2,1 %
2,7 %
4,1 %
1,3 %
2,8 %
4,2%
1,6 %
2,6 %
Kilde: Corporater
Samlet sykefravær teknisk sektor 5.1 i 2014
Totalt fravær 2014
6,0%
5,0%
4,6 %
4,0%
Totalt fravær
3,0%
Mål
2,0%
1,0%
0,0%
jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des
Sykefravær siste 10 år
Sykefravær sektor 5.1
6,0 %
5,2 %
Fraværsprosent
4,6 %
2005
2006
5,1 %
2007
5,2 %
4,6 %
2008
5,1 %
5,4 %
4,3 %
2009
2010
2011
Årstall
122
2012
2013
4,7 %
2014
5,9 %
1,8 %
4,1 %
4,4 %
1,3 %
3,2 %
4,7 %
1,4 %
3,4 %
6.4.1.2. Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål
Ingeniørvesenet
VEI
1
84
Status
2012
Nr. Driftsmål
Resultat
2014
88
Mål
2014
89
Resultat
2014
Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier
økes
Indikator:
poeng brukertilfredshet (skala 0-100)
*) Brukerundersøkelsen 2013
2
Mål
2014
Bussholdeplasser langs kommunale veier opprustes basert på
prinsipper om universell utforming.
Indikator:
Antall med universell utforming av totalt 240 holdeplasser
1
Status
2012
55*)
60
55*) (ny
undersøkel
se i 2015)
64*)
64
64*) (ny
undersøkel
se i 2015)
Dagens brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale
veier opprettholdes.
Indikator:
poeng brukertilfredshet (skala 0-100)
123
VANN
Klimabyen
1
4,3 *
3,3
5,4
0,86 *
117 år *
0,67
150 år
1,0
100 år
Mål
2014
Resultat
2014
Kommunens innbyggere er tilfreds med informasjonstiltakene
om vann.
Indikator:
Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100)
*)Brukerundersøkelsen 2013
52*)
52*) (ny
55 undersøkel
se i 2015)
Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i
perioden.
Indikator:
Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann
pr. år.
3
Resultat
2014
Status
2012
Nr. Driftsmål
2
Mål
2014
Vi arbeider for et mer driftssikkert vannledningsnett.
Indikator:
Fornyet ledningsnett (km) økes fra 2,3 km til
Fornyet ledningsnett (i % av totalt ledningsnett = ca. 500 km)
økes fra 0,46% til
Utskiftingstakt (nasjonal anbefaling < 100 år) red. fra 217 år til
* Gjennomsnitt siste 3 år. Tallene ble betydelig forbedret år
2011/2012 pga. Vegvesenet sitt arbeid i Vågsbygd og
samarbeid med fjernvarme
1
Status
2012
29
29
36
38*
36
37**
Vi reduserer andel vannproduksjon som går tapt på grunn av
lekkasje.
Indikator:
Ikke solgt vann i % av totalproduksjon
*Tatt i bruk ny metode i henhold til måltallet
**Hagevanning registreres som lekkasjetap. I 2014 utgjorde
hagevanning 5 % av den totale produksjonen
124
AVLØP
Klimabyen
1
Resultat
2014
4,4 *
3,3
5,0
0,88 *
113 år *
0,67
150 år
0,95
105 år
Status
2012
Nr. Driftsmål
Mål
2014
Resultat
2014
Kommunens innbyggere er tilfreds med informasjonstiltakene
om avløp.
Indikator:
Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100)
2
Mål
2014
Vi arbeider for et mer driftssikkert avløpsnett.
Indikator:
Fornyet avløpsnett (km) økes fra 2 km til
Fornyet avløpsnett (i % av totalt avløpsnett = ca. 500 km) økes
fra 0,4 % til
Utskiftingstakt (nasjonal anbefaling < 100 år) red. fra 250 år til
* Gjennomsnitt siste 3 år. Tallene ble betydelig forbedret år
2011/2012 pga. Vegvesenet sitt arbeid i Vågsbygd og
samarbeid m/fjernvarme
1
Status
2012
52*)
52*) (ny
55 undersøkel
se i 2015)
Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar.
Indikator:
Antall kjelleroversvømmelser
* Gjennomsnitt siste 3 år. Antallet er også avhengig av været.
4*
4
10
Offentlige toaletter
Status
2013
Nr. Driftsmål
1
Vi øker brukertilfredsheten for offentlige toaletter
(skala 0 -100)
Mål
2014
49
55
Resultat
2014
49*) (ny
undersøkel
se i 2015)
Plan- og byggesakstjenestene
Status
2012
Nr. Driftsmål 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager)
2 Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker
58 98 % 125
Mål 2014 45 100 % Resultat
2014
51
98 %
Kart- og oppmålingstjenestene
Nr.
1
Status
2012
Driftsmål
Mål
2014
Resultat
2014
Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt tidsfrist
Indikator
% av totalt antall
98 %
100 %
98 %
Servicetorvet team Teknisk
Nr.
Status
2013
Driftsmål
Mål
2014
Resultat
2014
1
Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker, i dager
6,4
5
6,5
2
Levere eiendomsinformasjon til næringslivet innen 3 dager, i %
100
100
100
3
Utarbeide gravemelinger innen 1 dag, i %
99
100
98
By- og samfunnsenhetens tjenester
Byen som drivkraft
Nr.
1
2
Periodemål – aktørrollen
Kvadraturen er tyngdepunkt for handel, kulturliv og opplevelse
 Aktive bylivsoner er prioritert for å styrke byen som kulturarena, legge til rette for flere
arbeidsplasser, styrke folkehelsen og redusere kriminalitetsbildet i sentrum.
 Forpliktende gjennomføringsprosjekt for tiltak i bylivsoner er gjennomført i samarbeid og
aktiv dialog med næringsliv og andre aktører i byen
 Aksen fra campus UiA til Kvadraturen er videreutviklet i samarbeid med (KE), UiA,
Statsbygg og næringslivet
Status 2014:
 Kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn, del 2 – Vestre havn startet opp i 2014,
planlagt vedtak 2016. Gjennomføringsprosjekt i Kvadraturen pågår ut 2016.
 Gjennomført byanalyse Universitetsbyen Kristiansand Utviklingsplan 2040 samt egen
analyse aksen Kvadraturen Eg / ev utvikling av ny Helseby. Prinsippsak i Bystyret nov.
2014 om oppfølging av byanalysen. Strategisk rådgiver er kontrahert for å utvikle en
helseklynge med forbindelse til UiA.
 Handel i Kvadraturen er fortsatt krevende, men det kommer stadig nye butikker og
tilpassede markedskonsepter.
Kristiansand er videreutviklet og styrket som robust transportknutepunkt for landsdelen
 Planer for Hovedveinett/omkjøring er utarbeidet/vedtatt
 Kristiansand lufthavn er videreutviklet i samsvar med reguleringsplan for Kjevik og trase
for ny atkomstveg er valg
 Utvikling av tankanlegg på Kolsdalsodden er avklart, påbegynt planarbeid for
ferjeterminal mm og strategiplan for framtidig arealbehov for havna er vedtatt.
Status 2014:
 Kommunedelplan omkjøring/Ytre ringvei er i rute. Planprogram fastsatt desember 2014.
 Reguleringsplan for Gartnerløkka har vært på høring, Kommunedelplan Rv9, E39 –
Krossen i rute, planprogram fastsatt januar 2015.
 Kommunedelplan ny vei til Kjevik er i rute, sluttbehandles vår 2015.
 Utredning av arealbehov Kongsgård/Vige er igangsatt, Kristiansand havn er i gang med
strategisk havneplan, regulering ferjeterminal er under arbeid og tankanlegg på
Kolsdalsodden er avklart.
 Arbeid med transportplan er i gang
126
Byen som drivkraft
Nr.
3
4
Kristiansand har god infrastruktur og rammevilkår for landsdelsinstitusjoner og regionale
funksjoner
 Det er utviklet gode rammevilkår for større arbeidsplasser
 Kristiansand er en god tilrettelegger for utviklingen av et fremtidsrettet sykehus for
regionen
 Kommunedelplan for Hamrevannområdet er utarbeidet og bidrar til å styrke
Kristiansandsregionens attraktivitet
Status 2014:
 Gjennomført anbudskonkurranse for Luftfartsutdanning Kjevik der LFU Kjevik ikke ble
med videre
 Bidratt i arbeid med utviklingsplan SSHF og tilrettelegging for utvikling av ev
helseby/klynge på Eg. Områdeplan fremmes for 1.gangs behandling april 2015.
 Kommunedelplan for Hamrevann i rute for sluttbehandling 2015.
Kristiansand er styrket som kompetanseby og attraktiv universitetsby
 Kristiansand ivaretar sin vertskapsrolle og legger til rette for videreutvikling av et allsidig,
ledende og internasjonalt rettet næringsliv
 Kristiansand er pådriver for et fremtidsrettet universitet og samarbeider med universitet
og høyskolene om iverksetting av prioriterte tiltak i handlingsplanen for Universitetsbyen
Kristiansand
 Kristiansand er pådriver for innovasjon i næringslivet

5
Kristiansand samarbeider med næringslivet om Ungt entreprenørskap, lærlingeplasser
og stimulerer til utvikling av attraktive arbeidsplasser for folk med utdanning
 Kommunen deltar målrettet i internasjonale nettverk (eksempelvis Nordic Cities Network)
som styrker kompetanseutvikling og omdømme.
Status 2014:
 Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen vedtatt, kommunevise handlingsplaner
påbegynt med forventet vedtak vår 2015.
 Revisjon av Internasjonal strategi utsettes til etter vedtatt handlingsplan for Strategisk
næringsplan. UBC samarbeid er utviklet: gjennomført møte med Commission on
Business of Tourism gjennomført, deltagelse i Commission on Gender Equality (Litauen
april14). Det er økt fokus på arbeidet i arbeidsgruppen i stedet for i styret. Kommunen
posisjonerer seg gjennom Europeisk innovasjonspartnerskap på aktiv og sunn aldring og
smartere byer og regioner (SCC). EU-prosjektet Mediatic (IKT og audiovisuelle næringer)
ble avsluttet desember 2014.
 Oppfølging av handlingsplan for Universitetsbymeldingen er i godt gjenge. KS
storbynettverk: rapport verdiskapingsevnene i norske storbyregioner er gjennomført.
 Entreprenørskapsprosjektet gjennomført som planlagt med gode resultater.
Kristiansandsregionen er profilert innen reiseliv og talentutvikling
 Det er utviklet samarbeid med UiA og næringslivet om å tiltrekke og beholde talenter i
regionen og utviklet et nytt samarbeid for tiltrekking og rekruttering av arbeidstakere til
regionen
 Vertskapsfunksjonen for reiseliv er utviklet og kommunen er pådriver for profilering av
byen og landsdelen
Status 2014:
 Regionalt partnerskap TAM (talent Attraction management) etablert i samarbeid med
UiA, næringsliv, NOV, Cultiva mf. Toårig prosjekt starter opp primo 2015.
 Solarkonferansen er under planlegging og planlegging av OCT delegasjon i mai 2015
 Visit Sørlandet har utviklet Barnas by som en viktig reiselivssatsing for alle kommunene i
knutepunktet.
127
Byen det er godt å leve i:
Nr.
1
2
3
Innbyggerne i Kristiansand har fått bedret livskvalitet og sosial ulikhet i helse er utjevnet
 Innsatsen for oppfølging av ny folkehelselov og internkontrollsystem for
folkehelserapportering er koordinert
 Det er utarbeidet statistisk oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for
folkehelse
Status 2014:
 Koordinering av folkehelsesatsingen og systematisk implementering av
folkehelseindikatorer skjer gjennom Folkehelseforum og arbeidsutvalg for folkehelse.
Tverrsektorielle folkehelsemål utarbeider for HP 2015-2018. Ny statistikk og
analyseportal blir lansert i april 2015. Oversikt over helsetilstanden inngår i årlig
dokument: Kristiansands utfordringsbilde. Det er gjennomført egen UNG-data
analysegruppe i samarbeid med UiA og Vest- Agder fylke.
 Gjennomført folkehelsetilsyn gav ingen avvik, men det ble gitt råd om å følge opp
kartleggingsarbeidet over folkehelsesituasjonen i kommunen.
 Ny virksomhetsplan KRS-Politiet er implementert og arbeidet med å lage en ny struktur
for samarbeidet om å forebygge radikalisering og ekstremisme er påbegynt. Vedtatt
perspektivanalyse for fremtidens krimutfordringer vil inngå i ny handlingsplana som
igangsettes i 2015.
Bomiljø- og nærmiljøet for kommunens innbyggere er bedret.
 Det er utviklet gå-strategi og lagt til rette for sykkel og gående
 Indikatorer for godt bymiljø og bomiljø er utviklet og «stilleområder» kartlegges.
 Kristiansand har god oversikt over status og utfordringer knyttet til boforhold og nærmiljø
på bydelsnivå gjennom utvidet statistikk- og analysearbeid
 Trygghetsundersøkelser for bydelene gjennomføres og sosiale konsekvensanalyser er
utviklet som verktøy for løpende planlegging
 Det er utredet konsekvenser og foreslått kompenserende tiltak i områder der skoler og
barnehager etableres sent i utbyggingsperioden i nye boområder.
Status 2014:
 Gå-strategi for eldre er gjennomført og skal videreføres for alle. Snarveier er kartlagt.
 Indikatorer for godt bymiljø og bomiljø er utviklet. Implementering av Sosial
konsekvensanalyse (SMS-verktøy) i alle kommunale planer testes ut på plan for
Hamrevann og Kulturaksen.
 To storbyprosjekt om boligutfordringer er i gang:« Boligutfordringer i storby» og «FOUboligkonsum». Forarbeid for et nytt om «Eldre og boligbehov i storbyene» er
gjennomført.
 Konsekvensanalyse for bomiljøet vedrørende sein etablering av offentlig infrastruktur tas
som en del av planarbeidet for Hamrevann.
Kristiansand er en allsidig by hvor mangfold og likestilling bidrar til at innbyggernes samlede
ressurser tas i bruk.
 Det arrangeres workshops med aktuelle tema der den den flerkulturelle befolkningen
inviteres til å bidra. I samarbeid med rådgiver for flerkulturell dialog hjelpes det frem nye
initiativ og innspill.
Status 2014:
 Formannskapet gjennomfører ett besøk pr år ute i bydelene. Møte på Hellemyr
gjennomført høst 2014. Det er gjennomført profileringsdag i Kristiansand i samarbeid
med frivillig sektor.
 Plan for tverrsektoriell oppdatering og samordningen av innsatsen innen likestilling,
inkludering og mangfold går til politisk behandling mars 2015. Implementering av
likstillingsintegrering internt i kommunen er i gang.
 Det er gjennomført et forprosjekt om likstillingssertifisering av bedrifter a la
miljøsertifisering.
128
Byen det er godt å leve i:
Nr.
4
Kommunens beslutningsprosesser er gjennomsiktige slik at flere grupper kan bidra i prosessene
 Det er tilrettelagt for mer aktiv innbyggermedvirkning i planarbeid og prosjekter for
utvikling av eget nærmiljø/egen bydel. Eksempelprosjekter som SMS (stedsutvikling,
medvirkning og sosiale møteplasser) er implementert i planlegging
Status 2014:
 I samarbeid med plan- og bygg er det utarbeidet en plan for dialog med innbyggerne til
bruk i planprosesser. Arbeid med gjennomføring starter i 2015.
 Gjennom SMS-prosjektet ble det utviklet metoder for innbyggermedvirkning. Dette har
vært etterspurt både lokalt og nasjonalt.
Klimabyen
Nr.
1
2
Kristiansand kommunes egen drift er klimanøytral
 Energiplanlegging og klimarapportering i tversektoriell arbeidsgruppe øker kommunens
bevissthet om tiltak for å redusere klimautslippene
 Kommunen bidrar og samarbeider for at næringslivet får utnyttet statlige støtteordninger
 Kommunen tar i bruk nye energikilder slik at det skapes et tilbud som kan stimulere
andre virksomheter til det samme. Status 2014:
 Kristiansand er definert som klimanøytral organisasjon (klimakvoter)
 Flere prosjekter om fornybar energi næringssatsing hos Teknova støttes.
Solarkonferansen gjennomføres.
 Prosess pågang om etablering av soldrevet scene/paviljong ved Grønt senter. Det er
dialog med plan- og bygg angående søknadsplikt i forbindelse med installasjon av
solenergi.
Kristiansand og Kristiansandsregionens by-, areal og transportutvikling er klimavennlig
 Målene i belønningsavtalen er oppfylt
 Prinsippene fra ”Fremtidens byer” er retningsgivende for byutvikling og Fremtidens bydel
er gjennomført som utstillingsvindu og inspirasjon for fremtidige løsninger innenfor
satsingsområdene i Fremtiden byer
 Bymiljøpakke for Kristiansand er etablert og de første prosjektene igangsatt:
o Utbyggingsrekkefølge er prioritert og arealpolitikken er revidert i regional plan
o Sykkelvegnett og sykkelekspressveg er videreutviklet/etablert
o Samarbeidet om et løft på kollektivsatsing er godt i gang
o Finansieringsordninger i bompengeordninger og statlige tilskudd utnyttes
o Det er utarbeidet retningslinjer om mobilitetsplan som grunnlag for beslutning om
lokalisering av nye virksomheter med mange arbeidsplasser
 Klima er prioritert område for å utvikle/ta i bruk indikatorer for å følge med om kommunen
når klimamålene
Status 2014:
 Belønningsavtalene følges opp. Det gjenstår fortsatt arbeid knyttet til den første avtalen,
men arbeidet med prosjekter knyttet til den nye avtalen er i gang. Trafikkveksten er
fortsatt lav og vi når de resultatene som avtalen krever.
 Fremtidens byer avsluttet i 2014 og sluttrapport går til KMD 2015. Hovedprosjekt del 1,
Fremtidens bydel- Bjørndalen, er gjennomført med støtte fra Husbanken. Forventet
salgsstart medio 2015.
 Kommunedelplan for sykkelekspressvei er startet opp. Plan for sikker sykkelparkering for
Kvadraturen i gang. Flere gå- og sykkelkampanjer er gjennomført. Arbeid med
mobilitetsplan pågår og drøftes som del av sak om revisjon av parkeringsbestemmelser i
129
Klimabyen
Nr.
kommuneplanen.
Det er laget en felles høringsuttalelse fra teknisk og helseog sosial vedrørende
Utviklingsplan SSHF 2030.
 Det er utarbeidet indikatorer knyttet til kommunens klimamål som inngår i ny statistikk- og
analyseportal fra april 2015.
Kommunens samlede klimautslipp er redusert
 Vedtatt Klimaplan for Knutepunkt følges opp i samarbeid med nabokommunene
 Kommunens arbeid med krav til kommunale bygg videreføres med bl.a grønne tak

3
Status 2014:
 Det er etablert samarbeidsprosjekt om miljøsertifisering med næringsforeningen.
 Arbeid med revisjon av Klimaplan for Knutepunktet starter opp i 2015.
 Kristiansand deltar i regional klimagruppe som gir innspill til oppfølging av Regionplan
Agder 2020. Kristiansand prioriterer solenergi og innkjøp.
Parkvesenets tjenester
Nr.
1
Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv
(parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.)
Indikator:
Flekkerøy friluftsområder turstier og infotavler i
landskapsvernområdet
Turløype i Belteviga
*1 turløype ferdig, ingen infotavler satt opp, kommer i 2015
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
1
1
1, 0*
Hamresanden friluftsområde; Parkeringsplass og HC-rampebrygge
2
2
Østre Randøy friluftsområde;
HC-ilandstigningsbrygge og baderampe
2
2
Buvann friluftsområde
Videreføre turvei fra Fosseviga
1
1
1
1
1
0*
Friområde ved Fidjekilen
Kjøp og tilrettelegging for friluftsliv (parkering, badestrand)
Friområde ved Buane
Tilrettelegging for friluftsliv (HC-toalett),
* utgår, mangler egenandel som er forutsetning for statstilskudd
Friområde Fidjekilen: Plan vedtatt, opparbeides 2015.
130
Status
2013
Nr.
Driftsmål
1
Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv.
Indikator:
Poeng for turløyper(T), badeplasser(B), parker(P) og total
tilfredshet (TT) opprettholdes på dagens høye nivå.
Brukertilfredsheten for lekeområder(L) økes.
Mål
2014
Resultat
2014
B=73
T=83
P=75
L=54
TT=73
Ny
undersøkelse
2015
Parkvesenets drift er miljøsertifisert
(avvente omorganisering)
2
Indikator;
1= drift er sertifisert
Nr.
1
0
Status
2013
Driftsmål
Planlagt
oppstart
2015/16
starte
prosess
Mål
2014
Resultat
2014
De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for
turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg.
Indikator:
Antall ”Blått Flagg” -badestrender
2
2
6.4.1.3. Sektorens totale netto driftsramme
Avviksanalyse drift – regnskapsmessig resultat 2013
Tall i 1000 kr
Sektor
Brutto
Inntekter
Totalt
Regnskap
2014
547 639
-388 345
Budsjett
2014
514 403
-337 678
159 294
156 725
Avvik
-33 235
30 666
-2 569
I 2014 viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto underskudd på 0,57 mill. kr. Dette
tilsvarer et forbruk på101,6 % av budsjettrammen – dvs. et overforbruk på 1,6 %.
131
2
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Tjeneste
Teknisk direktør
Overordnet politiskutvalg - byutviklingsstyret
Budsjett
2014
Avvik
3 392
4 081
690
Teknisk direktørs stab inkl. AFP
10 339
10 624
285
Brann
52 185
52 376
191
0
0
0
318
320
2
1 208
727
-482
Feier
Forurensning
Ingeniørvesenet
Administrasjon
Interne serviceenheter
0
Tilskudd private veier
0
0
390
466
76
1 296
-595
-1 891
Kommunale veier, drift og vedlikehold
54 617
53 096
-1 521
Kommunale veier, miljø og trafikksikring
14 767
13 678
-1 089
2 036
1 467
-569
Produksjon av vann
-50 472
-48 914
1 558
Distribusjon av vann
24 643
23 041
-1 602
-71 069
-68 086
2 983
30 942
28 178
-2 764
5 590
5 615
25
874
653
-221
Kommunal næringsvirksomhet
Offentlige toaletter
Avløpsrensing
Avløpsnett/innsamling av avløpsvann
Tømming av slamavskillere/septiktanker
Tilsyn dammer
Plan- bygg- og oppmålingsetaten
Adm. og overordnet ledelse
3 737
3 513
-223*
0*
1 454**
1 453**
7 086
7 177
91
-4 371
-4 525
-155
-149
-1 237
-1 089
Kart
3 030
3 131
101
Gab/Matrikkel
2 101
2 130
29
706
360
-346
2 899
2 475
-424
15 348
16 813
1 465
Næring
5 976
6 095
119
Miljø
9 447
9 297
255
Byantikvar
1 013
923
-90
31 415
31 988
573
159 294
156 725
-2 569
Utgifter til fordeling
Plansaksbehandling
Bygge- og delingssaker
Målebrev
Eierseksjonering
Servicetorvet – team teknisk
Team teknisk
By- og samfunnsenheten
Samfunn inkl ledelse
Parkvesenet
Parkvesenets tjenester
Totalt
132
Teknisk direktør
Driften gikk med et overskudd på 1,17 mill. kr. De største avvikene skyldes en feilbudsjettering av
pensjonen for byutviklingsstyret samt lavere AFP kostnader enn budsjettert.
Overordnet politisk utvalg - byutviklingsstyret
Driften av byutviklingsstyret gikk med et regnskapsmessig overskudd på 0,7 mill. kr. Dette skyldes
feilbudsjettering på pensjon, en for høy prosent ble lagt til grunn. Budsjettet ble styrket med midler fra
øvrig drift av teknisk direktørs stab.
Teknisk direktørs stab inkl. AFP
Driften av teknisks direktørs stab gikk med et overskudd på 0,29 mill. kr. Teknisk direktør har hatt ikkebudsjetterte kostnader på forberedende arbeider knyttet til E39 på 0,22 mill. kr, men har samtidig hatt
lavere utgifter enn budsjettert til AFP.
Branntjenesten
Viser tilskuddet til Kristiansandregionen brann og redning IKS (KBR).
Feiertjenesten
Driften gikk i 2014 med et overskudd på 0,26 mill. kr. Tjenesten hadde et underskudd på 0,67 mill. kr i
2013 som ble dekket av sentralt disposisjonsfond. Årets overskudd føres mot sentralt disposisjonsfond.
Forurensningsvern (IUA)
Interkommunalt samarbeid ivaretatt av KBR. Regnskapet viser Kristiansands andel og er beregnet etter
antall innbyggere.
Ingeniørvesenet
Ingeniørvesenet gikk i 2014 med et underskudd på 5,5 mill. kr. Det største avviket skyldes
merkostnader knyttet til vinterdrift på 5,8 mill. kr.
Administrasjon
Underskuddet på 0,482 mill. kr skyldes lavere pris- og lønnskompensasjon enn budsjettert.
Tilskudd private veier
Er omtrent på budsjett, er avhengig av hvor mange som søker om tilskudd.
Næringsvirksomhet
Omfatter industrideponier (-1,027 mill. kr), i hovedsak inntektssvikt, forurensede masser fra Tangen (0,513 mill. kr), ikke budsjettert, mottak av fett, (-0,205 mill. kr) og mottak av slam (-0,144 mill. kr).
Sommer- og vinterdrift av kommunale veier
Vinterdrift fikk merkostnad på 5,8 mill. kr. Det skyldes i hovedsak kostnadene i forbindelse med det
kraftige snøfallet i begynnelsen av 2014 og omfattende strøing og salting i desember. Kostnader i
forbindelse med brøyting (inkl. brøyteskader, brøytekurs, brøytestikker og lignende) ble 14,7 mill. kr mot
budsjett på 9,3 mill. kr. Veilys fikk besparelse på 1,036 mill. kr ved å holde igjen på armatur- og
luftlinjeutskiftning. Sommerdrift fikk et overskudd 0,207 mill. kr. Kostnader i forbindelse med
arrangementer i byen i 2014 var på 0,223 mill. kr. I tillegg dekker overskuddet på 1,036 mill. kr fra
interne tjenester og overskuddet fra vei administrasjon på 0,901 mill. kr, noe av merkostnaden på
vintervedlikeholdet.
Offentlig toaletter
Underskuddet på 0,57 mill. kr skyldes i hovedsak høyere faste kostnader som ikke er med i budsjettet,
samt spesielt høye drifts- og vedlikeholdskostnader på rutebilstasjonen.
Produksjon og distribusjon av vann
Det ble høyere gebyrinntekter enn budsjett, ca. 2,3 mill. kr. Flere abonnementer. Drift vann fikk et
underskudd på 2,8 mill. kr. Det var uvanlig mange lynnedslag i vinter, noe som medførte mye skader og
ekstraarbeid. Det ble en besparelse fra VA administrasjon på ca. 2 mill. kr. 50 % av dette fordeles til
vann. I tillegg fikk vann reduserte kapitalkostnader på 2,6 mill. kr, i forhold til budsjett. Renteinntekter av
fond ble på 0,180 mill. kr.
133
Avløpsrensing, innsamling av avløpsvann og tømming av slamavskillere/septiktanker
Det ble 1,7 mill. kr i merinntekt fra gebyrer. Drift avløp gikk med 5,0 mill. kr i underskudd. Dette skyldes
mest akutte driftstiltak som bytte av kumlokk, spyling av avløpsnett og utskifting av kummer. Samme
besparelse som for vann når det gjelder VA administrasjonen. Reduksjon i kapitalkostnader var 3,4 mill.
kr, i hovedsak på grunn av forsinkelse vedrørende investeringen på Odderøya renseanlegg.
Renteinntekter av fond ble på 0,314 mill. kr.
Tilsyn dammer
Det ble et underskudd på 0,22 mill. kr. Skyldes økte konsulentutgifter og akutte driftstiltak på dam
Sagtjønn og dam Nedre Jegersberg.
Plan-, bygg – og oppmålingsetaten
Enheten gikk med et underskudd på 0,14 mill. kr. Enheten er markedsutsatt og det er vanskelig å forutsi
aktivitetsnivået i markedet når budsjettet lages.
Adm. og overordnet ledelse
Eiendomsskatt har hatt høyere driftskostnader enn hva som ble tilført enheten ved overføring av
oppgaven.
Utgifter til fordeling
Utgiftene er fordelt ut i regnskap, men ikke i budsjettet. Dersom budsjett var blitt fordelt ville de negative
avvikene vært noe mindre.
Plansaksbehandling
Tjenesten gikk i balanse.
Bygge- og delingssaker:
Noe høyere kostnader enn inntekter. Resultatet er avhengig av aktiviteten i markedet.
Målebrev:
Tjenesten har en svikt i gebyrinntekter. Resultatet er avhengig av aktiviteten i markedet.
Kart:
Tjenesten har brukte lønnsmidler, og avdelingen for kart og geodata er under oppbygging.
Eiendomsregisteret (GAB)/ Matrikkel:
Tjenesten er i balanse.
Eierseksjonering:
Tjenesten har hatt svikt i gebyrinntekter i forhold til budsjett. Resultatet er avhengig av aktiviteten i
markedet.
Servicetorvet – team teknisk
Team teknisk gikk i 2014 med et underskudd på 0,45 mill. kr. Dette skyldes både inntektssvikt og økte
kostnader i forhold til budsjett. Dette er mest engangskostnader knyttet til flytting.
By- og samfunnsenheten
Enheten gikk med et overskudd på1,75 mill. kr. De største avvikene er knyttet til reduserte
lønnskostnader (permisjoner) og ubrukte planmidler som vil påløpe i 2015.
Samfunn inkl. ledelse
Underforbruk på 1,5 mill. er knyttet til lønn (permisjoner) og kostnader knyttet til store planer. Dette
gjelder havnestruktur (vestre havn og Kongsgård), Hamrevann og oppfølging av kvadraturplanen.
Kostnader vil påløpe i 2015.
Næring
Tjenesten gikk tilnærmet i balanse.
134
Miljø
Tjenesten har et underforbruk på 0,25 mill. kr. Dette skyldes noe lavere forbruk knyttet til
driftsprosjekter. Kostnadene vil påløpe i 2015.
Byantikvartjenesten
Et lite merforbruk på 80 000 kr som i hovedsak er knyttet til drift brannsikring av Posebyen (ikke
budsjettert).
Parkvesenet
I 2014 viser enhetens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 0,57 mill. kr.
Parkvesenet sitt overskudd skyldes primært merinntekter i forhold til leie av grunn Kjøita. Disse midlene
skal tilbakeføres til området i 2015.
Tall i 1000 kr
Tiltak
inntekter
inntekter
Overført til prosjekt lovbrudd 18-25 år - 3 år
300
Medfinansiering kantine RK
269
Drift Voie kirkegård
250
Områdeplan Eg
500
Reguleringsplan Marvikssletta
450
Økt budsjett vintervedlikehold
2 400
Beregnet rente belønningsmidler
405
Utvikling SSHF 2030
500
Kompensasjon pensjon fra 1. time
267
1 077
Endring kapitalkostnader VA
6 480
Endring indirekte kostnader VA
3 176
Sum rammeendring 2014*
12 330
135
3 745
Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr. 01.01.15
Sektoren hadde pr. 01.01.14 et disposisjonsfond på 1,89 mill. kr. Etter tilførsel/bruk i løpet av året, samt
tilførsel av underskudd 2014 er fondet pr. 01.01.15 på 8,04 mill. kr.
Disposisjonsfond pr. 01.01.13:
Disposisjonsfond
Tilført/bruk i løpet av året*
Over/underskudd 31.12.14
Beløp
1 889 640
8 719 531
-2 569 218
8 039 952
* Sektoren fikk tilført 8 mill. kr til å dekke det meste av utgiftene til håndtering av forurensede masser på Tangen
samt 2,4 mill. kr til å dekke merforbruk på vinterdrift 2014. Samtidig har sektoren tilbakeført 1,3 mill. kr til bykassa,
samt finansiert diverse prosjekter med 1 mill. kr fra disposisjonsfond.
Sektoren har i tillegg bundne selvkostfond for vann på kr 7,3 mill. kr og avløp på 11,2 mill. kr, totalt
18,5 mill. kr pr. 01.01.15.
6.4.1.4. Endrede forutsetninger – innsparingstiltak
Sektoren hadde i 2013 et innsparingskrav på 0,8 mill. kr som ble dekket av disposisjonsfond. Disse 0,8
mill. kr pluss ytterligere 0,8 mill. kr ble innarbeidet i enhetenes rammer i 2014.
I tillegg til noen generelle kutt ble kravet blant annet håndtert ved å redusere bydrift, veilys, redusert
overtid på løypekjøring og gartneriet samt nedklassifisering av enkelte lekeplasser.
136
6.4.1.5. Investeringsbudsjett
Avviksanalyse investering – regnskapsmessig resultat 2014
Oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter:
Prosjekt
Regnskap
Budsjett
2014
Avvik
2014
inkl. ubrukte
(blir
overført
midler fra
2013
31 597
5000001 Forprosjekt parkering under Torvet
9952020 Infrastruktur Lauvåsen
5114508 Restaurering av veteranbil
5330000 Arbeidsplan vei
4 016 754
5200008 Tilskudd større veibredde
5333004 Alternativ transportforvaltning
3 389 000
5333007 Felt Fidje - hovedanlegg vei
5333018 Forlengelse av Lindeveien
til 2015)
31 597
1 164 977
1 164 977
108 899
108 899
4 453 753
436 999
2 120 250
2 120 250
3 274 405
-114 595
250 000
250 000
1 574 495
1 574 495
237 500
300 000
62 500
33 588
1 350 000
1 316 412
5333023 Miljøbyprosjekt og opprusting av kvadraturen
3 776 065
8 584 263
4 808 198
5340000 Vei- og gatebelysning
2 232 631
2 162 427
-70 204
28 990 081
30 190 760
1 200 679
43 781
43 781
741 975
706 266
5333021 Utskifting av bruer
5333022 Utvidelse av Kongshavn
5360000 Arbeidsplan vann
5363005 Høydebasseng Flekkerøy
5363007 Rossevannsledningen
35 709
5363011 Torsvikheia høydebasseng
170 304
6 365 182
6 194 878
5363030 Strømme og Torsvik PS (del av 5363011)
1 515 122
-7 063 840
-8 578 962
5363015 Vannforsyning Strømme (del av 5363011)
2 200
7 040 598
7 038 398
29 040
19 117 520
19 088 480
5363021 Eidet pumpestasjon (del av 5363014)
2 824 644
-14 310
-2 838 954
5363022 Svanedalsheia høydebasseng (del av 5363014)
Basseng Lauvåsen med tilknytning til
5363018 Sørlandsparken
1 844 590
-12 147 014
-13 991 604
558 263
4 221 054
3 662 791
5363024 Nytt basseng i Sørlandsparken
2 310
-6 532 598
-6 534 908
5363019 Hovedledning Hånes - Lauvåsen
6 393
5363014 Ledn. Vollevannet -Styrking vannforsyning Eidet
546 191
539 798
1 092 150
1 092 150
12 398 986
14 047 420
1 648 434
1 684 742
6 000 000
4 315 258
5363029 Vannledning Vige - Kongsgård
5363032 Reservevannforsyning øst for Topdalsfjorden
5363035 Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund
5363039 Posebyen vann
5363036 Kristian 4. gate vann
5363037 Gravane septik
5370000 Arbeidsplan avløp
909 212
-909 212
2 503 478
-2 503 478
81 841
-81 841
45 590 751
5373001 Utskifting av pumper
26 967 619
-18 623 132
3 809 241
6 529 351
2 720 110
40 716
-2 329 956
-2 370 672
5373021 Lindhammeren pumpestasjon (del av 5373001)
-320 968
-320 968
5373024 Kyresundet pumpestasjon (del av 5373001)
-393 352
-393 352
-33 048
-33 048
5373018 Leirdalen (del av 5373001)
5373025 Hånes pumpestasjon (del av 5373001)
137
5373026 Hamresanden pumpestasjon (del av 5373001)
-63 588
-63 588
5373028 Buhusheia pumpestasjon (del av 5373001)
-36 403
-36 403
5373032 Hannevika pumpestasjon (del av 5373001)
-129 199
-129 199
5373034 Skinnerheia pumpestasjon (del av 5373001)
1 932 393
-1 932 393
5373035 Fagerholt pumpestasjon (del av 5373001)
433 188
-433 188
5373036 Asperøya pumpestasjon (del av 5373001)
1 645 333
-1 645 333
5373027 Gravane pumpestasjon (del av 5373001)
5373002 Mottaksanlegg for fett (ikke gebyrfinansiert)
5373011 Hovedkloakk pumpestasjon
-560 800
-560 800
707 117
707 117
39 800
5373005 Nedlegging av Korsvik kloakkrenseanlegg
5373006 Ny sentrifuge Odderøya
-39 800
-1 500 000
26 899
5373014 Sekundærrensing Odderøya
-1 500 000
-26 899
28 035 590
85 157 140
57 121 550
81 973
-1 670 189
-1 752 162
5373023 Oppgradering./omb. Odderøya (del av 5373014)
240 000
-8 990 100
-9 230 100
5373016 Tilbakeslagssikring i avløpspumpestasjoner
159 908
2 482 303
2 322 395
5373022 Driftskontrollanlegg (del av 5373014)
5373017 Omlegging ledn. Vågsbygdveien, Trekanten
23 100
1 660 249
1 637 149
5373015 Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund
2 539 240
10 000 000
7 460 760
5373039 Kristian 4. gate avløp (del av 5373015)
3 711 022
-3 711 022
5373040 Posebyen avløp (del av 5373015)
1 194 370
-1 194 370
641 210
-641 210
5373038 Gravane septik avløp (del av 5373015)
5393018 Flomsikring Auglandsbukta
4 242
487 911
483 669
206 674
206 674
82 369
3 701 162
3 618 793
5393019 Ombygging av dam Bånetjønn
5393020 Forsterkning/ombygging Grotjønndammen
5393021 Høyevassdraget - dammer
5383002 Etablering av sonestasjon Dalane
5380001 Innkjøp biler/maskiner
13 169
5 099 453
5 086 284
290 293
753 627
463 334
9 709 383
19 113 490
9 404 107
5380003 Toalettoppgradering Tangen/Tresse
0
5380005 Enøk Dalane
0
5380004 Utskifting av pumper (toalett)
175 717
175 717
5313002 Returpunkter glass
0
5313003 Miljøsikring Holskogen - industri
0
5313012 Tangenmasser - industrideponi
14 125
-643 342
-657 467
5614518 Kartajourhold og teknisk utstyr
223 125
465 402
1 175 148
465 402
952 093
5620000 System for E-skatt 2013
206 812
16 327
-190 485
5841* Arbeidsplan Miljøbyprosjekter
5400001 Forprosjekt bro over Ålefjærfjorden
371 931
1 439 334
1 067 403
0
162 798
162 798
321 461
6 944 511
6 623 050
122 096
1 123 828
1001732
37 991
40 034
2 043
-38 282
175 580
213 862
5935623 Sonestasjon parkvesenet
5935622 Arbeidsbåt Skjærgården
16 919
28 783
11 864
15 311
4 985 089
4969778
59448* Skjærgårdsparken og Østre Randøy
Totalt 13 147
283 594
270 447
168 791 279
252 235 231
83 444 022
9601206 Dalaneveien, lager/verksted for renovasjon
5930* Arbeidsplan Nærmiljø
5936* Arbeidsplan Friluftsliv
5933252 Nybyen
5934422 Lekeplasser i boligområdene
138
Kommentarer til prosjektene:
5000001 Forprosjekt parkering under Torvet
Forprosjektet som ble startet som investering er ferdig – videre arbeid gjøres i driften.
Prosjekt 9952020 Infrastruktur Lauvåsen
Reguleringsplan vedtatt, opparbeidelse og finansiering vurderes sammen med gs-vei Kjevik.
Prosjekt 5114508 Restaurering av veteranbrannbil
Eventuell ferdigstillelse må avklares med KBR – midler er ikke overført
Prosjekt 5330000 Arbeidsplan - vei
Midler overføres.
Prosjekt 5200008 Tilskudd større veibredder
Forsinket framdrift i private utbyggingsområder. Midler overføres.
Prosjekt 5333007 Felt Fidje – hovedanlegg vei
Utbygger er ikke ferdig. Midler overføres.
Prosjekt 5333018 Forlengelse av Lindeveien
Prosjektframdrift er avhengig av boligstiftelsens tomteutbygging. Midler overføres.
Prosjekt 5333021 Utskifting av bruer
Midler overføres.
Prosjekt 5333022 Utvidelse av Kongshavn
Byggemelding er ikke ferdigbehandlet, midler overføres.
Prosjekt 5333023 Miljøbyprosjekt og opprustning av kvadraturen
2 av 3 kvartaler av gågata i Markens er ferdig opprustet. Oppstart av det siste kvartalet avhenger av
initiativ fra Kvadraturen gårdeierforening. Finansieringsavtale må inngås.
Prosjekt 5340000 Vei- og gatebelysning (arbeidsplan)
Underskudd overføres til neste år. Nye budsjett midler kommer.
Prosjekt 5360000 Arbeidsplan vann
Underforbruket på 1,2 mill. kr justeres i 2015 med reduserte budsjettmidler på 3,1 mill. kr. Dette var
midler som ble flyttet fra 2014 til 2015. Så arbeidsplanen starter i 2015 med en nedjustering på 1,9 mill.
kr. Nye budsjettmidler i 2015 er på 31 mill. kr. Etter en nærmere vurdering av de oppførte prosjektene
på arbeidsplanen, vurderes det å flytte prosjekter på 7,7 mill. kr til drift. Vi regner da med at det ubrukte
beløpet på ca. 5,4 mill. kr kan brukes for utskifting av veldig gamle ledninger ved flyplassen Kjevik og
overføre 2,2 mill. kr til 5363037 Gravane sep for å dekke behovet på vannsiden på dette prosjektet.
Prosjekt 5363005 Høydebasseng Flekkerøy
Byggeprosjekt avsluttet – Bidrag fra tomteeiere gjenstår - 0,5 mill. kr
Prosjekt 5363007, 5363017 og 5363027 Rossevannsledningen
Sluttoppgjør ventes, regner med at det er på plass i 2015.
Prosjekt 5363011 Torsvikheia høydebasseng og 5363030 Strømme og Torsvik PS
Prosjekt 5363015 Vannforsyning Strømme
Prosjektene 5363011 - Torsvikheia høydebasseng, 5363030 - Strømme og Torsvik PS (del av 5363011)
og 5363015 - Vannforsyning Strømme (del av 5363011), må sees under ett med restbeløp på 4 654
314 kr. Bassenget med ledninger er ferdig. Rivning av det gamle bassenget og pumpestasjon med noe
ledning/grøfte arbeid er gjennomført. Pumpestasjon Strømme er også ferdig. Det er gjennomført
utskifting av pumper på Torsvik PS, samt Vige PS er oppgradert. Resterende penger holdes igjen for
forsterkning av ledningsnettet fra Strømme skole til Hånes – kommunal andel for samarbeid med
utbyggere.
139
Prosjekt 5363014 Ny ledning Vollevannet – 5363021 Eidet pumpestasjon og 5363022 Svanedalsheia
høydebasseng
Prosjektene sees under ett (delt opp i delprosjekter). Restbeløp totalt er på 2 257 922 kr.
Bassenget er fullført og overtatt, noe restarbeid på overvåking og styring gjenstår. Pumpestasjon er
bygget og overtatt med tilhørende veiarbeid. Beløpet som er tilstrekkelig til å fullføre prosjektet antas å
være på ca. 250 000.
Prosjekt 5363018 Basseng Lauvåsen med tilknytning til Sørlandsparken og 5363024 Nytt basseng i
Sørlandsparken
Prosjekt 5363018 hadde sitt sluttoppgjør 1. kvartal år 2014. Restmidlene på 3 662 791 kr overføres til
prosjektet 5363024 - Nytt basseng i Sørlandsparken. I 2015 er det bevilget nye 10 mill. kr, samt 16,5
mill. kr som ble flyttet fra år 2014. Disse midlene er tilstrekkelig for gjennomføring av prosjektet, og
planleggingen starter omgående. Prosjekteringsarbeid skal ut på anbud til våren og så håper vi at
anbudskonkurranse blir gjennomført til høsten. Anleggsarbeidet blir utført stort sett i 2016.
Prosjekt 5363019 Hovedledning Hånes – Lauvåsen
Arbeidet med å knytte hele systemet sammen (basseng og flere PS) var forsinket, så vi håper at
prosjektet kan starte til høsten 2016.
Prosjekt 5363029 Vannledning Vige – Kongsgård
Restbeløpet på ca. 1 mill. kr brukes til planlegging / prosjektering i 2015. Med nye midler på 16 mill. kr i
2016 starter utførelsen. Bevilgede midler ansees som tilstrekkelige.
Prosjekt 5363032 Reservevannforsyning øst for Topdalsfjorden
Det er allerede grovt avtalt neste etappe (felles prosjekt i samarbeid med Lillesand kommune).
Skisseprosjektet som er under utarbeidelse har som formål å kartlegge tekniske løsninger og
investeringsbehovet i prosjektet, samt lage forslag til fremdriftsplan.
Prosjekt 5363035 Reduksjon utslipp Kvadraturen/Lund – 5363039 Posebyen vann – 5363036 Kr4desgt
vann og 5363037 Gravane sep
Restbeløp totalt er på 820 727 kr. Det er to aktive arbeidslag i prosjektet. Den ene hadde aktivitet i hele
2014 (Posebyen). Forventet samme aktivitet i 2015 også. I tillegg har man startet arbeidet på Gravane,
og meningen er å ha dette prosjektlaget i sving til sommerferien
Prosjekt 5370000 Arbeidsplan avløp
Overforbruket på 18,6 mill. kr justeres med nye budsjettmidler. Det er opprinnelig bevilget 41 mill. kr i år
2015. I tillegg 9,5 mill. kr som er budsjettmidler som ble flyttet til 2015. Så arbeidsplanen startet i 2015
med en nedjustering på 9,1 mill. kr. Etter en nærmere vurdering av de oppførte prosjektene på
arbeidsplanen, er prosjekter for 5,9 mill. kr foreslått overført til drift. Underskuddet på 5,8 mill. kr søkes
som ekstra bevilgning i 2015.
Prosjekt 5373001 Utskifting av pumper - 5373018 Leirdalen pumpest – 5373021 Lindhammeren
pumpest – 5373024 Kyresundet pumpest – 5373025 Hånes pumpest – 5373026 Hamresanden
pumpest – 5373028 Buhusheia pumpest – 5373032 Hannevika pumpest – 5373034 Skinnerheia
pumpest – 5373035 Fagerholt pumpest – 5373036 Asperøya pumpest og 5373027 Gravane pumpest
Totalt med alle prosjekter er det overforbruk på 5,2 mill. kr. I 2015 kommer ny ordinær bevilgning på 3
mill. kr og budsjettregulering fra 2014 på 0,8 mill.kr. Så man starter med et underskudd på 1,4 mill. kr
før året er skikkelig i gang. Her må det søkes om ekstra bevilgning i 2015.
Prosjekt 5373002 Mottaksanlegg for fett (ikke gebyrfinansiert)
Prosjektet ses i sammenheng med ombyggingen av Odderøya renseanlegg.
5373011 Hovedkloakk pumpestasjon
Prosjektet er avsluttet. Overforbruket overføres til prosjektet 5373001 – Utskifting av pumper.
Prosjekt 5373005 Nedlegging av Korsvik kloakkrenseanlegg
Prosjektet er avsluttet. Må ses i sammenheng med ombyggingen av Odderøya renseanlegg.
140
Prosjekt 5373006 Ny sentrifuge Odderøya
Prosjektet er avsluttet. Overforbruket overføres da til prosjekt 5373014 Sekundærrensing Odderøya.
Prosjekt 5373017 Ombygging av ledning i Vågsbygdveien –Trekanten
Sluttoppgjør ventes, regner med at det er på plass i 2015.
Prosjekt 5373015 Reduksjon utslipp Kvadraturen/Lund - 5373039 Kr4desgt avløp – 5373040 Posebyen
avløp og 5373038 Gravane sep
Prosjektene sees under ett (delt opp i delprosjekter). Restbeløp totalt er på 1,9 mill. kr.
Det er to aktive arbeidslag i prosjektet. Den ene laget hadde aktivitet i hele 2014 (Posebyen). Samme
aktivitet er også forventet i 2015. I tillegg starter arbeidet på Gravane prosjektet og meningen er å ha
dette laget i sving til sommerferie.
Prosjekt 5393019 Ombygging/forsterkning av Bånetjønndammen
Arbeidene er avsluttet, men sluttrapport er ikke ferdigstilt. Konsulenten jobber nå med å avslutte
påbegynte oppdrag. Antar at de ca. 200 000 kr som står igjen på prosjektet, er passende til
sluttføringen.
Prosjekt 5393020 Ombygging/forsterkning av Grotjønndammen
Utbedring av dammen er kostnadsberegnet til 6 mill. kr. Planlegger oppstart av utbedringsarbeider i
mars/april. Det gjenstår 3,7 mill. kr fra tidligere bevilgning, og det er tilleggs bevilget 2,3 mill. kr i 2015.
Anleggsarbeidene forventes avsluttet til sommerferien.
Prosjekt 5393021 Høyevassdraget – dammer
Kostnader for Hestevann er beregnet til 3,6 mill. kr og kostnader for Sagtjønn (med
vannstandssenkning) er beregnet til 5 mill. kr. Legger ikke opp til å gjennomføre tiltak på Eptevann
(søker eventuelt om nedleggelse). Det er en rest på 5,1 mill. kr for alle 3 dammene, og det ble tilleggs
bevilget 3,5 mill.kr i 2015. Starter med utbedring av dam Sagtjønn som er i svært dårlig tilstand, og
legger opp til anleggsstart høsten 2015 (når arbeidene på Grotjønn er avsluttet). Løsninger er diskutert
med velforening, og de må godkjennes av NVE før anleggsstart.
Prosjekt 5383002 Etablering av sonestasjon Dalane
Fullføring av tursti til turområde.
9601206 Dalaneveien lager/verksted for renovasjonen
Prosjektet avsluttes. 60 % av saldoen på 465 402 kr, overføres til Avfall Sør. Resten tilbakeføres til
bykassen
Prosjekt 5380001 Innkjøp av biler og maskiner
Utskifting skjer i henhold til utskiftingsplan. Midler til nytt verksted bygg skal tas fra denne konto. Vi har
satt av penger over 2 – 3 år.
Prosjekt 5380004 Utskifting av pumper (toalett)
Planlagt utskifting til våren 2015 til bobil ved Fidjemoen.
Prosjekt 5313012 Tangen-masser - industrideponi
Utbyggingsavtalen mellom Tangen Utviklingsselskap og Kristiansand kommune forpliktet kommunen til
å dekke evt. deponigebyrer for forurensede masser i grunnen (fra gammelt avfallsdeponi). Denne
plikten løp fram til 01.01.14. Restbeløp gjelder regning for masser fra utvidet parkeringskjeller for
Bystranda Park og det pågår forhandling med TUAS om dekking av denne. Saken ble ikke avsluttet
innen 2013, da den diskuteres sammen med noen uavklarte forhold vedr. masseleveranser fra Tangen
Ytterst.
Prosjekt 5614518 Kartajourhold og teknisk utstyr
I 2014 er det brukt midler på nytt kart på nett. I tillegg til investeringer i kart brukes midlene til
landmåleutstyr og annet nødvendig utstyr.
141
Prosjekt 5620000 System for E-skatt 2013:
System for E-skatt et verktøy for beregning av eiendomsskatt og gebyrer og gir økte inntekter for
kommunen. Overskridelsen skyldes tilpassinger/ kjøp av nødvendige tilleggsmoduler. Prosjektet
avsluttes pr. 31.01.15
Prosjekt 5841* Arbeidsplan miljøbyprosjekter
I 2014 er det brukt midler til egenandel friluftstiltak på Dvergsøya. Restmidlene på miljøbyprosjekter vil
bli brukt i samarbeide med parkvesenet
Inneholder prosjekt 5841800 Brannsikring av Posebyen. Prosjektet vil fortsette i 2015 og vil bli skilt ut
fra arbeidsplanen. Prosjektet har en egen bevilgning på 1,7 mill. kr.
Prosjekt 5400001 Forprosjekt bro over Ålefjærfjorden
Prosjektet avsluttes i 2015.
Prosjekt 5930*Arbeidsplan nærmiljø
Restmidlene på Arbeidsplan Nærmiljø skal i 2015 brukes på Bydelspark Vågsbygd, Adkomstvei Kilden
del 2 og del 3, SMS prosjektet, utbyggingsavtaler, Nordenparken og belysningsplan Strandpromenaden.
Prosjekt 5936* Arbeidsplan friluftsliv
Restmidlene på Arbeidsplan Friluftsliv er tilskudd fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og skal
brukes til opprustning av forsvarets arealer på Flekkerøya ihht plan. I tillegg skal friområde i Marvika
oppgraderes i samarbeide med Kristiansand Eiendom. Parkvesenet har forskuttert prosjekter i
forbindelse med sikrede friluftsområder i 2014. Tilskudd fra fylkeskommunen utbetales i 2015.
Det er satt av penger til utskifting av lys i lysløypene.
Prosjekt 5934422 lekeplasser i boligområdene
Prosjekt Lekeplasser i boligområdene er salg og tilmåling av friområder. Midlene vil bli tilbakeført i form
av oppgradering av nærmiljøplasser og lek i områdene.
Prosjekt 5935622 arbeidsbåt skjærgård
Ny arbeidsbåt i Skjærgården er bevilget av Bystyret i 2014. Anbudsrundene er avsluttet og avtale om
levering av ny båt er gjort. Den vil bli levert høsten 2015.
Prosjekt 59448* Skjærgårdsparken og Østre Randøy
Prosjekt Skjærgårdsparken og Østre Randøy vil bli brukt til utarbeidelse av forvaltningsplan for Østre
Randøy og etablering av universell utformede brygger og veier. Restmidlene vil og våre en kommunal
egenandel ved investeringsprosjekter.
142
Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i 2014:
Totalt akk.
Regnskap
Pr utgang
Prosjekt
2014
5363013 Utvidet vannbehandling Rossevann
Total Budsjett
Avvik
35 549 283
35 500 000
-49 283
5363002 Overvåkingsanlegg
382 979
399 010
16 031
5363028 Oml. vannledn. Over Topdalsfjorden
Avløpsvann Flekkerøy kjemisk rensing
5373003 (del av 5373003)
Kjærs brygge pumpestasjon og ledning
5373007 (del av 5373003)
Nordre skutevik pumpestasjon og
5373008 ledning (del av 5373003)
907 850
1 000 000
92 150
3 017 941
17 640 330
14 622 389
708 536
681 243
-27 293
946 669
750 035
-196 634
5 268 405
1 602 187
-3 666 218
10 239 147
46 788
-10 192 359
5373010 Sjøledning (del av 5373003)
5373011 Hovedkloakk pst. (del av 5373003)
Sentrifuge Bredalsholmen (del av
5373009 5373003)
Nedlegging av Korsvik
5373005 kloakkrenseanlegg
432 099
5373006 Ny sentrifuge Odderøya
27 093 059
27 300 000
206 941
3 177 234
3 884 529
707 295
400 000
400 000
11 528 252
16 362 461
4 834 209
185 339
185 339
0
99 251 454
105 566 583
6 315 129
5313002 Returpunkter glass
5313003 Miljøsikring Holskogen - industri
5634519 Teknisk utstyr Oppmåling
Totalt
-432 099
Kommentarer til prosjektene:
Prosjekt 5363013 Utvidet vannbehandling Rossevann
Restbeløp på – 49 283 kr overføres til arbeidsplan vann 5360000.
Prosjekt 5363002 Overvåkingsanlegg
Avsluttes, restbeløp på 6 031 kr overføres til arbeidsplan vann, prosjekt 5360000
Prosjekt 5363028 Omlegging vannledning over Topdalsfjorden
Restbeløp på 92 150 kr overføres til prosjektet 5363029- «Vannledning Vige – Kongsgård» og
prosjektet lukkes helt.
Prosjekt 5373003 Avløpsvann Flekkerøy – kjemisk rensing – 5373007 Kjærs brygge pst og ledning –
5373008 Nodre skutevik pst og ledn – 5373010 Sjøledning – 5373011 Hovedkloakk pst og 5373009
Sentrifuge Bredalsholmen
Restbeløp samlet på 107 786 kr overføres til prosjektet 5373001 - Utskifting av pumper.
Prosjekt 5373005 Nedlegging av Korsvik kloakkrenseanlegg
Prosjektet er avsluttet
Restbeløp på 206 941 kr overføres til prosjektet 5373001 - Utskifting av pumper
Prosjekt 5373006 Ny sentrifuge Odderøya
Prosjektet er avsluttet.
Restbeløp på 707 295 kr overføres til prosjektet 5373001 - Utskifting av pumper
143
Prosjekt 5313002 Returpunkter glass
Ubrukte midler på 400 000 kr kan trekkes tilbake.
Prosjekt 5313003 Miljøsikring Holskogen – industri
Avslutningstiltakene på Holskogen Industrifyllplass ble ferdigstilt i 2013 jfr. utslippstillatelse fra
Fylkesmannens Miljøvernavdeling og restbudsjett på 4 834 209 kr kan tilbakeføres til bykassen.
5634519 Teknisk utstyr Oppmåling
Avsluttet i 2 tertial 2014. Dekning for tidligere overskridelser/feilpostering
6.4.1.6 Oppfølgning av vedtatte verbalforslag
Kilde
Verbalvedtak
fellespakken
Vedtak
Administrasjonen bes å legge frem en sak, etter
at Stortinget har vedtatt ny plan- og bygningslov,
som vurderer muligheten for lavere gebyrer og
forbedrede tidsfrister som følge av lovendring. I
samme sak vurderes tiltak for hvordan
prosessen rundt reguleringsarbeid kan gjøres
raskere.
Følges opp
Plan- bygg- og
oppmålingsetaten
Verbalvedtak
fellespakken
Det henstilles til Vest-Agder fylkeskommune om
å anlegge et midlertidig forbikjøringsfelt på
Søm/Dvergsnesveien.
Ingeniørvesenet
tar dette opp i
felles veimøte.
Verbalvedtak
fellespakken
Administrasjonen bes vurdere en sak om
mulighetsrom og potensielle tiltak for å avvikle
rushtidsavgiften i Kristiansand.
By- og
samfunnsenheten
Verbalvedtak
fellespakken
Det innledes samarbeid med byen Ashdod i
Israel med tanke på å posisjonere
Kristiansands oljeserviceindustri og NODE for de
store gassforekomstene mellom
Israel og Kypros.
By- og
samfunnsenheten
Verbalvedtak
fellespakken
I forbindelse med rulleringen av kommuneplanen
suppleres planen med satsningsområdet
«Barnas by» og det vurderes samtidig hvordan
dette kan koordineres med Cultivas satsning.
Barnebysamarbeidet med Odense (H.C.
Andersen) og Vimmerby (Astrid Lindgren)
videreføres og styrkes.
By- og
samfunnsenheten
144
Frist
Byutviklingsstyret
1. kvartal 2014
Resultat 2014:
Lovforslaget ble
vedtatt i juni
2014. Nye
endringer skal
vedtas juni 2015.
Evaluering
foreslås utført et
halvt år etter
siste
implementering.
Januar
Resultat 2014:
Tatt opp i e-post
med vegvesenet,
tiltaket ikke
prioritert i hp for
fylkesveier 201417
Bystyret 12.
februar 2014
Resultat 2014:
Besvares via
formannskapet til
bystyret april
2014
Avklares i 2014
Resultat 2014:
Varaordfører har
sendt en
invitasjon til
ordfører i
Ashdod
Neste revisjon av
kommuneplanen
Resultat 2014:
Vil bli drøftet i ny
planstrategi. Kan
komme inn ved
neste revisjon av
kommuneplanen
6.4.1.7 Oppfølging av plan- og utredningsprogram
Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging av Kommunal planstrategi for
Kristiansand vedtatt av Bystyret 24.10.2013. Oppgavene er vist tematisk for hver sektor.
Vedtatt planstrategi innebærer at kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende
kommunestyreperiode og at helseog livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige
transportløsninger prioriteres som de viktigste programområdene for 2013 - 2016. Kommunal
planstrategi skal rulleres i 2015 etter at nytt bystyre er konstituert.
TEKNISK SEKTOR
Styringsdokumenter:
Kommunal planstrategi
Revisjon av kommuneplanen
Klimaplan for knutepunkt Sørlandet
Kommentarer
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak(v)
14 15 16 17
Skal avgjøres av
nytt bystyre
Skal avgjøres av
nytt bystyre
Samarbeid i
Knutepunkt
Sørlandet
Boligprogrammet, rullering
o/v
o
v
Kommunedelplaner:
Hamrevann
v
o
v
v
v
v
Kvadraturen og Vestre Havn del 2
v
Bypakke: omkjøringsvei/Ytre Ringvei
Ansvar: Statens
vegvesen
o
Bypakke: ny vei til Kjevik
Ansvar: Statens
vegvesen
v
Bypakke: Rv41/Rv541, Ledningedalen – Ansvar: Statens
forbindelse Rv9-E39 (endret navn til
vegvesen
Rv9, E39 – Krossen)
Bypakke: Kollektivtraséer (Bussmetro)
Ansvar:
Arbeidsgruppe
under
bymiljøavtalen,
ledes av
fylkeskommunen
med deltakere fra
kommunen, AKT,
nabokommuner og
vegvesenet.
145
Status 1.1.2015
v
v
Utsatt.
Samkjøres med
revisjon av
boligpolitikken.
Sak fremmes til
kommunalutvalg
før sommeren.
Pågår. Forventet
førstegangsbehandling før
sommeren15
Fremdrift i hht
planprogram.
Forventet vedtak
årskiftet 2015/16
I rute.
Planprogram
fastsatt høst 14
Offentlig høring
høst 14. vedtak
feb 15
I rute,
Planprogram
fastsatt høst 14
Arbeidet er i rute.
Regionen har
snart klar et
utgangspunkt for
drøftelser med
staten om å
inngå en
bymiljøavtale.
Kommentarer
Sykkelstamvei Møvik – Sørlandsparken
Ansvar Statens
vegvesen
Områdereguleringsplaner:
Hampa – Kolsdalsbukta, ferge og
containerhavn
Marvikssletta
Ansvar:
Kristiansand Havn.
Sørlandsparken – utvikle et felles
planprogram for videre planlegging i
Sørlandsparken (nytt navn: endring av
planer)
Offentlige detaljreguleringsplaner:
Reg. planer for ytre del av
Vågsbygdveien
Reg. plan turløype rundt Sukkevann
Reg. plan for nærmiljøpark v. Vågsbygd
skole og Vågsbygd kirke inklusiv trafikkanalyse.
Kroodden, detaljplan 1. delfelt
v
v
v
v
v
Ansvar Statens
vegvesen
v
v
Vedtatt 2014
v
Forsinket. Vedtak
skyves til 2015
Vedtatt i bystyret
2014.
v
(områdeplan
vedtas 2013)
Lindebø brygge – småbåthavn
Lauvåsen oppvekstsenter
Slettheia/Linerla barnehage
Lindebø-felt Skålevik
Framdrift som
forutsatt i
planprogram.
Forventet vedtak
2015.
Vedtak forventes
2015
Vedtak forventes
2015
o
Ansvar: Statens
vegvesen
Status 1.1.2015
Forsinket. Vedtak
forventes 2016.
Vedtak forventes
2015
Vedtak forventes
2015
I rute
Vedtatt 2015
I rute
v
Designmanual Marviksletta
Modernisering Hamreheia
Bevaringsplan Lillemyrveien
Reg. plan E39 Gartnerløkka –
Breimyrkrysset
Områdeplan for Eg
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak(v)
14 15 16 17
v
o
v
Reguleringsvedtak for
områdeplan
klage-behandles.
Detaljplan utsatt 16
Vedtak høst 15
v
o
v
v
Bråvann B5 – B7
v
Hellemyr, felt E
v
146
Behov bortfalt.
Vedtak utsatt til
2015,
forhandlinger om
grunnerverv
pågår.
Planarbeid stilt i
bero til etter
planperioden
grunnet marked
situasjonen
Forsinket til
2016-avventer
trasevalg E39
Kommentarer
Torkelsmyra skole-utvidelse
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak(v)
14 15 16 17
v
Kvartal 5
v
Ravneheia (nytt navn: Ravneheia del2)
v
Østre Ringvei 77
Trekanten
v
v
Roligheden
v
Areal til off. formål, omregulering på
bakgrunn av behov i boligsosial
handlingsplan
Utvikling av området ved Gimle
aldershjem
Fortløpende
v
Setesdalsveien 16-20
Oppstart mars
2015 i regi av OPS
–selskapet
Gimleveien 28 AS
Ny planbehandling
v
Jegersberg
Oppstartet 2013
v
Kvartal 49
Oppstartet 2012
v
Torridal skole avd. Mosby
Torridal skole
Broveien-Auglandsveien g/s-vei
Slettheiveien g/s-vei KartheiaGislemyrvn.
G/s-vei og deponi Jærnesheia-Justvik
skole
Andre planer og utredninger:
Forprosjekt boligbehovsplan
v
v
v
I rute
v
v
Samarbeid HS,
boligstiftelsen mf
147
o/v
v
Utsatt til 2015
grunnet rekkefølgekrav plan
Kroodden
Avklaringer
pågår
Planprosess
pågår.
Vedtatt 2014
Forsinket vedtak
i 2015.
Forsinket.
Avventer plan for
Marviksletta
Tomt på
Hellemyr D4
klargjort.
Ny oppstart mars
2015
Planarbeid
avventet E18,
vedtak forskjøvet til 2016
Planarbeidet
stanset.
Vurderes tatt opp
igjen etter
bystyrets behandling i mars
2015 av evalueringsrapport.
Forslag på
høring, vedtak
2015
Endret til
oppstart 2015
med vedtak i
2016/17(ref. HP
15-18)
Ferdig 2014
Forsinket vedtak
i 2016
I rute
v
Oppstart 2013
v
Status 1.1.2015
Avventer ulike
innspill i
pågående
prosjekter som
samordnes i
egen sak.
Kommentarer
Strategiplan for landbruket
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak(v)
14 15 16 17
v
Område for vannscooter
Oversendelsesforslag i Bystyret
v
Implementering av EUs
Vanndirektiv, oppfølging av
”vannforskriften”. Plan for miljømål for
Topdalselva, Otra og Byfjorden
Belysningsplan for Kvadraturen og
tilstøtende områder
Ansvar: VestAgder
Fylkeskommune
v
v
Strategiplan for LED-belysning og
energistyring av veilys
Trafikksikkerhetsplan 2015-2018
Beredskapsplan for dammer, revisjon
Revidering av veinormalen
o
Registrering bygningsmessig forfall i
sentrum - fasadeplan
Strukturanalyse Flekkerøy
Bypakke – koordinering av større
planarbeid
Koordinering av ulike (plan)oppgaver –
utvikling havn. Vurdering av planstatus
for Kongsgård/Vige
o
Ansvar: SVRS,
VAF, KK
Bystyrets vedtak
om havnestruktur
2013
Vestre Havn, strategiplan for framtidig
arealbehov for havna
Ansvar:
Kristiansand Havn
v
Foran fremdrift
Vedtatt
I rute
Forsinket vedtak
i 2015
Utføres årlig
v
Gåstrategi
Bymiljøpakke: Utredning av kollektiv/g/s
– lokalveinettet
v
v
o
o
Bymiljøpakke: kollektivløft for regionen
Samarbeid med
Vest-Agder fylke
o
Optimalisering av offentlig infrastruktur i
byggeområder – konsekvenser og
alternative grep for bomiljøet
Også del av
Hamrevannplanen
o
148
Utgår.
Arealvurderinger
avklart i
kommuneplanen.
Svar høst 2014.
Bruk av
vannscooter er
avklart i ny
nasjonal forskrift.
BUS orienteres 1
halvår 2015.
I rute
Utgår, tas inn i
veinormal og
strategiplan
v
v
v
v
Status 1.1.2015
Utgår
I rute.
En fagutredning
avsluttes tidlig
2015, som et
grunnlag i
påfølgende
kommunedelplan
Utredningen
fremmes ikke
som egen sak
Gjennomført.
Oppfølging satt i
verk
I rute.
Gjennomført
forslag til
prioriteringer på
hvert tema:
innarbeides
tiltaks- og
prioriteringslisten
i Bymiljøavtalen
Skal inngå
regionale plan for
kollektivtransport
Arbeid integrert i
Hamrevannplanleggingen
Kommentarer
Strategisk næringsplan
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak(v)
14 15 16 17
v
Handlingsplan Universitetsbymeldingen
revisjon
Prosjekter:
Prosjekt Framtidens byer, sluttrapport
Trendrapport ungdom og kriminalitet i
Kristiansand
Framtidens bydel
Byliv i Kvadraturen – oppfølgings- og
koordineringsprosjekt
Organisasjonsutvikling:
Statistikk og analyseportal, utvikling av
indikatorer og ny kartbasert statistikk
Vedtatt felles for
alle kommuner i
Knutepunktet.
Handlingsplanarb
eid igangsatt.
Forventet vedtak
vår 15
o/v
Rullering av kulturminneplanen
Tversektoriell oppdatering og
samordning av innsatsen innen
likestilling og mangfold – strategiplan
Revisjon av internasjonal melding og
strategi
Status 1.1.2015
o
v
Etter vedtak av
strategisk
næringsplan
Behov for
revisjon vurderes
i planstrategien
I rute
Forskjøvet
fremdrift politisk
behandling marsapril 2015
oppstart etter
vedtatt
næringsplan
høsten 2015
v
o/v
Evaluering 2015
v
Legges frem årlig
v
v
v
v
Bjørndalen valgtkommunes rolle er
tilrettelegger og
bidrar i
forskningsarbeidet
v
v
v
v
Evalueres og ev
videreføres i 2016
Ny portal i drift i
løpet av 2014
Geodataplan
IT-plan
v
v
o
149
v
o/v
Sluttrapport
leveres 2015
Gjennomført
Fase 1
hovedprosjekt
gjennomført.
Videreføres med
byggestart
2015/16
I rute. Pågår til
2016.
Gjennomført.
Prosjekt
avsluttet. Drift
overført til
økonomisektor.
Lanseres 1.5.15
I rute
Utgår. Vurderes
etter samlet plan
for kommunens
it-satsing er
vedtatt.
6.4.2 TEKNISK KRISTIANSAND EIENDOM
Generelt om virksomheten
Kristiansand Eiendom er kommunens faginstans vedrørende fast eiendom. Enhetens ansvar omhandler
forvaltning, kjøp, salg, inn- og utleie, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer. Enheten
har også ansvar for all forvaltning, drift og utvikling av småbåthavnene i Kristiansand kommune.
Kristiansand Eiendom har ansvar for totalt ca 448 000 kvm eiendomsmasse. Dette inkluderer utleiebygg
og andre bygg som ikke defineres som formålsbygg (se avsnittet om vedlikehold). Av dette arealet
forvalter og drifter Idrettsetaten ca 51 000 kvm idrettsbygg. Idretts- og badeanlegget i Aquarama
(15 000 kvm) er regnet med i totalarealet men driftes av Aquarama AS.
Viktige hendelser i 2014





Innflytting i nytt Rådhus 3. februar
Igangsetting av Hellemyrhallen
Bystyrets godkjenning av reguleringsplan for Kroodden 26.november
Offisiell åpning av Øvre Slettheia barnehage 28.november
Offisiell åpning av Bamsebo barnehage 3. desember
Utfordringer fra HP 14-17
Vedlikehold
Kristiansand kommune bruker betegnelsen formålsbygg om administrasjonslokaler, barnehager, skoler,
institusjonslokaler, idrettsbygg og kulturbygg med de avgrensingene som er gitt i KOSTRA-veileder fra
kommunal- og moderniseringsdepartementet. Per 31.12.14 har Kristiansand Eiendom ansvar for ca 361
000 kvm formålsbygg. Basert på 30 års bygningsmessig levetid ble det i 2011 definert at det måtte
budsjetteres med kr 100/kvm til planlagt vedlikehold. Utviklingen i byggekostnadsindeksen tilsier
imidlertid at beløpet i dag bør settes til ca. kr 112/kvm. Store deler av bygningsmassen (ca. 135 000
kvm) er budsjettert med midler til planlagt vedlikehold i henhold til vedlikeholdsstrategien. Den
resterende andelen formålsbygg (ca. 226 000 kvm) har behov for ca. 25,3 mill. kr (tilsvarende 112/kvm)
til vedlikehold. Det er ikke budsjettert med vedlikehold til utleiebygg eller andre bygg som ikke er
definert som formålsbygg.
Behov for driftsmidler ble i 2011 anslått til kr 80/kvm. Ut fra utviklingen i byggekostnadsindeksen bør
dette nå settes til kr 90/m2. Totalbehovet for formålsbyggene under KE blir da ca. 27,7 mill. kr. Totalt
driftsbudsjett for 2015 er ca. 27,3 mill. kroner.
KE forvalter også en «kommersiell» bygningsmasse på Odderøya, Randøya mv. Denne utgjør ca.
63 000 kvm. Med utgangspunkt i behov på kr 70/kvm til drift/akutt vedlikehold og kr 112/kvm til planlagt
vedlikehold, er det totale behovet til drift og vedlikehold av disse bygningene ca. 11,5 mill. kr. På grunn
av bygningenes enklere tekniske standard er nøkkeltallet for drift/akutt vedlikehold satt lavere enn for
formålsbyggene. I dag har ikke KE budsjetterte midler til planlagt vedlikehold av denne delen av
bygningsmassen i det hele tatt. 112 kr/kvm tilsier et behov på 7,1 mill. kr til planlagt vedlikehold.
Budsjetterte midler til teknisk drift/akutt vedlikehold er i dag ca 2,1 mill eks mva eller tilsvarende 33
kr/kvm. Gapet mellom budsjett og behov til drift/akutt vedlikehold er 2,3 mill. kr.
Resultat: I løpet av 2014 er den prioriterte porteføljen økt med ca 26 000 nye kvm slik at totalt 135 000
kvm nå er budsjettert med midler til planlagt vedlikehold. I tillegg ble Kristiansand Eiendom i 2014
prisjustert etter KPI -boligblokk for den delen av budsjettet som går til drift og vedlikehold av bygg. Det
ble ikke bevilget midler til ekstraordinært vedlikehold i 2014. Høyere omfang enn forventet av havarier
og akutt vedlikehold har i 2014 påvirket driftskostnader for bygningsmassen negativt med 2,1 mill. kr.
Dette omfatter hele bygningsmassen, inklusive utleiebyggene. Vedlikehold av bygningsmassen utenfor
prioritert portefølje er en stor utfordring for Kristiansand Eiendom.
Radon
Kristiansand Eiendom hadde vinteren 2010-2011 utplassert sporfilm i 38 skoler og 26 barnehager for å
kontrollere status i forhold til de nye tiltaksgrensene for radon. Målingene viste at det var behov for tiltak
i vel 30 bygg. Tiltak for å oppnå tilfredsstillende radonnivå i skoler og barnehager skal etter forskriftene
fortrinnsvis være årsakspesifikke. Det vil si at en løser problemet ved bygningsmessige tiltak. I første
omgang ble problemet løst med utvidet ventilasjonstid. Dette er imidlertid ikke en tilfredsstillende
løsning, både fordi det ikke er et årsakspesifikt tiltak og fordi det er meget energikrevende. Kristiansand
151
Eiendom har ut fra supplerende målinger identifisert 18 bygninger som ut fra en kost-/nyttevurdering er
prioritert med tanke på bygningsmessige tiltak. Prioriteringene er basert på radonforekomstenes
størrelse og størrelsen på innsparingspotensialet knyttet til redusert ventilasjonstid. Det gjennomføres
oppfølgende målinger for å få et datagrunnlag for behov for og prioritering av ytterligere tiltak. Ut fra nye
forskrifter er det for vinteren 2014/2015 satt ut sporfilm i samtlige oppholdsrom på de aktuelle skolene.
Resultat:
Ut fra oppsatt plan for prioritering er det i 2014 videreført igangsatte tiltak på fire skoler. Konsulenten
som ble benyttet fra oppstart gikk ut av prosjektet på grunn av omorganisering i firmaet. Det har vært
noe problematisk og tidkrevende å få engasjert ny konsulent. Prosjektet ligger derfor noe etter den
oppsatte fremdriftsplanen. Konsulent er nå på plass og prosjektet har god fremdrift.
Leiemarkedet
Enheten baserer seg i stor grad på inntekter fra kommunens portefølje av utleiebygg. Kristiansand
Eiendom disponerer ca. 63 000 m2 utleiebygg med en gjennomsnittlig årlig arealledighet på ca. 4 500
m2, som utgjør ca. 7 %. På grunn av vedlikeholdsetterslep øker vakansene knyttet til nødvendig
vedlikehold i forbindelse med inn- og utflyttinger. For kontorlokaler er leiemarkedet generelt utfordrende.
Resultat:
Ved inngangen til året ble det sett på som en utfordring å få leid ut lokalene som ble ledigstilt når
Rådhuskvartalet ble tatt i bruk. Det har imidlertid blitt åpnet for nødvendige investeringer, spesielt i
Tollbodgata 22. Status i dag er derfor at Tollbodgata 37, «Fyllearresten», er i sin helhet leid
ut til Kommunerevisjonen på langsiktig kontrakt. Tollbodgata 22 er nå på det nærmeste er fylt opp av
nye leietakere/brukere. AKT leier hele 2. etasje + halve første etasje (10 års kontrakt). Boligselskapet
leier halvparten av 1. etasje, også på 10 års kontrakt. Arealet i 3. etasje brukes nå av BHT, Rask
Psykiatri, aromaterapi og politiske kontorer. I 4. etasje er hele arealet tatt i bruk av HS
stab. «Oregården», Tollbodgt 26, er kun utleid i første etasje til en ideell organisasjon. Arealene i 2.-4.
etasje brukes kun til lager, da bygningstilstanden her er svært dårlig.
Leiemarkedet for øvrig har vært tilnærmet uendret i løpet av året.
Sykefravær
Sykefraværet i Kristiansand Eiendom er fortsatt en stor utfordring og det vil bli arbeidet videre med
lederutvikling og arbeidsmiljø. De siste 5 årene har sykefraværet ligget på ca 10 %. Det er fortsatt
renhold som har høyest fraværsprosent.
Opplevd lederstøtte er avgjørende for virkningen av ulike HR-tiltak. I tillegg er det avgjørende at alle
HR-tiltak bygger på samme forutsetninger slik at de gjensidig forsterker hverandre og ikke svekker
hverandre. For eksempel må høy grad av autonomi følges opp med tydelige mål. HR-strategien må
forankres i alle ledd, inklusive ledelse.
Kristiansand Eiendom har jobbet aktivt med å lage en HR-plattform knyttet til kommunens
arbeidsgiverpolitikk. Konkrete tiltak er satsing på opplæring og utvikling, involvering av medarbeidere,
aktiv og tett oppfølging av sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli sykemeldt, støttende ledelse,
selektiv rekruttering som vektlegger personlighet og holdninger i tillegg til ferdigheter, utvikling av kultur
og klare mål.
Resultat:
Målet i 2014 var å få sykefraværet ned på 8 %. Med et oppnådd resultat på 10,4 % er Kristiansand
Eiendom ikke fornøyd med at målet ikke er nådd. Sykefraværet er fremdeles for høyt og det vil bli jobbet
mye med å få redusert sykefraværet ytterligere i 2015. Det er imidlertid viktig å se resultatet i lys av de
store og utfordrende omstillingene som renholdsteamene har gjennomført i 2014.
Til sammenligning kan det nevnes at ISS har offentliggjort sykefraværstall for renhold og eiendomsdrift
for årene 2006, 2011 og 2012:
Renhold
Eiendomsdrift
2006
11,5 %
7,6 %
152
2011
10,9 %
7,3 %
2012
8,6 %
6,4 %
I 2014 var tallene for renhold og drift i Kristiansand Eiendom henholdsvis 15,4 % og 5,5 %. Det er store
variasjoner mellom de ulike teamene. Noe av sykefraværet innenfor renhold kan sannsynligvis knyttes
til de krevende effektiviseringsprosessene som pågår i enheten.
Sykefravær siste 10 år
14
11,5
12
10
10,6
9,5
9,3
2005
2006
10,1
10,4
10,2
10,1
10,4
2011
2012
2013
2014
9,2
8
6
4
2
0
2007
2008
2009
2010
Figur – Sykefravær siste 10 år
Renhold – omstillingsprosesser og effektiviseringskrav
Renhold er inne i en større omstillingsprosess. Ny organisering besluttet i 2013 er gjennomført i 2014.
Antall team er redusert fra 8 til 6 hvorav ett av disse er opprettet som et mobilt team. I tillegg er det
gjennomført mange ulike effektiviseringstiltak. Funksjon som «Renholder 1» er definert og besatt i hvert
av teamene som en støtte til teamleder. På denne måten sikres tilstrekkelig ledelsesressurser under
omstillingen samtidig som teamleder har en fast stedfortreder.
Det er gjort vesentlige forbedringer på systemsiden. Jonathan Clean (verktøy for renholdsplanlegging
og kalkulasjon), som gjør det enklere å planlegge og dokumentere renholdet. I tillegg er M_Solution
(verktøy for timefangst og tidsregistrering), tatt i bruk blant annet for å kunne dokumentere renholdernes
tidsbruk og foreta nødvendige justeringer i arbeidsbelastningen. Kompetanseplan er etablert.
Opplæringsbehovet i organisasjonen skal dekkes systematisk fra renholdere til ledelse. I tillegg er det
gjennomført ulike tiltak for å få til et «smartere, mer effektivt renhold»
Effekten av dette skal være en innsparing for brukerne gjennom kontraktene på 4,5 mill fra 1.1.14 og en
ytterligere besparelse på 5,5 mill (totalt 10 mill) fra 1.1.15.
Resultat: Oppnådd effektivisering med 2,3 mill. Kalkuleringene av kontraktene gjøres etter mer
markedsorienterte ytelser og ble redusert med 4,5 mill i 2014. Hovedårsaken til at effektiviseringskravet
på 4,5 mill. kr bare ble delvis oppnådd er at forventede reduserte lønnskostnader kommer senere enn
beregnet fordi det tar tid å finne tilpassende renholdsoppgaver til den enkelte i forhold til redusert
stillingsstørrelse og forventet ytelse. I 2014 har det også vært flere fellesmøter i forbindelse med
omorganiseringen og evalueringen av renhold som er kostnadsøkende.
Rådmannen har høsten/vinteren 2014/15 gjennomført et større prosjekt om «Evaluering av
renholdstjenesten». Prosjektet har gjennomgått aksjeselskapsformen, en evaluering av Byggservice
renhold med vekt på kostnader/ytelser og gjennomførte tiltak, evaluering av dagens konkurranse for
fem bygg samt en vurdering av videre konkurranseutsetting av renholdstjenesten. Saken legges frem
for bystyret 25. mars 2015.
Nedre grense kjøp av vaktmestertjenester
Vaktmesterfunksjonen er viktig for å følge opp den delen av fdv-funksjonene som ikke ligger hos
byggforvalterne. Vaktmesterens oppgave med tilsyn, justeringer, melding om feil og mangler mv, er
viktig for at bygningsmessige forhold ikke skal utvikle seg negativt over tid og føre til unødvendig høye
utbedringskostnader. I dag er dette et brukeransvar. Brukernes bestilling av tjenesten varierer imidlertid
153
mye, også innenfor samme bygningskategorier. I mange tilfeller er bestillingsnivået så lavt at det ikke
kan dekke en tilfredsstillende vaktmestertjeneste. KE ønsker å definere et minimumsnivå for bestilling
av tjenesten. Dette bør skje på grunnlag av nøkkeltall fra Statsbygg og andre større aktører. Det bør
også vurderes om ansvaret for bestilling av vaktmestertjenestene skal overføres til byggforvalterne. Det
vil her ligge et potensial for besparelser ved at en kan få en mer effektiv utnyttelse av personellet. En
slik ordning betinger imidlertid at KEs rammer styrkes på bekostning av brukerenhetene.
Resultat:
Rådmannens ledergrupper vedtok den 10.10.14:
1. Vaktmestertjenester:
Det gjennomføres en prosess der KE, Oppvekst- og HS-sektorene med utgangspunkt i dagens
totalramme sammen vurderer behovet på hvert enkelt kompleks. Endringene tas ved neste
rullering når denne prosessen er gjennomført. I første omgang låses vaktmester-tjenestene på
dagens nivå med siktemål gradvis å øke tjenesten til anbefalt nivå.
Gjennomføring av prosessen er igangsatt.
Boligstrategi - boligmarked
KE vurderer balansen i Kristiansands boligmarked som god. Det sees tegn på at et godt tilbud
stabiliserer prisnivået til kjøpernes fordel. Investeringene som gjøres ved bruk av de boligpolitiske
bevilgningene vil forsterke denne effekten. De største engasjementene knyttet til dette er for tiden
Kroodden og Trekanten i Vågsbygd. På sikt kan det bli aktuelt at KE engasjerer seg i andre prosjekter.
Aktuelle områder kan i første omgang bli Hamrevann og senere Føreid-området. Begge steder har
kommunen intensjon og opsjonsavtaler om kjøp og utbygging av arealer. Kommunen ønsker likevel ikke
å kjøpe utover tilsvarende det som selges.
Resultat:
Reguleringsplanen for Kroodden ble godkjent av Bystyret den 26.11.14. Plan for Trekanten bearbeides
videre med tanke på å gjennomføre og oppføre innovative bygninger i tre. KE har ikke ervervet eller
inngått avtaler for nye arealer i 2014.
154
6.4.2.1 Arbeidsgivervirksomheten – periodemål arbeidsgiverpolitikken
Arbeidsgivervirksomheten
Nr
1
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
-
-
-
1
19
-
8
18
46
50
-
50
50
4,3
-
-
10,1
5,1
5,1
4,8
8,0
5,0
5,0
5,0
10,4
-
Indikator:
Rekruttere
Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner
Beholde
Turnover ansatte under 62 år
Antall ansatte, over 62 år på hel eller delvis AFP*
2
Indikator:
Andel kvinnelige medarbeidere i %
Andel kvinnelige ledere i %
3
Ledelse og kompetanseutvikling **
Lederopplæring og/eller faglig og personlig utvikling av ansatte.
Indikator:
jobben
4
Arbeidsmiljø**
Redusere sykefraværet og øke trivsel.
Indikator:
MU samarbeid med kolleger
MU innhold i jobben
MU totalskår
* Antall ansatte på full AFP i 2013: 17. Antall ansatte på delvis AFP i 2013: 0 Antall ansatte på full AFP i 2014: 17 Antall ansatte
på delvis AFP i 2014: 0
** Det er ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2014
155
Tabell: Bemanningsoversikt i sektoren
2012
Antall enheter
Antall årsverk
Antall ansatte
2013
1
0
223
112
255
138
92
77
29
15
2014
1
0
214
101
245
126
84
68
27
10
1
0
202
93
227
113
79
65
29
13
Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte.
Kvinner
2012
11 %
KE
2013
8%
Menn
2014
6%
2012
12 %
2013
14 %
2014
7%
Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren:
KE
kvinner
54 %
2012
menn
2013
2014
kvinner
menn
kvinner
menn
46 %
51 %
49 %
50 %
50 %
Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå.
2013
Sektor
kvinner
2014
menn
Enhetsledere
totalt
kvinner
menn
totalt
1
1
1
1
8
22
30
5
27
32
Videregående skole
18
67
85
21
67
88
Ufaglærte
91
19
110
82
15
97
Totalt
19
117
109
156
245
9
108
110
227
Tabell: Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn.
2013
2014
kvinner
menn
alle
kvinner
menn
alle
422.750
624.227
570.500
430.800
625.963
595.469
Videregående skole
361.556
375.388
372.459
376.762
393.149
389.239
Ufaglærte
338.824
328.684
337.073
352.549
341.133
350.784
Tabell: Ansattes tilbakemelding i MUen på hvor fornøyd de er med kompetanseutvikling:
2009
2011
2013
Arbeidsgiver tilrettelegger for
kompetanseutvikling som er viktig for
jobben jfr. MU
4,3
4,4
4,3
2014**
-
Tabell: Ansattes svar på medarbeiderundersøkelsen:
2009
Svarprosent
81 %
Organisering av arbeidet
4,8
Innhold i jobben
5,0
Fysiske forhold
4,6
Samarbeid og trivsel med kolleger
5,0
Mobbing, diskriminering og varsling
4,8
Nærmeste leder
4,8
Tilbud om medarbeidersamtale
5,0
Overordnet ledelse
4,3
Faglig og personlig utvikling
4,3
System for lønns- og arbeidstidsordninger
4,1
4,8
Helhetsvurdering trivsel
Snitt totalt
4,7
157
2011
87 %
4,7
5,0
4,6
5,0
4,8
4,7
5,0
4,3
4,4
4,2
4,8
4,9
4,7
2013
84 %
4,8
5,1
4,7
5,1
5,1
4,8
5,0
4,4
4,3
4,2
4,9
4,9
4,8
2014**
-
Tabell: Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn. Alle tall i %.
2013
2014
11,9
16
• Korttidsfravær
2,2
2,9
• Langtidsfravær
9,7
13,2
Menn totalt fravær
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
8,4
1,8
6,6
5,7
2,1
3,6
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
10,1
2,0
8,1
10,4
1,7
8,8
Kilde: Corporater og årsrapport 2013
Figur – Sykefravær per måned 2014
16,0 %
14,0 %
12,0 %
10,0 %
Fravær
8,0 %
Mål
6,0 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
jan
feb
mars april
mai
juni
juli
aug
sept
okt
nov
des
Utviklingsarbeid




Retningslinjer for håndtering av vanskelige personalsaker er utviklet og implementert i
samarbeid med kommuneadvokaten og personalavdelingen.
«IA-dagen» er innført som et tiltak for å forebygge og redusere sykefravær.
IT-verktøyet Jonathan Clean er tatt i bruk for å kalkulere renholdskontrakter.
Corporater er tatt i bruk som rapporteringsverktøy for investeringsprosjekter.
158
6.4.2.2 Kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål
Tjeneste – Administrasjon/sivilforsvarstjenesten
I tjeneste administrasjon ligger det kostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold av enhetens
bygningsmasse, samt utgifter til enhetens øvrige oppgaver. Kostnader til sivilforsvarstjenesten er også
underlagt dette budsjettet med egen tjeneste.
1
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
84 359
dekar
+ 25
dekar
+ 21,5
dekar
1 850
dekar
+ 50
dekar
0 dekar
14
80
91
Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til
friområder i strandsonen og sentrumsnære områder.
Indikator:
Ervervet dekar friareal i kommunal eie. Status areal er per
31.12.13
Det nyervervede arealet i 2014 gjelder areal i området Sjøstrand
– Ternevig, samt Sildenestangen.
2
Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen
Indikator:
Ervervet grunn innenfor boligpolitisk ramme (bevilgning kr 200
mill.)
3
Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen
Indikator:
Nye boenheter lagt ut i markedet.
Boenhetene lagt ut i 2014 er lokalisert i Bråvann og Hellemyr
159
Klimabyen
Nr
1
Energiprogrammet STEP 1+3
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
29,6 %
27 %
31,3 %
31,2 %
25 %
27,6 %
Kommunen har satt seg klare mål innenfor redusert energibruk i
formålsbygg.
Omhandler skoler, helsebygg, kulturbygg og
administrasjonsbygg.
Energiprogrammet (Step 1) startet i 2007 og er nå utvidet med et
Step 2 fra og med 2011. Videre vil det fra 2014 gjøres ytterligere
grep i et step 3 prosjekt
Indikator: kwh pr m2
Endring i temperaturkorrigert forbruk pr m2 mot oppstartsnivå i
2006. Resultatet i 2014 er korrigert for midlertidig
radonventilering med 3,5 %.
Energiprogrammet STEP 2+3
Omhandler barnehager, idrettshaller, grendehus og dagsentre.
Den langsiktige målsettingen er en temperaturkorrigert reduksjon
på 25 %.
Indikator: Kwh pr m2
Endring i temperaturkorrigert forbruk pr m2 mot oppstartsnivå
2010. Det beregnes ikke resultater per tertial.
Nedgangen i resultat fra 2013 til 2014 har sammensatte årsaker.
Noe skyldes at i en mild vinter vil temperaturkorrigert forbruk
være noe høyere enn i en kald vinter fordi varmeanleggene har
et minimumsforbruk uansett utnyttelse. Noe skyldes økt utleie av
formålsbyggene og noe skyldes radonventilering.
160
Driftsmål
Nr
1
2
Status
2013
Driftsmål
Resultat
2014
Tilstandsgrader kommunale bygg
Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe
som har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som
en korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden.
Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine endringer innenfor tilstandsgradene, basert
på både innsats innen oppgraderinger, samt konsekvens av manglende vedlikehold.
Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering:
Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra
18
16
17
Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra
66
67
67
Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige /tvilsom
51
49
51
Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel
0
1
0
-
88 %
88 %
90 %
90 %
65 %
80 %
64 %
Gjennomføring av investeringsprosjekter.
Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra
oppstart til overlevering.
Måles i brukertilfredshet
Målt ved forprosjekt (3 prosjekter i 2014, ingen i 2013)
Målt ved ferdigprosjekt (3 prosjekter i 2014, ingen i 2013)
3
Mål
2014
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Drift og vedlikehold
80 % av våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til
enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
Resultat i statuskolonne er fra undersøkelsen i 2012. Det ble ikke
foretatt måling i 2013.
Det er utarbeidet tiltaksplaner for å følge opp resultatet fra 2014.
161
Tjeneste – Drift og renhold
Driftsmål
Nr
1
Status
2013
Driftsmål
Mål
2014
Resultat
2014
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Vaktmestertjenester
85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til
78 %
85 %
73 %
85 %
-
80 %
85 %
Status er fra 2012. Ingen måling i 2013.
2
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Renholdstjenester
85 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver
tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Ikke
gjennomført brukerundersøkelse i 2014 (gjøres vanligvis
annethvert år).
3
86 %
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg
80 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale
driftsanlegg for styring av temperatur skal til enhver tid være
godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen
tar for seg kvalitet på respons og oppfølging av henvendelser
vedrørende sentrale driftsanlegg (styrer temperatur i bygg).
61 %
Status fra 2012. Ingen måling i 2013.
Tjeneste – Småbåthavnene
Periodemål
Nr Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
1
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
5100
5215
5220
Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes.
Nb. Status indikerer ferdige plasser ved utgangen av 2014
Indikator:
Antall plasser.
De nye plassene er hovedsakelig i nye Eidsbukta Småbåthavn.
Fordi det er mange enkle frittstående private småbåtplasser finnes det ingen nøyaktig oversikt over hvor
mange plasser det finnes. Et anslag basert på en opptelling av private småbåthavner av en viss
størrelse (mer enn 10 plasser samlet) tilsier at det er ca. 2000 private båtplasser i kommunen.
162
Driftsmål
Nr
1
Driftsmål
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: småbåthavner
80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til
Status
2013
Mål
2014
Resultat
2014
69 %
80 %
69 %
6.4.2.3 Sektorens totale netto driftsramme
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Sektor
Brutto driftskostnader
Inntekter
Totalt
Budsjett
2014
Avvik
317 252
295 961
-21 291
-243 270
-217 003
26 267
73 982
78 958
4 976
I 2014 viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 4,976 mill kr.
Dette tilsvarer et forbruk på 93,7 % av budsjettrammen (78 958), dvs. et underforbruk på 6,3 %.
Driftsregnskap 2014 – alle tjenester
Kommentar avvik:
Samlet økonomisk resultat er positivt med 4,976 mill kr. Resultatet er sammensatt fra de forskjellige
team, soner og avdelinger. Den største delen av det positive resultatet er relatert til underforbruk i
Rådhuskvartalets første driftsår og lavere leieutgifter for Sandens. Se under for detaljering av avvikene.
Andre forhold som har bidratt positivt er utsatte kostnader til tilbakeføring Sandens, overskudd knyttet til
utleie av Rådhusgata 6 og effektiv drift av SD-sentralen. Kostnadene til tilbakeføring Sandens kommer i
2015 og overskuddet fra Rådhusgata 6 vil gå til å dekke underskudd i perioden 2015-2018 etter at Visit
Kristiansand har kjøpt seg ut av leieavtalen.
I negativ retning drar et underskudd fra Byggservice med ca 5 mill kr. Dette består igjen av et
underskudd på 2,8 mill fra drift og vedlikehold og et underskudd på 2,2 mill. fra renhold. Se under for
utdypende kommentarer.
Spesielt for 2014 har vært større utfordringer enn forventet knyttet til havarier og ikke budsjettert akutt
vedlikehold. Dette påvirker regnskapet negativt med 2,1 mill. kr.
163
Oversikt - årsresultatet fordelt innen tjenestebegrepet
Alle tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Tjeneste
Administrasjon / sivilforsvar
Småbåthavntjenesten (Note 1)
Drift og vedlikehold, renhold
Budsjett
2014
Avvik
64 946
74 943
9 997
0
6
6
9 036
4 009
-5 027
Sum ramme
73 982
78 958
*Minus fortegn indikerer underskudd
Note 1: Siden tjenesten er et selvkostområde er resultatet justert mot fond før avslutning av
hovedregnskap.
4 976
Kommentar hver tjeneste:
Tjeneste: administrasjon / sivilforsvar
Tjenesten omhandler resultatene fra henholdsvis administrasjonsavdelingen og bygg- og
eiendomsavdelingen i tillegg til administrering av den kommunale delen av sivilforsvarstjenesten.
Administrasjonsavdeling
Utfører støttetjenester for Kristiansand Eiendom sine øvrige avdelinger og har et overordnet økonomi og
planleggingsansvar.
Resultat:
Kommentar avvik:
Overskudd 1 000 kr
Balanse.
Figur - resultatutvikling innen Administrasjonsavdelingen for perioden 2010 - 2014
Tall i 1000 kr
årsresultater ‐ administrasjonsavdelingen
374
400
200
kr
134
84
38
1
0
2010
2011
2012
2013
2014
Bygg- og eiendomsavdelingen
Fra og med 1.1.2014 ble tidligere prosjektavdelingen og eieravdelingen slått sammen til bygg- og
eiendomsavdelingen. Tallene 2010-2013 er konsoliderte resultater for disse to avdelingene. Har ansvar
for forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens eiendommer herunder alle
investeringsprosjekter i fast eiendom. All omsetning av fast eiendom inkludert kommunens inn- og utleie
164
av lokaler. Har videre ansvar for gjennomføring av kommunale byggeprosjekter. Gjelder hovedsakelig
prosjekter i forbindelse med formålsbygg som barnehager, skoler og sykehjem.
Resultat:
Kommentar avvik:
Overskudd 10,028 mill kr
Overskuddet skyldes lavere kostnader første driftsår i Rådhuskvartalet med ca
3 mill. kr, positivt resultat av forhandlinger om Sandens med 1,5 mill. kr og
lavere kontraktskostnader enn forventet i Sandens med ytterligere 3,6 mill. kr og
tilhørende felleskostnader med 1,8 mill. kr. Drift av SD-sentralen har et positivt
avvik på 0,4 mill. kr.
Resultatet påvirkes negativt av havarier og ikke budsjettert akutt vedlikehold
med 2,1 mill. kr.
Tilbakeføring av Sandens er budsjettert med 1,2 mill. kr men ikke igangsatt og
overføres til 2015. 0,55 mill. kr gjelder kompensasjon for tapte fremtidige
leieinntekter 2015-2018 fra Visit Kristiansand.
Figur - resultatutvikling innen bygg og eiendomsavdelingen for perioden 2010 – 2014
Tall i 1000 kr
årsresultater ‐ bygg og eiendomsavdelingen
12000
10000
10028
8000
6000
60
0
4000
4798
4342
sivilforsvar
b&e
3096
2000
114
0
‐2000
‐4000
2010
2011
‐39
2012
2013
‐30
2014
‐4283
‐6000
Sivilforsvarstjeneste (se diagram over)
Har ansvar for å bygge, utstyre og innrede offentlige tilfluktsrom i overensstemmelse med planer som er
godkjent av departementet og holde disse i forsvarlig stand for bruk i krig. Sivilforsvarstjenesten har
også som ansvarsområde å forvalte og oppbevare det lokale Sivilforsvarets materiell samt vedlikeholde
det som tilhører brannvern og rydningstjenesten i det lokale Sivilforsvar. Inkluderer prosjektet
«Oppgradering av offentlige tilfluktsrom».
Resultat:
Kommentar avvik:
Underskudd med -30 000
Mindre avvik kommenteres som balanse
Tjeneste: Småbåthavn.
Ansvar for drift av småbåthavnene i Kristiansand kommune.
165
Resultat:
Kommentar avvik:
Overskudd med 6 000
Grunnet politisk vedtak om at småbåthavntjenesten skal være selvfinansierende
dekkes underskudd av småbåthavnenes driftsreguleringsfond før regnskapet
avsluttes. Evt. overskudd overføres fondet og legges inn som buffer.
For regnskapsåret 2014 er reelt overskudd på 585 000. Samlet overskudd for
småbåthavnene i 2014 skyldes hovedsakelig forskyvning av investeringer
særlig knyttet til Ronsbukta Småbåthavn. En slik forskyvning gjør at
finanskostnadene for året blir lavere enn budsjettert.
Figur - resultatutvikling innen Småbåthavnenheten for perioden 2010 – 2014
Tall i 1000 kr
årsresultater småbåthavn før avsetning til fond
1 354 1 500
1 000
849 585 500
295 kr
0
2 010
2 011
2 012
2 013
2 014
‐500
‐488 ‐1 000
Tjeneste: Drift og renhold
Tjenesten omhandler alle utgifter og inntekter relatert til enhetens produksjonsavdeling.
Generell kommentar:
Byggservice har et totalt underskudd på 5,027 mill. Dette består av et underskudd på 2,789 mill fra drift
og vedlikehold og et underskudd på 2,238 mill. fra renhold. Se under for utdypende kommentarer.
Drift - samlet
Fra og med 1.1.2015 er de tre utførende teamene regnskapsmessig slått sammen til et ansvar for å
forenkle samordning og for å redusere behovet for internfakturering. For 2014 rapporterer vi imidlertid
fremdeles både samlet og per team.
Resultat:
Kommentar avvik:
Underskudd 2,789 mill kr.
Avvikene blir kommentert spesifikt lenger ned under hvert team.
166
Figur - resultatutvikling innen drift, samlet, for perioden 2010 - 2014
Alle tall i 1000 kr
årsresultater ‐ Byggservice drift 2000
1500
1000
500
0
‐500
‐1000
‐1500
‐2000
‐2500
‐3000
‐3500
1493
504
167
2010
2011
2012
2013
2014
SUM
‐813
‐2789
Figur - resultatutvikling innen drift, fordelt på team, for perioden 2010 - 2014
Alle tall i 1000 kr
årsresultat Byggservice drift ‐ per team
2010
2011
2012
2013
2014
2000
1000
0
‐1000
‐2000
‐3000
‐4000
stab
serviceteam
fagteam
vaktmestertj.
SUM
Stab
Administrasjon knyttet til de øvrige team innen drifts og vedlikeholdstjenesten.
Resultat:
Kommentar avvik:
Overskudd med 47 000
Tjenester i balanse kommenteres ikke særskilt.
Serviceteam
Utfører vedlikeholdsoppdrag på bestilling av både eier og leier av bygg. Serviceteamet utfører oppdrag
av mindre og større karakter som ombygginger på kommunale bygg og leiligheter, samt restaureringer
av bygg. Teamet utfører også intern-kontroller på lekeplassapparat på skoler og barnehager, med
sertifisert personell. I tillegg har vi et eget taggeteam som fjerner tagging på bestilling.
167
Resultat:
Kommentar avvik:
Underskudd 3,158 mill.
Underskuddet i Serviceteamet skyldes inntektssvikt som kan knyttes til en høy
andel ikke-fakturerbare timer knyttet til omorganisering samt lavere aktivitet enn
forventet.
Fagteam
Utfører servicer/ kontrollrutiner på alle tekniske anlegg som ventilasjon, brann, energistyring,
sanitæranlegg osv. på bestilling fra eier av bygget. Teamet utfører også diverse vedlikeholdsoppdrag på
bestilling av leier og eier av bygg. Vi har også fagpersonell som er med på ulike stadier i
prosjektperioden ved bygging av nye bygg.
Resultat:
Kommentar avvik:
Overskudd 133 000.
Teamet er i balanse med et lite overskudd knyttet til merinntekter på grunn av
høy aktivitet.
Vaktmestertjenester
Utfører vaktmesterarbeid ved skoler, barnehager, sykehjem og andre kommunale bygg etter avtale/
bestilling fra kunden.
Resultat:
Kommentar avvik:
Overskudd 189 000.
Teamet er i balanse med et lite overskudd knyttet til merinntekter på grunn av
høy aktivitet.
.
Renholdstjenesten
Utfører alt innen daglig renhold, periodisk renhold og hovedrenhold etter avtale/ bestilling fra bruker av
kommunale bygg. Renhold utfører også byggrenhold i forbindelse med nybygg og rehabilitering.
Resultat:
Kommentar avvik:
Underskudd 2,238 mill.
Avviket skyldes høyere lønnskostnader enn budsjettert. Renholdstjenesten
gjennomgår store endringer for å møte et totalt effektiviseringskrav på 10 mill. kr
fordelt på 4,5 mill. kr i 2014 og 5,5 mill. kr i 2015. Omstillingen og
nedbemanningen har tatt lengre tid enn forventet og det har påløpt
omstillingskostnader utover de ordinære driftskostnadene.
Figur - resultatutvikling innen renhold for perioden 2010 - 2014
Alle tall i 1000 kr
årsresultater ‐ Byggservice renhold
1 500
1 161 1 000
500
344 438 2 010
2 011
0
2 012
2 013
‐500
2 014
kr
‐441 ‐1 000
‐1 500
‐2 000
‐2 238 ‐2 500
168
Figur - resultatutvikling for Kristiansand Eiendom for perioden 2010 - 2014
Tall i 1000 kr
Årsresultat Kristiansand Eiendom siste 5 år
8 000
6 358 6 000
4 958 4 977 3 577 4 000
kr
2 000
0
2010
2011
2012
2013
2014
‐2 000
‐4 000
‐3 397 6.4.2.4 Endrede forutsetninger – innsparingstiltak
Tall i 1000 kr
Tiltak
Økte utgifter
Reduserte
/reduserte inntekter utgifter/ økte
inntekter
1 536
Medfinansiering kantine
Pensjon fra første time
Overføring fra drift til investering ventilasjonsanlegg
Leieutgifter trykkeriet
Justering forventede leieinntekter administrasjonsbygg
Utvidet åpningstid Rådhuset
-1 061
-116
338
-945
78
890
230
5 786
Reduserte avdrag småbåthavn
-1 802
-743
Reduserte renter småbåthavn
-1 059
Motpost renter og avdrag småbåthavn
1 802
Reparasjon tak Hommeren skole
Budsjettendringer øvrig
3 984
1 035
Lønn og priskompensasjon
1 035
Kommentar til budsjettendring – jfr. 1. og 2. tertialrapport 2014
169
8 357
-2 863
Innsparinger og konsekvenser
I 2014 ble renholdsbudsjettet kuttet med 4,5 mill.kr. I 2015 ligger det inne et nytt kutt på 5,5 mill.kr. Det
totale kuttet på 10 mill.kr medfører en nedbemanning med ca 10 % av renholdsansatte samt betydelige
og utfordrende omstillinger for enheten.
Sektoren hadde pr. 01.01.14 et positivt disposisjonsfond på 25,672 mill kr. Gjennom året brukte enheten
5,5 mill. kr til ekstraordinært vedlikehold og 0,737 mill. kr til omstillingskostnader innenfor renhold. Før
årsoppgjøret for 2014 ble fondet tilført 10,96 mill. kr til fremtidig planlagt vedlikehold av bygg i prioritert
portefølje iht vedtatt vedlikeholdsstrategi. Etter avsetning av overskudd 2014 er fondet pr. 01.01.15
positivt med 35,371 mill kr.
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond pr. 01.01.14 – bruk i løpet av året + avsetning til ny
vedlikeholdsstrategi
Overskudd 31.12.13
Beløp
30 394 738
4 976 516
35 371 254
28,082 mill. kr av disposisjonsfondet er knyttet til fremtidig vedlikehold i prioritert portefølje. 0,7 mill. kr er
knyttet til vedlikehold av sprinkleranlegg som skal gjennomføres i 2015. 0,7 mill. kr skal dekke
tilbakeføring av Sandens.
I løpet av året er det satt av kompensasjon fra Visit Kristiansand med 1 mill. kr til eget fond. I 2014 er
det lagt ut 446 000 i driften til å dekke tapte leieinntekter i Rådhusgata 6. Disse vil bli tilbakeført via
disposisjonsfondet i 2015. De resterende 554 000 er satt av til å dekke fremtidige tapte leieinntekter fra
Visit Kristiansand i Rådhusgata 6 i perioden 2015-2018.
Småbåthavnene har i tillegg en saldo knyttet til driftsreguleringsfond på 3,537 mill. kr etter avsetning av
årets overskudd på 0,579 mill kr.
170
6.4.2.5 Investering - utfordringer og prosjekter
Nøkkeltallsoversikt utvalgte investeringsprosjekter med fokus på areal og kostnad pr. bruker
Prosjektnavn SKOLER NYBYGG
Havlimyra
skole/flerbruk.
Hommeren
skole/flerbruk.
Dvergsnes skole, ny
Øvre Slettheia skole
Huskostnad Maks antall Areal pr. Huskostnad Huskostnad per elever/beboer Areal ‐ BRA elev/be.
(tusen) per kvm. elev/beboer Byggeår 250
3780
15
87 295
23 094
349 180
2010
180
160
126
3200
2466
1500
18
15
12
51 894
59 375
30 250
16 217
24 077
20 167
288 300
371 094
240 079
2007
2009
2010
SKOLER REHAB
Solholmen skole
Sjøstrand skole
Karl Johans Minne
skole
248
367
3384
4444
14
12
46 546
44 657
13 755
10 049
187 685
121 681
2010
2010
284
3294
12
45 168
13 712
159 042
2011
OMSORGSBYGG
Presteheia oms.
Straitunet oms.
66
81
6743
7900
102
98
166 200
129 268
24 648
16 363
2 518 182
1 595 901
2010
2007
46
104
100
28
650
915
1380
561
14
9
14
20
13 000
26 401
29 827
12 375
20 000
28 854
21 614
22 059
282 609
253 856
298 270
441 964
2010
2009
2011
2011
120
2321
19
59 500
25 636
495 833
2012
100
1250
12,5
31300
25040
313000
2013
82
1089
13
25800
23691
314634
2013
BARNEHAGER
Kongsg. fl. bhg
Havlimyra bhg
Møllestua bhg
Hellinga bhg
Roligheden gård
bhg
Øvre Slettheia
Barnehage
Bamsebo
Barnehage
Note til tabell: Huskostnad er entreprisekostnader ekskl. utomhusarbeider og prosjekteringskostnader.
En av de største kostnadsdriverne i et byggeprosjekt er areal. Tabellen synliggjør at det er et potensiale
for å gjøre bygg mer arealeffektive. Kristiansand Eiendom vil ha et styrket fokus på arealbruken i
fremtidige byggeprosjekter.
171
Avviksanalyse investering – regnskapsmessig resultat 2014 (ikke avsluttede investeringsprosjekter)
Forklaring til tabellen:
Negative tall indikerer underskudd
*Regnskap tom 31.12.2014: Regnskapsmessig påløpt
**Prosjektkostnad inkl. inventar: Prosjektets totale budsjett
***Prognose avvik: Antatt avvik ved prosjektavslutning
Prosjektnr Prosjektnavn
1520012
Kjøp forsvarets eiendommer
1520020
*Regnskap
31.12.2014
**Prosjektkostnad ***Prognose
inkl. inventar (x)
avvik
166 485 831
168 154 885
0
Kostn. intensjonsavtale museumsområdet
1 126 854
1 366 000
0
1520059
Hommeren skole. Rep. av yttertak. Oppstart 2014
3 291 513
3 320 000
0
4460001
Relokalisering SAMSEN/Kulturskolen, KE
269 519
500 000
230 000
5200005
Sikring - kjøp friluft
37 417 454
Løpende
0
5200007
Kjøp grunn gang/sykkelvei
9 304 288
Løpende
0
5200012
Forurensing Bredalsholmen land
11 421 674
11 338 000
-83 000
5200013
Forurensing Bredalsholmen sjø
4 927 470
5 300 000
0
5200014
Fjernvarme, div bygg
1 650 981
1 938 000
0
5200015
Skytebane Farvannet - 2006
41 343 116
x)42 510 000
1 000 000
5200017
Utvikling av Idda området
18 456 081
19 000 000
500 000
5200019
Teaterkvartalet, utvikling / regulering
2 261 564
2 650 000
-500 000
5200021
Gimle sykehjem m/omkringliggende omr. utvikling
470 538
850 000
370 000
5200022
Gyldenløvsgt 9 - del av kirkepark / plan
138 958
500 000
0
5200024
Kulturskolen, forprosjekt etablering - oppstart 2008
417 623
700 000
282 000
5200027
Søppelboder – skoler, oppstart 2009
4 810 666
5 000 000
0
5200032
Energiprogram fase 2, oppstart 2011
24 076 630
24 000 000
0
5200033
Sykehjem, forprosjekt – oppstart 2011
117 500
250 000
0
5200034
Energiprogram, videreføring av fase 1, oppstart 2011
15 256 741
14 300 000
0
5200036
Regulering/utvikling Roligheden
934 161
1 400 000
0
5200037
Sjølystveien rekkefølgekrav til Kilden
287 913
250 000
-40 000
5200038
Nødnett -HS, oppstart 2013
422 122
700 000
0
5200039
Radontiltak, oppstart 2013
1 113 591
7 200 000
0
5200041
Oppgradering av offentlige tilfluktsrom
1 199 379
1 750 000
0
5200042
Energiprosjektet trinn 3, oppstart 2014
1 043 262
25 000 000
0
5200044
Nødboliger Rodeneset, oppstart 2014
7 300 351
44 076 000
-7 500 000
7000000
Kjøp grunn/eiendom-sentrum
37 359 366
Løpende
0
7000000
Salg av eiendom xx)
Løpende
0
172
9001010
Utskifting av heis Rådhusgata 24
9001060
Rådhuskvartalet
9002020
Kemnerbygget - ombygging, oppstart 2014
9010040
*Regnskap
31.12.2014
inkl. inventar (x)
avvik
1 336 536
2 500 000
0
528 997 173
x)535 000 000
0
4 538 565
4 000 000
0
Fagerholt skole, oppstart 2013
24 735 704
x)143 361 000
0
9060010
Hellemyr flerbrukshall
44 087 869
x)68 919 000
0
9060060
Hellemyrhall-klubbhus Vigør, oppstart 2014
5 781 250
8 000 000
0
9090040
Justvik skole-Byggherrekostnader OPS
752 049
4 000 000
0
9141010
Torridal 1-7, skolestart 2016
2 261 553
x)84 926 000
0
9245010
Linerla barnehage - utvidelse
2 413 312
3 160 000
746 000
9255020
Torkelsmyra Paviljong – oppstart 2011
310 838
1 000 000
0
9265030
Karuss skole ventilasjon, oppstart 2014
645 388
34 356 000
0
9320020
Erstatningsplasser for 6 dobbelt sykehjemsrom
20 852 639
x)16 575 000
-4 700 000
9320030
Øyeblikkelig hjelp - samh. reformen 2015, oppstart 2014
10 632 766
x)12 900 000
0
9336060
Tilrettelegging Tollbodgt 22 - Knudsengården
14 586 083
9342070
Oppgradering Dollhuset, oppstart 2013
9361030
Ventilasjon Auglandstjønn bhg, 2014
9362010
Bamsebo barnehage
9374030
Ventilasjon Ravnedalen bhg, 2014
9375020
Skårungen barnehage - ny, oppstart 2014
9386020
Øvre Slettheia Barnehage, oppstart 2010
9436020
Christianholm festning – strakstiltak sikkerhet
9501010
Legevakten, HMS
9599040
11 350 000 xxx)-3 300 000
6 742 866
9 375 000
1 500 000
82 013
1 000 000
0
33 751 552
x)35 000 000
700 000
79 251
1 000 000
0
0
x)33 000 000
0
37 724 957
x)39 398 000
0
3 410 319
3 220 000
-190 000
0
3 135 000
0
Svømmehallen, forprosjekt
36 060 150
38 450 000
0
9599050
Riving svømmehall, kokkeskole
21 840 331
22 000 000
160 000
9599060
Aktivitetssenteret – investeringskostnader
537 930 630
x)538 494 000
0
9952000
Lauvåsen skole
569 036
1 200 000
0
9953000
Utredning/avsetn. div. skoler
36 822 576
39 292 000
0
9953001
Brannsikring komm. bygg
29 381 010
35 801 809
0
9966020
Jægersberg gård - regulering
282 090
1 000 000
0
9978201
Gjestehavnbygget
7 600 920
7 800 000
0
9979010
Sonestasjon Ægirsvei
1 246 152
2 992 000
0
173
9986010
*Regnskap
31.12.2014
Midtre Vågsbygd barnehage, oppstart 2009
inkl. inventar (x)
avvik
5 440 749
6 000 000
0
1 767 496
4 500 000
0
55 897 203
64 000 000
-3 000 000
Småbåthavnene
4119227
Kuholmen betongkai, oppstart 2010
4119260
Ronsbukta (xxxx)
4119308
Eidsbukta - oppstart i 2012
9 007 247
9 510 000
0
4119342
Alsviga nord, utvidelse – oppstart 2011
3 067 404
3 200 000
0
4119424
Avsetning fremtidige prosjekt
0
11 500 000
0
4119471
Oppgradering av fortøyningsutstyr, oppstart 2010
1 765 090
1 891 000
0
4119492
Lindebø Brygge - regulering
667 975
2 500 000
0
4119493
Oppgradering av Marina Web 2013
683 058
663 000
-20 000
4119494
Utskifting flytebrygge Otterdalen, oppstart 2014
390 848
1 000 000
0
4119495
Utskifting flytemolo Korsvik, oppstart 2014
2 384 460
2 500 000
0
4119496
Utskifting servicebil, 2014
386 284
400 000
13 716
4119497
Hånesbukta Småbåthavn, ny flytemolo 2014
1 463 386
1 750 000
0
4119498
Utskifting av servicebil, PP 61805
373 044
400 000
26 966
Sum
Øvrige prosjekter bygg- og eiendomsavdelingen
1 891 677 065
2 234 071 694
-13 804 318
x)Note 1 vedr. inventar: Disse prosjektene har også inventar inkl. i prosjektkostnad
xx)Note 2: P7000000 Salg av eiendom (eks. refusjoner og salg av aksjer) fra 2003-2014: Salgsinntekt 301,9 mill kr. Inntekter holdes
utenom tabellen for at ikke kolonnen for forbruk skal bli påvirket.
xxx)Note 3:Ca. 1 mill kr tas inn gjennom økt husleie AKT i driften
xxxx)Note 4: Avviket finansieres ved salg av næringstomt – tas opp i 1.tertial 2015
1520012 Kjøp forsvarets eiendommer
Prosjektkostnad: 168,155 mill kr
Ferdigstillelse: Løpende
Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0
Prosjektet omfatter kjøp og oppgradering av Forsvarets eiendommer på Odderøya.
1520020 Kostn. intensjonsavtale museumsområdet
Prosjektkostnad:1,366 mill kr
Ferdigstillelse: Ikke fastsatt
Det skal gjøres avklaringer i forbindelse med grunnerverv og fylkeskommunal og statlig finansieringsandel.
1520059 Hommeren skole. Rep. av yttertak. Oppstart 2014
Ferdigstillelse: Mars 2015
Prosjektet er så godt som gjennomført (drift 60 % - investering 40 %). Det gjenstår et mindre arbeid ute på
taket, utskifting av himlingsplater i foajeen samt innkjøp av noe vannskadet inventar.
174
4460001 Relokalisering SAMSEN/Kulturskolen, KE
Ferdigstillelse: Uavklart
Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,23 mill kr
Kristiansand Eiendom har bistått kultursektoren med å utrede relokalisering og en samlokalisering av
Samsen, Kulturskolen og Rosegården. I dette inngår også et null–alternativ hvor det vurderes rehabilitering
av eksisterende bygningsmasse. Etter at det nå er vedtatt at Samsen ikke blir innløst til veiformål, står en
igjen med nullalternativet, og det avklares med kultursektoren om hvordan prosjektet eventuelt skal
videreføres.
5200005 Sikring - kjøp friluft
Prosjektkostnad: Løpende
Prosjektet er et samarbeid med Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) og parkvesenet.
Det fremmes aktuelle søknader om kjøp og det forutsettes en andel på 50/50 % mellom kommunen og
direktoratet.
Søknader er sendt for tursti på Hånes, sanering av brygger på Svendsholmen og bro mellom Bragdøya og
Langøya. Det har de senere år skjedd en bevisst dreining fra rene kjøp til opparbeidelse av friområder som
tidligere er sikret. Parkeringsplasser, turstier og skilting er eksempler på dette.
5200007 Kjøp grunn gang/sykkelvei
I samarbeid med ingeniørvesenet lages det et årlig program for grunnerverv til gang- og sykkelveier, sikt i
veikryss, busslommer, snuhammere m.m. Det kan i 2015 bli aktuelt med et grunnkjøp langs Torridalsveien og
grunnervervet er anslått til ca. 0,5 mill kr.
5200012 Forurensing Bredalsholmen land
Prosjektkostnad: 11.338 mill kr
Ferdigstillelse: Desember 2014
Prognose avvik ved prosjektavslutning: -0,083 mill kr
Fylkesmannen har ved brev av 24.10.11 gitt pålegg til Kristiansand kommune som grunneier om utredning og
utbedring av dokka på Bredalsholmen.
Fylkesmannen har nå godkjent gjennomførte tiltak.
5200013 Forurensing Bredalsholmen sjø
Mudringsarbeidet er gjennomført og sluttrapport er under utarbeidelse. Det er fortsatt høye måleverdier i
tiltaksområdet. Ny prøveplan er utarbeidet og skal godkjennes av fylkesmannen før den blir igangsatt.
Resultatene av disse målingene vil avgjøre hvilke ytterligere tiltak som må gjennomføres. Dette vil bli vurdert
ved rulleringen av HP 16-19.
5200014 Fjernvarme, div bygg
Ferdigstillelse: 2015
Prosjektet har omfattet fjernvarmetilkobling for administrasjonsbygg. Med bakgrunn i prosjekt Rådhuskvartalet
er noen av midlene omdisponert til fjernvarme til Krossen skole og Folkebiblioteket. Prosjektet omfattet
installering/ tilkobling av fjernvarme og styringsautomatikk, og ble ferdigstilt i 2013.
Resterende midler skal benyttes til å fullføre installasjonen av fjernvarme i Tollbodgata 22.
175
5200015 Skytebane Farvannet - 2006
Ferdigstillelse: Juni 2013
Prognose avvik ved prosjektavslutning: 1 mill kr
Nytt hovedanlegg for skyting ved Farvannet og innendørs skytebane ved Sukkevann var ferdigstilt og overtatt
i juni 2013 av skytterlagene, som også innehar forvalterrollen i henhold til avtalen.
Anlegget består av en 200m bane, 100m bane og stang/ felthurtig bane. I tillegg er det et skytterhus med
kontorer, garderober, kjøkken og storstue.
5200017 Utvikling av Idda området
Prosjektkostnad: 19 mill kr
Kristiansand Eiendom har solgt boligtomtene på Idda til Kruse Smith Eiendom AS, og oppfylt kommunens del
av rekkefølgekravene med ny kunstgressbane m/amfi, skatepark, støyskjerm og opparbeidet friområde.
Byggestart var i mai 2014. Landskapsentreprenørene AS har gjennomført oppdraget.
5200019 Teaterkvartalet, utvikling / regulering
Prosjektkostnad: kr 2,65 mill
Prognose avvik ved prosjektavslutning: kr -0,5 mill
Kommunalutvalget har vedtatt at eiendommene skal utvikles i kommunal regi. Nytt forslag til reguleringsplan
er nå lagt ut på offentlig høring. Spørsmålet om bevaring av fasaden med kunstverk, eventuelt bevaring av
hele teateret står sentralt i saken. Det tas sikte på at ny godkjent plan vil foreligge i løpet av 2015.
5200021 Gimle sykehjem m/omkringliggende omr. utvikling
Etter at sykehjemmet ble flyttet til Prestheia ble det satt i gang en reguleringsprosess til boligformål. Denne
ble stilt i bero og det er nå vedtatt at eiendommen skal inngå som tinginnskudd i et offentlig/privat
aksjeselskap, som skal utvikle eiendommer og infrastruktur i relevante områder som kan styrke samarbeidet
mellom UIA og arbeidslivet. Reguleringsprosessen starter opp igjen våren 2015 i regi av OPS - selskapet.
5200022 Gyldenløves gt 9 - del av kirkepark / plan
Prosjektet skal ivareta mulighetsstudie og forprosjekt som en del av reguleringsplan for Kvartal 20. Formålet
med arbeidet er å få en kvalitetsforbedring av gateløpet, og etablere en gangadkomst mellom Sørlandets
Kunstmuseum / Skippergata og Gyldenløves gate.
5200024 Kulturskolen, forprosjekt etablering - oppstart 2008
Prosjektkostnad: 0,7 mill.kr
Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0,282 mill. kr
I HP 2014-2017 er Kongens gate skole og Musikkskolen vedtatt solgt. Det er senere gjort vedtak om at salg
av Musikkskolen utsettes. Ubrukte midler på dette prosjektet og P4460001 Relokalisering Samsen foreslås
sett under ett, og forslag til disponering tas opp ved rullering av HP 16-19.
5200027 Søppelboder – skoler, oppstart 2009
176
Det er bevilget 5 mill kroner til å bygge søppelboder ved skolene. Kostnadene er blitt lavere enn forventet, og
prosjektet er videreført i regi av oppvekstsektoren for å etablere søppelboder ved barnehager. Arbeidet
gjennomføres i samarbeid med Tangen videregående skole.
5200032 Energiprogram fase 2, oppstart 2011
Prosjektet omhandler energistyring og effektivisering av idrettshaller, barnehager, dagsentre og bydelshus.
Det bygges inn fjerndrift og byggene knyttes til Enøk driftssentral i Kristiansand Eiendom.
5200033 Sykehjem, forprosjekt – oppstart 2011
Ferdigstillelse: 31.12.15
Prosjektet omfatter forberedende planlegging av nytt sykehjem. I 2014 har det ikke vært aktivitet i prosjektet.
Kristiansand eiendom avventer en klarere bestilling fra HS, og det forventes tatt opp ved rullering av HP
2016-19.
5200034 Energiprogram, videreføring av fase 1, oppstart 2011
Prosjektet er en videreføring av energiprogrammet som gikk fra 2007 til 2011. Dette omhandler skoler,
administrasjonsbygg og helsebygg. Merbelastningen på prosjektet skal avregnes mot P5200042
Energiprogram fase 3.
5200036 Regulering/utvikling Roligheden
5200036 Reguleringsplan Roligheden
Prognose: 0 mill kr
Det skal utarbeides reguleringsplan for Roligheden med omkringliggende områder for å legge til rette for
vandrerhjem, bobilparkering, camping, bolig mv. og sikre allmenne friluftsinteresser. Planen er stilt i bero til
plan for Marvikssletta er vedtatt. Videreføres høsten 2015.
5200037 Sjølystveien rekkefølgekrav til Kilden
Prognose avvik ved prosjektavslutning: - 0,04 mill kr
Kilden IKF har et rekkefølgekrav om at et tilliggende friområde skal opparbeides før det gis brukstillatelse til
bruk av Kilden.
Reguleringsplan for tiltakene er godkjent, og prosjektet kan avsluttes.
5200038 Nødnett -HS, oppstart 2013
Ferdigstillelse: Høsten 2015
Prosjektet omfatter tilpasning av bygg til legevakten og nytt utstyr i forbindelse etablering av nødnett.
5200039 Radontiltak, oppstart 2013
Ferdigstillelse: 2016/17
177
Kristiansand Eiendom har identifisert 18 bygninger som ut fra en kost- og nyttevurdering bør prioriteres med
tanke på radonreduserende bygningstiltak.
Det er i 2013 gjort en gjennomgang av 12 skoler for å fremskaffe grunnlag for aktuelle tiltak, og det er satt i
gang og gjennomført tiltak på fire skoler. Engasjert rådgiver la ned virksomheten, og ny er nå plass. Arbeidet
er videreført i 2014.
5200041 Oppgradering av offentlige tilfluktsrom
Prosjektet omfatter oppgradering av offentlige tilfluktsrom i kommunen, og finansieres med tidligere avsatte
frikjøpsmidler. Det er i første omgang foretatt en oppgradering av fem av totalt 15 tilfluktsrom.
5200042 Energiprosjektet trinn 3, oppstart 2014
Prognose avvik ved prosjektavslutning:0
Prosjektet er under planlegging og detaljprosjektering ved utgangen av 2014.
Hovedinnhold er varmegjenvinning, varmepumper, lysstyring og behovsstyring av ventilasjon.
5200044 Nødboliger Rodeneset, oppstart 2014
Ferdigstillelse: November 2015
Kristiansand kommune har siden august 2010 selv drevet nødboliger for vanskeligstilte. Det ble vedtatt å
legge driften og byggingen ut på anbud, men det kom ikke inn noen tilbud. Kommunen skal nå stå for
oppføringen av nødboliger og driften, og prosjektet realiseres på Rodeneset, hvor det bygges 14 boenheter
og et servicebygg.
Servicebygget og kontor blir lagt til eksisterende bolig som renoveres og leilighetene bygges med nye
moduler. Behovet for tilleggsbevilgning tas opp i 1.tertial 2015.
7000000 Kjøp av grunn/eiendom-sentrum
Ferdigstillelse: Udefinert
Kommunalutvalget vedtok 3.6.2014 å gi en rimelighetserstatning på 1,5 mill. kr på grunnlag av
reguleringsbehandling av eiendommen gnr 1 bnr 237 på Flekkerøy (Sildenestangen, Hestevika). Beløpet
dekker rimelighetserstatning, grunneiers advokatutgifter og fradeling/overskjøting av 1,5 dekar til
kommunen.
7000000 Salg av eiendom
Ferdigstillelse: Udefinert
Det er solgt grunn/eiendommer for samlet 31,5 mill. kr. Hovedinntekten er relatert til salg av boligprosjektet
på IDDA (22,0 mill. kr.) Øvrige inntekter av betydninger er knyttet til salg av grunn i Strømme/Korsvik (6,1
mill. kr. samt en rekke mindre salg av grunnstykker).
178
9001010 Utskifting av heis Rådhusgata 24
Prosjektet omfatter utskifting av heis i Rådhuset og bygningsmessige tilpasninger er foretatt.
9001060 Rådhuskvartalet
Reguleringsplanen for Rådhuskvartalet og kvartal 39 ble godkjent i bystyret den 25. november 2009, og ga
føringer for skisse – og forprosjektet. Partneringkontrakten med alliansen/arbeidsfellesskap innebar en delt
økonomisk risiko. Byggearbeidene startet i august 2011 og innflytting ble gjennomført som planlagt den
3.februar 2014 med ca. 500 arbeidsplasser i Rådhuskvartalet og Kemnerbygget. Rådhuskvartalet er levert
med lavenergistandard, og Miljøverndepartementet har godkjent bygget som et forbildeprosjekt i Fremtidens
byer. Målsummen har vært endret flere ganger i byggeprosessen. For nærmere omtale av dette vises til
tertialrapportene.
Sluttoppgjøret har ført til en revidert prosjektkostnad på 535 mill. kroner. I tillegg er det en tvist på ca. 14 mill
kroner som gjelder prisstigning og endringsmeldinger, som kommunen mener er Arbeidsfellesskapets andel
(40 %)av oppgjøret i henhold til kontrakten. Det antas at tvisten løses i 2015, eventuelt gjennom
rettssystemet.
9002020 Kemnerbygget - ombygging, oppstart 2014
Kemnerbygget er bygd om i forbindelse med bruk av lokalene til bl.a. IT-tjenesten, pensjonskassa og
lærlingeordningen.
9010040 Fagerholt skole, oppstart 2013
Prosjektkostnad: 143,361mill kr
Ferdigstillelse: Bygg - 12.6.2016. Utomhus - Høsten 2016.
Prognose avvik ved prosjektavslutning: 0.
Det er vedtatt å bygge ny skole med ferdigstillelse i 2016 og med plass til 500 elever på 5400m² BRA. BRG er
entreprenør. Bygget oppføres som et passivbygg. Drift av skolen foregår i modulrigger mellom fotballbanen
og byggeplass.
179
9060010 Hellemyr flerbrukshall
Ferdigstillelse: Mai 2015
Prosjektet inneholder flerbrukshall, innendørs miniatyrskytebane og klubbhus for Vigør (skilt ut i eget prosjekt)
med tilhørende fasiliteter og leveres med passivhus-standard.
9060060 Hellemyrhall-klubbhus Vigør, oppstart 2014
Ferdigstillelse: Mai 2015
Prosjektet omfatter klubbhuset til Vigør, og skal seksjoneres og selges i.h.t de inngåtte avtaler mellom
kommunen og klubben.
9090040 Justvik skole-Byggherrekostnader OPS
Ferdigstillelse:2018
Ny skole på Justvik er vedtatt gjennomført etter OPS- modell. Privat aktør skal eie, bygge, drifte, og
vedlikeholde skolen i en 25 års periode mens kommunen blir leietaker. Bygget tilbakeføres kommunen
kostnadsfritt etter 25 år. Skolen skal stå ferdig til innflytting i 2018. Kostnadene i dette prosjektet omfatter
kommunens "byggherrekostnader".
9141010 Torridal 1-7, skolestart 2016
Ferdigstillelse: Skolestart høsten 2016
Torridal skole bygges ut på østsiden av Setesdalsveien (alt. E) og det tilrettelegges for en eventuell fremtidig
utvidelse. Prosjektet inneholder et nybygg på 2000 m2 og en opprustning av isoleringen i tak og yttervegger
på eksisterende gymsal. Torridalsstova og gult bygg blir benyttet som midlertidige lokaler under
byggeprosessen, og fremtidig bruk av disse to bevaringsverdige byggene vurderes på egnet tidspunkt.
9245010 Linerla barnehage - utvidelse
Den tidligere planlagte barnehagen på Kartheia (på regulert skoletomt) lot seg ikke gjennomføre på grunn av
innsigelse fra Fylkesmannen. Alternativet er at Linerla barnehage utvides. Det er avklart at en slik utvidelse
kan skje i form av en ordinær byggesak.
9255020 Torkelsmyra Paviljong – oppstart 2011
Ferdigstillelse:31.12.15
Reguleringsplanarbeidet er forsinket på grunn av koordinering med planarbeidet for Kroodden. Det er avklart
at en 11-bane skal reguleres på Torkelsmyra for å dekke blant annet boligbyggingen på Kroodden. Det
primære formålet med reguleringsplan for Torkelsmyra er å legge til rette for en mulig utvidelse av skolen.
9265030 Karuss skole ventilasjon, oppstart 2014
Ferdigstillelse: 2017/18
Solskjermingsdelen av prosjektet er avsluttet. Neste del omfatter rehabilitering av ventilasjonsanlegget med
oppstart i 2016.
180
9320020 Erstatningsplasser for 6 dobbelt sykehjemsrom
Ferdigstillelse: Mars 2015(utomhus)
Det er bygd erstatningsrom på 5 forskjellige sykehjem (Valhalla, Prestheia, Strai, Ternevik og Tveit) for å
kunne flytte pasienter fra Valhalla sykehjem. Arbeidene har bestått i rehabilitering/ ombyggingsarbeider
inkludert nødvendige tilhørende tekniske arbeider. Prosjektet må sees i sammenheng med P 9320030.
9320030 Øyeblikkelig hjelp - samh. reformen 2015, oppstart 2014
Ferdigstillelse: Oktober 2014
På Valhalla sykehjem er det etablert kommunale øyeblikkelig hjelp-plasser (ØHD) i overenstemmelse med
samhandlingsreformen. Arbeidene har vært rehabilitering/ ombyggingsarbeider inkludert nødvendige
tilhørende tekniske arbeider.
Sykehjemmet har nå fått en velfungerende del av 1. etasje til å utøve de krav til øyeblikkelig hjelp som er
pålagt, og i tillegg en utendørs adkomst tilpasset økning i antall pasienttransporter.
9336060 Tilrettelegging Tollbodgt 22 - Knudsengården
Prosjektet omfatter ombygging for nye leietakere. Kostnader til boligselskapets lokaler faktureres direkte med
ca 3,1 mill kr, mens AKT faktureres gjennom leien (prosjektkostnad ca. 6,25 mill kr). Hovedtyngden av
merkostnadene skyldes fuktskader (ca. 0,5 mill kr.) nytt brannalarmanlegg som følge av nye
sikkerhetsvurderinger underveis i prosjektet (1 mill kr.) samt at kontraktspartner for tømrerarbeidet gikk
konkurs etter oppstart av prosjektet. Dette sammen med ny tilbudsrunde førte til økte kostnader (1,3 mill kr).
9342070 Oppgradering Dollhuset, oppstart 2013
Ferdigstillelse: 1.mars 2015
Byggearbeidene omfatter bygningstilpasning til Natthjemmet og nytt ventilasjonsanlegg. Bymisjonen drifter
virksomheten etter avtale H/S-sektor.
9361030 Ventilasjon Auglandstjønn bhg, 2014
Ventilasjonstilbygg er ferdigprosjektert og det er gitt byggetillatelse.
Ventilasjonsanlegget er nesten ferdigprosjektert og vil bli sendt ut på anbud i løpet av februar.
9362010 Bamsebo barnehage
Ferdigstillelse: Desember 2013
Ny barnehage har plass til 82 barn, en økning på 18 plasser. En brann i bygget i mars 2013 medførte en
ferdigstillelse ca. 6 måneder senere enn opprinnelig planlagt. Forsikringsoppgjør for utgifter til forlenget drift
er fortsatt til vurdering hos skadeselskap.
9374030 Ventilasjon Ravnedalen bhg, 2014
181
Ventilasjonstilbygg er ferdigprosjektert og det er gitt byggetillatelse. Ventilasjonsanlegget er nesten
ferdigprosjektert og vil bli sendt ut på anbud i løpet av februar.
9375020 Skårungen barnehage - ny, oppstart 2014
Prosjektet gjelder utvidelse av barnehagen med 60 plasser inklusiv erstatning for 18 plasser i brakke.
Barnehagebehovsplanen viser at det ikke er grunnlag for utvidelsen før tidligst i 2019. Prosjektet kan bli
ytterligere forskjøvet ved rullering av HP 16-19 avhengig av behovet/prognosene.
9386020 Øvre Slettheia Barnehage, oppstart 2010
Eksisterende barnehage er revet og det er etablerert ny barnehage i 2 etasjer. Barnehagen er bygd i
tilknytning og sambruk med skolen på nabotomta. Barnehagen har kapasitet for 100 barn og 6 avdelinger.
Universell utforming er tilstrebet i alle lokaler. Arbeidene startet høsten 2011. Den tyske entreprenøren har
ikke fullført kontraktsarbeidene når det gjelder reklamasjons- og ikke-ferdigstilte arbeider ved overtakelsen.
Det er tilbakeholdt deler av kontraktssummen og det er engasjert lokale håndverkere for å fullføre prosjektet.
9436020 Christianholm festning – strakstiltak sikkerhet
Prosjektet omfatter sikringstiltak beskrevet som strakstiltak i rapport utarbeidet av Norsk forsvarsverk.
9501010 Legevakten, HMS
Arbeidstilsynet har gitt kommunen pålegg for Kristiansand legevakt når det gjelder blant annet inneklima,
støyforhold, sted for blanding av antibiotika, garderobeforhold og sikkerhet for ansatte.
9599040 Svømmehallen, forprosjekt
Byggherrekostnader omfatter utviklingskostnader, regulering, ny konkurranse i 2008 med avtaleverk og
oppfølging i byggeperioden.
I tillegg er det tatt inn kostnader som ligger utenfor kontraktssummen som kunstnerisk utsmykning, inventar
mm.
I kunstprosjektet ligger det inne årlige temporære kunstverk i en 5-års periode til og med 2017. Det er avsatt
ca 1 mill kr til dette formålet.
Svømme- og badeanlegget skal holde tilstandsgrad 1 i avtaleperioden. Dette skal kontrolleres hvert 2. og 5.
år av en ekstern rådgiver. Første gjennomgang er vår 2015.
9599050 Riving svømmehall, kokkeskole
Riving av kokkeskolen ble satt i gang sent i 2010. Ervervsprosessen av kokkeskolen (skjønnet) ble avsluttet i
2011. Sammenføyning av de ulike eiendommer og festekontrakter er gjort i 2012.
182
9599060 Aktivitetssenteret – investeringskostnader
Bystyret vedtok i 2007 føringer for konkurransegrunnlaget med tanke på et OPS-prosjekt (Offentlig Privat
Samarbeid) og konkurransen ble avholdt i 2008. Det kom inn tilbud fra God Driv AS og Kruse Smith AS, og
tilbudet fra Kruse Smith AS ble valgt. Prosjektet omfatter svømme-badeanlegg og arrangementshall.
Det foreligger såkalt idrettsfunksjonell godkjenning av idrettsbassenget og arrangementshall. Driftsform og
avtalegrunnlaget avviker fra de opprinnelige statlige retningslinjene for tildeling av spillemidler. Reviderte
retningslinjer ble vedtatt av departementet i 2014, og endelig søknad om spillemidler ble sendt ved årsskiftet
2014/15. Dette skal behandles av fylkeskommune og departement i første halvår 2015. Det er inngått avtale
med fylkeskommunen om leie av idrettshallen til bruk for Tangen og Kvadraturen videregående skoler.
Stiftelsen for store kulturanlegg har bevilget 6 mill kr til tiltak for å heve kvalitet og bruksverdi for
idrettsklubbene.
Anlegget fungerer tilfredsstillende med unntak av terapibassenget. Det er behov for å legge til rette for bedre
adkomst til selve bassenget, og i 2015 vil det derfor bli bygd en ekstra trappeløsning.
9952000 Lauvåsen skole
Prosjektkostnad: kr 1,2 mill
Ferdigstillelse: Etter HP 2015-2018
Arbeidet med utarbeidelse av detaljreguleringsplan er utsatt på ubestemt tid, og vil bli tatt opp igjen når
tidspunkt for realisering av offentlige tjenester nærmer seg.
9953000 Utredning/avsetn. div. skoler
Skolebehovsplanen har definert 15 skoler som gjenstår for oppgradering.
Rapporten omfatter oppgraderingsbehov og tiltak som må utbedres i påvente av fremtidig oppgradering.
Tiltak blir utbedret etter en prioritert rekkefølge innenfor rammen.
9953001 Brannsikring komm. bygg
Prosjektet omfatter sletting av branntekniske avvik i forhold til lover og forskrifter, begrenset til avvik av
betydning for "Personsikring brann" (varsling, rømning, osv.).
Resterende midler vil bli benyttet ut fra en prioritert liste. Personsikring brann vil til dels være en løpende
prosess etter som lov og forskrifter, eller tolkningen av disse, skjerpes. Det kan derfor være, eller bli, behov
for ytterligere tiltak på den bygningsmassen som har fått utbedret avvik i forhold til tidligere vurderinger.
9966020 Jegersberg gård - regulering
Ferdigstillelse: Sommer 2016
Prognose avvik ved prosjektavslutning:0
Arbeidet med reguleringsplanen for Jegersberg gård ble stanset i påvente av evaluering av rusprosjektet.
Den saken skal behandles i bystyret i mars 2015, og oppstart av videre regulering avklares deretter. Det er
realistisk med en planbehandling som er ferdig i 2016.
9978201 Gjestehavnbygget
183
Gjestehavnbygget er kjøpt og oppgraderingstiltak er fullført i 2008. Reguleringsplanen for utvidelse av
anlegget ble vedtatt i bystyret i 2012. Hensynet til kulturminner må ivaretas ved gjennomføring av
reguleringsplanen.
Restmidler kan brukes til fremtidig planlegging av anlegg.
9979010 Sonestasjon Ægirsvei
Behovet for arealer i tilknytning til sonestasjon er endret når deler av Byggservice nå er plassert i
Rådhuskvartalet. Høsten/vinteren 2014 er Byggservice renhold med organisasjonsform A/S vurdert, og egen
sak skal legges frem for bystyret 25.mars 2015. Det blir også lagt frem sak vedr. konkurranseutsetting av
kommunale tjenester hvor det skal vurderes optimal organisering av drifts- og vedlikeholdstjenestene i
kommunen. Når vedtakene i disse to sakene foreligger, vil spørsmål om sonestasjon bli vurdert på nytt.
9986010 Midtre Vågsbygd barnehage, oppstart 2009
Eiendommen Voie 17 er ervervet av kommunen og er under detaljregulering til barnehagetomt og
friluftsområde. Reguleringsplanen forventes godkjent i løpet av 2015. Utbyggingen av barnehage er utsatt, og
vurderes i forhold til behovet for nye barnehageplasser.
Småbåthavnene
4119227 Kuholmen betongkai, oppstart 2010
Ferdigstillelse: Høsten 2015
Prognose: 0 mill kr
Undersøkelser i 2010 viste behov for omfattende utskifting og noen sikringstiltak. Første del av bryggen ble
ferdigstilt til sesongen 2013. Resterende arbeid på ytre del av betongkaien utføres i løpet av 2015.
4119260 Ronsbukta
Prognose: - 3 mill kr (finansieres ved salg næringstomt-1.tertial 2015)
Ronsbukta småbåthavn (byggetrinn 1), stod ferdig til sesongen 2012 med totalt 238 båtplasser.
Utvidelse av småbåthavnen med 170 plasser (byggetrinn 2) ble ferdigstilt til sesongen 2013. Bygging av ny
p-plass finansieres ved salg av næringstomt. Antatt ferdigstillelse for landarealet 2015.
4119308 Eidsbukta - oppstart i 2012
Ferdigstillelse: September 2014
Reguleringsplanen ble vedtatt våren 2013 og prosjektet omfattet 160 båtplasser. Båtopplag og
utsettingsrampe er løst i tilliggende havner. Byggestart for landarbeidene var januar 2014.
4119342 Alsviga nord, utvidelse – oppstart 2011
Prognose: 0 mill kr
Alsviga småbåthavn ble utvidet med 60 nye standard båtplasser til sesongen 2012. HC- brygge ble etablert
til sesongen 2013. Rekkefølgekrav som oppmaling av parkeringsplasser og etablering av turvei fram til
184
friområdet mot nord gjenstår. Dette arbeidet anslås ferdigstilt i 2015.
4119424 Avsetning fremtidige prosjekt
Prosjektkostnad: 11,5 mill kr (HP 14-17)
Ferdigstillelse: Fremtidig prosjekt
Prosjektet inneholder avsetning til fremtidig utvikling og utvidelse av eksisterende havner. Det skal også
være en buffer i forhold til akutte behov for større utskiftninger i småbåthavnene som ikke kan ivaretas
gjennom det ordinære vedlikeholdsbudsjettet. Bevilget beløp i 2014 på 1 mill kr er overført til å dekke
manglende bevilgning på P4119497 Hånesbukta småbåthavn.
4119471 Oppgradering av fortøyningsutstyr, oppstart 2010
Prognose: 0 mill kr
Prosjektet omfatter utskifting av utriggere og bommer som har en estimert levetid på 20 - 25 år, og som nå er
i en dårlig forfatning. Det er også behov for å oppgradere wire- og bøyeplasser til utriggerplasser. Prosjektet
avsluttes i 2015.
4119492 Lindebø Brygge - regulering
Reguleringsarbeidet for Lindebø Brygge startet opp høsten 2012, og gjennomføres i samarbeid med en
privat aktør. Det skal legges til rette for småbåthavn (100 plasser), marina virksomhet, og boliger. Antatt
ferdigstillelse av reguleringsplanarbeidet er våren 2015. Opparbeidelse av landarealene antas ferdigstilt
2017.
4119493 Oppgradering av Marina Web 2013
Ferdigstillelse: Våren 2015
Prognose: -0,02 mill kr
Saksbehandlingssystem for småbåthavnene, Marinaweb, fungerer nå dårlig og programmet må derfor over
på en ny plattform. Kommunens faktureringssystem legges nå inn i forbindelse med utvikling av den nye
versjonen. Dataprogrammet skal tas i bruk til sesongen 2015.
4119494 Utskifting flytebrygge Otterdalen, oppstart 2014
Prosjektkostnad: 1mill kr
Ferdigstillelse: Våren 2015
Dette prosjektet omfatter utskifting av midterste brygge samt utskifting av utriggere på den ytterste bryggen i
Otterdalen småbåthavn. Arbeidene ferdigstilles til sesongen 2015.
4119495 Utskifting flytemolo Korsvik, oppstart 2014
Korsvik er en svært værutsatt havn, og moloen var noe underdimensjonert og vind og bølger medførte også
økt slitasje på bryggeanlegget. Arbeidene ble derfor fremskyndet til 2014. Oppgradering av strømanlegget
ferdigstilles i 2015.
185
4119496 Utskifting servicebil, 2014
Småbåthavnkontoret eier to servicebiler som disponeres av utearbeidende personell. Det var behov for å
skifte ut begge bilene i 2014. Bevilgningen ble finansiert gjennom småbåthavnenes leieinntekter.
4119497 Hånesbukta Småbåthavn, ny flytemolo 2014
Stormen i begynnelsen av januar 2014 førte til at store deler av den utvendige flytemoloen i Hånesbukta
småbåthavn ble ødelagt. Forsikringsselskapet Gjensidige dekket skadene på moloen (0,75 mill kr), men ved
gjenanskaffelsen var det behov for å etablere en større og mer robust flytemolo.
4119498 Utskifting av servicebil, PP 61805
Småbåthavnkontoret eier to servicebiler som disponeres av utearbeidende personell. Det var behov for å
skifte ut begge bilene i 2014. Bevilgningen ble finansiert gjennom småbåthavnenes leieinntekter.
Avviksanalyse investering - utbyggingsområder
Investeringsprosjekter innenfor utbyggingsområdene skal ved igangsettelse minimum være budsjettert
til selvkost.
Utvikling av utbyggingsområder fører normalt til utlegg relatert til kjøp av grunn og tilrettelegging av
infrastruktur før en kan forvente salgsinntekter. Kolonnen «regnskap tom 2014» vil da vise et resultat
avhengig av hvor langt en har kommet i utviklingen av området.
186
Tabellformatet for aktive utbyggingsprosjekter/boligpolitisk ramme avviker fra de øvrige
investeringstabellene i årsrapporten.
Negative tall indikerer overskudd
* Prosjektet består av flere tilhørende delprosjekter.
** Regnskap tom 2014: Regnskapsmessig påløpt
*** Prognose resultat: Antatt sluttprognose/sluttresultat
Prosjektnr.
Prosjekt
8017000
Ravneheia B2, oppstart 2012
8049000
**Regnskap 31.12.2014
***Prognose resultat
256 206
0
Hånes, Felt diverse
-7 982 357
-10 000 000
805*
Lindebø/Skålevik
-6 117 550
-11 000 000
807*
Bråvann
8 545 771
-15 000 000
8089060
Strømme/Korsvik
-3 984 987
-15 000 000
810*
Høietun
903 228
0
8149000
Tømmerstø
-1 295 985
0
8159000
Dvergsnes
-2 096 504
-2 000 000
816*
Hellemyr Nord
-21 477 537
-60 000 000
822*
Stangenes
1 658 613
-90 000
823*
Kvartal 5
1 334 869
0
8261000
Benestad
848 516
-3 000 000
8271000
Lahelle felt diverse
3 833 794
0
8311000
Broveien - Vågsbygd Ringvei
-5 265 601
-6 000 000
8331000
Dronningensgate, Felt diverse
416 434
417 000
834*
Gislemyrveien
268 804
280 000
8391000
Bryggelia
45 948 991
-3 000 000
8420000
Østre Ringvei 77
9 860 067
-600 000
854*
Justvik Senter
445 355
-500 000
8569000
Strømme senter
-516 832
-500 000
857*
Tangen
-13 103 045
-10 000 000
8591000
Sigridsvei gnr 40, bnr 1
-745 000
-745 000
8592000
Tretjønnvn. 26
130 000
130 000
862*
Lindebø brygge
349 157
0
865*
Kongsgårdjordene-administrasjon
-20 000
-20 000
868*
10 207 805
0
869*
Eiendomsutvikling-næring
556
556
8710000
Langemyr
234 295
235 000
187
8720000
Marvika, utbyggingsområde, sperret
0
0
8730000
Solbergveien 12-14, Detaljregulering
686 660
-8 000 000
8780000
Utjevningskonto utbyggingsprosjekter
165 624
166 000
8999000
Felt diverse
0
0
Sum
Utbyggingsområder
23 489 347
-144 226 444
Prognosen viser forventet sluttresultat i prosjektet og tar ikke hensyn til ev. budsjettreguleringer/overføringer til bykassa.
Sluttresultat ligger tidvis langt frem i tid og er forbundet med usikkerhet. Omslag i boligmarkedet gjør også prognosene usikre på
kort sikt.
8017000 Ravneheia B2, oppstart 2012
Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0
Ravneheia B2 planlegges til boligformål. Regulering er startet opp og forventes ferdig i 2015. Eventuelle
rekkefølgekrav til Vågsbygdveien kan føre til utsettelse i gjennomføringsfasen.
8049000 Hånes, Felt diverse
Ferdigstillelse: Etter perioden 2015-2018
Prognose resultat ved prosjektavslutning: - 10 mill kr
Hånes felt A vurderes utnyttet til boligsosiale formål, og egnethetsvurdering og eventuell reguleringsprosess
gjenstår før utbygging kan iverksettes.
805* Lindebø/Skålevik
Ferdigstillelse: ca 2018 (eventuelle rekkefølgekrav til skolekapasitet kan føre til utsettelse)
Prognose resultat ved prosjektavslutning: -11 mill kr
Området er under omregulering, og forhandlinger om rettigheter til grunn pågår. Avhengig av
forhandlingsresultatet forventes ny reguleringsplan vedtatt ultimo 2015.
807* Bråvann
Ferdigstillelse: Etter perioden 2015 - 2018
Infrastrukturen i felt B4 er ferdigstilt og tomter for inntil 50 boenheter er markedsført i år. Etterspørselen er
svak og det kan derfor trekke ut i tid å omsette tomtene.
Feltene B5, B6 og B7 vil måtte omreguleres. Terrenget er krevende og oppstart av reguleringsprosessen er
utsatt i påvente av fremdriften i B4.
8089060 Strømme/Korsvik
Prognose resultat ved prosjektavslutning: -15 mill kr (forutsatt salg av arealer)
Området i Strømme/Korsvik bygges i hovedsak ut i privat regi. Gjenværende kommunale arealer er stort sett
regulert til offentlige formål og deler vurderes solgt i 2015 for å legge til rette for privat skole i området.
810* Høietun
Område er bygget ut i privat regi over lang tid. Block Watne avslutter nå utbyggingsavtalen, og gjenværende
byggegrunn i kommunal eie vurderes solgt.
8149000 Tømmerstø
188
Tømmerstø utbygges i privat regi som pågår. Vår aktivitet begrenses til oppfølging av inngåtte avtaler.
8159000 Dvergsnes
Området bygges ut i privat regi, og kommunens aktivitet er begrenset til oppfølging av inngåtte avtaler.
816* Hellemyr Nord
Ferdigstillelse: Ca 2025
Infrastrukturen i Felt D4 er i hovedsak ferdigstilt, mens noe restarbeider tas våren 2015. Det er markedsført
boligtomter til 41 boenheter (inkl. 8 for boligsosiale formål). Detaljregulering av felt E1 er stilt i bero i påvente
av ny trase for E39. Behov for tomt til barnehage- og sykehjem er frafalt.
822* Stangenes
Ferdigstillelse: Ca 2020-2025
Prognose resultat ved prosjektavslutning: -0,09 mill kr
Området gir mulighet for å løse kompliserte innløsningssaker til fritidsformål. Salg av tomter er derfor knyttet
til et langsiktig perspektiv om makebytte.
823* Kvartal 5
Det er arbeidet lenge med ulike muligheter for videre bruk av kommunens eiendommer i kvartalet og
avklaring pågår. Regulerings- planforslaget vil bli fremmet med vekt på bevaring.
8261000 Benestad
Kommunale arealer regulert til boligformål i Benestad er solgt til Drangsvann AS som utbygger av området.
Kommunens videre arbeid i området er begrenset til oppfølging av avtalen.
8271000 Lahelle felt diverse
Ferdigstillelse: Innen perioden 2015-2018
Eiendommen er solgt og avtale skal sikre inntil 14 enheter som 1. BO leiligheter. Kjøper har hatt
reguleringsmessige utfordringer med å kunne bygge de enheter som planen hjemler. Kommunens videre
ansvar er begrenset til oppfølging av avtalen.
8311000 Broveien - Vågsbygd Ringvei
Kommunale arealer regulert til boligformål i delfelt B1 er solgt til privat utbygger. Felt B2 forventes benyttet til
boligsosiale formål og selges til Kristiansand Boligselskap KF.
8331000 Dronningensgate, Felt diverse
Prognose resultat ved prosjektavslutning: 0,417 mill kr
Prosjektet ble solgt og overført til KNAS i 2005. Prosjektet vil bli regnskapsavsluttet i forbindelse med
2.tertial 2015.
189
834* Gislemyrveien
Det vurderes ikke realistisk å få til en fortetting i friområdet på det nåværende tidspunkt.
8391000 Bryggelia
Området bygges ut i privat/kommunal regi med ca. 40 boenheter, og klargjøring og salg pågår. Kommunens
ansvar begrenser seg til oppfølging av inngåtte avtaler.
8420000 Østre Ringvei 77
Reguleringsplanen (under klagebehandling), hjemler 40 boenheter. Kristiansand Eiendom ønsker å legge til
rette for 1. BO (førstegangsetablerere) og forbereder en utbygging for å sikre dette.
854* Justvik Senter
Kristiansand Eiendom søker å selge gjenværende kommunale tomter i løpet av 2015.
8569000 Strømme senter
Strømme senter er et eldre utbyggingsprosjekt som i hovedsak er ferdigstilt. Det gjenstår å realisere
gjenværende arealer.
857* Tangen
Ferdigstillelse: I løpet av perioden 2015-2018
Prognose resultat ved prosjektavslutning: ca - 10 mill kr
Tangenområdet er under utbygging i privat regi. Gjenværende arbeider består nå i hovedsak av å utbedre
dårlig spunt langs Otra og ferdigstille gjenstående infrastruktur i tråd med utbyggingsavtalen. Kommunens
ansvar er begrenset til oppfølging av avtalen.
8591000 Sigridsvei gnr 40, bnr 1
Prosjektet er ferdigstilt og vil bli regnskapsmessig avsluttet i forbindelse med 2.tertial 2015.
8592000 Tretjønnvn. 26
Prognose resultat ved prosjektavslutning: kr 0,13 mill kr
Prosjektet er av eldre dato og består i dag av mindre gjenværende arealer etter utbyggingen av
Bleget/Fagerholt felt 4. Det må avklares nærmere om gjenværende arealer kan bebygges.
862* Lindebø brygge
Reguleringsplanarbeidet for Lindebø Brygge startet opp høsten 2012. Arbeidet gjennomføres i samarbeid
med en privat aktør og skal legge til rette for småbåthavn (100 plasser), marinavirksomhet og boliger. Antatt
190
ferdigstillelse av reguleringsplanarbeidet er våren 2015. Opparbeidelse av landarealene antas ferdigstilt
2017.
865* Kongsgårdjordene-administrasjon
Prognose resultat ved prosjektavslutning:- 0,02 mill kr
Prosjektet var et underprosjekt til tidligere avsluttet prosjekt og skal avsluttes i 2.tertial 2015.
868* Setesdalsveien 16-20
Prosjektet skal legge til rette for bl.a. 1. BO - førstegangsetablerere. Gjeldende reguleringsplan gir ikke
tilstrekkelig økonomisk overskudd for å kunne nå målsetningene for 1. BO. Ny reguleringsprosess må
gjennomføres før realisering.
869* Eiendomsutvikling-næring
Prognose resultat ved prosjektavslutning: kr 556,Prosjekter er av eldre dato uten aktivitet, og regnskapsavsluttes i 2. tertial 2015.
8710000 Langemyr
Dette er et næringsrelatert prosjekt av eldre dato, og regnskapsavsluttes i 2. tertial 2015.
8720000 Marvika, utbyggingsområde,
Prosjektet er opprettet i forbindelse med kjøp av Marvika. Alle kostnader er ført i prosjekt 1520012 Kjøp
Forsvarets eiendommer, og prosjektet avsluttes i 2. tertial 2015.
8730000 Solbergveien 12-14, Detaljregulering
Prognose resultat ved prosjektavslutning: ca -8 mill kr
Prosjektet gjelder regulering- og utvikling av Solbergveien 14 og gjennomføres i samarbeid med Røde Kors
som eier tilstøtende arealer.
Reguleringsprosessen pågår og det forventes at regulerte byggeformål selges
når utnyttelsen er avklart.
8780000 Utjevningskonto utbyggingsprosjekter
Prosjekter av eldre dato og regnskapsavsluttes i 2. tertial 2015.
8999000 Felt diverse
Prosjektet er av eldre dato uten økonomisk aktivitet og regnskapsavsluttes i 2. tertial 2015.
191
Avviksanalyse investering - Prosjekter boligpolitisk ramme
Investeringsprosjekter innenfor boligpolitisk ramme er prosjekter med et langsiktig perspektiv og skal
løse samfunnsmessige boligpolitiske målsetninger.
I henhold til utbyggingspolitikken av 25.04.07 ”Bystyret er enig i at det kan inngås avtaler om
grunnerverv og bygging av infrastruktur for kommunale utbyggingsområder innenfor en økonomisk
ramme på 200 millioner kroner. Det forutsettes at påløpende renter tillegges investeringene og ikke
belaster driftsbudsjettet.
Kommunalutvalget gis myndighet til å godkjenne avtaler innenfor denne rammen. Bevilgningen dekkes
ved låneopptak.” Delprosjektene har en målsetting om å bli selvfinansierende i tillegg til å oppnå de
boligpolitiske målsetninger. I den grad boligpolitiske målsetninger gjør at prosjektene ikke blir
selvfinansierende, refinansieres disse gjennom politiske vedtak på lik linje med ordinære
investeringsprosjekter.
Negative tall indikerer overskudd
*Regnskap tom 2014: Regnskapsmessig påløpt
**Prognose resultat: Antatt sluttprognose/sluttresultat
Prosjektnr.
Prosjekt
*Regnskap 31.12.2014
**Prognose resultat
5250001
Utvikling Møvik/Kroodden, gnr 7 bnr 12
24 722 501
-20 000 000
5250002
Utvikling, Sømsveien 10 (Rona)
12 629 640
0
5250003
Utvikling Vågsbygdveien 77
4 425 200
2 100 000
5250005
Tømmerstøveien 10
4 072 104
3 000 000
5250006
Utvikling Ålefjær
830 898
0
5250007
Trekanten
11 080 271
-4 500 000
5250008
Strømsdalen – eiendomsutvikling
11 706 938
0
5250009
Gamle Strømmevei 26, eiendomsutvikling
2 337
0
5250010
Hamrevann
73 936
0
5250011
Utvikling Møvig/Kroodden, Holskogvn. 6 & 10
7 541 069
0
5250012
Kobberveien
119 147
-23 500 000
5250021
Møvig/Kroodden, tiltak Vågsbygdveien
372 861
0
5250031
Andøyvn A1, Møvig/Kroodden
3 746 296
1 600 000
Sum
Boligpolitisk ramme
81 323 197
-41 300 000
5250001 Utvikling Møvik/Kroodden, gnr 7 bnr 12
Områdereguleringsplanen er nå vedtatt. Vår samarbeidspartner ønsker å selge seg ut og det pågår
forhandlinger om kjøp. Resultatet av disse blir fremmet politisk i løpet av våren 2015. Prognosen er foreløpig
svært usikker og vil bli oppdatert straks grunnlaget er kvalitetskontrollert.
5250002 Utvikling, Sømsveien 10 (Rona)
Prosjektet er gjennomført og har sikret og tilrettelagt arealer til friluftsformål, boligsosiale formål,
192
næringsformål og utvidelse av småbåthavna. Prosjektet avsluttes i forbindelse med 2. tertial 2015.
5250003 Utvikling Vågsbygdveien 77
Ferdigstillelse: ca 2019
Prosjektet har dekket behov for sikring av veiareal til Fv 456 og deler av eiendommen er nå regulert til
veiformål. Eiendommen kan deles og selges. Tidspunkt for oppgjør for veigrunn er uavklart og kan derfor
trekke prosjektet ut i tid. Prosjektet er ikke selvfinansierende.
5250005 Tømmerstøveien 10
Prognose resultat ved prosjektavslutning: 3 mill kr
Reguleringsvedtak forventes i løpet av våren 2015. Prosjektet har sikret grunn til friluftsformål og avklart at
bygningsmessig fortetting lar seg realisere på tilstøtende privat grunn. Tømmerstøveien 10 selges når
planen vedtas. Prosjektet blir ikke selvfinansierende.
5250006 Utvikling Ålefjær
Ferdigstillelse: Etter 2020
Løpende boligstrategisk opsjonsavtale muliggjør kommunal eierposisjon dersom kommuneplanen åpner for
bebyggelse og anlegg.
5250007 Trekanten
Ferdigstillelse: Ca 2018
Prognose resultat ved prosjektavslutning: - 4,5 mill kr
I samarbeid med Torleif Repstad og SAG Utvikling AS fremmes det nå et reguleringsforslag på ca 84
boenheter foruten et areal til forretning/dagligvare. Det forventes et reguleringsvedtak i løpet av 2015.
Deretter må partene vurdere hvorvidt prosjektene skal selges eller videreutvikles.
5250008 Strømsdalen - eiendomsutvikling
Prosjektet tar sikte på å oppnå tilstrekkelig eierskap i et avgrenset område i Strømsdalen for å kunne utvikle
ny bebyggelse med høyere utnyttelse til boligformål og næringsfunksjoner. Aksen Rona - Sørlandssparken
og nærhet til senterområdet i Rona vektlegges i det strategiske perspektivet. Prognose resultat er foreløpig
basert på selvkost.
5250009 Gamle Strømmevei 26, eiendomsutvikling
Ferdigstillelse: etter hp 2015-2018
Prosjektet ivaretar strategiske kjøp i senterområdet Rona. Det tas sikte på å oppnå eierposisjoner som kan
bidra til å fremme senterutviklingen i området. Foreløpig er prognose resultat basert på selvkost og sees i
sammenheng med prosjekt Strømsdalen.
5250010 Hamrevann
Prosjektet gir muligheten for en fremtidig grunneierposisjon i Hamrevann gjennom inngått opsjonsavtale. Det
er foreløpig uklart med hensyn til endelig omfang og tidspunkt i det man avventer kommunedelsplanen for
området.
193
5250011 Utvikling Møvig/Kroodden, Holskogvn. 6 & 10
Ferdigstillelse: Etter 2020
Prosjektet har kjøpt eiendom ved kryssområdet i Kjosbukta for å sikre gjennomføring av nødvendige
veianlegg med hensyn til den trafikale situasjonen for kommunale boligområder i Kroodden, Ravneheia og
Bråvann. Veikrysset er utformet av Statens vegvesen og reguleringsmessig vedtatt. Opparbeidelse av
krysset er et fylkeskommunalt ansvar. Prosjektresultat baserer seg på selvkost.
5250012 Kobberveien
Prosjektet er opprettet for å tilrettelegge for utvikling av kommunens byggeområde B33 i Kobberveien.
Kommunen har finansiert ny undergang under Gamle Flekkerøyvei utført i regi av Statens vegvesen. Det er
inngått samarbeidsavtale med private eiendomsutviklere som utformer forslag til reguleringsplan. Straks
reguleringsvedtak foreligger, vil prosjektet bli solgt.
5250021 Møvig/Kroodden, tiltak Vågsbygdveien
Prosjektet omfatter utredning og planlegging av tiltak langs Vågsbygdveien for å tilrettelegge for
boligprosjektet Kroodden.
Kostnadene vil bli overført prosjektet Kroodden og deretter bli avsluttet i forbindelse med 2.tertial 2015.
5250031 Andøyvn A1, Møvig/Kroodden
Et strategisk kjøp er gjennomført for å sikre breddeutvidelse fylkesvei og muliggjøre transformasjon nær
busslinjen. Veireguleringen i regi av Statens vegvesen er imidlertid innstilt ettersom tunelltrase under Voie er
foretrukket. Eiendommen selges. Det endelige prognoseresultatet vil avhenge av salgsprisen, men det
forventes ikke kostnadsdekning.
194
Avslutning av investeringsprosjekter i 2014
Ramme
Regnskap
Garantiprosjekt
Prosjektnr
Prosjektnavn
Avvik
5200020
Eksisterende fylkesmuseumavklaring/regulering
500 000
0
500 000
5200040
Fjernstyring oljekjeler
200 000
0
200 000
9244010
Roligheden gård
79 647 000
80 924 621
-1 277 621
Merknad
300 000
9315020
Vågsbygdtunet-7 nye sykehjemspl.
5 000 000
4 749 024
250 586
Tilskudd
Husbank kr
390 mindre
enn
0 budsjett
9342060
Ombygging dagavdeling Stener
Heyerdal
2 140 000
1 625 639
514 361
0
9347030
St. Josephs sykehjem-utredning
9915010
Ravnedalen kafebygning
9966010
Jægersberg gård-kjøp/1.byggetrinn
112 894
112 894
0
0
5 500 000
5 304 631
195 369
0
33 348 548
32 045 836
1 302 712
200 000
0
Sum byggeprosjekter
126 448 442
124 762 645
1 685 407
20 000 000
19 963 736
36 264
7 789 000
7 788 047
953
27 789 000
27 751 783
37 217
Småbåthavnene:
4119233/244/304
Mudringsprosjekter
4119481
Utskifting eldre flytebrygger
Sum småbåthavnene
Negativt tall i avvikskolonnen indikerer underskudd
Garantiprosjektene finansieres fra byggefondet
Byggefondets størrelse før avsetninger/bruk i 2014 er kr.0
195
500 000
Avslutning av investeringsprosjekter 2014 - utbyggingsområdene
Negative tall i rubrikk for budsjettramme og regnskap beskriver netto overskudd
Negative tall i rubrikk for avvik beskriver mindre forbruk eller merinntekt
Prosjekt
8054000
8055000
8219010
8230000
8351000
8371000
8544000
8610000
8611000
8612000
8613000
8614000
8614001
8614002
8615000
8631000
8651000
8661000
8663000
8664000
8666000
Prosjektnavn
Lindebø-Skålevik g/s-vei
Kårholmen
Utbedring Tinnheia Torv
KVARTAL 5
Blåbærsvingen-Felt diverse
Kiledalen 18
Kostøl gnr 119, bnr 72
Kongsgård/Vige havne/ind.omr.
Felt Kongsgård/Vige (K/V) havn
K/V -Funksjonsfordeling havn
K/V -Kai, etappe 1
K/V-Adkomstvei Narvika
K/V -Kommunal vei
K/V –Havnevei
K/V -Havn, Ringknuten
Gimlemoen kunnskapspark
Kongsgårdjordene
Roligheden barnehage
Roligheden gård (R/G)
R/G - Friluftsanlegg
R/G -Administrasjon
Oddernes/Østerveien 90
8670000 (O/Ø90)
8671000 O/Ø90 - Felt diverse
8689010 Setesdalsveien 16-20-adm.
Sum utbyggingsområdene
BudsjettRegnskap pr.
ramme
31.8.14
Avvik
714 000
715 378
1 378
-86 000
-84 360
1 640
-33 000
-11 608
21 392
29 000
75 831
46 831
-121 000
142 437
263 437
0
632 011
632 011
117 000
117 376
376
0
12 263
12 263
425 000
425 957
957
0
-38 723
-38 723
16 000
2 250
-13 750
-400 000
-10 260
389 740
-11 700 023
339 850 12 039 873
4 351 107
-7 362 584 -11 713 691
1 000
0
-1 000
0
-128 928
-128 928
-343 000
-312 620
30 380
-638 000
-638 025
-25
45 000
45 105
105
99 000
99 214
214
-169 000
-169 000
0
66 000
-39 163 200
100 000
-46 690 116
196
66 446
-39 155 271
67 200
-45 170 063
446
7 929
-32 800
1 520 053
6.4.2.6 Oppfølging verbalforslag 2014
Kilde Vedtak Status Budsjettmøte
18.12.2013
Det fremmes en sak innen 2015 hvor
Tveit Flerbrukshall vurderes som et
OPS-prosjekt.
Økonomidirektøren
orienterte
kommunalutvalget 13.1.15
om arbeidet.
Budsjettmøte
18.12.2013
Bystyret anmoder småbåthavnutvalget Småbåthavnutvalget
om å vurdere å bygge ny båtrampe på vedtok 19.5 å ikke bygge
Korsvik Båthavn i Randesund.
ny båtrampe.
Budsjettmøte
18.12.2013
Bystyret ber om en sak om salg av
Kommunalutvalget vedtok
Kongensgate skole og Musikkens hus. 3.6 å selge Kongens gate
skole.
Sak om salg av Musikkens
hus ble behandlet i
kommunalutvalget 18.11.
Det ble vedtatt å vente
med salg til det er på plass
et konkret alternativ for
lokalisering av
kulturskolen.
Budsjettmøte
18.12.2013
Det vurderes om kommunens ENØKprosjekt med strøm og energisparing
også kan omfatte kirkens
bygningsmasse.
197
Planleggingsmidler til
ENØK-tiltak i kirkebygg
lagt inn i HP 15-18.
Igangsettes februar 15.
6.4.2.7 Plan og utredningsprogrammet 2014-2017
Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging av Kommunal planstrategi for
Kristiansand vedtatt av Bystyret 24.10.2013. Oppgavene er vist tematisk for hver sektor.
Vedtatt planstrategi innebærer at kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende
kommunestyreperiode og at helseog livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige
transportløsninger prioriteres som de viktigste programområdene for 2013 - 2016. Kommunal
planstrategi skal rulleres i 2015 etter at nytt bystyre er konstituert. Nedenfor er angitt status for arbeidet
med plan- og utredningsoppgaver prioritert i 2014.
TEKNISK SEKTOR
Offentlige detaljreguleringsplaner:
Kroodden, detaljplan 1. delfelt
Kommentarer
(områdeplan
vedtas 2013)
Lindebø brygge – småbåthavn
Lauvåsen oppvekstsenter
Slettheia/Linerla barnehage
Lindebø-felt Skålevik
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak(v)
14 15 16 17
o
Reguleringsvedtak for
områdeplan
klage-behandles.
Detaljplan utsatt 16
Vedtak høst 15
v
o
v
Behov bortfalt.
Forsinket til
2015,
forhandlinger om
grunnerverv
pågår.
Planarbeid stilt i
bero til etter
planperioden
grunnet marked
situasjonen
Forsinket til
2016-avventer
trasevalg E39
Utsatt til 2015
grunnet rekkefølgekrav plan
Kroodden
Avklaringer
pågår
Planarbeid pågår
Reg.plan
godkjent bystyret
26.11.14.Klagebehandling i BUS
5.3.15.
Forsinket vedtak
i -15.
v
Bråvann B5 – B7
v
Hellemyr, felt E
v
Torkelsmyra skole-utvidelse
v
Kvartal 5
v
Ravneheia
Østre Ringvei 77
v
Trekanten
v
Roligheden
Areal til off. formål, omregulering på
bakgrunn av behov i boligsosial
handlingsplan
v
Status 1.1.2015
v
Fortløpende
198
v
v
v
v
v
Tomt på
Hellemyr D4
klargjort.
Kommentarer
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak(v)
14 15 16 17
Utvikling av området ved Gimle
aldershjem
Oppstart mars
2015 i regi av
OPS–selskapet
Gimleveien 28 AS
Ny planbehandling
v
Jegersberg
Oppstartet 2013
v
Kvartal 49
Oppstartet 2012
v
Ny oppstart mars
2015
Torridal skole avd. Mosby
Torridal skole
v
Oppstart 2013
199
Status 1.1.2015
v
Planarbeid
avventet E18,
vedtak forskjøvet til -16
Planarbeidet
stanset.
Vurderes tatt opp
igjen etter
bystyrets behandling i mars
2015 av evalueringsrapport.
Forslag på
høring, vedtak 15
Endret til
oppstart 2015
med vedtak i
2016/17(ref. HP
15-18)
Ferdig i 2014
6.5 ORGANISASJONSSEKTOREN
Innledning
Organisasjonssektoren har ansvaret for interne støttetjenester til hele kommunen og publikumsrettede
oppgaver, som også omfatter interkommunalt ansvar for KR-IKT(Kristiansandsregionens kommunale
IKT-tjeneste). Sektoren har ansvar for gjennomføring av kommune-, fylkesting- og stortingsvalg, samt
felles løsninger innenfor IT, kommunikasjon, dokumentforvaltning og personalområdet.
Organisasjonssektoren består av følgende 7 enheter
 Servicetorvet, inkl. skjenkesaker og turistinformasjon
 Kontorstøtte og politisk sekretariat
 Personal, inkl. BHT (bedriftshelsetjenesten), HMS (helse- miljø og sikkerhet) og
lærlingekontoret
 Kommuneadvokat
 Kommunikasjon
 KR-IKT tjenesten, inkl. Songdalen, Lillesand og Birkenes, samt Iveland fra 2015.
 Dokumentsenter
Sektoren hadde en sentral rolle ved planlegging og flytting til nytt Rådhuskvartal, som ble tatt i bruk fra
3. februar 2014. Servicetorvet gjennomførte en vellykket etablering av felles publikumstjenester for de
ulike sektorene, og ble samlokalisert med tidligere servicebutikken for Teknisk sektor. IT-tjenesten
fullførte på kort tid krevende oppgaver ved flytting av over 400 arbeidsplasser fra Sandens og Knutsengården til nytt bygg, i tillegg til flytting av kommunens datarom i 2014.
KR-IKT (Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste, tidligere it-tjenesten) ble etablert og er
operativ som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens §27, fra 14. mars 2014, og består av
kommunene Kristiansand, Songdalen, Lillesand, Birkenes og Iveland. KR-IKT skal fremme utvikling av
tjenesteproduksjon, publikumsservice og administrative tjenester i deltakerkommunene, og skal ivareta
deltakerkommunenes oppgaver knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og
kommunikasjonsteknologi. Samarbeidet kan også ivareta slike oppgaver for andre enn
deltakerkommunene innenfor de rammer styret fastsetter, og skal legge vekt på god forvaltning og
ressursutnyttelse. Det pågår et krevende prosjekt for teknisk å innlemme kommunene Birkenes og
Lillesand, sammen med Kristiansand og Songdalen som allerede samdriftes. Det er videre en
målsettingen å overta driften av også Iveland, innen utgangen av 2015. Arbeidsgiveransvaret for
foretaket er lagt til Kristiansand kommune. KR-IKT hadde per 2014 36 fast ansatte og ansvar for 10.000
PC’er, 140 fagsystemer, 400 servere og 20.000 brukere fordelt på 300 forskjellige arbeidssteder.
Det er startet et arbeid med gjennomgang av prosesser i en enhet i sektoren for å se på mulige
effektiviseringstiltak/gevinster i 2014. Dette arbeidet videreføres i 2015 ved at flere enheter gjennomgås
etter samme modell.
Organisasjonssektoren fikk til tross for mange utfordrende oppgaver i 2014 et overskudd på 3,9 mill. kr.
Overskuddet skyldes i hovedsak besparelser som følge av lite vikarutgifter ved sykefravær, lavere
utgifter til overordnede politiske utvalg og besparelser på lærlingekontoret/personalprosjekter.
Totalt sykefravær i sektoren ble på 5,4%, der målsettingen for sektoren var 5,5% i 2014. Enkelte
enheter har hatt høyere sykefravær i 2014, og det gjøres forebyggende tiltak for redusere sykefraværet
til et lavere nivå i 2015.
Det tas initiativ i sektoren til å øke andelen innkjøp som kan foretas via e-handel, som vil gi besparelser
i innkjøpsprosessen og øke lojalitet til gjeldende innkjøpsavtaler.
Viktige hendelser – resultater i forhold til skisserte utfordringer
Servicetorvet ble operative som egen enhet da det flyttet inn i Rådhuskvartalet 3. februar 2014. Enheten
er teaminndelt og oppgavene styrer teamtilhørighet. Enheten leverer tjenester og saksbehandler i første
linje innen følgende områder: Teknisk, bevilling, oppvekst, småbåt, kemner, arrangement og
turistinformasjon. Fokus har vært på godt samarbeid på tvers med sektorene for å kunne tilby kundene
best mulig service og tjenester i 1. linje. Ny telefoniløsning ble innført, blant annet med direkte innvalg
og callsenterløsning. Enheten har gjennomført sitt første år som kommunal turistinformasjon med stor
suksess. Ny 17. mai sekretær er ansatt og oppgaven er overført fra kultursektoren til servicetorvet, som
også har tatt ansvar for gjennomføring av kulturnatta.
201
Kontorstøtte og politisk sekretariat ble ved innflyttingen til rådhuskvartalet for første gang samlokalisert.
En viktig oppgave er å videreutvikle enheten og bidra til at målet om stordriftsfordeler oppfylles, og
enheten har hatt ansvar for innføring av multifunksjonsmaskinene for rådhuskvartalet. Dette medførte
færre antall maskiner og bedre utnyttelse av disse. Enheten betjener inntil videre også de sosiale
sonene og kompetansesenteret.
Arbeidet med planlegging av valget i 2015 ble startet opp, og endringer i valgloven medfører
utfordringer med å rekruttere et betydelig antall nye valgmedarbeidere, gi opplæring og følge opp
utviklingen med økt elektronisk valgrapportering.
Kommuneadvokatkontoret skiftet leder i 2014. Det ble foretatt intern ansettelse i lederjobben og derfor
ansatt ny advokat ved kontoret. Kontoret har ved de siste ansettelsene sett tendenser til utfordringer i
forbindelse med rekruttering.
Det ble ansatt ny daglig leder for KR- IKT (tidligere IT-tjenesten) høsten 2014. I løpet av 2014 har
enheten også gjennomgått en intern omorganisering for å møte nye utfordringer i IKT-samarbeidet.
Formålet med ny organisering er blant annet å legge til rette for rollen som utviklingsaktør,
standardiserte løsninger/leveranser på tvers av kommunene, sikker og effektiv drift, høy grad av
brukerorientering og robuste og kompetente fagmiljøer. KR-IKT er nå organisert med tre avdelinger
under daglig leder, henholdsvis Prosjekt- og tjenesteutvikling, Infrastruktur og Drifts- og
brukerstøtte. Enheten har organisatorisk og teknologisk vært sterkt delaktig i utforming av
kommunikasjonsløsninger for Rådhuskvartalet. KR-IKT har også vært involvert i den krevende
innflytting i nytt rådhuskvartal, samt selv hatt ansvar for å gjennomføre flytting fra gammelt til nytt
datarom i november 2014. KR-IKT har vært rådgivere sammen med eksterne konsulenter på områdene
datanett (fast og trådløst), og har hatt ansvaret for implementeringen av Sharepoint i Kristiansand
kommune, samt for gjennomføring av pilot for løsningen SvarUT i Kristiansand kommune sammen med
Kemneren og Dokumentsenteret. Videre er det gjennomført en utskifting av trådløst nettverk med nyere
teknolog i hele kommunen, og ruting av datanettet er gjennomført etter planen. Ellers har KR-IKT
arbeidet mye med å få på plass rammer for det nye interkommunale samarbeidet, og planlegge
gjennomføring og forberedelser knyttet til teknisk sammenslåing for kommunene Lillesand og Birkenes.
Kommunikasjonstjenesten har i 2014 ledet arbeidet med ny kommuneportal som skal lanseres innen
mai 2015. Arbeidet er i rute ved årsskiftet og samarbeidet med sektorene og systemleverandør har vært
godt. Arbeidet skal bidra til bedre tilgjengelighet og høyere kvalitet på innhold, slik at kommunens
innbyggere i større grad kan finne svar selv og kan hjelpe seg selv i en kanal som er åpen 24 timer i
døgnet, 7 dager i uken. I tillegg er det inngått rammeavtale for grafiske tjenester. Dette gjør det enklere
enn tidligere å utnytte design som kommunikasjonsverktøy. Det er tilrettelagt for at organisasjonen skal
kunne utnytte sosiale medier i forhold til rekruttering og spredning av informasjon. Dette er en smartere
måte å jobbe på, da det gjør det mulig for organisasjonen å i mye større grad treffe ønskede målgrupper
i søk etter de beste, kvalifiserte kandidatene til våre stillinger. Det er også en rimelig kanal å benytte.
Utviklingen viser at det er viktig å henge med i bruk av slike kanaler.
Det har også gjennomført kursing av ansatte, spesielt i forbindelse med ny kommuneportal, men også
skrive- og kommunikasjonskurs.
Dokumentsenteret har hatt ansvar for å oppgradere sak/arkivsystemet Public 360 til ny versjon.
SvarUT med elektronisk utsendelse av post i henhold til eForvaltningsforskriftens krav ble tatt i bruk ved
hjelp av ny ekspederingsmodul i Public 360. Skyløsning for publisering av offentlig journal fra Public 360
er tatt i bruk. Arkivtilsynet ved IKAVA avdekket våren 2014 god standard på kommunens arkivdanning,
men det kom også avvik som enheten i samarbeid med berørte sektorer og enheter har hatt høy
ressursbruk på å lukke. Arbeidet fortsetter i 2015. Arkivplan er ajourført og tilgjengelig på nett.
Prosjektet med digitalisering av tekniske arkiver ble ferdigstilt og arkivene er nå tilgjengelig elektronisk
for saksbehandlerne. De digitaliserte papirarkivene er avlevert til IKAVA. Rutiner for kommunens
postordningen med fakturering av porto for utgående papirpost ble forenklet.
Tverrsektorielle/kommuneovergripende prosjekter
Kommunens tidsregistreringssystem, Tidbank, ble oppgradert i 2014. Kontorstøtte har ansvaret for dette
systemet. Det er muligheter for å ta i bruk flere moduler som kan gi økt effektivitet og mer digitalisering.
Revisjon av delegasjonsreglementene er en sak som har vært forankret hos kommuneadvokaten. Det
tas sikte på politisk behandling våren 2015.
202
SvarUT-prosjektet sammen med kemneren (øk-sektor) og it-tjeneste i egen sektor er igangsatt.
Prosjektet med digitalisering av ytterligere tekniske arkiver (teknisk) ble ferdigstilt i 2014, og test- og
integrering av Mercell innkjøpssystem med Public 360 har pågått i 2014 for drift fra 2015.
Det er gjennomført et tverrsektorielt arbeid med ny kommuneportal som har vært ledet av
kommunikasjonsenheten i 2014. Ny kommuneportal lanseres våren 2015.
Det er gjennomført drift og tilpasning av kommunes kurs- og konferansesenter i Rådhuskvartalet i
samarbeid med Kompetansesenteret. Blant annet startet servicetorvet opp med utvidede åpningstider 3
dager pr uke i mai 2014. Høsten 2014 ble tilbudet endret til 2 dager pr uke. Utvidede åpningstider er et
tilbud til foreninger og lag slik at disse kan benytte kommunens møtelokaler etter arbeidstid. Tilbudet er
godt mottatt og stadig flere benytter seg av dette. Åpningstidene følger skoleruta.
Internasjonalt arbeid
Kommunikasjonsenheten, personalenheten og servicetorvet deltar i EU-prosjektet «Opening Up» om
sosiale medier.
Kristiansand kommune deltar i et treårig EØS-prosjekt sammen med Spania om Work-Life Balance.
Prosjektet dreier seg om å utveksle erfaringer og metodikk for å legge til rette slik at både kvinner og
menn kan kombinere arbeid og familie. KS har ansvaret for den norske prosjektdeltakelsen.
Vennskapsbyer:
Münster - Tyskland: Representanter for venneforeningen Münster-Kristiansand var på besøk i
Kristiansand i dagene rundt 17. mai. Kristiansand Haandverker Sangforening var på reise til Münster og
hadde flere konserter. Professor Per Kjetil Farstad fra Universitetet i Agder ble utnevnt som æresdoktor
ved Universitetet i Münster.
Orléans - Frankrike: Det er kjøpt plasser med Fullriggeren Sørlandet for 2 ungdommer fra Orléans for tokt
etter Tall Ships Races 2015, dette var en gave fra Kristiansand til Orléans ved 40-årsjubileet i 2013.
Trollhättan - Sverige: Trollhättan kommune besøkte Kristiansand med delegasjon på ca. 30 personer i
oktober for å høre om hvordan vi jobber med integrering av innvandrere.
Reykjanesbær - Island: Juletre ble sendt til Reykjanesbær på Island i november. Dette er en tradisjon
som går helt tilbake til 50-tallet.
Kerava - Finland: Nordisk vennskapsbytreff avholdt i Kerava i juni. Kristiansand deltok med: Odd
Salvesen, Ingrid Wisløff Jæger, Helene Knudsen, Eva Berglund Åsland, Arild Rekve.
Det ble ellers sendt ut invitasjoner til Münster, Orléans, Gdynia og Rajshahi til å være Kristiansand by
sine gjester under Tall Ships Races i 2015.
203
6.5.1 Arbeidsgivervirksomheten - periodemål
Kommuneplanens satsingsområde – periodemål
Arbeidsgivervirksomheten – periodemål arbeidsgiverpolitikk
1
Status
2013
Resultat
2014
Indikator:
Øke andel ansatte med heltidsstilling
Stolthet over egen arbeidsplass (MU*)
2
Mål
2014
82 %
4,7
83 %
4,7
84,4 %
4,7
2
6
7
8
7
7
4,4
4,4
4,4
5,6 %
5,0
4,7
5,5 %
5,0
4,7
5,4 %
5,0
4,7
Ledelse- og kompetanseutvikling
Ledere skal få tilbud om nytt lederopplæringsprogram.
Sektoren prioriterer å utarbeide kompetanseplaner for alle enheter.
Indikator:
Antall enheter med kompetanseplan
Alle ledere har fulgt lederutviklingsprogram
jobben (MU)
3
Arbeidsmiljø
Indikator:
Samarbeid og trivsel med kolleger (MU)
Organisering av arbeidet (MU)
* MU (Medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år. Skala er fra 1-6, hvor 6 er best.
Undersøkelse foretatt i 2013, deretter 2015 og 2017.
Arbeidskraftbehovet:
Sektoren har ikke vanskeligheter med å rekruttere personer til ledige stillinger. Ved rekruttering er det
forsøkt lagt til rette for at ansatte i deltidsstilling kan få økt sin stillingsstørrelse.
Mangfold:
Kristiansand kommune, ved Teknisk sektor og Personalenheten, deltar i et EØS-prosjekt om likestilling
og Work-life balance, der intensjonen er at prosjektdeltakerne utveksler erfaringer om likestilling og
levekår og å kombinere familieliv med arbeidsliv. Prosjektet har hatt en del forsinkelser og fortsetter
også i 2015.
Kompetanse:
Enhetene har utarbeidet egne kompetanseplaner i 2014. Nye ledere i sektoren deltar på LOP
(LederOpplæringsProgrammet).
Flere enheter i sektoren har tilrettelagt for praksisplasser i henhold til IA-avtalen. Dette arbeidet vil
fortsette i 2015.
Sykefraværet:
Sykefraværet er noe høyere i 2014 enn 2013. Det vil fortsatt være fokus på å forebygge fravær, og
tilrettelegge for ansatte med behov. Det var planlagt IA-seminar i 2014, dette ble ikke gjennomført, men
nytt seminar er planlagt i 2015 som vil gjelde alle ansatte.
204
Tabell: Bemanningsoversikt i sektoren
2012
6
2
112
63
49
121
71
50
26
22
4
14
9
5
Antall enheter
Antall årsverk
Antall årsverk menn
Antall ansatte
Antall ansatte menn
Antall menn i deltidsstillinger
Antall menn fra 62 år og oppover
2013
7
3
118
64
54
128
71
57
24
17
7
9
5
4
2014
7
4
119,7
63,2
56,5
128
67
61
20
15
5
9
4
5
Kilde: Årsrapport 2012 og Personal- og lønnssystemet, inkluderer lønnede hovedtillitsvalgte.
Tabell: Andel ansatte 62 år og eldre av totalt antall ansatte i sektoren.
Kvinner
Menn
2012
2013
2014
2012
2013
2014
Organisasjon
13 %
7%
3%
10 %
7%
4%
Det er registrert en mindre andel ansatte over 62 år i organisasjonssektoren. Organisasjonssektoren vil
vurdere å se nærmere på disse utviklingstrekkene.
Slik gjør vi det:
Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren.
2012
kvinner menn
Organisasjon
59 %
41 %
Kommunen
77 %
23 %
2013
kvinner menn
55 %
46 %
77 %
23 %
2014
kvinner menn
52 %
48 %
77 %
23 %
Tabell: Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå.
2012
Sektor
kvinner
Direktører
2013
menn
kvinner
100 %
100 %
2014
menn
kvinner
menn
100 %
Enhetsledere
33 %
67 %
43 %
57 %
57 %
43 %
54 %
46 %
52 %
48 %
52 %
48 %
Videregående skole
74 %
26 %
62 %
38 %
68 %
62 %
0%
0%
0%
0%
0%
0%
Ufaglærte
205
Tabell: Gjennomsnitts lønn i sektoren på stillings- og utdanningsnivå for kvinner og menn.
2013
2014
kvinner
menn
alle
kvinner
menn
alle
Enhetsledere
693.670
748.500
725.000
752200
723.167
741.313
518.400
529.420
523.720
529169
558.642
543.430
Videregående skole
386.080
357.380
375.140
403594
404.182
403.782
0
0
0
0
0
0
Ufaglærte
Det er noen ulikheter i lønnsnivå mellom kjønnene, der lønnsforskjellen er størst på enhetsledernivå og i
ansattgruppen med høyskole/universitetsutdannelse.
Slik gjør vi det:
Tabell: Ansattes tilbakemelding i Medarbeiderundersøkelsen på hvor fornøyde de er med
kompetanseutvikling (Organisasjonssektoren):
2007
Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling
som er viktig for jobben jfr. MU
4,1
2009
2011
4,4
3,7
2013
4,1
Neste Medarbeiderundersøkelse (MU) gjennomføres i mars 2015.
Slik gjør vi det:
Tabell: Sykefravær i sektoren fordelt på korttid og langtid, kvinner og menn.
Sykefravær
2012
2013
2014
7,2 %
7,1 %
7,7 %
• Korttidsfravær
1,5 %
1,2 %
1,2 %
• Langtidsfravær
5,7 %
5,9 %
6,5 %
Menn totalt fravær
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
2,7 %
1,8 %
0,8 %
2,4 %
1,5 %
0,9 %
2,4 %
1,5 %
0,9 %
• Korttidsfravær
• Langtidsfravær
5,4 %
1,7 %
3,7 %
5,0 %
1,3 %
3,7 %
5,4 %
1,3 %
4,1 %
206
6.5.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder – periodemål og driftsmål
Status
2013
Nr. Driftsmål
1
Mål
2014
Resultat
2014
IT-tjenesten:
Kvalitet på driften
Indikator:
Forholdet mellom antallet feil på systemer, datanett og utstyr; og
antallet PC’er (jo lavere tall jo bedre kvalitet)
0,90
0,80
0,75
0
5
4
80
80
80
5
5
DIFI har
ikke målt
Selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv
Indikator:
Andel digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og
bruker ID-porten
2
Lærlingetjenesten:
Indikator:
Bystyrets vedtak om 80 lærlinger hvert år, skal være oppfylt.
Vurderes økt i handlingsprogramperioden – i egen sak.
3
Kvaliteten på kommunens nettsider skal forbedres.
Indikator:
Antall stjerner tildelt av Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) i
deres årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder (skala 1-6, der
6 er best)
Indikator:
Score tildelt kommuneportalen ved ekstern evaluering levert av
Farmand (skala 0-100, der 100 er best)
Indikator:
- Øke andel elektroniske skjema som ligger på nett
62,25
Utsatt til
70 2015 (ny
nettside)
55
60
63
0,967
1,015
1,091
1
8
3
11
3
1
Flere skal benytte kommuneportalen til å finne den informasjon de
trenger
Indikator:
Antall besøk på kommuneportalen (i millioner)
4
Dokumentsenteret
Sikre elektronisk bevaring av arkiver i godkjent sak/arkivsystem
(økning av antall integrerte fagsystemer og skjema forutsetter
samarbeid med it, kommunikasjon, dokumentsenter og sektor/enhet
som er ansvarlig for fagområde)
Indikatorer:
Antall integrerte fagsystemer
Antall integrerte skjema
207
IT-tjenesten
Kvalitet på driften: Oppsatt indikator for måling av kvalitet på driften er i utgangspunktet et tall som kan
være noe vanskelig å måle med tilstrekkelig sikkerhet, og som kan påvirkes av flere faktorer. Blant
annet kan det være utfordrende å fordele hendelser ut ifra om det skyldes rene feil eller bestillinger,
brukerfeil eller er det faktiske system/driftsfeil osv. I tillegg kan tallet påvirkes av henvendelser hvor
brukerne møter opp personlig, og kvaliteten på måltallet vil også avhenge av hvor gode medarbeiderne
er på å registrere alle saker i Pure service. Med dette som bakgrunn bør KR-IKT jobbe for å få på plass
andre måltall fra 2016.
Selvbetjening på nett: KR-IKT er i drift med ny organisasjon, hvor det nå er etablert en egen Prosjektog tjenesteutviklingsavdeling og hvor det både er satt av ressurser til å etablere en tett dialog med
sektorene/kommunene i forhold til behov. I tillegg skal det arbeides med å øke
integrasjonskompetansen i KR-IKT i løpet av 2015, slik at innsatsen i stedet kan brukes inn i
digitaliseringsprosjekter. Det er nå under etablering et program under organisasjonsdirektøren for å få
på plass og implementert større grad av digitale løsninger i Kristiansand kommune.
Lærlingetjenesten
Det har i gjennomsnitt vært minst 80 lærlinger i lærlingetjenesten, som samsvarer med målsettingen for
2014. I tillegg har lærlingeavdelingen hatt totalt 32 ekstra lærlinger i løpet av 2014. Samlet sett har det
vært inne 46 lærlinger til barne- og ungdomsarbeiderfaget, 62 lærlinger til helsefag, 2 lærlinger på IKTfaget, 1 lærling på aktivitørfaget og 1 lærling på industrikokkfaget.
Kommunikasjonstjenesten
DIFI har ikke gjennomført målinger i 2014.
Ekstern evaluering ved Farmand er bevisst utsatt til 2015. Årsaken til dette er at vi lanserer nye
nettsider i april 2015 og ser det som nyttig å gjennomføre ny evaluering da. Evalueringen blir
gjennomført i juni 2015.
Andelen elektroniske skjema er innfridd med positiv margin i forhold til satte mål for 2014.
Bruk av innbyggerportalen er økt med omlag 75.000 flere besøk enn hva som var målet for 2014.
Politisk sekretariat
Aktivitet i politiske organ betjent av politisk sekretariat:
Utvalg
Bystyret
Formannskapet
Kommunalutvalget
Valg- og honorarkomiteen
Klagenemda
Totalt
Antall møter
2013
2014
11
11
21
25
16
15
3
3
8
11
59
65
Antall saker
2013
160
123
70
14
51
418
2014
208
137
67
24
41
477
6.5.3 Sektorens totale netto driftsramme
Tall i 1000 kr
Sektor
Brutto
Inntekter
Totalt
Regnskap
2014
159 172
-42 650
Budsjett
2014
147 125
-26 652
116 522
120 473
Avvik
-12 047
15 998
3 951
I 2014 viser sektorens driftsmessige regnskapsresultat et netto overskudd på 3,951 mill. kr. Dette
tilsvarer et forbruk på 96,7 % av budsjettrammen – dvs. et underforbruk på 3,3 %.
208
Driftsregnskap 2014 – alle tjenester (tall i 1000 kr)
Regnskap
2014
Tjeneste
Politisk virksomhet
Felles ledelse/administrasjon
Overformynderi og AFP
Totalt
Budsjett
2014
Avvik
12 226
13 430
1 204
104 028
107 043
3 015
268
0
-268
116 522
120 473
3 951
Regnskapet til tjenestegruppe for politisk virksomhet og noe valgforberedelse viser et overskudd på 1,2
mill. kr. Det er besparelser på tjenestegruppe for felles ledelse/administrasjon, som i hovedsak er
oppstått på Kontorstøtte og Personaltjeneste/lærlingekontor på 3,0 mill. kr. Tjenestegruppe for
Overformynderiet fikk et underskudd på 0,3 mill. kr på grunn av merarbeid med overføring av
vergemålsakene til fylkesmannen.
Kommentarer til enhetenes avvik
Organisasjonsdirektøren og rådmannen:
Ansvarsområdet for organisasjonsdirektøren omfatter ulike fellesutgifter tillagt sektoren, og hadde et
underskudd på 55.000 kr i 2014. Rådmannens ansvarsområde er plassert i organisasjonssektoren og
hadde et underskudd på 60.000 kr, som også omfatter fellesutgifter for rådmannens ledergruppe.
Fellesutgifter i 2014 har blant annet vært knyttet til ulike markeringer ved innflytting i Rådhuskvartalet.
Kontorstøtte og politisk sekretariat
Kontorstøtte og politisk sekretariat med tilhørende ansvar fikk et overskudd på 0,968 mill. kr i 2014.
Overskuddet skyldes lite vikarutgifter ved sykefravær, samt mindreforbruk på ulike driftsposter.
Overordnede politiske utvalg og valgforberedelse fikk et overskudd på 1,3 mill. kr, som skyldes lavere
utgifter til godtgjørelser enn budsjettert og besparelser på driftsbudsjettet. Overskuddet kan bli
tilbakeført til bykassen i forbindelse med 1. tertial 2015.
Personaltjenesten
Personaltjenesten inkl. bedriftshelsetjeneste(BHT)/helse, miljø og sikkerhet (HMS), tillitsvalgte,
lærlingetjenesten og ulike felles driftsprosjekt fikk et samlet overskudd på 1,9 mill. kr. Av dette hadde
personaltjenesten et overskudd på 0,1 mill. kr, lærlingetjenesten et overskudd på 0,9 mill. kr, BHT/HMS
et overskudd på 0,3 mill.kr, personalprosjekter et overskudd på 0,3 mill. kr (inkl. jubilantfest,
lederutviklingsprogram) og tillitsvalgte/lokaler et overskudd på 0,3 mill. kr.
KR-IKT (Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste)
KR-IKT fikk et samlet underskudd på 1,1 mill. kr, hvorav 0,7 mill. kr skyldes overtid ved flytting til
Rådhuskvartalet og nytt datarom. I tillegg fikk tjenesten inventar-/utstyrsutgifter ved flytting til
Kemnerbygget. Dette var utgifter ble rapportert i 2014, men som kom utenom flytteprosjektet.
Servicetorvet:
Servicetorvet som også omfatter skjenkebevilling og arrangementer/MS Maarten fikk et overskudd på
0,1 mill. kr. Servicetorvet har påtatt seg stadig flere oppgaver i løpet av 2014, og har etablert en stabil
drift med gode publikumstjenester for sektorene og nye ordninger med utvidet åpningstid.
Kommunikasjonstjenesten
Kommunikasjonstjenesten inkluderer hustrykkeriet og koordinering av kommuneplakaten i
Fedrelandsvennen. Enheten fikk samlet sett et overskudd på 0,3 mill. kr. Overskuddet skyldes lite
vikarbruk ved lengre sykefravær/sykepengerefusjoner. Det er også inngått bedre annonseringsavtaler.
209
Kommuneadvokatkontoret
Kommuneadvokatens kontor fikk et overskudd på 0,5 mill. kr som følge av sykepengerefusjoner på flere
stillinger og lite vikarbruk. Overformynderiet fikk et underskudd på 0,2 mill. kr, som skyldtes etterregning
for merarbeid knyttet til overføring av vergemålsakene til fylkesmannen i 2013.
Dokumentsenteret
Dokumentsenteret fikk et overskudd på 0,4 mill. kr, som inkluderer felles arkivtjenester med ansvar for
arkivdepot. Overskuddet er i hovedsak oppstått fordi enheten har hatt økte sykepengerefusjoner for
langtidssykemeldte, som ikke er erstattet fullt ut med vikarer.
Rammeendringer i løpet av 2014
Tall i 1000 kr
Tiltak
inntekter
inntekter
Frivillighetspris til Helse- og sosialsektoren
50
17.mai budsjett fra Kultursektoren til Servicetorvet
95
Kompensasjon på pensjon fra første time
64
Spiseriet – medfinansiering av kantina i Rådhuskvartalet
144
Prosjekt gevinstrealisering – interne team overføring til Økonomisektoren
Nytt reglement for møtegodtgjørelse politikere
150
400
177
Videreføring lønns- og priskompensasjon 2013
16
Tilskudd til Varodd/BHT-prosjekt fra Oppvekstsektoren
200
Tilskudd til stillingsbanksak fra Oppvekstsektoren
177
Sum rammeendring 2014*
1129
344
Budsjettet ble regulert for økte utgifter på netto 0,785 mill. kr i 2014.
Sektoren hadde pr. 01.01.14 et disposisjonsfond på 6,389 mill.kr. Ved 1. tertialrapport ble det vedtatt
tilbakeført 2,780 mill. kr til bykassen, samtidig som 0,1 mill. kr ble disponert til investeringsprosjekt. Etter
tilførsel av over 2014 på 3,951 mill. kr er fondet pr. 01.01.15 på 7,460 mill. kr.
Disposisjonsfond
Tilbakeført til bykassen 1. tertial 2014
Bruk av disp.fond/overført til investering
Overskudd 2014
Beløp
6 389
-2 780
-100
3 951
7 460
Sektoren har i tillegg bundne fond på 0,426 mill. kr pr. 01.01.15.
210
6.5.4 Endrede forutsetninger - innsparingstiltak
Organisasjonssektoren hadde et samlet innsparingskrav på 0,850 mill. kr i 2014, hvorav Kontorstøtte
hadde en andel på 0,350 mill. kr, IT-tjenesten på 0,2 mill. kr og Dokumentsenter på 0,3 mill. kr.
Kontorstøtte og Dokumentsenter har tatt ut effektiviseringsgevinster etter samlokalisering av tjenester.
IT-tjenesten har i større grad hatt utfordringer med å effektivisere driften pga. store oppgaver i 2014.
Oversikt over ikke avsluttede investeringsprosjekter:
Prosjekt
Regnskap
2014
1 551
231
1 240
6 943
3 534
630
1 540
4 809
0
1 392
690
512
648
278
Budsjett 2014
inkl. ubrukte
midler overført
fra 2013
1 551
200
1 302
6 755
3 014
850
2 000
4 926
200
1 496
450
1 150
2 568
432
23 998
26 894
Digitale skjemaer
Modul-Mine ansatte på Web
Maskiner og utstyr adm.sektoren
IT-kapasitet og sikkerhet
Ny Doculive-versjon, avsl 1. tert 2013 men gjenåpnet
Kompetansekartlegging
Backupløsning
Ruting av datanettet
Rapportgenerator Visma
Sharepoint
Id/AD (identifikasjon it-system)
Lync i nytt rådhus
Digitalisering
Ny kommuneportal
SUM Organiasjonssektoren
Oversikt over avsluttede investeringsprosjekter i 2014
Totalt akk.
Regnskap
Pr utgang
Prosjekt
2014
Total Budsjett
Avvik (blir
overført til
2015
0
-31
62
-188
-520
220
460
117
200
104
-240
638
1 920
154
2 896
Avvik
4600052 Trådløst nett
3 685
3 685
0
4600053 Nettverksutstyr-rådhuset
1 074
1 074
0
Totalt
4 759
4 759
0
211
Kilde
Vedtak
Følges opp
Frist
Verbalvedtak
fellespakken
(vedtatt under
sektor 6)
Det vurderes muligheten for å
opprette en såkalt «ung-jobbsentral», slik Lindås kommune og
Bergen kommune har gjort.
Sak i
kommunalutvalg
et for å ta stilling
til omfang og
konkretisering
1.juni
2014
Resultat
2014
Følges
opp av NAV.
6.5.7 Oppfølging av plan- og utredningsprogrammet
ORGANISASJONSSEKTOREN
Temaplaner- og utredninger:
Strategi for likestilling
Revisjon av livfaseplan, inkludert
seniorpolitikk
Kommentarer
Del av felles plan for
samfunn og egen
organisasjon
Adm. Vedtak
212
Planlagt år for:
oppstart (o)
vedtak(v)
14 15 16 17
v
v
Status 1.1.2015
Forslag til felles
plan er sendt til
politisk behandling.
Utsatt pga.
prosjekt som ser
på personalpolitiske
virkemidler
6.6 ØKONOMISEKTOREN
Innledning
Økonomisektoren har ansvaret for interne støttetjenester innenfor økonomi til hele kommunen, samt
enkelte publikumsrettede tjenester innenfor regnskap og kemnerområdet. Økonomisektoren består av
tre enheter fordelt på ca. 63 årsverk og 69 ansatte:



Lønn- og regnskapstjenesten
Kemneren for Kristiansandsregionen – skatteoppkrever for Kristiansand, Birkenes og
Songdalen kommuner
Økonomienheten inkludert innkjøp
Økonomisektoren skal være en tydelig pådriver for å få til modernisering og effektivisering ved hjelp av
elektroniske verktøy. Sektoren skal også utnytte stordriftsfordeler innen administrasjon og innkjøp
gjennom samordning med andre kommuner (Knutepunkt Sørlandet) og/ eller andre offentlige enheter.
Økonomisektoren skal ivareta kommunens aktørrolle vedrørende økonomiske rammebetingelser og
stadig tilstrebe bedre beslutningsgrunnlag for den administrative og politiske ledelse.
Viktige hendelser – resultater i forhold til skisserte utfordringer
Økonomisektoren har et overskudd på 2,9 mill. kr som i hovedsak skyldes økte gebyrinntekter,
tidsforskyvninger i prosjekter og god økonomistyring.
Sykefraværet for sektoren er på 4,7 % i 2014 mot 3,2 % i 2013 og 4,6 % i 2012. Trenden er negativ i
forhold til 2013 og er så vidt over måltallet på 4,5 %. Mye av sykefraværet skyldes kroniske lidelser.
Prosjekt «Fra bestilling til betaling» (fullelektronisk prosess fra registrering av innkjøpsordre til betaling
av faktura) ble startet opp i 2011, og er nå implementert i alle sektorer. Det er fortsatt utfordringer i
forhold til bestillingsrutiner i sektorene, opplæring og lojalitet til det nye systemet. Dette vil få enda
sterkere fokus i 2015.
Prosjekt innføring av elektronisk handel er satt i gang i fire av de fem samarbeidskommunene i
innkjøpssamarbeidet Knutepunkt Sørlandet. I tillegg er elektronisk konkurranseverktøy og
avtaleforvaltningsverktøy tatt i bruk av innkjøpstjenesten. Det er fortsatt noen tekniske utfordringer
knyttet til integrasjon mot sak/arkiv systemet.
Innføringen av A-ordningen har skapt betydelig merarbeid for lønnsavdelingen. Ordningen innebærer
endrede rapporteringsrutiner til sentrale myndigheter på lønnsområdet.
Det er i 2014 foretatt en revidering av anskaffelsesstrategien der et av målene er å oppnå en felles
innkjøpskultur og regeletterlevelse i hele organisasjonen. Arbeidet med å sluttføre, godkjenne og
implementere revidert anskaffelsesstrategi videreføres i 2015.
Økonomisektoren har i 2014 gjennomført et kredittstyringsprosjekt for å sikre gode rutiner på
kredittstyring og mer enhetlig håndtering på tvers av enheter og sektorer. Prosjektet har pekt på en del
forbedringsområder og tiltak som det vil bli arbeidet videre med i de ulike enhetene i 2015.
Prosjekt «gamle restanser» er et prosjekt som er gjennomført hos Kemneren i 2014. Det er blitt testet ut
ulik innkrevingsmetodikk og tilnærming til skattyter i eldre skattesaker. Det har også bidratt til å
effektivisere den ordinære saksbehandlingen ved at man systematisk har gjennomgått gamle krav og
«ryddet» i den porteføljen. Prosjektet har resultert i økte inntekter til skattekreditorene inklusive
kommunen, samtidig som kommunen har bidratt til at vanskeligstilte skattytere har fått til en løsning.
Det systematiske arbeidet med internkontroll hos Kemneren har i 2014 gitt resultat. Det er første år at
Skatt sør ikke har hatt pålegg og anbefalinger i sin kontroll av Kemneren.
Det er i 2014 foretatt en ROS analyse på det overordnede økonomiområdet. Dette er et ledd i
internkontrollen og har ført til ulike anbefalinger innenfor renteoppfølging, finansforvaltning,
verdiforsikring, kjøp av strøm og innkjøp.
Kristiansand har lederskapet i programkomiteen til ASSS (aggregerte styringsdata for samarbeidende
storkommuner) og det har i 2014 vært jobbet mye med kartlegging av kommunenes rutiner innenfor
økonomistyring og budsjettarbeid. Alle de 10 kommunene var samlet i januar 2015 til
214
erfaringsutveksling og dette var meget nyttig. Kristiansand har fått mange nye ideer der noen vil bli
prøvd ut i forhold til neste års rullering av handlingsprogrammet.
Eierskapsarbeid er krevende både ressurs- og kompetansemessig. Det har også i 2014 blitt jobbet
svært godt innenfor dette feltet:





Det ble gjennomført salg av 49 % av Kino Sør.
Eierskapsmelding 2 for Avfall Sør vedtatt i bystyret.
Eierskapsmelding 2 for Via partner vedtatt i bystyret.
Idrettsdelen av Sør-Arena ble kjøpt og innlemmet i Sørlandshallen Eiendom.
Det ble gjennomført eiermøte for KNAS (styret, kommunalutvalget og administrasjonen)
I tillegg ble det sendt inn høringsuttalelse om ny avfallsforskrift (behandlet politisk i april i
Formannskapet), og det har vært jobbet en god del opp mot den aktuelle problemstillingen ovenfor
Avfall Sør og Returkraft i løpet av 2014.
Periodemål
1
Mål
2014
Resultat
2014
Beholde god arbeidskraft.
Indikatorer:
Stolthet over egen arbeidsplass (MU)*
2
Status
2013
4,7
4,9
***
0
5
3
5
1
5
4,5
4,7
***
4,6 %
4,9
4,8
4,3 %
5,1
4,9
***
***
Ledere og mellomledere skal få tilbud om nytt
lederutviklingsprogram dersom de ikke har dette fra før. Ansatte
skal også få mulighet til å søke lederrekrutteringsprogram.
Sektoren skal gjøre et mer systematisk arbeid når det gjelder å
lage kompetanseplaner – og følge disse opp.
Indikator:
Andel enheter med ny kompetanseplan
Alle ledere og mellomledere hatt lederutviklingsprogram
jobben (MU).
3
Indikator:
Sykefravær i % av årsverk*
Samarbeid med kolleger (MU)
Organisering av arbeidet (MU)
*MU (medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annethvert år, og har en skale fra 1 til 6 der 6 er best resultat, **Status fra 2012,
***Det har ikke vært gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2014.
Vedrørende kompetanseplan
Kemneren i Kristiansandsregionen har laget ny kompetanseplan. Lønn- og regnskapstjenesten har
påbegynt dette arbeidet, og blant annet bedt alle ansatte ajourføre sin kompetanse i personalsystemet.
Økonomienheten har ikke fått startet dette arbeidet – men satser på å få ferdigstilt ny plan våren 2015.
215
Når det gjelder helsefremmende arbeidsmiljø er dette et fokusområde og sektoren prøver å følge opp
planen som er laget på bakgrunn av medarbeiderundersøkelsen. Dette går spesielt på organisering av
arbeideidet og sosiale tiltak utenfor arbeidstiden.
Status
2012
Bemanningsoversikt i sektoren
Status
2013
Status
2014
Antall enheter
3
3
3
2
1
1
Antall årsverk*
70,6
71,6
63,3
46,9
48,3
41,4
Antall ansatte/personer
80
79
69
55
55
46
26
20
18
23
18
14
9
5
7
5
3
3
Kilde: Årsrapport 2013 og personal- og lønnssystemet
*Reduksjon i antall årsverk skyldes omorganiseringen ved innflytting i nytt rådhuskvartal og opprettelse
av ny serviceenhet. 5 årsverk ble overført fra kemneren til Servicetorvet og 0,5 årsverk til Kontorstøtte
(Organisasjonssektoren). I tillegg ble kantinedriften lagt ned i kemnerbygget og midler tilsvarende 0,5 %
årsverk ble tilbakeført bykassa. 1 årsverk ble overført fra regnskap til Servicetorvet.
Resterende endringer skyldes naturlig avgang.
Kjønnsbalanse i sektoren:
Sektor/kommune
Økonomi
Kommunen
2012
Kvinner
Menn
69 %
31 %
77 %
23 %
2013
Kvinner
Menn
70 %
30 %
77 %
23 %
2014
Kvinner
Menn
67 %
33 %
77 %
23 %
Kjønnsbalanse i sektoren på stillings- og utdanningsnivå:
2013
Økonomisektoren
Kvinner
Direktører
Enhetsledere
33,3 %
2014
Menn
Totalt
100 %
100 %
66,7 %
100 %
Kvinner
50 %
Menn
Totalt
100 %
100 %
50 %
100 %
56 %
44 %
100 %
57,5 %
42,5 %
100 %
Videregående skole
90 %
10 %
100 %
87,5 %
12,5 %
100 %
Likestilling, gjennomsnittlig lønnsnivå kvinner og menn på stillings- og utdanningsnivå i 100 % stilling:
216
2013
Økonomisektoren
Enhetsledere
2014
Kvinner
725 000
Menn
770 000
Totalt
747 500
Kvinner
744 000
Menn
790 000
Totalt
767 000
474 700
518 400
494 000
471 306
533 369
497 683
Videregående skole
367 600
371 300
367 900
385 481
387 033
385 675
0
0
0
0
0
0
Ufaglærte
Ansattes tilbakemelding i medarbeiderundersøkelsen (MU) på hvor fornøyd de er med
kompetanseutvikling:
Indikator
2009
2011
Arbeidsgiver tilrettelegger for kompetanseutvikling som er
viktig for jobben jfr. MU
4,1
4,3
2013
4,5
Sykefravær:
Sykefravær i økonomisektoren
Status
2012
Status
2013
Status
2014
6,0 %
4,5 %
6,6 %

Korttidsfravær
1,6 %
1,6 %
1,7 %

Langtidsfravær
4,4 %
2,9 %
4,9 %
2,3 %
1,7 %
1,4 %
Menn totalt fravær

Korttidsfravær
0,9 %
0,9 %
1,0 %

Langtidsfravær
1,4 %
0,8 %
0,4 %
4,6 %
3,2 %
4,7 %

Korttidsfravær
1,4 %
1,4 %
1,4 %

Langtidsfravær
3,3 %
1,8 %
3,3 %
Kilde: Corporater
217
Sykefravær 2011 til 2014
Sykefravær Økonomisektoren 2011 ‐ 2014
9,0 %
8,0 %
7,0 %
6,0 %
5,0 %
4,0 %
3,0 %
2,0 %
1,0 %
0,0 %
2011
2012
2013
2014
Kilde: Corporater
Sykefraværet i økonomisektoren har gått ned fra 6,6 % i 2011 til 4,6 % i 2012 og 3,2 % i 2013. Tallene
for 2014 er imidlertid 4,7 % der måltallet er 4,5 %. Trenden er negativ også de to første månedene i
2015. Økningen skyldes i stor grad kroniske lidelser, men økonomisektoren skal ha et enda større fokus
på oppfølging av sykefravær.
Status
2012
Medarbeidersamtaler
Antall personer som skal tilbys medarbeidersamtaler
Antall gjennomførte medarbeidersamtaler
Status
2013
Status
2014
80
79
69
90 %
98,6 %
98,4 %
Alle ansatte skal ha årlig tilbud om medarbeidersamtaler og dette gjennomføres på ulike tidspunkter
gjennom året. Alle ansatte i økonomisektoren har fått tilbud om medarbeidersamtale i 2014, men noen
samtaler ble av praktiske årsaker overført til 2015.
6.6.2 Oppfølging av kommunens satsingsområder – periodemål og driftsmål
Klimabyen
1
Det stilles miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser det er relevant
for
218
Status
2013
100 %
Mål
2014
100 %
Resultat
2014
100 %
Status
2013
Nr. Driftsmål
1
2
3
4
5
Kemnerenheten:
Det skal foretas arbeidsgiverkontroll hos 5 % av kommunens
arbeidsgivere.
Kemnerenheten:
Levere på de målkrav Skatt sør setter på innkreving av skatt og
arbeidsgiveravgift.
Mål
2014
Resultat
2014
5%
5%
5,5 %
*
**
Se
under
Lønningstjenesten:
Variable lønnstransaksjoner
75 %
75 % 75,25 %
Regnskapstjenesten:
Andel elektroniske fakturaer fra kommunens leverandører
42 %
42 %
44 %
5
5
5
5
4
1
Innkjøpstjenesten:
Ta i bruk elektronisk KGV (konkurransegjennomføringsverktøy)
og KOV (kontraktsoppfølgingsverktøy)
Indikator:
Antall rådgivere som har tatt i bruk KGV verktøy:
Antall rådgivere som har tatt i bruk KOV verktøy:
*Leverte positivt resultat i forhold til alle målkrav
**Måltall fastsettes i januar
Kemneren i Kristiansandsregionen
Arbeidsgiverkontroll – mål 5 %
Kemneren har en meget god måloppnåelse på arbeidsgiverkontroll i 2014. Årsaken til dette er at det er
gjennomført mange begrensede formalkontroller av typen personallistekontroll. Krav til personallister
ble innført for enkelte bransjer i 2014 som et ledd i bekjempelsen av svart arbeid.
Innkreving – Skatt sør sine målkrav
Kemneren har god måloppnåelse på de fleste skattarter, men ligger litt under på restskatten. Årsaken
skyldes primært nye endringssaker som kom til innkreving ultimo desember og som dermed ikke lot seg
innkreve innen 31.12. 14. På forskuddsskatt person er det et resultat 99,6 %. Dette er tredjeplass blant
de største kontorene i Skatt sør. Så selv om ikke resultatkravet er på 99,9 % så anses det som meget
godt.
Forskuddsordningen er det store lokomotivet i skatteinngangen og det er derfor svært viktig å ha en god
oppfølgning av denne. Forskuddstrekket og forskuddsskatten på selskap blir meget godt ivaretatt - og
selskapene følges tett. Konkursinstituttet er et viktig virkemiddel i forhold til innkreving mot selskap og
brukes aktivt. Kemneren hadde 55 konkursbegjæringer i 2014 mot 41 i 2013.
Styringsparameter
Skatteart
Andel totalt innbetalt
skatt og avgift av sum
krav:
Restskatt personlige skattytere 2012:
Forskuddsskatt personlige skattytere 2013:
Forskuddstrekk 2013:
Arbeidsgiveravgift 2013:
Restskatt upersonlige skattytere 2012:
Forskuddsskatt upersonlige skattytere
2013:
Andel innfordret restskatt for personlige skattytere av sum krav til
innfordring siste år, 2012:
219
Resultatkrav
31.12.13
95,0 %
99,8 %
100,0 %
99,9 %
99,0 %
Resultatkrav
31.12.14
94,5 %
99,6 %
100,0 %
99,9 %
97,9 %
100,0 %
99,9 %
61,0 %
53,1 %
Kemneren har også levert skatteoppkreverfunksjonen for Birkenes og Songdalen kommune. Det er
meget god måloppnåelse på Birkenes, men for Songdalen har særlig en stor uløselig enkeltsak medført
manglende måloppnåelse på restskatt. Alt i alt er det levert gode resultater på begge kommunene.
6.6.3 Sektorens totale driftsramme
Avviksanalyse drift - regnskapsmessig resultat 2014
Økonomistyringen i sektor 1 har vært god. Det ble et mindreforbruk i forhold til budsjett på 2,98 mill. kr
som i hovedsak skyldes økte gebyrinntekter, tidsforskyvning i planlagte prosjekter og vakante stillinger.
Rådmannen vil i 1. tertialrapport 2015 anbefale å levere tilbake til bykassa deler av dette overskuddet.
Driftsregnskap 2014 brutto og netto
Tall i 1000 kr
Sektor
Utgifter
Inntekter
Totalt
Regnskap
2014
128 324
-18 872
Budsjett
2014
126 371
-13 937
109 452
112 434
Avvik
-1 953
4 935
2 981
Driftsregnskap 2014 alle tjenester
Tall i 1000 kr
Tjeneste
10
11
12*
39
393
Regnskap
2014
106
7 176
62 696
34 773
4 700
Politisk virksomhet
Revisjon og kontroll
Administrasjon og felles ledelse
Den norske Kirke
Kirkegårdstjeneste
Totalt
109 452
Budsjett
2014
Avvik
0
7 555
65 406
34 773
4 700
-106
378
2 709
0
0
112 434
2 981
*I denne tjenesten ligger også kostrafordelingen til andre tjenester vedrørende forsikringer.
Driftsregnskap 2014 pr. ansvar
Tall i 1000 kr
Ansvar
11000
11001
11003
11004
11005
11200:3
11300
11310
Økonomienheten
Økonomienheten prosjekter og kontingenter
Kontrollutvalget
Kirkelig fellesråd
Forsikringer
Kemneren for Kristiansandsregionen
Regnskap
Lønn
Totalt
220
Regnskap
2014
13 818
8 108
7 282
39 473
17 967
8 564
8 105
6 132
Budsjett
2014
13 644
8 943
7 555
39 473
17 967
10 734
7 977
6 141
109 452
112 434
Avvik
-174
834
272
0
0
2 169
-128
9
2 981
Ansvar 11000 Økonomienheten
Ansvaret består i hovedsak av lønns- og driftsutgifter til økonomi- og innkjøpsrådgivere (14 årsverk).
Merforbruket på 175 000 kr skyldes at inntekter på 350 000 kr fra teknisk sektor knyttet til
innkjøpstjenester ikke blir inntektsført før i 2015. Merforbruket dekkes inn av enhetens disposisjonsfond.
Ansvar 11001 Økonomienheten prosjekter og kontingenter
Ansvaret består av budsjettet til 8 prosjekter samt KS kontingenten (netto 6,7 mill. kr) og andre mindre
sektorovergripende kontingenter.
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
309
263
223
394
30
46
36
6 804
Prosjektgrupper
Interne team - gevinstrealisering
ASSS-prosjektet
Eierstrategi
Salg av kino
Målesystem
Opening Up
Bestilling til betaling
Sektorovergripende kontingenter
Budsjett
2014
300
350
580
400
-17
410
0
6 920
Avvik
-9
86
356
5
-47
363
-36
115
Totalt
8 108
8 943
834
Prosjektene totalt viser et mindreforbruk på 0,834 mill. kr som i hovedsak skyldes tidsforskyvinger.
Når det gjelder prosjekt «Salg av kinoen» var det opprinnelig budsjettert med 1 mill. kr til dette i 2014,
knyttet til konsultenthonorar. På bakgrunn av at økonomienheten gjorde det meste av dette arbeidet
selv ble det levert tilbake 600 000 kr til bykassa i 2. tertialrapport 2014.
Utbetalinger til KS i form av ordinær kontingent, forskningsmidler (FOU midler) og organisasjonsutviklingsmidler (OU midler) utgjør totalt 8,43 mill. kr. Av dette er 1,7 mill. kr refundert fra de ansatte der
obligatorisk OU midler trekkes over lønnslippen med ca. 22,56 kr (varierer noe). Netto kostnad for
kommunen knyttet til KS ble 6,7 mill. kr i 2014.
Ansvar 11003 Kontrollutvalget
Kontrollutvalget hadde i 2014 et mindreforbruk på om lag 272 000 kr som i årsoppgjøret for 2014
allerede er tilbakeført til bykassa.
Ansvar 11004 Kirkelig Fellesråd
Bevilget budsjett er i sin helhet overført til Kirkelig Fellesråd.
Ansvar 11005 Forsikringer
Utgifter knyttet til forsikringer ble om lag 0,5 mill. kr mindre enn budsjettert. I tillegg mottok kommunen
en bonus på 1,14 mill. kr fra forsikringsselskapet. Forsikringsutgifter svinger fra år til år og rådmannen
har derfor overført midlene til et bufferfond som kan håndtere eventuelle svingninger på sikt. På denne
bakgrunn er budsjettposten knyttet til forsikringer i balanse. Bufferfondet knyttet til forsikringer er 7,3
mill. kr pr. 31.12.14.
Ansvar 11200:3 Kemneren for Kristiansandsregionen
Gebyrinntekter på kommunal innkreving og skatteinnkreving svinger veldig og har vært vesentlig høyere
i 2014 enn i 2013. I tillegg er en 70 % stilling holdt vakant i 2014. Dette har i 2014 ført til et overskudd
på om lag 2,17 mill. kr, der deler av dette vil bli foreslått tilbakeført til bykassa.
Ansvar 11300:10 Lønn- og regnskapstjenesten
Regnskap fikk et underskudd på 129 000 kr som i hovedsak skyldes merarbeid i forbindelse med
prosjektet «fra bestilling til betaling». I tillegg kom kostnader til arbeidslys, datautstyr og møbler ved
innflyttingen i nye lokaler. Underskuddet dekkes inn av disposisjonsfond. Lønn hadde et overskudd på
9 000 kr. I tillegg til et netto underskudd på 120 000 kr, har enheten måttet benytte 342 000 kr av
disposisjonsfond.
221
6.6.4 Endrede forutsetninger
Innsparingstiltak
Økonomisektoren hadde et innsparingskrav på 0,75 mill. kr i 2014 i forhold til 2013 fordelt slik:


Kemneren i Kristiansandsregionen 350 000 kr
Kirkelig fellesråd: 400 000 kr
Kemneren har løst kravet ved generelt driftsreduksjon og økte gebyrinntekter. Det generelle tilskuddet til
Kirkelig fellesråd ble redusert tilsvarende kravet.
Lønn- og regnskapstjenesten fikk i 2013 tilført midler til 1 årsverk fra bykassa. Fra og med 2014 skulle
denne kostnaden dekkes innenfor egen ramme. Dette har enheten ikke lyktes med og har derfor brukt
342 000 kr av eget disposisjonsfond.
Budsjettendringer
Opprinnelig budsjettramme pr. 01.01.14 var på 112,590 mill. kr. Det har vært en netto reduksjon av
budsjettrammen i løpet av året på 156 000 kr til en total budsjettramme på 112,434 mill. kr.
Tall i 1000 kr
Tiltak
inntekter
inntekter
Kirkelig fellesråd, lekkasjer kirkebygg, 1. tertialrapport 2014
200
Rammetrekk finansiering Spiseriet, 1. tertialrapport 2014
137
Prosjekt Kino Sør AS mindreforbruk, 2. tertialrapport 2014
Prosjekt gevinstrealisering, overføring fra Organisasjonssektoren
2.tertialrapport 2014
Lønns- og prisjustering inkludert etterregulering 2013
Lønns- og prisjustering etterregulering 2014
Lønns- og prisjustering Kirkelig fellesråd
600
150
145
673
92
178
829
Oversikt over sektorens reserver til disposisjon pr. 01.01.15
Sektoren hadde pr. 1.1.2014 et disposisjonsfond på 6 919 700 kr. Etter tilbakelevering av midler til
bykassa i 1. tertialrapport og bruk av fond i 2014 var økonomisektorens fond pr. 2. tertial 2014 på
5 134 009. Med tilførsel av overskudd fra 2014, og allerede tilbakeført overskuddet fra kontrollutvalget til
bykassa i årsoppgjøret, er sektorens disposisjonsfond pr. 1.1.2015 på 7 843 158 kr.
Tall i 1000 kr
Disposisjonsfond
Tilbakelevert til bykassa 1. tertial 2014
Bruk av disposisjonsfond lønn- og regnskap 2014
Avsetning til fond pr. 31.12.2014 (overskudd)
Årsoppgjøret 2014 tilbakeført til bykassa
Beløp
6 919
-1 443
-342
2 981
8 115
272
7 843
Rådmannen vil foreslå tilbakelevering til bykassa på deler av disse midlene i 1. tertialrapport 2015.
222
Økonomisektoren
Tabellen nedenfor viser en oversikt over investeringsprosjektene i økonomisektoren eksklusiv Kirkelig
fellesråd. Tabellen viser budsjettbevilgning for 2014 inklusive utbrukte midler fra tidligere år, samt
utbetalt beløp i 2014:
Tall i 1000 kr
Prosjektnr.
1150000
1150015
4600054
4600025
Prosjekt
Regnskap
2014
Moderniseringsprosjekt
Modul mobile løsninger
Nytt inkassosystem kemner
BMS – Datavarehus
221
Totalt
221
Budsjett 2014
inkl. ubr.m.fra
tidligere år
1 179
178
146
191
1 694
Avvik
1 179
-43
146
191
1 473
Moderniseringsprosjektet
Bystyret har vedtatt 1 mill. kr i 2014 til investeringer som vil fremme effektivitet i driften. Fra 2013
gjenstod om lag 1,028 mill. kr av midlene. Slik at totalt budsjett for 2014 var 2,028 mill. kr. Det er i 2014
bevilget 465 000 kr til Notus Web accept modul (turnus system i helseog sosialsektoren), 178 000 kr til
ny modul i Visma vedrørende mobile løsninger og 206 000 kr til resterende løsninger på Sharepoint.
Det gjenstår da 1,179 mill. kr av moderniseringsmidlene til disposisjon i 2015.
Modul mobile løsninger Visma eHandel og fakturabehandling
Prosjektet har et overforbruk på 43 000 kr. Dette dekkes inn av moderniseringsmidlene i 1. tertialrapport
2015.
Nytt inkassosystem kemner
Det er bevilget 1 mill. kr av moderniseringsmidlene til dette systemet. Det gjenstår 146 000 kr som vil bli
brukt i løpet av 2015.
BMS – datavarehus
Dette er midler som brukes til oppgradering/nye moduler av it systemet Corporater. Midlene er
restbeløp fra 2011, det er ikke ny bevilgning i årets budsjett på dette prosjektet. Gjenstående midler vil
bli brukt i 2015 til utvidelse av Corporater knyttet til ny Statistikkportal.
Kirkelig fellesråd
Tabellen nedenfor viser en oversikt over investeringsprosjekt i Kirkelig fellesråd. Tallene viser
budsjettbevilgning for 2014 inklusive ubrukte midler fra tidligere år, samt utbetalte beløp i 2014.
Tall i 1000 kr
Prosjektnr.
4100000
4104000
4100003
4100005
Prosjekt
Regnskap
2014
Generelt Kirkelig Fellesråd
Voie kirke
Enøk Oddernes kapell
Hommeren rivning av bygg
Totalt
223
2 700
7 000
300
200
Budsjett 2014
inkl. ubr.m.fra
tidligere år
2 700
7 000
300
200
10 200
10 200
Avvik
0
0
0
0
0
Generell tildeling Kirkelig Fellesråd
Bevilget er betalt ut i sin helhet.
Voie kirkegård
Opprinnelig budsjett til Voie kirkegård var på 22 mill. kr. Siste utbetaling ble gjort i oktober 2014 og
prosjektet er nå ferdigstilt.
Enøk tiltak Oddernes kapell
Det er bevilget 300.000 kr til nytt ventilasjonsanlegg i Oddernes kapell i 2013 i handlingsprogram 20102013. Midlene ble betalt ut i 2014
Hommeren rivning av bygg
Bystyret har bevilget 200 000 kr til rivning av bygg på Hommeren. Prosjektet ble ferdigstilt i 2014.
Kilde
Verbalvedtak
Fellespakken
Vedtak
Rådmannen bes ta en gjennomgang av alle
sektorene for å peke på innsparingsmuligheter
Status 2014
Dette ble gjort i forbindelse
med rullering av
handlingsprogram 2015-2018.
Bystyret har vedtatt nye krav
på 9,66 mill. kr i 2015 stigende
til 17,95 mill. kr fra og med
2018.
Totale innsparingskrav er på
25 mill. i 2015 stigende til 40
mill. kr fra og med 2018.
6.6.7 Oppfølging av Plan- og utredningsprogrammet
Plan- og utredningsprogrammet viser en samlet oversikt av kommunens plan- og utredningsoppgaver
tematisk for hver sektor:
Kommentar
Temaplaner- og utredninger:
Revidering av eierskapsmelding
Revidering av anskaffelsesstrategi
Utarbeiding av kredittstyringsrutiner
Oppstart (o)
Vedtak (v)
Gjennomføres (x)
14
15
v
v
v
x
16
17
Revidering av eierskapsmelding
Revidering av eierskapsmeldingen er av kapasitetshensyn overført til 2015.
Revidering av anskaffelsesstrategi
Det er i 2014 foretatt en revidering av anskaffelsesstrategien der et av målene er å oppnå en felles
innkjøpskultur og regeletterlevelse i hele organisasjonen. Arbeidet med å sluttføre, godkjenne og
implementere revidert anskaffelsesstrategi videreføres i 2015.
224
Utarbeiding av kredittstyringsrutiner
Økonomisektoren har i 2014 gjennomført et kredittstyringsprosjekt for å sikre gode rutiner på
kredittstyring og mer enhetlig håndtering på tvers av enheter og sektorer. Prosjektet har pekt på en del
forbedringsområder og tiltak som det vil bli arbeidet videre med i 2015.
225
Årsrapport 2014
RÅDMANN
Postboks 417 Lund
4604 Kristiansand
www.kristiansand.kommune.no/budsjett

Årsrapport 2014 - Kristiansand kommune

Transcription

Similar documents

Markedsbudskap / salgsstrategi

strategikart mykje skole

TEKNISK Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i

ANTAKELSE ANBUD OG GODKJENNING AV

se byen våkne fra ny leilighet på bryggerifjellet

Hoveddokument - Kristiansand kommune

Vedtatt handlingsprogram 2015-2018

Prestasjonsmåling i prosjekteringen

Kurver som skal vise optimal innsats i krysspunkt økonomi/lekkasje

Vann og avløp