Kurver som skal vise optimal innsats i krysspunkt økonomi/lekkasje

Kurver som skal vise optimal innsats i krysspunkt økonomi/lekkasje

Miniseminar Godt vann Drammensregionen
25 november 2015
Optimalt lekkasjenivå
Ved Børge Bjørndahl
Fagleder i lekkasjeleteravdelingen, Vestfold Vann
IKS
1
KORT FORTALT
• Vestfold Vann leverer vann til ca. 160 000
innbygger i Vestfold
• Leveransen er fordelt på 10 kommuner
• Vestfold Vann leverte ca. 23,5 millioner m3 vann i
2014
• Etter IWAs metodikk for årlig vannbalanse
«topp-ned vannbalansemetoden» hadde
Vestfoldkommunene i 2014 et gjennomsnittlig
vanntap på ca. 28%
• Vestfold Vann og eierkommunene har en klar
målsetting om 20 % lekkasjeandel
2
KORT FORTALT
• Lekkasjeleteravdeling på 6 mann.
• 4 mann med egen bil og utstyr sørger for den
praktiske delen i felt.
• Leter primært opp lekkasjer på våre
eiere/kommunenes distribusjonsanlegg (10
kommuner)
• Samarbeider tett med de enkelte driftsavdelinger
og de ressursene som finnes der.
• Vi jobber også mye mot kommunene med
beregninger av riktig lekkasjevannsnivå, riktig
ressursbruk og planarbeid for hvordan vi skal nå
våre målsettinger.
3
KORT FORTALT
• Vestfold Vann ville gjøre en ny vurdering av
optimalt lekkasjenivå i 2010 da tidligere
vurdering var fra 2002.
• Vestfold vann engasjerte Asplan Viak for å gjøre
nye vurderinger og beregninger for dagens
situasjon(2008/2009).
• Rapporten ble utferdiget mai 2010.
• Rapportens vurderinger og konklusjoner ligger til
grunn for de målsettinger som er satt og for det
arbeidet Vestfold Vann utøver, relatert til
lekkasjesøk, i våre medlems-kommuner.
4
Et klart definert
målsettingsnivå
Økonomisk lekkasjenivå
Kostnad (mill kr/år)
24
Kostnader lekkasjevann
22
Kostnader lekkasjereduksjon
Økonomisk lekkasjenivå
20
18
2008 nivå
Optimalt
økonomisk nivå
16
14
12
10
8
6
4
2
0%
5%
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
35 %
Lekkasjeprosent
5
Grunnlagsmateriale
I forkant av denne analysen ble det utarbeidet
skjemaer for aktuelt grunnlagsmateriale som
inngangsdata for analysen.
Fra VIVs virksomhet er bla følgende rapportert:
• Marginale kostnader for vann
• Stillinger, kostnader, metodikk for
lekkasjesøkingsvirksomheten
• Vannforbruk for alle kommuner
• Bruddstatistikk for alle kommuner
6
Grunnlagsmateriale
Videre har VIV også bistått med innhenting av data
fra alle kommunene for bla følgende parametre:
• Omfang av kommunal bistand til VIVs
lekkasjesøkere
• Omfang av kommunal innsats til egen
overvåkning av sonemålere
• Soner og overvåkning via driftskontroll
• Energikostnader for pumpestasjoner i
kommunene.
7
Metodikk
• Konsulent har brukt IWA sin terminologi og
definisjoner for optimalt lekkasjenivå
• IWAs system er i økende grad blitt benyttet i
lekkasjevurderinger i Norge. Dette gjelder for
eksempel i rapporten fra 2009: ”Erfaring med
lekkasjekontroll” (Norsk vann/Asplan Viak).
• Konsulent har i denne rapporten/analysen
benyttet samme metodikk som Trondheim
kommune har brukt i sitt lekkasjeprosjekt(2009)
8
Definisjonen på optimalt
lekkasjenivå
Optimalt lekkasjenivå er et mål for hvor høyt
vanntap et vannverk aksepterer basert på følgende
3 parametere:
a) Økonomisk lekkasjenivå
b) Mulig reduksjon av lekkasjer som funksjon av
reduksjon av trykk i ledningsnettet
c) Andre faktorer som kan påvirke vanntap, men
som ikke lar seg beregne.
Optimalt lekkasjenivå bør beregnes for perioder på
4-5 år.
Vi har i det etterfølgende primært vurdert pkt a)
9
men pkt b) og c) er også kort vurdert.
Økonomisk lekkasjenivå
• Iht IWA er ELL (economic level of leakage)
definisjonen på økonomisk optimalt lekkasjenivå.
Dvs. et nivå der det koster totalt sett mer å
redusere lekkasjene ytterligere enn besparelsen
for lekkasjevannet.
• Kostnader knyttet til lekkasjenivå består at to
elementer: vannkostnader og kostnader for
lekkasjesøkning. Disse parameterne kan igjen
deles inn i underpunkter som vist i Figur 6.
10
Vannkostnader
-vannbehandlingskostnader
-pumpekostnader vann
- rensekostnader avløp (innlekking)
- pumpekostnader avløp (innlekking)
Ressursbruk
som følge av
lekkasjer
Kostnader ved
lekkasjesøking
-Lønn til personell
- Transport
-Utstyr
- Evt innleie av lekkasjesøking
11
Vannkostnader
Kostnad
Vannbehandlingsanlegg (Energi, UV, kjemikalier) +
pumpestsjoner (energi) - VIV
0.49 kr/m3
Pumpestasjoner (energi) - kommuner
= Marginale kostnader vannforsying
0.03 kr/m3
0.52 kr/m3
+ Marginale driftskonstnader avløp, rensing og pumping
(foutsatt 50% innlekking)
0.90 kr/m3
= Sum vannkostnad
1.42 kr/m3
Kommentarer
Beregnet av VIV
Beregnet ut fra tall fra kommuner (eks Hof, Re og
Andebu)
VI har kontaktet TAU og de oppgir marginale
rensekostnader for TAU til 1.44 kr/m3 og
pumpekostnder til 0.17 kr/m3. I tilegg kommer
kostnader for pumping internt i kommunene.
Basert på dette har vi estimert en samlet kostnad
for avløp på 1.8 kr/m3 innen VIV området.
12
Kostnader for
lekkasjesøking
Kostnader for dagens situasjon mht lekkasjer er basert på budsjettall fra VIV (2010)
og rapportert innsats fra kommunene på lekkasjeovervåking/bistand til VIV.
Lekkasjenivå
Ansatte i VIV - antall
Antall lekkasjebiler VIV
1 Samlet kostnad VIV (personell, biler, utstyr)
Ansatte i kommuner - ekvivalent antall
2 Samlet kostnad -kommune (personell, biler)
1+2 Sum kostnad lekkasjereduksjon (avrundet)
Enhetspriser: (tusen kr/år)
Antatt lønn pr stilling
Ustyr pr stilling
Transport pr stilling
Sum pr stilling
Vanntap
2001 nivå
32 %
4
3
3 700
1.2
Vanntap
2008 nivå
30 %
4
3
3 700
1.2
Vanntap
Prognose
25 %
5
4
4 270
1.4
Vanntap
Prognose
20 %
6
5
5 060
1.6
Vanntap
Prognose
15 %
9
8
7 330
Vanntap
Prognose
10 %
15
14
11 410
Vanntap
Prognose
5%
27
26
19 120
820
820
960
1 100
2.1
1 420
2.4
1 640
2.7
1 820
4 500
4 500
5 200
6 200
8 800
13 100
20 900
500
50
130
680
Alle kostnader i 1000 kr (eks mva, 2010 nivå)
13
Et klart definert
målsettingsnivå
Økonomisk lekkasjenivå
Kostnad (mill kr/år)
24
Kostnader lekkasjevann
22
Kostnader lekkasjereduksjon
Økonomisk lekkasjenivå
20
18
2008 nivå
Optimalt
økonomisk nivå
16
14
12
10
8
6
4
2
0%
5%
10 %
15 %
20 %
25 %
30 %
35 %
Lekkasjeprosent
14
Svakheter-styrkerkonklusjon
•
•
•
•
•
Vestfold Vann prioriterer ikke å utforme et løpende grunnlag for
optimalt lekkasjenivå med ressurser i egen organisasjon annet
enn å benytte seg av resultatene i bestilt rapport.(varighet 4-6år)
Vi føler konsulentfirma har gjort en grundig analyse på
forutsetningene til målsettingstall og anerkjenner dette som våre
føringsparametere.
Det er veldig viktig å sette opp klare og tydelige målsettinger som
både fagfolk og politikere kan enes om.
Vi har valgt å prioritere ressurser på de fagverktøy som vi mener
får størst uttelling for vårt direkte arbeid med vannlekkasjesøk.
Vi begynner og få god erfaring med løpende vanntapsanalyse
basert på IWA sin beregningsmodell BOMNFM. Denne modellen
settes i sin tur opp mot målsettingstall tatt fra optimalt økonomisk
lekkasjenivå.
15
Rapportering på forbruk,
vannlekkasje og vannbalanse
• Vestfold Vann har valgt å rapporterer vannmengdeleveranse
og definerte lekkasjenivåer på flere format.
• Vestfold Vann har gjort en beslutning om å definere
lekkasjenivåer og rapporteringsformat etter anbefaling fra
rapportene
– »Vurdering optimalt lekkasjenivå-VIV», Asplan Viak.
– Norsk Vannrapport 171|2009 «erfaring med lekkasjekontroll»
•
•
Hvor vi har valg å bruke:
-Brutto leveransetall- Daglig
– Og IWAs metoder for beregning av lekkasjenivå
-Metode for lekkasjenivårapportering med daglig
oppdatering –»Bunn-opp minimum nattforbruk metode»
-Årsregnskap «Topp-ned vannbalanse metoden»
16
Rapportering på forbruk,
vannlekkasje og vannbalanse
17
Brutto leveransetall
Vestfold Vann
Månedsverdi - gjennomsnitt døgn
90000
85000
80000
2008
2009
75000
2010
2011
70000
2012
65000
2013
2014
60000
2015
55000
50000
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August September Oktober November Desember
18
• Takk for oppmerksomheten !
19