Helhetlig protokoll fra kongressen 18.

Transcription

VEDTAKSPROTOKOLL FRA
KONGRESSEN
18.-22. MARS 2015
Clarion Hotel
Kurs & Konferansesenter Airport,
Gardermoen
Musikalsk underholdning ved Rune Sommerstad
Mimmi Kvisvik orienterte om at det har vært litt problemer med dataen, slik at starten av møtet blir
satt til kl. 10.00 og så avbrutt igjen kl. 10.15 da det oppsto nye dataproblemer.
SAK 2: Innkallingens lovlighet
Forslag 2.1 Innkallingens lovlighet
Forslagsstiller: Landsstyret
Landsstyret innstiller for kongressen:
Kongressen godkjenner innkallingen
Vedtak:
Enstemmig vedtatt
Sak 3 Konstituering – 3.1. Valg av dirigenter
Forslag 3.1.1
Fra landsstyret:
Christian Haaland (v) Oslo, Gudmund Rype (b) Buskerud, Runa Hjertø (s) Sør-Trøndelag og Gry
Tjernshaugen Gjefle (b) velges som dirigenter.
Vedtak:
Enstemmig vedtatt.
Sak 3 Konstituering - 3.2. Valg av sekretærer
Forslag 3.2.1
Fra landsstyret:
Det velges ikke sekretærer.
Vedtak:
Enstemmig vedtatt
Sak 3 Konstituering - 3.3 Valg av protokollkomite
Forslag 3.3.1
Fra landsstyret:
- Gry Jørstad, Oslo (barnevernspedagog)
- Ingrid Merete Faller, Østfold (sosionom)
- Eldar Lior, Aust-Agder (vernepleier)
velges til protokollkomite for kongressen 2015.
Følgende hadde ordet: Tore Kristiansen
Forslag fremmet under debatten:
Fra Tore Kristiansen: Forslag om at Gry Jørstad erstattes av Mari Holt.
Vedtak:
- Mari Holt, Oslo (barnevernspedagog)
- Ingrid Merete Faller, Østfold (sosionom)
- Eldar Lior, Aust-Agder (vernepleier)
velges til protokollkomite for kongressen 2015.
Sak 3 Konstituering - 3.4. Valg av redaksjonskomiteer
Forslag 3.4.1
Fra landsstyret:
Redaksjonskomite 1
Sak 8.1
Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret.
Organisasjonsutvikling –FO 2015-2019
8.2
Vedtektsendringer
Leder: Ellen Galaasen(arbeidsutvalget)
B: Ivar Kvadsheim – LS/Rogaland
B: Carjet Demir – Hordaland/ TPU
S: Jorunn Kjerkhol – Nord Trøndelag/ Orgutvalget
S: Rasha Abdallah – Vest Agder
V: Espen Søyland – SRV
V: Karianne Rud – Telemark
Redaksjonskomite 2
8.3
Andre innsendte forslag
8.4
Profesjonsstrategi
8.5
Rekruttering og medlemsbevaring
8.6
Prosjekt privatisering
8.7
Yrkesetisk grunnlagsdokument
8.8
Seniorpolitikk i FO
8.9
Uttalelser
10.
Økonomi
10.1 Økonomiske prioriteringer for perioden
10.2 Fastsetting av kontingent
Leder: Tone Faugli (nestleder)
B: Sidsel Amdam – Akershus
B: Catharina Johansen – FO Studentene
S: Nils Karlsholm – SRS
S: Tore Kristiansen – LS/ Oslo
V: Anniken Bechstrøm – Vestfold
V: Mona Olavsen – Troms
Redaksjonskomite 3
Sak 9
Prinsipprogrammet
Leder: Lars Semmerud (arbeidsutvalget)
B: Anne Grønsund – SRB
B: Kristine Hval Blekken – LS/Østfold
S: Inger Lisbeth Hegland – LS/ Sør-Trøndelag
S: Grethe Kvist – LS/ Hordaland
V: Marianne Solberg Johnsen – Buskerud/ KPU
V: Ottar Schjølberg – Møre og Romsdal
Følgende hadde ordet: Ida Sekkingstad, Kamilla Fossem, Geir Johannessen og Kari-Anne
Okkenhag
• Ida Sekkingstad, 089 (10:48 - 10:48)
Forslag 1
3.4 Valg av redaksjonskomiteer
FO-Studentene foreslår å bytte ut Catharina Johansen med Maria Gulbrandsen i
Redaksjonskomite 2 på sak 8.3
Vedtak:
Catharina Johansen erstattes med Maria Gulbrandsen i Redaksjonskomite 2 på sak 8.3.
Enstemmig vedtatt
Forslag 2 - Kamilla Fossem:
Gro-Anita Olsen erstatter Kristine Hval Blekken i redaksjonskomitee 3
Forslag 3 - Kari-Anne Okkenhaug:
Gudrun Lidal inn i stedet for Kristine Hval Blekken
Replikk:
24 Kamilla Fossem
129 Gudrun Lidal
Vedtak:
Gro-Anita Olsen erstatter Kristine Hval Blekken i redaksjonskomitee 3
Sak 3 Konstituering – 3.5. Valg av tellekorps
Forslag 3.5.1
Fra landsstyret:
De delegatene som sitter ytterst på hver tredje rad første kongressdag er tellekorps.
Den delegaten som sitter ytterst på første rad til høyre for dirigentbordet første kongressdag er
leder for tellekorpset.
Vedtak:
Enstemmig vedtatt
Kongressen 2015 - sak 4 Fullmakter
Anette Michelsen la frem fullmaktskomiteens innstilling
Forslag 4.101
Fra landsstyret:
Fullmaktskomiteens innstilling godkjennes.
Det vedlagte excel-arket viser antall delegater og hvilke rettigheter den enkelte delegat har.
Følgende hadde ordet: Tone Halvorsen
Vedtak:
Fullmaktskomiteens innstilling godkjennes.
Dagsorden 5.1 Godkjenning av saksliste åpnet 11:06
Sak 5.1 Godkjenning av saksliste
Forslag 5.1.1
Fra landsstyret:
Følgende saksliste godkjennes:
1.
Åpning
2.
Innkallingens lovlighet
3.
3.1.
3.2.
3.3.
3.4.
Konstituering
Valg av dirigenter
Valg av sekretærer
Valg av protokollkomité på 3 medlemmer
Valg av redaksjonskomiteer
4.
Godkjenning av fullmakter
5.
5.1.
5.2.
5.3.
Godkjenning av saksliste, dagsorden og forretningsorden
Godkjenning av saksliste
Godkjenning av dagsorden
Godkjenning av forretningsorden
6.
6.1.
6.2.
6.2.1.
6.2.2.
6.2.3.
6.2.
6.3.
6.4.
6.5.
Beretninger
Beretning fra landsstyret
Fellesberetning fra seksjonsrådene
Beretning fra seksjonsrådet for barnevernspedagoger
Beretning fra seksjonsrådet for sosionomer
Beretning fra seksjonsrådet for vernepleiere
Beretning fra seksjonsrådene
Beretning fra kontrollkomiteen
Beretning fra yrkesetisk råd
Beretning fra valgkomiteen
7.
7.1.
Regnskap
Regnskap for 2010, 2011, 2012 og 2013
8.
Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret
8.1
Organisasjonsutvikling - FO 2015-2019
8.2. Vedtektsendringer
8.2.1. Organisasjonsstruktur
8.2.2. Utvalg
8.2.3. Faggruppene
8.2.4. Saksgang og saksbehandling
8.2.5. Språklige endringer
8.2.6. Bruk av dobbeltstemme ved valg
8.2.7. Valgkomite
8.2.8. Øvrige vedtektsendringer
8.2.9. FO-studentene
8.2.10 Barnevernpedagog til barnevernspedagog
8.3.
Andre innsendte forslag
8.4.
Profesjonsstrategi
8.5.
Rekruttering og medlemsbevaring
8.6.
Prosjekt privatisering
8.7.
Yrkesetisk grunnlagsdokument
8.8.
Seniorpolitikk i FO
8.9. Uttalelser
8.9.1. Tariffpolitisk uttalelse
8.9.2. Internasjonal solidaritet
8.9.3. Bevar arbeidsmiljøloven
8.9.4. Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn
8.9.5. Rehabilitering av rusavhengige som eget satsningsområde i NAV
8.9.6. Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV
8.9.7. Trygghet i arbeidslivet
8.9.8. FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet
8.9.9. Uttalelse om Palestina
8.9.10 xxxxx
9.
Prinsipprogram
10.
Økonomi
10.1. Økonomiske prioriteringer for perioden
10.2. Fastsetting av kontingent
11.
Valg
11.1. Arbeidsutvalget
11.2. Inntil 8 medlemmer til seksjonsråd for hver yrkesgruppe
11.3. En representant samt vara til landsstyret fra hvert seksjonsråd
11.4. Landsstyrets avdelingsrepresentanter
11.5. Leder og to medlemmer til kontrollkomité
11.6. Valgkomité
11.7. Yrkesetisk råd
11.8. Andre tillitsvalgte
11.9. Representanter med vararepresentanter til LOs representantskap
11.10. Representanter med vararepresentanter til LOs kongress
Følgende hadde ordet en eller flere ganger: Ottar Schjølberg, Geir Johannessen, Grethe Kvist,
Heidi Ingeborg Klokkervold, Elisabeth Hagstrøm, Sondre Hille-Krumsvik, Lisbeth Grandalen,
Gjertrud Meyer, Bjørn Berg-Olstad, Heidi Bordi, Elin Kjeldsen, Linda Pettersen, Inger Lisbet
Hegland, Ivar Kvadsheim, Oddvar Gran
Forslag 1
Fra Ottar Schjølberg:
Forslag om å trekke uttalelsen 8.9.8 Uttalelse om Palestina
Forslag 2
• Grethe Kvist, 125 (11:20 - 11:20)
#8 ARBEID FOR ALLE – VI KREVER EN DAG Å LEVE MED OG EN LØNN Å LEVE AV!
ARBEID FOR ALLE – VI KREVER EN DAG Å LEVE MED OG EN LØNN Å LEVE AV!
Innføring av sekstimers normalarbeidsdag vil være en miljøreform, likestillingsreform og
velferdsreform. Det vil gi norske arbeidere mer fritid og det peker mot en annen økonomisk politikk.
FO vil i kommende landsmøteperiode prioritere å løfte frem sekstimersdagen som et viktig skritt
mot økt velferd for norske arbeidere og en nødvendighet for bremse klimaendringene. Vi skal peke
på viktigheten av kortere arbeidstid for å fjerne ufrivillig deltid og redusere sykefraværet, særlig
blant kvinner.
Tiden er moden for en miljøreform, en likestillingsreform og en velferdsreform. Da åtte timers
arbeidsdag ble innført i 1919 var dette en arbeidsdag som i all hovedsak var tilpasset menn.
Kvinner som hadde, og har størst arbeidsbyrde i hjemmet forble dobbeltarbeidende. Selv med den
halvtimes reduksjonen i arbeidstid som kom i 1987, ser vi dette fremdeles: kvinner jobber mest
ufrivillig deltid og de har høyest sykefravær. I realiteten jobber kvinner seks timers arbeidsdager i
dagens Norge. Med den konsekvensen at de blir tapere på lønn og pensjon.
Arbeidsfolk i Norge skaper stadig mer verdi gjennom sitt arbeid. Norge ligger på toppen i både
BNP per innbygger og personlig konsum per innbygger, og forbruket øker. Dersom vi skal bremse
klimaendringene og redde miljøet må vårt forbruk ned. En reduksjon i arbeidstid vil gi en
nødvendig reduksjon i forbruk, men også gi økt fritid og frihet til norske arbeidstakere. Til tross for
dette er det nesten femten år siden økningen i verdiskaping ble tatt ut i økt fritid, da den femte
ferieuka ble vedtatt i 2000.
For FO er normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. En regulert
normalarbeidsdag sikrer at det blir gitt lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid i de
tjenester det er behov for arbeidskraft på ulike tider av døgnet. FO ønsker en streng lovregulering
av hvilke typer arbeid som kan utføres på ubekvemme tidspunkt. Forsvar av normalarbeidsdagen
betyr å sikre et godt lov- og avtaleverk, der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning.
FO vil på sikt ha en kortere normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Målet er 6-timers
normalarbeidsdag/30-timers uke, med full lønnskompensasjon.
Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FO
vil forsvare og videreutvikle det kollektive avtalesystemet som stadig er under press fra
arbeidsgiverne. Vi vil forsterke tariffavtalenes betydning for faglige rettigheter og lønns- og
arbeidsvilkår. Ved at fagbevegelsen prioriterer å bruke en del av «rammen» til fri tid isteden for
penger i tariffoppgjørene i tiden som kommer, for eksempel med en halv time om gangen, kan
sekstimersdagen bli realitet. Dette må ikke hindre at de lavest lønte får hevet lønnen sin.
Vårt mål er arbeid for alle. Retten til arbeid er vårt fremste middel for å fordele makt og ressurser i
samfunnet. Full sysselsetting innebærer at alle som ønsker det, kan få arbeid, og at heltid skal
være en rettighet. Målet vårt er et arbeidsliv med gode arbeidsvilkår, sterke kollektive avtaler og
små lønnsforskjeller.
• Sekstimersdagen er særlig viktig for at kvinner skal kunne arbeide full tid og med det ha bedre
sjanse til å bli økonomisk selvstendige, enn de deltidsløsningene mange ser seg nødt til å godta
for å få hverdagspuslespillet med omsorgsansvar til å gå ihop.
• Sekstimersdagen vil gjøre livet enklere for de fedrene som ønsker å ha mer tid i lag med ungene
sine, også etter at pappapermen er over.
• Sekstimersdagen gir bedre grunnlag for mer lik deling av ansvar og oppgaver i hjem der det er to
til å dele.
• Sekstimersdagen vil gi bedre rom for frivillig arbeid, politisk deltagelse og andre former for
samfunnsengasjement.
• Sekstimersdagen er nøkkelen til et virkelig inkluderende arbeidsliv.
• Sekstimersdagen med mer fri tid istedenfor økende reallønnsvekst kan bidra til å redusere det
materielle overforbruket som truer klima og miljø.
• Sekstimersdagen er ingen garanti for mer likestilling og mer miljøvennlig atferd, men gir et langt
bedre utgangspunkt for å realisere målsettinger de fleste er enige i.
På noen arbeidsplasser er det allerede en realitet. På Tines fabrikk i Heimdal startet
sekstimersdagen som et forsøk, men det fungerte så bra at det ble permanent. Produktiviteten gikk
opp og de ansatte er svært fornøyde. Fra andre forsøk i Norge og Sverige viser resultatene at
deltakerne får mindre problemer med muskelsmerter, bedre søvn og sjeldnere følte seg utmattet.
Kortere arbeidsdag kan med andre ord være bidra til å senke sykefraværet og sørge for at folk står
lengre i jobb.
Kortere arbeidsdag er et politisk valg FO ønsker å ta. Men selv om det er bra både for likestilling,
klima, familieliv og inkludering i arbeidslivet, er det ikke gratis. Vi har råd til det, men vi må velge:
Mer lønnsvekst eller mer fritid?
Innføringen av sekstimersdag er en langvarig kamp. Kravet må vedtas av LO-kongressen før det i
det hele tatt kommer som et tariffkrav. Deretter vil det kunne komme over tre hovedoppgjør som en
glidende overgang. FO vil jobbe aktivt for at realisering av sekstimersdagen vedtas som et sentralt
punkt på LOs handlingsprogram på LO-kongressen i 2017 for perioden 2017 - 2021.
Kravet om sekstimersdag er et offensivt mottrekk mot dagens angrep på Arbeidsmiljøloven. Vi
forsvarer den, men vårt mål strekker seg lenger enn som så, vi kan ikke bare slåss defensivt. Vi vil
videre, og da er sekstimersdagen nettopp det offensive argumentet som høyresida mangler gode
motsvar til. Vi glemmer selvfølgelig ikke kravet om forbud mot innleie, retten til hel og fast stilling
også videre - sekstimersdagen er en del av løsningen
FO mener ikke at omlegging til seks timers dag kan skje fra en dag til en annen. Men om den
innføres steg for steg, med en halvtimes reduksjon av gangen, er det helt realistisk å få til. Vi må
forte oss sakte og ha realistiske delmål i kampen for sekstimersdagen. Vi må ha en langsiktig plan
inn i tariffoppgjørene. Frontfaget må gå i front også her ellers vil det bare bli et kvinnekrav som
øker likelønnsgapet. Hvis mennene går først viser de både solidaritet, men også vilje til å gjøre
noe for å øke likestillingen i familien. Dette vil være en praktisk likestillingshandling som gjør en
forskjell fremfor fine ord og intensjoner.
FO utfordrer med dette LO og resten av fagbevegelsen til å debattere 6 timersdagen og ta stilling
til spørsmålet «Hvis ikke nå, når da?»
Forslag 3
Geir Johannessen, 140
20150318 13:29
Ny sak 8.9.xx: Fråsegner: Fridom og likeverd - Frå ord til handling
Instämmer: 0
Fridom og likeverd – frå ord til handling.
FO har store forventningar til at «Rettighetsutvalget» kjem med klare tiltak for å betra levekåra for
menneske med utviklingshemming, og sikra måla om inkludering, deltaking, sjålvråderett og
likeverd.
Regjeringa sette i desember 2014 ned «Rettighetsutvalget» med eit klart mandat om å utforme
tiltak for å betra levekår for menneske med utviklingshemming og nå måla i ansvarsreforma:
«Utvalget bes utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til
mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd,
selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Utvalget bes særlig vurdere tiltak på de
områdene som beskrives i stortingsmeldingen: Selvbestemmelse, rettssikkerhet, kvalitet i
opplæringen, deltakelse i arbeid samt god helse og omsorg. I tillegg skal utvalget vurdere om
mennesker med utviklingshemming får oppfylt retten til privat- og familieliv.»
FO vil berømma Stortinget for dei klare ideologiske signala dei gav for utvalets arbeid. Dei
understreka at menneske med utviklingshemning skal ta del i et inkluderande fellesskap på lik linje
med alle andre. Fellesskap i barnehage, skule, arbeidsliv, fritid og i nærmiljø er ein viktig del av
dette. Tiltak og tenester må forhindre segregering og stigmatisering.
For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og
motverkar segregering og stigmatisering.
Arbeids- og sosialkomiteen viser veg for utvalets arbeid. Gjennom sine merknader viser dei at dei
ønsker at intensjonane i reformen skal operasjonaliserast til tiltak og styring. Dei seier blant anna
at det gjennom lov eller forskrift må sikrast at skulen har eit klart ansvar for at personer med
utviklingshemming vert integrert og får fellesskap med dei andre elevane. Individuell plan (IP) og
Individuell Opplæringsplan (IOP) skal innehalde mål og tiltak knytt til dette. Det skal leggast til rette
for at elever med utviklingshemming er knytt til ordinære klassar, og i den grad eleven vert teke ut
av ordinær klasse bør det leggast til rette for tid saman med elevar utan spesialundervisning.
Dette er ei operasjonaliseringstenking som må leggast til grunn for utvalets arbeid. Også på andre
områder gjer komiteen viktige føringar. Dei seier at alle skal ha rett på arbeid eller dagtilbud, at
nødvendige utgifter til ledsakarar i forbindelse med deltaking i samfunnsliv, fritidsaktivitetar og ferie
må vera ein del av det tilbodet som vert gjeve, og at kompetansen i tenestene må styrkast.
Med bakgrunn i Arbeids- og sosialkomiteens tenking og føringar, vil vi vise til tiltak som vil gjera ein
forskjell:
Bustad:
Klare retningslinjer som hindrar store bufellesskap og «ghettofisering», og stimulerer til ulike
buformar ut i frå den einskilde sine ynskjer og behov. Ein bør sikre at ein ikkje gje støtte til
bustadprosjekt som ligg i omsorgsghettoer eller på andre måtar verkar stigmatiserande og
utstøytande.
Gjennom rundskriv og rettleiarar bør ein tydeleggjera politikk ved å visa til FN konvensjonen for
personar med funksjonsnedsetting som mellom anna påpeikar at ein har rett til å kunna velja å bu
som andre, evt. saman med dei ein vil, ein bør setja grenser for størrelse på bufellesskap, t.d.
maks 4-5 personar Dette bør vera styrande for tilskot frå Husbanken, jf. tidlegare tilskot.
Stilla krav til at bustadar skal ligga i vanlege bumiljø og at dei skal vera bygd på ein måte som ikkje
skil seg frå anna bebyggelse og ikkje er stigmatiserande.
Sikra at ein har rett til å kunna bu i eit kommunalt butilbod utan at ein er tvungen til å måtta
forholda seg til andre bebuarar der.
Sikra at tenester er knytt til den einskilde og ikkje til bufellesskapet. Tydeleggjere at ein har rett til
tenester der ein vel å bu, jf. Fusadommen og helse og omsorgstenestelova.
Arbeid:
Dagens ordningar og tiltak fremmer ikkje inkludering av menneske med utviklingshemming i
arbeidslivet.
Arbeidsstaden er den mest sentral plassen for inkludering og verdsetjing for vaksne. Likevel er
over 94 % av alle vaksne utviklingshemma utelukka frå ordinært arbeidsliv. Arbeidstida utgjer ein
stor del av den tida vi er saman med andre. Sosiale nettverk er ofte knytt til folk ein får kontakt med
gjennom jobben. Gjennom arbeid yt vi og får verdsetjing. Gjennom dagleg omgang får vi felles
opplevingar og referansar.
Tiltaka er oftast i eigne lokale åtskilt frå ordinære bedrifter og med liten samhandling med andre
Det er ikkje klare krav til at desse tiltaka skal fremma inkludering eller føra folk vidare til ordinært
arbeidsliv. Vekstbedriftene sine innteningskrav stimulerer i staden til å behalda dei arbeidstakarane
som produserer mest.
NAV har i liten grad klare føringar og verkemiddel for å arbeide for inkludering av menneske med
utviklingshemming. Insitamenta går motsett veg. Ved at personane vert definert som uføretrygda,
slepp NAV både utgifter og oppgåver. Viss dei får VTA plass er dei plassert, og viss dei får
dagsenterplass er dette kommunens oppgåve og utgift.
Reiskapane NAV disponerer for å inkludere utviklingshemma i arbeidslivet, er dårleg eigna for
mange. Tiltaka er i stor grad tidsavgrensa. Men mange treng bistand heile arbeidslivet, og
ordningane vert lite nytta for denne gruppa. Varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter (VTA-O) er
få (ca 200 totalt), og personar med utviklingshemming får sjeldan desse. NAV har heller ikkje eit
system for varig bistand og oppfølging i ordinært arbeidsliv.
Ein må difor fjerne praksisen for at utviklingshemming nærast automatisk betyr uføretrygding og
omforma tiltaka slik at personar som er uføretrygda også skal inkluderast i arbeidslivet.
Klare krav til vekstbedrifter og dagsentre om inkludering, både rundt den einskilde og drifta si.
Alle personer med utviklingshemming må få rett på eit tilpassa tilbod om arbeid og/eller
dagaktivitetstilbod utanfor heimen.
Vurdere ei overføring av ansvaret for dagsenter frå kommunane til NAV, for å sikre ei meir
heilskapleg tenking.
NAV må få større grad av tiltak som møter dei med varig bistandsbehov, om dei skal verta ein del
av det ordinære arbeidslivet.
Talet på varig tilrettelagte arbeidsplassar, spesielt i ordinært arbeidsliv, må aukast monaleg.
NAV må få eit klart ansvar for inkludering av menneske med utviklingshemming i det ordinære
arbeidslivet.
NAV må få kompetanse og tiltaksordningar som fremmer inkludering.
Skule:
FO meiner at alle har rett til utdanning. Difor må lova sine krav om tilrettelagt undervisning få reelt
innhald. Fleire vernepleiarar, barnevernspedagogar og sosionomar i skulen kan bidra til
tilrettelegging for læring. Personer med utviklingshemming må også ha moglegheit for utdanning
etter vidaregåande skole
Gjennom lov, forskrift m.m. må det sikras at skolen har eit klart ansvar for at personer med
utviklingshemning vert integrert og får fellesskap med dei andre elevene. Individuell plan (IP) og
Individuelle opplæringsplan (IOP) må innehalde mål og tiltak knytt til dette.
Eigne «særskular» bør avviklast.
Elevane skal vera knytt til ordinære klasser.
I vurdering om spesialundervisning utanfor klassen må det innførast krav om at det skal gjerast ei
vurdering av kva dette innebere for eleven i forhold til tilhøyrsle, moglegheit for sosiale relasjonar,
sosial læring, integrering, stigmatisering og utstøyting. I den grad eleven vert teke ut av ordinær
klasse skal det utarbeidast tiltak for å kompensere for slike forhold.
Samfunnsliv, fritid og ferie:
Alle barn og unge skal ha tilbod om meiningsfull fritid i form av aktivitetar som opptek dei. Alle
vaksne har rett til å kunne delta i samfunnsliv, på aktivitetar dei sjølv vel og til å kunna reise på
ferie. Det må utarbeidast retningsliner som sikrar at kostnader til ledsakar og assistanse vert dekka
av det offentlege og må ikkje stå i vegen for eit aktivt og sjølvstendig liv.
Kommunane må få et klart ansvar for inkluderingsarbeid også i fritid. Det bør innførast krav til at
dette skal vera ein del av IP.
Gjera ordninga med ledsakarbevis universell, slik at ordninga ivaretek alle brukarar med
ledsakarbehov uavhengig av kvar i landet du bur. I tillegg bør det innførast ei ordning med ”første
prioritet”, slik at personer som har ledsakarbevis vert prioritert og går framfor andre i køa.
Menneske med utviklingshemning skal ha rett til individuelle tenester. Desse må også sikre
moglegheit for individuell deltaking i ordinært samfunns- og fritidsliv.
Det må innførast like ordningar for alle som ikkje kan nytta offentleg transport, og dette må aukast
monaleg. I dag har ein t.d. i Oslo rett på 150 reiser i året, mens ein i Hordaland har ein sum som
maks tilsvarar 26 reiser årleg eller 13 reiser t/r årleg (200 kr pr. reise). For mange er dette eit
direkte til hinder for inkludering og deltaking.
Personar med utviklingshemming må få tilskotsordningar som gjer at dei kan skaffe seg tilpassa
bil. I dag er ordningane ekskluderande for mange personar med utviklingshemming.
Tenester:
Ein må sikre at lovverk og rundskriv sikrar rett til å delta i vanleg samfunns- og kulturliv.
Ein må sikre at kommunane har klare nok krav til styring og kvalitetssikring av tenester som vert
utført av andre enn kommunen sjølv. Dette gjeld også ordningar som BPA. Tenester som inneber
bruk av tvang og makt stiller særlege krav til dette. Krava til kompetanse og fagleg forsvarlege
tenester må vera ein del av dette.
Butilbod må ikkje vera ein del av anbod. Det kan ikkje vera slik at tenestemottakarar vert flytta
rundt i samband med anbod.
Kompetanse:
Kompetansen i tenestene må styrkes systematisk for å sikra inkludering, gode levekår og
førebygga situasjonar som medfører bruk av tvang og makt.
Det må stillast krav om at minst 50 % av dei som yt tenester til personar med utviklingshemming
har helseog sosialfagleg kompetanse på høgskulenivå.
Kompetansen må også sikrast i andre deler av velferdsapparatet, som barnhage, skule og NAV.
Vernepleiarar sit med ein særskilt kompetanse i høve personar med utviklingshemming.
Styringssystem:
Ein må sikra at tiltaka vert fylgt av nasjonale styringssystem som sikrar at tiltaka vert gjennomført
og at tiltaka kontinuerleg vert evaluert og korrigert i høve måloppnåing.
FO forventar konkrete og effektive tiltak som endrar levekåra til personar med utviklingshemming
og sikrar inkludering, deltaking og likeverd. Fine ord er ikkje nok.
Forslag 4
Fra Elisabeth Hagstrøm:
Uttalelse "Barns rett til å bli hørt" (denne får vi elektronisk)
FNs barnekonvensjon, artikkel 12, slår fast at barn skal gis anledning til å bli hørt i alle forhold som
berører barnet og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Dette gjenspeiler seg i lovverk og forskrift som regulerer barns rett til å bli hørt og til å uttale seg.
Samfunnets syn på barns rettigheter har forandret seg. Det har i de siste årene vært satt fokus på
barns rett til medvirkning i ulike sammenhenger som f.eks. i barneverntjenesten, i forhold til hvor
barn skal bo i forbindelse med foreldres skilsmisser i barnehagen og skolen. Det blir vist til
eksempler på praksis der beslutninger blir fattet uten av barna har blitt snakket med eller hørt.
Barns synspunkter og rett til å bli hørt blir trukket frem både i ulike samfunnsspørsmål og når det
gjelder det enkelte barn.
For at barns rett til medvirkning skal være reeel kreves kompetanse og kunnskap. Det å snakke
med barn og ta med barn i beslutninger trenger ikke å være det samme som at barnb faktisk blir
hørt og ivaretatt. Barnet må gis informasjon tilpasset sitt utviklingsnivå for å ha en reel mulighet for
å uttale seg. Den som skal ivareta barnet må kunne vurdere barnets evner og muligheter til uttale
seg og kunne forstå barnets utsagn og reaksjoner.
Barns rett til å bli hørt i samsvar med FNs barnekonvensjon må bli integrert i alt arbeid med barn
og ikke bare være fagre ord!
Forslag 5
Fra Sondre Hille-Krumsvik:
Målsetting:
Realkjøpekraften til studenter har de siste årene gått ned. Senest i overgangen fra 2014 til 2015
sank studiestøtten fra 1.107 G til 1,1.3 G. Da det for få år siden var mulig å studere på heltid, uten
en deltidsjobb på siden av studiet, er det i dag ni av ti studenter som er i deltidsjobb og vikariater.
Målgruppe:
Kunnskapsministeren
Tillitsvalgte i FO
Studentmeldemmer i FO
Gi oss heltidsstudenten, NÅ!
Ni av ti studenter har en jobb ved siden av sitt heltidsstudium. Dette for å dekke opp den
manglende økonomiske ryggdekningen studenter har behov for gjennom studieåret. FO ser
behovet for å øke studiestøtten og at den utbetales over en periode på 11 måneder.
Det er foretatt undersøkelser som viser at studenter har behov for, jfr. SIFOs referansebudsjett for
forbruksutgifter, 1,5 av folketrygdens grunnbeløp (G) hvert år. Dette mot dagens utbetalte
studiestøtte som ligger på 1,103 G. Det studentene da må dekke opp på egenhånd er 35.000,- kr. i
2015.
I tillegg er studieårets siste studiestøtteutbetaling i mai. Dette fører til at studentene er nødt til å
jobbe ekstra mye samtidig som de skal lese til eksamen. For at studentene skal få den friheten til å
være heltidsstudenter og lese til eksamen i mai/juni ser FO behovet for utbetaling av studiestøtte
også i juni. Dette vil dempe presset på studentene i den allerede mest pressfylte perioden av
studieåret.
FO krever:
Økt studiestøtte til 1,5 G
Utbetaling av studiestøtte over 11 måneder
En realisering av heltidsstudenten
SPREDNING/PUBLISERING
Uttalelsen skal sendes presse, Kunnskapsdepartementet og spres internt i egen organisasjon og
LO. Uttalelsen legges tilgjengelig på FOs nettsider.
Forslag 6
• Lisbeth Berntsen Grandalen, 030 (11:20 - 11:21)
Forslag til sak 8.9.xx
Forslag til FOs kongress 18.- 22. mars 2015. Fremmet av FO Oppland og FO Akershus
FO støtter følgende opprop som ble lansert på Trondheimskonferansen 2015, og som 300
tillitsvalgte ga sin tilslutning til der. Oppropet er viktig for å bevare selvråderetten i den norske
velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder.
Opprop
«Norge har i tjue år vært underlagt EUs indre marked med EUs fire markedsfriheter via EØSavtalen.
Tusenvis av EU direktiver blir innført med lite debatt i folkevalgte organer.EU-domstolen griper inn i
avtaler mellom partene i norsk arbeidsliv. Slik innsnevres demokratiet. Dette skjer til tross for at
Norge i 1992 forutsatte at EØS-avtalen ikke skulle kunne påvirke arbeidslivets regler. I 2013
vedtok derfor LO-kongressen enstemmig at ILO-bestemmelser, norske arbeidslivslover og
tariffavtaler skal være overordnet EØS-regler.
Stadig flere fagforeninger stiller seg kritiske til EØS-avtalen, fordi:
• EU/EØS med den frie flyten fører til brutal lønnskonkurranse og sosial dumping.
• Den frie flyt fører til økonomisk kriminalitet. Det er i ferd med å oppstå mafiatilstander i flere
bransjer.
• Arbeidslivet blir mer og mer dominert av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak som
praktiserer «Ikke lønn mellom oppdrag». Dette undergraver stillingsvern og bryter loven om faste
ansettelser i Arbeidsmiljøloven. Bemanningsforetak har ikke lærlingeordninger. Dette undergraver
yrkesfagene og lærlingeordningene og fratar ungdom ei framtid i arbeidslivet.
• Norge har benyttet differensiert arbeidsgiveravgift som et effektivt distriktspolitisk virkemiddel.
Dette endres nå av EU/EØS på en måte som vil få dramatiske følger for næringslivet, spesielt i
Nord-Norge.
• EØS påtvinger Norge et risikoregime på norske veier – innen gods- og busstransport - og bøter
blir ilagt transportører uten at de ansvarlige betaler.
• EU vil konkurranseutsette post under 50 gram. Dette er nok en trussel mot næringsliv og
arbeidsplasser i distrikts-Norge
• EU vil tvinge Norge til å konkurranseutsette persontransport på jernbane, uavhengig hva norske
politikere måtte mene i framtida.
• EØS-avtalen opphever kravet om offentlig pensjon ved offentlige anskaffelser.
EØS truer i dag fundamentet for den norske velferden. EU ønsker i prinsippet at mer bør
privatiseres. EØS undergraver faglige rettigheter, folkestyret og demokratiet. Grensen er derfor for
mange nådd. Tida er inne for en annen tilknytningsform til EU.»
Forslag 7
Ingrid Rabbe Larsen, 213
20150319 10:59
ny sak 8.9.xx Uttalelse: Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem
Instämmer: 0
Forslagsstiller: Seksjonsrådet for sosionomer
Uttalelse om ekstremisme:
”Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem”
FO mener en styrking av det forebyggende arbeidet i kommunene er helt nødvendig for å løse
utfordringen knyttet til radikalisering og ekstremisme. Vi forstår fattigdom, manglende utdanning,
lav sosioøkonomisk status sammen med manglende opplevelse av å tilhøre eller bli verdsatt av
fellesskapet som risikofaktorer for radikalisering. Radikaliseringsprosess har sitt fotfeste i
manglende inkludering og i et utenforskap. Hvordan skal vi sammen klare å skape et inkluderende
fellesskap som klarer å fange ungdommene opp?
Barn og unge trenger å møte trygge voksne som kan se dem og fange opp eventuelle bekymringer
tidligere. FO vet at det forebyggende arbeidet som sosialarbeidere i skolen, utekontakt,
møteplasser og fritidsklubber ikke er en prioritet i en presset kommuneøkonomi men ser
viktigheten av at dette prioriteres. Når de spissede tjenestene som barnevern, politi og PST er
koplet inn er radikaliseringsprosessen allerede i gang. Barnevern og politi skal ha en viktig rolle i
bekjempelse av radikalisering, men det viktigste er at vi har nok voksne ute til å treffe barn og unge
på de arenaene de ferdes. Her spiller frivillige lag og foreninger en sentral rolle.
FO tror på at styrking av det forebyggende arbeidet vil sikre tidlig intervensjon og tverrfaglig
samarbeid og styrke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. FO tror på et tett og godt
samarbeid med religiøse ledere, der ekstremisme er knyttet til religion. Regjeringens handlingsplan
mot radikalisering og voldelig ekstrimisme er et viktig skritt i riktig retning. Det er imidlertid av
avgjørende betydning at det følger øremerkede midler med satsningen som sikrer at kommunene
faktisk prioriterer det forebyggende arbeidet.
Forslag 8
Heidi Klokkervold, 160
20150319 11:02
Uttalelse om flytkningekatastrofen i Syria
Forslagstiller: FO Sør-Trøndelag, Heidi Ingeborg Klokkervold
Flyktningekatastrofen i Syria
Den norske regjeringen må ta imot 5000 kvoteflyktninger fra Syria!
Krigen i Syria har ført til verdens største humanitære krise etter andre verdenskrig. Nabolandene til
Syria kneler, og deres samfunn har for lengst sprengt kapasiteten for hvor mange flyktninger de
kan håndtere.
Hittil har mer enn ti millioner syrere – eller 45 prosent av befolkningen - blitt tvunget på flukt som
følge av krigen. Mer enn fire millioner av dem har flyktet til andre land. Syrias naboland Libanon,
Tyrkia, Jordan, Egypt og Irak huser i dag 95 prosent av alle disse flyktningene. Det totale antallet
flyktninger fra Syria som har ankommet Europa de siste tre årene er omtrent 150.000. Dette er
grovt regnet det samme antallet som krysset grensen til Tyrkia i løpet av en uke i september 2014 i
forbindelse med IS' erobring av den syriske byen Kobani.
Norge har sagt seg villig til å ta imot 1500 syriske flyktninger. Det utgjør 0,026 prosent av antallet
flyktninger som befinner seg i Syrias naboland. Både kommuner og representanter for norsk
helsevesen har gitt klart uttrykk for at vi har kapasitet til å ta imot langt flere, inkludert syke og
skadede.
FNs høykommissær for flyktninger har gjentatte ganger bønnfalt Norge og resten av verden om å
dele ansvaret og ta imot flere syriske flyktninger.
I henhold til Flyktningkonvensjonen har Norge og verdenssamfunnet en forpliktelse til å dele
ansvaret når en konflikt fører til masseflukt som blir en byrde for enkeltland. Ansvaret omfatter dels
å ta i mot flyktninger i egne land og å yte finansiell støtte til flyktningarbeidet i de hardest belastede
landene.
Rike land i alle verdensdeler må bistå med å avlaste Syrias naboland ved å ta i mot flere av de
mest sårbare flyktningene fra Syria innen utgangen av 2016. Dette samsvarer med appeller fra FN.
De mest sårbare flyktningene er barn og kvinner med barn alene på flukt, syke og skadde,
torturoverlevere og folk som også i nabolandene blir utsatt for forfølgelse av politiske grunner eller
som følge av sin seksuelle identitet.
Norge kan utgjøre en forskjell
Mange kommuner i Norge har ytret ønske om å ta i mot flere syriske flyktninger. Medisinsk
fagkyndige har også gitt uttrykk for at vi har et godt utbygget helsevesen i Norge med kapasitet til å
ta i mot flyktninger med behov for medisinsk og psykologisk behandling.
Fellesorganisasjonen krever at Norge:
•
Øker antallet kvoteflyktninger fra Syria til minst 5000 innen 2016
•
Alle syriske asylsøkere som kommer til Norge må få bli.
Forslag 9
• Heidi Klokkervold, 160 (11:20 - 11:20)
Redusert arbeidstid - en bærekraftig utvikling
Forslag til uttalelse fra FO-kongressen fra
FO Sør-Trøndelag ved Heidi Ingeborg Klokkervold
Redusert arbeidstiden bærekraftig utvikling
FO mener at tiden er inne for å stille krav om redusert arbeidstid i de kommende lønnsoppgjørene.
I de siste tiårene har norske kvinner gjennomført en revolusjon i arbeidslivet.
Sysselsettingsandelen har økt fra vel 50 prosent i 1972 til nær 80 i 2013 for kvinner i
aldersgruppen 25–54 år. Selv om det er lovbestemt likestilling i Norge er det fortsatt utfordringer
det må jobbes med. Norske kvinner betaler en høy pris for vår velstand med en lønn det knapt går
an å leve av og forsørge barn på. Andelen kvinner som jobber deltid er 34,5 prosent og mange av
disse jobber i offentlig sektor.
Både private og offentlige arbeidsgivere benytter seg av deltidsstillinger. På den måten oppnår
arbeidsgiverne fleksible og billige arbeidstakere som gjerne tar ekstra vakter, men da uten
overtidsbetaling. Den utløses først når de har jobbet over 100 prosent.
I 2016 er det 30 år siden den siste arbeidstidsreduksjonen ble innført i Norge gjennom tariffavtale.
Tariffoppgjørene de siste 30 årene har prioritert AFP- ordningen og en 5. ferieuke. Den
internasjonale arbeiderkongressen vedtok i 1890 å bruke 1.mai til å kreve 8-timers
normalarbeidsdag, men den ble først innført i 1919. I tida etter dette har det vært noen
prøveprosjekt på 6-timers dagen, og Tine Heimdal har innført 6-timers dag fast.
Kvinnebevegelsen har hatt som mål, i mer enn hundre år, at kvinner skal kunne forsørge seg selv
og sine barn. Samtidig krever menn rettmessig tid til omsorg for sine barn. Men en 7,5-times
arbeidsdag er for lang til at hjulene kan gå rundt i norske hjem. Løsningen er en 6-timers
arbeidsdag der både kvinner og menn kan jobbe heltid.
Stadig flere stemmer krever kortere arbeidstid og et bærekraftig samfunn med mindre forbruk.
Regjeringen svarer med forslag om søndagsåpne butikker, svekket arbeidsmiljølov og store kutt i
skatten for de rikeste. Dette er ikke en bærekraftig utvikling. Vi må vise at vi ikke ønsker et slikt
samfunn.
Målet må være en normalarbeidsdag som gir rom for å ivareta familien og gjør at man kan stå i
arbeid til man går av med alderspensjon. 6-timersdagen er kamp for et samfunn der vi har tid til
kjærlighet, fritid, politikk og omsorg for fellesskap, samfunn og miljø. Vi vil skåne natur og klima, vi
vil ikke fortsette det stadig økende forbruket.
Arbeidslivet, samfunnet og familiehverdagen har endret seg for kvinner siden 1970. FO vil vise
hvilken retning vi ønsker at vi skal gå i årene fremover ved å innføre 6-timers normalarbeidsdag.
Norske kvinner jobber i gjennomsnitt 6-timers arbeidsdag, nå gjenstår det å innføre det som
normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon.
FO krever 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke.
Forslag 10
Grethe Kvist, 125
20150319 10:51
DET ER EN MENNESKERETT Å LEVE ET LIV UTEN VOLD ELLER FRYKT FOR VOLD
DET ER EN MENNESKERETT Å LEVE ET LIV UTEN VOLD ELLER FRYKT FOR VOLD
Menns vold mot kvinner er et globalt menneskerettighetsproblem. Vold mot kvinner må behandles
som et samfunnsproblem, ikke en individuell skam
Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Vold i nære
relasjoner er ingen privatsak eller et privat ansvar, men et samfunnsansvar.
Da kvinnebevegelsen startet sitt arbeid med krisesentrene, ble volden i hjemmet betraktet som
husbråk og et privat ansvar, noe familien måtte «ordne opp i» på egen hånd. Kvinnebevegelsen
jobbet hardt og målrettet mot fordommer og holdninger, og det har nyttet. Likevel er dette en jobb
som må fortsette, med samme styrke, det er dessverre fortsatt langt igjen til målet om et likeverdig
og likestilt samfunn.
Vold i nær relasjoner er grov og alvorlig kriminalitet, som påfører voldsutsatte kvinner store
helseskader, og er i dag blitt et av verdens største folkehelseproblem. Denne kriminaliteten påfører
samfunnet store økonomiske kostnader, rundt 6 milliarder kroner i året.
FO mener at vi må jobbe sammen, på alle nivå, for å skape et likestilt samfunn med fravær av
diskriminering, tvang og vold. Offentlige tjenesteytere må bli bedre til å forhindre drap, og ha
kvinners beskyttelse øverst på agendaen. Det gjelder politikere, politi, domstol, skole og
helsevesen. Vi må dokumentere og argumentere, vi må øke kompetansen og forståelsen, og vi må
jobbe på tvers av tjenester og tradisjonelle etatsgrenser. Det er helt nødvendig for at den
voldsutsatte skal bli møtt på en god måte og få den hjelpen som det er behov for.
Regjeringen bør oppnevne en havarikommisjon ved partner drap. En svensk havarigruppe har
etter sine granskninger på partnerdrap funnet ut at godt over halvparten av drapene kunne vært
unngått dersom offentlige instanser hadde handlet annerledes og mer profesjonelt i forkant.
Plassering av skyld er et grunnleggende og prinsipielt tema. Et av de viktige områdene i denne
sammenheng er strafferettsprosessen, i de tilfellene sakene kommer så langt.
Strafferettsprosessen gjør ofte kvinnen til en statist, deres behov blir ofte irrelevante for
strafferettsaktørene, og det som egentlig foregår er en kamp mellom aktoratet og forsvarer, og den
voldsutsatte kvinnens behov og interesser blir ikke ivaretatt. Forslag til ny Straffelov har vært klar i
10 år –nå må den iverksettes.
Vi må frata voldsutsatte kvinner opplevelsen av skyld og skam, og ha fokus på hvordan en best
mulig kan skape en god fremtid for dem som er utsatt
FO stiller seg bak LO og Krisesentersekretariatet sine krav:
• Hvert brudd på besøksforbudet må straks opp for retten slik at samfunnet viser en klar reaksjon
på brudd.
• Ordningen med besøksforbud må evalueres.
• Det må gjennomføres en nasjonal primærforebyggende kampanje med fokus på holdninger, på
lik linje med andre nasjonale opplysningskampanjer.
• Det må utarbeides en lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
• Overgrepsmottakene må lovfestes med nasjonale retningslinjer for finansieringen og avklaring av
ansvarsforhold. Staten bør finansiere 50 % av driften og kommunene 50 %.
• Krisesentrene må sikres en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan legge langsiktige planer
for arbeidet sitt. Det er viktig at de små krisesentrene opprettholdes. Nærheten til et
krisesentertilbud er med å øke volds- og trusselutsattes rettssikkerhet.
• Krisesentersekretariatet må sikres nok midler til forutsigbar drift.
• Kompetansen og kunnskapen om menns vold mot kvinner må styrkes i politi og hele
rettsapparatet.
• Kvinner som kommer til landet som ektefeller gjennom familiegjenforening får en
oppholdstillatelse som er avhengig av at ekteskapet består i tre år. Treårsregelen må endres til et
år. Det er grunn til å skjerpe rettssikkerheten for denne gruppen.
• Politiet må pålegges å gi alle saker vedrørende menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
en høy prioritet. Bruk av DNA som bevis i voldtektssaker må styrkes.
• Saker om vold mot kvinner må skilles ut i statistikken. Av politiets registre bør det også fremgå
om en person er ilagt besøksforbud og om det foreligger brudd på besøksforbudet. Seksuell
relasjon bør inkluderes i politiets registre over partnerdrap.
• Kommunene må utarbeide og implementere handlingsplaner mot menns vold mot kvinner og vold
i nære relasjoner.
• Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære
relasjoner må ratifiseres.
FO mener at en samlet fagbevegelse må jobbe for at kvinner og menn har like rettigheter og plikter
i arbeidslivet, i hjemmet og i samfunnet. Vi må avdekke og jobbe mot kulturer, holdninger og
strukturer som fører til kvinneundertrykking. Vold mot kvinner er ett eksempel på
kvinneundertrykking.
Forslag 11
• Bjørn Åge Berg-Olstad, 198 (11:22 - 11:23)
Sak 8.9 BSV inn i skolen, ET lag rundt eleven
Uttalelse. BSVère inn i skolen.
(Forslags stiller: Bjørn Berg-Olstad. FO-Østfold; Miljøterapeut i grunnskolen)
FO krever at «barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere» får sin naturlige plass som en
del av skolens støttesystem, blant annet for å oppfylle lovens krav og sikre alle skoleelevene i
norsk skole et godt tilbud som ivaretar og fremmer helse og trivsel. Vi skal bidra til at alle unge i
skolen får lære å realisere sine drømmer, uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Vi vil arbeide
med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og
diskriminering. Det sosialpedagogiske arbeidet i skolen kan utføres av andre yrkesprofesjoner;
som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (NOU 2015:2).
Mange norske skolebarn er gleder seg til og ta fatt på skoledagen de er lykkelige og glade,
nysgjerrige og kunnskapssøkende, men …dette gjelder ikke alle.
Nyere forskning sier at oppimot 15–20 pst. av barn og unge mellom tre og 18 år har psykiske
vansker eller lidelser. Av disse har åtte pst. så alvorlige psykiske problemer at det tilfredsstiller
kravene til en psykisk lidelse. Mange av utfordringene er av en så kompleks karakter at mange
lærere og skolen alene mangler kompetanse til å håndtere dette.
Forekomst av mobbing og krenkelser på skolenivå
Elevundersøkelsen 2013 viser at på 65 pst. av skolene oppgir mellom en og ni pst. av elevene at
de har blitt mobbet to eller tre ganger i måneden eller mer.
Elevundersøkelsen 2013 inneholder også tall for krenkelser på skolenivå. Forekomsten av
krenkelser er langt høyere enn forekomsten av mobbing. Gjennomsnittet blant skolene viser at
24,9 pst. av elevene er krenket to–tre ganger i måneden eller mer. Andelen skoler uten krenkelser
er 0,2 pst.
Skolens støttesystem for å skape trygge psykososiale skolemiljøer er avgjørende for arbeidet
med å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Vi krever og få
være en del av skolens støttesystem, slik kan vi ved tverrfaglig innsats bidra til og ivareta elevenes
fysiske og psykisk helse. Et godt skolemiljø gir gode resultater og faglige prestasjoner, forebygger
frafall og dropouts problematikk.
FO krever at NOU 2015:2 rapporten «Å høre til - Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø»
må brukes som et verktøy til og fremme helse trivsel og trygghet i skolen.
FO krever:
- at stillingar for bsv vert skildra og lovfesta i opplæringslova
- at vernepleiarar vert godkjent som undervisningspersonell for dei svakaste elevane, og at dette
kjem i opplæringslova
- at det vert oppretta stillingar på alle skular eller i alle kommuner for våre yrkesgrupper - og at
desse vert forska på
- at det vert utarbeida ein eigen særavtale om arbeidstid for miljøterapeutar i skule
- at det vert oppretta ei 60 stp vidareutdanning på deltid for miljøterapeutar i skule
Forslag 12
• Heidi Ingebrigtsen| Bordi, 207 (11:23 - 11:24)
Uttalelse. Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov.
Forslag 13
Forslag fra Leena Husmo:
Søsken som pårørende
Styrk mindreårige søskens rettigheter som pårørende
Når foreldre mottar helsehjelp blir barna fra 0-18 år kartlagt. FO mener at det er viktig at man også
kartlegger mindreårige søsken når barn, unge og unge voksne som er pasienter. Søsken er utsatt
for egne helsemessige utfordringer.
Foreldreomsorgen svekkes overfor pårørende søsken i større eller mindre perioder av deres
oppvekst, og pårørende søsken er ofte gode hjelpere i familien på bekostning av egen helse og
utvikling.
I dag defineres pårørende vidt som en gruppe som skal ha oppmerksomhet i
behandlingsapparatet. FO ønsker egne pasientrettigheter for mindreårige barn som er pårørende
til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller
skade. Barn er særskilt sårbare for skjevutvikling i sin relativt korte oppvekstperiode og har derfor
behov for særskilt beskyttelse.
Man finner også den samme utfordringen i barneverntjenesten når undersøker og tiltak settes
igang uten å undersøke familiens helhetlige utfordringer. Søsken til enkeltbarn i barnevernssaker
må inkluderes i sin familiesituasjon ved lov.
Forslag 14
Leena Husmo, 209
20150319 10:44
Uttalelse selvmordsforebygging
Redd gutta!
Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester.
To tredjedeler av gutter og unge menn som dør, dør i selvmord.
Generelt har barnevernsbarn 8 ganger høyere sjanse for å ende sine liv i selvmord, enn
befolkningen forøvrig.
Tidlige påkjenninger, avbrutt skolegang, tidlig rusdebut er risikofaktorer sammen med mangelfull
samhandling mellom hjelpetjenestene fra barnevern til voksenliv.
Våre nasjonale handlingsplaner og retningslinjer for forebygging av selvmord har siden 1998 i
svært stor grad rettet seg mot Spesialisthelsetjenesten, særlig innenfor psykisk helse. Flertallet av
unge pasienter innenfor spesialisthelsetjenesten, psykisk helse er jenter og unge damer. Mange av
de som tar selvmord er heller ikke i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge. Vi treffer
dermed ikke målgruppen med våre retningslinjer og handlingsplaner, i mens dør unge menn. Mens
trafikkforebyggende tiltak har vært svært velykkede med en mer enn halvering av dødsfall innenfor
samme periode har død ved selvmord hatt en svak økning. Så mens trafikkrelatert død nå er nede
i under 200, dør mer enn 500 mennesker hvert år i selvmord.
Skottland valgte tidlig på 2000tallet å identifisere og prioritere selvmordsforebygging for unge
menn 15-29 år innenfor selvmordsforebygging, og satte inn omfattende selvmordsforebyggende
tiltak i samfunnet på fire felt:
-choose life (suicide prevention strategy)
-see me (anti stigma program)
-breathing space (hjelpetelefon for unge menn)
-rehabilitering-orientert psykisk helseprogram
Resultat 42% reduksjon i selvmord av unge menn, et signifikant resultat, det er verdt å se
nærmere på for våre gutter.
FO etterlyser flere målrettede tiltak for unge menn innenfor flere tjenester enn
spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern. Det må prioriteres å tilføre økonomiske ressurser til
ulike tiltak på ulike tjenestenivå.
Forslag 15
Ingrid Rabbe Larsen, 213
20150319 10:47
Ny sak 8.9.xx uttalelse: La Vest-Saharas folk få velge sin framtid
Forslagsstiller: studentdelegasjonen
La Vest-Saharas folk få velge sin framtid
Mer enn 100 FN-resolusjoner krever selvbestemmelse for folket i Vest-Sahara. Den internasjonale
domstolen i Haag har avvist Marokkos krav på territoriet. Likevel vedvarer den marokkanske
okkupasjonen av det som FN behandler som det siste uløste kolonispørsmålet i Afrika.
Halve befolkningen er forvist til et hardt liv i flyktningleirer i Algerie, hvor de humanitære forholdene
er svært vanskelige. I de okkuperte områdene utsettes saharawier for alvorlige overgrep dersom
de taler for sin rett til selvbestemmelse. Organisasjoner, partier, fagforeninger og demonstrasjoner
som krever selvbestemmelse er forbudt.
Marokkanske militære domstoler har idømt livstidsdommer til saharawiske
menneskerettighetsaktivister. Samtidig undergraver de folkeavstemningen som FN har sendt en
operasjon til territoriet for å gjennomføre.
FO krever at Regjeringen opptrapper sin innsats til støtte for respekt for folkerett og grunnleggende
rettigheter i Vest-Sahara. Uten en folkeavstemning om selvbestemmelse vil lidelsene til det
saharawiske folk bare fortsette.
Forslag 16
Mona Berger, 163
20150319 10:49
FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer
Den antisigantiske politikken norske myndigheter førte før andre verdenskrig, bidro til at store deler
av den norske romgruppa ble utryddet før krigen. Til sammen ble 66 norske romer deportert til
Auschwitch-Birkenau, og bare fire av dem overlevde. Først i år ble disse tallene, og navnene bak,
kjent.
I februar 2015 publiserte Holocaust-senteret rapporten "Å bli dem kvit - Utviklingen av en
sigøynerpolitikk og utryddelsen av norske rom". Denne ble initiert av Kommunal - og
moderniseringsdepartementet og kom som et resultat av ønsker fra representanter for
romorganisasjoner. Målet var å utrede hva som skjedde med norske romer før, under og etter
krigen.
Lite tyder på at romene ble godt mottatt av myndighetene da de første gang kom til Norge (på
slutten av 1800-tallet). Det var imidlertid ingen formelle hinder for innreise og flere fikk pass av
lokalt politi, før lovverket ble kraftig innskrenket. "Sigøynerparagrafen" kom inn i fremmedordloven
fra 1972. I løpet av få år utviklet norske myndigheter en politikk som nektet norske romer adgang til
Norge, og etter kort tid var målsettingen om et Norge fritt for romer oppnådd. Da det etterhvert
begynte å ulme i Europa, ønsket flere norske romer å komme tilbake til Norge. I 1934 ble en
gruppe på 68 norske romer stoppet på den dansk-tyske grensen, og ble etter beskjed fra norske
myndigheter, avvist som borgere av den norske stat. Den norske stat betalte regningen for å bli
kvitt "sigøynerplagen", og de norske romene ble sendt til en usikker skjebne. Dette fikk fatale
konsekvenser: norske romer ble som gruppe nesten utryddet, og overlevde har levd med store
traumer.
Det å komme tilbake til Norge etter krigen var alt annet enn enkelt. Norske romer som overlevde
konsentrasjonsleirene, ble kun definert som en mulig fremtidig byrde for det norske samfunn - ikke
som ofre. Romene måtte gjennom en seig kamp for å få sine norske statsborgerskap tilbake. Vi
må helt frem til 1972 før den siste personen med norsk rombakgrunn fikk sitt statsborgerskap.
Det må tas et oppgjør med fortida og de rasistiske strømningene som lå til grunn for politikken som
ble ført. Et slikt oppgjør må få innvirkning på hvordan både tilreisende romer og norske romer
møtes av storsamfunnet i dag.
Norske romer har i en årrekke bedt norske myndigheter om en offentlig beklagelse, og kollektiv
erstatning for den behandlingen norske romer har blitt utsatt for. Nå er tiden overmoden, og FO
støtter de norske romene både i kravet om beklagelse og kravet om erstatning.
Forslag 17
Kamilla Fossem, 024
20150319 11:24
Uttalande
FO lager en uttalelse om arbeidet mot mobbing
Vedtak:
Den fremlagte sakslisten samt nye innmeldte forslag til uttalelser under sak 8.9 - enstemmig
vedtatt.
Dagsorden 5.1 Godkjenning av saksliste endte 11:45
Dagsorden 5.2 Godkjenning av dagsorden åpnet 11:45
Sak 5.2 Godkjenning av dagsorden
Forslag 5.2.1
Fra landsstyret:
Følgende dagsorden godkjennes med mulighet for justeringer under kongressen:
ONSDAG 18. MARS
Tid
0900 - 1200
Aktivitet
Yrkesfaglige konferanser
Tidsbruk
3 timer
1400-1530
Offisiell åpning av
Kongress
1,5 timer
Kulturinnslag
Åpning v/Mimmi Kvisvik
Hilsningstaler
1530-1600
1600-1800
Kulturinnslag
Pause
30 min
2 timer
Kulturinnslag
Hilsningstaler
PROSJEKT
PRIVATISERING
Praktisk info
Kulturinnslag
2000-2300
Festmiddag
3 timer
Hilsningstaler
Kulturinnslag
TORSDAG 19. MARS
Tid
0900-1300
Aktivitet
Kongressmøte
Allsang
5 min Sak 2 Innkallingens
lovlighet
20 min
Sak 3 Konstituering
3.1 Dirigenter
3.2 Sekretærer
3.3 Protokollkomite
3.4 Redaksjonskomiteer
3.5 Tellekorps
15 min
Sak 4 Fullmakter
15 min
Sak 5 Godkjenninger
5.1 Saksliste
5.2 Dagsorden
5.3 Forretningsorden
45 min
Tidsbruk
4 timer
Sak 6 Beretninger
30 min
Sak 7 Regnskap
90 min
Sak 9 Prinsipprogram
1300 - 1400
Lunsj
1400-1830
Kongressmøte
4,5 t
15 min Kulturinnslag
4 t Sak 9 Prinsipprogram
1930 -
Middag
FREDAG 20. MARS
Tid
0900-1300
Aktivitet
Kongressmøte
Tidsbruk
4t
3,45 t Sak 8 Saker lagt fram av
eller gjennom landsstyret
Sak 8.1, 8.2 og 8.3 etc.
1300-1400
1400-1830
Lunsj
Kongressmøte
4,5 t
2 t Sak 10 Økonomi
2 t Fortsettelse:
Sak 8 Saker lagt fram av
Sak 8.1, 8.2 og 8.3 etc.
1930
2030-
Middag
Eventuelt kveldsmøte
hvis nødvendig
LØRDAG 21. MARS
Tid
0900-1230
Aktivitet
Kongressmøte
3,2 t Fortsettelse:
Tidsbruk
3,5 t
1230-1330
1330-1800
Sak 8.1, 8.2 og 8.3 etc.
Lunsj
Kongressmøte
4,5 t
2,5 t Fortsettelse:
Sak 8.1, 8.2 og 8.3 etc.
15 min Votering 8.1., 8.2 og 8.3
1,5 t Sak 11 Valg
11.1 Arbeidsutvalget
11.2 Seksjonsrådene
11.3 Seksjonsrådenes
repr. til landsstyret
11.4 Landsstyrets
avdelingsrepresentanter
11.5 Kontrollkomiteen
11.6 Valgkomiteen
11.7 Yrkesetisk råd
11.8 Andre tillitsvalgte
11.9 Representant og
vara til LOs
representantskap
11.10 Representant og
vara til LO kongress
1930-
Kongressmiddag
Kulturinnslag
Avtakking av tillitsvalgte
SØNDAG 22. MARS
Tid
0900-1300
Aktivitet
Kongressmøte
3 t 15 min Sak 8
Redaksjonskomiteenes
innstillinger
Sak 9
Saker som ikke er blitt
votert over fortløpende
Sak 10
Tidsbruk
4t
Redaksjonskomiteenes
innstillinger
30 min Avslutning
v/forbundsleder
1300-1400
Lunsj/avreise
Følgende hadde ordet:
Gøril Madsen, Mimmi Kvisvik og Ingunn Strand-Johansen
Sylvi Dybvik, 226 til forretningsorden
Vedtak:
Den fremlagte dagsorden godkjennes med mulighet for justeringer under kongressen.
Dagsorden 5.2 Godkjenning av dagsorden endte 11:50
Dagsorden 5.3 Godkjenning av forretningsorden åpnet 11:50
Sak 5.3 Godkjenning av forretningsorden
Forslag 5.3.1
Fra landsstyret:
Følgende forretningsorden vedtas:
1. Taletid
Hver representant har rett til 2 innlegg til hver sak, det første innlegget på inntil 4 minutter, det
andre innlegget på inntil 3 minutter. Det er anledning til 2 replikker og 1 svarreplikk til hvert innlegg.
Dirigentene kan innvilge innleder/forslagsstillere lengre taletid. Delegatene melder seg på talelisten
ved å be om ordet via iPad/elektronisk løsning.
Til forretningsorden gis ordet bare én gang og høyst 1 minutt til hver sak. Hver talers taletid løper
fra det tidspunkt dirigenten gir ham/henne ordet.
Når strek er satt kan dirigentene beslutte begrensning av taletid og inndra retten til replikk dersom
dette er nødvendig for å gi alle inntegnede talere ordet innen den vedtatte tidsrammen.
2. Replikker
Replikker må knytte seg til det nærmeste foregående ordinære innlegg. Det er ikke adgang til å ta
replikk til replikk.
3. Strek
Dirigenten foreslår strek for en debatt når dette synes nødvendig for å gjennomføre debatten innen
den vedtatte tidsrammen. Vedtak om å sette strek for en debatt fattes med alminnelig flertall.
Vedtak om å oppheve eller på annen måte bryte vedtatte tidsrammer, forutsetter 2/3 flertall.
4. Forslag til vedtak
Alle forslag til vedtak må leveres skriftlig ved at de sendes til dirigentbordet via den elektroniske
løsningen/iPad, seinest ved avslutning av det innlegg hvor forslag framsettes.
Det er ikke adgang til å sette fram eller trekke forslag når strek er satt for vedkommende debatt.
5. Voteringer
Votering skal skje ved håndsopprekning. Dersom dirigenter vurderer behov for kontrolltelling
voteres det elektronisk.
Kongressen kan med alminnelig flertall vedta at en votering skal skje elektronisk(skriftlig). Med
alminnelig flertall menes mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Valg skjer elektronisk dersom
noen av de stemmeberettigede krever det. Valg skjer enkeltvis.
• Geir Johannessen, 140 (11:53 - 11:53),
Ingrid Rabbe Larsen
• Geir Johannessen, 140 (11:57 - 11:57)
Forslag 1
Ta inn setning der det står digitalt: Hvis ikke dirigentbordet bestemmer noe annet
Vedtak:
Landsstyrets innstilling samt forslag fra Geir Johannessen, enstemmig vedtatt.
Permisjonssøknader:
Lars Robert Lund - permisjon 20. mars kl. 17.30-23.00
Anne Mari Romuld Hansen, 227, 2015-03-19 18:00:42 - 2015-03-19 21:30:32. henting av
minderårig barn. Har ikke barnvakt lengre enn til i dag og må henne min sønn i Østfold
Susanne Irene Trønnes, 182, 2015-03-20 18:00:00 - 2015-03-20 22:00:00. Konen min hadde
bestillt konsertbilletter til meg og henne inkl flybilletter før jeg visste at jeg skulle på kongress.
Konserten begynner kl 19 på Telenor Arena. Håper at jeg kan få lov å delta på denne konserten da
det ble bestilt for lenge siden og min kone kommer ens ærend for å delta på konserten.
Maria Carroza, 105, 2015-03-19 14:00:50 - 2015-03-19 14:40:50. søker om ammepermisjon, har
med min 4 måned gamle datter.
Sak 6 Godkjenning av beretninger
Sak 6.1 Beretning fra landsstyret åpnet 14:59
• Mimmi Kvisvik, Innleder (12:04 - 12:21)
Johnny Berg fra valgkomiteen innledet om valgkomiteens beretning.
Forslag 6.1.1
Fra landsstyret:
Landsstyrets beretning for perioden 2010 – 2015 godkjennes
6.1 Beretning fra landsstyret
6.1.1 Innledning
Kongressperioden 2010-2015 har vært en arbeidskrevende periode for FO.
I kongressperioden har FO gjennomført forhandlinger i to hovedtariffoppgjør og to mellomoppgjør.
Likelønnsprofil på oppgjørene som sikrer våre medlemmer uttelling for kompetanse, ansiennitet og
lederskap har vært FOs viktigste krav. I tillegg har kampen for å bevare og bedre
pensjonsrettigheter og øvrige tariffestede rettigheter vært sentralt for FO inn i oppgjørene. I 2012
måtte FO gjennomføre en streik innenfor tariffområdene KS, Stat og Oslo Kommune for å hindre at
lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor økte ytterligere.
Vold og trusler er en arbeidsmiljøutfordring som FO alltid har vært opptatt av. Et tragisk drap på et
NAV kontor i Oslo i 2013, samt en rekke alvorlige voldsepisoder ovenfor våre yrkesgrupper bidro til
å sette tema på dagsorden hos arbeidsgivere, politikere og i media. FO har vært en tydelig
bidragsyter i dette arbeidet. I tariffoppgjøret i 2014 lykkes vi også med å få inn bestemmelser om
yrkesskadeerstatningsrettigheter for ansatte som skadet som følge av vold og trusler av klinter i sin
fritid.
Utdanningspolitikk har vært en viktig sak for FO i hele perioden. I starten av kongressperioden ble
det varslet en stortingsmelding om helseog sosialutdanningene i Norge. For FO var kampen for å
bevare barnevernspedagog, sosionom og vernepleierutdanningen som tre separate utdanninger
sentral og kampen vant frem. Stortingsmelding 13 ”Utdanning for velferd. Samspill i praksis” ble
behandlet av Stortinget våren 2012, og FO har siden jobbet for oppfølging av denne. For
velferdsviterne har kampen stått om å unngå at utdanningen blir lagt ned.
Organisasjonen FO har i perioden vært preget både av feiring og av konflikter. I 2013 feiret FO 20
års jubileum. I den anledning ble boken ”Velferdsstatens frontlinje” som beskriver historien til FO
og FOs tre profesjoner lansert. I første halvdel av kongressperioden var det store problemer i
politisk ledelse, som også ga mange utskiftninger. Dette flyttet fokus fra politisk til organisatorisk
aktivitet. Som følge av dette ble forbundsledelsen mindre synlig knyttet til politisk aktivitet og
mindre synlig i ulike medier. I siste del av kongressperioden er dette vesentlig forbedret, og det har
vært mer fokus på politisk aktivitet både internt og eksternt.
Andre halvdel av kongressperioden ble preget av at Norge i Stortingsvalget 2013 fikk et nytt
politisk landskap da det ble borgerlig valgseier og Høyre og FrP dannet regjering. Økt privatisering
av velferdstjenester samt endring av arbeidsmiljøloven ble blant annet fastslått som mål i
Solbergregjeringens plattform. Dette er målsettinger som er på tvers av FOs prinsipprogram.
Forbundet har dermed jobbet alene og i samarbeid med LO for å påvirke politikken i den retningen
vi ønsker. FO har siden regjeringsskiftet hatt fokus på å etablere et samarbeid med politikere både
i posisjon og opposisjon for å få gjennomslag for mest mulig FO-politikk til det beste for våre
medlemmer og for samfunnet.
6.1.2 Organisasjon
6.1.2.1 Landsstyret
Landsstyret har vært sammensatt ut fra vedtektenes bestemmelser i § 7, dvs. med 19
avdelingsrepresentanter, arbeidsutvalgets 5 medlemmer hvorav 3 seksjonsrådsrepresentanter.
Ansattes representant har tiltrådt landsstyret med forslags- og talerett. FO-studentene har to
representanter. Den ene med taleforslags- og stemmerett, mens den andre har taleog
forslagsrett. Velferdsviterutvalget har en representant med taleog forslagsrett. Kontrollkomiteen
har vært innkalt fast til møtene. Ett medlem fra komiteen har stort sett vært til stede på landsstyrets
møter.
Avdelingsrepresentanter
(de som ble valgt på kongressen står først, deretter kommer endringene i perioden):
Fylkesavdeling LS-representant
Østfold
Kristine Hval Blekken
/B
Akershus
Tone Faugli /V
Odd Ravn f.o.m. juni
2012
Oslo
Tore Kristiansen /S
1. vara
Bjørn Tore Utne
/S
May Tone Rirud
/B
Ane Slaatto
f.o.m. juni 2012
Hanne Groseth
/V
2. vara
Anne Eilen Temte /V
Monica Bårnes /S
Hilde Leirvik /B
Hedmark
Tor Inge With /V
Randi Kjøs /S
Oppland
Unni Lærum Ekre /V
Buskerud
Rita Cecilie Skinstad Bermingrud /S
Toril Kristoffersen /B
Mai-Liss Åsrud /B
Camilla Forum
f.o.m. desember
2012
Helene
Gabrielsen /V
Anne Hamrell /V
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
John-Ole Jørgensen
/S
Susanne Gustavsen
/V
Cathrine Jubskås
Hobæk /V
Monica Brenden
Nyhagen /B
Trude Gjerde
f.o.m. mars 2013
Inger Lise
Gundell
Kristensen /B
Vest-Agder
Linda Hye /S
(velferdsarb.)
Egil Lunde f.o.m.
desember 2013
Rogaland
Ivar Kvadsheim /B
Jorunn Sørlund
/V
Hordaland
Geir Johannesen /V
Grethe Kvist f.o.m. juni
2013
Randi Hatlem /B
Grethe Kvist /S
Carjet Demir
f.o.m. juni 2013
Sølvi Solvang /V
Jenny Kjøsnes
f.o.m. oktober
2013
Liv Aasen /S
Sogn og
Fjordane
Miriam Dalsberget/B
(tom 30/9-14)
T’
ine Jørgensen /S
Gudmund Rype /B
Odd Hyllene /S
Oddvar Gran /B
Ella Kopperud /S
Avd. ikke fremmet
forslag /V
Lillian Holmen
Lancaster f.o.m. juni
2011
Kari Østerhus /S
Hilde Slotnes f.o.m.
juni 2013
Carjet Demir /B
Kenneth Larsen f.o.m.
juni 2013
Jenny Kjøsnes /S
Lill Randi Røyrvik (v)
f.o.m. oktober 2013
Møre og
Romsdal
Marit Isaksen /V
Sør-Trøndelag
Inger Lisbet Hegland
/S
Gudrun Lidal /B
Marit Monsø
Bosness /B
Aina Tetlien
Sellæg /S
Nordland
Mona Nilsen /B
Anita Sivertsen
/V
Marianne K. Hanssen
/S
Troms
Randi Skavhaug /V
Stina Forsell /S
Ann Kristin Hansen /B
Finmark
Jo Morten Kåven /S
Heidi Pedersen f.o.m.
juni 2014
Heidi Pedersen
/V
Anita Romsdal
Kivijervi f.o.m.
juni 2014
May-Grethe Monsen
/B
Anita Romsdal Kivijervi
f.o.m. mars 2013
Annlaug Maridal f.o.m.
juni 2014
NordTrøndelag
Petter Sortevik /B
Inger Stine Bjørneset
f.o.m. desember 2011
Arnhild H. Skaanes /V
Gunn Eva Myren /V
Seksjonsrådsrepresentanter i LS:
Representant
1. vara
2. vara
Heidi Ingebrigtsen Bordi
f.o.m. mars 2011
Kim Irene Kroken f.o.m.
mars 2011
Gry Solstad f.o.m.
oktober 2013
Marianne Wallestad
f.o.m. mars 2011
Seksjonsrådet for
barnevernspedagoger
Seksjonsrådet for
sosionomer
Anne
Grønsund
Nils Karlsholm
Wivian Pettersen
Seksjonsrådet for
vernepleiere
Espen
Søyland
Gry Reinsnos
(tidligere Olsen)
Arbeidsutvalget:
Forbundsleder:
Nestleder:
AU-medlem/leder av seksjon
barnevernspedagoger:
AU-medlem/leder av seksjon sosionomer:
AU-medlem/leder av seksjon vernepleiere:
Gjertrud Meyer
Rigmor Hogstad t.o.m. november 2012
Mimmi Kvisvik, konstituert forbundsleder
f.o.m. november 2012-februar 2013
Mimmi Kvisvik, valgt forbundsleder f.o.m.
mars 2013
Mimmi Kvisvik t.o.m. november 2012
Tone Faugli f.o.m. mars 2013
Ellen Galaasen
Anna Sabina Soggiu t.o.m. desember 2012
Lars Semmerud f.o.m. mars 2013
Cato B. Ellingsen t.o.m. januar 2012
Tone Faugli f.o.m. mars 2012 t.o.m. mars
2013
Geir Johannessen f.o.m. mai 2013
Studentrepresentanter i LS:
Januar-desember 2011: Representant: Nataniel Krossnes Kristoffersen – personlig vara:
Rene William Draven, representant: Unni Dahle – personlig vara: Benedicte Mikalsen
Januar-desember 2012: Representant: Unni Dahle – personlig vara: Jan Kaare Jernslett,
representant: Kyle Andre Hagen Tsigakis – personlig vara: Stine Myking
Januar –desember 2013: Representant: Kyle Andre Hagen Tsigakis – personlig vara:
Aysel Øzdemir, representant: Mai-Lise Carlsen, fra august: Belinda Rutle – personlig vara:
Sandra Rygg, fra august: Levin Pipilos
Januar-desember 2014: Representant: Aysel Øzdemir – personlig vara: Monica Hauglien,
representant: Kristine Birgitte Sylte – personlig vara: Levin Pipilos.
Representant fra velferdsviterutvalget:
Tone Hilde Søvik Halvorsen f.o.m. juni 2011
Ansattes representant: Stanley Johannessen t.o.m. januar 2012. Rune Soma fra januar
2012
Vararepresentant: Sølvi Slørdahl t.o.m. august 2014
Møter og saksmengde
I 2011 hadde landsstyret 6 møter, hvorav 1 var ekstraordinært. 98 saker ble behandlet.
I 2012 ble det avholdt 7 møter, hvorav 2 var ekstraordinære (avholdt som telefonmøter)
og 1 var telefonmøte. 99 saker ble behandlet.
I 2013 ble det avholdt 6 møter, hvorav 2 var ekstraordinære (1 avholdt som telefonmøte).
92 saker ble behandlet.
I 2014 var det pr. 18. juni avholdt 4 møter, hvorav 2 ble avholdt som telefonmøter.
34 saker ble behandlet.
Landsstyreprotokollen godkjennes vanligvis i møtet av en valgt protokollkomité. Når telefonmøter
er avholdt blir protokollen godkjent i det påfølgende landsstyremøtet.
Møtene har i hovedsak vært avholdt i FOs egne møtelokaler. En gang i året er møtene blitt avholdt
utenfor Oslo.
6.1.2.2 Arbeidsutvalget
Sammensetning
Forbundsleder: Rigmor Hogstad (b) t.o.m. november 2012 – Mimmi
Kvisvik (s) konstituert forbundsleder f.o.m. november 2012, valgt
forbundsleder f.o.m. mars 2013
Nestleder: Mimmi Kvisvik (s) t.o.m. november 2012– Tone Faugli (v)
f.o.m. mars 2013
Medlem av arbeidsutvalget/leder seksjon for barnevernspedagoger:
Ellen Galaasen
Medlem av arbeidsutvalget/leder seksjon for sosionomer:
Anna Sabina Soggiu (des. 2010 – des. 2012). Lars Semmerud f.o.m.
mars 2013
Medlem av arbeidsutvalget/leder seksjon for vernepleier:
Cato B. Ellingsen (des. 2010 – jan. 2012) – Tone Faugli f.o.m. mars 2012
t.o.m. mars 2013 – Geir Johannessen f.o.m. mai 2013.
Det har i kongressperioden vært stor utskiftning i AU, noe som har
medført redusert aktivitet og synlighet.
6.1.2.3 Faste utvalg og råd
Tariffpolitisk utvalg
Utvalget har i perioden bestått av følgende medlemmer:
Leder: Rigmor Hogstad (mars-november 2012) – Tone Faugli (2012 – d.d.)
Medlem: Kari Østerhus, Rogaland (2011- august 2012)
Medlem: Carjet Demir, Hordaland (2011-d.d.)
Medlem: Grethe Helen Jenssen, Sør-Trøndelag (2011- oktober 2013)
Medlem: Eldar Lior, Aust-Agder (2011-d.d.)
Medlem: Linda Brinchmann, Finnmark (2011- august 2012)
Medlem: Tine Krumm Haugen, Vest-Agder (2011-d.d.)
Medlem: Hanne Groseth, Oslo (2011-d.d.)
Medlem: Tore Kristiansen, Oslo (2011-d.d)
Medlem: Jan Aarskog (desember 2012-d.d.
Medlem: Bernhard Hienerwadel (desember 2012-d.d.)
Medlem: Line Bjørnerem (desember 2013-d.d.)
Helse- og sosialpolitisk utvalg
Leder: Mimmi Kvisvik (2011- 2013) - Lars Semmerud (2013 -d.d.)
Medlem: Kari Marie Pedersen (b), Rogaland (2011-d.d.)
Medlem: Veronica Paulsen (b), Nord-Trøndelag (2011-d.d.)
Medlem: Dagny Røyrvik (s), Hordaland (2011- november 2013)
Medlem: Tone Kylland (s), Vest-Agder (2011-d.d.)
Medlem: Målfrid Nygård Laskemoen (s), Telemark (2011-d.d.)
Medlem: Maja Tviberg (v), Vestfold (2011-d.d.)
Medlem: Olav Neerland (v), Hedmark (2011-d.d.)
Medlem: Linn Muotka (v), Finnmark (2011-d.d.)
Kvinnepolitisk utvalg
Leder: Anna-Sabina Soggiu (2011-november 2012) - Tone Faugli (2013-d.d.)
Medlem: Cecilie Elmkvist, Sør-Trøndelag (2011-oktober 2011)
Medlem: Gro Ruud, Telemark (2011 – d.d.)
Medlem: Susanne Iren Trønnes, Hordaland (2011-d.d.)
Medlem: Nina Knudsen, Rogaland (2011-d.d.)
Medlem: Linn Muotka, Finnmark (2011-d.d.)
Medlem Marianne Solberg Johnsen (2011-d.d.)
Medlem: Hilde Leirvik (2011-d.d.)
Internasjonalt utvalg
Leder: Ivar Kvadsheim, Rogaland (2011-d.d.)
Medlem: Eli Skaatun, Møre og Romsdal (2011-d.d)
Medlem: Liv Meisingset, Sør-Trøndelag (2011-d.d.)
Medlem: Peter Magnus, Hordaland (2011-d.d.)
Medlem: Jan Einar Flø, Møre og Romsdal (2011-d.d.)
Medlem: Rune Laugsand, Sør-Trøndelag (2011-d.d.)
Medlem: Gøril Madsen, Troms (2011-d.d.)
Medlem: Ann Mari Skogvoll, Oppland (2011-d.d.)
Redaksjonsutvalget
Leder: Tor Inge With, Hedmark (2011-juni 2013)
Leder: Mona Nilsen, Nordland (desember 2013-d.d.)
Medlem: Ketil Thu, Rogaland (2011-d.d.)
Medlem: Cathrine Thorbjørnsen Halås, Nordland (2011-d.d.)
Medlem: Sunniva Roumimper, Rogaland (2011- okt. 2012)
Medlem: Gyri Krogh, Finnmark (2011- d.d.)
Medlem: Bente Væren, Vestfold (2011- d.d.)
Medlem: Arild Sverstad Haug, Oslo (desember 2013-d.d.)
Medlem: Unni Strandman, Hordaland (mars 2013-d.d.)
Medlem: Ragnhild Østbye, Sør-Trøndelag (mars 2013-d.d.)
Organisasjonsutvalget
Leder: Ellen Galaasen (2011-d.d)
Medlem: Bjarne Gilje, Buskerud (2011-d.d)
Medlem: Siv Opdahl, Finnmark (2011-d.d)
Medlem: Grethe Kvist, Hordaland (2011-mai 2013)
Medlem: Sølvi Solvang, Sogn og Fjordane (2011-mars 2013)
Medlem: Norunn Hagen, Møre og Romsdal (oktober 2007-d.d)
Medlem: Ingunn Strand Johansen, Akershus (2011-d.d.)
Medlem: Lars Semmerud, Oslo (2011-mars 2013)
Medlem: Annette Michelsen, Hordaland (juni 2013-d.d.)
Medlem: Anna Paulsen Fjærtoft, Hordaland (juni 2013-d.d.)
Medlem: Jorunn Kjerkol, Nord-Trøndelag (juni 2013-d.d.)
Velferdsviterutvalget
Leder: Linda Hye, Vest-Agder (2011-oktober 2013)
Leder: Anne Mari Romuld Hansen, Østfold (desember 2013-d.d.)
Medlem: Tone Halvorsen, Vest-Agder (2011-d.d)
Medlem: Camilla Lothe, Vest-Agder (2011-d.d)
Medlem: Kristin Bruheim Høistad, Vest-Agder (mars-november 2011)
Medlem: Jan Kaare Jernslett, Aust-Agder (desember 2012-d.d.)
Medlem: Knut Henning Bråthen, Oslo (2011-november 2012)
Medlem: Vibeke Berg, Oslo/Akershus (2011-d.d.)
Medlem: Anette Skjellum-Kokkin, Oslo (desember 2011-d.d.)
Mannsgruppe
Leder: Tor Inge With, Hedmark (2011 – d.d.)
Medlem: Christoph Aders, Troms (2011 – d.d.)
Medlem: Jan Kaare Jernslett, Vest-Agder (2011 – d.d.)
Medlem: Hilde Slotnes, Rogaland (2011 - d.d.)
Medlem: Petter Sortevik, Møre og Romsdal (2011 – juni 2013)
Medlem: Andreas Feiring, Hedmark (juni 2013-d.d.)
Medlem: Alfred Huizinga, Buskerud (juni 2013- august 2014)
ULLT
Leder: Tor Inge With, Hedmark (2011 – d.d.)
Medlem: Gudrun Lidal, Nord-Trøndelag (2011 – d.d.)
Medlem: Randi Hatlem, Sogn og Fjordane (2011 – d.d.)
6.1.2.4 Faggruppene
Faggruppene skal være et forum for medlemsaktivitet og fagutvikling. De skal bidra til å gjøre
arbeidsfeltet og det faglige arbeidet som utføres av FOs medlemmer i de enkelte arbeidsfelt kjent.
Faggruppene har hatt budsjett for å gjennomføre tre møter i hver faggruppe hvert år. I tillegg har
faggruppene og enkeltmedlemmer deltatt på konferanser arrangert av faggruppene og andre
aktuelle fagkonferanser. Landsstyret vedtok å legge ned faggruppene for medlemmer i kommunale
tjenester for utviklingshemmede, i barnevernet, i tjenestene til mennesker med rusavhengighet og i
Nav fra 2013. Følgende faggrupper vært i funksjon hele kongressperioden:
Faggruppe for medlemmer i kriminalomsorgen
Faggruppen har i kongressperioden bestått av følgende:
Verv
Navn
Leder
Marianne Lindstad (2011 – 2014), Cecilie
Reed (fra mai 2014), Therese Steinsrud
(fra høst 2014 – d.d)
Medlem
Anne Barø (2011 – 2012)
Medlem
Cecilie Reed (2011 – 2014)
Medlem
Gra Asp (2011 – 2012) og (2014 – d.d.)
Medlem
David Hugo Ark (2012 – d.d.)
Medlem
Eli Myhrvold (2012 – 2013)
Medlem
Stig Angeltvedt (2012 – )
Faggruppe for medlemmer i kompetansesentrene
Faggruppen ble avviklet i 2012. I perioden faggruppen eksisterte bestod den av:
Verv
Navn
Leder
Bjørn Kjølle (2011-2012)
Sigrid Johanne Thu Tesli (2012)
Medlem
Åsmund Nordskog (2011 – 2012)
Medlem
Tone Kristiansen (2011 – 2012)
Medlem
Vigdis Sagen (2011 – 2012)
Medlem
Birte M. Ålbu (2011 – 2012)
Faggruppe for medlemmer i høgskoler og universiteter
Verv
Navn
Leder
May B. Hansen (2011-d.d)
Medlem
Inge Kvaran (2011-d.d.)
Medlem
Cecilie Omre (2011- d.d.)
Medlem
Henny Kinn Solbjørg (2011-d.d.)
Medlem
Kate Mevik (2011-d.d.)
Medlem
Gerd Skjong (2011-d.d.)
Faggruppe for medlemmer i psykisk helse for barn og unge
Verv
Navn
Leder
Brit Jørgensen (2011 – d.d.)
Medlem
Anne Stine Kristvik (2011 – d.d.)
Medlem
Tove Kristiansen (2011 – d.d)
Medlem
Inger Lise Olsen (2011 – d.d)
Faggruppe for medlemmer i psykisk helse for voksne
Verv
Navn
Leder
Geir Morten Andersen (2011-d.d.)
Medlem
Anne Marit Hassel (2011-d.d.)
Medlem
Eva Britt Unstad (2011- d.d)
Medlem
Nina Vassvik (2011- d.d.)
Medlem
Andreas Feiring (2011-2012)
Faggruppe for medlemmer i familievernet
Verv
Navn
Leder
Trond Østby (2011- desember 2014)
Jan Stokkebekk (desember 2014 – d.d.)
Medlem
Liv Sæbø (2011-2013)
Heidi Farstad Kvalheim (2014 – d.d.)
Medlem
Liv Jorunn Ulbrandt (2011-d.d.)
Medlem
Solrunn Braarud (2011-d.d.)
Medlem
Anders Opsahl (2011-2012)
Rea Larsen (2013 – d.d.)
Faggruppe for medlemmer i spesielle institusjoner og habiliteringstjenester
Verv
Navn
Leder
Vidar Steen Faraasen(2011-d.d.)
Medlem
Lajla Schulz (2011-d.d.)
Medlem
Kristine Juvet (2011 – d.d)
Medlem
Anne Helene Marøy Ulvestad (2011-d.d.)
Faggruppe for medlemmer i somatiske sykehus
Verv
Navn
Leder
Marit Røssvåg (2011- desember 2014)
Sylvi Dybvik (desember 2014 – d.d.)
Medlem
Anita Smelhus Hauger (2011-d.d)
Medlem
Bente Svendsrud (2011 –mars 2014)
Anne-Britt Hundsrød (mars 2014 – d.d.)
Medlem
Sylvi Dybvik (2011- desember 2014)
Medlem
Liv Doksrød (2011 – d.d.)
Faggruppe for medlemmer i skole, barnehage, SFO og PPT
Verv
Navn
Leder
Anne Hilde Lystad (2011- d.d.)
Medlem
Hans Børre Voldbakken (2011-d.d.)
Medlem
Jannicke Rangø Bu (2011-2012)
Medlem
Silje Gislefoss Netland (2011-d.d.)
Medlem
Ulrika Gustavson (2012 – d.d.)
6.1.2.5. Medlemskap og representasjon i andre organisasjoner
Type representasjon/utvalg etc.
Representant
Vararepresentant
LANDSORGANISASJONEN
LO kongressen
LOs representantskap
LO Sekretariatet
Inntektspolitisk utvalg i LO
LOs utvalg for familie- og
likestillingspolitikk
LOs homoutvalg
LO-media, styret (varamedlem) –
A-pressen
LO-media, Rådsmøte
LOs kultur- og fritidspolitiske
utvalg
LOs organisasjonskomité
LOs sentrale ungdomsutvalg
Styret i Internasjonal faglig
Solidaritet (IFS)
LOs forskningsforum
Tone Faugli
Ellen Galaasen
Lars Semmerud
Geir Johannessen
Ivar Kvadsheim
Kenneth Larsen
Inger Lisbet Hegland
Tore Kristiansen
Marianne Wallestad
Jorunn Kjerkol
Randi Hatlem
Gry Tjernshaugen Gjefle
Mona Nilsen
Ingunn Strand Johansen
Norunn Hagen
Kyle Tsigakis
Rita Cecilie SkinstadBermingrud
Nils Karlsholm
Mimmi Kvisvik (fordi
Olav Neerland
hun sitter i
Randi Skavhaug
sekretariatet i LO)
Grethe Kvist
Heidi Ingeborg
Klokkervold
Egil Lunde
Geir Innset Lien
Annbjørg Eikenes
Tone Faugli
Ivar Kvadsheim
Ellen Galaasen
Randi Skavhaug
Lars Semmerud
Kenneth Larsen
Geir Johannessen
Tore Kristiansen
Rita Cecilie Skinstad- Grethe Kvist
Bermingrud
Hilde Slotnes
Mimmi Kvisvik (fordi
hun sitter i
sekretariatet i LO)
Mimmi Kvisvik
(1.vararepresentant)
Mimmi Kvisvik
Tone Faugli
Anders Dalsaune
Jansen
Rigmor Hogstad
(t.o.m. november
2012)
Mimmi Kvisvik f.o.m.
november 2012
Mimmi Kvisvik
Mimmi Kvisvik
Lars Semmerud
Tone Faugli
Mimmi Kvisvik
Geir Johannessen
Ellen Galaasen
Geir Johannessen
FOs studentkonsulent Leder av FO-Studentene
Mimmi Kvisvik
Rune Soma
Lars Semmerud (er
kontaktperson)
Forespør leder i faggruppa
for FO-medlemmer ansatt
ved universiteter og
høgskoler
LOs Europaforum
LOs utvalg for etnisk likestilling
(nedlagt pr. 7/10-13)
LOs forum for inkludering i
arbeidslivet
LOs referansegruppe for endring
av HMS-regelverket
LOs referansegruppe knyttet til
prosjekt om personvern –
kunnskapsstatus
LOs referansegruppe for IA-arbeid
Koordineringsgruppe for verving
og medlemsservice
Arbeidsgruppe for lokal
organisering og gjennomføring av
NAV-reformen
LOs utdanningspolitiske
arbeidsgruppe
LOs utvalg for rekruttering av
arbeidstakere med høyere
utdanning
LOs arbeidsgruppe for
forebyggende barne- og
ungdomsarbeid
Valgkampgruppa i LO
Arbeidet med LOs tredje
klimastrategiske plan
LO – NAV
LO Justis
LO STAT
LO stat – arbeidsutvalget
LO stat - styret
Rune Soma
Hugo Sandoval
Mimmi Kvisvik
Hanneke Ørne Bruce
Thore Saugerud
?
Tove Rydning
Tove Rydning
Sissel Hallem
FOs studentkonsulent Rune Soma
Lars Semmerud
Mimmi Kvisvik
Geir Johannessen
Ellen Galaasen
Ellen Galaasen
FOs studentkonsulent
Ellen Galaasen
Lars Semmerud
Margrethe Lied
Rune Soma
Harald Baardseth
Mimmi Kvisvik
Lars Semmerud
Mimmi Kvisvik
Lars Semmerud
Mimmi Kvisvik
Mimmi Kvisvik
LO stat – forhandlingsutvalget Stat
LO stat – forhandlingsutvalget Spekter
Representantskapet
Tone Faugli
Tone Faugli
Tove Rydning
Ingrid Myran
Tone Faugli
Tove Rydning
Mimmi Kvisvik
Tone Faugli
Ellen Galaasen
Lars Semmerud
Geir Johannessen
Jan Aarskog
En kvinnelig
regiontillitsvalgt innen
sykehussektoren – Tove
R. sjekker ut
Olav Neerland
Kontrollkomiteen
LO Stat studieråd
Arbeidsgruppe i forhold til
innstillingsrett etter AML § 10-12,
4. ledd – i det statlige tariffområdet
Arbeidsgruppe i forhold til
innstillingsrett etter AML § 10-12,
4. ledd – i Spekter-tariffområdet
Streikekomiteen i LO Stat
Streikekomiteen i LO Stat Spekter
Ingrid Myran
Ingrid Myran
Ingrid Myran
Tove Rydning
Ingrid Myran
Tove Rydning
Utvalg for streikeuttak
Informasjonsgruppe
Ingrid Myran
Rune Soma
Sissel Hallem
LO KOMMUNE
LO kommune - arbeidsutvalget
LO kommune - styret
For Velferdsstaten, styret
Kontrollkomiteen
LOK-forhandlingsutvalget
Mimmi Kvisvik
Mimmi Kvisvik
Mimmi Kvisvik
Odd Ravn
Mimmi Kvisvik
Tone Faugli
Tone Faugli
Lars Semmerud
LO FAVØR
Fellesutvalget
Bank og forsikringskomiteen
Margrethe Lied
Tone Nordberg
Kristine Sandvik
KOMMUNEANSATTES
HOVEDSAMMENSLUTNING –
OSLO KOMMUNE
Arbeidsutvalget
Tore Kristiansen
Hanne Groseth
HivNorge
Generalforsamlingen
Lars Semmerud
NEI TIL EU
Representant til kvinneutvalget i
Nei til EU
LO/FO/NFF
Kriminalpolitisk konferanse –
deltaker i arbeidsgruppe for 2013
NORDISKE/INTERNASJONALE
ORGANISASJONER
AEIJI(International association
of sosial educators)
Styret
ISKA
Nordisk referansegruppe for
likestilling
NORDISK FORUM FOR
SOSIALPEDAGOGER (NFFS)
Styret
Mimmi Kvisvik
Helga Melsom
Tone Faugli
Cecilie Reed
Vidar Vold
Mariann Vigdahl
Siv Karin Kjøllmoen
(t.o.m. 2012)
Ellen Galaasen
(t.o.m. 2017)
En fra KPU eller Tone Sølvi Slørdahl
Faugli
Ellen Galaasen
Cato B. Ellingsen
(t.o.m. 2011)
Tone Faugli (t.o.m.
mai 2013)
Geir Johannessen
(f.o.m. juni 2013)
NORDISKE
SAMARBEIDSKOMITEEN
(NSSK) (SOSIONOMFORBUNDENE I
NORDEN)
Styret
NORDENS
OFFENTLIGANSATTES
FAGLIGE SAMORGANISASJON
(NOFS)
FELLESUTVALGET FOR
PALESTINA
Representantskapet
Mimmi Kvisvik
Anna Sabina Soggiu
(t.o.m. 2012)
Lars Semmerud
(f.o.m. 2013)
Mimmi Kvisvik
Rune Soma
Rune Soma
Mimmi Kvisvik
Ellen Galaasen
Mimmi Kvisvik
Hanneke Ørne Bruce
(fra mars 2014)
Tonje Wejden
DEPARTEMENTALE
UTVALG/REFERANSEGRUPPER
OG LIGNENDE
FORUM FOR
BARNEKONVENSJONEN
Arbeidsutvalget
UNIVERSITETS- OG
HØGSKOLERÅDET
Styringsgruppe for UHR-prosjektet Geir Johannessen
”Kvalitet i praksisstudier”
HELSEDIREKTORATET
Referansegruppe for veileder om
bruk av tolk i helseog
omsorgstjenestene
Veileder for rus og psykisk
helsearbeid i kommunen
Referansegruppe i forbindelse
med nasjonale faglige føringer for
å kvalitetssikre tjenestetilbudene til
personer med demens og deres
pårørende
ARBEIDS- OG
VELFERDSDIREKTORATET
Arbeidsgruppe sikkerhet i NAV
Referansegruppe for helhetlig
gjennomgang av NAV
Hanneke Ørne Bruce
Gro Ruud
Henny Kinn Solbjørg
(Høgskolen i Harstad)
Tove Rydning
Tove Kristin Dalheim
ARBEIDSDEPARTEMENTET
Referansegruppe for utredning om Ingrid Myran
arbeidstid i institusjoner som har
medleverordninger
TRYGDERETTEN
Legmedlemskapsutvalget
Mimmi Kvisvik
NASJONALT RÅD FOR HELSEOG SOSIALFAGUTDANNING
Mimmi Kvisvik (frem
til august 2013)
Geir Johannessen
(august 2013-februar
2014)
Nasjonalt råd for
barnevernspedagogutdanningen
Nasjonalt råd for
sosionomutdanningen
Nasjonalt råd for
vernepleierutdanningen
RÅDET FOR PSYKISK HELSE
Styret
Representantskapsmøte
Ellen Galaasen
FAFO
Referansegruppe – evaluering av
studietilbud i metodisk boligsosialt
arbeid
LANDSFORENINGEN FOR
LESBISKE, HOMOFILE, BIFILE
OG TRANSPERSONER
Referanse gruppe for Rosa
kompetanse
Lars Semmerud
Geir Johannessen
Tone Faugli
Mimmi Kvisvik
Solveig Wilhelmsen
Sølvi Slørdahl
Even Widegren (bydel
Grünerløkka)
Nina H. SindingLarsen (ansatt i
barneverntjenesten i
Tønsberg – t.o.m.
1/9-14)
ARBEIDERBEVEGELSENS
ARKIV OG BIBLIOTEK
Representantskapet
Mimmi Kvisvik
LEIF MØRKVEDS
MINNEFORENING
Årsmøte
Mimmi Kvisvik
NORSK FORENING FOR
Lars Semmerud
SOSIALT ARBEID
(TIDLIGERE NORSK HELSE- OG
SOSIALFORUM)
Tone Faugli
MANIFEST ANALYSE
Fagpolitisk råd
Mimmi Kvisvik
AOF NORGE
Styret
FOR VELFERDSSTATEN
Mimmi Kvisvik (vara)
Mimmi Kvisvik
Tone Faugli
NORSK BARNEVERNSAMBAND Ellen Galaasen
(april 2013-april 2015)
6.1.2.6. Kommunikasjon og profilering
Arbeidsutvalget vedtok en kommunikasjonsstrategi i 2013. Den er lagt fram for landsstyret til
orientering. Kommunikasjonsstrategien med handlingsplan gjelder ut kongressperioden, og består
av tre deler:
 Strategi for intern kommunikasjon (kommunikasjon rettet mot medlemmer og tillitsvalgte).
 Strategi for lobbyarbeid (direkte politisk påvirkningsarbeid med samarbeidspartnere og
politiske og administrative myndigheter)
 Strategi for ekstern kommunikasjon (utadrettet kommunikasjon, samfunnsmessige
påvirkning).
Disse tre strategiene henger sammen, støtter opp om og forsterker hverandre når det gjelder mål,
helhet og kommunikasjonskanaler.
Viktige mål for den helhetlige kommunikasjonsstrategien er:
 FO framstår som det forbundet som best ivaretar barnevernspedagogers, sosionomers,
vernepleieres og velferdsviteres lønns- og arbeidsforhold.
 FO framstår som et forbund som setter barnevernspedagogers, sosionomers, vernepleieres
og velferdsviteres profesjonsinteresser i sentrum.
 FO framstår som et forbund som synliggjør nødvendigheten av profesjonenes kompetanse
og rolle som viktige premissleverandører og bidragsytere i velferdsstaten.
 FO framstår som et forbund som sikrer og kjemper for gode velferdstjenester og ordninger
for brukerne innenfor våre arbeidsområder.
 FO framstår som et forbund hvor enkeltmedlemmer og tillitsvalgte føler tilhørighet og har
påvirkningsmulighet på forbundets politikk
 FO framstår som et forbund som gir enkeltmedlemmene et godt medlemstilbud, god
service, ekspertise og møter medlemshenvendelser med respekt.
Kommunikasjonsplanen 2014 – 2015 tar for seg konkrete tiltak som bygger opp under strategien
innenfor områdene lønns- og arbeidsforhold, helseog sosialpolitikk, yrkesfag og organisatoriske
oppgaver.
FO kjemper om pressens og medienes interesse med svært mange og til dels mye større og
tyngre aktører med dagsordensettende funksjon. Til tross for dette har FO hatt en forholdsvis god
medieprofil. Lokalt har avdelingene gjennom hele kongressperioden vært aktive med både
egenproduserte og sentralt initierte leserinnlegg og artikler. Det siste særlig i forbindelse med
valgkampene. Landsstyrets uttalelser i perioden er blitt omskrevet til leserinnlegg i lokale media.
Særlig i de to siste årene i kongressperioden har det vært gjort mye for å synliggjøre forbundets
politiske ledelse i ulike mediekanaler, først og fremst forbundsleder. Dette er i tråd med den
vedtatte kommunikasjonsstrategien.
Websider, intranett og kursportal
Forbundets websider er en sentral kanal for informasjon og profilering eksternt og internt. FOs
web-sider er blitt fornyet og modernisert i kongressperioden, slik at det nå er på plass en ny design
og en mer moderne publiseringsløsning. Sidene er kompatible slik at web-sakene lettere kan leses
på mobil og nettbrett. www.fo.no. er godt besøkt, særlig i tider preget av tariffoppgjør. Nettsidene
produseres på forbundskontoret. Spesielt det siste året er det lagt vekt på at sidene skal ha et
aktualitetspreg i form av kommentarer til aktuelle nyhetssaker. Alle kurs og konferanser publiseres
nå på FOs nettsider. Påmelding skjer i hovedsak elektronisk.
På FOs nettsider finnes nå:
 Publisering av aktuelle nyhetssaker fra i hovedsak FO, men også LO
 Lenker til omtale av FO i andre medier
 Daglig newsfeed med presseklipp fra våre kjerneområder
 Løpende publisering av høringsuttalelser og andre uttalelser
 Løpende oversikt over forbundets kursvirksomhet med elektronisk påmelding
 Muligheter til å laste ned dokumenter både om fag, politikk og avtaleverk
 Muligheter til å finne opplysninger om godkjenningsordninger, stipendier,
medlemskontingent, m.m.
 Adresse- og kontaktoversikt
 Møtekalender for FO sentralt
 Mulighet for innmelding og endring av medlemsopplysninger
 Mulighet for avdelingene til å søke etter medlemmer, ta ut lister, etc.
Seksjonsrådene har egne sider for publisering av seksjonsrådssaker. FO-studentene har sider på
FOs nettsted som de redigerer selv. Alle avdelinger har nå egne nettsider med egne
redigeringsmuligheter. Intranett-tjenesten er bygget ytterligere ut. Dette skal blant annet gi
tillitsvalgte bedre oversikt over egne medlemmer, og medlemmene bedre oversikt over tillitsvalgte.
I perioden er det utviklet en egen kursportal på FOs web-sider. Elektronisk påmelding til kurs og
konferanser gjør påmeldingen lettere både for medlemmer/tillitsvalgte og for den som
administrerer kursene på forbundskontoret.
Flere informasjonskanaler
Profilhåndboken fra forrige kongressperiode er videreført. Denne skal sikre et enhetlig uttrykk på
trykksakene. Systemene for intern informasjon er videreført, blant annet gjennom rundskriv og et
eget informasjonsnyhetsskriv i forbindelse med tariffoppgjørene. Det sendes informasjon via e-post
direkte til tillitsvalgte i utvalgte tariffområder.
I hovedtariffoppgjøret 2014 tok FO i bruk sms som et direkte kommunikasjonsverktøy med
medlemmene i forbindelse med at vi, for første gang, benyttet elektronisk avstemming i
uravstemningene som ble avholdt de ulike tariffområdene. Sms er også tatt i bruk ved innmelding,
og ved informasjon som skal nå flere medlemmer på kort tid.
Forbundskontoret drifter en egen Facebook-side og Twitter-konto for FO, og benytter både
Facebook og Twitter som supplerende informasjonskanaler til FOs egne nettsider.
Trykksaker
FO har i perioden produsert en rekke trykksaker. Dette omfatter:
Brosjyrer/foldere/plakater
 Bli med i FO og FO-studentene
 Dette er FO-studentene
 Verving – argumenter og tips for studenttillitsvalgte
 Verv og vinn. FO-studentene i samarbeid med LO Favør
 Internasjonale sosialarbeiderdagen
 Likelønn nå! (plakater og foldere)
 Dette er FO
 Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere i Fellesorganisasjonen
(FO)
 Barnevernspedagogen – utdanningen og profesjonen
 Sosionomer og sosialt arbeid
 Vernepleieren – utdanningen og profesjonen
 Vernepleiere og vernepleiefaglig kompetanse
 Tverrfagleg samarbeid i skulen (i samarbeid med Utdanningsforbundet)



Finn 500 – verv og vinn (brosjyre og plakat)
Verv og vinn 2014 (brosjyre og plakat)
Verving – argumenter og tips for tillitsvalgte
Hefter
 Det positive NAV’et
 Veileder om varsling
 Om vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender
 Kompetanseprofiler
Jubileumsbok
Til FOs 20 års-jubileum i 2013 ble det produsert en større jubileumsbok, ført i pennen av ph.d. i
historie og forsker ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Jan
Messel. Mellom to permer ble historien om Fellesorganisasjonen for barnevernspedagoger,
sosionomer og vernepleiere etablert i 1993 nedtegnet. Samtidig var det historien til de tre
profesjonene og de kjerneområder der de fleste medlemmene har hatt som sitt virke: Omsorgen
for utviklingshemmede, virksomheten på sosialkontorene og barnevernets arbeid i hjemmene og
på institusjonene. Boken ble delt ut til deltakerne på FOs jubileumskonferanse i juni 2013, og kan
kjøpes gjennom Universitetsforlaget.
Web2Print
Web2Print ble innført i 2012. Det er en løsning hvor dokumenter, dynamiske trykksaker, faste
trykksaker og profileringsmateriell kan bestilles direkte via FOs hjemmesider av nærmere definerte
bestillere (for eksempel avdelingene). Systemet baserer seg på at FO sentralt utvikler maler for
ønskede trykksaker og produkter. Avdelingene i fylkene kan deretter tilpasse trykksaker innenfor
disse malene. De kan selv kontrollere at alle opplysninger er riktige, lese korrektur og ha kontroll
på opplag og leveringstider. Systemet holder orden på logistikk med tidligere bestillinger og
kostnader. Web2Print for FO er utviklet i samarbeid med LO Media.
6.1.2.7. Tidsskriftene
FO har i perioden utgitt tidsskriftene Fontene og Fontene forskning. Tidsskriftene redigeres etter
redaktørplakaten, og produseres gjennom en avtale med LO Media. Fontene forskning har en
egen fagredaktør og vitenskapelig redaksjon. Fontene har en egen nettside som redigeres av
redaktøren.
Formål for Fontene og Fontene forskning
Fontenes formål vedtas av landsstyret. Formålet definerer de retningslinjene FO vil at redaktøren
og tidsskriftet skal arbeide etter, og de oppgaver tidsskriftet skal løse. Det er ikke vedtatt endringer
i formålet til Fontene og Fontene forskning i kongressperioden.
Fontene er medlemsblad for Fellesorganisasjonen (FO), og utgis for å styrke FOs identitet både
som profesjonsforbund og som fagforening.
Fontene skal:
Presentere helseog sosialfaglig arbeid og nye faglige tilnærminger og arbeidsmetoder for
barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere og vise hva som foregår på
feltet.
Vise fram FO-medlemmers arbeidshverdag, lønnsvilkår og arbeidsmiljø.
Synliggjøre og drøfte samfunnspolitiske forhold som legger rammer og påvirker helseog
sosialarbeidernes arbeidsdag og fagutøvelse.
Vise fram hvordan FO som organisasjon er en styrke både i fagutøvelse og i arbeidshverdag
gjennom å synliggjøre lokal og sentral aktivitet.
Informere om hva som skjer i FO, hvilken politikk som vedtas og hvordan den føres ut i livet.
Fontene forskning er et spesialnummer av Fontene og skal:
Bidra til fag- og teoriutvikling for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere,
samt faglig evaluering.
Styrke FO-medlemmers faglige nivå og yrkesidentitet ved å formidle nytt fagstoff, forskning og
litteratur.
Være en arena for dialog mellom praksis, forskning og utdanning.
Være en kanal for meritterende forskningspublisering innenfor barnevernspedagogers,
sosionomers, vernepleieres og velferdsviteres fagmiljøer.
Fontene forskning har egen fagredaktør og en vitenskapelig redaksjon som blant annet skal sikre
kompetent vurdering av innkommet stoff. Til og med 2011 arbeidet redaksjonsrådet med refereevurdering gratis for Fontene forskning. Kun redaktøren var lønnet. Fra og med 2012 belønnes
redaksjonsrådets medlemmer med reisestipend på inntil kr. 10 000 som innvilges i etterkant av en
eventuell reise, samt etter søknad og fremleggelse av kvitteringer for reelle utgifter.
På grunn av forbundets anstrengte økonomi i 2011/2012 vedtok landsstyret å redusere antall
utgivelser av ordinære Fontene-numre fra 12 til 10 utgivelser i 2012. Landsstyret vedtok normal
utgivelsesplan for Fontene de øvrige årene i kongressperioden (12 ordinære numre og to numre
av Fontene forskning).
I LS-sak 87.4/11 ble det bedt om at Fontene forskning utredes for digital publisering. FO
samarbeider med LO Media om å sette dette vedtaket ut i livet. Den digitale løsningen vil være
enkel å søke og bla i for å finne enkeltartikler.
Det arbeides for å plassere elektronisk annonsemodul (eksterne annonser), samt kurs/utdanning
over på Fontenes hjemmesider. Arbeidet skjer i samarbeid med LO Media.
Produksjon
Produksjon og utsending av Fontene foregår i LO Media. Det innebærer at redaksjonen er plassert
utenfor FOs hovedkontor, og inngår i et arbeidsfellesskap med andre LO-fagblader.
Kostnadene for produksjon av Fontene har i perioden økt med 11 prosent. Kostnadene for
produksjonen av Fontene Forskning har økt med 21 prosent i samme periode. En del av dette kan
tilskrives opplagsøkning som følge av medlemsvekst, særlig i første del av kongressperioden. Men
forholdet mellom Fontenes inntjening (annonser) og utgifter utvikler seg i en bekymringsfull retning.
Fontene publiseres med et annonsebilag. I løpet av perioden har annonseomsetningen stagnert
eller blitt redusert. Forklaringen er delvis endringer i annonseringspraksis for stillingsannonser fra
kommuner og statlige virksomheter. Annonsering lokalt og på nett erstatter avis- og
tidsskriftannonsering. Kostnadene for et slikt bilag øker mer enn inntektene. En ansatt på
forbundskontoret håndterer annonsesalget, og tar seg av publisering av stillingsannonser på
forbundets web-sider. Vedkommende publiserer også kurs- og konferanser på forbundets
nettsider, både sentrale kurs og kurs som avdelingene holder. Interne annonser, det vil si
annonser fra avdelingene, utgjør nå en hoveddel av annonsebilaget. Disse annonsene er i
perioden forkortet med henvisning til nettsider for påmelding og utfyllende informasjon.
Fakturerte annonser 2010 – 2013:
2010__________2011____________2012______________2013
1.829.548
1.314.578
1.329.093
1.193.547
Redaksjonsutvalget
Redaksjonsutvalget er hjemlet i vedtektenes paragraf 11.4, pkt. 6. Utvalget er landsstyrets
rådgivende utvalg. Redaksjonsutvalgets mandat for denne kongressperioden ble vedtatt av
landsstyret i mars 2011:
Mandat for redaksjonsutvalget 2011 – 2015
Redaksjonsutvalget er landsstyrets rådgivende utvalg når det gjelder tidsskriftutgivelse og
tidsskriftpolitikk og skal:
Arbeide innenfor rammen av FOs overordnede politikk.
Gi råd om hvordan FOs løpende oppfølging av kongressvedtak, handlingsplaner og vedtak fattet i
landsstyre og arbeidsutvalg følges opp av tidsskriftet. Dette gjelder tidsskriftets publikasjoner på
alle medieplattformer.
Løpende vurdere om tidsskriftet redigeres i tråd med det formålet landsstyret har satt for
tidsskriftet.
Gi råd til landsstyret i spørsmål som angår tidsskriftet og tidsskriftpolitikken. Dette kan være om
utgivelseshyppighet, annonseprofilering, m.m.
Oppdatere landsstyret om tidsskriftfaglige og medierelaterte utviklingstrekk som har relevans og
betydning for FOs og tidsskriftets arbeid.
Innhente synspunkter på tidsskrifter fra medlemmer og FOs organisasjonsledd og gi redaktøren
råd.
Redaksjonsutvalgets leder velges blant landsstyrets medlemmer.
Punkt 2 i mandatet var nytt fra og med 2011. For Redaksjonsutvalgets sammensetning i
kongressperioden, se foran.
6.1.2.8. Forbundskontoret
Forbundskontorets lokalisering
Forbundskontoret har i hele kongressperioden holdt til i Mariboes gate 13, 5. etasje og 6.etasje.
Verv og stillinger ved forbundskontoret
De valgte, lønnede vervene på heltid har vært følgende:
Politisk ledelse:
1 forbundsleder
1 nestleder
3 ledere for seksjonsrådene
Pr. 1.september 2014 har forbundskontoret 35 ansatte i faste stillinger.
Ved utgangen av kongressperioden var det følgende antall administrative stillingshjemler ved
forbundskontoret, fordelt etter avdeling:
Administrativ leder og stab: 3 stillinger
Fagavdelingen: 18 stillinger, herunder 6 på lønns- og arbeidsforhold, 8 på helseog sosial og
yrkesfag og 4 på informasjon/ organisasjon
Serviceavdelingen: 9 stillinger
Økonomiavdelingen: 5 stillinger
I løpet av kongressperioden har antall stillingshjemler vært uforandret ved forbundskontoret.
6.1.2.9 Avdelingene
FOs 19 avdelinger har i perioden hatt egne fylkeskontorer med en valgt avdelingssekretær på
heltid. FO sentralt lønner disse. I tråd med reglementet for lønna organisasjonstillitsvalgte i FO har
administrativ ledere et ansvar for å ha oppfølging for avdelingssekretærer. Eventuell tilrettelegging
og tiltak for sykemeldte vurderes i samarbeid med leder i avdelingen. Avdelingene har daglig
arbeidsgiveransvar når det gjelder arbeidsoppgaver. I tråd med kongressens føringer i 2010 er det
i perioden utarbeidet retningslinjer for oppgavefordeling mellom ulike verv i avdelingene.
Samhandling mellom forbundskontoret og avdelingene er styrket i perioden gjennom opplæring på
avdelingskonferanser og tett dialog med nestleder og administrativ leder.
Landsstyret har i perioden sikret oppfølging av lønns- og arbeidsforhold for
organisasjonstillitsvalgte i avdelingene. Det har vært kartlagt pensjons- og forsikringsytelser, og
alle tillitsvalgte er sikret vilkår i tråd med Reglement for lønna organisasjonstillitsvalgte i FO.
Avdelingene utgjør en stor andel av tilbudet til tillitsvalgte i FO. Opplæring, verving og
medlemspleie utøves daglig. Landsstyret har mottatt årlige rapporter på avdelingenes aktiviteter.
Rapporteringen viser stor bredde og mye aktivitet i perioden; en økende mengde henvendelser fra
medlemmer og tillitsvalgte, faglig aktivitet og fokus på politisk påvirkning lokalt.
I tillegg til avdelingssekretærene er det ved utgangen av kongressperioden 22 årsverk frikjøpt i
avdelingene. De fleste avdelinger har valgt å frikjøpe leder.FO sentralt lønner valgt leder på heltid i
FO Oslo Fire avdelinger; Oslo, Akershus, Hordaland og Vestfold har ansatt kontorsekretær. Oslo
og Akershus deler sin, Hordaland har en på 50% og Vestfold har en på 60%.
Finnmark
Troms
Nordland
NordTrøndelag
Sør-Trøndelag
Siv Opdahl (sluttet 30/6-13) - Gry Niskavara (15/4-13)
Mona Olafsen
Anita Syvertsen
Berit Trana Jensen (sluttet 31/1-13) – Bente Aune
Bragstad (13/3-13)
Nils Karlsholm
Møre- og
Romsdal
Sogn og
Fjordane
Hordaland
Rogaland
Vest-Agder
Aust-Agder
Vestfold
Telemark
Norunn Hagen (sluttet 31/7-13) – Ottar Schjøllberg
(1/4-13)
Sølvi Solvang (sluttet 31/7-13) – Jan Egil Haugland
(1/5-13)
Kenneth Larsen
Ivar Kvadsheim
Egil Lunde
Eldar Lior
Vidar Byholt
Ragnar Sande (sluttet 1/6-13) – Linda Pettersen (22/413)
Bjarne Gilje
Randi Kjøs
Geir Innset Lien
Hege Kristin Traagstad (sluttet 31/12-13) – Gry
Jørstad (1/1-13)
Odd Ravn
Kristine Hval Blekken
Buskerud
Hedmark
Oppland
Oslo
Akershus
Østfold
6.1.3 Organisasjonens utvikling i perioden
6.1.3.1. Økonomi
Kongressen i 2010 videreførte de økonomiske prioriteringene fra foregående kongressperiode.
Sikring av tilskudd til avdelingene på 29 % av yrkesaktiv medlemskontingent er blitt gjennomført.
Videre har avsetninger til streikefond, egenkapital og andre kongressbestemte vedtak blitt
gjennomført. Alle vedtak som ble fattet på kongressen er dermed oppfylt (se forøvrig sak 7
Regnskap).
Kontingentinntekter
Forbundets inntekter sikres gjennom medlemstilvekst, annonseinntekter og andre inntekter. I
kongressperioden har FO gjennomført et aktivt vervearbeid og således sikret medlemsvekst.
FOs inntekter har vokst med det økende medlemstallet. I perioden har FOs kontingentinntekter økt
fra kr 120.139.014 i 2009 til kr 151.341.648 i 2013. Dette er en økning på kr 31,2 millioner.
Tilsvarende økning i forrige kongressperioden var på kr 26,7 millioner.
Streikefond
I Kongress 2010, sak 10, ble det vedtatt i kommende kongressperiode å bygge opp streikefondet
til minst å tilfredsstille LOs daværende vedtekter om kampfond, tilsvarende kr 600 pr yrkesaktive
medlem. Etter at FO i 2010 gjennomførte streik i kommunal sektor, ble Streikefondet redusert til kr
11 mill. Streiken kostet kr 2,3 mill., hvor kr 1,7 mill. ble dekket av streikefondet og resten, kr 0,6
mill., ble dekket av driften.
FO var igjen i konflikt i 2012, med totalkostnad på kr 3,4 mill. Kostnaden ble dekket i sin helhet av
driften. Underdekning i streikefondet ble i 2012 dekket av midler fra FOs avdelinger, jf. LS-sak
57/12- Kostnader og finansiering av streiken i 2012 og LS-sak 36/12-Stimuleringspott, med beløp
på totalt kr 1.873.629. LOs minimumskrav til streikefond, kr 600 pr yrkesaktive medlem ble oppfylt.
Pr. 31/12-13 var streikefondet kr 0,4 mill. over LOs minimumskrav. Avsetningen til streikefondet
var på kr 12,9 mill., opp fra kr 11,05 mill. i 2010.
Pr. 31/12-2014 ligger det an til at FO har ca. 20.800 yrkesaktive medlemmer. Dette innebærer et
streikefond på minimum kr 12,5 mill.
29 % av medlemskontingenten til avdelingene
På siste kongress ble det vedtatt at de direkte overføringene til avdelingene skulle forbli uendret på
29 % av ordinær medlemskontingent. De direkte overføringene til avdelingene har i perioden økt
fra kr 28,6 mill. i 2010 til kr 34,5 mill. i 2013, en økning på ca. kr 6 mill. Fordelingsmodellen som ble
introdusert i forrige periode er videreført og har betydd en forutsigbar og jevnt stor økning i
avdelingenes frie midler. Dette har ført til økt aktivitet lokalt og større muligheter for den enkelte
avdelingen til å frikjøpe flere tillitsvalgte. I budsjettet for 2012 ble det gjort unntak i overføringene til
avdelingene for å dekke opp et underskudd fra de foregående år. I 2012 mottok avdelingene 28%
av ordinære kontingentinntekter.
OU-midler
Hvert år mottar FO midler som er knyttet til medlemmenes tilknytning til tariffområder. For
tariffområdene KS, Stat og Spekter har FO mottatt mellom kr 7- 8,5 mill. årlig som skal gå til
skolering av tillitsvalgte i organisasjonen. Midlene er øremerket kurs og skolering innenfor de ulike
tariffområdene. Forbundet tilbyr derfor kurs som er rettet inn mot medlemmer i disse
tariffområdene. Pr. 31/12-2013 har FO ca. kr 3,3 mill. ubrukte midler fra tidligere år, øremerket til
dette formålet, gjeldende KS-området. Ref. forøvrig sak 6.1.11 Skolering og konferanser.
Medlemsvariable kostnader
Medlemsvariable kostnader er stort sett knyttet til LO-kontingenten, kollektiv hjemforsikring, andre
medlemskontingenter og opplagsøkning i tidsskriftene. Dette representerer ca. 1/3 av kostnadene
og følger medlemstallet. Gode interne rutiner og et mer oppdatert medlemssystem med
regelmessige purrerutiner gjør at forbundet har oppdatert opplysninger om medlemmene. Dette
medfører at det ikke betales medlemsvariable kostnader for medlemmer som ikke er a-jour med
sin kontingent til FO.
Tidsskriftene
Annonseinntektene i tidsskriftene er inntektskilde for FO, gjennom salg av hovedsakelig” stillingledig” annonser. I 2010 var inntektene fra tidsskriftene fra annonser og abonnement på kr 2,3 mill.
Tilsvarende inntekt i 2013 var på kr 1,6 mill. Nedgangen skyldes gradvis endring i
annonsemarkedet hvor internett har tatt over store markedsandeler, samt at det generelt er færre
stillinger som lyses ut (jf. kapittel 6.1.2.7.).
FO betaler produksjonskostnadene for tidsskriftene Fontene og Fontene Forskning. I 2010 hadde
FO kostnader på kr 8,5 mill. til utgivelse av tidsskriftene (eksklusiv annonsebilag). I 2013 var utgift
for utgivelsene kr 9,4 mill. (eksklusiv kostnader til annonsebilaget). Økning i opplag grunnet flere
medlemmer førte til økning i trykke- og forsendelseskostnader. FO betaler utgiftene til
annonsebilaget. Annonseomfanget har variert i perioden, og ført til at kostnadene til bilaget har
variert mellom kr 500.000 og 900.000 pr. år.
6.1.3.2. Medlemsutvikling
Medlemsutviklingen i kongressperioden:
2010
Yrkesaktive
Barnevernspedagoger
Sosionomer
Vernepleiere
Velferdsvitere
Andre
Yrkesaktive samlet
Ikke yrkesaktive
Barnevernspedagoger
Sosionomer
Vernepleiere
Velferdsvitere
Andre
Ikke yrkesaktive
samlet
Pensjonister
Barnevernspedagoger
Sosionomer
Vernepleiere
Velferdsvitere
Andre
Pensjonister samlet
Studenter
Barnevernspedagoger
Sosionomer
Vernepleiere
Velferdsfagstudenter
Andre
Studenter samlet
B-medlemmer
Barnevernspedagoger
Sosionomer
Vernepleiere
Velferdsvitere
B-medlemmer samlet
Totalt medlemstall
2011
2012
2013
2014
5519 5597
5674 5696
7633 7645
7657 7509
6921 7056
7194 7273
75
92
100
96
156
181
231
247
20304 20571 20856 20821
5823
7514
7490
121
234
21182
598
813
656
19
6
559
763
601
17
13
575
809
644
17
5
2092
1953
2050
64
337
47
81
415
59
104
502
85
448
555
691
813
945
1036
86
890
1084
1079
65
918
1074
1216
62
2880* 3118*
587
781
620
14
4
2006
633
830
642
15
5
2125
131
595
104
1
1
832
159
666
138
1
4
968
802
981
1039
42
14
3270* 2878*
759
1015
940
54
18
2786*
4
15
5
4
15
4
6
11
2
8
12
2
1
23
11
11
4
1
27
24
23
19
25724 26220 26886 26560
27088
*Studentmedlemmer ved bachelorutdanningene og master/videreutdanningsstudenter på
heltid
Som det framgår av tabellen gikk antall medlemmer ned med drøyt 300 medlemmer i 2013. Det er
første gang siden forbundet ble stiftet at det er registrert medlemsnedgang. Tall fra SSB viser at
antallet yrkesaktive barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere fortsatt er økende (i
størrelsesorden 1000 personer pr. år). I tillegg tas det opp omlag 2.500 nye studenter hvert år.
Dette betyr at forbundets organisasjonsprosent er fallende, beregnet til ca 51 % i 2013 for
yrkesaktive totalt og ca 70 % for ansatte i helseog sosialsektoren.
FOs budsjettrammer er nært knyttet til størrelsen på kontingentinntektene fra medlemmene. Antall
yrkesaktive medlemmer er derfor avgjørende for forbundets aktiviteter og engasjement. Det en
liten nedgang i yrkesaktive medlemmer også i 2013. Vi har fortsatt en stor utfordring når det
gjelder å tette lekkasjene.
Utmeldte i % av medlemstall
Utmeldte
Totalt
%
31.12.201 31.12.201 31.12.201 31.12.201 31.12.201
0
1
2
3
4
1564
2023
1862
2524
1858
25724
26219
26915
26543
27095
6,08
7,72
6,92
9,51
6,86
FO har i perioden gjennomført en rekke tiltak for tettere oppfølgning av medlemmer og innført
rutiner som blant annet:
 gir automatisk melding til medlemmer som «faller ut av trekk»
 følger opp avgangsstudenter i prosessen fra student til yrkesaktiv
 oppfordrer yrkesaktive som betaler kontingent over giro til å gå over til lønnstrekk
 kontakter medlemmer som mottar purringer/står i fare for å bli utmeldt
En kommunikasjonsmodul knyttet til medlemsregisteret er et avgjørende verktøy i
gjennomføringen av tiltakene. Kommunikasjonsmodulen er implementert i Winorg høsten 2012.
Verving
I tillegg til å ha oppmerksomhet på å redusere antall utmeldinger, har forbundet hatt fokus på
verving av både studenter og yrkesaktive. Det er gjennomført flere vervekampanjer i perioden,
både i regi av forbundet sentralt, og i regi av avdelingene.
Langsiktige trender i medlemssammensetningen har fortsatt i perioden. Mens antallet
barnevernspedagoger ligger stabilt på noe over 25 % av medlemsstokken, øker andelen
vernepleiere. Tallene er ikke store, men over tid er utviklingen tydelig, som stolpene under viser.
Dette har først og fremst sin årsak i at antallet vernepleiere som utdannes hvert år nå er høyere
enn antallet sosionomer. I feltet er det nå flere yrkesaktive vernepleiere enn sosionomer.
Ut fra signaler om utdanningsdimensjonering er det sannsynlig at utviklingen vil fortsette.
Profesjonenes andel av FOs medlemstall
50,00
45,00
40,00
35,00
30,00
25,00
20,00
15,00
10,00
5,00
0,00
1995
Barnevernped
2005
Sosionom
2009
Vernepleier
2010
Velferdsarb
6.1.3.3. Organisasjonsutvikling
Organisasjonsutvikling er en del av arbeidet med å kontinuerlig evaluere oss selv for at FO best
mulig kan møte og løse utfordringer og oppgaver vi har. Det innebærer også å involvere hele
organisasjonen i diskusjoner om tema som kan bidra til videre utvikling. I et
organisasjonsutviklingsperspektiv er det viktig å få synliggjort nye utfordringer, og legge til rette for
prosesser som bidrar til å løse opp i motsetningsforhold. I perioden er det gjennomført flere slike
tiltak som det kort redegjøres for her.
Medlemsundersøkelsen i 2011
På vegne av FO gjennomførte Opinion en medlemsundersøkelse høsten 2011. Mer enn 500
yrkesaktive medlemmer ble spurt i en kvantitativ undersøkelse der metoden var telefonintervju.
Undersøkelsen viste at FOs medlemmer var mest tilfreds med organisasjonens resultatoppnåelse
innen arbeidsmiljøspørsmål som (HMS, stress, utbrenthet, mobbing, osv.), etterfulgt av
arbeidstidsspørsmål (turnus, osv.). Medlemmene var minst fornøyd med FOs resultatoppnåelse
når det gjelder lønnsutvikling.
FO gjennomførte også en medlemsundersøkelse i 2006. Sammenlignet med denne
undersøkelsen får FO i 2011 bedre tilfredshetsskåre på nesten alle områder. Når det gjaldt
arbeidstidsspørsmål, fikk FO samme tilfredshetsskåre både i 2006 og 2011. I 2006 ga 31 prosent
av medlemmene arbeidsmiljøspørsmål verdien 4 og 5 (der 5 er svært fornøyd). I 2011 var andelen
som var svært tilfreds med dette 46 prosent. «Lønnsutvikling» fikk en markant høyere skåre i 2011
sammenlignet med 2006-undersøkelsen.
FO-medlemmene ga uttrykk for høy grad av tilfredshet med forsikringsordningene og tidsskriftene
de fikk fra FO. De var minst fornøyd med organisasjonens rolle ved omstilling og endring i
virksomheten, samt organisasjonens gjennomslagskraft sammenlignet med andre organisasjoner.
I forbindelse med tilfredshet knyttet til håndtering av medlemshenvendelser så vi en nedgang i
tilfredshet fra 2006 til 2011-undersøkelsen. Det gjaldt både måten henvendelsen ble tatt imot på,
hvor raskt man fikk tilbakemelding og kvaliteten på svaret på henvendelsen.
Når medlemmene ble spurt om hva de mente var to viktigste å ivareta var lønnsinteressene i
lokale forhandlinger og hjelp og bistand fra lokale tillitsvalgte i forbindelse med problemer på
arbeidsplassen de viktigste.
Rangert etter viktighet er dette de tre viktigste områdene FO jobber på:
 FOs sentrale lønnspolitikk
 yrkesfaglig arbeid og profesjonsutvikling
 helseog sosialpolitikk
Oppsummert viste medlemsundersøkelsen i 2011:
 Fontene og FOs hjemmeside var hovedkilden til FO-informasjon for medlemmene.
 En av fire medlemmer hadde ikke vært inne på Min Side på FOs nettsider. En av 10 kjente
ikke til Min Side. Av de som kjente til den, var de fleste inne for å sjekke medlemsstatus.
 FOs politiske ledelse og de tillitsvalgte hadde potensial for å bli mer synlig, eller til å
engasjere seg mer i samfunnsdebatten nasjonalt eller lokalt.
 Det var mer enn dobbelt så mange som følte tilhørighet til FO enn de som ikke gjorde det.
Halvparten av medlemmene svarte at de i noen eller sterkt grad følge tilhørighet til FO. Det
var på samme nivå som i 2006. Det var kollegaer som skapte den største identiteten eller
tilhørigheten til FO.
FO gjennomfører høsten 2014 en ny medlemsundersøkelse.
Omdømmeundersøkelsen i 2012
Høsten 2012 gjennomførte FO en omdømmeundersøkelse. Hensikten var å kartlegge FOs styrker
og utfordringer som politisk aktør og samfunnspåvirker. Det ble gjennomført kvalitative
dybdeintervjuer med 12 eksterne aktører (representanter for andre arbeidstakerorganisasjoner,
arbeidsgiverorganisasjoner, forvaltning og byråkrati, politikere og journalister). I tillegg ble det gjort
350 intervjuer pr. telefon med rådmenn/bydelsdirektører, virksomhets-/avdelings-/enhetsledere og
tjenestestedsledere.
Undersøkelsen avslørte at FOs styrker er at organisasjonen og dens representanter blir lyttet til.
FO har en unik stemme når man snakker for utsatte grupper i samfunnet, og målbærer
standpunkter på vegne av langt flere enn egne medlemsgrupper. FOs talspersoner har et sterkt og
selvstendig verdisett. Disse oppfattes som kompetente, relevante, engasjerte, aktive,
tillitvekkende, troverdige, seriøse, grundige, samfunnsansvarlige. FO anses å være gode
innspillere, samarbeidspartnere og initiativtakere.
FO gir også LO bredde og troverdighet i det vi har oppmerksomhet på høyt utdannede, likelønn og
kvinnedominerte yrker.
FO skårer omdømmemessig høyt på arbeid for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår,
arbeid for medlemmenes faglige og etiske standarder og å stille opp for medlemmene.
FOs utfordringer omdømmemessig er at vi er lite synlig i offentligheten og i samfunnsdebatten. FO
oppfattes som for lite slagkraftig og handlekraftig, og skåret lavt på å være agendasetter og
pådriver innenfor helseog sosialpolitikk, evne til å skape arenaer for dialog om politiske spørsmål
og evne til å fortelle beslutningstakere om hva FO mener om konkrete saker.
Omdømmeundersøkelsen i 2012 viste negative følger av sterkt profesjonsfokus. FO ble oppfattet
som:
 å ha liten grad av samhandling og tverrfaglighet
 opptre fragmentarisk og med flere stemmer
 mangle fellesskapsløsninger og evne til å se helheten
 tidvis snevre, navlebeskuende og lite framtidsrettede
Både medlemsundersøkelsen i 2011 og omdømmeundersøkelsen i 2012 ble brukt som grunnlag
for organisasjonsutviklingsdebatten «FO anno 2015» som munner ut i vedtak på Kongressen i
2015.
FO anno 2015
Landsstyret fattet, i sak 37/12, et vedtak hvor de ba Arbeidsutvalget igangsette og følge opp
organisasjonsutviklingsdebatten i forbundet. Vedtaket ble gjort med utgangspunkt i et forslag som
var oversendt fra kongressen 2010. Arbeidsutvalget oversendte oppdraget til
organisasjonsutvalget. Utvalget startet med besøk ute i organisasjonen for å diskutere
organisasjonsspørsmål i avdelingene med medlemmer og tillitsvalgte. Høsten 2013 startet arbeid
med å utarbeide høringsnotatet «FO anno 2015». Notatet ble sendt på høring i organisasjonen i
januar 2014 med svarfrist i april. Høringssvarene, samt en oppsummering av disse, er sendt ut til
organisasjonen i juni 2014.
Vi mener det kan fastslås, basert på omfanget av høringssvar, at det har vært en god og bred
prosess i organisasjonen. Innholdet i høringssvarene gir godt utgangspunkt for videre
organisasjonsutviklingsarbeid i FO.
Organisasjonsutvalget utarbeidet en egen oppsummering av prosessen og høringssvarene til «FO
anno 2015» som ble oversendt arbeidsutvalget. Notatet ble deretter lagt fram for diskusjon i
landsstyret i oktober 2014. Høringssvarene på «FO anno 2015» bidro til at landsstyret fikk en godt
grunnlag for å diskutere organisasjon og utvikling i et overordnet perspektiv.
6.1.4 FO-Studentene
FO hadde pr. 31.12. 2014 ca 2500 studentmedlemmer fordelt på 17 studiesteder. Disse fordelte
seg slik (%):
Studentmedlemskapet og organiseringen av FO-Studentene
Slik FOs vedtekter er utformet (§ 3.3) er det studenter ved godkjente bachelorutdanninger;
barnevern, sosialt arbeid, vernepleie og arbeids- og velferdsforvaltning/fag, som innehar
studentmedlemskap, og dermed omfattes av FOs studentorganisering.
Organiseringen ”FO-Studentene” gir medlemmene mulighet for å delta i lokallagsarbeid og/eller
sentrale verv i FO-studentene, og gir rimelig medlemsavgift.
FO-Studentene er organisert som en selvstendig politisk og organisatorisk enhet med et valgt
arbeidsutvalg som velges av landstinget på årsmøtet. Organisasjonen har egne vedtekter, et toårig
politisk program og utarbeider egne handlingsplaner. Landstinget er FO-Studentenes høyeste
organ. Landstinget møter to ganger per år; årsmøte/landsting i høstsemesteret og
lokallagskonferanse med landstingsmøte i vårsemesteret.
Landstingets representanter er valgt av lokallagene. Det kan stille èn representant og en
observatør/deltaker fra hver bachelorutdanning ved hvert studiested. Årsmøtet/landstinget velger
FO-Studentenes arbeidsutvalg som har ansvar for driften av organisasjonen. FOs landsstyre
vedtar budsjett for FO-Studentene.
FO-Studentene har én fast representant med taleog forslagsrett i hvert av FOs seksjonsråd og i
velferdsviterutvalget. To studentrepresentanter har taleog forslagsrett i FOs landsstyre. Den ene
har også stemmerett.
FO-Studentene er organisert med lokallag på det enkelte studiested. Pr. august 2014 er det
rapportert om 13 aktive lokallag. Høsten 2014 ble det igangsatt arbeid for å opprette flere.
Lokallagenes aktivitet baserer seg på prioriteringer i politisk program og handlingsplaner.
Lokallagene gjør en omfattende innsats for rekrutteringen ved studiestedene i samarbeid med FOs
avdelinger. Lokallagsstrukturen er funksjonell for både rekruttering, organisasjonsskolering og
nærhet til medlemmene. Opprettelse og drift av lokallagene er en kontinuerlig oppgave for FO og
FO-Studentene. Lokal aktivitet ved drift av lokallag, årsmøter i avdelingene og studentenes
landsting og lokallagskonferanser representerer viktige skoleringsarenaer. FO har nytte av
kompetanse som tidligere studenttillitsvalgte har opparbeidet seg i studietiden. Lokallagenes
tilknytning til FOs avdelinger i fylkene gir gevinster ved at de blir kjent med «sin» avdeling i fylket
allerede før de har blitt yrkesaktive medlemmer, eventuelt tillitsvalgte.
6.1.4.1. FO-Studentenes arbeidsutvalg i kongressperioden
01.01.10 –
01.01.11 –
01.01.13 –
01.01.13 –
31.12.10
31.12.11
31.12.12
31.12.13
Leder
Kenneth
Stuve
Nataniel
Krossnes
Kristoffersen
Unni Dahle
Nestleder
Siri Selvnes
Unni Dahle
Kyle André
Hagen
Tsigakis
Kyle André
Hagen
Tsigakis
May Lise
Carlsen
(01.01.1331.06.13)
Belinda Rutle
(15.08.1331.12.13)
Tina Dokken Sandra Rygg
Stud.repr. i Eiovind Roll Nina
SRB
Tveit
Richmond
(01.01.1331.06.13)
Levin Pipilos
(15.08.1331.12.13)
Stud.repr. i Antoinette
René William René William Aysel
SRS
Ree
Draven
Draven
Øzdemir
Stud.repr. i Gisle Hallan Lene Krakk
Stine Myking Tonje
SRV
Lilledal
Alvestad
Stud.repr.
Torvald Øien Jan Kaare
Jan Kaare
Vakant
Jernslett
Jernslett
Velferdsarb (01.01.10(01.01.13eiderutvalge 05.01.10)
12.04.13)
t
Anne Mari
Camilla
Romuld
Lothe
Hansen
(08.01.10)
(12.04.1331.12.13)
01.01.14 –
31.12.14
Aysel
Øzdemir
Kristine
Birgitte Sylte
Levin Pipilos
Solvor
Alvestad
Monica
Hauglien
Anne Mari
Romuld
Hansen
Markeds- og Ingvild
rekrutterings Øvermo
-ansvarlig
(01.01.1001.04.10)
Andrea
Johansen
Berg
(01.04.1031.12.10)
Benedicte
Mikalsen
(verv fjernet
av FOStudentenes
Årsmøte
2012)
6.1.4.2. Studentrekruttering spesielt
Rekrutteringen for de siste 15 år:
SKOLEÅR
August*
03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15
1699 1760 1950 1735 1675 1855 2176 2492 2620 2430 1810
Desember**
Mai***
*
**
***
1871 2176
2049 2504
2382 2454 2213 2168 2312 2868 3125 3254 2862
2808 2799 2582 2641 2738 3151 3333 3241 2804
Før semesteret starter. Fjorårets uteksaminerte studenter er tatt bort
Etter første semesters verveinnsats
Årets verveinnsats før uteksaminerte studenter tas bort.
Antallet studentmedlemmer varierer noe, og FO er nå inne i en periode med nedgang:
Studentmedlemmer i FO
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
AUGUST
DESEMBER
MAI
FO-Studentene ble opprettet i 1999 og har i løpet av årene blitt større og mer stabile.
Organiseringen fører til mer tillit og engasjement. Studenttillitsvalgte er mer aktive på stand og i
rekrutteringsvirksomheten i FO. Vi ser allikevel ikke økningen i antall studentmedlemmer som
tilførte ressurser skulle tilsi. Det kan være flere grunner til dette. Tilbakemeldinger fra
studenttillitsvalgte selv fra forskjellige perioder kan tyde på at avdelingene er mindre til stede i
vervesammenheng enn tidligere. FO-Studentenes lokallag har i større grad fått ansvar for
studentvervingen, til tross for at vedtektene sier det er fylkesavdelingenes ansvar.
Dette gir tydelige utslag i organisasjonsgraden på den enkelte skole. FO-Studentenes
lokallagsstyrer utgjøres av studenttillitsvalgte som en skjør del av FO-Studentenes organisasjon.
Det kan være 12 tillitsvalgte det ene året og over sommeren har 9 av dem blitt uteksaminert uten
at andre er klare til å ta over. Da forsvinner mye ressurser som tidligere er brukt til studentverving.
FO-Studentenes arbeidsutvalg har tidligere uttrykt bekymring for denne tendensen og informert om
at FO-Studentenes tillitsvalgte bør brukes som en tilleggsressurs i studentvervingen, og ikke som
hovedressurs. FO-Studentenes ansvar ligger først og fremst i å drive medlemspleie gjennom
samhold blant studentene og arrangere temakvelder og andre sosiale sammenkomster – ikke
drive verving.
LO har siden 2006 drevet informasjons- og rådgivningstjenester på enkelte studiesteder kalt LOs
studentservice. Denne har blitt styrket og forbedret, og er i dag tilgjengelig på flere studiesteder.
Kongressvedtak i LO fra 2012 tilsier at hvert fylke skal arrangere minst én LOs studentservice i
måneden.
6.1.4.3. Skolering av studenttillitsvalgte
FO-Studentenes landsting, henholdsvis lokallagskonferansen og årsmøtet, er gode arenaer for
skolering av nye og gamle tillitsvalgte i FO-Studentene. Det har vært lagt opp til at alle skal komme
hjem fra en slik samling med ny kunnskap og kompetanse om organisasjon og tillitsverv.
Det er årlig blitt gjennomført en leder- og nestlederskolering for lokallagenes ledere og nestledere
og for studenter som vurderer å bli det. Samlingene varer fra fredag til søndag og er i regi av FOStudentenes arbeidsutvalg og studentkonsulenten ved forbundskontoret. Samlingen er en mer
inngående skolering innen politikk, ledelse og organisasjon som skal forberede ledelsen i
lokallagene på ansvaret de har tatt på seg.
Studentkonsulenten og FO-Studentenes arbeidsutvalg har gjennomført lokallagsskoleringer for
lokallagene som ønsket dette. Grunnleggende forståelse av organisasjonsdrift,
organisasjonsstruktur, tilhørighet og politikk er vektlagt. Skoleringen er også tilpasset lokallagets
eget ønske om innhold. Noen studenter deltar på FOs ordinære tillitsvalgtskoleringskurs.
6.1.4.4. Student- og utdanningspolitiske saker
FO-Studentenes politiske program og årlige handlingsplaner danner grunnlaget for det
studentpolitiske arbeidet til arbeidsutvalget og lokallagene. I denne kongressperioden har særlig
disse sakene vært prioritert:














Styrking av praksis, yrkesskaderettigheter i praksis, veiledere i praksis etc.
Bedre tilretteleggingen av studieforhold for studenter med særskilte behov
Stortingsmelding 13(Utdanning for velferd; Samspill i praksis)
Vest-Sahara, Afrikas siste koloni.
Være pådrivere i spørsmålet om autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer.
Være pådrivere for at studiestedene følger forskriften om skikkethetsvurdering.
Øke fylkesavdelingenes innsats i rekrutteringsarbeidet
Styrking av samarbeidet med andre studentorganisasjoner
Studiefinansiering – økning til 1,5 G, 11 måneders studiestøtte, politisk styrt studielånsrente.
Økning i basistilskuddet for våre aktuelle utdanninger.
Progressiv lønn i forhold til fullførte semester – lønn etter kompetanse.
Løfte faglige tabutemaer på skolene for å bevisstgjøre og utfordre studentene til å
reflektere.
Mangfold i utdanningene – våre profesjoner skal reflektere samfunnet som helhet.
Være pådrivere for at utdanningene setter fokus på vold, trusler, tvang og makt i studiet.
6.1.4.5. Studentrepresentasjon i LO
FO-Studentene har deltatt på LOs studentpolitiske konferanser, sentrale ungdomsutvalgsmøter og
gjestet andre forbunds ungdomskonferanser og samlinger. Lokallagene er kontinuerlig blitt
oppfordret til å representere FO i LOs ungdomsutvalg i fylkene.
FO-Studentene har igangsatt en bevegelse i LO som tar sikte på å sikre studentenes
representasjon internt i LO og representasjon eksternt. Arbeidet videreføres frem mot LO
kongressen i 2016.
6.1.5 Lønns- og arbeidsforhold
FO har arbeidet med utgangspunkt i en solidarisk lønnspolitikk. Den skal ivareta både likelønn og
at FO-medlemmene få uttelling for utdanning og erfaring. Det innebærer å utvikle lønnssystemer
som gir differensiert lønn for de ulike utdanningsnivåene våre medlemmer har. Samtidig har FO
krevd lønnssystemer med forutsigbar lønnsutvikling som gir uttelling for økt realkompetanse. Det
kan sikre kvinner rettferdig lønn for sin kompetanse og være viktige tiltak for likelønn. For å nå
dette målet har FO arbeidet for en sterkere styring av sentral lønnsdannelse. I tillegg har vi
kjempet for tiltak som legger til rette for kompetanseutvikling, fagutvikling og veiledning, samt
ordninger som sikrer våre medlemmer gode arbeidsforhold.
Våren 2014 kom en høring med forslag om omfattende svekkelser av sentrale bestemmelser i
arbeidsmiljøloven, blant annet om midlertidige ansettelser, overtid, søn-/helligdagsarbeid og
alternative arbeidstidsordninger som vil få store konsekvenser for det norske arbeidslivet.
6.1.5.1. Tariffavtaler
FO hadde pr. 30.6.2014 tariffavtaler innen følgende tariffområder:
 Kommunenes Sentralforbund (KS): 12 056 medlemmer
 KS Bedrift: 33 medlemmer
 Spekter: 2644 medlemmer
 Stat: 2301 medlemmer
 Oslo kommune: 1441 medlemmer
 Virke Hovedorganisasjonen: 932 medlemmer
 Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA): 12 medlemmer
 Fagertun Hybelhus, Norsk Folkehjelp: 14 medlemmer
 Stiftelsen Klokkergården: 22 medlemmer
 AKAN Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani: 1 medlem
FO har mange medlemmer innenfor NHO-området som er omfattet av 453-avtalen. Her er
imidlertid ikke FO part (jf. kapittel 6.1.5.8.).
6.1.5.2. Tariffoppgjørene i perioden 2011-2014
I de sentrale oppgjørene har det vært reist krav om opprettelse av stillingskoder som fanger opp
videreutdanning, klinisk utdanning, mastergrad/hovedfag og opprettelse av stillinger som er
målrettet mot vår kompetanse. FO har krevd uttelling for realkompetanse gjennom utvidelse av
ansiennitetsstiger, samt tilrettelegging for kompetanseutvikling, fagutvikling og veiledning.
Relasjonsforskjellene mellom høyskolegruppene innenfor offentlig sektor og mellom privat og
offentlig sektor har vært viktig tema i forhandlingene.
I tariffoppgjørene i perioden har arbeidsgiversiden kommet med kraftige angrep gjennom krav om
utvidelse av normalarbeidsdagen, svekkelser av tjenestepensjonsordningen og dårligere syke- og
forsikringsordninger. Arbeidsgiversiden har også forsøkt å få stadig mer av lønnsdannelsen
gjennom lokale forhandlinger. Dette gjelder alle tariffområdene.
Innenfor KS, Oslo kommune og Virke har FO selvstendige partsforhold. I forhandlingene
samarbeider vi med øvrige LO-forbund gjennom forhandlingssammenslutningene LO kommune og
KAH. I staten og Spekter er det LO Stat som er part i tariffavtalen, mens FO har et selvstendig
partsforhold i Spekter Helse.
FO har hatt som mål å ha en helhetlig tariffpolitikk på alle tariffområder, og politisk ledelse har hatt
ansvaret for forhandlingene. Ved alle tariffoppgjørene i kongressperioden har det vært en felles
rådgivende forhandlingsdelegasjon for alle tariffområdene, inkludert Oslo kommune. Ved å stå
samlet med LO-forbundene har FO fått større kraft og gjennomslag for våre krav.
6.1.5.3. Tariffoppgjørene KS 2011 -2014
Sentrale forhandlinger har vært gjennomført alle år i perioden. I mellomoppgjøret i 2011 ble det gitt
et generelt tillegg på 1,72 prosent eller minst kr. 7000 pr. år fra 1.5. til stillinger i kap. 4.
Minstelønnsgarantien ble hevet tilsvarende. Pr. mai 2011 skulle arbeidstakere med minst 20 års
ansiennitet ikke ha lavere lønn enn kr. 323 000, en økning på kr. 11 800. Som en del av
lønnsoppgjøret i 2010 ble det avsatt 0,25 % til lokale forhandlinger pr. 1. januar 2011.
Under hovedoppgjøret i 2012 ble det brudd i forhandlingene 27. april og oppgjøret gikk til mekling.
Den 24. mai gikk LOK, YS-K og Unio ut i streik. Frivillig mekling ble innledet 5. juni. Et
meklingsforslag som ble anbefalt av partene førte til at streiken ble avsluttet samme dag. De
generelle tilleggene ble gitt med virkning fra 6. juni 2012, dagen da streiken ble avsluttet. Et
generelt tillegg på 2,7 prosent eller minst kr. 12 000 pr år ble gitt til alle ansatte i
Hovedtariffavtalens kapittel 4. Minstelønnssatsene i kapittel 4 ble hevet med mer enn det generelle
tillegget. Minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet ble på kr. 338 300 fra 6. juni 2012, og det ble
fastslått at det deretter skulle reguleres med den prosentvise endringen pr. 1. mai i folketrygdens
grunnbeløp, basert på foregående G-regulering. Lørdags- og søndagstillegget ble økt med kr 15
pr. time. Det ble avsatt 1,2 prosent til lokale forhandlinger med virkning fra 1. august 2012 i
henhold til kapittel 4, pkt. 4.A.1. Partene var enige om å ha en gjennomgang av lønnsutviklingen i
2012 for arbeidstakerne i KS-området sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og
funksjonærer i industrien i NHO-bedrifter ved ferdigstillelse av TBU rapporten «Grunnlaget for
inntektsoppgjørene 2013». Gjennomgangen skulle inngå i grunnlagsmaterialet for
mellomoppgjøret i 2013 og bli reflektert i tillegg som ble gitt.
I mellomoppgjøret 2013 ble det gitt generelt tillegg på 0,75 prosent eller minst kr. 3100 pr. år fra
1.5 til stillinger i kapittel 4. Minstelønnsgarantien ble hevet. Pr. 1. mai skulle arbeidstakere med
minst 20 års ansiennitet ikke ha lavere lønn enn kr. 350 700, en økning på kr. 12 400.
I hovedoppgjøret i 2014 ble det gitt et generelt tillegg på 2,15 prosent av den enkeltes grunnlønn
pr. 30.4.2014, dog minst kr. 8500. Sentrale tillegg ble også gitt i henhold til en tabell med
forskjellige kronebeløp på ulike ansiennitetstrinn. Ikke alle ansiennitetstrinn ble tilført ekstra
sentrale tillegg på denne måten. Det ble innført ansiennitetstrinn på 2 år og 4 år. Sentrale tillegg
ble avtalt i henhold til tabell på tilsvarende måte pr. 1.5.2015. Det ble avsatt 1.0 prosent med
virkningsdato 1.7.2014 til lokale lønnsforhandlinger etter 4.A.1 med en sentral føring om at ledere i
HTA kapittel 4B og 4C burde prioriteres. Lokale forhandlinger fikk sluttføringsfrist 1.11.2014 og
ankefrist 15.11.2014.
Det ble avtalt nytt lønnssystem pr. 1.5.2015 med garantilønn og sentrale lønnstillegg ved hhv. 2, 4,
6, 8 og 10/16 års ansiennitet. En av hovedhensiktene med nytt lønnssystem var å løse
problematikken med at lønnstillegg gitt i lokale forhandlinger ble «spist opp» når arbeidstakeren
rykket opp til et nytt ansiennitetstrinn.
Utvikling i utvalgte minstelønnsnivåer i KS i perioden:
Høyskoleutdanning
Høyskoleutdanning
m/spesialutdanning
Mastergrad
2011
2014
2011
2014
2011
2014
0 år
328 800
364 500
347 400
383 100
372 000
411 800
4 år
332 000
369 500
351 300
387 600
382 000
422 000
8 år
342 900
386 000
354 700
398 700
407 000
462 100
10 år
381 500
419 500
405 000
447 600
447 600
491 500
Perioden samlet:
Samlet i oppgjørene er det gitt generelle tillegg på minimum kr. 30 600 som en kombinasjon
mellom kronebeløp og prosenttillegg. Det betyr at mange av FO sine medlemmer har fått mer enn
kronebeløpet nevnt ovenfor.
Minstelønnssatsene er, for de med 3-årig universitets- og høyskoleutdanning, blitt hevet med totalt
kr. 35 700 for 0 års ansiennitet og kr. 38 000 for de med 10 års ansiennitet. For de med
videreutdanning er minstelønnssatsen hevet med kr 35 700 for de med 0 års ansiennitet og med
kr. 42 600 for de med 10 års ansiennitet. For de med mastergrad er beløpene
kr. 39 800 for 0 års ansiennitet og kr. 43 900 for de med 10 års ansiennitet. I tillegg har en del
medlemmer fått uttelling gjennom lokale forhandlinger. Vi forventer at lokale forhandlinger høsten
2014 vil gi god uttelling for våre medlemmer.
6.1.5.4. Tariffoppgjørene Spekter Helse 2011 -2014
Det har vært gjennomført sentrale forhandlinger, og lokale forhandlinger i 2011, 2013 og 2014.
I oppgjøret i 2010 ble det avtalt et løp for videre oppfølging av kompetanse. Kompetanse skulle
kartlegges lokalt og det ble avtalt en norm for uttelling for kompetanse. Kr 20.000 for kompetanse
tilsvarende 1 års relevant videreutdanning/etterutdanning, og videre forholdsmessig uttelling for
videreutdanning av kortere varighet ned til 3 måneder. Dette ble fulgt opp i lokale forhandlinger i
årene etterpå. De fleste helseforetak har i dag fulgt opp normen fra 2010. Ansatte som har 60
studiepoeng videreutdanning utover det som kreves for å bli innplassert i stillingsgruppe 5, har
tillegg på kr 20.000 eller mer. Det samme gjelder for dem som har klinisk godkjenning og for
ansatte med master. Noen få foretak har gitt noe høyere tillegg, andre noe mindre tillegg for
sammen kompetanse. Lokalt er det blitt prioritert uttelling for videreutdanning av minst 1 års
varighet eller mer, og mange foretak har ikke fått på plass lønnsmessig uttelling for
videreutdanning av mindre omfang. Det er avtalt i protokollene at tillegg som er gitt og som gis for
kompetanse skal flyte oppå. Etter oppgjøret i 2014 har mange av FOs medlemmer i
helseforetakene en årslønn på kr. 485 000, og noen har også fått mer i de lokale forhandlingene i
år.
I perioden har FO prioritert krav om at lønnssystemet skulle bli mer differensiert. Vi har krevd at det
skulle innføres to nye stillingsgrupper (6 og 7) for dem med klinisk kompetanse og et nytt
masternivå. Dette har vi ikke fått gjennomslag for sentralt, men noen foretak har avtalt
lønnsplasseringen for ansatte med klinisk godkjenning, master og doktorgrad i de lokale B-delene.
Det har også vært viktig å få bedre uttelling for realkompetanse. Derfor har det vært fremmet krav
om innføring av 16 års ansiennitetsstige, eventuelt 20 års stige. Dette har vi ikke lyktes med,
arbeidsgiverne vil ha en annen utvikling med færre år. Noen få helseforetak har i lokale
forhandlinger i 2014 gitt tillegg for realkompetanse ved å innføre ansiennitetsstiger i B-delene på
16 år, alternativt 20 år, og et for dem med 25 års ansiennitet.
Lederlønningene er ikke regulert i Spekter Helse, men bestemmelsen som sikrer at ledere skal
lønnes høyere enn dem de er satt til å lede, har blitt videreført i hele perioden.
Satsene for kvelds- og nattillegget er uendret i perioden, men mange får allikevel høyere uttelling
da årslønnen hvert år har blitt regulert. I 2012 ble det innført en trapp for lørdags- og
søndagstillegg. Målet var at dette skulle bidra til mer heltid og bedre fordeling av helgearbeidet.
Prinsippet er at en får mer betalt pr time avhengig av antall helger en arbeider pr år. Satsene ble
sist regulert med virkning fra 1.1.2013. Partene har utarbeidet en veileder for hvordan dette
systemet skal brukes og forstås, men det har vært mye uenighet knyttet til hvordan modellen er å
forstå. Ansatte i Spekter område 4 har fulgt helseforetakenes lønnsutvikling.
Utvikling i utvalgte minstelønnsnivåer i Spekter i perioden:
Høyskoleutdanning
2011
329 000
336 000
348 000
2014
369 000
376 000
388 000
Høyskoleutdanning
2010
352 000
362 000
378 000
m/spesialutdanning
2014
396 000
406 000
423 000
376 000
425 000
411 000
465 000
Perioden samlet:
Minstelønningene i Spekter Helse har økt betydelig i perioden. Den største økningen er for ansatte
med videreutdanning og for de med topp ansiennitet. Forsvar av like minstelønnsnivåer for alle
høyskolegruppene har vært viktig, og det har FO lykkes med.
I kongressperioden er det gitt prosentvis generelt tillegg med et sikret minimumskronebeløp.
Minstelønnen i Spekter Helse har økt mellom kr 40.000 og 49.000 for dem i stillingsgruppe 4.
Stillingsgruppe 5 har tilsvarende økt sin lønn i perioden fra 44.000 til kr 54.000. Da er ikke lokal
lønnsutvikling tatt med.
Utfordringene i Spekter Helse har vært forhandlingssystemet. Det forhandles ikke samlet for alle
sammenslutningene og grunnlaget for forhandlingene tar utgangspunkt i lønnsmassen for det
enkelte forbund eller forhandlingssammenslutning. Dette har også åpnet for at forbundene har hatt
ulik prioriteringer på hvor lønnsdannelsen skal skje.
Mens LO-forbundene har lagt vekt på en sentral lønnsdannelse, har andre sammenslutninger valgt
å legge en god del av lønnsdannelsen ut lokalt. Det har dermed blitt vanskelig å styre lokal
lønnsdannelse og vi har fått ulikheter i avlønning mellom yrkesgrupper som arbeider innenfor
samme område lokalt. Dette har ført til at LO-forbundene har vært nødt til å akseptere lokale
forhandlinger for å forhindre at ulikhetene skulle forsterkes. De lokale forhandlingene i perioden
har rettet opp noe av lønnsforskjellene. Samlet sett ligger våre yrkesgrupper noenlunde likt med
tilsvarende yrkesgrupper i de andre sammenslutningene, men det kan være store lønnsmessige,
lokale forskjeller mellom yrkesgruppene med tilsvarende utdanning på det enkelte helseforetak.
Dette skaper splid og kan være med på å forsure arbeidsmiljøet.
FO har sammen med alle andre forbund, i og utenfor LO, sloss for å få forbedringer i de sosiale
bestemmelsene. Alle forbund har de siste årene prioritert kravet om yrkesskadedekning for skader
som følger av vold fra klienter på fritid. I oppgjøret i 2014 fikk vi endelig gjennomslag for kravet.
Dette var en viktig seier som FO har bidratt sterkt til.
God og regelmessig oppfølging av tillitsvalgte i Spekter har bidratt til at FOs tillitsvalgtapparatet er
bedre skolert, noe som har bidratt til at FO har fått til god lønnsmessig uttelling lokalt.
Spekter område 9
FO har noen få medlemmer i område 9. I kongressperioden er det flere virksomheter som har
meldt seg inn i Spekter, og derfor har det vært krevd tariffavtale for disse i samarbeid med
Fagforbundet. For de nye virksomheter i Spekter har det delvis vært en krevende prosess med å få
på plass lokale B-deler, og flere av disse virksomhetene måtte ha bistand for å komme i havn. Det
er Studentsamskipnaden i Oslo, Valnesfjord helsesportsenter, AIR, og avtaler med 4 virksomheter
under KOA som pr. 2014 er medlemmer i Spekter område 9. Disse virksomhetene får det
generelle tillegget som avtales i A-delsforhandlingene mellom LO Stat og Spekter.
Mesteparten av lønnsveksten blir forhandlet lokalt. Vi ser at de fleste av virksomhetene sakker
akterut lønnsmessig sammenliknet med offentlig sektor. I tillegg har det vært store utfordringer
knyttet til å forsvare pensjonsordningene. I perioden har vi fryst pensjonsordningene, men de står
under kontinuerlig press. Flere av virksomhetene har ikke kommet til enighet i Bdelsforhandlingene. Det har derfor vært bistand de fleste årene med unntak av i 2014. Da kom alle
virksomhetene til enighet lokalt uten bistand.
6.1.5.5. Tariffoppgjørene Staten 2011 -2014
Det har vært gjennomført mellomoppgjør i 2011 og 2013 og hovedoppgjør i 2012 og 2014.
I mellomoppgjøret 2011 ble det gitt et generelt tillegg med virkning fra 1.5.2011 på kr. 7000 for
lønnstrinn 1-34, derfra økende opp til lønnstrinn 52, 1,72 % for lønnstrinn 53 – 98. I tillegg ble det
satt av 0,15 % til lokale forhandlinger, med virkning fra 1.10.2011.
I hovedoppgjøret 2012 ble det, etter streik og mekling også i dette oppgjøret, gitt et generelt tillegg
med virkning fra 1.5.2012 på kr. 12 000 for lønnstrinn 19 - 55, 2.7 % for lønnstrinn 55 – 98. Fra
1.juli ble det avsatt sentrale tiltak/justeringer; alle lønnsrammer utvides med ett nytt lønnstrinn på
topp i alle alternativer med ansiennitetsstiger, samt ett lønnstrinn til alle som er direkteplassert i
alternativene 9-21. Alle lønnsspenn heves ett lønnstrinn i bunn og tre på topp. Det ble satt av 1,0
% til lokale forhandlinger med virkning fra 1.8.2012. Likelønn skal prioriteres.
I mellomoppgjøret i 2013 ble det gitt et generelt tillegg med virkning fra 1.5.2013. Tillegget ble gitt
som stigende kronebeløp, lønnstrinn 19 kr.4 200 til og med lønnstrinn 51 kr. 4 500 og et
prosenttillegg fra lønnstrinn 52 til og med lønnstrinn 101 på 1,07 prosent.
I hovedoppgjøret i 2014 ble det gitt generelt tillegg med virkning fra 1.5.2014. Tillegget ble gitt som
stigende kronebeløp som startet på kr. 6 500 på lønnstrinn 19 kr. og økte til kr. 8 800 til og med
lønnstrinn 53. Prosenttillegg på 1.98 ble gitt fra lønnstrinn 54 til og med lønnstrinn 101. I tillegg ble
det gjort sentrale justeringer på lønnsrammene 3, 9, 14, 15, 17 og 39. Stillinger i lønnsspenn ble
utvidet med ett lønnstrinn i bunn og topp. Det ble avsatt 1.75 prosent til lokale forhandlinger med
virkning fra 1.8.2014. Det ble ikke gitt sentrale føringer til de lokale forhandlingene. FO vil jobbe for
å ivareta likelønnsprofil og kompetansetillegg i de lokale forhandlingene.
Avsetning av midler til felles opplærings- og utviklingstiltak for ledelse og tillitsvalgte i hovedavtale
og hovedtariffavtale og for å stimulere til forsøks- og utviklingsprosjekter for kompetansetiltak,
veiledning og utviklingsplanlegging er videreført i hele perioden.
I tillegg ble det avtalt reguleringsklausul som sikrer kompensasjon ved mellomoppgjøret i 2013 og
hovedoppgjøret 2014 dersom lønnsutviklingen i privat sektor blir større enn antatt. Det er knyttet
streikerett til denne klausulen.
Utvikling minimum lønnsnivå i utvalgte lønnsrammer (LR) i statlig sektor i perioden:
0 år reell
4 år
8 år
11 års
13 års
ans./3 år
reell
reell
reell
reell
ans. i
ans./7
ans./11 ans./14
ans./16
ramme
år ans. I
år i
år i
år i
ramme
ramme
ramme
ramme
LR 15
2011
Ltr. 36
Ltr. 40
Ltr. 43
Ltr. 44
Ltr. 45
(høyskole)
336 500
345 800 361 300 367 100 372 700
2014
Ltr. 38
Ltr. 40
Ltr. 43
Ltr.44
Ltr. 47
360 300
369 800 385 700 391 600 409 700
0 års reell
3 års
7 års
12 års
14 år
22 år
ans./3 år i
reell
reell
reell
reell
reell
ramme
ans. /5
ans./9
ans./14
ans/16 ans./24
år i
år i
år i
år i
år i
ramme
ramme
ramme
ramme
ramme
LR 18
2011
Ltr. 42
Ltr. 44
Ltr.47
Ltr. 48
Ltr. 49
Ltr. 50
(videreutd.
356 000
367 100 384 900 391 300 398 000 404 600
)
2014
Ltr. 42
Ltr. 44
Ltr. 47
Ltr. 48
Ltr. 49
Ltr. 50
380 300
391 600 409 700 416 200 423 000 429 700
Ltr=lønnstrinn, ans=ansiennitet
Perioden samlet:
Det generelle tillegget for perioden samlet har gitt en lønnsøkning på minimum kr. 29 700. I tillegg
har endringer i lønnsrammene i de sentrale justeringsoppgjørene for våre medlemmer medført
opprykk. Mange har også fått uttelling gjennom de lokale forhandlingene.
6.1.5.6. Tariffoppgjørene i Oslo kommune 2011 -2014
I mellomoppgjøret i 2011, ble det gitt et generelt tillegg på 3,35 % med virkning fra 1. mai 2011,
minimum kr. 12 700. Det ble ikke satt av midler til sentrale justeringsforhandlinger eller lokale
forhandlinger.
I hovedoppgjøret 2012 ble det etter streik og mekling enighet om morgenen den 6. juni om et
generelt tillegg på 2,78 % med virkning fra 1. mai 2012, minimum kr. 10 750. Det ble avsatt 0,7 %
til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli 2012. I tillegg ble det lagt inn et forbehold om at hvis
partene var enige om at tariffoppgjøret i Staten hadde en høyere økonomisk ramme enn oppgjøret
i Oslo kommune, ville det overskytende bli tillagt avsetningen til lokale forhandlinger. Dette
medførte at det ble avsatt 0,1 % ekstra i lokale forhandlinger etter avtale mellom partene.
I likhet med i de andre tariffområdene ble det tatt inn en formulering om at lønnsutviklingen i privat
sektor skulle ligge til grunn for mellomoppgjøret i 2013. Bestemmelsen i tariffavtalen om
omsorgspermisjon ved fødsel etter AML § 12-3 ble styrket slik at 2 ukers betalt permisjon nå er
hovedregelen. Helgetillegget ble økt til 65 kr per time hvis en jobber mer enn 19 helger i året.
I mellomoppgjøret 2013 ble det gitt et prosentvis tillegg på lønnstabellen på 2,55 %, minimum
kr.9.700,- med virkning fra 1.mai 2013. For FO sine grupper tilsa dette en økning fra kr.10.000,- til
kr.13 .500,-. Mellomoppgjøret ble gjennomført uten brudd og mekling.
I 2014 ble det brudd i forhandlingene i hovedtariffoppgjøret i Oslo kommune. Kommunen hadde
krav om å fjerne viktig deler av avtaleverket, for oss særavtalen mellom FO og Oslo kommune.
Dette kunne vi ikke godta og forhandlingene gikk til mekling. Etter mekling ble det gitt et generelt
tillegg på lønnstabellen på 1,9 % med virkning fra 1. mai 2014. For FO sine grupper utgjorde dette
en økning fra kr 8.000,- til 12.000,-. I tillegg ble det satt av midler til sentrale lønnstiltak med 0,42
%. Det ble også avsatt 0,6 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli.
Partene inngikk avtale om reguleringsklausul som sikrer etterslep hvis beregningene viser at
frontfaget har fått mer enn 3,3 %.
Partene ble også enige om en kompetansebestemmelse som kan bidra til en strukturert plan for
kompetanseutvikling for våre medlemmer. Lørdags- og søndagstillegget for de som jobber mer
enn 19 helger i året øker fra kr 65,- til kr 75,- pr time.
Minimums normallønnsnivå på sentrale stiger for FO i Oslo kommune:
0 år
4 år
8 år
10 år
16 år
Miljøterapeut-
2011
315 500
319 700
333 500
345 200
376 200
stige
2014
356 700
360 850
374 900
386 500
417 800
Konsulentstige
2011
333 500
345 200
364 800
376 700
381 600
2014
374 650
386 750
406 150
417 800
423 800
Tallene for 2014 for Oslo kommune, er i forkant av avtalte sentrale justeringsforhandlinger.
I realiteten ligger miljøterapeuter 3 – 5 ltr over grunnplassering og konsulentene ligger 7 – 10 ltr
over grunnplassering. Dvs. ved 16 års ansiennitet kr. 452 100 for miljøterapeutene og kr. 476 400
for konsulentene.
Perioden samlet
Det har vært gitt et generelt tillegg for 2011 – 2014 på minimum kr. 41 400. Våre medlemmer har i
praksis stort sett fått mer grunnet at de har fått prosenttillegg heller enn minimumtillegg. Samtidig
har våre medlemmer i tillegg fått lønnsøkning i justeringsforhandlinger via endring på
lønnsrammene, samt uttelling på lokale forhandlinger. I perioden har lønnen anslagsvis økt med
ca. kr. 63 000 i gjennomsnitt.
6.1.5.7. Tariffoppgjørene Virke 2011 -2014
I Virke er FO part i overenskomstene på det såkalte HUK-området, som er en forkortelse for helse,
utdanning og kultur. Området organiserer private ideelle virksomheter som i all hovedsak yter
tjenester på oppdrag fra det offentlige.
I Virke er det en målsetning fra arbeidsgiversiden at overenskomstene skal tilpasses det øvrige
avtaleverket i Virke og det private markedet. Men for HUK-området har det vært en felles
forståelse mellom partene at disse overenskomstene skal følge sammenlignbare avtaler fra det
offentlige. Til tross for en litt annen struktur på avtalene i HUK-området, har FO i denne
kongressperioden klart å ivareta parallelliteten til de offentlige avtalene. Målsettingen i perioden
har vært å sikre våre medlemmer i HUK-området lønnsvekst tilsvarende veksten innenfor de
offentlige områdene, samt bevare parallelliteten i de øvrige avtalevilkårene.
Alle forbundene i HUK-området har i perioden stått samlet om kravet om å følge korresponderende
avtaler. Vi har derfor greid å overføre resultatene med noen tilpasninger fra KS, Stat og Spekter
Helse både i 2011, 2012, 2013 og 2014.
FO er part i 7 overenskomster på HUK-området. Overenskomstene er knyttet opp mot det
hovedområdet virksomheten baserer sin drift på, samt hvilken offentlig instans som er
oppdragsgiver. De syv overenskomstområdene er (korresponderende avtale i parentes):
- Landsoverenskomsten for helseog sosiale tjenester (KS)
- Landsoverenskomsten for spesialisthelsetjenesten (Spekter Helse)
- Landsoverenskomsten for høyskoler (Stat)
- Landsoverenskomsten for barnehager (KS)
- Landsoverenskomsten for museer og andre kulturinstitusjoner (Stat)
- Landsoverenskomsten for virksomheter (KS § 27 og Stat § 26)
- Landsoverenskomsten for utdanning (KS)
I Virke er FO, sammen med Fagforbundet, også part i en egen overenskomst som ligger utenfor
HUK-område. Denne ble fremforhandlet i 2011. Overenskomsten gjaldt da for BAB omsorg og
ULNA. ULNA meldte seg i 2013 ut av Virke og inn i PBL, og avtalen gjelder per nå for den delen
som heter BAB omsorg. Revisjon av denne overenskomsten følger rammen for oppgjøret i Virke
for øvrig, og det forhandles både sentralt og lokalt på virksomhetsnivå.
Utfordringer i Virke i kongressperioden.
Tidligere hadde HUK-området i Virke medlemsvirksomheter som var både ideelle og kommersielle.
Imidlertid gjorde Virkes HUK-avdeling i perioden et veivalg, og besluttet at de politisk og praktisk
skal arbeide for å ivareta og bedre rammevilkårene for de ideelle aktørene. I 2011, meldte en stor
kommersiell aktør seg ut av Virke og etter hvert inn i arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Flere
aktører innenfor privat helse og omsorg har i perioden gjort det samme.
FO har opplevd at det i kongressperioden har foregått økende grad av privatisering av helseog
omsorgstjenester, som igjen har ført til såkalt tariffhopping og dermed økt press på lønns- og
arbeidsvilkårene for de ansatte. Dette har særlig vist seg å være tilfelle for HUK-avtalene, hvor
spesielt pensjonsvilkårene er satt under press. I HUK-området er pensjonsordningen for de
ansatte tariffestet i sentral avtale, i motsetning til i NHO-området, hvor arbeidsgiver i prinsippet har
full styringsrett. Med fremveksten av egne bransjer for områder som barnevern, rus og psykiatri i
NHO-området, har det derfor åpnet seg muligheter for virksomhetene å «tariffhoppe» og innføre
pensjonsordninger som er billigere for virksomheten, men dårligere for de ansatte.
I forkant av hovedoppgjøret i 2014 foretok over 100 virksomheter i Virke/HUK-området en såkalt
«betinget utmelding». Blant dem var de store aktører som Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen m.fl.
Utmeldingene ble begrunnet i at virksomhetene hadde for dyre pensjonsordninger, og målet var å
presse frem en forhandling om dette.
Det ble våren 2014 fremforhandlet en avtale om en avvikende pensjonsordning mellom Virke og
Fagforbundet. Samme høst inngikk FO og de resterende forbundene en avtale om at den
avvikende pensjonsordningen kunne gjøres gjeldende i Kirkens bymisjon i Oslo og i
Frelsesarmeen. Avtalen innebærer et unntak fra bestemmelsen om pensjon i HUK-avtalene. Den
nye ordningen er en hybridordning, og er vesentlig bedre enn en innskuddsbasert
minimumsordning, som fort ville kunne bli alternativet om disse virksomhetene meldte seg inn i
NHO.
6.1.5.8. Tariffsituasjon for FOs medlemmer i NHO-området
I kongressperioden har FO opplevd at antall medlemsbedrifter blant annet innenfor barnevern, rus
og psykiatri øker i NHO-området. Det har medført at FO har økt antall medlemmer i NHO. NHO
har de siste årene satset på å bygge opp egne bransjer og tilbud til private/kommersielle aktører
innenfor helseog sosial-området (tradisjonelle offentlige velferdstjenester).
Med økende privatisering og anbudsutsetting av velferdstjenester har NHO blitt et alternativ for
flere private aktører. Det er særlig innenfor barnevernsområdet at FO har sine medlemmer. Vi ser
en økning i medlemmer på alle områder innenfor privat barnevern, helse og velferd, rus og
psykiatri. Andre bransjer som attføringsbransjen og asyl- og mottaksdrift er også områder hvor FO
har medlemmer i NHO. Aleris Ungplan og BOI AS, en stor aktør innenfor barnevernområdet,
meldte seg i 2012 inn i NHO. Flere små og mellomstore virksomheter har siden fulgt etter.
Utfordringen for FO i NHO-området har vært at vi ikke får direkte partsforhold i de tariffavtaler som
gjelder for bransjer i NHO hvor FO tradisjonelt har mange medlemmer, som for eksempel innenfor
barnevern.
Da Aleris og andre aktører innenfor barnevern meldte seg inn reiste FO krav om tariffavtale for
disse virksomhetene. Vi hevdet at det i NHO ikke var brukbare tariffavtaler, og at det måtte
opprettes en ny avtale for bransjen Barn og unge. Kravet ble støttet av LO og Fagforbundet. NHO
på sin side hevdet at det allerede var en eksisterende avtale som kunne anvendes for denne
bransjen. Saken ble derfor gjenstand for behandling i den faste tvistenemnda hvor forbundene
hadde bistand fra LOs juridiske. Våren 2013 slo tvistenemnda fast at den eksisterende 453-avtalen
i NHO kunne gjøres gjeldende for Aleris Ungplan og BOI AS, samt i virksomheter av lignende art.
Resultatet er at det i dag er en rammepreget tariffavtale som omfatter til dels flere ulike bransjer.
Avtalen forutsetter opprettelse av lokale særavtaler på virksomhetsnivå, hvor viktige arbeidsvilkår
må avtales. For FO er det en viktig oppgave fremover å bevare og bedre våre medlemmers lønnsog arbeidsvilkår i dette området både i sentrale og lokale avtaler.
Avtalestrukturen i NHO er ulik den som eksisterer i offentlig sektor. Det er sjelden flere parter i
samme tariffavtale. I gjeldende 453-avtale er Fagforbundet part, og per i dag får ikke FO
partsforhold. Etter at kjennelsen fra nemnda forelå, har det vært jobbet med FOs mulighet for
medbestemmelse og innflytelse.
Det har vært forhandlet og inngått en samarbeidsavtale mellom FO og Fagforbundet som gir FO
medbestemmelse lokalt ved at det kan opprettes LO-klubber ved virksomhetene. Sentralt deltar
FO i lønnsforhandlingene ved revisjon av avtalen. Det skal samarbeides rundt eventuelle tvister
lokalt som må løftes sentralt. Gjennom samarbeidsavtalen er FO sikret mulighet for
medbestemmelse og innflytelse på lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer som omfattes av
453-avtalen.
Tariffoppgjøret i NHO – 2014
453-avtalen forhandles i august 2014 med påfølgende lokale forhandlinger. Revisjon av 453avtalen følger rammen for lønnsoppgjøret i NHO for øvrig. Målet for FO er å sikre våre medlemmer
en lønnsvekst på linje med resten av privat sektor, noe som innebærer at det vil være av vesentlig
betydning for resultatet at man har sterke LO-klubber lokalt på virksomhetsnivå, da det er i lokale
forhandlinger mye av det økonomiske må fremforhandles.
6.1.5.9. Andre viktige temaer
Likelønn
Kamp for likelønn har alltid vært en viktig sak for FO. Oppgjørene i 2010 hadde en sterk
likelønnsprofil, og dette ble fulgt opp i 2011, 2012, 2013 og 2014.
FO arbeider for å påvirke LOs tariffpolitiske hovedlinjer for oppgjørene, slik at det er en god
forankring mellom FOs likelønnspolitikk og LOs tariffpolitikk. I hovedlinjene fra LOs
representantskap i 2011 står det:” I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et
likestillingsspørsmål er det klart at mange kvinnedominerte grupper med høyere utdanning i
henholdsvis privat og offentlig sektor bør reduseres.” Lav- og likelønnsprofil på sentralt og lokalt
avtalte tillegg ble derfor viktige krav for LO og FO.
I 2012 ble de tariffpolitiske hovedlinjene for LOs tariffpolitikk videreført. LO vedtok videre satsing
på likelønn og at dette skulle skje på tvers av sektorer og bransjer. En slik satsning vil også
innebære et trepartssamarbeid mellom regjering og partene i arbeidslivet. I 2012 uttalte LOs
representantskap: ”I tillegg til at lavlønnsproblemet i stor grad samtidig er et likelønnspørsmål er
det klart at mange kvinnedominerte yrker gir lav uttelling for god kompetanse /høy utdanning.
Lønnsforskjellene mellom grupper med høyere utdanning i henholdsvis privat og offentlig sektor
bør reduseres.” LO vektla også kampen for mer heltid og betydningen av ulike tillegg som viktige
likelønnsfremmende tiltak. Dessuten krevde LO en kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av
minstelønnssatser, og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn. De vedtok
også at kvinnedominerte grupper skulle prioriteres innenfor sentralt avtalte rammer i offentlig
sektor. Disse føringene lå til grunn for tariffpolitiske uttalelser som FO vedtok i 2011 og 2012.
I 2013 videreførte LOs representantskap i hovedsak uttalelsen fra 2012 med presiseringen: «For
enkelte grupper med høyere utdanning er det viktig at lønnsforskjellene mellom privat og offentlig
sektor reduseres».
I 2014 ble formuleringen videreført. I hovedtariffoppgjøret våren 2014 hadde FO sterkt fokus på
likelønn i våre forhandlingsforberedelser og ved utforming av kravene våre.
De siste tallene for lønnsutviklingen fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) og tilsvarende utvalg for
kommunesektoren (TBSK) som kom våren 2014, viste en likelønnsutvikling i sneglefart. Noe
tilbakeslag var det også. TBU dokumenterer at for de med høyskole- eller universitetsutdanning til
og med 4 år, er kvinners andel av menns lønn nå 80,6 %. I 2003 var denne 80,2 %.
Lønnsoppgjøret i 2012 var et positivt løft for likelønnsutviklingen med en vekst i kvinners lønn som
andel av menns fra 85,3 prosent til 86,5 prosent. Tallene i 2014 viste at utviklingen snudde i 2013,
og andelen var gått tilbake til 85,8 prosent. I tillegg viser tall fra TBSK en svak nedgang i
gjennomsnittlig månedsfortjeneste pr. månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn, fra 92,1
prosent i 2012 til 92,0 prosent fra 2012 til 2013.
Pensjon
Pensjonsreformen trådte i kraft 1. januar 2011. Det nye pensjonssystemet innførte regler om
alleårsopptjening og levealdersjustering. Muligheter til å ta ut gradert pensjon, samt å kombinere
arbeid og pensjon fritt uten avkortning av pensjonen, ble også innført. Den siste endringen gjelder
ikke arbeidstakere i offentlig sektor, og dette har ført til debatt om tjenestepensjon i perioden.
Landsstyret uttalte i mars 2011 og desember 2013 at FO står fast ved bruttoordningen som ble
forhandlet fram i oppgjøret i 2009. Samtidig ble det pekt på utfordringer i dagens ordninger som
må tas tak i. Blant annet den uavklarte situasjonen for yngre alderskull og deltidsansatte som
betaler pensjonspremie uten å få noe igjen fra tjenestepensjonen når de blir pensjonister. Dette er
løst i kommunal sektor gjennom Fagforbundets arbeidsrettssak våren 2013. Tilsvarende ordning er
på høring i statens pensjonskasse høsten 2014.
I mai 2011 kom proposisjon 130 L om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon
til uføre). Landsstyret i FO uttrykte 16. juni 2011 usikkerhet med hensyn til om forslagene til ny
uføretrygd og alderspensjon til uføre i tilstrekkelig grad ivaretok formålet med uføretrygd. Formålet
er å hindre et liv i fattigdom for mennesker som av helsemessige årsaker ikke kan delta i
arbeidslivet. 14. oktober 2011 avgav FO høringsuttalelse til Prop. 130 L der vi mente at man må
sikre barnetillegget som varig ordning, at uføretrygden fortsatt skattes som trygd (ikke
lønnsinntekt), unngå levealdersjustering på alderstrygden til uføre, sikre opptjening til 67 år, unngå
nedjustering av fribeløp og unngå økt grad av gradert uføretrygd.
Stortinget vedtok 15. desember 2011 endringer i folketrygdloven om ny uføretrygd og
alderspensjon med basis i forslagene i Prop. 130 L. Det tas sikte på at lovendringene skal tre i
kraft i 2015. Uføretrygden skal blant annet skattes som lønn, ligge på 66 prosent av tidligere
inntekt, beregnes på grunnlag av inntekten de 3 beste av de siste 5 årene før uførheten oppsto og
kunne kombineres enklere med arbeid. LO og de andre hovedsammenslutningene ga en samlet
høring hvor FO kom med innspill til denne. Hovedlinjene for fagbevegelsen er å beholde
kjøpekraften.
Vinteren 2012/2013 og 2014 har det vært mye debatt om pensjon generelt og tjenestepensjon
spesielt. Noen tilpasninger ble gjort i hovedtariffoppgjøret 2014 for kommunal sektor. Det gjenstår
mange tilpasninger, og pensjon vil fortsette å være et aktuelt tema i årene fremover. I 2017
kommer en evaluering av hele pensjonsreformen.
Arbeidsmiljø
I perioden har det vært arbeidet mye med Stortingsmelding 29 – Felles ansvar for et godt og
anstendig arbeidsliv. I forbindelse med meldingen deltok FO på en konferanse i regi av LO hvor en
statssekretær presenterte hovedinnholdet i meldingen. FO hadde innledning om
stortingsmeldingen på en felles tillitsvalgtsamling for Spekter og Stat høsten 2011.
I et omfattende innspill til LO for oppfølging av meldingen vektla FO behovet for en ny omfattende
oversikt over arbeidsmiljøet og utfordringer. Vi understreket at meldingen på en god måte belyste
store arbeidsmiljøutfordringer i offentlig sektor. Vi framhevet at det må innhentes mer kunnskap om
sammenhengen mellom yrker, kjønn og sykdom for å finne fram til virkningsfulle tiltak mot
sykefravær og uføretrygd. FO kommenterte at det må stilles større krav til konsekvensutredning i
forkant av omorganiseringer.
I kongressperioden har avtalen om et inkluderende arbeidsliv blitt videreført mellom partene i
arbeidslivet. FO har hatt fokus på seniorpolitikk i lys av IA-avtalen og fulgt opp gjennom lokal
aktivitet og rettigheter for eldre arbeidstakere gjennom tariffavtalene.
FO kommenterte også på området emosjonelle belastninger. Vi hevdet at det må forskes mer på
arbeid i direkte kontakt mellom bruker/klient/pasient, og at dette må sees i sammenheng med
forskning på kjønnsforskjeller i yrke og sykefravær/uføretrygd. Vold og trusler om vold var igjen et
viktig tema for FO, og vi stilte på nytt krav om innføring av forskrifter i Norge etter modell fra
Sverige.
FO spilte også inn krav om at leverandører har tariffavtaler før det offentlige kjøper tjenester. Vi
støttet alle forslag til tiltak for å styrke helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene, og har
fulgt opp krav om at belastningslidelser må godkjennes som yrkessykdommer.
Fafo –rapporten Vold og trusler om vold i offentlig sektor II, ved Inger Marie Hagen (Fafo, 2010) er
en kvalitativ undersøkelse. Et mindre utvalg av FO og Fagforbundets medlemmer er
intervjuet. Forskeren har presentert rapporten for tariffpolitisk utvalg i FO, og utvalget har rådet FO
til å prioritere arbeidet med problemstillingene vold og trusler om vold.
Vold og trusler om vold
I kongressperioden har det vært arbeidet med å skape forsvarlig arbeidsmiljø og særlig
utfordringene knyttet til at mange av FO medlemmer utsettes for vold og trusler om vold. Det har
vært arbeidet politisk for å få forskrifter til arbeidsmiljøloven, samt få til yrkesskadeforsikring for
skader som følger av vold på fritid. I tariffoppgjøret i 2014 fikk vi inn bestemmelser i tariffavtalene i
KS og Spekter som gir yrkesskadedekning for skader som følger av vold fra klienter/pasienter på
fritiden. Det var en svært viktig seier. Nå er det bare statsavtalen som ikke har dette tariffavtalt. Et
partssammensatt utvalg er nedsatt for å vurdere behovet for forskrifter til arbeidsmiljøloven. FO og
Handel og Kontor har fått LOs to plasser i utvalget. Utvalgsarbeidet skal være sluttført i løpet av
høsten 2014.
Drapet på NAV Grorud satte igjen søkelyset på voldsrisikoen i FOs ulike fagområder. FO bidro
sterkt i arbeidsgruppen og referansegruppen som ble nedsatt av Arbeids- og velferdsdirektoratet.
FO bidrar fortsatt i oppfølgingsarbeidet.
Arbeidstid
Det er fortsatt mange utfordringer knyttet til praktisering av innstillingsretten etter AML 10-12,
4.ledd. FO har etter hvert fått god oversikt over omfang og problemstillinger knyttet til
innstillingsretten innenfor ulike tjenesteområder både i kommunal, privat og statlig sektor. Det er
likevel fremdeles utfordringer, vi kan bl.a. nevne; kompenserende hvile og hvilende vakt/vakt på
vaktrom.
LO hadde innstillingsretten for FO i kommunal sektor inntil juni 2013. LOs representantskap vedtok
da å gi FO fullmakt til å håndtere innstillingsretten på vegne av FOs medlemmer i kommunal
sektor. LO har fortsatt innstillingsretten for privat sektor. For tariffområdene Stat og Spekter har LO
Stat innstillingsretten. FO bruker betydelige ressurser på å behandle unntak etter AML § 10-12 4.
ledd. Det er utarbeidet nye saksbehandlingsrutiner, og opplæringstiltak er gjennomført. FO jobber
tett med Fagforbundet. I juni 2013 inngikk forbundslederne i FO og Fagforbundet en
samarbeidsavtale vedrørende opprettelse av tariffavtaler etter AML § 10 – 12 (4).
FO har deltatt i en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet som ser på rapportering og
felles retningslinjer for håndtering av saker etter AML § 10-12 4. ledd. Gruppens arbeid ble
avsluttet i mai 2013.
Det er arbeidet mye med utfordringer knyttet til arbeidstid for medlemmer som arbeider etter
Midlertidig forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger (FOR 2005-06-24 nr.
686). FO mener forskriften bør endres og tydeliggjøres. Vi har arbeidet med å kartlegge
problemstillinger og knytte allianser for å få satt utfordringene med forskriften på den politiske
dagsorden. Lov- og forskriftsendringer er langsiktig og komplisert arbeid.
FO er med i et samarbeidsforum sammen med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Delta.
Forumet har som målsetning å finne fram til felles strategier for å møte ulike arbeidstidsordninger
(turnusutfordringer), og få tillitsvalgte lokalt til å stå samlet om problematikken. Samarbeidsgruppa
har blant annet utarbeidet to hefter:”Fleksible arbeidstidsordninger – Forhold knyttet til turnus og
arbeidstid, samt ”Fritid i forbindelse med helg og høytid”. Heftene er revidert i perioden.
Etter regjeringsskiftet høsten 2013 er det varslet flere endringer i arbeidsmiljølovens kapittel om
arbeidstid. Endringsforslagene kom på høring 25. juni med høringsfrist til departementet 25.
september 2014. Forslagene innebærer endringer med hensyn til gjennomsnittsberegning av
arbeidstid, overtid, søndagsarbeid, beredskapsvakt og arbeidstilsynet gis utvidet rett til å gi
dispensasjoner fra unntak. FO har avgitt høringssvar til LO.
Deltid
Utfordringene knyttet til deltid har vært et aktuelt tema i perioden. I hovedtariffoppgjøret i 2012 ble
det nedsatt partssammensatte utvalg både i KS og Staten om dette. I KS hadde partene et
omfattende mandat som resulterte i en sluttrapport i mars 2014. Den skal inneholde vurderinger av
lov og tariffavtaler, virkemidler og organisatoriske forhold som rekruttering, bemanning, merarbeid,
arbeidstidsordninger og fordeling av ubekvem arbeidstid. Partene klarte ikke å samle seg om felles
anbefalinger når det gjaldt fordeling av ubekvem arbeidstid og arbeidstidsordninger. I staten skulle
en partssammensatt arbeidsgruppe kartlegge omfanget av deltid i virksomhetene, identifisere
uønsket deltid og foreslå tiltak som kan redusere uønsket deltidstilsetting. Arbeidsgruppens rapport
forelå i mars 2013.
I Oslo kommune er det tatt inn en forpliktelse til at arbeidsgiver skal ta initiativ til opplæring og
dialog for å øke bevisstheten om bruk av deltidsstillinger. I tillegg håper en at den nye
bestemmelsen i § 10.2 i fellesbestemmelsene om økt timelønn hvis man jobber flere enn 19 helger
i året vil ha effekt. I Spekterområdet er det innført en form for differensiert helgegodtgjørelse i
tariffoppgjøret i 2012 som et ledd i å redusere deltid.
Våren 2012 kom det ut en Fafo- rapport som heter: ”Hvordan kan kommunene tilby flere
heltidsstillinger”. Her fremkommer blant annet graden av bruk av deltid i kommunene, hvilke typer
problemer deltid kan medføre samt ulike virkemidler som kan tas i bruk for å redusere bruk av
deltid. Rapporten er skrevet på oppdrag fra KS, og ble brukt aktivt i arbeidet til det
partssammensatte utvalget.
Høsten 2012 lanserte Fafo en rapport som heter: ”Frivillig deltid – en privatsak?”, skrevet på
oppdrag fra FO, Fagforbundet og MFO. Her ble et utvalg av medlemmer dybdeintervjuet om sine
valg og muligheter i forhold til deltid. Det ble avdekket store forskjeller, blant annet mellom FO og
Fagforbundets medlemmer, for mulighetene til selv å velge om man ville øke sin stilling.
Vinteren 2012/2013 var det en høring ute med forslag om å innføre en ny bestemmelse i
arbeidsmiljøloven for å kunne kreve utvidelse av stillingen hvis man over tid har jobbet mer enn
stillingen man er ansatt i. Dette lovforslaget ble vedtatt og trådte i kraft 1. januar 2014.
6.1.5.10. Arbeid med enkeltsaker
FO sentralt bistår avdelingene med råd og veiledning i enkeltsaker. Avdelingene håndterer flere og
flere saker på egen hånd, men det er fortsatt en del saker som oversendes til forbundet. Det
kommer inn ca. 167 saker i snitt pr år. Det er en kraftig økning av registrerte saker sammenliknet
med forrige kongressperiode, da det i snitt kom inn 75 saker per år. Behandlingstiden for sakene
er varierende.
Økningen av registrerte saker skyldes hovedsakelig søknader etter AML § 10-12 4. ledd om avtale
om alternativ arbeidstidsordning. Samtidig ser vi at det har vært en økning i yrkesskadesaker og
stillingsvernsaker.
27 tvistesaker er behandlet sentralt i perioden. Antallet har holdt seg relativt stabilt fra forrige
kongressperiode. Mange saker løses lokalt med råd og veiledning, og noen løses med bistand fra
advokater og i tvisteforhandlinger med arbeidsgiver.
Innenfor yrkesskadeerstatningssaker har vi opplevd en økning. I perioden kom det inn 41 nye
saker. FO har bistand av LO-advokater i de fleste yrkesskadesakene.
Vi har fått inn 76 nye stillingsvernsaker i perioden. Det er en liten økning fra forrige
kongressperiode. En del av sakene er fra medlemmer med lederansvar. Stillingsvernsaker
omhandler for eksempel oppsigelsessaker, advarsler, tjenestepåtale og lignende. Økningen i
sakene kan tyde på et tøffere og mer ekskluderende arbeidsliv. De fleste sakene løses ved forlik
med arbeidsgiver eller ved rettsforlik.
FO har hatt 13 konfliktsaker i kongressperioden som gjelder konflikter mellom ansatte, konflikter
med leder(e) eller mobbesaker. Dette er en nedgang i saker i forhold til forrige kongressperiode.
Samtidig inneholder mange av stillingsvernsakene elementer av konflikt og mobbing/trakassering.
En del av konfliktsakene viser seg å handle om mobbing/trakassering. De fleste sakene løses
gjennom forlik eller rettsmekling.
Til sammen i perioden har vi behandlet 474 søknader etter AML § 10-12 4. ledd, og det har vært
en markant økning fra år til år. Etter vurdering i FOs avdelinger sendes søknadene fra KS-området
over til forbundet for endelig avgjørelse. Søknader fra stat og Spekter behandles endelig i LO stat.
I Spekter er det kun søknader med vakter over 13 timer som behandles i LO stat. De få søknadene
vi får fra privat sektor går til LO.
Det er behandlet en rekke saker vedrørende fastsetting av lønn, pensjon, arbeidsavtalespørsmål
og diverse andre problemstillinger knyttet til lønns- og arbeidsforhold. En del av disse sakene
løses lokalt etter råd og veiledning fra forbundskontoret.
Oversikt over antall registrerte saker pr år:
År
2011
2012
2013
2014
Antall
Stillingsvern
20
23
17
16
76
Arbeidstid Yrkesskade Mobbing/
Tvister
(nye
trakassering
saker/
fornyelser)
118
10
4
8
113
9
4
8
146
18
3
7
97
4
2
4
474
41
13
27
Div.
12
9
14
3
38
Totalt
172
166
205
126
669
6.1.6 Yrkesfaglig arbeid
6.1.6.1. Utdanningspolitikk
Høsten 2011 fikk FO sin første helhetlige plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling,
da landsstyret vedtok profesjonsspesifikke kapitler. Disse ble lagt til plattformen som kongressen
vedtok et år tidligere. Plattformen har vært grunnlaget for FOs utdanningspolitikk i
kongressperioden.
Meld. St. 13 (2011-2012) Utdanning til velferd. Samspill i praksis, ble behandlet i Stortinget våren
2012. FO ga en rekke innspill til meldingsarbeidet, og vi fikk gjennomslag for å beholde dagens tre
hovedutdanninger, slik at både profesjonsspesifikk og felles sosialfaglig kompetanse
videreutvikles. Dette var ingen selvfølge, da det underveis var harde diskusjoner om ulike
sammenslåinger av FO-profesjonenes utdanninger. FO fikk ikke gjennomslag for å opprettholde
velferdsviterutdanningen. FO har i ulike innspill og møter med Kunnskapsdepartementet tatt opp
spørsmålet om velferdsviterutdanningens fremtid.
FO har i kongressperioden deltatt aktivt i det videre oppfølgingsarbeidet med stortingsmeldingen.
Det er Universitets- og høgskolerådet (UHR) som har vært ansvarlig for prosjektene. For FO har
de viktigste arenaene for oppfølgingsarbeidet vært som følger:
Sosialfagprosjektet
Sosialfagprosjektetets mandat var å definere sosialfaglig kompetanse slik at det bidrar til å styrke
og videreutvikle de sosialfaglige felleselementene i dagens tre hovedutdanninger (utdanning til
barnevernspedagog, sosionom og vernepleier). Forholdet mellom sosialfaglige felleselementer og
profesjonsspesifikke bidrag til sosialfaglig arbeid må klargjøres. Det forutsettes at dette skjer i
samspill med helseog velferdstjenestenes uttrykte kunnskaps- og kompetansebehov.
FO har deltatt i arbeidet gjennom Dialogforum. Dialogforum har for øvrig bestått av representanter
for bachelorutdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie, Arbeids- og
velferdsdirektoratet (AVdir), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Helsedirektoratet.
Arbeidet i forumet har resultert i en egen rapport.
Arbeidet i Dialogforum har vært en av tre parallelle prosesser i fase 1 av prosjektet. De to andre
prosessene har vært som følger:
 En utdanningsdrevet prosess hvor alle berørte utdanningsinstitusjoner lokalt etablerte eller
deltok i tverrprofesjonelle arbeidsgrupper med deltakelse fra de tre utdanningene og det
lokale praksisfeltet.

En forskningsdrevet prosess ved at Senter for profesjonsstudier (SPS) ved HiOA
gjennomførte to holdnings- og kunnskapssonderende forskningsprosjekter.
FO har understreket at prosjektet ikke kan erstatte NOKUT-evalueringer. NOKUT-evalueringer har
høyere legitimitet, og fokuserer mer på kvalitet. Arbeidet i forumet har likevel vært nyttig, og vi har
fått lagt frem våre synspunkter på hva vi anser som viktig. Dette kommer også fram i rapporten.
FOs viktigste innspill til arbeidet i Dialogforum, er at «sosialfag» ikke er et eget fag. Det er derimot
et samlebegrep om perspektiv og grunnlag for faglighet, men får forskjellig retning og innhold
avhengig av hvilken utdanning det blir undervist i. Det «særfaglige» i utdanningene kan ikke skilles
fra det «sosialfaglige».
FO har argumentert for at den fagintegrerte utdanningsmodellen må være grunnlaget i
utdanningene. Når barnevernspedagogen, sosionomen og vernepleieren skal utvikle sin faglige
identitet, bør all kunnskap og kompetanse som tilegnes gjennom studiene relateres til den enkeltes
profesjons oppgaver og ansvar/samfunnsmandat. De tre utdanningene har komplementære
kompetanser som sammen utfyller hverandre. Det som forener dem er fokus på det sosialpolitiske.
Vi har vært skeptiske til å innføre en «felles sosialfaglig sluttkompetanse». Hvilket læringsutbytte
en barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier skal ha innenfor ett og samme felt er ikke likt.
Prosjekt kvalitet i praksisstudiene
Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve
kvaliteten og sikre relevans i eksterne praksisstudier i helseog sosialfagutdanningene, slik at de
kan møte framtidens kompetansebehov. FO sitter i styringsgruppen for prosjektet.
Samspillsrådet
FO har gitt innspill gjennom LOs representant i Samspillsrådet. Dette er et nyopprettet, overordnet
organ for arbeidet i regi av Kunnskapsdepartementet. Utfordringer framover er diskusjoner om
utforming og utvikling av den enkelte profesjonsutdanning og samspillet med øvrige
velferdsutdanninger, utdanningssektoren og praksisfeltet.
FO har hatt møte med en statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Stortingsmeldingen slo fast at
sosialfagutdanningene skal NOKUT-evalueres. I møte med statssekretæren etterspurte FO når en
evaluering vil bli satt i verk, og fremhevet at FO ønsker separate evalueringer for hver enkelt
utdanning. Videre har vi deltatt på en rekke konferanser og samlinger hvor
profesjonsutdanningene har vært tema.
Forsknings- og utviklingsarbeid
FO gir årlige innspill til LO sitt forsknings- og utviklingsarbeid, og har fått gjennomslag for deler av
våre forslag. Det er gitt kr 350.000 til prosjektet om kommunenes bruk av private
barneverninstitusjoner (forprosjektet). Prosjektet om arbeidstid i barneverninstitusjoner ble ikke
prioritert i denne omgang.
FO har også inngått avtale med Diakonhjemmets høyskole om utvikling av alternative
evalueringskriterier for sosialfaglig arbeid. FO har rekruttert deltakere fra flere tjenester til
prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2014. Arbeidet resulterte i en presentasjon av alternative
modeller for evaluering av sosialfaglig arbeid, hvorav en av modellene var KOR (klient og
resultatstyrt behandling).
FO har utarbeidet et erfaringshefte med konkrete eksempler på godt sosialfaglig oppfølgingsarbeid
i NAV: «Det positive navet – en reiseskildring». Arbeidet med heftet oppstod som en reaksjon på at
media over lang tid hadde tegnet et ensidig negativt bilde av NAV. Heftet ble publisert i juni 2014.
Sosialarbeiderprisen
Sosialarbeiderprisen ble i 2011 tildelt Laila Aamodt, sosionom, for hennes arbeid gjennom mange
år. Sosialarbeiderprisen i 2012 ble tildelt barne- og ungdomsteamet ved Oslo krisesenter. Dette
var første gangen prisen ble tildelt en gruppe. Ungdomsteamet er tverrfaglig sammensatt med
både barnevernspedagog, sosionom, pedagog og velferdsviter.
I 2013 ble prisen tildelt Liv Meisingset for mangeårig arbeid med utviklingshemmede i Nepal. I
2014 ble prisen tildelt Sosialarbeidere i skolen (SIS) fra Bergen, en tverrfaglig sammensatt gruppe
med barnevernspedagog, sosionom og vernepleier. Gruppen driver foreldrearbeid, veiledning av
pedagogisk og ikke-pedagogisk personale, miljørettede tiltak mot barnegruppa, samarbeid med
skoleledelse og synliggjøring av sosialfaglig arbeid i skolen.
Stipendordningene
Utdeling av stipend er ett av virkemidlene for å bidra til fagutvikling blant medlemmene.
SRB har i kongressperioden delt ut 49 fagstipend til artikkelskriving og presentasjon. Av disse er
44 tildelt stipend for å skrive fagartikkel. De fem øvrige ble gitt til søkere som ønsket å delta med
abstract/paper på konferanser.
SRS har i 2011 og 2012 tildelt stipend til 39 medlemmer i sosionomseksjonen. Av disse er 26
tildelt stipend for å skrive fagartikkel. De øvrige gjelder annet fagutviklingsarbeid som for eksempel
utvikling av kurskonsept, powerpoint til bruk i nasjonale fora og deltakelse med abstracts/paper i
internasjonale kongresser.
SRV delte i 2011 ut 14 stipendier. Alle ble benyttet til å skrive fagartikler. Stipendmidlene for
vernepleierne i 2012 ble brukt til å dekke deltakeravgift på jubileumskonferansen ”50 år og litt
klokere” for vernepleierne i desember dette året.
FOs seksjoner har samarbeidet om å arrangere skrivekurs for medlemmer som skal skrive
fagartikler.
6.1.6.2. Godkjenningsordninger og spesialistgodkjenning
Godkjenningsordningene er et viktig ledd i FOs fagutviklingsarbeid og et viktig bidrag til å
videreutvikle profesjonenes kompetanse. Antallet innenfor de ulike profesjonene og
godkjenningsordningene er pr. 10.07.20141:
Barnevernspedagoger:
Veiledergodkjenning
Spesialkompetanse
Klinisk godkjenning
632
27
288
Sosionomer:
Veiledergodkjenning
Spesialkompetanse
Klinisk godkjenning
1538
53
900
1
Medlemmer av FO pr. 10.07.14.
Vernepleiere:
Veiledergodkjenning
Spesialkompetanse
Klinisk godkjenning
327
33
87
Totalt
Veiledergodkjenning
Spesialkompetanse
Klinisk godkjenning
2497
113
1275
I forvaltningen av godkjenningsordningen har seksjonsråd, godkjenningsutvalg og
evalueringskommisjon ulike oppgaver. Godkjenningsutvalg behandler søknader og spørsmål av
prinsipiell karakter, samt vurderer om nye videreutdanninger kan anvendes som teoretisk grunnlag
for en godkjenning. Evalueringskommisjon vurderer innleverte fordypningsoppgaver der det kreves
for å få klinisk godkjenning. Seksjonsrådet behandler klager på avslag på søknader, og uttaler seg
i spørsmål av prinsipielle karakter på forespørsel fra godkjenningsutvalget.
Godkjenningsutvalget for barnevernspedagogene
Barnevernspedagoger kan søke om godkjenning som: veileder, spesialkompetanse og klinisk
godkjenning (2 nivåer).
Godkjenningsutvalget for barnevernspedagoger har i kongressperioden behandlet:
 Søknader om veiledergodkjenning: 234 søknader hvorav 182 er godkjent.
 Søknader om spesialkompetanse og klinisk godkjenning: 227 søknader hvorav 172 er
godkjent. Av disse er 6 godkjente med spesialkompetanse og 166 som kliniske
barnevernspedagoger.
Det er gitt godkjenning innenfor følgende områder:
Barn og unges psykiske helse (nivå 2), psykisk helsearbeid, familieterapi, gruppemetode i helse og
sosialsektoren, miljøterapi, kognitiv atferdsterapi med barn og unge, rusproblematikk, miljøterapi,
spesialpedagogikk og selvmordsforebyggende arbeid.
Evalueringskommisjonen for barnevernspedagoger har vurdert 43 fordypningsoppgaver, hvorav 30
har bestått2.
Seminar for kliniske barnevernspedagoger
Godkjenningsutvalget for barnevernspedagogene arrangerte seminar for kliniske
barnevernspedagoger og barnevernspedagoger med spesialkompetanse i 2010 og 2011. Etter
2011 er ikke seminaret prioritert økonomisk. Dag 1 var det en ekstern innleder, og innlegg fra
seksjonsleder for barnevernspedagoger om aktuelle tema. Dag 2 var fremlegg fra egne rekker.
Hovedtema for seminaret i 2011 var: Fokus på de unge – mentalisering, uttrykksterapi og
brukerperspektivet.
Godkjenningsutvalget for sosionomene
Sosionomer kan søke om godkjenning som: veileder, spesialkompetanse og klinisk godkjenning (2
nivåer).
Godkjenningsutvalget for sosionomene har i kongressperioden behandlet:
sosionomer.
2
Kandidater som ikke består gis anledning til å få vurdert oppgaven på nytt etter bearbeiding innen en gitt frist. Dette gjelder
både for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.
Barn og unges psykiske helse (nivå 2), psykisk helsearbeid, familieterapi, gruppemetode som
metode, miljøterapi, kognitiv terapi, integrativ terapi, rusproblematikk, miljøterapi,
spesialpedagogikk, selvmordsforebyggende arbeid, barnevern
Evalueringskommisjonen for sosionomene har vurdert 58 fordypningsoppgaver, hvorav 47 har
bestått.
Godkjenningsutvalget for vernepleierne
Vernepleiere kan søke om godkjenninger som; veileder, spesialkompetanse og klinisk godkjenning
(2 nivåer).
Godkjenningsutvalget for vernepleiere har i kongressperioden behandlet:
vernepleiere.
Barn og unges psykiske helse (nivå 2), aldring og eldreomsorg, demens, sexologi,
psykisk helsearbeid, familieterapi, målrettet/metodisk miljøarbeid med mennesker som har
sammensatte funksjonsvansker, miljøterapi, kognitiv terapi, rusproblematikk, miljøterapi,
spesialpedagogikk og læring i komplekse systemer. Evalueringskommisjonen for vernepleierne har
vurdert 14 fordypningsoppgaver, hvorav 5 har bestått.
6.1.7 Helse- og sosialpolitikk
6.1.7.1. Innledning
Dette kapittelet beskriver FOs helseog sosialpolitiske aktivitet på områder hvor helseog
sosialpolitiske prinsippene som har vært gjeldende for kongressperioden. Det er lagt vekt på å
beskrive utfordringer og vurderinger av disse i kongressperioden, og hva FO har oppnådd. Det gis
dermed ikke detaljerte beskrivelser av alle aktiviteter på områdene.
Alle tema, saker og problemstillinger har vært tematisert på ulike måter og i ulike deler av
organisasjonen, blant annet i arbeidsutvalget, helseog sosialpolitisk utvalg, faggruppene og
landsstyret. Handlingsplaner vedtatt i landsstyret har vært styrende for arbeidet med helseog
sosialpolitikk.
FOs standpunkter er uttrykt i en rekke høringer, i arbeid knyttet til statsbudsjettet, medieutspill og
gjennom mange møter med regjeringens representanter, stortingspolitikere, med ulike politiske
partier, i Landsorganisasjonen og med andre organisasjoner og fagforbund. Våre synspunkter er i
tillegg formidlet ved å arrangere og delta på en rekke konferanser og møter. Alle skriftlige innspill
og kommentarer m.m. er publisert på FOs web.
FO utfordret alle partiene på våre standpunkt knyttet til helseog sosialpolitikk både under
kommunevalget 2011 og ved stortingsvalget i 2013. Valgkampmateriale ble utarbeidet og førte til
stor aktivitet i hele organisasjonen, som valgkampmøter, stands og ulike innslag i mediene. FO
deltok aktivt med leserbrev, intervju, medieutspill og konferanser både lokalt og sentralt.
FO har, på flere aktuelle helseog sosialpolitiske saker, hatt samarbeid med andre organisasjoner
og gjennom allianser fått gjennomslag for deler av vår politikk. På noen områder har vi oppnådd
konkrete resultater, mens i andre tilfeller dreier det seg om utvikling av politiske perspektiv med
lang tidshorisont. Arbeidet med helseog sosialpolitiske forhold og saker handler om å beskrive og
vurdere utfordringer FO ser, konsekvenser disse kan ha for brukerne av velferdstjenestene og
formidle forslag og løsninger til forsvarlige og gode tiltak som fører til styrking og utvikling av
velferdstjenestene. Helse- og sosialpolitiske områder FO arbeider med har flere overlappende
områder med FOs øvrige politikkområder.
6.1.7.2. Barn og unge
FO jobber aktivt for at alle barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår.
Lovfesting av forbyggende barne- og ungdomsarbeid er sentralt, det samme er også arbeidet for å
lovfeste ivaretakelse av barneperspektivet i hjelpeapparatet for voksne. En slik lovfesting er helt i
tråd med intensjonene i samhandlingsreformen, og vi har arbeidet aktivt med å fronte dette
synspunktet gjennom hele perioden. Vi har derfor arbeidet aktivt for å sette fokus på barn- og
unges oppvekst gjennom høringsinnspill til departementene, i møter med aktuelle statsråder,
stortingspolitikere og i komitehøringer. Gjennom ulike organ og fora i LO har vi bidratt aktivt til
utvikling av LOs barne- og ungdomspolitikk, blant å gjennom å være sentrale i planlegging av LOs
årlige barne- og ungdomskonferanse. Dessuten var FO’ere deltakere på LO-kongressen 2013. I
tillegg har landsstyret vedtatt flere uttalelser og forbundsledelsen har også hatt flere
presentasjoner/innlegg eksternt og internt. FO har gjennom perioden også vært representert i flere
sentrale råd og utvalg på barnevernfeltet.
Familievernet har en unik posisjon som et gratis forebyggende, ressursfokusert terapeutisk tilbud
til par, barn og familier. FO har arbeidet for å tydeliggjøre viktigheten av at familievernet får
beholde sin autonomi som selvstendig tjeneste med lavterskeltilbud.
Barneperspektivet og barnekonvensjonen er i fokus på de fleste områdene innenfor FOs helseog
sosialpolitikk. FO har i perioden vært aktivt medlem av Forum for barnekonvensjonen. Vi har blant
annet bidratt med å arrangere konferanser, og vi har fra 2014 innvalgt medlem i arbeidsutvalget.
Gjennom forumet har FO arbeidet aktivt for at Norge skal implementere en tilleggsprotokoll som
FN vedtok i desember 2011, som gjør det mulig å klage inn brudd på barnekonvensjonen.
Barnevernet
FO har et sterkt fokus på barnevernet, og har hele perioden deltatt aktivt i samfunnsdebatten
gjennom avisinnlegg både i lokale og riksdekkende medier. Vi har arbeidet aktivt for å sette fokus
på barnevernet gjennom mange høringsinnspill til departementene, i møter med aktuelle
statsråder, stortingspolitikere og i komitehøringer. Dessuten har vi gjennom hele perioden hatt
regelmessige møter med direktør og ledelse i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) om
barnevernet.
Viktige områder i perioden har vært:
 Den utfordrende budsjettsituasjonen og kontinuerlige omorganiseringen i det statlige
barnevernet. FO har gjennom dette engasjementet vært med på å synliggjøre konsekvenser
av kutt i tiltak til barn, unge og deres familier.
 Situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. FO har arbeidet aktivt for at
alle enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger skal omfattes av barnevernloven. FO har
arbeidet hardt for å hindre en massiv nedleggelse av plasser og radering av fagmiljø i
omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere. Dessuten jobbet for å reversere
reduksjonen av refusjonen til kommunene når det gjelder barneverntiltak for enslige
mindreårige asylsøkere og flyktninger.
 Bemanning og kompetanse i den kommunale barneverntjenesten. I statsbudsjettene for
både 2011, 2012, 2013 og 2014 ble det øremerket midler til saksbehandlerstillinger i
barnevernet. FOs prosjekt om bemanningsnormer er avsluttet med en rapport fra prosjektet,
og et vedtak om en veiledende kompetansenorm i AU og LS høsten 2012. På LO
kongressen våren 2013 ble det i LO sitt handlingsprogram for 2013 – 2017 vedtatt å arbeide
for en veiledende bemanningsnorm i kommunalt barnevern.
 Forskrift om internkontroll etter barnevernloven. FO har satt fokus på forskriften som et
viktig og nødvendig redskap for å sikre et forsvarlig og kvalitativt godt kommunalt
barnevern. Videre at det er viktig å videreutvikle denne forskriften i tråd med
barnevernlovens endringer.
 Rettighetsfesting av barnevernloven. FO har sammen med et samlet fagfelt arbeidet hardt
for at barnevernloven skal bli en rettighetslov. På LO kongressen våren 2013 gikk FO i front

for en slik rettighetsfesting, og dette er nå nedfelt i LO sitt handlingsprogram for 2013 –
2017.
Prop 106 L. FO la ned stor arbeidsinnsats med mange innspill i forkant av den kombinerte
proposisjonen og stortingsmeldingen. FO har kontinuerlig arbeidet for å sikre at politikere
følger opp de barnevernfaglige målene som er satt i stortingsmeldingen.
Skole og barnehage
FO er opptatt av at barnehage og skole skal være et trygt og godt sted for barn. Vi har derfor spilt
inn at alle barn må kunne delta på lik linje på aktiviteter skole og barnehage, uavhengig av
foreldrenes inntekt. FO har også gjentatte ganger i ulike fora spilt inn viktigheten av FOs
profesjoner på disse arenaene. Både for tidlig intervensjon og forebygging, og i arbeid med
klassemiljø og oppfølging av enkelte barn/unge. FO har samarbeidet med Utdanningsforbundet
om å utvikle en brosjyre om tverrfaglighet i skolen.
6.1.7.3. Levekår, tjenester og rettsikkerhet for personer med utviklingshemning
Regjeringen har lansert informasjons- og utviklingsprogrammet ”Utviklingshemmede skal heller
ikke diskrimineres”, og har arbeidet med en stortingsmelding om levekår og tiltak for mennesker
med utviklingshemming. FO ga sammen med NFU innspill til hvordan arbeidet med meldingen
burde legges opp, og har også fremmet disse synspunktene sammen med LO. Den arbeidsformen
som ble foreslått, er i stor grad fulgt opp. Stortinget vedtok i februar 2014 å nedsette et utvalg for å
vurdere tiltak for å styrke personer med utviklingshemming sine grunnleggende rettigheter. FO
jobber med å få en representant i utvalget.
Første del i arbeidet med stortingsmelding var at Bufdir utarbeidet en kunnskapsstatus. FO bidro
både i referansegruppe og i andre møter med Bufdir og med helsedirektoratet. FO har også gitt
skriftlige innspill til flere direktorat i arbeidet med kunnskapsstatus. FO har tatt initiativ til egne
møter om arbeidet med levekår for utviklingshemmede med Bufdir, og hatt møter om temaet i LO.
Dessuten deltok FO på BLDs regionale konferanser, for å bevisstgjøre kommuner og andre om
hvordan vi bør arbeide for å realisere intensjonene med reformen. FO etablerte en ad-hoc gruppe
med medlemmer fra arbeidsutvalget, seksjonsrådet for vernepleiere og helseog sosialpolitisk
utvalg, og gruppen fulgte arbeidet med stortingsmeldinga.
FO har utarbeidet en politisk plattform som omhandler utviklingshemmedes levekår.
Den vektlegger styrking, utvikling og innovasjon i tjenestene til personer med utviklingshemning,
med særlig fokus på kompetanse, bolig, ferie og fritid, arbeid og aktivitet, rettsikkerhet,
kompetanse i tjenestene, foreldre, søsken og omgivelsene samt utviklingshemming og aldring.
Plattformen er lagt til grunn for FOs arbeid på området.
FO har særlig vektlagt utfordringer og negative konsekvenser av økende bruk av samlokaliserte
boliger, mangelfull tilgang til likeverdige helseog omsorgstjenester, utdanning og kompetanse i
tjenestene og arbeid, samt etiske utfordringer og konsekvenser ved bruk av tvang og tidlig ultralyd.
FO deltok i HODs kvalitetsutviklingsprosjekt i omsorgstjenesten fra august 2011 til lansering av
Prinsippene for gode omsorgstjenester i april 2012. De 8 prinsippene er ment som utgangspunkt
for refleksjon og kulturbygging i tjenestene, og er ett av flere verktøy ledere kan benytte i det lokale
kvalitetsarbeidet. Prinsippene skal bidra til å stimulere til lokalt kvalitetsarbeid til beste for den
enkelte bruker og den enkelte bruker skal sikres omsorgstjenester av god kvalitet. FO hadde en
aktiv og deltakende rolle gjennom sine innspill og møteaktivitet i utforming og utarbeidelse av
prinsippene som gjelder alle landets kommuner.
6.1.7.4. NAV
Etableringen av NAV-kontor i alle norske kommuner er sluttført, men de sosiale tjenestene i og
utenfor NAV står fortsatt overfor mange og komplekse utfordringer. Forskere har påvist at arbeidet
med å skape samordnet bistand til brukerne og få flere i arbeid er kommet for kort. (Andreassen
og Fossestøl 2011, Hansen, Lundberg og Syltevik (red) 2013). Våren 2014 satte regjeringen ned
en ekspertgruppe for å foreta en helhetlig gjennomgang av NAV.
FO jobber kontinuerlig opp mot myndigheter og politikere for å påvirke utviklingen i NAV.
FO har fått plass i referansegruppen til ekspertgruppen som skal foreta en helhetlig gjennomgang
av NAV. FO har deltatt med både skriftlige innspill og innlegg i møter. FOs ledelse har hatt jevnlige
møter med Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir). Videre har det vært avholdt møter med den
tidligere statsråden i Arbeidsdepartementet, og nåværende statsråd i Arbeids- og
sosialdepartementet. FO har deltatt i den faglig-politiske NAV-gruppen i LO som jobber opp mot
regjering og Stortinget.
Etter det tragiske drapet på NAV Grorud høsten 2013, tok FO en aktiv rolle når det gjelder
bekjempelse av vold og trusler om vold i NAV. FO var med i arbeidsgruppen som ble satt i ned av
AVdir, og som utarbeidet rapporten «Sikkerhet i arbeids- og velferdsforvaltningen – en
gjennomgang og forslag til tiltak».
Et av de viktigste områdene FO har jobbet med, er å framheve partnerskapet og de kommunale
tjenestene i NAV. I kongressperioden har flere aktører tatt til orde for en statliggjøring av alle
tjenestene i NAV-kontoret, eller å redusere omfanget av de kommunale tjenestene. FO har som
motsvar på dette pekt på NAV sin viktige rolle som del av lokalsamfunnet, og at NAV har et
ubenyttet potensiale når det gjelder lokalmiljøarbeid/ samfunnsarbeid. Vi har videre pekt på
viktigheten av helhetlige og koordinerte kommunale tjenester - i og utenfor NAV.
FO har jobbet for at forebygging og bekjempelse av fattigdom må bli et satsningsområde i NAV. Vi
har jobbet mot innføring av en enda strengere arbeidslinje, hvor kommunene får plikt til å sette
vilkår om aktivitet for brukere som mottar livsopphold. FO har stilt krav om barneansvarlige på alle
NAV-kontor for bedre ivareta barneperspektivet når foreldrene mottar ytelser.
Andre innspill fra FO i perioden har omhandlet bemanning og kompetanseutvikling. Vi har ment at
følgeevalueringene av NAV må fortsette, og at forskningsresultatene må gjøres lett tilgjengelige,
formidles ut i tjenestene og danne utgangspunkt for videre utviklingsarbeid. FO går inn for
opprettelse av kunnskapssentre i kommunene/regionene som ivaretar forsknings- og
utviklingsarbeid i nært samarbeid mellom brukere, praksis, utdanning og forskning. FO har uttrykt
skepsis til utviklingen av anbud og konkurranseutsetting. Vi har spilt inn at NAV-kontorene selv må
ha ansvar for utredning, tiltaksutvikling og oppfølging av brukerne.
FO har i kongressperioden gjennomført prosjektet Det positive NAVet. Bakgrunnen for prosjektet
var at all oppmerksomhet rundt NAVs utfordringer virket demotiverende for FO-medlemmer ansatt
i NAV. I løpet av 2011 og 2012 reiste FOs forbundsledelse landet rundt og besøkte NAV-kontorer.
Målet har vært å rette søkelyset mot det gode sosialfaglige arbeidet, samt bidra til konstruktivt
tillitsvalgtarbeid i klubb og avdelinger. Turneen resulterte i en erfaringskonferanse på Gardermoen
høsten 2013. I 2014 ble erfaringsheftet «Det positive NAVet – ei reiseskildring» lansert.
Erfaringene fra prosjektet har dannet utgangspunkt for en mer praksisnær NAV-politikk i FO.
6.1.7.5. Forebyggende arbeid og sosialfaglig kompetanse i helsetjenestene
På ulike områder har det i kongressperioden vært en utvikling hvor helsetjenestebegrepet har fått
en utvidet betydning på en slik måte at det sosialfaglige perspektivet nedtones og i mange
sammenhenger forsvinner helt. I kongressperioden har FO arbeidet med dette gjennom arbeid
med samhandlingsreformen og nye lover og forskrifter. Helsetjenester brukes ofte for å betegne
kommunale helseog omsorgstjenester. FO har arbeidet for å sikre kompetanse og kvalitet i
tjenestene, på en måte som også ivaretar pårørendes behov. FO har særlig vært opptatt av å
påpeke viktigheten av sosialfaglig kompetanse i helsetjenestene, både i spesialisthelsetjenester og
kommunale helseog omsorgstjenester. FO har jobbet med endring av egenandel- og
refusjonsordninger slik at sosialfaglig utdannet personell får like betingelser som
helsepersonellgrupper innen rusmiddelbehandling og psykiske helsetjenester for voksne.
Samhandlingsreformen og folkehelsearbeid
FO har utarbeidet en politisk strategi for arbeidet med samhandlingsreformen. Strategiens visjon
framholder flerfaglige tjenester, forebygging, autorisasjon for barnevernspedagoger og
sosionomer, samt arbeidsforhold. FO har jobbet aktivt med å synliggjøre dette i alle høringer,
innspill, møter, foredrag og i andre fora hvor FO har ytret seg.
Forbundsledelsen i FO holdt en rekke foredrag, forelesninger og innlegg knyttet til
samhandlingsreformen, både internt i organisasjonen og eksternt. I arbeidet med å spre kunnskap
og kompetanse om reformen har FO lagt vekt på gjeldende lovverk våre yrkesgrupper må være
kjent med, og som kan benyttes mer aktivt for å gi brukerne et helhetlig tilbud av helseog
sosialtjenester.
FO deltok i samarbeidsgruppen i HOD om Samhandlingsreformen. På møtene ble det rapportert
om status og utfordringer ved gjennomføring av samhandlingsreformen. Reformen var også tema
på kontaktmøter mellom KS og organisasjonene.
6.1.7.6. Kompetanse og bemanning i velferdstjenestene
FO har arbeidet med krav om bemanningsøkning og bemannings- og kompetansenormer knyttet til
våre tjenester. Det har vært viktig å synliggjøre at kompetente utøvere og tilgjengelig personale er
grunnleggende for at offentlige tjenester skal være gode. FO har synliggjort kompleksitet og
utfordringer i tjenestene og hvordan barnevernspedagoger sosionomer, vernepleiere og
velferdsvitere gir viktige kompetansebidrag for å sikre forsvarlige tjenester. (FOs tillitsvalgte på
arbeidsplassene og i virksomhetene har en sentral rolle gjennom deres mulighet til å påvirke
utviklingen av nye stillinger, hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles og hvordan
bemanningsnormene skal være).
FO har arbeidet for krav til minimumsbemanning av sosialfaglig personell i kommunale
barnevernstjenester og i sosialtjenesten/NAV, og kompetansenormer i tjenester til
utviklingshemmede. Mange faktorer som har innvirkning på hvor mange saker og brukere den
enkelte kan arbeide med på en forsvarlig måte og FO har i ulike sammenhenger påpekt
utfordringer og konsekvenser av for dårlige rammer og vilkår for forsvarlig tjenesteutøvelse.
Autorisasjon
FO har i perioden arbeidet videre med å få autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer.
Spørsmålet er tatt opp i ulike møter og skriftlige innspill FO har avgitt. I 2014 sendte FO skriftlig
søknad om autorisasjon til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), samt BLD og ASD. HOD har
avslått søknaden om autorisasjon som helsepersonell.
6.1.7.7. Fattigdom og utjevning av sosiale forskjeller
Til tross for at regjeringene de siste tiårene har hatt fattigdomsbekjempelse på dagsordenen er
tendensen økte forskjeller mellom fattig og rik. Store grupper faller utenfor samfunnet. I følge
”Barnefattigdom i Norge” (Fafo-rapport 2009:45) har barnefattigdom i Norge økt fra 5,1 prosent i
2000 til 7,9 prosent i 2006. Antall fattige etter 2006 har økt ytterligere. Riksrevisjonen la i 2014
frem rapport om barnefattigdom i Norge. Riksrevisjonens rapport viser at andelen barn i
lavinntektsfamilier i perioden 2002 til 2012 har økt fra fem prosent til åtte prosent. Økningen i antall
fattige barn har forsterket behovet for gode tiltak i kommunene. Undersøkelsen konkluderer med at
flere barn vokser opp i familier med lavinntekt, at mange kommuner gjør lite for at fattige barn skal
kunne delta sosialt, at den statlige innsatsen for å redusere konsekvensene av fattigdom blant
barn og unge ikke er godt nok koordinert, og at behovene til barna ikke blir godt nok kartlagt når
foreldre søker sosialhjelp.
FO arbeider for å holde søkelyset på fattigdomsproblemene. Virkemidler for å bekjempe
fattigdommen gis i ulike sammenhenger i møte med myndigheter og politiker, i høringer og i
skriftlige uttalelser. FO krever økning i minstetrygden, sosialhjelp på minimum SIFO-satser, økt
kvalifiseringsstønad, skattetiltak, gratis barnehage, skole, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter i
kommunene, bedre stønadsordninger til barnefamilier, bl.a. økt barnetrygd. Kommunale
oppvekstplaner og arbeid med folkehelse må omfatte arbeid med barnefattigdom, og alle NAVkontor må ha en barneansvarlig.
I desember 2011 startet aksjonen NOK er nok – nei til kommunal boligslum! Aksjonen hadde
utspring i en bygård i en sentrum-øst bydel i Oslo, der 50 – 60 beboere samlet seg i protest mot at
bygården de bor i forslummes samtidig som Oslo kommune tar et betydelig utbytte av
husleieinntektene. Organisasjonene Velferdsalliansen og Oslo kommunale Leieboerorganisasjon
engasjerte seg. Aksjonen markerte seg med krav om ny boligpolitikk i 1. mai toget 2012. FO støttet
aksjonen og deltok aktivt med appell under arrangementet.
Landsstyret har vedtatt uttalelser om fattigdom i Norge, både i desember 2011 og 2012. FOs
hovedfokus i uttalelsene har vært at det handler om politisk vilje.
6.1.7.8. Likestilling og mangfold
FO vil ha et inkluderende samfunn med like rettigheter og muligheter for alle. Dette har FO
arbeidet med på mange områder i perioden. FO har utarbeidet en egen mangfoldsplattform som
ble vedtatt på landsstyremøte 12. desember 2012. Den skal være en veileder til FOs generelle
politikk når det gjelder retten til samfunnsdeltakelse på like vilkår på alle samfunnsarenaer og et
grunnlagsdokument for arbeidet med mangfold i FO som organisasjon. FO forplikter seg ifølge
mangfoldsplattformen til å opprette en ad-hoc-gruppe som skal jobbe med forslag til kongressen
om rekruttering av etniske minoriteter til utdanningene og FO som organisasjon.
FO har inngått en avtale med Norsk Folkehjelp og LO om at FO skal være rasismefri sone.
Kongressen i 2010 vedtok opprettelse av en mannsgruppe. Denne jobber med en strategi for
rekruttering av menn til våre utdanninger og yrker.
FO tilbyr i samarbeid med Landsforeningen for Lesbiske og Homofile (LLH) kurs i ”Rosa
kompetanse”. Dette er et undervisningsopplegg utviklet av LLH, og finansiert av Helsedirektoratet,
Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Målet er å bidra til økt kunnskap om å være
lesbisk, homofil, bifil eller transperson i dagens Norge. I samarbeid med LLH tilbyr FO avdelingene
Rosa Kompetanse som tillitsvalgtskolering over tre timer.
6.1.8 Kvinnepolitikk
FO arbeider for et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet
og i hjemmet. FO mener vi ikke er i mål med likestillingsarbeidet, og at det finnes
samfunnsstrukturer som virker mot likestilling. Vi har derfor arbeidet aktivt for å få oppmerksomhet
på manglende likestilling i samfunnet gjennom høringsinnspill til departementene, i møter med
aktuelle statsråder og stortingspolitikere, i komitehøringer og gjennom ulike organ og fora i LO.
Landsstyret har vedtatt flere uttalelser om kvinne- og likestillingspolitikk. Forbundsledelsen har hatt
flere presentasjoner/innlegg eksternt og internt som har tatt for seg kvinnepolitikk og
likestillingspolitikk.
Kvinnekurset er i løpet av perioden revidert i tett samarbeid mellom kvinnepolitisk utvalg (KPU),
politisk ledelse og administrasjonen. Høsten 2013 ble kvinnekurset presentert for sentrale
tillitsvalgte fra avdelingene og fikk gode tilbakemeldinger. I 2014 er det blitt avholdt tre kvinnekurs
med stor suksess. Kvinnepolitisk nettverkskonferanse ble på tradisjonelt vis avholdt høsten 2011,
mens det av ulike årsaker ikke ble gjennomført et slikt arrangement i 2012. I 2013 ble det reviderte
kvinnekurset presentert på en to dagers kvinnepolitisk nettverkssamling. Høsten 2014 ble den
første av det som skal bli en større satsning på årlige kvinnekonferanser arrangert med over 60
deltakere. Denne konferansen skal ta opp ulike kvinne- og likestillingspolitisk temaer, og temaet for
2014 var Er likestillingen under press?
KPU har tatt utgangspunkt i prinsipprogrammet og fokusert på alle områdene som er definert som
kvinnepolitikk. De har blant annet gitt innspill til de ulike kvinne- og likestillingspolitiske høringer og
arbeidet for å knytte kvinnepolitikk tettere til det tariffpolitiske arbeidet i organisasjonen gjennom
deltakelse på tariffpolitisk konferanse, og gjennom å arbeide for et tettere samarbeid med TPU
(tariffpolitisk utvalg). KPU og TPU har siden 2012 hatt en felles møtedag hvert år hvor tema var
kvinneblikk på arbeidslivet. I tillegg har KPU også arbeidet med problemstillinger knyttet til at det er
en lavere andel kvinnelige tillitsvalgte i forbundet i forhold til kjønnsfordelingen i medlemsmassen,
og blant annet oversendt et innspill til FO sitt organisasjonsutvalg om hvordan det kan legges til
rette for økt kvinneandel blant tillitsvalgte.
6.1.9 Internasjonalt arbeid
FOs internasjonale arbeid består både av internasjonalt samarbeid og av internasjonalt
solidaritetsarbeid. Det internasjonale samarbeidet foregår både på det yrkesfaglige området og på
fagforeningsområdet. Solidaritetsarbeidet skal bidra til å støtte kolleger i fattige land, støtte utvalgte
prosjekter og bidra til fagutveksling. Solidaritetsarbeidet skal være forankret både sentralt og lokalt
i forbundet.
6.1.9.1. Internasjonalt samarbeid
Internasjonalt fagforeningssamarbeid
Det internasjonale fagforeningssamarbeidet foregår innenfor Public Service International (PSI)
med Europa-avdelingen European Public Service Union (EPSU) og den nordiske valgkretsen
Nordens Offentliganställdas Fackliga Samorganisation (NOFS). I perioden har fagbevegelsens
svar på globalisering og markedsliberalisme, motstand mot privatisering, forsvar av kollektive
forhandlinger og kampen for offentlige tjenester av høy kvalitet, vært sentrale tema. På europeisk
nivå har spørsmål rundt ulike EU-direktiver, migrasjon og sosial dumping vært på dagsorden.
FO har i perioden deltatt regelmessig på arbeidsmøtene for de norske PSI-forbundene, møtene i
den nordiske valgkretsen (NOFS) og på de nordiske møtene for internasjonale sekretærer. Videre
har FO deltatt på referansegruppemøter for den nordiske representanten i PSIs kvinnekomite og
referansegruppemøter for den nordiske representanten i EPSUs komite for helseog sosialsaker.
FO var også representert på PSIs verdenskongress i Durban, Sør-Afrika (2012) og på EPSUs
kongress i Toulouse (2014).
Internasjonalt yrkesfaglig samarbeid
Det internasjonale yrkesfaglige arbeidet utøves innenfor organisasjonene Nordisk Forum for
sosialpedagoger (NFFS), Nordisk Sosionomforbunds Samarbeidskomite (NSSK), International
Association of Social Educators (AIEJI) og International Federation of Social Workers (IFSW).
NFFS og NSSK har avholdt jevnlige møter i perioden. Møtene har inneholdt utveksling av
informasjon og erfaringer om aktuell politisk situasjon, utvikling av helseog sosialpolitikken,
forskning og utdanning og lønns- og arbeidsforhold i de ulike landene. I tilknytning til møtene er det
arrangert egne temaseminarer. I samarbeid med sosialarbeiderutdanningenes nordiske
organisasjon og FORSA Norden arrangerte NFFS og NSSK fagkonferanse i Reykjavik, august
2011. Tema var ”Velferd og profesjonalitet i turbulente tider”. FO har hatt sekretariatsansvar for
NFFS og NSSK i 2013 og 2014.
International Association of Social Educators (AIEJI) baserer seg på den sosialpedagogiske
profesjonen, og FO er tilmeldt med barnevernspedagogene og vernepleierne. Organisasjonen har
karakter av nettverk med både organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner som medlemmer.
FO har hatt ett medlem i styret, som vanligvis møtes to ganger årlig. I 2014 ble seksjonsleder for
barnevernspedagogene i FO valgt til generalsekretær i AIEJI.
IFSW er en global sammenslutning av sosialarbeiderorganisasjoner som i dag representerer
750 000 sosialarbeidere. FO er tilmeldt IFSW med alle profesjoner. Forbundet har jevnlig deltatt i
delegatmøter både på europeisk og globalt nivå. IFSW arrangerer årlig en internasjonal
sosialarbeiderdag som setter fokus på ulike temaer innenfor sosialfaglig arbeid. FO har fulgt opp
denne dagen gjennom arrangementer i både sentral og lokal regi. FOs pris til årets sosialarbeider,
som ble delt ut første gang på FOs kongress i 2006, deles nå ut på denne dagen.
Møtene i IFSW og AIEJI arrangeres ofte i samband med større internasjonale fagkonferanser. For
å gi flere medlemmer i forbundet mulighet til å delta på slike internasjonale fagkonferanser har FO
gitt stipender for deltagelse. Slike stipender er gitt for deltagelse på:
2011: Nordisk konferanse på Island (NFFS og NSSK)
2012: Verdenskonferanse i Stockholm (IFSW)
2013: Europeisk konferanse i Istanbul (IFSW) og verdenskonferanse i Luxemburg (AEIJI)
2014: Verdenskonferanse i Melbourne (IFSW)
Internasjonalt solidaritetsarbeid
FOs internasjonale solidaritetsarbeid finansieres gjennom solidaritetskontingenten, som etter
vedtak på kongressen 2010 er satt til 1 % av ordinær kontingent. Retningslinjene for bruken er lagt
gjennom vedtak i landsstyret fra 2008
 Støtte til helseog sosialarbeider- og fagforeningskolleger slik at de har muligheter til å
organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha mulighet for fagutvikling og
fagutveksling.
 Støtte til utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid og sosialpedagogisk arbeid er viktige
elementer
 Støtte til tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs
medlemmer.
For å stimulere til økt aktivitet på det internasjonale området har det vært arrangert to samlinger for
lokale internasjonale utvalg og andre interesserte, en samling i Trondheim (2012) og en i Bergen
(2013).
I perioden har FO vært involvert i følgende langsiktige prosjekter:
Palestina – Samarbeid med Palestinian Union of Social Workers and Psychologists (PUSWP) –
Bethlehem branch. Samarbeidet har inneholdt støtte til organisasjonsutvikling samt et
utvekslingsprogram mellom PUSWP Betlehem og FO Rogaland. I utvekslingsprogrammet
gjennomfører FO-medlemmer fra Rogaland årlig et to-ukers utvekslingsopphold i Betlehem, og
palestinske sosialarbeidere har et tilsvarende opphold i Stavanger.
Organisasjonsutviklingsaspektet har bestått av ferdigstilling av et eget kontor for PUSWPBethlehem som ble åpnet høsten 2011, med FOs forbundsleder til stede. I 2014 har PUSWPBethlehem fått støtte til et databaseprosjekt som skal kartlegge sosialarbeiderne i området. FO har
også sponset PUSWPs deltagelse på IFSWs General Meeting i Stockholm i 2012, samt dekket
PUSWPs kontingent til IFSW. Styret i FO Rogaland har også besøkt PUSWP. Samarbeidet ble
evaluert i 2013 og ny samarbeidsavtale er inngått for perioden 2013 – 2015.
Palestina – Støtte til Ghirass Cultural Centre
Senteret er et kultur- og aktivitetstilbud for barn og unge i Betlehem og områdene rundt.
Aktivitetene omfatter blant annet bibliotek, dans, musikk, drama, forming, data- og språkopplæring.
Senteret har et spesialtilbud for barn med lærevansker, og har i løpet av perioden startet opp et
utadrettet arbeid med leseopplæring i flere utvalgte landsbyer. Gjeldende avtale med Ghirass
utløper i 2014.
Palestina – Utveksling mellom FO Telemark og Ghirass
FO Telemark organiserer med jevne mellomrom opphold i Norge for en av Ghirass sine
dansegrupper hvor barna bor hos vertsfamilier og har en rekke danseoppvisninger. Et slikt opphold
ble gjennomført i 2013, hvor dansegruppa også opptrådte på FOs 20 års-jubileum.
Palestina – Studietur for FO-medlemmer
Det har i 2014 i samarbeid med Palestinakomiteens faglige utvalg vært gjennomført en studietur til
Vestbredden for FO-medlemmer.
Nepal – støtte til foreldregrupper/aktivitetstilbud for psykisk utviklingshemmede ungdommer.
I 2010 ble det etablert et femårig samarbeidsprosjekt mellom FO Sør-Trøndelag og
foreldregrupper i Nepal. Samarbeidet består av tilskudd til igangsetting av små,
inntektsgenererende tiltak hvor de utviklingshemmede kan delta sammen med pårørende, jevnlige
workshops om integrering og andre aktuelle spørsmål samt gjensidige besøk/hospitering. Fra 2012
har en rekke foreldregrupper i Nepal samlet seg i paraplyorganisasjonen Guardian's Federation of
Persons with Intellectual Disabilities in Nepal (GFPID-Nepal), som nå er FO sin
samarbeidspartner. Arbeidet vil evalueres i løpet av 2014 og eventuell forlengelse av
engasjementet diskuteres.
Nepal – forundersøkelse for Fredskorpsamarbeid
Det har i 2013 vært gjennomført en forundersøkelse for Fredskorpssamarbeid mellom FO og
GFPID-Nepal. Eventuell etablering av langsiktig fredskorpssamarbeid avventer eventuell ny
langsiktig avtale med GFPID.
Tanzania – støtte til Tanzanian Association of Social Workers - Kilimanjaro
FO Hordaland har fra 2012 etablert et samarbeid med den tanzanianske
sosialarbeiderorganisasjonen (TASWO) sin avdeling i Kilimanjaro-provinsen. Dette omfatter støtte
til to faglige/organisatoriske samlinger hvert år, samt gjennomføring av rekrutterings- og
kartleggingsaktiviteter. Samarbeidet inneholder også gjensidige besøk.
Samarbeid med Norsk Folkehjelp om Sør-Sudan
Det har i perioden vært arbeidet med å etablere et langsiktig samarbeid med Norsk Folkehjelp om
solidaritetsarbeid i Sør-Sudan, med fokus på kvinnerelaterte prosjekter. Arbeidet vil inkludere FO
Akershus og FO Hedmark.
CIF-programmet – støtte til deltagelse
FO sponser årlig en deltager på CIF-programmet; et utvekslingsprogram for sosialarbeidere som
drives av frivillige tilknyttet Høyskolen i Oslo/Akershus.
Stipender for fagutveksling og solidaritetsarbeid
FO behandler to ganger i året individuelle søknader om stipender for fagutveksling eller
solidaritetsarbeid. Det har så langt i perioden vært delt ut rundt 30 slike stipender. Tildelingene har
vært på mellom 3.000 og 10.000 kroner.
Stipender for deltagelse på internasjonale konferanser
Det er i perioden gitt stipender til medlemmer for deltagelse på konferanser i regi av de
yrkesfaglige sammenslutningene FO deltar i. Stipendene har vært fordelt etter loddtrekning.
Enkeltbevilgninger fra solidaritetsmidlene
I tillegg gir FO også en rekke enkeltbevilgninger til formål som er i overensstemmelse med
retningslinjene. Slike bevilgninger gis både til solidaritetsorganisasjoner i Norge, til ulike
innsamlingsaksjoner og til konkrete prosjekter.
Andre internasjonale spørsmål
FO har også forholdt seg aktivt til andre løpende aktuelle internasjonale spørsmål.
6.1.10 Skolering og konferanser
FO har i perioden drevet skolerings- og konferansevirksomhet både i sentral regi og lokalt i
organisasjonen. Generelt kan det sies at som følge av kongressvedtaket i 2010 knyttet til «Uredde
stemmer», ble en god del av OU-midlene, spesielt i 2011 og 2012, benyttet til ulike tiltak knyttet til
«Uredde stemmer»-skolering.
For øvrig er tillitsvalgtskoleringen for FO-tillitsvalgte omfattende, og har stor temamessig variasjon.
I hovedsak finansieres tillitsvalgtskoleringen med OU-midler. De ulike tariffområdene FOs
medlemmer arbeider i, har til dels ulike ordninger når det gjelder kriterier for bruk av og størrelse
på OU-ordningene. I løpet av perioden har FO fått flere medlemmer innen tariffområder som
tradisjonelt ikke har store potter med OU-midler til fordeling. FO må derfor søke å finne andre
måter å finansiere skolering av tillitsvalgte i, for eksempel, Virke- og NHO-området.
Skoleringsvirksomheten til FO kan deles i følgende kategorier:
 Tillitsvalgtskolering
 Fagkurs og fagkonferanser
 Organisasjonskonferanser
 Andre konferanser
6.1.10.1. Tillitsvalgtskolering
Tillitsvalgtskolering er skolering av FOs tillitsvalgtsapparat ute på arbeidsplassene og gjelder
tillitsvalgte etter hovedavtalen. Dette kan være arbeidslivskurs/kurs i lov- og avtaleverk, helseog
sosialpolitisk påvirkningskurs, organisasjonskurs, kvinnekurs og andre fagkurs. Kursene er initiert
både fra sentralt og lokalt hold.
FO mottar hvert år økonomiske midler, kalt Opplærings- og utviklingsmidler (OU-midler) for
tillitsvalgte i tariffområdene KS, Stat og Spekter. Som nevnt over, har vi en utfordring når det
gjelder tillitsvalgte i andre tariffområder.
I 2012 fikk FO og andre forbund som benytter seg av OU-midler fra Spekter og LO Stat
informasjon om at det vil bli lagt restriksjoner på hvem som regnes som ansvarlig for
kursvirksomheten. I korthet går endringen ut på at OU-finansierte kurs skal vedtas av forbundets
styrende organer, kunngjøres av forbundet, fremgå av forbundets kurskataloger og/eller
hjemmesider og være en del av forbundets kursvirksomhet.
FO har møtt denne utfordringen, blant annet, i forbindelse med omlegging av kursportalen vår på
web. Alle kurs blir nå annonsert på FOs kursportal. FOs landsstyre vedtar hvert år, i forbindelse
med budsjettbehandlingen, et skoleringsbudsjett som viser fordelingen av planlagte OU-finansierte
kurs.
OU-midlene i KS-området, Stat og Spekter er knyttet til antall yrkesaktive medlemmer forbundet
har i det enkelte tariffområdet. Det er spesielt KS-området som har store overføringer til
forbundene i det skoleringen i sin helhet skal være driftet av det enkelte forbundet i dette
tariffområdet. Hoveddelen av FOs skoleringsvirksomhet er basert på OU-midlene fra disse tre
tariffområdene.
Sentralt initiert tillitsvalgtskolering
Antall årlige kurs i sentral regi, og dermed antall skolerte tillitsvalgte, har vært holdt på et stabilt
nivå i kongressperioden. Skoleringen arrangeres regionalt av avdelingene i samarbeid. Det
avholdes hvert år 4-5 årlige regionsvise kurs. Dette kan være Grunnkurs, Arbeidslivskurs (LAFkurs) og Helse- og sosialpolitisk påvirkningskurs. Det siste har blitt arrangert når det har vært nok
påmeldte.
Årlig er det blitt innkalt til samlinger for tillitsvalgte i Staten og i Spekter. I tillegg har tillitsvalgte i
BUF-etat og i Kriminalomsorgen fått refundert utgifter til regionsamlinger.
Skolering av KS-tillitsvalgte
I forbindelse med Landsstyrets budsjettbehandling i desember hvert år tildeles avdelingene i
underkant av 3 millioner kroner av «frie» midler forbundet får fra KS. Disse midlene kan
avdelingene søke om refusjon fra for å kunne arrangere kurs og skolering for tillitsvalgte i dette
området.
Avdelingene har et bredt nedslagsfelt i sin arrangementer og arrangerer alt fra større konferanser
til «skreddersøm».
Antall tillitsvalgte som har deltatt på skolering basert på OU-midler i KS-området anslås til et sted
mellom 1000 og 1500 pr. år.
FO Oslo er i et eget tariffområde
Oslo er et eget tariffområde. Derfor mottar FO Oslo OU-midler direkte fra Oslo kommune. Disse
midlene administrerer og rapporterer FO Oslo på selv. Arbeidslivskurs og andre kurs gis
tillitsvalgte i FO Oslo av disse midlene.
6.1.10.2. Prosjekt tillitsvalgtskolering
Prosjekt tillitsvalgtskolering ble påbegynt før Kongressen i 2010, og avsluttet i løpet av 2011. Det
ble avgitt en egen rapport til landsstyret om dette prosjektet. Prosjektet resulterte blant i at FO
innførte en nivåbasert skoleringsplan (LS-sak 64/11) i 2012. FO innførte også plan for
budsjettering på skoleringsbudsjettet for påfølgende år, basert på innspill fra avdelingene.
Som følge av Prosjekt tillitsvalgtskolering fikk Arbeidslivskurset (LAF), Grunnkurset og Helse- og
sosialpolitisk påvirkningskurs «ny drakt». Kvinnekurset er kraftig omarbeidet og er nå klart for bruk.
I kongressperioden har planleggingen av FOs sentrale skoleringsopplegg delvis vært rammet av
ressursknapphet. I 2014 ble det satt ned en tverrfaglig gruppe på forbundskontoret som, i
samarbeid med avdelingene ute, skal foreslå tiltak for å gjøre FOs tillitsvalgtskolering mer
treffsikker på eksisterende og nye behov som oppstår. Blant annet er det behov for flere
kursledere til sentrale kurs. Gruppen vil foreslå ny struktur som kan bli iverksatt fra høsten 2015.
Saken blir lagt fram for Landsstyret.
6.1.10.3. Toppskolering
Både AOF og LO Stat arrangerer det som blir kalt toppskolering. Det vil si, mer omfattende
skolering av tillitsvalgte som skal få en spesiell kompetanse innen mer avanserte tillitsvalgtfelt. I
toppskoleringen inngår ulike kurs som Arbeidsrett, Geneve-skolen, Yorkshire-skolen,
Forvaltningspolitikk, LO-skolen, Ledelse og endring i arbeiderbevegelsen (LEA) med mer.
Eventuell deltakelser vurderes etter søknad av FOs avdelinger. Deretter behandles den ved
forbundskontoret. Flere FO-tillitsvalgte har deltatt på denne typen skolering i løpet av
kongressperioden.
6.1.10.4. Fagkurs
FOs faggrupper arrangerer flere fagkonferanser innenfor sine arbeidsfelt. Det har variert hvor ofte
hver enkelt faggruppe har avholdt konferanse.
I forbindelse med Social Work Action Day hvert år, har FO arrangert en fagkonferanse. De siste to
årene har dette skjedd i samarbeid med Diakonhjemmets Høgskole i Oslo.
I 2012 arrangerte Seksjonsrådet for vernepleiere jubileumskonferanse.
I 2013 fylte FO 20 år. Jubileet ble markert ved utgivelsen av historieboken «I Velferdsstatens
frontlinje» (se omtale foran), og en større jubileumskonferanse som ble arrangert i Samfunnssalen
i Oslo. Jubileumskonferansen markerte også at det i 2013 var 100 år siden kvinner fikk stemmerett
i Norge.
6.1.10.5. Organisasjonskonferanser
FO sentralt har i kongressperioden 2010 – 2015 arrangert følgende konferanser for
organisasjonstillitsvalgte:
 Avdelingskonferanser er som hovedregel arrangert hver vår og høst. Her deltar
lederne og fylkes-/avdelingssekretærene i avdelingene og den politiske ledelsen.
Politiske og organisatoriske spørsmål har vært drøftet.
 FO sentralt har to år (i 2011 og 2013) arrangert FO-dagen i forbindelse med en av de
årlige avdelingskonferansene. Arrangementet er ment å være en møteplass mellom
administrasjonen på forbundskontoret og lokale tillitsvalgte. Hver avdeling kunne
stille med inntil tre tillitsvalgte fra styret, samt eventuelle ansatte.
 I forbindelse med konferansen «Kvinner på tvers» har FO arrangert
kvinnekonferanse, gjerne i forkant av Kvinner på tvers-konferansen.
 Det er stort sett avholdt årlige kassererkonferanser i løpet av perioden, ofte i forkant
av avdelingskonferansene. Ett år ble det arrangert flere, mindre, kurs i forbindelse
med innføring av nytt økonomisystem (Compello).
 Kurs for lokale kontrollkomiteer er avholdt i 2013 og 2014

Alle tre seksjonsrådene har avholdt yrkesfaglige konferanser, noen har vært i
samarbeid mellom de tre seksjonsrådene. Det vil også bli avholdt yrkesfaglige
konferanser i forbindelse med Kongressen 2015. Her deltar de lokale yrkesfaglige
ansvarlige sammen med seksjonsrådsmedlemmene. Se også beretningene til
seksjonsrådene.
6.1.10.6. Andre konferanser
Hvert år avholdes Kriminalpolitisk konferanse på Sundvollen hotell. Konferansene har fokusert på
ulike temaer, og arrangeres i samarbeid med Norges Fengsels- og friomsorgsforbund og LO.
FO samarbeider også med LO om en konferanse for medlemmer med høyere utdanning.
FO avholdt en større konferanse med tema NAV høsten 2013. Involverte i konferansen var HSU
og HSU-nettverket med ansvarlige fra avdelingene, ansatte fra besøkte NAV kontorer, SRS og
yrkesfaglig konferanse for sosionomene, samt innbudte personer fra statlig forvaltningsorganer og
aktuelle brukerorganisasjoner. Konferansen etterfulgte en omfattende turne i 2011 og 2012 der FO
reiste rundt til ulike NAV-kontorer for å samle eksempler på godt NAV-arbeid. Hensikten var å
samle gode eksempler i en eksempelsamlingen. Heftet «Det positivet NAV’et» ble lansert på
landsstyret i juni 2014, og overrakt direktør for Arbeids- og Velferdsetaten Joakim Lystad. Siden er
det spredd til NAV-kontorer og universiteter og høyskoler som tilbyr FO-utdanningene.
Høsten 2014 arrangerte FO en samling for ledermedlemmer. Målgruppen var først og fremst
mellomledere og linjeledere. Både interne og eksterne innledere bidro til å belyse utfordringer og
erfaringer som disse FO-medlemmene står overfor.
6.1.11 Olav Knudsens minnestipend
Det har årlig vært avsatt 0,1 % av ordinære kontingentinntekter til Olav Knudsens minnestipend i
landsstyrets budsjett: kr. 112 000 i 2011, kr. 110.000 i 2012, kr. 124 950 i 2013 og kr. 127.000 i
2014. Stipendet har tillitsvalgte som målgruppe. I 2012 og 2013 var det få søknader til stipendet,
og i 2012 og 2013 ble stipendet utlyst på nytt før midlene ble tildelt.
6.1.11.1. Stipendregler
I perioden har følgende overordnede stipendregler, revidert i landsstyremøte 9. oktober 2007, vært
gjeldende:
 Det settes av 0,1 % av beregnet medlemskontingent årlig i stipendmidler.
Stipendets formål er å utvikle/tilegne kunnskap om arbeidslivsspørsmål og/eller
fagbevegelsen. For FO betyr dette tema som berøres på LOs kongress og handlingsplan og
FOs kongress, prinsipprogram og Landstyrets handlingsplaner. Stipendmidlene skal gå til å
stimulere tillitsvalgte i deres virke i FO/fagbevegelsen.
Kunnskaper stipendiaten tilegner seg skal ha relevans for tillitsvalgtarbeidet i FO.
 Alle medlemmer som har et tillitsverv og er à jour med medlemskontingent kan søke på
stipendmidlene.
 Stipendmidlene utlyses fast en gang i året med søknadsfrist 15. januar.
 Hvis det ikke kommer inn tilstrekkelige eller aktuelle søknader kan stipendmidlene utlyses
en gang til i løpet av året med søknadsfrist 15.juni.
 Stipend gis for å dekke et opplærings- og utviklingsformål som er relevant for den enkeltes
funksjon som tillitsvalgt. Dette kan være ulike prosjekter innenfor aktuelle områder,
videreutdanning innenfor relevante områder, kurs/konferanser som gir spisskompetanse.
 Stipendet kan dekke utgifter til for eksempel læremidler, opphold, reiseutgifter, kursavgifter,
tapt arbeidsinntekt med mer.
 Stipendmidlene innvilges av landsstyret etter innstilling fra arbeidsutvalget, eller det organ
som landsstyret gir fullmakt til.
 Stipendiat er forpliktet til å sende inn en stipendrapport til FO senest en måned etter
opplegget er fullført.
Supplerende retningslinjer ble vedtatt i landsstyremøte 11.-12.oktober 2011:
 Stipendmidlene skal gå til dekning av tiltak/aktivitet og kan også dekke tapt
arbeidsfortjeneste
 Stipend tildeles tillitsvalgte som fyller formålet for minnestipendet. Det kan ikke tildeles en
avdeling eller annet organisasjonsledd
 I vurderingen av søknader bør det vektlegges om søker har muligheter til annen finansiering
 Utlysning av Olav Knudsens minnestipend 2012 annonseres i Fontene nr. 11/11 og 12/11,
samt på www.fo.no.
6.1.11.2. Utlysninger og tildelinger
I 2012 og 2013 var det utfordringer med å få inn søknader om midler som fylte kriteriene for
tildeling. I 2012 ble stipendet utlyst på nytt i april, og det kom da inn 4 nye søknader. I 2013
ble midlene brukt til å dekke utgifter for tillitsvalgtes deltagelse på Kommunal’2013 og
Velferdskonferansen 2013.
I 2011 kom det inn 10 søknader, og landsstyret tildelte syv søkere stipend. To av søkerne fikk
tildelt midler som gjaldt deltagelse for flere tillitsvalgte, og fullmakt til å fordele stipendmidlene blant
deltakerne.
I 2012 kom det inn fem søknader, og landsstyret tildelte en søker stipend. Restbeløp ble brukt til å
dekke tillitsvalgtes deltagelse på kommunalkonferansen 2012.
I 2013 kom det inn fem søknader, hvorav en ble trukket. Det forelå fire søknader til behandling.
Søknadene ble vurdert til å falle utenfor kriteriene for å innvilge stipend.
I 2014 kom det inn 45 søknader, og landsstyret tildelte 15 søkere stipend.
FO har i perioden forsøkt å innrette utlysningene på en måte som kunne inspirere flere tillitsvalgte
til å søke, blant annet har det blitt oppfordret til å bruke stipendet til utviklings- og
evalueringsprosjekter knyttet til aktuelle reformer, til ulike sider ved klubbarbeidet, organisering av
tjenestene og sider ved arbeidsmiljøet og opplærings- og utviklingsformål som er relevant for den
enkeltes funksjon som tillitsvalgt. Deltakelse på relevante kurs og konferanser har også vært tatt
med som et prioritert tildelingsgrunnlag.
6.1.12 Uredde stemmer
Prosjektet ble vedtatt på kongressen, og har hatt egen prosjektplan. Det ble etablert en
prosjektgruppe på forbundskontoret med deltakere fra alle avdelingene, unntatt økonomi.
Prosjektets styringsgruppe var opprinnelig satt sammen av representanter fra politisk og
administrativ ledelse, men denne funksjonen ble overtatt av AU i desember 2011.
Avdelingskonferansen har vært referansegruppe for Uredde stemmer.
Det ble etablert et nettverk av en til to representanter fra alle fylkene. Forbundskontoret
gjennomførte tre nettverkssamlinger i 2011. Planlagte nettverkssamlinger våren 2012 ble avlyst på
grunn av streiken, men gjennomført som en samling for alle fylkene høsten 2012.
I første prosjektår ble det avholdt jevnlige møter i prosjektgruppen og styringsgruppen.
Prosjektgruppen hadde møter ca en gang per måned hele perioden. Det har vært vanskeligere å
få jevnlige møter i styringsgruppen.
Forbundskontoret holdt et 20-talls presentasjoner og workshops i 2011, eksternt og internt. I tillegg
holdt avdelingene workshops og ulike arrangement knyttet til uredde stemmer.
Prosjektlederen for uredde stemmer sluttet i desember 2011. På grunn av den økonomiske
situasjonen i FO ble stillingen satt i vakanse, og det ble ikke ansatt ny prosjektleder.
Avdelingsleder for Helse- og sosialpolitisk avdeling har hatt ansvar for å videreføre Uredde
stemmer. Det at prosjektet har vært uten prosjektleder første halvår 2012, samt streikene samme
vår påvirket aktiviteten, og det ble derfor mindre utadrettet aktivitet dette halvåret enn i 2011.
Prosjektgruppa fikk våren 2012 inn en prosjektveileder. Dette førte til ny giv og nytt pågangsmot.
Prosjektlederfunksjonen ble ivaretatt fra juni 2012. Fra våren 2013 ble prosjektlederansvaret igjen
overført en fagkonsulent som sammen med prosjektgruppen videreførte nettverkssamlingene,
avholdt deltagende workshoper i en rekke organisasjonsledd, organiserte en landsomfattende
”stunt” i form av en sykkelturne for Uredde stemmer, samt utgitt ett nummer av nyhetsbrevet
”Uredd post”.
Avdelingene har gjennomført en lang rekke tiltak og aktiviteter. I rapporteringer fra avdelingene har
majoriteten uttrykt at Uredde stemmer-prosjektet har styrket det politiske påvirkningsarbeidet
lokalt. Ett av Uredde stemmers viktigste ressurs og resultat pt er ”Uredde stemmer-nettverket”,
som består av avdelingsrepresentanter som har fått egen skolering i metoder for politisk
påvirkningsarbeid. I prosjektets siste del er tyngdepunktet flyttet i ut avdelingene for å være
ressurs i det løpende politiske påvirkningsarbeidet.
Landsstyret vedtok i oktober 2013 en handlingsplan for resten av kongressperioden. Denne
handlingsplanen inneholder følgende prioriterte punkter:
 Politisk utviklings- og påvirkningsarbeid
 Hovedoppgjør, lønns- og arbeidsvilkår
 Kongress 2015
 Medlemsservice
Særlig de to første punktene med erfaringer og kompetanseoppbygging som er gjort gjennom
Uredde stemmer-kampanjen er kommet til nytte i politisk utviklings- og påvirkningsarbeid og i
arbeid med lønns- og arbeidsvilkår både sentralt i FO og i avdelingene. Erfaringene og verktøyene
fra Uredde stemmer-kampanjen kan innarbeides i FOs tillitsvalgtskolering.
Kommunikasjonsplanen for 2014 – 2015 omhandler konkrete tiltak som bygger opp under
handlingsplanen på disse områdene.
Arbeid med utvikling og gjennomføring av en helhetlig kommunikasjonsstrategi for FO
systematiserer og målretter politisk påvirkningsarbeid. Dette arbeidet er en del av den helhetlige
Uredde stemmer-kampanjen. I siste fase av Uredde-stemmer kampanjen har det vært jobbet med
å integrere kompetansen og metodene som er utviklet siden 2010 i FOs løpende arbeid.
6.2 Beretning fra seksjonsrådene
Det er utarbeidet en felles innledende del til seksjonsrådenes beretning som beskriver felles
mandat, prinsipprogram og handlingsplaner for kongressperioden. Nedenfor følger felles,
innledende tekst til seksjonsrådenes beretninger.
Beretningen beskriver felles arbeid i seksjonsrådene gjennom kongressperioden 2011 – 2015.
Seksjonsrådenes beretninger tar utgangspunkt i mandat som er gitt av FOs kongress 2010 og FOs
vedtekter § 9.3.
Mandat, prinsipprogram og handlingsplaner for perioden:
I følge FOs vedtekter har seksjonene ansvar for å arbeide med medlemmenes interesser i
spørsmål som gjelder grunnutdanningene og utdanning utover dette, fagutvikling, fagkritikk,
yrkesetikk og andre yrkesfaglige spørsmål. Seksjonsrådet består av inntil 8 medlemmer valgt av
kongress og ledes av et medlem i arbeidsutvalget. Seksjonsrådsleder har det daglige ansvaret for
seksjonens arbeidsområde. Seksjonsrådet skal særlig:








Stimulere til idéskaping, nettverksbygging og debatt innen ulike arbeidsområder og i
yrkesgruppa for øvrig.
Bidra til å kritisk utvikle yrkesfaget innen forskning, utdanning og i praksisfeltet.
Utvikle og legge til rette for samarbeid mellom de tre seksjonene og andre fagmiljøer
Uttale seg i sentrale spørsmål som gjelder utdanning, kompetansebehov, yrkesetikk m.v.
Være ankeinstans for godkjenningsutvalget.
Tildele yrkesfaglig stipend vedtatt gjennom landsstyrets budsjettbehandling
Fremme yrkesfaglige spørsmål i den offentlige debatten.
Avholde minst ett felles møte mellom de tre seksjonene per halvår.
Seksjonsrådene har et særlig ansvar for å ivareta og forvalte politikk og fagutvikling knyttet til
profesjon.
På kongressen i 2010 ble det fastslått at FO og seksjonsrådene i kongressperioden skulle jobbe
for å styrke forholdet mellom profesjonene og den enkelte profesjons identitet.
Felles seksjonsrådsmøter har vært avholdt hvert halvår. Fra i mai 2013 har det cirka annenhver
uke blitt avholdt seksjonsrådsledermøter. Det har vært arrangert to felles yrkesfaglige konferanser.
I 2012 var temaene samhandlingsreformen og Meld. St.13 «Utdanning for velferd – Samspill i
praksis». I 2014 var tema tverrfaglig skole og profesjon/profesjonsidentitet.
Kongressen 2010 ba landsstyret vedta profesjonsspesifikke deler som skulle supplere plattform for
utdanningspolitikk og kompetanseutvikling. Dette var den første oppgaven seksjonsrådene gikk i
gang med, for å tydeliggjøre utviklingsbehov for hver av profesjonene. Dette ble vedtatt i oktober
2011, og var et viktig grunnlag for FO i arbeidet opp mot Meld. St. 13 «Utdanning for velferd –
Samspill i praksis». I 2011 forelå forslag fra myndighetene om å slå sammen utdanningene.
Seksjonsrådene og hele organisasjonen for øvrig var svært aktive for at dette ikke skulle bli en
realitet, og tidlig i 2012 kom meldingen som fastslo at barneverpedagog-, sosionom- og
vernepleierutdanningene skulle bestå, mens velferdsvitere skulle samordnes med
sosionomutdanningene.
Etter at Meld. St.13 ble lansert har det vært en rekke prosjekter om utvikling av fremtidens
utdanninger og hvordan de skulle organiseres. SAK – prosjektet: Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene, som Universitets- og høgskolerådet (UHR) fikk ansvar for, var et av dem.
Prosjektets første del hadde som oppdrag å utrede hva sosialfaglig kompetanse og -arbeid er for
våre tre utdanninger. Prosjektet vurderte blant annet sammenhengen mellom den sosialfaglige
kompetansen tjenestene etterspurte og utdanningene våre. FO har hatt en aktiv rolle i prosjektet
og seksjonsrådene har vært viktige i arbeidet med å synliggjøre den enkelte profesjons spesifikke
egenart. Videre har de arbeidet med å styrke FOs profesjonsfelleskap, gjennom å vurdere hva den
felles sosialfaglige kompetansen innebærer.
Senter for profesjonsstudier ved Universitetet i Oslo har gjennomført flere forskingsprosjekter på
oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Parallelt kom utdanningsinstitusjonene, i samarbeid med
yrkesfeltet, med sine vurderinger. På mer overordnet plan ble det etablert et dialogforum med
deltakerne fra arbeidsgiversiden, FO fra arbeidstakerorganisasjonene, utdanningsinstitusjonene og
departement/direktorat. Rapport fra de ulike prosjektene ble ferdigstilt og levert juni 2013.
Del to av prosjektet er 12 forskningsprosjekter som fokuserer på skjæringspunktet og samarbeidet
mellom utdanningsinstitusjonene og tjenestene.
UHR har også fått ansvar for et stort praksisprosjekt som skal se på praksisdelen av alle helseog
sosialutdanningene. Prosjektet skal både se på kvalitetsindikatorer, sertifisering av praksissteder
og organisering av praksis på de enkelte utdanningsprogrammene. Seksjonsrådene følger opp
dette prosjektet.
Våren 2014 ble Nasjonalt råd for helseog sosialfagutdanning (NRSH) under UHR lagt ned. Det
skulle etableres nasjonale råd for helseog sosialfagutdanningene. FO arbeidet for at det skulle bli
separate råd for hver av våre utdanninger. I august på konstitueringsmøtet ble slike råd vedtatt. FO
har nå observatørstatus i de tre nasjonale rådene. Det er lagt opp til et godt samarbeid mellom
rådene.
Seksjonsrådene har i samarbeid revidert brosjyren «Kompetanseprofiler».
6.2.1. Beretning fra seksjonsrådet for barnevernspedagoger
Denne beretningen tar for seg arbeidet til seksjonsrådet for barnevernspedagoger (SRB) i
kongressperioden 2010-2015.
Sammensetning og representasjon
Leder:
Ellen Galaasen
Medlemmer:
Anne Grønsund
Leena Husmo
Helge Waldeland
Therese Fjellheim
Wivian Pettersen
Elisabeth Hagstrøm
Ida Skjerve (fram til november 2012)
Erik Lindbæk Kruse (fra januar 2013 til dd.)
Studentrepresentanter: Eivind Roll Tveit (01.01.10-31.012.10)
Nina Lilly Ricmond (01.01.11 – 31.12.11)
Tina Dokken (01.01.12- 31.01.12)
Sandra Riverud Rygg (01.01.13 -31.06.13)
Levin Piplos (15.08.13 - dd)
Seksjonsrådets representant i landsstyret:
Fast representant: Anne Grønsund
Vararepresentant: Wivian Pettersen
SRBs fokus, arbeid og resultater på utdanningspolitikk
SRB har i kongressperioden videreført arbeidet fra forrige kongressperiode knyttet til å ha et
særskilt fokus på utviklingsbehov for barnevernspedagogutdanningen og
barnevernspedagogprofesjonen. Det har vært kontinuitet i det SRB har adressert som utfordringer
både for utdanningen og profesjonen som sådan.
SRB har ambisiøse mål for barnevernsprofesjonen, og har i perioden vært opptatt av å stille krav til
kvalitet og innhold til institusjonene som utdanner framtidas barnevernspedagoger. Dette er i tråd
med ulike nasjonale politiske vedtak, for eksempel Prop 106 L om barnevernet fra 2013. SRB har
vært opptatt av å ha et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene. Gjennom dialog har SRB
vært aktive med å videreutvikle barnevernspedagogutdanningen, stimulere til kontakt med fagfeltet
og fokusere på koblingen til forskning.
FO vedtok plattform for utdanningspolitikk og kompetanseutvikling på kongressen i 2010, som ble
fullført med profesjonsspesifikke deler i 2011. SRB har bidratt med å utarbeide den
profesjonsspesifikke delen for barnevernspedagoger. I tillegg reviderte SRB sin del av brosjyren
«Kompetanseprofiler for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere».
SRB har i kongressperioden hatt særlig fokus på Meld. St.13 som kom i februar 2012. Både
underveis i meldingsarbeidet og i arbeidet med å følge opp den ferdige meldingen. SRB har i
perioden under meldingsarbeidet gitt innspill til barnevernspedagogutdanningen og
utdanningspolitiske forhold. SRB hadde i den forbindelse et debattinnlegg i Fontene (04/12)
”Fremtidens barnevernspedagogutdanning” hvor Meld. St.13 ble kommentert. Det var stor
usikkerhet knyttet til hvorvidt de tre utdanningene ville slås sammen. SRB jobbet derfor målrettet
og utadrettet for å sikre at barnevernspedagogutdanningen ble opprettholdt i dagens form. SRB
hadde kontakt både med embetsverk og politiske miljøer i dette arbeidet, og klarte også å
mobilisere i og utenfor FO sammen med de andre seksjonene.
Stortingsmelding nr. 13 fastslo en videreutvikling av barnevernspedagogutdanningen, særlig med
utgangspunkt i å følge opp NOU 2009: 8 om kompetanseutvikling i barnevernet, og med å
videreutvikle sosialpedagogikken som et sentralt fag og perspektiv for utdanningen.
Som en del av kompetanseløftet i barnevernet, foreslo Stoltenberg regjeringa i sitt forslag til
statsbudsjett i 2013 å styrke barnevernspedagogutdanningen ved å løfte den fra
finansieringskategori F til E. SRB hadde gjennom flere kanaler i forkant av dette forslaget spilt inn
viktigheten av god kompetanse som en forutsetning for et godt barnevern. Ved stortingsvalget i
2013, fikk vi ny mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet. De valgte i sitt
forslag til statsbudsjett å reversere dette forslaget. Målrettet arbeid fra leder for seksjonsrådet og
SRB og FO for øvrig overbeviste politikerne om at en heving av finansieringskategori ville være et
kompetanseløft for barnevernet, førte til at regjeringa snudde.
Barnevernspedagogutdanningen er nå plassert i finansieringskategori E. SRB vil følge med på
hvordan denne økte finansieringen er blitt brukt og hvordan den har bidratt til å styrke utdanningen.
Det ble i juli 2014 sendt ut et brev til utdanningene, hvor det etterspørres hvordan nye midler er
tenkt benyttet. I samme brev ga vi uttrykk for våre synspunkter på videre organisering av helseog
sosialfagene innenfor UHR (Universitets- og høgskolerådet som er utdanningsinstitusjonenes
interesseorganisasjon). I forbindelse med etablering av profesjonsråd i helse og sosialfag, mente
FO og SRB at det var av avgjørende betydning å få etablert en nasjonal arena for hver av
utdanningene, med separate råd for hver av profesjonsutdanningene.
Det ble avklart i august 2014 at det etableres et profesjonsråd for barnevernspedagogutdanningen,
og FO ved seksjonen har fått observatørplass. SRB mener dette fremover er en sentral arena for
arbeidet med utvikling av barnevernspedagogutdanningen og barnevernspedagogprofesjonen for
fremtiden.
Synliggjøring av barnevernspedagogens kompetanse i ulike fagfelt
SRB igangsatte i 2011 et utadrettet prosjekt, som ble landet på yrkesfaglig konferanse i 2012, for
at barnevernspedagoger over hele landet kunne bidra til å definere en barnevernspedagogs
kjernekompetanse: ”Faglighet på fem”. Dette materialet, sammen med rammeplanen, bidro til at vi
kunne definere at barnevernspedagogens kompetanse skiller seg fra andre profesjoners
kompetanse ved å ha:
 Sosialpedagogikken som grunnlagsteori og innfallsvinkel til yrkesutøvelsen
 Aktivitetsfag som en kilde til å gi barn og unge mestringsopplevelser og som en viktig faktor
for i det miljøterapeutiske arbeidet
 Barnefaglig kunnskap gjennom utviklingspsykologi, pedagogikk, barnekonvensjonen og
øvrig lovverk

Barnevernsfaglig kunnskap som grunnlag for arbeid i barnevernets tjenester, og som
kompetanse i arbeidet med barn og unge
Dette arbeidet har vært viktig ved anledninger hvor det har vært viktig å synliggjøre overfor ulike
aktører hva en barnevernspedagog er.
SRB har vært opptatt av å synliggjøre barnevernspedagogens kompetanse i barnehage, skole og
SFO. I flere innspill har SRB understreket betydningen av FO profesjonenes bidrag i disse feltene
og spesielt barnevernspedagogen. SRB hadde i den forbindelse et innlegg i Fontene, «Bruk oss»
(4/2014) Om barnevernspedagoger i barnehagen. SRB har også et hatt et samarbeid med
«Utviklingsforum». De arrangerer kurs og konferanser for ansatte i barnehager over hele landet og
FO har vært medarrangør på kurs om barnevern i barnehage. For å belyse ulike områder
barnevernspedagoger er involvert i, har SRB invitert barnevernspedagoger fra ulike deler av feltet
til SRB møter.
SRB har blant annet fått presentert HIOAs forskningsprosjekt «Et lag rundt læreren» på et av
møtene. FOs profesjoner i skolen er også et av temaene for FOs yrkesfaglige konferanse
november 2014.
SRB har vært særlig opptatt av FNs barnekonvensjon og våre forpliktelser knyttet til den. Videre
hvordan barnekonvensjonen kan få gyldighet i både utdanning og i praksis. SRB har gjennom sin
deltagelse i NFFS (Nordisk forum for sosialpedagoger) vært involvert i utarbeidelsen av et nordisk
essay om FNs barnekonvensjon og sosialpedagogikken. Essayet er oversatt til norsk og ble
endelig ferdigstilt i løpet av høsten 2013, og benyttes i ulike arrangementer. Den er også brukt som
grunnlag for innlegg på konferanser, blant annet knyttet til barnevernsfaglig og miljøterapeutisk
arbeid i barnevernsinstitusjoner.
SRB har videre engasjert seg i de forskjellige rapportene om barnevernet som kom i 2011/2012 og
har aktivt deltatt i utviklingen av det nye barnevernet. SRB hadde i den forbindelse et innlegg i
Fontene, Barnevernet - det som er viktig nå». SRB var med å arrangere en konferanse i november
2013, om institusjonsbarnevernet. SRB var også engasjert i arbeidet med Barnevernpanelets
rapport, og deltok i overrekkelsen av den i september 2011. SRB har også fått presentert NOU
2012:5 - Bedre beskyttelse av barns utvikling, om det biologiske prinsipp og vi har fått informasjon
fra Bufdirs representant i samordningsorganet om arbeidet der. Til sist var SRB aktive inn mot
arbeidet med det som ble Prop 106 L, en melding om barnevernet avgitt juni 2013.
SRB har vært opptatt av barn og unges oppvekstmiljø og har blant annet gitt innspill til en økende
fattigdom, som barn rammes av. Dette er også blitt målbært i det nordiske samarbeidet gjennom
en felles uttalelse fra NFFS. SRB har også i perioden gitt flere innspill knyttet til enslige
mindreårige asylsøkere, barn og unge på asylmottak og barn i kriminalomsorgen. SRB har i den
forbindelse invitert barnevernvernspedagoger ansatt i kriminalomsorgen til et SRB møte for
informasjon og diskusjon knyttet til seksjonsrådets politikkutforming.
Fagstipend:
SRB har i kongressperioden delt ut 49 fagstipend. 44 stipend er delt ut til skriving av fagartikler,
mens de resterende fem er delt ut til utarbeidelse av presentasjoner på konferanser.
SRB vil innen kongressen 2015 ha ferdigstilt en artikkelsamling med artikler skrevet av
barnevernspedagoger om barnevernspedagogens fag og fagfelt.
Yrkesfaglige konferanser.
SRB har i kongressperioden arrangert 4 yrkesfaglige konferanser. Temaene for konferansene har
vært knyttet opp mot FNs barnekonvensjon og FOs profesjonspolitikk.
- 2011 «Organisasjon, profesjon og utdanningspolitikk»
- 2012 – 1 dag felles med SRS og SRV, med tema «Samhandlingsreformen og
utdanningsmeldingen». Dag 2. «Barn og unge i velferdsstaten».
- 2013 - «Hvordan ivareta barnets stemme og barnets rett til medvirkning»
-
2014 - felles med SRV og SRS- «Tverrfaglighet i skolen» - et lag rundt eleven/ utdanningsog profesjonspolitikk.
Deltakere på konferansene har vært yrkesfaglige ansvarlige barnevernspedagoger fra
avdelingene. I tillegg har alle barnevernspedagogutdanningene vært invitert, og deres deltagelse
har vært viktig. Oppmøtet på konferansene er god og vitner om at dette er en viktig møteplass i
organisasjonen.
Internasjonale konferanser.
SRB har i kongressperioden deltatt på den nordiske konferansen” Velferd og profesjonalitet i
turbulente tider” i Reykjavik 2011 og på AIJIs Worlds Congress i april 2013 i Luxembourg, hvor
tema var «Integration and Social Inclusion». SRB deltok med workshop om barnekonvensjonen og
sosialpedagogikk i Luxembourg. SRB har også deltatt med innlegg om samme tema på nordisk
Forsa konferanse i 2012.På Færøyene i mars 2014 deltok flere av SRBs medlemmer med innlegg
på temadager om sosialpedagogikk.
Sosialpedagogdagen 2. oktober
SRB har hvert år markert sosialpedagogdagen 2. oktober med en uttalelse sendt ut til bruk for
avdelingene med oppfordring til å lage lokale arrangement. For å synliggjøre profesjonen valgte
SRB i 2014, å arrangere en kampanje på sosiale medier: #barnevernspedagogen. Gjennom to
uker i forkant av dagen, ble det i forskjellige sosiale medier publisert bilder av
barnevernspedagoger i ulike stillinger og med informasjon. Resultatet ble nesten 4000 «likes» på
siden og over 60.000 facebookbrukere ble nådd med informasjon om barnevernspedagogen.
Mange hundre #barnevernspedagogbilder ble publisert på Instagram, Facebook og Twitter, og
mange skiftet profilbilde i forbindelse med den internasjonale sosialpedagogdagen. SRB opplevde
et stort engasjement og en stor entusiasme hos barnevernspedagoger i forbindelse med denne
aksjonen. Vi erfarte at det var riktig og viktig å ta i bruk nye kommunikasjonsarenaer og
plattformer.
Profesjon og organisasjon
Det har vært jobbet aktivt med utvikling av profesjonen - både gjennom å delta i diskusjoner og
med produksjon av både muntlige og skriftlige innspill. SRB har gjort vurderinger knyttet til
seksjonenes handlingsrom og autonomi underveis i perioden, og vært opptatt av hvilken plass
profesjonsarbeidet har i organisasjonen felles og for den enkelte profesjon. SRB hadde innlegget
«Profesjonsforvalter FO?” i Fontene 4/14.
6.2.2 Beretning fra seksjonsrådet for sosionomer
Beretningen tar for seg arbeidet til seksjonsrådet for sosionomer (SRS) i kongressperioden 20102015.
Seksjonsrådets sammensetning
Leder:
Anna-Sabina Soggiu (frem til april 2013)
Lars Semmerud (fra april 2013)
Nils Karlsholm
Vara: Gry Solstad
Gjertrud Meyer (august 2013 til d.d.)
Øvrige medlemmer:
Ulla Britt Hansen (frem til april 2013)
Kim Kroken (frem til april 2013)
Nils Karlsholm
Brita Østvold
Anne Mette Blix
Kjetil J. Hasselø
Gry V. Solstad
Gjertrud Meyer
Hanne Glemmestad (fra april 2013)
Ann Helen Midtlid (fra april 2013)
Studentrepresentanter:
Rene Draven (til januar 2013)
Aysel Øzemir (januar 2013 – januar 2014)
Solvor Alvestad (fra januar 2014 – d.d)
Observatør fra Velferdsviterne:
Jan Kaare Jernslett
Arbeidet
Utvikling av sosionomutdanningen og sosionomers yrkesrolle på ulike arenaer har stått sentralt på
dagsorden i SRS. Spesielt med fokus på NAV, skole, sykehus, rus og eldre. Viktig tema har vært
hvor faget sosialt arbeid og profesjonen sosionomer er på vei. SRS har sett på hvilke politiske
signaler som uttrykkes gjennom offentlige utredninger, igangsatte reformer og ny helseog
omsorgslov, og diskutert disse i lys av sosialt arbeids røtter og fagets ulike retninger. På bakgrunn
av diskusjonene er følgende tekster utarbeidet:
• Forslag til tekst i sosionomspesifikk del i Plattform for utdanningspolitikk og
kompetanseutvikling
• Notater om hva SRS mener må bevares og hva som må styrkes i sosionomutdanningen.
Notatene som er nevnt ovenfor, er brukt blant annet i FO sitt påvirkningsarbeid opp mot
Kunnskapsdepartement og regjeringen, spesielt i deres arbeid med Meld. St. 13 (2011-2012)
Utdanning for velferd.
SRS har deltatt i det generelle arbeidet med utforming av brosjyrer og pamfletter og har laget
innspill til tekster som omhandler sosionomrollen. På samme måte har seksjonsrådet bidratt i
utarbeidingen av ulike plattformer, og har også bidratt med innspill til flere høringssvar. I siste del
av kongressperioden har arbeidet med forslag til nytt yrkesetisk dokument Vært arbeidet med.
SRS har vært opptatt av å få økt kunnskap om hva som rører seg og utvikles i sosionomenes
arbeidsfelt og sosialt arbeids forskningsfelt, både i Norge og internasjonalt. Derfor har
seksjonsrådet også brukt tid på studiebesøk og erfaringsutveksling i møtene. NAV-arbeid har vært
sentralt og studiebesøk for å se nærmere på NAVs initiativ og samarbeid med ungdomstiltaket X-
ray i en av Oslos bydeler er gjennomført. Representanter for seksjonsrådet har deltatt på
konferanser innenfor sentrale områder som utdanning, barnevern, rusfeltet, barne- og
ungdomspsykiatri, spesialisthelsetjenestene og NAV. Sikkerhet for NAV-ansatte har vært sentralt.
SRS har arrangert en fagdag om barnevernet med både interne og eksterne innledere. De øvrige
seksjonsrådene og aktuelle interesseorganisasjoner var invitert.
SRS har støttet aksjonen «Sosionom reis deg» og har hatt dialog med representanter for
aksjonen.
SRS har arbeidet med autorisasjonsspørsmålet, og har kommer med innspill til det strategiske
arbeidet med autorisasjon for sosionomene.
«Det positive navet» ble publisert i juni 2014. SRS har vært sentrale i dette arbeidet, og har i
etterkant av publiseringen arbeidet med promoteringingen.
SRS arbeider med en artikkelsamling som skal være klar til kongressen.
Yrkesfaglige konferanser
 2011- planen var en felles konferanse mellom SRS og SRV, men konferansen ble avlyst på
grunn av den økonomiske situasjonen i forbundet.
 2012- tema dag en var utdanningspolitikk og samhandlingsreformen, tema dag to sosialt
arbeid og samhandlingsreformen
 2013 – tema dag en var «det positive navet» og dag to planarbeid for det yrkesfaglige
arbeidet fremover.
 2014- felles med SRV og SRS- «Tverrfaglighet i skolen» - et lag rundt eleven/
utdanningspolitikk.
Internasjonale konferanser
SRS har i perioden deltatt på følgende internasjonale yrkesfaglige konferanser:
 Nordisk konferanse ”Velferd og profesjonalitet i turbulente tider” i Reykjavik 2011
 IFSWs verdenskongress ” Social Work and Social Development: Action and Impact” i
Stockholm 2012.
 Sosialarbeiderkonferansen “Ensact Joint European Conference” i Istanbul 2013
Fagstipend
SRS har i perioden 2011-2014 tildelt stipend til 85 medlemmer i sosionomseksjonen. Av disse er
58 tildelt stipend for å skrive fagartikkel. De øvrige gjelder annet fagutviklingsarbeid som for
eksempel utvikling av kurskonsept og powerpoint til bruk i nasjonale fora, og deltakelse med
abstracts/paper i internasjonale kongresser.
6.2.3 Beretning fra seksjonsrådet for vernepleiere
Sammensetning og representasjon
Leder:
Geir Johannessen (august 2013 til d.d.)
Tone Faugli (mars 2012 til mars 2013)
Cato Brunvand Ellingsen (januar 2011 til januar 2012)
Medlemmer:
Rolf Magnus Grung
Anne Hamrell (fra desember 2013 til d.d.)
Ole Martin Hitland
Laila Nøsen (fra januar 2011 til september 2013)
Gry Reinsnos
Liv-Unni Røraas
Marianne Wallestad
Hanne Line Wærnes
Studentrepresentanter:
Monica Hauglien (fra januar 2014 til d.d.)
Tonje Alvestad (fra januar 2013 til desember 2013)
Stine Myking (fra januar 2012 til desember 2012)
Lene Krakk Lilledal (fra januar 2011 til desember 2011)
Gisle Halla (fra januar 2010 til desember 2010)
Fast representant:
Espen Søyland
Vara:
1. Vara: Gry Reinsnos (tidligere Olsen)
2. Vara: Marianne Wallestad (august 2010 til d.d.)
Annen representasjon:
Laila Nøsen var med i forarbeidet til Sumo prosjektet (Sikring av utviklingshemmede mot
overgrep).
Rolf-Magnus Grung har representert ved SOR –konferansen, i Nordisk nettverk for
funksjonshemmede og i habiliteringstjenesten i Bodø om temaet «Tvang og makt»
Seksjonsrådet for Vernepleiere (SRV) har i kongressperioden vært preget av uro med utskifting av
politisk ledelse. I kongressperioden har det vært tre ulike seksjonsrådsledere, som hver og en har
hatt sin innkjøringsperiode med ulikt politisk fokus. Oppmøte av seksjonsrådsmedlemmer har vært
svært ustabilt. Samlet har dette ført til at oppfølging av saker ikke har vært optimal. Det har likevel
blitt jobbet godt med mange saker.
Meld. St. 13 «Utdanning for velferd – Samspill i praksis»
SRV hadde, både i 2011 og 2012, særskilt oppmerksomhet på arbeidet frem mot Meld. St.13
«Utdanning for velferd – Samspill i praksis». Denne ble lagt fram i februar 2012. SRV ga innspill
om vernepleierutdanningen og utdanningspolitiske forhold. I forbindelse med utdanningsmeldinga
påpekte SRV spesielt at framskriving av utdanningsbehov ga et feil inntrykk av behovet for
vernepleiere i årene som kommer. Det ble ikke tatt hensyn til dagens dispensasjoner fra
utdanningskrav i stillinger der det var vedtak etter helseog omsorgstjenesteloven kapittel 9 om
bruk av tvang og makt mot enkelte personer med utviklingshemning. Etterspørselen etter
vernepleierne er også økende på andre arenaer som for eksempel innen rus-, psykiatri- og
demensomsorg. SRV vektla særlig vernepleiernes kompetanse innen habilitering og rehabilitering.
SRV har dessuten hatt sterkt fokus på høy faglig kvalitet i tjenestene, og arbeidet fortsetter for at
minimum 50 prosent av de ansatte i tjenestene for personer med utviklingshemning har helse-/
sosialfaglig kompetanse på høgskolenivå.
Jubileumskonferansen for vernepleiere «50 år og litt klokere»
I 2012 var det 50 år siden vernepleierforbundet ble startet. FO arrangerte derfor i desember 2012
jubileumskonferansen ”50 år - og litt klokere?”. Arbeidet med konferansen var seksjonsrådets
hovedfokus i 2012. SRV var programkomité. Programmet viste bredden av vernepleierfaget,
historisk og i nåtid. Jubileet gjenspeilet også SRVs fokus i deres politiske virke. Det var ca. 340
deltakere. Jubileumskonferansen ble evaluert som en stor suksess.
Tjenester til utviklingshemmede og arbeidet med Meld. St. 45 «Frihet og likeverd – Om
mennesker med utviklingshemming»
SRV har vært særlig opptatt av politikken for utviklingshemmede, med fokus på ansvarsreformen
og dens intensjoner. SRV vektlegger at ved utforming av politikk og tjenester må verdiene om
likeverd og deltakelse legges til grunn. SRV har arbeidet med å utvikle FOs politikk på området, og
har kommet med flere forslag som FO har brakt inn til departement og storting. I 2012 ble
«Plattform om levekårene til personer med utviklingshemming» utarbeidet og vedtatt av
Landsstyret.
SRV har arbeidet med Meld.St 45. «Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming»
gjennom hele perioden. Stortingsmeldingen bygger på faktarapporten «Slik har jeg det i dag»
(rapport 1-2013) og var preget av mangel på tiltak og mangelfull ideologisk forankring. FO jobbet i
tett samarbeid med SOR og NFU, inn mot alle politiske parti for å få vedtatt et utvalg for å få på
plass tiltak for å bedre levekårene til mennesker med utviklingshemning. FO hadde direkte kontakt
med mange politikere. Stortinget vedtok i februar 2014 å nedsette et slikt utvalg. I arbeids- og
sosialkomiteens innstilling til Stortinget ble det ideologiske grunnlaget godt ivaretatt, og det er i
innstillingen referert direkte fra FOs innspill. Innstillingen gir et godt grunnlag for utvalgets arbeid.
FO og seksjonsrådet vil jobbe aktivt for at utvalget skal komme med tiltak som gjør at
ansvarsreformens intensjoner blir virkelighet og at mennesker med utviklingshemning er inkludert
og får levekår på lik linje med alle andre.
Vernepleierens kompetanse
SRV utarbeidet en profileringsstrategi for å synliggjøre profesjonens kompetanse. I 2013 ble
brosjyren «Vernepleiere og vernepleierfaglig kompetanse», «Vernepleieren – Utdanning og
profesjonen» og «Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere i
Fellesorganisasjonen (FO)» utarbeidet. Den første av disse var for å synliggjøre vår kompetanse
opp mot samhandlingsreformen, og oppgaver knyttet til blant annet koordinatorrollen, rehabilitering
og habilitering, m.m. På oppdrag fra SRV reviderte Wenche Natland Dahlen i 2014 «Om
vernepleieren som helsepersonell og rettsanvender. Den juridiske rammen for yrkesutøvelsen»
SRV har gjennom kongressperioden levert ulike uttalelser til LS om blant annet tidlig ultralyd,
kompetanse i tjenesten, store boliger/boligfellesskap. Plattform for utviklingshemmede er
utarbeidet. Representant fra SRV har vært med i utarbeidelse av SUMO (Sikring av
utviklingshemmede mot overgrep) rapporten.
Fagstipend
SRV har i kongressperioden delt ut 36 fagstipend. 35 ble tildelt for skriving av fagartikkel, mens det
siste ble delt ut til utarbeidelse av presentasjon på fagseminar/konferanse. I 2012 ble
stipendmidlene i sin helhet brukt til jubileumskonferansen for vernepleiere «50 år – og litt klokere».
SRV utarbeider artikkelsamling som skal være ferdigstilt til kongressen 2015.
Yrkesfaglig konferanse
Yrkesfaglige konferanser har vært avholdt både sammen med de andre seksjonsrådene, separat
og kombinasjoner av dette. Det ble avholdt felles yrkesfaglig konferanse i januar 2012 med tema
samhandlingsreformen og Meld. St.13 «Utdanning for velferd – Samspill i praksis». Yrkesfaglig
konferanse for vernepleiere samme året ble integrert i vernepleierens 50 års jubileum. Her var
hovedfokus politikken for mennesker med utviklingshemning og profesjonsstrategi. I 2013 var tema
Meld. St. 45 (2012-2013) «Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming» og arbeid
med utdanningene våre, spesielt med bakgrunn i Sosialfaglig kompetanse (SAK)-prosjektet nevnt
over. I 2014 er det tverrfaglig skole og profesjon/profesjonsidentitet som er tema.
Internasjonale konferanser
SRV deltok på den nordiske konferansen ”Velferd og profesjonalitet i turbulente tider” i Reykjavik
2011, på IFSW s verdenskongress” Social Work and Social Development: Action and Impact” i
Stockholm 2012 og AIEJI’s verdenskongress for sosialpedagoger i 2013 i Luxembourg, med fokus
på sosialpedagogenes arbeidsfelt og praksis, samt utveksling av erfaringer på tvers av
landegrensene.
6.3. Beretning fra kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen har bestått av:
Leder: Jonny Berg (S) hele perioden
Medlem: Bente Dalseng (B) hele perioden
Medlem: Mathilde Jakobsen (V) 2010 til august 2012
Medlem: Sunniva Rishaug (V) oktober 2012 ut perioden.
Kontrollkomiteen har etter beste evne utført den oppgaven den er pålagt i henhold til forbundets
vedtekter og Normalinstruks for kontrollkomiteer i LO og forbundene. I henhold til vedtektenes §
11.1Kontrollkomitè, har komiteen til oppgave å påse at de organisatoriske og økonomiske
disposisjoner som blir gjort er i samsvar med vedtekter og vedtak i kongressen, landsstyret og
arbeidsutvalget.
Komiteen har gjennomgått alle protokoller fra arbeidsutvalget og landsstyremøter, samt fra de
øvrige organer som har fullmakt til å disponere over forbundets midler.
Komiteen har i perioden (pr 30.09.14) hatt 20 møter og behandlet ca 70 saker. I tillegg har
komiteen vært representert på alle landsstyremøter.
Komiteen har fått stilt til rådighet det materiale og de opplysninger som den har ønsket. Komiteen
har i perioden sett spesielt på fullmaktsstrukturer, rapporterings- og styringsrutiner, internkontroll/
HMS og IKT rutiner i tillegg til problemstillinger knyttet til vedtektene.
Komiteen har avgitt beretninger og innstillinger til landsstyret vedrørende regnskapene for de
enkelte årene i kongressperioden.
Komiteen er av den oppfatning at forbundets forvaltning av de økonomiske ressursene har vært i
samsvar med organisasjonens vedtekter og besluttende organers vedtak. Komiteen har likevel for
regnskapsårene 2010 til 2012 påpekt sin bekymring og behovet for tiltak i forhold til underdekning
av egenkapitalkravet, jfr. kongressvedtak med krav om at den frie egenkapitalen skal utgjøre 5 %
av totale driftsinntekter.
Komiteen er av den oppfatning at regnskapene i kongressperioden gir et godt bilde av den
virksomheten som forbundet har drevet.
Gjennomgangen av de ulike organers protokoller samt de undersøkelser og kontroller komiteen
har foretatt, viser at virksomheten har vært i samsvar med forbundets vedtekter og vedtak i
besluttende organer og at forbundet har fulgt vanlig organisasjonsmessig praksis
6.4 Beretning fra yrkesetisk råd
Yrkesetisk råd (YER) har i perioden bestått av:
Bente Moseng (bvp), leder
Berit Øygard (bvp)
Erling Segelstad (bvp)
Arne B. Grønningsæter (sos)
Jorunn Vindegg (sos)
Mari Nysæter (sos)
Bjørn Horndalen (vpl)
Laila Luteberget (vpl)
Vegard Lundberg (vpl)
Camilla Lothe (velf)
Beate Hovland, ekstern representant
Det skal være to eksterne representanter i YER. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
ble anmodet om å oppnevne en representant til YER. De oppnevnte Jarl Ovesen som møtte på et
møte før han sluttet i FFO. FFO har ikke fått oppnevnt noen ny representant, og rådet har derfor
bare hatt en ekstern representant i den meste av perioden.
Rådet har hatt et AU bestående av Arne B. Grønningsæter, Bjørn Horndalen og Bente Moseng.
Heidi Brekke og Beate Basing har deltatt i rådets møter fra FO.
Rådet har hatt 19 ordinære møter og 10 AU-møter i perioden.
Forslag til revidert yrkesetisk dokument
Rådet har i perioden arbeidet med å revidere yrkesetisk grunnlagsdokument. Revisjonen dreier
seg først og fremst om form og struktur, språklig klargjøring, presisering og konkretisering. YER
har lagt særlig vekt på å tydeliggjøre betydningen av yrkesutøvernes samfunnsansvar, ytre
rammer og relasjonelt samspill, dialog, kulturforskjeller, anerkjennelse av ulikhet og nye
kommunikasjonsformer. Etter en intern prosess i rådet, ble det skrevet et utkast som FOs organer
ble bedt om å uttale seg om. Deretter har rådet omarbeidet utkastet og tatt hensyn til de innspill
som rådet vurderte var viktig å få inn. Det endelige forslaget til revidert yrkesetisk
grunnlagsdokument er fremmet til behandling i FOs organer for endelig behandling på kongressen
i 2015.
Klagesaker
Rådet har i perioden behandlet 12 klagesaker. Rådet har uttalt seg i de aller fleste sakene. I en
klagesak innstilte rådet på at vedkommende som ble innklaget ble ekskludert fra FO.
De fleste av klagesakene har omhandlet barnevernet og foreldre har vært innklagere. Prosedyren
er slik at når rådet får inn en klage oversendes denne til den person eller instans som har blitt
innklaget, og de blir bedt om å gi en uttalelse om det som er klaget på. I noen av sakene har ikke
rådet fått tilbakemelding fra den personen/den instans som har vært innklaget. Enkelte ganger har
det kommet et svar fra kommunens advokat, men ikke noe svar fra fagpersonene. Dette gjør det
vanskelig for rådet å behandle aktuell klage, og rådet må uttale seg uten at begge parter har
kommentert forholdet det klages på.
Det har vært en svak økning i omfanget av klagesakene. I enkelte saker har dokumentmengden
vært svær stor og det har vært både vanskelig og tatt mye tid å sette seg inn i og forsøke å skille ut
de rent etiske sidene av saken. Rådet har diskutert om det bør etterspørres mer presist hva det
klages på relatert til Yrkesetisk grunnlagsdokument.
Noen saker har rådet brukt svært lang tid på å behandle. Dette skyldes dels at det i flere saker har
vært uklart hva det klages på og ofte tar det tid å få svar fra de ulike aktørene. Rådet har i perioden
etterspurt mer omfattende bistand fra forbundskontoret når det gjelder utredning og forberedelser
av klagesakene til behandling i rådet. Det er vanskelig å forene det å være fritidstillitvalgt med å gå
gjennom omfattende mengder med saksdokumenter. Rådet mener det må tilrettelegges for
grundigere saksbehandling og forberedelser fra forbundskontoret.
Rådet har i perioden forsøkt å løse dette problemet med å stramme inn på saksgangen slik at
sakene behandles likere og at en del saksgang kan gå uavhengig av rådets møter.
Det er vanskelig å vurdere om rådet mottar de sakene som det er viktig å få belyst gjennom
klagebehandling i rådet. YER har i perioden drøftet om og på hvilken måte klagebehandling er
hensiktsmessig for de som klager, de som innklages og for profesjonenes etiske kompetanse.
Rådet skal være et uavhengig klageorgan, og uttaler seg om forhold som ligger utenfor
forvaltningens egne klageorganer. Men siden rådet baserer sine vurderinger på partenes skriftlige
framstillinger er det ofte vanskelig, for ikke å si umulig, å vurdere om det har skjedd etiske
overtramp. I konfliktfylte barnevernssaker vil foreldre kjenne seg overkjørt og også krenket selv om
de profesjonelle har fulgt sine rutiner og prosedyrer.
Det er påtakelig at de aller fleste klagesakene er barnevernssaker. I tillegg har det kommet noen
henvendelser fra kolleger som arbeider med utviklingshemmede. Det har i denne perioden og
tidligere ikke kommet henvendelser eller klager fra Psykisk helse, voksne eller barn, rusomsorgen
eller NAV. Rådet har ikke noe svar på hvorfor det er sånn.
Andre saker
Rådet har behandlet endel andre saker av ulik karakter. Rådet kan f. eks bli bedt om å gi sin
vurdering i saker fra FO ulike organer. Eller at det kommer henvendelser fra personer som ønsker
råd. Mange av disse henvendelsene kommer pr. epost. Det har også kommet en del
telefonhenvendelser.
Rådets andre oppgaver
Ifølge mandatet har rådet i tillegg til det som er nevnt over i oppgaver å:
 bidra til etisk refleksjon og bevissthet blant barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere
og velferdsvitere
 holde den etiske diskusjon høyt på organisasjonens og yrkesgruppenes dagsorden
Det viktigste bidraget fra rådet i perioden er utarbeidelse av et revidert yrkesetisk dokument som
har vært sendt ut til diskusjon i hele organisasjonen.
6.5 Beretning fra valgkomiteen
Valgkomiteen har i perioden bestått av følgende medlemmer:
Leder: Solveig Nysether, vernepleier (november 2010 – desember 2013)
Personlig vara: Solveig Glærum, vernepleier (november 2010 - desember 2013)
Leder: Nils Ola Sande, sosionom (desember 2013 – d.d.)
Personlig vara: Solveig Glærum, vernepleier (desember 2013 – d.d.)
Medlem: Nils Ola Sande, sosionom (november 2010 – desember 2013)
Personlig vara: Nils Ove Skalltje, sosionom (november 2010 – desember 2013)
Medlem: Inger Walløe, sosionom (november 2010 - d.d.)
Personlig vara: Kristin Klemmetsby Solli, sosionom (november 2010 – desember
2013)
ny personlig vara: Olav Borsheim sosionom (innstilt og valgt på landsstyremøte
oktober 2014).
Medlem: Kristin Klemmetsby Solli, sosionom (desember 2013 – d.d.)
Personlig vara: Nils Ove Skalltje, sosionom (desember 2013 – d.d.)
Medlem: Gry Svendsen, barnevernspedagog, november 2010 - d.d.)
Personlig vara: Kjersti Botten, barnevernspedagog (november 2010 - d.d.)
Medlem: Solveig Eliassen Tømmeraas, barnevernspedagog (november 2010 d.d.)
Personlig vara: Bente Pallin, barnevernspedagog (november 2010 - d.d.)
Medlem: Einar Ingebrigtsen, vernepleier (november 2010 - d.d.)
Personlig vara: Frank Nohr, vernepleier (november 2010 - d.d.)
Medlem: Anne Kristin Maudal, vernepleier (november 2010 - d.d.)
Personlig vara: Sølvi Solvang, vernepleier (november 2010 - d.d.)
Leder Solveig Nysether søkte permisjon i desember 2012. Nils Ola Sande var konstituert som
nestleder i januar 2013 og har fungert som leder siden dette. Da leder trakk seg sommeren 2013,
ble Nils Ola Sande valgt til ny leder på landsstyremøte i desember 2013.
Valgkomiteen har hittil i perioden (per. november 2014) hatt 13 møter, av dem har vært 7
todagersmøter, samt 2 telefonmøter. I tillegg har det vært enkelte intervjuer og samtaler som er
gjennomført av deler av komiteen. Deler av valgkomiteen (minst en fra hver profesjon) vil delta på
Yrkesfaglig konferanse 18-19.11.14. Videre er det planlagt 2-dagers møter både i desember 2014
og januar 2015.
Valgkomiteens arbeid
Valgkomiteen har arbeidet i henhold til vedtektene og kommet med forslag til kandidater til faste
utvalg som velges av landsstyret, supplering i kongressperioden og forslag til kongressvalgte verv.
Da det har vært store utskiftninger i AU i perioden er mye tid brukt til dette. Hele perioden har vært
meget arbeidskrevende spesielt på grunn av endringene i ledelsen. Flere hundre arbeidstimer er
lagt ned i arbeidet med å komme frem til gode begrunnelser for våre innstillinger i perioden.
Supplering i kongressperioden
I perioden har valgkomiteen fått forelagt behov for suppleringsvalg 45 ganger.
Dette er som følger:
Arbeidsutvalget
Ny leder våren 2013.
Ny nestleder våren 2013.
Seksjonsrådsleder for sosionomer våren 2013.
Seksjonsrådsleder for vernepleier – 2 endringer, hhv mars 2012, april 2013
Landsstyrerepresentanter
Det er innstilt til suppleringsvalg på faste representanter og vararepresentanter til LS fjorten
ganger.
Seksjonsrådene
Seksjonsrådet for barnevernspedagoger er supplert en gang.
Seksjonsrådet for sosionomer er supplert to ganger.
Seksjonsrådet for vernepleiere er supplert en gang.
Kontrollkomiteen
Kontrollkomiteen har vært supplert en gang.
Utvalg
Mannsgruppa er supplert to ganger.
Helse- og sosialpolitisk utvalg er supplert en gang (med leder).
Redaksjonsutvalget er supplert to ganger.
Organisasjonsutvalget er supplert tre ganger.
Tariffpolitisk utvalg er supplert to gang.
Kvinnepolitisk utvalg er supplert en gang (med leder).
Velferdsviterutvalget er supplert en gang.
Valgkomiteen er supplert seks ganger, med leder, en fast representant, fire vararepresentanter
(inkludert omrokkeringer)
Representanter til LOs representantskap
På grunn av endringer i arbeidsutvalget er det foretatt supplering av representanter to ganger. Det
er også foretatt en supplering av vararepresentant.
Representanter til LOs kongress
På grunn av økt medlemstall er det valgt nye representanter, og to nye vararepresentanter.
Kongressvalg 2015
Alle medlemmer av arbeidsutvalget har vært til samtaler med valgkomiteen ved flere anledninger.
Fylkesavdelinger, seksjonsråd og ulike utvalg er bedt om å komme med forslag til kongressvalgte
råd og utvalg. I skrivende stund har valgkomiteen foretatt en rekke samtaler. Vi håper å ha gode
innstillinger på kandidater til alle verv i god tid før kongressen starter. For å klare dette er
valgkomiteen avhengig av respons fra fylkesavdelingene.
Øvrige saker av betydning for valgkomiteens arbeid
Valgkomiteen har søkt å holde nær kontakt med organisasjonen.
Representanter for valgkomiteen har deltatt på deler av de fleste landsstyremøter.
Det har vært verdifullt å delta på landsstyremøtene, dette har gitt oss informasjon om hvilke saker
organisasjonen er opptatt av. Det har også vært viktig for å kunne ha et godt grunnlag for
innstillinger til toppvervene i FO.
Kommunikasjon med fylkesavdelingene
Valgkomiteen er avhengig av fylkesavdelingene for å få fram navn på mulige kandidater til utvalg,
ledelse og råd. Representanter fra valgkomiteen har deltatt på representantskapsmøter i
fylkesavdelingene. Valgkomiteen har også fra ca. sommeren 2014 fordelt ansvar for dialog med
ledere/styre i Fylkesavdelingene.
Rekruttering og arbeidsbelastningen for fritidstillitsvalgte.
Antall suppleringer har ikke vært mye større enn de tidligere kongressperiodene. De aller fleste
oppgir årsaken til at de trekker seg. Det dreier seg sjelden om mangel på interesse eller
motsetninger i råd/utvalg. Skifte av arbeidsplass og/eller bosted er en vanlig årsak. Mange spør
ved henvendelser fra valgkomiteen hvor mye man må påregne av fravær fra jobben, før de kan
diskutere motivasjon og lyst til å gjøre en innsats. Det er viktig å understreke dette, ikke minst fordi
enkelte råd og utvalg har forholdsvis hyppig møtevirksomhet i perioder.
Kontaktinformasjon til valgkomiteen
Det er opprettet en link til valgkomiteens medlemmer på hjemmesiden til FO.
Her kan medlemmene kan gå inn på for å skaffe seg kontaktinformasjon. Til tider har
informasjonen ikke blitt oppdatert ved endringer i valgkomiteens sammensetning, men er per dags
dato godt oppdatert.
Innspill til Kongressen
Valgkomiteen har kommet med to innspill/forslag til Kongressen. Et forslag om at valgkomiteen
ikke skal innstille til valgkomite for ny Kongressperiode. Videre har valgkomiteen kommet med
forslag om at varamedlemmene i valgkomiteen endres fra personlige vararepresentanter til 1. og
2.vara fordelt på de 3 profesjonene.
Kontakt med administrasjonen i FO
Valgkomiteen har hatt meget god service fra administrasjonen, hva angår utsending av brev til
organisasjonen, bestilling av hotell og møterom, og spørsmål om komiteens økonomi.
Valgkomiteen har hatt mange oppgaver, og komiteen har hatt en stor arbeidsbelastning gjennom
stort sett hele perioden. Det har likevel vært spennende å følge organisasjonen gjennom
kongressperioden. Oppmøtet i komiteen har vært meget godt, men det har vært noe problematisk
å få på plass personlige vararepresentanter ved forfall kort tid før møtene.
Valgkomiteen har per dags dato ikke konstituert seg med en nestleder etter at Nils Ola Sande
rykket opp som leder i desember 2013. På møte i desember 2014 vil valgkomiteen konstituere en
nestleder slik at det er klart hvem som overtar ansvaret dersom leder melder forfall.
Sang ved Nannestad kulturskole
Liv Tørres fra Norsk Folkehjelp fortalte om prosjekt i Sør-Sudan.
• Thor Solheim, 031 (14:36 - 14:40)
Inger Lisbeth Hegland (R)
• June Kristin Ruud, 034 (14:42 - 14:44)
• Marianne Wallestad, 219 (14:44 - 14:48)
Monica Bårnes, 047 til forretningsorden
• Mona Nilsen, 130 (14:49 - 14:49) (R)
• Marianne Wallestad, 219 (14:49 - 14:49) (R)
• Anniken Beckstrøm, 194 (14:50 - 14:51)
• Olav Neerland, 056 (14:51 - 14:53)
• Lars Semmerud, 139 (14:53 - 14:54)
• Eldar Lior, 010 (14:54 - 14:55)
• Thor Solheim, 031 (14:56 - 14:56) (R)
• Eldar Lior, 010 (14:56 - 14:57)(R)
• Ingunn Strand Johansen, 050 (14:57 - 14:58)
Dagsorden 6.1 Beretning fra landsstyret endte 14:59
Dagsorden 6.2 Beretning fra seksjonsrådene åpnet 14:59
Ellen Galaasen
Geir Johannessen
• Vidar Bjørnø Byholt, 190 (15:01 - 15:02)
• Oddvar Gran , 148 (15:02 - 15:05)
Ingunn Strand Johansen, 050 til forretningsorden
• Ingrid Merete Faller, 199 (15:06 - 15:07)
Forslag innkommet under debatten:
• Ellen Galaasen, 138 (15:00 - 15:00)
#4 Til SRBs beretning
49 endres til 58 under fagstipend. 53 istedet for 44 har deltatt på skrivkurs.
Lars Semmerud, 139
20150319 12:46
#2 Sak 6.2.2 endring vedrørende fagstipend
Instämmer: 0
SRS har i perioden 2011 til 2015 tildelt stipend til 103 medlemmer i sosionom seksjonen. Av disse
er 72 tildelt stipend for å skrive fagartikel.
• Geir Johannessen, 140 (15:00 - 15:00)
6.2 Beretning fra seksjonsrådene
Geir Johannessen, 140
20150319 14:29
#3 Beredning fra SRV
Erstatte teksten med denne:
Fagstipend
SRV har i kongressperioden delt ut 48 fagstipender. 47 ble tildelt for skriving av fagartikkel,
mens det siste ble delt ut til utarbeidelse av presentasjon på fagseminar/konferanse. I 2012
ble stipendmidlene i sin helhet brukt til jubileumskonferansen for vernepleiere «50 år – og litt
klokere?».
SRV utarbeidet artikkelsamlingen "Litt klokere med profesjonelt blikk- perspektiver på
vernepleiefag i utvikling" til kongressen 2015.
Dagsorden 6.2 Beretning fra seksjonsrådene endte 15:10
Dagsorden 6.3 Beretning fra kontrollkomiteen åpnet 15:10
Følgende tok ordet:
• Anniken Beckstrøm, 194 (15:12 - 15:13)
Dagsorden 6.3 Beretning fra kontrollkomiteen endte 15:20
Dagsorden 6.4 Beretning fra yrkesetisk råd åpnet 15:10
Dagsorden 6.4 Beretning fra yrkesetisk råd endte 15:11
Dagsorden 6.5 Beretning fra valgkomiteen åpnet 15:11
Dagsorden 6.5 Beretning fra valgkomiteen endte 15:11
Mimmi Kvisvik oppsummerte fra sak 6 Beretninger.
Jonny Berg oppsummerte fra sak 6.3 Kontrollkomiteens beretning.
Vedtak:
Landsstyrets innstilling til beretningen godkjennes med tilleggsendringer fra Ellen Galaasen, Lars
Semmerud og Geir Johannessen, under seksjonsrådene.
Dagsorden 7 Regnskap åpnet 15:20
• Tone Faugli, Innleder (15:21 - 15:30)
Regnskap for 2010, 2011, 2012 og 2013
Forslag 7.101
Kongressen tar oversikten over regnskapene for 2010, 2011, 2012 og 2013 til orientering.
Vedtak:
Kongressen tar oversikten over regnskapene for 2010, 2011, 2012 og 2013 til orientering.
Dagsorden 7 Regnskap endte 15:34
Fra dirigenten:
De forslag som er sendt inn må linjenummereres. De som er levert inn uten linjenummerering må
sendes inn på nytt.
De forslag som allerede er behandlet av LS, men som ønskes opprettholdt må vises til
nummerering når de opprettholder forslaget.
Dagsorden 8 Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret åpnet 09:26
Sak 8.1 Organisasjonsutvikling - FO 2015 - 2019
Forslag 8.1.1
Forslagsstiller: Landsstyret:
FO skal i kommende kongressperiode prioritere organisasjonsutvikling ved å gjennomføre tiltak på
områdene: organisasjon, klubber, tillitsvalgtskolering og synliggjøring. Tiltakene skal være et
ansvar for hele organisasjonen.
Organisasjonsutvikling – FO 2015-2019
På bakgrunn av omdømmeundersøkelsen 2012, medlemsundersøkelsen høsten 2014 samt
tilbakemeldinger på høringen FO anno 2015, skal FO prioritere følgende
organisasjonsutviklingstiltak i kommende kongressperiode:
1. Organisasjon
Det er tydeliggjort et behov for et samlet forbund for å styrke FOs muligheter til å nå sine
mål. I kommende kongressperiode bør derfor utvikling av felles organisasjonskultur og økt
samarbeid mellom ulike organisasjonsledd være høyt prioritert. Dette skal bidra til økt
synliggjøring og at FO får økt sin gjennomslagskraft.
FO er både et profesjonsforbund og en fagforening, og vi skal være en sentral
samfunnsaktør. Det er i dag ulike oppfatninger av hvordan disse dimensjonene best skal
ivaretas og hvordan politiske mål best kan oppnås. Det skal i perioden gjennomføres en
debatt i organisasjonen om hvordan disse sentrale dimensjonene skal utvikles for å bidra til
økt samhandling og gjennomslagskraft. Debatten må ha en målsetning om å forene de ulike
sterke sider organisasjonen har.
2. Klubber:
Vi har i inneværende periode startet et arbeid med fokus på klubber og styrking av
grunnorganisasjonen og de tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. Dette arbeidet må
videreføres. Fokuset skal bidra til å øke tillitsvalgtdekningen og rekruttere til verv samtidig
som forhandlingsstyrken skal forbedres og FO bli mer tilgjengelige for medlemmene.
Landsstyret skal i perioden gjennomføre forsøksordninger med klubbstrukturer som kan
passe de ulike tariffområdene, og samtidig vurdere klubbstrukturer i et helhetsperspektiv.
Landsomfattende klubber er blant de organisasjonsformer som må vurderes.
Forsøksordningene må være tilpasset både FOs og arbeidsgivernes organisasjonsstruktur,
og følges opp med mandat og økonomi. Basert på erfaringer i perioden, samt eventuelle
nødvendige utredninger, skal landsstyret innstille overfor neste kongress hva som eventuelt
kan være aktuelle vedtektsendringer.
3. Tillitsvalgtskolering
Økte utfordringer på arbeidsplassene, herunder høyt omstillingspress og press på lønns- og
arbeidsvilkår krever at FO har godt skolerte medlemmer og tillitsvalgte.
I kommende kongressperiode må landsstyret følge opp at kurs- og skoleringsarbeidet
styrkes og at kurstilbudet er dekkende for de behov organisasjonen har. Herunder ligger et
ansvar for en generell heving og styrking av avdelingenes kompetanse.
4. Synliggjøring
Det må i perioden arbeides systematisk med økt synliggjøring. Dette gjelder overfor våre
omgivelser generelt og i forhold til medlemmene spesielt. Økt synliggjøring må samtidig
følges opp av prioriterte mål vi ønsker synliggjøring i forhold til. Landsstyret bør gjennom
årlige handlingsplaner vedta de prioriterte politikkområder som også økt synliggjøring skal
ha sammenheng med.
Sak 8.1 Organisasjonsutvikling - FO 2015-2019 åpnet 09:26
• Ellen Galaasen, Innleder (09:27 - 09:36)
• 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold
• 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (09:38 - 09:39) (r)
• 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (09:39 - 09:39) (r)
• 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (09:39 - 09:41)
• 218 Therese Fjellheim, (09:41 - 09:42)
• 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold (09:43 - 09:43)
• 130 Mona Nilsen, FO Nordland (09:44 - 09:45)
• 204 Anne Eilen Temte, FO Østfold (09:48 - 09:48) (r)
• 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (09:47 - 09:48) (r)
• 125 Grethe Kvist, FO Hordaland (09:48 - 09:49)
• 128 Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag (09:50 - 09:52)
• 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (r)
• 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (09:53 - 09:55)
• 050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus (09:56 - 09:56) (r)
• 094 Irene Melbye, FO-Studentene (09:57 - 10:00)
• 094 Irene Melbye, FO-Studentene (10:01 - 10:01) (r)
• 140 Geir Johannessen, Medlem av AU (10:02 - 10:03)
• 140 Geir Johannessen, Medlem av AU (10:04 - 10:05) (r)
• 026 Ingunn Anita Syvertsen, FO Nordland (10:05 - 10:08)
• 130 Mona Nilsen, FO Nordland (10:08 - 10:09) (r)
• 026 Ingunn Anita Syvertsen, FO Nordland (10:09 - 10:09) (r)
• 185 Kenneth Larsen, FO Hordaland (10:10 - 10:12)
• 185 Kenneth Larsen, FO Hordaland (10:13 - 10:13) (r)
• 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V. (10:13 - 10:15)
• 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold (10:15 - 10:16) (r)
• 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V. (10:16 - 10:16) (r)
• 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold (09:36 - 09:38)
#1 Nytt punkt AVDELINGER
Avdelingskonferansen skal i perioden videreutvikles til en god arena for fagpolitisk debatt mellom
avdelinger og sentral ledelse. Landsstyret bör delta jevnlig på avdelingskonferansene.
Det bör utvikles kurs og skoleringstilbud til avdelingstillitsvalgte, modulbasert. Det skal skilles
mellom skolering, oppläring og avdelingskonferansen.
#2 4.synliggjøring
Tilføyelse: Etter setning 2.dette gjelder spesielt det på det tariffpolitiske og samfunnspolitiske
området, og innenfor innhold og utviklingen av profesjonene.
#3 8.101 Endringsforslag: 3.Tillitsvalgtskolering
Punkt 3. endres til
I kommende kongressperiode må LS fölge opp at kurs- og skoleringstilbudet styrkes, og at
kurstilbudet er dekkende for de behov organisasjonen har, herunde en generell heving og styrking
av avdelingenes kompetanse. Det er vesentlig at profesjonspolitikk og helseog sosialpolitikk blir
en integrert del av tillitsvalgtskoleringen.
• 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (09:45 - 09:47)
#4 Endringsforslag til 8.1
Landsstyret og Arbeidsutvalget
LS og AU skal sørge for gode demokratiske kommunikasjonslinjer mellom ulike ledd i
organisasjonen. De har også ansvar for at det utvikles en kultur for åpne debatter i organisasjonen
hvor ulike oppfatninger oppmuntres. Uenhighet er en nødvendig drivkraft for utvikling. Det er
dermed vesentlig at AU sin innstilling ovenfor LS tydeliggjør de ulike oppfattningene
organisasjonen innehar, herunder at det fremkommer når AU sine medlemmer har ulikt syn i saker
til behandling. Det er et lederansvar å sikre gode prosesser fram mot ønskede mål.
LS skal umidelbart etter konstituering, gis tilbud om skolering i organisasjonskunnskap og
rolleforståelse.
130 Mona Nilsen, FO Nordland 20150320 09:52
#5 8.101 Endringsforslag 3.tillitsvalgtskolering
Instämmer: 0
LS må i kommende periode fölge at kurs og skoleringstilbudet styrkes, også med en
fordypningsdel for erfarne tillitsvalgte.
• 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V. (10:21 - 10:21)
#6 organisasjonsrett 8.1
Fo er tillslutet lo og ble opptatt genom nosa i 1971 som profesjonsforbund. Flera forbund har
BNP,SOS,vi,vv i sin medlemsraset, men fo har organisasjonsretten og hovedtyngden. Dette er
bland annat i ET felles infoskriv fra fo og kommuneforbundet( fagforbundet) fra 2001. fo må
arbeide aktivt for å sikte denne förståelsen hos allé lo forbund , for å undgå kamp om medlemmen
innan i lo.
Innkomne forslag oversendes redaksjonsutvalget
REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1
Sak 8.1 Organisasjonsutvikling FO 2015 - 2019
Landsstyret innstiller for kongress:
Organisasjonsutvikling – FO 2015–2019
På bakgrunn av omdømmeundersøkelsen 2012, medlemsundersøkelsen høsten 2014 samt
tilbakemeldinger på høringen FO anno 2015, skal FO i kommende periode prioritere
organisasjonsutvikling ved å gjennomføre tiltak på områdene: organisasjon, klubber,
tillitsvalgtskolering og synliggjøring. Tiltakene skal være et ansvar for hele organisasjonen.
1.
Organisasjon
Det er tydeliggjort et behov for et samlet forbund for å styrke FOs muligheter til å nå sine mål. I
kommende kongressperiode bør derfor utvikling av felles organisasjonskultur og økt samarbeid
mellom ulike organisasjonsledd være høyt prioritert. Dette skal bidra til økt synliggjøring og at FO
får økt sin gjennomslagskraft.
FO er både et profesjonsforbund og en fagforening, og vi skal være en sentral samfunnsaktør. Det
er i dag ulike oppfatninger av hvordan disse dimensjonene best skal ivaretas, og hvordan politiske
mål best kan oppnås. Det skal i perioden gjennomføres en debatt i organisasjonen, om hvordan
disse sentrale dimensjonene skal utvikles for å bidra til økt samhandling og gjennomslagskraft.
Debatten må ha en målsetning om å forene de ulike sterke sider organisasjonen har.
2.
Klubber
Vi har i inneværende periode startet et arbeid med fokus på klubber og styrking av
grunnorganisasjonen og de tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. Dette arbeidet må
videreføres. Fokuset skal bidra til å øke tillitsvalgtdekningen og rekruttere til verv, samtidig som
forhandlingsstyrken skal forbedres og FO bli mer tilgjengelige for medlemmene. Landsstyret skal i
perioden gjennomføre forsøksordninger med klubbstrukturer som kan passe de ulike
tariffområdene, og samtidig vurdere klubbstrukturer i et helhetsperspektiv. Landsomfattende
klubber er blant de organisasjonsformer som må vurderes. Forsøksordningene må være tilpasset
både FOs og arbeidsgivernes organisasjonsstruktur, og følges opp med mandat og økonomi.
Basert på erfaringer i perioden, samt eventuelle nødvendige utredninger, skal landsstyret innstille
overfor neste kongress hva som eventuelt kan være aktuelle vedtektsendringer.
3.
Tillitsvalgtskolering
Økte utfordringer på arbeidsplassene, herunder høyt omstillingspress og press på lønns- og
arbeidsvilkår, krever at FO har godt skolerte medlemmer og tillitsvalgte.
I kommende kongressperiode må landsstyret følge opp at kurs- og skoleringsarbeidet styrkes, og
at kurstilbudet er dekkende for de behov organisasjonen har. Herunder ligger et ansvar for en
generell heving og styrking av avdelingenes kompetanse.
4.
Synliggjøring
Det må i perioden arbeides systematisk med økt synliggjøring. Dette gjelder overfor våre
omgivelser generelt og i forhold til medlemmene spesielt. Økt synliggjøring må samtidig følges opp
av prioriterte mål vi ønsker synliggjøring i forhold til. Landsstyret bør gjennom årlige
handlingsplaner vedta de prioriterte politikkområder som også økt synliggjøring skal ha
sammenheng med.
Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.1:
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling, men foreslår i tillegg følgende endring i punkt
1:
1.
Organisasjon
Debatten må ha en målsetning om å forene de ulike sterke sider organisasjonen har gjennom
åpne og inkluderende prosesser og bidra til å bygge tillitt i organisasjonen.
Redaksjonskomiteen innstiller på at forslagene 8.1A, B og F oversendes landsstyret.
Redaksjonskomiteen anser at forslagene 8.1C og E er ivaretatt (intensjonen) i LS-sak 64/14 om ny
struktur av tillitsvalgtsopplæring.
Redaksjonskomiteen anser forslaget 8.1D er ivaretatt på følgende måte:
-
Første del delvis ivaretatt av ny setning i punkt 1 foreslått fra redaksjonskomiteen.
Andre del delvis ivaretatt av planlagt avdelingskonferanse i juni.
Forslag til sak 8.1. behandlet i redaksjonskomitéen:
Forslag: 8.1A
Forslagsstiller: 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold
1 Nytt punkt AVDELINGER
Avdelingskonferansen skal i perioden videreutvikles til en god arena for fagpolitisk debatt mellom
avdelinger og sentral ledelse. Landsstyret bør delta jevnlig på avdelingskonferansene.
Det bør utvikles kurs og skoleringstilbud til avdelingstillitsvalgte, modulbasert. Det skal skilles
mellom skolering, opplæring og avdelingskonferansen.
Redaksjonskomiteens innstilling:
Forslaget oversendes landsstyret
Forslag: 8.1B
Forslagsstiller: 218 Therese Fjellheim,
2 4.synliggjøring
Tilføyelse: Etter setning 2.dette gjelder spesielt det på det tariffpolitiske og samfunnspolitiske
området, og innenfor innhold og utviklingen av profesjonene.
Forslag til sak: 8.1C
Forslagsstiller: 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold
3 8.101 Endringsforslag: 3.Tillitsvalgtskolering
Punkt 3. endres til
I kommende kongressperiode må LS følge opp at kurs- og skoleringstilbudet styrkes, og at
kurstilbudet er dekkende for de behov organisasjonen har, herunder en generell heving og styrking
av avdelingenes kompetanse. Det er vesentlig at profesjonspolitikk og helseog sosialpolitikk blir
en integrert del av tillitsvalgtskoleringen.
Forslaget anses ivaretatt (intensjonen) ref. LS-sak 64/14 om ny struktur av tillitsvalgtsopplæring.
Forslag 8.1D
Forslagsstiller: 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold
4 Endringsforslag til 8.1
Landsstyret og Arbeidsutvalget
LS og AU skal sørge for gode demokratiske kommunikasjonslinjer mellom ulike ledd i
organisasjonen. De har også ansvar for at det utvikles en kultur for åpne debatter i organisasjonen
hvor ulike oppfatninger oppmuntres. Uenighet er en nødvendig drivkraft for utvikling. Det er
dermed vesentlig at AU sin innstilling ovenfor LS tydeliggjør de ulike oppfatningene organisasjonen
innehar, herunder at det fremkommer når AU sine medlemmer har ulikt syn i saker til behandling.
Det er et lederansvar å sikre gode prosesser fram mot ønskede mål.
LS skal umiddelbart etter konstituering, gis tilbud om skolering i organisasjonskunnskap og
rolleforståelse.
Forslag 8.1E
Forslagsstiller: 130 Mona Nilsen, FO Nordland
5 8.101 Endringsforslag 3.tillitsvalgtskolering
LS må i kommende periode følge at kurs og skoleringstilbudet styrkes, også med en
fordypningsdel for erfarne tillitsvalgte.
Forslaget anses ivaretatt (intensjonen) i LS-sak 64/14 om ny struktur av tillitsvalgtsopplæring.
Forslag 8.1F
Forslagsstiller: 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V.
6 organisasjonsrett 8.1
FO er tilsluttet LO og ble opptatt gjennom NOSA i 1971 som profesjonsforbund. Flere forbund har
BNP, SOS, vi, vv i sin medlemsraset, men FO har organisasjonsretten og hovedtyngden. Dette er
blant annet i ET felles infoskriv fra FO og kommuneforbundet (fagforbundet) fra 2001. FO må
arbeide aktivt for å sikte denne forståelsen hos alle LO forbund, for å unngå kamp om
medlemmene innen i LO.
Forslaget oversendes landsstyret.
Vedtak:
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling, men foreslår i tillegg følgende endring i
punkt 1:
1.
Organisasjon
Debatten må ha en målsetning om å forene de ulike sterke sider organisasjonen har gjennom
åpne og inkluderende prosesser og bidra til å bygge tillitt i organisasjonen.
Redaksjonskomiteen innstiller på at forslagene 8.1A, B og F oversendes landsstyret.
Redaksjonskomiteen anser at forslagene 8.1C og E er ivaretatt (intensjonen) i LS-sak 64/14 om ny
struktur av tillitsvalgtsopplæring.
Redaksjonskomiteen anser forslaget 8.1D er ivaretatt på følgende måte:
-
Sak 8.2.1 Vedtekter - organisasjonsstruktur
Tone Faugli innledet
Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret:
Alternativ 1: Dagens organisasjonsstruktur opprettholdes. Det fremmes ingen endringer til
kongressen.
Alternativ 2: Seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende.
Alternativ 3: Seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende. Særskilt
representasjon i landsstyret opprettholdes.
Forslag fremmet under debatten i landsstyret:
Fra Ellen Galaasen:
Særeget møte for barnevernspedagogene
Votering (kun barnevernspedagogene stemte): 6 av 7 stemmer
Fra Unni Lærum Ekre/Tor Inge With/Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud (til forretningsorden):
1) Gi anledning til seksjonsvise møter
Votering (kun vernepleiere): 8 av 11 stemmer
2) LS foretar ein avstemming ifht om LS ser på saken som org.sak eller yrkesspes.sak
Votering om pkt. 2:
16 stemmer for
Votering om dette er en organisasjonssak eller en yrkesfaglig sak:
Vedtatt mot 6 stemmer at det er en organisasjonssak.
Ellen Galaasen gikk da opp og sa fra om at hun ville legge inn en dissens og at det vil bli laget en
protokolltilførsel.
DISSENS
Undertegnede er ikke enig i at sak 8.2.1 er å anse kun som en organisatorisk sak, men at den
innebærer særegne yrkesfaglige aspekter som berører sentrale forhold for den enkelte seksjon og
profesjon.
Tilsluttes av: Ellen Galaasen (bvp), Anne Grønsund (bvp), Geir Johannessen, Randi Hatlem, Toril
G. Kristoffersen, Marianne Wallestad (v), Gudrun Lidal, Mona Nilsen og Anne Eilen Temte.
3) Ser LS på dette som ein org.sak legges LS beslutning frem som flertall/beslutning.
Votering pkt 3:
Forslaget vedtatt mot 10 stemmer.
Fra Marianne Wallestad: - TRUKKET I SIN HELHET
LS kan legge frem en mindretalls og en flertalls innstilling for kongressen, dersom det er utfallet
etter avstemmingen i LS.
Fra Anne Grønsund:
Hvis det foreligger dissenser i avstemmingen skal disse synliggjøres med tilhørende
protokolltilførsel i sakspapiret til kongressen.
Votering:
Forslaget vedtatt mot 1 stemme
Fra Ellen Galaasen:
1. Dette er en kombinasjonssak på den måten at det er en organisatorisk sak som kan tendere og
berøre yrkesfaglige aspekter.
Votering:
Falt mot 12 stemmer opp mot forslag pkt. 2 fra Unni Lærum Ekre/Tor Inge With/Rita Cecilie
Skinstad-Bermingrud
2. Avstemningen på saken må synliggjøre hvem som stemmer hva (seksjonstilhørighet). - TRUKKET
Fra Grethe Kvist:
Skal LS stemme over type sak?
Votering:
Falt mot 11 stemmer.
Fra Lars Semmerud:
Hvis alternativ 3 blir valgt:
Nytt avsnitt § 5-3:
Kongressen delegerer til landsstyret å velge tre landsstyrerepresentanter fra profesjonsrådene.
Ny siste setning i forslagt § 11.3:
Landsstyret velger en landsstyrerepresentant fra hvert av profesjonsrådene.
Forslaget ble ikke votert over da landsstyret etter votering valgte alternativ 2.
Ellen Galaasen fremmet muntlig forslag om å utsette votering fordi 2 LS-representanter hadde
permisjon.
Votering
Utsatt votering: Forslaget falt mot 1 stemme
Votering i landsstyret:
Alternativ 1: Dagens organisasjonsstruktur opprettholdes. Det fremmes ingen endringer til
kongressen. – For 10 stemmer, mot å opprettholde 16 stemmer
Alternativ 2: Seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende. 14 stemmer
for
Alternativ 3: Seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende. Særskilt
representasjon i landsstyret opprettholdes. - 12 stemmer
Vedtak i landsstyret:
Alternativ 2: Seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende.
[Lagre]
Sak 8.2.1 Vedtekter - organisasjonsstruktur
Innstilling til sak 8.2.1. Organisasjonsstruktur
Alternativ 2 til organisasjonsstruktur, slik det var skissert i sakspapirene til landsstyremøtet, fikk
flertall og er dermed landsstyrets innstilling til kongressen.
Innstilling til hver enkelt innsendt forslag er rettet opp i tråd med dette, og følger saken videre til
kongressen.
Forslag til vedtak utformes på nytt og tydeliggjør innholdet i større grad enn hva landsstyrets
vedtak uttrykker. Arbeidsutvalget får fullmakt til å utarbeide dette.
Forslagene 8.2.2.3 og 8.2.2.4, om representasjon i landsstyret for faggruppene ble under
landsstyrets behandling flyttet og behandlet under sak 8.2.8. Redaksjonskomiteen foreslår at disse
forslagene tas inn i kapittel 8.2.1. i sakspapirene til kongressen.
Vedrørende saksfremstilling til kongressen anbefaler redaksjonskomiteen at følgende elementer
inntas:
-
Redegjørelse over de innsendte forslagene fra avdelingene til organisasjonsstruktur
Begrunnelse for innstillingen
Redegjørelse av de alternative forslag landsstyret diskuterte og noe argumentasjon for
disse
Informasjon om avstemningsresultatet i landsstyret
Protokolltilførsler og dissenser fra landsstyret
Kort redegjørelse fra debatten om hvilken type sak dette er
AU får fullmakt til å ferdigstille saksfremstillingen for utsending til kongressdelegatene.
Vedrørende velferdsviterne foreslår redaksjonskomiteen følgende:

Bestemmelsen om rett til en delegat til kongressen i § 5.2, 5. ledd videreføres.

Bestemmelsen i § 7.3, 3. ledd «-en representant for velferdsviterutvalget» videreføres

§ 10.3, nytt 3.ledd: Velferdsviterutvalget har en representant i profesjonsrådet for sosionomer

§ 10.4 nytt punkt 2: Velferdsviterutvalg
Dette innebærer at utvalget videreføres som i dag, men oppnevnes av landsstyret. Velferdsviterne
opprettholder sin særskilte representasjon i landsstyret og en egen særskilt delegat til kongressen.
Innstilling til kapitlene 8.2.2. – 8.2.9
Redaksjonskomiteen viser til de vedlagte innstillingene som nå er i tråd med landsstyrets
behandling av forslagene.
Innstilling til saken om «s» i barnevernpedagog, ny sak 8.2.10:
Barnevernpedagog endres gjennomgående i vedtektene og prinsipprogram til barnevernspedagog.
Det utarbeides en utdypende saksfremstilling. Inneholdende:



Historisk faktainformasjon om tidligere beslutninger om samme navnesak
Språkrådets anbefaling
Seksjonsrådet for barnevernspedagogers begrunnelse for innstilling om endring
Arbeidsutvalget får fullmakt til å godkjenne denne saksfremstillingen.
Innkomne forslag fra avdelingene:
Forslag: 8.2.1.1
Fra FO Finnmark
Seksjonsrådene velges av, og legges organisatorisk under landsstyret.
Begrunnelse:
FO Finnmark mener det er viktig at seksjonsrådet i større grad sidestilles med øvrige utvalg, som
rådgivende for landsstyret. Vi mener at dette vil kunne bidra til at FO framstår som en mer samlet
organisasjon.
Tiltres – mot 7 stemmer
Forslag: 8.2.1.2
Fra FO Nord-Trøndelag
§ 4. FOS ORGANISASJONSLEDD ER:
Seksjonsråd strykes.
Begrunnelse:
Tiden er nå moden for å legge bak seg inndelingen i barnevernspedagoger, sosionomer,
vernepleier og andre. Denne organiseringen har vi erfart har ført både til konflikt og splittelse både
internt i organisasjonen og også eksternt på arbeidsplasser. Vi må nå slutte å organisere oss etter
likhets- og rettferdighetsprinsipper faggruppene imellom og heller delta i både samfunnsdebatten
og den fagpolitiske debatten som til enhver tid er aktuell.
Med den foreslåtte nye organiseringen vil vi få bedre oversikt, forhåpentligvis mindre konflikt, og
mer samarbeid mellom profesjonene. Det vil med dette også bli lettere for de forskjellige
faggruppene rundt om på arbeidsplassene å arbeide sammen mot felles mål når man slipper og
hele tida kjempe for egen faggruppes identitet og også risikere å bli stemplet som illojal av
medlemmer i egen organisasjon. Eventuelle konsekvenser for sammensetningen av råd og utvalg
må baseres på tillit profesjonene imellom. Dette vil være et stort skritt mot «vi-følelse» i
organisasjonen og på arbeidsplassene. Det vil også gi oss muligheten for mer riktige avgjørelser til
gode for organisasjonen.
Forslag: 8.2.1.3
Fra FO Sør-Trøndelag
Til § 4 Prikkpunkt seksjonsråd fjernes.
Begrunnelse:
Konsekvens av at seksjonsrådene endres til rådgivende utvalg.
Forslag 8.2.1.4
Fra FO Troms
§ 4. FOs organisasjonsledd
Seksjonsråd fjernes fra listen
Begrunnelse:
I FO er yrkesfaget noe overrepresentert i organisasjonen, i og med at lederne for seksjonsrådene
har en egen plass inn i LS, i tillegg til avdelingenes plasser. Yrkesfaget får da en "status" som
overskygger andre lønns og arbeidsforhold. I tillegg sorterer ikke seksjonsrådene under LS, som vi
mener er naturlig, og som de andre utvalgene i FO gjør.
Tidligere hadde seksjonsrådene en annen rolle, og behov for autonomi, mens vi etter mer enn 20
år er det viktig at FO står fram som en samlende organisasjon der utvalgene skal være rådgivende
overfor Landsstyret og organisasjonen for øvrig. Vi mener at dette vil bedre kommunikasjonen i
FO. Vi håper også at samhandlingen og fellesskapet i FO vil bedres av å gjøre denne endringen.
Dette rådet skal velges av LS på samme måte som de andre utvalgene. Naturlig plassering blir da
på lik linje med de andre rådgivende utvalg i FO. Det nye seksjonsutvalget(profesjonsutvalget) skal
ivareta det faglige aspektet for hver profesjon
Forslag: 8.2.1.5
Fra FO Buskerud
Seksjonsråd
FO Buskerud foreslår at § 5.3, pkt.11.3 fjernes slik at man går bort fra kongressvalgte seksjonsråd.
Disse erstattes med profesjonsutvalg valgt av Landsstyret.
Forslag: 8.2.1.6
Fra FO Oslo
Seksjonsråd
Forslag til 11.3: Seksjonsrådene velges av landsstyret.
Begrunnelse:
Yrkesfaget er et bein i FO som synes å være overrepresentert i organisasjonen og som bryter med
en naturlig demokratilinje. Yrkesfaget i FO er organisert som egne seksjoner, valgt av kongressen
med egen representant i landsstyret. Seksjonsrådene bør som de andre rådgivende organene i FO
velges av landsstyret og plasseres i den naturlige linjen sammen med de andre rådgivende
utvalgene.
Seksjonsrådene hadde tidligere en helt annen rolle. I dag er seksjonsrådenes rolle å være
rådgivende samt ivareta det faglige for hver profesjon. De andre utvalgene er like viktige som
seksjonsrådene, samt at seksjonsrådene ikke har den rollen som rådene hadde like etter
sammenslåingen i 1993. Det er viktig for demokratilinja i forbundet at seksjonsrådene velges av
landsstyret på linje med de andre utvalgene, som rådgivende utvalg overfor landsstyret. Det er
også unaturlig at seksjonsrådene velges av kongressen, da de blir liggende for nært opp til
landsstyret og arbeidsutvalget som er vedtaksorganer. Det er vanskelig å forklare overfor
medlemmene at f.eks. tariffpolitisk utvalg/forhandlingsutvalget som ivaretar lønn og tariff er
underlagt og valgt av landsstyret, mens de yrkesfaglige utvalgene er valgt av kongressen.
FO bør rendyrke at seksjonsrådene skal ivareta det faglige aspektet for hver profesjon. En endring
av navnet til profesjonsutvalg vil tydeliggjøre rolle og arbeidsoppgaver for seksjonsrådene.
Betegnelsen profesjon vil i større grad synliggjøre bachelorutdanningene, og bevisstgjøre at vi er
profesjoner som ikke har noe med yrkesfag å gjøre eller at kunnskapen kan tilegnes ved 10 års
ansiennitet på en institusjon/bolig/forvaltning.
Seksjonsrådene hadde en misjon i form av ivaretakelse/forlengelse av de gamle
profesjonsforbundene. De siste 12 årene har seksjonsrådene vært rådgivende til landsstyret
vedrørende profesjonenes faglighet og utdanningene. Seksjonsrådene vil fortsatt være ivaretatt
ved at lederne i seksjonsrådene har plass i landsstyret, samt at de fleste delegatene er fordelt med
et visst antall fra hver profesjon. Det er verdt å legge merke til at profesjonsfaglige saker skaper
stor aktivitet og deltagelse i landsstyret. Denne interessen er mer fraværende på f.eks. arbeidsliv
og tariff.
Forslag: 8.2.1.7
Fra FO Oppland
§9.3. Seksjonsråd: «Seksjonen ledes av et seksjonsråd. Seksjonsrådet består av AU-medlem med
seksjonslederansvar og inntil 8 medlemmer valgt av landsstyret.»
Forslag: 8.2.1.8
Fra FO Hedmark
§9.3. Seksjonsråd:
«Seksjonen ledes av et seksjonsråd. Seksjonsrådet består av AU-medlem med
seksjonslederansvar og inntil 8 medlemmer valgt av landsstyret.»
Begrunnelse:
Tettere integrert og sterkere FO. Landsstyret kan i større grad følge opp seksjonsrådene ved at de
er valgt av landsstyret
Forslag: 8.2.1.9
Fra FO Sogn og Fjordane
§ 9.3
Landsstyret veljer medlemmar til dei tre profesjonsutvala (seksjonsråda). Profesjonsutvala
(seksjonsråda) vert underlagt Landsstyret på lik linje med andre utval i organisasjonen.
Grunngjeving:
Alle utvalga bør veljast av Landsstyret, også seksjonsrådet (profesjonsutvala). Dette er naturleg ut
i frå eit demokratisk omsyn som syner at alle utvala er på lik linje i organisasjonen.
Forslag 8.2.1.10
Fra FO Vest-Agder
Endringsforslag:
§ 7 Landsstyret, 2. ledd
”Landsstyrets medlemmer består av: Arbeidsutvalget, en kongressvalgt representant fra hvert
seksjonsråd og kongressvalgte representanter fra avdelingene”.
Forslaget får videre følger for vedtektenes § 5.3
11.1 og 11.6
11.3 og 11.4 utgår fra vedtektene
Begrunnelse:
Seksjonsrådet skal ikke ha egen representasjon utover leder og AU-medlem.
Det profesjonsspesifikke har for høyt fokus. FO må framstå i større grad som en organisasjon –
organisasjonen må forenkles, la fortid være fortid, la nåværende seksjonsråd bli utvalg og velges
av landsstyret. Medlemmer i sentrale verv må ha verv i lokal organisasjon
Forslag: 8.2.1.11
§ 7 LANDSSTYRET
2.avsnitt: «en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd» strykes
Forslag: 8.2.1.12
Fra FO Troms
Endring av §7 Landsstyret 2.ledd
"landsstyrets medlemmer består av Arbeidsutvalget, en kongressvalgt representant fra hvert
seksjonsråd og kongressvalgte representanter fra avdelingene" Dette betyr at vi foreslår "en
kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd" fjernet.
Begrunnelse:
FO Troms mener at seksjonsrådet (nå profesjonsutvalg) ikke skal ha en egen representasjon
utover den representasjonen de har gjennom at lederne sitter i AU og derved i LS.
Forslag 8.2.1.13
Fra FO Hordaland
”Landsstyrets medlemmer består av: Arbeidsutvalget, en kongressvalgt representant fra hvert
seksjonsråd og kongressvalgte representanter fra avdelingene”.
Begrunnelse:
Seksjonsrådet skal ikke ha egen representasjon utover leder og AU-medlem.
Landsstyret skal bestå av kongressvalgte representanter fra avdelingene samt arbeidsutvalget.
Det er unaturlig og på siden av demokratilinja at seksjonsrådene har egen landsstyrerepresentant i
tillegg til lederen som sitter i arbeidsutvalget og i landsstyret. I tillegg er landsstyret sammensatt av
like mange representanter fra hver seksjon og således ivaretatt både gjennom leder for
seksjonsrådet og ved representantene i hver seksjon.
Forslag: 8.2.1.14
5.3 Dagsorden
§ 5.3 – p.11.3 og § 5.3 – p.11.4 strykes.
§ 7 strykes ”en kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd”
Begrunnelse:
Forutsetter at forslaget om å endre seksjonsrådene til rådgivende utvalg blir vedtatt. Dersom
seksjonsrådene blir endret til rådgivende utvalg vil disse blir valgt av landsstyret og strykes under
valg på kongressen.
Forslag: 8.2.1.15
Fra FO Oslo
Seksjonsrådene skal ikke ha representasjon utover leder og AU-medlem.
Begrunnelse:
Landsstyret skal bestå av kongressvalgte representanter fra avdelingene samt arbeidsutvalget.
Det er unaturlig og på siden av demokratilinja at seksjonsrådene har egen landsstyrerepresentant i
tillegg til lederen av seksjonsrådet som sitter i arbeidsutvalget og i landsstyret. I tillegg er
landsstyret sammensatt av like mange representanter fra hver seksjon og således ivaretatt både
gjennom leder for seksjonsrådet og ved representantene i hver seksjon.
Forslag: 8.2.1.16
Fra FO Finnmark
Følgende tillegg i vedtektenes §7, 2. ledd endres til følgende:
«Landsstyrets medlemmer består av arbeidsutvalget og kongressvalgte representanter fra
avdelingene.
Begrunnelse:
FO Finnmark mener at seksjonsrådet ikke skal ha en egen representasjon utover den de har
gjennom at lederne sitter i AU.
Forslag 8.2.1.17
Fra FO Akershus
§ 5.2. Representasjon, 2 ledd:
”Seksjonsrådenes medlemmer møter ned tale – og forslagsrett”
Dette tas ut da seksjonsrådene og faget er representert gjennom delegatene samt leder for rådene
(AU medlem)
Forslag: 8.2.1.18
Fra FO Hordaland
§ 5.2 Representasjon, 2. ledd
”Seksjonsrådenes medlemmer møter med taleog forslagsrett”. Denne tas ut da utvalget må
sidestilles med de andre utvalgene. Det vil si at leder møter med taleog forslagsrett på lik linje
med lederne i de andre utvalgene.
Begrunnelse:
Seksjonsrådet og yrkesfaget er representert på kongressen gjennom delegatene samt AU
representantene
Forslag: 8.2.1.19
§5. KONGRESS
§5.2 Representasjon
1.
avsnitt: «en delegat fra velferdsarbeiderutvalget» strykes.
2.
avsnitt: «Seksjonsrådenes medlemmer møter med tale og forslagsrett» strykes.
3.
avsnitt: «FO deles inn i 57 valgområder slik at hver seksjons medlemmer i hver avdeling
utgjør ett valgområde. Kun seksjonsmedlemmene i det enkelte valgområde har stemmerett ved
valget av delegater.» strykes.
Begrunnelse:
FO skal bruke begrepet profesjon fordi det betyr: Det yrket man er utdannet i og er derfor en mer
presis beskrivelse. Vi utøver vår profesjon innenfor våre yrker. Ordet yrkesfag er et sekkebegrep
som brukes om tilbud om praktisk opplæring som gis i den videregående skole. Ved og
konsekvent gå over til å benytte profesjon, unngår vi sammenblanding og forvekslinger og det blir
lettere å være presis.
Delvis ivaretatt – mot 9 stemmer
Forslag 8.2.1.20
Fra FO Oslo
”Seksjonsrådenes medlemmer møter med taleog forslagsrett”.
Denne tas ut da utvalget må sidestilles med de andre utvalgene. Det vil si at leder møter med taleog forslagsrett på lik linje med lederne i de andre utvalgene.
Begrunnelse:
Seksjonsrådenes og yrkesfaget er representert på kongressen gjennom delegatene samt AUrepresentantene.
Forslag: 8.2.1.21
Til § 5 og
5.2 Representasjon
Stryke at seksjonsrådenes medlemmer møter på kongressen med tale og forslagsrett.
Begrunnelse:
Konsekvens av at seksjonsrådene endres til rådgivende utvalg og de får samme status på
kongressen som andre utvalgsmedlemmer.
Forslag: 8.2.1.22
Fra FO Troms
§ 5.2 representasjon 2.ledd
"Seksjonsrådet medlemmer møter med tale og forslagsrett. "
Denne tas ut da alle faggrupper sidestilles og disse representeres ikke med alle sine medlemmer
på kongressen.
Forslag: 8.2.1.23
Fra FO Troms
Erstatt seksjonsråd med profesjonsutvalg
§5.2 Representasjon, 3-ledd: her står det: «seksjonsrådenes leder møter med taleog forslagsrett"
Dette punktet fjernes da utvalget må sidestilles med de andre utvalgene, samme begrunnelse som
ovenfor.
Endres til: profesjonsutvalgene møter med tale og forslagsrett
Forslag 8.2.1.24
§5. KONGRESS §5.3 Dagsorden:
11.1 «som har seksjonslederansvar» strykes.
11.2 «en fra hver seksjon» strykes.
«Ved valg av faste avdelingsrepresentanter skal det sikres at ingen seksjon har flertall alene»
strykes.
11.3 Strykes.
11.4 Strykes.
11.6 Strykes: «Alle seksjoner skal være representert, og ingen seksjon skal ha flertall alene»
Tiltres – mot 9 stemmer,
Med unntak av forslag til endring i pkt.11.2 og 11.6. de avvises – mot 2 stemmer
Forslag 8.2.1.25
Fra FO Østfold
Forslag til endring i § 5-3:
11.1 Arbeidsutvalg: Forbundsleder, nestleder og tre AU-medlemmer som har seksjonslederansvar
tre seksjonsledere. Alle velges ved særskilte valg.
Nytt tillegg: Ved valg av seksjonsledere har bare representanter fra aktuell seksjon stemmerett.
Begrunnelse for forslag:
FO er et profesjonsforbund og det er viktig at seksjonenes autonomi ivaretas.
Forslaget avvises – mot 1 stemme
Forslag 8.2.1.26
Fra Velferdsviterutvalget - OPPRETTHOLDT
Dagsorden, punkt 11.; nytt punkt; ”En representant samt to vara til Landsstyret fra
Velferdsviterutvalget”.
Begrunnelse: Kongressen valgte å ta inn velferdsviterne inn i FO som egen yrkesgruppe, og det er
da naturlig at det har rettigheter og representasjon på lik linje med de tre andre profesjonene.
Ivaretatt
Forslag 8.2.1.27
Fra Velferdsviterutvalget
Til § 7 – Landsstyret, andre avsnitt: ”Landsstyrets medlemmer består av Arbeidsutvalget, en
kongressvalgt representant fra hvert seksjonsråd, en fra Velferdsviterutvalget og kongressvalgte
representanter frå avdelingene (…)
Begrunnelse: Kongressen valgte å ta inn velferdsviterne inn i FO som egen yrkesgruppe, og det er
da naturlig at det har rettigheter og representasjon på lik linje med de tre andre profesjonene.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.28
Fra FO Finnmark
Som følge av endringen foreslått i sak 1, må § 7 kulepunkt 11 i vedtektene endres:
Under pkt «Landsstyret skal særlig»
Kulepunkt 11:
«opprette og velge medlemmer til seksjonsrådet, og andre rådgivende utvalg.»
Forslag 8.2.1.29
Fra FO Akershus
Seksjonsråd:
Forslag: Seksjonsråd benevnes som profesjonsutvalg. Dette er et rådgivende organ og utnevnes
av landsstyret.
Dette er den samme utviklingen som gjenspeiles i en endring fra kongress til landsmøteDemokratilinje viser at det er det valgte landsstyret som er Fos høyeste organ i perioden.
Yrkesfagene har en egen linje, mellom seksjonsråd og de yrkesfaglige utvalgene. Det er viktig at vi
fortsatt har et utvalg som representerer hver sin profesjon. De er et rådgivende utvalg til LS. Det er
den funksjonen de har i dag. Om de øvrige rådgivende utvalgene er det viktig at dette utnevnes av
landsstyret.
Det er unaturlig at seksjonsrådet velges på kongressen. Dette betyr i prinsippet at seksjonsrådene
svarer til kongressen og kongressen alene. Dette betyr at de ikke kan underlegges vedtak fra
landsstyret. Dette er organisatorisk vanskelig og bør endres.
Seksjonsrådene ledes av et AU medlem. Dette vil ivareta forankring til ledelsen.
Forslag 8.2.1.30
Forslag til endring av FOs vedtekter:
§ 4. FOs organisasjonsledd:
Seksjonsråd endres til profesjonsutval.
Grunngjeving:
Seksjonsrådets rolle er å være rådgivende samt ivareta det faglige for hver profesjon.
FO bør rendyrke at seksjonsrådene skal ivareta det faglige aspektet for hver profesjon. En endring
av navnet til profesjonsutvalget vil tydeliggjøre rolle og arbeidsoppgaver for seksjonsrådet.
Forslaget avvises – mot 9 stemmer
Forslag 8.2.1.31
Fra FO Troms
§ 9.3 endres til: Profesjonsutvalgene for B S V, og alle plasser i § det står Seksjonsråd endres til å
stå Profesjons utvalgene. § må sees på om den endres ut fra det mandat en tenker utvalgene skal
ha
Forslag 8.2.1.32
§ 9 Seksjonene:
Endre seksjonsråd til profesjonsutval.
Forslag 8.2.1.33
Fra FO Aust-Agder
§ 9: Seksjonene
Yrkesseksjonene omgjøres til utvalg.
Forslag 8.2.1.34
Fra FO Aust-Agder
§ 8: Arbeidsutvalget:
AU består av X antall medlemmer. AU består av leder, en nestleder og X antall medlemmer.
Dette innebærer at sammensetningen av AU blir annerledes. Medlemmene i AU vil da ikke lenger
sitte der i kraft av at de er yrkesseksjonsledere. Men at disse da velges på fritt grunnlag ut fra at de
er de dyktigste til å lede et samlet forbund.
Forslag 8.2.1.35
Fra FO Vest-Agder
§ 9 Seksjonene Profesjonsutvalgene
Endringsforslag:
”Seksjon” endres til Profesjonsutvalg
Dette får følger for alle ”seksjonsbenevnelser” BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET:
Det profesjonsspesifikke har for høyt fokus. FO må framstå i større grad som en organisasjon –
organisasjonen må forenkles, la fortid være fortid, la nåværende seksjonsråd bli utvalg og velges
av landsstyret. Medlemmer i sentrale verv må ha verv i lokal organisasjon
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.36
§ 5.4 Stemmerett, behandlings og avstemmingsregler
2. avsnitt: Hele avsnittet strykes.
3. avsnitt: Hele avsnittet strykes.
Forslag 8.2.1.37
§ 9 SEKSJONENE
Hele paragrafen strykes.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.1.38
Fra FO Troms
§ 9 seksjonene
Navnet seksjonsråd endres til profesjonsutvalg. Eller kanskje riktigere: denne § utgår.
Begrunnelse: Det er politisk viktig å bruke benevnelsen profesjon om våre utdanninger, og da
poengteres at profesjonsutvalg ivaretar er profesjon.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.39
Fra FO Hord§ 9.seksjonene
Hele § 9. strykes.
BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET:
Det er naturlig i henhold til en demokratilinje at saken ferdigbehandles i landsstyret og spesielt som
en følge av at seksjonsrådet velges av landsstyret og sidestilles med andre rådgivende utvalg.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.40
§6 EKSTRORDINÆR KONGRESS
4.(siste) avsnitt strykes
Forslag 8.2.1.41
Til om vi fortsatt skal ha seksjonsråd eller rådgivende utvalg for profesjonene
Forslag: FO Sør-Trøndelag forslår at seksjonsrådene gjøres om til rådgivende utvalg. § 9 strykes
derfor og evt. endringer for å tilpasse i § 11.3 gjøres slik at de ikke leder det yrkesfaglige arbeidet
men ”arbeider med og gir råd til landsstyret og arbeidsutvalget i yrkesfaglige spørsmål som angår
den enkelte profesjon”. I tillegg legges inn i § 11.3 ”at det avholdes minst et felles møte mellom de
tre yrkesfaglige utvalgene pr. halvår”. FO Sør-Trøndelag foreslår at lederne for de rådgivende
profesjonsutvalgene sitter i AU med samme rettigheter som før, § 5.3, punkt 11.1 endres
tilsvarende.
Forslag 8.2.1.42
§ 11 FASTE KOMITEER, RÅD OG UTVALG
§11.3 Seksjonsråd: Strykes.
Forslag 8.2.1.43
Fra FO Troms
§ 11.3 endres til: Profesjons utvalg som jobber med det yrkesfaglige arbeidet for hver profesjon jf §
9.3
Begrunnelse:
Seksjonsrådene kan i dag virke splittende og ikke samlende for organisasjonen. Organisasjonen er
mer tjent med et utvalg som jobber for profesjonene, enn et råd som er autonomt og som til tider
har virket mer splittende og lite samarbeidsvillige og lite demokratiske en hva som er godt for
organisasjonen.
Oppbyggingen og sammensetningen av Rådene kan være som i dag men uten den autonome
delen.
Utvalget velges av LS og ikke på Kongressen
Forholdet mellom FO sine tre profesjoner bør styrkes samtidig som at de jobber hver for seg for å
ivareta ulikhetene og faget i hver utdanning.
FO bør jobbe mer helhetlig og ha en helhetlig tilnærming i organisasjonsarbeidet. Utvalgene bør
også ha som mål å være et rådgivende utvalg til AU og LS samt mer politisk retta opp mot storting,
regjering og høgskoler, herunder innholdet i utdanningene og kvaliteten som en ser er ulik fra
skole til skole
Forslag 8.2.1.44
Fra FO Østfold
Forslag til tilføying i § 9.3:
Mellom kongress ledes det profesjonsfaglige arbeidet av det respektive seksjonsråd. Seksjonen
ledes av et seksjonsråd. Seksjonsrådet består av AU-medlem med seksjonslederansvar
seksjonsleder og inntil åtte medlemmer valgt av kongressen. Begrunnelse for forslag:
Tydeliggjøring av FO som profesjonsforbund.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.45
§ 11.5
1. avsnitt endres til: Velges av kongressen og sammensettes av 9 personer med bredest mulig
yrkeserfaring og kompetanse. Siste setning beholdes.
2. avsnitt: Rådets mandat er å bidra til etisk refleksjon og bevissthet blant profesjonene, holde etisk
diskusjon høyt på organisasjonens og seksjonenes dagsorden og behandle klage på
yrkesutøvelse. Rådet tar imot henvendelser for råd og drøfting av etiske spørsmål.
Forslag til endring i avsnitt 1 avvises
Forslag til endring i avsnitt 2:
Forslag 8.2.1.46
Til § 11.5 Yrkesetisk Råd, første avsnitt; ”Velges av Kongressen og sammensettes med tre
medlemmer fra hver seksjon og en velferdsviter.
Forslaget tiltres
Forslag 8.2.1.47
§11.6. Godkjenningsutvalg: Strykes.
Avvises, § 11.6 endres til «Godkjenningsutvalg for de respektive profesjonene oppnevnes av
landsstyret etter innstilling fra profesjonsrådene» - mot 8 stemmer
Forslag 8.2.1.48
Landsstyret skal særlig: Kulepunkt: «Behandle og treffe beslutninger i saker hvor det er konflikt
mellom seksjonene» jfr.§9.2 strykes.
Nest siste og siste avsnitt i § 7 strykes.
Forslag 8.2.1.49
§ 8 ARBEIDSUTVALGET
3.siste avsnitt: «I saker der det er konflikt mellom seksjonene…» strykes
Forslag 8.2.1.50
Fra FO Østfold
Forslag til endring i § 8 og fjerning i § 8:
I saker der det er konflikt mellom seksjonene (jf. § 9-2), skal saken behandles av arbeidsutvalget
oversendes saken Landsstyret for behandling. Når prinsipiell uenighet i slike saker følger
seksjonstilhørighet skal saken behandles på nytt i arbeidsutvalget. Fører ikke dette fram til løsning,
skal saken legges fram for landsstyret.
Landsstyret er FOs øverste organ mellom kongresser, og ved uenighet i sak er det da Landsstyret
som øverste organ i kongressperioden som skal ha myndighet til å avgjøre saken.
Forslag 8.2.1.51
Fra FO Vestfold
§ 8. Arbeidsutvalget
Stryk 9. ledd
I saker der det er konflikt mellom seksjonene (jf. § 9.2), skal saken behandles av arbeidsutvalget.
Når prinsipiell uenighet i slike saker følger seksjonstilhørighet skal saken behandles på nytt i
arbeidsutvalget. Fører ikke dette fram til løsning, skal saken legges fram for landsstyret.
Forslag 8.2.1.52
Fra FO Østfold
§ 9 Seksjonsrådene
Forslag til nytt punkt § 9-2:
Ved konflikter mellom seksjonene skal saken behandles i arbeidsutvalget og av Landsstyret.
Landsstyret er det øverste organet mellom kongressene, og det er her makten skal ligge.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.53
Fra FO Vestfold
§ 9.2 Arbeids- og ansvarsområder
Seksjonene har ansvar for å arbeide med medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder
bachelorutdanningene og utdanninger utover bachelornivå, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og
andre yrkesfaglige spørsmål.
Seksjonene skal samarbeide om spørsmål av felles interesse.
Konflikter seksjonene imellom behandles i arbeidsutvalget og landsstyret. Slike saker kan foreligge
når seksjonene inntar forskjellig standpunkt i sak av felles interesse.
Dersom behandling i landsstyret ikke fører fram, avgjøres saken i kongressen
Forslag 8.2.1.54
Fra FO Oslo
§ 9.2 Arbeids- og ansvarsområder, 4. ledd
”Dersom behandling i landsstyret ikke fører fram, avgjøres saken i kongressen”.
Forslag: Hele § 9.2 strykes. Saken må ferdigbehandles i landsstyret ved flertallsbeslutning.
Begrunnelse:
Det er naturlig i henhold til en demokratilinje at saken ferdigbehandles i landsstyret og spesielt som
en følge av at seksjonsrådet velges av landsstyret og sidestilles med andre rådgivende utvalg.
Saken kan likevel fremmes av avdelingene, delegatene, AU eller landsstyret til påfølgende
kongress uten at det er automatikk i dette
Forslag 8.2.1.55
§ 12.4.8a) Siste setning skal være: Blant styremedlemmene skal det være en profesjonsfaglig
ansvarlig. «for hver seksjon» strykes.
Forslag 8.2.1.56
§ 12.7.2 Valgkomite: 1. setning strykes.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.57
§ 12.7.4 Endres til: Profesjonsfaglig utvalg
1. avsnitt beholdes.
2. avsnitt strykes.
3. avsnitt endres til: Utvalget skal sammensettes av personer med bredest mulig yrkeserfaring og
kompetanse.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.58
Fra FO Vestfold
§ 7. LANDSSTYRET
Forslag til endring i siste ledd (endring er uthevet):
Når minst 2/3 av en seksjons landsstyremedlemmer krever det, skal landsstyret utsette videre
behandling av saker av stor betydning for seksjonen. Saker som omhandler kun en seksjons
profesjon og utdanning kan ikke vurderes å ha betydning for en annen seksjon. Etter annen gangs
behandling i landsstyret kan saken kreves utsatt for behandling i kongressen.
Forslag 8.2.1.59
Til § 4
Forslag: Til § 4:
Etter oppnevning av forbundets organer:
Kongressen er FOs høyeste organ.
Landsstyret er FOs høyeste organ i kongress-perioden.
Arbeidsutvalget er FOs utøvende og høyeste organ mellom landsstyremøtene.
Rådgivende utvalg, komiteer og råd skal utøve sine oppdrag jf. mandat gitt av kongress og
landsstyret.
Avdelingene skal ivareta FOs politikk på avdelingsnivå i tråd med de vedtak som vedtas av
kongress, landsstyre og arbeidsutvalget.
Klubbene skal ivareta FOs politikk på klubbnivå i tråd med de vedtak som vedtas av kongress,
landsstyre, arbeidsutvalget og avdelingenes øverste organer.
For alle organisasjonsleddene er hovedprinsippet at helheten er overordnet de enkelte delene.
Bakgrunn: Vedtektene pr. i dag beskriver ikke hvordan de ulike organene og nivåene henger
sammen og forholdet de imellom. Det er derfor behov for å beskriver nærmere hvordan dette skal
være. Landsstyret synliggjør dette i form av et nytt organisasjonskart
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.60
Fra FO Østfold
Forslag § 4 FOs organisasjonsledd
Forslag til endring i § 4:
• Kongress
• Landsstyret med arbeidsutvalg
• Seksjonsråd
• Avdelinger med avdelingsstyrer
• Klubber med klubbstyrer
• Faste komiteer, utvalg og råd
Begrunnelse for forslaget:
Rekkefølgen avgjør FOs struktur. Arbeidsutvalget er ikke et forbundsstyre, men er Landsstyrets
arbeidende (utførende) utvalg mellom landsstyremøtene.
Forslag 8.2.1.61
Fra FO Østfold
8 § Arbeidsutvalget
Forslag til fjerning i § 8:
Arbeidsutvalget er FOs utøvende og høyeste organ mellom landsstyremøtene.
Landsstyret er FOs øverste organ mellom kongressene. Arbeidsutvalget er Landsstyrets utøvende
organ mellom landsstyremøtene.
Forslag 8.2.1.62
Fra FO Østfold
Arbeidsutvalget og arbeidsutvalgets medlemmer har helhetlig ansvar for å ivareta FOs politikk.
Arbeidsutvalget er ikke et eget organisasjonsledd. Arbeidsutvalget er Landsstyrets arbeidende
utvalg.
Forslag 8.2.1.63
Fra FO Østfold
§ 12 Avdelingene
Landsstyret Kongress fastsetter grensene for den enkelte avdelings organisasjonsområde.
Kongress er FOs øverste organ og bør ta beslutninger som omhandler dette. Det er en stor
inngripen å rokke ved etablert avdelings organisasjon.
Forslag 8.2.1.64
Fra FO Østfold
Forslag til endring i § 12.2 punkt 3.
Følge FOs overordnede politikk som vedtas av forbundets organer kongressvalgte organer.
Kongressen er FOs øverste organ og det er politikk vedtatt på kongressen avdelingene skal følge.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.65
§ 12.6. Avdelingsstyret:
1. avsnitt:» Avdelingsstyret er avdelingens utøvende organ» Resten av avsnittet strykes.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.66
Fra FO Nord Trøndelag
Til § 7
3. avsnitt: «-en representant for velferdsarbeiderutvalget» strykes
Forslag 8.2.1.67
Fra FO Vest-Agder
§7 avsnitt 3
En representant fra velferdsviterutvalget med vara
Velferdsviterrepresentanten har i dag ingen vararepresentant.
Forslag 8.2.1.68
Til § 8 – siste avsnitt
Forslag: Forbundsleder har fullmakt til å fatte vedtak mellom arbeidsutvalgsmøtene når det ansees
som nødvendig. Slike vedtak legges fram for arbeidsutvalget i førstkommende møte.
Begrunnelse: Tydeliggjøre forbundsleders fullmakter mellom arbeidsutvalgsmøtene, hvis det er
nødvendig – dvs. at landsstyret ikke må gi fullmakt i hver enkelt sak. Begrunnet med sjelden møte i
landsstyret, og at det ikke skal være tvil om at forbundsleder er forbundets leder.
Forslaget tiltres
Forslag 8.2.1.69
Fra FO Oslo
Forslag: § 24 strykes i sin helhet.
FO har i dag ca. 27 000 medlemmer. Ved opprettelsen besto de tre forbundene av til sammen 10
000 medlemmer. Dette tilsier at 2/3 deler av FO sine medlemmer er innmeldt i FO og ikke i de
gamle særforbundene. De tidligere forbundsstyrene ble erstattet av seksjonsrådene i 1999. De
gamle særforbundene er ikke lenger sovende, de er avviklet. Det er derfor kunstig å opprettholde §
24, spesielt med tanke på at 2/3 har meldt seg inn i FO og ikke i de gamle særforbundene.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.70
Fra FO Østfold
§ 5 Kongress
Kongressen avholdes hvert fjerde år, ordinært innen utgangen av november, og innkalles av
arbeidsutvalget Landsstyret med minst 36 ukers varsel
Det er Landsstyret som er FO øverste organ mellom kongressene, derfor er det LS som skal
innkalle FOs medlemmer til ny kongress.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.71
Fra FO Østfold
Saker avdelingene ønsker behandlet på kongress, sendes arbeidsutvalget Landsstyret minst 24
uker før kongressen.
Det er Landsstyret som er FO øverste organ mellom kongresser, og det skal være Landsstyret
som mottar og behandler innkomne saker til kongressen. Arbeidsutvalget er Landsstyrets
sekretariat under forberedelse av saker til Kongress.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.72
Fra FO Østfold
Arbeidsutvalget Landsstyret oppnevner fullmaktskomité som gransker fullmaktene og legger frem
sin innstilling for kongressen som gjør endelig vedtak om fullmaktenes godkjenning.
Det er Landsstyret som er FO øverste organ mellom kongresser, og det skal være Landsstyret
som oppnevner fullmaktskomité.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.73
Fra FO Østfold
Forslag til endring i kulepunkt 16 i § 7:
Behandle og følge opp årsrapportene fra avdelingene.
Nytt: Avdelingene skal gjennom årsberetninger holde Landsstyret orientert om avdelingenes
aktiviteter.
Begrunnelse for forslag
Avdelingene er autonome enheter med egne kontrollorganer. Avdelingenes styrer er ansvarlige I
forhold til regnskap. Landsstyret skal ikke gjøre dette. Intensjonen var at Landsstyret skulle holdes
orientert, ikke utøve kontroll over avdelingene.
Forslaget avvises. Avdelingene mottar kontingentmidler fra forbundet, det er dermed naturlig at LS
skal ha tett oppfølging av avdelingenes aktivitet gjennom en rapporteringsplikt
Forslag 8.2.1.74
Fra FO Oslo
Ny § vedrørende representasjon i Landsstyret.
Forslag: Avdelingsleder bør være representant til landsstyret.
Begrunnelse:
Når leder blir valgt i avdelingen, må det være innforstått at leder automatisk går inn som
landsstyrerepresentant. Erfaringer viser at det er for dårlig kommunikasjon mellom ekstern
landsstyrerepresentant og styret i avdelingen. Avdelingsleder har ansvaret for å drifte avdelingen
samt gjennomføre landsstyrets politikk. Dette er vanskelig gjennomførbart når det er brudd i
kontakten mellom avdelingen og landsstyret hvor FO sin politikk blir vedtatt. Det er likeledes viktig
at avdelingslederne får tatt del i historikken og prosessen rundt vedtak fattet av landsstyret.
Gjennomgående representasjon i landsstyret er en naturlig forlengelse av demokratilinja med
kongress, landsstyret, arbeidsutvalget og avdelingene.
For å oppnå at alle profesjonene er tilstrekkelig representert i landsstyret, kan avdelingens
representant komme fra arbeidsutvalget i avdelingen.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.75
Fra FO Telemark
Forslag til § 7
«Frikjøpte tillitsvalgte (fylkesledere/fylkessekretærer) skal ikke ha flertall alene i noe ledd i
organisasjonen med unntak av AU».
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.76
Fra FO Oppland
§7. Landsstyret: Etter 6. avsnitt kommer det inn ny setning: «Landsstyrerepresentantene skal ikke
være lønnede organisasjonstillitsvalgte.
Begrunnelse: Landsstyret er medlemmenes kontroll over det profesjonelle apparatet. At det sitter
lønnede representanter i LS. Lønnede tillitsvalgte i LS innebærer at de lønnede tillitsvalgte er sine
egne sjefer i organisasjonen. Det er ikke en ønsket situasjon.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.1.77
Fra FO Hedmark
§7. Landsstyret:
Etter 6. avsnitt kommer det inn ny setning:
«Landsstyrerepresentantene skal ikke være fulltidstillitsvalgte eller lønnede
organisasjonstillitsvalgte i avdelingene. «
Argumentasjon:
Medlemmenes kontroll over det profesjonelle apparatet er viktig, og henviser til «bukken og
havresekken» -prinsippet
Forslaget avvises
Felles begrunnelse for avvisning alle forslag om representasjon i LS (forslagene 8.2.1.74 –
8.2.1.77)
Avdelingsledere, avdelingssekretærer, så vel som andre tillitsvalgte, skal være valgbare til
landsstyret. Dette sikrer et landsstyre med forskjellig kompetanse, og erfaringsbakgrunn som er
verdifullt når poltikk skal utformes og iverksettes
Dette innebærer at dagens vedtekter blir stående når det gjelder representasjon i LS (utenom
seksjonsrepresentasjon)
Forslag 8.2.1.78
Fra FO Vest-Agder
§7 avsnitt 6
LS representant bør være i frikjøpt verv i styret
Hindre for mye utskifting i LS.
Forslaget avvises. Den enkelte avdeling får selv ta stilling til hvordan de vil gjøre dette.
Forslag 8.2.1.79
Fra FO Aust-Agder
Gjennomgående for hele vedtektene:
Alle yrkesgrupper skal være representert i styrende organer, råd, faste komiteer og utvalg.
Alle bestemmelser om at ingen yrkesgruppe skal ha flertall alene fjernes.
Se videre § 8.
Forslaget avvises. Forslaget innebærer en svekkelse av profesjonenes jevnbyrdige representasjon
i valgte fora.
Forslag 8.2.1.80
Fra Seksjonsrådet for barnevernspedagoger
Seksjonsrådenes mandat styrkes gjennom å få ansvar for alt profesjonsfaglig og profesjonspolitisk
arbeid.
Fremlagt vedtektspeil på LS-møtet – vedtatt mot 9 stemmer – dissens merket VEDLEGG 1, 2 og 4
Dagens vedtekter
Nye vedtekter
§ 1. ORGANISASJON
§ 1. ORGANISASJON
Forbundets navn er Fellesorganisasjonen
(FO).
FO er medlem av Landsorganisasjonen i
Norge (LO).
FO er partipolitisk uavhengig.
Forbundets navn er Fellesorganisasjonen (FO).
FO er medlem av Landsorganisasjonen i Norge
(LO).
FO er partipolitisk uavhengig.
§ 2. FORMÅL
§ 2. FORMÅL
FO skal være den ledende
arbeidstakerorganisasjonen for
barnevernpedagoger, sosionomer,
vernepleiere og velferdsarbeidere. FO skal
fremme medlemmenes lønns- og
arbeidsvilkår og være ledende på helseog
sosialpolitikk, yrkesetikk og yrkesfag.
FO skal:
• Arbeide for bedring av medlemmenes
lønns- og arbeidsvilkår
• Arbeide for en stadig utvikling av
yrkesfagene og utdanningene
• Være pådriver i helseog sosialpolitikk
• Arbeide for og fremme medlemmenes
faglige og etiske standard
• Arbeide for et solidarisk samfunn hvor
grunnpilarene er likeverd, trygghet og
alles rett til utdanning og arbeid
• Kjempe for likestilling mellom kjønnene
• Bekjempe diskriminering, undertrykkelse
og forfølgelse på grunn av alder, seksuell
orientering, etnisitet, religion, livssyn eller
kulturelle holdninger
• Fremme samarbeid mellom kolleger og
organisasjoner på det helseog
sosialfaglige felt i inn- og utland
• Arbeide for at fagorganisasjonen alltid er
fri og uavhengig.
FO skal være den ledende
arbeidstakerorganisasjonen for
barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere
og velferdsvitere. FO skal fremme medlemmenes
lønns- og arbeidsvilkår og være ledende på
helseog sosialpolitikk, yrkesetikk og
profesjonsfag.
FO skal:
• Arbeide for bedring av medlemmenes lønnsog arbeidsvilkår
• Arbeide for en stadig utvikling av
profesjonsfagene og utdanningene
• Være pådriver i helseog sosialpolitikk
• Arbeide for og fremme medlemmenes faglige
og etiske standard
• Arbeide for et solidarisk samfunn hvor
grunnpilarene er likeverd, trygghet og alles rett
til utdanning og arbeid
• Kjempe for likestilling mellom kjønnene
• Bekjempe diskriminering, undertrykkelse og
forfølgelse på grunn av alder, seksuell
orientering, etnisitet, religion, livssyn eller
kulturelle holdninger
• Fremme samarbeid mellom kolleger og
organisasjoner på det helseog sosialfaglige
felt i inn- og utland
• Arbeide for at fagorganisasjonen alltid er fri og
uavhengig.
§ 3. MEDLEMSKAP
§ 3. MEDLEMSKAP
Vilkår for medlemskap:
1. Fullført bachelorutdanning for
barnevernpedagoger, sosionomer,
vernepleiere eller velferdsarbeidere.
2. Dispensasjon kan gis for søkere med
sammenlignbare utdanninger.
Dispensasjonssøknader behandles av
arbeidsutvalget.
3. Studenter ved godkjente
bachelorutdanninger (jf. pkt. 1 og 2).
Vilkår for medlemskap:
1. Fullført bachelorutdanning for
barnevernspedagoger, sosionomer,
vernepleiere eller velferdsvitere.
2. Dispensasjon kan gis for søkere med
sammenlignbare utdanninger.
Dispensasjonssøknader behandles av
arbeidsutvalget.
3. Studenter ved godkjente bachelorutdanninger
(jf. pkt. 1 og 2).
Medlemskategorier:
a) Yrkesaktive medlemmer
b) Ikke-yrkesaktive medlemmer
c) B-medlemmer - yrkesaktive medlemmer
(jf. pkt 1 og 2 over) som arbeider i
sektor/bransje/bedrift hvor forbundet
ikke har grunnlag for å opprette
tariffavtale. Søknader om Bmedlemskap behandles som i pkt 2.
d) Studentmedlemmer ved
bachelorutdanningene.
Studentmedlemmer som tar mastereller annen videreutdanning som har
studiet som hovedbeskjeftigelse.
e) Pensjonister/ stønadsmottakere
Medlemmene er forpliktet til å rette seg etter
forbundets vedtekter og yrkesetiske
grunnlagsdokument.
Personer som er medlemmer av rasistiske,
nazistiske og/eller fascistiske
organisasjoner, eller gir til kjenne at de
støtter disse, kan ikke være medlemmer av
FO.
Ved flytting til utlandet gis medlemmet
hvilende rettigheter. Yrkesaktive medlemmer
i utlandet betaler kontingent som B-medlem.
Medlemmet tilhører fortsatt sin avdeling.
Medlemskategorier:
a) Yrkesaktive medlemmer
b) Ikke-yrkesaktive medlemmer
c) B-medlemmer - yrkesaktive medlemmer (jf.
pkt 1 og 2 over) som arbeider i
sektor/bransje/bedrift hvor forbundet ikke har
grunnlag for å opprette tariffavtale. Søknader
om B-medlemskap behandles som i pkt 2.
d) Studentmedlemmer ved
bachelorutdanningene. Studentmedlemmer
som tar mastereller annen videreutdanning
som har studiet som hovedbeskjeftigelse.
e) Pensjonister/ stønadsmottakere
Medlemmene er forpliktet til å rette seg etter
forbundets vedtekter og yrkesetiske
grunnlagsdokument.
Personer som er medlemmer av rasistiske,
nazistiske og/eller fascistiske organisasjoner,
eller gir til kjenne at de støtter disse, kan ikke
være medlemmer av FO.
Ved flytting til utlandet gis medlemmet hvilende
rettigheter. Yrkesaktive medlemmer i utlandet
betaler kontingent som B-medlem. Medlemmet
tilhører fortsatt sin fylkesavdeling.
§ 4. FOs ORGANISASJONSLEDD ER:
§ 4. FOs ORGANISASJONSLEDD ER:












Kongress
Landsstyret
Arbeidsutvalget
Seksjonsråd
Faste komitéer, utvalg og råd
Avdelinger
Klubber
§ 5. KONGRESS
Landsmøte
Landsstyret
Arbeidsutvalget
Fylkesavdelinger
Klubber
§ 5. LANDSMØTE
§ 5.1 Generelt
Kongressen er FOs høyeste organ.
§ 5.1 Generelt
Landsmøtet er FOs høyeste organ.
Kongressen avholdes hvert fjerde år,
ordinært innen utgangen av november, og
innkalles av arbeidsutvalget med minst 36
ukers varsel.
Landsmøtet avholdes hvert fjerde år, ordinært
innen utgangen av november, og innkalles av
arbeidsutvalget med minst 36 ukers varsel.
Medlemmer som ønsker å fremme forslag
for kongressen, sender det til sin avdeling.
For at forslaget skal kunne behandles på
kongressen, må det ha alminnelig flertall i
Medlemmer som ønsker å fremme forslag for
landsmøtet, sender det til sin fylkesavdeling. For
at forslaget skal kunne behandles på landsmøtet,
må det ha alminnelig flertall i fylkesavdelingens
avdelingens representantskap. Det samme
gjelder for forslag fremmet av avdelingens
styre.
FO-Studentene fremmer saker etter
behandling i sine beslutningsorganer.
Saker avdelingene ønsker behandlet på
kongressen, sendes arbeidsutvalget minst
24 uker før kongressen.
Saker til kongressen med landsstyrets
innstilling skal foreligge og gjøres tilgjengelig
for medlemmene minst fem uker før
kongressen.
I umiddelbar tilknytning til kongressen
avholdes det yrkesfaglige konferanser for de
respektive seksjonenes kongressdelegater.
Konferansene tar opp sentrale yrkesfaglige
spørsmål for seksjonene.
§ 5.2 Representasjon
Kongressens delegater består av 157
avdelingsdelegater, 12
studentdelegater, en delegat fra
velferdsarbeiderutvalget og
landsstyrets medlemmer.
Seksjonsrådenes medlemmer møter med
taleog forslagsrett.
Ansattes representant i landsstyret møter
med taleog forslagsrett.
FO-Studentenes representanter i landsstyret møter med taleog forslagsrett.
Ledere for kongressvalgte komitéer, utvalg
og råd møter med talerett.
Ledere for faggrupper kan møte med
talerett.
Kongressens 157 avdelingsdelegater
velges av avdelingenes representantskap.
FO deles inn i 57 valgområder slik at hver
seksjons medlemmer i hver avdeling utgjør
ett valgområde.
Kun seksjonsmedlemmene i det enkelte
valgområdet har stemmerett ved valget av
delegater.
Hvert valgområde tildeles en delegat
uavhengig av medlemstall. De øvrige
delegatene fordeles prosentvis mellom
valgområdene på bakgrunn av medlemstall
pr. 01.04. samme år som kongressen
holdes.
representantskap. Det samme gjelder for forslag
fremmet av fylkesavdelingens styre.
FO-Studentene fremmer saker etter behandling i
sine beslutningsorganer.
Saker fylkesavdelingene ønsker behandlet på
landsmøtet, sendes arbeidsutvalget minst 24 uker
før landsmøtet.
Saker til landsmøtet med landsstyrets innstilling
skal foreligge og gjøres tilgjengelig for
medlemmene minst fem uker før landsmøtet.
I umiddelbar tilknytning til landsmøtet avholdes
det profesjonsfaglige konferanser for de
respektive seksjonenes landsmøtedelegater.
Konferansene tar opp sentrale profesjonsfaglige
spørsmål for seksjonene.
Landsmøtets delegater består av 157
fylkesavdelingsdelegater, en delegat fra
velferdsarbeiderutvalget, 12 studentdelegater
og landsstyrets medlemmer
Ansattes representant i landsstyret møter med
FO-Studentenes representanter i landsstyret
møter med taleog forslagsrett.
Leder for yrkesetisk råd, kontrollkomite og
valgkomite møter med talerett.
Ledere for faggrupper kan møte med talerett.
Landsmøtets 157 fylkesavdelingsdelegater
velges av fylkesavdelingenes representantskap.
FO deles inn i 57 valgområder slik at hver
seksjons medlemmer i hver fylkesavdeling utgjør
ett valgområde.
Kun seksjonsmedlemmene i det enkelte
valgområdet har stemmerett ved valget av
delegater.
Hvert valgområde tildeles 1 delegat uavhengig av
medlemstall. De øvrige delegatene fordeles
prosentvis mellom valgområdene på bakgrunn av
medlemstall pr. 01.04. samme år som landsmøtet
holdes.
Velferdsarbeiderutvalget velger en fra
utvalget som delegat til kongressen.
Velferdsviterutvalget velger en fra utvalget som
delegat til landsmøtet.
FO-studentene velger 12 delegater, hvorav
alle bachelorutdanningene, jfr.§ 3.1, er
representert.
FO-Studentene velger 12 delegater, hvorav alle
bachelorutdanningene, jfr.§ 3.1, er representert.
Kongressdelegatene må være à jour med
medlemskontingenten. Fullmaktene skal
være underskrevet av to av
avdelingsstyrets medlemmer. Studentdelegatenes fullmakter skal være underskrevet av FO-studentenes leder.
Arbeidsutvalget oppnevner fullmaktskomité
som gransker fullmaktene og legger fram
sin innstilling for kongressen som gjør
endelig vedtak om fullmaktenes
godkjenning.
Landsmøtedelegatene må være à jour med
medlemskontingenten. Fullmaktene skal være
underskrevet av to av fylkesavdelingsstyrets
medlemmer. Studentdelegatenes fullmakter skal
være underskrevet av FO-Studentenes leder.
Arbeidsutvalget oppnevner fullmaktskomité som
gransker fullmaktene og legger fram sin innstilling
for landsmøtet som gjør endelig vedtak om
fullmaktenes godkjenning.
FO dekker reise- og oppholdsutgifter for innkalte
landsmøtedeltakere.
FO dekker reise- og oppholdsutgifter for
innkalte kongressdeltakere.
§ 5.3 Dagsorden
1. Åpning
2. Innkallingens lovlighet
3. Konstituering
3.1 Valg av dirigenter
3.2 Valg av sekretærer
3.3 Valg av protokollkomité på 3
medlemmer
3.4 Valg av redaksjonskomitéer
4. Godkjenning av fullmakter
5. Godkjenning av saksliste, dagsorden og
forretningsorden
6. Beretninger
7. Regnskap
8. Saker lagt fram av eller gjennom
landsstyret
9. Prinsipprogram
10. Økonomi
a. Økonomiske prioriteringer for
perioden.
b. Fastsetting av kontingent
11. Valg av:
11.1 Arbeidsutvalg: Forbundsleder,
nestleder og tre AU-medlemmer
som har seksjonslederansvar. Alle
velges ved særskilte valg.
11.2 Landsstyrets
avdelingsrepresentanter:
En representant og to
vararepresentanter fra hver
avdeling, en fra hver seksjon.
§ 5.3 Dagsorden
1. Åpning
2. Innkallingens lovlighet
3. Konstituering
3.1 Valg av dirigenter
3.2 Valg av sekretærer
3.3 Valg av protokollkomité på 3 medlemmer
3.4 Valg av redaksjonskomitéer
4. Godkjenning av fullmakter
5. Godkjenning av saksliste, dagsorden og
forretningsorden
6. Beretninger
7. Regnskap
8. Saker lagt fram av eller gjennom landsstyret
9. Prinsipprogram
10. Økonomi
a. Økonomiske prioriteringer for perioden.
b. Fastsetting av kontingent
11. Valg av:
11.1 Arbeidsutvalg: Forbundsleder, nestleder
og tre AU-medlemmer med ansvar for å lede
profesjonsråd. Alle velges ved særskilte valg.
11.2 Landsstyrets
fylkesavdelingsrepresentanter:
En representant og to vararepresentanter fra
hver fylkesavdeling, en fra hver seksjon.
Valgkomiteen avgir sin innstilling på
bakgrunn av prioritert innstilling fra
fylkesavdelingenes
representantskapsmøte. Ved valg av
faste fylkesavdelingsrepresentanter skal
Valgkomiteen avgir sin innstilling på
bakgrunn av prioritert innstilling fra
avdelingenes
representantskapsmøte. Ved valg av
faste avdelingsrepresentanter skal
det sikres at ingen seksjon har
flertall alene.
11.3 Inntil åtte medlemmer til
seksjonsråd for hver yrkesgruppe.
Ved valg av seksjonsråd har bare
representanter fra aktuell seksjon
stemmerett.
11.4 En representant samt to vara til
landsstyret fra hvert seksjonsråd.
Bare representanter fra aktuell
seksjon har stemmerett
11.5 Leder og to medlemmer til kontrollkomité.
11.6 Valgkomité: Leder og 6 medlemmer
med personlige varamedlemmer.
Alle seksjoner skal være
representert, og ingen seksjon skal
ha flertall alene.
11.7 Yrkesetisk råd.
11.8 Andre tillitsvalgte.
11.9 Representanter med
vararepresentanter til LOs
representantskap.
11.10 Representanter med
vararepresentanter til LOs kongress.
det sikres at ingen profesjon har flertall
alene.
11.3 Leder og to medlemmer til kontrollkomité.
11.4 Valg av valgkomité: leder og seks
medlemmer. Alle seksjonene skal være
representert, og ingen seksjon skal ha flertall
alene. Hver profesjon har to
vararepresentanter, 1. og 2. vara. Leder i
valgkomiteen skal ha to vararepresentanter,
1. og 2.vara, som velges blant valgkomiteens
medlemmer.
11.5 Yrkesetisk råd.
11.6 Andre tillitsvalgte.
11.7 Representanter med vararepresentanter
til LOs representantskap.
11.8 Representanter med vararepresentanter
til LOs landsmøte.
Saker som ikke er satt opp på dagsordenen, kan
ikke avgjøres av landsmøtet. Landsmøtet kan
likevel med 2/3 flertall vedta å behandle forslag til
utadrettede uttalelser. I hvilket omfang og på
hvilken måte, vedtas av landsmøte under sak 5.
Saker som ikke er satt opp på
dagsordenen, kan ikke avgjøres av
kongressen. Kongressen kan likevel med
2/3 flertall vedta å behandle forslag til
utadrettede uttalelser. I hvilket omfang og
på hvilken måte, vedtas av kongress under
sak 5.
§ 5.4 Stemmerett, behandlingsog
avstemningsregler
Stemmerett har alle lovlig valgte delegater
og landsstyrets medlemmer. Landsstyrets
medlemmer har ikke stemmerett i saker
som angår deres ansvarsfrihet.
§ 5.4 Stemmerett, behandlingsog
avstemningsregler
Stemmerett har alle lovlig valgte delegater og
landsstyrets medlemmer.
Ved behandling av særegne yrkesfaglige
saker har bare delegatene fra aktuell
seksjon stemmerett. Den enkelte seksjon
kan beslutte at enkelte saker skal
diskuteres i separate møter. Ved avstemning over forslag om separat møte har
bare delegater fra aktuell seksjon
stemmerett.
Alle avstemninger foretas i samlet landsmøte.
Ved avstemning har hver delegat en stemme.
Ved konflikt mellom seksjonene som ikke
finner sin løsning gjennom behandling i
Alle saker, dersom ikke annet er bestemt, blir
avgjort ved votering med alminnelig flertall. I
tilfelle av stemmelikhet er forslaget forkastet. Ved
valg kreves alminnelig flertall.
kongressen, jfr. §§ 7, 8 og 9.2, kan et
flertall på minst 5/6 av en seksjons
delegater på kongressen vedta å trekke
tilbake seksjonens avgitte fullmakter. Den
pågående kongress skal i så fall
umiddelbart avsluttes, og det innkalles til
ekstraordinær kongress, jfr. § 6.
Alle avstemninger foretas i samlet
kongress. Ved avstemning har hver delegat en stemme.
Alle saker, dersom ikke annet er bestemt,
blir avgjort ved votering med alminnelig
flertall. I tilfelle av stemmelikhet er forslaget
forkastet. Ved valg kreves alminnelig
flertall.
§ 6. EKSTRAORDINÆR KONGRESS
Ekstraordinær kongress innkalles etter
vedtak i arbeidsutvalget, landsstyret eller
kongressen, eller dersom minst 10 % av
medlemmene skriftlig krever det.
Den avholdes etter de samme regler som
for ordinær kongress, dog med innkallingstid på 2 måneder.
Det kan bare gjøres vedtak i saker som er
nevnt i innkallingen. Møtet kan ikke heves
før dets protokoll er godkjent.
Dersom ekstraordinær kongress avholdes
som følge av konflikt mellom seksjonene, jfr.
§ 5.4, skal innkallingen foruten å nevne
vedtak om tilbaketrekking av fullmaktene,
også inneholde henvisning til § 24 Avvikling av FO. Ved avstemning over
forslag om tilbaketrekking av fullmaktene,
har bare delegater fra aktuell seksjon
stemmerett. Dersom forslaget ved annen
gangs behandling oppnår minst 2/3 av de
avgitte stemmer er forslaget vedtatt, i
motsatt fall er det forkastet.
§ 6. EKSTRAORDINÆRT LANDSMØTE
Ekstraordinært landsmøte innkalles etter vedtak i
arbeidsutvalget, landsstyret eller landsmøtet, eller
dersom minst 10 % av medlemmene skriftlig
krever det.
Den avholdes etter de samme regler som for
ordinær landsmøte, dog med innkallingstid på 2
måneder.
Det kan bare gjøres vedtak i saker som er nevnt i
innkallingen. Møtet kan ikke heves før dets
protokoll er godkjent.
§ 7. LANDSSTYRET
Landsstyret er FOs høyeste organ i
kongress-perioden.
§ 7. LANDSSTYRET
Landsstyret er FOs høyeste organ i landsmøteperioden.
Landsstyrets medlemmer består av:
arbeidsutvalget, en kongressvalgt
representant fra hvert seksjonsråd og
kongressvalgte representanter fra
avdelingene (jfr. § 5.3).
Landsstyret består av: arbeidsutvalget, og
landsmøtevalgte representanter fra
fylkesavdelingene (jfr. § 5.3).
Andre som tiltrer landsstyret med taleog
forslagsrett:
- Ansattes representant
- En representant fra FO-studentene.
- En representant fra
velferdsarbeiderutvalget
Andre som tiltrer landsstyret med taleog
forslagsrett:
- Ansattes representant
- En representant fra FO-Studentene.
- En representant fra velferdsviterutvalget
Den ansattes representant med vara velges av
og blant de ansatte i FO.
Den ansattes representant med vara
velges av og blant de ansatte i FO.
FO studentene velger på sitt landsting, av
og blant sine medlemmer, en representant
med taleforslags- og stemmerett og en
representant med taleog forslagsrett,
samt personlig vara til disse.
FO studentene velger på sitt landsting, av og
blant sine medlemmer, en representant med taleforslags- og stemmerett og en representant med
taleog forslagsrett, samt to personlige vara til
disse.
Landsstyrets fylkesavdelingsrepresentanter
møter fast i de respektive representantskap og
fylkesavdelingsstyrer.
Landsstyrets avdelingsrepresentanter
møter fast i de respektive representantskap
og avdelingsstyrer.
Landsstyret innkalles minst 5 ganger i året.
Innkalling skal skje skriftlig med minst 4 ukers
Landsstyret innkalles minst 5 ganger i året. varsel. Arbeidsutvalget innkaller ellers landsstyret
Innkalling skal skje skriftlig med minst 4
når det er påkrevd eller når minst 2/3 av landsukers varsel. Arbeidsutvalget innkaller
styrets fylkesavdelingsrepresentanter krever det.
ellers landsstyret når det finner det påkrevd
eller når minst 2/3 av landsstyrets
Saker kan også sendes landsstyret for skriftlig
avdelingsrepresentanter krever det.
avgjørelse.
Saker kan også sendes landsstyret for
skriftlig avgjørelse.
Landsstyret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av
medlemmene er til stede.
Landsstyret er beslutningsdyktig når minst
2/3 av medlemmene er til stede.
Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig
flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme
som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder,
da avgjøres valget ved loddtrekning etter
andregangs votering.
Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder
leders stemme som dobbeltstemme. Det
føres protokoll fra landsstyrets møter.
Landsstyret skal behandle og avgjøre
saker som følge av at landsstyret er FOs
øverste myndighet mellom kongressene.
Landsstyret skal særlig:
• vedta handlingsplaner på de ulike
politikkområdene
• vedta budsjett
Det føres protokoll fra landsstyrets møter.
Landsstyret skal behandle og avgjøre saker som
følge av at landsstyret er FOs øverste myndighet
mellom landsmøtene.
• godkjenne regnskapene
• behandle krav til tariff- og hovedavtaleforhandlinger og resultatet av disse
• opprette faste stillinger sentralt og lokalt
• inngå tariffavtale med FOs ansatte
• fastsette lønns- og arbeidsvilkår for
tillitsvalgte
• foreta suspensjon dersom tillitsvalgte
lokalt eller sentralt i organisasjonen ikke
utfører sitt verv i tråd med vedtekter og
overordna politiske dokumenter
• foreta suppleringsvalg til kongressvalgte
organer ved frafall
• velge landsstyrets faste utvalg, og
fastsette mandat for disse samt for
yrkesetisk råd
• opprette og velge medlemmer til andre
rådgivende utvalg
• behandle og treffe beslutninger i saker
hvor det er konflikt mellom seksjonene (jfr.
§9.2)
• fastsette grensene for den enkelte
avdelings organisasjonsområde
• fastsette de økonomiske rammebetingelsene for avdelingene
• behandle dispensasjonssøknader fra
avdelingene vedrørende sammensetning
av avdelingsstyret
 Behandle og følge opp årsrapportene
fra avdelingene
Ved behandling av særegne yrkesfaglige
saker har bare medlemmene fra aktuell
seksjon stemmerett. Landsstyret kan
beslutte at enkelte saker skal diskuteres i
separate møter for den enkelte seksjon. Ved
avstemning over forslag om separat møte
har bare medlemmer fra aktuell seksjon
stemmerett.
Når minst 2/3 av en seksjons
landsstyremedlemmer krever det, skal
landsstyret utsette videre behandling av
saker av stor betydning for seksjonen. Etter
annen gangs behandling i landsstyret kan
saken kreves utsatt for behandling i
kongress.
Landsstyret skal særlig:
• vedta handlingsplaner på de ulike
politikkområdene
• vedta budsjett
• godkjenne regnskapene
• behandle krav til tariff- og hovedavtaleforhandlinger og resultatet av disse
• opprette faste stillinger sentralt og lokalt
• inngå tariffavtale med FOs ansatte
• fastsette lønns- og arbeidsvilkår for tillitsvalgte
• foreta suspensjon dersom tillitsvalgte lokalt
eller sentralt i organisasjonen ikke utfører sitt
verv i tråd med vedtekter og overordna
politiske dokumenter
• foreta suppleringsvalg til landsmøtevalgte
organer ved frafall
• velge landsstyrets faste utvalg, og fastsette
mandat for disse samt for yrkesetisk råd
• opprette og velge medlemmer til andre
rådgivende utvalg
• fastsette grensene for den enkelte
fylkesavdelings organisasjonsområde



fastsette de økonomiske rammebetingelsene
for fylkesavdelingene
behandle dispensasjonssøknader fra
fylkesavdelingene vedrørende sammensetning
av fylkesavdeling
behandle og følge opp årsrapportene fra
fylkesavdelingene

Ha overordnet ansvar for å utarbeide
kompetanse- og opplæringsplan for alle
tillitsvalgte, og følge opp at det blir
gjennomført.

Ha et særskilt ansvar for å ivareta
profesjonenes interesser
Opprette 3 profesjonsråd og velge 8
medlemmer til hver av disse. Dette skal skje
på første landsstyremøte etter landsmøtet.
Fylkesavdelingene sender inn forslag på





medlemmer til valgkomite, som innstiller til
landsstyret. Når det enkelte profesjonsråd
velges av landsstyret er det kun
representanter for den enkelte profesjon som
har stemmerett
være ankeinstans for godkjenningsutvalg
fremme profesjonsfaglige spørsmål i den
offentlige debatten
Behandle saker fremmet av fylkesavdelingene
Velge seks måneder før landsmøtet en
settevalgkomite på tre medlemmer som er
sammensatt av en fra hver profesjon.
Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til
valgkomiteen som skal velges på landsmøtet,
og fungere mellom landsmøtete.
Ved valg av profesjonsråd skal det tas hensyn til
representasjon fra lokalt profesjonsfaglig arbeid,
utdanningsinstitusjonene og faggruppene.
§ 8. ARBEIDSUTVALGET
Arbeidsutvalget er FOs utøvende og
høyeste organ mellom landsstyremøtene.
§ 8. ARBEIDSUTVALGET
Arbeidsutvalget er FOs utøvende og høyeste
organ mellom landsstyremøtene.
Arbeidsutvalget består av 5 medlemmer
(jfr. § 5.3).
Arbeidsutvalget består av 5 medlemmer (jfr. §
5.3).
Administrativ leder møter i arbeidsutvalget.
Administrativ leder møter i arbeidsutvalget
Ansattes representant møter med taleog
forslagsrett når dette organ behandler
saker som gjelder de ansatte.
Ansattes representant møter med taleog
forslagsrett når dette organ behandler saker
som gjelder de ansatte.
Arbeidsutvalget setter i verk kongressens
og landsstyrets vedtak og sørger for at
organisasjonens funksjoner blir utført i
henhold til vedtekter og formål.
Arbeidsutvalget og arbeidsutvalgets
medlemmer har helhetlig ansvar for FOs
politikk.
Arbeidsutvalget skal særlig:
• representere FO utad
• disponere vedtatte budsjett og være
ansvarlig for regnskapsførsel
• ta seg av løpende saker
• tilsette FOs personell
• Ha regelmessig kontakt med og
oppfølging av avdelingene
• behandle søknader om medlemskap jf. §
3 punkt 2.
Arbeidsutvalget setter i verk landsmøtets og
landsstyrets vedtak og sørger for at
organisasjonens funksjoner blir utført i henhold
til vedtekter og formål.
Arbeidsutvalget og arbeidsutvalgets medlemmer
har helhetlig ansvar for FOs politikk.
Arbeidsutvalget skal særlig:
• representere FO utad
• disponere vedtatte budsjett og være ansvarlig
for regnskapsførsel
• ta seg av løpende saker
• tilsette FOs personell
• Ha regelmessig kontakt med og oppfølging av
fylkesavdelingene
• behandle søknader om medlemskap jf. § 3
punkt 2.
• koordinere de organisatoriske og politiske
forberedelsene til landsstyremøter og
kongressen
• avgi høringsuttalelser
• Koordinere det yrkesfaglige arbeidet i FO
• Følge opp de landsdekkende
faggruppene
Til arbeidsutvalget har medlemmene
møteplikt. Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst 3 av medlemmene er
til stede. Alle saker i arbeidsutvalget
avgjøres ved alminnelig flertall. Ved
stemmelikhet gjelder leders stemme som
dobbeltstemme.
I saker der det er konflikt mellom seksjonene (jfr. § 9.2), skal saken behandles
av arbeidsutvalget. Når prinsipiell uenighet
i slike saker følger seksjonstilhørighet skal
saken behandles på nytt i arbeidsutvalget.
Fører ikke dette fram til løsning, skal saken
legges fram for landsstyret.
• koordinere de organisatoriske og politiske
forberedelsene til landsstyremøter og
landsmøtet
• avgi høringsuttalelser
• Koordinere det profesjonsfaglige arbeidet i FO
• Følge opp de landsdekkende faggruppene

Behandle og forberede saker fra
fylkesavdelingene for landsstyret.
Til arbeidsutvalget har medlemmene møteplikt.
Arbeidsutvalget er beslutningsdyktig når minst 3
av medlemmene er til stede. Alle saker i
arbeidsutvalget avgjøres ved alminnelig flertall.
Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som
dobbeltstemme.
Det føres protokoll fra møtene. Landsstyret tar
protokollen til etterretning.
Forbundsleder gis fullmakt til å fatte vedtak
mellom arbeidsutvalgsmøtene når dette anses
nødvendig. Slike vedtak legges fram for
arbeidsutvalget i førstkommende møte
Det føres protokoll fra møtene. Landsstyret
tar protokollen til etterretning.
Landsstyret kan gi forbundsleder fullmakt til
å fatte vedtak mellom arbeidsutvalgsmøtene når dette anses nødvendig.
Slike vedtak legges fram for arbeidsutvalget i førstkommende møte.
§ 9. SEKSJONENE
§ 9. SEKSJONENE
§ 9.1 Seksjonene
Medlemmene i FO tilhører en av følgende
seksjoner:
- barnevernspedagog
- sosionom
- vernepleier
§ 9.1 Seksjonene
Medlemmene i FO tilhører en av følgende
seksjoner:
- barnevernspedagog
- sosionom
- vernepleier
Velferdsarbeiderne tilhører
sosionomseksjonen. Medlemmer som ikke
har bachelor som barnevernpedagog, sosionom, vernepleier eller velferdsarbeider
plasseres etter følgende prioriterte kriterier:
arbeidsområde, utdanning, medlemmets
eget ønske.
.
Velferdsviterne tilhører sosionomseksjonen.
Medlemmer som ikke har bachelor som
barnevernspedagog, sosionom, vernepleier eller
velferdsviter seksjonsplasseres etter følgende
prioriterte kriterier: arbeidsområde, utdanning,
medlemmets eget ønske.
§ 9.2 Arbeids- og ansvarsområder
Seksjonene har ansvar for å arbeide med
medlemmenes interesser i spørsmål som
gjelder bachelorutdanningene og
utdanninger utover bachelornivå,
fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre
yrkesfaglige spørsmål.
Konflikter seksjonene imellom behandles i
arbeidsutvalget og landsstyret. Slike saker
kan foreligge når seksjonene inntar
forskjellig standpunkt i sak av felles
interesse.
Dersom behandling i landsstyret ikke fører
fram, avgjøres saken i kongress.
§ 9.3 Seksjonsråd
Seksjonen ledes av et seksjonsråd. Seksjonsrådet består av seksjonsleder og inntil
åtte medlemmer valgt av kongressen.
FO-studentene velger 1 representant fra
respektiv utdanning. Denne møter med
Ved valg av seksjonsråd skal det tas
hensyn til representasjon fra lokalt yrkesfaglig arbeid, utdanningsinstitusjonene
og faggruppene.
Seksjonsrådet ledes av AU-medlem med
ansvaret for seksjonens arbeidsområde.
Seksjonsrådet skal særlig:
• stimulere til idéskaping, nettverksbygging
og debatt innen ulike arbeidsområder og i
yrkesgruppa for øvrig
• bidra til å kritisk utvikle yrkesfaget innen
forskning, utdanning og i praksisfeltet
• Utvikle og legge til rette for samarbeid
mellom de tre seksjonene og andre
fagmiljøer
• uttale seg i sentrale spørsmål som gjelder
utdanning, kompetansebehov, yrkesetikk
m.v.
• være ankeinstans for godkjenningsutvalg
• fremme yrkesfaglige spørsmål i den
offentlige debatten
• Avholde minst et felles møte mellom de
tre seksjonsrådene pr.halvår
§ 10. LANDSOMFATTENDE
FAGGRUPPER
Landsstyret kan vedta organisering av
landsomfattende faggrupper. Landsstyret
vedtar retningslinjer for faggruppene og
avsetter midler til faggruppenes virksomhet
under den årlige budsjettbehandlingen.
Faggruppene er organisert etter arbeidsfelt.
Alle medlemmer i FO som arbeider på et
arbeidsfelt som har en etablert faggruppe,
tilhører faggruppen. FO-medlemmer kan
tilhøre flere faggrupper med tilgrensende
arbeidsfelt.
Faggruppene skal særlig:
• følge med, initiere saker og bistå
landsstyret og arbeidsutvalget med
innspill til høringer og
representasjonsoppgaver
• arrangere nasjonale konferanser for FOmedlemmer innenfor faggruppens
arbeidsfelt
Faggruppene ledes av et arbeidsutvalg (AU)
på inntil fem medlemmer. Faggruppenes AU
velges av landsstyret etter innstilling fra
arbeidsutvalget til FO.
Faggruppene kan komme med forslag til
kandidater til eget AU. AU kan ikke velges
for lengre tid enn kongress-perioden.
§ 11. FASTE KOMITÉER, RÅD OG
UTVALG
§ 11.1 Kontrollkomité
Kongressen velger en sentral kontrollkomité
som har til oppgave å påse at de
organisatoriske og økonomiske
disposisjoner som blir gjort er i samsvar med
vedtekter og vedtak i kongressen,
landsstyret og AU.
§ 10. KOMITÉER, RÅD OG UTVALG
§ 10.1 Kontrollkomité
Landsmøtet velger en sentral kontrollkomité som
har til oppgave å påse at de organisatoriske og
økonomiske disposisjoner som blir gjort er i
samsvar med vedtekter og vedtak i landsmøtet,
landsstyret og AU.
Komitéen følger instruks vedtatt av landsmøtet.
Komitéen følger instruks vedtatt av
kongressen.
Medlemmer i kontrollkomitéen kan ikke ha andre
verv i FO.
Medlemmer i kontrollkomitéen kan ikke ha
andre verv i FO.
§ 11.2 Valgkomité
Kongressen velger en sentral valgkomité
som har til oppgave å foreslå kandidater til
• kongressvalgte verv
• faste utvalg som velges av landsstyret
• supplering i kongress-perioden
§ 10.2 Valgkomité
Landsmøtet velger en sentral valgkomité som har
til oppgave å foreslå kandidater til
• landsmøtevalgte verv unntatt til valgkomiteen
• faste utvalg som velges av landsstyret
• supplering i landsmøte-perioden
Valgkomiteen har innstillingsmyndighet.
Valgkomiteen har innstillingsmyndighet.
§ 11.3 Seksjonsråd
Seksjonsråd leder det yrkesfaglige arbeidet
for hver seksjon, jfr. § 9.3.
§ 11.4 Landsstyrets rådgivende utvalg
1. Tariffpolitisk utvalg
§ 10.3 Profesjonsråd
Profesjonsrådene har ansvar for å arbeide med
medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder
bachelorutdanningene og utdanninger utover
bachelornivå, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk
og andre profesjonsfaglige spørsmål.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
Helse- og sosialpolitisk utvalg
Velferdsarbeiderutvalg
Internasjonalt utvalg
Kvinnepolitisk utvalg
Redaksjonsutvalg
Organisasjonsutvalg
Den enkelte seksjon ledes av et profesjonsråd
bestående av leder (AU-medlem jf. § 5.2 pkt.
11.1). Profesjonsrådet består videre av åtte
medlemmer valgt av landsstyret (Jf. § 7 kulepkt.
17)
De rådgivende utvalgene skal innhente
kunnskap, utrede og gi råd innenfor områder
fastsatt av landsstyret.
Velferdsviterutvalget har en representant i
profesjonsrådet for sosionomer.
Landsstyret fastsetter utvalgenes endelige
mandat.
FO-studentene velger inn en representant med
vara fra respektiv utdanning. Denne møter med
taleog forslags- og stemmerett.
§ 11.5 Yrkesetisk råd
Velges av kongressen og sammensettes
med tre medlemmer fra hver seksjon og en
fra velferdsarbeiderne. Kun ett av disse
medlemmene kan ha en annen utdanning
enn bachelor som barnevernpedagog,
sosionom, vernepleier eller velferdsarbeider.
I tillegg oppnevnes to eksterne medlemmer.
Profesjonsrådetrådet skal særlig:




Rådets mandat er å bidra til etisk refleksjon
og bevissthet blant yrkesgruppene, holde
etisk diskusjon høyt på organisasjonens og
seksjonenes dagsorden og behandle klager
på yrkesutøvelse. Rådet tar imot
henvendelser for råd og drøfting av etiske
spørsmål.
Landsstyret fastsetter rådets endelige
mandat.
§ 11.6 Godkjenningsutvalg
Godkjenningsutvalg for de respektive
seksjonene oppnevnes av arbeidsutvalget
etter innstilling fra seksjonsrådet.




stimulere til idéskaping, nettverksbygging og
debatt innen ulike arbeidsområder og i
yrkesgruppa for øvrig
bidra til å kritisk utvikle profesjonsfaget innen
forskning, utdanning og i praksisfeltet
Utvikle og legge til rette for samarbeid mellom de
tre seksjonene og andre fagmiljøer
uttale seg i sentrale spørsmål som gjelder
utdanning, kompetansebehov, yrkesetikk m.v
Avholde minst et felles møte mellom de tre
profesjonsrådene pr.halvår
Skal arbeide med å gi råd til landsstyret om
sentrale spørsmål som gjelder den enkelte
profesjon
Profesjonsrådet har ansvar for å arrangere
konferanser og utvikle kontakt og samarbeide med
de lokale profesjonsutvalgene
Tildele fagstipend
1. Landsstyre skal oppnevne rådgivende
forhandlingsdelegasjon for en toårsperiode
som følger tariffoppgjørene
2. Velferdsviterutvalg
3. Landsstyret kan opprette rådgivende utvalg.
De rådgivende utvalgene skal innhente
kunnskap, utrede og gi råd innenfor områder
fastsatt av landsstyret.
Landsstyret fastsetter utvalgenes endelige
mandat.
§ 10.5 Yrkesetisk råd
Velges av landsmøtet og sammensettes med tre
medlemmer fra hver seksjon og en fra
velferdsviterne. Kun ett av disse medlemmene
kan ha en annen utdanning enn bachelor som
barnevernspedagog, sosionom, vernepleier eller
velferdsviter. I tillegg oppnevnes to eksterne
medlemmer.
Rådets mandat er å bidra til etisk refleksjon og
bevissthet blant profesjonne, holde etisk
diskusjon høyt på organisasjonens og
seksjonenes dagsorden og behandle klager på
profesjonsutøvelse. Rådet tar imot henvendelser
for råd og drøfting av etiske spørsmål.
§ 10.6 Godkjenningsutvalg
Godkjenningsutvalg for de respektive seksjonene
oppnevnes av landsstyret etter innstilling fra
profesjonsrådene
§ 10.7 Landsomfattende faggrupper
Landsstyret kan vedta organisering av
landsomfattende faggrupper. Landsstyret vedtar
retningslinjer for faggruppene og avsetter midler
til faggruppenes virksomhet under den årlige
budsjettbehandlingen.
§ 12 AVDELINGENE
§ 11 FYLKESAVDELINGENE
§ 12.1 Avdelingens organisasjonsområde
Landsstyret fastsetter grensene for den
enkelte avdelings organisasjonsområde.
§ 11.1 Fylkesavdelingens
organisasjonsområde
Landsstyret fastsetter grensene for den enkelte
fylkesavdelings organisasjonsområde.
Avdelingen organiserer medlemmer av FO
som arbeider eller studerer i avdelingens
organisasjonsområde. For andre
medlemmer gjelder bostedsadresse.
Landsstyret avgjør unntak fra disse
bestemmelsene.
§ 12.2 Avdelingens ansvar
1. Være kjent med FOs vedtekter og følge
disse.
2. Disponere økonomien i tråd med
kongressens og landsstyrets prioriteringer.
3. Følge FOs overordnede politikk som
vedtas av forbundets organer.
§ 12.3 Avdelingens oppgaver
Avdelingen har følgende
hovedarbeidsoppgaver:
• Ivareta medlemmenes interesser i lønnsog arbeidsforhold
• Arbeide for yrkesfaglig aktivitet og utvikling
• Arbeide for å fremme helseog
sosialpolitisk aktivitet og utvikling
• Utvikle og vedlikeholde et effektivt lokalt
tillitsvalgtapparat, herunder opprette og
opprettholde klubber og studentenes
lokallag
Fylkesavdelingen organiserer medlemmer av FO
som arbeider eller studerer i fylkesavdelingens
organisasjonsområde. For andre medlemmer
gjelder bostedsadresse.
Landsstyret avgjør unntak fra disse
bestemmelsene.
§ 11.2 Fylkesavdelingens ansvar
1. Være kjent med FOs vedtekter og følge disse.
2. Disponere økonomien i tråd med landsmøtets
og landsstyrets prioriteringer.
3. Følge FOs overordnede politikk som vedtas av
forbundets organer.
§ 11.3 Fylkesavdelingens oppgaver
Fylkesavdelingen har følgende
hovedarbeidsoppgaver:
• Ivareta medlemmenes interesser i lønns- og
arbeidsforhold
• Arbeide for profesjonsfaglig aktivitet og utvikling
• Arbeide for å fremme helseog sosialpolitisk
aktivitet og utvikling
• Utvikle og vedlikeholde et effektivt lokalt
tillitsvalgtapparat, herunder opprette og
opprettholde klubber og studentenes lokallag
• Verve medlemmer til organisasjonen,
herunder studenter ved grunnutdanningene
• Drive tillitsvalgtskolering og avholde
tillitsvalgtkonferanser
• Arrangere medlemsmøter, kurs og andre
tiltak om spørsmål innenfor medlemmenes
fagområde og arbeidsforhold
• Tildele økonomiske midler til drift av
klubbene
• Bistå avdelingsoverskridende klubber i
samarbeid med de andre berørte
avdelingene. Avdelingsoverskridende
klubber tildeles midler forholdsmessig fra
de respektive avdelingene.
• Forpliktet til å samarbeide om nødvendige
avdelingsoverskridende tiltak og aktiviteter
• Årlig sende en årsrapport med regnskap,
budsjett og aktivitetsrapport til landsstyret
• Arbeide for å fremme solidaritet og
samarbeid med andre yrkesgrupper og
ulike brukergrupper
• Verve medlemmer til organisasjonen, herunder
studenter ved grunnutdanningene
• Drive tillitsvalgtskolering og avholde
tillitsvalgtkonferanser
• Arrangere medlemsmøter, kurs og andre tiltak
om spørsmål innenfor medlemmenes
fagområde og arbeidsforhold
• Tildele økonomiske midler til drift av klubbene
• Bistå fylkesavdelingsoverskridende klubber i
samarbeid med de andre berørte
fylkesavdelingene.
Fylkesavdelingsoverskridende klubber tildeles
midler forholdsmessig fra de respektive
fylkesavdelingene.
• Forpliktet til å samarbeide om nødvendige
fylkesavdelingsoverskridende tiltak og aktiviteter
• Årlig sende en årsrapport med regnskap,
budsjett og aktivitetsrapport til landsstyret
• Arbeide for å fremme solidaritet og samarbeid
med andre fagorganisasjoner, profesjonr og
ulike brukergrupper

Fremme aktuelle saker for landsstyret
§ 12.4 Avdelingens årsmøte
Årsmøtet er avdelingens høyeste myndighet
og avholdes hvert andre år innen utgangen
av mars.
§ 11.4 Fylkesavdelingens årsmøte
Årsmøtet er fylkesavdelingens høyeste
myndighet og avholdes hvert andre år innen
utgangen av mars.
Avdelingsstyret innkaller til årsmøtet med
minst seks ukers varsel. Medlemmer og
klubber som ønsker å fremme forslag til
årsmøte må gjøre dette minst fire uker før
årsmøtet holdes.
Fylkesavdelingsstyret innkaller til årsmøtet med
minst seks ukers varsel. Medlemmer og klubber
som ønsker å fremme forslag til årsmøte må
gjøre dette minst fire uker før årsmøtet holdes.
Saker til årsmøtet med styrets innstilling
gjøres tilgjengelig for medlemmene minst to
uker før årsmøtet holdes. Saker som ikke er
ført opp på dagsorden kan behandles
dersom 2/3 av årsmøtet ønsker dette.
Årsmøtet har følgende dagsorden:
1. Åpning
2. Konstituering
2.1 Innkallingens lovlighet
2.2 Valg av dirigent(er)
2.3 Valg av sekretær(er)
2.4 Valg av protokollkomité
2.5 Valg av redaksjonskomité
2.6 Valg av tellekorps
2.7 Godkjenning av sakliste og dagsorden
2.8 Godkjenning av forretningsorden
3. Årsberetning
4. Regnskap og kontrollkomiteens beretning
5. Innkomne forslag og avdelingens
handlingsprogram
6. Økonomi
6.1 Økonomiske prioriteringer for
årsmøteperioden
Saker til årsmøtet med styrets innstilling gjøres
tilgjengelig for medlemmene minst to uker før
årsmøtet holdes. Saker som ikke er ført opp på
dagsorden kan behandles dersom 2/3 av
årsmøtet ønsker dette.
Alle saker i fylkesavdelingens årsmøte avgjøres
med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder
leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved
valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning
etter andregangs votering.
1. Åpning
2. Konstituering
2.1 Innkallingens lovlighet
2.2 Valg av dirigent(er)
2.3 Valg av sekretær(er)
2.4 Valg av protokollkomité
2.5 Valg av redaksjonskomité
2.6 Valg av tellekorps
2.7 Godkjenning av sakliste og dagsorden
2.8 Godkjenning av forretningsorden
3. Årsberetning
4. Regnskap og kontrollkomiteens beretning
6.2 Budsjett
7. Fastsetting av representantskapets
størrelse og sammensetning (jf. § 12.5)
8. Valg av:
a) Avdelingsstyret: Leder, nestleder(e),
avdelingssekretær, kasserer og minst
fem styremedlemmer. Blant
styremedlemmene skal det være en
yrkesfaglig ansvarlig for hver seksjon.
b) Yrkesfaglige utvalg. Ved valg av
yrkesfaglige utvalg har bare
stemmerett.
c) Rådgivende utvalg
d) Valgkomité.
e) Kontrollkomité
f) Andre valg
Valgbare er alle medlemmer – unntatt Bmedlemmer – av avdelingen som er à jour
med kontingenten.
Avdelingens representantskap møter med
tale-, forslags- og stemmerett.
Andre medlemmer av FO har møte-, taleog
forslagsrett.
Ekstraordinært årsmøte kan avholdes etter
vedtak i avdelingens styre,
representantskapet, eller når minst 1/3 av
medlemmene skriftlig forlanger det. Det
innkalles med minst tre ukers varsel og kan
bare gjøre vedtak i de saker som er meldt i
innkallingen.
Avdelingen sender innen fire uker etter
årsmøtet utskrift av protokollen til FOs
arbeidsutvalg. Utskriften skal omfatte
årsberetning, regnskap, kontrollkomiteens
beretning, budsjett, samt de valg årsmøtet
har gjort.
§ 12.5 Avdelingens representantskap
Representantskapet er avdelingens høyeste
organ mellom årsmøtene.
Representantskapet består av valgte
representanter fra klubber, samt styret i
avdelingen, inklusive
landsstyrerepresentanten og
representantene fra FO-studentene.
Størrelse og sammensetning av
representantskapet vedtas av årsmøtet.
Avdelingsstyret innkaller representantskapet
til møte minst to ganger i året.
5. Innkomne forslag og fylkesavdelingens
handlingsprogram
6. Økonomi
6.1 Økonomiske prioriteringer for
årsmøteperioden
6.2 Budsjett
7. Fastsetting av representantskapets størrelse
og sammensetning (jf. § 12.5)
8. Valg av:
a) Fylkesavdelingsstyret: Leder, nestleder(e),
fylkesfylkessekretær, kasserer og minst fem
styremedlemmer. Blant styremedlemmene
skal det være en profesjonsfaglig ansvarlig
for hver seksjon.
b) Profesjonsfaglige utvalg. Ved valg av
profesjonsfaglige utvalg har bare
stemmerett.
c) Rådgivende utvalg
d) Valgkomité.
e) Kontrollkomité
f) Andre valg
Valgbare er alle medlemmer – unntatt Bmedlemmer – av fylkesavdelingen som er à jour
med kontingenten.
Fylkesavdelingens representantskap møter med
tale-, forslags- og stemmerett.
Andre medlemmer av FO har møte-, taleog
forslagsrett.
vedtak i fylkesavdelingens styre,
representantskapet, eller når minst 1/3 av
medlemmene skriftlig forlanger det. Det innkalles
med minst tre ukers varsel og kan bare gjøre
vedtak i de saker som er meldt i innkallingen.
Fylkesavdelingen sender innen fire uker etter
årsmøtet utskrift av protokollen til FOs
arbeidsutvalg. Utskriften skal omfatte
årsberetning, regnskap, kontrollkomiteens
beretning, budsjett, samt de valg årsmøtet har
gjort.
§ 11.5 Fylkesavdelingens representantskap
Representantskapet er fylkesavdelingens
høyeste organ mellom årsmøtene.
Representantskapet består av valgte
representanter fra klubber, samt styret i
fylkesavdelingen, inklusive
landsstyrerepresentanten, ledere for
fylkesavdelingens utvalg og representantene fra
FO-studentene.
Representantskapets medlemmer innkalles
med minst fire ukers varsel. Avdelingsstyret
innkaller ellers representantskapet når det
finner det påkrevd eller når minst 2/3 av
representantskapets medlemmer krever det.
Størrelse og sammensetning av
representantskapet vedtas av årsmøtet.
Representantskapet behandler forslag til
saker og valg av delegater til kongressen, og
nominasjon av representant til landsstyret
med vara. Dette skjer innenfor de frister som
framgår av § 5.
Representantskapets medlemmer innkalles med
minst fire ukers varsel. Fylkesavdelingsstyret
innkaller ellers representantskapet når det finner
det påkrevd eller når minst 2/3 av
representantskapets medlemmer krever det.
Det første representantskapsmøtet i det året
det ikke er årsmøte, vedtar avdelingens
budsjett samt godkjenner avdelingens
regnskap for foregående år.
Representantskapet behandler forslag til saker og
valg av delegater til landsmøtet, og nominasjon
av representant til landsstyret med vara. Dette
skjer innenfor de frister som framgår av § 5.
Alle saker i representantskapet avgjøres
med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet
gjelder leders stemme som dobbeltstemme.
Representantskapet velger året før årsmøtet en
settevalgkomite på tre medlemmer som er
sammensatt av en fra hver profesjon.
Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til
valgkomiteen som skal velges på årsmøtet, og
fungere mellom årsmøtene.
Det føres protokoll fra
representantskapsmøtene.
§ 12.6 Avdelingsstyret
Avdelingsstyret er avdelingens utøvende
organ. Avdelingsstyret sammensettes slik at
ingen seksjon har flertall alene. Annen
sammensetning krever dispensasjon fra
landsstyret.
Avdelingsstyrets medlemmer har tale-,
forslags- og stemmerett.
Fylkesavdelingsstyret innkaller
representantskapet til møte minst to ganger i året.
Det første representantskapsmøtet i det året det
ikke er årsmøte, vedtar fylkesavdelingens
budsjett samt godkjenner fylkesavdelingens
regnskap for foregående år.
Alle saker i representantskapet avgjøres med
alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder
Avdelingens landsstyrerepresentant møter
fast i avdelingsstyret med tale-, forslags- og
stemmerett.
Det føres protokoll fra representantskapsmøtene.
FO-Studentene velger to representanter til
avdelingsstyret, hvorav den ene har taleforslags- og stemmerett. Den andre
representanten har taleog forslagsrett.
§ 11.6 Fylkesavdelingsstyret
Fylkesavdelingsstyret er fylkesavdelingens
utøvende organ. Fylkesavdelingsstyret
sammensettes slik at ingen seksjon har flertall
alene. Annen sammensetning krever
dispensasjon fra landsstyret.
Avdelingsstyret er vedtaksført når minst
halvparten av medlemmene er til stede. Ved
dobbeltstemme. Avdelingsstyret fører
protokoll fra sine møter.
Avdelingsstyrets arbeidsutvalg består
normalt av leder, nestleder og
avdelingssekretær og fungerer mellom
styremøtene etter fullmakt gitt av
avdelingsstyret.
Mellom møtene i avdelingsstyrets
arbeidsutvalg har leder fullmakt avgitt av
avdelingsstyrets arbeidsutvalg.
Fylkesavdelingsstyrets medlemmer har tale-,
Fylkesavdelingens landsstyrerepresentant møter
fast i fylkesavdelingsstyret med tale-, forslags- og
stemmerett.
FO-Studentene velger to representanter til
fylkesavdelingsstyret, hvorav den ene har taleforslags- og stemmerett. Den andre
representanten har taleog forslagsrett.
Fylkesavdelingsstyret er vedtaksført når minst
halvparten av medlemmene er til stede. Ved
§ 12.7 Avdelingenes utvalg
§ 12.7.1 Kontrollkomité
Kontrollkomiteen består av tre medlemmer
valgt av årsmøtet og følger instruks for
avdelingenes kontrollkomiteer vedtatt i
landsstyret. Medlemmer i kontrollkomiteen
kan ikke ha andre verv i FO.
§ 12.7.2 Valgkomité
Valgkomiteen består av like mange
medlemmer fra hver seksjon. Valgkomiteen
velges av årsmøtet, og forbereder valg til
påfølgende årsmøte samt suppleringsvalg i
perioden og delegater til kongressen.
§ 12.7.3 Rådgivende utvalg
Avdelingen kan ha følgende rådgivende
utvalg:
• Tariffpolitisk utvalg
• Helse- og sosialpolitisk utvalg
• Studieutvalg
• Kvinnepolitisk utvalg
• Informasjonsutvalg
• Internasjonalt utvalg
• Seniorpolitisk utvalg
Disse velges på årsmøtet med mindre
fullmakten overføres styret.
Utvalg skal, dersom de ivaretar alle
yrkesgruppene, fortrinnsvis sammensettes
slik at alle seksjonene er representert.
§12.7.4 Yrkesfaglige utvalg
Yrkesfaglig utvalg velges av årsmøtet med
mindre fullmakten overføres styret.
Yrkesfaglig utvalg velges for hver seksjon
med yrkesfaglig ansvarlig som leder, eller
det velges et felles yrkesfaglig utvalg.
Velges felles yrkesfaglig utvalg skal dette
sammensettes slik at ingen seksjon har
flertall alene. Alle seksjonene må være
representert. En av de yrkesfaglig ansvarlige
i avdelingsstyret velges som leder av
utvalget.
dobbeltstemme. Fylkesavdelingsstyret fører
protokoll fra sine møter.
Fylkesavdelingsstyrets arbeidsutvalg består
normalt av leder, nestleder og
fylkesfylkessekretær og fungerer mellom
styremøtene etter fullmakt gitt av
fylkesavdelingsstyret.
Mellom møtene i fylkesavdelingsstyrets
arbeidsutvalg har leder fullmakt avgitt av
fylkesavdelingsstyrets arbeidsutvalg.
§ 11.7 Fylkesavdelingenes utvalg
§ 11.7.1 Kontrollkomité
Kontrollkomiteen består av tre medlemmer valgt
av årsmøtet og følger instruks for
fylkesavdelingenes kontrollkomiteer vedtatt i
landsstyret. Medlemmer i kontrollkomiteen kan
ikke ha andre verv i FO.
§ 11.7.2 Valgkomité
Valgkomiteen består av like mange medlemmer
fra hver seksjon. Valgkomiteen velges av
årsmøtet, og forbereder valg til påfølgende
årsmøte samt suppleringsvalg i perioden og
delegater til landsmøtet.
§ 11.7.3 Rådgivende utvalg
Fylkesavdelingen kan ha følgende rådgivende
utvalg:
• Tariffpolitisk utvalg
• Helse- og sosialpolitisk utvalg
• Studieutvalg
• Kvinnepolitisk utvalg
• Informasjonsutvalg
• Internasjonalt utvalg
• Seniorpolitisk utvalg
Disse velges på årsmøtet med mindre fullmakten
overføres styret.
Utvalg skal, dersom de ivaretar alle profesjonne,
fortrinnsvis sammensettes slik at alle seksjonene
er representert.
§11.7.4 Profesjonsfaglige utvalg
Profesjonsfaglig utvalg velges av årsmøtet med
mindre fullmakten overføres styret.
Profesjonsfaglig utvalg velges for hver seksjon
med profesjonsfaglig ansvarlig som leder, eller
det velges et felles profesjonsfaglig utvalg.
Velges felles profesjonsfaglig utvalg skal dette
sammensettes slik at ingen seksjon har flertall
alene. Alle seksjonene må være representert. En
av de profesjonsfaglig ansvarlige i
fylkesavdelingsstyret velges som leder av
utvalget.
§ 13. KLUBBER
§ 12. KLUBBER
§ 13.1 Klubbens organisasjonsområde
Innen avdelingens område opprettes det
klubber. Den enkelte klubbs
organisasjonsområde fastsettes av
avdelingens representantskap.
Organisasjonsområdet for
avdelingsoverskridende klubber avklares
mellom berørte avdelinger.
Innen fylkesavdelingens område opprettes det
klubber. Den enkelte klubbs
organisasjonsområde fastsettes av
fylkesavdelingens representantskap.
Organisasjonsområdet for
fylkesavdelingsoverskridende klubber avklares
mellom berørte fylkesavdelinger.
Klubbene skal i hovedsak ivareta
medlemmenes arbeidstakerinteresser og
fremme engasjement i yrkesfaglige og
helseog sosialpolitiske saker.
Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og
skal i hovedsak ivareta medlemmenes
arbeidstakerinteresser og fremme engasjement i
profesjonsfaglige og helseog sosialpolitiske
saker.
Klubbene skal aktivisere medlemmene på
de ulike arbeidsplassene/virksomhetene og
verve nye medlemmer.
Klubbene skal behandle saker som
medlemmene ønsker å behandle på klubb
eller avdelingsnivå, eller som er oversendt
fra avdelingens representantskap eller
avdelingsstyret.
Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd
og representerer forbundet overfor
arbeidsgivere lokalt.
Klubbene kan ta suverene beslutninger
innen sitt område/virksomhet. Slike vedtak
må være innen rammen av forbundets
vedtekter, politiske program og vedtak.
§ 13.2 Klubbens organisasjonsmodell
Klubbene organiseres normalt etter en
allmøtemodell, men kan organiseres etter en
representantskapsmodell, avhengig av
størrelse, geografiske forhold mv. Slik
organisering må godkjennes av avdelingens
styre etter søknad fra klubben.
Avdelingsoverskridende klubber organiseres
normalt etter representantskapsmodellen.
I allmøtemodellen innkalles alle klubbens
medlemmer til års- og medlemsmøter.
I representantskapsmodellen er det de FOtillitsvalgte i klubbens organisasjonsområde
som innkalles til års- og
representantskapsmøter.
Klubbene skal aktivisere medlemmene på de
ulike arbeidsplassene/virksomhetene og verve
nye medlemmer.
Klubbene skal behandle saker som medlemmene
ønsker å behandle på klubb eller
fylkesavdelingsnivå, eller som er oversendt fra
fylkesavdelingens representantskap eller
fylkesavdelingsstyret.
Klubbene har ansvar for å forestå valg av
tillitsvalgte etter hovedavtalen.
Klubbene kan ta suverene beslutninger innen sitt
område/virksomhet. Slike vedtak må være innen
rammen av forbundets vedtekter, politiske
program og vedtak. Klubbene kan fremme saker
til fylkesavdelingene.
§ 12.2 Klubbens organisasjonsmodell
Klubbene organiseres normalt etter en
allmøtemodell, men kan organiseres etter en
representantskapsmodell, avhengig av størrelse,
geografiske forhold mv. Slik organisering må
godkjennes av fylkesavdelingens styre etter
søknad fra klubben.
Fylkesavdelingsoverskridende klubber
organiseres normalt etter
representantskapsmodellen.
I allmøtemodellen innkalles alle klubbens
medlemmer til års- og medlemsmøter.
I representantskapsmodellen er det de FOtillitsvalgte i klubbens organisasjonsområde som
Representantskapsmodellen forutsetter at
det tilrettelegges for medlemsmøter eller
lignende innen de enkelte avgrensede
geografiske, administrative/organisatoriske
eller andre enheter av FO-klubbens
organisasjonsområde.
innkalles til års- og representantskapsmøter.
Representantskapsmodellen forutsetter at det
tilrettelegges for medlemsmøter eller lignende
innen de enkelte avgrensede geografiske,
administrative/organisatoriske eller andre enheter
av FO-klubbens organisasjonsområde.
§ 13.3 Klubbens årsmøte
Årsmøtet er klubbens høyeste myndighet og
avholdes årlig. Klubbens årsmøte innkalles
med minst 14 dagers varsel.
§ 12.3 Klubbens årsmøte
Årsmøtet er klubbens høyeste myndighet og
avholdes minimum hvert andre år. Klubbens
årsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel.
Årsmøtet avholdes innen utgangen av februar.
1. Åpning
2. Konstituering
a. Innkallingens lovlighet
b. Valg av dirigent(er)
c. Valg av sekretær(er)
d. Valg av protokollkomitè
e. Godkjenning av dagsorden og
forretningsorden
3. Årsberetning
4. Regnskap
5. Saker
6. Budsjett
7. Valg av:
a. Klubbstyre: Leder og styremedlemmer
(eventuelt betegnet som
nestleder/sekretær/kasserer/yrkesfagli
g ansvarlige/styremedlemmer m.m).
b. Representant(er) til representantskapet
i avdelingen
c. Andre valg
Utskrift av protokollen fra årsmøtet sendes
avdelingen senest fire uker etter årsmøtet.
Utskriften skal omfatte årsberetning,
regnskap og budsjett, samt de valg årsmøtet
har gjort.
Årsmøteprotokollen skal gjøres tilgjengelig
for alle medlemmer i klubben.
vedtak i klubbstyret,
medlemsmøtet/representantskapet, eller når
minst 1/3 av medlemmene skriftlig forlanger
det. Det innkalles med minst en ukes varsel,
og kan bare gjøre vedtak i de saker som er
meldt i innkallingen.
§ 13.4
Medlemsmøte/representantskapsmøte i
klubben
Medlemsmøtet/representantskapet er
klubbens høyeste myndighet mellom
årsmøtene.
1. Åpning
2. Konstituering
a. Innkallingens lovlighet
b. Valg av dirigent(er)
c. Valg av sekretær(er)
d. Valg av protokollkomitè
e. Godkjenning av dagsorden og
forretningsorden
3. Årsberetning
4. Regnskap
5. Saker
6. Budsjett
7. Valg av:
a. Klubbstyre: Leder og styremedlemmer
(eventuelt betegnet som
nestleder/sekretær/kasserer/profesjonsfagli
g ansvarlige/styremedlemmer m.m).
b. Representant(er) til representantskapet i
fylkesavdelingen
c. Andre valg
Alle saker i klubbens årsmøte avgjøres med
alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder
Utskrift av protokollen fra årsmøtet sendes
fylkesavdelingen senest fire uker etter årsmøtet.
Utskriften skal omfatte årsberetning, regnskap og
budsjett, samt de valg årsmøtet har gjort.
Årsmøteprotokollen skal gjøres tilgjengelig for alle
medlemmer i klubben.
vedtak i klubbstyret,
medlemsmøtet/representantskapet, eller når
minst 1/3 av medlemmene skriftlig forlanger det.
Det innkalles med minst en ukes varsel, og kan
bare gjøre vedtak i de saker som er meldt i
innkallingen.
Kunngjøring av møtene med dagsorden skal
skje med minst en ukes varsel.
§ 13.5 Klubbstyret
Klubbstyret er klubbens utøvende organ.
Klubbstyret er vedtaksført når minst
halvparten av medlemmene er til stede.
Ved stemmelikhet gjelder leders stemme
som dobbeltstemme.
§ 12.4 Medlemsmøte/representantskapsmøte i
klubben
Medlemsmøtet/representantskapet er klubbens
høyeste myndighet mellom årsmøtene.
Kunngjøring av møtene med dagsorden skal skje
med minst en ukes varsel.
§ 12.5 Klubbstyret
Klubbstyret er klubbens utøvende organ.
Klubbstyret er vedtaksført når minst halvparten av
medlemmene er til stede.
Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som
dobbeltstemme.
§ 13 FO-STUDENTENE
FO-Studentene er en sammenslutning av
studentmedlemmene i FO og underlagt
landsmøtet. Organiseringen er landsomfattende,
hvor lokallagene er representert i aktuelle
fylkesavdelinger og fylkesavdelingene skal støtte
lokallagenes arbeid jf. § 12.3 kulepunkt 4. FOStudentenes arbeidsutvalg er underlagt FOStudentenes landsting. FO-Studentenes landsting
fastsetter FO-Studentenes vedtekter.
FO-Studentenes aktiviteter finansieres gjennom
årlige bevilgninger i landsstyret.
§ 14. KVOTERING
Ved valg til kongressen, landsstyret,
arbeidsutvalget, avdelingsstyrene og
vedtektsfestede komiteer, råd og utvalg skal
minst 50 % av de valgte være kvinner.
Ved valg til klubbstyrer samt andre råd og
utvalg lokalt og sentralt skal det tilstrebes
at minst 50 % av de valgte er kvinner
§ 14. KVOTERING
Ved valg til landsmøtet, landsstyret,
arbeidsutvalget, fylkesavdelingsstyrene og
vedtektsfestede komiteer, råd og utvalg skal
minst 50 % av de valgte være kvinner.
Ved valg til klubbstyrer samt andre råd og
utvalg lokalt og sentralt skal det tilstrebes at
minst 50 % av de valgte er kvinner
§ 15. TIDSSKRIFT
§ 15. TIDSSKRIFT
FO utgir tidsskriftet Fontene med jevnlige
utgaver av spesialnummeret
Fontene Forskning. Tidsskriftenes formål,
utgivelseshyppighet og omfang fastsettes av
landsstyret.
FO utgir tidsskriftet Fontene med jevnlige utgaver
av spesialnummeret
Fontene Forskning. Tidsskriftenes formål,
utgivelseshyppighet og omfang fastsettes av
landsstyret.
§ 16. ØKONOMI/KONTINGENT
§ 16.1 Kontingent
Med kontingent menes det medlemmene
betaler for sitt medlemskap i FO.
§ 16. ØKONOMI/KONTINGENT
§ 16.1 Kontingent
Med kontingent menes det medlemmene betaler
for sitt medlemskap i FO.
FOs ordinære kontingent for yrkesaktive
medlemmer fastsettes av kongressen.
FOs ordinære kontingent for yrkesaktive
medlemmer fastsettes av landsmøtet.
Kontingent for øvrige medlemskategorier
fastsettes av landsstyret. Kontingent for
yrkesaktive medlemmer betales fortrinnsvis
ved lønnstrekk.
Kontingent for øvrige medlemskategorier
fastsettes av landsstyret. Kontingent for
yrkesaktive medlemmer betales fortrinnsvis ved
lønnstrekk.
§ 16.2 Avdelingstilskudd
Avdelingstilskuddet fastsettes av landsstyret
under den årlige budsjettbehandlingen.
§ 16.2 Fylkesavdelingstilskudd
Fylkesavdelingstilskuddet fastsettes av
landsstyret under den årlige
§ 16.3 Ekstrakontingent ved arbeidsstans
Ved arbeidsstans i forbindelse med tariffkrav
kan landsstyret vedta ekstrakontingent.
§ 17. REGNSKAP/REVISJON
§ 17.1 Årsoppgjør og revisjon
FOs samlede regnskap gjøres opp og
revideres ved avslutning av hvert
regnskapsår.
§ 16.3 Ekstrakontingent ved arbeidsstans
Ved arbeidsstans i forbindelse med tariffkrav kan
landsstyret vedta ekstrakontingent.
§ 17. REGNSKAP/REVISJON
§ 17.1 Årsoppgjør og revisjon
FOs samlede regnskap gjøres opp og revideres
ved avslutning av hvert regnskapsår.
Revisjonen skal utføres av statsautorisert revisor.
Revisjonen skal utføres av statsautorisert
revisor.
§ 17.2 Årsregnskap
FOs samlede regnskap, revisjonsberetning
og beretning fra kontrollkomitéen
oversendes landsstyret til godkjenning ved
avslutning av hvert regnskapsår.
§ 17.2 Årsregnskap
FOs samlede regnskap, revisjonsberetning og
beretning fra kontrollkomitéen oversendes
landsstyret til godkjenning ved avslutning av hvert
regnskapsår.
Regnskap og revisjonsberetninger legges fram
for landsmøtet til orientering.
Regnskap og revisjonsberetninger legges
fram for kongressen til orientering.
§ 18. TARIFFKRAV/ARBEIDSSTANS
§ 18. TARIFFKRAV/ARBEIDSSTANS
Det vises til LOs vedtekter § 14 om tariffkrav
og tariffrevisjoner og § 15 om avstemning
over tarifforslag – arbeidsstans.
Det vises til LOs vedtekter § 14 om tariffkrav og
tariffrevisjoner og § 15 om avstemning over
tarifforslag – arbeidsstans.
Landsstyret vedtar FOs krav i tariffspørsmål.
Arbeidsutvalget ivaretar FOs interesser i
sentrale forhandlinger, etter retningslinjer fra
landsstyret.
Landsstyret vedtar FOs krav i tariffspørsmål.
Arbeidsutvalget ivaretar FOs interesser i sentrale
forhandlinger, etter retningslinjer fra landsstyret.
Arbeidsstans i forbindelse med tariffkrav kan
ikke iverksettes uten vedtak i landsstyret.
Når vedtak om å iverksette streik er fattet,
eller om lockout er varslet, velger alle
avdelingene en streikeeller lockoutkomité.
Så lenge en arbeidsstans varer, må ingen ta
arbeid i virksomheter som omfattes av
arbeidsstansen eller i virksomheter/bedrifter
hvor det er erklært ubetinget
sympatiaksjoner.
Arbeidsstans i forbindelse med tariffkrav kan ikke
iverksettes uten vedtak i landsstyret.
Når vedtak om å iverksette streik er fattet, eller
om lockout er varslet, velger alle
fylkesavdelingene en streikeeller lockoutkomité.
Så lenge en arbeidsstans varer, må ingen ta
arbeid i virksomheter som omfattes av
arbeidsstansen eller i virksomheter/bedrifter hvor
det er erklært ubetinget sympatiaksjoner.
Landsstyret fatter vedtak om opphør av streik.
Landsstyret fatter vedtak om opphør av
streik.
Tarifforslag skal legges fram for de
medlemmer interessetvisten gjelder. For at
avstemningsresultatet skal gi et fullverdig
uttrykk for viljen hos medlemmene, skal det
foretas uravstemning. Jf. LOs vedtekter.
Tarifforslag skal legges fram for de medlemmer
interessetvisten gjelder. For at
avstemningsresultatet skal gi et fullverdig uttrykk
for viljen hos medlemmene, skal det foretas
uravstemning. Jf. LOs vedtekter.
§ 19. STØNAD UNDER ARBEIDSSTANS
Alle medlemmer som omfattes av
arbeidsstans (streik eller lockout etter vedtak
i henhold til § 18) har rett på stønad.
Satsene for stønad fastsettes av landsstyret.
§ 19. STØNAD UNDER ARBEIDSSTANS
Alle medlemmer som omfattes av arbeidsstans
(streik eller lockout etter vedtak i henhold til § 18)
har rett på stønad. Satsene for stønad fastsettes
av landsstyret.
Tar medlemmer annet arbeid må de gi
melding om dette til avdelingens streikeeller lockoutkomité. Så lenge medlemmet
har slikt arbeid, faller stønad bort.
Tar medlemmer annet arbeid må de gi melding
om dette til fylkesavdelingens streikeeller
lockoutkomité. Så lenge medlemmet har slikt
arbeid, faller stønad bort.
Medlemmer som var sykmeldt da
Medlemmer som var sykmeldt da arbeidsstansen
arbeidsstansen ble iverksatt, har krav på
ble iverksatt, har krav på stønad fra den dagen de
stønad fra den dagen de blir friskmeldt mot å blir friskmeldt mot å legge fram legeattest.
legge fram legeattest.
Medlemmer som er utskrevet til
Medlemmer som er utskrevet til
vernepliktstjeneste da arbeidsstansen blir satt i
vernepliktstjeneste da arbeidsstansen blir
verk, får stønad fra den dagen de blir dimittert.
satt i verk, får stønad fra den dagen de blir
dimittert.
§ 20. UTMELDING
§ 20. UTMELDING
§ 20.1 Ordinær utmelding
Utmelding skjer skriftlig. Kontingent betales
ut den måned utmelding skjer.
§ 20.1 Ordinær utmelding
Utmelding skjer skriftlig. Kontingent betales ut
den måned utmelding skjer.
§ 20.2 Utmelding ved skyldig kontingent
Et medlem som skylder kontingent betraktes
som utmeldt av forbundet etter to purringer.
§ 20.2 Utmelding ved skyldig kontingent
Et medlem som skylder kontingent betraktes som
utmeldt av forbundet etter to purringer.
§ 20.3 Utmelding i forbindelse med
arbeidskamp
Utmelding kan ikke skje så lenge forbundet
er i arbeidskamp, dvs. fra og med dato for
varsel om plassfratredelse.
§ 20.3 Utmelding i forbindelse med
arbeidskamp
Utmelding kan ikke skje så lenge forbundet er i
arbeidskamp, dvs. fra og med dato for varsel om
plassfratredelse.
§ 21. SUSPENSJON/EKSKLUSJON
§ 21. SUSPENSJON/EKSKLUSJON
§ 21.1 Grunn til suspensjon og
ekskludering
Et medlem kan suspenderes eller
ekskluderes dersom hun/han setter seg
utover disse vedtekter, forbundets etiske
grunnlagsdokument eller på annen måte
anses å ha handlet til alvorlig skade for sitt
yrke eller sin organisasjon.
§ 21.1 Grunn til suspensjon og ekskludering
Et medlem kan suspenderes eller ekskluderes
dersom hun/han setter seg utover disse
vedtekter, forbundets etiske grunnlagsdokument
eller på annen måte anses å ha handlet til alvorlig
skade for sitt yrke eller sin organisasjon.
Et medlem kan suspenderes eller ekskluderes
dersom hun/han er tilsluttet rasistiske/nazistiske
Et medlem kan suspenderes eller
ekskluderes dersom hun/han er tilsluttet
rasistiske/nazistiske og/eller fascistiske
organisasjoner eller åpenlyst gir til kjenne at
de støtter slike.
§ 21.2 Vedtak om suspensjon og
ekskludering
Arbeidsutvalget kan fatte vedtak om
suspensjon. Dersom grunnlaget er av
yrkesetisk karakter behandles saken etter
forutgående behandling og innstilling fra
yrkesetisk råd. Vedtak gjelder inntil
landsstyret fatter vedtak om
eksklusjon/frifinnelse.
og/eller fascistiske organisasjoner eller åpenlyst
gir til kjenne at de støtter slike.
§ 21.2 Vedtak om suspensjon og ekskludering
Arbeidsutvalget kan fatte vedtak om suspensjon.
Dersom grunnlaget er av yrkesetisk karakter
behandles saken etter forutgående behandling og
innstilling fra yrkesetisk råd. Vedtak gjelder inntil
landsstyret fatter vedtak om eksklusjon/frifinnelse.
§ 21.3 Ankeadgang
Vedtak om suspensjon kan innen en – 1 – måned
etter at medlemmet har fått skriftlig varsel om det,
påankes til landsstyret uten at klagen har
oppsettende virkning. Forvaltningslovens
bestemmelser gjøres gjeldende.
§ 21.3 Ankeadgang
Vedtak om suspensjon kan innen en – 1 –
måned etter at medlemmet har fått skriftlig
varsel om det, påankes til landsstyret uten at
klagen har oppsettende virkning.
Forvaltningslovens bestemmelser gjøres
gjeldende.
Den suspenderte/ekskluderte har adgang til å
bringe avgjørelsen inn for landsmøtet.
Den suspenderte/ekskluderte har adgang til
å bringe avgjørelsen inn for kongressen.
§ 21.5 Møterett ved behandling
Et medlem som er foreslått suspendert/ekskludert
har rett til å møte ved
arbeidsutvalgets/landsstyrets behandling for å
avgi forklaring.
§21.4 Gjenopptak som medlem
Et medlem som har vært ekskludert kan
gjenopptas som medlem etter vedtak av
landsstyret.
§21.4 Gjenopptak som medlem
Et medlem som har vært ekskludert kan
gjenopptas som medlem etter vedtak av
landsstyret.
§ 21.5 Møterett ved behandling
Et medlem som er foreslått
suspendert/ekskludert har rett til å møte ved
arbeidsutvalgets/landsstyrets behandling for
å avgi forklaring.
§ 22. URAVSTEMNING
§ 22. URAVSTEMNING
Kongressen eller landsstyret kan sende
saker av særlig stor betydning til
uravstemning blant medlemmene.
Landsmøtet eller landsstyret kan sende saker av
særlig stor betydning til uravstemning blant
medlemmene.
Avdelingens styre, representantskap eller
1/3 av avdelingens medlemmer kan kreve at
saker av særlig stor betydning innenfor
avdelingens egne politikkområder blir sendt
ut til uravstemning blant avdelingens
medlemmer.
Fylkesavdelingens styre, representantskap eller
1/3 av fylkesavdelingens medlemmer kan kreve
at saker av særlig stor betydning innenfor
fylkesavdelingens egne politikkområder blir sendt
ut til uravstemning blant fylkesavdelingens
medlemmer.
§ 23. VEDTEKTSENDRINGER
§ 23. VEDTEKTSENDRINGER
Endringer i vedtektene vedtas på
kongressen med 2/3 flertall.
Endringer i vedtektene vedtas på landsmøtet med
2/3 flertall.
§ 24. AVVIKLING AV FO
Avvikling av FO kan skje dersom landsstyret
framsetter forslag om det overfor
kongressen og forslaget blir vedtatt med 5/6
av de avgitte stemmene, eller dersom en av
seksjonene trekker fullmaktene tilbake.
Ved oppløsning av FO fordeles midlene etter
forholdstall på bakgrunn av seksjonenes
medlemstall.
§ 24. AVVIKLING AV FO
Avvikling av FO kan skje dersom landsstyret
framsetter forslag om det overfor landsmøtet og
forslaget blir vedtatt med 5/6 av de avgitte
stemmene, eller dersom en av seksjonene
trekker fullmaktene tilbake.
Ved oppløsning av FO fordeles midlene etter
forholdstall på bakgrunn av seksjonenes
medlemstall.
Underholdning fra Nannestad kulturhus
Dagsorden 8.2.1 Organisasjonsstruktur åpnet 10:39
140 Geir Johannessen, Medlem av AU til forretningsorden
031 Thor Solheim, FO Oppland til forretningsorden
050 Ingunn Strand Johansen, FO Akershus til forretningsorden
• 139 Lars Semmerud, Medlem av AU (10:52 - 10:55)
• 199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold (10:55 - 10:58)
• 114 Kristine Hval Blekken , FO Østfold (10:58 - 10:59) (r)
• 199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold (10:59 - 10:59) (r)
• 010 Eldar Lior, FO Aust-Agder (10:59 - 11:01)
• 114 Kristine Hval Blekken, FO Østfold (11:02 - 11:03) (r)
• 010 Eldar Lior, FO Aust-Agder (11:03 - 11:03) (r)
• 201 Håkon Tøfte, FO Østfold (11:03 - 11:05)
• 201 Håkon Tøfte, FO Østfold (11:06 - 11:07) (r)
• 108 Anders Dalsaune Jansen, FO Oslo (11:07 - 11:09)
• 101 Håvard Fossum, FO Oslo (11:10 - 11:11)
• 128 Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag (11:15 - 11:15) (r)
• 177 Carjet Demir, FO Hordaland (11:15 - 11:19)
• 139 Lars Semmerud, Medlem av AU (11:19 - 11:19) (r)
• 125 Grethe Kvist, FO Hordaland (11:19 - 11:20) (r)
• 177 Carjet Demir, FO Hordaland (11:20 - 11:21) (r)
• 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold (11:22 - 11:22)
• 051 Marit Frette Opsahl, FO Akershus (11:23 - 11:24)
• 049 Ragnhild Bruun, FO Akershus (11:24 - 11:25) (r)
• 051 Marit Frette Opsahl, FO Akershus (11:25 - 11:25) (r)
• 104 Kim Helene Olsen, FO Oslo (11:25 - 11:27)
• 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (11:27 - 11:28) (r)
• 104 Kim Helene Olsen, FO Oslo (11:29 - 11:29) (r)
• 171 Ann-Kristin Nygård, FO Sogn og fjordane (11:30 - 11:33)
• 032 Kenneth Stuve, FO Oppland (11:33 - 11:36)
• 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (11:36 - 11:37) (r)
• 137 Tone Faugli, Nestleder (11:37 - 11:38) (r)
• 032 Kenneth Stuve, FO Oppland (11:38 - 11:39) (r)
• 200 Anne-Marit Svenneby, FO Østfold (11:39 - 11:43)
-160 Heidi Klokkervold, Sør-Trøndelag (r)
-105 Maria Carroza, Oslo (r)
• 200 Anne-Marit Svenneby, FO Østfold (11:45 - 11:46) (r)
• 047 Monica Bårnes, FO Akershus (11:46 - 11:47)
• 112 Arild Sverstad Haug, FO Oslo (11:49 - 11:51)
• 112 Arild Sverstad Haug, FO Oslo (11:52 - 11:52) (r)
• 013 Norunn Hagen, FO Möre og Romsdal (12:15 - 12:18)
• 219 Marianne Wallestad, (12:20 - 12:21) (r)
• 013 Norunn Hagen, FO Möre og Romsdal (12:21 - 12:21) (r)
• 107 Mari Holth, FO Oslo (12:22 - 12:24)
• 134 Nils Karlsholm, Seksjonsrådet for S. (12:24 - 12:27)
• 134 Nils Karlsholm, Seksjonsrådet for S. (12:29 - 12:29) (r)
• 052 Thomas Eidsjø, FO Akershus (12:29 - 12:31)
• 166 Trond Eirik Reitan, FO Sør-Trøndelag (12:32 - 12:33) (r)
• 052 Thomas Eidsjø, FO Akershus (12:34 - 12:34) (r)
• 001 Jorunn Kjerkol, FO Nord-Trøndelag (12:34 - 12:36)
• 148 Oddvar Gran, FO Telemark (12:37 - 12:38) (r)
• 001 Jorunn Kjerkol, FO Nord-Trøndelag (12:38 - 12:39) (r)
• 196 Patrik Dahlqvist, FO Østfold (12:39 - 12:42)
050 Ingunn Strand Johansen (r)
• 196 Patrik Dahlqvist, FO Østfold (12:45 - 12:45) (r)
• 113 Rita Kragtorp Nilsen, FO Oslo (12:45 - 12:48)
• 135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V. (12:48 - 12:48) (r)
• 045 Morten Hamang, FO Akershus (12:49 - 12:49) (r)
• 113 Rita Kragtorp Nilsen, FO Oslo (12:49 - 12:50) (r)
• 165 Jann Krangnes, FO Sør-Trøndelag (12:50 - 12:53)
• 148 Oddvar Gran, FO Telemark (12:53 - 12:54) (r)
• 127 Marit Isaksen, FO Møre og Romsdal (12:56 - 12:59)
• 170 Nina Svean, FO Sør-Trøndelag (13:00 - 13:00) (r)
• 127 Marit Isaksen, FO Møre og Romsdal (13:01 - 13:02) (r)
210 Gjertrud Meyer, (14:18 - 14:21)
• 182 Susanne Irene Trønnes, FO Hordaland (14:25 - 14:25) (r)
• 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (14:26 - 14:26) (r)
• 056 Olav Neerland, FO Hedmark (14:28 - 14:30)
• 039 Gøril Madsen, FO Troms (14:34 - 14:35) (r)
• 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (14:35 - 14:37)
• 206 Anne Mette Blix, (14:38 - 14:40)
• 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (14:40 - 14:43)
• 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold (14:43 - 14:43) (r)
• 197 Egil Lyberg, FO Østfold (14:45 - 14:45)
Anne Grønsund (r)
• 064 Gry Elizabeth Juvelid, FO Buskerud (14:54 - 14:57)
• 004 Berit Musum, FO Nord-Trøndelag (14:58 - 15:00)
• 004 Berit Musum, FO Nord-Trøndelag (15:01 - 15:01) (r)
• 069 Bernt Erik Klokkervold, FO Vest-Agder (15:02 - 15:04)
• 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (15:04 - 15:05)
• 117 Tor Inge With, FO Hedmark (15:06 - 15:06) (r)
• 092 Catharina Johansen, FO-Studentene (15:32 - 15:34)
191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (15:35 - 15:37)
• 128 Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag (15:37 - 15:37) (r)
• 196 Patrik Dahlqvist, FO Østfold (15:37 - 15:38) (r)
• 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (15:38 - 15:38) (r)
• 001 Jorunn Kjerkol, FO Nord-Trøndelag (15:41 - 15:42) (r)
• 219 Marianne Wallestad, (15:44 - 15:46)
• 112 Arild Sverstad Haug, FO Oslo (15:46 - 15:47) (r)
• 219 Marianne Wallestad, (15:47 - 15:47) (r)
• 043 Oddveig Helene Olsen, FO Akershus (15:48 - 15:50)
• 163 Mona Berger, FO Sør-Trøndelag (15:51 - 15:52)
• 103 Beate Standerholen, FO Oslo (15:52 - 15:53)
• 118 Unni Lærum Ekre, FO Oppland (15:53 - 15:55)
• 065 Marianne Solberg Johnsen, FO Buskerud (15:55 - 15:57)
• 065 Marianne Solberg Johnsen, FO Buskerud (15:57 - 15:58)
• 065 Marianne Solberg Johnsen, FO Buskerud (15:57 - 15:58) (r)
• 123 Egil Lunde, FO Vest-Agder (15:58 - 16:00)
• 123 Egil Lunde, FO Vest-Agder (16:00 - 16:01) (r)
• 059 Harald Baardseth, FO Buskerud (16:01 - 16:03)
• 119 Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud, FO Buskerud (16:03 - 16:05)
• 126 Randi Hatlem, FO Sogn og fjordane (16:05 - 16:06) (r)
• 119 Rita Cecilie Skinstad-Bermingrud, FO Buskerud (16:06 - 16:06) (r)
• 208 Hanne Glemmestad, (16:07 - 16:08)
• 039 Gøril Madsen, FO Troms (16:08 - 16:10)
• 170 Nina Svean, FO Sør-Trøndelag (16:11 - 16:11) (r)
• 125 Grethe Kvist, FO Hordaland (16:11 - 16:12) (r)
• 039 Gøril Madsen, FO Troms (16:12 - 16:12)(r)
• 220 Hanne Line Wærness, (16:16 - 16:18)
• 220 Hanne Line Wærness, Seksjonsrådet for vernepleiere (16:18 - 16:19)(r)
• 095 Camilla Fjeldsaunet, FO-Studentene (16:19 - 16:21)
• 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (16:21 - 16:22)(r)
• 207 Heidi Ingebrigtsen| Bordi , (16:22 - 16:24)
• 054 Kristin Ulveseth, FO Hedmark (16:24 - 16:24)(r)
• 207 Heidi Ingebrigtsen Bordi, Seksjonsrådet for B (16:25 - 16:25)(r)
• 136 Mimmi Kvisvik, Forbundsleder (16:25 - 16:27)
• 150 Linda Pettersen, FO Telemark (16:27 - 16:29)
• 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (16:29 - 16:30)(r)
• 150 Linda Pettersen, FO Telemark (16:30 - 16:30)(r)
• 129 Gudrun Lidal, FO Nord-Trøndelag (16:30 - 16:32)
• 087 Aysel Øzdemir, FO-Studentene (16:32 - 16:32)(r)
• 129 Gudrun Lidal, FO Nord-Trøndelag (16:32 - 16:33)(r)
• 068 Thor Gunnar Elle, FO Vest-Agder (16:33 - 16:34)
• 111 Hanne Groseth, FO Oslo (16:35 - 16:37)
• 138 Ellen Galaasen, Medlem av AU (16:37 - 16:37)(r)
• 206 Anne Mette Blix, Seksjonsrådet for S (16:37 - 16:38)(r)
• 111 Hanne Groseth, FO Oslo (16:38 - 16:38)(r)
• 137 Tone Faugli, Nestleder (16:39 - 16:40)
• 130 Mona Nilsen, FO Nordland (16:41 - 16:41)(r)
• 082 Kari Marie Pedersen, FO Rogaland (17:13 - 17:14)
• 114 Kristine Hval Blekken, FO Østfold (17:17 - 17:19)
• 148 Oddvar Gran, FO Telemark (17:19 - 17:21)
• 054 Kristin Ulveseth, FO Hedmark (17:21 - 17:22)
• 141 Marcus Eggøy Hjertvik, FO studentenes repr. (17:23 - 17:24)
• 117 Tor Inge With, FO Hedmark (17:25 - 17:26)
• 115 Odd Ravn, FO Akershus (17:26 - 17:29)
• 126 Randi Hatlem, FO Sogn og Fjordane (17:29 - 17:31)
• 172 Elin Lysne, FO Sogn og Fjordane (17:31 - 17:33)
• 187 Marlin Haarstad, FO Hordaland (17:33 - 17:35)
• 213 Ingrid Rabbe Larsen, (17:35 - 17:37)
• 030 Lisbeth Berntsen Grandalen, FO Oppland (17:37 - 17:39)
• 174 Trude Fardal, FO Sogn og Fjordane (17:39 - 17:41)
• 175 Ann Renate Mulehamn, FO Sogn og Fjordane (17:41 - 17:43)
• 177 Carjet Demir, FO Hordaland (17:44 - 17:45)
• 133 Anne Grønsund, Seksjonsrådet for B. (17:45 - 17:47)
• 108 Anders Dalsaune Jansen, FO Oslo (17:47 - 17:49)
• 032 Kenneth Stuve, FO Oppland (17:51 - 17:53)
• 125 Grethe Kvist, FO Hordaland (17:56 - 17:58)
• 183 Egil Nielsen, FO Hordaland (18:00 - 18:02)
• 143 Tone Halvorsen, Repr. Velf.vitere (18:02 - 18:03)
• 214 Gry Reinsnos, (18:04 - 18:06)
• 057 Vidar Vold, FO Hedmark (18:10 - 18:13)
• 089 Ida Sekkingstad, FO-Studentene (18:13 - 18:14)
• 219 Marianne Wallestad, (18:16 - 18:18)
• 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (18:19 - 18:20)
• 207 Heidi Ingebrigtsen Bordi, (18:20 - 18:22)
Hilsningstale fra Anne Finborud, Skolenes Landsforbund.
Permisjoner:
Permisjon Tor Gunnar Elle, delegat 68 – kl. 14.00 den 20. mars reist til legevakta – tilbake kl.
16.00 den 20. mars.
135 Espen Søyland, Seksjonsrådet for V., 2015-03-20 14:13:34 - 2015-03-22 14:10:34. Söker om
permisjon for resten av kongressen pga familesituasjon.
• 139 Lars Semmerud, Medlem av AU (10:52 - 10:55)
#1 Forslag til vedtekts endringer
Det fremmes forslag seksjonsråd/profesjonsråd velges av landsstyret og gjøres rådgivende.
Særskilt representasjon i landsstyret opprettholdes.
Nytt avsnitt i paragraf 5-3.
Kongressen delegerer til landsstyret å velge tre landsstyrerepresentanter fra profesjonsrådene.
Ny siste setning i andre ledd i Paragraf 11.3:
Landsstyret velger en landsstyrerepresentant fra hvert av profesjonsrådene.
Begrunnelse:
Profesjonsidentiteten og det profesjonsfaglige arbeidet er viktig for FO, og forslag vil at de
fremtidige profesjonsrådene fortsatt skal ha en særskilt representasjon i landsstyret. Det vil både
ivareta vektleggingen av rådenes betydning i organisasjonen og bidra til at landsstyret er sikret den
profesjonsfaglige dimensjonen i sitt arbeid.
030 Lisbeth Berntsen Grandalen - Forslag trukket
#2 8.2.1 Organisasjonsstruktur
Sak 8.1.2.77 FO Oppland opprettholder FO Hedmarks forslag
§ 7. Landsstyret: Etter 6. avsnitt kommer det inn en setning:
"Landsstyrerepresentantene skal ikke være fulltidstillitsvalgte eller lønnede
organisasjonstillitsvalgte i avdelingene"
• 199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold (10:55 - 10:58)
#3 FO Östold opprettholder dagens vedtekter på paragraf 9 seksjonsrådene
FO Östfold opprettholder dagens vedtekter i paragraf 9 med underliggande paragrafer 9-1, 9-2, 93.
#4 Opprettholde 8.2.1.45 FO Østfoldforslag til tilføying og endring i $9.3
Mellom kongress ledes det profesjonsfaglige arbeidet av respektive seksjonsråd
Seksjonen ledes av seksjonsråd. Seksjonsrådet består av seksjonsleder og inntil åtte medlemmer
valgt av kongressen.
Begrunnelse: tydeliggjøring av FO som profesjonsforbund.
• 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold - Forslaget trukket.
#5 8 saker lagt fram av eller gjennom landsstyret
8.2.1 Organisasjonsstruktur
Opprettholde forslag 8.2.4.9 fra FO Østfold
FO er en profesjonsorganisasjon som skal ivareta medlemmenes interesser, arbeidet i
organisasjonen skal være offentlig.
Begrunnelse:
FO skal være et profesjonsforbund, og det er viktig at dette kommer tydelig fram av vedtektene
våre.
FO er avhengige av omdømme, FOs tillitsvalgte er avhengige av at tillit fra medlemmene, og orgtv
på ulike nivåer i organisasjonen er avhengig av gjensidig tillit. Det er viktig med transparency
forvaltning i alle ledd. «Åpenhet er avgjørende for forebygging og avdekking av korrupsjon»
(transparency Norway). Åpenhet om mulige kritikkverdige forhold og håndtering av slike forhold er
nødvendig for å ha en lærende organisasjon. Også kritikkverdige forhold i organisasjonen skal
behandles i åpenhet. Dagens bruk av lukkede møter gjør at FOs medlemmer og tillitsvalgte ikke
får kunnskap om kritikkverdige forhold som skjer i organisasjonen, og hvordan tillitsvalgte på ulike
nivåer har håndtert disse.
#6 FO Østfold opprettholder forslag 8.2.1.60 og forslag 8.2.1.61
paragraf 4 (8.2.1.60)
-kongress
-Landstyre med arbeidsutvalg
-Seksjonsråd
-Avdelinger med avdelingstyre
-Klubber med klubbstyrer
-Fasta komiteer, utvalg og råd
Paragraf 8 (8.2.1.61)
Fjerning i paragraf 8: Arbeidsutvalget er FOs utøvende og høyeste organ mellom
Landstyremøtene
199 Ingrid Merete Faller, FO Østfold - Forslaget trukket.
#7 FO Østfold opprettholder vårt forslag saksnr 8.2.1.26 forslag til endring i
vedtekssparagraf 5-3.
Forgrenade forslag opprettholdes:
Paragraf 5-3, 11.1
Arbeidsutvalget: forbundsleder, nestleder om tre AU-medlemmer som har seksjonslederansvar, tre
seksjonsledere. Alle velges ved særskilte valg.
Nytt tillegg: Ved valg av seksjonsledere har bare representanter fra aktuell seksjon stemmerett.
Begrunnelse for forslag: FO er ET profesjonsforbund og det er viktig at seksjonenes autonomi
ivaretas.
198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold
#8 Forslag til tillegg i paragraf 2
FO skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte kan
oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold
#9 Forslag i sak 8
Paragraf 5
Kongressen avholdes hvert fjerde år, ordinært innen utgangen av november, og innkalles av
landsstyret med minst 36 ukers varsel
Forslag til endring i paragraf 5-1
Saker avdelingene ønsker behandlet på kongress, sendes landsstyret minst 24 uker før
kongressen.
Forslag til nytt punkt i paragraf 5-1
Saker til kongressen med valgkomiteens innstilling skal gjøres kjent for medlemmene fem uker før
kongressen
Landsstyret oppnevnes en fullmaktskomite som gransker fullmaktene og legger fem sin innstilling
for kongressen som gjør endelig vedtak om fullmaktene godkjenning
Forslag til endring i kulepungt 3. Paragraf 7
Godkjenne regnskap
Forslag til endring i kulepungt 6. Paragraf 7
Avdelingene skal gjennom årsberetninger holde landsstyret orientert om avdelingenes aktiviteter
• 191 Kari-Anne Okkenhaug, FO Vestfold (15:35 - 15:37)
#10 Konsekvensutredning
Kongressen ber Landsstyret vurdere hvilke beslutnings- og styringsstrukturer som best ivaretar
oppgaven FO har som fag- og profesjonsforbund samt bredden i FO.
Dette innebærer å vurdere effekt av eventuelle endringer på en grundig måte.
198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - Forslag trukket
# 11 8.2 Vedtektsendringer
Saker avdelingene ønsker behandlet på kongress, sendes landsstyret minst 24 uker før
kongressen.
#12 8.2 Vedtektsendringer
kongressen.
Landsstyret oppnevnes fullmaktskomite som gransker fullmaktene og legger frem sin innstilling for
kongressen som gjør endelig vedtak om fullmaktene godkjenning.
Forslag til endring i kulepunkt 2. Paragraf 7
Godkjenne regnskap
160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag til forretningsorden
Prøvevotering i sak 8.2.1:
Dagens vedtekter (rød): 44
En mellomløsning – Semmerud (gul): 13
Innstilling fra landsstyret (grønn): 139
Avholden: 1
Dagsorden 8.2.1 Organisasjonsstruktur endte 18:39
Møtet fortsetter kl. 20.30
Dagsorden 8.2.2 Faggrupper åpnet 20:37
Kongressen 2015 - sak 8.2.2 Faggrupper
Ellen Galaasen innledet
Forslag 8.2.2.1
§ 10: utgår
Ny § 11.7 Landsomfattende faggrupper
Landsstyret kan vedta organisering av landsomfattende faggrupper. Landsstyret vedtar
retningslinjer for faggruppene og avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årlige
Fra Inger Lisbet Hegland:
1.setning, på område hvor FO sine profesjoner er små og har særlige interesser å ivareta.
Votering
Arbeidsutvalgets innstilling samt forslag fra Inger Lisbet Hegland – 8 stemmer
1 avholden stemme.
Forslag innkommet vedrørende faggrupper og behandlet på landsstyret:
Forslag 8.2.2.2
§ 10 Landsomfattende faggrupper
Første setning endres til:
«Landsstyret skal sørge for utvikling og organisering av landsomfattende faggrupper.»
Når seksjonsrådene legges ned er det viktig at FO har en god, landsomfattende og godt synlig
faglig organisering som det er lett å identifisere seg med og bruke.
Forslag avvises.
Forslag 8.2.2.3
Fra FO Østfold
§ 10 Landsomfattende faggrupper
Forslag til tilføying i § 10:
Landsstyret kan vedta organisering av landsomfattende faggrupper Der kongressen ikke har
besluttet annet, kan landsstyret vedta organisering av landsomfattende faggrupper. Landsstyret
vedtar retningslinjer for faggruppene og avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den
årlige budsjettbehandlingen.
Kongressen er FOs øverste bestemmende organ i FO, og der Kongressen har gjort vedtak kan
ikke Landsstyret overprøve dette.
Forslag avvises.
Forslag 8.2.2.4
Fra FO Oppland
§10. Landsomfattende faggrupper:
Landsomfattende faggrupper avvikles. Ved behov for særskilt fokus på fagområder opprettes det
ad hoc-grupper nedsatt av landsstyret for en tidsbegrenset periode.
Ingen begrunnelse
Forslag avvises.
Forslag 8.2.2.5
Til § 10
§ 10 opprettholdes, men revideres ut fra et ønske om at vi skal ha faggrupper på noen få
fagområder med få medlemmer i området, og at det kan nedsettes tidsavgrensa
faggrupper/arbeidsgrupper hvis våre profesjoners arbeid er spesielt sårbart og truet innenfor et
område.
Ingen begrunnelse
Forslag ivaretatt, jfr ny § 11.7.
Forslag 8.2.2.6
§ 10 Faggruppene
Det er behov for å forenkle FO sine ulike utval og faggruppestrukturen. Det bør vurderes å nytte
meir ad hoc- grupper istedenfor faste faggrupper. Kongressen må be Landsstyret om å utrede ei
forenkling av utvals – og gruppestrukturen i organisasjonen.
Dette på grunn av at det i dag er for lite oversiktleg for den enkelte medlem kven som gjer kva og
nytten av det arbeidet som vert gjort. Det må vere muleg å opprette ad hoc –grupper ved behov for
ulike utredninger, høyringar m.m.
Forslag 8.2.2.7
Fra FO Finnmark
Ny organisering av faggruppene i FO. Endringer i vedtektenes § 10.
Det opprettes faggrupper på bakgrunn av aktuelle tema/problemstillinger som ønskes utredet.
LS/AU organiserer arbeidsgruppene ad hoc med konkret mandat i forhold til oppgave og
tidsramme.
FO Finnmark mener faggruppene slik de organiseres i dag blir for utydelige. Det fremkommer ikke
klart hva de ulike faggruppene jobber med, og hvilke resultater dette gir. Vi tror at en ny
organisering vil kunne gi større faglig engasjement, og inspirasjon til å gjøre FO synlig med
bakgrunn i våre profesjoner.
Forslag 8.2.2.8
Faggrupper endres til nytt navn fagråd. § 10 strykes og fagråd legges under profesjonsråd og
profesjonsledernes ansvar. I samråd med profesjonsrådene besluttes hvilke fagråd som til enhver
tid bør opprettes/eksistere med basis i dagens faggrupper.
Ingen begrunnelse
Forslag avvises.
Anne Mari Hommel Hansen - permisjon kl. 20.40 den 20. mars til kl. 09.00 den 21. mars
• 104 Kim Helene Olsen, FO Oslo (20:50 - 20:51) (r)
#1 Sak 8.2.2 faggrupper
Endre förste setning i paragraf 10.5 landsomfattande faggrupper til:
"Landsstyret vedtar organisering og retningslinjer for landsomfattande faggrupper. Landsstyret
avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årligen budsjettbehandlingen"
Grunnen er at det er viktig at noen av faggruppene består som i dag. Det gjelder särlig faggrupper
som omfatter medlemmar som jobber innenfor felt med få medlemmer, er regionsoverskridende og
hvor det er andre fagforeninger som vil kapre våren medlemmer.
• 168 Hege Bakke, FO Sør-Trøndelag (20:54 - 20:54)
#2 8.2.2.1
Forslag: opprettelse av faggruppe HMS.
Dagsorden 8.2.2 Faggrupper endte 20:55
REDAKSJONSKOMITÉ nr. 1 Sak 8.2 Vedtektsendringer
Sak 8.2.2. Faggrupper
Følgende vedtektsendringer vedtas:
§ 10: utgår
Ny paragraf i eksisterende § 11 [ny § 10 Komiteer, råd og utvalg]:
§ 10.5 Landsomfattende faggrupper
Landsstyret kan vedta organisering av landsomfattende faggrupper. Landsstyret vedtar
retningslinjer for faggruppene og avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årlige
Redaksjonskomiteens innstilling til sak 8.2.2:
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår i tillegg at forslagene 8.2.2.A og
8.2.2.B oversendes landsstyret.
Forslag til sak 8.2.2. behandlet i redaksjonskomitéen:
Forslag 8.2.2.A
Forslagsstiller: Ann Kristin Nygård FO Sogn og Fjordane
Endre første setning i § 10.5 Landsomfattende faggrupper til:
«Landsstyret vedtar organisering og retningslinjer for landsomfattende faggrupper. Landsstyret
avsetter midler til faggruppenes virksomhet under den årlige budsjettbehandlingen»
Begrunnelse:
Grunnen er at det er viktig at noen av faggruppene består som i dag. Det gjelder særlig faggrupper
som omfatter medlemmer som jobber innenfor felt med få medlemmer, er regionsoverskridende,
og hvor det er andre fagforeninger som vil kapre våre medlemmer
Forslag 8.2.2.B
Forslagsstiller: Hege Bakke, FO Sør-Trøndelag
Opprettelse av faggruppe HMS
Vedtak:
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår i tillegg at forslagene 8.2.2.A og
8.2.2.B oversendes landsstyret.
Vedtatt med mer enn 2/3 flertall.
Kongressen 2015 - sak 8.2.3 Utvalg
Ellen Galaasen innledet
Forslag 8.2.3.1
I § 11.4 utgår punktene 1 til 7 og erstattes med:
1.
2.
3.
Landsstyre skal oppnevne rådgivende forhandlingsdelegasjon for en toårsperiode som
følger tariffoppgjørene
Landsstyret skal oppnevne velferdsviterutvalg
Landsstyret kan opprette rådgivende utvalg.
Vedtatt mot 1 stemme i landsstyret.
Redaksjonskomiteens innstilling på landsstyret:
Forslag 8.2.3.2
§ 11 faste komiteer, råd og utvalg:
Det er behov for å forenkle FO sine ulike utvalg og faggruppestrukturen. Det bør vurderes å nytte
meir ad hoc- grupper istedenfor faste faggrupper. Kongressen må be Landsstyret om å utrede ei
forenkling av utvals – og gruppestrukturen i organisasjonen.
Dette på grunn av at det i dag er for lite oversiktleg for den enkelte medlem kven som gjer kva og
nytten av det arbeidet som vert gjort. Det må vere muleg å opprette ad hoc –grupper ved behov for
ulike utredninger, høyringar m.m.
Forslag 8.2.3.3
Fra FO Østfold
§ 11 Faste komiteer, råd og utvalg
Forslag til endring i § 11.3 og fjerning av § 11.4 punkt 3:
Seksjonsråd leder det profesjonsfaglige arbeidet for hver seksjon, jf. § 9.3. Velferdsviterutvalget er
rådgivende til seksjonsrådet for sosionomer.
1.
Velferdsarbeiderutvalg
Velferdsviterne ligger organisatorisk under seksjon for sosionomene og der dermed naturlig at
velferdsviterutvalaget er rådgivende til Seksjonsrådet for sosionomene.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.3.4
Seksjonsrådleder for sosionomer skal rådføre seg spesielt med Velferdsviterutvalget i saker der
dette er naturlig, samt sikre at velferdsvitere blir ivaretatt på lik linje med sosionomer i arbeid med
høringer, offentlige uttalelser og profileringsarbeid.
Ingen begrunnelse
Forslag 8.2.3.5
§11.4 Landsstyrets rådgivende utvalg endres til:
1. Utvalg for lønns og arbeidsvilkår
2. Utvalg for samfunnspolitikk, profesjonspolitikk og utdanning
3. Internasjonalt utvalg
4. Likestillingsutvalg
5. Redaksjonsutvalg
6. Organisasjonsutvalg
7. Seniorutvalg
Tallet på seniormedlemmer og pensjonistmedlemmer øker og det er viktig at FO tar høyde for
dette også i måten å bygge organisasjonen på.
Det er viktig både å ivareta seniorenes interesser (økonomi, pensjon, seniorpolitiske tiltak) og som
arbeidsressurs for avdelingene (utredningsarbeid, arbeidsplasskontakter o.l.)
Forslag 8.2.3.6
Fra FO Hedmark
11. Faste komiteer, råd og utvalg:
Nytt punkt under §11.4: «8. Seniorpolitisk utvalg.»
Siden dette hjemlet som et mulig rådgivende utvalg i avdelingen, jmfr. § 12.7.3.
Organisasjonens antall pensjonistmedlemmer øker raskt. Det er viktig at
FO styrker fokuset på seniorenes utfordringer, både i forhold til rettighetene
og medlemskapet.
Forslag 8.2.3.7
Fra FO Hedmark
§ 11. Faste komiteer, råd og utvalg:
Nytt punkt under §11.4: «9. Mannsutvalg.»
Mannsgruppa har arbeidet med å rekruttere og beholde menn i våre profesjoner. Det krever tid,
forskning og holdningsendring. Det er fortsatt et terreng som må utforskes mer, og målet er ikke
nådd.
Mannsgruppa har brukt mye tid på å finne frem i litteratur, forskning, statistikk og annen aktuell
dokumentasjon. Gruppa har også hatt dialog og møter med ulike instanser som arbeider med
temaet menn i ikke-tradisjonelle yrker.
Når Mannsgruppa skal fortsette, må mandatet endres på en slik måte at Manngruppas arbeid skal
lede til et produkt som kan engasjerer klubbene/fylkeslagene i arbeidet med å rekruttere menn til å
velge våre yrker og å beholde dem i arbeid over tid. Samtidig som mandatet gir Mannsgruppa
anledning til å teste/prøve ut anbefalte tiltak i samarbeid med et lite antall lokale klubber og
fylkeslag. For eksempel å teste rollemodell.no-ideen, som brukes i til å rekruttere ungdom til å
velge realfag. Skal skolene kunne «leie» en rollemodell (barnevernspedagog, sosionom,
vernepleier eller velferdsviter), må dette koordineres av den lokale klubben, eventuelt fylkeslaget.
Poenget er at det må være et mer målrettet mandat for Mannsgruppa i neste periode og at det
følger med et litt romsligere budsjett for denne jobben.
Mannsgruppa må få status som et utvalg for kunne avgi innstilling i saker som har berører
mannspolitiske saker, på lik linje som Kvinnepolitiskutvalg. Mannsgruppa har i denne
kongressperioden kun fått en sak til uttalelse.
Mannsutvalget må ha sammensetning med flertall menn for å være troverdig.
Forslag 8.2.3.8
Fra FO Nordland
11.4 Landsstyrets rådgivende utvalg:
Nytt pnkt som omfatter Seniorpolitisk utvalg
Seniorpolitikk er noe som Fellesorganisasjonen må jobbe med gjennomgående i hele organisasjon
og vi finner det naturlig at det opprettes et sentralt utvalg som kan samordne interessene og
utfordringene rundt seniorpolitikk.
Forslag 8.2.3.9
Fra FO Oppland
§11. Faste komiteer, råd og utvalg: Nytt punkt under §11.4: «8. Seniorpolitisk utvalg.»
Organisasjonens antall pensjonistmedlemmer øker raskt. Det er viktig at avdelingene har økt fokus
på denne gruppen, både i forhold til rettigheter, opprettholdelse av medlemskap, men ikke minst
som et ledd i aktivisering av avdelingene.
Forslag 8.2.3.10
Fra FO Oppland
§ 11.4 Landsstyrets rådgivende utvalg: Opprettelse av Mannsutvalg i FO.
Ingen begrunnelse
Forslag 8.2.3.11
Fra FO Hordaland
Hele paragrafen må gjennomgås pga forslag om at seksjonsrådene endres til profesjonsutvalg
Vurdere endringer i mandat og oppgaver for sentrale utvalg. Som en konsekvens av at
seksjonsrådene foreslås nedlagt, må det gjøres en gjennomgang av de rådgivende utvalg sine
oppgaver og mandat.
Forslag 8.2.3.12
Fra FO Østfold
Forslag til endring i § 11.4 punkt 5:
5. Kvinnepolitisk utvalg Likestillingsutvalg
For å oppnå full likestilling i Norge og verden for øvrig må dette være et felles anliggende for både
menn og kvinner. Vi mener dermed at begrepet likestilling er mer dekkende for det faktiske
arbeidet som må gjøres for å utligne ulikheter.
Forslag 8.2.3.13
Fra FO Troms
§ 11.4 nytt punkt 8. Seniorpolitisk utvalg
Viktig at FO får et bedre fokus og jobbe mer målretta opp mot de seniorer vi har i organisasjonen.
FO har hatt liten direkte fokus på denne gruppa. Denne gruppa er også voksende og en ser
viktigheten av at disse medlemmer også har en rolle og en tilhørighet i FO på lik linje med at andre
organisasjoner har utvalg som dette. Vi frykter de konsekvenser den blå blå regjering på sikt kan få
for seniorpolitikk, pensjon ol framover.
Forslag 8.2.3.14
HSU legges ned. Utvalgets oppgaver skal ivaretas av AU og LS, og eventuelle ad hoc grupper.
Ingen begrunnelse
Dagsorden 8.2.3 Utvalg åpnet 20:55
• Ingunn Anita Syvertsen, 026 (20:55 - 20:57)
• 026 Ingunn Anita Syvertsen, FO Nordland (20:58 - 20:58) (r)
• 124 Ivar Kvadsheim, FO Rogaland (21:01 - 21:03)
• 182 Susanne Irene Trønnes, FO Hordaland (21:05 - 21:07)
• Ingunn Anita Syvertsen, 026 (20:55 - 20:57)
#1 Opprettholde forslag 8.2.3.8
Dersom dagens $ 11.4 ikke endres, opprettholdes forslaget.
#2 10.4 landstyrets rådgivende utvalg
2. Kvinnepolitisk utvalg
De rådgivende utvalgene skal innhente kunnskap, utrede og gi råd innenfor områder fastsatt av
landsstyret.
Landsstyret fastsetter utvalgenes endelige mandat
#3 Forslag til tilleggsvedtak
Kongressen forutsetter at LS oppnevner et permanent utvalg i perioden for å rådgi organisasjonen
når det gjelder bruk av de avsatte solidaritetsmidlene samt igangsettelse og drift av
forbundets/avdelingenes solidaritetsprosjekter.
#4 Sak 8.2.2
Opprettholdelse av forslag 8.2.3.7
Dersom dagens paragraf 11.4 ikke endres, opprettholdes forslaget nytt punkt 9 mannsutvalg
Dagsorden 8.2.3 Utvalg endte 21:07
Sak 8.2.3. Utvalg
I eksisterende § 11.4 [ny § 10.4] Landsstyrets rådgivende utvalg strykes punktene 1 til 7 og
erstattes med:
1. Landsstyret skal oppnevne rådgivende forhandlingsdelegasjon for en toårsperiode som
følger tariffoppgjørene.
2. Landsstyret skal oppnevne velferdsviterutvalg.
3. Landsstyret kan opprette rådgivende utvalg.
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår i tillegg at forslagene 8.2.3.A,
8.2.3.B, 8.2.3.C, og 8.2.3.D oversendes landsstyret
Forslag nr. 8.2.3.A
Forslagsstiller: Ingunn Anita Syvertsen - opprettholdes
Dersom dagens § 11.4 ikke endres, opprettholdes forslag 8.2.3.8.
(Seniorpolitisk utvalg)
Forslag nr. 8.2.3.B
Forslagsstiller: Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag - opprettholdes
Til § 10.4
2. Kvinnepolitisk utvalg
Forslag 8.2.3.C
Forslagsstiller: Ivar Kvadsheim, FO Rogaland
Kongressen forutsetter at LS oppnevner et permanent utvalg i perioden for å rådgi organisasjonen
når det gjelder bruk av de avsatte solidaritetsmidlene samt igangsettelse og drift av
forbundets/avdelingenes solidaritetsprosjekter
Forslag 8.2.3.D
Forslagsstiller: Tor-Inge With, FO Hedmark - opprettholdes
Opprettholdelse av forslag 8.2.3.7.
Dersom dagens § 11.4 ikke endres, opprettholdes forslaget om nytt pkt.9 Mannsutvalg
Heidi Klokkervold
Ingunn Anita Syvertsen
Tor Inge With
Vedtak:
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår i tillegg at forslagene 8.2.3.A,
8.2.3.B, 8.2.3.C, og 8.2.3.D oversendes landsstyret.
Dagsorden 8.2.4 Saksgang og saksbehandling åpnet 21:07
Kongressen 2015 - sak 8.2.4 Saksgang og saksbehandling
• Geir Johannessen, Innleder (21:08 - 21:09)
Forslag 8.2.4.1
Fra landsstyret
§ 7 nytt kulepunkt:
Behandler saker fremmet av avdelingene
Votering:
Enstemmig vedtatt
§ 8, nytt kulepunkt:
Behandle og forberede saker fra avdelingene for landsstyret.
Votering:
Enstemmig vedtatt
§ 12.3, nytt kulepunkt:
Votering:
Enstemmig vedtatt
Tillegg i § 13.1, 6. ledd:
Klubbene kan ta suverene beslutninger innen sitt område/virksomhet. Slike vedtak må være innen
rammen av forbundets vedtekter, politiske program og vedtak. Klubbene kan fremme saker til
avdelingene.
Votering:
Enstemmig vedtatt.
Forslag 8.2.4.2
Fra FO Østfold
Forslag til nytt punkt i § 8:
Landsstyret skal behandle saker innsendt direkte fra avdelingene. Arbeidsutvalget ivaretar
sekretærfunksjonen ovenfor landsstyre i behandling av saker fra avdelingene.
Avdelingene må uten innblanding kunne fremme saker til Landsstyret. Arbeidsutvalget skal ikke ha
anledning til å overprøve om en sak fra avdelingene skal behandles i Landsstyret, eller utøve
sensur på Innsendte saker. Landsstyret bestemmer selv hvilke saker fra avdelingene som skal
behandles.
Forslaget anses delvis ivaretatt, jfr 8.2.4.1.
Forslag 8.2.4.3
Fra FO Hordaland
§ 12.6 Avdelingsstyret, nytt 5.ledd:
Avdelingsstyret kan fremme forslag til FOs landsstyre
Administrativt er det åpnet for at avdelingsstyrene kan fremme forslag til LS via Arbeidsutvalget.
Avdelingsstyret er avdelingenes utøvende organ mellom Representantskapsmøtene. Dagsaktuelle
saker som står på LS sin saksliste eller saker avdelingsstyret ønsker behandlet før de formelt kan
behandles i avdelingenes Representantskap, må det også gis åpning for i vedtektene. Dette vil
styrke demokratiet i FO med et uttalt ønske om politisk medvirkning fra lokale ledd.
Forslaget anses ivaretatt, jfr 8.2.4.1.
Forslag 8.2.4.4
Fra FO Østfold
Forslag til tilføying i § 7:
Representantskapet i avdelingene kan sende saker direkte til behandling i landsstyret.
Arbeidsutvalget ivaretar sekretærfunksjonen ovenfor Landsstyret i saker fra avdelingene.
Avdelingene må uten innblanding kunne fremme saker til Landsstyret. Arbeidsutvalget skal ikke ha
anledning til å overprøve om en sak fra avdelingene skal behandles i Landsstyret, eller uøve
sensur på innsendte saker.
Forslag 8.2.4.5
Fra FO Vestfold
DENNE TEKSTEN/INTENSJONEN I TEKSTEN TAS INN I §7 LANDSTTYRET og § 12
AVDELINGENE:
Representantskapene i avdelingene kan sende saker til landsstyret. AU innstiller overfor
landsstyret i saker fra avdelingene.
Forslag 8.2.4.6
Fra FO Hordaland
Tillegg § 12.5 Avdelingens representantskap, nytt 8.ledd:
Representantskapet kan fremme forslag til FOs Landsstyre
Administrativt er det åpnet for at avdelingenes Representantskap kan fremme forslag via
Arbeidsutvalget.
Det vil styrke demokratiet i FO og synliggjøre avdelingenes sentrale rolle i oppgavene med å
utvikle FO med et uttalt ønske om medvirkning til politiske avgjørelser fra lokale ledd. Vedtektene
angir de rammer og fullmakter som ligger i våre organisasjonsledd, og avdelingenes høyeste
organ bør ha disse fullmakter nedfelt i vedtektene.
Forslag 8.2.4.7
Fra FO Hordaland
§ 13 Klubber
Klubbene skal behandle saker som medlemmene ønsker å behandle, eller som er oversendt fra
avdelingenes representantskap eller avdelingsstyret.
Tillegg 4.ledd:
Klubbene kan fremme saker for avdelingsstyret og representantskapet.
Vi ønsker å tydeliggjøre klubbenes mulighet for å fremme saker til avdelingens høyere organer.
Forslag 8.2.4.8
Fra FO Vestfold
Siste avsnitt endres til:
Klubbene kan ta suverene beslutninger innen sitt område/virksomhet. Slike vedtak må være innen
rammen av forbundets vedtekter, politiske program og vedtak. Klubbene kan fremme saker til
avdelingsstyre/avdelingsrepresentantskap, landsdekkende klubber kan fremme saker til
landsstyret.
Bakgrunn for forslaget:
De avdelingsoverskridendeklubbene i Bufetat fungerer slik vi ser det godt, også når det gjelder
økonomisk fordeling av utgifter mellom avdelingene. Det fungerer også greit at forslag til
landsstyret og kongress fremmes gjennom de avdelingsvise representantskapene. Imidlertid er det
er problemer med forankringen for det landsdekkende nivået, og forholdsvis problematisk dersom
utgifter skal fordeles mellom alle avdelinger – dette er heller ikke tydeliggjort i vedtektene. Tidligere
er det foreslått at dette kan organiseres som avdelinger, uten at dette fikk særlig tilslutning. FO
Vestfold tenker at det er hensiktsmessig med organisering som landsdekkende klubb, men
rettigheter til egne midler samt mulighet for å fremme saker til landsstyret.
Forslaget delvis ivaretatt.
Anne Eilen Temte opprettholdt forslaget fra FO Østfold
Votering:
Falt mot 8 stemmer
Forslag 8.2.4.9
Forslagsstiller FO Østfold
Forslag til nytt kulepunkt i § 2:
Begrunnelse: FO skal være et profesjonsforbund, og det er viktig at dette kommer tydelig frem av
våre vedtekter.
FO er avhengig av omdømme og FOs tillitsvalgte er avhengige av tillit fra medlemmer og org tv på
ulike nivåer i organisasjonen er avhengige av gjensidig tillit. Det er viktig med transparent
forvaltning i alle ledd. «Åpenhet er avgjørende for forebygging og avdekking av korrupsjon»
(transperency Norway) Åpenhet om mulige kritikkverdige forhold og håndtering av slike forhold, er
nødvendig for å ha en lærende organisasjon. Også kritikkverdige forhold i organisasjonen skal
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.4.10
Fra FO Østfold
Det føres protokoll fra landsstyrets møter, disse gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen tre
virkedager etter møte. Unntak fra krav om offentlighet er når funksjonen som arbeidsgiver gjør det
nødvendig å unnta saker fra offentlighet av personvernhensyn.
Viser til begrunnelse i § 2 Formål angående offentlighet.
Forslag 8.2.4.11
Fra FO Østfold
Forslag til endring i § 12.5:
Det føres protokoll fra representantskapsmøte, og protokoll gjøres kjent på FOs nettsider tre
virkedager etter godkjennelse. Unntak fra krav om offentlighet er nå funksjonen som arbeidsgiver
gjør det nødvendig å unnta saker fra offentlighet av personvernhensyn.
Vise til begrunnelse i § 2 Formål angående offentlighet.
Forslag 8.2.4.12
Fra FO Østfold
Det føres protokoll fra møtene, disse gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen tre virkedager etter
godkjennelse.
Landsstyret er FOs øverste organ mellom kongresser, og arbeidsutvalget skal derfor i kongressperioden svar til Landsstyret som sitt overordnede organ.
Forslag 8.2.4.13
Fra FO Østfold
Landsstyre skal avvise saker som ikke er sendt ut i god tid før møtet. Innkalling skal skje med
minst fire ukers varsel og innkalling skal inneholde komplette sakspapirer. Foreligger ikke
sakspapirer innen fristen må behandling av saken utsettes til neste ordinære Landsstyremøte.
LS møtene må organiseres på en slik måte at de tillitsvalgte reelt settes i stand til å drøfte sakene
de skal ta beslutninger i. Da må informasjonen (saksfremstillingene) være kjent i så god tid før
behandling av saken, at de tillitsvalgte har kunnet sette seg inn i og drøfte sakene med dem de
representerer.
Forslaget avvises.
Intensjonen er at sakspapirer skal sendes ut i god tid før LS møtene, men LS må ha mulighet til å
behandle saker som plutselig oppstår.
Forslag 8.2.4.14
Fra FO Østfold
Landsstyret tar protokollen til etterretning godkjenner protokollene fra arbeidsutvalget.
Landsstyret er FOs øverste organ mellom kongresser, og arbeidsutvalget skal derfor i kongressperioden svar til Landsstyret som sitt overordnede organ.
Forslaget avvises.
AU-protokollene omhandler saker som allerede har skjedd, det er dermed formriktig å bruke en
praksis med t.t.e. Hvis et eller flere LS medlemmer mener det er gjort noe feil eller at noe i AUprotokollen er uriktig, kan dette tas opp som merknad til LS-protokollen.
Forslag 8.2.4.15
Fra FO Østfold
Landsstyret kan gi forbundsleder fullmakt til å fatte vedtak mellom arbeidsutvalgsmøtene når dette
anses nødvendig. Slike vedtak legges fram for arbeidsutvalget landsstyret i førstkommende møte.
Begrunnelse for forslaget: Landsstyret er FOs øverste organ mellom kongresser, og skal
informeres om alle avgjørelser forbundsleder gjør.
Forslaget avvises.
Forbundslederens vedtak mellom AU-møtene blir orientert om i AU-møtene. Protokoll fra disse blir
oversendt landsstyret, som dermed må anses som informert.
Forslag 8.2.4.16
Fra FO Østfold
Forslag til nytt punkt i § 5-1:
kongressen.
For at kongressdelegatene skal kunne være trygge på at de velger de tillitsvalgte som
representerer den politikken de vil ha, er det viktig at delegatene kan gjøre seg kjent med
kandidatene valgkomiteen har plukket ut i god tid før valget finner sted.
Forslaget avvises.
Det er nødvendig for en valgkomite å kunne arbeid hele veien inn mot et valg, mange situasjoner
kan oppstå i ukene før, og på selve kongressen, slik at å ikke ha denne muligheten vil i praksis
gjøre valgprosessen dårligere.
Forslag 8.2.4.17
Fra FO Vestfold
Tillegg § 7 (nytt avsnitt 8)
Telefonmøter og kortere innkalling enn 4 ukers varsel kan kun benyttes 1) I forbindelse med
avgivelse av fullmakt i forbindelse med lønnsoppgjør. 2) I akutte situasjoner hvor AU har behov for
å søke råd fra landsstyret. I situasjoner etter 2) fattes ikke vedtak og gjøres ikke valg.
FO Vestfold har fem forslag til endringer i § 7. De er selvforklarende. Et av forslagene henger
sammen med endringsforslag knyttet til landsdekkende klubber.
Forslaget avvises.
Intensjonen om forsiktig bruk av telefonmøter er praksis.
• 204 Anne Eilen Temte, FO Østfold (21:12 - 21:14)
#1 Opprettholde forslag 8.2.4.9 fra FO Østfold
Begrunnelse:
våre.
FO er avhengig av omdømme, FOs tillitsvalgte er avhengige av at tillit fra medlemmene, og orgtv
forvaltning i alle ledd. "Åpenhet er avgjørende for forebygging og avdekking av korrupsjon"
nødvendig for å ha en lærene organisasjon. Også kritikkverdige forhold i organisasjonen skal
• 204 Anne Eilen Temte, FO Østfold (21:12 - 21:14)
#2 Opprettholde FO sine forslag om offentliggjøring
Vi opprettholder forslag 8.2.4.10 , 8.2, 4.11 og 8.2.4.12 som alle omhandler åpenhet i form av
nettpublisering av protokoller.
Endringene følger av vårt forslag om endring av formålsparagrafen vår om åpenhet.
Endring i paragraf 7:
Det føres protokoll fra landsstyrets møter, denne gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen 3
virkedager etter møte.
Unntak fra krav om offentlighet er når funksjonen som arbeidsgiver gjør det nødvendig å unnta
saker fra offentlighet av personvernhensyn.
Endring i paragraf 12.5:
Det føres protokoll fra representantskapsmøte og protokoll, denne gjøres kjent på FOs nettsider 3
virkedager etter godkjennelse.
Det føres protokoll fra møtene, denne gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen 3 virkedager etter
godkjennelse.
#3 Opprettholde forslag 8.2.4.5 fra FO Vestfold
Representantskapene i avdelingen kan sende saker til landsstyret. AU innstiller overfor landsstyret
i saker fra avdelingene.
#4 FO Vestfold opprettholder forslag 8.2.4.17
Telefonmöter og kortre innkalling enn 4 ukers varsel kan kun benyttes 1) i forbindelse med
avgivelse av fullmakt vd lönnsoppgjör 2) i akutte situasjoner hvor AU har behov for å söke råd fra
landsstyret i situasjoner etter 2) fattes ikke vedtak og gjöres ikke valg.
Innkomne forslag oversendes redaksjonskomitee 2
Dagsorden 8.2.4 Saksgang og saksbehandling endte 21:20
Sak 8.2.4. Saksgang og saksbehandling
Nytt kulepunkt i eksisterende § 7:
Behandle saker fremmet av avdelingene
Nytt kulepunkt i eksisterende § 8:
Behandle og forberede saker fra avdelingene for landsstyret
Nytt kulepunkt i eksisterende § 12.3 [ny § 11.3]:
Tillegg i eksisterende § 13.1 [ny § 12.1], 6. ledd:
Klubbene kan ta suverene beslutninger innen sitt område/sin virksomhet. Slike vedtak må være
innenfor rammen av forbundets vedtekter, politiske program og vedtak. Klubbene kan fremme
saker til avdelingene.
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling.
Redaksjonskomiteen innstiller på å avvise forslagene 8.2.4.A, B, C og D.
Forslag 8.2.4A
Forslagsstiller: 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold - opprettholdes
1 Opprettholde forslag 8.2.4.9 fra FO Østfold
Begrunnelse:
våre.
FO er avhengig av omdømme, FOs tillitsvalgte er avhengige av at tillit fra medlemmene, og orgtv
forvaltning i alle ledd. "Åpenhet er avgjørende for forebygging og avdekking av korrupsjon"
nødvendig for å ha en lærene organisasjon. Også kritikkverdige forhold i organisasjonen skal
Forslaget avvises
Forslag: 8.2.4B
Forslagsstiller: 204 Anne Eilen Temte, FO Østfold
2 Opprettholde FO sine forslag om offentliggjøring
Vi opprettholder forslag 8.2.4.10 , 8.2, 4.11 og 8.2.4.12 som alle omhandler åpenhet i form av
nettpublisering av protokoller.
Endringene følger av vårt forslag om endring av formålsparagrafen vår om åpenhet.
Det føres protokoll fra landsstyrets møter, denne gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen 3
virkedager etter møte.
Endring i paragraf 12.5:
Det føres protokoll fra representantskapsmøte og protokoll, denne gjøres kjent på FOs nettsider 3
virkedager etter godkjennelse.
Det føres protokoll fra møtene, denne gjøres tilgjengelig på FOs nettsider innen 3 virkedager etter
godkjennelse.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.4C
Forslagsstiller: 190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold
3 Opprettholde forslag 8.2.4.5 fra FO Vestfold
Representantskapene i avdelingen kan sende saker til landsstyret. AU innstiller overfor landsstyret
i saker fra avdelingene.
Forslaget avvises
Forslag 8.2.4D
Forslagsstiller: 194 Anniken Beckstrøm, FO Vestfold
4 FO Vestfold opprettholder forslag 8.2.4.17
Telefonmøter og kortere innkalling enn 4 ukers varsel kan kun benyttes 1) i forbindelse med
avgivelse av fullmakt ved lønnsoppgjør 2) i akutte situasjoner hvor AU har behov for å søke råd fra
landsstyret i situasjoner etter 2) fattes ikke vedtak og gjøres ikke valg.
Forslaget avvises
Vedtak:
Redaksjonskomiteen innstiller på å avvise forslagene 8.2.4.A, B, C og D.
Dagsorden 8.2.5 Språklige endringer åpnet 21:20
Sak 8.2.5 Språklige endringer
Forslag 8.2.5.1
Følgende språklige endringer tas inn i vedtektene gjennomgående:
Vedtektene endres slik at begrepene «landsmøte» og «landsmøteperiode» erstatter «kongress»
og «kongressperiode».
Vedtektene endres slik at begrepet «velferdsviter» erstatter «velferdsarbeider».
Vedtektene endres slik at begrepet «profesjon» med tilhørende suffikser erstatter «yrke» med
tilhørende suffikser, med unntak av «yrkesetisk råd» som beholder navnet.
Vedtektene endres slik at profesjonsråd erstatter seksjonsråd.
Vedtektene endres slik at fylkesavdeling erstatter avdeling.
Vedtektene endres slik at fylkesleder og fylkessekretær erstatter avdelingsleder og
avdelingssekretær.
Språklig endring i § 7:
Landsstyrets medlemmer består av
KONGRESS TIL LANDSMØTE
Forslag 8.2.5.2
Fra FO Hordaland
Gjennomgående endring av begrepet Kongress til Landsmøte.
FO består ikke lenger av tre forbund, men av et forbund. Definisjonen av kongress er
møte/samling av enkeltstående forbund. LO bruker kongress fordi den er sammensatt av 23
enkeltstående fagforeninger. Legene bruker kongress når de enkeltstående legeforeningene
samles til landsmøtesamling. Legeforeningene er selvstendige enkeltstående foreninger.
Det er unaturlig at FO bruker landsmøte som en samlingskongress. Derfor er det viktig å endre til
landsmøte med tanke på demokratilinja i forbundet og for å konsolidere og tydeliggjøre at FO er et
forbund for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.3
Fra FO Troms
§ 4. FOs organisasjonsledd
Vi ønsker på forandre navn på vårt høyeste organ fra kongress til landsmøte.
Begrunnelse: Dette fordi FO ikke består av tre forbund, men av ett forbund, og definisjon på
kongress er et møte bestående av enkeltstående forbund. (Eks LO kongress som består av 24
enkeltstående forbund som beslutter sammen)
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.4
Fra FO Møre og Romsdal
I høve vedtekter:
Til §5 med fleire:
Vedtak om forslag til endring av vedtekter:
Endre namn på høgste organ frå kongress til landsmøte.
Grunngjeving: Kongressnemninga skriv seg frå FO si første tid, der yrkesforbunda hadde eigne
landsmøter før felles kongress. Dette vart endra på kongressen i 1998, og det er difor på tide med
å endre nemninga. Dei aller fleste fagforbunda og politiske parti har landsmøte som sitt høgaste
organ. FO er medlem av LO som har kongress som sitt øvste organ. Får konsekvens ein rekkje
stader i vedtektene, først i §4 FOs organisasjonsledd og i §5 Kongress
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.5
Fra FO Oslo
§ 4. FOs organisasjonsledd:
Kongress:
Forslag: Gjennomgående endring i vedtektene av begrepet kongress til landsmøte.
Begrunnelse:
FO består ikke lenger av tre forbund, men av et forbund. Definisjonen av kongress er
møte/samling av enkeltstående forbund. LO bruker kongress fordi den er sammensatt av 23
enkeltstående fagforeninger. Legene bruker kongress når de enkeltstående legeforeningene
samles. Legeforeningene er selvstendige enkeltstående foreninger.
Det er unaturlig at FO bruker landsmøte som en samlingskongress, da vi består av en fagforening.
Derfor er det viktig å endre til landsmøte med tanke på demokratilinja i forbundet og for å
konsolidere og tydeliggjøre at FO er et forbund for barnevernspedagoger, sosionomer,
vernepleiere og velferdsvitere.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.6
Fra FO Akershus
§ 4 FOs organisasjonsledd
Kongress:
Forslag: Begrepet kongress endres gjennomgående til landsmøte
FO består ikke lengre av tre forbund. FO er et forbund. Definisjonen av kongress er når flere
forbund setter hverandre møte. Som LO hvor 27 selvstendige forbund møtes. FO har vært eget
forbund i 20 år, og det er på tide at det gjenspeiles i vår begrepsbruk.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.7
Fra FO Troms
Endring i §7 Landsstyret 1.ledd
Landsstyret er FOs høyeste organ i Landsmøteperioden (ikke som nå: Kongress-perioden)
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.8
Fra FO Troms
Samt forslag på at kongress endres til Landsmøte i listen.
(Fordi det ikke lenger vil være et selvstendig organisasjonsledd.)
Forslaget tiltres.
VELFERDSARBEIDER TIL VELFERDSVITER
Forslag 8.2.5.9
Fra FO Østfold
Velferdsarbeider byttes ut med velferdsviter.
Ordbruken i vedtektene må gjenspeile korrekt benevnelse.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.10
Fra FO Vest-Agder
§7 avsnitt 3
En representant fra velferdsviterutvalget
Arbeider til viter
Intensjonen i begrunnelsen tiltres.
Forslag 8.2.5.11
Til § 2 Formål
Det er ønskelig å endre vår tittel i FO fra velferdsarbeider til velferdsviter
Begrunnelse: Velferdsviterutvalget har gjennomført en prosess rundt endring av tittel for vår
profesjon i Kongress-perioden 2010-2015. Velferdsviter er den tittelen Høgskolen i Østfold og
Høgskolen i Oslo og Akershus gir sine uteksaminerte studenter. Velferdsviter er også en godt
innarbeidet tittel generelt på Østlandet når vi for eksempel ser på hvilke benevnelser som brukes i
utlysningstekster og lignende. Valg av tittel var diskusjonstema på vår første yrkesfaglige
konferanse der alle FO-medlemmer med velferdsviterbakgrunn kunne delta. Her argumenterte et
flertall for å benytte tittelen velferdsviter over velferdsarbeider også i FO-sammenheng. Alt skriftlig
materiale oppdateres i henhold til vedtatt tittel.
Forslaget tiltres.
PROFESJONSBEGREPET
Forslag 8.2.5.12
Fra FO Østfold
Gjennomgående forslag til endring i vedtektene:
Yrkesfaglig/ yrkesfag byttes ut med profesjonsfaglig/ profesjonsfag
FO er et profesjonsforbund. Det er viktig at vi bruker et språk som er med på å underbygge og
tydeliggjøre dette, som styrker våre profesjoners identitet og utdanninger.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.13
Fra FO Hordaland
§ 9 Seksjonene
Seksjonsrådet endres til profesjonsutvalget
FO består av fire profesjoner med bachelorgrad fra høyskolen samt at 65 % av medlemmene har
videreutdanning. Det er politisk viktig å bruke begrepet profesjon. I tillegg understreker det at hvert
seksjonsråd ivaretar en profesjon og ikke nødvendigvis de som jobber innenfor et yrke, jfr.
sosionomer i barnevernet og i boliger, barnevernspedagoger i NAV osv.
Profesjonsbegrepet vil tydeliggjøre våre utdanninger og de begrepene som brukes blant andre
høyskoleutdannede.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.5.14
§ 12.4.8.b) Profesjonsfaglig utvalg.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.15
§ 12.7.4 Endres til: Profesjonsfaglig utvalg
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.16
Fra seksjonsrådet for barnevernspedagoger
Seksjonsråd endrer navn til profesjonsråd, seksjonsrådsleder ender navn til profesjonsleder.
Yrkesfaglig arbeid endres til profesjonsfaglig og profesjonspolitisk arbeid. Yrkesutøver endres til
profesjonsutøver. Dette må endres gjennomgående i organisasjonens begrepsbruk.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.17
Fra FO Akershus
§ 9 Seksjonsrådene
Forslag: Seksjonsråd endres til profesjonsutvalg
FO består av 4 profesjoner med bachelorgrad fra høyskole. 65 % av medlemmene har
videreutdanning.
Det er politisk viktig å bruke begrepet profesjon. Dette bør være gjennomgående. I tillegg
understreker dette at seksjonsrådene jobber for sin profesjon og ikke nødvendigvis begrenset til
fagfelt. Som eksempel nevnes sosionomer i barnevern og i boliger, barnevernspedagoger og
vernepleiere i boliger osv. Profesjonsbegrepet vil tydeliggjøre våre utdanninger og de begrepene
som brukes blant de høyskoleutdannede.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.5.18
Fra FO Oslo
§ 9 Seksjonene
Forslag: Seksjonsrådet endres til profesjonsrådet.
Begrunnelse:
FO består av fire profesjoner med bachelorgrad fra høyskolen samt at 65 % av medlemmene har
videreutdanning. Det er politisk viktig å bruke begrepet profesjon. I tillegg understreker det at hvert
seksjonsråd ivaretar en profesjon og ikke nødvendigvis de som jobber innenfor et yrke, jfr.
sosionomer i barnevernet og i boliger, barnevernspedagoger i NAV osv. Profesjonsbegrepet vil
tydeliggjøre våre utdanninger og de begrepene som brukes blant andre høyskoleutdannede
Forslaget tiltres.
ANGÅENDE YRKESETISK RÅD
Forslag 8.2.5.19
Fra FO Nord Trøndelag
11.7 Endres til: Profesjonsetisk råd
Begrunnelse:
FO skal bruke begrepet profesjon fordi det betyr: Det yrket man er utdannet i og er derfor en mer
presis beskrivelse. Vi utøver vår profesjon innenfor våre yrker. Ordet yrkesfag er et sekkebegrep
som brukes om tilbud om praktisk opplæring som gis i den videregående skole. Ved og
konsekvent gå over til å benytte profesjon, unngår vi sammenblanding og forvekslinger og det blir
lettere å være presis.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.5.20
§ 11.5 Endres til: Profesjonsetisk råd.
Forslaget avvises.
AVDELING/FYLKE
Forslag 8.2.5.21
Fra FO Hedmark
«Endre avdelingsleder og avdelingssekretær til hhv fylkesleder og fylkessekretær.»
Argumentasjon:
Endring som kom i 2006 var knyttet til regionaliseringsmeldingen. Meldingen medførte i praksis
ingen endring. Det brukes i dag om hverandre og det er tydelig at fylkesbenevnelsen er godt
innarbeidet. Det er også et mer klargjørende begrep for våre medlemmer og samarbeidsinstanser.
Det er videre selvforklarende mht avgrensning knyttet til ansvar og rolle.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.5.22
Til § 12
Forslag: Vedtektene skal gjennomgående endres slik at avdelinger endres til fylkesavdelinger.
Begrunnelse: Det er fylkene som angir grensene for en avdeling og det er foreløpig ikke noen
konkrete planer om at fylke ikke lenger skal være en administrativ enhet i Norge.
Forslaget tiltres.
SPRÅKLIG ENDRING
Forslag 8.2.5.23
Fra FO Østfold
§7 Landsstyret
Forslag til fjerning i § 7:
Landsstyrets medlemmer består av: Arbeidsutvalget, en kongressvalgt representant fra hvert
seksjonsråd og kongressvalgte representanter fra avdelingene (jf. § 5.3), samt representant fra
FO-studentene.
Hvert enkelt medlem i Landsstyret består ikke av arbeidsutvalg osv. Landsstyret består av
arbeidsutvalg osv.
Forslaget tiltres.
Fra Ivar Kvadsheim: - TRUKKET
1.
Forslag til endring av barnevernpedagog fremmes ikke for kongressen 2015.
2.
Et evt. Forslag om endring saksutredes og underlegges bred organisatorisk behandling og
kan først fremmes som mulig forslag til kongress/landsmøte i 2019.
3.
LS forutsetter at FO i h.h.t. skriftlig kommunikasjon benytter vedtatt skrivemåte
(barnevernpedagog)
Ellen Galaasen la frem forslag om at dette måtte behandles seksjonsvis av barnevernpedagogene.
Votering:
Vedtatt med 7 stemmer (kun barnevernspedagogene stemte)
Etter seksjonsvist møte for barnevernspedagoger orienterte Ellen om hva man hadde diskutert i
møtet. Det ble presisert at man i sakspapiret setter inn informasjon om de historiske aspekter ved
saken og hvorfor og når de forskjellige vedtakene ved endring til barnevernspedagog er blitt
gjennomført.
Det ble så votert om man skulle tilføye en «s» i barnevernpedagog eller ikke.
Votering (kun barnevernspedagogene stemte):
4 stemmer for
3 stemmer mot
Fra Mona Nilsen:
Vedtektene skal gjennomgående endres slik at avdelinger endres til fylkesavdelinger.
Votering:
Enstemmig vedtatt.
Redaksjonskomiteen får i oppgave å tilrettelegge sakspapiret på en slik måte at det blir helt klart
for kongressen hva landsstyret innstiller på.
#1 Forslag til endring i kulepungt 3 paragraf 7
Godkjenne regnskap
#2 Kulepunkt 15 paragraf 7
Innkomne forslag oversenbdes redaksjonskomite 2
Dagsorden 8.2.5 Språklige endringer endte 21:20
Sak 8.2.5. Språklige endringer
Følgende språklige endringer tas inn i vedtektene gjennomgående:
Vedtektene endres slik at begrepene «landsmøte» og «landsmøteperiode» erstatter «kongress»
og «kongressperiode».
Vedtektene endres slik at begrepet «velferdsviter» erstatter «velferdsarbeider».
Vedtektene endres slik at begrepet «profesjon» med tilhørende suffikser erstatter «yrke» med
tilhørende suffikser, med unntak av «yrkesetisk råd» som beholder navnet.
Vedtektene endres slik at «profesjonsråd» erstatter «seksjonsråd».
Vedtektene endres slik at «fylkesavdeling» erstatter «avdeling».
Vedtektene endres slik at «fylkesleder» og «fylkessekretær» erstatter «avdelingsleder» og
«avdelingssekretær».
Språklig endring i § 7:
Landsstyrets medlemmer består av:
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling med unntak av forslag til endring i § 7 om å
stryke ordet «medlemmer».
Redaksjonskomiteen innstiller på å avvise forslagene 8.2.5.A og 8.2.5.B
Forslag 8.2.5.A
Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - opprettholdes
Forslag til endring i kulepkt.3, § 7
«Godkjenne regnskap».
Forslaget avvises
Forslag 8.2.5.B
Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - opprettholdes
Til kulepkt. 15, § 7
Forslaget avvises
Vedtak:
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling med unntak av forslag til endring i § 7 om å
stryke ordet «medlemmer».
Redaksjonskomiteen innstiller på å avvise forslagene 8.2.5.A og 8.2.5.B
Dagsorden 8.2.6 Bruk av dobbeltstemme ved valg åpnet 21:25
Kongressen 2015 - sak 8.2.6 Bruk av dobbeltstemme ved valg
Geir Johannessen innledet
Forslag 8.2.6.1
I vedtektenes §§ 7, 10.ledd og 12.5 8.ledd endres setningen «Ved stemmelikhet gjelder leders
stemme som dobbeltstemme.» til «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme,
unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering». I tillegg
blir denne setningen tilført i §§ 12.4, 4. ledd og 13.3, 3. ledd.
Vedtektsendring:
§ 7, 10. ledd:
Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme
som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter
andregangs votering. Det føres protokoll fra landsstyrets møter.
§ 12.5 8. ledd:
Alle saker i representantskapet avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders
stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter
Nye vedtekter:
Nytt 4. ledd i § 12.4:
Alle saker i avdelingens årsmøte avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders
Nytt 3. ledd i § 13.3:
Alle saker i klubbens årsmøte avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders
Det har kommet inn 13 forslag som omhandler bruk av dobbeltstemme ved valg. Alle forslagene
går i hovedsak ut på at leders dobbeltstemme, på alle nivå i organisasjonen, ikke skal benyttes ved
stemmelikhet i valg. I tillegg er det ett forslag om at det ikke skal være anledning til å stemme på
seg selv.
Dagens vedtekter hjemler bruk av dobbeltstemme i §§ 7, 10. ledd, 8, 8. ledd, 12.5, 8. ledd, 12.6, 5.
ledd og 13.5, 3. ledd. I alle paragrafer er formuleringen den samme: «Ved stemmelikhet gjelder
leders stemme som dobbeltstemme.» Kun §§ 7, 10. ledd og 12.5, 8. ledd omhandler valg. §§ 8, 8.
ledd, 12.6, 5. ledd og 13.5, 3. ledd omhandler voteringer i arbeidsutvalget, i avdelingsstyret og i
klubbstyret og i disse foraene foregår det ikke ledervalg.
I §§ 12.4 og 13.3 som omhandler årsmøtene til avdelingene og klubbene er det ingen paragrafer
som hjemler bruk av dobbeltstemme. Dersom ovennevnte endringer skal gjøres gjennomgående i
hele organisasjonen, og skal speile praksis i landsstyret, så må det innføres paragrafer som
tilsvarer forslag til ny § 7, 10. ledd.
Forslag 8.2.6.2
Fra FO Vestfold
Endring i paragrafene 7, 8, 12.5, 12.6
Setningen tas inn i alle paragrafer, etter ………… leders dobbeltstemme.
I avgjørelser som gjelder leders rolle og funksjon kan ikke leders dobbeltstemme benyttes.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.6.3
Fra FO Østfold
Ved valg av leder kan ikke leder benytte seg av dobbeltstemme.
Dersom leder har dobbeltstemme ved valg på leder, vil man kunne få en leder som blir valgt av
færre stemmeberettigede, men blir valgt. En leder hvis oppslutning er så svak har ikke den
nødvendige tillit til å lede organisasjonen.
Forslaget ivaretatt.
Forslag 8.2.6.4
Fra FO Vestfold
§ 7, ledd 10
Landsstyret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene er til stede.
Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder
Leders stemme som dobbeltstemme. I avgjørelser som gjelder leders rolle og funksjon kan ikke
leders dobbeltstemme benyttes.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.6.5
Fra FO Telemark
Forslag til § 7
«Ved valg gjelder ikke leders dobbeltstemme».
Det bør innarbeides en paragraf i vedtektene som omhandler habilitet ved avstemminger i
Landsstyret. Bakgrunnen for dette er siste valg av forbundsleder, der hennes dobbeltstemme
avgjorde valget.
Paragrafen bør også si noe om habilitet generelt.
Forslag 8.2.6.6
Fra FO Oppland
§7. Landsstyret: Etter 10. avsnitt: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme,
unntatt ved valg av leder. Dette skal være gjennomgående i alle FOs ledd i organisasjonen.»
Forslag 8.2.6.7
Fra FO Hedmark
§7. Landsstyret:
Etter 10. avsnitt: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme, unntatt ved valg
av leder.»
Argumentasjon:
Bruk av dobbeltstemme i valgsituasjon er åpenbart urimelig og i strid med vanlig
organisasjonspraksis.
Bruk av dobbeltstemme i valgsituasjon gir ikke nødvendig tillit og legitimitet som FO som
organisasjon bør være bærer av.
Dette skal være gjennomgående i alle FOs ledd i organisasjonen.
Forslag 8.2.6.8
Fra FO Østfold
Alle saker i Landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme
som dobbeltstemme. Dette unntatt ved valg.
Forslag 8.2.6.9
Fra FO Østfold
Ved valg skal ikke leders stemme gjelde som dobbeltstemme.
Forslag 8.2.6.10
Fra FO Oppland
§12.6. Avdelingsstyret: Etter 5. avsnitt: «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som
dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder.
Begrunnelse: Urimelig at leder skal ha dobbeltstemme for å velge seg selv inn, detter er i strid med
god og demokratisk organisasjonspraksis.
Forslaget avvises. Det utføres ikke valg av leder i avdelingsstyret.
Forslag 8.2.6.11
Fra FO Hedmark
§12.6. Avdelingsstyret:
av leder.»
Argumentasjon:
Forslaget avvises. Det utføres ikke valg av leder i avdelingsstyret.
Forslag 8.2.6.12
Fra FO Østfold
§ 13 Klubb
Ved valg skal klubbleders stemme ikke gjelde som dobbeltstemme.
Forslaget avvises. Det utføres ikke valg av leder i klubbstyret.
Forslag 8.2.6.13
Fra FO Hedmark
§13.5. Klubbstyret:
av leder.»
Argumentasjon:
Forslaget avvises. Det utføres ikke valg av leder i klubbstyret.
Forslag 8.2.6.14
I alle paragrafer som omhandler valg og valgordninger, må det presiseres at leders dobbeltstemme
ikke gjelder.
Forslag 8.2.6.15
Fra FO Telemark
Forslag til § 7
«Ved valg stemmer ikke personen som selv er på valg».
Det bør innarbeides en paragraf i vedtektene som omhandler habilitet ved avstemminger i
Landsstyret. Bakgrunnen for dette er siste valg av forbundsleder, der hennes dobbeltstemme
avgjorde valget.
Paragrafen bør også si noe om habilitet generelt.
Forslaget avvises. Det er en selvfølge å kunne stemme på seg selv i en demokratisk organisasjon.
Fra Tore Kristiansen:
Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning etter andre gangs valgomgang.
Etter henstilling fra landsstyret ble forslag 8.2.6.6 fra FO Oppland og forslag fra Tore Kristiansen
samkjøres til følgende forslag:
unntatt ved valg av leder. Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning etter andre gangs valgomgang.
Dette skal være gjennomgående i alle FOs ledd i organisasjonen.»
Votering:
Vedtatt med 24 stemmer for, 2 stemmer mot og 2 avholdne stemmer
Vedtak
unntatt ved valg av leder. Stemmelikhet avgjøres ved loddtrekning etter andre gangs valgomgang.
Dette skal være gjennomgående i alle FOs ledd i organisasjonen.»
• 063 Lars Robert Lund, FO Buskerud (21:26 - 21:27)
• 059 Harald Baardseth, FO Buskerud (21:27 - 21:28)
• 063 Lars Robert Lund, FO Buskerud (21:26 - 21:27)
#1 Sak 8.2.6 bruk av dobbeltstemme
Endringe i paragraf 7 der det heter:
"Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme
som dobbeltstemme.
Dersom valgt leder fratrer i landsmøteperioden trer nestleder inn som leder og landsstyret velger
ny nestleder."
Setning to erstatter: "unntatt ved valg av leder, daavgjøres valget ved loddtrekning etter
Lars R. Lund
Delegat fra Buskerud
Innkomne forslag oversendes redaksjonskomiteen
Dagsorden 8.2.6 Bruk av dobbeltstemme ved valg endte 21:29
Sak 8.2.6. Bruk av dobbeltstemme ved valg
I vedtektenes §§ 7, 10.ledd og 12.5 8. ledd endres setningen «Ved stemmelikhet gjelder leders
stemme som dobbeltstemme.» til «Ved stemmelikhet gjelder leders stemme som dobbeltstemme,
unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter andregangs votering». I tillegg
blir denne setningen tillagt i §§ 12.4, 4. ledd og 13.3, 3. ledd.
Vedtektsendring:
§ 7, 10. ledd:
Alle saker i landsstyret avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme
som dobbeltstemme, unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter
andregangs votering. Det føres protokoll fra landsstyrets møter.
§ 12.5 8. ledd [ny § 11.5, 9. ledd]:
Alle saker i representantskapet avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders
Nye vedtekter:
Nytt 4. ledd i § 12.4 [ny § 11.4]:
Alle saker i avdelingens årsmøte avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders
Nytt 3. ledd i § 13.3 [ny § 12.3]:
Alle saker på klubbens årsmøte avgjøres med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår å avvise forslag 8.2.6.A
Forslag 8.2.6.A
Forslagsstiller: Lars Robert Lund, FO Buskerud - opprettholdes
Endringer i § 7 der det heter
«Alle saker i landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet gjelder leders stemme
som dobbeltstemme. Dersom valgt leder fratrer i landsmøteperioden trer nestleder inn som leder
og landsstyret velger ny nestleder.»
Setning to erstatter: «unntatt ved valg av leder, da avgjøres valget ved loddtrekning etter
andregangs votering»
Forslaget avvises
Vedtak:
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår å avvise forslag 8.2.6.A
Dagsorden 8.2.7 Valgkomite åpnet 21:29
Kongressen 2015 - sak 8.2.7 Valgkomite
Forslag 8.2.7.1
Innstillingene innebærer disse vedtektsendringene:
Endring i § 5.3:
Valg av valgkomité: leder og seks medlemmer. Alle seksjonene skal være representert, og ingen
seksjon skal ha flertall alene. Hver profesjon har to vararepresentanter, 1. og 2. vara. Leder i
valgkomiteen skal ha to vararepresentanter, 1. og 2.vara, som velges blant valgkomiteens
medlemmer.
Tilføying til § 7 «landsstyret skal særlig»:
Landsstyret velger seks måneder før kongressen en settevalgkomite på tre medlemmer som er
sammensatt av en fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen
som skal velges på kongressen, og fungere mellom kongressene.
Tilføying til § 11.2
•
Kongressvalgte verv, unntatt til valgkomiteen
Tilføying til § 12.5:
Representantskapet velger året før årsmøtet en settevalgkomite på tre medlemmer som er
sammensatt av en fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen
som skal velges på årsmøtet, og fungere mellom årsmøtene.
Forslag 8.2.7.2
Til § 11.2
Landsstyret setter ned en settevalgkomite til kongressen som innstiller til ny valgkomite.
Det er ikke riktig at valgkomiteen skal innstille på seg selv. Det blir en demokratisk bedre prosess
dersom det settes ned en settevalgkomite som innstiller til ny valgkomite.
Forslaget anses ivaretatt.
Forslag 8.2.7.3
Fra FO Oslo
§ 11 Faste komiteer, råd og utvalg
Innstilling av ny valgkomite
Forslag: Landsstyret velger året før kongressen en valgkomite på tre medlemmer som er
sammensatt av en fra hver profesjon. Denne valgkomiteen innstiller på medlemmer til
valgkomiteen som skal velges på kongressen og fungere mellom kongressene.
Forslag 8.2.7.4
Fra Valgkomiteen
FORSLAG:
Vedtektene endres slik at valgkomiteen ikke lenger har innstillingsmyndighet på valg av ny
valgkomite i forbindelse med Kongressvalget.
Begrunnelse:
Valgkomiteen erfarer at det ikke er heldig at valgkomiteen innstiller til valg på sin egen komite. Det
har tidligere blitt stilt spørsmål til om dette er en god praksis. Valgkomiteen ønsker at Kongressen
tar stilling til hvordan man kan endre på vedtektene slik at man unngår en situasjon der
valgkomiteen har innstillingsmyndighet på seg selv i forbindelse med Kongressvalget.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.7.5
Fra FO Østfold
11.2 Landsstyrets avdelingsrepresentanter: en representant og to vararepresentanter fra hver
avdeling, en fra hver seksjon. Valgkomiteen avgir sin innstilling på bakgrunn av prioritert innstiling
fra avdelingenes representantskapsmøte. Ved valg av faste avdelingsrepresentanter skal det
sikres at ingen seksjon har flertall alene.
NYTT TILLEGG: Landsstyret avgir sin innstilling til ny valgkomite.
Landsstyret er FO øverste organ mellom kongresser, og skal være det organ som innstiller på ny
valgkomite.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.7.6
Til § 11.2 Valgkomite:
FO Møre og Romsdal ber landsstyret før kongressen utgreie kven som skal ha innstillingsmynde i
forhold til Valkomité.
Grunngjeving: Valkomiteen i FO sentralt har ei sentral og viktig rolle. Problematisk at dei innstiller
sjølv til kven som skal sitje der.
Forlag 8.2.7.7
Fra FO Østfold
Forslag til tilføying i § 12.4.
Avdelingsstyret innstiller på valgkomite.
Valgkomite skal ikke innstille på valgkomite.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.7.8
I Paragraf 11 må det fremgå at valgkomiteen ikke kan innstille på seg selv. Kongressen bør
oppnevne en særskilt valgkomite som innstiller på neste periodes valgkomite.
Forslag 8.2.7.9
Fra Valgkomiteen
Vedtektene endres slik at bestemmelsen om personlig vara for de faste medlemmer i valgkomiteen
bortfaller. Det betyr at man i stedet vil ha 1. og 2.vara for hver profesjon i valgkomiteen.
Leder i valgkomiteen skal ha 2 vararepresentanter, 1. og 2.vara.
Begrunnelse:
Valgkomiteen har erfart at det kan være vanskelig for personlig vara å stille på kort varsel. I disse
tilfellene har valgkomiteen hatt redusert oppmøte ved flere anledninger.
Dersom man i stedet for personlig vara innstiller 2 vararepresentanter for de to faste medlemmene
fra hver profesjon, vil det være større fleksibilitet og bedre muligheter for at en av de to
vararepresentantene kan stille.
I praksis betyr det at man ved fravær fra en av de faste representantene fra en profesjon, har
mulighet for å spørre 2.vara dersom 1.vara ikke har mulighet til å stille. Dette øker mulighetene for
en fulltallig valgkomite med balanse mellom profesjonene.
For å øke sjansene for fulltallig valgkomite er det hensiktsmessig å ha 2 vararepresentanter for
leder i valgkomiteen (1. OG 2.VARA).
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.7.10
Fra FO Oppland
§11.2. Valgkomite:
«Valgkomiteen har innstillingsmyndighet med unntak av valg av forbundsleder.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.7.11
Fra FO Oppland
§11.2. Valgkomite:. Valgkomiteen skal etterstrebe å fremme 2 eller flere kandidater til
forbundsleder. Aktuelle kandidater presenteres av valgkomiteen og seg selv på kongressen før
valget foretas.»
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.7.12
Fra FO Hedmark
§11.2. Valgkomite:
«Valgkomiteen skal etterstrebe og innstille 2 eller flere kandidater til forbundsleder. Aktuelle
kandidater presenteres av valgkomiteen og seg selv på kongressen før valget foretas.»
Argumentasjon:
Hovedargumentet er å styrke demokratisk praksis. Dette er med på å skape en åpen kultur og gir
muligheter for FOs høyeste organ til og reelt gjøre et kvalifisert valg. Endringen kan bidra til å sikre
en bred og dynamisk debatt i organisasjonen før en slik viktig beslutning treffes.
Forslaget avvises.
Fra Grethe Kvist:
Endring i § 5.3:
valgkomiteen skal ha to vararepresentanter, 1. og 2.vara som velges blant valgkomiteens
medlemmer
Votering:
Enstemmig vedtatt.
• Andreas Feiring, 053 (21:30 - 21:32)
053 Andreas Feiring (r)
• Andreas Feiring, 053 (21:30 - 21:32)
#1 Valgkomiteens innstilling av leder
Forslag 8.2.7.12
Forslagsstiller: FO Hedmark
§ 11.2. Valgkomité:
«Valgkomiteen skal etterstrebe å innstille to eller flere kandidater til forbundsleder. Aktuelle
kandidater presenteres av valgkomiteen og seg selv på kongressen før valget foretas.»
Argumentasjon:
Hovedargumentet er å styrke demokratisk praksis. Dette er med på å skape en åpen kultur
og gir muligheter for FOs høyeste organ til reelt å foreta et kvalifisert valg. Endringen kan
bidra til å sikre en bred og dynamisk debatt i organisasjonen før en slik viktig beslutning
treffes.
Innkommet forslag oversendes redaksjonskomiteen
Dagsorden 8.2.7 Valgkomite endte 21:37
Sak 8.2.7. Valgkomité
Endring i eksisterende § 5.3:
valgkomiteen skal ha to vararepresentanter, 1. og 2. vara, som velges blant valgkomiteens
medlemmer.
Tilføyelse til eksisterende § 7 «landsstyret skal særlig»:
Landsstyret velger seks måneder før kongressen en settevalgkomité på tre medlemmer som er
sammensatt av én fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen,
som skal velges på kongressen og fungere mellom kongressene.
Tilføyelse til eksisterende § 11.2 [ny § 10.2]

Kongressvalgte verv, unntatt til valgkomiteen
Tilføyelse til eksisterende § 12.5 [ny § 11.5]:
Representantskapet velger året før årsmøtet en settevalgkomité på tre medlemmer som er
sammensatt av én fra hver profesjon. Settevalgkomiteen innstiller på medlemmer til valgkomiteen,
som skal velges på årsmøtet og fungere mellom årsmøtene.
Redaksjonskomiteens støtter landsstyrets innstilling og foreslår at forslag 8.2.7.A avvises
Forslag 8.2.7.A
Forslagsstiller: Andreas Feiring, delegat 053 - opprettholdes
Forslag 8.2.7.12 fra FO Hedmark gjenreises
§ 11.2. Valgkomité
«Valgkomiteen skal etterstrebe å innstille to eller flere kandidater til forbundsleder. Aktuelle
kandidater presenteres av valgkomiteen og seg selv på kongressen før valget foretas»
Argumentasjon:
Hovedargumentet er å styrke demokratisk praksis. Dette er med på å skape en åpen kultur og gir
muligheter for FOs høyeste organ til reelt å foreta et kvalifisert valg. Endringen kan bidra til å sikre
en bred og dynamisk debatt i organisasjonen før en slik viktig beslutning treffes.
Forslaget avvises.
Vedtak:
Redaksjonskomiteens støtter landsstyrets innstilling og foreslår at forslag 8.2.7.A avvises
Dagsorden 8.2.8 Øvrige vedtektsendringer åpnet 21:37
Kongressen 2015 - sak 8.2.8 Øvrige vedtektsendringer
Forslag 8.2.8.1
Endring i § 5-4. 1. ledd:
Stemmerett har alle lovlig valgte delegater og landsstyrets medlemmer. Landsstyrets medlemmer
har ikke stemmerett i saker som angår deres ansvarsfrihet.
§ 7, 12. ledd, nytt kulepunkt:
•
Ha overordnet ansvar for å utarbeide kompetanse- og opplæringsplan for alle tillitsvalgte, og
følge opp at det blir gjennomført.
Endring i § 7, 7. ledd:
Landsstyret innkalles minst fem ganger i året. Innkalling skal skje skriftlig med minst fire ukers
varsel. Arbeidsutvalget innkaller ellers landsstyret når det finner det er påkrevd eller når minst 2/3
av landsstyrets representanter krever det.
Endring i § 12.3 Avdelingenes oppgaver, siste kulepunkt:
Arbeide for å fremme solidaritet og samarbeid med andre fagorganisasjoner, yrkesgrupper og ulike
brukergrupper.
Endring i § 12.5, 2. ledd:
Representantskapet består av valgte representanter fra klubber samt styret i avdelingen, inklusive
landsstyrerepresentanten, ledere for avdelingens utvalg og representantene fra FO-studentene.
Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og skal i hovedsak ivareta medlemmenes
arbeidstakerinteresser og fremme engasjement i yrkesfaglige og helseog sosialpolitiske saker.
Endring i § 13.1. 5. ledd:
Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og representerer forbundet overfor arbeidsgivere lokalt.
Klubbene har ansvar for å forestå valg av tillitsvalgte etter hovedavtalen.
Årsmøtet er klubbens høyeste myndighet og avholdes minimum hvert andre år årlig. Klubbens
årsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel. Årsmøte avholdes innen utgangen av februar
måned.
Vedrørende § 1 - ORGANISASJON
Forslag 8.2.8.2
Fra FO Aust-Agder
§ 1: Organisasjon:
Forbundets navn endres til en tittel som er noe mer beskrivende for yrkesgruppene. Vi har ikke
noe konkret forslag. Men følgende navn ble brakt fram under debatten: Sosialprofesjonsforbundet.
Sosialarbeiderforbundet. Helse- og sosialfaglig forbund.
Forslaget avvises. Navnendring ble tatt opp på kongressen i 2006, og det har ikke vært noen
debatt i organisasjonen om dette siden. Merkevaren FO er for øvrig godt etablert.
Vedrørende § 2 – FORMÅL
Forslag: 8.2.8.3
Fra FO Østfold
Forslag til endring i § 2. Formål:
FO skal være en ledende arbeidstakerorganisasjon for barnevernspedagoger, sosionomer,
vernepleiere og velferdsvitere. FO skal fremme medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og være
ledende på helseog sosialpolitikk, yrkesetikk, yrkesfag profesjonsfag og profesjonsforvaltning.
Tydeligere profesjonsprofil. Vi vil at FO skal være og fremstå som den sentrale aktøren på
profesjonsforvaltning. Vi vil at FO skal være det selvfølgelig valget for bsvv-ere som søker
fellesskap rundt sin profesjonsidentitet.
Forslaget anses ivaretatt, jfr kapittel 8.2.5.
Vedrørende § 5 KONGRESS
Vedrørende § 5.1 GENERELT, siste ledd.
Forslag 8.2.8.4
Fra FO Oslo
” I umiddelbar tilknytning til kongressen avholdes det yrkesfaglige konferanser ………”
Forslag: Hele avsnittet endres til at seksjonsrådet skal i løpet av perioden, gjerne året før
kongressen, holde en yrkesfaglig konferanse for medlemmene i de avdelingsvise yrkesfaglige
utvalgene samt landsstyrerepresentantene, avdelingssekretærene og avdelingslederne (eller
representanter fra avdelingsstyrene). Denne kan gå over 2 dager og avholdes uavhengig av
kongressen, men kan være forberedende til kongressen med hensyn til saker.
De siste
kongressene har vært preget av dårlig tid både til avstemningene og til debattene samt stort press
på redaksjonskomiteene. En måte å sikre tidsaspektet på, er å avvikle f.eks. de yrkesfaglige
konferansene midt i kongress-perioden. Lengden på kongressen pr i dag tilsier ikke at denne kan
utvides ytterligere, og hele kongressen bør derfor avsettes til behandling av kongressene.
I tillegg er det viktig å sidestille det yrkesfaglige arbeidet med tariffpolitikken og helseog
sosialpolitikken. Jfr. demokratilinja.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.8.5
Fra FO Østfold
I umiddelbar tilknytning til kongressen avholdes det yrkesfaglige konferanser for de respektive
seksjonenes kongressdelegater. Konferansene tar opp sentrale yrkesfaglige spørsmål for
seksjonene.
I forkant av kongressen møtes delegatene seksjonsvis, for å behandle sentrale
profesjonsspesifikke spørsmål.
Møtene ledes av de respektive seksjonsrådene ved seksjonsrådsledere. FO er et
profesjonsforbund, og det er viktig at våre ulike profesjoner i forkant av kongress gis en mulighet til
å samles og diskutere profesjonsspesifikke problemstillinger som er av betydning for FO og
kongressen.
Forslaget avvises.
Vedrørende § 5.4 STEMMERETT, BEHANDLINGS- OG AVSTEMNINGSREGLER
Forslag 8.2.8.6
Fra FO Østfold
Forslag til strykning i § 5-4:
Begrunnelse for forslag: Forstår ikke hensikten med setningen.
Forslaget tiltres.
Vedrørende § 7 LANDSSTYRET
Vedrørende 7. ledd
Forslag 8.2.8.7
Til § 7 – Landsstyret skal særlig:
Forslag: Nytt kulepunkt under” Landsstyret skal særlig:” Ha overordnet ansvar for å utarbeide
kompetanse- og opplæringsplan for alle tillitsvalgte, og sikre at det gjennomføres på avdelingsnivå.
Begrunnelse: Synliggjøre landsstyrets ansvar for kompetanse- og opplæringsplan for tillitsvalgte.
Forslag 8.2.8.8
Fra FO Vestfold
§ 7, LEDD 12, KULEPUNKT 14
• Fastsette de økonomiske rammebetingelsene for avdelingene og landsdekkende klubber.
Forslaget avvises. Jfr. sak 8.1.
Forslag 8.2.8.9
Fra FO Østfold
varsel. Arbeidsutvalget innkaller ellers landsstyret når det er påkrevd eller når minst 2/3 av
landsstyrets representanter krever det.
Arbeidsutvalget skal ikke innkalle landsstyret når de finner det påkrevd, men når det er påkrevd.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.8.10
Fra FO Troms
"Landsstyret innkalles minst fem ganger pr år."
Vi foreslår at vi endrer dette til 4 ganger pr år da det er både dyrt og for øvrig arbeidskrevende å
kjøre slike store møter. På år med hovedoppgjør er det også veldig hektisk for alle parter.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.8.11
Fra FO Oslo
” Landsstyret innkalles minst fem ganger i året”
Forslag: Endres til fire ganger pr. år.
Begrunnelse:
Det bør være tilstrekkelig med vedtektsfestet landsstyremøte fire ganger i året. Høstsesjonen er
svært kort og møtene tette. Det samme gjelder i år med hovedoppgjør hvor forhandlingene etter
hvert er blitt svært omfattende og tar mye tid. I tillegg avholdes det telefonmøter i tilstrekkelig grad
pr. i dag i tillegg til de fysiske møtene, slik at demokratilinja vil være ivaretatt i henhold til
vedtektene. Kommunikasjonslinjene og informasjonsflyten er en helt annen i dag enn da de
opprinnelige vedtektene ble laget. Dette medfører at en stor del av landsstyret blir brukt som
informasjonskanal, og i noen tilfeller burde denne informasjonen tilflyte avdelingene og ikke
landsstyret. Det vil fortsatt være lov til å innkalle til flere landsstyremøter enn fire ganger pr år.
Men det må være etter behov og ikke for å oppfylle kravene i vedtektene.
Forslaget avvises.
Vedrørende § 12 AVDELINGENE
Forslag 8.2.8.12
Fra FO Buskerud
Egne vedtekter for pensjonistklubben
FO Buskerud foreslår at den enkelte avdeling kan vedta at det opprettes pensjonistklubber med
like rettigheter i avdelingens representantskap som andre klubber. Det er avdelingens årsmøte
som fortar dette vedtaket.
Begrunnelse: Seniorpolitikk. FO har en økende gruppe pensjonister. De vil med dette få plass inn i
FOs beslutningsorganer. FO pensjonistene har mye verdifull erfaring å bidra med. På denne
måten kan vi ivareta seniorene og deres mulighet til å påvirke FOs politikk
Forslaget avvises. Er ivaretatt gjennom gjeldende vedtekter.
Forslag 8.2.8.13
Fra FO Nordland
§12.3 punkt 4 endres til:
"Rekruttere, utvikle og vedlikeholde ett effektivt lokalt tillitsvalgtapparat ved at det øremerkes
midler til dette på avdelingsnivå"
Forslaget avvises. Forslaget kan ivaretas ved budsjettbehandlingene i avdelingene der det er
ønskelig.
Forslag 8.2.8.14
§ 12 AVDELINGENE
§ 12.3 Avdelingenes oppgaver: siste kulepunkt endres til: Arbeide for å fremme solidaritet og
samarbeid med andre fagorganiserte, yrkesgrupper og ulike brukergrupper.
Begrunnelse:
Det lokale og regionale samarbeidet mellom LO-forbund må styrkes
Selv om vi skal være den foretrukne organisasjon er det viktig å styrke det lokale og regionale
samarbeidet med andre LO forbund. Dette fordi det både vil kunne aktivisere medlemmene,
tydeliggjøre likhetene og forskjellene mellom forbundene og skape allianser mellom forbundene og
enkeltmedlemmene som vil gjøre dialogene og samhandlingene lettere på alle nivå. Å kjenne
samhørighet, vite ulikhetene og samhandle på tema som er naturlig, vil gjøre FO sterkere og i
tillegg bidra til å gjøre FO tydeligere for medlemmene
Forslag 8.2.8.15
Fra FO Nordland
Forslag nytt punkt: Avdelingen skal ivareta seniormedlemmenes interesser i arbeidsforhold og som
pensjonister
Vedrørende § 12.5 AVDELINGENS REPRESENTANTSKAP
Forslag 8.2.8.16
Fra FO Østfold
Forslag til endring § 12.5:
Det første representantskapsmøtet i det året det ikke er årsmøte, vedtar avdelingens budsjett samt
godkjenner avdelingens årsrapport og regnskap for foregående år, og Landsstyret orienteres
deretter.
Avdelingens styre bør avlegge årsrapport til representantskapet det året det ikke er årsmøte.
Forslaget avvises. Landsstyret skal vedta og godkjenne regnskap jfr § 7. Forslaget innebærer også
en forsinkelse av når landsstyret kan motta avdelingenes regnskap.
Forslag 8.2.8.17
Fra FO Nordland
Forslag nytt punkt: 2. avsnitt tilføyes: samt leder for avdelingens utvalg
Forslaget tiltres.
Vedrørende § 12.7.3 RÅDGIVENDE UTVALG
Forslag 8.2.8.18
Fra FO Troms
Seniorpolitisk utvalg. Må også inn under § 12.7.3
Viktig at FO får et bedre fokus og jobbe mer målretta opp mot de seniorer vi har i organisasjonen.
FO har hatt liten direkte fokus på denne gruppa. Denne gruppa er også voksende og en ser
viktigheten av at disse medlemmer også har en rolle og en tilhørighet i FO på lik linje med at andre
organisasjoner har utvalg som dette. Vi frykter de konsekvenser den blå blå regjering på sikt kan få
for seniorpolitikk, pensjon ol framover.
Forslaget anses ivaretatt ved at seniorpolitisk utvalg allerede er inne i § 12.7.3 (syvende
kulepunkt).
Forslag 8.2.8.19
Fra FO Østfold
Forslag til endring i § 12.7.3:
• Kvinnepolitisk utvalg Likestillingsutvalg
For å oppnå full likestilling i Norge og verden for øvrig må dette være et felles anliggende for både
menn og kvinner. Vi mener dermed at begrepet likestilling er mer dekkende for det faktiske
arbeidet som må gjøres for å utligne ulikheter.
Forslaget avvises. Se innstilling til prinsipprogram om kvinnepolitikk.
Vedrørende § 13 KLUBBER
Forslag 8.2.8.20
Fra FO Hordaland
Første avsnitt endres til:
“Innen avdelingens område opprettes det klubber. Den enkelte klubbs organisasjonsområde
fastsettes av avdelingens representantskap. Organisasjonsområdet for avdelingsoverskridende
klubber avklares mellom berørte avdelinger. Landsstyret kan opprette landsdekkende klubber når
dette er nødvendig for å matche arbeidsgiversiden sin organisering.
Det er et mål for FO å matche arbeidsgivers organisering på en slik måte at vi har tillitsvalgte og
klubber på hvert beslutningsnivå hos arbeidsgiver. På den måten kan vi være slagkraftig. I det
statlige barnevernet er det i dag avdelingsoverskridende klubber/representantskap som dekker
regionene. Der er imidlertid også et representantskap i nivå over dette og som matcher
arbeidsgiver på øverste etatsnivå. Dette representantskapet er landsdekkende. Dette
representantskapet består av 5 regiontillitsvalgte og en virksomhetstillitsvalgt. Det har over tid vist
seg nyttig at disse seks har møttes en gang i året. Det har videre vist seg nyttig at de samles i hver
region etter tur. På den måten har de regiontillitsvalgte fått møte og et stort antall fylkessekretærer
og avdelingsledere og fått innblikk i deres syn på aktuelle tema. Dette representantskapet er i dag
hjemlet i vedtektene om avdelingsoverskridende klubber. Dette har gitt utfordringer i fht at alle
avdelinger må være enig i fht klubbens økonomi. Det er da også en forutsigbar økonomi som er
hovedbegrunnelsen for forslaget om å opprette en egen klubb. Jmf forslag om landsdekkende
klubbers økonomi.
Forslaget avvises, se sak 8.1.
Forslag 8.2.8.21
Fra FO Vestfold
Første avsnitt endres til:
Innen avdelingens område opprettes det klubber. Den enkelte klubbs organisasjonsområde
fastsettes av avdelingens representantskap. Organisasjonsområdet for avdelingsoverskridende
klubber avklares mellom berørte avdelinger. Landsstyret kan opprette landsdekkende klubber når
dette er nødvendig for å matche arbeidsgiversiden sin organisering.
Forslaget anses ivaretatt, se 8.1.
Vedrørende § 13.3 KLUBBENS ÅRSMØTE
Forslag 8.2.8.22
Fra FO Hordaland
Tillegg til første ledd:
” Årsmøte avholdes innen utgang av februar måned.”
Begrunnelse:
Klubbene avholder valg i klubbens årsmøte, pnkt 7 b valg av: representant(er) til
representantskapet i avdelingen. Klubben bør avholde valg før årsmøte eller representantskapet i
avdelingen som avdelingen avholder innen mars slik at nyvalgte klubbledelse og representanter til
avdelingen for delta/ medvirke/ påvirke i vedtaksorgan i avdelingen.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.8.23
Fra FO Oslo
Tillegg til første ledd: Årsmøte avholdes fortrinnsvis i løpet av januar måned.
Begrunnelse:
Klubbene bør etterstrebe å avholde valg før man avholder årsmøte eller representantskap i
avdelingene. Dette for at nyvalgte representanter kan møte til avdelingens representantskaps/årsmøte som gjerne avholdes i mars måned, jfr. vedtektene. Ny klubbledelse får dermed
muligheten til å delta/medvirke/påvirke på førstkommende representantskapsmøte eller årsmøte
etter at klubbleder/hovedtillitsvalgt/representant er nyvalgt.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.8.24
Fra FO Hordaland
Tillegg til vedtektenes § 13.3 Klubbstyret pkt. 7 a. Klubbstyret: består av minimum 3 medlemmer.
Leder ……
Vi må være tydeligere på at det er fullt mulig å ha et klubbstyre som er virksomt selv om det ikke er
mange som vil ta på seg verv. Minimum 3 angir et mulig arbeidskollektiv og kan virke mindre
uoverstigelig enn eksisterende tekst.
Forslaget anses ivaretatt med dagens tekst.
Forslag 8.2.8.25
Fra FO Nordland
Tilføyelser:
I en kommune eller mellom flere kommuner, kan det etableres et FO-lag som samordner
fellesinteressene til medlemmene i ett område uavhengig av klubbtilhørighet.
Forslaget avvises. Er ivaretatt gjennom gjeldende vedtekter.
Vedrørende § 14 KVOTERING
Det har kommet tre forslag som omhandler § 14 kvotering. To av forslagene ønsker en
oppmykning av kravet om kvinnedominans i forbundets valgte organer, mens et forslag omhandler
at det skal være krav om minst 50 % kvinner i alle deler av organisasjonen.
Forslag 8.2.8.26
Eksisterende tekst strykes. Ny tekst: «Ved alle valg til organer i FO skal begge kjønn være
representert med minst 40 %. I råd og utvalg med kun 3 personer skal begge kjønn være
representert.»
FOs primære oppgave er å følge opp formålsparagrafen (§2) i vedtektene og
prinsipprogrammet. I formålsparagrafen er et av punktene at FO skal” kjempe for likestilling mellom
kjønnene”. Med dagens kvoteringsparagraf skal kvinner ha flertall i alle sentrale organer. Både
utad og for mange medlemmer oppfattes kvoteringsparagrafen mer som et kvinnepolitisk enn som
et likestillingspolitisk virkemiddel.
FO må være oppmerksom på at kvoteringsparagrafen kan så tvil om organisasjonens primære
oppgaver. Det ville i alle andre sammenhenger bli sterke reaksjoner (også i FO) hvis en åpen
organisasjon hadde vedtaksfestet at flertallet av tillitsvalgte skulle være menn.
FO har mange dyktige medlemmer, også menn. Vi bør ikke ha bestemmelser som kan utelukke
disse til å bidra i ulike organer i organisasjonen.
En” vanlig” kvoteringsparagraf, slik det her foreslås, vil gi begge kjønn større mulighet til
deltakelse, og i praksis må en anta at kvinnelig overvekt i medlemsmassen som oftest vil føre til
kvinnelig overvekt i de fleste valgte organene i FO.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.8.27
Fra FO Hedmark
«Ved valg til kongressen, landsstyret, arbeidsutvalget, avdelingsstyrene og vedtektsfestede
komiteer, råd og utvalg skal det tilstrebes likestilling mellom kjønnene ved valg av delegater inkl.
vararepresentanter.»
Argumentasjon:
Det kan være tidvis være vanskelig å finne nok kvalifiserte og engasjerte medlemmer med:
•
Erfaring fra organisatorisk arbeid i FO på lokalplanet
•
Generelle kunnskaper om organisasjonens prioriteringer, prinsipper og målsettinger.
•
Yrkespraksis/erfaring og utdanning.
•
Personlige kvalifikasjoner.
I noen tilfeller kan det være utfordrende å få rekruttert for eksempel kvinner.
Forslaget avvises.
Ble opprettholdt og votert over.
Votering:
AUs forslag vedtatt mot 1 stemme
Forslag 8.2.8.28
Fra FO Hordaland
Vedtektene § 14. Kvotering.
1.ledd: etter avdelingsstyrene tilføyes klubbstyrene. 2. ledd strykes.
I Norge har vi en situasjon der
•
Kvinnelønnen er stabil,
•
volden mot kvinner er vedvarende,
•
vi ser større angrep på abortloven enn på lenge,
•
kvinner utsettes for mer kroppspress
•
og forventes fortsatt å skulle passe inn i et gammeldags kjønnsrollemønster
der kvinnen tilpasser seg familiens behov.
•
Kvinner er underrepresentert i maktposisjoner,
•
Kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn.
•
Kvinner har mindre frihet over sine egne liv enn det menn har.
Det skyldes både den formelle og uformelle makten som menn besitter i det å være en mann.
Nordisk forum i Malmø – New Action on Women’s Rights samlet tusenvis av kvinner. Det har vært
en feministisk vår i Norge og andre steder i verden, med rekordoppmøter på 8.mars. Dette er ett
uttrykk for at feministiske spørsmål har sprengkraft og interesse for veldig mange mennesker.
Også i FO er tiden inne for å styrke organiseringen av det kvinnepolitiske arbeidet i FO. Det er
nødvendig for å sikre at FO fortsetter å være den ledende fagforeningen på feminisme og
kvinnepolitikk i Norge.
FO er en kvinnerik fagforening. 82 % kvinner. Vi har et sentralt kvinnepolitisk utvalg i
prinsipprogrammet har vi et eget kapittel som heter Kvinnepolitikk. Vi har regler for kvotering. De
sikrer 50 % kvinner i de fleste vedtektsfestede organ, men ved valg til klubbstyrer samt andre råd
og utvalg lokalt og sentralt skal det tilstrebes at minst 50 % av de valgte er kvinner.
Omkring i avdelingene er kvinneorganiseringen svak og ustabil. I alt for mange avdelinger slår man
seg til ro med at det var ingen kvinner som ville ta på seg vervet som kvinnepolitisk kontakt, eller at
en ikke fikk noen til å sitte i kvinnepolitisk utvalg.
FO Hordaland har fremmet sak for Landsstyret, bedt om en kjønnet gjennomgang av FO som
organisasjon. Hvor finner vi kvinnene i FO, hvem deltar i debatten og former politikken
Tiden er inne for å styrke organiseringen av kvinnene i lokalt i FO. Det vil bidra til å gi FO et større
fokus på feministiske saker lokalt og det vil prege FO sentralt sin politikk.
Mitt forslag er at det må vedtektsfestes at alle avdelinger må ha egne kvinnepolitiske utvalg og at
det må være minst 50 % kvinner i alle klubbstyrer, råd og utvalg.
Dersom avdelingene ikke klarere dette, må de som i andre lignende saker søke landsstyret om
dispensasjon. Dette blir et sterkt signal om at det er ønskelig, og mulig.
Avvises
Det viser seg erfaringsvis at det er vanskelig gå oppnå mer enn 50 % kvinner i klubbstyrene, derfor
er det mer hensiktsmessig å arbeide for likestilling i klubbstyrene, enn å kreve mer enn 50 %.
Forslaget avvises.
Vedrørende § 15 – TIDSSKRIFT
Forslag 8.2.8.29
Fra FO Østfold
§ 15 Tidsskrift
FO utgir tidsskriftet Fontene med jevnlige utgaver av spesialnummeret Fontene Forskning.
Tidsskriftenes formål, utgivelseshyppighet og omfang fastsettes av landsstyret kongress.
Kongress er FO øverste organ, og dette skaper forutsigbarhet for redaksjonen i Fontene. Det er
nødvendig for god drift av bladet.
Forslaget avvises.
Vedrørende § 16 – ØKONOMI/KONTIGENT
Forslag 8.2.8.30
Fra FO Vestfold
Endring i § 16:
§ 16.2 Avdelingstilskudd og tilskudd til landsdekkende klubber
Avdelingstilskuddet og tilskudd til landsdekkende klubber fastsettes av landsstyret under den årlige
budsjettbehandlingen. Forbundskontoret fører løpende regnskap for landsdekkende klubber.
Forslaget avvises. Se sak 8.1.
Forslag 8.2.8.31
Fra FO Hordaland
Endring i § 16
§ 16.2 Avdelingstilskudd og tilskudd til landsdekkende klubber
Avdelingstilskuddet og tilskudd til landsdekkende klubber fastsettes av landsstyret under den årlige
budsjettbehandlingen. Forbundskontoret fører løpende regnskap for landsdekkende klubber
Det har til en viss grad vært komplisert å få til en god økonomistyring i fht avdelingsoverskridende
klubber som dekker alle avdelingene. Dette er også en av begrunnelsene for å opprette
landsdekkende klubber. Blant annet kreves det at 18 fylkesavdelinger er ening om å dekke diverse
reiseregninger til virksomhetstillitsvalgt, leie av lokaler for representantskapsmøter etc.
Forslaget avvises. Se sak 8.1.
FORSLAG TIL NY PARAGRAF
Forslag 8.2.8.32
Fra FO Buskerud
FO Buskerud foreslår endring i vedtekter
1)
Vi foreslår en ny paragraf i vedtektene som skal i vareta valgt av hovedtillitsvalgte, etter
Hovedavtalen.
•
Hovedtillitsvalgte velges blant medlemmene med samme arbeidsgiver.
•
HTV velges på årsmøte. Valget varsles 2 uker i forveien. Det velges også en vara for HTV.
•
HTV velges for en periode på to år av gangen.
•
Det bør settes ned en valgkomite bestående av 2- 3 personer som er ansvarlige for å
komme med en innstilling til årsmøte.
•
Der det er flere virksomheter eller avdelinger med samme arbeidsgiver er det
hensiktsmessig at det velges tillitsvalgte på de underliggende enhetene. FO medlemmene
tilhørende den samme underliggende enhet velger sin tillitsvalgt på et medlemsmøte.
•
Elektronisk valg: Valg av tillitsvalgte kan foregå elektronisk via mail i tillegg til fremmøte på
årsmøte. Da må stemmene være avgitt senest dagen før det varslede årsmøte slik at disse telles
med på årsmøte.
Forslaget avvises. Forslaget kan ivaretas av den enkelte klubb der det er ønskelig.
Ingen forslag fremmet
Dagsorden 8.2.8 Øvrige vedtektsendringer endte 21:42
Sak 8.2.8. Øvrige vedtektsendringer
Endring i eksisterende § 5-4, 1. ledd:
Nytt kulepunkt i eksisterende § 7, 12. ledd:
 Ha overordnet ansvar for å utarbeide kompetanse- og opplæringsplan for alle tillitsvalgte, og
følge opp at det blir gjennomført
Endring i eksisterende § 7, 7. ledd:
varsel. Arbeidsutvalget innkaller ellers landsstyret når det finner det er påkrevd eller når minst 2/3
av landsstyrets representanter krever det.
Endring i eksisterende § 12.3 [ny § 11.3] Avdelingenes oppgaver, siste kulepunkt:
Arbeide for å fremme solidaritet og samarbeid med andre fagorganisasjoner, yrkesgrupper og ulike
brukergrupper
Endring i eksisterende § 12.5 [ny § 11.5], 2. ledd:
Representantskapet består av valgte representanter fra klubber samt styret i avdelingen, inklusive
landsstyrerepresentanten, ledere for avdelingens utvalg og representantene fra FO-Studentene.
Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og skal i hovedsak ivareta medlemmenes
arbeidstakerinteresser og fremme engasjement i yrkesfaglige og helseog sosialpolitiske saker.
Klubbene er FOs lokale organisasjonsledd og representerer forbundet overfor arbeidsgivere lokalt.
Klubbene har ansvar for å forestå valg av tillitsvalgte etter hovedavtalen.
Årsmøtet er klubbens høyeste myndighet og avholdes minimum hvert andre år årlig. Klubbens
årsmøte innkalles med minst 14 dagers varsel. Årsmøtet avholdes innen utgangen av februar.
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår at forslag 8.2.1.E oversendes
landsstyret.
Forslag: 8.2.1.E
Forslagsstiller: 198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold - opprettholdes
Forslag til tillegg § 2
FO skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte kan
oppleve trygghet og sosial tilhørighet
Vedtak:
Redaksjonskomiteen støtter landsstyrets innstilling og foreslår at forslag 8.2.1.E oversendes
landsstyret.
Dagsorden 8.2.9 FO-studentene åpnet 21:42
Sak 8.2.9 FO-studentene
Forslag 8.2.9.1
Fra landsstyret
§ 7, 5. ledd endres slik:
FO-studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer, en representant med tale-,
forslags-, og stemmerett og en representant med taleog forslagsrett samt to personlige vara til
disse.
§ 9.3, 2. ledd endres på følgende måte:
FO-studentene velger en representant med vara fra respektiv utdanning. Denne møter med tale,
Ny § 14 FO-STUDENTENE
FO-Studentene er en sammenslutning av studentmedlemmene i FO og underlagt kongressen.
Organiseringen er landsomfattende, hvor lokallagene er representert i aktuelle avdelinger og
avdelingene skal støtte lokallagenes arbeid jf. § 12.3 kulepunkt 4. FO-Studentenes arbeidsutvalg
er underlagt FO-Studentenes landsting. FO-Studentenes landsting fastsetter FO-Studentenes
vedtekter.
FO-Studentenes aktiviteter finansieres gjennom årlige bevilgninger i landsstyret.
Forslag innkommet fra avdelingene o.a. vedrørende FO-studentene
Forslag 8.2.9.2
Fra FO -studentene
FO-studentenes representanter til landsstyret må ha samme varaoppsett som resten av
landsstyret
§ 7 femte ledd endres slik:
«samt to personlig vara til disse»
Dagens system med én personlig vara for FO-studentene til landsstyret vanskeliggjør FOstudentene representasjon til landsstyret. Dersom både representanten og dens personlige vara
har forelesning eller er syke, mister FO-studentene sin stemme inn i landsstyret. Derfor mener FOstudentene at vi må ha 1. og 2. vara system på lik linje med FOs øvrige representanter til
landsstyret.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.9.3
Fra FO-studentene
Stemmerett for FO-studentenes nestleder i landsstyret.
§ 7 andre ledd endres slik:
«samt to en representanter fra FO-studentene»
og tredje ledd slik:
«En representant fra FO-studentene»
Og femte ledd slik:
«FO-studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer, to en representanter med
tale-, forslags-, og stemmerett og en representant med taleog forslagsrett samt to personlig vara
til disse.»
FO-studentene mener at nestleder skal ha stemmerett på lik linje med leder ved deres
representasjon i FOs landsstyre. FO-studentenes medlemsmasse utgjør ca. 9-12 % av det totale
medlemstallet, men har kun 1/28 av stemmene. FO-studentene mener andelen medlemmer de
representerer burde gjenspeile deres andel stemmeberettigede inn i landsstyret. Det vises til at
Fellesorganisasjonens arbeidsutvalg har hver sin og ikke én felles stemme, mens FO-studentenes
arbeidsutvalg per dags dato bare blir representert med én felles stemme. Landsstyrets vedtak
påvirker oss alle, ikke minst studentene som om kort tid skal ut i arbeidslivet. Det legges et forslag
til grunn om at både leder og nestleder av FO-studentene skal ha stemmerett i landsstyret.
Forslag 8.2.9.4
Fra FO-studentene
Personlig vara for FO-studentenes studentrepresentanter i seksjonsråd og utvalg.
§ 9.3 endres slik:
«FO studentene velger en representant med vara fra respektiv utdanning».
FO-studentene ønsker personlig vara for seksjonsrådsrepresentantene for barnevernspedagoger,
sosionomer og vernepleiere, i tillegg til arbeidsutvalgets representant i velferdsviterutvalget. Ved
seksjonsrådsmøter der FO-studentene er representert ved arbeidsutvalget kan det oppstå frafall.
Ved slike frafall mister FO-studentene sin representasjon i det aktuelle møtet. Med bakgrunn i
dette ønsker FO-studentene at de overnevnte medlemmene i arbeidsutvalget skal ha hver sin
personlige vara. En vara vil kunne sørge for at ingen informasjon går tapt for FO-studentene. Med
et varasystem vil FO-studentene til enhver tid bli representert i seksjonsråd og utvalg. I tilfelle et
medlem i FO-studentenes seksjonsråd og utvalg skulle trekke seg fra sitt verv vil vara tre inn i
dette vervet.
Forslaget avvises. Øvrige medlemmer i seksjonsrådet har ikke vara jf§ 5.3 (11.3)
Votering:
FO-Studentenes forslag – 16 stemmer
Redaksjonskomiteens innstilling – 12 stemmer
Forslag 8.2.9.5
Fra FO-studentene
Stemmerett for studentrepresentantene i seksjonsrådene og utvalg
Endring i § 9.3
FO-studentenes arbeidsutvalg har representanter i seksjonsrådene i Fellesorganisasjonen. FOstudentene vil at disse representantene skal ha stemmerett i seksjonsrådsmøter på lik linje med
andre seksjonsrådsrepresentanter. FO-studentene har en medlemsmasse på ca. 9-12 % av FOs
totale medlemstall, fordelt på de fire bachelorutdanningene i tillegg til masterutdanninger. De som
er under utdanning er morgendagens barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og
velferdsvitere. Mange FO-studenter vil senere komme til å bli aktive tillitsvalgte ved arbeidsplasser.
Med en stemmerett inn i de ulike seksjonsrådene og utvalg kan FO-studentene ivareta
studentenes interesser innenfor eget fagfelt. En slik stemmerett vil være med på å øke bredden av
innflytelse hos seksjonsråd og utvalg, både ved interesse, kompetanse og alder. FO-studentene
ønsker å synliggjøres i seksjonsrådene og utvalg.
Forslaget tiltres.
Forslag 8.2.9.6
Fra FO-Studentene
FO fylkesavdelingers ansvar for FO-studentenes lokallag
FO-studentene har lokallag ved mange av landets utdanningsinstitusjoner. Disse lokallagene ligger
under fylkesavdelingenes ansvar. Av erfaring har FO-studentene opplevd at dette ansvaret blir
tolket veldig forskjellig mellom de ulike fylkesavdelingene. FO-studentene mener at alle
fylkesavdelinger skal ha samme grad av ansvar og oppfølging av lokallagene som hører til fylket.
Det bør tydeliggjøres at ansvaret for lokallaget ligger hos fylkesavdelingen. Fylkesavdelingene må
ha som mål å holde tett kontakt med lokallagene, og bistå når det er nødvendig. Avdelingene bør
utarbeide en plan sammen med lokallagsstyrene for verving/rekruttering i løpet av året. FOstudentenes arbeidsutvalg står som støtteapparat i krevende perioder og ved større arrangement
som verveuker, temakvelder og lokallagsoppretting. Arbeidsutvalget har ikke ansvar for den
daglige driften av lokallagene, denne faller på fylkesavdelingene sammen med lokallagsstyret på
høgskolen eller universitetet. FO-studentene ønsker retningslinjer for hvordan fylkesavdelingene
skal holde kontakt med sine lokallag.
Forslaget avvises. Forholdet mellom avdelingene og FO-studentenes lokallag anses
tilfredsstillende ivaretatt i dagens § 12.3. Det er ikke hensiktsmessig å detaljregulere én av
avdelingens mange oppgaver i vedtekter eller annen form for styringsdokument.
Forslag 8.2.9.7
Fra FO-Studentene
Nytt paragrafkapittel: § XX FO-studentene i vedtektene som lyder:
§ XX FO-STUDENTENE
§ XX.1 FO-Studentenes organisasjonsområde
FO-Studentene er en sammenslutning av studentmedlemmene i FO. Organiseringen er
landsomfattende hvor lokallagene er underlagt avdelingenes ansvarsområde og FO-Studentenes
arbeidsutvalg er underlagt FO-Studentenes landsting og kongressen.
§ XX.2 FO-Studentenes ansvar
1.
Være kjent med FOs vedtekter og følge disse.
2.
Disponere økonomien i tråd med FO-Studentenes landstings og FOs landsstyres
prioriteringer.
3.
Følge FO-Studentenes politikk som vedtas av organiseringens organer.
§ XX.3 FO-Studentenes oppgaver
FO-Studentene har følgende hovedarbeidsoppgaver:
•
Ivareta studentmedlemmenes interesser innen studentpolitiske saker.
•
Arbeide for studentfaglig aktivitet og utvikling.
•
Arbeide for å fremme studentpolitisk aktivitet og utvikling.
•
Støtte avdelingene i å utvikle og vedlikeholde et effektivt lokalt tillitsvalgsapparat ved
høgskolen og universitetet.
•
Støtte avdelingene i å verve studentmedlemmer.
•
Støtte avdelingene ved studenttillitsvalgsskolering.
•
Arrangere sentrale arrangement for FO-Studentenes medlemmer og tillitsvalgte etter FOStudentenes vedtekter og handlingsplan.
•
Tildele økonomiske midler til drift av FO-Studentenes lokallag.
§ XX.4 FO-Studentenes Landsting
Landstinget er FO-Studentenes høyeste myndighet og avholdes etter FO-Studentenes vedtekters
bestemmelser. Det avholdes minst et landsting i året som velger FO-Studentenes Arbeidsutvalg.
§XX.5 FO-Studentenes Arbeidsutvalg
Arbeidsutvalget er FO-Studentenes utøvende og høyeste organ mellom landstingsmøtene.
Arbeidsutvalget har ansvaret for FO-Studentenes daglige drift og fordeler arbeidsoppgaver seg
imellom, jmf FO-Studentenes Handlingsplan for det inneværende året.
Arbeidsutvalget setter i verk landstingets vedtak og sørger for at organiseringens funksjoner blir
utført i henhold til FO-Studentenes vedtekter og formål.
FO-Studentenes Arbeidsutvalg skal særlig:
•
Representere FO-Studentene utad.
•
Disponere vedtatt budsjett.
•
Ta seg av løpende saker.
•
Ha regelmessig kontakt med avdelingene og lokallagene.
For øvrig styres Arbeidsutvalget av Landstingets vedtak.
§XX.6 FO-Studentenes Lokallag
Studentmedlemmer ved de respektive utdanningsinstitusjonene har mulighet til å opprette et
lokallagsstyre som representerer studentmedlemmene ved skolen og koordinerer aktiviteter og
representasjon.
Avdelingene har det overordnede ansvaret for FO-Studentenes lokallag ved Høgskolen eller
Universitetet i fylket. FO-Studentenes Arbeidsutvalg kan kontaktes ved behov for støtte til skolering
og aktivitet lokalt.
Per dags dato finnes det ingen egen paragraf som fester FO-studentene i vedtektene. Dette vil si
at per definisjon kan FO vedta å fjerne FO-studentene uten at dette strider mot vedtektene deres.
FO-studentene ønsker å bli anerkjent og verdsatt for deres arbeid og engasjement ved å bli
synliggjort og inkludert i vedtektene. FO-studentene ønsker at informasjon om FO-studentene i
vedtektene skal samles under denne nye paragrafen.
Forslaget ivaretatt, se forslag 8.2.9.1.
Forslag 8.2.9.8
Fra FO Oslo
Følgende endring i § 5.2 Representasjon, 1. og 6. ledd:
«Kongressens delegater består av 157 avdelingsdelegater, 12 8 studentdelegater, en delegat fra
velferdsarbeiderutvalget og landsstyrets medlemmer.»
”FO-Studentene velger 12 8 delegater…»
Studentene i FO har plass i avdelingenes styre og representantskap. Disse plassene blir i mindre
grad brukt da FO-studentene har eget arbeidsutvalg med 3 plasser i landsstyret og 12 delegater
på kongressen. De kan i prinsippet bli valgt som kongressdelegater av representantskapet i
avdelingene om de hadde vært aktive i sine respektive avdelinger. FO Oslo opplever at
studentene ikke deltar i avdelingens aktiviteter eller bruker plassene i styret eller i
representantskapet.
Det er viktig at studentene er forankret i avdelingene da det er avdelingene som ivaretar studenten
fra start og fram til de går ut med bachelorgraden. I tillegg holder avdelingene jobbsøkerkurs og
etikkseminar. Samtidig er det en selvfølge at avdelingene bistår ved problemer rundt sommerjobb
eller ved oppstart av yrkeskarrieren. Avdelingene har også ansvaret for all verving på høyskolene.
Studentene har plass i styret, representantskapet i avdelingene samt i landsstyret og er således
representert gjennom de valgte delegatene. Antall delegater bør derfor settes til 8.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.9.9
Fra FO Telemark
Forslag til § 7
«Studentene har stemmerett i alle organer hvor de er representert».
Ingen begrunnelse
Vurdering:
FO-Studentene har allerede stemmerett i landsstyret som § 7 omhandler. De har også stemmerett
i Avdelingsstyret (§ 12.6) og det innstilles på å gi de stemmerett i seksjonsrådene, §9.3
Forslag 8.2.9.10
Fra FO Oslo
Dagens § 7, 5. ledd: ”FO-studentene velger på sitt landsting en representant med tale-, forslag-, og
stemmerett og en representant med taleog forslagsrett…”
Forslag: ….en representant med taleog forslagsrett” tas ut.
Studentene er representert med en representant med fulle rettigheter. Unaturlig at studentene i
tillegg er representert med en student med taleog forslagsrett. De andre avdelingene er
representert med en representant uavhengig av størrelse samt at avdelingene også er
studentenes representant i landsstyret. FO-studentene er å anse som en klubb i avdelingen.
Forslaget avvises.
Forslag 8.2.9.11
Fra FO-Studentene
Ny struktur av FO-Studentenes ledelse
Tiltak
Leder av FO-Studentene frikjøpes på heltid, etter endt bachelor-/mastergrad. Altså sitter leder fra
juli til august, tretten måneder, med juli måned som overlapping mellom tidligere og ny leder. Leder
av FO-Studentene får da et kontor hos FO sentralt ved siden av Studentkonsulenten.
Leder blir valgt av FO-Studentenes landsting på høsten, men starter sitt verv førstkommende juli,
etter endt studieløp. Resten av AU starter sine verv i januar.
FO-Studentenes leder har møte- og talerett i Fellesorganisasjonens Arbeidsutvalgsmøter når
utdanningsog studentrelaterte saker skal behandles.
FO-Studentene er i stadig vekst og utvikling. Nye arbeidsoppgaver og ønsker for organiseringen
skaper også mer arbeid for FO-Studentenes Arbeidsutvalg og Studentkonsulenten ved FOs
administrasjon.
FO-Studentenes Arbeidsutvalg ser med bekymring på at vi nå har nådd grensen for hvor mye tid
og ressurser studenttillitsvalgte i heltidsstudier kan utnytte til organisatorisk arbeid. Dette i kontrast
med stadig økende behov for tilstedeværelse, representasjon og gjennomslagskraft for at
studentenes stemmer skal høres.
Som et ledd i dette er det verdt å nevne at studentmedlemsmassen utgjør mellom 9-13% av
Fellesorganisasjonen og disse studentenes stemme skal bli hørt. Det er Arbeidsutvalgets jobb å
representere disse samt Studentkonsulentens jobb å være deres kontaktperson i organisasjonen.
Mål
•
Det er frigjort mer tid og ressurser for AU slik at de jobber mer effektivt for
studentmedlemsmassen i FO.
•
Det er frigjort mer tid og ressurser for Studentkonsulenten slik at hun/han fokuserer kun på
det administrative arbeidet med FO-Studentene, samt jobber mer aktivt og tett opp mot
administrasjonen og FOs avdelinger.
•
Studentkonsulenten er nå mer tilgjengelig og i samarbeid med leder står bedre rustet til å
bistå avdelingene med rekruttering, lokallagsskolering og rådgivning.
•
Det er større fokus på det politiske aspektet ved FO-Studentene ved at vi jobber i tettere
samarbeid med andre organisasjoner og har større gjennomslagskraft for studentenes interesser.
•
Det er alltid et medlem av FO-Studentenes politiske ledelse tilgjengelig på dagtid for
spørsmål og henvendelser – i tillegg til Studentkonsulentens administrative rolle som
kontaktperson.
•
Det er tettere kontakt mellom Studentkonsulenten og FO-Studentenes Arbeidsutvalg, ved
leder.
•
Leder har en god overlapping med tidligere leder for å raskt kunne ta på seg de
arbeidsoppgavene som ligger til vervet. Tidligere leder sikrer også kontinuitet i
overlappingsperioden.
•
I januar har leder innarbeidet gode rutiner og er godt kjent med sine arbeidsoppgaver slik at
hun/han står for kontinuiteten mens resten av AU blir kjent med sine nye roller. FO-Studentene
som organisasjon og studentmedlemsmassen blir med andre ord til enhver tid ivaretatt av trygge
og rutinerte tillitsvalgte.
•
Studentmedlemsmassens interesser er bedre ivaretatt ved at FO-Studentenes leder har
talerett i Arbeidsutvalgsmøtene til Fellesorganisasjonen.
•
Fellesorganisasjonen sitt Arbeidsutvalg er nå bedre rustet til å gjøre gode vedtak i
utdanningsog studentrelaterte saker, da vedkommende har god hjelp av FO-Studentenes leder
som nå representerer og taler for den del av medlemsmassen som er studenter.
•
Det er nå et styrket og tettere bånd mellom Fellesorganisasjonen og FO-Studentene.
Forslaget oversendes til landsstyret.
• 205 Line Bekkelund, Seksjonsrådet for S (21:48 - 21:50)
• 087 Aysel Øzdemir, FO-Studentene (21:50 - 21:51)
• 086 Marthe Sofie Kjellin, FO-Studentene (21:51 - 21:52)
• 024 Kamilla Fossem, FO Nordland (21:52 - 21:52)
• 143 Tone Halvorsen, Repr. Velf.vitere (21:54 - 21:54)
• 091 Susanne Olsen Svindland, FO-Studentene (21:55 - 21:56)
• 165 Jann Krangnes, FO Sør-Trøndelag (21:57 - 21:57) (r)
• 091 Susanne Olsen Svindland, FO-Studentene (21:57 - 21:57) (r)
Ingen forslag fremmet
Dagsorden 8.2.9 FO-studentene endte 21:57
Sak 8.2.9. FO-Studentene
Endring i eksisterende § 7, 5. ledd:
FO-Studentene velger på sitt landsting, av og blant sine medlemmer, én representant med tale-,
forslags-, og stemmerett og én representant med taleog forslagsrett samt to personlige vara til
disse.
Endring i eksisterende § 9.3, 2. ledd [ny § 10.3, 4. ledd]:
FO-Studentene velger én representant med vara fra respektive utdanning. Denne møter med tale-,
Ny paragraf
§ [13] FO-STUDENTENE
FO-Studentene er en sammenslutning av studentmedlemmene i FO og underlagt kongressen.
Organiseringen er landsomfattende, hvor lokallagene er representert i aktuelle avdelinger, og
avdelingene skal støtte lokallagenes arbeid, jf. § 12.3 [ny § 11.3] kulepunkt 4. FO-Studentenes
arbeidsutvalg er underlagt FO-Studentenes landsting. FO-Studentenes landsting fastsetter FOStudentenes vedtekter.
FO-Studentenes aktiviteter finansieres gjennom årlige bevilgninger i landsstyret.
Vedtak:
Dagsorden 8.2.9 FO-studentene endte 10:14
Dagsorden 8.2.10 Barnevernpedagog til barnevern(s)pedagog åpnet 21:58
Kongressen 2015 - sak 8.2.10 Barnevern(s)pedagog
Landsstyret innstiller overfor kongress
Forslag 8.2.10.1
Barnevernpedagog endres gjennomgående i vedtektene og prinsipprogram til barnevernspedagog.
Vedtektene og prinsipprogram endres slik at «barnevernspedagog» erstatter
«barnevernpedagog».
Saksfremstilling
Seksjonsrådet for barnevernpedagoger har kommet med forslag om å endre tittelen
«barnevernpedagog» til «barnevernspedagog».
Ettersom «barnevernspedagog» er grammatisk korrekt i henhold til Språkrådet og
Bokmålsordboka, og at dette er tittelen som i hovedsak benyttes av utdanningsinstitusjonene og i
offentlige dokumenter (rammeplan, forskrifter, st.meld, NOUer mm.), innstiller landsstyret på at FO
skal benytte «barnevernspedagog» gjennomgående i sine skriftlige dokumenter.
Historikk
Vedtak om rettskrivningsråd for yrkestittelen «barnevernspedagog» ble fattet av Norsk
Språknemnd (forløperen til Norsk Språkråd og senere Språkrådet) i 1968. Vedtaket var da at
yrkestittelen skulle være «barnevernspedagog».
Den første profesjonsorganisasjonen for barnevernspedagogene ble dannet i 1969, og fikk navnet
«Barnevernpedagogenes Landsforbund (BVPL)» – på tross av at vedtaket i språknemnda fra året
før var godt kjent.
På slutten av 70-tallet kom diskusjonen om tittel opp igjen i forbindelse med forslag om endring av
forbundsnavn som ledd i søknad om medlemskap i Landsorganisasjonen (LO). Landsmøtet i
BVPL vedtok at tittelen skulle være «barnevernpedagog», og forbundsnavnet ble endret til «Norsk
Barnevernpedagogforbund (NBF)».
Årsaken til at forbundet valgte å benytte «barnevernpedagog» var at selv om språknemndas
vedtak var begrunnet med at s’en i barnevernspedagog er en bindeledds-s (også kalt fuge-s eller
vellyds-s), ville det av både egne medlemmer og ikke minst av allmennheten kunne oppfattes som
en genitiv-s. Assosiasjonen ville da fort bli at en barnevernspedagog er «barnevernets pedagog»,
altså koblet til tjeneste, mens barnevernpedagog lettere ville assosieres med «pedagog i
barnevern / barnevernfaglig arbeid», altså koblet til fag.
Språkrådet
I 2010 ga Språkrådet følgende begrunnelse for å bruke formen «barnevernspedagog»
Alle sammensetninger med barnevern- som førsteledd får binde-s, "barnevernspedagog",
"barnevernskontor", "barnevernssak" osv.
Benevnelsen "barnevernspedagog" ble tatt i bruk i 1968, da Norges kommunal- og sosialskole bad
Norsk språknemnd om råd om hvilken tittel man burde velge for dem som tok eksamen fra
barnevernslinja fra skolen. Språknemnda anbefalte da "barnevernspedagog" og skrivemåten med
binde-s på samme måte som i "barnevernslinje", "barnevernskurs" og flere. 2
Vennlig hilsen
Eilov Runnestø, rådgiver
Språkrådet
Utdanningsinstitusjonene
Det er 11 studiesteder i Norge som tilbyr bachelorutdanning i barnevern, og ti av disse bruker
formen «barnevernspedagog». Høgskolen i Lillehammer skriver «barnevernpedagog», men er ikke
konsekvent på nettsiden. Bachelorprogram for barnevernpedagog Bachelorprogram for
barnevernspedagog
Høgskolen i Lillehammer Universitetet i Nordland
Universitetet i Stavanger
Høgskolen i Telemark
Norges arktiske universitet
Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Harstad
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Høgskolen i Sør-Trøndelag
Høgskolen i Oslo og Akershus
Høgskulen i Volda
Forslag 8.2.10.2
Fra Seksjonsrådet for barnevernpedagoger
Barnevernpedagog endres gjennomgående til barnevernspedagog
SRB mener at vi skal følge språkrådets anbefaling til skrivemåte, som med barnevernspedagog
med s. Dette er en bindeledds-s (fuge-s), og ikke en genetiv-s (eiendoms-s).
Forslaget tiltres.
• 222 Elisabeth Hagstrøm, Seksjonsrådet for B (22:06 - 22:07)
• 092 Catharina Johansen, FO-Studentene (22:09 - 22:09)
• 162 Mari Fosseide Westbye, FO Sør-Trøndelag (22:09 - 22:10)
Ingen forslag fremmet under debatten
Dagsorden 8.2.10 Barnevernpedagog til barnevernspedagog endte 22:10
Dagsorden 8.2.10 Barnevernpedagog til barnevernspedagog åpnet 10:14
Sak 8.2.10. Barnevernpedagog til barnevernspedagog
Vedtektene og prinsipprogram endres slik at «barnevernspedagog» erstatter
«barnevernpedagog».
Til dagsorden:
124 Ivar Kvadsheim, FO Rogaland til forretningsorden
Vedtak:
Dagsorden 8.2.10 Barnevernpedagog til barnevernspedagog endte 11:06
Permisjon
Line Bjørnerem, FO Møre og Romsdal, fra kl. 12.00-13.00
Annlaug Maridal, FO Finnmark, kl. 11.30-13.00
Marit S. Isaksen, FO Møre og Romsdal, kl. 12.40-13.00
Dagsorden 8.3 Andre innsendte forslag fra avdelingene, råd og utvalg åpnet 11:32
Sak 8.3 Andre innsendte forslag
Innstillingene slik de fremgår i saksfremstillingen vedtas
Saksframstilling:
Forslag 8.3.1
Fra FO Troms
§ 3 Medlemskap, merknad til punkt 2.
Det ønskes et eget skjema med klare kriterier for dispensasjon for medlemskap.
Dette for å forenkle prosessen, og for lettere å rekruttere medlemmer. Samtidig er det viktig at
"faget vårt" er i fokus, noe som vektlegges når det søkes om disp. Det at andre yrkesgrupper vil
være en del av FO, trenger ikke å være negativt, men det bør ligge føringer for hvem som kan
søke. Forenklingen av søknadsprosessen skaper økt rekruttering.
Forslag 8.3.2
Fra FO Troms
FO bør ha større fokus på ledere i framtiden
FO bør ha en felles strategi på hvordan ivareta medlemmer i privat sektor enda bedre, her
merker vi frafall
Forslaget avvises. Det er lagt planer i nåværende periode for å ivareta både ledere og medlemmer
i privat sektor.
Forslag 8.3.3
Fra FO Oppland
Generelle forslag til kongressen for FOs fokus framover:
FO skal sikre og styrke arbeidsmiljøloven.
FO skal være en sterk stemme innad i LO og påvirke samfunnsutvikling.
FO må i større grad synliggjøre fagbevegelsens historie og hva som står for fall av fremforhandlet
rettigheter i lov og avtaleverk i arbeidslivet, slik at det blir tydeligere hvorfor vi må organisere oss
og engasjere oss for egen fremtid i arbeidslivet.
FO må i større grad fronte kritikk mot en politisk utvikling som skaper flere brukere og samtidig vil
basere sosialt arbeid på frivillig innsats.
FO må kreve 16-års lønns-/ansiennitetsstige for våre medlemmer, på lik linje med
undervisningspersonell.
FO må jobbe for å utvikle og bedre stipend- og forsikringsordninger for sine medlemmer.
Særlig om NAV:
FO krever like arbeidsvilkår for ansatte i NAV via sentrale avtaler, og en styringslinje.
FO krever at minst 60% av ansatte i NAV skal ha helseog sosialfaglig høgskoleutdanning.
Forslag 8.3.4
Fra FO Buskerud
Forsikringsordningene
FO Buskerud foreslår en grundig gjennomgang av forsikringsordningene med tanke på å kunne
tilby gode ordning.
Forslag avvises. Det er allerede gjort en gjennomgang av forsikringsordningene denne perioden
som en oppfølging av kongressvedtak i 2010. Det har vært to saker i LS, én i 2012(82/12) og én i
2014 (50/14).
Forslag 8.3.5
Til nytt tema i vedtektene: Representasjon for seniorar
FO Møre og Romsdal foreslår at ein utgreier korleis ein sikrar ein god seniorpolitikk i
organisasjonen, herunder representasjon.
Forslag oversendes landsstyret.
Forslag 8.3.6
Forslagstiller: FO Møre og Romsdal
FO Møre og Romsdal ser med bekymring på det faktum at våre medlemmer i stadig aukande grad
opplever offentleggjering/ uthanging i sosiale media som fylgje av arbeidet dei gjer i teneste for
velferdsstaten. Me bed landsstyret syte for at problemstillinga vert sett på dagsorden i kongressen.
Forslag 8.3.7
Fra FO Hedmark
«FO må i større grad synliggjøre fagbevegelsens historie og hva som står for fall av
fremforhandlet rettigheter i lov og avtaleverk i arbeidslivet, slik at det blir tydeligere hvorfor vi må
organisere oss og engasjere oss for egen fremtid i arbeidslivet.«
•
Bevisstgjøring av vår rolle i fagbevegelsen og fagbevegelsens betydning for oppbygging av
landet etter krigen. Det er enda viktigere i dag enn tidligere å opprettholde en sterk fagbevegelse
som en motvekt til de markedsliberalistiske kreftene i samfunnet.
•
Tilrettelegge mer for de yrkesaktive hvor man får anledning til å si noe om både historikk og
slik det er i dag
Forslag 8.3.8
Fra FO Hedmark
«FO skal utarbeide en strategi for å beholde, rekruttere, synliggjøre og profilere våre profesjoner.»
•
En strategi som skal bidra til å styrke organisere flere av våre potensielle medlemmer, da
den i dag er i underkant av 60 %.
•
FO må bli mer synlig og tydelige.
•
FO skal vise at vi er stolte av utdanningene våre og jobbene vi har.
•
FO skal lage sanger, filmer mv. om våre profesjoner og våre arbeidsfelt, og for eksempel
legge den ut på Youtube og på FOs websider.
•
Vise klipp fra «Fyrstikkarbeiderbarna» på vår hjemmeside og utfordre medlemmene på om
det er slik vi vil ha det? Vårt fokus: Vekke interesse og nå de yngre!
Forslag 8.3.9 - OPPRETTHOLDT
Fra FO Hedmark
«FO skal utrede fordeler og ulemper med å være med i LO fremfor andre sammenslutninger.»
•
Det er et kritisk punkt om LO er synlig nok på vegne av FO. Bør LO støtte FOs politikk i
større grad? Kan en annen høgskoleorganisasjon/hovedsammenslutning gjøre dette bedre? Dette
må utredes.
•
Videre er det et faktum at andre forbund i LO aktivt rekrutterer våre medlemmer, og dette er
sterkt kritikkverdig. I hvilken grad vil dette skje i for eksempel UNIO?
•
Kan en annen hovedsammenslutning klare å synliggjøre FO som profesjonsforbund?
•
Vil en annen hovedsammenslutning ivareta våre medlemmers ønske om en partipolitisk
uavhengig hovedsammenslutning. I dag er tendensen at det fagligpolitiske samarbeidet med
Arbeiderpartiet blir stadig mer pålagt. Dette skjer også i det regionale og lokale leddet.
Forslaget avvises. FOs tilknytning til LO ble utredet til kongressen i 2002, og det foreligger ingen
nye momenter siden den gang som tilsier at saken bør utredes på nytt nå.
Votering:
For AUs innstilling – 21 stemmer
FO FO Hedmark sitt forslag – 7 stemmer
Forslag 8.3.10
Fra FO Hedmark
«FO skal være en sterk stemme innad i LO i henhold til solidaritet og dermed ha mulighet til å
påvirke samfunnsutviklingen.»
FO skal være mer synlig knyttet til sitt arbeid på alle områder, og særlig for å få de som er
marginalisert inkludert i samfunnet.
Forslag 8.3.11
Fra FO Hedmark
»FO skal utarbeide nye kriterier for de kliniske godkjenningsordningene i FO der det legges
hovedvekt på vurdering av faglig nivå og større fleksibilitet i rammene for godkjenningene.»
Kriteriene for klinisk godkjenning som sosionom, barnevernpedagog og -i mindre grad- vernepleier
fremstår som rigide med primært fokus på ytre ramme og ikke på faglig nivå til søker. En
godkjenning etter gjeldende kriterier sier for det meste bare hva man har gjort. Ikke hvordan man
har gjort det.
For eksempel kreves det for sosionom og barnevernpedagog at man har gjennomført
videreutdanningen over minimum 2 år. Dermed utelater man de som har tatt dette som
fulltidsstudium uten at man kan begrunne at dette er en videreutdanning av dårligere kvalitet enn
deltidsstudiet. Vurderingen er motsatt ved Høgskolen i Hedmark.
Godkjenning som klinisk sosionom springer ut fra praksis ved Nic Waals Institutt. Følgelig kan man
tenke at kriteriene er tilpasset praksis og struktur ved Nic Waal, og mindre anvendbar ved andre
arbeidssteder.
Kriteriene, slik de fremstår i dag, legger opp til å ekskludere fremfor å inkludere våre medlemmer.
Man bør legge seg opp mot praksisen til psykologenes godkjenning av psykologspesialist der
psykologforeningen i samarbeid med arbeidsgiver hjelper en stor prosentandel av medlemmene
frem til spesialisering med påfølgende lønnsøkning. Der fokus er på det faglige nivået til søker, for
eksempel gjennom at man skriver en faglig avhandling som skal godkjennes.
Våre medlemmer i helsevesenet er i en struktur med stort fokus på hva slags tittel man
innehar og man er en liten og utsatt gruppe blant mange andre sterke faggrupper. Som for
eksempel sykehusansatt FO-er har man behov for en organisasjon som bistår en for å stå sterkere
i denne strukturen. Det bør også være i FO sin interesse at flest mulig medlemmer skaffer seg en
klinisk spesialitet der dette er relevant.
Forslaget avvises. Arbeidet med revidering av kriteriene for kliniske godkjenninger er iverksatt og
blir sluttført i inneværende kongressperiode.
Forslag 8.3.12
Fra FO Hedmark
«FO krever 16-års lønns-/ansiennitetsstige på lik linje med undervisningspersonell.»
Dette har FO ved gjentatte oppgjør prøvd på uten å lykkes. Vi ønsker derfor at kongressen skal
vedta at dette prioriteres høyt i hovedtariffoppgjøret i 2016.
Forslag 8.3.13
Fra FO Hedmark
«FO må jobbe aktivt for å opprettholde et differensiert tilbud til barn og unge som har behov for
plassering utenfor hjemmet, samt styrke det kommunale barnevernet jmf. nedbygging av BUF-etat
og overføring til kommunene.»
FO Hedmark krever en helhetlig nasjonal plan som sikrer barn og unges rettigheter i både det
kommunale og statlige barnevernet. Barnekonvensjonen må følges!
Forslag 8.3.14
Fra FO Finnmark
FO skal etablere en årlig FO-dag. Hovedfokus skal være verving av nye medlemmer samt
synliggjøre og styrke FO lokalt og nasjonalt.
Vi ser med bekymring på synkende medlemstall i organisasjonen. FO bør ha en synlig rolle i
arbeidslivet og samfunnet. Denne dagen kan ha fokus på aktuelle saker som: Synliggjøring av vårt
viktige arbeid, verving av nye medlemmer, besøk på arbeidsplasser, mediekampanjer og stands.
Forslaget oversendes til landsstyret.
Forslag 8.3.15
Fra Kvinnepolitisk utvalg
I kongressperioden skal FO utrede årsakene til en lite representativ kjønnsbalanse i egen
organisasjon samt foreslå tiltak for å bedre denne.
Begrunnelsen for dette forslaget er at vi ikke har en grundig nok utredning av årsakene til dette til å
foreslå vedtektsendringer nå, men bør belyse dette bredere og grundigere utrede tiltak. Her bør
både kjønn, alder og minoritetsbakgrunn tas inn i utredningen. KPU mener det er nødvendig med
en strategisk plan for å bidra til en inkluderende organisasjon.
Forslag 8.3.16 (opprinnelig forslag 8.2.2.3)
Fra FO Oslo
”Ledere for faggrupper kan møte med talerett” strykes.
Denne tas ut da faggruppene ikke er en del av FO sitt organisasjonsledd. Det er ikke naturlig at
faggruppene er ytterligere representert utover det å være representert ved delegatene fra
avdelingene.
Forslaget flyttet til sak 8.3 Andre innsendte forslag.
Forslag 8.3.17 (opprinnelig forslag 8.2.2.4)
Det må gjerast endringar i høve representasjon i Landsstyret og kongress dvs. at leiarane i dei
ulike utvala møter med tale og forslagsrett.
Det må og ellers gjerast endringar i vedtektene i høve representasjon ved endring i utval og
faggruppestrukturen i organisasjonen.
Ingen begrunnelse
Forslaget flyttet til sak 8.3 Andre innsendte forslag.
• 053 Andreas Feiring, FO Hedmark (11:40 - 11:42)
• 154 Marit Kransvik, FO Finnmark (11:44 - 11:45) (r)
• 127 Marit Isaksen, FO Møre og Romsdal (11:45 - 11:46) (r)
• 056 Olav Neerland, FO Hedmark (11:46 - 11:46) (r)
• 031 Thor Solheim, FO Oppland (11:47 - 11:49)
• 202 Mari Bjørnstad Roer, FO Østfold (11:57 - 11:58) (r)
• 013 Norunn Hagen, FO Möre og Romsdal (12:01 - 12:02)
• 054 Kristin Ulveseth, FO Hedmark (12:03 - 12:03) (r)
• 013 Norunn Hagen, FO Möre og Romsdal (12:03 - 12:04) (r)
• 014 Inger Øien, FO Møre og Romsdal (12:07 - 12:07) (r)
• 219 Marianne Wallestad, Seksjonsrådet for V (12:07 - 12:07) (r)
• 160 Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag (12:07 - 12:07) (r)
• 053 Andreas Feiring, FO Hedmark (11:40 - 11:42)
#1 Kriterier for de nåværende kliniske godkjenningsordningene
Forslag 8.312
Kriteriene for klinisk godkjenning som sosionom, barnevernpedagog og
vernepleier fremstår som rigide med primært fokus på ytre ramme og ikke på faglig nivå til
søker. En godkjenning etter gjeldende kriterier sier mest om hva man har gjort. Ikke
hvordan man har gjort det.
Kriteriene, slik de fremstår i dag, legger opp til å ekskludere fremfor å inkludere våre
medlemmer. Man bør legge seg opp mot praksisen til psykologenes godkjenning av
psykologspesialist der psykologforeningen i samarbeid med arbeidsgiver hjelper en stor
prosentandel av medlemmene frem til spesialisering med påfølgende lønnsøkning. Der fokus
er på det faglige nivået til søker, for eksempel gjennom at man skriver en faglig avhandling
som skal godkjennes.
Våre medlemmer er på mange arbeidssteder en liten og utsatt gruppe blant mange andre sterke
faggrupper. Våre medlemmer trenger en organisasjon som bistår en i å stå sterkere i denne
strukturen. Det bør også være i FO sin interesse at flest mulig medlemmer får mulighet til å få
kvalifisere seg til en klinisk spesialitet der dette er relevant.
#2 FO skal utrede fordeler og ulemper med å være med i LO framfor andre
sammanslutninger
Forslag 8.310
«FO skal utrede fordeler og ulemper med å være med i LO fremfor andre
sammenslutninger.»
• Det er et kritisk punkt om LO er synlig nok på vegne av FO. Bør LO støtte FOs politikk
i større grad? Kan en annen høgskoleorganisasjon/hovedsammenslutning gjøre dette bedre?
Dette må utredes.
• Videre er det et faktum at andre forbund i LO aktivt rekrutterer våre medlemmer, og
dette er sterkt kritikkverdig. I hvilken grad vil dette skje i for eksempel UNIO?
• Kan en annen hovedsammenslutning klare å synliggjøre FO som profesjonsforbund?
• Vil en annen hovedsammenslutning ivareta våre medlemmers ønske om en
partipolitisk uavhengig hovedsammenslutning. I dag er tendensen at det fagligpolitiske
samarbeidet med Arbeiderpartiet blir stadig mer pålagt. Dette skjer også i det regionale og
lokale leddet.
Sak 8.3 Andre innsendte forslag fra avdelinger, råd og utvalg
Landsstyrets innstiller for kongress:
Landsstyrets innstillinger til forslagene 8.302–8.316 vedtas
Forslag til sak 8.3:
Forslagsstiller: Andreas Feiring, FO Hedmark
Opprettholder forslag 8.312
Kriteriene for klinisk godkjenning som sosionom, barnevernpedagog og vernepleier fremstår som
rigide med primært fokus på ytre ramme og ikke på faglig nivå til søker. En godkjenning etter
gjeldende kriterier sier mest om hva man har gjort. Ikke hvordan man har gjort det.
Kriteriene, slik de fremstår i dag, legger opp til å ekskludere fremfor å inkludere våre medlemmer.
Man bør legge seg opp mot praksisen til psykologenes godkjenning av psykologspesialist der
psykologforeningen i samarbeid med arbeidsgiver hjelper en stor prosentandel av medlemmene
frem til spesialisering med påfølgende lønnsøkning. Der fokus er på det faglige nivået til søker, for
eksempel gjennom at man skriver en faglig avhandling som skal godkjennes.
Våre medlemmer er på mange arbeidssteder en liten og utsatt gruppe blant mange andre sterke
faggrupper. Våre medlemmer trenger en organisasjon som bistår en i å stå sterkere i denne
strukturen. Det bør også være i FO sin interesse at flest mulig medlemmer får mulighet til å få
kvalifisere seg til en klinisk spesialitet der dette er relevant.
Forslaget avvises. Forslaget er ivaretatt ved landsstyrets vedtak av 17. mars 2015. Utdrag fra
landsstyrets vedtak:
«Landsstyret vedtar kriterier for ny klinisk spesialistgodkjenning. FO skal utvikle og iverksette en
integrert og en modulbasert spesialistgodkjenning i tråd med de foreslåtte kriteriene. Det skal
utvikles profesjonskurs som del av modulbasert spesialistgodkjenning.
Landsstyret tar vedlagte rammeplan for integrert klinisk spesialistgodkjenning og klinisk
godkjenning av barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i barn og unges psykiske helse
til orientering.
Rammeplaner for klinisk spesialistkompetanse i en integrert spesialistordning innenfor andre felt
må utarbeides og godkjennes av FO.
Godkjenningsordningene skal evalueres og eventuelt videreutvikles gjennom neste
kongressperiode.»
Forslag til 8.3
Forslagsstiller: Olav Neerland, FO Hedmark
Opprettholder forslag 8.310
«FO skal utrede fordeler og ulemper med å være med i LO fremfor andre sammenslutninger.»
• Det er et kritisk punkt om LO er synlig nok på vegne av FO. Bør LO støtte FOs politikk i større
grad? Kan en annen høgskoleorganisasjon/hovedsammenslutning gjøre dette bedre?
Dette må utredes.
• Videre er det et faktum at andre forbund i LO aktivt rekrutterer våre medlemmer, og dette er
sterkt kritikkverdig. I hvilken grad vil dette skje i for eksempel UNIO?
• Kan en annen hovedsammenslutning klare å synliggjøre FO som profesjonsforbund?
• Vil en annen hovedsammenslutning ivareta våre medlemmers ønske om en partipolitisk
uavhengig hovedsammenslutning. I dag er tendensen at det fagligpolitiske samarbeidet med
Arbeiderpartiet blir stadig mer pålagt. Dette skjer også i det regionale og lokale leddet.
Forslaget avvises. Redaksjonskomiteen viser til debatten og prøvevoteringen som ble foretatt i
sakens anledning.
Vedtak:
Redaksjonskomiteens innstilling vedtatt.
Kongressen 2015 - sak 8.4. FOs profesjonspolitikk og profesjonsutvikling
FO skal være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør.
Diskusjonen tas til etterretning. Landsstyret forankrer og utvikler en profesjonsstrategi.
Saksframstilling:
FOs profesjonspolitikk og profesjonsutvikling
FOs mål er å være en synlig og tydelig samfunnsaktør. Et sentralt bidrag er FOs profesjonspolitikk
og profesjonsfaglige arbeid. FO skal bidra til at profesjonene er med som premissleverandører for
utvikling og legitimitet i tjenestene og løsninger på velferdsutfordringene.
Medlemsundersøkelsen fra 2014 viser at lønns- og arbeidsforhold og profesjonsfaglig arbeid og
profesjonsutvikling er de viktigste områdene medlemmene mener FO skal arbeide med og sørge
for gode resultater på. I denne saken har vi fokus på det profesjonsfaglige og profesjonspolitiske.
Når saken legges frem for kongressen er tanken at dette skal være grunnlag for utvikling av en
felles og spesifikk profesjonsstrategi for konkret profesjonspolitisk arbeid i alle ledd i
organisasjonen. Målsetningen er å utvikle FOs profesjonsfaglige arbeid og profesjonspolitikk. FO
skal stå opp for fagene og profesjonene både internt og eksternt, og medlemmene og de
tillitsvalgte skal oppleve at FO er synlig og tydelig som profesjonsforbund.
FO har som målsetning å være en slagkraftig organisasjon som jobber for et inkluderende
samfunn og et godt arbeidsliv. Forbundet skal arbeide for å vise vår kompetanse og profesjonenes
rolle som viktige premissleverandører og bidragsytere i velferdsstaten.
Vår legitimitet som profesjonsutøvere bestemmes av om vi evner å gi kvalifisert hjelp i tråd med
brukernes behov. Kompetente profesjonsutøvere er en betingelse for velferdstjenestene og skaper
trygghet hos brukere, arbeidsgivere, andre yrkesgrupper og i samfunnet for øvrig.
Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere skal synliggjøres som sentrale
og tydelige profesjoner i velferdsstaten. De skal både bidra til å sikre legitimitet i tverrfaglig
samarbeid og utfylle hverandre. Profesjoner har en autonomi i utføring av arbeidsoppgaver, og
denne preges av en mer eller mindre eksklusiv fagkunnskap og yrkesetikk.
Kongressen 2010 fastslo at FO og seksjonsrådene i kongressperioden skulle jobbe for å styrke og
synliggjøre den enkelte profesjon, og styrke forholdet mellom profesjonene. I FOs vedtekter gis
seksjonene ansvar for å arbeide med medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder bachelor
utdanningene og utdanning utover dette, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre yrkesfaglige
spørsmål. Seksjonsrådene leder seksjonene, og skal ivareta og forvalte politikk og fagutvikling
knyttet til profesjon, og skal særlig:
•
•
•
•
•
•
•
•
Beretningene fra seksjonenes arbeid, både den felles og fra det enkelte seksjonsråd synliggjør at
FO i perioden har utviklet sin profesjonspolitikk både internt og eksternt.
Profesjonsutvikling og profesjonspolitikk
FO har en tydelig verdiforankret politikk for å styrke velferdsstaten. Våre profesjoner har vokst fram
parallelt med den norske velferdsstaten. For FO som fagforening og profesjonsforbund er det viktig
at lønns- og arbeidsforhold, helseog sosialpolitikk og profesjonsutvikling ses i sammenheng.
Dette gir helhetlige perspektiver som underbygger arbeidet med å styrke våre profesjoners rolle og
arbeid i velferdsstaten.
Framveksten av våre profesjoner har skjedd på ulike måter og ut fra ulike behov, og er vokst fram
som svar på samfunnets kompetansebehov for å løse sosial- og velferdspolitiske oppgaver.
Sosial- og velferdspolitisk kunnskap og perspektiver er noe som forener FOs profesjoner. Bachelor
utdanningene gir felles velferdspolitisk forståelse og perspektiv på sosiale utfordringer i samfunnet.
Profesjonenes samfunnsmandat innebærer kritisk blikk på verdier og rammer som styrer
samfunnet, sammen med faglig arbeid som styrker menneskeverdet på individ- og samfunnsnivå.
Profesjonene har alle i sitt mandat å være premissleverandør både lokalt og på overordnet politisk
nivå.
Samfunnet blir stadig mer komplekst, og én type kunnskap alene kan ikke løse velferdsstatens
utfordringer. Fagfeltene hvor våre profesjoner arbeider er i hovedsak, og bør fortsette å være,
tverrfaglige. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere bringer med seg
ulik forståelse og handlingskompetanse som supplerer og komplementerer hverandre og andre
profesjoner.
Felles for profesjonene er bevissthet og kunnskap om sosialpolitiske perspektiver og betydningen
for profesjonsutøvelsen. Det bidrar til nødvendig kunnskapsutvikling som forener profesjonene:
kunnskapsutvikling om hvordan forholdet mellom individ og samfunn påvirker og skaper sosiale
problemer, for eksempel dårlige levevilkår, sosiale problemer, utstøting og avvik - og hva som kan
gjøres med disse problemene og utfordringene. Dette er viktig kunnskap i både forebyggings-,
behandlingsog oppfølgingsperspektiv. Gjennom de fagintegrerte bacheloerutdanningene og
profesjonsdannelsen gir felles grunnkunnskap ulik kompetanse og tilnærming i det profesjonelle
arbeidet.
Når studenter skal utvikle faglig, profesjonell identitet som barnevernspedogog, sosionom,
vernepleier og velferdsviter, må all kunnskap og kompetanse relateres til den enkelte profesjons
oppgaver og ansvar. Dette for å få retning og fordypningskompetanse som samfunnsmandatene
tilsier. For å sikre og utvikle profesjonsidentiteten og profesjonsfaget i utdanningene er det
vesentlig at et flertall av undervisningspersonalet har profesjonsutdanning, og at utdanningene er
fagintegrerte. Kunnskap og kompetanse må tilegnes i en profesjonskontekst, hvor
profesjonsutøvelsen bærer særskilt grunnpreg uavhengig av hvilket felt den utøves i.
Den enkelte utdanning/profesjon henter grunnlagsforståelse fra ulike teoriområder og delvis ulike
fagfelt, og utgjør komplementære kompetanser i velferdstjenestene. Sosionomen og
velferdsviteren bygger sin faglige identitet og kunnskapsgrunnlag fra sosialt arbeid.
Barnevernspedagogen fra sosialpedagogikken særlig innrettet mot barn og unge. Vernepleieren
har også delvis sosialpedagogikken som grunnlagsteori, med mennesker med kognitiv svikt som
en særlig målgruppe. Vernepleieren har en unik kombinasjon av helsefaglig og sosialfaglig
kompetanse.
FO har utarbeidet profesjonsspesifikke plattformer som beskriver kompetanse- og utviklingsbehov
for utdanningene. Disse er bygget på tilgjengelig kunnskap om feltene våre profesjoner arbeider
innenfor, hvilke behov ulike grupper i samfunnet har, samt på kunnskap om utfordringer
utdanningsinstitusjonene har.
Profesjonenes identitet kommer til uttrykk på ulike vis i FOs arbeid. Profesjonsidentiteten utvikles i
samspill med ulike aktører. FO har en sentral oppgave i å tilrettelegge for debatter, definering og
målbæring av profesjonen og profesjonsidentiteten innad og utad. I inneværende kongressperiode
er nedenstående beskrivelser av barnevernspedagogens, sosionomens, vernepleierens og
velferdsviterens kompetanse og kjernevirksomhet utarbeidet:
Barnevernspedagog
Barnevernspedagogen er utdannet til å forstå barn, unge og deres familiers livssituasjon i en
helhetlig sammenheng og til å handle på basis av denne forståelsen. Å sikre barneperspektivet og
innlemming av barns perspektiv, står sentralt i fagutøvelsen. Barnevernspedagogens har
kunnskap og kompetanse særlig rettet mot arbeid med utsatte barn og unge og deres familier.
Sosialpedagogikken anses som grunnlagsteori og innfallsvinkel til yrkesutøvelsen. Aktivitetsfag er
en kilde til å gi barn og unge mestringsopplevelser og en viktig faktor i det miljøterapeutiske
arbeidet. Barnefaglig kunnskap gjennom utviklingspsykologi, pedagogikk, barnekonvensjonen og
øvrig lovverk står sentralt. Barnevernsfaglig kunnskap danner særlig grunnlag for arbeid i
barnevernets tjenester, og som viktig kompetanse i arbeidet med barn og unge i andre barne- og
ungdomstjenester og på alle arenaer hvor barn og unge befinner seg.
Barnevernspedagogens arbeid handler om å endre oppvekst- og livsbetingelser for barn og
familier. Det er viktig at barnevernspedagogens kompetanse, både gjennom
profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som
eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i barnevernspedagogens profesjonelle
kompetanse og profesjonsidentitet må være høye.
Sosionom
Sosionomen arbeider med å forebygge, løse og redusere sosiale problemer. Sosionomen bistår
barn, voksne, grupper og lokalsamfunn i deres innsats for bedre livsvilkår. Sosionomen arbeider
endringsrettet og ressursorientert i sitt møte med individ, grupper og samfunn. Dette gjøres i tett
samarbeid med den eller de det gjelder. Fokus er brukerorientering og myndiggjøring. Kjernen i
sosionomens kompetanse er helhetstilnærmingen, hvor individet sees i en samfunnsmessig
sammenheng og i lys av den livssituasjonen vedkommende befinner seg i. Sosionomens
helhetstilnærming til individ, gruppe og samfunn er forankret i sosialt arbeids internasjonale
fagtradisjon og er tuftet på menneskerettigheter og sosial rettferdighet. Sosionomens arbeid på
samfunnsnivå innebærer å motvirke destruktive samfunnsstrukturer.
Sosionomen videreutvikles slik at tjenestetilbud tilrettelegges i relasjon med bruker.
Det er viktig at sosionomens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre
profesjonsutvikling, svarer opp de kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for
kvalitet i sosionomens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye.
Vernepleier
Vernepleieren er autorisert helsepersonell med vernepleiefaglig kompetanse.
Selvbestemmelse, inkludering og deltakelse er sentrale verdier i profesjonsutøvelsen. Kjernen i
vernepleierkompetansen er systematisk tilrettelegging av tjenestetilbud for mennesker med
funksjonsnedsettelser. Miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker
med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker, herunder også mennesker med
utviklingshemning/ kognitiv svikt, er sentrale områder.
Vernepleierens virkeområde er ikke styrt ut fra arena, målgruppe eller deler av livsløpet. Det er
enkeltindividets behov for tilrettelegging, i enhver situasjon, som er bestemmende for virkeområdet
uavhengig av diagnose.
Vernepleiere er opptatt av den enkeltes selvbestemmelse og at tjenestetilbud tilrettelegges i
relasjon med bruker.
Det er viktig at vernepleierens kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre
kvalitet i vernepleierens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye.
Velferdsviter
Velferdsvitere har særskilt arbeidslivsorientert kompetanse på å forebygge, hindre utstøting,
tilbakeføre og styrke individets relasjon og tilknytning til både samfunnet og arbeidslivet generelt.
En velferdsviter har sin kjernekompetanse innenfor arbeidsliv og dets grunnleggende elementer,
både på individ, gruppe, organisasjon og samfunnsnivå.
Det er viktig at velferdsviterutdanningen videreutvikles og svarer opp de kompetansebehov som
eksisterer i fagfeltene.
Sentrale profesjonspolitiske saker:
Bemanning og kompetanse
Nok og riktig bemanning og kompetanse i tjenestene er viktig for FO. Veiledningsordninger og
systematisk oppfølging av nyutdannede barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere og rett
til kompetanseheving etter 2 år i arbeidsfeltet. Det må settes av tid til veiledning og refleksjon.
Faglig ledelse innenfor velferdstjenestene må sikres. Disse forholdene må være arbeidsgiveres
ansvar.
FO vil ha gode nasjonale strukturer for å sikre at våre profesjoner får bygget sin kompetanse
gjennom videreutdanning/spesialist-/klinikerkompetanse/ mastergrad. Enkelte stillinger bør være
forbeholdt kandidater med mastergrader, både profesjonsorienterte og feltspesifikke. Tjenestene
må legge til rette for mer forskning innenfor våre fagfelt, og det må opprettes flere dr.
gradsprogrammer som tar utgangspunkt i velferdstjenestenes kunnskapsbehov. Dette må skje i
samspill mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet.
FO vil at utlysninger så langt det er mulig er spesifikke på hvilken/hvilke profesjoner som
foretrekkes. At arbeidsgiverne tar ansvar for og er bevissthet rundt hvilken særskilt kompetanse de
trenger, etterspør og rekrutterer, er viktig. Praksis i dag viser at mange utlysinger er uspesifikke
innenfor helseog sosialfaglig kompetanse, og muligens er tjenestene preget av at
profesjonsnøytralitet er innført i lovverk. Dette bidrar til en usynliggjøring av våre fag, og den
kompetansen de kan bidra med inn i ulike faglige fellesskap. Tverrfaglighet lykkes først når en
også har definert hvilken kompetanse som i møte med hverandre skal gi et helhetlig tilbud til barn,
unge og voksne.
Arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for god tverrfaglighet i tjenestene, og ikke
minst for at tjenestene innehar høy kvalitet og er faglige forsvarlige. Tillitsvalgtes rolle er derfor
viktig inn i dette arbeidet, da de har mulighet og ansvar for å samarbeide med arbeidsgiver rundt
disse spørsmålene.
Kompetent ledelse:
Faglig utvikling i tjenesten er avhengig av god kompetanse hos lederne. Dette innebærer både
profesjonsfaglig- og ledelseskompetanse. For både å kunne utvikle tjenestene og faget, og bidra til
faglig utvikling hos de ansatte, er det viktig at leder har høy kompetanse innen fagområdet.
Kvalitet og faglig forsvarlighet
FO mener at fagmyndighetens (departementer og direktorater) ansvar overfor ulike fagfelt, må
innbefatte utvikling av faglige veiledere og retningslinjer. Deres samhandling med fagfeltene,
utdanningsinstitusjonene og profesjonene er svært viktig for å sikre en omforent forståelse av
hvilken kunnskap og kompetanse som er sentral for å utvikle faglige forsvarlige tjenester. Det
samme er fokuset på intern kontroll.
Rekruttering
FO mener det er viktig at det rekrutteres bredt til barnevernspedagog-, sosionom- og
vernepleierutdanningene, hvor det særlig er menn og personer med minoritetsbakgrunn som er
underrepresentert. Legitimiteten til profesjonene og fagene vil styrkes gjennom dette.
Autorisasjon
FO mener barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere skal være autorisert.
Autorisasjonsordningen vil ha direkte betydning for brukeres sikkerhet og gjør at faget blir
gjenstand for en kontinuerlig vurdering av hva som er akseptabelt eller forsvarlig.
Godkjenningsordninger
FO administrerer godkjenningsordninger for de tre profesjonene. Vi godkjenner
veilederkompetanse, gir godkjenning som barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier med
spesialkompetanse og godkjenning som klinisk barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier.
Dessuten har FO under utarbeidelse en egen klinisk spesialistgodkjenningsording. Disse
godkjenningsordningene representerer profesjonsbygging, og veiledning gitt fra egen profesjon er
et sentralt moment. Samtidig vil FO ta ansvar for at de utvikles i samsvar med utviklingen i
universitets- og høgskolesektoren for øvrig.
Styrking av utdanningsog forskningsmiljøene
FO ønsker en nasjonal styring med utdanningene, og at de økonomiske rammene for
utdanningene må styrkes betraktelig. Vernepleier- og barnevernspedagogutdanningen er i
finansieringskategori E, mens sosionomutdanningen fortsatt er i kategori F. FO mener alle
utdanningene bør ligge i kategori D.
Det må i tillegg utvikles og legges økonomisk til rette for profesjonsspesifikke mastere,
stipendiatstillinger og Ph.d for å få bygd opp sterke fag- og forskningsmiljøer.
Samspill mellom utdanninger, fagfelt og forskning
Det har vært et viktig mål for FO at utviklingen av utdanningene baseres på involvering av
utdanningene selv. Det er derfor et viktig skritt som er tatt, når UHR nå har opprettet profesjonsråd
for den enkelte profesjon, som blant annet vil få i oppdrag å arbeide med utvikling av revidering av
innholdet i utdanningen, hvor FO også tar del.
FO mener utdanningene må ha en sterk tilknytning til fag- og forskningsmiljøene, både på et
overordnet nivå, og i forhold til gjennomføringen av det enkelte studieforløp.
Praksisstudier er en sentral del av profesjonsdannelsen, hvor teori og kunnskap som tilegnes skal
brukes og utforskes av den enkelte student i samspill med andre. Dette gir et viktig grunnlag for
skjønnsutøvelsen profesjonsutøvelsen innebærer, og som er sentral i kompetansen en
barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier skal ha. Det er også sentralt at
praksisstudiesteder som tilbys er relevante for den enkelte profesjons kjerneområder. FO mener at
det i løpet av utdanningene må være minimum to praksisstudieperioder med veiledning fra egen
profesjon. Praksisstudieperiodene må kvalitetssikres gjennom formalisert samarbeid mellom
studiestedene og praksisfeltet.
FO mener utdanningssystemet og fagfeltet må legge til rette for faglig utviklingsarbeid. Målet må
være kontinuerlig videreutvikling av kompetanse for den enkelte profesjonsutøver. FO mener det
må etableres tette forpliktende bånd mellom profesjonene, utdanningsinstitusjonene,
tjenestefeltene, brukerorganisasjonene og staten for å få et godt, systematisk samarbeid om
forsknings- og utviklingsarbeid, praksis og profesjons- og tjenesteutvikling. For å utvikle gode
profesjoner og tjenester er brukernes erfaringer og meninger sentrale.
Det er viktig med utvikling av landsomfattende strukturer for fagutviklingsprosjekter og forskning.
Prosjekter som oppretter og viderefører forpliktende samarbeid mellom ansatte i tjenestene,
forskere, utdanningene og brukere er viktige. Eksempler på slike prosjekter er ”Det nye
barnevernet”, ”HUSK” og ”undervisningshjemmetjenesten”.
Fagutvikling, forskning og utviklingsarbeid skal sikres innenfor arbeidsplassens daglige virksomhet.
Flere forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra velferdstjenestene og
fagfeltene, forskningskompetansen innen fagfeltene må heves. Forskningen må gjøres mer
tilgjengelig for de ansatte. I denne sammenheng utgir FO publikasjonen Fontene forskning.
Studenter må involveres i forskning på ulike studienivåer.
Profesjonsstrategi:
FOs mål er å være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør, som utvikler, synliggjør
og tydeliggjør barnevernspedagogenes, sosionomenes, vernepleiernes og velferdsviternes
kompetanse og bidrag i velferdsstaten, både sammen og hver for seg. En del av dette er å utvikle
og styrke profesjonsidentitet både for profesjonene og det enkelte medlem.
En profesjonsstrategi må vise hvordan vi skal nå våre profesjonspolitiske mål, både felles og for
den enkelte profesjon, og hvordan organisasjonen sammen, på klubbnivå, i avdelingen og sentralt,
kan arbeide for å nå disse målene. Det vil si at den både må si noe hva som skal gjøres, av hvem
og hvilke ressurser og redskaper som behøves.
Forslag fra Anne Grønsund:
Kongressen ber landsstyret utvikle og forankre felles og enkeltvis strategier.
Målet er å utvikle og styrke profesjonsidentiteten.
Votering:
For Anne Grønsund – 15 stemmer
Redaksjonskomiteens instilling på landsstyret:
Forslag fra Gjertrud Meyer:
Det må sikres undervisere med profesjonsbakgrunn og praksiskompetanse ved alle
profesjonsutdanninger.
Innstilling fra redaksjonskomiteen:
Anses ivaretatt.
Forslag fra Tone Halvorsen:
Velferdsviterne skal implementeres også i denne teksten, under sentrale profesjonsspesifikke
saker.
Innstilling fra redaksjonskomiteen:
Anses ivaretatt.
Helhetlig innstilling fra redaksjonskomiteen på landsstyremøte 14.-16. januar 2015:
Forslag til vedtak:
Redaksjonskomiteen innstiller for landsstyret (ny tekst i fet og understreket, fjernet tekst
gjennomstreket):
Diskusjonen tas til etterretning. Kongressen ber landsstyret utvikle og forankre felles og enkeltvis
strategier. Målet er å utvikle og styrke profesjonsidentitet.
FOs profesjonspolitikk og profesjonsutvikling
FOs mål er å være en synlig og tydelig samfunnsaktør. Et sentralt bidrag er FOs profesjonspolitikk
og profesjonsfaglige arbeid. FO skal bidra til at profesjonene er med som premissleverandører for
utvikling og legitimitet i tjenestene og løsninger på velferdsutfordringene.
Medlemsundersøkelsen fra 2014 viser at lønns- og arbeidsforhold og profesjonsfaglig arbeid og
profesjonsutvikling er de viktigste områdene medlemmene mener FO skal arbeide med og sørge
for gode resultater på. I denne saken har vi fokus på det profesjonsfaglige og profesjonspolitiske.
Når saken legges frem for kongressen er tanken at dette skal være grunnlag for utvikling av en
felles og spesifikk profesjonsstrategi for konkret profesjonspolitisk arbeid i alle ledd i
organisasjonen. Målsetningen er å utvikle FOs profesjonsfaglige arbeid og profesjonspolitikk. FO
skal stå opp for fagene og profesjonene både internt og eksternt, og medlemmene og de
tillitsvalgte skal oppleve at FO er synlig og tydelig som profesjonsforbund.
FO har som målsetning å være en slagkraftig organisasjon som jobber for et inkluderende
samfunn og et godt arbeidsliv. Forbundet skal arbeide for å vise vår kompetanse og profesjonenes
rolle som viktige premissleverandører og bidragsytere i velferdsstaten.
Vår legitimitet som profesjonsutøvere bestemmes av om vi evner å gi kvalifisert hjelp i tråd med
brukernes behov. Kompetente profesjonsutøvere er en betingelse for velferdstjenestene og skaper
trygghet hos brukere, arbeidsgivere, andre yrkesgrupper og i samfunnet for øvrig.
Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere skal synliggjøres som sentrale
og tydelige profesjoner i velferdsstaten. De skal både bidra til å sikre legitimitet i tverrfaglig
samarbeid og utfylle hverandre. Profesjoner har en autonomi i utføring av arbeidsoppgaver, og
denne preges av en mer eller mindre eksklusiv fagkunnskap og yrkesetikk.
Kongressen 2010 fastslo at FO og seksjonsrådene i kongressperioden skulle jobbe for å styrke og
synliggjøre den enkelte profesjon, og styrke forholdet mellom profesjonene. I FOs vedtekter gis
seksjonene ansvar for å arbeide med medlemmenes interesser i spørsmål som gjelder bachelor
utdanningene og utdanning utover dette, fagutvikling, fagkritikk, yrkesetikk og andre yrkesfaglige
spørsmål. Seksjonsrådene leder seksjonene, og skal ivareta og forvalte politikk og fagutvikling
knyttet til profesjon, og skal særlig:
•
•
•
•
•
•
•
•
Beretningene fra seksjonenes arbeid, både den felles og fra det enkelte seksjonsråd synliggjør at
FO i perioden har utviklet sin profesjonspolitikk både internt og eksternt.
Profesjonsutvikling og profesjonspolitikk
FO har en tydelig verdiforankret politikk for å styrke velferdsstaten. Våre profesjoner har vokst fram
parallelt med den norske velferdsstaten. For FO som fagforening og profesjonsforbund er det viktig
at lønns- og arbeidsforhold, helseog sosialpolitikk og profesjonsutvikling ses i sammenheng.
Dette gir helhetlige perspektiver som underbygger arbeidet med å styrke våre profesjoners rolle og
arbeid i velferdsstaten.
Framveksten av våre profesjoner har skjedd på ulike måter og ut fra ulike behov, og er vokst fram
som svar på samfunnets kompetansebehov for å løse sosial- og velferdspolitiske oppgaver.
Sosial- og velferdspolitisk kunnskap og perspektiver er noe som forener FOs profesjoner. Bachelor
utdanningene gir felles velferdspolitisk forståelse og perspektiv på sosiale utfordringer i samfunnet.
Profesjonenes samfunnsmandat innebærer kritisk blikk på verdier og rammer som styrer
samfunnet, sammen med faglig arbeid som styrker menneskeverdet på individ- og samfunnsnivå.
Profesjonene har alle i sitt mandat å være premissleverandør både lokalt og på overordnet politisk
nivå.
Samfunnet blir stadig mer komplekst, og én type kunnskap alene kan ikke løse velferdsstatens
utfordringer. Fagfeltene hvor våre profesjoner arbeider er i hovedsak, og bør fortsette å være,
tverrfaglige. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere bringer med seg
ulik forståelse og handlingskompetanse som supplerer og komplementerer hverandre og andre
profesjoner.
Felles for profesjonene er bevissthet og kunnskap om sosialpolitiske perspektiver og betydningen
for profesjonsutøvelsen. Det bidrar til nødvendig kunnskapsutvikling som forener profesjonene:
kunnskapsutvikling om hvordan forholdet mellom individ og samfunn påvirker og skaper sosiale
problemer, for eksempel dårlige levevilkår, sosiale problemer, utstøting og avvik - og hva som kan
gjøres med disse problemene og utfordringene. Dette er viktig kunnskap i både forebyggings-,
behandlingsog oppfølgingsperspektiv. Gjennom de fagintegrerte bacheloerutdanningene og
profesjonsdannelsen gir felles grunnkunnskap ulik kompetanse og tilnærming i det profesjonelle
arbeidet.
Når studenter skal utvikle faglig, profesjonell identitet som barnevernspedogog, sosionom,
vernepleier og velferdsviter, må all kunnskap og kompetanse relateres til den enkelte profesjons
oppgaver og ansvar. Dette for å få retning og fordypningskompetanse som samfunnsmandatene
tilsier. For å ivareta sikre og utvikle profesjonsidentiteten og profesjonsfaget i utdanningene må det
sikres er det vesentlig at et flertall av undervisningspersonalet har profesjonsutdanning samt
praksiskompetanse, og at utdanningene er fagintegrerte. Kunnskap og kompetanse må tilegnes i
en profesjonskontekst, hvor profesjonsutøvelsen bærer særskilt grunnpreg uavhengig av hvilket
felt den utøves i.
Den enkelte utdanning/profesjon henter grunnlagsforståelse fra ulike teoriområder og delvis ulike
fagfelt, og utgjør komplementære kompetanser i velferdstjenestene. Sosionomen og
velferdsviteren bygger sin faglige identitet og kunnskapsgrunnlag fra sosialt arbeid.
Barnevernspedagogen fra sosialpedagogikken særlig innrettet mot barn og unge. Vernepleieren
har også delvis sosialpedagogikken som grunnlagsteori, med mennesker med kognitiv svikt som
en særlig målgruppe. Vernepleieren har en unik kombinasjon av helsefaglig og sosialfaglig
kompetanse.
FO har utarbeidet profesjonsspesifikke plattformer som beskriver kompetanse- og utviklingsbehov
for utdanningene. Disse er bygget på tilgjengelig kunnskap om feltene våre profesjoner arbeider
innenfor, hvilke behov ulike grupper i samfunnet har, samt på kunnskap om utfordringer
utdanningsinstitusjonene har.
Profesjonenes identitet kommer til uttrykk på ulike vis i FOs arbeid. Profesjonsidentiteten utvikles i
samspill med ulike aktører. FO har en sentral oppgave i å tilrettelegge for debatter, definering og
målbæring av profesjonen og profesjonsidentiteten innad og utad. I inneværende kongressperiode
er nedenstående beskrivelser av barnevernspedagogens, sosionomens, vernepleierens og
velferdsviterens kompetanse og kjernevirksomhet utarbeidet:
Barnevernspedagog
Sosionom
Vernepleier
Selvbestemmelse, inkludering og deltakelse er sentrale verdier i profesjonsutøvelsen. Kjernen i
funksjonsnedsettelser. Miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker
med fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsvansker, herunder også mennesker med
utviklingshemning/ kognitiv svikt, er sentrale områder.
Vernepleierens virkeområde er ikke styrt ut fra arena, målgruppe eller deler av
livsløpet. Det er enkeltindividets behov for tilrettelegging, i enhver situasjon, som er bestemmende
for virkeområdet uavhengig av diagnose.
Vernepleiere er opptatt av den enkeltes selvbestemmelse og at tjenestetilbud tilrettelegges i
relasjon med bruker.
Velferdsviter
Det er viktig at velferdsviterutdanningen videreutvikles og svarer opp de kompetansebehov som
eksisterer i fagfeltene.
Sentrale profesjonspolitiske saker:
Bemanning og kompetanse
Nok og riktig bemanning og kompetanse i tjenestene er viktig for FO. Veiledningsordninger og
systematisk oppfølging av nyutdannede barnevernspedagoger, sosionomer, og vernepleiere og
velferdsvitere og rett til kompetanseheving etter 2 år i arbeidsfeltet. Det må settes av tid til
veiledning og refleksjon. Faglig ledelse innenfor velferdstjenestene må sikres. Disse forholdene må
være arbeidsgiveres ansvar.
FO vil ha gode nasjonale strukturer for å sikre at våre profesjoner får bygget sin kompetanse
gjennom videreutdanning/spesialist-/klinikerkompetanse/ mastergrad. Enkelte stillinger bør være
forbeholdt kandidater med mastergrader, både profesjonsorienterte og feltspesifikke. Tjenestene
må legge til rette for mer forskning innenfor våre fagfelt, og det må opprettes flere dr.
gradsprogrammer som tar utgangspunkt i velferdstjenestenes kunnskapsbehov. Dette må skje i
samspill mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet.
FO vil at utlysninger så langt det er mulig er spesifikke på hvilken/hvilke profesjoner som
foretrekkes. At arbeidsgiverne tar ansvar for og er bevissthet rundt hvilken særskilt kompetanse de
trenger, etterspør og rekrutterer, er viktig. Praksis i dag viser at mange utlysinger er uspesifikke
innenfor helseog sosialfaglig kompetanse, og muligens er tjenestene preget av at
profesjonsnøytralitet er innført i lovverk. Dette bidrar til en usynliggjøring av våre fag, og den
kompetansen de kan bidra med inn i ulike faglige fellesskap. Tverrfaglighet lykkes først når en
også har definert hvilken kompetanse som i møte med hverandre skal gi et helhetlig tilbud til barn,
unge og voksne.
Arbeidsgiver har et særskilt ansvar for å tilrettelegge for god tverrfaglighet i tjenestene, og ikke
minst for at tjenestene innehar høy kvalitet og er faglige forsvarlige. Tillitsvalgtes rolle er derfor
viktig inn i dette arbeidet, da de har mulighet og ansvar for å samarbeide med arbeidsgiver rundt
disse spørsmålene.
Kompetent ledelse:
Faglig utvikling i tjenesten er avhengig av god kompetanse hos lederne. Dette innebærer både
profesjonsfaglig- og ledelseskompetanse. For både å kunne utvikle tjenestene og faget, og bidra til
faglig utvikling hos de ansatte, er det viktig at leder har høy kompetanse innen fagområdet.
Kvalitet og faglig forsvarlighet
FO mener at fagmyndighetens (departementer og direktorater) ansvar overfor ulike fagfelt, må
innbefatte utvikling av faglige veiledere og retningslinjer. Deres samhandling med fagfeltene,
utdanningsinstitusjonene og profesjonene er svært viktig for å sikre en omforent forståelse av
hvilken kunnskap og kompetanse som er sentral for å utvikle faglige forsvarlige tjenester. Det
samme er fokuset på intern kontroll.
Rekruttering
FO mener det er viktig at det rekrutteres bredt til barnevernspedagog-, sosionom, og vernepleierutdanningene og velferdsviterutdanningene, hvor det særlig er menn og personer med
minoritetsbakgrunn som er underrepresentert. Legitimiteten til profesjonene og fagene vil styrkes
gjennom dette.
Autorisasjon
FO mener barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere skal være autorisert.
Autorisasjonsordningen vil ha direkte betydning for brukeres sikkerhet og gjør at faget blir
gjenstand for en kontinuerlig vurdering av hva som er akseptabelt eller forsvarlig.
Godkjenningsordninger
FO administrerer godkjenningsordninger for de tre profesjonene. Vi godkjenner
veilederkompetanse, gir godkjenning som barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier med
spesialkompetanse og godkjenning som klinisk barnevernspedagog, sosionom eller vernepleier.
Dessuten har FO under utarbeidelse en egen klinisk spesialistgodkjenningsording. Disse
godkjenningsordningene representerer profesjonsbygging, og veiledning gitt fra egen profesjon er
et sentralt moment. Samtidig vil FO ta ansvar for at de utvikles i samsvar med utviklingen i
universitets- og høgskolesektoren for øvrig.
Styrking av utdanningsog forskningsmiljøene
FO ønsker en nasjonal styring med utdanningene, og at de økonomiske rammene for
utdanningene må styrkes betraktelig. Vernepleier- og barnevernspedagogutdanningen er i
finansieringskategori E, mens sosionomutdanningen fortsatt er i kategori F. FO mener alle
utdanningene bør ligge i kategori D.
Det må i tillegg utvikles og legges økonomisk til rette for profesjonsspesifikke mastere,
stipendiatstillinger og Ph.d for å få bygd opp sterke fag- og forskningsmiljøer.
Samspill mellom utdanninger, fagfelt og forskning
Det har vært et viktig mål for FO at utviklingen av utdanningene baseres på involvering av
utdanningene selv. Det er derfor et viktig skritt som er tatt, når UHR nå har opprettet profesjonsråd
for den enkelte profesjon, som blant annet vil få i oppdrag å arbeide med utvikling av revidering av
innholdet i utdanningen, hvor FO også tar del.
FO mener utdanningene må ha en sterk tilknytning til fag- og forskningsmiljøene, både på et
overordnet nivå, og i forhold til gjennomføringen av det enkelte studieforløp.
Praksisstudier er en sentral del av profesjonsdannelsen, hvor teori og kunnskap som tilegnes skal
brukes og utforskes av den enkelte student i samspill med andre. Dette gir et viktig grunnlag for
skjønnsutøvelsen profesjonsutøvelsen innebærer, og som er sentral i kompetansen en
barnevernspedagog, sosionom, eller vernepleier skal ha. Det er også sentralt at
praksisstudiesteder som tilbys er relevante for den enkelte profesjons kjerneområder. FO mener at
det i løpet av utdanningene må være minimum to praksisstudieperioder med veiledning fra egen
profesjon. Praksisstudieperiodene må kvalitetssikres gjennom formalisert samarbeid mellom
studiestedene og praksisfeltet.
FO mener utdanningssystemet og fagfeltet må legge til rette for faglig utviklingsarbeid. Målet må
være kontinuerlig videreutvikling av kompetanse for den enkelte profesjonsutøver. FO mener det
må etableres tette forpliktende bånd mellom profesjonene, utdanningsinstitusjonene,
tjenestefeltene, brukerorganisasjonene og staten for å få et godt, systematisk samarbeid om
forsknings- og utviklingsarbeid, praksis og profesjons- og tjenesteutvikling. For å utvikle gode
profesjoner og tjenester er brukernes erfaringer og meninger sentrale.
Det er viktig med utvikling av landsomfattende strukturer for fagutviklingsprosjekter og forskning.
Prosjekter som oppretter og viderefører forpliktende samarbeid mellom ansatte i tjenestene,
forskere, utdanningene og brukere er viktige. Eksempler på slike prosjekter er ”Det nye
barnevernet”, ”HUSK” og ”undervisningshjemmetjenesten”.
Fagutvikling, forskning og utviklingsarbeid skal sikres innenfor arbeidsplassens daglige virksomhet.
Flere forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra velferdstjenestene og
fagfeltene, forskningskompetansen innen fagfeltene må heves. Forskningen må gjøres mer
tilgjengelig for de ansatte. I denne sammenheng utgir FO publikasjonen Fontene forskning.
Studenter må involveres i forskning på ulike studienivåer.
Profesjonsstrategi:
FOs mål er å være en tydelig profesjonspolitisk og profesjonsfaglig aktør, som utvikler, synliggjør
og tydeliggjør barnevernspedagogenes, sosionomenes, vernepleiernes og velferdsviternes
kompetanse og bidrag i velferdsstaten, både sammen og hver for seg. En del av dette er å utvikle
og styrke profesjonsidentitet både for profesjonene og det enkelte medlem.
En profesjonsstrategi må vise hvordan vi skal nå våre profesjonspolitiske mål, både felles og for
den enkelte profesjon, og hvordan organisasjonen sammen, på klubbnivå, i avdelingen og sentralt,
kan arbeide for å nå disse målene. Det vil si at den både må si noe hva som skal gjøres, av hvem
og hvilke ressurser og redskaper som behøves.
Vedtak på landsstyret:
Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling enstemmig vedtatt.
139 Lars Semmerud, innleder
190 Vidar Byholt, Vestfold
170 Nina Svean, Sør-Trøndelag (r)
123 Egil Lunde, Vest-Agder (r)
190 Vidar Byholt, Vestfold (r)
005 Monika Finstad, Nord-Trøndelag
218 Therese Fjellheim, seksjonsrådet for barnevernspedagoger
166 Trond Eirik Reitan, Sør-Trøndelag
170 Nina Svean, Sør-Trøndelag
105 Maria Carroza, Oslo (r)
170 Nina Svean, Sør-Trøndelag (r)
052 Thomas Eidsjø, Akershus
088 Kristine Birgitte Sylte, FO-Studentene
121 John-Ole Jørgensen, Landsstyret Telemark (r)
005 Monika Finstad, Nord-Trøndelag (r)
140 Geir Johannessen, Landsstyret medlem av AU (r)
139 Lars Semmerud, innleder
Vidar Byholt
8.4 Profesjonsstrategi
190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold
20150321 11:51
#1 Endringsforslag som går på målsetting.
Instämmer: 0
Dette er oversendt leder av redaksjonskommiteen pga tröbbel med Easy Meet
Fjernet
190 Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold
20150321 12:54
#2 Endringsforslag profesjonsstrategi
Instämmer: 0
(Målet er å utvikle og styrke profesjonsidentitet,) og skape en utvikling av grunnutdanningen som gir
barnevernspedagoger sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere relevant kunnskap i fremtidens
velferdsordninger. Ut fra behovet for å styrke sosialt arbeid, styrke arbeidet rettet mot utsatte barn og
unge for å bedre tilbudet om systematisk tilrettelegging av tjenestetilbud for mennesker med
funksjonsnedsettelse trenger vi fortsatt fire ulike grunnutdanninger. Kongressen ber LS utvikle
strategier for hvordan hver enkelt av profesjonene skal styrke sin grunnutdanning. Kongressen vil peke
på at et löp hvor de fleste studenter får mulighet til å gå videre på en profesjonsrettet masterutdanning
er viktig. Profesjonaliseringen må skje fra starten av utdanningsforlöpet. FO skal ha en strategi for
opptrapping av stillinger med krav om mastergrad.
Kongressen ber om at profesjonene hver for seg, og sammen diskuterer om de enkelte
grunnutdanningene skal utvides til mastergradsstudier, med mulighet for å avslutte etter fullfört
bachelor.
Den enkelte profesjon har ansvaret for utvikling av egen profesjon, og kvalitetssikring av
yrkesutövelsen.
218 Therese Fjellheim, Seksjonsrådet for B
20150321 13:52
#3 Endringsforslag
Instämmer: 0
Målet at å utvikle profesjonene og styrke profesjonenes posisjon.
Til forretningsorden:
121 John-Ole Jørgensen, Landsstyret Telemark
150 Linda Pettersen, Telemark
Prøvevotering:
Innkomne forslag oversendes redaksjonskomiteen.
Therese Fjellheim (sak 8.4 forslag 2)
Redasjonskomiteens innstilling:
Sak 8.4 Profesjonsstrategi
strategier. Målet er å utvikle og styrke profesjonsidentitet.
Forslag 1 til sak 8.4:
Forslagsstiller: Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold
Endringsforslag profesjonsstrategi
(Målet er å utvikle og styrke profesjonsidentitet,) og skape en utvikling av grunnutdanningen som
gir barnevernspedagoger sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere relevant kunnskap i
fremtidens velferdsordninger. Ut fra behovet for å styrke sosialt arbeid, styrke arbeidet rettet mot
utsatte barn og unge for å bedre tilbudet om systematisk tilrettelegging av tjenestetilbud for
mennesker med funksjonsnedsettelse trenger vi fortsatt fire ulike grunnutdanninger. Kongressen
ber LS utvikle strategier for hvordan hver enkelt av profesjonene skal styrke sin grunnutdanning.
Kongressen vil peke på at et löp hvor de fleste studenter får muliget til å gå videre på en
profesjonsrettet masterutdanning er viktig. Profesjonaliseringen må skje fra starten av
utdanningsforlöpet. FO skal ha en strategi for opptrapping av stillinger med krav om mastergrad.
Kongressen ber om at profesjonene hver for seg, og sammen diskuterer om de enkelte
grunnutdanningene skal utvides til mastergradsstudier, med mulighet for å avslutte etter fullfört
bachelor.
Den enkelte profesjon har ansvaret for utvikling av egen profesjon, og kvalitetssikring av
yrkesutövelsen.
Forslaget avvises. Redaksjonskomiteen viser til prøvevoteringen som ble foretatt i sakens
anledning.
_____________________________________________________________________________
Forslagsstiller: Therese Fjellheim, Seksjonsrådet for B - opprettholdt
Endringsforslag
Målet er å utvikle profesjonene og styrke profesjonenes posisjon.
Forslaget anses delvis ivaretatt
Votering:
Redaksjonskomiteens helhetlig innstilling:
(endringer i kursiv)
strategier. Målet er å utvikle og styrke profesjonenes posisjon og identitet.
Vedtak:
Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling vedtatt.
Sak 8.5. Rekruttering og medlemsbevaring
Kongressen ber landsstyret om:
Utarbeide en rekrutteringsstrategi som blant annet ivaretar:
- At FO følger opp medlemsutviklingen tett og sørger for en dynamisk utvikling av tiltak for å
rekruttere og beholde medlemmer.
- At klubb-bygging og rekruttering og bevaring av medlemmer står sentralt i avdelingenes
handlingsplaner.
- At alle tillitsvalgte har kunnskap om å rekruttere og beholde medlemmer.
Redaksjonskomiteens innstilling fra landsstyret:
Forslag fra Tone Halvorsen:
Det finnes tall på medlemsutvikling ang. velferdsvitere. De bør med her. Det ligger et potensiale ift
både rekruttering og medlemsbevaring som bør hentes ut.
Anses ivaretatt
Forslag til vedtak:
Redaksjonskomiteen innstiller for landsstyret (ny tekst i fet og understreket):
handlingsplaner.
Saksframstilling:
Siden FO ble dannet i 1993 har forbundet opplevd jevn medlemsvekst. Veksten gjelder alle tre
profesjoner. Framstillingen under viser utviklingen fra 1995 til november 2014.
Samtidig har antallet yrkesaktive barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere økt sterkere
enn medlemsveksten. Mens det i 2000 var 18.366 sysselsatte med en av de tre
profesjonsutdanningene var tallet 40.059 i 2013. Dette betyr at FOs organisasjonsgrad har vært
synkende og er pr. dato på ca 52 %. Grafen under viser dette:
(Grunnlaget for beregning av antallet barnevernspedagoger og sosionomer ble endret av SSB i
2006. Om vi justerer for denne endringen vil kurven for disse to profesjonene ligger nærmere
kurven for vernepleiere.)
Kurven viser sysselsatte uavhengig av arbeidsfelt. Imidlertid vet vi at mange med FOs profesjoner
finner arbeid i helt andre sektorer, kanskje sektorer hvor FO ikke representerer noe
fagforeningsalternativ, og tilknytting til profesjonen er svak.
En altoverveiende del av FOs yrkesaktive medlemmer jobber innenfor helseog sosialsektoren.
Tall fra SSB viser at også i denne sektoren er antall sysselsatte barnevernspedagoger,
sosionomer og vernepleiere jevnt økende. I 2005 var det 24.752 sysselsatte med de tre
profesjonsutdanningene. I 2013 var dette tallet 30.179 sysselsatte, altså en øking på omlag 700 pr.
år. I samme periode vokste FO med ca 500 yrkesaktive medlemmer pr. år. Dette betyr at vi også
innenfor helseog sosialsektoren har fallende organisasjonsprosent. I XXXX hadde FO XXX
medlemmer som var velferdsvitere og i XXXX hadde FO XXX velferdsviter medlemmer. Det er et
potensiale i forhold til rekruttering og medlemsbevaring også for denne gruppen.
I 2013 var organisasjonsprosenten ca 66 %. Den varierer sterkt både geografisk, etter tariffområde
og etter profesjon, noe tabellen under viser.
Sysselsatte og medlemmer i helseog sosialsektoren, etter profesjon og sektor
To konklusjoner kan trekkes av tallmaterialet:
1. FO kan vise til en sterk medlemsvekst siden dannelsen i 1993. Veksten har blant annet betydd
en kraftig styrking av vår posisjon innad i LO, hvor vi har gått fra å være et lite til et mellomstort
forbund.
2. FOs posisjon som profesjonsorganisasjon er svekket. Veksten i antall sysselsatte med våre
profesjonsutdanninger har vært sterkere enn veksten i medlemstall.
Forklaringsfaktorer
Bak denne utviklingen ligger en hel rekke ulike faktorer:
•
Den samsvarer med situasjonen for fagorganiseringen ellers i Norge. LO har for eksempel
vokst jevnt og trutt i medlemstall, samtidig som andelen av arbeidstakerne som er LO-organiserte
har gått ned. Denne utviklingen samsvarer også med utviklingen i de øvrige nordiske landene
•
Helse- og sosialsektoren i Norge har gjennomgått store omlegginger, noe som har betydd
utfordringer for fagorganisering. Det er for eksempel betegnende at FOs definitivt svakeste
organisasjonsprosenter finnes innenfor privat sektor samtidig som dette området er i kraftig vekst.
•
FO har gått fra en situasjon hvor studentene på våre profesjonsutdanninger automatisk ble
medlemmer av FO-Studentene til en situasjon hvor hver enkelt må verves.
•
FO-profesjonene har styrket sin posisjon innenfor nye arbeidsfelt, som for eksempel
innenfor skolesystemet, noe som gjør at FO hele tiden må utvikle politikk for nye arbeidsområder
for å gi medlemmene et godt tilbud.
Utfordringer framover
Oppsummert kan vi si at vi står overfor en situasjon hvor organisasjonsgraden i samfunnet
generelt er svakt synkende, hvor arbeidsgiverorganiseringen har blitt mer kompleks og hvor våre
profesjoner arbeider innenfor flere arbeidsområder og hvor oppslutningen om
profesjonsorganisering er mindre automatisk. Nordmod undersøkelsen (kilde) påpeker at det er en
vesentlig utfordring for en samlet nordisk fagbevegelse å opprettholde organisasjonsgraden. Et
arbeidsliv med høy organisasjonsgrad er et viktig element for å sikre et velfungerende
trepartssamarbeid. Trepartssamarbeidet er igjen et bærende element i Den Nordiske modellen
som kjennetegnes av en sterk velferdsstat, omstillingsevne og lav ulikhet i befolkningen.
Dette innebærer at FO generelt må heve organisasjonens bevissthet når det gjelder rekruttering og
medlemsbevaring. Vi må sørge for at dette arbeidet blir en selvsagt del av tillitsvalgtrollen, og at
dette arbeidet gjennomsyrer organisasjonens handlingsplaner, både sentralt og lokalt. Vi må både
bli mer offensive og mer målrettete i dette arbeidet.
Om utmeldinger
I perioden fra 2006 til 2013 hadde FO en utmeldingsfrekvens på ca 7 % av totalt medlemstall i
gjennomsnitt. Dette betyr at vi nå kan forvente rundt 1.900 utmeldinger i året, og at vi for å vokse
med 500 medlemmer i realiteten må rekruttere 2.400 nye! Dette gir en pekepinn om hvor viktig
medlemsbevaring er for forbundets vekst. Selv om vi vet at det begynner rundt 2.500 nye
studenter på våre profesjonsutdanninger hvert år, er dette en formidabel oppgave.
En viss gjennomstrømning i medlemskapet er normalt. Noen går over til helt andre fagfelt og ikke
alle som går av med pensjon er trygdet eller ikke-yrkesaktiv ser nytten av å opprettholde
medlemskapet. Problemet er først og fremst de som melder seg ut fordi FO ikke gir et godt nok
tilbud eller et tilbud som ikke svarer til forventningene. Da blir det interessant for oss å se på hva
som er de hyppigste årsakene til utmeldinger. Blant dem som oppgir at de meldte seg ut fordi de
var misfornøyd oppgir nesten 60 % at en av årsakene er manglende oppfølging fra lokal tillitsvalgt.
I kommentarene som følger undersøkelsen oppgir svært mange at manglende FO-tillitsvalgte på
arbeidsplassen er en viktig årsak til utmelding.
Dette betyr at det kanskje viktigste virkemiddelet for å redusere antall utmeldinger er å bygge FOorganisasjonen lokalt, på klubbnivå og at det som absolutt minimum bør være en lokal tillitsvalgt
på arbeidsplassen.
Om klubbygging
I medlemsundersøkelsen fra 2014 kommer det fram at «ivaretakelse av lønnsinteresser i lokale
forhandlinger» og «hjelp og bistand fra lokale tillitsvalgte ved problemer på arbeidsplassen» er de
to viktigste forholdene for dem som medlem. Videre viser medlemsundersøkelsen at
•
Kontakt med plasstillitsvalgt er den mest hyppige formen for kontakt mellom det enkelte
medlem og FO.
•
Det er kontakt med kolleger som er den viktigste faktoren for å skape tilhørighet til FO
•
Nesten 1/3 av medlemmene har ikke tillitsvalgt på sin arbeidsplass
•
1 av 4 medlemmer mener at FO er svært lite tilstedeværende eller tilgjengelig på
arbeidsplassen.
Disse tallene forsterker inntrykket av at FOs lokale styrke og tilstedeværelse er et nøkkelspørsmål,
ikke bare for å redusere utmeldinger, men også for å rekruttere nye og skape tilhørighet og
samhold rundt forbundet.
Vedtak fra landsstyret:
Redaksjonskomiteens innstilling enstemmig vedtatt.
141 Marcus Eggøy Hjertvik, FO-Studentene
032 Kenneth Stuve, FO Oppland
024 Kamilla Fossem, Nordland
130 Mona Nilsen, Landsstyret Nordland
148 Oddvar Gran, Telemark
160 Heidi Klokkervold, Sør-Trøndelag
Vidar Byholt, Vestfold (r)
Susanne Olsen Svinland, FO-Studentene (r)
Heidi Klokkervold, Sør-Trøndelag (r)
026 Ingunn Anita Syvertsen, Nordland
038 Mona Olafsen, Troms (r)
026 Ingunn Anita Syvertsen, Nordland (r)
028 Geir Innset Lien, Oppland
148 Oddvar Gran, Telemark (r)
141 Marcus Eggøy Hjertvik, FO-Studentene (r)
028 Geir Innset Lien, Oppland (r)
8.5 Rekruttering og medlemsbevaring
141 Marcus Eggøy Hjertvik, FO studentenes repr.
20150320 22:49
#1 Forslag om tilleggspunkt til rekrutteringsstrategi: At samarbeid mellom
fylkesavdelingene og FO-Studentenes lokallag står sentralt, for å sikre god rekruttering.
Instämmer: 0
FOs fremtid er avhengig av god rekruttering. Tettere samarbeid mellom fylkesavdelingene og FOStudentenes lokallag for å sikre God rekruttering.
Vedtak:
handlingsplaner.
- At samarbeid mellom fylkesavdelingene og FO-Studentenes lokallag står sentralt, for å sikre god
rekruttering.
Kongressen 2015 - sak 8.6. Prosjekt privatisering
Mimmi Kvisvik innledet
Prosjekt privatisering er lansert gjennom presentasjon av pamfletten.
Diskusjonen tas til etterretning. Landsstyret operasjonaliserer, forankrer og innarbeider prosjektet i
forbundets aktiviteter i kongressperioden.
193 Olav Borsheim, Vestfold
203 Rune Aadalen, Østfold
121 John-Ole Jørgensen, Landsstyret Telemark
172 Elin Lysne, Sogn og Fjordane
196 Patrik Dahlqvist, Østfold
165 Jann Krangnes, Sør-Trøndelag
Ny tittel: Prosjekt kommersialisering
Votering:
Vedtak:
Prosjekt privatisering er lansert gjennom presentasjon av pamfletten.
Diskusjonen tas til etterretning. Landsstyret operasjonaliserer, forankrer og innarbeider prosjektet i
forbundets aktiviteter i kongressperioden.
Sak 8.7. Yrkesetisk grunnlagsdokument
Bente Moseng, leder av yrkestisk råd, innledet
Yrkesetisk grunnlagsdokument vedtas.
Saksframstilling:
På kongressen i 2010 ble det vedtatt at yrkesetisk grunnlagsdokument skulle
revideres i løpet av kongressperioden 2010 – 2015. Vedtaket fra 2010 under punkt
8.1 Organisasjonsutvikling m/vedtektsendringer, prikkpunkt fem ble fremstilt slik:
Yrkesetisk grunnlagsdokument revideres som følger:
Det innarbeides en gjennomgående endring i Yrkesetisk grunnlagsdokument slik at FOs
yrkesbetegnelser i dag benevnt som «barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere» erstattes
med «barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsarbeidere».
For Yrkesetisk råd var utgangspunkt for revisjonen av det yrkesetiske grunnlagsdokumentet at det
fins mange perspektiver og poeng i det nåværende dokumentet som fortsatt er like aktuelle, og
som derfor bør beholdes. Den foreliggende revisjonen dreier seg derfor først og fremst om form og
struktur, språklig klargjøring og presisering, konkretisering og noe supplement.
YER har heller ikke hatt som ambisjon for dokumentet at det skal omtale enhver etisk
problemstilling som er relevant for sosialfaglig praksis, ei heller at de temaene som er inkludert,
skal gis en utfyllende omtale. Det er imidlertid viktig at de forholdene og verdiene som er
identifisert og omtalt i dokumentet, treffer de moralske utfordringene i praksisfeltet, slik at
dokumentet kan fungere som et utgangspunkt for videre refleksjon og diskusjon relatert til konkrete
problemstillinger i praksis.
YER har i det reviderte dokumentet sett behov for å tydeliggjøre betydningen av yrkesutøvernes
samfunnsansvar, ytre rammer og relasjonelt samspill, dialog, kulturforskjeller, anerkjennelse av
ulikhet og nye kommunikasjonsformer. I det reviderte dokumentet har YER gjennomgående fjernet
rent beskrivende utsagn der det kun fastslås at noe er en etisk utfordring, siden dette er lite
hjelpsomt for leseren. Rådet har forsøkt å konkretisere hvilke hensyn som bør vurderes og ivaretas
i de aktuelle situasjonene, og hva som kan bidra til å forebygge at hjelpen også medfører
krenkelser for brukerne. Ved å gå ett skritt videre i konkretisering og eksemplifisering, har YER
ønsket å legge et bedre grunnlag for en felles forståelse av de yrkesetiske forpliktelsene. Det har
også vært et mål å gjøre det enda tydeligere for brukerne hva de kan forvente av de profesjonelle,
og dermed hva som kan være et grunnlag for klager på yrkesutøvelsen.
En del av de mer generelle, men sentrale begrepene og verdiene det refereres til i dokumentet, er
også søkt å tydeliggjøre og gi mer innhold, siden disse erfaringsmessig både oppfattes og brukes
ulikt av målgruppe. Dette gjelder for eksempel «integritet», «helhetssyn», «åpenhet», «ansvar»,
«varsling», «samarbeid». Noen begreper er fjernet og erstattet med andre, både i overskrifter og
brødtekst ”menneskelivets ukrenkelighet” er for eksempel erstattet med ”menneskeverd”.
Begrunnelsen for disse endringene i begrepsbruk, er delvis at noen av de tidligere brukte
begrepene lett kan bli stående som innholdsløse ”honnørord” som det er vanskelig å gi noen
betydning i praksis, delvis at noen av begrepene kan framstå som etisk problematiske, så lenge
det ikke kan redegjøres for dem i større utstrekning enn det som lar seg gjøre i denne typen
dokument, for eksempel. ”myndiggjøring”.
Forholdet mellom juss og etikk er også gjennomtenkt på nytt i denne revisjonen. Flere av temaene
som omtales i det yrkesetiske dokumentet, er også regulert juridisk. I den foreliggende teksten
fokuseres det mer éntydig på de etiske overveielsene og utfordringene, siden det må forventes at
de juridiske reguleringene presenteres for yrkesutøverne i andre tekster og sammenhenger.
Yrkesetisk råd jobbet frem et forslag som ble sendt ut på høring til alle avdelingene, råd og utvalg
for innspill. Innspillene ble videre behandlet i Yrkesetisk råd, hvor Jorunn Vindegg og Beate
Hovland hadde et overordnet ansvar for å sammenfatte innspillene og YER fremla et endelig
forslag til revidert dokument 31. mars 2014.. Forslaget er som følger;
Forslag fra Yrkesetisk råd (YER) på revidert yrkesetisk grunnlagsdokument
Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og
velferdsvitere.
1.
Etikk, fag og politikk
Yrkesutøvelsen til barneverns-pedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere er basert på
humanistiske og demokratiske verdier. Yrkesutøverne har som sitt samfunnsoppdrag å bistå
mennesker som har behov for hjelp for å sikre menneskeverdige levekår og livskvalitet. Solidaritet
med utsatte grupper, kamp mot fattigdom og arbeid for sosial rettferdighet og sosial endring er
derfor sentralt i yrkesgruppenes virksomhet.
Yrkesutøvernes arbeid skal ta utgangspunkt i brukernes/klientenes egne verdier, kunnskap og
ressurser. De har et ansvar for å påse at tiltak og tjenester ikke bidrar til å umyndiggjøre
brukerne/klientene. Samtidig er brukerne/klientene ofte i utsatte posisjoner og er avhengig av
andres hjelp. Yrkesutøverne kan måtte gripe inn i brukernes liv og relasjoner også mot deres egen
vilje. I kraft av sin faglige kompetanse og profesjonelle status har barnevernspedagoger,
sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere makt til å hjelpe, men hjelp kan også oppleves
krenkende for mottakeren. Faglige utfordringer lar seg derfor vanskelig skille fra etiske utfordringer
i dette feltet. Siden all faglig kunnskap bygger på en bestemt virkelighetsforståelse og
menneskesyn er ikke kunnskapen verdinøytral. Yrkesutøveren må derfor ha et kritisk blikk på egen
fagkunnskap og hvordan den utvikles og brukes. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere
og velferdsvitere må på eget initiativ holde seg faglig oppdatert. De må i tillegg ha god kjennskap til
de lovhjemlene som regulerer helseog sosialfaglig arbeid.
Helse- og sosialfaglig arbeid forutsetter både teoretisk og praktisk kunnskap, evne til etisk
refleksjon og holdninger preget av ydmykhet, velvilje og respekt overfor brukeres/klienters verdier
og livsvalg. Alle profesjonenes samfunnsmandat innebærer et kritisk blikk på de verdier og rammer
som til enhver tid styrer samfunnet. Yrkesgruppene har også en forpliktelse til å påvirke
rammebetingelsene for arbeidet og til å melde fra i de tilfellene der tiltak og tjenester får uheldige
konsekvenser for grupper eller enkeltpersoner. Dette forutsetter en profesjonsetikk som kan bidra
til vedvarende etisk refleksjon, kollegial selvjustis og gode vilkår for samarbeid. Dette yrkesetiske
dokumentet presenterer forpliktende fellesverdier for profesjonene, drøfter utvalgte etiske
utfordringer og problemområder og angir reaksjoner og sanksjoner i situasjoner der den enkelte
yrkesutøver eller kollegiale fellesskap utviser dårlig dømmekraft eller begår etiske overtramp.
Dokumentets formål og målgruppe
Dette yrkesetiske dokumentet henvender seg til:
•
Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere
•
Studenter og undervisningspersonell ved yrkesgruppenes utdanninger
•
Brukere/klienter/pasienter av disse yrkesgruppenes tjenester
•
Yrkesgruppenes arbeidsgivere og oppdragsgivere
•
Kolleger og samarbeidspartnere
Målet med det yrkesetiske dokumentet er:
•
å styrke etisk bevissthet og handling blant barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere
og velferdsvitere.
•
å gi brukere/klienter, allmennheten og myndigheter innsyn i disse yrkesgruppenes etiske
grunnlag.
•
å bidra til å legitimere utøvelsen av yrket og være et element i utvikling av yrkesidentitet og
profesjonenes selvjustis
•
å gi inspirasjon og veiledning for etisk refleksjon og diskusjon
•
å danne grunnlag for klager til yrkesetisk råd
Definisjoner
Helse- og sosialfaglig arbeid
Helse- og sosialfaglig arbeid er et samlebegrep som benyttes som en generell betegnelse på
barnevernspedagogers, sosionomers, vernepleieres og velferdsviteres yrkesutøvelse.
Klient, bruker eller pasient.
I dette dokumentet brukes betegnelsen bruker om de personer som mottar helseog sosialfaglige
tjenester.
Yrkesutøver
Videre i dokumentet viser yrkesutøver til barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og
velferdsvitere.
Profesjonsmoral og -etikk
Profesjonsmoral er de handlingsreglene, konvensjonene og verdiene som er virksomme i
profesjonenes praksis i møte med moralske problem/utfordringer. Profesjonsetikk er refleksjon
over profesjonens moralske utfordringer, normer og verdier og begrunnelsen for disse.
Profesjonsetikk for helseog sosialarbeidere skal gi et grunnlag for ansvarlig handling og
begrunnede verdivalg i yrkesutøvelsen.
2.
Verdier som forplikter
Internasjonale grunnlagsdokumenter
Respekten for menneskets verd og rettigheter slik det kommer fram i FNs
menneskerettighetserklæring, barnekonvensjon og andre relevante internasjonale konvensjoner er
utgangspunktet for etableringen av felles etiske verdier på tvers av nasjoner og kulturer. FN og
andre internasjonale organisasjoner har vedtatt en rekke forpliktende dokumenter som er av
betydning for utforming av profesjonsetikk.
International Federation of Social Workers (IFSW) der FO er medlem og International Association
of Schools of Social Work (IASSW) vedtok i 2004 dokumentet «Statement of Ethical Principles»
som er en erklæring om etiske prinsipper i sosialt arbeid og yrkesetiske retningslinjer.
Profesjonene er som medlemmer av IFSW forpliktet av dette internasjonale dokumentet. FO er
også medlem av AIEJI og er derfor også forpliktet av deres etiske dokumenter.
Følgende verdier utgjør et felles etisk grunnlag for yrkesutøveren.
Menneskeverd
Alle mennesker har den samme (grunnleggende) verdi og rett til livets goder. Yrkesutøveren skal
forsvare den enkeltes rett til liv og helse, bekjempe bruk av vold og tvang og arbeide for best
mulige levekår og livskvalitet for brukerne.
Respekt for den enkeltes integritet
Respekten for enkeltindividets verdier og ønske om kontroll over eget liv er grunnleggende i helseog sosialfaglig arbeid. Gjennom dialog og tilrettelegging for medvirkning skal yrkesutøveren bidra
til å styrke den enkeltes mulighet til å leve i samsvar med egne verdier, muligheter og
begrensninger. Det et særlig ansvar for yrkesutøverne å skille mellom ulike preferanser og
levemåter som må anerkjennes, og atferd og handlinger som bryter med fundamentale
menneskerettigheter og lovreguleringer.
Anerkjennelse av ulikhet og ikke-diskriminering
Helse- og sosialfaglig arbeid skal ta hensyn både til fellesmenneskelige behov og individuelle
preferanser. Yrkesutøverne skal unngå og bekjempe urimelig forskjellsbehandling av mennesker
på grunnlag av etnisitet, kultur, språk, kjønn, kjønnsuttrykk og seksuell orientering, sosial og
økonomisk status, funksjonsnedsettelse, religion, livssyn, politisk syn, alder og andre vesentlige
forhold ved personen. Det er imidlertid også viktig å være kritisk til likebehandling og
standardiserte tiltak i møte med ulike situasjoner og behov.
Helhetssyn på mennesker
Helse- og sosialfaglig arbeid legger til grunn at det er mange aspekter ved menneskers liv som har
betydning for deres velferd, og at individ og samfunn påvirker hverandre. Yrkesutøveren skal legge
vekt på en helhetlig tilnærming til mennesker som har behov for sammensatte og tverrfaglige
tjenester. Han/hun skal bidra til at ulike deler av hjelpeapparatet samarbeider om å gi brukeren et
helhetlig hjelpetilbud.
Tillit, åpenhet, redelighet
Helse- og sosialfaglig arbeid må baseres på tillit mellom yrkesutøveren og brukeren.
Yrkesutøveren kan bidra til at tillit oppstår gjennom åpen kommunikasjon, forståelig informasjon,
tydelige begrunnelser og ivaretakelse av konfidensialitet.
Omsorg og nestekjærlighet
Yrkesutøveren har et særskilt ansvar for å bistå de som ikke selv kan ivareta egne behov og
interesser. Yrkesutøverne skal vise omsorg og nestekjærlighet ved å identifisere og møte
brukernes udekkede behov på en måte som tar hensyn til den andres ressurser og verdier.
Solidaritet og rettferdighet
Ut fra erkjennelsen av at mennesker er gjensidig avhengig av hverandre skal yrkesutøveren
fremme solidaritet mellom individer og grupper. En rettferdig fordeling av samfunnets ressurser er
et viktig mål i helseog sosialfaglig arbeid. Brukernes rettigheter skal alltid ivaretas, og
yrkesutøverne har et særskilt ansvar for å arbeide for økt rettssikkerhet og bedre levekår for
utsatte grupper i samfunnet.
Ansvar
Mennesker har selv ansvar for det de har innflytelse over. Dette gjelder både brukere og
yrkesutøvere. Selv om ledere har et større ansvar enn den enkelte yrkesutøver, har alle et
selvstendig ansvar for at egne handlinger er i samsvar med faglig kunnskap, juridiske rammer og
yrkesetiske forpliktelser. Ledere har et særskilt ansvar for at det tilrettelegges for etisk refleksjon
på arbeidsplassen. Blir yrkesutøveren pålagt å utføre handlinger som de ikke anser faglig eller
etisk forsvarlige, har de ansvar for å melde fra om dette.
3.
Yrkesetiske utfordringer i arbeidet
Møtet mellom mennesker
Helse- og sosialfaglig arbeid utøves primært i møter mellom mennesker. I menneskelig samspill vil
alle både påvirke og påvirkes av det som skjer. Den måten yrkesutøveren møter enkeltmennesker,
kolleger og grupper på, er avgjørende for hvordan tjenester og hjelp blir utført, forstått og mottatt.
Som den profesjonelle part i relasjoner må yrkesutøveren ha et bevisst forhold til egen væremåte,
motiver og verdier, og hvordan disse påvirker dem man møter. Yrkesutøverne må også være
oppmerksomme på hvordan en som profesjonell part påvirker styrkeforholdet i relasjonen, og at
profesjonell makt alltid kan misbrukes.
Skjønn og dømmekraft
Generalisert kunnskap, juridiske regler og moralske normer er ikke et tilstrekkelig
handlingsgrunnlag i møte med brukeres mangfoldige og ofte komplekse behov. Helse- og
sosialfaglig arbeid forutsetter derfor at yrkesutøverne har faglig og moralsk dømmekraft og evnen
til å utøve skjønn.
Å utøve skjønn er å kunne skjelne mellom vesentlig og uvesentlig, vurdere ulike sider ved
sammensatte og komplekse situasjoner og kunne avveie mellom ulike interesser og hensyn.
Dømmekraft innebærer også mot til å foreta valg, selv når ingen løsninger framstår som ideelle.
En god situasjonsforståelse forutsetter at yrkesutøveren er oppmerksom på hvordan samspillet
mellom de involverte og den konteksten en befinner seg i preger det som sies og gjøres av den
enkelte. Yrkesutøveren må være bevisst at både brukernes og yrkesutøvernes erfaringer og
kulturelle bakgrunn påvirker hvordan en situasjon oppfattes, oppleves og vurderes. Et godt faglig
skjønn må baseres på en best mulig utforsking av den aktuelle situasjonen, og alle berørtes
perspektiver må tas med i betraktningen.
Yrkesutøveren har ansvar for å drøfte etiske dilemmaer med bruker og kolleger, og søke
veiledning når en selv er i tvil.
Dialog og samarbeid
Samarbeid er en forutsetning for utøvelse av helseog sosialfaglig arbeid. Et helhetlig og godt
koordinert tjenestetilbud bygger på gode relasjoner mellom yrkesutøver og bruker, og et
konstruktivt samarbeid mellom involverte yrkesgrupper, etater og i mange tilfeller brukerens private
nettverk. Skal en kunne samarbeide mot felles mål må yrkesutøverne ha kjennskap til og vise
respekt for andres kompetanse, roller og arbeidssituasjon. De må også ha evne til å inngå i reelle
dialoger både med brukere og aktuelle samarbeidspartnere.
Dialog innebærer å dele sine perspektiv på en situasjon eller problem med de andre involverte, og
forutsetter at en forsøker å se verden med de andres blikk. Målet er å nå fram til en felles
beslutning om veien videre som kan ivareta verdiene til de ulike berørte, og aksepteres av alle.
Helse- og sosialfaglig arbeid er ofte preget av motsetninger. En erkjennelse av konflikter er en
forutsetning for å kunne gjøre godt arbeid. Kritikk av kolleger bør tas åpent opp med den det
gjelder før kritikken bringes videre i systemet. Kollegalojalitet må ikke komme i veien for en åpen
diskusjon om behandlingsmetoder eller skjønnsmessige vurderinger i konkrete saker.
Taushetsplikt og personvern
Personvern er en grunnleggende verdi i helseog sosialfaglig arbeid. Taushetsplikten skal ivareta
individets rett til å bestemme over informasjon om seg selv, og er en forutsetning for en tillitsfull
relasjon mellom yrkesutøveren og bruker. Taushetsbelagt informasjon kan viderebringes med
brukerens samtykke. Om samtykke ikke foreligger skal vedkommende varsles før taushetsbelagt
informasjon gis til andre. Både juridiske reguleringer og etiske hensyn tilsier at det skal
tungtveiende grunner til for å oppheve taushetsplikten. Også når det foreligger samtykke til å
oppheve taushetsplikten skal personvernet ivaretas så langt det lar seg gjøre. Det er viktig å
vurdere kritisk hvor mye informasjon som må gis videre, hvor mange som trenger den, og i hvilken
form den skal gis. Også når det gjelder innhenting av sensitive opplysninger som angår brukere er
det viktig å utvise måtehold og ikke etterspørre mer informasjon enn det som er nødvendig for å
opplyse den aktuelle saken.
Nye og vidtfavnende informasjonskanaler og sosiale medier gir muligheter til rask og effektiv
kommunikasjon. Dette stiller ekstra store krav til aktsomhet når det gjelder spredning av
informasjon og sensitive opplysninger om tredjeperson.
Lojalitet
Gjennom sitt samfunnsansvar har yrkesutøveren ulike interesser å ivareta. Yrkesutøveren har
ansvar for å ivareta den enkeltes behov for hjelp og støtte. Samtidig er han/hun forvalter av
samfunnets kollektive ressurser og har ansvar for at disse ressursene forvaltes på beste måte for
fellesskapet. Det stilles krav til de enkelte tjenester og den enkelte yrkesutøver om lojalitet overfor
politiske føringer og beslutninger blant annet når det gjelder organisatoriske og økonomiske
rammer.
Dette innebærer at den enkelte befinner seg i spennet mellom ulike forpliktelser og
lojalitetskonflikter kan oppstå. Yrkesutøveren kan måtte prioritere mellom ulike behov hos den
enkelte bruker, eller mellom behov og interesser hos ulike brukere. Ansattes behov for sikkerhet
kan også komme i konflikt med brukeres behov for hjelp og omsorg.
Yrkesutøveren må kunne skille mellom rettigheter og behov. Mens rettigheter angir det brukere har
krav på, må behov alltid skjønnsvurderes. Økonomiske rammer og begrensede ressurser stiller
krav til prioriteringer. Lojalitetskonflikter kan skjult eller åpent føre til valg og prioriteringer som er i
strid med yrkesetiske verdier. Det er viktig at yrkesutøveren er seg bevisst disse dilemmaene og
kan drøfte dem åpent med brukere og kollegaer. Dette krever mot til å si i fra og evne til å kunne
argumentere faglig og etisk for avgjørelser, og stå inne for de valg som tas og gjennomføres i
praksis.
Bruk av makt og myndighet
Helse- og sosialfaglig arbeid innebærer utøvelse av makt, myndighet og sosial kontroll.
Yrkesutøveren fatter beslutninger og foretar vurderinger som kan få store konsekvenser for
brukeren liv. Tiltak kan være uønsket av brukeren selv. Faglig kunnskap kan skape skjevhet i
relasjonen, og de profesjonelle forvalter ressurser og regelverk som gjør at den hjelpetrengende
kan komme i et avhengighetsforhold til yrkesutøveren. Yrkesutøveren har ansvar for å tydeliggjøre
og vedkjenne seg maktforholdet i relasjonen til brukeren.
Yrkesutøverne skal bruke sin makt og innflytelse til å hjelpe brukeren med å synliggjøre de behov
og den kompetansen brukeren har. Brukeres egne ressurser skal mobiliseres slik at de i størst
mulig grad kan få innflytelse over og ta ansvar for eget liv. Yrkesutøverne må derfor etterspørre og
ta på alvor brukernes egen forståelse av problemene og forslag til løsninger. Det er også viktig å gi
brukerne god informasjon om rettigheter, muligheter og tilbud slik at de i størst mulig grad selv kan
ta stilling til hva som bør gjøres. Selv i situasjoner der brukeren er sterkt hjelpetrengende og ber
om at andre overtar kan det være viktig å fastholde at det fortsatt er deler av brukerens liv som de
selv kan og må beholde ansvaret for.
Mange brukere føler seg avmektige i møte med hjelpeapparatet. Selv om det alltid vil være en
asymmetri i profesjonelle relasjoner har yrkesutøveren et særlig ansvar for å fordele makt og
ansvar mellom yrkesutøver og bruker. Yrkesutøveren må dele sin egen forståelse av situasjonen
og problemet med klienten og anerkjenne at det er brukeren som best kjenner egen livshistorie og
situasjon. Skriftlige materiale skal utformes på en slik måte at det kan forstås av brukeren.
Det er viktig å være klar over at den mer skjulte formen for maktbruk som kan knytte seg til
diagnostisering og annen kategorisering, samt tiltale og omtale av klienten, kan oppleves vel så
krenkende som mer formaliserte maktmidler. Yrkesutøveren må også være seg bevisst at egen
avmakt og utrygghet eller negative holdninger overfor en bruker kan øke faren for maktmisbruk.
Utøvelse av myndighet og makt er en særlig utfordring i arbeidet med brukere som ikke selv kan gi
uttrykk for ønsker og behov. I møte med disse brukerne er det viktig å søke etter informasjon om
brukernes preferanser hos nære andre, og gi oppmerksomhet til kroppsspråk og andre ytringer
som kan være uttrykk for misnøye eller trivsel.
Tvangsbruk
Bruk av makt og tvang er alltid etisk problematisk selv når det anses som nødvendig og er
lovhjemlet. Når tvang brukes overfor brukere vil brukeren uunngåelig få sine fysiske og/eller
mentale grenser krenket. Tvang kan omfatte alt fra frihetsberøvelse, bruk av tvangsmidler,
tvangsbehandling og annen fysisk maktbruk, til mangel på valg og strukturell tvang i form av regler
og rutiner som alle må følge. Bruk av tvang skal bare skje i unntakstilfeller. God kjennskap til
lovens vilkår for tvangsbruk er en forutsetning for å kunne iverksette tvangstiltak, men lovens
reguleringer fjerner ikke de etiske dilemmaene og belastningene ved tvangsbruk.
Den etiske begrunnelsen for bruk av tvang er at det er nødvendig for å hindre eller begrense
vesentlig skade, enten på personen selv, andre eller omgivelsene. Den etiske hovedutfordringen
er derfor avveiningen mellom de skadene som kan forebygges ved tvangstiltak og de skadene og
krenkelsene en kan påføre en annen gjennom selve tvangsbruken. Denne avveiningen må alltid
knyttes til den konkrete situasjonen og personen og kan aldri gjøres generelt. Etisk forsvarlig bruk
av tvang vil først og fremst være aktuelt overfor brukere som ikke selv forstår konsekvensene av
egne handlinger eller som utsetter andre for fare.
Hvis tvang brukes må tiltakene være så lite inngripende som mulig. God informasjon og dialog om
begrunnelsen for tvangsbruken kan gjøre tiltakene mer forståelige og bidra til å redusere
opplevelsen av krenkelse hos brukeren. Når tvangsmidler brukes overfor brukere som ikke har
mulighet til å forstå hvorfor vil dette kunne skape uro og angst som øker skadevirkningene ved
tvangsbruk. Dette må tas med i betraktningen i avveiningen mellom hjelp og skade ved bruk av
tvangsmidler.
Yrkesutøveren kan oppleve å bli pålagt å utføre tvangstiltak som andre har vedtatt, men som man
selv er faglig eller etisk uenig i. I slike situasjoner må han/hun foreta en avveining mellom ulike
forpliktelser. Dersom det ikke er mulig å endre pålegget gjennom kollegiale diskusjoner, må
yrkesutøveren vurdere om innvendingene mot tvangsbruken er alvorlige nok til at det bør varsles
videre.
Yrkesutøveren skal ha et kritisk blikk på all bruk av tvang, og ta ansvar for at problemstillinger som
tvangsbruk reiser, tas opp til diskusjon. Han/hun skal være pådrivere i det faglige arbeidet for å
bekjempe og forebygge unødvendig tvangsbruk og alltid søke etter alternativer. Brukerne selv kan
se andre og flere alternativer til tvang enn de profesjonelle, og yrkesutøverne skal bidra til å gjøre
hjelp tilgjengelig før situasjonen blir så alvorlig for brukeren at tvang framstår som eneste utvei.
Åpenhet, informasjon og varsling
Yrkesutøveren blir gjennom sitt arbeid kjent med en rekke forhold som skaper problemer for
enkeltmennesker eller grupper og har et moralsk ansvar for å gjøre disse forholdene kjent.
Han/hun har et ansvar for at forhold som skaper sosiale problemer og bidrar til sosial utstøting eller
uverdige livsvilkår får samfunnsmessig oppmerksomhet. Offentlig ansatte yrkesutøvere har plikt til
å informere ad tjenestevei til de politiske beslutningsorganene.
Velferdsstaten er verdibasert og det kan derfor knytte seg etiske utfordringer til sosialpolitiske
spørsmål. Det er en del av yrkesutøvernes samfunnsoppdrag å utnytte de ressursene som er stilt
til rådighet for virksomheten på en mest mulig effektiv og formålstjenlig måte. Samtidig har
yrkesutøverne en forpliktelse til å melde ifra og bidra til å øke rammene for utøvelsen av helse og
sosialfaglig arbeid dersom det mangler nødvendige ressurser til å utføre arbeidet på en faglig og
etisk forsvarlig måte.
Enkelte ganger kan det være nødvendig å henvende seg direkte til politikere eller media. I all
offentlig opptreden må det gjøres klart om man opptrer på vegne av seg selv, sin profesjon, en
organisasjon eller sitt arbeidssted. Noen arbeidsgivere har regler som hindrer ansatte i å uttale seg
offentlig. Slike regler kan det ut fra etiske hensyn være riktig å bryte. Ansvaret for å opplyse
offentligheten griper inn i forholdet mellom taushetsplikt, opplysningsplikt og yrkesetiske hensyn. I
situasjoner der ansvar for å beskytte enkeltpersoner og ivareta taushetsplikt aktualiseres, må
ansvaret for åpenhet og informasjon avveies mot dette.
Yrkesutøvere som blir klar over feil, mangler eller kritikkverdige forhold ved virksomheten, har
ifølge arbeidsmiljøloven rett til å varsle. Men en har også et yrkesetisk ansvar for å varsle. I helseog sosialfaglig arbeid kan dette ansvaret også handle om å varsle om kollegers brudd med etiske
verdier og forpliktelser. Varslingsansvaret kan bety at den enkelte kommer i et spenningsforhold
mellom lojalitet til kolleger eller arbeidsplass på den ene siden, og lojalitet til faglige og etiske
standarder på den andre. Loven krever at framgangsmåten ved varsling skal være forsvarlig. I
enkelte saker hvor tjenestevei ikke fungerer, kan det være nødvendig å gå ut over tjenestevei og
varsle til offentlig tilsynsmyndighet. Å varsle kan være en påkjenning for den som varsler. I enkelte
situasjoner bør en ikke stå alene om å melde kritikkverdige forhold. Kolleger eller fagforening kan
være viktige støttespillere i en slik situasjon.
4.
Yrkesetisk råd og klagebehandling
Sammensetning
Yrkesetisk råd i FO består av tre representanter fra hver yrkesgruppe (barnevernspedagog,
sosionom og vernepleier), en velferdsviter og to eksterne medlemmer og velges på kongressen.
Mandat
Rådets mandat er å bidra til etisk refleksjon og bevissthet blant barnevernspedagoger,
sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, holde den etiske diskusjon høyt på organisasjonens og
yrkesgruppenes dagsorden og behandle klager på yrkesutøvelsen blant de fire yrkesgruppene.
Rådet tar også imot henvendelser for råd og drøfting av etiske spørsmål.
Hvem kan klage til yrkesetisk råd
Alle som i møte med barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere mener å
ha opplevd etisk kritikkverdig praksis fra yrkesutøvernes side kan fremme klage overfor yrkesetisk
råd. Dette gjelder også om yrkesutøveren ikke er medlem av FO.
En yrkesutøver kan også klage en kollega eller overordnet inn for rådet om en har opplevd eller
sett etisk klanderverdig praksis.
Klage kan også fremmes av bruker eller yrkesutøver overfor samfunnsinstitusjoner, for eksempel
tjenestesteder.
Klageprosedyre
Klagen skal fremmes skriftlig til yrkesetisk råd. Rådet kan være behjelpelig med å formulere
klagen.
Klagen må inneholde hvem en klager på, omstendighetene rundt klagen og de etisk
klanderverdige aspektene ved forholdet. Det er ønskelig at klagen knyttes direkte til de etiske
verdiene som er omtalt i dette dokumentet. Ved klage fra en bruker/ klient må det vedlegges en
signert godkjenning fra klageren om at den innklagete yrkesutøveren løses fra taushetsplikten i
den spesielle saken.
Klagen oversendes den innklagete for kommentarer.
Kommentarer fra den innklagete oversendes klageren, slik at vedkommende har mulighet til
ytterligere kommentarer.
Den innklagede blir så bedt om å komme med en sluttkommentar.
Yrkesetisk råd drøfter klagesaken med bakgrunn i dette etiske dokumentet. Rådet kommer med en
skriftlig vurdering i saken som sendes begge parter. Rådet kan også invitere til et møte mellom
partene for å fremme kommunikasjon og gjensidig respekt.
Ved grove brudd på FOs etiske verdier kan rådet foreslå skarpere reaksjoner overfor
yrkesutøveren, for eksempel suspensjon eller eksklusjon fra FO. I slike tilfeller følges vedtektenes
bestemmelser.
Yrkesetisk råd vurderer om klagebehandlingen skal offentliggjøres.
Dette dokumentet er videreutviklet fra tidligere Yrkesetiske regler og etiske grunnlagsdokumenter
for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere:
1967: Yrkesetiske retningslinjer for sosionomer
1977: Yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger
1981: Yrkesetiske retningslinjer for vernepleiere
1989: Erklæring om etiske prinsipper i sosialt arbeid
1995: Yrkesetiske retningslinjer for barnevernpedagoger
2002: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere:
2011: Yrkesetisk grunnlagsdokument for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og
velferdsvitere
Følgende hadde ordet en eller flere ganger: Tore Kristiansen
Side 261 i LS-papirene, tillegg helt til slutt i kapittel «Taushetsplikt og personvern»
Som yrkesutøvere må barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere være
bevisst sin rolle. Det er viktig og reflektere over hvem man representerer når man beveger seg i
sosiale medier. Man må kunne skille mellom rollen som privatperson, profesjonsutøver eller
tillitsvalgt.
Side 264 i LS-papiret, siste kapittel, 6. linje:
Loven krever at fremgangsmåten ved varsling skal være forsvarlig og varslingsrutinene i
virksomheten følges.
Votering:
Enstemmig vedtatt.
Vedtak fra landsstyret:
Yrkesetisk grunnlagsdokument vedtas slik det er lagt frem i sakspapiret inkludert forslagene fra
Tore Kristiansen.
063, Lars Robert Lund,
045, Morten Hamang, FO Akershus
220, Hanne Line Wærness, seksjonsrådet for vernepleiere
185, Kenneth Larsen, FO Hordaland
339 Bente Moseng, Leder yrkesetisk råd
046, Ellen Utsi, FO Akershus
063, Lars Robert Lund (F)
121, John-Ole Jørgensen, FO Telemark
112, Arild Sverstad Haug, FO Oslo
8.7 Yrkesetisk grunnlagsdokument
Lars Robert Lund, 063
20150319 15:02
#2 Sak 8.7 yrkesetisk grunnlagsdokument
Punkt 3. Lojalitet
Nytt forslag til erstatning av første avsnitt i opprinnelig forslag.
"Yrkesutøveren skal alltid ha sin primære lojalitet hos brukerne. For å kunne hjelpe må vi se og forstå
samfunnet fra brukernes perspektiv. I situasjoner hvor krav om effektivitet eller stramme budsjetter
rammer den enkelte brukers rettigheter eller begrenser deres hjelp skal lojalitet til brukerne prioriteres.
Det betyr at yrkesutøverne kjemper for brukernes rettigheter innenfor det som er lovlig i sine
virksomheter.
Yrkesutøvere er forvaltere av samfunnets goder og skal tilstrebe å forvalte disse til beste for de som er
hjelptrengende innenfor lover og forskrifter.
Yrkesutøvernes lojalitet vil alltid vise seg ved at de stiller spørsmål om, politiske føringer, beslutninger,
organisatoriske og økonomiske rammer er slik innrettet at de tjener brukernes interesser."
Lars Robert Lund
Delegat Buskerud
Morten Hamang, 045
20150319 17:54
#3
Endringsforslag sendt inn på vegne av FO Akershus
Jfr Landstyrets forslag pkt.2. med overskriften: Verdier som forplikter, under pkt/overskriften Ansvar,
setning nr.4:
Ledere har et særskilt ansvar for at det tilrettelegges for etisk refleksjon på arbeidsplassen.
FO Akershus ønsker å tilføye etter denne setningen:
FO skal bidra aktivt i denne tilretteleggelsen.
220 Hanne Line Wærness, Seksjonsrådet for V
20150320 22:26
#4 Sak 8.701 Yrkesetisk grunnlagsdokument
Forslag om to nye setninger mellom "ulike brukere" og "ansattes behov" i andre avsnitt under pkt 3 Lojalitet
"Yrkesutøveren kan bli nødt til å prioritere mellom ulike behov hos den enkelte bruker, eller mellom
behov og interesser hos ulike brukere. Den primære lojaliteten skal være hos den mest utsatte parten.
Dette gjelder for eksempel dersom det er konflikter mellom foreldre og barns interesser. Ansattes
behov for sikkerhet kan også komme i konflikt med brukernes behov for hjelp og omsorg."
Vedtak:
Innkomne forslag oversendes til redaksjonskomiteen.
REDAKSJONSKOMITÉ nr: 2
Sak 8.7 Yrkesetisk grunnlagsdokument
Forslag til yrkesetisk grunnlagsdokument vedtas.
Forslagsstiller: Lars Robert Lund, FO Buskerud - opprettholdt
Punkt 3. Lojalitet
Nytt forslag til erstatning av første avsnitt i opprinnelig forslag.
"Yrkesutøveren skal alltid ha sin primære lojalitet hos brukerne. For å kunne hjelpe må vi se og
forstå samfunnet fra brukernes perspektiv. I situasjoner hvor krav om effektivitet eller stramme
budsjetter rammer den enkelte brukers rettigheter eller begrenser deres hjelp skal lojalitet til
brukerne prioriteres. Det betyr at yrkesutøverne kjemper for brukernes rettigheter innenfor det som
er lovlig i sine virksomheter.
Yrkesutøvere er forvaltere av samfunnets goder og skal tilstrebe å forvalte disse til beste for de
som er hjelpetrengende innenfor lover og forskrifter.
Yrkesutøvernes lojalitet vil alltid vise seg ved at de stiller spørsmål om, politiske føringer,
beslutninger, organisatoriske og økonomiske rammer er slik innrettet at de tjener brukernes
interesser."
Forslaget avvises
Votering:
Forslagsstiller: Morten Hamang, FO Akershus
Endringsforslag
Jfr Landstyrets forslag pkt.2. med overskriften: Verdier som forplikter, under pkt/overskriften
Ansvar, setning nr.4:
Ledere har et særskilt ansvar for at det tilrettelegges for etisk refleksjon på arbeidsplassen.
FO Akershus ønsker å tilføye etter denne setningen:
FO skal bidra aktivt i denne tilretteleggelsen.
Oversendes landsstyret
Forslagsstiller: Hanne Line Wærness, Seksjonsrådet for V
Forslag om to nye setninger mellom "ulike brukere" og "ansattes behov" i andre avsnitt under pkt 3
- Lojalitet
"Yrkesutøveren kan bli nødt til å prioritere mellom ulike behov hos den enkelte bruker, eller mellom
behov og interesser hos ulike brukere. Den primære lojaliteten skal være hos den mest utsatte
parten. Dette gjelder for eksempel dersom det er konflikter mellom foreldre og barns interesser.
Ansattes behov for sikkerhet kan også komme i konflikt med brukernes behov for hjelp og
omsorg."
Forslaget tiltres
Forslag til yrkesetisk grunnlagsdokument vedtas med følgende endring i avsnittet om lojalitet:
(Endringer står i kursiv)
Lojalitet
Gjennom sitt samfunnsansvar har yrkesutøveren ulike interesser å ivareta. Yrkesutøveren har
ansvar for å ivareta den enkeltes behov for hjelp og støtte. Samtidig er han/hun forvalter av
samfunnets kollektive ressurser og har ansvar for at disse ressursene forvaltes på beste måte for
fellesskapet. Det stilles krav til de enkelte tjenester og den enkelte yrkesutøver om lojalitet overfor
politiske føringer og beslutninger blant annet når det gjelder organisatoriske og økonomiske
rammer.
Dette innebærer at den enkelte befinner seg i spennet mellom ulike forpliktelser, og
lojalitetskonflikter kan oppstå. Yrkesutøveren kan bli nødt til å prioritere mellom ulike behov hos
den enkelte bruker, eller mellom behov og interesser hos ulike brukere. Den primære lojaliteten
skal være hos den mest utsatte parten. Dette gjelder for eksempel dersom det er konflikter mellom
foreldre og barns interesser. Ansattes behov for sikkerhet kan også komme i konflikt med
brukernes behov for hjelp og omsorg.
Yrkesutøveren må kunne skille mellom rettigheter og behov. Mens rettigheter angir det brukere har
krav på, må behov alltid skjønnsvurderes. Økonomiske rammer og begrensede ressurser stiller
krav til prioriteringer. Lojalitetskonflikter kan skjult eller åpent føre til valg og prioriteringer som er i
strid med yrkesetiske verdier. Det er viktig at yrkesutøveren er bevisst på disse dilemmaene og
kan drøfte dem åpent med brukere og kolleger. Dette krever mot til å si fra, og evne til å
argumentere faglig og etisk for avgjørelser samt stå inne for valgene som tas og gjennomføres i
praksis.
Vedtak:
Sak 8.8. Seniorpolitikk i FO
Geir Johannessen Innledet
Landsstyret skal utvikle en seniorpolitisk plattform og innarbeide dette i organisasjonens arbeid i
kongressperioden.
Saksframstilling:
Seniorpolitikk i FO
For FO handler seniorpolitikk om flere forhold. Det handler om hvordan vi arbeider for våre
medlemmers arbeidsforhold gjennom hele arbeidslivet, hvordan vi sikrer at seniorenes
kompetanse blir verdsatt og brukt som ressurs i både arbeidsliv og egen organisasjon, og hvordan
vi arbeider for å styrke pensjonsrettigheter og tar vare på våre pensjonistmedlemmer.
Bakgrunn
Vi blir stadig flere eldre og færre yngre i arbeidslivet. Frem mot 2030 kommer vi til å ha 120 000
færre arbeidstakere enn i dag. Dette skyldes blant annet forandringer i alderssammensetningen i
befolkningen. På samme tid viser prognoser at vi kan mangle over 50 000 årsverk i helseog
omsorgssektoren. Når antallet personer over 67 år dobles de neste 30 årene, blir vi flere
pensjonister. Behovet for pleie- og omsorgstjenester øker, presset på offentlige budsjetter tiltar og
eksisterende velferdstilbud utfordres.
Til FOs kongress i 2010 kom det flere forslag fra avdelingene vedrørende seniorpolitikk i FO. Også
i perioden har det vært etterspurt seniorpolitikk, aktivitet for pensjonister og fremmet krav til
lønnsoppgjørene som berører seniorer og pensjonister. I landsstyresak 64/14 Forslag oversendt
landsstyret fra kongressen 2010- status og avslutning oppsummerer landsstyret at arbeidet med
seniorpolitikk og senioraktivitet ikke er blitt prioritert i siste periode, men anbefaler at dette sees på
i kommende kongressperiode.
Seniorpolitikk, seniorer og pensjonister i FO
Når man skal definere seniorpolitikk i forbundet er det viktig å skille mellom hva som er relatert til
arbeidslivet og eldre arbeidstakere og hva som er organisasjonens vilkår og politikk for
pensjonistmedlemmer.
Våre seniorer og pensjonister er ressurser vi ikke har benyttet godt nok i FO. De sitter på et vell av
erfaringer og kompetanse. Mange er sentrale bidragsytere i utvikling av fag og tjenester sentralt og
lokalt. Og mange har eller har hatt tillitsverv i organisasjonen og kjenner den ut og inn. Hverken
FO, våre profesjoner eller tjenester kommer ut av ingenting, men har en historie og utvikling som
er viktig for å forstå dagens situasjon, og som er viktig for de valg vi gjør for veien videre. Denne
kunnskapen har våre seniorer, og kan gjennom det gi oss den ballast vi behøver.
Dette er viktige ressurser for FO. Flere avdelinger har oppretter seniorpolitiske utvalg, nettopp for å
sikre at denne kompetansen kommer til nytte i organisasjonen, men også for at FO også skal ha et
tilbud til de av våre medlemmer som har gått ut av yrkeslivet. En systematisering av dette arbeidet,
med bedre tilgjengelig oversikt over tilbudet til pensjonister bør gjennomføres i kommende
kongressperiode.
Seniorpolitikk i arbeidsliv
En god seniorpolitikk handler først og fremst om god arbeidslivspolitikk der arbeidsmiljø,
arbeidsbetingelser, verdsetting og utviklingsmuligheter medvirker til at arbeidstakere har mulighet
til å stå i arbeid fram til pensjonsalder. Et inkluderende arbeidsliv innebærer både forebygging og
tilrettelegging i alle livsfaser, også for seniorer.
Mange av FOs medlemmer er eller nærmer seg det som kalles seniorer. Over 29 % av de
yrkesaktive medlemmene er over 50 år og nesten 10 % av dem er over 60 år. Mange arbeider i
krevende arbeidsfelt, hvor store belastninger over tid fører til at mange ikke makter å stå i arbeid
frem til pensjonsalder. FO skal jobbe for trygge rammebetingelser for de som ikke har mulighet til å
jobbe lenger enn vanlig, og særaldersgrenser og tidligpensjonsordninger må videreføres.
Seniorpolitikk må bygge på seniorer som en ressurs, med verdifull kompetanse som arbeidslivet
trenger. Mennesker lærer og utvikler seg gjennom hele livet. En god seniorpolitikk handler om å
tilrettelegge for å unngå at belastninger fører til sviktende helse og at en faller ut av arbeidslivet før
en ønsker det.
Seniorpolitikk må være en naturlig del av personalpolitikken. Personalpolitikken er retningsgivende
for forvaltning av menneskelige ressurser og utøvelse av ledelse. I personalpolitikken finnes flere
perspektiver, og i alle må disse må forebygging være en viktig del. Det må arbeides systematisk
med helse, miljø og trygghet der en i et arbeidslivsperspektiv gjør risikovurdering, planlegger
forebygging og foretar nødvendig tilrettelegging.
Seniorpolitikk rommer all aktivitet som har som mål å rekruttere, utvikle og beholde gode
seniormedarbeidere og deres kompetanse til beste for virksomhetens formål, den enkelte og for
samfunnet. Seniorpolitikk er viktig for arbeidsmiljøet. FO skal arbeide for å spre kunnskap om ulike
seniorpolitiske tiltak som kan innrettes og tilpasses den enkelte arbeidstakers behov og
kompetanse. Slike tiltak kan være å utvide antall fridager, muligheter for redusert arbeidstid,
endring av arbeidsoppgaver, hjemmekontor enkelte dager etc.
Tillitsvalgtrollen
Seniorpolitikk er en naturlig del av arbeidet for tillitsvalgte. Tillitsvalgte kan også påvirke innholdet i
seniorpolitikken. Kunnskap om effektive tiltak, muligheter og rettigheter for seniorer er viktig for
FOs tillitsvalgte.
Erfaring tilsier at det ikke finnes én suksessoppskrift på god seniorpolitikk. Men, visse
forutsetninger er viktige og nødvendige. Å ta utgangspunkt i lokale forhold er en av disse
forutsetningene. Det er også viktig at utviklingsarbeidet er partssammensatt, og at det skjer ved
bred involvering og medvirkning fra de ansatte.
Sentralt avtaleverk må ha bestemmelser som gir grunnlag for effektivt lokalt arbeid med
seniorpolitikk og seniorpolitiske tiltak. FO må sikre god opplæring av tillitsvalgte. Gjennom IAavtalen har FO forpliktet seg til å arbeid med å redusere sykefravær og øke avgangsalderen fra
arbeidslivet, her ligger også mange muligheter til å oppnå god seniorpolitikk.
Trygge rammer og pensjonsrettigheter
Nytt pensjonssystem har regler om alleårsopptjening, levealdersjustering, gradert pensjon og
kombinasjon arbeid og pensjon uten avkorting av pensjon. Sistnevnte gjelder ikke arbeidstakere i
offentlig sektor, og har ført til debatt om tjenestepensjon. Offentlig tjenestepensjon må tilpasses
bedre for yngre årskull, de vil aldri oppnå opptjening opp mot 66% med dagens system. Samtidig
må en sikre overgangsordninger som ikke fratar eldre deres opptjente rettigheter.
Gode pensjoner som sikrer alle trygge økonomiske rammer og en verdig alderdom er viktig. Gode
tidligpensjoner (AFP) må sikre forutsigbare og verdige avgangsmuligheter for de som ønsker og
har behov for det.
Pensjonsreformen legger opp til en utvisking av grensen mellom arbeid og pensjon, og FO må
vurdere hvordan dette slår ut for medlemmer og hvilke konsekvenser dette har for organiseringen
av FOs tilbud til seniorer.
FOs seniorpolitikk
kongressperioden.
003 Mona Kristin Myhren, Nord-Trøndelag
137 Tone Faugli, Nestleder
028 Geir Innset Lien, Oppland
026 Ingunn Anita Syvertsen, Nordland
339 Bente Moseng, leder yrkesetisk råd
018 Jarle Rovde, Møre og Romsdal
8.8 Seniorpolitikk i FO
003 Mona Kristin Myhren , FO Nord-Trøndelag
20150320 09:20
#1 Tilleggsforslag, nytt punkt 2 til landsstyrets innstilling i sak 8.801
Instämmer: 0
Utredningsarbeidet påbegynnes innen desember 2015, og kommer til vedtak med föringer om
handlingsplaner innen desember 2016
Votering:
Overveldende flertall
Fra Tone Faugli:
Foreslår at forslaget fra FO Nord-Trøndelag oversendes LS
Votering:
Overveldende flertall
Vedtak:
kongressperioden.
Sak 8.9 Uttalelser åpnet 22:33
Sak 8.9.1 Tariffpolitisk uttalelse
Mimmi Kvisvik innledet
Uttalelsen slik den fremgår i saksfremstillingen vedtas.
Saksframstilling:
Forslag 8.8.1
Landsstyret innstiller for kongressen: Tariffpolitisk uttalelse vedtas
Tariffpolitisk uttalelse
FOs tariffpolitikk har mål om et trygt arbeidsliv og en solidarisk og rettferdig fordeling. Vi vil sikre
likelønn gjennom verdsetting av kvinnedominerte yrker, uttelling for utdanning og lik lønn for
likeverdig kompetanse.
FO krever trygge rammer og rettigheter for alle våre medlemmer uansett hvilket tariffområde de
jobber innenfor.
Aldring av befolkningen utfordrer oss på ressurser og effektivitet i offentlig sektor. Klimaendringer
vil kreve omlegging av produksjon, levesett og forbruk. Det blir viktigere enn noen gang å skape
arbeidsplasser, trygge arbeidsforhold og øke organisasjonsgraden blant arbeidstakere. Å motvirke
ulikhet, ivareta velferdsstaten, samt mobilisere mot markedsliberalismen som truer med å rasere
gode ordninger vi har brukt år på å bygge opp.
FO vil forsvare og videreutvikle velferdsstaten. Vi vil jobbe for å opprettholde fagbevegelsen som
en sterk og nødvendig kraft i samfunnet. Et velfungerende trepartssamarbeid er en forutsetning for
vekst og omstilling i Norge. Et kollektivt avtalesystem med sterk sentral lønnsdannelse, er viktig for
å oppnå dette. FO vil kjempe mot uthuling og svekkelse av arbeidsmiljøloven. Den er et
avgjørende virkemiddel for å opprettholde en rimelig balanse i styrkeforholdet mellom arbeidstaker
og arbeidsgiver.
Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere har avgjørende kompetanse for
å sikre velferdsstatens tjenester. Denne kompetansen må verdsettes gjennom gode og rettferdige
lønns- og arbeidsvilkår. Velferdsstatens tjenester er et offentlig ansvar.
Likelønn
Utviklingen av likelønn går for sakte. Fra 2012 til 2013 gikk utviklingen faktisk tilbake. Arbeidslivets
parter og myndighetene må ta grep for å sikre at tempoet i utviklingen øker betraktelig. Økonomisk
selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Det må bli slutt på at manglende verdsetting av
kvinnedominerte områder, særlig i helseog sosialsektoren, fører til en vedvarende ulikelønn i
Norge.
Kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi. Ulik lønn mellom
langtidsutdannede i privat og offentlig sektor, mellom kvinnedominerte og mannsdominerte
områder, må bekjempes. Hensynet til likelønn skal være sentralt i alle deler av lønnsdannelsen,
også lokalt. Frontfagsmodellen skal ikke være til hinder for å gi kvinnedominerte grupper i offentlig
sektor et likelønnsløft, men dette forutsetter økte rammer til sektoren.
Kompetanse, ansvar og normalarbeidsdagen
FOs profesjoner har en nødvendig og verdifull kompetanse. FOs medlemmer er stolte av faget sitt
og øker sin kompetanse hele sin yrkeskarriere, både ved utøvelsen av yrket sitt og gjennom
videreutdanning.
Utdanning og kompetanse skal gi lønnsmessig uttelling. Det skal gis uttelling for utdanning på alle
nivåer, realkompetanse og ansiennitet. Det skal gis lønnsmessig uttelling for ansvar og lederskap.
Normalarbeidsdagen må bevares, og ubekvem arbeidstid må kompenseres.
Pensjon
Pensjon er en viktig del av de samlede lønns- og arbeidsvilkår for FOs medlemmer.
Pensjonsrettigheter må ikke forringes gjennom omstilling eller privatisering. Opparbeidede
rettigheter må vernes for den enkelte. For offentlig ansatte må tjenestepensjonen tilpasses for
yngre årskull slik at de kan ha sjanse til å oppnå nivåer på pensjonen som gir ytelser til å leve av.
Gode tidligpensjonsordninger må videreføres og sikres for å hindre utstøting av arbeidslivet og at
flere blir uføre blant FOs medlemmer.
Harmonisering av tariffavtaler
Størstedelen av våre medlemmer jobber i offentlig sektor. I økende grad ser vi at tjenester blir
overført til private aktører. Mange av disse medlemmene får dermed vesentlig endrede lønns- og
arbeidsforhold. Ulike tariffavtaler har medført en økning i at private arbeidsgivere bytter
hovedsammenslutning for å spare lønns- og pensjonskostnader. Dette fører til utrygghet og
uforutsigbare lønns-, arbeids- og pensjonsforhold. Alle skal være sikret gode og forutsigbare vilkår
innenfor samme bransje, også når politiske vedtak gjør at arbeidsplasser privatiseres.
Velferdstjenestene skal i hovedsak drives av det offentlige. Velferdstjenestene skal ikke drives av
profitthensyn. Det skal være bransjevis harmonisering av tariffavtaler.
Etter behandling i LS-møte 17. mars med en liten språklig korrigering, ser uttalelsen nå slik
ut:
Vedtak:
Tariffpolitisk uttalelse vedtas
Tariffpolitisk uttalelse
FOs tariffpolitikk har mål om et trygt arbeidsliv og en solidarisk og rettferdig fordeling. Vi vil sikre
likelønn gjennom verdsetting av kvinnedominerte yrker, uttelling for utdanning og lik lønn for
likeverdig kompetanse.
FO krever trygge rammer og rettigheter for alle våre medlemmer uansett hvilket tariffområde de
jobber innenfor.
Aldring av befolkningen utfordrer oss på ressurser og effektivitet i offentlig sektor. Klimaendringer
vil kreve omlegging av produksjon, levesett og forbruk. Det blir viktigere enn noen gang å skape
arbeidsplasser, trygge arbeidsforhold og øke organisasjonsgraden blant arbeidstakere. Å motvirke
ulikhet, ivareta velferdsstaten, samt mobilisere mot markedsliberalismen som truer med å rasere
gode ordninger vi har brukt år på å bygge opp.
FO vil forsvare og videreutvikle velferdsstaten. Vi vil jobbe for å opprettholde fagbevegelsen som
en sterk og nødvendig kraft i samfunnet. Et velfungerende trepartssamarbeid er en forutsetning for
vekst og omstilling i Norge. Et kollektivt avtalesystem med sterk sentral lønnsdannelse, er viktig for
å oppnå dette. FO vil kjempe mot uthuling og svekkelse av arbeidsmiljøloven. Den er et
avgjørende virkemiddel for å opprettholde en rimelig balanse i styrkeforholdet mellom arbeidstaker
og arbeidsgiver.
Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere har avgjørende kompetanse for
å sikre velferdsstatens tjenester. Denne kompetansen må verdsettes gjennom gode og rettferdige
lønns- og arbeidsvilkår. Velferdsstatens tjenester er et offentlig ansvar.
Likelønn
Utviklingen av likelønn går for sakte. Fra 2012 til 2013 gikk utviklingen faktisk tilbake. Arbeidslivets
parter og myndighetene må ta grep for å sikre at tempoet i utviklingen øker betraktelig. Økonomisk
selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Det må bli slutt på at manglende verdsetting av
kvinnedominerte områder, særlig i helseog sosialsektoren, fører til en vedvarende ulikelønn i
Norge.
Kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi. Ulik lønn mellom
langtidsutdannede i privat og offentlig sektor, mellom kvinnedominerte og mannsdominerte
områder, må bekjempes. Hensynet til likelønn skal være sentralt i alle deler av lønnsdannelsen,
også lokalt. Frontfagsmodellen skal ikke være til hinder for å gi kvinnedominerte grupper i offentlig
sektor et likelønnsløft, men dette forutsetter økte rammer til sektoren.
Kompetanse, ansvar og normalarbeidsdagen
FOs profesjoner har en nødvendig og verdifull kompetanse. FOs medlemmer er stolte av faget sitt
og øker sin kompetanse hele sin yrkeskarriere, både ved utøvelsen av yrket sitt og gjennom
videreutdanning.
Utdanning og kompetanse skal gi lønnsmessig uttelling. Det skal gis uttelling for utdanning på alle
nivåer, realkompetanse og ansiennitet. Det skal gis lønnsmessig uttelling for ansvar og lederskap.
Normalarbeidsdagen må bevares, og ubekvem arbeidstid må kompenseres.
Pensjon
Pensjon er en viktig del av de samlede lønns- og arbeidsvilkår for FOs medlemmer.
Pensjonsrettigheter må ikke forringes gjennom omstilling eller privatisering. Opparbeidede
rettigheter må vernes for den enkelte. For offentlig ansatte må tjenestepensjonen tilpasses for
yngre årskull slik at de kan ha sjanse til å oppnå nivåer på pensjonen som gir ytelser til å leve av.
Mange av FOs medlemmer blir uføre før pensjonsalder, og vi vil jobbe for at gode
tidligpensjonsordninger videreføres og sikres.
Harmonisering av tariffavtaler
Størstedelen av våre medlemmer jobber i offentlig sektor. I økende grad ser vi at tjenester blir
overført til private aktører. Mange av disse medlemmene får dermed vesentlig endrede lønns- og
arbeidsforhold. Ulike tariffavtaler har medført en økning i at private arbeidsgivere bytter
hovedsammenslutning for å spare lønns- og pensjonskostnader. Dette fører til utrygghet og
uforutsigbare lønns-, arbeids- og pensjonsforhold. Alle skal være sikret gode og forutsigbare vilkår
innenfor samme bransje, også når politiske vedtak gjør at arbeidsplasser privatiseres.
profitthensyn. Det skal være bransjevis harmonisering av tariffavtaler.
Vedtak:
Kongressen vedtar tariffpolitisk uttalelse som ble vedtatt på LS-møtet 17. Mars 2015.
Dagsorden 8.9.1 Tariffpolitisk uttalelse endte 22:39
Dagsorden 8.9.2 Hold den internasjonale solidaritetsfanen høyt! åpnet 22:39
Sak 8.9.2 Hold den internasjonale solidaritetsfanen høyt!
• Lars Semmerud, Innleder (22:40 - 22:42)
Uttalelsen «Hold den internasjonale solidaritetsfanen høyt!» vedtas slik den framgår av
saksfremstillingen.
Saksframstilling:
Begrunnelse:
FOs internasjonale engasjement har ligget fast siden forbundet ble stiftet, og kommer blant annet
til uttrykk i at tidligere kongresser har lagt som føring at 1 % av yrkesaktiv kontingent skal brukes til
internasjonalt solidaritetsarbeid. Dette er foreslått videreført også i neste kongressperiode (ref. Sak
10.1).
Fra tid til annen får forbundet henvendelser fra enkeltmedlemmer som mener at vi som fagforening
ikke skal drive denne typen arbeid. Dette gjelder særlig på kontroversielle spørsmål, som for
eksempel palestinaspørsmålet. Formålet med uttalelsen er derfor å stadfeste retningen på FOs
internasjonale solidaritetsarbeid og gi landsstyret handlingsrom for å fortsette arbeidet i neste
periode.
Målgruppe:
Egne medlemmer
Tekst:
Hold den internasjonale solidaritetsfanen høyt!
I en stadig mer globalisert verden er internasjonale perspektiver viktigere enn noen gang. FO vil,
både som profesjonsorganisasjon og som fagforbund, videreføre forbundets internasjonale
engasjement og aktiviteter, samt vårt internasjonale solidaritetsarbeid.
Som sosialarbeidere og sosialpedagoger tilhører FO-medlemmene internasjonale profesjoner.
Over hele verden står våre kolleger i front for å trygge og forsvare levekår og livskvalitet for utsatte
grupper og skape inkluderende samfunn. På tross av ulike kulturer og politiske systemer, bygger
profesjonene på felles fag- og verdigrunnlag. Dette gir rom for - og mulighet til - gjensidig
berikende dialog og fagutvikling. Slik kan erfaringer og kunnskap utveksles. Dette er viktig for å
utvikle godt sosialt og sosialpedagogisk arbeid i et mangfoldig og multikulturelt samfunn. Å skape
møteplasser for denne dialogen, både på organisatorisk nivå og for enkeltmedlemmer, er derfor
viktig for FO.
FO-medlemmer vet godt hvor viktig sterke fagforeninger er for demokrati- og velferdsutvikling. I
svært mange land er derimot faglige rettigheter under press, eller ikke-eksisterende. Kampen for
anstendig arbeid står høyt på dagsorden for den internasjonale fagbevegelsen. I denne kampen
bygges det brede allianser med andre typer folkelige organisasjoner og sosial bevegelser. FO ser
på oss selv som en del av denne brede internasjonale mobiliseringen. Vi stiller oss bak ILOs
kjernekonvensjoner, og støtter arbeidet for forpliktende internasjonale arbeidslivsstandarder.
Et demokratisk samfunn må baseres på likhet og rettferdighet. Dette forutsetter at hele
befolkningen kan delta i de prosesser som styrer samfunnet. FNs menneskerettighetserklæring
inneholder verdier FO vil skal gjelde for alle, og innbyggere må likebehandles uavhengig av kjønn,
seksuell orientering, funksjonsevne, alder, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur. Også i kampen for
menneskerettigheter og likebehandling spiller folkelig organisering og pressgrupper en nøkkelrolle,
og FO må ha sin plass også i dette arbeidet.
Siden finanskrisen i 2008/2009 har vår egen verdensdel, Europa, stått overfor store utfordringer.
Offentlige nedskjæringer og sparepakker har ført til en kraftig øking av arbeidsløsheten og
nedbygging av det sosiale sikkerhetsnettet, særlig i Sør-Europa. Ungdomsarbeidsløsheten er
rekordhøy – opp mot 50 prosent, for eksempel i Spania. Utviklingen fører til sterke sosiale
spenninger og til politisk ustabilitet. Selv om Norge står utenfor EU, kan vi ikke stille oss utenfor
denne utviklingen. Norges tilknytting til EU gjennom EØS-avtalen betyr at reguleringer og politiske
beslutninger i EU-systemet har direkte betydning for våre medlemmers lønns- og arbeidsforhold,
og organisering av tjenestene. Kampen mot sosial dumping og markedsutsetting av sosialtjenester
må derfor, etter FOs mening, føres på både den nasjonale, den europeiske og den globale
arenaen.
Verdens rikdom er ikke jevnt fordelt. Det internasjonale frihandelsregiment sementerer denne
ulikheten, og er medansvarlig for fattigdom og nød i store deler av verden. I kampen for endring vil
demokratisk organisering og mobilisering spille en nøkkelrolle. Fagforeninger,
kvinneorganisasjoner og andre folkelige organisasjoner i de fattige landene må selv gå i front, men
trenger internasjonal støtte og solidaritet.
Som fagforening og som profesjonsorganisasjon i et utviklet industriland, har FO et særlig ansvar
for å holde den internasjonale solidaritetsfanen høyt. FO vil derfor støtte profesjons- og
fagforeningskolleger verden over. Vi støtter deres muligheter til å organisere seg, drive politisk
påvirkning og faglig kamp, samt ha muligheter til fagutvikling og fagutveksling. FO støtter
utviklingsprosjekter hvor sosialt- og sosialpedagogisk arbeid er viktige elementer. Tiltak som kan
styrke global forståelse og engasjement blant FOs medlemmer blir viktige for FO også i en ny
kongressperiode.
Spredning:
Legges på www.fo.no
#1 Endring i overskrift
Overskriften endres til: "Hold den internasjonale fanen høyt!"
Vedtak
Kongressen vedtar uttalelsen "Hold den internasjonale fanen høyt!".
Dagsorden 8.9.2 Hold den internasjonale fanen høyt! endte 22:44
Sak 8.9.3 Svekket arbeidsmiljølov – mindre trygghet for jobben
Kongressen vedtar uttalelsen «Svekket arbeidsmiljølov – mindre trygghet i jobben».
1. MÅLSETNING:
Den blå-blå regjeringen fremmet på forsommeren 2014 en rekke høringsforslag som innebærer
noen av de groveste angrepene på svært mange år på arbeidsmiljøloven som en vernelov. Like før
jul i 2014 kom forslagene som Stortinget begynte behandlingen av allerede i januar i år. 21. januar
avholdes høringer i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. FO deltar i disse høringene.
Arbeidstakerorganisasjonene har reist seg til kamp mot endringene. Blant annet gjennomføres en
stor politisk streik 28. januar i år. Det er også fra faglig hold, som Arbeidstilsynet og andre, advart
mot en rekke av forslagene som Stortinget er invitert til å ta stilling til. Målsetningen med denne
uttalelsen må være å signalisere at kampen om arbeidsmiljøloven ikke er tapt en gang for alle, selv
om stortingsflertallet vedtar endringer.
2. MÅLGRUPPE:
Slik det ser ut i skrivende stund, vil stortingsflertallet i hovedsak vedta de foreslåtte endringene.
Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget avgir innstillingene til Prop. L 39 (2014 – 2015) og Prop. L
48 (2014 – 2015) den 17. mars i år. Dagen etter åpner FO-kongressen.
Uttalelsen om arbeidsmiljøloven bør skrives når vi kjenner innstillingen fra stortingskomiteen. Gitt
avgivelsestidspunktet fra stortingskomiteen, vil uttalelsen om arbeidsmiljøloven være svært aktuell
når FO-kongressen vedtar den.
Målgruppene for uttalelsen bør være egne medlemmer og tillitsvalgte, samt fagorganisasjoner og
politikere som er innstilt på å reversere endringene som blir vedtatt.
3.TEKST
Svekket arbeidsmiljølov – mindre trygghet på jobben
Flere midlertidige ansatte, lengre arbeidsdager og mer søndagsjobbing er den nedstemmende
oppsummeringen av hva regjeringspartiene ble enige med Kristelig Folkeparti og Venstre om 12.
mars. Tirsdag 17. mars la Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget fram sine innstillinger om
endringene i arbeidsmiljøloven. FOs kongress frykter et hardere og mer brutalt arbeidsliv i årene
som kommer.
Endringene åpner for en svekket arbeidsmiljølov og mindre trygghet på jobben. En bred
arbeidstakerside og tunge fagmiljøer har advart mot de endringene som nå blir innført. Ingenting
ser ut til å ha gjort inntrykk på regjeringspartiene eller støttepartiene.
I sum fører disse endringene til sterkt svekkede vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven. Dessuten
forskyves maktforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i arbeidsgivernes favør. Ved å
svekke fagbevegelsen mulighet til påvirkning sentralt, legges et større press på lokale tillitsvalgte.
For FO-medlemmer som går i beredskapsvakt, som for eksempel våre medlemmer i barnevernet,
rusomsorgen og i tjenestene for utviklingshemmede, betyr forslaget om en beregningsbrøk på 1/7 i
stedet for dagens 1/5 større belastninger.
FOs kongress har ingen tro på at økt adgang til midlertidige ansettelser vil hjelpe ungdom,
utviklingshemmede og andre utsatte grupper inn i arbeidslivet. Spesielt vil ungdom og kvinner
være utsatt. Mange vil med en slik utvikling ha vansker med å etablere seg og få lån. Midlertidige
ansettelser skaper liten forutsigbarhet. Vi står i fare for å få et A- og B- lag, og klasseskillene
forsterkes mellom dem som har fast jobb og de som har midlertidige jobber. FO-kongressen slår
fast at det blir ikke flere faste stillinger av flere midlertidige stillinger. Dette viser all erfaring fra våre
naboland.
De fire partiene er også blitt enige om lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Dette har
FO advart mot lenge. Tiltaket er ikke hensiktsmessig for å få flere i jobb. Det er bare et virkemiddel
for å påføre folk i en vanskelig livssituasjon ytterligere økonomiske belastninger.
Sammen med resten av fagbevegelsen vil FO arbeide for at skadevirkningene av en svekket
arbeidsmiljølov blir minst mulige. Vi vil også arbeide for at de endringene som nå er gjort, blir
reversert av et nytt stortingsflertall i 2017. Inntil da har vi merket oss at flere kommunestyrer har
vedtatt at de ikke ønsker å følge opp endringene, men vil forholde seg til dagens
vernebestemmelser. FO-kongressen oppfordrer flere kommunestyrer til å gjøre dette.
Endringene som nå blir innført i arbeidsmiljøloven, viser at aldri tidligere har det vært mer
nødvendig at våre medlemmer og tillitsvalgte står opp for trygghet – for menneskene vi er satt til å
hjelpe og for de rammebetingelsene våre medlemmer jobber innenfor
Kampen for et anstendig arbeidsliv blir en lang kamp. FO er rede til å stå opp i denne kampen.
Sammen med en bred fagbevegelse, er vi klare til å ta kampen mot høyresidens angrep på
arbeidstakernes rettigheter, lønn, pensjon og jobbtrygghet.
4. SPREDNING/PUBLISERING
Skal den sendes presse, departementer eller andre? Distribueres i egen organisasjon? Legges på
web?
Vedtak:
Kongressen vedtar uttalelsen «Svekket arbeidsmiljølov – mindre trygghet i jobben».
Dagsorden 8.9.3 Svekket arbeidsmiljølov - mindre trygghet for jobben endte 22:45
Dagsorden 8.9.4 Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn åpnet 22:45
Sak 8.9.4. Trygge profesjoner - bygger folk og samfunn
Uttalelsen «Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn» slik den fremgår i saksfremstillingen
vedtas.
Saksframstilling:
TRYGGE PROFESJONER – BYGGER FOLK OG SAMFUNN
Målsetting med uttalelsen:
Til ekstern bruk, for synliggjøring av profesjonene og deres kompetansebidrag i velferdsstaten,
med tydelige ambisjoner for profesjonene, utdanningene og velferdspolitikken.
”Trygg” henspeiler på vår profesjonsutøvelse og identitet (grunnlag for tverrfaglighet som virker, jf.
St.meld 13), på brukerne (trygge tjenester og kvalitet, samme melding), og på rammene rundt
profesjonsutøvelsen (for eksempel jf. tillitsreformtenkning og betydningen av gode lønns- og
arbeidsforhold).
Mange byggesteiner skal på plass for å sikre en god velferdsstat. Forskning viser at en god
fordelingspolitikk, preget av små forskjeller og like muligheter, er en forutsetning for en god
velferdsstat. Den nordiske modellen, der trepartssamarbeidet er sentralt for samfunnsutviklingen,
har vært en viktig kraft for å bygge gode levekår i de nordiske landene.
Velferdsprofesjonene er viktige for denne velferden. Stortinget har understreket dette, og påpekt
behovet for å styrke samarbeidet profesjoner imellom. Samtidig må den enkelte profesjon fremstå
tydeligere. Slik skapes den beste tverrfagligheten i møte med menneskene som trenger ulike
tjenester.
Profesjonene har vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten. Utdanningene for
barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere ble opprettet og utviklet for å møte og bidra til
å løse menneskelige og samfunnsmessige utfordringer. De tre profesjonene bringer med seg ulike
forståelser og handlingskompetanser. De supplerer og komplementerer hverandre, men supplerer
og komplementerer også andre yrkesgrupper.
Profesjonene befinner seg i alle deler av velferdsstaten, og på alle nivåer i forvaltningen og
tjenestene. I de aller fleste fagfelt er profesjonene en del av tverrfaglige miljøer.
Profesjonsutøverne har i stor grad utdanning utover bachelornivå gjennom videreutdanninger,
kliniske godkjenninger, mastere og doktorgrader.
Norge står foran en større kommunereform. Gjennom denne reformen skal kommunene gis større
ansvar for velferdstjenestene. Kommunenes evne til å løse velferdsoppgaver og gi gode offentlige
tjenester, er avhengig av klare mål og høy og riktig kompetanse nær befolkningen. Ansatte må gis
tilstrekkelige virkemidler til å løse oppgavene. I tillegg må ansatte gis rom for å samarbeide om
utvikling av tjenestene med brukere og samarbeidspartnere. Sosiale ulikheter i oppvekst- og
levekår må kommunene settes i stand til å arbeide systematisk med.
FO mener helseog sosialtjenester bør drives i offentlig regi. Dette sikrer demokratisk styring og
kontroll. Tjenestene er komplekse. De betinger samhandling og samarbeid. Dessuten kreves
betydelig innslag av skjønn og kompetanse. Tjenestene må tilpasses individuelt, og dekke
grunnleggende individuelle behov for brukerne. Markedsmekanismer er, etter vårt syn, dårlig
egnede styringsredskaper for denne typen tjenester. Privatisering og konkurranseutsetting
utfordrer flere forhold knyttet til kvalitet og kontroll.
Gode tjenester skapes av gode fagfolk. Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og
velferdsvitere er, sammen med andre, sentrale aktører i velferdsstaten. Fagfolk må gis tillit, tid og
ressurser til å løse sammensatte og krevende oppgaver for å sikre hele befolkningens levekår og
helse. Det daglige faglige arbeidet og fagutviklingen må sikres gode rammer.
Velferdsstatens tjenester utfordres kontinuerlig. Krav om faglig forsvarlighet og god behandling er
under press. For eksempel har Riksrevisjonen og Helsetilsynet påvist store mangler i barnevernet,
NAV og tjenestene til utviklingshemmede. Dette krever et stadig utviklings- og forbedringsarbeid.
Hvordan de ulike tjenestene styres, har noe å si for kvalitet. Hvordan internkontroll inkluderer
medarbeiderne og de som bruker tjenestene, påvirker arbeidsmiljø og faglig kvalitet.
Profesjonsutøverne står i ulike krysspress: Politikere setter mål og rammer for tjenestene. Ulike
direktorater og arbeidsgivere tilrettelegger for fagutøvelsen. Forholdet mellom politiske idealer,
byråkratiets standarder, økonomiske begrensninger og utøvelsen av faglig godt arbeid, er
utfordrende. Samfunnets oppmerksomhet og støtte er påkrevet.
Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere har et unikt blikk på det norske
samfunnet, og ser konsekvenser av og muligheter i velferdspolitikken. Helse- og sosialfaglig arbeid
forutsetter både teoretisk og praktisk kunnskap, evne til samarbeid, etisk refleksjon og holdninger
preget av ydmykhet og respekt. Alle profesjonenes samfunnsmandater innebærer et kritisk blikk på
de verdier og rammer som til enhver tid styrer samfunnet. FOs medlemmer har en forpliktelse til å
påvirke rammebetingelsene for arbeidet og til å melde fra i de tilfellene der tiltak og tjenester
svikter for grupper eller enkeltpersoner. Dette forutsetter en profesjonsetikk som kan bidra til
vedvarende etisk refleksjon, kollegial selvjustis og gode vilkår for samarbeid.
Profesjonenes stemmer må høres og verdsettes. FOs medlemmer har kunnskap og kompetanse
som er nødvendig for å skape gode og trygge tjenester. Vi er med og bygger folk og samfunn.
Vedtak:
Uttalelsen «Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn» slik den fremgår i saksfremstillingen
vedtas.
Dagsorden 8.9.4 Trygge profesjoner – bygger folk og samfunn endte 22:47
Dagsorden 8.9.5 Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV
Uttalelsen «Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV» vedtas slik den ligger i
saksfremstillingen.
Saksframstilling:
1.Målsetting:
Målet med uttalelsen er å synliggjøre sosionomens og velferdsviterens kompetanse som en viktig
forutsetning for forsvarlige tjenester i NAV, og sosialt arbeids plass i NAV. FO ønsker å bidra i
utviklingen av NAV, og vil fremheve at våre utdanninger er de som best imøtekommer
kompetansebehovet i NAV.
2.Målgruppe:
Målgruppen for uttalelsen er sentrale og lokale politikere, ledere i NAV, allmennheten og egne
medlemmer.
Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV
Suksess for NAV handler om at det er det enkle som er det geniale, eller at arbeid med sosiale
problemer krever sosialfaglig kompetanse. NAVs ambisjon og visjon er å gi mennesker muligheter.
For å lykkes må NAV kontor ha bemanning og kompetanse som treffer oppgavene som skal løses.
FO har vært opptatt av å løfte og synliggjøre det positive sosialfaglige arbeidet i NAV, mens media
har i stor grad vært opptatt av å fokusere på det negative. I jakten på det positive har vi funnet at
det er viktig:
•
Gi de ansatte på NAV-kontorene handlingsrom til å drive kreativt, sosialfaglig
oppfølgingsarbeid
•
Styrk det lokale partnerskapet – NAV-kontoret er en viktig del av lokalsamfunnet
•
Sats på tett oppfølging av unge som faller utenfor – og styrk barneperspektivet i NAV
Tett og kreativt oppfølgingsarbeid bidrar til bedre brukeropplevelser, samtidig som det gjør NAVkontoret til en mer spennende og attraktiv arbeidsplass. Dette vil igjen føre til mindre turnover, noe
som også er positivt for brukerne.
Gjennom «Det positive NAVet»-har FO sett mange eksempler på spennende og kreativt
oppfølgingsarbeid i NAV. Tett oppfølging er ressurskrevende, men det gir resultater. FO har stor
tro på at det på lønner seg, også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Oppfølgingsarbeid på NAV-kontor er mer enn de tradisjonelle arbeidsformene med innkalling av
brukere til timeavtale på NAV-kontoret, med tilhørende for- og etterarbeid. Tett og virksom
oppfølging vil ofte innebære hjemmebesøk, følge brukere til andre offentlige kontorer, besøke
brukere i tiltak eller på arbeidsplassen, møter med samarbeidspartnere mv
I tråd med dette, mener FO at NAV-kontorenes eget oppfølgingsmandat må styrkes for å sikre
bedre brukeropplevelser. Samtidig er det fornuftig at flest mulig får en tilknytning til ordinært
arbeidsmarked. Internasjonal forskning viser at bruk av det ordinære arbeidslivet til inkludering og
arbeidstrening gir bedre effekt enn skjermede virksomheter.
En av de viktigste målsettingene med NAV-reformen har vært å skape en førstelinje hvor
kompetansenivået er så høyt at brukere i størst mulig grad får veiledning og oppfølging på sitt
lokale NAV-kontor når det gjelder bistand til å komme i arbeid og aktivitet. FO synes derfor det er
paradoksalt at NAV-reformen ser ut til å ha forsterket tendensen til at oppgaver knyttet til avklaring
og oppfølging anskaffes fra eksterne tiltaksarrangører.
Vi mener at NAV i minst mulig grad bør kjøpe tjenester eksternt, og at denne utviklingen har gått
for langt og bør reverseres.
FOs hovedstandpunkt på dette området kan oppsummeres i følgende punkter:
•
NAVs eget avklarings- og oppfølgingsansvar må styrkes
•
NAVs ansvar for å gi veiledning og oppfølging til arbeidsgivere må styrkes
•
Arbeidslivet må utfordres på sitt samfunnsansvar når det gjelder inkludering. Både privat og
offentlig sektor har et betydelig forbedringspotensial på dette området.
•
Forhåndsgodkjente tiltaksarrangører for de som fremdeles trenger skjermet sektor – ikke
anbudsutsettelse av arbeidsmarkedstiltak
FO mener kompetanse spiller inn på kvantiteten og kvaliteten på oppfølgingsarbeidet i NAVkontorene, og dermed også på brukeropplevelsene.
Ressursundersøkelsen som ble foretatt av AVdir i 2013, viser at de kontorene som får til best
integrasjon mellom kommune og stat i størst grad klarer å sikre ressurser til oppfølgingsarbeidet.
Vi mener dette ikke alene skyldes de tjenestene kommunene bringer med seg inn i NAV, men
også at kompetansen i oppfølgingsarbeid hos de kommunalt ansatte i NAV er av stor betydning.
FO mener at NAV-kontorene i mye større grad må satse på strategisk rekruttering av profesjoner
som innehar den beste kompetansen for å drive oppfølgingsarbeid. Etter FOs vurdering er en av
de største svakhetene ved NAV som organisasjon at man ikke klarer å sette ord på hvilke
profesjoner og hvilken kompetanse som er å foretrekke for å få jobben gjort.
Det virker som det fremdeles råder en tanke om at man kan ansette "hvem som helst", gi
vedkommende litt kursing i ”Motiverende intervju” og ”Standard for arbeidsrettet oppfølging”,
kombinert med skulder-til-skulder opplæring, og dermed er vedkommende klar for å møte de
relativt komplekse sosiale problemene som mange brukere på NAV representerer.
Oppfølging av brukere med særskilte behov er en del av NAV-kontorenes kjernekompetanse. I
NAVs avklarings- og oppfølgingsarbeid er den sosialfaglige og velferdsfaglige kompetansen viktig.
Dette ble påpekt i utredningen fra Rambøll Management som hadde som formål å vurdere
relevante utdanningstilbud på høyskole- og universitetsnivå sett i lys av NAVs utfordringer og
framtidige kompetansebehov.
FO er videre opptatt av at det skal settes av tid til at de ansatte skal få faglig påfyll, eksempelvis i
form av kollegaveiledning, deltakelse i lokalt FoU-arbeid, kurs/seminarer, etter- og videreutdanning
mv.
FO mener at velferdstjenestenes suksess bare kan måles på grunnlag av om den enkelte bruker
får det bedre. Målstyring i velferdstjenestene må bygge på resultater for individene som får
bistand, ikke på telling av gjennomførte tiltak. Vi vil derfor advare mot en ensidig bruk av
kvantitative måleparametere når kvaliteten på tiltak i NAVs regi skal vurderes. Kvalitetsforbedringer
og vurderinger bør i hovedsak skje gjennom god fagutvikling, kompetanseheving og forskning.
Et av de viktigste grepene for å sikre gode brukeropplevelser i NAV, er tilstrekkelig bemanning
med kompetanse som treffer oppgavene som skal løses i førstelinjen.
Redaksjonskomiteens innstilling på landsstyret:
Fra Gjertrud Meyer:
SAK 8.8.6 Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV
Forslag til endringer i teksten:
•
Side 1: «Suksess for NAV handler om at det er det enkle som er det geniale, eller at arbeid
med sosiale problemer krever sosialfaglig kompetanse»
Forslaget tiltredes.
Avsnitt 2: Tilføye en «å» i slutten av setningen og starte hvert kulepunkt med et infinitiv.
•
Kulepkt 1: Stryke «kreativt» i: «Gi de ansatte på NAV-kontorene handlingsrom til å drive
kreativt, sosialfaglig oppfølgingsarbeid»
•
Side 3: Omskrive avsnitt 1 og 2
som innehar den beste kompetansen for å drive oppfølgingsarbeid. Slett resten av avsnitt 1
Det kan virke som det fremdeles noen steder råder en tanke om at man kan ansette mennesker
uavhengig av kompetanse til å møte de relativt komplekse utfordringer mange av brukerne på NAV
representerer, bare de får litt kursing i «Motiverende intervju» og «Standard for arbeidsrettet
oppfølging» kombinert med skulder til skulder opplæring.
Brukernes behov krever NAV-veiledere med høy kompetanse på en rekke områder, og derfor har
også NAV selv angitt noen standarder for hvilken kompetanse som kreves og hvilke prosedyrer
eller fremgangsmåter som skal følges i oppfølgingsarbeid. Dette kommer bl.a. til syne i
Veiledningsplattformen til NAV og Standarden for arbeidsrettet brukeroppfølging. Det som synes
underlig er at NAV ikke mer målrettet rekrutterer medarbeidere med den kompetansen som disse
dokumentene søker å fremme. Det kan ikke være tvil om at noen profesjonsutdanninger er mer
innrettet mot denne type oppfølgingsaktivitet enn andre.
•
Nytt pkt om ledelse:
«I likhet med de fleste medarbeiderne ved NAV-kontorene jobber også lederne hardt og målrettet
for å tilpasse og utvikle kompetansen sin til de faglige utfordringene man står ovenfor. Det er
likevel underlig at dette ikke i større grad ivaretas gjennom en mer målrettet rekruttering av ledere
med sosialfaglig kompetanse, eller i det minste med sosialfaglig innsikt og forståelse for de
utfordringene som tjenesten står ovenfor både på individ- og samfunnsnivå i sitt arbeid med å
realisere arbeidslinja på en forsvarlig måte. Det er vanskelig å tenke seg at andre tjenester som
leverer spesialiserte og sammensatte tjenester til mennesker i sårbare livssituasjoner – som f.eks.
innenfor helsevesenet – ville ta så lett på hva slags formell kompetanse ledere som skal gjøre
jobben har.»
Fra Marit S. Isaksen:
Stryk 5 siste avsnitt (starter med «Det virker som …)
Begrunnelse: Unødvendig negativ og ironisk
Redaksjonskomiteen innstilling:
Forslaget tiltredes
Helhetlig innstilling fra redaksjonskomiteen på landsstyremøte 14.-16. januar 2015:
Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV
Suksess for NAV handler om at arbeid med sosiale problemer krever sosialfaglig kompetanse.
NAVs ambisjon og visjon er å gi mennesker muligheter. For å lykkes må NAV kontor ha
bemanning og kompetanse som treffer oppgavene som skal løses.
FO har vært opptatt av å løfte og synliggjøre det positive sosialfaglige arbeidet i NAV, mens media
har i stor grad vært opptatt av å fokusere på det negative. I jakten på det positive har vi funnet at
det er viktig å:
•
gi de ansatte på NAV-kontorene handlingsrom til å drive sosialfaglig oppfølgingsarbeid
•
styrke det lokale partnerskapet – NAV-kontoret er en viktig del av lokalsamfunnet
•
satse på tett oppfølging av unge som faller utenfor – og styrk barneperspektivet i NAV
Gi de ansatte på NAV-kontorene handlingsrom til å drive sosialfaglig oppfølgingsarbeid. Det bidrar
til bedre brukeropplevelser, samtidig som det gjør NAV-kontoret til en mer spennende og attraktiv
arbeidsplass. Dette vil igjen føre til mindre turnover, noe som også er positivt for brukerne.
Gjennom «Det positive NAVet»-har FO sett mange eksempler på spennende og kreativt
oppfølgingsarbeid i NAV. Tett oppfølging er ressurskrevende, men det gir resultater. FO har stor
tro på at det på lønner seg, også i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Oppfølgingsarbeid på NAV-kontor er mer enn de tradisjonelle arbeidsformene med innkalling av
brukere til timeavtale på NAV-kontoret, med tilhørende for- og etterarbeid. Tett og virksom
oppfølging vil ofte innebære hjemmebesøk, følge brukere til andre offentlige kontorer, besøke
brukere i tiltak eller på arbeidsplassen, møter med samarbeidspartnere mv
I tråd med dette, mener FO at NAV-kontorenes eget oppfølgingsmandat må styrkes for å sikre
bedre brukeropplevelser. Samtidig er det fornuftig at flest mulig får en tilknytning til ordinært
arbeidsmarked. Internasjonal forskning viser at bruk av det ordinære arbeidslivet til inkludering og
arbeidstrening gir bedre effekt enn skjermede virksomheter.
En av de viktigste målsettingene med NAV-reformen har vært å skape en førstelinje hvor
kompetansenivået er så høyt at brukere i størst mulig grad får veiledning og oppfølging på sitt
lokale NAV-kontor når det gjelder bistand til å komme i arbeid og aktivitet. FO synes derfor det er
paradoksalt at NAV-reformen ser ut til å ha forsterket tendensen til at oppgaver knyttet til avklaring
og oppfølging anskaffes fra eksterne tiltaksarrangører.
Vi mener at NAV i minst mulig grad bør kjøpe tjenester eksternt, og at denne utviklingen har gått
for langt og bør reverseres.
FOs hovedstandpunkt på dette området kan oppsummeres i følgende punkter:
•
NAVs eget avklarings- og oppfølgingsansvar må styrkes
•
NAVs ansvar for å gi veiledning og oppfølging til arbeidsgivere må styrkes
•
Arbeidslivet må utfordres på sitt samfunnsansvar når det gjelder inkludering. Både privat og
offentlig sektor har et betydelig forbedringspotensial på dette området.
•
Forhåndsgodkjente tiltaksarrangører for de som fremdeles trenger skjermet sektor – ikke
anbudsutsettelse av arbeidsmarkedstiltak
FO mener kompetanse spiller inn på kvantiteten og kvaliteten på oppfølgingsarbeidet i NAVkontorene, og dermed også på brukeropplevelsene.
Ressursundersøkelsen som ble foretatt av AVdir i 2013, viser at de kontorene som får til best
integrasjon mellom kommune og stat i størst grad klarer å sikre ressurser til oppfølgingsarbeidet.
Vi mener dette ikke alene skyldes de tjenestene kommunene bringer med seg inn i NAV, men
også at kompetansen i oppfølgingsarbeid hos de kommunalt ansatte i NAV er av stor betydning.
som innehar den beste kompetansen for å drive oppfølgingsarbeid.
Brukernes behov krever NAV-veiledere med høy kompetanse på en rekke områder, og derfor har
også NAV selv angitt noen standarder for hvilken kompetanse som kreves og hvilke prosedyrer
eller fremgangsmåter som skal følges i oppfølgingsarbeid. Dette kommer bl.a. til syne i
Veiledningsplattformen til NAV og Standarden for arbeidsrettet brukeroppfølging. Det som synes
underlig er at NAV ikke mer målrettet rekrutterer medarbeidere med den kompetansen som disse
dokumentene søker å fremme. Det kan ikke være tvil om at noen profesjonsutdanninger er mer
innrettet mot denne type oppfølgingsaktivitet enn andre.
FO er videre opptatt av at det skal settes av tid til at de ansatte skal få faglig påfyll, eksempelvis i
form av kollegaveiledning, deltakelse i lokalt FoU-arbeid, kurs/seminarer, etter- og videreutdanning
mv.
FO mener at velferdstjenestenes suksess bare kan måles på grunnlag av om den enkelte bruker
får det bedre. Målstyring i velferdstjenestene må bygge på resultater for individene som får
bistand, ikke på telling av gjennomførte tiltak. Vi vil derfor advare mot en ensidig bruk av
kvantitative måleparametere når kvaliteten på tiltak i NAVs regi skal vurderes. Kvalitetsforbedringer
og vurderinger bør i hovedsak skje gjennom god fagutvikling, kompetanseheving og forskning.
Et av de viktigste grepene for å sikre gode brukeropplevelser i NAV, er tilstrekkelig bemanning
med kompetanse som treffer oppgavene som skal løses i førstelinjen.
«I likhet med de fleste medarbeiderne ved NAV-kontorene jobber også lederne hardt og målrettet
for å tilpasse og utvikle kompetansen sin til de faglige utfordringene man står ovenfor. Det er
likevel underlig at dette ikke i større grad ivaretas gjennom en mer målrettet rekruttering av ledere
med sosialfaglig kompetanse, eller i det minste med sosialfaglig innsikt og forståelse for de
utfordringene som tjenesten står ovenfor både på individ- og samfunnsnivå i sitt arbeid med å
realisere arbeidslinja på en forsvarlig måte. Det er vanskelig å tenke seg at andre tjenester som
leverer spesialiserte og sammensatte tjenester til mennesker i sårbare livssituasjoner – som f.eks.
innenfor helsevesenet – ville ta så lett på hva slags formell kompetanse ledere som skal gjøre
jobben har.»
Vedtak
Redaksjonskomiteen helhetlige innstilling enstemmig vedtatt.
• 014 Inger Øien, FO Møre og Romsdal (22:50 - 22:52)
Vedtak:
Uttalelsen «Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV» slik den fremgår i
saksfremstillingen vedtas.
Dagsorden 8.9.5 Sosialfaglig kompetanse er treffsikker kompetanse i NAV endte 22:52
Dagsorden 8.9.6 Trygghet i arbeidslivet åpnet 22:52
Sak 8.9.6 Trygghet i arbeidslivet
Hege Bakke, Sør Trøndelag
Følgende forslag innkommet under debatten:
• Hege Bakke, 168 (22:55 - 22:56)
#1 8.9.6 Trygghet i arbeidslivet
FOs medlemmer krever trygghet på jobben NÅ!
Fellesorganisasjonen (FO) har medlemmer som arbeider på arbeidsplasser innenfor
velferdsstatens tjenester der ansatte er særlig utsatt for vold og trusler om vold.
To ansatte innenfor helseog sosialtjenesten har de to siste årene blitt drept på jobb. Drap hører til
sjeldenhetene i norsk arbeidsliv, men vold og trusler om vold på arbeidsplassen er en del av
hverdagen for mange av våre medlemmer. I følge Arbeidstilsynet er 137 000 arbeidstakere utsatt
for vold eller trusler om vold minst en gang i måneden. Vi vet at det er høy andel underrapportering
og at antallet faktisk er vesentlig høyere. I følge NOA (nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø – og
helse) er forekomsten av vold og trusler om vold hos 47 yrkesgrupper, høyest blant yrkesgruppen
sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger med 32,9 %. Dobbelt så mange kvinner som
menn rapporterer om vold og trusler om vold. Kvinneperspektivet i disse utfordringene er derfor
viktig. Det er en stor sammenheng mellom vold og trusler om vold og påfølgende
langtidssykefravær. Beskyttelse mot vold og trusler om vold må være en viktig del av
forebyggende og reagerende sykefraværsarbeid.
Omfanget av vold og trusler om vold står i sterk kontrast til kravet i Arbeidsmiljøloven, som er å
sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljølovens vernebestemmelser er ikke tilstrekkelige.
Bestemmelsene er generelle, og gir ikke tydelig nok anvisning om hva som er arbeidsgivers plikter
og hva som i praksis kan gjøres for å øke ansattes sikkerhet.
Kravene må tydeliggjøres gjennom en forskrift, som er forpliktende for arbeidet både med å
forebygge vold og trusler om vold, og oppfølging etter hendelser. Dette vil være et verktøy for
arbeidsgiver og representere grunnlag for samarbeid om disse arbeidsmiljøutfordringene med
tillitsvalgte og vernetjeneste.
Bakgrunnen for vold og trusler om vold i helseog sosiale tjenester er komplekse, så løsningene
må derfor søkes bredt. Fysiske sikkerhetstiltak er viktige, men det handler også om
organisatoriske forhold som tilstrekkelig bemanning, riktig kompetanse, hensiktsmessig
organisering, samarbeid og ledelse. Derfor er det avgjørende med gode internkontrollsystemer for
tilsyn og vurdering av sikkerhet, bemanning og kompetanse sett i sammenheng med brukernes
utfordringer. Det er også et spørsmål om ansvar og oppgavedeling mellom aktuell tjeneste og
samarbeidende tjenester.
Vi må unngå privatisering på arbeidsplassen, vi må beskytte de ansatte, profesjonene og
muligheten til å utøve tjenestene med trygghet og kompetanse som grunnpilarer. Dette gjøres best
ved å beholde og videreutvikle den offentlige velferdsstaten.
Kompetanse er en nøkkelfaktor. Å møte mennesker i krise er krevende. Det stiller krav til faglig
innsikt, kommunikasjonsferdigheter, empati, samt faglig og etisk refleksjon.
FO krever trygghet nå:
•
Det lovmessige vernet mot vold og trusler om vold presiseres gjennom en egen forskrift til
Arbeidsmiljøloven.
•
Forbudet mot alenearbeid der risikoen er stor, må tydeliggjøres.
•
Arbeidstilsynets tilsynsfunksjon må styrkes.
•
Arbeidstilsynet må sikres tilstrekkelig kompetanse på vold og trusler om vold.
•
Det må gjennomføres landsomfattende tilsyn med HMS–internkontroll knyttet til vold og
trusler om vold.
•
Forskning og dokumentasjon på vold og trusler om vold i arbeidslivet må økes.
•
Det må stilles strengere krav til opplæring, støtte og veiledning, herunder også opplæring og
trening i håndtering av vold og trusler om vold.
•
Sikre debriefing og god oppfølging etter hendelser
•
Hver enkelt arbeidsplass må ha internkontrollsystemer for tilsyn og vurdering av sikkerhet,
bemanning og kompetanse i forhold til brukernes utfordringer.
FOs medlemmer kan ikke vente lenger. Vi krever trygghet på jobben NÅ!
Oversendes redaksjonskomiteen.
Dagsorden 8.9.6 Trygghet i arbeidslivet endte 22:57
Sak 8.9.6 Trygghet i arbeidslivet
Uttalelsen «Trygghet i arbeidslivet» vedtas.
Forslag til sak 8.9.6:
Forslagsstiller: Hege Bakke, FO Sør-Trøndelag
(endringer fra opprinnelig forslag markert i fet skrift)
Trygghet i arbeidslivet
To ansatte innenfor helseog sosialtjenesten har de to siste årene blitt drept på jobb. Drap hører
til sjeldenhetene i norsk arbeidsliv, men vold og trusler om vold på arbeidsplassen er en del av
hverdagen for mange av våre medlemmer. I følge Arbeidstilsynet er 137 000 arbeidstakere utsatt
for vold eller trusler om vold minst en gang i måneden. Vi vet at det er høy andel
underrapportering og at antallet faktisk er vesentlig høyere. I følge NOA (nasjonal
overvåkning av arbeidsmiljø – og helse) er forekomsten av vold og trusler om vold hos 47
yrkesgrupper, høyest blant yrkesgruppen sosionomer, vernepleiere og
barnevernspedagoger med 32,9 %. Dobbelt så mange kvinner som menn rapporterer om vold og
trusler om vold. Kvinneperspektivet i disse utfordringene er derfor viktig. Det er en stor
sammenheng mellom vold og trusler om vold og påfølgende langtidssykefravær. Beskyttelse mot
vold og trusler om vold må være en viktig del av forebyggende og reagerende sykefraværsarbeid.
Omfanget av vold og trusler om vold står i sterk kontrast til kravet i Arbeidsmiljøloven, som er å
Bestemmelsene er generelle, og gir ikke tydelig nok anvisning om hva som er arbeidsgivers plikter
Kravene må tydeliggjøres gjennom en forskrift, som er forpliktende for arbeidet både med å
arbeidsgiver og representerer et grunnlag for samarbeid om disse arbeidsmiljøutfordringene med
tillitsvalgte og vernetjeneste.
organisering, samarbeid og ledelse. Derfor er det avgjørende med gode internkontrollsystemer
for tilsyn og vurdering av sikkerhet, bemanning og kompetanse sett i sammenheng med brukernes
utfordringer. Det er også et spørsmål om ansvar og oppgavedeling mellom aktuell tjeneste og
samarbeidende tjenester.
Vi må unngå privatisering på arbeidsplassen, vi må beskytte de ansatte, profesjonene og
muligheten til å utøve tjenestene med trygghet og kompetanse som grunnpilarer. Dette
gjøres best ved å beholde og videreutvikle den offentlige velferdsstaten.
innsikt, kommunikasjonsferdigheter, empati, samt faglig og etisk refleksjon.
•
Det lovmessige vernet mot vold og trusler om vold presiseres gjennom en egen forskrift til
Arbeidsmiljøloven.
•
•
•
•
Det må gjennomføres landsomfattende tilsyn med HMS–internkontroll knyttet til vold og
trusler om vold.
•
•
•
Sikre debriefing og god oppfølging etter hendelser
•
Hver enkelt arbeidsplass må ha internkontrollsystemer for tilsyn og vurdering av
sikkerhet, bemanning og kompetanse i forhold til brukernes utfordringer.
Forslaget anses delvis ivaretatt (intensjonen)
Trygghet i arbeidslivet
To ansatte innenfor helseog sosialtjenesten har de to siste årene blitt drept på jobb. Drap hører til
sjeldenhetene i norsk arbeidsliv, men vold og trusler om vold på arbeidsplassen er en del av
hverdagen for mange av våre medlemmer. Ifølge Arbeidstilsynet blir 137 000 arbeidstakere utsatt
for vold eller trusler om vold minst én gang i måneden. Vi vet at det er høy andel underrapportering
og at antallet faktisk er vesentlig høyere. I følge NOA (nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø – og
helse) er forekomsten av vold og trusler om vold hos 47 yrkesgrupper, høyest blant yrkesgruppen
sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger med 32,9 %. Dobbelt så mange kvinner som
menn rapporterer om vold og trusler om vold. Kvinneperspektivet i disse utfordringene er derfor
viktig. Det er stor sammenheng mellom (trusler om) vold og påfølgende langtidssykefravær.
Beskyttelse mot vold og trusler om vold må være en viktig del av forebyggende sykefraværsarbeid.
Omfanget av vold og trusler om vold står i sterk kontrast til kravet i arbeidsmiljøloven, som er å
Bestemmelsene er generelle, og gir ikke tydelig nok anvisning om hva som er arbeidsgivers plikter,
Kravene må tydeliggjøres gjennom en forskrift som er forpliktende for arbeidet både med å
arbeidsgiver og representerer et grunnlag for samarbeid om disse arbeidsmiljøutfordringene med
tillitsvalgte og vernetjenesten.
organisering, samarbeid og ledelse. Derfor er det avgjørende med gode systemer for tilsyn og
vurdering av sikkerhet, bemanning og kompetanse sett i sammenheng med brukernes utfordringer.
Det er også et spørsmål om ansvar og oppgavedeling mellom aktuell tjeneste og andre tjenester.
innsikt, kommunikasjonsferdigheter, empati samt faglig og etisk refleksjon.
•
Det lovmessige vernet mot vold og trusler om vold må presiseres gjennom en egen forskrift
til Arbeidsmiljøloven.
•
•
•
•
Det må gjennomføres landsomfattende tilsyn med HMS-internkontroll knyttet til vold og
trusler om vold.
•
•
•
Det må sikres debriefing og god oppfølging etter hendelser.
•
Hver enkelt arbeidsplass må ha internkontrollsystemer for tilsyn og vurdering av sikkerhet,
bemanning og kompetanse i forhold til brukernes utfordringer.
Vedtak:
Dagsorden 8.9.7 FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet åpnet 22:57
Kongressen 2015 - sak 8.9.7 FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet
Uttalelsen «FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet» slik den framstår i saksframstillingen,
vedtas.
Saksframstilling:
Målsetting med uttalelsen:
Regjeringen vil i 2015 legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet. FO ønsker gjennom
uttalelsen å særlig vise viktigheten av sosialfaglig kompetanse i feltet.
Målgruppa for uttalelsen er helseministeren og det de øvrige politiske partier. Den skal sendes
både presse, departementer og brukes innad i egen organisasjon.
FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet
I 2015 legger regjeringen fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Planen skal sikre bedre
kapasitet og kvalitet i tilbudet til mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser. FO
venter utålmodig på planen.
FO forventer at planen legger vekt på:
-
Forebygging og tidlig innsats
-
Større bredde i tilbudet til mennesker med alvorlige
rusmiddellidelser
-
Tverrfaglighet og sosialfaglig kompetanse på alle områdene
-
Større fokus på ettervern og oppfølging
-
Helhetlig samarbeid mellom kommunene og
spesialisthelsetjenesten
-
Brukermedvirkning
Etter rusreform 2 ble det helsefaglige og medisinske fokuset i rusomsorgen oppgradert. Dette er
bra. Rusmiddelavhengige har ofte store utfordringer knyttet til flere sentrale områder i livet. Et
forsterket rettighetsvern har sikret en oppjustering av helsefaglig fokuset og kompetanse i
rusmiddelomsorgen.
FO har gjentatte ganger advart mot at økt helsefokus, har ført til redusert sosialfaglig fokus. FO er
derfor glad for at regjeringen i den nye opptrappingsplanen varsler at de vil styrke forebygging og
bedre kapasitet og kvalitet i tilbudene. FO mener det må skje gjennom bruk av sosialfaglig
kompetanse på oppvekstarenaer og en revitalisering av sosialfaglig perspektiv og - metoder i
rusmiddelomsorgen.
I et forebyggende perspektiv er den viktigste å tilby gode og trygge oppvekstsvilkår. Helsestasjon,
barnehage og skole er viktige oppvekstarenaer hvor tverrfaglighet og sosialfaglig fokus tidlig kan
identifisere problemer og dermed iverksette tiltak som reduserer risikoen for at unge begynner med
rusmidler og utvikler psykiske lidelser.
Mennesker med psykiske og rusrelaterte lidelser er ingen homogen gruppe, ulike problemer krever
ulike løsninger. Dette forutsetter variert og individuelt tilpasset behandling med hensyn til innhold,
lengde og med eller uten medikamenter. Det må også være lov til å prøve og feile i sin
rehabiliteringsprosess og det må være lav terskel for re-inntak til behandling.
FO mener at rusmiddelomsorgen må være tverrfaglig og tverrprofesjonell, og at de ulike faglige
innfallsvinklene anerkjennes som likeverdige. Et sterkt fokus på tverrfaglighet må være
grunnleggende i den kommende opptrappingsplanen. Ansatte med sosialfaglig kompetanse må
anerkjennes på lik linje med ansatte med helsefaglig kompetanse i behandlingsog tjenestetilbud.
Regjeringen varsler i planen en styrking av kommunale tjenester som har ansvar for arbeid,
økonomi, sosiale forhold, skole, utdanning, bolig og barnevern. Kommunale tjenester som
boligtilbud, aktivitet/arbeid, nettverksbygging, sosial og psykososial habilitering og rehabilitering,
samt helseog omsorgstjenester må også styrkes. Helhetlig og tverrfaglig samarbeid mellom
kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre forsvarlige tjenester.
FO mener at man må lytte til brukere og pårørende i deres kritikk av innholdet i behandling,
velferdstjenester og ettervern. Opptrappingsplanen må bygge på kunnskap fra ulike fagfolk og
brukerorganisasjoner. Problemer knyttet til nedbygging av forebyggende tiltak, mangelfullt
ettervern, kritikk av innholdet i LAR og mangelfullt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunale tjenester er påpekt gjentatte ganger. FO mener regjeringen må ta disse utfordringene
på alvor, og sørge for at det gjenspeiles i planen.
• 182 Susanne Irene Trønnes, FO Hordaland (23:00 - 23:01)
8.9.7 Uttalelse: FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet
Forslag 8.9.701
Uttalelsen «FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet» vedtas.
Forslagstiller: FO Hordaland
Endringsforslag til uttalelse: FOs krav til ny opptappingsplan for rusfeltet
I løpet av 2015 skal regjeringen legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Planen skal sikre
bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet til mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser.
FO venter utålmodig på planen.
-
forebygging og tidlig innsats i alle områder og aldersgrupper
større bredde i tilbudet til mennesker med alvorlige ruslidelser
tverrfaglighet og sosialfaglig kompetanse på alle områder
flere og bedre boligtilbud
større vekt på ettervern og tverrfaglig oppfølging
helhetlig samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten
brukermedvirkning og selvbestemmelse
pårørendes involvering
Etter rusreform 2 ble det helsefaglige og medisinske fokuset i rusmiddelomsorgen oppgradert.
Dette er riktig endring. Rusmiddelavhengige har ofte store utfordringer knyttet til flere sentrale
områder i livet. Et forsterket rettighetsvern har sikret en oppjustering med hensyn til helsefaglig
fokus og kompetanse i rusfeltet.
FO har gjentatte ganger advart mot å redusere det sosialfaglige arbeidet på bekostning av
helsefaget. FO er derfor glad for at regjeringen i den nye opptrappingsplanen varsler økt styrking
av forebygging og bedre kapasitet og kvalitet i tilbudene. FO mener dette må skje gjennom bruk av
sosialfaglig kompetanse på oppvekstarenaer og en revitalisering av sosialfaglige perspektiver og metoder i rusfeltet.
I et folkehelse – og forebyggingsperspektiv er det viktigste å tilby gode og trygge oppvekstsvilkår
og oppvekstmiljø. Helsestasjonen, barnehagen og skolen er viktige instanser hvor tverrfaglighet og
sosialfaglig fokus kan bidra til at problemer identifiseres så tidlig som mulig, slik at det kan
iverksettes tiltak som reduserer risikoen for at unge begynner med rusmidler og utvikler psykiske
lidelser.
Mennesker med psykiske og rusrelaterte lidelser er ingen homogen gruppe, og ulike problemer
krever ulike løsninger. Dette forutsetter en variert og individuelt tilpasset behandling med hensyn til
innhold, lengde og behandlingsmetoder/-måter. Det må være aksept for å prøve og feile i
rehabiliteringsprosessen, og terskelen for reinntak til behandling må være lav.
Det må settes krav til behandlingsog omsorgstilbud slik at tilbudene kan ivareta den enkeltes
behov, og antall plasser både i kommunene og spesialisthelsetjenesten må økes.
FO mener at rusfeltet må være tverrfaglig og tverrprofesjonell, og at de ulike faglige
innfallsvinklene må anerkjennes som likeverdige. En sterkt vekt på tverrfaglighet må være
grunnleggende i den kommende opptrappingsplanen. Ansatte med sosialfaglig kunnskap og
kompetanse må anerkjennes på lik linje med ansatte med helsefaglig kompetanse i behandlingsog tjenestetilbud.
kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre gode og forsvarlige
tjenester.
Samarbeidet med politiet og fengselsmyndighetene må styrkes. Politiet må være en del av det
tverrfaglige samarbeidet. Rusmiddelavhengige trenger flere lavterskeltilbud og tilholdssteder, slik
at de blant annet slipper å bli jaget rundt i sentrum av de store byene. Alternative løsninger som
brukerrom/helserom bør kun opprettes. Det bør sette ned ett utvalg som går igjennom og
dokumenterer effektenen av dagens narkotikapolitikk. Bøter og fengsel for bruk og besittelse av
brukerdoser bør byttes ut med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering som mål.
Narkotikapogrammet med domstolskontroll bør videreføres og utvides
FO mener at brukere og pårørende er viktige aktører når det gjelder den enkeltes behandling.
Deres innspill skal høres og vektlegges når det gjelder innholdet i behandling, velferdstjenester og
ettervern. Opptrappingsplanen må bygge på kunnskap fra fagfeltet og brukerorganisasjoner.
Problemer knyttet til nedbygging av forebyggende tiltak og behandlingstiltak, mangelfullt ettervern,
kritikk av innholdet i LAR og mangelfullt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale
tjenester er påpekt gjentatte ganger. FO mener regjeringen må ta disse utfordringene på alvor, og
sørge for at det gjenspeiles i planen.
Oversendes redaksjonskomiteen
Dagsorden 8.9.7 FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet endte 23:02
Sak 8.9.7 FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet
Uttalelsen «FOs krav til ny opptrappingsplan for rusfeltet» vedtas.
Redaksjonskomiteens helhetlige innstilling:
I løpet av 2015 skal regjeringen legge fram en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Planen skal sikre
bedre kapasitet og kvalitet i tilbudet til mennesker med rusmiddelavhengighet og psykiske lidelser.
FO venter utålmodig på planen.
forebygging og tidlig innsats i alle områder og aldersgrupper
større bredde i tilbudet til mennesker med alvorlige
rusmiddellidelser
tverrfaglighet og sosialfaglig kompetanse på alle områder
flere og bedre boligtilbud
større vekt på ettervern og tverrfaglig oppfølging
helhetlig samarbeid mellom kommunene og
spesialisthelsetjenesten
brukermedvirkning og selvbestemmelse
pårørendes involvering
Etter rusreform 2 ble det helsefaglige og medisinske fokuset i rusomsorgen oppgradert. Dette er
bra. Rusmiddelavhengige har ofte store utfordringer knyttet til flere sentrale områder i livet. Et
forsterket rettighetsvern har sikret en oppjustering med hensyn til helsefaglig fokus og kompetanse
i rusfeltet.
FO har gjentatte ganger advart mot å redusere det sosialfaglige arbeidet på bekostning av
helsefaget. FO er derfor glad for at regjeringen i den nye opptrappingsplanen varsler økt
forebygging og bedre kapasitet og kvalitet i tilbudene. FO mener dette må skje gjennom bruk av
sosialfaglig kompetanse på oppvekstarenaer og en revitalisering av sosialfaglig perspektiv og metoder i rusfeltet.
I et folkehelse- og forebyggingsperspektiv er det viktigste å tilby gode og trygge oppvekstsvilkår.
Helsestasjonen, barnehagen og skolen er viktige oppvekstarenaer hvor tverrfaglighet og
sosialfaglig fokus kan bidra til at problemer identifiseres så tidlig som mulig, slik at det kan
iverksettes tiltak som reduserer risikoen for at unge begynner med rusmidler og utvikler psykiske
lidelser.
Mennesker med psykiske og rusrelaterte lidelser er ingen homogen gruppe, og ulike problemer
krever ulike løsninger. Dette forutsetter en variert og individuelt tilpasset behandling med hensyn til
innhold, lengde og behandlingsmetoder/-måter. Det må også være aksept for å prøve og feile i
rehabiliteringsprosessen, og terskelen for re-inntak til behandling må være lav.
Det må settes krav til behandlingsog omsorgstilbud slik at tilbudene kan ivareta den enkeltes
behov. Antall plasser, både i kommunene og spesialisthelsetjenesten, må økes.
FO mener at rusfeltet må være tverrfaglig og tverrprofesjonell, og at de ulike faglige
innfallsvinklene må anerkjennes som likeverdige. Et sterkt fokus på tverrfaglighet må være
grunnleggende i den kommende opptrappingsplanen. Ansatte med sosialfaglig kompetanse må
anerkjennes på lik linje med ansatte med helsefaglig kompetanse i behandlingsog tjenestetilbud.
kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å sikre gode og forsvarlige
tjenester.
Samarbeidet med politiet og fengselsmyndighetene må styrkes. Politiet må være en del av det
tverrfaglige samarbeidet. Rusmiddelavhengige trenger flere lavterskeltilbud og tilholdssteder, slik
at de blant annet slipper å bli jaget rundt i sentrum av de store byene. Alternative løsninger som
brukerrom/helserom bør opprettes. Det bør settes ned et utvalg som går igjennom og
dokumenterer effekten av dagens narkotikapolitikk. Bøter og fengsel for bruk og besittelse av
brukerdoser bør byttes ut med reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering som mål.
Narkotikaprogrammet med domstolskontroll bør videreføres og utvides.
FO mener at brukere og pårørende er viktige aktører når det gjelder den enkeltes behandling.
Deres innspill skal høres og vektlegges når det gjelder innholdet i behandling, velferdstjenester og
ettervern. Opptrappingsplanen må bygge på kunnskap fra fagfeltet og brukerorganisasjoner.
Problemer knyttet til nedbygging av forebyggende tiltak, behandlingstiltak, mangelfullt ettervern,
kritikk av innholdet i LAR og mangelfullt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale
tjenester er påpekt gjentatte ganger. FO mener regjeringen må ta disse utfordringene på alvor, og
sørge for at det gjenspeiles i planen.
Vedtak:
Dagsorden 8.9.8 Uttalelse om Palestina åpnet 23:02
Sak 8.9.8 Uttalelse om Palestina
Uttalelse om Palestina
FO mener at både israelere og palestinere har rett til å leve i fred og sikkerhet. Israel må bære
ansvaret for at dette ikke er tilfelle. Kjernen i konflikten er Israels ulovlige okkupasjon av Palestina
som påfører den palestinske befolkningen store lidelser.
I nabolandene lever ca. tre millioner palestinere fremdeles som flyktninger. Palestinere behandles
som annenrangs borgere både i landflyktighet, i Israel og i Palestina. De fratas land, eiendom og
naturressurser og blir utsatt for systematisk trakassering, grove innskrenkninger i
bevegelsesfriheten, hyppig bruk av vilkårlig fengsling også mot barn og unge, og mangel på
rettferdig rettergang.
FO krever at Israel avslutter sin ulovlige okkupasjon av Palestina og respekterer FN-resolusjonene
som omfatter palestinernes rettigheter. Flyktningeproblemet må løses i tråd med FNs resolusjon
194.
Israels vedvarende blokade av Gaza, med strenge import- og eksportrestriksjoner, har medført
store lidelser for befolkningen og umuliggjort økonomisk utvikling. Krigføringen mot Gazas
befolkning er grove brudd på internasjonale konvensjoner og fordømmes. FO krever at blokaden
av Gaza oppheves.
Okkupasjonsøkonomien er blitt en integrert del av Israels økonomi. Israel må skille egen økonomi
fra okkupasjonsøkonomien. I motsatt fall kan ikke Israel delta i OECD. Import av varer fra de
israelske bosettingene og industrisonene på Vestbredden må forbys. Norske myndigheter bør ta et
initiativ til internasjonal boikott av slike varer. FO oppfordrer dessuten medlemmer og norske
forbrukere til å handle palestinske varer slik at dette kan bidra til økonomisk utvikling i Palestina.
Norske myndigheter må sikre at statens pensjonsfond og norske selskaper ikke bidrar til
okkupasjonen gjennom handel med og investeringer i selskaper som har aktiviteter på okkuperte
områder.
Etter at Palestina fikk innvilget observatørstatus i FNs generalforsamling har byggingen av nye
ulovlige bosettinger på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem, økt. Bosettervold mot palestinere og
deres eiendommer har eskalert. FO krever at disse angrepene blir etterforsket og straffet. FO
krever også at snik-annekteringen av Vestbredden opphører og at Israel umiddelbart starter en
tilbaketrekning av de ulovlige bosetterne i henhold til Genève konvensjonen som forbyr forflytning
av sivilbefolkningen til okkuperte områder.
Israels rivning av palestinske bygninger øker. Bakgrunnen for dette er at palestinerne nesten aldri
innvilges byggetillatelse i Øst-Jerusalem og det er byggeforbud i store deler av de okkuperte
områdene. Mange bygger derfor uten tillatelse og FN anslår at nesten halvparten av de
palestinske bygningene i disse områdene står i fare for å rives. Norske myndigheter må kreve en
slutt på rivningen og den grove diskrimineringen av palestinerne.
Separasjonsmuren, bosettingene og tilhørende infrastruktur gjør store inngrep i palestinsk land.
Den pågående oppsplittingen av Vestbredden undergraver palestinernes rett til selvbestemmelse
og hindrer mulighetene for en tostatsløsning. Muren må rives. Norsk myndigheter må føre en aktiv
politikk, ikke minst overfor USA og EU, for å presse Israel til å etterleve anbefalingene fra Den
internasjonale domstolen i Haag vedrørende muren og for å gjøre slutt på okkupasjonen. Norge
må gå i bresjen for at Palestina anerkjennes som fullverdig medlem av FN.
Det internasjonale samfunnet må sette en stopper for Israels folkerettsstridige handlinger. Det er
viktig at Norge går foran med et godt eksempel og krever at det internasjonale samfunnet tar en
mye tydeligere lederrolle. En gjenopptakelse av forhandlingene haster. FO mener at ved å
anerkjenne Palestina som stat legges press på partene til å forhandle frem en løsning innenfor
grensene fra 1967.. Det palestinske folket har rett til selvbestemmelse. FO krever derfor at Norge
anerkjenner Palestina som egen stat, slik en stadig voksende andel av verdens land nå gjør.
• 019 Ottar Schjølberg, FO Møre og Romsdal
• 121 John-Ole Jørgensen, FO Telemark (23:10 - 23:11)(r)
• 019 Ottar Schjølberg, FO Møre og Romsdal (23:11 - 23:11)
• 129 Gudrun Lidal, FO Nord-Trøndelag
• 070 Rasha Abdallah, FO Vest-Agder (23:12 - 23:14)
• 150 Linda Pettersen, FO Telemark (23:19 - 23:20)
• 186 Annette Michelsen, FO Hordaland (23:22 - 23:24)
• 019 Ottar Schjølberg, FO Møre og Romsdal (23:08 - 23:10)
#1 Föreslår uttalen trekt
#2 Endre tittel
Annerkjenn Palestina nå
Avstemming:
Kongressen skal uttale seg vedtatt med flertall. Forslag 1 falt.
Forslag 2 endre tittel vedtatt .
Vedtak:
Uttalelsen vedtas med endret tittel. Sak 8.9.8 Anerkjenn Palestina nå.
Dagsorden 8.9.8 Uttalelse om Palestina endte 23:26
Permisjon godkjent, 227 Anne Mari Romuld Hansen, Velferdsviterutvalget, 2015-03-20 20:40:51 2015-03-21 09:00:51. søker om permisjon av personlige grunner
Dagsorden 8.9.9 Arbeid for alle - vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av åpnet
23:26
Sak 8.9.9 ARBEID FOR ALLE – VI KREVER EN DAG Å LEVE MED OG EN LØNN Å LEVE AV!
Grethe Kvist innledet.
Forslag 1
Forslagsstiller: Grete Kvist
Kongressen vedtar uttalelsen: Arbeid for alle – vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av.
Arbeid for alle – vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av
blant kvinner.
Vårt mål er arbeid for alle. Retten til arbeid er vårt fremste middel for å fordele makt og ressurser i
samfunnet. Full sysselsetting innebærer at alle som ønsker det, kan få arbeid, og at heltid skal
være en rettighet. Målet vårt er et arbeidsliv med gode arbeidsvilkår, sterke kollektive avtaler og
små lønnsforskjeller.
• Sekstimersdagen er særlig viktig for at kvinner skal kunne arbeide full tid og med det ha bedre
sjanse til å bli økonomisk selvstendige, enn de deltidsløsningene mange ser seg nødt til å godta
for å få hverdagspuslespillet med omsorgsansvar til å gå ihop.
• Sekstimersdagen vil gjøre livet enklere for de fedrene som ønsker å ha mer tid i lag med ungene
sine, også etter at pappapermen er over.
• Sekstimersdagen gir bedre grunnlag for mer lik deling av ansvar og oppgaver i hjem der det er to
til å dele.
• Sekstimersdagen vil gi bedre rom for frivillig arbeid, politisk deltagelse og andre former for
samfunnsengasjement.
• Sekstimersdagen er nøkkelen til et virkelig inkluderende arbeidsliv.
• Sekstimersdagen med mer fri tid istedenfor økende reallønnsvekst kan bidra til å redusere det
materielle overforbruket som truer klima og miljø.
• Sekstimersdagen er ingen garanti for mer likestilling og mer miljøvennlig atferd, men gir et langt
bedre utgangspunkt for å realisere målsettinger de fleste er enige i.
På noen arbeidsplasser er det allerede en realitet. På Tines fabrikk i Heimdal startet
sekstimersdagen som et forsøk, men det fungerte så bra at det ble permanent. Produktiviteten gikk
opp og de ansatte er svært fornøyde. Fra andre forsøk i Norge og Sverige viser resultatene at
deltakerne får mindre problemer med muskelsmerter, bedre søvn og sjeldnere følte seg utmattet.
Kortere arbeidsdag kan med andre ord være bidra til å senke sykefraværet og sørge for at folk står
lengre i jobb.
Kortere arbeidsdag er et politisk valg FO ønsker å ta. Men selv om det er bra både for likestilling,
klima, familieliv og inkludering i arbeidslivet, er det ikke gratis. Vi har råd til det, men vi må velge:
Mer lønnsvekst eller mer fritid?
Innføringen av sekstimersdag er en langvarig kamp. Kravet må vedtas av LO-kongressen før det i
det hele tatt kommer som et tariffkrav. Deretter vil det kunne komme over tre hovedoppgjør som en
glidende overgang. FO vil jobbe aktivt for at realisering av sekstimersdagen vedtas som et sentralt
punkt på LOs handlingsprogram på LO-kongressen i 2017 for perioden 2017 - 2021.
Kravet om sekstimersdag er et offensivt mottrekk mot dagens angrep på Arbeidsmiljøloven. Vi
FO utfordrer med dette LO og resten av fagbevegelsen til å debattere 6 timersdagen og ta stilling
til spørsmålet «Hvis ikke nå, når da?»
#1 Stryke alt etter nest siste avsnitt s.1 frem til de to siste avsnitt s. 2. Oversendes redkom for å
ses i sammenheng med 8.9.16
Oversendt redaksjonskomiteen og ses i sammenheng med 8.9.16.
Dagsorden 8.9.9 Arbeid for alle - vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av endte
23:31
Redaksjonskomiteens innstilling
Sak 8.9.9 Uttalelse
«ARBEID FOR ALLE – VI KREVER EN DAG Å LEVE MED OG EN LØNN Å LEVE AV!»
Forslag 1 til sak 8.9.9
Forslagsstiller: Tone Faugli, Nestleder
Stryke alt etter nest siste avsnitt s.1 frem til de to siste avsnitt s. 2. Oversendes redkom for å ses i
sammenheng med 8.9.16
Tiltres
Arbeid for alle – vi krever en dag å leve med og en lønn å leve av
blant kvinner.
En 6-timersdag vil gi mer tid til omsorg. Det vil være et frigjøringsprosjekt, det vil innebære mer
enn likestilling. 6-timersdagen vil hjelpe sterkt pressede småbarnsfamilier, så begge kan være i full
jobb. Det vil gi et kvalitativt bedre liv for slitne voksne, som har foreldre eller andre nærstående
som trenger omsorg. Sekstimersdagen vil gi mer tilfredse arbeidstakere og lavere sykefravær. Og
bedre muligheter for et rikt liv ved siden av jobben
Kravet om sekstimersdag er et offensivt mottrekk mot dagens angrep på Arbeidsmiljøloven. Fo
FO vil bringe inn kravet om 6 timers dagen inn i de kommende tariffoppgjør og utfordrer med dette
LO og resten av fagbevegelsen til å debattere 6 timersdagen og ta stilling til spørsmålet «Hvis ikke
nå, når da?»
Vedtak:
Dagsorden 8.9.10.Fridom og likeverd - Frå ord til handling åpnet 23:31
8.9.10 Uttalelse om Fridom og likeverd – frå ord til handling.
Forslag 2
Forslagsstiller: Geir Johannessen
Kongressen vedtar uttalelsen: Fridom og likeverd – frå ord til handling.
Fridom og likeverd – frå ord til handling.
FO har store forventningar til at «Rettighetsutvalget» kjem med klare tiltak for å betra levekåra for
menneske med utviklingshemming, og sikra måla om inkludering, deltaking, sjålvråderett og
likeverd.
Regjeringa sette i desember 2014 ned «Rettighetsutvalget» med eit klart mandat om å utforme
tiltak for å betra levekår for menneske med utviklingshemming og nå måla i ansvarsreforma:
«Utvalget bes utrede og fremme forslag til konkrete tiltak for å styrke grunnleggende rettigheter til
mennesker med utviklingshemming, slik at nasjonale politiske mål om likestilling og likeverd,
selvbestemmelse, deltakelse og integrering innfris. Utvalget bes særlig vurdere tiltak på de
områdene som beskrives i stortingsmeldingen: Selvbestemmelse, rettssikkerhet, kvalitet i
opplæringen, deltakelse i arbeid samt god helse og omsorg. I tillegg skal utvalget vurdere om
mennesker med utviklingshemming får oppfylt retten til privat- og familieliv.»
FO vil berømma Stortinget for dei klare ideologiske signala dei gav for utvalets arbeid. Dei
understreka at menneske med utviklingshemning skal ta del i et inkluderande fellesskap på lik linje
med alle andre. Fellesskap i barnehage, skule, arbeidsliv, fritid og i nærmiljø er ein viktig del av
dette. Tiltak og tenester må forhindre segregering og stigmatisering.
For å nå dette må tiltak, verkemedel og tenester organiserast slik at dei fremmer dette og
motverkar segregering og stigmatisering.
Arbeids- og sosialkomiteen viser veg for utvalets arbeid. Gjennom sine merknader viser dei at dei
ønsker at intensjonane i reformen skal operasjonaliserast til tiltak og styring. Dei seier blant anna
at det gjennom lov eller forskrift må sikrast at skulen har eit klart ansvar for at personer med
utviklingshemming vert integrert og får fellesskap med dei andre elevane. Individuell plan (IP) og
Individuell Opplæringsplan (IOP) skal innehalde mål og tiltak knytt til dette. Det skal leggast til rette
for at elever med utviklingshemming er knytt til ordinære klassar, og i den grad eleven vert teke ut
av ordinær klasse bør det leggast til rette for tid saman med elevar utan spesialundervisning.
Dette er ei operasjonaliseringstenking som må leggast til grunn for utvalets arbeid. Også på andre
områder gjer komiteen viktige føringar. Dei seier at alle skal ha rett på arbeid eller dagtilbud, at
nødvendige utgifter til ledsakarar i forbindelse med deltaking i samfunnsliv, fritidsaktivitetar og ferie
må vera ein del av det tilbodet som vert gjeve, og at kompetansen i tenestene må styrkast.
Med bakgrunn i Arbeids- og sosialkomiteens tenking og føringar, vil vi vise til tiltak som vil gjera ein
forskjell:
Bustad:
Klare retningslinjer som hindrar store bufellesskap og «ghettofisering», og stimulerer til ulike
buformar ut i frå den einskilde sine ynskjer og behov. Ein bør sikre at ein ikkje gje støtte til
bustadprosjekt som ligg i omsorgsghettoer eller på andre måtar verkar stigmatiserande og
utstøytande.
Gjennom rundskriv og rettleiarar bør ein tydeleggjera politikk ved å visa til FN konvensjonen for
personar med funksjonsnedsetting som mellom anna påpeikar at ein har rett til å kunna velja å bu
som andre, evt. saman med dei ein vil, ein bør setja grenser for størrelse på bufellesskap, t.d.
maks 4-5 personar Dette bør vera styrande for tilskot frå Husbanken, jf. tidlegare tilskot.
Stilla krav til at bustadar skal ligga i vanlege bumiljø og at dei skal vera bygd på ein måte som ikkje
skil seg frå anna bebyggelse og ikkje er stigmatiserande.
Sikra at ein har rett til å kunna bu i eit kommunalt butilbod utan at ein er tvungen til å måtta
forholda seg til andre bebuarar der.
Sikra at tenester er knytt til den einskilde og ikkje til bufellesskapet. Tydeleggjere at ein har rett til
tenester der ein vel å bu, jf. Fusadommen og helse og omsorgstenestelova.
Arbeid:
Dagens ordningar og tiltak fremmer ikkje inkludering av menneske med utviklingshemming i
arbeidslivet.
Arbeidsstaden er den mest sentral plassen for inkludering og verdsetjing for vaksne. Likevel er
over 94 % av alle vaksne utviklingshemma utelukka frå ordinært arbeidsliv. Arbeidstida utgjer ein
stor del av den tida vi er saman med andre. Sosiale nettverk er ofte knytt til folk ein får kontakt med
gjennom jobben. Gjennom arbeid yt vi og får verdsetjing. Gjennom dagleg omgang får vi felles
opplevingar og referansar.
Tiltaka er oftast i eigne lokale åtskilt frå ordinære bedrifter og med liten samhandling med andre
Det er ikkje klare krav til at desse tiltaka skal fremma inkludering eller føra folk vidare til ordinært
arbeidsliv. Vekstbedriftene sine innteningskrav stimulerer i staden til å behalda dei arbeidstakarane
som produserer mest.
NAV har i liten grad klare føringar og verkemiddel for å arbeide for inkludering av menneske med
utviklingshemming. Insitamenta går motsett veg. Ved at personane vert definert som uføretrygda,
slepp NAV både utgifter og oppgåver. Viss dei får VTA plass er dei plassert, og viss dei får
dagsenterplass er dette kommunens oppgåve og utgift.
Reiskapane NAV disponerer for å inkludere utviklingshemma i arbeidslivet, er dårleg eigna for
mange. Tiltaka er i stor grad tidsavgrensa. Men mange treng bistand heile arbeidslivet, og
ordningane vert lite nytta for denne gruppa. Varig tilrettelagt arbeid i ordinære bedrifter (VTA-O) er
få (ca 200 totalt), og personar med utviklingshemming får sjeldan desse. NAV har heller ikkje eit
system for varig bistand og oppfølging i ordinært arbeidsliv.
Ein må difor fjerne praksisen for at utviklingshemming nærast automatisk betyr uføretrygding og
omforma tiltaka slik at personar som er uføretrygda også skal inkluderast i arbeidslivet.
Klare krav til vekstbedrifter og dagsentre om inkludering, både rundt den einskilde og drifta si.
Alle personer med utviklingshemming må få rett på eit tilpassa tilbod om arbeid og/eller
dagaktivitetstilbod utanfor heimen.
Vurdere ei overføring av ansvaret for dagsenter frå kommunane til NAV, for å sikre ei meir
heilskapleg tenking.
NAV må få større grad av tiltak som møter dei med varig bistandsbehov, om dei skal verta ein del
av det ordinære arbeidslivet.
Talet på varig tilrettelagte arbeidsplassar, spesielt i ordinært arbeidsliv, må aukast monaleg.
NAV må få eit klart ansvar for inkludering av menneske med utviklingshemming i det ordinære
arbeidslivet.
NAV må få kompetanse og tiltaksordningar som fremmer inkludering.
Skule:
FO meiner at alle har rett til utdanning. Difor må lova sine krav om tilrettelagt undervisning få reelt
innhald. Fleire vernepleiarar, barnevernspedagogar og sosionomar i skulen kan bidra til
tilrettelegging for læring. Personer med utviklingshemming må også ha moglegheit for utdanning
etter vidaregåande skole
Gjennom lov, forskrift m.m. må det sikras at skolen har eit klart ansvar for at personer med
utviklingshemning vert integrert og får fellesskap med dei andre elevene. Individuell plan (IP) og
Individuelle opplæringsplan (IOP) må innehalde mål og tiltak knytt til dette.
Eigne «særskular» bør avviklast.
Elevane skal vera knytt til ordinære klasser.
I vurdering om spesialundervisning utanfor klassen må det innførast krav om at det skal gjerast ei
vurdering av kva dette innebere for eleven i forhold til tilhøyrsle, moglegheit for sosiale relasjonar,
sosial læring, integrering, stigmatisering og utstøyting. I den grad eleven vert teke ut av ordinær
klasse skal det utarbeidast tiltak for å kompensere for slike forhold.
Samfunnsliv, fritid og ferie:
Alle barn og unge skal ha tilbod om meiningsfull fritid i form av aktivitetar som opptek dei. Alle
vaksne har rett til å kunne delta i samfunnsliv, på aktivitetar dei sjølv vel og til å kunna reise på
ferie. Det må utarbeidast retningsliner som sikrar at kostnader til ledsakar og assistanse vert dekka
av det offentlege og må ikkje stå i vegen for eit aktivt og sjølvstendig liv.
Kommunane må få et klart ansvar for inkluderingsarbeid også i fritid. Det bør innførast krav til at
dette skal vera ein del av IP.
Gjera ordninga med ledsakarbevis universell, slik at ordninga ivaretek alle brukarar med
ledsakarbehov uavhengig av kvar i landet du bur. I tillegg bør det innførast ei ordning med ”første
prioritet”, slik at personer som har ledsakarbevis vert prioritert og går framfor andre i køa.
Menneske med utviklingshemning skal ha rett til individuelle tenester. Desse må også sikre
moglegheit for individuell deltaking i ordinært samfunns- og fritidsliv.
Det må innførast like ordningar for alle som ikkje kan nytta offentleg transport, og dette må aukast
monaleg. I dag har ein t.d. i Oslo rett på 150 reiser i året, mens ein i Hordaland har ein sum som
maks tilsvarar 26 reiser årleg eller 13 reiser t/r årleg (200 kr pr. reise). For mange er dette eit
direkte til hinder for inkludering og deltaking.
Personar med utviklingshemming må få tilskotsordningar som gjer at dei kan skaffe seg tilpassa
bil. I dag er ordningane ekskluderande for mange personar med utviklingshemming.
Tenester:
Ein må sikre at lovverk og rundskriv sikrar rett til å delta i vanleg samfunns- og kulturliv.
Ein må sikre at kommunane har klare nok krav til styring og kvalitetssikring av tenester som vert
utført av andre enn kommunen sjølv. Dette gjeld også ordningar som BPA. Tenester som inneber
bruk av tvang og makt stiller særlege krav til dette. Krava til kompetanse og fagleg forsvarlege
tenester må vera ein del av dette.
Butilbod må ikkje vera ein del av anbod. Det kan ikkje vera slik at tenestemottakarar vert flytta
rundt i samband med anbod.
Kompetanse:
Kompetansen i tenestene må styrkes systematisk for å sikra inkludering, gode levekår og
førebygga situasjonar som medfører bruk av tvang og makt.
Det må stillast krav om at minst 50 % av dei som yt tenester til personar med utviklingshemming
har helseog sosialfagleg kompetanse på høgskulenivå.
Kompetansen må også sikrast i andre deler av velferdsapparatet, som barnhage, skule og NAV.
Vernepleiarar sit med ein særskilt kompetanse i høve personar med utviklingshemming.
Styringssystem:
Ein må sikra at tiltaka vert fylgt av nasjonale styringssystem som sikrar at tiltaka vert gjennomført
og at tiltaka kontinuerleg vert evaluert og korrigert i høve måloppnåing.
FO forventar konkrete og effektive tiltak som endrar levekåra til personar med utviklingshemming
og sikrar inkludering, deltaking og likeverd. Fine ord er ikkje nok.
• 140 Geir Johannessen, Medlem av AU (23:35 - 23:36)(r)
Vedtak:
Kongressen skal uttale seg om: Fridom og likeverd - Frå ord til handling
Dagsorden 8.9.10.Fridom og likeverd - Frå ord til handling endte 23:38
Verdensdagen for Down-syndrom er den 21. mars 2015.
Marte Aune informerte om at FO Nordland har vedtatt å gi kr. 5,- pr. medlem og oppfordrer
alle andre avdelinger til å gjøre det samme
Sparebank 1 overleverte kr. 45.350,- i forbindelse med dusjeprosjektet. Pengene går videre
til prosjektet i Sør-Sudan.
Sak 8.9.11 Barns rett til å bli hørt
Forslag 3
Forslagsstiller: Elisabeth Hagstrøm
Kongressen vedtar uttalelsen: Barns rett til å bli hørt
Barns rett til å bli hørt
FNs barnekonvensjon, artikkel 12, slår fast at barn skal gis anledning til å bli hørt i alle forhold som
berører barnet og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
Dette gjenspeiler seg i lovverk og forskrift som regulerer barns rett til å bli hørt og til å uttale seg.
Samfunnets syn på barns rettigheter har forandret seg. Det har i de siste årene vært satt fokus på
barns rett til medvirkning i ulike sammenhenger som f.eks. i barneverntjenesten, i forhold til hvor
barn skal bo i forbindelse med foreldres skilsmisser i barnehagen og skolen. Det blir vist til
eksempler på praksis der beslutninger blir fattet uten av barna har blitt snakket med eller hørt.
Barns synspunkter og rett til å bli hørt blir trukket frem både i ulike samfunnsspørsmål og når det
gjelder det enkelte barn.
For at barns rett til medvirkning skal være reeel kreves kompetanse og kunnskap. Det å snakke
med barn og ta med barn i beslutninger trenger ikke å være det samme som at barnb faktisk blir
hørt og ivaretatt. Barnet må gis informasjon tilpasset sitt utviklingsnivå for å ha en reel mulighet for
å uttale seg. Den som skal ivareta barnet må kunne vurdere barnets evner og muligheter til uttale
seg og kunne forstå barnets utsagn og reaksjoner.
Barns rett til å bli hørt i samsvar med FNs barnekonvensjon må bli integrert i alt arbeid med barn
og ikke bare være fagre ord!
Elisabeth Hagstrøm
Vedtak:
Kongressen vedtar uttalelsen: Barns rett til å bli hørt.
Enstemmig vedtatt
8.9.12: Gi oss heltidsstudenten, NÅ!
Forslag 4
Forslagsstiller: Sondre Hille-Krumsvik
Kongressen vedtar uttalelsen: Gi oss heltidsstudenten, NÅ!
Målsetting:
Realkjøpekraften til studenter har de siste årene gått ned. Senest i overgangen fra 2014 til 2015
sank studiestøtten fra 1.107 G til 1,1.3 G. Da det for få år siden var mulig å studere på heltid, uten
en deltidsjobb på siden av studiet, er det i dag ni av ti studenter som er i deltidsjobb og vikariater.
Målgruppe:
Kunnskapsministeren
Tillitsvalgte i FO
Studentmedlemmer i FO
Gi oss heltidsstudenten, NÅ!
Ni av ti studenter har en jobb ved siden av sitt heltidsstudium. Dette for å dekke opp den
manglende økonomiske ryggdekningen studenter har behov for gjennom studieåret. FO ser
behovet for å øke studiestøtten og at den utbetales over en periode på 11 måneder.
Det er foretatt undersøkelser som viser at studenter har behov for, jfr. SIFOs referansebudsjett for
forbruksutgifter, 1,5 av folketrygdens grunnbeløp (G) hvert år. Dette mot dagens utbetalte
studiestøtte som ligger på 1,103 G. Det studentene da må dekke opp på egenhånd er 35.000,- kr. i
2015.
I tillegg er studieårets siste studiestøtteutbetaling i mai. Dette fører til at studentene er nødt til å
jobbe ekstra mye samtidig som de skal lese til eksamen. For at studentene skal få den friheten til å
være heltidsstudenter og lese til eksamen i mai/juni ser FO behovet for utbetaling av studiestøtte
også i juni. Dette vil dempe presset på studentene i den allerede mest pressfylte perioden av
studieåret.
FO krever:
Økt studiestøtte til 1,5 G
Utbetaling av studiestøtte over 11 måneder
En realisering av heltidsstudenten
SPREDNING/PUBLISERING
Uttalelsen skal sendes presse, Kunnskapsdepartementet og spres internt i egen organisasjon og
LO. Uttalelsen legges tilgjengelig på FOs nettsider.
Sondre Hille-Krumsvik
Vedtak:
Kongressen vedtar uttalelsen: Gi oss heltidsstudenten, NÅ!
Enstemmig vedtatt
Dagsorden 8.9.12 Gi oss heltidsstudenten, NÅ! endte 11:19
Dagsorden 8.9.13 Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale
forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder åpnet 11:19
8.9.13: Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store
sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder.
Forslag 5
Forslagsstiller: Lisbeth Berntsen Grandalen
Kongressen vedtar uttalelsen: Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store
sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder
Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og
utvanning av våre felles velferdsgoder.
FO støtter følgende opprop som ble lansert på Trondheimskonferansen 2015, og som 300
tillitsvalgte ga sin tilslutning til der. Oppropet er viktig for å bevare selvråderetten i den norske
velferdsstaten, og hindre store sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder.
«Norge har i tjue år vært underlagt EUs indre marked med EUs fire markedsfriheter via EØSavtalen. Tusenvis av EU direktiver blir innført med lite debatt i folkevalgte organer.EU-domstolen
griper inn i avtaler mellom partene i norsk arbeidsliv. Slik innsnevres demokratiet. Dette skjer til
tross for at Norge i 1992 forutsatte at EØS-avtalen ikke skulle kunne påvirke arbeidslivets regler. I
2013 vedtok derfor LO-kongressen enstemmig at ILO-bestemmelser, norske arbeidslivslover og
tariffavtaler skal være overordnet EØS-regler.
Stadig flere fagforeninger stiller seg kritiske til EØS-avtalen, fordi:
• EU/EØS med den frie flyten fører til brutal lønnskonkurranse og sosial dumping.
• Den frie flyt fører til økonomisk kriminalitet. Det er i ferd med å oppstå mafiatilstander i flere
bransjer.
• Arbeidslivet blir mer og mer dominert av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak som
praktiserer «Ikke lønn mellom oppdrag». Dette undergraver stillingsvern og bryter loven om faste
ansettelser i Arbeidsmiljøloven. Bemanningsforetak har ikke lærlingeordninger. Dette undergraver
yrkesfagene og lærlingeordningene og fratar ungdom ei framtid i arbeidslivet.
• Norge har benyttet differensiert arbeidsgiveravgift som et effektivt distriktspolitisk virkemiddel.
Dette endres nå av EU/EØS på en måte som vil få dramatiske følger for næringslivet, spesielt i
Nord-Norge.
• EØS påtvinger Norge et risikoregime på norske veier – innen gods- og busstransport - og bøter
blir ilagt transportører uten at de ansvarlige betaler.
• EU vil konkurranseutsette post under 50 gram. Dette er nok en trussel mot næringsliv og
arbeidsplasser i distrikts-Norge
• EU vil tvinge Norge til å konkurranseutsette persontransport på jernbane, uavhengig hva norske
politikere måtte mene i framtida.
• EØS-avtalen opphever kravet om offentlig pensjon ved offentlige anskaffelser.
EØS truer i dag fundamentet for den norske velferden. EU ønsker i prinsippet at mer bør
privatiseres. EØS undergraver faglige rettigheter, folkestyret og demokratiet. Grensen er derfor for
mange nådd. Tida er inne for en annen tilknytningsform til EU.»
Lisbeth Berntsen Grandalen
Vedtak:
Kongressen vedtar uttalelsen: Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store
sosiale forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder
Mot 2 stemmer
Dagsorden 8.9.13 Bevar selvråderetten i den norske velferdsstaten, og hindre store sosiale
forskjeller og utvanning av våre felles velferdsgoder endte 11:19
Dagsorden 8.9.14 Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem åpnet
11:19
8.9.14: Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem
Forslag 6
Forslagsstiller: Seksjonsrådet for sosionomer
Kongressen vedtar uttalelsen: Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem
Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem
FO mener en styrking av det forebyggende arbeidet i kommunene er helt nødvendig for å løse
utfordringen knyttet til radikalisering og ekstremisme. Vi forstår fattigdom, manglende utdanning,
lav sosioøkonomisk status sammen med manglende opplevelse av å tilhøre eller bli verdsatt av
fellesskapet som risikofaktorer for radikalisering. Radikaliseringsprosess har sitt fotfeste i
manglende inkludering og i et utenforskap. Hvordan skal vi sammen klare å skape et inkluderende
fellesskap som klarer å fange ungdommene opp?
tidligere. FO vet at det forebyggende arbeidet som sosialarbeidere i skolen, utekontakt,
møteplasser og fritidsklubber ikke er en prioritet i en presset kommuneøkonomi men ser
viktigheten av at dette prioriteres. Når de spissede tjenestene som barnevern, politi og PST er
koplet inn er radikaliseringsprosessen allerede i gang. Barnevern og politi skal ha en viktig rolle i
bekjempelse av radikalisering, men det viktigste er at vi har nok voksne ute til å treffe barn og unge
på de arenaene de ferdes. Her spiller frivillige lag og foreninger en sentral rolle.
samarbeid og styrke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. FO tror på et tett og godt
samarbeid med religiøse ledere, der ekstremisme er knyttet til religion. Regjeringens handlingsplan
mot radikalisering og voldelig ekstrimisme er et viktig skritt i riktig retning. Det er imidlertid av
avgjørende betydning at det følger øremerkede midler med satsningen som sikrer at kommunene
faktisk prioriterer det forebyggende arbeidet.
Oddveig Helen Olsen, FO Akershus
Inger Lisbet Hegland, Landsstyret Sør-Trøndelag (r)
Gjertrud Meyer, seksjonsrådet for sosionomer (r)
Tor Inge With, landsstyret Hedmark
Mette Tron, FO Oslo
Inger Lisbet Hegland, Landsstyret Sør-Trøndelag
John-Ole Jørgensen, Landsstyret Telemark (r)
Inger Lisbet Hegland, Landsstyret Sør-Trøndelag (r)
Tone Faugli, nestleder
Tor Inge With, landsstyret Hedmark
• 043 Oddveig Helen Olsen, FO Akershus (11:19 - 11:19)
#1 Til sak 8.9.14
Endre overskrift og ordbruk gjennomgående til: forebyggende tiltak for å hindre radikalisering.
Dagsorden 8.9.14 Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem endte
11:19
Sak 8.9.14 Uttalelse
«Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem»
Forslag 6 til sak: 8.9
Forslagsstiller: Ingrid Rabbe Larsen (på vegne av seksjonsrådet for sosionomer)
Kongressen vedtar uttalelsen: Gi barn og unge forebyggende tiltak før ekstremismen tar dem
Forslag 1 til sak 8.9.14:
Forslagsstiller: Oddveig Helen Olsen, FO Akershus
Endre overskrift og ordbruk gjennomgående til: forebyggende tiltak for å hindre radikalisering.
Forslagsstiller: Tor Inge With, FO Hedmark
Ber om at Slt settes inn etter utekontakt i teksten.
Forslaget tiltres
Forslag 3 til 8.9.14
Forslagsstiller: Inger Lisbet Hegland, FO Sør-Trøndelag
Alle, også voksne vil vi forhindre
Forslaget anses ivaretatt
Forebyggende arbeid for å hindre ekstremisme
Regjeringen har nylig lansert en nasjonal handlingsplan mot radikalisering og voldelig
ekstremisme.
FO mener en styrking av det generelle forebyggende arbeidet i kommunene er helt nødvendig
også for å løse utfordringen knyttet til radikalisering og ekstremisme. Vi forstår fattigdom,
manglende utdanning, lav sosioøkonomisk status sammen med manglende opplevelse av å tilhøre
eller bli verdsatt av fellesskapet, som risikofaktorer for radikalisering. Radikaliseringsprosess har
ofte sin bakgrunn i manglende inkludering og i et utenforskap. Hvordan skal vi sammen klare å
skape et inkluderende fellesskap?
tidlig. FO vet at det forebyggende arbeidet som sosialarbeidere i skolen, utekontakt, samordning
av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), møteplasser og fritidsklubber ikke er en prioritet i
en presset kommuneøkonomi. Vi ser det som avgjørende at dette prioriteres. Når de spissede
tjenestene som barnevern, politi og PST er koplet inn er radikaliseringsprosessen allerede i
gang. Barnevern og politi skal ha en viktig rolle i bekjempelse av radikalisering, men det viktigste
er at vi har nok voksne ute til å treffe barn og unge på de arenaene de ferdes. Her spiller
også frivillige lag og foreninger en sentral rolle.
samarbeid, og styrke arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme. FO tror på et tett og
godt samarbeid med religiøse ledere, der ekstremisme er knyttet til religion.
Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme er et viktig skritt i riktig
retning. Det er imidlertid av avgjørende betydning at det følger øremerkede midler med satsningen
som sikrer at kommunene faktisk prioriterer dette forebyggende arbeidet.
Vedtak:
Dagsorden 8.9.15 Flyktningekatastrofen i Syria åpnet 11:19
Sak 8.9.15: Flyktningekatastrofen i Syria
Forslag 7.
Forslagsstiller: Heidi Klokkervoll
Kongressen vedtar uttalelsen: Flyktningekatastrofen i Syria
Flyktningekatastrofen i Syria
Den norske regjeringen må ta imot 5000 kvoteflyktninger fra Syria!
Krigen i Syria har ført til verdens største humanitære krise etter andre verdenskrig. Nabolandene til
Syria kneler, og deres samfunn har for lengst sprengt kapasiteten for hvor mange flyktninger de
kan håndtere.
Hittil har mer enn ti millioner syrere – eller 45 prosent av befolkningen - blitt tvunget på flukt som
følge av krigen. Mer enn fire millioner av dem har flyktet til andre land. Syrias naboland Libanon,
Tyrkia, Jordan, Egypt og Irak huser i dag 95 prosent av alle disse flyktningene. Det totale antallet
flyktninger fra Syria som har ankommet Europa de siste tre årene er omtrent 150.000. Dette er
grovt regnet det samme antallet som krysset grensen til Tyrkia i løpet av en uke i september 2014 i
forbindelse med IS' erobring av den syriske byen Kobani.
Norge har sagt seg villig til å ta imot 1500 syriske flyktninger. Det utgjør 0,026 prosent av antallet
flyktninger som befinner seg i Syrias naboland. Både kommuner og representanter for norsk
helsevesen har gitt klart uttrykk for at vi har kapasitet til å ta imot langt flere, inkludert syke og
skadede.
FNs høykommissær for flyktninger har gjentatte ganger bønnfalt Norge og resten av verden om å
dele ansvaret og ta imot flere syriske flyktninger.
I henhold til Flyktningkonvensjonen har Norge og verdenssamfunnet en forpliktelse til å dele
ansvaret når en konflikt fører til masseflukt som blir en byrde for enkeltland. Ansvaret omfatter dels
å ta i mot flyktninger i egne land og å yte finansiell støtte til flyktningarbeidet i de hardest belastede
landene.
Rike land i alle verdensdeler må bistå med å avlaste Syrias naboland ved å ta i mot flere av de
mest sårbare flyktningene fra Syria innen utgangen av 2016. Dette samsvarer med appeller fra FN.
De mest sårbare flyktningene er barn og kvinner med barn alene på flukt, syke og skadde,
torturoverlevere og folk som også i nabolandene blir utsatt for forfølgelse av politiske grunner eller
som følge av sin seksuelle identitet.
Norge kan utgjøre en forskjell
Mange kommuner i Norge har ytret ønske om å ta i mot flere syriske flyktninger. Medisinsk
fagkyndige har også gitt uttrykk for at vi har et godt utbygget helsevesen i Norge med kapasitet til å
ta i mot flyktninger med behov for medisinsk og psykologisk behandling.
•
Øker antallet kvoteflyktninger fra Syria til minst 5000 innen 2016
•
Alle syriske asylsøkere som kommer til Norge må få bli.
Heidi Klokkervold, Sør-Trøndelag
Carjet Demir, Hordaland (r)
Heidi Klokkervold, Sør-Trøndelag (r)
•
Øker antallet kvoteflyktninger fra Syria til minst 5000 innen 2016 endres til 10.000
Vedtak:
Kongressen vedtar uttalelsen: Flyktningekatastrofen i Syria samt forslag fremmet under debatten.
Dagsorden 8.9.15 Flyktningekatastrofen i Syria endte 11:19
Dagsorden 8.9.16 Redusert arbeidstid - en bærekraftig utvikling åpnet 11:19
Sak 8.9.16: Redusert arbeidstiden bærekraftig utvikling
Forslag 8
Forslagsstiller: Heidi Klokkervold
Kongressen vedtar uttalelsen: Redusert arbeidstiden bærekraftig utvikling
Redusert arbeidstiden bærekraftig utvikling
FO mener at tiden er inne for å stille krav om redusert arbeidstid i de kommende lønnsoppgjørene.
I de siste tiårene har norske kvinner gjennomført en revolusjon i arbeidslivet.
Sysselsettingsandelen har økt fra vel 50 prosent i 1972 til nær 80 i 2013 for kvinner i
aldersgruppen 25–54 år. Selv om det er lovbestemt likestilling i Norge er det fortsatt utfordringer
det må jobbes med. Norske kvinner betaler en høy pris for vår velstand med en lønn det knapt går
an å leve av og forsørge barn på. Andelen kvinner som jobber deltid er 34,5 prosent og mange av
disse jobber i offentlig sektor.
Både private og offentlige arbeidsgivere benytter seg av deltidsstillinger. På den måten oppnår
arbeidsgiverne fleksible og billige arbeidstakere som gjerne tar ekstra vakter, men da uten
overtidsbetaling. Den utløses først når de har jobbet over 100 prosent.
I 2016 er det 30 år siden den siste arbeidstidsreduksjonen ble innført i Norge gjennom tariffavtale.
Tariffoppgjørene de siste 30 årene har prioritert AFP- ordningen og en 5. ferieuke. Den
internasjonale arbeiderkongressen vedtok i 1890 å bruke 1.mai til å kreve 8-timers
normalarbeidsdag, men den ble først innført i 1919. I tida etter dette har det vært noen
prøveprosjekt på 6-timers dagen, og Tine Heimdal har innført 6-timers dag fast.
Kvinnebevegelsen har hatt som mål, i mer enn hundre år, at kvinner skal kunne forsørge seg selv
og sine barn. Samtidig krever menn rettmessig tid til omsorg for sine barn. Men en 7,5-times
arbeidsdag er for lang til at hjulene kan gå rundt i norske hjem. Løsningen er en 6-timers
arbeidsdag der både kvinner og menn kan jobbe heltid.
Stadig flere stemmer krever kortere arbeidstid og et bærekraftig samfunn med mindre forbruk.
Regjeringen svarer med forslag om søndagsåpne butikker, svekket arbeidsmiljølov og store kutt i
skatten for de rikeste. Dette er ikke en bærekraftig utvikling. Vi må vise at vi ikke ønsker et slikt
samfunn.
Målet må være en normalarbeidsdag som gir rom for å ivareta familien og gjør at man kan stå i
arbeid til man går av med alderspensjon. 6-timersdagen er kamp for et samfunn der vi har tid til
kjærlighet, fritid, politikk og omsorg for fellesskap, samfunn og miljø. Vi vil skåne natur og klima, vi
vil ikke fortsette det stadig økende forbruket.
Arbeidslivet, samfunnet og familiehverdagen har endret seg for kvinner siden 1970. FO vil vise
hvilken retning vi ønsker at vi skal gå i årene fremover ved å innføre 6-timers normalarbeidsdag.
Norske kvinner jobber i gjennomsnitt 6-timers arbeidsdag, nå gjenstår det å innføre det som
normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon.
FO krever 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke.
#1 Oversendes redaksjonskomite for å ses i sammenheng med 8.9.9
Dagsorden 8.9.16 Redusert arbeidstid - en bærekraftig utvikling endte 11:22
«Redusert arbeidstiden bærekraftig utvikling»
Forslag 8 til sak 8.9
Forslagsstiller: Heidi Klokkervold, FO Sør-Trøndelag
Kongressen vedtar uttalelsen: Redusert arbeidstiden bærekraftig utvikling
Forslag 1 til 8.9.16
Forslagsstiller: Tone Faugli, Nestleder
Oversendes redaksjonskomite for å ses i sammenheng med 8.9.9
Tiltres
Redaksjonskomiteens helhetlig innstilling: Denne uttalelsen har blitt ivaretatt i sak 8.9.9 og
sak 8.9.16 faller dermed bort.
Vedtak:
Dagsorden 8.9.17 Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold åpnet
11:22
Sak 8.9.17: Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold
Forslag 9
Forslagsstiller: Grethe Kvist
Kongressen vedtar uttalelsen: Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold
Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold
Menns vold mot kvinner er et globalt menneskerettighetsproblem. Vold mot kvinner må behandles
som et samfunnsproblem, ikke en individuell skam
Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Vold i nære
relasjoner er ingen privatsak eller et privat ansvar, men et samfunnsansvar.
Da kvinnebevegelsen startet sitt arbeid med krisesentrene, ble volden i hjemmet betraktet som
husbråk og et privat ansvar, noe familien måtte «ordne opp i» på egen hånd. Kvinnebevegelsen
jobbet hardt og målrettet mot fordommer og holdninger, og det har nyttet. Likevel er dette en jobb
som må fortsette, med samme styrke, det er dessverre fortsatt langt igjen til målet om et likeverdig
og likestilt samfunn.
Vold i nær relasjoner er grov og alvorlig kriminalitet, som påfører voldsutsatte kvinner store
helseskader, og er i dag blitt et av verdens største folkehelseproblem. Denne kriminaliteten påfører
samfunnet store økonomiske kostnader, rundt 6 milliarder kroner i året.
FO mener at vi må jobbe sammen, på alle nivå, for å skape et likestilt samfunn med fravær av
diskriminering, tvang og vold. Offentlige tjenesteytere må bli bedre til å forhindre drap, og ha
kvinners beskyttelse øverst på agendaen. Det gjelder politikere, politi, domstol, skole og
helsevesen. Vi må dokumentere og argumentere, vi må øke kompetansen og forståelsen, og vi må
jobbe på tvers av tjenester og tradisjonelle etatsgrenser. Det er helt nødvendig for at den
voldsutsatte skal bli møtt på en god måte og få den hjelpen som det er behov for.
Regjeringen bør oppnevne en havarikommisjon ved partner drap. En svensk havarigruppe har
etter sine granskninger på partnerdrap funnet ut at godt over halvparten av drapene kunne vært
unngått dersom offentlige instanser hadde handlet annerledes og mer profesjonelt i forkant.
Plassering av skyld er et grunnleggende og prinsipielt tema. Et av de viktige områdene i denne
sammenheng er strafferettsprosessen, i de tilfellene sakene kommer så langt.
Strafferettsprosessen gjør ofte kvinnen til en statist, deres behov blir ofte irrelevante for
strafferettsaktørene, og det som egentlig foregår er en kamp mellom aktoratet og forsvarer, og den
voldsutsatte kvinnens behov og interesser blir ikke ivaretatt. Forslag til ny Straffelov har vært klar i
10 år –nå må den iverksettes.
Vi må frata voldsutsatte kvinner opplevelsen av skyld og skam, og ha fokus på hvordan en best
mulig kan skape en god fremtid for dem som er utsatt
FO stiller seg bak LO og Krisesentersekretariatet sine krav:
• Hvert brudd på besøksforbudet må straks opp for retten slik at samfunnet viser en klar reaksjon
på brudd.
• Ordningen med besøksforbud må evalueres.
• Det må gjennomføres en nasjonal primærforebyggende kampanje med fokus på holdninger, på
lik linje med andre nasjonale opplysningskampanjer.
• Det må utarbeides en lov om forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
• Overgrepsmottakene må lovfestes med nasjonale retningslinjer for finansieringen og avklaring av
ansvarsforhold. Staten bør finansiere 50 % av driften og kommunene 50 %.
• Krisesentrene må sikres en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan legge langsiktige planer
for arbeidet sitt. Det er viktig at de små krisesentrene opprettholdes. Nærheten til et
krisesentertilbud er med å øke volds- og trusselutsattes rettssikkerhet.
• Krisesentersekretariatet må sikres nok midler til forutsigbar drift.
• Kompetansen og kunnskapen om menns vold mot kvinner må styrkes i politi og hele
rettsapparatet.
• Kvinner som kommer til landet som ektefeller gjennom familiegjenforening får en
oppholdstillatelse som er avhengig av at ekteskapet består i tre år. Treårsregelen må endres til et
år. Det er grunn til å skjerpe rettssikkerheten for denne gruppen.
• Politiet må pålegges å gi alle saker vedrørende menns vold mot kvinner og vold i nære relasjoner
en høy prioritet. Bruk av DNA som bevis i voldtektssaker må styrkes.
• Saker om vold mot kvinner må skilles ut i statistikken. Av politiets registre bør det også fremgå
om en person er ilagt besøksforbud og om det foreligger brudd på besøksforbudet. Seksuell
relasjon bør inkluderes i politiets registre over partnerdrap.
• Kommunene må utarbeide og implementere handlingsplaner mot menns vold mot kvinner og vold
i nære relasjoner.
• Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære
relasjoner må ratifiseres.
FO mener at en samlet fagbevegelse må jobbe for at kvinner og menn har like rettigheter og plikter
i arbeidslivet, i hjemmet og i samfunnet. Vi må avdekke og jobbe mot kulturer, holdninger og
strukturer som fører til kvinneundertrykking. Vold mot kvinner er ett eksempel på
kvinneundertrykking.
Grethe Kvist, Landsstyret Hordaland
Randi Hatlem, Landsstyret Sogn og Fjordane (r)
Vedtak:
Kongressen vedtar uttalelsen: Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold
Dagsorden 8.9.17 Det er en menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold endte
11:22
Dagsorden 8.9.18 BSV'ere inn i skolen åpnet 11:22
Sak 8.9.18: BSV’ere inn i skolen
Forslag 10
Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad
Kongressen vedtar uttalelsen: BSV’ere inn i skolen
BSVère inn i skolen
FO krever at «barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere» får sin naturlige plass som en
del av skolens støttesystem, blant annet for å oppfylle lovens krav og sikre alle skoleelevene i
norsk skole et godt tilbud som ivaretar og fremmer helse og trivsel. Vi skal bidra til at alle unge i
skolen får lære å realisere sine drømmer, uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Vi vil arbeide
med å fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og
diskriminering. Det sosialpedagogiske arbeidet i skolen kan utføres av andre yrkesprofesjoner;
som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (NOU 2015:2).
Mange norske skolebarn er gleder seg til og ta fatt på skoledagen de er lykkelige og glade,
nysgjerrige og kunnskapssøkende, men dette gjelder ikke alle.
Nyere forskning sier at oppimot 15–20 pst. av barn og unge mellom tre og 18 år har psykiske
vansker eller lidelser. Av disse har åtte pst. så alvorlige psykiske problemer at det tilfredsstiller
kravene til en psykisk lidelse. Mange av utfordringene er av en så kompleks karakter at mange
lærere og skolen alene mangler kompetanse til å håndtere dette.
Elevundersøkelsen 2013 viser at på 65 pst. av skolene oppgir mellom en og ni pst. av elevene at
de har blitt mobbet to eller tre ganger i måneden eller mer.
krenkelser er langt høyere enn forekomsten av mobbing. Gjennomsnittet blant skolene viser at
24,9 pst. av elevene er krenket to–tre ganger i måneden eller mer. Andelen skoler uten krenkelser
er 0,2 pst.
Skolens støttesystem for å skape trygge psykososiale skolemiljøer er avgjørende for arbeidet
med å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Vi krever og få
være en del av skolens støttesystem, slik kan vi ved tverrfaglig innsats bidra til og ivareta elevenes
fysiske og psykisk helse. Et godt skolemiljø gir gode resultater og faglige prestasjoner, forebygger
frafall og dropouts problematikk.
må brukes som et verktøy til og fremme helse trivsel og trygghet i skolen.
FO krever:
- at stillingar for bsv vert skildra og lovfesta i opplæringslova
- at vernepleiarar vert godkjent som undervisningspersonell for dei svakaste elevane, og at dette
kjem i opplæringslova
- at det vert oppretta stillingar på alle skular eller i alle kommuner for våre yrkesgrupper - og at
desse vert forska på
- at det vert utarbeida ein eigen særavtale om arbeidstid for miljøterapeutar i skule
- at det vert oppretta ei 60 stp vidareutdanning på deltid for miljøterapeutar i skule
118 Unni Lærum Ekre, Landsstyrdet Oppland
112 Arild Sverstad Haug, FO Oslo (r)
002 Bente Aune Brokstad, Nordland
094 Irene Melbye, FO-Studentene
198 Bjørn Åge Berg-Olstad, Østfold
027 Marte Aune, Nordland
198 Bjørn Åge Berg-Olstad, Østfold (r)
027 Marte Aune, Nordland (r)
163 Mona Berger, Sør-Trøndelag
Fra Arild Sverstad Haug:
Red.kom se på overskriften, så omverdenen forstår hva vi snakker om
• 002 Bente Aune Bragstad, FO Nord-Trøndelag (11:23 - 11:24)
#1 Tilleggsforslag strekpunkt 4
"....om arbeidstid og lønnsbetingelser i...."
Fra Marthe Aune:
Endringsforslag
FO Nordland støtter forslaget, men ønsker at den oversendes red.kom.
Se på pkt. 2 under FO krever:
"Undervisningspersonell for dei svake elevane"
198 Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold (11:24 - 11:25)
#2 Redaksjonelle endringer og tilegg.
1. Første setning. Endring. .... Naturlige plass skolen ( og en ) del av skolens støttesystem,
2. Femte avsnitt , første setning. Tillegg. ... Skolemiljø", og brosjyren " tverfagleg samarbeid i
skulen - god og trygg skulekvardagen for alle elevar" ( Fo og Utdanningsforbundet 2013) må
brukes som et verktøy både for og utarbeide stillingsinnstrukser og for og fremme ....
3. Nytt strekpungt. Særavtale 2201 må få et eget kapittel som omhandler høgskolegruppa ,
miljøterapeuter, barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, sine arbeidsbetingelser, og
det må i denne avsettes tilstrekkelig tid til faglig utviklingsarbeide og tid " for og etterarbeide".
Jeg stiller med til disposisjon for redaksjonskomiteen, hvis det er behov for ytterligere
spesifiseringer og råd
Til forretningsorden;
Kristin Ulveset, delegat 54
Dagsorden 8.9.18 BSV'ere inn i skolen endte 11:25
«BSV’ere inn i skolen»
Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad
Kongressen vedtar uttalelsen: BSV’ere inn i skolen
Forslagsstiller: Bente Aune Bragstad, FO Nord-Trøndelag
Tilleggsforslag strekpunkt 4
"....om arbeidstid og lønnsbetingelser i...."
Forslaget avvises
Forslagsstiller: Bjørn Åge Berg-Olstad, FO Østfold
Redaksjonelle endringer og tillegg.
1. Første setning. Endring. .... Naturlige plass skolen ( og en ) del av skolens støttesystem,
Forslaget avvises
2. Femte avsnitt , første setning. Tillegg. ... Skolemiljø", og brosjyren " tverfagleg samarbeid i
skulen - god og trygg skulekvardagen for alle elevar" ( Fo og Utdanningsforbundet 2013) må
brukes som et verktøy både for og utarbeide stillingsinnstrukser og for og fremme ....
3. Nytt strekpungt. Særavtale 2201 må få et eget kapittel som omhandler høgskolegruppa ,
miljøterapeuter, barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, sine arbeidsbetingelser, og
det må i denne avsettes tilstrekkelig tid til faglig utviklingsarbeide og tid " for og etterarbeide".
Oversendes landsstyret
Bjørn Åge Berg-Olstad (sak 8.9.18 forslag 2)
Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere inn i skolen
FO krever at barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere får sin naturlige plass som en del
av skolens støttesystem, blant annet for å oppfylle lovens krav og sikre alle skoleelevene i norsk
skole et godt tilbud som ivaretar og fremmer helse og trivsel. Vi skal bidra til at alle unge i skolen får
lære å realisere sine drømmer, uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Vi vil arbeide med å
fremme et trygt skolemiljø og forebygge krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Det
sosialpedagogiske
arbeidet
i
skolen
kan
utføres
av
andre
yrkesprofesjoner;
som
barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (NOU 2015:2).
Mange norske skolebarn gleder seg til å ta fatt på skoledagen. De er lykkelige og glade, nysgjerrige
og kunnskapssøkende, men dette gjelder ikke alle.
Nyere forskning sier at oppimot 15–20 pst. av barn og unge mellom tre og 18 år har psykiske vansker
eller lidelser. Av disse har 8 pst. så alvorlige psykiske problemer at det tilfredsstiller kravene til en
psykisk lidelse. Mange av utfordringene er av en så kompleks karakter at mange lærere og skolen
alene mangler kompetanse til å håndtere dette.
Elevundersøkelsen 2013 viser at på 65 pst. av skolene oppgir mellom 1 og 9 pst. av elevene at de
har blitt mobbet to eller tre ganger i måneden eller mer.
krenkelser er langt høyere enn forekomsten av mobbing. Gjennomsnittet blant skolene viser at 24,9
pst. av elevene er krenket to–tre ganger i måneden eller mer. Andelen skoler uten krenkelser er 0,2
pst.
Skolens støttesystem for å skape trygge psykososiale skolemiljøer er avgjørende for arbeidet med
å forebygge og håndtere krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Vi krever å få være
en del av skolens støttesystem, slik kan vi ved tverrfaglig innsats bidra til å ivareta elevenes fysiske
og psykisk helse. Et godt skolemiljø gir gode resultater og faglige prestasjoner, forebygger frafall og
dropout problematikk.
Barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere er utdannet til å se helheten i et barns liv ved å
tolke atferd og samhandlingsmønster. Våre yrkesgrupper jobber med tilhørighet og mestring, og
jobber for å sikre at barnas stemmer inkluderes i saker som har med deres liv å gjøre. Vi kan bidra
med å løse og redusere sosiale problemer og bistå barn og unge for at de skal få bedre livsvilkår.
Vi kan hjelpe til med barn og unge som har ekstra utfordringer med læring, og jobbe med
habilitering og rehabilitering med barn som har fysiske, psykiske eller sosiale utfordringer. Vi ser
den barn og unges ressurser, og med det kan vi være med på å tilrettelegge for utvikling for den
enkelte.
må brukes som et verktøy til å fremme helse trivsel og trygghet i skolen.
FO krever:
- at stillinger for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere blir beskrevet og lovfestet
i opplæringsloven
- at vernepleiere blir godkjent som undervisningspersonell for de svakeste elevene, og at dette
kommer inn i opplæringsloven
- at det blir opprettet stillinger på alle skoler eller i alle kommuner for våre yrkesgrupper - og
at disse blir forsket på
- at det blir utarbeidet en egen særavtale om arbeidstid for miljøterapeuter i skolen
- at det blir opprettet en 60 stp vidareutdanning på deltid for miljøterapeutar i skolen
Vedtak:
Dagsorden 8.9.19 Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov åpnet 11:25
Sak 8.9.19: Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov.
Forslag 11
Forslagsstiller: Heidi Ingebrigtsen| Bordi
Kongressen vedtar uttalelsen: Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov.
Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov.
Norge er et godt land å vokse opp i, for de fleste. For de barn og unge som lever i utsatte og
utfordrende livssituasjoner, er det derimot nedslående fakta: mange får ikke den nødvendige støtte
og hjelp.
Det er urettferdig at de barna som har det verst, er mest utsatt for svikt. Barn som trenger
barnevernet er særlig utsatt. De har et vanskeligere utgangspunkt og mindre støtte for å ta del i
velferden, tryggheten, og drømmene, enn majoriteten av norske barn. Derfor har vi barnevernet.
Derfor trenger hjelpeapparatet og de voksne rundt barna incentiver og et faglig trykk på å få barn
og ung og deres rettigheter i fokus, og ivaretatt.
Kvaliteten på det kommunale barnevernets arbeid er svært ujevn, til tross for Barnevernløftet.
Kommunene bygger sine barnevern stadig bedre. Men, det går sakte, og det grunnleggende
kvalitetssikringsarbeidet er for svakt. Det rammer barn og unge – og de ansatte.
FO og flere aktører peker på at intern kontroll ikke er realisert i kommunebarnevernet. Det skal
ikke være slik at tilsynsmyndighetene skal løpe etter barnevernet. Det skal være slik at alle
barnevern selv vet hvor utfordringene ligger.
Det gjøres mye godt arbeid i barnevernet. Men, vi vet også at alt for mange av våre medlemmer i
barnevernet noen ganger må stå i at kvaliteten og den faglige forsvarligheten ikke er god nok.
Ansvaret for dette må adresseres til lokale og sentrale politikere og kommuneledelsen.
Temaet aktualiseres nok en gang i det landsdekkende tilsynet med barn i fosterhjem: 76 % svikt i
oppfølgingen av fosterbarn med 123 kommuner involvert. Helsetilsynets direktør Jan Fredrik
Andresen sier: «det er grunn til alvorlig bekymring, og alarm om at kommunene ikke følger opp
her.»
Det må settes et trykk på internkontrollarbeidet i det kommunale barnevernet. FO vil bidra til å
sikre kvalitet i barnevernets arbeid. Våre medlemmer i barnevernet vet hvor skoen trykker, og
internkontrollforskriften tydeliggjør at ansatte skal være aktive deltakere i det grunnleggende
kvalitetssikringsarbeidet. Kunnskap om status i kommunebarnevernet må hentes og brukes lokalt.
FO mener at sentrale utviklingsbehov for barnevernet handler om ledelse, organisering og
oppfølging av de ansatte, slik Helsetilsynet også mener. Nå må politikerne på alle nivå gjøre det de
kan for å bygge opp under kvalitetssikring.
FO mener et annet sentralt bidrag for å sikre kvalitet, er å gjøre barnevernloven til en rettighetslov
for barn og unge. Dette kan bidra til å styrke grunnforutsetningene for barnevernet. Barna er
selvstendige rettssubjekter, men vi ser stadig at barna taper i møte med andre interesser i
barnevernet, og den hjelpen og støtten de skulle hatt gis ikke.
Barn har ikke rett på tiltak fra barnevernet, selv om barnevernet har en plikt til å hjelpe. Det er få
muligheter til å pålegge hjelptiltak i hjemmet. Statsråd Horne har foreslått endringer knyttet til å
senke terskelen i forhold til å pålegge hjelpetiltak. Dette kan styrke barns rettigheter, men fortsatt
mangler den grunnleggende substansen i barns favør. Barnevernloven må bli en rettighetslov slik
at barnevernet må ta på alvor barn og unges perspektiver og synspunkter uansett alder, og barnas
medvirkning blir nødvendig og selvfølgelig. Endringer i Grunnloven i 2014 gjorde barns rettigheter
synlig gjennom ny § 104. Vi mener dette må gjenspeiles i barnevernloven.
De faglige og barnerettslige miljøene er ikke tvil. Nå må politikerne ta sitt ansvar og sette barns
rettigheter øverst på agendaen, også for de barna som trenger barnevernet.
Til forretningsorden:
134 Nils Karlsholm, landsstyret seksjonsrådet for sosionomer
207 Heidi Bordi, seksjonsrådet for sosionomer
165 Jann Krangnes, Sør-Trøndelag
150 Mona Nilsen (r)
200 Anne-Marit Svenneby, Østfold
Vedtak:
Kongressen vedtar uttalelsen: Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov.
Enstemmig vedtatt.
Dagsorden 8.9.19 Kvalitet i barnevernet. Barnevernloven må bli en rettighetslov endte 11:25
Dagsorden 8.9.20 Søsken som pårørende åpnet 11:25
Sak 8.9.20: Søsken som pårørende. Styrk mindreårige søskens rettigheter
som pårørende
Forslag 12
Forslagsstiller: Leena Husmo
Kongressen vedtar uttalelse: Søsken som pårørende
Søsken som pårørende. Styrk mindreårige søskens rettigheter som pårørende
Når foreldre mottar helsehjelp blir barna fra 0-18 år kartlagt. FO mener at det er viktig at man også
kartlegger mindreårige søsken når barn, unge og unge voksne som er pasienter. Søsken er utsatt
for egne helsemessige utfordringer.
Foreldreomsorgen svekkes overfor pårørende søsken i større eller mindre perioder av deres
oppvekst, og pårørende søsken er ofte gode hjelpere i familien på bekostning av egen helse og
utvikling.
I dag defineres pårørende vidt som en gruppe som skal ha oppmerksomhet i
behandlingsapparatet. FO ønsker egne pasientrettigheter for mindreårige barn som er pårørende
til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller
skade. Barn er særskilt sårbare for skjevutvikling i sin relativt korte oppvekstperiode og har derfor
behov for særskilt beskyttelse.
Man finner også den samme utfordringen i barneverntjenesten når undersøker og tiltak settes
igang uten å undersøke familiens helhetlige utfordringer. Søsken til enkeltbarn i barnevernssaker
må inkluderes i sin familiesituasjon ved lov.
209 Leena Husmo, seksjonsrådet for barnevernspedagoger
190 Vidar Byhold, Vestfold
#2 Barn som pårörende til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig
somatisk sykdom eller skade.
I Norge fikk vi i 2010 en endring i helsepersonelloven som pålegger helsepersonell å bidra til å
ivareta det behov for informasjon og nödvendig oppfölging som mindreårige barn kan ha som fölge
av foreldrenes tilstand. Plikten omfatter barn under 18 år av pasienter med psykisk sykdom,
rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade.
FO mener denne lovendringen var god. Det kan väre en alvorlig psykososial belastning å vokse
opp i en familie hvor en eller fler er alvorlig syke.
Slik loven er utformet i dag er den imidlertid ikke omfattende nok til å ivareta alle mennesker som
har en oppvekstsituasjon preget av alvorlig sykdom i när familie, og FO mener den må utvides til:
* å omfatte sösken til pasienter med psyiksk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk
sykdom eller skade.
* barn som er etterlatt når näre familiemedlemmer dör
* barnets rett til informasjon og oppfölging skal gå foran pasientens rett til taushet
* Alle helseinstitusjoner, offentlige og private, spesialisthelsetjensten og i förstelinjetjensten,
pålegges å ha barneansvarligpersonell. Dette skal väre ansatte som har barnefaglig kompetanse.
Innkomne forslag oversendt redaksjonskomiteen.
Dagsorden 8.9.20 Søsken som pårørende endte 11:26
«Søsken som pårørende»
Forslag til sak 8.9.20:
Forslagsstiller: Vidar Bjørnø Byholt, FO Vestfold
Barn som pårørende til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig
ivareta det behov for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som
følge av foreldrenes tilstand. Plikten omfatter barn under 18 år av pasienter med psykisk sykdom,
FO mener denne lovendringen var god. Det kan være en alvorlig psykososial belastning å vokse
opp i en familie hvor en eller flere er alvorlig syke.
har en oppvekstsituasjon preget av alvorlig sykdom i nær familie, og FO mener den må utvides til:
* å omfatte søsken til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk
sykdom eller skade.
* barn som er etterlatt når nære familiemedlemmer dør
* barnets rett til informasjon og oppfølging skal gå foran pasientens rett til taushet
* Alle helseinstitusjoner, offentlige og private, spesialisthelsetjenesten og i førstelinjetjenesten,
pålegges å ha barneansvarligpersonell. Dette skal være ansatte som har barnefaglig kompetanse.
Tiltres
Barns rettigheter som pårørende må sikres
ivareta det behov for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som
følge av foreldrenes tilstand. Plikten omfatter barn under 18 år av pasienter med psykisk sykdom,
FO mener denne lovendringen var god. Det kan være en alvorlig psykososial belastning å vokse
opp i en familie hvor en eller flere er alvorlig syke.
har en oppvekstsituasjon preget av alvorlig sykdom i nær familie, og FO mener den må utvides til:




å omfatte søsken til pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig
barn som er etterlatt når nære familiemedlemmer dør
barnets rett til informasjon og oppfølging skal gå foran pasientens rett til taushet
Alle helseinstitusjoner, offentlige og private, spesialisthelsetjenesten og i
førstelinjetjenesten, pålegges å ha barneansvarligpersonell. Dette skal være ansatte som
har barnefaglig kompetanse.

Søsken til enkeltbarn i barnevernsaker må inkluderes i sin familiesituasjon ved lovfestede
rettigheter
Vedtak:
Dagsorden 8.9.21 Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede
hjelpetjenester åpnet 11:26
Sak 8.9.21: Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og
tilknyttede hjelpetjenester
Forslag 13
Kongressen vedtar uttalelsen: Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede
hjelpetjenester.
Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede
hjelpetjenester
Tidlige påkjenninger, avbrutt skolegang, tidlig rusdebut er risikofaktorer sammen med mangelfull
samhandling mellom hjelpetjenestene fra barnevern til voksenliv.
svært stor grad rettet seg mot Spesialisthelsetjenesten, særlig innenfor psykisk helse. Flertallet av
unge pasienter innenfor spesialisthelsetjenesten, psykisk helse er jenter og unge damer. Mange av
de som tar selvmord er heller ikke i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge. Vi treffer
dermed ikke målgruppen med våre retningslinjer og handlingsplaner, i mens dør unge menn. Mens
trafikkforebyggende tiltak har vært svært velykkede med en mer enn halvering av dødsfall innenfor
samme periode har død ved selvmord hatt en svak økning. Så mens trafikkrelatert død nå er nede
i under 200, dør mer enn 500 mennesker hvert år i selvmord.
Skottland valgte tidlig på 2000tallet å identifisere og prioritere selvmordsforebygging for unge
menn 15-29 år innenfor selvmordsforebygging, og satte inn omfattende selvmordsforebyggende
tiltak i samfunnet på fire felt:
-choose life(suicide prevention strategy)
-see me(anti stigma program)
-breathing space(hjelpetelefon for unge menn)
nærmere på for våre gutter.
spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern. Det må prioriteres å tilføre økonomiske ressurser til
ulike tiltak på ulike tjenestenivå.
209 Leena Husmo, seksjonsrådet for barnevernspedagoger
121 John-Ole Jørgensen, landsstyret Telemark
206 Anne Mette Blix, seksjonsrådet for sosionomer
165 Jann Krangnes, Sør-Trøndelag (r)
134 Nils Karlsholm, landsstyret seksjonsrådet for sosionomer
191 Kari-Anne Okkenhaug
Fra John-Ole Jørgensen:
Sende forslagene (8.9.21 og 8.9.24) til red.kom for samordning/samskriving
Fra Bjørn Åge Berg-Olstad:
Oversendes redaksjonskmiteen
- bruke skole, grunnskole
- innkludere ord videreutdanning
- Bruke begreper
- tidlig intervering
- forebygging
Følgende hadde ordet til forretningsorden:
Arild Svarstad Haug, Oslo
Mimmi Kvisvik, forbundsleder
John-Ole Jørgensen, landsstyret Telemark
Dagsorden 8.9.21 Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede
hjelpetjenester endte 11:26
«Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester»
Kongressen vedtar uttalelsen: Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og
tilknyttede hjelpetjenester.
Forslagsstiller: John-Ole Jørgensen, landsstyret
Sende forslagene (8.9.21 og 8.9.24) til red.kom for samordning/samskriving
Forslaget avvises
Oversendes redaksjonskmiteen
- bruke skole, grunnskole
- innkludere ord videreutdanning
- Bruke begreper
- tidlig intervering
- forebygging
Forslaget avvises
Prioriter selvmordsforebygging i barnevernssektoren og tilknyttede hjelpetjenester
Tidlige påkjenninger, avbrutt skolegang, tidlig rusdebut er risikofaktorer sammen med
mangelfull samhandling mellom hjelpetjenestene fra barnevern til voksenliv.
svært stor grad rettet seg mot spesialisthelsetjenesten, særlig innenfor psykisk helse. Mange
av de som begår selvmord er heller ikke i kontakt med psykisk helsevern for barn og unge. Vi
treffer dermed ikke målgruppen med våre retningslinjer og handlingsplaner, imens dør unge
menn. Trafikkforebyggende tiltak har vært svært vellykkede med en mer enn halvering av
dødsfall. Innenfor samme periode har død ved selvmord hatt en svak økning. Trafikkrelatert
død er nå nede i under 200, men mer enn 500 mennesker dør hvert år i selvmord.
Skottland valgte tidlig på 2000-tallet å identifisere og prioritere selvmordsforebygging for unge
menn 15-29 år innenfor selvmordsforebygging, og satte inn omfattende
selvmordsforebyggende tiltak i samfunnet på fire felt:
-choose life(suicide prevention strategy)
-see me(anti stigma program)
-breathing space(hjelpetelefon for unge menn)
nærmere på for unge menn i Norge.
spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern. Det må prioriteres å tilføre økonomiske ressurser
til ulike tiltak på ulike tjenestenivå.
Vedtak:
Dagsorden 8.9.22 La Vest-Sahara folk få velge sin fremtid åpnet 11:26
Sak 8.9.22: La Vest-Saharas folk få velge sin framtid
Forslag 14.
Forslagsstiller: Ingrid Rabbe Larsen
Kongressen vedtar uttalelsen: La Vest-Saharas folk få velge sin framtid
La Vest-Saharas folk få velge sin framtid
Mer enn 100 FN-resolusjoner krever selvbestemmelse for folket i Vest-Sahara. Den internasjonale
domstolen i Haag har avvist Marokkos krav på territoriet. Likevel vedvarer den marokkanske
okkupasjonen av det som FN behandler som det siste uløste kolonispørsmålet i Afrika.
Halve befolkningen er forvist til et hardt liv i flyktningleirer i Algerie, hvor de humanitære forholdene
er svært vanskelige. I de okkuperte områdene utsettes saharawier for alvorlige overgrep dersom
de taler for sin rett til selvbestemmelse. Organisasjoner, partier, fagforeninger og demonstrasjoner
som krever selvbestemmelse er forbudt.
Marokkanske militære domstoler har idømt livstidsdommer til saharawiske
menneskerettighetsaktivister. Samtidig undergraver de folkeavstemningen som FN har sendt en
operasjon til territoriet for å gjennomføre.
FO krever at Regjeringen opptrapper sin innsats til støtte for respekt for folkerett og grunnleggende
rettigheter i Vest-Sahara. Uten en folkeavstemning om selvbestemmelse vil lidelsene til det
saharawiske folk bare fortsette.
097 Sondre Hille-Krumsvik, FO-Studentene
088 Kristine Sylte, FO-Studentene
213 Ingrid Rabbe Larsen , Seksjonsrådet for S
20150320 22:59
#1 Endring i siste setning i avsnitt 3
Instämmer: 0
"Samtidig undergraver de folkeavstemningen som FN har sendt en operasjon til territoriet for å
gjennomføre."
Erstattes av:
"Samtidig har Marokko effektivt satt en stopper for FNs forsøk på å gjennomføre en
folkeavstemming i territoriet."
Vedtak:
Kongressen vedtar uttalelsen La Vest-Saharas folk få velge sin framtid inkludert endringsforslag
fra Ingrid Rabbe Larsen.
Dagsorden 8.9.22 La Vest-Sahara folk få velge sin fremtid endte 11:26
Dagsorden 8.9.23 FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer åpnet 11:26
Sak 8.9.23: FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer
Forslag 15
Forslagsstiller: Mona Berger
Kongressen vedtar uttalelsen: FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer
FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer
Den antisigantiske politikken norske myndigheter førte før andre verdenskrig, bidro til at store deler
av den norske romgruppa ble utryddet før krigen. Til sammen ble 66 norske romer deportert til
Auschwitch-Birkenau, og bare fire av dem overlevde. Først i år ble disse tallene, og navnene bak,
kjent.
I februar 2015 publiserte Holocaust-senteret rapporten "Å bli dem kvit - Utviklingen av en
sigøynerpolitikk og utryddelsen av norske rom". Denne ble initiert av Kommunal - og
moderniseringsdepartementet og kom som et resultat av ønsker fra representanter for
romorganisasjoner. Målet var å utrede hva som skjedde med norske romer før, under og etter
krigen.
Lite tyder på at romene ble godt mottatt av myndighetene da de første gang kom til Norge (på
slutten av 1800-tallet). Det var imidlertid ingen formelle hinder for innreise og flere fikk pass av
lokalt politi, før lovverket ble kraftig innskrenket. "Sigøynerparagrafen" kom inn i fremmedordloven
fra 1972. I løpet av få år utviklet norske myndigheter en politikk som nektet norske romer adgang til
Norge, og etter kort tid var målsettingen om et Norge fritt for romer oppnådd. Da det etterhvert
begynte å ulme i Europa, ønsket flere norske romer å komme tilbake til Norge. I 1934 ble en
gruppe på 68 norske romer stoppet på den dansk-tyske grensen, og ble etter beskjed fra norske
myndigheter, avvist som borgere av den norske stat. Den norske stat betalte regningen for å bli
kvitt "sigøynerplagen", og de norske romene ble sendt til en usikker skjebne. Dette fikk fatale
konsekvenser: norske romer ble som gruppe nesten utryddet, og overlevde har levd med store
traumer.
Det å komme tilbake til Norge etter krigen var alt annet enn enkelt. Norske romer som overlevde
konsentrasjonsleirene, ble kun definert som en mulig fremtidig byrde for det norske samfunn - ikke
som ofre. Romene måtte gjennom en seig kamp for å få sine norske statsborgerskap tilbake. Vi
må helt frem til 1972 før den siste personen med norsk rombakgrunn fikk sitt statsborgerskap.
Det må tas et oppgjør med fortida og de rasistiske strømningene som lå til grunn for politikken som
ble ført. Et slikt oppgjør må få innvirkning på hvordan både tilreisende romer og norske romer
møtes av storsamfunnet i dag.
Norske romer har i en årrekke bedt norske myndigheter om en offentlig beklagelse, og kollektiv
erstatning for den behandlingen norske romer har blitt utsatt for. Nå er tiden overmoden, og FO
støtter de norske romene både i kravet om beklagelse og kravet om erstatning.
163 Mona Berger, Sør-Trøndelag
049 Ragnhild Bruun, Akershus (r)
128 Inger Lisbet Hegland, landsstyret Sør-Trøndelag (r)
163 Mona Berg, Sør-Trøndelag (r)
114 Kristine Hval Blekken, Østfold
200 Anne-Marit Svenneby (r)
114 Kristine Hval Blekken, Østfold (r)
128 Inger Lisbet Hegland, landsstyret Sør-Trøndelag
Fra Kristine Hval Blekken:
Siste ord endres til oppreisning.
Votering:
Kongressen vil ha uttalelse
Kongressen vedtar endringen fra Kristine Hval Blekken
Vedtak:
Kongressen vedtar uttalelsen: FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer
inkludert endringen fra Kristine Hval Blekken
Dagsorden 8.9.23 FO krever beklagelse fra norske myndigheter til norske romer endte 11:27
Dagsorden 8.9.24 For et trygt og godt psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn og
unge åpnet 11:27
Sak 8.9.24 For et trygt og godt psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn
og unge
Forslag 16
Forslagsstiller: Kamilla Fossem, FO Nordland
Mobbing er et aktuelt tema, og i 2014 ble temaet tatt opp både i kongens, statsministerens og
sametingspresidentens nyttårstale. I tillegg ble det satt på dagsorden politisk. Tall fra
Elevundersøkelsen i 2014 viser at 3,9% av elevene ble mobbet to til tre ganger i måneden eller
mer. Den samme rapporten viser at det er en betydelig nedgang i mobbing, da tallene var 6,8 i
2012 og 4,2 i 2013. FO stiller seg kritisk til om dette stemmer, da vi mener at det kan være avvik i
hva som blir rapportert og hva som faktisk foregår. Mørketall vil kanskje spesielt gjelde digital
mobbing. FO mener at arbeid med et trygt og godt psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn
og unge er svært viktig, for å gi dem de beste vilkår for en god oppvekst og et godt liv.
Både Barnehageloven og Opplæringsloven sier noe om henholdsvis trivsel, trygghet og et godt
psykososialt miljø. FO mener det skal være nulltoleranse for mobbing i barn og unges lærings- og
oppvekstarena, og at det er kommunene sitt ansvar å sørge for dette. Barnehager, skoler og SFO
skal legge til rette for best mulig psykososialt miljø, som gjør at barn og unge kan utvikle seg både
faglig og sosialt. Arbeid mot mobbing, og med forebygging av mobbing, kan forhindre for
eksemepel frafall i skolen og utvikling av psykiske vansker.
I NOU-rapporten som ble publisert 18. mars 2015 står det at lærere, rektorer og skoleledere skal
ta veldig mye av ansvaret for både faglig læring og læringsmiljø. Rapporten foreslår blant annet å
høyne læreres og rektorers kompetanse. I tillegg står det at "Sosialpedagogisk arbeid i skolen kan
utføres av andre yrkesprofesjoner, som barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere".
Videre at "Utvalget mener den tverrfaglige kompetansen kan bidra til å bedre skolens psykososiale
skolemiljø, men foreslår ikke endringer i regelverket. Det bør fortsatt være opp til skoleeieren å
avgjøre om det er behov for disse støttefunksjonene og hvordan de eventuelt skal brukes (s. 304)".
FO mener det vil være mer hensiktsmessig å ha miljøterapeuter i skolene. Vi ønsker også at dette
skal bli lovpålagt. Miljøterapeuter kan avlaste lærere fra deres ansvarsområder, slik at de kan
konsentrere seg om det faglige.
En barnevernspedagog eller vernepleier er utdannet til å se helheten i et barns liv ved å tolke
atferd og samhandlingsmønster. Våre yrkesgrrupper jobber med tilhørighet og mestring, og jobber
for å sikre at barnas stemmer inkluderes i saker som har med deres liv å gjøre. Vi kan bidra med å
løse og redusere sosiale problemer og bistå barn og unge for at de skal få bedre livsvilkår. Vi kan
hjelpe til med barn og unge som har ekstra utfordringer med læring, og jobbe med habilitering og
rehabilitering med barn som har fysiske, psykiske eller sosiale utfordringer. Vi ser den barn og
unges ressurser, og med det kan vi være med på å tilrettelegge for utvikling for den enkelte.
FO er mot mobbing, og jobber med forebygging av mobbing. FO mener at en tverrfaglig
kompetansesammensetting i barnehage, skole og SFO vil legge til rette for best mulig psykososialt
lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge.
024 Kamilla Fossem, Nordland
218 Therese Fjellheim, seksjonsrådet for barnevernspedagoger
121 John-Ole Jørgensen
024 Kammila Fossem (r)
Fra John-Ole Jørgensen:
Sende forslaget til red.kom for samordning/samskriving
Fra: Theres Fjellheim:
3. asnitt, 3. siste setninger:
Fjern ord "mer" og ""også"
Fjern hele siste setning.
Da ser det slik ut:
FO mener det vil være hensiktsmessig å ha miljøterap. i skolen. VI ønsker at dette skal bli
lovpålagt.
Vi avlaster ikke lærerne fra deres ansvarsområde.
Vi avlaster de lærerne som strekker seg langt utenfor sitt ansvarsområde, fordi de bryr seg. Dette
arbeidet er vårt fagområde.
1.setning i 4. avsnitt foreslår jeg også å ta bort- Ingen nevnt ingen glemt. Jeg hørte foredrag som
traff meg veldig rett i hjertet på hvordan jeg jobber i skolen. Hun er sosionom
Fra Bjørn Åge Berg-Olstad:
Ikke endre lovkrav - det er ivaretatt i uttalelse BSV inn i skole. Lovkrav er satt inn i BSV skole
uttalelsen.
Oversendes red.komm.
Fra Kamilla Fossem:
nest siste avsnitt:
sosionomer tas med
Oversendes red.kom.
Se på mulighet for å slå sammen med 8.9.18
Votering:
Vil ha uttalelse
Endringsforslag oversendes redaksjonskomiteen
Dagsorden 8.9.24 Arbeid mot mobbing endte 11:32
«For et trygt og godt psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge»
Forslagsstiller: Kamilla Fossem, FO Nordland
Kongressen vedtar uttalelsen: For et trygt og godt psykososialt lærings- og oppvekstmiljø for barn og unge
Forslagsstiller: John-Ole Jørgensen, landsstyret
Sende forslaget til red.kom for samordning/samskriving
Forslagsstiller: Therese Fjellheim, seksjonsråd for b
3. avsnitt, 3. siste setninger:
Fjern ord "mer" og ""også"
Fjern hele siste setning.
Da ser det slik ut:
FO mener det vil være hensiktsmessig å ha miljøterapi i skolen. VI ønsker at dette skal bli
lovpålagt.
Vi avlaster ikke lærerne fra deres ansvarsområde.
Vi avlaster de lærerne som strekker seg langt utenfor sitt ansvarsområde, fordi de bryr seg. Dette
arbeidet er vårt fagområde.
1.setning i 4. avsnitt foreslår jeg også å ta bort- Ingen nevnt ingen glemt. Jeg hørte foredrag som
traff meg veldig rett i hjertet på hvordan jeg jobber i skolen. Hun er sosionom
Forslaget avvises
Ikke endre lovkrav - det er ivaretatt i uttalelse BSV inn i skole. Lovkrav er satt inn i BSV skole
uttalelsen.
Forslaget avvises
Forslagsstiller: Kamilla Fossem
nest siste avsnitt:
sosionomer tas med
Oversendes red.kom.
Se på mulighet for å slå sammen med 8.9.18
Avvises. Denne uttalelsen er innarbeidet i sak 8.9.18.
Vedtak:
Kristine Sylte
Unni Lærum Ekre
Bjørn Åge Berg-Olstad (sak 8.9.18 forslag 2)
Therese Fjellheim (sak 8.4 forslag 2)
Sak 9 Prinsipprogram for kongressperioden 2015-2020
Forslag fremmet under debatten i landsstyremøte avholdt 14.-16. januar 2015:
Fra Inger Lisbet Hegland:
Side 272-273 i sakspapiret
Prikkpunkt 2 under 2.3 Kompetanse om «Den enkelte profesjons kompetansebidrag: strykes
(Gjelder også hvis arbeidsgruppas forslag skal legges til grunn)
Stryke alle «Mål for FO»
Fra Gjertrud Meyer:
FO ønsker å utfordre egne medlemmer ang vårt eget samfunn til å være bevisste forbrukere som
kan bidra til en mer rettferdig verden og få redusert utbytting av mennesker og ødelegging av miljø.
Fra Anne Grønsund:
Hvis AUs forslag blir vedtatt ønsker jeg følgende endring pkt. 3.3. oppvekstpolitikk
Endre «…. med mulighet» til «…og mulighet»
Endre «bør være en rettighetslov» til «skal være»…..
Endre 2. avsnitt
Endre: Barn og ungdomsdeltagelse og medvirkning i samfunnet må stimuleres
Til «skal stimuleres»
Forslag fra Mona Nilsen:
Dersom AUs forslag får flertall ønsker jeg følgende endringer:
Pkt 3.2 Bygge folk og samfunn
Stryke .. avklart gjennom folkeavstemming
Votering:
For Mona Nilsen sitt forslag – 21 stemmer
Tilføye … med fokus på nærhet og økt kvalitet på velferdstjenestene.
Fra Tor Inge With:
AU utarbeider plakat med våre prinsipper!
Fra Tone Faugli, Mimmi Kvisvik og Lars Semmerud:
Til 1.1.
Gode pensjonsordninger
… setningen «Alle skal være sikret minst 66 prosent av avgangslønn når de går av med pensjon»
Erstattes med:
Offentlig tjenestepensjon må tilpasses bedre for yngre årskull og eldre årskull må få
overgangsordninger som sikrer opptjente rettigheter.
Forslag fra helseog sosialpolitisk utvalg til LS-sak 35/2015 prinsipprogrammet
Helse- og sosialpolitisk utvalg mener at prinsipprogrammet i større grad må tydeliggjøre hva som
er prinsipp og hva som er handlingsplaner. Utvalget har derfor
Sett på kapittel 3 spesifikt og kommet med følgende endringer som vil være med på å tydeliggjøre
prinsippene (prinsipp først og deretter begrunnelse). Utvalget mener en lignende gjennomgang må
være gjennomgående i hele prinsipprogrammet.
3.
HELSE- OG SOSIALPOLITIKK
FO skal være en aktiv helseog sosialpolitisk aktør. FO vil motvirke utviklingen av
samfunnsstrukturer som skaper økte forskjeller, fattigdom, sosial ulikhet, uverdige livsvilkår og
sosial utstøting. Norge skal være et land uten fattigdom. Deltakelse i arbeidsmarkedet er
grunnleggende for sosial utjevning og forebygging av fattigdom. Personer med særskilte behov
skal sikres tjenester av personer med høy faglig kompetanse, og evne til tverrfaglig samarbeid.
Mål for FO:
3.1
Velferdsstat og sosial inkludering
•
Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestes
Velferdsstaten representerer samfunnets sikkerhetsnett. En godt utbygd velferdsstat med gode
tjenester og forsvarlige økonomiske ytelser som sikrer den enkelte mot marginalisering er
avgjørende for et godt samfunn.
•
Velferdstjenestene skal finansieres av det offentlige
Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, differensierte og
tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er et supplement. Ideelle og kommersielle tilbud må
reguleres av det offentlige. Driftsoverskudd må benyttes til å videreutvikle tjenesten. Ideelle
organisasjoner skal ha stabile vilkår, og ikke underlegges markedsbaserte, kommersielle
anbudsordninger. Helseforetakene må sikres bedre folkevalgt styring og kontroll.
•
Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse
Alle i Norge skal bo trygt, ha en akseptabel bostandard og være i stand til å betale sine boutgifter.
Kommunen må leie ut kommunale boliger med god standard. Det må finnes tilstrekkelig antall
boliger som ivaretar behovet for universell utforming og boliger til store familier. Det er viktig å
forebygge og bekjempe bostedsløshet og boligsosialt arbeid skal være et prioritert område.
3.2
Bygge folk og samfunn (Det er uklart for utvalget hva prinsippet er)
Kommunalt lokaldemokrati er velegnet til å sikre innbyggerne et godt velferdssamfunn. Gode
lokalsamfunn bygges gjennom at kommunene har et tydelig ansvar og nok ressurser til å bygge
gode tjenester, og legger til rette for arenaer for deltagelse og demokrati. Et sterkt lokalstyre
forutsetter åpenhet, innsyn og høy grad av deltagelse. Politisk fokus på velferdsoppgavene, med
klare målsetninger fulgt opp med de nødvendige økonomiske prioriteringer, gir gode
velferdstjenester som resultat. Kommunenes evne til å løse velferdsoppgaver og gi gode offentlige
tjenester, er samtidig avhengig av høy og riktig kompetanse nær befolkningen, tydelig vilje og klare
mål. Eventuelle endringer i kommunestrukturen må være basert på frivillighet avklart gjennom
folkeavstemming.
3.3
Oppvekstpolitikk
•
Oppvekstpolitikk skal baseres på FNs barnekonvensjon
Alle barn skal ha en trygg oppvekst, fri fra vold og overgrep, med mulighet for utvikling og
deltakelse. Barn skal være et selvstendig rettssubjekt. Barnevernloven skal derfor være en
rettighetslov.
Barnekonvensjonens innhold må gjøres kjent. Barn og ungdoms deltakelse og medvirkning i
samfunnet må stimuleres.
Realisering av en god oppvekstpolitikk er avhengig av nok ressurser. Det er viktig at kommuner
sikrer gode planer, gjennomføring og oppfølging.
•
Barn skal sikres likeverdige tilbud på alle oppvekstarenaer.
Barnehage, skole, SFO og videregående opplæring er sentrale og skal være gratis.
For at alle barn og unge skal være inkludert i fellesskapet er tverrfaglighet nødvendig.
•
Barn og familier skal sikres tidlig innsats og spesialisert hjelp
Forebyggende arbeid og tidlig innsats overfor barn og familier kan forhindre lidelser og svikt.
Tjenestene som skal identifisere og følge opp problemer må være tverrfaglige, spesialiserte og
koordinerte.
3.4
Mangfold og inkludering (kapitlet flyttes til kvinnepolitikk-kapitlet som endrer navn til
likestilling og mangfold, eller lignende)
FO vil ha et inkluderende samfunn hvor alle har like rettigheter og muligheter. En grunnleggende
forutsetning for dette er likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, seksualitet,
funksjonsevne, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. Individuelt tilpassede tjenestetilbud
krever at helseog sosialarbeidere har evne og kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle
rammer. FO vil ha en sterk velferdsstat der mennesker med sosiale problemer blir møtt med
respekt og verdighet, ikke moralisme. FO skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og
toleranse uten diskriminering, vold og fordommer. Norge må føre en human flyktninge- og
asylpolitikk i tråd med FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner.
3.5
Arbeidslivet skal være fri for diskriminering og ha plass for alle.
Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. Offentlige tjenesteytere skal i
størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen.
3.6
Selvbestemmelse og økt medvirkning må sikres både på individ og systemnivå
Brukere er en ressurs for å forbedre og utvikle tjenestene. Det å få være ressurs og aktør i eget liv,
er viktig i seg selv og for å skape utvikling og endring. Forbyggende og helsefremmende arbeid
skal prioriteres og lovfestes.
Forslag fra Grethe Kvist:
Endringsforslag:
Pkt 4 Kvinnepolitikk
Innarbeides i pkt 3 som i arb.gr. forslag
Pkt 5 Intern. Samarbeid osv.
Innarbeides i innledninger, som i arb.gr. forslag
Pkt. 3.3. i oppvekstpolitikk
Erstattes av arb.gr. del 3.3. oppvekstpolitikk
Fra Marianne Wallestad:
Foreslår å stryke pkt. 4 & 5 i AUs forslag i prinsipprogram
Fra Ellen Galaasen:
Tekst på profesjonene
2.3.strekpunkt 2 i Grethes forslag /(arbeidsgruppas forslag) erstatter AUs i 2.3. 2.strekpunkt
De 2 siste setningene i hver bestemmelse løftes opp under punktoverskriften.
Fra Grethe Kvist:
Tillegg til pkt 1.1. Lønn
4.punkt ………, i tråd med FOs lønnspolitikk
Fra Mimmi Kvisvik:
På bakgrunn av manglende utkommet forslag fra AU foreslår jeg at red.komite ser på begge
forslagene og hvordan arb.gr. forslag kan supplere AUs forslag
Prøvevotering:
5 kapittel – 15 stemmer
3 kapittel – 12 stemmer
1 avholden stemme
Prøvevotering:
AU forslag legges til grunn – 16 stemmer
Arbeidsutvalgets forslag legges til grunn – 11 stemmer
1 avholden stemme
Votering over Kompetanseprofiler:
Ikke – 14 stemmer
For - 13- stemmer
1 avholden
Innkomne forslag med redaksjonskomiteens innstilling til prinsipprogram fra landsstyremøte 14.16. januar 2015:
Forslagsstiller: Inger Lisbeth Hegland
Side 272-273 i sakspapiret
Prikkpunkt 2 under 2.3 Kompetanse om «Den enkelte profesjons kompetansebidrag: strykes
(Gjelder også hvis arbeidsgruppas forslag skal legges til grunn)
Profesjonsbeskrivelse tas ut.
Forslaget tiltres - mot 10 stemmer
Forslagsstiller: Tore Kristiansen
Stryke alle «Mål for FO»
Forslaget tiltres – enstemmig vedtatt.
Forslagstiller: Gjertrud Meyer:
FO ønsker å utfordre egne medlemmer ang vårt eget samfunn til å være bevisste forbrukere som
kan bidra til en mer rettferdig verden og få redusert utbytting av mennesker og ødelegging av miljø.
Ønskes inn i innledningskapittelet.
Forslaget avvises – enstemmig vedtatt.
Forslagsstiller. Anne Grønsund:
Hvis AUs forslag blir vedtatt ønsker jeg følgende endring pkt. 3.3. oppvekstpolitikk
Endre «…. med mulighet» til «…og mulighet»
Endre «bør være en rettighetslov» til «skal være»…..
Endre 2. avsnitt
Endre: Barn og ungdomsdeltagelse og medvirkning i samfunnet må stimuleres
Til «skal stimuleres»
Forslagsstiller: Mona Nilsen:
Dersom AUs forslag får flertall ønsker jeg følgende endringer:
Pkt 3.2 Bygge folk og samfunn
Stryke .. avklart gjennom folkeavstemming
Forslaget tiltres
Tilføye … med fokus på nærhet og økt kvalitet på velferdstjenestene.
Forslaget er delvis ivaretatt
Forslagsstiller: Tor Inge With:
AU utarbeider plakat med våre prinsipper!
Forslagsstiller Tone Faugli, Mimmi Kvisvik og Lars Semmerud:
Til 1.1.
… setningen «Alle skal være sikret minst 66 prosent av avgangslønn når de går av med pensjon»
Erstattes med:
Offentlig tjenestepensjon må tilpasses bedre for yngre årskull og eldre årskull må få
overgangsordninger som sikrer opptjente rettigheter.
Forslaget tiltres
Forslagsstiller Lars Semmerud:
Helse- og sosialpolitisk utvalg mener at prinsipprogrammet i større grad må tydeliggjøre hva som
er prinsipp og hva som er handlingsplaner. Utvalget har derfor
Sett på kapittel 3 spesifikt og kommet med følgende endringer som vil være med på å tydeliggjøre
prinsippene (prinsipp først og deretter begrunnelse). Utvalget mener en lignende gjennomgang må
være gjennomgående i hele prinsipprogrammet.
3.
samfunnsstrukturer som skaper økte forskjeller, fattigdom, sosial ulikhet, uverdige livsvilkår og
sosial utstøting. Norge skal være et land uten fattigdom. Deltakelse i arbeidsmarkedet er
grunnleggende for sosial utjevning og forebygging av fattigdom. Personer med særskilte behov
skal sikres tjenester av personer med høy faglig kompetanse, og evne til tverrfaglig samarbeid.
Mål for FO:
3.1
Velferdsstat og sosial inkludering
•
Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestes
Velferdsstaten representerer samfunnets sikkerhetsnett. En godt utbygd velferdsstat med gode
tjenester og forsvarlige økonomiske ytelser som sikrer den enkelte mot marginalisering er
avgjørende for et godt samfunn.
•
Velferdstjenestene skal finansieres av det offentlige
Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, differensierte og
tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er et supplement. Ideelle og kommersielle tilbud må
reguleres av det offentlige. Driftsoverskudd må benyttes til å videreutvikle tjenesten. Ideelle
organisasjoner skal ha stabile vilkår, og ikke underlegges markedsbaserte, kommersielle
anbudsordninger. Helseforetakene må sikres bedre folkevalgt styring og kontroll.
•
Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse
Alle i Norge skal bo trygt, ha en akseptabel bostandard og være i stand til å betale sine boutgifter.
Kommunen må leie ut kommunale boliger med god standard. Det må finnes tilstrekkelig antall
boliger som ivaretar behovet for universell utforming og boliger til store familier. Det er viktig å
forebygge og bekjempe bostedsløshet og boligsosialt arbeid skal være et prioritert område.
3.2
Bygge folk og samfunn (Det er uklart for utvalget hva prinsippet er)
Kommunalt lokaldemokrati er velegnet til å sikre innbyggerne et godt velferdssamfunn. Gode
lokalsamfunn bygges gjennom at kommunene har et tydelig ansvar og nok ressurser til å bygge
gode tjenester, og legger til rette for arenaer for deltagelse og demokrati. Et sterkt lokalstyre
forutsetter åpenhet, innsyn og høy grad av deltagelse. Politisk fokus på velferdsoppgavene, med
klare målsetninger fulgt opp med de nødvendige økonomiske prioriteringer, gir gode
velferdstjenester som resultat. Kommunenes evne til å løse velferdsoppgaver og gi gode offentlige
tjenester, er samtidig avhengig av høy og riktig kompetanse nær befolkningen, tydelig vilje og klare
mål. Eventuelle endringer i kommunestrukturen må være basert på frivillighet avklart gjennom
folkeavstemming.
3.3
Oppvekstpolitikk
•
Oppvekstpolitikk skal baseres på FNs barnekonvensjon
Alle barn skal ha en trygg oppvekst, fri fra vold og overgrep, med mulighet for utvikling og
deltakelse. Barn skal være et selvstendig rettssubjekt. Barnevernloven skal derfor være en
rettighetslov.
Barnekonvensjonens innhold må gjøres kjent. Barn og ungdoms deltakelse og medvirkning i
samfunnet må stimuleres.
Realisering av en god oppvekstpolitikk er avhengig av nok ressurser. Det er viktig at kommuner
sikrer gode planer, gjennomføring og oppfølging.
•
Barn skal sikres likeverdige tilbud på alle oppvekstarenaer.
Barnehage, skole, SFO og videregående opplæring er sentrale og skal være gratis.
For at alle barn og unge skal være inkludert i fellesskapet er tverrfaglighet nødvendig.
•
Barn og familier skal sikres tidlig innsats og spesialisert hjelp
Forebyggende arbeid og tidlig innsats overfor barn og familier kan forhindre lidelser og svikt.
Tjenestene som skal identifisere og følge opp problemer må være tverrfaglige, spesialiserte og
koordinerte.
3.4
Mangfold og inkludering (kapitlet flyttes til kvinnepolitikk-kapitlet som endrer navn til
likestilling og mangfold, eller lignende)
rammer. FO vil ha en sterk velferdsstat der mennesker med sosiale problemer blir møtt med
respekt og verdighet, ikke moralisme. FO skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og
toleranse uten diskriminering, vold og fordommer. Norge må føre en human flyktninge- og
asylpolitikk i tråd med FNs anbefalinger og internasjonale konvensjoner.
3.5
Arbeidslivet skal være fri for diskriminering og ha plass for alle.
Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. Offentlige tjenesteytere skal i
størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen.
3.6
Selvbestemmelse og økt medvirkning må sikres både på individ og systemnivå
Brukere er en ressurs for å forbedre og utvikle tjenestene. Det å få være ressurs og aktør i eget liv,
er viktig i seg selv og for å skape utvikling og endring. Forbyggende og helsefremmende arbeid
skal prioriteres og lovfestes.
Forslag fra Grethe Kvist:
Endringsforslag:
Pkt 4 Kvinnepolitikk
Innarbeides i pkt 3 som i arb.gr. forslag
Forslaget avvises
Pkt 5 Intern. Samarbeid osv.
Innarbeides i innledninger, som i arb.gr. forslag
Forslaget avvises
Pkt. 3.3. i oppvekstpolitikk
Erstattes av arb.gr. del 3.3. oppvekstpolitikk
Forslaget tiltres
Forslagsstiller: Marianne Wallestad: - OPPRETTHOLDT
Foreslår å stryke pkt. 4 & 5 i AUs forslag i prinsipprogram
Forslaget avvises
Votering:
Forslag fra Marianne Wallestad – falt med 6 stemmer
Forslagsstiller:Ellen Galaasen: - OPPRETTHOLDT
Tekst på profesjonene
2.3.strekpunkt 2 i Grethes forslag /(arbeidsgruppas forslag) erstatter AUs i 2.3. 2.strekpunkt
De 2 siste setningene i hver bestemmelse løftes opp under punktoverskriften.
Forslaget avvises
Votering:
Forslag fra Ellen Galaasen – falt med 8 stemmer
Det ble lagt inn dissens – VEDLEGG 3 – denne er sendt ut sammen med LS-protokoll1/2015.
Forslagsstiller: Grethe Kvist:
Tillegg til pkt 1.1. Lønn
4.punkt ………, i tråd med FOs lønnspolitikk .
Tillegg i 3. kulepunkt
Forslaget tiltres
Fra Mimmi Kvisvik:
På bakgrunn av manglende utkommet forslag fra AU foreslår jeg at red.komite ser på begge
forslagene og hvordan arb.gr. forslag kan supplere AUs forslag
Noen endringer kvinnepolitikk
S 269, punkt 1.2 og erstatter i
S 271 tar inn vern om varslere fra arbeidsgruppas forslag
S 272 under 2.3 lagt til avslutningsvis under kulepunkt synlige og tydelig profesjonsutøvereProfesjonene bidrar til tverrfaglighet i disse tjenestene. Det er viktig at den enkelte profesjon
kompetanse, både gjennom profesjonsutdanningen og videre profesjonsutvikling, svarer opp de
kompetansebehov som eksisterer i fagfeltene. Ambisjonene for kvalitet i den profesjonelle
S 275, innledning kvinnepolitikk
Forslag fra arbeidsgruppen nedsatt av LS:
I arbeidet med innspill og forslag til nytt /revidert prinsipprogram for 2015-2020, ble alle i
organisasjonen bedt om å ta utgangspunkt i eksisterende prinsipprogram. Det har resultert i omlag
250 forslag til nytt/revidert prinsipprogram. Flere forslag er helhetlige endringer til prinsipprogram.
For å lette arbeide med å holde oversikt over alle forslagene på de ulike områdene, har
administrasjonen valgt å dele opp de innkomne forslag og systematisere dem etter tema. Vi har da
endt opp med mer enn 400 forslag.
Landsstyremøte i oktober 2014 gjennomførte en cafedialog hvor hele landsstyret fikk mulighet til å
gi innspill på de ulike temaene.
I samme LS ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av AU-medlem Lars Semmerud. Deltakere fra
LS var Grete Kvist, Mona Nilsen og Odd Ravn. Fra administrasjonen har fagkonsulentene Inger
Karseth og Tove Rydning deltatt.
Arbeidsgruppen har hatt 3 dagsarbeidsmøter, og i tillegg kommunisert per e-post.
Kort oppsummert er de viktigste innspillene fra cafedialogen og fra de innsendte forslag, at
prinsipprogrammet må forenkles og kortes ned. Flere har påpekt at det er mye gjentakelser i
kapitlene og at det inneholder for mange forslag til handlinger og tiltak. Prinsipprogrammet må
være mer overordnet, konsist og tydelig, og alt som bærer preg av handlingsprogram og tiltak må
ut.
Arbeidsgruppa har vurdert at det er svært få forslag om å endre politikk. Unntak et par forslag om
lønnspolitikk og fjerne at FO skal arbeide for 6-timers normalarbeidsdag. I tillegg er det flere
forslag om å fjerne og å få inn flere detaljer.
Med bakgrunn i alle innkomne forslag, kan arbeidsgruppa slå fast at overordnede
tilbakemeldingene også fra arbeidet i LS, enten er ivaretatt eller delvis ivaretatt.
Det nye forslag til revidering har videreført og utviklet FOs verdiforankring. Kapitlene som er
foreslått tatt ut er forsøkt ivaretatt i verdiforankringen og/eller i øvrige kapitler.
Nytt prinsipprogram starter med en innledning og beskrivelse av FOs verdiforankringen. Deretter
er det delt opp i tre kapitler, hvor hvert av kapitlene representerer FO sine tre bein.
1.
Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø,
2.
Profesjonsfaglig arbeid
3.
Helse- og sosialpolitikk. I helse og sosialpolitikk er oppvekstpolitikk og mangfold, samt noe
fra kvinnepolitikk og likestillingspolitikk tatt inn.
Prinsipprogrammet er blitt kortere og mer presist i utformingen av prinsippene. Arbeidsgruppa
mener FOs verdiforankring og politikk er ivaretatt og gjort tydeligere med det nye forslaget til
prinsipprogram.
Arbeidsgruppas forslag forutsetter at det skal utarbeides politiske plattformer på flere områder som
skal tydeliggjøre og gi mer utførlige føringer for FOs politiske arbeid.
PRINSIPPROGRAM FOR KONGRESSPERIODEN
2015-2020
Fellesorganisasjonen (FO) organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og
velferdsvitere. FO har som hovedmål å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold og ivareta
deres profesjonsfaglige interesser. Forbundet skal arbeide for å vise nødvendigheten av helseog
sosialfaglig kompetanse og synliggjøre profesjonenes rolle som viktige premissleverandører og
bidragsytere i velferdsstaten. FO skal være en aktiv helseog sosialpolitisk aktør.
FOs mål er å påvirke arbeidslivspolitikk, helseog sosialpolitikk, kvinnepolitikk og
likestillingspolitikk. FO skal engasjere seg i internasjonalt arbeid.
FO er både fagforening og profesjonsforbund. Organisasjonens verdigrunnlag er basert på begge
sett med perspektiver. Som fagforening står vi overfor utfordringer som gjelder medlemmenes
lønns- og arbeidsvilkår og vilkårene for profesjonsutøvelsen. Som profesjonsforbund organiserer vi
profesjonsutøvere som arbeider innenfor velferdsstatens rammer for å yte tjenester til de mest
sårbare gruppene i samfunnet. FO er partipolitisk uavhengig og for en fri og uavhengig
fagbevegelse. FO er tilsluttet LO.
FO skal være en åpen, synlig og profilert organisasjon. Organisasjonsbygging, styrking og
skolering av tillitsvalgte og rekruttering står sentralt. FO som fagforening, skal være det naturlige
valget for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere, dette gjelder også for
studentene.
FOs verdiforankring
FOs profesjoner er vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten, med solidaritet og
kollektive løsninger som viktige verdier. FOs verdiforankring tar utgangspunkt i organisasjonens
vedtekter og yrkesetiske retningslinjer. Verdiforankringen bygger på humanisme og toleranse.
Respekten for det enkelte menneske og retten til et verdig liv, er grunnleggende. Likeverd,
inkludering, selvbestemmelse, engasjement, trygghet, åpenhet og omsorg er sentrale verdier.
Disse må ligge til grunn for profesjonenes praksis. I møtet mellom bruker og helseog
sosialarbeider, mellom hjelp og kontroll, mellom frivillighet og tvang, mellom individ og samfunn må FOs medlemmer håndtere verdikonflikter og etiske dilemmaer. Det enkelte FO-medlem er
ansvarlig for egne handlinger og for å utvikle seg som profesjonsutøver gjennom etisk, faglig og
juridisk refleksjon over egen praksis.
Alle borgere må gis mulighet til å delta i prosesser som styrer og former samfunnet. En
forutsetning for dette er likhet, rettferdighet og inkludering. FO jobber aktivt for at verdiene i FNs
menneskerettighetserklæringer skal gjelde alle. Forbundet forsvarer individuelle friheter som
ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. FO er særlig opptatt av kvinners posisjon i arbeidslivet. Full
likestilling mellom kjønn og likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, alder, seksualitet,
funksjonsevne, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur er viktige verdier.
Økonomisk utjevning og omfordeling er viktig for å kunne bekjempe fattigdom og økende forskjeller
i befolkningens levekår.
Det er en verdi for FO å ta vare på miljøet og alltid etterstrebe å handle miljøbevisst. Alle ledd i
organisasjonen har et særskilt ansvar for å ta miljøhensyn i sitt arbeide.
FO jobber for å bevare velferdsstaten og kollektive løsninger. Vi tar avstand fra den
markedsliberalistiske ideologien. Parallelt med dette, må faglige og demokratiske rettigheter
styrkes gjennom forpliktende avtaler.
FO støtter internasjonale helseog sosialarbeidere og fagforeningskolleger. Et styrket
internasjonalt samarbeid for mer rettferdige handelsregler, sletting av u- lands gjeld og bistand er
nødvendig. FO vil støtte og bidra til utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid og sosialpedagogisk
arbeid er viktige elementer. FO skal støtte tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt
engasjement blant organisasjonens medlemmer.
1 LØNN, ARBEIDSFORHOLD OG ARBEIDSMILJØ
Fagorganisering og faglige rettigheter er grunnpilaren for et velfungerende og godt arbeidsliv. FOs
mål er et lov- og avtaleverk hvor fagbevegelsen har medbestemmelse.
FO skal forsvare en sterk arbeidsmiljølov og gode kollektive avtaler. FO skal ivareta tariffavtalens
betydning og bevare streikeretten. En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn.
En god arbeidslivspolitikk skal ivareta alle arbeidstakere i et livsløpsperspektiv
1.1
LØNN
Mål for FO:
•
Likelønn
Kvinner og menn skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Ulik lønn mellom
langtidsutdannede i privat og offentlig sektor, og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte
områder må bekjempes. Hensynet til likelønn skal være sentralt i alle deler av lønnsdannelsen,
også lokalt.
•
Tariffestet lønn for kompetanse
Utdanning skal lønne seg og det skal være rettferdig uttelling for utdanning på bachelornivå, for
videreutdanning, mastergrad og relevant yrkeserfaring.
•
Sterk sentral lønnsfastsettelse
Lønnsfastsettelsen skal i hovedsak gis sentralt. Dersom lokal lønnsdannelse blir et supplement til
sentral lønnsdannelse, skal det legges sterke føringer.
•
Solidarisk lønnspolitikk
Frontfagsmodellen skal ikke være til hinder for å gi kvinnedominerte grupper i offentlig sektor et
likelønnsløft. Offentlig sektor må derfor gis økte rammer.
•
Hindre sosial dumping
profitthensyn, det svekker arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Tillitsvalgte skal ha lovfestet
rett til innsyn i arbeidsavtaler, lønns, og arbeidsforhold. Dette gjelder også ved
konkurranseutsetting og privatisering av tjenester. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for
alle som arbeider i Norge.
1.2 ARBEIDSFORHOLD
Mål for FO:
•
Faste ansettelser
Faste ansettelser skal være hovedprinsipp i norsk arbeidsliv. Arbeidsforholdet skal være regulert
gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god medbestemmelse. Heltid skal være en
lovfestet rett.
•
Normalarbeidsdagen
Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. Det skal gis god lønnsmessig
kompensasjon for ubekvem arbeidstid. FO ønsker en arbeidstidsreduksjon hvor målet er seks
timers normalarbeidsdag/30 timers uke med full lønnskompensasjon.
•
Like vilkår i alternative arbeidstidsordninger
Alternative arbeidstidsordninger skal ha minst like gode vilkår som ordinære arbeidstidsordninger.
Fagforeningene skal forvalte innstillingsretten sentralt. Det stilles krav om strenge faglige
begrunnelser for innføring av alternative arbeidstidsordninger. All arbeidstid som arbeidstaker står
til disposisjon, skal telle som arbeidstid fullt ut og lønnes deretter.
•
Gode permisjonsrettigheter
Permisjonsrettigheter i forbindelse med fødsel og adopsjon er viktig i arbeidslivet. Det skal legges
lovmessig til rette for tilnærmet lik fordeling av permisjon for barns foresatte. Alle skal ha
selvstendige rett til opptjening av fødselspenger. Det må gis gode permisjonsrettigheter med lønn
ved tyngende omsorgsoppgaver. Sjekk KPU
•
Forsvaret av tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og kampen for en fortsatt god
avtalefestet førtidspensjon (AFP) er sentralt for fagbevegelsen. Svekkelser i uførepensjonen skal
bekjempes. Konsekvensene av levealdersjusteringen må reduseres. Studier skal godskrives med
pensjonspoeng.
•
Seniorpolitikk
Det er viktig at arbeidstakere gis mulighet til å stå i arbeid fram til pensjonsalder. Det må derfor
arbeides systematisk med utvikling av en god og framtidsrettet seniorpolitikk.
•
Tilrettelegging for videreutdanning og kompetanseutvikling
God yrkesutøvelse krever kontinuerlig faglig oppdatering. FO vil ha på plass systemer som sikrer
videreutdanning og kompetanseutvikling.
•
Bedre yrkesskaderettigheter
Yrkesskaderettighetene må forbedres og arbeidstakere må sikres raskere og forsvarlig oppgjør.
Belastningslidelser må godkjennes som yrkessykdom, og derved gi rett til erstatning.
1.2
ARBEIDSMILJØ
Mål for FO
•
Et trygt arbeidsmiljø og vern mot vold
Et godt arbeidsmiljø forebygger stress, tidspress, mobbing og konflikter, og forhindrer
belastningsskader. Arbeidsmiljøet må tilrettelegges slik at det er mulig for dem som ønsker det å
stå i klientnære stillinger et helt arbeidsliv. Alle har rett til vern mot trusler og vold.
Det er arbeidsgivers ansvar å minimalisere risiko for trusler og vold.
•
Vern om varslerne
Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold må vernes mot sanksjoner.
Varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven må følges opp i henhold til intensjonene, slik at
arbeidstakerne sikres full ytringsfrihet.
•
Personvern
Sosiale medier gjør det mulig å offentlig henge ut og trakassere helseog sosialarbeidere.
Arbeidsgiverne må ivareta dette som en del av sin arbeidsmiljøpolitikk. Arbeidstakerne har behov
for et sterkt vern mot denne type arbeidsmiljøbelastning.
2. PROFESJONSPOLITISK ARBEID
Velferdsstatens oppgaver skal løses faglig forsvarlig og med god kvalitet i tjenestene. FO består av
tre profesjoner; barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere, samt velferdsvitere.
Profesjonene skal utvikles gjennom felles profesjonsfaglig og profesjonspolitisk arbeid. De må
bygges og styrkes i både fagfelt og utdanningsfelt. Den enkelte profesjons særskilte kompetanse
skal være tydelig og synlig. Hver av profesjonene skal ha egne profesjonspolitiske strategier.
Tjenestene kvalitetssikres ved å ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker. Mennesker som
søker bistand fra velferdsstatens ordninger skal bli møtt av profesjonsutøvere som sikrer deres
rettigheter og ivaretar deres individuelle behov.
2.1 PROFESJONSUTØVELSE
Mål for FO
•
Bemannings- og kompetansenormer
Bemannings- og kompetansenormer som pålegger de ansvarlige for tjenestene å skape gode
rammevilkår for fagutøvelsen, skal lovfestes.
•
Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer
Det skal innføres en autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer. Vernepleierne
må sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell.
•
Faglige karriereveier, videreutdanning, kompetanseutvikling og veiledning
Faglige karriereveier bidrar til at erfaring og høy kompetanse beholdes nær brukerne. Det skal
etableres systemer som legger til rette for faglig oppdatering gjennom videreutdanning og
kompetanseutvikling for alle ansatte. Nyutdannede, nytilsatte og nye ledere skal sikres god
oppfølging. Alle må få tid og mulighet for veiledning, samt anledning til etisk og kritisk refleksjon i
yrkesutøvelsen.
2.2 UTDANNING OG FORSKNING
Mål for FO:
•
Kvalitet i profesjonsutdanningene
Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde må gjenspeile
tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene må sikres tverrfaglighet slik at de utfyller
hverandre i helseog sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at
studentenes og yrkesutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir
yrkesutøverne faglig trygghet. Nasjonale strukturer sikrer medlemmene muligheter til
kompetanseheving på ulikt nivå; videre- og etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv.
•
Praksisnære bachelorutdanninger
Bachelorutdanningene skal være yrkesrettede. Praksisstudier og ferdighetstrening må utgjøre en
sentral del av studieløpet. Det må være minimum to brukerorienterte praksisperioder i løpet av
utdanningen. Praksisperiodene må gi studentene et reelt innblikk i praksisfeltet og følges opp av
godkjent veileder fra studentens profesjon. Tjenestestedene må pålegges å motta studenter i
praksisstudier og legge til rette for veiledning og et godt læringsmiljø.
Det må være reell og forsvarlig skikkethetsvurdering i bachelor utdanningene.
Det må sikres større likhet mellom studiene ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Det skal være
rom for lokale tilpasninger og lokale profiler, men det må være tydelig hvilken grunn- og
kjernekompetanse den enkelte profesjon besitter - uavhengig av studiested.
•
Praksisnær forskning
FO vil ha en helhetlig gradsstruktur med bachelor, master og doktorgrad. Både tverrfaglige
mastere og profesjonsmastere skal kunne lede fram til doktorgrad.
Forskning og utviklingsarbeid innenfor helseog sosialtjenestene må styrkes. Forskningsprosjekter
må ta utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet.
Ved utdanningsinstitusjonene må det opprettes mastere og doktorgradsløp i de ulike
grunnlagsteoriene som profesjonene bygger på.
2.3 KOMPETANSE
Mål for FO:
•
Synlige og tydelige profesjonsutøvere
Profesjonenes felles og særskilte kompetanse skal prege kvaliteten i sentrale velferdstjenester og
legge premissene for teoriog tjenesteutviklingen i helseog sosialfeltet.
•
Den enkelte profesjons kompetansebidrag:
Barnevernspedagog
Sosionom
Vernepleier
Vernepleierutdanningen skal kvalifisere for å «utføre miljøarbeid, habiliterings- og
rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og/eller sosiale
funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester.
Mennesker med psykisk utviklingshemning er en sentral målgruppe for vernepleiefagligarbeid.
Selvbestemmelse, inkludering og deltaking er sentrale verdier i profesjonsutøvelsen. Kjernen i
funksjonsnedsettelser.
Vernepleieprofesjonen videreutvikles slik at tjenestetilbud tilrettelegges i relasjon med bruker.
Velferdsviter
Det er viktig at velferdsviterens kompetanse, både gjennom bachelorutdanningen og videre
kvalitet i velferdsviterens profesjonelle kompetanse og profesjonsidentitet må være høye.
•
Profesjonsutøveren som politisk aktør
Helse- og sosialarbeidere har ansvar for å si fra når politiske vedtak, administrative beslutninger
og/eller praktisk iverksettelse, er i strid med brukergruppers eller individers rettigheter. Det er viktig
å melde fra til arbeidsgiver, men også til beslutningsmyndigheter i samfunnet. Kunnskap om
forsvarlig varsling er nødvendig.
3. HELSE- OG SOSIALPOLITIKK
samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom, sosiale ulikheter, uverdige livsvilkår
og sosial utstøting. Personer med særskilte behov skal sikres tjenester av personer med høy faglig
kompetanse, og evne til tverrfaglig samarbeid.
3.1 VELFERDSSTAT OG SOSIAL INKLUDERING
Mål for FO:
•
Tjenestene skal være et offentlig ansvar
Velferdstjenestene skal finansieres av det offentlige. Det er et offentlig ansvar å sørge for at
velferdstjenester er av høy kvalitet, differensierte og tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er
et viktig supplement. Ideelle og kommersielle tilbud må reguleres av det offentlige. Driftsoverskudd
må benyttes til å videreutvikle tjenesten. Ideelle organisasjoner skal ha stabile vilkår, og ikke
underlegges markedsbaserte, kommersielle anbudsordninger. Helseforetakene må sikres bedre
folkevalgt styring og kontroll.
•
Sosial boligpolitikk
Den sosiale boligpolitikken må gjenreises. Boligpolitikken skal fremme inkludering og
selvbestemmelse.
•
Forebygging og brukermedvirkning
Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestes. Brukermedvirkning og
myndiggjøring sikrer individuell tilrettelegging av tjenestene.
3.2 KVINNE- OG LIKESTILLINGSPOLITIKK
Mål for FO:
•
Likestilling, mangfold og inkludering
rammer. FO skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og toleranse uten diskriminering, vold
og fordommer.
Norge må føre en human flyktninge- og asylpolitikk i tråd med FNs anbefalinger og internasjonale
konvensjoner.
•
Arbeidsliv for alle
Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. Arbeidslivet skal være fri for
diskriminering og ha plass til alle. Offentlige tjenesteytere skal i størst mulig grad gjenspeile
mangfoldet i befolkningen.
•
Styrke kvinners posisjon i arbeidslivet
FO er som fagforening særlig opptatt av å styrke kvinners posisjon i arbeidslivet. FO ønsker et
samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet.
Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Arbeidslivet skal ha rammebetingelser
som legger til rette for kvinners deltagelse. Kvinner må rekrutteres inn i lederstillinger.
•
Økt kvinnedeltakelse i organisasjoner
Økt kvinnedeltakelse i organisasjoner forutsetter gode rammebetingelser som legger til rette for
kvinners deltagelse, både i egen i organisasjon og i fagbevegelsen generelt.
•
Beholde lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester
Det er kjøperen av seksuelle tjenester som skal rammes av lovforbudet. Kvinner og menn som
prostituerer seg skal ha tilrettelagte tilbud som helsetjenester, sosiale ordninger og bistand til
kvalifisering til arbeid.
•
Bekjempe menneskehandel
Ofrene for menneskehandel må sikres god oppfølging. God kunnskap og fokus på global
fattigdom, menneskehandel og arbeidsmiljøkriminalitet er viktig.
•
Hindre vold, menneskehandel og seksuell trakassering
Det er et offentlig ansvar å redusere omfang og skadevirkning av vold i nære relasjoner, seksuelle
overgrep og trakassering, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, prostitusjon og menneskehandel.
3.3 OPPVEKSTPOLITIKK
Mål for FO:
•
Oppvekstpolitikk i tråd med FNs barnekonvensjon
Alt arbeid med barn må skje i tråd med FNs barnekonvensjon. Denne konvensjon må ligge til
grunn når det gjelder barnets stilling som eget rettssubjekt. Konvensjonen må være kjent både hos
de som arbeider med barn og unge, og barn og unge selv. Innflytelse og medvirkning må
tilstrebes på alle arenaer og samfunnsområder og i viktige beslutninger som omhandler barn.
•
Barnevernsloven som rettighetslov
Barnevernet er samfunnets sikkerhetsnett for barn og unges rett til en god oppvekst.
Barnevernsloven må bli en rettighetslov som skal gjelde for alle barn som oppholder seg i Norge.
Barnevernlovens bestemmelser om ettervern må styrkes og gjelde til ungdommen er 25 år. Barns
selvstendige rettigheter må styrkes og en må sikre at barns krav på beskyttelse har forrang framfor
foreldrenes krav om foreldreansvar og samvær. Barnevernlovens formål må følges opp politisk og
ressursmessig.
•
Gode oppvekstsvilkår for alle barn og unge
Barn skal sikres likeverdige tilbud og gode og trygge oppvekstsvilkår. Alle oppvekstarenaer må
være tilgjengelige for alle barn og i hovedsak være det offentliges ansvar. Samfunnet har et særlig
ansvar for utsatte barn og barn med spesielle behov.
Familier til barn med omfattende bistandsbehov skal sikres avlasting og ivaretas slik at de har
rammer til å fungere som en familie.
•
Gode tjenester for alle barn og unge
Det er det offentliges ansvar å sikre at alle de arenaer hvor barn og unge befinner seg er
oppbyggende.
Sterkt fokus på forebyggende arbeid, er viktig. Tidlig innsats forhindrer barns lidelser og voksnes
svikt. Gode barnehager, skoler og skolefritidsordninger er sentralt for alle barn. Tverrfaglighet på
disse arenaene er et viktig virkemiddel for at alle barn skal følge trygghet, tilhørighet og ha en god
utvikling.
Tjenestene skal være spesialiserte, koordinerte, tverrfaglige og være reelle sikkerhetsnett.
Innkomne forslag fra avdelingene til sak 9 Prinsipprogram 2015 – 2019
Forslag - helhetlig 9.1.2
Fra FO Trøndelag
PRINSIPPROGRAM FOR KONGRESSPERIODEN
FOs prinsipprogram er basert på disse verdier:
Solidaritet, likeverd, demokrati, rettferdighet, menneskerettigheter og miljøbevissthet.
1.
LØNN, TARIFF OG ARBEIDSMILJØ
1. Lønn, arbeidsforhold og arbeidsmiljø
vil opprettholde en sterk arbeidsmiljølov og gode kollektive avtaler. FO vil ivareta tariffavtalens
betydning og bevare streikeretten.
1.1 Lønn
En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn for FO sin lønnspolitikk.
1.2 Tariffestet lønn for kompetanse og likelønn nå
FO sine profesjoner skal verdsettes og lønnes likt med andre profesjoner på bachelornivå.
Utdanning, yrkeserfaring, ansvar og lederansvar skal lønne seg. Heltid skal være en lovfestet rett.
1.3 Sterk sentral fastsettelse
FO er for en sterk sentral lønnsfastsettelse som ivaretar likelønn. Ved lokal lønnsdannelse må det
legges sterke føringer på denne.
1.4 Solidarisk lønnspolitikk
Inntektsutviklingen i Norge er tilpasset det konkurranseutsatte næringslivet, frontfagsmodellen.
Økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor må kunne brukes for å gi kvinnedominerte grupper et
likelønnsløft.
1.5 Mot sosial dumping
Velferdstjenestene skal i all hovedsak drives av det offentlige hvor private bedrifter kan være et
supplement til tjenestene. Velferdstjenester skal ikke drives med et profittmotiv som svekker
arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Tillitsvalgte skal ha lovfestet innsynsrett i arbeidsavtaler,
lønns- og arbeidsforhold også ved konkurranseutsetting og privatisering av tjenester.
1.6 Arbeidsforhold
Faste ansettelser skal være et hovedprinsipp i norsk arbeidsliv. Arbeidsforhold skal være regulert
gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god medbestemmelse.
1.7 Forsvar normalarbeidsdagen
Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering og lønnsmessig kompensasjon
for ubekvem arbeidstid. FO vil ha et lov- og avtaleverk der fagbevegelsen skal ha avgjørende
medvirkning. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30- timers uke med full lønnskompensasjon.
1.8 Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger
Fagforeningene skal ha sterk innstillingsrett. Alternative arbeidstidsordninger må gi et vesentlig
bedre faglig tilbud til brukerne. FO mener at all arbeidstid der arbeidstaker står til arbeidsgivers
disposisjon skal gi full lønn.
1.9 Forsvar sykelønnsordningen
FO vil ha full lønn under sykdom og opparbeidelse av fulle rettigheter, herunder feriepenger.
Stillingsvernet for langtidssykemeldte må være sterkt.
1.10 Gode permisjonsordninger
FO vil ha gode permisjonsordninger i forbindelse med fødsel og adopsjon, gjennom utvidelse av
den tiden som kan tas ut av medforelder og deres selvstendige rett til opptjening av fødselspenger.
FO vil også at arbeidstakere får rett til permisjon med lønn ved tyngende omsorgsoppgaver.
1.11 Fortsatt forsvar av tjenestepensjonsordningene
FO vil forsvare tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og en fortsatt god avtalefestet
pensjon (AFP) er sentralt. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes. Studier skal godskrives
med pensjonspoeng.
1.12 Styrk yrkesskaderettighetene
Fysiske og psykiske skader som har sin årsak i arbeidsforholdet må sidestilles med andre
yrkessykdommer som gir rett til erstatning. Dette gjelder også skade på fritid og på vei til og fra
jobb.
1.13 Arbeidsmiljø
FO vil ha et arbeidsmiljø hvor det er rom for alle og hvor det er fritt for diskriminering. Det skal
være et arbeidsmiljø som forebygger stress, tidspress, mobbing, konflikter og belastningsskader.
1.14 Et trygt arbeidsmiljø
Alle har rett til et arbeidsmiljø fritt for vold og trusler. Alle episoder med vold og trusler skal
rapporteres.
1.15 Vern om varslere
Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold de har blitt kjent med gjennom sitt arbeid må
vernes mot sanksjoner og sikres reell ytringsfrihet.
1.16 Personvernet
Internett og sosiale medier gjør det mulig og offentlig henge ut og trakassere sosialarbeidere og
andre som arbeider for eksempel i barnevernet. FO skal støtten den enkelte aktivt.
2.
FO er en aktiv helseog sosialpolitisk aktør.
2.1 Velferdsstat og sosial inkludering
FO skal motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom,
sosiale ulikheter, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. FO skal arbeide for at mennesker med
særskilte behov sikres tjenester ytt av personer med høy faglig kompetanse, og evne til tverrfaglig
samarbeid.
2.2 For skattefinansiering av velferdstjenestene
Velferdstjenestene skal fullt og helt finansieres av det offentlige.
2.3 For en sosial boligpolitikk
selvstendighet.
2.4 Tjenestene skal være et offentlig ansvar
FO mener at tjenester innenfor helse, sosial, omsorg og utdanning skal i all hovedsak være
offentlig. Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, som er
differensierte og tilgjengelig for alle
2.5 Tjenestene skal være underlagt demokratisk styring
FO setter enkeltmenneske i fokus. Helseforetakene må tilbake under folkevalgt styring og kontroll.
Helse og sosialtjenestene må være tilgjengelig for systematisk kontroll og innsyn, og ikke minst
åpne for påvirkning.
2.6 Forebygging er viktig
Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestet.
2.7 Brukermedvirkning og myndiggjøring
Brukermedvirkning, myndiggjøring og åpenhet på individnivå og systemnivå sikrer individuell
tilrettelegging av tjenestene.
2.8 Vold, menneskehandel og seksuell trakassering
Det er et offentlig ansvar å stille med ressurser og kompetanse for å redusere omfang og
skadevirkning av vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og trakassering, tvangsekteskap,
kjønnslemlestelse, prostitusjon og menneskehandel.
3.
PROFESJONSFAGLIG ARBEID
For FO er det helt sentralt å ivareta medlemmenes interesser som fagpersoner.
Tjenestene kvalitetssikres ved å ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker.
3.1 Profesjonsutøvelse
Mennesker som søker bistand fra velferdsstatens ordninger skal bli møtt av kompetente
profesjonsutøvere som sikrer deres rettigheter og ivaretar deres individuelle behov. Det enkelte
FO-medlem er ansvarlig for egne handlinger og for å utvikle seg som profesjonsutøver gjennom
etisk, faglig og juridisk refleksjon over egen praksis.
3.2 Bemannings- og kompetansenormer
FO vil ha lovfestet bemannings- og kompetansenormer som pålegger de ansvarlige for tjenestene
å skape gode rammevilkår for fagutøvelsen. FO vil arbeide for å opprettholde og styrke den
sosialfaglige kompetansen i NAV.
3.3 Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer
FO vil at det skal innføres en autorisasjonsordning også for barnevernspedagoger og sosionomer.
Vernepleierne må sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell.
3.4 Styrk skikkethetsvurdering i utdanningene
FO vil ha reell skikkethetsvurdering i utdanningene. Studentens skikkethet skal
vurderes underveis, og i samarbeid med praksisfeltet.
3.5 Innfør faglige karriereveier
FO mener det må utvikles faglige karriereveier, slik at erfaring og høy kompetanse kan beholdes
nær brukerne.
3.6 Legge til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling
FO vil ha systemer som legger til rette for faglig oppdatering gjennom videreutdanning og
kompetanseutvikling. Det må være egne programmer for oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og
nye ledere. Alle må få tid og mulighet for veiledning, samt anledning til etisk og kritisk refleksjon i
yrkesutøvelsen.
3.7 Utdanning og forskning
FO mener mennesker som trenger bistand fra helseog sosialtjenestene skal møtes av
kompetente yrkesutøvere. Bachelorutdanningene i våre profesjoner må ha nasjonale
rammeplaner. Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde må
gjenspeile tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene må sikres tverrfaglighet og
utfyller hverandre i helse og sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at
yrkesutøverne faglig trygghet. FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til
3.8 Tydeliggjør vår kompetanse
Våre profesjoners felles og særskilte kompetanse skal være tydelig. FO vil at de sosialfaglige
perspektivene, roller og kunnskap tydeliggjøres i lovverket. Våre profesjoners kompetanse som i
stor grad preger kvaliteten i sentrale velferdstjenester må i større grad legge premissene for teoriog tjenesteutviklingen i helseog sosialfeltet.
4.
BARNE- OG UNGDOMSPOLITIKK
FO mener FNs barnekonvensjon må ligge til grunn når det gjelder barnets stilling som eget
rettssubjekt. Barn må sikres selvstendige rettigheter. Barns har rett til omsorg, medbestemmelse
og beskyttelse. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente aktører i dannelsen av
eget liv og i viktige beslutninger som omhandler dem. FO mener barn og unge må anerkjennes
som viktige bidragsytere for utviklingen av samfunnet.
4.1 Gi alle barn en god barndom
FO mener at alle barn og unge skal sikres likeverdige tilbud og muligheter med gode og trygge
oppvekst- og levekår. FO vil arbeide for styrking av barns selvstendige rettigheter og sikre at barns
krav på beskyttelse har forrang framfor foreldrenes krav om foreldreansvar og samvær.
4.2 Gode tjenester for alle barn og unge
FO mener at det må være et offentlig ansvar å sikre at alle de arenaer hvor barn og
unge befinner seg, er oppbyggende. Tjenestene må være spesialiserte, slik som barnevern,
psykisk helsevern og familievern mv. må være reelle sikkerhetsnett. Barnevernlovens formål må
følges opp politisk og ressursmessig. FO mener at lovens intensjon må bli en realitet.
5.
LIKESTILLINGSPOLITIKK
5. Likestilling, mangfold og inkludering
funksjonsevne, livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. FO mener at et flerkulturelt Norge er en
berikelse. Individuelt tilpassede tjenestetilbud krever at helseog sosialarbeidere har evne og
kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer. FO skal jobbe for et samfunn preget av
humanisme og toleranse uten diskriminering, vold og fordommer. Rasistiske, fascistiske og
nazistiske grupper og organisasjoner må bekjempes. FO tar sterk avstand fra terror.
5.1 Arbeidsliv
Erstatter gammel tekst; "Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. FO vil
derfor ha et arbeidsliv der det er plass til alle. FO mener offentlige tjenesteytere har et særlig
ansvar for å forhindre diskriminerende praksis. Offentlige tjenesteytere skal gjenspeile mangfoldet i
befolkningen i størst mulig grad.
5.2 Deltagelse
Erstatter gammel tekst; Demokrati forutsetter at hele befolkningen har lik mulighet til å delta i de
prosesser som styrer og former samfunnet. Dette kan bare oppnås gjennom aktivt
holdningsskapende arbeid og konkrete virkemidler.
6.
KVINNEPOLITIKK
FO er som fagforening særlig opptatt av kvinners posisjon i arbeidslivet. FO ønsker et samfunn der
begge kjønn har like rettigheter og plikter I arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet.
6.1 Kvinners posisjon på arbeidsmarkedet
Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Alle som ønsker det skal ha rett til
heltidsstilling. Det skal være lik lønn for likt arbeid.
6.2. Økt kvinnedeltakelse i egen organisasjon
FO vil ha et arbeidsliv og en organisasjonskultur som har rammebetingelser som legger til rette for
kvinners deltagelse.
6.3 Lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester
Det er kjøperen av seksuelle tjenester som skal rammes av lovforbudet. Prostituerte skal ha
tilrettelagte tilbud som helsetjenester, sosiale ordninger og bistand til kvalifisering til arbeid.
7.
INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET
FO jobber for å bevare velferdsstaten og kollektive løsninger og tar avstand fra den
markedsliberalistiske ideologien. Vi mener at et styrket internasjonalt samarbeid for mer rettferdige
handelsregler, sletting av u-landsgjeld og økt bistand er nødvendig. Parallelt med dette må faglige
og demokratiske rettigheter styrkes gjennom forpliktende avtaler.
7.1 For internasjonalt fagforeningssamarbeid
FO vil gi støtte til internasjonale helseog sosialarbeider- og fagforeningskolleger. På denne måten
støtter vi deres mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha
mulighet for fagutvikling og fagutveksling.
7.2 For internasjonal fagutveksling
En globalisert verden fører til nye utfordringer for sosialt arbeid som fag. Det er viktig å skape
arenaer for yrkesfaglig dialog på tvers av landegrensene.
FO deltar derfor aktivt i:
•
International Federation of Social Workers (IFSW)
•
International Association of Social Educators (AIEJI)
•
Nordiske Sosionomforbunds Samarbeidskomite (NSSK)
•
Nordisk Forum for Sosialpedagoger (NFFS).
7.3. For internasjonal solidaritet
FO mener det er viktig å vise solidaritet der menneskerettigheter og faglige rettigheter brytes eller
hvor krig, diktatur og undertrykkelse preger hverdagen. FO vil støtte og bidra i utviklingsprosjekter
hvor sosialt arbeid er viktige elementer. Vi vil støtte tiltak som kan styrke global forståelse og
internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer.
8.
ORGANISASJON
Organisasjonsbygging, styrking og skolering av tillitsvalgtapparatet og rekruttering skal stå sentralt
for FO.
Delvis ivaretatt
Helhetlig forslag 9.1.3
Fra FO Vestfold
1. LØNN, ARBEIDSFORHOLD OG ARBEIDSMILJØ
Forslagstiller: Vestfold
1.1. Lønn
1.1.1 og 1.1.2 - Tariffestet lønn for kompetanse og likelønn nå
Utdanning, yrkeserfaring og ansvar skal lønne seg. Heltid skal være en lovfestet rett.
1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse og arbeidsforhold.
FO er for en sterk sentral lønnsfastsettelse som ivaretar likelønn og faste ansettelser.
Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god
medbestemmelse. Ved lokal lønnsdannelse må det legges sterke føringer på denne.
1.1.4 Solidarisk lønnspolitikk
Inntektsutviklingen i Norge er tilpasset det konkurranseutsatte næringslivet, frontfagsmodellen.
likelønnsløft.
1.1.5 Mot sosial dumping
1.1.6 Forsvar normalarbeidsdagen
for ubekvem arbeidstid. Fo vil ha et lov- og avtaleverk der fagbevegelsen skal ha avgjørende
medvirkning.
Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30- timers uke med, med full lønnskompensasjon.
1.1.7 Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger
1.1.8 Forsvar sykelønnsordningen
1.1.9. Gode permisjonsordninger
1.1.10 Fortsatt forsvar av tjenestepensjonsordningene
FO vil forsvare tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og at en fortsatt god avtalefestet
pensjon er sentralt. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes og behovsprøvde barnetillegg
skal være en rettighet. Studier skal godskrives med pensjonspoeng.
1.1.11 Styrk yrkesskaderettighetene
jobb.
1.2 Arbeidsmiljø
1.2.1 Et trygt arbeidsmiljø
Alle har rett til et arbeidsmiljø fritt for vold.
1.2.2 Vern om varslere
Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold de har blitt kjent med gjennom sitt arbeid skal
ivaretas og vernes mot sanksjoner, og sikres full ytringsfrihet.
2.HELSE- OG SOSIALPOLITIKK
FO skal motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom,
sosiale ulikheter, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. Norge skal være et land uten fattigdom.
Deltakelse i arbeidslivet er grunnleggende for å forebygge fattigdom. FO skal sørge for at personer
med særskilte behov sikres tjenester ytt av personer med høy faglig kompetanse, og evne til
tverrfaglig samarbeid.
2.2 Tjenestene skal være et offentlig ansvar
FO mener at tjenester innenfor helse, sosial, omsorg og utdanning skal være offentlig. Det er et
offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet, som er differensierte og
tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er et viktig supplement. Den sosiale boligbyggingen må
gjenreises. Boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse
FO setter enkeltmenneske i fokus.
2.3 Tjenestene skal være underlagt demokratisk styring
Helseforetakene må tilbake under folkevalgt styring og kontroll. Helse og sosialtjenestene må være
tilgjengelig for systematisk kontroll og innsyn, og ikke minst åpne for påvirkning
2.4 Forebygging er viktig
Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestet.
Brukermedvirkning og myndiggjøring sikrer individuell tilrettelegging av tjenestene.
Det er et offentlig ansvar og redusere omfang og skadevirkning av vold i nærerelasjoner, seksuelle
3. PROFESJONSFAGLIG ARBEID
For FO er det helt sentralt å ivareta medlemmenes interesser som fagpersoner.
Tjenestene kvalitetssikres ved å ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker.
3.1 Fagutøvelse
Mennesker som søker bistand fra velferdsstatens ordninger skal bli møtt av yrkesutøvere som
sikrer deres rettigheter og ivaretar deres individuelle behov.
3.2 Bemannings- og kompetansenormer
å skape klare rammevilkår for fagutøvelsen.
3.3 Legge til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling
FO vil ha systemer som legger til rette for faglig oppdatering gjennom videreutdanning og
kompetanseutvikling for de nyansatte. Det må være egne programmer for oppfølging av
nyutdannede, nytilsatte og nye ledere
3.4 Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer
Vernepleierne skal sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell.
3.5 Styrk skikkethetsvurdering i utdanningene
FO vil ha reell skikkethetsvurdering i utdanningene. Studentens skikkethet skal
Vurderes kontinuerlig.
3.6 Innfør faglige karriereveier
nær brukerne.
kompetente yrkesutøvere. Bachelorutdanningene i våre profesjoner må ha nasjonale
rammeplaner. Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde skal
gjenspeile tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene skal sikres tverrfaglighet og
utfyller hverandre i helse og sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at
studentenes og yrkesutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir faglig
trygghet. FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til kompetanseheving
på ulikt nivå; videre- og etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv.
3.8 Tydeliggjør vår kompetanse
perspektivene, roller og kunnskap tydeliggjøres i lovverket. Våre profesjoners kompetanse som
preger i stor grad kvaliteten i sentrale velferdstjenester og må i større grad legge premissene for
teoriog tjenesteutviklingen i helseog sosialfeltet.
3.9 Veiledning
Alle skal få veiledning og anledning til etisk og kritisk refleksjon i yrkesutøvelsen.
4. BARNE- OG UNGDOMSPOLITIKK
rettssubjekt. Barn må sikres selvstendige rettigheter. Rett til omsorg, medbestemmelse og
beskyttelse er sentrale elementer. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente aktører
i dannelsen av eget liv og i viktige beslutninger som omhandler dem. FO mener barn og unge må
anerkjennes som viktige bidragsytere for utviklingen av samfunnet.
4.1 Gi alle barn en god barndom
oppvekst- og levekår. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering og fremme barn og unges
medvirkning og deltakelse på ulike samfunnsområder. FO vil arbeide for styrking av barns
selvstendige rettigheter og sikre at barns krav på beskyttelse har forrang framfor foreldrenes krav
om samvær og foreldreansvar.
FO mener at det må være et offentlig ansvar å sikre at alle de arenaer hvor barn og unge befinner
seg er oppbyggende. Tjenestene skal være spesialiserte, slik som barnevern, psykisk helsevern
og familievern mv, samtidig som at tjenestene skal være koordinert tverrfaglig, og de må være
reelle sikkerhetsnett. Barnevernlovens formål må følges opp politisk og ressursmessig. FO mener
at lovens intensjon må bli en realitet.
5. LIKESTILLING (MANGFOLD OG INKLUDERING)
nazistiske grupper og organisasjoner skal bekjempes.
5. 1 Arbeidsliv
Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. FO mener offentlige tjenesteytere
har et særlig ansvar for å forhindre diskriminering.
5. 2 Deltagelse
Demokrati forutsetter at hele befolkningen har lik mulighet til å delta i de prosesser som styrer og
former samfunnet. Dette kan bare oppnås gjennom aktivt holdningsskapende arbeid og konkrete
virkemidler.
6. KVINNEPOLITIKK
begge kjønn har like rettigheter og plikter I arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet.
Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling.
6.2 Kvotering av kvinnelige ledere
FO mener at kvotering er et effektivt virkemiddel for å sikre kvinnerepresentasjon. Derfor må
kvinner bli valgt dersom kvinne og mann for øvrig har samme kompetanse.
6.3 Økt kvinnedeltakelse i egen organisasjon
7. INTERNASJONALT SAMARBEID OG SOLIDARITET
handelsregler, sletting av u-landsgjeld og økt bistand nødvendig. Parallelt med dette må faglige og
demokratiske rettigheter styrkes gjennom forpliktende avtaler.
FO vil stille solidarisk med internasjonale helseog sosialarbeider- og fagforeningskolleger. På
denne måten støtter vi deres mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp,
samt ha mulighet for fagutvikling og fagutveksling.
En globalisert verden fører til nye utfordringer for sosialt arbeid som fag. Det er viktig å skape
arenaer for yrkesfaglig dialog på tvers av landegrensene.
FO deltar derfor aktivt i:
•
International Federation of Social Workers (IFSW)
•
International Association of Social Educators (AIEJI)
•
Nordiske Sosionomforbunds Samarbeidskomitee (NSSK)
•
Nordisk Forum for Sosialpedagoger (NFFS).
8. ORGANISASJON
Organisasjonsbygging, styrking og skolering av tillitsvalgtapparatet og rekruttering
står sentralt for FO. Det handler om å styrke forbundet organisatorisk slik at vi står
best mulig rustet til å ivareta medlemmenes interesser og forme framtida med våre
verdier. Fontene er en viktig formidlingsaktør i så henseende.
8.1 En organisasjon som vokser
Innsats for å nå nye medlemmer er en sentral del av organisasjonsutviklingen.
Forbundet skal være det naturlige valget for barnevernpedagoger, sosionomer,
vernepleiere og velferdsarbeidere. FO legger stor vekt på rekruttering av studentene på våre
utdanninger og forbundet skal ha et tett og nært samarbeid med FOstudentene.
8.2 En sterk og kompetent organisasjon
FO skal ha et sterkt klubbapparat med kompetente tillitsvalgte. Forbundet må også
ha et godt fungerende forbundskontor og aktive og velfungerende avdelinger. FO
skal ha en organisasjonsstruktur, rammebetingelser og en kultur som legger til
rette for kvinners deltakelse. Tillitsvalgtapparatet bør i stor grad gjenspeile kjønnsfordelingen i
medlemsmassen.
8.3 En organisasjon med godt skolerte tillitsvalgte
FO skal alltid ha fokus på tillitsvalgtskolering. Skoleringstilbudene må ivareta tillitsvalgtes behov på
alle nivåer. Det er viktig å styrke tillitsvalgtes arbeidsmuligheter og
innflytelse i forbindelse med omstilling og omorganisering.
8.4 En åpen og synlig organisasjon
Det er et viktig mål for FO å styrke kommunikasjonen mellom medlemmene og
organisasjonsapparatet. FO skal stå sammen med medlemmene i deres kamp for
ytringsfrihet og åpenhet. FO skal være en synlig organisasjon som markerer seg
i offentligheten. FO vil dessuten bygge allianser med andre organisasjoner som
arbeider for de samme mål som FO.
8.5 Etikkplattform for ansatte og tillitsvalgte i FO
FO har vedtatt en etikkplattform for tillitsvalgte og ansatte. Etikk handler for oss om
ideologier, normer, holdninger og handlinger. Plattformen er ment å være en støtte
for alle som innehar tillitsverv eller er ansatt i FO, og er ment å være til hjelp i utøvelse
av verv eller funksjon. Etikkplattformen skal være en rettesnor i vår organisasjon for
hvordan vi skal forholde oss til hverandre, våre medlemmer og samarbeidspartnere,
og følger prinsipprogrammet i sin helhet.
Forslaget anses som delvis ivaretatt
Fra FO Oslo
Begrunnelse:
FO Oslo har i vårt forslag tatt utgangspunkt i nåværende prinsipprogram. Det er utelatt de delene
av prinsipprogrammet som er beskrivelse av et politikkområde og det som er tiltak for å nå målet.
Vi mener at FO kan lage et eget handlingsprogram ut fra prinsipprogrammet og kongressen kan gi
fullmakt til landstyret om å utarbeide dette.
FO Oslo ønsker med forslaget å gjøre prinsipprogrammet kortere og mer oversiktlig.
Vi har valgt å dele forslaget til nytt prinsipprogram inn i tre kapitler. Vi har brukt tre
kapitteloverskrifter som er de tre bena til FO; lønn og tariff, helse og sosialpolitikk og yrkesfaglig
arbeid. Vi foreslår å gjøre om det siste benet til å hete profesjonsfaglig arbeid for å tydeliggjøre en
profesjonsutdanning fra høgskole/universitet. De tre hovedoverskriftene i nytt prinsipprogram
foreslår vi derfor at skal være lønn og tariff, helse og sosialpolitikk og profesjonsfaglig arbeid.
Prinsipprogram 2015-2019
1.
LØNN OG TARIFF
1.1 Lønn
1.1.2 En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk
Utdanning, yrkeserfaring og ansvar skal lønne seg. Heltid skal være en lovfestet rett.
1.2 Arbeidsforhold
Faste ansettelser skal være et hovedprinsipp i norsk arbeidsliv. Arbeidsforhold skal være regulert
gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god medbestemmelse.
medvirkning. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30- timers uke med full lønnskompensasjon.
1.2.3 Alternative arbeidstidsordninger
Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger og
fagforeningene skal ha sterk innstillingsrett. Alternative arbeidstidsordninger må gi et vesentlig
1.2.5 Gode permisjonsordninger
1.2.6 Forsvar av tjenestepensjonsordningene
FO vil forsvare tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og en fortsatt god avtalefestet
pensjon (AFP) er sentralt. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes, og behovsprøvde
barnetillegg skal være en rettighet. Studier skal godskrives med pensjonspoeng.
jobb.
1.3 Arbeidsmiljø
Alle har rett til et trygt arbeidsmiljø fritt for vold.
1.3.1 Varsling
Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold de har blitt kjent med gjennom sitt arbeid, må
vernes mot sanksjoner og sikres full ytringsfrihet.
2.
FO er en aktiv helseog sosialpolitisk aktør. FO skal motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer
som skaper økende forskjeller, fattigdom, sosiale ulikheter, uverdige livsvilkår og sosial utstøting.
FO skal sørge for at personer med særskilte behov sikres tjenester ytt av personer med høy faglig
kompetanse, og evne til tverrfaglig samarbeid.
2.1.2 Tjenestene skal være et offentlig ansvar
Velferdstjenestene skal fullt og helt finansieres av det offentlige. FO mener at tjenester innenfor
helse, sosial, omsorg og utdanning skal være offentlige. Det er et offentlig ansvar å sørge for at
velferdstjenester er av høy kvalitet, differensierte og tilgjengelig for alle. Ideelle organisasjoner er
et viktig supplement. Helseforetakene må tilbake under folkevalgt styring og kontroll.
2.1.3 For en sosial boligpolitikk
selvbestemmelse.
2.1.4 Forebygging og brukermedvirkning
Forbyggende og helsefremmende arbeid skal prioriteres og lovfestes.
Brukermedvirkning og myndiggjøring sikrer individuell tilrettelegging av tjenestene.
2.1.5 Vold, menneskehandel og seksuell trakassering
Det er et offentlig ansvar å redusere omfang og skadevirkning av vold i nære relasjoner, seksuelle
2.2. Likestilling, mangfold og inkludering
nazistiske grupper og organisasjoner må bekjempes.
2.2.1 Arbeidsliv for alle
Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og inkludering. FO vil derfor ha et arbeidsliv der
det er plass til alle. FO mener offentlige tjenesteytere har et særlig ansvar for å forhindre
diskriminerende praksis. Offentlige tjenesteytere skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen i størst
mulig grad.
2.3 Kvinnepolitikk
begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet og i hjemmet. Økonomisk
selvstendighet er en forutsetning for likestilling.
2.3.1 Kvotering og økt kvinnedeltagelse
kvinner bli valgt dersom kvinne og mann for øvrig har samme kompetanse. FO vil ha et arbeidsliv
og en organisasjonskultur som har rammebetingelser som legger til rette for kvinners deltagelse.
2.3.2 Lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester
Det er kjøperen av seksuelle tjenester som skal rammes av lovforbudet. Prostituerte skal ha
tilrettelagte tilbud som helsetjenester, sosiale ordninger og bistand til kvalifisering til arbeid.
2.4 Barne- og ungdomspolitikk
rettssubjekt. Barn må sikres selvstendige rettigheter. Rett til omsorg, medbestemmelse og
beskyttelse er sentrale elementer. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente aktører
i dannelsen av eget liv og i viktige beslutninger som omhandler dem. FO mener barn og unge må
anerkjennes som viktige bidragsytere for utviklingen av samfunnet.
2.4.1 Gi alle barn en god barndom
oppvekst- og levekår. FO vil arbeide for styrking av barns selvstendige rettigheter og sikre at barns
krav på beskyttelse har forrang framfor foreldrenes krav om samvær og foreldreansvar.
2.4.2 Gode tjenester for alle barn og unge
seg er oppbyggende. Tjenestene må være spesialiserte, slik som barnevern, psykisk helsevern og
familievern mv. må være reelle sikkerhetsnett. FO mener at barnevernlovens intensjon må bli en
realitet.
2.4.3 Internasjonalt samarbeid og solidaritet
handelsregler, sletting av u-landsgjeld og økt bistand er nødvendig. Parallelt med dette må faglige
og demokratiske rettigheter styrkes gjennom forpliktende avtaler.
2.4.4 For internasjonalt fagforeningssamarbeid
FO mener det er viktig å støtte internasjonale helseog sosialarbeider- og fagforeningskolleger.
Dette øker deres mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha
mulighet for fagutvikling og fagutveksling. En globalisert verden fører til nye utfordringer for sosialt
arbeid som fag. Det er viktig å skape arenaer for yrkesfaglig dialog på tvers av landegrensene.
2.4.5 For internasjonalt solidaritet
der hvor krig, diktatur og undertrykkelse preger hverdagen. FO vil støtte og bidra i
utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid er viktige elementer. Vi vil støtte tiltak som kan styrke global
forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer.
‘
3.
PROFESJONSFAGLIG ARBEID
3.1 Profesjonsutøvelse
For FO er det sentralt å ivareta medlemmenes interesser som fagpersoner. Tjenestene
kvalitetssikres ved å ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker. Mennesker som søker bistand
fra velferdsstatens ordninger skal bli møtt av yrkesutøvere som sikrer deres rettigheter og ivaretar
deres individuelle behov.
3.1.2 Bemannings- og kompetansenormer
å skape gode rammevilkår for fagutøvelsen.
3.1.3 Autorisasjon for barnevernpedagoger og sosionomer
FO vil at det skal innføres en autorisasjonsordning også for barnevernpedagoger og sosionomer.
3.1.4 Styrk skikkethetsvurdering i utdanningene
FO vil ha reell skikkethetsvurdering i utdanningene. Studentens skikkethet skal vurderes
kontinuerlig.
3.1.5 Faglige karriereveier, videreutdanning og kompetanseutvikling
nær brukerne. FO vil ha systemer som legger til rette for faglig oppdatering gjennom
videreutdanning og kompetanseutvikling for de nyansatte. Det må være egne programmer for
oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere.
3.1.6 Utdanning og forskning
kompetente yrkesutøvere. Utdanningene i våre profesjoner må ha nasjonale rammeplaner.
tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene må sikres tverrfaglighet slik at de utfyller
yrkesutøverne faglig trygghet. FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til
3.1.7 Tydeliggjør vår kompetanse
perspektivene, roller og kunnskap tydeliggjøres i lovverket. Våre profesjoners kompetanse som
preger kvaliteten i sentrale velferdstjenester, må i større grad legge premissene for teoriog
tjenesteutviklingen i helseog sosialfeltet.
Forslaget anses delvis ivaretatt.
Fra FO Akershus
Prinsipprogram for kongressperioden
Innledning
Fellesorganisasjonen (FO) organiserer barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og
velferdsarbeidere/vitere. FO har som hovedmål å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsforhold
og ivareta deres yrkesfaglige interesser. Forbundet skal arbeide for å vise nødvendigheten av vår
kompetanse og synliggjøre yrkesgruppenes rolle som viktig premissleverandør og bidragsytere i
velferdsstaten. FO skal drive påvirkningsarbeid innenfor tariffpolitikk, helseog sosialpolitikk,
kvinnepolitikk, likestillingspolitikk og internasjonalt arbeid. Forbundet har en tydelig verdiforankret
politikk. FO er tilsuttet LO. FO er både fagforening og profesjonsforbund. Dette preger vårt fokus
og vår politikk. Som fagforening møter vi daglig utfordringer som gjelder medlemmenes lønns- og
arbeidsvilkår og vilkårene for yrkesutøvelsen. Som profesjonsforbund organiserer vi yrkesutøvere
som arbeider innenfor velferdsstatens rammer for å yte tjenester til de mest utsatte gruppene i
samfunnet. Organisasjonens verdigrunnlag er basert på begge sett med perspektiver.
FOs verdiforankring
Grunnleggende i FOs verdiforankring ligger verdiene humanisme og toleranse. Alle mennesker har
lik verdi og skal derfor ha like rettigheter. Solidaritet og kollektive løsninger er her en forutsetning.
Respekten for det enkelte menneske og for retten til et verdig liv er grunnleggende verdier.
Likeverd og inkludering, selvbestemmelse og engasjement, åpenhet og omsorg er sentralt og
ligger til grunn for helseog sosialarbeidernes praksis. I møtet mellom bruker og sosialarbeider,
mellom hjelp og kontroll, mellom frivillighet og tvang, mellom individ og samfunn, må FOs
medlemmer håndtere verdikonflikter og etiske dilemmaer. Det enkelte FO-medlem er ansvarlig for
egne handlinger og for å utvikle seg som yrkesutøver gjennom etisk, faglig og juridisk refleksjon
over egen praksis.
En annen sentral verdi er at et demokratisk samfunn bygget på likhet og rettferdighet forutsetter
inkludering. Hele befolkningen må ha mulighet til å delta i de prosesser som styrer og former
samfunnet. FNs menneskerettighetserklæring inneholder verdier FO aktivt jobber for skal gjelde
alle. Forbundet forsvarer individuelle friheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Full
likestilling mellom kjønnene og likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, alder,
seksualitet, funksjonsevne, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur er viktige mål for forbundet.
FO ønsker økonomisk utjevning og omfordeling for å kunne bekjempe fattigdom og økende
forskjeller i befolkningens levekår.
Det er en verdi for FO å ta vare på miljøet og alltid etterstrebe å handle miljøbevisst. Alle ledd i
FOs 11 hoveprinsipper:
1. Lønnspolitikk skal være solidarisk og rettferdig.
2. Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk.
3. En sterk arbeidsmiljølov skal opprettholdes.
4. For en sterk velferdsstat bygget på solidaritet og likeverd
5. Tjenestene skal ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker
6. Vold, diskriminering og undertrykking skal ikke forekomme.
7. Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår.
8. I et inkluderende samfunn skal alle ha like rettigheter og muligheter.
9. Kvinners posisjon i arbeidslivet må styrkes.
10. FO støtter helseog sosialarbeidere- og fagforeningskollegaer gjennom internasjonalt
samarbeid og solidaritet
11. FO skal være en åpen og synlig organisasjon som markerer seg i offentligheten.
1.
Lønnspolitikk skal være solidarisk og rettferdig.
FO vil ivareta tariffavtalens betydning og bevare og styrke streikeretten.
FO vil ha rettferdig uttelling for utdanning på bachelornivå og uttelling for relevant yrkeserfaring.
Likeså vil vi ha differensiert uttelling for relevant utdanning ut over bachelornivå.
FO vil at ledere og de med lederansvar eller faglig koordinerende ansvar skal lønnes høyere enn
dem de er satt til å lede, og lønnsnivået må gjenspeile typen ansvar, størrelsen på ansvarsområde
og grad av kompetanse.
FO har som mål en mer rettferdig fordeling og at fagbevegelsen skal ha innflytelse og bidra i
styringen av samfunnsøkonomien. Inntektsutviklingen i Norge er tilpasset det konkurranseutsatte
næringsliv, frontfagsmodellen og disse setter rammene for inntektsutviklingen – frontfagmodellen.
likelønnsløft.
Velferdstjenester skal ikke drives med et profittmotiv som svekker arbeidstakernes lønns- og
arbeidsvilkår. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for de som arbeider i Norge. Tillitsvalgte
skal ha lovfestet innsynsrett i arbeidsavtaler, lønns- og arbeidsforhold, også ved
konkurranseutsetting og privatisering av tjenester.
2.
Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk.
Faste ansettelser skal være et hovedprinsipp i norsk arbeidsliv. FO vil lovfeste retten til heltid.
medvirkning og høy grad av medbestemmelse. FO ønsker en streng lovregulering av hvilke typer
arbeid som kan utføres på ubekvemme tidspunkt. FO ønsker å sikre tilstrekkelig og forsvarlig
hviletid for arbeidstakere. Målet er 6-timers normalarbeidsdag/30-timers uke, med full
lønnskompensasjon.
Fagforeningene skal ha sentral innstillingsrett. Alternative arbeidstidsordninger må gi et vesentlig
bedre tilbud til brukerne og som samtidig sikrer arbeidstakerne forsvarlig arbeidsvilkår.
FO mener at all tid der arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon skal gi full lønn.
Arbeidstakere i alternative arbeidstidsordninger skal følges opp med regelmessige helsekontroller.
FO vil sikre god lønnsmessig kompensasjon for de som arbeider turnus.
Nattarbeid skal, i likhet med tredelt turnusarbeid, likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid.
Stillingsvernet for langtidssyke må forsterkes.
FO vil forsvare tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor og en fortsatt god avtalefestet pensjon
(AFP) er sentralt. . Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes.
FO aksepterer ikke levealdersjustering. Behovsprøvde barnetillegg skal fortsatt være en rettighet.
Studier skal godskrives med pensjonspoeng.
FO vil ha på plass systemer som legger til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling for de
ansatte. Det må være egne programmer for oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere.
Fysiske og psykiske skader som har sin årsak i arbeidsforholdet må likestilles med andre
jobb.
3.
En sterk arbeidsmiljølov skal opprettholdes.
Arbeidsmiljøet må tilrettelegges slik at det er mulig for dem som ønsker det å stå i klientnære
stillinger et helt arbeidsliv.
Alle har rett til et arbeidsmiljø fritt for vold og trusler. Alle skal ha rett til et godt vern mot denne type
belastning og arbeidsgiver skal gjøre hva de kan for å minimalisere risikoen. Ansatte og
arbeidsgiver skal rapportere alle episoder med vold og trusler.
vernes mot sanksjoner. FO mener at varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven må følges opp i
henhold til intensjonene, slik at arbeidstakerne sikres full ytringsfrihet. FO-medlemmer skal følge
varslingsinstrukser.
4.
For en sterk velferdsstat bygget på solidaritet og likeverd
FO skal være en aktiv helseog sosialpolitisk aktør, og medlemmene skal tale utsatte gruppers
sak
FO vil motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom,
sosiale ulikheter i helse, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. FO vil ha en sterk velferdsstat der
mennesker blir møtt med respekt og verdighet av mennesker med høy faglig kompetanse og evne
til tverrfaglig samarbeid, .
Skattefinansiering må være så omfattende at egenandeler kan holdes så lave at tilbudene reelt
sett blir tilgjengelig for alle. FO krever at nødvendige tannhelsetjenester skal være en del av
egenandelsordningen.
FO vil ha en sterkere rettighetsfesting av sosialhjelp, og samtidig beholde muligheten til
skjønnsmessige ytelser. FO vil at skole, barnehage og skolefritidsordning skal være gratis. Lik rett
til utdanning skal være et grunnleggende prinsipp, og uavhengig av økonomiske og sosiale
forhold. FO vil ha statlige minstenormer på den økonomiske sosialhjelpen som er på et
forskningsbasert forsvarlig nivå. FO vil ha god og tilgjengelig økonomisk rådgivning og gode
gjeldsordninger.
En sosial boligpolitikken skal fremme inkludering og selvbestemmelse. Offentlige myndigheter må
styre boligmarkedet ved å ta politisk kontroll over prisutviklingen. Kommunene må eie og leie ut
kommunale boliger for vanskeligstilte og sikre finansieringsordninger og oppfølging som gjør alle
mennesker i stand til å ha en tilfredsstillende bostandard. FO skal jobbe mot tendensen til at flere
med bistandsbehov blir flyttet sammen i store boenheter.
Flyktninger og asylsøkere har rett til god omsorg, oppfølgning og rettferdig og human
saksbehandling, basert på individuelle behov. Rettsikkerheten må bedres og ingen flyktninger skal
tvangsreturneres i strid med FNs anbefalinger. Enslige mindreårige asylsøkere trenger spesiell
oppmerksomhet.
FO skal sørge for at utviklingshemmedes levekår settes på dagsordenen slik at de sikres tjenester
ytt av personer med høy faglig kompetanse.
Det er et offentlig ansvar å sørge for at velferdstjenester er av høy kvalitet. Velferdstjenestene skal
i all hovedsak drives av det offentlige og styres nasjonalt. FO vil arbeide for at de ideelle
organisasjoner skal være et supplement til det offentlige ansvar i de grunnleggende
velferdstjenestene. Ideelle organisasjoner skal ha stabile vilkår og ikke underlegges
markedsbaserte, kommersielle anbudsordninger.
Private tilbud må reguleres av det offentlige, og eventuelt driftsoverskudd må benyttes til å
videreutvikle tjenestetilbudet.
Viktige helseog sosialtjenester som er privatisert eller konkurranseutsatt skal igjen komme inn
under offentlig eierskap og kontroll. Helseforetakene må tilbake under folkevalgt styring og kontroll.
Markedsliberalistisk ideologi og markedsøkonomiske modeller er ikke egnet som styringsideal i
velferdsstaten. FO er for løsninger som setter enkeltmennesker i fokus.
Velferdstjenestene skal være tilgjengelig for alle, uansett hvor en bor i landet. De skal også være
tilgjengelig for alle uansett funksjonsnivå, omsorgsansvar og livssituasjon. Organisering av
tjenester kan løses gjennom interkommunalt samarbeid der dette er formålstjenlig.
FO vil at det sosialfaglige bidraget styrkes i flerfaglige tjenester. Den enkelte bruker må ha rett til
en fast sosialfaglig, barnevernfaglig eller vernepleiefaglig kontaktperson.
FO vil at forebyggende og helsefremmende arbeid blir lovfestet. Innenfor forebyggende arbeid er
det spesielt viktig å fokusere på barn og unge.
Alle har individuelle behov og trenger derfor individuell tilrettelegging av tjenestene. FO mener
brukermedvirkning styrker tjenestenes kvalitet og bidrar til bedre hjelp til den enkelte.
5.
Tjenestene skal ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker
sikrer deres rettigheter og ivaretar deres individuelle behov. For FO er det helt sentralt å ivareta
medlemmenes interesser som fagpersoner. Tjenestene må kvalitetssikres.
å skape gode rammevilkår for fagutøvelsen.
kontinuerlig, og ikke hindres av økonomiske hensyn.
FO vil at det utvikles faglige karriereveier, slik at erfaring og høy kompetanse kan beholdes nær
brukerne.
Arbeidsplassene skal legge til rette for fag- og kompetanseutvikling gjennom hele yrkeskarrieren
for de ansatte. Alle må få tid og mulighet for veiledning samt anledning til etisk og kritisk refleksjon
i yrkesutøvelsen. Systematisk oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere må utvikles.
FO mener at mennesker som trenger bistand fra helseog sosialtjenestene skal møtes av
kompetente yrkesutøvere. Bachelorutdanningen i våre profesjoner må ha nasjonale rammeplaner.
tjenestene og brukernes behov.
Profesjonsutdanningene må sikres tverrfaglighet og utfylle hverandre i helseog sosialtjenestene.
Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre at studentenes og yrkesutøvernes kompetanse
fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir yrkesutøverne faglig trygghet.FO vil ha nasjonale
strukturer som sikrer medlemmene muligheter til kompetanseheving på ulikt nivå; videre- og
etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv. Bedre rammevilkår for våre utdanninger er
nødvendig for å sikre kvaliteten.
Forskning og utviklingsarbeid innenfor helseog sosialtjenestene må styrkes og være en del av
praksisfeltets daglige virksomhet.
6.
Vold, diskriminering og undertrykking skal ikke forekomme.
Der et offentlig ansvar å redusere omfang og skadevirkninger av vold i nære relasjoner, seksuelle
FO vil at alle aktører i velferdstjenestene har fokus på mennesker som utsettes for vold, tvang og
krenkelser. Videre at de skal ha kompetanse og trygghet til å forebygge og avdekke, samt ivareta
de som utsettes for dette.FO støtter lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, og anser
prostitusjon som et sosialpolitisk problem.
FO tar avstand fra et seksualisert samfunn, og kommersialisering av mennesker som
kjønnsobjekter.
7.
Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekst- og levekår.
rettssubjekt. Barn må sikres selvstendige rettigheter. Barn skal ha rett til likeverdige tilbud og
muligheter. Rett til omsorg, medbestemmelse og beskyttelse er sentrale elementer. Barn må bli
sett på som aktive deltakere og kompetente aktører i dannelsen av eget liv og i viktige beslutninger
som omhandler dem. FO mener barn og unge må anerkjennes som viktige bidragsytere for
utviklingen av samfunnet.
FO vil arbeide for styrking av barns selvstendige rettigheter og sikre at barns krav på beskyttelse
har forrang fremfor foreldrenes krav om samvær og foreldreansvar.
seg er oppbyggende. Tjenestene må være spesialiserte, slik som barnevern, psykisk helsevern
for barn og unge, familievern mv. må være reelle sikkerhetsnett.
Barnevernlovens formål må følges opp politisk og ressursmessig. FO mener at lovens intensjon
må bli en realitet.
8.
I et inkluderende samfunn skal alle ha like rettigheter og muligheter.
FO vil ha et inkluderende samfunn, der en grunnleggende forutsetning er likestilling mellom
kjønnene og likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn, alder, seksualitet, funksjonsevne,
livsfase, livssyn, etnisk bakgrunn og kultur. FO mener at et flerkulturelt Norge er en berikelse. FO
skal jobbe for et samfunn preget av humanisme og toleranse uten diskriminering. Rasistiske,
fascistiske og nazistiske grupper må bekjempes.
FO vil ha et arbeidsliv der det også er plass grupper som av ulike grunner er i en utsatt posisjon.
FO mener at offentlige tjenesteytere har et særlig ansvar for å forhindre diskriminerende praksis.
Offentlige tjenester skal tilstrebe å gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er dermed viktig å
rekruttere flere menn, personer med minoritetsetnisk bakgrunn og mennesker med
funksjonsnedsettelse til FOs yrkesgrupper.
FO krever at flere tilrettelagte arbeidsplasser og tilpassede oppgaver rettighetsfestes for
mennesker med ulik yteevne. Rammebetingelsene for å sysselsette yrkeshemmede må bedres.
Demokrati forutsetter at hele befolkningen har lik mulighet til å delta i de prosesser som styrer og
former samfunnet. Dette kan bare oppnås gjennom aktivt holdningsskapende arbeid og konkrete
virkemidler.
9.
Kvinners posisjon i arbeidslivet må styrkes.
FO ønsker et samfunn der
Likestilling er en forutsetning for økonomisk selvstendighet og likelønn må realiseres.
kvinner bli valgt dersom kvinne og mann for øvrig har samme kompetanse.
10.
FO støtter helseog sosialarbeidere- og fagforeningskollegaer gjennom internasjonalt
samarbeid og solidaritet
Et styrket internasjonalt samarbeid for mer rettferdige handelsregler, sletting av U-landsgjeld og
økt bistand nødvendig. Parallelt med dette må faglige og demokratiske rettigheter styrkes gjennom
forpliktende avtaler.
FO vil gi støtte til internasjonale helseog sosialarbeider- og fagforeningskollegaer. På denne
måten støtter vi deres mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning, samt ha mulighet for
fagutvikling og fagutveksling. En dialog på tvers av landegrensene er avgjørende. Derfor delta FO
aktivt i International Federation of Social Workers (IFSW) og International Association of Social
Educators (AIEJI).
hvor sosialt arbeid er viktige elementer.støtte tiltak som kan styrke global forståelse og
11.
FO skal være en åpen og synlig organisasjon som markerer seg i offentligheten.
FO ønsker å styrke forbundet organisatorisk slik at vi står best mulig rustet til å ivareta
medlemmenes interesser og forme framtida med våre verdier.
FO skal stå sammen med medlemmene i deres kamp for ytringsfrihet og åpenhet. Helse- og
sosialarbeidere har ansvar for å si fra når politiske vedtak, administrative beslutninger og/eller
praktisk iverksettelse er i strid med brukergruppers eller enkeltindividers rettigheter. Mange
brukere FOere møter er mennesker som ikke har sterke stemmer i den offentlige debatten. Derfor
er det særdeles viktig med prinsipper som gjør at disse menneskenes stemmer blir hørt og sikret
medvirkning. FO-medlemmer har ansvar for å varsle om forhold som skaper sosiale problemer og
bidrar til sosial utstøting eller uverdige livsvilkår.
FO støtter medlemmene i deres kamp for å ivareta dette ansvaret. Det er viktig å si fra overfor
arbeidsgiver, men også overfor beslutningsmyndigheter i samfunnet. Helse og sosialtjenestene må
være tilgjengelig for systematisk kontroll og innsyn, og ikke minst åpne for påvirkning.
Allmennheten må få økt innsyn i tjenestene.
FO vil bygge allianser med andre organisasjoner som arbeider for de samme mål som FO.
Forslaget anses delvis ivaretatt.
Fra seksjon for vernepleiere (SRV)
Seksjonsrådet for vernepleiere foreslår i tillegg til de endringer og merknader som fremgår av
dokumentet under, at dokumentet gjennomgående endrer yrkesfaglig og lignende til profesjon,
profesjonsfaglig og lignende.
Vi foreslår også at det under pkt 3.3. blir satt inn tre/fire nye punkt som omhandler den enkelte
profesjon. SRV har lagd et forslag til tekst for vernepleiere. Tekstene bør tilpasses hverandre slik
at de fremstår lik i form.
Prinsipprogram for kongressperioden
Innledning
Fellesorganisasjonen (FO) organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og
velferdsvitere. FO ha profesjonsfaglige interesser. Forbundet skal arbeide for å vise
nødvendigheten av vår kompetanse og synliggjøre profesjonsgruppenes rolle som viktige
premissleverandører og bidragsytere i velferdsstaten. FO skal drive påvirkningsarbeid innenfor
tariffpolitikk, helseog sosialpolitikk, kvinnepolitikk, likestillingspolitikk og internasjonalt arbeid.
Forbundet har en tydelig verdiforankret politikk. FO er tilsluttet LO.
FOs verdiforankring
FO er både fagforening og profesjonsforbund. Dette preger vårt fokus og vår politikk. Som
fagforening møter vi daglig utfordringer som gjelder medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår og
vilkårene for yrkesutøvelsen. Som profesjonsforbund organiserer vi yrkesutøvere som arbeider
innenfor velferdsstatens rammer for å yte tjenester til de mest utsatte gruppene i samfunnet.
Organisasjonens verdigrunnlag er basert på begge sett med perspektiver.
For en velferdsstat bygget på solidaritet og likeverd
FOs profesjoner er vokst fram parallelt med den norske velferdsstaten, en velferdsstat som
arbeiderbevegelsen har vært sentral i byggingen av, med verdier som solidaritet og kollektive
løsninger som utgangspunkt. Velferdsstaten er basert på at velferdstjenestene er et offentlig
ansvar, finansiert bl.a. gjennom skattesystemet og basert på universelle ordninger. Til grunn ligger
et system med økonomisk utjevning og omfordeling. Den markedsliberalistiske ideologiens
dominans, med privatisering, konkurranseutsetting, sosial dumping og New Public Management
representerer en trussel mot systemet. FO vil bekjempe fattigdom og større forskjeller i
befolkningens levekår, og mener derfor at et aktivt forsvar og en aktiv videreutvikling av
velferdsstaten er nødvendig. Det krever en fagbevegelse som fortsatt tar et selvstendig ansvar for
samfunnsutviklingen, derfor er FO medlem av LO. Vi er i mot at fagbevegelsen skal binde seg opp
til noen spesielle politiske partier. FO er derfor motstander av det formaliserte faglig-politiske
samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet, og vil arbeide for at det skal avvikles
For demokrati, rettferdighet og menneskerettigheter
Et demokratisk samfunn, bygget på likhet og rettferdighet, forutsetter inkludering. Hele
befolkningen må ha mulighet til å delta i prosesser som styrer og former samfunnet. FNs
menneskerettighetserklæring inneholder verdier FO vil skal gjelde alle. Forbundet forsvarer
individuelle friheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Full likestilling mellom kjønnene og
likebehandling av mennesker uavhengig av seksuell orientering, funksjonsevne, alder, livssyn,
etnisk bakgrunn eller kultur er viktige mål for forbundet. FO anerkjenner den samiske
befolkningens kamp for rettigheter som urbefolkning og nasjonal minoritet.
For et bærekraftig samfunn
Truslene mot jordas bærekraft og mot klimaet vil ha omfattende konsekvenser for
samfunnsutviklingen. Måten vi lever og arbeider på vil endre seg. Store samfunnsmessige
endringer må til, og et snevert fokus på miljøpolitiske enkeltsaker er ikke. FO vil ha en rettferdig
omstilling der de som i størst grad har stått for og tjent på utslippene, må bære de største
kostnadene. FO vil sikre at organisasjonens virksomhet er i tråd med disse prinsippene. FO skal i
sitt politiske og organisatoriske virke alltid etterstrebe å handle miljøbevisst. Alle ledd i
For etisk refleksjon og praksis
I møtet mellom bruker og helseog sosialarbeider, mellom hjelp og kontroll, mellom frivillighet og
tvang, mellom individ og samfunn, må FOs medlemmer håndtere etiske dilemmaer. Respekten for
det enkelte menneske og for retten til et verdig liv må være grunnleggende. Likeverd og
inkludering, selvbestemmelse og engasjement, åpenhet og omsorg er sentrale verdier som må
ligge til grunn for helseog sosialarbeidernes praksis. Det enkelte FO-medlem er ansvarlig for
egne handlinger og for å utvikle seg som yrkesutøver gjennom etisk, faglig og juridisk refleksjon
over egen praksis. FO-medlemmer har ansvar for å varsle om forhold som skaper sosiale
problemer og bidrar til sosial utstøting eller uverdige livsvilkår.
arbeidsvilkår. Streikeretten må styrkes og forsvares. Vi trenger en god og sterk Arbeidsmiljølov
som setter standarder for arbeid, arbeidstid, stillingsvern og helse, miljø og sikkerhet og et lovverk
som verner mot diskriminering i arbeidslivet.
1.1 Lønn
En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn for FOs tariffpolitikk.
1.1.1 Tariffestet lønn for kompetanse
Utdanning skal lønne seg. FO vil ha rettferdig uttelling for utdanning på bachelornivå og for
relevant yrkeserfaring. Likeså vil vi ha differensiert uttelling for relevant utdanning ut over
bachelornivå. Tjenestene må legge til rette for stilinger på master- og doktorgradsnivå.
1.1.2 Likelønn nå
Verdsettingsdiskrimineringen av de kvinnedominerte områdene i helseog sosialsektoren må
opphøre. Økt anerkjennelse for formal- og realkompetanse og lederansvar er viktige elementer i
arbeidet for likelønn. Ledere og de med lederansvar eller faglig koordinerende ansvar skal lønnes
høyere enn dem de er satt til å lede, og lønnsnivået må gjenspeile typen ansvar, størrelsen på
ansvarsområde og grad av kompetanse. Lønnsdiskriminering i form av ulikelønn mellom
langtidsutdannede i offentlig og privat sektor og mellom kvinnedominerte og mannsdominerte
områder i offentlig sektor må bekjempes. Ulikelønn mellom kvinnedominerte områder i offentlig
sektor med samme utdanningsnivå, må opphøre. Hensynet til likelønn må stå sentralt i alle deler
av lønnsdannelsen, også lokalt. FO vil at heltidsstillinger blir den normale formen for ansettelse og
vil lovfeste retten til heltid.
1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse
En generell heving av lønn og status i helseog sosialsektoren er et viktig utgangspunkt for FOs
lønnspolitikk. FO vil i hovedsak at lønnsfastsettelsen skal gis sentralt. Det gjør det mulig å løfte
prioriterte grupper, gir forutsigbarhet og minsker arbeidsgivernes muligheter til
vilkårliglønnsfastsettelse. Dersom lokal lønnsdannelse blir et supplement til sentral lønnsdannelse,
må det legges sterke føringer på denne.
1.1.4 Solidarisk lønnspolitikk
FO har som mål en mer rettferdig fordeling og at fagbevegelsen skal ha innflytelse og bidra i
styringen av samfunnsøkonomien. Inntektsutviklingen i Norge er tilpasset konkurranseutsatt
næringsliv og disse setter rammene for inntektsutviklingen – frontfagmodellen. Frontfagsmodellen
må ikke være til hinder for at det gis kompensasjon til grupper som er blitt hengende etter i
lønnsutviklingen. Økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor må kunne brukes for å gi
kvinnedominerte grupper et likelønnsløft.
Konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester gjennomføres i økende grad. I
konkurransen om de billigste tjenestene, angripes og svekkes arbeidstakernes lønns- og
arbeidsvilkår. FO mener sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet må bekjempes. Et fritt
europeisk arbeidsmarked gir økt bevegelse av arbeidskraft på tvers av landegrenser og FO mener
at arbeidsinnvandring ikke må føre til sosial dumping. Norske lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde
for de som arbeider i Norge. De tillitsvalgte må sikres bedre lovfestet innsynsrett i lønns- og
arbeidsforhold og arbeidsavtaler hos underleverandører og innleiebedrifter, også når det gjelder
anbuds-, kontroll- og tildelingsfasen.
1.2 Arbeidsforhold
Prinsippet om faste ansettelser må ikke undergraves. Deltidsarbeid, mye bruk av vikariater,
midlertidige stillinger, oppdragskontrakter og helsefarlige arbeidstidsordninger må bekjempes.
Sosial- og helsesektoren er preget av stadige omstillinger. Press for effektivisering, innsparing og
økt fleksibilitet er situasjonen mange steder. FO vil at arbeidsforholdene skal være regulert
gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som også sikrer god medbestemmelse.
Normalarbeidsdagen er et viktig prinsipp for arbeidstidsregulering. En regulert normalarbeidsdag
sikrer at det blir gitt lønnsmessig kompensasjon for ubekvem arbeidstid i de tjenester det er behov
for arbeidskraft på ulike tider av døgnet. FO ønsker en streng lovregulering av hvilke typer arbeid
som kan utføres på ubekvemme tidspunkt. Forsvar av normalarbeidsdagen betyr å sikre et godt
lov- og avtaleverk, der fagbevegelsen skal ha avgjørende medvirkning.
FO vil på sikt ha en kortere normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon. Det har vært
gjennomført flere vellykkede prøveprosjekter med redusert arbeidstid, og FO ønsker flere. Målet er
6-timers normalarbeidsdag/ 30-timers uke, med full lønnskompensasjon.
1.2.2 Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger
Fagforeningene skal ha sentral innstillingsrett.
FO vil vurdere alternative arbeidstidsordninger som gir vesentlig bedre faglig tilbud til brukerne og
som samtidig sikrer arbeidstakerne gode og forsvarlige arbeidsvilkår. Turnusarbeid er belastende
og kan gi helsemessige, sosiale og velferdsmessige konsekvenser. Arbeidstakere i alternative
arbeidstidsordninger skal følges opp med regelmessige helsekontroller.
FO vil sikre god lønnsmessig kompensasjon for de som arbeider turnus. FO mener at all arbeidstid
der arbeidstaker står til arbeidsgivers disposisjon, skal gi full lønn. Dette gjelder også reisetid
utenom ordinær arbeidstid og ulike vaktordninger.
Nattarbeid skal, i likhet med tredelt turnusarbeid, likestilles med helkontinuerlig skiftarbeid.
Full lønn under sykdom er en av fagbevegelsens viktige erobringer og en ordning som stadig er
under press fra arbeidsgivere og politikere. FO vil ha fortsatt full lønn under sykdom og
opparbeidelse av fulle rettigheter, herunder feriepenger. Stillingsvernet for langtidssyke må
forsterkes.
1.2.4 Gode permisjonsordninger
den tiden som kan tas ut av medforelder. Særlig fokus må settes på medforelders rett til
selvstendig opptjening av fødselspenger. FO vil også at arbeidstakere får rett til permisjon med
lønn ved tyngende omsorgsoppgaver.
1.2.5 Fortsatt forsvar av pensjonsordningene
Fortsatt forsvar av tjenestepensjon og AFP!
Forsvar av tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og kampen for en fortsatt god avtalefestet
førtidspensjon (AFP) er sentralt for fagbevegelsen. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes.
FO aksepterer ikke levealdersjustering. Behovsprøvde barnetillegg skal fortsatt være en rettighet.
Studier skal godskrives med pensjonspoeng.
1.2.6 Legge til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling
God yrkesutøvelse krever kontinuerlig faglig oppdatering. FO vil ha på plass systemer som legger
til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling for de ansatte. Det må være egne programmer
for oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere.
Forsikring og yrkesskadeordninger sikrer arbeidstakerne og gir erstatningsrettigheter ved skade.
FO vil at alle fysiske og psykiske skader som har sin årsak i arbeidsforholdet må likestilles med
andre yrkessykdommer og gi rett til erstatning. Dette gjelder også skade på fritid og på vei til og fra
jobb.
1.3 Arbeidsmiljø
Et godt psykisk og fysisk arbeidsmiljø er en sentral del av en god arbeidshverdag. FO vil ha et
inkluderende arbeidsliv hvor det er rom for alle og hvor det er fritt for diskriminering. Arbeidsmiljøet
må tilrettelegges slik at det er mulig for dem som ønsker det å stå i klientnære stillinger et helt
arbeidsliv. Vi vil ha et arbeidsmiljø som forebygger stress, tidspress, mobbing og konflikter, og som
forhindrer belastningsskader.
1.3.1 Et trygt arbeidsmiljø
Alle har rett til et arbeidsmiljø fritt for vold. Alle skal ha rett til et godt vern mot denne type
belastning og arbeidsgiver skal gjøre hva de kan for å minimalisere risikoen. Ansatte og
arbeidsgiver skal rapportere alle episoder med vold og trusler.
1.3.2 Vern om varslerne
vernes mot sanksjoner. FO mener at varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven må følges opp i
henhold til intensjonene, slik at arbeidstakerne sikres full ytringsfrihet.
1.3.3 Styrk personvernet
Internett og nye medier gjør det mulig å offentlig henge ut og trakassere sosialarbeidere og andre
som arbeider for eksempel i barnevernet. FO vil at datatilsynet skal kunne gripe inn mot denne
typen utilbørlig trakassering.
2. Helse- og sosialpolitikk
FO skal være en aktiv helseog sosialpolitisk aktør. FOs medlemmer er velferdsstatens
frontsoldater.
FO vil motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom,
sosiale ulikheter i helse, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. FO vil ha en sterk velferdsstat der
mennesker med sosiale problemer blir møtt med respekt og verdighet, ikke moralisme.
2.1.2 For skattefinansiering av velferdstjenestene
Velferdstjenestene skal fullt og helt finansieres av det offentlige. Skattefinansiering må være så
omfattende at egenandeler kan holdes så lave at tilbudene reelt sett blir tilgjengelige for alle.
2.1.3 Bekjemp fattigdommen
Norge skal være et land uten fattigdom! Deltakelse i arbeidsmarkedet er grunnleggende for å
forebygge fattigdom. Det må legges til rette slik at alle kan få bidra med arbeid eller aktivitet som er
tilpasset den enkeltes forutsetninger. Barn må sikres en oppvekst fri for fattigdom. FO vil ha en
sterkere rettighetsfesting av sosialhjelp, og samtidig beholde muligheten til skjønnsmessige
ytelser. FO vil at skole, barnehage og skolefritidsordning skal være gratis. Lik rett til utdanning skal
være et grunnleggende prinsipp, og uavhengig av økonomiske og sosiale forhold. Trygdeytelser
skal sikre en anstendig levestandard og utviklingsmuligheter. FO vil ha statlige minstenormer på
den økonomiske sosialhjelpen som er på et forskningsbasert forsvarlig nivå. FO vil ha god og
tilgjengelig økonomisk rådgivning og gode gjeldsordninger.
selvbestemmelse. FO skal jobbe mot tendensen til at flere med bistandsbehov blir flyttet sammen i
store boenheter.
2.1.5 For en human flyktning- og asylpolitikk
Flyktninger og asylsøkere har rett til god omsorg, oppfølging og behandling, basert på individuelle
behov. Alle flyktninger har rett på en human og rettferdig saksbehandling. Rettsikkerheten må
bedres og ingen flyktninger skal tvangsreturneres i strid med FNs anbefalinger. Enslige
mindreårige asylsøkere trenger spesiell oppmerksomhet.
2.1.6 Bedre levevilkår for utviklingshemmede
FO skal bidra til at utviklingshemmede har samme levekår som andre. Ved å sette tema på
dagsordenen bidrar det til å sikre tjenester ytt av personer med høy faglig kompetanse.
2.2 Velferdstjenester
Velferdstjenester skal følge noen grunnleggende felles prinsipper.
2.2.1 Velferdstjenestene er et offentlig ansvar
Det er et offentlig ansvar å sørge for velferdstjenester av høy kvalitet, som er differensierte, og
som er tilgjengelige for alle. Tjenestene skal eies og drives av det offentlige. Private ideelle tilbud
kan være et supplement til det offentlige tilbudet.
Private tilbud må reguleres av det offentlige, og eventuelt driftsoverskudd må benyttes til å
videreutvikle tjenestetilbudet. Nasjonal styring av velferdsstatens tjenester er viktig. FO er imot at
offentlige tjenester innenfor helse, sosial, omsorg og utdanning blir privatisert og omgjort til
handelsvarer på et internasjonalt marked. Viktige helseog sosialtjenester som er privatisert eller
konkurranseutsatt skal igjen komme inn under offentlig eierskap og kontroll.
2.2.2 Velferdstjenestene er underlagt demokratisk styring
Markedsliberalistisk ideologi og markedsøkonomiske modeller er ikke egnet som styringsideal i
velferdsstaten. Utskilling, privatisering, anbuds- og konkurranseutsetting og kommersialisering av
offentlige tjenester medfører svekkede muligheter, for demokratisk styring og kontroll av helseog
sosialtjenester. FO ønsker ikke en slik utvikling. FO er for løsninger som setter enkeltmennesker i
fokus.
2.2.3 God tilgjengelighet på tjenestene
Velferdstjenestene skal være tilgjengelige for alle, uansett hvor en bor i landet. De skal også være
tilgjengelige for alle uansett funksjonsnivå, omsorgsansvar og livssituasjon. Organisering av
tjenester kan løses gjennom interkommunalt samarbeid der dette er formålstjenlig.
2.2.4 Flerfaglige tjenester
Sammensatte problemer krever differensierte løsninger og flerfaglige tilnærminger. Den enkelte
bruker må ha rett til en fast sosialfaglig, barnevernfaglig eller vernepleiefaglig kontaktperson. 1
Mange av velferdsstatens tjenester er styrt av et stadig videre helsebegrep. FO vil at det
sosialfaglige bidraget styrkes. Tjenestene må være reelt flerfaglige, slik at brukerne kan få
helhetlige tilbud.
2.2.5 Forebygging er viktig
Forbyggende og helsefremmende arbeid må prioriteres i utviklingen av velferdsstaten. FO vil at
forebyggende og helsefremmende arbeid blir lovfestet. Det må sikres økonomiske rammer som
gjør gjennomføringen mulig.
2.3 Selvbestemmelse og brukermedvirkning
Mange brukere som FOs profesjonsutøvere møter er mennesker som ikke har sterke stemmer i
den offentlige debatten. Derfor er det særdeles viktig At enkeltindivider og grupper sikres
selvbestemmelse og brukermedvirkning.
2.3.1 Individuell tilrettelegging
Alle har individuelle behov og trenger derfor individuell tilrettelegging av tjenestene. Dette
prinsippet står ikke i konflikt med prinsippet om universelle ordninger. Tjenestene må være
likeverdige slik at den enkeltes forskjellighet sikrer ulikebehandling. Det må utarbeides en
individuell plan som sikrer koordinerte tjenester for den enkelte.
2.3.2 Åpenhet i tjenestene
Helse- og sosialtjenestene – både offentlige og private - må være tilgjengelige for systematisk
kontroll og innsyn, og åpne for påvirkning. Tjenestene og tjenesteutøverne må tilrettelegge for
åpenhet og innsyn.
2.4.1 Bekjemp vold og undertrykking
Vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, tvangsekteskap og menneskehandel er vold som barn,
kvinner og menn utsettes for. Dette er samfunnsproblemer som har alvorlige innvirkninger på
enkeltmenneskers livssituasjon og utviklingsmuligheter. FO vil synliggjøre at mennesker utsettes
for vold og krenkelser.
2.4.2 Seksuelle overgrep og seksuell trakassering må bekjempes
Seksuell trakassering er alltid et overgrep. Seksuelle overgrep er tabubelagt og forbindes med
skam og skyld, noe som gjør dem sårbare og oppleves ekstra belastende. Offeret tillegges ofte
skyld, for overgrep de selv utsettes for. Seksuelle overgrep er aldri offerets egen skyld. Ofre for
overgrepene må få hjelp og støtte til å komme videre i livene sine. De som begår voldtekt eller
seksuell trakassering trenger hjelp til å komme ut av en destruktiv og asosial atferd.
2.4.3 Mot seksualisering av samfunnet
FO tar avstand fra et seksualisert samfunn, og kommersialisering av mennesker som
kjønnsobjekter.
2.4.4. Kulturelt betinget tvangsbruk
Kulturelt betinget bruk av tvang, som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, kan ikke aksepteres.
2.4.5. Menneskehandel er uakseptabelt
Ulike former for menneskehandel foregår i Norge. FO vil arbeide mot alle former for
menneskehandel, FO vil sikre at helseog sosialarbeidere har kunnskap om menneskehandel og
være en pådriver for at ofre for menneskehandel ivaretas.
2.4.6 Prostitusjon
FO støtter lovforbudet mot kjøp av seksuelle tjenester, og anser prostitusjon som et sosialpolitisk
problem. Det er kjøperen av seksuelle tjenester som skal rammes av lovforbudet. Prostituerte skal
ha tilrettelagte tilbud som helsetjenester, sosiale ordninger og bistand til kvalifisering til arbeid.
Gjennom forebyggende sosialt arbeid og sosiale tiltak vil man kunne begrense omfanget av
prostitusjon.
3. Yrkesfaglig arbeid
Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere arbeider med de mest utsatte
gruppene i samfunnet. Deres arbeid omfatter både hjelp og kontroll, og i hverdagen er det
utfordringer og etiske dilemmaer. For FO er det helt sentralt å ivareta medlemmenes interesser
som fagpersoner. Tjenestene kvalitetssikres ved å ha høy og tilpasset kompetanse nær bruker.
3.1 Fagutøvelse
sikrer deres rettigheter og ivaretar deres individuelle behov. Dette krever både gode økonomiske
og organisatoriske rammer og høy kompetanse.
Bemanningen er underdimensjonert med tanke på oppgavene i flere av tjenestene hvor våre
profesjoner arbeider. I andre tjenester er antallet med kompetanse som barnevernspedagoger,
sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere for lavt. FO vil ha lovfestet bemannings- og
kompetansenormer som pålegger de ansvarlige for tjenestene å skape gode rammevilkår for
fagutøvelsen.
3.1.2 Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer
Offentlig autorisasjon er i dag på plass for helsepersonell. FO vil at det skal innføres en
autorisasjonsordning også for barnevernspedagoger og sosionomer. Autorisasjon kvalitetssikrer
yrkesutøvelsen, styrker tillitsforholdet mellom bruker og behandler, styrker brukers rettssikkerhet i
møte med hjelpeapparatet, og styrker faglig identitet og utvikling. Også vernepleierne må sikres
autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell.
3.1.3 Styrk skikkethetsvurdering i utdanningene
kontinuerlig. Vurderingen skal ta hensyn til både faglige og personlige forutsetninger for å utøve
yrket man utdannes til. Involverte parter har ansvar for å melde fra ved tvil om skikkethet.
3.1.4 Innfør faglige karriereveier
FO vil at det utvikles faglige karriereveier, slik at erfaring og høy kompetanse kan beholdes nær
brukerne.
3.1.5 Tid til veiledning og refleksjon
Arbeidsplassene skal legge til rette for fag- og kompetanseutvikling gjennom hele yrkeskarrieren
for de ansatte. Alle må få tid og mulighet for veiledning samt anledning til etisk og kritisk refleksjon
i yrkesutøvelsen. Systematisk oppfølging av nyutdannede, nytilsatte og nye ledere må utvikles.
3.1.6 Rett til etter- og videreutdanning
FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til kompetanseheving på ulikt
nivå; videre- og etterutdanning, mastergrad, klinisk kompetanse mv.
Mennesker som trenger bistand fra helseog sosialtjenestene skal møtes av kompetente
yrkesutøvere. Bachelorutdanningen til barnevernspedagogene, sosionomene, vernepleierne og
velferdsvitere må ha nasjonale rammeplaner. Utdanningene må være i kontinuerlig utvikling.
tjenestene og brukernes behov. Utdanningene av barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere
og velferdsvitere skal stå som ulike profesjonsutdanninger som sikrer tverrfaglighet og utfyller
yrkesutøverne faglig trygghet.
3.2.1 Praksisnære grunnutdanninger
FO mener at grunnutdanningene skal være yrkesrettede og at praksisstudiene og
ferdighetstreningen må utgjøre en sentral del av studieforløpet. FO vil at det er minimum to
brukerorienterte praksisperioder i løpet av grunnutdanningen. Studentene skal i sine
praksisperioder få en reell mulighet til å få innblikk i praksisfeltet. Studentene skal få tett oppfølging
av godkjente veiledere som tilhører studentens profesjon. Praksisstudieperiodene må
kvalitetssikres gjennom et formalisert samarbeid mellom utdanningsstedene og praksisfeltet.
Tjenestestedene må pålegges å motta studenter i praksisstudier, og legge til rette for veiledning og
et godt læringsmiljø.
3.2.2 Bedre rammebetingelser for grunnutdanningene
Dagens finansieringssystem for universiteter og høyskoler tilfører våre utdanninger for lite midler,
noe som går på bekostning av undervisning, ferdighetstrening og praksisstudier. Bedre
rammevilkår for våre utdanninger er nødvendig for å sikre kvaliteten.
3.2.3 Bedre studiefinansiering
Helse- og sosialarbeidere bør rekrutteres fra alle samfunnslag. FO vil ha en god offentlig
studiefinansiering. Det skal legges til rette for at studenten skal kunne fokusere på studiene, og
studiestøtten skal gjøre det mulig å være heltidsstudent. Studiestøtten skal følge hele
semesterperioden. De økonomiske vilkårene må være like for alle studenter.
3.2.4 Legge til rette for master og doktorgradsstudier
FO vil ha en helhetlig gradsstruktur med bachelor, master og doktorgrad. FO har som mål å sikre
masterstudier som innebærer en reell faglig fordypning. Masterstudier må gi mulighet for både
tverrfaglige mastergrader og for disiplinmaster som kan lede fram til doktorgrad.
3.2.5 Styrk forskning og utvikling
praksisfeltets daglige virksomhet. Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra
praksisfeltet. Brukernes og de ansattes særlige kunnskap må inkluderes i fagutvikling og forskning.
3.2.6 Livslang læring
FO mener livslang læring er vesentlig for å ivareta og utvikle nødvendig kompetanse i helseog
sosialsektoren. Arbeidslivet må ha gode ordninger som sikrer arbeidstakerne nødvendig og
systematisk kompetanseheving.
3.3 Synlige yrkesutøvere
Våre yrkesgruppers kompetanse preger i stor grad kvaliteten i sentrale velferdstjenester og må i
større grad legge premissene for teoriog tjenesteutviklingen i helseog sosialfeltet.
Barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere bidrar til tverrfaglighet i disse
tjenestene.
3.3.1 Vernepleiere
Vernepleier er autorisert helsepersonell med vernepleiefaglig kompetanse.
Selvbestemmelse, inkludering og deltaking er sentrale verdier i profesjonsutøvelsen. Kjernen i
funksjonsnedsettelser.
Vernepleieprofesjonen videreutvikles slik at tjenestetilbud tilrettelegges i relasjon med bruker.
Barnevernspedagogenes, sosionomenes, vernepleiernes og velferdsarbeidernes felles og
særskilte kompetanse skal være tydelig. FO vil at de sosialfaglige perspektivene, roller og
kunnskap tydeliggjøres i lovverket.
3.3.2 Sett fokus på yrkesutøvernes politiske funksjon
Helse- og sosialarbeidere har ansvar for å si fra når politiske vedtak, administrative beslutninger
og/eller praktisk iverksettelse er i strid med brukergruppers eller enkeltindividers rettigheter. FO
støtter medlemmene i deres kamp for å ivareta dette ansvaret. Det er viktig å si fra overfor
arbeidsgiver, men også overfor beslutningsmyndigheter i samfunnet.
4. Barne- og ungdomspolitikk
FNs barnekonvensjon er ratifisert av Norge, og klargjør barnets stilling som eget rettssubjekt.
Barnet har selvstendige rettigheter. Rett til omsorg, medbestemmelse og beskyttelse er sentrale
elementer. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente aktører i dannelsen av eget liv
og i viktige beslutninger som omhandler dem. Barn og unge må anerkjennes som viktige
bidragsytere for utviklingen av samfunnet.
4.1 Gi alle barn en trygg barndom
FO skal jobbe for at alle barn og unge, også de med spesielle behov, skal sikres gode og trygge
oppvekst- og levekår. Det innebærer at alle barn skal ha likeverdige tilbud og muligheter. Alle barn
skal ha et skoletilbud. Sentralt står arbeid for å motvirke marginalisering, og fremme barn og unges
medvirkning og deltakelse på ulike samfunnsområder. FO vil arbeide for styrking av barns
selvstendige rettigheter og sikre at barns krav på beskyttelse har forrang framfor foreldrenes krav
om samvær og foreldreansvar. Vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse,
tvangsekteskap og menneskehandel er alvorlige samfunnsproblemer.
Familien til barn med omfattende bistandsbehov skal sikres avlastning og ivaretas slik at de har
rammer til å fungere som en familie.
seg er oppbyggende. Mer spesialiserte tjenester, slik som barnevern, psykisk helsevern for barn
og unge, familievern mv. må være reelle sikkerhetsnett når ulike risikosituasjoner oppstår både i
og utenfor familien.
Barnevernlovens formål må følges opp politisk og ressursmessig. FO mener at lovens intensjon
må bli en realitet.
5. Likestillingspolitikk
forutsetning for dette er likestilling mellom kjønnene og likebehandling av mennesker uavhengig av
seksuell orientering, funksjonsevne, alder, livssyn, etnisk bakgrunn eller kultur.
5.1 Arbeidsliv
FO vil ha et arbeidsliv der det er plass til alle. Deltakelse i arbeidslivet skaper sosial tilhørighet og
inkludering, og er derfor spesielt viktig for grupper som av andre grunner er i en utsatt posisjon.
5.1.1 Arbeid til alle
Et arbeidsliv åpent for alle forutsetter flere tilrettelagte arbeidsplasser og tilpassede oppgaver for
mennesker med ulik yteevne. FO krever at dette skal rettighetsfestes. Det forutsetter også et
inkluderende og trygt arbeidsmiljø. FO ønsker en aktiv offentlig arbeidsmarkedspolitikk og ulike
tiltak som motvirker at økt konkurranse, lavt bemanningsnivå og arbeidspress tvinger mennesker
ut av arbeidslivet og over på trygd. Rammebetingelsene for å sysselsette yrkeshemmede må
bedres.
5.1.2 Et mangfoldig arbeidsliv
Det er velkjent at norsk arbeidsliv fortsatt er preget av diskriminerende praksis. Mange med annen
etnisk bakgrunn, utviklingshemning eller funksjonshemning har opplevd å aldri bli innkalt til intervju
på ledige jobber på tross av at de er kvalifiserte. Homofile og lesbiske blir også diskriminert i
arbeidslivet. Kvinner har systematisk lavere lønn enn menn. Fortsatt holdningsskapende arbeid er
nødvendig, og offentlig sektor har et særlig ansvar på dette området.
5.1.3 Mer mangfold i FO-yrkene
For å kunne gi individuelt tilpassede tilbud til en mangfoldig befolkning, er det viktig at helseog
sosialarbeidernes sammensetning gjenspeiler dette mangfoldet. Derfor er det viktig å rekruttere
flere menn, personer med minoritetsetnisk bakgrunn og mennesker med funksjonshemning til FOyrkene.
5.2 Deltakelse
Demokrati forutsetter en mulighet for hele befolkningen til å være med i de prosesser som styrer
og former samfunnet. Dette kan bare oppnås gjennom aktivt holdningsskapende arbeid og
konkrete virkemidler. FO har fokus på kvinners deltagelse, utsatte grupper med svak stemme i
samfunnsdebatten og mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn.
5.2.1 Økt deltakelse i egen organisasjon
Som i resten av fagbevegelsen er mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn underrepresentert i
tillitsverv i FO. Om dette skal endres, kreves det bevisst satsing fra organisasjonen. Ulike former
for kvoteringsordninger har vist seg å ha effekt når det gjelder kvinners deltakelse, og slike
ordninger bør vurderes også på dette området.
5.2.2 Tilpassede tjenester
Individuelt tilpassede tjenestetilbud til minoriteter krever at helseog sosialarbeiderne har evne og
kunnskap til å jobbe innenfor ulike kulturelle rammer. Det er nødvendig å sørge for at nasjonale
minoriteter får tjenestetilbud som er tilpasset egen kultur, for eksempel i de samiske- og kvænske
kjerneområdene.
5.3 Mangfold
Alle mennesker har lik verdi og skal derfor ha like rettigheter. FO mener at et flerkulturelt Norge
innebærer en økonomisk, sosial og kulturell berikelse, men at det også stiller oss ovenfor en rekke
utfordringer når det gjelder inkludering, likestilling, arbeid til alle og aktiv deltakelse i samfunns- og
organisasjonsliv.
5.3.1 Bekjemp rasisme og diskriminering
FO ønsker et etnisk likestilt, rettferdig samfunn preget av humanisme og toleranse, uten
diskriminering, vold og fordommer. Vi mener at nazistiske, fascistiske og rasistiske partier,
grupper og organisasjoner må bekjempes og ønsker et aktivt anti-rasistisk og holdningsskapende
arbeid.
6. Kvinnepolitikk
Analyse av maktforholdet mellom kvinner og menn ligger til grunn for FOs kvinnepolitikk. FO
ønsker et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet og i
hjemmet. Å avdekke og arbeide mot kulturer, holdninger og strukturer som fører til
kvinneundertrykking er viktige elementer i arbeidet for å oppnå reell likestilling. Over 80% av FOs
medlemmer er kvinner. Derfor har forbundet et særlig fokus på kvinners situasjon.
FO er som fagforening særlig opptatt av kvinners posisjon i arbeidslivet. Mulighet til økonomisk
selvstendighet er en forutsetning for likestilling. Denne muligheten kan bare realiseres gjennom at
kvinners posisjon på arbeidsmarkedet styrkes.
6.1.1 En tariffpolitikk for likelønn
En helt sentral målsetning er å gjøre noe med likelønnsproblematikken. Likeså forsterket innsats
fra myndighetene mot sosial dumping og useriøse arbeidsgivere, med særlig kvinner som
målgruppe. Tilgang til og uttelling for kompetanse, videreutdanning og lederansvar er sentralt.
Yrkesskadeordning må anerkjenne belastningslidelser som yrkessykdom. En annen viktig
målsetning er utvidet foreldrepermisjon.
6.1.2 Heltid en rettighet - deltid en mulighet
Kvinner arbeider i større grad enn menn deltid. FO vil at heltidsstilling blir den normale formen for
ansettelse og en rettighet for dem som ønsker det. Da er lovfestet rett til heltid viktig.
6.1.3 Kvotering av kvinnelige ledere
Kvinner er fortsatt underrepresentert i ledersjiktet i arbeidslivet. FO mener at kvotering har vist seg
å være et effektivt virkemiddel for å sikre kvinnerepresentasjon, og støtter forslag om dette.
Forutsetningen er at kvinnen blir valgt dersom kvinne og mann for øvrig har samme kompetanse.
6.2 Deltakelse
Lav kvinnedeltakelse er et demokratiproblem. Selv i organisasjoner og bedrifter der kvinner er i
flertall, er menn overrepresentert i besluttende fora. Faktorene som fører til dette må bekjempes.
6.2.1 Økt kvinnedeltakelse i egen organisasjon
Over 80 % av FO sine medlemmer er kvinner, mens andelen kvinnelige tillitsvalgte i forbundet er
på 60 %. FO vil utvikle en organisasjonskultur og få på plass rammebetingelser som legger til rette
for kvinners deltakelse både i egen organisasjon og i fagbevegelsen generelt.
6.3 Lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester
FO anser prostitusjon som et sosialpolitisk problem. Det er kjøperen av seksuelle tjenester som
skal rammes av lovforbudet. Prostituerte skal ha tilrettelagte tilbud som helsetjenester, sosiale
ordninger og bistand til kvalifisering til arbeid. Gjennom forebyggende sosialt arbeid og sosiale
tiltak vil man kunne begrense omfanget av prostitusjon.
7. Internasjonalt samarbeid og solidaritet
FOs forsvar av velferdsstat og kollektive løsninger står i opposisjon til den markedsliberalistiske
ideologien som står sterkt i vår globaliserte verden. På tross av at finanskrise og økonomisk
nedgangstid har understreket behovet for statlig styring og kontroll med kapitalkreftene, står
fortsatt målene om frihandel og fri kapitalbevegelse sterkt i de internasjonale finansinstitusjonene.
Denne markedsliberalistiske modellen skaper også hindre for utvikling av verdens fattige land. For
å svare på disse utfordringene er et styrket internasjonalt samarbeid for mer rettferdige
handelsregler, sletting av U-landsgjeld og økt bistand nødvendig. Parallelt med dette må faglige og
demokratiske rettigheter styrkes gjennom forpliktende avtaler.
Vi står fortsatt overfor et sterkt press for liberalisering av handel med tjenester gjennom ulike
handelsavtaler og EUs tjenestedirektiv. Presset for å legge offentlige tjenester ut på anbud til
private firmaer fortsetter i mange kommuner, og kan støtte seg på internasjonalt regelverk Norge
har tilsluttet seg gjennom EØS-avtalen. EU-domstolen har de siste årene avsagt dommer som kan
åpne opp for sosial dumping, dommer som kan få konsekvenser også for Norge. Et svar på disse
utfordringene krever internasjonalt svar fra fagbevegelsens side.
En globalisert verden har mange konsekvenser som betyr utfordringer for sosialt arbeid som fag.
Migrasjon og innvandring skaper kulturelle møter som gir oss nye utfordringer, og et felles
arbeidsmarked innenfor EU/EØS-området skaper utfordringer når det gjelder faglige standarder,
autorisasjonsordninger og utdanningskrav. Det å skape arenaer for yrkesfaglig dialog på tvers av
landegrensene er viktig. FO deltar derfor aktivt i International Federation of Social Workers (IFSW),
International Association of Social Educators (AIEJI) og i de nordiske sammenslutningene
Nordiske Sosionomforbunds Samarbeidskomitee (NSSK) og Nordisk Forum for Sosialpedagoger
(NFFS).
Fagbevegelsen har lange tradisjoner med internasjonalt solidaritetsarbeid. Gjennom solidaritet
møter vi en situasjon hvor menneskerettigheter og faglige rettigheter brytes eller hvor krig, diktatur
og undertrykkelse preger hverdagen. FO vil derfor gi støtte til helseog sosialarbeider- og
fagforeningskolleger slik at de har muligheter til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig
kamp, samt ha mulighet for fagutvikling og fagutveksling. FO vil støtte og bidra i
utviklingsprosjekter hvor sosialt arbeid og sosialpedagogisk arbeid er viktige elementer, samt
støtte tiltak som kan styrke global forståelse og internasjonalt engasjement blant FOs medlemmer.
8. Organisasjon
Organisasjonsbygging, styrking og skolering av tillitsvalgtapparatet og rekruttering står sentralt for
FO. Det handler om å styrke forbundet organisatorisk slik at vi står best mulig rustet til å ivareta
medlemmenes interesser og forme framtida med våre verdier. Fontene er en viktig
formidlingsaktør i så henseende.
Innsats for å nå nye medlemmer er en sentral del av organisasjonsutviklingen. Forbundet skal
være det naturlige valget for barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.
FO legger stor vekt på rekruttering av studentene på våre utdanninger og forbundet skal ha et tett
og nært samarbeid med FO-studentene.
FO skal ha et sterkt klubbapparat med kompetente tillitsvalgte. Forbundet må også ha et godt
fungerende forbundskontor og aktive og velfungerende avdelinger. FO skal ha en
organisasjonsstruktur, rammebetingelser og en kultur som legger til rette for kvinners deltakelse.
Tillitsvalgtapparatet bør i stor grad gjenspeile kjønnsfordelingen i medlemsmassen.
FO skal alltid ha fokus på tillitsvalgtskolering. Skoleringstilbudene må ivareta tillitsvalgtes behov på
alle nivåer. Det er viktig å styrke tillitsvalgtes arbeidsmuligheter og innflytelse i forbindelse med
omstilling og omorganisering.
Det er et viktig mål for FO å styrke kommunikasjonen mellom medlemmene og
organisasjonsapparatet. FO skal stå sammen med medlemmene i deres kamp for ytringsfrihet og
åpenhet. FO skal være en synlig organisasjon som markerer seg i offentligheten. FO vil dessuten
bygge allianser med andre organisasjoner som arbeider for de samme mål som FO.
FO har vedtatt en etikkplattform for tillitsvalgte og ansatte. Etikk handler for oss om ideologier,
normer, holdninger og handlinger. Plattformen er ment å være en støtte for alle som innehar
tillitsverv eller er ansatt i FO, og er ment å være til hjelp i utøvelse av verv eller funksjon.
Etikkplattformen skal være en rettesnor i vår organisasjon for hvordan vi skal forholde oss til
hverandre, våre medlemmer og samarbeidspartnere, og følger prinsipprogrammet i sin helhet
Fra FO Østfold
Begrunnelsen for forslaget:
Dagens prinsipprogram er langt og tungleselig. Forslagene til endring er i hovedsaklig en
«skrelling» av et detaljert prinsipprogram og gjøre det til et lettleselig og overordnet dokument.
også blir det opp til seksjonsråd og utvalg å jobbe med detaljer.
Vi har samarbeidet med FO Vestfold sitt forslag som også er en betydelig skrelling av dokumentet.
Det er også en del påstander i programmet som bør formuleres om til hva FO har med saken å
gjøre.
Vi mener prinsipprogrammet skal være overordnet. Det betyr da uten handlinger og detaljerte
beskrivelser og oppramsinger. Det vil være opp til f.eks seksjonsrådene å jobbe med.
Prinsipprogrammet bør fortelle hva FO skal gjøre/forplikte seg til og trenger ikke si noe om hva
andre skal gjøre (f.eks «det offentlige», «datatilsynet»)
Forslaget:
Verdiforankring.
Teksten endres til:
FOs verdiforankring:
Medbestemmelse
Åpenhet
Likeverd
FO ivaretar medlemmenes interesser som profesjonsutøvere
Begrunnelse
FOs verdiforankring trenger ikke være lang og i et essay-format. Verdiene kan enkelt beskrives
med 3-4 ord og vil gjenspeiles i prinsipprogrammet.
Verdiene som er listet opp i endringsforslaget er ikke nødvendigvis et endelig forslag.
1.LØNN, ARBEIDSFORHOLD OG ARBEIDSMILJØ
Teksten endres til:
vil opprettholde sterkt lovverk og gode kollektive avtaler. FO vil ivareta tariffavtalenes betydning og
bevare streikeretten.
Begrunnelse:-mange ord, skrellet.
1.1Lønn
En solidarisk og rettferdig lønnspolitikk skal ligge til grunn for FO.
1.1.1 Tariffestet lønn for kompetanse
Teksten endres til:
Utdanning, yrkeserfaring og ansvar skal lønne seg.
1.1.2 Likelønn nå-Hele teksten foreslås fjernet.
Begrunnelse:-ivaretas i punktene under og over
1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse og arbeidsforhold.
FO er for en sterk sentral lønnsfastsettelse som ivaretar likelønn og faste ansettelser.
Arbeidsforhold skal være regulert gjennom et sterkt lov- og avtaleverk som sikrer god
medbestemmelse. Ved lokal lønnsdannelse må det legges sterke føringer på denne. Økte rammer
for oppgjørene i offentlig sektor må kunne brukes for å gi kvinnedominerte grupper et likelønnsløft.
Begrunnelse:-ja til sentrale oppgjør, nei til trynefaktorlønn.
1.1.4- Solidarisk lønnspolitikk-foreslås fjernet.
Begrunnelse:-ivaretatt over
Vurdere å forkaste frontfagsmodellen? Vurdere frontfagsmodellen til en mer moderne modell? Er
KS den største gruppen nå, større en industrien.
f.eks kunne KS forhandlet først?
Hva er industrien i dag? Oljeindustrien eller konkurstruede bedrifter?
1.1.5 – Konkurranseutsettelse
Teksten endres til:
supplement til tjenestene. Arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår skal være likeverdige
uavhengig av arbeidsgiver. Tillitsvalgte skal ha lovfestet innsynsrett i arbeidsavtaler, lønns- og
arbeidsforhold også ved konkurranseutsetting og privatisering av tjenester.
1.2 Arbeidsforhold -Teksten fjernes
Begrunnelse: Ivaretatt andre steder
1.2.1- Forsvar normalarbeidsdagen
Teksten endres til:
for ubekvem arbeidstid. FO vil jobbe for et lov- og avtaleverk der fagbevegelsen skal ha
avgjørende medvirkning.
Begrunnelse:-Først bør vi vel fokusere på at alle når 37,5-ish.
1.2.2- Alternative arbeidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger
Teksten endres til:
disposisjon skal gi full lønn. Nattarbeid skal, i likhet med tredelt turnusarbeid, likestilles med
helkontinuerlig skiftarbeid
Begrunnelse Hvis vi bruker frontfagsmodellen til lønnsoppgjør, men ikke skal ha like vilkår på
skiftarbeid, vil lønnsforskjellene øke.
1.2.3 - Forsvar sykelønnsordningen
Teksten endres til:
1.2.4.Gode permisjonsordninger
Teksten endres til:
Vi vil også at arbeidstakere får rett til permisjon med lønn ved tyngende omsorgsoppgaver.
1.2.5 Fortsatt forsvar av tjenestepensjonsordningene
Teksten endres til:
FO vil forsvare tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor og at en fortsatt god avtalefestet
pensjon er sentralt. Svekkelser i uførepensjonen skal bekjempes og behovsprøvde barnetillegg
skal være en rettighet. Studier skal godskrives med pensjonspoeng.
1.2.6- Legg til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling-Teksten fjernes
Begrunnelse: videreutdanning og kompetanseutvikling står flere steder i prinsipprogrammet.
Unødvendig å skrive nærmest det samme tre ganger i samme dokument.
1.2.7- Styrk yrkesskaderettighetene
Teksten endres til:
yrkessykdommer som gir rett til erstatning. Det gjelder også skade på fritid og på vei til og fra jobb.
1.3- Arbeidsmiljø
Teksten endres til:
FO vil ha et arbeidsmiljø hvor det er rom for alle og som er fritt for diskriminering. Det skal være et
arbeidsmiljø som forebygger stress, tidspress, mobbing, konflikter og belastningsskader.
Alle har rett til et arbeidsmiljø fritt for vold og trakassering, herunder også trakassering på internett
og sosiale medier.
1.3.1 Et trygt arbeidsmiljø- Teksten fjernes
Begrunnelse, ivaretas andre steder.
1.3.2 Vern om varslere
Teksten endres til:
Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold de har blitt kjent med gjennom sitt arbeid, skal
ivaretas og vernes mot sanksjoner og sikres full ytringsfrihet.
1.3.3- Styrk personvernnet – Strykes
Begrunnelse: ivaretas i «et trygt arbeidsmiljø»
2
Teksten endres til:
2.1.Velferdsstat og sosial inkludering
Teksten endres til:
FO skal forebygge utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller, fattigdom,
sosiale ulikheter, uverdige livsvilkår og sosial utstøting.
Deltakelse i arbeidslivet er grunnleggende for å forebygge fattigdom.
2.1.2 skattefinansiering av velferdstjenesten foreslås strykes.
Begrunnelse: Ivaretattt
2.1.3 Bekjemp fattigdommen
Foreslås fjernet
Foreslås fjernet
Begrunnelse : ivaretatt
Foreslås fjernet
Begrunnelse: dette er handlinger, hører hjemme hos seksjonsrådene
2.1.6 Bedre levevilkår for utviklingshemmede
Foreslås fjernet
Begrunnelse: dette er handlinger, hører hjemme hos seksjonsrådene
2.2 Velferdstjenester
Foreslås fjernet
Begrunnelse: ivaretatt
Teksten endres til:
FO mener at tjenester innenfor helse, sosial, omsorg og utdanning er et offentlig ansvar.
Velferdstjenester skal være av høy kvalitet, differensierte og tilgjengelig for alle. Ideelle
organisasjoner er et viktig supplement. Boligpolitikken skal fremme inkludering og
selvbestemmelse.
2.2.2 Tjenestene skal være underlagt demokratisk styring
Foreslås strykes.
Begrunnelse: ivaretatt i punktet over.
2.2.3 God tilgjengelighet på tjenestene-Foreslås fjernet
2.2.4 Flerfaglige tjenester -Foreslås fjernet
2.2.5 Forebygging er viktig- Foreslås fjernet
Begrunnelse: -forebygging ER lovfestet. forebyggingskoordinatorer er ansatt i kommunen,
frisklivssenter… Fylkesmannen har tilsyn
Teksten endres til:
FO arbeider for økt grad av brukermedvirkning og myndiggjorte brukere.
2.3.1 Individuell tilrettelegging- foreslås fjernet
Begrunnelse: er handlinger, ikke prinsipper
2.3.2 Åpenhet i tjenestene-foreslås fjernet
Begrunnelse: vårt prinsipprogram skal ikke beskrive andres handlinger
Forslag. Ingen endringer
2.4.1 Bekjemp vold og undertrykking
Teksten endres til:
FO skal jobbe mot vold og krenkelser.
2.4.2 Seksuelle overgrep og seksuell trakassering må bekjempes- foreslås fjernet
Begrunnelse. ivaretas over
2.4.3 Mot seksualisering av samfunnet- foreslås fjernet.
Begrunnelse: Ivaretatt over
2.4.4. Tiltak mot tvangsbruk-foreslås fjernet.
Begrunnelse: Ivaretatt over
2.4.5. Tiltak mot menneskehandel- foreslås fjernet.
Begrunnelse-Ivaretatt over
2.4.6 Tiltak mot prostitusjon-foreslås fjernet.
3.YRKESFAGLIG ARBEID
Forslag ny overskrift: profesjonsfaglig arbeid, ingressen flyttet
Teksten endres til
Bemannings- og kompetansenormer skal fastsettes.
3.1.2 Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer
Teksten endres til:
Vernepleierne skal sikres autorisasjon som sosialpersonell utover den de har som helsepersonell.
3.1.3 Styrk skikkethetsvurdering i utdanningene- foreslås fjernet.
Begrunnelse- Ivaretatt
3.1.4 Innfør faglige karriereveier
Teksten endres til:
nær brukerne.
Begrunnelse-Utdanningsprinsippene anses samlet et annet sted
3.1.5 Tid til veiledning og refleksjon
Endres til Veiledning
Teksten endres til:
FO skal bidra til at alle får veiledning og anledning til etisk og kritisk refleksjon i profesjonsutøvelse
ryddet teksten, fjernet handlinger
3.1.6 Legge til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling
Forslag endret overskrift
Teksten endres til:
Mennesker som trenger bistand fra helseog sosialtjenestene skal møtes av kompetente
profesjonsutøvere. Utdanningenes faglige innhold, kvalitetsnivå, omfang av studiepoeng og lengde
skal gjenspeile tjenestene og brukernes behov. Profesjonsutdanningene skal sikre tverrfaglighet
og utfyller hverandre i helse og sosialtjenestene. Utdanningene og kompetanseutvikling skal sikre
at studentenes og profesjonsutøvernes kompetanse fyller profesjonenes samfunnsmandat og gir
faglig trygghet. FO vil ha nasjonale strukturer som sikrer medlemmene muligheter til
3.2.1 Praksisnære grunnutdanninger- Foreslås fjernet
Begrunnelse: -detaljer, handlinger
3.2.2 Bedre rammebetingelser for grunnutdanningene- Foreslås fjernet
Begrunnelse: - detaljer, handlinger3.2.3 Bedre studiefinansiering- Foreslås fjernet
Begrunnelse-detaljer, handlinger
3.2.4 Legg til rette for master og doktorgradsstudier- Foreslås fjernet
Begrunnelse -utdanning/videreutdanning ansees ivaretatt andre steder
3.2.5 Styrk forskning og utvikling-Foreslås fjernet
Begrunnelse- detaljer og handlinger, ikke prinsipper
3.2.6 Livslang læring-Foreslås fjernet
Begrunnelse-detaljer og handlinger, ikke prinsipper
3.3 synlige yrkesutøvere- Foreslås fjernes
Teksten endres til:
Våre profesjoners felles og særskilte kompetanse skal være tydelig. Sosialfaglige perspektiv, roller
og kunnskap skal tydeliggjøres i lovverket. Våre profesjoners kompetanse må legge premissene
for teoriog tjenesteutviklingen i helseog sosialfeltet.
3.3.2 Sett fokus på yrkesutøvernes politiske funksjon- Foreslås fjernet
4.
Barne- og ungdomspolitikk
Teksten endres til:
FNs barnekonvensjon må ligge til grunn når det gjelder barnets stilling som eget rettssubjekt. Barn
må sikres selvstendige rettigheter. Rett til omsorg, medbestemmelse
og beskyttelse er sentrale elementer. Barn må bli sett på som aktive deltakere og kompetente
aktører i dannelsen av eget liv og i viktige beslutninger som omhandler dem. FO mener barn og
unge må anerkjennes som viktige bidragsytere for utviklingen av samfunnet.
4.1 gi alle barn en god barndom Foreslås fjernes
Begrunnelse tillegges seksjonsrådene
4.2 gode tjenester for alle barn og unge – foreslås fjernes
Begrunnelse tillegges seksjonsrådene
5.
LIKESTILLINGSPOLITIKK
Overskrift endres til MANGFOLD OG INKLUDERING
Teksten endres til:
forutsetning for dette er likebehandling av mennesker.
5.1 arbeidsliv - foreslås fjernet.
Begrunnelse:Ivaretas over
5.1.1 Arbeid til alle- foreslås fjernet.
Begrunnelse:Ivaretas over i kortere format
5.1.2 Et mangfoldig arbeidsliv- Foreslås fjernet
5.1.3 Mer mangfold i FO-yrkene- foreslås fjernet.
5.2 deltagelse-foreslås fjernet.
5.2.1 Økt deltakelse i egen organisasjon-foreslås fjernet.
5.2.2 Tilpassede tjenester-foreslås fjernet.
Begrunnelse-Lista er ikke uttømmende
5.3 mangfold-Foreslås fjernet
Begrunnelse: ivaretas over, i kortere format
5.3.1 Bekjemp rasisme og diskriminering - Foreslås fjernet
Begrunnelse:Hvis vi skal bekjempe grupper, så fraviker vi likeverd?
6.
KVINNEPOLITIKK
Kapittelet om kvinnepolitikk foreslås strøket, og det som vi mener er viktig er flyttet opp til
likestillingskapittelet.
Teksten i likestillingsdelen endres til:
FO ønsker et samfunn der begge kjønn har like rettigheter og plikter i arbeidslivet, i samfunnet og i
hjemmet. Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for likestilling.
6.1 kvinners posisjon på arbeidsmarkedet -Foreslås fjernet
Begrunnelse Ivaretas over
6.1.1 En tariffpolitikk for likelønn-Foreslås fjernet
Begrunnelse: Ivaretas over
6.1.2 Heltid en rettighet - deltid en mulighet- Foreslås fjernet
Begrunnelse:Ivaretas over
6.1.3 Kvotering av kvinnelige ledere- Foreslås fjernet
Begrunnelse: vi ønsker at kvinner skal være kvalifisert for stillingene, ikke få stillingen fordi hun er
kvinne.
6.2 Deltagelse-Foreslås fjernet
6.2.1 Økt kvinnedeltagelse i egen organisasjon-Foreslås fjernet
6.3 Lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester-Foreslås fjernet
Kap 7 Internasjonalt arbeid og solidaritet
Forslag:
Teksten endres til:
FO vil stille seg solidarisk med internasjonale helseog sosialarbeider- og fagforeningskolleger. Vi
vil støtter deres mulighet til å organisere seg, drive politisk påvirkning og faglig kamp, samt ha
mulighet for fagutvikling og fagutveksling.
Begrunnelse: For mye tekst, redigert ned
Teksten endres til:
FO deltar på arenaer for profesjonsfaglig dialog på tvers av landegrensene.
Begrunnelse For mye tekst, redigert ned
7.3 For internasjonal solidaritet
Teksten endres til:
Begrunnelse: For mye tekst, redigert ned
Teksten endres til:
FO skal være det naturlige valget for barnevernpedagoger, sosionomer, vernepleiere og
velferdsvitere. FO legger stor vekt på rekruttering. Forbundet skal ha et tett og nært samarbeid
med FOs studentmedlemmer.
Teksten endres til:
FO skal ha et sterkt klubbapparat med kompetente tillitsvalgte. Forbundet må ha et godt
fungerende forbundskontor, aktive og velfungerende avdelinger og autonome seksjonsråd.
Teksten endres til:
Skoleringstilbudene må ivareta tillitsvalgtes behov på alle nivåer. Det er viktig å styrke tillitsvalgtes
arbeidsmuligheter og innflytelse i forbindelse med omstilling og omorganisering.
Teksten endres til:
FO skal være en åpen organisasjon hvor avgjørelser som tas i organisasjonen er offentlig og
tilgjengelig for medlemmene. Det er et viktig mål å styrke kommunikasjonen mellom medlemmene
og organisasjonsapparatet. Vi skal stå sammen med medlemmene i deres kamp for ytringsfrihet
og åpenhet. FO skal være en synlig organisasjon som markerer seg i offentligheten, og vil bygge
allianser med andre organisasjoner som arbeider for de samme mål.
Teksten endres til:
Etikkplattformen er en støtte for alle medlemmer og ansatte i FO.
Begrunnelse : Kortet ned tekst
Forslag 9.1.8
Fra FO Hordaland
Begrepet profesjon erstatter begrepet yrke der det er mulig i prinsipprogrammet
For å fremheve at vi er et profesjonsforbund.
For eksempel 3.3 synlige yrkesutøvere – endres til synlige profesjonsutøvere
Forslaget tiltres
Forslag 9.1.9
Fra FO Hordaland
For et samfunn i pakt med miljøet.
2.avsnitt 3.siste setning får følgende tilføyelse:
FO vil sikre at organisasjonens virksomhet er i tråd med disse prinsippene
Tillegg: ”gjennom tydelige retningslinjer som synliggjøres og forplikter avdelingene.”
Manglende miljøprofil i FO, manglende styring på miljøtiltak ovenfra. Tilfeldig hva som gjøres av
miljøtiltak i FO.
Forslaget er delvis ivaretatt.
Forslag 9.1.10
Fra FO Buskerud
Endring i Prinsipprogram.
1)
FO Buskerud foreslår en revidering av prinsipprogrammet.
Vi foreslår en komprimering av programmet slik at prinsippene fremkommer klart og tydelig.
Konkret innebærer det, redusere antall punkter. Stryke unødvendige gjentakelser og
selvfølgeligheter.
Prinsippene bør være gjenkjennbare for de fleste av oss FOere, tydelige, samtidig unngå
spissformuleringer, som er ekskluderende.
Vi ønsker en harmonisering av overskriftene.
Vi foreslår å slå sammen kap 5 og 6 med overskriften likestilling.
Begrunnelse: Vi mener FO er best tjent med et prinsipprogram bestående av noen tydelige og
grunnleggende prinsipper som er førende for FO politikk og standpunkt. Prinsipprogrammet slik
det er i dag er:
•
Har for mye tekst
•
Er for detaljert
•
Når vi finleser programmet ser man at det er mange gjentagelser, det samme sagt på en litt
annen måte. Vi mener dette er lite ønskelig i et prinsipprogram. Eksempel på gjentakelser 2.4.6
Tiltak mot prostitusjon. Og 6.3 Lovforbud mot kjøp av seksuelle tjenester (under kapitelet
Kvinnepolitikk)
•
Og det er en grov skjevfordeling av de ulike temaene. F eks er det to linjer om
utviklingshemmedes levekår på s 8. Og en og en halv side om vold menneskehandel og seksuell
trakassering. ( Vi er en fagforening der mange er vernepleiere og jobber med utviklingshemmede,
vi bør tale deres sak)
Utdypingen og detaljene bør fremkomme i de ulike politiske plattformene som lages. Disse kan
være mer dynamiske og svare på den aktuelle politikken som føres. Vi tenker dette er en mer
hensiktsmessig form, både for medlemmer og tillitsvalgte.
Prinsippene bør være tydelige, samlende og realistiske. Vi mener vi er lite tjent med utopiske vyer,
samtidig som det er viktig med mål å strekke seg mot.
Forslag 9.1.11
Redaksjonell gjennomgang og endring i oppbygging av prinsipprogrammet.
Grunngjeving: Prinsipprogrammet skal kommunisere tydelig kva prinsipp FO baserar sin politikk
på. FO Møre og Romsdal foreslår ein redaksjonell gjennomgang av heile prinsipprogrammet .
Argument og konsekvensar vert tatt ut av programmet og vert satt opp som fotnote eller som
vedlegg til programmet. Oppbygging og plassering av kapitla må speglast i viktigheita av FO sin
politikkområde. Omgreps bruk må ein ha ein gjennomgang av, slik at den vert lik. Målet er at FO
sin politikk vert lettare tilgjengeleg og tydeleg kommunisert, samtidig med at det er prinsippa som
vert gjenteke i prinsipprogrammet.
Forslag:
FO Møre og Romsdal meiner heile prinsipprogrammet bør reviderast.
Forslaget tiltres
Forslag 9.1.12
Fra FO Sør Trøndelag
FO’S VERDIFORANKRING
For demokrati, rettferdighet og menneskerettigheter
Et demokratisk samfunn bygget på likhet og rettferdighet forutsetter inkludering. Hele befolkningen
må ha mulighet til å delta i de prosesser som styrer og former samfunnet. FNs
menneskerettighetserklæring inneholder verdier FO vil skal gjelde alle. Forbundet forsvarer
individuelle friheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Full likestilling mellom kjønnene og
likebehandling av mennesker uavhengig av seksuell orientering, funksjonsevne, alder, livssyn,
etnisk bakgrunn eller kultur er viktige mål for forbundet. FO anerkjenner den samiske
befolkningens kamp for rettigheter som urbefolkning og nasjonal minoritet.
Forslag:
Stryk: “FNs menneskerettighetserklæring inneholder verdier FO vil skal gjelde alle”. Tilføy: FO
arbeider for oppfyllelse av FNs menneskerettighetserklæring.
Begrunnelse: For å få inn et tydeligere språk. Menneskerettserklæringen gjelder vel alle - selv om
den ikke er rettslig bindende, og ikke alle får dra nytte av verdiene.
Forslag 9.1.13
Språket i prinsipprogrammet gjennomgås med tanke på å få frem faglig integritet og styrker ved
våre profesjoner.
Begrunnelse: Slik prinsipprogrammet for denne perioden står nå, er det delvis preget av et usikkert
og defensivt språk.
Forslaget tiltres
Forslag 9.1.14
Fra FO Troms
Forslag:
Konkretisering av prinsipprogrammet.
Begrunnelse
Vi blir en tydeligere organisasjon utad. Det enkelte medlem vil lettere kunne sette seg inn i, og
forstå FOs visjoner og prinsipper. Dette vil føre til en tydeligere organisasjon, hvor fellesskap og
felles målsettinger står sterkt.
Forslaget tiltres
Forslag 9.1.15
Fra Seksjon for barnevernspedagoger SRB
Godt nok lovverk og nok ressurser og god nok økonomi anser vi som å være sentrale temaer som
gjelder alle områder innenfor velferdsstaten, og dette bør belyses i innledningen av
prinsipprogrammet. For det kommunale barnevernet gjelder særskilt (kanskje det kan brukes på
andre tjenester også): en revitalisering og revidering av internkontrollforskriften, for å realisere
kvalitetsutviklingsarbeid, og for å sikre en minimumsbemanning på 5 fagstillinger pr. kontor, samt
en veiledende kompetansenorm på 10-15 saker pr. ansatt.
Forslag 9.1.16
Fra FO Sogn og fjordane
FO vil styrke det lokale tillitsvaltapparet til å møte nye utfordringar i dei kommande større
kommunane.
GRUNNGJEVING FOR FORSLAGET:
Det er kome politiske føringar som seier at kommunane må slå seg samen og bli meir robuste FO
som organisasjon må allereie no byrje å planlegge og tenkje på å styrke det lokale tillitsvalt
apparatet slik at dei er rusta til å ta opp kampen om medlemmane. I dagens småkommunar har
som regel ikkje dei tillitsvalte frå FO noko frikjøp då medlemsmassen er for liten. Det vil vi fortsette
å vere også i større kommunar om ein ikkje klarer å forhandle seg fram frikjøp av tillitsvalte med
færre medlemmar. Andre forbund som Fagforbundet har frikjøp lokalt og medlemmar har tru på at
dei vil få meir bistand ved å vere medlem hjå dei.
Avstanden til medlemmene vil bli større ved storkommunar og vegen inn til
kommuneadministrasjonen blir lengre. I dette ligger det at arbeidsmengda til lokale tillitsvalte vil
auke og innanfor våre yrkesområde er det ikkje alltid like lett å la jobben ligge for å gjere
tillitsvaltsarbeid. Tillitsvalte si rett til å gjere tillitsvaltsarbeid i arbeidstida må styrkast. Elles vil det
verte vanskeleg å rekruttere tillitsvalte i framtida.
Forslaget anses delvis ivaretatt, oversendes landsstyret
Forslag 9.1.17
Fra FO Vest Agder
1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse
Nytt avsnitt:
NAV tilsatte skal ha felles HTA – heri innbefattet likelønn for alle ansatte i NAV
NAV ansatte må få et felles tariffområde når man er ved samme arbeidsplass
Forslaget avvises
Forslag 9.1.18
Fra FO Vest Agder
1.2.1. Forsvar normalarbeidsdagen
Nytt avsnitt:
Det sentrale avtaleverk må presisere at ansatte i kommunale tjenester, særlig innen barnevernet,
at arbeidsgiver ikke kan pålegge arbeidstaker å jobbe fleksibel arbeidstid utover normalarbeidsdag
Det er stor grad av indirekte oppfordring til å ”bruke fleksitid” for å ta unna overtidsbehov
Forslaget avvises
Forslag 9.1.19
Fra FO Vest Agder
1.2.2. Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger
Nytt avsnitt: arbeidstidsordninger: langturnus i behandlings - og omsorgsinstitusjoner.
Hensynet til relasjon som arbeidsredskap og brukernes beste vs. den enkelts arbeidstagers
rettigheter (arbeidstidsordninger) må utredes i kongressperioden.
Våre medlemmer opplever det problematisk at egne arbeidstidsbehov og brukeres behov for
stabile forhold ikke samstemmer. Dette må utredes
Forslaget avvises
Forslag 9.1.20
Fra FO Hordaland
Ny § 1.1.4 Lokal Lønnspolitikk
FO må sikre at tillitsvalgte lokalt medvirker/ påvirker i arbeidsgivers/ virksomhetens lønnspolitikk.
FO må ha en tydelig lokal lønnspolitikk.
Vi har i mange tariffoppgjør hatt lokale lønnsforhandlinger i ulike sektorer. Tillitsvalgte lokalt bør ha
bedre verktøy og føringer på hvordan drive lokal lønnspolitikk slik at medlemmene kan kjenne seg
igjen i FOs lønnspolitikk også lokalt.
Forslag 9.1.21
Fra FO Hordaland
§ 1.2.2 Alternative arbeidstidsordninger skal ha like vilkår som ordinære arbeidstidsordninger
ny setning 4 i 2. avsnitt
”Unntak fra lovens bestemmelser skal gi økonomisk kompensasjon.”
Vi har siden 2011 hatt landstyrevedtak på at alternative arbeidstidsordninger skal gi økonomisk
kompensasjon. Vi har hatt noen gode eksempler på at dette er fult mulig å forhandle om. Det er
dessverre slik at FO inngår mange alternative arbeidstidsavtaler uten økonomisk kompensasjon.
Dette kan fremstå som om FO ikke er tydelig og konsekvent i politikken sin om økonomisk
kompensasjon og gjør det vanskelig å inngå avtale med kompensasjon.
Dette bør derfor inngå i prinsipprogrammet vårt og må forplikte alle i hele organisasjonen.
Forslag 9.1.22
Fra FO Hordaland
Pkt. 1.2.6
Legg til rette for videreutdanning og kompetanseutvikling
Ny siste setning:
FO vil ha gode permisjonsordninger med lønnskompensasjon i forbindelse med etter og
videreutdanning. BEGRUNNELSE:
Andre høyskolegrupper det er naturlig å sammenligne seg med, som for eksempel sykepleierne,
har - innenfor noen tariffområder - rett til permisjon med 80 % lønn ved relevant heltids
videreutdanning. Dette bør være et viktig tariffkrav ved framtidige forhandlinger
Forslag 9.1.23
Fra FO Oppland
Forslag til endringer i prinsipprogrammet:
1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse: Siste setning endres til «Ved lokal lønnsdannelse skal det
være konkrete føringer for dette».
Forslag 9.1.24
Fra FO Oppland
1.2
Arbeidsforhold: Første setning endres til «Fast ansettelse skal være hovedregelen».
Forslag 9.1.25
Fra FO Oppland
1.3.1 Et trygt arbeidsmiljø: Tillegg etter siste setning: «Arbeidsgiver skal utarbeide retningslinjer for
jevnlig oppfølging av ansatte som utsettes for vold og trusler».
Forslag 9.1.26
Fra FO Hedmark
Forslag til endring i prinsipprogrammet:
For en velferdsstat bygget på solidaritet og likeverd
Tillegg: FO skal jobbe for å påvirke og utvikle styringssystemer i offentlig sektor, slik at dette ikke
går på bekostning av faglig innhold og kvalitet på tjenestene.
1.1.3 Sterk sentral lønnsfastsettelse:
«Ved lokal lønnsdannelse skal det være konkrete føringer for dette.»
Forslag 9.1.27
Fra FO Hedmark
1.2 Arbeidsforhold:
a)
Første setning endres til «Fast ansettelse skal være hovedregelen».
b)
Tillegg:» FO skal jobbe for at våre medlemmer i skoleverket skal få bedret sine lønns- og
arbeidsforhold gjennom sentrale tariffavtaler og arbeidsavtaler. Dette skal sikre lønn, tid til
planlegging og gjennomføring av samarbeid, samt sikre arbeidstid på linje med andre
høgskoleutdannede i skolen. I dette samarbeidet skal det rettes fokus på vår kompetanse og se
hele barnets behov under ett.»
Forslag A anses ivaretatt
Forslag B oversendes landsstyret
Forslag 9.1.28
Fra FO Hedmark
1.3 Arbeidsmiljø
Tillegg ny første setning: «FO skal sikre og styrke arbeidsmiljøloven.»
Forslag anses ivaretatt
Forslag 9.1.29
Fra FO Hedmark
1.3.1 Et trygt arbeidsmiljø:
Tillegg etter siste setning: «Arbeidsgiver skal utarbeide retningslinjer for jevnlig oppfølging av
ansatte som utsettes for vold og trusler».
Tilleggssetning på slutten av innledningen: «FO skal kreve like arbeidsvilkår i NAV via sentrale
avtaler.»
Forslagets 1. del anses ivaretatt, del 2 avvises
Forslag 9.1.30
Fra FO Hedmark
Argumentasjon:
Vi mener at FO krever at kommunalt ansatte i NAV tas ut i eget tariffområde innen KS, for
eksempel innføring av 4D. (tariffavtale KS) Det kan øke harmoniseringen mellom statens og
kommunes avtaleverk.
Forslaget avvises
Forslag 9.1.31
Til ei overskrift ein enno ikkje har: Seniorpolitikk
Vedtak om forslag til tilføying av ny overskrift og ny tekst:
Seniorpolitikk
Eldre arbeidstakere er en ressurs i arbeidslivet og FO vil jobbe for å beholde disse i arbeidslivet så
lenge de ønsker
FO bør innarbeide eit eige kapittel i prinsipprogrammet om seniorpolitikk.
Begrunnelse: Stadig flere eldre arbeidstakere er i arbeid, og stadig flere ønsker å fortsette å
arbeide. Både seniorer selv og befolkningen for øvrig er mer positive til seniorer som ressurs i
arbeidslivet enn før. Likevel har vi eksempler på holdninger både blant arbeidstakere og
arbeidsgivere som uttrykker liten interesse for å ivareta arbeidssituasjonen for seniorene.
Norge har en samlet fagbevegelse og politisk ledelse som slutter opp om IA-avtalen. Målsettingen
her er blant annet å få flere seniorer til å stå lenger i arbeid.
Erfaringene viser likevel store forskjeller fra arbeidsplass til arbeidsplass når det gjelder
tilrettelegging av arbeidssituasjonen for eldre.
Pensjonssystemet og Folketrygden er avhengig av at vi jobber lenger.
FO vil arbeide for holdningsendringer med tanke på å beholde eldre arbeidstakere i arbeidslivet,
for dermed å hjelpe til med å legge forholdene til rette. Selv om mange eldre har stor
kompetanse, er friske og produktive, har de gjerne noe redusert arbeidsevne. Kravene til kapasitet
er ofte de samme overfor yngre som eldre arbeidstakere.
Tiltak kan være: endringer i arbeidsfunksjoner/oppgaver, redusert arbeidstid med full
lønnskompensasjon, større fleksibilitet, fridager, bedre arbeidsutstyr, treningsmuligheter.
Forslag 9.1.32
-
Sentrale føringer må være:
•
likelønn, ulikelønna mellom langtidsutdannede i privat og offentlig sektor, og mellom
kvinnedominerte og mannsdominerte områder må bekjempes
•
•
•
sentral lønnsfastsettelse
normalarbeidsdag, tillitsvalgte må kjenne til fleksitidsavtalene om de ikke skal oppleves som en
trussel mot normalarbeidsdagen.
sette 6-timersdag/ 30 timers uke på dagsorden bl.a. gjennom prøveprosjekt. FO må arbeide for flere
nye prøveprosjekt for 6-timers normalarbeidsdag/ 30-timers uke.
Forsvare retten til faste tilsettinger og opprettholde sentral innstillingsrett på alternative
arbeidstidsordninger.
Ved omstillinger: arbeidslivet må ivareta de ansattes rettigheter på en best mulig måte jf.
AML og avtaleverk.
Forslag 9.1.33
Fra FO Aust Agder
1.1.1
Det tilføyes ny setning:
All relevant kompetanse skal automatisk gi lønnsuttelling
Forslag 9.1.34
Fra FO Aust-Agder
1.1.2
Vedtatt som kommentar:
Ordet realkompetanse bør erstattes med andre begreper.
Forslaget avvises
Forslag 9.1.35
Fra FO Aust-Agder
1.1.3:
Det tiføyes følgende:
•
FO skal arbeide for lengre ansiennitetsstiger.
•
Lønn innen et forhandlingsområde skal være lik for likeverdige grupper.
Forslag 9.1.36
Fra FO Aust-Agder
1.2:
FOs yrkesgrupper i skoleverket skal sidestilles med pedagogisk personale
Forslaget avvises
Forslag 9.1.37
Fra FO Aust-Agder
1.2.1: Følgende foreslås strøket:
Hele siste avsnitt: FO skal på sikt
Forslag 9.1.38
Fra FO Finnmark
FORSLAG:
FO Finnmark foreslår å stryke siste avsnitt i prinsipprogrammets punkt 1.2.1. Forsvar
normalarbeidsdagen.
BEGRUNNELSE
FO Finnmark mener at det er unødvendig å bruke krefter på å få ned arbeidstiden til 6 timer når
kampen i høyeste grad står om å forsvare normal arbeidsdag. Ressursene bør settes inn på å
forsvare folks rett til en forutsigbar og overkommelig arbeidstid som gjør at man kan leve et
normalt liv og ha en regulert fritid i tillegg til at arbeidstiden er stabil.
Forslaget avvises
Forslag 9.1.39
Fra FO Troms
Punkt 1.2.1. Forsvar normalarbeidsdagen.
Her foreslår vi å fjerne ledd to, altså andre avsnitt.
Begrunnelse: FO må nå vende seg bort fra å jobbe for 6 timers dagen og prioritere å fokusere på
forsvar av normalarbeidsdagen da denne er under press.vi står i fare fro at våre opparbeidede
rettigheter blir endret /fjernet, vi frykter å miste kvelds og nattillegg mm.
Forslaget avvises
Forslag: 9.1.40
FO Møre og Romsdal ser med bekymring på det faktum at våre medlemmer i stadig aukande grad
opplever offentliggjering/uthanging i sosiale media som fylgje av arbeidet dei gjer i tjeneste for
velferdsstaten. Me bed landsstyret syte for at problemstillinga vert sett på dagsorden i kongressen.
Kapittel 2
Forslag 9.1.41
Fra FO Hordaland
Første linje i siste avsnitt strykes.
Ny tekst:
”Dersom ideelle organisasjoner benyttes skal de ha stabile vilkår og ikke underlegges
markedsbaserte, kommersielle anbudsordninger.”
Forslaget er selvforklarende. Naturlig konsekvens av første avsnitt
Forslag 9.1.42
Fra FO Hordaland
2.2.5 Forebygging er viktig
Ny siste setning:
”Innenfor forebyggende arbeid er det spesielt viktig å fokusere på oppsøkende sosialt arbeid blant
barn og unge, samt helse og sosialarbeidere i skolen.”
Barnevernloven dekker ikke oppsøkende sosialt arbeid og helse og sosialarbeidere i skolen
spesifikt. Et økt fokus på dette kan gi gode argumenter for opprettelse og styrking av forebyggende
arbeid som kommune pr. nå ikke anser lovfestet.
Videre er målet om styrking godt forankret i FOs politiske ledelse der det er et uttalt ønske om å
sette oppsøkende sosialt arbeid blant barn og unge på dagsorden mot kommunevalget i 2015.
Forslaget anses delvis ivaretatt, oversendes landsstyret
Forslag 9.1.43
Fra FO Hordaland
2. HELSE OG SOSIALPOLITIKK
Pkt.2.1.5 For en human flyktning- og asylpolitikk
Nytt i siste setning:
Kvinner og enslige mindreårige asylsøkere trenger spesiell oppmerksomhet.
BEGRUNNELSE:
Forskning viser at kvinner og barn på flukt har større risiko for å bli utsatt for vold og overgrep, og
trenger derfor ekstra beskyttelse.
Forslag 9.1.44
Til overskrift 2. Helse og sosialpolitikk.
Vedtak om forslag til endring av tekst:
FO skal være en aktiv helseog sosialpolitisk aktør. FOs medlemmer er velferdsstatens
frontsoldater.
Grunngjeving: Ein meiner ordet soldat gjev feil assosiasjonar.
Forslag 9.1.45
FO vil motvirke utviklingen av samfunnsstrukturer som skaper økende forskjeller,
fattigdom, sosiale ulikheter i helse, uverdige livsvilkår og sosial utstøting. FO vil ha
en sterk velferdsstat der mennesker med sosiale problemer sikres å bli møtt med respekt og
verdighet. ikke moralisme.
Grunngjeving: Ordet problemer kan i denne samanheng være eit negativt ord som kan verke
stigmatiserande av gruppa det er knytt opp mot. Ikkje naudsynt å byrje på ei oppramsing av kva
menneske ikkje skal verte møtt med, betre å stryke.
Forslag 9.1.46
Til overskrift 2, punkt 2.1.2 For skattefinansiering av velferdstjenestene
Velferdstjenestene skal fullt og helt finansieres av det offentlige. Skattefinansiering må være så
omfattende at egenandeler kan holdes så lave at tilbudene reelt sett blir tilgjengelig for alle.
Grunngjeving: Slik som desse setningane står no, seier dei mot kvarandre. I første setning skal
velferdstenestene fullfinansierast av det offentlege. I den andre setninga skal eigenandelen haldast
så lav som mogleg.
Forslag 9.1.47
Fra FO Rogaland
Endre ordlyden i prinsipp-programmet punkt 2. 1.6 fra: Bedre levevilkår for utviklingshemmede til:
Bedre levevilkår for personer med utviklingshemning.
Ny ordlyd inkluderer bedre personene det gjelder.
Forslag 9.1.48
Fra FO Rogaland
Til prinsipp-programmet punkt 2.1.4 foreslår representantskapet i Rogaland, det tas inn at:
Oppfølgingen av mennesker som har vansker med å bo, skal utøves av fagfolk med kunnskap
om hvorfor det kan være vanskelig, og kunnskap om hvilke muligheter til endring som finnes hos
den enkelte, og hvordan storsamfunnet sine tjenester og tiltak kan brukes for å få til god
endringsprosesser.
Synliggjøre vår fagkompetanse innenfor dette området.
Arbeidsutvalget innstiller for landsstyret
Forslag 9.1.49
1. HELSE OG SOSIALPOLITIKK
Offentlig sektor skal fortsatt være bærebjelken i velferdsstaten. Velferdsordningene skal eies,
finansieres og drives av det offentlige, og være underlagt politisk styring og demokratisk kontroll.
Oppretthold tekst fra prinsipprogrammet, det ivaretar godt mange fine prinsipper og videreføres.
Forslag 9.1.50
FO Sør Trøndelag
2.1 Velferdsstat og sosial inkludering, nytt punkt 2.1.7/9 Personer med utviklingshemning skal få
gode, varierte og individuelt tilrettelagte dagtilbud/ jobb og individuelle aktivitetstilbud
Hvert individ er unikt med egne interesser og ønsker for eget liv. Tilrettelagte aktiviteter er et
nødvendig tiltak for at personer med utviklingshemning skal få mulighet til å utvikle seg til
selvstendige og individuelle individer. Personlig vekst og identitetsutvikling er avhengig av
muligheten til å ta egne valg. Dette skal FO jobbe for at personer med utviklingshemning skal få
gjennom gode og tilrettelagte dagtilbud og varierte individuelle aktivitetstilbud. Personer med
utviklingshemning skal ha selvbestemmelse også på dette området.
Bakgrunn: Sentraliseringen av dagtilbud til personer med utviklingshemning hindrer personlig vekst
og selvstendighet. Kommunene legger opp til at personer med utviklingshemning skal bo sammen
med personer de ikke har valgt selv, og nå skal de også jobbe eller være på dagtilbud sammen
med de samme personene. Personer med utviklingshemning mister også sine individuelle
tilrettelagte aktiviteter, noe kommunene begrunner økonomisk. Økonomi skal ikke komme foran
selvbestemmelsen
Forslag 9.1.51
2.1
Retten til en bolig er fundamental og er en offentlig oppgave. Den sosiale boligpolitikken må
gjenreises.
Forslag 9.1.52
Flyktninger og asylsøkere har rett til god omsorg, oppfølgning og behandling, basert på individuelle
behov. Alle flyktninger har rett på en human og rettferdig saksbehandling. Rettsikkerheten må
bedres og ingen flyktninger skal tvangs-returneres i strid med FNs anbefalinger. Enslige
mindreårige asylsøkere trenger spesiell oppmerksomhet.
Forslag:
Stryk: “Enslige mindreårige asylsøkere trenger spesiell oppmerksomhet”. Føy til: Enslig
mindreårige asylsøkere må få oppfylt sine rettigheter til omsorg, på lik linje med norske barn.
Omsorgsansvaret for enslig mindreårige asylsøkere over 15 år, må flyttes fra UDI til barnevernet.
Begrunnelse: Presisering av en noe intetsigende setning.
Forslag 9.1.53
2.1.6 Personer med utviklingshemning har rett på bistand fra vernepleiere.
Forslag:
FO skal sørge for at personer med utviklingshemning får høy faglig kompetent personalet der de
bor og er på dagtilbud/ jobb. Dette for å gi samt somatisk og psykososial bistand hele døgnet, samt
sikring av juridiske rettigheter.
Bakgrunn: Punkt 2.1.6 Bedre levevilkår for utviklingshemmede er dårlig formulert. Slik det står nå
sier ikke punktet noe om forbedring av personer med utviklingshemmedes levevilkår, men
fremhever i stedet våre profesjoners behov for jobb. Vi foreslår nytt navn og ny formulering.
Forslag 9.1.54
2.1.7 Gi personer med utviklingshemning selvbestemmelse på valg av bosted eller det kan legges
til 2.1.4 For en sosial boligpolitikk
Forslag:
FO skal jobbe aktivt for å fremheve personer med utviklingshemning sin selvbestemmelse på valg
av bosted. De skal få reelle tilbud om bosted som de trygt kan si nei til om de vil uten å risikere å
bli bostedsløse for flere år. «Kompetanseboliger» må hindres fordi personer med
utviklingshemning ikke skal tildeles bolig etter problematikk, men etter eget ønske.
Bakgrunn: Tilbudene fra kommunene om bosted er ikke reelle. Om personer med
utviklingshemninger takker nei tvinges de til å vente enda flere år på et nytt tilbud. Kommunene
setter økonomi fremfor selvbestemmelse og livsfrihet ved å gi få og ureelle tilbud, samt å bygge
store boliginstitusjoner som begrenser valgfrihet med tanke på geografisk sted
Vi vil med et eget punkt styrke personer med utviklingshemning sin selvbestemmelse og sette
større fokus i prinsipprogrammet på dagens situasjon hvor sentralisering, og større boenheter
hersker.
Forslag 9.1.55
Nytt punkt 2.1.8 Forebygging av ulovlig tvang og makt mot personer med demens
Forslag:
Personer med demens må anerkjennes som en gruppe det brukes mye udokumentert tvang og
makt mot, og det må jobbes mot å forebygge denne ulovlige bruken av tvang og makt.
Vernepleierne er den riktige yrkesgruppen for dette, men kompetansen må fremheves som god og
relevant for sykehjemmene m.m.
Bakgrunn: Personer med demens må fremheves som en gruppe det brukes mye udokumentert
tvang og makt mot, og det må jobbes mot å forebygge denne ulovlige bruken av tvang og makt.
Vernepleierne er den riktige yrkesgruppen for dette, men kompetansen må fremheves som god og
relevant for sykehjemmene m.m.
Forslag 9.1.56
Nytt punkt 2.1.9 Aktiv ruspolitikk
Rusavhengighet og problematisk rusbruk er sammensatte utfordringer og må møtes som det.
Behandlingstilbudene har fått beskjed om å tilpasse seg bestillingene fra helseforetakene om å ha
fokus på LAR-behandling med substituttbehandling mens den sosialfaglige behandlingen skal
tones ned. Målet for FO er at man skal kunne være en deltager på lik linje med resten av
samfunnet. Dette betinger gode lavterskeltilbud, et differensiert behandlingstilbud som også
innebærer medikamentfrie behandlingssteder, og samtidige tjenester. Dette innebærer at tiden
etter døgnbehandling bør få et større fokus.
Forslaget anses ivaretatt gjennom FOs rusmiddelpolitiske plattform
Forslag 9.1.57
2.2.2 Offentlig sektor skal fortsatt være bærebjelken i velferdsstaten. Velferdsordningene skal eies,
finansieres og drives av det offentlige og være underlagt politisk styring og demokratisk kontroll. I
stadig større grad har private kommersielle aktører overtatt oppgaver som tidligere ble utført av det
offentlige. Pengeplassering av privat kapital i offentlig sektor er svært attraktivt og er i dag en
lukrativ og sikker inntektskilde. FO vil arbeide for at private aktører ikke skal kunne tjene penger på
særlig komplekse velferdstjenester som pleie av eldre, barnehager, skole, barnevern og helse.
Velferdstjenester som nesten utelukkende er bygd opp og finansiert med offentlige midler skal ikke
være gjenstand for kommersiell drift.
Forslag 9.1.58
2.2.4 Flerfaglige tjenester
Sammensatte problemer krever differensierte løsninger og flerfaglige tilnærminger. Den enkelte
bruker må ha rett til en fast sosialfaglig, barnevernfaglig eller vernepleiefaglig kontaktperson.
Mange av velferdsstatens tjenester er svært dominert av helsefaglig tenkning. FO vil at det
sosialfaglige bidraget styrkes. Tjenestene må være reelt flerfaglige, slik at brukerne kan få
helhetlige tilbud.
Forslag:
Stryk 2. avsnitt. Føy til: Det sosialfaglige bidraget, som særlig kjennetegnes av kompleks kunnskap
om individuelle og strukturelle årsaker til sosiale problemer, er nødvendig i tverrfaglig samarbeid.
Tjenestene må være reelt flerfaglige, slik at brukerne kan få helhetlige tilbud.
Begrunnelse: Dette forslaget er et forsøk på å trekke frem styrker ved vår kompetanse, uten å
måtte gjøre det på bekostning av andre fagfelt. Vi må ta plass - med integritet.
Forslag 9.1.59
Forslag:
Stryk “FO anerkjenner den samiske befolkningens kamp for rettigheter som urbefolkning og
nasjonal minoritet”. Tilføy: FO anerkjenner samenes rettighet som urbefolkning, og anerkjenner
jødene, romanifolket, romáfolket, kvenene og skogfinnenes rettigheter som nasjonale minoriteter.
Begrunnelse: Det blir ikke riktig å nevne samene, uten også å nevne de nasjonale minoritetene jf.
Stortingsmelding nr. 15 (2000-2001) Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor
jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Samer regnes som et urfolk i Norge, og hører
derfor ikke til de nasjonale minoritetene. Det kan nok diskuteres hvor detaljert et prinsipprogram
skal være, samtidig er dette minoriteter som har vært, og fortsatt blir utsatt for diskriminering og
rasisme i ulik grad. Undergraving av rettigheter fortsetter, og mange vet ikke om det spesielle
vernet disse gruppene har.
Forslag 9.1.60
Frå FO Sogn og Fjordane
Helse og sosial politisk pkt. 2.2
Kommunane må ha ein økonomi som gjer dei i stand til å sikre ytingar og tenester til utsette
grupper. Dette gjeld så vel barnevern som bustadpolitikk og tenester til personar som treng
profesjonell hjelp for å meistre kvardagen sin. Det må vere økonomisk handlefridom til å sikre både
individuell hjelp og førebyggande tiltak. Tenestene må utviklast i offentleg regi, ikkje løysast ved
privatisering og anbod.
Kommunane har ansvar for ein stor del av tilboda innan helseog sosialsektoren, både generelle
og individulle tenester. Blir økonomien for pressa blir det berre minimumsløysingar att. Regjeringa
sin politikk er at private skal kunne overta oppgåver som gjev lønsam drift. Denne politikken er
uheldig for brukarane våre.
Sogn og Fjordane er eit utkantfylke. Vi treng ein politikk som gjer at alle deler av landet kan sikrast
offentlege tenester. Om fylkeskommunen legg ned vidaregåande skular blir det fleire som må flytte
på hybel. Mange unge meistrar det, dei med størst hjelpebehov meistrar det ikkje. Slik vil det vere
på mange område, dei svakaste kjem dårlegast ut ved nedbygging av universelle tiltak.
Dei komande åra vil det bli gjennomført ei kommunereform, det skal bli færre og større kommunar.
FO må vere aktiv i debatten om organisering av helseog sosialsektoren i dei nye kommunane. Vi
må medvirke til at dei nye einingane blir sett i stand til å finne gode løysingar for sine innbyggjarar.
Løysinga må vere tilsetting av dugande fagfolk, ikkje fokus på kva ein kan legge ut på den private
marknaden.
Landsstyret innstiller overfor kongress: oversendes landsstyret
Forslag 9.1.61
Pkt 2.1.6 Betre levevilkår for utviklingshemma
« Det er behov for å sikre at personar med utviklingshemming får individuell tilrettelegging og riktig
tilpassa tenester gjennom heile livsløpet. Dei som utøver tenester til utviklingshemma må vere
fagleg kvalifisert og sikre at brukarmedverknaden vert ivaretatt».
Intensjonane i ansvarsreforma frå 1991 byggjer på prinsippa om integrering og normalisering av
levekår for menneske med utviklingshemming. Levekårsundersøkingar viser at intensjonane i
ansvarsreforma ikkje er nådd. Det er ca 20 000 utviklingshemma som får tenester frå det
offentlege. Mange av dei kommunale tenestene manglar kvalifisert personell og det kan vere stor
variasjon i dei tenestene som vert ytt i den enkelte kommune. Kommuneøkonomien vil spele inn
på om den enkelte brukar får den teneste dei har krav på. Fokuset på bruk av «tvang og makt» vil
og vere påverka om det er kvalifisert fagpersonell i tenesta. Det blir gitt for mange dispensasjonar
frå kompetansekravet i lovverket, noko som er uheldig for både brukaren og for dei tilsette som får
eit ansvar dei ikkje skal ha.
Kompetanse dannar grunnlaget for utvikling av mangfald og oppretthaldas gjennom fleksibilitet,
tverrfaglegheit og tverretatleg samarbeid og samhandling.
Dei som utøver tenester for utviklingshemma må ha fagleg forståing for oppgåvene og kvalifiserte
leiarar som sikrar at brukermedverknaden blir ivaretatt. Brukaren sine individuelle behov må stå i
sentrum for å samarbeide på tvers av fag og sektor.
Forslag 9.1.62
Helse og sosialpolitikk, pkt 2.4.1
FO skal arbeide for at menneske som har vore på krisesenter, får nødvendig oppfølging etter
opphaldet.
Mange som har budd på krisesenter «vel» å reise heim til ein vanskeleg livssituasjon fordi det ikkje
er reelle alternativ. Alternativt blir nokre buande lenge på krisesenter, som er meint som akutthjelp,
og er lite eigna for barn og vaksne over tid. Hjelp/ støtte i form av bustad, økonomi, beskyttelse
m.m. er ikkje/ lite tilgjengeleg.
Forslag 9.1.63
FO skal jobbe for inkludering og førebygge ekstremisme og radikalisering.
Dette er ei aukande problematikk/ utfordring. FO må bidra til at all kunnskap ein har om denne
problematikken kjem til bruk, samt initiere til utvikling av ny kompetanse/ forsking på området.
Tverrfagleg arbeid er viktig på dette feltet.
Forslag 9.1.64
Frå FO Aust-Agder
Kap 2: Helse- og sosialpolitikk:
2.1.2: Første setning endres til:
Velferdstjenestene inkludert tannhelsetjenester skal fullt og helt finansieres av det offentlige.
Forslag 9.1.65
Fra FO Aust-Agder
2.3: Vedtatt som kommentarer:
Det bør finnes et annet begrep enn sosialhjelp. Vi har dessverre ikke noe forslag til nytt begrep.
Forslaget avvises
Forslag 9.1.66
Fra FO Aust-Agder
2.1.4:Følgende setning strykes:
”Offentlig myndighet………..”
Forslag 9.1.67
Fra FO Aust-Agder
2.1.5: Andre setning Alle flyktninger har rett……. Endres til:
Saksbehandlingen skal være human, rettferdig og rask, men forsvarlig.
Forslag 9.1.68
Fra FO Aust-Agder
2.2.1: Første setning endres til:
Det er et offentlig ansvar å sørge for velferdstjenester av høy kvalitet og at de ytes den enkelte
innen akseptabel tid. Velferdstjeneste skal være differensierte og tilgjengelige for alle.
Første setning andre avsnitt endres til:
Private tilbud må reguleres og kontrolleres av det offentlige, og eventuelt driftsoverskudd må
benyttes til å å videreutvikle tjenestetilbudet.
Det tilføyes ny setning nr. 3:
Tilsynsmyndighetene må styrkes og på den måten settes i stand til å sørge for at offentlige
tjenester har høy kvalitet til enhver tid.
Siste setning i andre avsnitt: ”Viktige helse- …..” strykes.
Forslag 9.1.69
Fra FO Aust-Agder
2.4: Det bør vurderes å sette inn et punkt om tigging.
Forslaget avvises
Forslag 9.1.70
Fra FO Aust-Agder
2.4.2: I setning nr. 2 strykes ordet Seksuelle.
Vedtatt som kommentar:
Litt for stort og spesifikt punkt. Kan med fordel omarbeides noe.
Forsalget anses delvis ivaretatt
Forslag 9.1.71
Fra FO Aust-Agder
2.4.5: Setningene nr. 2 og 3 strykes.
I setning nr. 4 endres ordene ”barn og kvinner” til alle.
Forslag 9.1.72
Fra FO Vest-Agder
2.1.2. For skattefinansiering av velferdstjenestene
Nytt avsnitt:
Det offentlige barnevernet må styrkes kraftig for å møte konkurransen og øke kompetanse og
bemanningsfaktor.
Forslag 9.1.73
Fra FO Vest-Agder
Nytt pkt:
2.1.7. Kriminalpolitikk
Nytt avsnitt:
FO må etablere en kriminalpolitisk plattform.
Forslaget avvises, er ivaretatt gjennom FOs kriminalpolitiske plattform
Kapittel 3
Forslag 9.1.74
Fra FO Troms
Til punkt 3.1.2 i prinsipprogrammet- Utarming av faget.
FO må sette på dagsorden behovet for våre profesjoner og faglighet. Det at arbeidsgiver i større
og større grad søker dispensasjoner for å få ufaglærte til å utføre den jobben bare vi kunne utføre
tidligere må ikke aksepteres. Autorisasjon må innføres og gis til sosionomer og
barnevernspedagoger.
Forslag 9.1.75
Fra FO Hordaland
Pkt 3 Yrkesfaglig arbeid i prinsipprogrammet flyttes frem til pkt 2 . Punkt 3 blir Helse og
sosialpolitisk arbeid.
I innledningen i prinsipprogrammet heter det at ” FO har som hovedmål å bedre medlemmenes
lønns- og arbeidsforhold og ivareta deres yrkesfaglige interesser. For å synliggjøre denne
prioriteringen bør kapittel om det yrkesfaglige komme som nr 2 etter kapittel 1 om lønn,
arbeidsforhold og arbeidsmiljø
Forslag 9.1.76
Fra FO Oppland
I kap. 3 Yrkesfaglig arbeid: FO jobber for å påvirke og utvikle styringssystemer i offentlig sektor,
slik at dette ikke går på bekostning av faglig innhold og kvalitet på tjenestene.
Forslag 9.1.77
Til overskrift 3, punkt 3.1.4 Innfør faglige karriereveier, Side 11
FO vil at det utvikles faglige karriereveier, på en slik måte at erfaring og høy kompetanse kan
beholdes nær brukerne.
Grunngjeving: For å få fram poenget at dei faglege karrierevegane må utformast med eit mål om at
kompetanse også skal verdsetjast dersom ein arbeider nært brukar.
Forslag 9.1.78
Fra FO Hedmark
3. Yrkesfaglig arbeid
Tillegg innledning: «FO krever at minst 60 % av ansatte i NAV skal ha treårig sosialfaglig
Høgskoleutdanning»
Argumentasjon:
Argumentasjonen er etter vår mening selvforklarende, men vi vet at NAV driver med
internutdanning som i seg selv er sosialfaglig. Ved å normere et krav om 60 % vil NAV sikres
bedre kompetanse og kvalitet.
Forslaget oversendes til landsstyret
Forslag 9.1.79
3. YRKESFAGLIG ARBEID
3.1 Fagutøvelse, nytt punkt 3.1.3 Posisjonering av vernepleierens medisinkompetanse (vi føler
dette passer etter 3.1.2 Autorisasjon for barnevernspedagoger og sosionomer)
Forslag:
FO skal ha fokus på posisjonering av vernepleiernes kompetanse og jobbe for å fremheve
medisinkompetansen som like god som sykepleiernes kompetanse.
Bakgrunn: Vår opplevelse er at NSF aktivt jobber for å posisjonere seg og at dette skjer på
bekostning av vernepleierne. Vernepleiernes kompetanse må fremheves som like god som
sykepleiernes på de områdene dette gjelder. I dag blir ofte vernepleierens medisinkompetanse
undervurdert i forhold til sykepleiernes kompetanse til tross for medikamenteksamen er svært like.
Forslag 9.1.80
3.1.1 FO må kreve bemannings- og kompetansenormer i tjenestene for utviklingshemmede.
Det kommunale barnevernet må styrkes med barnevernfaglig kompetanse for å arbeide både
forebyggende, saksbehandling og med tiltak i hjemmet. Det må innføres en bemanningsnorm hvor
det settes et tak for hvor mange saker den enkelte bør kunne jobbe med.
Nav-kontorene må styrkes med nye årsverk med sosialfaglig høgskolekompetanse
Arbeide med å sikre tjenestene innen psykisk helsevern og rus med nye årsverk med helse og
sosialfaglig kompetanse.
Forslag 9.1.81
3.2.4 Legg til rette for master og doktorgradsstudier
FO vil ha en helhetlig gradsstruktur med bachelor, master og doktorgrad. FO har som mål å sikre
masterstudier som innebærer en reell faglig fordypning. Master- studier må gi mulighet for både
tverrfaglige mastergrader og for disiplinmaster som kan lede fram til doktorgrad.
Forslag:
Stryk: “FO har som mål å sikre masterstudier som innebærer en reell faglig fordypning”. Tilføy: FO
har som mål å sikre masterstudier som innebærer både økt kompetanse til arbeid i praksisfeltet,
og som gir videre muligheter til forskning.
Begrunnelse: Slik den eksisterende setningen i forslaget står i dagens prinsipprogram, er den ikke
selvforklarende. To år med studier er en faglig fordypning i den retningen en velger.
Forslag 9.1.82
3.2.5 Styrk forskning og utvikling
praksisfeltets daglige virksomhet. Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra
praksisfeltet. Brukernes og de ansattes særlige kunnskap må inkluderes i fagutvikling og forskning.
Forslag:
Stryk: “Forskningsprosjekter må ta utgangspunkt i problemstillinger fra praksisfeltet”. Føy til: FO
ønsker økt kunnskapsutvikling mellom praksis- og forskningsfeltet.
Begrunnelse: Det er mange problemstillinger som ikke kommer direkte fra praksisfeltet, men som
er nødvendig og utforske likevel. Den nye setningen er ment å speile at teori og praksis er uløselig
knyttet sammen i sosialt arbeid.
Forslag 9.1.83
3.2.6 Livslang læring
FO mener livslang læring er vesentlig for å ivareta og utvikle nødvendig kompetanse i helseog
sosialsektoren. Arbeidslivet må ha gode ordninger som sikrer arbeidstakerne nødvendig
kompetanseheving systematisk.
Forslag:
3.2.6 Faglig utvikling
Samfunnet er i stadig forandring, noe som forutsetter faglig utvikling og kompetanseheving også
etter endt grunnutdanning. Arbeidslivet må ha gode ordninger som sikrer arbeidstakerne
nødvendig kompetanseheving systematisk.
Begrunnelse: “Arbeidslivet” forstås som bredere enn helseog sosialsektoren. Noen medlemmer
arbeider steder som ikke automatisk kan plasseres i denne kategorien. “Faglig utvikling” kan
forstås som tettere knyttet til profesjonelt arbeid enn “livslang læring”.
Forslag 9.1.84
3.3 Synlige yrkesutøvere, nytt punkt 3.3.3: Styrk yrkesidentiteten.
Forslag:
FO skal jobbe for å fremme yrkesidentiteten sin sine ulike profesjoner. Dette innebærer å peke på
kompetansefaktorer som hver profesjon kan være stolt av, samt å gjøre hver profesjon trygg på
sine særegne bidrag i et tverrfaglig samarbeid.
Bakgrunn: Yrkesidentitet er et begrep som mangler i FOs prinsipprogram, og kanskje blant FOs
yrkesgrupper? Om yrkesidentiteten til hver profesjon styrkes unngår vi trekkamper mellom
profesjonene hvor forskjeller gjennom mangler trekkes frem og fokuset på gode tverrfaglige
løsninger tilsidesettes. Hver profesjon må bli trygg på sin kompetanse og sine særegne bidrag.
Forslag 9.1.85
Yrkesfagleg arbeid
Pkt 3.2.2
Tilføye ny setning som setning nr 2:
« FO må særleg jobbe for å heve sosionomutdanninga opp i minimum same finansieringsskategori
som vernepleiarar og barnevernspedagogar er i.»
Det er viktig å jobbe for betring av rammevilkåra for våre profesjonsutdanningar. Praksis og
ferdigheitstrening er viktig for å sikre god kvalitet på utdanninga og sikre at avgangsstudentar er
skikka til å utøve yrke dei utdannas til.
Forslaget oversendes til landsstyret
Forslag 9.1.86
Pkt 3.1.5 tid til rettleiing og refleksjon:
« Kravet om rettleiing for våre profesjonsgrupper må styrkast. Arbeidsgjevar skal legge til rette for
fag og kompetanseutvikling gjennom heile yrkeskarrieren for dei tilsette. Dette kravet må
tydeleggjerast gjennom auka fokus frå FO.»
Våre profesjonsgrupper jobbar med menneske i naud, møter store etiske problemstillingar og
utfordringar i nær brukarkontakt. Det er viktig å kunne ivareta den einskilde arbeidstakar i desse
høva. I tillegg opplever arbeidstakaren press om effektivisering, omstilling og endringar i sitt arbeid.
Det er arbeidsgjevar som må ha ansvaret for at det faktisk vert sett av tid og ressursar til rettleiing
og etisk refleksjon for tilsette innanfor våre yrkesområde. Likevel må FO som organisasjon ha eit
fokus på dette, både i tarifforhandlingar og politisk, elles kan det ofte bli sett litt til side i vår travle
arbeidskvardag.
Forslag 9.1.87
Yrkesfagleg arbeid, kap 3
Tilføye eller skrive om avsnittet i pkt 3.3.1 slik at det kjem tydeleg fram at dette arbeidet må få eit
sterkt fokus:
«FO skal ha sterkt fokus på å synleggjere og tydeleggjere våre profesjonar sin kompetanse for
ulike oppgåver i velferdsstaten.»
FO sine profesjonsgrupper er under press når det gjeld tilsettingar på mange ulike fagområder
som helseføretak, kommunal pleie og omsorgstenester og NAV på grunn av manglande kjennskap
til våre kvalifikasjonar.
FO må jobbe målretta med å sikre at vår kompetanse blir kjent for arbeidsgjevarar og politikkarar.
Menneske som treng hjelp frå velferdsstaten skal møte kompetente yrkesutøvarar som sikrar og i
varetek deira rettar og individuelle behov.
Barnevernspedagogar, sosionomar, vernepleiarar og velferdsvitarar har ulik kompetanse. Dei
utfyller kvarandre og sikrar tenester av høg kvalitet til menneske i utsette livssituasjonar. I dag går
vi mot ei utvikling der andre yrkesgrupper og personar med lite eller inga utdanning/ fagleg
kompetanse innan våre fagfelt, skal yte tenester til menneske i utsette livssituasjonar. Dette
medfører at menneske som treng hjelp frå velferdsstaten risikerer at deira rettar og individuelle
behov ikkje blir ivaretatt.
FO må sterkare på banen og kjempe for at det i framtida blir sikra at kompetansen til våre
profesjonar er godt representert i velferdstenestene. Det skal vere slik at psykisk utviklingshemma,
rusmisbrukarar og barnevernsbarn blir behandla av dei yrkesgruppene som har kompetanse innan
desse felta, dette er då særleg vernepleiarar, barnevernspedagogar, sosionomar og
velferdsvitarar.
Det profesjonsfaglege arbeidet må styrkast i heile organisasjonen for å oppnå auka verdsetting av
våre profesjonar.
Forslag 9.1.88
Tilføye eller flette inn i pkt 3.3:
FO skal arbeide for at det vert stilt krav om sosialfagleg kompetanse innanfor velferdsstatens
tenester som NAV, skule, kommunale omsorgstenester, rus og psykisk helsevern i kommunane og
spesialisthelsetenesta.
Sosialfagleg kompetanse er i ferd med å bli «skvisa» ut frå fleire arbeidsplassar der tverrfagleg
kompetanse er viktig. Vi ser at det vert ikkje lyst ut etter sosialfagleg kompetanse innanfor områder
kor dette er naturleg som t.d. NAV, innafor helseforetaka, i rusbehandlinga m.m. Sjukepleiarar,
jurister, psykologar og pedagogar tek over våre yrkesområder. Medan helsepersonell og
pedagogar tviheld på sine yrkesområder og ikkje slepp til andre yrkesgrupper. Det burde vere
naturleg å tenkje at våre profesjonar var eit like naturleg val som helsesøstre når ein tenkjer
behovet for tverrfagleg jobbing i skulen.
Forslag 9.1.89
Yrkesfagleg arbeid, kap 3
Til pkt. 3.1.6 Rett til etter – og vidareutdanning:
« FO må gjennom politisk på

Helhetlig protokoll fra kongressen 18.

Transcription

Similar documents

Referat fra Landsstyret 29.-30. august 2015

REFERAT FRA LANDSSTYRET 22. MARS 2015

2015 Innkalling landsmøte NFFNF

NORMISJON Landsstyrets møte 5.

Forslag til handlingsplan

Protokoll

Redaksjonskomiteens innstilling til Sak 8.2 Vedtektsendringer

Valkomiteens innstilling til nytt sentralstyre

Presentasjon av kandidater GF 2015 endelig

KURS I VEILEDNINGSTEORI OG METODE 40 timers kurs