Vedtatt handlingsprogram 2015-2018

Transcription

RÅDMANN
Vedtatt handlingsprogram 2015-2018
FOTO: SVEIN TYBAKKEN
FORORD
A
Bystyret vedtok handlingsprogram 2015-2018 (økonomiplanen) for
Kristiansand kommune 17. desember 2014. Rådmannens forslag ble
presentert 29.oktober 2014.
Dette handlingsprogrammet er i stor grad en videreføring av de vedtak
som ble fattet i fjor. Budsjettet er i tråd med vår politiske plattform og
ønske om å føre en ansvarlig økonomisk politikk.
Kommunen befinner seg fortsatt i en situasjon med høy lånegjeld og lite
handlingsrom. Bystyret har derfor vedtatt et handlingsprogram som tar
høyde for den økonomiske situasjonen, samtidig som det brukes mer
penger på de viktige tingene, som for eksempel helse- og omsorg.
Gjeldstaket utfordres ikke, det legges opp til en ytterligere reduksjon av
eiendomsskatten og det settes av penger på bok!
Bystyret ønsker å satse på eldreomsorgen og vi styrker derfor grunnbemanningen ved sykehjemmene
med 5 millioner kr årlig i perioden. Dette vil føre til en bedre hverdag både for beboere og ansatte.
Kommunen er helt avhengig av det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør. Bystyret har derfor lagt
inn tilskudd til enkelte organisasjoner som vi mener gjør en formidabel innsats for mennesker i byen
vår.
Det vedtatte handlingsprogrammet underbygger kommuneplanens mål om en god by å leve i. Bystyret
er spesielt opptatt av at kommunen sikrer gode oppvekstvilkår for barn og unge. Mobbing er
uakseptabelt! Vi ønsker derfor å støtte opp om den nye nasjonale «chatte-tjenesten» til Blå kors som
vil ha sitt hovedkontor i Kristiansand. Regjeringens styrking av skolehelsetjenesten er også et viktig
bidrag i forhold til dette.
Gjeldstaket fører til at Bystyret ikke har vedtatt noen nye store investeringsprosjekter i perioden.
Vedtatte skoleprosjekter og avsetning til fremtidig sykehjem ligger fast. Men, vi har heldigvis fått inn
første byggetrinn av Samsen kulturhus – i tillegg til enkelte andre nødvendige tiltak innenfor
handlingsrommet.
Jeg er også glad for at kommunen nå kan sikre seg deler av Furuborgs samlinger og at Bystyret har
vedtatt tilskudd til rehabilitering av ammunisjonsjernbanen ved Kanonmuseet. Dette er viktig for byen!
Stramme budsjettrammer til tross. Vi må ikke glemme hvor bra vi egentlig har det i Kristiansand. Tenk,
vi har Kilden, Idda, Aquarama og nesten alle skolene har nye eller rehabiliterte bygg. I tillegg har vi
Norges mest moderne administrasjonsbygg, som er til nytte for alle byens borgere. Jeg er sikker på at
alt dette er bra for både trivsel og vekst i kommunen vår!
Vi har mye å være takknemlige for i Kristiansand og jeg har virkelig gledet meg over å ha fått ta del i
utviklingen av denne flotte byen i min tid som ordfører!
Kristiansand, 29. januar 2015.
Arvid Grundekjøn
Ordfører
1
Innholdsfortegnelse
FORORD ................................................................................................................................................. 1
1. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET ................................................................................ 4
2. DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEM .......................................................................................... 5
3. UTFORDRINGSBILDET TIL KRISTIANSAND .................................................................................. 7
3.1 Viktige utfordringer ............................................................................................................................ 7
3.2 Økonomiske rammebetingelser ......................................................................................................... 9
3.3 Omstilling og tilpasninger til kommunens rammebetingelser .......................................................... 10
4. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN .......................................................................................... 12
4.1 Byen som drivkraft ........................................................................................................................... 12
4.2 Byen det er godt å leve i .................................................................................................................. 13
4.3 Klimabyen ........................................................................................................................................ 17
4.4 En organisasjon i utvikling ............................................................................................................... 18
4.4.1 Rammebetingelser ................................................................................................................ 18
4.4.2 Arbeidsgivervirksomheten ..................................................................................................... 21
4.4.3 Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester ................................................. 24
4.4.4 Samfunnssikkerhet ................................................................................................................ 25
5. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING AV DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER .................. 26
5.1 Fordeling av disponible inntekter – budsjettskjema 1 A .................................................................. 26
5.2 Hovedoversikt driftsbudsjett – budsjettskjema 1 B .......................................................................... 27
5.3 Investeringsbudsjett 2015-2018 ...................................................................................................... 31
5.2 Lånegjeld 2015-2018 ....................................................................................................................... 32
6. SEKTORVISE PRIORITERINGER ................................................................................................... 33
1. ØKONOMISEKTOREN ..................................................................................................................... 37
1.1 Sektorens totale netto driftsramme ................................................................................................. 37
1.2 Innsparingstiltak ............................................................................................................................... 37
1.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder ......................................................................... 38
1.4 Investeringsbudsjett ......................................................................................................................... 40
1.5 Arbeidsgivervirksomheten ............................................................................................................... 41
1.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag ............................................................................................... 42
2. OPPVEKSTSEKTOREN ................................................................................................................... 45
2.3 Barnehagebehovsplanen 2015-2018 .............................................................................................. 50
2.5 Betalingssatser ................................................................................................................................ 55
3. HELSE – OG SOSIALSEKTOREN .................................................................................................. 61
4. KULTURSEKTOREN ........................................................................................................................ 75
2
5. TEKNISK SEKTOR ........................................................................................................................... 85
6.4 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 5.1 Tekniske tjenester ............................................. 90
6.5 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 5.2 Kristiansand eiendom ........................................ 95
6.6 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.3 Vann og avløp .................................................... 99
5.7 Betalingssatser .............................................................................................................................. 101
5.8 Arbeidsgivervirksomheten ............................................................................................................. 103
6.9 Oppfølging av vedtatte verbalforslag ............................................................................................. 104
6. ORGANISASJONSSEKTOREN ..................................................................................................... 107
6.1 Sektorens totale netto driftsramme ............................................................................................... 107
6.2 Innsparingstiltak ............................................................................................................................. 107
6.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder ....................................................................... 108
6.4 Investeringsbudsjett ....................................................................................................................... 109
6.5 Arbeidsgivervirksomheten ............................................................................................................. 109
7. PLAN OG UTREDNINGSPROGRAMMET ..................................................................................... 110
8. TILSKUDD OG TILSKUDDSORDNINGER ................................................................................... 115
Figur oversikt
Figur 1: Det kommunale styringssystem ................................................................................................. 5
Figur 2: Befolkningsutvikling i % av 1995 ................................................................................................ 7
Figur 3: Befolkningsutvikling 2008-2020 ................................................................................................. 8
Figur 4: Demografikostnader Kristiansand 1000 kr 2015-2020............................................................. 10
Figur 5: Korrigert netto driftsresultat 2009-2018 (i mill. kr) ................................................................... 19
Figur 6: Sentral disposisjonsfond 2007-2018 ........................................................................................ 19
Figur 7: Netto lånegjeld 2008-2017 (i mill. kr) ....................................................................................... 20
Figur 8: Akkumulert premieavvik minus fond 2007-2018 (i mill. kr) ...................................................... 21
Figur 9: Samlet lånegjeld ....................................................................................................................... 32
3
1. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET
Hovedlinjene i vedtatt handlingsprogram følges i stor grad opp.
Det er budsjettert med en vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) på om lag 2 % i 2015 i
forhold til 2014 og fra 2014 til 2018 en samlet vekst på 7,1 %. Sammen med effektivisering av driften
og redusert investeringsnivå, fører dette til økt økonomisk handlingsrom i perioden.
Det er vedtatt følgende disponering:






avsetning til sentralt disposisjonsfond (88,1 mill. kr i perioden)
avsetning til pensjonsutgifter (72 mill. kr fra 2015 til 2018)
økt elevtall i grunnskolen (52 mill. kr fra 2014 til 2018)
full barnehagedekning inkludert mer fleksibelt opptak (17 mill. kr fra 2014 til 2018)
økte utgifter til omsorgstjenestene (42,3 mill. kr fra 2015 til 2018)
redusert eiendomsskatt til 6 promille i 2018 (18 mill. kr fra 2015 til 2018)
Innen helse- og sosial sektoren foreslås det samlet sett investeringer på 152,4 mill. kr. Det er blant
annet avsatt 101 mill. kr til nytt sykehjem - planlagt realisert etter handlingsprogramperioden som et
OPS-prosjekt og 44 mill. kr til nødboliger. I boligselskapets budsjett er det blant annet avsatt om lag 30
mill. kr til 2. byggetrinn for Jegersberg gård og 30 mill. kr til 8 nye boliger til utviklingshemmede, samt
rehabilitering av 4 boliger. Bystyret vedtok i tillegg en økning på 5 mill. kr årlig til økt grunnbemanning
på sykehjemmene.
Det er videre en satsing på opprustning av eksisterende skoler, nye skolebygg og barnehager. Dette
er de neste fire årene beregnet å koste 445 mill. kr. Selv om kommunen har satset på rehabilitering av
bygningsmassen er det fortsatt et betydelig etterslep på vedlikehold.
Det økonomiske opplegget er meget stramt og er forutsatt betydelige innsparingskrav i sektorene. Økt
press på omsorgstjenesten og grunnskole som følge av endret demografi, kompenseres ikke fullt ut i
perioden. Presset på tjenestene vil dermed øke.
Målet om å redusere lånegjelden oppfylles. Netto lånegjeld er under taket (på 5,3 milliarder kr) i hele
perioden og reduseres fra 5,271 milliarder i 2014 til 5,259 milliarder i 2018. Følges dette opp vil
kommunens økonomiske handlefrihet på sikt økes.
I vedtatt handlingsprogram 2015-2018 er det lagt opp til følgende netto driftsresultat:
I mill. kr.
Korrigert netto driftsresultat*
Avsetning til energiverksfondet
(prisjustering)
Avsetning til "Pensjonsfond"
Bruk/avsetning disposisjonsfond
2015
19,3
2016
81,0
2017
77,3
2018
65,9
Sum
243,5
-14,4
-15,5
10,5
-14,4
-52,4
-14,3
-14,4
-26,2
-36,7
-14,4
-3,8
-47,7
-57,6
-97,8
-88,1
*Korrigert for bruk/avsetning bundne fond
4
2. DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEM
Behov og muligheter er i stadig endring. Arbeidet med innholdet i kommunens styringsdokumenter er
en kontinuerlig prosess. Kommuneplanens langsiktige del rulleres hvert 4. år, mens
handlingsprogrammet rulleres hvert år.
Resultater fra foregående år og tertialsvise rapporter i budsjettåret er viktig dokumentasjon for å
vurdere om vedtatte mål er nådd og prioriteringer fulgt opp.
Kommunens årsrapport for 2013 har gitt viktig informasjon for arbeidet med handlingsprogrammet.
Årsbudsjett for 2015 inngår som 1. år av handlingsprogrammet 2015 -2018.
Figur 1: Det kommunale styringssystem
Figuren illustrerer de viktigste styringsdokumenter i kommunens plan- og økonomistyring og
sammenhengen mellom disse.
Handlingsprogrammet inneholder alle momenter på kommune og sektornivå som skal vedtas av bystyret.
Kommunens ulike roller som tjenesteprodusent, forvalter/myndighetsutøver og samfunnsaktør påvirker
handlingsprogrammets utforming. Handlingsprogrammet er strukturert i forhold til de tre
satsingsområdene i kommuneplanen. Oppfølgingen innenfor satsingsområdene utrykkes gjennom:


Periodemål som beskriver prioriterte områder for kommunen som samfunnsaktør,
tilrettelegger og myndighetsutøver, samt en del kollektive tjenester/goder.
Periodemål med indikator som utrykker mål innenfor ny satsing eller endring (mengde,
økonomi eller kvalitet) i tjenesteproduksjonen der status pr. 2013/2014 er kjent.
5
Driftsmålene utrykker en standard knyttet til den tjenesten som kommunen yter overfor brukere og i
interne tjenester. Dette er mål som ikke utrykkes bare i forhold til satsingsområdene i
kommuneplanen, men som omfatter hele virksomhetens tjenesteyting.
Kommunal planstrategi ble innført som et nytt lovpålagt styringselement fra 2012, hjemlet i plan- og
bygningsloven § 10-1. Bystyrets vedtak om kommunal planstrategi 24.10.2013 innebærer at
kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende bystyreperiode og at helse- og livskvalitet,
skoleutvikling og byutvikling og fremtidige transportløsninger prioriteres som de viktigste
programområdene for 2013-2016. Planstrategien rulleres i 2015 etter at nytt bystyre er konstituert.
Plan- og utredningsprogrammet viser en samlet prioritering av kommunens plan- og utredningsoppgaver.
Programmet viser en mer omfattende og sektorvis oppfølging av kommunal planstrategi både i forhold til
vedtatte satsingsområder i kommuneplanen, generell organisasjons- og tjenesteutvikling og
forvaltningsmessig oppfølging av kommuneplanens arealdel.
Gjennomgående strategiske grep for å sikre kommunens økonomiske handlefrihet, nødvendig
omstilling og organisasjonsutvikling, herunder arbeidsgiverpolitikk er samlet under tittelen:
«En organisasjon i utvikling». Dette er et sektorovergripende kapittel som viser utfordringer og
periodemål på kommunenivå. Disse følges opp i det enkelte sektorkapittel med periodemål tilpasset
utfordringer på sektornivå innenfor de ulike tema.
På kommunens internettside presenteres en egen nettside ”Kristiansandsstatistikk”. Denne siden
inneholder i hovedsak oppdatert statistikk, fakta og analyser om befolkningsutvikling. I tillegg
presenteres KOSTRA-tall og et dokument som beskriver Kristiansands utfordringsbilde 2014.
På kommunens internettside for handlingsprogrammet fremkommer:






Plan- og utredningsprogrammet
Forslag til betalingssatser
Oversikt over de fleste tilskudd til organisasjoner, institusjoner, foreninger med mer
Drifts- og investeringsprosjekter utenfor rammen
Sammenligninger med de 10 største byene i Norge (ASSS samarbeidet)
Kristiansands utfordringsbilde 2014
Til slutt i hvert sektorkapittel ligger en oversikt over tiltenkte frister for å følge opp vedtatte
verbalforslag i handlingsprogram 2015-2018.
6
3. UTFORDRINGSBILDET TIL KRISTIANSAND
Dette kapitlet omhandler rammebetingelser og kommunens viktigste utfordringer på lang sikt som det
4-årige handlingsprogrammet må sees opp mot. Mer ufyllende beskrivelser, detaljert statistikk og
analyser finnes i sektorkapitlene og i Kristiansands utfordringsbilde 2014 og andre rapporter på
kommunens hjemmeside: www.kristiansand.kommune.no.
3.1 Viktige utfordringer
Kristiansandsregionen har på en del grunnleggende faktorer for næringsutvikling, som sysselsetting
og utdanningsnivå, et svakere utgangspunkt enn øvrige storbyregioner og bør derfor ha sterkere vekst
for å holde tritt med utviklingen i Norge og andre storbyregioner.
Store forandringer i demografien og folkehelsen generelt, sammen med nye skisserte endringer på
fremtidig oppgavefordeling mellom kommune og sykehus og mulige nye oppgaver som resultat av ny
kommunereform og ny helse- og sykehusplan, vil være av de viktigste utfordringene i fremtidsbildet til
byen og regionen.
Verdiskaping og vekst i endring – Kristiansandsregionens sentrale rolle
Storbyregionene i Norge opplever markant høyere vekst enn landet forøvrig. Denne konsentrasjonen
av veksten påvirker også Sørlandet, her er veksten i Kristiansand og Kristiansandsregionen sterkest.
Figuren nedenfor viser forholdet mellom veksten i Kristiansand, Knutepunktet og resten av Agder.
Figur 2: Befolkningsutvikling i % av 1995
Kilde: SSB
Prosentvis var befolkningsveksten i 2013 i Kristiansand høyere enn for eksempel Oslo og Bergen.
Men Kristiansandsregionen er en liten byregion, og veksten i Stavanger-, Bergen-, Trondheim- og
Oslo er vesentlig større. Kristiansandsregionen må jobbe offensivt for å sikre at den sterke veksten
fortsetter.
Målt i arbeidsplasser og verdiskaping er Sørlandet en global orientert industriregion i god vekst med
internasjonalt konkurransedyktige virksomheter som er ledende på sine områder med global
teknologisk spisskompetanse. Kristiansand har utfordringer knyttet til et segregert arbeidsliv og oljeog gassindustrien har utfordringer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Å rekruttere og beholde
attraktiv arbeidskraft er en samfunnsmessig hovedutfordring for Sørlandet. Nasjonalt uttrykkes det
bekymring for Norges to-delte økonomi, og flere tar til ordet for at en må bygge opp nye næringer fordi
en endring av oljeprisene vil kunne få store konsekvenser for norsk verdiskaping og for landsdelen.
Næringsstrukturen i regionen er imidlertid svært lik landsgjennomsnittet, og dermed robust, noe som
historisk har ført til systematisk høyere vekst. Ulik utvikling innenfor regionens næringer kan tolkes
som sårbarhet, men samtidig bidrar den sterke veksten i svært lønnsomme næringer sterkt til regional
verdiskaping. Veksten bidrar imidlertid til en mer spesialisert næringsstruktur, noe som igjen gir en mer
sårbar og konjunkturutsatt regional økonomi. Det er grunn til å være oppmerksom på den sterke
veksten i en viktig del av økonomien og den svakere utviklingen som har vært i andre næringer i
landsdelen.
7
Befolkningsutviklingen viser store utfordringer knyttet til demografi både på kort og lengre sikt
Befolkningsprognoseframskrivningen mot 2020 og 2030 viser at kommunen står foran store
utfordringer knyttet til demografi. Figuren nedenfor viser utviklingen for de enkelte aldersgrupper fra
2007 til 2019 med utgangspunkt (Null-punkt) i 2014.
Figur 3: Befolkningsutvikling 2008-2020
Kilde: SSB




Antall barn 1-5 år forventes å øke med ca. 4 % fra 2014 fram til 2020. Det tilsvarer om lag
250 barn. Dette tilsvarer en årlig økning på om lag 40 barn pr år.
Etter noen år med nedgang i antall barn 6-15 år vil gruppen øke ganske kraftig mot 2020.
Økningen vil være på rett i underkant av 1400 barn og ca. 13 % i perioden fram til 2020. Det
tilsvarer en økning på om lag 230 barn per år.
Antall personer 67 år og eldre forventes å øke med ca. 16 % frem til 2020. Det tilsvarer rett i
underkant av 1800 personer, eller 300 personer pr år.
Totalt folketall forventes å øke med om lag 1300 personer per år frem til 2020. I 2020
forventes folketallet å være rett i underkant av 94.000.
Veksten i barn i barnehagealder og skolealder vil bli en betydelig økonomisk utfordring å håndtere.
Nye prognoser viser imidlertid nye forutsetninger enn det som lå til grunn ved forrige rullering.
Utbyggingsbehovet for barnehager blir derfor vesentlig mindre enn tidligere planer tar høyde for, mens
skole øker mye mer tidlig i perioden enn det som var lagt til grunn tidligere. Elevtallet i grunnskolen vil
stige jevnt, mest de første 5 årene. Dette blir en betydelig utfordring å håndtere. Behovet for tjenester
rettet mot barn under skolepliktig alder kan etter en fireårsperiode forventes å øke fra rundt 2018.
Fra om lag 2020-2024 blir det en markant økning i ungdomsgruppen 13-17 år. Kristiansand opplever
fortsatt økning i antall meldinger til barnevernstjenesten. Helsetjenesten erfarer at stadig flere barn og
unge utvikler psykososiale vansker, og selv om veksten i antall unge mellom 18-25 år utenfor arbeid
eller utdanning har stagnert i 2014, vil fortsatt mange stå utenfor arbeid eller utdanning. Antall
mottakere av økonomisk sosialhjelp økte relativt kraftig fra 2012 til 2013. I 2014 har økningen stagnert,
men ligger over 2013 - nivået.
Frem til 2020 vil det være en moderat økning i andelen eldre over 80 år. Fra 2020 -2025 blir økningen
betydelig. Fra om lag 2030 starter i tillegg en markant økning av eldre over 90 år. Det innebærer en
sterk økning av aldersrelaterte sykdommer. Målt ut fra historisk ressursuttak i åpen og
institusjonsbasert omsorg vil omsorgstyngden bli tilnærmet fordoblet frem til 2050, gitt andre forhold
uendret. Den fremtidige demografiske utfordringen betyr at kommunen må håndtere en stor økning i
antall mennesker som har behov for pleie- og omsorgstjenester, samtidig som antall personer i
yrkesaktiv alder blir færre.
Nedgang i antall personer i yrkesaktiv alder vil også gjelde Kristiansand, men Kristiansandsregionen
(og Stavangerregionen) skiller seg positivt ut i Norden ved at det i dag bor betydelig flere unge enn
eldre i regionen og at antall personer i yrkesaktiv alder vil øke vesentlig de neste årene.
8
Dersom faktoren familieomsorg settes konstant, vil behovet for årsverk i 2040 være 150 % større,
sammenlignet med 2010. Selv med en styrking av det helsefremmende og forebyggende arbeidet og
metoder og teknologi som kan utsette eldre sitt behov for omfattende pleie- og omsorgstjenester kan
dempes noe vil konsekvensene av den demografiske utviklingen bli gjennomgripende.
Den forventede demografiske utviklingen vil også stille andre krav til kompetanse, tverrfaglighet og
samhandling i det fremtidige helsetilbudet til befolkningen. Andelen demente vil øke kraftig og
sykdomsbildet i befolkningen vil være preget av komplekse helsetilstander som krever helhetlig og stor
grad av spesialisert tilnærming.
Nye reformer og flere og større oppgaver til kommunene
Regjeringen har satt i gang flere plan- og utredningsarbeider som vil pågå i planperioden. Ny
kommunereform er varslet gjennomført innen 2020. Samtidig vil regjeringen se på den regionale
inndelingen. Våren 2015 vil regjeringen legge frem en stortingsmelding med forslag om hvilke
oppgaver som kan overføres fra staten til kommunesektoren.
Ny nasjonal helse- sykehusplan ny folkehelsemelding og stortingsmelding for fremtidens om
primærhelsetjenesten l legges frem 2015. I tillegg utarbeides det melding om kvalitet og
pasientsikkerhet og legemiddelmeling. Endringer i barnevernloven innebærer at kommunens
barneverntjeneste får et større faglig og finansielt ansvar for barneverntjenester. Oppgavene til det
statlige barnevernet (Bufetat) spisses og reduseres, og en rekke oppgaver på barnevernfeltet
overføres til kommunene. Nye statlige retningslinjer for jordmortjenesten medfører behov for å styrke
tjenesten.
Samhandlingsreformen videreføres, men regjeringen varsler endringer i de finansielle virkemidlene.
Kommunen får større ansvar for å hindre innleggelse på sykehus. Det er behov for et tverrsektorielt
folkehelsearbeid med økt helsefremmende innsats og tidlig intervensjon og Folkehelseloven stiller
bl.a. krav om tydeligere fokus på sosial ulikhet i helse og folkehelseaspektet i byplanleggingen.
Sørlandet sykehus har satt i gang et langsiktig planarbeid for utvikling av fremtidens sykehusdrift mot
2030 (Utviklingsplan 2030 med tilhørende ROS- og samfunnsmessig konsekvensanalyse).
Endringene som skisseres vil ha store konsekvenser for fremtidig oppgavefordeling mellom kommune
og sykehus, og vil legge føringer for hvordan fremtidens helsetilbud vil bli for befolkningen på Agder.
Igangsatt arbeid med speilmelding 2030 i helse- og sosialsektoren skal belyse konsekvenser, påpeke
utviklingstrekk og synliggjøre det fremtidige behovet for helhetlige helsetilbud i et kommunalt
perspektiv.
Det er en utfordring at kommunen forventes å overta stadig flere oppgaver både fra sykehus og det
statlige barnevernet samtidig som kommunen gjennom samhandlingsreformen og tilhørende lovverk
allerede er pålagt et betydelig større ansvar for forebyggende arbeid, rehabilitering og oppfølging av
brukere med kroniske og sammensatte lidelser. Den demografiske utviklingen forsterker tyngden av
dette ansvaret de kommende år, og vil kreve økt kompetanse og spesialisering innenfor flere fagfelt
innen omsorgstjenestene, samt endret samarbeid og kontakt med fastlege, pårørende og sykehuset.
Økningen i kroniske og kompliserte sykdomstilstander forsterker utfordringen ytterligere. Kommunen
står i en krevende situasjon og må prioritere forebyggende tiltak som utsetter behov samtidig som en
må sikre økt spesialisering i tjenestetilbudet for å kunne overta oppgaver som forventes overført fra
sykehuset.
3.2 Økonomiske rammebetingelser
Kristiansand kommune har i de siste årene hatt en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene
(skatt og rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold,
flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys, og
innbyggernes forventinger er også økende. Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive
løsninger, søke ny kunnskap og innovative tiltak i samarbeid med andre samfunnsaktører. Dette er
også forventet av regjeringen.
9
Hovedutfordringen til Kristiansand er at veksten i de frie inntektene har måtte blitt brukt til å betale
renter og avdrag på lån. Dette blir noe bedret i 4-årsperioden. Kristiansand hadde den nest høyeste
lånegjelden av de 10 største kommunene pr. innbygger (62 199 kr pr. innbygger) i Norge i 2013. Det
var bare Trondheim kommune som hadde høyere lånegjeld enn Kristiansand med 63 122 kr. pr.
innbygger. Veksten i lånegjelda fra 2012 til 2013 var imidlertid på 3,5 % i Kristiansand mot et snitt av
de andre kommunene på 6,0 %. Bystyret har som kjent vedtatt et tak på netto lånegjeld på 5,3
milliarder kr (2013 nivå). Lånegjelden i 2015 vil være på 5,24 milliarder kr, dvs. rett under taket.
I tillegg til rente og avdragsbelastninger blir ikke økningen i befolkningsveksten kompensert fullt ut. I
følge beregninger som KS har gjort vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke
driftsutgiftene med om lag 71 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med
landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for 2014. Av dette kan i gjennomsnitt om lag 32 mill.
kr årlig henføres til aldersgruppen 6-15 år, om lag 22 mill. kr til aldersgruppen 67 år og over, om lag
10 mill. kr til aldersgruppen 16-66 år og om lag 7 mill. kr til aldersgruppen 0-5 år.
Figur 4: Demografikostnader Kristiansand 1000 kr 2015-2020
Kilde: ASSS Kristiansandsrapport 2014
3.3 Omstilling og tilpasninger til kommunens rammebetingelser
Kristiansand kommune arbeider kontinuerlig med å effektivisere driften og har gjennomført betydelige
innsparingstiltak de siste årene. I forhold til allerede vedtatte innsparingskrav, er det i HP 2015-2018
vedtatt ytterligere innsparingskrav, samt reduksjon av innsparingskravet til skole:
Sektor
2015
Vedtatt innsparingskrav tidligere HP
Redusert vedtatt innsparing skole HP 2015-18
Nye vedtatte innsparingskrav HP 2015-2018
SUM
-14 850
-9 650
-24 500
10
2016
-20 550
2 000
-11 500
-30 050
2017
2018
-25 950
4 000
-14 950
-36 900
-25 950
4 000
-17 950
-39 900
Totalt vedtatte innsparingskrav er fordelt slik:
Sektor
2015
Oppvekstsektor - skole
Oppvekstsektor - barnehage
Helse- og sosialsektoren
Kultursektoren
Teknisk sektor og KE
Organisasjonssektoren
Økonomisektoren
Besparelse renhold
(ikke fordelt på sektorene)
Effekt sektorene energiprosjektet trinn 3
(fordelt på sektorene)
Effekt sektorene utvidelse av energiprogram 3
(fordelt på sektorene)
Redusert hotellkjøp
Trekk sektorfond
(0,5 mill. kr pr. sektor)
2016
2017
2018
-7 500
-750
-2 800
-900
-550
-900
-1 000
-10 000
-750
-2 800
-1 600
-2 750
-1 400
-1 500
-12 500
-750
-2 800
-2 600
-3 050
-1 950
-1 500
-12 500
-750
-2 800
-3 200
-3 250
-2 700
-1 500
-5 500
-5 500
-5 500
-5 500
-1 100
-2 300
-3 200
-3 200
-500
-950
-500
-2 550
-500
-4 000
-500
-30 050
-36 900
-39 900
-3 000
Totalt
-24 500
Det er innarbeidet en utvidelse av trinn 3 i ENØK-satsingen. Effektene av dette er innarbeidet i
innsparingskravene til sektorene.
Det må også tas hensyn til manglende kompensasjon for demografi for de fleste tjenester, noe som igjen
innebærer at innsparingskravet i realiteten er vesentlig større. Det gjelder i størst omfang for
omsorgstjenesten i 2015 og 2016. Det er i tillegg ikke lagt opp til å kompensere lønns- og prisveksten fullt
ut, men gi en kompensasjon tilsvarende det beløp kommunen mottar fra staten.
Det økonomiske opplegget som er fortsatt for svakt i begynnelsen av perioden, og rådmannen legger opp
til at det ved rulleringen av handlingsprogrammet 2016-2019 innarbeides ytterligere innsparingskrav for å
styrke kommunens økonomiske stilling samt øke bevilgningene til omsorgstjenestene. Det er startet opp
flere prosesser inneværende år som forventes å gi effekt ved neste rullering.
Rådmannen har i oktober 2014 lagt frem en rapport der det vurderes om det er grunnlag for å
konkurranseutsatte flere kommunale tjenester. Det innebærer en vurdering av potensiell netto besparelse
herunder om det er et velfungerende marked for tjenestene. I 2012 ble renholdet for 5 kommunale bygg
konkurranseutsatt. Det ga en besparelse på 1,3 mill. kr noe som utgjorde 48 % lavere utgifter enn renhold i
kommunal regi.
Det vil videre jobbes med å ta i bruk ny teknologi innen flere tjenester. Det er satt av midler til å utprøve nye
løsninger innen omsorgstjenestene, men det ligger også mange muligheter innen administrative tjenester.
Det er bl.a. satt av 3 mil. kr i året til økt selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv, samt økt satsing
på digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og tilgjengelig via ID-porten.
Nytt administrasjonsbygg vil også gi muligheter til stordriftsfordeler som til dels er innarbeidet i forslag til
handlingsprogram. Det vil ved rulleringen av handlingsprogrammet arbeides videre med å utnytte disse
mulighetene.
Rådmannen vil i større grad bruke kompetansen i egen organisasjon til å vurdere effektivitets og
innsparingspotensial for ulike tjenester fremfor innleie av eksterne konsulenter. Det er i 2014 etablert
interne team bestående av rådgivere fra personal, it og økonomi som sammen med respektiv enhet
foretar en systematisk gjennomgang av rutiner og systemer. Dette kan føre til omstillinger som vil gi
mere effektive løsninger og en slik gjennomgang vil samtidig styrke egenkontrollen.
11
4. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN
Dette kapitlet oppsummerer viktige områder fra sektorprogrammene hvor handlingsprogrammet følger
opp satsingsområdene og retningsmål i vedtatt kommuneplan «Styrke i muligheter 2011 – 2022».
4.1 Byen som drivkraft
«Kristiansand er et attraktivt landsdelssenter, kjennetegnet av høy kompetanse og nyskapende
næringsliv».
Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter
Framtidig vekst i Norge vil være betinget av vellykket byvekst. Kristiansands betydning som
landsdelssenter og som vekstkraft for regional utvikling på Agder vil stå sentralt i arbeidet med ny
kommunereform i perioden. Kristiansandsregionen må jobbe offensivt for å sikre at veksten fortsetter
og sørge for at regionen fortsatt har et attraktivt bo- og arbeidsmarked.
Strategisk næringsplan for Kristiansandsregionen har en bred tilnærming til næringsutvikling.
Kompetanse, innovasjon, attraktiv storbyregion, internasjonal konkurranseevne, transport og
infrastruktur og næringsarealer er pekt ut som regionens satsingsområder fremover. Prioritering av
tiltak vil skje i oppfølgende handlingsplanarbeid i 2015. Næringsarealreserven og boligreserven i
Kristiansand er god, med næringsarealreserve i størrelsesorden 40 år. Det skal gjøres en analyse og
oversikt over tilgjengelighet, status og kvalitet av næringsarealer i hele Kristiansandsregionen som del
av næringsplanarbeidet.
Kristiansand havn utgjør en viktig ressurs for lokalt og regionalt næringsliv. Forutsigbare rammer for
effektiv drift og utvikling på kort og lang sikt er viktig. To prioriterte arbeider er sentrale for havnens
rammebetingelser, kommunedelplan for Kvadraturen og Vestre havn - del 2 og avklaring av
arealbehov i Kongsgård-Vige. I tillegg vil større veiprosjekter i bymiljøavtalen, som plan for E39 fra
Gartnerløkka til Breimyr, ytre ringvei, Rv9, ny vei til Kjevik og regional plan for bussmetroen legge
viktige føringer både for havna og utviklingen av transportknutepunktet Kristiansand.
Kvadraturen med randsone er fortsatt et prioritert område for planlegging, drift og investeringer.
Koordineringsprosjektet for oppfølging av Kvadraturplanen videreføres. Riktig lokalisering av store
arbeidsplasser og stimulering av handel i Kvadraturen vektlegges sterkere. Byliv og aktiviteter er i
fokus. Videre utvikling av Odderøya som arena for produksjon og formidling av kunst og kultur er
sentralt i arbeidet med å legge til rette for ledende og attraktive kulturarenaer også i kommende
periode. Byens best besøkte kulturinstitusjon, hovedbiblioteket, oppgraderes og utvikles som sosial og
kulturell møteplass og læringsarena. I samarbeid med kunsthallen etablerer biblioteket en felles arena
for litteraturformidling, kunstformidling og samfunnsdebatt. Fortsatt lokalisering av Samsen kulturhus
på Vesterveien er avklart og en rehabilitering av bygget påbegynnes i perioden.
Utvikling av sykehus på Eg og utvikling av Universitetsbyen Kristiansand er to sentrale pågående
planprosesser. Ved å styrke disse institusjonene og samtidig styrke koblingen til Kvadraturen, vil også
Kvadraturen styrkes. Oppfølging av byanalysen Utviklingsplan 2040 vil spille en sentral rolle.
Kristiansand er en kunnskapsby med ledende kompetansemiljøer og et nyskapende næringsliv
Vedtatt handlingsplan for Universitetsbymeldingen prioriterer tiltak i samarbeid med UiA, høyskolene
og andre samarbeidsparter. Revisjon av handlingsplanen starter opp i 2015. Det er behov for å
systematisere og styrke kommunens samarbeid med UiA med flere av fagmiljøene og instituttene.
Kristiansands vertskapsrolle for å legge til rette for et allsidig, ledende og internasjonalt næringsliv skal
videreutvikles i tråd med satsingsområdene i ny strategisk næringsplan for regionen. Kommunens rolle
som pådriver for innovasjon er vektlagt. I dette arbeidet inngår internasjonale relasjoner. Kristiansand
medvirker til profesjonalisering av kunst- og kulturfeltet, legger til rette for å styrke
kompetansesentrene og bidrar til nyetableringer.
Næringsnær barnehage og skole tar i bruk entreprenørskap som læringsmetode i samarbeid med
lokale bedrifter og utdanningsaktører. Dette inngår i Knutepunkt Sørlandet og Agders felles satsing på
12
utdanning. Kommunen samarbeider med UiA om satsing på FLiK (inkluderende læringsmiljø for
aldersgruppen 0 – 16 år) gjennom følgeforskning og implementering av satsingen i lærerutdanningen.
Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft
Kristiansand samarbeider med UiA og næringslivet for å tiltrekke og rekruttere arbeidstakere til
regionen og om rekruttering og profilering av regionens og byens næringsliv nasjonalt og
internasjonalt. Oppfølging av universitetsbyens handlingsplan og byanalysen Universitetsbyen
Kristiansand – utviklingsplan 2040 er en viktig del av arbeidet. Kommunenes administrasjon og
politikere deltar i faste samarbeid med andre kunnskapsbyer om byutvikling.
Revidert strategi for likestilling i 2015 vil tydeliggjøre hvordan Kristiansand kan bli mer målrettet i
arbeidet med å mobilisere kompetanse gjennom økt likestilling og ved å dra nytte av ressursene i en
mangfoldig og flerkulturell befolkning.
Det er utstrakt samarbeid i regionen mellom sykehuset, universitet, forvaltningsnivåer og
forskningsmiljøer innenfor samfunnsutvikling, næringsutvikling, areal og transport og mer spesifikke
forsknings- og utviklingsprosjekter innenfor ulike tjenestetilbud, herunder bruk av teknologi og metoder
for innovasjon. Kristiansand har en sentral rolle i flere av samarbeidene. Dette bidrar både til bedre
tjenestetilbud til egne innbyggere og til regional forsterking, utvikling og profilering.
Kommunen prioriterer tilretteleggerrollen og samarbeid for utvikling av et fremtidsrettet sykehus for
regionen. Kristiansand vil ha en pådriverrolle i arbeidet med en felles regional helsemelding som skal
utarbeides i samarbeid mellom kommunene i regionen og helseforetaket. Målsetting med arbeidet er å
bidra til utviklingen av en kraftfull region som har mangfold og styrke til å utvikle samhandlingen på
tvers av forvaltningsnivåer. En ønsker å tydeliggjøre regionens muligheter til å innovere og skape
synergier som gir bærekraft til et fremtidsrettet og helhetlig helsetilbud.
4.2 Byen det er godt å leve i
«Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse»
Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet
Kristiansand vil følge med på innbyggernes helsetilstand på definerte indikatorer innenfor kategoriene:
demografi, helse, samfunnsdeltakelse, miljø og fysiske omgivelser, kompetanse, oppvekst og
skadeforebygging. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre data og gjøre kunnskapsgrunnlaget mer
tilgjengelig. I 2015 vil en ny visningsportal gjøre statistikker og analyser mer tilgjengelig.
Kommunen må utvikle innovative løsninger for å håndtere den demografiske utviklingen med kraftig
økning i andel eldre over 80 år fra 2020 og fremover. Omtrent på samme tidspunkt kommer en
markant økning i ungdomsgruppen 13-17 år. I denne og neste programperiode skal kommunen
utvikle, gjennomføre og evaluere tverrsektorielle tiltak rettet mot disse målgruppene, som skal ha
helsefremmende og forebyggende effekt. For familier, barn og unge som av ulike grunner har behov
for ekstra hjelp er det viktig med bistand i rett tid.
Kommunen må prioritere tiltak som forebygger og utsetter behov samtidig som en må sikre økt
spesialisering i tjenestetilbudet for å håndtere endringer i befolkningens sykdomsbilde, parallelt med
forventede omfattende oppgaveoverføringer fra sykehuset. Tett samhandling med sykehuset og andre
aktører må prioriteres for å sikre effektive og trygge pasientforløp. Kommunen vil utvikle
partnerskapsmodeller med sentrale samarbeidspartnere og vil vurdere fremtidige behov med tanke på
mulige synergieffekter i samhandling og lokalisering. For å håndtere økningen i kroniske og
kompliserte sykdomstilstander prioriterer kommunen tverrsektorielle informasjons- og opplæringstiltak
som setter den enkelte i stand til å mestre egen sykdom ved hjelp av familie og nettverk.
Kommunen styrker arbeidet med helsefremming og frisklivstjenester og organiserer tiltakene med økt
fokus på forebygging og mer systematisk arbeid. Frisklivssentralen utvikler stadig nye tiltak og utvider
de eksisterende for å nå flere inaktive grupper i befolkningen. Tiltakene må synliggjøres og
markedsføres for befolkning og aktuelle aktører. Kommunen vil styrke samarbeid med
folkehelsestudier og forskningsmiljø på UiA for å utvikle kunnskapsbasert praksis, forskning om
effektmålinger av levevanetiltak og evalueringer av metodebruk.
13
Arbeidet for å tilrettelegge for fortsatt økning av gang- og sykkeltrafikken, rekreasjon og friluftsliv,
allsidig idrett og fysisk aktivitet for alle byens innbyggere videreføres. Revisjon og oppfølging av
sykkelhandlingsplanen, gåstrategi-prosjekt, forbedret gangveinett og atferdsaksjoner for miljøvennlig
transport er eksempler på tiltak i planperioden.
Skolegårdene i Kristiansand er utformet som selvaktiviserende utemiljøer, og barnehagenes
uteområder opprustes over tid for å skape stimulerende aktivitets- og lekemiljø med anlegg for
grunnleggende bevegelser. Barnehager og skoler benytter naturområder i forbindelse med utegrupper og uteskole. Skolene følger opp statlig satsing med 2 timer ekstra fysisk aktivitet på
mellomtrinnet og stimulerer til at flere barn sykler og går til skolen.
Byens møteplasser og arenaer er sentrale for å legge til rette for aktiviteter som fremmer tilhørighet,
mangfold og mestringsopplevelser, utøvelse av fysisk aktivitet, ferdigheter og sosiale relasjoner.
Tjenestetilbud og produkter må sikre at alle har samme mulighet til å delta på ulike samfunnsarenaer.
Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter
Ungdata, levekårsundersøkelsen blant 8-10 klassene i Kristiansand, viser at psykisk uhelse er en
utfordring i ungdomsgruppen. Psykiske vansker er den vanligste årsaken til at unge faller utenfor
utdanning og arbeid. Det tverrsektorielle samarbeidet og samordnede tiltak for barn og ungdom som
står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv skal styrkes som en prioritert tverrsektoriell
oppgave knyttet opp mot folkehelsesatsingen i perioden.
Tilbud som praksis- og lærlingeplasser finnes i flere sektorer. I tillegg skal det gis tilbud til de som ikke
benytter seg av praksis- eller lærlingeplass f.eks. Gateakademiet, jobbskolen og alternative
skoletilbud. Det er et tett samarbeid mellom NAV og utdanningsmyndighetene for å redusere antall
unge utenfor skolegang, samt prosjekt med NAV- rådgivere på Tangen -og Kvadraturen videregående
skole. Ungdomstjenesten i helse- og sosialsektoren skal legge til rette for et tverrsektorielt
forebyggende arbeid med ungdom. Det skal sikres at ungdommer som trenger hjelp i tilknytning til
psykiske problemer, rusproblematikk eller sosiale utfordringer, får rask tilgang på tilpassede tjenester.
Kommunens satsing på tiltak for å forebygge «drop out» fra videregående skole rettes tydelig inn mot
grunnskolealderen for å sikre at elevene har nødvendige forutsetninger for å lykkes i videregående
skole. Satsingen som gir barn i lavinntektsfamilier mulighet til deltakelse i aktiviteter og tilbud på linje
med jevnaldrende videreføres med målrettede tiltak for de mest utsatte barna og familiene.
Kommunens satsing på økt kunnskap, læring og involvering skjer i regi av FLiK - Inkluderende
læringsmiljø, sammenhengende læringsløp. På lengre sikt skal også tiltakene gi effekt ved at flere
elever gjennomfører videregående skole. Satsingen er svært ambisiøs og krevende ved at alle
profesjonelle voksne i kommunale og private barnehager og i alle skolene deltar. Det satses på at
minoritetsspråklige voksne og barn skal få gode norskkunnskaper og at barn rekrutteres til barnehage.
Gode arenaer for kompetansebygging og talentutvikling på fritiden er en prioritert oppgave.
Gjennom kurs, workshops og kulturproduksjoner får mange innbyggere ny og spennende kunnskap.
Tilrettelegging av øvingslokaler og treningsarenaer innen idrett og ulike kulturuttrykk legger grunnlaget
for utvikling av evner og talenter. Gjennom en prioritering av talentutviklingsprogram ved kulturskolen
vokser det frem kunstnere på høyt nivå. Videre samarbeid med og utvikling av kompetansesentrene
innen film, visuell kunst, musikk og litteratur bidrar i stor grad til fremvekst av talenter.
Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet
Eksempelprosjekter som SMS (stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser) implementeres
fortløpende i planleggingen for å bidra til mer aktiv innbyggermedvirkning i planarbeid og
utviklingsarbeid i eget nærmiljø. Kvadraturprosjektet er en prioritert arena for medvirkning i planarbeid.
Gode lokaler og nærmiljøanlegg er en viktig rammebetingelse for frivillige tiltak i nærområdene.
Utviklingen av kulturarenaene Bragdøya og Odderøya gjøres med stor grad av frivilling innsats.
Sektorene ønsker en styrking og videreutvikling av samarbeidet med frivillig sektor. Særlig innenfor
arbeid rettet mot barn og unge, eldre, i forbindelse med folkehelsetiltak og tiltak rettet mot psykisk
helse og rusrelatert problematikk. Kommunen må i større grad legge til rette for at eldre kan engasjere
seg i frivillig arbeid. Det vurderes hvordan nye samarbeidsformer kan benyttes i arbeidet med frivillige
og ideelle organisasjoner. Målet er å sikre forutsigbarhet, trygge rammer og god rolleforståelse mellom
14
partene. Helse- og sosialsektoren har også et omfattende samarbeid med bruker- og
pårørendeorganisasjoner både når det gjelder planlegging og utvikling av tilbud. Opplegg med
leservenn brukes på flere skoler. Rådsorganene i barnehage og skole er en viktig ressurs som bidrar
til kvalitetsforbedring.
Likestilling er viktig for videre utvikling av byen og regionen, og det kan bidra til rekruttering av
nødvendig arbeidskraft i årene framover. Det vil også ha en positiv effekt på folkehelse og
levekår. Det må bygges videre på samarbeidet med andre kommuner, fylkeskommunene, statlige
instanser, frivillige organisasjoner og privat sektor for å fremme likestilling i byen og regionen.
Kristiansand har et bredt likestillingsperspektiv som omfatter både kjønn, etnisitet/religion,
funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Det arbeides videre med å legge
til rette for samfunnsdeltakelse på like vilkår for alle disse gruppene. I dette inngår å etablere aktuelle
dialogarenaer for strukturert dialog og samarbeid med den flerkulturelle befolkningen.
Likestillingsarbeidet i Kristiansand skal være en integrert del av det daglige arbeidet og et ansvar for
alle kommunens ledere. Implementering av modellen er i gang, og vil ha fortsatt høy prioritet i 2015.
Utarbeidelse av en felles strategi for hvordan kommunen skal arbeide for økt likestilling, inkludering og
mangfold ferdigstilles på nyåret 2015. Strategien vil omfatte kommunens roller som samfunnsutvikler
og forvalter, tjenesteyter, arbeidsgiver og demokratisk arena og skal samordnes med LIM-planen
(Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2015-2027).
Kommunen deltar i «Gender Mainstreaming at Local Level», et nordisk KS-prosjekt som omhandler
hvordan likestillingsarbeidet praktisk kan integreres i kommunenes daglige virksomhet.
Implementering av kommunens nye likestillingsstrategi, oppfølging av LIM-planen og hvordan
kommunen kan nyttiggjøre seg erfaringene fra KS-prosjektet, vil ha høy prioritet.
Innbyggerne er i arbeid og aktivitet
Utviklingen i arbeidsmarkedet er avgjørende for hvilke tiltak NAV til enhver tid prioriterer for å
motarbeide de negative følger en økning i ledigheten får for ulike grupper i befolkningen.
Arbeidsmarkedet viser nå en stagnasjon, noe som særskilt rammer grupper med minst
arbeidserfaring. NAV viderefører storsatsningen på rekrutteringsbistand til bedrifter. Det er avgjørende
å få drahjelp av bedrifter til å få arbeidssøkere ut i jobb. NAV vil prioritere å synliggjøre overfor
bedrifter, hvilke muligheter som finnes i NAV sine virkemidler for å få de som står et stykke unna
arbeidslivet ut i arbeid og/eller aktivitet.
Hovedoppdraget til NAV er å øke overgangen til arbeid og aktivitet med oppfølging av de grupper som
står utenfor arbeidsmarkedet, samt bosetting og integrering av nyankomne flykninger. Prioriterte
målgrupper er ungdom under 25 år, langtidsledige og innbyggere med innvandrerbakgrunn. I lys av
fattigdomssatsningen og forebyggingsperspektivet vil enslige forsørgere og barnefamilier også inngå
som satsningsområder i perioden. Gjennom introduksjonsprogrammet og andre tiltak stimuleres
voksne innvandrere til arbeid eller kvalifiserende utdanning.
Kristiansands innbyggere har gode boforhold
Boligprogrammets reserve som kan realiseres innenfor en tidsramme på 1 – 2 år er anslått til å være
ca. 2000 boliger. Kommunens vedtatte målsetting i utbyggingspolitikken om en mulig årlig
tilrettelegging av 800 boliger kan dermed ivaretas. Forutsetning for å kunne sikre en høy realisering er
at kommunen etter hvert må ta et større ansvar for planlegging og gjennomføring av felles
infrastrukturtiltak. Dette omfatter tiltak knyttet til fortetting og transformasjonsområder.
Uegnet bolig og utrygge bomiljø bidrar til å øke levekårsforskjeller. Et strategisk boligarbeid er et godt
verktøy for å utvikle hensiktsmessig samhandling mellom kommunale og private aktører.
Tverrsektoriell samhandling på boligområdet prioriteres i perioden. Kristiansand deltar i flere ulike
storbyforskningssamarbeid for å styrke kompetansen om boligbehov og som aktør i et urbant og
regionalt boligmarked. Et mer tverrfaglig boligsosialt arbeid kan bedre integreringen av innbyggere
som av ulike årsaker har utfordringer med å skaffe seg bolig og bevare et boforhold. Kristiansand
kommunes deltakelse i Husbankens utviklingsprogram er et sentralt virkemiddel i perioden.
Det er utfordrende å sikre at kommunen har differensierte boliger til ulike målgrupper som ikke klarer å
skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet. Dette krever god planlegging både når det gjelder
15
areal, bygningsmessige forhold og individuelt tilpassede tjenester. Vurdering av egnede boliger og
tomter til disse målgruppene er et arbeid som videreføres i perioden.
Utprøving og økt bruk av teknologi innen omsorg og helse kan lede til store endringer i arbeidsformer
og gi nye løsninger for fremtidens bomiljø, boligbehov og boligløsninger. Dette utviklingsarbeidet vil bli
videreført og styrket i perioden, og vil påvirke fremtidig utbyggingsbehov for blant annet
omsorgsboliger. Det samme gjelder den private boligbyggingen rettet mot eldre som målgruppe. Det
skal foretas kartlegginger og nye beregninger som tar hensyn til de ulike påvirkningsfaktorene.
Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde
Kommunen har fokus på oppgradering, videreutvikling og etablering av kulturarenaer i lokalområdene
tilpasset dagens og fremtidens behov. Dette gjelder både den kulturelle og fysiske utfoldelsen til byens
innbyggere. I 2015 ferdigstilles Hellemyr flerbrukshall og i 2017 får Roligheden gård på Lund en
fullverdig bydelshusløsning gjennom oppgradering av det gamle våningshuset. En god drift av
anleggene i lokalområdene er en sentral tjeneste, samtidig er det viktig at etablering av anlegg
videreføres i nye boligområder. Utfordringene her er spesielt knyttet til østsiden av byen.
Arbeidet med prioriterte bomiljøfaktorer styrkes og grøntstrukturen videreutvikles. Prioriterte områder
er avstand til lekeplasser, dagligvare, trafikksikkerhet og universell utforming samt utvikling av den
blågrønne strukturen som nærmiljøparker, nærturområder. Dette inngår også som del av
folkehelsesatsing innenfor urbant friluftsliv og ivaretakelse av folkehelse i planlegging.
Systematisk kunnskapsinnhenting og analyse av kriminalitetssituasjonen står sentralt i arbeidet med å
forebygge kriminalitet og gjøre byen trygg. Ungdata - undersøkelser supplert med Trendrapporten gir
kommunen et godt kunnskapsgrunnlag om hvor innsatsen bør settes inn i et kriminalitetsforebyggende
perspektiv og vil bli prioritert videre. Fra 2015 vil en ta i bruk av perspektivanalyser/ fremtidsanalyser.
Sentrum er området der ungdom begår flest lovbrudd. Det er behov for økt fokus på problematikken.
Kommunens sterke fokus over tid, på å forebygge ungdomskriminalitet gjennom systematiske og
tverrsektorielle metodiske tilnærminger, har gitt resultater. Det er nå en markant nedgang i
aldersgrupper under 18 år, men det er en spesiell utfordring knyttet til noen ungdommer som har
begått et høyt antall lovbrudd – såkalte «gjengangere». Antall lovbrudd begått av ungdom mellom 1825 år har derimot vært stabilt høyt de siste fire årene, noe som bidrar til at Kristiansand er i tetsjiktet
for anmeldte lovbrudd. Tilegnet erfaringer og kompetansen for unge under 18 blir vurdert å videreføre
for denne målgruppen. Kommunen vil legge til rette for en god implementering av ny ungdomsstraff i
samarbeid med konfliktrådet, politiet og et tverrsektorielt apparat for å redusere utfordringer knyttet til
«gjengangere».
De siste årenes samarbeid for å forhindre fremvekst av høyreekstreme grupper har vært vellykket.
Arbeidet skal fortsatt ha prioritet, da spesielt mc-kriminalitet. Forebygging av radikalisering og voldelig
ekstremisme er blitt mer aktualisert. Kommunen arbeider aktivt i samarbeid med politi og andre
relevante partnere for å forebygge og motvirke radikaliseringsprosesser på et tidlig tidspunkt.
Kristiansand vil delta i et storbynettverk med fokus på erfaringsdeling vedrørende forebygging av
voldelig ekstremisme i nært samarbeid med PST, KS og KRÅD (kriminalitetsforebyggende råd).
Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø
Kommunens arbeid med kjøp eller sikring av friluftsområder for rekreasjon, nærturområder, korridorer
og markaarealer videreføres. Plan for ny sykkelekspressvei fra Dyreparken til Andøykrysset vil være
på plass i planperioden og delprosjektene gjennomføres gjennom bymiljøavtalen.
Flere av kommunens eiendommer som skal transformeres ligger i gamle industriområder der grunnen
er forurenset. Erfaringer fra tidligere prosjekter viser at det ikke settes av nok midler til å håndtere
massene. Det vurderes derfor å etablere et fond. Dette sammen med et videreutviklet aktsomhetskart
med oversikt over områder med forurenset grunn vil gi en bedre håndtering for kommunen. Høsten
2014 starter arbeidet med revisjon av kulturminneplanen fra 1990 som er retningsgivende for
kommunens areal- og utbyggingspolitikk innenfor kulturminnevern.
16
Nyskapende by med urbane kvaliteter, pulserende kulturliv og internasjonalt mangfold
Kristiansand har en sterk kulturell grunnmur som legger til rette for mangfoldige kulturopplevelser og
bidrar til inkludering og økt kulturell kapital. Gjennom tilrettelegging i form av arenaer, utstyr, tilskudd
og bemanning fremstår det daglige tilbudet på kulturarenaene som solid og av høy kvalitet, noe som
er helt nødvendig da deltakelse fra innbyggerne på disse arenaene er frivillig. Målet for perioden er å
opprettholde både besøkstall og kvalitet. I dette ligger god dialog med brukerne, åpenhet for mangfold
og evnen til fornying. Det er relasjonen mellom kommunen som tilrettelegger og brukerne som utøvere
eller deltakere som sikrer tilbudenes bærekraft. Over ti prosent av byens innbyggere har utenlandsk
bakgrunn. De skal i enda større grad involveres gjennom dialog for å gjøre byen mer åpen, mangfoldig
og preget av internasjonal orientering.
4.3 Klimabyen
Kristiansand er klimanøytral i år 2050 og har et næringsliv som er ledende innen fornybar energi og
effektivisering».
Kristiansand har en klimavennlig bystruktur
Utviklingen av Framtidens bydel «Bjørndalen» står sentralt i perioden. Bydelen skal gjenspeile
satsingsområdene; arealbruk og transport; forbruk og avfall; energi i bygg; og klimatilpasning.
Samtidig skal det legges vekt på universell utforming, velferdsteknologi, kriminalitetsforebygging,
mangfold og godt bymiljø. «Bjørndalen» blir et utstillingsvindu og inspirasjon for fremtidige
byutviklingsprosjekter. Innovasjon og forskning bidrar til utviklingen av nye og fremtidsrettede
løsninger, og kommunen har en rolle som tilrettelegger og vil bidra i forskningsarbeidet.
Sentrale tiltak når det gjelder klimatilpasning er å følge opp gjennomført kartlegging av rasrisiko, øking
av fornyingstakten på vann- og avløpsnettet, samt separering av ledningsnettet i Kvadraturen. Det må
fortsatt fokuseres på reduksjon av overvannmengden som tilføres ledningsnettet, og «blågrønn-faktor»
vil tas i bruk som er ledd i klimatilpassingsarbeidet.
Kristiansand har et klimavennlig transportsystem
Fortetting, klimavennlig beliggenhet og miljøvennlig transport er sentrale tema når områder for bolig og
næring skal etableres eller videreutvikles. Det vil bli gjennomført et arbeid med å prioritere utbyggingsrekkefølge og revisjon av arealpolitikken i regional plan for Kristiansandsregionen. Tiltak for oppfølging
av bymiljøavtale og for å nå målene i ny belønningsavtale prioriteres. Kommunen skal stimulere til økt
bruk av miljøvennlig transport gjennom forbedringer av sykkel- og gangvegnettet, videreutvikling av
sykkelekspressveien og godt kollektivtilbud. Det skal utarbeides retningslinjer for mobilitetsplan som
grunnlag for beslutning om lokalisering av nye virksomheter med mange arbeidsplasser. Kommunen
viderefører arbeidet med å etablere gode indikatorer for grad av oppnåelse av klimamålene.
Kristiansand er ledende når det gjelder klimavennlig byutvikling og byggevirksomhet
Kristiansand kommune prioriterer å ta i bruk nye energikilder. Dette gjør kommunen for å være i
forkant av fremtidige energikrav til offentlige bygg, og for å stimulere til utviklingen av et marked for
fornybare energiløsninger. Solenergi er et konkret satsningsområde i denne sammenheng. Gjennom
kommunens energiprosjekt for kommunale bygg oppnås inntil 33 % reduksjon i energiforbruket
allerede i 2016. Gjennomført mulighetsstudie om energieffektivisering skal følges opp.
Rådhuskvartalet er etablert som et forbildeprosjekt i Framtidens byer, og vil i et livsløpsperspektiv ha
53 prosent lavere klimagassutslipp sammenlignet med referansebygg. Relevant kompetanse fra dette
prosjektet tas med inn i fremtidig kommunale prosjekter.
Sørlandet er en ledende region internasjonalt når det gjelder fornybar energi og energieffektivisering
Kristiansand kommune jobber kontinuerlig for å redusere klimagassutslippene fra egen drift. Fra 2014
er kommunens drift klimanøytral, og gjennom god klimaledelse og tverrsektorielt arbeid med ulike
klimatiltak, øker kommunens bevissthet og kompetanse knyttet til utviklingen av en stadig mer
klimavennlig kommunal drift.
Klimavennlig drift og forvaltning, tilrettelegging for innbyggere og næringsliv
Grønt Senter vil være sentralt når det gjelder klimasatsing rettet mot befolkning, næringsliv og
forvaltning. Et godt samarbeid med næringslivet er viktig i denne sammenheng. Vedtatt klimaplan for
Knutepunkt Sørlandet følges opp og revideres i løpet av perioden, og kommunen vil bidra aktivt i
17
oppfølging av satsingsområdet «Klima: Høye mål – lave utslipp» i Regionplan Agder 2020.
Kommunen vil ha fokus på klima- og miljøvennlige innkjøp, og det stilles miljøkrav i alle kommunens
anskaffelsesprosesser.
4.4 En organisasjon i utvikling
4.4.1 Rammebetingelser
I vedtatt kommuneplan 2011-2022 fremgår følgende mål (”slik vil vi ha det”) og strategier for å nå
målet (”slik gjør vi det”):
Mål:

Kommunens økonomiske handlefrihet skal økes og sikre et så godt velferdstilbud for
kommunens innbyggere som mulig innenfor de økonomiske rammer.
Slik gjør vi det:
 Tilpasse driftsnivå, på kort og lang sikt, til inntektsrammene. Investeringene finansieres i
større grad av egne midler. Det tilstrebes en netto resultatgrad på minimum to prosent, dvs.
om lag 110 mill. kr.
Bystyret har vedtatt følgende overordnede måltall for økonomistyring i Kristiansand kommune:
1. Kommunens korrigerte netto driftsresultat bør være på 2 % av driftsinntektene dvs. om lag
110 mill. kr.
2. Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum
driftsinntekter.
3. Det settes et tak på netto lånegjeld tilsvarende planlagt lånegjeld i 2013 dvs. 5,3 milliarder
kroner.
4. Avkastingen på Energiverksfondet ut over budsjettert nivå (nominell vekst på 3,5 %) avsettes
som buffer inntil det er opparbeidet en buffer på 10 % av fondets størrelse.
5. Akkumulert premieavvik minus avsatte midler på fond for amortisering av premieavviket,
opprettholdes på nivået i 2011 (243,5 mill. kr).
Korrigert netto driftsresultat (korrigert netto driftsresultat/sum driftsinntekter)
Kommunens korrigerte netto driftsresultat (netto driftsresultat korrigert for bruk/avsetning til bundne
fond) skal det enkelte år i handlingsprogrammet som et minimum alltid være positivt. I henhold til
kommuneplanen bør det være på 2 % av driftsinntektene det vil si om lag 110 mill. kr. Det vurderes
ikke som realistisk i denne perioden dersom ikke rammebetingelsene (for eksempel vekst i frie
inntekter, rentenivået, pensjonsutgifter og avkastning) endres vesentlig.
Det er vedtatt en strategi der korrigert netto driftsresultat økes gradvis til 2 % av driftsinntektene. Det
viktigste virkemiddelet for å nå dette målet, er å redusere netto lånegjeld. Dette vil gradvis lette presset
på driften og gi en mulighet for å nå målet om økt netto driftsresultat. I vedtatt handlingsprogram økes
korrigert netto driftsresultat fra 19,3 mill. kr i 2015 til 65,9 mill. kr i 2018 det vil si til om lag av 1,1 % av
driftsinntektene.
18
Figur 5: Korrigert netto driftsresultat 2009-2018 (i mill. kr)
Mål: 2 % av
inntektene
120,0
100,0
80,0
60,0
40,0
20,0
0,0
2009
2010
2011
2012
2013
2014*
2015
2016
2017
2018
*Anslag 2014
Størrelse på det sentral disposisjonsfondet
Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. Det
vurderes som realistisk i denne perioden. Det er planlagt et nivå på om lag 100 mill. kr i 2018 og det vil
ved rulleringen av handlingsprogrammet gjennomføres ytterligere effektivisering av driften.
Prognosen på sentralt disposisjonsfond pr. 31.12.2014 (rådmannens tilleggsinnstilling til HP 15-18) er
på om lag 9,8 mill. kr. Fondet blir tilført 3 mill. kr fra sektorene i 2015 som et ledd i
innsparingstiltakene, men er tilnærmet tappet i 2015.
Situasjonen bedrer seg noe fra og med 2016 der det avsettes 14,3 mill. kr, i 2017 avsettes det
ytterligere 36,7 mill. kr og i 2018 kan det avsettes 47,7 mill. kr. Samlet gir dette opplegget en økning i
det sentrale disposisjonsfondet i perioden på 88,1 mill. kr (101 mill. kr inkl. fond fra 2014).
Figur 6: Sentral disposisjonsfond 2007-2018
140
Mål = 110 mill. kr
120
100
mill. kr
80
60
40
20
0
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
*Anslag 2014
19
Netto lånegjeld
Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste årene økt
betydelig. Bystyret har vedtatt et tak på netto lånegjeld på 5,3 milliarder kr.
Dersom den foreslåtte investeringsrammen vedtas, vil netto lånegjeld i 2015 så vidt være under
bystyrets tak for lånegjelden (5, 239 milliarder kroner). Dette er noe nedgang fra 2014. I 2018 vil netto
lånegjeld være på 5,259 mill. kr. som bare er 41 mill. kr under lånetaket.
I vedtatt handlingsprogram 2015-2018 øker netto lånegjeld med 20 mill. kr nominelt fra 2015 til 2018. I
faste priser reduseres netto lånegjeld med 355,6 mill. kr.
Figur 7: Netto lånegjeld 2008-2018 (i mill. kr)
Mål < 5,3 mill. kr
5 500
5 000
4 500
4 000
3 500
3 000
2 500
2 000
Netto lånegjeld
Tak på netto lånegjeld
Energiverksfondet – buffer
Energiverksfondet er ved inngangen til 2014 på 672,1 mill. kr. Det er budsjettert med en nominell
avkastning på 5,3 % og at fondet tilføres et beløp tilsvarende prisstigningen. Aksjemarkedet svinger
og bykassen er sårbar i år der avkastningen er svakere enn budsjettert (for eksempel i 2008 og 2011).
Det ble derfor fra 2012 opprettet et bufferfond som skal tilføres midler i år der realavkastningen er
høyere enn budsjettert. I 2012-13 ble det avsatt 21,7 mill. kr til fondet. I 2. tertialrapport var det
forventet en avkastning på årsbasis som ville gi ytterligere 2 mill. kr til fondet. Aksjemarkedet har i
oktober falt dramatisk og dersom aksjemarkedet ikke bedres vesentlig vil det det bli nødvendig å bruke
av bufferfondet i 2014.
Målet om å opprettholde realverdien fra opprettelsen samt å avsette meravkastning i forhold til
budsjett, er fulgt opp. Dette gir kommunen er betydelig reserve som kan brukes dersom den
økonomiske situasjonen endrer seg dramatisk.
Akkumulert premieavvik og avsatte fondsmidler
For omtale av ordningen med premieavvik vises til rådmannens forslag til handlingsprogram 20152018 kapittel 7.7.
For likviditeten er det negativt at premieavviket øker betydelig og at årlig amortisering er lavere enn
positivt premieavvik de første årene. Ideelt sett burde alt tidligere netto premieavvik blitt avsatt til
20
disposisjonsfond for å unngå at likviditeten ble tappet. Med den svært vanskelige budsjettsituasjonen
kommunen har hatt de senere årene, har dette dessverre bare delvis vært mulig å få til.
For ikke å svekke likviditeten ytterligere anbefales det et mål om å opprettholde akkumulert
premieavvik minus avsatte fondsmidler på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Dette måles nåes i 2017, men
i 2015 og 2016 er akkumulert premieavvik henholdsvis 36,9 mill. kr og 11,9 mill. kr.
Figur 8: Akkumulert premieavvik minus fond 2007-2018 (i mill. kr)
300,0
Mål = 243,5 mill. kr
250,0
200,0
150,0
100,0
50,0
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014* 2015 2016 2017 2018
*Anslag
4.4.2 Arbeidsgivervirksomheten
I henhold til Kommuneplanen skal Kristiansand kommune ha omdømme som en fremtidsrettet,
kompetent og inkluderende organisasjon. Ledere i Kristiansand skal ha tillit til sine medarbeidere og gi
rom for frihet, initiativ og medbestemmelse. Det forventes at medarbeiderne møter brukere med tillit og
respekt, og tar ansvar for egen og andres trivsel (Arbeidsgiverpolitisk plattform 2013).
Rekruttere og beholde medarbeidere:
Utfordringsbildet:
 Fortsatt stor andel som jobber deltid jfr. årsrapporten for 2013; 68 % av kvinnene og 33 % av
mennene.
 Noen yrker er det fortsatt utfordrende å rekruttere til. Det gjelder blant annet innenfor
ingeniøryrker som vei og trafikk. På lengre sikt kan det bli vanskeligere å rekruttere og
beholde kvalifiserte medarbeidere i yrker som sykepleier, hjelpepleiere og lærere.
Mål i Kommuneplanen:
 Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige arbeidstakere og bidra til at
medarbeidere i alle livsfaser kan finne seg til rette i organisasjonen.
Tiltak i perioden:
 Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger. Skape en heltidskultur i organisasjonen.
 Øke kunnskapen i organisasjonen om kommunens ordninger for medarbeidere i ulike livsfaser
ved å informere på sektorenes ledermøter.
 Fokus på å beholde og rekruttere til fagområder som vi har vanskeligheter med å rekruttere til.
21
Likestilling, inkludering og mangfold:
Utfordringsbildet:
 68 % av kvinnene jobber deltid. Særlig høyt i Helse- og sosialsektoren.
 Skjev kjønnsfordeling på arbeidsplassene i kommunen (77 % kvinner), spesielt i barnehage
(95 %), grunnskole (73 %), helse- og omsorg (86 %) og teknisk (26 %)
 Lav andel enhetsledere med etnisk minoritetsbakgrunn.
 Lav andel medarbeidere med minoritetsbakgrunn og med redusert funksjonsevne.
Mål:
 Jobbe strukturert for å oppnå høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold.
 Kvinner og menn har likeverdige arbeids-, lønns- og utviklingsmuligheter.
 Kvinners stilling er styrket, spesielt når det gjelder opprykksmuligheter og rekruttering til
selvstendige og ledende stillinger.
 Ingen diskriminerende og krenkende holdninger og handlinger på arbeidsplassene.
 Flere personer med minoritetsbakgrunn og personer med funksjonsnedsettelse har stillinger
på alle nivåer i kommunen.
Tiltak i perioden:
 Sørge for økt kompetanse i organisasjonen innenfor området.
 Motivere kvinner til større stillingsprosent.
 Vurdere interne praksisplasser (i samarbeid med NAV) spesielt for personer med
minoritetsbakgrunn og unge personer med redusert funksjonsevne (jfr. IA-avtalens delmål 2).
 Vurdere tiltak for å rekruttere flere med minoritetsbakgrunn til lederstillinger.
 Vurdere tiltak for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte yrker som f.eks. barnehager og
sykehjem.
Leder- og kompetanseutvikling:
Utfordringsbildet:
 Det er en utfordring å sikre og utvikle kompetanse relatert til arbeidskraftbehovet og
eksisterende og nye oppgaver for kommunen.
 For lite fokus på å utarbeide og følge opp kompetanseplaner i enkelte sektorer/enheter, jfr.
Medarbeiderundersøkelsen.
 Enkelte sektorer opplever en økende etterspørsel etter kompetanse om kulturforståelse og
arbeid med innvandrergrupper som fremmer integrering.
Mål i kommuneplanen (sammenfattet):
 Lederne har kompetanse gjennom relevante lederopplæringsprogrammer
 Kommunenes medarbeidere har kompetanse til å møte aktuelle utfordringer
Tiltak i perioden:
 Intensivere arbeidet med å utarbeide strategiske kompetanseplaner på enhetene.
 Videreutvikle lederopplæringsprogram.
 Vær aktivt i forhold til å søke samarbeid med kunnskapsinstitusjoner, forskningsmiljøer og
næringsliv, samt systematisk bruk av ressurspersoner i egen organisasjon.
 Vurdere å igangsette sektorovergripende kompetanseutvikling om kulturforståelse og arbeid
med innvandrergrupper som fremmer integrering.
Helsefremmende arbeidsmiljø:
Utfordringsbildet:
 Kommunen har hatt et sykefravær mellom 8 % - 9 % de siste årene. Særlig blant kvinner er
fraværet høyt.
 Regler og rutiner i forbindelse med HMS, IA-arbeid og sykefravær mangler noe oppdatering.
 Ansatte melder at ledere må bli flinkere til å følge opp medarbeiderundersøkelsen.
22
Mål i kommuneplanen:
 Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i eget arbeid. Ha et
helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt for å få ned sykefraværet.
Tiltak i perioden:
 Øke kompetansen hos lederne på forebygging av sykefravær og oppfølging av de som blir
sykmeldte.
 Planlegge, gjennomføre og følge opp medarbeiderundersøkelse i 2015.
 Utarbeide IA-tiltaksplaner for å øke jobbnærværet.
 Vurdere å etablere ordning for å kunne ansatte flere med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen
delmål 2.
 Lage plan for å øke kompetansen og få iverksatt et mer systematisk og samordnet HMS- og
IA-arbeid i kommunen.
Etiske retningslinjer
Utfordringsbildet:
 Som forvalter av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til den enkelte ansatte og
folkevalgtes etiske holdning i sitt virke for kommunen.
Mål i etiske retningslinjer:
 Kristiansand kommune legger stor vekt på redelighet, ærlighet og åpenhet i all sin
virksomhet. Alle ansatte og folkevalgte har et ansvar for at dette prinsippet etterleves.
Tiltak i perioden:
 Ta i bruk metoder og verktøy for utvikling av etisk bevissthet hos kommunens medarbeidere
En organisasjon i utvikling
Status
2013
Nr. Periodemål
1
Mål
2016–18
Rekruttere og beholde
Rekruttere og beholde god arbeidskraft.
Indikatorer:
Andel medarbeidere i heltidsstillinger.
 Kvinner
 Menn
Stolthet over egen arbeidsplass.
2
Mål
2015
41 %
32 %
67 %
45 %
35 %
69 %
55 %
40 %
75 %
4,9
5,0
5,0
77 %
23 %
75 %
25 %
73 %
27 %
58 %
42 %
56 %
44 %
55 %
44 %
Likestilling, inkludering og mangfold
Høyere grad av likestilling, inkludering og mangfold.
Indikatorer:
Kjønnsfordeling mellom kvinner og menn.
 Kvinner.
 Menn
Kjønnsfordeling mellom kvinner og menn i lederstillinger
(enhetsledere):
 Kvinner
 Menn
23
Status
2013
Nr. Periodemål
3
50 %
4,3
70 %
4,5
100 %
4,7
8,3 %
5,0
5,1
4,6
110
8%
5,1
5,2
4,8
115
7,7 %
5,1
5,2
5,0
120
0
70 %
100 %
Helsefremmende arbeidsmiljø
Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få
ned sykefraværet. Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og
medbestemmelse i eget arbeid.
Indikatorer:
Sykefravær i % av årsverk:
Innholdet i jobben (MU):
Samarbeid og trivsel med kolleger (MU):
Organisering av arbeidet (MU):
Antall utprøvingsplasser i kommunen:
5
Mål
2016–18
Leder- og kompetanseutvikling
Lederne og kommunens medarbeidere har kompetanse til å
møte aktuelle utfordringer.
Indikatorer:
Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner er økt.
Faglig og personlig utvikling (MU).
4
Mål
2015
Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens
virksomhet.
Indikator:
Andel enheter som har gjennomgått de etiske retningslinjene.
*MTU (Medarbeidertilfredshetsundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år. 2011, 2013 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best.
4.4.3 Drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester
Kommunikasjon og informasjon til og mellom kommunen og innbyggerne
Ny portal for Kristiansand er under utvikling. Oppgraderingen av nettsiden vil gi god tilgjengelighet
fra mobiltelefoner, nettbrett og PC og bedre presentasjon av tjenestene. For å få størst mulig gevinst
av at stadig flere innbyggere benytter seg av vår tjenester på nett må man arbeide videre med digitale
skjemaer og integrering av elektroniske skjemaer i fagsystemer.
SvarUt er en løsning KS har etablert for å kunne sende utgående post fra kommunen i et elektronisk
format og for å innføre sentralisert løsning for utsending av vanlig brevpost. Denne løsningen er
planlagt iverksatt for kemnerkontoret og plan- og bygningsetaten og forventes å gi økonomiske
besparelser i tillegg til bedret service overfor brukerne. Kristiansand statistikken/Statistikk-portalen blir
tilgjengelig på den nye portalen og vil gi publikum tilgang til analyser og indikatorer som baserer seg
på utvalgt statistikk.
Interne teknologiske effektiviseringstiltak
I 2014 ble KR-IKT, Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste etablert, bestående av
kommunene Birkenes, Lillesand, Iveland, Sogndal og Kristiansand kommune. Kristiansand har
ledelse- og arbeidsgiveransvar for alle ansatte og drift i KR-IKT og derav hovedansvaret for dette
samarbeidet. I perioden vil det være mye aktivitet på IKT, gjennom oppgradering av eksisterende
systemer, felles arkitektur og standardisering av fagsystemer. Nye og mer effektive IT- og
nettverksløsninger er nødvendige for å gjøre de kommunale tjenestene effektive og gode.
24
KR-IKT-samarbeidet har et stort ansvar i tilrettelegging og utvikling av automatisering gjennom SVARut prosjektet. I tillegg er det generell fokus på digitaliseringsarbeidet, både gjennom digitale skjema og
integrering av disse med fagsystemene i kommunen.
Det har vært og vil fortsatt være stort fokus på digital overføring av data i og mellom enheter i
kommunens administrasjon. Også transaksjoner med leverandører ønskes mest mulig som
elektronisk overførte data.
Bestillinger ønskes via e-handel og leveranser ønskes fulgt av digitale fakturaer. Det er nå en
tilpasning i markedet i retning mot hel-elektroniske transaksjoner og Kristiansand kommune er rustet
for å ta del i denne utviklingen. Det er videre stadig fokus på nye løsninger og mer tilpasset flyt i og
mellom lønnssystem, personalsystem, turnussystem mm. Det er allerede etablert mobile løsninger i
forbindelse med bestillinger i e-handel og anvisning av regninger.
Innkjøpsstrategien revideres inneværende år. Det legges opp at andel bestillinger gjennom e-handel
økes betydelig. Dette gir økt kvalitet i bilagsbehandlingen og redusert ressursbruk samlet sett for
kommunen.
4.4.4 Samfunnssikkerhet
Overordnet helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
Forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav om at kommunen skal jobbe helhetlig med
samfunnssikkerhet. Dette gjelder på det forebyggende plan, med krav om en overordnet helhetlig
risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for aktuelle uønskede hendelser som kan inntreffe i
kommunen.
Kommunens beredskapssekretariat har i 2014 igangsatt arbeidet med å revidere nåværende ROSanalyse som sist var revidert i 2010. Arbeidet er forankret i rådmannens ledergruppe og i møte i
kommunens beredskapsråd våren 2014. Revisjon av ROS-analysen er mer omfattende enn først
antatt, og vil som forskriften krever være ferdig revidert innen ny planstrategi vedtas innen et år etter
neste kommunevalg.
Kommunen har sammen med Universitetet i Agder i 2014 søkt på flere prosjekter for å styrke
planlegging for bedre samfunnssikkerhet. Prosjektene retter seg mot å ha en mer systematisk
tilnærming til begrepet «resilience», som er et uttrykk for vid forståelse av samfunnets robusthet mot
ulike ulykker og krisehendelser.
Beredskapsplaner
Plan for overordnet krisehåndtering sikrer at kommunen har en koordinert beredskap mellom sektorer
for å kunne håndtere aktuelle situasjoner som ikke tjenestene i ordinær drift er rustet for å håndtere
egenhendig.
Planen er i kontinuerlig utvikling, og holdes fortløpende oppdatert. Kommunen reviderer også
planverket for å kunne etablere et «evakuerte og pårørendesenter», etter nye føringer og innspill fra
politiet og fylkesmannen fra våren 2014.
Øvelser
I 2015 planlegges en øvelse for kommunens kriseledelse med stabsfunksjoner, for å prøve ut aktuelle
beredskapsfasiliter i det nye rådhuskvartalet.
Samvirke
Kommunen har i samfunnssikkerhetsarbeidet nå stort fokus på å utvikle samarbeid og samvirke med
relevante og aktuelle samarbeidsaktører. Dette gjelder både offentlige etater og private virksomheter,
og bidrar til å styrke nettverk og etablere beredskapssamarbeid.
25
5. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING AV DRIFTSBUDSJETT OG
INVESTERINGER
5.1 Fordeling av disponible inntekter – budsjettskjema 1 A
Budsjettskjema 1A - drift
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
I 1000 kr i faste priser
2013
2014
2015
2016
2017
2018
Skatt på inntekt og formue
2 002 337
2 079 295
2 146 008
2 175 497
2 203 527 2 230 575
Ordinært rammetilskudd
1 760 551
1 866 508
1 887 115
1 936 785
1 974 158 2 001 716
266 702
269 300
272 200
267 317
260 512
253 693
86
0
0
0
0
0
155 904
161 801
152 741
151 360
149 216
145 509
Sum frie disponible inntekter
4 185 580
4 376 904
4 458 064
4 530 959
Renteinntekter og utbytte
Renteutg.,provisjoner og andre
fin.utg.
180 208
146 847
132 919
133 763
131 135
128 948
217 602
221 873
220 214
220 640
218 081
216 350
Avdrag på lån
212 696
228 759
232 640
234 996
245 945
248 273
-250 090
-303 785
-319 935
-321 873
-332 890
-335 675
0
0
0
0
0
0
Til ubundne avsetninger
119 513
18 394
30 027
87 732
83 624
72 566
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere regnks.m.
mindreforbruk
105 757
6 684
6 354
6 704
Skatt på eiendom (brutto i 2008)
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Netto finansinnt./utg.
Til dekning av tidligere regnsk.m.
merforbruk
4 587 413 4 631 493
Bruk av ubundne avsetninger
68 600
29 264
10 711
Bruk av bundne avsetninger
120 179
4 200
9 653
Netto avsetninger
-36 491
15 070
-9 663
-81 048
-77 270
-65 862
56 321
0
0
0
0
0
3 842 678
4 088 188
4 128 465
4 128 038
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Mer/mindreforbruk
Netto driftsresultat
-3 842 678 -4 088 188
4 177 253 4 229 956
-4 128 465 -4 128 038 -4 177 253 -4 229 956
0
0
0
0
0
0
92 812
-15 070
9 663
81 048
77 270
65 862
26
5.2 Hovedoversikt driftsbudsjett – budsjettskjema 1 B
Tall i 1000 kr
Sektor
Regnskap
2013
Sektor 1
Økonomi
110 175
Sektor 2 Oppvekst
Barnehage
618 151
Sektor 26 Oppvekst
Barn og familie
**
Sektor 7 Oppvekst
Skole
944 403
Sektor 3
Helse og sosial
1 711 479
Sektor 4
Kultur
176 831
Sektor 5.1
Teknisk
173 786
Sektor 5.1
***
Gebyr
Sektor 5.2
Kristiansand Eiend.
66 789
Sektor 6
Organisasjon
117 305
Sektor 9
Utenomsektor. forh.
-76 241
Sum ramme
3 842 678
Budsjett
2014*
HP 2015
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
HP 2018
112 590
110 646
111 902
112 004
112 107
653 085
684 567
683 825
690 780
696 272
**
187 868
185 858
183 508
183 508
978 055
954 941
968 182
985 720
996 320
1 786 253
1 609 414
1 619 032
1 630 826
1 642 648
179 573
176 918
178 090
175 340
174 725
148 140
222 101
219 600
219 958
219 343
***
-71 511
-90 918
-106 990
-116 212
73 464
129 868
125 890
124 648
122 501
119 689
133 587
123 972
126 613
120 638
18 409
-9 933
2 604
34 846
78 107
4 069 258
4 128 465
4 128 038
4 177 253
4 229 956
*Budsjett 2013 er opprinnelig budsjett pr. 1.1.2013
**Regnskap 2013 og budsjett 2014 er i sektor 3
***Regnskap 2013 og budsjett 2014 er i sektor 5.1
Nedenfor nevnes hovedårsaker til budsjettendringene fra 2014 til 2015:
Økonomisektoren
Sektorens driftsbudsjett (inkludert Kirkelig fellesråd) er redusert fra 2014 til 2015 med om lag
4,1 mill. kr. Sektoren er kompensert for prisog lønnsvekst på om lag 3,1 mill. kr.
Endringene i budsjettrammen skyldes i hovedsak reduksjon av forsikringsutgifter på 4 mill. kr årlig
(forhandlet fram bedre avtale), innsparingstiltak og at det lå inne 1 mill. kr til eierskapsprosjekt i 2014
som ikke er videreført i perioden. Et årsverk er overført fra Oppvekstsektoren, til Økonomisektoren og
0,5 årsverk er overført til Økonomisektoren fra Teknisk sektor. Det er videre lagt inn midler til et nytt
årsverk på innkjøp fra 2016 og 300 000 kr til etablering av Statistikkportal. Rammen til Kontrollutvalget
er økt med 158 000 kr utover ordinær prisøkning.
Det er vedtatt et innsparingskrav i sektoren på 1 mill. kr fra 2015 i forhold til 2014 stigende til
1,5 mill. kr fra og med 2016.
Kirkelig fellesråd
Tilskudd til kirkelig fellesråd er i 2015 økt med 205 000 kr i forhold til 2014 i tillegg til kompensasjon for
prisog lønnsvekst på om lag 1,16 mill. kr. Endringen skyldes planleggingsmidler til ENØK tiltak i
kirkebygg. Rådmannen foreslår at Kirkelig fellesråd tilføres 300 000 kr i vedlikeholdsmidler til
kirkebygg fra 2016 stigende til 500 000 kr fra og med 2018.
Det er ingen nye innsparingskrav for Kirkelig fellesråd.
27
Oppvekstsektoren - Barnehagetjenesten
Barnetallet er estimert til å vokse med over 600 barn i neste 10 års periode. Dette er nesten en
halvering av hva forrige SSB prognoser tilsa. Det er først fra 2019 at prognosene viser stor vekst. I
handlingsprogramperioden vil det dermed ikke være behov for spesielt mange nyetableringer.
Kravet om full barnehagedekning følges opp ved at det etableres 196 permanente nye
barnehageplasser i fireårsperioden. I 2015 opprettes 57 nye plasser der alle er i private barnehager.
Det er tatt høyde for en naturlig utfasing av 20 plasser i små barnehager i 2015, økende med 20 hvert
år i perioden (20,40,60,80). Familiebarnehagetilbudet på Taremareskogen (8 plasser) og Skårungen
(4 plasser) foreslås lagt ned i 2015.
Sektorens driftsbudsjett er økt med 14,1 mill. kr fra 2014 til 2015 i tillegg til kompensasjon for prisog
lønnsvekst med 17,4 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak økning av antall barn i alderen 15 år (demografi 3,6 mill. kr), økt finansieringsplikt ovenfor private barnehager opp til 98 %
(9,6 mill. kr), kompensasjon for lavere effekt av innføring av nasjonal kontantstøtte (7 mill. kr) økt
dekningsgrad (2,5 mill. kr) og økning spesialpedagogiske tjenester (1 mill. kr)
Det er i tillegg lagt inn endringer på bakgrunn av statsbudsjettet vedrørende økt maksimalpris
barnehage (-5,1 mill. kr), nasjonal minstekrav foreldrebetaling (1,8 mill. kr), økt fleksibilitet i
barnehageopptak fra 1.1.2015 (5,3 mill. kr) og redusert foreldrebetaling for de med inntekt under
473 000 kr (7,4 mill. kr). Det er videre vedtatt 500 000 kr til styrking av spesialpedagogisk hjelp i
førskolealder fra 2016.
Barnehagetjenestens budsjettramme er videre redusert med 10 mill. kr fra 2015 på bakgrunn av at
renhold- og energibudsjettet er overført til Kristiansand eiendom.
Vedtatt innsparingskrav på barnehagetjenesten er på 3,8 mill. kr i 2017 i forhold til 2013. Økningen fra
2014 til 2015 utgjør 750 000 kr.
Oppvekstsektoren – Barn- og familietjenesten
Opprinnelig budsjett til barn- og familietjenesten lå i 2014 på Helse- og sosialsektoren og var på 174,8
mill. kr. Budsjettendringene fra 2014 skyldes i hovedsak tekniske korrigeringer i forhold til Helse- og
sosialsektoren. Fordeling av integreringstilskudd og statstilskudd i forhold til rusog psykiatri gjenstår
og tas med i 1. tertialrapport 2015.
Ett årsverk er overført til økonomisektoren (630 000 kr) og jordmortjenesten på helsestasjonene
styrkes med 1,5 mill. kr fra og med 2016.
Det er i tillegg lagt inn endringer på bakgrunn av statsbudsjettet vedrørende økt kommunal egenandel
på statlige barnevernsinstitusjoner (2,7 mill. kr) og styrking av helsestasjon/skolehelsetjenestene (4,2
mill. kr). Bystyret har vedtatt tilskudd på 70 000 kr til tur til Danmark for «Hjertelyst» høsten 2015.
Oppvekstsektoren – Skoletjenestene
Sektorens driftsbudsjett er redusert fra 2014 til 2015 med 52 mill. kr. Det er i tillegg kompensert for
lønns- og prisstigning med 28,9 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak elevtallsøkning,
effektiviseringstiltak og tekniske justeringer med blant annet redusert sats knyttet til statens
pensjonskasse fra 2014 til 2015 (-4,2 mill. kr) og overføring av energi- og renholdsbudsjettet på 60
mill. kr til Kristiansand eiendom. Det er i tillegg lagt inn 1,2 mill. kr knyttet til økning fellesutgifter energi
og renhold på Kristiansand Internasjonal School, samt 200 000 kr til Chattetjeneste Blåkors i 2015 og
200 000 kr årlig til SFO på Salem.
Nye prognoser viser en betydelig større elevtallsvekst enn det var lagt opp til ved forrige rullering.
Veksten fra 2014 til 2018 utgjør 52,2 mill. kr og er kompensert i perioden.
Vedtatt innsparingskrav er på 12,5 mill. kr i 2018 i forhold til 2014. Økningen fra 2014 til 2015 utgjør
7,5 mill. kr.
Sektorens driftsbudsjett er totalt sett redusert med 224,4 mill. kr fra 2014 til 2015, eksklusiv
kompensasjon for lønns- og prisstigning på 47,5 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak:
28




Overføringen av budsjettramme til barn- og familietjenester i Oppvekstsektoren med
176 mill. kr
Reduksjon knyttet til Samhandlingsreformen, totalt 90,7 mill. kr
Overføring av energibudsjett til Kristiansand eiendom på 11,1 mill. kr
Kompensasjon for kostnadsøkning knyttet til arbeid på røde dager (F3 dager) og økte
pensjonsutgifter, totalt 21,6 mill. kr
Når det korrigeres for disse endringene er sektorens driftsbudsjett reelt økt med 20,8 mill. kr fra 2014
til 2015. Økningen skyldes i hovedsak følgende forhold: 7 mill. kr til prosjekt Tandem i 2015 (vedtatt i
handlingsprogrammet 2014-2017), årlig styrking av grunnbemanningen av sykehjem på 5 mill. kr og
økt integreringstilskudd knyttet til mottak av flere flyktninger med 11,8 mill. kr. I tillegg er det vedtatt
prosjektmidler til turnusplanlegging på 1,5 mill. kr, samt en del andre mindre endringer.
Bystyret har videre bevilget 70 000 kr hver til organisasjonene Wayback, Rio, Alarm og Atrop i 2015
og i 2016. Gatemagasinet Klar får en økning i støtte på 50 000 kr i 2015 og i 2016, mens det er lagt
inn 74 000 kr årlig til Gatejuristen.
Avvikling av deler av medfinansieringsordning knyttet til samhandligsreformen i Statsbudsjettet 2015
medførte tilbakeføring av 92,8 mill. kr, og 1,5 mill. kr knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH).
Dette er vanskelig for sektoren å håndtere og det er derfor vedtatt en kompensasjon på 3,7 mill. kr.
Videre er sektorens budsjett i statsbudsjettet for 2015 økt med 0,7 mill. kr til helsestasjon, 0,2 mill. kr til
dekning av egenbetaling for dobbeltrom på sykehjem. I tillegg kommer dekning av merkostnad ved
brukerstyrt personlig assistanse (BPA) med 4,9 mill. kr og 8,1 mill. kr fra og med 2016, samt styrking
av kommunalt rusog psykisk helsearbeid med 1,5 mill. kr.
Vedtatt innsparingskrav fra 2015 på 2,8 mill. kr beholder sektoren selv. Helse- og sosial sektoren er i
liten grad kompensert for økte kostnader relatert til demografiendringer og må på denne måten likevel
foreta betydelige innsparingstiltak.
Kultursektoren
Sektorens driftsbudsjett er redusert fra 2014 til 2015 med 7,7 mill. kr. Sektoren er kompensert for prisog lønnsvekst med 5,1 mill. kr. Hovedårsaken til budsjettendringene er:
Budsjettendringene skyldes i hovedsak overføring av sektorens energibudsjett på 7,1 mill. kr til
Kristiansand eiendom, innsparingstiltak, overføring av budsjettpost knyttet til 17. mai arrangement til
Organisasjonssektoren (630 000 kr), rammetrekk i forhold til tekniske justeringer.
Sektoren er kompensert for pensjon fra første time (942 000 kr) og inntektsjustering på idrett (472 000
kr). Det er videre lagt inn økte tilskudd til Agder naturmuseum og botaniske hage (200 000
kr), Bragdøya Kystlag (300 000 kr) og Kristiansand Kunsthall (200 000 kr). Driftsmidler til
videreutvikling av Odderøya (250 000 kr) er lagt inn fra 2016.
Det er i henhold til statsbudsjett for 2015 lagt inn 188 000 kr i økt tilskudd til Kilden teater- og konserthus.
De samlede overføringene til Kilden er økt fra 33,4 mill. kr i 2014 til 34,3 mill. kr i 2015.
Bystyret har videre vedtatt en tilbakeføring av arrangementavgiften på idrett på 275 000 kr årlig, 900 000
kr til rehabilitering av ammunisjonsjernbanen på Kanonmuseet i 2015 og tilskudd på 200 000 kr årlig til
organisasjonen Ungdom sammen for byen.
Vedtatt innsparingskrav i sektoren er på 0,9 mill. kr fra 2015 i forhold til 2014 stigende til 3,2 mill. kr fra
og med 2018.
Teknisk sektor 5.1
Fra budsjettåret 2015 er selvkostområdet (gebyrfinansiert) trukket ut fra teknisk sektor sin ordinære
driftsramme. Dette for å få et mer reelt sammenligningsgrunnlag av driftsbudsjettet år for år. Dette
betyr at budsjettrammen til teknisk sektor er økt med 82 mill. kr og at tilsvarende beløp er lagt inn som
en inntekt i teknisk sektor – Gebyr. Sektor 5.1 er kompensert med 6,4 mill. kr i prisog lønnsvekst og
267 000 kr i kompensasjon for pensjon fra første time i små stillinger.
29
Rådmannen foreslår en bevilging på 2,8 mill. kr i 2015 til rassikringstiltak, 250 000 kr til videreutvikling
av Odderøya fra 2016 og 500 000 kr til industrideponier fra 2016.
Det er vedtatt et redusert tilskudd til KBR (Kristiansand brann og redning) på 2,5 mill. kr fra 2015, samt
127 000 kr i økt kompetanse brann deltid i henhold til statsbudsjettet for 2015. Bystyret har videre
vedtatt 1 mill. kr i 2015 til styrking av renhold i sentrum.
Budsjettendringene ellers skyldes i hovedsak innsparingstiltak og tekniske justeringer.
Vedtatt innsparingskrav i sektoren er på 400 000 kr fra 2015 i forhold til 2014 stigende til 3,1 mill. kr fra
og med 2018.
Teknisk sektor 5.1 - Gebyr
Det er innarbeidet endring i kapitalkostnader på vann og avløp med 10,8 mill. kr i 2015 i forhold til
2014. Dette skyldes i all hovedsak økte investeringer på vann- og avløpsnettet og ombygning av
Odderøya renseanlegg.
Teknisk sektor - Kristiansand Eiendom sektor 5.2
Budsjettrammen til Kristiansand Eiendom er økt med 55,3 mill. kr i tillegg til at det er kompensert for
prisog lønnsvekst på 2,4 mill. kr. Den store økningen skyldes i hovedsak at renhold for
oppvekstsektoren og energikostnader til bygg er overført til Kristiansand eiendom. Dette utgjør 76,7
mill. kr i 2015 synkende til 69,6 mill. kr i 2018.
Budsjettet er videre redusert med 19,2 mill. kr på bakgrunn av utgått leiekontrakt med Sandes i
forbindelse med bygging av Rådhuskvartalet. Det er videre vedtatt1,3 mill. kr til vedlikehold av
Vågsbygd samfunnshus og 400 000 kr til Universitetsbyen AS.
I 2014 ble renholdsbudsjettet kuttet med 4,5 mill.kr. I 2015 ligger det inne et nytt kutt på 5,5 mill.kr. Det
totale kuttet på 10 mill. kr medfører en nedbemanning med ca. 10 % av renholdsansatte, samt
betydelige omstillinger for enheten.
Vedtatt innsparingskrav i Kristiansand Eiendom er på 150 000 kr i 2015 i forhold til 2014.
Sektorens driftsbudsjett er reelt økt fra 2014 til 2015 med om lag 10,1 mill. kr i tillegg til kompensasjon
for prisog lønnsvekst på 3,8 mill. kr.
Endringene i budsjettrammen skyldes i hovedsak midler til kommunevalget i 2015 (4 mill. kr), økning
av bevilgning til Tall Ships Races (2 mill. kr) og tekniske justeringer mellom sektorene.
Det er blant annet lagt inn 1,6 mill. kr til ordning og oppevaring av arkiver, 400 000 kr til økt
møtegodtgjøring for politikerne, 400 000 kr til «Sommer i dyreparken», 160 000 kr til ny teknisk
telefoniløsning og 190 000 kr til utvidet åpningstid på Servicetorvet.
I henhold til statsbudsjettet for 2015 er 286 000 kr trukket ut av budsjettet i forbindelse med
sentralisering av produksjon og utsendelse av valgkort.
Variasjonene i sektorens budsjett fra år til år skyldes også innarbeidede kostnader til Stortings- og
kommunevalg det enkelte valgår.
Vedtatt innsparingskrav i sektoren er på 0,9 mill. kr fra 2015 i forhold til 2014 og stigende til 2,7 mill. kr
fra og med 2018.
30
5.3 Investeringsbudsjett 2015-2018
Sektor
2015-2018
Sum
HP 2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
Inntekt
Økonomisektoren
4 000
1 000
1 000
1 000
1 000
Kirkelig Fellesråd
66 049
3 755
9 318
17 769
35 207
Oppvekstsektor - barnehage
3 441
19 081
Oppvekstsektor - skole
448 532
1 150
133 872
105 313
37 391
171 956
Helse- og sosialsektoren*
384 925
9 350
103 825
58 700
107 700
114 700
Kultursektoren
83 688
67 100
38 730
19 617
24 641
700
Teknisk sektor
868 786
309 336
279 300
160 850
119 300
Teknisk Kristiansand Eiendom
312 379
98 923
104 170
84 354
24 932
3 800
4 000
4 000
4 000
Utenomsektorielle forhold
Bykassen totalt
22 522
509 990
15 800
269 391
202 096
66 699
67 112
67 564
68 016
2 476 072
789 686
759 940
648 530
508 710
558 892
*inkl. startlån på 50 mill. kr årlig
Hovedsatsingen på investeringer følger av vedtatt handlingsprogram 2014-2017 og ligger i hovedsak
på vann og avløp (VAR området), skole og helse- og sosial. De største investeringene er:
Kirkelig Fellesråd
Bygging av ny Flekkerøy kirke vil være et spleiselag mellom kommunen, Kirkelig fellesråd og
Flekkerøy menighet, der kommunen har det største bidraget. Det er vedtatt ferdigstillelse av kirken i
2019. Restfinansiering må vurderes i rulleringen av handlingsprogram 2016-2019. Det er videre satt
av midler til nytt renseanlegg til krematoriet i 2016.
Oppvekstsektoren – barnehage
Det er vedtatt at det sammen med nytt oppvekstsenter på Mosby med rehabilitering av skolen også
bygges en ny barnehage med ferdigstilles august 2020. Det er videre vedtatt at Skårungen barnehage
utvides med 60 plasser (inklusiv erstatning for 18 plasser i brakker) med ferdigstillelse i 2019.
Oppvekstsektoren - Skole
Det er vedtatt bevilgning til Torridal skole 1-7 trinn i 2015 og 2016 med ferdigstillelse 1.8.2016.
Fagerholt skole utvides og vil stå ferdig 1.8.2016. Justvik skole OPS ferdigstilles i 2018. Det er i tillegg
avsatt midler til å utvikle Mosby skole til et oppvekstsenter bestående av barneskole (1-7 trinn) og
kommunal barnehage med ferdigstillelse i 2020.
Det er lagt inn midler i 2015 til nødboliger på Rodeneset. Det er videre vedtatt avsetning av midler til
rehabilitering av Lillebølgen i to byggetrinn i 2015 og i 2018 og det startes opp et OPS/kommunalt
samarbeid på nytt sykehjem med avsetning av midler i 2017 og i 2018.
Kultursektoren
Hellemyrhallen inkludert miniatyrskytebane ligger inne som forutsatt med ferdigstillelse i 2015.
Klubbhus til Vigør ligger også inne i 2015. Utbedringer på Christianholm Festning ligger inne i 2016 og
Våningshuset på Roligheden gård er i 2017. Det er lagt inn midler i 2017 til byggetrinn 1 på Samsen
kulturhus. Videre er det vedtatt modernisering av biblioteket med ferdigstillelse i 2016 og det er avsatt
midler til utskifting av en kunstgressbane i 2015. Bystyret vedtok i tillegg nytt kunstgress på
Kongsgårdbanen og Colorbanen i 2017 og kjøp av Furuborgs samlinger i 2015.
31
Teknisk sektor
Renseanlegg på Odderøya ligger inne i investeringsprogrammet i henhold til vedtatt
handlingsprogram. Rådmannen foreslår at utskiftning av Hagen bro utsettes fra 2018 til 2019. Haus
bro ligger inne som forutsatt i 2016.
Teknisk sektor Kristiansand Eiendom
Rådmannen foreslår at en utvidelse av Trinn 3 av energiprosjektet iverksettes med midler avsatt i
2015, 2016 og i 2017 i tillegg til eksisterende Trinn 3. Innsparingseffekter på driften blir innarbeidet på
de respektive sektorene.
Rådmannen offentliggjør ikke investeringskostnadene pr. prosjekt. Detaljert investeringsoversikt er
lagt fram for politikerne i egen oversikt.
5.2 Lånegjeld 2015-2018
Målet om å redusere lånegjelden oppfylles. Netto lånegjeld er under taket (på 5,3 milliarder kr) i hele
perioden og reduseres fra 5,271 milliarder i 2014 til 5, 259 milliarder i 2018:
Figur 9: Samlet lånegjeld
32
6. SEKTORVISE PRIORITERINGER
OPPV
ØKONOM
HE
LSE
OG
SO
SIA
L
EKST
I
2
1
3
TEKN
KUL
4
ISK
OR
5
6
GA
NI
SA
SJO
N
TUR
34
ØKONOMI
1
ØKONOMI
Bruk av digitale verktøy skal
gi bedre innkjøpstjenester.
Foto: Svein Tybakken
1. ØKONOMISEKTOREN
1.1 Sektorens totale netto driftsramme
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Felles led./adm.
Revisjon/kontroll
Kirkelig fellesråd
Sum ramme
Regnskap
2013
66 761
7 296
36 118
Budsjett
2014
65 940
7 555
39 095
110 175
112 590
HP 2015
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
HP 2018
62 281
7 905
40 460
63 434
7 905
40 563
63 434
7 905
40 665
63 434
7 905
40 768
110 646
111 902
112 004
112 107
Sektorens driftsbudsjett (inkludert tilskudd til Kirkelig Fellesråd) er redusert fra 2014 til 2015 med om
lag 5,1 mill. kr i tillegg til kompensasjon for prisog lønnsvekst på 3,1 mill. kr. Budsjettreduksjonen
skyldes i hovedsak reduserte forsikringsutgifter på 4 mill. kr årlig (bedre reforhandlet avtale)
innsparingstiltak og at det lå inne 1 mill. kr til eierskapsprosjektet i 2014 som ikke ligger inne videre i
perioden.
Endringene i budsjettet fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak:











2,5 % lønns- og prisvekst
Effektiviseringskrav på 0,8 mill. kr
1 mill. kr til prosjekt «Salg av kino Sør AS» engangsbevilgning i 2014
Overføring av 1 årsverk fra Oppvekst, barn, og familietjenesten til Økonomisektoren,
økonomienheten
Overføring av 50 % fra Teknisk sektor, ingeniørvesenet stilling til Økonomisektoren,
lønningstjenesten
300 000 kr til etableringen av Statistikkportal
247 000 kr overført til Organisasjonssektoren på bakgrunn av sentralisering av
portobehandling
Reduksjon av rammen med 162 000 kr på bakgrunn av finansiering av Spiseriet og redusert
hotellbruk som følge av kompetansesenteret i Rådhuskvartalet
Økning på 158 000 kr til Kontrollutvalget
200 000 kr til planleggingsmidler ENØK tiltak Kirkelig fellesråd.
Reduksjon 4 mill. kr i forsikringer
Endringene i budsjettet fra 2018 i forhold til 2015 til Kirkelig fellesråd skyldes økte vedlikeholdsmidler
kirkebygg med 300 000 kr i 2016, 400 000 kr i 2017 og 500 000 kr i 2018.
1.2 Innsparingstiltak
Økonomisektorens andel av vedtatt innsparingskrav er på 1 mill. kr i 2015 og 1,5 mill. kr fra 2016.
Dette er fordelt på følgende tiltak i sektoren:
Tall i 1000 kr
Tekst
Økonomienheten
Forsikringer
Kemnerenheten
Lønn- og regnskapsenheten
HP 2015
-300
-500
-200
Innsparingstiltak i perioden
-1 000
37
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
-300
-300
-500
-500
-500
-500
-200
-200
-1 500
-1 500
HP 2018
-300
-500
-500
-200
-1 500
1.3 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder
Byen det er godt å leve i
Retningsmål i kommuneplanen:
 Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter.
 Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet.
Status
2013
Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator
1
Mål
2016-18
Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv.
Indikator:
Legge til rette for praksisplasser for unge
2
Mål
2015
0
1
1
25
30
Bidra til at innbyggere med gammel skattegjeld kommer ut av en
vanskelig økonomisk situasjon.
Indikator:
Løste saker
Klimabyen
 Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og
næringsliv også skal ha det.
Status
2013
1
Det stilles miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser det er
relevant for
38
100 %
Mål
2015
100 %
Mål
2016-18
100 %
Nr.
1
2
Status
2013
DRIFTSMÅL
Det foretas arbeidsgiverkontroll hos 9 % av
beregningsgrunnlaget (kommunens arbeidsgivere).
5%
*
61,00 %
**
73 %
77 %
80 %
44 %
53 %
75 %
0
0
6
6
10
10
73,1 %
90 %
95 %
Økt bruk av elektronisk fakturering.
Elektronisk KGV (konkurransegjennomføringsverktøy) og KOV
(kontraktsoppfølgingsverktøy) er tatt i bruk.
Indikator:
Antall ansatte som har tatt i bruk KGV verktøy:
Antall ansatte som har tatt i bruk KOV verktøy:
7
95 %
70 %
90 %
Økt bruk av elektroniske lønnsskjema.
Indikator:
Andel elektroniske fakturaer fra kommunens leverandører
6
9%
Innbetaling av utestående krav er økt (kommunale krav fra 2014
og tidligere).
Indikator:
Andel elektroniske variable lønnstransaksjoner
(alle transaksjoner som ikke er fast lønn)
5
9%
95,00 %
99,75 %
99,96 %
99,91 %
99,00 %
99,95 %
Indikator:
 Kommunale avgifter og eiendomsskatt
 Kommunal husleie
 Barnehage og SFO
4
Mål
2016-18
Skatt sør sine målkrav på innkreving av skatt og
arbeidsgiveravgift er oppfylt.
Indikatorer:
Andel totalt innbetalt skatt og avgift av sum krav:
 Restskatt personlige skattytere, 2012:
 Forskuddsskatt personlige skattytere, 2013:
 Forskuddstrekk, 2013:
 Arbeidsgiveravgift, 2013:
 Restskatt upersonlige skattytere, 2012:
 Forskuddsskatt upersonlige skattytere 2013:
 Andel innfordret restskatt for personlige skattytere av
sum krav til innfordring siste år, 2011:
3
Mål
2015
Økonomisektoren har høy e-Handelslojalitet.
Indikator:
Andel bestillinger som foretas via e-handel
(status 2. tertial 2014)
*Endelig måltall fastsettes av Skatt Sør i januar 2015
**Fastsettes for 1 år av gangen
39
1.4 Investeringsbudsjett
Økonomisektoren:
Tall i 1000 kr
Investeringsprosjekter
Modernisering
Prosjekt
kostnad
2015-2018
Sum
Inntekt
Løpende
4 000
Sum
4 000
I løpende kroner
HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
1 000
1 000
1 000
1 000
1000
1 000
1 000
1 000
Kirkelig fellesråd:
Tall i 1000 kr
Årlig investeringstilskudd
Egenkapitaltilskudd
Ny Flekkerøy kirke 2019
Renseanlegg krematoriet
Sum
Prosjekt
kostnad
Løpende
Løpende
71 063
4 000
2015-2018
Sum
Inntekt
10 000
800
51 249
4 000
66 049
40
I løpende kroner
HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
2 500
200
1 055
2 500
200
2 618
4 000
2 500
200
15 069
2 500
200
32 507
3 755
9 318
17 769
35 207
1.5 Arbeidsgivervirksomheten
Status
2013
Nr. Periodemål
1
4,6
4,8
5,0
70 %
30 %
66 %
34 %
60 %
40 %
33 %
67 %
33 %
67 %
50 %
50 %
1
3
3
4,6
4,8
5,0
3,2 %
4,0 %
1,7 %
3,0 %
3,8 %
1,7 %
2,8 %
3,7 %
1,6 %
4,9
4,9
4,8
5,1
5,1
5,0
5,1
5,1
5,0
0
100 %
100 %
Det jobbes strukturert og systematisk for å oppnå en høyere
grad av likestilling, inkludering og mangfold.
Indikator:
Balansert kjønnsfordeling blant ansatte.
 Kvinner
 Menn
Balansert kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere).
 Kvinner
 Menn
3
Mål
2016–18
Rekruttere og beholde medarbeidere
Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige
arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan
finne seg til rette i organisasjonen.
Indikator:
Stolthet over egen arbeidsplass (MU*)
2
Mål
2015
Lederne og kommunenes medarbeidere har kompetanse til å
Sektoren skal gjøre et mer systematisk arbeid når det gjelder å
lage kompetanseplaner – og følge disse opp.
Indikator:
Antall enheter med kompetanseplan
Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i
jobben (MU).
4
Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i
eget arbeid. Arbeidsmiljøet er helsefremmende med lavt
sykefravær.
Indikator:
Sykefravær (i % av årsverk).
 Kvinner
 Menn
Innholdet i jobben (MU).
Samarbeid og trivsel med kolleger (MU).
Organisering av arbeidet (MU).
5
Etisk standard
Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens
virksomhet.
Indikator:
*MU (medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annethvert år, og har en skale fra 1 til 6 der 6 er best resultat
41
1.6 Oppfølging av vedtatte verbalforslag
Kilde
Vedtak
Følges opp
Frist
Verbalvedtak
fellespakken
Kristiansand kommune premierer beste
innsparingstiltak foreslått av ansatte i
kommunen med 20 000 kr på årlig basis
under forutsetning av at besparelsen er
gjennomførbar og større enn prispengene.
Rådmannen kårer eventuelt vinneren.
Administrativt av
rådmannen.
1. oktober
2015
Sektor 9
42
OPPVEKST
2
OPPVEKST
FLiK-prosjektet skal styrke
læringsmiljøet og den profesjonelle voksne
i skole og barnehage.
Foto: Helge Dyrholm
2. OPPVEKSTSEKTOREN
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Barnehage
Skole
Barne- og
familietjenester
Sum ramme
Regnskap
2013
618 151
944 403
Budsjett
2014
653 085
978 055
*
1 562 554
HP 2015
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
HP 2018
684 567
954 941
683 825
968 182
690 780
985 720
696 272
996 320
174 797
187 868
185 858
183 508
183 508
1 805 937
1 827 376
1 837 865
1 860 008
1 876 100
*Barn- og familietjenestene var organisert i helse- og sosialsektoren i 2013. Sammenlignbare regnskapstall finnes derfor ikke.
2.1.1 Barnehagetjenesten
Netto driftsbudsjett fordelt på tjenester:
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Pol. styr./kontroll
og felles led.
Barnehagetilbud/
barnehagelokaler/
skyss
Nedsatt
funk.evne/spesial
ped. hjelp og
tilbud for
minorit.språklige
Sum ramme
Regnskap
2013
Budsjett
2014
HP 2015
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
HP 2018
909
767
750
750
750
750
578 108
615 988
645 716
644 474
651 429
656 921
39 134
36 330
38 101
38 601
38 601
38 601
618 151
653 085
684 567
683 825
690 780
696 272
Brutto og nettoutgifter i handlingsprogramperioden:
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2013
709 585
-91 334
Budsjett
2014
714 732
-61 647
618 151
653 085
HP 2015
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
HP 2018
760 717
76 150
759 975
76 150
766 930
76 150
772 422
76 150
684 567
683 825
690 780
696 272
Driftsbudsjett til Barnehagetjenesten er økt med 12,81 mill. kr fra 2014 til 2015, i tillegg til lønns- og
prisstigning på 18,67 mill. kr.
Budsjettendringene skyldes i hovedsak følgende:



ekstrakostnader demografi/økt antall barn (1,23 mill. kr)
økt finansieringsplikt- private barnehager (12,62 mill. kr)
økt finansiering pga. økt dekningsgrad/plasstørrelse (2,69 mill. kr)
45





endringer kontantstøtte (0,55 mill. kr)
økt finansiering – Pedagogisk støtteenhet (1,0 mill.kr)
diverse innsparing og justeringer internhusleie, energi, pensjon (-0,66 mill. kr)
endringer i foreldrebetaling og opptak (5,55 mill.kr)
det er overført 1,731 mill. kr og 8,4 mill. kr til dekning av henholdsvis energiutgifter og
renholdsutgifter.
Makspris for foreldrebetaling i barnehage er endret til 2.480 kr fra 1. januar 2015, og til 2.580 kr fra 1.
mai 2015.
Inntektsgrensen for redusert betaling økes til 220.925 kr (2,5 G) fra 1. januar 2015. Satsen for barn
med inntektsgradering vil være 1.626 kr, som er en økning på 3 % fra 2014. Fra 1. mai 2015 erstattes
ordningen av nytt statlig reglement der inntektsgrensen økes til 473.000 kr og ingen skal betale mer
enn 6 % av sin inntekt i foreldrebetaling.
Budsjettet er styrket med 0,5 mill. kr fra 2016 vedrørende spesialpedagogisk hjelp i førskolealder.
2.1.2 Barn- og familietjenester
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Regnskap
2013
Virksomhets adm
Barnevern
Enslige
mindreårige
Familiens hus
Sum ramme
Budsjett
2014
13 898
116 040
HP 2015
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
HP 2018
15 193
123 286
15 043
122 286
15 043
122 286
15 043
122 286
6 765
38 094
6 590
42 799
3 515
45 014
1 165
45 014
1 165
45 014
174 797
187 868
185 858
183 508
183 508
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2013
Budsjett
2014
233 161
-58 364
174 797
HP 2015
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
HP 2018
245 902
-58 034
246 198
-60 340
243 692
-60 184
243 692
-60 184
187 868
185 858
183 508
183 508
46
Driftsbudsjett til Barn- og familietjenesten er økt med 8,653 mill. kr fra 2014 til 2015 i tillegg til lønns- og
prisstigning på 4,418 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak:













overført fra HS, rest 1. tertialrapport (0,382 mill. kr.)
kompensasjon for pensjon fra første time, 1. tertialrapport (0,520 mill. kr.)
AFP utgifter – trekk HS (0,821 mill. kr.)
korrigert bosetting av enslige mindreårige flyktninger – endret finansiering (- 0,769 mill. kr.)
F3 dager («røde dager») (0,672 mill. kr.)
nullstilling av tilskudd (Hjertelyst tur og Kirkens ungdomsprosjekt) (110 000 kr)
stilling som rådgiver overført til øk. dir. (- 0,630 mill. kr.)
økt kommunal egenandel statlige bv. inst. (2,698 mill. kr.)
styrking av helsestasjon / skolehelsetjeneste (3,137 mill. kr.)
flytting av utredningsansvar ved adopsjon til Bufetat (74 000 kr)
overføring av energiutgifter bygg til KE (- 0,171 mill. kr.)
styrking av helsestasjon / skolehelsetjeneste (1,057 mill. kr.)
Hjertelyst, tur høsten 2015 (70 000 kr)
2.1.3 Skoletjenestene
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Grunnskole
PPT
Pedagogisk senter
Kongsgård skoles.
SFO
Sentrale ansvar
Sum ramme
Regnskap
2013
824 045
20 472
7 592
33 721
11 522
47 051
Budsjett
2014
849 547
21 168
5 457
38 436
12 986
50 461
944 403
978 055
HP 2015
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
HP 2018
823 000
21 821
4 922
38 430
14 093
52 675
837 241
21 821
4 922
38 430
13 093
52 675
855 079
21 521
4 922
38 430
13 093
52 675
865 679
21 521
4 922
38 430
13 093
52 675
954 941
968 182
985 720
996 320
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2013
1 154 555
-210 152
Budsjett
2014
1 075 325
-97 270
944 403
978 055
HP 2015
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
HP 2018
1 055 001
-100 060
1 067 629
-99 447
1 085 167
-99 447
1 095 767
-99 447
954 941
968 182
985 720
996 320
Driftsbudsjett til Skoletjenesten er redusert med 52 mill. kr fra 2014 til 2015 og skyldes i hovedsak
overføringer av renholds- og energikostnader til Kristiansand Eiendom. Sektoren er kompensert for
lønns- og prisstigning på 29,47 mill. kr.
Budsjettendringene skyldes i hovedsak:
 redusert sats Statens Pensjonskasse SPK fra 12,25 % til 11,55 % (-4,26 mill. kr)
 justeringer elevtallsendringer (20,46 mill. kr)
 endring energikostnader (-16,02 mill. kr)
 opptrapping Nytt valgfag i ungdomsskole (1,50 mill. kr)
 korrigeringer leiekostnader KIS i h.h.t. oppstart (2,86 mill. kr)
 korrigeringer midlertidige løsninger (-0,39 mill. kr)
 bortfall resultattilskudd Kongsgård skolesenter (-1,00 mill. kr)
47











helårseffekt, avvikling av frukt og grønt høsten 2014 (-1,75 mill. kr)
overført til KE, Justvik skole OPS (-4,00 mill. kr)
midler til tidlig innsats, feilaktig trukket i rammen 2014 (0,50 mill. kr)
endring renholdskostnader (-44,16 mill. kr)
beregning av pensjon KKP fra første time (0,75 mill. kr)
bortfall leieutgifter (-0,75 mill. kr)
effektiviseringskrav (-7,5 mill. kr)
endring integreringstilskudd - erstating av tidligere skoletilskudd (0,91 mill. kr)
diverse endringer (Rajshahi, reduksjon hotellkjøp, trekk porto
andel finansiering rådhuskantine, SFO Salem, chattetjeneste (0,39 mill. kr)
trekk porto (-0,09 mill. kr)
ansvar utgifter politiske møter overført Organisasjonssektoren (-0,03 mill. kr)
De økonomiske endringene videre i handlingsprogramperioden skyldes hovedsakelig:



elevtallsendringer/demografi
innsparingskrav
midlertidige løsninger
På grunn av at det ikke er spesielt høy voksentetthet verken i barnehage eller skole, søkes innsparinger
gjort slik at de minst mulig går ut over bemanningen overfor barn i barnehage og elever i skole.
Barnehagetjenesten:
Tall i 1000 kr
2015
Redusert antall 0-åringer som følge av
nedleggelse Nøtteliten
-750
I 2014- kroner
2016
2017
-750
-750
2018
-750
I forbindelse med at Bystyret vedtok nedleggelse av Nøtteliten barnehage fra høsten 2013, ble det lagt
til grunn er ytterlige innsparingseffekt på 750.000 kr fra 2014 til 2015. For å oppnå denne effekten må i
praksis antall barn som ikke har rett til barnehageplass («0-åringer») reduseres ytterligere. Dette
forutsetter at det er stram balanse mellom tilgjengelige barnehageplasser og behovet. I tillegg at de
private barnehagene, som kommunen ikke kan styre med hensyn til opptak, tar opp færre «0-åringer»
48
Skoletjenesten:
Tabellen under viser hvilke krav som gjelder og tiltakene for å løse kravene.
Tall i 1000 kr
2015
Tiltak
Slå sammen Voie og Torkelsmyra skole –
Bortfall av omstillingskompensasjon
Slå sammen Vågsbygd og Åsane skoler
Helårsårseffekt (nedjustert 500.000 i forhold
til HP 2014-17)
Reduksjon tospråklig fagopplæring
Samlokaliseringsgevinster, Pedsenter og
stab i Rådhuskvartalet
Bedre utnyttelse av tilskuddsordninger for
funksjonshemmede flyktningbarn
Reduksjon lederstilling Grunnskolens
pedagogiske støtteenhet (GPS)
Bemanning ved GPS erstatter kronetildeling
knyttet til elever med spesielle diagnoser
Nedtrapping etter FLiK
-Prosjektledelse, veiledere, andre utgifter
Midlertidig styrking PPT ferdig (jfr HP 201417)
Sammenslå SFO-ordninger på Krossen og
Hellemyr
Generell innsparing alle enheter
Gjenstående tiltak som vurderes ved neste
rullering
-100
-100
-100
-900
-500
- 1 000
-800
-1 000
-800
-1 000
-800
-400
-400
-400
-400
-1 000
-1 000
-1 000
-1 000
-800
-800
-800
-800
-2 900
-2 900
-2 900
-2 900
-400
-900
-900
-300
-300
-500
-900
-1 000
-900
-1 000
-900
-1 200
-2 400
-2 400
-10 000
-12 500
-12 500
-7 500
49
2018
-100
-900
Sum
I 2014- kroner
2016
2017
2.3 Barnehagebehovsplanen 2015-2018
Tabellen viser grunnlaget for å beregne etterspørselen etter barnehageplasser i handlingsprogramperioden.
Det er lagt til grunn noe lavere dekningsgrad enn i fjor.
Dekningsgrad og plass størrelse
2014
Dekningsgrad:
2015
2016
2017
2018
92,25 % 92,50 % 92,75 % 93,00 % 93,00 %
Beregnet etterspørsel
2014
2015
2016
2017
2018
Totalt barnetall (1-5 år) SSBs medium prognose (4*M)
5 673
5 719
5 690
5 723
5 744
5 233
5 290
5 277
5 322
5 342
Antall barnehageplasser
2014
2015
2016
2017
2018
Antall barnehageplasser i kommunen
Vågsbygd idrettsplass (P) - Vedtatt 200 pl. Erstatter 3 midl. bhg.
Solkollen Hånes (P) - Vedtatt utv. til 175 barn
Trollstua avd. Boen (P) - Vedtatt utvidelse med en avdeling
Solkollen Flekkerøy, konsesjon til 100 barn totalt (P)
Høietun barnehage (P) - Utvidelse
Solkollen Strømme (P) 100 pl.
Bjørndalen/ Fremtidens bydel (P)
Oddernes barnehage (K) - Midlertidig tilbud
Nedleggelse av fam. tilbud på Taremareskogen og Skårungen
5 272
5 272
15
24
18
5 272
15
24
18
20
9
5 272
15
24
18
20
9
-12
-12
27
-12
Naturlig utfasing av små barnehager
-20
-40
-60
5 272
15
24
18
20
9
50
60
27
-12
-80
5 272
5 297
5 306
5 313
5 403
Beregnet barnehagedekning
2014
2015
2016
2017
2018
5 233
5 290
5 277
5 322
5 342
5 272
5 297
5 306
5 313
5 403
Behov for nye plasser
-39
-7
-29
9
Endringer ut over det som ble lagt til grunn i handlingsprogrammet 2014-2017:








Trollstua avdeling Boen. Barnehagen utvides med naturgruppe. Utvidelsen var planlagt fra
2014, men er forsinket.
Høietun barnehage er lagt inn med en økning på 9 barn fra august 2016. Eierne ønsker å ta i
bruk hele barnehagebygget og innrede 2. etg. til barnehagedrift. Barnehagen ligger i ett
område med behov for flere barnehageplasser.
Utvidelse av Skårungen barnehage med 60 plasser utsettes fra 2017 til 2019 blant annet som
følge av lavere forventet økning av antall barn 1-5 år.
Det var ved forrige rullering planlagt midlertidig tilbud i brakke i Vågsbygd i 2015 og 2016,
dette utgår.
Oppstart av Solkollen Strømme er i samråd med eierne forskjøvet fra 2017 til 2018.
Barnehagen blir trolig skjøvet ytterligere ut i tid ved neste rullering.
Barnehage på Bjørndalen/Fremtidens bydel er skjøvet fra 2017 til 2018. Det kunne trenges
flere barnehageplasser i området, men oppstart allerede i 2017 virker nå usannsynlig.
Oppstartstidspunkt er usikkert og henger sammen med øvrig utbygging av
Bjørndalen/Fremtidens bydel.
Voie 17 lå inne med oppstart fra 2016, men oppstart er nå skjøvet ut av
handlingsprogramperioden og forventes nå å bli en gang etter 2020. Tomten skal på sikt
selges til privat utbygger.
Behov for flere plasser i bydel Lund gjør at en planlegger midlertidig drift i Oddernes menighet
i kommunalt regi. 27 plasser fra 2017 til 2019.
50
-61


Familiebarnehagetilbud på Taremareskogen (8 pl.) og Skårungen (4. pl.) legges ned.
Solkollen Flekkerøy var forutsatt en økning med 20 plasser i 2015 ved å ta i bruk ledige
arealer. På grunn av at det er overkapasitet i delområdet, er utvidelsen etter samråd med
eierne utsatt til 2016. Plassene er lagt inn i 2016, men på grunn av overkapasiteten forventes
dette ikke til å medføre at flere plasser blir benyttet totalt på Flekkerøy.
Byen som drivkraft
 Kristiansand er en kunnskapsby med ledende kompetansemiljøer og nyskapende næringsliv
Status
2014
1
Mål
2016-18
Barnehager og skoler har gjennom prosjektet Næringsnær
barnehage og skole tatt i bruk entreprenørielle metoder til en
mer praktisk, variert og relevant utdanning i samarbeid med
lokale bedrifter og utdanningsaktører.
Indikator:
 Antall grunnskoleenheter som gjennomfører årlig minst ett
av Ungt Entreprenørskaps opplæringsprogrammer med
minst 50 elever.
 Antall ungdomskoler som bruker
entreprenørskapsmetodene som integrert del av
opplæringen.
 Antall barnehager som gjennomfører årlig minst ett av
prosjektet «Næringsnær barnehage og skole»/STYRKE sine
programmer
2
Mål
2015
15
15
30
2
4
8
2
12
25
99
120
150
Internasjonal skole bidrar til rekruttering av høyt kvalifisert
arbeidskraft.
Indikator:
Antall elever i primær-målgruppen (jfr. opptaksreglementet)
Byen som drivkraft
Nr. Periodemål uten indikator
3
Gjennom introduksjonsprogrammet og andre tiltak stimuleres voksne innvandrere til arbeid eller
kvalifiserende utdanning.
51
 Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter
Status
2014
1
Mål
2015
Mål
2016-18
Barnehage og skole bidrar til at barn og unge mestrer
grunnleggende ferdigheter
Indikatorer:
Lesing
Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing 1.trinn
%vis andel delprøver totalt under kritisk grense*
17,1
14
12
Nasjonale Prøver - lesing 5.trinn, %-poeng flere elever på
mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel
mestringsnivå 2 og 3 i 2013: Krs 75,8, snitt nasjonalt 75,9)
-0,1
1
1,5
mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå.
(Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2013 Krs 72,8, snitt nasjonalt
74,2).
-1,4
1
1,5
mestringsnivå 3,4 og 5 sammenlignet med gjennomføring 8.trinn
året før. (8.trinn 12/13 - 70,1%/9.trinn 13/14 – 81,8%)
11,7
13
14
2,1
3
3,5
0
1
1,5
12,5
14
15
Digitale ferdigheter
Antall kommunale barnehager som tar i bruk IKT systematisk i
pedagogisk sammenheng
25
28
28
Antall barnehager med utbygd infrastruktur for elevnett
25
28
28
Kartleggingsprøve digital kompetanse på 4. trinn
% andel elever under kritisk grense på snittet av 3 delprøver
16
14
12
Regne
Nasjonale Prøver - regning 5.trinn, %-poeng flere elever på
mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel
mestringsnivå 2 og 3 i 2013: Krs 75,4, snitt nasjonalt 73,3)
Nasjonale Prøver - regning 8.trinn, %-poeng flere elever på
mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå.
(Andel mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2013 Krs 72,8, snitt nasjonalt
72,8).
Nasjonale Prøver - regning 9.trinn, % -poeng flere elever på
mestringsnivå 3, 4 og 5 sammenlignet med gjennomføring
8.trinn året før (8.trinn 12/13-71 %/9.trinn 13/14 83,5 %)
*Udir har presisert at det ikke lenger summeres opp på totalsummen. Det er delområdene som har fått definerte
bekymringsgrenser.
52
Status
2014
Nr.
Periodemål – beskrivelse av indikator
2
Barnehager og skoler utvikler gjennom FLiK satsingen en
inkluderende praksis som bidrar til:
- Økt faglig og sosialt læringsutbytte
- Færre segregerte tiltak/mindre omfang av
spesialundervisning
- Redusert mobbing
Indikatorer inkludering:
- %andel barn i førskolealder som har vedtak etter § 5.7
(132 vedtak av 5673 barn 1-5 pr 01.01.14)
- %andel av elevene totalt som får spesialundervisning
- %-andel av elevene på ungdomstrinnet som får
spesialundervisning
Indikatorer læringsmiljø (elevundersøkelsen):
Trivsel (nasjonalt 89,8):
%-andel elever som trives godt på skolen
Trygt miljø
%-andel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka
Arbeidsforhold og læring
%-andel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste
fag
2,1
6,5
9
1,75
6
7
92,7
95
96
2,4
1,5
0
72,3
75
77
70
72
70
72
Vurdering for læring
%-andel som oppgir at lærerne forklarer hva som er målene i de
ulike fagene slik at du forstår dem?
Forskjellene barnehagene imellom og skolene imellom
reduseres (Indikatorer basert på T-1/T-2 undersøkelse)
Barnehager
Trivsel, standardavvik*
Språklige ferdigheter, standardavvik
Sosiale ferdigheter, standardavvik
Skoler
Relasjonen lærer/elev, standardavvik
Motivasjon og arbeidsinnsats, standardavvik
Faglige prestasjoner, standardavvik
53
Mål
2016-18
2,33
6,9
10
Vurdering for læring
%-andel som oppgir at lærerne flere ganger i uken gir
tilbakemeldinger som du kan bruke til å bli bedre i fagene
3
Mål
2015
1,8
2,0
2,5
1
1,2
1,5
1,3
0,75
0,7
0,8
0,4
0,5
Nr.
4
Status
2014
Mål
2016-18
Minoritetsspråklige voksne og barn har gode norskkunnskaper
og rekrutteres til barnehage
Indikator:
Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage.
(Kostra indikator)
69,3
75
80
29
20
18
80 %
81 %
82 %
Indikator:
%-andel elever som fullfører og består VG1
80,7
83
85
Grunnskolepoeng
40,1
40,5
41
Prosentvis andel delprøver på eller under bekymringsgrensen
for minoritetsspråklige elever, lesekartlegging 1. trinn (Nivå alle
elever i Kristiansand:2013-11,8)
5
Mål
2015
Prosentandel voksne som består prøve på A2-nivå
Folkehelse:
Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv
*Standardavvik er et mye brukt mål for spredning. Standardavviket sier noe om hvor langt de enkelte verdiene i gjennomsnitt
ligger fra gjennomsnittsverdien.
**For å sammenligne kan det nevnes at forskjellen mellom norsk og finsk skole i PISA er på 0,4 standardavvik, og vi sier at
finske elever ut fra dette ligger ca. ett skoleår foran norske elever
(Jfr. Rapport: T. Nordahl, L. Qvortrup, L. S.H, O.H Resultater fra Kartleggingsundersøkelse i Kristiansand kommune 2013:side 72)
 Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet
Nr. Periodemål uten indikator
6
Tidlig innsats – kommunen har velfungerende samhandling og tjenlig støtteapparat overfor barn
og unge der barnehager og skoler gir riktig hjelp til rett tid.
Nye tverrfaglige samhandlingsarenaer, lokalisert til Familiens hus, er etablert. Avklaringsmøter
er kjent for skolene og barnehagene. Avklaringsmøter benyttes som naturlig drøftingsarena
rundt enkeltbarn og deres familier i saker der skole og barnehage har behov for tverrfaglig
drøfting.
Målrettede tiltak i forhold til barn og unges fysiske og psykiske helse videreutvikles.
Program for forebygging av overvekt og innaktivitet hos barn og unge (FRISKUS) utvides til å
gjelde alle bydeler.
7
Utvikle robuste tjenester
Styrke Barne- og familietjenester slik at disse blir i stand til å håndtere framtidig
oppgaveoverføring fra Spesialisthelsetjenesten og Bufetat til kommunen
8
Styrke barn og unge som aktør i eget liv
Sikre at barn og unge blir hørt i alle saker som angår dem.
54
Klimabyen
 Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og
næringsliv også skal ha det
Status
2014
1
Mål
2015
Mål
2016-18
Energiforbruket i de kommunale barnehage- og skolebyggene
er redusert
Indikator:
Forbruk i antall KWFH/m2/år temperaturkorrigert.
Barnehage (referanseår 188kwh/kvm)
Skole (status 2006, 146 Kwh/m2/år, status 2010, 119
Kwh/m2/år)
135
130
125
99
95
92
2.5 Betalingssatser
Forslag til betalingssatser fremkommer i vedlegg til handlingsprogrammet.
Barnehage:
Betalingssatsene er fastsatt i samsvar med statens fastsatte makspris og reguleres i Statsbudsjettet.
Søskenmoderasjonen følger satser i forskrift om foreldrebetaling. Kostpenger kommer i tillegg til
betalingssatsene, og er basert på selvkost i kommunale barnehager i tråd med forskrift om
foreldrebetaling.
I Statsbudsjettet er det lagt inn en økning av maksprisen med 100 kr/mnd. fra 1. mai 2015.
I statsbudsjettet et det også lagt inn midler til en ny inntektsgraderingsordning som skal gjelde fra 1.
mai 2015. Ingen skal betales mer enn 6% av inntekten i foreldrebetaling. Ordningen vil bli klargjort
nærmere i en endring av forskrift om foreldrebetaling i barnehage
Inntil den nye ordningen foreligger endres ordningen med inntektsgradering for familier med lav
betalingsevne slik at innslagspunktet økes fra 200.000 kr til 2,5G (220.925 kr). Innslagspunktet på
200.000 kr har ligget fast i flere år.
Skole/SFO:
Dagens satser for skolefritidsordningen (SFO) videreføres med påslag for lønns- og prisvekst på 3%.
Satsene for utleie av lokaler er foreslått videreført justert med prisvekst på 2,5 %.
55
Tall i 1000 kr
EDB-undervisning/
barnehage
Uteområder skole/
barnehage
Strakstiltak
Investeringsprosjekt
Kristiansand Eiendom
Barnehage*
Kristiansand Eiendom
Skole*
SUM Oppvekst
Prosjekt
kostnad
Løpende
HP 2015
2015-2018
Sum Inntekt
16 000
0
HP 2018
4 000
4 000
4 000
4 000
Løpende
4 000
0
1 000
1 000
1 000
1 000
Løpende
4 000
0
1 000
1 000
1 000
1 000
22 522
0
0
0
3 441
19 081
424 532 1 150
127 872
99 313
31 391
165 956
471 054 1 150
133 872
105 313
40 832
191 037
*Investeringsprosjekt under Kristiansand Eiendom:
Ferdigstillelse
Fagerholt utvidelse
Justvik OPS
Barnetrinn Torridal
1-7 Mosby
Barnehage Mosby
Skårungen utvidelse
Holte utvidelse
Karuss inneklima
I løpende kroner
HP 2016 HP 2017
August 2016
Årsskiftet 2017/18
August 2016
Oppstart 2018
Oppstart 2018
Oppstart 2018
Oppstart 2018
2017
56
Status
2013
1
2
Mangfold
Oppnå bedre kjønnsbalanse i barnehagene, SFO og
barneskolen
%-andel menn i barnehager
%-andel menn i SFO
%-andel menn i barneskole
Mål
2015
Mål
2016-18
5,7
14,1
22,8
7
15
27
10
20
35
11
6,8
9,5
6,5
8
6
9
8
Arbeidsmiljø
Redusert sykefravær og økt trivsel
Indikator:
 Sykefravær i % av årsverk barnehage
 Sykefravær i % av årsverk skole inkl. SFO
 Sykefravær SFO
 Sykefravær Barn- og Familietjenester
 Snitt MTU barnehage (Status 2013, resultat 2011, 4,8)
 Snitt MTU skole (Status 2013, resultat 2011, 4,6)
 MU Barn- og familietjenester (ikke status pga.
omorganisering)
4,8
4,8
4,7
4,7
4,7
Kilde
Vedtak
Følges opp
Frist
Verbalvedtak
Forslag
AP/SV/MDG/Rødt
Bystyret ber om at administrasjonen går i
dialog med IMDI, med tanke om å
videreføre aktivitets-programmet for
elevene ved Kongsgård Skolesenter, i
ytterligere to år.
Bystyret ber administrasjonen vurdere
en plan for hvordan kommunen kan
rekruttere flere menn i
barnehagesektoren og barneskolen.
Det bes om en sak der det vurderes å
innføre soneledelse av kommunale
barnehager.
Oppvekstdirektør i
samråd med HSdirektør
I løpet av
februar 2015
Oppvekstdirektør/
Org.direktør ved
Personaltjenesten
Innen juni
2015
Oppvekstdirektør,
ses i sammenheng
med pågående
arbeid med
barnehagestruktur
Oppvekstdirektør
Innen juni
2015
Kristiansand
Eiendom
Innen 31.
januar 2015
Oppvekstdirektør
Ved rullering
av HP 20162019
Sektor 2/7
Verbalvedtak
Forslag Høyre
sektor 2/7
Oppvekst
Verbalvedtak
fellespakken
sektor 2/7
Oppvekst
Verbalvedtak
fellespakken
sektor 2/7
Oppvekst
Verbalvedtak
fellespakken
sektor 2/7
Oppvekst
Verbalvedtak
fellespakken
sektor 2/7
Oppvekst
Bystyret ber administrasjonen vurdere å
fremme en sak om å opprette valgfag
kinesisk på en ungdomsskole på
vestsiden av byen. Basert på de gode
erfaringene man har fra dagens liknende
tilbud på østsiden/ Oddemarka.
Bystyret ber om sak innen 31. januar
2015 hvor bystyret får anledning til å ta
stilling til rivning av gymsal ved Grim
skole. (ref. side 90 i HP)
Før tilskuddet til chattetjeneste Blå kors
(Snakk om mobbing) videreføres,
fremmes en sak med evaluering hvor det
også sjekkes ut i forhold til videreføring i
statsbudsjettet.
57
Innen
februar 2015
58
HELSE OG SOSIAL
3
HELSE OG SOSIAL
Bo trygt og godt
hjemme – lenger
Foto: Erling Hægeland
3. HELSE – OG SOSIALSEKTOREN
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Hjemmebaserte tjenester
Aktivisering eldre
Sykehj/inst inkl kløvertun
Kjøkkentjeneste
Tjenester for UH
Forebygging,
skolehelsetjenester
Psykisk helsevern
Diagnose rehab og beh
u/kløv
NAV
Sosialtjenesten uten NAV
Stab/støtte, politiske utvalg,
ufordelte midler
Bygg
Samhandlingsreformen
Til Oppvekst (Barnevern)
Sum
i 2015- kroner
Regnskap Budsjett
HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
2013
2014
341 454
355 728
366 728
366 728
306 799
315 754
20
039
20
039
20
039
20 039
17 189
19 551
414 113
414 113
414 113
414 113
371 682
391 799
-2
288
-2
288
-2
288
-2 288
117
-1 877
266 664
266 664
266 664
273 664
222 735
256 032
56 416
76 395
15 779
77 176
16 183
91 111
14 163
91 111
12 283
91 111
12 925
91 111
101 549
202 751
75 575
102 720
214 372
68 856
100 601
230 880
74 218
100 381
231 168
73 668
100 781
231 508
73 038
101 181
231 032
73 038
27 964
35 511
88 507
128 288
40 076
20 726
90 492
174 797
43 049
9 827
3 563
0
40 878
9 845
3 563
0
43 426
9 860
3 563
0
47 663
9 879
3 563
0
1 711 479
1 786 253 1 609 414 1 619 033 1 630 826 1 642 648
Regnskap 2013 er i 2013 priser, budsjett 2014 er i 2014 priser, budsjett 2014 er vedtatt budsjett pr.1.1.14
Helse og Sosialsektoren har i 2014 overført virksomhet «barn og familie» til oppvekstsektoren. I denne
sammenhengen er det overført ressurser knyttet til tjenestene barnevern, helsestasjon for barn,
familierådgivning, jordmor, barnefysioterapi, forebyggende skolehelse og bosetting av enslige
mindreårige asylsøkere. Som følge av dette er helse- og sosialsektorens ramme redusert fra 2014 til
2015 med 176 mill. kr. Videre er sektorens ramme ytterligere redusert for trekk knyttet til
samhandlingsreformen på 90,7 mill. kr.
Sektoren har i 2015 fått kompensasjon på til sammen 69 mill. kr hvorav 47,4 mill. kr for lønns- og
prisstigning, 11,3 mill. kr for merutgifter for F3 dager og 10,2 mill. kr for merutgifter knyttet til pensjon.
Sektorens driftsbudsjett i 2015 er reelt økt med 20,8 mill. kr. De viktigste endringer er relatert til:
 økning på integreringstilskudd (11,8 mill. kr)
 overføring av energiutgifter bygg til Kristiansand Eiendom (-11,1 mill. kr)
 overføring av ENØK/energiprogrammet til Kristiansand Eiendom (1,25 mill. kr)
 styrking av grunnbemanning sykehjem (5 mill. kr)
 etablering av boligtiltak til personer med psykiske lidelser (Tandem 7 mill. kr)
 statlige midler knyttet til rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA 4,9 mill. kr)
 statlige midler til rus/psykiatri (1,5 mill. kr)
 ekstra bevilgning til frivillige organisasjoner (0,4 mill. kr)
 omstillingsmidler i omsorgstjenesten (2 mill. kr)
 prosjektmidler til turnusarbeid (1,5 mill. kr)
 statlige midler til helsestasjonstjenester for videregående skoler (0,7 mill.kr)
 årspremie til pasientskadeerstatning (0,5 mill. kr)
 kompensasjon til fastlegeordningen for merutgift til per capita - tilskudd som følge av
befolkningsvekst (0,4 mill. kr)
 opphør av engangsbevilgning til kjøp av rus/omsorgsplasser (-1 mill. kr)
61
Viktigste endringer i handlingsplanperioden 2016-2018 skyldes i hovedsak:
Hjemmebaserte tjenester:
 Midler til drift av 40 omsorgsboliger på 11 mill. kr fra 2016 og ytterligere 11 mill. kr fra 2017
 Ytterligere økning av statlige midler på 3,3 mill. kr. knyttet til rettighetsfesting av brukerstyrt
personlig assistanse (BPA)
Tjenester for utviklingshemmede:
 Midler til drift av 8 nye boliger på 7 mill. kr fra 2018
Forebygging, skolehelsetjenester:
 Ny periodisering av prosjektmidler fra salg av St. Josef medfører reduksjon på 2 mill. kr i 2016,
ytterligere reduksjon på 1,9 mill. kr i 2017 og økning på 0,6 mill. kr i 2018
Diagnose rehabilitering og behandling, uten Kløvertun:
 Kompensasjon på 0,4 mill. kr årlig til fastlegeordningen for merutgift til per capita - tilskudd
som følge av befolkningsvekst
Sosialtjenester uten NAV;
 Reduksjon av husleie ved etablering av nødboliger på Rodeneset, 0,6 mill. kr i 2016 og
ytterligere 0,3 mill. kr i 2017
 Bortfall av ekstra støtte til frivillige organisasjoner gir reduksjon på 0,4 mill. kr i 2017.
Stab og støtte, politiske utvalg, ufordelte kompensasjoner:
 Reduksjon av F3 kompensasjon på 2,8 mill. kr i 2016 og ytterligere 2 mill. kr i 2017
 Demografikompensasjon på 5 mill. kr i 2017 og ytterligere 5 mill. kr i 2018. Ikke fordelt på
tjenester
 Prosjekt turnusarbeid trappes ned og reduseres med 0,5 mill. kr i 2017 og 1 mill. kr i 2018
Bygg

Overføring av energiprogrammet til Kristiansand Eiendom medfører at forventet effekt også
overføres, med 0,75 mill. kr i 2016, med 0,6 mill. kr. i 2017 og ytterligere 0,75 mill. kr i 2018.
Tall i 1000 kr
Tekst
Innsparingstiltak økt egenbetaling sykehjem
Innsparingstiltak effektivisering tolketjenesten
Innsparingstiltak medisinsk forbruksmateriell
HP 2015
-2 000
-500
-300
Sum
-2 800
I 2015-kroner
HP 2016
HP 2017
-2 000
-2 000
-500
-500
-300
-300
-2 800
-2 800
Sektoren beholder innsparings- og effektiviseringseffekter til å styrke omsorgstjenesten.
62
HP 2018
-2 000
-500
-300
-2 800
Det helsefremmende og forebyggende arbeidet
 Innbyggerne er i arbeid og aktivitet
Nr.
1
Status
2013
Antall deltakere ved Frisklivssentralen – alle tilbud
34 %
Reduseres
Reduseres
Ca. 350 Økende Økende
Helsefremmende tiltak er synlige og tilgjengelige for innbyggere,
fastleger og samarbeidspartnere
Indikator:
Aktivitet på kommunens nettsider om temaet
Aktivitet på kommunes facebookside om temaet
Antall medieoppslag om temaet
3
Mål
2016–18
Flere innbyggere etablerer sunne levevaner
Indikator:
Andel unge på 10. trinn som har debutert med alkohol
2
Mål
2015
Økende Økende
Økende Økende
Økende Økende
Flere innbyggere er tilknyttet utdanning eller arbeidsliv
Indikator:
Andel helt arbeidsledige i Kristiansand.
Status 2013 er 3,4 %. Sektoren setter ikke mål på
arbeidsledighet, men estimere utviklingen i 2015-2018 å være et
arbeidsledighetsnivå på 3,0 %.
Andel unge som svarer JA på spørsmålet i Ungdata*:
«Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig»
4
Reduseres
12 %
Gjennom målrettet forebyggings- og rehabiliteringsarbeid
utsettes innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester
Indikator:
Andel av alle soner som har innført hverdagsrehabilitering
0%
(36 %
i 2014)
5
100 %
Flere innbyggere med kronisk sykdom opplever å mestre sin
hverdag.
Indikator:
Antall deltakere i lærings- og mestringskurs
6
100 %
Ca 160 Økende Økende
Personer som er i krise og trenger hjelp og bistand får god
oppfølging
Indikator:
Andel avsluttede saker etter fastlagt prosedyre ved psykososialt
kriseteam
Ikke
registrert
100 %
100 %
*Forklaring på indikator fra Ungdata: Unges fremtidshåp og optimisme påvirkes av rammebetingelser som
sektoren retter tiltak mot i perioden, eksempelvis koordinert arbeid rettet mot familier med barn og unge med
levekårsproblematikk
63
Hovedområder drift og investering
 Gjennomføre og videreutvikle tiltak i vedtatt handlingsprogram, som forebygger og utsetter
eldrebefolkningens behov for institusjonsopphold og omfattende omsorgstjenester. Dette
gjelder særlig områdene hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og ernæring
 Gjennomføre tiltak som sikrer at flere innbyggere etablerer sunne levevaner tar ansvar for
egen helse og har et aktivt liv. Hovedtiltak er Frisklivssentralen, utvikling av lærings- og
mestringskurs
 Videreutvikle tiltak og tverrsektoriell samhandling som sikrer et godt forebyggende arbeid
rettet mot familier, barn- og unge
 Utvikle tidlig psykisk helsehjelp
 Utprøve, iverksette og videreutvikle tiltak innen IKT/Digitale kommunikasjons og
velferdsløsninger for å håndtere økte utfordringer og omstillinger innenfor sektoren, samt
samhandling med eksterne og interne samarbeidspartnere
Boligarbeidet
 Kristiansands innbyggere har gode boforhold
Nr.
Periodemål (aktørrollen)
1
Brukere som er vanskeligstilte på boligmarkedet får tilbud om bolig og tjenester tilpasset
behovene
2
Flere er selvhjulpne på boligmarkedet
 Etablere 8 nye boenheter til personer med utviklingshemming i 2018
 Gjennomføre permanent plassering av 14 nødboliger på Rodeneset i 2015
 Etablere Tandem- konseptet til personer med alvorlig psykisk lidelse og rusproblematikk.
Forsterket ambulant team etableres i 2015. Tilrettelagt botilbud etableres i 2016
 Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter Jegersberg gård videreutvikles i tråd med
vedtatt konsept
64
Utvikling av bo- og tjenestetilbudet til den eldste delen av befolkningen
Nr.
1
Status
2013
Mål
2016–18
Kristiansands eldre innbyggere bor trygt og godt hjemme så
lenge som mulig
Indikator:
Andelen eldre 80+ som bor hjemme av alle mottakere av pleie
og omsorgstjenester over 80 år*
Andel av alle sonene som har innført hverdagsrehabilitering
2
Mål
2015
77,6 %* 77,8 %*
0%
(36 %
i 2014)
100 %
78 %*
100 %
Utforming av heldøgnsplasser i kommunen skal medvirke til at
brukernes behov for helse- og omsorgstjenester blir ivaretatt og
gir mulighet for mestring av eget liv og deltakelse i fellesskap.
Delmål: Et tilpasset heldøgnsboligtilbud basert på nytenkning og
velferdsteknologi
Indikator:
Antall differensierte heldøgnsplasser til ulike målgrupper
Delmål: Brukerne av våre tjenester opplever å ha et godt
helsemessig tilbud
Indikator:
Score på bruker–pårørende u.s, med skala 1-4:
Gj.snittlig tilfredshet med den medisinske behandlingen
Behov
utredes
3,1
Andel av beboere på langtidsopphold som har fått
legemiddelgjennomgang siste 6 måneder (pas.sikkerhetskamp.)
Andel av beboere i sykehjem med kartlagt ernæringsstatus
Andel av beboere i sykehjem og omsorgsbolig med
pleieplan/tiltaksplan
3,2
3,2
Registrering
starter
Delmål: Innholdet i heldøgnstjenestetilbudet bidrar til at brukerne
opplever mestring, uavhengighet og godt livsinnhold
Indikator:
Score på bruker- pårørende u.s, med skala 1-4.:
Gjennomsnittlig tilfredshet med brukermedvirkning i tjenesten
2,9
3, 2
3,2
*I perioden frem til 2020 er andelen 80-åringer i befolkningen relativt stabil. Institusjonstilbudet ligger også fast i
perioden. Utslaget på indikatoren er derfor forventet å være liten i denne HP-perioden.
 Etablere 40 nye omsorgsboliger fra 2016. Behovet vurderes i forbindelse med rullering av
boligsosial handlingsplan og Omsorgsplan 2030. Forprosjekt som vurderer modell
«Demenslandsby» fra Nederland
 Nytt sykehjem ferdigstilt etter 2018
 Videreutvikle dagsentertilbudet til eldre og vurdere etablering av tilbud til yngre demente
65
Fattigdomsforebygging
Nr.
1
Flere innbyggere er tilknyttet arbeidslivet
Status
2013
Indikator:
Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid
Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV
Samlet antall mottakere av sosialhjelp
Antall deltakere til KVP
2
52 %
7,5 %
918
142
60 %
20 %
900
160
80 %
20 %
900
160
10
10
10
65 %
50 %
50 %
.
Kartlegg
ing
starter
Færre innbyggere i Kristiansand er avhengig av sosialhjelp over
tid
Indikator:
Andel langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt (6
mnd) av alle mottakere.
4
Mål
2016–18
Bedre situasjonen for familier i en lavinntektssituasjon gjennom
tett oppfølging
Indikator:
Antall familier som får tilbud om prioritert satsing i et samarbeid
mellom barneverntjenesten, NAV og UiA «Bedre tjenester for
barn, unge og deres foreldre»
3
Mål
2015
Mennesker med ROP-lidelser (rus/psykisk helse) får rett ytelse
Indikator:
Andel langtidsmottakere med sosialhjelp som hovedinntekt som
har gått over på en varig inntekt
 Sikre tiltak som gjør at flere innbygger er tilknyttet utdanning og arbeidsliv
 Sikre at brukere ved NAV får rett type ytelse
66
Ungdomsarbeidet
Nr.
1
Status
2013
65,4 %
67 %
70 %
4,5 %
4,0 %
4,0 %
4,7 %
4,0 %
3%
94 %
100 %
100 %
96 %
(i 2014)
100 %
100 %
Indikator:
Andel vedtak hvor det er opprettet kontakt med brukeren innen
10 dager
Ikke
reg.
90 %
90 %
Andel ungdom uten vedtak som ønsker hjelp skal kontaktes
innen 48 timer
Ikke
reg.
80 %
80 %
Ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp skal være i arbeid,
aktivitet eller i et rehabiliteringsløp
Indikator:
Andel sosialhjelpsmottakere 18 – 24 år i aktivitet/arbeid/
rehabilitering
3
Ungdommer som dropper ut av videregående skole får tilbud om
arbeid og aktivitet
Indikator:
Andel dropp- out elever som blir henvist til ungdomsavdelingen
(NAV) fra videregående skole med handlingsplan
4
Mål
2016–18
Indikator:
Andelen elever som gjennomfører videregående skole innen
yrkesfaglig utdanning er økt fra 65,4 % - 70 % innen 5 år
Andel unge mellom 15-29 år som er helt arbeidsledige er
redusert
Andel gutter som gjennomfører yrkesfag er økt
2
Mål
2015
Ungdom som trenger hjelp i forhold til psykiske lidelser, rus
og/eller sosiale utfordringer får raskt tilgang på tilpassede
tjenester
 Etablere ungdomstjenesten og legge til rette for et tverrsektorielt forebyggende arbeid med
målgruppen
 Sikre at ungdommer som trenger hjelp i tilknytning til psykiske problemer, rusproblematikk
eller sosiale utfordringer, får rask tilgang på tilpassede tjenester
 Videreføre det forebyggende arbeidet rettet mot å forebygge drop-out fra videregående skole
 Videreføre og utvikle tiltak som reduserer andel unge sosialhjelpsmottakere
67
Integreringsarbeidet
 Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet
Nr.
1
Status
2013
Mål
2015
Mål
2016–18
Nyankomne flyktninger og innvandrer er integrert i skole, arbeid
og samfunnsdeltakelse innen fem år
Indikator:
Andel med overgang til arbeid/utdanning etter endt
introduksjonsprogram (NIR)
Andel med akseptabelt språknivå etter endt program. (Andel
bestått A2-test skriftlig og muntlig)
55 %
58 %
60 %
Usikre
tall
65 %
65 %
 Foreta en gjennomgang av integreringsarbeidet, for å sikre et målrettet og koordinert arbeid
 Videreføre forsterket oppfølging av nyankomne flyktninger
 Bidra til at det utvikles metoder og tverrsektorielt arbeid som kan styrke språkopplæringen
3.4 Betalingssatser
Vedtatte betalingssatser gjelder for pleie- og omsorgstjenesten. Det forutsettes en prisvekst på
3,0 %. Betaling beregnes av et inntektsavhengig tak som tar utgangspunkt i statens grunnbeløp (G).
Informasjon om betalingssatser finnes på kommunens nettside og er offentligjort.
Tall i 1000 kr
IKT prosjekter
Ekstraordinære strakstiltak i
sektoren
Fornyelse av produksjonsutstyr
Kjøkkenservice
Trygghetsalarmer
Utprøving av teknologi
Kjøkkenservice – ny pakkemaskin
Kristiansand Eiendom*
Sum ramme
Prosjekt
kostnad
Løpende
2015-2018
Sum
Inntekt
11 000
Løpende
Løpende
Løpende
Løpende
Løpende
I løpende kroner
HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
2 750
2 750
2 750
2 750
12 500
3 500
3 000
3 000
3 000
1 200
2 600
4 000
1 200
300
650
1 000
1 200
300
650
1 000
300
650
1 000
300
650
1 000
Løpende 152 425
9 350
44 425
1 000
50 000
57 000
184 925
9 350
53 825
8 700
57 700
64 700
68
Tall i 1000 kr
Garantier
Startlån
I løpende kroner
Prosjekt
HP
2014
HP
2015 HP 2016 HP 2017
2014-2017
kostnad
Sum
Inntekt
Løpende 200 000
50 000 50 000 50 000 50 000
INVESTERINGSPROSJEKT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM
Ferdigstillelse
6 sykehjemsplasser, erstatning for dobbelt rom i tilknytning til eksisterende
sykehjemsbygg - sluttført prosjekt i 2014. Tilskudd fra Husbanken i 2015.
Legevakten, håndtering av tiltak pålagt av Arbeidstilsynet
Lillebølgen
14 nødboliger på Rodeneset
Oppstart nytt sykehjem
2014
2015
2015 og 2018
2015
Etter 2018
INVESTERINGSPROSJEKT UNDER BOLIGSELSKAPET
Ferdigstillelse
Ombygging av boliger etter revidert Tandem-konsept
8 nye boliger til utviklingshemmede
40 nye omsorgsboliger
Jegersberg gård – byggetrinn 2, etablering av 18 boenheter
69
2016
2018
2016
2015
Status
2013
Nr. Periodemål
Mål
2015
Mål
2016–18
1 Rekruttere og beholde medarbeidere
Indikator:
 Andel medarbeidere i heltidsstillinger.
- Kvinner
- Menn
 Skår på «Stolthet over egen arbeidsplass» (MU) er økt
 Rekrutteringsstillinger er etablert i sektoren
2
14,5%
17%
22%
5
5,2
5,2
0
50 %
100 %
27 %
4,2
80 %
4,5
100 %
4,7
9,7 %
5
4,5
4,6
9,0 %
5
4,6
4,8
7,0 %
5,1
5
5
0
0
eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe
aktivt for å få ned sykefraværet.
Indikator:
 Sykefravær (i % av årsverk) har gått ned
 Skår på «Innholdet i jobben» (MU) er økt
 Skår på «Organisering av arbeidet» (MU) er økt
 Skår på «Helhetsvurdering trivsel» (MU) er økt
5
50 %
50 %
5
18
Indikator:
 Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner
 Andel avdelingsledere som har gjennomført intern
lederopplæringsprogram i kommunen
 Skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU) er økt.
4
25 %
40 %
5
6
Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av
likestilling, inkludering og mangfold.
Indikator:
 Balansert kjønnsfordeling blant ansatte
- Øke andelen mannlige medarbeidere i helse- og
sosialsektoren
 Skår i MU på «Mobbing, diskriminering og varsling» er
økt (dvs. at arbeidsplassen har mobbefritt miljø, er
integrerende og har kultur for å varsle).
3
21,9 %
37,5 %
4,8
0
Etisk standard
Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i
all sin virksomhet.
Indikator:
 Ingen klager skriftlig på medarbeidernes atferd
Ikke
kartlagt
MU (Medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år: 2015, 2017, 2019 osv. Skala er fra 1-6 hvor 6 er best.
70
En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor
Retningsmål i kommuneplanen
 Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester
Nr.
Periodemål (aktørrollen)
1
FOU OG KVALITETSARBEID
Tjenesteområdene i sektoren kjennetegnes av satsing på kunnskapsbasert praksis og
systematisk innovasjons- og forbedringsarbeid.
2
KOMPETANSEFORVALTNING
Sektoren har, benytter og beholder nødvendig kompetanse i dag, og sikrer nødvendig
kompetanse i tråd med fremtidens behov.
3
TEKNOLOGI
Kommunen er drivkraft i å ta i bruk ny teknologi for å sikre trygge og effektive helse og
omsorgstjenester
4
MEDVIRKNING
Tjenestene legger til rette for brukermedvirkning og medvirkning fra pårørende og frivillige
aktører.
5
ØKONOMI OG DEKNINGSGRAD
Sektoren har dimensjonert tjenestene i tråd med endringer i demografi og utvikling i
befolkningens helsetilstand.
6
SAMHANDLING
Sektoren er pådriver for god samhandling og funksjonelt nettverksarbeid i regionen.
71
Kilde
Budsjettforslag
Høyre, Krf,
Frp, PP
Budsjettforslag
Høyre, Krf,
Frp, PP
Vedtak
Bystyret ser med bekymring på den
sterke veksten i
sosialhjelpsbudsjettet og at
utbetalingene er over
landsgjennomsnittet. Bystyret ber
om en sak som gir en grundig
gjennomgang av status, hva som
gjøres for å redusere både nivå og
økning, og hvordan HS-styret kan
sikres løpende informasjon om
utviklingen.
Bystyret ber om en vurdering av om
dagens integreringstilskudd er
tilstrekkelig for å dekke kommunens
utgifter til integrerings-, oppholdsog botiltak, og om sektorenes andel
av dette er tilstrekkelig til å
gjennomføre de tiltak som tilligger
deres
ansvarsområde.
Budsjettforslag
Høyre, Krf,
Frp, PP
Bystyret ber om en evaluering av
tilskuddene til organisasjonene
Atrop, Wayback, Alarm og Rio
ReStart innen november 2016.
Budsjettforslag
Høyre, Krf,
Frp, PP
Bystyret ber om en sak hvor man
kan ta stilling til fordelingen av de
nye øremerkede statlige midlene til
rus/psykiatri og muligheten for at
noe av dette kan gå til
private/ideelle organisasjoners rusog ettervernstiltak
Forslag fra
Venstre
Det lever omlag 78 000 barn i
fattigdom i Norge i dag, og
Kristiansand kommune har sin
andel av disse barna. Bystyret ber
Helse- og sosialstyret vurdere om
det skal utarbeides en lokal
handlingsplan for å løfte barn ut av
fattigdom.
72
Følges opp
Analysearbeid pågår og
status vil bli gjennomgått i
en sak for Helse- og
sosialstyret. Jevnlig
statusorienteringer om
situasjonen ved NAV
videreføres som i 2014
Frist
Juni 2015
Kristiansand kommune er i
2015 med i nasjonalt
beregningsutvalg som
kartlegger kommunenes
utgifter i forbindelse med
bosetting av flyktninger.
Rapport vil ferdigstilles i
august; helse- og
sosialdirektøren vil
fremlegge en sak for politisk
behandling i etterkant av
dette. Rapporten vil danne
utgangspunkt for fordeling
av integreringstilskuddet
mellom sektorer
Administrasjonen
gjennomfører en evaluering
av tilskuddene og legger
resultatet frem for helse- og
sosialstyret
Administrasjonen vurderer
dette når tilskuddsordningen
fra staten bekjentgjøres i
2015. Saken behandles i
forbindelse med rullering av
rusmiddelpolitisk
handlingsplan og plan for
psykisk helsearbeid
Helse- og sosialdirektøren
tar ansvar for at
planbehovet vurderes i
samråd med de øvrige
sektorer. Det utarbeides en
sak som legges frem for
helse- og sosialstyret og
andre aktuelle hovedutvalg.
August/september
2015
November 2016
Juni 2015
Oktober 2015
KULTUR
4
KULTUR
Samsen kulturhus får
nødvendig oppgradering.
4. KULTURSEKTOREN
Fordelt på tjenester:
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Politisk virksomhet
i 2015-kroner
Regnskap
2013
Budsjett
2014
HP 2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
577
751
743
743
743
743
4 558
2 786
2 821
2 821
2 821
2 821
Kunstformidling – tilskudd
31 661
30 066
32 086
32 291
32 291
32 291
Museumsvirks. – tilskudd
11 441
11 946
13 300
12 400
12 400
12 400
Andre kulturaktiviteter
19 403
20 031
19 949
20 205
19 898
19 488
Bibliotek
25 751
25 401
25 044
24 921
24 798
24 778
Fritid – aktivitet barn & unge
18 493
21 638
20 337
20 275
20 214
20 152
Kulturbygg – drift
11 703
13 936
14 116
13 716
13 480
13 377
4 466
3 532
3 809
5 809
3 809
3 809
Idrett – drift anlegg
28 394
28 510
25 705
25 920
25 920
25 920
Kulturskoleundervisning
19 618
20 012
18 045
18 025
18 004
17 984
766
964
964
964
964
964
176 831
179 573
176 918
178 090
175 340
174 725
Adm. og overordnet ledelse
Idrett – adm. og tilskudd
Den kulturelle skolesekken
Sum ramme
Fordelt på driftsenheter:
Tall i 1000 kr
i 2015-kroner
Regnskap
2013
Budsjett
2014
HP 2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
Kulturdirektørens stab
68 189
69 329
71 770
73 240
70 798
70 388
Bibliotek
25 784
25 273
24 949
24 826
24 703
24 683
Samsen kulturhus
10 948
11 328
11 093
11 073
11 052
11 032
Fritidsetaten vest
8 778
11 056
11 054
10 726
10 603
10 480
Fritidsetaten øst
10 075
10 563
10 495
10 475
10 454
10 434
Idrett
31 789
30 521
27 294
27 509
27 509
27 509
Kulturskole
21 267
21 503
20 263
20 243
20 222
20 202
Sum ramme
176 831
179 573
176 918
178 090
175 340
174 725
Sektorens driftsbudsjett er redusert fra 2014 til 2015 med 7,7 mill. kr. Sektoren er kompensert for prisog lønnsvekst med 5,1 mill. kr. Hovedårsaken til budsjettendringene er:


Med unntak av noen få spesialtilfeller er hele sektorens energibudsjett overført til Kristiansand
Eiendom, noe som har medført en netto reduksjon i budsjettrammen på 6,7 mill. kr fra 2014 til
2015. Innebærer også at sektoren ikke skal svare for fremtidig energieffektivisering i perioden.
Budsjettet er korrigert for prisog lønnsvekst, samt nye regler for pensjon.
75








Reduksjon av nettorammen som følge av innsparingskrav.
Budsjettet justert i samsvar med vedtatte, tidsbegrensede prosjekter og tilskudd.
Midler avsatt til gjennomføringen av 17. mai er overført til Servicetorvet.
Økt tilskudd til Kunsthallen, Naturmuseet og Bragdøya Kystlag.
Midler for drift av Hellemyrhallen er lagt inn fra sommeren 2015.
Midler til kulturskoletimen i SFO-tiden på skolene er tatt ut.
Nytt tilskudd på 900 000 kr som medfinansiering til å rehabilitere ammunisjonsjernbanen ved
Kanonmuseet.
Nytt årlig tilskudd til organisasjonen Ungdom sammen for byen på 200 000 kr.
Tall i 1000kr
Tiltak
Øke innsatsen for å få eksterne
prosjekttilskudd.
Effektivisering som følge av modernisering og
oppgradering av hovedbiblioteket.
Redusere tilskuddsordninger med lav
etterspørsel.
Redusere satsingen på rytmisk musikk.
Effektivisering og økte inntekter som følge av
overtakelsen av Vågsbygd samfunnshus.
Organisasjonsendring og naturlig avgang i
Idrettsetaten.
Redusere økning i tilskuddet til Kilden
kulturdrift.
Redusere antallet fagrådgivere i
kulturdirektørens stab fra fem til fire.
HP 2015
Sum
76
i 2015 kr
HP 2016
HP 2017
HP 2018
-400
-500
-600
-700
-300
-400
-500
-500
-100
-100
-100
-100
-100
-100
-100
-100
0
-300
-400
-500
0
-200
-200
-200
0
0
-400
-400
0
0
-300
-700
-900
-1 600
-2 600
-3 200
Byen som drivkraft
 Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter
Status
2013
Nr.
1
Kultursektoren legger til rette for ledende og attraktive
kulturarenaer.
Indikatorer:
1. Antall dager i året med kulturelle publikumsarrangement på
Odderøya (utenom Kilden).
2. Antall utleiedager av de tre historiske kulturbyggene som
arena for mangfoldig kultur og fritidsliv.
3. Universell utforming av Christiansholm festning med
uteområder.
4. Hovedbiblioteket oppgraderes som møteplass og arena for
læring og arrangementer.
5. Samarbeidsavtale mellom biblioteket og kunsthallen om
utvikling av arena for litteraturformidling, kunstformidling og
samfunnsdebatt iverksettes.
6. Samsen kulturhus rehabiliteres i forhold til dagens
bygningsmessige/tekniske krav.
7. Ny lokalisering for Kulturskolen utredes.
8. Behovsvurdering for Kultursenter øst er gjennomført.
2
Mål
2015
Mål
2016–18
-
150
200
306
300
300
0%
5%
100 %
0%
50 %
100 %
0%
40 %
100 %
50 %
100 %
50 %
100 %
Kristiansand er en kulturell drivkraft og attraktiv
samarbeidspartner.
Indikator:
Deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter og
nettverk.
77
5
10
10
 Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget
lokalområde.
 Kristiansand er en nyskapende by med urbane kvaliteter, pulserende kulturliv og
internasjonalt mangfold.
Status
2013
Nr.
1
Oppgradere, videreutvikle og etablere kulturarenaer i
lokalområdene tilpasset dagens og framtidens behov.
Indikatorer:
1. Antall flerbrukshaller etablert totalt.
2. Antall kunstgressbaner etablert totalt.
3. Utskifting av kunstgress på fotballbaner.
4. Drive og videreutvikle bydelshusene som en arena for
rekreasjon, utvikling av talenter, ferdigheter og sosiale
nettverk.
5. Roligheden gård får en fullverdig bydelshusløsning.
6. Bydelshusløsning på Hånes er utredet.
2
17
30
-
18
32
1
18
32
1
12
12
13
100 %
100 %
530 476 500 000 600 000
42 903
41 000
41 000
796
800
800
70
70
75
12,7 %
13,0 %
13,5 %
3
1
6
4
8
6
310
315
320
2
3
4
64
70
70
16
7
20
6
20
6
-
7%
5%
Kultursektoren har gode arenaer for kompetansebygging og
talentutvikling.
Indikatorer:
1. Dialogmøter med kulturlivet.
2. Samarbeidsavtaler med kompetansesentrene.
3. Antall kompetansebyggende kulturproduksjoner,
kurs/workshops og selvstyrte grupper på biblioteket, Samsen
kulturhus og i bydelshusene.
4. Antall talentutviklingstilbud på kulturskolen.
5. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger i
kulturskolens regi.
4
Mål
2016–18
Kristiansand har en sterk kulturell grunnmur som legger til rette
for mangfoldige kulturopplevelser og bidrar til inkludering og økt
kulturell kapital.
Indikatorer:
1. Antall besøkende på biblioteket.
2. Antall unge som i 12 lokalområder deltar på tilbud i uker og
helger, samt i ferietilbud i regi av Fritidsetaten vest og
Fritidsetaten øst.
3. Antall unge og voksne som deltar i tilrettelagte fritidsgrupper
for kompetanseheving innen kulturelle aktiviteter i regi av
Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst.
4. Antall lag/organisasjoner/grupper med regelmessig aktivitet
på Samsen kulturhus.
5. Andel barn og unge (7-20 år) som kulturskolen regelmessig
når med sin virksomhet.
3
Mål
2015
Indikatorer:
1. Antall lærlinger.
2. Antall ungdom i praksis og jobbtrening.
3. Andel elever som står uten tilbud om arbeid eller skole to år
etter endt forløp på Gateakademiet.
78
4.4 Betalingssatser
Sektoren har en lang rekke ulike betalingssatser som ofte står stille i en lengre periode for så å bli
hevet med et rundt beløp. Over tid vil endringene gjenspeile kostnadsutviklingen i samfunnet, men fra
det ene året til det andre vil det alltid være noen litt større økninger på enkelte satser. Hvert år foretas
også en vurdering av hvordan de ulike satsene fungerer i praksis, og det gjennomføres enkelte
hensiktsmessige redigeringer. Fritidsetaten øst og biblioteket har ingen endringer som i nevneverdig
grad avviker fra disse prinsippene.
Kulturskolen har harmonisert satsene for elevkontingenter, og for å oppmuntre flere elever til å delta i
orkestersamspill er betalingssatsen for dette redusert med 33,3 %. På Samsen kulturhus er
prissettingen for Bingen scene forenklet ved å skille på kommersiell/ikke-kommersiell utleie og ved å
etablere en pakkepris for arrangementsutleie. Samtidig skjermes arrangementer for husets
hovedmålgruppe fra prisøkning.
Det er startet et arbeid med å tilpasse betalingssatsene på Vågsbygd samfunnshus til kommunale
prinsipper for bydels- og grendehus. Heldagsleie av de små møterommene i samfunnshuset er
redusert med 10 %, mens satsene for svømmehallen økes med 15-18 % på grunn av høye kostnader.
Også for «bursdagspakke» og nattillegg er det en økning utover indeksreguleringen.
På Andøen gård har betalingssatsene vært lave de siste årene sammenlignet med tilsvarende
utleielokaler, og det er ønskelig at denne fredede bygningen har et noe høyere prisnivå enn ordinære
grendehus. Enkelte betalingssatser for Andøen gård er derfor gitt en betydelig økning. Hos
Idrettsetaten er kampavgiften i idrettshallene erstattet av en fastpris på 2000 kroner per lag/år for
seriekamper fra og med aldersbestemte lag, til og med 4.divisjon.
I investeringsprogrammet er det fire prosjekter med en bruttokostnad på 22,8 mill. kr i perioden. I
tillegg kommer inntekter fra spillemidler på Kristiansand stadion med i overkant av 2,1 mill. kr. Under
Kristiansand eiendom er det oppført seks prosjekter til Kultursektoren.
Tall i 1000 kr
I løpende kroner
Prosjekt
kostnad
Innvendig modernisering av
12 500
hovedbiblioteket
Rehabiliteringsprosjekter idrett Løpende
Utskifting av kunstgress
Løpende
Kjøp fra Furuborgs samlinger
1 500
Nytt løpedekke på Stadion
5 745
Investeringsprosjekter under
Kristiansand eiendom
SUM Kultursektoren
289 555
2015-2018
Sum
10 500
Inntekt
4 500
2 800
8 000
4 000
1 500
HP
2015
HP
2016
4 500
6 000
700
700
3 000
HP
2017
HP
2018
700
700
5 000
1 500
2 114
60 888
56 486
29 030
12 917
18 941
0
83 688
67 100
38 730
19 617
24 641
700
Innvendig modernisering av hovedbiblioteket
Oppgradering og ominnredning til et moderne og framtidsrettet bibliotek er kostnadsberegnet til 12,5
millioner kroner. Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand har gitt tilsagn om delfinansiering på
4,5 mill. kr som kan utbetales i 2015 forutsatt kommunal fullfinansiering og ferdigstillelse i 2016.
Rehabilitering/oppgradering idrettsanlegg
Idrettsetaten har i perioden en årlig bevilgning til rehabiliteringsprosjekter og større
vedlikeholdsoppgaver. Anleggene har stor slitasje. Bevilgningene blir benyttet til et stort antall tiltak.
79
Utskifting av kunstgress
Idrettsetaten har utarbeidet en plan for utskifting av kunstgress som er i ferd med å gå ut på dato. Til
sammen er det snakk om sju baner. Det er i denne handlingsprogramperioden planlagt å skifte
gresset på tre baner, og det er Hellemyrbanen som er førsteprioritet. Nytt kunstgress vil bli lagt i
forbindelse med ferdigstillelsen av den nye flerbrukshallen på Hellemyr i 2015. Bruttokostnaden er
3 mill. kr og prosjektet kvalifiserer for spillemidler på 1 mill. kr.
Kjøp fra Bjørn Furuborgs samlinger
Bystyret har vedtatt følgende: «Det fremmes en sak for politisk behandling hvor det vurderes å kjøpe
deler av Furuborgs samlinger. I samme saken utredes det muligheten for hvordan samlingen kan
benyttes i samråd med Stiftelsen Arkivet, Hestmanden og Kanonmuseet.»
Nytt løpedekke på Stadion
Det forventes en inntekt i form av spillemidler på 2,114 mill. kr i perioden.
ANDRE INVESTERINGER OPPFØRT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM
Ferdigstillelse
Hellemyr flerbrukshall, inkl. miniatyrskytebane og klubbhus
2015
Aktivitetsbygg til museet i Nodeviga
2015
Christiansholm festning – universell tilgjengelighet
2016
Våningshus Roligheden gård
2017
Rehabilitering av Samsen kulturhus, 1. byggetrinn
2017
Tveit idrettshall
Ikke avklart
80
Status
2013
Nr. Periodemål
1
-
7%
10 %
5,4 %
6,3 %
4,5 %
6
5,5 %
6,0 %
4,8 %
12
5,0 %
5,4 %
4,0 %
-
100 %
100 %
eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt
for å få ned sykefraværet.
Indikatorer:
1. Antall trivselstiltak innen kultur-/sosiale-/fysiske aktiviteter
2. Sykefravær (i % av årsverk).
 Kvinner
 Menn
3
Mål
2016–18
Kompetanseutvikling
Kultursektorens ansatte har kompetanse som oppfyller dagens
og framtidens behov.
Indikator:
Andel ansatte med avtale om kompetanseheving
2
Mål
2015
Etisk standard
Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre skikkelig i all
sin virksomhet.
Indikator:
Andel enheter som har hatt etisk standard/etiske retningslinjer
gjennomgått.
81
Kilde
Verbalvedtak
fellespakken
Vedtak
Bystyret ber administrasjonen utrede
muligheten for bygging av to haller på
privat initiativ, henholdsvis på Tveit og i
Randesund. I saken angående ny hall i
Randesund bes det undersøkt muligheten
for å bygge en hall i forbindelse med det
private initiativet for bygging av skole og
barnehage sammen med privat utbygger
og Randesund Idrettslag. Det skal utredes
muligheten for at kommunen som sitt
bidrag stiller med tomt eller annen form for
bidrag (leiekontrakt). I saken angående
Tveit bes det undersøkt muligheten for å
bygge en hall organisert som et AS slik
forslagsstiller tenker seg. I begge sakene
bes det vurderes mulige eierskapskonstellasjoner og organisasjonsformer
samt mulige konsekvenser angående
moms, tippemidler og
finansieringsordninger.
Følges opp
Vurderes ved
rulleringen av
handlingsprogram
for perioden
2016-19.
Frist
November
2015
Verbalvedtak
fellespakken
Det fremmes en sak for politisk behandling
hvor det vurderes å kjøpe deler av
Furuborgs samlinger. I samme saken
utredes det muligheten for hvordan
samlingen kan benyttes i
samråd med Stiftelsen Arkivet,
Hestmanden og Kanonmuseet.
Sak fremmes for
behandling i
bystyret.
Våren 2015
Verbalvedtak
fellespakken
Det fremmes en sak hvor kommunen gir
tilskudd til rehabilitering av
ammunisjonsjernbanen ved Kanonmuseet,
begrenset oppad til kr. 1.175.000.
Administrasjonen bes også om å gå i dialog
med fylkeskommunen med tanke på bidrag
til dette tiltaket.
Sak fremmes for
behandling i
bystyret.
Høsten 2015
Verbalvedtak
fellespakken
Etter initiativ fra idrettsrådet fremmes det
en sak med tiltak for økt fysisk aktivitet
blant kvinner i alderen 18-25 år.
Sak fremmes for
behandling i
bystyret.
Våren 2015
Verbalvedtak
fellespakken
Bystyret ber administrasjonen vurdere om
leieprisene ved Kristiansand Kommunes
idrettsanlegg kan likestilles, uavhengig av
hvilke forbund i NIF idrettslaget hører inn
under.
Sak fremmes for
behandling i
bystyret.
Våren 2015
Verbalvedtak
fellespakken
Det legges inn midler til bytte av kunstgress
på Color-banen og Kongsgårdbanen med
netto kr 2 millioner i 2017 (kr 5 mill i 2017,
og refusjon av av spillemidler og moms kr 3
mill i 2018). Dersom Donn og Fløy ønsker å
forskuttere midlene står de fritt til det slik at
byggestart kan være i 2015.
Planlegging er
igangsatt og
dialogen med
klubbene etablert.
82
2017
TEKNISK
5
TEKNISK
Odderøya renseanlegg utvides
for drøyt 400 millioner kroner.
Foto: Anders Martinsen fotografer
5. TEKNISK SEKTOR
Nytt fra i år er at hele teknisk sektor, inkludert Kristiansand eiendom (sektor 5) samles i ett hovedkapittel
som gjelder hele sektoren. Når det gjelder driftsmål og økonomi er sektoren beskrevet i tre deler:



Teknisk
Kristiansand eiendom
Selvkostområdet vann- og avløp beskrives separat for å tydeliggjøre selvkostøkonomien fra
ingeniørvesenets ordinære drift
Tall i 1000 kr
Sektor 5.1 Teknisk
Sektor 5.2 Kristiansand eiendom
Sektor 5.3 Vann og avløp
Sum ramme
Regnskap
2013
226 570
66 789
-52 784
240 575
I 2015-kroner
Budsjett
HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
2014
211 517 222 101
219 600 219 958 219 343
73 64 129 868
125 890 124 648 122 501
-63 377
-71 511
-90 918 -106 990 -116 212
221 610
280 458
254 572
237 616
225 632
Tall i 1000 kr
I 2015-kroner
Tekst
HP 2015
Ingeniørvesenet
By og samfunn
HP 2016
HP 2017
HP 2018
-1 800
-1 800
-1 800
-400
-400
-400
Pan-, bygg- og oppmåling
-400
-400
-700
-900
Bygg og eiendomsavdelingen i KE
-150
-150
-150
-150
Totalt
-550
-2 750
-3 050
-3 250
85
Sektornivå:
Byen som drivkraft
 Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter
Nr.
1
Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
Mål
2016–18
40
35
15-20*
Kristiansand er videreutviklet som robust transportknutepunkt for
regionen/landsdelen.
Indikator:
 Vedtak i samsvar med fremdrift i planprogram
3
Mål
2015
Kvadraturen er tyngdepunktet for handel, pulserende kulturliv og
opplevelser.
Indikator:
 Urbane kvaliteter herunder antall tomme lokaler i første
etasje i Kvadraturen.
2
Status
2013
5 planer 5 planer 5 planer
Kommunen er en aktiv tilrettelegger for verdiskaping i regionen.
Indikator:
 Total vekst (verdiskaping pr innbygger)
(status 2000-2011)
3,75 %
3,50 %
3,50 %
*Det vil til enhver tid være en viss sirkulasjon
Byen som drivkraft
 Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft
Nr.
1
Universitetsbyen Kristiansand er styrket
Status
2013
Indikator:
 Antall studenter UIA (Status 2013)
2
Mål
2015
Mål
2016–18
10586
økende
økende
76,2 %
76,4 %
77 % *
Kristiansand har mobilisert kompetanse gjennom økt likestilling
og ved å dra nytte av ressursene i en mangfoldig og flerkulturell
befolkning
Indikator:
 Andel kvinner (20-66) i arbeidsstyrken
* Landsgjennomsnittet
86
 Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø
 Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget
lokalområde
Status
2013
1
økende
økende
88
108
6091
5441
4441
19183
19083
18833
Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til
friområder i strandsonen og sentrumsnære områder.
Indikator:
Antall dekar friareal i kommunal eie.
4
46 400
Grønnstrukturen er videreutviklet
Indikatorer:
 Boliger med mer enn 400 m til
kvartalsleketilbud/nærmiljøpark
 Antall boliger med mer enn 100 m til lekeplasstilbud
3
Mål
2016–18
Prioriterte bomiljøfaktorer er styrket
Indikator:
 Antall personer med mindre en 500 m til dagligvarer
 Antall holdeplasser med universell utforming langs
kommunale veier økes
2
Mål
2015
84 383 + ca. 25 + ca. 25
dekar
dekar
dekar
pr. år*
pr. år*
Kristiansand har et trygt bymiljø
Indikator:
Antall trafikkulykker med personskade
2
*Tilsvarer ca. 15 m pr ny innbygger med dagens befolkningsvekst
70
60
Status
2013
1
Mål
2015
Mål
2016–18
(aldersgruppen 18-24)
Indikator:
 Antall lærlinger i enhetene/sektoren
 Ungdom i praksis og jobbtrening i teknisk
87
5
40-45
5
40-45
Maks 9
40-45
Status
2013
Nr.
1
Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen
Indikator:
Ervervet* grunn i dekar innenfor boligpolitisk ramme
(bevilgning kr 200 mill.)
2
1 850
dekar
Mål
2015
Mål
2016–18
+ ca. 50 + ca. 50
dekar
dekar
pr. år
Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen
Indikator:
Nye boenheter lagt ut i markedet
14
80
80
enheter
pr år
* Inkl. avtaler som gir rett til å utvikle og realisere arealer
Klimabyen
 Kristiansand har et klimavennlig transportsystem
Status
2013
1
Mål
2015
Mål
2016–18
Veksten i persontransporten tas med miljøvennlig transport
Indikator:
 Personbiltransport gjennom bomstasjonene pr år
(% av 2013 – nivå)
 Antall km separert for syklende og gående
18,7mill.
100 %
100 %
5 km
10 km
15 km
Klimabyen
 Kristiansand har en klimavennlig bystruktur
 (Kristiansand takler konsekvensene av klimaendringer)
Status
2013
Nr.
1
Boligbygging skjer ved fortetting og transformasjon i
eksisterende byområder samt nye boligområder med
klimavennlig beliggenhet.
Indikator:
 Antall innbyggere pr tettstedsareal
2
Mål
2015
Mål
2016–18
2247
økende
økende
5
10
15
Kristiansand er forberedt på å møte høyere havnivå, økt
nedbørintensitet og andre konsekvenser av klimaendringer
Indikator:
 Antall reguleringsplaner hvor blågrønn faktor er
innarbeidet
88
Klimabyen
 Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og
næringsliv også skal ha det
Status
2013
Nr.
1
Kristiansand kommune har energieffektive by:
Energiprogrammet STEP 1+3
Mål
2015
Mål
2016–18
2
Indikator: kwh pr m
Endring i temperaturkorrigert forbruk pr m2 mot oppstartsnivå i
2006.
2
29,6 %
32 %
33 %
31,2 %
32 %
33 %
Indikator: Kwh pr m
Endring i temperaturkorrigert forbruk pr m2 mot oppstartnivå
2012
10 %
25 %
Videre skal enøk drift i perioden sertifisere seg innen
energiledelse etter standard «ISO 50001 energiledelse»
Ferdig
2015
Kristiansand kommune har energieffektive by
Energiprogrammet STEP 2+3
2
Indikator: Kwh pr m
Endring i temperaturkorrigert forbruk pr m2 mot oppstartnivå
2010
3
Kristiansand kommune har energieffektive by
Energiprogrammet STEP 3
2
89
6.4 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 5.1 Tekniske tjenester
6.4.1 Total netto driftsramme Tekniske tjenester
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Teknisk direktør – stab
Byutviklingsstyret
Brann- og feiertjenesten (KBR)
Forurensningsvern
Feier
Vei
Offentlige toaletter
Felles bil- og maskinpark
Næringsvirksomhet ing.vesen
Tilsyn dammer
Felles adm/merkantile tjenester
Plan,bygg og oppmålingsetaten
Servicebutikken
Samfunn - overordnet planl.
Næring – tilrettelegging
Miljø inkl. byantikvar og ATP
Parkvesenet
Sum ramme
Brutto og netto:
I 2015-kroner
Regnskap Budsjett HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
2013
2014
10 339
9 962
10 237
10 238
10 238
10 233
3 413
4 081
3
726
3
726
3 726
3 726
55 476
52 376
57 490
57 490
57 490
57 617
313
320
336
336
336
336
0
0
0
0
0
64 908
63 101
67 324
65 473
66 090
65 679
1 504
1 930
1 467
1 504
1 504
1 504
-5 434
-4 669
-5 434
-5 434
-5 434
-720
10 346
-703
-220
-220
-220
669
377
653
669
669
669
7 704
1 085
6 735
7 677
7 675
7 676
10 783
11 053
11 034
11 034
10 317
10 112
4 520
2 475
2 571
2 571
2 571
2 571
14 139
16 613
14 678
14 986
14 986
15 519
6 366
6 095
6
078
6
078
6 078
6 078
11 783
10 220
10 827
10 827
10 827
10 827
30 792
31 738
33 113
32 954
33 105
33 105
226 570
211 517
222 101
219 600
219 958
219 343
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
I 2015-kroner
Regnskap Budsjett HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
2013
2014
330 700 277 387 284 149 279 535 280 609 280 199
-104 130 -65 870
-62 048
-59 935
-60 651
-60 856
226 570
211 517
222 101
219 600
219 958
219 343
Nettodriftsramme er økt med 2,8 mill. kr fra 2014 til 2015 i tillegg til kompensasjon for prisog lønnsvekst
på 6,5 mill. kr.
Endring i netto driftsramme i perioden skyldes i hovedsak:
 Reduksjon 0,48 mill. kr - portoutgifter overført til organisasjonssektoren
 Innsparing bruk av hotell 0,1 mill. kr
 Reduserte pensjonsutgifter byutviklingsstyret - endret ordning
 Det ble i 2014 betalt et lavere tilskudd til selskapet for å redusere selskapets likviditetsreserver
som hadde bygd seg opp siden selskapet startet. Siste innbetaling av eiertilskudd fra
eierkommunene ble redusert med 10 mill. kr. Reduksjonen for Kristiansand var på 6,5 mill. kr
 I 2014 ble det gitt engangsbevilgninger på 2 mill. kr. 1 mill. kr til reasfaltering og 1 mill.kr til
vedlikehold fortau Kvadraturen
 I HP 13-16 ble det bevilget 1 mill. kr til reasfaltering som øker til 2 mill. kr i 2016. For 2015 og
2016 omprioriteres 1 mill. kr pr år til rassikring
 I HP 13-16 ble det bevilget 0,5 mill. kr pr år til rassikring fra 2015, beløpet foreslås økt til 3,2
mill. kr i 2015 og 2016, redusert til 2,9 mill. kr i 2017 og til 2,5 mill. kr i 2018
90













Vinterberedskap reduseres med 1, 8 mill. kr fra år 2016
Redusert inntektskrav for strandkantdeponi 0,5 mill. kr fra år 2016
Innsparingskrav tilsvarende 50 % av juriststilling, 0,4 mill. kr i 2015
Innsparingskrav tilsvarende 1 årsverk knyttet til matrikkelføring, 0,3 mill. kr i 2016 som øker til
0,5 mill. kr i 2017
Bevilgning områdeplan Vestre Havn på kr 1,5 mill. tas ut fra 2015
Innsparing tilsvarende 0,5 årsverk på by- og samfunnsenheten, 0,4 mill. kr. fra 2016
Prosjekt klimanøytral kommune øker med 0,3 mill. kr. i 2015
I 2014 er det lagt inn 0,4 mill. kr til drift av Voie kirkegård. Beløpet økes gradvis opp til 0,7 mill.
kr. i 2018
I 2016 er det lagt inn 0,5 mill. kr til styrking av drift friområder
Arbeidstreningsprosjekt i samarbeid med NAV er lagt inn med 0,8 mill. kr til og med 2015
Bevilgning til veteranmonument i Tresse, 70 000 kr
Bevilgning til rutebåt Randøya, 0,25 mill. kr
Økt bevilgning til sentrumsdrift, 1 mill. kr
6.4.2 Ingeniørvesenet tjenester – Vei
Status
2013
Nr. Driftsmål
Mål
2015
Mål
2016–18
1 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier
opprettholdes.
Indikator:
poeng brukertilfredshet (skala 0-100)
55
55
55
64
64
64
2 Dagens brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale
veier opprettholdes.
Indikator:
poeng brukertilfredshet (skala 0-100)
6.4.3 Ingeniørvesenets tjenester – Andre
Status
2013
Nr. Driftsmål
1
Vi øker brukertilfredsheten for offentlige toaletter
(skala 0 -100)
Mål
2015
49
Mål
2016–18
55
55
6.4.4 Plan-, bygg- og oppmålingsetaten
Status
2014
Nr. Driftsmål
1
Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager)
2
Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker
3
Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt
tidsfrist
Indikator
% av totalt antall
91
Mål
2015
Mål
2016–18
58
45
45
98 %
100 %
100 %
98 %
100 %
100 %
6.4.5 Servicetorvet, team teknisk
Nr.
Status
2013
Driftsmål
Mål
2015
Mål
2016–18
1
Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker, i dager
6,4
5
5
2
Levere eiendomsinformasjon til næringslivet innen 3 dager, i %
100
100
100
3
Utarbeide gravemelinger innen 1 dag, i %
100
100
100
6.4.6 Parktjenestene
Nr.
1
Status
2014
Periodemål
Mål
2015
Mål
2016–18
Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv
(parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.)
(1 = gjennomført)
Indikator:
Turløype i Belteviga – Kjærlighetsstien
Ferdigstille sammenhengende løype
1
Hamresanden friluftsområde;
HC-rampe på stranda
1
Østre Randøy friluftsområde;
HC-ilandstigningsbrygge og baderampe
1
Buvann friluftsområde
Videreføre turvei fra Fosseviga, del 2
1
Friområde ved Fidjekilen
Kjøp og tilrettelegging for friluftsliv (parkering, badestrand)
1
1
Utskifting av PCB og Hg Armatur i lysløypene,
Gjennomgang alle lysløypene over 2 år
1
1
Håklova friområde i Randesund
Turvei fra parkering til strandarealer og friområde
1
Dvergsøya
Utbedring av turstier og HC-toalett
1
Elvepromenaden/Tollbodgt.
Del av elveparken – utbedring av lek
1
Tangen park
Integrering av sandlekeplass
1
Museumsområde Nodeviga
Aktivitetsbrygge og turvei
1
Voie Kirkegård
1. byggetrinn ferdig
1
92
Status
2014
Nr.
Periodemål
2
Sammen med næringslivet/reiselivsnæringen videreutvikle
Kristiansand som Norges fremste blomsterby
Indikator
Blomsterby nr. 1
Mål
2015
1
Mål
2016–18
1
1
Nr.
1
2
Status
2014
Driftsmål
Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv.
(2013)
Indikator:
Poeng for turløyper(T), badeplasser(B), parker(P) og total
tilfredshet (TT) opprettholdes på dagens høye nivå.
Brukertilfredsheten for lekeområder(L) økes.
B=73
T=83
P=75
L=54
TT=73
Mål
2016–18
B=73
T=84
P=80
L=57
TT=73
B=73
T=84
P=80
L=57
TT=73
Parkvesenets drift er miljøsertifisert
(avvente omorganisering)
Indikator;
1= drift er sertifisert
3
Mål
2015
0
1
De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for
turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg.
Indikator:
Antall ”Blått Flagg” –badestrender
2
93
2
2
6.4.7 Investeringsbudsjett for Tekniske tjenester
Tall i 1000 kr
Prosjekt 2015-2018
Kostnad
Sum
2015
I løpende kroner
2016
2017
2018
Teknisk direktør
Boligprogram kommunal andel
Ingeniørvesenet
Felles bil- og maskinpark
Veier
Arp.pl./aksjon skoleveier og
gang/sykkelveier
Utskifting av broer Haus og Hagen
Tilskudd større veibredder
Alternativ transportforvaltning
Vei- og gatebelysning
Vei- og gatebelysning
Dammer
Grotjønn
Høyevassdraget
Plan, bygg og oppmålingsetaten
Kartajourhold og utstyr
By- og samfunnsenheten
Miljøbyprosjekter
Parkvesenet
Friluftslivtilltak
Nærmiljøtiltak
Nærmiljøpark/grønn skolegård
Små stygge steder
Honnørbrygga
6 850
400
900
3 250
2 300
Løpende
45 000
10 800
11 100
11 400
11 700
Løpende
16 000
Løpende
Løpende
16 000
7 200
1 000
14 500
4 000
4 000
4 000
250
3 400
4 000
7 200
250
3 600
250
3 700
250
3 800
Løpende
8 000
2 000
2 000
2 000
2 000
5 500
8 700
2 300
3 286
2 300
3 286
Løpende
2 000
500
500
500
500
Løpende
2 000
500
500
500
500
Løpende
Løpende
Løpende
Løpende
650
1 000
2 800
800
400
650
250
700
200
100
650
250
700
200
100
250
700
200
100
250
700
200
100
113 786
29 336
31 300
26 850
26 300
Totalt
94
6.5 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste 5.2 Kristiansand eiendom
6.5.1 Total netto driftsramme Kristiansand eiendom
I 1000 kr
Tjeneste
Adm. / sivilforsvar
Vaktmester/ Renhold
Småbåthavn
Sum ramme
I 2015-kroner
Regnskap
2013
63 744
3 048
-3
Budsjett HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
2014
70 585 126 608 123 556 122 314 120 167
2 873
3 260
2 334
2 334
2 334
6
0
0
0
0
66 789
73 464
129 868
125 890
124 648
122 501
Brutto og netto:
I 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
I 2015-kroner
Regnskap
2013
63 744
3 048
Budsjett HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
2014
70 585 350 508 342 447 341 365 339 405
2 873 -220 640 -216 557 -216 716 -216 904
66 789
73 464
129 868
125 890
124 648
122 501
Enhetens driftsbudsjett økt med 55,3 mill. kr fra 2014 til 2015 etter at enheten er kompensert med 1,1
mill. kr i lønns- og prisjustering. Den store økningen skyldes i hovedsak at renholds- og energiutgiftene
er overført til sektorene til Kristiansand eiendom.
Endringene fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak:






2,5 % lønns- og prisstigning
Nye leieinntekter fra Rådhusgata 18 (Rådhuskvartalet), Tollbodgata 22, Tollbodgata 37 og
Rådhusgata 26 med ca. 1,4 mill. kr
Reduserte leiekostnader ved flytting fra Sandens med 19,5 mill. kr
Engangskostnader i 2014 til utflytting og tilbakeføring Sandens, 2,5 mill. kr
Vågsbygd samfunnshus tas inn i prioritert portefølje, 1,3 mill. kr
Renhold for oppvekstsektoren og energi-kostnader til bygg er sentralisert og utgjør 76,7 mill.
kr i 2015 synkende til 69,6 mill. kr i 2018
Øvrige større endringer i planperioden skyldes i hovedsak at leiekontrakter i Sandens avsluttes i 2016,
ca. 1 mill. kr
95
6.5.2 Administrasjon / Sivilforsvarstjenesten
Status
2013
Nr.
Driftsmål
1
Tilstandsgrader kommunale formålsbygg
Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen
både rehabilitering og nybygg, noe som har resultert i en høy
kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot
som en korrigerende faktor på den samlede
bygningstilstanden.
Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine
endringer innenfor tilstandsgradene basert på både innsats
innen oppgraderinger samt konsekvens av manglende
vedlikehold.
Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende
kategorisering:
2
Mål
2016–18
Tilstandsgrad (TG) 0:
ingen symptomer/meget bra
18
18
19
svake symptomer / bra
66
66
69
middels kraftige symptomer./tvilsom
51
51
46
kraftige symptomer/uakseptabel
0
0
0
-
85 %
85 %
85 %
85 %
64 %
80 %
80 %
Gjennomføring av investeringsprosjekter
Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra
oppstart til overlevering.
Måles i brukertilfredshet
Målt ved forprosjekt
(ingen målinger i 2013)
Målt ved ferdigprosjekt (ingen målinger i 2013)
3
Mål
2015
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Drift og vedlikehold
80 % av våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til
enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre
tjenester. Måling per september 14.
6.5.3 Vaktmester / renholdstjenesten
Nr.
1
2
3
Status
2013
Driftsmål
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Vaktmestertjenester
85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til enhver
tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester. Måling
per september 2014.
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Renholdstjenester
85 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver
tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg
80 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale
driftsanlegg for styring av temperatur skal til enhver tid være godt
fornøyd med leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen tar for
seg kvalitet på respons og oppfølging av henvendelser
vedrørende sentrale driftsanlegg (styrer temperatur i bygg).
Måling per september 2014.
96
Mål
2015
Mål
2016–18
73 %
85 %
85 %
86 %
85 %
85 %
85 %
80 %
80 %
6.5.4 Småbåthavnene
Status
2014
Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
1
Mål
2015
Mål
2016–18
Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes. Status
indikerer ferdige plasser 2. tertial 2014.
Indikator:
Antall plasser.
5 220
5250
5300
Nr.
1
Status
2014
Driftsmål
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: småbåthavner
80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til
enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
69 %
Mål
2015
80 %
Mål
2016–18
80 %
6.5.5 Investeringsbudsjett for Kristiansand eiendom
Tall i 1000 kr
Utbyggingsområdene
I løpende kroner
Prosjekt
kostnad
2015-2018
Sum
Inntekt
HP 2015 HP 2016 HP 2017 HP 2018
Løpende
74 509 216 486
30 353
27 778
12 488
3 890
Punktkjøp / generelt salg – (note 1)
Løpende
16 000 146 500
13 000
1 000
1 000
1 000
Boligstrategiske prosjekter
Løpende 117 236 135 304
8 986
43 442
53 566
11 242
Øvrige:
Rådhuskvartalet
535 000
3 700
3 700
7 200
5 300
2 650
2 650
Kjøp av grunn gang/sykkelveier
Løpende
3 200
800
800
800
800
Sikring av friområder
Løpende
12 000
3 000
3 000
3 000
3 000
2 992
1 000
Energiprosjektet trinn 3-alternativ 1
25 000
20 000
Energiprosjektet-trinn 3-utvidelse
33 500
Oppgradering av tilfluktsrom
Småbåthavner(7 prosjekter)
Radontiltak 18 bygg
Sonestasjon-utredning
SUM Kristiansand Eiendom
6 000
1 000
5 700
13 000
7 000
33 500
10 000
15 000
8 500
Løpende
1 500
1 500
Løpende
24 434
11 934
2 500
5 000
5 000
98 923 104 170
84 354
24 932
312 379 509 990
Note 1: Tabellen viser brutto investeringer pr. år. Salgsinntektene i perioden er fordelt slik:
2015: 105,5 mill. kr
2016: 29 mill. kr
2017: 12 mill. kr
2018: 0 mill. kr
97
Småbåthavner, investeringsprosjekt
Småbåthavner
Ferdigstillelse
Kuholmen betongkai
2015
Ronsbukta
2015
Utskifting flytebrygge Ternevig
2015
Avsetning fremtidige prosjekter
Løpende
Oppgradering strøm 2015
2015
Oppgradering av bryggeplasser 2015
2015
Lindebø bryggeregulering/småbåthavn
2015/16
98
6.6 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.3 Vann og avløp
6.6.1 Total netto driftsramme (gebyrfinansiert)
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Regnskap
2013
Budsjett
2014
HP 2015
I 2015 kroner
HP 2016 HP 2017
HP 2018
Vann
Avløp
Felles adm/merkantile tjenester
-22 232
-30 596
44
-37 514
-46 544
20 681
-39 557
-54 557
22 603
-44 455
-69 093
22 630
-47 229
-82 393
22 632
-49 567
-89 276
22 631
Sum ramme
-52 784
-63 377
-71 511
-90 918
-106 990
-116 212
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2013
Budsjett
2014
HP 2015
I 2015 kroner
HP 2016 HP 2017
HP 2018
142 008
-194 792
123 210
-186 587
-39 557
-54 557
-44 455
-69 093
-47 229
-82 393
-49 567
-89 276
-52 784
-63 377
-71 511
-90 918
-106 990
-116 212
For vann og avløp er driftsbudsjett økt med 8,1 mill. kr. Dette er inklusiv pris og lønnsvekst og endring
i kapitalkostnader. Øvrige endringer beskrives under den enkelte tjeneste.
Endringene fra 2014 til 2018 skyldes i hovedsak:





Fra år 2015 utgår en 50 % rørleggerstilling, det vil si en reduksjon på 0,3 mill. kr
Budsjettet for vannledninger er redusert med 2,0 mill. kr på grunn av budsjett feil i år 2014
I år 2015 og år 2016 økes driftsbudsjettet til sanering av gamle septiktanker med 1 mill. kr pr år.
Fra 2017 reduseres budsjettet for avløpsledninger med 2 mill. kr
Budsjettet for avløpsledninger er redusert med 2,03 mill. kr på grunn av budsjett feil i år 2014.
6.6.2 Ingeniørvesenets tjenester - vann
Status
2013
Nr. Driftsmål
Mål
2015
Mål
2016–18
1 Kommunens innbyggere er tilfreds med informasjonstiltakene om
vann.
Indikator:
Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100)
52
55
55
43
40
40
2 Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i
perioden.
Indikator:
Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann
pr. år.
99
Status
2013
Nr. Driftsmål
Mål
2015
Mål
2016–18
3 Vi reduserer andel vannproduksjon som går tapt på grunn av
lekkasje.
Indikator:
Ikke solgt vann i % av totalproduksjon
*) Inkludert vann til hagevanning. I 2013 (tørr sommer) gikk 4,1 %
av totalproduksjon til hagevanning.
41*)
40
40
6.6.3 Ingeniørvesenets tjenester - avløp
Status
2013
Nr. Driftsmål
Mål
2015
Mål
2016–18
1 Kommunens innbyggere er tilfreds med informasjonstiltakene om
avløp.
Indikator:
Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100)
52
55
55
5
5
5
2 Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar.
Indikator:
Antall kjelleroversvømmelser
* Gjennomsnitt siste 3 år. Antallet er også avhengig av været
6.6.4 Investeringsbudsjett for vann og avløp
Tall i 1000 kr
Prosjekt
Kostnad
2015-2018
Sum
2015
I løpende kroner
2016
2017
2018
Ingeniørvesenet
Vann
Arbeidsplanen
Løpende
Basseng Lauvåsen m/tilknytting
Sørlandsparken.
36 500
Vannledning Vige – Kongsgård
17 000
Hovedvannledning Korsvik-Fidjeåsen
20 000
Reservevannforsyning øst for
Topdalsfjorden
290 000
Ny vannledning Flekkerøy
4 000
Rehabilitering av vann nettet i
Kvadraturen
133 333
Avløp
Arbeidsplanen
Løpende
Utskifting av pumper
Løpende
Sekundærrensing, Odderøya
403 000*
Red. utslipp Kvadraturen og Lund
266 667
Totalt
* i tillegg kommer Vennesla sin andel anslått til 43 mill. kr
100
126 900
27 900
26 500
16 000
20 000
26 500
13 100
4 000
7 100
4 000
6 000
15 000
6 000
185 500
12 800
304 200
31 000
755 000
50 500
3 800
134 200
10 000
280 000
10 000
32 000
33 000
34 000
3 000
3 000
3 000
44 000
3 000
127 000
7 000
248 000
45 000
3 000
43 000
7 000
134 000
46 000
3 000
16 000
10 000
7 000
93 000
5.7 Betalingssatser
Gravearbeider i kommunal vei og levering av slam og fett
Når det gjelder gravearbeider i kommunal vei og tømming av septiktanker, så er generell prisvekst på
2,5 % økningen. Det samme gjelder også for levering av slam og fett til Odderøya renseanlegg.
Byggesaksgebyr
Gebyrregulativet for byggesaksbehandling er for mange posters vedkommende beholdt uendret eller
med en forsiktig økning under prisstigning. Det er foretatt tillegg utover vanlig prisstigning for tiltak som
etter erfaring medfører merarbeid. Fravik fra TEK er et nytt punkt som ikke har vært gebyrbelagt
tidligere. Disse sakene øker i omfang og er arbeidskrevende. Det er også fjernet et punkt om
passende gebyr. Dette forholdet vil uansett bli vurdert i alle saker.
Team teknisk servicetorvet
Servicetorvet har i dag 4 pakker. Det foreslås at regulerings- og takstpakke utgår fra 2015, og endres
til enkeltbestillinger. Gebyr for meglerpakke og byggepakke økes i snitt med 20-22 %. Det er i dag 14
enkeltbestillingsgebyr. Alle disse bortsett fra matrikkelbrev økes. Økningene ligger i spennet fra 10 til
30 %. Gebyrene vil etter endringene ligge omtrent på samme nivå som andre storbykommuner.
Småbåthavn
Satser innen småbåthavntjenesten er samlet i kommunens hovedoversikt over betalingssatser.
Avgiftssatsene økes for å dekke opp forventet prisog lønnsøkning, samt finansutgifter i forbindelse
med investeringer. I tillegg til indeksreguleringen, økte også leieprisen med 4,5 % i 2014 og skal øke
ytterligere 4,5 % i 2015 med den målsetning å avsette den økte leien til oppgradering av park og
havneområder tilknyttet småbåthavnene.
Vann, avløp og renovasjon
Årsgebyr vann, avløp og renovasjon
2015 -priser
2015
2016
2017
Vann
Handlingsprogram, 120m 2 bolig
1 571
1 742
1 812
Foregående handlingsprogram
1 583
-12
1 714
1 853
1 934
Avløp
Handlingsprogram, 120m 2 bolig
2 984
3 526
3 858
2 851
133
3 127
3 787
4 156
Renovasjon Handlingsprogram, 3x120l. dunker
3 925
4 062
4 205
3 920
5
4 116
4 322
4 538
Sum årsgebyrHandlingsprogram
8 480
9 330
9 875
8 354
126
8 957
9 962
10 628
Gebyrendring fra 2014 til 2015 (inkl. 2,5% prisstigning fra 2014 til 2015). Endring i påfølgende år i 2015 priser.
2015
2016
2017
Vann
-0,76 %
10,88 %
4,02 %
Avløp
4,67 %
18,16 %
9,42 %
Renovasjon
0,13 %
3,49 %
3,52 %
Sum - prisendring i alt
1,51 %
10,02 %
5,84 %
År
Endring i
2014 kr. til 2015
Endring i kr
126
850
545
2018
1 866
0
4 055
0
4 352
0
10 273
0
2018
2,98 %
5,11 %
3,50 %
4,03 %
398
Figur 21: Årsgebyr vann, avløp og renovasjon
For tjenestene vann, avløp og husholdningsrenovasjon er årsgebyrene beregnet slik at de sammen
med andre inntekter og bruk av fond dekker drifts – og kapitalkostnadene 100 %. Beregningen er
101
foretatt i henhold til gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale
betalingstjenester.
Det er forutsatt bruk av 2,8 mill. kr i fondsmidler for vann og 5,3 mill. kr for avløp i år 2015. I følge
selvkostregler er dette midler som må brukes opp i henhold til 3-5års regelen. Dette er ganske i tråd
med det som ble budsjettert av forbruk for HP perioden 2014-2017. Ved beregning av
kapitalkostnader for VA er det benyttet en kalkylerente på henholdsvis 2,90 % (år 2015), 3,10 % (år
2016), 3,30 % (år 2017) og 3,50 % (år 2018). Alle priser oppgitt under er inkl. mva.
3
Årsgebyret for vann foreslås uendret med kr 125,- for fastleddet, mens m -prisen reduseres til kr 8,03.
2
For en bolig på 120 m vil gebyret totalt reduseres med kr 12,- (-0,76 %).
3
Årsgebyret for avløp foreslås uendret med kr 125,- for fastleddet, mens prisen pr. m økes til kr 15,88.
2
For en bolig på 120 m vil gebyret totalt øke med kr 133,- (+ 4,67 %).
Renovasjonsgebyret har en fast og en variabel del. Som følge av endringer i gebyrsystemet fra 2015
vil et normalabonnement få en økning på kr 5 (+0,12 %). For borettslag, sameier mv. der flere
boenheter har felles avfallsbeholdere vil det bli en større økning i 2015, men den en veldig avhengig
av hvilke fellesløsninger som disse hadde tidligere og hvor mange boenheter som inngår i
avfallsløsningen.
102
Status
2013
Nr. Periodemål
1
4,8
-
5
2
3
3
4,3%
<4%
<4%
41,7%
< 40 %
< 25 %
37 %
> 40 %
> 40 %
34 %
> 40 %
> 40 %
0
7
7
4,3%
5,0
5,0
Indikator:
Sykefravær (i % av årsverk) totalt i sektoren
6,8 %
6,0 %
6,0 %
Kvinner
Menn
9%
5,5 %
7%
5%
7%
5%
5,1
5,1
4,6
5,0
5,0
5,0
5,0
5,0
5,0
Rekruttere
Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner
Beholde
Turnover ansatte under 62 år (andel)
Andel ansatte, 62-67 år på hel eller delvis AFP
Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av
likestilling, inkludering og mangfold
Indikator:
Balansert kjønnsfordeling blant ansatte.
 Kvinner
Balansert kjønnsfordeling i lederstillinger.
 Kvinner
3
Mål
2016–18
Stolthet over egen arbeidsplass (MU)
2
Mål
2015
Indikator:
Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner, som
fokuserer på enhetens samlede kompetansebehov.
Ansattes skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU).
4
eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt
for å få ned sykefraværet.
Innholdet i jobben (MU).
Samarbeid med kolleger (MU).
Organisering av arbeidet (MU).
103
Det er stor forskjell i sykefraværet mellom de ulike enhetene og avdelingene i sektoren. Det er også
forskjell i sykefraværet mellom kvinner og menn. Størst er utfordringen innenfor renhold. De viktigste
tiltakene for å få ned sykefraværet blant renholderne går på å styrke ledelse og arbeidsmiljø.
Sykefraværsstatistikk 2013
Virksomheter
Teknisk sektor
Ingeniørvesenet drift
Parkvesenet drift
Kr.sand eiendom drift (uten renhold)
Total drift
Renhold
Administrasjon
5,3 %
3,9 %
8,5 %
5,9 %
13,3 %
3,3 %
Kommunal
sektor
Privat sektor og
off. foretak
8,5 %
12,8 %*
6,4 %
8,2 %
5,8 %
*Kommuner i ASSS samarbeidet, Fredrikstad, Bærum, Stavanger, Trondheim, Tromsø).
(Kilde: HRM og NAV, Arbeid og velferd).
Kilde
Vedtak
Følges opp
Frist
Verbalvedtak
bystyret 17.12.14
fra
AP/SV/MDG/Rødt
Bystyret ber om at kommunens
etiske innkjøpsreglement revideres
med tanke på å bli enda tydeligere
på krav om gode og seriøse
leverandører og underleverandører.
Det er særlig for å styrke
lærlingeordningen, og for ytterligere
markere avstand mot sosial
dumping og useriøse aktører
spesielt, innenfor byggebransjen.
Den såkalte «Skiensmodellen» kan
brukes som mal i arbeidet.
Kristiansand
Eiendom
Kommunalutvalget
13.1.15, deretter
bystyret.
Verbalvedtak
fellespakken
Bystyret ber om sak innen 31. januar
2015 hvor bystyret får anledning til å
ta stilling til rivning av gymsal ved
Grim skole.
Bystyret ber om en egen sak der
trafikkutfordringene på Odderøya
vurderes
Bystyret ber om å få vurdert
eiendomsskatt i forhold til
kulturminner og fredede bygninger
Kristiansand
Eiendom
Kommunalutvalget
13.1.15, deretter
bystyret
Ingeniørvesenet
Før sommeren
2015
Plan-, bygg- og
oppmålingsetaten
Før sommeren
2015
Verbalvedtak
17.12.2014 fra
Venstre
Verbalvedtak/overs
endelsesforslag
17.12.2014 fra
KRF/MDG
104
ORGANISASJON
6
ORGANISASJON
KR-IKT har stor prosjektaktivitet
i perioden. Det interkommunale foretaket
ledes av Kari Røskaft.
6. ORGANISASJONSSEKTOREN
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Pol. virksomhet
Felles led./adm.
Overformynderi*
I 2015-kroner
Regnskap
2013
14 953
99 408
2 944
Budsjett
2014
13 890
105 799
0
HP 2015
18 824
114 763
0
HP 2016
15 195
108 777
0
HP 2017
19 584
107 029
0
HP 2018
16 363
104 275
0
117 305
119 689
133 587
123 972
126 613
120 8
Sum ramme
*Ansvaret for Overformynderiet ble overført fra kommunen til staten ved fylkesmannen fra 1. juli 2013.
Brutto og netto:
Tall i 1000 kr
Brutto
Inntekter
Regnskap
2013
151 081
33 776
Budsjett
2014
142 515
22 826
117 305
119 689
Netto
2015
I 2015-kroner
2016
2017
2018
158 726
25 139
149 740
25 768
153 025
26 412
147 710
27 072
133 587
123 972
126 613
120 638
Sektorens driftsbudsjett er reelt økt fra 2014 til 2015 med om lag 10,1 mill. kr i tillegg til kompensasjon
for prisog lønnsvekst på 3,8 mill. kr. Endringene i budsjettrammen skyldes i hovedsak
Kommunevalget i 2015 (4 mill. kr) og økning av bevilgning til Tall Ships Races (2 mill. kr) og tekniske
justeringer mellom sektorene.
Budsjettendringene fra 2014 til 2015 skyldes i hovedsak:








Kommunevalg 2015 (4 mill. kr)
økning av bevilgning til Tall Ships Rases (2 mill. kr)
overføring av budsjettmidler fra fagsektorene til Dokumentsenter (portofordeling), Kontorstøtte
(multifunksjonsmaskiner) og Servicetorvet (17. mai budsjett), samt andre tekniske justeringer
overføring av energiutgifter på 203.000 kr til Kristiansand Eiendom
ordning og oppbevaring av arkiv (1,590 mill. kr)
utvidet åpningstid på Servicetorvet (190.000 kr)
tilskudd på 400.000 kr til TV2-programmet «Sommer i Dyreparken» i 2015
økt frikjøp hovedtillitsvalgt på 160.000 kr.
Årsaken til de årlige svingninger i budsjettrammen utover i perioden skyldes at Stortingsvalg og
kommunestyre-/fylkestingsvalg har ulikt kostnadsomfang, og tallene er således ikke sammenlignbare
årene imellom.
Det er vedtatt følgende innsparingstiltak fra 2015-2018:
Tall i 1000 kr
Tiltak
Kontorstøtte
Servicetorvet
Dokumentsenteret
Personal
2015
-400
-200
-300
Sum
-900
107
I 2015-kroner
2016
2017
-400
-400
-500
-500
-500
-500
-550
-1 400
-1 950
2018
-400
-500
-500
-1 300
-2 700
 Innbyggere har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter.
 Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet.
Status
2014
1
0
Status
2014
Nr. Driftsmål
Mål
2015
1
Mål
2016–18
0
5
30
80
90
100
4
4
4,5,6
62,25
Ingen
måling
75
55
60
65
987
1.015
1.050
Antall lærlingeplasser er økt
Indikator:
Bystyrets vedtak om 80 lærlinger hvert år, er oppfylt
3
1
Selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv er økt.
Indikator:
Andel digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og
bruker ID-porten
2
Mål
2016–18
Indikator:
Tilrettelagte praksisplasser for unge
1
Mål
2015
Kvaliteten på kommunens nettsider skal forbedres.
Indikator:
Antall stjerner tildelt av Direktoratet for forvaltning og IKT i deres
årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder (skala 1-6, der 6 er
best)
Indikator:
Score tildelt kommuneportalen ved ekstern evaluering levert av
Farmand (skala 0-100, der 100 er best)
Indikator:
- Øke andel elektroniske skjema som ligger på nett
Flere skal benytte kommuneportalen til å finne den informasjon de
trenger
Indikator:
Antall besøk på kommuneportalen (i tusen)
4
Bevaring av arkiver i godkjent sak/arkivsystem er utvidet.
Indikatorer:
Antall integrerte fagsystemer
Antall integrerte skjema
1
8
108
3
11
5
14
Tall i 1000 kr
IT kapasitet og sikkerhet
Digitalisering
Prosjekt
kostnad
Løpende
12 000
Sum
2015-2018
Sum
Inntekt
3 800
12 000
I løpende kroner
2016
2017
2015
15 800
2018
800
3 000
1 000
3 000
1 000
3 000
1 000
3 000
3 800
4 000
4 000
4 000
Status
2014
1
83 %
4,7
85 %
4,8
2
6
7
7
7
7
4,4
4,4
4,5
5,6 %
5,0
4,7
5,5 %
5,0
4,7
4,0%
5,1
4,8
0
100 %
100 %
Arbeidsmiljø
Redusert sykefravær og økt trivsel.
Indikator:
Sykefravær i % av årsverk
Samarbeid og trivsel med kolleger (MU)
Organisering av arbeidet (MU)
4
82 %
4,7
Ledelse- og kompetanseutvikling
Ledere og kommunens medarbeidere har kompetanse til å møte
aktuelle utfordringer.
Indikator:
Antall enheter med kompetanseplan
Alle ledere har fulgt lederutviklingsprogram
Ansatte opplever større mulighet til faglig og personlig utvikling i
jobben (MU)
3
Mål
2016–18
Rekruttere og beholde god arbeidskraft.
Indikator:
Øke andel ansatte med heltidsstilling
Stolthet over egen arbeidsplass (MU*)
2
Mål
2015
Ansatte har ansvar for at redelighet, ærlighet og åpenhet skal
kjennetegne kommunens virksomhet.
Indikator:
* MU (Medarbeiderundersøkelsen) gjennomføres annet hvert år. Skala er fra 1-6, hvor 6 er best.
Undersøkelse foretatt i 2013, deretter 2015 og 2017.
109
7. PLAN OG UTREDNINGSPROGRAMMET
Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging av Kommunal planstrategi
for Kristiansand vedtatt av Bystyret 24.10.2013. Oppgavene er vist tematisk for hver sektor.
Vedtatt planstrategi innebærer at kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende
kommunestyreperiode og at helse- og livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige
transportløsninger prioriteres som de viktigste programområdene for planer og
utredningsoppgaver i perioden 2013 - 2016. Kommunal planstrategi skal rulleres etter at nytt
bystyre er konstituert i 2015.
Navn på plan / utredning
OPPVEKSTSEKTOREN
Styringsdokumenter:
Barnehagebehovsplan
Temaplaner og utredninger:
Kvalitetsmelding for barnehage, skole
og barn- og familietjenester
Tjenesteutvikling:
Inkluderende læringsmiljø og tidlig
innsats i barnehage og skole (v 2013)
Barn fra fattige familier
Skolestruktur Midtre Vågsbygd og
Slettheiaområdet
Organisasjonsutvikling:
Enhetsstrukturer i barnehage(v 2013)
HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
Styringsdokumenter:
Overordnet beredskapsplan
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
Rullering av plan for psykisk
helsearbeid
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Boligsosial handlingsplan
Omsorgsplan 2030
Kommentarer
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
Ansvarlig
15
16
17
18
Rullering som del
av HP
v
v
v
v
Oppvekstdirektør
Rullering
v
v
v
v
Oppvekstdirektør
Forskningsbasert
læringsmiljøutvikling med LPmodellen som
hovedverktøy
Utredning av tiltak
og tverrfaglig
innsats
Vurdere mulighet
for å nedlegge
skoler
x
x
x
o/v
Oppvekstdirektør
/Helse- og
sosialdirektør
Oppvekstdirektør
Mer
kostnadseffektiv
og faglig /
ledelsesmessig
robust struktur
v
Oppvekstdirektør
o/v
Rulleres årlig
v
Skal ferdigstilles
før ny planstrategi
utarbeides
v
v
Samarbeid med
teknisk sektor/
forprosjekt
boligbehovsplan
Omsorgsplanen
utgår 2015
Plan for tjenester til mennesker med
utviklingshemming og store
funksjonshemminger
110
Oppvekstdirektør
v
v
v
Behandling/
rehabilitering
Behandling/
rehabilitering
v
v
Oppfølging/
oppvekstdirektør
HS-direktør
Oppfølgings
v
HS-direktør
v
Oppfølging
Kommentarer
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
15
Strategisk plan for legevakttjenesten
Strategisk kompetanseplan
16
17
Ansvarlig
18
v
v
Strategisk utviklingsområder:
Boligsosialt handlingsprogram
Samarbeid med
Husbanken
Program for forebygging og
Samlet strategisk
rehabilitering
utviklingsarbeid
innen
omsorgstjenestene
Utredning om «demensby»
Vurdere
forprosjekt- etter
nederlandsk
modell
Fremtidige synergier for samlokalisering Bl.a. knyttet til
av tjenester
akuttmedisinske
kjede og
kommunale
øyeblikkelig hjelpfunksjoner
KULTURSEKTOREN
Kommunedelplaner:
Planprogram for kommunedelplan idrett
og friluftsliv
Kommunedelplan for idrett og friluftsliv Revideres hvert
fjerde år
Temaplaner- og utredninger:
Utviklingsplan Kulturskolen
Behovsvurdering Kultursenter øst
Kulturarbeid i lokalområdene
TEKNISK SEKTOR
Styringsdokumenter:
Kommunal planstrategi for perioden
Behov for revisjon
2015-19 ev 2016-20 med eventuell
av KP ev å avklare
påfølgende revisjon av
om samfunnsdel
kommuneplanen
og arealdel skal
utarbeides samlet
eller separat
Boligbyggeprogrammet, rullering
Endring av kommuneplanens
parkeringsbestemmelser
Regionale styringsdokumenter, planer og utredninger:
Transportplan for Agder
Fylkeskommunen
Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Samarbeid i
knutepunkt
Sørlandet
Bymiljøavtale: Bompengeavtale for
Samarbeid i
Kristiansandsregionen
knutepunkt
Sørlandet
Bymiljøavtale: Gåstrategi for
Samarbeid i
Kristiansandsregionen
knutepunkt
Sørlandet
Bymiljøavtale: Regional plan for
Samarbeid i
bussmetro
knutepunkt
Sørlandet
111
HS-direktøren
Helsefremmingog innovasjon
v
v
v
Forvaltning og
service
HS-direktør
v
v
Omsorgssentre
v
HS-direktør
o
v
o
Idrettsetaten
v
v
v
o
o
v
v
v
v
Idrettsetaten
Kulturskolen
Fritidsetaten øst
Fritidsetaten vest
v
By- og samfunn
v
v
Teknisk direktør
By- og samfunn
v
By- og samfunn
By- og samfunn
v
By- og samfunn
v
By- og samfunn
v
By- og samfunn
Kommentarer
Revisjon av klimaplan for knutepunkt
Sørlandet
Samarbeid i
Knutepunkt
Sørlandet
Samarbeid i
knutepunkt
Sørlandet.
Kristiansand
prosjektledelse.
Midler fra KRD
Handlingsplan for oppfølging strategisk
næringsplan
Kommunedelplaner:
Hamrevann
Kvadraturen og Vestre Havn del 2
Bymiljøavtale: omkjøringsvei/Ytre
Ansvar: Statens
Ringvei
vegvesen
Bymiljøavtale: Rv 41/451ny vei til Kjevik Ansvar: Statens
vegvesen
Bymiljøavtale: Rv 9 – forbindelse E39
Ansvar: Statens
Krossen
vegvesen
Sykkelekspressvei Andøykrysset –
Ansvar Statens
Sørlandsparken
vegvesen
Rullering av kulturminnevernplanen
Kommunedelplan for Kongsgård-Vige
Områdereguleringsplaner:
Eg, sikring av areal til fremtidig
sykehusutvidelse
Kroodden
Evt. Revisjon
Bevaringsplan Lillemyrveien
Hampa – Kolsdalsbukta, ferge og
containerhavn
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
15
16
o
v
17
v
v
v
v
By- og samfunn
By- og samfunn
By- og samfunn
v
By- og samfunn
v
By- og samfunn
v
By- og samfunn
o
v
v
By- og samfunn
By- og samfunn
v
Plan-, bygg- og
oppmålingsetaten
Plan-, bygg- og
oppmålingsetaten
Plan-, bygg- og
oppmålingsetaten
Plan-, bygg- og
oppmålingsetaten
Plan- og bygning
Plan-, bygg- og
oppmålingsetaten
Plan-, bygg- og
oppmålingsetaten
v
v
Marvikssletta plan og designmanual
Modernisering Hamreheia
v
v
Sørlandsparken – utvikle et felles
planprogram for videre planlegging i
Sørlandsparken
Offentlige detaljreguleringsplaner:
E39 Gartnerløkka Breimyrkrysset
v
Ansvar: Statens
vegvesen
Reg. plan turløype rundt Sukkevann
Reg. plan for nærmiljøpark v. Vågsbygd
skole og Vågsbygd kirke inklusiv trafikkanalyse.
Kroodden, detaljplan 1. delfelt
(områdeplan
vedtas 2014)
Lauvåsen oppvekstsenter
Lindebø brygge
Lindebø-felt Skålevik
112
18
By- og samfunn
v
Ansvar:
Kristiansand Havn.
Ansvarlig
Plan-, bygg- og
oppmålingsetaten
Parkvesenet
v
v
Parkvesenet
v
Kr.sand Eiendom
o
v
v
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kommentarer
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
15
Hellemyr, felt E
Torkelsmyra skole-utvidelse
Ravneheia, B2 del 1
Kvartal 5
Trekanten
Roligheden
Areal til off. formål, omregulering på
bakgrunn av behov i boligsosial
handlingsplan
Utvikling av området ved Gimle
aldershjem
Setesdalsveien 16-20
Jegersberg
Torridal skole avd. Mosby
Justvik skole
Broveien-Auglandsveien g/s-vei
Slettheiveien g/s-vei KartheiaGislemyrvn.
G/s-vei og deponi Jærnesheia-Justvik
skole
Moneheia fortau
Forprosjekt boligbehovsplan
Boligbehov og eldre
16
17
Ansvarlig
18
v
v
v
v
v
Fortløpende
Stilt i bero i
påvente av nytt
eierskap (OPS)
Ny planbehandling
Avventer
revisjonsrapport
v
v
v
Implementering av EUs
Vanndirektiv, oppfølging av
”vannforskriften”. Plan for miljømål for
Topdalselva, Otra og Byfjorden
Belysningsplan for Kvadraturen og
tilstøtende områder
Strategiplan for LED-belysning og
energistyring av veilys
Beredskapsplan for dammer, revisjon
Optimalisering av offentlig infrastruktur i Også del av
byggeområder – konsekvenser og
Hamrevannplanen
alternative grep for bomiljøet
Handlingsplan Universitetsbymeldingen
revisjon
Strategiplan likestilling og mangfold
Tversektoriell
oppdatering og
samordning av
innsatsen innen
likestilling og
mangfold
Revisjon av internasjonal melding og
Etter vedtak av
strategi
strategisk
næringsplan
Oppfølging SSHF 2030
Samarbeid med
HS-sektoren
113
v
Kr.sand Eiendom
v
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
o
v
v
v
Samarbeid HS,
boligstiftelsen mfl.
Mulig
storbyprosjekt
KRS
prosjektførende by
Ansvar: VestAgder
Fylkeskommune
v
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
v
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Ingeniørvesenet
Ingeniørvesenet
v
Ingeniørvesenet
v
Ingeniørvesenet
By- og samfunn
x
By- og samfunn
v
Parkvesenet,
ingeniørvesenet
og by- og
samfunn
Ingeniørvesenet
v
Ingeniørvesenet
v
v
v
Ingeniørvesenet
By- og samfunn
o/v
By- og samfunn
v
By- og samfunn/
personalenheten
v
By- og samfunn
x
By- og samfunn
Kommentarer
15
16
Fremtidig kommunereform
I samarbeid med
Knutepunkt
Sørlandet
x
x
Evaluering 2015
v
By- og samfunn
Analyse og
orienteringssak
Grunnlag til
kommunal strategi
Bjørndalen valgtkommunes rolle er
tilrettelegger og
bidrar i
forskningsarbeidet
Evalueres og ev
videreføres i 2016
v
By- og samfunn
v
By- og samfunn
Prosjekter:
Prosjekt Framtidens byer, sluttrapport
Visjon for videre byutvikling
Perspektivanalyse krim 2025
Langsiktig oversikt over befolkningens
helse
Framtidens bydel
Byliv i Kvadraturen – oppfølgings- og
koordineringsprosjekt
Strategi for lokalisering av
arbeidsintensive virksomheter
Geodataplan
ØKONOMISEKTOREN
Revisjon av eierskapsmeldingen
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) av overordnet økonomistyring
Ny innfordringsstrategi
ORGANISASJONSSEKTOREN
Strategiplan likestilling og mangfold
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
v
v
v
17
Ansvarlig
18
By- og samfunn
v
By- og samfunn
By- og samfunn
By- og samfunn
v
Plan-, bygg- og
oppmålingsetaten
v
v
Behov for å bedre
kommunens
rutiner ifht
forutsigbarhet,
likebehandling og
effektivitet
v
Tversektoriell
oppdatering og
samordning av
v
Personal / By- og
samfunn
v
Personal
v
Personal
v
IT
Etiske retningslinjer – revidering og
implementering
Gjennomgang av arbeidsgiverpolitikken
Tjenesteutvikling:
Virksomhetsutvikling med IKT-støtte
Evaluering av organisasjonsmodell for
Evaluering av
Servicetorvet
delegasjon for
Teknisk sektor inn
i Servicetorvet
114
o
Servicetorvet
8. TILSKUDD OG TILSKUDDSORDNINGER M.M.
260
203
Filadelfia omsorgssenter ettervernsprosjekt
Servicekontakten Filadelfia
2 102
381
Kirkens SOS
Filadelfia omsorgssenter
599
Tilskudd
2014
Shalam
Mottaker
Alle tall i tusen kroner
SEKTOR 3: HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
500
2 400
500
850
Søknad
116
193
247
1 997
362
569
2015
193
247
1 997
362
569
2016
193
247
1 997
362
569
2017
193
247
1 997
362
569
2018
Nedjustert med 5 % for å
frigjøre midler til nye søkere.
Merknad
I vedtatt handlingsprogramperioden er det foretatt prioriteringer innenfor en samlet og forsvarlig budsjettramme. I vurderingen av den enkelte søknad er det
lagt vekt på mottakernes medvirkning i realiseringen av strategier og målsettinger i kommunens vedtatte styringsdokumenter, for kommunens som helhet og i
de respektive fagsektorene. Tilskuddene ble vedtatt i bystyret 17. desember 2014.
Søknadsfristen for 2015-budsjettet var 15. mai 2014. Fristen ble annonsert i media og omtalt på kommunens nettportal. Tidligere mottakere ble tilskrevet i
forkant av fristen. Det skilles mellom avtaler om kjøp av tjenester og ordinære tilskudd (jf. formannskapssak 30/13). Tjenestekjøp er underlagt regelverket i lov
om offentlige anskaffelser og omtales i handlingsprogrammets sektorkapitler.
Enkelte sentrale aktører mottar et årlig driftstilskudd fra kommunen over egen post i budsjettet. Formålet er å støtte viktige, eksterne medspillere som bidrar til
å realisere kommunens overordnete målsettinger for utviklingen av byen. Ved å gi årlig driftsstøtte over egen post signaliserer kommunen ønske om et
langsiktig samarbeid som gir mottakerne nødvendig forutsigbarhet for egen drift. Mottakere av tilskudd fra egen post skal normalt ikke kunne søke om tilskudd
fra kommunens øvrige tilskuddsordninger.
1. ÅRLIG TILSKUDD FRA EGEN POST TIL INSTITUSJONER, ORGANISASJONER OG FORENINGER
505
262
Kirkens Bymisjon
”Sammen om nøden” SON -senteret
203
200
Frivillighetssentral Blå Kors
Midt-Agder friluftsråd
38
Verdens psykiatri dag
171
Mental helse
95
108
Mental helse – Ungdom
Aktivitetsenter for nervøse
171
Landsforeningen for pårørende til personer
med psykiske lidelser (LPP)
32
346
Gatemagasinet KLAR
ADHD- foreningen
56
123
Røde Kors – Flyktningguide*
God helgestart DNT
152
Tilskudd
2014
Selvhjelpskontoret for innvandrere
Mottaker
200
203
39
125
400
200
32
285
750
500
285
700*
362
Søknad
117
190
193
36
90
162
103
162
30
249
480
379
53
117
144
2015
190
193
36
90
162
103
162
30
249
480
379
53
117
144
2016
190
193
36
90
162
103
162
30
249
480
329
53
117
144
2017
190
193
36
90
162
103
162
30
249
480
329
53
117
144
2018
Merknad
-
-
6 261
A-larm
Wayback Kristiansand
Atrop Støtte og Ettervernsenter
Sum Helse- og sosialsektoren
Tilskudd
2014
-
254
Tilskudd
2014
Rio ReStart
Mottaker
Bragdøya kystlag
Kirkens bymisjon: Gatejuristen (bevilget kun
for 2013 og 2014 i HP 2014-2017)
Nye søkere 2015
15 903
130
500
600
1 870
Søknad
350
450
Søknad
70
70
70
70
118
6 530
2015
240
254
2015
70
70
70
70
6 530
2016
240
254
2016
0
0
0
0
6 200
2017
240
254
2017
Merknad
Merknad
Ettervernstilbud for rusavhengige.
Lavterskeltilbud for
0
rusavhengige og pårørende.
Ettervernsarbeid mot tidligere
0 straffedømte. Lønnsmidler til
jurist og faddere.
Lavterskeltilbud, aktivitetstilbud
og brukerorganisasjon for
0 enkeltmennesker og familier
som har opplevd kriser og
traumer.
0
6 200
2018
Et lavterskeltilbud rettet mot
tunge rusmisbrukere og
254
bostedsløse i en svak
rettsikkerhetssituasjon.
Til kystlagets bidrag til
innholdet i arb.trenings-plasser
på øya - et lavterskeltilbud til
240 personer på kvalifiseringsprogram og
sosialhjelpsmottakere som har
vilkår om aktivitet.
2018
2 757
Agder naturmuseum og botaniske hage
350
Stiftelsen Arkivet – nedbetaling av lån
360
575
560
610
Bragdøya Kystlag
Kristiansand Idrettsråd
Kristiansand Kunsthall (Kunstforeningen)
Kristent Interkulturelt Arbeid
Foreninger
80
550
Stiftelsen ”Hestmanden”
Stiftelsen Arkivet – kulturaktiviteter
630
1 130
Fullriggeren "Sørlandet"
Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter
3 046
Sørlandets Kunstmuseum
Stiftelser
Sørnorsk filmsenter
544
3 757
Vest-Agder-museet
Deleide aksjeselskaper
7 444
25 907
Tilskudd
2014
Kilden kulturdrift
Kilden Teater- og Konserthus for Sørlandet
Interkommunale selskaper
Mottaker
SEKTOR 4: KULTURSEKTOREN
650
1 150
800
920
450
-
564
646
1 570
3 246
600
3 726
4 347
8 400
27 256
Søknad
119
620
780
800
830
430
560
640
1 160
3 036
575
3 031
3 895
7 539
26 743
2015
620
780
800
830
430
560
640
1 160
3 036
575
3 031
3 895
7 447
26 743
2016
620
780
800
830
430
560
640
1 160
3 036
575
3 031
3 895
7 312
26 743
2017
Lån nedbetalt i 2014
Merknad
620
780 Jf. bystyret, sak 112/14
Ny avtale inkl. skyssbåt.
Også tilskudd fra HS-sektor
800 Jf. kulturstyret, sak 13/14
830
430
560
640
1 160
3 036
575
3 031
3 895
7 312
26 743
2018
25
Sørnorsk Jazzsenter
20
Oddersjaa – Klappane hoppbakke
Sum Kultursektoren
AKKS Kristiansand
51 778
-
30
Vågsbygd karateklubb – kampsportarena
Nye søkere 2015
43
Tveit IL – skibakke
Idrettsanlegg
300
34
Tveit bygdemuseum
Ungdom sammen for byen
40
104
Norsk Forfattersentrum Sørlandet
Barne- og ungdomsteateret
108
Tømmerstø grendehus
42
305
Kristiansand Digitale Cinematek
Bentsens hus – lokalhistorisk senter
400
Vision Skatepark
55
360
Agder Kunstsenter
Minibyggerne
480
Rosegården Teaterhus
54
500
Sound of Happiness kompetansesenter
Myren grafikk
544
Tilskudd
2014
SØRF – kompetansesenter for musikk
Foreninger (forts.)
Mottaker
59 661
250
21
30
44
308
50
40
50
43
56
64
350
125
350
450
520
626
513
800
Søknad
120
54 198
75
20
30
45
200
25
35
40
43
55
60
106
120
310
410
425
500
500
560
2015
54 106
75
20
30
45
200
25
35
40
43
55
60
106
120
310
410
425
500
500
560
2016
53 971
75
20
30
45
200
25
35
40
43
55
60
106
120
310
410
425
500
500
560
2017
Merknad
53 971
75
20
30
45
200
25
35
40
43
55
60
106
120
310
410
425
500
500
560 Inkl. regionalt nettverk
2018
700
Innoventus + Inkubator
Sum Teknisk sektor
Rutebåt Randøyane (AKT)
Agder kollektivtrafikk
Klyngeutvikling (NODE, EYDE, Digin)
6 150
3 862
230
Tilskudd
2014
652
Sørlandets Europakontor AS
Mottaker
500
92
150
Tilskudd
2014
EVA-senteret
Redningsselskapet (havneleie hos KNAS)
Bymisjonenes sykkelprosjekt
Mottaker
SEKTOR 5: TEKNISK SEKTOR
-
-
1 152
Søknad
-
652
500
Søknad
121
6 536
250
3 962
230
2015
700
652
500
92
150
2015
230
700
652
500
92
150
6 286
3 962
2016
2016
6 286
3 962
230
2017
700
652
500
92
150
2017
700
652
500
92
150
Merknad
Bymisjonen mottar også
tilskudd fra HS-sektoren
Uten prisjustering
Andel av samfinansiering med
andre. Egen prosess ifm
søknad/tildeling av midler.
Merknad
6 286
230 andre. Egen prosess ifm
3 962 Prisjusteres (ca 2,5%)
2018
2018
169
107
426
Bedriftskunstforeningen
Sum Organisasjonssektoren
150
Tilskudd
2014
Kommunens bedriftsidrettslag
Velferdstiltak for ansatte
Sommer i Dyreparken
Forum for tro og livssyn
Mottaker
SEKTOR 6: ORGANISASJONSSEKTOREN
200
-
-
200
Søknad
122
833
110
173
400
150
2015
433
110
173
150
2016
433
110
173
150
2017
433
110
173
150
2018
Merknad
35
Samlivskurs Justnes Misjonskirke
Sum Oppvekstsektoren
Hopeful
3 792
-
45
Samlivskurs Frikirken Kristiansand
Ny søker 2015
70
208
Solkollen Familieskole, Filadelfia
Samlivskurs Randesund Misjonskirke
78
198
Menigheten Salem – samlivskurs
Etter skoletid – SFO, menigheten Salem
123
61
Hjertelyst tur
4 485
400
47
66
70
320
75
208
67
100
AMATHEA *
3 950
0
35
45
70
208
75
200
70
100
416
426
416
702
Frelsesarmeen Home start
703
1 829
2015
200
702
Barnas stasjon Blå kors
2 103
Søknad
Chattetjenenste mobbing – Blå Kors
1 879
Tilskudd
2014
Kirkens ungdomsprosjekt
Mottaker
SEKTOR 7: OPPVEKSTSEKTOREN
3 530
0
0
0
0
208
75
200
0
100
416
702
1 829
2016
3 530
0
0
0
0
208
75
200
0
100
416
702
1 829
2017
Merknad
3 530
0
0 2 års bevilgning
0 2 års bevilgning
208
Filadelfia mottar også
0 2 års bevilgning
75
200
0
100
Ekstrabevilgning fra 2013
ikke videreført, men økt
1 829 med 50 000 kr i 2014 ifht
opprinnelig forslag – ett
årig.
tilskudd til drift, økt med
600 000 kr årlig fra 2014.
702
Blå kors mottar også
Forutsetter at VAF er
med.
416
2018
820
391
208
200
Tilskudd til skolekorps
Aktivitetsmidler idrett – kommunal andel storbymidler
Tilskudd til orienteringskart
Fleksible tiltaksmidler
140
100
Tilskudd funksjonshemmede barn og unge
Tilskudd til private grendehus
60
920
Tilskudd til festivaler
Arrangementer i nærmiljøet
950
1 100
Satsing på rytmisk musikk
Tilskuddsordning til kunst- og kulturformål
1 200
912
10 670
2014
Driftstilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner
Kultursektoren:
Samlelegatet for tilskudd til organisasjoner
Helse- og sosialsektoren:
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn
Økonomisektoren:
Tilskuddsordninger
124
75
120
160
0
213
400
850
940
1 000
1 000
1 200
930
11 000
2015
75
120
160
0
213
400
850
940
1 000
1 000
1 200
930
12 000
2016
75
120
160
0
213
400
850
940
1 000
1 000
1 200
930
16 000
2017
Merknad
75 Jf. Tømmerstø grendehus
120
160 Jf. Fleksible tiltaksmidler
0 100 som innsparing
213
400 Administreres av Idrettsrådet
850
940
1 000
1 000 Innsparing. Adm. av Sørf
1 200
930
21 000 Lovpålagt
2018
Forvaltningen av tilskuddsordninger skal baseres på åpenhet og likebehandling, alle potensielle søkere skal ha en reell mulighet til å konkurrere på lik linje med andre søkere.
Retningslinjer for den enkelte ordning med vurderingskriterier, saksbehandlingsregler og tildelingsfullmakter skal vedtas politisk og være lett tilgjengelige for offentligheten.
Søknadsfrister skal annonseres, og søknad bør primært leveres elektroniske via skjemaer på kommunens nettportal. Hovedformålet med tilskuddsordningene er å gi eksterne
aktører som ikke mottar tilskudd fra egen post, muligheten til å motta økonomisk støtte fra kommunen til prosjekter og tiltak på ulike samfunnsområder.
2. TILSKUDDSORDNINGER
Rasjhahi-aksjonen (kr 2 pr innb. hvert tredje år)
Arbeidsmiljøprisen
-
50
130
10
Kommunens miljøpris
TV-aksjonen
25
140
Kunstnerstipend
Kulturprisen
50
Frivillighetsprisen
3. PRISER, STIPENDER, AKSJONER
466
Tilskudd vedlikehold privat vei
37
24
595
2014
2014
Nærmiljømidler til utendørs møteplasser
Løyperydding
Teknisk sektor:
Oppstartstilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner
Kultursektoren (forts.):
Tilskuddsordninger
174
50
130
10
25
140
50
477
2015
125
37
0
590
2015
0
-
50
130
20
25
140
50
2016
477
590
37
2016
0
-
50
130
20
25
140
50
2017
477
590
37
2017
37
Sektor
174 Oppvekstsektoren
50 Organisasjonssektoren
130 Organisasjonssektoren
20 Teknisk sektor
25 Kultursektoren
140 Kultursektoren
50 Helse- og sosialsektoren
477
2018
Merknad
0 Overføres driftstilskudd
590
2018
200
Kulturstyrets tilleggsbevilgningskonto
Oppvekststyrets tilleggsbevilgningskonto
458
67
132
Kommunalutvalgets tilleggsbevilgningskonto
Helse- og sosialstyrets tilleggsbevilgningskonto
108
2014
6 975
-
2 646
Formannskapets tilleggsbevilgningskonto
5. TILLEGGSBEVILGNINGSKONTOER
KS (budsjett)
Økonomisektoren:
Næringsnær læring/STYRKE (Knutepunktprosjekt)
Oppvekstsektoren:
Knutepunkt Sørlandet
Organisasjonssektoren:
1 100
Grønt senter
796
1 317
2014
Midt-Agder friluftsråd
Teknisk sektor:
Sandripheia interkommunale fritidspark
Kultursektoren:
4. MEDLEMSKONTINGENTER, SAMARBEIDSAVTALER
126
458
67
200
132
108
2015
6 930
292
2 744
1 128
1 335
816
2015
458
67
200
132
108
2016
6 930
146
2 744
1 128
1 355
816
2016
458
67
200
132
108
2017
6 930
2 744
1 128
1 375
816
2017
816 8/12 av driftsutgiftene
Merknad
2018
458
67
200
132
108
Merknad
6 930 Budsjett (overskudd 2014)
Prosjekt avsluttes juni 2016
Andel felles kart til web-portal,
2 744 felles GI-plan og kontingent
29 kr pr. innbygger
1 128
1 390 Kontingent pr. innbygger
2018

Vedtatt handlingsprogram 2015-2018

Transcription

Similar documents

strategikart mykje skole

TEKNISK Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i

Prestasjonsmåling i prosjekteringen

Hoveddokument - Kristiansand kommune

Innstilling/vedtak

Ole Martin Lund - Stavanger kommune

Fra Reglement for byrådet §2-2 Dannelse av

Forslag til organisering Arbeidet med ventetid og - Helse Sør-Øst

– Naima Adam Alasow (17) blir en viktig stemme for Ap

Bruksanvisning - modul 3294

Årsrapport 2014 - Kristiansand kommune