Planbeskrivelse og konsekvensutredning (KU

Transcription

Kommuneplan for Sørum
2015 – 2027
Del 2:AREALDEL
Dokument 2.1: Planbeskrivelse og konsekvensutredning
med medvirkningsnotat
Høringsdokument 24.03.2015
Høringsutkast kommuneplan Sørum 2015-2017 består av følgende dokumenter:
1.
2.
2.1
2.2
2.3
2.4
SAMFUNNSDEL
Samfunnsdel med statusnotat
AREALDEL
Planbeskrivelse og konsekvensutredning med medvirkningsnotat
Plankart
Planbestemmelser og retningslinjer med temakart
Risiko – sårbarhet (ROS)
Egnethet – konsekvenser for alle nye byggeområder
Bakgrunnsdokumenter
Planprogram fastsatt 27.05.15
Siling av arealinnspill. Kommunesak 129/14, 26.11.2014
Trafikkanalyse for Sørumsand (2014) og Frogner (2012)
Mottatte høringsuttalelser og arealinnspill/utredninger fra forslagstillere
Referater fra medvirkningsverksteder
Bakgrunnsdokumentene er ikke vedlagt – men er lagt ut på kommunens hjemmeside
www.sorum.kommune.no\ om oss\planer, prosjekter og rapporter
Kommuneplan for Sørum2015 – 2027 Del 2:AREALDEL
2
Alle foto i dokumentet: Turid Rikheim
Innhold
Innhold .................................................................................................................................................. 3
1.
BAKGRUNN OG FØRINGER ........................................................................................................ 4
1.1 Kommuneloven og plan- og bygningsloven .......................................................................... 4
1.2 Nasjonale og regionale føringer ............................................................................................ 4
1.3 Kommunale planer og vedtak ............................................................................................... 5
1.4 Kommunestyrets vedtak sak 129/14: Siling av innspill til arealdelen ................................... 6
2.
SAMLET KONSEKVENS – VEKST OG TETTSTEDSUTVIKLING .............................................. 8
2.1 Vurderinger av planforslagets samlede konsekvens ............................................................ 9
2.2 Vurdering av enkeltinnspill og nye byggeområder .............................................................. 10
2.3 Redegjørelse for 0-alternativet............................................................................................ 10
2.4 Hovedlinjer - sammenheng mellom arealdelen og samfunnsdelen .................................... 10
2.5 Sentrumsutvikling og boligbygging ..................................................................................... 12
2.6 Befolkningsvekst ................................................................................................................. 12
2.7 Boligbyggeprogram 2015-2027........................................................................................... 18
3.
VURDERING AV ANDRE FORMÅL ........................................................................................... 21
3.1 Næring ................................................................................................................................ 21
3.2 Offentlige, allmennyttige formål og verneområder .............................................................. 24
3.3 Kollektivtrafikk, infrastruktur, biltrafikk og trafikksikkerhet .................................................. 26
3.4 Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og råstoffutvinning .................................... 28
3.5 Landbruk, natur og friluftsliv ................................................................................................ 30
4.
VURDERING AV ANDRE SAMFUNNSHENSYN ....................................................................... 34
4.1 Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet ............................................................................ 34
4.2 Miljø og klima ...................................................................................................................... 35
4.3 Folkehelse ........................................................................................................................... 35
4.4 Andre endringer i arealdelen............................................................................................... 36
5.
PLANPROSESS OG MEDVIRKNING ......................................................................................... 37
5.1 Medvirkning og informasjon ................................................................................................ 37
6.
ANDRE UTREDNINGER OG PLANER ...................................................................................... 37
6.1 Utredningsbehov fram til neste kommuneplan ................................................................... 37
6.2 Parallelt arbeid med regionale og kommunale planer og strategier ................................... 38
Vedlegg til planbeskrivelsen: Oppsummering av medvirkning fram til 1.gangsbehandling av
kommuneplanen ........................................................................................................................ 39
_Toc412462804
Figur 1: Boligpotensial i kommuneplan 2015 - 2027 ................................................................................ 14
Figur 2: Alternativ 1. Vekst for hver skolekrets, og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5 års
periode ........................................................................................................................................................ 15
Figur 3: Alternativ 2. Vekst for hver skolekrets og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5 års
periode ........................................................................................................................................................ 15
Figur 4: Befolkningsprognose 2040 for kommunen samlet. .................................................................... 15
Figur 5: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 1 .................................................. 16
Figur 6: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 2 alle innspill .............................. 16
Figur 7: Nye foreslåtte byggeområder til boligformål i perioden 2015-2027 ........................................... 17
Figur 8: Boligbyggeprogram 2015-2027 .................................................................................................... 19
Figur 9: Nye foreslåtte byggeområder til næringsformål i planperioden 2015-2027 .............................. 24
Figur 10: Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger foreslått ........................................................................ 28
Figur 11: Områder foreslått avsatt til massedeponi i planperioden 2015-2017 ...................................... 29
Figur 12: Foreslått arealavgang landbruksareal til utbyggingsformål .................................................... 31
Figur 13: Oversikt risikoreduserende tiltak i arealplan ............................................................................ 34
3
1.
BAKGRUNN OG FØRINGER
1.1
Kommuneloven og plan- og bygningsloven
Kommunen er i henhold til kommuneloven § 5 og plan- og bygningsloven (PBL) §
11-1 pålagt å ha en samlet kommuneplan som omfatter arealdel og samfunnsdel
med handlingsdel.
PBL § 4-2 setter krav til at planbeskrivelsen for kommuneplanen med retningslinjer
eller rammer for fremtidige utbygging skal inneholde en konsekvensutredning av
planens virkning på miljø og samfunn.
PBL § 4-3 setter krav til gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse
av alle planer for utbygging. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som
har betydning for om det aktuelle arealet er egnet til utbyggingsformål, og
eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging.
På kommuneplannivå er det virkning av foreslåtte utbyggingsstrategier og den
samlede virkningen av planens arealendring for miljø og samfunn som skal
vurderes. Det skal utredes konsekvenser av de delene av planen som fastsetter
rammer for fremtidig utbygging og som er nye i forhold til gjeldende plan.
1.2
Nasjonale og regionale føringer
Regjeringen har fastsatt nasjonale forventninger til regional og kommunal
planlegging (kgl. res. av 24.06.11). De nasjonale forventningene skal sikre en
bærekraftig utvikling. Forventningene uttrykker ikke ny politikk, men en forsterkning
av utvalgte politikkområder.
Regjeringen har formulert forventninger innenfor:
 Klima og energi
 By- og tettstedsutvikling
 Samferdsel og infrastruktur
 Verdiskaping og næringsutvikling
 Natur, kulturmiljø og landskap
 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø
Statlige retningslinjer og bestemmelser
 Statlige planretningslinjer for samordnet boligareal- og transportplanlegging
(2014).
 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn- og unges interesser i
planleggingen (1995).
 Rikspolitiske bestemmelser (RPR) for kjøpesenter (2008).
4

Høringsutkast ny statlig planbestemmelse (SPB) for kjøpesenter (2014 –
forventet vedtatt 2015).
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har hovedansvar for oppfølging av nasjonale
interesser i arealplanleggingen. Fylkesmannen har gjennom forventningsbrev av
10.04.2014 presisert hva som er viktige prioriteringer for Oslo og Akershus.
Kommunene har ansvar for å tilrettelegge for at boligutbyggingen forsterkes sentralt
i byer og tettsteder, rundt hovedårene for kollektivnettet. Lokaldemokratiet skal
vektlegges sterkere framover, innenfor rammene av nasjonal areal- og miljøpolitikk.
Regional plan for areal og transport
Hensikten med plansamarbeidet er å tilrettelegge for at det meste av veksten skal
komme i utvalgte tettsteder/byer ved togstasjoner, og at utbygging av
kollektivtilbudet skal styres mot de samme stedene. Sørumsand og Frogner er
foreslått som satsningsområder i Sørum i planforslaget som ble lagt på høring i
november 2014. Planen består av arealplankart og planretningslinjer eller
planbestemmelser som skal ligge til grunn for kommunenes arealplanlegging, samt
fylkeskommunale og statlige sektorers prioriteringer innen areal- og transport.
Planforslaget forventes sluttbehandlet høsten 2015.
Interkommunalt samarbeid
Kommunen deltar i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike (SNR) og andre regionale
fora og samhandlingsarenaer. Vedtatte føringer fra dette arbeidet legges til grunn
for rulleringen.
1.3
Kommunale planer og vedtak
Kommuneplan 2009 – 2021:
Vedtatt av kommunestyret 29.04.09
Langsiktig arealstrategi
- Sørumsand er kommunesenter og satsingsområde nr 1 for tettstedsutvikling
- Befolkningsveksten skal komme i sentrale områder i Sørumsand og Frogner
- Nye boligfelt skal bidra til å styrke tettstedene og bygge opp under bruk av
kollektive reisemidler
- Fortettingsprosjekt i sentrumsområdene av Frogner og Sørumsand skal ha
høy arealutnyttelse
- Satelittutbygging i åsene er ingen videre strategi
- Bolig og næring skal være atskilt
- Næringslokalisering skal skje i tilknytning til E6
- Kommunen skal bevare de tettstedsnære friområdene, og sørge for gangog
turveger til rekreasjonsområder
5
Planstrategien:
Planstrategi for Sørum kommune 2012 – 2016 ble vedtatt av kommunestyret
12.09.12, sak 67/12. Av planstrategien fremgår det at arbeidet med revisjon av
eksisterende kommuneplan, både samfunnsdelen og arealdelen, skal starte opp
vinteren 2013/2014. Oppstart av kommuneplanrullering ble vedtatt av
kommunestyret 11.12.13, sak 133/13.
Planprogrammet:
Planprogrammet for kommuneplanrulleringen ble vedtatt 18.06.14, sak 67/14.
Andre kommunale planer og vedtak:
Også kommunens overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse, kommunedelplaner,
sektorplaner og vedtak legger føringer både for kommuneplanens samfunnsdel og
arealdel. Her nevnes spesielt kommunedelplan for forebygging og folkehelse,
vedtatt 26.11.14, sak 131/12.
http://www.sorum.kommune.no/planer-prosjekter-og-rapporter.144264.no.html
1.4
Kommunestyrets vedtak sak 129/14: Siling av innspill til
arealdelen
Ved varsel om oppstart mottok kommunen over 100 innspill til arealdelen.
Kommunestyret behandlet 26.11.14 silingssak på kommuneplanen der ca. 60 av de
innkomne arealinnspillene ble vedtatt tatt med videre til konsekvensutredning og
ROS-analyse. Lokalisering av innspillene framgår av kart i vedlegg nr. 3 til
saksfremlegget.
I tillegg til vedtakene på enkeltinnspill ble følgende forslag vedtatt i sak
129/14:
Utrede Granskrysset: I kommende kommuneplanperiode utredes Grankryssets
framtidige utforming. Det må gjøres sammen med blant annet Statens Vegvesen og
Gjerdrum kommune.
Rådmannens vurdering: Dette vurderes etter at kommuneplanen er vedtatt
og tas med som et innspill til planstrategien som skal behandles i 2016.
Utrede Lørenfallet: I kommende kommuneplanperiode utredes en samlet plan for
Lørenfallet begrenset av fv. 171 og Hoelsbekken. Planen skal inneholde en
vurdering av plassering av idrettsanlegg, eventuell rasfare, bruk av fyllmasse,
økonomi, boligutbygging, utbedring av skolekrysset, «Stomperudparken» og
vegløsning gjennom eller rundt Lørenfallet.
Rådmannens vurdering: Kommunedelplan for Lørenfallet vil bli et innspill til
planstrategi 2016.
6
Fyllmasse: Ved bruk av fyllmasse skal områder som bedrer infrastruktur prioriteres.
Følgende prosjekter prioriteres i rekkefølge:
1. Skolesvingen ved Sørum skole
2. Avkjøring fra Trondheimsvegen mot Bjørkemoen og Bjerke øst
3. Ny veg til Ausen industriområde
4. Intern rassikring og infrastrukturbygging på området mellom
Hoelsbekken og fv. 171
Rådmannens vurdering:
1. Skolesvingen ved Sørum skole med undergang under fv.171 anbefales
prioritert som vegtiltak (forslag nr.77) Behov for oppfylling som er fysisk
nødvendig for få bygget vegen må sees i sammenheng med planlegging
av vegprosjektet.
2. Massedeponi ved Bjørkemoen anbefales prioritert (forslag nr.86)
3. Ny veg til Ausenfjellet industriområde anbefales prioritert som vegtiltak.
(forslag nr.76) Oppfylling anbefales prioritert i det omfang som er fysisk
nødvendig for å få bygget vegen. Utvidet massemottak for å finansiere
vegbygging anbefales ikke pga. konflikt med ravine av nasjonal verdi.
Derimot anbefales at adkomstveg legges som rekkefølgekrav på foreslått
utvidelse av Ausenfjellet næringsområde (forslag nr.55)
4. Intern rassikring og infrastrukturbygging på områder mellom Hoelsbekken
og fv.171 anbefales vurdert i framtidig kommunedelplan for Lørenfallet.
Infrastruktur er vektlagt ved vurdering av øvrige innspill til områder for
massemottak.
Camping / kolonihage: Kommunestyret ønsker at det etableres camping og
kolonihage i kommunen. Plassering utredes langs Glomma. Flomfare, vegløsning
og økonomisk bæreevne er blant de forhold som må vurderes. Endelig plassering
fastlegges når vurderingen er foretatt.
Rådmannens vurdering: Rådmannen har lagt inn forslag til en campingplass
ved Blakersund (forslag nr.56). NVE utarbeider flomsonekart for Glomma,
dette vil muligens være klart til kommuneplanen 2.gangsbehandles.
Forslagstiller Sørum Næringsutvikling (SNF) har gjort en utredning som bl.a.
omfatter markedsanalyse, denne er brukt som bakgrunnsdokument og ligger
tilgjengelig på kommunens nettside sammen med innspillet. Kolonihage er
foreslått mellom Blaker kirke og Blaker Skanse (forslag nr.112). Infrastruktur
er vurdert i samarbeid med Sørum Kommunalteknikk KF. Rådmannen
ønsker innspill på økonomisk bæreevne i høringsperioden.
Næring på Sørumsand: Kommunestyret ønsker at det etableres et næringsområde
på Sørumsand egnet for storhandel og/eller småindustri. Arealet må ligge i
nærheten til sentrum, og man ber om at det i vurderingen tas hensyn til beliggenhet,
økonomi og attraktivitet. Området skal velges i denne kommuneplanrulleringen.
Rådmannens vurdering: Rådmannen har vurdert innspill fra Sørum
Næringsutvikling til nytt næringsområde på Ekra (forslag nr.58 A)
7
Man ber om at innspill med kartref. 58 i kommuneplanen flyttes nærmere
Valskrysset (dvs. overfor øverste innkjøringen til Valsfeltet) og at dette utredes.
Rådmannens vurdering: Rådmannen har foreslått Valsmoen (forslag nr.58 B)
som et alternativ til Ekra. Kun ett av områdene bør legges inn i planen for å
sikre tilstrekkelige næringsarealer ved Sørumsand.
Store tomter/ livsstilsboliger: Målsetningen med denne tilretteleggingen er å nå
målgrupper som kan tenke seg hest- og eller hundehold, og som har behov for en
annen tilrettelegging enn de tradisjonelle eneboligområdene. Størrelsen på tomtene
kan være på inntil 5 dekar. Administrasjonen må finne egnede områder.
Rådmannens vurdering: Rådmannen mener det ligger til rette for slike tomter i
LNF-områdene for spredt boligbygging som ligger i gjeldende plan. Disse er
foreslått videreført.
Innspill 11, tilleggsforslag: Det bes om at Rådmannen ser på innspillet i sin helhet
slik det ligger fra forslagsstiller, men også se på effekten av en utbygging med
lavere utnyttelsesgrad.
Rådmannens vurdering: Innspillet er redusert fra forslagsstiller til 1500 boliger.
Forslagstiller har oppgitt ca. 1000 boliger som et minimum for å oppnå nok
aktivitet med egen skole, barnehage, idrett og nærsenter til at det gir redusert
biltrafikk totalt. Rådmannen har foretatt konsekvensutredning og ROS-analyse i
tillegg til enkel befolkningsprognose for å se på effekten av en slik utbygging.
Innspillet gir etter rådmannens vurdering for høy befolkningsvekst for
kommunen. En utbygging over 20 år medfører 75 boenheter i året innenfor dette
foreslåtte feltet. Innspillet gir også for høy vekst utenfor kommunens
satsningsområder og for langt fra tettstedet og kollektivknutepunktet Frogner.
2.
SAMLET KONSEKVENS – VEKST OG
TETTSTEDSUTVIKLING
Planforslaget er utarbeidet i samsvar med
planprogram vedtatt 18.06.14, sak 67/14.
Planprogrammet fastsatte tema som skulle
vurderes med utgangspunkt i en beskrivelse
av viktige miljø- og samfunnsforhold.
Tilrettelegging for befolkningsvekst med
boligbygging og sentrumsutvikling har størst
betydning for kommuneplanens samlede
konsekvens. Dette er derfor behandlet
tematisk i sammenheng.
Utredningstema fastsatt i planprogram
-
Forurensning
-
Transportbehov, energiforbruk og
energiløsninger
-
Kulturminner og kulturmiljø
Naturens mangfold
Landskap
Sikring av jordressurser
Befolkningens helse og helsens
fordeling i befolkningen
Tilgjengelighet til uteområder og
gangog sykkelveinett
Kriminalitetsforebygging
Beredskap og ulykkesrisiko
Barn og unges oppvekstvilkår
-
8
Vurderingen av utredningstema er gjort i denne planbeskrivelsen og
utredningsdokument for risiko, sårbarhet, konsekvens og egnethet (dokument 2.4).
Risiko og sårbarhet er beskrevet på generelt nivå, og spesifikt for hvert enkelt
arealinnspill. For hvert innspill er også konsekvenser og egnethet vurdert.
Oversikten nedenfor viser i hvilken sammenheng disse temaene er vurdert.
Vurdert i samfunnsdelen:
Barn og unges oppvekstsvilkår
Befolkningens helse og helsens
fordeling i befolkningen
Vurdert i overordnet risiko og
sårbarhetsanalyse for kommunen:
Naturfare
Infrastruktur
Ulykker
Forurensning
Tilsiktede handlinger
Vurdert i planbeskrivelsen:
Transportbehov
Kulturminner og kulturmiljø
Friluftsliv
Naturens mangfold
Landskap
Sikring av jordressurser
Tilgjengelighet til uteområder og gangog sykkelveinett
støy
Vurdert i risiko, sårbarhetsanalyse og
konsekvensutredning for hvert enkelt
arealinnspill:
Her er konsekvenser vurderdert for hvert enkelt
forslag til arealendring
Kriminalitetsforebygging, energiforbruk og energiløsninger er ikke vurdert som egne
tema i planforslaget. Transportbehov som følge av avstand fra sentrum og
kollektivknutepunkt er vurdert, men ikke energiforbruk/ energiløsning ut over dette.
Bakgrunnen for dette er at det ikke er avgjørende for energiforbruk/energiløsning
hvor et boligfelt plasseres. Det vil være viktigere å vurdere energiløsninger for hvert
enkelt felt/tiltak. Dette er derfor tema som må vurderes i senere regulering.
2.1
Vurderinger av planforslagets samlede konsekvens
Planforslagets arealstrategi og utbyggingsmønster prioriterer fortetting og
transformasjon innenfor eksisterende byggesoner, med nærhet til kollektivtilbud og
eksisterende infrastruktur for samordning av arealbruk og transport. Vekst og nye
boligområder er i hovedsak konsentrert til tettstedene Frogner og Sørumsand, hvor
hensynet til bomiljø og barn- og unges interesser er vektlagt særskilt.
Ved avveining av arealbruksinteresser er hensynet til jordvern, landskap/raviner og
naturmiljø prioritert, med unntak av for tettstedsnære områder ved Sørumsand og
Frogner og for noen næringsområder. Det er forutsatt at nye utbyggingsområder
skal ha en arealeffektiv utnyttelse for å bidra til redusert press på matproduserende
arealer.
Særskilte verdier og farer er kartlagt og hensynssoner med bestemmelser sikret for
å ivareta bla. samfunnssikkerhet (ras/flom), vassdrag, friluftsliv og kulturmiljø.
9
Det henvises til gjennomført detaljutredning av risiko, sårbarhet, konsekvens og
egnethet for alle nye byggeområder som gir grunnlag for den samlede vurdering av
planforslagets konsekvenser.
Planforslaget et utformet etter en avveining av interesser og konsekvenser opp mot
samfunnsnytten, og sett i sammenheng med forventet befolkningsvekst og behov
for nye byggeområder og infrastrukturtiltak. For enkelte nye utbyggingsområder
medfører dette at konsekvenser for enkelttema er store (eks Bøler-ravinen ved
utvidelse av Børkehagan), men hvor den samlede vurderingen tilsier at noen
interesser må vike for å innfri kommunens målsetting og samfunnsansvar.
Planforslaget er vurdert å være i samsvar med nasjonale mål for arealplanlegging,
og i tråd med forslag til Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus.
Den samlede vurderingen av planforslaget tilsier at de sentrale miljø- og
samfunnshensyn er tilstrekkelig ivaretatt og at planen er utformet i samsvar med
øvrige regionale og nasjonale krav og føringer.
2.2
Vurdering av enkeltinnspill og nye byggeområder
Innspill til endringer i kommuneplanen som ble tatt med til videre vurdering i
silingssaken er utredet i dokument 2.4 Risiko og sårbarhet, egnethet og
konsekvens. Innspillene er vurdert opp imot kommunens behov for nye/endrede
utviklingsarealer, nasjonale og regionale føringer og kommunens arealstrategi,
forankret i gjeldende kommuneplan. Etter kommunestyrets 1.gangsbehandling av
planforslaget 18.03.2015 er områder som ikke ble lagt ut på høring tatt ut av
dokumentet 2.4. Omtale av disse områdene er også tatt ut av denne
planbeskrivelsen, mens områder som ble lagt inn nå er omtalt.
2.3
Redegjørelse for 0-alternativet
En konsekvensvurdering skal alltid måles mot et 0-alternativ. 0-alternativet er ingen
endring, vanligvis ensbetydende med ingen utbygging. 0-alternativet i denne
sammenheng er gjeldende kommuneplan for Sørum kommune 2009-2021. Ingen
videre utvikling er ikke et alternativ i denne sammenheng da det i gjeldene
kommuneplan ligger inne stort utbyggingspotensiale, særlig når det gjelder bolig.
Ingen utvikling er imidlertid alltid et alternativ i vurderingen av enkeltområder, og 0alternativet fremgår i konsekvensutredningen for hvert enkelt område som er
foreslått lagt inn.
2.4
Hovedlinjer - sammenheng mellom arealdelen og
samfunnsdelen
Samfunnsdelen gir mål og føringer som konkretiseres i arealdelen. I samfunnsdelen
kap. 3.5 foreslås målsetting for arealbruk, infrastruktur og langsiktig arealstrategi.
Arealstrategien tilsier at vekst og utbygging skal styres til eksisterende tettsteder og
kollektivknutepunkt med 80 % av utbyggingen lagt til Sørumsand og Frogner.
10
Dette er i samsvar med nasjonal politikk for bærekraftig utvikling og regionale
føringer for samordning av arealbruk og transportbehov. Arealdelen følger opp
arealstrategien med forslag om konsentrert utbygging og langsiktig utvidelse av
Sørumsand og Frogner, utbygging av næringsområder som gir en nyansering av
næringsutviklingen, og bestemmelser med vekt på uteoppholdsareal og
friluftsområder. Hensynet til jordvern er vektlagt sterkt utenfor vekstområdene.
Arealdelen tar opp i seg samfunnsdelens satsning på Sørumsand. Prioritering av
tettstedsutvikling henger også nøye sammen med samfunnsdelens satsning på
kultur- og identitetsbygging. For øvrig er det i arealdelen også lagt inn
hensynssoner for vern av kulturmiljø ved Bingen Lenser, Blaker Skanse, Rånåsfoss
kraftstasjon, middelalderkirkene, Urskog- Hølandsbanen og Vilberg gård.
Arealdelens vekt på tettstedsutvikling og trafikksikkerhet er også viktig for
satsningsområdet barn og unges oppvekstmiljø.
11
2.5
Sentrumsutvikling og boligbygging
Satsning på kommunesenteret
Forslaget til kommuneplan legger i svært stor grad opp til satsning på Sørumsand
som kommunesenter. Områdeplanen for Sørumsand legger til rette for
befolkningsvekst, handel, service, møteplasser og grøntområder innenfor dagens
byggesone. Kommuneplanen bygger opp under områdeplanen. I tillegg foreslås å
endre arealbruk fra industri til bolig på det meste av Orderudjordet 1. Det foreslås
også å endre formål fra næring til bolig på kommunens verkstedstomt i
Industrivegen til boligformål.
Fortetting ved togstasjonene og jordvern i øvrige deler av kommunen
Hensynet til jordvern gir behov for transformasjon og høy grad av utnytting for nye
byggeprosjekt innenfor eksisterende byggesone på Sørumsand og Frogner. Nye
områder omdisponert til boligformål skal bidra til å styrke eksisterende tettsteder
med etablert transportnett, tjeneste- og kollektivtilbud. Høy utnyttelse er en
forutsetning. Ved å fortette rundt kollektivknutepunktene legger kommunen til rette
for å bevare landbruksjorda og kulturlandskapet i øvrige deler av kommunen.
Foruten vekst i kommunesenteret legger planforslaget opp til vekst på Frogner i
form av å peke på mulig utbygging mot tettstedet Lindeberg. Omdisponering her
forutsetter at det er vedtatt hvor hovedbanen legges. Et alternativ er å legge den om
med dobbeltspor langs Gardermobanen og at ny Frogner stasjon lokaliseres på
Hval eller Mojordet. Hval Nordre og Mojordet foreslås båndlagt, for sikre muligheten
for senere planlegging. Hensikten med å båndlegge i denne
kommuneplanrulleringen er å få avklart plassering av togstasjon på Frogner. Denne
avklaringen er særdeles viktig for tettstedets utvikling og videre planlegging.
Planforslaget legger også opp til vekst på Rånåsfoss. Her avsettes to
utbyggingsområder. Dette vil gi boligreserver i mange år fremover. Feltene er i
gangavstand til begge alternativene for ny stasjon. Hensikten er å følge opp
Jernbaneverkets satsning på ny stasjon på Rånåsfoss/Auli og styrke Rånåsfoss og
Auli som ett tettsted.
På Blaker legger planforslaget til rette for noe fortetting med sentrumsformål nær
stasjonen. I tillegg er det lagt inn et felt langs Toreidvegen (Mærli) og utvidelse av
boligområdet ved Hellne.
Ved Størsrud på Lunderåsen er det foreslått boligområde med inntil 500 boliger, og
ved Lystadmoen ved Sørumsand 14 boenheter.
2.6
Befolkningsvekst
I planforslaget er det lagt til grunn at Sørum fortsatt skal ha stor vekst. I gjeldende
kommuneplan er det betydelige arealreserver til bolig. Ved denne rulleringen foreslo
12
rådmannen derfor kun et begrenset antall nye boligområder. Hvor mange nye
boligområder som legges inn og hvilke føringer man legger på utbyggingstakten, vil
få direkte betydning for hvor rask befolkningsveksten i kommunen vil bli i årene
fremover.
Kommuneplanen er avgjørende for hvor i kommunen veksten kommer. Kommunens
arealstrategi fastsetter at veksten skal komme i sentrumsområder på Sørumsand og
i Frogner. Det er igangsatt prosjekter for fortetting i på Sørumsand og Frogner som
er innenfor dagens byggesone i samsvar med denne strategien. Disse bør
realiseres før feltene som nå foreslås avsatt til bolig.
Det er ikke sannsynlig at kommunen vil få en sterk fortetting både på Sørumsand og
Frogner samtidig med utbygging av større boligsatellitter.
Transformasjonsprosjekter i sentrum er langt mer krevende enn å bygge ut på
jomfruelig mark. Dersom kommunen åpner for nye boligområder på hardmark i
åsene, er det påregnelig at nye boligområder i utkantområder vil «ta» noe av
investeringsviljen bort fra sentrumsområder.
Sørum vil oppleve vekst i årene som kommer. Gjennom kommuneplanen avgjøres
hvor sterk vekst kommunen vil få, og hvor i kommunen veksten vil komme.
Boligpotensialet
Kommunen er svært heldig stilt og har rikelig med muligheter for boligutvikling. Med
tanke på den forespeilede befolkningsveksten er dette positivt. I den situasjonen
kommunen er blir det viktig å:
-
-
Styre veksten dit det er ønskelig
Kommunens strategi er å fortette i sentrumsområdene på Sørumsand og på
Frogner. Dersom det legges inn felt andre steder kan det motvirke denne
satsningen.
Sette en utbyggingstakt som passer til størrelsen på tjenestetilbudet.
Kommunen bør begrense utbyggingen av økonomiske hensyn. Veksten har i
en periode vært svært høy, noe som nå merkes på kommuneøkonomien.
Kommunen har allerede flere ubebygde felt i gjeldende kommuneplan, i tillegg
foreslås det i planforslaget å legge inn 12 nye felt. Boligpotensialet i gjeldende
kommuneplan er anslått til å være ca. 2500 boenheter (inkl. fortetting innenfor
områdeplan Sørumsand som er under behandling). Dette gir rom for høy vekst i
mange år fremover.
13
Eksisterende felt avsatt til bolig i gjeldende
kommuneplan
Egebergkvartalet
Sørumsand verksted
Fortettingspotensial i sentrum (Sørumsand
områdeplan)
Fossumjordet
Låland
Melvold
Frogner sentrum
Kirkebakken
Mohagen 94/49 Tomta
Skoglyfjellet Sør
Furulund, Fjellro I
Fjellro II
Huseby
Egnervegen
Esso-tomta, Lørenfallet
Olberg 1
Sauejordet
Sandnes 2
Bevaringsplan Rånåsfoss
Boligområde nord for Blaker stasjon, Felt B
TOTALT
Antall
boenheter
90
90
Nye felt foreslått avsattt
til bolig
Antall
boenheter
Orderudjordet 1
Industrivegen 30
300
70
1100 Åsen
275
70
350
150
80
10
36
5
20
40
6
24
80
30
36
5
6
2503
14
300
30
400
100
2
500
2
50
100
Hval søndre
Kroken
Olberg 2
Blaker stasjonsområde
Skaubo
Størsrud
Vestheim
Mærli
Hellne 3
1868
Figur 1: Boligpotensial i kommuneplan 2015 - 2027
Alternativer og prognoser
Det er foreslått mange nye boligområder, og med et stort antall boliger. Nye
boligområder vil gi økt befolkning, en vekst som er av stor betydning for blant annet
kommunens tjenestetilbud. For å synliggjøre hvor stor vekst kommunen kan oppnå
ved å legge inn de foreslåtte boligområdene har rådmannen utarbeidet
befolkningsprognoser. Alternativ 1 er laget på bakgrunn av rådmannens planforslag
til 1. gangsbehandling. Alternativ 2 er laget på bakgrunn av alle innspill som skulle
utredes etter kommunestyrets vedtak 26. november i sak 129/14. Rådmannens
forslag om Frogner stasjonsområde og Orderudjordet 2 er ikke lagt inn i alternativ 2
med alle innspill. Fortetting på Sørumsand, i samsvar med forslag til områdeplan,
er lagt inn i begge alternativene.
Rådmannens forslag
Hele befolkningen fordelt på skolekretsene
Sørum
Sørumsand
Vesterskaun
Frogner
Fjuk
Haugtun
TOTALT
prosentvis vekst
2013
2014
2015
2020
2025
2030
2035
2022
2037
2074
2387
2604
2814
3010
4775
4826
4989
6478
8091
9386
10699
1810
1887
1889
1888
1992
2096
2202
5136
5174
5312
6217
6801
7331
7865
1237
1274
1335
1404
1491
1586
1672
1938
1933
1939
2375
2644
2805
2961
16918
17130
17540
20750
23623
26017
28409
1,3
2,4
18,3
13,8
10,1
Økning 2013 -2040
1172
12037
7262
2311
501
8409
3274
1754
517
3112
1174
30816
13898
8,5
82
2040
3194
9,2
14
Figur 2: Alternativ 1. Vekst for hver skolekrets, og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver
5 års periode
Alle innspill
Hele befolkningen fordelt på skolekretsene
Sørum
Sørumsand
Vesterskaun
Frogner
Fjuk
Haugtun
TOTALT
prosentvis vekst
2013
2014
2015
2020
2025
2030
2035
2022
2037
2074
2367
2723
3183
3632
4775
4826
4989
6702
8463
9684
10916
1810
1887
1889
2279
3404
4601
5840
5136
5174
5312
6358
6874
7365
7860
1237
1274
1335
1665
1859
1906
1959
1938
1933
1939
2366
2964
3556
4160
16918
17130
17540
21737
26287
30296
34368
1,3
2,4
23,9
20,9
15,3
13,4
Økning 2013 -2040
2055
12166
7391
7106
5296
8365
3230
2018
781
4782
2844
38515
21597
12,1
127,7
2040
4077
Figur 3: Alternativ 2. Vekst for hver skolekrets og prosentvis befolkningsvekst innenfor hver 5
års periode
For boligfeltene er utbygging fordelt over en sannsynlig byggeperiode. Eksempelvis
forventes det at utbygging på Størsrudåsen går over 20 år med 75 boliger per år
(Forslaget som er lagt inn er det opprinnelige forslaget med 1500 boliger på
Størsrud). Oppstart for feltet er satt til 2019. For forslaget om boliger på
Orderudjordet 2 og på Hval-/Mojordene er det ikke forventet at utbygging kan starte
de nærmeste årene. Feltene er derfor plassert med en oppstart nærmere 2040.
Figur 4: Befolkningsprognose 2040 for kommunen samlet.
Alternativ 1 (blå strek) viser utviklingen i samsvar med gjeldende kommuneplan for
perioden 2009 – 2021, rød strek er alternativ 1 og grønn strek er alternativ 2.
15
Figur 5: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 1
Figur 6: Befolkningsprognose 2040 fordelt på skolekrets, alternativ 2 alle innspill
Prognose alternativ 2 viser at befolkningsveksten utenfor Sørumsand og Frogner er
betydelig høyere enn i alternativ 1. Utbygging etter dette alternativet vil gi en langt
mer spredt vekst. En så sterk vekst uten for tettstedene kan føre til lavere vekst på
Sørumsand og i Frogner. Dette er ikke vist her.
16
Areal som foreslås omdisponert til bolig i planperioden 2015-2027
Frogner krets
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF (daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
113
Hval søndre
67
0
0
Vesterskaun krets
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF
(daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
10
Skaubo
3,5
3,5
0
11
Størsrud
300
300
0
Sørum krets
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF
(daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
19
Vestheim
5,8
5,8
0
Haugtun/ Fjuk krets
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF
(daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
23
Kroken
112
112
3
24
Blaker stasjon
50
0
0
25
Olberg II
480
480
0
28
Mærli
128
128
22
30
Hellne 3
60
60
0 dyrket /60
dyrkbar
Sørumsand krets
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF
(daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
33
Orderudjordet I
57
0
0
125
Industrivegen 30
8
0
0
36
Åsen
7
7
4,5
1211
1096
26,5 + 60
dyrkbar
Totalt boligformål
Figur 7: Nye foreslåtte byggeområder til boligformål i perioden 2015-2027
17
2.7
Boligbyggeprogram 2015-2027
Tidlige utredninger for plansamarbeidet viser at en årlig befolkningsvekst på over
3,5 % er kritisk for kommuneøkonomien. En vekst på ca. 2 % er hva kommunen kan
tåle. Det vil bli krevende for hele samfunnsutviklingen dersom veksten blir for høy.
For å regulere utbyggingstakten foreslås et boligbyggeprogram, som sier når
prosjektene tidligst kan gjennomføres.
Boligbyggeprogram er kommunens styringsverktøy for å nå målsetninger om en gitt
utbyggingstakt. Hensikten er å styre boligutbyggingen i større grad og dermed
befolkningsveksten. Det vil medføre større forutsigbarhet for kommunen ved sikring
av tilstrekkelige kommunale tjenester, investeringsbehov i teknisk, sosial og grønn
infrastruktur, og således for kommuneøkonomien.
Boligbyggeprogrammet fastsetter når kommunens nye boligområder tidligst kan
bygges ut. Det vil gi eiere og utbyggere av uregulerte områder forutsigbarhet i
forhold til når de kan forvente å få gå i gang med regulering og utbygging. For
regulerte områder er det rimelig at utbygger kan starte så snart han finner det
gunstig. Programmet pålegger ikke en eier eller utbygger å igangsette utbygging av
et område. Det er sannsynlig at ikke alle utbyggere starter prosjektet det året som
er anført, men at det skyves ut i tid. Det er derfor hensiktsmessig å ha overkapasitet
i programmet de første årene.
Boligbyggeprogrammet er kommunens verktøy for å styre boligbyggingen.
Boligtyper
Boliger er fordelt på boligtyper. Antall boliger og boligtyper i et område forteller
hvilken tetthet det kan forventes i samme område. Boligtyper innenfor hvert område
er veiledende i forhold til videre planlegging og prosjektering.





Boligtype B1: Frittliggende enebolig.
Boligtype B2: Hus i kjede, rekkehus, terrassehus, vertikaldelt tomannsbolig.
Boligtype B3: Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre
enn 3 etasjer.
Boligtype B4: Blokk eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer.
Boligtype B5: Kombinerte formål; Forretningsbygg eller annet bygg for
felleshusholdning (> ½ av gulvarealet i bygget er i bruk til privatbolig), i tillegg
til pensjonat og aldershjem.
18
Sørumsand
Antall
Felt
boliger
Boligtyper
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 Etter planperioden
Egebergkvartalet
90 B4
30
30
30
0
Sørumsand områdeplanen
1100 B1-B2-B3-B4-B5
30
30
30
30
30
90
90
90
90
90
90
90
320
Sørumsand verksted
70 B4
25
25
20
0
Fossumjordet
Låland
Åsen
275 B2-B3-B4
70 B2
14 B1
Orderudjordet
300 B3-B4
Industrivegen 30
SUM
70 B3-B4
1989
30
15
65
7
7
90
60
15
30
30
60
60
0
70
0
60
60
30
0
180
150
150
120
30
120
30
30
30
30
30
30
10
10
40
40
30
30
30
30
50
50
50
40
30
30
25
75
50
50
50
40
30
30
25
20
15
5
0
5
0
60
82
127
145
140
165
30
40
35
40
30
30
25
23
13
60
113
60
103
60
85
60
60
75
75
75
75
75
30
120
10
400
170
0
0
0
0
0
0
0
0
170
Frogner
Melvold
Frogner sentrum
Kirkebakken
Mohagen USBL Tomta
Fjellvegen Felt N
Skoglyfjellet Sør
Fjellro I
Fjellro II
Hval
SUM
350
150
80
10
15
36
5
20
300
966
B4
B4-B5
B4
B3
B2
B1-B2-B3
B1-B2
B1-B2
B3-B4
10
15
5
30
70
0
2
2
60
135
Vesterskaun
Størsrud
Skaubo
500 b1-b4
2 b1
502
0
0
0
0
Sørum
Huseby
Egnervegen
Vestheim
Esso-tomta
SUM
40
6
2
24
72
B1-B2-B3-B4
B2
B1
B4
80
30
36
5
B2-B3-B4
B2-B3
B3
B1
0
0
6
6
2
24
26
0
0
20
15
0
0
0
0
0
10
10
20
10
16
20
20
20
20
10
10
10
30
30
30
30
30
10
50
0
0
Haugtun
Olberg 1
Sauejordet
Sandnes
Bevaringsplan Rånåsfoss
Boligområde nord for
Blaker stasjon, Felt B
Kroken
Olberg 2
Blaker stasjonsområde
Mærli
SUM
6
30
400
100
50
737
5
B3
B1-B2
B2-B3
B4
B1
6
0
5
20
0
0
0
0
30
20
30
20
30
20
70
70
70
0
0
160
40
0
200
36
20
10
50
10
30
10
30
10
36
20
0
20
0
20
0
20
0
0
0
0
0
0
0
400
365
310
300
276
270
250
250
245
1170
Fjuk
Hellne 2
Hellne 3
SUM
TOTALT
20 B1-B2
100 B1-B2-B3
20
3784
20
20
0
0
0
20
0
86
163
237
351
363
Figur 8: Boligbyggeprogram 2015-2027
Boliger som holdes utenfor programmet
Igangsatte områder som har få ubebygde tomter er ikke tatt med i
boligbyggeprogrammet. Noe boligbygging vil ikke reguleres og dermed også falle
utenfor anslaget boliger pr. år. Dette vil være:
 Mindre fortettingsprosjekter i eksisterende boligområder som ikke krever
regulering
 Fradelinger i LNF
 Boliger tilknyttet kommunalt tjenestetilbud
 Sekundærleiligheter i eneboliger
 Nye institusjonsplasser
Antall boliger og utbyggingstakt
Boligbyggeprogrammet viser antall boliger som forventes per felt og det sier noe om
19
hvilken utbyggingstakt feltene kan ha. Det nøyaktige antall boliger blir først fastsatt i
en reguleringsplan.
Boligbyggeprogrammet gir ingen rett til å bygge antallet som er anslått. Det kan i
arbeidet med detaljregulering komme frem at et felt ikke tåler like høy utnyttelse
som antatt. Anslaget på antallet boliger inkluderer ikke eventuelle
sekundærleiligheter i eneboliger.
Utbyggingstakten forteller noe om hvor raskt det er påregnelig at kommunen vil la
feltet bygges ut. Utbyggingstakten kan fastsettes endelig i en utbyggingsavtale.
Å styre etter et boligbyggeprogram
Programmet gir et signal til eier og utbyggere når det er åpning til å starte regulering
og utbygging. Når kommunestyret vedtar en detaljreguleringsplan er det med den
hensikt at prosjektet skal igangsettes innen kort tid. Kommunen kan sikre at
boligbyggeprogrammet følges ved å vedta reguleringsplaner tidligst ett år før det er
anført i boligbyggeprogrammet. Dersom kommunen mener at et område ikke bør
bygges ut innen de neste årene, bør ikke planen vedtas.
For feltene som allerede er regulert er det avklart at området kan bygges ut. Også
tetthet, boligtype og eventuelle rekkefølgekrav er som regel bestemt.
Reguleringsplaner vedtatt etter PBL 2008 gir hjemmel til utbygging i 10 år, med
mulighet for forlengelse. Dersom en byggesøknad er i samsvar med gjeldende plan
vil det normalt gis byggetillatelse, dersom rekkefølgekrav samt nødvendig
infrastruktur, som veg, vann og avløp mm., er på plass.
For felt med gammel eller utdatert reguleringsplan bør kommunen kreve ny
regulering av området. Kommunen kan nedlegge midlertidig forbud mot tiltak,
dersom utbygger ikke selv setter i gang omregulering.
Avvik fra boligbyggeprogrammet
Det vil være mulig å fremme planforslag i strid med boligbyggeprogrammet, og
kommunestyret står fritt til å dispensere fra boligbyggeprogrammet og vedta planen.
Det er opp til kommunestyret å håndheve boligbyggeprogrammet.
Dersom det er ønske om utbygging av felt som ikke er tatt med i
boligbyggeprogrammet, eller hvor tidspunkt for utbygging er satt senere i
programperioden, må konsekvensene vurderes. Utbygging av et felt vil få
konsekvenser for enten antall boliger som bygges per år, eller det vil forskyve andre
prosjekter. Dersom det åpnes for flere boliger kan det påvirke tjenesteproduksjonen
og utløse behov for investeringer.
I visse tilfeller kan det være riktig å gå utenom boligbyggeprogrammet dersom en
vurdering av prosjektets konsekvenser viser at fordelene ved å la prosjektet slippe
frem, er større enn ulempene. I prosjekter som er positive for utviklingen av
sentrumsområder på Sørumsand og Frogner kan det være aktuelt å igangsatte
prosjekter utenom boligbyggeprogrammet.
Det kreves dispensasjon fra kommuneplanen om prosjekter ønskes fremmet
tidligere enn boligbyggeprogrammet åpner for. Det vil i slike tilfeller være
20
hensiktsmessig å avklare hvordan kommunen stiller seg til å forskuttere en
eventuell utbygging i en oppstartssak som behandles av Miljø- og utviklingsutvalget.
Revidering av boligbyggeprogrammet
Boligbyggeprogrammet vil bli revidert hvert fjerde år i forbindelse med rullering av
kommuneplanen.
3.
VURDERING AV ANDRE FORMÅL
3.1
Næring
Arealdelen følger opp samfunnsdelens kap 3.6 Næringsutvikling og arbeidsplasser,
hvor det fremgår at nye næringsområder bør prioriteres med nærhet til transportårer
og etablert infrastruktur. Dette er også i samsvar med regional arealstrategi.
Kommunen har under utarbeidelse en næringsstrategi for økt etablering og aktivitet
i kommunen, basert på samarbeid for helhetlig næringsutvikling i regionen.
Tilstrekkelig arealreserve med attraktiv lokalisering er en viktig forutsetning for å
ivareta eksisterende næringsaktivitet og å stimulere til nyetableringer.
Kommunen mangler næringsområder som er realistisk realiserbare i nær fremtid. I
rådmannens vurdering har derfor regionale og strategiske hensyn og kommunens
behov for næringsområder blitt tillagt avgjørende vekt, også der det er
verneinteresser. Hensyn til jordvern er likevel i hovedsak ivaretatt også for nye
næringsområder. Avveining av hensyn er kommentert for hvert forslag som er
omtalt under.
Lager/ logistikk/ industri
Nye felt for lager/ logistikk/ industri er foreslått adskilt fra boligbebyggelse. Disse
feltene skal ikke være arbeidsplassintensive. Det er foreslått flere næringsområder
med tilknytning til hovedvegnett mot E6. Det er lagt vekt på at disse skal være
realiserbare i forhold til adkomstforhold.
Ved Børkehagan II (forslag nr. 44) er det store konflikter i forhold til raviner av
nasjonal verdi. Området foreslås likevel lagt ut til høring, da det er behov for
næringsarealer som ligger opp til et større næringsområde og med velfungerende
adkomst til E6 via Bergerkrysset. Rådmannens innstilling er derfor for dette området
ikke i samsvar med dokument 2.4 Konsekvensutredning/ ROS som vektlegger
vernet høyest. Det samme gjelder for næringsområdene Bjerkemoen (forslag 48) og
Bjerkehagan (forslag 51). Disse må sees på som ett innspill. Nærhet til E6 og behov
for næringsarealer er også her vektet høyest i rådmannens vurdering.
Ved Lindeberg foreslås nytt næringsareal på Smedstua (forslag nr. 47B). Tomtene
er tenkt regulert med tett utnyttelse til kombinasjonsformål med relativt
arbeidsplassintensive bygg (kontor, service, verksted, lager/terminal, show room,
plasskrevende handel). Konsekvensutredning/ ROS vektlegger jordvernhensyn
høyest.
21
Ved Krogstad (forslag 59A og 59B) er det foreslått utvidelse av næringsområde
med adkomst til fv.170. Dette næringsområdet innebærer også forslag om
masseuttak og mulig snødeponi. Det er få boliger i nærheten, men konsekvensene
vil bli store for disse. Konsekvensutredningen konkluderer med viktige vernehensyn.
Området foreslås lagt på høring på grunn av behovet for næringsarealer.
Ved Steinerud (forslag 62) ønsker grunneier at framtidig næringsområde tas ut av
kommuneplanen og tilbakeføres til LNF-formål. Konsekvensutredningen vekter
vernehensynene i tråd med grunneiers ønske. Området foreslås tatt ut.
Det er lagt et større næringsområde til Ausenfjellet industrifelt (forslag 55). Dette
forutsetter en ny adkomstløsning som ikke er i konflikt med boligfeltet på
Lunderåsen. Utvidelsesareal for næringsområdet gir mulighet for utvidelse av i
retning bort fra boligområdene ved Lunderåsen.
Plasskrevende varehandel og verksteder
På Ekra og på Høgda/Fossumvegen er det foreslått et sentrumsnært
næringsområde. Beliggenhetene er egnet for småindustri eller verksted, som f.eks.
rørleggerbedrifter eller bilverksted. Det åpnes i tillegg for plasskrevende varehandel,
som f.eks. salg av motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og salg fra
planteskoler/hagesentre, og salg av kapitalvarer, som møbler og hvitevarer. Annen
detaljhandel og dagligvare tillates ikke.
Forretningsvirksomheten som legges til Ekra eller Høgda/Fossumvegen må være i
samsvar med ny statlig planbestemmelse for handelsetablering (forventet vedtatt
2015). Bestemmelsen forbyr etablering av nye handelsvirksomheter som enkeltvis
eller samlet utgjør et bruksareal til handelsvirksomhet over 3000 m² utenfor by-, og
tettstedssentrum. Forbudet gjelder ikke handelsvirksomhet der den dominerende
delen av vareutvalget er biler, båter, landbruksmaskiner, trelast og større
byggevarer eller utsalg fra hagesentre og planteskoler - dersom disse lokaliseres i
tilknytning til sentrum, eller innenfor etablerte områder for handel som ikke ligger i
tilknytning til sentrum. Området kan også være aktuelt for kommunens driftssentral
(forslag 72) dersom eksisterende driftssentral endres til boligformål (forslag 125).
Disse feltene er i sykkelavstand fra Sørumsand og kan gjerne ha mange
arbeidsplasser. Hensikten med området er å legge til rette for næring som bør ligge
i nærheten av Sørumsand, men ikke midt i sentrum, og som har lokalmarkedet som
målgruppe. Det må bygges fotgjengerundergang under fv. 171 for realisering av
Ekra.
Småflyplass
Det er spilt inn et forslag om å flytte småflyplass fra Kjeller til Krogstad i Sørum. I et
regionalt perspektiv er det svært gunstig å flytte flyplassen fra Kjeller. Det frigjør
mye areal til byutvikling Lillestrøm-Kjeller.
Innspill til småflyplass er vurdert, men ikke fullstendig utredet i rulleringsarbeidet.
Dette fordi innspillet er lite konkret og ikke inneholder nødvendig informasjon som
grunnlag for risiko-/sårbarhetsanalyse og konsekvensutredning. Ytterligere
22
utredning med tema som støy/forurensning, sårbare naturkvaliteter,
terreng/landskap, trafikk/transport, eksisterende boligbebyggelse og næring, må
gjennomføres når lokaliseringsalternativ er drøftet og dokumentert.
For å synliggjøre kommunens intensjon om å vurdere lokalisering av småflyplass til
søndre del av kommunen, er to områder ved Krogstad miljøpark båndlagt for videre
planlegging og utredning. Gjennom båndlegging av områdene hindres annen
arealutnyttelse. Båndleggingen gjelder i fire år.
Campingplass
Planforslaget åpner for etablering av en campingplass ved Glomma på Blakersund.
Området er egnet til turisme, men flere forhold må utredes nærmere. Nærheten til
Glomma må vurderes i forhold til sikkerhet, det er påregnelig at det er sterke
strømninger ved det foreslåtte arealet. Videre vil det være behov for utbedring/ny
infrastruktur. Det er også foreslått campingplass ved Bingen lenser. Her er det lite
plass mellom jernbanen og Glomma, og det må tas hensyn til flom, kvikkleire og
støy og byggegrense mot jernbanen. Det ligger muligheter som samspill med
Bingen Lenser i forslaget.
Nye byggeområder til næringsformål i perioden 2015-2017
Frogner krets
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF
(daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
44
Børkehagan II
200
200
0
45
Måltrostvegen 8
2
0
0
48
Bjerkemoen
196
196
0
51
Bjerkehagan (inkl.
Bjerkemoen – ekskl.
miljøsonen ved E6)
326
326
0
46
Steinerud, fra næring til lnf
-62
-62
- 49
47B
Smedstua
23
23
22
Vesterskaun krets
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF (daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
55
Ausenfjellet II
272
272
0
Sørum krets
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF
(daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
56
Blakersund camping
43
43
40
58 A/B
Ekra
140
140
30
57
Nordre Hammeren
1,6
1,6
0
23
Haugtun/ Fjuk krets
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF
(daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
59 A/B
Krogstad
600
600
100
60
Småflyplass Krogstad
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Ikke oppgitt
Sørumsand krets
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF
(daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
130
Høgda/Fossumvegen
50
50
50
61
Camping ved Bingen lenser
38
38
38
1830
1828
231
Totalt næringsformål
Figur 9: Nye foreslåtte byggeområder til næringsformål i planperioden 2015-2027
(området båndlagt til flyplass er ikke med i totalsum)
3.2
Offentlige, allmennyttige formål og verneområder
En viktig utfordring i kommuneplanperioden er å styre utvikling og dimensjonering
av det offentlige service- og tjenestetilbud (skole, barnehage og helse/omsorg) i
samsvar med befolkningsvekst og demografi. Boligbyggeprogrammet styrer
utbyggingstakt og arealdelen har avsatt utbyggingsområder til tjenesteyting og
offentlig formål. Tjenestetilbudet må bygges ut i takt med den befolkningsøkningen
som ventes. Plassering av nye boligfelt har mye å si for hvor tjenestetilbudet skal
plasseres. Arealbehov som følge av utvidet tjenestetilbud vil i hovedsak bli løst
innenfor tettstedenes avsatte byggesoner, unntak er evt. Vesterskaun skole.
Barnehage
Økt barnehagekapasitet blir løst ved utvidelse av eksisterende barnehager eller
nyetableringer innenfor byggesonen, samt i nye områder for boligutvikling på
Frogner og Sørumsand. Det kan være aktuelt med barnehage innenfor
boligområdene på Fossumjordet, Hvalsjordet og Olberg II. Det er allerede vedtatt
oppvekstsenter på Fjuk. Kapasitet ved Sennerud barnehage på Sørumsand er
under utredning i eget prosjekt. Det er foreslått område for utvidelse av Frogner
barnehages uteområder.
Skole
Det er foreslått ny plassering av Vesterskaun skole på Lundermoen (forslag nr.
102). Det er avsatt areal til en 4-parallell skole ved alternativ A. Nok areal til en toparallell skole ligger allerede inne i alternativ 0, eksisterende skole. Det vil ikke
være behov for 4-parallell skole hvis ikke boligområdet med 1500 boliger på
Størsrud bygges ut (opprinnelig forslag nr. 11 som nå er redusert til 500 boliger)
Tomtealternativene er konsekvensvurdert i egen utredning som vedlegges saken.
24
Tomtealternativet på Lundermoen er vurdert til å være bedre egnet enn
eksisterende skoletomt. Spesielt med hensyn på nærmiljø, trafikk og
trafikksikkerhet. Plassering av skolen får store ringvirkninger for elever, naboer og
nærmiljø. Det er viktig å få inn synspunkter ved høring på utbygging her. Den vil
være av stor betydning med tanke på å videreutvikle samhørighet og forankring til
nærområdet, da skolen også er viktig som samlingsarena etter skoletid.
Økt kapasitet ved Bingsfoss og Sørumsand skole er under utredning i eget prosjekt.
Her inngår også hallkapasitet og aktivitetshus. Arealbehov for Bingsfoss må løses
innenfor byggesonen på Sørumsand. For Sørumsand skole kan utvidelse løses
gjennom regulering når skoleutredningen er avsluttet.
Veksten som forespeiles Sørumsand er svært høy, på lang sikt kan det bli behov for
en ny skole på Sørumsand. Behovet for en tredje skole på Sørumsand må utredes i
en senere kommuneplanrullering, når en ser om den faktiske veksten er i samsvar
med prognosene.
Helse og omsorg
Omsorgsboliger og utvidet tjenestetilbud for helse og omsorg vil bli løst innenfor
avsatt byggesone og tettstedsstruktur.
Kommunaltekniske anlegg
Planforslaget innebærer en flytting av Sørum kommunalteknikk KFs driftssentral i
Industrivegen 30 på Sørumsand. Den sentrumsnære tomten egner seg på sikt
bedre til bolig (forslag nr. 125), driftssentralen bør heller plasseres utenfor
Sørumsand. Næringsområdet Ekra er et godt alternativ for virksomheten. I
alternativ innstilling er eiendommen foreslått beholdt som næring, og utvidet mot
Orderudjordet for å gi plass for framtidig tilbygg (forslag nr. 72.) Dette er vurdert
som økonomisk mest gunstig for Sørum kommunalteknikk KF i en mulighetsstudie
for driftssentralen (ligger på nettsiden sammen med innspillet).
Kultur og idrett
Noen kulturmiljøer og kulturlandskap i Sørum har spesielt stor kulturhistorisk
betydning. Disse kulturmiljøene er med på å gi Sørumsbygda identitet. Bygdas tre
middelalderkirkesteder med Suderheim som det historisk betydeligste, Bingen
lenser med sin fløtningshistorie, gamle ferdselsveger med fornminner, sundstedene
Blakersund og Elvestad i Glomma, festningsverket Blaker skanse, Rånåsfoss
kraftstasjon med landets lengste hengebru i betongkonstruksjon, smalsporbanen
Tertitten og Vilberg gård for å nevne de viktigste. Disse er foreslått som
hensynssone kulturmiljø med bestemmelser.
Ravinelandskapet er også en viktig del av Sørums identitet; her finnes historiske
linjer langt tilbake i tid, formet gjennom århundrers bruk; slått, beiting, dyrking,
ferdsel, vedhogst osv. Evt. vern av raviner må sees på i et mer overordnet
perspektiv når det er gjennomført mer fullstendig kartlegging.
25
Kapasitet og utvikling av Idrettsparken på Sørumsand er under utredning sammen
med skolekapasitet og sambruk/flerbruk av anleggene. Aktivitetshus for kultur og
idrett inngår i denne utredningen.
Del av idrettsforeningens tomt i Frogner sentrum ble spilt inn endret til boligformål.
Det viktig å ta vare på det arealet som er avsatt til idrett, sett i sammenheng med
befolkningsveksten og økt behov for arealer til idrett i årene fremover.
Tomt for planlagt bilhistorisk senter på Knatten er foreslått avsatt til allmennyttig
formål.
Et område langs Glomma foreslås båndlagt for senere å kunne avsettes med
hensynssone for natur og kulturområde. El lite område ved Fjellbo foreslås til
hensynssone pga. naturkvaliteter.
Offentlige formål, natur- og kulturminnevern mm.
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF (daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
62
Frogner barnehage
2,5
0
0
102
Vesterskaun skole
alternativ A
60
60
17*
96
Langs vassdrag
-
-
-
97
Bingen lenser
-
0
0
98
Bilmuseum - Knatten
40
0
0
110, a,
b, c, d,
e
Hensynssoner kulturmiljø/
kulturlandskap
-
-
-
102
60
17
Totalt

Kan endres ved annen adkomstløsning
Figur 10: Natur- og kulturminnevern
3.3
Kollektivtrafikk, infrastruktur, biltrafikk og trafikksikkerhet
Den sterke befolkningsveksten vil gi tilsvarende trafikkvekst. Det vil kreves
gjennomført samordning av utbygging av kollektivnett i regionen og nærings- og
boligutbygging i kommunen for å hindre overbelastning på vegnettet. I tillegg må
tilrettelegging for syklende og gående prioriteres. Regional plan for areal og
transport i Oslo og Akershus (høringsforslag av 17.11.2014 og 18.11.2014) gir
viktige føringer for kommuneplanarbeidet.
Kollektivtrafikk
Sørumsand togstasjon er prioritert, og planleggingen av ombygging til tosidig
plattform med undergang er igangsatt. Lokalisering av ny Rånåsfoss/Auli stasjon
skal utredes og reguleres. Kongsvingerbanen får økt kapasitet med disse tiltakene.
Antall innfartsparkeringsplasser i Blaker utvides sommeren 2015.
26
For hovedbanen skal Jernbaneverket gjennomføre en forenklet
konseptvalgutredning i 2014. Hele strekningen fra Lillestrøm til Eidsvoll skal
vurderes før det tas stilling til hvilke tiltak som skal gjennomføres. Sommeren 2015
vil rapporten være klar, og det forventes at planarbeidet for Frogner stasjon kan
gjenopptas. I det tilhørende mulighetsstudiet er det åpnet for å vurdere dobbeltspor
langs Gardermobanen. Det åpner nye muligheter for lokalisering av Frogner
stasjon.
Innfasing av doble togsett (FLIRT) og utvidelse av busstilbudet vil være påkrevet for
å oppnå tilstrekkelig kollektivkapasitet. For å lykkes med by og tettstedsutvikling er
dette av avgjørende betydning.
Veger
Tilgjengelighet og fremkommelighet er viktig for kommunens utvikling. Dette gjelder
spesielt for eksisterende bomiljø, tettsteder og adkomstløsninger for avsatte og
framtidige næringsområder. Spredt satellittutbygging generer mer biltrafikk, og
dermed behov for breddeutvidelse og nye kryssområder som igjen vil øke presset
på dyrka mark.
Før Orderudjordet 1 kan realiseres skal det etableres ny veg frem til Sørumsand
verksted. Veien foreslås lagt inntil jernbanen, for ikke å legge en ny barriere midt i
det mulige fremtidige boligområdet Orderudjordet.
Det er i planprosessen spilt inn et forslag om omkjøringsvei for Lørenfallet.
Forslaget krever grundigere konsekvensutredning og bør sees i sammenheng med
utviklingen av resten av Lørenfallet. Det anbefales at utvikling av Lørenfallet blir
tema for egen kommunedelplan i tråd med
vedtaket i silingssaken.
Omkjøringsveg for Frogner kan også bli tema
i kommunedelplan.
Innenfor planperioden vil det bli behov for en
samferdselsplan som ser nærmere på dette
feltet. Med fortsatt sterk trafikkøkning vil
behov for utvidelse av fv. 171 til 4-felt melde
seg. Dette vil få store konsekvenser og er
ikke foreslått i kommuneplanen.
Samferdselsforskning peker på at kostbare
og arealkrevende utvidelser av belastede
veger kun utsetter eller forflytter
køproblemene. Satsningen på stasjonsnære
områder er hovedvirkemiddelet for å unngå
kapasitetsmangel på vegnettet sett som
helhet.
27
Gang- og sykkelveger
I gjeldende kommuneplan ligger framtidige gangog sykkelveger langs de fleste
hovedveger allerede inne. Det forslås lagt inn 2 nye: langs fv. 260
Trondheimsvegen fra Lindeberg til Ullensaker grense (nasjonal sykkelrute) og langs
fv. 257 Egnervegen fra Lørenfallet til Aasgaardsvegen (strekningen ligger inne på
langsiktig prioriteringsliste i fylkets samferdselsplan).
Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF (daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
76
Adkomst til Ausenfjellet
19
19
19
77
Skolesvingen/Bingen-vegen
+ fotgjengerundergang
10
10
5
120
G/s-veg Lindeberg –
Ullensaker grense
13
13
13
121
G/s-veg Egnervegen til
Aasgaardvegen
6
2
2
123
Flytte adkomstveg over
Orderudjordet ned mot
jernbanen med grøntstruktur
3,5
0
0
124
G/s-veg med grøntbelte
mellom Orderudjordet og
bolig/næring i industrivegen
3
3
0
54,5
47
39
Totalt vegformål
Figur 10: Nye kjøreveger og gang-/sykkelveger foreslått
3.4
Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og
råstoffutvinning
Masseforvaltning omfatter uttak, bruk, deponering og transport av masser som grus,
sand og pukk.
Som følge av sterk vekst og store utbyggingsprosjekter i regionen, er det et økende
behov for deponiområder for mottak av masser. For å ta hånd om disse massene
på en god måte, er det viktig å ha egnede områder som er offentlig godkjente for
deponering av både rene og forurensede masser. Det er viktig med en enhetlig
handtering på tvers av kommune- og fylkesgrenser. Akershus fylkeskommunen har
igangsatt arbeid med regional plan for masseforvaltning, hvor avsatte
deponiområder i Sørum vil inngå som del av den helhetlige planen.
Sørum kommune har en uttalt målsetning om at massemottak ikke skal kunne
etableres dersom det ikke har positive ringvirkninger for områdene rundt, som
stabilisering eller trafikksikringstiltak. I Sørum, med sitt ravinelandskap, vil oppfylling
ofte være i konflikt med bekkedrag, naturmangfold, friluftsliv og/eller kulturlandskap
og kulturmiljøer.
28
Massedeponi generer økt trafikkbelastning og medfører endring av landskapsbilde
og terreng, det er derfor krevende å finne egnede områder som ikke medfører for
store negative konsekvenser og belastning på omgivelsene. Massedeponi kan
imidlertid være hensiktsmessig og i noen områder helt nødvendig for å stabilisere
grunnen.
Basert på overordnet vurdering av grunnforhold/geoteknisk stabilitet, avrenning til
vassdrag, landskapsformer/verdifulle raviner, friluftsliv, naturmangfold, kulturminner,
transportavstander, sikkerhet, nærmiljø og støy er det avsatt 3 områder til
deponering av masser i planperioden 2015-2027. I tillegg kommer et stort
massemottak på Asak som allerede er i drift.
Snødeponier for mindre, lokale behov er foreslått inn i plankart og bestemmelser.
For regionale behov er det foreslått deponi på Armoen eller på Krogstad. Vest i
kommunen er det ikke funnet egnede steder for større snødeponier.
Kommunen har Armoen masseuttak i drift, som kommunen eneste. Uttaket har
betydelige ressurser som det er ønske om å ta ut. Området er under omregulering.
Det er foreslått å fylle masser tilbake over tid.
På Krogstad foreslås det å åpne for et nytt masseuttak. Hensikten, foruten å ta ut
denne ressursen, er at etterbruk på sikt kan gi nytt byggeområde til næringsformål.
Klargjøring av nye byggeområder og samferdselsstiltak vil ofte medføre
masseoverskudd og/eller behov for tilført masse. Forslag 76 (adkomstveg til
Ausenfjellet), forslag 59 B (utvidelse næringsområde Krogstad), forslag 77
Skolesvingen ved Lørenfallet og forslag 44 Børkehagan II medfører implisitt
massemottak, men er ikke tatt med i oversikten over nye massedeponi i
planperioden.
Terrengbearbeiding -massemottak og fylling
Kartref.
Navn
Areal
(daa)
Tapt LNF (daa)
Tapt dyrka mark
(daa)
86
Bjørkemoen massemottak
97
Mangler data
Mangler data
87
Esval massemottak
356
356*
Mangler data*
117
Snødeponi Lørenfallet
200 m
3
0
0
118
Snødeponi Hogset
200 m
3
0
0
128
Armoen massemottak og
snødeponi
65
5
0
59
Alternativt snødeponi ved
Krogstad
Inngår i næring
Inngår i næring
Inngår i næring
518
356**
**
Totalt
*Skal minimaliseres **Mangler data
Figur 11: Områder foreslått avsatt til massedeponi i planperioden 2015-2017
29
3.5
Landbruk, natur og friluftsliv
Landbruk
Sørum er en landbrukskommune med store jord- og skogbruksarealer med aktiv
landbruksdrift. Kommunens bynære plassering i aksen mellom Oslo og
Gardermoen fører til press på arealene. Landbruket er en viktig næring og
kommunens landbruksarealer er en forutsetning for å kunne produsere mat og
trevirke.
I løpet av de siste 12 åra har 1 044 dekar fulldyrka eller overflatedyrka jord i Sørum
gått over til skog eller åpen fastmark. Samtidig er nye arealer tatt i bruk ved at skog
eller åpen fastmark er tatt i bruk til fulldyrka eller overflatedyrka jord. Av varige
omdisponeringer er ca. 120 dekar jordbruksareal bygget ned de 12 siste åra. Dette
er arealer som i 2001 var fulldyrka og som nå er kartlagt som bebygd (Norsk institutt
for skog og landskap). Dyrkbar jord er arealer som i dag ikke er dyrka, men som er
egna til oppdyrking. Sørum har et potensiale for slik nydyrking på nesten 29 000
dekar, hvorav det meste er på mineraljord.
Ved vurdering av alternativ bruk av landbruksarealer er det viktig med en grundig
gjennomgang av opplysninger om jordressurser og en vurdering av hvilke
konsekvenser eventuelle omdisponeringer vil føre til. Hensynet til vern av
jordressurser skal stå sterkt i arealforvaltningen og ligger til grunn for kommunens
arealstrategi.
I henhold til statlige og regionale føringer kan jordvern i sentrumsområder vike for
utbygging. Det fordrer at kommunen legger opp til høyutnyttelse. Siden 2009 har
føringene blitt klarere i forhold til prioritering av fortetting rundt kollektivknutepunkt
på bekostning av jordvern. Derimot skal
jordvernet stå sterkere enn utbygging
utenfor sentrale områder.
Landbruksareal utenfor sentrumsområder
og i avstand til kollektivknutepunkt sikres
som LNF-formål hvor utbygging ikke tillates
og hvor dyrka og dyrkbar mark er vernet.
Det er også viktig at konsekvensene av å
legge ut områder på hardmark belyses med
hensyn på jordvern. Eksempelvis kan mye
dyrket mark bli omdisponert til infrastruktur
dersom det åpnes for nye boligsatellitter.
30
Arealregnskap - antall dekar dyrkamark til utbyggingsformål
Formål
Areal
(daa)
Tapt LNF (daa)
Tapt landbruk
(daa)
Bolig
1211
1096
26,5
Næring
1830
1828
231
Tjenesteyting
102
60
17*
Veg
54,5
47
29
Massemottak og fylling
518**
356**
**
Totalt
3715,5
3387
303,5
*Kan endres ved annen adkomstløsning til Vesterskaun skole
**Mangler data. Det meste av arealet skal tilbakeføres til landbruk
Figur 11: Foreslått arealavgang landbruksareal til utbyggingsformål
Natur og landskap
Kommunen har et betydelig nasjonalt og regionalt ansvar for å ta vare på det vakre
kulturlandskapet og sikre det biologiske mangfoldet.
31
Skogen er dominert av gran- og lauvskog mens furua tar over høgere opp i
terrenget. De største skogområdene ligger sør i Blaker og inneholder mange
attraktive åer, sjøer og tjern.
Når det gjelder dyrelivet har viltforvaltningen i Sørum spesielt fokus på å bevare
yngledammer for amfibier, sikre sammenhengende lauvskogsområder med stort
innslag av døde og døende trær langs de store vassdragene (Glomma, Åa og
Rømua) og hindre fysiske inngrep og utfyllinger av grunne områder i Glomma. I
tillegg er det viktig at hensyn til reirlokaliteter for rovfugl og spillplass for storfugl
innarbeides i skogbruksplanene i kommunen. Forbindelsene mellom
grøntområdene er vesentlige for viltets muligheter for å trekke og for generell
spredning av planter og dyr. Forbindelser som er utilgjengelige for mennesker kan
ha stor betydning for dyre- og fugleliv.
Vassdragene og kantvegetasjonen langs disse utgjør gode forbindelser. Det er i
planforslaget lagt inn 100-metersbelte fra Glomma, Leira og Rømua. Andre
helårsførende bekker har fått et 20-metersbelte. Hensikten er å hindre tiltak i
strandsonen som kan være en ulempe for biologisk mangfold eller utfordrende i
forhold til grunnforholdene. Temakart som viser bekker med årssikker vannføring er
vedlagt planbestemmelsene.
Overordnede miljømyndigheter har nå klassifisert ravinene som prioritert naturtype;
en naturtype som er under press på grunn av drenering, bekkelukking, oppfylling,
avfallstømming og stabilisering i tillegg til andre tekniske inngrep som veganlegg,
kraftlinjer osv. Sørum har store ravinekvaliteter. Mellom jordene finnes mange
mellomliggende skogområder hvor ravinekvalitetene er godt ivaretatt med ganske
komplekse dalsystemer med intakte bekker, kilder, flomsoner og nydrenering av
daler. De høyeste ravinedalene er 25 – 40 m høye. Dette er markerte dalsystemer
som er store nok til at det dannes bekker i flomperioder og som graver i
leirmassene. De gamle ferdselsvegene lå ofte oppe på ravineryggene og ravinene
har derfor ofte en tilleggskvalitet mht. friluftsliv og opplevelsesverdi fordi disse
ferdselsvegene fremdeles er farbare for folk flest og er verdifulle forbindelseslinjer
mellom boområdene og ut i friluftsområdene.
Sørum kommune har igangsatt kartlegging av raviner. Kartleggingen fullføres i
2015. I ROS/KU på enkeltinnspill er de verdier som hittil er funnet i
ravinekartleggingen hensyntatt.
Friluftsliv
Allmennhetens behov for blant annet rekreasjon og naturopplevelser skal også
ivaretas. Sørum har i dag store og varierte natur- og utmarksområder som er i aktiv
bruk til friluftsliv. Store, sammenhengende skogområder og vassdragsområder er
viktige for jakt og fiske. Befolkningsvekst og utbygging forsterker betydningen av å
sikre verdifulle friluftslivsområder og ivareta god tilgjengelighet og forbindelse til
tettetsteder og utbyggingsområder. Utfordringen for nye innflyttere er ofte å finne
frem til gode utgangspunkt for turer i disse områdene. Turkart for kommunen er et
godt bidrag. Fra tettstedene er det viktig å ha god tilgjengelighet mot friområdene, i
32
form av gangog sykkelveger eller turveger. Planforslaget har innarbeidet krav til
nye utbyggingsområder om bevaring eller flytting av stier, adkomst ut til
friluftsområder og krav til utfartsparkering.
Temakart grønnstruktur fra kommuneplanperioden 2009-2021 er vedlagt
planbestemmelsene. Kommunens viktigste friluftslivsområder er videreført som
hensynssoner hvor friluftslivinteresser skal ivaretas og sikres særskilt. Byggeforbud
langs vassdrag og bestemmelser om kantsoner er også til vern for friluftsliv, i tillegg
til andre hensyn.
Flere av de innspilte utbyggingsområdene for boliger ligger i viktige
friluftslivsområde. Dette gjelder utbyggingsområder på hardmark. Det største av
disse er innspill om bolig på Størsrudåsen og Rånåsfoss.
33
4.
VURDERING AV ANDRE SAMFUNNSHENSYN
4.1
Samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet
Det foreligger en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) som grunnlag for
kommunens beredskapsplanlegging for håndtering av uønskede hendelser. Dette
materialet sammen med tilgjengelig informasjon og kartdata for kommunen samlet,
og detaljert ROS-analyse for det enkelte utbyggingsområdet, er lagt til grunn for
risiko- og sårbarhetsvurdering med avbøtende tiltak i planforslaget.
Risikobildet i Sørum kommune er relativt sett oversiktlig. De største utfordringene
for kommunen er knyttet til grunnforhold, flom, ekstremnedbør/overvann, ulykker
knyttet til veg/jernbane og beredskap. Kommunens beredskapsplan med overordnet
ROS er under revisjon parallelt med kommuneplanen, tema beredskap omtales
derfor ikke ytterligere her.
Avbøtende tiltak i plankart og bestemmelser
Kartlagt risiko
Ras/skred som følge av
grunnforhold – marine
avsetninger, kvikkleire
Risikoreduserende tiltak i planforslaget
Områder kartlagt med risiko for kvikkleire er avsatt som
hensynssone fareområde (PBL § 11-8) på plankartet.
Planbestemmelsene krever særskilt dokumentasjon på
geoteknisk stabilitet, inkl. områdestabilitet for alle planer og
tiltak i områder med marine avsetninger (under 200 moh.)
Planen hjemler 100 meter byggeforbudssone langs Glomma,
Rømua og Leira.
Flom, overvann og
erosjon
For mindre helårsvannførende bekker er det krevd en
byggeforbudssone på 20 m. Temakart som viser bekker med
årssikker vannføring følger planbestemmelsene.
Planbestemmelsene hjemler særskilte krav til bekkelukking,
sikring av randvegetasjon langs vassdrag og til håndtering
av overvann og kontrollerte flomveger.
Høyspentlinjer
Ulykker veg/jernbane
Hovedtraséer for kraftlinjer er avmerket i plankartet
Planforslaget legger til rette for nye samferdselstiltak,
utbygging av gangog sykkelvegnettet og andre
trafikksikkerhetstiltak som er av vesentlig betydning.
Trafikksikkerhet og redusert ulykkesrisiko vil være et sentralt
tema i ny samferdselsplan for kommunen som skal
utarbeides.
Figur 12: Oversikt risikoreduserende tiltak i arealplan
34
4.2
Miljø og klima
Støy
Vekst både i Sørum og regionen for øvrig medfører at utfordringen med støy er
økende. Trafikken på vegnettet øker, samtidig som det skal fortettes i
sentrumsområder nær jernbane og vei. Planforslaget fastsetter at retningslinjer for
støy skal overholdes for alle ny tiltak. I midlertid er det foreslått et unntak for
Sørumsand sentrum. Avviksområdet er vist som bestemmelsesområder i plankartet.
Denne bestemmelsen gir en åpning for å gjøre støyfaglige kompromisser av hensyn
til å oppnå fortetting og kompakt arealutvikling i sentrumsområder og knutepunkter.
Det er en forutsetning at kommunen stiller krav til avbøtende tiltak mot støy for ny
bebyggelse når slike avviksområder legges inn. Dette er tatt inn i
planbestemmelsene.
Fjernvarme
Det er lagt inn bestemmelsesområde for området som dekkes av fjernvarmevedtekt
på Sørumsand. Vedtekten er tatt inn i planbestemmelsene, dokument 2.3.
Energi- og klimaplan
Energi- og klimaplan for Sørum oppsummerer målsettingene for energi- og
klimaarbeidet på nasjonalt og regionalt nivå, og fastsetter mål for Sørum kommune.
Energi- og klimaplanen legges til grunn for kommuneplanrulleringen.
Befolkningsvekst og endret arealbruk gir økende utfordringer mht. samordning av
areal og transport, kollektivandel, energieffektivisering og fornybare energiløsninger,
naturmangfold, vannkvalitet/vannmiljø, overvannshåndtering, avfallshåndtering, mv.
Energi og klimaplanen er nå under rullering, arbeidet skjer parallelt med
kommuneplanarbeidet.
I kommuneplanforslaget er det lagt inn bestemmelser om ladepunkter for el-bil,
vassdragsvern og massedeponier.
4.3
Folkehelse
Folkehelse er et viktig område for kommunen, jfr. samfunnsdelen. Det favner bredt
og er blant annet sterkt koblet til fysiske omgivelser. For å følge opp intensjonen i
samfunnsdelen er folkehelse tatt med som et eget punkt i bestemmelsene til
arealdelen. § 7.1 fastlegger at alle arealplaner skal ivareta helsemessige hensyn,
og ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det redegjøres for hvordan planen
kan bidra til å fremme folkehelsen.
Videre legger planforslaget til rette for grønne forbindelser, nye gangog
sykkelveger og turveger. Ved regulering av områder skal det redegjøres for
muligheten for å ta seg ut i friluftsområdene jfr. kap. 2.10 Landbruk, natur og
friluftsliv.
35
4.4
Andre endringer i arealdelen
Gjeldende kommuneplan har mange retningslinjer for utforming av byggeområder.
Revidert plan- og bygningslov legger opp til at det nå skal utarbeides juridiske
bestemmelser til områdene. I tillegg sier revidert lov at vedtekter og
forutsigbarhetsvedtak for utbyggingsavtaler skal innarbeides i bestemmelsene:
Normer
Det er vist til vedtatte kommunaltekniske normer i planbestemmelsene:
- Kommunal veglysnorm
- Felles kommunal vegnorm
- Kommunal VA-norm
Forutsigbarhetsvedtaket
Det er i bestemmelsene lagt inn et såkalt forutsigbarhetsvedtak for
utbyggingsavtaler. Det vil si at det ved å vedta forslaget til bestemmelser for
kommuneplanen at det også vedtas et sett bestemmelser som sier hvordan
kommunen opptrer i forbindelse med utbyggingsprosjekter og bruk av
utbyggingsavtaler.
Utbyggingsavtaler er avtaler om utbygging av et konkret område, der kommunen i
samarbeid med en eller flere utbyggere og/eller grunneiere gjennomfører utbygging
i henhold til en arealplan. Utbyggingsavtaler blir utarbeidet for å sikre en del forhold
ved utbyggingen. Det kan inngås avtaler om tekniske tiltak (for eksempel teknisk
infrastruktur, gang – og sykkelveier med mer) boligpolitiske tiltak (eksempelvis
fordeling av boligtyper og forkjøpsrett) og andre tiltak som er nødvendige for at
utbyggingen skal gjennomføres (for eksempel miljøtiltak og utbyggingstakt).
I forslag til bestemmelser er dette lagt inn som § 6. Bestemmelsen legger som
hovedprinsipp opp til at utbyggingsområder skal selv bære alle kostnadene med
tilrettelegging av teknisk og grønn infrastruktur. Utbyggingsavtaler kan benyttes i
hele kommunen. Kommuneplanens bestemmelser vil avløse kommunestyrets
vedtak om utbyggingsavtaler sak 69/06 av 18.10.2006.
Korrektur i plankartet
I plankartet er tatt inn som korrektur endringer som følger av vedtatte
reguleringsplaner:
Dette gjelder:
Kartreferanse 101 Fjuk oppvekstsenter og Blaker bo- og omsorgssenter
Kartreferanse 103 Krogstad Miljøpark
Kartreferanse 105 MIRA avløpsrenseanlegg
Kartreferanse 106 Høydebasseng Sørumsand
Kartreferanse 111 Veg og GS-veg ved Asak
36
Kartreferanse 104 Boligområdet Solheim i Blaker tilbakeføres til LNF-formål i tråd
med tidligere kommunestyrevedtak.
Utbyggingsområder, gangog sykkelveger og turveger som er bygget siden forrige
kommuneplanrullering er endret fra framtidig til eksisterende.
5.
PLANPROSESS OG MEDVIRKNING
5.1
Medvirkning og informasjon
Planarbeid skal være demokratiske prosesser, jfr.
plan- og bygningslovens krav. Informasjon,
kommunikasjon og medvirkning henger nøye
sammen i planprosessen og er sentrale tema og
suksesskriterier for gjennomførbare planvedtak.
Medvirkning i kommuneplanprosessen er viktig for
å sikre at innbyggerne får informasjon om
planarbeidet og mulighet for å komme med innspill.
I planprogrammet er det redegjort for planlagt
medvirkning. Innspillene som kom inn ved varsel
om oppstart ble kommentert i kommunestyrets
silingssak 26.11.14. Innspillene som ble tatt med
videre er nærmere utredet. I vedlagt notat er det
redegjort for gjennomført medvirkning og generelle
høringsuttalelse så langt i prosessen.
Planforslaget skal etter politisk behandling legges
ut til seks ukers offentlig ettersyn, med mulighet for alle berørte å komme med
innspill. Det vil bli avholdt åpne møter i høringsperioden. Det meste av
innbyggermedvirkningen vil komme i høringsfasen.
Planforslaget vil bearbeides etter offentlig ettersyn og legges frem for ny politisk
behandling. Det er kommunestyret som til sist vedtar planforslaget.
6.
ANDRE UTREDNINGER OG PLANER
6.1
Utredningsbehov fram til neste kommuneplan
Det er igangsatt flere planarbeider og prosjekter i kommunen. Disse har relevans for
kommuneplanarbeidet:
37






Rullering av kulturminnevernplan
Rullering av klima og energiplan
Næringsstrategi
Kulturstrategi
Områdeplan Sørumsand
Vedtak om utredninger skoler/idrettsanlegg på Sørumsand, Sennerud
barnehage
Det er en del områder som peker seg ut som nødvendig å utrede og vurdere i en
egne prosess. Prioriteringen av disse vil gjøres i planstrategien som fremmes til
politisk behandling 2016.
Områder/tema som er vedtatt eller spilt inn:
 Kommunedelplan Lørenfallet
 Kommunedelplan Frogner
 Kommunedelplan samferdsel – inkl. Granskrysset
 Ferdigstille ravinekartlegging – hensynssone landskapsvern
 Hensynssone naturvern Glomma
 Henssynssoner for støy
 Plan for friluftsliv
6.2
Parallelt arbeid med regionale og kommunale planer og
strategier
I tillegg til er det igangsatt prosjekter på regionalt nivå av stor betydning for
kommunen. Regional plan for areal og transport har vært på høring, regional plan
for masseforvaltning og regional plan for vannforvaltning Glomma rulleres.
Grunnlagsmateriale fra dette planarbeidet er benyttet i konsekvensutredningen. Det
pågår også samferdselsutredninger på regionalt nivå som har vært relevante for
planarbeidet.
Kommunens beredskapsplan med helhetlig analyse av risiko- og sårbarhet etter
sivilbeskyttelsesloven vil bli behandlet som egen sak. Flere kommunedelplaner og
strategier er under rullering, bl.a. innenfor kultur og klima/energi.
Vedlegg: Notat med vurdering av generelle høringsuttalelser og oversikt over
medvirkning.
38
Vedlegg til planbeskrivelsen:
Oppsummering av medvirkning fram til 1.gangsbehandling av
kommuneplanen
Planarbeid skal være demokratiske prosesser, jfr. plan- og bygningslovens krav. Informasjon,
kommunikasjon og medvirkning henger nøye sammen i planprosessen og er sentrale tema og
suksesskriterier for gjennomførbare planvedtak.
Dette notat oppsummerer høringsuttalelser med vurdering, politiske behandlinger, møter og
informasjon i tillegg til intern forankring i organisasjonen. Dette vedlegget vil bli supplert etter
høring av planen med tilhørende medvirkning. Hovedtyngden av innbyggermedvirkningen vil
komme i høringsfasen.
HØRINGSUTTALELSER TIL VARSEL OM OPPSTART/HØRING AV PLANPROGRAM
I forbindelse med varsel om oppstart og høring av planprogrammet kom det inn høringsuttalelser i
tillegg til arealinnspill. Disse er oppsummert nedenfor med rådmannens vurdering.
Uttalelser fra nasjonale og regionale myndigheter
Akershus fylkeskommune, datert 08.05.14
Fylkesutvalgets vedtak sak 54/14, 05.05.14:
1. Fylkesutvalget støtter en videreføring av målsettingene i gjeldende kommuneplan om et
utbyggingsmønster som bygger opp under tettstedene, fortetting av
kollektivknutepunktene og prioritert tilrettelegging for gående og syklende.
2. Det er positivt at kommunen ønsker å styre befolkningsveksten primært til Sørumsand og
Frogner. Et mer konsentrert utbyggingsmønster åpner opp for mer effektive og
miljøvennlige transportsystemer, bevaring av verdifull dyrkbar jord og grønnstruktur, og
det skaper et tilstrekkelig lokalt befolkningsgrunnlag som bidrar til attraktive steder med
lokale handels- og servicetilbud.
3. Fylkesutvalget anbefaler kommunen å innarbeide maksimumsnormer for parkering i
kommuneplanbestemmelsene.
4. Prioritering av grønnstruktur i nærmiljøet – nært der folk bor – vil være en god kobling
mellom friluftsliv og folkehelse, samt bidra til å ivareta det uorganiserte friluftslivet. For å
ivareta viktig grønnstruktur i hele kommunen anbefaler fylkesutvalget kommunen å
gjennomføre en helhetlig kartlegging og verdsetting av områder egnet for friluftsliv.
Rådmannens vurdering: Utbyggingsmønsteret i rådmannens planforslag er i tråd med
fylkesutvalgets vedtak. Maksimumsnorm for parkering er tatt inn i bestemmelser til arealdelen.
Planen legger til rette for at grønnstruktur skal prioriteres. Det er lagt inn rekkefølgekrav til flere
enkeltfelt om etablering av gang- sykkelveg og grønnstruktur, og det er satt krav til å ivareta
forbindelser til turstier for å sikre atkomst til friområder. Områder avmerket med viktige
friluftslivsinteresser i gjeldende kommuneplan er foreslått videreført som hensynssone friluftsliv.
Kommunen vil vurdere å gjøre en mer detaljert kartlegging av områder egnet for friluftsliv.
39
Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 16.05.14
Fylkesmannen er positiv til at Sørum kommune vil videreføre gjeldende arealstrategi om å satse på
Sørumsand og Frogner, samt prioritere fortetting og transformasjon innenfor gjeldende byggesoner
før nye områder tas i bruk. Utbyggingsområder skal ha en effektiv arealutnyttelse. Massemottak på
dyrka jord vil som oftest være i strid med nasjonale mål for jordvern og økt matproduksjon.
Planforslag og utredninger må sikre at nasjonale og regionale hensyn til klima og energi, areal og
transport, verdifulle natur- og jordbruksområder, vassdrag og samfunnssikkerhet ivaretas.
Rådmannens vurdering: Planforslaget legger opp til høy arealutnyttelse i utbyggingsområder. Det er
ikke foreslått lagt inn nye massedeponier på dyrket mark, med unntak av noen sikringstiltak i
områder med fare for utglidning. Planforslag tar opp i seg nasjonale og regionale hensyn. I samsvar
med krav i plan- og bygningslovens §§ 4.2 og 4-3 er det gjennomført konsekvensutredning og risiko/sårbarhetsanalyse (ROS) på generelt nivå, og tilsvarende av foreslåtte byggeområder i
kommuneplanens arealdel. ROS-analysen viser alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning
for arealets egnethet til utbyggingsformål. Konsekvensutredningen sikrer at hensynet til miljø,
naturressurser og samfunn er tatt i betraktning. Kommuneplanens ROS-analyse er en del av
kommunens helhetlige ROS-analyse etter sivilbeskyttelsesloven.
Statens vegvesen, datert 30.05.14
Statens vegvesen er positivt til en utbyggingsstrategi der hovedveksten legges til Frogner og
Sørumsand. Det er viktig å motvirke en arealutvikling med boligbygging utenfor gangavstand til
kollektivknutepunkt. Statens vegvesen anbefaler derfor at spredt utbygging vurderes totalt for
kommunen slik at de samlede konsekvensene ved et slikt utbyggingsmønster blir belyst.
Ved endringer i arealdelen vil det for Statens vegvesen være av vesentlig betydning å få belyst de
trafikale konsekvensene på vei- og kollektivnettet. Det bør i utredningen legges stor vekt på
hvordan arealdisponeringen kan bidra til å redusere biltrafikken, tilrettelegge for gående og
syklende og gi best mulig tilgjengelighet til kollektivløsninger. Det er videre viktig at det legges opp
til et utbyggingsmønster som ivaretar trafikksikkerheten og trafikkavviklingen langs
hovedvegnettet. Det er også viktig at det tilrettelegges for sykkelparkering ved stasjoner og andre
kollektivknutepunkt, og at det føres en restriktiv parkeringspolitikk. Dette er et viktig virkemiddel
for å redusere trafikken og dermed klimagassutslipp.
Statens vegvesen er positiv til at det utarbeides en næringsstrategi som legger til rette for økt
satsing og tilrettelegging for næring. Det er viktig at etablering av nye næringsområder og
omlokalisering av næringsvirksomhet skjer i samsvar med ABC- prinsippet. Kontor, forretnings- og
servicevirksomhet bør lokaliseres til kollektivknutepunkt (A-lokalitet). Virksomheter med god
tilgjengelighet både til kollektivtransport og bil, og kun korttidsparkering til egen virksomhet regnes
som B- lokalitet. Virksomheter med få ansatte/besøkende og avhengighet av bil for gods- og
persontransport bør lokaliseres til områder med god biltilgjengelighet (C-lokalitet). Slike
40
etableringer av arealkrevende næring, som industri- og logistikknæring, må lokaliseres nær
hovedtransportnettet.
Statens Vegvesen opplyser om at utvidelse av antall innfartsparkeringsplasser ved Blaker stasjon er
forsinket, forventet byggestart er i løpet av 2015.
Statens vegvesen ber om at kommunen gjør en vurdering av behovet for å vise støysoner og
eventuelle avvikssoner i kommuneplanens arealdel. I sentrumsområder og spesielt rundt
kollektivknutepunkt der det bør vær høy arealutnyttelse kan det vurderes å tillate boliger og andre
støyfølsomme formål innenfor støysone. Dette forutsetter at kommunen innarbeider grenser og
bestemmelser for dette i kommuneplanens arealdel.
Statens vegvesen forutsetter at rammeplanen for avkjørsler og miljøsone/byggegrense fortsatt vil
være juridisk bindende og inngå som en del av kommuneplanens arealdel.
Rådmannens vurdering: Planforslaget legger opp til vekst i kollektivknutepunkt for å redusere
veksten i biltrafikken. For nye næringsområder er ABC- prinsippet lagt til grunn. Det er ikke
innarbeidet hensynssoner for støy, men det bør gjøres i neste kommuneplanrullering. Avvikssone er
vist i plankartet med grenser (samsvarende med foreslått transformasjonsområde i områdeplan
Sørumsand) og det er tatt inn bestemmelser for dette. Rammeplan for avkjørsler og
miljøsone/byggegrense er juridisk bindende og inngå som en del av kommuneplanens arealdel.
Direktoratet for mineralforvaltning, datert 16.05.14
Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) er positive til at masseforvaltning er et av temaene som
skal utredes. DMF anbefaler også at kommunen gjør en vurdering på om dette er et tema som også
bør tas inn i konsekvensutredningen.
DMF uttaler at kommuneplanen bør inneholde en oversikt over hvor langt fram i tid eksisterende
massetak og råstoffområder dekker behovet for byggeråstoff i kommunen. Det bør også tas stilling
til hvor framtidige massetak skal lokaliseres. Ut fra et klima- og energiperspektiv bør det være korte
avstander for transport mellom uttak og planlagte utbyggingsprosjekt.
DMF uttaler at kommunen har ressurser som er klassifisert som regionalt eller nasjonalt viktige. For
å sikre fremtidig utnyttelse bør disse områdene vises i plankart med arealformål
råstoffutvikling/fremtidig råstoffutvinning. Videre bør det stilles krav om reguleringsplan for å
kunne drive uttak i områdene. I flg. mineralloven er uttak av naturstein og andre uttak av
mineralske ressurser på mer enn 10 000 m3 konsesjonspliktig.
Rådmannens vurdering: Masseforvaltning og massedeponi, snødeponi og råstoffutvinning er et
viktig tema for kommunen. Kommunen har et masseuttak i drift, Armoen. Dette uttaket har
tilstrekkelige ressurser ut planperioden. Planforslaget åpner i tillegg for masseuttak i forbindelse
med utvidelse av næringsområde ved Krogstad. Armoen masseuttak er under regulering og det er
krav til regulering på foreslått felt på Krogstad.
41
Jernbaneverket, datert 13.05.14
Det er viktig å vektlegge samordnet areal og transportplanlegging slik at ikke framtidige utbygging
svekker satsingen på kollektive transportmidler og bidrar til økning i biltrafikken og
klimagassutslippene.
På Kongsvingerbanen forlenges plattformene for å fase inn dobbelt sett Flirt-tog, dette vil øke
transportkapasitet. Utbygging av krysningsspor på Kongsvingerbanen er viktig for å øke
kapasiteten. Dette er omfattende og kostnadskrevende og er ikke prioritert i Jernbaneverkets
handlingsprogramm for 2014 – 2018. Jernbaneverket utarbeider en utredning for Hovedbanen hvor
hele strekningen fra Lillestrøm til Eidsvoll vurderes mht nye tiltak, videre planarbeid for Frogner
stasjon sees i sammenheng med dette. Minner om streng holdning til utvidet bruk av jernbanens
planoverganger og om byggegrense langs jernbane.
Rådmannens vurdering: Uttalelsen tas til orientering, utbyggingsmønsteret er innarbeidet i planen.
Norges vassdrags og energidirektorat, datert 23.05.14
Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) uttaler at for byggeområder i nærheten av vassdrag må
det vurderes om området kan være utsatt for flom. For alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn
ca. 100 km2, må en regne med minst 20 % økt flomvannsføring i løpet av de neste 50-100 år.
Kommunen må sørge for at også elver og bekker som ikke er flomsonekartlagt blir vurdert, og at
sikkerheten for bebyggelse langs disse vassdragene ivaretas. Det må også vurderes om elver og
bekker kan ta nye løp. Alle vassdrag med årssikker vannføring bør merkes tydelig i plankartet. Nye
byggeområder må eventuelt sikres mot flom, erosjon og massetransport.
Dersom man ikke har vannføringsdata eller annen kunnskap om flomforholdene anbefaler NVE at
det avsettes et belte på minimum 20 meter på hver side av bekker, og 50-100 meter på hver side av
elver for å dekke områder med potensiell flomfare.
Temaet overvann må følges opp i den videre planleggingen, og ved nye utbyggingsområder
lokalisert på marin leire bør det gjennomføres geotekniske undersøkelser.
NVE viser til at kommunen har igangsatt arbeid med revisjon av beredskapsplan for håndtering av
uønskede hendelser. Det skal gjennomføres en helhetlig og overordnet ROS-analyse for kommunen
som skal legges til grunn for utforming av kommuneplanen.
NVE anbefaler at arealer som kan være utsatt for flom, erosjon eller skred, uavhengig av arealbruk,
avmerkes på plankartet som hensynssone. NVE anbefaler å knytte bestemmelser til
hensynssonene, med krav til dokumentasjon av sikkerhet før det gis byggetillatelse.
NVE uttaler at bekkelukkinger (eks. v/ massedeponi) og omlegginger av vassdrag bør unngås.
Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for verna vassdrag (1994) gjelder for Leira og for
Haldenvassdraget. Områdene langs vassdrag er viktige for miljø, artsmangfold, landskapsøkologi og
friluftsliv. NVE anbefaler at kommunen bruker arealbrukskategorien bruk og vern av sjø og
vassdrag, til å merke alle vann, elver og bekker inkludert kantsoner.
42
Beskrivelse av grunnvannsforekomster og sikring av disse bør tas inn i kommuneplanen. NVE uttaler
også at kommunene bør ta hensyn til mulige større kraftledninger som ikke er vedtatt.
Rådmannens vurdering: Rådmannen har hatt dialog med NVE ifm utarbeidelse av forslag til
arealdel. Det er lagt inn et belte på 20 meter på hver side av helårsvannførende bekker, og 100
meter på hver side av større elver for å dekke områder med potensiell flomfare. Temaene overvann
og kvikkleire er fulgt opp i forslag til bestemmelser til arealdelen. Det er satt krav til plan for
hånderting av overvann og krav til grunnundersøkelser. Fareområder for kvikkleireskred er lagt inn i
arealplanen som hensynssone. Det er satt et generelt forbud mot bekkelukking i arealdelens
bestemmelser. Det er ikke kjente planlagte kraftledninger i kommunen.
Uttalelse/innspill fra interesseorganisasjoner, foreninger, mv 4.2
Sørum kommune, kultur, datert 12.05.14
Det bør lages et temakart for kulturminner under kommuneplanens arealdel.
Turområdet ved Vestby bør reguleres som en helhet og sees i sammenheng med de avbøtende
tiltak som skal gjennomføres i forbindelse med bygging av renseanlegget til Midtre Romerike
Avløpsselskap IKS (MIRA IKS). Arbeidet med dette området bør opprettes som et eget delprosjekt
under kommuneplanen. Vedlagt referat fra møte med Bingen Lenseminneforening og MIRA IKS.
Rådmannens vurdering: Kommunen har igangsatt rullering av kulturminnevernplan. Det vil i den
forbindelse utarbeides oppdatert kart over kulturminner. Det har ikke vært anledning til å utarbeide
et eget temakart for kulturminner for kommuneplanen. Deler av området ved Vestby er lagt inn i
hensynsonen for bevaring av Bingen lenser.
Bingen Lenseminneforening, datert 15.05.14
Bingen Lenseminneforening (BLF) uttaler at Bingen lenser med sin historie som mulig føres helt
tilbake til 1300-tallet, trolig utgjør det viktigste kulturhistoriske elementet i Sørum. BLF ser det
derfor som riktig at området for Bingen lenser tas med som et eget kulturvernområde i
kommuneplanen. BLF har som mål å få hele området fredet, og ber derfor om at dette innarbeides
tidlig i prosessen parallelt med at det arbeides med detaljplanlegging gjennom et delprosjekt som
alt er igangsatt, ref. kommunens referat fra møtet mellom BLF og PNK 15.01.14.
Det vil være behov for bl.a. å se på eiendomsforhold, gangveger og stier som må samordnes,
parkering og tilgjengelighet, skilting og informasjon, bruksregulering/bommer og opparbeidelse av
det gamle bryggeanlegget for fløterbåter som også kan ta i mot turistbåter som «Ms Øyeren».
MIRA IKS er nå straks i gang med det fysiske arbeidet i renseanleggprosjektet, og her inngår det
avbøtende tiltak i reguleringsbestemmelsene. Sørumsand Idrettsforening er også en betydelig
interessent i dette området med ønske om god tilgjengelighet fra idrettsparken til og gjennom
fløterområdet, og SIF og BLF ønsker her å se området som en helhet og samordne felles interesser.
43
BLF ser det som riktig å regulere det aktuelle området til hensynssone bevaring som et
kulturvernområde etter plan og bygningsloven, evt. også til friluftsområde for deler av området der
dette vil være hensiktsmessig.
BLF har sendt inn konkret arealinnspill for dette området – se under avsnitt 4.8
innspill/kartreferanse nr. 97
Rådmannens vurdering: Bingen Lenser er foreslått som et område med hensynssone bevaring av
kulturvernområde. Avgrensningen er satt i samarbeid med Lenseminneforeningen. Turstier er lagt
inn i kartet. Hensynssone friområde er ikke tatt inn, men behov for tursti langs Glomma fremgår av
bestemmelsen for hensynssone kulturmiljø.
Romerike avfallsforedling IKS, datert 15.05.14
Konkrete innspill for en mest mulig effektiv og rasjonell avfallshåndtering for innbyggerne. Det bør
kun tillates nedgravde løsninger i form av avfallsbrønner eller avfallssug ved etablering av nye
boligområder, med unntak av for felt med mindre enn 10 eneboliger.
Rådmannens vurdering: Avfallsløsning for nye felt vil bli et tema i reguleringsplaner.
Sørum idrettsråd, datert 13.05.14
Befolkningsveksten vil føre til økt behov for anlegg. Idrettslagene er viktige for folkehelse,
integrering av innflyttere og identiteten i bygdene. Det må avsettes tilstrekkelig areal, tilrettelegges
for god infrastruktur, plassering av anlegg i forhold til skoler og andre formål, og tilrettelegges for
utvidelse.
Kommunen må i sterkere grad ta ansvar for finansiering og evt. gjennnomføring av prosjektene, da
prosjektenes størrelse og omfang gjør det vanskelig å håndtere for lag og foreninger som drives på
dugnad. Dette må sikres gjennom reguleringsplaner og utbyggingsavtaler, og innarbeides og
utredes i planprosessen.
Rådmannens vurdering: Planforslaget legger opp til en større satsning på kultur, herunder også
idrett, men tar ikke stilling til fremtidige investeringer.
Sørumsand Idrettsforening, datert 13.05.14
Sørumsand idrettsforening ønsker at området mellom grusbanen og det nye renseanlegget på
Tangen opprettholdes som idrettsformål. SIF planlegger utvidelse av Idrettsparken for tilpasning til
forventet befolkningsvekst, og ønsker utvidet samarbeid med kommunen. Adkomst og parkering er
viktig.
Rådmannens vurdering: Nevnte området er opprettholdt som idrettsformål.
44
Lindeberg Vel, datert 14.05.14
Lindeberg Vel erfarer at tilliggende næringsområder medfører logistikkbedrifter som gir støy og
forurensning. De ser en økende tendens til konflikter mellom industrivirksomhet og boliger. I
motsetning til tidligere drives nå næringsvirksomheten store deler av døgnet, og også i helgene.
Folk som har flyttet ut fra mer sentrale strøk grunnet støy og forurensning vil ha lavere
toleransegrense. Det er derfor viktig at planmyndighetene setter strenge begrensinger i trafikk
til/fra næringsområder der veiløsningene ligger i umiddelbar nærhet av boligområder, og/eller er
felles vei med tilkomst til/fra boligområder.
Lindeberg Vel uttaler at de på det sterkeste er imot utvidelse av eksisterende industriområder
rundt Lindeberg, samt på veistrekningen mot Frogner/Lundermoen.
Eventuelle nye områder må legges slik at det blir en naturlig buffersone mellom industri og
boligområder.
Rådmannens vurdering: Rådmannen ser at det er en økende tendens til konflikter mellom
industrivirksomhet og boliger særlig på grunn av trafikk. Det er ikke foreslått nye større
industriområder tett opp til boligfeltene på Lindeberg. Det er fornuftig å legge en buffersone slik
velforeningen foreslår. Foreslått område ved Ausenfjellet vil øke trafikken på fv. 171 og foreslått
område ved Bjerkemone og Bjrekehagen vil øke trafikken på fv. 260 Trondheimsvegen. Disse
områdene er foreslått som ikke arbeidsintensiv næring, men det kan være trafikkintensivt.
Adkomstveg til Bjerke næringsområde skal vurderes i reguleringsplan for Bjrekehagan, hensikten er
å se på muligheter for å lede trafikken utenom boligområdet på Lindeberg.
FAU Sørum skole, datert 16.05.14
FAU ved Sørum skole krever at myke trafikanter langs riksveg 171 forbi Sørum skole og Lørenfallet
sentrum, sikres med trygge over- og underganger. Skolen ligger nært riksvegen og det bør utredes
mulige konsekvenser og vurderes tiltak i forhold til støy, svevestøv og andre miljøutfordringer for
elever og ansatte ved Sørum skole.
Midtbygda har en barneskole, to barnehager, en idrettsplass, et treningsfelt og en lysløype som
brukes av lokale og en utvidet del av kommunens innbyggere. FAU ved Sørum skole mener at
tilgjengeligheten må økes gjennom at det sikres trygg og fri tilgang til og mellom disse enhetene
med fotgjengerundergang mellom lysløypa og Sørum skole.
FAU ved Sørum skole uttaler videre at parkeringsplasser bør utvides slik at skolens behov
tilfredsstilles, men også slik at mulighetene for å bruke lysløypa og områdene mot Hammeren og
Bingen lenser kan utnyttes til det beste.
Videre uttaler FAU ved Sørum skole at det bør legges til rette for at bevisstheten om Sørums
historie ved Glomma og Bingen Lenser bør økes. FAU peker på at lite utbygging i Lørenfallet vil
gjøre området mindre attraktivt, noe som kan slå ut på inntekts/utdanningsnivået til nye
45
boligkjøpere, og at området derfor bør tildeles mer ressurser for å sikre folkehelse,
kunnskapsutvikling og like muligheter for alle. Det må satses videre på prosjektet «Sørumskolen –
landets beste».
FAU ved Sørum skole er opptatt av at utbygging og vekst ikke legges til områder som kan benyttes
til matproduksjon, og de ønsker at det jobbes frem gode løsninger for satsing på folkehelse.
Rådmannens vurdering: Mulighet for undergang ved Sørum skole er lagt inn i plankartet.
Rådmannen har igjen tatt dette behovet opp med Statens vegvesen. En utredning av mulige
konsekvenser og eventuelt vurdering av tiltak i forhold til støy, svevestøv og andre miljøutfordringer
for elever og ansatte ved Sørum skole er ikke tema for kommuneplan, men ønsket er videreformidlet
til virksomhet Levekår. Rådmannen ønsker en satsning på kultur, herunder historieformidling. Det
legges til rette for vedlikeholdsvekst i Lørenfallet. Det er nå planer under behandling for både ny
boliger og ny dagligvareforretning.
Forum for natur og friluftsliv – Akershus, datert 16.05.14
FNF savner en plan for friluftsliv i nærmiljøet i kommuneplanen. Dette er viktig i
folkehelseperspektiv og for å fremme aktivitet. Særlig for de som faller utenfor idretten og for en
økende innvandrerbefolkning er det viktig å legge til rette for fysisk aktivitet i nærmiljøet. Det bør
legges inn turvegnett, sammenhengende grønnstruktur, gapahuker/lavoer ved skoler, godkjente
ildsteder og utstyrssentraler.
Rådmannens vurdering: Rådmannen tar med seg innspillet om en plan for friluftsliv til arbeidet med
ny planstrategi i 2016.
Asplan Viak på vegne av Opplysningsvesenets Fond, datert 06.05.14
Opplysningsvesenets fond opplyser at de på et generelt grunnlag stiller seg positive til
utbyggingsformål på sine eiendommer dersom kommunen ser behov for det.
Carl Peter Kirkebø, datert 16.05.14
Støtter kommunestyrets uttalelse til Jernbaneverkets handlingsprogram 2014 – 2023 på behov for
kapasitetsøkning på tog. Skal tog og kollektivtransport for øvrig bli attraktivt, må pendlere tilbys
hyppige togavganger og man må slippe overfylte tog. Støtter også kommunestyrets uttalelser på at
konsekvenser for arealbruk og samfunnsøkonomi må inngå i utredningene ved planlegging av
stasjoner. Kommenterer at dette likevel vil være beheftet med stor usikkerhet, avhengig av hvilke
premisser som legges inn i utredningen.
AEV ved Rånåsfoss er tidligere pekt på som et kulturminne av nasjonal verdi. Rånåsfoss bru er et
landemerke fra samme tid som AEV, og som kommunen også har gått inn for å bevare. Rånåsfoss
stasjon ble åpnet i 1918 og er en viktig del av området knyttet til AEV. Dette bevares best ved at
46
stasjonen fortsetter å være i drift, og Rånåsfoss stasjon bør være det foretrukne alternativ for
samlokalisering Rånåsfoss/Auli stasjon. Dette synes også å være det billigste alternativet, og det er
bebyggelse og trafikk i nærheten som gjør området oversiktlig og trygt for hærverk.
Rådmannens vurdering: Jernbaneverket er i gang med konsekvensvurdering av alternative
plasseringer av ny stasjon for Rånåsfoss/Auli. Rådmannen er positiv til at Jernbaneverket vurderer
alternativer med mål å vedta en lokalisering. Dette vil skje i en egen prosess.
Sørum Næringsforum (SNF), datert 16.05.14
Sørum kommune bør bruke det regionale plansamarbeidet til mer aktivt å fremme kommunens
interesser. SNF har sendt en uttalelse til kommunens innspill til drøftingsdokument for den
regionale planen, der SNF er mener at kommunens innspill er mangelfullt bl.a. når det gjelder
infrastruktur. SNF mener at kommunens utvikling er mer avhengig av kommunens egen evne til å
løse problemer enn av en regional plan. SNF mener at det er vanskelig å styre utvikling i samsvar
med vekst og kommuneøkonomi gjennom hele planperioden, og at kommuneplanen må ta høyde
for hyppigere endringer enn det som fanges opp ved rullering hvert 4.år.
SNF viser til at eksisterende føringer som ligger til grunn for planarbeidet kan endres etter
regjeringsskiftet. Konflikt mellom nasjonale føringer der utbygging rundt kollektivknutepunkt fører
til nedbygging av jordbruksjord bør synligjøres. SNF er skeptisk til at føringer fra samarbeidsorganer
som Samarbeidsrådet for Nedre Romerike SNR skal legges til grunn for arbeidet med
kommuneplanen. Slike vedtak bør vurderes, men kommunens egne behov bør være
utslagsgivende. Det bør sees på om kommunens visjon og verdier skal revideres. SNF tror som
kommunen at veksten kommer til å fortsette, at det er riktig med fortetting med leiligheter i
sentrum, men at det også forutsetter bygging av attraktive områder med eneboliger og rekkehus
utenfor sentrumsområdene.
For å være attraktiv for næring må kommunen tilby byggeklare næringstomter. SNF mener
kommunen her svikter både eksisterende næringsaktører som trenger utvidelser og ny
interessenter. Ausen, Krogstad og Ekra er områder som bør utvikles, det samme gjelder områder i
Blaker, Hellne, Fjuk og Rånåsfoss. Det må legges større vekt på infrastrukturtiltak som fremmer
tilgjengelighet og framkommelighet. SNF peker særlig på Kongsvingerbanen og Rv22 som
omkjøringsveg for trafikk fra Østfold og Sverige. Fv 170,171 og 172 er også viktige. Utvikling av disse
vegene og av jernbaneknutepunktene er ikke godt nok ivaretatt. Tilførselsvegene til
næringsarealene må forbedres slik at de kan brukes til modulvogntog. SNF påpeker at samferdsel
og infrastruktur er særlige viktige utredningstemaer til konsekvensutredningen.
Rådmannens vurdering:
Kommunen har gitt sin høringsuttalelse til plansamarbeidet i kommunestyrets sak 4/15, der bl.a.
viktigheten av infrastrukturinvesteringer på Nedre Romerike er sterkt understreket. Det er lagt inn
relativt mange nye næringsarealer i planforslaget.
47
Sørum næringsutvikling (SNU), notat datert 04.02.14
Fokusgruppe for areal i SNU har utarbeidet et notat om utbygging i Sørum i et langsiktig perspektiv
(2040). SNU er klare på at jordvern skal stå sterkt og at Sørum fortsatt skal være en
jordbrukskommune. Samtidig må det tas høyde for de kommende utfordringene, befolkningsvekst,
økt press på arealer og behov for nye nærings- og boligareal og infrastruktur.
De store grepene med høyest prioritet fra SNU er:
-
En helhetlig løsning langs E6, med bedre veiløsning og tilrettelegging av flere attraktive
næringsarealer.
- Utvidelse av eksisterende næringsarealer på Ausen, samt utbedring av infrastruktur.
- Å utvikle næringsklynger på områder der vi har sterke miljøer og virksomheter.
- Fortetting av boligbygging i tettstedene Frogner, Sørumsand, Lørenfallet, Blaker og
Rånåsfoss. Det er også behov for å utvikle nye felt utenfor eksisterende arealer, med god
infrastruktur. Nytt boligfelt på Størsrud nevnes spesielt.
Arealgruppa ønsker å redusere pendlerandelen og styrke fremveksten av lokale arbeidsplasser,
aksepterer befolkningsprognosene, vil beholde kommunens åpne og grønne preg, vil følge
rikspolitiske retningslinjer så langt det er mulig, prioriterer boligbygging på hardmark og næring
langs E6. Kommunen bør ha en strategi i forhold til hvilke næringer vi bør ha, og fremme våre
sterke tradisjoner og kompetansemiljøer bl.a. innenfor fornybar kraft.
Forslagene til endringer i arealdelen er oppsummert kort under. Tall i parentes etter innspillet
refererer til kartvedlegg og tabell i kapittel 4.3 – 4.9 i dette dokumentet.
Næringsarealer med tilhørende infrastruktur:
1. Endring av Grankrysset, med omkjøringsveg rundt Frogner og veg mot Gjerdrum og
lokalveg i retning Bjerke. (81)
Næring langs E6 på begge sider. (54)
1. Utvidelse av Sørum næringspark (ved Lindeberg). Område ligger langs E6, utvidelsen
foreslås med ca. 80 daa. (47 A og 47 B)
2. Fjellbo, Tømmereggen, Hekseberg. Utfordringer knyttet til kryssløsning og adkomst fra E6,
kan løses ved ombygging av Granskrysset. Om man ikke får løst adkomsten bør disse
områdene tilbakeføres til LNF-formål. (53)
3. Næringsområde nord for E6 som en utvidelse av næringsfeltet på Bjerke. Adkomst bør sees
i sammenheng med adkomst til eksisterende planområde. (48 og 51)
4. Børkehagan bør tas opp på nytt. Området bør tas inn som næringsareal. (44)
5. Småindustri ved Ekra ved Sørumsand. Kort avstand til Sørumsand, godt egnet for
plasskrevde handel og småindustri som bilforretninger og service verksteder. Området kan
også egne seg for campingplass/turisme. Området bør vurderes om Orderudjordet endres
til boligformål. (58)
6. Ny Glommakrysning ved Rånåsfoss og omlegging av Rv22. gir mulighet for bolig- og
næringsutvikling på Rånåsfoss og å avlaste trafikken fra Aurskog Høland gjennom
Sørumsand og Lørenfallet. Veg fra Gardermoen, via Kløfta, Rånåsfoss og Sørumsand til
Fetsund. Gir avlastningsveg mot Østfold og mer trafikk mot Sverige. (82)
48
7. Krogstad er et område som vil få verdistigning etter ny Rv 22. Næringsområdet bør derfor
utvides opp til ca. 600 daa. (59)
8. Ausen industriområde, næringsarealer. (55)
Ny adkomstveg kan finansieres ved massedeponi og næringsarealer. (76 A og 76 B)
9. Det bør tilrettelegges for utvikling av næringsklynge ved Sørumsand Verksted. (ingen
endring av plankartet foreslått)
10. Det bør tilrettelegges for utvikling av næringsklynge ved Akershus energi på Rånåsfoss.
(ingen endring av plankartet foreslått)
Boligområder med tilhørende infrastruktur:
11. Vardefjellet – Hexeberg. Gjennomgang av kommuneplanen for å se hvilke
utbyggingspotensiale som ligger innenfor området vest for E6. (8)
12. Lindeberg – fortetting og utbygging mot Haugland. Gruppa er imot at Vilbergfjellet tas til
boligformål da dette er det eneste friluftsområdet i området. (ingen endring i plankartet
foreslått)
13. Frogner sentrum er under regulering, og Melvoldjordet er avsatt til boligformål. Har
potensial for boliger og forretninger. Plassering av stasjonenmå avklares. Boliger på Hval er
under regulering. Jordet mellom Frogner og Lindeberg bør beholdes til landbruk. (ingen
endring i plankartet foreslått)
14. Lunderåsen – Størsrud øst for Lundermoen mot Lørenfallet er dårlig skogsterreng på
hardmark. Området kan tåle mellom 5000 – 10000 nye innbyggere. Det må finnes en
løsning for Sørum skytebane som ligger øst i området. (11, sammenheng med 12,13,14)
15. Lørenfallet:
Husebyjordet legges i sin helhet inn som boligområde, idrettsplassen legges på deler av
området. (20)
Dagens idrettsplass på Lørenfallet omdisponeres til boligformål (21)
Idrettslaget makeskifter Bjerkely og området tilbakeføres til landbruksdrift. (innebærer
ingen endring i plankartet)
Beholde vegen gjennom Lørenfallet og i tillegg vurdere en trase utenom sentrum. (83 A og
B, 94 A og B)
Gangveg på begge sider av Fv. 171 med planfri fotgjenerkrysning. (78)
Det lages rundkjøring ved Sørum skole og ved Statoil i Lørenfallet, «Skolesvingen» ved
Sørum skole rettes ut, redusere antall på og avkjørsler på Fv. 171 gjennom Lørenfallet,
oppretthold kun avkjøring til butikker og bensinstasjon, lage en veg i motfylling langs
Hoelsbekken, etablere Stomperudparken ned mot Hoelsbekken. Hele denne rokaden er
økonomisk gjennomførbar hvis man gis tillatelse til å ta i mot fyllmasser. (80 A og B)
16. Svingen – Årnes-prosjektet: Samarbeidsprosjekt Nes, Sørum og Fet kommuner og Rom
Eiendom om byutvikling/utbygging rundt togstasjonene Svingen – Sørumsand – Blaker –
Rånåsfoss /Auli og Haga. Årnes er i gang. Innfartsparkering vesentlig. Utbygging uavhengig
av kommunegrensene. Plass til 10 – 15 000 nye innbyggere. (ingen endring i plankartet
foreslått, sammenheng med 24)
17. Rånåsfoss: Har byggeklare tomter. Rånåsfoss er ett av fire områder hvor det vurderes ny by
med 15 – 30 000 nye innbyggere. Må utvikles sammen med Nes. Har nærhet til jernbanen,
ikke jordvernproblematikk og nærhet til friluftsområder. (23 og 25)
49
18. Haugtun:
Vestsiden av Toreidvegen opp fra Brudalen bør vurderes til boligområde (28)
Stasjonsområdet ved Blaker stasjon bør vurderes for boligutnyttelse - se Svingen – Årnesprosjektet. (24)
Nebbenesåsen omdisponeres til eneboligområder (29)
Områder med spredt boligbygging utvikles etter at infrastrukturen er på plass.
Boligområde på hardmark ved Kompvegen. (ses i sammenheng med 42 A og B)
19. Sørumsand sentrum må ha prioritet 1 i kommunens planer.
Få en tung finansiell aktør som kan gjennomføre en stor utbygging inklusive
parkeringsarealer, nye vegløsninger, forretninger, boliger og kommunale kontorlokaler.
Prioritere fortetting for å kunne utnytte jernbanen som transportmiddel. Private interesser
kan hensyntas når man ser utviklingen av Sørumsand i et lengre tidsperspektiv. (ingen
endringer i plankartet foreslått)
Boliger på Orderudjordet (innenfor 600 meter fra stasjonen) (34)
Sterk fortetting øst for vegen evt. med kontorer (hos Nyengen) (ingen endring i plankartet)
20. Gullsmedåsen og Nebbenesåsen bør bygges sammen med villabebyggelse i et langsiktig
perspektiv.(29)
21. LNF- område ved Lystadmoen endres til boligformål, krever gangveg fra Lystad til
Sørumsand skole. (35 og 36)
22. Fjuk: Boligområdet ved Hogset utvides og fortettes .(30)
Etablering av boligområde på Mjølukenåsen ved og bak Fjuk skole. (31)
Området for spredt boligbygging ved Stagrim utvides betraktelig.
Noe mer spredt boligbygging.
SNU har utarbeidet boligprognose med tilnærmet samme vekst som kommunens prognose, men
med større grad av geografisk fordeling av veksten. SNU har også utarbeidet prognose for 40 000
innbyggere i 2040.
Rådmannens vurdering: Innspillene fra SNU er vurdert i silingssaken (kommunestyrets sak 129/14)
og noen av dem er vedtatt med til videre vurdering. Vurderingen framgår av dokument 2.1
Planbeskrivelse og dokument 2.4 ROS/KU av enkeltinnspill.
Notatet fra SNU er kommentert av bondelagene og av Sørum Næringsforum:
Bondelagene i Sørum, datert 14.05.14
Bondelagene i Sørum tar utgangspunkt i notatet til arealgruppen i SNU. I punkt 2, side 4 er de enige
i kulepunkt 2 (næring og infrastruktur ved Ausenfjellet) og kulepunkt 3 (nytt boligfelt på Størsrud),
men kritiske til kulepunkt 1 (ombygging av Granskrysset med næring rundt).
Bondelaget i Sørum ser det som urealistisk å bygge om Grankrysset uten at det blir i forbindelse
med ny veg til Gjerdrum. Dette vil bli kostbart og mye jord må omdisponeres til næring for å betale
for infrastrukturen. Hele området fra Fjellbo, Tømmereggen og gårdene vest for Hexebergvegen vil
bli berørt.
50
Bondelaget i Sørum uttaler videre at utvidelse av Sørum næringspark vil kreve omdisponering av
meget god jord. Det blir lite næringsareal i forhold til hvor stort område som berøres. En utvidelse
bør begrenses til området øst for Trondheimsvegen, men også her er arealene for verdifulle til å
bygge på.
De andre områdene som ble nevnt i notatet er Bondelagene i Sørum i utgangspunktet positive til.
Rådmannens vurdering: Viser vedtaket i silingssaken og til vurdering av de enkelte områdene i
planbeskrivelse og konsekvensutrending/ROS.
Sørum næringsforum (SNF), datert 13.05.14
Arealgruppa i SNU etter SNFs mening levert et solid og godt gjennomarbeidet notat. Utfordringene
som er beskrevet må kommunen legge til grunn for det videre planarbeidet og forankre i politiske
vedtak. Det er viktig å gi signaler om viktigheten av dette arbeidet slik at tilrettelegging av næringsog boligarealer i Sørum skjer i henhold til notatet.
SNF slutter seg til de strategiske grep som er beskrevet, og peker spesielt på viktigheten av å få
tilrettelagt flere næringsområder langs E6. SNF er klar over synspunktene fra landbruksnæringen til
dette, og tolker dokumentet slik at det totale arealet av matjord i kommunen ikke skal reduseres.
Dette er SNF enig i. Nåværende næringsarealer som er vanskelig tilgjengelige bør tilbakeføres til
jordbruksformål i samme omfang som nye områder legges inn. Jordbruksarealene bør være av en
størrelse som sikrer en effektiv og miljøriktig drift. Matproduksjon bør vekk fra høytrafikkert
motorveg av hensyn til forurensning.
Sørum bør i mye større grad benytte seg av at landets viktigste transportåre E6 går gjennom
kommunen. Sørum bør alliere seg med Gjerdrum kommune om å få realisert ombygging av
Granskrysset med ny veg som gir mulighet for transport direkte fra Gjerdrum til E6. De store
fylkesvegene gjennom kommunen, samt rv 22 Fetvegen er viktige for næringsutvikling og bør
godkjennes for modulvogntog. SNF er enig i at Ekra reguleres til næringsvirksomhet og at
Orderudjordet prioriteres til boliger. Ausen bør videreutvikles og også Krogstad når
Glommakrysning og vann- og avløp er på plass. Tilgjengeligheten til eksisterende næringsområder
må bedres. SNF foreslår at det opprettes et kommunalt eid selskap som kan bidra til å utvikle
kommunens næringsarealer, ref. tilsvarende utbyggingsselskap i Aurskog Høland.
Rådmannens vurdering: Viser vedtaket i silingssaken og til vurdering av de enkelte områdene i
planbeskrivelse og konsekvensutrending/ROS.
Barn og unges kommunestyre (Buks):
Fikk orienteringer om saken 12.02.2015 og 21.05.2014
11.02.2015 hadde BUKS workshop med innspill til satsningsområdene i samfunnsdelen.
Referat er lagt ut på kommunens nettsider.
51
Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne:
Fikk oppstartsaken 14.01.2014 og tok saken til orientering.
52
Oversikt over behandling og medvirkning/forankring:
Politisk behandling
Kommunestyrets dato saksnummer
11.12.2013 – sak 134/13
05.02.2014 – sak 20/14
19.03.2014 – sak 34/14
Oppstartsak for kommuneplanrulleringen
Prioritering av planoppgaver
Planprogram for kommuneplanrulleringen ble vedtatt lagt ut på
høring
Planprogram for kommuneplanrulleringen ble fastsatt. Samtidig ble 18.06.2014 – sak 66/14
prosjektmandatet tatt til orientering.
Siling av arealinnspill for videre utredning
26.11.2014 – sak 129/14
Alle saker er også behandlet i Miljø- og utviklingsutvalget som kommuneplanutvalg. Oppstartsaken
og vedtak av planprogram til høring er behandlet i alle innstillingsutvalg.
Behandling i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og
Møtedato
Eldrerådet
Oppstartsak for kommuneplanrulleringen
14.01.2014
Politiske seminarer og workshops
Politikerverksted i Lørenskog for kommunestyret
Presentasjon av silingssaken for MU og ØA
Workshop ved siling av arealinnspill. Plansamarbeidet. Økonomibefolkningsvekst. Gjennomgang av arealinnspillene før siling:
MU og ØA
Workshop om samfunnsdelen - satsningsområder:
MU, gruppeledere, ordfører, varaordfører
Dato
17. – 18.01.2014
03.09.2014
17.10.2014
Høringer og informasjon
Oppstartvarsel og høring av planprogram. Innspill til arealdelen
Kommunen mottok over 100 innspill til enkeltområder for
utbygging i tillegg til 20 generelle uttalelser – se oppsummering
under
Informasjon i landbruksnytt
Informasjon på kommunens nettsider
Tidsrom
26.03.2014- 16.05.2014
Avisoppslag – (ikke initiert av administrasjonen)
Medvirkning fra barn og unge:
BUKS
Barnetråkkregistreringer (kart vedlegges til 2.gangsbehandling)
21.01.2015
desember 2013, juni 2014
Nyhet februar 2014, mars
2014, august 2014,desember
2014 og i møtekalenderen
ved hver politisk behandling
Mange oppslag om
utbyggingsområder særlig i
mai og juni 2014
Dato/tid
12.02.2015, 21.05.2014,
11.02.2015
Høsten 2014
53
Administrative møter med eksterne
Møte med administrasjonen i Skedsmo om felles interesser
Møter med ulike forslagstillere
Møte med NVE om hensynsoner ras og flom
Regionalt planforum
Interne administrative møter
Styringsgruppe
Prosjektgruppe
Rådmannens ledergruppe
Lederforum
Kommunalt planforum
Andre interne møter
Dato
06.01.2014
Januar 2015
03.12.2014
13.05.2014 og 28.01.2015
Dato/frekvens
29.01.2014, 11.04.2014, 15.09.2014, 08.01.2015
Hver måned 2014, hver annen uke i januar/februar 2015
10.11.2014, 09.02.2014
15.05.2014, 18.09.2014, 29.01.2015
28.10.2013, 16.06.2014, 23.07.2014, 03.09.2014, 27.01.2015
SKT, prosjektleder kommunale bygg, internt PNK
54

Planbeskrivelse og konsekvensutredning (KU

Transcription

Similar documents

60. Elin Andresen, 5.5.15

26. Kjell Bergland

42. Tone Kathrine Nilsen, 30.4.15

35. Kjell Petter Myhren, 28.04.15

54. Jørgen Heier og Mari Tørnblad, 30.4.15

2.1 Planbeskrivelse

47. Anne-Mette Tyskerud, 30.4.15

Program 17. mai 2015