Hoveddokument - Kristiansand kommune

Transcription

RÅDMANN
Forslag til handlingsprogram 2016-2019
FOTO: SVEIN TYBAKKEN
Innholdsfortegnelse
1. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET ................................................................................ 5
2. DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEM .......................................................................................... 6
3. UTFORDRINGSBILDET TIL KRISTIANSAND .................................................................................. 8
3.1 Viktige utfordringer .......................................................................................................................... 8
3.2 Økonomiske rammebetingelser .................................................................................................... 10
3.3 Omstilling og tilpasninger til kommunens rammebetingelser ....................................................... 11
4. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN.......................................................................................... 13
4.1 Kommuneplanens satsingsområder ............................................................................................. 13
4.2 Tverrsektoriell oppfølging.............................................................................................................. 13
4.3 En organisasjon i utvikling ............................................................................................................ 16
4.3.1 Rammebetingelser ................................................................................................................ 16
4.3.2 Arbeidsgivervirksomheten ..................................................................................................... 19
4.3.3 Effektive og brukervennlige tjenester .................................................................................... 21
4.3.4 Samfunnssikkerhet ................................................................................................................ 23
5. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING AV DRIFTSBUDSJETT OG INVESTERINGER .................. 25
5.1 Fordeling av disponible inntekter – budsjettskjema 1 A ............................................................... 25
5.2 Hovedoversikt driftsbudsjett .......................................................................................................... 25
5.3 Investeringsbudsjett 2016-2019 .................................................................................................... 30
5.4 Lånegjeld 2016-2019 .................................................................................................................... 31
6. SEKTORVISE PRIORITERINGER ................................................................................................... 33
1. ØKONOMISEKTOREN ............................................................................................................. 37
1.1 Hovedutfordringer ............................................................................................................... 37
1.2 Hovedprioriteringer ............................................................................................................. 37
1.3 Innsparingstiltak .................................................................................................................. 38
1.4 Nye plan- og utredningsoppgaver ...................................................................................... 38
1.5 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste ..................................................................... 38
1.5.1 Sektorens totale driftsramme .................................................................................... 38
1.5.2 Administrasjon ........................................................................................................... 38
1.5.3 Revisjon og kontrollutvalg ......................................................................................... 40
1.6 Investeringer ....................................................................................................................... 41
1.7 En organisasjon i utvikling .................................................................................................. 41
1.7.1 Arbeidsgivervirksomheten ......................................................................................... 41
1.7.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor .................................................................. 42
1.7.3 Effektive og brukervennlige tjenester ........................................................................ 43
1.8 Kirkelig Fellesråd ................................................................................................................ 44
1.8.1 Hovedutfordringer...................................................................................................... 44
1.8.2 Hovedprioriteringer .................................................................................................... 45
1.8.3 Ressursbruk pr. tjeneste ........................................................................................... 45
1.8.4 Investeringer.............................................................................................................. 46
2. OPPVEKSTSEKTOREN ........................................................................................................... 49
2.1 Hovedutfordringer ............................................................................................................... 49
2.2 Hovedprioriteringer ............................................................................................................. 51
2.3 Endrede forutsetninger ....................................................................................................... 56
2.3.1 Uten budsjettkonsekvenser...................................................................................... 56
2.3.2 Budsjettendringer ..................................................................................................... 57
2.3.3 Innsparinger ............................................................................................................. 60
2.4 Omprioriteringer .................................................................................................................. 61
2.5 Nye plan- og utredningsoppgaver ...................................................................................... 61
2.6 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste ...................................................................... 62
2.6.1 Sektorens totale netto driftsramme ......................................................................... 62
2.7 Barnehagetjenesten............................................................................................................ 66
2.7.1 Overordnede politiske utvalg og administrasjon ..................................................... 67
2.7.2 Barnehagetilbud og barnehagelokaler, skyss......................................................... 67
1
2.7.3 Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, spesialpedagogisk hjelp og tilbud for
minoritetsspråklige barn ........................................................................................................ 68
2.8 Barn- og familietjenester ............................................................................................................... 69
2.8.1 Virksomhetsadministrasjon ................................................................................................... 70
2.8.2 Barnevern .............................................................................................................................. 70
2.8.3 Tjenester til enslige mindreårige ........................................................................................... 71
2.8.4 Familiens hus ........................................................................................................................ 72
2.9 Skoletjenestene ............................................................................................................................ 73
2.9.1 Grunnskole ............................................................................................................................ 74
2.9.2 Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT) ............................................................................... 74
2.9.3 Pedagogisk senter................................................................................................................. 75
2.9.4 Voksenopplæring .................................................................................................................. 76
2.9.5 Skolefritidsordning (SFO) ...................................................................................................... 77
2.9.6 Sentrale ansvar ..................................................................................................................... 78
2.10 Betalingssatser ........................................................................................................................... 79
2.11 Investeringsbudsjett .................................................................................................................... 79
2.12 En organisasjon i utvikling .......................................................................................................... 83
2.12.1 Arbeidsgivervirksomheten ................................................................................................... 83
2.12.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor ............................................................................ 84
3. HELSE- OG SOSIALSEKTOREN .................................................................................................... 89
3.1 Hovedutfordringer ......................................................................................................................... 89
3.1.1 Demografiutvikling, endringer i sykdomsbildet og levekårsutfordringer................................ 89
3.1.2 Endringer i oppgave- og ansvarsfordeling mellom sykehus og kommune ........................... 93
3.1.3 Behov for økt handlingsrom til omstillinger innenfor omsorg ................................................ 94
3.1.4 Forhold som reduserer sektorens omstillingsmuligheter ...................................................... 94
3.2 Hovedprioriteringer ....................................................................................................................... 97
3.2.1 Det helsefremmende og forebyggende arbeidet................................................................... 98
3.2.2 Boligarbeidet ......................................................................................................................... 99
3.2.3 Utvikling av bo- og tjenestetilbudet til den eldste delen av befolkningen ............................ 100
3.2.4 Fattigdomsforebygging ........................................................................................................ 102
3.2.5 Ungdomsarbeidet ................................................................................................................ 103
3.2.6 Klimabyen............................................................................................................................ 104
3.2.7 Integreringsarbeidet ............................................................................................................ 104
3.3 Endrede forutsetninger ............................................................................................................... 105
3.4 Innsparingstiltak .......................................................................................................................... 107
3.5 Nye plan- og utredningsoppgaver ............................................................................................... 107
3.6 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste ............................................................................. 108
3.6.1 Sektorens totale driftsramme .............................................................................................. 108
3.6.2 Virksomhet helsefremming og innovasjon .......................................................................... 110
3.6.3 Virksomhet behandling- og rehabilitering ............................................................................ 111
3.6.4 Virksomhet oppfølging ........................................................................................................ 112
3.6.5 Virksomhet omsorgssentre ................................................................................................. 112
3.6.6 Virksomhet service og forvaltning ....................................................................................... 113
3.6.7 NAV Kristiansand ................................................................................................................ 114
3.6.8 Vertskommunefunksjoner ................................................................................................... 114
3.9.1 Utvikling av ny organisasjon................................................................................................ 118
3.9.2. Arbeidsgivervirksomheten .................................................................................................. 118
3.9.3 Kvalitetsarbeid i sektoren .................................................................................................... 122
3.9.4 En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor ..................................................................... 122
4. KULTURSEKTOREN ...................................................................................................................... 131
4.1 Hovedutfordringer ....................................................................................................................... 131
4.2 Hovedprioriteringer ..................................................................................................................... 131
4.4 Omprioriteringer .......................................................................................................................... 132
4.6 Oppfølging av vedtatte planer ..................................................................................................... 132
2
4.7.1 Sektorens totale netto og brutto driftsramme ...................................................................... 133
4.7.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder............................................................. 134
4.7.3 Kulturdirektørens stab ......................................................................................................... 137
4.7.4 Kristiansand folkebibliotek ................................................................................................... 137
4.7.5 Samsen kulturhus................................................................................................................ 138
4.7.6 Fritidsetaten vest ................................................................................................................. 138
4.7.7 Fritidsetaten øst................................................................................................................... 139
4.7.8 Idrettsetaten ........................................................................................................................ 139
4.7.9 Kristiansand kulturskole ...................................................................................................... 140
4.10 En organisasjon i utvikling ........................................................................................................ 143
4.10.1 Arbeidsgivervirksomheten ................................................................................................. 143
4.10.2 Effektive og brukervennlige tjenester ................................................................................ 144
5. TEKNISK SEKTOR ......................................................................................................................... 147
5.1.1 Byen som drivkraft............................................................................................................... 147
5.1.2 Byen det er godt å leve i ..................................................................................................... 148
5.1.3 Klimabyen............................................................................................................................ 148
5.1.4 Driftsutfordringer.................................................................................................................. 149
5.2.1 Byen som drivkraft............................................................................................................... 150
5.2.2 Byen det er godt å leve i ..................................................................................................... 150
5.2.3 Klimabyen............................................................................................................................ 151
5.4 Omprioriteringer .......................................................................................................................... 152
5.6 Sektorens totale netto driftsramme ............................................................................................. 153
5.7 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder .................................................................... 154
5.9 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste teknisk tjenester 5.1 ............................................. 161
5.9.1 Total netto driftsramme ....................................................................................................... 161
5.9.2 Felles ledelse – teknisk direktør stab .................................................................................. 161
5.9.3 Politisk styring og kontroll – byutviklingsstyret .................................................................... 162
5.9.4 Branntjenesten .................................................................................................................... 162
5.9.5 Feiertjenesten...................................................................................................................... 163
5.9.6 Forurensingsvern - IUA ....................................................................................................... 163
5.9.7 Ingeniørvesenets tjenester – Vei......................................................................................... 163
5.9.8 Ingeniørvesenets tjenester – Andre .................................................................................... 165
5.9.9 Plan-, byggog oppmålingsetaten ...................................................................................... 167
5.9.10 Servicetorvet, team teknisk ............................................................................................... 167
5.9.11 By- og samfunnsenheten .................................................................................................. 168
5.9.12 Parktjenestene .................................................................................................................. 169
5.9.13 Investeringsbudsjett for tekniske tjenester ........................................................................ 171
5.10 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.2 Kristiansand eiendom .................................. 173
5.10.1 Total netto driftsramme ..................................................................................................... 173
5.10.2 Administrasjon/Sivilforsvarstjenesten................................................................................ 174
5.10.3 Vaktmester / renholdstjenesten......................................................................................... 175
5.10.4 Småbåthavnene ................................................................................................................ 177
5.10.5 Investeringsbudsjett for Kristiansand Eiendom ................................................................. 178
5.11 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.3 Vann, avløp og renovasjon .......................... 181
5.11.1 Total netto- og brutto driftsramme (gebyrfinansiert).......................................................... 181
5.11.2 Ingeniørvesenets tjenester - Vann .................................................................................... 182
5.11.3 Ingeniørvesenets tjenester - Avløp ................................................................................... 183
5.11.4 Ingeniørvesenets tjenester – Merkantile tjenester ............................................................ 183
5.11.5 Ingeniørvesenets tjenester - renovasjon ........................................................................... 184
5.11.6 Investeringsbudsjett for vann og avløp ............................................................................. 185
5.12 En organisasjon i utvikling ........................................................................................................ 188
5.12.1 Arbeidsgivervirksomheten ................................................................................................. 188
3
5.12.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor .......................................................................... 191
5.12.3 Effektive og brukervennlige tjenester ................................................................................ 192
6. ORGANISASJONSSEKTOREN ..................................................................................................... 197
6.4.1 Sektorens totale netto driftsramme ..................................................................................... 201
6.4.2 Politisk virksomhet............................................................................................................... 201
6.4.3 Administrasjon ..................................................................................................................... 202
6.6.1 Arbeidsgivervirksomheten ................................................................................................... 203
6.6.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor ............................................................................ 206
7. UTENOMSEKTORIELLE FORHOLD SEKTOR 9 .......................................................................... 208
7.1 Skatt på formue og inntekt .......................................................................................................... 208
7.2 Eiendomsskatt ............................................................................................................................ 208
7.3 Statlig rammetilskudd.................................................................................................................. 209
7.4 Momskompensasjon ................................................................................................................... 213
7.5 Tilskudd til renter og avdrag........................................................................................................ 213
7.6 Integreringstilskuddet .................................................................................................................. 214
7.7 Diverse fellesordninger ............................................................................................................... 216
7.8 Pris og lønnsvekst....................................................................................................................... 218
7.9 Kommunale Foretak.................................................................................................................... 218
7.10 Netto renter, avdrag, lånegjeld og utbytte drift ......................................................................... 220
7.11 Aksjeselskaper .......................................................................................................................... 222
7.12 Oversikt over fondsmidler ......................................................................................................... 225
7.13 Investeringsbudsjettet ............................................................................................................... 226
8. PLAN- OG UTREDNINGSPROGRAM 2016 – 2019 ...................................................................... 229
Figur oversikt
Figur 1: Det kommunale styringssystem ............................................................................................... 6
Figur 2: Befolkningsutvikling i indeksert mot 1995................................................................................ 8
Figur 3: Befolkningsutvikling 2009-2021 ............................................................................................... 9
Figur 4: Demografikostnader Kristiansand 1000 kr 2016-2021 .......................................................... 11
Figur 5: Korrigert netto driftsresultat 2009-2019 (i mill. kr) .......................................................... 17
Figur 6: Sentral disposisjonsfond 2007-2019 ..................................................................................... 17
Figur 7: Netto lånegjeld 2009-2019 (i mill. kr) ..................................................................................... 21
Figur 8: Samlet lånegjeld .................................................................................................................... 31
Figur 9: Skolestørrelse, elever pr kommunal grunnskole ................................................................... 50
Figur 10: Befolkningsprognose 6-15 år ............................................................................................... 58
Figur 11: Prosentvis befolkningsvekst i aldersgrupper fra 67 år fordelt på kjønn............................... 55
Figur 12: Fremskrevet antall demente i Kristiansand frem til 2040 .................................................... 56
Figur 13: Prognostisert behov for vekst i årsverk, innen pleie- og omsorgstjenester ........................ 96
Figur 14: Ressursbruksindikator. ........................................................................................................ 96
Figur 15: Organisering teknisk sektor ............................................................................................... 147
Figur 16: Betalingssatser ................................................................................................................. 160
Figur 17: Samlet lånegjeld ................................................................................................................ 221
4
1. HOVEDLINJER I HANDLINGSPROGRAMMET
Hovedlinjene i vedtatt handlingsprogram følges i stor grad opp.
Det er budsjettert med en vekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) på om lag 2,8 % i 2016 i
forhold til 2015 og fra 2015 til 2019 en samlet vekst på 6,2 %. Sammen med effektivisering av driften
og redusert investeringsnivå, fører dette til økt økonomisk handlingsrom i perioden.
Rådmannen foreslår følgende disponering:





avsetning til sentralt disposisjonsfond (83,8 mill. kr i perioden)
avsetning til pensjonsutgifter (51,8 mill. kr fra 2015 til 2019)
økt elevtall i grunnskolen (47,2 mill. kr fra 2015 til 2019)
økte utgifter til omsorgstjenestene (49 mill. kr fra 2015 til 2018)
redusert eiendomsskatt til 5,9 promille i 2019 (26 mill. kr fra 2015 til 2019)
Innen helse- og sosial sektoren foreslås det samlet sett investeringer på 165,2 mill. kr. Det er blant
annet avsatt 101 mill. kr til nytt sykehjem som planlagt realisert etter handlingsprogramperioden som
et OPS-prosjekt. I boligselskapets handlingsprogram er det avsatt 445,1 mill. kr i perioden herunder 40
omsorgsboliger for eldre til 160 mill. kr, 32,1 mill. kr til 2. byggetrinn for Jegersberg gård og 30 mill. kr
til 8 nye boliger til utviklingshemmede. Det er videre avsatt 140 mill. kr til boliger for vanskeligstilte.
Der planlegges videre i regi av boligselskapet to ressurssenter for barnevernet på til sammen 55 mill.
kr.
Det er videre en satsing på opprustning av eksisterende skoler og nye skolebygg. Dette er de neste
fire årene beregnet å koste 472 mill. kr. Selv om kommunen har satset på rehabilitering av
bygningsmassen er det fortsatt et betydelig etterslep på vedlikehold.
Det satses videre på Klimabyen ved å investere 766 mill. kr innen vann og avløpsområdet.
Det økonomiske opplegget er meget stramt og er forutsatt innsparingskrav i sektorene. Økt press på
omsorgstjenesten og grunnskole som følge av endret demografi, kompenseres ikke fullt ut i perioden.
Presset på tjenestene vil dermed øke.
Målet om å redusere lånegjelden oppfylles. Netto lånegjeld er under taket (på 5,3 milliarder kr) i hele
perioden og er på 5,268 milliarder i 2019. Følges dette opp vil kommunens økonomiske handlefrihet
på sikt økes.
I rådmannens forslag til handlingsprogram 2016-2019 er det lagt opp til følgende netto driftsresultat:
I mill. kr.
Korrigert netto driftsresultat*
Avsetning til energiverksfondet
(prisjustering)
Avsetning til "pensjonsfond"
Bruk/avsetning øvrige
disp.(avsetn.=minus)
Overført til investeringsbudsjettet
2016
68,0
2017
58,6
2018
55,1
2019
80,8
Sum
262,5
-14,7
-31,2
-14,7
-6,5
-14,7
3,7
-14,7
14,1
-58,8
-19,9
-12,2
-10,0
-17,4
-20,0
-14,2
-30,0
-40,1
-40,0
-83,8
-100,0
*Korrigert for bruk/avsetning bundne fond
5
2. DET KOMMUNALE STYRINGSSYSTEM
Behov og muligheter er i stadig endring. Arbeidet med innholdet i kommunens styringsdokumenter er
en kontinuerlig prosess. Behovet for rullering av kommuneplanens langsiktige del vurderes hvert 4. år,
mens handlingsprogrammet rulleres hvert år.
Resultater fra foregående år og tertialsvise rapporter i budsjettåret er viktig dokumentasjon for å
vurdere om vedtatte mål er nådd og prioriteringer fulgt opp.
Kommunens årsrapport for 2014 har gitt viktig informasjon for arbeidet med handlingsprogrammet.
Årsbudsjett for 2016 inngår som 1. år av handlingsprogrammet 2016 -2019.
Figur 1: Det kommunale styringssystem
Figuren illustrerer de viktigste styringsdokumenter i kommunens plan- og økonomistyring og
sammenhengen mellom disse.
Handlingsprogrammet inneholder alle momenter på kommune- og sektornivå som skal vedtas av
bystyret.
6
Kommunens ulike roller som tjenesteprodusent, forvalter/myndighetsutøver og samfunnsaktør påvirker
handlingsprogrammets utforming. Handlingsprogrammet er strukturert i forhold til de tre
satsingsområdene i kommuneplanen:



Byen som drivkraft
Byen det er godt å leve i
Klimabyen
I tillegg er det i kommuneplanen et satsingsområde som tar for seg Kristiansand kommune som
organisasjon, «En organisasjon i utvikling». Her beskrives gjennomgående strategiske grep for å sikre
kommunens økonomiske handlefrihet, nødvendig omstilling, organisasjonsutvikling, og
arbeidsgiverpolitikk.
Oppfølgingen innenfor satsingsområdene utrykkes gjennom periodemål (mål i fireårsperioden) som er
knyttet opp til retningsmålene i kommuneplanen. Periodemålene utrykker mål innenfor ny satsing eller
endring (mengde, økonomi eller kvalitet) både i tjenesteproduksjonen, kommunen som
samfunnsaktør, tilrettelegger og myndighetsutøver der status pr. 2014/2015 er kjent.
Driftsmålene utrykker en standard knyttet til den tjenesten som kommunen yter overfor brukere og i
interne tjenester. Dette er mål som omfatter hele virksomhetens tjenesteyting.
Kommunal planstrategi ble innført som et nytt lovpålagt styringselement fra 2012, hjemlet i plan- og
bygningsloven § 10-1. I følge Bystyrets vedtak om kommunal planstrategi 24.10.2013 ble
kommuneplanen ikke revidert. Helse- og livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige
transportløsninger ble prioritert som de viktigste programområdene for 2013-2016. Planstrategien skal
rulleres og vedtas i 2016 av nytt bystyre.
Plan- og utredningsprogrammet viser en samlet prioritering av kommunens plan- og utredningsoppgaver.
Programmet viser en mer omfattende og sektorvis oppfølging av kommunal planstrategi både i forhold til
vedtatte satsingsområder i kommuneplanen, generell organisasjons- og tjenesteutvikling og
forvaltningsmessig oppfølging av kommuneplanens arealdel.
På kommunens hjemmeside presenteres en egen nettside «Statistikkportalen». Statistikkportalen er
egenprodusert og inneholder statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Bønnøysundregistrene,
Folkehelseinstituttet, Veivesenet og flere. Statistikken viser data for befolkningsutvikling, også på
bydelsnivå og på noen tema på grunnkretsnivå. Portalen er i utvikling og skal dekke viktige
utviklingstrekk for Kristiansand over tid. I tillegg presenteres KOSTRA-tall og Kristiansands
utfordringsbilde 2015.
Dette «hoveddokumentet» blir oppdatert med bystyrets endringer til «Vedtatt handlingsprogram 20162019» etter bystyrets behandling 16. desember 2015.
7
3. UTFORDRINGSBILDET TIL KRISTIANSAND
3.1 Viktige utfordringer
Store forandringer i demografien, endringer i sykdomsbildet og levekårsutfordringer i befolkningen
generelt, omstruktureringer i næringslivet samt endringer på fremtidig oppgavefordeling mellom
kommune og sykehus, vil være av de viktigste utfordringene i fremtidsbildet til byen og regionen.
Globale megatrender som at vi lever lenger og blir flere eldre, temperaturendringer som følge av COutslipp, urbanisering, økt fattigdom, økte flyktningstrømmer og økende grad av ulykker og katastrofer
påvirker også regionen og Kristiansand kommune.
Kristiansandsregionen har på en del grunnleggende faktorer for vekst og verdiskapning, som
sysselsetting og utdanningsnivå, et svakere utgangspunkt enn øvrige storbyregioner og bør ha en
sterkere vekst for å holde tritt med utviklingen i Norge og andre storbyregioner. I tillegg kommer de
nye utfordringene som olje- og gassnæringen i regionen nå står midt oppe i, med tilhørende
ringvirkninger for annet næringsliv og samfunn.
Det er vanskelig å vurdere konsekvensene av den aktuelle flyktningkrisen i Europa og hvordan
innvandringen til Norge vil utvikle seg i perioden. Situasjonen kan utfordre kommunen både med
hensyn til beredskap, mottaksapparat og det meste av kommunens tjenesteyting når det gjelder
integreringsarbeidet.
Klimautfordringer, verdiskaping og vekst i endring – Kristiansandsregionens sentrale rolle
Storbyregionene i Norge opplever markant høyere vekst enn landet forøvrig. Denne utviklingen
påvirker også Sørlandet, her er veksten i Kristiansand og Kristiansandsregionen sterkest. Figuren
nedenfor viser forholdet mellom veksten i Kristiansand, Knutepunktet og resten av Agder.
Figur 2: Befolkningsvekst i Kristiansand sammenlignet med Agder og knutepunktkommunene i prosent fra 1995
Kilde: SSB
Prosentvis var befolkningsveksten i 2014 i Kristiansand høyere enn for eksempel Oslo og Bergen.
Men Kristiansandsregionen er en liten byregion, og veksten i Stavanger-, Bergen-, Trondheim- og
Oslo er vesentlig større. Dette setter store krav til at kommunene i regionen evner å se utviklingen i et
regionalt perspektiv. Både ut fra et klimaperspektiv og et næringsutviklingsperspektiv må vi bo tettere,
og en økning av transportbehovet må løses med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Kristiansandsregionens verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gass og prosessindustri står
for en vesentlig del av verdiskapingen på Sørlandet. Men næringsstrukturen er eksponert for
internasjonale konjunktursvingninger og er derfor sårbar. I løpet av det siste året har situasjonen
endret seg kraftig. OPEC-landene produserer mer olje enn på lenge, samtidig produserer USA nå så
store mengder skiferolje at de snart er selvforsynte.
8
Som følge av dette har oljeprisen falt historisk sterkt og fort, noe som påvirker landsdelens industri
gjennom lav ordretilgang og kansellering av kontrakter. Det forventes en fortsatt nedgang i næringen.
Både omsetning og antall arbeidsplasser vil reduseres i løpet av 2015 og 2016. Dette gir store
omstruktureringsbehov og behov for offensiv satsing for å sikre fortsatt vekst og at regionen blir
attraktiv for kompetent arbeidskraft og næringsliv. Erfaring viser også at det er en sammenheng
mellom andel sysselsatte og sosialutbetalinger, men det er vanskelig å vurdere effekten av dette.
Kristiansand har en noe yngre befolkning enn gjennomsnittet for landet. Kristiansandsregionen (og
Stavangerregionen) har et fortrinn og skiller seg positivt ut i Norden ved at det i dag bor betydelig flere
unge enn eldre i regionen og at antall personer i yrkesaktiv alder vil øke vesentlig de neste årene.
Dette er både en mulighet og en utfordring. Det er viktig at regionen evner å skape nye og attraktive
arbeidsplasser for den unge befolkningen for å unngå at disse flytter ut eller blir gående uten arbeid.
Befolkningsutviklingen viser store utfordringer knyttet til demografi både på kort og lengre sikt
Innvandring er den viktigste faktor i befolkningsøkningen i Kristiansand, deretter kommer
fødselsoverskuddet og deretter innenlands nettoinnflytting. Befolkningsframskrivningen mot 2020 og
2030 viser at kommunen står foran store utfordringer knyttet til demografi. Figuren nedenfor viser
utviklingen for de enkelte aldersgrupper fra 2009 til 2021 med utgangspunkt (null-punkt) i 2015.
Figur 3: Befolkningsutvikling 2009-2021
Kilde: SSB




Antall barn 0-5 år forventes å gå opp med 7 prosent fra 2015 til 2021. Dette tilsvarer en
økning på om lag 460 barn eller om lag 75 barn per år.
Fra 2015 til 2021 forventes antall barn 6-15 år å øke med 11 prosent. Dette tilsvarer en
økning på om lag 1.190 barn eller om lag 200 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall barn i
aldersgruppen 6-15 år opp med 125 barn.
Antall personer 67 år og over forventes å øke med 16 prosent frem mot 2021. Dette tilsvarer
en økning på om lag 1.770 personer eller om lag 290 per år. Fra 2009 til 2015 gikk antall
personer 67 år og over opp med 1.393 personer.
Kristiansand forventes å få en befolkningsvekst på omlag 7.400 personer, eller med om lag
1.230 per år. I 2021 forventes folketallet å være rett i underkant av 95.000 personer.
Fra 2016 legges det til grunn at det ikke blir særlig vekst i barnetallet 1-5 år. Det er derfor god
barnehagekapasitet i kommunen som helhet, men noe skjevfordelt mellom bydeler/områder.
Befolkningsprognosene viser en betydelig jevn og årlig vekst i elevtallet 6-15 år. Samlet sett har
kommunen en del ledig kapasitet til å håndtere store deler av veksten. I enkelte utbyggingsområder vil
det imidlertid bli behov for å utvide kapasiteten.
Den største demografiutfordringen er økningen i antall eldre. Frem til 2020 vil det være en moderat
økning i antall eldre over 80 år. I årene fra 2020 til 2025 blir denne økningen betydelig. Fra 2030
9
starter i tillegg en markant økning av eldre som er over 90 år. Dette er begynnelsen på en bratt
utvikling i antall eldre og kompliserte sykdomsbilder som fortsetter frem mot 2040, og er en start på en
varig endring i befolkningssammensetningen. I løpet av 5 år må det være satt i gang tiltak som er i takt
med demografiutfordringene.
Den fremtidige demografiske utfordringen betyr at kommunen må håndtere en stor økning i antall
mennesker som har behov for pleie- og omsorgstjenester, samtidig som antall personer i yrkesaktiv
alder blir færre. Selv om mange eldre opplever å ha god helse vil den demografiske utviklingen
innebære en sterk økning i aldersrelaterte sykdommer, og med økende alder vil mange få flere
sykdommer samtidig. Et mer komplisert sykdomsbilde gir behov for en annen type kompetanse enn i
dag og utviklingen stiller større krav til tverrfaglighet og samhandling. En kraftig økning av andelen
personer med demens vil også stille andre krav til bolig- og tjenesteutvikling og samhandling og
koordinering av offentlige tjenester, også på tvers av forvaltningsnivåene.
Den kraftige veksten i andelen eldre i befolkningen, kombinert med relativt færre i yrkesaktiv alder vil
gi kommunen utfordringer frem mot 2030 og 2040. Kommunens prognoser viser at behovet for
arbeidskraft til pleie- og omsorg vil bli stort, både med utgangspunkt i at familieomsorgen i beste fall
beholdes på dagens nivå, eller i verste fall svekkes. Selv med en styrking av det helsefremmende og
forebyggende arbeidet og metoder og teknologi som kan utsette eldre sitt behov for omfattende
tjenester kan dempe noe, vil konsekvensene av den demografiske utviklingen bli gjennomgripende.
Integrering
Det er identifisert utfordringer knyttet til integreringsarbeidet i kommunen i dag. Andelen minoritetsbarn
som går i barnehage har sunket, minoritetsgruppen skårer dårlig på lesing og grunnleggende
ferdigheter og andelen som går over til utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet sank
vesentlig fra 2013 til 2014. Bosettingsarbeidet rettet mot flykninger viser at det har vært et økende
behov for større familieboliger, men også boliger til enslige. Det er utfordrende å sikre at kommunen til
enhver tid har boligmasse tilpasset brukergruppens ulike behov. Utfordringene innen integrering må
møtes med mer koordinert innsats fra mange hold.
Statlige reformer og flere og større oppgaver til kommunene
Ny folkehelsemelding, primærhelsemelding; Stortingsmelding 26, omsorgsplan 2020 og arbeidet med
nasjonal helse- og sykehusplan og ny kommunereform vil gi viktige føringer for kommunens oppgaver
fremover. Primærhelsemeldinga varsler endringer i kommunens tjenester som kan få omfattende
konsekvenser. Den forslår bl.a. at plikten til kommunal øyeblikkelig- hjelp-døgn-tilbudet også skal
omfatte rus- og psykisk helsefelt fra 2017, og innføring av kommunal betaling for utskrivningsklare
pasienter.
Samhandlingsreformens hovedintensjoner er videreført av regjeringen, men med noen endringer i
bruk av virkemidler. Dette vil få konsekvenser for kommunen, og vil særlig gi utslag på rus- og psykisk
helsefeltet gjennom tiltak som er foreslått i primærhelsemeldingen. På rehabiliteringsfeltet foregår det
endringer på spesialistnivå og her er det uavklarte ansvars- og grenseoppganger. Kommunen
opplever at pasienter som blir skrevet ut fra sykehuset har økt behov for spesialkompetanse og
behandlingsrettede tiltak. Det må sikres god dialog med sykehuset vedrørende særlig sårbare
pasientgrupper.
Kommunene i Knutepunkt Sørlandet har gjennomført en felles utredningsprosess om ny
kommunereform i regionen. Kristiansand, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand har nedsatt et
forhandlingsutvalg med siktemål å avklare grunnlaget for en sammenslutning av disse kommunene til
en ny kommune. Muligheten for å utvikle en ny kommune i Kristiansandsregionen vil bli avklart innen
juni 2016. Selv om en eventuell ny kommune i regionen først vil kunne etableres fra 1.1.2020 vil
arbeidet med dette og oppfølgingen av eventuelle vedtak påvirke kommunenes arbeid i
handlingsprogramperioden. Resultatet vil også få betydning for kommunens organisering av
oppgaver, utviklingsarbeid og muligheter for å løse utfordringer på tjenestetilbudet i fremtiden.
3.2 Økonomiske rammebetingelser
Kristiansand kommune har i de siste årene hatt en stram økonomi til tross for vekst i de frie inntektene
(skatt og rammetilskudd). Dette skyldes økt press på tjenestene som følge av demografiske forhold,
flere oppgaver, høyt investeringsnivå og økte pensjonsutgifter. Gapet mellom tjenester som tilbys, og
10
innbyggernes forventinger er også økende. Kommunen må i større grad enn tidligere finne effektive
løsninger, søke ny kunnskap og innovative tiltak i samarbeid med andre samfunnsaktører. Dette er
også forventet av regjeringen.
Hovedutfordringen til Kristiansand har i mange år vært at veksten i de frie inntektene har blitt brukt til å
betale renter og avdrag på lån. Siden gjeldstaket ble innført i 2013 er dette endret slik at veksten i frie
inntekter i større grad kan disponeres til økte driftsutgifter og til å styrke kommunes økonomiske
stilling.
Veksten i frie inntekter kompenserer for økte demografiutgifter fra 2015 til 2016. I følge beregninger
som KS har gjort vil Kristiansand de neste 6 årene i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag
68 mill. kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard
og dekningsgrader for 2015.
Figur 4: Demografikostnader Kristiansand 1000 kr 2016-2021
Kilde: ASSS Kristiansandsrapport 2015
3.3 Omstilling og tilpasninger til kommunens rammebetingelser
Kristiansand kommune arbeider kontinuerlig med å effektivisere driften og har gjennomført betydelige
innsparingstiltak de siste årene.
Følgene innsparingstiltak ble vedtatt i handlingsprogram 2015-2018:
Sektor
2016
2017
2018
2019
Oppvekstsektor - skole
Oppvekstsektor - barnehage
Helse- og sosialsektoren
Kultursektoren
Teknisk sektor inkl. energiprogram på KE
Organisasjonssektoren
Økonomisektoren
-2 500
0
0
-700
-4 350
-500
-500
-5 000
0
0
-1 700
-7 150
-1 050
-500
-5 000
0
0
-2 300
-8 800
-1 800
-500
-5 000
0
0
-2 300
-8 800
-1 800
-500
Totalt
-8 550
-15 400
-18 400
-18 400
11
Det er ved denne rulleringen av handlingsprogrammet innarbeidet ytterligere noen nye innsparingskrav:
Sektor
2016
2017
2018
2019
Teknisk sektor
-1 200
-400
-700
-1 200
-800
-700
-1 200
-800
-700
-1 200
-800
-700
Totalt
-2 300
-2 700
-2 700
-2 700
Det må også tas hensyn til manglende kompensasjon for demografi for de fleste tjenester, noe som igjen
innebærer at innsparingskravet i realiteten er vesentlig større. Det gjelder i størst omfang for
omsorgstjenesten og grunnskoletjenesten. Det er i tillegg ikke lagt opp til å kompensere lønns- og
prisveksten fullt ut, men gi en kompensasjon tilsvarende det beløp kommunen mottar fra staten.
Det økonomiske opplegget er fortsatt for svakt i begynnelsen av perioden, og rådmannen legger opp til at
det ved rulleringen av handlingsprogrammet 2017-2020 innarbeides ytterligere innsparingskrav for å styrke
kommunens økonomiske stilling samt øke bevilgningene til omsorgstjenestene bl.a. til oppstart av planlagt
nytt sykehjem i 2021. Det er startet opp flere prosesser inneværende år som forventes å gi effekt ved neste
rullering.
Rådmannen la i oktober 2014 frem en rapport der det ble vurdert om det er grunnlag for å
konkurranseutsette flere kommunale tjenester. I år er renhold på 22 bygg konkurranseutsatt og
kantinedriften i Rådhuskvartalet og Gyldengården konkurranseutsettes i oktober. Det endelige resultatet
foreligger ikke ennå, men eventuelle besparelser vil bli innarbeidet i rådmannens tilleggsinnstilling.
Bystyret vedtok i møte 18.02.15 at det skal igangsettes et arbeid som vurderer driftsog
vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene. Det forventes at det er et innsparingspotensial ved at
likeartede tjenester organiseres sammen. Dette er et omfattende prosjekt og det forventes at et
innsparingskrav først kan innarbeides ved rulleringen av handlingsprogram 2017-2020.
Det vil videre jobbes med å ta i bruk ny teknologi innen flere tjenester. Det er satt av midler til å utprøve nye
løsninger innen omsorgstjenestene, men det ligger også mange muligheter innen administrative tjenester.
Det er bl.a. satt av 10 mill. kr i handlingsprogramperioden til økt selvbetjening på nett for innbyggere og
næringsliv, samt økt satsing på digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og tilgjengelig via
ID-porten.
Rådmannen vil i større grad bruke kompetansen i egen organisasjon til å vurdere effektivitets og
innsparingspotensial for ulike tjenester fremfor innleie av eksterne konsulenter. Det er etablert interne
team bestående av rådgivere fra personal, it og økonomi som sammen med respektiv enhet foretar en
systematisk gjennomgang av rutiner og systemer. Dette kan føre til omstillinger som vil gi mere
effektive løsninger og en slik gjennomgang vil samtidig styrke egenkontrollen.
12
4. OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANEN
4.1 Kommuneplanens satsingsområder
Kommuneplanen «Styrke i muligheter 2011 – 2022» har tre satsingsområder:
1. Byen som drivkraft
Kristiansand er et attraktivt landsdelssenter, kjennetegnet av høy kompetanse og nyskapende
næringsliv
2. Byen det er godt å leve i
Kristiansand er folkehelsebyen som inkluderer alle og gir rom for utfoldelse
3. Klimabyen
Kristiansand er klimanøytral i år 2050 og har et næringsliv som er ledende innen fornybar
energi og effektivisering».
Satsingsområdene inneholder retningsmål «slik vil vi ha det», og for hver av disse noen strategier,
«slik gjør vi det». Strategiene er ikke konkrete på hvilke tiltak som skal settes i verk, men sammen
med retningsmålene danner dette grunnlaget for kommunens mer detaljerte årlige handlingsprogram
og ressursbruk, uttrykt som periodemål på sektornivå.
Hvordan kommuneplanens satsingsområder følges opp fremgår av sektorkapitlene. Vektleggingen av
de ulike satsingsområdene avspeiler de ulike sektorenes hovedoppgaver tilpasset sektorens
utfordringer og hvilke muligheter og virkemidler de har for å påvirke endring (valg av indikator).
4.2 Tverrsektoriell oppfølging
Under satsingsområdet Byen det er godt å leve i og Klimabyen er det i årets handlingsprogram i tillegg
prioritert tre tverrsektorielle periodemål på kommunenivå om folkehelse og klimanøytral forvaltning.
Disse følges opp på sektornivå. Dette er prioriterte områder som vil kreve en særlig samordnet felles
innsats av kommunen dersom en skal nå målene i kommuneplanen. Selv om sektorene har noe ulik
grad og mulighet til å påvirke utviklingen på folkehelse og klima har sektorene funnet egne indikatorer
som de kan påvirke gjennom ulike tiltak.
Folkehelse
Innen folkehelse gjelder dette økt satsing for å unngå at ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv
og arbeid for å redusere antall barnefamilier med lavinntekt. Dette er to viktige områder innen
kommunens brede folkehelsetilnærming.
Når det gjelder ungdom som faller utenfor utdanning og arbeidsliv ser en på utviklingen innenfor
andelen elever som gjennomfører videregående skole i løpet av 5-års perioden, andel unge mellom
15-29 år som er helt arbeidsledige og andelen gutter som gjennomfører yrkesfag. Tiltakene på
sektornivå spenner fra å tilrettelegge for flere praksisplasser, antall lærlinger og ungdom i jobbtrening
og tilbud på Gateakademiet, til bistand fra ungdomshelsetjenesten, forebyggende tversektorielt arbeid
og å sikre at ungdom som trenger hjelp får dette. I tillegg kommer kommunens brede satsing innen
grunnskoletilbudet og FLiK.
Årsaken til økende barnefattigdom henger sammen med at lavinntekt først og fremst rammer familier
med innvandrerbakgrunn. Virkemidler for å redusere barnefattigdom ligger derfor i hovedsak på
nasjonalt nivå. Kommunen bidrar innenfor et bedre koordinert og tverrfaglig samarbeid og oppfølging,
generell satsing for at flere innbyggere er tilknyttet arbeidslivet og med tiltak som gjør at barn og
ungdom i målgruppen får tilgang til åpne møteplasser og kan delta i aktivitets- og fritidstilbud.
Kultur, helse- og sosial og oppvekstsektoren har i tillegg en felles satsing på at nyankomne flykninger
og innvandrere er bedre integrert i barnehage, skole, fritidsaktiviteter, arbeid og samfunnsdeltagelse.
Denne satsingen er også viktig i et folkehelseperspektiv.
13
Retningsmål i kommuneplanen:
 Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet
 Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter.
 Innbyggerne er i arbeid og aktivitet
Nr. Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
1
2
Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (18 -24 år)
Indikator:
 Andelen elever som gjennomfører videregående skole i
løpet av 5-års periode er økt
 Andel unge mellom 15-29 år som er helt arbeidsledige
holder seg stabil
 Andelen gutter som gjennomfører yrkesfag er økt
Færre barnefamilier med lavinntekt (husholdninger <60 % av
medianinntekt) 0-17 år*
Indikator:
Andel barn i lavinntektsfamilier er redusert*
Status
2014/15
Mål
2016
Mål
2017-19
75 %
75,5 %
76 %
4,4 %
4,4 %
4,4 %
59,7 %
60,2 %
61,7 %
12,5 %
12 %
11,5 %
*Personer under 18 år i privathusholdninger med årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet, under ulike avstander til
medianinntekten. EU- og OECD-skala, etter region, tid og statistikkvariabel
Klima
Innenfor satsingsområdet Klimabyen er det valgt ut felles satsing på klimanøytral drift og forvaltning av
kommunen og at kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Kommunen har større virkemidler
for å kunne påvirke egen drift og forvaltning og kan gjennom ulike tiltak også påvirke til en mer
klimavennlig adferd. Dette omhandler redusert energibruk i formålsbygg (Energiprogrammet KE),
innkjøpte produkter med miljømerking, at kommunen stiller miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser dette
er relevant for, oppfølging av miljøsertifiserte enheter og tilrettelegging for økt bruk av ladbare biler i
kommunens tjeneste.
Klimabyen
 Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og
næringsliv også skal ha det
1
Status
2014/15
Mål
2016
Mål
2017–19
8188
tCO2e*
7%
Reduksjon
15 %
Reduksjon
30 %
54 %
Økning
Økning
Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen
legger til rette for klimavennlig adferd
Indikator:
 Klimagassutslipp fra kommunens drift og forvaltning
 Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede
 Andel miljøsertifiserte leverandører til Kristiansand
kommune
 Andelen nullutslipps- eller ladbare biler i kommunal
forvaltning (lette kjøretøy)
*tonn CO2 ekvivalenter. Dvs utslipp og energibruk omgjøres til CO2.
14
7%
Økning
Økning
Barn og unge
Ved behandling av handlingsprogrammet for 2015 – 2018 vedtok bystyret at en skulle vurdere Barnas
by som satsingsområde ved neste rullering av kommuneplanen og samtidig vurdere hvordan dette kan
koordineres med Cultivas satsing. Revisjon av kommuneplanen skal drøftes gjennom behandling av
kommunal planstrategi våren 2016.
I gjeldende kommuneplan inngår barn og unge i satsingsområdet Byen det er godt å leve i. I tillegg til
tverrsektoriell satsing på folkehelse omtalt ovenfor, legger årets handlingsprogram opp til en
videreføring og økt satsing på barn og ungdom.
Oppvekstsektoren viderefører den målrettede satsingen på et sammenhengende læringsløp 0 – 16 år
i et inkluderende felleskap (FliK) i hele perioden. Målet er økt læringsutbytte, at flere barn/elever
opplever å være inkludert i felleskapet og at omfanget av mobbing er redusert. Gode overganger
mellom grunnskole og videregående skole er svært viktig. Gjennom strukturene i FLiK ligger det godt
til rette for å lykkes bedre enn tidligere med tidlig innsats og tverrfaglig samhandling både innenfor
barnehage og skolen.
Det er også etablert strukturer for tverrfaglig samhandling i Familiens hus for familier og barn og unge
som av ulike grunner har behov for ekstra hjelp. Målsetningen er at det skal legges bedre til rette
mellom tjenestene i Barne- og familievirksomheten, og mellom Familiens hus, barnehagene og
skolene i bydelen. Familiens hus skal også videreutvikles og styrkes framover. Samtidig legges det
vekt på å styrke samhandlingen med tjenester i Helse- og sosialsektoren og eksterne
samarbeidspartnere som for eksempel Avdeling for barn og unges psykiske helse (Abup).
Det er utfordringer knyttet til integreringsarbeidet i ansvarsområdene overfor barn og unge både innen
oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren. Oppvekstsektoren og Helse- og sosialsektoren vil
utvikle samarbeidet om Introduksjonsordningen enda bedre. Kapasiteten ved Kongsgård skolesenter
utvides, arbeidet med å rekruttere barn med minoritetsbakgrunn intensiveres og satsing på
språkutvikling i barnehagen og at barna lærer bedre norsk fortsetter. Oppfølgingstiltak for enslige
mindreårige prioriteres.
Ungdomsarbeidet er en prioritert satsing innen Helse- og sosialsektoren. Hovedområdene er å
videreutvikle det tverrsektorielle ungdomsarbeidet og legge til rette for forbyggende arbeid, sikre at
ungdom som trenger hjelp i tilknytning til psykiske problemer, rusproblematikk eller sosiale utfordringer
får tidlig hjelp og rask tilgang til tilpassede tjenester. Det forebyggende arbeidet rettet mot drop-out fra
videregående skole videreføres og tiltak som reduserer antall unge sosialhjelpsmottakere utvikles
videre.
Kultursektoren styrker kulturarenaer for barn og unge i lokalområdene i perioden, herunder ny
idrettshall i Tveit. Innsatsen for å tilrettelegge for mangfoldige kulturopplevelser styrkes. Dette gjelder
økt deltagelse av unge på tilbud i lokalområdene samt ferietilbud i regi av Fritidsetatene, deltagelse i
aktiviteter på Samsen, kulturskolens tilbud og besøkende på folkebiblioteket og Idda arena.
Styrking av tilbud til barn og unge inngår også i kultursektorens satsing på arenaer for
kompetansebygging og talentutvikling, herunder konserter, forestillinger og utstillinger på Samsen
kulturhus og bydels/grendehusene, workshop på biblioteket og talentutviklingstilbud på kulturskolen.
15
3.8 Investeringsbudsjett
Tall i 1000 kr
Investeringsprosjekter
IKT prosjekter
Ekstraordinære strakstiltak i
sektoren
Fornyelse av produksjonsutstyr
Kjøkkenservice
Trygghetsalarmer
Utprøving av teknologi
Kjøkkenservice ny
posepakkemaskin
Kjøkkenservice, oppgradering
lokaler
Investeringsprosjekt Kristiansand
Eiendom
Sum
Tall i 1000 kr
Garantier
Startlån
Prosjekt
kostnad
Løpende
I løpende kroner
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
2016-2019
Sum
Inntekt
11 000
2 750
2 750
2 750
2 750
Løpende
14 700
3 000
3 700
4 000
4 000
Løpende
1 200
300
300
300
300
Løpende
Løpende
2 600
4 000
650
1 000
650
1 000
650
1 000
650
1 000
1 400
1 400
1 400
800
800
800
Løpende 128 511
165 211
2 530
16 678
6 750
30 533
75 550
25 778
15 950
39 233
84 250
I løpende kroner
Prosjekt
HP
2014
HP
2015 HP 2016 HP 2017
2014-2017
kostnad
Sum
Inntekt
Løpende 200 000
50 000 50 000 50 000 50 000
INVESTERINGSPROSJEKT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM
Ferdigstillelse
Helsehus - planleggingsmidler
Oppstart nytt sykehjem
Lillebølgen
Dagsenter til personer med tidlig demensdebut
Nødaggregater
Oppgradering kjøkken sykehjem
Modulbygg Strømme senter med mer
2017
etter 2019
2018
2016
etter 2019
etter 2019
2016
INVESTERINGSPROSJEKT UNDER BOLIGSELSKAPET
Ferdigstillelse
Ombygging av boliger etter revidert Tandem-konsept
8 nye boliger til utviklingshemmede
40 nye omsorgsboliger
Utvidelse av Storebølgen - 4 nye plasser
Jegersberg gård – byggetrinn 2, etablering av 18 boenheter
50 boliger til vanskeligstilte
Strømmetunet omsorgsboliger – brannsikring/oppgr. fellesareal
116
2016
2018
2016
2018
2016
I perioden
2016
Figur 5: Korrigert netto driftsresultat 2009-2019 (mill. kr.)
120,0
Mål: 2 % av
inntektene
100,0
80,0
60,0
40,0
20,0
‐
2009
2010
2011
2012
2013
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2015 er anslag
Størrelse på det sentral disposisjonsfondet
Det sentrale disposisjonsfondet bør gradvis opparbeides til å utgjøre 2 % av sum driftsinntekter. Det
vurderes som realistisk i denne perioden. Det er planlagt et nivå på om lag 134 mill. kr i 2019.
Prognosen på sentralt disposisjonsfond pr. 31.12.2015 (2. tertialrapport) er på om lag 36 mill. kr.
Situasjonen bedrer seg noe fra og med 2016 der det avsettes 12,2 mill. kr, i 2017 avsettes det
ytterligere 17,4 mill. kr, ytterligere 14,2 mill. kr i 2018 og i 2019 kan det avsettes 40,1 mill. kr. Samlet
gir dette opplegget en økning i det sentrale disposisjonsfondet i perioden på 83,9 mill. kr.
Figur 6: Sentral disposisjonsfond 2007-2019 i mill. kr
Mål: 2 % av
inntektene
140,0
120,0
100,0
80,0
60,0
40,0
20,0
‐
2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
2015 er anslag
Netto lånegjeld
Kommunens lånegjeld er høy og har som følge av et meget høyt investeringsnivå de siste årene økt
betydelig. Bystyret har vedtatt et tak på netto lånegjeld på 5,3 milliarder kr.
Dersom den foreslåtte investeringsrammen vedtas, vil netto lånegjeld i 2016 så vidt være under
bystyrets tak for lånegjelden (5, 295 milliarder kr). I 2019 vil netto lånegjeld være på 5,268 mill. kr. som
bare er 32 mill. kr under lånetaket.
17
I forslag til handlingsprogram 2016-2019 reduseres netto lånegjeld med 51 mill. kr nominelt fra 2015 til
2019. I faste priser reduseres netto lånegjeld med 445 mill. kr.
Mål < 5,3 mrd. kr
Figur 7: Netto lånegjeld 2009-2019 (i mill. kr)
5500
5000
4500
Tak lånegjeld
4000
Netto lånegjeld
3500
3000
R‐2009 R‐2010 R‐2011 R‐2012 R‐2013 R‐2014 2015*
2016
2017
2018
2019
Energiverksfondet – buffer
Energiverksfondet er ved inngangen til 2015 på 686,1 mill. kr. Det er budsjettert med en nominell
avkastning på 5,3 % og at fondet tilføres et beløp tilsvarende prisstigningen. Aksjemarkedet svinger og
bykassen er sårbar i år der avkastningen er svakere enn budsjettert (for eksempel i 2008 og 2011).
Det ble derfor fra 2012 opprettet et bufferfond som skal tilføres midler i år der realavkastningen er
høyere enn budsjettert. Ved inngangen til 2015 var dette bufferfondet på 30,4 mill. kr. Avkastingen på
Energiverksfondet inneværende år ser ut til å bli vesentlig svakere en budsjettert og det vil i så fall bli
nødvendig å bruke av bufferfondet i 2015.
Målet om å opprettholde realverdien fra opprettelsen samt å avsette meravkastning i forhold til
budsjett, er fulgt opp. Dette gir kommunen en betydelig reserve som kan brukes dersom den
økonomiske situasjonen endrer seg dramatisk.
Akkumulert premieavvik og avsatte fondsmidler
For omtale av ordningen med premieavvik vises til rådmannens forslag til handlingsprogram 20162019 kapittel 7.7.
For likviditeten er det negativt at premieavviket øker betydelig og at årlig amortisering er lavere enn
positivt premieavvik de første årene. Ideelt sett burde alt tidligere netto premieavvik blitt avsatt til
disposisjonsfond for å unngå at likviditeten ble tappet. Med den svært vanskelige budsjettsituasjonen
kommunen har hatt de senere årene, har dette dessverre bare delvis vært mulig å få til.
For ikke å svekke likviditeten ytterligere har bystyret vedtatt et mål om å opprettholde akkumulert
premieavvik minus avsatte fondsmidler på nivået i 2011 (243,5 mill. kr). Dette måles nåes i 2016 ett år
tidligere enn lagt til grunn i vedtatt handlingsprogram.
18
4.3.2 Arbeidsgivervirksomheten
I henhold til Kommuneplanen skal Kristiansand kommune ha omdømme som en fremtidsrettet,
kompetent og inkluderende organisasjon. Ledere i Kristiansand skal ha tillit til sine medarbeidere og gi
rom for frihet, initiativ og medbestemmelse. Det forventes at medarbeiderne møter brukere med tillit og
respekt, og tar ansvar for egen og andres trivsel (Arbeidsgiverpolitisk plattform 2013).
Utfordringsbildet:






Det er en stor andel ansatte som jobber deltid.
Fortsatt rekrutteringsutfordringer for barnehagelærere, rektorer og sykepleiere.
Ansatte i alderen 62 – 67 år går av med AFP-pensjon
Skjev kjønnsfordeling på arbeidsplassene i kommunen (77 % kvinner), spesielt i barnehage
(95 %), grunnskole (73 %), helse- og omsorg (86 %) og teknisk (26 %)
Lederne og medarbeiderne må ha riktig kompetanse for å yte gode tjenester til innbyggerne.
Sykefraværet i Kristiansand kommune er fortsatt høyt i enkelte sektorer og enheter.
Innenfor arbeidsgiverområdet er følgende prioritert i handlingsplanperioden:




Beholde og rekruttere medarbeidere
Likestilling, inkludering og mangfold
Leder- og kompetanseutvikling
Helsefremmende arbeidsmiljø
Beholde og rekruttere medarbeidere:
En organisasjon i utvikling
 Kristiansand kommune har omdømme som en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende
organisasjon
Status
2014
Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Andel ansatte i heltidsstillinger er økt
Indikator:
Andel medarbeidere i heltidsstillinger.
 Kvinner
 Menn
2
32 %
67 %
33 %
68 %
40 %
70 %
21 %
18 %
15 %
Flere av kommunes ansatte står lengre i jobben
Indikator:
Andel ansatte, 62-67 år, på AFP
Aktuelle tiltak i perioden på sektornivå:






Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger. Skape en heltidskultur i organisasjonen.
Kvalitetssikring av arbeidsavtaler, for å redusere antall avtaler per ansatt. Samt se på rutine
for rapportering på deltid og heltid.
Seniorsamtaler og kompetanseplaner gjennomføres i henhold til retningslinjer.
Øke kompetansen i organisasjonen på rekruttering.
Vurdere tiltak for å rekruttere flere menn til kvinnedominerte yrker som f.eks. barnehager og
sykehjem.
Vurdere å etablere ordning for å kunne ansatte flere med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen
delmål 2.
19
Likestilling, inkludering og mangfold:
organisasjon
Status
2014
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Kommunen har oppnådd en mest mulig balansert
sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og
funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass
Indikator:
Kjønnsfordeling blant ansatte.
 Kvinner
 Menn
77 %
23 %
76 %
24 %
75 %
25 %
Indikator:
Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere).
 Kvinner
 Menn
61 %
39 %
60 %
40 %
59 %
41 %
-
20 %
80 %
Indikator:
Antall enheter som har igangsatt tiltak for å rekruttere
medarbeidere med innvandrerbakgrunn.


Sektorene utarbeider tiltak i henhold til vedtatt strategisk plan for likestilling, inkludering og
mangfold (vedtatt i Bystyret 25.3.2015).
Sektorene skal som hovedregel tilby heltidsstillinger ved nyansettelser.
Leder- og kompetanseutvikling:
organisasjon
Status
2014
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Lederne og kommunens medarbeidere har kompetanse til å
møte aktuelle utfordringer
Indikator:
 Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner.
70 %
80 %
100 %
Aktuelle tiltak i perioden:


Videreutvikle lederopplæringsprogram i tråd med samfunnsutviklingen og et mer mangfoldig
personale.
Utarbeide kompetanseplaner som avklarer kompetansebehovet.
20
Helsefremmende arbeidsmiljø:
organisasjon
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
Arbeidsmiljøet er helsefremmende og det jobbes aktivt for å få
ned sykefraværet.
1
Indikator:
Sykefravær (i % av årsverk).
 Kvinner
 Menn
8,2 %
9,4 %
4,7 %
8%
7,5 %




Utarbeide samlet tiltaksplan innen IA, HMS og MU.
Innføre Visma HRM sin ferie- og fraværsmodul for å sikre bedre oppfølging av sykefravær.
Tettere oppfølging av sykmeldte og ansatte i fare for å bli sykmeldt.
Utarbeide bedre analyse av fraværstall for å kunne iverksette målrettede tiltak.
4.3.3 Effektive og brukervennlige tjenester
Utfordringsbildet:






Digital kommunikasjon med brukere/innbyggere for å sikre riktige tjenestetilbud.
Integrering mellom ulike datasystemer/programvarer.
Variert satsing på digitalisering.
Kjennskap til innbyggernes og ansatte vurderinger av forbedring av tjenester
Tjenestetilbud til innbyggere med ulik bakgrunn og behov.
Bevissthet om etikk.
Regional drivkraft i utvikling av digitale tjenester
Digitalisering skjer på alle områder i offentlig sektor, og IKT spiller en stadig større rolle både når det
gjelder å understøtte kommunens tjenesteleveranser, dialogen med innbyggerne og i kommunens
egne administrative prosesser. Digitale løsninger er ment å forenkle tilgangen til kommunens
informasjon og tjenester. Innbyggere og næringsliv skal få tilgang til kvalitetssikret informasjon
gjennom et bedre og raskere møte med kommunen, og kommunens ansatte skal ha tilgang til
velfungerende IKT-systemer som effektiviserer og forenkler arbeidet.
Internettbaserte tjenester brukes i stadig større omfang. Ny kommuneportal, lansert i mars 2015 er en
del av satsingen på å forenkle tilgangen for innbyggerne til kommunens informasjon og tjenester.
Denne er blant annet tilpasset bruk på alle mobile flater.
Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge påpeker at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen
for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Videre står det at egnede tjenester
tilbys digitalt og skal være den primære måten å kommunisere med forvaltningen på. Hovedmålet er
er at innbyggere og næringsliv faktisk ønsker å ta et «digitalt førstevalg».
I langtidsstrategiene for Kommunenes Sentralforbund 2012–2016, står det som interessepolitisk
strategiområde at «KS skal legge grunnlag for at kommunesektoren har tilstrekkelig økonomi og
handlingsrom til å gi innbyggerne gode velferdstjenester, og har rammebetingelser og verktøy til å
løse store samfunnsutviklingsoppgaver».
Kristiansand kommune har ambisjon om å være en regional drivkraft innenfor digitalisering og IKT.
Dette bygger på KS sin visjon i Digitaliseringsstrategien om å levere digitale tjenester som gir
innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg.
21
Kommunen har etablert et tverrsektorielt Digitaliseringsprogram, som skal sikre en helhetlig satsning
og utvikling av digitale løsninger. Digitaliseringsprogrammet vil inneholde prosjekter som skal støtte
opp om økt digital dialog med innbyggere og næringsliv, og utvikling av digitale verktøy til støtte i selve
tjenesteytingen. SvarUT-prosjektet har allerede implementert elektronisk utsendelse av post for
Kemnerkontoret. Dette arbeidet videreføres nå i henholdsvis Plan-, byggog oppmålingsetaten og
Oppvekstsektoren.
For å få størst mulig gevinst av at stadig flere innbyggere benytter seg av kommunens tjenester på
nett må kommunen arbeide videre med digitale skjemaer som en integrert del av virksomhetenes
arbeidsprosesser. Denne utviklingen vil også frembringe et behov for en innbyggerportal med sikker
pålogging og enhetlig presentasjon av de digitale tjenestene. En samlet porteføljestyring av IKTprosjekter vil bidra til bedre styring og oversikt over prosjekter med gjensidige avhengigheter, slik at
kommunen sikrer de riktige IKT-beslutningene og en bedre måloppnåelse.
Økt kompleksitet og antall integrasjoner mellom fagsystemer og arbeidsprosesser har aktualisert
behovet for en definert og utviklet felles IKT-arkitektur i kommunen. En god IKT-arkitektur legger
grunnlaget for konkrete planer for IKT-anskaffelser, IKT-utvikling og ressursbehov – både økonomisk
og kompetansemessig. KR-IKT har igangsatt arbeidet med å fornye løsningen som håndterer
integrasjoner og informasjons-utveksling mellom systemer og arbeidsprosesser
(mellomvareløsningen). Utviklingen er en forutsetning dersom kommunen skal klare å digitalisere og
effektivisere sine arbeidsprosesser.
Perioden vil også være preget av interne teknologiske effektiviseringstiltak, og prosesser for å sikre en
optimal forvaltning av lisenser i tilknytning til de ansattes reelle tjenestebehov. KR-IKT vil ha fokus på
oppgradering av eksisterende systemer, felles arkitektur og standardisering av fagsystemer. Nye og
mer effektive IT- og nettverksløsninger er nødvendige for å gjøre de kommunale tjenestene effektive,
gode og tilgjengelige for både innbyggere og ansatte. Det er videre stadig fokus på nye løsninger og
mer tilpasset flyt i og mellom interne systemer som for eksempel lønnssystem, personalsystem,
turnussystem mm. Oppgradering av intranett vil være et bidrag til at ansatte reduserer tidsbruken
knyttet til å finne relevant informasjon og i større grad bruker de mulighetene det legges til rette for.
Innenfor området effektive og brukervennlige tjenester er følgende prioritert i
handlingsprogramperioden:


Kommunikasjon og åpenhet
Etikk og likestilte tjenester
Kommunikasjon og åpenhet:
 Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester.
Status
2015
1
Mål
2017–19
Kommunen tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør
kontakt med innbyggerne enklere.
Indikator:
 Andel enheter som har tatt i bruk SvarUT.
2
Mål
2016
-
40 %
100 %
Det er utviklet og tatt i bruk nye måter å arbeide på som
effektiviserer og hever kvaliteten på tjenestene. Og ansatte er
involvert i nytenking og utvikling av tjenestene.
Indikator:
 Antall enheter som har gjennomgått gevinstrealiseringsprosess.
22
2
4
10





Ta i bruk SvarUT for hele kommunen.
Initiere og delta i forskningsprosjekter for bedre kvalitet på tjenester.
Inngå formelt samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner og/eller offentlige instanser.
Gjennomføre gevinstrealiseringsprosess på enhetsnivå.
Etablere en sentral prosjektporteføljeprosess for IKT-prosjekter
Etikk og likestilte tjenester:
Status
2015
Mål
2016
Mål
2017–19
Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir
like godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet,
religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering.
1
Indikator (eksempler):
 Andel enheter som har vurdert tjenestene med henblikk på
likestilling, inkludering og mangfold.
 Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling,
inkludering og mangfold.
-
20 %
100 %
-
0
0
100 %
100 %
Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner kommunens
virksomhet. Kristiansand kommune legger stor vekt på å opptre
skikkelig i all sin virksomhet.
2
Indikator:
 Andel enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer.




Gjennomgå tjenestene for å vurdere om man behandler brukerne likt, er inkluderende og tar
hensyn til brukernes mangfoldige bakgrunn.
Legge inn spørsmål i brukerundersøkelsene som sikrer at brukernes ulike bakgrunn og
situasjon blir ivaretatt.
Gjennomføre undersøkelser for evt. å avdekke evt. kvalitetsforskjeller på tjenestene i forhold
til perspektivene innenfor likestilling, inkludering og mangfold.
Enhetene gjennomgår etiske retningslinjer med de ansatte.
4.3.4 Samfunnssikkerhet
Overordnet helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
Forskrift om kommunal beredskapsplikt stiller krav om at kommunen skal jobbe helhetlig med
samfunnssikkerhet. Dette gjelder på det forebyggende plan, med krav om en overordnet helhetlig
risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for aktuelle uønskede hendelser som kan inntreffe i
kommunen.
Kommunens beredskapssekretariat arbeider med å revidere nåværende ROS-analyse. Revisjon av
ROS-analysen er mer omfattende enn først antatt, og vil som forskriften krever, være ferdig revidert
innen ny planstrategi vedtas innen våren 2016.
23
Kommunen deltar i samarbeid med Center for Integrated Emergency Management (CIEM) ved
Universitetet i Agder i et Smart Mature Resilience (SMR) prosjekt under EU programmet Horizon
2020. Prosjektet har til hensikt å svare på hvilke utfordringer kommunen kan bli bedre i å forutse,
håndtere og normalisere. Arbeidet skal implementeres i Kristiansand som en pilot sammen med
Glasgow og San Sebastian. Totalt er 7 byer og 6 organisasjoner med i prosjektet som går over 3 år.
Det endelige resultatet skal gjøre beredskapen i Kristiansand mer robust, samt at det overordnede
målet med prosjektet er å lage en veileder for hvordan europeiske byer kan være tilpasningsdyktige i
forhold til utfordringer og sårbarhet.
Beredskapsplaner
Plan for overordnet krisehåndtering sikrer at kommunen har en koordinert beredskap mellom sektorer
for å kunne håndtere aktuelle situasjoner som ikke tjenestene i ordinær drift er rustet for å håndtere
egenhendig. Planen er i kontinuerlig utvikling, og holdes fortløpende oppdatert. Kommunen reviderer
også planverket for å kunne etablere et «evakuerte og pårørendesenter», etter nye føringer og innspill
fra politiet og fylkesmannen fra våren 2014.
Øvelser
I 2016 planlegges en øvelse for kommunens kriseledelse. Kommunens funksjoner for å håndtere en
uønsket hendelse på flere nivåer vil bli øvet i samarbeid med eksterne etater.
Sikkerhet og samvirke
Kommunens organisering av både IKT-, dokument- og personsikkerhet er forankret i
beredskapsarbeidet. Sektorene og enhetene har et selvstendig ansvar for oppfølging, men den
nødvendig koordinering ledes gjennom beredskapssjefen for å ivareta beredskapsprinsippene ansvar,
nærhet, likhet og samvirke.
Kriminalitetsforebyggende arbeid er knyttet nærmere beredskapsarbeidet for å raskt kunne bistå ved
organisering av tiltak mellom politi og kommune.
Kommunen har i samfunnssikkerhetsarbeidet nå stort fokus på å utvikle samarbeid og samvirke med
relevante og aktuelle samarbeidsaktører. Dette gjelder både offentlige etater, frivillige og private
virksomheter, og bidrar til å styrke nettverk og etablere beredskapssamarbeid.
24
5. HOVEDOVERSIKT OG FORDELING AV DRIFTSBUDSJETT OG
INVESTERINGER
5.1 Fordeling av disponible inntekter – budsjettskjema 1 A
Budsjettskjema 1A - drift
Regnskap
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
I 1000 kr i faste priser
2014
2015
2016
2017
2018
2019
Skatt på inntekt og formue
2 050 437 2 146 008
2 297 823
2 307 014 2 334 179 2 359 944
Ordinært rammetilskudd
1 874 439 1 896 013
1 982 661
2 017 649 2 044 571 2 066 804
Skatt på eiendom
Andre direkte eller indirekte skatter
Andre generelle statstilskudd
Sum frie disponible inntekter
271 097
272 200
276 400
269 268
262 320
255 365
86
0
0
0
0
0
198 613
182 722
230 617
199 793
190 132
182 873
4 394 672 4 496 943
4 787 501
4 793 724 4 831 202 4 864 985
Renteinntekter og utbytte
Renteutg.,provisjoner og andre
fin.utg.
173 591
132 919
130 451
128 757
127 995
128 215
236 452
220 214
206 905
198 811
191 598
185 532
Avdrag på lån
228 758
232 640
239 271
254 301
259 009
256 254
-291 619
-319 935
-315 725
-324 355
-322 611
-313 571
0
0
0
0
0
30 027
58 029
38 559
28 857
54 840
14 056
Netto finansinnt./utg.
Til dekning av tidligere regnsk.m.
merforbruk
Til ubundne avsetninger
140 834
Til bundne avsetninger
Bruk av tidligere regnks.m.
mindreforbruk
109 161
Bruk av ubundne avsetninger
64 522
8 711
0
0
3 714
Bruk av bundne avsetninger
105 539
9 653
11 859
849
1 028
Netto avsetninger
-79 934
-11 663
-46 170
-37 710
-24 115
-40 784
1 923
0
10 000
20 000
30 000
40 000
4 021 195 4 165 344
4 415 606
Overført til investeringsbudsjettet
Til fordeling drift
Sum fordelt til drift (fra skjema 1B)
Mer/mindreforbruk
Netto driftsresultat*
-4 021 195 -4 165 344
4 411 659 4 454 476 4 470 631
-4 415 606 -4 411 659 -4 454 476 -4 470 631
0
0
0
0
0
0
81 858
11 663
56 170
57 710
54 115
80 784
*forskjellen mellom korrigert netto driftsresultat og netto driftsresultat er at det i det korrigerte driftsresultatet er tatt hensyn til
avsetninger til og bruk av bundet fond.
25
5.2 Hovedoversikt driftsbudsjett
Tall i 1000 kr
Sektor
Regnskap
2014
Sektor 1
Økonomi
109 452
Sektor 2 Oppvekst
Barnehage
661 309
Sektor 26 Oppvekst
Barn og familie
172 284
Sektor 7 Oppvekst
Skole
966 489
Sektor 3
Helse og sosial
1 618 736
Sektor 4
Kultur
182 994
Sektor 5.1
Teknisk
159 294
Sektor 5.3**
Selvkost
Sektor 5.2
Kristiansand Eiend.
73 981
Sektor 6
Organisasjon
116 522
Sektor 9
Utenomsektor. forh.
-39 868
Sum ramme
4 021 195
Budsjett
2015*
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
110 646
116 106
115 852
115 957
115 957
684 567
706 601
709 477
709 284
709 099
187 868
206 236
205 700
204 520
203 112
954 941
1 006 762
1 028 343
1 038 372
1 048 198
1 609 414
1 731 098
1 740 987
1 757 684
1 752 623
176 918
183 026
188 436
180 630
180 630
222 101
236 465
233 885
232 485
232 485
-71 511
-77 625
-94 049
-106 916
-114 962
129 868
142 654
133 623
133 948
135 242
133 587
129 594
132 731
127 427
129 784
-3 035
34 689
16 675
61 084
78 461
4 135 363
4 415 606
4 411 659
4 454 476
4 470 631
*Budsjett 2015 er opprinnelig budsjett pr. 1.1.2015
**regnskap 2014 er i sektor 5.1
Nedenfor nevnes hovedårsaker til budsjettendringene fra 2015 til 2016:
Økonomisektoren
Sektorens driftsbudsjett (inkludert tilskudd til Kirkelig Fellesråd) er økt fra 2015 til 2016 med om lag 2,4
mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 3 mill. kr.
Endringene i budsjettrammen skyldes i hovedsak økt tilskudd til Kirkelig Fellesråd, økning av
forsikringsutgifter på 1 mill. kr årlig (antatte), økning av 1 årsverk vedrørende innkjøpsrådgiver (0,8
mill. kr) og innsparingstiltak (0,5 mill. kr). Et årsverk er overført fra Helse- og sosialsektoren til
Økonomisektoren for 6 mnd.
Det er vedtatt et innsparingskrav i sektoren på 0,5 mill. kr fra 2016 i forhold til 2015.
Kirkelig fellesråd
Tilskuddet til Kirkelig fellesråd er økt fra 2015 til 2016 med 300 000 kr til vedlikehold av kirkebygg i
tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 1,18 mill. kr.
Det er ingen nye innsparingskrav for Kirkelig fellesråd.
26
Oppvekstsektoren - Barnehagetjenesten
Antall fødte i 2014 ble nesten 100 færre enn SSBs siste prognose. Ettersom SSBs prognose traff
dårlig for 2014 kullet og kun kommer annen hvert år har kommunen denne gang sett seg nødt til å
benytte interne befolkningsprognoser «Kompass tall». Ut fra disse prognosene forventes det at
behovet for antall barnehageplasser vil holde seg rimelig stabilt i neste fireårsperiode, for så å stige fra
2020.
Kravet om full barnehagedekning, samt forventningen om mer fleksibelt opptak, følges opp ved at det
etableres 90 permanente nye barnehageplasser i fireårsperioden. I 2016 opprettes 29 nye plasser i
private barnehager. Det er tatt høyde for en naturlig utfasing av 25 plasser pr. år i små barnehager i
2016 og 2017 samt 20 plasser i 2018 og 2019. Det er lagt til grunn nedleggelse av 25 kommunale
barnehageplasser fra høsten 2016. Rådmannen ser på om det er områder i byen der det er mange
ledige barnehageplasser/ for mange plasser og om det ut fra det er hensiktsmessig å stenge ned noen
avdelinger. Hvorvidt nedleggelser vil bli nødvendig vil også avhenge av lokal etterspørsel, hvor mange
barn som fødes i 2015 og hvor mange private barnehageplasser som legges ned.
Sektorens driftsbudsjett er økt med 3,8 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for pris- og
lønnsvekst med 18,2 mill. kr. Budsjettendringene skyldes i hovedsak reduksjon av antall barn i alderen
1-5 år (demografi -11,5 mill. kr), samtidig som rådmannen har lagt inn 5,1 mill. kr til forventet økt
etterspørsel av barnehageplasser.
Det er i tillegg lagt inn endringer på bakgrunn av statsbudsjettet vedrørende økt fleksibilitet i
barnehageopptak (6,4 mill. kr), gratis kjernetid (1,8 mill. kr), økt finansieringsplikt ovenfor private
barnehager opp til 100 % (6,1 mill. kr) og makspris foreldrebetaling (-2,2 mill.kr).
Det er ingen nye innsparingskrav for Barnehagetjenesten.
Oppvekstsektoren – Barn- og familietjenesten
Sektorens driftsbudsjett er økt fra 2015 til 2016 med om lag 12,5 mill. kr i tillegg til kompensasjon for
pris- og lønnsvekst på 5,8 mill. kr.
Budsjettendringene skyldes i hovedsak ny fordeling mellom Helse- og sosialsektoren og
Oppvekstsektoren vedrørende integreringstilskuddet. Rådmannen foreslår at Barn- og familietjenesten
tildeles 9 %, om lag 5 mill. kr. Integreringstilskudd knyttet til familiegjenforeninger vil komme i tillegg til
dette. Rådmannen foreslår videre at budsjettet styrkes med 3,7 mill. kr vedrørende enslig mindreårige
(EM) flyktninger samt 1,2 mill. kr vedrørende vedtatt mottak av 10 ekstra enslige mindreårige
flyktninger. Det er i tillegg lagt inn 1,5 mill. kr som delfinansiering til drift av EM klubb.
Det er videre lagt inn endringer på bakgrunn av statsbudsjettet vedrørende styrking av
skolehelsetjenesten med om lag 3 mill. kr.
Det er ingen innsparingskrav for Barn- og familietjenesten.
Oppvekstsektoren – Skoletjenestene
Sektorens driftsbudsjett er økt fra 2015 til 2016 med om lag 24,2 mill. kr i tillegg til kompensasjon for
pris- og lønnsvekst på 27,5 mill. kr.
Budsjettendringene skyldes i hovedsak elevtallsøkning med 14,4 mill. kr, økning av
integreringstilskudd på 9,6 mill. kr (17 % av forventet tilskudd) til mottak av flere flyktninger,
effektiviseringstiltak (-2,5 mill. kr) og tekniske justeringer med blant annet redusert sats knyttet til
statens pensjonskasse fra 2015 til 2016 (-2,5 mill. kr).
Det er videre lagt inn 1,3 mill. kr på bakgrunn av statsbudsjettet vedrørende økning av naturfagtime 5
til 7 trinn fra skoleår 2016/2017.
Nye prognoser viser en noe større elevtallsvekst enn det var lagt opp til ved forrige rullering. Veksten
fra 2015 til 2019 utgjør om lag 47 mill. kr og er kompensert i perioden.
Vedtatt innsparingskrav er på 5 mill. kr i 2019 i forhold til 2015. Økningen fra 2015 til 2016 utgjør
2,5 mill. kr.
27
Sektorens driftsbudsjett er økt med 76,8 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for lønns- og
prisstigning på 44,9 mill. kr.
Budsjettendringene skyldes i hovedsak:
 Økning av integreringstilskudd med 35,4 mill. kr (62,6 % av forventet tilskudd) knyttet til mottak av
flere flyktninger.
 Innlemming av øremerket tilskudd til øyeblikkelig hjelp på bakgrunn av statsbudsjettet (19,4 mill. kr)
 Økning av sosialhjelpsbudsjettet med 7 mill. kr
 Statlige midler til rusarbeid i på bakgrunn av statsbudsjettet (7,8 mill. kr)
 Økt ramme til omsorgstjenesten til omstilling og økt tjenesteproduksjon (11 mill. kr)
Sektorens budsjett er i henhold til statsbudsjettet for 2016 også økt med 0,6 mill. kr til helsestasjon,
0,5 mill. kr vedrørende økt innslagspunkt for ressurskrevende brukere og driftsmidler til dagsenter for
tidlig demens (255 000 kr). Rådmannen foreslår videre 1 mill. kr i økt ramme til legevakten og 1,2 mill.
kr til omsorgstjenesten (på bakgrunn av effekt nye innkjøpsavtaler).
Vedtatt innsparingskrav fra 2016 er på 1,2 mill. kr knyttet til effekt av nye innkjøpsavtaler som sektoren
selv beholder. Helse- og sosial sektoren er i liten grad kompensert for endret demografi og presset på
tjenestene øker derfor.
Kultursektoren
Sektorens driftsbudsjett er økt fra 2015 til 2016 med 1,2 mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og
lønnsvekst med 4,9 mill. kr.
Budsjettendringene skyldes i hovedsak økt tilskudd til Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet med 380 000
kr og økte kostnader for Kulturskolen vedrørende lokaliteter (350 000 kr), samt innsparingskrav og
overføringer av stillingsressurser (0,74 mill. kr) til Oppvekstsektoren (Natteravn og barn- og unges
representant).
Rådmannen foreslår videre at sektoren tilføres 250 000 kr i tilskudd til det regionale filmfondet FUZZ,
og 150 000 kr vedrørende drift av jernbanen på Kanonmuseet. Det er tidligere vedtatt 250 000 kr til
videreutvikling av Odderøya og 2 mill. kr i tilskudd til friidrettshall i Grimstad.
Tilskudd på 5 mill. kr til ombygging og utvidelse av stiftelsen Arkivet er lagt inn i 2017.
Vedtatt innsparingskrav i sektoren er på 0,7 mill. kr fra 2016 i forhold til 2015 stigende til 2,3 mill. kr fra
og med 2018.
Teknisk sektor 5.1
lønnsvekst med 5,8 mill. kr.
Budsjettendringene skyldes i hovedsak at ATP tilskudd på 3,5 mill. kr er overført fra investering til drift,
redusert inntekt vedrørende industrideponier på 0,75 mill.kr, samt 1,5 mill. kr til kommunedelplan
Kongsgård Vige.
Rådmannen foreslår videre at det legges inn 1 mill. kr til sentrumsdrift, 1 mill. kr til arkitektkonkurranse
vedrørende Nicolai Tangen kunstmuseum og 1 mill. kr til videreføring/økning av arbeidstreningsprosjekt. Det er allerede vedtatt 250 000 kr til videreutvikling av Odderøya og 500 000 kr til
industrideponier fra 2016.
Budsjettendringene ellers skyldes i hovedsak innsparingstiltak og tekniske justeringer.
Foreslåtte innsparingskrav i sektoren er på 2,6 mill. kr fra 2016 i forhold til 2015 stigende til 3,5 mill. kr
fra og med 2018.
Teknisk sektor – Selvkostområdet sektor 5.3
Det er innarbeidet endring i kapitalkostnader på vann og avløp med 18 mill. kr i 2016 i forhold til 2015.
Dette skyldes i all hovedsak økte investeringer på vann- og avløpsnettet og ombygning av Odderøya
28
renseanlegg. Kommunale avgifter øker med 5,12 % i 2016 i forhold til 2015 på bakgrunn av økt
driftsnivå med 11,8 mill. kr.
Teknisk sektor - Kristiansand Eiendom sektor 5.2
Budsjettrammen til Kristiansand Eiendom er økt med 9,4 mill. kr i tillegg til at det er kompensert for
pris- og lønnsvekst på 3,4 mill. kr. Økningen skyldes i hovedsak statsbudsjettets vedlikeholdspakke på
skoler og omsorgsbygg på 8,47 mill. kr.
Budsjettet er videre økt med 2 mill. kr vedrørende bortfall av leieinntekter, 1,2 mill. kr knyttet til driftsog vedlikeholdskostnader ved nødboligene på Rodeneset, tekniske justeringer og innsparingstiltak.
Vedtatt innsparingskrav i Kristiansand Eiendom er på 2,2 mill. kr fra 2016 i forhold til 2015 stigende til
6,1 mill. kr fra og med 2018 vedrørende effekt av energiprogram.
Sektorens driftsbudsjett er redusert fra 2015 til 2016 med om lag 7,4 mill. kr Sektoren er kompensert
for pris- og lønnsvekst på 3,4 mill. kr.
Endringene i budsjettrammen skyldes i hovedsak bortfall av midler til kommunevalget i 2015 (-4 mill.
kr), bevilgning til Tall Ships Races (-4 mill. kr) og tekniske justeringer mellom sektorene. Rådmannen
foreslår å styrke trainee-ordningen gjennom Trainee Sør fra 1 til 2 årsverk (0,72 mill. kr).
Variasjonene i sektorens budsjett fra år til år skyldes også innarbeidede kostnader til Stortings- og
kommunevalg det enkelte valgår.
Foreslått innsparingskrav i sektoren er på 1,2 mill. kr fra 2016 i forhold til 2015 og stigende til 2,5 mill.
kr fra og med 2018.
29
5.2 Investeringsbudsjett 2016-2019
Sektor
2016-2019
Sum
Økonomisektoren
2 000
Kirkelig Fellesråd
94 094
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
Inntekt
500
500
500
500
15 388
19 769
36 237
22 700
2 500
750
750
500
500
Oppvekstsektor - skole
495 933
116 332
42 527
220 347
116 727
Helse- og sosialsektoren*
365 211
2 530
75 778
65 950
89 233
134 250
Kultursektoren
101 873
57 280
54 688
41 535
1 200
4 450
Teknisk sektor
865 933
1 600
343 783
192 150
148 500
181 500
Teknisk Kristiansand Eiendom
303 699
365 717
73 222
166 318
42 853
21 306
6 000
5 000
4 000
4 000
Oppvekstsektor - barnehage
Utenomsektorielle forhold
Bykassen totalt
1 000
19 000
293 050
231 920
72 592
73 034
73 476
73 948
2 543 293
660 047
759 033
607 533
616 846
559 881
*inkl. startlån på 50 mill. kr årlig
Hovedsatsingen på investeringer følger av vedtatt handlingsprogram 2015-2018 og ligger i hovedsak
på vann og avløp (VAR området), skole og helse- og sosial. De største investeringene er:
Kirkelig Fellesråd
Bygging av ny Flekkerøy kirke vil være et spleiselag mellom kommunen, Kirkelig fellesråd og
Flekkerøy menighet, der kommunen har det største bidraget. Det er vedtatt ferdigstillelse av kirken
1. juli 2019. Det er videre satt av midler til nytt renseanlegg til krematoriet i 2016 og ENØK tiltak i
kirkebygg der ENOVA gir 1 mill. kr i tilskudd.
Oppvekstsektoren – barnehage
Det er vedtatt at det sammen med nytt oppvekstsenter på Mosby med rehabilitering av skolen også
bygges en ny barnehage med ferdigstillelse 1.januar 2021. På bakgrunn av endrede
befolkningsprognoser foreslår rådmannen at Skårungen barnehage med opprinnelig planlagt
ferdigstillelse i 2019 utsettes utover handlingsprogram perioden.
Oppvekstsektoren - Skole
Det er vedtatt bevilgning til Torridal skole 1-7 trinn i 2015 og 2016 med ferdigstillelse 1.8.2016.
Fagerholt skole utvides og vil stå ferdig 1.3.2016 (utearealene høsten 2016). Justvik skole OPS
ferdigstilles i 2018. Det er i tillegg avsatt midler til å utvikle Mosby skole til et oppvekstsenter
bestående av barneskole (1-7 trinn) og kommunal barnehage med ferdigstillelse 1. januar 2021 (1/2 år
senere enn vedtatt handlingsprogram). Utvidelse av Holte skole ligger inne med ferdigstillelse til
skolestart 2019. På bakgrunn av nye befolkningsprognoser har rådmannen lagt inn utvidelse og
rehabilitering av Kringsjå skole med ferdigstillelse 1.august 2021.
Det er avsatt midler til rehabilitering av Lillebølgen (eventuelt tilsvarende tiltak) i 2018 og det startes
opp et OPS/kommunalt samarbeid på nytt sykehjem med avsetning av midler i 2017, 2018 og i 2019.
Rådmannen foreslår at det legges inn nødaggregater og oppgradering av kjøkken på enkelte
sykehjem. Det er i tillegg lagt inn midler til modulbygg på Strømme senter i 2016 (omrokkering av
arealer for Helse- og sosialsektoren og Oppvekstsektoren).
Kultursektoren
Ny heis på Christianholm Festning ligger inne i 2016 og Våningshuset på Roligheden gård er i 2017.
Det er lagt inn midler i 2017 til rehabilitering av Samsen kulturhus med ferdigstillelse i 2018.
30
Videre er det vedtatt modernisering av biblioteket med ferdigstillelse i 2017 og det er avsatt midler til
utskifting kunstgressbanen på Karrus i 2019. Rådmannen foreslår at det legges inn midler til ny
idrettshall på Tveit med ferdigstillelse i 2016.
Teknisk sektor
Renseanlegg på Odderøya ligger inne i investeringsprogrammet i henhold til vedtatt
handlingsprogram. Rådmannen foreslår at utskiftning av Hagen bro utsettes fra 2019 til 2020. Haus
bro ligger inne som forutsatt i 2016.
Teknisk sektor Kristiansand Eiendom
Det ligger inne midler til adkomster til parkeringshuset fra biblioteket og rådhuskartalet i 2016.
Energiprosjektet ligger inne med midler avsatt i 2016 og i 2017. Innsparingseffekter på driften er
innarbeidet.
Rådmannen offentliggjør ikke investeringskostnadene pr. prosjekt. Detaljert investeringsoversikt er
lagt fram for politikerne i egen oversikt.
5.4 Lånegjeld 2016-2019
Målet om å redusere lånegjelden oppfylles. Netto lånegjeld er under taket (på 5,3 milliarder kr) i hele
perioden og reduseres fra 5,294 milliarder i 2016 til 5,268 milliarder i 2019:
Figur 8: Samlet lånegjeld
Samlet lånegjeld uten pensjonsforpliktelser
8 000 000
7 000 000
6 000 000
5 000 000
4 000 000
3 000 000
2014
2015
Samlet lånegjeld
(hele 1000 kr)
Samlet lånegjeld u/pensjonsforpl.
Lånegjeld knyttet til utlån
Beregningsgrunnlag VAR
Ubrukte lånemidler
Netto lånegjeld
2016
2017
Netto lånegjeld
2018
2019
Låneramme netto gjeld
2015*
6 776 486
431 512
1 127 505
2016
7 071 215
431 512
1 344 925
2017
7 176 659
431 512
1 512 337
2018
7 291 896
431 512
1 589 058
2019
7 353 082
431 512
1 653 409
5 217 469
5 294 778
5 232 810
5 271 326
5 268 161
*Estimat i 2015.
31
32
6. SEKTORVISE PRIORITERINGER
34
ØKONOMI
1
ØKONOMI
Kristiansand kommune
er i aktivt samarbeid mot
arbeidslivskriminalitet.
1. ØKONOMISEKTOREN
1.1 Hovedutfordringer
Økonomisektoren består av tre enheter: Økonomienheten (inkl. innkjøp), Lønn- og regnskapsenheten
og Kemneren for Kristiansandsregionen.
Økonomisektoren skal være en tydelig pådriver for å få til modernisering og effektivisering ved hjelp av
elektroniske verktøy og kontinuerlig forbedring av økonomistyringen. Økonomisektoren skal ivareta
kommunens aktørrolle vedrørende økonomiske rammebetingelser og stadig tilstrebe bedre
beslutningsgrunnlag for den administrative og politiske ledelse.
Etablering av gode systemer for å hindre arbeidskriminalitet vil være et satsingsområde i sektoren
framover. Arbeidslivskriminalitet er en økende utfordring i samfunnet og økonomisektoren har en
særskilt rolle i forhold til å bekjempe dette. Kemneren i forhold til kontroll av arbeidsgivere
(lønnsområdet) og innkjøpstjenesten i forhold til offentlige innkjøp. Økt oppfølgning av
kontraktsbetingelsene vil kunne motvirke skatteunndragelse og sosial dumping med mer.
I tillegg vil det være et økt fokus på eierstrategi og ivaretakelse av kommunens eierinteresser i de
selskapene kommunen har eierandeler i.
Sektorer og samarbeidskommunene har økt behov for innkjøpsfaglige tjenester og støtte til
gjennomføring av anskaffelser. En utfordring for økonomisektoren vil fortsatt være å få etablert gode
innkjøpsavtaler og å få sektorenes lojalitet i forhold til disse.
Økte AFP utgifter er en stor utfordring økonomisk for økonomisektoren, og dette vil bare øke i årene
framover.
1.2 Hovedprioriteringer
Hovedelementene i sektorprogrammet er en større satsing på innkjøpsområdet og tilpasning av
budsjettrammene i forhold til innsparingskrav. Rådmannen foreslår videre en økning av tilskuddet til
Kirkelig fellesråd til ENØK og vedlikeholdstiltak i kirkebygg.
Interne gjennomganger av enheter har vist at det fortsatt er et stort potensiale i å få ned kommunens
samlede kostnader i forhold til større bruk av e-handel og inngåelse av flere innkjøpsavtaler. Det ble i
handlingsprogram 2015-2018 vedtatt å styrke innkjøpsområdet og sektoren har fått rammeøkning til
nytt årsverk fra 2016.
Arbeidslivskriminalitetssatsning gjennomføres ved at Kemneren omdisponerer 1 årsverk (720 000 kr)
til Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder. Ressursen er øremerket satsning på en tverretatlig
Akrimgruppe som etableres sammen med Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder, Arbeidstilsynet,
Skatt sør, Politiet og Nav. Akrimgruppen skal være samlokalisert hos Arbeidstilsynet. Kemneren vil
videre stille innkrevingsressurser til disposisjon for Akrimgruppen ved behov og selv delta i
styringsgruppen.
Det er overført en økonomirådgiver fra Helse- og sosialsektoren til Økonomisektoren (400 000 kr) i første
omgang fram til 1. juli 2016. Rådmannen foreslår videre at sektoren bør kompenseres for inntektsbortfall
knyttet til 40 % innkjøpsrådgiverstilling som tidligere ble finansiert av teknisk sektor, samt 300 000 kr til
tilskudd vedrørende markering av 90 årsjubileum for Kristiansand Pensjonskasse i 2016.
Budsjettpostene til Kontrollutvalget og Kirkelig fellesråd er budsjettert i Økonomisektoren.
Kontrollutvalgets budsjett er justert i henhold til Kontrollutvalgets innstilling, og utgjør ingen økning
utover normal prisstigning. Kirkelig fellesråd er tilført vedlikeholdsmidler til kirkebygg på 500 000 kr i
2016, 700 000 kr i 2018 og 800 000 kr fra og med 2018. Rådmannen foreslår i tillegg økte driftsmidler
på 250 000 kr fra og med 2017 knyttet til nytt renseanlegg på Krematoriet.
37
Budsjettposten forsikringer utgjør 15,3 mill. kr, noe som er 1 mill. kr mer enn i 2015 på bakgrunn av
forventet økt premie. Forsikringsbudsjettet ble for øvrig redusert med 5 mill. kr i 2015 i forhold til 2014
på bakgrunn av redusert premie (4 mill. kr) effekt av å være selvassurandør på biler (1 mill. kr).
Kontingentene til KS utgjør samlet om lag 7,1 mill. kr.
1.3 Innsparingstiltak
Økonomisektorens andel av vedtatt innsparingskrav er på 0,5 mill. kr fra 2016. Dette er fordelt på
følgende enheter i sektoren:
Tall i 1000 kr
Tekst
Kemneren for Kristiansandsregionen
Lønn- og regnskapsenheten
HP 2016
-300
-200
Innsparingstiltak i perioden
-500
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
-300
-300
-200
-200
-500
HP 2019
-300
-200
-500
-500
Kravet på kemnerenheten blir løst ved generell effektivisering og økte gebyrinntekter. I tillegg
reduseres antall ansatte med en 40 % stilling fra 2016 i forbindelse med naturlig avgang.
Innsparingskravet på lønn- og regnskapsenheten er forventet effekt ved økt bruk av elektroniske
løsninger (A-ordningen, økt bruk av elektroniske skjemaer).
1.4 Nye plan- og utredningsoppgaver
Økonomisektoren skal i 2016 revidere eierskapsmeldingen.
1.5 Satsingsområder og ressursbruk pr. tjeneste
1.5.1 Sektorens totale driftsramme
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Felles led./adm.
Revisjon/kontroll
Kirkelig fellesråd
Sum
Regnskap
2014
62 697
7 282
39 473
Budsjett
2015
62 281
7 905
40 460
109 452
110 646
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
66 098
8 066
41 942
65 380
8 066
42 406
65 380
8 066
42 511
65 380
8 066
42 511
116 106
115 852
115 957
115 957
Sektorens driftsbudsjett (inkludert tilskudd til Kirkelig Fellesråd) er økt fra 2015 til 2016 med om lag 2,4
mill. kr i tillegg til kompensasjon for pris- og lønnsvekst på 3 mill. kr. Budsjettøkningen skyldes i
hovedsak økt tilskudd til Kirkelig fellesråd, midler til årsverk knyttet til innkjøpsrådgiver og
økonomirådgiver.
Tilskuddet til Kirkelig fellesråd er budsjettert i økonomisektoren under Økonomienheten. Fellesrådet er
et eget juridisk område og det henvises til egen omtale av tjenesten i kapittel 1.8.
1.5.2 Administrasjon
Tjenesten omfatter økonomirådgivervirksomheten, innkjøp, forsikringer, regnskap, lønn og
kemnerfunksjon. Tabell over ressursbruk er delt inn i ansvarsområder.
38
OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANENS SATSINGSOMRÅDER – PERIODEMÅL
1
0
2
Mål
2017-19
1
2
1
2
25
30
2
4
Bidra til at innbyggere med gammel skattegjeld kommer ut av en
vanskelig økonomisk situasjon.
Indikator:
Løste saker
3
Mål
2016
Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv.
(aldersgruppen 18-24 år)
Indikator:
Legge til rette for praksisplasser for unge mellom 18-24 år
Legge til rette for praksisplasser for unge mellom 24-35 år
2
Status
2014
Bekjempe arbeidslivskriminalitet og på den måten sikre like
konkurransevilkår i arbeidsmarkedet og gode arbeidsplasser.
Indikator:
Slå ut kriminelle aktører fra markedet.
(Å slå ut innebærer at aktørene ikke er i stand til å fortsette
arbeidslivskriminaliteten i eksisterende eller nyetablerte
virksomheter.)
Klimabyen
 Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggere og
1
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017-19
legger til rette for klimavennlig adferd
Indikator:
 Det stilles miljøkrav i alle anskaffelsesprosesser det er
relevant for
39
100 %
100 %
100 %
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Enheter/områder
Økonomi*
Forsikringer
Kemneren
Regnskap
Lønn
Sum
Regnskap
2014
21 926
17 967
8 564
8 105
6 132
Budsjett
2015
23 241
13 904
10 558
8 118
6 460
62 697
62 281
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
25 295
15 328
10 909
8 040
6 524
24 936
15 328
10 909
7 681
6 524
24 987
15 328
10 909
7 630
6 524
25 040
15 328
10 909
7 579
6 524
66 098
65 380
65 380
65 380
*inkludert KS kontingent og prosjekter
Endringene i budsjettet fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak:









2,5 % lønns- og prisvekst
Effektiviseringskrav på 0,5 mill. kr
Økning av 1 årsverk innkjøpsrådgiver (0,8 mill. kr) (vedtatt HP 2015-2018)
Overføring av 1 årsverk (400 000 kr) (1/2 år) fra Helse- og sosialsektoren til
Økonomisektoren, økonomienheten
Kompensasjon fra bortfall av inntekter fra Teknisk sektor på 40 % stilling innkjøpsrådgiver
(470 00 kr)
1 mill. kr forventet økning forsikringspremie
Endring fra 300 000 kr (etablering) til 100 000 kr drift av Statistikkportal
Markering 90-års jubileum Kristiansand kommunale pensjonskasse (KKP) (300 000 kr)
Reduksjon av rammen med 168 000 kr på bakgrunn av innsparingstiltak nye
multifunksjonsskrivere i Rådhuskvartalet
1.5.3 Revisjon og kontrollutvalg
Tjenesten omfatter Kontrollutvalget og revisjon. Det er ikke utarbeidet periode- og driftsmål for
tjenesten.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Revisjon
Kontrollutvalget
Sum
Regnskap
2014
6 309
973
Budsjett
2015
5 800
2 105
7 282
7 905
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
5 960
2 106
5 960
2 106
5 960
2 106
5 960
2 106
8 066
8 066
8 066
8 066
Endringene i budsjettet fra 2015 til 2016 skyldes lønns- og prisvekst og samsvarer med innstillingen
fra Kontrollutvalget.
40
1.6 Investeringer
Tall i 1000 kr
Modernisering
I løpende kroner
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
2016-2019
Sum
Inntekt
Løpende
2 000
500
500
500
500
Prosjekt
kostnad
Sum
2 000
500
500
500
500
Modernisering
Økonomisektoren har et investeringsprosjekt med løpende bevilgning på 0,5 mill. kr som skal gå til
teknologi som fremmer effektive administrative løsninger. Dette er en årlig reduksjon på 0,5 mill. kr i
forhold til handlingsprogram 2015-2018, men må ses i sammenheng med satsingen på digitalisering i
Organisasjonssektoren.
1.7 En organisasjon i utvikling
organisasjon
Status
2014
1
2
Mål
2016
Mål
2017–19
Sektoren har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning
når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og funksjonsevne blant
personalet på hver arbeidsplass.
Indikator:
Kjønnsfordeling blant ansatte:
 Kvinner
 Menn
70 %
30 %
66 %
34 %
60 %
40 %
Indikator:
Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere):
 Kvinner
 Menn
33 %
67 %
33 %
67 %
50 %
50 %
1
3
3
4,7 %
6,6 %
1,4 %
5%
4,5 %
Økonomisektorens ansatte har kompetanse til å møte aktuelle
utfordringer:
Indikator:
3
Helsefremmende arbeidsmiljø:
ned sykefraværet:
Indikator:
 Kvinner
 Menn
41
Tiltak i perioden:





utarbeider tiltak i henhold til vedtatt strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold for
eksempel muligheter for å legge til rette for praksisplasser for folk med minoritetsbakgrunn
alle enheter utarbeider nye/rullerer egne kompetanseplaner for å sikre god kvalitet på
tjenestene
arbeide for en jevn kjønnsbalanse blant medarbeiderne og i lederstillinger
enhetene samarbeider om tilrettelagte oppgaver/utprøving for sykemeldte ansatte
forebygge sykefravær og følge opp medarbeiderundersøkelsen
1.7.2 En fremtidsrettet og inkluderende sektor
Sektorens hovedfokus framover vil være å få utnyttet de muligheter som ligger i bruk av nye
elektroniske systemer både på innkjøp, regnskap, lønn og kemnerenheten.
Kemneren i Kristiansandsregionen
Kemneren skal levere i henhold til Skatteetatens målkrav på skatteinnkreving, skatteregnskap og
arbeidsgiverkontroll. I tillegg skal det leveres en effektiv og kvalitetsmessig god innkrevingstjeneste til
hele kommunen, samt de interkommunale selskapene som kommunen har avtale med.
Kemneren i Kristiansandsregionen ønsker å være en større interkommunal aktør både på
skatteoppkreverfunksjonen og kommunal innkreving. Det jobbes derfor med å tilby tjenester til flere
nabokommuner.
Kemneren har et kontinuerlig fokus på forenkling og effektivisering og tar stadig i bruk nye digitale
systemløsninger. Dette i kombinasjon med nye statlige fellesløsninger som A-ordningen innført i 2015,
gjør at Kemneren kan vri ressurser fra merkantil registrering og avstemmingsarbeid over på økt
kontrollsatsning.
Arbeidslivskriminalitet er en utfordring som har økt betydelig i omfang de senere år. Kampen mot
arbeidslivskriminalitet er en stor satsning fra regjeringens side og her har kommunene også en viktig
rolle. Det ligger i forslaget til handlingsprogram at Kemneren overfører fra egen ramme et årsverk
(720 000) til Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder. Dette skal være øremerket etablering av
tverretatlig operativ enhet mot arbeidslivskriminalitet på Agder. I tillegg vil Kemneren også bruke noe
innfordrings- og lederressurser på dette arbeidet.
Lønn- og regnskapsenheten
Den helelektroniske prosessen «fra bestilling til betaling» er implementert i alle sektorer. Dette vil gi
sikrere innkjøpsrutiner, og gjøre hele fakturabehandlingsprosessen mer effektiv.
Regnskap har tatt et betydelig ansvar for brukerstøtte og det har derfor vært nødvendig å tilføre ekstra
personell i 2015. Dette innebærer at enheten er styrket i handlingsprogramperioden med 200 000 kr i
2016 (budsjettendring internt i økonomisektoren). Nedtrapping med 50 000 årlig forutsettes, da
behovet for skanning av bilag ventes redusert i årene fremover. Antall behandlede fakturaer har økt
med hele 18 % fra 2008 til 2014 uten styrking i bemanningen.
Arbeidet med å implementere kredittpolicy fortsetter. Dette innebærer at en del av gebyrinntektene vil
bli flyttet fra kemnerkontoret til regnskapstjenesten.
Lønnsavdelingen vil i løpet av 2015 ta i bruk personalmeldingsmodul i Visma HRM (web-basert
registrering) og nødvendige rutineendringer vil berøre alle enheter i Kristiansand
kommune. Personalmeldinger i saksgang vil gi oss full oversikt over alle stillingsendringer, inkludert
nye ansatte og ansatte som slutter. Ved å ta i bruk personalmeldingsmodulen reduseres behovet for
papirskjema. Feilkildene blir færre og saksbehandlingen kan gå raskere. Kommunen vil få en mer
ensartet håndtering både av arbeidsavtaler og for registrering av person/stillingsopplysninger. Flest
mulig data vil nå bli registrert bare en gang og vi forventer derfor høyere kvalitet på person og
stillingsopplysninger som er grunnlaget for lønnsutbetaling og rapportering av A-meldingen (innført fra
januar 2015).
42
Innkjøp
Innkjøp vil ha fokus på å videreutvikle et sterkt innkjøpsfaglig kompetansemiljø til støtte for sektorer,
enheter og samarbeidspartnere. Videre bidra til at anskaffelser gjennomføres profesjonelt
formålstjenlig og kostnadseffektivt i henhold til gjeldende regelverk.
Det jobbes med implementering av ny Anskaffelsesstrategi 2015 – 2019 og videreføre arbeidet
organiseringen av anskaffelsesarbeidet, riktig anskaffelseskompetanse, riktig etterlevelse av
regelverket, forretningsmessig gjennomføring av anskaffelser og øke bruken av ehandel og
elektroniske verktøy. Områder som vil få økt fokus i ny strategi er miljø, sosiale hensyn, etisk handel,
strategisk planlegging, analyse av innkjøpsdata, kontraktsoppfølging og fremme nyskaping internt og
eksternt gjennom innovative anskaffelsesprosesser.
Det er en betydelig mengde endringer og nye bestemmelser i forslag til nytt og revidert regelverk for
offentlige anskaffelser som vil bli innført våren 2016. For en organisasjon av Kristiansand kommunes
omfang og kompleksitet må det påregnes en stor innsats å omstille organisasjonen til det reviderte
regelverket.
Økonomienheten
Økonomienheten vil ha et større fokus på internkontrollarbeidet også 2016. Som et ledd i dette ble det
høsten 2014 etablert interne team med fokus på gevinstrealisering. Det tas sikte på å gjennomgå
administrative enheter kontinuerlig for å se på eventuelt gevinstpotensial. Det er Gevinstrealiseringskokeboka til Kommit/KS som er tatt i bruk som verktøy. Rådgivere fra økonomi, personal og IT er lært
opp i verktøyet og utgjør prosjektgruppa.
Økonomienheten vi i 2016 se på ulike budsjettmoduler for å gjøre budsjettarbeidet mindre sårbart i
tillegg til stadige forbedringer av de budsjetteringsverktøyene som allerede er i bruk. Dette henger
også sammen med eventuell omlegging av inntektssystemet og kommunens lokale tilpasninger i
forhold til dette. I tillegg vil ny finansieringsordning av private barnehager medføre endringer i forhold
til budsjett- og økonomioppfølgingsrutiner.
Økonomisektoren vil fortsatt bidra til utviklingen av effektiviseringsnettverkene i ASSS samarbeidet.
Kvaliteten på det analysearbeidet som gjøres er av stor nytte for økonomistyringen, tjenesteutviklingen
og som grunnlag for de politiske prioriteringene som foretas i handlingsprogrammet.
 Kristiansand er regional drivkraft i utvikling av effektive og brukervennlige tjenester
Status
2014
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Indikator:
 Andel enheter som har tatt i bruk svar ut.
 Andel tjenester som kan kommuniseres mellom kommune
og innbyggere på andre plattformer enn e-mail, portal og
telefon.
43
2
2
1
1
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
2
Indikator:
3
1
2
3
3
Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har like kvalitet og gir
Indikator:

Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer.
0
Tiltak i perioden:

Økonomisektoren satser på at lønningstjenesten gjennomgår en gevinstrealiseringsprosess i
2016 som en forlengelse av de prosessene som har vært i kontorstøtte og i personal. Innen
2019 er det forventet at ytterligere en enhet har gjennomgått dette.
1.8 Kirkelig Fellesråd
Kirken er lokalt en selvstendig juridisk enhet. Budsjettmidler knyttet til kirkens virksomhet overføres til
enheten i form av en tilskuddspost i det kommunale budsjettet under Økonomisektoren. Kirkelig
fellesråd omfattes av momskompensasjonsordningen og får tilbakebetalt merverdiavgift ved kjøp av
varer og tjenester. Kirken beholder momskompensasjonsordningen mot en tilsvarende reduksjon i
tilskuddet fra kommunen.
1.8.1 Hovedutfordringer
I kommende handlingsplanperiode vil Kristiansand kirkelige fellesråd stå overfor utfordringer spesielt
innen følgende områder:
Økonomiske rammer
Hovedanliggende for fellesrådet er å ha en bemanning som er tilstrekkelig til at det kan tilbys et
forsvarlig nivå på tjenesteproduksjonen samt at både bygningsmassen og gravplassene vedlikeholdes
og utvikles på en tjenlig måte.
Vedlikehold av bygningsmassen
Kirkene i Kristiansand er bygd over en tidsperiode på om lag 900 år, og omfatter både
middelalderkirker og nyere arbeidskirker. Kirkebyggene representerer en uvurderlig kulturskatt og har
stor betydning for lokal identitet. Samtidig medfører den store variasjonen i bygningsmassen en særlig
utfordring med hensyn til vedlikehold. Kirkevergen erfarer nå at vedlikeholdsbehovet er økende, og det
rapporteres blant annet om lekkasjer i flere av kirkene.
44
Rådmannen har i sitt forslag lagt opp til noe styrking av vedlikehold. Utbedring av forhold som gir
følgeskader vil ha høyest prioritet.
Diakoni
Gjennom diakonal tjeneste driver kirken forebyggende arbeid og kan gi mennesker i krise hjelp i en
tidlig fase. Behovet for diakonale tjenester er betydelig høyere enn hva fellesrådet har mulighet til å
innfri i dagens situasjon, selv om kirken har mange frivillige medarbeidere som medvirker i det
diakonale arbeidet. Dette medfører ønske om en økt diakonal satsing fra kirkens side.
Investeringsbehov
For å kunne realisere tiltrengte investeringer som bygg til renseanlegg for krematorieovn samt nytt
kontorbygg i tilknytning til Vågsbygd kirke, legger fellesrådet opp til å benytte 1,3 mill. kr av oppsparte
fondsmidler. I tillegg har fellesrådet bedt rådmannen om forskuttering av 2,87 mill. kr i 2016. Disse
midlene betales tilbake i 2017 og 2018.
I tillegg erfarer en at kirkegården på Flekkerøy benyttes i større grad enn tidligere forutsatt. Dette
medfører at utvidelsesbehovet kommer raskere enn tidligere regnet med, og bør tas hensyn til ved
planlegging av ny kirke.
1.8.2 Hovedprioriteringer
Kirkelig fellesråd har i forslag til handlingsprogram prioritert følgende:
Drift:



Tilpasning til de økonomiske rammebetingelsene
Styrking av vedlikehold: Nytt tak på kontorbygg tilknyttet Lund kirke samt lekkasjer i 2016
Styrking av vedlikehold: Lekkasjer og øvrig vedlikehold av Grim kirke i 2017 og i 2018
Det er i handlingsprogram 2015-2018 vedtatt økning av vedlikeholdstilskudd kirkebygg med 300 000 kr
i 2016, 400 000 kr i 2017 og 500 000 kr fra og med 2018.
På bakgrunn av rapporteringer om økt vedlikeholdsbehov foreslår rådmannen en ytterligere styrking
av tilskuddet til Kirkelig fellesråd med 200 000 kr i 2016 og 300 000 kr fra og med 2017. Det er videre
lagt inn driftsmidler knyttet til nytt renseanlegg på Krematoriet på Oddernes med 250 000 kr fra 2017.
Investering:
 Flekkerøy kirke: Avsetning til nytt kirkebygg
 Krematoriet Oddernes: Renseanlegg og bygg til renseanlegg
 ENØK kirkebygg
 Vågsbygd kirke: Utbygging av nye kontorer
 Hellemyr kirke: Utsmykking av kirkesalen og nytt flygel
 Lund kirke: Nye stoler
 Hånes kirke: Nye stoler
 Voie kirke: Nytt stollager
 Tveit kirke: Flombelysning
1.8.3 Ressursbruk pr. tjeneste
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Sum
Regnskap
2014
39 473
Budsjett
2015
40 460
HP 2016
41 942
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
42 406
42 511
HP 2019
42 511
Tilskuddet til Kirkelig fellesråd er økt fra 2015 til 2016 med 300 000 kr i tillegg til kompensasjon for
pris- og lønnsvekst på 1,18 mill. kr. Dette skyldes er tilskudd til vedlikehold av kirkebygg.
45
Endringene i budsjettet fra 2019 i forhold til 2016 skyldes økte vedlikeholdsmidler kirkebygg med
200 000 kr i 2017 og 100 000 kr fra og med 2018. Det er i tillegg lagt inn 250 000 kr i økte
driftskostnader knyttet til nytt renseanlegg fra 2017.
1.8.4 Investeringer
Tall i 1000 kr
Årlig investeringstilskudd
Egenkapitaltilskudd
Ny Flekkerøy kirke 2019
Enøk kirkebygg
Renseanlegg krematoriet
Sum
Prosjekt
kostnad
Løpende
Løpende
71 063
8 500
4 000
2016-2019
Sum
Inntekt
10 800
800
69 994
8 500
1 000
4 000
94 094
1 000
I løpende kroner
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
5 570
200
2 618
3 000
4 000
500
200
15 069
4 000
2 030
200
32 507
1 500
2 700
200
19 800
15 388
19 769
36 237
22 700
Investeringene er nedjustert i forhold til momskompensasjon.
Årlig investeringstilskudd
Det er videreført årlig bevilgning til diverse prosjekter innenfor Kirken. Fra 2016 er tilskuddet justert til
2,7 mill. kr årlig. Fellesrådet har bedt om forskuttering av deler av beløpet i 2016 for å kunne håndtere
investeringsbehov knyttet til bygg renseanlegg krematoriet og kontorer tilknyttet Vågsbygd kirke.
Rådmannen foreslår å imøtekomme dette og forskuttere 2,87 mill. kr i 2016 mot reduksjon på 2,2 mill.
kr i 2017 og 0,67 mill. kr i 2018.
Egenkapitaltilskuddet er lagt inn med 200 000 kr årlig.
Ny Flekkerøy kirke
Utredninger som er gjort på Flekkerøy kirke viser at bygningen er i så dårlig forfatning at den trenger
omfattende rehabilitering og forsterkninger. På bakgrunn av dette ble det i handlingsprogram 2011-2014
vedtatt renovering og utvidelse av Flekkerøy kirke med ferdigstillelse i 2016. Etter flere års utsettelse har
rådmannen nå innarbeidet sluttfinansiering av Flekkerøy kirke i 2019. I løpende priser utgjør kommunens
andel 71,01 mill. kr. Fellesrådets og menighetsrådet deltar også i finansieringen.
Prosessen med ny kirke på Flekkerøy er godt i gang. Forslag fra arkitektene forelå per 1. september
2015. Det vil bli arbeidet fortløpende videre med dette.
Enøk kirkebygg
I løpet av 2015 er det foretatt en gjennomgang av alle kirkene for vurdering av mulige Enøk tiltak.
Gjennomgangen konkluderer med at det er potensiale for energisparing. Det er avdekket en rekke
muligheter i byggene basert på investeringer og systematisk drift og energiledelse og det er realistisk
å redusere forbruket med 25-35 % eller ca. 800 000 kwh årlig. Samlet investering er anslått til 8,5 mill.
kr. Tilskudd fra Enova anslås til 1 mill. kr i perioden. Rådmannen foreslår at det bevilges 3 mill. kr i
2016, 4 mill. kr i 2017 og 1,5 mill. kr i 2018. Dette vil føre til besparelser i bykassa som vil bli
innarbeidet i rulleringen av handlingsprogram 2017-2020.
Renseanlegg krematoriet
Antall kremasjoner har vist en økende tendens. Kirkelig fellesråd erfarer nå at antall kremasjoner per
år overstiger tillatt antall, og det er derfor behov for installering av renseanlegg. Nytt renseanlegg ble
vedtatt i handlingsprogram 2015-2018 med 4 mill. kr i 2016.
I tillegg kommer bygg til renseanlegget på om lag 1,5 mill. kr. Dette finansierer Kirkelig fellesråd ved
bruk av disposisjonsfond.
46
OPPVEKST
2
OPPVEKST
Satsingen på inkluderende
læringsmiljø (FLiK) videreføres
i hele perioden.
FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER
2. OPPVEKSTSEKTOREN
Innledning
Oppvekstsektoren viderefører den målrettede satsingen på inkluderende læringsmiljø (FLiK) i hele
perioden. Satsingen skjer på bakgrunn av forskningsmessig viten om hva som gir best effekt på
læringsmiljø og læringsutbytte. Målet med satsingen er økt læringsutbytte, at flere barn/elever
opplever å være inkludert i fellesskapet og at omfanget av mobbing er redusert. På lengre sikt skal
også tiltakene gi effekt ved at flere elever gjennomfører videregående skole. Disse målene er helt
sentrale å nå for at det enkelte barn skal lykkes i samfunnet.
Læringsmiljøkartleggingen som del av FLiK-satsingen og kartlegginger forøvrig har avdekket svært
store forskjeller mellom de beste og dårligste barnehagene/skolene. Disse forskjellene må bli mindre.
Den foreløpige rapporten etter siste FLiK-kartlegging viser imidlertid at forskjellene nå er blitt mindre
ved at de enhetene som hadde dårligste resultater ved forrige kartlegging har forbedret seg vesentlig.
Tidlig innsats og tverrfaglig samhandlig i forhold til barn og unge
Barnehagen og skolen må bli bli enda bedre til tidlig å oppdage, analysere og sette inn virkningsfulle
tiltak overfor barn som det er bekymring rundt. Gjennom strukturene i FLiK ligger det godt til rette for å
lykkes bedre enn tidligere. For familier, barn og unge som av ulike grunner har behov for ekstra hjelp, er
det viktig med bistand til rett tid og i rett omfang fra andre tjenester som blant annet Familiesenter, PPtjeneste og barneverntjeneste. Det er etablert strukturer for slik samhandling i Familiens hus. Samtidig
er det viktig at samhandlingen med tjenster i Helse- og sosialsektoren, f.eks. NAV, og
spesialisthelsetjenesten, f.eks Barne- og ungdomspsykiatrien (Abup), styrkes.
Grunnleggende ferdigheter/læringsresultater
Kommunen ligger stabilt rundt/litt over landssnittet, og på snitt med ASSS- kommunene unntatt
Bærum. De siste to årene har vist fremgang. Det vises til i Kvalitets- og utviklingsmeldingen som går i
dybden på alle sider av resultatkvaliteten. FLiK-satsingen har som mål å forbedre læringsresultatene.
Språkutvikling i barnehage er vesentlig for leseferdigheter. Minoritetsgruppen – både barn og voksne
– kan se ut til å ha de største utfordringene. Det en bekymringsfullt at andelen barn med
minoritetsbakgrunn som går i barnehage er redusert.
Integrering og kvalifisering
Det er en rekke utfordringer knyttet til integreringsarbeidet:
 Andelen minoritetsbarn som går i barnehage har sunket til 69,9% fra 72,8% (2013). Dersom
Kristiansand hadde hatt samme dekningsgrad som Drammen kommune, ville 200 flere
minoritetsspråklige barn vært i barnehage i Kristiansand. Det ventes imidlertid at reformene
med gratis kjernetid og inntektsgradering kan bidra til å øke andelen.
 Minoritetsgruppen skårer dårlig på lesing og grunnleggende ferdigheter. Kvaliteten må styrkes
og det må vurderes om arbeidet i forhold til denne målgruppen er hensiktsmessig organisert.
 Andelen som går over til utdanning eller arbeid etter introduksjonsprogrammet sank vesentlig
fra 2013 til 2014. Dette skyldes hovedsakelig at stadig flere deltakere ikke har skolebakgrunn.
 Kommunen har forpliktet seg til å ta imot flere flyktninger neste toårsperiode. Kapasiteten på
Kongsgård skolesenter må økes.
Utfordringen må møtes med en koordinert innsats fra mange hold. Oppvekstsektoren og Helse- og
sosialsektoren må utvikle samarbeidet om Introduksjonsordningen enda bedre og samfunnet må i
større grad tilby praksisplasser slik at språk kan utvikles og mulighetene for videre utdanning og arbeid
styrkes.
Psykisk helse/ «utenforskap» og sosial isolasjon hos ungdom
Ungdata undersøkelsen og T-2 kartleggingen i FLiK avdekker tydelig at mange ungdom sliter med
ensomhet, sosial isolasjon og de strever ellers med å innfri forventninger fra skole og samfunn. Alle
deler av kommunens tjenester må bevisstgjøres på utfordringen og jobbe i forhold til dette på flere felt.
Mange barn lever i familier med lav inntekt. Mer enn 1400 barn lever i familier som mottar sosialhjelp,
en økning på ca 50% fra 2012. Foreldres økonomi begrenser disse barnas mulighet til deltakelse i
samfunnet.
49
Sykefravær
I 2014 var sykefraværet i barnehage og enkelte av avdelingene i barn- og familietjenestene for høye.
2. tertial 2015 viser imidlertid en positiv tendens (pr juli nedgang på 1,7% i barnehage i forhold til
samme periode i 2014). Det er igangsatt en rekke tiltak det er stor tro på vil lykkes. Særlig ved å ha
fokus på tiltak overfor de enkeltarbeidstakerne som står for en stor andel av fraværet.
Tilpasse barnehagekapasiteten riktig i forhold til behovet og forholdet mellom kommunale og private
barnehager
Dette er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig. Det er
svært krevende å være langsiktig nok i planleggingen, gi et tilpasset tilbud i bydeler/delområde, men
samtidig ikke ha flere plasser enn finansieringen tilsier. Gjennom styrkingen i statsbudsjettet til mer
fleksibelt opptak, er det skapt et noe større handlingsrom. Andelen barn som går i private barnehager
er ca 68% i Kristiansand. De private barnehagene har bidratt til at Kristiansand har en god
barnehagedekning. Imidlertid gir denne høye andelen private plasser kommunen begrenset
handlingsrom blant annet med hensyn til å regulere kapasiteten og i forhold til opptak uten rett.
Det synes å være god barnehagedekning i handlingsprogramperioden, men enkelte delområder
(særlig Mosby) har underdekning inntil oppvekstsenteret står ferdig i løpet av 2020.
Nytt finansieringssystem for private barnehager innføres forøvrig i 2016.
Investeringsbehov skole
Holte og Kringsjå skoler planlegges utvidet. Havlimyra vil også måtte utvides rett etter 2020, men er
ikke inne med investering i denne handlingsprogramperioden. Ellers ser det ut til at elevtallsveksten
kan håndteres med eksisterende skoler. Det forutsetter at anslagene som ligger til grunn for
boligutbygging treffer.
Struktur
Kristiansand har mange skoler i forhold til folketallet og gjennomsnittlig få elever pr skole i forhold til
ASSS-kommunene. Det er beregnet at merkostnadene med å drive skole er ca 15-20 millioner høyere
enn om Kristiansand hadde skolestørrelse på ASSS-snittet. Å ha større skoler vil også ha kvalitative
fordeler med større/bredere fagmiljø og mer robusthet. Ulike strukturgrep er gjort uten å legge ned
skoler, blant annet administrative sammenslåinger. Slike grep gir imidlertid ikke på langt nær samme
effekt som det å ha en geografisk samlet større skole.
Figur 9: Skolestørrelse, elever pr kommunal grunnskole
600
Skolestrørrelse, elever per kommunal grunnskole
400
200
0
2012
FRE
306
BÆR
360
OSL
415
DRA
375
KRI
252
SAN
301
STA
337
BER
330
TRH
368
TRØ
211
Snitt
326
2013
303
352
422
361
266
307
339
329
362
211
325
2014
301
357
424
368
280
312
350
331
372
214
331
På sikt vil situasjonen bedre seg gjennom elevtallsvekst og at eksisterende skoler i størst mulig grad
utvides. Gjennomsnittlig elevtall pr skole ventes å komme opp mot 300 rundt 2018. Det ble ellers ved
forrige rullering av handlingsprogrammet vedtatt å legge fram en sak om skolestruktur i Vågsbygd.
Åsane og Fiskå står foran store rehabiliteringer. I 2016/2017 blir det lagt fram en sak om å rehabilitere
disse skolene og alternativt å legge ned Åsane og/eller Fiskå og utvide eksisterende skoler i området.
På barnehage er det nå stor variasjon i størrelsen på enhetene fra den minste barnehagen med ca. 35
barn til den største med over 200. Små barnehager er sårbare og det er mange enheter i en flat
struktur. Bystyret har vedtatt gjennomføring av et prøveprosjekt med sonemodell i Bydel Øst. Denne
modellen skal, etter en evaluering kunne danne grunnlag for hvordan resten av barnehagene
organiseres. En slik struktur vil også kunne møte en eventuell ny kommunestruktur på en bedre måte
enn dagens.
Den beste løsningen ville imidlertid vært å utvide/bygge større enheter for å ha en «samlet
barnehageenhet». Dette er det ikke rom for investeringsmessig.
50
Rehabilitering
De fleste skolene i Kristiansand har vært gjenstand for relativt store rehabiliteringer. De siste 15 årene
er det investert mer enn 2 mrd.kr på å rehabilitere, utvide og bygge nye skoler.
I handlingsprogramperioden vil Fagerholt, Torridal og Justvik ha nye skolebygg. Resterende skoler
som ikke har hatt rehabilitering er Kringsjå, Vågsbygd skole avdeling Åsane, Voiebyen skole avd Voie,
Fiskå skole, Mosby skole, Hånes skole og Vigvoll skole. De eldre barnehagene begynner også å få et
rehabiliteringsbehov. Det gjelder generelt etterslep, dårlig fungerende ventilasjon og innvendig slitasje.
Kristiansand Eiendom har belyst store uløste behov på den kommunale bygningsmassen. I tillegg er
det behov for å gjøre mange barnehager mer universelt tilgjengelige.
Sektoren har i løpet av de to siste år samlet seg om en felles retning - et sammenhengende
læringsløp i et inkluderende fellesskap. Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2015 for oppvekstsektoren
peker på vesentlige utviklings- og satsingsområder for barnehage, skole og for tjenester til barn og
familie. Kvalitetsmeldingen er en viktig planforutsetning for handlingsprogrammet.
FLiK satsingen skal bidra til færre segregerende tiltak, mindre mobbing og bedre læringsresultater og
sosialt utbytte. Satsingen er dessuten svært vesentlig i folkehelsesammenheng ved at alle barn skal
oppleve større grad av inkludering og deltakelse i fellesskapene. Tjenester for barn og familie er
inkludert i satsingen på hensiktsmessig måte.
FLiK-prosjektet gjennomføres i henhold til prosjektdirektivet som en særlig satsing til 2016/17.
Sektoren viderefører i hovedsak de økonomiske omprioriteringene fra forrige handlingsprogram for å
dekke utgiftene til prosjektledelse, faglig leveranse fra Aalborg Universitet/LSP og til samlinger og
forelesere. Pedagogisk senter, PPT, Pedagogisk støtteenhet i barnehage og skole og noen
kommunale og private barnehager stiller med veilederressurser innenfor dagens rammer. FLiK
prosjektet i Kristiansand samhandler også med Knutepunktkommunene og bygger på
satsingsområdene i «Regionplan Agder 20120». UIA er knyttet til prosjektet gjennom
forskningssamarbeid med Universitetet i Aalborg, Senter for praksisrettet utdanningsforskning
(Thomas Nordahl) og Høgskolen i Borås samt UIA. I tillegg tilfører UIA erfaringer fra prosjektet direkte
inn i de ulike lærerutdanningene.
I resterende del av prosjektperioden vil arbeidet på den enkelte enhet stå i fokus med veiledning og
faglig påfyll. På bakgrunn av T-2 undersøkelsen som ble gjennomført i 2015, er det nettopp laget ny
forskningsrapport som sier noe om utvikling/effekt av satsingen til nå og hvilke utfordringer som ellers
gjelder. Fremgangen er tydelig på alle områder, særlig på barnehage. Det er også gledelig at
forskjellen mellom enhetene er blitt mindre ved at barnehagene og skolene som hadde dårligst
resultater på T-1 har forbedret seg vesentlig. T-2 resultatene brukes for øvrig av den enkelte enhet i
barnehage og skole for å definere utfordringer og forbedre praksis. En T-3 undersøkelse planlegges
gjennomført i 2017. UIA og Forskergruppen vil i perioden gjennomføre konkrete forskningsoppdrag
der resultatene vil være gjenstand for nye initiativer og kompetansetilførsel til satsingen.
Sammenhengende læringsløp 0-16
Sektoren arbeider målrettet om overgangene i læringsløpet. Mellom barnehage og skole er det laget
gode overgangsrutiner og FLiK-satsingen har på en ny måte skapt et godt grunnlag for samarbeid og
forståelse. Det er fortsatt en utfordring å integrere SFO som en del av skolens virksomhet, i den
sammenheng settes det fokus på at FLiK også omfatter SFO og at SFO er en del av det helhetlige
opplæringstilbudet.
Gode overganger mellom grunnskole og videregående skole er svært viktig. Mange tiltak som er
iverksatt blir videreført og intensivert, blant annet:


Erfaringene fra Ny Giv brukes, med fokus på grunnleggende ferdigheter for elever med svake
skoleprestasjoner.
Kvalitetsoppfølging på den enkelte skole der det blant annet gjennomgås hvordan elevene fra
den enkelte ungdomsskolen har lykkes i Videregående skole.
51






Strukturert samarbeid som gir flere elever på ungdomstrinnet mulighet til å ta fag på
Videregående skole
Strukturert samarbeid på ledernivå i kommunen og fylkeskommunen.
RISK-detektoren som kartlegger og identifiserer potensielle «bortvelgere».
Kristiansand vil delta i «pulje 4» (2016) i den nasjonale satsingen på skolebasert
kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. FLiK sammenfaller godt med denne satsingen.
Periodemål i handlingsprogrammet som måler gjennomføring i VG1.
Fylkeskommunen gjennomfører sommerskole i matematikk for utvalgte elever som skal
begynne i Videregående skole
Grunnleggende ferdigheter og språk/ bedre resultater
Alt kvalitetsarbeid i sektoren innretter seg mot å realisere det enkelte barns og elevs forutsetninger –
faglig og sosialt. FLiK-prosjektet har økt læringsutbytte som ett av effektmålene. I barnehage satses
det på språk. I skole er grunnleggende ferdigheter sentralt. Forskning viser at det særlig er lesing som
er nøkkelen til å mestre andre fag/ferdigheter, deriblant regning/matematikk.
Pedagogisk senter viderefører satsing på fagnettverkene, noe som også omfatter
Knutepunktkommunene. Kommunepuls tas i bruk som verktøy for dialog og oppfølging av den enkelte
skole. Det blir gjennomført strukturerte utviklingsmøter med hver skole og fra 2016 vil tilsvarende bli
gjort i barnehage, i tillegg til tilsynsbesøkene som gjennomføres som ledd i utøvelse av
myndighetsrollen. På bakgrunn av utfordringen med hensyn til språk og grunnleggende ferdigheter
hos minoritetsspråklige barn, vil det bli igangsatt et målrettet arbeid for å øke andelen av
minoritetsbarn i barnehage. I tillegg vil det bli vurdert å lage språktilbud for barn som ikke går i
barnehage. Helsestasjonen er en viktig ressurs i dette arbeidet. Det såkalte Ludvigsenutvalget leverte
sin innstilling i form av en NOU i juni 2016 – «Fremtidens skole». Det ventes i 2016 å komme en
stortingsmelding og det blir endringer i opplæringslov/læreplanverk som vil få stor betydning for
innholdet i skolen. Retningen som angis harmonerer godt med FLiK-satsingen.
Gjennom statsbudsjett 2015 ble det bevilget øremerket statstilskudd til økt lærertetthet på 1.-4. trinn
(ca 9 mill. kr årlig til Kristiansand). Midlene er fordelt skolene med føringer om å styrke leseopplæring
på 2. trinn basert på resultater av kartlegging.
Satsing på realfag
«Tett på realfag» er regjeringens strategi i for økt kompetanse i realfag både i barnehage og skole.
Strategien gjelder for perioden 2015-2019 og har en tiltaksplan på nasjonalt nivå. I tillegg angir den
mulige tiltak/strategier på lokalt nivå. I Kristiansand er det allerede etablert mange tiltak som
harmonerer godt med regjeringens strategidokument, blant annet:






Fagnettverkene i matematikk på mellom- og ungdomstrinnet
STYRKE-prosjektet, «næringsnær barnehage og skole»
Samarbeid med Statped om matematikk
Samarbeid med Fylkeskommunen, blant annet årlig felles matematikkdag
Matheus-prosjektet - samarbeidsprosjekt mellom skole, UiA og arbeidsliv (Returkraft).
Næringsnær tilnærming til matematikkundervisning for elever i ungdomsskolen
«Rød Tråd» og overgangen barnehage, sfo/skole med hensyn til grunnleggende ferdigheter
Som ledd i den nasjonale strategien blir det fra høsten 2016 også innført en ekstra time i naturfag på
mellomtrinnet. Satsingen lokalt vil forsterkes i handlingsprogramperioden innenfor rammen av FLiK, og
som følge av ny rammeplan for barnehage som kommer i 2016.
Tidlig innsats og tverrfaglig samhandling tjenester for barn og unge
Det arbeides videre med å utvikle nye samhandlingarenaer med utgangspunkt i etablering og
videreutvikling av Familiens hus. Målsettingen er at dette skal legge grunnlag for et ende bedre
samarbeid og tverrfaglighet mellom tjenestene i Barne- og familievirksomheten, og mellom Familiens
hus, barnehagene og skolene i bydelene. Samtidig legges det vekt på å styrke samhandling med
tjenster i Helse- og sosialsektoren, f.eks. Ungdomstjenesten og NAV, og spesialisthelsetjenesten,
f.eks Abup. Det vurderes å utarbeide «sjekkliste» for barnehager og skoler for å avdekke og fange
opp barn med risikofaktorer i en tidlig fase.
52
Spesialpedagogsk hjelp i førskolealder
Ved forrige rullering av handlingsprogrammet ble spesialpedagogisk hjelp i barnehage styrket med 1
mill. kr fra 2015 og utover. Styrkingen ble gjort på bakgrunn av behovene i tjenesten – særlig ved at
antall barn med store hjelpebehov har økt. I tillegg la Bystyret inn 0,5 mill. kr ekstra fra 2016.
Utfordringen i tjenesten tilsier at feltet bør styrkes videre.
Integrering og kvalifisering
På bakgrunn av utfordringene som er beskrevet i forhold til integrering og kvalifisering, blir feltet
gjenstand for nye prioriteringer og tiltak:








Kapasiteten ved Kongsgård skolesenter utvides ved å bygge ut senteret. Rådmannen har lagt
inn økt husleie fra 2017.
Arbeidet med å rekruttere barn med minoritetsbakgrunn til barnehage intensiveres. Aktiv
informasjon, blant annet ved helsestasjon er ett av tiltakene. Moderasjonsordningene som er
innført forventes også å gi effekt.
Fortsatt satsing på språkutvikling i barnehage.
Fokus og innsats i skolen for at barna lærer bedre norsk. Tiltak overfor foreldre er også
nødvendig tilsvarende «Foreldreskolen» i Oslo.
Integreringstilskudd brukes strategisk og målrettet for å oppnå bedre resultater.
Det må tilbys flere praksisplasser for deltakere på Introduksjonsordningen – oppvekstsektoren
har definert egne måltall for dette.
Koordinering/samhandling mellom Oppvekstsektoren og Helse- og sosialsektoren om
Introduksjonsprogrammet må ytterligere forbedres.
Gruppen Enslige Mindreårige må prioriteres og gis godt grunnlag for å lykkes i samfunnet.
Oppfølgingstiltak for Enslige Mindreårige
For å lage et tilbud, og en smidig overgang etter opphold i bolig for enslige mindreårige, ble det i 2013
etablert et tiltak i form av et aktivitetshus med et eget oppfølgingsteam. Kostnadene med det treårige
forsøkstiltaket har vært dekket av fondsmidler. Aktivitetshuset er vellykket og bør videreføres i
nåværende form, noe som er ytterligere aktualisert gjennom økt bosetting. En må på noe sikt vurdere
hvordan aktivitetshuset kan ses i sammenheng med andre måter å tilrettelegge bosetting av enslige
mindreårige flyktninger. Rådmannen foreslår å legge inn en delfinansiering på 1,5 mill.kr årlig til
tiltaket. Resterende finansieres gjennom omprioriteringer og integreringstilskudd.
Videreutdanning lærere og ledere
Kommunen følger opp den nasjonale satsingen på videreutdanning av lærere og ledere. Kommunen
har omdisponert 0,5 mill.kr for å dekke den kommunale egenandelen for videreutdanning lærere.
Rammebetingelsene for satsingen ble betydelig bedret i 2014 da det i Statsbudsjettet ble omprioritert
slik at flere (særlig matematikk og naturfag) kunne delta med samme kommunale egenandel. I 2015
deltar 32 lærere som tar ca 30 studiepoeng under «vikarordningen», mens 38 lærere er inne i
«Stipendordningen» der stipend gis avhengig av studiets omfang. Kristiansand kommune vil
nyttiggjøre seg ordningen maksimalt innenfor tilgjengelige kvoter, selv om det medfører økt kommunal
egenandel. I tillegg deltar mange barnehage- og skoleledere i «Videreutdanning for skole- og
barnehageledere» og flere tar mastergrad i ledelse. Sektoren stimulerer til at alle ledere etter hvert
skal ha lederutdanning, blant annet dekkes utgifter til studiemateriell og semesteravgifter i
masterprogrammene.
Entreprenørskap
Entreprenørielle metoder viser seg å være nyttige for å oppnå en mer motiverende, relevant og
inkluderende opplæring og tas i stadig større grad i bruk i skolene. De nye valgfagene er en mulighet
for å styrke entreprenørskapsarbeidet ytterligere i skolen, engelsk i barnehage er eksempel på tilbud
overfor de minste. Satsingen har til nå fått midler gjennom Regionplan Agder, i tillegg til bruk av egne
ressurser.
Tiltak i forhold til barn fra fattige familier
Oppvekstsektoren vil bidra i arbeidet for å gjøre situasjonen for barn fra fattige familier bedre.
Sektoren samarbeider med Helse- og Sosial i prosjektet «Nye mønstre, trygg oppvekst». I tillegg har
barnevern, helsestasjon, barnehager og skoler høy bevissthet om at disse barna skal oppleve å være
inkludert i de naturlige fellesskapene. Barnehager og skoler får en del tiltaksmidler i forhold til denne
53
gruppen. Inntektsgradering og gratis kjernetid for lavinntektsfamilier er et svært treffsikkert tiltak for at
disse barna kan gå i barnehage.
Styrking av Familiens hus
Familiens hus ble planlagt i forbindelse med omorganisering i helse- og sosialsektoren i 2013 og ble
etablert ved overføringen av Barne- og familietjenestene til oppvekstsektoren i 2014. Familiens hus er
en betegnelse på en samlokalisert og koordinert tjeneste til barn, unge og deres familier. Familiens
hus består i dag av helsestasjon, skolehelsetjeneste for grunnskolen, jordmortjeneste, barnefysioterapi
og familiesenter. Oppgavene i Familiens hus er i hovedsak knyttet til helsefremmende og
forebyggende innsats. I tillegg er det et mål at Familiens hus skal være «en dør» inn også der hvor
barn, unge og deres foreldre har behov for mer omfattende og også koordinert hjelp. Familiens hus
koordinerer henvendelser fra skoler og barnehager for å avklare hjelpebehov og innsats.
Familiens hus skal videreutvikles og styrkes fremover, i første rekke ved at store deler av
barneverntjenesten desentraliseres og lokaliseres i Familiens hus:






Plassbehovet løses ved å utvide Strømme senter, rokkering mellom helse- og sosialsektoren
på Aquarama slik at Familiens hus sentrum får plass og innleie av nye lokaler for Familiens
hus Vest. Frigjorte lokaler i Vågsbygd senter overtas av Helse- og sosialsektoren. Bykassa
finansierer investeringene på Strømme senter, Helse- og sosialsektoren og Oppvekstsektoren
deler på de økte leiekostnadene.
Helsetjenesten/skolehelsetjenesten og jordmortjenesten styrkes ytterligere med 3 mill.kr fra
2015 til 2016. Fra før (2014 til 2015) ble tjenesten styrket med 5,5 mill.kr.
Fokus på psykisk helse – styrking av Familiens hus med Psykologstillinger (omprioritering i
sektoren og midler fra Helsedirektoratet
Samhandlingen i Familiens hus skal forbedres ytterligere
Avklaringsmøtet (der barnehage og skole kan melde saker) vurderes og forbedres
Fokus og tiltak i forhold til barn i fattige familier
Utvikling av barnevernet
Barnevernet for Kristiansandsregionen etableres fra 01.01.2016. I tillegg til omorganiseringer som er
gjort tidligere, har det vært en krevende prosess å få på plass alle elementer og vedtak i de 5
samarbeidskommunene (Kristiansand, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand). Det nye
regionbarnevernet, som vil være sentralisert når det gjelder funksjoner som krever spisskompetanse
og helhetlig tilnærming kombinert med desentraliserte tiltak og forebyggings-/samhandlingsarenaer, vil
ha gode forutsetninger for å løse barnevernets oppgaver i fremtiden. Kommunene som inngår i
Barneverntjenesten for Kristiansandregionen har søkt Barne- likestillingsog
inkluderingsdepartementet om å bli forsøkskommune for utprøving av ny ansvars- og
oppgavefordeling mellom statlig og kommunalt barnevern.
Økte krav og forventninger gjennom nasjonale føringer og forskriftsendringer, særlig knyttet til å
involvere barn og unge i sterkere grad i egen sak, medfører økt kvalitet i tjenesten, men også økt
tidsbruk i hver enkel sak. Dette utfordrer kapasiteten til tjenesten i betydelig grad.
Prioriteringer for den nye tjenesten vil være:




Etablere og utvikle den nye barneverntjenesten for Kristiansandsregionen
Utvikle tiltakssiden i barnevernet
Overta statlige barnevernsoppgaver fra april 2016 dersom søknaden innvilges
Utvikle samarbeid med andre aktører i Familiens hus
Barnehagebehovsplan 2016 – 2019
Siden forrige rullering av barnehagebehovsplanen/handlingsprogrammet er det er blitt ekstra god
barnehagedekning, særlig som følge av at et stort barnekull er begynt på skolen og er «erstattet» av et svært
lite fødselskull i 2014. Derfor er de planlagte tiltakene for å bygge ut barnehageplasser ved forrige rullering
redusert så mye som mulig.
54
Tabellen nedenfor viser barnehagebehovsplanen 2016 – 2019:
Dekningsgrad:
Dekningsgrad:
2015
92,50 %
2016
93,25 %
2017
93,50 %
2018
93,50 %
2019
93,50 %
Beregnet etterspørsel
Kommunens prognose (Kompass vektet vår/høst)
Antall pl. I følge dekningsgrad
Mer fleksibelt opptak
2015
5 518
5 104
60
5 164
2016
5 484
5 114
60
5 174
2017
5 436
5 083
60
5 143
2018
5 436
5 082
60
5 142
2019
5 445
5 091
60
5 151
Antall barnehageplasser
Antall barnehageplasser i kommunen
Solkollen Flekkerøy, konsesjon til 100 barn totalt (P)
Høietun barnehage (P) - Vedtatt utvidelse
Læringsverkstedet avd. Tveit, utvidelse
Rakkerungan private barnehage, utvidelse med 10 pl.
Solkollen Strømme (P) 100 pl.
Administrativ tilpassing av plasser/ nedleggelse av avd. K
Naturlig utfasing av små barnehager (P)
2015
5 205
2016
5 205
20
9
2017
5 205
20
9
26
2018
5 205
20
9
26
10
-25
-50
5 185
-25
-70
5 175
2019
5 205
20
9
26
10
25
-25
-90
5 180
Beregnet barnehagedekning
2015
5 164
5 205
5 205
-41
Behov for nye plasser
-25
5 209
2016
5 174
5 209
-35
2017
5 143
5 185
-42
2018
5 142
5 175
-33
2019
5 151
5 180
-29
Endringer/kommentarer i forholdt til handlingsprogrammet 2015-2018:











Det er lagt til grunn noe høyere økning i dekningsgrad, blant annet som følge av nye
moderasjonsordninger i foreldrebetalingen i løpet av 2015
Det er lagt inn 60 ekstra plasser ettersom det er kommet statlige midler til mer fleksibelt
barnehageopptak
Siden SSB ikke har oppdaterte prognoser i 2015 benyttes kommunens egen prognose
(«Kompass tall») i forhold til forventet antall barn i perioden
Utvidelse av Skårungen barnehage med 60 plasser utsettes fra 2019 til etter kommende
handlingsprogramperiode. Utvidelsen blir realisert når/dersom det blir behov
Læringsverkstedet avdeling Tveit holder til i eldre utdaterte leide lokaler. Barnehageeier har
søkt om å få bygge nytt bygg på Solsletta, samt utvide fra 50 til 76 plasser. Dette for å få til en
mer rasjonell drift. Tveit har dårlig barnehagedekning og det er positivt for området at det
kommer en ny moderne barnehage i området. Økningen/konsesjon til 26 ekstra plasser er lagt
inn fra august 2017
Rakkerungan private barnehage på Hånes har 25 barnehageplasser. Eier har søkt om å
utvide med 10 barn fra august 2016 ved å bygge om barnehagebygget for at de kan få bedre
gruppe og alderssammensetning. Økningen på 10 ekstra plasser er lagt inn fra 2018
Solkollen Strømme lå ved forrige rullering inne med 50 plasser i 2018. Barnehagen har som
følge av at det ikke har vært behov for plassene i bydelen, i samråd med eierne, blitt skjøvet
på flere ganger. Det foreslås nå å gi forpliktende tilsagn om oppstart i 2019 med 25 plasser.
Det er også enighet med eier om at videre utvidelse opp mot 100 plasser skjer etter hvert som
behovet tilsier det
Barnehage på Bjørndalen/Fremtidens bydel er skjøvet fra 2018 til 2020, da det er mest
sannsynlig oppstartsår
Planlagt midlertidig barnehagedrift i Oddernes menighet i perioden fra 2017 til 2019 er tatt ut.
Barnehagebygget tjener som buffer i tilfelle det er behov som ikke kan løses på annen måte
Det er lagt til grunn nedleggelse av 25 kommunale plasser fra høsten 2016. Administrasjonen
ser på om det er områder i byen der det er mange ledige barnehageplasser/ for mange
plasser og om det ut fra det er hensiktsmessig å stenge ned noen avdelinger. Dette vil også
avhenge av lokal etterspørsel, hvor mange barn som fødes i 2015 og hvor mange private
barnehageplasser som legges ned
Antall plasser som nedlegges i private barnehager forventes å bli 25 per år de første årene,
for så å bli 20 fra 2018 til 2019 (ved forrige rullering var prognosen 20 per år)
55
Barnehagebehovsoversikten 2016 -2019 skal med bakgrunn i nye barnetallsprognoser og antatt
etterspørsel synliggjøre utbyggingsbehovet i kommunen, samt foreslå utbygging og nedleggelse av
barnehageplasser. Det legges opp til å dimensjonere antall barnehageplasser i en rimelig grad i
forhold til antall barn i den enkelte bydel og delområde. Det som er lagt inn av utbygginger kan for
private barnehager anses som en konsesjon i forhold til utbygging, men volumene og tidspunkt kan bli
justert avhengig av om behovene endrer seg. Dersom private barnehager ikke benytter seg av
konsesjonen innen ett år vil kommunen ha muligheten til å frafalle konsesjonen. Dette for at
kommunen skal ha mulighet til å planlegge hvor mange nye barnehageplasser som faktisk kommer.
Det er flere usikkerhetsmomenter i barnehageprognosene. Jo lengre ut i perioden man kommer, jo
mer usikkerhet vil det være i forhold til nødvendig utbygging av barnehageplasser. Det vil være
mulighet for justeringer i forhold til å legge til nye barnehager underveis i perioden, men det kan være
vanskelig å stoppe planlagte og vedtatte utbygginger. SSBs prognoser kommer hvert andre år. Antall
barn født i 2014 ble rett under 1000 barn, noe som er nesten 100 færre enn SSBs prognoser. 2014
kullet er det laveste barnekullet på 7 år. Det er grunn til å forvente at SSBs nye prognoser for antall
barn 1-5 år vil bli mye lavere enn de som foreligger fra 2014. I og med at SSB ikke har oppdaterte
prognoser benyttes kommunens egen prognose/ Kompass tall i forhold til forventet antall barn i
perioden.
1. september 2015 var det 104 ”0-åringer” med barnehageplass, noe som er en nedgang på 16 barn
sammenlignet med ett år tilbake. Det var på samme tidspunkt ca. 70 ledige barnehageplasser. De
fleste av disse barnehageplassene antas å bli fylt opp i løpet av høsten etter hvert som barnene fyller
ett år/ barselpermisjoner utgår.
Skoleutbygging
Samlet sett er det foreslått å investere 471 933 mill.kr på skole i handlingsprogramperioden:






Fagerholt (1-7) med kapasitet til ca 500 elever er ferdigstilt i mars 2016
Torridal (1-7) med kapasitet til ca 200 elever er fergstilt til skolestart 2016
Justvik skole (1-7) bygges som OPS-skole for 260 elever og står ferdig til årsskiftet 2017/18
Holte (8-10) utvides for å ha plass til ca 325 elever og står ferdig til skolestart 2019
Mosby Oppvekstsenter, med 1-7 skole for 220 elever og barnehage for 120 barn står ferdig i
løpet av 2020
Kringsjå (1-7) planlegges ferdigstilt til skolestart 2021
Struktur
På barnehage iverksettes sonestruktur i bydel Øst fra 01.01.2016 i samsvar med politisk vedtak.
Modellen utvikles underveis og evalueres etter to år og er tenkt skal kunne danne grunnlag for
tilsvarende struktur i resten av kommunen. I tillegg etableres Øvre Slettheia Oppvekstsenter når
forholdene ligger til rette for det.
På skole gjennomføres strukturutredning i Vågsbygdområdet i 2016/2017, jamfør investeringer.
2.3 Endrede forutsetninger
2.3.1 Uten budsjettkonsekvenser
Knutepunktbarnevern
 Fra 01.01. 2016 etableres «Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen» for Kristiansand,
Søgne, Songdalen, Lillesand og Birkenes med Kristiansand som vertskommune
 Tiltakskostnadene for hvert enkelt barn utbetales av Kristiansand og refunderes av
hjemkommunen
Overtakelse av statlige barnevernoppgaver
Kristiansand kommune har sendt søknad om å overta statlige barnevernsoppgaver.
Dersom kommunen overtar oppgaver for Staten, kan det innebære en økonomisk risiko ved at
kriteriene i inntektssystemet endres/brukes og tar utgangspunkt i Statens utgifter i kommunen i dag.
Det er også usikkerhet knyttet til utgiftssiden ved at totalkostnadene ved institusjonsplassering ikke er
kjent (kommunen betaler i dag bare en egenandel).
56
2.3.2 Budsjettendringer
Tilskudd til private barnehager /ny finansieringsmodell fra 2016
I fra 1. januar 2016 endres finansieringsmodellen for private barnehager. Det innføres et
sjablongspåslag på 13% på pensjon og differensierte kapitaltilskuddssatser. Private barnehager som
har vesentlig høyere pensjonsutgifter enn det som blir dekket gjennom påslaget, har etter søknad krav
på å få dekket pensjonsutgiftene. Pensjonsavtalen må være inngått før 1. januar 2015. Ulikt
kapitaltilskudd ut fra barnehagens byggeår betyr at nyere private barnehager vil motta høyere
kapitaltilskudd enn eldre private barnehager.
Som følge av at Kristiansand kommune har relativt lave pensjonskostnader vil denne endringen ikke
medføre like store besparelser som for en «gjennomsnittskommune». Økte kostnader som følge av
omleggingen av kapitaltilskuddet forventes omtrent å oppveie besvarelsen i forhold til pensjon.
Oppvekstsektoren er av den grunn ikke trukket i rammen, selv om kommunen som følge av
omleggingen er trukket 5,441 mill. kr i frie inntekter.
Omleggingen av finansieringssystemet kan få relativt store budsjettmessige konsekvenser.
Kapitaltilskuddssatsene og nasjonale satser til private familiebarnehager foreligger ikke per d.d.
Rådmannen vil komme tilbake til budsjettmessige konsekvenser av omleggingen, samt vedtatte satser
til private barnehager for 2016 i tilleggsinnstillingen.
Likeverdig behandling – opptrapping til 100% finansiering
Statsbudsjettet for 2016 legger opp til en økning fra 98% til 100% finansiering for alle private
barnehager. Det innebærer at private barnehager skal ha finansiering tilsvarende det det beregnes at
det koster å drive en kommunal barnehageplass. Endringen er beregnet til å ha en merkostnad på
6,130 mill. kr for Kristiansand kommune, mens kommunen i statsbudsjettet er kompensert for dette
med kun 2,9 mill. kr.
Sektoren er kompensert for dette slik:
I 1000 kr
2016
2017
2018
6 130
6 130
6 130
2019
6 130
Økt makspris i barnehage, helårseffekt
Makspris for en barnehageplass økte med 100 kr pr. måned fra 1. mail 2015. Dette kom i tillegg til
lønns og prisjusteringen fra 1. januar 2015. Oppvekstsektoren får dermed økte inntekter og trekkes for
helårseffekten i 2016.
Kommunen og sektoren er trukket i rammen for dette slik:
I 1000 kr
2016
2017
2018
2019
-2 227
-2 227
-2 227
-2 227
Demografi
SSB- prognosene som kom i juni 2014 viste en betydelig svakere utvikling i barnehage enn prognosen
som var lagt til grunn tidligere viste. Basert på lokale prognoser, blant annet som følge av
ekstraordinært lavt fødselskull i 2014, ventes det en tydelig nedgang i barnetallet fra 2015 til 2016. På
denne bakgrunn er det lagt inn en forventet besparelse på 11,5 mill. kr fra 2015 til 2016.
Dette nivået er lagt til grunn for resten av handlingsprogramperioden, men vil bli justert årlig.
På barnehage er følgende budsjettreduksjon knyttet til demografi lagt inn:
I 1000 kr
2016
2017
2018
2019
-11 540
-11 540
-11 540
-11 540
57
På skole, ligger fortsatt SSB-prognosene fra 2014 til grunn for demografisk kompensasjon.
Figur:10 Befolkningsprognose
Elevtallet ventes å øke med ca. 575 personer i handlingsprogramperioden.
Den demografiske kompensasjonen på skole er lagt inn med en økning i forhold til 2015 slik:
I 1000 kr
2016
2017
2018
2019
14 443
25 611
36 413
47 177
Styrking av naturfag på mellomtrinnet
Som ledd i regjeringens satsing på realfag, innføres det en ekstra time i naturfag på 5.-7. trinn fra og
med skoleåret 2016/2017. Tiltaket er fullfinansiert gjennom overføringene til kommunen.
I 1000 kr
2016
2017
2018
1 283
3 079
3 079
2019
3 079
Mer fleksibelt barnehageopptak
I Statsbudsjettet 2015 ble det bevilget midler til mer fleksibelt barnehageopptak som slår ut med en
økning fra 2015 på 6,367 mill. kr (helårseffekt 2016). Med bevilgningen følger en forventning om at
flere nullåringer/ barn født etter 01.09 får plass i barnehage. Samlet sett er det fra og med 2015 lagt
inn 11,6 mill. kr til fleksibelt opptak.
Kommunen og sektoren er kompensert for dette slik:
I 1000 kr
2016
2017
2018
2019
6 526
6 526
6 526
6 525
Økt etterspørsel i barnehage
Etterspørselen etter barnehage har hatt en jevn økning helt siden retten til barnehage ble lovfestet i
2010. Det er mange usikre faktorer som kan påvirke etterspørsel. Fra 2016 legges det til grunn en økt
etterspørselseffekt på 5 mill. kr (ca. 30 plasser) hovedsakelig på grunn av den nye
inntektsgraderingsordningen og gratis kjernetid.
I 1000 kr
2016
2017
2018
5 125
5 125
5 125
2019
5 125
Ny statlig inntektsgraderingsordning,
I Statsbudsjettet 2015 ble det lagt inn midler til en ny inntektsgraderingsordning som ble innført fra
1.5.2015. Ordningen gjelder per nå for familier med samlet inntekt under 473.000 kr ved at ingen skal
betale mer enn 6 % av sin inntekt for en barnehageplass. Det er usikkert om midlene dekker de økte
kostnadene for Kristiansand kommune, som har hatt en relativt beskjeden inntektsgraderingsordning.
58
I 1000 kr
2016
3 000
2017
3 000
2018
3 000
2019
3 000
Gratis kjernetid for 4 og 5 åringer i familier med lav betalingsevne:
Gratis kjernetid ble innført fra 01.08.2015. 4 og 5-åringer i familier med inntekt under 405.000 kr gis 20
timers gratis barnehage per uke.
I 1000 kr
2016
1 850
2017
1 850
2018
1 850
2019
1 850
Oppjustert lønnsvekst
Rammen for skole, barnehage og barn- og familietjenester ble i løpet av 2015 oppjustert med
lønnsvekst. Dette er videreført i rammene fra og med 2016.
Redusert pensjon, Statens pensjonskasse (SPK) for lærere
Det er lagt inn i rammen en reduksjon i arbeidsgivers andel av premien fra 11,55 % i 2015 til 11,15 i
2016. Nedjusteringen av SPK-satsen utgjør 2,626 mill. kr.
Enslige mindreårige, nye forutsetninger og økt mottak
Ved rullering av HP 2014-17 ble det forutsatt en nedtrapping av utgifter til bosetting av enslige
mindreårige. Forutsetningen var at kommunen ikke skulle bosette EM fra 2014 og framover.
Kommunen har vedtatt å bosette 20 EM fra 2015 til 2018. Derfor revereseres nedtrappingen
tilsvarende beløpene som ble trukket ut. I tillegg er finansieringen styrket som følge av
«opptrappingen».
Reell styrking av budsjettet er :
I 1000 kr
2016
1 250
2017
1250
2018
750
2019
Integreringstilskudd – fordeling til Oppvekstsektor
På bakgrunn av beregninger av utgifter i 2015 og forventet mottak 2016, er prognostisert
integreringstilskudd for 2016 lagt inn i rammen til Oppvekstsektoren med 5,086 mill.kr til Barn- og
familietjenester, 1,469 mill.kr til Barnehage og 9,608 mill.kr til Skole. Beløpene blir korrigert i forhold til
aktivitetsnivået i forbindelse med tertialrapportene. Midlene brukes inn i tjenestene som håndterer
flyktninger, i tillegg vil de bli satt inn for å løse utfordringer beskrevet innledningsvis.
Tabellen viser fordelingen som er lagt inn i rammen på de ulike hovedtjenestene i perioden:
I 1000 kr
Tjeneste
Barnehage
Skole
Barn- og fam.tj
Sum
2016
1 469
9 608
5 086
16 163
2017
1 373
8 976
4 752
15 101
2018
1 180
7 714
4 084
12 978
59
2019
995
6 507
3 445
10 947
2.3.3 Innsparinger
Utover allerede vedtatte innsparingskrav på skole, er det ikke foreslått nye innsparingskrav i sektoren
Innsparinger - Skole
Skole har i perioden 2012-2015 hatt innsparinger på 21,6 mill. kr. I perioden 2016-2019 er det vedtatt
innsparing på ytterligere 5 mill. kr (2,5 mill. kr fra 2015-2016, og ytterligere 2,5 mill. kr fra 2016-2017).
Tabellen under viser kravene og hvordan de foreslås løst:
Tiltak
Reduksjon tospråklig fagopplæring
Nedtrapping etter FLiK
-Prosjektledelse, veiledere, andre utgifter
Midlertidig styrking PPT ferdig
Sammenslå SFO-ordninger på Krossen og
Hellemyr
Nytt tiltak: Nedlegge AV-sentralen
Generell effektivisering
Generell innsparing alle enheter
2016
-300
2017
-300
2018
-300
2019
-300
-200
-500
-300
-500
-300
-500
-300
-500
-1 100
-400
-1 000
-1 300
-600
-1 000
-1 000
-1 300
-600
-1 000
-1 000
-1 300
-600
-1 000
-2 500
-5 000
-5 000
-5 000
Sum tiltak
Reduksjon tospråklig fagopplæring:
De elevene som etter kartlegging ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær læreplan i
norsk har rett til opplæring etter Opplæringsloven § 2-8. Dette innebærer særskilt norskopplæring som
gis av nærmiljøskolen, og om nødvendig, tospråklig fagopplæring som organiseres fra Mottaksskolen.
Det foreslås en moderat reduksjon som lar seg gjennomføre med naturlig avgang på språk det ikke
lengre er stort behov for. Konsekvensen er imidlertid at midlene ikke kan omdisponeres til å dekke
behovene for språk det er lite dekning på. Oppvekstdirektøren ønsker imidlertid å bruke integreringstilskudd som er en mer fleksibel ressurs for å styrke språkopplæringen for de svake gruppene fremfor
å låse ressurser til bestemte språkgrupper.
Nedtrapping etter FLiK - Prosjektledelse, veiledere:
For å dekke kostnadene med FLiK-satsingen, har sektoren foretatt strenge omprioriteringer. Satsingen
skal vedvare utover selve prosjektperioden der fortsatt oppfølging fra eksterne ressurspersoner er en
forutsetning for en god implementering og varig endring av praksis. Imidlertid er det grunnlag for å
redusere utgiftene noe fra 2016 da FLiK mer skal bli en del av sektorens naturlige virksomhet. Noe
innsparing (200.000 kr) er lagt inn fra 2016, mens 500.000 kr er beregnet fra 2017 og utover.
Midlertidig styrking PPT ferdig (jfr. HP 2014-17):
I HP 2014-17 ble det vedtatt å gjøre omdisponeringer i sektoren for å kunne styrke PPT midlertidig
med ½ stilling i to år. Styrkingen var hovedsakelig begrunnet i tjenestens store veiledningsbidrag inn i
FLiK. Det foreslås at styrkingen gis i tre år og at midlene deretter går til å løse innsparingskrav.
Sammenslå SFO-ordninger på Krossen og Hellemyr:
I forbindelse med utredningen av SFO i fremtiden, og ved rullering av HP 2015-2018, ble det vedtatt
en reduksjon på ledelse ved SFO-ordningene ved Krossen (som har tre) og Hellemyr (som har to) på
1 mill. kr. Fordelingen av innsparing mellom Krossen og Hellemyr blir gjort på bakgrunn av en
risikovurdering.
60
Nedlegge AV-sentralen
Den interkommunale AV-sentralen (Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla) avvikles fra
1.1.2016. Avviklingen skjer som følge av den teknologiske utviklingen og at skoler nå etterspør
tjenestene vesentlig mindre. Det settes av en liten tidsressurs til å vedlikeholde det digitaliserte stoffet
på nettet så lenge det er aktuelt. Det er gjennomført drøftinger med tillitsvalgte og verneombud og
ansatte omplasseres gjennom stillingsbank og ved naturlig avgang. Det er forventet en besparelse på
1,1 mill. kr i 2016 på grunn av noen omstillingskostnader og 1,3 mill. kr fra 2017.
Generell effektivivisering/inntektsøkning
Sektoren vil foreta en gjennomgang av mulige mindre effektiviseringstiltak eller inntektsmuligheter.
Med et så stort budsjett og mangesidig virksomhet, vurderes det å være et potensiale på 0,4 mill. kr
uten at det får særlige konsekvenser for tjenestene.
Generell innsparing alle enheter
For å saldere innsparingskravet på 5 mill. kr fra 2017, foreslås en generell rammereduksjon på 1 mill.
kr lagt ut på alle enheter. Reduksjonen utgjør 0,1 % av budsjettet for skole. Tiltaket blir for øvrig
nærmere vurdert ved neste rullering av handlingsprogrammet.
2.4 Omprioriteringer
Svømmeopplæring – nye forskriftskrav
Utdanningsdirektoratet har høsten 2015 skjerpet kravene til svømmeopplæring. Konsekvensen er at
Kristiansand må øke timetallet noe. Merkostnadene er beregnet til ca. 0,75 mill.kr og tiltaket må løses
ved å omprioritere fra grunnskolene.
Videreutdanning for lærere og ledere
Kommunen følger opp den nasjonale satsingen på videreutdanning av lærere og ledere. Opprinnelig
var det satt av 0,5 mill. kr til å dekke kommunens egenandel, men beløpet må økes med ytterligere 0,8
mill. kr for å dekke inngåtte forpliktelser og videreføre policyen om å utnytte alle tilgjengelige plasser.
Tiltaket løses ved å omdisponere fra grunnskole og andre enheter som deltar i videreutdanningen.
Kinesisk som 2. fremmedspråk
I 2014 ble kinesisk innført som en prøveordning for ett 8. trinnskull på bakgrunn av budsjettvedtak. I
egen sak i februar 2015 ble det vedtatt å gi tilbudet til alle årstrinn 8.-10 ved årlig å gi tilbud til nytt 8.
trinn. Merkostnadene på ca. 100.000 kr i 2016 og ca. 200.000 kr i 2017 omdisponeres fra
ungdomsskolene.
Leie av Familiens Hus i Vågsbygd
Som følge av plassbehovet for Familiens hus (beskrevet innledningsvis), må det inngås leiekontrakt
på nytt hensiktsmessig lokale i Vågsbygd. Dette medfører økning av husleiekostnadene.
Oppvekstsektorens andel er stipulert til ca. 1,5 mill. kr og søkes løst innenfor driftsbudsjettene til
barneverntjenesten og helsestasjonstjenestene.
Brukerundersøkelser:





Foreldreundersøkelsen i skole inkludert SFO (Utdanningsdirektoratets undersøkelse)
gjennomføres normalt annen hvert år, men i perioden kartleggingsundersøkelsene i FLiK
gjennomføres, der også foreldre blir spurt om kvaliteten på barnehagehage/skole, er den
overflødig. Neste gjennomføring anslås til 2019
For barnehagetilfredshetsundersøkelsen (KS) gjelder samme forhold
Elevundersøkelsen gjennomføres årlig – alle trinn fra 5. – 10. trinn
T-3 undersøkelsen i FLiK 2017
Brukerundersøkelse på helsestasjonstjenesten gjennomføres i 2016
61
Andre plan- utredningsoppgaver:





Barnehagebehovsplan rulleres årlig
Gjennomføring av FLiK-prosjektet iht prosjektplan
Statlige barnevernoppgaver dersom søknad innvilges
Kommunereformen
Skolestruktur i Midtre Vågsbygd/Slettheia
2.6 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste
2.6.1 Sektorens totale netto driftsramme
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Regnskap
2014
Budsjett
2015
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
Barnehage
661 309
684 567
706 601
709 477
709 284
709 099
Skole
Barne- og
familietjenester
966 489
954 941
1 006 762
1 028 343
1 038 372
1 048 198
172 284
187 868
206 236
205 700
204 520
203 112
1 800 082
1 827 376
1 919 599
1 943 520
1 952 176
1 960 409
Sum
Sektorens driftsbudsjett er økt med 40 mill. kr fra 2015 til 2016, i tillegg til lønns- og prisstigning
på 52,23 mill. kr.
OPPFØLGING AV KOMMUNEPLANENS SATSINGSOMRÅDER – PERIODEMÅL
Byen som drivkraft
 Kristiansand er en kunnskapsby med ledende kompetansemiljøer og nyskapende næringsliv
Status
2015
1
Mål
2016
Mål
2017-19
Entreprenørielle metoder er tatt i bruk i barnehager og skoler.
Utdanningen er gjort mer praktisk, variert og relevant, og
samarbeid er etablert med aktører utenfor skolen
Indikator:
 Antall grunnskoleenheter som bruker entreprenørielle
metoder som del av opplæringen
 Antall skoler som bruker entreprenørskapsmetodene som
integrert del av opplæringen
 Antall barnehager som deltar i opplæringsprogrammer fra
Ungt Entreprenørskap
62
21
25
30
8
10
12
4
8
12
 Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter
Status
2015
2
Mål
2016
Mål
2017-19
Barnehage og skole bidrar til at barn og unge mestrer
grunnleggende ferdigheter
Indikatorer:
Lesing
Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing 1.trinn
%vis andel delprøver totalt under kritisk grense
Nasjonale Prøver - lesing 5.trinn, %-poeng flere elever på
mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel
mestringsnivå 2 og 3 i 2014: Krs 77,5, snitt nasjonalt 76,8)
mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel
mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2014 Krs 72,3, snitt nasjonalt 73,4).
mestringsnivå 3,4 og 5 sammenlignet med gjennomføring
8.trinn året før. (8.trinn 13/14 – 71,9%/9.trinn 14/15 – 82,8%)
Regning
Nasjonale Prøver - regning 5.trinn, %-poeng flere elever på
mestringsnivå 2 og 3 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel
mestringsnivå 2 og 3 i 2014: Krs 75,6, snitt nasjonalt 75,4)
17,6
14
12
0,7
1
1,5
-1,1
1
1,5
9
13
14
0,2
1
2
5
7
1,5
2
5
7
Nasjonale prøve regning 5.trinn - % -poeng færre elever på
laveste mestringsnivå i KRS sammenlignet med året før.
Nasjonale Prøver - regning 8.trinn, %-poeng flere elever på
mestringsnivå 3, 4 og 5 i Krs i forhold til nasjonalt nivå. (Andel
mestringsnivå 3, 4 og 5 i 2014 Krs 70, snitt nasjonalt 68,9).
1,1
Nasjonale Prøver - regning 8.trinn % -poeng færre elever på
laveste mestringsnivå i KRS sammenlignet med året før.
Nasjonale Prøver - regning 9.trinn, % -poeng flere elever på
mestringsnivå 3, 4 og 5 sammenlignet med gjennomføring
8.trinn året før (8.trinn 13/14-72,8%- 9.trinn14/15 79,6 %)
6,8
8
10
Digitale ferdigheter
Antall kommunale barnehager som tar i bruk IKT systematisk i
pedagogisk sammenheng
25
28
28
Antall barnehager med utbygd infrastruktur for elevnett
25
28
28
Kartleggingsprøve digital kompetanse på 4. trinn
% andel elever under kritisk grense på snittet av 3 delprøver
16
14
12
63
Status
Mål
Mål
2015
2016
2017-19
Nyankomne flykninger og innvandrere er integrert i barnehage,
3
skole, fritid, arbeid og samfunnsdeltagelse
Indikatorer:
 Andel minoritetsspråklige barn 1-5 år i barnehage.
69,9
75
80
37,5
20
18
80
81
82
35
45
55
8
10
20
6,7
6,5
6,3
9,9
9,5
9,3
92,5
94
95
2,8
2
0
Arbeidsforhold og læring
%-andel elever som får nok utfordringer i mange eller de fleste
fag
79,5
81
83
Vurdering for læring
%-andel som oppgir at lærerne flere ganger i uken gir
tilbakemeldinger som du kan bruke til å bli bedre i fagene
57,3
65
75
83
84
85

Prosentvis andel delprøver på eller under
bekymringsgrensen for minoritetsspråklige elever,
lesekartlegging 1. trinn

Prosentandel voksne som består prøve på A2-nivå

%andel voksne som etter endt introprogram går over i
utdanning eller arbeid.

4
Antall deltakere i introprogram som har språk/arbeidspraksis i Oppvekstsektoren.
Barnehager og skoler utvikler gjennom FLiK satsingen en
inkluderende praksis som bidrar til:
 Økt faglig og sosialt læringsutbytte
 Færre segregerte tiltak/mindre omfang av
spesialundervisning
 Redusert mobbing
Indikatorer inkludering:
 %andel av elevene totalt som får spesialundervisning
 %-andel av elevene på ungdomstrinnet som får
spesialundervisning
Indikatorer læringsmiljø (elevundersøkelsen):
Trivsel:
%-andel elever som trives godt på skolen
Trygt miljø
%-andel elever som blir mobbet en eller flere ganger i uka
Vurdering for læring
%-andel som oppgir at lærerne forklarer hva som er målene i de
ulike fagene slik at du forstår dem?
64
Status
Mål
Mål
Nr.
Periodemål – beskrivelse av indikator
2015
2016 2017-19
Forskjellene barnehagene imellom og skolene imellom
5
reduseres (Indikatorer basert på T-1/T-2 undersøkelse)
Barnehager
Trivsel, standardavvik*
Språklige ferdigheter, standardavvik
Sosiale ferdigheter, standardavvik
6
7
Skoler
Relasjonen lærer/elev, standardavvik
Motivasjon og arbeidsinnsats, standardavvik
Faglige prestasjoner, standardavvik
Folkehelse:
Færre ungdommer faller utenfor utdanning og arbeidsliv
Indikator
 %-andel elever som fullfører og består vg1
 Grunnskolepoeng
 Sosial isolasjon jenter, FLiK-kartlegging (500 poengskala)
Tidlig innsats – kommunen har velfungerende samhandling og
tjenlig støtteapparat overfor barn og unge der barnehager og
skoler gir riktig hjelp til rett tid. Nye tverrfaglige
samhandlingsarenaer, lokalisert til Familiens hus, er etablert og
blir brukt som naturlig drøftingsarena rundt enkeltbarn og deres
familier i saker der skole og barnehage har behov for tverrfaglig
drøfting.
1,8
2,0
2,5
1
1,2
1,5
0,8
1
1,3
1,3
0,75
0,7
0,8
0,4
0,5
0,7
0,3
0,4
78,95
41,2
469
80
41,5
83
42
480
10
10
%andel av alle meldinger til barneverntjenesten har først vært
drøftet i avklaringsmøte
Klimabyen
Nr.
8
Status
2015
Andel ladbare biler i oppvekstsektoren
Barnevernstjenesten og helsestasjonene erstatter bensinbiler
med ladbare biler
65
9
Mål
2016
15
Mål
2016-18
23
 Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talente
Nr.
1
Utvikle robuste tjenester
Styrke Barne – og familietjenester slik at disse blir i stand til å håndtere framtidig
oppgaveoverføring fra Spesialisthelsetjenesten og Bufetat til kommunen.
2
Utvikle tiltak for å gjøre hverdagen bedre for barn fra fattige familier.
Tilskuddsforvaltning
Fra og med budsjettår 2015 ble det innført en ny, felles tilskuddsforvaltning i Kristiansand kommune.
Den innebærer at alle som vil bli vurdert for tilskudd som tildeles ved Bystyrets budsjettbehandling skal
søke om tilskudd innen en kunngjort frist. Den nye tilskuddsordningen er en oppfølging av
bystyrevedtak i saken Forvaltningsrevisjonsrapport om «Tilskuddsregimet i Kristiansand kommune»
(16/13) 16.1.2013.
Det kom inn 12 (13 med Hopeful) søknader til helse- og sosialsektoren for budsjettåret 2016. Det ble
søkt om totalt 4,7 mill. kr, mens sektorens rammer for tilskudd er 3,6 mill. kr. De innkomne søknadene
er fra organisasjonene som fikk innvilget stønad ved forrige politiske behandling av
handlingsprogrammet. I tillegg er det 3 søknader fra «nye» som retter søknadene mot tiltak myntet på
Oppvekstsektorens målgruppe; barn og unge. Det er ikke foreslått å innvilge støtte til disse tre
tiltakene da dette er utenfor sektorens ramme, som ble overført fra HS – sektoren ved overføring av
oppgavene i forbindelse med Barne- og familietjenester i 2014.
En samlet oversikt over alle tilskudd med søknadsbeløp og foreslått tildeling, fremkommer i vedlegget
til handlingsprogrammet: Tilskudd og tilskuddsordninger m.m.
2.7 Barnehagetjenesten
RESSURSBRUK BARNEHAGETJENESTEN TOTALT
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Pol. styr./kontroll
og felles led.
Barnehagetilbud/
barnehagelokaler/
skyss
Nedsatt
funk.evne/spesial
ped. hjelp og
tilbud for
minorit.språklige
Sum
Regnskap
2014
Budsjett
2015
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
1 032
892
750
750
750
750
623 679
645 354
665 948
668 824
668 631
668 446
36 598
38 321
39 903
39 903
39 903
39 903
661 309
684 567
706 601
709 477
709 284
709 099
66
BRUTTO OG NETTOUTGIFTER I HANDLINGSPROGRAMPERIODEN:
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
749 160
-87 851
Budsjett
2015
746 255
-61 688
661 309
684 567
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
782 751
-76 150
785 627
-76 150
785 434
-76 150
785 249
-76 150
706 601
709 477
709 284
709 099
Driftsbudsjett til Barnehagetjenestene er økt med 3,63 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon
for lønns- og prisstigningen på 18,40 mill. kr.
Endringene skyldes i hovedsak følgende:









Demografiendringer/redusert antall barn ihht. nye befolkningsprognoser (-14,8 mill. kr)
Økt finansiering pga. fleksibelt opptak/økt dekningsgrad (14,0 mill. kr)
Kompensasjon for redusert foreldrebetaling og nye moderasjonsordninger (1,7 mill.kr)
Økt finansieringsplikt - private barnehager (1,1 mill. kr)
Økt finansiering – Pedagogisk støtteenhet (0,5 mill.kr)
Overføringer Kristiansand Eiendom - renhold (-0,3 mill. kr)
Integreringstilskudd – andel barnehage (1,4 mill. kr)
Prisstigning – endringer fra HP 2012-15, HP13-16, HP 2014-17 (1,3 mill. kr)
Prisstigning 2015 (17,1 mill. kr)
2.7.1 Overordnede politiske utvalg og administrasjon
Tjenestene viser lønnsutgifter m/ refusjoner for sektorverneombud/tillitsvalgte, samt pc-avgifter. For
øvrig er administrative utgifter samlet på oppvekstdirektørens stab i sektor 7.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
1 385
-353
Budsjett
2015
1 142
-250
1 032
892
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
1 000
-250
1 000
-250
1 000
-250
1 000
-250
750
750
750
750
Endringene i budsjettrammen er på -0,142 mill. kr og skyldes i hovedsak følgende:


Lønns- og prisvekst
Overføring av PC-avgift til organisasjonssektoren
2.7.2 Barnehagetilbud og barnehagelokaler, skyss
Tjeneste 20* omfatter ordinære barnehagetilbud i kommunale og private barnehager/familiebarnehager. Oppvekstsektoren har driftsansvar for kommunale barnehager, og finansieringsansvar for
private barnehager/familiebarnehager i henhold til forskrift om likeverdig behandling. Sektoren har
også et godkjennings-, veilednings- og tilsynsansvar for alle barnehager i kommunen.
67
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
705 919
-82 240
Budsjett
2015
704 442
-59 088
623 679
645 354
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
739 048
-73 100
741 924
-73 100
741 731
-73 100
741 546
-73 100
665 948
668 824
668 631
668 446
Endringene i budsjettrammen er på 16,878 mill. kr og skyldes i hovedsak følgende:





Demografi, trekk for lavere barnetall
Fleksibelt opptak
Økt finansieringsplikt private barnehager
Inntektsgradering og gratis kjernetid
Utgifter til kommunal kontantstøtte føres på egen tjeneste etter Kostra-reglementet, da ordningen er
definert utenfor kommunalt ansvarsområde. Inntektene forventes å bli redusert som følge av bedre
moderasjonsordninger. Økte utgifter skyldes blant annet økt finansiering for private barnehager, økte
utgifter til fleksibelt opptak og kompensasjon for lønn- og prisstigning.
2.7.3 Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, spesialpedagogisk hjelp og tilbud for
minoritetsspråklige barn
Pedagogisk støtteenhet for barnehager forvalter, iverksetter og organiserer spesialpedagogiske tiltak
etter opplæringsloven § 5.7 og tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne, barnehageloven §
13. Søknader etter opplæringslovens § 5-7 er basert på sakkyndige vurderinger fra Pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT), og tiltak tildeles i form av enkeltvedtak. I tillegg fattes det vedtak knyttet til
søknader etter barnehageloven § 13, der barnehagene styrkes med ekstraressurser for å ivareta barn
med alvorlige medisinske tilstander (liv og helse). Kommunen har refusjonsutgifter for barn med
vedtak, som er fosterhjemsplassert i andre kommuner. Det ytes også støtte til barn som har rett til
skyss i henhold til opplæringsloven § 5.7 og 7.6.
Forvaltning og drift av tilbudet til minoritetsspråklige barn ivaretas av Kongsgård barnehagesenter.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
41 856
-5 258
Budsjett
2015
40 671
-2 350
36 598
38 321
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
42 703
-2 800
42 703
-2 800
42 703
-2 800
42 703
-2 800
39 903
39 903
39 903
39 903
Endringene i budsjettrammen er på 1,582 mill. kr og skyldes i hovedsak følgende:


Styrking av tjenesten
Spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5.7 og tilskudd til tiltak for barn med nedsatt
funksjonsevne, barnehageloven § 13
Det er innarbeidet en rammeøkning på 1 mill. kr fra 2015, og ytterligere 0,5 mill. kr fra 2016. Tjenesten
har hatt utfordringer med å tilpasse driftsnivået til budsjettrammene. Det er utfordrende å sikre
forsvarlig drift for barn i barnehage som krever assistanse og tilsyn på grunn av alvorlig medisinske
tilstander. Dette gjelder barn med alvorlig epilepsi, barn med alvorlige allergier, diabetes, alvorlig
spiseproblematikk, omfattende hjerteproblematikk og ulike krefttyper.
68
Tilbud for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i barnehage
Tiltak for minoritetsspråklige barn tildeles den enkelte barnehage, etter søknad, i form av
støttepedagog i norsk og/eller tospråklig assistent. Tospråklige assistenter arbeider med
språkstimulering på morsmål, med å hjelpe barn til å forstå og bli forstått, hjelpe foreldre til å opprette
og få kontakt med barnehagen og være en brobygger mellom hjem og barnehage. Støttepedagoger i
norsk er barnehagelærere som arbeider med språkstimulering på norsk. Sentralt i tiltakene er også
veiledning og oppfølging av den enkelte barnehage med vekt på læringsmiljøet.
2.8 Barn- og familietjenester
Barne- og familietjenesten, ansvar 26000, består av virksomhetsadministrasjon, barneverntjenesten,
tre Familiens hus (svangerskaps- og barseltjenester, helsestasjon og skolehelsetjeneste,
barnefysioterapi og familiesentre) og bosetting av enslige mindreårige flyktninger (5 bofellesskap, EM
aktivitetshus med klubb og oppfølgingsteam). Barne- og familietjenesten har rundt 250 årsverk.
RESSURSBRUK BARN- OG FAMILIETJENESTEN TOTALT
I 2016-kroner
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Virksomhets adm
Barnevern
Enslige
mindreårige
Familiens hus
Sum
Regnskap
2014
15 267
116 183
Budsjett
2015
15 193
123 286
3 105
37 729
172 284
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
14 348
129 643
14 147
129 475
14 137
129 139
14 119
128 819
6 590
42 799
12 531
49 714
12 364
49 714
11 530
49 714
10 460
49 714
187 868
206 236
205 700
204 520
203 112
BRUTTO OG NETTOUTGIFTER I HANDLINGSPROGRAMPERIODEN
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
256 811
-84 527
Budsjett
2015
251 538
-63 670
172 284
187 868
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
266 449
-60 213
268 013
-62 313
266 833
-62 313
265 425
-62 313
206 236
205 700
204 520
203 112
Driftsbudsjett til Barn- og familietjenesten er økt med 12,57 mill. kr fra 2015 til 2016, i tillegg til lønnsog prisstigning på 5,80 mill. kr.
Endringene i budsjettrammene fra 2015 til 2016 skyldes:













Lønn- og prisjusteringer (5,80 mill. kr)
Styrking jordmortjenesten (1,50 mill. kr)
Enslige mindreårige asylsøkere (1,91 mill. kr)
Kompensasjon for fridager etter helligdagsturnus «F3 dager (-0,17 mill. kr)
Nullstilling av tilskudd til samlivskurs (-0,15 mill. kr)
Tur til «hjertelyst» i 2015 (-0,07 mill. kr)
Styrking av skolehelsetjenesten komm.prp. 2016 (3,00 mill. kr)
Justering av energiutgifter (0,17 mill. kr)
Drift av fagsystemet Familia, overført fra HS (0,25 mill. kr)
EM aktivitetshus / klubb – ordinær drift (1,50 mill. kr)
Nytt Knutepunktbarnevern (-0,46 mill. kr)
Integreringstilskudd (5,09 mill. kr)
Overføring av 80% stilling fra Barneverntjenesten til Dokumentsenteret (-0,46 mill. kr)
69
2.8.1 Virksomhetsadministrasjon
Tjenesten består av administrasjon/stab, tilskudd ideelle organisasjoner, leieutgifter Aquarama bygg /
husleie (dekker også HS sektorens husleie).
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
16 754
-1 487
Budsjett
2015
15 223
-30
15 267
15 193
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
14 348
0
14 147
0
14 147
0
14 119
0
14 348
14 147
14 137
14 119
Endringene i budsjettrammene fra 2015 til 2016 er på -0,845 mill. kr og skyldes:



Lønns- og prisjustering
Overføring av stilling til økonomienheten
Lønn barnevernleder er overført fra virksomhetsadministrasjon til barnevern
2.8.2 Barnevern
Barneverntjenesten har ansvar for individuelle tiltak for barn og unge fra 0 til 18 år. Barn under omsorg
fra barnevernet har rett på oppfølging frem til de er 23 år Barneverntjenestens hovedoppgaver er å
ivareta barn og unge som utsettes for omfattende og alvorlig omsorgssvikt fra sine foreldre, samt
iverksette tiltak for ungdom med store atferdsproblemer. Barneverntjenesten drifter interkommunal
barnevernvakt for kommunene i Knutepunkt Sørlandet, Grimstad kommune og Barnevern Sør
(Mandalsregionen). Tjenesten har også ansvar for Nasjonal alarmtelefon (116 111) på oppdrag fra
Barne- og likestillingsdepartementet.
Fra 1.1.2016 etableres Barneverntjenesten for Kristiansandregionen. Dette er en interkommunal
barneverntjeneste for kommunene Søgne, Songdalen, Kristiansand, Lillesand og Birkenes, med
Kristiansand som vertskommune. Det er ikke lagt inn overføring av midler fra Søgne, Songdalen,
Lillesand og Birkenes i forbindelse med drift av interkommunal barneverntjenesten. En vil komme
tilbake med oppjusterte tall og prognoser i 1. tertialrapport 2016.
Kommunene som inngår i Barneverntjenesten for Kristiansandregionen har søkt Barne- likestillingsog inkluderingsdepartementet om å bli forsøkskommune for utprøving av ny ansvars- og
oppgavefordeling mellom statlig og kommunalt barnevern. Forsøksordningen iverksettes fra april 2016
for forsøkskommunene.
RESSURSBRUK
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
147 639
-31 456
Budsjett
2015
145 443
-22 157
116 183
123 286
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
149 073
-19 430
148 905
-19 430
148 569
-19 430
148 249
-19 430
129 643
129 475
129 139
128 819
Endringene i budsjettrammene fra 2015 til 2016 er på 6,357 mill. kr og skyldes:




HP 2019
Fordeling av integreringstilskuddet
Lønn barnevernleder er overført fra virksomhetsadministrasjon til barnevern
Overføring av 80% stilling til Dokumentsenteret
70
Utfordringer for tjenesten
Det skjer en nedbygging av statlig barnevern (Bufetat) og en oppgaveoverføring til kommunalt
barnevern som ikke er kompensert fullt ut. Bl.a. har det skjedd en betydelig økning i den kommunale
egenandelen ved bruk av statlige barneverninstitusjoner. På tross av dette hadde barnevernet et
mindreforbuk på 0,9 mill. kr. i 2014. Kostnadene per barn per mnd. er økt fra 37.000 kr. 2013 til 65.000
kr i 2015. Den økte egendelen har ikke vært kompensert fullt ut, noe som har medført betydelige
utfordringer for tjenesten.
Endring i praksis som følge av kompetanseheving og nasjonale føringer knyttet til samtale med barn
og unge medfører mer tidsbruk i hver enkel sak og utfordringer for kapasiteten.
Prioriteringer
Nedbygging av statlig barnevern (Bufetat) og oppgaveoverføring til kommunalt barnevern følges opp
ved bl.a. å redusere bruken av statlige barneverntiltak, utvikle nye kommunale barneverntiltak og
forsterke oppfølgingen av barn som er plassert i fosterhjem. Det bør være et felles ansvar for alle
innbyggerne i kommunen å bidra til at flest mulig barn som har behov for fosterhjem kan få dette i
Kristiansand kommune. Aktuelle tiltak under utvikling er:




Etablering av interkommunal barneverntjeneste – Barneverntjenesten for
Kristiansandregionen.
Videreutvikle en egen tiltaksavdeling for å håndtere omfattende hjelpetiltak.
Samlokalisering av deler av barneverntjenesten med helsestasjonene i Familiens hus på
Strømme senter, Aquarama og i Vågsbygd for å styrke tverrfaglig forebyggende innsats.
Ytterligere prioritering av fosterhjemsoppfølging.
2.8.3 Tjenester til enslige mindreårige
Tjenesten omfatter 5 bofellesskap i tillegg til EM aktivitetshus. Tjenesten tilrettelegger for enslige
mindreårige flyktninger. Det har vært bosatt 10 enslige mindreårige flyktninger per år i Kristiansand
kommune de siste årene. Fra og med 2015 er dette økt til 20 per år. Alle enslige mindreårige bosettes
etter vedtak fra barneverntjenesten
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
48 620
-45 515
Budsjett
2015
43 677
-37 087
3 105
6 590
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
51 314
-38 783
51 147
-38 783
50 313
-38 783
49 243
-38 783
12 531
12 364
11 530
10 460



Vedtatt økt bosetting av enslige mindreårige flyktninger
Videreføring av prosjekt EM aktivitetshus / klubb som ordinær drift.
De enslige mindreårige flyktningene som bosettes har ulik bakgrunn og ulike behov. Selv om mange
er ressurssterke og klarer seg godt på skole og i arbeidsliv, bosetter vi også enslige mindreårige med
betydelige helseutfordringer og store hjelpebehov. Dette utfordrer tjenesten på å utvikle mer
differensierte og individuelt tilpassede tiltak. Det vil være nødvendig utvikle og omdisponere bruken av
bofellesskapene i løpet av perioden. Tjenesten har over tid hatt et meget høyt sykefravær.
71
Prioriteringer
 Målrettet innsats for å redusere sykefravær.
 Utvikle bosettingsarbeidet mot mer differensierte og individuelt tilpassede tiltak i samarbeid
med barneverntjenesten.
 Tilpasse antall og type bofellesskap i tråd med endrede forutsetninger.
2.8.4 Familiens hus
Tjenesten omfatter Familiens hus – stab, Familiens hus øst, Familiens hus sentrum og Familiens hus
vest. Hvert familiens hus omfatter helsestasjon, jordmortjeneste, familietjenester og barnefysioterapi. I
tillegg har vest et åpent barnehagetilbud.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
43 798
-6 069
Budsjett
2015
47 195
-4 396
37 729
42 799
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
53 714
-4 000
53 714
-4 000
53 714
-4 000
53 714
-4 000
49 714
49 714
49 714
49 714



Lønns- og prisøkning
Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Styrking av jordmortjenesten
Samhandlingsreformen, delavtale 8 (Jordmortjenesten) og nye statlige retningslinjer for
jordmortjenesten medfører økt press på jordmortjenesten. Statlig styrking av helsestasjons- og
skolehelsetjenesten i 2014 og 2015 har medført at helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten i
ungdomsskolen har en dekningsgrad som er i tråd med nasjonale normtall. Vi har fortsatt en betydelig
underdekning av skolehelsetjenesten i barneskolen.
Barnefysioterapeutene opplever en betydelig økning i etterspørselen fra foreldre, barnehager og
skoler når det gjelder behandling og tilrettelegging for en økende andel til dels svært
funksjonshemmede barn.
Utfordringene knyttet til barn og unges psykiske helse er dokumentert bl.a. gjennom «Ungdata»
undersøkelsen våren 2014. Det er økende forventninger fra spesialisthelsetjenesten, Barne- og
ungdomspsykiatrien, på at kommunen skal overta flere behandlingsoppgaver.
Prioriteringer
 Styrking av jordmortjenestene med to stillinger.
 Styrking av helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten i barneskolen i tråd med økte
statlige overføringer
 Tjenesten vi delta aktivt i arbeidet i folkehelseforum med særlig fokus på barn og unges
psykiske helse.
Samlokalisering av deler av barneverntjenesten med helsestasjonene i Familiens hus på Strømme
senter, Aquarama og i Vågsbygd for å styrke tverrfaglig forebyggende innsats.
72
2.9 Skoletjenestene
Rammeendringene i skole fra 2015 til 2016 er hovedsakelig relatert til prisjustering, reduksjon knyttet
til innsparingstiltak, elevtallsendring/demografi, endringer sats Statens Pensjonskasse (SPK),
midlertidige løsninger og integreringstilskudd.
Vi viser for øvrig til kommentarer under den enkelte tjeneste/virksomhetsområde.
RESSURSBRUK SKOLETJENESTEN TOTALT
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Grunnskolevirksomhet
Sentrale poster
PP-Tjenesten
Pedagogisk
senter
Skolefritidsordningen
Kristiansand
voksenopplæring
Sum
Regnskap
2014
Budsjett
2015
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
845 164
20 829
7 074
813 940
21 821
4 922
850 957
22 330
6 904
873 470
22 030
6 904
884 761
22 030
6 904
895 794
22 030
6 904
35 941
44 485
49 456
49 456
49 456
49 456
10 784
14 093
14 319
14 319
14 319
14 319
46 698
55 680
62 796
62 164
60 902
59 695
966 489
954 941
1 006 762
1 028 343
1 038 372
1 048 198
BRUTTO OG NETTOUTGIFTER I HANDLINGSPROGRAMPERIODEN:
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
1 187 235
-220 746
Budsjett
2015
1 054 951
-100 010
966 489
954 941
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
1 106 433
-99 671
1 128 014
-99 671
1 138 043
-99 671
1 147 869
-99 671
1 006 762
1 028 343
1 038 372
1 048 198
Driftsbudsjett til Skoletjenesten er økt med 23,79 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til lønns- og
Samlet sett (netto) er driftsbudsjettet økt med 51,82 mill. kr fra 2015 til 2016 og skyldes:












Lønns- og prisjusteringer (28,03 mill. kr)
Redusert sats Statens Pensjonskasse SPK fra 11,55% til 11,15% ( -2,56 mill. kr)
Justeringer demografi/elevtallsendring (14,44 mill. kr)
Korrigeringer midlertidige løsninger (3,05 mill. kr)
Ny naturfagstime 5-7 trinn gitt i statsbudsjettet 2016 (1,28 mill. kr)
Innsparingskrav (-2,50 mill. kr)
Integreringstilskudd (9,61 mill. kr)
Multiskrivere, andel finansiering av miljøfyrtårn (-0,16 mill. kr)
Leie av idrettshaller (0,36 mill. kr)
Rajshahi aksjonen 2015, Chattetjeneste Blå kors, endringer energikostnader (-0,37 mill. kr)
Barn- og unges representant (0,4 mill. kr)
Natteravntjenesten (0,24 mill. kr)
73
De økonomiske endringene videre i handlingsprogramperioden skyldes hovedsakelig:





Elevtallsendringer/demografi
Integreringstilskudd
Midlertidige løsninger
Innsparingskrav
Økte leiekostnader Kongsgård skolesenter
2.9.1 Grunnskole
Tjenesten omfatter:
 36 grunnskoler (inkl. Mottaksskolen og Internasjonal skole)
 Morsmålsundervisning
 Leirskole
 Svømmeundervisning
 Alternative skoletilbud
Som grunnskoletjeneste regnes drift av grunnskolene, Internasjonal skole (som formelt eies av egen
stiftelse driftet av kommunen), leirskole, Mottaksskolen, tospråklig fagopplæring,
svømmeundervisningen, Hørselsavdelingen, Grunnskolens pedagogiske støtteenhet og sentrale
grunnskolerelaterte avsetninger til fordeling i året.
SATSINGSOMRÅDER
Jf. innledning sektorkapittel, prioriteringer og felles periodemål
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
951 624
-106 460
845 164
Budsjett
2015
841 282
-27 342
813 940
HP 2016
876 763
-25 806
850 957
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
899 276
-25 806
873 470
910 567
-25 806
884 761
HP 2019
921 600
-25 806
895 794
Oppstillingen viser samlede budsjetterte utgifter knyttet til grunnskoleundervisning, herunder
spesialundervisning og undervisning for minoritetsspråklige elever. Tallene inkluderer midler til lønn og
drift. En framstilling bestående av tjenestekodene 202 grunnskoletjeneste, 222 skolelokaler er valgt for
å gi et mer fullstendig bilde av budsjettet til grunnskolevirksomheten.
Netto endring fra 2014 til 2015 er på 37,017 mill. kr og skyldes:







Demografi/elevtallsendring
Ny naturfagstime 5-7 trinn
Andel redusert sats Statens Pensjonskasse SPK
Endringer i midlertidige løsninger
Andel innsparingskrav
Diverse mindre justeringer knyttet til bl.a. Chattetjeneste, Rajshahi, leie av idrettshaller
2.9.2 Pedagogisk Psykologisk tjeneste (PPT)
PPT er egen resultatenhet. Tjenesten er lovpålagt og er gitt sitt mandat i Opplæringsloven.
PPT er sakkyndig instans og utarbeider sakkyndig vurdering der loven krever det, f.eks. for å vurdere
behov og rett til spesialpedagogisk hjelp for barn under skolealder og behov og rett på
spesialundervisning for barn/elever i grunnskolen og voksne i opplæring innenfor grunnskolens
område, fremskutt/utsatt skolestart, fritak for opplæringsplikten, alternativ og supplerende
kommunikasjon, ASK, og tegnspråk. PPT skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og
organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov.
74
De fleste pedagogisk – psykologiske rådgiverne ved PPT i Kristiansand bidrar med 10 %, - 20 % tid
inn i FLiK, til sammen for tjenesten utgjør dette 230 %.
PPT har som mål å imøtekomme forventninger i nasjonale og lokale styringsdokument om «tidlig
innsats», være «tettere på» skolene og at PPT skal arbeide ut ifra et forebyggingsperspektiv.
Derfor tilbyr PPT barnehagene og skolene et «lavterskeltilbud» der skolene har mulighet til å drøfte
saker med PPT. Dette er en endring av arbeidsprofilen til PPT. Hensikten er å løse den pedagogiske
utfordringen på lavest mulig nivå med minst byråkrati. PPT har ikke mulighet til å operere med
ventelister.
Utfordringer
 Utarbeide sakkyndige vurderinger innen 3 måneder
 Oppfylle forpliktelsen til FLiK-ressurslevering tilsvarende 2,3 stilling og imøtekomme behovet
hos barnehager og skoler for veiledning i FLiK innenfor gitte rammer
 Opprettholde PPT som en høykompetent kunnskapsbedrift
 Prioritere (sette av tilstrekkelig tid til) lavterskeldrøftinger med skolene
Prioritering av oppgaver
 Akuttsaker
 Systematisk systemarbeid som en del av PPT’s lavterskeltilbud til skolene
 Utarbeidelse av sakkyndige vurderinger for å vurdere barnets/elevens juridiske rett på
spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning
 PPT bidrar gjennom FLiK til kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling rettet mot et
inkluderende læringsmiljø i skolen og barnehagen

«Lavterskeltilbud» der barnehagene og skolene har mulighet til å drøfte saker med PPT
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Inntekter
Regnskap
2014
21 824
-995
20 829
Budsjett
2015
21 821
0
21 821
HP 2016
22 330
0
22 330
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
22 030
0
22 030
22 030
0
22 030
HP 2019
22 030
0
22 030
Endringen i rammen fra 2015 til 2016 er på 0,509 mill. kr og skyldes:


Fra 2017 er tjenesten redusert med 300 000 kr da midlertidig styrking opphører (jf. innsparingstiltak).
2.9.3 Pedagogisk senter
Pedagogisk senter er en støttetjeneste i oppvekstsektoren med pedagogisk utviklingsarbeid som
hovedoppgave. Oppdragene for senteret og veilederne følger nasjonale og lokale prioriteringer.
Pedagogisk senter bidrar for å omsette skriftlige og vedtatte planer og retningslinjer for pedagogisk
utviklingsarbeid til ny praksis i sektorens enheter, primært skoler. Kompetansemålene i
Kunnskapsløftet setter retning for innsatsen. Ansatte deltar i ulike interne ordninger i sektoren som
veiledere for FLiK, sektorens team for kvalitetsutvikling, og en rekke andre satsingsområder. Etter
samlokalisering med Oppvekstdirektørens stab i Rådhuskvartalet, er det hentet ut betydelige synergier
knyttet til tettere samarbeid.
Utfordringer:
 Oppnå sammenhengende læringsløp 0-18 år
 Tydelig sammenheng og felles retning med FLiK-satsingen som ramme for ulike tiltak knyttet
til faglige og pedagogiske utviklingsprosjektet (eks. fagnettverk, STYRKE)
 Større effekt av innsats – bedre resultater hos elevene
75
Prioriteringer
Pedagogisk senter deltar aktivt i læringsmiljøsatsingen FLiK og kopler det til øvrig arbeid innen
grunnleggende ferdigheter, vurdering for læring og ekstern vurdering.
Ressurser er omdisponert internt slik at seks veiledere inngår i korpset som FLiK-veiledere tilsvarende
120% stilling. Pedagogisk senter har egen avtale som regulerer samarbeidet med de 7
knutepunktkommunene. Eget skolenettverk i knutepunktet følger arbeidet.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
11 406
-4 332
7 074
Budsjett
2015
4 922
0
4 922
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
6 904
0
6 904
6 904
0
6 904
HP 2019
6 904
0
6 904
6 904
0
6 904
Endringen i rammen fra 2015 til 2016 er på 1,982 mill. kr og skyldes:



Oppjustering til reelt lønnsbudsjett
2.9.4 Voksenopplæring
Tjenesten omfatter resultatenheten Kongsgård skolesenter med tjenester til:








voksne innvandrere med rett og plikt til norskopplæring og introduksjonsprogram
voksne innvandrere uten rett til norskopplæring(betalingselever)
voksne asylsøkere – 250 timer norsk
asylsøkere mellom 16-18 år – rett til grunnskoleopplæring
voksne med rett til grunnskoleopplæring
voksne med rett til spesialundervisning
voksne innvandrere som trenger språkopplæring gjennom arbeidstrening
Voksne innvandrere som kombinerer norskopplæring med arbeidspraksis
Voksenopplæringstjenesten er en stor og krevende virksomhet med ustabile rammebetingelser.
Kongsgård skolesenter (KSS) har ansvaret for tjenesten. Hovedfunksjonen er å gi deltakerne
forutsetninger for videre utdanning og arbeid.
Utfordringer
 Romkapasiteten må utvides. Prognosene som foreligger i forhold til antall flyktninger og
asylsøkere kommunen planlegger å ta i mot de kommende årene, tilsier at senteret må
utvides.
 Med en mulig dobling av antall asylplasser i kommunen og opprettelse av et asylmottak for
enslige mindreårige på inntil 35 plasser, vil det bli en utfordring å skaffe kvalifiserte lærere til
norskopplæringa.
 Det er fortsatt mange enslige mindreårige ved senteret som krever mye tilrettelegging, både
faglig og sosialpedagogisk.
 Det er krevende å styre økonomien på senteret fordi inntektsgrunnlaget er uforutsigbart fordi
elevtallet varierer mye gjennom skoleåret og fra år til år. Det har vært spesielt krevende i år
fordi det har vært umulig å lage gode prognoser for per capita tilskuddet.
 KSS har et definert ansvar for å tilby norskopplæring til innvandrere, men har også fått
hovedansvaret for å fylle heldags- og helårsprogrammet utover norskopplæringstilbudet til
deltakere i introduksjonsprogrammet. KSS har også fått overført midler fra
integreringstilskuddet fordi senteret drifter så stor del av programmet. Utfordringen nå og
framover er at introduksjonsplassene ved KSS er fylt opp slik at det er svært vanskelig å tilby
nye deltakere fulltidsprogram.
 Tilsyn fra Fylkesmannen høsten 2014 avdekket at manglende heldags- og helårsprogram ikke
er i samsvar med lovverket. Det er det en stor utfordring å gi et tilbud i skolens ferier.
76

Resultatene for introduksjonsprogrammet i 2014 var ikke gode. Utviklingen på
arbeidsmarkedet lover ikke godt for resultatet i 2015 da mange av deltakerne i
introduksjonsprogrammet har relativt lite formell utdanning og kun er aktuelle til stillinger som
ikke krever fagutdanning. Disse stillingene blir det stadig færre av, og med økt ledighet blir det
økt press på disse jobbene.
Prioriteringer
Hovedsatsingsområder er veiledning, læringsmiljø, etikk og lesing. Disse fire områdene vil legge klare
føringer for hva det skal fokuseres på. I tillegg har tjenesten fokus på følgende områder:






Innføre FLiK og den pedagogiske analysemodellen på alle avdelinger
Øke antall deltakere som gjennomfører norskprøvene og oppnår minst et A2-nivå som resultat
Utvikle bruken av Ipad i undervisningen.
Sterkt fokus på opplæring som kombinerer opplæring på skole og i arbeidspraksis.
Aktiv i forhold til å søke prosjektmidler, spesielt i forhold til IMDI og VOX.
Systematisk hørselsscreening av voksne elever avdekker et økende antall elever med nedsatt
hørsel. Det har derfor vært nødvendig å knytte audiopedagoger til VO.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
80 222
-44 281
35 941
Budsjett
2015
67 283
-22 798
44 485
HP 2016
72 794
-23 338
49 456
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
72 794
-23 338
49 456
72 794
-23 338
49 456
HP 2019
72 794
-23 338
49 456
Endringen i nettorammen fra 2015 til 2016 er på 4,971 mill. kr og skyldes:



Andel redusert Statens Pensjonskasse SPK
Andel integreringstilskudd
2.9.5 Skolefritidsordning (SFO)
Tjenesten omfatter 27 skolefritidsordninger som organisatorisk ligger under grunnskoleresultatenhetene. Det er fritidsordning på alle barneskoler. I tillegg har Krossen og Hellemyr skoler
spesialavdelinger for elever med bevegelses-, kommunikasjons- og lærevansker. Dette tilbudet gjelder
også for elever fra 5.–10. trinn. Skolene kan tilby plass til alle som søker. Skoleåret 2014-15 hadde
2.378 elever plass i SFO. Det er 77 % av førsteklassingene og 55 % av hele småskoletrinnet.
Tidligere brukerundersøkelser blant foreldre viser høy tilfredshet (4,6 på skala til 6 i 2012). 77 % av de
ansatte er fagutdannet. Alle SFO-ledere har lærerutdanning. Men foreldrebetalingen er høy, og den er
ikke inntektsgradert.
SFO i kommunen har vært gjenstand for en større gjennomgang og vurdering med vedtak i
oppvekststyret i 2014. Hovedkonklusjonen var at SFO i hovedsak drives bra, men tilbudet kan bli
bedre og mer effektivt med bedre integrering av SFO i skolens virksomhet.
Den høye foreldrebetalingen, uten inntekstsgradering, kan bidra til å ekskludere barn fra SFO.
Utfordringer:
 Høy foreldrebetaling uten inntektsgradering.
 For svak integrering av SFO i skolens virksomhet.
Prioriteringer:
 Bedre integrering av SFO i skolens virksomhet. SFO deltar i FLiK-satsingen og bidrar til å
skape et helhetlig og inkluderende læringsmiljø.
 Legge til rette for lek og skapende barnestyrte uteaktiviteter.
 Forbedre kommunikasjon med foreldre.
77
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Regnskap
2014
66 962
-56 178
10 784
Brutto
Inntekter
Netto
Budsjett
2015
60 125
-46 032
14 093
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
61 502
-47 183
14 319
61 502
-47 183
14 319
61 502
-47 183
14 319
HP 2019
61 502
-47 183
14 319
Endringen i nettorammen fra 2013 til 2014 er på 0,23 mill. kr og skyldes:


Andel innsparingskrav
Satsene for 2016 er foreslått justert med kommunal deflator på 2,5 %. På grunn av at deflator i
Statsbudsjettet er på 2,7%, innebærer justeringen en reell nedgang i betalingssatsen på 0,2%.
Oversikten under viser foreldrebetalingssatser i SFO for hel plass gjeldende for 2015 i ASSS-kommunene.
Fredrikstad
Bærum
Drammen
Kristiansand
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
Kr. 2 555
Kr. 2 314
Kr. 2 830
Kr. 2 915
Kr. 2 749
Kr. 2 780
Kr. 2 380
+ kost
Kr. 2 690
2.9.6 Sentrale ansvar
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
55 197
-8 499
46 698
Budsjett
2015
59 518
-3 838
55 680
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
66 140
-3 344
62 796
65 508
-3 344
62 164
64 246
-3 344
60 902
HP 2019
63 039
-3 344
59 695
De sentrale ansvarene inkluderer:
Tall i 1000-kr
Sentrale poster 2016
Oppvekstdirektørens sentrale administrasjon
Skoleskyss
Særskilte tiltak/spesialundervisning (herunder private
skoler) og avsetning til tospråklig fagopplæring
IT i grunnskolen, politisk virksomhet, fagforeningsvirksomhet, personaltiltak, ekstraordinære tiltak, AVsentralen, skole- og arbeidsliv, postdistribusjon m.m.
Brutto
17 022
11 736
Inntekt
-75
0
Netto
16 947
11 736
12 978
-1 600
11 378
24 404
-1 669
22 735
66 140
-3 344
62 796
Sum sentrale poster 2016
Differansen mellom sentrale ansvar i 2015 og 2016 er på 7,116 mill. kr og skyldes:





Lønns- og prisjusteringer
Rammeøkning knyttet til Natteravntjenesten
Rammeøkning Barn og unges representant
Sentral avsetning integreringstilskudd for senere fordeling
Diverse mindre justeringer/korrigeringer
78
2.10 Betalingssatser
Forslag til betalingssatser fremkommer i vedlegg til handlingsprogrammet.
Barnehage:
Betalingssatsene er fastsatt i samsvar med statens fastsatte makspris og reguleres i Statsbudsjettet.
Søskenmoderasjonen følger satser i forskrift om foreldrebetaling. Kostpenger kommer i tillegg til
betalingssatsene, og er basert på selvkost i kommunale barnehager i tråd med forskrift om
foreldrebetaling.
I Statsbudsjettet er det foreslått å øke maksprisen til 2.655 kr pr måned for et heldagstilbud gjeldende
fra 1. januar 2016.
Det er innført ny inntektsgraderingsordning 1. mai 2015, der familier med årsinntekt under 473.000 kr
kan søke om redusert foreldrebetaling. Ingen med inntekt under 473.000 kr skal betale mer enn 6% av
sin årsinntekt. Fra 1. august 2015 ble det også innført 20 timers gratis kjernetid for 4- og 5-åringer som
bor i husholdninger med lavere årsinntekt enn 405.000 kr.
I tillegg er det fra tidligere gratis foreldrebetaling for timer med vedtak etter Opplæringsloven.
Skole/SFO:
Dagens satser for skolefritidsordningen (SFO) gis et påslag for lønns- og prisvekst på 2,5%. Dette
innebærer en reell nedgang i satsene på 0,2% på grunn av at Statsbudsjettet forutsetter lønns- og
prisvekst på 2,7%.
Satsene for utleie av lokaler er foreslått videreført justert med lønns- og prisvekst på 2,5 %.
Tall i 1000 kr
EDB-undervisning/
barnehage
Uteområder skole/
barnehage
Strakstiltak
Investeringsprosjekt
Kristiansand Eiendom
Barnehage*
Investeringsprosjekt
Skole*
SUM
Prosjekt
kostnad
Løpende
HP 2016
2015-2018
Sum Inntekt
16 000
0
I løpende kroner
HP 2017 HP 2018
HP 2019
4 000
4 000
4 000
4 000
Løpende
4 000
0
1 000
1 000
1 000
1 000
Løpende
4 000
0
1 000
1 000
1 000
1 000
2 500
0
750
750
500
500
471 933
0
110 332
36 527 214 347
110 727
498 433
0
117 082
43 277 220 847
117 227
Prosjekt 4700015, EDB undervisning er en løpende bevilgning som benyttes til å bygge ut og
vedlikeholde infrastruktur og til fordeling til skolene for utskiftning/anskaffelse av EDB-utstyr.
Bevilgningen benyttes også mot barnehage i et begrenset omfang. IT-feltet vil være i stadig utvikling.
Derfor har oppvekstsektoren nettopp utarbeidet ny IT-strategi som både gjelder barnehage og skole.
Strategien peker fremtidsrettede løsninger som ivaretar de pedagogiske behovene og mulighetene.
Investeringsmidlene støtter opp om prioriteringene i strategien.
Prosjekt 4700003, utendørsarbeider ved skolene er en løpende bevilgning som i kombinasjon med
spillemidler og egeninnsats brukes til å utvikle selvaktiviserende lekemiljø ved skolene. Dette skjer
etter en samlet plan/prioritering. En mindre andel av bevilgningen kan også brukes mot barnehage. De
79
dårligste barnehagene prioriteres først. Arbeidet står sentralt i sektorens satsing på folkehelse. Det er
imidlertid en utfordring at det ikke er avsatt midler til reparasjon og vedlikehold av utomhusanleggene.
Prosjekt 4700018, Strakstiltak er en løpende bevilgning til å dekke kostnader med nødvendig
tilrettelegging på skoler ihht. lovbestemte krav som ikke ligger under Kristiansand Eiendoms ansvar. I
hovedsak gjelder dette bygningsmessige tilpasninger som må gjøres når en elev med spesielle behov
(oftest hørsel, rullestol) begynner på en skole. Bevilgningen er ikke tilstrekkelig til å løse mer
omfattende behov.
*Investeringsprosjekt under Kristiansand Eiendom:
Ferdigstillelse
Fagerholt utvidelse
Barnetrinn Torridal
Grim skole, gjenstående
rerehabilitering
Søppelboder barnehage
Justvik OPS
Holte utvidelse
Mosby Oppvekstsenter,
Karuss inneklima
Kringsjå skole
Strukturutredning Midtre Vågsbygd
Mars 2016
August 2016
I løpet av 2016
2016-2019
Årsskiftet 2017/18
August 2019
Desember 2020
2017
August 2021
2017
OPPVEKST - SKOLE
Prosjekt 9010040, Fagerholt, utvidelse
Bystyret vedtok byggeprosjektet i forbindelse med behandlingen av HP 2013-16.
Entreprisen omfattet riving av eksisterende bygningsmasse og bygging av ny barneskole for ca 500
elever med gymsal. Bygget oppføres som et passivhus. Ca 5000m² BTA nytt skolebygg og ca 450m² BTA
gymsal. BRG Entreprenør AS som fikk tilbudet startet arbeidene sommeren 2014. I byggeperioden drives
skolen i midlertidige løsninger i tilknytning til anleggsområdet. Entreprenøren ligger foran fremdriftsplanen
og det er derfor avtalt å ta bygget i bruk i mars 2016. Utomhusarbeidene fullføres i september.
Prosjekt 9141010 Torridal –nybygg
Bystyret vedtok 22.1.2014 å bygge ut Torridal skole (barnetrinnet) etter å ha vurdert en rekke
utbyggingsalternativ. Gymsalen beholdes, men klimaskallet oppgraderes. Opparbeidelse av skoletomt på
8500 kvm. Utbyggingen skulle også tilrettelegge for en eventuell fremtidig utvidelse. Torridalsstova og gult
bygg blir stående uten å gjøre noen tiltak. Eventuell fremtidig bruk, avhending eller riving av de to
bevaringsverdige byggene, ble vedtatt at skulle vurderes på egnet tidspunkt. Byggearbeidene startet sent
høsten 2014, ferdigstillelse til sommeren 2016. I byggeperioden benytter skolen de bevaringsverdige
byggene og det er satt opp brakkemoduler for de minste elevene på østsiden av veien, mens mellomtrinnet
har tilhold i nærheten av ungdomstrinnet.
Prosjekt 9265030 Inneklima Karuss
Arbeidstilsynets tilsyn i 2013 med Kristiansand kommune og enkelte skoler, deriblant Karuss, førte til
flere pålegg. Det mest kostnadskrevende tiltaket er knyttet til inneklimaproblemer på Karuss skole. Det
gjelder særlig tre forhold: Ventilasjon, solavskjerming og fukt. Det er utarbeidet en tilstandsrapport på
bakgrunn av påleggene knyttet til Karuss. Rapporten anbefaler at skolens naturlige ventilasjon
erstattes av balansert ventilasjon. Solavskjermingstiltakene og noen bygningsmessige tiltak ellers ble
utført i 2014. Ny balansert ventilasjon ville tidligst kunne installeres i løpet av 2016 på grunn av
planlegging, anbud osv. Tiltakene foreslås utført i 2016 og 2017 i tråd med forrige HP.
80
Grim skole
Da Grim skole ble rehabilitert i 2010 ble det lagt planer for, og delvis tatt inn i bevilgning, en
opprustning av lokalene til tannklinikken (underetasjen på personalfløyen). Tiltakene var forutsatt utført
når tannklinikken flyttet ut i 2012. Utflyttingen skjedde imidlertid ikke før i 2014. I forbindelse med
sluttregnskapet den gangen, ble deler av overskuddet ført tilbake til bykassa. Det er fornuftig å fullføre
rehabiliteringen slik at skolen fremstår helhetlig.
Sektoren trenger for øvrig arealene til Grim skole. Elevtallet ved skolen forventes å øke med ca. 50 i
tiårsperioden. I tillegg har Grim skole et alternativt skoleopplegg på Gartnerløkka. Dette bygget må
trolig rives på grunn av vei og det tiltenkes et annet formål. De alternative oppleggene kan med fordel
integreres tettere i skolen, ved bruk av deler av denne fløyen. Fløyen foreslås derfor opprustet i 2016
til samme standard som resten av skolen.
Prosjekt 9215030 Holte skole utvidelse
I dag har skolen ca 305 elever. Kapasitetsproblemene løses i ved hjelp av to store brakkemoduler som
har midlertidig godkjenning. I forbindelse med godkjenning av forlenget bruk av brakkene, kreves en
forpliktende plan for permanent løsning av plassproblemene. Elevtallsprognosene viser behov for å
utvide Holte skole snarest med tre trinnfløyer. I tillegg er det nødvendig å utvide kjøkkenfunksjonen og
skolens ventilasjonsanlegg byttes fra «naturlig ventilasjon» til balansert ventilasjon. Skolen har siden
den var ny slitt med inneklimaproblemer. Prognosene viser behov for utvidelse opp til ca. 325 plasser.
Elevtallet kan imidlertid bli noe høyere enn det planlegges for i en periode, men det skyldes «en
bølgestruktur». Prosjektet foreslås gjennomført med ferdigstillelse til skolestart 2019.
Prosjekt Benestad-tomt oppvekst
Kristiansand eiendom har fremforhandlet en avtale mellom Kristiansand kommune og utbygger av
boligområdet på Benestad. Avtalen sikrer kommunen bl.a. arealer til oppvekstsenter. Det tas sikte på
et oppgjør i 2017 forutsatt at utbyggingsavtale er inngått og området er igangsatt med minimum 150
boenheter. Oppvekstsenterets del av kjøpet foreslås finansiert med kr 9 mill. kr i 2017.
Prosjekt 9090010 Justvik skole OPS omregnet
I bystyresak den 12.12.2012 som omhandlet skolestruktur i Justvikområdet, ble det vedtatt å rive
eksisterende skole og bygge ny. Justvik skole ble ved rullering av HP 2014-2017 vedtatt bygget og
driftet bygningsmessig av private aktører – en OPS kontrakt. Ny skole planlegges tatt i bruk i
2017/2018.
Våren 2015 ble det gjennomført en prekvalifiseringsrunde etter at prosjektet hadde vært utlyst i
markedet. BRG Entreprenør AS, Veidekke Entreprenør AS og Kruse Smith AS er prekvalifisert og
leverte i september sine besvarelser basert på konkurransegrunnlaget utarbeidet av kommunen.
Forprosjektering gjennomføres våren 2016 med den av leverandøren som etter forhandlinger har gitt
det beste tilbudet.
Signaler fra Skatt sør antyder at prosjektet kan bli behandlet annerledes enn tidligere praksis i
Skatteetaten. Et «worst-case»-scenario innebærer at avtalen klassifiserer som salg av fast eiendom. I
praksis må da inngående mva legges til kjøpesummen. Beløp i 2018 foreslås derfor økt opp med 28
mill. kr i forhold til avsetning ved forrige rullering. Mva kan kreves tilbake over en 10-års periode etter
justeringsreglene. Tillagt rentekostnader blir prosjektet ca. 5,5 mill. kr dyrere enn som et ordinært
innleieprosjekt. Det forutsettes at hele skolen flytter ut og etablerer midlertidige løsninger i tilknytning til
fotballballbanen før byggestart i 2016. Kirke, grendehus og den nedlagte barnehagen benyttes og
suppleres med brakkemoduler i området. Ferdigstillelse forutsettes ved årsskiftet 2017/2018.
Prosjekt 9090040 Justvik skole – byggherrekostnader OPS
Byggherrekostnadene vedrørende gjennomføring av OPS-prosjektet Justvik skole er skilt ut i et eget
prosjekt. Dette omfatter kostnader til regulering og gjennomføring av selve OPS-konkurransen, og er
det beløpet som bystyret bevilget i driften (4 mill.kr) i HP 2014-17. Byggherrekostnadene må etter
regnskapsforskriftenes føres som investering.
Prosjekt 9140030 Mosby oppvekstsenter
I bystyresak som behandlet Torridal ble det først vedtatt å etablere 1-4 skole på Mosby for elevene
som bor der, sammen med barnehage. Som konsekvens av at valgt alternativ på Torridal, innebærer
det at Mosby beholder mellomtrinnet og vil få skolestruktur som i dag. Mosby barnehage (som er
81
lokalisert annet sted) legges inn sammen med skole, og dagens barnehagebygning kan
selges/avvikles. Det ble i 2013 opprettet barnehageplasser (nå ca 30) i lokalene til skolen. Enheten ble
da definert som oppvekstsenter. Ved årsskiftet 2014/2015 ble også Mosby barnehage organisatorisk
innlemmet i Mosby oppvekstsenter. Skoledelen dimensjoneres for 220 elever, barnehagedelen for 120
barn. I tillegg til skole og barnehage er det vedtatt nærmiljøfunksjoner knyttet til skolen. Det er også
fremmet ønske fra lokalt hold om å opprette frivilligsentral i tilknytning til det nye oppvekstsenteret.
Dette vurderes faglig og fremmes av Helse- og sosialsektoren. Planen var opprinnelig byggestart i
2016, etter at Torridal var ferdig, men ble senere skjøvet til 2019. Ved forrige rullering ble prosjektet
ytterligere utsatt ett år av hensyn til det samlede investeringsnivået i HP-perioden. Ved denne
rulleringen forutsettes prosjektet ferdigstilt i løpet av 2020 (noen måneder senere) også av hensyn til
det samlede investeringsnivået. Prosjektet trenger erverv av tilleggsareal fra privat grunneier.
Kringsjå skole
Kringsjå skole har tidligere år ligget inne i HP med en liten avsetning. Prognoser har vist behov for
utvidelse og skolebygget har stort vedlikeholdsetterslep (dårlig ventilasjonsanlegg) og er svært
uhensiktsmessig i forhold til universell tilgjengelighet og pedagogisk organisering. Imidlertid har ikke
elevtallsveksten kommet som forutsatt og prosjektet har blitt utsatt. Ut fra prognosene nå bør skolen
utvides for vel 50 elever til ca. 280 elever.
Kapasiteten i området Ytre Randesund (Dvergsnes og Kringsjå) synes imidlertid tilstrekkelig, men flere
forhold, blant annet at det ikke er lov å flytte elever som har begynt på skolen og at det er et tydelig
geografisk skille ved Fidjekilen, gjør at kapasiteten ikke kan optimaliseres fullt ut. Behovsutredningen
som er laget anbefaler at hele skolen rives på grunn av den bygningsmessige tilstanden. Prosjektet
aktualiserer også idrettshallproblematikken i Randesund. Dersom idrettshall i Randesund lokaliseres i
tilknytning til skolen, vil kostnadene til gymsal kunne regnes som besparelse. Dessuten vil hallen få full
bruk på dagtid fra både Kringsjå og Holte. I behovsutredningen er det lagt til grunn ordinær gymsal.
Det planlegges byggestart i 2019 og ferdigstillelse i 2021.
Tveit idrettshall
Tveit idrettshall planlegges bygget i 2016. Idrettshallen bygges inntil volleyballhallen på Ve skole slik
at garderobeanlegget som er bygget kan betjene begge hallene. Idrettshallen blir en nyttig tilvekst for
skolen.
Midtre Vågsbygd skolestrukturutredning
Det er lagt inn 1 mill.kr til å gjennomføre skolestrukturutredning i Vågsbygdområdet, jamfør beskrivelse
tidligere i dokumentet. Midlene brukes til å foreta tilstandsvurderinger, særlig på Åsane og Fiskå, samt
konsulentstøtte og, dersom behov, dekke kostnader til regulering.
OPPVEKST – BARNEHAGE
Prosjekt 9140030 Mosby oppvekstsenter, barnehage – avsetning
Det vises til kommentarer over, under «prosjekt Mosby avsetning».
Prosjekt Søppelboder i barnehager
De siste årene er det bygd søppelboder ved 13 av byens skoler. Dunkene stod tidligere utendørs i
skolegården og det hendte at de ble påtent og at det oppsto brann i søppeldunkene og noen ganger
med spredning til bygg.
Alle skolene har nå tilfredsstillende løsninger for oppbevaring og håndtering av søppel.
Tre barnehager har også fått nye søppelboder innenfor rammen av det samme prosjektet.
Det foreslås å skaffe de resterende 10 barnehagene tilsvarende ordning for oppbevaring av
brannfarlig avfall. Søppelboder anses som et viktig forebyggende tiltak også i forsikringsmessig
sammenheng. Det foreslås bevilget 2,5 mill. kr fordelt over hele handlingsprogramperioden til bygging
av 10 boder.
82
Status
2014
1
2
Mangfold
Oppnå bedre kjønnsbalanse i barnehagene, SFO og
barneskolen
%-andel menn i barnehager
%-andel menn i SFO
%-andel menn i barneskole
Mål
2016
Mål
2017-19
6,1
17,1
23,1
7
20
27
10
20
35
11,8
6,3
9,5
6,1
8
6
10,1
9
8
Arbeidsmiljø
Redusert sykefravær og økt trivsel
Indikator:

Sykefravær i % av årsverk barnehage

Sykefravær i % av årsverk skole inkludert SFO

Sykefravær SFO

Sykefravær Barn- og Familietjenester
Medarbeidertilfredshet – «Alt i alt, hvor fornøyd er du med
arbeidssituasjonen din» (status er fra 2015)

Barnehage

Skole
Barn- og familietjenester

Barnevern

Helsetjenester

Bofellesskap for enslige mindreårige
4,8
4,8
4,9
4,9
4,5
5,0
4,6
4,7
5,0
4,8
Arbeidskraft
Sektoren har en relativt god tilgang på kvalifisert arbeidskraft innen alle fagfelt. Unntaket er vikarer
gjennom året. Den demografiske utviklingen viser at det kan bli behov for 70-90 nye lærere den neste
10-årsperioden. På grunn av en gunstig alderssammensetning på dagens lærere ventes antallet i seg
selv ikke å bli problematisk. Men på grunn av at kompetanseforskriften stiller nye krav til hvilke trinn
lærerne kan undervise på og krav til fordypning i fagene de underviser i, kan det bli utfordrende å
oppfylle disse kravene.
På ledersiden har det vært liten turnover på barnehage. Om få år vil det imidlertid bli behov for
nyrekruttering som følge av stor naturlig avgang. I SFO vil det bli sett spesielt på deltidsproblematikk.
Mangfold
Andelen menn i kommunale barnehager, i SFO og på barnetrinnet er lav. Spesielt gjelder det
barnehage. Det er et mål å øke andelen, noe også bystyret i forbindelse med fjorårets
budsjettbehandling vedtok skulle vurderes. Mangfold er en kompetanse i seg selv som er viktig i
barnehage og skole. Å øke andelen er komplisert på grunn av de sammensatte årsakene som
kommunen ikke har virkemidler til å løse og at det vil ta lang tid å snu utviklingen. Sektoren vil jobbe
med de mulighetene som ligger i at blant annet gutter på ungdomstrinnet får praksis i barnehage. I
tillegg rettes innsats mot videregående skole og i forbindelse med praksisdager på UIA. På barnehage
innkalles for øvrig menn til intervju dersom de er formelt kvalifisert.
Sektoren har ikke særlig mange ansatte med minoritetsbakgrunn. Utfordringen er knyttet til at gode
norskkunnskaper er en nødvendig forutsetning for den kvaliteten ansatte i barnehage og skole
trenger. Samtidig er mangfoldet en ressurs i seg selv. Ansatte med minoritetsbakgrunn innkalles til
intervju dersom de fyller de formelle kravene til en stilling. Sektoren har fokus og bevissthet på å øke
andelen.
83
Kompetanse
Kristiansand kommune har generelt høy kompetanse med hensyn til godkjente/kvalifiserte lærere og
barnehagelærere og for stillinger i barne- og familietjenestene. I tillegg har mange kompetanse utover
kravet til stillingen. Kommunen har også en høy andel fagarbeidere i forhold til ufaglærte assistenter.
Skoleeier har iht. Opplæringsloven § 13.10 et ansvar for å ha et forsvarlig system for
kompetanseutvikling og faglig oppdatering av lærere. Dette ivaretas blant annet gjennom
fagnettverkene Pedagogisk senter har ansvar for. I tillegg fordeles kompetansemidler til den enkelte
skole. Sektorens største tiltak de neste årene er den kollektivt baserte kompetanseutviklingen i FLiK.
Gjennom prosjektet får alle ansatte i barnehagene og skolene en grundig opplæring i å analysere
utfordringer knyttet til læringsmiljøet, klasseledelse osv. I tillegg gis det veiledning.
Kristiansand kommune følger opp den store nasjonale videreutdanningssatsingen for lærere og ledere
ved å utnytte kvotene fullt ut. Kommunen går inn med egenandeler som sikrer at et stort antall lærere
kan delta. Ordningen ble i Statsbudsjettene for 2014 og 2015 vesentlig bedret i forhold til tidligere år.
Andre kompetansetiltak:





Kompetanseprogram gjennom Pedagogisk senter.
Strategisk kompetanseplan i barnehage (SKUP).
Kompetansemidler (1,5 mill. kr) fordeles årlig til skolene innenfor rammen
Kompetansemidler til ledere på bydelsnivå
Hver enhets kompetanseplan.
Arbeidsmiljø
Den største arbeidsmiljøutfordringen er fortsatt høyt sykefraværet i barnehage og til dels i
bofellesskapene for enslige mindreårige. Status pr 2. tertial 2015 viser imidlertid en tydelig nedgang i
fraværet, spesielt på barnehage. Årsakene til høyt fravær er sammensatte og kompliserte. Det
arbeides med en rekke målrettede tiltak for å redusere fraværet. Hovedtiltakene vil være å følge
spesielt opp barnehagene som har særlig stort fravær med ressurser fra kommunen og NAV. I tillegg
til å ha særskilt fokus på enkeltarbeidstakere med høyt fravær. Sektoren har en IA-plan som beskriver
tiltak på sektor- og enhetsnivå. I tillegg defineres enkeltenheter som får særskilt oppfølging. IA-planen
ruleres årlig. Når det gjelder fysisk arbeidsmiljø, har oppvekstdirektøren tett og jevnlig dialog med
vernesiden og utfordringer prioriteres å bli løst raskt. Sektoren er oppmerksom på at det er krevende
for skolene som er i en byggefase og har tilhold i midlertidige løsninger.
FLiK prosjektet er et innovativt og stort banebrytende prosjekt som ikke er gjennomført tidligere i
Norge. Den vitenskapsbaserte tilnærmingen, forskningsmessige oppfølging og samarbeid, det store
omfanget og at alle skoler og både private og kommunale barnehager deltar, gjør det til en unik
satsing. Sektoren vi satse på å utvikle spisskompetanse innenfor læringsmiljø ved å opprette offentlig
doktorgradsstipendiat. Forskningsrapportene basert på både kvantitativ og kvalitativ forskning i
Kristiansand, vil gi ny kunnskap som kan anvendes lokalt, nasjonalt ig internasjonalt.
Kommunereformen kan, avhengig av omfang, få stor betydning for oppvekstsektoren. Fra januar 2016
etableres Barneverntjenesten for Kristiansandsregionen. Den nye organisasjonen kan implementeres
direkte inn i en ny kommunemodell. I tillegg er det søkt om å overta statlige barnevensoppgaver, noe
som vil kunne styrke den faglige kvaliteten og kunne bidra til økt bruk av lokalt baserte tiltak.
På barnehagesiden prøves det fra 2016 ut en ny sonemodell med felles ledelse for barnehagene i
Randesund og Tveit. Modellen kan, etter en evaluering være mønster for en mer robust og
distriktsbasert organisering som er egnet i forbindelse med kommunereformen.
Oppvekstsektoren er ellers en stor sektor med mange enheter og svært mange brukere av tjenestene.
Sektoren vil forbedre og videreutvikle systemer og rutiner for å sikre at enhetene følger opp krav i
lovverk og rutiner som gjelder ellers.
84
Status
2014
1
Mål
2017–19
Effektive og brukervennlige tjenester
Indikator:
 Implementering av nytt oppvekstadministrativt system med
svarut-løsninger for barnehageopptak, SFO opptak og
skoleinnskriving
2
Mål
2016
0
1
Indikator:
 %-antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer.
0
100
100
Nr. Periodemål uten indikator
1
Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like godt resultat uavhengig av
brukernes kjønn, etnisitet, religion eller livssyn, funksjonsevne, seksuelle orientering.
Målet ivaretas gjennom sektorens satsing på «inkluderende læringsmiljø».
85
86
HELSE OG SOSIAL
3
HELSE OG SOSIAL
Deltakere fra Jobbhuset
er med å gjøre klar
boliger for flyktninger.
3. HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
Sektorens hovedutfordringer i perioden er i hovedsak knyttet til de mest sentrale utfordringene som
går frem av «Melding om Kristiansand kommune kunnskapsgrunnlag for strategisk utvikling av
fremtidsrettede tjenester på helse- og omsorgsfeltet - Speilmelding 2030» og «Kristiansands
utfordringsbilde 2015».
Utfordringene sektoren har er i hovedsak relatert til:



Endringer av befolkningssammensetningen (demografi)
Endringer i sykdomsbildet og levekårsutfordringer i befolkningen
Endringer i oppgave- og ansvarsfordelingen mellom sykehus og kommune
Endringene i sysselsettingssituasjonen som særlig er knyttet til kraftig nedgang i det oljerelaterte
arbeidsmarkedet, har skapt en situasjon den siste tiden som gir ringvirkninger i hele regionen. Erfaring
viser at det er en sammenheng mellom andel sysselsatte og sosialhjelpsutbetalinger. Det er vanskelig
å vurdere effektene av dette. Det samme gjelder den aktuelle flyktningkrisen i Europa og hvordan
innvandringen til Norge vil utvikle seg i perioden. Situasjonen kan utfordre kommunen både med
hensyn til beredskap, mottaksapparat og tjenesteyting når det gjelder integreringsarbeidet.
Utfordringsbildet utløser behov for:





Omstilling og styrking av omsorgstjenestene relatert til kraftig vekst i den eldste delen av
befolkningen
Styrking av forebyggende og helsefremmende tiltak som kan bidra til å forebygge og utsette
behovet for omfattende omsorgstjenester
Tiltak som kan redusere konsekvensene av økte rekrutteringsutfordringer
Tiltak som kan motvirker konsekvenser av økt arbeidsledighet
Tiltak som bidrar til et koordinert og målrettet integreringsarbeid
3.1.1 Demografiutvikling, endringer i sykdomsbildet og levekårsutfordringer
Frem til 2020 vil det være en moderat økning i andelen eldre over 80 år. I årene fra 2020 til 2025 blir
denne økningen betydelig. Fra om lag 2030 starter i tillegg en markant økning av eldre som er over 90
år. Situasjonen i 2020 er ikke starten på en «eldrebølge» men begynnelsen på en bratt utvikling i
antall eldre og kompliserte sykdomsbilder som vil fortsette fremover mot 2040. En ser starten på en
varig endring i befolkningssammensetning.
89
Figur 11: Prosentvis befolkningsvekst i aldersgrupper fra 67 år fordelt på kjønn, sammenlignet med 1.1.2014 250%
230%
210%
190%
170%
Menn 67‐79 år
150%
Menn 80‐89 år
130%
Menn 90 år +
110%
Kvinner 67‐79 år
90%
Kvinner 80‐89 år
70%
Kvinner 90 år +
50%
30%
10%
‐10%2014
2020
2025
2030
2035
2040
Kilde: SSB, MMMM
Årene frem til den store økningen i antall eldre slår ut, er sektorens tidsmessige handlingsrom for å
sette tjenesteapparatet i stand til å møte utfordringene. Det vil si at i løpet av 5 år, frem mot 2020, må
tiltak være igangsatt slik at kompetansesammensetning og dimensjonering av de ulike
tjenestetilbudene er i takt med demografiendringene fremover. Det betyr at sektoren må prioritere
videreutvikling og styrking av hjemmebaserte tjenester, sammen med tiltak som virker
helsefremmende og forebyggende med tanke på å utsette befolkningens behov for omfattende
heldøgns omsorgstilbud. Sektoren må lykkes med hovedstrategien innen omsorg som innebærer at
flest mulig innbyggere i Kristiansand kommune skal gis mulighet til å bo trygt og godt hjemme så lenge
som mulig. Denne strategien er forankret i vedtatt handlingsprogram for 2014-2017 og for 2015-2018.
Kristiansand fremstår som en kostnadseffektiv «hjemmetjenestekommune» (Ressursbruk i pleie- og
omsorgssektoren, PWC, 2015). Tjenesteutvikling med hovedvekt på de hjemmebaserte tjenestene vil
gjøre det mulig å yte bistand til langt flere brukere enn om de samme ressursene ble brukt
utelukkende til å etablere og drifte institusjonsplasser. Den største volumøkningen når det gjelder
ressursinnsats i perioden vil derfor komme innenfor hjemmebaserte tjenester.
Endringer i sykdomsbildet Selv om mange eldre opplever å ha god helse, vil den demografiske utviklingen innebære en sterk
økning i aldersrelaterte sykdommer som demens, kols, diabetes, hjertesvikt, hjerneslag og kreft. Med
økende alder vil mange få flere sykdommer samtidig. Et mer komplekst sykdomsbilde gir behov for en
annen type kompetanse enn i dag og utviklingen stiller større krav til tverrfaglighet og samhandling.
90
Figur 12: Fremskrevet antall demente i Kristiansand frem til 2040
2 400
2 200
2 000
1 800
1 600
90 år +
1 400
85‐89 år
1 200
80‐84 år
1 000
75‐79 år
800
70‐74 år
600
400
200
2014
2015
2016
2017
2018
2019
2020
2021
2022
2023
2024
2025
2026
2027
2028
2029
2030
2031
2032
2033
2034
2035
2036
2037
2038
2039
2040
0
Andelen personer med demens vil øke kraftig. Estimater som er gjort for Kristiansand tilsier at antall
mennesker med demens vil dobles innen 2040. Dette vil ha stor betydning for kompetansebehovet.
Det vil stille andre krav til bolig- og tjenesteutvikling og til samhandling og koordinering av tjenester,
også mellom forvaltningsnivåene. Fastlegenes rolle vil bli viktig i denne sammenhengen.
Det forventes også en økning i de yngre aldersgrupper med funksjonssvikt. Flere vil ha kroniske
lidelser og har krav på tjenester som er svært kostnadskrevende for kommunen.
Bolig og integrering
Bolig, helse, utdanning og inntektssikring betegnes som de fire grunnpilarene i den norske
velferdspolitikken. Mennesker som er vanskeligstilt på boligmarkedet kan ha problemer med å skaffe
seg bolig eller å bevare et godt boforhold over tid. Det boligsosiale arbeidet viser at dette særlig
gjelder enslige som har utfordringer når det gjelder psykisk helse eller rusmiddelavhengighet. Dette er
innbyggere som det i stor grad er aktuelt å tilby kommunal utleiebolig og de trenger som regel også
helsetjenester.
Bosettingsarbeidet rettet mot flyktninger viser at det har vært økende behov for større familieboliger,
men også boliger til enslige. En stor del av dette løses gjennom god samhandling opp mot det private
leiemarkedet, men kommunal boligmasse er aktuelt å bruke som virkemiddel blant annet gjennom et
utviklingsarbeid som tar sikte på å sette flere vanskeligstilte på boligmarkedet i stand til å eie sin egen
bolig. Den aktuelle flyktningsituasjonen i Europa er et aspekt som må tas hensyn til spesielt i
planleggingen av boligarbeidet de neste årene.
Kristiansand kommune har vedtatt å imøtekomme IMDIS anmodning om å ta i mot flyktninger i
perioden 2016-2019: 230 personer i 2016, herunder 20 enslige barn og unge, samme antall i 2017 og
i 2018-2019 tas 215 personer i mot, herunder minst 20 enslige mindreårige.
Kristiansand Boligselskap KF anskaffer og forvalter utleieboliger til målgruppene som er prioritert til
kommunal bolig gjennom boligsosial handlingsplan. Det er utfordrende å sikre at kommunen til enhver
tid har boligmasse tilpasset brukergruppenes ulike behov. Det er også utfordrende å sørge for at
tjenestetilbudet er koordinert med boligarbeidet slik at vanskeligstilte på boligmarkedet får individuelt
tilpassede tjenester. Målsettingen er at så mange som mulig skal bli i stand til å håndtere sin egen
bosituasjon, gjennom et godt koordinert boligarbeid i kommunen og et velfungerende privat
leiemarked hvor kommunen kan ha en rolle som formidler og tilrettelegger.
91
Kristiansand kommune har som sentral strategi å legge til rette for at flere eldre innbyggere får
muligheten til å bo trygt i eget hjem så lenge som mulig. Privat boligutvikling, endring i velferd og
boligpreferanser hos den eldre del av befolkningen har ført til en reduksjon i etterspørsel etter
tilrettelagte kommunale serviceboliger. Innbyggere i Kristiansand kommune har selv ansvar for å
skaffe egnet bolig, ut fra de forutsetninger de har. Det er imidlertid utfordrende å beregne hvor stor
andel av den eldre befolkningen som vil være vanskeligstilte på boligmarkedet ut fra ulikhet i helse- og
sosioøkonomiske forhold.
Helse- og sosialsektoren har ved rulleringen av handlingsprogrammet vurdert forhold som er relevant
for behovsutvikling når det gjelder botilbud med heldøgns tjenester. Oppdaterte beregninger viser
behov for at de 40 nye omsorgsboligene som er vedtatt etablert med heldøgnstjenester, tilrettelagt for
demente, blir etablert i 2018. Det er behov for at et nytt sykehjem står ferdig i 2021.
Helse og levekår
Fra om lag 2023 blir det en markant økning i ungdomsgruppen 16-18 år. Disse barna er nå i småskolealder.
Organisasjonen må i perioden frem mot dette klare å gjennomføre de virkningsfulle forebyggende tiltakene
rettet mot barn og unge. Grunnlaget som legges tidlig viser seg avgjørende for helsetilstanden senere i livet.
Ansvaret for dette ligger både i oppvekstsektoren og i helse- og sosialsektoren.
Helse- og sosialsektoren har i perioden ansvaret for å etablere et forebyggende ungdomsarbeid som er i
stand til å oppdage problemutvikling hos ungdom så tidlig som mulig og sette inn riktig, tverrfaglig hjelp så
raskt som mulig. Målsettingen er å hindre at unge mennesker utvikler problemer med helse eller sosial
fungering som setter dem utenfor skole og arbeidsliv. På linje med andre kommuner opplever helse- og
sosialtjenestene i Kristiansand at stadig flere barn og unge utvikler psykososiale vansker. UNGDATA,
levekårsundersøkelsen blant 8-10.klassene i Kristiansand, viser at psykiske problemer er et fenomen i
ungdomsgruppen. Helsefremmende og forebyggende tiltak som kan hindre forekomsten av psykiske lidelser,
redusere risikoen for selvskading og selvmord, hindre utviklingen av rusproblematikk og sosiale vansker i
ungdomsgruppen prioriteres i perioden. Psykiske vansker er den vanligste årsaken til at unge faller utenfor
skole og arbeid. Barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har også en økt risiko for å falle utenfor.
Fattigdomsforebygging rettet mot barnefamilier er sentrale virkemiddel.
Prognoser viser at rus- og psykiske lidelser er diagnosegrupper i vekst. Psykisk problemer er en av de
hyppigste årsakene til at personer står utenfor utdanning eller arbeidsliv. Rask psykisk helsehjelp kan
motvirke dette. Handlingsplan for psykisk helsearbeid identifiserer behov for tilbud til unge mellom 1618 år som sliter med betydelige utfordringer. Det samme gjelder unge som debuterer med en alvorlig
psykisk lidelse. Kommunen har uløste oppgaver på rus- og psykisk helsefeltet når det gjelder brukere
med behov for sammensatte tjenester på grunn av samtid rusproblematikk, psykiske lidelser og
atferdsproblematikk. Dette gjelder særlig på rehabiliteringsfeltet.
Økningen av unge voksne med funksjonssvikt og kroniske lidelser er også krevende. Kompleksiteten i
sykdomsbildet og behov for medisinskfaglig oppfølging er større enn tidligere også når det gjelder
personer med utviklingshemming.
Deltakelse i arbeid og aktivitet som bidrar til integrering, tilhørighet i sosialt fellesskap og som sikrer
inntekt er en avgjørende faktor for å oppleve god livskvalitet og helse. Aktiviteten i arbeidsmarkedet
reduseres fremover. Oljerelatert sektor nedbemanner, noe som smitter over til andre næringer og vil
kunne gi en estimert økning i ledigheten for Kristiansand fra om lag 4,1 % i 2015 til om lag 4,8 % i
2016. Omstillinger i arbeidsmarkedet krever at flere må flytte på seg dit det finnes arbeid. Det blir
vanskeligere med arbeid for de som har lite utdanning og i denne situasjonen vil det være enda
viktigere enn tidligere å sørge for at ungdom kommer i aktivitet selv om arbeidsmarkedet stopper noe
opp.
Sosialhjelpssituasjonen er en viktig levekårsindikator. Kristiansand kommune har hatt en kraftig vekst i
antall mottakere og utbetaling av sosialhjelp i perioden fra 2012 til 2014. Se omtale av
sosialhjelpsanalysen under kap. 3.1.4.
Behovet for arbeidskraft og kompetanse
Den kraftige veksten i andelen eldre i befolkningen, kombinert med relativt færre i yrkesaktiv alder vil
gi kommunen store utfordringer frem mot 2030 og 2040. Det vil bli mangel på arbeidskraft, situasjonen
vil på sikt føre til inntektssvikt og prioriteringsutfordringene vil med dette bli større. Utviklingen i
92
kostnads- og personellbehovet innen pleie- og omsorgsektoren vil ha avgjørende betydning for
hvordan kommunen vil være i stand til å møte de store utfordringene når de kommer.
Omsorgen som ytes i familien er et viktig bidrag som demper behovet for årsverk innen pleie- og
omsorg. Det er imidlertid ikke grunnlag for å anta at graden av familieomsorg i samfunnet vil øke
tilsvarende behovet for bistand som den økende andelen eldre i befolkningen vil gi. Det betyr at
Kristiansand kommune med utgangspunkt i egne prognoser kommer til å planlegge for at
familieomsorgen i beste fall vil holde seg på dagens nivå. I verste fall kan graden av familieomsorg
svekkes. Behovet for arbeidskraft relatert til pleie- og omsorgsbehov vil uansett bli stort.
Figur 13: Prognostisert behov for vekst i årsverk, innen pleie- og omsorgstjenester
160%
150%
140%
130%
120%
110%
100%
90%
80%
70%
60%
50%
40%
30%
20%
10%
0%
2010
2020
2030
Proposjonal familieomsorg
2040
Konstant familieomsorg
Grafen illustrerer prognostisert behov for vekst i årsverk, innen pleie- og omsorgstjenester i Kristiansand kommune, basert på
1
publikasjon fra SSB . 2010 er valgt som basisår. Beregningen tar utgangspunkt i SSB sin referansebane der alle faktorer har
likt forhold fremover som i 2010. Det eneste som endres er befolkning fordelt på kjønn og alder. En familieomsorg som er
uendret fra i dag vil gi et estimert behov for årsverk i 2040 opp mot 150 % større enn i dag.
Helse- og sosialsektoren må gjennom perioden styrke tiltak og metoder som kan dempe behovet for
omfattende omsorgstjenester som ellers vil kreve mer personell enn den arbeidskraften som faktisk vil
være tilgjengelig fremover. Hovedtiltak er å styrke hjemmebaserte tjenester og utvikle metoder og
teknologi som kan utsette eldres behov for omfattende pleie- og omsorgstjenester. Samtidig må det
utvikles og tas i bruk faglige tilnærminger og tiltak som virker helsefremmende og forebyggende slik at
innbyggerne opplever god helsemestring og selvstendighet så lenge som mulig i livet.
Pårørende og nettverk er sentrale ressurser i en fremtidsrettet pleie- og omsorgstjeneste. Det samme
gjelder frivillighet. Profesjonalisering og systematisk tilrettelegging av frivillighetsarbeidet i helse- og
sosialsektoren, gjerne i kombinasjon med nettverks- og nærmiljøarbeid er vurdert som viktige
virkemidler i perioden.
3.1.2 Endringer i oppgave- og ansvarsfordeling mellom sykehus og kommune
På rehabiliteringsfeltet foregår det endringer på spesialistnivå og her er det uavklarte ansvars- og
grenseoppganger. Det er viktig å sikre god dialog rundt endringene, slik at tilbudet til mennesker med
kroniske lidelser ivaretas på en god måte. Lærings- og mestringstilbud vil bygges opp gradvis i
kommunen gjennom perioden og nye tilnærminger vil bli utprøvd.
Kommunen opplever at pasienter som blir skrevet ut fra sykehuset har økt behov for
spesialkompetanse og behandlingsrettede tiltak. Helsetilstanden til de eldste er langt mer komplisert
1
Behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover, SSB, 2014
93
og sårbarheten ved utskrivning er større. For tidlig utskrivning kan forsinke rehabilitering og tilfriskning
betraktelig. En må sikre en god dialog med sykehuset vedrørende særlig sårbare pasientgrupper.
Sektoren er opptatt av at ikke oppgaveoverføring mellom forvaltningsnivå skjer utilsiktet og utenfor
avtale. Dette er for å ivareta pasientsikkerhet og god kvalitet i pasientforløpene. Arbeidet som er satt i
gang vedrørende regional samhandlingsmelding på rus- og psykisk helsefeltet, vil være et viktig bidrag
inn i drøftingene av hva som er hensiktsmessig og fremtidsrettet oppgavefordeling mellom kommuner
og sykehus på disse fagområdene (se nærmere omtale i kapitel 3.10.4)
3.1.3 Behov for økt handlingsrom til omstillinger innenfor omsorg
I kommende periode skal nye metoder og arbeidsformer prøves ut og settes i drift, slik at
omsorgstjenesten er rustet til å håndtere de demografiske endringene som blir merkbare i løpet av
kort tid. Kunnskap og kompetanse skal sikres i tråd med endrede behov og utvikling i sykdomsbilde.
Hovedmålsettingen med tiltak som settes i verk er å utsette innbyggernes behov for
institusjonsopphold og omfattende tjenester så lenge som mulig. Hovedvirkemidlene er knyttet til
utvikling og styrking av hjemmebaserte tjenester og tiltak som bidrar til at flere kan holde seg
funksjonsfriske lengre og kan bo trygt og godt hjemme så lenge som mulig. Utvikling av ny teknologi
vil ha stor betydning. For hjemmebaserte tjenester gjelder det særlig teknologisk assistanse som
bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse og fysisk og kulturell aktivitet. Utviklingen vil kreve
betydelige investeringer og frigjøring av driftsmidler til IT-løsninger og infrastruktur.
Kommunen skal betjene en voksende eldrebefolkning med komplekse helseutfordringer. Dette krever
en annen dimensjonering og tilgang på kompetanse. Midlene til utskrivningsklare pasienter skal gi
kommunen et insitament til å etablere kommunale plasser med lavere kostnader enn
sykehusbehandling, slik at de sparte midlene kan brukes til andre helsetiltak (st.meld.47
Samhandlingsreformen) Det er blant annet behov for å øke tilgangen på medisinskfaglig kompetanse
ved sykehjemmene; behovet vil øke i tiden fremover.
3.1.4 Forhold som reduserer sektorens omstillingsmuligheter
Helse- og sosialsektoren driver effektivt innenfor sine tjenester sammenlignet med andre kommuner.
Dette er god forvaltning av ressurser, så lenge kvaliteten opprettholdes og man er i stand til å foreta
nødvendige omstillinger underveis for å håndtere økte utfordringer. Sektoren har klart å foreta
justeringer og gjennomført utviklingsarbeid for å være best mulig rustet for fremtiden, herunder en stor
organisatorisk omstilling. De største kravene til omstilling og utvikling av tjenestene kommer innenfor
omsorg. På dette området har kommunen en kostnadseffektiv drift som utgjør et stort fortrinn, men
som samtidig gjør at omstillingspotensialet innfor eksisterende driftsrammer er begrenset.
94
Fig. 14: Ressursbruksindikatoren
Ressursbruksindikatoren (ressursbruk) viser hvor mye ressurser (netto driftsutgifter fratrukket avskrivninger) den enkelte
kommune bruker på pleie- og omsorgstjenestene sett i forhold til gjennomsnitt for ASSS-kommunene. Utgiftene er korrigert for
forskjeller i utgiftsbehov, basert på kostnadsnøkkel i inntektssystemet for kommunene. En ressursbruksindikator høyere enn 1
viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet. En indikator lavere enn 1 viser at kommunen
bruker mindre ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet.
Det vil raskt bli en utfordring for sektoren hvis en ikke klarer å bevare den kostnadseffektive driften av
omsorgstjenesten som dokumenteres i PWC- rapporten «Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren.
Betydningen av organisering, ledelse og kultur». Videreføring av effektiv drift er en forutsetning for at
sektoren klarer å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak i perioden.
Utfordringer relatert til sosialhjelpssituasjonen
Helse- og sosialsektoren har over lengre tid brukt en stor del av integreringstilskuddet til å finansiere
underskuddet på sosialhjelp. Etter nasjonalt beregningsutvalgs gjennomgang av kostnadsfordeling i
tilknytning til integreringstilskuddet, er det foreslått en ny fordelingsnøkkel av tilskuddet mellom
sektorer. Helse- og sosialsektoren ønsker å endre fordelingen også innen sektoren, på bakgrunn av
den nye dokumentasjonen. Per 1. tertial 2015 ble det lagt 16 mill. kroner av integreringstilskuddet på
økonomisk sosialhjelp, mens en riktigere fordeling på årsbasis 2015 vil være i størrelsesorden 7 mill.
kr i følge kartleggingen fra Beregningsutvalget. Langt mer av inntektene fra integreringstilskuddet
hører til lønns- og driftsutgifter i avdelinger som betjener denne målgruppen, samt utbetalinger av
introduksjonsstønad, enn det sektoren har fordelt tidligere. Rådmannen ønsker en dreining i retning av
en riktigere utgiftsfordeling av integreringstilskuddet slik at en styrker virkemiddelbruken i
integreringsarbeidet. Som følge av dette foreslår rådmannen å styrke sosialhjelpsbudsjettet med 7
mill. kr i 2016, 6 mill. kr i 2017, 5 mill. kr i 2018 og 4 mill. kr i 2019. Reduksjonen av styrkingen
gjennom perioden har sammenheng med strategien sektoren har hvor målsettingen er å redusere
utgiftene til sosialhjelpsutbetaling.
Kristiansand kommune har hatt en sterk vekst i antall mottakere og utbetaling av sosialhjelp fra 2012
til 2014. På denne bakgrunn ble det gjennomført en sosialhjelpsanalyse våren 2015. Hovedfunn kan
oppsummeres slik:

Ressursbruken innenfor samlede sosialtjenester er ikke spesielt høy, men ligger på
gjennomsnittet for de 10 største kommunene i landet (ASSS-kommunene). For
sosialhjelpstjenesten skiller Kristiansand seg ut med en sterkere vekst i antallet mottakere og
en høyere andel mottakere enn de andre kommunene i perioden 2012 til 2014. Kristiansand
har den høyeste andelen ungdommer på sosialhjelp i 2014 av sammenlikningskommunene.

Både arbeidsledighet og sysselsettingsandel har betydning for antallet sosialhjelpsmottakere,og kan forklare deler av veksten innenfor sosialhjelp. Det er imidlertid grunn til å tro
at dette ikke forklarer hele veksten, men det er svært viktig å følge med på fremover relatert til
utviklingen i ledighet i Kristiansandsregionen den siste tiden.

Veksten i sosialhjelpsmottakere er like høy blant mottakere som er født i Norge som blant
bosatte flyktninger, mens det er lavere vekst blant andre innvandrere. Andelen av
95
sosialhjelpsmottakere som er født i Norge utgjør 58 % av alle mottakere i perioden. Det ser ut
til at det er noe økning i antallet bosatte med lang botid i Norge som mottarsosialhjelp, og at
avgangen fra sosialhjelp tar noe lengre tid i 2014 enn i 2012. Tall fra Kongsgård skolesenter
viser at andelen flyktninger i opplæringsspor 1 har økt i perioden. Dette er opplæringsløpet for
dem med svakest forutsetninger. Det indikerer noe høyere problematikk og barrierer for
integrering. Få bosatte flyktninger tar ut kommunale helse-, omsorgs- og oppfølgingstjenester,
noe som antakelig er en indikasjon på underforbruk av tjenester heller enn et uttrykk for
helseproblematikken for gruppen. Det er potensiale for å lykkes bedre i integreringsarbeidet.

680 av 2539 sosialhjelpsmottakere har barn. Denne gruppen øker med 45 % i perioden. Dette
er mer enn for mottakergruppen samlet sett. Antall barn i husholdninger med sosialhjelp har
hatt en vekst på 50 % fra 2012 til 2014. Veksten er klart sterkest i gruppen som er født i
Norge.

For ungdom er det supplerende sosialhjelp som øker mest. Ungdommen får i større grad
supplering på arbeidsinntekt i 2014 enn i 2012. Og dette er en «sunnere» sammensetning av
brukergruppen i 2014 enn i 2012. Allerede i alderen 21-25 år har mellom 70 % og 80 % av
mottakerne en sosialhjelpshistorikk. Vi ser at andelen helt nye brukere er noe redusert fra
2012 til 2014, som kan indikere en høyere «gjengangerproblematikk» i 2014 enn i 2012.
Analysen følges opp på følgende prioriterte målområder:





Høyere treffsikkerhet på tiltak
Optimalisere integreringsarbeidet
Redusere antall unge langtidsmottakere av sosialhjelp
Redusere antall voksne langtidsmottakere av sosialhjelp
Forbedre analyse og styringsdialog
Sektoren har målsetting om å redusere utgiftene knyttet til sosialhjelpsutbetalinger gjennom perioden.
Det er imidlertid usikkerhet knyttet til veksten i arbeidsledighet i regionen. Forventet økt
arbeidsledighet vil sannsynligvis vil føre til et økt antall sosialhjelpsmottakere. Omfang og tidspunkt for
når dette vil slå inn er imidlertid svært usikkert. Denne situasjonen må overvåkes fremover.
Andre driftsutfordringer i perioden
Legevakten har utfordringer med driftstilpasninger. Flere kommuner har sagt opp samarbeidet med
Kristiansand legevakt, noe som gir utslag utover i perioden. Etablering av lovpålagte øyeblikkelig hjelp
døgn (ØHD)- enheter i regionen har medvirket til at flere kommuner har trukket seg fra
legevaktsamarbeidet. Dette er utfordringer det må jobbes videre med i perioden. Driftsutfordringen i
2016 er beregnet til om lag 4 mill. kr. Tilsvarende i 2017. Driftsutfordringen i 2018 er beregnet til 5 mill.
kr og i 2019 6 mill. kr. I tillegg til dette kommer betydelige kostnader relatert til innføring og tilpasning til
ny akuttforskrift. Beregninger foretas. (se kap.3.3) Rådmannen foreslår å styrke legevakten med 1 mill.
kr årlig i perioden. Det omfattende omstillingsarbeidet ved legevakta videreføres i perioden, med tanke
på driftstilpasninger. Tiltak er rettet mot bemanning og årsplanlegging, ombygging av lokaler,
organisering av pasientstrøm, kompetanseplaner og tiltak som skal tydeliggjøre ansvar og struktur i
arbeidet. Eksisterende avtaler vedrørende legevaktsamarbeidet revideres.
Finansieringsordning på rusfeltet
Basistjenestene på rusfeltet som kommunen implementerte i drift gjennom forrige opptrappingsplan for
rusfeltet, videreføres som tilskuddsordning. Det innebærer at kommunen fortsatt må søke
fylkesmannen årlig om videreføring av omlag 6,4 mill.kr. til tiltak som er i fast drift. Dette opprettholder
usikkerheten i driftssituasjon på rusfeltet i perioden.
96
Med utgangspunkt i utfordringsbildet, foreslår helse- og sosialsektoren å videreføre 6 områder for
prioritert satsing i perioden:






Det helsefremmende og forebyggende arbeidet
Boligarbeidet
Utvikling av bolig- og tjenestetilbudet til den eldste delen av befolkningen
Fattigdomsforebygging
Ungdomsarbeidet
Integreringsarbeidet
Med følgende styrking i perioden:
Tall i 1000 kr
Områder 2016
40 omsorgsboliger Omstilling og økte tjenester innen omsorg
11 000
2017
Sum 2019
11 000
22 000 22 000
16 000
20 000 20 000
7 000 7 000
8 PU boliger Sosialhjelpssituasjonen
2018 7 000
6 000
5 000 4 000
18 000
33 000
54 000 53 000
I handlingsprogrammet 2014-17 ble det vedtatt midler til drift av 40 nye omsorgsboliger med 11 mill. kr
i 2016 og ytterligere 11 mill. kr i 2017. Rådmannen foreslår å utsette oppstartstidspunkt til 2018 etter
nye vurderinger av behov for botilbud med heldøgns omsorgstjenester. Basert på samme vurdering
foreslås nytt sykehjem ferdigstilt i 2021. Midlene til omsorgsboliger i 2016 og 2017 foreslås disponert
til nødvendig omstilling og økt omfang på hjemmebaserte tjenester knyttet til demografiske endringer.
Av beløpene i tabellen ovenfor er styrkingen i forhold til handlingsprogram 2015-2018 følgende:
Tall i 1000 kr
Områder 2016 2017 Omstilling og økte tjenester innen omsorg 2018 2019 10 000 10 000
Sosialhjelpssituasjonen 7 000
6 000
5 000 4 000
Sum 7 000
6 000
15 000 14 000
Områder og tiltak som er prioritert med tanke på omstilling og styrking av omsorgstjenesten i perioden
2016-2019:








Styrking av hjemmebaserte tjenester for å møte den demografiske utviklingen
Lærings- og mestringstiltak
Forebyggende hjemmebesøk
Telemedisinsk sentral
Økning av ergoterapitjenesten til barn
Styrking av bemanning ved Storebølgen
Rekrutteringstiltak
Behov for nye utviklingstiltak i perioden, innenfor forebygging og rehabilitering
97
Prioritert styrking relatert til sosialhjelpssituasjonen (se omtale under punkt 3.1.4)
På bakgrunn av sosialhjelpsanalysen som er gjennomført styrkes ressursinnsatsen på følgende
områder:





Integreringsarbeidet styrkes gjennom å fordele mer ressurser enn tidligere til lønns- og
driftsutgifter i avdelinger som betjener målgruppen
Integreringsarbeidet styrkes gjennom målrettet og koordinert arbeid på tvers av sektorer, som
en del av oppfølgingen av sosialhjelpsanalysen
Helse- og sosialsektoren styrker oppfølgings- og veiledningsarbeidet tilsvarende omlag 3
stillinger i perioden, rettet mot målgrupper som sosialhjelpsanalysen har identifisert
Helse- og sosialsektoren viderefører Jobbskolen som er et hovedvirkemiddel i NAVs arbeid
rettet mot unge 18-25 år
Helse- og sosialsektoren finansierer fortsatt deler av underskuddet på sosialhjelp gjennom
perioden med en større andel av integreringstilskuddet enn beregningsutvalgets gjennomgang
skulle tilsi
3.2.1 Det helsefremmende og forebyggende arbeidet
Nr.
1
Status
2014
Antall nye deltakere ved Frisklivssentralen – alle tilbud
Ca 350
540
570
Ikke
registrert
305
340
Helsefremmende tiltak er synlige og tilgjengelige for innbyggere,
fastleger og samarbeidspartnere
Indikator:
Antall treff på ungrus.no
Informasjonsstrategi for dette temaet foreligger
3
Mål
2017–19
Flere innbyggere med behov for levevaneendring deltar i
frisklivs- og mestringstilbud
Indikator:
Antall deltakere frisklivsentralen – alle tilbud
2
Mål
2016
34 322 Økende Økende
Ikke
påFerdig
begynt
Flere innbyggere er tilknyttet utdanning eller arbeidsliv
Indikator:
Sektoren setter ikke mål på arbeidsledighet, men benytter
indikatorer som sier noe om tiltakene vi rår over for å bidra til at
ledigheten blir så lav og så kortvarig som mulig.
Antall informasjonsmøter med bedrifter som står foran
nedbemanning
Antall informasjonsmøter for nye arbeidsledige
Andel langtidsledige som er i arbeidsrettede tiltak2
2
60
70
40
120
140
120
10 %
30 %
30 %
Langtidsledige er personer som har vært sammenhengende helt ledig i minst 6 måneder og som har
en samlet arbeidssøkerperiode på to år eller lenger, skal ha tilbud om et arbeidsrettet tiltak. Her er
98
Nr.
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
Gjennom målrettet forebyggings- og rehabiliteringsarbeid
utsettes innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester
4
Indikator:
Andel av brukere i hverdagsrehabilitering som ikke har mottatt
hjemmetjenester tidligere.
Antall brukere som har gjennomført hverdagsrehabilitering.
Andel soner som har tilbud om forebyggende hjemmebesøk
40 % Økende Økende
115 Økende Økende
18 %
45 %
100 %
Ca 60
135
150
Flere innbyggere med kronisk sykdom og deres pårørende deltar
i lærings- og mestringstilbud
5
Indikator:
Antall deltakere i lærings- og mestringskurs, f.eks
pårørendeskole for demente, «puls og kols», kolskurs,
diabeteskurs, treningstilbud hjerneslag.
Hovedområder drift og investering:





Gjennomføre og videreutvikle tiltak i vedtatt handlingsprogram, som forebygger og utsetter
eldrebefolkningens behov for institusjonsopphold og omfattende omsorgstjenester. Dette
gjelder særlig områdene hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi og ernæring
Gjennomføre tiltak som sikrer at flere innbyggere etablerer sunne levevaner tar ansvar for
egen helse og har et aktivt liv. Hovedtiltak er Frisklivssentralen, videreutvikling av lærings- og
mestringskurs
Videreutvikle tiltak og tverrsektoriell samhandling som sikrer et godt forebyggende arbeid
rettet mot familier, barn og unge
Videreutvikle rask psykisk helsehjelp
Utprøve, iverksette og videreutvikle tiltak innen IKT/Digitale kommunikasjons og
velferdsløsninger for å håndtere økte utfordringer og omstillinger innenfor sektoren, samt
samhandling med eksterne og interne samarbeidspartnere
3.2.2 Boligarbeidet
 Kristiansands innbyggere har gode boforhold
Nr.
Periodemål (aktørrollen)
1
Brukere som er vanskeligstilte på boligmarkedet får tilbud om bolig og tjenester tilpasset
behovene
2
Flere er selvhjulpne på boligmarkedet
gjennomstrømningen svært høy- det er snakk om nye personer hele tiden, noe som gjør at andelen i
arbeidsrettede tiltak fremstår som et lavt tall. Nivået i Kristiansand er omtrent som for resten av landet.
99
Kristiansand kommune deltar i den nasjonale satsingen på boligsosialt arbeid gjennom Husbankens
boligsosiale utviklingsprogram. Programarbeidet vil utvikle mål og indikatorer for det boligsosiale
arbeidet. Det arbeides innenfor tre programområder i perioden: Boligsosial samhandling, forebygge og
redusere bostedsløshet og utvikling av boligsosial kompetanse.



Etablere 8 nye boenheter til personer med utviklingshemming i 2018
Etablere Tandem- konseptet til personer med alvorlig psykisk lidelse, rus- og
atferdsproblematikk. Tilrettelagt botilbud vurderes etablert i 2016
Regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter Jegersberg gård videreutvikles i tråd med
vedtatt konsept for byggetrinn 2
3.2.3 Utvikling av bo- og tjenestetilbudet til den eldste delen av befolkningen
Nr.
1
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
Kristiansands eldre innbyggere bor trygt og godt hjemme så
lenge som mulig
Indikator:
Andelen eldre 80+ som bor hjemme av alle mottakere av pleie
og omsorgstjenester over 80 år*
Ca 77%
78 %*
80 %*
Andel soner som har innført metodikk for «Gode og trygge
pasientforløp» i tjenesten
0
50 %
100 %
Primærkontaktrollenedres og forbedres i 2015. Andel brukere i
hjemmestjenestene med slik primærkontakt
0
100 %
100 %
Fokusområder i pasientsikkerhetskampanjen er fulgt opp:
Andel soner som har gjennomført LMG
(legemiddelgjennomgang)
0
100 %
100 %
0%
50 %
100 %
Andel av alle med trygghetsalarm som har
 Digitale trygghetsalarmer

Trygghetspakker (trygghetspakke er trygghetsalarm med
varslings- og lokaliseringsteknologi)
Andel av omsorgsboligkomplekser som har innført
hverdagsrehabilitering
100
0 % Økende Økende
20
(status
2015)
50 %
100 %
Nr.
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
Utforming og innholdet i heldøgns omsorgstjenesten skal
medvirke til at brukernes behov for tjenester blir ivaretatt og gir
mulighet for mestring av eget liv og deltakelse i fellesskap.
2
Indikator:
Andel av beboere på langtidsopphold som har fått
legemiddelgjennomgang siste 6 måneder
(Pasientsikkerhetsprogrammet):
Andel brukere i omsorgsbolig med legemiddelgjennomgang det
siste året:
Brukerundersøkelse(institusjon):Jeg blir hørt når jeg gir uttrykk
for hvordan jeg vil ha det. Andel: Ja
Andel av alle sykehjem som tar i bruk varslings- og
lokaliseringsteknologi
100 %
70 %
100 %
100 %
100 %
70 %
100 %
80 %
90 %
3,1
4
Registreri
ng pågår
Andel av beboere i sykehjem med kartlagt ernæringsstatus:
Andel av beboere/brukere i sykehjem og omsorgsbolig med
pleieplan/tiltaksplan:
Brukerundersøkelse(omsorgsbolig): Jeg er med når det
utarbeides planer som angår meg.
80 %
Ikke
kartlagt
60 %
Økende 100 %
Alvorlig syke og døende brukere av kommunale tjenester får god
omsorg og behandling ved livets slutt.
3
Indikatorer:
Andel personer på omsorgsinstitusjoner hvor ny metodisk
tiltaksplan er tatt i bruk ved livets sluttfase.
61 %
65 %
(status
2015)
*I perioden frem til 2020 er andelen 80-åringer i befolkningen relativt stabil. Institusjonstilbudet ligger også fast i perioden.
Utslaget på indikatoren er derfor forventet å være liten i denne HP-perioden, men er svært aktuell fra 2020 og fremover.




Etablere 40 nye omsorgsboliger tilrettelagt for demente, ferdigstilt i 2018.
Planlegge nytt sykehjem med målsetting om ferdigstilling i 2021
Videreutvikle dagsentertilbudet
Etablere dagsentertilbudet til mennesker med tidlig demensdebut
101
70 %
3.2.4 Fattigdomsforebygging
Nr.
1
Flere innbyggere er tilknyttet arbeidslivet
Status
2014
Indikator:
Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid
Andel virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV
Samlet antall mottakere av sosialhjelp (status 2015 er 950)
Antall deltakere til KVP
Mål
2016
Mål
2017–19
53 %
12 %
936
142
60 %
20 %
930
160
80 %
20 %
920
160
-
10
30
65 %
50 %
50 %
Kartlegg
ing
starter
30 %
30 %
Bedre situasjonen for familier i en lavinntektssituasjon gjennom
koordinert og tverrfaglig samarbeid.
2
Indikator:
Antall nye familier som får bistand i prosjekt «Nye mønstre, trygg
oppvekst» (Oppstart i 2015)
Færre innbyggere i Kristiansand er avhengig av sosialhjelp over
tid
3
Indikator:
Andel langtidsmottakere (6 mnd) av alle mottakere.
Mennesker med kroniske lidelser (rus/psykisk helse) får rett
ytelse
4
Indikator:
Andel langtidsmottakere av sosialhjelp med kroniske lidelser
relatert til rus- og psykisk helse med sosialhjelp som
hovedinntekt ,som har gått over på en varig inntekt.





Sikre tiltak som gjør at flere innbygger er tilknyttet utdanning og arbeidsliv
Sikre at brukere ved NAV får rett type ytelse
Styrking av stillingsressurser relatert til oppfølgingen av sosialhjelpsanalysen
Styrking av arbeidet rettet mot barn i lavinntektsfamilier
Tiltaksutvikling med tanke å redusere antall langtidsledige
102
3.2.5 Ungdomsarbeidet
Nr.
1
Status
2014
Kartlegges
100 %
100 %
94 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
Indikator:
Andel vedtak hvor det er opprettet kontakt med brukeren innen
10 dager
Ikke
reg.
90 %
90 %
Andel ungdom uten vedtak som ønsker hjelp skal kontaktes
innen 48 timer
Ikke
reg.
80 %
80 %
Ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp skal være i arbeid,
aktivitet eller i et rehabiliteringsløp
Indikator:
Andel sosialhjelpsmottakere 18 – 24 år i aktivitet/arbeid/
rehabilitering.
3
Ungdom som faller ut av videregående skole blir raskt fanget opp
og får riktig og målrettet bistand.
Indikator:
Andel ungdommer som dropper ut av videregående skole som er
i arbeid og aktivitet innen 2 måneder.
4
Mål
2017–19
Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv
Delmål:
Sikre at ungdom på videregående skole som skal ut i lære får
informasjon om aktuell bistand fra ungdomshelsetjenesten, med
mål om at alle klarer å gjennomføre utdanningsforløpet.
Indikator:
Andel av alle avgangsklasser på yrkesfag som får besøk av
helsetjenesten i løpet av siste måned på skolen før de går ut i
lære.
2
Mål
2016
Ungdom som trenger hjelp i forhold til psykiske lidelser, rus
og/eller sosiale utfordringer får raskt tilgang på tilpassede
tjenester
Andel ungdom med vedtak hvor det benyttes KOR* som
evalueringsverktøy for å sikre riktig hjelp.
Antall gjennomførte kurs i mestring av depresjon på
videregående skole.
* KOR (Klient og Resultatstyrt praksis).
103
Ikke reg
Utarb
status
70 % 75-80 %
2 kurs i
året
2 kurs i
året




Videreutvikle ungdomsarbeidet og legge til rette for et tverrsektorielt forebyggende arbeid med
målgruppa
Sikre at ungdommer som trenger hjelp i tilknytning til psykiske problemer, rusproblematikk
eller sosiale utfordringer, får rask tilgang på tilpassede tjenester
Videreføre det forebyggende arbeidet rettet mot å forebygge drop-out fra videregående skole
Videreføre og utvikle tiltak som reduserer antall unge sosialhjelpsmottakere
3.2.6 Klimabyen
Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen:
næringsliv også skal ha det.
legger til rette for klimavennlig adferd. Mål 2016 Status
2014
Nr. Periodemål – beskrivelse av indikator Indikator:
Andel produkter sektoren handler som er miljømerket
(Klimamål i miljøfyrtårnsertifiseringen)
Mål
2017–19
24 %
30 %
30 %
3.2.7 Integreringsarbeidet
 Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet
Nr.
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
Nyankomne flyktninger og innvandrere er integrert i barnehage,
skole, fritid, arbeid og samfunnsdeltakelse innen fem år
1
Indikator:
Andel med overgang til arbeid/utdanning etter endt
introduksjonsprogram (NIR)
38 %
50 %
50 %




Bidra i et tverrsektorielt integreringsarbeid som er målrettet og koordinert
Styrke oppfølgingen av nyankomne flyktninger
Bidra til at det utvikles metoder og tverrsektorielt arbeid som kan styrke språkopplæringen
Økt oppmerksomhet og kompetanseutvikling relatert til innvandrerhelse
104
3.3 Endrede forutsetninger
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformens hovedintensjoner er videreført av regjeringen, men med noen endringer i
bruk av virkemidler. Dette får konsekvenser for kommunen, og vil særlig gi utslag på rus- og psykisk
helsefeltet gjennom tiltak som er foreslått i primærhelsemeldingen, se nedenfor
Kommunens hovedoppdrag skal fortsatt ha størst vekt på å utvikle virkningsfullt helsefremmende og
forebyggende arbeid, ivareta flere oppgaver på rehabiliteringsfeltet og iverksette tiltak som gjør at
behovet og lengden på behandlingsopphold ved sykehus reduseres. Regjeringen har valgt å avvikle
ett av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen: kommunal medfinansiering av
sykehusopphold. Insitamentet som skal sikre at kommunen utvikler tiltak og metoder som reduserer
liggetid for pasienter som er utskrivningsklare, er derimot videreført. Dette er ordningen med
kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter som skal være «…et økonomisk insitament til å
etablere kommunale plasser med lavere kostnader, med mulighet til å bruke de sparte midlene til
andre helsetiltak», St.meld.nr. 47 Samhandlingsreformen. Stimuleringsmidlene i tilknytning til
samhandlingsreformen er fra 2015 lagt inn i rammen til kommunene. Helse- og sosialsektoren vil ha
behov for å benytte midlene til å opprettholde og utvikle tiltak og kompetanse som gjør at befolkningen
kan slippe unødvendig sykehusopphold.
Sektoren registrerer at kostnadene i forbindelse med utstyr og medisinsk forbruksmateriell til
behandling av stadig mer kompliserte helsetilstander, er i ferd med å øke i tjenestene.
Utviklingen vil gi økte kostnader og kreve betydelig omstilling i omsorgstjenesten. Det er en
kontinuerlig utfordring å passe på at ikke en økning i tunge, behandlingskrevende oppgaver til
kommunen fortrenger hovedoppdraget som er forebygging og helsefremming.
Folkehelseloven forutsetter at kommunen har gode analyser og oversikt over befolkningens
helsetilstand og påvirkningsfaktorer, samt at dette blir en del av kommunens styringssystem. Dette vil
fortsatt være prioriterte områder, noe som krever både økt analysekompetanse og mer systematisk
satsing på helsefremming og forebygging. Sektoren bidrar til at Rusvaneundersøkelsen, Ungdata og
Brukerplan gjennomføres i perioden som sentrale kilder til kunnskap.
Kommunens ansvar for kvaliteten på fastlegetjenesten er tydeliggjort i revidert fastlegeforskrift. Det er
en utfordring at kommunene ikke besitter tilstrekkelige virkemidler i form av insitamenter i
fastlegeordningen, slik at denne tjenesten i større grad fremstår som en integrert del av den
kommunale helsetjenesten. Dette vil utfordre kommunene ytterligere i arbeidet med å etablere
arbeidsformer i retning av primærhelseteam, slik det beskrives i primærhelsemeldingen. Dette må det
arbeides videre med i perioden både lokalt og inn mot KS og prosesser som foregår nasjonalt.
Arbeidet med å optimalisere samhandlingen mellom sykehuset, fastlegene og den øvrige kommunale
helse- og omsorgstjenesten videreføres i perioden og sikres forankring i planleggingen av fremtidens
helsetjenester, både i kommunen og i sykehuset.
Endringer relatert til andre ordninger, lover eller forskrift
Ny folkehelsemelding, primærhelsemeldingen, omsorgsplan 2020 og arbeidet med nasjonal helse- og
sykehusplan vil danne viktige føringer fremover. Arbeidet med kommunestruktur og nye oppgaver til
større kommuner vil også ha stor betydning for kommunens utviklingsarbeid og muligheten til å løse
utfordringene på helse- og omsorgsfeltet. Nedenfor skisseres de mest sentrale nasjonale føringene som
vil virke inn på sektorens ressurssituasjon- både når det gjelder utvikling og drift i perioden 2016-2019.
Folkehelsemeldinga understreker ytterligere forventningene til at kommunene styrker det
helsefremmende og forebyggende arbeidet på alle områder. Meldingen likestiller psykisk helse med
fysisk helse i folkehelsearbeidet og presiserer satsing på psykisk helse- og rusforebyggende arbeid
blant barn og unge. Forebygging av ensomhet, utvikling av sosial støtte og samarbeid med frivillig
sektor understrekes. Regjeringen vil legge til rette for helsevennlige valg, øke mulighetene for aktiv og
sunn alderdom og sikre det tverrsektorielle bidraget i folkehelsearbeidet. Nærmiljø og
lokalsamfunnsutvikling fremheves.
Primærhelsemeldinga, Stortingsmelding 26 varsler endringer i kommunenes tjenester som kan få
omfattende konsekvenser. Det foreslås at plikten til det kommunale øyeblikkelig- hjelp- døgn-tilbudet
105
også skal omfatte rus- og psykisk helsefeltet fra 2017. Det er varslet at kommunal betalingsplikt for
utskrivningsklare pasienter på rus- og psykisk helsefeltet skal innføres fra tidligst 2017. Dette vil
utfordre kommunen faglig; det kan også få økonomiske konsekvenser. Overføring av ansvar for større
deler av rehabiliteringsfeltet kan også bli krevende for kommunen. Det samme gjelder krav til
organisering av tverrfaglige team og oppsøkende behandlingsteam. Regjeringen har også startet et
arbeid med å vurdere dagens rettighetslovgivning knyttet til heldøgns pleie- og omsorgstjenester.
Dette kan komme til å utfordre kommunens vedtatte strategi for utvikling av omsorgstjenesten, hvor
oppbygging av hjemmebaserte tjenester er sentralt for å opprettholde et kostnadseffektivt tilbud som
er bærekraftig differensiert mellom hjemmetjenester og institusjonsplasser. Det er videre foreslått
forsøk med overføring av DPS-oppgaver til enkelte større kommuner og forsøk med statlig finansiering
av omsorgstjenestene.
St. meld. nr. 14 (2014-2015) Kommunereformen- nye oppgaver til større kommuner, vurderer en rekke
tjenester overført til kommunene. Enkelte av forslagene vil berøre helse- og sosialsektorens
eksisterende oppgave- og ansvarsområder. Konkret er det vedtatt at følgende oppgaver skal
overføres til kommunene:






Ansvar for tannhelsetjenesten
Tilskudd til frivillighetssentraler
Tilskudd til etablering i egen bolig mv
Vigsler og notarialbekreftelser
Godkjenning av svømmehaller
Enkelte mindre oppgaver innen klima- og miljøforvaltningen
Akuttmedisinforskriften som stiller krav til organisering av kommunal legevaktordning,
ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. er gjeldende fra 1. mai 2015. Kommunene har
en tilpasningsperiode frem til 01.01.17. For Kristiansand kommune innebærer det et omfattende og
kostnadskrevende omstillingsarbeid, både når det gjelder vurderinger og tilpasninger til ny forskrift.
Stortinget vedtok 24. mars 2015 å innføre en plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad
etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Lovendringen trer i kraft så snart som
mulig etter at eventuelle merkostnader for kommunene er dekket. For Kristiansand kommune vil
innføring av aktivitetsplikt dreie seg om betydelige merkostnader. Ordningen er ikke omtalt i
statsbudsjettet.
Det er varslet en nasjonal opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering som vil ha sitt hovedfokus
rettet mot kommunene. Det er kommet ny veileder til forskrift for rehabilitering og habilitering som
beskriver et omfattende, differensiert tilbud som kommunene må sikre. Sektoren må vurdere
konsekvensene.
Ansvaret for tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep er besluttet lagt til
spesialisthelsetjenesten fra 2016. Dette vil omfatte eksisterende overgrepsmottak på legevakta, men
det interkommunale samarbeidet vedrørende Senter mot seksuelle overgrep (SMSO) må også tas
hensyn til i samhandlingskjeden. Kristiansand kommune og sykehuset vurderer i et samarbeid
hvordan endringen løses.
Kristiansand kommune har politisk vedtatt å gi åpning for at det kan legges inn anbud på ytterligere
180 plasser i ordinært flyktningmottak og opptil 35 plasser i mottak for enslige mindreårige.
Endringer som følge av forslag i statsbudsjett
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke innslagspunktet i finansieringsordningen for
resurskrevende tjenester. Dette vil utgjøre en utfordring for Kristiansand kommune tilsvarende 0,5 mill.
kr. Rådmannen foreslår å kompensere sektoren for utgiftsøkningen.
Regjeringen styrker rusfeltet i forbindelse med Opptrappingsplanen for rusfeltet som legges frem for
Stortinget høsten 2015 som en egen proposisjon. Kristiansand kommunes andel av opptrappingen
tilsvarer om lag 7,8 mill. kr. Helsedirektoratet og Fylkesmannen vil være sentrale i gjennomføringen av
opptrappingsplanen. Det vil etableres rapporteringsordninger. Helse- og sosialsektoren må planlegge
opptrappingen i tråd med de nasjonale føringene som kommer og vedtatte handlingsplaner på rus- og
psykisk helsefeltet.
106
Regjeringen vil fremme forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven slik at kommunene fra 1.
januar 2020 får plikt til tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens. Det legges
opp til en utbygging av tilbudet fram mot 2020. Kristiansand kommune etablerer 6 nye
dagsenterplasser til personer med tidlig demensdebut, i perioden og benytter seg av denne
tilskuddsordningen. Rådmannen foreslår å dekke resterende kostnader til etableringen.
Kommunene har fra 1. januar 2016 en lovpålagt plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for
pasienter (ØHD) med somatiske sykdommer. Tilskuddsordningen som har vært opphører og
kommunene får tilført midler til driften gjennom rammetilskuddet.
Tall i 1000 kr
Tekst
Effekt av ny avtale medisinsk
forbruksmateriell
Effekt av legemiddelavtale, revidert anslag
Sum
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
-500
-500
-500
-500
-700
-1 200
-700
-1 200
-700
-1 200
-700
-1 200
Sektoren har fått innsparingstiltak knyttet til effekt av ny innkjøpsavtale på medisinsk forbruksmateriell,
samt et oppjustert anslag på fjorårets innsparing ved ny innkjøpsavtale på legemidler. Rådmannen
foreslår at sektoren beholder innsparings- og effektiviseringseffekter på 1,2 mill. kr til å styrke
omsorgstjenesten. Sektoren vil følge utviklingen med tanke på faktisk effekt.
Grunnet samlokalisering i Rådhuskvartalet og stordriftsfordeler på printer, kopimaskiner og kopirom
har sektoren fått et rammetrekk på 51 000 kr som overføres Organisasjonssektoren.
I tillegg til innsparingstiltakene vist ovenfor, må sektoren årlig håndtere følgende kostnadsøkninger
gjennom ytterligere effektivisering av tjenestene:

Økte kostnader til AFP: Dersom dagens utvikling fortsetter, går sektoren mot et overforbruk i
2015 på 3,8 mill. kr. Dette skyldes at flere ansatte de siste årene, fra 2012 og frem til i dag har
valgt å ta ut AFP.
Nye planer
 Plan for tjenester til mennesker med funksjonsnedselleser
Rullering av vedtatte planer
 Omsorgsplan 2015 skal rulleres og sees i et tidsperspektiv som kan sikre innovative, riktig
dimensjonerte og kvalitativt gode tjenester til den voksende eldrebefolkning i Kristiansand
kommune i fremtiden
 Rusmiddelpolitisk handlingsplan i 2016
 Handlingsplan for psykisk helsearbeid i 2016
Utredningsarbeid i sektoren
 Planlegging og etablering av 40 nye omsorgsboliger tilrettelagt for demente, som skal stå
ferdig i 2018
 Planlegging av nytt sykehjem som skal stå ferdig i 2021
 Utvikling av lokalmedisinske tjenester og utredning av «Helsehus»
 Boligsosialt utviklingsprogram i samarbeid med Husbanken gjennomføres og danner grunnlag
for tverrsektoriell tiltaksutvikling
 Etablering av et midlertidig nasjonalt responssenter for digitale trygghetsalarmer
107
Plan- og utredningsarbeid i samhandling med andre
 Regional samhandlingsmelding på rus- og psykisk helsefeltet (Kommunene i Agder og
Sørlandet sykehus HF)
 Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskapning på Agder 2015-2030
3.6.1 Sektorens totale driftsramme
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Hjemmebaserte tjenester
Aktivisering eldre
Sykehjem /institusjon inkl.
Kløvertun
Kjøkkenservice
Tjenester for UH
Forebygging,
skolehelsetjenester
Psykisk helsevern
Diagnose rehabilitering og
behandling u/Kløvertun
Barnevern HS
NAV
Sosialtjenesten uten NAV
Stab/støtte, politiske utvalg,
ufordelte midler
Bygg
Sum
I 2016- kroner
Regnskap Budsjett
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
2014
2015
322 625
339 646
369 034
377 732
377 732
377 732
18 912
20 937
20 964
21 027
21 027
21 027
393 286
411 255
1 178
224 769
-3 540
277 908
18 573
15 901
77 172
427 096
-3 628
287 399
430 815
-3 628
285 717
430 815
-3 628
292 717
430 815
-3 628
292 717
92 098
21 087
103 110
19 378
106 466
20 020
106 466
20 020
106 466
100 331
5 732
228 372
82 914
106 455
0
231 210
69 960
125 342
0
276 776
82 256
121 016
0
273 788
81 669
121 416
0
267 667
81 669
121 816
0
262 221
81 669
37 199
23 500
29 929
77 743
20 127
3 956
-3 836
19 682
5 816
527
20 663
5 816
15 284
20 682
5 816
15 269
20 682
5 816
1 618 735
1 609 413 1 731 098 1 740 986 1 757 684 1 752 623
Regnskap 2014 er i 2014 priser, budsjett 2015 er i 2015 priser, budsjett 2015 er vedtatt budsjett pr.1.1.15
Sektorens driftsbudsjett er økt med 76,8 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for lønns- og
De viktigste endringer fra 2015 til 2016 er:












Økning på integreringstilskudd (35,7 mill. kr) og sosialhjelp (7 mill. kr)
Statlige midler til Øyeblikkelig hjelp døgn (19,4 mill. kr)
Midler til omstilling og økt kapasitet (11 mill. kr).
reduksjon av tildeling vedrørende turnuskostnader F3 dager (-2,8 mill. kr) (HP 15-18)
Statlige midler til rus i henhold til kommuneproposisjon 2016 (7,8 mill. kr)
Økt bevilgning til å dekke internhusleie til Kristiansand Eiendom på Jegersberg (1 mill. kr)
Rammeøkning på Legevakten (1 mill. kr)
økt innslagspunkt for ressurskrevende brukere med 0,5 mill. kr i hht Statsbudsjettet
Statlige midler til skolehelsetjenesten i henhold til kommuneproposisjonen 2016 (0,6 mill. kr)
Kompensasjon til fastlegeordningen for merutgift til befolkningsvekst per capita (0,4 mill. kr)
Halvårseffekt av driftsmidler til dagsenter for personer med tidlig demensdebut (0,25 mill. kr)
Overføring av økonomirådgiverressurs til økonomienheten (-0,4 mill. kr) og beredskap til
teknisk sektor (-0,7 mill. kr)
108


Bortfall av husleie til nødboliger i Marvika og overføring av renholdskostnader til Kristiansand
Eiendom (totalt -0,7 mill. kr)
Reduksjon i ramme som følge av endret periodisering av St.Joseph innovasjonsmidler i HP15
(-2 mill. kr)
Viktigste endringer i handlingsplanperioden 2017-2019 skyldes i hovedsak:
Hjemmebaserte tjenester:

Midler til helårsdrift av 40 omsorgsboliger, økning på 22 mill. kr fra 2018
Sykehjem/institusjon inkl. Kløvertun:

Helårsdrift av dagsenter for personer med tidlig demensdebut, økning med 0,7 mill. kr fra 2017
Tjenester for utviklingshemmede:

Midler til drift av 8 nye boliger medfører en økning på 7 mill. kr fra 2018
Forebygging, skolehelsetjenester:

Endring i periodisering av St. Joseph innovasjonsmidler i HP15 medfører reduksjon på
-1,9 mill. kr i 2017 og økning på 0,6 mill. kr i 2018
Diagnose rehabilitering og behandling, uten Kløvertun:

Kompensasjon på 0,4 mill. kr årlig i hele perioden til fastlegeordningen for merutgifter til per
capita - tilskudd som følge av befolkningsvekst
NAV Kristiansand:


Nedtrapping av styrkingen av sosialhjelp medfører en reduksjon på -1 mill. kr årlig i perioden
Reduksjon av integreringstilskudd med -2 mill. kr i 2017, ytterligere -5,1 mill. kr i 2018 og
videre med -4,4 mill. kr i 2019
Sosialtjenester uten NAV:


Bortfall av overførte midler fra teknisk sektor i forbindelse med prosjekt lovbrudd medfører
reduksjon på -0,3 mill. kr i 2017
Tilskudd fra bystyret til de frivillige organisasjonene Atrop, Wayback, A-larm, Rio og
Gatemagasinet Klar faller bort (-0,3 mill. kr) i 2017. Tilskudd skal evalueres i 2016.
Stab og støtte, politiske utvalg, ufordelte kompensasjoner:





«F3 kompensasjon» som sektoren fikk i HP15 for økte kostnader til turnus reduseres med
-2,4 mill. kr i 2017
Demografi kompenseres med 5 mill. kr i 2017 og ytterligere 5 mill. kr i 2018.
Omstilling og styrking av omsorgstjenesten kompenseres med 10 mill. kr i 2018.
Prosjekt årsplanlegging (turnusarbeid) trappes ned og reduseres med 0,5 mill. kr i 2017 og
1 mill. kr i 2018
Økning på 0,4 mill. kr grunnet tilbakeføring av økonomirådgiverressurs fra økonomienheten i 2017
109
Tabellen nedenfor viser budsjett for 2016 per virksomhet fordelt på tjenestegrupper
Tall i 1000 kr
Tjeneste Virksomheter
Service & Opp‐
forvaltning følging Behandling & Re‐ habilitering
Helse‐
Omsorgs‐ fremming HS Direktør
sentre og innovasjon NAV Totalt Hjemmebaserte tjenester
Aktivisering eldre
Sykehjem /institusjon inkl.
Kløvertun
Kjøkkenservice
Tjenester for UH
Forebygging,
skolehelsetjenester
Psykisk helsevern
Diagnose rehabilitering og
behandling u/Kløvertun
Barnevern HS
NAV
Sosialtjenesten uten NAV
Stab/støtte, politiske
utvalg, ufordelte midler
Bygg
262 812
1 466
35 539
6 370
37 563
0
0
0
22 669
0
-824
13 128
11 275
0
369 034
20 964
295 809
0
190 179
0
0
97 220
88 630
0
0
0
0
0
42 208
-3 628
0
449
0
0
0
0
0
427 096
-3 628
287 399
728
18 313
12 520
83 108
3 119
0
0
0
0
0
3 917
0
803
1 689
21 087
103 110
1 203
0
0
31 340
0
0
0
32 129
123 245
0
0
0
0 241 397
0
0
0
0
0
0
1 204
0
0
10 354
-310
0
35 379
8 433
125 342
0
276 776
82 256
-56 843
0
0
4 238
0
0
0
0
0
4 606
12 154
0
9 069
0
0
32 165
108
5 816
-3 836
19 682
5 816
Sum
745 007 271 124
262 906 241 397
78 009
37 297
2 929
7 420
0
95 358 1 731 098
3.6.2 Virksomhet helsefremming og innovasjon
Virksomheten består av helsefremmingstjenesten, stabsfunksjoner innen innovasjon og utvikling,
fagkoordinatorer og prosjektstillinger.
Innovasjon og utvikling
Virksomheten har 6 rådgiverstillinger med ansvar for utvikling og innovasjon, og omlag 20 personer
engasjert i midlertidige fagkoordinatorfunksjoner og prosjektstillinger. Samorganiseringen bidrar til at
kommunen jobber målrettet med utviklingsarbeid innen prioriterte satsingsområder. Utviklingsarbeidet
skjer gjennom et systematisk samarbeid med de andre virksomhetene og andre sektorer, samt
omfattende samarbeid med andre kommuner og spesialisthelsetjenesten. I tillegg krever det utstrakt
samarbeid med frivillig sektor, brukerorganisasjoner, kunnskapsinstitusjoner, kompetansesentre,
spesialisthelsetjenesten, statlige aktører og leverandører.
Prioritert innsats i handlingsprogramperioden:





Stimulere til utvikling av bærekraftige helse- og omsorgstjenester.
Bidra til at helse og - omsorgstjenesten har en gjennomgående kultur som fremmer
hverdagsmestring og selvhjulpenhet.
Pådriver for utvikling og økt bruk i hele sektoren av velfersteknologi, varsling og
lokaliseringsteknologi, og teknologi for telemedisinsk oppfølging
Videreutvikle kommunens kompetanse og verktøy for dialog med leverandører og bruk av
innovative anskaffelser.
Sikre profesjonalisering og kvalitetssikring av prosjekt- og utviklingsarbeid i helse- og
sosialsektoren, både ved å fremme bruk av egnede prosjektstyringsverktøy, samt bidra til
løpende evaluering og dokumentasjon
110




Sikre systematisk opplæring og målrettet fagutvikling. Iverksette og spre kompetanse i hele
sektoren innen prioriterte områder som kosthold og ernæring, rehabilitering, velferdsteknologi,
lindring, demens, kols, diabetes og smittevern.
Utvikle systematisk samarbeid med utdanningsinstitusjoner om studentpraksis og
praksisrettede oppgaver.
Avklaring av framtidig rolle og innhold i vertskommunefunksjonen for utviklingssenter for
sykehjem og hjemmetjenester («USHT»)
Etablere og drive prosjekt for etablering av nasjonalt responssenter for digitale
trygghetsalarmer, inkludert utvikling av forretningsmodell.
Helsefremmingstjenesten
Helsefremmingstjenesten har ansvar for forebyggende og helsefremmende tiltak: friskliv, læring og
mestring, eldresenter, kulturrullator, transportsentralen samt ansvaret for sektorens frivillighetsarbeid.
Tjenesten har ca 30 årsverk, og ca 40 personer i disse stillingene.




Bidra til at flere innbyggere etablerer sunne levevaner og mestrer sin hverdag bedre, gjennom
å videreutvikle kommunens frisklivs- og mestringstilbud
Bidra til økt frivillighet og sosialt entreprenørskap inn mot sentrale utfordringer i helse-,
omsorgs og velferdsfeltet
Fremme og tilrettelegge arena for sosiale tiltak som involverer yngre og eldre seniorer
Synliggjøre og markedsføre helsefremmende tiltak overfor befolkningen, fastleger og andre
sentrale aktører
3.6.3 Virksomhet behandling- og rehabilitering
Virksomheten består av følgende tjenester:
Hjemmesykepleie, hjemmehjelp, korttidssykehjem, brukerstyrt personlig assistanse (BPA),
fengselshelsetjenesten, legevakt (interkommunalt samarbeid), dagsenter for eldre, øyeblikkelig hjelp
døgnopphold (ØHD), institusjon med døgnrehabilitering, fysioterapi, ergoterapi, mottak og utlevering
av hjelpemidler samt tjenester i forbindelse med hørsel- og sansetap. I tillegg har virksomheten ansvar
for administrasjon av fastlegeordningen og avtaler med private fysioterapeuter.










Sikre at virksomhetens tjenester bidrar til at innbyggere med hjelpebehov kan bo trygt i eget
hjem så lenge som mulig. Dette innebærer blant annet utprøving av velferdsteknologi samt
innføring av metodikk for trygge og gode pasientforløp.
Sikre kompetanse og arbeidsmetoder som styrker tjenestemottakeres mulighet for aktivitet og
egenmestring slik at behovet for omfattende omsorgstjenester utsettes. Iverksetting av
hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode er et sentralt virkemiddel
Videreutvikle kommunens døgntilbud for øyeblikkelig hjelp (ØHD) som planlagt, i samarbeid
med Lillesand og Birkenes
Sikre behovet for økt spesialisering og tverrfaglighet i tjenestene, i tråd med endringer av
sykdomsbildet i befolkningen og fremtidig oppgavefordeling mellom sykehus og kommune.
Dette innebærer blant annet en gjennomgang av hvordan sykepleietjenesten er organisert
Videreutvikle kommunens dagsentertilbud til eldre og etablere tilbud til personer med tidlig
demensdebut
Sikre en fremtidsrettet legevakttjeneste som sees i sammenheng med nasjonal og regional
utvikling av akuttmedisinske tjenester
Sørge for nødvendig utviklingsarbeid ved legevakta med tanke på eksisterende
driftsutfordringer og det fremtidige utfordringsbildet
Sørge for en utvikling av fastlegetjenesten i tråd med nasjonale føringer og de oppgavene
kommunen skal løse
Igangsette videreutvikling av kommunens fysioterapitjeneste i tråd med nasjonale føringer og
befolkningens behov
Opprettelse og drift av nasjonalt responssenter for digital trygghetsalarmer, samt utskifting av
alle kommunens analoge trygghetsalarmer til digitale.
111
3.6.4 Virksomhet oppfølging
 Tjenester innen rus, psykisk helse og sosialfaglig arbeid: Boliger, aktivitetssentre,
oppfølgingstjenester, aktiv fritid, arbeidsforberedende tiltak, lavterskelarbeid og rusteam
 Ungdomstjenester: Oppfølgingstjenester innen rus, psykisk helse, sosialfaglig oppfølging,
samt ungdomshelse
 Tjenester for utviklingshemmede: Boliger, aktivitetssentre og tjenester til hjemmeboende.
 Tjenester for barn og unge med funksjonshemminger: Boliger, avlastningstilbud i institusjon,
privat avlastning, nattjeneste for barn, ergoterapi for barn, etter skoletidsordning














Sikre at kommunen yter rett hjelp til rett tid på rus- og psykisk helse og det sosialfaglige feltet.
Dette skal skje gjennom differensierte tiltak rettet mot definerte problemer:
- Milde og kortvarige problemer (eksempel på tiltaksutvikling i perioden: Rask psykisk
helsehjelp, informasjons og rusforebyggende arbeid, selvmordsforebyggende arbeid)
- Kortvarige alvorlige problemer/lidelser og langvarige mildere problemer/lidelser
(eksempel på tiltaksutvikling i perioden: Oppfølgingsteam, aktivitetssentre,
arbeidsforberedende tiltak, aktiv fritid)
- Alvorlige langvarige problemer/ lidelser (eksempel på tiltaksutvikling i perioden:
Bofellesskap, traumebevisst omsorg, Tandem, Jegersberg, FACT-team, rusteamet og
feltsykepleien)
Sikre at Ungdomstjenesten til målgruppen 16-25 år utvikler tjenester som er forebyggende,
har lav terskel, er fleksible og helhetlige og treffer ungdom og foresatte så tidlig som mulig i
både alder og hendelsesforløp. Følge opp og utvikle tiltak innen psykisk helsearbeid til
målgruppa 16-18 år, i henhold til plan for psykisk helsearbeid. Tydeliggjøre samhandlingen
mellom oppvekst, kultur og helse- og sosialsektoren
Sikre at kommunale rustiltak som er i fast drift, får videreført driftsmidler gjennom årlig søknad
og rapportering til Fylkesmannen
Gjennomføre årlig kartlegging og analyse av situasjonen i kommunen når det gjelder rus- og
psykisk helse
Sikre tilpasset drift av boliger og dagsenterplasser til personer med utviklingshemming i
perioden
Gjennomgang av boligarbeidet på rus- og psykisk helsefeltet
Styrke pårørendearbeidet i alle tjenester og sikre hensynet til barn som pårørende
Styrking av tverrfaglig og spesialisert kompetanse med tanke på tidlig innsats, styrket
folkehelseperspektiv og bedre koordinering og samhandling
Styrking av koordinatorfunksjonene og bruk av individuell plan
Økt oppmerksomhet og kompetanseutvikling relatert til innvandrerhelse
Utviklingsarbeid på rus- og psykisk helsefeltet relatert til nasjonale planer og strategier,
herunder primærhelsemeldingen
Oppfølging av vurderinger i etterkant av sosialhjelpsanalysen
Videreutvikle samarbeidet med private og frivillige organisasjoner
Nødboligtilbud for kvinner i aktiv rus som driftes i Babettes hus skal ut på anbud i løpet av
2016
3.6.5 Virksomhet omsorgssentre
Heldøgns omsorgstjenester:
 Heldøgns omsorgstjenester er organisert i tre geografiske områder med tilhørende
institusjoner og omsorgsboligkomplekser. Det er 11 institusjoner med totalt 529 plasser og 5
omsorgsboligkompleks med til sammen 99 leiligheter
112
Kjøkkenservice:
 Ansvar for levering av varm mat og kolonialvarer til kommunens institusjoner og
hjemmeboende.
 Ansvar for kafédrift ved Valhalla helsehus, Kongens senter og Vågsbygdtunet
 Catering og kantinedrift i Gyldengården og i Rådhuskvartalet








Planlegge og etablere nye plasser i omsorgsbolig og sykehjem tilpasset behovsutvikling og
demografisk utvikling
Dimensjonere og tilpasse den tverrfaglige kompetansen slik at den er tilpasset økt forekomst
av demens og komorbiditet (en pasient har flere ulike sykdomstilstander/diagnoser samtidig)
Sikre behovet for medisinskfaglig kompetanse ved sykehjemmene, grunnet økt kompleksitet i
beboernes sykdomsbilde
Sikre kompetanseutvikling og implementering av ny metodikk i tjenesten, herunder bruk og
installering av velferdsteknologi som en integrert del av tjenestene.
Legge til rette for brukermedvirkning og involvering av pårørende, blant annet gjennom
innovasjonsprosjektet «Systematisk brukermedvirkning i omsorgssentre»
Vurdere organisering av sykepleiertjenesten internt og på tvers av virksomheter med tanke på
fremtidige kompetansebehov og rekrutteringsutfordringer.
Vurdere aktivitetstilbudet i omsorgsboligene sett i sammenheng med utvikling av kommunens
dagsentertilbud
Legge til rette for økt frivillig arbeid i tilknytning til tjenesten
Kjøkkenservice
 Sikre kontinuerlig oppgradering av utstyr og kompetanse ved produksjonskjøkkenet på
Bråvann slik at dette er i tråd med krav fra Mattilsynet og behovet for rasjonell drift
 Sikre tilpassede produksjonslokaler ved å kartlegge muligheter for ombygging av eksisterende
lokaler som leies av Kjøkkenservice industrier AS
3.6.6 Virksomhet service og forvaltning
 Servicetjenester (Helse- og sosial servicesenter, gjeldsrådgivning, Vaksinasjonskontoret,
Kristiansand statlig mottak for asylsøkere og tolketjenesten Tolk Sør, Gyldengården
helsesenter for flyktninger)
 Forvaltningsavdelingen som tildeler tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven
 Boligavdeling (Koordinering av boligbehov, Husbankens individrettede virkemidler, tildeling av
kommunale boliger og boligformidling på privat marked)
Virksomhet service og forvaltning er koordinerende enhet i kommunen.
Miljørettet helsevern ligger til virksomheten, under faglig ledelse av kommuneoverlege.





Sikre utvikling og koordinering av boligarbeidet slik at dette fungerer på tvers av sektorer og i
samhandling med nasjonale aktører, det private markedet og ideelle organisasjoner
Følge med på at nasjonale endringer i BPA- ordningen ikke fører til en økt etterspørsel som vil
gi kommunen kostnader det ikke er gitt kompensasjon for fra staten
Sikre videreutvikling av koordinerende enhet
Utrede fremtidig behov for ressurser knyttet til integrering av velferdsteknologiske løsninger til
eksisterende fagsystemer
Overvåke utviklingen vedrørende økning i hjemmetjenesten
113
3.6.7 NAV Kristiansand
Følgende kommunale tjenester inngår i NAV:
 Råd og veiledning
 Økonomisk sosialhjelp
 Nettbankforvaltning
 Introduksjonsprogrammet og bosetting av flykninger
 Kvalifiseringsprogrammet
 Nødbolig
 Oppfølging
Hovedoppdraget til NAV er å øke overgangen til arbeid og aktivitet med oppfølging av de grupper som
står utenfor arbeidsmarkedet samt bosetting og integrering av nyankomne flykninger. Prioriterte
målgrupper er ungdom under 25 år, langtidsledige og personer med innvandrerbakgrunn. I lys av
fattigdomssatsningen og forebyggingsperspektivet vil enslige forsørgere og barnefamilier også inngå
som satsningsområder.
NAV har et tett samarbeid med utdanningsmyndighetene for å redusere antall unge utenfor
skolegang. NAV skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked, det vil si best mulig balanse mellom
tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Dette innebærer blant annet en stor satsning på
rekrutteringsbistand til bedrifter. NAV har Norges største database av arbeidssøkere, og det er
avgjørende å få drahjelp av bedrifter til å få arbeidssøkere ut i jobb. Det å synliggjøre overfor bedrifter
hvilke muligheter som finnes i NAV er en viktig del av oppdraget med tanke på å få de som befinner
seg litt lengre fra arbeidslivet ut i arbeid og/eller aktivitet.
NAV må hele veien tilpasse seg den rådende situasjon på arbeidsmarkedet. Dette innebærer at den
nedtrapping som nå finner sted innen oljerelatert sektor må møtes med beredskap fra NAV sin side.
På den ene siden må en påregne og håndtere et økende volum av arbeidssøkere hvor en må definere
hva som er god nok service og på den andre siden ikke miste av syne de som ikke klarer å komme i
arbeid uten bistand fra NAV. Utover dette vil også måtte forholde seg til et økende antall bosettinger
av flyktninger.
Prioritert innsats i handlingsprogramperioden, rettet mot definerte utfordringsområder:








Følge opp sosialhjelpsanalysen
Øke kompetanse hos ansatte på spesifikke brukerbehov og kunnskap om hvor bruker kan
henvende seg utover NAV
Øke kapasiteten på informasjonsmøter ovenfor bedrifter som nedbemanner og
gruppeinformasjon for arbeidssøkere.
Videreutvikle modellen Jobbskolen i skjæringspunktet mellom NAV og utdanning for å fange
opp dem utenfor sole og arbeid.
Gjennomgå dagens KVP-metodikk for å øke antall deltagere
Innsatsen mot flyktninger videreutvikles i kraft av et tverrsektorielt samarbeid i kommunen
Utarbeide en kompetanseutviklingsplan knyttet til arbeidet med flyktninger
Legge til rette for samhandling med frivillig sektor i arbeidet med å bosette og integrere
flyktninger
3.6.8 Vertskommunefunksjoner
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold, ØHD
Kristiansand kommune drifter 12 plasser til det lovpålagte tilbudet øyeblikkelig hjelp døgnopphold
(ØHD) i samarbeid med kommunene Birkenes og Lillesand. De fleste som legges inn i avdelingen er
eldre mennesker mellom 67-89 år. Nesten alle pasientene som blir lagt inn i avdelingen ville blitt lagt
inn på sykehus dersom det ikke hadde vært et kommunalt tilbud. Fra 2017 foreslår
primærhelsemeldingen at ØHD- tilbudet også skal omfatte rus- og psykisk helsefeltet., se nedenfor.
Krisesenter
Kristiansand er vertskommune for det lovpålagte krisesentertilbudet som etter anbud i 2012 driftes av
Stiftelsen Vest- Agder Krisesenter. Kommunesamarbeidet omfatter 22 kommuner i Aust- og Vest-Agder.
Tilbudet omfatter døgnåpen telefon med tilgang på råd og veiledning samt midlertidig botilbud.
114
Krisesentertilbudet omfatter også tilpasset midlertidig botilbud til kvinner med tilleggsproblematikk,
eksempelvis rusmiddelavhengighet. Samarbeidskommunene fullfinansierer driften etter en fordelingsnøkkel basert på innbyggertall. Kristiansand kommunes andel av finansieringen utgjør 5,6 mill. kr.
Senter mot seksuelle overgrep- Agder (SMSO- Agder)
Kristiansand er vertskommune for senteret som er et lavterskeltilbud til de som er berørt av seksuelle
overgrep. Tilbudet er til unge over 16 år, voksne menn, kvinner og deres nettverk. Senteret er også et
tilbud til fagfolk og andre som har behov for kunnskap, råd og veiledning. Senteret har kontoradresser
i Kristiansand og Arendal. Driften finansieres gjennom at kommuner og Helse Sør- Øst dekker 20 %
av driften og dette utløser statlige tilskudd tilsvarende 80 %. Det er en målsetting å oppnå deltakelse
fra alle kommuner i begge Agder- fylkene. Kommunens andel av finansieringen utgjør 0,5 mill. kr.
Alternativ til vold (ATV)
Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet forvalter statstilskuddet til Alternativ til vold som er
et behandlingstilbud til voldsutøvere. Behandlingen er frivillig, individuelt basert og er ikke
tidsavgrenset. Kristiansand kommune ble i 2008 forespurt om å bidra til opprettelsen av et ATV-kontor
og har siden den tid finansiert 50 % av driften. Tiltaket er et virkemiddel i det prioriterte arbeidet med å
forebygge vold i nære relasjoner og sikre tilgang på spesialisert behandling til en målgruppe som er
vanskelig å hjelpe i det ordinære tiltaksapparatet. Kommunens andel av finansieringen utgjør 1,2 mill.
kr.
Jegersberg gård, regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter
Kristiansand er vertskommune for det interkommunale samarbeidet rundt modellutviklingen av
regionalt rehabiliterings- og kompetansesenter, Jegersberg gård. Samarbeidet er forankret i
Knutepunkt Sørlandet. I forbindelse med vedtatt byggetrinn 2 og videre utvikling tar en sikte på å tilby
kjøp av rehabiliteringsplasser også til andre kommuner. Eksisterende samarbeidsavtaler evalueres i
sammenheng med dette. Sørlandet Sykehus, brukerorganisasjoner, ideelle organisasjoner og UIA
deltar videre i forpliktende samarbeid rundt modellutviklingen. Det jobbes med etableringen av
kompetansesenter-delen av Jegersberg gård, blant annet gjennom flere FoU-aktiviteter. I kommende
driftsfase settes det i gang et større forskningsprosjekt som skal se på effekter av
rehabiliteringsmodellen. Jegersberg gård vil i perioden involvere flere bedrifter gjennom
formalisert samarbeid når det gjelder yrkeskvalifisering for beboerne. De ulike virksomhetene som
drives ved Jegersberg utvikles parallelt med innflytting i byggetrinn 2.
3.7 Betalingssatser
Foreslåtte betalingssatser gjelder for pleie- og omsorgstjenesten. Det forutsettes en prisvekst på
2,5 %. Betaling beregnes av et inntektsavhengig tak som tar utgangspunkt i statens grunnbeløp (G).
Brukerbetaling for husstander med inntekt under 2 G fastsettes statlig og offentliggjøres i eget
rundskriv i desember.
Mer informasjon om betalingssatser finnes på kommunens nettside.
115
Tall i 1000 kr
IKT prosjekter
Ekstraordinære strakstiltak i
sektoren
Fornyelse av produksjonsutstyr
Kjøkkenservice
Trygghetsalarmer
Utprøving av teknologi
Kjøkkenservice ny
posepakkemaskin
Kjøkkenservice, oppgradering
lokaler
Investeringsprosjekt Kristiansand
Eiendom
Sum
Tall i 1000 kr
Garantier
Startlån
Prosjekt
kostnad
Løpende
I løpende kroner
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
2016-2019
Sum
Inntekt
11 000
2 750
2 750
2 750
2 750
Løpende
14 700
3 000
3 700
4 000
4 000
Løpende
1 200
300
300
300
300
Løpende
Løpende
2 600
4 000
650
1 000
650
1 000
650
1 000
650
1 000
1 400
1 400
1 400
800
800
800
Løpende 128 511
165 211
2 530
16 678
6 750
30 533
75 550
25 778
15 950
39 233
84 250
I løpende kroner
Prosjekt
HP
2014
HP
2015 HP 2016 HP 2017
2014-2017
kostnad
Sum
Inntekt
Løpende 200 000
50 000 50 000 50 000 50 000
Ferdigstillelse
Helsehus - planleggingsmidler
Lillebølgen
Nødaggregater
2017
etter 2019
2018
2016
etter 2019
etter 2019
2016
INVESTERINGSPROSJEKT UNDER BOLIGSELSKAPET
Ferdigstillelse
Utvidelse av Storebølgen - 4 nye plasser
116
2016
2018
2016
2018
2016
I perioden
2016
Planleggingsmidler til utvikling av lokalmedisinske tjenester og «Helsehus»-konsept
Det er avsatt midler til planlegging med tanke på fremtidsrettet utvikling av lokalmedisinske tjenester,
herunder vurdering av «Helsehus»- konsept. Dette må sees i sammenheng med behov for ny
legevakt, og mer langsiktig vurdering av hensiktsmessig samlokalisering i tilknytning til den
akuttmedisinske kjede.
Sektoren har vurdert at det vil være behov for et nytt sykehjem i 2021. I sammenheng med rullering av
omsorgsplanen og arbeidet med å etablere 40 nye omsorgsboliger, vil en igangsette et
prosjektorganisert arbeid knyttet til planlegging og bygging av sykehjem. Det skal vurderes et OPSsamarbeid. Avsetting av investeringsmidler opprettholdes.
Lillebølgen
Det er behov for rehabilitering av institusjonen Lillebølgen som følge av tilsyn og behov for
funksjonstilpasninger. Det er foretatt nødvendige utbedringer i 2015, relatert til tilsyn og forhold av
HMS/sikkerhetsmessig art. I løpet av perioden skal man vurdere hva som er mest formålstjenlig med
hensyn til rehabilitering vs nybygg. Vurderingene vedrørende Lillebølgen sees i sammenheng med
utvidelsesbehov på Storebølgen. Det er avsatt midler til resterende utbedringer ved Lillebølgen i 2018.
Det er planlagt nytt dagsenter til personer med tidlig demensdebut på Kløvertun. Sanitetsforeningen vil
som eier av Kløvertun stå for ombygging. Kristiansand kommune leier Kløvertun og vil motta en
engangsregning stipulert til 4,7 mill. kr for å dekke ombyggingen. Det blir dermed ingen økning på den
årlige husleien som Kristiansand kommune betaler til Sanitetsforeningen. Ombygging forventes
ferdigstilt til sommeren 2016.
Nødstrømsaggregater
Utredning viser at det er behov for økt kapasitet på nødstrøm ved sykehjem og andre institusjoner.
Arbeidet med etablering av nødstrøms-aggregater vil pågå i perioden og ferdigstilles etter perioden.
Flere institusjonskjøkken er i dårlig forfatning og det er behov for en planmessig oppgradering og
utskiftning av de til sammen ca. 60 institusjonskjøkkener i Kristiansand kommune. Arbeidet vil pågå
gjennom perioden.
Generelt vedlikehold til sykehjem
Sektoren har et etterslep på vedlikehold av eldre sykehjemsbygg. Det skal lages en plan for
vedlikehold som skal pågå gjennom perioden.
Som del av en større flyttekabal flytter Helse og sosial ut av sine eksisterende lokaler på Strømme
senter og inn i nytt modulbygg plassert på tomten. Dette som følge av Oppvekstsektorens etablering
av desentralt barnevern/Familiens hus på Strømme senter. Ferdigstilles i 2016.
INVESTERINGER UNDER BOLIGSELSKAPET
Det er vedtatt å etablere 5-8 boenheter på rus- og psykisk helsefeltet til mennesker med
dobbeldiagnoseproblematikk og særlig atferdsproblematikk som krever forsterket botilbud. Det er satt
av investeringsmidler til nødvendige tilpasninger i eksisterende boligmasse fra 2016. Investeringer
baseres på vurdering som foretas sammen med Boligselskapet.
Det er vedtatt å etablere 8 nye boliger til mennesker med utviklingshemming i 2018. Det vurderes
både ombygging av eksisterende boligmasse og nybygg
117
Det er igangsatt arbeid med etablering av 40 nye omsorgsboliger tilrettelagt for demente. Ferdigstilling
planlegges i 2018.
Det er vedtatt å etablere 18 nye boenheter i byggetrinn 2. Ferdigstilling forventes høsten 2016.
Byggetrinn 3 skal vurderes i perioden og fremlegges politisk.
Boligselskapet legger opp til å kjøpe 20 familieboliger og 30 små leiligheter for vanskeligstilte i perioden.
Strømmetunet omsorgsboliger – brannsikring/oppgradering fellesareal
Boligselskapet kjøper 20 omsorgsboliger av boligssiftelsen i 2015 og har innarbeidet en bevilgning til å
oppgradere fellesarealer og branssikre bygningen i 2016.
3.9.1 Utvikling av ny organisasjon
Helse – og sosialsektoren gjennomførte i løpet av 2013 og 2014 den store omstillingen hvor man
endret struktur fra 30 resultatenheter til 6 virksomhetsområder: Helsefremming og innovasjon,
oppfølgingstjenester, NAV Kristiansand, behandling- og rehabilitering, omsorgssentre, service og
forvaltning. Organisatorisk modell er valgt ut fra følgende prinsipper:





Helhetlige og sammenhengende tjenester
Mer forebygging -venstreforskyvning
Tverrfaglighet
Kompetansemobilisering
Ledelse
1. januar 2014 ble virksomhetsområdet barne- og familietjenester flyttet over til oppvekstsektoren etter
vedtak i Bystyret 19. juni 2013. Det fremgår av vedtaket at forebygging fortsatt skal være et
fokusområde for begge sektorer og at direktørene skal etablere en struktur for samhandling som skal
videreutvikles. Det skal også gjennomføres en evaluering etter skissert plan. Helse- og sosialsektoren
vil prioritere det tverrsektorielle arbeidet knyttet til dette oppdraget i perioden.
PWC-rapporten «Ressursbruk i pleie- og omsorgssektoren. Betydningen av organisering, ledelse og
kultur» vil også bli fulgt opp av sektoren med tanke på å bevare fortrinnene som er identifisert. Sektoren
skal for øvrig arbeide med å sikre strategisk kompetanseutvikling og tilpasse styringsprosesser etter ny
organisasjon.
3.9.2. Arbeidsgivervirksomheten
Rett kompetanse på rett sted
Fremtidens utfordringer krever utvikling av nye tjenestetilbud og betydelig kompetanseutvikling. Dette
gjelder medisinskfaglig kompetanse, kompetanse innen folkehelse, forebygging, tidlig intervensjon og
rehabilitering. Helsepedagogikk og bruk av teknologi er også svært sentrale utviklingsområder.
Psykisk helse- og rusfeltet har behov for å videreutvikle kompetanse på forebyggende arbeid,
rehabilitering og habilitering.
Sektoren må skaffe seg kunnskap og oversikt over det fremtidige kompetansebehovet. Det må i større
grad legges til rette for å benytte kompetanse på tvers av tjenester og virksomhetsområder.
Rekruttering, likestilling og mangfold
Av sektorens ca 3000 ansatte har omlag 1000 av disse utdanning på videregående nivå. Per i dag, og
de nærmeste årene fremover, forventes det ikke mangel på helsefagarbeidere. På lenger sikt vil
imidlertid behovet øke noe; en del av behovsøkningen er relatert til pensjonsavgang. Omtrent 40 % i
denne målgruppen er over 50 år og vil frem mot 2021 gå av med pensjon. Samtidig med dette vil
rettigheter etter arbeidsmiljøloven medføre at en del som har gått i vikariater og tatt ekstravakter, ha
118
krav på fast ansettelse. Dette er hovedårsaken til at sektoren i de nærmeste årene ikke vil ha mange
ledige stillinger å tilby nyutdannede helsefagarbeidere. Dette er en utfordring i et langsiktig
rekrutteringsarbeid, basert på at behovet vil øke noe på sikt mens tilbudet om ledige stillinger i nær
fremtid vil være mindre.
Når det gjelder rekruttering av sykepleiere har det over tid vært utfordrende å rekruttere til små
stillingsbrøker, vikariater og på natt. Det siste året har det også vært et økende problem å få nok
søkere til faste, større stillinger. Problemene forsterkes av høy turnover. Det er vanskeligst å rekruttere
til virksomhet omsorgssentre. Det er viktig å se på dette i forbindelse med turnusplanlegging, vurdere
behovet for sykepleierfaglig kompetanse og legge til rette for en rekruttering som vil møte fremtidas
behov for mer spesialisert personell.
Sektoren vil i perioden følge utviklingen og vurdere behovet for kompetansesammensetning, både når
det gjelder helsefagarbeidere, sykepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter og andre yrkesgrupper som
har en sentral plass i det tverrfaglige arbeidet i kommunen som skal være tilpasset fremtiden behov og
utvikling i sykdomsbildet. Dette håndteres i forbindelse med utarbeiding av strategisk kompetanseplan.
Det er utfordrende å få god kjønnsbalanse i sektoren. Det gjelder særlig for virksomheter med en
svært lav andel menn i tjenesten. Rekruttering av menn vanskeliggjøres av at få gutter velger å
utdanne seg til omsorgsyrker; spesielt gjelder dette helsefagutdanning og sykepleierutdanning.
Sykefravær
Høyt sykefravær er en stor utfordring for sektoren. I 2012 var fraværet 10,1 %. I 2013 var det redusert
til 9,7 %. Videre ble det ytterligere redusert til 9,2 % i 2014. Dette er den laveste fraværsprosenten på
mange år. Sykefraværet varierer mellom virksomhetene og innenfor samme type tjenester. Virksomhet
omsorgssentre har mange arbeidsplasser med stort fravær og jobber systematisk med dette. De vil
prøve ut nye metoder for å redusere fraværet. Bispegra omsorgssenter vil prøve metoden LEAN som
har gitt gode resultater på institusjoner andre steder i landet.
Bemanningsplan
Det er startet prosjekt årsplanlegging i sektoren. Prosjektet har som mål å planlegge arbeidstid og
bemanning opp mot behov for utførelse av tjenester. Gjennom planlegging av arbeidstid og behov for
tjenesteutøving vil det også legges vekt på rett kompetanse på rett sted. Videre vil prosjektet også
være med på å jobbe for redusert deltid. Det er svært høy andel ansatte som jobber deltidsstillinger i
sektoren. Dette er en utfordring både når det gjelder tjenestekvalitet, arbeidsmiljø, rekruttering og
likestilling. Fokus på større stillinger og heltid vil videreføres i fremtiden. Dette blir et sentralt
samarbeidsområde for arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene framover.
Bystyret vedtok for handlingsprogrammet 2015 – 2018 å bevilge 5 millioner kroner til økt
grunnbemanning ved sykehjem. Plan for hvordan beslutningen skulle følges opp ble lagt fram for HSstyret i mars og april (sak 9/15 og 15/15). Helse- og sosialstyret presiserte at midlene skulle anvendes
til økning i pleiestillinger. 5 millioner vil totalt kunne gi en økning på rundt 7-9 årsverk når en tar inn
kostnader ved døgndrift. Kommunen har 11 sykehjem, med 19 avdelinger for langtidsplasser. Ved
noen av disse avdelingene er det iverksatt noe økning i bemanning, de andre vil få en økning i løpet
av høsten 2015. Stillingsressursene fordeles på flere sykehjem etter behovsvurdering. Det foretas en
prioritering i virksomheten, og det legges en langsiktig plan for å få best mulig effekt av midlene.
119
organisasjon
Status
2014
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Rekruttere og beholde medarbeidere
Kommunen tilstreber en mest mulig balansert sammensetning
personalet på hver enkelt arbeidsplass.
Indikator:
 Kvinner
 Menn
23 %
38 %
Andel ansatte med ufrivillig deltid er redusert
30 %
40 %
Kartlegge
45 %
45 %
Gjennomfører kartlegging av ufrivillig deltid høst 2015
Tiltak i perioden:


Virksomhet Omsorgssentre vil inngå i et prosjekt i begge Agderfylkene som jobber for å øke
andelen av menn som blir helsefagarbeidere
Helse- og sosialsektoren deltar aktivt på rekrutteringsmesser og yrkesmesse for ungdom som
skal velge utdanningsvei
organisasjon
Status
2014
2
Mål
2016
Mål
2017–19
Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av
likestilling, inkludering og mangfold
Indikator:
Balansert kjønnsfordeling blant ansatte.
 Øke andelen mannlige medarbeidere i helse- og
sosialsektoren
14,5 %
17 %
20 %
Tiltak i perioden:






Bruke årsplanlegging og årsturnus som et virkemiddel til å øke ansattes stillingsstørrelser og
bedre sikring av nødvendig kompetansesammensetning på arbeidsplassene
Prioritere heltidsstillinger og større stillingsprosent til ansatte
Etablere rekrutteringsstillinger
Drøfte og avklare rekrutteringsstrategien rettet mot helsefagarbeidere
Utvikle tiltak som kan bidra til økt rekruttering av ansatte med funksjonsnedsettelser
Vektlegge at en ved nyansettelser kan oppnå en speiling av befolkningen blant
medarbeiderne når det gjelder etnisk bakgrunn
120
organisasjon
Status
2014
3
Mål
2016
Mål
2017–19
Indikator:
Andel enheter/tjenester som har utarbeidet kompetanseplaner.
Andel avdelingsledere som har gjennomført intern
lederopplæringsprogram i kommunen
Andelen avdelingsledere i omsorg som har gjennomført 2
opplæringsmoduler i lederopplæring for omsorg
0
25 %
100 %
50 %
70 %
90 %
0
70 %
100 %
Tiltak i perioden:





Utarbeide strategisk kompetanseplan for sektoren
Kompetansesatsing innen sentrale utviklingsområder, bruk av teknologi, frivillighet,
hverdagsmestring, innovasjon og endringsledelse
Prioritere kompetansebygging rettet mot de største og voksende diagnosegruppene: kreft,
kols, diabetes, demens, hjerneslag, rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. I tillegg
prioriteres smittevern
Videreutvikle samarbeid med utdanningsinstitusjoner om innhold i relevante
grunnutdanninger, etter- og videreutdanninger
Utvikle læringsverktøy som for eksempel hospitering, e-læringsverktøy, kursrekker og
prosedyreverktøy i samarbeid med Sørlandet sykehus (SSHF) og andre aktører
organisasjon
Status
2014
4
Mål
2016
Mål
2017–19
Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i
eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt
for å få ned sykefraværet.
Indikator:
9,2 %
9,0 %
8,8 %
Tiltak i perioden:

Utprøving av nye metoder for å redusere fraværet, bl.a. gjennomføring av LEAN prosess på
sykefravær på Bispegra omsorgssenter.
121
3.9.3 Kvalitetsarbeid i sektoren
Kvalitetssystem
Det skal bygges opp et helhetlig kvalitetssystem i helse- og sosialsektoren. Målet er å gi ansatte bedre
kunnskap og kompetanse om tjenestenes organisering og virksomhetens generelle og spesielle
prosedyrer, i den hensikt å kvalitetssikre og forbedre tjenestene.
Helse- og sosialsektoren har et mål om å utvide arbeidet med egenkontroll av kvalitetssystemet. Dette
er i tråd med stortingsmelding nr. 12 (2011-2012) der det legges opp til at statlige styring i større grad
skal gjennomføres ved at kommunene har ansvar for å kontrollere egen virksomhet gjennom utstrakt
bruk av egenkontroll med rapportering.
Kvalitetsstyring og kvalitetssikring
Sektoren skal i perioden videreføre arbeidet med å forbedre ledelsesprosessene. Gjennom intern
styring og kontroll av prosesser skal det sikres at daglige arbeidsoppgaver blir utført, styrt og
kontinuerlig forbedret. For å lykkes med kvalitetsstyringen vektlegges: Brukerfokus, engasjerte
medarbeidere, kontinuerlig forbedring og utvikling basert på dokumentert effekt (beste praksis).
For denne handlingsplanperioden er fem områder særlig prioritert for videreutvikling:





Utarbeide og implementere et forbedret kvalitetssystem.
Implementere et felles elektronisk dokumentstyringssystem, kvalitetsmodul i SharePoint.
Systematisk brukermedvirkning på system og individnivå.
Forbedre systemet for avvik.
Etablere et system for egenkontroll, intern kvalitetsrevisjon.
Kristiansand kommune har tatt i bruk den elektroniske avtaleforvalteren, Mercell.
Helse- og sosialsektoren skal i perioden bruke systemet til å registrere egne avtaler og kontrakter,
samt etablere et system for oppfølging.
Elektronisk avviksrapportering med systematisk oppfølging
Formålet med sektorens avvikssystem er å forebygge mot uønskede hendelser, avdekke og behandle
hendelsene slik at konsekvensene av hver enkelt begrenses, og at uønskede hendelser ikke oppstår
på ny, behandle klager og sørge for en systematisk behandling av forbedringsforslag.
Helse og sosialsektoren vil i perioden utrede løsningen med tanke på å innføre ett felles elektronisk
avvikssystem. Ett elektronisk avvikssystem forventer å forenkle både registrering og behandling av
hendelser, og bidra til å skape større fokus på en kontinuerlig forbedring av prosessene rundt og til
tjenestene som sektoren gir.
Systematisk brukermedvirkning på system og individnivå
Brukermedvirkningsaspektet er sentralt i alle arbeidsprosesser og
kvalitetsarbeidet. Brukermedvirkning kan bidra til økt treffsikkerhet når det gjelder utformingen og
gjennomføringen av både generelle og individuelle tilbud. Bruker- og pårørendeorganisasjoner
inviteres med ved rullering av de ulike fagplanene som er planlagt i handlingsplanperioden.
Brukerundersøkelser skal gjennomføres kontinuerlig hvert tredje år. Sektoren har vedtatt en plan for
gjennomføring av brukerundersøkelser med oppstart høsten 2015. NAV deltar i årlige nasjonale
brukerundersøkelser.
3.9.4 En fremtidsrettet og utviklingsorientert sektor
Innovasjon, forskning og utviklingsarbeid
Sektoren har gjennomført arbeidet med Speilemelding 2030 som beskriver det kommunale
utfordringsbildet frem mot 2030 og hvilke konsekvenser dette vil ha for utviklingen av kommunale
helsetjenester. Meldingen gir grunnlag for fremtidig planlegging av primærhelsetjenester og strategisk
samarbeidsutvikling opp mot sykehuset og andre aktører. Det blir viktig å sikre at det
kunnskapsgrunnlaget meldingen representerer, ligger til grunn for sektorens strategiske utvikling og
prioriteringer i perioden. Det vil også danne grunnlaget for kommunens innspill til nasjonalt arbeid på
helse- og omsorgsfeltet. Sektoren ønsker å ha pådriverrolle når det gjelder å tydeliggjøre regionens
122
muligheter til å innovere og skape synergier som gir bærekraft til et fremtidsrettet og helhetlig
helsetilbud.
Helse- og sosialsektoren deltar i en rekke utviklingsprosjekter med andre kommuner og
kunnskapsmiljø i regionen og nasjonalt, og vil i kommende periode fortsatt prioritere prosjekt som kan
fremme forebygging, helsefremming og utsette eller redusere behov for kommunale helse- og
omsorgstjenester. Målet med innovasjon og utviklingsarbeid er å utvikle mer effektive offentlige
tjenester av høy kvalitet med begrensede ressurser.
Det finnes en rekke verktøy for systematisk innovasjonsarbeid i kommuner. Hensiktsmessige verktøy
skal innarbeides i kommunens kvalitetssystem slik at de blir maler som sikrer mer profesjonell
prosjektstyring.
Helsedirektoratet har gitt Kristiansand kommune i oppdrag å etablere et midlertidig nasjonalt
responssenter (alarmmottak) for digitale trygghetsalarmer. Oppdraget består i å etablere en bemannet
kommunal tjeneste for mottak av alarmer, samt etablere en nasjonal rammeavtale for kjøp av digitale
trygghetsalarmer. Oppdragets innhold og intensjon sammenfaller med Kristiansand kommunes behov
for utskiftning og utvikling av eksisterende teknologi og tjeneste for trygghetsalarmer.
Kristiansand kommune har vært pådriver for økt forskningssamarbeid mellom UiA og kommuner i
Agder, blant annet gjennom universitetsbymelding, partnerskap, felles søknader og
nettverksetableringer. Gjennom dette ønsker kommunen å bidra til at Agder ligger i front når det
gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv.
Helse- og sosialsektoren ønsker å stimulere til at det satses på forskning på behovsstyrt innovasjon
gjennom bedre utnyttelse av forskningsprogrammer hvor kommunen er part ut fra kommunale
problemstillinger.
Helse- og sosialsektoren prioriterer ressurser til samarbeid med forskningsmiljø i innovasjonsarbeidet,
særlig i form av tid til deltakelse i nettverk og besluttende organ, men har også noen midler til
delfinansiering. Sektoren har blant annet igangsatt samarbeid med UiA og Norsk Forskningsråd om
gjennomføring av et doktorgradsløp for en ansatt («offentlig ph.d.).
Flere av samarbeidsarenaene er regulert gjennom avtaler, og Kristiansand har ofte en rolle med å
lede eller drive fram samarbeid på vegne av flere kommuner i regionen, blant annet i rollen som
vertskommunen for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Vest-Agder. Dette er
ressurskrevende, men bidrar til at kommunesektoren etter hvert kan få en tydeligere aktørrolle i
forsknings- og utviklingsarbeid.
Leverandørsamarbeid
I helse- og sosialsektoren vil det bli økende behov for anskaffelser, ettersom ny teknologi muliggjør
nye løsninger. I de kommende årene vil det bli behov for anskaffelse av digitale trygghetsalarmer og
dertil trygghetspakker, digitalt trygghetsalarmmottak, tekniske løsninger knyttet til telemedisinsk
sentral, fornye varslingsanleggene på omsorgssentre, lokaliseringsteknologi (GPS),
medisineringsdispensere, døralarmer og bevegelsessensorer. I tillegg vil det trolig bli behov for å
fornye varslingsanlegg på boliger for rus/psykiatri/UH, samt at det jobbes med prosjekt innen utvikling
av digitale selvhjelpsverktøy.
Det er en utfordring å sikre at teknologisatsingen kommer som resultat av behovs-, kunnskaps- og
medarbeiderdrevne innovasjonssatsinger, framfor å være teknologi- eller leverandørdrevet. Det krever
systematisk bruk av metoder for innovasjon og framtidsrettet behovskartlegging
Kristiansand kommune er siden 2015 partner i Nasjonalt program for leverandørutvikling. Med
leverandørutvikling og innovative offentlige anskaffelser menes i denne sammenheng et samspill
mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som
utfordrer og utvikler leverandørenes innovasjons- og konkurranseevne slik at de er i stand til å dekke
oppdragsgivers fremtidige behov og dermed sikrer bedre utnyttelse av samfunnets ressurser.
Kristiansand ønsker å videreutvikle seg som en toneangivende offentlig oppdragsgiver ved å bruke
offentlige anskaffelser som et strategisk og operativt virkemiddel. Denne utviklingen krever et tett
samarbeid mellom sektorer og fagområder internt i kommunen.
123
Interkommunalt samarbeid
Helse- og sosialsektoren viderefører samarbeidet med kommunene i Knutepunkt Sørlandet gjennom
formalisert nettverksarbeid. Interkommunalt samarbeid vil være viktig på mange områder også i tiden
fremover. Det gjelder både utviklingsarbeid og samhandling om driftskonsept. I perioden vil en vurdere
nye former for kommunesamarbeid på strategiske utviklingsområder for sektoren, sett i lys av
Kristiansand kommune som regional aktør.
Kristiansand kommune deltar i ulike fagnettverk og strategiske nettverk med andre større kommuner i
Norge. Dette er viktige nettverk for å sikre godt kunnskapsgrunnlag for tjenesteutvikling,
erfaringsutveksling og innflytelse på rammebetingelser som styres fra statlig nivå. Dette
nettverksarbeidet videreutvikles i perioden, rusfeltet, psykisk helsefeltet og rehabiliteringsfeltet er
prioriterte områder.
Samarbeid med Sørlandet Sykehus HF
Speilmelding 2030 har vurdert følgende forutsetninger for strategisk samhandling med sykehuset:




Felles forståelse og gjensidig anerkjent kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for å utvikle
helhetlig helsetilbud til pasientene
Prioriteringsdiskusjoner som er fasilitert med tanke på å utvikle bærekraftige helsetjenester på
tvers av forvaltningsnivå
Prosesser som legger til rette for trepartssammensatt dialog på systemnivå: kommuner,
sykehus og innbyggere/brukere
Prosesser som legger til rette for samhandling om planlegging og ledelse på prioriterte
områder
Følgende hovedområder for fagstrategisk samhandling mellom Kristiansand kommune og sykehuset
blir prioritert i perioden:





Helsefremming og forebygging
Eldrehelse
Rehabilitering
Rus- og psykisk helsefeltet
Den akuttmedisinske kjede
Oppgaveendringer mellom kommune og sykehus, som følge av videre implementering av
samhandlingsreformen, utfordrer samarbeidet med sykehuset. Dette krever en videreutvikling av de
etablerte samarbeidsarenaer, slik som OSS (Overordnet strategisk samarbeidsutvalg). Det omfattende
samarbeidet med Sørlandet Sykehus (SSHF) for å planlegge fremtidens sykehusdrift mot 2030
videreføres i perioden.
Felles plan- og utredningsarbeid på rus- og psykisk helsefeltet er en prioritert aktivitet i perioden.
Arbeidet med regional samhandlingsmelding på rus- og psykisk helsefeltet er igangsatt og vil pågå
gjennom 2016, med en plan for implementering fra 2017. Dette er forankret gjennom vedtak i OSS.
Meldingsarbeidet kom i stand på bakgrunn av vedtaket foretaksstyret til SSHFs gjorde vedrørende
Utviklingsplan 2030, 05.02.2015: ”Større endringer i tilbudet innen psykisk helse skal skje i god
samhandling med kommunene og brukerne. Styret ber direktøren ta initiativ til en felles plan for SSHF
og kommunene i Agder på feltet psykisk helse og rus.” Vedtaket kom som en følge av sykehusets
forslag i Utviklingsplan 2030 om en radikal dreining av tilbudet på rus- og psykisk helsefeltet, fra døgn
til dag. Kommunene i Agder ga i sine høringsuttalelser uttrykk for sterk bekymring knyttet til forslagene
og påpekte behovet for et felles kunnskapsgrunnlag for utviklingen av rus- og psykisk helsefeltet i
regionen. Samhandlingsmelding for rus- og psykisk helsefeltet skal være et felles grunnlag for en
bærekraftig, strategisk utvikling av dette feltet i regionen. Prosjektet er et partnerskapsarbeid som
sykehus og kommunene er sammen om.
Arbeidet med samhandlingsmeldingen vil være relevant blant annet relatert til regjeringens forslag om
å innføre kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra 2017 og at det kommunale ø-hjelp
døgn også skal omfatte rus- og psykisk helse tidligst fra 2017. Dette vil utfordre samarbeidet mellom
nivåene på svært mange måter.
124
Definerte områder for partnerskapsutvikling mellom sykehuset og kommunen på rusfeltet og på
psykisk helsefeltet videreføres i perioden. Kommunen prioriterer også samhandling med sykehuset og
brukerorganisasjoner gjennom felles deltakelse i læringsnettverk vedrørende behandlingslinjer.
De 13 delavtalene kommunen har hatt med sykehuset siden 2012 er evaluert og reforhandlet i løpet
av 2015. Avtalene er juridisk bindende og regulerer viktige områder for samarbeid mellom partene.
Arbeidet med å utvikle og implementere avtalene vil fortsette i perioden.
Medansvar for utdanning, opplæring og praksisplasser
Det er behov for å systematisere og styrke kommunens samarbeid med flere fagmiljø og institutt på
UiA. Helse- og sosialsektoren ønsker særlig å styrke samarbeid med fagmiljø innen fakultet for helse
og idrett om både forskning, studentpraksis, studentoppgaver og utviklingsprosjekt. I tillegg er det
særlig behov for samarbeid med fagmiljø som har kompetanse innen gevinstrealisering og
samfunnsøkonomiske analyser. Det eksisterende samarbeidet gjennom Praxis Sør bør videreutvikles i
tråd med behov og utfordringer som følge av blant annet samhandlingsreformen. Sektoren har en
rakke samarbeidsprosjekt og dialogarenaer med Senter for e-helse og velfersteknologi på UiA, og
ønsker et styrket samarbeid med Senter for omsorgsforskning.
Sektoren vil prioritere å styrke samarbeid med UiA om studentoppgaver, og vil prøve ut bruk av
«Kompetansetorget» som arena for formidling av tema hvor det er ønskelig å få kontakt med studenter
som skal skrive enten bachelor eller masteroppgaver. Virksomhetene har igangsatt en felles
koordinering av studentpraksis, og det blir viktig at det videreutvikles til en del av sektorens
rekrutterings- og kompetansestrategi.
Samarbeid med frivillig sektor
Samarbeid med frivillig sektor er et sentralt utviklingsområde. Sektoren prioriterer et mer systematisk
og profesjonalisert frivillighetsarbeid som er i stand til å fremme frivillighet og frivillig arbeid inn mot
sentrale samfunnsutfordringer og uløste oppgaver. Dette krever at kommunen er en tydelig og
forutsigbar samarbeidspartner som kan verdsette de frivilliges bidrag, men samtidig ha god kunnskap
om deres muligheter og begrensninger.
Sektoren har et omfattende samarbeid med bruker- og pårørendeorganisasjoner i planlegging og
utvikling av tilbud. Dette samarbeidet skal videreutvikles. Som et ledd i dette vurderes bruk av
partnerskapsavtaler, i første omgang knyttet til frivilligsentraler. Målsettingen er blant annet å sikre
forutsigbarhet, trygge rammer og god rolleforståelse mellom partene.
Tilskuddsforvaltning
Fra om med budsjettår 2015 ble det innført en ny, felles tilskuddsforvaltning i Kristiansand kommune.
Den innebærer at alle som vil bli vurdert for tilskudd som tildeles ved bystyrets budsjettbehandling skal
søke om tilskudd innen en kunngjort frist. Den nye tilskuddsordningen er en oppfølging av
bystyrevedtak i saken Forvaltningsrevisjonsrapport om «Tilskuddsregimet i Kristiansand kommune»
(16/13) 16.1.2013.
Det kom inn 27 søknader til helse- og sosialsektoren for budsjettåret 2016. Det ble søkt om totalt ca.
1,6 mill. kr, mens sektorens rammer for tilskudd er 6,5 mill. kr. Som grunnlag for å vurdere søknadene
er det satsingsområdene i vedtatt handlingsprogram og fagplaner som benyttes.
I forbindelse med at bystyret bevilget ekstra tilskudd til 4 organisasjoner for budsjettåret 2015, ble
administrasjonen bedt om å gjennomføre en evaluering av disse tilskuddene innen november 2016.
Inntil evalueringen er gjennomført, forslås det å videreføre tilskuddene fra 2015 til 2016. For å kunne
vurdere nye søknader og søknadsbeløp foreslår sektoren derfor å bruke midler fra disposisjonsfondet.
Helse- og sosialdirektøren ønsker å prioritere organisasjoner og aktiviteter som har godt arbeide rettet
mot innvandrer- og flyktningebefolkningen i byen, og som bidrar til integrering og økt deltakelse for
denne gruppen. Det foreslås derfor at Selvhjelpskontoret for innvandrere får innvilget 50 000 kr mer i
2016 enn tildelingen i 2015, og at Røde kors flyktningguide får økt sitt tilskudd med 50 000 kr i 2016.
En samlet oversikt over alle tilskudd med søknadsbeløp og foreslått tildeling, fremkommer i vedlegget
til handlingsprogrammet: Tilskudd og tilskuddsordninger m.m.
125
Tverrsektorielt samarbeid om framtidens boliger og boområder
En viktig del av planleggingen av morgendagens samfunn vil handle om å gjøre boliger og omgivelser
gode å bli gamle i. De fleste boliger og institusjoner folk skal bo i de neste tiårene er allerede bygd. Det er
derfor viktig med sterkere fokus på hvordan eksisterende boliger og omgivelser kan moderniseres og
ombygges for å tilpasses framtidas behov. Sektoren vil delta i tverrsektorielt arbeid med tanke på å
utvikle framtidsrettede løsninger for institusjoner, boliger og bomiljø.
Internasjonalt arbeid
Sektoren vil prioritere kontakt og prosjektbasert samarbeid med nettverk og kommuner i andre land for
å utveksle erfaringer, utvikle ideer og kompetanse med tanke på fremtidsrettet tjenesteutvikling
Sektoren prioriterer følgende internasjonale engasjementer:





Nettverkssamarbeid i forbindelse med kommunens medlemskap i ECAD (European Cities
Against Drugs)
Deltakelse på møteplasser og i erfaringsdeling gjennom nettverket «Integrated care» som en
del av EUs satsing på European Innovation partnership (EIP), med «Active and healthy
ageing» som prioritert område
Deltakelse i EU prosjektet EASE hvor Kristiansand kommune ved Jegersberg gård sammen
med Basta i Sverige, skal overføre erfaringer til prosjekter under utvikling i Frankrike og
England
Samarbeid med rehabiliteringssenteret i Igalo i Montenegro om forebygging og
helsefremmende aktiviteter for ansatte. Sektoren skal i 2016 vurdere samarbeidet i samråd
med andre sektorer
Utviklingsarbeid innenfor rus- og psykisk helsefeltet hvor en sammen med blant annet Odense
kommune ser på modellutvikling på feltet
Status
2014
1
Mål
2017–19
Indikator:
 Andel enheter som har tatt i bruk svar ut.
2
Mål
2016
0
Tatt i bruk
ved
Service og
forvaltning
Indikatorer:
Andel av prosedyrer i kvalitetssystemet som er revidert siste
2 år
Sektoren er pådriver for innovative offentlige anskaffelser i
kommunen og deltar i felles innovative offentlige anskaffelser i
regionen.
Indikator:
Antall pågående innovative anskaffelser i sektoren.
126
Tilpasning
av
system
0
50 %
75 %
2
Økende
Status
2014
Mål
2016
Ikke
kartlagt
Kartlegging
Mål
2017–19
3
Indikator:
Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling,
4
Indikator:
100 %
100 %
Nr.
Periodemål uten indikator
5
TEKNOLOGI
Kommunen er drivkraft i å ta i bruk ny teknologi for å sikre trygge og effektive helse og
omsorgstjenester
6
MEDVIRKNING
Tjenestene legger til rette for brukermedvirkning og medvirkning fra pårørende og frivillige
aktører
7
SAMHANDLING
Sektoren er pådriver for god samhandling og strategisk nettverksarbeid i regionen
127
128
KULTUR
4
KULTUR
Flerbrukshallen i Tveit
kan stå ferdig innen
utgangen av 2016
ILLUSTR: SIVILARK. EGERDAHL & NORDBØE AS NPA
4. KULTURSEKTOREN
Kultursektorens viktigste utfordringer de neste fire årene kan oppsummeres i følgende tema:
Arenautvikling:
Mangfold:
Samarbeid:
Forventningsgap:
Aldrende bygningsmasse der en må finne løsninger som styrker utvikling
Økt synlighet og tilgjengelighet for et større mangfold i tjenestetilbudet
Regionalt og internasjonalt samarbeid for økt kvalitet og profesjonalitet
Kompetanseutvikling og strategi for å møte et økende forventningsgap
Arbeidet med å utvikle gode arenaer for innbyggernes kulturelle og fysiske utfoldelse, er sentralt for
Kultursektoren. Følgende vedtatte prosjekter blir særlig viktige de kommende årene:




Universell utforming av Christiansholm festning – ferdigstillelse i 2016
Innvendig modernisering av hovedbiblioteket – ferdigstillelse i 2017
Roligheden gård bydelshus – helt ferdig i 2017
Rehabilitering av Samsen kulturhus – ferdigstillelse i 2017
I dette handlingsprogrammet foreslår rådmannen at to nye prosjekter realiseres i perioden:


Tveit idrettshall – ferdigstillelse i 2016
Nytt kunstgress på Karuss – ferdigstillelse i 2019
I tillegg blir det viktig å starte planleggingen av prosjekter som skal gjennomføres etter 2019. Dette
gjelder først og fremst ny kulturskole i sentrum, kultursenter øst og bydelshusløsning for Hånes. I
tillegg kommer utbygging av idrettsanlegg som er prioritert i kommunedelplan for idrett og friluftsliv.
Rådmannen foreslår at det i 2017 gis et tilskudd på 5 mill. kr til utbyggingen av Stiftelsen Arkivet. Fra
og med 2017 styrkes driftsbudjettet for idrettshallene med 0,3 mill. kr per år, mens Kulturskolens
budsjett økes slik at teaterundervisningen kan foregå i mer egnede lokaler. De årlige tilskuddene til
Fullriggeren Sørlandet og Vest-Agder-museet er foreslått økt med til sammen 0,5 mill. kr. Helt nytt er
egne driftsmidler i sektoren til videreutvikling på Odderøya og driftstilskudd til det regionale filmfondet
Fuzz.
Det foreslås ingen nye innsparinger. Kultursektoren skal i denne perioden gjennomføre tiltakene som
ble vedtatt i kommunens handlingsprogram for perioden 2015-18. Det innebærer å spare inn 0,7 mill.
kr fra 2015 til 2016. Flere innsparingstiltak iverksettes utover i perioden slik at sektoren med dette
forslaget får en budsjettramme i 2019 som er 2,3 mill. kr lavere enn i 2015.
Tall i 1000 kr
Tekst
Innsparingstiltak
HP 2016
-700
131
I 2016 kr
HP 2017
HP 2018
-1 700
-2 300
HP 2019
-2 300
Innsparingskravene blir løst slik:
Tall i 1000kr
Tiltak
Øke innsatsen for å få eksterne
prosjekttilskudd.
Effektivisering som følge av modernisering og
oppgradering av hovedbiblioteket.
Effektivisering og økte inntekter som følge av
overtakelsen av Vågsbygd samfunnshus.
Organisasjonsendring og naturlig avgang i
Idrettsetaten.
Redusere økning i tilskuddet til Kilden
kulturdrift.
Redusere antallet fagrådgivere i
kulturdirektørens stab fra fem til fire.
HP 2016
Sum
I 2016 kr
HP 2017
HP 2018
HP 2019
-100
-200
-300
-300
-100
-200
-200
-200
-300
-400
-500
-500
-200
-200
-200
-200
0
-400
-400
-400
0
-300
-700
-700
-700
-1 700
-2 300
-2 300
Ved å unnlate å indeksregulere en del tilskuddsposter, har det blitt mulig å foreslå at avsatte midler til
kommunale kunstnerstipend økes fra 0,14 til 0,2 mill. kr. Organisasjonen Film og Kino er ikke lenger
en medlemsorganisasjon for kommuner, og det foreslås at kontingenten brukes til økt tilskuddet til
Sørnorsk filmsenter AS slik at Kristiansand kan oppfylle intensjonen i ny eieravtale vedtatt av bystyret i
november 2014. For fullstendig oversikt over tilskuddsposter og -ordninger vises til eget vedlegg til
handlingsprogramforslaget.
Det foreslås ingen nye plan- og utredningsoppgaver i Kultursektoren.
4.6 Oppfølging av vedtatte planer
Kultursektoren ønsker særlig å følge opp tre vedtatte satsinger i kommunen: folkehelsearbeidet,
samhandlingen med frivillig sektor og internasjonal strategi. Alle disse aspektene er naturlige
elementer i sektorens tjenesteproduksjon. Det er derfor i målformuleringer og indikatorer fokusert
spesielt på å få fram:
 hvordan all kulturaktivitet bidrar til å fremme folkehelsen,
 at det er en gjensidig avhengighet mellom flere av kultursektorens ansvarsområder og
aktiviteter i regi av frivillige,
 omfanget av våre internasjonale engasjementer
132
4.7.1 Sektorens totale netto og brutto driftsramme
NETTO BUDSJETTRAMME FORDELT PÅ TJENESTER
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Politisk virksomhet
Adm. og overordnet ledelse
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Budsjett
2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
673
743
753
753
753
753
3 094
2 821
2 970
2 970
2 970
2 970
Kunstformidling – tilskudd
32 128
32 086
32 993
32 993
32 993
32 993
Museumsvirks. – tilskudd
12 131
13 300
13 316
13 316
13 316
13 316
Andre kulturaktiviteter
18 629
23 358
24 327
29 074
23 465
23 465
Bibliotek
25 268
21 477
21 947
21 821
21 800
21 800
Fritid – aktivitet barn & unge
22 360
20 926
20 844
20 844
20 844
20 844
Kulturbygg – drift
14 590
13 663
13 819
13 515
13 410
13 410
Idrett – aktivitet og tilskudd
4 093
3 981
4 004
4 004
1 954
1 954
Egne idrettsbygg og -anlegg
28 824
25 555
28 076
29 191
29 191
29 191
Kulturskoleundervisning
20 237
18 045
18 994
18 973
18 952
18 952
967
964
983
983
983
983
182 994
176 918
183 026
188 436
180 630
180 630
Den kulturelle skolesekken
Sum
NETTO BUDSJETTRAMME FORDELT PÅ ENHETER
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Budsjett
2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
Kulturdirektørens stab
69 836
71 770
73 244
77 916
72 370
72 370
Bibliotek
25 344
24 949
25 480
25 354
25 333
25 333
Samsen kulturhus
11 171
11 093
11 400
11 379
11 358
11 358
Fritidsetaten vest
13 037
11 054
11 043
10 855
10 729
10 729
Fritidsetaten øst
10 973
10 495
10 764
10 743
10 722
10 722
Idrett
30 709
27 294
29 784
30 899
28 849
28 849
Kulturskole
21 924
20 263
21 311
21 290
21 269
21 269
182 994
176 918
183 026
188 436
180 630
180 630
Sum
Alle enhetene i sektoren har ansvar for mer enn én tjeneste. Omorganisering av oppgaver kan føre til
at budsjettmidler flyttes mellom enhetene.
133
BRUTTO OG NETTO
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
Budsjett
2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
253 932
226 503
232 339
237 792
230 028
230 028
70 938
49 585
49 313
49 355
49 397
49 397
182 994
176 918
183 026
188 437
180 631
180 631
lønnsvekst på 4,87 mill. kr. Årsaken til budsjettendringene beskrives under hver tjeneste.
4.7.2 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder
Byen som drivkraft
 Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter.
Nr.
1
Periodemål for hele perioden – beskrivelse av indikator
Mål
2016
Mål
2017–19
Kristiansand har ledende og attraktive kulturarenaer.
Indikatorer:
1. Antall dager i året med kulturelle publikumstilbud på
Odderøya (utenom Kilden).
2. Universell utforming av Christiansholm festning med
uteområder.
3. Antall utleiedager av de tre historiske kulturbyggene som
arena for mangfoldig kultur- og fritidsliv.
4. Hovedbiblioteket oppgraderes som møteplass, læringsarena
og uavhengig arrangementsarena.
5. Besøk på biblioteket på samfunnsdebatter, litterære
arrangementer og andre typer arrangementer
6. Samsen kulturhus rehabiliteres i forhold til dagens
bygningsmessige/tekniske krav.
7. Ny lokalisering for Kulturskolen utredes.
8. Behovsvurdering for Kultursenter øst er gjennomført.
9. Avklare driftsmodell av Vågsbygd kultursenter.
2
Status
2014
-
150
200
0%
100 %
100 %
306
300
300
0%
50 %
100 %
7 291
7 000
14 000
-
25 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
100 %
-
25
25
Kristiansand er en kulturell drivkraft og attraktiv
samarbeidspartner.
Indikator:
1. Deltakelse i regionale, nasjonale og internasjonale prosjekter
og nettverk.
134
 Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget
lokalområde.
 Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet.
 Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet.
 Innbyggerne er i arbeid og aktivitet.
Nr.
1
Mål
2017–19
17
30
-
18
32
-
19
32
1
12
12
12
-
100 %
100 %
100 %
42 903
41 000
41 000
796
800
800
70
70
75
Kristiansand har en sterk kulturell grunnmur som legger til rette
for mangfoldige kulturopplevelser.
Indikatorer:
1. Antall unge som i 12 lokalområder deltar på tilbud i uker og
helger, samt i ferietilbud i regi av Fritidsetaten vest og
Fritidsetaten øst.
2. Antall unge og voksne med behov for tilrettelegging som
deltar i gruppetilbud innen kulturelle aktiviteter i regi av
Fritidsetaten vest og Fritidsetaten øst.
3. Antall lag/organisasjoner/grupper med regelmessig aktivitet
på Samsen kulturhus.
4. Andel barn og unge (7-20 år) som kulturskolen regelmessig
når med sin virksomhet.
5. Antall besøkende på Folkebiblioteket.
6. Antall betalende besøk i Idda ishall.
3
Mål
2016
Kristiansand har kulturarenaer i lokalområdene tilpasset dagens
og framtidens behov.
Indikatorer:
1. Antall flerbrukshaller etablert totalt.
2. Antall kunstgressbaner etablert totalt.
3. Utskifting kunstgress.
4. Drive og videreutvikle bydelshusene som en arena for
rekreasjon, utvikling av talenter, ferdigheter og sosiale
nettverk.
5. Roligheden gård får en fullverdig bydelshusløsning.
6. Ny idrettshall i Tveit.
2
Status
2014
12,7 %
13 %
13 %
518 252 430 000 700 000
6 903
7 500
7 000
Kristiansand har gode arenaer for kompetansebygging og
talentutvikling.
Indikatorer:
1. Dialogmøter med kulturlivet.
2. Inngå samarbeidsavtaler med kompetansesentrene.
3. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger på
Samsen kulturhus og i bydelshusene/grendehusene.
4. Antall kurs/workshops på biblioteket, Samsen kulturhus og i
bydelshusene/grendehusene.
5. Legge til rette for selvstyrte grupper innen musikk, dans, film
med mer, i bydelshusene/grendehusene og på Samsen
kulturhus. Antallet grupper.
6. Antall talentutviklingstilbud på kulturskolen.
7. Antall offentlige konserter, forestillinger og utstillinger i
kulturskolens regi.
8. Antall utstillinger på biblioteket.
135
3
1
6
4
8
6
32
35
40
144
146
166
102
2
105
3
107
4
64
215
70
120
70
230
lokalområde.
 Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet.
 Innbyggerne deltar aktivt i lokalsamfunnet.
 Innbyggerne er i arbeid og aktivitet.
Nr.
4
Mål
2017–19
-
20
6
20
6
7%
5%
12
12
12
500
500
500
-
120
120
17
34
14
17
35
25
17
35
30
100
130
130
4
6
6
-
8
10
Færre barnefamilier opplever relativ fattigdom.
Indikatorer:
1. Antall fritidsklubber i lokalområdene som tilbyr kveldsmat to
ganger per uke.
2. Antall barn og unge i målgruppa som får delta i gode,
alminnelige og spennende ferietilbud og turer.
3. Antall utlån av sportsutstyr til aktiviteter og turer i regi av
fritidsenhetene, skolene og enheter innen helse- og
sosialsektoren.
4. Åpne møteplasser – kulturarenaer, som fritidsklubber,
kulturhus for ungdom og bibliotek, med gratistilbud.
5. Antall gruppetilbud med subsidierte deltakeravgifter.
6. Antall friplasser på Kulturskolen.
6
Mål
2016
Færre ungdom (18-24 år) faller utenfor utdanning og arbeidsliv.
Indikatorer:
1. Antall lærlinger i Kultursektoren.
2. Antall ungdom i praksis og jobbtrening i Kultursektoren.
3. Andel elever som står uten tilbud om arbeid eller skole, to år
etter endt forløp på Gateakademiet.
5
Status
2014
Nyankomne flyktninger og innvandrere er integrert i barnehage,
skole, fritdsaktiviteter, arbeid og samfunnsdeltakelse.
Indikatorer:
1. Antall ungdom i fritidsgrupper for nyankomne
minoritetsungdom.
2. Antall kompetansebyggende kurs/arrangementer i regi av
biblioteket der flyktninger og innvandrere er en viktig
målgruppe.
3. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet som har
praksisplass i Kultursektoren.
136
Klimabyen
næringsliv også skal ha det.
Nr.
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
legger til rette for klimavennlig adferd.
1
Indikator:
1. Alle enheter er miljøsertifisert og følger opp systemer for
resertifisering og rapporterer årlig.
6
6
6
4.7.3 Kulturdirektørens stab
I tillegg til den overordnete daglige ledelsen av sektoren har staben det faglige ansvaret for kulturområdene
visuell kunst, musikk, scenekunst, museer/kulturvern, litteratur og film. Arbeidet foregår i hovedsak langs to
linjer: Forvaltning av kommunens økonomiske tilskudd til kulturlivet og som aktør i samfunnsutviklingen
gjennom deltakelse, dialog og rådgivning.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto





Budsjett
2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
72 419
72 370
73 629
78 301
72 755
72 755
2 583
600
385
385
385
385
69 836
71 770
73 244
77 916
72 370
72 370
Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst (1,837 mill. kr) og justert i samsvar med vedtatte,
tidsbegrensede prosjekter og tilskudd (-1,017 mill. kr).
Lønnsmidler til natteravnkoordinator og barn og unges representant i plansaker er overført til
Oppvekstsektoren (-0,741 mill. kr).
Økt tilskudd til Fullriggeren Sørlandet og Vest-Agder-museet (0,526 mill. kr).
Nytt driftstilskudd til det regionale filmfondet Fuzz (0,256 mill. kr).
Tilført midler til videreutvikling av Odderøya (0,263 mill. kr).
4.7.4 Kristiansand folkebibliotek
Kristiansand folkebiblioteket skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet,
gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle. Biblioteket
er en demokratisk grunnpilar som skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og
debatt. Biblioteket skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.
Formålsparagrafen i Bibliotekloven ble sist endret 21.6.2013.
137
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto


Budsjett
2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
31 784
29 096
28 875
28 749
28 728
28 728
6 440
4 147
3 395
3 395
3 395
3 395
25 344
24 949
25 480
25 354
25 333
25 333
Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst (0,663 mill. kr).
Reduksjon av nettorammen som følge av innsparingskrav (-0,105 mill. kr).
4.7.5 Samsen kulturhus
Samsen kulturhus tilrettelegger for kulturopplevelser med fokus på de unge. Med formålet ønsker
Samsen å være nytenkende og tidsaktuelle i forhold til ungdomskulturelle trender. Kreativ kompetanse
bygges via husets mangfoldige kulturtilbud og Gateakademiets alternative skoletilbud. Gateakademiet
fokuserer i tillegg på den enkelte ungdoms sosiale handlingskompetanse. Husets brukere og
selvstyrte grupper spiller en viktig rolle for mangfold og omfang i det åpne kulturtilbudet. Fleksible
utleielokaler med tidsaktuelt utstyr og endringsvillige ansatte med bred faglig kompetanse, er en
forutsetning for å oppfylle formålet.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto


Budsjett
2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
15 488
14 952
15 357
15 336
15 315
15 315
4 317
3 859
3 957
3 957
3 957
3 957
11 171
11 093
11 400
11 379
11 358
11 358
Budsjettet er korrigert for pris- og lønnsvekst (0,337 mill. kr) .
4.7.6 Fritidsetaten vest
Hovedoppgaven til Fritidsetaten vest er å tilrettelegge for et mangfold av kultur- og fritidsaktiviteter på
vestsiden av Kristiansand fra Mosby til Flekkerøy. Hovedmålgruppen er barn og ungdom i alderen 1018 år, og barn og ungdom med ulike former for tilretteleggingsbehov. Enheten forvalter samfunnshus,
grendehus, fritidssenter og historiske kulturbygg i bydelen. Dette er viktige møteplasser i nærmiljøene
og arenaer for rekreasjon, utvikling av talent, ferdigheter og sosiale nettverk. Gjennom økonomiske
tilskudd stimulerer enheten også lokale foreninger, tverrfaglige prosjekter og organiserte grupper til økt
deltakelse og aktivitet i nærmiljøet.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto

Budsjett
2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
21 336
17 512
17 388
17 200
17 074
17 074
8 298
6 458
6 345
6 345
6 345
6 345
13 037
11 054
11 043
10 855
10 729
10 729
138

4.7.7 Fritidsetaten øst
Fritidsetaten øst har som visjon å skape rom for begeistring! Hovedoppgaven er å legge til rette for et
mangfold av kultur- og fritidstjenester. Målgruppen er unge i alderen 10-18 år i lokalområdene øst for
Otra, samt unge og voksne med tilretteleggingsbehov. Ung kultur og frivillig engasjement
videreutvikles gjennom ukentlige fritidstiltak, arrangementer, turer og workshops. Dette er arenaer for
nettverksbygging og talentutvikling med fokus på fysisk aktivitet, dans, band, visuell utfoldelse,
fotostudioer, lydstudio og åpne scener. En viktig oppgave er å etablere, drifte og utvikle bydelshus i
lokalområdene. Bydelshusene er møteplasser i nærmiljøet for lag og organisasjoner, privat utleie og
enhetens aktiviteter. Enheten forvalter tilskuddsposten «kulturaktiviteter i nærmiljøet».
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto


Budsjett
2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
14 374
11 663
11 932
11 932
11 932
11 932
3 401
1 168
1 168
1 189
1 210
1 210
10 973
10 495
10 764
10 743
10 722
10 722
4.7.8 Idrettsetaten
Visjonen til Idrettsetaten er ”Verdens sprekeste by”. Hovedmålet er å tilrettelegge for allsidig idrett og
fysisk aktivitet for alle byens innbyggere, med et spesielt fokus på barn og unge i alderen 6-19 år.
Gjennom godt tilrettelagte idretts- og friluftstilbud er det et mål at befolkningen oppnår bedre helse,
trivsel og livskvalitet. Et mangfold av tidsriktige arenaer for fysisk aktivitet, vil bidra til utvikling av
Kristiansand som en fremtidsrettet og attraktiv by for næringsliv, studenter og nye innbyggere. Dette vil
også bidra til å styrke byens rolle som vert for større mesterskap og arrangement på idrettsarenaene.
Bygg- og anleggsmasse skal ivaretas på et forsvarlig vis.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Budsjett
2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
Brutto
68 953
54 009
57 560
58 675
56 625
56 625
Inntekter
38 244
26 715
27 776
27 776
27 776
27 776
Netto
30 709
27 294
29 784
30 899
28 849
28 849




Tilført driftsmidler til Hellemyrhallen (helårseffekt 0,430 mill. kr).
Engangstilskudd til friidrettshall i Grimstad (2 mill. kr).
139
4.7.9 Kristiansand kulturskole
Kulturskolens visjon er: ”Vi gir barn og unge mulighet til utvikling gjennom kunst”. Hovedoppgaven er å
gi barn og unge planmessig og allsidig opplæring og kreativ utfoldelse i kunstneriske fag.
Undervisningen følger grunnskolens skoleår og gis primært på ettermiddag og kveldstid. Kulturskolen
har i dag fast tilbud i musikk (primært instrumental/vokal opplæring), billedkunst, teater, musikal og
film/animasjon. Kulturskolens hovedbase er Musikkens Hus med administrasjon, undervisningsrom og
konsertsal. I tillegg undervises det på Kongensgate skole, Samsen kulturhus og ti av byens barne- og
ungdomsskoler. Deler av undervisningen i Vågsbygd er samlokalisert i Vågsbygd kultursenter. I tillegg
til egen virksomhet samarbeider kulturskolen nært med byens skolekorps.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto



Budsjett
2015
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
29 578
26 901
27 598
27 598
27 598
27 598
7 654
6 638
6 287
6 308
6 329
6 329
21 924
20 263
21 311
21 290
21 269
21 269
Tilført nødvendige midler for at teaterundervisningen kan foregå i Holbergs gate 4 (0,359 mill. kr).
4.8 Betalingssatser
Sektoren har en lang rekke ulike betalingssatser som ofte står stille i en lengre periode for så å bli
hevet med et rundt beløp. Over tid vil endringene gjenspeile kostnadsutviklingen i samfunnet, men fra
det ene året til det andre vil det alltid være noen litt større økninger på enkelte satser. Hvert år foretas
også en vurdering av hvordan de ulike satsene fungerer i praksis, og det gjennomføres enkelte
hensiktsmessige redigeringer.
Samsen kulturhus, Fritidsetatene og Kulturskolen foreslår ingen endringer som i nevneverdig grad
avviker fra disse prinsippene. Idrettsetaten har nå likestilt satsene for bedriftsidretten og øvrig idrett,
mens Biblioteket foreslår å sette ned purregebyrene for barn, og øke en del ekstra for voksne.
Hensikten er å få en mer barnevennlig profil på gebyrene:
Voksen
Barn
1. purring
2015
2016
kr 40
kr 50
kr 30
kr 10
2. purring
2015
2016
kr 80
kr 100
kr 40
kr 20
140
3. purring
2015
2016
kr 120
kr 200
kr 60
kr 40
I forslag til investeringsprogram er det tre prosjekter med en bruttokostnad på 11,8 mill kr i perioden. I
tillegg kommer inntekter fra spillemidler på Kristiansand stadion med i overkant av 2,1 mill kr. Under
Kristiansand eiendom er det oppført fem prosjekter til Kultursektoren. I tillegg kommer inntekter fra
spillemidler på Aquarama og Farvannet hovedskytebane.
Tall i 1000 kr
I løpende kroner
Prosjekt
kostnad
Kristiansand Stadion,
spillemidler
Idrettsanlegg
rehabilitering/oppgradering
2016-2019
Sum
5 513
Løpende
Modernisering av biblioteket
12 500
Kunstgressbane Karuss
Investeringsprosjekter under
86 628
SUM
HP
2016
Inntekt
HP
2017
HP
2018
HP
2019
2 114
2 800
-
700
700
700
700
10 500
4 500
6 000
4 500
3 000
1 000
85 573
49 666
47 988
36 335
500
750
101 873
57 280
54 668
41 535
1 200
4 450
3 000
Nytt løpedekke på Stadion
Det forventes en inntekt i form av spillemidler på 2,114 mill. kr i perioden.
Rehabilitering/oppgradering idrettsanlegg
Idrettsetaten har i perioden en årlig bevilgning til rehabiliteringsprosjekter og større
vedlikeholdsoppgaver. Anleggene har stor slitasje. Bevilgningene blir benyttet til et stort antall tiltak.
Innvendig modernisering av hovedbiblioteket
Oppgradering og ominnredning til et moderne og framtidsrettet bibliotek er kostnadsberegnet til 12,5
millioner kroner. Stiftelsen for store kulturanlegg i Kristiansand har gitt tilsagn om delfinansiering på
4,5 mill. kr. Prosjektet er utsatt ett år på grunn av koordinering med nytt parkeringshus under Torvet.
Utskifting av kunstgresset på Karuss
I samsvar med Idrettsetatens plan for utskifting av kunstgress er Karuss prioritert i denne
handlingsprogramperioden. Bruttokostnaden er 3 mill. kr og prosjektet kvalifiserer 1 mill kr i
spillemidler.
ANDRE INVESTERINGER OPPFØRT UNDER KRISTIANSAND EIENDOM
Ferdigstillelse
Christiansholm festning – universell tilgjengelighet
2016
Ny idrettshall i Tveit
2016
Våningshus Roligheden gård
2017
Samsen kulturhus - rehabilitering
2017
Søppelboder ved bydelshus/grendehus
2019
Christiansholm festning – universell tilgjengelighet
Det er et presserende behov for å gjøre Christiansholm festning universell tilgjengelig. Personheis til
rotunden, dimensjonert for elektrisk rullestol, skal oppføres i den nordre delen av borggården, fristilt fra
festningsmuren. Det må settes opp en utvendig rampe langs festningen for å utligne nivåer i terrenget
opp til inngangspartiet. I tillegg må det gjøres enkelte andre sikringsarbeider og opprustinger.
Oppdaterte kalkyler for kostnadene er innarbeidet i forslaget til investeringsprogram.
141
Tveit idrettshall
Det har i flere år vært avklart at neste flerbrukshall i Kristiansand skal bygges ved Ve skole i Tveit. I
samarbeid med idrettslaget er det prosjektert en hall i tilknytning til eksisterende volleyballhall/gymsal
slik at man utnytter kapasiteten i dette garderobeanlegget. Hele den prosjekterte kostnaden er
innarbeidet i 2016, og hallen kan da stå ferdig ved årsskiftet 2016/17.
Våningshus Roligheden gård
Bydelshus på Lund løses ved å bruke eksisterende våningshus kombinert med ny bydelssal som er
sambrukslokale med barnehagen. Det er nødvendig å oppgradere våningshuset for å bevare det,
samt for å tilfredsstille krav om brannsikring og krav til universell utforming på enkleste måte i 1.
etasje. Fritidsetaten øst pusset i 2011 opp våningshuset i samarbeid med Kristiansand eiendom. Dette
har bidratt til å redusere investeringsbehovet.
Samsen kulturhus – rehabilitering
Samsen kulturhus har en tilstandsgrad som fordrer betydelige oppgraderinger. Dette gjelder bygg,
VVS-installasjoner, elektro, tele- og automatisering, heis og uteområder. Det er utarbeidet en
tilstandsrapport med vurdering av nødvendige tiltak for at eiendommen fortsatt skal fungere som
kulturhus i årene fremover. Totalkostnadene er kalkulert til 33,3 mill. kr og bevilgningen foreslås i
2017.
Søppelboder ved bydelhus/grendehus
Søppeldunker som står åpent utgjør en stor risiko med hensyn til brann. Dersom bygninger blir
brannskadd som følge av at frittstående søppeldunker er påtent, kan det medføre reduksjon i
forsikringsutbetalingen. Det er derfor ønskelig å få etablert lukkede, frittstående søppelboder ved
Kultursektorens bydels- og grendehus. Det foreslås bevilget 2,25 mill. kr fordelt over hele
handlingsprogramperioden til bygging av 10 boder.
Spillemidler
Investeringsprogrammet til Kristiansand eiendom inneholder også inntekter i form av spillemidler til
prosjekter som allerede er ferdigstilt. I HP 16-19 gjelder dette Aquarama og hovedskytebanen på
Farvannet – totalt 47,9 mill. kr. Øvrige prosjekter må vente til etter denne perioden.
142
organisasjon
Status
2014
Mål
2016
Indikatorer:
1. Kjønnsfordeling blant ansatte.
 Kvinner
 Menn
58,3 %
41,7 %
57,0 %
43,0 %
55,0 %
45,0 %
2. Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere).
 Kvinner
 Menn
50,0 %
50,0 %
50,0 %
50,0 %
50,0 %
50,0 %
3
6
1
Mål
2017–19
Sektoren har oppnådd en mest mulig balansert sammensetning
personalet på hver arbeidsplass.
3. Antall enheter som har igangsatt tiltak for å rekruttere
Tiltak i perioden:

Utarbeide tiltak i henhold til vedtatt strategisk plan for likestilling, inkludering og mangfold.
Status
2014
2
Mål
2016
Mål
2017–19
Kultursektorens ansatte har kompetanse som oppfyller dagens
og framtidens behov.
Indikator:
Antall ansatte med avtale om kompetanseheving.
Tiltak i perioden:

Alle enheter rullerer egne kompetanseplaner.
143
2
4
6
Status
2014
3
Mål
2016
Mål
2017–19
ned sykefraværet.
Indikatorer:
1. Sykefravær (i % av årsverk).
 Kvinner
 Menn
2. Antall egne trivselstiltak i sektoren, kulturelle, sosiale eller
fysiske aktiviteter.
6,0 %
5,7 %
6,3 %
6,0 %
6,0 %
6,0 %
5,5 %
5,5 %
5,5 %
8
8
12
Tiltak i perioden:

Enhetene samarbeider om tilrettelagte oppgaver/utprøving for sykemeldte ansatte.
Status
2014
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Sektoren tar i bruk kommunikasjonsløsninger som gjør kontakt
med innbyggerne enklere.
Indikator:
Antall enheter som har tatt i bruk «SvarUT».
2
2
6
Sektorens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir like
godt resultat uavhengig av brukernes kjønn, etnisitet, religion
eller livssyn, funksjonsevne og seksuelle orientering.
Redelighet, ærlighet og åpenhet kjennetegner vår virksomhet.
Indikatorer:
1. Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling,
1
0
0
2. Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer.
6
6
6
Tiltak i perioden:

144
TEKNISK
5
TEKNISK
Nesten 20 kilometer
med avløpsrør skal byttes i Kvadraturen
de neste 25-30 årene.
FOTO: CHARLOTTE ÅSLAND LARSEN
5. TEKNISK SEKTOR
Driftsmål og økonomi er beskrevet i tre deler: 5.1 tekniske tjenester, 5.2 Kristiansand eiendom og 5.3
Selvkostområdet vann- og avløp. Øvrige tema gjelder for hele sektoren.
Figur 15: Organisering teknisk sektor
Teknisk sektor hadde ved årets inngang 534,9 årsverk fordelt på 582 ansatte, herav 205 kvinner og
344 menn.
5.1.1 Byen som drivkraft
Næringsutvikling
Målene i kommuneplanen er at Kristiansandsregionen skal ha et spennende og dynamisk næringsliv
som hevder seg godt i internasjonal konkurranse og som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft og ha
interessante og trygge arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor. Kristiansandsregionens
verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gassteknologi og prosessindustri står for en vesentlig
del av verdiskapingen på Sørlandet. På grunn av næringsstrukturen er regionen i høy grad eksponert
for internasjonale konjunkturer og er derfor noe sårbar. Hovedutfordringen i kommunenes innsats for
næringsutvikling er å tilrettelegge for stabilitet i sysselsetting og produktivitet, robusthet mot
konjunktursvingninger og bidra til å skape nye arbeidsplasser for å tiltrekke og beholde arbeidskraft i
regionen.
Universitetsby
Kristiansand har som mål å gå fra å være en by med universitet til å bli en universitetsby.
Utviklingsplan for universitetsbyen 2040 har mange ulike tiltak som vil bidra i riktig retning, og må
vektlegges i det videre plan- og utviklingsarbeid i Kvadraturen, på campus og aksen mellom.
Koblingen til Eg sykehus og utviklingen av helsebyen er viktig i denne sammenheng.
Sentrumsutvikling
Satsingen på utvikling av sentrum er svært sentral både for utviklingen av regionens sentrum og for
universitetsbyen. De siste to årene har det vært stort fokus på utvikling av kulturaksen, koblingen
mellom Kilden og torvene, Odderøya museumshavn og formidlingsplassen der byen møter Odderøya.
Salg og utvikling av kommunens eiendommer i sentrum er viktig for å få i gang nye prosjekter.
Regulering og salg av eiendommer i kvartal 49 (teaterkvartalet) er et prosjekt det er viktig å få
gjennomført, salg av st. Josephs sykehus er gjennomført og er under utvikling til små boliger egnet for
studenter.
Midlertidige aktiviteter og arealanvendelse er viktig for å skape «liv og røre» når man ønsker det.
Midlertidighet har mange fordeler i byutvikling, men samtidig også en rekke utfordringer – spesielt
dersom gategrunn omfattes av tiltakene. For å anvende det temporære strategisk kreves det også at
man ser konsekvenser av bruken i et litt lengre perspektiv. Dvs. at man forsøker seg med
prøveordninger gjennom sesong eller andre tidsavgrensede perioder før man evaluerer om dette skal
være midlertidige byrom eller skal implementeres som permanente tiltak. Temporær bruk kan også
147
legges til tomme steder eller i påvente av at ubebygde arealer blir benyttet til annet formål før evt. ny
bebyggelse blir oppført. Kommunen kan være tilrettelegger av slik bruk ved å gi midlertidige
dispensasjoner fra vedtatt arealbruk.
Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer
Bymiljøavtalen legger føringer for transportutviklingen og det må arbeides bredt for å bedre vei- og
kollektivløsninger i storbyregionen, utvikle fremtidens havn og havnestruktur, styrke Kristiansand
lufthavn Kjevik og styrke jernbanen for person- og godstransport. Ved å finne den rette balansen kan
utviklingen skje på en klimamessig god måte.
5.1.2 Byen det er godt å leve i
Folkehelse
Utvikling av møteplasser, turstier og gangveier har lenge vært en satsing i Kristiansand. De siste
årenes folkehelsesatsing har særlig hatt fokus på de nære turområdene og det urbane friluftslivet. Det
er kartlagt et bredt spekter av tilretteleggingstiltak. Utfordringen er å finansiere disse. Nye
utbyggingsprosjekter i sentrum skal bidra til utvikling av byrommene. Sektoren har startet arbeidet
med å lage en overordnet plan for utvikling av byrom og plasser, som vil gi utbyggerne større
forutsigbarhet, og en riktig prioritering av investeringene.
Inkludering og mangfold
Bystyret har nylig vedtatt en strategi for likestilling, inkludering og mangfold – «det er mennesker det
handler om». Planens visjon er at Kristiansand kommune betrakter mangfold som en ressurs og er en
fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon. Bystyret har også nylig vedtatt en veileder for
forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det kan være ulike grunner til at personer
radikaliseres og er villige til å ty til vold for sine synspunkter. Det er nødvendig med tidlig innsats fra en
rekke aktører for å øke mulighetene til å lykkes i det forebyggende arbeidet. En inkluderende by der
alle har mulighet for deltakelse ut fra sine egne ressurser og interesser vil virke forebyggende både på
sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet.
Hele kommunen har et ansvar for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det
Kristiansand eiendom som bidrar mest ved at de har mange medarbeidere med innvandrerbakgrunn.
Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en
inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar.
Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en
inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar. Hele kommunen har et ansvar
for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det Kristiansand eiendom som bidrar
mest når det gjelder i inkludere medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidet. Sektoren har
mange medarbeidere som driver med tungt fysisk arbeid. Som IA bedrift er det et mål å finne annet
egnet arbeid til medarbeidere som har slitasjeskader.
Parkvesenet har gjennom flere år hatt et arbeidstreningsprosjekt i samarbeid med NAV. Gjennom
dette prosjektet får ca 40 personer til enhver tid en trening i arbeidsliv og får en referanse til videre
jobbsøking. Sektoren har fått midler til å utvide prosjektet fra januar 2016.
5.1.3 Klimabyen
Kompakt byutvikling
Regional plan for Kristiansandsregionen legger til grunn at den sterke veksten i Kristiansandsregionen
vil fortsette og at det må tas viktige strategisk grep for å sikre en byutvikling som gjør at veksten kan
skje på en bærekraftig måte.
Bystyret vedtok i fjor et nytt og mer tydelig prioritert boligprogram. Det nye programmet har en klar
prioritering av utbyggingsområdene koblet til behov for infrastruktur, forholdsmessig bidrag fra
kommunen og prosjekter som bidrar til en mer kompakt byutvikling. Oppfølging av det nye
boligprogrammet er viktig i årene som kommer. Som en følge av utbyggingene som skjer på østsiden
av Topdalsfjorden vil det være behov for store investeringer i vann- og avløp for å holde følge med
utbyggingen.
148
Kommunen er pådriver for næringsetableringer som bidrar til kompakt byutvikling og miljøvennlige
transportløsninger, som bygger opp under krav i belønningsordning og forutsetninger for
bymiljøavtale.
Konsekvenser av klimaendringer
Konsekvenser av klimaendringer og håndtering av disse, er en stor utfordring for sektoren. Det er
særlig knyttet til rassikring og utvikling av avløpsnett. Det er i 2014 gjennomført en ros-analyse knyttet
til rasfare. Med bakgrunn i analysen er bevilgning til forebygging av ras styrket. Midlene er delvis
hentet fra veibudsjett og dels gitt som rammeøkning for en 4 årsperiode, totalt 10 mill. kr.
Ingeniørvesenet skal iverksette kommunedelplanene for vann og avløp og har store investeringer i
årene fremover.
5.1.4 Driftsutfordringer
Vei og veianlegg
Vinterdrift har over mange år hatt betydelig høyere kostnader enn budsjett. Siste 4 år (2011-2014) har
snittkostnaden vært 33,7 mill kr mot et budsjett i 2015 på 26,5 mill. kr. Dette dekkes normalt inn ved
etterbevilgning fra bykassen. Isolert sett mener rådmannen budsjettet bør styrkes, men vurdert mot
andre prioriterte behov har dette foreløpig ikke vært mulig.
Den gledelige økte aktiviteten i Kvadraturen medfører økende kostnader til renhold av byen, spesielt
for at Markens og Torvene skal fremstå som attraktive og ryddige. Samtidig er det utfordrende å holde
øvrige deler av veinettet i en tilfredsstillende standard med hensyn på asfaltdekke, forsøpling langs
veianlegg, vegetasjonsrydding for god trafikksikkerhet, og drift av overvannsgrøfter/sluktømming for å
redusere risiko for lokale oversvømmelser. Økt utbygging gir årlig ca. 1-2 km nye veianlegg, som skal
driftes av kommunen.
Renhold
Kristiansand eiendom har jobbet mot en kostnadsreduksjon for renhold på 10 mill. kr i 2014 og 2015.
Ny organisasjonsmodell har tydeliggjort en reduksjon i antall ansatte, både i ledere og renholdere.
Nedbemanningen er gjennomført ved naturlig avgang og reduksjon i antall vikarer slik at det ikke har
oppstått overtallighetsproblematikk. Effektiviseringen har blitt utført gjennom smartere og bedre
renholdsplanlegging, bedre rutiner, optimal bruk av maskiner, mobilitet i renholdet, nye oppdrag og
bruk av tilsynsrenhold, og samtidig ivaretatt at de ansatte har et forsvarlig arbeidsomfang og
arbeidsmiljø. Det skal høsten 2015 legges ut en ny konkurranse på ytterligere fem bygg etter bystyrets
vedtak. Det er usikkerhet knyttet til overtallighet i forbindelse med disse byggene.
Sentrumsdrift
Det har vært en stor byggeaktivitet, særlig i sentrumsnære områder, der kommunen skal overta
anlegg og drifte dem. Det er store volumer og områder med høy bruksintensitet. Mer konserter og
arrangementer i sentrum medfører også behov for mer renhold.. Det er foreslått at sektoren får en
fast rammeøkning på 1 mill. kr til renhold i sentrum.
Vedlikehold av bygg (formålsbygg og utleiebygg)
Kristiansand Eiendom har ca. 63 000 m2 utleiebygg. På grunn av vedlikeholdsetterslep øker
vakansene knyttet til nødvendig vedlikehold i forbindelse med inn- og utflyttinger. For kontorlokaler er
leiemarkedet generelt utfordrende. I tillegg kommer vedlikeholdsetterslepet på formålsbyggene på
25,3 mill. kr.Disse utgjør en bygningsmasse på 226 000 m2.
Sentralisering av kommunens behov for vaktmestertjenester, renhold og indre vedlikehold
Det er gjennomført en prosess der KE, oppvekst- og HS-sektoren med utgangspunkt i dagens
totalramme sammen har vurdert behovet for vaktmestertjenester til eiendomsfaglige oppgaver på
hvert enkelt bygg. Behovet er større enn det er økonomiske midler til i dag. Det legges opp til en
gradvis økning av disse tjenestene i perioden. I tillegg låses vaktmester-tjenestene på dagens nivå.
Vurdering av driftsog vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene
I saken om vurdering av konkurranseutsetting som ble behandlet av bystyret 18.02.15 ble følgende
vedtatt: «Det igangsettes et arbeid som vurderer driftsog vedlikeholdstjenester på tvers av
149
sektorene». Det forventes at det er et innsparingspotensial ved at likeartede tjenester organiseres
sammen. Dette er et omfattende prosjekt og det forventes at et innsparingskrav først kan innarbeides
ved rulleringen av handlingsprogram 2017-2020.
5.2 HOVEDPRIORITERINGER
5.2.1 Byen som drivkraft
Næringsutvikling
Områderegulering for Eg sykehus ferdigstilles og det jobbes strategisk for å utvikle helsebyen med
tanke på innhold, investeringer og samarbeidspartnere.
Alle kommunene i knutepunktet har nå vedtatt en handlingsplan til den strategiske næringsplanen.
Arbeidet med iverksettelse er igang.
Byggebransjen har fortsatt en nedgang i aktiviteten. I slike tider er det viktig å igangsette prosjekter for
å være med å opprettholde markedet. Regionen står også foran store veginvesteringsprosjekter
knyttet til bymiljøpakke som vil tilføre bygge- og anleggsbransjen store oppdrag. Disse kommer fra
2017 og utover. I tillegg har kommunen ute store oppdrag på Odderøya renseanlegg og knyttet til
utskifting av vann- og avløpsrør i sentrale områder. Rehabilitering av kommunale bygg vil også bidra
positivt.
Universitetsby
I forbindelse med oppfølging av utviklingsplanen har sektoren startet områderegulering for Lund torv,
utvikling av Gimleveien 28 og salg av Kongensgate skole.
Sentrumsutvikling
Det bygges og transformeres i Kvadraturen og byrommene er en ressurs som blir stadig viktigere etter
hvert som antallet innbyggere og brukere øker. Nye byrom (herunder også parker og lekeplasser)
oppstår og gamle blir omformet og oppgradert. For kommunen er det en utfordring at byrommene er
en begrenset ressurs som ikke kan utvides og derved må vedlikeholdes og oppgraderes stadig oftere
pga. økt slitasje. Det vil derfor bli arbeidet med ordninger der tillatelser til nye større byggeprosjekter,
både bolig- og næringsbygg, kan bidragsytere til nødvendige oppgraderinger er innenfor det som blir
deres nærområder til disse byrommene.
Flere byer har midlertidige byrom som en sentral byutviklingsstrategi. Det startes nå et arbeid med å
lage en strategi for bruk av midlertidige byrom og temporær bruk i Kristiansand.
Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer
Det arbeides med en bymiljøavtale for Kristiansandregionen. Denne skal avløse samferdselspakke 1,
som varer frem til 2017. Bymiljøavtalen har som målsetting at personbiltrafikken i byregionen ikke skal
vokse, og at veksten skal løses ved kollektivtransport, sykling og gange. Det arbeides med sikte på at
en bymiljøavtale starter opp i 2018. Det vil være viktig å finne en sammensetning av virkemidler og
infrastrukturinvesteringer som både bidrar til å nå målsettingene med bymiljøavtalen og løser
Kristiansands utfordringer som transportknutepunkt. Reguleringsplan for Gartnerløkka - Breimyr er
vedtatt, og vil løse utfordringer knyttet til fremkommelighet for buss, bedre sykkelvei og bedre
tilgjengelighet til ferjeterminalen. I tillegg vil prosjektet gjøre det mulig å etablere jernebanespor for
direkte omlasting mellom ferja og jernbanen. Andre viktige tiltak i en bymiljøavtale vil være ny bro til
Eg og utvikling av sykkelstamveien.
Det er laget utredninger for utvikling av havna i Kongsgård /Vige som skal danne grunnlag for
kommunedelplan for utvikling av havna i Kongsgård/Vige. Kommunedelplan for Ytre ringvei er lagt ut
til offentlig ettersyn, og er en del av porteføljen til det nye veiselskapet.
5.2.2 Byen det er godt å leve i
Folkehelse
I forbindelse med sms-prosjektet er det spilt inn mange forslag til aktiviteter som kan etablees i
uterommene i Kvadraturen og randsonen. Disse tiltakene sammen med parkvesenets egne planer for
150
oppgradering og opprusting kobles mot ordningen for oppgradering av byrom. Stier og gangveier er
spilt inn til prosjektlistene i bymiljøavtalen.
Sikring av friområder er et viktig folkehelsetiltak. Departementene bidrar til sikring eller kjøp av
områdene. Kommunen har sikret mange viktige områder for allmennheten på denne måten.
Departementet gir også tilskudd til tilrettelegging i sikrede områder.
Inkludering og mangfold
Det er stort behov for praksisplasser for mennesker som har vanskelig for å komme inn i arbeidslivet.
Sektoren vurderer hvilke andre oppgaver som kan legges til arbeidstreningsprosjektet i parkvesenet,
som er foreslått utvidet.
Kriminalitetsforebygging
En kriminalitetsforebyggende plan er under utarveidelse, på bakgrunn av utfordringsbildet. Planen skal
prioriterte satsingsområder for kommunen fremover på dette feltet og avklare på hvilke områder vi kan
sette inn tiltak. En av utfordringene som teknisk sektor kan bidra til å løse er vold i sentrum som i
hovedsak begås av unge menn. Planen skal være ferdig i løpet av 2016.
5.2.3 Klimabyen
Konsekvenser av klimaendringer
Sentrale tiltak i denne sammenheng er å følge opp kartleggingen av rasrisiko som ble utført ved
rullering av kommuneplanen, øking av fornyingstakten på vann- og avløpsnettet og separering av
ledningsnettet i Kvadraturen. I tillegg må overvannsmengden som tilføres ledningsnettet reduseres.
Sektoren har fokus på å styre blå/grønn- arealfaktor og bruk av grønne tak.
Kompakt byutvikling
Se teksten om Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer.
Sektoren skal få til en bedre koordinering mellom interne arbeidsplaner og investeringer innen vei og
park ved revisjon av boligprogrammet.
Fremtidens bydel Bjørndalen skal halvere klimagassutslipp i forhold til det som er dagens praksis.
Kommunens rolle er nå å være pådriver og tilrettelegger for å gjennomføre utbyggingen.
I 1000 kr
Tiltak
Ingeniørvesenet: Vintervedlikehold
Ingeniørvesenet: Verksted Dalane
Plan-, byggog oppmålingsetaten
KE: Effekt energiprogram trinn 3
Sum
2016
-1 800
-400
-400
-2 150
-4 750
I 2016 kroner
2017
2018
-1 800
-800
-700
-4 650
-7 950
-1 800
-800
-900
-6 100
-9 600
Ingeniørvesenet
Vintervedlikehold:


Reforhandling av kontraktene ved å redusere beredskapskostnadene til de private
kontraktørene og vurdere reduserte krav til utstyr (eks. fres).
Egne vaktordninger – redusert periode med full beredskap og/eller kortere
beredskapsperiode (det siste kan også vurderes mot de private).
151
2019
-1 800
-800
-900
-6 100
-9 600

Følge opp kontraktørene som er ute på oppdrag og avslutte vinterrydding tidligere (noe
redusert standard på brøyting ved at en kun kjører en gang ved moderat snøfall og
værmelding tilsier at dette er tilstrekkelig).
Dalane – verkstedet:

Som følge av påbygging av verksted (ferdig april 2016) og økt omsetning gjennom service- og
vedlikeholdsavtale for HS sin bilpark er det lagt inn et innsparingskrav i 2016 på 0,4 mill kr og
som øker til 0,8 mill kr/år fra 2017.
Plan-, byggog oppmålingsetaten
Innsparingen skal oppnås ved at juriststilling ikke erstattes. Restbeløp nyttes til å kjøpe tjenester hos
kommuneadvokaten. På matrikkelavdelingen vil innsparingen skje ved naturlig avgang.
Energiprogrammet trinn 3 bidrar til bedret kommuneøkonomi og reduserte utslipp. Prosjektet omfatter
formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg samt parkvesenets gartneri og Vågsbygd
Samfunnshus. Tekniske tiltak er etablering av varmepumper i utvalgte bygg med oljefyring, el -og
fjernvarme, luft /luft varmepumper i haller, aulaer, kantiner, forsamlingsrom mv. samt oppgradering av
varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg i formålsbygg.
Konkurranseutsetting renholdskontrakter
Kristiansand Eiendom har konkurranseutsatt renholdskontrakter knyttet til 22 bygg. Anbudsfrist er
15.10.15 og det er en forventning til at konkurransen vil resultere i en samlet lavere kostnad en dagens.
By- og samfunnsenheten har omdisponert 0,5 mill. kr av midler satt av til kommunedelplan for
Hamrevann, til arbeidet med kommunedelplan for Kongsgård/Vige. Det er spart kostander på
utarbeidelse av plan for Hamrevann ved å utarbeide en større del av utredningene/analysene selv.
Kriminalitetsforebyggende plan
I formannskapsvedtaket fra desember 2014 blir administrasjonen bedt om å vurdere behovet for en
overordnede plan for kriminalitetsforebygging. Bakgrunnen var tidligere vedtak fra bystyret vedr. vold i
nære relasjoner (juni 2014) og vedtak i formannskapet vedr. radikalisering og voldelig ekstremisme
(høsten 2014).Rådmannen anbefaler at vedtakene samordnes i en prosess hvor arbeidet med vold i
nære relasjoner samt radikalisering/voldelig ekstremisme innlemmes i en overordnet og helhetlig plan
for kriminalitetsforebygging. Arbeidet med den overordnede planen er organisert som et tverretatlig
prosjekt med kommune og politi i samarbeid. Arbeidet ledes av by- og samfunnsenheten. Planen
forventes å være vedtatt av bystyret februar 2016.
Strategi for midlertidige byrom
By- og samfunnsenheten og plan-, byggog oppmålingsetaten skal sammen lage en startegi for
midlertidig bruk av permanente byrom og etablering av midlertidige byrom. Midlertidige byrom kan
brukes i en overgangsfase til ny bruk, eventuelt for å teste ut alternativ bruk av gater og torv. For å
anvende det temporære strategisk kreves det at man ser konsekvenser av bruken i et litt lengre
perspektiv. Dvs. at man forsøker seg med prøveordninger gjennom sesong eller andre tidsavgrensede
perioder før man evaluerer om dette skal være midlertidige byrom eller skal implementeres som
permanente tiltak. Temporær bruk kan også legges til tomme steder eller i påvente av at ubebygde
arealer blir benyttet til annet formål før evt. ny bebyggelse blir oppført.
Områderegulering Grim Torv
Grim torv er et velfungerende lokalsenter med offentlig og private tjenester og handel. Området har
ytterligere potensiale for fortetting og transformasjon. Blant annet ved regulerte, men ikke realiserte
152
boligprosjekter og den verneverdige Mølla-bebyggelsen. Kommunedelplan for Rv.9 har konkludert
med at dagens riksvei forbi Grim torv skal oppgraderes. Det er avviklingsproblemer i dagens kryss.
Nærheten til Idda, idrettsanlegg, Grim skole og Kvadraturen, tilsier at det er viktig med gode gang-og
sykkelveger i forbindelse med krysset ved Grim torv. Byutvikling og trafikkløsninger må sees i
sammenheng. Planleggingen skal gjennomføres i tett samarbeid med private grunneierne og Statens
vegvesen som bidragsyter til planarbeidet. Plan-, byggog oppmålingsetaten vil være regulant.
Områderegulering Lund Torv
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) sier at
kollektivknutepunkter bør planlegges med særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og
transformasjon. Bystyret har vedtatt strategien «Universitetsbyen Kristiansand – utviklingsplan 2040»
der Lund Torv er foreslått utviklet som punkt på aksen mellom Campus UiA og Kvadraturen. Feltet
skal kunne romme forskjellige grader av urbanitet, skape identitet, gjenkjennelighet og sammenheng i
Universitetsbyen. Feltet skal kunne fortettes på Universitetsbyens premisser med bymessig karakter.
Vest-Agder fylkeskommune og deres konsulent Statens Vegvesen ønsker å bedre fremkommelighet
for kollektivtrafikken og målet er å oppruste området på Lund torv til å bli et fremtidsrettet
kollektivknutepunkt. Områdereguleringsplan vil se på det samlede utviklingspotensialet i området.
Kristiansand kommune ved Kristiansand Eiendom er en stor eiendomsbesitter i området og har
innledet et forpliktende samarbeid med privat eiendomsutvikler som disponerer eiendom i området.
Planleggingen skal gjennomføres som et offentlig-/ privat samarbeid der grunneierne i området er
bidragsytere til planarbeidet. Plan-, byggog oppmålingsetaten vil være regulant.
5.6 Sektorens totale netto driftsramme
Tall i 1000 kr
Tjenester
Sektor 5.1 Teknisk
Sektor 5.2 Kristiansand eiendom
Sektor 5.3 Vann og avløp
Sum
Regnskap Budsjett HP 2016
2014
2015
219 630 221 851 236 465
73 982 129 868 142 654
-60 336 -71 262
-77 625
233 276
280 457
301 494
I 2016-kroner
HP 2017 HP 2018
HP 2019
233 885
133 623
-94 049
232 485
133 948
-106 916
232 485
135 242
-114 962
273 459
259 517
252 765
Endringer i driftsrammen utover lønns- og prisvekst blir kommentert under den enkelte tjenste/enhet.
153
5.7 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder
Byen som drivkraft
 Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter
Nr.
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Kvadraturen er tyngdepunktet for handel, pulserende kulturliv og
opplevelser.
Indikator:
Urbane kvaliteter herunder antall tomme lokaler i første etasje i
Kvadraturen.
2
Status
2014
40
35
15-20
3,3 % *
økende
økende
Kommunen er en aktiv tilrettelegger for verdiskaping i regionen.
Indikator:
Totalvekst (BNP på fylke omregnet til regionen pr innbygger)
* Tallene oppdateres årlig av SSB, men med forsinkelse på 3 år. Status er gjennomsnitlig vekst siste 4 år (dvs. 2008-12).
Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene:






Oppfølging strategisk næringsplan
Prioriterte utviklingsprosjekter i Kvadraturen: Planlegging i Vestre havn,
koordineringsprosjekt for oppfølging av Kvadraturplanen, utvikle Odderøya, avklare bruk av
kommunale bygg i sentrum og sikre drift – selge øvrige.
Prioritere driftsog investeringsmidler i sentrum til bygg, gater, torg og parkanlegg, inklusiv
vedlikehold av bygg (gjelder egne bygg og følge opp og engasjere gårdeiere til å ruste opp
bygg i hht kartleggingen.
Etablering av ny brygge for publikumstransport til skjærgården
Utarbeide kommunedelplan for havneområdet i Kongsgård/Vige
Utarbeide plan områderegulering for Lund torv og strategi for midlertidige byrom
Byen som drivkraft
 Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft
Nr.
1
Universitetsbyen Kristiansand er styrket
Status
2014
Indikator:
Antall studenter UIA (Status 2013)
2
Mål
2016
Mål
2017–19
11030
økende
økende
76,3 %**
76,4 %
77 % *
Kristiansand har mobilisert kompetanse gjennom økt likestilling
og ved å dra nytte av ressursene i en mangfoldig og flerkulturell
befolkning
Indikator:
Andel kvinner (20-67) i arbeidsstyrken
* Landsgjennomsnittet.
** Det finnes bare status tall fra 2013.
154


Revisjon av universitetsbyens handlingsplan
Oppfølging av byanalyse for universitetsbyen og delta i samarbeid med andre
kunnskapsbyer om byutvikling
 Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø
lokalområde
Status
2014
1
48 520
økende
økende
89
100
115
2709
2500
2000
15469
15000
14200
84 381
dekar
+ ca 25
dekar
pr. år*
+ ca 25
dekar
pr. år*
70
65
60
Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til
friområder i strandsonen og sentrumsnære områder.
Indikator:
Antall dekar friareal i kommunal eie.
4
Mål
2017–19
Prioriterte bomiljøfaktorer er styrket
Indikator:
 Antall personer med mindre en 500 m til dagligvarer
 Antall holdeplasser med universell utforming langs
kommunale veier økes
 Boliger med mer enn 400 m til kvartalsleketilbud /
nærmiljøpark/balløkke (endret indikator)
 Antall boliger med mer enn 100 m til sandlekeplass
2
Mål
2016
Kristiansand har et trygt by- og nærmiljø
Indikator:
 Antall trafikkulykker med personskade
2
*Tilsvarer ca. 15 m pr ny innbygger med dagens befolkningsvekst.


Folkehelsesatsing herunder urbant friluftsliv og ivaretakelse av folkehelse i planlegging
(utvikling av den blågrønne strukturen som nærmiljøparker, nærturområder («100 m skog») mv.)
Kjøp/sikring av friluftsområder for friluftsliv, folkehelse og rekreasjon, nærturområder,
korridorer og markaarealer.
155
Status
2014
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv
(aldersgruppen 18-24)
Indikator:
 Antall lærlinger i enhetene/sektoren
 Ungdom i praksis og jobbtrening i teknisk
5
40-45
5
50-55
Inntil 9
55-60



Arbeidstreningsprosjekt i parkvesenet og arbeidstreningsplasser hos Kristiansand eiendom
Sommerjobbprosjekt i parkvesenet i samarbeid med NAV
Lærlinger hos ingeniørvesenet og Kristiansand eiendom
Nr.
1
Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen
Indikator:
Ervervet* grunn i dekar innenfor boligpolitisk ramme
(bevilgning kr 200 mill.)
2
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
1 850
dekar
+ ca 50
dekar
+ ca 50
dekar pr.
år
Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen
Indikator:
Nye boenheter lagt ut i markedet
91
* Inkl. avtaler som gir rett til å utvikle og realisere arealer

Styring og markedsregulering via boligprogrammet
156
80
80
enheter pr
år
Klimabyen
 Kristiansand har et klimavennlig transportsystem
Status
2014
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Veksten i persontransporten tas med miljøvennlig transport(BS)
Indikator:
 Personbiltransport gjennom bomstasjonene pr år
(% av 2013 – nivå)
 Antall km separert for syklende og gående
18,5 mill
100 %
100 %
5 km
10 km
15 km

Prioritere planlegging og saksbehandling i forbindelse med bymiljøavtalen
Klimabyen
 Kristiansand har en klimavennlig bystruktur
Status
2014
Nr.
1
Boligbygging skjer ved fortetting og transformasjon i
eksisterende byområder samt nye boligområder med
klimavennlig beliggenhet.
Indikator:
 Antall innbyggere pr tettstedsareal
2271
Mål
2016
Mål
2017–19
økende Økende





Oppfølging/gjennomføring av boligprogrammet – koordinere prioritering i enhetenes arbeidsplaner
Tilrettelegging og utvikling av store arbeidsplasser sentralt: områderegulering for Eg sykehus
og Marviksletta og utvikling av universitetsbyen
Gjennomføre utskifting av vann- og avløpsnettet i sentrum
Gjennomføre tiltak ihht ros-analysen for ras
Kvalitetssikre kommuneplanens føringer (havnivå og blågrønnfaktor)
157
Klimabyen
Status
2014
Mål
2016 Mål
2017–19
Fase 1 bygg ( Oppstart 2007 )
31,3 %
32 %
34 %
Fase 2 bygg ( Oppstart etter 2011)
27,6 %
29 %
30 %
12,2 mill
13 mill
14 mill
Nr Periodemål – beskrivelse av indikator 1 Energiprogrammet KE
Kommunen har satt seg klare mål innenfor redusert
energibruk i formålsbygg. Prosjektet har hatt en trinnvis
innfasing av ulike bygg-grupper. Prosjektet omfatter pr i
dag skoler, helsebygg, kulturbygg , barnehager, idrettsbygg,
verkstedbygg, grendehus og dagsentre.
I tillegg fases inn Vågsbygd Samfunnshus og kommunens
gartneri.
Prosentvis endring i forbruk pr kvadratmeter mot nivå før
prosjektstart
Total årlig reduksjon i kroner målt mot referanseåret

Total akkumulert reduksjon i kroner fra oppstart
63,9 mill
90 mill 132 mill
Besparelsen i energi som tiltakene genererer, beholdes i sektorene første året deretter blir det en
fordeling hvor sektor får beholde 20 %, mens de øvrige 80 % tilfaller bykasseområdet.





Fremtidens bydel prioriteres i investering og saksbehandling
Videreføre energiprogrammet
Fortsette satsingen på energivennlige bygg
Være pådriver og tilrettelegger for økt bruk av fornybar energi
Legge til rette for næringsutvikling som bidrar til måloppnåelse av periodemålet
Klimabyen
Nr.
Status
2014
Mål
2016
Mål
2017–19
legger til rette for klimavennlig adferd.
Indikator:
Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede
158
20
25
30
5.8 Betalingssatser
Byggesak
Det er en økning for en del poster som var uforandret i fjor. Derfor er økningen for noen av postene
prosentvis større enn prisstigning. Det er også et ønske å holde satsene på hele hundre kroner. Flere
poster er holdt uendret, bl. a. for næringsbygg. Det er innført ny gradering for dispensasjoner der det
er lagt inn gebyr for fortetting i allerede regulerte områder. Disse sakene er erfaringsmessig
arbeidskrevende, og gebyret som er valgt nærmer seg gebyr for mindre endring. I tillegg er det innført
et redusert gebyr for «kurante» dispensasjoner fra planer med manglende eller uklar grad av utnytting.
Det har også vært uheldige utslag av gebyr for bruksendring. Her er innført et redusert gebyr for
bruksendring av mindre del av bolig som ikke har vært tidligere. De nye gebyrene er markert med
«Ny» i forslaget. I tillegg er det også gjeninnført § 9 med mulighet for plan- og bygningssjefen til å
fastsette et passende gebyr.
Matrikkellovsaker (delingssaker, grensejusteringer mm.)
Gebyrsatser for matrikkellovssaker foreslås økt med ca. 10% for de fleste sakstyper. Forslaget til
økning er utover normal prisvekst og begrunnes hovedsakelig med tilnærming til selvkost, men også
for å komme mer i samsvar med gebyrnivået i sammenlignbare kommuner.
Vann og avløp
For tjenestene vann, avløp og husholdningsrenovasjon er årsgebyrene beregnet slik at de sammen
med andre inntekter og bruk av fond dekker driftsog kapitalkostnadene 100 %. Beregningen er
foretatt i henhold til gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale
betalingstjenester.
Årsgebyret for vann foreslås uendret med kr 125 for fast leddet, mens m3-prisen økes til kr 8,39. For
en bolig på 120 m2 vil gebyret totalt økes med kr 64 (+ 4,07 %). Årsgebyret for avløp foreslås uendret
med kr 125 for fast leddet, mens prisen pr. m3 økes til kr 17,39. For en bolig på 120 m2 vil gebyret
totalt øke med kr 271 (+ 9,08 %). Det foreslås en prisvekst på 2,5 % for tømming av septiktanker og
for levering av slam og fett til Odderøya renseanlegg.
Gravearbeider i kommunal vei
Når det gjelder gravearbeider i kommunal vei, foreslåes det en økning til kr 2 000,-. Gebyret bør økes
utover ordinær prisstigning fordi kommunen har en forringelse langt utover det som er normal slitasje.
Renovasjon
Renovasjonsgebyret har en fast og en variabel del. Det variable tømmegebyret for et
normalabonnement øker med 3,4 %, mens fastgebyret forblir uendret. Totalt øker et
normalabonnement med 1,88 %.
159
Figur 16: Betalingssatser
Årsgebyr vann, avløp og renovasjon
År
Endring i
2015 kr. til 2016
Handlingsprogram, 120m2 bolig
Foregående handlingsprogram
1 571
64
Avløp
Handlingsprogram, 120m2 bolig
2 984
271
Renovasjon Handlingsprogram, 3x120l. dunker
3 140
59
Sum årsgeby Handlingsprogram
7 695
394
Gebyrendring fra 2015 til 2016 (inkl. 2,5% prisstigning fra 2015 til
Vann
Vann
Avløp
Renovasjon
Sum - prisendring i alt
Endring i kr
2016 -priser
2016
2017
2018
1 635
1 829
1 919
1 742
1 812
1 866
3 255
3 790
4 038
3 526
3 858
4 055
3 199
3 199
3 199
4 062
4 205
4 352
8 089
8 818
9 156
9 330
9 875
10 273
2016). Endring i påfølgende år i 2016 priser.
2016
2017
2018
4,07 %
11,87 %
4,92 %
9,08 %
16,44 %
6,54 %
1,88 %
0,00 %
0,00 %
5,12 %
9,01 %
3,83 %
394
160
729
338
2019
2 022
0
4 167
0
3 199
0
9 388
0
2019
5,37 %
3,19 %
0,00 %
2,53 %
232
5.9 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste teknisk tjenester 5.1
5.9.1 Total netto driftsramme
NETTO DRIFTSRAMME FORDELT PÅ TJENESTE/ENHET
I 1000 kr
I 2016-kroner
Tjeneste
Teknisk direktør – stab
Byutviklingsstyret
Brann- og feiertjenesten
(KBR)
Forurensningsvern
Feier
Vei
Offentlige toaletter
Felles bil- og maskinpark
Næringsvirksomhet ing.vesen
Tilsyn dammer
Felles adm/merkantile
tjenester
Plan,bygg og
oppmålingsetaten
Servicetorvet team teknisk
Samfunn - overordnet planl.
Næring – tilrettelegging
Miljø inkl. byantikvar og ATP
Parkvesenet
Sum
Regnskap
2014
10 278
3 391
52 184
Budsjett
2015
10 233
3 726
57 617
318
0
69 773
2 036
32
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
14 674
3 854
58 646
13 672
3 854
58 646
12 903
3 854
58 646
12 903
3 854
58 646
336
0
344
0
344
344
0
344
0
1 296
874
67 324
1 504
-5 434
-720
669
66 826
1 542
-5 695
512
686
67 049
1 542
-5 694
512
686
66 639
1 542
-5 693
512
686
66 639
1 542
-5 692
512
686
1 208
7 454
7 721
7 718
7 706
7 705
12 142
11 034
11 678
10 943
10 733
10 733
2 899
15 348
5 976
10 460
2 635
16 865
6 230
15 142
34 805
2 635
15 644
6 230
15 142
2 635
15 644
6 230
15 142
2 635
15 644
6 230
15 142
31 415
2 571
15 519
6 078
10 827
33 113
34 962
34 962
34 962
219 630
221 851
236 465
233 885
232 485
232 485
Netto driftsramme er økt med 9,2 mill. kr fra 2015 til 2016 i tillegg til kompensasjon for lønn- og
prisvekst på 5,92 mill. kr. Endringene utover lønns- og prisvekst beskrives under den enkelte
tjeneste/enhet.
BRUTTO OG NETTO
Tall i 1000 kr
I 2016-kroner
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
422 818
-203 188
219 630
Budsjett
2015
325 892
-104 041
221 851
HP 2016
340 545
-104 080
236 465
HP 2017
337 713
-103 828
233 885
HP 2018
336 218
-103 733
232 485
HP 2019
336 217
-103 732
232 485
5.9.2 Felles ledelse – teknisk direktør stab
Tjenesten omfatter overordnet administrasjon og ledelse av sektoren samtidig som staben skal
fungere som en del av rådmannens samlede lederfunksjon. Oppgaven omfatter økonomisk styring og
samordning, arbeidsgiverpolitikk, prosjektledelse, overordnet planlegging, boligprogram samt
oppfølging av produktivitet og kvalitet ved kontraktinngåelse med resultatenhetene. Sektorens
operative funksjon utøves primært gjennom resultatenhetene og tverrfaglige faste samarbeidsgrupper.
161
RESSURSBRUK (teknisk direktørs stab inkl sektorens kostnader til AFP)
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
23 782
-13 504
10 278
Budsjett
2015
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
14 559
-885
13 674
10 433
-200
10 233
13 872
-200
13 672
HP 2019
13 103
-200
12 903
13 103
-200
12 903
Sektorens totale AFP kostnader føres her
Endringene i netttorammen fra 2015 til 2016 uttover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak:




Økt rammme 0,75 mill. kr i 2016 og 2017 til planarbeid Benestad i henhold til
utbyggingsavtale.
Beredskapsstilling overført fra HS 1,7 mill. kr.
Økt budsjett bydrift 1 mill. kr. Bevilgningen er lagt hos teknisk direktør og vil bli fordelt etter
behov.
Økt ramme 1 mill. kr til konkurranse kunstmuseum.
5.9.3 Politisk styring og kontroll – byutviklingsstyret
Tjenesten omfatter drift av sektorens hovedutvalg – byutviklingsstyret.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
3 348
43
3 391
Budsjett
2015
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
3 726
3 854
3 854
3 854
3 854
3 726
3 854
3 854
3 854
3 854
Ingen endring i netto rammen utover lønns og prisvekst.
5.9.4 Branntjenesten
Brann- og feiertjenestene er en del av regional brann- og redningstjeneste organisert som et
interkommunalt selskap (IKS). Selskapet, Kristiansandsregionen brann og redning (KBR), er
dimensjonert med utgangspunkt i lovpålagt bemanning og gjennomført ROS-analyse.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Netto
52 184*
Budsjett
2015
57 617
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
58 646
58 646
58 646
* Tilskudd siste termin redusert med ca 6,5 mill. kr grunnet store likviditetsreserver i selskapet.
Tilskuddet som er lagt inn i fra 2016-2019 er det administrasjonen i KBR sitt forslaget til styret.
Økningen er ca 1,1 mill. kr lavere enn forventet lønns- og prisvekst.
162
HP 2019
58 646
5.9.5 Feiertjenesten
Feiertjenesten leveres av KBR, og er en 100% selvkostfinansiert tjeneste som dekkes av feiegebyret.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
8 357
-8 357
0
Budsjett
2015
HP 2016
8 360
-8 360
0
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
7 370
-7 370
0
7 370
7 370
0
7 370
7 370
0
HP 2019
7 370
7 370
0
Tallene i 2016-2019 er basert på administrasjonen i KBR sitt forslaget til styret.
5.9.6 Forurensingsvern - IUA
Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle,
Bykle, Birkenes og Lillesand har ihht kommunelovens bestemmelser opprettet et samarbeid for tilfeller
med akutt forurensing. Navnet er Midt Agder interkommunale utvalg mot akutt forurensing (Midt Agder
IUA). Kommunens forpliktelser etter forurensingsloven § 43 er delegert til Midt Agder IUA.
Delegasjonen innebærer at den enkelte kommune ved sitt lokale brannvesen vil håndtere ulykker med
forurensing av petroleumsprodukter/kjemikalier. Ved forurensingstilfeller som er større enn det en med
rimelighet kan forvente at den enkelte kommune evt. det enkelte brannvesen kan håndtere, overtar
Midt- Agder IUA det operative ansvaret for en aksjon.
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Netto
318
Budsjett
2015
HP 2016
336
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
344
344
HP 2019
344
344
Ingen endring i nettorammen utover prisvekst.
5.9.7 Ingeniørvesenets tjenester – Vei
Tjenesten omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier inklusive fortau, gang-/sykkelveier og veilys.
Status
2014
Nr Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
1 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier
opprettholdes.
Indikator:
poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn:
*) Brukerundersøkelsen 2015
57 *)
57
57
67 *)
67
67
2 Brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale veier
opprettholdes.
Indikator:
163
Status
2014
Nr Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
3 Brukertilfredshet med renhold i bysentrum forbedres.
Indikator:
58 *)
62
65
47 *)
47
47
4 Brukertilfredshet med dekkestandarden for kommunale veier
opprettholdes.
Indikator:
Generelt har brukertilfredsheten økt noe siden 2013, og spesielt på dekkestandard (asfalt) er det
forbedringer (fra 38 til 47), mens det for vintervedlikehold (brøyting) er økt fra 53 til 57. Med dagens
budsjett er det ikke lagt opp til ytterligere forbedringer på standarden utover at renhold i byen må
prioriteres. Målsetting i perioden ellers er at brukertilfredsheten opprettholdes på 2015-nivå.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
82 199
-12 426
69 773
I 2016-kroner
Budsjett
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
2015
68 768
63 249
63 472
63 062
63 062
-1 444
3 577
3 577
3 577
3 577
67 324
66 826
67 049
66 639
66 639
Veivedlikeholdet er presset pga. krav om innsparinger over flere år, vekst i veinettet, i tillegg til
mangelfull kompensasjon for reell prisstigning (fram til år 2013). Det har i de siste årene vært økende
behov for større sikringsarbeider mot ras på grunn av mer ekstremvær og bedre kartlegging av
rasutsatte steder. Budsjettforslaget legger opp til økt innsats med rassikring langs kommunale veier, i
friområder og ved skoler og andre virksomheter. Dette vil bedre situasjonen vesentlig ved utgangen av
perioden. Pga. etterslep over flere år, er det foreslått en opptrapping av posten til reasfaltering av
kommunale veier med 1 mill. kr. pr. år i 2015 og deretter 2 mill. kr. pr. år i forhold til tidligere. Det er
begrensede midler til andre viktige driftsoppgaver, som renhold, kantklipping, osv. Derfor holdes disse
oppgavene på et tilnærmet minimumsnivå.
Vedtatt strategiplan for veilysstyring angir en betydelig økning av investeringsbudsjett for veilys til
utskifting til LED-lys med nattsenking. Handlingsprogram for utskifting av veilys er under utarbeidelse,
men det vil gå flere år før utskiftingen er kommet så langt at det vil gi vesentlig virkning på
driftsbudsjettet.
Endringene i nettorammen mellom 2015 til 2019 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak:





Redusert vinterberedskap på 1, 8 mill. kr fra år 2016.
I 2015 ble det gitt engangsbevilgninger på 1 mill. kr til renhold og 0,070 mill. kr til
veteranmonument. Disse bevilgningene tas ut i år 2016.
Innsparing på verksted reduserer rammen til vei. Det utgjør 0,4 mill. kr i år 2016 og 0,8 mill. kr
fra år 2017 og resten av HP perioden.
I 2015 ble det gitt en rammeøkning på 2,8 mill. kr til rassikring med bakgrunn i ROS. Denne
reduseres med 0,4 mill. kr i 2017 og 0,2 mill. kr i 2018.
Reasfaltering øker med 1 mill. kr i 2016.
164
5.9.8 Ingeniørvesenets tjenester – Andre
Offentlige toaletter
Tjenesten omfatter drift av 4 toaletter i sentrum (Wergelandsparken, Tresse, Rutebilstasjonen og nytt
anlegg på Tangen). I tillegg omfatter tjenesten drift av mottaksanlegg for septik fra båt- og bobiler.
Status
2014
Nr Driftsmål
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Brukertilfredsheten for offentlige toaletter økes noe i perioden
Indikator:
53*)
55
57
Brukertilfredsheten er økt noe fra 49 til 53, men innbyggerne er fortsatt misfornøyd med byens
offentlige toaletter. 3 av 4 oppgir at de aldri bruker de offentlige toalettene. Det legges opp til en
forsiktig økning i perioden, da det forventes at ombygging av Rutebilstasjonen vil bedre standard på
tilbudet og dermed brukertilfredsheten.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
2 517
-481
2 036
Budsjett
2015
1 504
HP 2016
1 504
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
1 542
1 542
1 542
1 542
1 542
1 542
1 542
1 542
Ingen endringer i nettodriftsramme utover prisvekst. Driftsutgiftene består i hovedsak av innleid
renhold og leie av lokaler.
Felles bil-/maskinpark og arbeidsstokken
Tjenesten omfatter drift av ingeniørvesenets bil-/maskinpark, dekning av kapitalkostnader til innkjøp av
biler, maskiner og utstyr, og utgifter knyttet til ingeniørvesenets arbeidsstokk.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
I 2016-kroner
Budsjett
HP 2016
HP 2017
HP 2018
HP 2019
2015
Brutto
24 869
30 412
30 412
30 412
30 412
Inntekter
-30 303
-36 107
-36 106
-36 105
-36 104
Netto
32
-5 434
-5 695
-5 694
-5 693
-5 692
Økningen i nettorammen mellom 2015 og 2016 skyldes i utgangspunktet lønns- og prisvekst.
Regnskap
2014
32
Næringsvirksomhet
Tjenesten omfatter fettmottak, slammottak og kommunen sine industrideponier. Finansieringen av
industrideponier er ikke innenfor selvkostregimet for avfall og vil fortsatt ligge hos ingeniørvesenet i
stedet for hos Avfall Sør AS, som har ansvaret for husholdningsrenovasjonen.
165
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
2 952
-1 656
1 296
Budsjett
2015
2 013
-2 733
-720
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
3 313
-2 801
512
3 313
-2 801
512
HP 2019
3 313
-2 801
512
3 313
-2 801
512
Driftsutgiftene til grunnfinansiering av kommunen sine fyllplasser/deponier har økt.
Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak:


Økning i rammen på 0,5 mill. kr fra år 2016 ble bevilget i HP 2015-18.
Bevilget 0,750 mill. kr for HP perioden 2016-19 for å kunne dekke faste kostnader som
kommunale avgifter og administrasjonskostnader fra Avfall Sør
Dammer
Tjenesten omfatter tilsyn og vedlikehold av kommunens dammer.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
1 037
-163
874
Budsjett
2015
669
HP 2016
669
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
HP 2019
686
686
686
686
686
686
686
686
Ingen endringer i nettodriftsramme utover prisvekst.
Fellesadministrasjon/merkantile tjenester
Tjenestene omfatter kostnader til fellesadministrasjon for ingeniørvesenet, herunder: stab (40 % av
kostnadene fordeles til det bykasse finansierte). Kostnadene for fellesadministrasjon/ driftsseksjon for
produksjonsavdelingen budsjetteres med balanse mellom inntekter og kostnader. Ved årets slutt
fordeles disse kostnadene i regnskapet, men det foretas ingen fordeling i budsjettet.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
1 208
1 208
Budsjett
2015
8 941
-1 487
7 454
HP 2016
9 132
-1 411
7 721
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
9 129
-1 411
7 718
9 117
-1 411
7 706
Økningen i nettorammen i mellom 2015 og 2016 skyldes i hovedsak lønns- og prisvekst.
166
HP 2019
9 116
-1 411
7 705
5.9.9 Plan-, byggog oppmålingsetaten
Enheten har ansvaret for oppgaver som former det fysiske miljøet, og som betyr mye for folks
hverdag. Fra idé via plan til ferdig oppsatt bygg, fra små planer med få hus til store planer med
tusenvis av boliger, fra levegger og enkle tilbygg til ombygging av hele kvartaler. Spennvidden er stor.
Status
2014
Nr. Driftsmål 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager)
2 Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker
Mål 2016 Mål
2017–19
45 41 41
98 % 100 % 100 %
98 %
100 %
100 %
Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt
tidsfrist
3
Indikator
% av totalt antall
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
50 293
-38 151
12 142
Budsjett
2015
49 073
-37 675
11 398
HP 2016
49 418
-37 740
11 678
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
49 118
-38 175
10 943
HP 2019
48 814
-38 081
10 733
48 814
-38 081
10 733
Endringene fra 2015 til 2016 utover pris og lønnsvekst skyldes i hovedsak:


Økt driftskostnader eiendomsskatt 0,47 mill. kr.
0,1 mill. kr er overført til organisasjonssektoren dette er kostnader til skrivere og kontorutstyr
som tidligere ble dekket av den enkelte enhet.
Endringer fra 2016 til 2019:


Innsparingskrav 0,3 mill. kr i 2017 som øker til 0,5 mill. kr i 2018 tilsvarende 1 årsverk knyttet
til matrikkelføring.
Reduskjon i lønnsmidler 0,4 mill kr tilsvarende 0,5 stilling fra 2017.
5.9.10 Servicetorvet, team teknisk
Team teknisk er sektorens førstekontakt for kommunens innbyggere og næringsdrivende gjennom besøk,
telefon, mail og e-dialog. Teamet utøver tidsriktige og publikumsvennlige tjenester, og tilstreber ferdig
behandling av alle henvendelser. Tjenestene omhandler informasjon, veiledning, saksbehandling,
produksjon og salg. Tjenestegaranti til næringslivet, ved levering av eiendomsinformasjon, er på 3 dager.
Nr.
Status
2014
Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
1
Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker, i dager
6,5
5
5
2
Levere eiendomsinformasjon til næringslivet innen 3 dager, i %
100
100
100
3
Utarbeide gravemeldinger innen 1 dag, i %
98
100
100
167
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
Budsjett
2015
5 485
-2 586
2 899
HP 2016
5 790
-3 219
2 571
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
5 764
-3 129
2 635
5 764
-3 129
2 635
HP 2019
5 764
-3 129
2 635
5 764
-3 129
2 635
Ingen endring i nettorammen fra 2015 til 2016 utover pris- og lønnsvekst.
5.9.11 By- og samfunnsenheten
Enheten har ansvar for kommunal planstrategi og kommuneplanlegging, overordnet areal- og
transportplanlegging. Sekretariatet for areal- og transportplanarbeidet i Kristiansandsregionen er tillagt
enheten samt oppfølging av planprosesser som grunnlag for kommende store
infrastrukturinvesteringer som belønningsavtale, bymiljøpakke mv. Enheten koordinerer kommunens
kriminalitetsforebyggende arbeid, den tverrsektorielle oppfølgingen av folkehelselov og fagområdet
I samarbeid med sektorene følger enheten opp vedtatt strategi for kommunens internasjonale
engasjement, koordinerer oppfølging av universitetsbymelding og fremtidens byer. Enheten har også
ansvar for statistikk og analyse av arealutvikling, næring, kulturminnevern, klima, miljø og forurensing.
Samfunn (inkl plan, kriminalitetforbyggende, folkehelse og likestilling)
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
18 463
-3 115
15 348
Budsjett
2015
HP 2016
15 789
-270
15 519
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
17 439
-574
16 865
16 217
-573
15 644
HP 2019
16 217
-573
15 644
16 217
-573
15 644
Endring i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak:


Reduksjon i lønnsmidler 0,4 mill. kr (HP 2013-2016)
Økning med 1,5 mill. kr kommunedelplan Kongsgård/Vige
Næring
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
6 434
-457
5 976
Budsjett
2015
HP 2016
6 228
-150
6 078
6 380
-150
6 230
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
6 380
-150
6 230
Ingen endring i netto driftsramme fra 2015 til 2016 utover lønn- og prisvekst.
168
6 380
-150
6 230
HP 2019
6 380
-150
6 230
Miljø (inkl. ATP og byantikvar)
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
33 281
-22 821
10 460
Budsjett
2015
HP 2016
14 911
-4 084
10 827
17 294
-2 152
15 142
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
17 294
-2 152
10 827
HP 2019
17 294
-2 152
10 827
17 294
-2 152
10 827
Endring i nettoramme fra 2015 til 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak:


Tilskudd ATP flyttet fra investering 3,635 mill. kr.
0,5 stilling miljøfyrtårnkoordinator 0,4 mill. kr dekket av sektorene
5.9.12 Parktjenestene
Tjenesten omfatter friområder, parker, lek, miljøbyprosjekter, kirkegårdsdrift, naturforvaltning,
landbruk, skogbruk og administrasjon.
Nr
Status
2015
Periodemål
Mål
2016
Mål
2017–19
8
5
Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv
(parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.)
1
Indikator:
Antall tiltak: 13
Enhetens prioriterte oppgaver for å nå målet:










Ferdigstille turløype i Belteviga og på Asperøya Flekkerøy
Friområde ved Fidjekilen – parkering og badestrand
Utskifting av PCB og Hg armatur i Voie lysløype
Håklova friområde i Randesund – turvei
Nedre Slettheia Karuss – turløype
Turveier og kulturminneinfo i Groviga på Hånes
Storenes friområde – HC toalett
Bro mellom Bragdøya og Langøya
Ternevig friområde – Kyststi
Svendsholmen ved Bragdøya. Samle private fortøyningsbrygger, frigjøre badebukter for
allmennheten
169
Nr
Status
2015
Driftsmål
Brukertilfredsheten med anlegg for rekreasjon og friluftsliv.
1
Indikator:
Poeng for turløyper(T), badeplasser(B), og total tilfredshet (TT)
opprettholdes på dagens høye nivå. Brukertilfredsheten for
lekeområder(L) og parker(P) økes.
Mål
2016
Mål
2017–19
Gjennom
føres
hvert 2.
B=75
år
T=85
P=80
L=60
TT=75
B=75
T=85
P=78
L=57
TT=75
2013: B=73, T=83, P=75, L=54, TT=73
Parkvesenets drift er miljøsertifisert.
2
Indikator;
1= drift er sertifisert
Nr
0
Status
2015
Driftsmål
1
0
Mål
2016
Mål
2017–19
De to viktigste friluftsområdene (Bystranda og Hamresanden) for
turisme er miljøsertifisert gjennom Blått Flagg.
1
Indikator:
Antall ”Blått Flagg” –badestrender
2
2
2
Park, lek, friluftsliv, naturforvaltning, landbruk og kirkegårdsdrift
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
51 090
19 675
31 415
Budsjett
2015
47 461
14 348
33 113
HP 2016
49 153
14 348
34 805
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
49 310
14 348
34 962
HP 2019
49 310
14 348
34 962
49 310
14 348
34 962
Tabellen viser parkvesenets ordinære driftsutgifter på friområder, parker, lek, miljøbyprosjekter,
kirkegårdsdrift, naturforvaltning, landbruk, skogbruk og administrasjon. Samarbeidet mot
handelsstanden i sentrum, vedlikehold av kirkeparker, rabattvedlikehold for ingeniørvesenet,
vedlikehold av skoler og helse og sosial institusjoner inngår også. I tillegg samarbeidet enheten med
NAV om arbeidstreningsprosjektet.

Rammen er økt ramme med 0,23 mill. kr pr år - arbeidtreningsprosjektet opprettholdes og
utvides med 0,23 mill. kr til utvidet drift, lager, alternativt arbeid og oppholdsrom på gartneriet.
Kostnaden ved dagens struktur av arbeidstreningsprosjektet er 0,82 mill kr til drift og lønning av en
fast arbeidsleder. NAV har forpliktet seg til å stille med tilsvarende sum for å dekke andel av drift og
arbeidsleder nr. 2.
170
5.9.13 Investeringsbudsjett for tekniske tjenester
Tall i 1000 kr
I løpende kroner
Prosjekt
kostnad
Teknisk direktør
Boligprogram kommunal andel
2016-2019
Sum
2016
2017
2018
2019
Tilskudd
6 850
6 450
900
3 250
2 300
Ingeniørvesenet
Felles bil- og maskinpark
Arbeidsplan vei
Tilskudd større veibredder
Utskifting av bruer - Hagen
Grotjønn
Vei- og gatebelysning
Løpende
Løpende
Løpende
16 000
3 300
Løpende
46 200
16 000
1 000
7 200
1 000
8 000
11 100
4 000
250
7 200
1 000
2 000
11 400
4 000
250
11 700
4 000
250
12 000
4 000
250
2 000
2 000
2 000
Plan, bygg og oppmålingsetaten
Kartajourhold pg utstyr
Løpende
2 000
500
500
500
500
By og samfunnseneheten
Miljøbyprosjekter
Løpende
2 000
500
500
500
500
Parkvesenet
Friluftslivtiltak
Nærmiljøtiltak
nærmiljøpark ved skolene
Små stygge steder
Isbane og varmekabler
Sonestasjon
Søppelbod ved Kilden
Løpende
Løpende
Løpende
Løpende
4 000
1 000
600
1 000
2 800
800
400
4 000
1 000
600
250
700
200
100
2 000
1 000
600
250
700
200
100
2 000
250
700
200
100
250
700
200
100
1 600 32 300
25 150
22 500
20 500
Totalt
100 450
1 600
BOLIGPROGRAM
Prosjekt 5000002 Boligprogram kommunal andel
Boligprogrammet foreslår prioritering av utbyggingsområder. Bakgrunn for prioriteringen er inngått
utbyggingsavtale. Er det ikke inngått utbyggingsavtale er det foreslått å prioritere områder ut fra disse
kriteriene: Reguleringsstatus, boligbehov i bydelen, bidrag fra utbyggingen, størrelse på
infrastrukturbehov, ATP, nærhet til senterområde. Det er viktig å gi et lite handlingsrom for å
imøtekomme de utbygginger som det er inngått utbyggingsavtale for. For å sikre tilstrekkelig utbud av
tomter/boliger er det viktig at boligbygging innenfor noen av de kommende utbyggingsområdene
sikres. Det foreslås bevilgning på 0,9 mill. kr i 2016, 3,25 mill. kr i 2017, og 2,3 mill. kr i 2018.
INTERNE HJELPETJENESTER
Prosjekt 5380001 Felles bil- og maskinpark
Bevilgningen skal dekke utskiftning/fornying av bil-, maskin- og utstyrsparken på Dalane
sentralanlegg. Ved utleie av enhetene tas tilsvarende beløp (avskrivninger) inn over driften, og
tilbakeføres bykassa. Bevilgningen til nyanskaffelser er i foregående handlingsprogram 11,1 mill. kr i
2016, 11,4 mill. kr i 2017 og 11,7 mill. kr i 2018. Det foreslås økning til 12,0 mill. kr i 2019 for å
kompensere for prisstigning.
171
VEITJENESTER
Prosjekt 5330000 Arbeidsplan vei
Ingeniørvesenets arbeidsplan for vei skal gå til mindre veiprosjekter som gang/sykkelveier, fortau,
kryssutbedringer, busslommer, overvannsanlegg, leskur, av- og påstigningsplasser ved skoler,
støyskjermingstiltak og fartsdempende tiltak. Bevilgningen skal også dekke egenandeler til prosjekter
der det gis tilskudd fra andre (ATP-midler, Samferdselspakke, BRA-midler m.m.). Det er aktuelt å
prioritere veiopprustingstiltak innenfor de områdene som er valgt ut til levekårsprosjekter.Bevilgningen
er på 4 mill. kr hvert år i perioden.
Prosjekt 5200008 Tilskudd større veibredder
Prosjektet må sees i sammenheng med kommunens utbyggingsprogram. Etter vedtatte retningslinjer
skal kommunen dekke kostnader med veier ut over 6 m bredde i boligområdene. Retningslinjene er
vedtatt av formannskapet 11.05.88. Rammen er etter forrige handlingsprogram 1 mill. kr i perioden.
I tråd med foregående HP foreslås bevilget 0,25 mill. kr pr år.
Prosjekt 5333021 Utskifting av bruer
Spesialinspeksjon av gangbruene har avdekket at disse er i svært dårlig forfatning. Beboere, skole og
velforening er informert om at de vil bli stengt uten forvarsel ved sterkt snøfall og/eller sterk vind. Det
er ikke økonomisk lønnsomt eller hensiktsmessig å utbedre bruene. Begge bruene er viktige
skoleveier, og konklusjonen er at disse må rives og settes opp på nytt. Kostnader pr. bru anslås til
henholdsvis 8,5 og 7,5 mill. kr. Det er avsatt 7,2 mill. kr til ny gangbru på Haus i 2016. Hagen blir
vurdert lagt inn i 2020.
Prosjekt 5393020 Grotjønn, fullfinansiering
Bevilgningene til Grotjønn (5,9 mill) er for lave, da det viser seg at dammen var betydelig dypere enn
forventet da arbeidene skulle igangsettes. Planlagt utbedringsløsning må derfor endres. Det er
iverksatt kartlegging av bunnforhold og utvidet innmåling, samt omprosjektering. Antatt ny
kontruksjonsløsning er vurdert til en kostnad på 6,9 mill. kr - rammen anbefales økt med 1 mill. kr i
2016.
Prosjekt 5340000 Vei- og gatebelysning
Arbeidsplan veilys skal benyttes til anlegg langs veier og gang-/sykkelveier som mangler belysning,
fortetting av lyspunkter på veier med mangelfull belysning, utskifting av nedslitte belysningsanlegg og
sanering av luftstrekk. Bevilgningen er på 2 mill. kr pr. år.
OPPMÅLINGSTJENESTER
Prosjekt 5614518 Kartajourhold og teknisk utstyr
Dette gjelder nødvendig, løpende oppgradering av digitalt, teknisk kartverk, samt systematisk
utskifting av teknisk utstyr. Det skjer en utvikling når det gjelder både standarder og teknisk utstyr,
programvare til drift og vedlikehold av digitale kartdatabaser. Derfor må utstyr og programvare fornyes
kontinuerlig. Det foreslås bevilget 0,5 mill. kr. pr år i perioden.
MILJØVERNTJENESTER
Prosjekt 5841300 Miljøbyprosjekter
I samsvar med gjeldene handlingsprogram er det satt av 0,5 mill. kr pr år i perioden. Midlene brukes
bl.a. til kommunale egenandeler i forbindelse med miljøtiltak der det gis statstilskudd, andre tilskudd
og/ eller betydelig egeninnsats.
PARKTJENESTENE
Prosjekt 5936* Friluftstiltak:
Prosjektet inngår som en av arbeidsplanene til parkvesenet. Bevilgningsforslaget er på 0,25 mill. kr.
Tiltak spesifiseres i årlig investeringsprogram, og omfatter både rehabilitering og nye anlegg. For 2016
vil midlene gå til utskifting av PCB -og kvikksølvholdige lysarmaturer i lysløypene.
172
Prosjekt 5930* Nærmiljøtiltak:
Prosjektet inngår som en del av arbeidsplanen til parkvesenet. Bevilgningsforslaget er på 0,7 mill. kr.
Parkvesenet vil bruke beløpet på rehabilitering av lekeplasser, grønnstruktur, nærmiljøparker og
parker. I tillegg vil investeringsmidlene inngå som en del av egenandelen i forbindelse med søknader
om spillemidler til nærmiljøanlegg.
Prosjekt 59308* Nærmiljøpark ved skolene:
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med skole og som en del av arbeidsplanen til parkvesenet. Det
foreslås bevilget 0,2 mill. kr pr. år i perioden. Prioriteringer skjer i samarbeid med oppvekstsektoren
(skole) og følger kommunedelplan for Idrett og friluftsliv. Den kommunale rammen kan brukes som
egenandel når det søkes om tilskudd fra staten.
Prosjekt 5900003 Små stygge steder
Hensikten med prosjektet er å aktivisere skoleklasser til å registrere/ ruste opp/ utbedre ”små stygge
steder” langs skoleveien, i boligområder og langs kommunale veier. Arbeidet bygger på tidligere års
erfaringer med liknende prosjekter, og skjer i nært samarbeid med opvekstsektoren, ingeniørvesenet,
parkvesenet og by- og samfunnsenheten (skolenes årshjul/ ”den kulturelle skolesekken”). Det foreslås
bevilget 0,1 mill. kr pr. år i perioden.
Prosjekt 5930060 Isbane – Torvet
Isbanen er på 26x46 meter. På grunn av tekniske forhold (belegg og p-hus) vil det kun være aktuelt
med et flyttbart isanlegg. Kjøleanlegget (ca 1,1mill) forutsettes montert i flyttbar containerløsning.
Investeringskostnadene inkl. mva. vil beløpe seg til 4 mill. hvorav Spareskillingsbanken dekker 1mill.
og LOS 1 mill. som blir fordelt på årlige utbetalinger.
Prosjekt 5935625 Endring av sonestasjoner
Flytting av lokalisering og møteplass for arbeidstreningsprosjektet fra Oddernes kirkegård til Kolmila.
Samlokalisering av sone øst og friområdene på Kongsgård og Kringledalen. Arbeidsbrakker/moduler
og lagerhall. Kostnadsramme 1 mill. kr.
Prosjekt 5930061Avfallsanlegg Sjølystveien
Parkvesenet sammen med ingeniørvesenet skal etablere et nytt avfallsanlegg i Sjølystveien. Anlegget
skal erstatte nåværende anlegg som ligger i rød bu på motsatt side av restaurant Bølgen og Moi.
Prosjektet har en kostnadsramme på 0,6 mill. kr.
5.10 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.2 Kristiansand eiendom
Kristiansand Eiendom har i hovedsak en sunn og god drift. Driftsresultatene, justert for vedlikehold,
har de siste årene vært stabile, men det er likevel utfordringer innen både drift og investering.
5.10.1 Total netto driftsramme
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Adm. / sivilforsvar
Vaktmester/ Renhold
Småbåthavn
Sum
Regnskap
2014
64 946
9 036
0
73 982
Budsjett
2015
HP 2016
126 358
3 510
0
129 868
173
139 308
3 346
0
142 654
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
130 277
3 346
0
133 623
130 602
3 346
0
133 948
HP 2019
131 896
3 346
0
135 242
BRUTTO OG NETTO
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
317 252
243 270
73 982
Budsjett
2015
HP 2016
347 321
217 453
129 868
364 198
221 544
142 654
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
355 282
221 659
133 623
HP 2019
355 738
221 790
133 948
357 166
221 924
135 242
Enhetens driftsbudsjett er økt med ca 9,3 mill. kr fra 2015 til 2016 etter at at enheten er kompensert
med 3,4 mill. kr i lønns- og prisjustering.
5.10.2 Administrasjon/Sivilforsvarstjenesten
I tjenestens brutto omsetning ligger det kostnader knyttet til: Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling
av kommunens eiendommer herunder alle investeringsprosjekter i fast eiendom, all omsetning av fast
eiendom inkludert kommunens inn- og utleie av lokaler. Tjenesten inneholder også kostnader knyttet
til gjennomføring av kommunale byggeprosjekter, i hovedsak prosjekter i forbindelse med formålsbygg
som barnehager, skoler og sykehjem.
I tillegg omfattes Sivilforsvarstjenesten med ansvar for å bygge, utstyre og innrede offentlige
tilfluktsrom overensstemmende med planer som er godkjent av departementet samt vedlikehold og
holde disse i forsvarlig stand for bruk i krig. Kommunen skal lagre og vedlikeholde Sivilforsvarets
materiell. Kostnader til lagring og vedlikehold dekkes av kommunen.
DRIFTSMÅL
Nr
1
Status
2014
Driftsmål
3
Mål
2017–19
Tilstandsgrader kommunale formålsbygg
Kristiansand kommune har et høyt investeringsnivå innen både rehabilitering og nybygg, noe som
har resultert i en høy kvalitet på mange bygg. Manglende vedlikehold virker derimot som en
korrigerende faktor på den samlede bygningstilstanden.
Oversikt over den kommunale bygningsmassen sine endringer innenfor tilstandsgradene, basert på
både innsats innen oppgraderinger, samt konsekvens av manglende vedlikehold.
Kvaliteten på bygg kan måles i tilstandsgrader etter følgende kategorisering:
Tilstandsgrad (TG) 0: ingen symptomer/meget bra
17
18
19
Tilstandsgrad (TG) 1: svake symptomer / bra
67
67
71
Tilstandsgrad (TG) 2: middels kraftige /tvilsom
51
50
45
0
0
0
90 %
90 %
90 %
90 %
90 %
90 %
64 %
85 %
85 %
Tilstandsgrad (TG) 3: kraftige symptomer/uakseptabel
2
Mål
2016
*
Gjennomføring av investeringsprosjekter
Fortløpende bearbeidelse av prosessen bak investeringer fra
oppstart til overlevering.
Måles i brukertilfredshet
Målt ved forprosjekt
Målt ved ferdigprosjekt
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Drift og vedlikehold
Våre brukere innenfor kategorien formålsbygg skal til enhver
tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
174
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
159 954
95 008
64 946
Budsjett
2015
HP 2016
195 457
69 099
126 358
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
208 641
69 333
139 308
199 070
68 793
130 277
HP 2019
198 854
68 252
130 602
Endringene fra 2015 til 2016 skyldes:





















2,5 % lønns- og prisstigning
Statsbudsjettet 2016, vedlikeholdspakke (skoler og omsorgsbygg), 8,5 mill. kr.
Bortfall av leieinntekter etter salg, 2 mill. kr.
FDV nødboliger Rodeneset 1,2 mill kr.
Energiprogrammet etterregning 2006-2014 for mye rammetrekk alle sektorer, 1,2 mill. kr.
Inflasjon leieinntekter Aquarama øker med 0,9 mill. kr.
Sentralisering av av eiendomsfaglig drift skole- gradvis innføring i perioden, styrking med
0,5 mill. kr. i 2016
Renhold Havlimyra barnehage - korreksjon overføring fra oppvekst, 0,4 mill. kr
Nedjusterte leieinntekter Rådhuskvartalet, 0,3 mill. kr.
FDV Fagerholt skole, 0,3 mill. kr.
Vedlikehold utleiebygg, 0,3 mill. kr.
FDV Torridal skole 0,2 mill. kr.
Energi Hellemyrhallen, 0,2 mill. kr.
Forsert fremdrift Fagerholt skole, FDV-kostnader med 0,2 mill. kr
Leie av utvidet lager til Sivilforsvaret 0,15 mill.
Korreksjon energi mot oppvekst, -0,2 mill. kr.
Universitetsbyen AS utgår fra KE sitt budsjett, - 0,4 mill. kr
Tilbakestilling av Marvika etter fjerning av nødboligene er ferdig, -0,5 mill. kr.
Internhusleie Jegersberg gård -1 mill. kr.
Avvikling av leiekontrakter i Sandens, -1,5 mill. kr.
ENØK-besparelser trinn 3 utgjør -2,1 mill. kr.
Øvrige større endringer i planperioden skyldes:


Inflasjon leieinntekter Aquarama (leien skal ikke prisreguleres).
Effekt ENØK-programmmet trinn 3 i 2017 og 2018
5.10.3 Vaktmester / renholdstjenesten
Tjenesten omhandler alle utgifter og inntekter relatert til enhetens produksjonsavdeling.
Sykefravær
Sykefraværet i Kristiansand Eiendom er en vesentlig utfordring og det vil bli arbeidet videre med
lederutvikling og arbeidsmiljø. De siste 5 årene har sykefraværet ligget på ca 10 %. Det er fortsatt
renhold som har høyest fraværsprosent (synkende).
Opplevd lederstøtte er avgjørende for virkningen av ulike HR-tiltak. I tillegg er det avgjørende at alle
HR-tiltak bygger på samme forutsetninger slik at de gjensidig forsterker hverandre og ikke svekker
hverandre. For eksempel må høy grad av autonomi følges opp med tydelige mål. HR-strategien må
forankres i alle ledd, inklusive ledelse.
Enheten vil fortsette å jobbe aktivt med å lage en HR-plattform knyttet til kommunens
arbeidsgiverpolitikk. Konkrete tiltak er målrettet rekruttering og seleksjon, støttende ledelse,
175
199 594
67 698
131 896
jobbdesign, kultur og klare mål. Målet er å få medarbeidere som yter det lille ekstra, er indre motivert,
har økt mestringsopplevelse og eierforhold til organisasjonen.
Sentralisering av kommunens behov for vaktmestertjenester, renhold og indre vedlikehold
Vaktmestertjenester, renholdstjenester, og indre vedlikehold (på linje med ytre vedlikehold), er
avgjørende oppgaver for å hindre forfall og bevare en god standard og et godt fysisk miljø på
kommunens formålsbygg. En sentralisering av bestilling av disse tjenestene til Kristiansand Eiendom
(KE) vil gi mulighet til å avlaste dagens bestilleres arbeidssituasjon, øke kvalitetene på bestillingen,
sikre en mer formålstjenlig leveranse på det enkelte anlegg og gi grunnlag for mer effektiv
gjennomføring av tjenestene.
Det er gjennomført en prosess der KE, oppvekst- og HS-sektoren med utgangspunkt i dagens
totalramme sammen har vurdert behovet for vaktmestertjenester til eiendomsfaglige oppgaver på
hvert enkelt bygg. Behovet er større enn det er økonomiske midler til i dag. Det legges opp til en
gradvis økning av disse tjenestene i perioden, i første omgang for skolebyggene.
Det økonomiske ansvaret for bestilling av renholdstjenester til kommunale formålsbygg for
oppvekstsektoren er overført til KE. En gjennomgang av byggene for HS-sektoren og diverse kultur
bygg for å avklare hvordan ansvarsforholdet for renhold kan fordeles på er under arbeid.
Når det gjelder indre vedlikehold opprettholdes ordningen som den har vært med unntak av bygg som
er kategorisert som prioriterte bygg.
DRIFTSMÅL
Status
2014
Nr
Driftsmål
1
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Vaktmestertjenester
85 % av våre brukere innenfor vaktmestertjenester skal til enhver tid
være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
2
Mål
2017–19
-
85 %
85 %
86 %
85 %
85 %
-
85 %
85 %
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Renholdstjenester
85 % av våre brukere innenfor renholdstjenester skal til enhver tid
være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
3
Mål
2016
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: Sentrale driftsanlegg
85 % av våre brukere innenfor de bygg som har sentrale driftsanlegg
for styring av temperatur skal til enhver tid være godt fornøyd med
leveransen av våre tjenester. Undersøkelsen tar for seg kvalitet på
respons og oppfølging av henvendelser vedrørende sentrale
driftsanlegg (styrer temperatur i bygg).
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
134 229
125 193
9 036
Budsjett
2015
HP 2016
126 230
122 720
3 510
176
129 285
125 939
3 346
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
129 285
125 939
3 346
129 285
125 939
3 346
HP 2019
129 285
125 939
3 346
Endringene fra 2015 til 2016 skyldes:


2,5 % lønns- og prisstigning
Trekk for overføring av stilling til Spiseriet, - 0,2 mill. kr.
5.10.4 Småbåthavnene
Kristiansand Eiendom har et overordnet ansvar for investeringer, regnskap, budsjett, videre utvikling,
strategiske veivalg, forvaltning og ansvar for drift som utfører av de kommunale småbåthavnene.
Småbåthavnutvalget er underlagt Kommunalutvalget. Småbåthavnutvalget består av 5 medlemmer
med stemmerett. Av disse er 3 politikere og 2 er representanter fra båtforeningene (ABF, KMK og
CSF). Bystyret har videre bestemt at Småbåthavnene skal drives etter et selvkostprinsipp. Budsjettet
er derfor satt opp selvfinansierende, med en forutsetning om at eventuelt overskudd tilbakeføres
småbåthavnene i form av investeringer eller oppbygging av fond til nye investeringer/
driftsreguleringsfond. En slik modell har vært praktisert siden investeringstilskuddet fra Kristiansand
kommune opphørte i 1987.
PERIODEMÅL
Nr
1
Antall standard båtplasser (over 2,5 meter) økes.
Status
2014
Indikator:
Antall plasser
5 220
Mål
2016
5230
Mål
2017–19
5250
DRIFTSMÅL
Status
2014
Nr
Driftsmål
1
Brukerundersøkelser – tjenesteområde: småbåthavner
80 % av våre brukere innenfor småbåthavntjenesten skal til
enhver tid være godt fornøyd med leveransen av våre tjenester.
(Undersøkelse annet hvert år.)
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
23 069
23 069
0
Budsjett
2015
HP 2016
25 634
25 634
0
177
26 272
26 272
0
69 %
Mål
2016
85 %
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
26 927
26 927
0
27 599
27 599
0
Mål
2017–19
85 %
HP 2019
28 287
28 287
0
5.10.5 Investeringsbudsjett for Kristiansand Eiendom
Tall i 1000 kr
I løpende kroner
Prosjekt
Kostnad
Utbyggingsområdene
2016-2019
Sum
Inntekt
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
Løpende
116 486
204 298
16 270
85 783
9 133
5 300
Punktkjøp / generelt salg – (note 1)
Løpende
11 000
86 400
8 000
1 000
1 000
1 000
Boligstrategiske prosjekter
Løpende
88 563
65 319
16 652
41 785
23 920
6 206
7 200
2 650
Kjøp av grunn gang/sykkelveier
Løpende
3 200
Sikring av friområder
Løpende
12 000
2 992
1 000
Energiprosjektet trinn 3-alternativ 1
25 000
11 000
Energiprosjektet-trinn 3-utvidelse
33 500
23 500
P-hus under Torvet-adkomst
bibliotek/Rådhuskvartalet
16 800
16 800
Småbåthavner (7 prosjekter)
Løpende
17 500
Øvrige:
Radontiltak 18 bygg
Sonestasjon-utredning
SUM
303 699
2 650
6 000
800
800
800
800
3 000
3 000
3 000
3 000
5 000
5 000
5 000
73 222 166 318
42 853
21 306
1 000
3 700
11 000
15 000
8 500
16 800
2 500
365 717
Note 1: Tabellen viser brutto investeringer pr. år. Salgsinntektene i perioden er fordelt slik:
2016: 52,9 mill. kr
2017: 17,5 mill. kr
2018: 16 mill. kr
2019:0 mill. kr
Småbåthavner, investeringsprosjekt
Småbåthavner
Ferdigstillelse
Lindebø brygge-småbåthavn
2018
Utskifting flytemolo/adkomstbrygge
Korsvik
2017
Ny brygge Auglandsbukta-40 plasser
2016
Ny brygge Christianholm-16 plasser
2016
Oppgradering strøm
Løpende
Oppgradering av bryggeplasser
Løpende
Avsetning fremtidige prosjekter
Løpende
Prosjekt 5250* Boligpolitiske prosjekter
Budsjettet for de boligpolitiske prosjektene utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer/strategi.
Investeringsprosjekter innenfor boligpolitisk ramme er prosjekter med et langsiktig perspektiv og skal
løse samfunnsmessige boligpolitiske målsetninger i henhold til utbyggingspolitikken av 25.04.07
fremfor økonomisk avkastning. Delprosjektene har likevel en minimumsmålsetning om å bli
selvfinansierende. I den grad boligpolitiske målsetninger gjør at prosjektene ikke blir
selvfinansierende, refinansieres disse gjennom politisk vedtak på lik linje med ordinære
investeringsprosjekter. Budsjettet har en øvre ramme på kr 200 mill. kr.Igangsatte prosjekter i
Vågsbygd gir grunnlag for å forvente de første boenhetene i markedet ca. 2016. Investeringene er
langsiktige, men det er budsjettert inn realiseringsgevinster i perioden.
178
Prosjekt 8* - Utbyggingsområder
Budsjett for utbyggingsområdene utarbeides i tråd med gjeldende retningslinjer. Utbyggingen skjer i
henhold til gjeldende eiendoms- og boligpolitikk. Byggegrunn omsettes til markedspris.
Utbyggingsprosjekter som ikke er selvfinansierende skal ikke igangsettes uten forutgående politiske
vedtak. Enheter omfattet av Kristiansandsmodellen håndteres særskilt.Utbyggingstakten vil kunne
påvirkes av utenforliggende elementer, som rekkefølgekrav, markedssituasjon, planavklaringer og
grunnerverv. Boligtomter på Bråvann og Hellemyr er klargjort for salg, mens andre boligfelt er under
planlegging og klargjøring i perioden.
Prosjekt 7000000 Punktkjøp/generelt salg
Prosjektet består av både en kjøpsbevilgning og en salgsbevilgning:
Kjøp:I utviklingsprosjekter er det av stor betydning for gjennomføring av planene at kommunen har
tilstrekkelig handlekraft til å erverve eiendommer/rettigheter for å sikre gjennomføring av ønsket
utvikling. Investeringsbeløpet på 1 mill kroner pr år er ikke knyttet til noe bestemt kjøp. En del av
beløpet brukes også for oppmåling og avklaring av grenser for en del kommunale eiendommer.I 2016
er det imidlertid lagt inn et større beløp for kjøp av Rutebilstasjonen.
Salg:Kristiansand Eiendom sin primære oppgave knyttet til salg av eiendom er å optimalisere
eiendomsverdiene ved realisering av objekter som kommunen ikke ser som formålstjenlig å ha i sin
portefølje. I perioden er det lagt inn forventede salgsinntekter fra tomte salg i Kongsgård,
Strømme/Korsvik, Trekanten og Kobberveien samt eiendommer i kvartal 5.
Prosjekt 5200005 Sikring av friområder
Kristiansand kommune var frem til 2012 med i et storbysamarbeid om sikring av friområder.
Årlige bevilgninger var på 5 mill. kr med 50/ 50 % på stat og kommune. Mange viktige eiendommer ble
kjøpt i perioden. Fortsatt har kommunen et samarbeid med Miljødirektoratet, men søknadene fra
kommunen gjelder nå også tilrettelegging og opparbeidelse av friområder. Stier og parkeringsplasser
bygges og skiltes. Dette samsvarer godt med politiske signaler fra kommunalutvalg og
byutviklingsstyre.
Fremover vil det bli en blanding av kjøp og opparbeidelse av friområder. Miljødirektoratet er villig til å
sikre forutsigbare rammer gjennom et langsiktig samarbeid. Det er inngått avtale med Tollvesenet på
Møvig. Den gamle tollstasjonen er nå fredet og avtalen sikrer tilgang til friområdene som omkranser
det gamle bygget. Forsvarets arealer på Jegersberg skal sikres til friluftsformål. Denne eiendommen
må på sikt vurderes i et spleiselag med Miljødirektoratet. Det foreslås avsatt 3 mill.kr pr. år i perioden
forutsatt 50 % tilskudd fra staten.
Prosjekt 5200007 Kjøp av grunn gang/sykkelveier
Enheten har ansvar for å sikre grunn for anlegg av planlagte /regulerte gang og sykkelveier. Dette
prosjekt må sees i sammenheng med de anlegg som ingeniørvesenet har med i sitt
handlingsprogram, og KE får årlig en liste fra ingeniørvesenet over de grunnerverv som må
gjennomføres. For tiden arbeides det med å forbedre sikt i veikryss og det inngås avtaler med
grunneiere om flytting av mur og hager. Kommunen er også i gang med å regulere sykkelekspress
opp til toppen av Slettheia og grunnerverv vil bli satt i gang straks reguleringen er ferdig. Det foreslås
avsatt 0,8 mill. kr pr. år i perioden.
Prosjekt 5200039 Radontiltak 18 bygg
Tiltak for å oppnå tilfredsstillende radonnivå i skoler og barnehager skal etter forskriftene fortrinnsvis
være årsakspesifikke ved at vi løser problemet ved bygningsmessige tiltak. Radonmålinger vinteren
2010-2011 viste behov for radontiltak i vel 30 av kommunens bygg. I første omgang er problemet løst
ved økt ventilasjonstid. Dette er imidlertid ikke en tilfredsstillende løsning, både fordi det ikke er et
årsakspesifikke tiltak og fordi det er meget energikrevende. Kristiansand Eiendom har ut fra
supplerende målinger identifisert 18 bygninger som ut fra en kost-/nyttevurdering bør prioriteres med
tanke på bygningsmessige tiltak. Det er tidligere bevilget 4,55 mill. kr og det foreslås bevilget 2,65 i
2017 til sluttføring av prosjektet.
Prosjekt 5200042 Energiprosjektet trinn 3
Prosjektet involverer Kristiansand Eiendom i hovedsak, men også parkvesenets gartneri og Vågsbygd
Samfunnshus. Prosjektet startet opp i 2014 og en investering på 25 mill. kr vil ved slutten av gi en årlig
179
besparelse kalkulert til 5 mill. kr. Det foreslås avsatt 11 mill. kr i 2016. Enova har gitt tilskudd til
prosjektet på 6,2 mill. kr.
Prosjekt 5200045 Energiprosjektet trinn 3-utvidelse
Kristiansand Eiendom ser ytterligere lønnsomme og miljørettede energitiltak i bygg og anlegg.
Prosjektet bidrar til bedre kommuneøkonomi og som bidrag i å redusere utslipp. Prosjektet involverer
Kristiansand Eiendoms formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg, og omfatter etablering av
varmepumper i flere utvalgte bygg med olje, el -og fjernvarme, luft /luft varmepumper i haller, aulaer,
kantiner, forsamlingsrom mv. samt oppgradering av varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg i
formålsbygg. Det er tidligere bevilget 10 mill. kr i 2015 og det foreslås bevilget 15 mill. kr i 2016 og 8,5
mill. kr i 2017.
Prosjekt 9979010 Sonestasjon
Behovet for arealer i tilknytning til sonestasjon er endret. Det er blant annet mindre behov for kontorer i
og med at deler av Byggservice nå er plassert i Rådhuskvartalet. Evaluering av Byggservice renhold
samt organisasjonsform er vurdert og vedtatt med dagens organisering, og det er igangsatt et arbeid
med å vurdere driftsog vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene. Inntil dette er nærmere avklart,
ligger prosjektet «Sonestasjon» inne med 1 mill. kr i avsetning i 2017.
Prosjekt P-Hus under Torvet-adkomst biblioteket og Rådhuskvartalet
I prosjektet inngår gangadkomster til biblioteket og Rådhuskvartalet. I Rådhuskvartalet foreslås en
endret og enklere løsning enn det som er regulert for å redusere arealkonsekvensene inne i
Rådhuskvartalet. Det foreslås et tilskudd på 16,8 mill. kr fra kommunen til disse adkomstene. Beløpet
betales ut ved ferdigstillelse.
SMÅBÅTHAVNENE
Prosjekt 4119492 Lindebø brygge-småbåthavn
Lindebø Brygge-småbåthavn inngår som en del av reguleringsplanen for Lindebø Brygge. Det er
regulert inn ca. 50 båtplasser ved det gamle fergeleiet, i tillegg til Marina og aktivitetsbrygge. I bakkant
er det regulert inn boliger. Småbåthavnen vil være et viktig bidrag til å forbedre tilbudet på vestsiden
av byen. Det foreslås avsatt 0,5 mill. kr. i 2016 og 2,0 mill. kr i 2017.
Prosjekt 4119495 Korsvik, utskifting av flytemolo og adkomstbrygge
Ny kraftig flytemolo ble etablert til sesongen 2014 og fungerer godt i en værhard småbåthavn.
Utskifting av selve adkomstbryggen ut til flytemolo og de innenfor liggende flytebryggene skiftes ut i
2016. Det foreslås avsatt 0,8 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i 2017.
Prosjekt 4119499 Ny brygge i Auglandsbukta, 40 plasser
De fleste bryggene i Auglandsbukta småbåthavn er nå nye, men noe gjenstår. Utskifting av
flytebrygge med 40 plasser etableres i 2016. Det foreslås avsatt 0,6 mill. kr i 2016.
Prosjekt 4110500 Ny brygge Christianholm, 16 plasser
En mindre flytebrygge i Christianholm må skiftes ut. Denne har 16 plasser og foreslås skiftet ut i 2016.
Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i 2016.
Prosjekt 4119442 Oppgradering strøm
Oppgradering av strømnettet i småbåthavnene pågår kontinuerlig. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i
2016 og 0,5 mill. kr i 2017.
Prosjekt 4119482 Oppgradering av bryggeplasser
Oppgradering av bryggeplasser i småbåthavnene pågår kontinuerlig. Dette prosjektet omfatter i
hovedsak utskifting av wirestrekk med utriggere. Det foreslås avsatt 0,2 mill. kr i 2016 og 0,5 mill. kr i
2017.
Prosjekt 4119424 Avsetning fremtidig prosjekt
For perioden 17-19 legges det inn avsetning til investeringsprosjekter i småbåthavnene. Fokuset er i
all hovedsak oppgradering av bryggeanleggene, da det ikke vil bli bygd ut helt nye havner i perioden
bortsett fra ca. 50 plasser i Lindebø mot slutten av perioden. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kr i 2017 og 5
mill. kr i 2018 og 2019.
180
5.11 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste 5.3 Vann, avløp og renovasjon
5.11.1 Total netto- og brutto driftsramme (gebyrfinansiert)
I 1000 kr
Tjeneste
Vann
Avløp
Felles adm/merkantile tjenester
Sum
I 2016-kroner
Regnskap
2014
-25 830
-34 537
0
-60 366
Budsjett HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
2015
-39 558
-37 194
-41 492
-46 194
-49 634
-54 557
-60 826
-72 954
-81 117
-85 723
20 395
20 397
20 395
20 395
22 853
-71 262
-77 625
-94 049
-106 916
-114 962
BRUTTO OG NETTO:
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
124 821
-185 187
-60 366
I 2016-kroner
Budsjett
HP 2016 HP 2017 HP 2018 HP 2019
2015
127 049 136 596 120 172 107 305
99 259
-198 311 -214 221 -214 221 -214 224 -214 221
-71 262
-77 625
-94 049 -106 916 -114 962
For vann og avløp er driftsbudsjett økt med 6,4 mill. kr. Endringene beskrives under den enkelte
tjeneste.
VANN OG AVLØP
Status
2014
Nr Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
1 Innbyggernes skal være godt fornøyd med vann- og
avløpstjenestene til kommunen og dette skal opprettholdes.
Indikator:
Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn:
77 *)
77
77
Totalt sett oppnår vann og avløpstjenestene er score på 77 av 100 poeng (forbedring på 1 poeng
siden forrige 2013). Resultatet ligger noe over gjennomsnittet dersom en sammenlikner med
tilsvarende undersøkelser andre steder. Resultatene indikerer stor grad av fornøyde brukere. Det er
fortsatt smaken på drikkevannet som har størst betydning for brukernes tilfredshet med denne delen
av kommunens virksomhetsområde.
181
5.11.2 Ingeniørvesenets tjenester - Vann
Tjenesten omfatter produksjon og distribusjon av vann til alle abonnenter. Dette gjelder både
forvaltning, drift og vedlikehold.
Status
2014
Nr Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
1 Kommunens innbyggere skal bli mer tilfreds med informasjon om
kommunens vannforsyning.
Indikator:
Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn:
52 *)
55
57
36
35
35
37 **
36
35
82/90 *)
82/90
82/90
2 Leveringsstabilitet for vann fram til abonnentene opprettholdes i
perioden.
Indikator:
Tid i snitt (minutter) en innbygger kan forvente å være uten vann
pr. år.
3 Lekkasjeandel fra vannledningsnettet skal reduseres.
Indikator:
Ikke solgt vann i % av totalproduksjon
** Hagevanning registreres som lekkasjetap. I 2014 utgjorde
hagevanning 5 % av den totale produksjonen
4 Innbyggerne skal fortsatt være meget godt fornøyd med smak og
farge på drikkevannet i springen.
Indikator:
Brukertilfredshet i poeng (skala 0 -100) større enn (smak/farge):
Nær samtlige innbyggere drikker vann fra springen daglig. Brukerne er meget godt fornøyde med
både smaken og fargen på drikkevannet. Om lag 3 av 10 vurderer springvann som bedre enn
”flaskevann” og ca. halvparten av brukerne mener fortsatt at ”flaskevann” og springvann er like bra.
Brukerne er relativt misfornøyde med informasjonen de får fra vannverket (fra 52 poeng i 2013 til 51
poeng i 2015). I perioden videre skal det jobbes med å forbedre informasjonen, redusere
vannlekkasjer og opprettholde tilfredsheten med smak og farge på vannet.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
44 199
-70 029
-25 830
Budsjett
2015
31 963
-71 521
-39 558
HP 2016
38 886
-76 080
-37 194
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
34 588
-76 080
-41 492
29 886
-76 080
-46 194
HP 2019
26 446
-76 080
-49 634
I år 2015 beregnes årsgebyrene ut fra et fast beløp på kr 125 + 8,03 kr pr. m3 (beløpene er inkl. mva).
I budsjettet for år 2016 foreslås det at m3-prisen økes til 8,39 kr (+ 4,07 %).
Det legges opp til mer bruk av oppsparte fondsmidler og lavere rente i år 2016 sammenlignet med år
2015. Men driftsbudsjettet for seksjon vann (inkludert indirekte kostnader) øker med 7,0 mill. kr. Dette
er nødvendig på grunn av utfordringer som klimaendringer, flere driftspålagte oppgaver og generell økt
behov for vedlikehold.
182
Fra år 2017 og utover i Hp perioden økes gebyret som følge av at de oppsparte fondsmidlene er brukt
opp og økte investeringer på ledningsnettet. Kapitalrenten er forventet svært lav i år 2016, og utover i
perioden.


Bevilget 6,0 mill. kr pr år i HP perioden 2016-19 til driftsseksjon vann for å løse fremtidige
utfordringer
Endring i kapital kostnader
5.11.3 Ingeniørvesenets tjenester - Avløp
Tjenesten omfatter innsamling av avløpsvann via avløpsledninger, innsamling av septikslam, rensing
og slambehandling. Dette gjelder både forvaltning, drift og vedlikehold.
Status
2014
Nr Driftsmål
Mål
2016
Mål
2017–19
1 Antall kjelleroversvømmelser med erstatningsansvar.
Indikator:
Antall kjelleroversvømmelser
10
8
8
* Gjennomsnitt siste 3 år.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Brutto
Inntekter
Netto
Regnskap
2014
80 622
-115 158
-34 537
Budsjett
2015
63 732
-118 289
-54 557
HP 2016
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
68 528
-129 354
-60 826
56 400
-129 354
-72 954
48 237
-129 354
-81 117
HP 2019
43 631
-129 354
-85 723
Årsgebyrene for avløp i år 2015 ble beregnet ut fra et fast beløp på kr 125 og en m3-pris på kr 15,88
(inkl. mva.). I budsjettet for år 2016 foreslås det at prisen pr. m3 økes til 17,39 (+ 9,08 %). Det legges
opp til mer bruk av oppsparte fondsmidler og lavere rente i år 2016 sammenlignet med år 2015.
Driftsbudsjettet for sekjson avløp (inkludert indirekte kostnader) øker med 6,1 mill. kr som er
nødvendig for å kunne holde en forsvarlig drift av avløpsledningene. Det ser ut til at gebyrert økes fra
år 2017 og utover i Hp perioden. Dette skyldes at de oppsparte fondsmidlene er brukt opp, samt økte
kapitalkostnader i forbindelse med utbygging av Odderøya renseanlegg. Utbyggingen og fremdriften
er forsinket, noe som medfører at kapitalkostnadene for dette prosjektet blir forskyvet. Det er også
beviliget mer investeringer på ledningsnettet. Kapitalrenten er forventet svært lav i år 2016, og utover i
perioden.
Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2016 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak:



Bevilgningen av drift ledningsnett er økt med 5,4 mill. kr i år 2016, som øker med ytterligere 2
mill. kr i 2017.
Budsjettet for pumpestasjoner er redusert med 1 mill. kr på grunn av budsjettfeil i år 2015.
Endring i kapital kostnader.
5.11.4 Ingeniørvesenets tjenester – Merkantile tjenester
Tjenestene omfatter kostnader til fellesadministrasjon for ingeniørvesenet, herunder: stab (60 % av
kostnadene fordeles til gebyrfinansiert virksomhet), plan og prosjekt (VA), marked og myndighet (VA),
kvalitet (VA). Fellesadministrasjon/ driftsseksjon for produksjonsavdelingen budsjetteres med balanse
183
mellom kostnader og inntekter. Ved årets slutt fordeles disse kostnadene i regnskapet, men det
foretas ingen fordeling i budsjettet.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Regnskap
2014
Brutto
Inntekter
Netto
0
Budsjett
2015
31 354
-8 501
22 853
HP 2016
29 182
-8 787
20 395
I 2016-kroner
HP 2017
HP 2018
29 184
-8 787
20 397
HP 2019
29 182
-8 787
20 395
29 182
-8 787
20 395


Budsjettet for plan og prosjekt (VA) er redusert med 2,8 mill. kr på grunn av budsjettfeil i 2015.
Dette var indirekte kostnader i forbindelse med Rådhuskvartalet.
Økt budsjett rørleggere med 0,35 mill. kr pr. år.
5.11.5 Ingeniørvesenets tjenester - renovasjon
Tjenesten leveres i sin helhet av Avfall Sør.
I 2015 ble det gjort endringer i gebyrsystemet iht styrevedtak i Avfall Sør av 15.09.14. Den vesentligste
endringen er at fastgebyret beregnes pr boenhet i stedet for at det baseres på antall og størrelse av
avfallsbeholdere.
Dagens gebyrsystem med betaling pr. tømming av beholdere, gir utilsiktede økonomiske fordeler for
kunder med flere boenheter (eks. borettslag), og er i tillegg med på å begrense videre utvikling f.eks.
av nedgravde fellesløsninger. Abonnenter med felles avfallsløsninger (borettslag, sameier, hybler)
betaler en urimelig lav andel av felleskostnadene til drift av gjenvinningsstasjoner, returpunkter,
administrasjon mv, som er gratis å bruke for innbyggerne. Endringen innebærer at fastgebyret for
eneboliger, rekkehus mv. med egne beholdere reduseres. Fastgebyr for utleide hybler i boenheter der
abonnenten betaler fullt fastgebyr, gis 50 % rabatt.
Konsekvensene av endringen for et normalabonnement (3 dunker a 120 liter) var at det samlede
gebyret ble holdt uendret i 2015 ved at gebyr pr tømming ble økt noe og fastgebyret redusert
tilsvarende. For borettslag og sameier med felles avfallsbeholdere ble det gitt rabatt på fastgebyret (nå
beregnet etter antall boenheter og ikke antall dunker) på 30 % i 2015 og denne rabatten reduseres
gradvis til null i 2018. Endringen av beregningsgrunnlaget for fastgebyr gjør – sammen med lavere
vekst i avfallsmengde – at normalgebyret vil øke med mindre enn 3,5 % i året i avfallsplanperioden
uten å iverksette særskilte tiltak.
I 2016 foreslås det variable gebyret økt med 3,4 %, og det faste gebyret med 0 %. Totalt for et
normalabonnement utgjør dette en økning på 1,88 %. Det tas forbehold om at gebyrforslaget skal
styrebehandles i Avfall Sør. Eventuelle endringer må innarbeides i handlingsprogrammet etter dette
tidspunkt.
184
5.11.6 Investeringsbudsjett for vann og avløp
Tall i 1000 kr
I løpende kroner
Prosjekt
2016-2019
kostnad
Sum
Vann
Arbeidsplanen
Løpende
Vannledning Justvik – Kjevik med PS
16 000
Hovedvannledning Korsvik - Fidjeåsen
20 000
Reservevannforsyning Øst for Topdalsfj
680 000
Rehabilitering av vann nettet i
Kvadraturen
36 000
Utskifting av pumper og reh av
høydebassenger
8 000
Vannledning Hånes PS - Strømme skole
18 000
Nytt basseng i Sørlandsparken
20 489
Ny vannledning til Flekkerøy
3 925
Marviksletta vann
8 000
E18-E39 samarbeidsprosjekter med
SVV
2 000
Vannledning Vige- Kongsgård
17 000
Avløp
Arbeidsplanen
Utskifting av pumper
Sekundærrensing Odderøya
Reduksjon av utslipp Kvadraturen og
Lund
Hånes PS - ny pumpestasjon
Pumpeledning avløp Hånes PS Strømme skole
Marviksletta avløp
E18-E39 samarbeidsprosjekter med
SVV
2016
2017
2018
2019
136 911
16 000
19 950
36 747
34 911
16 000
19 950
12 747
33 000
34 000
35 000
12 000
12 000
24 000
6 000
6 000
6 000
6 000
8 000
18 000
20 489
3 925
8 000
2 000
2 000
2 000
2 000
18 000
4 000
4 000
20 489
3 925
2 000
16 000
2 000
Løpende
Løpende
403 000*
182 000
12 000
176 461
44 000
3 000
133 461
45 000
3 000
43 000
46 000
3 000
47 000
3 000
76 000
11 000
40 000
11 000
10 000
10 000
10 000
10 000
11 000
13 000
18 000
13 000
18 000
3 000
3 000
3 000
765 483
311 483
Totalt
16 000
13 000
9 000
9 000
167 000
126 000
* i tillegg kommer Vennesla sin andel anslått til 43 mill. kr
VANNTJENESTER
Prosjekt 5360000 Arbeidsplanen vann
Ledningsnettet har i dag en utilfredsstillende standard. Norsk Vanns benchmarkingsprosjekt indikerer
en lekkasjefrekvens på mer enn 0,10 reparasjoner pr. km pr år at ledningsnettets tilstand er dårlig.
Arbeidsplanen skal dekke behovet for utskifting og rehabilitering av vannledningsnettet. Dette
medfører et stadig økende behov for midler til utskifting av gamle vannledninger. Arbeidsplanen økes
derfor med 1 mill. kr for hvert år. Utskiftingstakten for vannledningene har vært svært lav.
Utskiftingstakten i år 2014 kom ned til 100 år, og det ønsker man å beholde (Anbefalt nivå på
landsbasis). Det er overført restmidler på 2,911 mill. kr fra år 2015 i tillegg til ny bevilgning på 32 mill.
kr i år 2016. Bevilget 33 mill. kr i år 2017, 34 mill. kr i år 2018. Det foreslåes økning til 35 mill. kr i
2019.
Prosjekt 5363044 Vannledning Justvik – Kjevik med PS
For å sikre tilstrekkelig og sikker vannforsyning til Kjevik flyplass og Tveit er det nødvendig å legge en
2500 m lang sjøledning fra Justvik til Kjevik. På Kjevik-siden er det nødvendig å bygge en ny
pumpestasjon som kan pumpe begge veier. På begge sider av Toppdalsfjorden er det lange strekk
med bare en vannledning. I tilfelle brudd på en av disse, blir store områder avhengig av vannreserven
185
161 000
i høydebassengene. Det er særlig begrenset kapasitet på Kjevik-siden. Ved brudd her er
Ingeniørvesenet nødt til å sette i drift krisevannverket på Vesvann. Det ledningsstrekket som
planlegges nå, vil gjøre systemene på begge sider mye tryggere i slike situasjoner. Kostnaden er
beregnet til 16 mill. kr. Det forhandles med Avinor om et bidrag til dette prosjektet. Ingeniørvesenet
omprioriterer bevilgningen på 16 mill. kr i år 2016 fra prosjektet 5363029 Vannledning Vige Kongsgård til dette.
Prosjekt 5363031 Hovedvannledning Korsvik-Fidjeåsen
Det bygges ut nye områder på Korsvik, utover mot Dvergsnes og Tømmerstø. Stadig flere hytter og
bolighus i ytre Randesund kobler seg til kommunal vannforsyning. Alt dette medfører at forsyningen til
bassenget på Tømmerstø etter hvert blir for svak. Det er også viktig av hensyn til sikkerheten i
forsyningen at en får flere forbindelser mot dette bassenget. Det foreslås derfor en ny 2,1 km lang
vannledning fra Korsvik via Fidjekilen til Fidjeåsen. Ca halvparten kan legges som sjøledninger, som
reduserer byggekostnadene. Med flere store kummer vil totalkostnaden bli ca. 20 mill. kr. Prosjektet
planlegges gjennomført i år 2016 - 2017. Det er bevilget 10 mill. kr i år 2016 i tillegg til overføring av
restmidler fra år 2015 på 9,950 mill. kr.
Prosjekt 5363032 Reservevannforsyning Øst for Topdalsfjorden
Vannforsyningen til østsiden av Topdalsfjorden sikres ved et samarbeid med Lillesand kommune om
vannforsyning fra Grimevann. Totalt er en ny fullverdig vannforsyning til Kristiansand
kostnadsberegnet til 680 mill. kr for (vannverk og overføringsledning). Første trinn, en
overføringsledning, som erstatter Vesvann som reservevannkilde, er beregnet å koste 270 mill. kr.
I samarbeid med Lillesand kommune ble vannledning vestover mot Kristiansand påbegynt i 2013 og er
lagt fram til Kjerlingland. Prosjektet fortsetter videre mot Fjelldalstrand (2,5 km - 12 mill. kr i bidrag fra
Kristiansand). Det antas at disse anleggene vil bli gjennomført i 2016/2017. På grunn av forsinket
fremdrift overføres 6,747 mill. kr fra år 2015 til år 2016.
Prosjekt 5363035 Rehabilitering av vann nettet i Kvadraturen
Avløpsnettet i Kvadraturen skal rehabiliteres ved å separere overvann og kloakk/spillvann. Samtidig
med at avløpsnettet separeres, må vannledningen (som ligger i samme trasé) også skiftes ut.
Rehabilitering av hele ledningsnettet i Kvadraturen er grovt kalkulert på 350 til 400 mill. kr og skal
foregå over en periode på 25 til 30 år. Det innebærer et investeringsbehov på 6 mill. kr årlig.
Prosjekt 5363038 Utskiftning av pumper og rehabilitering av pumpestasjoner
I tilknytning til vannledningsnettet har Ingeniørvesenet 47 vannpumpestasjoner og antallet øker hvert
år. Pumpene har en gjennomsnittlig levetid på 10.000 timer eller ca. 10 år, da må de fornyes.
Byutvikling og vekst i befolkningen medfører behov for ombygging/utskifting av pumper for å øke
kapasiteten i stasjonene. Enheten har også 21 høydebassenger som krever oppgradering for å
tilfredsstille krav til tetthet og sikkerhet. Det er ønskelig å ta en grundig rehabilitering av ett basseng
per år. Rehabilitering av pumpestasjoner og bassenger bør finansieres utenom arbeidsplanen, som
skal dekke behovet for rehabilitering av vannledningsnettet.
Det er bevilget 2,0 mill. kr pr år fra år 2016 til rehabilitering av pumpestasjoner og basseng for vann.
Prosjekt 5363041 Vannledning Hånes PS – Strømme skole
Det er nødvendig å dublere strekket fra Liankrysset og helt frem til Håneskrysset på nordsiden av E18.
I dag ligger det bare en enkel 400 mm asbestledning på dette strekket. Både på grunn av
kapasitetsbegrensninger og sikkerhet i vannforsyningen, ønskes det derfor å forsterke dette
ledningsstrekket. I 2008 ble ledningen lagt fra Liankrysset til Strømme skole. Tiltaket må gjennomføres
i de neste 5 til 10 år senest for ikke å begrense videre utbygging på østsiden pga. kapasitet. I og med
at det er nødvendig å skifte ut avløpsledningen på samme strekningen (burde vært igangsatt nå), bør
prosjektene samkjøres. Det er bevilget 18 mill. kr i år 2019 til dette.
Prosjekt 5363024 Nytt basseng i Sørlandsparken
Overføres 20,489 mill. kr fra år 2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift.
186
Prosjekt 5363011 Ny vannledning til Flekkerøy
Overføres 3,925 mill. kr fra år 2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift.
Prosjekt 5363042 Marviksletta vann
I forbindelse med områdeplan Marviksletta og den påfølgende planlagte utbyggingen av området, må
vann- og avløpsledninger legges om. Arbeidet må gjennomføres før byggestarten på de planlagte
kvartalene. Det er nødvendig at kommunen utfører arbeidet og utbyggerne betaler inn bidrag, som del
av felles prosjekt, på et senere tidspunkt. Tiltakene er beregnet (foreløpig grov kalkyle) til å koste 26
mill. kr, hvor av 8 mill. kr på vannledninger. Dette fordeles med 4 mill. kr pr år i 2017 og 2018.
Prosjekt 5363043 E18 - E39 samarbeidsprosjekter med SVV
I forbindelse med utbygging av E18 og E39 i regi av SVV, er Ingeniørvesenet nødt å flytte / legge om
eksisterende ledninger, bl.a. i E39 ved Kartheia, ved Glencore og E18 Håneskrysset.
Kalkylene er foreløpig ikke eksakte, men det settes av midler til dette for å følge SVV fremdrift på
disse prosjektene. Det bevilges 2 mill. kr i år 2016.
Prosjekt 5363029 Vannledning Vige – Kongsgård
Det er en betydelig utvikling i området mellom Vige og Lund. Det bygges ny vei langs havna og det
etableres ny virksomhet. Hele området på Marvika reguleres med tanke på betydelig fortetting. Det må
legges en ny 1,3 km lang vannledning i veien langs havna fra Kongsgård til Vige. Dette vil gi bedre
vannforsyning i hele området og nok vann til brannslokking for den nye bebyggelsen. Det er bevilget
16 mill. kr i år 2016 i tidligere vedtatt handlingsprogram. På grunn av noe forsinket utvikling av hele
område, forskyves investeringen til år 2019.
AVLØPSTJENESTER
Prosjekt 5373000 Arbeidsplanen avløp
Arbeidsplanen skal dekke behovet for utskifting og rehabilitering av avløpsnettet. Dette medfører et
stadig økende behov for midler til utskifting av gamle spillvann- og overvannsledninger. Arbeidsplanen
økes derfor med 1 mill. kr for hvert år. Utskiftingstakten for avløpsledningene har vært svært lav over
tid, men kom i 2014 kom ned på 100 år. Det ønsker man å beholde (Anbefalte nivå på landsbasis).
Det er bevilget 44 mill. kr i år 2016, 45 mill. kr i år 2017, 46 mill. kr i år 2018. Det foreslåes økning til 47
mill. kr i 2019.
Prosjekt 5373001 Utskifting av pumper
I tilknytning til avløpsnettet har Ingeniørvesenet 130 avløpspumpestasjoner. Antallet øker nå med 3-5
stasjoner hvert år. Disse inneholder drøyt 300 pumper. Pumpene har en gjennomsnittlig levetid på
10.000 timer eller ca. 10 år. Avløpspumpestasjonene har fått en relativ høy alder og trenger fornyelse.
Den tekniske utviklingen har også medført at det er ønskelig å bygge om en del av stasjonene for
såkalte tørroppstilte pumper som gir større driftssikkerhet og mindre vedlikehold. Det er bevilget 3,0
mill. kr pr år i handlingsprogramperioden.
Prosjekt 537301 Sekundærrensing, Odderøya
Byggestart på Odderøya Renseanlegg, som er igangsatt for å oppfylle kravet til sekundærrensing, var
i oktober 2014. Etter fremdriftsplanen skal det være normal drift i det nye anlegget fra oktober 2017.
Odderøya Renseanlegg renser avløpet fra sentrale bydeler og etter 2011 også fra hele østsiden av
Topdalsfjorden (Korsvik renseanlegg ble da nedlagt). Avløpet fra Vennesla kommune blir også
behandlet på Odderøya. Odderøya renseanlegg skal bygges om for å behandle alt avløp i hele
Kristiansand og Vennesla i samsvar med avløpsforskriftens krav til sekundærrensing.
Det er bevilget 39 mill. kr. til og med 2013. I gjeldende handlingsprogram er det forutsatt bevilget 68
mill. kr. i 2014, 126 mill. kr. i 2015, 127 mill. kr. i 2016 og 43 mill. kr. i 2017. Disse beløpene er i
samsvar med den fremdriftsplanen som det arbeides etter. Disse beløpene ønskes videreført for HP
2016-2019 og er i tråd med fremdrift på byggearbeidene per dags dato. Overført 6,461 mill. kr fra år
2015 til år 2016 på grunn av forsinket fremdrift.
187
Prosjekt 5373015 Reduksjon av utslipp Kvadraturen og Lund
Avløpsnettet i Kvadraturen skal rehabiliteres ved å separere overvann og kloakk/spillvann. Utskifting
av vannledning tas samtidig. Rehabilitering av hele ledningsnettet i Kvadraturen er grovt kalkulert på
350 til 400 mill. kr og skal foregå over en periode på 25 til 30 år. Det innebærer et årlig
investeringsbehov på 10 mill. kr på avløpsledninger.
Prosjekt 5373042 Hånes PS – ny pumpestasjon
For å tilfredsstille dagens krav til kapasitet og allerede planlagte utbygging, må Hånes pumpestasjon
bygges ut. Av praktiske grunner er det best å holde eksisterende stasjon i drift mens det bygges en ny
ved siden av. Det bevilges 11 mill. kr i år 2019 til dette.
Prosjekt 5373043 Pumpeledning avløp Hånes PS – Strømme skole
Det er nødvendig å skifte ut den eksisterende og utslitte pumpeledningen på strekket fra Hånes PS og
helt frem til overgang til gravitasjonsledningen ved Strømme skole. I dag ligger det en 400 mm PVCledning på dette strekket med dårlig trykklasse. Både på grunn av kapasitetsbegrensninger og
sikkerhet, er det et behov å skifte ut dette ledningsstrekket. Tiltaket må gjennomføres i de neste 5 til
10 år, helst så fort det lar seg gjøre, ellers vil videre utbygging på østsiden komme i faresonen.
I og med at det er nødvendig å forsterke vannforsyningsnettet på samme strekningen må prosjektene
samkjøres. Bevilget 13. mill. kr i år 2019 til dette.
Prosjekt 5373044 Marviksletta avløp
I forbindelse med områdeplan Marviksletta og den påfølgende planlagte utbyggingen av området, må
vann- og avløpsledninger legges om. Arbeidet må gjennomføres før byggestarten på de planlagte
kvartalene. Det er nødvendig at kommunen utfører arbeidet og utbyggerne betaler inn bidrag, som del
av felles prosjekt, på et senere tidspunkt. Tiltakene er beregnet (foreløpig grov kalkyle) til å koste 26
mill. kr, hvor av 18 mill. kr på avløpsledninger. Dette fordeles med 9 mill. kr pr år i 2017 og 2018.
Prosjekt 5373045 E18 - E39 samarbeidsprosjekter med SVV
I forbindelse med utbygging av E18 og E39 i regi av SVV, er Ingeniørvesenet nødt å flytte / legge om
eksisterende ledninger, bl.a. i E39 ved Kartheia, ved Glencore og E18 Håneskrysset.
Kalkylene er foreløpig ikke eksakte, men det settes av midler til dette for å følge SVV fremdrift på
disse prosjektene. Det bevilges 3 mill. kr i år 2016.
Alle HR-tiltakene i sektoren gjennomføres for å oppnå kommunens mål for arbeidsgiverpolitikk. I
teknisk sektor er det generelt sett lavt sykefravær, men i enkelte avdelinger er særlig forebygging og
reduksjon av sykefravær den største utfordringen. I tillegg er avdelinger i sektoren pålagt kraftige
effektiviseringsmål.
Virkemidler det jobbes med:





Inspirasjon og motivasjon. Ledere skal få ansatte til å være effektive fordi de opplever jobben
sin som viktig.
Gode relasjoner mellom ansatte og ledere skal gi bedre prestasjoner.
Klimaet og kulturen skal være slik at ansatte setter oppgaven og brukeren først.
Ansatte skal få tillit, myndighet og høy grad av jobbautonomi.
Ansatte som er drevet av indre motivasjon, (genuint opptatt av å gjøre en god jobb), presterer
bedre enn de som er drevet av ytre motivasjon (gulrot eller pisk).
Konkrete tiltak i teknisk sektor er satsing på opplæring og utvikling, involvering av medarbeidere,
støttende ledelse og selektiv rekruttering, som vektlegger personlighet og holdninger i tillegg til
kunnskaper og ferdigheter, utvikling av kultur og klare mål.
188
organisasjon
Status
2013
Nr. Periodemål
1
4,8
-
5
2
3
3
4,3%
<4%
<4%
41,7%
< 40 %
< 25 %
37 %
> 40 %
> 40 %
34 %
> 40 %
> 40 %
0
7
7
4,3%
5,0
5,0
Indikator:
Sykefravær (i % av årsverk) totalt i sektoren
6,8 %
6,0 %
6,0 %


9,0 %
5,5 %
7,0 %
5,0 %
7,0 %
5,0 %
5,1 %
5,1 %
4,6 %
5,0 %
5,0 %
5,0 %
5,0 %
5,0 %
5,0 %
Rekruttere
Antall presentasjoner på aktuelle utdanningsinstitusjoner
Beholde
Turnover ansatte under 62 år (andel)
Andel ansatte, 62-67 år på hel eller delvis AFP*
Jobbe strukturert og systematisk for å oppnå høyere grad av
likestilling, inkludering og mangfold
Indikator:
Balansert kjønnsfordeling blant ansatte.
 Kvinner
Balansert kjønnsfordeling i lederstillinger.
 Kvinner
3
Lederne har kompetanse gjennom relevante
lederopplæringsprogrammer. Kommunenes medarbeidere har
kompetanse til å møte aktuelle utfordringer
Indikator:
Andel enheter som har utarbeidet kompetanseplaner, som
fokuserer på enhetens samlede kompetansebehov.
Ansattes skår på «Faglig og personlig utvikling» (MU).
4
Mål
2016–18
Rekruttere og beholde medarbeidere
Ha gode strategier for å beholde og rekruttere dyktige
arbeidstakere og bidra til at medarbeidere i alle livsfaser kan
finne seg til rette i organisasjonen.
Stolthet over egen arbeidsplass (MU)
2
Mål
2015
Medarbeidere gis rom for frihet, initiativ og medbestemmelse i
eget arbeid. Ha et helsefremmende arbeidsmiljø og jobbe aktivt
for å få ned sykefraværet.
Kvinner
Menn
Innholdet i jobben (MU).
Samarbeid med kolleger (MU).
Organisering av arbeidet (MU).
189
Rekruttere og beholde ansatte
Omdømmebygging har vært et viktig satsingsområde for teknisk sektor. Selv om det fortsatt kan være
en utfordring å rekruttere helt spesiell fagkompetanse, har det generelt sett det siste året vært flere
søkere til utlyste stillinger. Sektoren mangler ikke søkere på ingeniørstillinger det tidligere var
vanskelig å rekruttere til.
Siden det er ressurskrevende å rekruttere er det desto viktigere for sektoren å beholde dyktige
medarbeidere i alle livsfaser. Det satses mye på at god seniorpolitikk (personalpolitikk) skal bidra til at
færre arbeidstakere tar ut AFP.
Antall ansatte mellom 62 og 66 år som tar ut hel eller delvis AFP har gått ned de siste årene.
Likestilling og mangfold
Sektoren består av grupper av ansatte med ulik sammensetning når det gjelder kjønn og etnisitet.
Sektoren har sjelden søkere med nedsatt funksjonsevne til ledige stillinger.
Renhold skiller seg ut med mange ansatte med minoritetsbakgrunn i forhold til resten av sektoren.
Antall kvinner og menn i lederstillinger gjenspeiler forholdet mellom kvinner og menn i sektoren.
Tallene gjelder ledere med personal, økonomi og fagansvar.
Å øke antall heltidsstillinger er et viktig mål for kommunen. Teknisk har ikke kvantifisert et mål om å
øke antall ansatte i heltidsstillinger. De fleste deltidsstillingene i teknisk sektor er innenfor renhold.
Renhold er pålagt et effektiviseringskrav med totalt 10 millioner over 2 år (2014-2015). Å samtidig øke
antall heltidsstillinger vil gjøre det vanskelig å nå målet om effektivisering. Det er ønskelig å
gjennomføre omstillingen innenfor renhold før man kan sette mål om økt antall heltidsstillinger.
Ledelse og kompetanseutvikling
Dyktige ledere med faglig innsikt og gode relasjonelle ferdigheter er en viktig faktor for å få ansatte til å
trives, være på jobb og utføre arbeidet effektivt. Teknisk sektor støtter ansatte som vil ta videreutdanning innenfor fag eller ledelse.
Alle nye ledere oppfordres til å delta i kommunens lederopplæringsprogram.
Det er stor forskjell i sykefraværet mellom de ulike enhetene og avdelingene i sektoren. Det er også
forskjell i sykefraværet mellom kvinner og menn. Størst er utfordringen innenfor renhold. De viktigste
tiltakene for å få ned sykefraværet blant renholderne går på å styrke ledelse og arbeidsmiljø.
Sykefraværsstatistikk 2014
Tjenester
Ingeniørvesenet drift
Parkvesenet drift
Kr.sand eiendom drift (uten renhold)
Total drift
Renhold
Administrasjon
Teknisk sektor
Kommunal
sektor
6,4 %
6,2 %
5,5 %
6,0 %
15,4 %**
3,1 %
8,3 %
11,8 %*
Privat sektor og
off. foretak
6,1 %
8,1 %
4,9 %
*Kommuner i ASSS samarbeidet, Fredrikstad, Bærum, Stavanger, Trondheim, Tromsø).
(Kilde: HRM og NAV, Arbeid og velferd).
**Det er en positiv tendens når det gjelder utviklingen i sykefraværet på renhold. I første halvår av 2015 har
sykefraværet i renhold vært på 12,3%.
190
Arbeidstreningsprosjektet i parkvesenet
Formålet med prosjektet er å kunne tilby avklaring, praksis og kompetanse til personer med liten eller
ingen arbeidserfaring. På denne måten kan de få en ny start til å søke seg inn i arbeidslivet. Prosjektet
er delt inn i tre faser. Første fase er avklaringsgruppe med 4-12 uker varighet. Her avklares
arbeidsevne samt arbeidsrutiner, fremmøte og utførelse, slik en normal arbeidsdag krever.
Praksisgruppene er tilrettelagt for de som trenger en lengre arbeidspraksisperiode. Dette for å komme
inn i arbeidsrutiner og være en del av et arbeidsmiljø, der det stilles krav og forventninger til den
enkelte deltager. I denne perioden blir deltageren også kurset i bruk av utstyr som er relevant for
arbeidslivet. I tredje fase blir deltakeren utplassert i parksonene for en periode. De blir en del av
«gjengen» og må yte slik det kan forventes av en arbeidstaker. Selvfølgelig blir det gjort en individuell
vurdering av hver enkelt, men det stilles klare krav til deltakeren. Det er viktig at de føler seg likeverdig
og blir tatt på alvor. Parkvesenet har nå inkludert resten av sektoren og inviterer etatene til å melde inn
arbeidsoppgaver, som prosjektet kan utføre. Andre samarbeidspartnere i prosjektet er Bymisjonen.
Her leverer prosjektet ved som de selger til inntekt for sitt arbeid til Odderøyas venner, div løypelag
m.m.
I 2016 er det lagt inn en økning i bevilgningen. Parkvesenet ser for seg at man også kan tilby ansatte i
kommunen en plass hvor de kan få arbeidstrening, for eksempel etter en lengre sykemeldingsperiode.
Miljøstrategien til Kristiansand Eiendom
Kristiansand Eiendom har som strategisk mål å være bedre enn forskriftskravene på miljø og ENØK.
KE har utarbeidet en egen miljøstrategi som sier at bygg skal planlegges, bygges og driftes med gode
og miljøvennlige løsninger i alle ledd. Det betyr for eksempel høy miljøoppmerksomhet på valg av
byggematerialer, kildesortering på byggeplasser, energistyring på byggene og bruk av miljøvennlig og
fornybar energi. I løpet av de siste årene har kommunen spart mange millioner kroner på en målrettet
styring av energibruken på de 120 kommunale byggene som er med i energiprogrammet. Potensiell
effekt over en periode på 20 år er en reduksjon i CO2-utslipp på til sammen 60 000 tonn. Et annet
eksempel er Rådhuskvartalet som er bygget med lavkarbo-betong, noe som betyr at produksjonen av
betongen har gitt lavere karbondioksidutslipp enn vanlig betong.
Nye tiltak mot sosial dumping
Sosial dumping er et fenomén som har rammet norsk byggog anleggsbransje relativt hardt. Med
sosial dumping menes brudd på arbeidsmiljø- og sikkerhets bestemmelser, uverdige boforhold og
uakseptable lave lønninger og andre ytelser den enkelte arbeidstaker mottar. Kristiansand Eiendom
har, som representant for offentlig sektor og i kraft av sin posisjon i landsdelens byggog
anleggsmarked, et spesielt ansvar for å bekjempe sosial dumping. Det ligger i dagens retningslinjer
omfattende tiltak rettet inn mot sosial dumping. Bystyret vedtok i år nye tiltak for ytterligere
bekjempelse av sosial dumping og useriøse aktører: Alle aktører skal signere på en egenerklæring om
at de vil delta i bekjempelsen av sosial dumping. Det er kun tillatt å ta inn to ledd med
underleverandører i rett linje under hovedentreprenøren. I kontraktsdokumentene er det ytterligere
skjerpet bestemmelsen om at den allmengjorte tariffavtale også gjelder underentreprenørene. Det
kreves at alle firma er registrert i StartBANK (felles leverandørregister).
IA-dager som sykefraværstiltak i Kristiansand Eiendom
En fast dag i måneden kaller Kristiansand Eiendom inn sykemeldte og ansatte som står i fare for å bli
sykemeldt, sammen med sin leder og ressurspersoner fra NAV og bedriftshelsetjenesten. Målet er å
finne frem til de beste løsningene for å få den ansatte tilbake på jobb snarest mulig. Vedkommende
kan gjerne ha med seg en tillitsperson og møtets innhold er avklart på forhånd. Det er 7 møter under
IA-dagen og tilbakemeldingene har vært gode, selv om det kan være tøft for noen med et slikt
omfattende fokus på egen situasjon. NAV har gode erfaringer med slike faste møtedager, siden det
skaper en møteplass preget av forutsigbarhet for alle parter. Meningen med slike møter er å kunne
drive en mer effektiv og systematisk sykefraværsoppfølging, ofte med bistand fra NAV og
bedriftshelsetjenesten. Erfaring viser at jo tidligere man kommer inn i sykefraværsoppfølging, jo bedre
er det og sykefravær reduseres. Erfaringene så langt kan tyde på at tiltakene gir konkret effekt i form
av kortere sykefravær for den enkelte og redusert sykefravær totalt for enheten.
191
Ny kommunereform
Regjeringen har invitert alle landets kommuner til å se på egen kommunestruktur. Arbeidet med ny
kommunestruktur og nye oppgaver til større kommuner vil kunne få store konsekvenser for fremtidig
organisasjon, forvaltning og oppgaveløsning. Teknisk sektor er saksbehandler og tilrettelegger for
kommunens arbeid med reformarbeidet. Kristiansand bystyre har vedtatt å gå i forhandling med
nabokommunene for å se på mulighetene for en utvikling av en ny kommune bestående av tidligere
Kristiansand, Lillesand, Birkenes, Songdalen og Søgne kommuner. Arbeidet med dette skal avklares
og vedtak om en ev ny kommune tas av Bystyret innen juni 2016.
Utvikling og oversikt over folkehelsetilstanden
Folkehelseloven har krav om et samlet, skriftlig oversiktsdokument innen folkehelse. Oversikten over
folkehelsetilstanden i Kristiansand utarbeides som en del av det overordnede utfordringsbildet i
Kristiansand (jf. Kap 5. folkehelse og levekår). Oversiktsdokumentet gir opplysninger og vurderinger
av demografi, oppvekst og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skade og
ulykker, helseatferd, og helsetilstand i kommunens befolkning. Oversiktsdokumentet skal brukes ved
oppstart til planstrategi våren 2016. Kommunen har nå gode indikatorer og det jobbes med å anskaffe
kvalitetsmessige gode data på et geografisk passende nivå, samt gjennomføre analyser som viser
samvariasjon mellom indikatorene. Høsten 2015 er det opprettet en analysegruppe i regi av
Knutepunkt Sørlandet som bidrar til å løse denne oppgaven. Kristiansand leder analysegruppen.
Folkehelseindikatorene og deskriptive data fremstilles i tillegg løpende i kommunens statistikkportal og
oppdateres årlig.
Statistikkportalen
Den nye statistikkprotalen ble lansert i år. Arbeidet med en statistikkportal startet i by- og
samfunnsenheten i 2013. Bakgrunnen for å lage portalen var å bedre grunnlaget for mål, styring og
beslutninger om samfunnsutviklingen, og bl.a. folkehelselovens krav om å drive et mer
kunnskapsbasert og systematisk planarbeid og folkehelsearbeid. Portalen er blitt et godt verktøy for
kommunens arbeid og gjør oss i stand til å lage et bedre bilde av kommunens utfordringer (se
dokumentet Kristiansand utfordringsbilde 2015, som ligger til grunn for arbeidet med HP 2016-19).
Prosjektet er nå over i en driftsfase, ledet av økonomisektoren, som skal videreutvikle portalen i
samarbeid med sektorene.
Status
2014
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Indikator:
Andel enheter som har tatt i bruk svar ut.
0
192
5
5
Status
2014
1
Mål
2017–19
Antall enheter som har vurdert enkelte tjenester med henblikk på
likestilling, inkludering og mangfold, (jfr. prosjekt Likestilte
kommuner)
2
Mål
2016
0
2*
2
0
5
5
Indikator:
* Parkvesenet og ingeniørvesenet
193
194
ORGANISASJON
6
ORGANISASJON
En digital kommune i dialog med
sine innbyggerne er en hovedsatsing.
FOTO: CHARLOTTE ÅSLAND LARSEN
6. ORGANISASJONSSEKTOREN
Sektoren har hovedansvaret for Digitaliseringsprogrammet i kommunen. Programmet består av flere
prosjekter som blant annet skal bidra til digitalt førstevalg for kommunens innbyggere. I 2016
videreføres arbeidet med å få kommunens innbyggere til å ta i bruk digital postkasse, optimalisere
infrastrukturen, få et fremtidsrettet og riktig skalert sikkerhetsmiljø for sikker og fleksibel digital
samhandling med innbyggere og næringsliv. Videre jobbes det med etablering av DIFIs «id-Porten»
og «MinSide» på kommuneportalen.
Dette betyr behov for kompetanseheving, innføring av metodeverk og kartlegging av prosesser. Det
pågående arbeidet med digitalisering påvirker ressursbruken og prioriteringen i alle enheter i sektoren
og setter krav til samhandling internt i sektoren, men også mellom sektorer.
Per september 2015 hadde Organisasjonssektoren 133 årsverk fordelt på 142 ansatte, herav 81
kvinner og 61 menn.
Organisasjonssektoren består av følgende enheter:







Politisk og administrativt sekretariat
Servicetorvet
Personal inkl. bedriftshelsetjeneste (BHT) og lærlingekontor
KR-IKT, Kristiansandsregionens interkommunale IKT-samarbeid, for Lillesand, Songdalen,
Iveland, Birkenes og Kristiansand
Kommuneadvokaten
Kommunikasjon
Dokumentsenter
Enheten har en sentral rolle i å utvikle gode rutiner og yte tjenester til administrativ ledelse og
sektorstabene i Rådhuskvartalet. Enheten yter også tjenester til politisk ledelse og politiske utvalg. Det
er gjennomført et gevinstrealiseringsprosjekt i 2015 i enheten, hvor de tjenestene som tilbys ble
avstemt i forhold til enhetens kompetanse og ressurser. Som et resultat av dette har enheten fått et
innsparingskrav tilsvarende ett årsverk.
Enheten har også hovedansvar for å gjennomføre valg annethvert år. Dette er en krevende og viktig
oppgave for kommunen. Endringer i valgloven og forskrifter gir utfordringer med å rekruttere nye
valgmedarbeidere, gi opplæring og følge opp utvikling med økt bruk av elektroniske hjelpemidler i
forbindelse med valggjennomføringen. I tillegg har enheten i forbindelse med kommunevalget ansvar
for konstituering og sammensetning av politiske råd og utvalg.
Servicetorvet
Servicetorvet har ansvar for service- og vertsfunksjoner for kommunens innbyggere. Det er et
overordnet mål for Servicetorvet at «Kristiansand kommunes nye administrasjonslokaler skal fremstå
som de mest publikumsorienterte i landet». De fleste fagsektorene har tjenestelevering og
saksbehandling i Servicetorvet. Innbyggerne og næringslivet skal møte én kommune i étt bygg. Det
gis tjenester innenfor byggesak, kultur, barnehage, småbåthavn, skjenkekontroll, flerkulturell
rådgivning, arrangement, regnskap/lønn, kemner og Turistinformasjon, samt at arrangementene 17.
mai og Kulturnatta utføres fra Servicetorvet.
Det er en utfordring å få alle sektorer og ansatte til å samhandle, utnytte lokalene i Rådhuskvartalet, ta
i bruk ny teknologi, slik at interne- og eksterne tjenester blir effektive og brukervennlige. Servicetorvet
skal bidra til digitaliseringsprosjektene, som vil gi økt brukervennlighet og effektivitet.
Servicetorvet skal innen 1. september 2016 evaluere ordningen med at enheten sorterer under to
sektorer, teknisk og organisasjon. Parallelt skal Servicetorvet utrede løsningen der hele enheten
sorterer under organisasjonsdirektøren. Hovedfokus vil være å vurdere hvordan
forvaltningsoppgavene i teknisk sektor kan håndteres via fullmakter og leveringsavtaler.
197
Personal inkl. Bedriftshelsetjeneste (BHT) og Lærlingeavdeling
Enheten er i endring, ettersom flere ansatte går over i pensjon samtidig som enheten deltar i
gevinstrealiseringsprosjektet. Det arbeides med rekruttering av nye rådgivere innenfor enhetens
rammer og i tråd med forventninger og behov i sektorene.
Personal skal bidra til digitalisering eksempelvis i ansettelsesprosesser ved å ta i bruk «KommITelæringsplattform». I tillegg arbeides det med nye moduler for personalmelding, fravær og
oppfølgingsvarsler til ledere i Visma HRM (personalsystem), som vil effektivisere arbeidsprosesser i
kommunen.
Personal vil fortsatt inneholde en egen ordning for bedriftshelsetjeneste, men enheten vil allokere
ressurser internt i forhold til behov, krav og forventninger. Tjenesten må også bidra til sektorenes
oppfølgingsbehov på personalområdet og utfordringer knyttet til høyt sykefravær i enkelte sektorer.
Kommunen har til en hver tid mellom 80 og 90 løpende kontrakter på ordinære lærlinger administrert
gjennom Lærlingeavdelingen. Kommunen har også 5-6 ordinære lærlinger i teknisk sektor,
administrert av eksterne opplæringskontorer. I tillegg er det mellom 15 og 25 lærlinger, eller
lærekandidater, med spesielle behov som administreres gjennom Lærlingeavdelingen. Til sammen er
det dermed til en hver tid mellom 110 og 120 lærlinger og lærekandidater i kommunen, og kommunen
tar et betydelig samfunnsansvar. Det foreslås at bemanningen på lærlingeavdelingen styrkes innenfor
tildelt ramme med 1 årsverk, med kompetanse innenfor spesialpedagogikk. På bakgrunn av
kapasitetsøkningen til oppfølging kan 10 flere lærlinger og lærekandidater tas inn i løpet av
handlingsprogramperioden. Kostnadene balanseres innenfor tildelt ramme og inkluderer effekten av
økningen i lærlingtilskuddet. I praksis vil det både bli budsjettert med sykefravær, og fordelingen
mellom ordinære lærlinger og andre lærlinger og lærekandidater vil bli justert slik at antall og tildelt
ramme sammenfaller.
KR-IKT
KR-IKT, Kristiansandsregionens kommunale IKT-tjeneste, skal ivareta deltakerkommunenes oppgaver
knyttet til drift, service og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. KR-IKT skal bidra til
å fremme utvikling av tjenesteproduksjon, publikumsservice og administrative tjenester i
deltakerkommunene.
KR-IKT består av kommunene Kristiansand, Birkenes, Lillesand, Songdalen og Iveland. Kristiansand
kommune har et hovedansvar for samarbeidet, ettersom Kristiansand har ledelse- og
arbeidsgiveransvar for ansatte i KR-IKT, samt driften.
KR-IKT ble formelt etablert 1. mai 2014, men for perioden vil det fortsatt være mye fokus på videre
etableringsaktiviteter. Dette må skje i tråd med den pågående politiske prosessen med å utrede ny
kommunestruktur, og de betingelsene dette gir for videre etablering av samarbeidet.
KR-IKT skal bidra til å etablere en felles porteføljeprosess for IKT-prosjekter. Det er betydelig aktivitet
på prosjektområdet i perioden pga. oppgradering av eksisterende IT-systemer og infrastruktur og
behov for nye teknologiske løsninger og systemer. Gjennomgang av arbeidsprosesser viser behov for
ny anvendelse av ikt som støtteverktøy, samt at det er økt fokus på sikkerhetstiltak.
Kristiansand kommune har en ambisjon om å være en regional drivkraft innenfor digitalisering og IKT.
Digitaliseringsprogrammet skal sikre en helthetlig satsning og utvikling av digitale løsninger i
kommunen. Dette betinger at de kommunale systemene kommuniserer godt seg imellom og kan
utveksle informasjon på tvers av sektorer. Økt kompleksitet og antall integrasjoner mellom
fagsystemer og arbeidsprosesser aktualiserer behovet for en felles IKT-arkitektur. IKT-tjenesten må
også i større grad forholde seg til økt bruk av mobil-/nettbrett-baserte løsninger. Alt dette krever økt
grad av utredningsressurser og kompetanse for programperioden.
KR-IKT har videre ansvar for tilrettelegging og utvikling av automatisering av postutsendelser i prosjekt
SvarUT, som involverer ulike sektorer og tjenester. Målet er bedre og raskere tjenester for innbyggere
og næringsliv, samt besparelser for kommunen.
198
Kommunikasjon
Ny portal for Kristiansand er utviklet og ble lansert i mars 2015. Oppgraderingen gir god tilgjengelighet
fra mobiltelefoner, nettbrett og PC, bedre presentasjon av tjenestene, og en langt bedre
søkefunksjonalitet. Det er et mål å kontinuerlig heve kvalitet og tilgjengelighet på informasjon for
publikum. Eksterne evalueringer, egne analyser, tilbakemelding fra brukere og samarbeid med alle
sektorene er viktig i dette arbeidet. Det arbeides blant annet også med å øke andelen elektroniske
skjema på nett i samarbeid med andre enheter, og å tilpasse skjema til å kunne brukes på mobil.
Det prioriteres også en oppgradering av publiseringsløsning på intranett og en forbedring av
søkefunksjon på intranett, slik at informasjonsflyten blir best mulig for kommunens ledere og ansatte. I
tillegg arbeides det med styrking av kommunikasjonskompetansen i organisasjonen ved kurs og
rådgivning.
Kommunikasjon arbeider for å bedre utnytte de mulighetene som sosiale medier gir for å
kommunisere eksternt. Dette gjelder både for nyhetsstoff og for markedsføring av kommunen som
arbeidsgiver og ledige stillinger i samarbeid med personalenheten.
Kommuneadvokaten
Kommuneadvokatens kontor har omtrent halvparten av oppdragene knyttet til bistand til
sosialsektoren/barnevern, i tillegg til ulike juridiske tjenester i kommuneorganisasjonen. Det blir økt
oppdragsmengde etter etableringen av felles Knutepunkt-barnevern.
Kontoret er også finansiert av inntjening fra prosjekter internt i kommunen, kommunale
selskaper/foretak og nærliggende kommuner. Det forventes færre oppdrag i forbindelse med bistand til
kommunale investeringsprosjekter, ettersom kommunale investeringer reduseres.
Dokumentsenter
Dokumentsenteret har ansvar for drift og utvikling av sak/arkivsystemet Public 360 og å bidra til flere
integrasjoner med ulike fagsystemer i sektorene, som også sikrer godkjent elektronisk lagring i
godkjent arkivkjerne. Dokumentsenteret har også ansvar for å påse at kommunens papirarkiver sikres.
Når digital meldingsboks og elektronisk samhandling med borgere for kommunene er på plass, kan
Organisasjonssektoren ta ut gevinster i samarbeid mellom Dokumentsenter, KR-IKT og
Kommunikasjonstjenesten. Public 360 er tilrettelagt for elektronisk dokumentutveksling via
meldingsboks. Tidsbruken antas å være størst ved opplæring av saksbehandlerne og til informasjon
overfor publikum. Gevinsten vil i hovedsak være kortere saksbehandlingstid og lavere portokostnader.
Dokumentsenteret har også ansvar for kommunens øvrige arkivsystemer. Fagsystemene for
klientsaker innen helse- og sosial samt oppvekst oppgraderes slik at vi får godkjente fullelektroniske
arkiver også her. I tillegg til at dette frigjør saksbehandling via papirarkivene, så tilrettelegger det for
elektronisk samhandling med innbyggerne også via disse systemene. Leverandør forventes å ha
løsning for SvarUT for klientsystemene på plass i løpet av 2016.
Det arbeides for at flere kommunale fjernarkiver ordnes og katalogiseres og flyttes til lokaler hos
IKAVA - interkommunalt arkiv Vest-Agder (IKS) i løpet av 2015. Dette utløser økte kostnader til
rydding/ordning, leie og avgifter til IKAVA i handlingsprogramperioden.
Dokumentsenteret leverer fortsatt arkivtjenester til flere kommunale og interkommunale selskaper.
Nytt i 2015 var overtakelsen av arkivtjenesten for Kristiansand Parkeringsselskap. Alle selskapene
drar nytte av kommunens digitale utvikling slik at også deres saksfelt tilrettelegges for elektronisk
samhandling.
Dokumentsenteret overtar arkivtjenesten for det nye knutepunktbarnevernet. Papirarkiver avsluttes og
klientsystemet blir oppgradert til godkjent fullelektronisk arkiv. All saksbehandling utføres i systemet.
Etableringen medfører høyere aktivitetsnivå med flere saker og behov for økt bemanning av
Dokumentsenteret.
199
Organisasjonssektoren har et hovedansvar for digitaliseringsprosjektet, som er igangsatt i 2015.
Prosjektet skal bidra til økt digitalisering og flere integrasjoner på samtlige tjenesteområder. Nye
selvbetjeningsløsninger ved bruk av blant annet ny kommuneportal og bedre tilgjengelighet til
kommunens arkiver kan gi innbyggerne raskere svar og bedre mulighet til å hjelpe seg selv. Det er
også en målsetting å få alle kommunens innbyggere til å ta i bruk digital postkasse, der kommunen
benytter SvarUT-løsninger som erstatning for vanlig postutsendelse i kommuneorganisasjonen.
Kommunikasjonstjenesten skal prioritere videreutvikling av ny kommuneportal og oppgradering av
intranett, i samarbeid med KR-IKT. Det vil bidra til bedre informasjon for innbyggerne og for ansatte.
Lærlingeavdelingen foreslås utvidet. Effekten er at oppfølgingen av lærlinger og veiledere blir
kvalitetsmessig bedre, og flere elever kan få lærlingeplass. Innenfor rammen er målsettingen på antall
lærlinger og lærekandidater økt til 130 for hele kommunen.
Rådmannen foreslår å styrke trainee-ordningen gjennom Trainee Sør fra 1 til 2 årsverk. Sektorene
som rekrutterer en traniee forpliktes til å finansiere 50%, slik at det blir mulig å ta inn totalt 4 traineer
samtidig. Trainee Sør er et regionalt traineeprogram basert på et nettverksamarbeid mellom 35
virksomheter på Sørlandet. Programmet ansetter hvert år ca. 12-14 nyutdannede kandidater som har
eller ønsker tilknytning til Sørlandet og med en fagbakgrunn som har naturlig plass i næringsliv og
offentlig forvaltning. Det er to opptak i året. Siden oppstarten i 2004 har 92% fått tilbud om jobb på
Sørlandet.
Felles Politisk og administrativt sekretariat krever gode samarbeidsløsninger med fagsektorer og
enheter, slik at intern service og administrasjon av politiske utvalg blir forsvarlig ivaretatt.
Det er behov for å arbeide videre med effektivisering gjennom bruk av interne team/ gevinstrealisering
i flere enheter/tjenester i Rådhuskvartalet, samt bidra til sektorenes oppfølgingsbehov på
personalområdet og spesielle utfordringer knyttet til høyt sykefravær.
Organisasjonssektoren må forberede kommunen på resultater av kommunereformen på
arbeidsgiverområdet, samtidig som KR-IKT forbereder fellesløsninger for samarbeidskommunene
innenfor vedtatte driftsrammer.
Det er lagt til grunn følgende innsparingstiltak i perioden:
Tall i 1000 kr
Tiltak
Servicetorvet
Dokumentsenteret
Personal
2016
-700
-300
-200
Sum
-1 200
I 2016-kroner
2017
2018
-700
-700
-300
-300
-200
-200
-550
-1 300
-1 750
-2 500
2019
-700
-300
-200
-1 300
-2 500
Politisk og administrativt sekretariat:
Enheten har gjennomført gevinstrealiseringsprosjekt med bruk av internt team, og en av effektene
etter kartlegging og analyse av tjenestene gir mulighet for innsparing av et årsverk.
Servicetorvet
Det er forutsatt i tidligere vedtatte handlingsprogram at Servicetorvet kan gjennomføre innsparing med
noe lavere bemanning som følge av økt digitalkommunikasjon med innbyggerne,
selvbetjeningsløsninger og økt samarbeid/mer effektive rutiner på tvers av teamene i enheten. Det er
200
en utfordring å ta ut økte bemanningsmessige gevinster før evaluering av nåværende
organisasjonsmodell er foretatt innen sept. 2016, og endelig organisering av enheten er klar. Med
dette menes at alle ansatte i Servicetorvet er organisert under samme sektor, organisasjonssektoren. I
dag er 9 ansatte organisert under teknisk sektor.
Dokumentsenteret
Dokumentsentret forventes å få en innsparing på 200.000 kr. etter innføring av SvarUT, som vil
medføre raskere postgang, bedre tjenestekvalitet og spart porto når kommunens forsendelser åpnes
elektronisk av innbyggere og næringsdrivende.
Personal
Personal forutsettes å få besparelser fra 2017 som følge av lavere bemanning ved naturlig avgang,
samtidig som det tas høyde for økte AFP-kostnader.
6.4.1 Sektorens totale netto driftsramme
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Pol. virksomhet
Felles led./adm.
Overformynderi
Sum
I 2016-kroner
Regnskap
2014
12 226
104 028
268
Budsjett
2015
17 511
116 076
-
HP 2016
14 679
114 915
-
HP 2017
18 046
114 685
-
HP 2018
15 422
112 005
-
HP 2019
19 908
109 876
-
116 522
133 587
129 594
132 731
127 427
129 784
BRUTTO OG NETTO
Tall i 1000 kr
Brutto
Inntekter
Netto
I 2016-kroner
Regnskap
2014
159 172
42 650
116 522
Budsjett
2015
HP 2016
165 177
167 099
31 590
37 505
133 587
129 594
HP 2017
171 173
38 442
HP 2018
166 830
39 403
HP 2019
170 173
40 389
132 731
127 427
129 784
Årsaken til de årlige svingninger i rammen er nærmere omtalt under hver tjeneste.
6.4.2 Politisk virksomhet
Tjenesten omfatter kommunestyre- og fylkestingsvalget, samt Stortings- og sametingsvalget,
annethvert år. Drift av politisk sekretariat inngår også i denne tjenesten. Budsjettet betjener
forhåndsstemmemottak samt ordinær valgavvikling for nærmere 60.000 manntallsførte velgere. I
denne planperioden avvikles det stortingsvalg i 2017 og kommunevalg i 2019.
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Politisk virksomhet
Sum
I 2016-kroner
Regnskap
2014
12 226
Budsjett
2015
17 511
HP 2016
14 679
HP 2017
18 046
HP 2018
15 422
HP 2019
19 908
12 226
17 511
14 679
18 046
15 422
19 908
201
Endringene fra 2016 til 2017 og fra 2018 til 2019 skyldes i hovedsak innarbeidelse av midler til valg i
de ulike valgårene.
6.4.3 Administrasjon Tjenesten omfatter administrasjon og overordnet ledelse, servicetjenester inkl. bevillingskontor,
lærlingetjenesten, tillitsvalgtordninger, bedriftshelsetjenesten, it-tjenester, trykkeri, dokumentarkiv,
advokattjenester, informasjon og kommunikasjon.
Innenfor området effektive og brukervennlige tjenester er følgende prioritert i handlingsplanperioden:


Kommunikasjon og åpenhet.
Etikk og likestilte tjenester.
DRIFTSMÅL
Status
2015
Nr. Driftsmål
1
5
10
30
110
120
130
4
4
6
71
75
75
55
60
75
1 000
1 025
1 050
2
8
3
11
5
14
Antall lærlingeplasser er økt
Indikator:
Bystyrets vedtak om minimum 80 lærlinger hvert år, er oppfylt.*
3
Mål
2017-19
Selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv er økt
Indikator:
Andel digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og
bruker ID-porten
2
Mål
2016
Kvaliteten på kommunens nettsider skal forbedres.
Indikator:
Antall stjerner tildelt av Direktoratet for forvaltning og IKT i deres
årlige kvalitetsvurdering av offentlige nettsteder (skala 1-6, der 6 er
best)
Indikator:
Score tildelt kommuneportalen ved ekstern evaluering levert av
Farmand (skala 0-100, der 100 er best)
Indikator:
- Øke andel elektroniske skjema som ligger på nett (i prosent)
Flere skal benytte kommuneportalen til å finne den informasjon de
trenger
Indikator:
Antall besøk på kommuneportalen (i tusen)
4
Bevaring av arkiver i godkjent sak/arkivsystem er utvidet
Indikatorer:
Antall integrerte fagsystemer
Antall integrerte skjema
* Totalt antall lærlinger og lærekontrakter i Kristiansand kommune.
202
RESSURSBRUK
Tall i 1000 kr
Tjeneste
Felles led./adm.
I 2016-kroner
Regnskap
2014
104 028
Budsjett
2015
116 076
HP 2016
114 915
HP 2017
114 685
HP 2018
112 005
HP 2019
109 876
104 028
116 076
114 915
114 685
112 005
109 876
Sum
Endringene fra 2015 til 2016 skyldes i hovedsak:

Det er lagt inn økte innsparingskrav fra 2016. For øvrig er det økte avgifter til IKAVA for
arkivhåndtering, styrking av KR-IKT etter ny organisering av tjenesten. Forvaltning og
budsjettmidler knyttet til frivillighetspris og råd for funksjonshemmede er overført til
Kontorstøtte og Politisk sekretariat. Det er trukket i sektorens budsjettramme for
multifunksjonsmaskiner og økt rammetrekk/ innsparingskrav på Kontorstøtte, samt justeringer
for lønn- og priskompensasjon.
Tall i 1000 kr
IKT kapasitet og sikkerhet
Digitalisering
Prosjekt
kostnad
Løpende
10 000
Sum
2016-2019
Sum
Inntekt
9 000
10 000
19 000
2016
I løpende kroner
2017
2018
2019
3 000
3 000
2 000
3 000
2 000
2 000
2 000
2 000
6 000
5 000
4 000
4 000
IT kapasitet og sikkerhet
Prosjektet er en samling av tidligere investeringsprosjekter til sikkerhetsforbedring og
kapasitetsforbedring på sentral infrastruktur i KR-IKT. Gjennomgang viser behov for å bytte ut blant
annet hovedbrannmurer, hovedrutere, diverse servere og utvidelse av backup. Rådmannen foreslår
en økning av prosjektet med 4 mill. kr i perioden.
Digitalisering
Prosjektet skal bidra til økt selvbetjening på nett for innbyggere og næringsliv, samt økt satsing på
digitale skjema på nett som er integrert med fagsystem og tilgjengelig via ID-porten. Prosjekt krever
bruk av personalressurser, ekstern bistand og ny programvare/utstyr.
Organisasjonssektoren ble etablert i 2010 og består av ansatte fra tidligere rådmannens stab,
direktørenes staber og deler av tidligere administrasjonssektoren. Sektoren har fokus på å organisere
arbeidet på en mest mulig effektiv og brukervennlig måte, og skape en arbeidsplass med et godt
arbeidsmiljø.
Kommunen har som mål å speile befolkningssammensetningen med hensyn til medarbeidere med
etnisk minoritetsbakgrunn. Sektoren har et ansvar for å følge opp dette, særlig hos ledere med evt.
bistand fra personalenheten.
Sektoren skal sikre god koordinering, fleksibilitet, mindre sårbarhet og enhetlig håndtering av
personalspørsmål. Sektoren skal ha overordnet ansvar for vedlikehold og utvikling av Kristiansand
kommunes politikk relatert til personal- og organisasjonsutvikling.
203
Innenfor arbeidsgiverområdet er følgende prioritert i handlingsplanperioden:




Sektoren vil ha fokus på følgende innenfor arbeidsgivervirksomhetsområdet:





Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger ved å skape kultur for heltidsarbeid og lyse ut
hele stillinger.
Arbeide for en jevn kjønnsbalanse blant medarbeiderne.
Forebygge sykefravær.
Følge opp MU (Medarbeiderundersøkelsen).
Forebygge at ansatte i alderen 62 – 67 år går av tidlig med AFP-pensjon
organisasjon
Status
2015
1
2
Mål
2016
Mål
2017–19
Andel ansatte i heltidsstillinger er økt
Indikator:
 Kvinner
 Menn
84 %
75 %
25 %
86 %
90 %
Flere av kommunes ansatte står lengre i jobben
Indikator:
Andel ansatte, 62-67 år, på AFP
 Kvinner
 Menn
8,6 %
3,9 %
4,7 %
8,2 %
3,7 %
4,5 %
7,8 %
3,5 %
4,3 %
Kilde: 2. tertialrapport og rapport fra KKP (AFP)



Legge til rette for økt bruk av heltidsstillinger. Skape en heltidskultur i organisasjonen.
Tilrettelegge for at flere blir i stillingen etter 62 år.
Vurdere å etablere ordning for å kunne ansatte flere med nedsatt funksjonsevne jfr. IA-avtalen
delmål 2.
204
Status
2015
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Kommunen har oppnådd en mest mulig balansert
sammensetning når det gjelder kjønn, etnisitet, alder og
funksjonsevne blant personalet på hver arbeidsplass.
Indikator:
Kjønnsfordeling blant ansatte.
 Kvinner
 Menn
57 %
43 %
50 %
50 %
50 %
50 %
5
2
5
2
4
3
-
2
7
Indikator:
Kjønnsfordeling i lederstillinger (enhetsledere).
 Kvinner
 Menn
Indikator:
Antall enheter som har igangsatt tiltak for å rekruttere
Kilde: 2. tertialrapport og Corporater

Sektorene utarbeider tiltak i henhold til vedtatt strategiplan for likestilling, inkludering og
mangfold (vedtatt i Bystyret 25.03.2015).
Status
2015
1
Indikator:
Mål
2016
4
Mål
2017–19
7
7
Kilde: 2. tertialrapport


Videreutvikle lederopplæringsprogram i tråd med samfunnsutviklingen og et mer mangfoldig
personale.
Utarbeide kompetanseplaner som avklarer kompetansebehovet.
Status
2015
1
ned sykefraværet.
Indikator:
 Kvinner
 Menn
Kilde: 2. tertialrapport.
205
5,5 %
7,8 %
2,4 %
Mål
2016
4,4 %
Mål
2017–19
4%

Utarbeide samlet tiltaksplan innen IA, HMS og MU.
Organisasjonssektoren vil ha fokus på utvikling, innføring og vedlikehold av effektive administrative
rutiner for aktuelle fag og tjenester. Sektoren skal også arbeide for å etablere gode nettløsninger for
kommunens innbyggere, og sikre gode elektroniske verktøy til bruk i den daglige virksomhet.
Gode nettløsninger bidrar til godt omdømme for kommunen, og til at innbyggerne får dekket sine
behov så rasjonelt som mulig. Internt gir gode elektroniske løsninger mulighet for forenklinger og
kvalitetsforbedringer. Dessuten bidrar de til styrket internkontroll på risikoutsatte områder.
Status
2015
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Indikator:
 Andel enheter som har tatt i bruk SvarUT.
2
-
4
7
2
4
7
Indikator:




Ta i bruk «SvarUT» for hele kommunen.
Initiere og delta i forskningsprosjekter for bedre kvalitet på tjenester.
Inngå formelt samarbeid med ulike utdanningsinstitusjoner og/eller offentlige instanser.
Gjennomføre gevinstrealiseringsprosess på enhetsnivå.
206
Status
2015
1
Mål
2016
Mål
2017–19
Kommunens tjenester er like tilgjengelige, har lik kvalitet og gir
 Antall enheter som har vurdert tjenestene med henblikk på
 Antall klager fra brukere på tjenestene i forhold til likestilling,
-
3
7
-
0
0
-
7
7
2
Indikator:
 Antall enheter som har gjennomgått etiske retningslinjer.




Gjennomgå tjenestene for å vurdere om man behandler brukerne likt, er inkluderende og tar
hensyn til brukernes mangfoldige bakgrunn.
Gjennomføre undersøkelser for å avdekke eventuelle kvalitetsforskjeller på tjenestene i
forhold til perspektivene innenfor likestilling, inkludering og mangfold.
Enhetene gjennomgår etiske retningslinjer med de ansatte.
207
7. UTENOMSEKTORIELLE FORHOLD SEKTOR 9
7.1 Skatt på formue og inntekt
Brutto skatteinngang for kommunen påvirkes av skatteregler, lønnsnivå, næringssammensetning og
sysselsetting.
Den kommunale skattøren for personlig skattytere er foreslått økt med 0,45 %-poeng til 11,8 pst. i 2016.
Rådmannens skatteanslag for neste år er basert på 2 hovedforutsetninger:
1. Forventet skatteinngang i 2015.
2. Forventet vekst fra 2015 til 2016.
Forventet skatteinngang 2015
I Revidert nasjonalbudsjett 2015 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2015 anslått til
8,9 mrd. kroner, hvorav 6 mrd. kroner var frie inntekter. Veksten ble regnet i forhold til regnskapstall for
2014. Anslaget for kommunesektorens skatteinntekter var nedjustert med 1,6 mrd. kroner. Ny informasjon
om skatteinngangen innebærer at anslaget for kommunesektorens skatteinntekter som ble gitt i Revidert
nasjonalbudsjett 2015 opprettholdes. Rådmannen la til grunn en skatteøkning for Kristiansand kommune
på 4,8 % fra 2014 til 2015 i 2. tertialrapport.
Skatteanslaget hos oss er i 2015 noe lavere enn anslaget på landsbasis. Dette betyr at vi har lagt til grunn
et ubetydelig lavere nivå i frie inntekter enn departementets beregninger for 2015 i forbindelse med
statsbudsjettforslaget for 2016. Ved utgangen av august er skatteøkningen på 4,8 % i Kristiansand
kommune og på landsbasis var økningen lik vår vekst på 4,8 %. Pr september er vår økning 5,0 %, mens
økningen for landet er på 5,2 %. Pr innbygger er vår vekst 0,8 %-poeng lavere enn landet. Prognosene for
resten av året er usikre da alle konsekvensene av skatteavregningen for 2014 først vil være avklart ved
utgangen av året.
I forutsetningene for skatteanslaget for 2016, legger rådmannen til grunn at kommunen får en nominell
vekst på 4,8 % i 2015 slik det ble forutsatt i 2. tertialrapport. I Statsbudsjettet er riktignok vår totale vekst
vurdert noe høyere fordi vår vekst i folketallet er høyere enn landsgjennomsnittet. Erfaringene fra de
senere år tilsier imidlertid at skatteanslaget bør settes noe lavere enn landsgjennomsnittet pr innbygger.
Forventet vekst fra 2015 til 2016
I statsbudsjettet forutsettes at kommunene får en skattevekst på 7,4 % i 2016. Rådmannen legger til grunn
en noe svakere skattevekst enn statens anslag for vekst fra 2015 til 2016. For årene 2017 – 2019 legger
rådmannen til grunn en årlig realvekst i frie inntekter på 0,9 % på landsbasis, men at Kristiansand
kommune skal oppnå noe høyere vekst som følge av demografiforhold. Rådmannen forutsetter at
Kristiansand kommune får en skattevekst i 2016 som er 1,0 %-poeng lavere enn landsgjennomsnittet pr
innbygger, på grunn av den vanskelige situasjonen på arbeidsmarkedet. Fra 2017 forutsettes en ytterligere
nedgang på 0,9 %-poeng. Rådmannen har lagt inn befolkningsprognoser i beregningene.
Hele 1000 kr fast pris
Inntekts- og formuesskatt
2015*
*2 149 508
2016
2 297 823
2017
2 307 014
2018
2 334 179
2019
2 359 944
*Anslag for 2015 i 2015 -pris.
7.2 Eiendomsskatt
Bystyret har i forbindelse med de senere handlingsprogrammene vedtatt en gradvis nedtrapping av
inntektene fra eiendomsskatt ved å redusere promillesatsen. Det ligger foreløpig an til at kommunen når
det korrigerte budsjetterte beløpet for 2015. Budsjettbeløpet ble økt 2,3 mill. kr i 1. tertialrapport.
208
For å følge opp vedtatt handlingsprogram, foreslås promillesatsen redusert fra 6,25 i 2015 til 6,2 i 2016.
Deretter foreslås promillesatsen redusert årlig med 0,1 pr år. Promillesatsen i 2019 blir da 5,9. Det anslås
om lag 1,5 % volumvekst årlig på grunn av generell byggevirksomhet. Dette tilsvarer 4 mill. kr i årlig vekst.
Reelle inntekter reduseres betydelig, da tilveksten på 1,5 % er lavere enn forutsatt prisvekst på 2,5 %.
Reduksjonen i realverdi ventes å være 21 mill. kr fra 2016 til 2019 forutsatt ovennevnte årlige volumvekst
og redusert promillesats.
Av samlet eiendomsskatt kommer ca 75 % fra boliger og fritidseiendommer.
Hele 1000 kr
2015
Eiendomsskatt vedtatt forrige HP
2015-18 løpende pris
272 200
Eiendomsskatt løpende pris HP
2016-19 (forslag)
*274 500
I faste priser
2016
2017
2018
274 000
273 700
273 200
276 400
276 400
276 000
269 228
275 600
262 320
2019
275 000
255 354
*Anslag 2. tertialrapport 2015
Promillesatsen fastsettes til 6,2 i 2016, 6,1 i 2017, 6,0 i 2018 og 5,9 i 2019. Reduksjonen i realverdi
ventes å være 21 mill. kr fra 2016 til 2019.
7.3 Statlig rammetilskudd
I 2016 vil det som tidligere år gjøres en rekke korrigeringer i rammetilskuddet for endringer i
oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivå, regelendringer, innlemminger av øremerkede tilskudd med
videre. I rammetilskuddet for 2016 er følgende elementer/endringer lagt inn eller trukket ut.
Korreksjoner i rammetilskuddet ‐ landet Hele 1000 kr
Innlemminger Øyeblikkelig hjelp, døgnopphold Korreksjoner Valgkort Maksimal foreldrebetaling i barnehage, helårseffekt Nasjonalt minstekrav til foreldrebetaling i barnehage, helårseffekt Adopsjonsutredning i barnevernet, helårseffekt Brukerstyrt personlig assistanse, helårseffekt Gratis kjernetid i barnehage, helårseffekt Adm. utgifter, innføring nasj. minstekrav foreldrebetaling. Representantforslag – krisen i Syria Likeverdig behandling, kommunale/ikke‐kommunale barnehager Endring finansieringsordning, ikke‐kommunale barnehager Ny naturfagstime Overføring skatteoppkreverfunksjon Omdisponering til valgarbeidet Nynorskprisen Innovasjon – Difi Husbanken (SIKT) Forsøk med ny oppgavefordeling i barnevernet Statlige og private skoler, økning i elevtall Sum innlemminger og korreksjoner 209
1 206 600 9 243 ‐134 640 160 220 ‐514 205 400 54 000 ‐42 834 7 300 180 000 ‐338 000 77 600 ‐630 000 ‐66 719 ‐100 ‐2 500 ‐11 200 247 600 ‐109 000 812 457 Under følger en kort omtale av noen av de mest sentrale endringene.
Innlemming av tilskudd til øyeblikkelig hjelp
Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pa-sienter med
somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner fra Helse- og
omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene.
Maksimal foreldrebetaling i barnehage – helårseffekt av endring i 2015
I statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene redusert med 204 mill. kroner som følge
av at maksimalprisen i barnehage økte med 100 kroner fra 1. mai 2015. Tiltaket får helårseffekt i 2016,
og det foreslås derfor å redusere rammetilskuddet med ytterligere 134,6 mill. kroner.
Nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling – helårseffekt av endring i 2015
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2015 ble rammetilskuddet til kommunene økt med 235 mill.
kroner som kompensasjon for innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i
barnehage fra 1. mai 2015. I 2016 foreslås det å kompensere kommunene for helårseffekten gjennom
en økning i rammetilskuddet på ytterligere 160,2 mill. kroner.
Brukerstyrt personlig assistanse – helårseffekt av endring i 2015
Rammetilskuddet til kommunene ble i 2015 økt med 300 mill. kr til å få enkelte tjenester som
kompensasjon for endringer i bruker- og pasientrettighetsloven som innebærer en rett organisering
som personlig brukerstyrt assistanse. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2016 foreslås det at
rammetilskuddet til kommunene økes med ytterligere 205,4 mill. kroner i 2016 som kompensasjon for
økte kostnader.
Gratis kjernetid i barnehage – helårseffekt av endring i 2015
Fra 1. august 2015 er det innført gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med en
inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Midlene til ordningen ble i statsbudsjettet for 2015
bevilget over Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementets budsjett. Ved behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble 51 mill. kroner overført til rammetilskuddet til kommunene. Det
forslås å overføre ytterligere 54 mill. kroner til rammetilskuddet i 2016.
Administrative utgifter ved innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling
Det ble fra 1. mai 2015 innført en ny ordning med nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i
barnehagen. Siden ordningen ble innført underveis i barnehageåret, ble rammetilskuddet til
kommunene ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2015 økt med 41,7 mill. kroner som en
engangskompensasjon for økte administrative utgifter. Dette utgjør 42,8 mill. kroner i 2016, og
rammetilskuddet foreslås redusert tilsvarende.
Likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2016 å øke tilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 98 til
100 pst. av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. Forslaget må ses
i sammenheng med endringene i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager.
Kommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 180 mill. kroner.
Endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager
Høsten 2015 er det fastsatt endringer i finansieringsordningen for ikke-kommunale barnehager med
virkning fra 1. januar 2016. Blant annet blir det innført et påslag for pensjonsutgifter på 13 pst. av
lønnsutgiftene i de kommunale barnehagene og et differensiert kapitaltilskudd basert på nasjonale
satser. Endringene er beregnet å redusere kommunenes utgifter med 338 mill. kroner, og det foreslås
en tilsvarende reduksjon i rammetilskuddet.
Ny naturfagstime
Regjeringen foreslår å øke timetallet i grunnskolen med én uketime fra høsten 2016, noe som skal gi
én ekstra time undervisning i naturfag. Kommunenes merutgifter i 2016 som følge av forslaget er
beregnet til 77,6 mill. kroner som foreslås kompensert med en tilsvarende økning i rammetilskuddet.
210
Overføring av skatteoppkreverfunksjonen til staten
Regjeringen foreslår i Prop. 1 LS (2015–2016) å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene
til Skatteetaten med virkning fra 1. juni 2016. Oppgaveoverføringen er anslått å gi en innsparing for
kommunene på 630 mill. kroner i 2016, og rammetilskuddet til kommunene foreslås redusert
tilsvarende.
Omdisponering av skjønnsmidler til valgarbeidet
I forbindelse med opprettelsen av et valgdirektorat i Tønsberg foreslås det en omdisponering av 66,7
mill. kroner fra skjønnsmidlene som fordeles på bevilgningen til Valgdirektoratet og departementets
valgbevilgning.
Forsøk med ny oppgave- og ansvarsdeling i barnevernet
Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementet vil i 2016 iverksette forsøk med ny oppgave- og
ansvarsdeling mellom kommunalt og statlig barnevern. Forsøkskommunene foreslås kompensert for
økt oppgave- og finansieringsansvar gjennom en økning i rammetilskuddet på 247,6 mill. kroner som
vil bli fordelt særskilt.
Økt antall elever i statlige og private skoler
Som følge av økt antall elever i statlige og private skoler foreslås det å redusere rammetilskuddet til
kommunene med 109 mill. kroner i 2016.
Hele 1000 kr
Tekst
Fast del
Skjønn
Inntektsutjevning
Sum rammetilskudd
2015 oppr
2016
Differanse
Prosent
1 830 111
1 907 030
76 919
4,2
8 500
9 600
1 100
12,9
57 402
66 031
8 629
15,0
1 896 013
1 982 661
86 648
4,6
Basert på statsbudsjettets forutsetninger og egne vurderinger for skattevekst får Kristiansand kommune et
rammetilskudd på 1.982,7 mill. kr i 2016.
Korrigert for oppgaveendringer er tilskuddet i 2016 reelt noe lavere enn angitt i tabellen ovenfor. De
viktigste forholdene er nærmere beskrevet i sektorkapitlene. I forhold til forventet rammetilskudd i 2015, er
denne reduksjonen i størrelsesorden 0,5 %.
Fast del
Den faste delen av inntektssystemet øker med 4,2 %. Utgiftsutjevningen (trekket) reduseres med 21,3 mill.
kr fra 2015 til 2016 som følge av at utgiftsbehovet er beregnet til 97,58 % av landsgjennomsnittet mot 96,99
% for 2015.
Den største enkeltendring gjelder:
Kommunene har fra 1. januar 2016 en plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp døgnopphold for pasienter med
somatiske sykdommer. Som følge av dette foreslås det å overføre 1 206,6 mill. kroner fra Helse- og
omsorgsdepartementets budsjett til rammetilskuddet til kommunene. For Kristiansand kommune innebærer
dette en økning i rammetilskuddet på 18,9 mill. kr i 2016. Øremerkede tilskudd og refusjoner på helse og
sosialsektoren reduseres om lag tilsvarende.
Ordinære skjønnsmidler
Skjønnsmidlene til Kristiansand er økt fra 8,5 mill. kr i 2015 til 9,6 mill. kr i 2016. Her er prosjektmidlene
holdt utenfor. Rådmannen forutsetter at samme beløp videreføres i hele perioden.
Fylkesmennene har valgt å holde igjen en del av skjønnsmidlene til fordeling i løpet av budsjettåret.
Fylkesmannen i Vest-Agder har holdt tilbake 5 mill. kr i prosjektskjønn. Rådmannen legger som tidligere år
til grunn at Kristiansand kommune/Knutepunkt Sørlandet får en stor del av dette beløpet, men vil først
innarbeide tilskuddet i forbindelse med første tertialrapport.
211
Inntektsutjevning
Kristiansand kommune forventet opprinnelig å få en positiv netto inntektsutjevning på 57,4 mill. kr i 2015.
Etter mindre korreksjoner i løpet av året, ventes inntektsutjevningen å bli 50 mill. kr. I perioden ventes
inntektsutjevningen å øke fra 66 mill. kr i 2016 til 80 mill. kr i 2019.
Tilskudd til kommuner med høy befolkningsvekst
For 2016 blir tilskuddet gitt til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,5
% eller mer de siste 3 årene (skatteinntektsprosent under 140 % av landsgjennomsnittet siste 3 år).
441 mill. kr foreslås fordelt gjennom dette tilskuddet i 2016 (393 mill. kr i 2015).
Satsen for 2016 er 56 485 kr per nye innbygger utover vekstgrensen (55 000 kr i 2015).
Med de befolkningsprognosene rådmannen har lagt til grunn, vil kommunen få et vekstilskudd på 7,7 mill.
kr i 2016, 9,4 mill. kr i 2017 og 4,5 mill. kr i 2018.
Forutsetninger – befolkningsvekst og endringer i utgiftsutjevningen
Det er innarbeidet befolkningsprognoser for kommunen og for landet. Siden Kristiansand kommune
forventer en vekst i befolkning som en noe over landsgjennomsnittet fra 2016 vil kommunen få en økning i
innbyggertilskuddet som er høyere enn for landet for øvrig fra 2016. Forskjellen mellom landet og
Kristiansand er imidlertid liten.
Kostnadsindeksen:
Tekst
Kostnadsindeks
Befolkningsprognoser:
Tekst
Kristiansand
Vekst Kristiansand
Landet
Vekst landet
2015
0,9699
2016
0,9758
2017
0,9756
2018
0,9769
2019
0,9772
2015
87 446
1,70 %
5 165 802
1,11 %
2016
88 825
1,58 %
5 223 884
1,12 %
2017
90 143
1,48 %
5 281 798
1,11 %
2018
91 404
1,40 %
5 338 661
1,08 %
2019
92 587
1,29 %
5 394 105
1,04 %
Befolkningsprognosene er imidlertid svært usikre, da de bygger på prognoser utarbeidet av SSB i 2014.
Befolkningsstatistikken pr 1. halvår 2015 viser lavere veksttall hos oss, og denne trenden kan ytterligere
forsterkes som følge av økt ledighet. Svakere utvikling i befolkningsveksten kan slå ut i lavere frie inntekter
enn det som er lagt til grunn i rådmannens forslag.
Kristiansand kommune får høyere andel av landets rammetilskudd fordi kommunen relativt sett blir noe
dyrere å drifte enn landsnittet i løpet av perioden. Kostnadsindeksen går imidlertid noe ned i 2017 isolert.
De største endringene fra 2015 til 2019 gjelder økt utgiftsbehov fordi elevtallet øker.
Korrigert økning i frie inntekter fra 2015 til 2016 utgjør 5,8 % for Kristiansand. Basert på lønns- og prisvekst
på 2,7 % blir reell vekst 3,1 %.
Forventet vekst i frie inntekter 2016 til 2019
Det er lagt til grunn en realvekst i frie inntekter på ca 0,9 % på landsnivå hvert år fra og med 2017. Den er
beløpsmessig fordelt likt på skatt og rammetilskuddet. Dette vekstanslaget er noe lavere enn vi tidligere har
lagt til grunn.
Inntektsgarantiordningen (INGAR) skal sikre at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet
fra ett år til det neste som er lavere enn 300 kroner per innbygger under beregnet vekst på landsbasis, før
finansiering av selve ordningen. Ordningen blir finansiert ved et likt trekk per innbygger fra alle landets
kommuner. I rådmannens forslag er det lagt inn trekk med 5,0 mill. kr i 2016, 5,4 mill. kr i 2017, 5,4 mill. kr i
2018 og 5,5 mill. kr i 2019.
For oss medfører forslaget samlet en vekst i frie inntekter blir 1,0 % i 2017, 1,3 % i 2018 og 1,1 % i 2019.
212
Oppsummering – rammetilskuddet
Hele 1000 kr
Tekst
Fast del
Skjønn
Inntektsutjevning
Sum rammetilskudd
2016
1 907 030
9 600
66 031
1 982 661
2017
1 929 654
9 600
78 395
2 017 649
2018
1 955 653
9 600
79 318
2 044 571
2019
1 977 010
9 600
80 194
2 066 804
7.4 Momskompensasjon
Momskompensasjonsordningen ble utvidet fra og med 2004. Kommunesektoren fikk et trekk i
rammetilskuddet tilsvarende forventet økning i momskompensasjonen.
Momskompensasjon for driftsutgiftene er innarbeidet i sektorenes driftsrammer. Samlet sett var dette i
2014 på 116,3 mill. kr. Fra 2014 føres all merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer direkte til
finansiering av investeringer. Ordningen er derfor nærmere omtalt i kapittel 7.13.
7.5 Tilskudd til renter og avdrag
Regjeringen har gjennom statsbudsjettet satt av midler gjennom Husbanken til rentekompensasjon til
kommunale investeringer i helse omsorgsboliger, renovering av skole og kirkebygg. Ordningen går ut på at
kommunene etter søknad presenterer prosjekter som godkjennes og danner grunnlag for kompensasjon.
Rentekompensasjonen tilsvarer renteutgifter på et serielån med løpetid mellom 20 og 30 år, avhengig av
type bygg, med en rente tilsvarende den løpende rente i Husbanken til enhver tid. Denne renten blir i
november 2015 ca. 2 %. Rådmannen har beregnet tilskuddsbeløp basert på en rentesats fra 1,8 % i 2016
stigende til 2,6 % i 2019. Selve låneopptaket knyttet til investeringsprosjekter som omfattes av
tilskuddsordningene, forutsettes imidlertid å skje etter ordinær maksimal nedbetalingstid.
Reform 97
Investeringene knyttet til grunnskolereformen (Reform 97) dekkes av staten. Grunnlaget for beregninger er
86,6 mill. kr. Investeringskompensasjonen skal dekke de årlige utgiftene til nedbetaling av et lån på
tilsvarende størrelse som investeringsrammen. Det er i beregningen av kompensasjonen forutsatt at 1/11
av investeringsrammen gjelder inventar og at den andelen av lånet som gjelder dette skal avdras over 10
år. Den resterende 10/11 av investeringsrammen gjelder bygg, som avdras over 20 år. Siste år for
utbetaling skal skje i 2017. Rentedelen av denne kompensasjonen/refusjonen fastsettes på grunnlag av
rentenivået på 9 måneders statskasseveksler pr 1. juli året før budsjettåret. På denne referanserenten
legger staten til en margin på ½ %-poeng. For 2015 ble det lagt til grunn en rente på 1,8 %, mens renten
for 2016 vil være 1,34 %. Rådmannen har lagt til grunn samme rente i 2017. Dette er det siste året med
tilskudd på denne ordningen.
Skolesatsing Opprustning av skole- og svømmeanlegg
Det ble i 2002 etablert en statlig finansieringsordning for opprustning av skoleanlegg.
Kristiansand kommune har dokumentert utgifter knyttet til prosjekter som kommer inn under ordningen for
hele vår tildelte andel på 186,4 mill. kr. Ordningen gjelder for Ve, Oddemarka og Karuss. Samlet grunnlag
for rentekompensasjon i 2016 er 84,7 mill. kr for disse tre skolene.
Rentetilskudd beregnes over 20 år beregnet med avdragsfrihet i 5 år.
Stortinget har fra 2009 vedtatt en ny finansieringsordning som omfatter skoler og svømmeanlegg.
Investeringsrammen var i 2009 3 mrd kr for landet, og denne skal trappes opp til 15 mrd. kr over 8 år.
Omfanget på den nye ordningen er dermed den samme som for ordningen fra 2002, og betingelsene er i
hovedsak de samme. Regjeringen foreslår at det i 2016 kan gis tilsagn om tilskudd til rentekompensasjon
tilsvarende en investeringsramme på 1,5 mrd kroner. Med dette forslaget er hele investeringsrammen på
15 mrd. Kr faset inn i budsjettet.
213
Kommunen har fått godkjenning i forhold til rentekompensasjonsordningen for 2009 på Havlimyra,
Solholmen og Sjøstrand skoler. Samlet grunnlag for rentekompensasjon i 2016 er 168,2 mill. kr for disse
tre skolene.
Kirkebygg – opprustning
Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2005 en ekstraordinær innsats for å sette i stand kirkebygg. Midlene
skal gå til sikring og bevaring av kirkebygg, kirkens utsmykning og inventar. I statsbudsjettet foreslås
bevilget 44,2 mill. kr som vil gå til å dekke renteutgifter for investeringsrammene det er gitt tilsagn om i
perioden 2005–2015.
Kristiansand kommune har tidligere fått godkjent prosjekter tilsvarende 5,8 mill. kr knyttet til opprustning av
Domkirken, Grim kirke, Hånes kirke og Hellemyr kirke. I 2011 er ytterligere to prosjekter vedr Kristiansand
domkirke godkjent med til sammen 1,035 mill. kr og Hånes kirke med 2,289 mill. kr. I 2012 er Torridal kirke
godkjent med 8,3 mill. kr. Her har menigheten selv finansiert 20,3 % av investeringen, slik at tilsvarende
andel av rentekompensasjonen skal overføres til menigheten. I 2014 er Domkirken godkjent med ytterligere
15 mill. kr.
Kompensasjonstilskudd - sykehjemsplasser og omsorgsboliger
Rest investeringsgrunnlag pr 31.12.15 for tilskuddsberegningen i 2016 vil være 144,8 mill. kr.
Denne ordningen ble i 2008 erstattet av ordningen med investeringstilskudd, se nedenfor. Det kommer
derfor ikke lenger inn nye plasser i grunnlaget for beregning av tilskudd.
Investeringstilskudd for sykehjem og omsorgsboliger
Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser ble innført i 2008. Formålet med
tilskuddsordningen er å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med
behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. For
perioden 2008-2015 var målsettingen å gi tilskudd til 12 000 enheter. I perioden 2008 til utgangen av
august 2015 har Husbanken mottatt søknader om investeringstilskudd til totalt 11 595 heldøgns
omsorgsplasser, innvilget tilskudd til totalt 11 161 heldøgns omsorgsplasser, fordelt på 5010 plasser i
omsorgsbolig og 6151 plasser i sykehjem. Tilskuddet kan gis til oppføring, kjøp, ombygging, utbedring, leie
eller annen fremskaffelse av sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt fellesarealer som er nødvendig for
å oppnå heldøgnstjenester i eksisterende omsorgsboliger. Tilskuddet kan også gis til bygging av
korttidsplasser i sykehjem.
Regjeringen foreslår at det i 2016 skal kunne gis tilsagn om investeringstilskudd til ytterligere 2.500 enheter.
Regjeringen foreslår videre at den maksimale anleggskostnaden i ordningen økes med kr 100.000 til 3,5
mill. kr. De maksimale tilskuddssatsene er kr 1 575 000 for omsorgsboliger og kr 1 925 000 for
sykehjemsplasser. Disse satsene gjelder for pressområdekommunene herunder Kristiansand kommune.
Oppsummering
Hele 1000 kr
Tilskudd til renter og avdrag, reform 97
Tilskudd til renter og avdrag, skoleutbygging
Tilskudd til renter og avdrag, omsorg
Tilskudd til renter og avdrag, kirke
Sum
2016
4 021
4 553
11 354
509
20 436
2017
2 328
4 623
11 468
538
18 957
2018
0
4 816
11 675
587
17 078
2019
0
4 878
11 830
628
17 335
7.6 Integreringstilskuddet
Kommunen får i en 5 års periode en fast sum for hver flyktning og person med oppholdstillatelse på
humanitært grunnlag (HG-status) som bosetter seg i kommunen. Integreringstilskuddet skal medvirke til
rask og god bosetting, og målet er at de bosatte etter hvert skal komme seg i jobb og greie seg selv. Alle
kommuner som tar imot flyktninger får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå.
214
Bosettinger
År 1 (enslige voksne)
År 1 (andre voksne)
År 1 (enslige mindreårige)
År 1 (barn)
År 2
År 3
År 4
År 5
Sum voksne enslige
Sum voksne
Sum enslige mindreårige
Sum barn
Satser for
1.1.2015
(kr)
232 000
182 000
182 000
182 000
210 000
152 200
82 200
70 000
746 200
696 200
696 200
696 200
Satser for
1.1.2016
(kr)
234 000
184 000
184 000
184 000
220 000
160 000
83 400
70 000
767 400
717 400
717 400
717 400
Endring i
kr
2 000
2 000
2 000
2 000
10 000
7 800
1 200
0
21 200
21 200
21 200
21 200
Endring i
%
0,9 %
1,1 %
1,1 %
1,1 %
4,8 %
5,1 %
1,4 %
0,0 %
2,8 %
3,0 %
3,0 %
3,0 %
Satsene er i perioden økt med 21 200 kr over fem år for voksne og 26 600 kr for barn.
Voksensatsen (ekskl. enslige) er i 2016 økt med 2,8 % og barnesatsen 3 % i forhold til satsen pr.1.1.2015.
Med en deflator på 2,7 % gir dette en realøkning vedrørende de voksne på 0,1 % poeng og 0,3 % poeng
på tilskuddet til barn.
Rådmannen legger til grunn at Kristiansand kommune mottar 230 personer hvert år i 2016, 2017 og 2018
og 215 personer fra 2019. I tillegg til dette kommer eventuelle familiegjenforeninger.
Med grunnlag i de tilskuddssatser som er foreslått i statsbudsjettet, samt ovennevnte forutsetning om
mottak, vil kommunens tilskudd utvikle seg som følger de neste fire årene:
I mill. kr (2016 kr)
2016
Statstilskudd - integrering
-185 016
2017
2018
-181 298 -173 877
2019
-166 775
Tilskuddet er over 2015 nivå (128,5 mill. kr) er fordelt slik mellom sektorene:
I mill. kr (2016 kr)
2016
Statstilskudd - integrering
-185 016
2017
2018
-181 298 -173 877
2019
-166 775
Vedtatt nivå
128 500
128 500
128 500
128 500
Til fordeling økt kostnadsnivå sektorene
-56 516
-52 798
-45 377
-38 275
35 379
33 051
28 406
23 960
Oppvekst skole (17 %)
9 608
8 976
7 714
6 507
Oppvekst barn- og familietjenesten (9 %)
5 086
4 752
4 084
3 445
Oppvekst barnehage (2,6 %)
1 469
1 373
1 180
995
Rest i bykassa (8,8 %)
4 973
4 646
3 993
3 368
Helse- og sosialsektoren (62,6 %)
215
7.7 Diverse fellesordninger
Kalkulerte utgifter
Det er beregnet en overføring på 10,4 mill. kr fra sektor 5.1 – Teknisk sektor til sektor 9. Beløpet skal dekke
kapitalutgifter for investeringer i utstyr innen maskinforvaltningen.
Det er beregnet overføring fra småbåthavnregnskapet på ca 10,3 mill. kr i 2016 fallende til ca 9,9 mill. kr i
slutten av perioden i faste 2016-kroner. Beløpet skal dekke renter og avdrag blant annet etter at
innskuddene ble tilbakebetalt i 2006, og erstattet av låneopptak i bykassa.
Premieavvik inkl. amortisering og pensjonspremie
Premieavviket er differansen mellom den betalbare pensjonspremien og en regnskapsmessig beregnet
pensjonskostnad. Fra 2006 beregnes pensjonskostnader etter en fremoverskuende modell. Modellen
baserer seg på faglige vurderinger av hva som realistisk kan forventes i fremtiden.
Beregningsforutsetningene skal fastsettes forut for budsjettåret.
Budsjettforslaget for 2016 baserer seg på prognoser for 2015 fra aktuarene for de tre pensjonskassene
Kristiansand kommunale pensjonskasse (KKP), Kommunal landspensjonskasse (KLP) og Statens
pensjonskasse (SPK). I og med at mottatte prognoser for premieavvik er uvanlig høyt i 2016, har
rådmannen valgt å legge til grunn et premieavvik i hele perioden på 2015-nivå. Også dette nivået er høyere
enn det som har vært vanlig siden ordningen ble innført.
Fra og med 2012 amortiseres premieavviket som opparbeides fra og med 2011, over 10 år i stedet for 15
år slik reglene var tidligere. Fra 2015 amortiseres premieavviket som opparbeides fra og med 2014, over 7
år.
I handlingsprogramperioden er det forutsatt at netto premieavvik minus amortisering, styrker driftsresultatet
med 8,0 mill. kr. For likviditeten er det isolert sett negativt at premieavviket øker og at amortiseringen er
lavere enn positivt premieavvik i 2016. Ideelt sett burde alt tidligere netto premieavvik blitt avsatt til
disposisjonsfond for å unngå at likviditeten ble tappet. Med den anstrengte budsjettsituasjonen kommunen
har hatt de senere årene, har dette dessverre bare delvis vært mulig å få til.
Forslaget innebærer at akkumulert premieavvik i handlingsprogramperioden øker med 8,0 mill. kr fra 2015
til 478,7 mill. kr ved utgangen av 2019. For å demme opp mot tapping av likviditeten foreslår rådmannen at
hele avviket mellom premieavviket og amortiseringen, salderes mot det egne amortiseringsfondet.
Rådmannen legger derfor opp til at amortiseringsfondet styrkes med 31,2 mill. kr i 2016. I dette beløpet
ligger det inne en ekstra fondsavsetning på 11,919 mill. kr utover det som størrelsen på årets premieavvik
og amortisering isolert skulle tilsi. I 2017 styrkes fondet med 6,5 mill. kr. Det benyttes 3,7 mill. kr av fondet i
2018 og 14,1 mill. kr i 2019. Fondet vil ha en saldo på 235,2 mill. kr ved utgangen av 2019, det vil si at
netto belastning på likviditeten vil være 243,5 mill. kr. Dette er i tråd med nivået som ble omtalt i forbindelse
med de økonomiske handlingsreglene i bystyresak 183/11. Etterslepet fra tidligere år i forhold til målet,
foreslås dermed inndekket i 2016. Dette er ett år tidligere enn forutsatt i forrige handlingsprogram.
( i 1000 kr)
Premieavvik
Amortisert tidligere premieavvik
Netto i året
Akkumulert premieavvik
Fond til dekning av amortisering premieavvik
Akkumulert premieavvik minus fond
2015*
-89 514
57 472
-32 041
470 705
215 286
255 419
2016
-89 514
70 260
-19 253
489 958
246 458
243 500
2017
-89 514
83 048
-6 466
496 424
252 924
243 500
2018
-89 514
93 227
3 713
492 711
249 211
243 500
2019
-89 514
103 569
14 055
478 656
235 156
243 500
*Estimat etter 2. tertialrapport
I tillegg er avsatt årlig 1,3 mill. kr i forbindelse med overføringsavtalen og pensjonskontorkostnader.
Premievarsel fra KKP for 2016 innebærer en samlet premie (ordinær premie + estimert
reguleringspremie) fra arbeidsgiver på ca. 15,7 % av pensjonsgrunnlaget. Medlemspremien på 2 %
kommer i tillegg. Det endelige premienivået avhenger av lønns- og pensjonsoppgjøret i 2016. Det er
lite som skal til av endringer målt mot foreliggende anslag på årslønnsvekst (3,0%) og forventet G-
216
regulering på 3,5 %, før dette får konsekvenser for det samlede premienivået som skal innbetales til
pensjonskassen.
Estimert premie for 2016 ligger om lag 1,7 prosentpoeng over det som ser ut til å bli premienivået for
2015, noe som bl.a. forklares med at hovedoppgjør i kommunal sektor normalt sett gir en høyere
reguleringspremie enn det som skjer i mellomoppgjør. 2016 er et hovedoppgjørsår.
Kommunen vil i 2016 finansiere premie ut over 15 % fra opparbeidet premiefond med ca. 12 mill. kr.
Fondet var på 124,7 mill. kr ved årets inngang. En fortsatt betydelig rentenedgang det siste året rokker
ved forutsetningen om at det normalt sett vil kunne avleires ytterligere midler til premiefond fra positiv
avkastning i pensjonskassen. Samtidig kan det se ut til at dempede forventninger til fremtidige lønnsog trygdeoppgjør vil kunne redusere det samlede premienivået sammenliknet med tidligere antakelser.
Det er også kjent at en ny uføreordning som trådte i kraft fra 01.01.2015, har lempet på
avsetningskravene i pensjonskassen knyttet til dette formålet.
Det er usikkert hvor mye premiefondet tåler å belastes for å finansiere premie i perioden. Rådmannen har
lagt inn noe økt premie fra 2018 med 10 mill. kr i økning og 20 mill. kr i 2019. Denne økningen kan være for
beskjeden.
I foreliggende forslag er det budsjettert med premie på 15 % til KLP i 2016 på sektorbudsjettene i hovedsak
på helse- og sosialsektoren. Premie utover 15 % er lagt inn i 2016 med 11,75 mill. kr og 2018 med 10 mill.
kr medregnet arbeidsgiveravgift for disse hovedoppgjørsårene. Rådmannen antar at også KLP i årene
fremover får et overskudd som kan benyttes til delvis dekning av premien. Dette vil kunne gi lavere premie,
men da også lavere premieavvik.
Premien til SPK er fastsatt til 11,15 % i 2016 mot 11,55 % i 2015. Rammene for oppvekstsektoren er
korrigert for reduksjonen i premie.
Rådmannen har i sitt forslag avsatt 15,3 mill. kr i egenkapitaltilskudd til KKP i investeringsdelen i 2016.
Dette beløpet er påfølgende år prisjustert med 2,5 % årlig. Det er også foreslått årlige egenkapitaltilskudd
til KLP med 2,3 mill. kr i 2016, økende til 2,48 mill. kr i 2019. Dette er nærmere omtalt i punkt 7.13.
Engangsutgifter
Avsetninger til engangsutgifter er tilpasset det nye nivået på utbytte fra aksjeselskaper. Alt utbytte utover
21,2 mill. kr fra Agder Energi forutsettes å bli avsatt til engangsutgifter som ikke bidrar til å heve permanent
utgiftsnivå. Eksempler på slike engangsutgifter kan være ekstra vedlikehold, eller at det kan overføres fra
drift til finansiering av investeringer. I løpende pris vil avsetningen bli 25,6 mill. kr fra 2016 i løpende pris
resten av handlingsprogramperioden.
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn
Det er innarbeidet bevilgning på 13,0 mill. kr i 2016 økende til 21,0 mill. kr i 2019 til dette formålet.
Tilskuddet er basert på kommunens driftsog investeringstilskudd til Den Norske Kirke.
Øvrige forhold sektor 9
Til dekning av stilling ved utløp av åremål er avsatt 1,5 mill. kr i 2018.
Som tidligere år er det lagt inn en teknisk korreksjon i sektor 9 som følge av at kapitalgrunnlaget for
kommunale avgifter ikke prisjusteres. Dette utgjør 2,5 mill. kr i 2017, 5,5 mill. kr i 2018 og 9,0 mill. kr i 2019.
Internleie biler er lagt inn med 5,0 mill. kr årlig i faste priser.
217
7.8 Pris og lønnsvekst
I sektorenes rammer for 2016 er det lagt til grunn en samlet pris og lønnsvekst på 2,5 %. I forslaget til
statsbudsjett er økningen anslått til 2,7 %. Dette innebærer at det må settes av en sentral pott på 8 mill. kr
til senere fordeling på sektorene i 2016. I tillegg er det avsatt årlig 5 mill. kr i reserve til økt lønns og
prisvekst fra 2017.
Oppr. 2015
2016
Vekt
Lønnsvekst
3,3
2,7
2/3
Varer/tjenester
2,5
2,7
1/3
Deflator
3,0
2,7
7.9 Kommunale Foretak
Kristiansand Parkeringsselskap KF
Foretaket fremmer egen sak for bystyret og det henvises til denne saken for en mer utfyllende
fremstilling.
Parkeringsselskapets inntekter er avhengig av Kvadraturen som handels- og landsdelssenter. De nye
parkeringshusene (Kilden og Gyldengården) medfører økt lånegjeld, med den risiko dette innebærer.
Redusert avgiftstid for gateparkeringen og økningen i antall el-biler svekker inntektene pga.
avgiftsfritaket for denne type kjøretøy. Restriksjoner på fremtidig bilbruk kan også påvirke
inntektssiden. Dette har medført fokus på reduserte utgifter i en prosess med de ansatte. Nytt
parkeringsanlegg under Torvet vil også svekke økonomien til parkeringsselskapet. På den annen side
vil nye sanksjonssatser ligge betydelig over dagens nivå noe som i utgangspunktet vil økte inntektene
til foretaket. Omfanget er imidlertid usikkert da det må forventes at antall ileggelser går ned, men det
er likevel grunn til anta at det vil gi merinntekter. Eventuelle endringer i betalingsfritaket for el-biler er
en annen faktor som kan bedre tilgjengeligheten for parkering, samt øke inntektssiden.
Rådmannen legger til grunn samme overføring fra parkeringsselskapet som i vedtatt
handlingsprogram 2015-18.
Det er lagt til grunn følgende tilskudd fra parkeringsselskapet til bykassen:
i 1 000 kr
Løpende priser
2016
2017
2018
2019
Overføring til bykassen
4 000
1 500
1 500
1 500
For å kunne overføre tilskudd til bykassen i denne størrelsesorden må det brukes av
disposisjonsfondet. Parkeringsselskapets driftsresultat de nærmeste årene er samlet sett disponert til
bykassa. Reservene i form av disposisjonsfond er beregnet å utgjøre 12,3 Mill kr ved utgangen av
2019, dvs. utgjør ca. 19 % av driftsinntektene. På grunn av den knappe marginen mellom inntekter og
utgifter, er disposisjonsfondet lavere enn hva som tidligere har vært ansett som forsvarlig. Imidlertid
legges det opp til å redusere lånegjelden i handlingsprogramperioden, hvilket gjør bedriften mindre
følsom for stigende rentenivå. Usikkerheten på inntektssiden peker i retning av at disposisjonsfondet
bør opprettholdes på et høyere nivå, til tross for at 19 % av driftsinntektene kan virke tilstrekkelig
sammenliknet med annen kommunal virksomhet.
I og med at hele netto driftsresultat i perioden overføres til bykassa, styrkes ikke egenkapitalen og
muligheten til fremtidige investeringer i parkeringsanlegg begrenses.
Lånegjelden økte betydelig i 2011 som følge av kjøpet av Kilden parkeringshus. I perioden 2016-2019
er investeringene lave (5,7 mill. kr) og gjelden reduseres fra 96,9 mill. kr i 2015 til 84 mill. kr i 2019,
dvs. med 12,9 Mill kr. Det prioriteres nedbetaling av gjeld fremfor investeringer i parkeringsanlegg.
Det er samsvar mellom forslaget fra selskapet og rådmannens innstilling.
218
Kristiansand Boligselskap KF
Foretaket fremmer egen sak for bystyret og det henvises til denne saken for en mer utfyllende fremstilling.
Boligselskapet er i handlingsprogramperioden involvert i følgende prosjekter:
i 1000 kr
Løpende priser
40 omsorgsboliger for eldre
Tollbodgt. 73 A og B – renovering 6 boliger
Kjøp av 20 større familieboliger (5 boliger hvert år i perioden)
Jegersberg – byggetrinn 2 18 boliger, fellesarealer, verksted og
aktivitetslokaler
8 boliger for utviklingshemmede
Storebølgen – utvidelse med 3 plasser
Kjøp av 30 små leiligheter til vanskeligstilte
Øst - ressurssenter barnevern – bofellesskap for mindreårige
16 boenheter, fellesrom, personalbase, etc.
Vest – ressurssenter barnevern – bofellesskap for mindreårige
15 boenheter, fellesrom, personalbase, etc.
Sum
Prosjektkostnad Ferdigstilles
160 000
Medio 2018
6 000
2016
80 000
2016-2019
32 100
30 000
12 000
10 000
60 000
2016
2018
2016
2018
2015-18
28 500
I perioden
26 500
445 100
I perioden
Det er i tillegg tatt høyde for mindre ombygginger av 5-8 boliger for å legge til rette for personer med
psykiske lidelser (Tandem-prosjektet).
Bruttorammen for pågående og planlagte prosjekter utgjør dermed 445 mill. kr hvorav 303 mill. kr
finansieres med lånopptak og om lag 142 mill. kr med statstilskudd.
Kristiansand Boligselskaps gjeld er på 867 mill. kr. Nye lånopptak, 303 mill. kr, avdrag på lån
80 mill. kr, momskompensasjon på om lag 49 mill. kr og salg av boliger, ca. 60 mill. kr., vil ved utgangen av
perioden utgjøre en netto økning av lånegjelden på 114 mill. kr, til 981 mill. kr.
Boligselskapet har gjennom leiekontrakter ansvar for de lån Kristiansand Boligstiftelse og Kristiansand
kommunes stiftelse for utleieboliger har, til sammen 270 mill. kr. Avdrag på lån og salg av boliger anslås i
perioden til 78 mill. kr. Stiftelsenes lånegjeld reduseres til 192 mill. kr ved utgangen av 2019.
Samlet sett øker gjelden i stiftelsene og foretaket med 36 mill. kr fra 1.137 milliarder kr til
1.173 milliarder kr.
I oppvekstsektorens og helse- og sosialsektorens budsjett er det innarbeidet driftsmidler (tjenesteyting) til
boligene. Boligselskapet har inntekter knyttet til boligene, FDV-kostnader og kapitalkostnader. Det er lite
økonomisk handlingsrom til å bygge/erverve ytterligere boliger til vanskeligstilte, og omsorgsboliger til PU,
psykiatri og eldre. Dersom bystyret ønsker et høyere investeringsnivå, må det finansieres ved tilskudd fra
bykassen til foretaket (avhengig av type bolig, fra kr. 20-120 000 pr. år) de første årene.
Det er samsvar mellom foretakets forslag og rådmannens innstilling.
Kristiansand Havn KF
Foretaket fremmer egen sak for bystyret og det henvises til denne saken for en mer utfyllende fremstilling.
219
7.10 Netto renter, avdrag, lånegjeld og utbytte drift
Renter og avdrag
Styringsrenten er pr 01.10.2015 på 0,75 % etter å ha vært uendret fra mars 2012 til juni 2015.
Finansmarkedene hjemme og ute har fra 2008 frem til nå vært preget av sterk uro. Rentenivået er om lag
0,5 %-poeng lavere enn da forrige handlingsprogram ble framlagt.
Det er av avgjørende betydning for kommunens økonomiske handlefrihet at nye låneopptak tilpasses
innenfor det vedtatte lånetaket på netto 5,3 milliarder koner i hele perioden. Lånegjelden vil på tross av et
svært lavt rentenivå, fortsatt presse bykassens drift i mange år fremover. Netto renter, utbytte og
avdragsutgifter i driften, stiger med 21,8 mill. kr fra 2016 til 2019 (i løpende priser). Renter viser reduksjon,
mens avdrag øker i perioden, som følge av fortsatt betydelige låneopptak. Kommunens årlige nedbetaling
av lån knyttes til gjenværende levetid av anleggsmidlene (bygninger, anlegg inventar & utstyr m.v.).
I handlingsprogrammet er nedbetalingen av lånegjelden tilpasset disse rammebetingelsene. På nye lån er
lagt inn 25 års nedbetaling i hele handlingsprogramperioden, selv om vektet levetid er mellom 26 og 32 år i
perioden.
Hovedmålsettingen for gjeldsforvaltningen er å oppnå stabile og lavest mulig finansieringsutgifter innenfor
en akseptabel risiko. Kommunens evne til å håndtere høyere renteutgifter enn budsjettert er begrenset,
hvilket innebærer at stabilitet i form av rentebinding bør benyttes i den del av porteføljen som ikke har
avlastningsmuligheter ved renteendringer. Ikke minst gjelder dette i en situasjon hvor lånegjelden øker.
Gjennomsnittlig rente er i 2016 budsjettert med ca. 3,0 %. Gjennomsnittlig rentesats er forutsatt å synke i
hele perioden til tross for at det er lagt inn en forsiktig renteoppgang. Dette fordi tidligere rentebindinger
utgår, og nye og rimeligere rentebindinger erstatter disse. Rente på nye lån er budsjettert med 1,6 % i
2016, 1,8 % i 2017, 2,1 % i 2018 og 2,4 % i 2019. For eksisterende lånegjeld er kjente vilkår pr i dag i
utgangspunktet benyttet. Det er i tillegg lagt inn forventet effekt av rentebytteavtaler utover i perioden.
Netto finans
(hele 1000 kr uten sosiale utlån)
Renteutgifter
Avdrag i drift
Sum renter og avdrag
Renteinntekter og utbytte
Netto finans løpende priser
Netto finans faste 2016-priser
2015*
2016
2017
2018
2019
207 027
232 640
439 667
206 884
239 271
446 155
203 682
260 556
464 238
201 210
271 763
472 973
199 768
275 814
475 582
-121 697
-130 451
-131 976
-134 475
-138 073
317 970
317 970
315 704
315 704
332 262
324 158
338 498
322 187
337 509
313 411
*Estimat i 2015.
Av netto finansutgifter i 2016 dekkes ca 20,4 mill. kr av statlige tilskuddsordninger.
Lånegjeld
(hele 1000 kr)
Samlet lånegjeld u/pensjonsforpl.
Lånegjeld knyttet til utlån
Beregningsgrunnlag VAR
Ubrukte lånemidler
Netto lånegjeld
2015*
6 776 486
431 512
1 127 505
2016
7 071 215
431 512
1 344 925
2017
7 176 659
431 512
1 512 337
2018
7 291 896
431 512
1 589 058
2019
7 353 082
431 512
1 653 409
5 217 469
5 294 778
5 232 810
5 271 326
5 268 161
*Estimat i 2015.
Det er viktig å skille mellom lån til selvfinansiert virksomhet (vann, avløp, renovasjon, utlån m.v) og lån til
ordinære kommunale formål. Av bykassens totale lånegjeld, er andelen som ikke er selvfinansierende, ca
75 % i begynnelsen av handlingsprogramperioden, men synkende til ca 72 % mot slutten. Denne
utviklingen tilsier at andel rentebinding bør revurderes tidlig i handlingsprogramperioden. Vedtatt maksimalt
tak på netto lånegjeld er 5,3 mrd. kr. Det vises til bystyresak 183/2011. Rådmannens forslag til
handlingsprogram, gir netto lånegjeld som vist i tabellen over.
220
Lånegjeld i 1000 kr
Figur 17: Samlet lånegjeld
Samlet lånegjeld uten pensjonsforpliktelser
8 000 000
7 000 000
6 000 000
5 000 000
4 000 000
3 000 000
2014
2015
Samlet lånegjeld
2016
Netto lånegjeld
2017
2018
2019
Låneramme netto gjeld
Av netto lånegjeld i 2016 vil statlige tilskuddsordninger til renter og avdrag bidra til å finansiere lån
tilsvarende ca. 360 mill. kr forutsatt 25 års nedbetaling og 1,6 % rente.
Brutto lånegjeld har steget betydelig i en årrekke. Denne utviklingen fortsetter også i handlingsprogrammet
2016-2019, hvor gjelden øker med 577 mill. kr fra anslått 6.776 mill. kr ved utgangen av 2015, til 7.353 mill.
kr i 2019. Økningen i brutto lånegjeld i perioden, gjelder imidlertid i sin helhet låneopptak til investeringer
innen selvkostområdene vann og avløp. Etterslep i låneopptak ligger permanent i hele perioden med ca.
200 mill.kr. Reell lånegjeld vil derfor være høyere dersom dette etterslepet innhentes.
Den høye lånegjelden innebærer en betydelig finansiell risiko for bykassa som håndteres i en samlet
finansstrategi, hvor evnen til å motstå svingninger i renter, avkastning og verdivurderinger, inngår.
Bykassens finansstrategi og finansreglement forutsetter at langsiktige lån fordeles med 40 % flytende rente
og 60 % fastrente. Fastrenteandelen fordeles likt på 1-5 år og 5-10 år. Det tillates avvik på +/7,5 % for hver
kategori. Dette gir en gjennomsnittlig løpetid til rentefornying (durasjon) på 1,5-4,5 år med en
normalposisjon på 3 år. Tidsperiodene utover ett år er forholdsvis store og gir dermed mye fleksibilitet med
hensyn til å ta taktiske avvik fra idealporteføljen, for å tilpasse seg gjeldende markedsforhold.
Bykassens lånegjeld utgjør 6.728 mill. kr pr 31.08.2015. Dette er en økning på 111,4 mill. kr i forhold til
31.12.2014. Låneporteføljen består i hovedsak av lån fra långivere som spesielt betjener
kommunesektoren (Kommunalbanken/ KLP Kommunekreditt), fra Husbanken og fra finansmarkedet i form
av sertifikat- og obligasjonslån. Det benyttes både faste og flytende renter. Lånegjelden er rentesikret med
3.634 mill. kr gjennom rentebytteavtaler med ulik løpetid. Slike rentebytteavtaler, sammen med fastrente
lån, gjør at 53,7 % av gjeldsporteføljen har lang rentebinding (binding over ett år).
Porteføljens durasjon, det vil si effektiv løpetid til rentefornying, er godt innenfor sin avviksramme, ettersom
så å si alle kategoriene av bindingstid er innenfor.
221
7.11 Aksjeselskaper
Kommunen eier en rekke aksjeselskaper, helt eller delvis. Rådmannen har de siste årene hatt fokus på
eierrollen i de ulike selskapene. I 2008 ble del 1 av eierskapsmeldingen vedtatt i bystyret. Den ga en
oversikt over kommunens eierposisjoner og rammebetingelser for ulike eierformer, og foreslo kommunens
overordnede strategi i forhold til sine eierposisjoner.
Rådmannen har siden eierskapsmelding del 1 fremmet egne saker for bystyret knyttet til enkelte selskap.
Disse sakene utgjør del 2 av eierskapsmeldingen. Sakene omhandler spørsmål om hvorvidt riktig
selskapsform er valgt, om kommunen bør kjøpe eller selge noen av sine eierposisjoner, om virksomhet
eller verdier bør flyttes mellom selskaper og andre eierstrategiske spørsmål.
Arbeidet med en ny overordnet gjennomgang og revidering av kommunens eierskapsmelding er startet opp
i 2015.
Eierskapsmelding for Kristiansand Kino Holding (eierskapsmelding 3) og eierskapsmelding 2 for
Kristiansand Boligselskap KF fremmes for behandling våren 2016.
I dette kapitelet er det kun fokus på selskaper som det forventes utbytte fra i handlingsprogramperioden.
For en fullstendig oversikt over kommunens eierinteresser vises det til kommunens nettside for kommunalt
eierskap (http://www.kristiansand.kommune.no/no/Om-Kristiansand/Kommunens-eierskap/).
Agder Energi AS
Etter Kristiansand kommunes salg av aksjer i selskapet, utgjør kommunens eierandel 5,3 %. Det er
besluttet at aksjene skal tilhøre Energiverksfondet. I årene 2014 og 2015 har selskapet betalt ut utbytte i
driftsregnskapet som for Kristiansand kommunes andel utgjorde hhv. 37,1 mill. kr i 2015 og 32,9 mill. kr i
2014.
Eiermøtet i Agder Energi AS vedtok i mai 2015 ny utbyttepolitikk. Kommunenes nye utbyttepolitikk har et
«gulv» på 400 mill. kr, pluss 60 prosent av overskuddet ut over dette. I tillegg ble det vedtatt å bruke
regnskapet 2 år før utbytteåret som grunnlag dvs. bruke regnskap 2014 som grunnlag for utbytte i 2016.
Det gir større grad av forutsigbarhet for eierne. Rådmannen legger inntil videre til grunn at utbyttepolitikken
videreføres i hele perioden.
Det er usikkerhet i forhold til resultatet fremover og dersom prisnivået ikke øker vil resultatene trolig bli
lavere enn lagt til grunn her. Rådmannen legger likevel til grunn et utbyttegrunnlag tilsvarende 2015 (basert
222
på regnskap 2014) på 834 mill. kr i hele perioden. Kommunens andel av de 400 mill. kr disponeres direkte i
driften, mens øvrig forventet utbytte avsettes til engangsutgifter i driften som først disponeres etter vedtak
om utbytte er kjent. Det betyr at kommunens ordinære drift kun er avhengig av at Agder Energi AS når et
resultat som gir grunnlag for et utbytte på 400 mill. kr.
i 1 000 kr
Løpende priser
2016
834 000
660 400
34 800
Forventet utbyttegrunnlag (resultat året før)
Andel utbytte
Andel Kristiansand kommune i driften
2017
834 000
660 400
34 800
2018
834 000
660 400
34 800
2019
834 000
660 400
34 800
Kristiansand Næringsselskap AS (KNAS)
Bystyret vedtok i mars 2012 del 3 i eierskapsmeldingen for selskapet med vekt på fastsetting av
avkastningskrav og utbyttemodell.
Bystyret vedtok blant annet:
 Det foreslåtte avkastningsmålet på 6 % av verdijustert totalkapital implementeres.
 Den foreslåtte utbyttemodellen med et mål for utbytte på minimum 50 % av konsernets resultat
implementeres. Selskapet bør sørge for tilgjengeliggjøring av utbyttet i morselskapet.
Oversikt over utbytte fra KNAS i perioden 2012-2015 som i sin helhet er disponert i driften:
I 1 000 kr
Løpende priser
Sum
2012
2013
2014
2015
Konsernresultat (året før utbetaling)
25 202
33 138
-9 078
8 530
57 792
Utbytte
Utbytte i prosent av resultat
10 000
40 %
16 500
50 %
10 000
-110 %
4 300
50 %
40 800
71 %
Etter ny eierskapsmelding ble vedtatt er det betalt ut utbytte (basert på foregående års regnskap) med 71
% av konsernets resultat etter skatt som utbytte fra morselskapet i 4-årsperioden.
I eiendomsselskaper vil resultatet svinge fra år til år. Rådmannen har likevel lagt inn fast beløp i perioden.
Det er selvsagt det enkelte års resultat sammenholdt med vedtatt utbyttemodell som styrer nivået på
utbytte. For å gjøre finansieringen av driften i kommunen mer forutsigbar, har man valgt å legge utbyttene
fra KNAS utenom ordinær drift hvor midlene kan brukes til ekstraordinært vedlikehold og til egenkapital for
investeringer.
I 1 000 kr
Løpende priser
2016
10 000
Utbytte
2017
10 000
2018
10 000
2019
10 000
Avfall Sør AS
Kristiansand kommune eier 73,3 % av selskapet. Selskapet har for årene 2012 og 2013 levert utbytter –
hovedsakelig gjennom resultater oppnådd i datterselskapet Avfall Sør Bedrift AS.
Oversikt over utbytte fra Avfall Sør AS i perioden 2011-2015:
I 1 000 kr
Løpende priser
Investering
Drift
Sum utbytte
2012
3 800
600
4 400
223
2013
4 400
4 400
2014
0
0
0
2015
0
0
0
Franzefoss Gjenvinning AS overtok fra 15. desember 2014, alle aksjer i Avfall Sør Bedrift AS. Det er nå et
begrenset omfang av aktiviteter igjen i konsernet som kan gi grunnlag for fremtidige utbytter for utenom
den egenkapital som er akkumulert i selskapet tidligere sammen med salgssum oppnådd ved salget av
Avfall Sør Bedrift. Pr. 31.12.2014 utgjorde egenkapitalen i morselskapet 124,5 mill. kr.
Med bakgrunn i de økonomiske usikkerheter som oppstått rundt Returkraft AS – og eventuelle
forpliktelser/behov for tilførsel av kapital i den forbindelse er det ikke betalt ut utbytte fra morselskapet de
siste 2 år. I eierskapsmelding del 2 (vedtatt av alle eierkommunene i mai 2014) ble det lagt opp til at «det
gjennomføres en ekstern vurdering av selskapets økonomi etter at saken om mulig endring i
selvkostregelverket er avklart. Vurderingen gjennomføres for å se på ytterligere muligheter for utbytteuttak
fra selskapet utfra hensyn til vurdering av forsvarlig egenkapital, risiko og likviditet i selskapet».
Situasjonen i Returkraft AS ser imidlertid lysere ut nå noe som kan gi grunnlag for å ta ut utbytte fra Avfall
Sør allerede til neste år. En økonomisk gjennomgang av selskapet planlegges i løpet av 1. halvår 2016 og
vil kunne gi grunnlag for fremtidige utbytter, men rådmannen anbefaler at det foreløpig ikke legges til grunn
utbytte fra Avfall Sør AS i handlingsprogramperioden.
Kristiansand Kino Holding AS
Oversikt over utbytte fra Kristiansand Kino Holding AS i perioden 2011-2014:
I 1 000 kr
Løpende priser
2012
Investering
Drift
Sum utbytte
0
0
2013
1 700
1 500
3 200
2014
2015
22 500
22 500
1 500
1 500
Det ble ikke utbetalt utbytte fra Kristiansand Kino Holding AS for 2012 da det ikke var tilstrekkelig fri
egenkapital i selskapet. Årsaken til dette er en uforutsett økning av selskapets pensjonsforpliktelser i 2011.
I 2013 var 1,7 mill. kr av utbytte en kompensering for manglende utbytte i 2012. I 2014 ble det utbetalt 1,5
mill.kr i utbytte av et resultat på 3,0 mill. kr i 2013. I tillegg ble det betalt ut ekstraordinært utbytte med 21
mill. kr i desember 2014 ifm. salg av aksjer i KinoSør (Bystyret vedtok å selge 49 % av Kino Sør AS til
Nordisk Film AS 29.10.14). Selv om 49 % av KinoSør AS er solgt, mener rådmannen det er grunnlag for et
årlig utbytte som er høyere enn forutsatt i vedtatt handlingsprogram (1,5 mill. kr). Erfaringen med Nordisk
Film AS som medeier er gode og KinoSør AS drar nytte av stordriftsfordeler både driftsmessig og i forhold
til innkjøpsavtaler som gir grunnlag høyere resultatforventninger.
Rådmannen vil våren 2016 fremme en ny eierskapsmelding for kinoen hvor utbyttemodell og
finansieringsstruktur vil være sentrale tema.
I 1 000 kr
Løpende priser
2016
2 500
Utbytte
224
2017
2 500
2018
2 500
2019
2 500
7.12 Oversikt over fondsmidler
Kristiansand kommunes energiverksfond
I tabellen nedenfor angis status for fondet og planlagt tilførsel til og bruk av fondet.
Energiverksfondet
Til disp. 1. jan
Utbytte Agder Energi A/S
Avkastning
Tilført driftsregnskapet
Prisjustering av fondet (fra drift)
Saldo pr. 31.12
2015
686,1
32,9
36,4
-69,2
14,4
700,5
2016
700,5
34,8
37,1
-71,9
14,7
715,2
2017
715,2
34,8
37,9
-72,7
15,0
730,2
2018
730,2
34,8
38,7
-73,5
15,3
745,5
2019
745,5
34,8
39,5
-74,3
15,7
761,2
Avkastningen av fondet inklusiv utbytte fra Agder Energi A/S disponeres til å dekke utgifter til grunnskole,
omsorgstjenester etc. I henhold til tidligere vedtak, fremlegges ikke lenger egen sak om bruk av
avkastningen på fondet.
I handlingsprogrammet er det lagt opp til at verdien av energiverksfondet opprettholdes ved at den årlige
prisstigningen tillegges kapitalen ved årlige driftsinntekter. Rådmannen gjør oppmerksom på at
prisjustering av energiverksfondet skjer med i underkant av 2,1 % i hele perioden. I handlingsprogramperioden tilføres driften avkastningen av fondet med ca. 5,3 % årlig. Dette utgjør 36 - 39 mill. kr årlig.
Fondsmidlene i energiverksfondet vil utgjøre ca. 744,3 mill. kr ved utgangen av 2019. Eget bufferfond som
skal håndtere svingninger i finansavkastningen er pr 01.01.2015 på 30,4 mill. kr.
Kapitalfondet
Kapitalfondet vil være i størrelsesorden ca. 79 mill. kr ved utgangen av 2015 forutsatt at all budsjettert bruk
av fondet til prosjekter bli gjennomført i løpet av året. For å opprettholde en viss handlefrihet i forbindelse
med finansiering av investeringer, ble det i forrige handlingsprogram forutsatt at betydelige deler av
salgsinntekter skulle avsettes fondet fremfor å gå til direkte finansiering av investeringene de enkelte år.
Det legges samlet opp til en sterkere oppbygging av kapitalfondet fram til 2018 enn vedtatt i forrige
handlingsprogram. Oppbyggingen er usikker da den i hovedsak kommer fra salgsinntekter som er
vanskelige å estimere både beløpsmessig og tidsmessig.
Investeringsfond - kapitalfondet
Til disp. 1. jan
Bruk i året
Avsetning i året
Avkastning
Overført driftsregnskapet
Saldo pr. 31.12
2015
61,4
-49,3
66,6
1,5
-1,5
78,6
2016
78,6
-27,8
79,6
1,4
-1,4
130,5
2017
130,5
-28,2
75,1
2,6
-2,6
177,3
2018
177,3
-18,7
66,2
4,0
-4,0
224,9
2019
224,9
-19,1
76,1
5,6
-5,6
281,8
Oversikt over disposisjonsfond
Ved utgangen av 2014 var det avsatt 12,4 mill. kr på sentralt disposisjonsfond. Prognosen
pr 31.12.2015 er 35,9 mill. kr.
Disposisjonsfond - generelt
Til disp. 1. jan
Disp.1. Tertialrapport
Disp 2. Tertialrapport
Saldering i HP
Avkastning
Saldo pr. 31.12
2015
12,4
10,7
20,0
-7,1
0,3
-0,3
35,9
2016
35,9
2017
48,1
2018
65,5
2019
79,6
12,2
0,6
-0,6
48,1
17,4
1,0
-1,0
65,5
14,2
1,5
-1,5
79,6
40,1
2,0
-2,0
119,8
Det avsettes netto 83,8 mill. kr til fondet i handlingsprogramperioden.
225
I tillegg til det sentrale disposisjonsfondet har sektorene egne frie disposisjonsfond. Pr 01.01.2015 var
disse på 137,3 mill. kr.
Det ventes pr 31.12.2015 avsatt 215,3 mill. kr til fondet til dekning av deler av amortisering av premieavvik.
Fondet er opprettet for å motvirke at likviditeten tappes når akkumulert premieavvik øker. Avsetningene i
perioden er avpasset slik at ordningen med føring av premieavvik ikke fører til ytterligere tapping av
likviditeten sett over 5-årsperioden fra 2016- 2019. Ideelt burde det vært avsatt ytterligere
11,9 mill. kr i 2015, mens det lagt inn tilsvarende økt avsetning i 2016. Det vises til nærmere omtale av
premieavvik i kapittel 7.7.
Fond til amortisering av premieavvik
Til disp. 1. jan
Netto endring i året
Avkastning
Saldo pr. 31.12
2015
183,2
32,0
4,5
-4,5
215,3
2016
215,3
31,2
3,8
-3,8
246,5
2017
246,5
6,5
4,9
-4,9
252,9
2018
252,9
-3,7
5,7
-5,7
249,2
2019
249,2
-14,1
6,2
-6,2
235,2
7.13 Investeringsbudsjettet
Hovedoversikt – investering og finansiering
Beløp i 1000 kr
Investeringer i anleggsmidler
Utlån og forskutteringer
Kjøp av aksjer og andeler
Avdrag på lån
Dekning av tidligere års udekket
Avsetninger
Årets finansieringsbehov
Finansiert slik:
Bruk av lånemidler
Inntekter fra salg av anleggsmidler
Tilskudd til investeringer
Kompensasjon for merverdiavgift
Mottatte avdrag på utlån og refusjoner
Andre inntekter
Sum ekstern finansiering
Overført fra driftsbudsjettet
Bruk av tidligere års udisponert
Bruk av avsetninger
Sum finansiering
Udekket/udisponert
2016
641 441
50 000
17 592
50 000
2017
489 499
50 000
18 034
50 000
20 18
498 370
50 000
18 476
50 000
2019
440 933
50 000
18 948
50 000
79 636
838 669
75 074
682 607
66 206
683 052
76 072
635 953
584 000
85 623
0
53 964
77 290
0
800 877
10 000
416 000
110 605
0
36 038
71 730
0
634 373
20 000
437 000
96 761
0
33 459
67 155
0
634 375
30 000
387 000
63 028
0
38 922
87 855
0
576 805
40 000
27 792
838 669
0
28 234
682 607
0
18 676
683 051
0
19 148
635 953
0
Investeringsnivået er meget høyt og finansieres i all hovedsak av lån, investeringsfond og salg av fast
eiendom, fordi netto driftsresultat er på et minimumsnivå i hele handlingsprogramperioden. Bruk av lån er
den viktigste finansieringskilden for investeringene, hvilket innebærer økt press på driften i form av økte
rente og avdragsutgifter. Imidlertid er ikke effekten på driften så dramatisk som investeringsnivået skulle
tilsi, fordi staten yter tilskudd til renter og avdrag for en del av investeringene (sykehjem, omsorgsboliger,
skoler). I handlingsprogrammet reduseres disse tilskuddene fra 20,4 mill. kr i 2016 til 15,5 mill. kr i 2019. Jf.
kapittel 7.5 der denne ordningen er kommentert.
Overskudd på utbyggingsområdene i handlingsprogramperioden avsettes delvis til kapitalfond og resten
benyttes til saldering av investeringsbudsjettene de enkelte år. Øvrige inntekter ved salg av eiendom tilfører
netto 76,4 mill. kr.
226
Bystyret har i tillegg vedtatt en egen ramme på 200 mill. kr i forbindelse med utvikling av boligområder. Pr
1.1.2015 er det belastet 79,9 mill. kr av denne lånerammen. Det ventes noe lavere trekk på denne rammen
pr 31.12.2015. Renteutgifter forutsettes belastet disse områdene. I perioden 2016-2019 planlegges
investeringene i disse områdene å være 23,2 mill. kr høyere enn salgsinntektene. Lånebelastningen vil da
øke tilsvarende.
Salgsinntekter og refusjoner vil alltid være vanskelig å estimere. Da disse inntektene er budsjettert med
hele 423,6 mill. kr i perioden, foreslår rådmannen at kapitalfondet styrkes med 297 mill. kr i hovedsak fra
disse inntektene. Dette for å ha en bufferkapital i tilfelle inntektssvikt. Kapitalfondet kan da også benyttes til
å saldere investeringsbudsjettet for å holde seg innenfor vedtatt låneramme. I perioden brukes 93,9 mill. kr
av kapitalfondet.
OPS-prosjekt
OPS-prosjekter er å anse som finansielle leasingavtaler og skal i henhold til de kommunale
bestemmelsene budsjetteres i kommunens investeringsbudsjett det året byggeprosjektet ferdigstilles.. I
2018 er OPS-prosjekt for Justvik skole lagt inn med bruttobeløp. Foreløpig er momskompensasjon lagt inn
over 10 år med oppstart fra 2018.
Momskompensasjon
Det er forventet følgende momskompensasjon for investeringsutgifter i handlingsprogramperioden:
Hele 1000 kr
Momskompensasjon i investeringsbudsjettet
2016
2017
2018
2019
53 964
36 038
33 459
38 922
KNAS – nedbetaling på ansvarlig lån
Det budsjetteres avdragsfrihet for selskapet fram til 2019. Fra 2019 forutsettes avdrag årlig betalt med 20
mill. kr.
Øvrige avdrag til fond
Diverse utlån medfører årlige avdrag på 2,98 mill. kr. Disse avdragene avsettes til kapitalfondet.
Egenkapitaltilskudd KKP
Pensjonskassens økte forvaltningskapital fra ett år til det neste, tilsier isolert sett en styrking av
egenkapitalbasen for å opprettholde en stabil risikoprofil for kapitalforvaltningen. Noe av dette ivaretas av
egenkapitalens egen avkastning, men dette er ikke tilstrekkelig. Kommunen har derfor i denne forbindelse
avsatt 15,3 mill. kr i slik tilførsel i investeringsdelen i 2016. Dette beløpet er de påfølgende årene prisjustert
med 2,5 % årlig. Det kan bli behov for ytterligere innkalling av egenkapital. Fra 2013 har kommunen
innbetalt ca 14-15 mill. kr årlig. I 2015 er ytterligere 25 mill. kr innbetalt.
Egenkapitaltilskudd KLP
Det er årlig lagt inn 2,3 mill. kr i bevilgninger til egenkapitaltilskudd for KLP i 2016. Dette beløpet er de
påfølgende årene prisjustert med 2,5 % årlig. Rådmannen forutsetter at eventuelle endringer i behov for
tilskudd blir behandlet i tertialrapportene.
Avdrag på formidlingslån
Avdrag på Startlån og tidligere etableringslån varierer fra år til år avhengig av hvor mye ekstraordinære
innfrielser som finner sted. Rådmannen forutsetter at avdrag i 2016 blir 50 mill. kr, og at disse
innbetalingene fra kundene går til nedbetaling på innlånene. Avdrag videre i perioden budsjetteres på
samme nivå som i 2016.
Årlige innlån fra Husbanken lå fram til 2013 på ca. 80 mill. kr. I 2013 og 2014 har innlånene blitt betydelig
redusert. Samlede Startlån viste for første gang nedgang i 2013, og denne nedgangen fortsatte i 2014, da
reduksjonen var 19,3 mill. kr. Nedgangen i skyldes i hovedsak at flere søknader enn tidligere blir avslått, da
ordningen er blitt mer målrettet mot personer med langvarige boligfinansieringsproblemer.
Startlånordningen er blitt mer tydelig, og vil i større grad enn tidligere være forbeholdt husstandene som er
vanskeligst stilt på boligmarkedet, og som samtidig har økonomisk evne til å betjene et lån. Endringen i
ordningen medfører at søkere som har mulighet til å opparbeide nok egenkapital til å kunne skaffe
boligfinansiering i en ordinær kredittinstitusjon i løpet av rimelig tid ikke vil bli innvilget startlån.
227
Rådmannen tilrår at kommunen i denne handlingsprogramperioden årlig tar opp 50 mill. kr. Rådmannen
vurderer volumet som akseptabelt i forhold til risikoen som tross alt disse lånene representerer. Risikoen
må vurderes opp mot de positive virkningene låneordningen for øvrig har.
228
8. PLAN- OG UTREDNINGSPROGRAM 2016 – 2019
Plan- og utredningsprogrammet er en mer detaljert oppfølging av Kommunal planstrategi for
Kristiansand vedtatt av Bystyret 24.10.2013. Oppgavene er vist tematisk for hver sektor.
Vedtatt planstrategi innebærer at kommuneplanen ikke skal revideres i inneværende
kommunestyreperiode og at helse- og livskvalitet, skoleutvikling og byutvikling og fremtidige
transportløsninger prioriteres som de viktigste programområdene for planer og utredningsoppgaver i
perioden 2013 - 2016. Kommunal planstrategi rulleres av nytt bystyre i 2016.
Navn på plan / utredning
OPPVEKSTSEKTOREN
Styringsdokumenter:
Barnehagebehovsplan
Kommentarer
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
16 17 18 19
Ansvarlig
Rullering som del
av HP
v
v
v
v
Oppvekstdirektør
v
v
v
v
Oppvekstdirektør
x
x
Temaplaner og utredninger:
Kvalitetsmelding for barnehage, skole og Rullering
barn- og familietjenester
Tjenesteutvikling:
Inkluderende læringsmiljø og tidlig
Forskningsbasert
innsats i barnehage og skole (v 2013)
læringsmiljøutvikling med LPmodellen som
hovedverktøy
Skolestruktur Midtre Vågsbygd og
Vurdere mulighet
Slettheiaområdet
for å nedlegge
skoler
Organisasjonsutvikling:
Statlige barnevernoppgaver
Dersom søknad
innvilges
HELSE- OG SOSIALSEKTOREN
Styringsdokumenter:
Boligsosial handlingsplan
samordnet med
boligsosialt
utviklingsprogram,
tverrsektorielt
Omsorgsplan
Omsorgsplanen
utgår 2015
Plan for tjenester til mennesker med
funksjonsnedsettelser
Strategisk kompetanseplan
Rusmiddelpolitisk handlingsplan
Plan for psykisk helsearbeid
Strategisk utviklingsområder:
Boligsosialt utviklingsprogram
Planlegging og etablering av 40 nye
omsorgsboliger tilrettelagt for demente
Planlegging av nytt sykehjem
Oppvekstdirektør
v
Oppvekstdirektør
v
o
Oppvekstdirektør
v
Service og
forvaltning
v
HS-direktør
v
Oppfølging
v
Helsefremmingog innovasjon
Oppfølging
Oppfølging
rullering
rullering
v
v
Samarbeid med
Husbanken
Ferdigstilles 2018
v
v
v
v
Ferdigstilles 2021
v
v
v
229
Service og
forvaltning
Omsorgssentre
v
Omsorgssentre
Kommentarer
Utvikling av lokalmedisinske tjenester og Sees sammen
utredning av «Helsehus»
med utviklingsbehov legevakt og
akuttmedisinske
tjenester
Etablering av midlertidig nasjonalt
Oppdrag fra
responssenter for digitale
Helsedirektoratet
trygghetsalarmer
KULTURSEKTOREN
Kommunedelplaner:
Planprogram for kommunedelplan idrett
og friluftsliv
Kommunedelplan for idrett og friluftsliv
Temaplaner- og utredninger:
Behovsvurdering Kultursenter øst
Kulturarbeid i lokalområdene
TEKNISK SEKTOR
Styringsdokumenter:
Kommunal planstrategi for perioden
2016-20 vil prioritere utredningsbehov
for neste 4-årsperiode og eventuell
påfølgende revisjon av kommuneplanen
Overordnet beredskapsplan
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
16 17 18 19
o
Revideres hvert
fjerde år
Boligbyggeprogrammet, rullering
Regionale styringsdokumenter, planer og utredninger:
Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Samarbeid i
knutepunkt
Sørlandet
Revisjon av klimaplan for knutepunkt
Samarbeid i
Sørlandet
Knutepunkt
Sørlandet
Kommunedelplaner:
Kvadraturen og Vestre Havn del 2
Rullering av kulturminnevernplanen
Kommunedelplan for Kongsgård-Vige
Områdereguleringsplaner:
Områderegulering Eg, sikring av areal til Forventer vedtak i
fremtidig sykehusutvidelse
årsskiftet 2015/
2016
Sørlandsparken – revisjon av enkelte
Forventer vedtak i
bestemmelser i eksisterende planer i
årsskiftet 2015/
Sørlandsparken
2016
Områderegulering Lund Torv –
Oppstart 2015
sentrumsutvikling/ kollektivknutepunkt
230
Helsefremming
og innovasjon/
be-handling og
rehabilitering
v
o
v
o
I forkant av
kommunal
planstrategi
HS-direktør/
behandling og
rehabilitering
v
o
Behov for revisjon
av KP ev å avklare
om samfunnsdel
og arealdel skal
utarbeides samlet
eller separat
Rulleres årlig
v
Idrettsetaten
v
Idrettsetaten
Fritidsetaten øst
Fritidsetaten vest
v
v
v
By- og samfunn
v
v
v
v
v
Ansvarlig
Teknisk direktør
Teknisk direktør
v
v
v
v
Teknisk direktør
By- og samfunn
v
By- og samfunn
v
v
v
By- og samfunn
By- og samfunn
By- og samfunn
v
Plan-, byggog
oppmålingsetaten
Plan-, byggog
oppmålingsetaten
Plan-, byggog
oppmålingsetaten
v
v
Kommentarer
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
16 17 18 19
Områderegulering Grim Torv – sentrums Oppstart 2015
utvikling
Offentlige detaljreguleringsplaner:
Reg. plan turløype rundt Sukkevann
Kroodden, detaljplan delfelt B1
Lauvåsen oppvekstsenter
Lindebø-Skålevik, felt B
Hellemyr, felt E
Torkelsmyra skole-utvidelse
Ravneheia
Roligheden
Areal til off. formål, omregulering på
Fortløpende
bakgrunn av behov i boligsosial
handlingsplan
Setesdalsveien 16-20
Ny planbehandling
Jegersberg
Torridal skole avd. Mosby
Suldalsveien 16
Broveien-Auglandsveien g/s-vei
Slettheiveien g/s-vei KartheiaGislemyrvn.
G/s-vei og deponi Jærnesheia-Justvik
skole
Moneheia fortau
Plan for opprusting av gategrunn, parker
og byrom i Kvadraturen og randsonen
o
o
v
Plan-, byggog
oppmålingsetaten
v
v
Parkvesenet
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
o
v
v
v
v
v
Ansvarlig
v
v
v
v
v
v
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Ingeniørvesenet
Ingeniørvesenet
v
Ingeniørvesenet
v
Ingeniørvesenet
v
o
v
v
v
Plan-, bygg og
oppmåling
By- og samfunn
og Plan-, byggog oppmåling
Parkvesenet,
ingeniørvesenet
og by- og
samfunn
o
Implementering av EUs
Vanndirektiv, oppfølging av
”vannforskriften”. Regional plan for
miljømål for Topdalselva, Otra og
Byfjorden
”vannforskriften”. Regionalt
tiltaksprogram for vannforvaltning i
vannregion Agder 2016 – 2021
Strategiplan for LED-belysning og
energistyring av veilys
Handlingsplan Universitetsbymeldingen
revisjon
Ansvar: VestAgder
Fylkeskommune
v
Ansvar: VestAgder
Fylkeskommune
x
Parkvesenet,
ingeniørvesenet
og by- og
samfunn
v
Ingeniørvesenet
Revisjon av internasjonal melding og
strategi
Etter vedtak av
strategisk
næringsplan
Samarbeid med
HS-sektoren
o
By- og samfunn
Behovet
vurderes i ny
planstrategi
By- og samfunn
Oppfølging SSHF 2030
231
x
x
x
x
By- og samfunn
Kommentarer
Fremtidig kommunereform
I samarbeid med
Knutepunkt
Sørlandet
x
Kriminalitetsforebyggende plan
I samarbeid med
politiet
v
By- og samfunn
Evaluering 2015
v
By- og samfunn
Bjørndalen valgtkommunes rolle er
tilrettelegger og
bidrar i
forskningsarbeidet
Evalueres og ev
videreføres i 2016
v
Prosjekter:
Prosjekt Framtidens byer, sluttrapport
Visjon for videre byutvikling
Framtidens bydel
Byliv i Kvadraturen – oppfølgings- og
koordineringsprosjekt
Geodataplan
Ferdigstilles høst
2015 – vedtas og
evalueres vår 2016
Boligbyggeprogrammet, rullering
Endring av kommuneplanens
parkeringsbestemmelser
Regionale styringsdokumenter, planer og utredninger:
Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen Samarbeid i
knutepunkt
Sørlandet
Revisjon av klimaplan for knutepunkt
Samarbeid i
Sørlandet
Knutepunkt
Sørlandet
Kommunedelplaner:
Hamrevann
Kvadraturen og Vestre Havn del 2
Rullering av kulturminnevernplanen
Kommunedelplan for Kongsgård-Vige
Områdereguleringsplaner:
Områderegulering Eg, sikring av areal til Forventer vedtak i
fremtidig sykehusutvidelse
årsskiftet 2015/
2016
Sørlandsparken – revisjon av enkelte
Forventer vedtak i
bestemmelser i eksisterende planer i
årsskiftet 2015/
Sørlandsparken
2016
Områderegulering Lund Torv –
Oppstart 2015
sentrumsutvikling/ kollektivknutepunkt
Områderegulering Grim Torv – sentrums Oppstart 2015
utvikling
Offentlige detaljreguleringsplaner:
Reg. plan turløype rundt Sukkevann
Kroodden, detaljplan delfelt B1
Lauvåsen oppvekstsenter
Lindebø-Skålevik, felt B
Hellemyr, felt E
Torkelsmyra skole-utvidelse
Ravneheia
232
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
16 17 18 19
x
Ansvarlig
By- og samfunn
v
By- og samfunn
x
By- og samfunn
v
Plan-, byggog
oppmåling
v
v
v
v
v
v
Teknisk direktør
By- og samfunn
By- og samfunn
v
By- og samfunn
v
v
v
v
By- og samfunn
By- og samfunn
By- og samfunn
By- og samfunn
v
Plan-, byggog
oppmåling
v
Plan-, byggog
oppmåling
v
Plan-, byggog
oppmåling
Plan-, byggog
oppmåling
v
o
v
v
o
v
v
v
v
Parkvesenet
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kommentarer
Roligheden
Areal til off. formål, omregulering på
Fortløpende
bakgrunn av behov i boligsosial
handlingsplan
Setesdalsveien 16-20
Ny planbehandling
Jegersberg
Torridal skole avd. Mosby
Suldalsveien 16
Broveien-Auglandsveien g/s-vei
Slettheiveien g/s-vei KartheiaGislemyrvn.
G/s-vei og deponi Jærnesheia-Justvik
skole
Moneheia fortau
Plan for opprusting av gategrunn, parker
og byrom i Kvadraturen og randsonen
”vannforskriften”. Plan for miljømål for
Topdalselva, Otra og Byfjorden
Strategiplan for LED-belysning og
energistyring av veilys
Optimalisering av offentlig infrastruktur i
byggeområder – konsekvenser og
alternative grep for bomiljøet
Handlingsplan Universitetsbymeldingen
revisjon
Revisjon av internasjonal melding og
strategi
Oppfølging SSHF 2030
Fremtidig kommunereform
Prosjekter:
Prosjekt Framtidens byer, sluttrapport
Visjon for videre byutvikling
Perspektivanalyse krim 2025
Framtidens bydel - Bjørndalen
Byliv i Kvadraturen – oppfølgings- og
koordineringsprosjekt
Geodataplan
Ansvar: VestAgder
Fylkeskommune
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
16 17 18 19
v
v
v
v
v
v
Ansvarlig
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
v
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Kr.sand Eiendom
Ingeniørvesenet
Ingeniørvesenet
v
Ingeniørvesenet
v
Ingeniørvesenet
v
Plan-, bygg og
oppmåling
By- og
samfunn/PBO
Parkvesenet,
ingeniørvesenet
og by- og
samfunn
Ingeniørvesenet
v
o
v
v
v
v
Også del av
Hamrevannplanen
By- og samfunn
By- og samfunn
Etter vedtak av
strategisk
næringsplan
Samarbeid med
HS-sektoren
I samarbeid med
Knutepunkt
Sørlandet
v
By- og samfunn
x
x
x
x
x
x
By- og samfunn
By- og samfunn
Evaluering 2015
By- og samfunn
Analyse og
orienteringssak
kommunes rolle er
tilrettelegger og
bidrar i
forskningsarbeidet
Evalueres og ev
videreføres i 2016
By- og samfunn
Ferdigstilles høst
2015 – vedtas og
evalueres vår 2016
233
v
v
By- og samfunn
v
By- og samfunn
v
Plan-, byggog
oppmåling
ØKONOMISEKTOREN
Revisjon av eierskapsmeldingen
ORGANISASJONSSEKTOREN
Ansettelsesreglementet med veiledning
Gjennomgang og revisjon av
Personalhåndbok og HMS-håndbok
Revisjon av retningslinjer for fullført
saksbehandling
Veiledning til stillingsbank og
omfordelingsråd
Tjenesteutvikling:
Digitaliseringsprogrammet
Evaluering av organisasjonsmodell for
Servicetorvet
Kommentarer
Planlagt år for:
Oppstart = o
Vedtak = v
16 17 18 19
Ansvarlig
o
v
o
Evaluering av
delegasjon for
Teknisk sektor inn
i Servicetorvet
Organisasjonsgjennomgang i
Personalenheten med bakgrunn i
gevinstrealisering.
234
v
Personal
Personal
v
Personal
v
Personal
o
KR-IKT
v
Servicetorvet
v
Personal

Hoveddokument - Kristiansand kommune

Transcription

Similar documents

TEKNISK Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i

strategikart mykje skole

Vedtatt handlingsprogram 2015-2018

Prestasjonsmåling i prosjekteringen

Ole Martin Lund - Stavanger kommune

Forslag til organisering Arbeidet med ventetid og - Helse Sør-Øst

Økonomiplan 2015 - Krødsherad kommune

MØTEPROTOKOLL - Øyer Kommune

Årsrapport 2014 - Kristiansand kommune

Særutskrift av teknisk utvalgs vedtak

Bruksanvisning - modul 3294

Hestsjødebatt sept_okt 14 - Nei til massedeponi ved Hestsjøen!