14i - Sørfold kommune

Transcription

Sørfold kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Møteinnkalling
Kommunestyret
Rådhussalen, Sørfold Rådhus
14.04.2015
10:00
Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 75 68 50 00 eller epost: [email protected].
Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.
Møtet starter med tema Skoleeierrollen kl. 10:00 (se RS. 20/2015)
Gruppearbeid vedrørende kommunereformen –
«Veien mot en ny kommuneveileder for utredning og prosess.»
Side1
Side2
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
PS 15/2015
Referater
RS 12/2015
Protokoll kommunestyret 12.02.2015
RS 13/2015
Brev om sanksjonering og ikrafttredelse av endringer
i kommuneloven og offentliglova
RS 14/2015
Kontrollrapport 2014 vedrørende
skatteoppkreverfunksjonen for Sørfold kommune
RS 15/2015
Oversendelse av rapport etter tilsyn med arkiv Sørfold
RS 16/2015
Tromsø-erklæringa Stopp ranet av kysten vår
RS 17/2015
Kommunikasjonsstrategi 2014 - 2016 Mulighetsstudier for Salten
RS 18/2015
Informasjonsskriv - kommunereformen
RS 19/2015
Protokoll Sørfold kontrollutvalg møte 23.03.2015
RS 20/2015
Gode skoleeiere - bakgrunnsinformasjon for debatt
PS 16/2015
Politiske saker
PS 17/2015
Nedlegging av eksisterende folkehelseutvalg - ny
organisering.
PS 18/2015
Slagord for Sørfold kommune
PS 19/2015
Eierskapsmelding Sørfold kommune
PS 20/2015
Avtale med Bodø kommune om legevaktformidling
PS 21/2015
Tilleggsbevilgning Sørfold kirkelige fellesråd
PS 22/2015
Økning av festeavgiften
PS 23/2015
Bonusordning omsorg sommeren 2015
PS 24/2015
Finansiering gjennomgang omsorg
PS 25/2015
Høring Konseptvalgutredning E6 Fauske-Mørsvikbotn
PS 26/2015
Spørretimen
Side3
PS15/2015Referater
Side4
Møteprotokoll
Sorfold kommune
Utvalg:
Møtested:
Dato:
Tidspunkt:
Kommunestyret
Rådhussalen, Sørfold Rådhus
12.02.2015
10:00
Følgende faste medlemmer møtte:
Navn
Lars Kr. Hansen Evjenth
Unn-Karin Pedersen
Finn Arve Moen
Anne Lise Lillegård
Kolbjørn Mathisen
Gunhild K. Johansen
Heidi Johansen
Roy Larsen
Liv Edle Reffhaug
Bente Anne Grovassbakk
Ralph Edward Creedy
Turid Johansen Willumstad
Karl Ingar Simonsen
Gisle Hansen
Erling Pedersen
Tommy Pedersen
Jannike Moen
Funksjon
LEDER
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
Representerer
AP
AP
AP
AP
AP
AP
AP
AP
AP
AP
El
SP
SP
FRP
SV
Følgende medlemmer hadde meldt forfall:
Navn
Anne Lise Nordvik Arntzen
Idar Mohaug
Sten-Robert Hansen
Renate Storeide
Funksjon
MEDL
MEDL
MEDL
MEDL
Representerer
SP
AP
FRP
AP
Følgende varamedlemmer møtte:
Navn
Grete Jakobsen
Stig Elvebakk
Anders Elvebakk
Tor Ankjell
Møtte for
Anne Lise Nordvik Arntzen
Idar Mohaug
Sten-Robert Hansen
Renate Storeide
Merknader: 21 av 21 representanter møtte.
Side5
Re resenterer
SP
AP
FRP
AP
Møtet startet med orientering om Konseptvalgutredningen (KVU) ved prosjektleder Jørn
Søvik.
Kl. 14-15.00 Orientering om kommunereformen ved Erik Antonsen fra BDO
Gunnhild Johansen, Heidi Johansen og Liv Reffhaug permisjon fra kl.14.30
Turid J. Willumstad og Ralph Creedy permisjon fra kl.15.15. Kommunestyret avviklet
møtet 15.20.
Fra administrasjonen møtte:
Navn
Stilling
Ørjan Higraff
Rådmann
Kurt P. Hjelvik
Komrnunalsjef
Lisbeth
Kommunalsjef
Bernhardsen
Bente Storåker
Sekretær
Underskrift:
Lam
kfr.
Lars Kr. H. Evjenth
Gunnhild Johansen
Side6
Gisle Hansen
Zimbra
Page 1 of 1
Zimbra
[email protected]
Re: protokolle
kommunestyret
12.02.2015
Fra : gunnhild johansen <[email protected]>
Emne : Re: protokolle kommunestyret
ti, feb 24, 2015 06:26 PM
12.02.2015
Til : Bente Storaker <[email protected]>
Hei!
Den ser bra ut!
mvh Gunnhild Johansen
19. feb. 2015 kl. 13:54 skrev Bente Storaker <[email protected]>:
Hei.
Vedlagt følger protokoll fra kommunestyret den 12.02. Fint hvis dere snarest mulig gir
tilbakemelding.
Beklager at det har tatt litt tid, noe som skyldes at jeg først i går kunne skrive den.
Med vennlig hilsen
Bente Storåker
[email protected]
<kommunestyrepro.
12.02.2015.pdf>
http://www.sikkerpost.no/h/printmessage?id=242548ztz=Europe/Belgrade
Side7
27.03.2015
Saksliste
Utvalgssaksnr
Innhold
Lukket
PS 1/2015
Referater
RS 1/2015
Protokoll kommunestyret 16.12.2014
RS 2/2015
Protokoll Plan og ressursutvalg 29.01.2015
RS 3/2015
Budsjettregulering 1/2015
RS 4/2015
Møte nr. 7 - Byggekomite
RS 5/2015
Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 oversikt over registrerte politiske partier som kan stille
liste etter forenklet regelverk
RS 6/2015
Høringssvar IKS loven
RS 7/2015
Oppnevning av råd for personer med nedsatt
funksjonsevne
RS 8/2015
Ny særutskrift - Samferdselsprioriteringer i Salten
RS 9/2015
Årsrapport for 2014 - Skatteoppkreveren i Sørfold
RS 10/2015
Høringsuttalelse til rapporten forenkling av
utmarksforvaltning
RS 11/2015
Forslag innspill høring forenkling av
utmarksforvaltning
PS 2/2015
Politiske saker
PS 3/2015
Voksenopplæring
PS 4/2015
Delegasjonsreglement forslag endringer
PS 5/2015
Årsmelding råd for universell utforming 2014
PS 6/2015
Revisjon del 6 (Handlingsdel) av Plan for universell
utforming
PS 7/2015
Fastsettelse enhetsnavn ny skole nordsia
PS 8/2015
Barnehagetilbud - fastsettelse av minste antall barn
PS 9/2015
Kommunal veiplan 2015-2018
PS 10/2015
Justert veiplan 2015-2018
PS 11/2015
Langmoen industriområde - grunnerverv
PS 12/2015
Preparering skiløyper vinter 2015
PS 13/2015
Sørfold kommunes arbeid med kommunereformen framtidens kommunestruktur
PS 14/2015
Spørretimen
Side8
X
PS 1/2015 Referater
Saksprotokoll i Kommunestyret - 12.02.2015
Behandling
RS 11/2015 Forslag til høringsuttalelse til rapporten "forenkling av utmarksforvaltningen"
Sørfold kommunestyre godkjenner høringsuttalelsen. Enstemmig vedtatt.
Rita Berg orienterte vedrørende referat fra byggekomitemøte nr. 7 Straurnen skole.
Ingen merknader til de øvrige referatene.
Vedtak
RS 11/2015 Forslag til høringsuttalelse til rapporten "forenkling av utmarksforvaltningen"
Sørfold kommunestyre godkjenner høringsuttalelsen.
RS 1/2015 Protokoll kommunestyret 16.12.2014
RS 2/2015 Protokoll Plan og ressursutvalg 29.01.2015
RS 3/2015 Budsjettregulering 1/2015
RS 4/2015 Møte nr. 7 - Byggekomite
RS 5/2015 Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2015 - oversikt over registrerte
politiske partier som kan stille liste etter forenklet regelverk
RS 6/2015 Høringssvar IKS loven
RS 7/2015 Oppnevning av råd for personer med nedsatt funksjonsevne
RS 8/2015 Ny særutskrift - Samferdselsprioriteringer i Salten
RS 9/2015 Årsrapport for 2014 - Skatteoppkreveren i Sørfold
RS 10/2015 Høringsuttalelse til rapporten forenkling av utmarksforvaltning
RS 11/2015 Forslag innspill høring forenkling av utmarksforvaltning
PS 2/2015 Politiske saker
Behandling
Side9
Vedtak
PS 3/2015 Voksenopplæring
Saksprotokoll i Kommunestyret
- 12.02.2015
Behandling
Det fremkom ingen endringsforslag.
Vedtak
1 henhold til Opplæringslovens §9 4 etablerer Sørfold kommune voksenopplæring fra 1.8.2015.
Jf også Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne flyktninger.
Det opprettes ett årsverk som allmennlærer til å administrere elever og undervise i
voksenopplæringen.
Etableres som et prøveprosjekt i tre år.
-
Innstilling fra Administrasjonsutvalget enstemmig vedtatt.
PS 4/2015 Delegasjonsreglement forslag endringer
- 12.02.2015
Behandling
Rådmannen endret sin innstilling i møte med at kulepunkt 3 taes helt bort.
Vedtak
I Sørfold kommunes delegasjonsreglement vedtatt i Kommunestyret 7.4.2011 tilføyes følgende
Kulepunkt under punkt 4.4. Personalforvaltning:
Foreta nødvendige oppsigelser og omplasseringer dersom dette blir nødvendig i
omstillingsprosesser.
Opprette og inndra stillinger.
Rådmannens
innstilling med endringsforslag
enstemmig vedtatt.
PS 5/2015 Årsmelding råd for universell utforming 2014
- 12.02.2015
Behandling
Side10
Vedtak
Rådet innstiller til kommunestyret at årsmeldingen tas til orientering.
Innstilling fra Råd for universell utforming enstemmig vedtatt.
PS 6/2015 Revisjon del 6 (Handlingsdel) av Plan for universell utforming
Saksprotokoll
i Kommunestyret
- 12.02.2015
Behandling
Det fremkorn ingen endringsforslag.
Vedtak
Råd for universell utforming foreslår følgende endringer i Handlingsplanen del 6:
Nytt punkt i avsnitt 2.6: Utforming av busstopper mv på E6
Rådet tas med i dialog rundt utforming av ny E6 og busstopper mv.
Punkt 3.2: Gjennomføres våren 2015.
Punkt 3.4: Endres til informasjon på hjemmesida, linker til gode eksempler. Frist mai
2015. ansvar Rådmann.
Punkt 4.3 og 4.4 slås sammen
Punkt 4.6 tilføyes «turløyper» slik at punktet blir: Tilpassede tyrløyper og fiskeplasser.
Punkt 4.8: Gjennomgang av hvor det mangler tilpassede bord/benker. Frist mai 2015.
Nytt punkt i avsnitt5: Andre tiltak: Tilpasning hjemmesida synshemmede
Hjemmesida utvikles slik at den tilpasses krav ihht Forskrift om utforming av 1KTløsninger:
Navigere ved hjelp av piltaster
Opplesing av tekst/lytte til tekst. Inkl opplesing av capchat (kontroll av at den som
skriver kommentarer er en person)
Innstilling fra Råd for universell utforming enstemmig vedtatt.
PS 7/2015 Fastsettelse enhetsnavn ny skole nordsia
Saksprotokoll
i Kommunestyret
- 12.02.2015
Behandling
Merknad: AP ønsker at navneforslag som ikke er stedsnavn også er velkomne. Alle innkomne
forslag skal legges frem for kommunestyret.
Vedtak
Driftsutvalget innstiller til Kommunestyret at befolkningen i berørte områder, inviteres til å
komme med forslag til navn. Legges frem for Kommunestyret for avgjørelse.
Innstilling fra Driftsutvalget enstemmig vedtatt.
Side11
Merknad: AP ønsker at navneforslag som ikke er stedsnavn også er velkomne. Alle innkomne
forslag skal legges frem for kommunestyret.
Merknad fra Arbeiderpartiet enstemmig vedtatt.
PS 8/2015 Barnehagetilbud - fastsettelse av minste antall barn
- 12.02.2015
Behandling
Merknad fra AP: Hvis minste antall barn (4) søkes inn, vil barnehagetilbudet bli opprettet.
Vedtak
Kommunestyret fastsetter 4 barn (4-8plasser avhengig av barnenes alder) som minste antall for å
drifte barnehagetilbud.
Innstilling fra Rådmannen enstemmig vedtatt.
Merknad fra AP: Hvis minste antall barn (4) søkes inn, vil barnehagetilbudet bli opprettet.
Merknad fra Arbeiderpartiet enstemmig vedtatt.
PS 9/2015 Kommunal veiplan 2015-2018
- 12.02.2015
Behandling
Plan- og ressursutvalget oversender Kommunal veiplan 2015-2018 til kommunestyret for videre
behandling uten vedtak fra utvalget. Ved kommunestyrets behandling må veiplanen
kvalitetssikres i forhold til budsjettrammer, samt at saksbehandler redegjør planen for
kommunestyret.
Saksbehandler møtte og orienterte om korrigert "Veiplan 2015-2018"
Vedtak
Plan- og ressursutvalget oversender Kommunal veiplan 2015-2018 til kommunestyret for videre
behandling uten vedtak fra utvalget. Ved kommunestyrets behandling må veiplanen
kvalitetssikres i forhold til budsjettrammer, samt at saksbehandler redegjør planen for
kommunestyret.
Saksbehandler møtte og orienterte om "Justert veiplan 2015-2018" PS 10/2015
Kommunestyret vedtak i denne sak fremkommer i PS 10/2015.
Side12
PS 10/2015 Justert veiplan 2015-2018
- 12.02.2015
Behandling
Merknad: AP ønsker at det vurderes om at Straumvassveien bør nyasfalteres på grunn av
anleggstrafikk. Nyasfaltering bør skje etter endt utbygging.
Veiplangruppen bes vurdere premisser for hvilke veier som i framtiden skal være kommunale
veier.
Vedtak
Veiplan 2015-2018
Prosjekter
Grunnbeløp som
brukes over hele
kommunen. Grus
prioriteres i denne
4 års perioden
etter 2 år med
kjøpestopp.
Rekkverk
Reasfaltering
Boligfelt
Prioriteres årlig
Nyasfaltering
Boligfelt
Prioriteres årlig
Grunnforsterkning
Geonett/ grus
Sum forslag
veiplangruppen
Budsjett 2015-18
Tilførte beløp
Kommunestyret
16/12-14
2015
750 000,-
2016
750 000,-
2017
750 000,-
2018
750 000,-
350 000,-
1000 000,350 000,-
350 000,-
1000 000,350 000,-
Furuveien
250 000,-
250 000,-
250 000,-
250 000,-
Skogveien
450 000,Gyltvik fra saga
og nordover
1800 000,Revidert etter
budsjett
800 000,1000 000,-
400 000,-
2350 000,-
1750 000,-
2350 000,-
0
1000 000,-
0
1000 000,-
0
1000 000,-
Kommunal veiplan 2015-2018 godkjennes. Enstemmig vedtatt.
Merknad: AP ønsker at det vurderes om at Straumvassveien bør nyasfalteres på grunn av
anleggstrafikk. Nyasfaltering bør skje etter endt utbygging.
Veiplangruppen bes vurdere premisser for hvilke veier som i framtiden skal være kommunale
veier.
Enstemmig vedtatt.
Side13
PS 11/2015 Langmoen industriområde - grunnerverv
PS 12/2015 Preparering skiløyper vinter 2015
Behandling
Vedtak
For preparering av lysløype i Seljeåsen kan det kjøpes tjenester (personalressurs) hos Sørfold
Kraftlag med inntil 9 timer pr. uke å kr. 612,50 pr. time i 15 uker (januar —medio april). Kjøp av
tjenester inkl. inntil 4 turer i lysløype i Røsvik samt oppkjøring idrettsbane Straumen. Behov
vurderes av kommunalteknisk. Frakt av maskin til/fra Røsvik og evt. idrettsbane Straumen
gjøres av driftsavdelingen. Totalramme for kjøp av tjenester er på inntil kr. 83 000 inkl. mva.
Ordningen skal evalueres etter endt sesong.
Kostnadene finansieres ved budsjettregulering 2015
Innstilling fra formannskapet med merknad: Det fremforhandles samarbeidsavtaler mellom lag
og foreninger rundt drift av idrettsanleggene (skiløyper, gymsaler, hall, basseng og fotballbaner)
enstemmig vedtatt.
PS 13/2015 Sørfold
kommunestruktur
kommunes
arbeid
med kommunereformen
- framtidens
Behandling
Vedtak
Sørfold kommunestyre tar saka om kommunereformen til orientering.
Sørfold kommunestyre vedtar at Sørfold kommunes framdrift skal være i tråd
med løp 2 i prosessen.
Sørfold kommunestyre vil ha utredet følgene alternativer for kommunestruktur:
- Utvalget som nevnt under pkt. 4 utarbeider forslag.
Sørfold kommunestyre setter ned et utvalg bestående av politikere, en representant fra
ungdomsrådet og to representanter fra arbeidstakerorganisasjonene, som sammen med
sekretariat fra administrasjonen skal bistå ekstern konsulent firma BDO.
Side14
Ordfører
Varaordfører
Gruppeledere kommunestyret
Representanter fra ungdomsrådet
5. Sørfold kommunestyre oppnevner følgende politiske representanter;
Ordfører
Varaordfører
opposisjonsleder
, som i tillegg til rådmannen skal gjennomføre formelle samtaler med kommuner i tråd
med vedtak i pkt. 3 i denne saka.
6. Før Sørfold kommunestyre gjør sitt vedtak om fremtidig kommunestruktur våren 2016, skal
følgende være gjennomført;
En bred involvering av innbyggere, lag/foreninger, næringsliv mv. Det søkes om tilskudd
på kr. 100 000 til Departementet til informasjon og høring av innbyggerne.
Egen rådgivende folkeavstemning
Oppnevnt utvalg (se punkt 4) skal sammen med rådmannen utarbeide forslag til egen lokal
kommunikasjonsstrategi med fremdriftsplan hvor bred involvering ivaretas.
Sørfold kommunestyre ber rådmannen sette i gang en prosess som avklarer forholdet til
kommunens ansatte i kommunereformen.
1nnstilling fra rådmannen med forslag til sammensetning av utvalg enstemmig vedtatt.
PS 14/2015 Spørretimen
Behandling
Det fremkom ingen spørsmål til spørretimen.
Vedtak
Side15
Kommunene
Fylkeskommunene
Fylkesmannsembedene
Justisdepartementet
NKRF
Deres ref
Vår ref
Dato
-
19.12.2014
Sanksjon og ikrafttredelse av endringer i kommuneloven og offentleglova
I statsråd i dag, 19. desember 2014, sanksjonerte Kongen endringene i kommuneloven
og offentleglova som Stortinget vedtok 2. desember 2014. Lovendringene trer i kraft 1.
januar 2015.
Endringene i kommuneloven gjelder § 39 a om innbyggerforslag og § 78 nr. 7 om
revisors taushetsplikt. Endringen i offentleglova § 5 annet ledd innebærer at det gis
mulighet for utsatt innsyn i foreløpige revisorrapporter. I det følgende gir vi en
kortfattet beskrivelse av endringene. For øvrig er det lenket til utfyllende informasjon
om lovendringene (lovproposisjonen og lovvedtaket) sist i dette brevet.
Innbyggerforslag
I medhold av kommuneloven § 39 a kan innbyggere fremme forslag til kommunestyret på
visse vilkår. Det har hittil ikke vært spesifisert i loven hvilket organ som skal ta stillingen til
om forslagene skal avvises. Endringen innebærer at kommunestyret selv må treffe avgjørelse
om et innbyggerforslag skal avvises. I tillegg skifter ordningen navn fra innbyggerinitiativ til
innbyggerforslag.
Revisors taushetsplikt
Endringen i kommuneloven § 78 nr. 7 om revisors taushetsplikt innebærer at revisor nå skal
omfattes av forvaltningslovens alminnelige bestemmelser om taushetsplikt. Slik
bestemmelsen har vært frem til nå, har revisor hatt taushetsplikt om alt vedkommende har fått
kjennskap til under utførelsen av sitt oppdrag. Forvaltningsloven har en balansert avveining
mellom beskyttelsesverdige og ikke-beskyttelsesverdige opplysninger, og sikrer at revisor har
taushetsplikt om det som er nødvendig.
Postadresse
Postboks 8112 Dep
NO-0032 Oslo
[email protected]
Kontoradresse
Akersg. 59
http://www.kmd.dep.no/
Telefon*
22 24 90 90
Org no.
972 417 858
Side16
Kommunalavdelingen
Saksbehandler
Elisabeth Torkildsen
Utsatt innsyn i foreløpige revisjonsrapporter
Endringen i offentleglova § 5 annet ledd gir en ny hjemmel i offentleglova slik at det blir
mulig å utsette offentlig innsyn i foreløpige revisjonsrapporter inntil den endelige rapport
foreligger. Endringen innebærer ikke en innsnevring i selve innsynsretten i revisjonsrapporter;
det er kun tidspunktet for når en kan få innsyn som endres.
Lovproposisjonen finnes her:
https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/Prop-113-L-20132014/id761455/
Innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen finnes her:
https://www.stortinget.no/no/Saker-ogpublikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2014-2015/inns-201415-048/
Og lovvedtakene finnes her:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Beslutninger/Lovvedtak/20142015/vedtak-201415-006/
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/20142015/141202/
Med hilsen
Siri Halvorsen (e.f.)
avdelingsdirektør
Elisabeth Torkildsen
seniorrådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
Navn
Adresse
Side 2
Side17
Postnr Poststed
Deres dato
Saksbehandler
Vår dato
15. februar 2015
Stein T. Grødahl
1110
Skatteetaten
Deres referanse-
Telefon
90 53 54 56
Kommunestyret i Sørfold kommune
Rådhuset
Vår referanse
'2014/584325
Poicf
8226 Straumen
Kontrollrapport 2014 vedrørende
skatteoppkreverfunksjonen for Sørfold kommune
1.
Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen
Skatteoppkreverens
ansvar og myndighet følger av "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april 2014.
Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreverne i saker som
vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål.
Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for
skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverfunksjonen er
"Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1. januar 2014.
Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen
kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar 2011.
er "Instruks for skattekontorenes
Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen
henhold til gjeldende regelverk på følgende områder:
Intern kontroll
Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet
Skatte- og avgiftsinnkreving
Arbeidsgiverkontroll
utøves tilfredsstillende i
Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen.
med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen.
Skatteetaten utfører oppgavene
2.
Om skatteoppkreverkontoret
2.1
Bemanning
Sum årsverk til skatteo
kreverfunks.onen
iht. skatteo
kreverens årsra
ort:
Antall årsverk 2014
0,9
1,1
1,1
Postadresse
Besøksadresse:
Sentralbord
Postboks 6310
Se www.skatteetaten.no
800 80 000
9293 Tromsø
eller ring 800 80 000
[email protected]
Side18
Telefaks
Org. nr: 974761076
Måloppnåelse
3.1
Skatte- og avgiftsinngang
Skatteregnskapet for Sørfold kommune viser per 31. desember 2014 en skatte- og avgiftsinngangi til
fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr 243 814 986 og
utestående restanser2på kr 1 928 803, herav ingen berostilte krav. Skatteregnskapet er avlagt av
kommunens skatteoppkrever 22. januar 2015.
3.2
Innkrevingsresultater
Vi har gjennomgått innkrevingsresultatene
per 31. desember 2014 for Sørfold kommune.
Resultatene viser føl ende:
Totalt
innbetalt
i MNOK
Restskattersonli e skatt tere 2012
Arbeids iverav ift 2013
Forskuddsskattersonli e skatt tere 2013
Forskuddstrekk 2013
Forskuddsskatt u ersonli e skatt tere 2013
Restskatt u ersonli e skatt tere 2012
Innbetalt
av
sum krav
(i %)
88,3
100
90,8
100
100
96,1
3,14
11,19
4,19
57,65
102,49
1,92
Resultatkrav
(i %)
Innbetalt av
sum krav (i %)
forrige år
Innbetalt av
sum krav (i %)
regionen
94,3
99,9
99,0
100
99,9
99,0
97,7
100
99,7
100
100
100
94,9
99,9
99,3
100
99,9
98,3
Særskilt merknad til innkrevingsresultatene: Skatteoppkreveren har gitt tilfredsstillende
avviksforklaring for manglede måloppnåelse på tre av skatteartene, jf. tabellen over.
3.3
Arbeidsgiverkontroller
Skatteoppkreveren for Sørfold kommune er tilsluttet den interkommunale kontrollordningen Salten
interkommunale regnskapskontroll (SIRK) sammen med kommunene Beiarn, Gildeskål, Fauske,
Saltdal og Røst.
Resultater for den interkommunale kontrollordningen per 31. desember 2014 viser følgende iht.
skatteoppkreverens resultatrapportering:
Antall
arbeidsgivere
823
Minstekrav
antall kontroller
(5 %)
41
Antall utførte
kontroller i
2014
43
Særskilt merknad til arbeidsgiverkontrollen:
har stabilt gode resultater.
Utført
kontroll
2014 (i %)
5,2
Utført
kontroll
2013 (i %)
6,8
Utført
kontroll
2012 (i %)
7,8
Utført kontroll
2014 region (i %)
4,6
Skattekontoret er tilfreds med at kontrollordningen
SIRK
Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen
Skattekontoret har i 2014 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret
kontroll. Stedlig kontroll ble avholdt 24. april 2014.
for området intern
Skattekontoret har i 2014 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret
områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll.
2
Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene
Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav
2
Side19
for
Skatteoppkreverkontoret
5.
har gitt tilbakemelding på anbefalinger som er gitt.
Resultat av utført kontroll
Intern kontroll
Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at skatteoppkreverens
overordnede interne kontroll i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk.
Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap
Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at regnskapsføringen,
rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende
regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret.
Skatte- og avgiftsinnkreving
Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at utførelsen av
innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende
regelverk.
Arbeidsgiverkontroll
Basert på de kontrollene som skattekontoret har gjennomført, finner vi at utførelsen av
arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og utføres i
tilstrekkelig omfang.
6.
Ytterligere informasjon
Skattekontoret har gjennomført styringsmøte og kontrollert internkontrollområdet hos skatteoppkreverkontoret ved stedlig besøk 24. april 2014. I den sammenheng er det gitt anbefalinger som er
meddelt skatteoppkreveren i rapport av 7. mai 2014.
Vennlig hilsen
C kUL
Gøril Heitmann Kristo fersen
Marita Ryeng
Avdelingsdirektør Innkreving
Skatt nord
Kopi til:
Kontrollutvalget for Sørfold kommune
Skatteoppkreveren for Sørfold kommune
Riksrevisjonen
3
Side20
Sørfold kommune
v/ Lillian Martinussen
Rådhuset
8226 STRAUMEN
Deres ref.
Vår ref.
Dato
2014/18717 EIRAND
10.02.2015
Oversendelse av rapport etter tilsyn med arkiv - Sørfold
Vi viser til vårt tilsyn med arkivene i Sørfold kommune den 2.10.2014 og vår
foreløpige rapport datert 1.12.2014. Kommunen har ikke meldt tilbake
kommentarer eller rettelser til den foreløpige rapporten.
Sørfold kommune har tatt tak i flere problemstillinger innenfor arkivarbeidet.
Arkivansvaret er tydelig fordelt, og det er lagt ned en stor jobb i arbeidet med
arkivplan. Det er en bevissthet i kommunen rundt offentlig eierstyring og
interkommunale samarbeid. Kvalitetssikringen av journal og arkivsystem er også
god.
Selv om det gjøres mye bra arbeid, har kommunen flere avvik som må håndteres.
Vi har registrert følgende avvik:
1. Se rapportens pkt. 2.1. og 2.5. Avvik i henhold til arkivlovforskriften § 22. Arkivplanen må revideres og oppdateres når det gjelder interkommunalt
samarbeid som kommunen er medeier i.
2. Se rapportens pkt 2.3. og 2.7. Det påpekes som avvik i forhold til
arkivforskriftens kapittel 3 del A at det mangler (dokumenterte) rutiner for
arkivdanningen som skjer i fagsystemene og i de interkommunale
samarbeida som er hjemlet i særlov.
3. Se rapportens pkt. 3. Avvik i henhold til arkivforskriftens kapittel 4.
Kommunens arkivlokaler er tilfluktsrom, og ikke godkjent som
bortsettingslokaler for arkiv.
4. Se rapportens pkt. 4.1. Det er et avvik i henhold til arkivforskriftens §§ 5-4
og 5-5 at kommunen har et etterslep av uordnede eldre og avsluttede
arkiver, og mangler oversikt over deler av de eldre arkivene.
5. Se rapportens pkt. 4.2. Det anmerkes som et avvik i henhold til
arkivforskriftens § 3-17 at kommunen ikke har en plan for periodisering,
Statsarkiv for Møre og Romsdal,
Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
og Nordland.
Kontoradresse:
Maskinistgata 1
7042 Trondheim
Organisasjonsnr:
961 181 399
Side21
Telefon: 73 88 45 00
www.arkivverket.no/trondheim
[email protected]
2
uttrekk og langtidslagring av elektronisk skapte arkiver (herunder
fagsystemer).
Vi ber kommunen snarest, og senest innen 15.mai 2015 utarbeide en tidsplan for
håndtering av avvikene.
Ta gjerne kontakt om dere har spørsmål eller ønsker veiledning.
Med hilsen
Astrid Løvlien
statsarkivar
Eirik Hachvaag Andersen
rådgiver
Side22
Side 1 av 1
Vårt saksnummer: 2014/18717
Til Sørfold kommune v/ Lillian Martinussen
Vi oversender endelig rapport etter tilsyn med arkiv (vedlagt).
mvh
Eirik H. Andersen
______________________________________________________________________
Denne e-posten er skannet av MessageLabs Email Security System.
For mer informasjon se
http://www.messagelabs.com/email
______________________________________________________________________
Side23
file:///C:/ephorte/PDFConvert/EPHORTE/81760_FIX.HTML
11.02.2015
STATSARKIVET I TRONDHEIM
Tilsyn med arkivene i
Sørfold kommune
Tilsynsrapport
Sak: 2014/18717
Rapportdato: 10.2.2015
Dato for tilsyn: 2.10.2014
Utarbeidet av: Eirik H. Andersen
Side24
Innholdsfortegnelse
1
Innledning ........................................................................................................................................ 3
1.1 Bakgrunn for tilsynet ..................................................................................................................... 3
1.2 Mottatt dokumentasjon ................................................................................................................ 3
1.3 Deltakere ....................................................................................................................................... 4
1.4 Om kommunen.............................................................................................................................. 4
2
Arkivansvar, arkivorganisering og arkivsystem ............................................................................... 4
2.1 Arkivansvar .................................................................................................................................... 4
2.2 Organisering av arkivtjenesten...................................................................................................... 5
2.3 Arkivplan........................................................................................................................................ 5
2.4 Arkivdanning.................................................................................................................................. 6
2.5 Interkommunale samarbeid .......................................................................................................... 8
2.6 Kvalitetssikring av journal og arkivsystem..................................................................................... 9
2.7 Arkivdanning i fagsystem og klientarkiv ...................................................................................... 10
3
Arkivlokaler.................................................................................................................................... 11
4
Eldre og avsluttede arkiv ............................................................................................................... 12
4.1 Avlevering/ deponering av papirarkiv ......................................................................................... 12
4.2 Avlevering/ deponering av elektronisk arkivmateriale ............................................................... 12
4. 3 Publikums tilgang til arkivmateriale ........................................................................................... 13
Vedlegg 1: Interkommunale samarbeid ............................................................................................ 15
Vedlegg 2: Fagsystemer..................................................................................................................... 18
Vedlegg 3: Arkivlokaler ...................................................................................................................... 19
2
Side25
1
Innledning
1.1 Bakgrunn for tilsynet
Statsarkivet i Trondheim var på vegne av Riksarkivaren på tilsynsbesøk hos Sørfold kommune den
2.10.2014. Hjemmelsgrunnlaget for Riksarkivarens tilsynsvirksomhet er gitt i lov av 04.12.92 nr. 126
om arkiv § 7: ”Riksarkivaren har rettleiings- og tilsynsansvar for arkivarbeidet i offentlege organ”.
Denne myndigheten er delegert til statsarkivarene. Statsarkivaren i Trondheim har Møre og Romsdal,
Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland som sitt distrikt.
Arkivverkets tilsynsstrategi 2014-2017 har 3 hovedmål:
 Kartlegge arkivtilstanden i offentlig sektor med sikte på å kunne sette inn
målrettede tiltak for forbedringer
 Øke arkivbevisstheten og kompetansen
 Anbefale, og gi pålegg om tiltak som skal bedre arkivfunksjonene både for
arkivdanning og arkivbevaring
Hensikten med tilsynet var å undersøke om arkivdanning, arkivlokaler og rutiner knyttet til disse er i
overensstemmelse med arkivloven og -forskriften1. Formålet med denne loven er å sikre at arkiver
som har kulturell eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettighetsmessig eller viktig
forvaltningsmessig dokumentasjon, blir tatt vare på og gjort tilgjengelig for samtid og ettertid.
I dette tilsynet har det vært fokus på interkommunale samarbeid. Vi har også forsøkt å synliggjøre
hvilken betydning en varslet strukturendring i kommunene vil få, blant annet i forbindelse med
etterslep av arkivarbeid, avslutning av aktive arkiver og ikke minst viktigheten av å ha god
dokumentasjon på hvilke arkiver som finnes i kommunen.
Vi gjør oppmerksom på at det ikke har vært foretatt tilsyn med alle arkiv og arkivlokaler i kommunen,
og at det bare er det som er beskrevet som er undersøkt.
1.2 Mottatt dokumentasjon
Tilsynet ble varslet i brev av 29.8.2014 til Sørfold kommune. Statsarkivet i Trondheim ba om å få
tilsendt gjeldende arkivplan, oversikt over og vedtekter for interkommunale samarbeid, arkivrutiner
og relevante instrukser i forkant av tilsynet. Kommunen ga svar i e-post 19.9.2014, der følgende ble
innsendt:
-
Eierskapsmelding
Arkivplan på arkivplan.no
Rutineskriv med skriveregler for sak-/arkivsystemet ePhorte
Tabell med oversikt over interkommunale samarbeid
Selskapsavtaler, vertskommuneavtaler og vedtekter for interkommunale samarbeid
Sørfold kommune har ikke vært inspisert av Statsarkivet i Trondheim tidligere.
1
Lov om arkiv. LOV-1992-12-04-126 (i rapporten: arkivloven), Forskrift om offentlege arkiv FOR-1998-12-11-1193 (i rapporten:
arkivforskriften)
3
Side26
1.3 Deltakere
Fra kommunen møtte:



Arkivleder Lillian Martinussen deltok under hele tilsynet
Konstituert rådmann Kåre Isaksen deltok under innledende møte og under oppsummeringen
Kommunalsjef Lisbeth Bernhardsen deltok under innledende møte og under oppsummeringen
Fra Statsarkivet i Trondheim møtte:
 Rådgiver Eirik Andersen
 Arkivar Knut Arild Knudsen
Tilsynet ble gjennomført i rådhuset på Straumen.
1.4 Om kommunen
Sørfold kommune ble opprettet i 1887 da tidligere Folda kommune ble delt i Sørfold, Nordfold og
Kjerringøy.
Kommunen fikk langt på vei sine nåværende grenser i 1964 da Mørkvikbotnområdet ble overført fra
Nordfold kommune, og et område omkring Nevelsfjorden ble overført til Bodø kommune. I 1984 ble
Tårnvik overført til Bodø og i 1993 ble Djupdal overført til Fauske.
Administrasjonssenteret har siden 1973 vært på Straumen, mens det før dette var i Røsvik.
Kommunen har i dag i ca. 2000 innbyggere.
2
Arkivansvar, arkivorganisering og arkivsystem
2.1 Arkivansvar
Krav i regelverket
§ 1-1 i arkivforskriften fastslår at i kommuner er arkivansvaret en del av det overordnede
administrative ansvaret som er tillagt administrasjonssjefen. I henhold til arkivforskriftens § 2-1 skal
det daglige arkivarbeidet utføres av en arkivtjeneste, under daglig ledelse av en arkivansvarlig.
Arkivforskriftens § 5-1 stiller krav om at det løpende ansvaret for eldre og avsluttede arkiver blir
plassert hos en depotansvarlig.
Funn
Rådmannens formelle arkivansvar er fastslått i arkivplanen. Rådmannen har delegert oppgavene til
arkivleder som er ansvarlig både for arkivdanningen og kommunens eldre og bortsatte arkiver.
Arkivansvarlige i ytre enheter er faglig underlagt arkivleder og skal rapportere til denne og nærmeste
overordnede leder. Arkivlederansvaret er også nedfelt i kommunens delegasjonsreglement.
Forut for tilsynet fikk vi tilsendt en oversikt over en rekke interkommunale selskap som kommunen
er medeier i. Det er en bevissthet i kommunen rundt eierstyring av interkommunale samarbeid, men
arkivansvaret som er knyttet til samarbeida er ikke dokumentert i vedtekter eller arkivplan.
Se vedlegg 1 for oversikt over kommunens interkommunale samarbeid.
4
Side27
Konklusjon
Arkivforskriftens bestemmelser om arkivansvar er godt ivaretatt internt i kommunen.
Avvik: Det er et avvik at kommunen ikke har oversikt over arkivansvar som er knyttet til de
interkommunale samarbeida. Dette er aktualisert gjennom de varslede strukturendringene i
kommunal sektor, og det er derfor avgjørende å ha en oversikt over hvordan viktig dokumentasjon i
disse samarbeida videreføres og bevares. Kommunen må beskrive disse forholdene i sin arkivplan.
2.2 Organisering av arkivtjenesten
Krav i regelverket
Arkivtjenesten skal som hovedregel være felles for organet, og i følge § 2-4 i arkivforskriften skal
arkivet være sentralisert så langt dette er praktisk tjenelig. I samme paragraf defineres hva som
faktisk er kommunens aktive arkiv, der det presiseres at i det aktive arkivet inngår sakarkivet,
journaler til dette, register og kopibøker m.v. Møtebøker, fagsystem, databaser og andre arkivserier
og dokumenter som blir mottatt eller skapt i tilknytning til virksomheten til kommunen, er også en
del av det aktive arkivet.
Funn
Kommunen har et felles sentralt arkiv på rådhuset. Arkivet er organisatorisk lagt under
servicekontoret, og leder for servicekontoret er også arkivleder. Arkivleder er bevisst sitt ansvar for
arkivarbeidet i kommunens ytre enheter, og ønsker blant annet å delta i kommunens nye IT-råd for å
ivareta dokumentasjonsbehovet i de ytre enhetene.
Alle ytre enheter i kommunen er koblet til kommunens felles sak/arkivsystem; ePhorte. Dette
inkluderer 4 skoler, 3 barnehager, 2 sykehjem, 1 bokollektiv, samt den kommunale delen av NAV.
Saksbehandlerne har fått opplæring i ePhorte, men det er ikke alle som er like flinke til å bruke
systemet. Det er 4 medarbeidere ved sentralarkivet, men ingen som utelukkende arbeider med arkiv.
Konklusjon
Arkivorganiseringen internt i kommunen tilfredsstiller kravene i arkivforskriften. Arkivleder er
arkivfaglig overordnet, og er den som har ansvar for dokumentasjonen uansett hvor den skapes. Vi
anbefaler at arkivleder blir inkludert i kommunens IT-råd, slik at dokumentasjonsbehovene ivaretas i
størst mulig grad ved innføring av nye It- og fagsystemer; også i de ytre enhetene.
2.3 Arkivplan
Krav i regelverket
En kommune skal i henhold til Arkivforskriftens § 2-2 til en hver tid skal ha en ajourført samleplan, en
arkivplan, som viser hva arkivet omfatter og hvordan det er organisert. Arkivplanen skal vise hvilke
instrukser, regler, planer m.v. som gjelder for arkivarbeidet. Planen skal gjelde for alle arkiver i
kommunen.
Funn
Kommunen har oversendt en arkivplan som vi har gjennomgått I forkant av tilsynet. Planen er
tilgjengelig via arkivplan.no, og er både omfattende og svært god på mange punkter. Den er
utarbeidet i forbindelse med at kommunen fristilte en person til utelukkende å arbeide med
arkivplan. Planen oppdateres med ujevne mellomrom.
5
Side28
Arkivplanen er utarbeidet lokalt, men det arrangeres samlinger i regi av IKAN som blant annet tar
opp tema knyttet til arkivplanarbeid. Det rapporteres om at kommunens arkivplan i liten grad brukes
av saksbehandlerne, eller som et verktøy for informasjonsflyt og dokumentasjon i kommunen.
Følgende elementer er mangelfulle, og bør utbedres i arkivplanen: Oversikten over elektroniske
arkiv- og fagsystemer er ikke oppdatert (se 2.7). Det bør nedfelles rutiner for hvilke typer
dokumentasjon som skal håndteres i fagsystemer og hvilke som skal dokumenteres i sak-/
arkivsystem. Det bør nedfelles rutiner for kvalitetssikring av journalposter i status ”S”(registrert av
saksbehandler), samt rutiner for sikkerhetskopiering av ePhorte databasen (se 2.6). Planer for
periodisering, deponering og uttrekk fra de ulike arkiv- og fagsystemene bør nedfelles i arkivplanen
(se 4.2). Oversikt over interkommunale samarbeid, samt planer/rutiner for håndtering av
dokumentasjonen som produseres i disse samarbeida bør også nedfelles skriftlig i arkivplanen(se 2.1
og 2.5). Oversikt over arkivmateriale som er deponert hos Arkiv i Nordland bør også inkluderes i
planen (se 4.1).
Konklusjon
Kommunen har en omfattende arkivplan som på mange områder tilfredsstiller kravene i forskriften.
Planens overordnede struktur bør strammes noe inn for å lette bruk og fremfinning i planen.
Avvik: Manglene som er påpekt i forrige avsnitt er så pass viktige at de anmerkes som et avvik, og må
utbedres.
2.4 Arkivdanning
Krav i regelverket
Arkivforskriftens §§ 2-6 til 2-9 fastslår at en kommune skal ha journal for registrering av dokument i
de sakene man oppretter. I journalen skal en registrere alle inngående og utgående dokument som
etter offentlighetsloven regnes som saksdokument for kommunen.
Kommunen kan etter arkivforskriftens § 2-13 ha elektroniske saksdokumenter, altså et elektronisk
arkiv. Skal man ha dette stilles det krav om at det blir benyttet fullgode systemer, at det er utarbeidet
rutiner og at riktig dokumentlagringsformat brukes. Elektroniske og papirbaserte saker skal arkiveres
i separate arkivdeler.
I kapittel III del A i arkivforskriften stilles krav til rutiner for hele saksbehandlingsprosessen fra
kommunen mottar en henvendelse og fram til behandlingen er avsluttet med et svardokument eller
en beslutning om at henvendelsen ikke krever svar. Rutinene må inneholde beskrivelser for
håndtering av henvendelser i alle former for media. De må gjelde for hele kommunens virksomhet.
I henhold til arkivforskriften § 3-9 skal kommunen normalt lage kopibok som inneholder kopi av alle
utgående dokument. For arkivdeler hvor alle egenproduserte dokumenter er lagret elektronisk, kan
man sløyfe papirbasert kopibok.
Funn
Kommunen tok i bruk sak-/arkivsystemet ePhorte 9. juli 2007, og ble fullelektronisk fra 1.april 2012. I
perioden 1997 til 2007 brukte kommunen det elektroniske journalsystemet Forum Winsak. Denne
perioden er nå søkbar som historisk base i ePhorte.
6
Side29
Arkivdelene fra perioden 2007 til 2012 ligger i produksjonsbasen og er ennå aktive (status ”A”). Disse
inneholder fremdeles noen saker som ikke er avsluttet (se 4.2). Fra april 2012 har all saksbehandling
foregått elektronisk, men kommunen bevarer samtidig en del dokumentasjon på papir.
Kommunen har et sentralt postmottak som mottar post til alle kommunens enheter. E-post
journalføres i sak-/arkivsystemet, og saksbehandlerne kan selv registrere/importere personlig
adressert e-post når denne er saksdokumentasjon. Dette gjøres i varierende grad, og ikke alle
saksbehandlere bruker e-postklienten Outlook som er integrert med ePhorte. Modulene for
dokumentflyt i ePhorte benyttes ikke (eksempelvis byggesaksbehandling, ansettelser, etc.). Alle
kommunens elektroniske skjema er integrert med sak/arkivsystemet.
I ePhorte finnes følgende arkivdeler:
Arkivdelene som har et 2-tall i tittelen er opprettet i forbindelse med periodeskiftet i 2012. De øvrige
arkivdelene stammer fra perioden 2007 – 2012. Periodiseringen som ble påbegynt i 2012 er ikke
ferdigstilt før alle de sistnevnte arkivdelene er avsluttet og bortsatt.
Kommunen har nedfelte rutiner for hvordan ulike sakstyper skal håndteres i ePhorte. Dette gjelder
grunnskole, barnehager, helsestasjoner og NAV. Det finnes også rutiner for saksbehandling pr. epost, sosiale medier og sms. Kommunen rapporterer om feil i programvaren som gjør at e-poster ikke
blir konvertert fra produksjonsformat (html) til arkivformat (pdf/a).
7
Side30
Kommunen har vært fullelektronisk siden 1.4.2012, og fra denne perioden kreves ikke innbundet
kopibok. For perioden frem til 1.4.2012 er det krav om innbundet kopibok.
Politisk saksbehandling dokumenteres også i ePhorte, men kommunen tar også ut møtebøker på
papir i henhold til kommunelovens bestemmelser.
Konklusjon
Vi anmerker ingen avvik i forhold til bruk at ePhorte. Det er likevel viktig at kommunen finner en
løsning på konverteringsproblemene knyttet til e-post. Vi viser for øvrig til avsnitt 4.2 om
periodisering og deponering av elektroniske arkiv.
2.5 Interkommunale samarbeid
Krav i regelverket
Riksarkivarens forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige retningslinjer om håndtering av
offentlige arkiv, kapittel IV 20.12.2013, trådte i kraft 1. februar 2014. Kommunene skal ifølge § 4-8 til
enhver tid ha oversikt over foretak, selskap og interkommunale samarbeidsordninger. Oversikten
gjelder oppretting og avvikling av samarbeidet, vedtekter, arkivorganisering og arkivansvar.
Funn
Sørfold kommune er med i flere interkommunale samarbeid som løser viktige oppgaver på vegne av
kommunen og andre kommuner i regionen. Det har blitt utarbeidet en eierskapsmelding for
interkommunale samarbeid i Salten-regionen av advokatfirmaet Nordia Law. Dette har bidratt til å
sette eierstyring av interkommunale samarbeid på dagsorden i kommunen. Eierskapsmeldingen tar
imidlertid ikke for seg alle samarbeida i Salten, og fokuserer ikke spesifikt på dokumentasjonsansvar
som er knyttet til samarbeida.
Forut for tilsynet fikk Statsarkivet tilsendt en oversikt over interkommunale selskap som Sørfold
kommune er medeier i. Samarbeida er beskrevet i vedlegg 1.
Konklusjon
Sørfold kommune synes å ha god eierstyring og kontroll over interkommunale samarbeid som
kommunen er medeier i. Det er viktig å merke seg at mange interkommunale samarbeid er egne
juridiske organ med ansvar for eget arkiv. Alle aksjeselskap er å betrakte som private arkivskapere.
Det er også IKS- organiseringer såfremt ikke eierkommunene beslutter noe annet. For samarbeid
hjemlet i IKS- loven, og som eierne ønsker skal fungere som offentlige organ, må det nedfelles i
vedtektene at forvaltningslov og arkivlov med forskrifter skal følges.
De fleste offentlig eide organ, også private, er underlagt offentlighetslovens bestemmelse for
journalføring. Organ som skaper private arkiver som A/S eller IKS må ha en egen avtale for
depottjenester.
For samarbeid hjemlet i KL § 28 er ansvar for oppgaveløsningen delegert til rådmannen i
vertskommunen. Arkivansvaret følger ansvar for oppgaveløsingen, og arkivet inngår følgelig i
vertskommunens arkiv. Vertskommunen har dermed ansvar for at arkivdanningen i disse samarbeida
følger gode rutiner og at dokumentasjon knyttet til de enkelte eierkommunene er adskilt på en måte
som gjør at den enkelt kan trekkes ut.
8
Side31
Det er viktig å involvere arkivleder og depotansvarlig både i forhold til etablering og eventuell
avvikling av interkommunale samarbeid. Om et samarbeid avsluttes eller en kommune melder seg ut
av samarbeidet må arkivdepotet involveres.
Avvik: Interkommunale samarbeid må dokumenteres i eierkommunenes arkivplan. Der må det
fremgå hvem som har arkivansvaret.
2.6 Kvalitetssikring av journal og arkivsystem
Krav i regelverket
Arkivforskriftens § 2-10 pålegger kommunen å ha administrative rutiner som sikrer at arkivtjenesten
utfører kvalitetssikring av journal- og arkivdatabasen. I henhold til arkivforskriftens § 3-8 må også
kommuner som har elektronisk arkiv, gjennom faste rutiner, sikre at rett versjon av et dokument blir
lagret i systemet. Det skal hver dag tas sikkerhetskopi av databasen på elektronisk lagringsmedium.
Sikkerhetskopien skal lagres på enheter som fysisk er adskilt fra enhetene der databasene ligger.
Arkivforskriftens § 3-7 fastslår at offentlige organ skal gjennomføre restansekontroll. Rutiner for
restansekontroll skal være beskrevet i kommunens arkivrutiner.
Funn
Sørfold kommune har rutiner for kvalitetssikring i ePhorte som ligger på arkivplan.no. I tillegg finnes
et rutineskriv med skriveregler knyttet til registrering av ulike typer dokumentasjon i ePhorte.
Det utføres daglig kvalitetskontroll i sak-/arkivsystemet. Dette omfatter søking etter nye saker og
journalposter i status ”R” (reservert) og ”F” (ferdig fra saksbehandler). Det omfatter også kontroll av
offentlighetsvurdering, samt tilknytning til arkivdel, sak og arkivkode. Kommunen har også rutiner for
kontroll av skanning og konvertering, og kontroll før publisering til offentlig journal.
Rutiner for å søke opp journalposter med status ”S” (registrert av saksbehandler) er ikke nedfelt i
arkivplan. Rutiner for sikkerhetskopiering av arkivdatabasen er heller ikke dokumentert i arkivplanen.
Kommunen rapporterer om at det arbeides med en ny diskbasert løsning for sikkerhetskopiering av
arkivdatabasene.
Statsarkivet gjennomførte en rekke søk i ePhorte-basen under tilsynet. På saksnivå fant vi 18 saker i
status ”R” (reservert), 2556 saker i status ”B” (under behandling) og 6861 saker i status ”A”
(avsluttet). Blant sakene i status ”B” var 318 saker fra perioden 2007-2011 (forrige arkivperiode). De
fleste sakene i status ”A” var også fra forrige arkivperiode, slik at 761 saker er avsluttet i den
inneværende arkivperioden.
På journalpostnivå fant vi 294 journalposter i status ”R” (reservert), 25 poster i status ”S” (registrert
av saksbehandler) og 48 saker i status ”F” (ferdig fra saksbehandler). Kun 10 journalposter fra
perioden 2007-2011 hadde status ”R”. Et kontrollsøk viste at det var totalt 1003 restanser (ubesvarte
henvendelser) i kommunens sak-/arkivsystem.
Konklusjon
Resultatene fra våre søk viser at kommunens rutiner for daglig kvalitetssikring blir fulgt. Dokumenter
som er sendt ut fra kommunen er journalført og kommer dermed på offentlig journal. Tallet på saker
9
Side32
med status ”B” var litt høyt. Årsaken til dette er at mappene i objektordnede arkivdeler som
personal, elev- og barnehage er lagret som saker. Sakene blir ikke avsluttet – men journalpostene
som inngår i disse er journalført og dermed kvalitetssikret.
Rutiner for kvalitetssikring av journalposter i status ”S”, samt rutiner for sikkerhetskopiering av
arkivbasen bør oppdateres og nedfelles skriftlig.
Antallet restanser i kommunen var også relativt høyt, og selv om restansekontroll er nedfelt som en
kvartalsvis rutine i arkivplanen kan det være nødvendig å undersøke hvorfor tallet er så pass høyt: Er
det snakk om ubesvarte henvendelser, eller manglende avskrivingsrutiner blant saksbehandlerne.
Kommunen har fremdeles aktive arkivdeler fra en tidligere arkivperiode (2007-2011). Det er viktig at
kommunen avslutter alle saker fra denne arkivperioden og ferdigstiller periodiseringsprosessen som
ble igangsatt 1.1.2012 (se 4.2).
2.7 Arkivdanning i fagsystem og klientarkiv
Krav i regelverket
Det er tidligere, i punkt 2.2, påpekt at Arkivforskriftens § 2-4 definerer arkivdanning bredere enn
arkivtjenestens journalsystem med tilhørende papirarkiv. Det betyr at all dokumentasjon som skapes
i kommunen skal behandles etter regelverket, både elektroniske register, databaser, fagsystem og
papirbaserte arkiver. For elektroniske registre og databaser kreves det i utgangspunktet ikke
arkiveksemplar på papir. Men systemene de inngår i skal være godt nok dokumentert til at materialet
kan brukes i arkivdepot. Dokumentasjonen skal inngå i arkivplanen. Dersom systemene produserer
eller lagrer saksdokumenter, må systemene og rutinene oppfylle alle krav i arkivforskriftens § 2-13,
samt Riksarkivarens utfyllende bestemmelser i kapittel IX2. Oppfylles ikke alle disse, må
informasjonen oppbevares i papirformat.
Funn
Det finnes en oversikt over noen av kommunens fagsystemer på arkivplan.no. Under tilsynet fikk vi et
dokument med oversikt over til sammen 68 systemer som er/har vært i bruk i kommunen. Vi har
også fått ettersendt en mer oppdatert liste over kommunens it-systemer. Ikke alle disse systemene
inneholder bevaringsverdig dokumentasjon. I vedlegg 2 til denne rapporten har vi listet opp de
fagsystemene som vi antar at dokumenterer kommunens oppgaveløsing og som dermed inneholder
bevaringsverdig dokumentasjon.
Vi kan ikke se at det finnes nedfelte arkivdanningsrutiner knyttet til bruk av fagsystemer. Mye av
dokumentasjonen fra fagsystemer som ikke har arkivfunksjonalitet, tas ut på papir og arkiveres i
klientmapper. Det er usikkert om all dokumentasjon og alle registreringer kommer ut på papir.
Konklusjon
Informasjon som finnes i fagsystemer er ofte dokumentasjon og dermed arkiv, og skal håndteres
etter arkivloven. Svært mange av fagsystemene inneholder personsensitive saker som etter
2
FOR 1999-12-01 nr 1566: Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av
offentlige arkiver
10
Side33
Datatilsynets retningslinjer skal føres i lukket fagsystem – dvs. i en sikker sone. Det må utarbeides
rutiner som må bli en del av arkivplanen. Rutinene bør kunne si noe om hva som registreres i
fagsystemene, hva som eventuelt skrives ut og legges i ei klientmappe og hva som eventuelt blir
journalført i ePhorte. Om planen er å ta vare på dokumentasjonen på papir, må man være sikker på,
og kunne dokumentere at all dokumentasjon faktisk blir ivaretatt gjennom utskrifter. Se for øvrig
avsnitt 4.2 om periodisering og deponering av elektronisk arkivmateriale.
3 Arkivlokaler
Krav i regelverket
Arkivforskriften stiller krav til arkivlokaler slik at disse gir arkivene vern mot vann og fukt, mot brann
og skadelig varme, mot skadelig påvirkning fra klima og miljø og mot skadeverk, innbrudd og ulovlig
tilgang. Alle rom der man oppbevarer arkivmateriale over lengre tid, blir regnet som arkivlokale.
Arkiv som er hyppig i bruk kan plasseres i vanlige kontorlokaler. Bortsettingsarkiv skal så langt som
mulig plasseres i spesialrom for arkiv. Eldre og avsluttede arkiv skal plasseres i spesialrom for arkiv.
Det stilles strengere krav til spesialrom enn til lokaler for dagligarkiv.
Funn
Kommunen sendte inn en bygningsfaglig rapport til Statsarkivet i Trondheim 16.5.2012. Den var god
og omfattende, og inneholdt detaljerte rapporter om alle arkivlokaler. Kommunen rapporterte på
dette tidspunktet at det forelå planer for flere utbedringer: bytte ut trereoler, flytte materiale fra
loftsrom til sentraldepot, utarbeide rutiner for tilsyn, tilgang og renhold, generell oppgradering av
lokalene, installasjon av branndør til serverrom, deponering av skole- oppvekst-, og personalarkiv til
arkivdepot.
Ved Statsarkivets tilsynsbesøk hadde noen av disse utbedringstiltakene blitt gjennomført, mens en
god del gjensto. Kommunen har et større bortsettingslokale i kjelleren (sentralarkiv), samt et mindre
bortsettingslokale (opplæringsarkiv). Statsarkivet har ikke undersøkt bortsettingslokaler andre steder
i kommunen. Det anmerkes visse avvik i de to rommene, men forutsatt at det gjøres noen mindre
tiltak er det i utgangspunktet ganske gode arkivlokaler. Hovedproblemet er at lokalene er definert
som tilfluktsrom, noe som ikke er tillatt i henhold til arkivforskriften.
Målinger av temperatur (21,7 oC) og luftfuktighet (26,0 %) er innenfor anbefalt intervall. Håndslokker
mangler i begge lokalene. Det er installert brannalarm, men det er ingen innbruddsalarm på
rådhuset. Det er trereoler i begge rom, men det meste av arkivmaterialet er plassert i rullereoler (i
sentralarkiv). Det er flere inngangsdører til bortsettingslokalene, noe som understreker viktigheten
av å ha god tilgangsstyring. Rutiner for tilgangsstyring er nedfelt i arkivplanen. Det er plassert en god
del papp, kasser og kontormateriell i bortsettingslokalene, noe som kan bidra til økt brannfare.
Lokalet for opplæringsarkiv er fullt, og her er noe arkivmateriale plassert på gulvet.
Se vedlegg 3 for utfyllende opplysninger om arkivlokalene.
Konklusjon
Kommunens arkivlokaler oppfyller ikke kravene i arkivforskriftens kapittel 4-3, først og fremst fordi
lokalene er definert som tilfluktsrom. Vi ber om en plan for dette skal håndteres. Kommunen bør på
kortere sikt anskaffe håndslokkere og fjerne unødig brennbart materiell fra arkivlokalene.
11
Side34
4 Eldre og avsluttede arkiv
4.1 Periodisering og deponering av papirarkiv
Krav i regelverket
Arkiv som ikke lenger er i bruk for administrative formål, og arkiv etter enheter som er nedlagte eller
har avsluttet sin virksomhet, skal deponeres/avleveres til arkivdepot. Arkivforskriften fastslår at
kommuner skal opprette eget arkivdepot, plassere ansvaret for dette hos en depotansvarlig og at
man skal utarbeide rutiner som ivaretar de spesifiserte kravene til arkivdepot i arkivforskriften.
Kommuner kan overføre depotoppgaver til en interkommunal depotordning.
For å sikre at arkiver blir bevart og at det er mulig å bruke dem, har arkivforskriftens §§ 5-4 og 5-5
krav til hvordan arkivmateriale som skal avleveres og bevares i depot skal være ordnet. Dette er krav
i forhold til pakking, for å sikre at arkivene ikke blir ødelagt. Det stilles også krav til listeføring og
etikettering, slik at det er mulig å finne frem i og bruke materialet. Det skal også føres register for
arkivbestand og tilvekst.
Når man setter bort arkivet skal det enkelte arkivstykke merkes tydelig, og det skal lages ei
fullstendig avleveringsliste. Møtebøker, kopibøker og papirjournaler skal bindes inn.
Funn
Sørfold kommune er medeier i Interkommunalt arkivsamarbeid Nordland (IKAN), og har også en
depotavtale med IKAN. Noe eldre papirmateriale fra kommunen er allerede deponert hos IKAN
(heriblant fattigstyre- og formannskapsarkiv). IKAN leier arkivlokaler hos Arkiv i Nordland (AiN). Det
er utarbeidet arkivlister/kataloger over de deponerte arkivene. Kommunens rutiner og avtaler med
depotinstitusjon er nedfelt i arkivplanen, men arkivlistene finnes ikke i planen.
Det er ikke gjenværende arkivmateriale i det tidligere kommunesenteret Røsvik.
Konklusjon
Formelle rutiner og instrukser i forhold til kravene om arkivdepot for papirbaserte arkiver er
ivaretatt.
Avvik: Kommunen har et etterslep av uordnede eldre og avsluttede arkiver, og mangler oversikt over
deler av de eldre arkivene. Dette er et avvik i forhold til kravene i arkivforskriftens §§ 5-4 og 5-5.
4.2 Periodisering og deponering av elektronisk arkivmateriale
Krav i regelverket
Arkivforskriften og Normalinstruksen for arkivdepot i kommuner og fylkeskommuner stiller også krav
til kommunene i forhold til håndtering av elektronisk skapt materiale. Avlevering av elektronisk skapt
materiale skal omfatte definerte uttrekk av data fra IT-systemer, ikke IT-systemene i seg selv.
Kommunen bør følge de samme reglene som benyttes for avlevering fra statlige organer til
Arkivverket3, som gir bestemmelser om lagringsmedium, organisering av datauttrekk og krav til
3
Disse finnes i ” Forskrift 1. desember 1999 nr. 1566 om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser
om behandling av offentlige arkiver”, kapittel 8 og 9.
12
Side35
dokumentasjon om systemet og dataene. Dette innebærer at en kopi av avsluttede systemer på en
server ikke er en tilstrekkelig løsning for langtidsbevaring av elektronisk arkiv.
Når en periode blir avsluttet i en elektronisk journal, skal saker som hører til den avsluttede perioden
tas ut fra den avsluttede basen, eller utgjøre en egen logisk enhet i, eller i tilknytning til, den aktive
basen. En elektronisk kopi av basen for en avsluttet periode skal klargjøres for deponering i
kommunens arkivdepot. Data organiseres som det er spesifisert i Noark-standarden, eller kommunen
kan benytte et annet opplegg som på fullgod måte ivaretar hensyn til langtidslagring og framtidig
dokumentasjon.
Funn
Kommunens depotordning, IKAN har gjennom sin oppdragsgiver AiN, et samarbeid med
Kommunenes digitale ressurssenter (KDRS) for bevaring av elektronisk materiale. Rutiner for
deponering til IKAN er nedfelt i arkivplan, men avtale om, og plan for uttrekk og deponering av
kommunens elektroniske arkiver/ fagsystemer mangler.
Det finnes en historisk base av Forum Winsak (1997-2007) i ePhorte. Det er ikke foretatt deponering
av denne eller andre elektroniske arkiver/ fagsystemer fra kommunen. Kommunen har i henhold til
arkivforskriftene ansvar for vedlikehold av alle arkivdatabaser og registre, samt fremfinning i disse.
Det finnes to aktive versjoner av alle arkivdelene i ePhorte: En versjon fra perioden 2007-2012 (da
kommunen hadde elektronisk journal), og en versjon fra perioden etter 2012 (da kommunen ble
fullelektronisk). Det finnes fremdeles uavsluttede saker og reserverte journalposter i arkivdelene fra
2007-2012. Konsulenter fra EVRY bisto kommunen med å gjennomføre et såkalt ruglete periodeskille
med en overlappingsperiode på tre måneder mellom 1.1.2012 og 31.3.2012. I denne perioden hadde
kommunen dobbelt arkivsystem og overlappingsperioden må derfor dokumenteres i både ny- og
gammel database. Periodiseringen av ePhorte-basen fra 2007-2012 er ennå ikke ferdigstilt. Normalt
tar en overlappingsperiode inntil to år.
Konklusjon
Periodisering av ePhorte-basen fra 2007-2012 bør ferdigstilles i løpet av kort tid. Kommunens bør
forsikre seg om at deponeringsavtalen med IKAN også inkluderer avtale om digitalt depot.
Avvik: Det anmerkes som et avvik i forhold til arkivforskriftens § 3-17 at kommunen ikke har en plan
for periodedeling, uttrekk, langtidslagring og framtidig dokumentasjon av elektronisk skapte arkiver
(herunder fagsystemer). Fagsystemene inneholder arkivmateriale som skal håndteres i samsvar med
kravene i lov og forskrift.
4. 3 Publikums tilgang til arkivmateriale
Krav i regelverket
Arkivforskriftens § 5-6 om tilgjengelighet for publikum gir en generell plikt for offentlige
arkivdepoter, herunder kommuner, til å legge forholdene til rette slik at publikum kan gjøre bruk av
arkivmaterialet. Unntaket er materiale som er unntatt for offentlighet. Det er i utgangspunktet
kommunen selv som avgjør hvordan materialet skal gjøres tilgjengelig. Likevel gis det enkelte
føringer i regelverket som skal følges. Blant annet skal det kunne gis avskrift/kopier av dokumenter.
Det er også viktig at originaldokumenter kun gjøres tilgjengelig for publikum under tilsyn.
13
Side36
Funn
Det finnes egne reglement for innsyn, lesesal og kopiering som er nedfelt i arkivplan.
Konklusjon
Publikums tilgang til arkivmaterialet er sikret i henhold til kravet i forskriften.
14
Side37
Vedlegg 1: Interkommunale samarbeid
Navn på samarbeidet/
fagområdet
Samarbeidsform
Kommuner som er med i
samarbeidet i tillegg til Sørfold
kommune
Arkivorganisering
Ansvar
IRIS Salten
IKS
Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy,
Beiarn, Saltdal, Steigen,
Hamarøy kommuner.
Eget rettssubjekt. Dvs. De
skal ha en egen
arkivtjeneste og et eget
arkiv.
Representantskap
og Styre
Helse og miljøtilsyn Salten
IKS
Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy,
Beiarn, Saltdal, Steigen,
Hamarøy, Værøy og Røst
kommuner.
Eget rettssubjekt. Med
selvstendig arkivansvar.
Kontor i Bodø.
Styre
Salten kommunerevisjon
IKS
Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål,
Hamarøy, Meløy, Saltdal og
Steigen kommuner.
Salten Brann
IKS
Bodø, Fauske, Gildeskål, Beiarn,
Saltdal, Steigen, Meløy og
Hamarøy kommuner
IKAN
Kml. §27
Salten IUA / Utvalg mot
akutt forurensing
Følger ikke Kml.
§27. Har et
årsmøteoverordnet
styre
Salten Regionråd
Representantskap
Kjøper arkivtjeneste/
arkivplass hos Bodø
kommune. Faktureres halvt
årsverk.
Representantskap
Ikke eget rettssubjekt.
Nordland fylkeskommune
har arbeidsgiveransvar.
Styre
Rødøy, Beiarn, Meløy,
Gildeskål, Saltdal, Fauske,
Steigen, Værøy, Røst og Bodø
Bodø kommune er
vertskommune.
Styre
Kml. §27
Bodø, Meløy, Gildeskål, Beiarn,
Fauske, Saltdal, Steigen og
Hamarøy kommuner.
Sekretariatet er Salten
kontrollutvalgsservice. Se
eget avsnitt.
Styre
Salten Friluftsråd
Kml. §27
Steigen
eget avsnitt.
Salten Regionråd
Salten kultursamarbeid
Kml. §27
Steigen
eget avsnitt.
Salten Regionråd
Salten
kontrollutvalgsservice
Kml. §27
Beiarn, Saltdal, Fauske, Steigen,
Hamarøy, Meløy, Gildeskål og
Bodø kommuner
Gildeskål kommune er
vertskommune. Plasseres i
arkivlokalet til Gildeskål
kommune ved
periodisering.
Styre
Regional kommunal
kompetanse - RKK Salten
Kml. §27
Steigen kommuner.
Fauske kommune er
vertskommune.
Styre
Samordna innkjøp i Salten
Kml. §28b
Bodø, Meløy, Gildeskål, Saltdal,
Beiarn, Fauske og Hamarøy
kommuner.
Bodø kommune er
vertskommune.
Rådmenn utgjør
styringsgruppe.
Indre Salten PPT
Kml. §28
Beiarn, Steigen, Fauske og
Ved uttreden blir arkiver
Fauske kommune
15
Side38
Saltdal kommuner.
som ikke oppfyller krav til
arkivdepot, tilbakeført til
den uttredende kommune.
Eldre arkiv skal overføres til
arkivdepot. Fauske
kommune er
vertskommune.
Karrieresenteret Salten
Kml. §28
Fauske, Saltdal, Beiarn og
Steigen kommuner
Vertskommune Fauske
Styre
Siso Vekst AS /
attføringsbedrift
A/S
Fauske kommune
Eget rettssubjekt.
Generalforsamling
Nord-Salten Kraft
A/S
Hamarøy, Tysfjord og Steigen
kommuner.
Galvano AS /
attføringsbedrift
A/S
Fauske kommune, Nordland
fylkeskommune,
Nordlandsbanken ASA, samt 17
mindre eiere
Selvstendig rettssubjekt.
Arkiverer dokumentasjon
om forretningsforhold/
eierskap i sak-/arkivsystem.
Generalforsamling
ISV AS
A/S
Sørfold kommune, Elkem og
DNB og Sørfold kraftlag
Eget rettssubjekt
Generalforsamling
Saltens bilruter AS
A/S
Bodø kommune,
Nordlandsbanken ASA, Saltdal
kommune, Erling Sannes jr,
Saltens bilruter AS, Otto Koch
AS, Nordea bank Norge, Fauske
kommune, Wilhelm Hunstad,
Beiarn kommune, Steigen
kommune og Hamarøy
kommune.
Biblioteksentralen AS
A/S
Kommunekraft AS /
omsetting av
konsesjonskraft
A/S
Sørfold kraftlag
SA Samvirkeforetak
Andelslag som er ren
næringsvirksomhet.
Selvstendig arkivansvar.
Salten interkommunale
regnskapskontroll
Avtalebasert
Fauske er vertskommune.
Underlagt
skatteoppkreverkontoret i
Fauske kommune.
Felles ansvar i Salten /
kriminalforebyggende tiltak
Avtalebasert
Hamarøy, Meløy, Saltdal,
Steigen, Røst, Værøy og Rødøy.
Krisesenteret i Salten
Avtalebasert
Bodø, Beiarn, Gildeskål, Fauske,
Hamarøy, Meløy, Røst, Saltdal,
Generalforsamling
Generalforsamling
Sørfold kommune arkiverer
dokumenter som kommer
inn til Sørfold kommune.
Andre LVK kommuner og
fylkeskommuner
16
Side39
Styre
Eget arkivansvar.
Sekretariatet er
Advokatfirmaet Lund og co.
Dokumenter til kommunen
føres i vårt sak og
arkivsystem.
Styre
Salten regionråd
Bodø kommune er
Steigen, og Værøy
vertskommune.
RESO / Regionalt
samarbeidsorgan
Avtalebasert
Hamarøy, Meløy, Røst, Saltdal,
Steigen, Tysfjord, Værøy og
Nordlandssykehuset.
Se Salten
kontrollutvalgsservice.
Overgrepsmottak, Bodø
Avtalebasert
Bodø, Gildeskål, Beiarn, Fauske,
Saltdal, Steigen, Hamarøy,
Meløy, Værøy, Røst
Bodø kommune er
vertskommune.
Salten Invest AS
A/S
Bodø, Gildeskål, Beiarn, Fauske,
Saltdal, Steigen, Hamarøy,
Meløy,
17
Side40
Styre. Underlagt
Salten regionråd.
Styre. Underlagt
Salten regionråd.
Vedlegg 2: Fagsystemer
System/ fagområde som
benytter systemet
Periode
Funksjonsområde /
Informasjon som lagres
Journal/arkivfunksjoner /
Bevares
Merknader
Forum Winsak
1.1.1997 – 9.7.2007
Journal
Papir + elektronisk journal
Historisk base
tilgjengelig i
ePhorte
Agresso
Regnskap
Profdoc Vision
Legejournal
Winmed Helsestasjon
Helsestasjon
Sysvak
Vaksine
Promed
Pasientjournal / Fysio
Visma Kulturskole
Saksbehandling
Visma Velferd
Journalsystem
Visma Familia
Barnevern
WIS
Skoleadministrasjon
GSI
Skole
Oppad
Skole
Visma Profil
Pasientjournal
GIS Line
Kartdata
Sofie
Skatteregnskap
18
Side41
Vedlegg 3: Arkivlokaler
Arkivskaper
Sørfold kommune
Dato
2.10.2014
Rom nr
Definert som
Temperatur
Sentralarkiv
Bortsettingsarkiv
21,7 C
o
Luftfuktighet
26,0 %
Opplæringsarkiv
Avvik i arkivlokalet i henhold til forskriftens kapittel 4.
Merknader
Krav til alle lokaler
4-3 Lokalet skal ikke være et tilfluktsrom
Lokalet er tilfluktsrom
4-3 Lokalet skal være plassert på sikker måte i bygningen (kan ikke skades
fra bygningen / tilstøtende aktiviteter) (vann, brann, eksplosjon)
Ok
4-4 Golv skal ha tilstrekkelig bæreevne
Ok
4-4 Reoler skal ha tilstrekkelig bæreevne
Ok
4-4 Lokalet skal ha tilstrekkelig kapasitet
Ok
4-4 Lokalet skal ha nok gulvplass til fremhenting
Ok
4-5 Lokalet skal ha fast renhold
Nei
4-5 Lokalet skal ha fast tilsyn
Nei
4-6 Lokalet skal være sikret slik vann og fukt ikke trenger inn
Ok
4-7.1 I lokalet skal det ikke være annet elektrisk utstyr enn nødvendig
Ok
4-7.1 El-sentral, strømmåler, sikringer eller liknende skal ikke være
plassert i lokalet
Ok, men noe kabler og ventilasjonssystem i
lokalene
4-7.2 Lokalet skal være klassifisert som egen branncelle –
brannmotstandsevne REI 30
Uvisst. Ikke sjekket
4-7.3 Skillevegger mellom arkiv i en branncelle skal ha
brannmotstandsevne EI 30
4-7.3 Det skal ikke være brukt maling, gulvbelegg og annet som fremmer
brannspredning
4-7.3 I lokalet skal det finnes håndslokkingsapparat
Nei
4-8 Lokalet skal ha stabil klima (gjennom hele året)
Ok
4-8 Lokalet skal kunne varmes opp til vanlig romtemperatur (gjennom
Ok
19
Side42
hele året) (og holdes kjølig nok om sommeren)
4-9 Bygningsdeler som avgrenser arkivlokalet, skal være utformet slik at
det er fullgodt sikret mot innbrudd og at uvedkommende slipper inn
Ok, men flere inngangsdører til
bortsettingslokalene
4-9 Det skal finnes regler for hvem som har tilgang til lokalet
Ok
Krav til spesialrom
4-4 Reoler skal ikke være av brennbart materiale
Trereoler i begge arkivlokalene.
4-4 Det skal ikke være lagret andre ting som reduserer tryggheten til
arkivmaterialet
En del trykksaker og personlige eiendeler kan
fjernes, noe som kan redusere brannfaren
noe.
4-4 Arkivmateriale skal ikke stå rett på golvet
Det sto noe materiale rett på gulv i
bortsettingslokale for opplæringsarkiv
4-4 Arkivmateriale skal ikke stå inntil vegg
Materiale sto inntil vegg i enkelte av
trereolene.
4-6 Det skal ikke være er vannrør i lokalet
Ok
4-6 & 4.7.1: Rommet skal ikke varmes opp med radiatorer / ovner (kilder
med potensiell vann eller brannfare)
Ok
4-7.2 Lokalet skal klassifisert som egen branncelle – brannmotstandsevne
REI 60
4-7.2 Dører, luker osv inn til arkivlokalet skal kunne motstå åpen ild i minst
30 minutter (ha brannmotstandsevne EI 30).
4-7.2 Dører skal være selvlukkende
4-7.2 Det skal ikke være vindu (normalt)
Ok
4.7-3 Lokalet skal ha automatisk brannalarm
Ok
4-9 Lokalet skal ha innbruddsalarm
Nei
20
Side43
21
Side44
Fisken i havet, det er våres brød
- og mister vi den, da lider vi nød!
(Fra Nordlands Trompet, Petter Dass)
TROMSØ-ERKLÆRINGA
STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!
MYNDIGHETENES LOVBRUDD GJENNOM 20 ÅR SKAL NÅ LEGALISERES
Deltakerloven og Fiskesalgslagsloven skal sikre bosettinga og næringsgrunnlaget
langs kysten. Havressursloven slår fast at det norske folket i fellesskap eier
fiskeressursene. Norske myndigheter, med fiskeridepartementet i spissen, har brutt
dette sentrale lovverket gjennom de siste 20 årene – med alvorlige konsekvenser for
vår landsdel.
Departementet har hatt ute på høring et forslag til endringer i Deltakerloven, som
blant annet regulerer eierskap til og sammensetningen av fiskeflåten. Lovutkastet
som ble lagt fram, vil dersom det vedtas, bety en legalisering av en ulovlig praksis
som departementet har utviklet i strid med Deltakerloven. En lovendring vil i praksis
bety at kvoter for første gang blir direkte omsettelige i Norge – og med dette
fullføres fiskeriadelen sitt ran av allmenningen/folket.
Det regjeringsoppnevnte Tveterås-utvalget (Sjømatindustriutvalget) foreslår
ytterligere svært radikale endringer i Deltakerloven, med blant annet minst mulige
restriksjoner på kjøp og salg av fiskekvoter, valg av fangstteknologi og krav til
leveranser til norsk fiskeindustri.
DET NORSKE FOLK EIER FISKERESSURSENE
Redere som har fått fiskerettigheter/kvoter gratis av staten, får lov til å selge disse og
stikke fortjenesten i lomma. Den sittende regjering har nå foreslått at fiskeressursene skal
kunne kjøpes og selges enda enklere. Staten er ikke eier av fiskeressursene, men
forvalter disse på fellesskapets vegne. Fiskerettighetene er derfor ikke en salgsvare som
myndighetene kan overlate til private å selge til høystbydende. Myndighetenes oppdrag er
derimot blant annet å fordele fiskerettigheter slik at fisket kan komme kystsamfunnene til
gode.
www.StoppRanet.NO
Side45
INGEN LIKER Å BLI RANET
Et ran er når noen med makt tar noe som tilhører andre – dette er ulovlig. Regjeringen vil
frata kystsamfunnene retten til fisken, som vi har levd av i tusener av år. Gjennom 20 år
har myndighetene tillatt at redere har kjøpt opp og konsentrert rettighetene til å fiske – og
en stor del av inntektene fra fisket har blitt ført ut. Dette har bidratt til utarming av
kystsamfunnene. Leveringspliktige trålkvoter er ført ut av landsdelen – noe som har ført til
at kystsamfunn som er avhengige av fisk, har mistet sitt næringsgrunnlag og avfolkes.
VI FRYKTER
Vi som har undertegnet dette oppropet reagerer på at myndighetene tar seg til rette på
denne måten. Vi frykter en irreversibel privatisering av fiskerettigheter. Vi frykter at
fiskeressursene med de foreslåtte endringene kan havne på utenlandske hender. Vi frykter
en fiskeripolitikk som er basert på den sterkestes rett – blottet for samfunnsansvar.
FÅ STOPPET OG OMGJORT RANET
* Deltakerloven, Havressursloven og Fiskesalgslagsloven er med på å sikre
bosettingen og næringsgrunnlaget langs kysten – og sikrer fellesskapets eierskap
til fiskeressursene. Dette lovverket skal respekteres og etterleves.
* Dersom lovverket endres, åpner EØS-avtalen for utenlandsk eierskap til
fiskeressursene.
* Vi krever at trålkvotene blir tilbakeført til sine lokalsamfunn.
* Man må i større grad sette fokus på kvalitet, kortreist mat og fangstmetoder med
lavt energiforbruk.
* Tveterås-utvalgets innstilling truer kystbefolkningens livsgrunnlag, og må således
avvises. Vi krever at prinsippene for fordeling av fiskekvoter og fiskerettigheter må
gjennomgås på nytt, slik at en større andel av verdiskapningen kommer de fiskeriog sjømatavhengige lokalsamfunnene langs hele kysten til gode. Det handler om
forvaltningen av de verdiene som sikrer bosetting og livsgrunnlag langs kysten.
* Vi krever at Regjeringen og Departementet følger lovverket og respekterer folkets
vilje i forvaltningen av vår viktigste, evig fornybare ressurs.
www.StoppRanet.NO
Side46
Vi ber organisasjoner, politiske partier, kommuner og fylkeskommuner om å behandle
denne erklæringa og å slutte seg til den.
Vi ber lokalpolitikerne langs hele kysten om å uttale seg mot Tveterås-utvalgets innstilling
(NOU 2014:16) innen 30. april 2015.
VI SIER NEI TIL MARKEDSKREFTENES FRIE SPILL PÅ KYSTEN!
Tromsø, 6. februar 2015
Aina Nilsen
Fiskardattera fra Finnmark
Paul Jensen
Norges Kystfiskarlag
Hermann K. Hansen
Kystopprøret Gjenreis Kystnorge
Ronny Johansen
LO Tromsø
Ragnhild Sandøy
Naturvernforbundet, Troms
Bjørn Willumsen
Fagforbundet, Tromsø
Anna Margrethe Flåm
Tromsø Nei til EU
Bendik Hugstmyr Woie
Troms Natur og Ungdom
www.StoppRanet.NO
Side47
Viktig! KAN POSTMOTTAKET VIDERESENDE DENNE E-POSTEN TIL ORDFØRER,
23. februar 2015 06:32
KOMMUNESTYRETS MEDLEMMER OG VARAMEDLEMMER - Bli med å signere
TROMSØ-ERKLÆRINGA - STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!
Fra: Aina Nilsen
Til: [email protected] [email protected]
20150206-Tromso...nga-PDFsign.pdf (563,3 KB) Last ned | Lagre i filarkiv | Fjern
***(Vi ber om at postmottaket VIDERESENDER denne e-posten (inkl. vedlagte
PDF-fil) til ordfører, medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret. Legg
vår adresse til ved utsendelsen, så vi enklere kan følge opp saken hos de
forskjellige politikerne. På forhånd takk!)***
Hei!
Vi oppfordrer ordfører og alle politikere i kommunen til å signere og slutte seg
til TROMSØ-ERKLÆRINGA - STOPP RANET AV KYSTEN VÅR! Vi
oppfordrer dere til å sende en offentlig uttalelse til oss, dersom dere støtter
TROMSØ-ERKLÆRINGA - slik at vi kan publisere denne på kampanjens
nettsider.
Vi oppfordrer kommunestyret (eventuelt formannskapet) til å behandle
TROMSØ-ERKLÆRINGA og støtte denne. Vi ber om at dere informerer oss
om hva som blir gjort i deres kommune.
Vi utfordrer de politiske partiene til å ta saken inn i sine valgprogram, og vi
utfordrer lokalpolitikerne til å jobbe for at partiene sentralt utarbeider en
fiskeri-og distriktspolitikk som danner grunnlag for en levende kyst.
Vi minner om at høringsfristen for Sjømatindustriutvalget sin innstilling (NOU
2014:16) går ut 30. april 2015. Høringsfristen for departementets forslag til
endring av Deltakerloven gikk ut 23. desember 2014 - og er nå til behandling i
departementet. Fiskeristatsråden har signalisert at hun vil legge fram
endringene i Deltakerloven før hun kommer med en stortingsmelding om
rammebetingelsene i sjømatnæringen - og at hun mener at endringene i
Deltakerloven ikke behøver å behandles i Stortinget. Dette er i seg selv
bekymringsfullt.
Mvh Aina Nilsen - Fiskardattera fra Finnmark,
for kystplattformen som står bak underskriftskampanjen (Norges Kystfiskarlag,
Kystopprøret Gjenreis Kystnorge, Naturvernforbundet Troms, LO Tromsø,
Fagforbundet Tromsø, Nei til EU Tromsø og Natur og Ungdom Troms)
Bli med å signere
Side48
TROMSØ-ERKLÆRINGA
STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!
Vi ber om tilslutning til underskriftskampanjen "TROMSØ-ERKLÆRINGA:
STOPP RANET AV KYSTEN VÅR!". De underskrifter som samles inn skal
overbringes til Regjeringen og Stortinget - som en samlet stemme fra folk flest.
Vi oppfordrer organisasjoner, politikere, politiske partier, kommunestyrer og
fylkeskommuner om å slutte seg til TROMSØ-ERKLÆRINGA - og sende en
kort uttalelse til oss om dette (150-250 ord). Uttalelsene blir publisert på
kampanjens nettside (www.stoppranet.no). Der ligger det informasjon om hvilke
organisasjoner, politikere og politiske partier som har signert TROMSØERKLÆRINGA. I tillegg ber vi om at folk flest signerer erklæringa som
privatpersoner her: www.stoppranet.no/opprop.
Send en epost dersom du ønsker å gi en uttalelse som publiseres på kampanjens
nettsider.
Vi utfordrer de politiske partiene til å ta saken inn i sine valgprogram, og vi
utfordrer lokalpolitikerne til å jobbe for at partiene sentralt utarbeider en
fiskeriog distriktspolitikk som danner grunnlag for en levende kyst.
Del TROMSØ-ERKLÆRINGA i egne nettverk - og oppfordre alle til å signere
kampanjen på nett. Del denne eposten med deres epost-kontakter. Det er flott
om dere også deler kampanjen i de sosiale media - men vi vil få større
gjennomslagskraft ved også å kontakte folk på epost.
Erklæringa er vedlagt som PDF-fil i denne eposten.
OM KAMPANJEN TROMSØ-ERKLÆRINGA
Kampanjen “Tromsø-erklæringa: Stopp ranet av kysten vår!” startet etter
initiativ fra Aina Nilsen (Fiskardattera fra Finnmark) – med mål å samle en bred
tverrpolitisk plattform – KYSTPLATTFORMEN – av organisasjoner, politiske
partier og folk flest - som stiller seg bak kampanjen. Vi som på fredag 6. februar
2015 signerte oppropet, var de samme som var med å arrangere folkemøtet
“Stopp ranet av kysten vår!” på Stortorget i Tromsø 17. januar 2015:
Aina Nilsen (Fiskardattera fra Finnmark), Norges Kystfiskarlag (Paul Jensen),
Kystopprøret Gjenreis Kystnorge (Hermann Hansen), LO Tromsø (Ronny
Johansen), Naturvernforbundet Troms (Ragnhild Sandøy), Fagforbundet
Tromsø (Bjørn Willumsen og Ingrid Lettrem Olsen), Tromsø Nei til EU (Anna
Margrethe Flåm og Iris Hemmingsen) og Troms Natur og Ungdom (Bendik
Hugstmyr Woie).
Denne saken ser ut til å bli den viktigste noensinne for
kystbefolkninga. Saken dreier seg om rettighetene til de
viltlevende fiskeressursene i havet – og i ytterste konsekvens
handler det om et leve eller dø for kystsamfunnene.
Nederst i eposten finnes noen viktige linker som er verdt å ta en titt på.
Vi ber om tilbakemelding så snart som mulig.
Side49
-Aina Nilsen
Fiskardattera fra Finnmark
Kontaktperson for KYSTPLATTFORMEN som signerte TROMSØ-ERKLÆRINGA
6. februar 2015.
Mobil: (+47) 451 78 336
Epost: [email protected]
Kampanjen "TROMSØ-ERKLÆRINGA: Stopp ranet av kysten vår!"
Internett: www.StoppRanet.NO
Facebook: www.facebook.com/StoppRanet
Twitter: www.twitter.com/StoppRanet
Kystplattformen
(de som er merket med * var med på signeringa i Tromsø 6. februar 2015)
*Aina Nilsen - Fiskardattera fra Finnmark
*Norges Kystfiskarlag
*Kystopprøret Gjenreis Kystnorge
*LO Tromsø
*Naturvernforbundet Troms
*Fagforbundet Tromsø
*Tromsø Nei til EU
*Troms Natur og Ungdom
Ja til Nord-Norge
Finnmark SV
SFF - Samenes Folkeforbund
Naturvernforbundet i Finnmark
Greenpeace
Nordahl Grieg Fredsfond
Stiftelsen Natur og Kultur
Cecilie Hansen (Sp)- Ordfører i Sør-Varanger
NSR - Norske Samers Riksforbund/Norgga Sámiid Riikkasearvi
Kystpartiet i Finnmark
Karlsøy Arbeiderparti
Eskild Johansen (Ap) - Ordførerkandidat for Karlsøy Arbeiderparti
Finnmark Senterparti
Troms SV
Anne Toril Eriksen Balto (Sp) - Ordfører i Karasjok kommune
*****
NOEN VIKTIGE LINKER
* Sjømatindustriutvalgets innstilling "Sjømatindustrien - Utredningav sjømatindustriens
rammevilkår" (NOU 2014:16)
* Les sosialøkonom Axel Dammanns private høringssvar på NOU 2014:16
"Handlingsrom for kapitalen - eller for fiskerne?"
* Les "Høring av forslag til endringer i Deltakerloven mv."*
* Les høringssvar fra Gjenreis Kystnorge på "Høring av forslag til endringer i
Deltakerloven mv."
Side50
Side51
Salten Regionråd
Møte 20. februar 2015
SR-sak 04/15
Saksframlegg
Side: 1 av 2
KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 2014 – 2016
MULIGHETSSTUDIER FOR SALTEN
Innledning
Det legges med dette fram forslag til felles kommunikasjonsstrategi for “Mulighetsstudier for
Salten” og kommunereformen i Salten.
Strategien er utarbeidet av rådmannsutvalget i samarbeid med kommunikasjonsrådgivere i
kommunene Meløy, Fauske og Bodø gjennom felles møter og workshop med representanter
for næringsliv, ungdomsråd og eldreråd.
Gjennom kommunikasjonsstrategien ønsker Salten Regionråd å sikre forståelse av de
kommunikasjonsutfordringene en slik reform innebærer, opptre koordinert, og sørge for
framdrift gjennom felles tiltak. Innbyggerne skal oppleve prosessen som åpen, inkluderende
og at de har fått mulighet til å medvirke.
Bakgrunn
Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner gjennom en
ny kommunereform, og inviterte alle landets kommuner høsten 2014 til å starte prosesser for
å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen planlegger
å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017, med
iverksettelse senest 1. januar 2020.
Salten regionråd har vedtatt å sette i gang prosjektet “Mulighetsstudier for Salten” for å
utrede en fremtidsrettet og robust organisering av kommunal sektor i regionen. Utredningen
skal berøre et bredt sett av temaer. Revisjon- og rådgivingsselskapet BDO er engasjert for å
gjøre denne utredningen. Kommunale vedtak om sammenslåing skal gjøres i løpet av våren
2016.
Inndelingslovens § 10 sier følgende om grenseendringer i forhold til innbyggerinvolvering:
«Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring.
Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møter eller
på annen måte».
Dette stiller krav til kommunens involvering av innbyggerne i en slik prosess.
Beskrivelse
Se vedlagte utkast til kommunikasjonsstrategi og tiltaksliste.
Budsjett/finansiering
Hver kommune som deltar i utredning av kommunestruktur kan søke Kommunal- og
moderniseringsdepartementet om støtte på inntil 100 000 kroner til informasjon og
folkehøring. Det foreslås at Salten Regionråd sender en samlet søknad til KMD på vegne av
kommunene i Salten, hvor midlene, eller deler av disse, brukes til å følge opp tiltak gjennom
kommunikasjonsstrategien.
Arkiv: 82769
Utskriftsdato: 06.03.15
Side52
Sign: e
SR-sak 04/15
Side: 2 av 2
Vurdering
Salten Regionråd og kommunene i Salten er godt i gang med prosessen omkring den nye
kommunereformen. Endelig vedtak om framtidig kommunestruktur skal være gjort av alle
kommunene innen utgangen av juni 2016.
I den forbindelse legges det fram forslag til felles kommunikasjonsstrategi for
“Mulighetsstudier i Salten” og kommunereformen i Salten. Gjennom
kommunikasjonsstrategien ønsker man å bidra til og sikre forståelse av de
kommunikasjonsutfordringene en slik reform innebærer, opptre koordinert, og sørge for
framdrift gjennom felles tiltak. Dette særlig for at innbyggerne skal oppleve prosessen som
åpen, inkluderende og at de har fått mulighet til å medvirke.
I vedlagte kommunikasjonsstrategi med tiltaksliste foreslås det tiltak som kan bidra til økt
kommunikasjon omkring prosessen med den nye kommunereformen. Det foreslås både
regionale og lokale tiltak.
Et av de tiltakene som bør/kan diskuteres er hvilken plass kommunereformen bør få i den
lokale valgkampen. Det er derfor valgt å ta med tiltaket i tiltakslisten og dette bør diskuteres i
både AU og Regionrådet. Dette blant annet fordi media etter all sannsynlighet vil ha stort
fokus på kommunereformen i valgkampen, og at man gjennom å nedfelle dette i strategien
kan bidra til større åpenhet og at innbyggerne engasjerer seg i prosessen. Det er imidlertid
viktig å involvere innbyggerne i flere faser, hvorav valgkampen er en av fasene.
Det anbefales at Salten Regionråd vedtar strategien og sender en samlet søknad til KMD på
vegne av kommunene i Salten, hvor man søker om midler til å få dekket utgifter knyttet opp
til informasjon og folkehøring, og hvor midlene brukes til å følge opp tiltak gjennom
kommunikasjonsstrategien.
Arbeidsutvalgets behandling
Arbeidsutvalget behandlet saken i møte 3. februar 2015 under AU-sak 06/15 og legger den
frem for Regionrådet med følgende
Forslag til vedtak:
Salten Regionråd vedtar forslag til kommunikasjonsstrategi og ber om at kommunene i
Salten slutter seg til strategien.
Det sendes en samlet søknad til KMD på vegne av kommunene i Salten, om midler til å
dekke kostnader tilknyttet informasjon og folkehøring.
Bodø, den 6.2.2015
Kjersti Bye Pedersen
Sekretariatsleder
Vedlegg:
Kommunikasjonsstrategi
Idéliste
Arkiv: c:\ephorte\pdfconvert\ephorte\82769.doc
Utskriftsdato: 06.03.15
Side53
Sign: e
Side 1 av 1
Til kommunene i Salten
Salten Regionråd behandlet ovennevnte sak i møte 20. februar, og ber om at kommunene i Salten slutter seg
til strategien.
Dokumenter som følger vedlagt:
1. Særutskrift fra regionrådets behandling SR-sak 04/15
2. Saksfremlegg SR-sak 04/15
3. Vedtatt kommunikasjonsstrategi
4. Ideliste
Dokumentene sendes kun elektronisk.
Vi ber om at saken blir behandlet i kommunene så snart som mulig.
Med vennlig hilsen
Heidi Robertsen
prosjektkoordinator
Beskrivelse: logo SR 250
Tlf.: 75 54 86 03 / 00
Mobil: 906 50887
Besøksadr.: Prinsens gt. 113a, 8002 Bodø
Postadr.: Postboks 915, 8001 Bodø
www.salten.no
Beskrivel
se:
Beskrivel
se:
Beskrivel
Side54
06.03.2015
Salten Regionråd
Regionrådet
Dokument: vedtak sr-sak 0415 - kommunikasjonsstrategi
Side: 1 av 1
Utskrift fra møteprotokoll
Møte i:
Salten Regionråd
Dato:
Sak:
20. februar 2015
SR-sak 04/15 Kommunikasjonsstrategi 2014 – 2016 - Mulighetsstudier
for Salten
Enstemmig vedtak:
Salten Regionråd vedtar forslag til kommunikasjonsstrategi med foreslåtte korreksjoner:
- Punkt om reformen i valgkampen tas ut av tiltakslisten.
Salten Regionråd ber om at kommunene i Salten slutter seg til strategien.
Kommunene i Salten søker KMD om midler til å dekke kostnader tilknyttet informasjon og
folkehøring. Salten Regionråd har en intensjon om å se disse midlene samlet.
Rett utskrift: HR
Dato: 02.03.15
Side55
Mulighetsstudier for Salten
Kommunikasjonsstrategi 2014 – 2016
Salten Regionråd ønsker gjennom kommunikasjonsstrategien å sikre
forståelse av de kommunikasjonsutfordringene en kommunereform
innebærer, opptre koordinert, og sørge for framdrift gjennom felles tiltak.
Innbyggerne skal oppleve prosessen som åpen, inkluderende og at de har
fått mulighet til å medvirke.
Strategien er utarbeidet av rådmannsutvalget i samarbeid med
kommunikasjonsrådgivere i kommunene Meløy, Fauske og Bodø. Den er
utviklet gjennom felles møter og workshop med representanter for
næringsliv, ungdomsråd og eldreråd.
Bakgrunn
Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner
gjennom en ny kommunereform, og inviterte alle landets kommuner høsten 2014 til å
starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med
nabokommuner. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget
om ny kommunestruktur våren 2017, med iverksettelse senest 1. januar 2020.
Salten regionråd har vedtatt å sette i gang et prosjekt for å utrede en fremtidsrettet og
robust organisering av kommunal sektor i regionen. Utredningen skal berøre et bredt
sett av temaer. Konsulentselskapet BDO er engasjert for å gjøre denne utredningen.
Kommunale vedtak om sammenslåing må gjøres i løpet av våren 2016.
Inndelingslovens § 10 sier følgende om grenseendringer i forhold til
innbyggerinvolvering:
«Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til
grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking,
spørjeundersøking, møter eller på annen måte».
Dette stiller krav til kommunens involvering av innbyggerne i en slik prosess.
Hvem sier hva/mediesaker
Side56
Regionrådets leder eller den han/hun bemyndiger uttaler seg om forhold som knytter
seg til “Mulighetsstudier for Salten”.
Kommunene har selvstendig ansvar for sin prosess og kommunikasjon. Det er viktig at
regionrådet og kommunene orienterer hverandre om mediesaker.
Utfordringer
Kommunikasjonsmessige utfordringer med reformen:
-
Alle bor vi i en kommune. Kommunereformen vil derfor få konsekvenser for
alle innbyggere i Salten. Hvor man bor og hvor man kommer fra former vår
identitet. Å endre på denne kan skape utrygghet og usikkerhet blant
innbyggere.
-
Kommunereformen går over tid og mye er uklart idet reformarbeidet starter.
Det er vanskelig å kommuniseres en helhet før alternativene er klare og alle
kommuner har gjort et endelig vedtak.
-
Skape engasjement for en sak som for mange virker komplisert og uoversiktlig
– begrepet «Kommunereformen» er i seg selv vanskelig å kommunisere.
-
Kommunereformen er en forvaltningsreform som skaper stort politisk
engasjement med bakgrunn i ideologiske spørsmål.
Mål med strategien
Med kommunikasjonsarbeidet ønsker vi å:
-
Bidra med fakta, åpenhet og trygghet blant innbyggerne og ansatte.
-
Skape god dialog mellom innbyggere, politikere og administrasjon.
-
Sikre en best mulig strukturert og profesjonell kommunikasjonsprosess overfor
alle involverte.
Målgrupper
Dette er målgruppene vi har behov for å kommunisere med:
Side57
Eksterne:
- Innbyggere
- Næringsliv
- Ansatte
- Politikere
- kommuner i Salten
- fylkesmannen
- media
- frivillige organisasjoner
- kommunedelsutvalg
- grendelag/lokalutvalg
- samisk befolkning og kultur
- fylkeskommunen
- vennskapskommuner
- samarbeids- og kontraktspartnere
Interne:
- ansatte i kommunene
- tillitsvalgte
- kommunale foretak og IKS/AS
- politikere
Kanaler
Dette er kanalene vi vil benytte til å kommunisere med:
-
folkemøter
folkehøringer
media
sosiale medier
kommunens nettsider
brosjyrer/annonser
felles mal powerpointpresentasjon
Av disse kanalene anbefaler vi folkemøter og bruk av media som de viktigste
kommunikasjonskanaler.
Framdriftsplan for kommunereformen
Det er viktig at tiltakene i strategien henger nøye sammen med framdriftsplanen
vedtatt av regionrådet, og til beslutninger er gjort i alle kommuner.
Side58
Tiltak i regi av Salten regionråd
Tiltak
Folkemøter
Felles avis
Hva
Turne i Salten med
sentral og lokal
debattleder, lyd og
lys. Panel lokalt.
Opplysning, debatt og
folkets røst
Samarbeid med
regionavisa AN om
informasjonsavis om
fordeler og ulemper
Forslag til lokale tiltak
Hvor
Når
Salten
Mai/juni
Alle kommunene i
Salten
Mai 2015/
Februar 2016
Være der folk er
Stand på
messer/kjøpesenter
Skolebesøk/debatter
Ordfører på kafe
Ungdomssamlinger med
musikk og informasjon
Invitere seg inn til lag og
foreninger
Åpen kanal til
kommunikasjonsansvarlig
en dag i uka
Alle kommuner i
Salten
Hele perioden
Egne nettsider
Informere på
nettsider/intranett
Informere, skape
engasjement og debatt
Alle kommuner
Salten
Alle kommuner
Salten
Fortløpende
Sosiale medier
Side59
Fortløpende
Idèliste etter workshop Saltstraumen 12. og 13. januar 2015:
Tema: kommunikasjonsstrategi kommunereform
Hvem er vi (kommune) – og hva er Salten?
Målinger
Høringer
Undersøkelser på nett
Temamøter i kommunestyrene
Felles politiske møter mellom kommunene
Kommunereform som en del av valgkampen
Valgkampstrategi med dueller partiene imellom
Forskjeller på storkommune – og mindre kommune: fordeler og ulemper
Møter med lokalutvalgene
Hva skjer nå – kontinuerlig og oppdatert info
Åpen kanal til kommunikasjonsansvarlig (i kommunene) – en dag i uka
Mini-talkshow
- Festivaler
- Før kino
- Konserter
- Konferanser
Ukas gjest – om kommunereformen
Spør om kommunesammenslåingen (NRK)
Være der folk er (nærhet)
Folkemøter – med godt forberedte ledere og spesielt utvalgt ledelse
Roadshow/ turnè
Kafèbesøk – eks fast dag i uka og fast bord der folk kan komme innom
Quiz (får folk til å sette seg inn i saken)
Pubkvelder
Stand på Villmarksdagan ol
Stand kjøpesenter
Humor (i alt det seriøse)
Følge opp før, under og etter selve redegjørelsen (gjelder helen prosessen)
Hva er de «store» spørsmålene for innbyggerne?
Hva er viktig for den aktuelle gruppe?
Rom for de som engasjerer seg til å bli fulgt opp
Dette må ikke bli en «døgnflue»
Næringsliv – tjenester/ service fra det offentlige: dagens struktur/ ny struktur
Ordvalg viktig – ikke «inn i x kommune». Bedre med «ny kommune»
Side60
«Timing» - «riktig» rekkefølge og «riktig» tidspunkt
Åpenhet
Unngå «jeg vil ha mer»
Må være enkelt å forstå – få som vil lese dokumenter
Hindringer og motstand: må komme fram og gis aksept og rom
Ingenting er irrelevant – alt tas med
«Hva hvis» problemstillinger og nye løsninger
HASTER å få ut informasjon
Informasjon må ikke være «side»preget, men upartisk – skildre alle sider av saken
Regionrådet lage felles brosjyre med plass for lokal tilpasning
Egen kommunereformavis i den «verste» perioden – eventuelt med lokalt innstikk
Felles avis m/ lokalt innstikk
Festivaler med stand, brosjyrer ol - omtale i festivalaviser
Intervju med folk der kommuner allerede har slått seg sammen
Reklameinfo der folk beveger seg - eks kollektivtransport
Ungdomssamling – med musikk og informasjon
Bruke bilde, film og lyd - Youtube
Lage spill / dataspill
Skoledebatt – skolebesøk
Teaterproduksjon
Invitere seg inn hos lag og foreninger – samlet info
Oppfordre lag og foreninger til å invitere naboens likemenn til samarbeid
Bygge/ lage noen sammen: kunstverk/ snøskulpturer osv. (for å «ufarliggjøre» naboen)
Side61
Side62
Informasjonsskriv til alle ansatte i Sørfold kommune kommunereformen
Den 24.3.2015 fra kl. 10.00-11.00 (rådhussalen) gjennomførte rådmannen informasjon og
personalmøte for alle ansatte i Sørfold kommune. For at alle ansatte skal få samme
informasjon blir dette rundskrivet også sendt på e-post.
Tema for møtet var;
Hvordan vil kommunereformen påvirke min hverdag som ansatt i Sørfold
kommune?
Hva er kommunereformen?
Regjeringen har sagt at de ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner
gjennom en ny kommunereform, og inviterte alle landets kommuner høsten 2014 til å starte
prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.
Hva kan dette bety det for meg som ansatt?
Kortsiktig – den første perioden vil være preget av utredninger, folkehøringer,
informasjonsmøter samt administrativ og politisk behandling.
Langsiktig – dersom vi skulle komme til en avgjørelse med sammenslåing av kommuner, vil
ikke dette bli iverksatt før 2020. Før og etter en eventuell sammenslåing vil vi ha behov for
alle våre medarbeidere. Det er derfor ingen grunn for noen til å bekymre seg for at man skal
miste jobben i en slik prosess.
Alternativer for Sørfold
Kommunestyret har bestemt at de ønsker å få redegjort flere alternativer:
 Stå alene som kommune
 Salten kommune (Bodø + omland)
 Indre Salten (Sørfold, Fauske, Saltdal og Beiarn)
Sørfold kommunestyre har bestemt at det skal være en egen rådgivende folkeavstemning.
Hva har Sørfold gjort så langt?
Ordfører, opposisjonspolitiker og rådmann har hatt møter med blant annet Steigen, Hamarøy,
Tysfjord, Sørfold og Saltdal. Videre skal vi ha møter med Bodø kommune. Konsulentfirma
BDO er engasjert av regionrådet til å foreta en utredning av fremtidig kommunestruktur i
Salten og deres første delutredning blir lagt fram 17. mars.
Hva skjer framover – tidslinje
- Møtevirksomhet mellom kommuner - 2015
- Folkemøter – vår og høst 2015. Første møte blir i slutten av mai. Det blir eget møte for
ungdommen i løpet av mai og for næringslivet.
- Folkeavstemning – våren 2016
- 1.1.2020 – gjennomføring sammenslåing for de kommuner som vedtar dette
Side63
Hvem er med i prosessen fra Sørfold?
Eget utvalg er nedsatt. Er sammensatt med ordfører, politikere, rådmann, kommunalsjefer, to
representanter fra ungdomsrådet, en representant fra seniorrådet og to fra organisasjonene
(HTV Fagforbundet og HTV Utdanningsforbundet).
Kan jeg regne med å bli spurt om hva jeg mener?
Organisasjonene er tatt med i prosessen. Alle ansatte skal involveres etter hvert.
Når tas endelig avgjørelse?
Før sommeren 2016.
Når skal prosessen være ferdig?
Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur
våren 2017, med iverksettelse senest 1. januar 2020.
Kan det skje at Sørfold blir tvunget til å slå seg sammen med noen?
Det vet vi ikke.
Kan vi stå alene?
Det jobbes for å finne ut hvordan det vil være for Sørfold å stå alene, både økonomisk og i
forhold til andre tjenesteområder.
Hvorfor skal jeg bry meg?
Fordi du kan være med på å påvirke. Det er også viktig å gi innspill til politikerne som skal ta
den endelige avgjørelsen.
Jeg er bekymret for at jeg skal bli overflødig hvis det blir en sammenslåing?
Behovet for ansatte i barnehager, skoler og institusjoner vil ikke endre seg. Innbyggerne i
Sørfold kommune, som område, vil ha de samme behov for tjenester både før og etter en
eventuell sammenslåing.
Kommunestyret har i møte den 12.2.2015, sak 13/2015, punkt 8 fattet slikt vedtak; Sørfold
kommunestyre ber rådmannen sette i gang en prosess som avklarer forholdet til kommunens
ansatte i kommunereformen.
Hvem taler «min sak» i prosessen?
Kommunens ledelse, både politisk og administrativ vil ivareta kommunen og de ansatte. I
tillegg er organisasjonene med i prosessen.
Hvor ligger den økonomiske gevinsten?
Det vet vi lite om, men reformen handler ikke bare om økonomi. Like mye handler det om vi
klarer å levere fremtidige velferdstjenester, og hvordan kommunene skal se ut i fremtiden.
Regjeringen og Stortinget ønsker større og mer robuste kommuner.
Hvor finner jeg informasjon?
Sørfold kommune sin hjemmeside. Du bør også se på hjemmesidene til kommunal og
moderniseringsdepartementet(KMD), fylkesmannen i Nordland og KS sine hjemmesider. Her
ligger det linker til flere sider der du kan sette deg inn i reformen om du ønsker.
Side64
Mer informasjon vil det bli gitt på folkemøter, samt møter med politikere og rådmannenadministrasjonen.
Involvering – prosess
Rådmannen ønsker at alle ansatte og tillitsvalgte blir involvert i arbeidet med
kommunereformen. Rådmannen vil derfor sammen med kommunens øvrige ledere og
tillitsvalgte gjennomføre en egen prosess for å få alle ansatte til å delta aktivt i arbeidet med
kommunereformen.
Rådmannen henviser her til departementets veileder for utredning og prosess som vedlegges
dette rundskrivet. Hvordan vi konkret organiserer dette vil rådmannen komme tilbake til.
Det vil komme flere rundskriv og det vil bli arrangert flere informasjonsmøter utover året.
Alle ansatte ønskes riktig fin og avslappende påske
Sørfold rådhus, 24.3.2015
Med hilsen
Ørjan Higraff
Rådmann Sørfold kommune
Mobiltelefon 918 56 749
Side65
A
Salten Kontrollutvalgservice
Vir dato:
23.03.2015
Postboks 54, 8138 Inndyr
PROTOKOLL
-
Jnr
151154
ark
419- 5.4
SORFOLD KONTROLLUTVALG
Motedato: Mandag 23. mars 2015 kl. 10.00 - 13.30
Motested: Msterom Rago, kommunehuset, Straumen
Saksnr.:
Til
01/15
-
08/15
stede:
Forfall:
Gisle Hansen, leder
Ronny Myhre, nestleder
Zoy Lillegird
Gunnhild Johansen
Finn Arve Moen
Varamedlemmer:
Hans Kristiansen mstte for Gunnhild Johansen
Vara for Finn Arve Moen kunne ikke mste
Ovrige:
R6dmann Arjan Higraff motte i tilknltning til sakene 02-05115
Kommunalsjef Kurt Peder Hjelvik og kommunalsjef Lisbeth Bernhardsen Fredheim mstte i
tilknytning til sakene 04-05115
Okonomisjef Kjellaug Bendiksen matte i tilknyning til sak 02-03115
Assisterende revisjonssjef Jan Sture Olsen, og
Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Svein Erik Moholt, Salten kommunerevisjon IKS
Sekretariatsleder Lars Hansen, Salten kontrollutvalgservice
Godkjenning
av
innkalling
sakliste
Innkalling og sakliste ble godkjent. Utvalgsleder bebudet sak under eventuelt om gyldig grunn
til fravrer fra mste i folkevalgt organ.
Merknader:
Det fremkom ikke merknader.
Side66
SAKSLISTE
Saksnummer
01/15
02n5
03/1s
04n5
Sakstittel
Godkienning av protokoll fra mste 16. september 2014
Redegjorelse fra administrasjonen: Status for gjennomforing av
kommunestyrets okonomive dtak 201 4
Redegisrelse fra adm nistrasi onen: Status for kommuneregnskap et 201 4
Redegjorelse fra administrasjonen: Oppfolgning av politiske vedtak
20t4
05/1s
06/r5
07n5
08/1s
Orientering fra revisor: Erfaring med samhandlingsreformen
Innspill til forvaltningsrevision 20 I 5
Orienteringer fra revision og sekretariat
Eventuelt
01/15 Godkjenning av protokoll fra mste 16. september 2014
Forslag til vedtak:
Protokoll fra kontrollutvalgets mste 16. september 2014 godkjennes.
Votering:
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Protokoll fra kontrollutvalgets mste 16. september 2014 godkjennes.
02115 Redegiorelse fra administrasjonen: Status for giennomforing av kommunestyrets
skonomivedtak 2014
Ridmann A4an Higraff og okonomisjef Kjellaug Bendiksen motte fra administrasjonen for 6
redegjore og svare pi sporsmil.
Forslag til vedtak:
Saken legges frem uten forslag til vedtak.
Omforent forslag til vedtak:
Redegjorelsen tas til etterretning.
Votering:
Omforent forslag ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Side67
03/15 Redegiorelse fra administrasjonen: Status for kommuneregnskapet 2014
Ridmann Arjan Higraff og okonomisjef Kjellaug Bendiksen mstte fra administrasjonen for
Forslag til vedtak:
Votering:
Vedtak:
04115 Redegiorelse
fra administrasjonen: Oppfolgning av politiske vedtak 2014
Ridmann Arjan Higraff, kommunalsjef Kurt Peder Hjelvik og kommunalsjef Lisbeth
Bernhardsen Fredheim mstte fra administrasjonen for 6 redegjare og svare pi sporsm6l.
Forslag til vedtak:
Redegjorelsen fra administrasj onen tas til etterretning.
Voterine:
Vedtak:
Redegj orelsen fra administrasj onen tas
til etterretning.
05/15 Orientering fra revisor: Erfaring med samhandlingsreformen
Forslag til vedtak:
Orienteringen fra revisor tas til etterretning.
Votering:
Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.
Vedtak:
Orienteringen fra revisor tas
til etterretning.
Side68
i
06/15 Innspill
til forvaltningsrevisjon 2015
Forslag til vedtak:
Kontrollutvalget onsker 6 bestille en forvaltningsrevisjon innen
om prosjektplan til forstkommende mote.
omridet.
og ber
Kontrollutvalget onsker 6 bestille en forvaltningsrevisjon i forhold til legetjenesten, og ber om
prosjektplan til fsrstkommende mste.
Votering:
Vedtak:
Kontrollutvalget onsker 6 bestille en forvaltningsrevisjon i forhold til legetjenesten, og ber om
prosjektplan til forstkommende mste.
07115 Orienteringer fra revisjon og sekretariat
Revisor orienterte:
o Holder pfl med irsoppgjorsrevisjon i kommunene.
o Bemanning: I hovedsak som normalt.
o Forvaltningsrevisjon: arbeid som normalt.
Sekretariatet orienterte :
o Om dokumenter vedlagt saken.
o Om folkevalgtopplrering hosten 2015 (16.
til
17. november
pi
Fauske)
08/15 Eventuelt
Utvalgets leder tok opp sporsmilet om forfallsgrunner til folkevalgte organer.
Kontrollutvalget sender et innspill til ordforer om at dette blir tema i kommende
folkevalgtopplrering.
Mstedato v6ren 2015 Avklares etter dialog med revisjonen.
Det fremkom ikke ytterligere saker til behandling.
Side69
Utskrift sendes:
Kontrollutval gets medlemmer, varamedlemmer
Ssrfold kommune vl ordfaret og r6dmann, Salten kommunerevisjon IKS
Side70
Side 1 av 1
Hei!
Vedlagt oversendes protokoller fra kontrollutvalgets møte 23. mars.
Hilsen Lars
Med vennlig hilsen
Lars Hansen
Sekretariatsleder
Salten kontrollutvalgservice
Telefon 470 37 452
Side71
30.03.2015
B
Vflr dato:
27.03.2015
Jnr
t5lt70
ark
419
5.4
Ssrfold kommune
v/ ridmannen
Straumen
8226 Straumen
Oversendelse av protokoller fra kontrollutvalgets mate 23. mars 2015
Vedlagt oversendes protokoller fra kontrollutvalgets mate..
o Protokoll fra kontrollutvalgets mste 23. mars 2015
. Saksprotokoll sak 02115: Redegiorelse fra administrasjonen: Status for gjennomforing av
kommune styrets okonomive dtak 20 I 4, oversende s kommune styret
o Saksprotokoll sak 03i l5: Redegjorelse fra administrasjonen: Status for kommuneregnskapet
2014
o Saksprotokoll sak 04/15: Redegjorelse fra administrasjonen: Oppfolgning av politiske
vedtak 2014, oversendes kommunestyret
Inndyr 27. mars20l
Side72
A
Postboks 54, 8 I 38 Inndyr
Vir
dato:
27.03.2015
Jnr
t5lt65
ark
419- 6.1
SAKSPROTOKOLL _ KONTROLLUTVALGET I SORFOLD
Saksbehandler: LarsHansen
Saksgang
Kontrollutvalget i Ssrfold
23.03.2015 02n5
02115 Redegiorelse fra administrasjonen: Status for giennomforing av kommunestyrets
skonomivedtak 2014
Ridmann Afian Higraff og okonomisjef Kjellaug Bendiksen mstte fra administrasjonen for
Forslag til vedtak:
Votering:
Vedtak:
Dato:27 . mars 2015
Saksprotokoll sendt:
Sorfold kommune, kommunestyret.
Side73
i
A
Postboks 54, 8l 38 lnndyr
Vir dato:
27.03.2015
Jnr
tst t66
ark
419- 6.1
Saksbehandler: LarsHansen
Saksgang
Kontrollutvalget i Sorfold
23.03.201s
03/15
03/15 Redegiorelse fra administrasjonen: Status for kommuneregnska pet 2014
Ridmann Arjan Higraff og okonomisjef Kjellaug Bendiksen matte fra administrasjonen for
Forslag til vedtak:
Omforent forslae til vedtak:
Votering:
Vedtak:
Dato: 27. mars201
Ssrfold kommune. ridmannen.
Side74
i
B
Postboks 54, 8l 38 lnndyr
Vir dato:
27.03.2015
Jnr
t5lt67
ark
419- 6.1
Saksbehandler: Lars Hansen
Saksgang
Kontrollutvalget i Ssrfold
04115 Redegiorelse
23.03.2015
04115
fra administrasjonen: Oppfolgning av politiske vedtak 2014
Ridmann Arjan Higraff, kommunalsjef Kurt Peder Hjelvik og kommunalsjef Lisbeth Bernhardsen
Fredheim motte fra administrasjonen for A redegiare og svare pi sporsmil.
Forslag til vedtak:
Redegj orelsen fra administrasjonen tas til etterretning.
Votering:
Vedtak:
Redegjorelsen fra administrasj onen tas til etterretning.
Dato: 27. mars2015
lutvalget
Ssrfold kommune, kommunestyret.
Side75
1
Bakgrunnsdokument for innledning om Gode skoleeiere
Skoleeierrollen, utvikling av egen skole.
Fra programmet Gode skoleeiere:
«Skoleeiere som lykkes tar styringen over egen kvalitetsutvikling gjennom styringsdialog
bygd på klare forventninger og tydelig plassering av ansvar.
Gjennom kunnskaper om ferdigheter i godt skoleeierskap, ønsker vi å bidra til økt kvalitet i
den nordnorske grunnopplæringen.»
«Økte krav til kvalitet og innhold i skole og barnehage og en større grad av profesjonalisering
av skoleeierrollen, medfører nye utfordringer for den lokale folkevalgte styringen av
sektoren.»
Vi har i Norge beveget oss fra et industrisamfunn til et kunnskapssamfunn der de ufaglærte
arbeidsplassene er så godt som borte.
Kunnskapssamfunnets gir et økende behov for sertifisert kompetanse for å komme inn i
arbeidslivet.
Utviklingen i samfunnet har gjort at kunnskapen studentene har etter f.eks ingeniørstudiet i
2010, kun gir en adgang til arbeidslivet, ikke kunnskap de direkte kan bruke i en jobb. Mens
studenter som var ferdig med ingeniørstudiet i 1960, hadde kunnskap fra studiet som gjorde
dem direkte kvalifisert til å bruke kunnskapen i en jobb og de kunne bruke denne ervervede
kunnskapen i ca 15 år før de evt. trengte oppdatering/etterutdanning.
Det har blitt et økende behov for anvendt kunnskap og evne til å kunne delta i løsning av
komplekse utfordringer i arbeids- og samfunnsliv.
Man hører at evne til innovasjon og kreativitet er nye nøkkelkompetanser
Gjennom K06 (Kunnskapsløftet) og senere styringsdokument rettes det større oppmerksomhet
mot skoleeiers ansvar for å utvikle egen skole.
Det ga en målstyring gjennom nasjonale læreplanmål, lokal fortolking og operasjonalisering,
metodefrihet og et lokalt handlingsrom.
Nordland/Nord-Norge har spesielle utfordringer knyttet til læringsresultat og
gjennomføringsgrad.
Styringssignalene er dreid mot større vektlegging av mening, mestring og motivasjon i
skolehverdagen.
Det er ønske om større samhandling mellom skole, samfunns- og arbeidsliv.
Ludvigsen-utvalgets, Utvalget for fremtidens skole skal vurdere grunnopplæringens fag opp
mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Se vedlegg der det ligger et
sammendrag av NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole – et kunnskapsgrunnlag.
Begrepet livslang læring, har det endret seg når vi har gått fra industrisamfunn til
kunnskapssamfunn?
Fra Unesco og det de ser på som den viktigste kunnskapen vi kan gi elevene:
Side76
2
•
•
•
•
Lære å lære
Lære å gjøre
Lære å være sammen
Lære å være….
Elevene har mye kunnskap når de begynner på skolen, som skolen må ta hensyn til om
undervisningen skal “treffe” dem og bidra til å øke elevenes læringsutbytte, og elevene må
lære hvordan de skal organisere og bruke kunnskap (arbeide med begrepsutvikling) hvis de
skal kunne bruke kunnskapen utenfor klasserommet. Elever lærer best hvis de også forstår
hvorfor de lærer og hvis de har lært å å organisere og lede sine egne læringsprosesser.
Sørfold kommune som skoleeier:
Fokusområde:
• Involvering og kommunikasjon mellom skoleeier(folkevalgt) og administrasjon
Mål:
• Bli en mer tilstedeværende skoleeier
• Utvikle en enda bedre skole
Virkemidler:
• Skape arenaer for samhandling
• Representanter fra driftsutvalg inn i SU
Begrunnelser:
• Behov for større og bedre samarbeid fra skoleeier og ned til skolenivå
• Et behov for bedre samarbeid mellom skoleeier og skolenivå for å kunne utvikle
skoleeierskapet i forhold til å utvikle en enda bedre skole i kommunen.
Det kan skje gjennom:
– Involvering og kommunikasjon mellom skoleeier og administrasjon
– Skape arenaer for samhandling
– Representanter fra driftsutvalg inn i SU
Diskusjon:
• Hvilke utviklingsmål vil dere sette for skolen i Sørfold?
• Hvordan skal dere nå målene?
• Hvordan skal dere få innsikt i om dere har nådd målene – eller i hvilken grad dere har
nådd dem?
• Hvordan kan Tilstandsrapporten brukes til et hensiktsmessig verktøy for utvikling i
skolen i Sørfold.
Side77
3
Bakgrunnsopplysninger for notat om skoleeierrollen til kommunestyret 14.4.2015
Innhold:
Informasjon/rapport fra programmet Gode skoleeiere som KS startet, så noen refleksjoner fra deltakere
i programmet og et sammendrag av NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole – et
kunnskapsgrunnlag.
Elementer i prosessen Gode skoleeiere:
KS startet programmet gode skoleeiere:
Et utviklings- og kompetanseprogram med vekt på skoleeierskap for primær- og fylkeskommunene i
Nordland, Troms og Finnmark.
Godt skoleeierskap har betydning for kvaliteten på opplæringa som gis i grunn- og videregående
skole.
Skoleeiere som lykkes tar styringen over egen kvalitetsutvikling gjennom styringsdialog bygd på klare
forventninger og tydelig plassering av ansvar.
Gjennom kunnskaper om ferdigheter i godt skoleeierskap, ønsker vi å bidra til økt kvalitet i den
nordnorske grunnopplæringen.
Utgangspunktet




Utviklings- og kompetanseprogram som går over 2 år med mulighet for forlengelse
Lokal vilje til å ta ansvar kobles med den best tilgjengelige kompetansen
Kunnskap om skoleeierskap som gir god læring
Oppstart høsten 2013
Side78
4






To landsdelssamlinger per år
To regionale samlinger per år
Faglig oppfølging i prosessen
Mulighet for å ta studiepoeng i høyere utdanning
Grundig dokumentasjon
Kapasitet: ca. 75 deltakere
FOR HVEM?
 Den eller de som har det skolefaglige og administrative ansvaret for kommunens/
fylkeskommunens skoleeierskap. Rådmann, skolesjef, skolefaglig ansvarlig, kommunalsjef
etc.
 Politikere med særlig ansvar eller interesse for utvikling av det kommunale/ fylkeskommunale
skoleeierskapet.
 Det meldes på minst to deltakere fra hver kommune, en fra administrativt og en fra politisk
nivå.
Samlinger, innhold og bidragsytere
Ved utgangen av november 2014 har det blitt gjennomført tre store samlinger der samtlige deltakere er
til stede, samt fire mindre regionale samlinger (to i Tromsø og to i Bodø). Et hovedpoeng med de store
samlingene er å gi inspirasjon til deltakernes arbeid med å utvikle godt skoleeierskap. På samlingene
hentes det inn topp kompetanse eksternt. Innspill fra Tom Tiller, Petter Aasen, Knut Roald, Rudi
Kirkhaug og Eirik Irgens får gode tilbakemeldinger fra deltakerne. I tillegg vektlegges det at
deltakerne på en strukturert måte gjennom dialogkonferanseprinsippet kan ha erfaringsutvekslinger
med andre kommuner på samlingene. Tilbakemeldingen på erfaringsutvekslingen er svært gode.
Side79
5
Deltakerne opplever det å få diskutere sitt skoleeierskap med andre kommuner som både viktig og
nyttig.
På de mindre regionale samlingene ble det vektlagt i større grad at deltakerne kunne få tid til å arbeide
med egne aksjoner/utviklingsprosjekter. Også dette ble vurdert som bra. Deltakerne gir
tilbakemeldinger på at politikere og administrasjon får snakket med hverandre på en helt annen måte
på samlingene til “Gode skoleeiere” enn de får mulighet til hjemme i egen kommune.
Emner som er blitt gjennomgått på samlingene er blant annet:
 7 Veivisere for god læring.
 Gaggen – gjør hverandre god
 Pedagogisk torg
 Tallknusing – tall og tolkninger av tall
 Historien bak tilstandsrapporten
 Øvelse på ståstedsanalyse (SWOT),
 Skoleeier som kvalitetsutvikler
 Aksjonslæring
 Politikk og administrasjon – samspill og utfordringer
 Ledelse
 Den flerkulturelle skolen
I mellomperioden har deltakerne kommunevis fullført ulike hjemme/utviklingsoppgaver, som leveres
inn og presenteres på samlingen, bl.a. Historien om Tilstandsrapporten, På terskelen til en aksjon,
Videreutvikling av plan for aksjon. På samlingene i begynnelsen av mai 2014, presenterte den enkelte
kommune sin aksjon og fikk spørsmål og tilbakemeldinger.
De fleste kommunene er nå i gang med å gjennomføre sine aksjoner, utdype dem og forbedre dem. I
den kommende perioden vil alle kommunene få besøk av sin kontaktperson for å reflektere, få
innblikk, dokumentere og starte arbeidet med formidling av erfaringer.
Fokus og verktøy
Ved inngangen til hver samling blir deltakerne bedt om å evaluere hva de har gjort i perioden mellom
forrige og nåværende samling. Evalueringen gjøres ved å fylle ut et enkelt skjema:
Gjort – hva har vi gjort i egen kommune siden sist
Lært – hva har vi lært siden forrige samling
Lurt – hva er lurt å ta med seg inn på samlinga fra egen kommune
Her ser man en klar tendens til endring. Perioden mellom første felles samling og første regionale
samling var preget av noe usikkerhet og famling i forhold til eget utviklingsarbeid. Perioden fra den
regionale samlinga og frem til siste felles samling nå i februar, er helt tydelig er preget av at deltakerne
arbeider mye mer systematisk og målrettet i forhold til sitt skoleeierskap.
Evaluering av selve samlinga blir gjort med samme verktøy, bare at begrepene er omformulert til Lært
– Lurt – Gjøre (LLG), hvor det spørres hva deltakerne har ”Lært” på samlinga – Hva de ser som
”Lurt” å ta med seg videre i arbeidet med endringsstrategier og aksjonslæring/forskning – og hva de
har tenkt å ”Gjøre” fremover (tiltak, aksjoner, plan for gjennomføring):
Side80
6
Lært – Hva har du lært på denne samlinga?
Lurt – Hva er lurt å ta tak i av det du har lært?
Gjøre – Hva har du tenkt å gjøre i forhold til det som er lurt/lært?
Andre verktøy som er brukt er pedagogisk torg, der deltakerne på en systematisk måte analyserer
tilstanden på eget skoleeierskap. I tillegg er deltakerne bedt om å beskrive historien om sin egen
tilstandsrapport. Begge disse elementene er fulgt opp fra vår side gjennom blant annet å introdusere
Utdanningsdirektoratet sin modell for SWOT-analyse. De fleste av kommunene gjennomfører en lokal
SWOT-analyse der blant annet tilstandsrapporten settes i fokus. Flere av kommunene har gjennomført
en slik dag der deltakerne var skoleadministrasjonen, samtlige politikere i utvalg for utdanning og
kultur og alle skolelederne i kommunen.
På samlingene i mai presenterte deltakerkommunene egne aksjoner etter en modell der de beskrev hva
de har tenkt å gjøre, hvordan dette skal gjøres og hvorfor dette skal gjøres begrunnet utfra både eget
ståsted og teori. I tillegg skal de redegjøre for en tidsplan og hvem de tenker søke støtte fra.
I periodene mellom samlingen i februar og samlingene i mai hadde flere av kommunene besøk av sine
kontaktpersoner.
Samlingene i mai 2014 ble deltakerne bedt om å komme med utsagn som viste hvordan og når
administratorer og politikere gjør hverandre gode. Dette resulterte i noen plakater som senere ble
systematisert. På samling i oktober 2014 tok en opp tråden og lot en politiker, en administrator og en
av de vitenskapelig ansatte kommentere utsagnene. Dette ble utgangspunkt for videre debatt. Rudi
Kirkhaug fra UiT trakk tråden fra dette til ledelse -hovedtemaet på samling 5. Skal skoleeierne
gjennom sine politiske og administrative grep øke kvaliteten på arbeidet i det enkelte klasserom, går
veien gjennom god ledelse. Kunnskap om dette feltet er avgjørende for politikkutforming så vel som
administrasjon.
De planlagte «småsamlingene» i november 2014 er etter drøftinger i arbeidsgruppen og med
deltakerne erstattet av kommunebesøk hos alle kommunene. Formålet med denne endringen, er å
komme tettere på kommunen, se litt bakover, se hva de står i og finne de gode fortellingene. Det er
meningen at alle deltakerne skal bidra med fortellinger på avslutningskonferansen 4.-5. juni 2015
Forskning
Hovedvekten på forskningsinnsatsen, har så langt vært i forhold til systematisk innhenting av data fra
flere hold. På de ulike samlingene er det samlet inn følgende data:




skriftlig refleksjon etter Gjort, Lært, Lurt (GLL) metodikken ved inngangen til hver samling
for å få grep om hva som er gjort i de enkelte kommuner mellom samlingene. Tilsvarende er
gjort ved avslutningen av hver samling, der hovedpoenget er å fange opp hva de har erfart på
samlingene som de kan anvende i egne, kommunevise aksjoner.
pedagogisk loppemarked, der kommunene gjør en kartlegging av egne kommuner med vekt på
hva som fungerer bra/dårlig i sitt skoleeierskap
GAG – gjøre hverandre gode – refleksjon omkring forholdet politikk/ administrasjon med vekt
på å finne måter å «spille hverandre gode» på.
kommunevise SWOT analyser
Side81
7

observasjonsnotater gjort av veiledere fra de to universitetene og KS
Mellom samlingene har de samme veilederne fulgt opp ”sine” kommuner gjennom kommunebesøk.
Her er det gjort observasjonsnotater. Kommunene har selv dokumentert egne aksjoner. De
kommunevise aksjonene vil bli presentert på avslutningskonferansen i Bodø. Presentasjonene vil
utgjøre et viktig empirisk materiale.
Forskningen i prosjektet formidles på flere arenaer. Gjennom en Poster presentasjon ble prosjektet
formidlet på en internasjonal CARN konferanse (Collaborative Action Research Network) i Tromsø 79 november 2013. Presentasjonen ble utarbeidet og presentert av Morten Brattvoll, Lars Aage Rotvold
og Per-Oskar Schjølberg.
Nils Gjermund Næss har ledet arbeidet med å systematisere og tolke data fra Pedagogisk loppemarked
og SWOT. Resultatene skal presenteres på NERA konferansen (Nordic Educational Research
Association) i Gøteborg 4-6 mars 2015. Det vil også bli skrevet rapport/artikkel om dette arbeidet.
I tillegg skal prosjektet presentere i et eget symposium på konferansen FoU i Praksis i Trondheim 9-10
april 2015. Her vil de fleste veilederne/fagpersoner fra universitetene og KS presentere ulike
vinklinger på prosjektet. En prøver også å få med politiker og administrator fra en av kommunene i
symposiet.
Tilbakemeldinger fra deltakerne.
Tilbakemeldingene vi får fra deltakerne er overveiende gode. Det går tydelig fram at deltakerne er
fornøyde med innholdet, og ikke minst med hverandre. De uttrykker at de har stor nytte av å prate med
hverandre, utveksle erfaringer, refleksjoner og synsmåter. Dette gjelder ikke bare det å treffe deltakere
fra andre kommuner, men like mye å få snakket sammen om anliggender i egen kommune.
Det faglige innholdet tilfører refleksjonene relevante problemstillinger og øker kunnskapen. Mange av
deltakerne uttrykker at de tar med denne kunnskapen inn i den daglige virksomheten.
Programmet legger press på kommunene i forhold til å «aksjonere» ut fra sitt ståsted, sine
satsingsområder og prioriteringer. Så langt vi kan lese ut av aksjonene, er disse i ganske stor grad
påvirket av det faglige innholdet.
Hvor mye som faktisk skjer på hjemmebane mellom samlingene har vi foreløpig ikke kontroll på, men
vi har et inntrykk av at det varierer.
Varierer gjør også kontinuiteten i deltakelsen. I forhold til påmeldingen skulle vi ønske oss større, og
fremfor alt mer kontinuerlig deltakelse. Programmet er lagt opp med en progresjon, så det anses ikke
som optimalt når deltakere kommer og går. Når det er sagt; sammenlignet med mange andre
programmer, kursrekker, opplæringsprogram o.l. som omfatter vår målgruppe, har vi inntrykk av å ha
brukbar kontinuitet.
Når vi inviterte kommunene inn i programmet, var vi klare på premissene; skoleeierskapet i fokus,
prosess og medlæring. Likevel, deltakerne våre står i en hverdag preget av raske omstillinger, høye
krav og forventninger, hverdagsproblematikk som sykdom, utskiftninger, politiske kriser osv., knappe
budsjetter – listen kunne bli lang! I dette bildet ligger kanskje noe av forklaringen på variasjonene
både i gjennomføringskraft og deltakelse. Når vi nå skal ut å besøke kommunene håper vi å få bedre
innsikt hva de forskjellige deltakerne står i og hva som påvirker deres prioriteringer og valg.
Utdrag fra evalueringsverktøyet Gjort-Lært-Lurt – sammenstilling av evalueringene
GJORT:
 Hørt gode foredrag:
 Vært tilhører på veldig gode foredrag - Flotte folk som virkelig får tankene i gang hos meg.
Side82
8

Fått innføring i et helt nytt fagområde.
Side83
9
Gruppearbeid - drøfting og deling:
 Gruppearbeid med folk fra forskjellige kommuner. Gruppene var godt sammensatt med folk
fra både politikk og administrasjon og fra små og store kommuner.
 Drøftet/diskutert i forhold til dette programmet
 Drøftet og delt erfaringer med fine folk
 Drøftet eiers handlingsrom/spillerom
 Delt erfaringer og kunnskap
 Har fått innblikk i andre kommuner, suksessfaktorer og utfordringer.
 Fått mange gode tanker og innspill fra andre skoleeiere
Utvidet nettverket mitt
 Fått bedre samhandling og dialog
 Blitt kjent med eget skoleeierskap:
 Fått gode tilnærminger både praktisk og teoretisk, for tilstanden i vår kommune
 Utdypet kjennskapet til de fra egen kommune jeg reiser sammen med. God dialog.
 Kommet nærmere (målet/aksjonen)
LÆRT:
 Om (eget) skoleeierskap:
 Skoleeier spiller faktisk en rolle. Mange problemstillinger likner selv om vi er ulike.
 Mange spennende og for meg nye vinklinger på skoleeierskapet.
 Lært mye om hva de andre [kommunene] jobber med, sammenlignet med oss. Trodde vi var
en ”værsting”. Viser seg at vi er kommet langt….
 Lært at mange kommuner sitter med de samme utfordringene, nettopp dette å sette kvalitet på
dagsorden – og få det implementert i skolen.
 Vi er oppe og går (i rett retning)
 Lært å kjenne på mitt ansvar som politiker!
 Lært om profesjonsutvikling som kvalitetskrav
Om strategier for endring og utvikling:
 Viktigheten av å implementere gode læringsprosesser på den enkelte skole, og i møte mlm.
pol. og byråkrater
 for å få til ønskede endringer i den retning som tjener elevene
Om viktigheten av å definere roller:
 Skoleeier må definere sine grenser og oppgaver
Om Dialog og Samhandling:
 Lært av hverandre; Det jeg har lært mest av, er erfaringsdeling blant kommunene.
 Forstått at mange andre også leter etter gode grep.
 Fått bedre samhandling og dialog
 Økt samhandlingen mellom politisk og administrativ skoleeier
 Masse, særlig om hvor viktig samhandling mellom nivåene i kommunen er. Politikere må ha
styringsdata fra kommunens fagavdeling for å gjøre de gode beslutningene.
 Nye holdninger lært i gruppearbeid. Inspirasjon.
Side84
10



viktig for å oppnå gode resultater
viktig å få frem ulike perspektiver på prosessen man holder på med
nettverksbygging gir god effekt i forhold til åpenhet og fortrolighet til å dele erfaring og
kunnskap
Om verdsettende ledelse:
 Fått en del tankeprosesser i gang om verdier i skolen.
 skoleledelse er avhengig av god sammenheng/involvering mellom alle “berørte” dersom vi
skal prioritere rutiner som gjør unge livskompetente.
Om Verdibasert ledelse:
 verdier som nøytrale verktøy
 bruk av verdier skaper kontroll
 viktig å forstå betydningen av lojalitet i organisasjonen, for å kunne påvirke aktivitet og
utvikling
 viktig å avklare organisasjonens verdier, og skape forståelse av innholdet i verdibegrepet
 styre gjennom verdier for å nå inn i klasserommet
Om Den Kloke Skole – og det relasjonelle perspektivet:
 å skape positive holdninger og gjennomføringsevne – gir mulighet for å lykkes
 endringer bør skapes rundt gode relasjonelle perspektiv
 identifisere den humane kapitalen i skolene, for å se om vi har jobbet med utvikling i stor nok
grad
Om Isfjellet – og viktigheten av å se med to øyne:
 synliggjøre ansvaret hos alle, både pol. og adm., og nedover i organisasjonen
 ikke bare være opptatt av de formelle strukturene i organisasjonen
 må implementere og skape forståelse for måloppnåelse
Om den Flerkulturelle Skolen
 hva som kan bidra til bedre opplæring/læring for innvandrere
 integrering av innvandrer i skolen
Annet:
 om utarbeiding av tilstandsrapporten; utvidet mulighetsrommet i bruk av denne.
 Innholdet i seminaret gir store forhåpninger om et resultat som kommer våre barn og unge til
nytte.
Lurt (Veien videre):
 Ta med lærdommen hjem;
 inn i utvalg og parti – synliggjøre viktigheten av å forstå eierskapet.
 Ta med hele organisasjonen.
 Som politiker tar jeg dette med videre til OK-Utvalget i kommunen
 Nyttiggjøre oss av forskningsresultater
Dialog og samhandling:
 Vi bør ha oftere samtaler/gruppearbeid etter hver økt med forelesere
Side85
11











Ha fokus på samarbeid og roller.
Å snakke om hvordan vi kan bruke ideene og bidragene i hjemkommunen
Å få innspill fra andre
Å ha kommunene i lag, hver enkelt kommune, i gruppearbeid.
Å få innspill fra andre
Inndeling av gruppa med spredning av alle ledd, ordførere, rådmenn, rådgivere osv.
Gi mer tid til diskusjon innad i kommunene og gruppe på tvers.
At det er mye å hente i kollegafellesskap mellom kommunene.
Lurt å spille på lag!
legge til rette for dialog mellom alle aktører i arbeidet med skoleutvikling
Lytte til alle aktører, prøve forstå motiver og begrunnelser
Strategier for utviklingsarbeid:
 Bli sikrere på prioriteringer i videre utvikling.
 Prøve ut og sette lærende møter/nettverk i system for å bidra til utvikl.arb.
 Bruke de dette berøres til å finne ny praksis – en endring av adferd
 Involvere ledelse, pol. og adm. i målsetting og veivalg for elevenes læring
 Nyttig å speile egen praksis og valg av utviklingsveier.
 La de perspektiver vi har fått få betydning for videre utviklingsarbeid
 Lage strategi for videre arbeid i egen kommune utfra den kunnskapen vi har fått
 Følge tett opp ifht. de utviklingsmål vi har satt oss
Kunnskap;
 Gi politikere god nok kunnskap (om hvordan skolen fungerer)
 Ha fokus på Verdibasert ledelse - Fokus på verdigrunnlag.
 definere verdiene i vår organisasjon og i eget lederskap
 bruke verdier i kommunikasjonen (utredning/fremlegg) mellom pol. og adm. nivå
 fokusere på verdier som påvirker lederskapet
Se med begge øyne (Isfjellet):
 Ha mer fokus på områdene som ikke kan styres gjennom målinger
 bevisstgjøre ledere og politikere på verdistyring som et bedre alternativ til
kontroll/rapportering på overflatenivå
Bry seg!
 Tørre å spørre om tilst.rapp. – Ikke være redd for at skoleansatte blir sure for at jeg bryr meg.
Aksjoner:
 Ønsker at vi blir tydelig utfordret i forhold til reell utprøving av aksjoner.
 Følge opp Aksjonene
 Ha et Flerkulturelt perspektiv i skolen - Ta tak i utfordringene vedr. integrasjon av
minoritetselever
Egeninnsats:
 Lese noe faglitteratur på dette.
 Å forberede seg bedre til neste gang – får enda mer ut av godt stoff da!
 Å fortsette å lære min egen organisasjon å kjenne.
Annet:
Side86
12
Hadde vært interessant å få en presentasjon fra en kommune som lykkes (i KS sine øyne)
NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole – et kunnskapsgrunnlag
Utvalget for fremtidens skole skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et
fremtidig samfunns- og arbeidsliv.
Mandat
I hovedinnstillingen skal utvalget gjøre en vurdering av
i hvilken grad dagens faglige innhold dekker de kompetanser og de grunnleggende ferdigheter som
utvalget vurderer at elevene vil trenge i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv,
hvilke endringer som bør gjøres dersom disse kompetansene og ferdighetene i større grad bør prege
innholdet i opplæringen,
om dagens fagstruktur fortsatt bør ligge til grunn, eller om innholdet i opplæringen bør struktureres på
andre måter og
om innholdet i formålsparagrafen for grunnopplæringen i tilstrekkelig grad reflekteres i opplæringens
faglige innhold
Utvalgets har ferdigstilt kunnskapsgrunnlaget i NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole. I
utredningen presenteres nasjonale og internasjonale aktørers anbefalinger knyttet til fremtidige krav til
kompetanse. Det er også en beskrivelse av den historiske utviklingen i grunnopplæringens fag over tid
og noen sammenligninger med andre land.
Oppsummering av delutredningen
Utvalget legger følgende til grunn i delutredningen:
Et bredt kompetansebegrep handler om å kunne løse oppgaver og møte utfordringer i ulike
sammenhenger, og inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes
læring.
 Læringsforskning som viser at
 dybdelæring, i motsetning til overflatelæring, har betydning for elevenes utvikling i og på
tvers av fag, og skaper vilkår for en god progresjon i elevenes læringsarbeid,
 elevenes kompetanse utvikles i et samspill mellom faglige, sosiale og emosjonelle sider
ved læringen,
 sosial og emosjonell læring kan bidra positivt til elevenes læringsresultater i skolen,
 det er sammenheng mellom elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser og hvordan de
lykkes senere i livet, og at
 det er betydningsfullt at skolene jobber systematisk med å utvikle et godt læringsmiljø, der
elevene lærer å ta medansvar for læringsmiljøet.


Mange av skolefagene er brede i omfang, innholdsmessig sett. Realisering av dagens
læreplaner forutsetter at bredde vektlegges i opplæringen, og det kan gjøre det utfordrende å
ivareta dybdelæring og god progresjon i elevenes læring og utvikling.
Både elevvurdering og vurdering på systemnivå må ta utgangspunkt i mål for elevenes læring.
Det er viktig at de ulike komponentene i vurderingssystemene til sammen reflekterer bredden i
skolens mål.
Side87
13

Anbefalingene fra en rekke internasjonale prosjekter som vurderer hvilke kompetanser det vil
være behov for i fremtidens samfunns- og arbeidsliv. Prosjektene stiller spørsmål ved om
innholdet i dagens skole i tilstrekkelig grad forbereder elevene på livet etter skolen.
Utvalget vil i hovedutredningen









vurdere behovet for fagfornyelse i skolen og om faginndelingen bør endres, om fag bør
omgrupperes og om enkeltfag eller fagområder bør utgå til fordel for nye,
vurdere fornyelse av forholdet mellom vitenskapsfag og skolefag,
vurdere om det brede kompetansebegrepet kan integreres i alle delene av læreplanverket på
andre og bedre måter enn i dag,
se systematisk på hvilke fagovergripende kompetanser som er en del av fagene i dag, inkludert
grunnleggende ferdigheter, og vurdere i hvilken grad fagovergripende kompetanser og
flerfaglige temaer og problemstillinger ivaretas på en tilfredsstillende måte i dagens
læreplaner,
se nærmere på om noen fagovergripende kompetanser bør vektlegges sterkere enn i dag, for
eksempel kritisk tenkning, kompetanser i samarbeid, kompleks problemløsning og
vitenskapelige tenkemåter og metoder, og vurdere hvilke endringer som bør gjøres dersom
disse kompetansene i større grad skal prege innholdet i opplæringen,
vurdere hvilke kompetanser som bidrar til at elevene kan lære på ulike arenaer gjennom hele
livet, og hvordan for eksempel metakognisjon og selvregulert læring kan bli gjennomgripende
i fremtidens læreplanverk,
vurdere hvordan skolens arbeid med elevenes sosiale og emosjonelle kompetanser kan styrkes
og drøfte hvilke implikasjoner dette bør få for læreplanverket og for vurdering av elevene,
se nærmere på ulike alternativer for kompetanseorienterte læreplaner, og hvordan dagens
norske læreplanmodell kan videreutvikles og
beskrive overordnede prinsipper for implementering av utvalgets forslag
Side88
14
Side89
Skoleporten - Elevundersøkelsen 2013-2015
Enhet: Sørfold kommune
Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen 2013-2015,
Alle eierformer, Trinn 7, Begge kjønn
Indikator og nøkkeltall
2013-2014
Trivsel
3,2
Støtte fra lærerne
3,7
Støtte hjemmefra
3,8
Faglig utfordring
4,1
Vurdering for læring
3,6
Læringskultur
2,5
Mestring
3,5
Motivasjon
3,2
Elevdemokrati og medvirkning
3,1
Felles regler
3,8
Mobbing på skolen
1,7
Utdanning og yrkesveiledning
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)
Side90
20,0
Skoleporten - Elevundersøkelsen 2013-2015
Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen 2013-2015, Alle
eierformer, Trinn 10, Begge kjønn
2013-20
Trivsel
4,0
Støtte fra lærerne
4,0
Støtte hjemmefra
3,8
Faglig utfordring
4,1
Vurdering for læring
3,4
Læringskultur
3,3
Mestring
4,0
Motivasjon
3,2
Elevdemokrati og medvirkning
3,0
Felles regler
4,0
Mobbing på skolen
1,2
Utdanning og yrkesveiledning
3,9
Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent)
Side91
.
Skoleporten Standpunktkarakterer
Sørfold kommune, Grunnskole,
Læringsresultater, Standpunktkarakterer, Alle
eierformer, Alle, Begge kjønn
2009-2010
2010-2011
2011-2012
Engelsk skriftlig standpunkt
4,1
4,0
4,1
Engelsk muntlig standpunkt
4,1
4,2
4,2
.
4,2
.
Fordypning i engelsk standpunkt
Fransk 1 standpunkt
Spansk 1 standpunkt
.
Tysk 1 standpunkt
.
.
.
.
4,1
4,5
4,5
Kroppsøving standpunkt (gammel læreplan)
4,1
4,6
4,6
Matematikk standpunkt
3,7
3,4
3,7
Mat og helse standpunkt
4,2
4,7
4,7
Musikk standpunkt
4,1
4,2
4,4
Naturfag standpunkt
4,1
4,2
4,4
.
.
.
3,8
3,9
3,7
3,6
3,9
3,7
3,9
4,4
4,3
Religion, livssyn og etikk standpunkt
3,4
4,3
4,1
Samfunnsfag standpunkt
4,1
4,5
4,2
Kunst og håndverk standpunkt
Kroppsøving
Fordypning i norsk standpunkt
Norsk hovedmål standpunkt
Norsk hovedmål (gammel læreplan) standpunkt
Norsk sidemål standpunkt
Norsk sidemål (gammel læreplan) standpunkt
Norsk muntlig standpunkt
Norsk muntlig (gammel læreplan) standpunkt
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap standpunkt
Skoleporten Eksamenskarakterer
Læringsresultater, Eksamenskarakterer, Alle
2009-2010
2010-2011
2011-2012
Engelsk skriftlig eksamen
.
3,8
.
.
.
Engelsk muntlig eksamen
Fordypning i engelsk muntlig eksamen
Fransk 1 muntlig eksamen
Spansk 1 muntlig eksamen
Side92
2
Tysk 1 muntlig eksamen
Matematikk skriftlig eksamen
.
.
.
.
.
.
.
.
3,2
Matematikk muntlig eksamen
Naturfag muntlig eksamen
Fordypning i norsk muntlig eksamen
Norsk hovedmål skriftlig eksamen
.
Norsk skriftlig (gammel læreplan) eksamen
Norsk muntlig eksamen
Norsk muntlig (gammel læreplan) eksamen
Norsk sidemål skriftlig eksamen
.
.
4,2
4,9
Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap muntlig
eksamen
Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen
Samfunnsfag muntlig eksamen
Skoleporten Grunnskolepoeng
Læringsresultater, Grunnskolepoeng,
Alle eierformer, Alle, Begge kjønn
Grunnskolepoeng, gjennomsnitt
2009-2010
2010-2011
2011-2012
39,0
42,1
41,5
2012-20
39,5
Skoleporten - Nasjonale prøver 5.
trinn 2014
Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Nasjonale prøver
5. trinn 2014, Alle eierformer, 2014-2015, Trinn 5, Begge kjønn
Sørfold
Nordland
Nasjonalt
kommune
fylke
Engelsk
50
48
50
Lesing
49
48
50
Regning
50
47
50
Side93
Skoleporten - Nasjonale prøver
ungdomstrinn 2014
Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Nasjonale
prøver ungdomstrinn 2014, Alle eierformer, 2014-2015, Trinn 8,
Sørfold
Nordland
Nasjonalt
kommune
fylke
Engelsk
51
49
50
Lesing
49
49
50
Regning
49
49
50
Skoleporten - Nasjonale prøver
ungdomstrinn 2014
Sørfold kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Nasjonale
prøver ungdomstrinn 2014, Alle eierformer, 2014-2015, Trinn 9,
Sørfold
Nordland
Nasjonalt
kommune
fylke
Engelsk
Lesing
57
53
54
Regning
57
52
53
Side94
Skoleporten - Undervisningspersonell
Sørfold kommune, Grunnskole, Ressurser, Undervisningspersonell,
Alle eierformer, Alle, Begge kjønn
20102011
2011-2012
37,4
41,5
Antall elever per årsverk til undervisning
7,6
7,2
Antall assistentårsverk i undervisningen
6
7
Antall elever per assistentårsverk i undervisningen
41,8
38,3
Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk
16,6
16,9
Lærertetthet 1.-7. trinn
8,8
7,7
Lærertetthet 8.-10. trinn
7,5
8,5
Lærertetthet i ordinær undervisning
9,3
8,6
97,5
94,1
Årsverk for undervisningspersonale
Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning
24
104
93
Lærertimer som gis til undervisning
Undervisningstimer totalt per elev
26 360
98
Skoleporten - Økonomi
Sørfold kommune, Grunnskole, Ressurser,
Økonomi, Alle eierformer, Alle, Begge kjønn
2009-2009
2010-2010
2011-20
Driftsutgifter per elev
138 053
143 234
148 38
Lønnsutgifter per elev
120 73
110 871
115 635
Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter
81,3
81,8
83,6
Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev
1 027
936
1 153
Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev
2 450
2 429
2 207
2010-2011
2011-2012
2012-2013
259
268
267
Skoleporten - Elevar,
lærarar, skolar
Sørfold kommune, Grunnskole, Fakta om
opplæringa, Elevar, lærarar, skolar, Alle
Talet på elevar
Talet på skolar
4
4
4
Talet på lærarar med kontaktlærarfunksjon
30
31
32
Talet på lærarar
50
49
46
Side95
PS16/2015Politiskesaker
Side96
Sørfold kommune
Arkiv:
F03
Arkivsaksnr:
2014/953-4
Saksbehandler: Steinar Strand
Saksfremlegg
Utvalg
Driftsutvalget
Kommunestyret
Utvalgssak
3/2015
17/2015
Møtedato
03.02.2015
14.04.2015
Nedlegging av eksisterende folkehelseutvalg - ny organisering.
Rådmannens innstilling
Driftsutvalget innstiller til kommunestyret å legge ned folkehelseutvalget som ble vedtatt
opprettet i 2009.
Saksprotokoll i Driftsutvalget - 03.02.2015
Behandling
Det ble ikke fremmet endringsforslag i forhold til rådmannens innstilling.
Vedtak
Driftsutvalget innstiller til kommunestyret å legge ned folkehelseutvalget som ble vedtatt
opprettet i 2009.
Merknad: Første møte i Driftsutvalget høsten 2015 legges til kveldstid. Tema folkehelse. Lag og
foreninger inviteres.
Enstemmig vedtatt.
Saksopplysninger
I 2009 vedtok Sørfold kommune den første samarbeidsavtalen om folkehelsearbeid med
Nordland Fylkeskommune og kommunestyret opprettet et folkehelseutvalg bestående av
administrative ledere i tillegg til politisk valgt representant fra driftsutvalget.
Sørfold idrettsråd, Mental Helse Sørfold og Sørfold Næringsforum ble invitert til å delta med en
representant hver. Driftsutvalget var styringsgruppe.
Avtalen innebar gjensidige forpliktelser mellom partene om et bredt anlagt forebyggende arbeid
på innsatsområdene: fysisk aktivitet- kosthold- røykeslutt – psykisk helse – rusforebyggende
Side97
arbeid – tannhelse. Formålet med etableringa av folkehelseutvalget var å sørge for å oppfylle
avtalens intensjoner. Folkehelseutvalget skulle også lage handlingsplan med tiltak.
I juni 2014 vedtok kommunestyret ny samarbeidsavtale om folkehelsearbeid mellom Sørfold
kommune og Nordland Fylkeskommune. Denne nye avtalen tar utgangspunkt i partenes
lovpålagte oppgaver i henhold til Lov om Folkehelse,(01.01.12) samt spesielle utfordringer for
Sørfold.
To sentrale forpliktelser som er nedfelt i avtalen er:
- at Sørfold kommune skal drive fram det brede folkehelsearbeidet i et helhetlig
samfunnsperspektiv mellom offentlige, frivillige og private aktører.
- etablere tverretatlige samarbeidsorgan for folkehelsearbeid i kommunen og hvor kommunen
selv skal velge hvordan arbeidet skal organiseres.
10.12.14 hadde folkehelseutvalget et møte for å evaluere egen rolle i forhold til framtidig
folkehelsearbeid hvor kommunen med bakgrunn i Lov om Folkehelse har fått tydeligere rolle.
Eksisterende utvalg konkluderer med at det ikke lenger er hensiktsmessig med sammensetning
som ble vedtatt av kommunestyret i 2009 og foreslår at utvalget blir nedlagt da mandat og
funksjon blir for utydelig. Derfor foreslår eksisterende folkehelseutvalg at det blir lagt ned i et i
nåværende form , at det opprettes et administrativt utvalg og at samhandling med det frivillige
og næringslivet bør skje på andre arenaer.
Til orientering skal Sørfold kommune innen utgangen av 2015 utarbeide en oversikt over
helsetilstand i Sørfold og med positive og negative påvirkningsfaktorer for helse.
Dette for å ivareta kommunens oppgaver etter folkehelseloven og som et grunnlag for å
synliggjøre de folkehelseutfordringene man står overfor. En god oversikt skal gjøre
folkehelsearbeidet treffsikkert ved at det er de faktiske utfordringene som legges til grunn for
arbeidet. Dette er et faglig, administrativt ansvar, men hvor det skal innhentes opplysninger fra
det frivillige og næringslivet, og hvor disse i denne prosessen bør spørres om hvordan de ønsker
at samarbeidet med kommunen på dette området skal organiseres.
Gjennom lov om folkehelsearbeid med forskrifter har kommunene fått et betydelig økt ansvar
for befolkningens helse, både gjennom økt pasientansvar, økt ansvar for helsefremmende og
forebyggende arbeid. Med det brede perspektivet på kommunens folkehelsearbeid, dvs. ”helse i
alt”, kan være en utfordring å synliggjøre og formidle hva innsatsen skal bestå i.
Derfor blir det nødvendig å legge strategier framover å tydeliggjøre kommunens rolle og i
tillegg å finne egnede måter å samarbeide med det frivillige og næringslivet.
Vurdering
Folkehelseutvalget som ble vedtatt opprettet i 2009 har kun hatt fire møter i perioden 2009 –
2014 og bortsett fra bestillinga om handlingsplan har utvalget hatt en uklar rolle.
Intensjonene om å ha et samarbeidsorgan mellom kommune, det frivillige og næringslivet om
folkehelsearbeid var gode, men har vist seg vanskelig å oppfylle.
Når det nå fremmes et forlag om å legge ned folkehelseutvalget er det ut fra et behov for å
tydeliggjøre ansvars- og rollefordeling.
Gjennom vedtak av samarbeidsavtalen har kommunestyret gjort vedtak som setter rammer for
det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Oppfølging av vedtaket vil bli gjort av
rådmannen som vil oppnevne og lede et tverrfaglig, administrativt sammensatt utvalg.
Når det gjelder medvirkning og samarbeid med frivillig sektor og næringsliv om framtidig
folkehelsearbeid foreslås det ikke på nåværende tidspunkt hvordan dette skal sikres /
Side98
organiseres. I løpet av 2015 vil arbeidet med skriftliggjøring av helsetilstand i Sørfold bli utført
og frivillig sektor og næringsliv bør da spørres om hvordan samarbeidet om forebyggende og
helsefremmende samarbeid med Sørfold kommune bør skje.
Inntil videre vil vi blant annet samarbeide med frivillig sektor på eksisterende
samarbeidsarenaer, bl.a. gjennom Sørfold idrettsråd, det årlige stormøte mellom lag/ foreninger
og kulturkontoret (tidlig vinter hvert år), på lagenes styremøter og i gjennomføring av praktiske
samarbeidsprosjekter som ferieklubb, aktivitetsdag for eldre m.v.
Side99
Sørfold kommune
Arkiv:
060
Arkivsaksnr:
2013/388-5
Saksbehandler: Bente Braaten
Saksfremlegg
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
18/2015
Møtedato
14.04.2015
Slagord for Sørfold kommune
Kommunestyret vedtar at Fjell møter hav skal være slagord for Sørfold kommune. Rådmannen
får i oppdrag å inngå avtale med grafisk designer (Sissel Horndal) om utforming av en helhetlig
profil innenfor eksisterende budsjett.
Saksopplysninger
I årenes løp har Sørfold kommune brukt forskjellige slagord, men uten at noen av disse har vært
formelt forankret. Det første var Trivsel – framtid – utvikling, som var en del av en
annonseramme som ble utarbeidet for mange år siden.
Så kom kommunens hjemmeside i ny utgave i 2007, der et bilde fra Sisoflor var en del av
profilen, og dette ga inspirasjon til slagordet Med roser i vekst. Dette fikk vi svært positiv
respons på, Sørfold-rosene var godt kjent utad, og slagordet ga rike muligheter til symbolsk
bruk, eksempelvis kan kulturlivet betegnes som roser i vekst.
Men dessverre ble rosegartneriet lagt ned, og bildet i toppen ble skiftet ut med en levende laks
under vann, for å få fram både at havbruksnæringen er en betydelig næringsaktør i Sørfold, og
med tanke på fiske og vann generelt. Vann er viktig for Sørfold.
Inntil videre brukes slagordet Sørfold – sentralt i Salten i toppen på hjemmesiden.
Vurdering
Sentralt i Salten er for så vidt sant, men begrepet gir forventinger om urbane kvaliteteter som
neppe er kommunens viktigste fortrinn.
Side100
Vi mener derfor at vi bør finne et annet slagord.
En del kommuner har slagord som er mer å oppfatte som motto for kommunen som
organisasjon enn som profilering utad.
I vårt tilfelle er vi opptatt av at slagordet skal løfte stillingsannonser og annen profilering, med
en helhetlig og gjennkjennbar profil.
Dette også for å kunne ferdigstille arbeidet med profilhåndboken for Sørfold kommune.
Som del av denne bør det utarbeides mal for annonser både med og uten slagord: Kokevarsel og
annen ren kunngjøring til egne innbyggere bør få en mer nøktern utforming enn salg av tomter,
stillingsannonser og annen kommunereklame/profilering.
Likevel er det viktig at annonserammene er gjenkjennbare og med en fastlagt utforming, pr. i
dag framstår begge typer annonser med en nokså tilfeldig ramme.
Så kan man innvende: Er det vits i å vedta et slagord for Sørfold kommune når sannsynligheten
er stor for at vi blir del av en større kommune om noen år?
Til dette vil vi fra administrasjonens side svare: Uansett utfall av kommunereformen er det 5 år
til ny struktur blir iverksatt, og vi mener at vi ikke kan «leve med» dagens uklare profil så lenge.
Vi skal markedsføre tomter, boliger, stillinger, kulturkommunen, gode oppvekstvilkår, flotte
naturområder og gode kommunale tjenester – og vi trenger å bli mere synlig.
Ved å velge en type slagord som primært forteller noe om kommunen som geografisk område,
vil det også kunne brukes i reiselivssamenheng og annen ekstern markedsføring.
Vi vil med dette lansere følgende slagord:
Fjell møter hav.
Dette spiller på:
 Kraftutbygging. Foss/kraft oppstår når fjell møter hav.
 Begge nasjonalparker
 Beskrivelse av naturen. Det er et faktum at hav og fjell går tett mot hverandre flere
steder, og vi tror at naturen er et av våre viktigste profileringsfortrinn.
Inspirasjonen til slagordet er dette motivet, som var en del av logoen på T-skjortene som grafisk
designer og kunster Sissel Horndal laget til kommunejubileet 2012.
Side101
Og det vil være aktuelt å bruke, eksempelvis på visittkort. Men vi tenker også et foto som en
mulighet som del av logo og profil: Finnes det noe sted i kommunen der en foss (den trenger
ikke å være stor) stuper rett ned i fjorden?
Vi kan også tenke oss f. eks. dette bildet fra Færøyvalen av Halvard Toften som en mulighet.
Det utstråler stillhet, ren og kontrastfylt natur og harmoni.
Men: Dette er bare tanker for å konkretisere og utdype slagordet og dets muligheter.
Utforming av profilen bør overlates til en profesjonell grafisk designer, i nært samarbeid med
den administrative gruppa som jobber med profilhåndboka.
I 2013 ble det bevilget kr. 45.000 fra næringsfondet til utarbeidelse av profilhåndboka, og her
gjenstår fortsatt kr. 26.000. Vi tror dette vil være tilstrekkelig.
Side102
Sørfold kommune
Arkiv:
026
Arkivsaksnr:
2012/1292-10
Saksbehandler: Ørjan Higraff
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
126/2014
19/2015
Møtedato
05.12.2014
14.04.2015
Eierskapsmelding Sørfold kommune
Vedlegg
1 Eierskapsmelding.doc
Saken legges frem uten innstilling.
Saksprotokoll i Formannskap - 05.12.2014
Behandling
Arkiv i Nordland IKS ble ikke med i vedlagt eierskapsmelding. Men denne skal også inn i
planen. Merknad fra Anne-Lise Lillegård AP: Reagerer på at det er ikke er politikere som stiller
på generalforsamlingene til Arkiv i Nordland.
Vedtak
Saken ble lagt frem uten innstilling.
Det jobbes videre med eierskapsmeldingen.
Side103
Saksopplysninger
Se vedlegg.
Vurdering
Side104
NOTAT: Utkast til grunnlagsdokument eierskapsmelding for
Sørfold kommune.
Innledning.
Formålet med denne eierskapsmeldingen er:
 Å gi en oversikt over Sørfold kommunes eierskap i interkommunale selskaper,
aksjeselskap, andelslag og stiftelser.
 Systematisere og kvalitetssikre rutiner for politisk utøvelse av eierskapet.
 Videreføre prosessen der målet er å få fremme større kunnskap og bevissthet rundt det
kommunale eierskapet og utøvelsen av dette av dette.
Eierskapsmeldingen skal ikke omfatte ikke eierskap som er del av kommunens
finansforvaltning – dette er delegert til rådmannen og følger gjeldende bestemmelser om
finansforvaltning i kommunene. Utøvelsen av finansforvaltningen skal rapporteres to ganger
årlig til formannskapet.
Utkast til grunnlagsdokument eierskapsmeldingen er utarbeidet av ordføreren og gir i all
hovedsak status over dagens situasjon. Kommunens deltakelse i det som denne meldingen
omfatter er resultat av politiske vedtak i formannskap og kommunestyre gjennom mange år.
Selv om eierskapet er resultat av politiske vedtak, vil det være viktig med økt bevissthet rundt
eierrollen som kommunen har i disse selskapene.
Eierskapsmeldingen bør videreutvikles til et strategisk politisk styringsdokument for
kommunens eierskap. I tråd med vedtak i kommunestyret skal formannskapet legge fra
en eierskapsmelding i kommunestyret i løpet av 1. kvartal 2015.
Salten regionråd har i sin behandling av eierskap satt åpen plass i felles saksframlegg
for den enkelte kommunes eierskapsmelding.
I en oppdatert eierskapsmelding kan det også være ønskelig å trekke ut økonomiske nøkkeltall
fra de selskapene vi er engasjerte i.
Kommunestyret bør ta stilling til hvor ofte eierskapsmeldingen skal fremlegges for
kommunestyret. I dette utkastet er det lagt opp til at eierskapsmeldingen skal fremlegges årlig.
En annen modell er at eierskapsmeldingen legges fram for kommunestyret en gang i hver
valgperiode og årlig for formannskapet.
1. Interkommunale selskaper
IRIS Salten IKS
Selskapsform: Non profitt interkommunalt selskap dannet i medhold av lov om
interkommunale selskaper(IKS-loven)
Eierandel: Hefter for gjeld(garantiansvar) i forhold til folketall(pr. 31.12.14 kr 2 402 876).
Vedtak gjeldende selskapsavtale: Sak 131/08 kommunestyremøte 16.desember 2008.
Andre eiere: Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Beiarn, Saltdal, Steigen og Hamarøy.
Side105
Selskapets Formål: Utføre offentlige tjenester for sine eiere.
Tjenesteutøvelse innenfor nye områder skal vedtas av kommunestyrene for de kommunene
tjenesten gjelder etter tilrådning fra representantskapet.
Selskapet kan eie andre selskaper, og tildele disse eneretter dersom dette er i samsvar med
EØS-avtalen.
Selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere. All forretningsmessig virksomhet av
vesentlig betydning skal skilles ut og utføres i egne selskaper
Kommunens formål med eierskapet: Gjennom interkommunalt samarbeid få løst oppgaver
innenfor renovasjon på en kostnads- og miljømessig god måte. Gjennom avkastning fra
konsernets virksomhet på ikke selvkostnadsområder å bidra til å styrke og utvikle det
interkommunale samarbeidet i Salten.
Dette siste er satt under diskusjon i eierskapsmeldingen til Salten regionråd, der en ber om
avklaring i forhold til roller mellom ISIS Salten og Salten regionråd.
Indirekte eierskap:
Datterselskaper: IRIS Retura AS(100 %), IRIS Service AS(100 %),, IRIS produksjon AS(100
%), HT safe AS(IRIS Salten 73,21% %)Labora As(97,72%)
Aksjer i andre selskaper: Norsk fiskeriretur AS(35,56%), Rekom AS(2%), Ascas(34%),
Retura Norge AS(4%).
Kommunenes representant i representantskap: Ordfører (Vara: Varaordfører)(1 av 21
representanter i representantskapet)
Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap gjøres tilgjengelig digitalt til
kommunestyrets medlemmer. Daglig leder i selskapet inviteres en gang i
kommunestyreperioden for å orientere om selskapet. Ved større endringer i selskapet eller
selskapets drift inviteres daglig leder til å informere kommunestyret om dette.
Formannskapet holdes løpende orientert i forbindelse med møter i selskapet.
Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret.
Salten Brann IKS.
Selskapsform: Inter kommunalt selskap non-Profit selskap.
Eierandel: selskapsavtalen § 6 – 2,20 %
Andre eiere: Bodø, Fauske, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Steigen, Hamarøy og Meløy.
Selskapets formål: Selskapet formål er i videste forstand å ivareta eierkommunenes behov,
plikter og oppgaver vedrørende brann- ulykkesberedskap, brannforebyggende og
kontrollerende art samt andre tiltak som naturlig hører inn under dette formål innenfor det til
en hver tid gjeldende regelverk.
Side106
Selskapet skal aktivt søke å selge tjenester knyttet til forebyggende og beredskapsrelaterte
tjenester.
Selskapet skal inngå samarbeidsavtaler med kommuner, andre selskaper og virksomheter.
Selskapet kan påta seg andre arbeidsoppgaver representantskapet bestemmer, såfremt det ikke
svekker de lovpålagte oppgavene.
Primært er selskapet opprettet for å dekke eierkommunenes behov, men tilsvarende tjenester
kan også nyttes mot vederlag til andre kommuner eller virksomheter.
Kommunens formål med eierskapet: Få løst oppgaver vedrørende brann- og
ulykkesberedskap, brannforebyggende og kontrollerende art på en kostnadseffektiv måte
innenfor de myndighetskrav som til en hver tid stilles.
Kommunens representant i representantskap: Ordfører(Vara: Varaordfører) (1 av 19
Helse- og miljøtilsyn Salten IKS
Selskapsform: Non profitt interkommunalt selskap dannet i medhold om lov om
interkommunale selskaper(IKS-loven).
Eierandel: Hefter for gjeld i forhold til folketall(gjeld 504 000).
Andre eiere: Bodø, Fauske, Gildeskål, Meløy, Beiarn, Saltdal, Steigen og Hamarøy, Værøy
og Røst.
Selskapets formål: I samsvar med rammebetingelser gitt av selskapets eiere samt gjeldende
regelverk og delegering av myndighet, er formålet å:



Utføre saksbehandling, tilsyn og veiledning vedrørende biologiske, kjemiske,
fysikalske og tekniske forhold innenfor folkehelse, miljørettet helsevern og
forurensing ovenfor eierkommunene eller andre.
Tilføre samfunnsmedisinsk kompetanse etter ønske fra eierkommunene.
Gjennomføre utredninger, tilrådinger og prosjekter ovenfor eierkommunene eller
andre.
Styret kan bestemme at selskapet også kan påta seg andre oppgaver enn det som ovenfor er
nevnt. Selskapet kan ut fra krav om habilitet, uavhengighet og integritet om nødvendig være
oppdelt i tilstekkelig antall underenheter ut fra virksomhetsfelt med adskilte budsjett og
regnskap.
Side107
Selskapet kan delta i andre selskap. Selskapet kan selge tjenester til andre enn sine eiere.
Kommunens formål med eierskapet: På en kostnadsmessig god måte få utført
tilsynsoppgaver innen helse og miljø der disse er delegert til Helse- og miljøtilsyn Salten IKS.
Gjennom samarbeidet med de andre eierkommunene å bidra til å fremme et bedre miljø og en
bedre folkehelse.
Indirekte eierskap: Datterselskap Labora AS(Helse- og miljøtilsyn Salten 86,3 %).
Kommunens representant i representantskapet: Ordfører(Vara: varaordfører) (1 av 23
Salten kommunerevisjon IKS
Selskapsform: Non profitt interkommunalt selskap dannet i medhold om lov om
interkommunale selskaper(IKS-loven).
Eierandel: 5 % (Egenkapitalinnskudd 50 000kr)
Andre eiere: Beiarn kommune(5 %), Bodø kommune(45 %), Fauske kommune(15 %),
Gildeskål kommune(5 %), Hamarøy kommune (5 %), Meløy kommune(10 %), Saltdal
kommune(5 %), Steigen kommune(5 %)
Virksomhetens art: Selskapet driver revisjon av kommuneforvaltningens regnskaper.
Hovedkontoret er lokalisert til Fauske med avdelingskontor i Bodø.
Kommunens formål med eierskapet: Få utført revisortjenester på en
Kommunens representant i representantskapet: Valgperioden 2011 - 2015; Gisle
Hansen(leder kontrollutvalget) med vara (nestleder kontrollutvalget).
Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap til valgte representanter i
representantskapet, med kopi til ordfører.
Side108
2. Aksjeselskaper
Nord Salten Kraftlag AS
Selskapsform: Aksjeselskap.
Eierandel: Sørfold kommune eier 7,38% av den kommunale eierandelen(60 % av selskapet),
Sørfold kommune eier 4,7 % av de samla aksjene i selskapet.
Andre eiere: Kommunene Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Salten kraftsamband As, Norcem
og mindre private aksjonærer.
Selskapets formål: Produksjon og handel med kraft, drift av nett.
Kommunens formål med eierskapet: Å utvikle selskapet til en ledende aktør innen
kraftsektoren i Nord Salten og regionen. Å ivareta kommunens økonomiske interesser i
selskapet.
Kommunens representant generalforsamling: Ordfører med varaordfører som personlig
vara. Kommunen foreslår(utpeker) et styremedlem som velges i selskapets generalforsamling.
Annet: Kommunen har en aksjonæravtale sammen med de andre eierkommunene som binder
oss til å utøve eierskapet i samvirke med de andre kommunene. Det er også fredningstid/
bestemmelser om rett til medsalg i denne avtalen. Avtalen har en varighet på 10 år. Avtalen
var tidligere unntatt offentlighet, men dette er endret med virkning fra kommunestyremøte
den 13. november 2014.
Rapportering til politisk nivå:
Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Ved behov ta opp aktuelle
saker med formannskapet.
Siso vekst AS
Selskapsform: AS
Eierandel: 51 % av aksjene (204 000 kr. i innskutt kapital).
Andre eiere: Fauske kommune 49 % av aksjene.
Virksomhetens art: Å gi varig tilrettelagt arbeid for yrkeshemmede i Sørfold og Fauske
kommune.
Selskapet har kontor- og produksjonslokaler på Trollbukta industriområde i Sørfold
kommune. I tillegg har selskapet ansatte utplassert i ulike bedrifter i Sørfold og Fauske.
Kommunens formål med eierskapet: Bidra til å få etablert en vekstbedrift i Fauske og
Sørfold for å gi varig tilrettelagt arbeid for yrkeshemmede i Sørfold.
Kommunens representant generalforsamling: Ordfører(Vara: varaordfører).
Side109
Rapportering til politisk nivå: Formannskapet.
Eierskapsmelding for Sørfold kommune årlig til kommunestyret. Ved behov ta opp aktuelle
saker med formannskapet.
Galvano TIA AS
Selskapsform: AS(Konsern)
Eierandel: 4,41 % (10 A-aksjer og 270 B-aksjer, 28 001 kr i innskutt kapital).
Andre eiere: Fauske kommune(43,17 %), Nordland fylkeskommune(39,22 %),
Nordlandsbanken ASA(2,63 %) samt 17 mindre eiere (andel under 2 %)
Virksomhetens art:
Vi har som overordnet målsetting å føre enkeltmennesker inn i eller tilbake til
arbeidslivet.
Vi er en av landets eldste attføringsbedrifter med et bredt spekter av tilbud med fleksible
muligheter som tilpasses den enkelte brukers ressurser, potensiale og ambisjoner.
GalvanoTia skal være ditt naturlige førstevalg. Vi skal være en trygg og forutsigbar
samarbeidspartner for våre brukere, det offentlige og for det lokale og det regionale
næringsliv.
Med fokus på det enkelte menneskets behov for utvikling, kompetanse, arbeid og helse skal vi
levere god attføring som er målbar og som gir resultater.
Vår visjon - "et fyrtårn i samfunnet" og våre verdier ligger alltid til grunn for våre
handlinger.





Respekt - for andre mennesker i alle sammenhenger
Pålitelighet - være en kompetent og forutsigbar samarbeidspartner
Engasjement - være nysgjerrig og ambisiøs
Dyktiggjøring - gjøre hverandre god i alle sammenhenger
Nytenkende - være åpen for nye utfordringer og endringer
Kommunens formål med eierskapet: I erkjennelsen av at Fauske og Sørfold har et felles
arbeidsmarked, er det viktig for Sørfold kommune at denne typen bedrift finns i vårt
nærområde.
Indirekte eierskap: Heleid datterselskap Tia AS
Kommunens representant generalforsamling: Ordfører.
Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap sendes ordfører. Eierskapsmelding
for Sørfold kommune årlig til kommunestyret.
Side110
ISV AS
Selskapet har blitt brukt som eierverktøy i forbindelse med overtakelse av veksthusene/
Sisolfor bygget. Det er fattet vedtak i generalforsamling om at selskapet skal avvikles når
veksthusene er avhendet.
Selskapsform: AS
Eierandel: 107 aksjer (pålydende 1 000 kr).
Andre eiere: Elkem ASA Salten verk 85 aksjer.
Selskapets formål: Selskapets formål er å arbeide for økt næringsvirksomhet. Selskapet skal
aktivt sikre og styrke eksisterende virksomheter, samt ta initiativ til sikre etableringer av nye
lønnsomme arbeidsplasser.
Kommunens formål med eierskapet: Så lenge selskapet ligger i dvale å opprettholde
aksjekapitalen. Strategisk har det vært ønskelig å holde muligheten åpen for ny drift i ISV
uten at en må gå ny runde med de andre eierne for å reise ny aksjekapital, dette i forståelse
med de andre eierne.
Kommunens representant i generalforsamling: Varaordfører så lenge ordfører sitte i styret.
Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap til varaordføreren i forbindelse med
generalforsamlingen. Rapportere til formannskapet.
Salten Bilruter AS
Selskapsform: AS
Eierandel: 1,6 % (1790 aksjer pålydende 100kr).
Andre eiere: Bodø kommune(40,8 %), Nordlandsbanken ASA(16,5 %), Saltdal
kommune(5,7 %), Erling Sannes jr.(4,4 %), Salten Bilruter AS(4,3 % egne aksjer), Otto Koch
AS(3,8 %), Nordea Bank Norge AS(2,4 %), Fauske kommune(2,3 %), Wilhelm Hunstad(2,0
%), Beiarn kommune(1,4 %), Steigen kommune(1,4 %), Hamarøy kommune(1,3 %).
Selskapets formål: Saltens bilruter AS har til formål å drive rutebiltrafikk og annen
forretningsvirksomhet, samt å delta i andre selskaper av lignende art.
Kommunens formål med eierskapet:
Kommunens representant generalforsamling: Ordfører (1 stemme)
Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap sendes ordfører. Eierskapsmelding
for Sørfold kommune årlig til kommunestyret.
Side111
Biblioteksentralen AS
Selskapsform: AS
Eierandel: 600 kr. i innskutt aksjekapital.
Andre eiere:
Selskapets formål:
Kommunens representant:
Kommunekraft AS
Selskapsform: AS
Eierandel: 1000 kr. i innskutt aksjekapital
Andre eiere: Andre LVK kommuner og fylkeskommuner.
Selskapets formål: Kommunekraft AS ble stiftet 28. april 1993 med formål å formidle
tilgjengelig konsesjonskraft på vegne av deltakende kommuner og fylkeskommuner til best
mulige kommersiell betingelser.
Kommunens formål med eierskapet: I tråd med selskapets formål
Kommunens representant generalforsamling: Ordfører eller den ordfører gir fullmakt til.
Rapportering til politisk nivå: Innkalling og årsmelding og regnskap til ordføreren.
Indre Salten opplæringskontor AS
Selskapsform: AS
Eierandel: 9,62 % (10 aksjer)
Andre eiere: Fauske kommune(24,04 %), Saltdal kommune(14,42 %), Fauske lysverk(9,62
%), Fauske Håndverk og Industriforening(7,69%), Finneid Sveiseverksted((4,81 %), Elkem
Salten AS(4,81 %), Galvano AS(4,81 %), samt en del mindre bedrifter i indre Salten med
eierskap under 4%
Virksomhetens art: ISOK AS driver med opplæringskontor for lærlinger, og har sitt
forretningskontor i Fauske kommune.
Side112
Kommunens formål med eierskapet: Ivareta egne lærlinger samt bidra til gode ordninger
for lærlinger i Indre Salten.
Kommunens representant generalforsamling: Ordføreren eller den som ordføreren gir
fullmakt til.
Årsmelding og regnskap til ordfører.
Nordland Reiseliv AS / Nordnorsk reiseliv
Selskapsform: AS
Eierandel: 1 % i Nordland reiseliv,?% i Nordnorsk reiseliv AS.
Andre eiere: Andre Nordnorske kommuner samt en del næringslivsorganisasjoner og
reiselivs lag.
Selskapets formål:
Kommunens representant: Gi fullmakt til og la oss representere gjennom Hamsuns rike.
Årsmelding og regnskap til ordføreren.
3. Andelslag
AL Mørsvikbotn Handel
Selskapsform: Andelslag
Eierandel: Andeler for 155 000 kr(310 andeler av 500 kr.).
Andre eiere: Private andelseiere. Pr 31.12.04 var det 141 andelshavere og 257 solgte andeler.
Selskapets formål: A/Ls formål er å kjøpe eiendommen Vik gnr 85, Brn 17 i Sørfold
kommune av COOP Norge, bestående av forretningslokale, lagerlokale og leilighet, samt
tankanlegg med pumper. Kai med lagerlokaler, drivstofftank med pumpe. Inngå leieavtale av
grunn for kai, lagerlokale og drivstofftank med pumpe, med grunneier Jan Jensen.
Etter at A/L har overtatt eiendommen fra COOP Norge, skal A/L ved styre leie ut
eiendommen til forretningsdriver som skal drive dagligvarehandel for egen regning og risiko.
Leien skal være 3500,- pr. måned.
Årsmøtet kan regulere leien med alminnelig flertall.
Side113
Kommunens formål med eierskapet: Bidra til butikkdrift i Mørsvikbotn(se vedtak
formannskap 02.05.02)
Kommunens representant årsmøtet: Ordfører(Vara: varaordfører).
Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og årsregnskap sendes til ordfører sammen med
innkalling til årsmøtet.
Sørfold kraftlag SA.
Selskapet er inne i en omdannings prosess til AS. Det er forutsatt en videre prosess der en
skal vurdere det nye AS med Fauske lysverk AS. Etter omdanning vil Sørfold kommune i
henhold til samhandel med kraftlaget sitte på en aksjepost på om lag 36 % (2 185 050
aksjer).
I det fusjonerte selskapet vil kommunen ha en eierandel på10.4 % i holdingselskapet,
denne vil bli redusert til 6,8 % ved etablering av datterselskap som vil ha eierskapet til
Røyrvatn kraftanlegg AS. Kommunen vil eie 33,5 % av aksjene i dette datterselskapet.
Selskapsform: A/L Sørfold kraftlag er pr. nå et andelslag med skiftende medlemstall og
kapital, samt begrenset ansvar. Andeler i selskapet kan bare eies av Sørfold kommune samt
bedrifter, lag og privatpersoner som er tilknyttet kraftlagets forsyningsnett.
Andelenes pålydende er 100 kr.
Som andelseier(medlem) anses bare den som eier 5 andeler i A/L Sørfold Kraftlag. Ingen
privat andelseier kan eie mer enn fem andeler pr. abonnement.
Eierandel: 673(pålydende 67 300 kr) andeler tilsvarende 17,7 % pr. 31.12.2008. Prosentvis
eierskap veksler med antall private andeler som private medlemmer har tegnet.
Andre eiere: COOP Fauske 79 andeler(2,1 %), Hammarfall dolomitt 40 andeler(1,1 %) og
private 79,1 % pr. 31.12.2008.
Selskapets formål: Andelslagets formål er:
- å utnytte, overføre, produsere og omsette energi
- å bidra til en sikker og rasjonell energiforsyning
- å arbeide for en god energiøkonomi
- å drive annen virksomhet i forbindelse med de ovennevnte formål
- å delta i andre selskap innen rammen av ovennevnte formål
- å også forestå annen nært beslektet forretningsvirksomhet
Kommunens formål med eierskapet: I tråd med kraftlagets formål.
Kommunens representanter generalforsamling: Formannskapets medlemmer.
Rapportering til politisk nivå: Årsmelding og regnskap til formannskapets medlemmer i
forbindelse med generalforsamlingen
Side114
4. Stiftelser
Stiftelser eier seg selv. I en stiftelse er styret det øverste organet. Stifterne innkalles
vanligvis årlig til rådsmøter som blir orientert om årsmelding og som velger styret.
Stiftelsene som her er tatt med er ment som en orientering, det er lite en kan utøve av
eierskap i forhold til stiftelser på grunn av gjeldende lovgiving.
Nordland nasjonalparksenter
Selskapsform: Stiftelse
Andre stiftere: Hattfjelldal kommune, Grane kommune, Beiarn kommune, Skjerstad
kommune, Saltdal kommune, Fauske kommune, Sørfold kommune, Hadsel kommune,
Sortland kommune, Lødingen kommune, Rana kommune, Fylkesmannen i Nordland, Norges
Naturvernforbund(Nordland), Saltdal bondelag, Salten regionråd, Statskog SF, Den Norske
Turistforening, Arran lulesamisk senter, Nordland reindriftssamers fylkeslag, Helgeland,
Museum, Høgskolen i Bodø, Saltdal bonde og småbrukerlag
Selskapets formål: Nordland Nasjonalparksenter skal være et informasjons- og besøkssenter
som skal dokumentere og formidle kunnskap om nasjonalparker, andre verneområder, natur,
samt norsk og samisk kultur i Nordland. Den samlede virksomheten skal fremstå som et
utstillingsvindu for Nordlands naturverdier og stimulere til aktivt friluftsliv."
Kommunens formål med eierskapet: I vareta kommunens interesser som vertskommune for
nasjonalpark i tråd med stiftelsens formål.
Kommunens representant i rådet: Ordføreren eller den ordfører gir fullmakt til.
Ordfører mottar årsmelding og regnskap.
KUN senter for kunnskap og likestilling(eies og drives av stiftelsen
kvinneuniversitetet Nord)
Selskapsform: Stiftelse
Stiftelsens formål: KUN jobber for å fremme likestilling mellom kjønnene, og skal være en
synlig og profilert aktør for likestilling mellom kjønnene i vårt geografiske virkeområde. Vi
ønsker å bidra til utvikling av kunnskap om kjønn og betydningen av kjønn, og synliggjøre de
områder der det er relevant å knytte kjønn med øvrige diskrimineringsgrunnlag. KUN jobber
for å fremme likestilling mellom kjønnene, og skal være en synlig og profilert aktør for
likestilling mellom kjønnene i vårt geografiske virkeområde. Vi ønsker å bidra til utvikling av
kunnskap om kjønn og betydningen av kjønn, og synliggjøre de områder der det er relevant å
knytte kjønn med øvrige diskrimineringsgrunnlag.
Kommunens formål med eierskapet: I tråd med stiftelsens formål.
Kommunens representant: Ordføreren eller den ordføreren gir fullmakt til.
Side115
Ordfører mottar årsmelding og regnskap.
Valnesfjord Helsesportssenter
Selskapsform: Ideell organisasjon organisert som stiftelse
Bokført innskudd: 5000 kr
Selskapets formål: Stiftelsens formål er å bygge, drive og videreutvikle en helseinstitusjon
innen spesialisert medisinsk rehabilitering. Institusjonen er landsdekkende, men har
hovedansvar for befolkningen i Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
fylkeskommuner.
Stiftelsen skal ivareta følgende hovedoppgaver:
2.1 Institusjonen skal gi helhetlig og tverrfaglig rehabiliteringstilbud av god kvalitet til personer
med funksjonsnedsettelse. Habilitering-/rehabiliteringstilbudet skal være basert på respekt for
menneskeverdet og et helhetlig menneskesyn. Arbeidsformen skal stimulere brukerens
motivasjon, medvirkning, mestring og ansvar for sosial- og egenaktivitet. Som virkemidler
anvendes tilpasset fysisk aktivitet, opplæring, informasjon, veiledning og andre terapiformer
innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
2.2 Institusjonen skal delta i utdanning, undervisning og veiledning av medisinsk-faglig og
annet personell som arbeider i rehabiliteringsmiljøer. Institusjonen skal være
utdanningsinstitusjon for leger under spesialisering innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
2.3 Institusjonen skal arbeide med utvikling, evaluering og forskning innen fagfeltet, og
dokumentere og spre erfaringer og resultater fra sin virksomhet.
2.4 Institusjonen skal samhandle med eksterne aktører for å sikre gode tiltakskjeder, med
utgangspunkt i brukerens egne målsettinger og behov.
2.5 Institusjonen skal være en kompetanseinstitusjon som skal fremme interesse og motivasjon
for bruk av tilpasset fysisk aktivitet. Ved å arrangere kurs og konferanser skal institusjonen
bidra til å øke kompetansen på området generelt, og inspirere og utvikle fagmiljøer.
2.6 Institusjonen skal i sin virksomhet ha et folkehelseperspektiv, der forebyggende og
helsefremmende aktiviteter skal være en integrert del av tilbudet.
2.7 For å ivareta stiftelsens formål er det avgjørende at institusjonen har tilstrekkelig
overnattingskapasitet for utleie til pasienter, pårørende, ansatte, studenter og kursdeltakere.
Nordlandsmuseet.
Sørfold kommune har en samarbeidsavtale med Nordlandsmuseet der kommunen bidrar
med en fast årlig sum til drift. Som en gjenytelse skal Nordlandsmuseet ha en museal
stilling med kontorsted i kommunen. Videre drifter Nordlandsmuseet museumslokalene på
Straumen og Kjelvik husmannsplass.
Stiftelsen Nordlandsmuseet er et konsolidert museum med 20 museumsanlegg i 9 kommuner i
Salten.
Side116
Nordlandsmuseet ble stiftet 20.12 2002 som et resultat av den statlig initierte
konsolideringsprosessen i St.meld. nr 22 (2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, og overtok
da museumsdriften i de 9 kommunene i Salten.
Formål:1) Stiftelsen Nordlandsmuseet skal samle inn, bevare og forske i kulturhistoria i
Salten. I denne sammenheng skal museet arbeide med bevaring av kulturminner og fysiske
miljøer av kulturhistorisk betydning. og vern av gjenstander, skrevne kilder, bilder og muntlig
tradisjon. Museet skal drive allsidig formidling av dette arbeidet.
2) Stiftelsen Nordlandsmuseet skal være et kompetansesenter for museal virksomhet i
regionen, og skal legge vekt på å fremme koordinering og samarbeid i kulturvernarbeidet
lokalt og regionalt. Museet skal også engasjere seg i utvikling av museumsfunksjoner på
fylkesnivå, og delta i nasjonale og internasjonale nettverk.
Side117
Sørfold kommune
Arkiv:
026
Arkivsaksnr:
2013/1152-18
Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen
Saksfremlegg
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
20/2015
Møtedato
14.04.2015
Avtale med Bodø kommune om legevaktformidling
Vedlegg
1 Overslag inntekter og utgifter Salten legevakt
2 Avtale om legevaktformidling
Sørfold kommune slutter seg til fremlagte avtale om legevaktformidling og drift av nødnett med
Bodø Kommune som vertskommune etter Kommunelovens §28..
Avtalen gjelder fra 1.5.2015.
Saksopplysninger
Vedtak i Salten regionråd 21.02.2014 om tilknytning til legevaktsformidling og nødnett i Salten ved
Bodø legevakt:
«Bodø kommune ivaretar rollen som vertskommune (KL § 28) for etablering av nødnett og
legevaktsformidling for følgende kommuner:
Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Steigen, Sørfold og Tysfjord vestside
De øvrige kommunene i Salten samt Værøy og Røst kan knytte seg til dersom det er ønskelig.»
Vurdering
Sørfold kommune kjøper nå legevaktformidling hos Helseforetaket ved AMK-sentralen.
Regionrådet har behandlet saken, og anbefalt at kommunen i Salten etablerer et
vertskommunesamarbeid med Bodø om denne tjenesten fra 1.5.15.
Bodø kommunale legevakt vil også drifte nødnett innenfor helse og omsorg for
samarbeidskommunene.
Det arbeides nå med felles legevakt for Saltdal, Sørfold og Fauske. En viktig forutsetning for det
felles legevaktsamarbeidet er at man har felles legevaktformidling.
Side118
Vedlagte avtaleutkast beskriver vilkårene i samarbeidet.
Rådmann anbefaler at Sørfold kommune inngår fremlagte samarbeidsavtale sammen med andre
kommuner i regionen.
Side119
Overslag inntekter og utgifter for Salten legevakt
Salten legevakt.
Tanken er at Bodø legevakt overtar legevaktsformidlingen
i hele Salen.
Beløp
Budsjett:
Årsverk
Utgifter
Drift av nødnettet,
5 operatørplasser
øvrig drift nødnettet
Kontorutgifter/utvidede
342 000
lokaler
150 000
2 345 000
Ekstra sykepleierresurs
Ekstra sykepleierresurs
250 000
helg
1 ekstra sykepleier helligdager
Sum økte utgifter
976 300
140 000
4 203 300
3,39 D, A og N man-fre
1,41 D,A og N lør-søn
0,2 Jul, påske og nyttår utgjør 7 hellig dager
5,0
Inntekter
Inntekter
samarbeidskommuner
-3 833 300
Sum økte inntekter
-3 833 300
Netto utfgiftsøkning
370 000
Investering nødnettet/helseradio
Refusjon fra staten
1 300 000
-1 300 000
Sum investeringskostnader
0
Folketall u/Bodø
1837 Meløy kommune
1838 Gildeskål kommune
Andel u/BodøPris per kom.Pris
per innb
6 454
0,19
739 063
115
2 014
0,06
230 628
115
1839 Beiarn kommune
1 058
0,03
121 154
115
1840 Saltdal kommune
4 735
0,14
542 216
115
1841 Fauske kommune
9 622
0,29
1 101 838
115
1845 Sørfold kommune
1 953
0,06
223 643
115
1848 Steigen kommune
2 507
0,07
287 082
115
1849 Hamarøy kommune
1 811
0,05
207 382
115
1 996
0,06
228 567
115
545
0,02
62 409
115
780
0,02
89 320
115
33 475
1
3 833 300
1850 Tysfjord
kommune
1856 Røst kommune
1857 Værøy kommune
Sum
Side120
c26.13/(6c2
bodø
-
KOMMUNE
Helsekontoret
611
Dato:
Saksbehandler:
Telefon direkte:
Sørfold kommune
8226 STRAUMEN
10.012015
Vibeke Nikolaisen
75555461
Deres ref •
18957/2015
2015/1577
Løpenr.:
Saksnr./vår ref •
Arkivkode:
Avtale om legevaktsamarbeid
Samarbeidsavtale mellom Saltenkommunene og Bodø kommune om legevaktsformidling og
nødnett i Salten.
Bakgrunn:
Vedtak i Salten regionråd 21.02.2014 om tilknytning til legevaktsformidling og nødnett i Salten ved
Bodø legevakt:
«Bodø kommune ivaretar rollen som vertskommune (KL § 28) for etablering av nødnett og
legevaktsformidling for følgende kommuner:
Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Steigen, Sørfold og Tysfjord vestside
De øvrige kommunene i Salten samt Værøy og Røst kan knytte seg til dersom det er ønskelig.»
Kommunestyret i Bodø kommune behandlet den 27.03.2014 PS-sak 14/36 med følgende vedtak:
«Bodø Kommune tilbyr seg å drifte legevaktsformidling og nødnett for kommunene i Salten,
samt Tysfjords vestside, Værøy og Røst etter vertskommunemodellen.
Kostnadene for økte driftsutgifter belastes samarbeidskommune.
Bodø legevakts investeringskostnader for nødnettet er innarbeidet i
investeringsbudsjettet for 2014.»
Avtalen
Avtalen er basert på kommunelovens paragraf 28-1 a, vertskommunemodellen og gjelder i to år fra
01.05.2015. Det inngås med dette avtale om etablering og drift av telefonformidling ved
legevakthenvendelser i Salten hvor følgende kommuner tilbys å være med:
Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal, Steigen, Sørfold, Hamarøy, Værøy, Røst samt hele
Tysfjord.
Avtalen administreres av og delegeres til Bodø kommune som vertskommune. Samarbeidet er
regulert i kommunelovens paragraf 28-1 b.
Formål
Helsekontoret
Postadresse:
Telefoner:
Elektroniske adresser:
Orgnr.:
Postboks 319, 8001 Bodø
Sentralbord:
75 55 50 00
[email protected]
972 418 013
Besøksadresse:
Ekspedisjon:
75 55 54 60
[email protected]
Moloveien 20, 8003 Bodø
Telefax:
Side121
www.bodo.kommune.no
Bankkonto:
4500 55 00080
Bodø legevakt skal være legevaktsentral i henhold til akuttforskriften, og betjene legevakttelefonene
i samarbeidskommunene hele døgnet hele året.
Akuttforskriften § 10. Nærmere om LV-sentralene:
LV-sentralene:
skal motta og håndtere henvendelser via et fast legevaktnummer innenfor et fastsatt
geografisk område, herunder prioritere, iverksette og følge opp henvendelser til lege i
vaktberedskap, hjemmesykepleier, jordmor, kriseteam og andre relevante instanser
skal kunne kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til
AMK-sentralen
må ha et forsvarlig system for dokumentasjon av kommunikasjon, og bør ha utstyr for
logging av viktig trafikk.
Organisering, retningslinjer og instrukser
Styringsgruppen, på 3 medlemmer, velges av rådmannsgruppen av de involverte
samarbeidskommuner. Styringsgruppen skal behandle og vedta årlig virksomhetsplan og budsjett
for legevaktsformidlingen. Forslag til budsjett utarbeides av rådmannen i Bodø. Budsjettforslaget
skal foreligge til behandling og vedtak i styringsgruppen innen 1.september hvert år, og deretter
formidles til kommunene.
Samarbeidskommunene
har selv ansvar for organisering og drift av egne legevakter.
Lokalisering
Bodø kommune skal være vertskommune og ha arbeidsgiveransvar for ansatte ved Bodø legevakt.
Bodø kommune stiller nødvendig utstyr for driften til disposisjon.
Styringsgruppe
Rådmennene i deltakende kommuner velger styringsgruppe for Bodø legevakt. Styringsgruppen har
3 representanter.
Budsjett og kostnadsfordeling
Rådmannen i vertskommunen er budsjettansvarlig for Bodø legevakt. Bodø kommune oppretter en
ekstra sykepleierressurs hele døgnet året rundt, for å ivareta telefonformidlingen til
samarbeidskommunene. Kostnadene fordeles på de enkelte samarbeidskommuner. Det utarbeides
budsjett innen 1.september hvert år for kostnadene. Pris ved oppstart vil være kr. 115.- pr innbygger
pr år forutsatt at alle kommuner i Salten deltar. Eget budsjett legges ved avtalen.
Kostnadene fordeles på kommunene med % vis fordelingsnøkkel basert på folketall pr. 1.januar
hvert år for dekning av kostnader. De enkelte kommuner faktureres a konto pr. 30. april hvert år.
Årsoppgjør gjøres pr. 31.desember.
Bodø legevakt rapporterer halvårlig om aktuell aktivitet til kommunene, og om status om
formidlingen.
Varighet og oppsigelse
Side122
2 av 3
Denne avtalen gjelder fra og med 01.05.2015 til og med 31.12.2017
Den enkelte kommune kan si opp avtalen med 1 års skriftlig varsel. Oppsigelsestiden
knyttes til budsjettår
Oppsigelse kan kun skje med virkning fra 1. januar. Endringer i avtalen kan skje årlig og i
sammenheng med budsjettarbeidet
Oppløsning av legevaktformidling i Salten kan gjøres av den enkelte kommune ved
rådmannen/eventuelt etter kommunestyrevedtak. Ved oppløsning vil hver av avtalepartene
(kommunene) være ansvarlig for sin del av forpliktelsene i forhold til folketall ved siste
årsskifte.
Rådmann i
kommune
Rådmann i Bodø kommune
Rådmann
Rolf Kåre Jensen
Vedlegg:
Budsjett for 2015.
Side123
3 av 3
Sørfold kommune
Arkiv:
151
Arkivsaksnr:
2014/534-34
Saksbehandler: Bente Storåker
Saksfremlegg
Utvalg
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
21/2015
Møtedato
16.04.2015
14.04.2015
Tilleggsbevilgning Sørfold kirkelige fellesråd
Vedlegg:
Søknad om tilleggsbevilgning på kr. 113.000.
Kommunestyret henviser til det arbeid som nå gjennomføres i kommunens ulike
tjenesteområder.
Med bakgrunn i dette vurderer kommunestyret det som nødvendig at også Sørfold kirkelige
fellesråd foretar en nødvendig gjennomgang av sin organisasjon (ser både på stillinger og drift,
eventuelt inntekter), før kommunestyret eventuelt innvilger søknad om tilleggsbevilgning.
Søknaden sendes derfor tilbake til fellesrådet for en ny vurdering.
Kommunestyret behandler en eventuelt ny søknad i møtet i juni.
Saksopplysninger
Rådmannen viser til brev av 02.03.2015 fra Sørfold kirkelige fellesråd hvor de søker om
tilleggsbevilgning på kr. 113.000.
Vurdering
Rådmannen har forståelse for at budsjettet er stramt, og at det må foretas en streng prioritering.
Som kjent ble kommunens driftsbudsjett 2015 vedtatt med en budsjettutfordring (underbalanse)
på vel 8,3 millioner kroner. Kommunestyret forutsatte derfor at rådmannen måtte igangsette
nødvendige driftstiltak for å oppnå budsjettbalanse for 2015. Gjennom opprettelse av flere
arbeidsgrupper (for alle tjenesteområder) ble dette arbeidet igangsatt fra januar.
Arbeidsgruppene skal foreslå konkrete driftstiltak, eventuelt økte inntekter, for å få budsjettet i
balanse for 2015. Frist for arbeidsgruppene er 1. mai 2015 (med unntak for oppvekst som
leverte sitt forslag i februar).
Side124
Etter dette vil rådmannen skissere konkrete tiltak fra 1.8.2015. Tiltak som forutsetter politiske
vedtak vil ble behandlet av kommunestyret i juni 2015.
Med bakgrunn i det arbeidet som nå gjennomføres i kommunens ulike tjenesteområder, vurderer
rådmannen det som nødvendig at også Sørfold kirkelige fellesråd foretar en nødvendig
gjennomgang av sin organisasjon (ser både på stillinger og drift, eventuelt inntekter), før
kommunestyret eventuelt innvilger søknad om tilleggsbevilgning. Søknaden sendes derfor
tilbake til fellesrådet for en ny vurdering. Kommunestyret ber om eventuelt ny søknad som
behandles i møtet i juni.
Side125
Sørfold kirkelige fellesråd
Pb 26
8232 Straumen
02.03.15
Rådmannen i Sørfold
Rådhuset
8226 Straumen
Søknad om tille
sbevil nin
å kr 113.000
Sørfold kirkelige fellesråd framla i oktober 2014 et budsjett hvor det ble omsøkt et
beløp på kr 3 306.000 som tildeling for året 2015.
I møteprotokoll av 25.11. 14 fra formannskapet går det fram i sak PS120/2014
Budsj ett 2015- Økonomiplan 2015-2018 at bevilgningen settes til kr 3 193.000. Dette
beløpet er altså kr 113.000 lavere enn vi søkte om.
I kommunestyrets protokoll fra 16.12. 14 blir formannskapets forslag vedtatt.
Ifølge rådmannens kommentardel i budsjettarbeidet, framkommer dette beløpet ved at
det er lagt inn en økning på 3,3% i forhold til den tildelingen som vi fikk i 2014. Det
som imidlertid skj edde i 2014 var at tildelingen var lavere enn omsøkt, fordi vi hadde
midler igjen fra 2013. Dette var forårsaket av en feil i et saksframlegg som førte til at
beløpet som fellesrådet fikk i 2013 var høyere enn det som var søkt om. Vi fikk
beholde tildelingen for 2013, og fikk i stedet et lavere beløp enn omsøkt i 2014. For å
få vårt budsj ett i balanse i 2014 brukte vi derfor kr 92.000 av disse midlene fra 2013.
Dette er det ikke tatt høyde for ved tildelingen for 2015.
Vi har nå i etterkant av tildelingen gjennomarbeidet budsjettforslaget vårt, som i
utgangspunktet var framsatt som et minimumsbudsjett for at vi etter vår vurdering skal
kunne drive forsvarlig overfor de ansatte. Fellesrådet har ingen ekstra
inntektsmuligheter som kan erstatte manglende tildeling. Størsteparten av budsjettets
driftskostnader er bundet opp som faste utgifter og som i alle andre virksomheter er
også lønn og sosiale kostnader store. For å kunne spare inn 113.000 så betyr det at det
nå kun er stillinger vi må se på og drøfte framtiden til.
For å få budsjettet i balanse ber nå Sørfold kirkelige fellesråd om en ekstra
tildeling på kr 113.000 for å sikre driften slik den er i dag.
F r Sørfold kirkelige elle råd
ariann Strøm al
kirkeverge
kopi av brev til ordfører Evjenth
Side126
Sørfold kommune
Arkiv:
231
Arkivsaksnr:
2015/231-2
Saksbehandler: Bente Storåker
Saksfremlegg
Utvalg
Kommunestyret
Formannskap
Utvalgssak
22/2015
Møtedato
14.04.2015
16.04.2015
Økning av festeavgiften
Kommunestyret slutter seg til Fellesrådets innstilling, og vedtar en økning i festeavgiften fra
Kr. 40 pr. år til kr. 100 pr. år. Avgiften indeksreguleres hvert år.
Kr. 100,- i festeavgift gjelder for 2015.
Saksopplysninger
Saksutredning fra Kirkelig Fellesråd sak 09/15.
Viser til; Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 26. 08. 2011
Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 07.juni 1996
med endring etter ny lov, av 18.12.2012
Alle kommunens beboere har rett til å bli gravlagt uten kostnader i en grav på en kirkegård i
sin egen kommune. Denne graven kalles en frigrav og det betales ingen avgift for denne
gravplassen de første 20 år. Plassen ved siden av denne graven kan festes av pårørende ved et
dødsfall. Det betyr at en person kan reservere en plass for seg selv — eller andre som han/hun
ønsker gravlagt ved siden av første gravlagte.
Denne festeperioden varer i 10 år. Deretter kommer krav om fornying av feste. Slike
gjenfester kan ha forskjellige tidsbegrensninger. I 2008 gikk vi i Sørfold inn for å ha 10 år
etter at vi har fulgt maksimumsgrensen på 20, i alle år. Enkelte har en festeperiode på 5 år.
Det vil selvfølgelig være mer arbeidskrevende jo kortere perioden er.
Virksomheten trenger en økning i inntektene og vi ligger i dag langt lavere enn
sammenlignbare menigheter i området. Videre er prisnivået for å holde kirkegårdene også økt
og kirkevergen ønsker at vi vurderer øking av avgiften. Det er nå ca 10 år siden vi i vår
kommune hadde regulering på festeavgiftene.
forbindelse med ønske om økning av festeavgiften har kirkevergen gjort noen undersøkelser
Side127
i nabokommunene, samt enkelte kommuner av sammenlignbare størrelser. Byene har
begrensninger i areal og har derfor langt høyere kostnad for feste etter de første 20 år. Disse
byområdene er ikke tatt med i denne sammenligningen. Følgende er opplyst fra
sammenlignbare kommuner;
Ballangen(fra en undersøkelse på våren i fjor) kr 50 pr år
Hamarøy kr 98, 50 pr år
Saltdal kr 110,- pr år
Steigen kr 150,- pr år
Fauske kr 120,- pr år
Meløy kr 175,- pr år
Til eksempel kan nevnes at Bodø har flere priser. Blant annet har de en pris for feste av fri
grav (den du fester for deg selv) den koster kr 170,Festetid etter frigrav (etter 20 år) koster kr 238 pr år.
forts. FR- sak 09/15 side 2
I utgangspunktet skal festeavgiften dekke en del av det som det koster å vedlikeholde en
kirkegård, og det er derfor viktig at det foretas endringer i takt med andre endringer i
kostnadsnivået. Kirkevergen konstaterer at vi har langt lavere festeavgift en våre
nabokommuner og mener at vi bør forsøke å nærme oss de andre kommunene som vi kan
sammenligne oss med.
Endringen av festeavgiften størrelse skal behandles av kommunestyret etter forslag fra
fellesrådet i følge gravferdsloven § 21
Arbeidsutvalgets forslag til vedtak for fellesrådet;
Fellesrådet går inn for en økning i festeavgift fra kr 40, - pr år til kr 100,- pr år.
Innstilling i saken legges fram for kommunestyret til vedtak.
Fellesrådets enstemmige vedtak;
Fellesrådet innstiller til en økning i festeavgift fra kr 40, - pr år til kr 100,- pr år.
Avgiften indeksreguleres hvert år. Innstilling i saken legges fram for kommunestyret til
vedtak.
Vurdering
Rådmannen har ingen merknader utover det som er skrevet i Fellesrådets vurdering.
Side128
Sørfold kirkelige fellesråd
Pb 26
8232 Straumen
02.03.15
Rådhuset
8226 Straumen
Sak• Øknin
av festeav iften
Sørfold kirkelige fellesråd har nå behandlet festeavgiften i møte av 17. 02. 15. Sørfold
har svært lav festeavgift når vi sammenligner oss med våre nabokommuner. Sist det
var økning av festeavgiften var i 2008, og fellesrådet har økte utgifter både på
vedlikeholdssiden og på personalområdet siden den gang.
Fellesrådet har svært få inntektsmuligheter og det kommer derfor godt med å få en
økning på festeavgiften. I følge Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av
26.8.2011, § 21, skal avgifter i forbindelse med feste av gravplasser vedtas av
kommunestyret, ut fra forslag fra fellesrådet. Herved oversendes saken med vedtak fra
fellesrådet.
FoT Sørfold
rkeligç fel esråd
anann Strømdal
kirkeverge
vedlegg; protokoll fra fellesråd
kopi av brev til ordfører Evjenth
Side129
MØTEBOK
Kommune
styre/råd/utvalg, m.v
Sted
Dato
SØRFOLD
KIRKELIGE
KIRKEKONTORET
17.02.15
FELLESRÅD
Arkiv 154
FR sak 09/15; Festeavgifter
Viser til; Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 26. 08. 2011
Forskrift til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd av 07.juni 1996
med endring etter ny lov, av 18.12.2012
Alle kommunens beboere har rett til å bli gravlagt uten kostnader i en grav på en kirkegård i
sin egen kommune. Denne graven kalles en frigrav og det betales ingen avgift for denne
gravplassen de første 20 år. Plassen ved siden av denne graven kan festes av pårørende ved et
dødsfall. Det betyr at en person kan reservere en plass for seg selv —eller andre som han/hun
ønsker gravlagt ved siden av første gravlagte.
Denne festeperioden varer i 10 år. Deretter kommer krav om fornying av feste. Slike
gjenfester kan ha forskjellige tidsbegrensninger. I 2008 gikk vi i Sørfold inn for å ha 10 år
etter at vi har fulgt maksimumsgrensen på 20, i alle år. Enkelte har en festeperiode på 5 år.
Det vil selvfølgelig være mer arbeidskrevende jo kortere perioden er.
Virksomheten trenger en økning i inntektene og vi ligger i dag langt lavere enn
sammenlignbare menigheter i området. Videre er prisnivået for å holde kirkegårdene også økt
og kirkevergen ønsker at vi vurderer øking av avgiften. Det er nå ca 10 år siden vi i vår
kommune hadde regulering på festeavgiftene.
forbindelse med ønske om økning av festeavgiften har kirkevergen gjort noen undersøkelser
i nabokommunene, samt enkelte kommuner av sammenlignbare størrelser. Byene har
begrensninger i areal og har derfor langt høyere kostnad for feste etter de første 20 år. Disse
byområdene er ikke tatt med i denne sammenligningen. Følgende er opplyst fra
sammenlignbare kommuner;
Ballangen(fra en undersøkelse på våren i fjor) kr 50 pr år
Hamarøy kr 98, 50 pr år
Saltdal kr 110,- pr år
Steigen kr 150,- pr år
Fauske kr 120,- pr år
Meløy kr 175,- pr år
Til eksempel kan nevnes at Bodø har flere priser. Blant annet har de en pris for feste av fri
grav (den du fester for deg selv) den koster kr 170,Festetid etter frigrav (etter 20 år) koster kr 238 pr år.
Side130
forts. FR- sak 09/15 side 2
I utgangspunktet skal festeavgiften dekke en del av det som det koster å vedlikeholde en
kirkegård, og det er derfor viktig at det foretas endringer i takt med andre endringer i
kostnadsnivået. Kirkevergen konstaterer at vi har langt lavere festeavgift en våre
nabokommuner og mener at vi bør forsøke å nærme oss de andre kommunene som vi kan
sammenligne oss med.
Endringen av festeavgiften størrelse skal behandles av kommunestyret etter forslag fra
fellesrådet i følge gravferdsloven § 21
Arbeidsutvalgets forslag til vedtak for fellesrådet;
Fellesrådet går inn for en økning i festeavgift fra kr 40, - pr år til kr 100,- pr år.
Innstilling i saken legges fram for kommunestyret til vedtak.
Fellesrådets
enstemmige
vedtak;
Fellesrådet innstiller til en økning i festeavgift fra kr 40, - pr år til kr 100,- pr år.
Avgiften indeksreguleres hvert år. Innstilling i saken legges fram for kommunestyret
vedtak.
Underskrift;
LJ
Utskrift sendt til;
Side131
til
Arkiv:
Sørfold kommune
Arkivsaksnr:
2015/180-1
Saksbehandler: Kjell Ingar Eilertsen
Saksfremlegg
Utvalg
Administrasjonsutvalget
Formannskap
Kommunestyret
Utvalgssak
9/2015
18/2015
23/2015
Møtedato
26.02.2015
26.02.2015
14.04.2015
Bonusordning omsorg sommeren 2015
Det etableres følgende bonusordning i hovedferien fra uke 25 – til og med uke 34.
1. Ekstravakter i tidsrommet fredag kl. 15.00 – mandag kl. 08.00, gir bonus pr. time. Det
betales ikke bonus for ekstravakter i ukedagene. Størrelsen på timebonusen forhandles
mellom fagforeningene og forhandlingsutvalget. Ordningen gjelder både vakter som
settes opp i forb. med ferieplanen og oppstår i ferieperioden.
2. Ansatte i deltidsstillinger må informere leder om hvor mye de ønsker å arbeide ekstra
innen 1. april 2015. Det gis ikke bonus for merarbeidet unntatt ekstravakter som kommer
inn under pkt. 1.
3. Ved overtid på helgevakter tilkommer både overtidsgodtgjørelse og timebonus.
4. For sykepleiere som har bakvakt på ettermiddag/ kveld/ natt (fra kl. 15.00 til kl. 08.00),
godtgjøres med betaling for halve vakten, 1:2.
5. Ferievikarer skal benyttes slik at behovet for bonusutbetalinger reduseres.
6. Vaktene må være gjennomført/ arbeidet for at bonus utbetales. Ved fravær på
ekstravakter utbetales ikke bonus.
Det legges til grunn at ansatte som har meldt sin interesse for ekstravakter innen 1. april
2015 skal kunne påregne tilbakemelding innen 1. mai 2015.
De ansatte skal orienteres om muligheten for å ta ekstravakter på andre enheter enn der
vedkommende arbeider til daglig.
Side132
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalget - 26.02.2015
Behandling
Enstemmig vedtatt med endringer under punkt 1, fastsetting timebonus.
Vedtak
betales ikke bonus for ekstravakter i ukedagene. Fastsetting av størrelse på timebonusen
og indeksregulering skjer i henhold til forhandlingsprotokoll mellom Sørfold kommune
og Fagforbundet datert 27.2.2013, sak 2013/15. Ordningen gjelder både vakter som
inn under pkt. 1.
Saksprotokoll i Formannskap - 26.02.2015
Behandling
Følgende opplysning ble lagt til i Rådmannens innstilling under punkt 1, i
administrasjonsutvalgets møte 26.02.2015.
«Fastsetting av størrelse på timebonusen og indeksregulering skjer i henhold til
forhandlingsprotokoll mellom Sørfold kommune og Fagforbundet datert 27.2.2013, sak
2013/15.»
Vedtak
Side133
betales ikke bonus for ekstravakter i ukedagene. Fastsetting av størrelse på timebonusen
og indeksregulering skjer i henhold til forhandlingsprotokoll mellom Sørfold kommune
og Fagforbundet datert 27.2.2013, sak 2013/15. Ordningen gjelder både vakter som
inn under pkt. 1.
Rådmannens innstilling med Administrasjonsutvalgets tilføyelse enstemmig vedtatt.
Saksopplysninger
Sørfold kommune har i de siste årene praktisert en ordning med feriebonus innen pleie og
omsorg. Formålet med bonusen er å motivere ansatte til å ta ekstra helgevakter i ferieperioden.
Helgevaktene er alltid de mest kritiske vaktene i en ferieturnus.
Vurdering
Ledermøtet PRO evaluerte ordningen med feriebonus på sitt møte den 10. februar 2015.
Konklusjonen i møtet var:
 Feriebonus har fungert. Ansatte har bl.a. flyttet arbeidstid fra ukedager til helger.
 Anbefaler at ordningen videreføres da den gir ønsket virkning.
På forespørsel uttaler Fagforbundet følgende den 18. februar 2015:
«Fagforbundet i Sørfold var i sin tid initiativtaker til at denne bonusordningen ble
innført i Sørfold. Ordningen har vært evaluert og endret flere ganger siden innføringen.
Hovedhensikten med bonusordningen var å få ned den fordyrende bruken av vikarbyrå,
samt gi deltidsansatte muligheten til å øke sine stillinger i sommermånedene. Fra
tillitsvalgte og ansatte/ medlemmer har vi så langt ikke fått negative tilbakemeldinger på
ordningen slik den har fungert de siste årene. Vi er kjent med at noen av enhetene har
vært nødt til å bruke vikarbyrå, men det har ikke vært knyttet til avvikling av ferie. Det
har mer skyltes andre forhold som langtidssykemeldinger og vakanser i stillinger, som
har forverret en allerede sårbar periode i driften.»
Oversikt fra 2014 viser at sommerbonusen utgjorde ca 80.000 kr. Timesatsen var kr.183,08.
Side134
Følgende ordning anbefales videreført i 2015:
Det videreføres følgende bonusordning i hovedferien fra uke 25 – til og med uke 34.
betales ikke bonus for ekstravakter i ukedagene. Størrelsen på timebonusen forhandles
mellom fagforeningene og forhandlingsutvalget. Ordningen gjelder både vakter som
inn under pkt. 1.
4. For sykepleiere som har bakvakt på ettermiddag/ kveld/ natt (fra kl 15.00 til kl. 08.00),
Ørjan Higraff
Rådmann
Side135
Sørfold kommune
Arkiv:
031
Arkivsaksnr:
2015/210-6
Saksbehandler: Lisbeth Bernhardsen
Saksfremlegg
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
24/2015
Møtedato
14.04.2015
Finansiering gjennomgang omsorg
Gjennomgang omsorg finansieres over ansvar 3301. Kr 187 000,- belastes disposisjonsfondet.
Saksopplysninger
Kommunestyret behandlet i oktober 2014 sak om omorganisering omsorg. Rådmann hadde i
den forbindelse behov for en del avklaringer rundt vedtaket. Dette ble derfor lagt frem for
Formannskapet i møte den 22.01.2015
Etter en diskusjon i Formannskapet ble det fattet følgende vedtak:
«Presisering i fra Formannskapet:
Det presiseres fra Formannskapet at det er ønskelig med en gjennomgang på hvordan fremtidig
organisering av pleie og omsorg skal være. Samt klarsignal for å leie inn konsulent til å se på
denne problemstillingen. Punktet angående bygging av omsorgsboliger videreføres.
Enstemmig vedtatt»
Vurdering
Ut fra vedtaket i Formannskapet har Rådmann laget bestilling til konsulentfirma som er sendt ut
til følgende leverandører:
Side136
Telemarkforskning,
Nordlandsforskning,
Bedriftskompetanse,
Ressurssenter for om stilling i kommunene
Rune Devold AS
Bestillingen ble formulert slik: Sørfold formannskap har bedt om at det hentes inn ekstern hjelp
for å ta strategiske valg angående organisering/struktur, kapasitet og beskrive
effektiviseringsmuligheter innen omsorgssektoren. Det er også ønskelig at man også tar med i
vurderingen tjenester som ligger nært opp til omsorg som samarbeidende tjenester. Dette
gjelder f eks helse, rus og psykiatri, fysioterapi og deler av NAV.
Sørfold kommune ønsker tilbud på en slik gjennomgang. Vi har satt følgende kriterier for
oppdraget:
 Frist til å gi tilbud er satt til 15. mars 2015.
 Rapport må være levert innen 30. mai 2015
 Rapporten må inneholde en tydelig anbefaling som er basert på faglig grunnlag
 Total pris skal ikke overskride kr 200 000,Det ble den 6. mars avholdt avklarende møte med aktuelle leverandører. Det var tre av firmaene
som deltok.
Etter fristen den 15. mars var det to firma som leverte tilbud. Rune Devold AS med kr 187 000,og Ressurssenter for omstilling i kommunene med kr 200 000,- Tilbudene ble ansett som
likeverdige når det gjelder faglig innhold, og hvordan de ivaretok kommunens behov. Tilbudet
fra Rune Devold AS på kr 187 000,- er derfor akseptert.
Vedtaket om å engasjere konsulentfirma ble gjort etter at budsjett for 2015 var vedtatt. Det er
derfor ikke satt av budsjettmidler til dette. Budsjettet for flere enheter er stramt, og det anses
derfor ikke som mulig å finansieres innenfor budsjettrammen. Rådmann foreslår at
gjennomgangen finansieres over ansvar felles omsorg 3301, med bruk av kr 187 000,- fra
disposisjonsfondet.
Side137
Sørfold kommune
Arkiv:
Q12
Arkivsaksnr:
2014/203-15
Saksbehandler: Eirik Stendal
Saksfremlegg
Utvalg
Kommunestyret
Utvalgssak
25/2015
Møtedato
14.04.2015
Høring Konseptvalgutredning E6 Fauske-Mørsvikbotn
Vedlegg
1 Konseptvalgutredning E6 Fauske-Mørsvikbotn
Etter kommunens samlede vurdering vil konsept 3, med bru over Leirfjorden være det
beste alternativet for kommunen som helhet. Subsidiært vil også konsept 1 gi et brukbart
alternativ lokalt for kommunen. Konsept 2 med langtunnel vurderer kommunen til å være det
alternativet som gir størst negativ virkning for lokalsamfunnene i Sørfold.
Saksopplysninger
KVU Sørfold stikkord.
1) Generelt de to topp prioriterte alternativene kan vi leve med som lokalsamfunn. Valg av
løsninger som oppgradering av dagens tuneller(forkasta konsepter) er ikke akseptable for
lokalsamfunnet. Likeledes er konsept 2 lang tunell ikke noe vi kan gå for fra kommunens side.
2) Tema vi må belyse konsekvensene av i Sørfold:
- Kommunale tjenester.
- Næringsliv herunder reiseliv.
- Samferdsel for befolkningen.
- Inngrep i forhold til bygder.
- Kultur fritid.
- Andre vesentlige hensyn.
- Muligheter.
Side138
3) Kommunale tjenester.
3.1 Pleie og omsorg- hjemmetjenester(Base Elevheim)
Alternativ
Fordeler
Ulemper
Konsept 1 Dagens korridor
-
Kort avstand
Elvkroken – Mørsvik
langs bedre trase.
-
Konsept 2 Lang tunell
-
Kort avstand
Elvkroken – Mørsvik
langs bedre trase.
-
Konsept 3 Bru Leirfjorden
-
Vil vesentlig bedre
kjørerute for
hjemmetjenester
Engan, Bonå,
Bonådalen og
Styrkesnes(Tunnel
Hestmyra og
oppgradering
fylkesvei)
-
Fortsatt utfordrende
tur over Hestmyra,
tunell gjennom her vil
kunne være vanskelig
å få gjennomslag for.
Fortsatt utfordrende
tur over Hestmyra,
tunell gjennom her vil
kunne være vanskelig
å få gjennomslag for.
Vil gjøre
kjøreavstanden til
Mørsvik vesentlig mye
lengre
3.2 Oppvekst. ( Fordeler skolevei gjelder tilsvarende for barnehagetilbud og SFO)
Alternativ
Fordeler
Ulemper
-
-
-
-
Vesentlig bedre
skolevei for elever fra
Mørsvik.
Vesentlig bedre
skolevei elever fra
Kobbvatn, Engan ved
tunell Hestmyra.
Redusert avstand
Leirfjorden skole til bl.
annet Straumen åpner
for bruk av ressurser
Side139
Fortsatt dagens
standard vei Mørsvik
– Leirfjorden. Ikke
tunell Hestmyra
utfordrende skolevei
Kobbvatn, Sørfjorden
og Engan.
Fortsatt dagens
standard vei Mørsvik
– Leirfjorden. Ikke
tunell Hestmyra
utfordrende skolevei
Kobbvatn, Sørfjorden
og Engan.
som stort basseng,
idrettshall,
Newtonrom mm.
4) Næringsliv.
Alternativ
Fordeler
Ulemper
Konsept 1 Dagens
korridor
-
kryssingsproblematikk i
forhold til eventuell
virksomhet Linna.
-
kryssingsproblematikk i
forhold til eventuell
virksomhet Linna.
-
Kobbelv vertshus.
Kobbvatn Camping.
Bjørn Helland.
Oppdrett Sørfjorden
-
Åpner for positiv
utvikling Styrkesnes.
Butikk.
Fiskerinæring
Fjerner
kryssingsproblematikk
i forhold til eventuell
virksomhet Linna.
Nøytralt: Kraftproduksjon.
5) Samferdsel.
Interne avstander Nordsia.
Alternativ
Avstand
- Mørsvik- Leirfjord
- Mørsvik – Kobbelv
- Styrkesnes – Leirfjord
- Styrkesnes - Kobbelv
- Mørsvik- Leirfjord
- Mørsvik – Kobbelv
- Styrkesnes – Leirfjord
Styrkesnes - Kobbelv
-
Mørsvik- Leirfjord
Mørsvik – Kobbelv
Styrkesnes – Leirfjord
Styrkesnes - Kobbelv
Side140
16.6 km Fv Bonå
15,5 km
17,6 km
27 km
16.6 km Fv Bonå
15,5 km
17,6 km
27 km
16.6 km
15,5 km
17,6 km
27 km
Fordeler ulemper veinett.
Alternativ
Fordeler
Ulemper
-
-
-
-
Tunell Hestmyra
-
Dagens FV Bonådalen
uendret.
Dagens fylkesvei
Kobbelv – Leirfjorden
uendret
Dagens FV Bonådalen
uendret
Dagens fylkesvei
Kobbelv – Leirfjorden
uendret.
Megården, Somerset
vil komme i «bakleksa»
med en fylkesvei.
Problem rundt Arura
og Daudmannvika vil
fortsatt være tilstede.
Kjelvikområdet uten
vei.
6) Inngrep i forhold til bygder.
- Der det bygges ny vei vil bygder kunne bli sterkt berørt i forhold til direkte inngrep i form av
selve veianlegget og i form av steindeponier.
- Innspill fra grunneier i Kobbelv med bekymring for bosetning langs Kobbelv.
- Ved lang tunell konseptet vil Nordfjorden bli sterkt berørt i form av inngrep. Nordfjorden har
bygdekvaliteter, lakseelv og er i tillegg innfallsport til Rago og Øyra camping.
- De ulike alternativene vil ha ulike konsekvenser for Megården området.
7) Kultur og fritid.
Alternativ
Fordeler
Ulemper
-
Kort avstand Mørsvik
til skiløype i
Kobbskaret.
-
Kobbelv vil bli berørt.
-
-
Kobbelv vil bli berørt
-
Kort avstand Mørsvik
til skiløype i
Kobbskaret.
Bedre Kjørerute til
skiløype Kobbskaret
fra Styrkesnes og
Bonådalen.
Kortere avstand og
bedre vei for alle til
Leirfjorden skole i
forhold til
fritidsaktiviteter i
forhold til gymsal,
-
Lang kjørevei til
skiløype Kobbskaret –
Mørsvik.
Kjelvik veiløs.
Herunder vil det bli
vanskeligere å holde
kulturlandskapet
rundt Kjelvik i
hevd(avbøtende
tiltak?).
-
Side141
-
-
-
treningsrom mm.
Bedre vei til basseng i
Mørsvik for
innbyggere Styrkesnes
– Bonådalen.
Bedre vei for de fleste
til fritidstilbud på
Straumen.
-
-
Området i Kati vil bli
vanskeligere
tilgjengelig for
friluftsliv.
Lengre vei til basseng
for brukere Engan –
Kobbvatn.
8) Andre vesentlige hensyn.
De ulike alternativene vil kunne slå ulikt ut for de ulike bygdene. Vesentlig her vil endring av
kjøreavstander fra bygdene kunne åpne opp for at nye bygder kan bli en del av en BAS (Bo
arbeid og service region) der Straumen og Fauske er sentra i forhold til servicefunksjoner og
arbeidsmarked.
Videre vil området Kvarv –Sommerset kunne komme uheldig ut i forhold til pendling til nordsia
av kommunen, fler fra Kvarv arbeider i dag ved Elvheim.
Ved brualternativet vil avstanden fra Straumen kunne åpne for en mer robust rekruttering av
pedagogisk personale ved Leirfjorden skole. I framtiden kan det være vesentlig ikke bare å
pendele ut av området, men også inn i området.
9) Muligheter
Det er mulig å utnytte de mengder med overskuddsmasse som kommer til f.eks
-Utvidelse av eksisterende industriområder i kommunen (Straumen og Elvkroken)
-Utvidelse av areal rundt butikken i Mørsvik
- Utvidelse av eksisterende småbåthavner
- Utvikling av nye områder til næring/småbåthavn m.m . Her er det viktig at de som sitter inne
med ideer og ser muligheter for sine eiendommer er tidlig på banen med avklaringer og
planlegging.
Vurdering
Samfunnsmålet for ny E6 Fauske-Mørsvikbotn er gitt av Samferdselsdepartementet og den sier
bl.annet at innen 2040 skal det være på plass ett transportsystem som fremmer regional utvikling
i landsdelen... og innen 2025 skal strekningen oppfylle europeiske sikkerhetskrav til tunneler.
Av de tre hovedalternativene som er utredet kommer etter kommunens vurdering alternativ 2
dårligst ut for kommunen da dette konseptet berører viktige nasjonale naturtyper og nærområdet
til Rago nasjonalpark.
Lokalt og samlet sett vil dette alternativet ikke gi standardheving på noen av dagens
problemområder langs eksisterende E6 . for. eks. Arura og Daumanvika. I tillegg vil
Nordfjorden som bygd og lokalsamfunn samt innfallsport til Rago bli sterkt negativt berørt ved
alt. 2. Dette alternativet gir også den dårligste reiseopplevelsen og med store utfordringer for
lokalt reiseliv.
Alternativ 1 og 3 er vurdert til å være ganske jevne i verdi, men alternativ 3 kommer allikevel,
etter kommunens vurdering samlet sett best ut for Sørfold kommune.
Her er det spesielt lagt vekt på at dette alternativet samler kommunen transportmessig og gir
kortere vei fra hele nordsiden av kommunen til kommunesenteret. Dette kan gi muligheter for
positiv utvikling i denne delen av kommunen. I dette alternativet ligger også ny tunnel gjennom
Hestmyra, som vil veldig bra for regularitet og fremkommelighet mot Engan og Elvkroken.
Side142
Også med tanke på de kommende strukturendringene i kommunene vil bru alternativet være
positivt.
Kobbelv Vertshus vil nok få de største utfordringer ved alt. tre ved at de blir liggende litt i
bakleksa i forhold til Ny E6.
Side143
Januar 2015
Konseptvalgutredning
E6 Fauske–Mørsvikbotn
Side144
Side145
FORORD
Konseptvalgutredningen E6 Fauske - Mørsvikbotn utreder strategier for å håndtere sikkerhetsopprustning av Sørfoldtunnelene og transportetterspørselen fram mot 2050. Utredningen er gjort på oppdrag
fra Samferdselsdepartementet til Statens vegvesen, og gir grunnlag for regjeringens vurdering av
framtidige transportstrategier i området.
Konseptvalgutredninger skal kvalitetssikres i regi av Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet av eksterne konsulenter (KS1). Konseptvalgutredninger skal bygges opp i henhold til krav fra
Finansdepartementet (Rammeavtalen) i seks hoveddeler (dokumenter):
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Behovsanalyse
Strategikapittel
Overordnede krav
Mulighetsanalyse
Alternativanalyse
Føringer for forprosjektfasen
Kapittelinndelingen i denne konseptvalgutredningen bygger opp om hoveddelene slik:
Finansdepartementets krav til struktur
Konseptvalgutredningens oppbygning og struktur
Innledning
Behovsanalyse
Situasjonsbeskrivelse
Behovsvurdering
Strategikapittel
Mål – samfunnsmål, effektmål
Overordnet krav
Overordnede krav
Mulighetsanalyse
Mulighetsstudie og konsepter
Måloppnåelse og kravoppnåelse
Alternativanalyse
Samfunnsøkonomisk analyse
Andre virkninger
Drøfting og anbefaling
Føringer for forprosjektfasen
Føringer videre planlegging og utbygging
Medvirkning og informasjon
Vedlegg, kilder og referanser
Konseptvalgutredningen er utarbeidet av Statens vegvesen region Nord. Fagpersonell fra flere avdelinger har bidratt i arbeidet. Styringsgruppa har fra region Nord bestått av regionvegsjef Torbjørn
Naimak, leder, strategisjef Unni M Gifstad, avdelingsdirektør Kjell Skjerve og prosjektsjef Stein Johnny
Johansen og av Ulf Haraldsen fra Vegdirektoratet.
Bodø, januar 2015.
Torbjørn Naimak
regionvegsjef
KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn
Side146
3
INNHOLD
SAMMENDRAG 6
1.INNLEDNING 8
1.1
Bakgrunn for konseptvalgutredning 8
1.2Mandat 8
2.SITUASJONSBESKRIVELSE 10
2.1
Om geografi 10
2.2
Næringsliv og befolkning 10
2.3
Om arealbruk 13
2.4Samferdsel 16
3.BEHOVSVURDERING 22
3.1
Nasjonale interesser 22
3.2
Etterspørselsbaserte behov 22
3.3
Interessentgruppers behov 23
3.4
Lokale og regionale myndigheters behov 25
3.5
Prosjektutløsende behov 26
4.
MÅL- Samfunnsmål, effektmål og krav 28
4.1Samfunnsmål 28
4.2Effektmål 28
4.3 Generelle samfunnsmål og ønskede sideeffekter 29
4.4
Tekniske, funksjonelle, økonomiske og andre krav 29
5MULIGHETSSTUDIER 30
5.1Mulighetsstudie 30
5.2
Konseptuelle utfordringer knyttet til å kunne gi et best mulig
kostnadsestimat 32
6KONSEPTER 34
6.1
Aktuelle konsepter 34
Konsept 1 – Dagens korridor 35
Konsept 2 – Lang tunnel 36
Konsept 3 – Bru over Leirfjorden 37
6.2
Forkastede konsepter 38
7
MÅLOPPNÅELSE OG KRAV 40
7.1Måloppnåelse 40
7.2
Oppfyllelse av generelle samfunnsmål og ønskede sideeffekter 42
8
8.1
8.2
8.3
8.4
4
SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE 43
Trafikale virkninger 43
Prissatte virkninger 44
Ikke prissatte konsekvenser 44
Samlet samfunnsøkonomisk vurdering 46
Side147
9.
ANDRE VIRKNINGER 47
9.1
Lokale og regionale virkninger 47
9.2
Fleksibilitet 47
9.3
Kontrakt- og utbyggingsstrategi 47
9.4Finansieringspotensial 50
10. DRØFTING OG ANBEFALING 51
10.1 Sammenligning av konseptene 51
10.2Drøfting 51
10.3 Anbefaling av konsept 53
11.
FØRINGER FOR VIDERE PLANLEGGING OG UTBYGGING 54
12
MEDVIRKNING OG INFORMASJON 54
13
VEDLEGG, KILDER OG REFERANSER 55
Side148
5
SAMMENDRAG
E6 er eneste sammenhengende innenlands veg
i transportkorridor 8 Bodø – Kirkenes, og binder
de nordlige deler av Nord-Norge sammen med
resten av landet. E6 i nordre Nordland har generelt lavere standard enn nasjonale standardkrav
til E6.
Samferdselsdepartementet ba i brev av
06.02.2014 Statens vegvesen om å gjennomføre
KVU for strekningen E6 Fauske – Mørsvikbotn.
Mandat for konseptvalgutredningen er gitt i brev
fra Samferdselsdepartementet 28.08.2014 med
følgende samfunnsmål:
Strekningen Fauske– Mørsvikbotn er 75 km lang
og har 16 tunneler. Tunnelene og mellomliggende vegstrekninger, til sammen 53 km på E6 fra
Megården til Mørsvikbotn, tilfredsstiller ikke dagens krav til sikkerhet og har i tillegg betydelige
standardmangler. Det foreligger både nasjonale
og EU-baserte forskriftskrav om fullverdig sikkerhetsutrustning innen 2019. Dagens E6 mellom
Fauske og Mørsvikbotn har lange stigninger. Ca.
5 km har stigninger på 8 %, og 10 av tunnelene
har enten kurvatur og/eller stigning som ikke
tilfredsstiller dagens vegnormaler.
«E6 Fauske - Mørsvikbotn skal i 2040 ha et transportsystem som fremmer regional utvikling i landsdelen
og regionen, og gir gode vekstvilkår for nordområdenes næringsliv. Innen 2025 skal strekningen oppfylle europeiske sikkerhetskrav for vegtunneler.»
Formålet med KVUen skal være å gi en faglig
vurdering av nødvendige tiltak for å oppnå en
tilfredsstillende standard på strekningen, både
opprusting av tunnelene, også sikkerhets- og
beredskapsmessig, bedret framkommelighet og
reduksjon av avstandskostnader.
Årsdøgntrafikken (ÅDT) er 1250 ved tellepunkt
Kalvik, midt på strekningen. Trafikken varierer
mellom 500 kjøretøy i lavtrafikksesongen til
2500 i sommersesongen. 25 % av ÅDT er tungtrafikk.
Av 5 mulighetsstuderte nye konsepter jf. kart
og 2 konsepter basert på opprusting av dagens
tunneler, er tre konseptert for konseptvalgsutredning:
6
Konsept 1
Utbygging av nye tunneler
i dagens korridor. Konsept 2
Konsept 3
Lang tunnel. KVU E6 Fauske–Mørsvikbotn
Side149
Bru over Leirfjorden. Konsept 3 med standard H3 90 km/t anbefales
lagt til grunn for videre planlegging. Konseptet
innebærer ny E6 med bru over Leirfjorden mellom Sommerset og Mørsvikbotn. På resten av
strekningen bygges E6 ut i dagens korridor, med
nye tunneler som erstatter dagens tunneler. Dagens tunneler benyttes som beredskapstunneler,
og som sykkeltunneler i sommerhalvåret.
Mørsvikbotn
Konseptet reduserer reisetiden med ca. 25 minutter, og har best regularitet og robusthet av de
aktuelle konseptene.
Gjennomføringen av dette konseptet og valgt konsept
for E6 Mørsvikbotn – Ballangen vil redusere reisetiden
mellom Fauske og Narvik fra ca. 4,5 til ca. 3,5 timer.
Side150
7
1. INNLEDNING
1.1 Bakgrunn for konseptvalgutredning
E6 er eneste sammenhengende veg i transportkorridor 8 Bodø – Kirkenes, og binder de nordlige deler av Nord-Norge sammen med resten av
landet. Det finnes alternative sammenbindingskorridorer gjennom Sverige eller Finland som gir
kortere reisetid fra Troms og Finnmark til Midt- og
Sør-Norge enn dagens E6.
E6 i nordre Nordland har generelt lavere standard
enn nasjonale standardkrav til E6. Strekningen
Fauske– Mørsvikbotn i Fauske og Sørfold er 75
km lang og har 16 tunneler. Tunnelene og mellomliggende vegstrekninger, til sammen 53 km,
på E6 fra Megården til Mørsvikbotn tilfredsstiller
ikke dagens krav til sikkerhet og har i tillegg betydelige standardmangler. Det foreligger både nasjonale og EU-baserte forskriftskrav om fullverdig
sikkerhetsutrustning av tunnelene innen 2019.
1.2 Mandat
Samferdselsdepartementet ba i brev av
06.02.2014 om Nasjonal transportplan 2018 –
2027 Nye konseptvalgutredninger …, Statens
vegvesen om å gjennomføre KVU for strekningen
E6 Fauske – Mørsvikbotn.
Mandat for konseptvalgutredningen er gitt i brev
fra Samferdselsdepartementet 28.08.2014.
Samfunnsmålet er i henhold til Samferdselsdepartementets brev av 1.12.2014 fastsatt slik:
E6 Fauske - Mørsvikbotn skal i 2040 ha et transportsystem som fremmer regional utvikling i
landsdelen og regionen, og gir gode vekstvilkår
for nordområdenes næringsliv. Innen 2025 skal
strekningen oppfylle europeiske sikkerhetskrav
for vegtunneler.
For nordområdene er utviklingen av forbindelsene nord-sør trukket frem som særskilt satsingsområde i St. meld. 26 (2012-2013) Nasjonal
transportplan 2014-2023. E6 er prioritert. BodøSalten og Midtre Hålogaland er identifisert blant
regionene i nordområdene hvor det anbefales å
utvikle transportsystemet.
Opprustning av de viktigste infrastrukturaksene
i Nord-Norge er viktig for å styrke Norges strategiske posisjon i nordområdene.
Regjeringen presenterte i november 2014 rapporten «Nordkloden: Verdiskaping og ressurser.
Klimaendringer og kunnskap. Utviklingen nord
på kloden angår oss alle» der regjeringen vil oppgradere E6 slik at de vegfarende får bedre vegstandard, høyere sikkerhet og kortere kjørevei.
8
Formålet med KVUen skal være å gi en faglig
vurdering av nødvendige tiltak for å oppnå en
tilfredsstillende standard på strekningen, også
sikkerhets- og beredskapsmessig. I mandatet
presiserer departementet følgende punkter:
• Tilfredsstillende sikkerhet og standard på tunnelene i Sørfold. Dette underbygges bl.a. av
Norges forpliktelser til å oppfylle felles europeiske sikkerhetskrav som gjelder for TEN-Tnettverket.
• Trafikksikkerhet og redusert risiko for uforutsette hendelser som medfører personskader
og stengte veger.
• Bedre fremkommelighet og reduserte avstandskostnader er sentrale forutsetninger
knyttet til sentrale mål i transportpolitikken om
å styrke konkurransekraften til næringslivet ved
å redusere flaskehalser for tungtransporten.
Side151
INNLEDNING - 1
• Et mest mulig dekkende kostnadsanslag må
utarbeides for de ulike konseptene. De må i
størst mulig grad ta høyde for og ta opp i seg
de usikkerhetsmomenter som kan identifiseres i det enkelte prosjekt i tidlig fase.
Mandatet følger opp orienteringen som ble gitt
i «St. prop 1 2013-2014», der det for Sørfoldtunnelene og Voss-Arna-tunnelene redegjøres for at
det kan være aktuelt med nye vegtraseer og/eller
tunneler. Gjennom beslutningen om å gjennomføre en konseptvalgutredning ber Samferdselsdepartementet om en vurdering der en ser strekningen opp mot hele bredden av mål som legges
til grunn for transportpolitikken i Nord-Norge, jf.
regjeringens tiltak når det gjelder infrastruktur i
Utenriksdepartementets rapport «Nordkloden«
høsten 2014.
Det legges i mandatet opp til å utrede både opprusting av tunnelene, bedre framkommelighet og
reduksjon av avstandskostnader. Konseptvalgutredningen omfatter derfor en gjennomgang av
standard og opprustingsbehov for hele strekningen og forslag til konsepter som kan oppfylle alle
punkter i mandatet. Konseptvalgutredningen går
derfor lengre enn å se på opprusting i forhold til
tunnelsikkerhetsforskriftene som lå til grunn for
Statens vegvesens utredning om Sørfoldtunnelene (sept. 2013).
Side152
9
2. SITUASJONSBESKRIVELSE
2.1 Om geografi
Avgrensing av området
Vegstrekningen ligger i Nordland fylke, og går
gjennom kommunene Fauske og Sørfold. Strekningen er 75 km lang og er avgrenset like nord
for Fauske i Fauske kommune og Mørsvikbotn i
Sørfold kommune.
Regionalt influensområde er Salten fra Bodø til
Tysfjorden og Hålogalandsregionen som består av
Ofoten, Sør-Troms, Vesterålen og Lofoten. Regionene er knyttet sammen via E6, ferge Bognes
– Lødingen, ferge Svolvær – Skutvik (sommer) og
ferge Bodø - Moskenes.
Influensområdet er sammenfallende med influensområdet for vedtatte konseptvalg-utredninger
for E6 Mørsvikbotn – Ballangen og E10/rv. 85
Evenes – Sortland.
Andre geografiske forhold
Området er preget av høye fjell og fjorder med
smale strandlinjer som gir begrensninger for vegbygging. Sørfolda, som i planområdet har bredder
fra 900 m til 2300 m, har en rekke sidefjorder. Den
lengste av disse i planområdet er Leirfjorden med
bredde mellom 800 og 1200 m. Kystverket har
foreløpig vurdert nødvendig seilingshøyde ved
eventuelle bruer til 40-55 meter.
2.2 Næringsliv og befolkning
Bo- og arbeidsmarkedsregion
Befolkningen i Nord-Norge pr. 1.jan 2014 er
478.100 personer fordelt med 240.900 i Nordland,
162.000 i Troms og 75.200 i Finnmark. SSBs prognoser viser en befolkningsvekst mot 2040 på 7 % i
Nordland og Finnmark og 13 % i Troms. Veksten vil
i hovedsak komme i byene.
Av 64.000 innbyggere i Salten mellom Bodø og
Tysfjorden bor 90 % i Bodø eller Fauske, mens
9500 personer (Fauske inkludert) bor innenfor
prosjektstrekningen. Befolkningsprognosene viser 22 % vekst, med stor vekst i Bodø og nedgang
i de fleste øvrige kommunene.
Kilde: SSB
10
Side153
SITUASJONSBESKRIVELSE - 2
I Salten er Fauske og Bodø regionsentre. I Sørfold
er Straumen kommunesenter, et tettsted med ca.
750 innbyggere.
Nordlandssykehusets avdeling i Bodø er lokalsykehus for områdene sør for Tysfjorden
Av høyere utdanningsinstitusjoner er Universitetet i
Nordland etablert i Bodø. I tillegg er det høgskoler
i Harstad og Narvik. Det er videregående skoletilbud i Fauske og på Oppeid i Hamarøy.
I transportetatenes rapporter: Ny infrastruktur i
nord, del 1 og 2, defineres Bodø – Salten og Hålogalandsregionen som vekstregioner.
E6 har i tillegg til nasjonal funksjon en viktig regional funksjon ved å knytte sammen disse regionene.
De største tettstedene i de kommunene som
har E6 som hovedforbindelse til regionsentrene
Fauske og Bodø:
- I planområdet er det i Sørfold Straumen.
- I influensområdet nord for Sørfold er det:
• Hamarøy: Oppeid/Presteid, Innhavet, Skutvik
og Ulvsvåg.
• Tysfjord: Drag og Storjord.
• Steigen: Leinesfjord, Helnessund og Nordfold.
• Tettstedene er lokalisert langs E6 eller tilknytningsveger. E6 har derfor en viktig lokal
funksjon ved å knytte sammen tettsteder og
kommuner.
Pendling
De største pendlingsstrømmene er vist på kartet.
Både Fauske og Straumen i Sørfold, er betydelig
arbeidsplassentra i området. Illustrasjonsmessig
er dette vist ved å dele Sørfold i to pendlerregioner.
Næringsliv
Offentlig sektor sysselsetter i dag omkring 40 % av
arbeidskraften i Nord-Norge. Fordeling av sysselsatte i de største næringene utenom offentlig
sektor er vist for Nordland fylke i figuren nedenfor.
Nordland - sysselsae i utvalgte næringer
4. kv 2013 (kilde: SSB tab 10326)
77–82 Forretningsmessig
tjenesteyting
55–56 Overnaings- og
serveringsvirksomhet
49–53 Transport og lagring
45–47 Varehandel, reparasjon
av motorvogner
41–43 Bygg- og anleggsvikromshet
10–33 Industri
01–03 Jordbruk, skogbruk
og fiske
16.000
14.000
12.000
10.000
8.000
6.000
4.000
2.000
0
Antall personer
Pendlertall 2013. Kilde SSB
Side154
11
2 - SITUASJONSBESKRIVELSE
Sørfold
Steigen
Hamarøy
Næringsgruppe
Fauske
Varehandel, industri, bygge- og anleggsvirksomhet og transport er store næringer. En utfordring
for næringslivet i landsdelen er at store avstander
gir lang transporttid og høye transportkostnader.
Jordbruk, skogbruk og
fiske
134
73
258
89
Bergverksdrift og utvinning
58
24
19
33
Industri
306
20
54
121
Elektrisitets-, gass-,
damp- og varmtvannsforsyning
125
34
10
17
Vann, avløp, renovasjon
24
0
10
3
Bygge- og anleggsvirksomhet
508
81
80
101
Varehandel, reparasjon
av motorvogner
717
108
113
64
Transport og lagring
306
47
118
49
Overnattings- og serveringsvirksomhet
149
27
26
20
Informasjon og kommunikasjon
64
6
12
0
Hovedtyngden av fisk og havbruksprodukter fra
Lofoten og Vesterålen transporteres med bil langs
E10, enten til Narvik for omlasting til tog eller videre
langs E10 gjennom Sverige. Ruta sørover langs E6
via fergesambandet Bognes – Lødingen er også
viktig for fisketransport. Transporten varierer mye
over året i takt med sesongene for fiske og slakting.
Omsetning og drift av
fast eiendom
43
3
3
9
Faglig, vitenskapelig og
teknisk tjenesteyting
113
9
18
13
Forretningsmessig
tjenesteyting
152
22
45
23
29
6
8
0
Sysselsatte i de ulike næringsgrupper i de kommunene som ligger i og rundt planområdet viser
at industri og bergverk er relativt store næringer i
Sørfold og Fauske, først og fremst knyttet til Elkem
Salten. Pendlertallene gjenspeiler dette.
Offentlig administrasjon
og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig
forvaltning
366
86
63
46
Undervisning
436
106
112
95
Landbruk, reiseliv, service og offentlige arbeidsplasser er utbredt i alle kommunene.
Helse- og sosialtjenester
1044
189
264
204
133
46
27
23
4707
887
1240
910
Nordland er det største industrifylket i Nord-Norge
med basis i naturressurser som kraft og mineraler.
Innenfor prosessindustrien, som er fylkets viktigste eksportindustri, ligger den største bedriften i
Salten i Sørfold (Elkem Salten).
Fiskeri og oppdrett er de største primærnæringene. Også innenfor disse næringene er Nordland
det største fylket. 65 % av landet fisk i Nordland og
omkring halvparten av oppdrett skjer i Lofoten og
Vesterålen. Det er også en betydelig oppdrettsnæring i Nord-Salten. Fiskeri- og havbruksnæringen har hatt stor vekst de siste årene. En betydelig
andel av fisketransporten foregår med bil, som gir
raskest transport fra produsent til marked. Fortsatt
vekst i næringen vil medføre økt transport på veg.
Næringen er avhengig av en vegstandard som gir
effektiv og sikker transport. Utforkjøring eller velt
av et vogntog lastet med fisk kan gi tap av verdier
på 0,5 mill. kroner.
Steigen er en stor landbrukskommune som genererer stor landbruksrelatert transport.
12
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
Personlig tjenesteyting
TOTALSUM
Kilde SSB 2013
Side155
2.3 Om arealbruk
Reiseliv
De fleste turister som kjører gjennom Norge på
vei til Nord-Norge kjører E6 gjennom planområdet. Sommertrafikken er 4 ganger så høy som
vintertrafikken.
På veg til eller fra de mest kjente turistmålene,
blant annet Nordkapp og Lofoten, besøkes andre
steder som passer inn i reiseruten. Reiselivsnæringen er representert i alle berørte kommuner.
Rundreiseturister er et viktig kundegrunnlag,
mange reiselivsbedrifter ligger derfor nær E6.
Blant de mest kjente attraksjonene er Arran, senter
for samisk kultur på Drag, attraksjoner i Hamarøy,
spesielt Hamsunsenteret og Kjelvik gård i Sørfold.
For rundreiseturister som har Lofoten som mål, er
sommerfergesambandet Svolvær–Skutvik viktig.
Lokalt i planområdet er Kobbelv Vertshus, Rago
nasjonalpark og friluftsarealene i Gjerdalen mot
svenskegrensen viktige reiselivsmål.
På strekningen Megården-Mørsvik er reiseopplevelsen preget av stor variasjon innenfor korte
avstander og mange tunneler. Avstanden mellom
fjord- og fjellandskap er kort. Den langstrakte
Leirfjorden der E6 ligger langs den søndre fjordsiden, preger en lang strekning. Overgangssonene
mellom fjordene oppleves som fjelloverganger
med markerte fjelltopper og lav tregrense. I disse
områdene preger store vann reiseopplevelsen.
Det er lite bebyggelse på strekningen og få steder der det er tilrettelagt for et stopp og en rast.
Sørfoldlandskap
Arealbruk, natur og naturverdier
Det meste av arealene i Fauske og Sørfold kommuner er i kommuneplanene avsatt til Landskaps-, natur- og friluftsområder (LNF-områder),
mens en del mindre areal er avsatt til blant annet
byggeformål. Bortsett fra strekningen Fauske
–Kvitblikk er det lite dyrket mark langs dagens
E6, og ingen registrerte konfliktflater i dag. Store
areal sør for Mørsvik er reinbeiteområder.
Det gis her en oversikt - for en mer fullstendig
oversikt vises til rapporter i referanselister.
Landskap
E6 mellom Fauske og Mørsvikbotn går gjennom
et landskapsområde som er klassifisert som
Fjordbygdene i Nordland og Troms. Landskapet
kjennetegnes av fjordene og kulturpreget som
binder landskapet sammen. Kulturlandskapet ligger som et bånd langs fjorden, og det kan være
kort avstand mellom sjø og fjelltopp. Fjellformasjonene danner ruvende kulisser i bakgrunnen.
Bjørkeskogen dominerer i hele regionen. Granplantinger er utbredt og preger flere steder liene
Side156
13
med sine rektangulære felt. Tregrensen er lav.
Dyrka mark finnes på strandflater, i fjordbotner og
daler med flat dalbunn. Det er også i disse landskapene bebyggelsen er konsentrert. I rapporten
Fjordlandskap i Nordland, (Nordland fylkeskommune 2009) er planområder gitt verdi C «Representative/vanlige forekommende landskap».
Fylkeskommunen utarbeider nye vurderinger.
Disse vil foreligge slik at de kan legges til grunn i
detaljplanleggingen
Leirfjorden og Sørfolda er de store fjordløpene
som går inn i planområdet. Fjordene møtes ved
Styrkesnes og går samlet vestover mot havet.
Særlig har Leirfjorden et definert løp med jevne
og bratte fjordsider. Det er utsikt til motsatt
bredd, slik at vegen langs fjorden er synlig fra
den andre fjordsiden. Sørfolda har et bredere og
mer forgreinet løp. Vegen følger fjorden helt inn i
fjordbotn og ut igjen.
Mellom fjell og fjord går markerte daldrag gjerne
med vassdrag i dalbunnen og vegetasjon et
stykke opp i dalsidene. De nakne fjelltoppene er
godt synlig fra den brede dalbunnen. De mest
markerte dalene som E6, fv. 613 og fv. 617 følger,
er Nordfjorden, langs Gyltvikelva, langs Kobbelva, Bonådalen og Kvanndalen.
Fjellene i området er markerte og godt synlig fra
vegstrekningene. Tregrensen er lav og de grå
fjellsidene markerte i landskapet. Mange fjellsider
er bratte med botner og skarpe fjelltopper. Særlig i den nordre del fra Leirfjorden til Mørsvik er
fjellmassivet med Stauren (1219 moh.), Grønfjellet
(807 moh.) og Snøskavltinden (860 moh.) dominerende.
Utsnitt fra naturbase – søndre del, V=viltlokalitet, N=naturtype.
Laksågaosen naturreservat ligger inne i N13. Kv1 og Kv2 er verneverdige kvartærgeologiske forekomster (ikke fra naturbase).
14
Side157
Rødlistearter
Spredte forekomster av Rødlistearter fins i hele
området mellom Mørsvikbotn og Fauske. Jerv
og gaupe har mange registreringer i området
mellom Bonådalen og Gjerdalen. Det er svært få
registreringer av truede og sårbare planter.
Vernede og verneverdige områder
Innenfor prosjektområdet ligger flere områder
vernet etter naturvernloven, naturreservater ved
Kvitblikk på Fauskemyran, og i Laksågaosen i
Nordfjorden.(kart forrige side)
Øvrige områder ligger så langt fra det aktuelle
planområdet at de ikke vil bli berørt av tiltak for
eksempel Rago nasjonalpark.
Prioriterte naturtyper er et utvalg naturtyper som
er ansett som særlige verdifulle og er derfor blitt
kartlagt i henhold til metodikk for kartlegging
av biologisk mangfold. Prioriterte naturtyper
innenfor planområdet er i hovedsak knyttet til
vassdrag, spesielle skogsutforminger eller kulturbetingete naturtyper. Områdene Megården
- Nordfjord og Bonåsjøen – Elvekroken har størst
tetthet av registrerte, prioriterte naturtyper.
Slåttemark er utvalgt naturtype og har særskilt
vern med hjemmel i naturmang-foldloven. I planområdet finnes slåttemark som utvalgt naturtype
ved Kjelvik (N8) og langs fv. 613 mellom Engan
og Sagvikmoen (N4). Slåttemarka ved Kjelvik
og nærområdet med bygningsmiljø (samisk
husmannsplass) er registrert i naturbasen som
helhetlig kulturlandskap.
Reindrift
Reindrift er arealkrevende og baseres på at reinen skal beite på utmarksbeite hele året. Det er
hvert år behov for å flytte reinen mellom ulike beiteområder etter årstidene. Det er viktig å ivareta
trekk- og flyttleier slik at reinen kan nyttiggjøre
seg de ulike områdene.
Ressursgrunnlaget for reindriften blir stadig mindre. Ulike former for arealinngrep bidrar til dette.
Store deler av Sørfold kommune er registrert som
reinbeiteområder.
Sør og øst for Leirfjorden er det vårbeite, og
høstbeite. Sør for Tørrfjorden er det vinterbeite og
høstvinterbeite. Ved Fauskeidet er det registrert
flere flyttleier. Det er flere flyttleier som passere
gjennom Bonådalen. Det går et reingjerde langs
hele vestsiden av Bonåelva, og det er en større
inngjerding mellom Horndalsvannet og Eiavannet ( mellom Bonåsjøen og Mørsvik langs fv. 613)
med et anlegg tilknyttet reindriften.
Kultur og rekreasjon
Kulturminner
Graden av tidligere kulturminneregistreringer er
forholdsvis lav. Kunnskapsgrunnlaget vurderes
i hovedsak som dårlig i planområdet. Det betyr
at selv om det ikke foreligger registrerte kulturminner er det ingen garanti for at det ikke finnes
kulturminner i området. Kjelvik gård mellom
Sommerset og Sørfjorden er et kulturminne som
er betraktet som en større severdighet. Det vises
til registreringer av kulturminner som følger som
vedlegg.
Side158
15
Rekreasjon og friluftsliv
Området er godt egnet for friluftsliv med flere attraktive frilufts- og turområder, hvorav noen statlig sikrede friluftsområder. Viktige friluftsområder
er vist på kartet.
2.4Samferdsel
E6 er eneste sammenhengende landverts transportåre gjennom Nord-Norge. Godstrafikk utgjør
en relativt stor andel av trafikken. Transporttid,
transportkostnader og forutsigbarhet er en viktig
forutsetning for næringslivsutvikling. E6 mellom Narvik og Fauske har ett fergesamband,
dårlig vegstandard og mange stigninger. Dette
gir økt transporttid og lite forutsigbar transport.
Sikkerhet i tunneler og manglende omkjøringsmuligheter gjør at vegstrekningen E6 gjennom
Sørfold er i høyeste risikoklasse basert på risiko
for hendelser og mulighet for omkjøring (11 timer
via Sverige).
Dagens vegnett og vegtrafikk
E6 er også regional intern forbindelse mellom
Tysfjord, Hamarøy, Sørfold og Fauske kommuner
og i planområdet også intern veg i Sørfold kommune.
Tegnforklaring
Regulerte vann
INON-områder 1–3 km
Verneforslag
INON-områder 3–5 km
Andre viktige frilusområder
INON-områder >5 km
Statlig sirka frilusområder
Nasjonalpark
Kjente fjell
Kilde: Fylkesdelplan –vindkraft i Nordland
Tema: Friluftsliv
16
Fordelingen av årsdøgntrafikken for kjøretøy
lengre enn 5,5 m fordeler seg slik:
5,6–7 m
6%
7,6–12,5 m 8 %
12,5–16 m 2 %
Over 16 m 9 %
Side159
Nord for prosjektstrekningen gir fergesambandet
Bognes – Lødingen forbindelse til E10 via rv. 85.
Fv. 81 knytter de ytre delene av Hamarøy kommune til E6, og sommerforbindelse til E10 i Lofoten
via fergesambandet Skutvik – Svolvær. Fylkesveg
835 knytter Steigen kommune til E6. Innenfor
prosjektstrekningen er tettsteder og øvrig bebyggelse i Fauske og Sørfold kommuner tilknyttet E6
via fylkesveger og kommunale veger.
Årsvariasjonskurve, Kalvik 2013
3000
2500
Kjt/d
2000
1500
1000
500
Alle
Mindre enn 5,6m
Uke 51
Uke 49
Uke 47
Uke 45
Uke 43
Uke 41
Uke 39
Uke 37
Uke 35
Uke 33
Uke 31
Uke 29
Uke 27
Uke 25
Uke 23
Uke 21
Uke 19
Uke 17
Uke 15
Uke 13
Uke 9
Uke 11
Uke 7
Uke 5
Uke 3
Uke 1
0
Vegbredden på veg i dagen er omtrent 7,5 meter.
Vegnormalen innebærer 8,5 m brei veg. Horisontal geometri er relativt god, men i overgangssonene inn mot enkelte tunneler er kurvaturen
dårlig. Følgende strekninger har stigning som
fører til redusert kjørehastighet og framkommelighetsproblemer for tunge kjøretøy:
Strekning
Stigning
Lengde,
meter
Sør for Daumannvik tunnel
8%
1 300
Sør for Kannflåget tunnel
8%
600
Sør for Rauhammaren tunnel
8%
800
Nord for Rauhammaren tunnel
8%
800
Sør for Kobbskaret tunnel
8%
1 200
Sum
4 700
Større eller lik 5,6m
Årsvariasjonskurve 2013 ved tellepunkt Kalvik (nord for for Kalvik tunnel ) se kart over
Antall kjøretøy pr. døgn i sommermånedene er i
hovedsak 70-100 % større enn gjennomsnittet
over året på E6.
E6 i planområdet har en vesentlig lavere standard
enn dagens vegnormaler krever, først og fremst
på delstrekningen Megården – Mørsvikbotn. De
viktigste standardmanglene er knyttet til stigning
og tunnelbredde, men vegbredde og geometri
er heller ikke i samsvar med kravene i vegnormalene.
På strekningen Megården – Mørsvikbotn er det i
alt 16 tunneler, med lengde fra 33 meter til 4,5 km.
Samlet tunnellengde er 18 474 meter.
Megården Sommerset
Lengde,
meter
Sommerset Mørsvikbotn
Lengde,
meter
Megården
386
Kannflåget
759
Tennflåget
805
Gleflåget
501
Trengsel
33
Rauhammaren
1 250
Daumannvik
822
Kobbhammaren
837
Løkthaugen
725
Middagsfjellet
2 074
Gyltvikvatn
154
Kobbskaret
4 457
Aspfjorden
1 496
Sum
9 878
Eva
39
Kalvik
2 729
Berrflåget
1 407
Sum
8 596
Side160
17
Tunnelene har fri høyde 4,2 meter. Kjørebanebredde i tunnelene er mellom 5,5 m og 5,7 m.
Vegnormalens krav er 6,5 m. Med denne kjørebanebredden må tunge kjøretøy kjøre svært
sakte og til dels stoppe helt når de møtes i tunnelene.
Tunnelsikkerhetsforskriften stiller en rekke krav
til bl.a. sikkerhetsutstyr. Frist for oppfyllelse av
kravene er 30. april 2019. Samferdselsdepartementet har i mandatet for KVUen lagt til grunn at
sikkerhetsforskriftene skal oppfylles før 2025. Siden E6 inngår i Ten-T-nettverket innebærer det at
Norge må informere ESA om ytterligere utsettelse
av fristen for oppfylling av sikkerhetsforskriftene
som gjelder for Ten-T-nettverket.
Tunneler på strekningen Megården - Mørsvikbotn
Vegnormalene angir maksimal stigning i tunnel
på 5 %. Krav til stoppsikt tilsvarer kurveradius på
minimum 520 meter. Følgende tunneler oppfyller
ikke disse kravene:
Tunnel
Stigning %
Geometri
Kurveradius (meter)
Tennflåget
360
Daumannvik
500
Løkthaugen
500
Aspfjorden
500
Kannflåget
6,8
300
Gleflåget
6,0
225
Rauhammaren
6,4
200
Kobbhammaren
5,6
325
Middagsfjellet
Kobbskaret
18
275 (inngangssone)
5,4
300 (inngangssone)
Andre krav til tunnelutrustning:
• Innfasing av nytt nødnett (2015) vil kreve nødvendig infrastruktur i form av tekniske bygg,
kabler osv.
• Innfasing av DAB (2017-2019) vil kreve nødvendig infrastruktur i form av tekniske bygg,
kabler osv.
• Krav i Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) tilsier at alle EX-kabler
skal bort. Det er ikke anledning til å koble
nytt utstyr på slike kabler. Alle tunnelene,
bortsett fra de to korteste, har Natriumlavtrykkslysarmatur. Om få år det vil ikke
produseres verken armatur eller pærer til
slike belysningsanlegg.
Risikovurderinger
Analyser om samfunnssikkerhet og beredskap
(SAMROS) viser at E6 gjennom Sørfold er i høyeste risikoklasse basert på risiko for hendelser
og mulighet for omkjøring. Dersom en tunnel må
stenges vil landverts forbindelse gjennom denne
delen av Nord-Norge bli stengt.
Den mest aktuelle omkjøringsmuligheten for
gjennomgående E6-trafikk er gjennom
Sverige. Kjøretid Fauske – Narvik og Fauske –
Lødingen er vist i tabellen nedenfor:
Side161
Strekning
Reisetid
langs E6
Reisetid
via
Sverige
Økt kjøretid ved
stengt E6
Fauske–
Narvik
4,5 timer
11 timer
7 timer
Fauske–
Lødingen
3,5 timer
13 timer
9,5 timer
Omkjøring med ferge Bodø – Moskenes og E10
begrenses av lav frekvens i sambandet Bodø
– Moskenes. Dette fører til lang ventetid. Fergesambandet har ikke kapasitet til å håndtere E6trafikken i tillegg til ordinær trafikk. Siden dette
fergesambandet krever havgående ferger, er
muligheten til å sette inn ekstra ferger svært begrenset. Denne omkjøringen er derfor lite aktuell.
Omkjøringsrutene er vist på kart nedenfor.
6. Påkjøring av myke trafikanter
7. Påkjøring av tunnelåpning.
Ved de to korteste tunnelene, Trengsel og Eva,
ligger kryss så nær tunnelåpning at de utgjør en
risikofaktor. Her er også registrert ulykker, blant
annet en dødsulykke. Risiko for møteulykker,
påkjøring av tunnelvegg, påkjøring bakfra i tunnel
og påkjøring av myke trafikanter har direkte sammenheng med kjørebanebredde og geometri i
tunnelene.
Det er ikke utført tilsvarende analyse for tunnelene nord for Sommerset. På bakgrunn av at
disse tunnelene har samme bredde og i hovedsak samme utrustning, er det rimelig å anta at de
samme risikoproblemene vil gjelde.
Kollektivtransport
De gjennomgående bussrutene Bodø - Fauske –
Narvik og Bodø – Fauske – Sortland har to avganger daglig i hver retning, og korresponderer med
tog Trondheim – Bodø på Fauske.
I tillegg har lokale bussruter 2 - 4 avganger hver
dag. Kollektivandelen i området er mellom
1 og 2 %.
B Gällivarre | D Moskenes | E Bodø | F Fauske | G Treldal
En risikoanalyse for tunnelene på strekningen
Megården – Berrflåget ble utført i 2011 av konsulentfirmaet Proactima. Etter en samlet vurdering
av tunnelenes tilstand ble de mest sentrale sikkerhetsproblemene vurdert til å være:
1. Trafikkulykke i kryss
2. Møteulykke i tunnel
3. Påkjøring av tunnelvegg
4. Påkjøring bakfra i tunnel
5. Brann i tunnel
Det er ikke jernbane på strekningen. Nærmeste jernbanestasjoner er Fauske på Nordlandsbanen og Narvik på Ofotbanen. Reisetid
fra Mørsvikbotn til Narvik langs E6 er ca. 3
timer. Reisetid fra Mørsvikbotn til Fauske er
ca. 1 time. Nordlandsbanen har to avganger
daglig med passasjertog Bodø - Trondheim,
tre avganger Bodø - Mo i Rana og tre avganger med lokaltog Bodø - Fauske. Passasjertog mellom Narvik og Oslo via Sverige har to
avganger pr. dag.
Nærmeste stamflyplass er Bodø. Reisetiden fra
Mørsvikbotn til Bodø er knapt 2 timer.
Hurtigbåtruta Bodø – Svolvær anløper Skutvik i
Hamarøy kommune med en avgang daglig i hver
retning.
Side162
19
Gang- og sykkeltrafikk
De siste årene har antallet sykkelturister økt. På
denne strekningen er det ingen nasjonale sykkelruter, men en del sykkelturister sykler langs E6
på strekningen. Liten vegbredde, trange tunneler,
lange stigninger og stor andel tunge kjøretøy gir
dårlige forhold for syklende. Den nordligste tunnelen, Kobbskartunnelen, er stengt for sykling.
Det er en alternativ rute langs fv. 613.
Godstransport
Vegtransport av gods
Over Kalvik trafikktellepunkt, midt på prosjektstrekningen, passerte 128 kjøretøy lengre enn
12,5 meter pr. døgn i 2013.
Hovedtyngden av godstransport på E6 gjennom prosjektområdet er intern godstransport i
Nordland, eller mellom Nordland og Troms. Mye
av godstransporten mellom den nordlige landsdelen og Sør-Norge går via Sverige og Finland.
En del av denne transporten går via E6 og har et
potensial for overføring til jernbane over Narvik
terminal på Ofotbanen.
mot 2040. Virkningen av riksvegtiltak er uklar.
Standardheving av E10 og innkorting av strekningen E6 Bjerkvik - Narvik vil redusere kjøretiden til
Narvik, mens kortere kjøretid, bedre standard og
forutsigbarhet på E6 Fauske - Bognes vil gi bedre
tilgjengelighet til Nordlandsbanen.
Trafikksikkerhet
De siste 10 år er det registrert 51 ulykker med personskade på strekningen. To personer er drept,
14 alvorlig skadd og 71 lettere skadd. Ti av disse
ulykkene skjedde i tunnel, med to personer alvorlig skadd og 12 lettere skadd. Av ulykkene i tunnel
var fem utforkjøringsulykker, tre påkjøringer
bakfra, ei møteulykke og ei ulykke etter påkjørsel
av stein som hadde falt ned i vegbanen.
Jernbanetransport av gods
er i hovedsak transport til og fra landsdelen. I dag
utgjør jernbanetransport 5 % av samlet godstransport til og fra Nord-Norge. Terminalene i Bodø,
Fauske og Narvik er nasjonalt viktige godsknutepunkt og har viktige funksjoner for godstransport
i regionen.
Bodø Stamnetterminal er en intermodal terminal
med omlasting mellom jernbane, bil og båt. Det
omlastes også gods mellom bil og jernbane på
Fauske terminal.
Det meste av gods med jernbane til og fra Lofoten, Vesterålen og Harstad fraktes via Narvik,
selv om samlet transporttid er kortest med Nordlandsbanen. Framtidig valg av jernbanekorridor
vil påvirke tungtrafikken på E6 Fauske – Bognes.
Pris og kapasitet, ikke minst på det svenske nettet, antas å bli viktig. Jernbaneverket har målsetting om å øke kapasiteten på begge banene fram
20
Trafikkulykker
Drept
Meget alvorlig skadd
Alvorlig skadd
Leere skadd
Kartet viser hvor personskadeulykkene har skjedd 2004–2013.
Side163
Ulykkefrekvensen på 0,11 er lavere enn forventet frekvens for vegtypen. Ulykkefrekvensen er
basert på politirapporterte ulykker. Utover disse
er det et betydelig antall materiellskade-ulykker,
som på landsbasis er anslått til 20 pr. personska-
deulykke. Materiellskader påfører transportbrukerne betydelige kostnader og vegstenginger,
ofte på grunn av utforkjøring eller vogntogvelt i
forbindelse med kurver.
Side164
21
3. BEHOVSVURDERING
3.1 Nasjonale interesser
Oppsummering
De nasjonale behov for denne del av transportkorridor 8 er i hovedsak konsentrert om oppfylling
av tunnelforskriftene, realisering av hovedmålene
i Nasjonal Transportplan om bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for næringslivet og redusere klimagassutslippene.
Normative behov har utgangspunkt i viktige
nasjonale mål og føringer. Mange av de samme
behovene finnes også i lokale/regionale dokumenter og vedtak, etterspørselsbaserte behov
eller interessentgruppers behov.
Stortinget har gjennom Nasjonal transportplan
2014 – 2023 vedtatt følgende overordnede mål
for transportsektoren:
Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets
behov for transport og fremmer regional utvikling.
Nasjonal transportplan 2014 – 2023 har hovedmålsettinger innenfor framkommelighet, trafikksikkerhet, miljø og universell utforming. Regjeringen viser til at det nasjonale transportnettet
binder ulike deler av landet sammen og bidrar til
god tilknytning til det utenlandske transportnettet. Transportnettet, særlig vegnettet, har også en
viktig regional funksjon.
I henhold til de nasjonale sikkerhetskrav for
tunneler og de europeiske sikkerhetskravene
for tunneler i Ten-T-nettverket, oppfylles disse
ikke i dagens tunneler på strekningen Fauske
-Mørsvikbotn. Dette er oppsummert i Samferdselsdepartementets krav i mandat til Statens
vegvesen.
Stortingets klimaforlik i januar 2008 støtter opp
under klimameldingen (St.meld. nr. 34, 20062007). Fram til 2020 skal Norge redusere de
globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30
% av Norges utslipp i 1990. Om lag to tredjedeler
av kuttene skal tas nasjonalt. Videre skal Norge
22
ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet
senest i 2050. Situasjonsbeskrivelsen viser at E6
på strekningen har lav standard og mange stigninger.
Rapporten «Gir bedre veger reduserte klimagassutslipp», TØI-rapport 1027/2009 viser at
stigninger fører til en sterk økning av klimagassutslipp, spesielt for tunge lastebiler. For veger
med dårlig standard vil standardheving redusere
klimagassutslippene, forutsatt at dette ikke fører
til en stor økning av gjennomsnittsfarten.
De nasjonale interessene er knyttet til strekningens trange tunneler, generelt lav standard med
lange stigninger. Disse interessene er forankret i
• Norges tilslutning til EUs tunnelforskrifter og
til nasjonale tunnelsikkerhetsforskrifter
• Nasjonal Transportplan:
- hovedmål 1: Bedre framkommelighet og
reduserte avstandskostnader for å
styrke konkurranseevnen i næringslivet
og for å bidra til å opprettholde hoved
trekkene i bosettingsmønsteret.
- hovedmål 3: Begrensing av klimagass
utslipp.
3.2 Etterspørselsbaserte behov
Oppsummering
Det viktigste trafikale behovet for planområdet er
å bedre framkommelighet og redusere sannsynligheten for uforutsette hendelser.
Behov for bedre kapasitet
Basert på befolkningsprognosene og regional
vekst vil trafikkutviklingen ikke gi kapasitetsproblemer på vegen.
Behov for bedre framkommelighet
E6 Fauske - Mørsvikbotn har på mange strekninger og spesielt knyttet til tunnelene, dårlig
geometri, liten bredde, dårlig dekkestandard eller
stigning. Dette fører til økt transporttid og økte
drivstoffkostnader. Begrensede forbikjøringsmuligheter og høy tungtrafikkandel fører til økt
reisetid.
Side165
BEHOVSVURDERING - 3
Stigningene gjør vegen lite forutsigbar om vinteren ved at tunge kjøretøy står fast og hindrer
annen trafikk (11-12 ganger pr. år i perioden
2011-2013). Også utforkjøringsulykker på strekninger med dårlig kurvatur fører til stengt veg. Det
er i praksis ingen muligheter for omkjøring i slike
tilfeller. Dette gjør vegen lite robust for uforutsette
hendelser.
Det er behov for å redusere reisetid og drivstoffkostnader samt et mer robust vegsystem som gir
mer forutsigbar transport.
Behov for å redusere antall trafikkulykker
Ulykkefrekvensen på strekningen er noe lavere
enn det som er normalt for denne vegtypen.
Målsetting om reduksjon av antall drepte og varig
skadde i vegtrafikken, og høye kostnader som
følge av materiellskade, gir behov for å redusere
antall ulykker langs E6. Erfaringsmessig er det
stor sammenheng mellom hastighet og ulykkefrekvens. Dårlig standard og lav hastighet kan
forklare den lave ulykkefrekvensen. En økning av
transporthastigheten gir utfordringer for å beholde den relativt lave ulykkefrekvensen.
Tilpasninger ved klimaendringer
Klimaendringer med mer nedbør kan gi behov
for mer omfattende skredsikring og dreneringsInteressentgruppe
tiltak. På mange strekninger ligger E6 i sidebratt
terreng. Økte nedbørsmengder kan gi nye skredområder, og eksisterende skredområder med
sørpe- eller snøskred kan få flere skred. I dag er
det områder der dreneringssystemet ikke klarer å
lede bort vannet ved mye nedbør eller snøsmelting. Dette fører til vann på vegbanen og svekket
bæreevne på grunn av vannmettet vegoverbygning.
3.3 Interessentgruppers behov
Oppsummering
Det viktigste behovet for primære interessegrupper er kortere reisetid, bedre framkommelighet og
større forutsigbarhet på veinettet.
Verkstedet på KVU E6 Mørsvikbotn - Ballangen i
2011 og dialog/oppdateringsmøtet med sentrale
brukerinteresser for strekningen Fauske - Mørsvikbotn i juni 2014, har gitt viktige bidrag til definering av interessentgrupper og deres viktigste
behov. Interessentene er delt i primære interessentgrupper og andre interessentgrupper.
Primære interessentgrupper
De primære interessentgruppene er definert med
utgangspunkt i E6 sin funksjon som overordnet
transportåre nord – sør og transportåre inn mot
de regionale sentra.
Behov
Transportgenererende næringsliv
Nordnorsk næringsliv har høye transportkostnader og
lang transporttid til markedene. Spesielt for fiskeriog
Gruppen omfatter næringsliv som er avhengig av transport havbruksnæringen er kort transporttid og sikker transport
av gods, f. eks. fiskeri, havbruk og industri, og benytter E6 viktig.
gjennom området:
Behov for raskere og mer forutsigbar transport fra sør til nord.
Næringsliv med tilknytning til E6 i Sørfold næringsliv i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms tilknyttet.
Behov for raskere og mer forutsigbar transport fra sør mot
E10 ved Lødingen.
Fiskeri og havbruk i Steigen og Skutvik, industri i Drag og
Kjøpsvik.
Behov for raskere og mer forutsigbar transport fra sør mot
Steigen, rv. 81, Drag og Kjøpsvik
Transportører
Dette er de største brukerne av transportsystemet.
Lokale, regionale og nasjonale godstransportører, samlastere og kollektivselskap.
Behovene er god framkommelighet og forutsigbarhet,
samt reduserte psykiske og fysiske belastninger for sjåfører.
Side166
23
3 - BEHOVSVURDERING
Befolkning
Brukere av tjenester og overordnede transporttilbud
Befolkningen i Sørfold, Hamarøy, Steigen og sørdelen
av Tysfjord har behov for raske forbindelser mot Fauske
og Bodø for effektivt å kunne utnytte offentlige og privat
tjenestetilbud som ikke finnes i lokalsentra.
Forutsigbarhet er viktig for å kunne utnytte det overordnete transporttilbudet som tilbys i disse sentra.
Reiselivsnæring
Hotell, serveringssteder, kommersielle turistattraksjoner
både i kommunene lokalt, i regionen og landsdelen.
Bilbasert turisme og turistbusser benytter E6 nord – sør
og mot fergesambandet Bognes – Lødingen på veg mot
sine reisemål. Lokal reiselivsnæring er avhengig av E6 som
tilførselsåre til etableringene i kommunene.
Behovet er et forutsigbart og robust vegsystem. Dette
gjelder i særlig grad turistbusser som har faste tidsskjema.
Faste lokale og regionale reisende
Pendlere, skoleungdom/studenter og andre faste reisende
Arbeidspendling mellom kommunene i regionen, spredt
bosetting og sentralisert skolestruktur gjør at mange har
lange reiser til skole og arbeid. E6 inngår i mange av rutene
for lokale og regionale reisene.
Behovene er god tilgjengelighet til E6 og redusert reisetid
og forutsigbarhet på E6.
Naboer
Lite støy, forurensning og arealmessige ulemper.
Andre interessentgrupper
Interessentgruppe
Behov
Lokalt næringsliv
Landbruksnæring, servicenæring og lokale bedrifter
Bedriftene benytter E6 og øvrige veger for transport, og
har behov for forutsigbar og robust forbindelse fram til og
på E6.
Nødetater
Raskere transport og bedre forutsigbarhet.
Lokalbefolkning
Det er mye spredt bebyggelse i området. Befolkningen er
derfor avhengig av transportsystemet for å handle, besøke
offentlige kontor eller annen tjenesteyting og for å ha en
aktiv fritid.
Lokalbefolkningen har behov for god framkommelighet,
forutsigbar og trygg transport samt gode bomiljø.
Næringsorganisasjoner
NHO, LO, Logistikkforeningen, Transportarbeidernes
landsforbund, Næringsforeninger i regionen
Disse ivaretar medlemmenes interesser knyttet til transport.
Reiselivsorganisasjoner
Ivaretar reiselivsnæringens behov
Miljøvern- og friluftsorganisasjoner
Bevare viktige naturområder, kulturmiljø og friluftsområder
Reindriftsnæringen
Bevare viktige områder for reindrifta
Sykkelturister
Smal veg og mye tungtrafikk bidrar i dag til utrygghet. Stigninger er problematisk for framkommelighet med sykkel.
Behovene sammenfaller med næringslivets og transportørenes behov.
Syklende har behov for tryggere ferdsel, bedre framkommelighet og god opplevelsesverdi.
24
Side167
BEHOVSVURDERING - 3
3.4 Lokale og regionale myndigheters
behov
Oppsummering av regionale behov
Utvikle en transportinfrastruktur og et transportsystem som stimulerer til økt verdiskapning, utvikling av felles bo og arbeidsmarkedsregioner og
bedre livskvalitet og reduksjon av klimautslippene
I utredningsfasen for Nasjonal transportplan
2014 – 2023 er rapporten “Ny infrastruktur i nord,
Del 2 Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen” utarbeidet av transportetatene på oppdrag
fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og
kystdepartementet. Bodø – Salten og Hålogalandsregionen trekkes fram som vekstregioner.
Det vurderes som avgjørende at regionene får
utviklet et vegnett som bidrar til at de kan fungere
optimalt i forhold til rollen de har for nærings- og
samfunnsutviklingen i landsdelen.
Fylkesplan for Nordland (vedtatt fylkestingsak
8/13) har som to av sine målområder livskraftige
lokalsamfunn og regioner og verdiskaping og
kompetanse.
Sentrale målformuleringer i disse målområdene er:
• Regionsentrene skal være lokomotiver i livskraftige regioner
• Nordland skal ha attraktive og funksjonelle
lokalsamfunn og regioner.
• Nordland skal ha et konkurransedyktig, innovativt og bærekraftig arbeids- og næringsliv.
Næringsutviklingen i Nordland skal være basert
på et bredt verdiskapingsperspektiv med sterke
næringsklynger, fokus på bærekraftig utnytting
av fylkets mangfoldige naturgitte og kulturelle
ressurser og satsing på nye sektorer. Effektive
transporter er avgjørende for eksport av gods, og
er en forutsetning for økonomisk vekst og velferd.
Nordland og landsdelen for øvrig skiller seg ut fra
resten av landet med store avstander. Å kompensere for avstandsulempene er viktig.
I Meld. St. 13 (2012–2013) Ta heile Noreg
i bruk fra Kommunal- og regionaldepartementet vises det til at kopling av arbeidsmarkeder
(regionforstørring) gjennom veginvesteringer er
viktig for regional utvikling. Regionforstørring
oppnås ved et forbedret transportilbud, ofte
innkorting av veger og forbedret kollektivtransport, som forkorter avstander og reduserer
reisetider. For arbeidstakere åpnes et større
område for dagpendling innenfor akseptable
reisetider og tilfanget av arbeidsplasser øker.
For næringslivet bidrar regionforstørring til å
øke tilgangen på arbeidskraft. En kopling og
utviding av arbeidsmarkeder øker potensialet
for å skape flere kompetansearbeidsplasser
i distriktene. Dersom man har to sentre i en
region som kan utfylle hverandre med hensyn til
arbeidskraft, arbeidsplasser, typer næringsliv
og service- og butikktilbud, viser studier at man
har gode forutsetninger for å oppnå regionforstørring ved å korte reisetiden mellom stedene
gjennom investeringer i infrastruktur.
For samfunnsutviklingen er det viktig at den
transportmessig infrastrukturen legger til rette
for å utnytte det vekstpotensialet som ligger i å
knytte områder nærmere til hverandre både for
å utnytte annen allerede utbygd infrastruktur og
utvikling av større bo- arbeids og servicemarked. Dette vil være avgjørende for god ressursutnyttelse og skaffe nødvendig kompetanse til
offentlig og privat sektor.
Dette vil stille store krav til en godt tilpasset infrastruktur, framtidsretta byutvikling og gode samferdselsløsninger.
Regional transportplan for Nordland (fylkestingssak 82/12) har hovedmålsettinger om trafikksikkerhet, kollektivandel, redusering av næringslivets avstandsulemper, utvikling av robust bo- og
arbeidsmarkedsregioner, tilrettelegging for aktiv
transport og gjøre transportinfrastruktur og tilbud
tilgjengelig for alle.
Side168
25
3 - BEHOVSVURDERING
Å redusere næringslivets avstandsulemper er et
av planens overordnede mål. Dette knyttes opp
mot å øke forutsigbarheten for godstransportene og redusere transporttiden for gods mellom
produksjonssted og marked. Videre er det et
hovedmål å utvikle robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner ved å styrke transporttilbudet til/
fra/mellom regionsentra og å redusere reisetid fra
distriktskommuner til regionsentra.
Regional plan – Klimautfordringer i Nordland (vedtatt 12.04.2011), har som overordnet
målsetting å identifisere tiltak som samlet sett
fører til at Nordland bidrar til å oppfylle nasjonale
mål for reduksjon av klimagassutslipp knyttet til
Kyotoprotokollen.
For transportsektoren gjelder Hovedmålsetting 1:
De samlede utslippene i Nordland skal reduseres
med 20 % i forhold til 1991 (dette innebærer 30 %
reduksjon i forhold til 2008).
3.5 Prosjektutløsende behov
Prosjektutløsende behov for strekningen
Fauske- Mørsvikbotn:
1. Tunnelene skal oppfylle tunnelsikkerhetsforskriftene.
2. Et robust hovedvegsystem som gjennom
bedret framkommelighet og reduserte avstandskostnader fremmer regional utvikling
og bedrer vilkårene for næringslivet.
Ved fastsettelse av prosjektutløsende behov er
det lagt vekt på to hovedmomenter:
1. St. prop. 1 S (2013-2014) Statsbudsjettet for
2014 legger som forutsetning at kravene i
tunnelsikkerhetsforskriften skal være oppfylt
for alle tunneler på Ten-T-vegnettet innen
utgangen av april 2019. E6 er en del TenT- vegnettet. For bl.a. Sørfoldtunellene har
departementet åpnet for en senere frist for
å oppfylle kravene i forskriften da det kan
være aktuelt å bygge helt nye vegtraseer
og tunneler. Jf. mandat for KVU-arbeidet av
28.08.2014.
26
2. Regjeringens ambisjon om å styrke norsk
politikk for aktivitet og tilstedeværelse i nordområdene. Dette omfatter målsettinger om å
utvikle et velfungerende nasjonalt transportnett med den betydning dette har for utvikling næringsliv og bosetting i den nordlige
landsdelen. For nordområdene er utviklingen
av forbindelsene nord - sør trukket frem som
særskilt satsingsområde i St.meld. 26 (20122013) Nasjonal transportplan 2014-2023, og
i Utenriksdepartementets rapport «Nordkloden» høsten 2014 der regjeringen vil oppgradere E6 slik at en får en bedre veistandard
høyere sikkerhet og kortere kjøreveg (s. 52).
Oppfylling av tunnelsikkerhetsforskriften på TenT-nettverket er et absolutt krav i og med at Norge
har sluttet seg til forskriftene.
Nasjonal transportplan viser til de nasjonale
transportkorridorene som strategisk grep for å
binde landet sammen. Et hovedmål i samferdselspolitikken er å bedre framkommeligheten og
redusere avstandskostnadene for å styrke konkurransekraften i næringslivet og bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
I denne delen av transportkorridor 8 er det ikke
jernbane, og E6 er den eneste sammenhengende vegen langs korridoren. Behovsanalysen
viser at ikke tilfredsstillende sikkerhetssystemer i
tunnelene, generelt dårlig standard, krapp kurvatur og bratte stigninger sammen med manglende
reelle omkjøringsmuligheter fører til behov å redusere
avstandskostnader, bedre framkommelighet og
større forutsigbarhet og et mer robust vegsystem.
Næringsliv som genererer næringstransport på
E6 gjennom området er i hovedsak lokalisert
nord for Ballangen og i Lofoten, Vesterålen eller
Harstad eller sør for Sørfold. Elkem Salten i Straumen genererer persontransport jfr pendlingskartene. Behovet for reduserte avstandskostnader
gjelder derfor både langs E6 og mot Lødingen
som knutepunkt for transport til Lofoten, Vesterålen og Harstad.
Side169
BEHOVSVURDERING - 3
Viktige behov
Viktige behov som framkommer gjennom behovsanalysen, og ikke er definert som prosjektutløsende behov:
Bygge opp under lokalt næringsliv og etablerte
lokalsamfunn
Lokal næring, offentlige tjenester og skoler har
behov for et transportsystem som binder regionen sammen på en god måte.
Klimagassutslipp
Reduserte klimagassutslipp er viktige nasjonale
og regionale krav. Det er lav trafikkmengde i den-
ne korridoren. I bestillingen fra samferdselsdepartementet er forutsatt at KVUen avgrenses til å
se på vegtransportsystemet da det ikke er andre
reelle transportsystemer i korridoren. Selv om
klimagassutslippene er lave i utgangspunktet bør
nye vegløsninger ikke føre til økt klimagassutslipp.
Trafikkulykker
Sammenlignet med tilsvarende veisystemer har
strekningen forholdsvis færre ulykker enn det
som er gjennomsnittet for vegtypen. Nye veger
bygges etter vegnormalene, en bør derfor kunne
forvente at ulykkeskostnadene ikke øker som
følge av nye veger.
Side170
27
4. MÅL- Samfunnsmål,
effektmål og krav
4.1 Samfunnsmål
Samfunnsmålet formulerer den samfunnsutviklingen transportsystemet skal bygge opp under.
Målet inneholder retning og ambisjon, og er knyttet til tiltakets virkning på samfunnet. Samfunnsmålet bygger på de prosjektutløsende behovene.
Samfunnsmålet er definert slik:
for vegtunneler.
Det legges videre til grunn at oppfyllingen av europeiske sikkerhetskrav er et absolutt krav for tunnelsystemet på strekningen Fauske-Mørsvikbotn.
4.2 Effektmål
Effektmålene er de konkrete virkningene for brukerne, spesielt de primære interessentene, som
bidrar til å oppfylle samfunnsmålet.
Effektmålene må gjenspeile behovet for at den
nye traseen fortsatt skal inngå i Ten-T-nettverket
og styrke konkurransekraften til nordområdenes
næringsliv både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektutløsende behov er oppfylling av tunnelsikkerhetsforskriftene og reduserte avstandskostnader. Konkret er dette knyttet til tunnelstandarder,
reisetid, drivstofforbruk, billettutgifter og forutsigbarhet gjennom et mer robust vegsystem.
Det er i høy grad samsvar mellom reisetid og drivstofforbruk. Gjennom å redusere reisetiden med
bedre vegstandard og kortere veg reduseres
også drivstofforbruket. Effektmålene er derfor definert som oppfylling av tunnelsikkerhetsforskriften, redusert reisetid og et mer robust vegsystem
som også ivaretar mulighetene for omkjøring.
Reisetid henger sammen med vegstandard og
lengde. For lette biler betyr det at en på veg opprustet til vegnormal standard kan en legge til
28
grunn tilnærmet skiltet hastighet. For tungtransport kan det være vanskelig å anslå hastighet,
men minimum bør den være skiltet hastighet – 10
%, pluss tillegg for eventuelle mulige større flaskehalser i form av lange stigninger over 3,5 %.
Ved at det må bygges nye tunneler og at 10 av
dagens tunneler ikke tilfredsstiller krav til kurvatur
og 5 tunneler ikke tilfredsstiller krav til stigning
vil deler av veien måtte bygges i en ny veglinje.
Dette gir muligheter for å korte ned lengden.
Dagens reisetid for lett bil er ifølge Vis Veg 66
min. For tung bil er reisetida 73 min. + tillegg for
stigninger og trange tunneler, vurdert til ca. 5
min., tilsammen 78 min.
Som minimumskrav til ny reisetid settes skiltet
hastighet i dagens trase uten tillegg for flaskehalser for tunneler og stigninger. I tillegg bør det
være en ambisjon å korte strekningen med 10 %.
Minimumskravet til ny reisetid settes til 50 min.
for lett bil og 56 min. for tung bil. Dette betyr en
reduksjon i reisetid på henholdsvis ca. 15 og 20
minutter.
Effektmål
Indikator
Redusert reisetid for nærings- og persontransport
Gjennomsnittlig reisetid
for nærings- og persontransporter er redusert
med henholdsvis 20 og 15
minutter i forhold til dagens
reisetid
Bedre regularitet og robusthet
Flaskehalser (stigninger og
smale og lave tunneler) for
næringstransport fjernes.
Redusere risiko for uforutsette hendelser knyttet til
stopp i stigninger Samlet
lengde tunneler lavest
mulig.
Tunnelbredde
Omkjøringstid ved stengt vei
på E6 skal fylle anbefalingene
til for omkjøringstid i henhold
til retningslinje Samros veg
Side171
Omkjøringstid reduseres fra
dagens 11 timer til mindre enn
to timer (jfr. Risiko Samros
Veg)
MÅL- SAMFUNNSMÅL , EFFEKTMÅL OG KR AV - 4
4.3 Generelle samfunnsmål og
ønskede sideeffekter
Effektmål
Indikator
Gode forbindelser for
lokalbefolkning og lokalt
næringsliv
Som indikator benyttes
redusert reisetid fra Mørsvikbotn til Fauske og Bodø,
inkludert reiser til Bodø
flyplass og til jernbane
Klimagassutslipp skal ikke
øke
Tonn CO2
Reduksjon av alvorlige
ulykker med 20 %
Antall drepte og hardt
skadde
4.4 Tekniske, funksjonelle, økonomiske og andre krav
Tekniske og funksjonelle krav
Vegnormalen legges til grunn for nye veger. Vegnormalen åpner for to klasser på denne strekningen - H2 med 80 km/t og H3 med 90 km/t.
En økning av hastigheten til 90 km/t vil ha virkninger for lette næringstransporter, busser og
bobiler. Disse utgjør en vesentlig del av sommertrafikken på strekningen. Gjeldende hastighet
for tungtransport er 80 km/t. En del land i Europa
har høyere hastighet. Framtidig hastighet vurderes i et 30-40års perspektiv i KVU. I dette tidsperspektivet kan hastigheten for tungtrafikk bli
hevet. Det er derfor viktig å utrede konsekvenser
av å øke hastigheten fra 80 til 90 km/t.
Økonomiske, tidsmessige og andre krav
Mens ny E6 bygges skal eksisterende veg være
funksjonell. Krav om universell utforming, seilingshøyder, spesifikke krav fra Fylkesmann og
andre vil ivaretas i videre planprosesser etter
Plan- og bygningsloven.
Side172
29
5. MULIGHETSSTUDIER
5.1 Mulighetsstudie
Tiltak som vil kunne bidra til å tilfredsstille målene
og kravene skal i henhold til retningslinjene for
konseptvalgutredninger analyseres i fire trinn:
1. Tiltak som påvirker transportetterspørselen
og valg av transportmiddel
2. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterende infrastruktur
3. Forbedringer av eksisterende infrastruktur
4. Nyinvesteringer og større ombygginger av
infrastruktur
Effektmålene redusert reisetid for næringstransport, bedre regularitet og bedre robusthet
innebærer at løsninger må søkes gjennom bedre
fremkommelighet på eksisterende veg, omlegging for å korte inn veglengden eller en kombinasjon av disse. Effektmål knyttet til omkjøringsmulighet innebærer løsninger som har parallele
veisystemer.
Trinn 1. Tiltak som påvirker transportetterspørsel og valg av transportmiddel.
Tiltak på dette området vil kunne forbedre flaskehalser (krappe kurver, smal veg bratte og lange
stigninger etc.) i transportsystemet og transporttid gjennom alternative transportformer. Tiltak på
dette området vil ikke bedre oppfylling av tunnelforskriftene.
Det er et visst potensial for overføring av gods
som fraktes på veg mellom Østlandet og områdene nord og vest for Narvik til jernbane via
Narvik, men dette utgjør en liten del av godstransporten på E6. Størstedelen av godstransport er
til og fra Midt-Norge og Nordland. (Kilde: Næringstransportundersøkelse Statens vegvesen
2009). Det er i dag ingen containerfrakt med båt
i rute mellom Bodø og områdene lenger nord.
Tidligere båtrute ble nedlagt i 2013. Det utvikles
nå nye container/ro-ro båtruter mellom olje- og
gassclustrene på Vestlandet og basebyene i
Finnmark. Containerfrakt med båt vil kunne ta en
del av trafikkveksten, men vil med dagens rammebetingelser være et supplement til container
30
frakt langs veg og vil neppe gi vesentlig endring i
tungtrafikk på E6.
Persontransporten internt i området og inn mot
regionsentrene foregår i all hovedsak med personbil. På grunn av spredt bosetting, liten befolkning og ønsket om kortest mulig reisetid er det
vanskelig å skape et attraktivt kollektivtilbud som
tilfredsstiller folks reiseønsker. En satsing på kollektivtransport i forhold til dette behovet er ikke
realistisk.
Slike løsninger forbedrer ikke omkjøringsmulighetene.
Trinn 2. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse
av eksisterende infrastruktur
Ytterligere utvidete driftstiltak om vinteren som
vil gi bedre framkommelighet i stigninger og
bedre forutsigbarhet vil være bar veg. Reisetid og
drivstofforbruk vil ikke reduseres, og løser bare i
begrenset grad stigningsproblemer og nedkorting av transporttid knyttet til vinterhalvåret.
Slike tiltak forbedrer ikke omkjøringsmulighetene
Trinn 3: Forbedringer av eksisterende infrastruktur
Utbedring av de største problempunktene (tunnelbredde, sikkerhetsutfordringene i tunneler,
stigning, kurver mm) kan bedre forutsigbarheten,
redusere antall ulykker, gi bedre forhold for transportørene og til en viss grad redusere reisetiden.
En merkbar reduksjon av reisetiden forutsetter at
gjennomsnittsfart blir vesentlig høyere enn i dag.
De største utfordringene knyttet til tunnelene og
oppfylling av sikkerhetsforskriftene kan ikke løses
uten forbedringer av eksisterende infrastruktur. I
Statens vegvesens utredning om Sørfoldtunnelene datert 25.09 2013 er det i tillegg til alternativer
med nye tunneler sett på to utbedringsalternativer:
1. Ivareta sikkerhetsforskrifter innenfor dagens
tunnelprofil.
I dette alternativet beholdes dagens tunnelprofil.
Utrustning i tunnelene oppgraderes i samsvar
Side173
MULIGHETSSTUDIER - 5
med forskrifter og inspeksjoner. Trafikk kan avvikles gjennom tunnelene i en retning om gangen
med ledebil i anleggsperioden. Legging av nytt
PE-skum med etterfølgende betongsprøyting vil
gjøre tunnelprofilet trangere. Redusert kjørebanebredde vil gi ytterligere hastighetsreduksjoner
i tunnelene.
Dette vil omfatte fjordkryssinger med bruer og
nye tunneler som både gir større vegbredde
og eliminerer flaskehalser/gir innkortinger. Nye
tunneler er også det alternativet som vil gi mulighet til å opprettholde de gamle tunnelene som
beredskapstunneler.
2. Utvide profilet i eksisterende tunneler. Alternativet omfatter fjerning av eksisterende installasjoner og vann- og frostsikring, utstrossing
til tunnelprofil T9,5, havarilommer og tekniske
rom, sikring, vann/frostsikring og installasjoner.
De korteste tunnelene er forutsatt fjernet. Trafikkavvikling i anleggsperioden vil være meget
omfattende. Erfaringer både fra Region nord, og
spesielt fra Region vest, viser at trafikkavvikling
gjennom tunnelene i praksis ikke er gjennomførbar. I praksis vil det kreve omkjøring i anleggsperioden gjennom å etablere nye fergesamband.
Oppsummering
De overfor skisserte alternativene vil oppfylle
sikkerhetsforskriftene. Disse behandles videre
i konsept 0+ og 0++. Disse alternativene løser
ikke omkjøringsmulighetene
Trinn 4. Nyinvesteringer og større ombygginger av infrastruktur
Bygging av nye tunneler parallelt med dagens korridor:
Dette alternativet forutsatte nye tunneler parallelt med dagens tunneler. Eksisterende E6-trasé
beholdes i hovedsak som i dag. Ved dette alternativet kan trafikken i hovedsak foregå uhindret
mens tunnelene blir bygd. Ellers vil alternativet
ikke gi vesentlige forbedringer i horisontalog
vertikalkurvatur. Bygging av nye tunneler vil gi en
god forbedring av den generelle samfunnssikkerheten ved at de gamle tunnelene kan beholdes
som omkjøringsmulighet ved store uforutsette
hendelser i tunnelene.
Utbedring av eksisterende veg:
Vesentlige tidsbesparelser kan oppnås ved
standardheving som øker gjennomsnittsfarten
og omlegginger som reduserer veglengden.
Røde markeringer viser områder der ny veg kan redusere avstand.
Det er tre tiltak som kan redusere veglengden
betraktelig.
Det er lang tunnel fra Megården til Sørfjordmo.
Dette vil kreve at alle tunneler fra Megården til
Sommerset fortsatt må holdes åpne og sikkerhetsopprustes pga. eksisterende bosetting.
Nord for Megården kan fjorden krysses med bru.
Det vil redusere veglengden samtidig som en
fjerner en av de dårligste tunnelene mht. horisontalkurvatur og kryssproblematikk.
Side174
31
5 - MULIGHETSSTUDIER
Fra Megården og nordover vil en kunne redusere
stigningsforholdene samt løse sikkerhetskravene
i eksisterende tunneler ved å bygge en ny lang
tunnel til Kvarv. Det er også alternativt mulig å
tenke seg en lang tunnel mot Sommerset. Dette
siste alternativet vil kreve at de fleste av dagens
tunneler på strekningen må holdes åpne og rustes opp iht. de nye sikkerhetskravene pga. eksisterende bosetting langs dagens E6. Begge disse
løsningene gir innsparinger i veglengde i tillegg
til en økning av gjennomsnittshastigheten.
Fra Sommerset til Mørsvikbotn kan avstand
reduseres og standard opprustes ved at det bygges bru over Leirfjord og opprusting av fv. 610/ny
veg til Mørsvikbotn. Dette alternativet kombinert
med bygging av nye tunneler sør for Sommerset
ble studert i utredningen om Sørfoldtunnelene.
Dette ville fjerne en stor del av stigningene på
8 % nord for Sommerset, mens en på E6 sør for
Sommerset i stor grad fulgte dagens horisontalog vertikalkurvatur og ikke gjorde utbedringer
mellom tunnelene. Det ble ikke særskilt vurdert
nødvendig tiltak mot skred og ikke prissatte konsekvenser.
Oppsummering
Fjerning av flaskehalser, opprusting av veg i
dagen og tunneler til vegnormalstandard samt
innkortinger vil kreve større nyinvesteringer og
ombyggingstiltak. Disse alternativene vil løse
omkjøringsmulighetene knyttet til stengte tunneler. Disse behandles videre i konsept 1-3.
80 eller 90 km/t standard
Det er også gjennomført en studie av konsekvensen av endret vegstandard fra H2 (80 km/t) til H3
(90 km/t).
Ved H3 -standard er de største forskjellen knyttet
til at H3-standard generelt krever større kurvaturradius både når det gjelder horisontal og vertikal
kurvatur. H3 krever også lengre siktelinjer ved
kryss, forbikjøring enn H2.
32
De viktigste momentene i sammenligningen er
gjengitt nedenfor:
• Tunnelene gir god tilgang på masser for fylling. Det søkes løsninger hvor tunnelmassene
deponeres i veglinja framfor en eventuell mer
kostbar løsning med sjødeponi. Dette gjør det
mulig å legge H3-standard til grunn uten at
dette gir vesentlig økte kostnader. Dette kan
også gjennomføres i en etappevis utbygging.
Muligheten for å finne landdeponi innenfor
planområdet (utenom veglinja) anser vi inntil
videre som begrenset.
• Pga. topografi vil påkobling av lokalt vegnett
være svært krevende både anleggsteknisk
og kostnadsmessig ved gjennomgående H3standard. Ved bruk av H3-standard vil det gi
kostnadsøkninger i de fleste kryssløsninger.
Noen av kryssløsningene må i H3-alternativet
av tekniske/kostnadsmessige grunner løses
med H2-standard og nedskilting av hastighet.
• Generelt vil det ikke være store kostnadsforskjeller på tunnelløsningene om en velger
H2- eller H3-standard. I et par tilfeller vil en
ved H3 få økt tunnellengde mot tilsvarende
reduksjon på vei i dagen.
• Økning av standard til H3 vil kunne gi noe mer
fjelluttak enn H2, særlig fordi sikkerhetssonen
økes fra 6 til 7 m. Dette er mulig på 8-9 km i to
av konseptene og ca. 2 km i det tredje konseptet.
• Oppsummert vil standard H3 gi 30-130 mill.
kroner høyere investeringskostnader enn
standard H2.
5.2 Konseptuelle utfordringer knyttet
til å kunne gi et best mulig kostnadsestimat
I departementets mandat er det lagt vekt på at
kostnadsestimatene som utarbeides for de ulike
konseptene i KVU-en i størst mulig grad må ta
høyde for og ta opp i seg de ulike usikkerhetsmomenter som kan identifiseres i det enkelte
prosjekt i en tidlig fase. Det er understreket at
prosjektet må være tilstrekkelig definert, og det
må ikke komme et betydelige merbehov i forprosjekteringsfasen som følge av feil tiltaksomfang.
Side175
MULIGHETSSTUDIER - 5
Kostnadsanslagene i KVU-arbeidet må følgelig gi
et mest mulig forventningsrett estimat.
For å kunne gi et best mulig estimat har Vegvesenet utarbeidet skisseprosjekt der veglinjene til
slutt er lagt direkte i terrengmodeller. Dette har
vært viktig for å bedømme inngrepenes karakter, tunnellinjer og geologiske forhold og i hvor
stor grad og med hvilke tiltak dagens veger kan
opprustes til vegnormalstandard. Dette gir også
et forbedret grunnlag for kostnadsestimering
gjennom anslagsmetoden.
Konseptuelt ble det lagt opp til å inkludere konsepter som primært ville oppfylle tunnelforskriftene. De øvrige konsepter er vurdert i forhold til
hvordan de kan oppfylle alle målene.
Side176
33
6. KONSEPTER
6.1 Aktuelle konsepter
Konsept 0
Konseptet er sammenligningsgrunnlag for andre
konsept. Konseptet innebærer opprettholdelse
av dagens veger, med de drifts- og vedlikeholdskostnader som er nødvendige for at vegsystemet
skal være funksjonelt.
Konsept 0 omfatter strekningen Fauske Nord –
Mørsvikbotn. Lengden er ca. 75 km og kjøretid ut
fra Vis Veg 1:06 timer.
Nøkkeldata konsept 0
E6 Fauske – Mørsvikbotn E6 Samlet lengde tunneler
Veg i dagen 75 km
18 km
57 km
og vertikal- og horisontalprofil på dagens veger.
Utrustning i tunnelene oppgraderes i samsvar
med forskrifter og inspeksjoner. Legging av nytt
PE-skum med etterfølgende betongsprøyting vil
gjøre tunnelprofilet enda trangere og redusere
kjørebanebredden og gi ytterligere hastighetsreduksjoner. Om dette medfører 1- felts vei gjennom noen av tunnelene utredes videre.
Trafikk kan i anleggsperioden avvikles gjennom
tunnelene i en retning om gangen med ledebil.
Investeringskostnadene er anslått til 1 mrd. kroner.
I tillegg kan korte krabbefelt eller breddeutvidelse
på korte strekninger i stigningene gi mulighet til å
komme forbi saktegående kjøretøy. 4 felt á 1 km
vil koste ca. 200 mill.
Konsept 0++ Utvide profilet i eksisterende
tunneler.
Alternativet omfatter fjerning av eksisterende installasjoner og vann- og frostsikring, utstrossing
til tunnelprofil T9,5, havarilommer og tekniske
rom, sikring, vann/frostsikring og installasjoner.
De korteste tunnelene er forutsatt fjernet.
Erfaringer fra lignende prosjekter har vist at det i
praksis ikke vil være mulig å strosse ut tunnelene når
det går trafikk på veiene. Dette må løses ved at det
etableres midlertidige ferge-samband (gjenåpning
av fergesambandene mellom Røsvik og Sommerset
og Sommerset og Bonåsjøen). Dette vil bestå i hele
utbyggingsperioden på 4-6 år. Dette vil være en stor
ulempe for trafikantene og krevende å gjennomføre.
Korte krabbefelt eller breddeutvidelse på korte
strekninger i stigningene vil kunne gi mulighet til
å komme forbi saktegående kjøretøy.
I dette alternativet beholdes dagens vertikal- og
horisontalprofil, som ikke er i samsvar med dagens vegnormaler.
Konsept 0+ Ivareta sikkerhetsforskrifter
innenfor dagens tunnelprofil
I dette alternativet beholdes dagens tunnelprofil
34
Kostnadene er anslått til 3,7 mrd. (2014-kroner)
inkl. 1,2 mrd. til midlertidig trafikkavvikling over fv.
826 og ferge. Krabbefelt vil i tillegg koste 200 mill.
(4 felt á 1 km vil koste anslagsvis 200 mill.)
Side177
KONSEPTER - 6
Konseptet omfatter utbygging av E6 til vegnormal-standard i dagens korridor og med en tunnelstandard som tilfredsstiller tunnelsikkerhetsforskriften. En tunnel blir opprustet. Alle øvrige
eksisterende tunneler erstattes av nye tunneler.
Omlegginger gjennomføres på noen dagstrekninger for å redusere andre stigninger, bedre
geometri eller gi kortere veg. Veglengden vil
reduseres med ca. 7 km.
De gamle tunnelene beholdes som beredskapstunneler og får en standard som gjør de
egnet til å føre trafikk med ledebil.
Sykling vil være tillatt i barmarksperioden ved
at beredsskapstunneler åpnes for sykling. Årlig
driftskostnad anslåes til 1,5 mill.
Strekningen Fauske Megården rustes opp til H2
alt. H3-standard.
Nøkkeltall konsept 1
Konsept 1 0-alternativ
Fauske – Mørsvikbotn E6
68 km
75 km
Samlet lengde tunneler E6
25 km
18 km
Veg i dagen
43 km
57 km
Gamle tunneler som må
beholdes og oppgraderes
av hensyn til lokal trafikk
Investeringskostnader
Standard 90 km/t
Standard 80 km/t
0 km
7,4 mrd.
7,4 mrd.
Side178
35
6 - KONSEPTER
Konsept 2 - Lang tunnel
I konseptet erstattes eksisterende E6 mellom Megården og Sørfjord av to tunneler på henholdsvis
17 km og 3,5 km. Ellers er konseptet likt konsept
1. Tunnelnormalene har krav til rømningstunnel
når lengden er over 10 km. Det er derfor forutsatt
to tunnelløp på den lengste tunnelen. Samlet
innkorting i forhold til 0-alternativet er 15 km.
På grunn av eksisterende bosetting må eksisterende tunneler fra Megården til Sommerset
opprustes sikkerhetsmessig i henhold til tunnelforskriften.
Tunnelene mellom Sommerset og Sørfjord
beholdes som beredskapstunneler og gis en
standard som gjør de egnet til å føre trafikk med
ledebil. De vil stenges for fri ferdsel.
Sykling tillates ved at beredskapstunnelene åpnes for sykling i barmarksesongen. Årlig driftskostnad anslåes til 1,7 mill.
Strekningen Fauske Megården rustes opp til H2
alt. H3-standard.
60 km
75 km
Samlet lengde tunneler
E6
29 km
18 km
Veg i dagen
31 km
57 km
beholdes og oppgraderes av hensyn til lokal
trafikk
13 km
Standard 90 km/t
Standard 80 km/t
36
8,8 mrd.
8,8 mrd.
Side179
KONSEPTER - 6
Konsept 3 – Bru over Leirfjorden
Konseptet følger konsept 1 fram til første tunnel
øst for Sommerset. Tunnelen blir påkjøring for ny
bro over Leirfjorden (hengebru ca. 800 m). Fra
Bonåsjøen følger konseptet eksisterende korridor for fv. 613 til nord for Eiavatnet og videre i ny
trase til Sildhopen hvor konseptet igjen er sammenfallende med konsept 1 fram til Mørsvikbotn.
Konseptet krever opprusting (inkl. 1 km ny tunnel) av fv. 613 mellom Elvkroken (Kobbelv) og
Bonåsjøen (en-feltsveg med møteplasser) slik at
den kan ta tyngre transporter som busser/ trailere). Eksisterende bosetting i Kobbelv-området
krever at to tunneler på gamle E6 opprustes
sikkerhetsmessig i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften.
Tunnelene mellom Sommerset og Sørfjord
beholdes som beredskaps-tunneler og gis en
standard som gjør dem egnet til å føre trafikk
med ledebil. De vil ikke være åpne for fri ferdsel.
Sykling kan tillates i barmarksesongen ved at
beredskapstunnelene åpnes for sykling i sommersesongen. Årlig driftskostnad anslåes til 1,1
mill.
Strekningen Fauske–Megården rustes opp til H2
alt. H3-standard.
64 km
75 km
Samlet lengde tunneler
E6
20 km
18 km
Veg i dagen
44 km
57 km
beholdes og oppgraderes av hensyn til lokal
trafikk
Standard 90 km/t
Standard 80 km/t
4 km
8,0 mrd.
7,9 mrd.
Side180
37
6 - KONSEPTER
6.2 Forkastede konsepter
Bruløsninger over Sørfolda, ulike utbyggingsløsninger langs eksisterende korridor
Det er studert alternative konsepter som kan
korte inn traseen og/eller redusere antall og samlet lengde tunneler.
del, ca. 3300 m, mellom Røsvik og Styrkesnes.
Konseptet følger fv. 612 fram til Bonåsjøen og fv.
613 til Mørsvikbotn. Samlet lengde vil være ca. 68
km.
Eksisterende tunneler må i konsept 4 holdes
åpne på strekningen Megården - Kvarv og i konsept X Megården - Sommerset. Konseptene krever opprusting av fv. 613 Elvkroken - Bonåsjøen.
Vurdering konsept 4 og konsept X
Brukostnadene for konsept 4 og konsept X gjør
prosjektene dyrere enn de øvrige konseptene.
Konsept 4 får en tilleggskostnad (bru over Sørfolda) på ca. 1,2 mrd. Konsept X er vurdert samtidig
med et gjennomført skisseprosjekt for en 2400
m flytebru med høybrudel i KVU fylkesveg 17. For
en 900 m kortere bru enn konsept X, viste skisseprosjektet en kostnad på 9,1 mrd.
Konsept X og konsept 4 har tilnærmet samme
lengde.
For konseptene X og 4 ble «ikke prissatte landskapsmessige konsekvenser» vurdert som store,
først og fremst fordi E6 i praksis måtte legges
utenom eksisterende bebyggelse langs fv. 826.
Det var også konflikter knyttet til nasjonale verneområder og gruveindustriområder.
Det er to alternativer med å føre E6 i korridoren til
fv. 826 langs vestsiden av Sørfolda med brukrysninger over Sørfolda.
Konsept 4
forutsatte hengebru, ca. 880 m, over Sørfolda fra
Kines til Kvarv, derfra identisk med konsept 1.
Lengden er 64 km, 4 km kortere enn konsept 1,
men ca. 1,2 mrd. dyrere.
Konsept X
følger fv. 826 fram til Røsvik. Kryssing av Sørfolda
ved en flytebruløsning som inkluderer en høybru-
38
Ut fra totalkostnadene i konsept 4 og konsept X, og de ikke prissatte landskapsmessige konsekvenser, ble konseptene ikke
studert videre.
I konsept 3 ble det vurdert (alternativ 3B), lang
tunnel (ca. 17 km) fra nordsida av Tørrfjord til
Sommerset. Konseptet er ca. 2,5 km kortere enn
alternativ 3, men kostnadene vil bli minimum 1,5
ganger høyere pga. tunnelens lengde inkludert
antatt krav om egen rømmingstunnel. De fleste
eksisterende tunneler måtte fortsatt være åpne
pga. bosettingsmønstret. Alternativt 3B ble ikke
studert videre.
I konsept 2 ble det studert et alternativ 2B med en
Side181
KONSEPTER - 6
7 km tunnel fra Kobbvatn til Mørsvikvatn. Alternativet ble kalkulert til å være tilnærmet samme
lengde og samme pris som alternativ 2. Større
ikke prissatte konsekvenser, først og fremst
knyttet til friluftsinteresser og reindrift, gjorde at
alternativ 2B ikke ble studert videre.
Side182
39
7. MÅLOPPNÅELSE OG KRAV
7.1 Måloppnåelse
Konsept 2 har lengst byggetid,
8 år, og har derfor stor følsomhet for forsinkelser i oppstart
og gjennomføring. Med oppstart tidlig i 2018 kan konsept 2
ferdigstilles innen utgangen av
2025. Den lange tunnelen på
Alle konseptene fyller det absolutte kravet om oppfylling av
sikkerhetskravene i tunnelforskriften og alle konseptene kan
med tilstrekkelig finansiering
ferdigstilles innen 2025.
17 km er dimensjonerende for
byggetiden, det vil derfor være
liten mulighet for å redusere
byggetiden.
Redusert reisetid Fauske - Mørsvikbotn i min
Reisetiden skal
reduseres med
minimum
0+ Sikkerhetsforskrifter innenfor
dagens tunnelprofil
Hastighet
0++ Strossing av
eksisterende tunneler
1 Dagens korridor
2 Lang tunnel
3 Bru over
Leirfjorden
80
80
80
90
80
90
80
90
Lette kjøretøy 15 min
Litt økning
÷2
÷15
÷20
÷21
÷26
÷18
÷23
Tunge kjøretøy 20 min
Litt økning
÷5
÷20
÷20
÷27
÷27
÷24
÷24
5
4
1
(1)
1
(1)
1
(1)
Rangering
I konsept 0+ vil brannsikring
og vann- og frostsikring med
sprøytebetong gjøre tunnelene
smalere. Reisetiden vil derfor
høyst sannsynlig øke, uten at
det er mulig å beregne dette
eksakt.
Konsept 0++ vil ha større
vegbredde i tunnelene. Gjennomsnittshastigheten i tunnelene vil derfor øke og reisetiden
reduseres noe. Konseptet har
uansett for lang reisetid til å
oppfylle effektmålet.
Konseptene 1, 2 og 3 fyller
kravet til redusert reisetid.
Bedre regularitet og robusthet
dagens tunnelprofil
0++ Strossing
av eksisterende
tunneler
1 Dagens korridor
3 Bru over Leirfjorden
2 Lang tunnel
Kilometer lave og
smale tunneler fjernet
0
18
18
18
18
Redusert
veglengde med
stigning > 3,5 %
0
0
54 %
14 km
70 %
17 km
80 %
20 km
18 km
18 km
25 km
29 km
20 km
5
4
2
3
1
Tunnellengde
Rangering
Konsept 0+ vil ha dårligst
regularitet og robusthet gir et
trangere tunnelprofil, og dagens
stigninger på 8 % beholdes.
fjernet. Måloppnåelsen er
basert på en avveining mellom
risikoen for uforutsette hendelser i tunnel og i stigning.
For de øvrige konseptene vil
lave og smale tunneler være
Konsept 0++ har kortest tunnellengde, men dagens stignin-
40
Side183
ger på 8 % beholdes. I konsept
2 vil de største stigningene
fjernes. Konseptet har vesentlig
større tunnellengde totalt enn
andre konsept, og en lang tunnel på 17 km. Dersom det skjer
en hendelse i denne tunnelen
MÅLOPPNÅELSE OG KR AV - 7
må trafikken gå via beredskapstunnelene i dagens trase. Det
er ikke entydig hvilket av disse
som samlet gir best regularitet
og robusthet. Med størst vekt
på stigning rangeres konsept
1 som bedre enn konsept 0++.
enn konsept 0++. Konsept 1
har større tunnellengde og mer
stigning enn konsept 3, og er
derfor dårligere.
Begge er dårligere enn konsept
2 og 3.
Konsept 3 gir best regularitet
og robusthet. Konseptet har
minst stigning av alle konseptene, og bare 2 km mer tunnel
Samfunnssikkerhet og beredskap
dagens tunnelprofil
Mindre enn to
timer omkjøring
0++ Strossing
av eksisterende
tunneler
1 Dagens korridor
3 Bru over
Leirfjorden
2 Lang tunnel
11 timer
11 timer
10 minutter
1 time
10 minutter
5
5
1
2
1
Rangering
Konsept 0+ og 0++ oppnår
ikke målet. Omkjøring vil være
gjennom Sverige med kjøretid
11 timer.
beholdes som beredskapstunneler.
krever omkjøring gjennom alle
beredskapstunnelene mellom
Megården og Kobbelv. Omkjøringstiden vil bli lenger, og det
vil være behov for flere ledebiler
for å avvikle trafikken i begge
retninger.
I konsept 1 og 3 kan trafikken
ledes gjennom nærliggende
beredskapstunnel hvis en tunnel stenges. Stenging av den
lengste tunnelen i konsept 2
Konsept 1, 2 og 3 oppnår
målet ved at de gamle tunnelene
Samlet rangering etter måloppnåelse
dagens tunnelprofil
0++ Strossing
av eksisterende
tunneler
1 Dagens korridor
3 Bru over
Leirfjorden
2 Lang tunnel
Tunnelforskriften
oppfylles innen 2025
1
1
1
1
1
Redusert reisetid
5
4
1
1
1
Bedre regularitet og
robusthet
5
4
2
3
1
Samfunnssikkerhet
og beredskap
5
5
1
2
1
5
4
2
3
1
Samlet rangering
Alle konseptene vil oppfylle
sikkerhetskravene for ferdigstillte tunneler innen 2025.
Måloppnåelsen er mest følsom i konsept 2, fordi ferdigstilling i 2025 krever oppstart
tidlig i 2018 og ingen ufor-
utsette forsinkelser i byggefasen.
Konsept 0+ og konsept 0++
oppfyller ikke målene om
redusert reisetid og samfunnssikkerhet og beredskap. Disse
konseptene har også dårligst
regularitet og robusthet. I
konsept 0+ vil tunnelene bli
trangere enn i dag, og dagens
stigninger beholdes i begge
konseptene.
Side184
41
7 - MÅLOPPNÅELSE OG KR AV
Konsept 1, 2 og 3 oppfyller mål om reisetid.
Konsept 3 har minst stigning og minst tunnellengde, og har derfor best regularitet og robusthet. Konsept 2 har dårligst regularitet og robusthet av disse på grunn av størst tunnellengde,
herunder en 17 km lang tunnel.
Mål om samfunnssikkerhet og beredskap oppnås i konsept 1, 2 og 3, som alle har mindre enn
2 timer omkjøring ved stengt veg. Konsept 2 har
lengst omkjøringstid av disse. Ved hendelser
i den lange tunnelen må trafikken ledes langs
dagens E6 og gjennom beredskapstunnelene
mellom Sommerset-Kobbelv.
Konsept 3 har best måloppnåelse for alle effektmålene, og følgelig best samlet måloppnåelse.
Konsept 0++, 1, 2 og 3 vurderes videre.
Redusere antall drepte og hardt skadde %
ved 80 og 90 km/t
÷ = reduksjon
+ = økning
%
0++ Utstrossing
Konsept 1
Konsept 2
Konsept 3
Gode forbindelser for lokalbefolkning og
lokalt næringsliv
Konsept 1, 2 og 3 gir 20-25 min kortere reisetid fra
Mørsvikbotn til Fauske og Bodø.
Redusere utslipp av klimagass, CO2 utslipp
ved 80 og 90 km/t (÷ = reduksjon, + = økning)
80 km/t
22 500 tonn
0++ Utstrossing
80 km/t
+118 %
80 km/t
÷39 %
90 km/t
÷33 %
80 km/t
÷45 %
90 km/t
÷40 %
80 km/t
÷41 %
90 km/t
÷35 %
Konsept 1
Konsept 2
Konsept 3
Konseptene 1 – 3 (90 km/t) gir størst reduksjon i
CO2 ekvivalenter. Konsept 0++ gir en økning av
utslipp.
42
80 km/t
÷8 %
80 km/t
÷23 %
90 km/t
÷31 %
80 km/t
÷24 %
90 km/t
÷26 %
80 km/t
÷19 %
90 km/t
÷26 %
Strekningen har i dag lave ulykkestall. Konseptene
1–3 vil redusere antall hardt skadde og drepte ytterligere både ved hastighet 80 og 90 km/t, men
noe mer ved 80 enn ved 90 km/t.
7.2 Oppfyllelse av generelle samfunnsmål og ønskede sideeffekter
0- alternativ
Hardt skadde
og drepte
Side185
8. SAMFUNNSØKONOMISK
ANALYSE
8.1
Trafikale virkninger
Trafikkvekstprognoser Nordland
Vekst t.o.m. år
Lette
Tunge
2013
0,7 %
2,6 %
2014
0,9 %
1,9 %
2020
0,6 %
1,6 %
2030
0,6 %
1,6 %
2040
0,4 %
1,2 %
2050
0,5 %
1,1 %
Kartet viser antall kjøretøy pr. døgn i 2050 med
de ulike konseptene. Konsept 1 er også dagens
vegsystem. Trafikkutviklingen er beregnet på
grunnlag av SSBs befolkningsprognoser på
grunnkretsnivå. Det er lagt til grunn vegnormalenes standard H3. Når konsept 1 og 3 kommer
ut med noe større trafikktall enn konsept 2 er
hovedgrunnen at disse konseptene også fanger
opp intern lokaltrafikk i Sørfold.
Trafikkprognose Kalvik
1 800
1 600
1 400
1 200
1 000
Tunge
Lee
800
600
400
200
0
2014
2020
2030
2040
2050
Trafikk på dagens vegnett i 2050, fordeling lette tunge kjøretøy
pr. døgn.
Side186
43
8 - SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE
8.2 Prissatte virkninger
Prissatte virkninger er beregnet som nåverdi
i 2023 (prisnivå 2015) av nytte og kostnader i
analyseperioden. Virkningene er beregnet med
programmet EFFEKT 6.54 med analyseperiode
40 år og kalkulasjonsrente 4,0 %.
Det er større samfunnsnytte med 90 km/t enn
med 80 km/t i alle konsept. Dette skyldes først og
Prissatte virkninger av
konseptene, mill. kr:
Hastighet
fremst større nytte for trafikantene. Utgifter for det
offentlige utgjør de største prissatte virkningene.
Samlet nytte for trafikantene er størst med konsept 2.
Kostnadene for det offentlige, som i hovedsak er
investering og drift, er høyest i konsept 2 og lavest i konsept 1 og 3. Samlet sett er det i prinsippet små forskjeller mellom de ulike konseptene
når det gjelder netto nytte.
0++ Ut1 Dagens korridor
strossing
2 Lang tunnel
3 Bru over Leirfjorden
80 km/t
80 km/t
90 km/t
80 km/t
90 km/t
80 km/t
90 km/t
÷1200
1800
3000
3100
3800
2300
3400
22
110
180
210
230
150
220
÷56
210
180
250
210
220
200
Skattekostnader og
restverdi
20 % av investering over
offentlige budsjett og nytten
etter analyseperioden
÷840
÷1400
÷1400
÷1800
÷1800
÷1500
÷1600
Det offentlige
Bevilgninger over offentlige
budsjett, overføring mellom
privat og offentlig sektor
pga. avgifter
÷4000
÷7200
÷7200
÷8800
÷8300
÷7700
÷7800
Netto nytte
Differansen mellom nytte og
kostnader, nåverdi
÷6100
÷6600
÷5400
÷7000
÷5600
÷6600
÷5600
Netto nytte pr budsjettkrone
÷1,50
÷0,90
÷0,70
÷0,80
÷0,70
÷0,90
÷0,70
Trafikanter
Endring i kjøretøykostnader,
direkteutgifter, tidskostnader og ulempe for fergetrafikanter
Ulykker
Endring i de kostnader
trafikkulykker medfører
Støy- og luftforurensing
Endring i støy, støv og
gassutslipp omregnet til
kostnader
8.3 Ikke prissatte konsekvenser
Vurdering av ikke prissatte konsekvenser følger
i grove trekk føringene i håndbok 712, Konsekvensanalyser, utgitt av Statens vegvesen.
Konsekvensvurderingene er gjennomført på
et strategisk nivå, og vurderingene er tilpasset
44
dette. Vegtiltakene er planlagt på et grovt nivå.
Vurdering av konseptene er derfor basert på arealbehov for ny veg innenfor en angitt transportkorridor. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til
konsekvensangivelse for det enkelte konsept.
Side187
SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE - 8
Verdier V712
++
Stor positiv konsekvens
+++/++++
+
Positiv konsekvens
+/++
0
Liten – ingen
konsekvens
0
÷
Negativ konsekvens
÷/÷÷
÷÷
Stor negativ
konsekvens
÷÷÷/÷÷÷÷
Konsept 3
Konsekvens
Konsept – 2
Benyttet skala
Konsept - 1
Det er benyttet en grovere inndeling i konsekvenser enn anbefalt i håndbok V712, se figuren
under:
og har i liten grad vært gjenstand for tverrfaglige
justeringer. Muligheten for avbøtende tiltak og
justeringer av linjen for redusering av konsekvens
er derfor stor.
Konsept - 0
De ikke prissatte konsekvensene er inndelt i fem
fagtema:
• Landskapsbilde/reiseopplevelse
• Friluftsliv
• Naturmiljø
• Kulturminner
• Naturressurser
Landskapsbilde
0
÷
0/÷
÷/÷÷
Reiseopplevelse
0
0/+
÷
+
Naturmiljø
0
÷
÷÷
÷
Kulturmiljø
0
0/÷
0
0/÷
Naturressurser
0
0/÷
0/÷
÷
Friluftsliv
0
0/÷
÷
÷
0/÷
÷/÷÷
÷/÷÷
1
3
2
Fagtema
Sum
På dette nivået innebærer ikke store negative
virkninger at et konsept skrinlegges, men kan
medføre en mer komplisert og tidkrevende planlegging etter plan- og bygningsloven.
Sammenstilling av ikke prissatte konsekvenser
er gitt nedenfor. For mer utfyllende informasjon
henvises det til fagrapport om de ulike temaer.
(Vedlegg)
Sammenstilling av ikke prissatte konsekvenser
Sammenstillingen av ikke prissatte konsekvenser
er utført av en gruppe bestående av fagpersonene som har utarbeidet fagnotatene. Det er ikke
mulig å utføre sammenstillingen på en fullt ut
objektiv måte. Det stilles derfor to krav til sammenstillingen, den skal være etterprøvbar og
lettfattelig.
Utgangspunktet for vurderingene er veglinjer
utarbeidet i et forprosjekt. Forprosjektet er gjennomført på bakgrunn av vegfaglige vurderinger,
Rangering
Konsept 1 gir ingen vesentlige store negative utslag på ikke prissatte konsekvenser og er derfor
rangert som nr. 1.
Konsept 2 kan komme i berøring med en nasjonalt viktig naturtypelokalitet (elvedelta) i Nordfjorden. Området vurderes som en bortimot unik
lokalitet, tilsvarende er ikke beskrevet fra andre
steder i landet. Konsept 2 vil også komme nært
og påvirke et naturreservat. Elva i Nordfjorden er
lakseførende og dalføret er viktigste innfallsport
til Rago nasjonalpark. På grunn av det trange
dalføret vil det være svært vanskelig å gjennomføre prosjektet (anleggsfase for tunneler spesielt)
uten stor negativ konsekvens for naturverdiene
her. De negative konsekvensene innenfor temaet
naturmiljø slår tyngst ut i samlet vurdering. Derfor
er dette konseptet rangert som nr. 3.
Konsept 3 har størst utfordringer innenfor temaet
landskap. Her fremheves ny bru over Leirfjorden, kryssløsning mellom Bonåelva og Tverrelva
samt ny vegstrekning ned mot Kvanndalen.
Det må også fremheves at reindriften har sterke
interesser i dette området og at friluftsområdet
ved Tjønna som brukes mye av skoleklasser blir
berørt. Grad av konsekvens er noe usikker, og er
Side188
45
8 - SAMFUNNSØKONOMISK ANALYSE
også påvirket av muligheten for avbøtende tiltak.
Hensynet til landskap slår tyngst ut i den samlede
vurdering. Av positive trekk må reiseopplevelse
fremheves. Her kommer dette konseptet klart
best ut. Konseptet er derfor rangert som nr. 2.
Konsept 1, 2 og 3 er samfunnsøkonomisk tilnærmet like i de prissatte virkninger. I de ikke prissatte virkninger kommer konsept 2 dårligst ut i og
med at det vil kunne influere på nasjonale verneinteresser. 8.4 Samlet samfunnsøkonomisk
vurdering
Tabellen nedenfor oppsummer de samfunnsøkonomiske analysene.
1 Eksisterende
korridor
Prissatte virkninger
Netto nytte, mill. kr
3 Bru over
Leirfjorden
2 Lang
tunnel
÷5 400
÷5600
÷5 600
Ikke prissatte virkninger
1
3
2
Samlet samfunnsøkonomisk virkning
1
3
2
46
Side189
9. ANDRE VIRKNINGER
9.1 Lokale og regionale virkninger
Den største forskjellen mellom konseptene er at
konsept 3 vil flytte trafikken fra Kobbelvområdet
til Bonådalen. Dette innebærer at Kobbelv vertshus, som i dag baserer mye av sin drift på E6trafikken, kan få redusert kundegrunnlag.
Alle konsepter gir kortere reisetid inn til Fauske
og Bodø for prosjekt- og influensområdet, mest
for områdene nord for Mørsvikbotn og minst for
området Megården – Fauske. Befolkningen i
Sørfold kommune vil i all hovedsak bli liggende
innenfor 40-60 minutters reisetid til Fauske, og vil
inngå som en del av ett felles bo- og arbeidsmarkedsområde med regionsentret.
Dersom denne utredningen legges til grunn for
videre utbygging, og en ser den i sammenheng
med vedtatt konsept for Mørsvikbotn vil reisetiden for næringstransporter på strekningen Fauske - Narvik reduseres med ca. 60 minutter. Dette
kan endre preferansen mellom Nordlandsbanen
og Ofotbanen som alternativ for godstransport til
Sør-Norge. Faktorer som pris på jernbane gjennom Sverige og kapasitet på Nordlandsbanen vil
også spille inn.
9.2 Fleksibilitet
Felles for alle konseptene er at de krever store
investeringer som vil låse fremtidig transportinfrastruktur i overskuelig framtid.
Tunnelene på strekningen ligger mellom Megården og Mørsvikbotn. Investeringsbehovet og
rasjonell byggetid på strekningen er:
• Konsept 1: 6,8 mrd. rasjonell byggetid 6 år
Konsept 2 har byggetid på 8 år. Dette konseptet
er derfor det som er mest usikkert med hensyn til
oppfyllelse av tunnelsikkerhetsforskriften innen
2025. Dette forutsetter oppstart tidlig i 2018, og
ingen vesentlige forsinkelser i byggefasen.
Det er vurdert om det er mulig å utsette investeringene ved bygge nye tunneler og sette disse
under trafikk som en første etappe, mens ny veg
mellom tunnelene bygges på et senere tidspunkt.
En slik inndeling vil kunne utsette investeringene
på denne strekningen med anslagsvis 200 - 400
mill. kroner for konsept 1, 2 og 3.
Inndelingen vil imidlertid medføre kostnadsøkning for prosjektet totalt sett, og gi økt ulykkesrisiko på grunn av varierende standard inntil
strekningen er ferdig utbygd. Utsettelse av
vegbyggingen vil ikke gi raskere ferdigstilling av
tunnelene.
Kostnadsøkningen skyldes massedisponering
og behov for interimveger. Det er begrensede
muligheter for mellomlagring og deponering
av tunnelmasser i området. Dersom tunnelmassene ikke benyttes til vegbygging må disse
sannsynligvis deponeres i sjø. Når en senere skal
bygge nye veger må masser hentes i veglinja. For
å koble nye tunneler til dagens vegnett må det
bygges interimløsninger som sannsynligvis i liten
grad kan inngå i ny veg.
Det anbefales derfor at strekningen Megården –
Mørsvikbotn bygges ut sammenhengende i alle
konsept. Investeringsbehovet for strekningen er
fra 6,8-8,2 mrd.
Strekningen Fauske – Megården har kostnad
600 mill. kr, og kan bygges ut på et senere
tidspunkt. Tyngdepunktet for massebehovet
på strekningen Fauske – Megården ligger
så langt unna tunnelene at det ikke vil være
lønnsomt å benytte tunnelmasser på denne
strekningen.
9.3 Kontrakt- og utbyggingsstrategi
Uavhengig av valg av konsept er det i hovedsak
to entrepriseformer som er aktuelle i dette prosjektet
1. Utførelsesentreprise
2. Totalentreprise
Side190
47
9 - ANDRE VIRKNINGER
I St.prp. 1 Statsbudsjettet 2014/15 står det:
«Transportetatane vil medverke til auka effektivitet i anleggsbransjen gjennom å ta i bruk kontraktformar som utnyttar og utviklar kompetansen i leverandørledda. Dette blir gjort ved auka
omfang av totalentreprisar. Entreprenørane blir
da engasjerte i ein tidlegare fase, noko som betre
utnyttar deira kompetanse. Det vil vere krevjande
for entreprenørar og rådgivarar å gå inn i ny
kontraktform dersom dette berre gjeld enkeltprosjekt. Det bør derfor leggast opp eit program der
fleire prosjekt blir gjennomførte med totalentreprisar, slik at bransjen kan ha eit langsiktig perspektiv på kompetanseoppbygginga si.»
Regjeringen ønsker å ta i bruk totalentrepriser
i større grad enn tidligere. Tradisjonelt har utførelsesentrepriser vært vanligste entrepriseform i
veg- og tunnelprosjekt. En slik entrepriseform gir
mulighet til å prosjektere kontraktarbeidet mens
en venter på avklaring av finansiering. En kan da
iverksette anskaffelsesprosessen samtidig med
at finansieringen av prosjektet er på plass og det
gis klarsignal til anleggsstart.
En slik mulighet foreligger ikke ved totalentreprise da det er entreprenøren som skal prosjektere arbeidene. Imidlertid vil det være slik at
anleggsarbeidene kan settes i gang parallelt med
prosjekteringen. Gjennomføring i totalentreprise
vil dermed ikke ha særlig lengre varighet, og kan
også gi mulighet for kortere byggetid enn gjennomføring i utførelsesentreprise.
For større brukonstruksjoner er det imidlertid ikke
slik at bygging og prosjektering kan gå parallelt.
Prosjekteringstiden for slike konstruksjoner er
lang, og prosjekteringen skal gjennom omfattende kvalitetssikrings- og godkjenningsprosesser
før bygging kan igangsettes. For slike konstruksjoner må det forventes at ferdigstillelsestidspunkt vil være senere i en totalentreprise enn i en
utførelsesentreprise. Dersom brua ikke ligger på
tidskritisk linje for prosjektet, vil dette likevel ikke
ha betydning.
48
Ei hengebru i totalentreprise vil sannsynligvis
innebære vesentlig større risiko enn tilfellet er for
veg/tunnelarbeider. Selv om det kan være ønskelig at en entreprenør optimaliserer kostnadene
knyttet til spennvidde og fundamenterings/undervannsarbeider for tårn, kan kostnadene med å
håndtere risiko i et slikt bruprosjekt bli større enn
ønskelig.
Bru over Leirfjorden bør derfor gjennomføres
som utførelsesentreprise.
Megården - Mørsvikbotn
Konsept 1
Konsept 1 kan gjennomføres både som utførelsesentrepriser og som totalentrepriser. Gjennomføringen kan skje i en stor kontrakt eller oppdelt
i mange små kontrakter, og byggetiden derved
strekkes i tid så langt det er ønskelig. Dette fordi
nye tunneler og veg i stor grad kan tas i bruk etter
hvert som de ferdigstilles. Oppdeling i mange
små kontrakter vil være lite ønskelig da fortrinnene ved totalentreprise blir borte og muligheten for synergier blir mindre eller forsvinner helt.
Oppdeling i mindre kontrakter vil sannsynligvis gi
økt konkurranse ved at det åpner opp for mindre
aktører. Oppdeling må i så fall skje i vertikale
grensesnitt.
En aktuell oppdeling av prosjektet i kontraktpakker kan være inndeling i 3 avsnitt; MegårdSommerset, Sommerset-Sørfjord og SørfjordMørsvikbotn. Avsnittene kan bygges samtidig,
delvis samtidig eller etter hverandre. Rasjonell
byggetid pr. avsnitt er ca. 4-5 år. I tillegg kommer
tid til prosjektering og godkjenning. Utlysning av
kontraktpakkene bør skje med noe avstand i tid,
anslagsvis et halvt år. Konsept 1 kan gjennomføres innenfor en antatt mest rasjonell byggetid på
ca. 6 år.
Dersom det legges opp til større grad av samtidighet i gjennomføringen og mer eller mindre
ubegrenset ressurstilgang, kan byggetiden for
hele konseptet kortes ned til ca. 4 år.
Side191
ANDRE VIRKNINGER - 9
Konsept 2
Generelt som for konsept 1, men i dette konseptet er det mindre muligheter for oppdeling
av kontrakter som følge av den lange tunnelen.
Større deler av konseptet må ferdigstilles før det
kan tas i bruk.
Aktuell inndeling kan være 2 avsnitt; MegårdenSørfjord og Sørfjord-Mørsvikbotn. MegårdenSørfjorden vil ha en byggetid på 6-7 år. I tillegg
kommer tid til prosjektering og godkjenning.
Sørfjord-Mørsvikbotn kan bygges parallelt eller
separat. Konsept 2 kan gjennomføres innenfor en
antatt mest rasjonell byggetid på ca. 8 år.
Muligheten for raskere anleggsgjennomføring for
konseptet er knyttet til muligheten for korte ned
tiden det tar og drive og utruste tunnelen mellom
Nordfjord og Sørfjord. Dette er det elementet i
konseptet med lengst byggetid. Ved gode fjellforhold, maksimal ressurstilgang og ressursutnyttelse kan byggetiden for tunnelen kortes ned mot
6 år. Dette vil være antatt kortest mulige byggetid
for hele konseptet.
Konsept 3
Konsept 3 kan gjennomføres både som utførelsesentreprise og totalentrepriser. For hengebrua
over Leirfjorden kan det pga. risikofordeling og
byggetid være mest fordelaktig med utførelsesentreprise. For den delen av prosjektet som
ligger nord for Leirfjorden må byggetida for brua
og vegen være sammenfallende, da denne delen
av prosjektet ikke kan tas i bruk før både veg
og bru står ferdig. Dette kan også tilsi at vegarbeidene på nordsida ikke bør deles opp i flere
kontrakter. Strekningen sør for brua kan bygges
etappevis og uavhengig av arbeidene med brua
og strekningen nord for denne.
Aktuell inndeling kan være 3 avsnitt; MegårdenLeirfjord bru, Leirfjord bru, Leirfjord bru-Mørsvikbotn. Leirfjord bru og arbeidene på nordsiden av
fjorden må gå tilnærmet parallelt og ferdigstilles
samtidig. Arbeidene sør for fjorden kan i hovedsak bygges separat.
Byggetida for Leirfjord bru vil være knapt 4 år Adkomsten til brutårn, landkar og kabelforankringer
er vanskelig og må skje fra sjøsiden og via tunneler. Etablering av adkomst fra sørsiden fram til
landkar vil ta ca. 1,5 år. Adkomsten fra nordsiden
vil ta noe kortere tid å etablere. Byggetiden for
den delen av konsept 3 som ligger nord for brua
vil være ca. 4 år.
Den sørligste delen (Megård-Sommerset som
på strekningen er identisk med konsept 1) vil
kunne gjennomføres på ca. 4 år, og innenfor
byggetiden for den nordligste delen inkludert
tiden for bygging av brua. Konsept 3 kan gjennomføres innenfor en antatt rasjonell byggetid
på ca. 6 år.
Dersom adkomst til landkar og kabelforankringer
bygges som anleggsveger i terrenget, og tårnfundamentene flyttes opp på land (noe som vil
forenkle fundamenteringsarbeidene) kan byggetida kortes ned noe. En byggetid ned mot 5 år
for hele konseptet kan da være realiserbart. Dette
vil imidlertid medføre store og voldsomme terrenginngrep, samt at brukostnadene må forventes å
øke.
Fauske–Megården
Utbedring av strekningen kan gjennomføres
både som utførelsesentreprise og som totalentreprise. Utbedringen bør gjennomføres i en eller
2 kontrakter. Ytterligere oppdeling vil være lite
rasjonelt. Gjennomføringen børe skje innenfor en
anleggsperiode på 2-4 år.
Anbefaling om utbyggingsstrategi
Reguleringsplanarbeidet vil innrettes slik at det
legges til rette for stor valgfrihet i forhold til gjennomføringsfasen, slik at reguleringsplanen ikke
skaper bindinger i forhold til et valg mellom aktuelle entrepriseformer.
Endelig valg av kontrakt- og utbyggingsstrategi
må baseres på en samlet vurdering av flere faktorer. Utover forhold som er nevnt tidligere er dette bl.a.:
Side192
49
9 - ANDRE VIRKNINGER
• Ressurs- og markedssituasjon
• Hvilke elementer som inngår (veg, bru eller
tunnel)
• Risiko og risikofordeling
• Avhengighet og grensesnitt mellom kontrakter
• Usikkerhet knyttet til grunnforhold
• Usikkerhet knyttet til deponering av tunnelmasser
• Opplegg for godkjenning og kontroll
• Rammebetingelser og frihet som gir rom for
utvikling og alternative løsninger
• Detaljeringsgrad
bedre jo lengre en kommer i reguleringsplanprosessen og jo mer en nærmer seg en mulig
anleggsstart.
Disse faktorene vurderes ulikt i de ulike konseptene, og vil kunne endre seg med tiden og graden av detaljering i planer. Entreprenørmarkedet
varierer, og grunnlaget for valg av strategi vil bli
9.4 Finansieringspotensial
50
I løpet av reguleringsplanfasen tas det sikte på
å gjennomføre bransjemøter med bygge- og
anleggsnæringen, for å hente råd om optimale
kontrakt- og utbyggingsstrategier for prosjektet.
Valg av utbyggingsstrategi bør derfor ikke skje i
KVU-fasen, men avventes til reguleringsplanen er
ferdig, og kvalitetssikres i forbindelse med gjennomføringen av KS2-prosessen.
Finansiering av utbyggingen må skje gjennom
statlige midler. Trafikkgrunnlaget er for lite til at
bompengefinansiering er aktuelt.
Side193
10. DRØFTING OG ANBEFALING
10.1 Sammenligning av konseptene
Kostnader
Konsept 0
Konsept 0+
Opprusting
Konsept 0++ Konsept 1
Konsept 2
Konsept 3
Utstrossing Dagens kor- Lang tunnel Bru over
ridor
Leirfjorden
Megården–Mørsvikbotn
Veg
0
Konstruksjon
0
0,9 mrd.
0,4 mrd.
1,00 mrd.
0
0
1,0 mrd.
0,7 mrd.
1,8 mrd.
1,2 mrd.
3,7 mrd.
3,9 mrd.
5,9 mrd.
3,5 mrd.
Grunnerverv
0
0
0,01 mrd.
0,01 mrd.
0,01 mrd.
Usikkerhet
0
0
1,0 mrd.
1,3 mrd.
1,1 mrd.
0
0
0,6 mrd.
0,6 mrd.
0,6 mrd.
Fjelltunnel
Fauske–Megården Veg
1,2 mrd.
3,7 mrd.
7,4 mrd.
8,8 mrd.
8,1 mrd.
Samlet lengde km
Sum kostnader
75
75
75
68
60
64
Tunnel km
18
18
17
25
29
20
Vei i dagen km
57
57
58
43
31
44
Antall tunneler
16
16
14
10
5
11(+1*)
0
0
0
0
13
4
66 min
66+ min.
62 min.
46 min.
40 min.
43 min.
Litt økning**
÷ 2 min.
÷15 min.
÷21 min.
÷18 min.
Litt økning**
÷ 2 min.
÷20 min.
÷26 min.
÷23 min.
11 timer
11 timer
11 timer
10 min.
60 min.
10 min.
Prissatte konsekvenser
netto nytte
0
Ikke vurdert
÷6,1mrd.
÷5,4 mrd.
÷5,6 mrd.
÷5,6mrd.
Netto nytte pr. investert
off. krone
0
Ikke vurdert
÷1,50
÷0,70
÷0,70
÷0,70
Eksist. tunneler som må
oppgraderes av hensyn til
dagens bosetting km
Reisetid Fauske- Mørsvikbotn
Reduksjon i reisetid
80 km/t K 1-3
Reduksjon i reisetid
90 km/t K 1-3
Omkjøringstid
*Fv. 613 ny tunnel ** smalere tunneler
10.2 Drøfting
Vurderingene av de ulike konsepter drøfter i
hvilken grad de oppfyller samfunnsmålet med
tilhørende effektmål og samfunnsøkonomi og
rangerer konseptene opp mot hverandre.
Samfunnsmålet som er satt av samferdselsdepartementet:
for vegtunneler.
Ut fra dette er effektmålene i konseptvalgutredningen formulert slik:
• oppfylling av tunnelsikkerhetsforskriften
innen 2025
• redusert reisetid for lette og tunge kjøretøy på
henholdsvis 15 og 20 minutter
• bedre regularitet og robusthet ved redusert
Side194
51
10 - DRØFTING OG ANBEFALING
stigning, fjerning av lave og smale tunneler og
redusert risiko for uforutsette hendelser
• bedre samfunnssikkerhet og beredskap med
omkjøringsmulighet kortere enn 2 timer
Det er utredet fem konsept i tillegg til konsept
0. To konsept, konsept 0+ og konsept 0++, er
basert på oppgradering av dagens tunneler.
Disse er ikke i samsvar med omtalen i St.prop.nr.
1, 2013-2014, men er tatt med på grunn av formuleringene i mandatet.
Konsept 0+ fyller ikke viktige effektmål, bl.a.
ingen reduksjon i reisetid.
Konsept 0++ omfatter utvidelse av profilet i eksisterende tunneler. Konseptet oppfyller tunnelsikkerhetsforskriften, men gir marginal reduksjon
av reisetid. Bedring av regularitet og robusthet
begrenses til at tunnelprofilet utvides, mens dagens sterke stigninger beholdes. Omkjøring ved
stengt veg vil være 11 timer som i dag. Trafikken
må avvikles med ferger i en anleggsperiode på
6 – 7 år. Dette vil være en stor ulempe for trafikantene og reduserer trafikantnytten vesentlig. Netto
nytte for konsept 0++ er lavere enn for konseptene 1-3.
at traseene utfra eksisterende topografi enten
følger strandsonen eller bunnen av dalene. 90
km/t viser seg å gi vesentlig bedre trafikantnytte
og netto nytte. Kostnadsforskjellen er anslått til
30-130 mill. kroner avhengig av konsept.
Målt i forhold til samfunnsnytte, offentlige kostnader, samt generelle mål om å korte ned reisetiden
vil det være riktig at H3 standard og 90 km/t legges til grunn for den ferdig vegen.
Alle disse tre konseptene gir omkjøringsmuligheter ved stengte tunneler. Stengte tunneler som
følge av uforutsette hendelser ansees som mer
kritisk enn stengt veg pga normalt lengre reperasjonstid. Det er svært sjelden at stengt vei medfører mer enn 24 timers stenging.
Alle konseptene vil oppnå kravet om sikkerhetsopprustning innen 2025. Konsept 2 er mest
kritisk med hensyn til dette målet, da det forutsetter anleggsstart tidlig i 2018 og ingen vesentlige
forsinkelser i byggefasen.
Konsept 0++ har liten samfunnsøkonomisk nytte
og lite forbedret reisetid.
Konseptene reduserer reisetiden med 20-25
minutter, og oppfyller dermed målet om redusert
reisetid. Netto nytte varierer mellom ÷5400 og
÷5600 mill. kr. Forskjellen mellom konseptene
både for netto nytte og reisetid er relativt liten, og
er ikke vektlagt.
Tre konsept er basert på nye løsninger. En prosess for å få godkjent minimumstiltak i dagens
tunneler og få forlenget frist for oppfyllelse av
tunnelsikkerhetsforskriften er igangsatt.
Konsept 2 har investeringsbehov på 8,8 mrd.
kroner, som er 800 mill. kroner høyere enn nest
dyreste konsept. Kostnadsdifferansen utgjør 10
%, som er lite usikkerheten tatt i betraktning.
Konsept 1: Utbygging av nye tunneler i dagens
korridor. Konsept 2: Lang tunnel. Konsept 3: Bru over Leirfjorden. For disse konseptene er det gjort vurderinger av
konsekvenser for terrengtilpassing, kostnader
og reisetid ved å legge 80 eller 90 km/t til grunn.
Det er små forskjeller knyttet til terrengtilpassing mellom H2 og H3 standard. Dette skyldes
Konsept 2 kommer imidlertid også dårligst ut
også for ikke prissatte virkninger og måloppnåelse. Konseptet berører viktige nasjonale naturtyper og ligger nært opp til et naturreservat i
Nordfjorden. Konseptet har 29 km tunnel, hvorav
en 17 km lang tunnel. Dette fører til dårligst reiseopplevelse av alle konseptene, og dårligst
måloppnåelse for regularitet og robusthet. Store
overskuddsmasser fra tunnelbyggingen må deponeres i sjø.
52
Side195
DRØFTING OG ANBEFALING - 10
Konsept 1 har lavest investeringsbehov på 7,4
mrd. kroner, som er 600 mill. kr lavere enn konsept
3. Differansen utgjør 8 %, og vurderes som liten
når usikkerheten i overslagene tas i betraktning.
Vurdering av disse to konseptene bør i første
rekke baseres på:
• Konsept 3 gir negative virkninger for landskapet, og berører beiteområder og flyttleier for
rein på grunn av bru over Leirfjorden og ny
veg i Bonnådalen. Endelig utforming av bru
og veg, og mulige avbøtende tiltak vil avgjøre
hvor store disse virkningene blir.
• Konsept 3 har bedre regularitet og robusthet
på grunn av 5 km mindre tunnel og mindre
stigning.
• Konsept 3 har best reiseopplevelse.
• Konsept 3 har også minst lengde på beredskapstunneler
Tatt i betraktning at virkningene for landskap og
reindrift kan begrenses ved landskapstilpasning
og avbøtende tiltak, er det lagt større vekt på regularitet og robusthet, og bedre reiseopplevelse.
Konsept 3 er derfor vurdert som det beste etter
en samlet vurdering.
Sykling vil være mulig ved å bruke beredskapstunneler som gang-/sykkelveg i barmarkseson-
gen. Kostnader er vurdert til 1,1-1,7 mill. pr. år.
En vurdering av utbyggingsstrategien viser at det
ikke er lønnsomt eller tidsmessig besparelser på
å bygge ut tunnelene først og på et senere tidspunkt bygge ny veg mellom tunnelene der dette
er aktuelt. Også trafikksikkerhetsmessig ansees
en slik løsning uheldig da en vil få svært mange
sprang i veistandard over en relativt kort strekning før prosjektet er ferdigstillet.
10.3 Anbefaling av konsept
Konsept 3 med standard H3 90 km/t legges til
grunn for videre planlegging. Konseptet innebærer ny E6 med bru over Leirfjorden mellom Sommerset og Mørsvikbotn. På resten av strekningen
bygges E6 ut i dagens korridor, med nye tunneler
som erstatter dagens tunneler. Dagens tunneler
benyttes som beredskapstunneler, og som sykkeltunneler i sommerhalvåret.
Som første etappe bygges strekningen Megården – Mørsvikbotn, som vil ivareta kravet om
sikkerhetsopprustning av tunnelene innen 2025.
Hele strekningen bygges ut samtidig.
Konseptet reduserer reisetiden med ca. 25 minutter, og har best regularitet og robusthet av de
aktuelle konseptene.
Side196
53
11. FØRINGER FOR VIDERE
PLANLEGGING OG
UTBYGGING
12. MEDVIRKNING OG
INFORMASJON
Første planfase etter vedtatt KS1 vil være reguleringsplan med konsekvensutredning. Foreslått
rekkefølge på videre planlegging er angitt i tabellen under:
Dialogmøte ble arrangert i innledende fase av
utredningen. Deltakere var politikere, næringslivsrepresentanter, transportorganisasjoner, interesseorganisasjoner, ungdomsrepresentanter og
representanter fra Statens vegvesen. Rapport fra
dialogmøtet ble utarbeidet.
Etappe. Strekning
Plannivå
første fase etter KS1
Etappe 1.
Megården– Mørsvikbotn
Reguleringsplan
Etappe 2.
Fauske–kommunegrense
Reguleringsplan
Etappe 3.
Kommunegrense– Megården Reguleringsplan
Plan for strekningen Megården - Mørsvikbotn
må igangsettes i 2015, for å sikre plangrunnlag
for innarbeiding i handlingsprogrammet 2018 –
2021.
Det er gjennomført eget møte om de aktuelle
konsepter med kommunestyret i Sørfold og
orientert om konseptene på årsmøtet for Norges
Lastebileierforbund avdeling Nordland. Kommunen har sittet i prosjektgruppa for arbeidet.
Innspill ble lagt til grunn for videre arbeid. Referansegruppa har vært konsultert i det avsluttende
arbeid.
Politisk samrådsgruppe har bestått av politisk
ledelse i berørte kommuner og Nordland fylkeskommune. Gruppen hadde ett møte før dialogmøtet, og ett møte i sluttfasen.
Informasjon om arbeidet er lagt ut på Statens
vegvesens nettsider, blant annet prosjektplan,
presentasjoner på møter og rapport fra dialogmøtet.
54
Side197
13. VEDLEGG, KILDER OG
REFERANSER
Vedlegg
• Mandat Samferdselsepartementet 28. aug 2014
• Rapport fra dialogmøte juni 2014
• Rapport: Samfunnsøkonomisk analyse, KVU E6
Fauske Mørsvikbotn, Statens vegvesen 2015
• Rapport; Ikke prissatte konsekvenser KVU E6
Fauske Mørsvikbotn, Statens vegvesen 2014
Kilder og referanser
• Retningslinje Samros veg 9. mai 2014
• St.meld.nr. 16, Nasjonal transportplan 2014–2023
• Fylkesplan for Nordland 2013 – 2025
• Regional plan – Klimautfordringer i Nordland,
Nordland fylkeskommune 2011
• Nasjonal transportplan 2014 – 2023 Utredningsfasen: Ny infrastruktur i nord.
- Del 1: Utviklingstrekk i viktige næringer og
transportbehov fram mot 2040
- del 2: Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen
• Næringstransporter i Nord-Norge. Kartlegging av godstransporter på vegnettet i 2009,
Statens vegvesen/Norconsult
• Transportstrømmer av fersk laks og ørret fra
Norge. SIB rapport nr 5 -2014
• Håndbok N100, Veg- og gateutforming,
Statens vegvesen
• Håndbok N500,Vegtunneler, Statens vegvesen
• Rundskriv 2014/6 : Nye krav vertikalkurvatur
og ledelysarmaturer (tillegg N 500)
• Håndbok V 712 , Konsekvensanalyser,
Statens vegvesen
Side198
55
15-0141 [email protected]
Statens vegvesen Region nord
Postboks 1403, 8002 Bodø
Tlf. 02030
vegvesen.no
Side199
PS26/2015Spørretimen
Side200

14i - Sørfold kommune

Transcription

Similar documents

Søkerliste vaktmester/driftsoperatør

Jul og juletradisjoner 1. trinn Arena: Fauske

Oversendelsesbrev fra Nordland fylkeskommune

Bildet viser konfirmanter ved Fauske kirke 25.6.1922. Første rekke

Kulturtavla

15p - Sørfold kommune

Fordeling av Lokale aktivitetsmidler og prosjektmidler for 2015

25i - Sørfold kommune

Trykk på denne lenken for å få navnene

16i - Sørfold kommune